![](\"images/smilies/ringe.gif\" "\\"Ringe\\"")
Hei p\u00e5 deg. Ja er forferdelig p\u00e5kjenning med alle de rettssakene. Vi har n\u00e5 i disse dager hatt v\u00e5re to fosterbarn i tre \u00e5r og har til n\u00e5 v\u00e6rt i rettsak fire ganger. Er jo helt h\u00e5pl\u00f8st,og det v\u00e6rste er jo att det eldste fosterbarnet p\u00e5 ti \u00e5r m\u00e5 gjennom samtaler med b\u00e5de sakkyndige og talspersoner f\u00f8r hver rettsak. Skj\u00f8nner ikke n\u00e5r foreldrene taper p\u00e5 alle punkter og til og med samv\u00e6r g\u00e5r bare nedover i antall att de f\u00e5r lov til \u00e5 ta saken opp hvert \u00e5r. N\u00e5 siste rettsak i vinter gikk samv\u00e6r ned til bare to ganger i \u00e5ret men da kom det ogs\u00e5 inn att barna aldri skal flytte hjem igjen hvis ikke det god fosterhjemmet skjer store forandringer. Eks skilsmisse d\u00f8dsfall av foster foreldre. Det er en ny lov som er kommet som de kan bruke i slike saker som er soleklare att det aldri kommer til \u00e5 v\u00e6re det beste for barna og flytte hjem igjen. Men vi har f\u00e5tt beskjed att vi nok m\u00e5 belage oss p\u00e5 ny rettsak om samv\u00e6r vert \u00e5r. Slitsomt. Men det som jeg synes er verre faktisk er n\u00e5r man skal for.eks ta beslutning om utsatt skolestart, da m\u00e5 foreldrene samtykke og hvis de sier nei s\u00e5 kan man ikke gj\u00f8re noe. I v\u00e5rt tilfelle der foreldrene nekter for \u00e5 \u00e5pne \u00f8yene p\u00e5 att minsten har mange spesielle behov ,for de er redd det vil skinne gjennom hvor mye omsorgssvikt de egentlig har for\u00e5rsaket. Da blir ting fryktelig tungvint. Synes ikke foreldre som har mistet barna skal ha alt \u00e5 si om slike ting. De har ogs\u00e5 krav p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 konferanser b\u00e5de p\u00e5 skole og barnehage. S\u00e5 n\u00e5r de skal det s\u00e5 m\u00e5 i ta barna ut den dagen for de f\u00e5r ikke treffe de. Rare regler som liksom skal v\u00e6re til barnets beste. Men h\u00e5per retten g\u00e5r bra, vi har v\u00e6rt en gang tingretten og da ble det faktisk mindre samv\u00e6r p\u00e5 de enn hva fylkesnemnda anbefalte .\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d2b1824-cc78-4e98-82a1-4d26b636d435"}
+{"url": "http://docplayer.me/319520-Bioenergi-og-kulturlandskap-resultater-fra-en-intervju-undersokelse-i-more-og-romsdal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:22:31Z", "text": "2 Bioenergi og kulturlandskap: resultater fra en intervju-unders\u00f8kelse i M\u00f8re og Romsdal Karoline Daugstad, Magnar Forbord og Katrina R\u00f8nningen Innledning Skogselskapet i M\u00f8re og Romsdal og M\u00f8re og Romsdal fylke har satt i gang et tre\u00e5rig prosjekt ( ) med tittel Fr\u00e5 kratt til kroner. M\u00e5lsettingen med prosjektet er \u00e5 komme fram til metoder og systemer som bidrar til \u00e5 holde det vein\u00e6re kulturlandskapet \u00e5pent. Dette skal en oppn\u00e5 gjennom \u00e5 vri fokus fra kratt som problem til kratt som ressurs, i dette tilfellet ressurs i form av produksjon av bioenergi og produksjon av annet virke, og \u00e5 oppn\u00e5 bedre trafikksikkerhet og bidra til et estetisk tiltalende landskap. Bakgrunnen for prosjektet er en tiltagende gjengroing av kulturlandskapet, noe som er et trafikksikkerhetsproblem for det vein\u00e6re kulturlandskapet. B\u00e5de gjengroing p\u00e5 disse og andre arealer er videre sett som et problem for landskapets attraktivitet i forhold til turister og fastboende. Ved \u00e5 snu fokuset til \u00e5 se p\u00e5 resultatet av gjengroing krattet - som en ressurs f\u00e5r en ogs\u00e5 oppn\u00e5dd et annet viktig m\u00e5l for prosjektet; \u00e5 produsere bioenergi. Dette kan representere et inntektsgrunnlag for b\u00f8nder og andre akt\u00f8rer og bidra til \u00e5 l\u00f8se et energiforsyningsproblem eksempelvis i kommunene. Prosjektet er et samhandlingsprosjekt mellom M\u00f8re og Romsdal fylke, Skogselskapet i M\u00f8re og Romsdal, Statens Vegvesen Region Midt og Bondelaget i fylket. Fr\u00e5 kratt til kroner gjennomf\u00f8res i 7 utvalgte prosjektkommuner: Vanylven, Volda, Rauma, Nesset, Surnadal, Sunndal og Halsa (Skogselskapet i M\u00f8re og Romsdal og M\u00f8re og Romsdal fylke 2005, Totlund 2006). Prosjektet i M\u00f8re og Romsdal kan ses som del av et nasjonalt fokus p\u00e5 bioenergi. Dette fokuset framkommer tydelig i Soria-Moria erkl\u00e6ringen fra den r\u00f8d-gr\u00f8nne regjeringen (Stasministerens kontor 2005), og senere gjentatt av Landbruks- og matministeren (blant annet i Nationen ). Det er ogs\u00e5 nedfelt i regjeringens framlegg til Statsbudsjett for 2007 (Landbruks- og matdepartementet 2006). 1\n\n\n\n3 I forbindelse med gjennomf\u00f8ringen av prosjektet Fr\u00e5 kratt til kroner er Norsk senter for bygdeforskning gitt i oppdrag \u00e5 gjennomf\u00f8re en f\u00f8lgestudie av prosjektet. F\u00f8lgestudien har som m\u00e5l \u00e5 dokumentere og dr\u00f8fte erfaringer omkring hva som er mulig \u00e5 realisere av energiproduksjon, kulturlandskapsskj\u00f8tsel og n\u00e6ringsutvikling n\u00e5r disse tre faktorene ses i sammenheng i fylkesprosjektet. F\u00f8lgestudien vil ha fokus b\u00e5de p\u00e5 resultat og prosess; det betyr at erfaringer vinnes b\u00e5de ved \u00e5 f\u00f8lge hva som fysisk skjer i landskapet i prosjektkommunene og hvordan prosessen med prosjektet forl\u00f8per i kommunene. Bioenergi og kulturlandskap sett i sammenheng er en ny kobling for M\u00f8re og Romsdal og i stor grad for landet for\u00f8vrig. Det finnes ingen gode oppskrifter, og erfaringer fra M\u00f8re og Romsdal rundt en slik kobling vil kunne ha stor verdi for satsinger ellers i landet. En sentral del av Bygdeforskning sin f\u00f8lgestudie er \u00e5 f\u00e5 fram en situasjonsrapport fra kommunene i starten av prosjektet og tilsvarende mot slutten. Dette gj\u00f8res konkret gjennom to intervju-unders\u00f8kelser, hvorav foreliggende notat er et resultatet av f\u00f8rste intervjuunders\u00f8kelse. Neste intervjurunde gjennomf\u00f8res h\u00f8sten 2007/v\u00e5ren Bygdeforskning har i tillegg til de 7 prosjektkommunene valgt ogs\u00e5 \u00e5 trekke inn synspunkter fra Stranda kommune for \u00e5 dra nytte av erfaringer fra en kommune utenfor prosjektet som har hatt fokus p\u00e5 koblingen kulturlandskapshensyn og bioenergiproduksjon. Resultatene fra unders\u00f8kelsen er presentert for Fr\u00e5 kratt til kroners styringsgruppe, som ogs\u00e5 har gitt tilbakespill p\u00e5 innholdet. Vi vil presisere at rapporten gir et bilde av status, vurderinger og erfaringer i de utvalgte prosjektkommunene etter en tid av prosjektperioden, og er dermed ikke en rapport om bioenergi og kulturlandskap for M\u00f8re og Romsdal fylke generelt og heller ikke en presentasjon av de endelige konklusjoner i f\u00f8lgestudien. Den f\u00f8lgende framstillingen i notatet gir f\u00f8rst en omtale av selve intervju-unders\u00f8kelsen, videre om organisering av prosjektarbeidet i kommunene, tiltak og aktiviteter i kommunene i prosjektets f\u00f8rste fase, prosjektets forhold til andre planer og strategier, prosjekter og virkemidler, et punkt om kommunene og satsing p\u00e5 milj\u00f8vennlig energi generelt, synspunkter p\u00e5 kommunenes og fylkets rolle i Fr\u00e5 kratt til kroner-prosjektet, oppsummerende betraktninger fra informantene, og avslutningsvis v\u00e5re tilr\u00e5dinger for Fr\u00e5 kratt til kroner videre. 2\n\n\n\n4 Intervjuunders\u00f8kelsen Hver av de 7 prosjektkommunene har satt ned en arbeidsgruppe. Gruppene har representanter fra kommuneadministrasjonen (innen jordbruk, skogbruk, n\u00e6ring generelt), fra politisk hold, og fra landbruksn\u00e6ringen. Representantene fra landbruket representerer Bondelag, Bonde- og sm\u00e5brukarlag, Skogeierforening og Skogeierlag, og noen representerer selvstendige n\u00e6ringsforetak (se tabellen nedenfor). Tabell 1: Oversikt over sammensetningen av arbeidsgruppene i de 7 prosjektkommunene (etter oversikt gitt fra prosjektleder p\u00e5 Fylket). For kategorien Kommuneadministrasjon er det oppgitt hvilken del av administrasjonene vedkommende kommer fra, for kategorien Politiker er det oppgitt partitilh\u00f8righet eller utvalgstilh\u00f8righet der det er oppgitt i fylkets oversiktsliste, og for kategorien N\u00e6ringsrepresentanter er det oppgitt organisasjons- eller foretakstilh\u00f8righet. Bokstavene S og L i parentes st\u00e5r for henholdsvis Sekret\u00e6r og Leder for gruppa der det er oppgitt. Kommuneadministrasjon Politiker N\u00e6ringsrepresentant Vanylven (3 medl) Fagkonsulent landbr (S) Utvalgsleder driftsutvalg (L) Bondelag/ Skogsentrepren\u00f8r Volda (4 medl) N\u00e6ringssjef/reiseliv SV (L) BL/Skogeierlaget Fagkonsulent skog (S) Rauma (5 medl) Skogbrukssjef (S) Utvalgsmedlem Bondelaget (L) Bonde- og smbrl Skogeierlag Nesset (4 medl) Skogbrukssjef (S+L) Bondelaget Skoglaget Reiselivslaget Surnadal (6 medl) N\u00e6ringsleder (S) Skogbrukssjef Ordf\u00f8rer (L) Skogeigerlag Skogeiegerlag Bondelag/Bonde- og sm\u00e5brlag Halsa (5 medl) Skogbrukssjef (S) SP (L) Skogeigarlag Bondelag Bonde- og smbrlag Sunndal (4 medl) Skogbruksansvarlig (S) SP Skogeierlag/Skogeierforening Skogeierlag/Bygdeservice Det er gjort 19 intervjuer pr telefon. Intervjuguide ble brukt (se vedlegg) og intervjuene kom inn p\u00e5 f\u00f8lgende tema: Hvordan prosjektet er organisert, hva er gjort til n\u00e5 (dvs mai-juni 2006), prosjektets forhold til planer, strategier, prosjekt eller virkemidler i det kommunale apparatet, kommunens status og holdning i forhold til milj\u00f8vennlig energi, kommunens og fylkets rolle i 3\n\n.\")\n\n5 Fr\u00e5 kratt til kroner-prosjektet, og om forventninger til prosjektet, flaskehalser og forbedringspunkt. Av de 19 intervjuene er 14 med representanter fra de 7 prosjektkommunene, 3 med Vegvesenet og 2 med Stranda kommune. Informantene ble valgt ut fra f\u00f8lgende resonnement: Vi har gjort et strategisk utvalg med 2 representanter fra arbeidsgruppa i hver av de 7 prosjektkommunene. Utvalgskriteriet har v\u00e6rt \u00e5 samlet dekke de tre kategoriene representanter som finnes i gruppene (administrasjon, politikk, n\u00e6ring) i grovt sett samme forhold som de er representert i gruppene. Fordelingen p\u00e5 informanter fra kommunegruppene har slik blitt 4 representanter fra administrasjon, 4 politikere, og 6 n\u00e6ringsrepresentanter. I tillegg til disse 14 intervjuene er det gjort intervjuer med 3 representanter fra Statens veivesen i de regionene de ulike kommunene faller inn under. I Stranda kommune er det gjort 2 intervjuer; ett med administrativ ansatt i kommunen og ett med n\u00e6ringsrepresentant innen reiseliv. Organisering av arbeidet i kommunene De ulike kommunene har hatt noe ulike framgangsm\u00e5ter med hensyn til \u00e5 utpeke arbeidsgruppene og gruppene har ogs\u00e5 ulik sammensetning. Fra Fylkets side ble det ved prosjektstart sendt ut en liste med forslag til hvilke organisasjoner som kunne v\u00e6re aktuelle i gruppene, men den endelige sammensetningen ble ikke etterpr\u00f8vd av Fylket. Sammensetning av gruppene Som redegjort for i foreg\u00e5ende del er kommunegruppene sammensatt av folk fra kommuneadministrasjonen, politikere og representanter fra n\u00e6ring. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvem de intervjuede representantene i gruppene ser seg som representanter for, s\u00e5 er det mange som ser seg som representanter for flere akt\u00f8rer eller interesser. Eksempelvis ser noen av n\u00e6ringsakt\u00f8rene seg som representanter b\u00e5de for et spesifikt n\u00e6ringstiltak og for Bondelaget, n\u00e6ringa generelt eller grunneiere generelt. Det ser ut som 4\n\n i grovt sett samme forhold som de er representert i gruppene.\")\n\n6 n\u00e6ringsrepresentantene dermed i stor grad selv definerer hvem de representerer (selv om de fleste i tabell 1 st\u00e5r oppf\u00f8rt under \u00e9n organisasjon). Som vanlig er i sm\u00e5 kommuner vil de politiske representantene ofte ogs\u00e5 ha andre hatter eller roller eksempelvis som jord- eller skogbrukere eller akt\u00f8rer i andre deler av n\u00e6ringslivet, eller de kan ogs\u00e5 arbeide ved en kommunal etat som er relevant for koblingen kulturlandskap og bioenergi. I sm\u00e5 kommuner er det heller ikke uvanlig at samme byr\u00e5krat har flere ansvarsomr\u00e5der. Av de administrativt ansatte vi har intervjuet er det \u00e9n som tydelig representerer n\u00e6ringslivet i betydning reiseliv ved \u00e5 v\u00e6re sekret\u00e6r for reiselivslaget. De \u00f8vrige er fra skogsida, landbruk generelt eller n\u00e6ring generelt. Utpeking av gruppene Gruppene er utpekt enten politisk eller administrativt. Fem av kommunene har grupper formelt oppnevnt av politisk niv\u00e5, det betyr av formannsskapet eller av ulike politiske utvalg. Den ene av kommunene med politisk oppnevning har videref\u00f8rt en gruppe som var etablert fra f\u00f8r i forbindelse med fordelinger av milj\u00f8- og kulturlandskapsmidler i jord- og skogbruket (henholdsvis SMIL- 1 og NMSK 2 -midler). Denne gruppa hadde fra f\u00f8r tillitsvalgte fra Bondelaget, Bonde- og sm\u00e5brukarlaget og Skogeierlaget, og ble supplert med en politisk representant for Fr\u00e5 kratt til kroner-prosjektet. De to \u00f8vrige kommunene har hatt en administrativ prosess (ledet fra skogsida i kommunen) p\u00e5 \u00e5 sette sammen gruppa. En av disse to kommunene har ingen politiker i gruppa. Oppnevnelsen skjedde ved at skogbrukssjefen forespurte tre organisasjoner som representerte henholdsvis reiselivet, b\u00f8ndene og skogbruket, om \u00e5 oppnevne hver sin representant til gruppa. 1 Tilskudd til spesielle milj\u00f8tiltak i jordbruket 2 N\u00e6rings- og milj\u00f8tiltak i skogbruket 5\n\n\n\n7 Grad av engasjement Det er ikke uvanlig at b\u00e5de ad hoc-grupperinger som i dette tilfellet, s\u00e5vel som mer permanente utvalg har m\u00f8nstre hvor noen av deltakerne er mer aktive enn andre. Dette ser vi ogs\u00e5 i de 7 prosjektkommunene. Blant de administrative representantene er det i tilfeller der skogbrukssjefen er med denne personen som er mest aktiv. Fra n\u00e6ringa er det et m\u00f8nster hvor skogbruksrepresentantene er mer aktive enn jordbruksrepresentantene. Det m\u00e5 her bemerkes at de som representerer eksempelvis Bondelaget ogs\u00e5 ofte er skogeiere og tilsvarende er Skogeierlags-representanter ogs\u00e5 jordbrukere. Men det er likefullt et m\u00f8nster hvor skogbrukssida er mer aktiv enn jordbrukssida. Dette er trolig fordi Fr\u00e5 kratt til kronerprosjektet oppfattes som et skog-prosjekt, selv om vektleggingen av kulturlandskap burde kunne bety aktiv medvirkning i gruppene fra jordbrukssida hvor kulturlandskapsfokuset i landbruket prim\u00e6rt har v\u00e6rt plassert til n\u00e5 (jfr virkemidler, prosjekter etc). Med hensyn til det \u00e5 ha utpekte roller s\u00e5 rapporteres det naturlig nok at leder og sekret\u00e6r er blant de aktive i gruppene. Fra \u00e9n kommune sies det at de har akt\u00f8rer som er meget aktive ogs\u00e5 utenfor gruppa, her er det teknisk side i kommuneadministrasjonen som trekkes fram. Fra en annen av kommunene rapporteres det om lite aktivitet i gruppa som helhet fordi de ikke har hatt midler \u00e5 disponere. Det hevdes at dette vil bedre seg framover i og med at det er avklart at en faktisk har friske midler \u00e5 bruke. Fra en av kommunene nevnes det at en ikke har inntrykk av at Veivesenet er spesielt aktive p\u00e5 prosjektets tema. Tiltak og aktivitet i kommunene i f\u00f8rste fase (pr juni 2006) Konkrete tiltak Kommunene kan sies \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 sv\u00e6rt ulike stadier n\u00e5r det gjelder hva som er gjort av konkrete tiltak, og det er ogs\u00e5 tydelig at kommunene bevisst har valgt ulike tiln\u00e6rminger til prosjektet. Imidlertid ser det ut til at alle kommunene, med ett unntak, har arbeidet med \u00e5 6\n\n\n\n8 registrere og peke ut vein\u00e6re arealer hvor en skal sette i gang rydding. Graden av detaljering og formen for kartfesting av arealene er imidlertid noe varierende mellom kommunene. De ulike stadiene kan beskrives som f\u00f8lger: Vektlegging av informasjon, motivasjon, sikre oppslutning om prosjektet og finne fokus: Grendam\u00f8ter for \u00e5 forklare og informere om prosjektet, og gi ut informasjon til husstander. \u00c5 bruke tid p\u00e5 slike aktiviteter ses av noen som en n\u00f8dvendig basis for \u00e5 f\u00e5 prosjektet gjennomf\u00f8rt og berede grunnen for at tiltak skal bli vellykket, mens for andre kan det se ut som det \u00e5 dvele ved disse aktivitetene er et uttrykk for at en ikke helt klarer \u00e5 komme i gang, eller at engasjementet ikke er like stort blant alle i arbeidsgruppa eller i kommunen. Rydding og synlige tiltak i terrenget: Noen av kommunene har vektlagt det \u00e5 f\u00e5 noe gjort raskt som synes, og som dermed kan gi et signal til almenheten og andre om at prosjektet er i gang og gir resultater. I tillegg vil en slik tiln\u00e6rming bidra til at en tidlig kan vinne erfaringer med hvilke ressurser som trengs for rydding og hvordan ryddingen best kan gjennomf\u00f8res. Fokus p\u00e5 biovarme-anlegg: Noen kommuner har allerede fra starten hatt etablering av biovarmeanlegg og produksjon av bioenergi som siktem\u00e5l. Dette henger dels sammen med at kommunene har hatt denne vektleggingen ogs\u00e5 f\u00f8r Fr\u00e5 kratt til kroner ble en realitet, men vi ser ogs\u00e5 at noen kommuner griper tak i alle stadier av prosjektet fra starten; arbeider med informasjon og oppslutning, setter i gang rydding, og arbeider for \u00e5 f\u00e5 avtaler om b\u00e5de flisproduksjon og eventuelle kj\u00f8pere av biovarme. Vi ser videre at kommunene ogs\u00e5 har valgt ulike strategier for hvordan de vil gjennomf\u00f8re prosjektet for sitt omr\u00e5de og hva de selv definerer som m\u00e5lsettingen med prosjektet: Rydde for \u00e5 f\u00e5 \u00e5pne landskap: Dette har betydning for utsikt og \u00e5penheten i landskapet, og her p\u00e5pekes det fra flere at dette er viktig ikke bare for turister som vil ha utsikt, men det betyr ogs\u00e5 mye for fastboendes trivsel. Videre er rydding viktig for trafikksikkerhet, og for to av kommunene nevnes problematikk med p\u00e5kj\u00f8rsel av vilt som presserende. Som et siste moment i dette med \u00e5 velge rydding som strategi, er produksjon av ved for salg. 7\n\n\n\n9 Varmeproduksjon basert p\u00e5 kulturlandskapsvirke: Dette gjelder for mindretallet av kommunene. Mange av kommunene ser biovarmeproduksjon som en mulighet langt der framme, mens et mindretall bevisst har energiproduksjon som m\u00e5lsetting helt fra starten. Hva gjelder konkrete tiltak i kommunene slik veivesen-representantene ser det, s\u00e5 har de v\u00e6rt inne i noen av kommunene men ikke alle. De har ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 ulike stadier eller delaktiviteter i prosjektet som informasjonsm\u00f8ter, befaringer, og gitt innspill til hvilke strekninger som b\u00f8r ryddes. Det understrekes at rydding for trafikksikkerhet er f\u00f8rsteprioritet for Veivesenet. Hva gjelder Stranda kommune s\u00e5 har koblingen bioenergi og kulturlandskap blitt belyst gjennom prosjektet Eit opnare Geiranger. Prosjektet har hatt en m\u00e5lsetting om \u00e5 finne fram til tiltak som bidrar til \u00e5 holde kulturlandskapet i hevd, fremme n\u00e6ringsutvikling og opprettholde husdyrholdet (S\u00e6tre 2004). Noe av det mest konkrete i Eit opnare Geiranger er at et av hotellene i Geiranger har gjennomf\u00f8rt et forprosjekt for \u00e5 vurdere om de skal g\u00e5 over til flis- eller pelletsfyring. Her sier hotelldirekt\u00f8ren at de trolig i stor grad m\u00e5 basere seg p\u00e5 flis/pellets fra \u00d8stlandet, som kan leveres til en langt lavere pris enn virke fra det lokale kulturlandskapet. Topografien i Geirangeromr\u00e5det gj\u00f8r det ressurskrevende \u00e5 f\u00e5 fram virke og det blir kostbart. P\u00e5 sikt h\u00e5per imidlertid hotelldirekt\u00f8ren at andelen lokalt virke kan bli p\u00e5 5-10%. Fra kommuneadministrasjonen i Stranda understrekes det at flere av nabokommunene har kommet lenger p\u00e5 tema biovarme enn Stranda. Respons fra grunneiere og rettighetshavere De langt fleste kommunene erfarer at Fr\u00e5 kratt til kroner er positivt mottatt. Et par kommuner sier at det er tidlig i prosjektet enn\u00e5 og det er for tidlig \u00e5 si noe om hvordan prosjektet mottas av grunneiere og rettighetshavere. Disse har heller ikke arbeidet spesielt rettet mot grunniere for \u00e5 informere eller motivere denne gruppen. Hovedinntrykket er alts\u00e5 positivt, og noen nevner at de ogs\u00e5 har f\u00e5tt lov til \u00e5 rydde vein\u00e6rt areal som tilh\u00f8rer utenbygds eiere. De intervjuede formidler at folk er sv\u00e6rt opptatt av viltproblematikk og gjengroing; de vil gjerne ha \u00e5pnere landskap og sikrere veier, og h\u00e5per prosjektet kan bidra til det. 8\n\n\n\n10 Arealer som ber\u00f8rer flere eiere problematisk? Utfordringer knyttet til arealer eid av flere grunniere har ikke v\u00e6rt en aktuell problemstilling s\u00e5 langt. De fleste kommunene har i f\u00f8rste omgang satt i gang tiltak p\u00e5 avgrensede arealer og grunneierne er positive. Fra Stranda nevnes det at det \u00e5 f\u00e5 til samarbeid med grunneiere om hogging eller rydding av arealer hvor en vil ta ut flismateriale og samtidig oppn\u00e5 en \u00f8nsket landskapseffekt, kan v\u00e6re problematisk. Enkelte grunneiere har en holdning om at det er bedre at skogen r\u00e5tner p\u00e5 rot enn at andre skal f\u00e5 bruke den hvis andre skal kunne nytte skogen forlanges det s\u00e5 h\u00f8y pris for virket at det blir uaktuelt \u00e5 hente det ut for bioenergiform\u00e5l. Erfaringer og resultater s\u00e5 langt Fire av kommunene formidler positive erfaringer i form av at prosjektet m\u00f8ter positive reaksjoner fra grunneiere og allmennheten, som nevnt over er folk opptatt av gjengroing og ser muligheter i dette prosjektet. Det er stor interesse for prosjektet ogs\u00e5 fra media, sies det fra \u00e9n av kommunene. Et annet resultat er at det rapporteres om kulturlandskapseffekt av prosjektet allerede fra en av kommunene, utsikten er bedret i flere omr\u00e5der og prosjektgruppa har mottatt positive tilbakemeldinger p\u00e5 det, s\u00e6rlig fra turister. To av kommunene forteller om en smitteeffekt av ryddinga som skjer i regi av prosjektet, det sies at noen grunneiere har til og med ryddet p\u00e5 eget initiativ eller at enkelte grunneiere hogger sj\u00f8l uten betaling p\u00e5 egen eiendom. B\u00e5de de tre \u00f8vrige prosjektkommunene og ogs\u00e5 de som rapporterer om positive erfaringer har erfart utfordringer knyttet til prosjektet. I hovedsak dreier utfordringene seg om \u00f8konomi og tekniske l\u00f8sninger for bioenergiproduksjon. \u00d8konomi knyttes til at det er sv\u00e6rt dyrt \u00e5 rydde kulturlandskapsvirke sammenlignet med annet virke arealene er ofte vanskelig tilgjengelige, er sm\u00e5 og kan ogs\u00e5 v\u00e6re i bratt terreng uegnet for store maskiner. Et annet moment som har med \u00f8konomi \u00e5 gj\u00f8re er sikkerhet i forbindelse med innkj\u00f8p av utstyr. Flisproduksjon krever spesialmaskiner med visse egenskaper og med en viss kapasitet, og er dyre i innkj\u00f8p. Dette forutsetter enten lovnad om \u00f8konomisk st\u00f8tte fra det offentlige virkemiddelapparatet eller en sikker avtale om avtak av produsert virke, eventuelt energi. De tekniske utfordringene henger i stor grad sammen med faktoren \u00f8konomi. Det er en utfordring \u00e5 f\u00e5 i gang et driftsapparat 9\n\n\n\n11 som er billig nok, og et foredlingsapparat og avtaler med kj\u00f8pere for energi. Et flisfyringsanlegg vil kreve store mengder virke. Videre har flere erfart at flisa m\u00e5 t\u00f8rkes for at den skal b\u00e5de kunne lagres og brenne tilfredsstillende, s\u00e6rlig gjelder dette for sm\u00e5 flisfyringsanlegg hvor t\u00f8rr flis er spesielt viktig. Lagring gir derfor utfordringer knyttet til teknologi og logistikk. Biovarmen skal ogs\u00e5 v\u00e6re kortreist energi, noe som gj\u00f8r at flisfyringsanleggene m\u00e5 v\u00e6re lokalt plassert og virket hentes i n\u00e6romr\u00e5det. Flere framhever at det beste er \u00e5 komme inn med biovarme-planer n\u00e5r offentlige bygg skal ombygges eller nybygges, da kan det legges tilrette for vannb\u00e5ren varme og fyrkjeler fra starten. Fra Veivesenets side sies det at i noen kommuner var forventningene sv\u00e6rt h\u00f8ye til hva prosjektet skulle oppn\u00e5. Her er forventningene justert. Det trekkes ogs\u00e5 fram at det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 sikre en langsiktig effekt av ryddetiltakene. Veivesenet viser her til egne erfaringer med tidligere ryddeprosjekter hvor gjengroingen etter prosjektslutt etter bare noen \u00e5r ble slik det var f\u00f8r prosjektet startet. Problemet er alts\u00e5 ikke l\u00f8st en gang for alle. Etablering av biovarmeanlegg som del av Fr\u00e5 kratt til kroner-prosjektet? Ett av sp\u00f8rsm\u00e5lene g\u00e5r p\u00e5 om planer for eller etablering av biovarmeanlegg har kommet som resultat av Fr\u00e5 kratt til kroner-prosjektet. Tre av kommunene har ikke g\u00e5tt inn p\u00e5 vurderinger om biovarmeanlegg i dette prosjektet. En av kommunene har et anlegg, men dette kom f\u00f8r prosjektet. I samme kommune er et nytt anlegg under etablering, men ogs\u00e5 dette var i gang f\u00f8r Fr\u00e5 kratt til kroner ble startet. De tre \u00f8vrige prosjektkommunene har konkrete planer om etablering av anlegg, men det sies at ogs\u00e5 disse planene trolig hadde kommet uten Fr\u00e5 kratt til kroner prosjektet. Planene er varierende i forhold til hvor langt en har kommet og hvor konkret en har tenkt. I \u00e9n av disse kommunene f\u00f8lger en med p\u00e5 hva nabokommunen gj\u00f8r p\u00e5 bioenergi, en arbeider med \u00e5 f\u00e5 sendt kommunepolitikere og administrasjonen p\u00e5 studiereise til anlegg som er i drift, og det snakkes ogs\u00e5 om \u00e5 sette i gang en bio-ring. Det arbeides ogs\u00e5 med \u00e5 knytte kontakter til skogmilj\u00f8, sies det. Andre kommuner har mer konkrete planer om \u00e5 starte et anlegg hvor en i starten baserer seg p\u00e5 importert virke og gradvis g\u00e5r over til eget virke (jfr det som ble uttrykt fra Stranda under punktet Konkrete tiltak). 10\n\n\n\n12 I sum er det vanskelig \u00e5 si at Fr\u00e5 kratt til kroner-prosjektet har initiert anlegg, men trolig har det hatt en viss katalysatoreffekt. Prosjektet har ogs\u00e5 f\u00f8rt til at kommuner som kanskje ellers ikke ville ha planlagt slik energiproduksjon n\u00e5 har satt det p\u00e5 sakskartet. Prosjektets forhold til andre planer og strategier, prosjekter og virkemidler i kommunene Planer og strategier P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Fr\u00e5 kratt til kroner-prosjektet ses i sammenheng med kommunale planer eller strategier for bioenergi, s\u00e5 har tre av kommunene allerede nevnt bioenergi i enten energiplan eller kommuneplan eller skal skrive det inn ved rullering av planene. Det er helt klart at i planverket er bioenergi og kulturlandskap noe som kommer inn i etterkant av Fr\u00e5 kratt til kroner heller inn i forkant. For de fire \u00f8vrige kommunene rapporteres ikke en kobling mellom prosjektet og \u00f8vrige planer eller strategier. Det sies fra en av kommunene at kommuneplanen ikke er et egnet verkt\u00f8y for satsinger som denne, kommuneplanen er bra som overordnet styringsverkt\u00f8y, men i endringstider s\u00e5 er planformen for sein. En m\u00e5 ha mulighet for \u00e5 gripe sjanser som dukker opp, p\u00e5pekes det. Veivesenet er opptatt av rydding langs vei, og variasjon i landskapsbildet kan ogs\u00e5 ha en funksjon som trafikksikkerhetstiltak: Det er lettere \u00e5 sovne langs \u00d8sterdalen enn langs Trollstigen, sies det. Men det framholdes ogs\u00e5 at sikring av fri sikt konkurrerer med andre oppgaver Veivesenet m\u00e5 bruke penger p\u00e5 eksempelvis veivedlikehold. Koblinger til \u00f8vrige prosjekter Fra to av kommunene nevnes en eksplisitt kobling mellom Fr\u00e5 kratt til kroner og andre igangv\u00e6rende eller nettopp gjennomf\u00f8rte prosjekter. Det ene prosjektet for en av kommunene er et ryddeprosjekt med form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 vekk skrot i kulturlandskapet. Den andre kommunen ser Fr\u00e5 kratt til kroner i forhold til flere prosjekter: Et nettopp avsluttet kulturlandskaps- og bygdeutviklingsprosjekt, et merkevareprosjekt som skal markedsf\u00f8re kommunen som bo- 11\n\n\n13 kommune, og prosjektet knyttes ogs\u00e5 sammen med en gjennomf\u00f8rt forstudie p\u00e5 bioenergi som enkeltgrunneiere har st\u00e5tt for. Et par av de andre kommunene har i arbeidsgruppa dr\u00f8ftet forholdet til andre satsinger uten at det har f\u00f8rt til noen konkrete koblinger. Koblinger til eksisterende virkemidler Fire av kommunene kobler direkte SMIL-midler (tilskudd til spesielle milj\u00f8tiltak i jordbruket) og NMSK-midler (tilskudd til n\u00e6rings- og milj\u00f8tiltak i skogbruket), til Fr\u00e5 kratt til kronerprosjektet for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre effekt. En av kommunene sier at SMIL og NMSK utgj\u00f8r 40% av prosjektet, noe som betyr at denne kommunen har valgt \u00e5 gj\u00f8re Fr\u00e5 kratt til kroner-prosjektet til et st\u00f8rre kulturlandskapsprosjekt der en inkluderer vein\u00e6rt kulturlandskap eller skogomr\u00e5der som tilfredsstiller retningslinjene for tildeling av SMIL og NMSK. SMIL-midler skal g\u00e5 til gardsbruk i drift, mens NMSK skal g\u00e5 til omr\u00e5der med aktivt skogbruk. Om sistnevnte sies det at en her m\u00e5 t\u00f8ye disse kriteriene litt for \u00e5 f\u00e5 de arealer en \u00f8nsker inn i prosjektet. I forbindelse med bruk av disse to tilskuddsordningene sies det fra flere av kommunene at etter at disse midlene gikk over fra \u00e5 bli forvaltet p\u00e5 fylkesniv\u00e5 til det kommunale niv\u00e5 fra 1. januar 2004, s\u00e5 har en bedre muligheter for \u00e5 bruke midlene strategisk lokalt som vi ser det er gjort i forbindelse med Fr\u00e5 kratt til kroner. To kommuner har vurdert \u00e5 koble SMIL- og NMSK-midlene til Fr\u00e5 kratt til kroner-satsingen uten at det er gjort enn\u00e5. Den sjuende kommunen nevner muligheten for \u00e5 koble til kommunalt n\u00e6ringsfond uten at det er gjort. Veivesenet p\u00e5peker at tidligere hadde de mer frie midler som de kunne prioritere selv, men etter 1984 ble st\u00f8rre del av midlene bundet til visse oppgaver og satsinger. Veivesenet legger frisikt-rydding inn i funksjonskontraktene de inng\u00e5r med sine underleverand\u00f8rer, men dette var en etablert praksis f\u00f8r Fr\u00e5 kratt til kroner og har ikke endret seg som f\u00f8lge av prosjektet. 12\n\n, til Fr\u00e5 kratt til kronerprosjektet for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rre effekt.\")\n\n14 Kommunene og satsing p\u00e5 milj\u00f8vennlig energi generelt For \u00e5 belyse kommunenes politikk eller oppmerksomhet rundt alternative energiformer eller gr\u00f8nn energi generelt, har vi stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til de intervjuede om dette. Fra seks av kommunene rapporteres det om politiske debatter om milj\u00f8vennlige milj\u00f8former, kun \u00e9n av kommunene rapporterer om frav\u00e6rende debatt p\u00e5 politisk niv\u00e5 om dette temaet. To av kommunene sier milj\u00f8vennlig energi i betydning bioenergi kom p\u00e5 sakskartet fordi en lokal n\u00e6ringsakt\u00f8r lanserte ideen. Dermed ble ideen plantet i kommunens administrasjon og blant politikere, og ble innlemmet i kommunale planer. Fra en tredje kommune fortelles det at det ikke har v\u00e6rt mye diskusjoner rundt bioenergi eller andre gr\u00f8nne energiformer f\u00f8r Fr\u00e5 kratt til kroner ble lansert, prosjektet har slik satt i gang debatten i kommunale fora. Blant de tre \u00f8vrige kommunene som har et fokus p\u00e5 alternative energiformer forteller noen om en debatt rundt dette langt tilbake i tid, mens for andre er dette et nyere fenomen: En av kommunene hadde en diskusjon om milj\u00f8vennlig energi rundt 1980 og ogs\u00e5 en aktivitet rundt dette, blant annet ble det pr\u00f8vd \u00e5 bruke flis fra lokalt sagbruk til oppvarming p\u00e5 et par industrianlegg. Det ble ogs\u00e5 solgt flis og briketter blant annet til Sverige. Det viste seg \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 til lokal bruk. Denne kommunen besluttet allerede p\u00e5 1980-tallet \u00e5 g\u00e5 inn for systemer med vannb\u00e5ren varme i offentlige bygg. En annen kommune sier de har v\u00e6rt inne p\u00e5 bioenergi og andre milj\u00f8vennlige energiformer tidligere. Kommunen avsluttet i 2000 et st\u00f8rre bioenergiprosjekt. Dette var et samarbeid mellom kommunen og et energiselskap og en planla et stort bioenergianlegg, men satsingen strandet. Ogs\u00e5 i denne kommunen er det gjort vedtak i kommunestyret om at for alle kommunale nybygg skal det benyttes vannb\u00e5ren varme. Kommunen har ogs\u00e5 diskutert vindkraft. Det er mange verna vassdrag i kommunen, og det fortelles om et voldsomt engasjement i kommunen om dette temaet. Den tredje kommunen sier de har dr\u00f8ftet nye energiformer ved utvidelse av sykehjemmet, men det ble for vanskelig praktisk fordi det var et p\u00e5bygg. Situasjonen kunne v\u00e6rt annerledes ved nybygg. I forbindelse med ny skole forventes nye debatter om energi. Det er en del planer om sm\u00e5kraftverk og det har ogs\u00e5 v\u00e6rt debatter om eventuell oppdemming av vatn, men det har ikke blitt realisert. Fra Veivesenet sies det at de har en \u00f8kende bevissthet p\u00e5 at de er landskapsleiere, vi er p\u00e5lagt \u00e5 v\u00e6re estetikere, sies det fra en av Veivesenets representanter. Det er total stopp i Region 13\n\n\n\n15 Midt for bruk av plantevernmidler, her har Veivesenet nasjonalt en mer liberal praksis. Det nevnes av en av representantene at kjemisk bekjemping av gjengroing kan v\u00e6re det eneste midlet i en del tilfeller. Responsen p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let viser at de fleste kommunene har en bevissthet p\u00e5 milj\u00f8vennlig energi, men ikke alle kommuner har myntet dette ut i konkrete vedtak eller tiltak. Vurdering av kommunene og fylkets rolle i satsingen Fem av kommunene er positive til m\u00e5ten fylket h\u00e5ndterer prosjektet p\u00e5; det er bra med et organisert og samlet grep, og bra med oppbacking fra skogkyndige folk p\u00e5 fylkesniv\u00e5. At fylket er inne med topp-folk oppfattes som bra og en god forankring av prosjektet. Fra to av kommunene nevnes at det er positivt at fylkets reiselivssatsing er koblet inn mot Fr\u00e5 kratt til kroner, mens en annen av kommunene mener dette skulle v\u00e6rt enda bedre og tettere tilkoblet ettersom reiselivet er en viktig akt\u00f8r i forhold til \u00e5 dra veksler p\u00e5 et \u00e5pent og velholdt kulturlandskap. Fra flere av disse fem kommunene sies det ogs\u00e5 at \u00e5 ha en akt\u00f8r som fylket som ser kommunene litt utenfra og kan dytte i gang satsinger, er sv\u00e6rt viktig. Den sjette kommunen sier det er for tidlig \u00e5 si noe om fylkets rolle, og den siste av kommunene nevner ikke fylket spesielt p\u00e5 dette punktet. Derimot nevnes at med opprettelsen av ENOVA s\u00e5 har lokale energisentra blitt nedlagt og det lokale engasjementet rundt energiproduksjon dermed borte. Om synspunkter p\u00e5 kommunenes rolle generelt i forhold til prosjektet er tilbakemeldingene delte. Tre av kommunene mener egen kommune (politisk) har vist interesse og fulgt opp prosjektet, noen p\u00e5peker til og med at det er et problem at kommunen er for ivrig: Politikerne vil dekke hele sentrum med biovarme de er litt for ambisi\u00f8se, og dermed tar det lengre tid f\u00f8r vi kommer i gang. De \u00f8vrige fire prosjektkommunene ser ikke kommunens rolle som spesielt tydelig for prosjektet eller prosjektets tema: Det er ikke overveldende satsing p\u00e5 alternativ energi i kommunen, det er ikke tilstrekkelig prioritert p\u00e5 det politiske niv\u00e5et, sies det. 14\n\n\n\n16 Oppsummerende betraktninger fra informantene Det siste tema i intervjuene s\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 fram en samlet vurdering av prosjektet kommunene er med p\u00e5, hvilke forventinger folk har til prosjektet, hva som er utfordringene eller flaskehalsene for \u00e5 lykkes med en slik satsing, hva som kan gj\u00f8res bedre, og avslutningsvis om de vi intervjuer har tro p\u00e5 en kobling mellom bioenergiproduksjon og ivaretakelse av kulturlandskap. Hva er dine forventninger til prosjektet? Flere gir uttrykk for at de forventet at prosjektet skulle g\u00e5 fortere fram, men har ogs\u00e5 innsett at dette er prosesser som tar tid. Eksempelvis nevnes at det er viktig at kommunene gj\u00f8r registreringer og kartfestinger likt og at alle formelle ting rundt ryddetiltakene er p\u00e5 plass (avtaler, arbeids- og ansvarsfordeling etc). Fra \u00e9n kommune sies at en trodde 3 \u00e5r var lang nok tid for et prosjekt som dette for \u00e5 f\u00e5 m\u00e5lene realisert, men en ser at det m\u00e5 et lengre tidsperspektiv til. Det p\u00e5pekes ogs\u00e5 fra en av de intervjuede at det er viktig at en lykkes i kommunen med dette prosjektet slik at Fr\u00e5 kratt til kroner blir en magnet som trekker feltet bioenergi og kulturlandskap lenger. Forventningene ellers knytter seg ogs\u00e5 til \u00e5pnere landskap, dette er viktig for turismen og ikke minst for de fastboende. Det knyttes en kommentar til dette med rydding: Folk flest har en forventning om at n\u00e5r arealene langs vei ryddes s\u00e5 skal landskapet bli penere, men n\u00e5r virket blir liggende igjen oppfattes landskapet som uryddig og uestetisk. Fra Veivesenets side sies det at en ikke tror at de involverte i prosjektets ledelse p\u00e5 fylkesniv\u00e5 og ute i kommunene virkelig har innsett hvor stort problem gjengroing er. Veivesenets folk som er ute hele tiden ser dette sv\u00e6rt tydelig. Videre er det flere som har forventninger til at prosjektet skal v\u00e6re en erfaringsh\u00f8sting rundt kostnader i hele verdikjeden - fra virkesuttak til produksjon av energi. Det forventes her at prosjektledelsen p\u00e5 Fylket ser p\u00e5 h\u00f8stingskostnadene. Noe av erfaringene kan vinnes ved \u00e5 teste ulike typer utstyr i terrenget. En beslektet kommentar kommer fra en av Veivesenets representanter som uttrykker en forventning om at prosjektet skal vise hvordan en kan gj\u00f8re 15\n\n.\")\n\n17 rydding langs veiene billigere. Hvis det gir inntekter for noen er det fint og hvis hele operasjonen med rydding gj\u00f8res billigere enn i dag, vil det v\u00e6re av samfunnsmessig nytte. Tydeligere medvirkning fra staten etterlyses, og fra \u00e9n av kommunene \u00f8nsker en st\u00f8rre medvirkning fra Veivesenet spesielt. Fra Stranda kommune kommenteres ogs\u00e5 dette punktet hvor en etterlyser en klargj\u00f8ring av det offentliges rolle i slike satsinger hva trengs og hva kan en forvente. Videre p\u00e5pekes at for slike prosjektsatsinger som Fr\u00e5 kratt til kroner s\u00e5 er det avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes at kommunen har en egenmotivasjon for \u00e5 g\u00e5 i gang og at det finnes noen interesserte akt\u00f8rer. Fra kun \u00e9n av kommunene sies det at en i l\u00f8pet av prosjektet forventer leveranse av energi som kan konkurrere med de som leverer energi i dag. Vi ser slik at bortsett fra denne ene kommunen s\u00e5 har de \u00f8vrige kommuner mer fokus p\u00e5 l\u00e6ring, prosess, motivasjon, avklaring etc kanskje er dette et uttrykk for at prosjektperioden kan ses som en start p\u00e5 noe og ikke en satsing en gang for alle. Flaskehalser Hva har en erfart s\u00e5 langt i prosjektet av utfordringer og flaskehalser? Det som nevnes som den viktigste flaskehalsen er klart det \u00e5 f\u00e5 \u00f8konomi i satsingen. Det er dyrt \u00e5 ta ut kulturlandskapsvirke i mange av kommunene p\u00e5 grunn av topografi og adkomst. Det mangler ogs\u00e5 gode tekniske l\u00f8sninger for \u00e5 rydde i kulturlandskap (egnede maskiner). Det sies ogs\u00e5 at b\u00f8ndene har lite tid fra f\u00f8r, og de har ikke anledning til \u00e5 rydde for liten eller ingen betaling med form\u00e5l landskapsskj\u00f8tsel. Det nest mest avgj\u00f8rende av utfordringer er \u00e5 f\u00e5 til forpliktende avtaler mellom leverand\u00f8r og kj\u00f8per/bruker slik at en kan forsvare de investeringer som kreves. En utfordring som henger sammen med dette er at flis er et produkt som ikke kan transporteres langt, da vil kostnadene ved transport f\u00f8re til at flisproduksjon blir ul\u00f8nnsomt. Det betyr at de som kj\u00f8per biovarme m\u00e5 kunne sikres jevn tilgang fra et lokalt omr\u00e5de, noe som blant annet kan by p\u00e5 utfordringer med hensyn til samarbeid mellom grunneiere; det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at det er nok interesserte grunneiere lokalt for \u00e5 forsyne et anlegg. P\u00e5 den andre siden kan vi nevne at det er 16\n\n\n\n18 mange gode erfaringer med samarbeid mellom b\u00f8nder generelt, eksempelvis gjennom etablering av Bygdeservice. Av \u00f8vrige momenter s\u00e5 nevnes kompetanse og logistikk som flaskehalser, og en trekker ogs\u00e5 fram at det m\u00e5 til en holdningsendring blant folk for \u00e5 se skog som bare st\u00e5r der som en ressurs. Forbedringspunkter Som en konsekvens av at viktigste flaskehals er \u00f8konomi s\u00e5 er ogs\u00e5 \u00f8konomi et viktig forbedringspunkt: Dette forholdet m\u00e5 forbedres blant annet gjennom politiske vedtak som sikrer \u00f8konomien i bioenergiproduksjon. En m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass holdbare vedtak p\u00e5 at kommunen gjennom offentlige bygg vil v\u00e6re kj\u00f8per av bioenergi. Dette med avtaler blir da det neste viktige forbedringspunktet, avtaler gjelder ikke bare p\u00e5 leveranse av bioenergi til offentlige akt\u00f8rer, men for eksempel ogs\u00e5 avtaler med Veivesenet om at grunneiere kan f\u00e5 ryddeoppdrag langs veiene. Avtaler med reiselivet ville ogs\u00e5 v\u00e6rt relevant, men forel\u00f8pig er det lite \u00f8konomisk st\u00f8tte \u00e5 hente der, sies det. Videre trekkes det fram at virkemiddelbruken rettet mot kulturlandskap og energi m\u00e5 struktureres og ikke minst samordnes bedre. Et annet forbedringspunkt er at det kan arbeides mer med motivasjon, en m\u00e5 f\u00e5 grunneiere og andre til \u00e5 f\u00e5 trua p\u00e5 denne formen for produksjon. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 f\u00e5 inn organisasjoner og ikke bare enkeltgrunneiere i prosjektet slik at en f\u00e5r en mer robust struktur (etablere samarbeidstiltak n\u00e5r flere grunneiere er inne i bildet). Videre nevnes at prosjektet m\u00e5 sikres langsiktighet: Landskapet vokser igjen etter tre \u00e5r, p\u00e5pekes det. Av praktiske tiltak nevnes at kjemisk bekjemping av gjengroing m\u00e5 vurderes, men selvsagt brukt p\u00e5 en sk\u00e5nsom m\u00e5te. Bare mekanisk rydding vil ikke v\u00e6re nok gitt den massive gjengroingen som foreg\u00e5r, sies det. 17\n\n\n\n19 Et siste punkt som trekkes inn fra Stranda er en mer generell refleksjon om at ikke alle viktige kulturlandskap kan vedlikeholdes p\u00e5 en \u00f8konomisk drivverdig m\u00e5te eksempelvis gjennom bioenergiproduksjon eller andre former for nisje-n\u00e6ring. Dette inneb\u00e6rer at staten m\u00e5 betale for nasjonale fyrt\u00e5rn. Vi vil avslutningsvis p\u00e5 dette punktet bemerke at flere er godt forn\u00f8yd med prosjektet allerede og synes mye bra skjer, men de har ogs\u00e5 forslag til hvordan en kan bli enda bedre. Mulighet og realisme i koblingen kulturlandskapsskj\u00f8tsel og bioenergi B\u00e5de fra flertallet av kommunene og fra Veivesenet ser en koblingen kulturlandskapsskj\u00f8tsel og bioenergiproduksjon som interessant, og som en realistisk kobling men med mye startvansker, erfaring m\u00e5 vinnes, og ikke minst det er et stykke fram. En m\u00e5 ha vedvarende oppbacking og lang sikt. Noen snakker om et \u00e5rs perspektiv f\u00f8r en satsing kan bli l\u00f8nnsom, det betyr at en m\u00e5 ha en vedvarende st\u00f8tte fra offentlige instanser for \u00e5 komme seg helt fram til at tiltaket g\u00e5r for egen maskin. Det er mye festtaler, men en m\u00e5 ha langsiktig l\u00f8nnsomhet og ikke bare starthjelp i prosjekter, p\u00e5pekes det. Et positivt moment er at med stigende str\u00f8m-priser s\u00e5 har det aldri v\u00e6rt s\u00e5 gode utsikter for bioenergi som n\u00e5. Det sies videre at rydding langs veier og offentlige anlegg trolig aldri vil bli l\u00f8nnsomt, her m\u00e5 det offentlige betale for kulturlandskapspleien \u00e5pne landskap er et kollektivt gode. Det understrekes at kulturlandskapsvirke er skrap-virke og krever en tilskuddsordning for \u00e5 kunne forsvare h\u00f8sting. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 inn realisme i satsingen, det har v\u00e6rt noe h\u00f8ye forventninger sies det blant annet fra politisk hold. Kulturlandskap og bioenergi har ogs\u00e5 med st\u00f8rre forhold \u00e5 gj\u00f8re som landbrukspolitikken generelt, og ogs\u00e5 politikken rettet mot viktige kulturlandskap og hva som skal til for \u00e5 beholde dem. Det nevnes at hvis en ikke lykkes med bioenergisatsingen i landbruket kan n\u00e6ringa tape legitimitet: Folk ser at det brukes store offentlige midler p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 landbruket til \u00e5 bli en energileverand\u00f8r og hvis de ikke f\u00e5r til det med s\u00e5 mye offentlig st\u00f8tte, s\u00e5 vil det sette fart i kritikken om at landbruket er for subsidieavhengig. 18\n\n\n\n20 V\u00e5re tilr\u00e5dinger basert p\u00e5 intervju-unders\u00f8kelsen Ut fra synspunktene som er kommet inn gjennom intervju-unders\u00f8kelsen vil vi p\u00e5peke det som framtrer som sentrale momenter for videre arbeid i prosjektet: Fokus p\u00e5 flaskehalsene: Her nevnes flere forhold, men utfordringer knyttet til \u00f8konomi og formaliseringer av prosessene rundt bioenergiproduksjon i form av bindende avtaler trekkes spesielt fram. Kommunene er og vil v\u00e6re ulike: De 7 kommunene som er valgt ut til prosjektet er ulike med hensyn til status for jord- og skogbruk, n\u00e6ringsutvikling generelt, erfaringer med prosjektarbeid, interesse for nye energil\u00f8sninger etc. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 at kommunene vil velge ulike innfallsvinkler til prosjektet som vi ser spenner det fra \u00e5 satse p\u00e5 vedproduksjon til \u00e5 stile mot markedsrettet biovarme. Vi vil ogs\u00e5 bemerke at noen av kommunene er nabokommuner, og slik sett kan de v\u00e6re konkurrenter om leveranse av bioenergi b\u00e5de til offentlige institusjoner, bedrifter eller husstander. Ulikhet i utgangspunkt og framgangm\u00e5te gj\u00f8r imidlertid at fylkesprosjektet f\u00e5r pr\u00f8vd ut en rekke ulike strategier i koblingen bioenergi og kulturlandskap, noe som er verdifull erfaringsh\u00f8sting for videre arbeid med dette tema. Fortsatt arbeide med \u00e5 avstemme forventninger og l\u00e6re av erfaringer: Det er viktig \u00e5 finne et realistisk ambisjonsniv\u00e5. Det er viktig \u00e5 ha noe \u00e5 strekke seg etter, men kommunene har som nevnt ulike utgangspunkt, og en m\u00e5 lage realistiske m\u00e5l for hver kommune. Hvis m\u00e5lene stiler for h\u00f8yt kan enkelte kommuner framst\u00e5 som mislykket, og det sporer ikke n\u00f8dvendigvis til videre satsing. Estetikk og praktisk rydding: Folk generelt er bekymret for gjengroing, og et prosjekt som Fr\u00e5 kratt til kroner skaper forventninger om at noe vil skje og at landskapet vil framst\u00e5 som \u00e5pent og ryddig. Imidlertid kan produksjon av flis bety at virket hogges p\u00e5 v\u00e5ren, ligger til t\u00f8rking til h\u00f8sten hvor det samles inn. Dermed vil landskapet kanskje framst\u00e5 som ustelt i hvert fall en tid. Her har vi en interessant parallell til omr\u00e5der hvor en pr\u00f8ver ut \u00e5 bruke geit som landskapsrydder. Geita beiter p\u00e5 busker og sm\u00e5tr\u00e6r slik at de d\u00f8r p\u00e5 rot, denne utd\u00f8ingen p\u00e5g\u00e5r i noen \u00e5r til virket er helt d\u00f8dt, s\u00e5 knuses trerestene og blir til kompost. Men i disse 19\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cda95114-c107-40d7-bb4e-191ed83a6c7a"}
+{"url": "https://bidra.xn--klimasksml-95a8t.no/profile/view/9", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00503-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:16Z", "text": "# Torgeir Vestre\n\nJeg er 21 \u00e5r, kommer fra \u00c5lesund, og er aktivist og sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.\n\nJeg er 21 \u00e5r, Sunnm\u00f8ring og Milj\u00f8verner. Jeg kjemper for en levelig klode for v\u00e5re barnebarn, og for \u00e5 ta vare p\u00e5 s\u00e5rbare naturverdier. \n \nFor tiden jobber jeg med \u00e5 holde oljen\u00e6ringa unna de mest s\u00e5rbare omr\u00e5dene i norske farvann. Et av initiativene i denne kampen er Klimas\u00f8ksm\u00e5l Arktis; et s\u00f8ksm\u00e5l mot oljeboring i Arktis. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2a08859-f717-49ff-b31f-0eb4e80dfee0"}
+{"url": "http://www.zoover.no/st-maarten/sint-maarten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:01Z", "text": "Reiser du p\u00e5 ferie til Sint Maarten? P\u00e5 denne siden finner du en oversikt over alle overnattingssteder i Sint Maarten. Slik kan du finne vurderinger av 15 Leiligheter' 57 Hoteller' 5 Feriehus' 8 Aparthoteller' 2 Bed and Breakfasts' 3 Bungalower og 4 Villaer i Sint Maarten p\u00e5 Zoover. Du kan se 20 Feriebilder av Sint Maarten p\u00e5 Zoover. Hvis du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 vurdere andre ferieomr\u00e5der, kan du g\u00e5 til v\u00e5r oversikt St. Maarten. Vi \u00f8nsker deg mye glede p\u00e5 Zoover De mest vurderte reisem\u00e5lene av Sint Maarten er Sint Maarten' Philipsburg' Marigot og Anse Marcel. Flere reisem\u00e5l finner du n\u00e5r du klikker p\u00e5 skillearket 'reisem\u00e5l'. Flere opphold i Sint Maarten finner du ved \u00e5 bruke filtrene til venstre p\u00e5 denne siden. Eller velg et hotell i n\u00e6rheten av Saba Day Trip from St. Martin' Mirabella catamaran Sail & Snorkel og Anguilla Day Trip from St. Martin, de mest popul\u00e6re severdighetene og utfluktsm\u00e5lene i Sint Maarten. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0429033a-5419-4570-926f-6d35427a87e6"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/onsker-arlig-skjenkekontroll-pa-enkeltarrangementer/19.9547", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:43Z", "text": "## \u00d8nsker \u00e5rlig skjenkekontroll \np\u00e5 enkeltarrangementer\n\n\n\nPolitikerne \u00f8nsker \u00e5 kreve at enkeltarrangementer som f\u00e5r skjenkebevilling blir kontrollerte \u00e5rlig. I fjor ble ingen enkeltarrangementer kontrollerte. FOTO: Trine Barka H\u00f8jmark /illustrasjonsfoto\n\nKommunestyret synes ikke noe om at enkeltarrangementer med skjenkebevilling ikke ble kontrollerte i 2013. De krevde derfor \u00e5rlige kontroller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3751cf13-f7e8-4828-b7b6-c9351ae0f10d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Konservativ-seier-i-valget-i-Makedonia-594674b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:08:55Z", "text": "# Konservativ seier i valget i Makedonia\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:03\n\nPublisert: 02.jun.2008 00:34\n\n \nMakedonias statsminister Nikola Gruevski sa natt til mandag at hans konservative VMRO-DPMNE-parti vant en overveldende seier ved valget til ny nasjonalforsamling.\n\nValget i Makedonia skjemmet av vold\n\nGruevski opplyste at resultatene som partimedlemmer har meldt inn fra en rekke valglokaler viser at hans parti har sikret seg dobbelt s\u00e5 mange stemmer som den fremste rivalen, Den sosialdemokratiske unionen.\n\n\u2013 Dersom denne trenden fortsetter, vil vi ha over 60 mandater, sa han p\u00e5 en pressekonferanse i Skopje. Det er 120 seter i nasjonalforsamlingen.\n\nMen valget var preget av uro. Minst en person ble drept i et albansk omr\u00e5de der det ogs\u00e5 var beskyldninger om fusk.\n\nMinst 17 valglokaler ble stengt som f\u00f8lge av voldelige sammenst\u00f8t. S\u00f8ndag kveld kunngjorde imidlertid myndighetene i landet at valget skal gjennomf\u00f8res p\u00e5 nytt i disse valglokalene, etter oppfordring fra blant annet EUs utenrikspolitiske sjef Javier Solana.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9771dca-750e-4e41-9912-249dfb797423"}
+{"url": "http://fagertunhagen.blogspot.com/2016/02/tulipansesong-i-vente.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:10Z", "text": "### Tulipansesong i vente\n\n\n\n#### Tulipa praestans 'Fusilier'\n\n \n \nSom regel starter tulipan-sesongen her p\u00e5 Fagertun i mai, men n\u00e5r v\u00e5ren er tidlig ute ser jeg de f\u00f8rste blomstene allerede i april. Fjor\u00e5rets v\u00e5r ble b\u00e5de kald og sen. Tulipanene lot vente p\u00e5 seg, men da de kom varte blomstringen til gjengjeld \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0uvanlig lenge. \n\n\n\nDet er alltid den r\u00f8de Tulipa praestans 'Fusilier' som \u00a0viser seg f\u00f8rst. Den er ikke s\u00e5 h\u00f8y. Fusilier rager bare 20 - 30 cm over bakken. Som en bukett med skarpt r\u00f8de fargeklatter blomstrer den glad og forn\u00f8yd p\u00e5 flere grener. Den har gjerne fire blomster p\u00e5 hver plante, noen ganger flere. Fargen er intens r\u00f8d. Den er som en herlig sjokkdose med v\u00e5renergi i bedene. Fusilier er lite kravstor og setter gjerne flere l\u00f8ker for hvert \u00e5r. \n \nJeg blir s\u00e5 glad n\u00e5r jeg om v\u00e5ren ser de spisse knoppene r\u00f8dme mer for hver dag som g\u00e5r. Da vet jeg at tulipansesongen er i gang\\! \n \n\n### Tulipa 'Tarda'\n\n \n\n \n\nEn liten solstr\u00e5le i bedene om v\u00e5ren er villtulipanen Tulipa 'Tarda'. Den har gule blomster som stjerner mot solen. Hvert kronblad med en hvit spiss. Baksiden av blomstene r\u00f8dmer s\u00e5 sm\u00e5tt, men er solen framme \u00e5pner de seg p\u00e5 vidt gap mot lyset. N\u00e5r ettermiddagsskyggene brer seg, lukker de kronbladene sammen og forestillingen er over til neste gang lyskasteren peker dem ut p\u00e5 scenekanten.\u00a0\n\n \n\n\n\nDet er noe fascinerende med blomster som beveger seg. De f\u00e5r nesten litt ekstra personlighet. Jeg m\u00e5 bare finne meg i at det ikke er hver dag jeg f\u00e5r kikke inn i ansiktene deres. \nDisse sm\u00e5 villtulipanene brer seg utover med de lange, smale bladene som et teppe mellom blomstene. Tulipa 'Tarda' er verdt \u00e5 b\u00f8ye seg ned p\u00e5 kne for. \nJeg liker \u00e5 betrakte blomstene fra lav h\u00f8yde. Da kommer jeg liksom inn i blomstenes egne sf\u00e6re, med lyd av insekter og duft fra jorden som sanseforsterkere. I hagen min er det slik at v\u00e5ren med alle sine sm\u00e5 undere og skj\u00f8nnheter, likevel kan se litt naken ut fra avstand. Plantene er s\u00e5 sm\u00e5 og jorden fortsatt s\u00e5 \u00e5pen. Da kan et lite knefall avsl\u00f8re en fantastisk eventyrverden av sm\u00e5 skj\u00f8re, yndige og samtidig s\u00e5 robuste mirakler. Fagertunhagen om v\u00e5ren er en rapsodi mellom vinter og sommer med skarpe kanter mot myke overganger. H\u00e5p, forventninger og skuffelser i et uforutsigbart samspill. \n \n\n\n\n \nDisse to fargesterke og tidlige tulipanene, er kanskje begge finest n\u00e5r de betraktes p\u00e5 egenh\u00e5nd. Senere p\u00e5 v\u00e5ren, n\u00e5r alle de feiende, flotte og h\u00f8yreiste tulipanene spretter opp rundt dem, kan de fort risikere \u00e5 bli veggpryd. Men det er bare p\u00e5 avstand... og for de som ikke b\u00f8yer seg ned til dem.\n\nGerd Ellen Ottersen kl. \n\n22:47 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Inger Johanne Opedal24. februar 2016 kl. 10:42\n \n S\u00e5 flotte de er\\! Tulipaner er favoritten i hagen, og n\u00e5 er det ikke lenge til\\! Ha en fin dag\\!\n \n2. \n \n Ingvill Mydland Egeli24. februar 2016 kl. 21:45\n \n \u00c5, jeg elsker tulipaner\\! Disse var skj\u00f8nne. Du beskriver v\u00e5rgleden s\u00e5 intenst og r\u00f8rende og inderlig. Det er en deilig tid. Det er s\u00e5 jeg kjenner sola varme av \u00e5 lese og se bildene dine.\n \n3. \n \n Bille26. februar 2016 kl. 12:04\n \n Du er heldig som kan nyte s\u00e5 mange flotte tulipaner\\! Jeg har alltid \u00f8nskety meg tulipaner i feriehagen, men r\u00e5dyrene gnafser de i seg, s\u00e5 jeg fokuserer p\u00e5 Narcisser i stedet. Har et par tulipaner som st\u00e5r inni et tornekratt hvor verken jeg eller dyrene slipper til :)\n \n4. \n \n Eirin - Lars Bjerke26. februar 2016 kl. 18:42\n \n Deilig \u00e5 ha noe \u00e5 se fram til. Tror faktisk Tulipa \"Tarda\" er min favoritt, den sto i hagen da vi kj\u00f8pte huset her, og sprer seg veldig bra :-) \n Ha en fin helg.\n \n## Fagertunhagen\n\n\n\nGerd Ellen Ottersen \n\n \nJeg er en ivrig og entusiastisk hagedr\u00f8mmer og hageskaper. Jeg liker frodige hager med litt romantisk rufs. Jeg \u00f8nsker \u00e5 skape forskjellige rom i hagen min, men den er fortsatt ganske ny, s\u00e5 det er en lang vei \u00e5 g\u00e5. Heldigvis\\! Jeg har hodet fullt av id\u00e9er som venter p\u00e5 \u00e5 bli satt ut i livet ;) \u00c5 jobbe i hagen er rekreasjon og livsglede p\u00e5 en gang. Det beste jeg vet:) Alle bildene p\u00e5 bloggen er mine egne. Bruker jeg andre bilder s\u00e5 vil det komme klart fram. Jeg blir veldig glad for kommentarer p\u00e5 innleggene:)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e81cfc24-c2cf-4153-b00b-bb74e66dcda7"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2115574/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:52Z", "text": "Geiranger \n\n 2 **Hva er palliativt team? \"Palliare\"; kappe; \u00e5 dekke over** \nTverrfaglig gruppe Sykepleiere Leger Sosionom Fysioterapeut Prest \n\n 3 **Hvilke oppgaver har palliativt team?** \nArbeider med kreftpasienter som ikke kan bli friske og som har symptomer som er vanskelige \u00e5 lindre. 3 palliative sengeplasser, poliklinikk og ambulant virksomhet Undervisning/veiledning \n 4 **Palliativt team og samhandling** \nBindeledd mellom sykehus, HBO, sykehjem og fastleger. Samhandling inn mot sykehusavdelinger Felles m\u00f8ter med Kreftavdelinga hver uke Interne henvisninger Alltid dr\u00f8fting med ansvarlig spl og/eller lege \n\n 5 **Samhandling ut av sykehus** \nHBO Alle (de fleste) pasientene m\u00e5 ha etablert kontakt med HBO. Avklare hjelpebehov. Legge planer (plan A \u2013 dersom den svikter plan B osv). Organisere kommandolinjer: hvem tar pasienten/p\u00e5r\u00f8rende kontakt med n\u00e5r noe skjer? pasientene m\u00e5 ha etablert kontakt med HBO. Avklare hjelpebehov. Legge planer (plan A \u2013 dersom den svikter plan B osv). Organisere kommandolinjer: hvem tar pasienten/p\u00e5r\u00f8rende kontakt med n\u00e5r noe skjer?\") \n\nFelles m\u00f8te med HBO, team og fastlege for \u00e5 oppn\u00e5 felles forst\u00e5else for lagt strategi \n 8 Erfaring s\u00e5 langt Godt etablert samarbeid med de fleste sykehusavdelinger Engasjert og motivert HBO Ansvarlige leger, men variasjon i motivasjon og oppf\u00f8lging Sjelden henvisning fra kommunene Kompetansen er god b\u00e5de i HBO og sykehjem Pasient/p\u00e5r\u00f8rende er et felles \"prosjekt\" \n\n 9 **Forventninger \u00d8ke kompetansen i kommunene ytterligere** \n\"En pille for alt som er ille\"\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e4a4c96b-60fa-4a9d-ac4e-9cc259ed486f"}
+{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2015/08/23-dager-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:47Z", "text": "## fredag 21. august 2015\n\n### 23 dager igjen\n\n**Utradert?**\n\n\u00abSm\u00e5 partier blir utradert\u00bb , heter det i et oppslag i Klassekampen i forbindelse med det urealistiske NHO-forslaget om 77 kommuner. For oss som h\u00f8re til de \u00absm\u00e5\u00bb lyder det drastisk, men i teksten inni avisen heter det at \u00absm\u00e5partienes makt vil krympe kraftig\u00bb. Regnestykket g\u00e5r ellers ut p\u00e5 at \u00abav de 77 nye kommunene vil trolig Ap f\u00e5 makten i 42 og H\u00f8yre i 29\u00bb. ****\n\nHvis vi ser p\u00e5 de allerede eksisterende store kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, er \u00abmakten\u00bb noe som det store partiet \u2013 som ikke noen steder er i n\u00e6rheten av flertall alene \u2013 m\u00e5 dele med de sm\u00e5, f\u00f8rst og fremst KrF og Venstre. \n\n \n**Heller reelle dialoger **\n\n \n\u00d8nsket om en noe annerledes debatt i valgkampen, har v\u00e6rt fremmet helt siden fjernsyn og radio begynte \u00e5 legge bort mikrofonstativet og\u00a0krevde konkrete svar. I \u00e5r har debattformen v\u00e6rt aktualisert etter kritikken hos noen av Jonas Gahr St\u00f8res form, og i Bergens Tidende kommenterer Frank Rossavik: \"Der den vanlige damen Erna Solberg har jobbet seg opp til \u00e5 bli en god debattant, m\u00e5 aristokraten Jonas Gahr St\u00f8re jobbe seg ned.\u00a0 Hva om han br\u00f8t monotonien i debattene, og slo an en annen tone? F\u00f8r han ble partileder ga han inntrykk av \u00e5 v\u00e6re interessert i \u00e5 lytte og i \u00e5 ta andres utsagn i beste mening. Kunne vi se for oss en Ap-leder som pr\u00f8vde \u00e5 g\u00e5 i reelle dialoger med Erna Solberg og andre? \n\n \nRossavik har kritisert St\u00f8re for \u00e5 v\u00e6re \u00aben\u00a0t\u00e5kefyrste, som er en negativ term for \u00ablyttende\u00bb og \u00abnyansert\u00bb. Og ja, det er et problem hvis Aps leder snakker alle etter munnen og ikke gir et klart bilde av hvilken politikk han st\u00e5r for. Tendensene har v\u00e6rt der. Men det er ogs\u00e5 et problem hvis fjernsynets debatt- og duellformater tvinger alle politikere til \u00e5 bli like. Hvis noen kan bryte, er det nettopp en mann med autoritet som Jonas Gahr St\u00f8re. Han kan, om han lykkes, endre debattene helt. Er det en for stor sjanse \u00e5 ta for ham og for partiet?\u00bb\n\nGahr St\u00f8re har selv en god kommentar til NTB: Jeg kan nok fors\u00f8ke \u00e5 snakke i litt kortere setninger. Men jeg vil ikke bli en d\u00e5rlig kopi av meg selv.\n\n**Standpunkt viktigst**\n\n \nI den andre storavisen o\u00e5 Vestlandet, Stavanger Aftenblad, har Tom Hetland et sp\u00f8rsm\u00e5l; \"Er personlege eigenskapar viktig\u00adare i bobla som b\u00e5de politikarar, partisekret\u00e6rar, reporterar og kommentatorar lever i\u00bb? Han pr\u00f8ver \u00e5 finne svar i velgerunders\u00f8kelsen fra 2013: \u00ab Om ein skal tru p\u00e5 veljarane, betyr personane stadig mindre i politikken. Ved siste stortingsval i 2013 var det berre 13 pst som oppgav \u00abtillit til kandidatar og leiarar\u00bb som viktigaste \u00e5rsak til partival, ned fr\u00e5 22 pst i 1996 \n \nOgs\u00e5 den allmenne tilliten til partia f\u00e5r gradvis mindre \u00e5 seia, fr\u00e5 30 pst i 1984 til 22 prosent i 2013. Me er ikkje s\u00e5 fast knytte til bestemte parti som me var f\u00f8r, me har lettare for \u00e5 skifta. \nDet som derimot blir viktigare, er partia sine standpunkt i bestemte saker. Heile 60 prosent av veljarane sa at det var viktigast for dei i 2013, opp fr\u00e5 46 prosent i 1984.\n\n****\u00a0\n\n**Viktig for Gahr St\u00f8re, Ap og Norge **\n\n \nBegrepet \u00abt\u00e5kefyrste\u00bb trekkes ogs\u00e5 frem av Thomas Boe Hornburg i Aftenposten, i en omtale av Arbeiderpartiets omstillingspakke. \u00a0Han synes at den er positiv, fordi \u00abder St\u00f8re f\u00f8r sommeren helt glemte \u00e5 nevne bedriftene, understreker Ap n\u00e5 at \"omstilling skjer i bedriftene\". Kommunene er ikke nevnt med et ord.\u00bb\n\n \nBoe Hornburg finner at dette er strategisk\u00a0 for Ap som m\u00e5 forsvare posisjonen som arbeidspartiet bedre enn de gjorde f\u00f8r sommeren. \u00abPersonlig, for St\u00f8re som trenger et klart og konkret budskap p\u00e5 et n\u00f8kkelomr\u00e5de som arbeid for \u00e5 bli kvitt stempelet som t\u00e5kefyrste. Og politisk, for Norge. Den viktigste omstillingen vil skje i bedrifter som er uber\u00f8rte av politiske tiltak. Det er likevel et bidrag p\u00e5 veien at landets st\u00f8rste parti vil st\u00f8tte n\u00e6ringslivet gjennom omstillingen som best man kan. Det er mer troverdig enn \u00e5 late som om omstilling mest av alt er et sp\u00f8rsm\u00e5l om mer velferd, styrkede arbeidstagerrettigheter og \u00f8kte overf\u00f8ringer til kommunene\u00bb.\n\n**** \n**Ungt og gammelt **\n\n \nBare 4 pst. av de nesten 3.000 f\u00f8rstekandidatene i \u00e5rets valg er under 30 \u00e5r. Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nne er best til \u00e5 trekke de unge med i lokalpolitikken. I motsatt ende av skalaen finner vi KrF, bare 5 av partiets 292 f\u00f8rstekandidater er under 30 \u00e5r. De fleste av partienes listetopper, 30 pst, er i alderen 50-59 \u00e5r. 27 pst 40-49 \u00e5r, mens 13 pst er i alderen 30-39 \u00e5r.\n\nBlant alle de nesten 60.000 listekandidatene er 6 pst kvinner under 30 \u00e5r, mens 5 pst er menn i samme aldersgruppe. 52 pst av alle listekandidatene er over 50 \u00e5r.\n\n**Uredelig og fordummende**\n\nMedia blir stadig flinkere til \u00e5 etterpr\u00f8ve p\u00e5stander i valgkampen. N\u00e5 sist har Aftenposten sett p\u00e5 Oslo H\u00f8yres agitasjon med den eiendomsskatten som Ap vil innf\u00f8re. \u00abDet er en \u00e6rlig sak \u00e5 v\u00e6re motstander av eiendomsskatt. Men debatten m\u00e5 v\u00e6re redelig**.** **** Ap g\u00e5r til valg p\u00e5 \u00e5 skattlegge boliger og n\u00e6ringseiendom basert p\u00e5 ligningsverdier Oslo H\u00f8yre bruke eksempler basert p\u00e5 prisantydning Det er skuffende useri\u00f8st \u00e5 presenterer en fordummende kalkulator \u00ab, skriver avisen redaksjonelt. \n\nDet er sikkert nok overdrivelser og usannheter \u00e5 ta av i valgkampen i kommunene - \u00a0sett i gang\\!\n\n**Lokal valuta**\n\n\\-\n\nVi vil st\u00f8tte fors\u00f8k med lokale valutaer, som kan brukes parallelt med norske kroner p\u00e5 lokalt produserte varer og tjenester heter det i Milj\u00f8partiet De Gr\u00f8nnes valgprogram\n\n\\-Dette er et eksempel p\u00e5 at De Gr\u00f8nnes \u00f8konomiske politikk er d\u00e5rlig gjennomtenkt radikalisme. I noen saker er De Gr\u00f8nne enda mer radikale enn SV\u00a0\u2013 s\u00e5 langt at partiet n\u00e6rmer seg venstrepopulisme, sier professor (og Ap-medlem) Frank Aarebrot\n\n.\n\n\u00a0\n\n**Bibelsk**\n\n****-Hva er din viktigste verdikamp lokalt? blir SVs toppkandidat i Stavanger, Eirik Faret Sakariassen (24) spurt av V\u00e5rt Land. \u2013Kampen for at vi i en av \u00a0Norges rikeste byer gj\u00f8r mer for de som har aller minst. For som det st\u00e5r i Ordspr\u00e5kene 14,31: Den som er hard mot en stakkar, h\u00e5ner hans skaper. Den som er mild mot de fattige, \u00e6rer Gud\n\n**** \n**Notert**\n\nTre dager p\u00e5 rad er det kommet m\u00e5linger for Oslo. Gjennomsnittet (pluss/minus ifht 2011-tallene i parentes): R\u00f8dt\u00a0 4,5 (+0,9), SV 4,9 (-1,4) MDG 8,0 (+5,5), Ap 30,8 (-2.3), Sp 0,5 (-). V 7,2 (-1,0), KrF 2,6 (+0,2), H\u00f8yre 31,8 (-3,9) Frp 8,0 (+0,1)\n\nOrdf\u00f8rer Stanley Wirak, Ap, er en viktig \u00e5rsak til \u00f8kende Ap-oppslutning i Norges 7.st\u00f8rste by. Han regjerer sammen med Frp. Siste m\u00e5ling gir AP +5,\u00a0 Frp \u20131, H -4,\u00a0 MDG 2, SV -1 Sp -1, Borgerlig 28-21.\n\nIkke siden 1977 har s\u00e5 mange LO-medlemmer sagt at de vil stemme Arbeiderpartiet, 63 pst er 2o mer enn i 2011. 10,1 pst foretrekker H\u00f8yre, mens Frp f\u00e5r 5,3 pst.\n\n**** \n**Sitatet**\n\nV\u00e5r tids partilederdebatter p\u00e5 fjernsyn er en mellomting mellom barslagsm\u00e5l og veltalenhetskonkurranser. \n\n*Frank Rossavik, Bergens Tidende*\n\nDet er bedre \u00e5 v\u00e6re aktiv for tidlig enn passiv for sent. \n*Jonas Gahr St\u00f8re*\n\nN\u00e5r jeg n\u00e5 ta ulike valgomater, ser jeg at R\u00f8dt dukker opp som mitt andre parti.\n\n*Jan Bojer Vindheim, MDG-gr\u00fcnder, Trondheim*\n\nJeg vet at True Drevland noen ganger blir for mye for folk.\n\nHvorfor\u00a0spiser Jonas Gahr St\u00f8re p\u00f8lser i Bergen?\n\n*BT*\n\n \n\u00c5rets kommunevalg handler ikke om partitilh\u00f8righet, men om hvilken lengde vi skal ha p\u00e5 barnetogene i Grue p\u00e5 17. mai i \u00e5rene som kommer.\u00a0 \n\n*Wenche Huser Sund, ordf\u00f8rerkandidat for Felleslista i Grue*\n\nEn br\u00e5te nye eksperter forteller oss at valgene vinner p\u00e5 Internett, Det er tull. Valg vinnes p\u00e5 d\u00f8rstokkene. Og brosjyrer knuser twitter.\n\n*\u00a0Frithjof Jacobsen, VG*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06e77939-3d94-4cbb-a36c-0cb8165efa21"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_fagboker/religion-historie-og-filosofi/filosofi/avsluttende-uvitenskaplig-etterskrift-til-de-philosophiske-smuler-s%C3%B8ren-kierkegaard-9788253016726", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:12Z", "text": "##### Omtale Avsluttende uvitenskaplig etterskrift til De philosophiske smuler\n\n Skriftet kom f\u00f8rste gang ut i 1846, og er et etterskrift av Johannes Climacus \"De Philosophiske Smuler\". Bokas f\u00f8rste del vurderer sp\u00f8rsm\u00e5l om de bibelske skrifters ekthet, og om det som st\u00e5r der virkelig har hendt. Andre del omhandler enkeltmenneskets forhold til den personlige tilegnelses problem. Med noter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7573cfa6-89b1-4c66-b8ad-d637e80b869f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Ploetz", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:52Z", "text": "# Alfred Ploetz\n\n\n\nAlfred Ploetz\n\n**Alfred Ploetz** (f\u00f8dt 22. mars 1860 i Swinem\u00fcnde i Tyskland, d\u00f8d 20. mars 1940 i Herrsching am Ammersee) var en tysk lege og biolog. Han introduserte uttrykket rasehygiene og var en av de drivende kreftene for emnets utforming og utvikling inspirert av blant annet darwinismen og Ernst Haeckel.^(\\[1\\])\n\nAlfred Ploetz vokste opp og fikk sin skolegang i Breslau. P\u00e5 denne tid begynte hans vennskap med Carl Hauptmann, bror til forfatteren Gerhart Hauptmann. I 1879 grunnla han et hemmelig rasistisk selskap. I Gerhart Hauptmanns drama \u00abVor Sonnenaufgang\u00bb, som ble f\u00f8rstegangsoppf\u00f8rt 20. oktober 1889 i Berlin, er n\u00f8kkelpersonen - journalisten Loth - basert p\u00e5 Ploetz.\n\nEtter skolegangen studerte Ploetz f\u00f8rst politisk \u00f8konomi i Breslau. Ger gikk hann inn i \u00abFreie wissenschaftliche Vereinigung\u00bb. Blant hans venner var, foruten broren, hans gamle skolekamerat Ferdinand Simon (senere svigers\u00f8nn til August Bebel), br\u00f8drene Carl og Gerhart Hauptmann, Heinrich Laux og Charles Proteus Steinmetz. Denne kretsen leste med stor entusiasme Ernst Haeckels og Charles Darwins verker. Carl Hauptmann studerte under Ernst Haeckel, og Gerhart Hauptmann og Ploetz h\u00f8rte noen av hans forelesninger. Gruppen voksteog utviklet en tanke om \u00e5 etablere en koloni p\u00e5 en stillehavs\u00f8y. og etablerte seg aom et \u00abstillehavssamfunn\u00bb. De planla et \u00abvennlig og sosialistisk samgunn, kanskje ogs\u00e5 p\u00e5 pan-germansk basis\u00bb.\n\nSom f\u00f8lge av forf\u00f8lgelsen av sosialistisk-orienterte personer i pakt med Otto von Bismarcks anti-sosialistiske lover (1878\u20131890), flyktet Ploetz i 1883 til Z\u00fcrich i sveits, der hahn fortsatte \u00e5 studere politisk \u00f8konomi med Julius Platter (1844\u20131923).\n\nEtter et halvt \u00e5r i USA vendte Ploetz tilbake til Z\u00fcrich og begynte p\u00e5 medisinstudiet. I 1886 forelsket han seg i medstudenten Agnes Bluhm til tross for sitt forhold til Pauline R\u00fcdin. De bestemtet seg for \u00e5 gifte seg. Ploetz var ogs\u00e5 opptatt av en amerikaner ved navn Mary Sherwood som styderte hypnotisme. I 1890 Ploetz ble *medicine doctor* og giftet seg s\u00e5 med sin tidligere kj\u00e6rested Pauline. Bluhm opprettholdt likevel tett kontakt med Ploetz resten av libet, og de hadde sammenfallende syn p\u00e5 raserenhet og eugenikkens fortrinn.^(\\[2\\]) Ploetz og hans kone bodde i USA i fire \u00e5r, og ble skilt i 1898. Ploetz giftet seg senere med Anita Nordenholz. Dette ekteskapet f\u00f8dte tre barn.^(\\[3\\])\n\nHan startet Det tyske selskap for rasehygiene og deltok i 1904 i opprettelsen og utgivelsen av tidsskriftet *Archive f\u00fcr Rassen und Gesellschafts-Biologie einschliesslich Rassen und Gesellschafts-Hygiene*. Han virket i M\u00fcnchen og samarbeidet med blant andre Wilhelm Schallmayer og Max von Gruber. Han foreslo at leger skulle kunne bestemme om nyf\u00f8dte spedbarn skulle f\u00e5 leve eller d\u00f8. Barn som ikke skulle f\u00e5 leve, skulle avlives med en dose morfin, og friske foreldre oppmuntres med at de kunne jo enkelt f\u00e5 nye barn.\n\nEt brev datert den 30. januar 1936, skrevet av de to norske stortingspolitikerne Erling Bj\u00f8rnson (Bondepartiet) och Alf Mj\u00f8en (Radikale folkeparti), foreslo at han burde tildeles Nobels fredspris for sin innsats innen \u00abbefolkningsbiologien\u00bb.\n\nHans yrkesgjerning er beskrevet i Werner Doelekes bok *Alfred Ploetz (1860\u20131940), Sozialdarwinist und Gesellschaftsbiologe.* utgitt 1975.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74c12021-9c40-4270-9819-300793f8c253"}
+{"url": "http://sjakkselskapet.no/2014/04/24/innspill-til-sjakkhistorikken/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:31Z", "text": "\n\n# Innspill til sjakkhistorikken\n\nby Dag \u00b7 24. april, 2014\n\nV\u00e5rt medlem H\u00e5kon Paul Lilleb\u00f8 har hatt innlegg p\u00e5 ChessBase 6/4 og 24/4, med forslag om at listen over verdensmestre i sjakk gjennom tidene (dvs. kongerekken) b\u00f8r utvides. FIDE regner f\u00f8rste verdensmester for \u00e5 v\u00e6re Wilhelm Steinitz fra 1886, etter hans seier i match mot Johannes Zukertort. Lilleb\u00f8 argumenterer for at listen b\u00f8r forlenges bakover i tid, og ogs\u00e5 inkludere Francois Philidor, Louis de Labourdonnais, Howard Staunton, Adolf Anderssen og Paul Morphy. Steinitz beseiret Anderssen i en match i 1866, og b\u00f8r derfor anses som verdensmester allerede fra dette tidspunktet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e9754b8-5c1f-4a48-afc7-0564dcce538d"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2009/05/09/ingen-rasisme-i-b%C3%B8-likevel-skal-det-protesteres-mot-den/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:39Z", "text": "## Ingen rasisme i B\u00f8, likevel skal det protesteres mot\u00a0den\n\nKommunetoppene Arne Storhaug og \u00c5se Egeland har ikke n\u00f8lt med \u00e5 ta tak etter ungdomsoppt\u00f8yene i B\u00f8 i p\u00e5ska. \nKnut Heggenes\n\nN\u00e5 er allerede et bredt internasjonalt forum etablert og det f\u00f8rste debattm\u00f8tet ble avholdt onsdag kveld.\n\nSelv om politiet har understreket at det ikke var rasisme som l\u00e5 til grunn volden mellom de to ungdomsgrupperingene i p\u00e5ska, mener kommuneledelsen at ikke alt er som det b\u00f8r v\u00e6re i B\u00f8.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bcbec07-5fd1-4575-8614-a75deee4b72c"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187237-d195666-Reviews-Grand_Hotel_du_Cap_Ferrat-St_Jean_Cap_Ferrat_French_Riviera_Cote_d_Azur_Provence_Alpes_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00137-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:55:24Z", "text": " Besparingsvarsel: **72%** under gjennomsnittsprisen\nDette er et av de absolutt beste Hotel i cote de azur. Cape Ferrat er et fantastisk sted og feriere. Dette hotellet anbefales\\! Beliggenhet er perfekt. Rommene delikate og service niv\u00e5et meget h\u00f8yt. Kort vei til det meste.\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Expedia, Travelocity, Hotwire, TripOnline SA, Agoda, Priceline, Cheap Tickets og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Grand-Hotel du Cap-Ferrat. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ec844b0-9104-4168-b365-409bc5674c43"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Birmingham+hoteller-hotels/motel-6-birmingham-bessemer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:51Z", "text": "## Motel 6 Birmingham Bessemer - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 48Les mer minutter med bil fra sentrum i 1000 Shiloh Ln sydvest i Birmingham, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et hotell i kategorien en stjerne og av typen Rimelig, Motel 6 Birmingham Bessemer har alle komforttilbud som: Restaurant. Benytt deg av hotellets utend\u00f8rs basseng.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: oppvarmede gjesterom.Dette hotellet er del av MX-kjeden. Annen nyttig informasjon:Hotellet har parkering. \n\nMotel 6 Birmingham Bessemer type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **MX\u2122**\n\n## Motel 6 Birmingham Bessemer fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea7cc977-8cf8-412b-8a2e-fd6395ef6a2d"}
+{"url": "https://snl.no/fylkestrygdekontor", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:39Z", "text": "# fylkestrygdekontor\n\n7. Nedlagte direktorater og etater\n\nFylkestrygdekontor, tidligere faglig og administrativ enhet i trygdeetaten med ansvar for \u00e5 koordinere saksbehandlingspraksis i et fylke.\u00a0Med opprettelsen av\u00a0NAV\u00a0i 2006 inngikk fylkestrygdekontorene i denne.\n\nFylkestrygdekontoret var underlagt Rikstrygdeverket, og hadde i oppgave \u00e5 organisere trygdemedisinsk bistand til de lokale trygdekontorene og knytte til seg trygdefaglige r\u00e5dgivere p\u00e5 saksomr\u00e5der som trygdekontorene selv ikke hadde kompetanse p\u00e5. Fylkestrygdekontoret var ankeinstans i enkelte saker og ankemotpart for Trygderetten.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Kristiansen, Inge S.. (2016, 2. desember). Fylkestrygdekontor. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/fylkestrygdekontor.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8726469e-9478-47d9-9666-5129774df304"}
+{"url": "http://www.fjell.no/fjellungdomsskule/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:13Z", "text": "# Velkommen til Fjell ungdomsskule\n\n###### *Skulen ligg i Fjell kommune. Ungdomsskulen har\u00a0517 elevar og ca 70 tilsette. Fjell ungdomsskule skal vere ein interessant og utfordrande arbeidsstad. H\u00f8gt fagleg niv\u00e5 og tilpassa oppl\u00e6ring skal gi h\u00f8ve til personleg utvikling i eit milj\u00f8 der alle tek ansvar for fellesskapet.*\n\n###### \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ***Om du ikkje finn det du leitar etter, bruk s\u00f8kefunksjonen til h\u00f8gre og hugs \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nynorsk.***\n\n\u00a0\n## Informasjon til heimane\n\nPosted on 28. april 2017 by anitaapril 28, 2017\n\nI dag er diverre elevane permitterte grunna str\u00f8mbrot. Dette str\u00f8mbrotet gjer at ikkje varsling av t.d. brann virkar. SMS er sendt ut til alle heimar. \nMvh leiinga ved Fjell ungdomsskule\n\n## Skidag avlyst\n\nPosted on 8. mars 2017 by lenamars 8, 2017\n\nGrunna d\u00e5rleg ver og mykje vind, har b\u00e5de Eikedalen og Furudalen meldt at dei truleg m\u00e5 halde sengt i morgon. Derfor vert skidagen for 9.trinn avlyst.\n\n\u00a0\n## Skuleskyss\n\nPosted on 20. februar 2017 by lenafebruar 20, 2017\n\nViser til til vedtak i\u00a0 komite for drift og forvaltning 07.02.17:\n\n*\u00abElevar p\u00e5 Fjell ungdomsskule som bur p\u00e5 Ekerhovd (FV 206), og har under 4 km til skulen, f\u00e5r fri skyss grunna s\u00e6rleg farleg eller vanskeleg skuleveg til/fr\u00e5 skulen heile \u00e5ret\u00bb.*\n\nFor dei elevane dette gjeld, ber vi om at f\u00f8resette fyller ut s\u00f8knadsskjema og sender/leverer til skulen\n\nhttp://www.fjell.no/fjellungdomsskule/soknad-skuleskyss-skulearet-201617/\n\nEleven vil d\u00e5 f\u00e5 tildelt skysskort same dag.\n\n## Fjell ungdomsskule i rampelyset\n\nPosted on 10. februar 2017 by lenafebruar 10, 2017\n\n###### Disse ungdommene har forsket p\u00e5 marin fors\u00f8pling\n\n\n\nMats, Lise og Thomas har sammen med de andre elevene p\u00e5 Fjell ungdomsskole forsket p\u00e5 mikroplast det siste halv\u00e5ret. Torsdag presenterte de funnene sine foran 6000 elever i Grieghallen.\n\n## Chilled\n\nPosted on 6. februar 2017 by lenafebruar 6, 2017\n\n\n\nKvir du deg for \u00e5 vere i store folkemengder? Snakke h\u00f8gt i klassen? \nTa ordet i venegjengen? Ta bussen eller vere heime aleine? \nHar du plagsame tankar om kva andre tenker om deg?\n\nMange ungdommar strevar med dette i s\u00e5 stor grad at det g\u00e5r ut over \nlivsgleda og hindrar dei i \u00e5 gjere ting ein eigentleg har lyst til \u00e5 gjere.\n\n\u00abChilled\u00bb\u00a0er eit kurs mynta p\u00e5 deg som \u00f8nsker \u00e5 endre p\u00e5 \ndette, ved \u00e5 l\u00e6re deg gode strategiar saman med andre som opplever \ndet same. Kurset er basert p\u00e5 kognitiv terapi og er pr\u00f8vd ut i mange land. \nKurset g\u00e5r over 10 gangar, og det vil vere maks 10 deltakar.\n\n## Gratis kurs for ledsagarar\n\nPosted on 6. februar 2017 by lenafebruar 6, 2017\n\n\n\n## Saman mot mobbing\n\nPosted on 31. januar 2017 by lenajanuar 31, 2017\n\n\n\n**Elevarrangement** Alle elevar fr\u00e5 6. \u2013 10. trinn i Fjell, Sund og \u00d8ygarden skal delta p\u00e5 dette arrangement. Innhaldet vil vere BRUK HUE-kampanjen og Kjartan fr\u00e5 Kjetil & Kjartan.\n\nTema for dagen er mobbing, digital mobbing og nettvett.\n\n6\\. til 7. trinn :\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Kl. 09.30 \u2013 11.15\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**\u00a0\u00a0\u00a0**\n\n**\u00a08. til 10. trinn:\u00a0\u00a0\u00a0 Kl. 12.00 \u2013 13.45\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0**\n\n**Elevane vert frakta til og fr\u00e5 Sotra Arena med buss, og m\u00f8ter p\u00e5 skulen til vanleg tid**\n\n**Kveldsarrangement for foreldre kl 18.00 \u2013 20.00**\n\n**Del 1. \u00a0** Oppf\u00f8lging av BRUK HUE- foredraget som elevane har hatt tidlegare same dag. Internett og andre sosiale medium er utfordrande arenaer b\u00e5de for barn og vaksne og vi treng \u00e5 vera oppdatert p\u00e5 kva som skjer.\n\n**Del 2.**\u00a0 Panelsamtale etter modell av Debatten p\u00e5 NRK1. **Marco Elsafadi** vil\u00a0 leie panelsamtal**en**.\n\n - **Del 1.** Erik Han\u00f8y og Aleksander Solaat R\u00f8dland vil dele sine erfaringar med mobbing\n - **Del 2.** TRYGG I FJELL \u2013 arbeid med mobbing i Fjell kommune, erfaringar fr\u00e5 idrett, barnehage og skule.\n\n - ****Del 3.** Ekspertpanel: Mobbeombod i Hordaland Mari-Kristine Morberg, leiar i Olweusgruppa i Bergen Andr\u00e8 Baraldsnes, leiar i Kors p\u00e5 halsen Nelly Kongshaug, fr\u00e5 Barnevakten Kjellaug Tonheim T\u00f8nnesen og v\u00e5r eigen Guttorm Helg\u00f8y.**\n\n**Parkering** Vi oppmodar alle om \u00e5 vere tidleg ute, og oppmodar til kompiskj\u00f8ring og parkering i kystbygarasjen (det tar 5 minutt \u00e5 g\u00e5 til Sotra arena).\n\n**Arrangementet er gratis, og det er inga p\u00e5melding.**\n\n\u00a0\n\n\n## Valentinesball fredag 10. februar 2017\n\nPosted on 11. januar 2017 by Monicajanuar 11, 2017\n\n\n\nNo er det snart duka for Valentinesball\u00a0p\u00e5 Fjell ungdomsskule. Kantina og gymsalen p\u00e5 skulen blir fint pynta til ball. Det blir pizza, valentinesdisco, fotografering, k\u00e5ringar, trekning av premiar, DJ Red Light Event m.v.\n\nFyll ut svarslippen p\u00e5 invitasjonen og kj\u00f8p billett i kantina. \nHer finn du meir informasjon om Valentinesballet.\n\n## Det er oppdaga hovudlus ved skulen\n\nPosted on 21. november 2016 by kjetilnovember 21, 2016\n\nVi har f\u00e5tt melding om at det er hovudlus blant elevane og oppmodar *alle* f\u00f8resette til \u00e5 sjekke barna heime i l\u00f8pet av denne veka (veke 47).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6add9693-a43d-498c-8f37-56c8e1745d05"}
+{"url": "http://www.norwegian.hostelworld.com/hosteldetails.php/Hollywood-and-Highland-Hostel-and-Hotel/Los-Angeles/16098/veibeskrivelser", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:50Z", "text": "** 70381/2 Hollywood Blvd, Hollywood\n## Veibeskrivelser For Eiendom\n\nFra LAX, f\u00e5 en Shuttle som vil slippe deg av rett p\u00e5 Hollywood Blvd. \n \nEller, hvis du foretrekker det, f\u00e5 Metro Flyaway buss derfra som vil slippe deg av i downtown LA Union Station og deretter hoppe p\u00e5 Metro Red Line hele veien til Hollywood & Highland. Vi er to kvartaler vest for Kodak Theater og 1 kvartal unna den ber\u00f8mte kinesiske Theater og den splitter nye Madame Tussaud Wax Museum\\! S.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e205748-b840-478a-bb4e-8e5e75c661cb"}
+{"url": "https://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=0&prodid=4053", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:21Z", "text": "## Holmeslet Tramper 3\n\nSom komplett fjelltelt tilbyr Tramper 3 godt med plass, god ventilasjon og h\u00f8yde. Et praktisk og romslig 3-4 sesong telt. \nMed en gildel\u00e5s deles fortelt fra hovedtelt. Brukes da resten av hovedtelt med 3 stenger, er Tramper 3 blitt en romslig gapahuk for 3-4 personer. For orrleik, b\u00e5ltur, fisketur? \n\u00d8nsker man luftigheten og utsynet fra en gapahuk, men fri for mygg? Sett i innerteltet. \nMidterste stenger er vinklet framover for \u00e5 gi et lite \u00aboverbygg\u00bb og motvirke evt drypping inn i innertelt. \nTot vekt m/trekk: 4,45 kg \nVekt yttertelt: 1,75 kg \nVekt innertelt: 1,32 kg \nVekt stenger: 0,64 kg \nVekt plugger, 36 stk: 0,52 kg\n\n### Som gapahuk:\n\nTotalvekt m/noen plugger: 2 kg \nVekt duk: 1,4 kg \nVekt 3 stenger: 0,5 kg\n\n### Som gapahuk med innertelt:\n\nTot vekt ca: 3,3 kg \nVekt duk: 1,4 kg \nVekt 3 stenger: 0,5 kg \nVekt innertelt: 1,32 kg\n\n### Tramper 3 M\u00e5l:\n\nH\u00f8yde innertelt 110cm \n", "language": "no", "__index_level_0__": "944e8fc0-66c2-438f-ac3e-5be95ff4025e"}
+{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2010/12/min-nye-bibel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00408-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:25Z", "text": "\n\n## torsdag 30. desember 2010\n\n### Min nye bibel\\!\n\nNeida, jeg har ikke blitt religi\u00f8s;-) Jeg fikk nemlig kokeboka jeg har ventet p\u00e5 i posten i dag; \"Kokebok for statens l\u00e6rerinneskole i husstell\" fra 1950. Bestilte den fra et antikvariat i Oslo. Faktisk det eneste stedet jeg fant p\u00e5 nettet som hadde akkurat denne kokeboka, og den var ikke lett \u00e5 f\u00e5 tak i.\u00a0B\u00f8kene ble desverre ikke lengre produsert n\u00e5r husmorsskolen ble lagt ned, og det er kjempesynd, for b\u00f8kene er virkelig gode.\u00a0\n\n \nJeg har lett lenge etter en skikkelig godt utfyllende kokebok som dekker det meste, og som samtidig er tradisjonell, og da ble denne midt i blinken for meg. Alt fra slakting, sylting, t\u00f8rking, til hermetisering, grunnleggende og veldig god \u00a0informasjon om baking og matlaging,\u00a0og mye mer enn jeg f\u00e5r plass til \u00e5 skrive her, samt en imponerende mengde oppskrifter. Absolutt verdt \u00e5 kj\u00f8pe dersom du skulle snuble over den p\u00e5 et bruktmarked eller liknende\\! S\u00e5 n\u00e5 f\u00e5r jeg noe \u00e5 bryne meg p\u00e5 fremover\u00a0;-)\n\n \n\n\n\n \n\n\n Lagt inn av H\u00f8nemor kl. 15:18 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTussa sa...\n\n\u00c5,denne skulle jeg ogs\u00e5 ha likt \u00e5 f\u00e5 tak i.Skal holde utkikk etter den p\u00e5 bruktbutikker og loppemarkeder:) \nGodt nytt \u00e5r\\!\n\n 30. desember 2010 kl. 15:17 \n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nHer har du f\u00e5tt tak i en virkelig skatt\\! \nFlott tips, skal jammen se etter denne jeg ogs\u00e5, til v\u00e5ren n\u00e5r loppemarkedsesongen starter.\n\n 30. desember 2010 kl. 22:46 \n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nTusen takk\\!\\! \n\u00d8nsker deg et godt nytt \u00e5r 2011 :)\n\n 31. desember 2010 kl. 23:31 \n\n***\"Maybe a person's time would be as well spent raising food as raising money to buy food..\"* \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f8911bf-5cba-4c76-8f85-90c2eb895599"}
+{"url": "https://www.ba.no/terror-saken/breiviks-disipler-jubler/s/1-41-6203952", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:33Z", "text": "# Breiviks disipler jubler\n\n Publisert: 24. august 2012, kl. 13:31 Sist oppdatert: 24. august 2012, kl. 14:02 \n\nOppfordrer folk til \u00e5 gripe til v\u00e5pen og \u00abgj\u00f8re Breivik stolt\u00bb.\n\nLes Bergensavisen i 5 uker for KUN 5 kr\\!\n\n\u2013 V\u00e5r kommand\u00f8r, Anders Behring Breivik, er blitt erkl\u00e6rt frisk. Det viser at det fremdeles finnes rester av rettferdighet i Europa, st\u00e5r det i en artikkel p\u00e5 den h\u00f8yreekstreme bloggen \u00abThe Conservative Revolution\u00bb signert med navnet \u00abWhite Skin Dark Heart\u00bb.\n\nArtikkelforfatteren oppfordrer til \u00e5 \u00abgj\u00f8re Brevik stolt mens han er krigsfange i 21 \u00e5r\u00bb.\n\n\u2013 La oss gj\u00f8re ham stolt \u2013 la ham se p\u00e5 en verden som har forandret seg mye til det bedre, n\u00e5r han er lansert\\!\n\n\u2013 Kom dere i arbeid, br\u00f8dre og s\u00f8stre, med tastatur og med v\u00e5pen \u2013 og p\u00e5 hjemmebane ogs\u00e5, for \u00e5 bygge familier for den nye tiden som kommer.\n\nOgs\u00e5 p\u00e5 bloggen \u00abA European Declaration of Independence\u00bb jubles det at \u00abdette er v\u00e5r felles seier\u00bb. Dette innlegget er signert med navnet \u00abRussian February\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57e31877-ed0d-4dc2-918e-83183292701d"}
+{"url": "https://www.paelas.com/products/kjappstrikka-skjort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:02Z", "text": "**Informasjon:**\n\nStrikkeoppskrift p\u00e5 PDF\u00a0for seleskj\u00f8rt i dobbel perlestrikk, med knapper i siden. Plagget har en l\u00f8s passform og skj\u00f8rtet er ment \u00e5 vare lenge.\u00a0\n\nOm du har sp\u00f8rsm\u00e5l, ta gjerne kontakt p\u00e5 email@example.com.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "42aeead7-6131-4e84-9325-32d136e61120"}
+{"url": "http://nordisfotohobby.blogspot.com/2010/11/vinterstemning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:04Z", "text": "\nEtter at den forrige sn\u00f8en forsvant med uv\u00e6ret for en stund siden har vi n\u00e5 f\u00e5tt ny sn\u00f8 tilbake igjen. Det er greit denne gangen syns jeg for n\u00e5 i m\u00f8rketiden virker det lysere med sn\u00f8 enn med bar mark... \n\n\n\n \n\n\n \n\n\u00a0Den lille hytta mitt p\u00e5 bilde er en \"gapahuk\" med b\u00e5lplass inne. Et sted hvor folk kan lage b\u00e5l, grille og kose seg selv om det b\u00e5ser litt. \n \n\n \nNordis Hansen \n\n| Reaksjoner: | |\n\n#### 6 kommentarer:\n1. \n \n Rune (Bildebloggen)8. november 2010 kl. 09:43\n \n Koselig stemning i bildene dine og fine var dem. Gleder meg til sn\u00f8en kommer selv, det blir lyst og trivelig ute :)\n \n2. \n \n Leovi8. november 2010 kl. 10:13\n \n Spectacular snow-covered landscapes. I would like to spend some days in this house, but warm. Great pictures\\!\n \n3. \n \n Bare bilder - Pictures only8. november 2010 kl. 10:29\n \n Ingen tvil om at sn\u00f8 forandrer landskapet. Fine bilder Nordis. \n Ha en fortsatt fin kveld:)\n \n4. \n \n Dejemonos sorprender8. november 2010 kl. 10:31\n \n Beautiful pictures..so white.. seems to be really cool..\n \n5. \n \n Aina8. november 2010 kl. 12:11\n \n \u00c5 s\u00e5 flotte bilder fra Dammen. Lyst og fin var det. Bildene var helt topp\\!\n \n6. \n \n Nordis9. november 2010 kl. 01:20\n \n Rune - Leovi - Only photos - Dejemonos - Aina \n Thank you all for the nice comments. In Yesterday it was not cold, only -2 degrees. But it is a nice landscape to photography, in all seasons. Have a nice day everyone.\n \nI really appreciate it. \n \nHave a nice day \nGreetings \nNordis\n\n\n\nNordis Hansen \n\nJeg er pensjonist. Liker og v\u00e6re ute i naturen.\n\nKamera er alltid med.\n\nDet blir mange fine og morsomme bilder,\n\nsom jeg gjerne vil dele med andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4daec890-5910-466f-a74e-5a99a41d9584"}
+{"url": "https://www.notteroy.kommune.no/tjenester/bolig-og-eiendom/eiendom/landbrukseiendeom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:15Z", "text": "# Landbrukseiendom\n\nOppdatert informasjon om landbrukseiendom finner du p\u00e5 regjeringens nettsider.\n\nSist endret 23.11.2015\n\n## Konsesjon\n\nKonsesjon betyr tillatelse til erverv av fast eiendom. En del erverv kan skje konsesjonsfritt, men godtgj\u00f8res ved egenerkl\u00e6ring om konsesjonsfrihet. For andre erverv m\u00e5 det s\u00f8kes konsesjon. Reglene om konsesjon st\u00e5r i konsesjonsloven med tilh\u00f8rende forskrifter. Mer om konsesjon finner du p\u00e5 Konsesjon - Landbruksdirektoratet.\n\n\u00a0\n## Boplikt\n\nBoplikt betyr at noen m\u00e5 bo p\u00e5 en eiendom. For N\u00f8tter\u00f8y er boplikt i dag kun knyttet til bebygd landbrukseiendom. Boplikten f\u00f8lger enten direkte av loven, eller av kommunens vedtak i den enkelte sak. P\u00e5 Boplikt - Landbruksdirektoratet kan du lese mer om boplikt. \n\u00a0\n\n## Driveplikt\n\nEtter jordlova \u00a7 8 har alle eiere av eiendom med jordbruksareal driveplikt i hele eiertiden. Driveplikten kan oppfylles ved at eieren driver selv eller ved bortleie. I sameier har hver enkelt sameier driveplikt. Du finner mer om driveplikt under Driveplikt - Landbruksdirektoratet\n\n\u00a0\n## Omdisponering og deling\n\nJordlova har regler om omdisponering av dyrka jord og om deling av landbrukseiendom. Bakgrunnen er blant annet en landbrukspolitisk m\u00e5lsetting om \u00e5 sikre og samle ressursene p\u00e5 bruket for n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige eiere, og bidra til \u00e5 styrke ressursgrunnlaget p\u00e5 de enkelte g\u00e5rdene. P\u00e5 Omdisponering og deling - Landbruksdirektoratet kan du se mer om regelverket.\n\n\u00a0\n## G\u00e5rdskart\n\nG\u00e5rdskart er et kart for hver landbrukseiendom med grenser og arealtall for ulike markslag eller arealressurser. Informasjon over hvilke g\u00e5rdsnummer og bruksnummer landbrukseiendommen best\u00e5r av hentes fra Landbruksregisteret, mens eiendomsgrensene i kartet er hentet fra Matrikkelen.\n\nGj\u00f8r oppslag i tjenesten G\u00e5rdskart p\u00e5 internett, hvor du kan hente opp kart for enkelteiendommer. Tjenesten er \u00e5pen for alle.\n\nLandbrukseiendeom\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "63039b60-8556-457f-be84-a01d3627019b"}
+{"url": "http://gardermoenkulturpark.no/default.aspx?pid=3&ArtID=35", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:11Z", "text": "Ullensaker museum markerte \u00e5pning av sommersesongen s\u00f8ndag 24. mai. Over 200 mennesker fant veien til Tunet denne dagen. En rekke lag og foreninger bidro til \u00e5 skape liv. Ordf\u00f8rer Harald Espelund \u00e5pnet basisutstillingen * \n*Ull\\`s rike \u2013 liv og virke i Ullensaker gjennom 10\u00a0000 \u00e5r.*\n\n\u00a0\n\n\u00a0\nUllensaker museum retter en stor takk til Ullensaker R\u00f8de Kors, Ullensaker hagelag, Ullensaker bir\u00f8kterlag, Ullensaker husflidslag, Ullensaker bygdekvinnelag, Ullensaker amat\u00f8rteater, Ullensaker historielag, Hovin musikkorps og Gardermoen Flyklubb som alle bidro til \u00e5 gj\u00f8re Ullensaker museum til et levende aktivitetsomr\u00e5de s\u00f8ndag 24. mai. Den frivillige innsatsen som ble nedlagt denne dagen var viktig for \u00e5 kunne synliggj\u00f8re museet.\n\n\u00a0\nOrdf\u00f8rer Harald Espelund \u00e5pnet den etterlengtede utstillingen *Ull's rike \u2013 liv og virke i Ullensaker gjennom 10\u00a0000 \u00e5r*. Museet takket ved \u00e5 dele ut blomster til de involverte i utstillingsproduksjonen. Utstillingen er basert p\u00e5 gjenstander fra Ullensaker bygdesamling.\n\n\u00a0\nKulturringen \u2013 oppl\u00e6ringskontor for gamle h\u00e5ndverksfag \u2013 \u00e5pnet dessuten tre tempor\u00e6re utstillinger p\u00e5 omr\u00e5det. Det var gledelig \u00e5 se publikums interesse for utstillingene og for forandringene som har skjedd i \u00d8sterrikegata 13 i forbindelse med prosjektet *Fra h\u00e5ndverk til sm\u00e5industri: Skomakeryrket.*\n\n\u00a0\nI tillegg kunne museet ta i bruk det nye anretningskj\u00f8kkenet i Kornmagasinet \u2013 et stort fremskritt som muliggj\u00f8r utleie av lokalet. Kontakt oss for mer informasjon.\n\n\u00a0\nKom og se *Ull's rike \u2013 liv og virke i Ullensaker gjennom 10\u00a0000 \u00e5r* i museets \u00e5pningstid, eller etter avtale. Vi tar imot bestillinger p\u00e5 gruppebes\u00f8k. Torsdag 4. juni blir det spesialomvisning i utstillingen med museumslektor og arkeolog Sonja Molaug i forbindelse med markeringen av Raknehaugen.\n\n\u00a0\n \n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n \n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dc8024e-fbe2-4fe9-9a14-d59d69e16ede"}
+{"url": "http://journalen.hioa.no/2017/04/dette-syns-russen-om-alkoholforbudet-pa-landstreffene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:02Z", "text": "Flere politidistrikt har nylig nedlagt forbud mot medbrakt alkohol p\u00e5 russetreff. Russen selv har delte meninger.\n\n#### Anniken Eidem\n\nJournalist/fotograf\n\n#### Yngvil Maria Dybvik Granly\n\nFredag, 21 april, 2017 - 11:58\n\n\u00c5rets russetid har n\u00e5 startet, og nytt av \u00e5ret er at flere politidistrikt\u00a0har nedlagt forbud mot medbrakt alkohol p\u00e5 russetreffene. Dette gjelder blant annet p\u00e5 Landstreffet i Stavanger, melder Side2. Russen p\u00e5 Kristelig Gymnasium i Oslo har delte meninger om forbudet.\n\n\\- Jeg syns det er d\u00e5rlig, sier r\u00f8drussen Erik Holby.\n\n\\- Man ender jo bare opp med \u00e5 drikke mer p\u00e5 kortere tid, fordi man m\u00e5 drikke f\u00f8r man g\u00e5r inn p\u00e5 omr\u00e5det. Og mye alkohol p\u00e5 kort tid er jo farlig.\n\nMedruss Maren Fremstad er enig med Holby:\n\n\\- Russen blir nok like fulle uansett, men med dette forbudet blir det mye dyrere. S\u00e5 da har man f\u00f8rst betalt masse for billetten, og n\u00e5 m\u00e5 man betale mye mer enn man tenkte for alkoholen ogs\u00e5.\n\nFremstad har\u00a0likevel tro p\u00e5\u00a0at russetreffene blir bra.\n\n\\- Ja, jeg tror de kommer til \u00e5 oppheve forbudene innen treffene starter, og jeg gleder meg til jeg skal p\u00e5 landstreff b\u00e5de i Stavanger og Tryvann\\!\n\nFlere av russen uttrykker ogs\u00e5 bekymring for at bruken av narkotiske stoffer kan g\u00e5 opp s\u00e5 lenge et slikt forbud er p\u00e5 plass.\n\n\\- Cannabis er jo enklere \u00e5 gjemme og f\u00e5 med inn, s\u00e5 n\u00e5r man forbyr medbrakt alkohol og russen blir tvunget til \u00e5 betale for det mye dyrere \u00f8let som er tilgjengelig p\u00e5 omr\u00e5det, tror jeg mange kan velge \u00e5 ta med seg andre rusmidler i stedet, sier Moiz Khan.\n\n### Ikke bare negativt\n\nNoen russ har ingen problemer med forbudet mot medbrakt alkohol. Josefine Akselsen har valgt \u00e5 v\u00e6re avholds og syns forbudet kan v\u00e6re en fordel.\n\n\\- Jeg tror forbudet kan f\u00f8re til et bedre fellesskap p\u00e5 treffene. For min egen del klarer jeg ogs\u00e5 fint \u00e5 ha det hyggelig uten alkohol, og det er jo ikke bra for helsa \u00e5 drikke mye. Pluss at det er\u00a0bra \u00e5 kunne v\u00e6re sj\u00e5f\u00f8r om det blir behov for det.\n\nAkselsen forst\u00e5r likevel frustrasjonen hennes medruss f\u00f8ler p\u00e5.\n\n\\- Ja, jeg tror det er lettere \u00e5 slippe seg l\u00f8s om man har litt alkohol innabords, og at man kanskje legger litt lokk p\u00e5 seg selv om man ikke drikker. Mange f\u00f8ler nok at de ikke kan danse og slappe av ordentlig p\u00e5 russetreffene uten alkohol. Dessuten blir det jo dyrere for folk om de m\u00e5 kj\u00f8pe alkohol p\u00e5 omr\u00e5det i stedet for \u00e5 ta med egen drikke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd6282de-fc47-4dbb-ba46-23db205f4c15"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bleikvassli-skole-ombygging-nybygg/96945", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:44Z", "text": "# Anbud Bleikvassli skole - ombygging/nybygg \n\nRegistrert Dato: Torsdag 20. Mai 2010\n\nHemnes Kommune skal bygge om endel av eksisterende barne- og ungdomskolen i Bleikvassli. I tillegg skal det bygges ei ny klasseromsfl\u00f8y. \nAnskaffelsen omfatter \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8e073b5-d3ab-48a5-a082-947b6abbcab1"}
+{"url": "http://malmedal-naturfoto.blogspot.com/2014_09_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:55Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 28. september 2014\n\n### Den f\u00f8rste h\u00f8ststormen.\n\nAllerede fredag startet den f\u00f8rste h\u00f8ststormen og den dagen var den verste. Da var vi ikke ute med kamera. det skjedde f\u00f8rst i dag S\u00f8ndag og fremdeles var det litt vind s\u00e5 vi ville sjekke etter om det kunne v\u00e6re noen bra og heftige havd\u00f8nninger som slo mot bergene. H\u00e5pet var ogs\u00e5 at solen br\u00f8t gjennom og ga det ett fint lys. Fuglene satt p\u00e5 bergene og hadde ikke noe lyst \u00e5 lette siden vinden var s\u00e5 sterk. \n\n \n\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n\n\n\n19:10 2 kommentarer: \n\n## tirsdag 23. september 2014\n\n### Kveldstur til Askv\u00e5gen\n\nLike f\u00f8r solen g\u00e5r ned i havet vi bestemte oss \u00e5 kj\u00f8re en tur og f\u00e5 med oss solnedgangen. Gikk der langs bergene og jaktet p\u00e5 motiver. Selvsagt ble solnedgangen ogs\u00e5 foreviget. \nSj\u00f8en var rolig og ikke mange eller store b\u00f8lger. De kommer nok senere om vi f\u00e5r en h\u00f8st eller vinterstorm. Klart en da skal ut \u00e5 sjekke forholdene og de store havd\u00f8nninger :) \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n21:02 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 13. september 2014\n\n### Nordlyset\n\nDa ble det gode meldinger for Nordlys s\u00e5 vi hadde oss en tur ut til Atlanterhavsveien for \u00e5 sjekke forholdene. H\u00e5pet jo p\u00e5 mange flotte bilder. Selv om det enda er tidlig i sesongen s\u00e5 ble det jo noen bilder og bra aktivitet for \u00e5 v\u00e6re her. Flyttet p\u00e5 oss noen ganger for \u00e5 f\u00e5 med forskjellige forgrunner og andre vinkler. \n \n\n\n\n \n\n\n\n\n\n14:56 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Atlantic Road, Aurora borealis, Norway \n\n## s\u00f8ndag 7. september 2014\n\n### Tur til Melvassbu.\n\nEn fin tur opp til Melvassbu sammen med Sylwia og hundene :) \n \n\n\n\n\n\n\n\n\nArnfinn kl. \n\n14:45 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 1. september 2014\n\n### Dovre p\u00e5 leting etter Fjellreven.\n\n\u00c5 kj\u00f8re fra sol og varme og havne i iskald vind uten \u00e5 v\u00e6re forberedt er ikke godt. \nHadde med kl\u00e6r men manglet hansker \u00e5 ha p\u00e5 hendene n\u00e5r en er ute \u00e5 fotograferer. \nDet bl\u00e5ste s\u00e5 mye at det nesten ikke var mulig \u00e5 sitte stille uten \u00e5 bl\u00e5se overende. \nMed kamera p\u00e5 stativ var det noks\u00e5 greit \u00e5 se resultatet p\u00e5 brikken n\u00e5r vi til slutt fant to individ. \nGjenst\u00e5r en god del rydding i bilder f\u00f8r en blir forn\u00f8yd. H\u00e5per \u00e5 kunne se de n\u00e5r pelsen har blitt helt hvit ogs\u00e5 litt senere. Her er noen av bildene som ble tatt. \n \n\n\n \n\n\n \n\n\n Lidenskap til Naturfoto og bruker endel tid til det. Hovedsaklig dyr og fugler men ogs\u00e5 landskap og natt-foto. \u00c5 jakte p\u00e5 n\u00e5r nordlyset er p\u00e5 sitt beste er ogs\u00e5 interessant. S\u00e5 skal f\u00e5 lagt ut bilder s\u00e5nn etter hvert. \u00c5 f\u00e5 frem og utnytte det naturlige lyset til \u00e5 formidle p\u00e5 best m\u00e5te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7773eb48-d273-413f-b343-a0533b914417"}
+{"url": "http://sintef.no/siste-nytt/luft-kan-bli-verdens-neste-batteri/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:23Z", "text": "# Luft kan bli verdens neste batteri\n\n# Luft kan bli verdens neste batteri\n\nPublisert 20. februar 2017 \n\nOppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring \u2013 om EU-prosjekt med norsk deltakelse lykkes.\n\n\n\nVindkast og solstr\u00e5ler, to uforutsigbare ressurser, blir stadig viktigere som kraftkilder i Europa. Dette vil i \u00f8kende grad kreve bufferlagre for energi. For om str\u00f8m ikke kan utnyttes der og da, m\u00e5 den lagres til den trengs.\n\n## Dr\u00f8mmen om null varmeutveksling\n\nEU-prosjektet RICAS 2020, der SINTEF deltar, skal et stykke p\u00e5 vei realisere en s\u00e5kalt \"adiabatisk prosess\".\n\n\"Adiabatisk\" er et slags synonym for \"tapsfri\" og betyr \"lagring og gjenvinning av energi uten utveksling av varme med omgivelsene\".\n\nI teorien kan tre ulike l\u00f8sninger oppfylle dr\u00f8mmen om tapsfri h\u00e5ndtering av trykkluft:\n\n**\\* 1)** Se for deg en luftkompressor og luftbeholder (lager) som er ideelt isolert, der luften ikke utveksler varme med noen av delene. Dette vil gi lagret trykkluft med h\u00f8y temperatur.\n\nKunne du etterp\u00e5 utnytte luften i en ideelt isolert luftmotor, ville du f\u00e5 ut nesten all den lagrede energien.\n\n**\\* 2)** Se i stedet for deg at luftens temperatur holdes konstant ved kompresjonen. Da kan du ta ut masse varme som kan brukes til noe fornuftig.\n\nN\u00e5r luften s\u00e5 skal utnyttes, er det lurt \u00e5 tilf\u00f8re varme igjen, tilsvarende varmemengden som ble tatt ut. Varmen kan tilf\u00f8res ved omgivelses-temperatur. Alts\u00e5 nesten gratis. Kunne dette gj\u00f8res perfekt, vil du ogs\u00e5 n\u00e5 f\u00e5 nesten all lagret energi tilbake.\n\n**\\* 3)** En tredje mulighet er \u00e5 gjemme p\u00e5 varmen fra kompresjonen av luften; det vil si: ta vare p\u00e5 varmen til du skal utnytte luften.\n\nEn tenkbar l\u00f8sning ville v\u00e6re \u00e5 la den varme luften fra kompressoren str\u00f8mme gjennom et kammer fylt med en masse som lagrer varmen.\n\nDet er den tredje veien RICAS 2020-prosjektet har valgt \u00e5 f\u00f8lge.\n\nKilde: Den danske teknologen Peter Cordsen og SINTEF\n\nDet billigste er \u00e5 bruke vannkraftmagasin som \u00abbatterier\u00bb: Lage str\u00f8m av vannet n\u00e5r det kniper, og seinere pumpe vannet tilbake til magasinet ved hjelp av vindkraft som er \u00abtil overs\u00bb. Men dette er bare mulig der vannreservoar finnes i h\u00f8yfjellsomr\u00e5der. Som i Norge og en h\u00e5ndfull andre nasjoner.\u00a0\n\nHva om land og regioner som ikke er like heldige, kunne bruke luft som energilager i stedet for vann?\n\nI EU-regi jobber fagfolk fra ulike deler av Europa n\u00e5 for at dette skal bli en reell mulighet \u2013 gjennom et forskningsprosjekt (RICAS 2020) der SINTEF deltar. I tankene har prosjektdeltakerne alle omr\u00e5der p\u00e5 kloden der tomme, nedstengte bergrom kan utnyttes som lagringsplass.\n\n### Likner varme sykkelpumper\n\nNoen f\u00e5 steder i verden er resepten alt tatt i bruk. Den best\u00e5r i \u00e5 bruke overskuddskraft til \u00e5 komprimere luft, som s\u00e5 lagres i underjordiske hulrom. N\u00e5r energien trengs, slippes luften ut igjen via en gassturbin som lager str\u00f8m. De f\u00e5 anleggene som finnes, brukes ofte til den reguleringen av kraftsystemet som trengs gjennom d\u00f8gnet.\n\nFysikken som gjelder n\u00e5r energi lagres i form av trykkluft, springer ut av en naturlov som brukere av sykkelpumper kjenner til: Nemlig at all luft som komprimeres, blir varm.\n\nSykkelpumper presser luft sammen for \u00e5 f\u00e5 \u00f8ke trykket i dekket. Derfor blir de varme n\u00e5r vi bruker dem.\n\n\u2013 Jo mer av kompresjonsvarmen trykkluft har i behold n\u00e5r den hentes ut fra et lager, jo mer arbeid kan trykkluften utf\u00f8re etterp\u00e5. Og vi mener at vi skal klare \u00e5 gjemme p\u00e5 mer av denne varmen enn det dagens lagringsl\u00f8sninger kan, og at vi dermed vil gj\u00f8re lagringen mer effektiv, sier Giovanni Perillo, prosjektleder for SINTEFs del av RICAS 2020.\n\n(Saken fortsetter under illustrasjonen.)\n\n\n\n### Egne bergrom som varmelager\n\nVerdens to st\u00f8rste lager for trykkluft ligger i Tyskland og USA. Dette er underjordiske rom som har latt seg vaske ut i saltformasjoner. Men her g\u00e5r mye av energien i trykkluften tapt.\u00a0 \u00c5rsaken er at anleggene ikke har egne systemer for lagring av varmen fra kompresjonen. Deltakerne i RICAS 2020 har en oppskrift p\u00e5 hvordan de skal oppveie denne mangelen i framtidige underjordslager.\n\nSentralt i resepten st\u00e5r en \u00abekstrastasjon\u00bb de har lagt inn i lagringsl\u00f8sningen sin.\n\n - P\u00e5 ferden ned i det underjordiske, skal den varme trykkluften f\u00f8res gjennom et eget utsprengt hulrom som vil v\u00e6re fylt med knust stein.\n - Luften vil gi fra seg varme til de knuste steinmassene.\n - Mye av denne varmen vil steinene klare \u00e5 ta vare p\u00e5.\n - Den kalde luften lagres i hovedbergrommet.\n - N\u00e5r luft herfra seinere passerer varmelageret p\u00e5 vei ut igjen, for \u00e5 bli utnyttet til kraftproduksjon, vil luftstr\u00f8mmen varmes opp av den knuste steinen og dermed bli mer energirik.\n\n### Billigere enn batterier\n\n\n\nSINTEF-forsker Giovanni Perillo har ansvaret for \u00e5 utvikle det plastliknende materialet som skal forsegle veggene i kommende underjordiske lagre for trykkluft. Dette belegget m\u00e5 t\u00e5le store krefter, fordi luften i lagrene vil f\u00e5 et trykk som er fra 36 til 70 ganger h\u00f8yere enn lufttrykket ved havets overflate. Foto: Thor Nielsen/SINTEF VIS MER\n\nSINTEFs prosjektleder forklarer at denne lagringsteknologien, if\u00f8lge beregninger, kan ta vare p\u00e5 hele 70 til 80 prosent av energien i trykkluften. Tilsvarende tall for de fleste av dagens lagre er kun 45 til 55 prosent. Dette vil si at bare halvparten av energien som ble brukt til luftkompresjonen, i dag lar seg produsere p\u00e5 nytt etter at den har v\u00e6rt lagret.\n\n\u2013 Bak prosjektet ligger en tro p\u00e5 at v\u00e5r l\u00f8sning vil gi billigere energilagring enn det batterier noen gang kan gi. Det hele fordi levetida blir lengre og fordi kapitalkostnadene per kilowattime lagret energi blir lavere. Samtidig ser vi for oss at l\u00f8sningen kan brukes n\u00e6rmest uavhengig av bergforhold, sier Perillo.\n\n### Ledige bergrom er tingen\n\nBare ett krav m\u00e5 stilles til stedsvalget, if\u00f8lge forskeren: I de aktuelle bergmassene m\u00e5 mennesker allerede ha laget store hulrom. Utsprengning og sikring av *nye* bergrom anses som for dyrt.\n\nProsjektdeltakerne ser derfor for seg ledige, eksisterende bergrom som \u00abhusv\u00e6re\u00bb for trykkluften.\n\n\u2013 Vi ser b\u00e5de nedlagte tunneler og nedstengte gruvesjakter som mulige lager, noe Norge har mye av, sier Perillo.\n\n### Membran skal tette luftlagrene\n\nSelv er SINTEF-medarbeideren materialforsker. I EU-prosjektet har han, p\u00e5 SINTEFs vegne, ansvaret for forskning og utvikling knyttet til den forseglende membranen som skal gj\u00f8re trykkluftlagrene tette.\n\nI tillegg bidrar SINTEFs fagmilj\u00f8 innenfor undergrunnsteknologi med beregninger som skal sikre at de foresl\u00e5tte l\u00f8sningene, inklusive tettingsmaterialene, t\u00e5ler trykket de vil bli utsatt for.\n\n## EU-prosjektet RICAS 2020\n\n**Varighet:** 2015 til 2018\n\n**Budsjett:** N\u00e6r 1,4 millioner Euro\n\n**Koordinator:** Montanuniversit\u00e4t Leoben (\u00d8sterrike)\n\n**Prosjektdeltakere:**\n\n - Montanuniversit\u00e4t Leoben (\u00d8sterrike),\n - SINTEF (Norge),\n - Eth Z\u00fcrich (Sveits),\n - HBI Haerter GmbH (Tyskland),\n\nProsjektet skal munne ut i tekniske spesifikasjoner samt grundige kostnadsanalyser. Etablering av et eventuelt pilotanlegg vil st\u00e5 og falle med utfallet av de sistnevnte beregningene.\n\n\u2013 Viser det seg at l\u00f8sningen v\u00e5r har livets rett, vil nye og spennende muligheter \u00e5pne seg. Ikke bare for energilagring, men ogs\u00e5 for bruk av trykkluft i industrien, sier Giovanni Perillo.\n\n### Mange planer lagt p\u00e5 is\n\nOmgitt av alpefjell i S\u00f8r-Tyskland, har dr.ing. Matthias Finkenrath, professor ved Kempten University of Applied Sciences i delstaten Bayern, forsket p\u00e5 bruk av komprimert luft til energilagring gjennom en \u00e5rrekke.\n\nHan forklarer at lav energiutnyttelse har dempet interessen for de f\u00e5 anleggene som er i drift i dag, og at mye penger har v\u00e6rt brukt de siste 15 \u00e5rene p\u00e5 \u00e5 fram mer energieffektive versjoner av konseptet trykkluftlagring.\n\nMen kombinasjonen store teknologiske utfordringer og lave energipriser/usikkerhet i energimarkedet, ble en \u00abshowstopper\u00bb, if\u00f8lge professoren. Derfor ble alle planer om storskala demonstrasjonsanlegg enten utsatt eller forlatt.\n\nLite ville derfor glede den tyske eksperten mer enn at EU-prosjektet n\u00e5r sine m\u00e5l.\n\n### Tror varmelagring kan gi gjennombrudd\n\n\u2013 Trykkluftlager av den typen som dette prosjektet sikter mot, kan gi langt lavere kostnader og betydelig st\u00f8rre lagringskapasitet enn det for eksempel batterier gir. F\u00f8rer prosjektet til at lagringssystemer kan etableres uavhengig av geologiske forhold, s\u00e5 vil det i seg selv v\u00e6re et betydelig fremskritt. Om prosjektdeltakerne i tillegg lykkes med sine planer om effektiv varmelagring, s\u00e5 kan bruk av trykkluft til energilagring f\u00e5 sitt gjennombrudd, sier professor Mathias Finkenrath.\n\n\n### RICAS2020\n\nStart: 01.06.2015\n\nSlutt: 30.05.2018\n\nM\u00e5let med prosjektet RICAS2020 er \u00e5 utvikle et innovativt designkonsept for bygging av en Underjordisk Forskningsinfrastruktur med fokus p\u00e5 utvikling av teknologier for lagring av store mengder \"gr\u00f8nn\" energi. I prosjektet vil vi konsentrere oss om de tekniske, juridiske, institusjonelle og \u00f8konomiske krav til et slikt anlegg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00e1b31c-ca94-4aa3-bff1-c770ef6152d2"}
+{"url": "http://livaagotsyse.blogspot.com/2013/12/celtic-solstice-mystery-del-1.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:43Z", "text": "\n## Monday, 9 December 2013\n\n### Celtic Solstice Mystery, del 1\n\n**Velkommen til nye f\u00f8lgere\\!**\u00a0\n\nOg tusen takk for alle kjempekoselige kommentarer\\!\n\n \nJeg er ferdig med del 1 av Bonnie Hunters\u00a0\n\n**\"Celtic Solstice Mystery\"**\\!\u00a0\n\nHar brukt mange timer p\u00e5 syrommet i helga, og man m\u00e5 nok v\u00e6re over middels interessert i \u00e5 skj\u00e6re opp stoff i sm\u00e5 biter og sy dem sammen igjen for \u00e5 synes at dette er g\u00f8y... Men det er det\\! Har sydd 92 blokker med oransje bakgrunn og 96 med lys/n\u00f8ytral bakgrunn.\n\n \nN\u00e5 er det bare \u00e5 ta fatt p\u00e5 del 2, og fargene gr\u00f8nt og gult.\n\nVil du vite mer, finner du bloggen til Bonnie\u00a0her.\n\n\n\n\n\n \n\n\n#### 10 comments:\n1. \n \n LAPPETUSSA10 December 2013 at 06:39\n \n Oi, her har det skjedd mye siden sist jeg var inne;) Du verden hvor effektiv du m\u00e5 v\u00e6re, ogs\u00e5 s\u00e5 mye fint du har f\u00e5tt til;) Spennende med dette mysteriet du driver med n\u00e5. Har \"kikket\" p\u00e5 lappene dine og for meg ser det ut til at du blander bomull og bali? Spennende;) Gleder meg til fortsettelsen;) God advent;))\n \n2. \n \n Gudveig HN10 December 2013 at 09:18\n \n Jammen litt av en jobb\\! Spenningen stiger... lurer p\u00e5 hvordan det blir til slutt\\!?\\!?\\!?\\! Fine farger du har valgt :-)\n \n3. \n \n Lisa10 December 2013 at 14:27\n \n Fine farger\\! F\u00f8lger spent med\\! :) \n Ha en god adventsuke du ogs\u00e5\\!\n \n4. \n \n fruRa10 December 2013 at 14:33\n \n Dette blir spennende , -og s\u00e5 maange biter \\! var frista til \u00e5 bli med , men med s\u00e5 mye skj\u00e6ring og arbeid er jeg glad det ikke ble , men jeg f\u00f8lger med p\u00e5 dere som er i gang ,- spennende :)\n \n5. \n \n InGa10 December 2013 at 15:02\n \n Jeg var ogs\u00e5 frista til \u00e5 hoppe p\u00e5 dette, men har tenk meg om, og avventer. M\u00e5 f\u00f6rst gj\u00f6re ferdig alle de prosjekt jeg allerede er midt oppe i.... Men visst blir det flott, og spennende. \n Lykke til.\n \n6. \n \n Rosa10 December 2013 at 15:27\n \n At least I didn\u00b4t join.I\\`ll look your progress.Super cool.Love your fabrics choice.Happy sewing\\!\\!\n \n7. \n \n Gudrun10 December 2013 at 15:51\n \n Vilka underbara f\u00e4rger...sp\u00e4nnande v\u00e4rre\\! \n God s\u00f6mnad \u00f6nskar jag dig,\n \n8. \n \n Anita10 December 2013 at 17:17\n \n Fine farger\\! Jeg har ogs\u00e5 begynt \u00e5 sy p\u00e5 dette mysteriet, kommer ca. halvveis p\u00e5 steg 1.\n \n9. \n \n Birthe Marie10 December 2013 at 20:47\n \n Jeg blir bare s\u00e5 imponert n\u00e5r jeg ser s\u00e5 store prosjekter. Gleder meg til \u00e5 se hvordan det blir. Spennende\\! Ha En fin adventsuke\\! :-)\n \n10. \n \n Randi Tangen11 December 2013 at 00:02\n \n Blir spennende \u00e5 se fortsettelsen , s\u00e5 langt ser det jo fint ut:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "691e79e8-14cd-4cb2-b75a-e1be1748e868"}
+{"url": "https://komplettfritid.no/product/klim-altitude-bukse-sort1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:44Z", "text": "# Klim Altitude Bukse - Sort\n\n| Varenummer: | PP5094-001-008-000 |\n\nKlim Altitude Bukse - Sort, Klim, Altitude, Bukse, Mcbukse, Motorsykkelbukse, Motorsykkel, Damebukse\n\nUTVENDIG FUNKSJONER: \n\\- GUARANTEED TO KEEP YOU DRYR \n\\- GORE-TEXR 3-lags Performance Shell \n\\- GORE-TEXR stretchpaneler pa innsiden av bein og lyske for maks fleksibilitet og komfort. \n\\- Solid 840D CORDURAR forsterkninger i hoyslitasjesoner. \n\\- Skinn pa innside av kne/legg \n\\- 3M\u2122 Scotchlite\u2122 reflekterende materiale for synlighet i morke. \n \nINTEGRERT BESKYTTELSESSYSTEM: \n\\- D3OR EVO hofte- og knebeskyttere \u00abMAX FLOW\u00bb ventilasjon via 4 porter, 2 front pa lar, 2 bak for utlufting \n\\- 2 utvendige lommer \n\\- Sammenkobling jakke og bukse via standardisert lengde p\u00e5 glidelas \n", "language": "no", "__index_level_0__": "65f73f2b-f321-4ba4-9c89-f31dc1751bc3"}
+{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2013/12/gamle-skoleplansjer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:09Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 8. desember 2013\n\n### Gamle skoleplansjer\n\nVar p\u00e5 julemarked i helgen -\n\nog i tillegg til \u00e5 kj\u00f8pe noen flotte\u00a0\n\nhjemmelagde julegaver -\n\nkj\u00f8pte jeg to gamle skoleplansjer.\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nLitt overraskende \u00e5 finne det p\u00e5 julemarkedet -\n\nog da mener jeg\u00a0positivt overraskende ;-)\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nBlant hjemmelagde smykker, kort, strikkede\u00a0gensere og\n\nandre herlige hjemmelagde store og sm\u00e5 ting,\n\nsto denne plansjen og ventet p\u00e5 meg.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5.....da ble det en julegave til meg selv ;-)\n\n\u00a0\nOg...jeg ga meg ikke med det.\n\nI neste innlegg skal du f\u00e5 se den andre flotte\n\nplansjen som fikk bli med hjem.\n\n\u00a0\nEr det bare meg,\n\neller er det flere som blir fristet\n\ntil \u00e5 kj\u00f8pe julegaver til seg selv i disse f\u00f8rjulstider?\n\n...hi...hi....\n\n\u00a0\nHer sn\u00f8r det i dag -\n\nog\u00a0vi skal p\u00e5 utekonsert\n\nmed Kurt Nilsen ;-)\n\nTror det blir idyllisk og fint med julekonsert\n\ni dette hvite vinterlandskapet ;-)\n\n\u00a0\nNyt s\u00f8ndagen\\!\n\n\u00a0\nSommerhuset i bakken kl. \n\n20:00 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n ETT R\u00d6TT MONOGRAM8. desember 2013 kl. 10:50\n \n Konsert ute med Kurt Nilsen, det kommer \n bli magiskt, han \u00e4r j\u00e4ttebra. \n Gillar din plansch, det var ett bra fynd. Och \n s\u00e5klart vi ska k\u00f6pa oss egna klappar. \n Kramar \n AnnaMaria\n \n2. \n \n F\u00e5gel Bl\u00e58. desember 2013 kl. 12:29\n \n \u00c5hh s\u00e5 mysigt\\! \n Och vilken fin plansch\\! \n \u00f6nskar dej en fin Advent \n Kramar Kathrine\n \n3. \n \n Tre Engler8. desember 2013 kl. 19:54\n \n \u00c5\u00e5\u00e5\u00e5...de plakatene var bare kjempe fine, for et funn:) \n H\u00e5per du stor koser deg p\u00e5 konsert:) \n \u00d8nsker deg en herlig kommende uke \n Klem Merete\n \n4. \n \n Marit Bekkevold Skoglund8. desember 2013 kl. 20:08\n \n Hyggelig \u00e5 kj\u00f8pe julegave til seg selv ogs\u00e5. \n Alltid morsomt med noe nytt \"gammelt\". \n Ha en fin kveld. \n Vennlig hilsen Marit\n \n5. \n \n Mailinn\\`s interi\u00f8rblogg8. desember 2013 kl. 21:48\n \n S\u00e5 koselig gave til deg selv da=)hihi, ja stort sett ved hver julegave handling s\u00e5 ender jeg opp med \u00e5 kj\u00f8pe til meg ogs\u00e5;) blir jo dyre julegave handlinger;) ha en fin 2 s\u00f8ndag i advent.\n \n6. \n \n Hagbacken8. desember 2013 kl. 23:07\n \n H\u00e4rligt med konsert :) J\u00e4ttefin skolplansch\\! \n \n Kram Linda\n \n7. \n \n Evys hverdagsgleder8. desember 2013 kl. 23:17\n \n Den var ikke dum, heldige deg\\! :) Og konsert med Kurt Nilsen h\u00f8rtes fantastisk ut\\! :) \n Her blir det ogs\u00e5 julegave til oss selv denne gangen. Siden jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 jobbe p\u00e5 Princess, s\u00e5 blir det et flott sengesett til oss selv m.m\\! ;) \n \n Ha ei flott kommende uke\\! :) \n \n Klem Evy\n \n8. \n \n Signes sammensurium9. desember 2013 kl. 13:14\n \n S\u00e5 heldig du var der\\! Ja, det er maaange fristelser der ute om dagen\\! Ha en fin ny uke\\!\n \n9. \n \n Fabelaktig9. desember 2013 kl. 21:15\n \n De var fine\\! \n \n \u00d8nsker deg en aldeles fortryllende desemberuke \u2661 \n Her er det full rulle p\u00e5 jobb, men til helgen reiser jeg til Tallinn med mannen - LYKKE\\! \n Stor klem \n \\-Maia\n \n10. \n \n VINTAGELINE10. desember 2013 kl. 19:49\n \n S\u00e5 flotte plansjer. Lekre farger i dem. Riktig julete\\! \n \n F\u00f8rjulsklem fra Line\n \nDet er veldig hyggelig hvis du vil legge igjen en kommentar s\u00e5 jeg vet at du har tittet innom ;-) \nHvis du ikke har blogg - kan du velge \"anonym\".\n\n## Velkommen...\n\n...til en blogg om interi\u00f8r og innredning. \n \nDet er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar - s\u00e5 jeg vet at du har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ;-) \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d5478ec-37ee-442d-acba-d0de53348f47"}
+{"url": "http://monamono.blogspot.com/2008/08/siste-bokpakke-ankommet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:11Z", "text": "## fredag 29. august 2008\n\n### Siste bokpakke ankommet\\!\n\n\\*Yey\\* \n \n \nN\u00e5 har jeg s\u00e5 mange ting jeg har lyst til \u00e5 lage at det g\u00e5r helt i surr for meg... \\*ler\\* \n \nDa venter jeg bare p\u00e5 et nytt hode... =)\n\n\n\n\n\nLivM sa...\n\nKjenner meg helt igjen der. Har lurt litt p\u00e5 om jeg skulle \"arkivere\" pc en tid slik at jeg fikk laget litt av alt som st\u00e5r p\u00e5 \u00f8nskelisten\\! He-he\\!\n\n 29. august 2008 kl. 20:12 \n\n \n \n Flott pledd i morsdagsgave\\! \n\n \n \n Du er s\u00e5 fin med hatt \u2013 layout\u2026 :O) \n \n \n Bl\u00e5tt Herbivoresjal \n\n - Fin i Formen\n \n \n - Et glimt av M\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "77a4d892-6856-4c07-8fa4-f62f55e7c1a0"}
+{"url": "https://www.aksjoner.no/category/distrikt/dio-01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:47Z", "text": "\n\n12.10.2016 \nav Stig Mebust \nKommentarer er skrudd av for 23 redningshunder i s\u00f8k ved Sognsvann i Oslo\n\n## 23 redningshunder i s\u00f8k ved Sognsvann i Oslo\n\nNorske Redningshunder har i natt hatt 23 redningshunder i s\u00f8k etter en mann som ble meldt savnet fra Asker og B\u00e6rum.\u00a0 S\u00f8ket er uten resultat, og aksjonen \u00a0avsluttes for natten.\u00a0\n\n\nForm\u00e5let med siden er \u00e5 informere om p\u00e5g\u00e5ende redningsaksjoner hvor Norske Redningshunder bidrar i s\u00f8k etter savnede personer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a8038c2-5dd8-4dc4-b214-a022069db178"}
+{"url": "https://www.nittedal.kommune.no/politikk/andre-politiske-organer/eldreradet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00316-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:50Z", "text": "# Eldrer\u00e5det\n\nEldrer\u00e5det er et r\u00e5dgivende organ for kommunen og skal behandle alle saker som gjelder levek\u00e5r for eldre. R\u00e5det kan selv ta opp andre saker som vedkommer de eldre i kommunen.\n\n## Oppgaver\n\nR\u00e5det skal tas med p\u00e5 dr\u00f8fting under arbeidet med st\u00f8rre saker av prinsipiell betydning for eldre.\u00a0\n\n \nI tillegg skal r\u00e5det forelegges og uttale seg skriftlig i saker som gjelder:\u00a0\n\n - Kommunens ordin\u00e6re budsjett- og planarbeid\u00a0\n - Tiltak og planer i helse- og sosialsektoren\u00a0\n - Allmenne tiltak og tjenester som ogs\u00e5 ber\u00f8rer eldre\u00a0\n - Saker som vedr\u00f8rer system og rutiner for samarbeid og samordning mellom\u00a0ulike deler av kommunen overfor eldre\u00a0\n - Informasjonsarbeid innad i kommunen, overfor organisasjoner, allmennheten\u00a0osv.\u00a0\n - Andre saker av interesse for eldre\u00a0\n\nR\u00e5det st\u00e5r ellers fritt til \u00e5 ta opp de saker det \u00f8nsker, men loven gir ikke r\u00e5det rett til \u00e5\u00a0\n\nkreve at kommunestyret behandler slike saker videre.\u00a0\n\n\u00a0\n## Medlemmer\n\nR\u00e5det best\u00e5r av 7 medlemmer med personlige vararepresentanter hvorav\n\n - 1 er politiker\u00a0\n - 2 oppnevnes p\u00e5 fritt grunnlag\n - 4 representerer pensjonistforeninger, lag, samarbeidsutvalg, foreninger eller andre organisasjoner som driver aktivt arbeid for eldre.\u00a0\n\nAlle pensjonistforeninger, lag, samarbeidsutvalg, foreninger eller organisasjoner som\u00a0\n\ndriver aktivt arbeid blant eldre og som har sete i Nittedal, har rett til \u00e5 foresl\u00e5\u00a0\n\nmedlemmer til eldrer\u00e5det.\u00a0\n\nKommunestyret oppnevner medlemmer til eldrer\u00e5det innenfor regler gitt i lov og i\u00a0\n\ndette reglement. Kommunestyret er ikke bundet til \u00e5 velge blant de innkomne forslag\u00a0\n\ntil representanter.\u00a0\n\nFlertallet i eldrer\u00e5det skal v\u00e6re alderspensjonister.\u00a0\n\nEldrer\u00e5det velger selv leder og nestleder. De skal begge v\u00e6re alderspensjonister.\u00a0\n\n\u00a0\n## M\u00f8tekalender og sakspapirer\n\nSakspapirer er tilgjengelig i PDF/A-format tilbake til 2011 her:\n\u00d8nsker du kopi av tidligere saker, kan du ta kontakt med politisk sekretariat p\u00e5 r\u00e5dhuset; tlf 67 05 90 00 eller firstname.lastname@example.org. Klikk p\u00e5 den enkelte m\u00f8tedato for \u00e5 f\u00e5 opp sakslisten med tilh\u00f8rende dokumenter. Er ikke datoen understreket, er det ikke dokumenter tilgjengelig.\n\nSist endret 27.09.2016\n## Ledelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1143e10-0f81-4b83-a8a1-16ef3d688939"}
+{"url": "http://docplayer.me/532574-Umulig-ikke-for-denne-mannen-8-10-mette-marit-om-a-inkludere-alle-6-7-lesertorget-16-17-bladet-er-ditt-men-la-ogsa-gjerne-noen-andre-fa-lese-det.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:28:28Z", "text": "\n\n4 St\u00f8tter du Momentum kan du f\u00e5 skattefradrag I Norge er det i dag ca 5000 personer som mangler arm og/eller bein som f\u00f8lge av dysmeli, sykdom eller ulykke. Ved \u00e5 st\u00f8tte v\u00e5rt arbeid \u00f8konomisk hjelper du oss \u00e5 hjelpe flere amputerte og p\u00e5r\u00f8rende. 4 Hvorfor b\u00f8r du st\u00f8tte Momentum? du st\u00f8tter en god sak og f\u00e5r skattefradrag. Dette er fordi Momentum er p\u00e5 listen over godkjente organisasjoner som du kan gi en gave til og f\u00e5 skattefradrag. Slik gj\u00f8r du: Overf\u00f8r din gave til Momentums konto og oppgi Gave og ditt personnummer under Bel\u00f8pet gjelder og oppgi ditt navn og adresse. Resten g\u00e5r av seg selv. For \u00f8vrig har det offentlige bestemt f\u00f8lgende for at fradragsrett skal gjelde: Samlet gave m\u00e5 v\u00e6re minst kr 500 i l\u00f8pet av inntekts\u00e5ret per giver. Maksimalt fradragsberettiget bel\u00f8p per giver er kr per \u00e5r (du kan gi mer enn dette, men vil kunne f\u00e5 skattefradrag for de f\u00f8rste ). Vurderer du \u00e5 testamentere til Momentum? ring eller send e-post til s\u00e5 sender vi deg et lite hefte som beskriver hvordan du g\u00e5r frem. Momentum driver et omfattende landsdekkende arbeid for \u00e5 gj\u00f8re hverdagen til amputerte og p\u00e5r\u00f8rende bedre. Blant de mange oppgavene er bes\u00f8kstjeneste/likemannstjeneste ved sykehus og opptrenings senter, store og sm\u00e5 sammenkomster, kurs og oppl\u00e6ring av frivillige og tillitsvalgte, lobby virksomhet overfor politikere for \u00e5 oppn\u00e5 bedre k\u00e5r, spredning av livsglede og fjerning av barrierer gjennom visning av utstillingen Livsglede, utgivelse av medlems bladet Livsglede, drift av organisasjon nasjonalt og i fylkene. Har du sp\u00f8rsm\u00e5l? kontakt Momentums generalsekret\u00e6r Elin Holen De Capitani, tlf , Foto: Dag Thorenfeldt\n\n\n\n6 Kronprinsesse Mette-Marit: Design gir oss muligheten til \u00e5 inkludere alle mennesker 6 Flemming Dahl (tekst) Hans H. Reinertsen (foto) Mange synes nok det er greit \u00e5 ha varmtvannskranen til venstre og kaldtvannskranen til h\u00f8yre. Men for andre, inklusive armamputerte, vil enh\u00e5ndskranen \u00e5penbart v\u00e6re greiere. Kronprinsesse Mette-Marit var der, n\u00e6rings- og handelsminister Trond Giske var der, mange andre var der... enn f\u00f8r for \u00e5 sette pris p\u00e5 en produktemballasje som overraskende lett lar seg \u00e5pne eller p\u00e5 en supermarkedsd\u00f8r som \u00e5pner seg automatisk n\u00e5r du n\u00e6rmer deg den. Den slags har med design \u00e5 gj\u00f8re. En stol kan v\u00e6re slik designet at den ser smekker ut - og i tillegg slik at den er god \u00e5 sitte i og lett \u00e5 komme seg ut av. Som kronprinsesse Mette-Marit, Designr\u00e5dets h\u00f8ye beskytter, sa det i \u00e5pningstalen: Design gir oss muligheten til \u00e5 inkludere alle mennesker, med alle slags behov, slik at alle kan ta del i samfunnet. Kronprinsessen er if\u00f8lge Designr\u00e5det sv\u00e6rt opptatt av at fremtidens produkter og tjenester ikke diskriminerer grupper i samfunnet. Eldreb\u00f8lgen kan ha v\u00e6rt noe av det n\u00e6ringsminister Giske hadde i tank- Og \u00abinkluderende design\u00bb var blant stikkordene da Norsk Designr\u00e5d og britiske Royal College of Art p\u00e5 forsommeren arrangerte en konferanse som belyste hvordan god og gjennomtenkt design kan gj\u00f8re hverdagen enklere for eldre mennesker, for funksjonshemmede og for n\u00e6r sagt alle andre. Den vanskelige sardinboksen Konferansen ble arrangert i Oslo og bar tittelen Innovasjon for alle. Ikke en konferanse spesielt for arm- og benamputerte, ikke desto mindre en om kastet lys over utfordringer som arm- og benamputerte - p\u00e5 linje med s\u00e5 mange andre mennesker - daglig kan st\u00e5 overfor: Det \u00e5 \u00e5pne en sardinboks, det \u00e5 komme seg opp trappen og gjennom inngangsd\u00f8ren til en bygning... Du beh\u00f8ver ikke v\u00e6re armamputert, funksjonshemmet p\u00e5 annen m\u00e5te eller simpelt hen gammel og litt svakere Onny Eikhaug, programleder i Norsk Designr\u00e5d, kan fastsl\u00e5 at kronprinsesse Mette-M til oppmerksomhet omkring utfordringene som ble belyst under konferansen Innova som ble tatt av kronprinsessen og henne selv under konferansen.\n\n\n\n7 ene da han for sin del sa at inkluderende design kommer til \u00e5 spille en helt sentral rolle i v\u00e5rt \u00e5rhundre. Et uholdbart samfunnsproblem Onny Eikhaug, programleder fagomr\u00e5det Design for alle i Designr\u00e5det, sa i tilknytning til konferansen at mange norske virksomheter forholder seg til ulike kundegrupper p\u00e5 en slik m\u00e5te at det i lys av den s\u00e5kalte diskriminerings- og tilgjengelighetsloven kan sees som straffbart, og at dette ofte skyldes manglende kunnskap. Alle produkter og tjenester skal tilrettelegges for alle grupper uavhengig av funksjonsevne, kj\u00f8nn, alder, religion og andre forutsetninger. I virkeligheten diskrimineres fortsatt mange grupper i stor skala, 18 m\u00e5neder etter at diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble innf\u00f8rt. Det er et uholdbart samfunnsproblem, sa Eikhaug. arit, Designr\u00e5dets h\u00f8ye beskytter, bidrar sjon for alle. Her viser Eikhaug frem et foto Hun tilf\u00f8yde at Det ligger et enormt uutnyttet \u00f8konomisk potensial i inkluderende design. Slike l\u00f8sninger kommer alle til gode og bedriftene utvider sitt kundegrunnlag. Hun nevnte enh\u00e5ndskranen, fjernkontrollen og den tr\u00e5dl\u00f8se telefonen blant flere aktuelle produkter. Eikhaug har skrevet en bok, med Designr\u00e5det som utgiver og riktignok p\u00e5 engelsk, som b\u00e6rer tittelen Innovating with People - The Business of Inclusive Design. Boken er if\u00f8lge henne rettet spesielt til bedriftsledere, mellomledere, markedsf\u00f8rere og designere, og den skal bidra til \u00e5 fremme nyskapning og godt design - til beste for samfunnet. Et eksploderende behov Behovet for produkter og tjenester som kan brukes av alle vil eksplodere, sa hun da boken ble lansert under Innovasjon for alle Hun viste til at andelen eldre i samfunnet ligger an til \u00e5 vokse kraftig, og hun sa: Tenk deg et samfunn der sv\u00e6rt mange av disse vil trenge assistanse fra andre hver gang de skal komme seg p\u00e5 en buss, bestille en ferietur eller \u00e5pne en pakke med skinke. Det er en uverdig situasjon for de som rammes. Hun oppfordret private og offentlige instanser til \u00e5 benytte inkluderende design n\u00e5r nye produkter, tjenester og omgivelser planlegges og utvikles. Hun sa at mange bedrifter gj\u00f8r den feilen at de designer produkter og tjenester til en gjennomsnittsperson, uten \u00e5 reflektere over at ingen av oss egentlig er gjennomsnittlige p\u00e5 alt. Eikhaug sier i en samtale med Livsglede at amputerte i hennes \u00f8yne \u00e5penbart er blant dem som i \u00e5rene fremover b\u00f8r og vil nyte godt av stadig flere produkter og tjenester som tilfredsstiller alle kundegrupper, inklusive dem hun betegner som mer krevende enn andre. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven ble i sommer supplert med nye forskrifter for plan- og bygningsloven, og dermed ble et nytt skritt - iallfall p\u00e5 papiret - tatt i retning av et samfunn der produkter og tjenester er tilpasset alle brukere. Ogs\u00e5 jernbanestasjoner skal im\u00f8tekomme funksjonshemmedes behov. Foto: Trafikverket Kollektivtransportfor alle... I Sverige, som i Norge og mange andre land, er det mye snakk om og mange planer for \u00e5 legge til rette for funksjonshemmede i kollektive transportsystemer. Og i Sverige synes iallfall noe av arbeidet i s\u00e5 henseende \u00e5 v\u00e6re i rute. I en pressemelding der innholdet i en rapport til N\u00e4ringsdepartementet blir oppsummert, skriver det offentlige Trafikkverket kort om tilrettelegging for funksjonshemmede: \u00abTrafikverket mener at m\u00e5let om \u00e5 tilpasse samtlige bussholdeplasser p\u00e5 det regionale, statlige veinettet kommer til \u00e5 bli n\u00e5dd. Tilpasningen av jernbanestasjoner for funksjonshemmede p\u00e5g\u00e5r.\u00bb Men dyrere enn budsjettert synes tilretteleggingsarbeidet \u00e5 bli: \u00abArbeidet risikerer \u00e5 bli fordyret med mellom 15 og 25 millioner kroner p\u00e5 grunn av h\u00f8ye anbudssummer.\u00bb 7\n\n\n\n8 Momentums weekend i Molde september 2010 En weekend i Molde, spekket med hyggelig samv\u00e6r, nyttig informasjon, bussutflukt til Atlanterhavsveien, god mat og drikke og kanskje fremfor alt en solid porsjon svensk inspirasjon til \u00e5 m\u00f8te hverdagens utfordringer med l\u00f8ftet hode. Se bilder og les p\u00e5 denne og f\u00f8lgende sider. Reportasje fra Molde: Flemming Dahl (tekst), Hans H. Reinertsen (foto) N\u00e5r det umulige slett ikke er umulig: 8 Inspiratoren fra Sverige P\u00e5 kinolerretet finner James Bond veien ut av vanskeligheter som for andre kan synes uovervinnelige, og i virkelighetens verden gj\u00f8r en svenske ved navn Mikael Andersson det samme. Folk som p\u00e5 grunn av det ene eller det andre synes de har det vanskelig, risikerer \u00e5 se lysere p\u00e5 tilv\u00e6relsen etter \u00e5 ha truffet denne Mikael. Han utstr\u00e5ler livsglede, og s\u00e5nt er smittsomt. Fra f\u00f8dselen av mangler han en h\u00f8yrearm, dessuten en venstrearm, i tillegg et h\u00f8yrebein og attp\u00e5til et venstrebein forklart med morens kontakt med et vekstbekjempelsesmiddel da hun var gravid med ham. Men kropp og hode har han, og s\u00e5 er han i tillegg av den typen som ser muligheter, som vil se muligheter, fremfor vanskeligheter. I det store og hele klarer han seg like godt i hverdagen som fysisk sett mer velutstyrte mennesker, uten hjelp fra andre. 46 \u00e5r gammel, bosatt i V\u00e4stre Fr\u00f6lunda i G\u00f6teborg sammen med sin kone og deres fire barn. Den fineste bel\u00f8nningen man kan f\u00e5 i livet, sier han om familien. Mikael det er lett \u00e5 bli p\u00e5 fornavn med ham - spiser og drikker uten hjelp, han legger ut p\u00e5 reiser alene som flypassasjer eller med seg selv ved bilrattet Jeg var 19 \u00e5r da jeg tok f\u00f8rerkort, det var en dr\u00f8m som ble sann. Er det noe han ikke f\u00e5r til, hva hvis han for eksempel trenger \u00e5 bruke en stiftemaskin og stiftemaskinen ikke har flere stifter? Hahhh Han frem- I dag kan jeg bytte stifter i en stiftemaskin lik stiller det som en av sine st\u00f8rste seire i tilv\u00e6relsen, dette at han en gang befant seg i nettopp den situasjonen og fant en l\u00f8sning. Det var en herlig seier, beretter han. Jeg vant over stiftemaskinen. Han tilf\u00f8yer, og med en slik grad av sikkerhet i stemmen at folk kan tro ham uten \u00e5 ha sett ham gj\u00f8re det, at i dag kan jeg bytte stifter i en stiftemaskin like raskt som dere, det er jeg sikker p\u00e5. En annerledes holdning Momentum-gjengen blir kjent med Mikael, skj\u00f8nt noen har tidligere sett ham\n\n N\u00e5r det umulige slett ikke er umulig: 8 Inspiratoren fra Sverige P\u00e5 kinolerretet finner James Bond veien ut av vanskeligheter som for andre kan synes uovervinnelige, og i\")\n\n9 9 e raskt som dere, det er jeg sikker p\u00e5. p\u00e5 TV, under weekend-arrangementet i Molde. Her er han hovedforedragsholderen, se ham like godt som hovedattraksjonen. Han er etter hvert blitt vant til \u00e5 v\u00e6re attraksjon, vant til \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 se og lytte, til \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 le litt og grine litt. For noen \u00e5r siden ble han profesjonell foredragsholder, han lever av \u00e5 kall det gjerne \u00e5 underholde, skj\u00f8nt det i essens dreier seg om \u00e5 inspirere, om \u00e5 overbevise andre mennesker om at langt fra alt som kan synes umulig, er umulig. Vilje, tankens kraft, det \u00e5 velge en annen innstilling, en annen holdning overfor utfordringer s\u00e5nt er if\u00f8lge Mikael hva som ofte skal til. Mer og mer bevisst setter jeg meg m\u00e5l i livet, sier han. Mikael har skrevet en bok med tittelen Arml\u00f6s, benl\u00f6s men inte hoppl\u00f6s den er n\u00e5 p\u00e5 vei ut i markedet i norsk oversettelse. Han har flere seire \u00e5 fortelle om, og en av de andre st\u00f8rste, ved siden av den med stiftemaskinen, dreier seg om den gangen da han i en alder av 25 for f\u00f8rste gang i livet klarte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 et offentlig toalett alene. En vrien dusjkran N\u00e5r Mikael f\u00e5r til noe som i utgangspunktet synes umulig, er det, poengterer han, ofte mye, veldig mye, trening og t\u00e5lmodighet som ligger bak. Det fremst\u00e5r som den rene bagatell i forhold til de st\u00f8rre pr\u00f8velsene at han like f\u00f8r foredraget i Molde har overnattet p\u00e5 et hotell i Sverige og der har brukt fem minutter p\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 av en dusjkran som hadde v\u00e6rt lett \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5. Dette med dusjkranen et eksempel p\u00e5 en mikaelsk hvorfor-ringe-respesjonenetter-hjelp-n\u00e5r-jeg-tror-jeg-kan-klaredet-selv-holdning. Ta ogs\u00e5 tilfellet da han skulle kj\u00f8pe ny mobiltelefon i G\u00f6teborg og kom i hyggelig prat med en ung ekspedit\u00f8r, som mente at Mikael nok kunne ha glede av den eller den modellen, men\n\n\n\n10 Momentums weekend i Molde september 2010 neppe den som kalte seg iphone, for den krevde fingertuppber\u00f8ring nerledes, til \u00e5 gj\u00f8re annerledes, til \u00e5 bryte m\u00f8nstre og velge sin egen vei. 10 Dette var visst avgj\u00f8rende, lar den arm- og benl\u00f8se oss forst\u00e5, for at Mikael kj\u00f8pte nettopp en iphone; han ville ikke avfinne seg med at han trengte fingertupper for \u00e5 bruke den, og etter et par ukers \u00f8velse, var han oppeg\u00e5ende p\u00e5 iphone. Vi kan forandre virkeligheten, kommenterer han. Noen vonde kapitler Jo da, Mikael er et menneske, han ogs\u00e5, et menneske som kan oppleve nedturer i tillegg til oppturene, et menneske som tross alt ikke f\u00e5r til absolutt alt han kunne \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 til. Men han fastholder at han ikke vil bruke ordet umulig om fremtiden, bare om fortiden og n\u00e5tiden, simpelt hen fordi folk ikke vet nok om fremtiden til \u00e5 si at noe da vil v\u00e6re umulig. I historien Mikael beretter, inng\u00e5r noen vonde kapitler. Han finner det fortsatt vondt, sier han, \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan det offentlige overfor hans foreldre s\u00e5 \u00e5 si ga ham opp fra f\u00f8dselen av, p\u00e5 hvordan systemet plasserte ham p\u00e5 lange sykehusopphold uten mamma og pappas n\u00e6rv\u00e6r, p\u00e5 hvordan systemet i \u00e5revis insisterte p\u00e5 at han skulle bruke proteser Jeg \u00f8nsker i dag at de hadde tenkt annerledes, sier han om dem som insisterte p\u00e5 protesene. Hadde de gjort det, hadde jeg ikke mistet 14 \u00e5r. Han forteller hvordan han i skoletiden valgte \u00e5 beskytte meg ved \u00e5 si jeg kan ikke og om hvordan han hadde dr\u00f8mmerier, for eksempel om \u00e5 bli h\u00f8y og m\u00f8rk og muskul\u00f8s, f\u00f8r han med vilje og besluttsomhet for alvor begynte \u00e5 snu nederlag til seire. Mer og mer bevisst setter jeg meg m\u00e5l i livet. Vi kan forandre virkeligheten. Noen puff i ryggen Men det var visst ikke aldeles uten hjelp, aldeles uten dytt fra omgivelsene, at han ble den han n\u00e5 er, for han utstr\u00e5ler glede n\u00e5r han forteller at jeg har hatt mine foreldre, fremfor alt, jeg har ogs\u00e5 hatt min yngre s\u00f8ster og n\u00e5r han i tillegg forteller om enkelte andre personer, hjelpende og forst\u00e5elsesfulle og oppmuntrende personer fra det offentlige system. Han forteller om idretten, om fysisk trening for \u00e5 f\u00e5 ting til; han omtaler idretten som sin redning. I dag ser jeg min kropp som en av mine st\u00f8rste ressurser. Dette med proteser Mikael gj\u00f8r det klart at han ikke er i mot protesebruk, for dem det fungerer for, er det kjempebra, men at proteser for ham var et m\u00e5l andre hadde satt, ikke et m\u00e5l han selv hadde, at hans m\u00e5l var \u00e5 leve livet fullt ut, men gj\u00f8re det p\u00e5 min m\u00e5te. Enda et eksempel p\u00e5 Mikaels annerledes m\u00e5te \u00e5 se tilv\u00e6relsen p\u00e5: En gang i tiden sto han overfor et antatt faktum som sa at han ikke kunne spille bordtennis uten hender, hvorp\u00e5 hans reaksjon var, slik han husker den, at jeg har aldri spilt bordtennis uten hender, jeg har spilt med haken og skulderen. Det kan egentlig forklares i kortversjon, ogs\u00e5, hvordan Mikael angriper tilv\u00e6relsen, og nettopp en kortversjon er brukt som navn p\u00e5 mannens firma: Mikael Unlimited. Han forteller hvordan han sluttet \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bli normal og istedenfor konsentrerte seg om det han hadde og det han kunne oppn\u00e5, til tross for at det i utgangspunkt fremsto som temmelig umulig.han forteller om det \u00e5 ta i bruk et mot han ikke hadde som helt ung et mot til \u00e5 v\u00e6re an- Jeg har hatt mine foreldre, fremfor alt, jeg har ogs\u00e5 hatt min yngre s\u00f8ster.\n\n\n\n11 Blant de nye ansikter... Hanne Thorsen fra Sandefjord, l\u00e5ramputert p\u00e5 h\u00f8yre side i august i fjor, var blant dem i Molde som for f\u00f8rste gang deltok i et st\u00f8rre Momentum-arrangement. Hun forteller at en kreftsykdom l\u00e5 til grunn for amputasjonen og at hun fra mai i fjor var klar over at hun f\u00f8r eller senere, innen noen m\u00e5neder eller \u00e5r, kunne bli fortalt at tiden var inne for amputasjon. Fra da av brukte jeg veldig mye tid p\u00e5 \u00e5 s\u00f8ke informasjon p\u00e5 nettet, beretter Hanne, med en tilf\u00f8yelse om at hun ville vite mest mulig om amputasjoner og proteser og annet av interesse for den nye livssituasjonen som f\u00f8r eller senere kunne bli et faktum. Det gikk alts\u00e5 bare noen m\u00e5neder f\u00f8r amputasjonen fant sted, p\u00e5 Radiumhospitalet i Oslo. Hanne gir inntrykk av \u00e5 ha bein i nesa, for hun sier at hun fra det tidspunkt da amputasjonsmuligheten forel\u00e5, alltid har sett muligheter fremfor begrensninger. Ny i gjengen, Hanne Thorsen, her under utflukten til Atlanterhavsveien og der omkring. Momentum var hun blitt kjent med f\u00f8r amputasjonen, via netts\u00f8kingen, men f\u00f8rst etter amputasjonen, da hun hadde et opphold p\u00e5 Kysthospitalet og traff Momentum-likemann Paul Hagen, ble hun medlem. Hun f\u00f8ler seg ikke skikkelig inng\u00e5tt p\u00e5 protesen, men hun melder om fin st\u00f8tte fra fysioterapeut og ortopeditekniker, og hun sier: Jeg skal tilbake og fungere mest mulig optimalt. Hanne er tilbake i sin kontorjobb og driver, som hun i mange \u00e5r har gjort, mye fysisk trening, n\u00e5 i tillegg til den som ligger i at hun deltar i g\u00e5skoletrening, for \u00f8vrig sammen med blant andre Momentum-leder Hans Emil M\u00f8ller-Hansen. Enn\u00e5 ikke i m\u00e5l hva protesebruken ang\u00e5r, alts\u00e5, men ikke desto mindre kom hun seg raskt s\u00e5nn noenlunde p\u00e5 beina etter amputasjonen: Jeg har hatt \u00e9n tur p\u00e5 utsiden av huset i rullestol, ellers har jeg g\u00e5tt p\u00e5 krykker eller protese. Til Molde hadde Hanne med seg sin mann, Trond. Sammen har de to barn, p\u00e5 henholdsvis 18 og 15 \u00e5r. 11 Einar Haugseng, sykepleier ved Haukeland Universitetssykehus, er st\u00f8ttemedlem i Momentum fra noen m\u00e5neder tilbake, men har arbeidet med amputerte i en \u00e5rrekke og kjenner Momentum fra tilsvarende lang tid tilbake. P\u00e5 eget initiativ og egen regning reiste han til Molde for \u00e5 delta for f\u00f8rste gang i et stort Momentum-arrangement, forklart med at han var interessert i \u00e5 se de amputerte i det private, hvordan de klarer seg, ikke bare p\u00e5 sykehus. P\u00e5 Haukeland-sykehuset, n\u00e6rmere bestemt i avdelingen for ortopedisk rehabilitering, har han arbeidet siden 2005, men med amputerte har han arbeidet helt siden midten av 1990-\u00e5rene ved Laksev\u00e5g Sanitetsforening Sykehus f\u00f8r han, og de amputerte, kom over til Haukeland. Hvorfor han langt om lenge ble st\u00f8ttemedlem i Momentum? Jeg fant ut Einar Haugseng, formelt sett ny i gjengen. Men som sykepleier har han i mange \u00e5r arbeidet med amputerte pasienter. at jeg ville st\u00f8tte foreningen, svarer Haugseng, en s\u00e5nn mann som gir inntrykk av virkelig \u00e5 leve seg inn i jobben, inn i de amputertes utfordrende hverdag. Han trives, sier han, med \u00e5 jobbe i en treskiftsturnus som inneb\u00e6rer arbeid dels p\u00e5 dagtid, dels p\u00e5 kveldstid og dels om natten. Haugseng, bosatt med familie i Laksev\u00e5g like vest for Bergen, forklarer sin interesse for jobben og for de amputerte p\u00e5 denne m\u00e5ten: Du ser pasientene komme inn som hjelpel\u00f8se og s\u00e5 g\u00e5 ut av sykehuset stort sett uten hjelp. De kommer til v\u00e5r avdeling tre-fire dager etter amputasjonen og er ganske deppa, for \u00e5 si det p\u00e5 den m\u00e5ten. Vi fiffer dem opp og setter, sammen med ortopediverksted, bein p\u00e5 dem. De er en veldig takknemlig pasientgruppe. N\u00e5r weekenden i Molde n\u00e6rmer seg slutten, sier han: Jeg har f\u00e5tt mange gode erfaringer som jeg kan bringe videre til neste pasient og til de andre ansatte ved sykehuset.\n\n\n\n12 Momentums weekend i Molde september 2010 Avanserte proteser, takket v\u00e6re krigen Glimt fra weekenden Morten Wilmann snakket om hightech og proteser. Det er gammel kunnskap at krig driver frem produkter og tjenester som etter hvert kommer mennesker i en fredelig hverdag til gode skj\u00f8nt en opprinnelig hensikt med nyutviklingen var \u00e5 styrke den milit\u00e6re slagkraft. Morten Wilmann, daglig leder i ortopediverkstedet OrtoCare Nordland, kom inn p\u00e5 denne i manges \u00f8yne paradoksale side av tilv\u00e6relsen da han under Momentums weekend-samling i Molde var blant fagfolkene som orienterte om nyheter p\u00e5 protesefronten. Wilmann sier til Livsglede at han har funnet mye dokumentasjon p\u00e5 at det finnes en sammenheng mellom amerikansk krigf\u00f8ring og mer avanserte proteser. Jeg er ute og leter etter tekniske nyvinninger, forklarer Wilmann, som peker p\u00e5 at eksempelvis datateknologi utviklet til bruk i en amerikansk robot for transport av utstyr gjennom ulendt terreng, er kommet til anvendelse i teknologispekkede benproteser.wilmann har ogs\u00e5 funnet dokumentasjon, poengterer han, p\u00e5 hvordan USA har satset mer p\u00e5 god ivaretagelse av skadet milit\u00e6rpersonell, inklusive amputerte soldater, fra krigf\u00f8ringen i Irak og Afghanistan enn landet gjorde da det noen ti\u00e5r tidligere fikk hjem skadede mennesker fra Vietnam-krigen. Ang\u00e5ende amputerte soldater som n\u00e5 for tiden vender hjem fra Irak og Afghanistan, har Wilmann dannet seg dette bildet av hvordan amerikanske myndigheter opptrer: De st\u00e5r klare og kj\u00f8rer p\u00e5 dem de mest hightechpregede proteser som finnes. P\u00e5 v\u00e5rparten i \u00e5r fratr\u00e5dte Nils-Odd T\u00f8nnevold det Momentum-styreledervervet han hadde sittet i gjennom mange \u00e5r. Under festaftenen i Molde fikk han takk av det sittende styret, ja, av hele Momentum for sin innsats. Takken, ledsaget av en gave best\u00e5ende av en kikkert, ble fremf\u00f8rt av Nils- Odds etterf\u00f8lger Hans Emil M\u00f8ller-Hansen, som sa: Vi er kjempeglade for at du jobber videre, for at du har p\u00e5tatt deg \u00e5 v\u00e6re ansvarlig redakt\u00f8r for Livsglede. En stopp under bussturen langs Atlanterhavsveien. Etter Atlanterhavsveien, f\u00f8r returen til Molde, en solid fiskesuppelunsj i fiskerlandsbyen Bud.\n\n\n\n14 14 Noe \u00e5 se frem til Begrepet universell utforming har i de senere \u00e5r v\u00e6rt p\u00e5 manges lepper, ikke minst p\u00e5 politikeres lepper. Begrepet tar grovt sagt for seg dette at samfunnet tenkes tilrettelagt best mulig for flest mulig av dets medlemmer. Da regjeringen presenterte Nasjonal transportplan (NTP) for \u00e5rene , det skjedde i mars i fjor, skrev Samferdselsdepartementet i en pressemelding at den har som m\u00e5l at samfunnet skal v\u00e6re universelt utformet i I stortingsmeldingen er det satt av 4,47 milliarder kroner til universell utforming og tiltak for \u00e5 forbedre tilgjengeligheten innenfor transportsektoren. Dav\u00e6rende samferdselsminister Liv Signe Navarsete uttalte: Tilgangen til viktige fellesskapsarenaer vil med disse midlene bli bedre for et bredere lag av folket. Universell utforming skal bidra til \u00e5 oppn\u00e5 likeverd og st\u00f8rre deltakelse i samfunnet, uavhengig av folks funksjonsevne. Departementet meldte at Transportsystemet skal utvikles og tilrettelegges slik at flest mulig sikres en god Et britisk \u00f8nske om fremkommelige og ryddige gater Hensynet til funksjonshemmede ble nevnt som ett av flere argumenter da den britiske regjeringen i h\u00f8st anmodet lokale myndigheter om \u00e5 fjerne strengt tatt un\u00f8dvendige skilt, rekkverk og reklameanretninger. Transportminister Philip Hammond sa: Vi trenger ikke all denne st\u00f8yen som forvirrer bilister, er i veien for fotgjengere og hindrer funksjonshemmede. Han presiserte at noen skilt er n\u00f8dvendige med tanke p\u00e5 trafikksikkerhet og trafikkflyt, men tilf\u00f8yde at un\u00f8dvendig gatem\u00f8blement er sl\u00f8sing med skattebetalernes penger og f\u00e5r v\u00e5re gater til \u00e5 se mer ut som skraphauger enn som offentlige rom. Bedre tilgjengelighet, ikke minst innen transportsektoren, er et m\u00e5l for mange. Illustrasjonsfoto: Hans H. Reinertsen. mobilitet og at man i st\u00f8rst mulig grad unng\u00e5r individuelle spesiall\u00f8sninger og videre at Av de samlede midlene p\u00e5 4,47 milliarder kroner er 78 prosent satt av til tiltak p\u00e5 jernbanenettet, mens 22 prosent er foresl\u00e5tt til tiltak p\u00e5 vegnettet. Det forklarte at All ny infrastruktur skal utformes etter prinsippet om universell utforming. Prinsippet om universell utforming skal dessuten inng\u00e5 som en integrert del av alle planer for oppgradering og utbygging i regi av Statens vegvesen, Jernbaneverket og Avinor AS. Egne seter for funksjonshemmede passasjerer... Takket v\u00e6re nye togsett, sporforbedringer og reduserte formaliteter ved grensepasseringen skal togreisetiden mellom Helsingsfors og St. Petersburg i desember komme ned i vel tre og en halv time, fra n\u00e5 godt over seks timer. If\u00f8lge pressestoffet som i den anledning er sendt ut, vil togene ha egne seter for funksjonshemmede - dessuten for passasjerer medbringende kj\u00e6ledyr. P\u00e5 den vel 440 kilometer lange strekningen skal togene kunne kj\u00f8re i opptil 220 km i timen. Hjelp til Libanon Livsglede har tidligere skrevet om at Momentum samler inn brukte protesekomponenter som vi sender til Libanon. P\u00e5 denne m\u00e5ten hjelper vi mange til \u00e5 komme seg p\u00e5 beina, folk som ellers ikke ville hatt noen mulighet. Vi sender igjen ut en oppfordring om \u00e5 gi gamle proteser til Libanonhjelpen: Kj\u00e6re ortopediske verksteder og protesebrukere - har dere \u00e9n eller flere proteser som ikke lenger passer eller som av andre grunner ikke kan brukes og derfor kan gis bort til noen som trenger det (mye kan nok gjenbrukes)? Vi kan hente proteser og deler p\u00e5 ortopedisk verksted eller hjemme hos deg. Kontakt Livsgledes ansvarlige redakt\u00f8r Nils-Odd T\u00f8nnevold p\u00e5 tlf eller via for mer informasjon. V\u00e5rt innsamlingsprosjektet er unikt fordi vi har kontroll p\u00e5 hele prosessen fra A til \u00c5. Vi vet at hver del kommer frem og kommer protesebrukere til gode - uten at det p\u00e5l\u00f8per kostnader underveis. En libaneser som arbeider for SAS i Norge, men har kone og barn i Libanon, henter deler hvor som helst i Norge uten omkostninger. Han tar delene med seg n\u00e5r han en gang i m\u00e5neden reiser til familien i Libanon og leverer dem personlig til proteseverkstedet Center Singer. Verkstedet tilpasser proteser og bruker mottatte deler, slik at det kun er arbeid og noe materialer som koster penger. Dette blir dekket av en privat stiftelse som tilh\u00f8rer en lokal, libanesisk milliard\u00e6r. Gjennom prosjektet f\u00e5r 10 personer per m\u00e5ned protese, noe de ellers ikke ville f\u00e5tt, ettersom den st\u00f8rste kostnaden forbundet med proteser i Libanon ligger i protesedeler. Nils-Odd T\u00f8nnevold fra Momentum og Petter Christensen fra Drevelin Ortopedi har bes\u00f8kt og inspisert Center Singer og forsikret seg om at alt g\u00e5r ordentlig for seg og at protesebrukerne f\u00e5r gode proteser og god oppf\u00f8lgning. Vi f\u00e5r tilsendt et sertifikat med bilde av hver protesebruker som dokumenterer hvilke deler som er brukt og hvem i Norge delene kommer fra (verksted/ person). Red.\n\n\n\n15 Den enarmede p\u00e5 Trafalgar Square Mange amputasjonshistorier er knyttet til krigshandlinger i moderne og historisk tid. N\u00e5 for tiden kommer det mange beretninger om amputerte, b\u00e5de sivile og milit\u00e6re, fra krigene i Irak, Afghanistan og andre land. Blant amputerte fra tidligere tiders milit\u00e6re stridigheter er den britiske admiral Nelson (Horatio Nelson, ). Admiral Nelson hadde mistet synet p\u00e5 et \u00f8ye, under kamp ved Korsika, da han senere i sin karriere, i 1797, ble enarmet under et slag ved Santa Cruz p\u00e5 Tenerife. Det foreligger ulike beskrivelser av hendelsesforl\u00f8pet der, og \u00e9n av disse korrekt eller ikke finnes i norsk utgave av Wikipedia: Mange ble drept da de pr\u00f8vde \u00e5 bli landsatt p\u00e5 \u00f8ya, og Nelsons h\u00f8yre albu ble truffet av et skudd fra en kanon. I sinne nektet han \u00e5 bli hjulpet da han ble f\u00f8rt tilbake til \u00abThesus\u00bb. Den eneste m\u00e5ten \u00e5 redde hans liv p\u00e5, var \u00e5 amputere armen. Dette var sv\u00e6rt smertefullt, og det eneste bed\u00f8velsesmiddelet var rom. Nelson s Column p\u00e5 Trafalgar Square. Foto: Stl Admiral Nelson lever p\u00e5 sett og vis videre gjennom monumenter her og der, blant dem det som st\u00e5r p\u00e5 Trafalgar Square i London. EU vil sikre deg dine rettigheter under reisen En sterkt forsinket flyavgang, ja vel, men blir du uten videre tilbudt det m\u00e5ltidet du if\u00f8lge reglementet har krav p\u00e5 i ventetiden? Hva med bagasjen som blir borte? Og hva med togreisen som ikke forl\u00f8per i henhold til hva du mener \u00e5 ha betalt for? Ikke minst funksjonshemmedes rettigheter under reiser med fly og tog b\u00f8r bli bedre ivaretatt, mener EU-kommisjonen. Foto: fd 15 EU-kommisjonen er opptatt av at flyselskaper og togoperat\u00f8rer, etter hvert ogs\u00e5 operat\u00f8rer av skip og busser, skal gi deg valuta for pengene ved \u00e5 leve opp til oppleste og vedtatte passasjerrettigheter. Ikke minst funksjonshemmedes rettigheter, som kan strekke seg ut over andre passasjerers rettigheter, b\u00f8r bli bedre ivaretatt, mener Kommisjonen. I sommer lanserte den en kampanje i den hensikt \u00e5 gj\u00f8re passasjerer, i f\u00f8rste rekke fly- og togpassasjerer, oppmerksomme p\u00e5 hvilke rettigheter de faktisk har. Kampanjen skal ha to \u00e5rs varighet og inkluderer plakater p\u00e5 flyplasser og togstasjoner, presentasjoner p\u00e5 reisemesser og dessuten fyldig informasjon via et nettsted: passenger-rights. Med tanke p\u00e5 informasjon spesielt til bevegelseshemmede har Kommisjonen f\u00e5tt laget en kort video som stilles til disposisjon for tv-stasjoner. Ikke-medlemmet Norge, n\u00e6r samarbeidspartner med EU gjennom E\u00d8S-avtalen, slutter seg til EU-bestemmelsene p\u00e5 dette omr\u00e5det som p\u00e5 s\u00e5 mange andre. Den aktuelle nettsiden informerer p\u00e5 23 spr\u00e5k om passasjerrettigheter. I den danske spr\u00e5kdrakten lyder Kommisjonens transportansvarlige og nestleder Siim Kallas innledning slik: Passagerer har behov for en r\u00e6kke f\u00e6lles principper, der skal g\u00f8re det lettere for dem at f\u00e5 overblik over deres rettigheder, hvis noget g\u00e5r galt i forbindelse med rejsen, uanset hvilket transportmiddel de benytter, og uanset om rejsen alene finder sted inden for en enkelt medlemsstat, eller om den krydser en gr\u00e6nse inden for EU eller en ydre gr\u00e6nse. P\u00e5 nettstedet skriver Kommisjonen, her fortsatt i dansk spr\u00e5kdrakt, eksempelvis dette om personer med handicap og personer med nedsat mobilitet og deres rettigheter knyttet til flyreiser: I henhold til EU-lovgivningen er personer med et handicap og/eller nedsat mobilitet beskyttet mod at blive forskelsbehandlet i forbindelse med reservation og boarding. De har ogs\u00e5 ret til at modtage bistand i lufthavne (ved afrejse, ankomst og i transit) og om bord p\u00e5 fly. For at lette ydelsen af bistand anbefales det, at du p\u00e5 forh\u00e5nd oplyser om, hvilke behov du har. Og om den samme passasjerkategoriens rettigheter ved togreiser: Efter anmodning skal togselskaber, billetudstedere og rejseoperat\u00f8rer oplyse dig om adgangsforholdene i forbindelse med togrejsen, om adgangen til passagervogne og om disses faciliteter.\n\n\n\n16 Lesertorget Turid S. Bornkessel (tekst), og Svein Erik Blidberg (foto), har sendt Livsglede-redaksjonen denne rapporten: Fisketur til Steindammen - Krokstadelva med Momentum \u00d8st og Buskerud 4/ V\u00e5knet l\u00f8rdag morgen, og v\u00e6ret viste seg fra sin aller beste side denne tidlige h\u00f8stmorgenen. Det tegnet til \u00e5 bli en str\u00e5lende dag. Det kunne jo ikke passet bedre, etter en hittil d\u00e5rlig sommer/ h\u00f8st. Akkurat denne dagen skulle nemlig Momentum \u00d8st p\u00e5 fiske/ kosetur til Steindammen ved Krokstadelva i Drammen. Gleden var stor da vi satte oss i bilen og kj\u00f8rte av g\u00e5rde. F\u00f8rste stopp var Kjelstad i bunnen av Lierbakkene. Der skulle alle de p\u00e5melde m\u00f8tes, og ganske riktig, der sto det tre biler og ventet p\u00e5 oss. P\u00e5 veien videre skulle vi plukke opp noen flere, samt hente n\u00f8kler til hytta som vi hadde leid for dagen. Fra Drammen snirklet veien seg bratt oppover \u00e5ssiden for til slutt \u00e5 ende ved bomveien innover til Steindammen. Etter ca. en mils kj\u00f8ring innover i skogen langs grusveien, ankom vi til et nydelig lite vann. Helt ned til vannet l\u00e5 det en stor og romslig hytte med en kjempeterrasse mot vannet. Hytta inneholdt soveplass til stk. samt en stor og fin stue, men dette hadde vi heldigvis ikke bruk for. P\u00e5 terrassen, derimot, rigget vi oss til med langbord og kaffe f\u00f8r vi skulle starte selve fiskekonkurransen. 16 spente turdeltagere lurte p\u00e5 hvem som skulle f\u00e5 den st\u00f8rste fisken. N\u00e5 er vel ikke en solfylt formiddag den allerbeste tiden p\u00e5 d\u00f8gnet til \u00e5 dra i land storfangsten, noe vi ogs\u00e5 fikk erfare. Etter to og en halv time med ivrig kast og p\u00e5setting av ny mark, var det bare \u00e9n av ni som hadde kjent napp. Nina hadde faktisk fisk p\u00e5 f\u00f8r den slapp, men pytt-pytt. Vi hadde en utrolig koselig formiddag der nede ved vannet i str\u00e5lende h\u00f8stsol. Ved tretiden avbl\u00e5ste Bj\u00f8rn konkurransen og annonserte at grillene var tent. Magen ville ogs\u00e5 ha sitt. Grillmat kom fram fra poser og bagger, og snart luktet det deilig av kj\u00f8tt p\u00e5 grillen. Da det ikke kunne k\u00e5res noen vinner av fiskekonkurransen, valgte vi \u00e5 trekke lodd om de seks premiene som Bj\u00f8rn hadde v\u00e6rt s\u00e5 flink og tigge til seg. F\u00f8rstepremien var en flott fiskesnelle, og den gikk Sven-Erik av med, mens Magne fra Momentum Buskerud fikk andregevinsten, en super fiskekniv. Ellers vanket det fine gevinster til Nina, Gunnhild, Bj\u00f8rg og Geir. Da klokken n\u00e6rmet seg halv seks, ryddet vi opp og satte kursen hjemover. Alle var enige om at dette hadde v\u00e6rt en utrolig fin og vellykket dag som vi gjerne godt kan gjenta. En spesiell takk til Bj\u00f8rn, som sto bak ideen, planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av turen. Bedre kunne det ikke v\u00e6rt gjort. Det var ogs\u00e5 utrolig koselig at seks stk. fra Momentum i Buskerud ville dele denne dagen med oss, og vi h\u00e5per vi kan m\u00f8tes i felles arrangementer ved en senere anledning. Tusen takk for en fin tur\\!\n\n\n\n17 Fantomsmerter og forskning Helge Borgevad er lokal leder for Momentum i Buskerud og har sendt redaksjonen dette innlegget: Mange av oss har plager med fantomsmerter. Jeg er blant disse, etter \u00e5 ha revet av meg armen for 14 \u00e5r siden i en arbeidsulykke. For cirka 5-6 \u00e5r siden sa spesialistene at ved amputasjon etter ulykke skulle det gis morfin, slik at kroppen glemte smerten, mens det ved planlagt amputasjon skulle gis epidural eller bed\u00f8velse, i begge tilfelle helst i tre-fire dager f\u00f8r inngrepet. Deretter begynte spesialistene \u00e5 g\u00e5 i fra dette. Det er vanskelig \u00e5 ta stilling til hva som er riktig, fordi en enkelt amputasjon ikke kan utf\u00f8res p\u00e5 to forskjellige m\u00e5ter, med den f\u00f8lge at man ikke kan se hvilken av dem som fungerer best den med bed\u00f8velse tre-fire dager p\u00e5 forh\u00e5nd, eller den uten. Men n\u00e5 hevder flere igjen at det er bed\u00f8velse tre-fire dager p\u00e5 forh\u00e5nd som hjelper. Det viste seg at 70% av amputerte har fantomsmerter Jeg funderer p\u00e5 n\u00e5r det kan bli satt i gang en omfattende forskning p\u00e5 dette omr\u00e5det. For noen \u00e5r siden satte Momentum, Aker Sykehus og jeg i gang en unders\u00f8kelse om dette problemet. Det viste seg at 70 % av amputerte har fantomsmerter, og dette er jo bare i Norge. Man kan jo ogs\u00e5 tenke p\u00e5 alle krigsofrene i verden som sliter med det samme, s\u00e5 alt i alt er vi ikke f\u00e5 som plages av fantomsmerter Har du synspunkter, sp\u00f8rsm\u00e5l, erfaringer eller kan bidra med noe i forhold til dette, kontakt ansvarlig redakt\u00f8r Nils-Odd T\u00f8nnevold per tlf / momentum.nu \\ \u00abDette er sv\u00e6rt viktig med tanke p\u00e5 forebygging og overf\u00f8ring av HIV-infeksjon.\u00bb\n\n \nOver 80 prosent av alle HIV-infeksjoner smitter via samleie. Og n\u00e5 kan forskere ved Universitetet i Ulm i Tyskland, ha funnet en av \u00e5rsakene til dette.\n\nFor if\u00f8lge en studie som er publisert i tidsskriftet Cell, kan et stoff som finnes i mannens s\u00e6d, \u00f8ke risikoen for HIV-infeksjon. Stoffet retter seg mot immunsystemceller, som i enkelte tilfeller kan gj\u00f8re viruset langt mer farlig.\n\nStudieleder Frank Kirchhoff er sv\u00e6rt forundret over resultatene. Forskerne hadde ventet \u00e5 finne en forsterkende faktor, og ikke en direkte \u00e5rsaksfaktor.\n\n\\- De fleste forsterkende faktorer \u00f8ker risikoen to eller tre ganger, men her s\u00e5 vi en effekt som var 50 ganger s\u00e5 stor, og i noen tilfeller 100.000 ganger s\u00e5 stor, sier han, if\u00f8lge Scientific American. Fors\u00f8kene er gjort p\u00e5 rotter som var gitt menneskelige immunsystemceller.\n\nLes mer: Ni av ti briter tror HIV kan smitte via doen\n\n**Trenger inn i andre celler** \nForskertemaet screenet mange av de 900 proteinene som finnes i s\u00e6dv\u00e6ske, i s\u00f8ket etter potensielle hemmere eller forsterkere av HIV-overf\u00f8ring.\n\nDe fant at det er deler av proteinet PAP (prostatic acidic phosphatase) som har den forsterkende effekten. Disse danner fibere som fanger opp HIV-virus og hjelper dem \u00e5 feste seg til andre celler - noe som drastisk vil \u00f8ke infeksjonsrisikoen.\n\nHIV er viruset som f\u00f8rer til AIDS. P\u00e5 verdensbasis har 60 millioner mennesker blitt smittet, og viruset har for\u00e5rsaket 25 millioner d\u00f8dsfall siden det ble oppdaget hos mennesker i 1981.\n\nI 2006 ble det diagnostisert 276 nye HIV-smittede i Norge, if\u00f8lge HivNorge. Dette er en \u00f8kning fra \u00e5ret f\u00f8r, da det ble registrert 219 nye tilfeller.\n\nN\u00e5r b\u00f8r du HIV-testes? Sjekk her\\!\n\n**Viktige resultater** \nProfessor Stig Fr\u00f8land ved Rikshospitalet synes funnene er interessante og er potensielt meget viktige.\n\n\\- Dette er sv\u00e6rt viktig med tanke p\u00e5 forebygging og overf\u00f8ring av HIV-infeksjon. Disse spesielle proteinfragmentene kan v\u00e6re nye m\u00e5lmolekyler for behandlingsmetoder som kan redusere smittsomheten, sier han.\n\nFr\u00f8land legger imidlertid til at som med alle nye funn m\u00e5 det viderestuderes f\u00f8r endelige konklusjoner kan trekkes.\n\n\\- Funnene kan ogs\u00e5 sees som et nytt argument for \u00e5 f\u00e5 igang hjelp til s\u00e6dvask, som kan gj\u00f8re at HIV-positive menn kan f\u00e5 barn uten \u00e5 smitte sin partner, sier han.\n\nIf\u00f8lge prosessor Dag Kvale ved infeksjonsmedisinsk avdeling ved Ullev\u00e5l universitetssykehus er det usikkert hvilken hjelp denne innsikten kan gi oss.\n\n\\- Denne forskningen p\u00e5viser en molekyl\u00e6r forklaring p\u00e5 noe vi har regnet som en mulighet ut i fra epidemilogiske data, nemlig at s\u00e6d faktisk er mer smittsomt enn andre kroppsv\u00e6sker som for eksempel spytt og tarmsaft. Om denne nye innsikten kan hjelpe oss i \u00e5 redusere smittsomheten til HIV-positive menn i fremtiden, vet vi forel\u00f8pig ikke, sier han.\n\nMen Kvale legger til at dette understreker noe annet vi har visst sv\u00e6rt lenge, at HIV ikke smitter med riktig kondombruk\\!\n\n\\- Det er om mulig enda mer korrekt n\u00e5, og burde ikke forbause folk med smittefrykt, sier han.\n\nVelkommen til Dinsides diskusjon. Vi vil gjerne vite hva du mener, men husk at mange leser det du skriver. Hold deg til temaet og v\u00e6r saklig, s\u00e5 slipper vi \u00e5 slette eller moderere innlegg. Mer om vilk\u00e5rene her. Kommentarer til hvordan redaksjonen har l\u00f8st saken p\u00e5, tips om skrivefeil eller lignende sendes til \\[email\u00a0protected\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56e37a1e-6537-48a0-900e-899d7f0bd835"}
+{"url": "http://www.chanti.dk/p-former-bogstaver-g", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00295-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:44Z", "text": "Julie Sandlau vedh\u0107ng i oxideret sterlings\u0159lv med sandbl\u0107st overflade og 6 facetslebne hvide zirkoner. Model: ID\n\n**Nordahl andersen g armb\u013and i s\u0159lv**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f08bca56-2fa7-4e82-b5ae-226e0cd11a58"}
+{"url": "http://www.mercuriurval.com/no/Countries/Norge/Om-oss/Vare-medarbeidere/Tore-Nedregaard/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:59Z", "text": "# Global Oil and Gas Solutions\n\n\n\n**Tore Nedregaard** (f\u00f8dt 1963) er utdannet petroleumsingeni\u00f8r fra Louisiana State University, Baton Rouge, Louisiana. Han har i tillegg utdannelse som bedrifts\u00f8konom fra BI.\n\nTore Nedregaard har mer enn 30 \u00e5rs erfaring innen olje og gass. De siste 25 \u00e5rene har Tore hatt flere topplederstillinger i bl.a. Aker Solutions samt bred internasjonal erfaring fra jobber i olje & gass og shipping industrien i Singapore, Kuala Lumpur og Aberdeen. Tore har i tillegg eiet og ledet et Executive Search selskap med 12 ansatte og kontor i Kuala Lumpur og Singapore.\u00a0\n\nI Mercuri Urval vil Tore ha fokus p\u00e5 den globale olje og gass industrien b\u00e5de i forhold til Executive Search og som r\u00e5dgiver i organisasjonsprosesser. Med erfaring fra internasjonale M\\&A prosjekter vil Tore ogs\u00e5 kunne bist\u00e5 selskaper med \u00abRight Sizing\u00bb og utvikling av sammensl\u00e5tte organisasjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40a03ab7-bcc9-468c-8151-f2ec3f70835a"}
+{"url": "http://docplayer.me/455418-Casestudie-santiago-de-compostela-spania.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:08:57Z", "text": "1 Casestudie Mer l\u00e6ringseffektiv trening med simulering Ambulansetjenesten i Galicia Santiago de Compostela, Spania Av: Ellen Thomseth, Laerdal Medical Denne casestudien er \u00e9n, av en serie p\u00e5 syv, som beskriver forskjellige aspekter ved europeiske simuleringssentre. Dokumentet er utviklet i samarbeid med, og godkjent av, ambulansetjenesten i Galicia.\n\n\n\n\n\n4 Helsepersonell under spesialisering Allmennpraktiserende leger Studenter Medisinerstudenter Sykepleierstudenter TRENINGSL\u00d8SNING Treningsutstyret omfatter for \u00f8yeblikket: 1 SimMan 3G 2 SimMan 2 SimBaby 1 AVS 7 ALS-simulatorer Ferdighetstrenere og treningsdukker Eksternt klientell Sivilforsvaret Teknikere Politistyrken Private innbyggere Radiologer Pasientsimulatorene SimMan og SimBaby foretrekkes foran de enklere treningsdukkene n\u00e5r det gjennomf\u00f8res fullskala simuleringstrening i team. Det settes spesielt stor pris p\u00e5 \u00f8yebevegelsene, samt sentralven\u00f8s og intraosse\u00f8s tilgang som oppfattes blant de mest nyttig funksjonene. Ferdighetstrenere og andre treningsdukker benyttes for det meste til \u00e5 trene ventilasjoner, kompresjoner samt AED-trening. UTDANNINGSAKTIVITETER L\u00e6ringssirkelen (fig. 2) gjenspeiler den kontinuerlige prosessen med \u00e5 tilegne seg, vedlikeholde og forbedre klinisk kompetanse. Den galisiske prehospitale tjenesten tilbyr b\u00e5de tilegnelse av kunnskap, ferdighetstrening og fullskala simulering i team. METODIKK Simuleringstrening i team Forberedelser: Forelesninger som er relevante for de utvalgte scenariene sendes deltakerne via e-post to uker f\u00f8r selve treningen. H\u00e5ndb\u00f8ker om avansert hjertelungeredning sendes ogs\u00e5 n\u00e5r scenariene omhandler dette tema. Prekvalifiseringstest: F\u00f8r selve simuleringstreningen kan starte m\u00e5 deltakere best\u00e5 en skriftlig test hvor de identifiserer n\u00f8dvendige tiltak og korrekt rekkef\u00f8lge av disse i henhold til utvalgte pasientcaser. Introduksjon: Det holdes en 30-minutters forelesning om medisinsk simulering og debriefingmetoder. Simulatorens forskjellige funksjoner demonstreres f\u00f8r deltakerne selv gj\u00f8r seg kjent med utstyret. Validitet: Ambulansetjenesten legger stor vekt p\u00e5 realisme under treningen. Simulatorene er if\u00f8rt bekledning som skal passe til situasjonen som skal simuleres. Tidvis benyttes ogs\u00e5 profesjonelle smink\u00f8rer for \u00e5 forsterke f\u00f8lelsen av realisme ytterligere. Figure 2. L\u00e6ringssirkelen gjenspeiler den kontinuerlige prosessen med \u00e5 tilegne seg, forbedre og vedlikeholde klinisk kompetanse. Interaktiv fremgangsm\u00e5te: Avhengig av hvordan deltakerne presterer, kan instrukt\u00f8ren velge \u00e5 stanse scenariet og fortsette i manuell modus. Slik kan instrukt\u00f8ren justere vanskelighetsgraden i henhold til hvilket kompetanseniv\u00e5 deltakerne til enhver tid befinner seg p\u00e5. Scenarier: De 27 SimMan- og 6 SimBaby-scenariene er egenproduserte. Hvert scenario varer i ca. 45 minutter. Mest brukte scenarier Akutt, kritisk sykdom Brystsmerter Hjerteinfarkt Hjertestans Bl\u00f8dningssjokk Traumer 4\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7ade667-e2c6-4643-baed-bcf2c5270594"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/spania/playa-de-palma-arenal/hotel-flamingo-all-inclusive", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:49Z", "text": "# Hotel Flamingo All Inclusive\n\n\n\n\n\n07600, Playa de Palma\n\n \n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nHotel Flamingo All Inclusive befinner seg i Les Maravillas-omr\u00e5det i Playa de Palma, n\u00e6r flyplassen, n\u00e6r El Arenal strand, El Arenal havn og Aqualand. Palma Aquarium er ogs\u00e5 en attraksjon i n\u00e6rheten av dette hotellet med alt inkludert.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nDette hotellet har b\u00e5de priser som inkluderer alt, og priser bare for rom. M\u00e5ltider og drikke p\u00e5 hotellets spisesteder er inkludert i alt inkludert-priser. Det kan bli p\u00e5lagt gebyr for m\u00e5ltider p\u00e5 enkelte restauranter og for spesielle tilstelninger og retter, enkelte drikkevarer og andre fasiliteter. Dette hotellet i Playa de Palma har en privat strand. Spisealternativene p\u00e5 Hotel Flamingo All Inclusive best\u00e5r av en restaurant og snackbar/delikatesseforretning. En bassengbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, et innend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Concierge-tjenester og tour-/billettassistanse er tilgjengelig. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er en terrasse, flerspr\u00e5klig personale og strand-/bassengparasoller.\n\n**Gjesterom.** \nDe 103 gjesterommene p\u00e5 Hotel Flamingo All Inclusive har air conditioning, safe og h\u00e5rf\u00f8ner. Badene har kombinert dusj/badekar og kostnadsfrie toalettartikler. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. Gjesterommene har telefon. TV-en har parabol.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n - Gjester under 18 \u00e5r har ikke adgang til dette hotellet. Det er bare for voksne.\n - Det er ikke parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de.\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 rommet: EUR 15 per uke (prisene kan variere)\n - Gebyr for safe p\u00e5 rommet: EUR 2 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4d43604-113e-4662-ac52-ef8dc705d047"}
+{"url": "http://www.vegasslotsonline.com/no/bordspill/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:29Z", "text": "# Nettbaserte bordspill\n\nSelv om spilleautomater er den mest popul\u00e6re delen av kasinoene sin virksomhet, s\u00e5 blir det ofte sagt at de ekte spillerne er p\u00e5 bordene. Faktisk s\u00e5 tilbyr spileautomatene noen av de st\u00f8rste fordelene til huset, s\u00e5 smarte spillere har en tendens til \u00e5 holde seg til bordspill.\n\nDersom du er en spiller som liker \u00e5 teste din egen lykke p\u00e5 bordene, s\u00e5 er du her heldig. Vi har samlet en komplett liste over bordspill som du kan spille og \u00f8ke dine erfaringer eller strategier. Vi har g\u00e5tt sammen med noen av de beste utviklerne i verden, for \u00e5 tilby deg f\u00f8rsteklasses versjoner av de mest popul\u00e6re spillene.\n\n## Hvilke er de mest popul\u00e6re bordspillene?\n\nOver hele verden vil du finne et utvalg av bordspill som er relativt de samme, med Vegas stemplet som Blackjack, tre kort poker, rulett og Baccarat. Disse er de mest vanlige i de fleste regioner. P\u00e5 verdensbasis, s\u00e5 er Blackjack det mest popul\u00e6re bordspillet. Her kan spillerne nyte elementer av strategi og hell som er tilstede i spillet. I mange asiatiske land, spillere er veldig interessert i Baccarat. Dette fordi spillerne liker \u00e5 manipulerer kortene og h\u00e5per p\u00e5 at lykken er p\u00e5 deres side.\n\n## Hvilke bordspill kan jeg spille p\u00e5 nett?\n\nStort sett alle bordspill du kan spille p\u00e5 et landbasert kasino kan bli funnet p\u00e5 nett. Faktisk s\u00e5 er det mange tilleggs spill som bare kan bli funnet p\u00e5 nett og ikke i noe vanlig kasino. Mange kasinoer tilbyr en live dealer versjon av deres spill. Dette er for \u00e5 tilby deg en kasino f\u00f8lelse rett fra komforten av ditt eget hjem\\!\n\n## Spill disse bordspillene gratis p\u00e5 nett\n### Ofte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende bordspill\n\n**Finnes det bordspill bonuser?**\n\nBordspill bonuser er ganske sjeldne, da mange kasinoer fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re det slik at spillere ikke kan svindle kasinoet. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 kan du finne sporadiske bonuser og dersom du spiller kortene riktig (ment som et ordspill) s\u00e5 vil du ha en stor sjanse til \u00e5 vinne penger. Nesten alle kasinoer tilbyr en signeringsbonus, men klareringsraten forandrer seg fra spill til spill. For eksempel vil gjennomspillingen p\u00e5 blackjack mest sannsynlig v\u00e6re mye h\u00f8yere enn p\u00e5 spilleautomater.\n\n**Er bordspill bedre enn spilleautomater?**\n\nDet \u00e5 sammenlikne bordspill mot spilleautomater, er en veldig vanskelig oppgave da de er fullstendig forskjellige typer spill. Vi vil si at det er noen definitive fordeler ved \u00e5 spille bordspill. Den f\u00f8rste av disse er at husets fordel er mye lavere p\u00e5 bordspill sammenliknet med videoautomat oddsene. Dette betyr at dersom du holder deg til en basis strategi, s\u00e5 kan du ofte komme h\u00f8yere foran enn dersom du spiller spilleautomater. Nettbaserte bordspill tilbyr ogs\u00e5 ofte en haug med variasjoner som gj\u00f8r ulike sm\u00e5ting til din spillopplevelse. Med spilleautomater s\u00e5 kan du i gjennomsnittet trykke p\u00e5 spinn knappen og h\u00e5pe p\u00e5 det beste.\n\n**Er nettbaserte bordspill sikkert?**\n\nJa nettbaserte bordspill er veldig sikre. Nettbaserte kasinoer benytter den beste teknologien for \u00e5 forsikre at brukerdata er sikre og at spillene er rettferdige. Spillerne b\u00f8r se etter og forst\u00e5r teknologien som brukes av spillet, slik at de kan v\u00e6re sikre p\u00e5 at dataen de putter inn er sikret.\n\n**Hvilke er de beste kasinoene \u00e5 spille bordspill p\u00e5?**\n\nDet er mengder av fantastiske nettbaserte kasinoer \u00e5 spille bordspill p\u00e5\\! Faktisk s\u00e5 vil du finne mange respektable nettbaserte kasinoer og mobile kasino sider listet opp over hele v\u00e5r hjemmeside, som du sikkert kommer til elske.\n\n**Spill gratis bordspill**\n\nSer du etter \u00e5 spille noen gratis versjoner av nettbaserte bordspill? Om du ser etter dette, s\u00e5 b\u00f8r du definitivt ta en titt p\u00e5 de gratis bordspillene som er nevnt over. Vi har spill som blackjack, craps, rulett og mange andre som kan spilles rett her p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside gratis og uten noen nedlasting eller registrering.\n\n### Konklusjon\n\nBordspill er hvor mange ekte kasino spillere kommer for \u00e5 teste deres strategier og lykke. Nettbaserte versjoner av disse spillene har blitt gjort tilgjengelig fra noen av de beste utviklerne i verden. Spillere kan finne alle de samme spillene som de spiller p\u00e5 vanlige kasinoer og noen av versjonene kan de ikke finne p\u00e5 vanlige kasinoer. Spillere kan spille hauger av fantastiske gratis bordspill p\u00e5 v\u00e5r hjemmeside. Vi anbefaler at spillere tester deres ferdigheter f\u00f8r de g\u00e5r over til et nettbasert kasino, for \u00e5 spille spill for ekte penger. Lykke til\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82c82c2a-c74c-4d6b-b622-ba292ee7df3a"}
+{"url": "https://www.tine.no/oppskrifter/kaker/krem-og-sjokoladekaker/sjokoladekake-med-plommer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00316-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:37Z", "text": "# Tine Matsans\n\n# Br\u00f8dsmulesti\n\n# Sjokoladekake med plommer\n\n - # Utf\u00f8relse\n \n - # Tid\n \n 60 min\n\nSjokoladekake med plommer er nesten som en dessert \u00e5 regne, myk, saftig og rik p\u00e5 smak. Server gjerne med vispet krem til. Oppskriften p\u00e5 denne kaken gir deg 12 biter.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n\n# Sjokoladekake\n\n| | |\n| ----- | ---------------------------------- |\n| 500 g | plommer eller hermetiske aprikoser |\n| 100 g | sukker |\n| 2 ts | kanel |\n| 150 g | m\u00f8rk sjokolade |\n| 125 g | TINE Meierism\u00f8r |\n| 50 g | sukker |\n| 3 stk | eggeplommer |\n| 50 g | eggehviter |\n\n# Glasur\n\n| | |\n| ---- | --------------- |\n| 75 g | sjokolade |\n| 35 g | TINE Meierism\u00f8r |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n## \n\n1. Til denne oppskriften p\u00e5 sjokoladekake med plommer trenger du en rund kakeform p\u00e5 ca 22 cm i diameter. \n2. Vask plommene og skj\u00e6r dem i fire. Ta ut stenen. Bland dem med sukker og kanel og legg dem i ildfast form.\n3. Bak plommene i ovnen p\u00e5 200 \u00b0C med over- og undervarme i ca 10 minutter og avkj\u00f8l dem.\u00a0 Bruker du aprikoser siler du av laken og blander dem i deigen med 1 \u2013 2 ts kanel. \n4. Smelt sjokolade i vannbad og r\u00f8r i sm\u00f8ret. Tilsett sukker og eggeplommer, en av gangen. \n5. Visp eggehvitene stive og vend dem i deigen sammen med de bakte plommene eller aprikosene. Gjem gjerne noen til pynt. \n6. Fyll deigen i en godt smurt form og stek den nederst i ovnen p\u00e5 175 \u00b0C i ca 30 minutter. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist. \n7. Smelt sjokolade i vannbad og r\u00f8r i sm\u00f8ret. Fordel glasuren over kaken. Server gjerne med vispet krem til.\n\n# Tips:\n\nHar du ikke ferske plommer, kan hermetiske aprikoser gj\u00f8re samme lykken.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "721f6fa4-db84-46fa-8d4f-63a48a7b7215"}
+{"url": "http://adobe.rognemedia.no/?pg=article&id=22", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:43Z", "text": "# \\#22 Hvilken oppl\u00f8sning har bildet?\n\nI InDesign er det lurt \u00e5 kontrollere at et innsatt bilde blir i god nok oppl\u00f8sning etter at du har plassert det slik du \u00f8nsker. \nDette kan du gj\u00f8re i Info-panelet *(Window-\\>Info)*.\n\n\n\n*\u00abEffective ppi\u00bb* her er den faktiske oppl\u00f8sningen bildet har i dokumentet slik du har plassert det (hvis ikke tallene f\u00f8r og etter x er identiske betyr det at du har strukket bildet uproporsjonalt). Som en pekepinn er 200-300 ppi n\u00f8dvendig for god kvalitet p\u00e5 trykk.\n\n*Ps: \u00abActual ppi\u00bb kan ignoreres (det er oppl\u00f8sningstallet lagret i bildefilen slik du ser det under \u00abImage Size\u00bb i Photoshop).*\n\n## Relaterte tips:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dbe9a0e-7f93-4874-a827-2cd75e84eb0a"}
+{"url": "http://www.lydogbilde.no/nyheter/beoplay-m5-avslort-i-las-vegas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00287-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:01Z", "text": "# Beoplay M5 avsl\u00f8rt i Las Vegas\n\nB\\&O PLAY har p\u00e5 CES avsl\u00f8rt et nytt familiemedlem i sin multirom-serie. Den tr\u00e5dl\u00f8se h\u00f8yttaleren er den minste i serien, og den har som de andre innebygd Chromecast. \n\n\n\nMikael Hansen\n\n06.01.2017\n\nDen runde h\u00f8yttaleren sprer lyden rundt i rommet. Stoffet kan skiftes, slik at du senere kan f\u00e5 andre farger enn de som er tilgjengelige ved lansering. Siden det er snakk om en multiroms-h\u00f8yttaler kan du naturligvis lenke den sammen med flere M5 eller de andre i serien, A6 og A9.\n\nP\u00e5 toppen av h\u00f8yttaleren sitter en aluminiumsskive med taktil funksjonalitet, som gir deg enkel betjening. Med 15% bevegelse i hver retning regulerer skiven lydstyrken, etter justering dreier den seg rolig tilbake i n\u00f8ytral posisjon. Et lett trykk p\u00e5 skiven starter og pauser avspillingen. P\u00e5 en inaktiv Beoplay M5 aktiverer den samme bevegelsen h\u00f8yttalerens \u00abJOIN\u00bb-funksjon, slik at den spiller av lyden fra andre aktive streamingkilder i hjemmet.\n\nBeoplay M5 er utstyrt med Chromecast built-in, s\u00e5 du kan streame millioner av sanger fra mer enn 100 musikk-streamingtjenester i ukomprimert kvalitet (opp til 96KHz/24 bit), for eks. Spotify, Google Play Music og Pandora. H\u00f8yttaleren st\u00f8tter ogs\u00e5 Beoling Multiroom, Spotify Connect, QPlay 2.0 i tillegg til Bluetooth og Apple Airplay.\n\n**\u00a0Pris og tilgjengelighet**\n\nBeoplay M5 lanseres i to farger: Natural og Black. Varianter i sesongpregede farger kommer senere p\u00e5 \u00e5ret. Beoplay M5 f\u00e5s til en veiledende utsalgspris p\u00e5 5.499 kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb04ba42-12f1-4772-9120-1d10aae69f11"}
+{"url": "http://hvitstil.blogspot.com/2010/10/nye-skoskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:01Z", "text": " \n\n## fredag, oktober 08, 2010\n\n### Nye skoskap\n\nVi har skokaos i det nye huset v\u00e5rt. Jeg vet rett og slett ikke hvor jeg skal gj\u00f8re av alt. \u00a0Derfor har jeg bestilt de samme skoskapene som vi hadde i yttergangen p\u00e5 nes\u00f8ya. De er rett og slett geniale fordi:\n\n\\*de er hvit og blank\u00a0\n\n\\*n\u00e5r du \u00e5pner en skuff \u00e5pner du alle p\u00e5 rekken og kan se alle skopar\n\n\\*de er i metall\u00a0\n\n\n\nHer er bilde fra Nes\u00f8ya, n\u00e5 kan bare skapene forte seg fra ILVA.DK og hjem til meg\\! Jeg sier bare : snaaaaart skal det bli slutt p\u00e5 kaos. I dag har jeg eeeeeegentlig fri, men jeg skal begynne \u00e5 organisere til BLOGGTREFFET p\u00e5 onsdag som kommer. Bor du i n\u00e6rheten og har lyst \u00e5 delta??? \nVelkommen skal du v\u00e6re. Send en mail til firstname.lastname@example.org\\! Det blir \"undervisning\" hos Mats p\u00e5 Lindahls f\u00f8rst. Han skal l\u00e6re oss noen tapet-teknikker og hvordan man shabby chicer ett m\u00f8bel. Deretter stikker vi opp og hygger oss med mat og drikke p\u00e5 Celines Hus. Det blir gaver og utlodding av premie\\! \n \nChristine\n\n Posted by hvitstil.com/Christine at 08:12 \n\n#### 12 comments:\n\n\n\n\ndet hvite hjerte sa...\n\nFin fredag Christine ...\\! \n \nDe skoskapene likte \njeg er de i forskjellige st\u00f8rrelser \nkan de bestilles p\u00e5 egne m\u00e5l, \ner de kostbare ...?\\!?\\! \n \nS\u00e5 g\u00f8y med bloggtreff \ngleder meg til \u00e5 delta \ndu dekker dette via bloggen din ...\\! \n \n\\*smiler\\* \n \nkos deg med endelig fri dag \nog nyt fredagen, klem til deg \n \n\u2665 \n\u2665\n\n 8. oktober 2010 kl. 08:33 \n\n\n\n\n\nLille Persille sa...\n\nS\u00e5 flink du er \u00e5 arrangere\\!\\! Skulle gjerne ha v\u00e6rt med om jeg hadde v\u00e6rt hjemme - h\u00e5per Narvikfolket skj\u00f8nner hvor heldige de er som her f\u00e5tt en slik primus motor flyttende tilbake til byen:) \n \nHa en fin helg dere - vi skal ned \u00e5 titte p\u00e5 lille fr\u00f8ken Live. Gleder oss\\!\n\n 8. oktober 2010 kl. 08:36 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nHei Christine. Lurer p\u00e5 om du kan v\u00e6re s\u00e5 snill \u00e5 fortelle meg hvilket firma dere brukte til \u00e5 male kj\u00f8kkenfrontene. Hvilken fargekode brukte de og er dere forn\u00f8yd? Vennlig hilsen Veronika\n\n 8. oktober 2010 kl. 08:56 \n\n\n\n\n\nCosmos sa...\n\nS\u00e5 kjempefine ut \nPraktisk med sko skap \nIallfall om alle i huset gj\u00f8r det de skal\n\n 8. oktober 2010 kl. 08:59 \n\n\n\n\n\nMette sa...\n\neia var vi der\\! Ha et fint treff\\! \n \nEnig i at skoskap er lurt, men jeg har aldri klart a \"oppdra\" familien til a bruke dem.... skoene ligger allikevel pa gulvet\\! \n \nha en fin dag\\! \nklem mette\n\n 8. oktober 2010 kl. 09:08 \n\n\n\n\n\nTrine sa...\n\nKjempeflotte skoskap :) \nForresten en stili globus du fant p\u00e5 Bohus ;) \nGl\u00e6r m\u00e6 til onsdag. Bli g\u00f8y \u00e5 treff alle de flotte jenten man bare les om p\u00e5 nett :) \n \nKl\u00e6m Trine\n\n 8. oktober 2010 kl. 09:34 \n\n\n\n\n\nHanne sa...\n\nHei Christine. \n \nJeg har lest bloggen din lenge, men jeg har ikke v\u00e6rt flink til \u00e5 legge igjen en hilsen. Jeg har plukket opp mange gode tips, kost meg meg mange fine bilder og flotte kreasjoner med Janomen og jeg heia spent p\u00e5 deg under Boligdr\u00f8mmen 2010. Og n\u00e5 i den nye butikken ogs\u00e5, synd jeg er s\u00e5 langt unna for der tror jeg at jeg kunne ha flyttet inn;-) \n \nN\u00e5 har jeg begynt \u00e5 blogge litt selv, og legger meg til som \"ofisiell\" f\u00f8lger:) Gleder meg til \u00e5 f\u00f8lge deg videre.\n\n 8. oktober 2010 kl. 09:49 \n\n\n\n\n\nVillevinkel sa...\n\nHei :-) \nKoselig \u00e5 lese om alle prosjektene dine\\! Du er virkelig flink\\! \n \nLikte kaffimaskinen din kjempegodt\\!\\!\\!\\! \nLurer p\u00e5 hva kaffemaskinen din kostet?? Og om kaffe'en smaker like godt som den man f\u00e5r p\u00e5 kaffibarer?? \n \nKlem fra Elin :-)\n\n 8. oktober 2010 kl. 15:39 \n\n\n\n\n\nStore stjerne sa...\n\nVeeeeldig god ide med det sko skapet gitt\\! Sko=kaos her i huset oga\u00e5\\! Kunne godt tenkt meg \u00e5 deltat p\u00e5 blogg treff, men det blir nok litt for langt unna;) \n \nH\u00e5per dere f\u00e5r en fin helg\\!\n\n 8. oktober 2010 kl. 17:04 \n\n\n\n\n\nYvonne sa...\n\nKjempe fine skoskap. Skulle \u00f8nske jeg bodde i n\u00e6rheten og kunne delta p\u00e5 bloggtreff og ikke minst bes\u00f8ke butikken din. H\u00e5per du \u00e5pner nettbutikk en dag... \nHa en fortsatt flott helg, klem Yvonne\n\n 8. oktober 2010 kl. 22:31 \n\n\n\n\n\nVigdis \u2665 sa...\n\nLekre skoskap. Jeg hadde en plan om skoskap da vi flyttet inn, men n\u00e5 har den plassen g\u00e5tt til noe annet... \n \nGleder meg til onsdag\\!\n\n 9. oktober 2010 kl. 13:33 \n\n \n\nthelmabb sa...\n\nHei, jeg har v\u00e6rt inne p\u00e5 Ilva sin hjemmeside men finner ikke skoskap med 5 skuffer. Lager dem skoskap etter m\u00e5l/\u00f8nske? Skulle gjerne v\u00e6rt i n\u00e6rheten av Narvik n\u00e5. Ha en str\u00e5lende s\u00f8ndag. Telma\n\n 10. oktober 2010 kl. 06:46 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7474b09a-4d60-4b79-8cde-4eaf170ae373"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1951579-d282209-Reviews-Hotel_Hogland-Nassjo_Jonkoping_County.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00295-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:31:23Z", "text": " Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0202 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\nL\u00e5s den laveste prisen fra partnerne v\u00e5re\n_logo_wordmark_384x164%20Final.png)USD\u00a0202\\*\n\nHadde en overnatting der I familierom. Veldig bra service og im\u00f8tekommende personale. Barna fikk velkomstgave, dei fikk velge en leke I en kasse I resepsjonen. Frokosten var grei. Var det meste, savnet bacon.\n\nTakk, Torben G\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "582c4a6b-f0cf-42f4-8fb2-90262120bee5"}
+{"url": "http://www.farsund.kommune.no/index.php/nyheter/ledige-stillinger/3383-tilkallingsvikarer-helse-og-omsorgstjenester-2017", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00316-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:02Z", "text": "AktueltLedige stillinger**Tilkallingsvikarer - helse- og omsorgstjenester 2017**\n\nFarsund kommune s\u00f8ker etter personer som er interessert i \u00e5 v\u00e6re tilkallingsvikar innen helse- og omsorgstjenestene. S\u00f8knaden vil v\u00e6re gyldig til og med 31.12.2017.\n\nHelse- og omsorgstjenestene i Farsund kommune er pr. d.d. inndelt i 8 enheter.\n\n**Institusjonstjenester** \nTjenesteenhetene utf\u00f8rer en rekke ulike pleie- og omsorgstjenester. Enhetene best\u00e5r av institusjon med dementavdeling, korttidsavdeling med rehabilitering og avlastning, d\u00f8gnbasert kommunal \u00f8yeblikkelig hjelp, dagtilbud, langtidsavdeling og kj\u00f8kken.\n\n**Hjemmebaserte tjenester/ enhet for funksjonshemmede** \nTjenestene uf\u00f8res i brukers hjem og i omsorgsboliger med tilknyttet bemanning. Tjenestene best\u00e5r av individuell hjelp i form av blant annet hjemmesykepleie, hjemmehjelptjenester, oppl\u00e6ring, habilitering og rehabilitering. Innenfor enhet for funksjonshemmede gis det ogs\u00e5 avlastning til barn/unge og dagaktivitetstilbudet Aktivitetshuset.\n\n**Enhet for psykisk helse og barne- og ungdomstjenester** \nTjenesteenheten gir psykisk helsehjelp, drifter boligbaserte tjenester som yter bistand til mennesker med ulike hjelpebehov samt dagtilbudet Treffpunktet.\n\n**Det er behov for tilkallingsvikarer som er:** \n\u2022 vernepleiere \n\u2022 sykepleiere \n\u2022 milj\u00f8terapeuter (min. 3-\u00e5rig relevant h\u00f8yskoleutd., fortrinnsvis helse- og sosialfaglig) \n\u2022 helsefagarbeider/ hjelpepleier/ omsorgsarbeider/ aktivit\u00f8r \n\u2022 kokk \n\u2022 renholder \n\u2022 assistenter \n\u2022 syke- og vernepleierstudenter\n\nDersom en har \u00f8nsker i forhold til arbeidssted og arbeidsoppgaver kan dette oppgis i s\u00f8knaden i eget felt merket \"arbeidssted\".\n\nI s\u00f8knaden krysses det av for KUN EN av f\u00f8lgende stillinger: \n\\- Tilkallingsvikar helse- og omsorgstj. \u2013 h\u00f8yskoleutd. \n\\- Tilkallingsvikar helse- og omsorgstj. \u2013 fagarbeiderutd. \n\\- Tilkallingsvikar helse- og omsorgstj. \u2013 assistent/ufagl\u00e6rt\n\nDet vil ikke bli sendt ut svarbrev til s\u00f8kerne. N\u00e5r det er behov for flere vikarer vil s\u00f8kerlisten bli vurdert, og aktuelle s\u00f8kere vil bli kontaktet for intervju/ samtale.\n\nDenne s\u00f8knaden erstatter ikke s\u00f8knader til konkrete stillinger som lyses ut. F\u00f8lg med p\u00e5 kommunens hjemmeside eller i avisene for fortl\u00f8pende informasjon om ledige stillinger.\n\nN\u00e6rmere opplysninger om stillingene f\u00e5s ved henvendelse til personalkontoret, tlf. 38 38 20 00.\n\nVi \u00f8nsker at alle benytter elektronisk s\u00f8knadsskjema til stillinger i Farsund kommune. \nS\u00f8knadsskjema finner du her:\u00a0\n\n**Elektronisk s\u00f8knadsskjema:**\n\nS\u00f8knad p\u00e5 ledig stilling\n\nKun fullstendige s\u00f8knader vil bli vurdert.\n\nArbeidstakere ansettes i kommunen p\u00e5 de vilk\u00e5r som til enhver tid fremg\u00e5r av gjeldende lover, reglement og tariffavtaler. Dokumentasjon p\u00e5 vitnem\u00e5l, praksis med mer ettersendes ved foresp\u00f8rsel. S\u00f8kere kan bli offentliggjort (offentlig s\u00f8kerliste).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "71afd925-4a2e-4fe3-8ee0-9f739449838a"}
+{"url": "https://snl.no/Finnmark_Dagblad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:52Z", "text": "# Finnmark Dagblad\n\n\n\nAvisens opplagstall i 2015 var 4620 for papiravisen og 5090 for salg av digitale abonnementer og utgaver. Totale lesertall for papir og digitalt, inkludert \u00e5pent innhold en gjennomsnittsdag i 2015 var 14 000 (Mediebedriftenes Landsforening).\n\n - \u00d8yvind Breivik Pettersen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c143193c-49e9-4b79-982f-5b465611adbb"}
+{"url": "http://merethe-manylittleblessings.blogspot.com/2010/10/bare-kos.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:50Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 2. oktober 2010\n\n### Bare kos\\!\n\n\n\n\n\n\n\nBare kos og slaraffenl\u00f8rdag i hele dag\\! N\u00e5 avslutter vi kvelden med den nyeste Tingelingfilmen og spiser snop til vi triller :) En skikkelig \"typisk oss\" L\u00f8rdag..\n\nGOD KVELD\\!\n\nMerethe\n\n20:18 \n\n#### 13 kommentarer:\n1. \n \n Bringen Blomster2. oktober 2010 kl. 20:22\n \n S\u00e5 koselig hos dere :) Ha ei fin helg\\! \n \\-synn\u00f8ve-\n \n2. \n \n Fjordheim2. oktober 2010 kl. 20:42\n \n Godt med en slik stille dag av og til. Her er kvelden stille, men dager har g\u00e5tt i ett. Blir slik n\u00e5r en plutselig f\u00e5r ei uke med full jobb. Ha en riktig god s\u00f8ndag :)\n \n3. \n \n Lenebo2. oktober 2010 kl. 21:20\n \n h\u00f8rtes koselig ut. stas n\u00e5r barna blir st\u00f8rre ogs\u00e5 :)\n \n4. \n \n Anonym2. oktober 2010 kl. 21:43\n \n Jeg er stadig innom bloggen din, men har ikke kommentert f\u00f8r n\u00e5. Syns du har en flott og inspirerende blogg. Flotte bilder du har lagt ut. \u00d8nsker dere en fortsatt fin l\u00f8rdagskveld og helg. Lurer p\u00e5 hvilken farge du har p\u00e5 veggene i stua og p\u00e5 kj\u00f8kkenet? H\u00e5per du vil dele det.. \n \n Yvonne..\n \n5. \n \n lisje astrid's husblogg2. oktober 2010 kl. 22:15\n \n Ein perfekt laurdag\u2665 \n \n \n God helg vidare og takk for slike fine ord\u2665 \n \n Klem fr\u00e5 Astrid\n \n6. \n \n Merethe2. oktober 2010 kl. 22:54\n \n Hei hei Yvonne\\! S\u00e5 koselig \u00e5 h\u00f8re at du er innom, det setter jeg pris p\u00e5 :) \n Fargen i stuen med panel er enkelt og greit caffe latte.. Kj\u00f8kkenet er det verre med, siden jeg har klart \u00e5 miste fargekoden\\! Jeg lurer p\u00e5 om den kan hete Sand.. Siden det er fler som lurer p\u00e5 den skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 finne den der jeg kj\u00f8pte maling asap... God helg til deg ogs\u00e5\\!\n \n7. \n \n Anonym2. oktober 2010 kl. 23:55\n \n Flott:) Er som sagt innom bloggen din ofte, og elsker alt som har med interi\u00f8r og innredning \u00e5 gj\u00f8re. Har lurt p\u00e5 \u00e5 \"lage\" blogg selv, men er ingen datakyndig person og dermed litt usikker p\u00e5 om jeg f\u00e5r det til. Uansett; du har et flott hjem og ikke minst en flott familie. \n Yvonne.\n \n8. \n \n Blessedmom's Simple Home3. oktober 2010 kl. 05:22\n \n I hope you all enjoyed the movie. The roses are beautiful and your room looks so inviting. \n Blessings, \n Marcia\n \n9. \n \n Gry3. oktober 2010 kl. 10:52\n \n Du tar s\u00e5 nydelige bilder\\! Og hjemmet deres er en DR\u00d8M\\!\\! H\u00f8res ut som en herlig l\u00f8rdag med masse kos ;) Pst\\! Giveaway hos meg.. ;) klem Gry\n \n10. \n \n Anonym3. oktober 2010 kl. 14:27\n \n S\u00e5 koselig du har det:) \n klem fra Beate\n \n11. \n \n Janne Lillian \u26653. oktober 2010 kl. 14:38\n \n \u00c5..det h\u00f8rtes ut som en deilig l\u00f8rdag ;) \n \n Her har vi akkurat kommet hjem fra m\u00f8te, og besteforeldrene har tatt med seg storeprinsessa i skauen, minsten sover og jeg slapper av med latte og blogging \u2665 \n \n Ha en fortsatt str\u00e5lende s\u00f8ndag\\!\\! \n \n Klem fra Janne\n \n12. \n \n Datt3. oktober 2010 kl. 20:02\n \n M\u00e5 jo v\u00e6re den perfekte l\u00f8rdag, og s\u00e5 koselig dere har det\\! :D\n \n13. \n \n opp ei trapp og inn ei d\u00f8r\\!3. oktober 2010 kl. 20:05\n \n h\u00f8retes ut som en perfekt l\u00f8rdagskveld det:) \n h\u00e5per du har en like trivelig s\u00f8ndagskveld\\! \n klem:)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5baffa82-9e42-432b-badc-9300781782ea"}
+{"url": "http://finetingogsjokolade.blogspot.com.au/2011/05/b-l-l-o-n.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:55Z", "text": "## torsdag 5. mai 2011\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n*Foto: lenke i hvert fotografi.*\n \u00c5h,s\u00e5 fine ballonger, elsker ballonger\\!\n \n 5. mai 2011 kl. 19:54 \n herlig\\!\n \n 5. mai 2011 kl. 22:39 \n\n - nadja sa... \n n\u00e5 er det snart 17.mai og ballong tid. hurra\\!\n \n 5. mai 2011 kl. 23:06 \n\n - Astrid sa... \n ballonger = enkel lykke :-)\n \n 7. mai 2011 kl. 08:57 \n\n\n\n - christin \n Alltid glad. \n Always happy.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf98da30-798f-471b-b21a-27211213f5b5"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/sannheten-anne-oterholm-9788205419568", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:13Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788205419568 |\n##### Omtale Sannheten\n\n Det kunne v\u00e6rt begj\u00e6r, det kunne v\u00e6rt forelskelse, det kunne v\u00e6rt tro. Sannheten er det tredje bindet i en hemmelig trilogi. Anne Oterholms tre siste romaner kan leses helt uavhengig av hverandre, men inng\u00e5r likevel i ett og samme prosjekt: \u00c5 vise menneskers ubevisste strategier for \u00e5 oppheve det individuelle og p\u00e5 den m\u00e5ten fjerne ensomheten og d\u00f8dsangsten. Det kan v\u00e6re begj\u00e6r, det kan v\u00e6re forelskelse, det kan v\u00e6re religi\u00f8s tro. Mats Sj\u00f8lie i Sannheten s\u00f8ker Gud og muligheten for et fellesskap i troen. Ved \u00e5 bli en troende kommer han samtidig p\u00e5 kant med sin mor, sin s\u00f8ster og sin kj\u00e6reste. I Saint-Malo m\u00f8ter han Sonja. Hun tilbyr ham et fellesskap som utfordrer grensene hans. Sannheten beveger seg i et omr\u00e5de hvor selvoppgivelsen, ensomheten og religi\u00f8siteten tar all plass. I skildringen av m\u00f8tet mellom en usikker troende og en ekstatisk religionsut\u00f8velse utfordrer romanen ogs\u00e5 sin egen form.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a96d550-e608-4096-b4d7-3bde82ed6575"}
+{"url": "http://blikk.no/index.php/2017/04/07/skammens-diskotek/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:57Z", "text": "Kickstart p\u00e5ska med \u00e5rets Pridel\u00e5t. Sam & Sky var en soleklar juryfavoritt med den boblende og dansbare l\u00e5ta, \u00abSkammens diskotek\u00bb. \n\u2013 Det var utrolig kult \u00e5 bli k\u00e5ret til \u00e5rets Pridel\u00e5t, sier Sam & Sky i en pressemelding.\n\nDuoen best\u00e5r av Sheila fra Loddefjord i Bergen og Stian fra Ullern i Oslo, som begge bor og jobber i Kristiansand. \n\u2013 Oslo Pride og de andre pridene i Norge er noen av de beste festene. Det er helt fantastisk at musikken v\u00e5r skal v\u00e6re soundtracket til tusenvis av dansende mennesker\\! N\u00e5r vi i tillegg kan st\u00e5 opp for LHBT-rettigheter, og tydeliggj\u00f8re v\u00e5rt st\u00e5sted som stolte allierte, s\u00e5 betyr det veldig mye for oss, sier Sam & Sky.\n\nOslo Pride er meget forn\u00f8yde med \u00e5rets Pridel\u00e5t \n\u2013 Vi synes \u00abSkammens Diskotek\u00bb er en upretensi\u00f8s sommerl\u00e5t som passer perfekt til Pride. Det er rett og slett en herlig skaml\u00f8s l\u00e5t, sier nestleder i Oslo Pride, Yonas Bennour.\n\nHan ser frem til \u00e5 se Sam & Sky opptre p\u00e5 hovedscenen i Pride Park under Paradeshowet l\u00f8rdag 1. juli. \n\u2013 Det kom inn hele 24 bidrag til \u00e5rets Pridel\u00e5t. Bennour er utrolig forn\u00f8yd med at s\u00e5 mange dyktige artister \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re en innsats for Pride i Norge.\n\n\u2013 I \u00e5r er f\u00f8rste gang de ulike Pridene i Norge g\u00e5r sammen om \u00e5 ha en felles nasjonal Pridel\u00e5t. S\u00e5 vi tar med oss Sam & Sky p\u00e5 norgesturne rett og slett, sier Bennour.\n\nSkammens Diskotek feirer livet og nuet. \n\u2013 Det er en positiv l\u00e5t som fra f\u00f8rste sekund er umulig \u00e5 ikke danse til. Skammens Diskotek er sommer, fest, felleskap og kj\u00e6rlighet uten regler og begrensning, sier jurymedlem Heidi Marie Vestrheim.\n\nJurymedlem Per Kristian Trollvik er enig. \n\u2013 Svett og fin. Den f\u00e5r meg til \u00e5 ville marinere meg i Vodka-Burn og kline med alle, sier Per Kristian Trollvik kjent fra band som 22 og F.A.C.E.\n\n**Stolte av \u00e5 st\u00f8tte Pride** \nSam & Sky sendte inn et bidrag fordi de \u00f8nsket \u00e5 vise sin st\u00f8tte og solidaritet med skeive i Norge. \n\u2013 Det er v\u00e5r plikt som medmennesker \u00e5 st\u00e5 opp for alle som opplever \u00e5 f\u00e5 disse rettighetene truet eller tr\u00e5kket p\u00e5. Menneskerettigheter og friheten til \u00e5 elske den man vil er hj\u00f8rnesteinene i et godt og fritt samfunn. Selv om vi har kommet lagt i Norge og Skandinavia, s\u00e5 er vi langt fra likestilte p\u00e5 kryss av kj\u00f8nn, kj\u00f8nnsidentitet og seksuell legning, sier Sam & Sky.\n\nI fjor s\u00e5 duoen at folk mobiliserte seg for \u00e5 gi ekstra st\u00f8tte til Skeive S\u00f8rlandsdager, den lokale Pride-markeringen i Kristiansand, som f\u00f8lge av en rekke hat-ytringer fra det h\u00f8yreekstreme milj\u00f8et i byen. \n\u2013 Det er ubehagelig \u00e5 se at grupperinger med anti lhbt-budskap dukker opp i byen v\u00e5r, men samtidig er motreaksjon fra lokalbefolkningen s\u00e5 utrolig vakker. Hatefulle postere og stickers ble revet ned, vi s\u00e5 st\u00f8tteerkl\u00e6ringer og blomstrer p\u00e5 sosiale medier, og S\u00f8rlandet hever regnbueflagget til st\u00f8tte for kj\u00e6rligheten. Kj\u00e6rligheten vinner \u2013 ogs\u00e5 p\u00e5 S\u00f8rlandet, avslutter Sam & Sky\n\n**\u00c5rets jury bestod av:** \n\\-Heidi Marie Vestrheim. \n\\-Mira Berggrav Refsum og Ragna Solbergnes fra KUUK \n\\-Per Kristian Trollvik fra 22 og F.A.C.E. \n\\-Danielle Brogden fra Kildaphew \n\\-Espen Andreas Haugland (fjor\u00e5rets vinner)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a850fb2f-42da-4932-9bca-d124fa872e04"}
+{"url": "http://www.odont.uio.no/tjenester/kunnskap/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:15Z", "text": "# Kunnskapsressurser ved OD\n\n### **De odontologiske samlinger (DOS)**\n\nhar sin opprinnelse i Den norske tannlegeforenings gjenstandssamling 1884-1915. Foreningen ga samlingen til Statens Tandl\u00e6geinstitut i 1915. DOS tilh\u00f8rer Det odontologiske fakultet UiO og kan i \u00e5r feire 125 \u00e5r.\n\nEn gruppe pensjonister har siden 1997 p\u00e5 dugnadsbasis registrert dagens samling digitalt. Samlingen har n\u00e5 2355 registrerte gjenstander, men mye registrering og utstillingsarbeid gjenst\u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9cf3f947-6a17-4478-b616-2c58f52cba7a"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/til-sommeren---kanskje-tormod-haugen-9788205438194", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:53Z", "text": "##### Omtale Til sommeren - kanskje\n\n Det er vanskelig \u00e5 v\u00e6re Britt hjemme, og p\u00e5 skolen er venninnene kanskje ikke til \u00e5 stole p\u00e5. Mener de \u00e5 v\u00e6re vennene hennes eller driver de bare gj\u00f8n med henne? Britt er usikker og ulykkelig, men to virkelige venner hjelper henne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bda302e5-f317-455c-80bc-005aaf3a5a73"}
+{"url": "http://nabovarsel.info/2013/09/machinedrum-gunshotta/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:41Z", "text": "# Machinedrum \u2013 Gunshotta\n\n\n\n\n\nMachinedrum aka Travis Stewart er etter min mening en av de mest spennende produsentene innen elektronisk musikk om dagen.\n\nMachinedrum ga nettop ut en ny singel fra det kommende albumet\u00a0*Vapor City som*\u00a0gis ut p\u00e5 Ninja Tune\u00a0 30.september.\u00a0Singelen *Gunshotta* virker til \u00e5 v\u00e6re en naturlig videref\u00f8ring av\u00a0enkelte id\u00e9er p\u00e5 hans forrige album\u00a0*Rooms,*\u00a0hvor han begynte \u00e5 inkorporere elementer fra *footwork* og *juke*. Resultatet var et sv\u00e6rt interessant album som klarte \u00e5 beholde intensiteten til disse sjangrene men samtidig klarte \u00e5 gj\u00f8re det mer lyttervennlig. Dette gj\u00f8r han ved hjelp av gode melodier, og et interessante lydbilde. Machinedrum er for tiden ogs\u00e5 aktuell som produsent p\u00e5 flere av *Azelia Banks* l\u00e5ter, aktuell med prosjektet *JETS* med *Jimmy Edgar* og utgj\u00f8r halvparten av duoen *Sepalcure*. Det er med andre ord vanskelig \u00e5 ikke la seg imponere av Travis Stewarts tilsynelatende grensel\u00f8se kreative output, og hans evne og vilje til \u00e5 eksperimentere med sjangre.\n\nTidligere i \u00e5r slapp han ogs\u00e5 singelen Eyesdontlie som ogs\u00e5 er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg:\n\n \nHvis albumet holder holder samme niv\u00e5 som begge de nevnte l\u00e5tene er det ikke noe i veien for at det kommer til \u00e5 bli sv\u00e6rt minneverdig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c411069-8546-4026-b314-ab5dabe14c50"}
+{"url": "http://www.flixfilmer.no/the-green-inferno/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:32Z", "text": "# The Green Inferno\n\n**Date:** 01/01/2017 | Ingen kommentarer\n\n \n\n\n**Utgitt**: 2013 \n**Sjangere**: Adventure, Horror \n**Regiss\u00f8r**: Eli Roth \n**Medvirkende**: Lorenza Izzo, Ariel Levy, Daryl Sabara, Kirby Bliss Blanton \n**Spr\u00e5k**: English \n**IMDB-karakter**: 5.4 \n \n**Handling** : En gjeng studenter er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 redde en stamme i Amazonas som presses ut av t\u00f8mmerdrift. Men det blir bare tr\u00f8bbel da flyet deres krasjer i jungelen.\n\nThe Green Inferno hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 1. January, 2017. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r The Green Inferno kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer. \n \nSe traileren til The Green Inferno: \n \n**Netflix annonserer f\u00f8rste originale film** \n\nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier: \n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e7b34ff-4856-4112-8a9f-f29b4e05d0ca"}
+{"url": "http://docplayer.me/4206541-Sak-tema-innhold-ansvar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:02Z", "text": "1 M\u00f8tereferat M\u00f8tetype: Dialogm\u00f8te, SSJ- prim\u00e6rleger sykehusledelse- spesialister M\u00f8tedato: M\u00f8tested: HS, Auditoriet Neste m\u00f8te / Tilstede Enhetsdirekt\u00f8r Rachel Berg, Omr\u00e5desjef kirurgi/akutt Svein Arne Monsen, Omr\u00e5desjef medisin Ann Merete Brevik, avdelingsleder kir. Leger John Kuf\u00e5s, Gynekolog Per Arne Reinertsen, Kine Iren Holm LIS, Christine Fagervik Walnum ern\u00e6ringsfysiolog, turnuslege Ling Yen Nguyen, indremedisiner Michael Heese, Samhandlingssjef Iren Rams\u00f8y, Overlege med. Hans Henrik Str\u00f8m, Arne Finseth Kommunelege D\u00f8nna, praksiskonsulent Kristin Sakshaug, Fastlege Rana, Praksiskoordinator Anita Husveg, Fastlege Alstahaug Jon Sivertsen, Fastlege Alstahaug Thor Bredvold, Fastlege Alstahaug Silje R\u00f8ssvoll, Fastlege Her\u00f8y Inge Skauen, Fastlege Vevelstad John Lockhart Meldt forfall Referent Iren Rams\u00f8y Sak Tema Innhold Ansvar: Form\u00e5l \u00d8kt samarbeid mellom prim\u00e6rhelsetjenesten og Helgelandssykehuset HF for \u00e5 sikre utvikling av gode pasientforl\u00f8p i henhold til samhandlingsreformen og inng\u00e5tte samhandlingsavtaler. Modell for gjennomf\u00f8ring av dialogm\u00f8ter er under utpr\u00f8ving. Samhandlingssjef har st\u00e5tt for innkalling til dette f\u00f8rste m\u00f8tet, og agenda er satt p\u00e5 bakgrunn av innmeldt behov, og det som samhandlingssjef arbeider med i samarbeid med praksiskoordiantor/konsulent. Enhetsdirekt\u00f8r ved HS kaller inn til neste m\u00f8te i samarbeid med lokal ledelse og leger. Det er enighet om at det skal gjennomf\u00f8res 1 tilsvarende m\u00f8te pr. \u00e5r. Prim\u00e6rhelsetjenesten m\u00e5 gjerne rapportere inn saker. Praksiskonsulent og samhandlingssjef bist\u00e5r med \u00e5 utarbeide agenda til m\u00f8tene.\n\n3 Rutine n\u00e5r pas. henvises til fastlege for screening MRSA + \u00d8nsket behandlings m\u00e5l f\u00f8r kirurgi (eks. marevan) Helse Norge portalen er under utvikling. Pasienter som har v\u00e6rt innlagt p\u00e5 sykehus i utlandet henvises til \u00e5 f\u00e5 MRSA screening hos fastlege. Det ettersp\u00f8rres om det er mulig \u00e5 legge ut en kort informasjon p\u00e5 fastlegenytt/hjemmesiden en rutine p\u00e5 selve testingen. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt for andre som skal screenes (VRE ) Det etterlyses en bedre beskrivelse av hva som er behandlingsm\u00e5l n\u00e5r kirurg ber lege om \u00e5 justere /endre dosering marevan. Er det mulig for Helgelandssykehuset \u00e5 utarbeide en felles mal for dette? Det informeres om at dette kan bli utfordrende da kirurger seg i mellom ofte har ulike grenser for INR, men det er mulig at det finnes nasjonale retningslinjer som kan benyttes. Web redakt\u00f8r ved Helgelandssykehuset Elisabeth Solum er deltaker i nasjonal prosjektgruppe og har bidratt til utvikling av portalen. Det er etablert en redaksjon som n\u00e5 samler informasjon om enkeltbehandling og st\u00f8rre behandlingsforl\u00f8p. Det er et m\u00e5l at prosedyrer og behandlingsforl\u00f8p skal reduseres fra tre til en felles. Der dette ikke er mulig skal det fremkomme at det behandlingen utf\u00f8res p\u00e5 ulike m\u00e5ter avhengig av hvor man f\u00e5r behandling. Portalen bygges opp slik at deler av portalen er nasjonalt felles informasjon og deler er tilrettelagt slik at det enkelte helseforetak flytter sin lokale hjemmeside til denne portalen. Eksempelvis vil oppslagsverket som omhandler symptomer, sykdom og r\u00e5d v\u00e6re felles/ nasjonale veiledere mens det som er mer lokalt eks. behandling av \u00e5reknuter ved Helgelandssykehuset v\u00e6re lokalt tilpasset info. Helfo flytter inn i portalen (men finnes forel\u00f8pig ogs\u00e5 p\u00e5 helfo.no) Helsedir. Flytter inn Pasientreiser skal flyttes inn Fritt sykehusvalg eller fritt valg av behandlingssted som det skal d\u00f8pes om til flytter inn. Helse foretakene flyttes inn UNN pilot i Helse Nord. Portalen er forankret i lovverket eks. Stortingsmelding 9:2013 en innbygger en journal, digitaliseringsprogram, foretaksprotokoll og oppdragsdokument. Helse midt er pilot og er p\u00e5 luften 22 september, Helse Nord er neste. Det skal v\u00e6re enkelt for prim\u00e6rlege \u00e5 finne veiledning for hvordan de ulike diagnosene skal f\u00f8lges opp, henvisning og pr\u00f8ver etc. Det blir vurdert om NEL skal legges inn i portal. I portalen kan man ogs\u00e5 f\u00e5 oversikt over helseforetak som tilbyr behandling til angitt sykdom, ventetider, kvalitetsindikatorer ved aktuelle HF, oversikt over alle HF som tilbyr samme behandling, hvor mange tilfeller som behandles \u00e5rlig ved de ulike HF ene etc. Abort: Nytt s\u00f8knadsskjema for kvinner som s\u00f8ker abort skal bare signers av kvinnen selv. Det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l til hvilken pr\u00f8ver som skal tas. Skjema kan tas med n\u00e5r kvinnen kommer til spesialisthelsetjenesten og signeres der. Kvinner som s\u00f8ker abort og som ikke \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 via fastlege kan n\u00e5 ta direkte kontakt med sykehuset.\n\n4 Ern\u00e6ringss creening: M\u00f8teserier: Ern\u00e6ringsfysiolog Kristin informerer om at alle pasienter over 18 \u00e5r som legges inn i HSYK skal ern\u00e6ringsscreenes. Dette fordi unders\u00f8kelser viser at 30 % av pasientene som legges inn p\u00e5 sykehus er underern\u00e6rte og problemet \u00f8ker p\u00e5 under innleggelsen. Det skal lages ern\u00e6ringsplan for pasienter som er underern\u00e6rte. Det er ogs\u00e5 \u00f8nskelig at kommunene ern\u00e6ringsscreener pasienter som er p\u00e5 sykehjem/ event har oppf\u00f8lging fra hjemmetjenesten. B\u00f8r ogs\u00e5 v\u00e6re en del av det som rapporteres inn til sykehus i PLO systemet Det er krav til Prim\u00e6rleger om kursaktivitet. Ved \u00e5 gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendig faglig oppdatering i lokale m\u00f8teserier reduseres behovet til prim\u00e6rlegene til \u00e5 m\u00e5tte ta kurs utenfor Helgeland. I tillegg f\u00e5r Helgelandssykehuset mulighet for \u00e5 sikre at endringer knyttet til pasientforl\u00f8p der fastlegen/ prim\u00e6rlegen er involvert, samt mulighet for informasjon om nye tilbud som etableres ved HSYK n\u00e5r ut til prim\u00e6rlegene. Helseforetaket har ogs\u00e5 veiledningsplikt som innfris ved et slikt samarbeid. For at prim\u00e6rlegene skal f\u00e5 godkjent kursingen som tellende poeng m\u00e5 det gjennomf\u00f8res minimum 2 m\u00f8teserier a 3 timer. Pr. \u00e5r. M\u00f8tene skal v\u00e6re preget av dialog/ diskusjon Enkeltundervisninger som ikke fyller kriterier for tellende poeng anbefales \u00e5 ta som en del av sm\u00e5gruppem\u00f8tene prim\u00e6rlegene har. F\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r er det gjennomf\u00f8rt m\u00f8teserier innenfor: Pakkeforl\u00f8p, Ambulant akutt team psykisk helse, og ortopedi. Det er ogs\u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt m\u00f8teserier innenfor \u00d8NH, Lunge. Det er \u00f8nskelig med ny m\u00f8teserie innenfor aktuelle pakkeforl\u00f8p. Det er n\u00e5 kommet mange flere pakkeforl\u00f8p og det er krevende \u00e5 holde oversikt. M\u00f8teseriene fors\u00f8kes gjennomf\u00f8rt i Br\u00f8nn\u00f8ysund,, Rana og Mosj\u00f8en. Telestudio kan brukes, men det er erfart at dette er krevende dersom man \u00f8nsker dialog. Undervisning foretrekkes \u00e5 gjennomf\u00f8res etter arbeidstid. Pakkeforl\u00f8 p 14 nye planlat fra 1 september. Mange av de nye pakkeforl\u00f8pene utf\u00f8res ikke ved Helgelandssykehuset. Eks. brystkreftpasienter der pakkeforl\u00f8p ikke utl\u00f8ses f\u00f8r HSYK har henvist pas. til UNN Prim\u00e6rlege henviser til lokalsykehus som henviser videre til rett instans. VED HS er det registrert 67 henvisninger. 11 av disse var canser. Det er registrert ca. 6 tilfeller der pas. ikke var henvist som pakkeforl\u00f8p pasient. Disse pasientene kommer gjerne inn som \u00d8HD pasienter. Forel\u00f8pig noe lavt antall, men dette har en tendens til \u00e5 utjevne seg over tid. Prioriterte pakkeforl\u00f8p det \u00f8nskes gjennomgang av: Gyn? Rekrutterin g med. omr\u00e5de Det rapporteres ogs\u00e5 om god rekruttering til medisinsk omr\u00e5de. Personell som er rekruttert er prim\u00e6rt tilh\u00f8rende i omr\u00e5det. Venesectio: Det er \u00f8nskelig med en felles prosedyre for HSYK til denne pasientgruppen. MO: For et par \u00e5r siden ble det foretatt gjennomgang av tilbudet gitt til aktuell pasientgruppe. Venesectio ble da utf\u00f8rt i blodbanken. Behandlingen ble ikke registrert i pasientjournalsystemene, og det var heller ikke systematisk oppf\u00f8lging fra hverken fastlege eller sykehuslege. Mye av behandlingen ble utf\u00f8rt etter drop-in metoden, og initiert av pasienten selv. Selv om mange av pasientene vurderes til \u00e5 ha livslangt behov, m\u00e5 det sikres medisinskfaglig vurdering underveis. Forskning gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 oppdatere eksisterende prosedyrer. Elisabeth Benum kobles til PKO Guttorm\n\n### skal opprettholde og videreutvikle et sykehus som gir helgelendingene gode og framtidsretta spesialisthelsetjenester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "997aa922-bdc9-4054-97ca-3d4f6daf0279"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/bygget-snohus-for-deg/19.6203", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:03Z", "text": "## Bygget sn\u00f8hus for deg\n\n\n\nDet er god plass til fire voksne personer inne i iglooen.\n\nHar du en eskimo i magen? N\u00e5 kan du tilbringe en natt eller to i en igloo midt i Nordmarka. Og det helt gratis.\n\nTekst: \nLinn Kongsli Lundervold\n\nPublisert: \n17.02.2009 kl 00:00\n\nOppdatert: \n17.02.2009 kl 12:39\n\nIglooen skal v\u00e6re godt synlig fra skil\u00f8ypa.\n\nHer befinner iglooen seg.\nOskar (11) og Helene (13) foran firemannsiglooen. Seks timer tok det \u00e5 bygge sn\u00f8huset.\n\nNORDMARKA: \u2013 Jeg har alltid v\u00e6rt av den typen som f\u00e5r lyst til \u00e5 bygge en hule hver gang jeg ser en sn\u00f8haug, sier Marek Vokac.\n\nFor noen \u00e5r siden kom han over en amerikansk oppfinnelse som kan brukes til \u00e5 bygge en igloo uansett sn\u00f8forhold. Vanligvis kan iglooer nemlig kun bygges i vindbl\u00e5st sn\u00f8, noe som ikke finnes i Norge. Men med denne formen kan man pakke sn\u00f8en i blokk etter blokk. I tillegg er det en stang i midten som gj\u00f8r at blokkene formes slik at iglooen blir rund.\n\nBygget i seks timer\n\nS\u00f8ndag tok Vokac med seg sine to barn Helene (13) og Oskar (11) p\u00e5 skitur inn i marka fra Hammern. Da de kom frem til sydenden av Rottungen, begynte de \u00e5 bygge en firemannsigloo. De ble nesten ferdig samme kveld, og etter en natt i iglooen (da med hull i taket) fullf\u00f8rte byggde verket dagen etterp\u00e5.\n\nEn tremannsigloo ville tatt rundt tre/fire timer \u00e5 bygge. Litt vanskelige sn\u00f8forhold, samt st\u00f8rrelsen p\u00e5 iglooen, gjorde at far og barn brukte tilsammen seks timer p\u00e5 dette sn\u00f8huset. N\u00e5 vil de gjerne at flest mulig f\u00e5r glede av det noe uvanlige byggverket, som er godt synlig fra l\u00f8ypa som krysser vannet i retning G\u00e5slungen.\n\nSt\u00e5r hele sesongen\n\n\u2013 Denne iglooen er veldig solid, og kommer til \u00e5 st\u00e5 sesongen ut, sier Vokac.\n\nIglooen har nemlig en form som gj\u00f8r at den ikke detter sammen. I motsetning til de iglooene du kanskje husker fra Donald, er denne litt spissere, noe som gj\u00f8r at den blir mer stabil.\n\n\u2013 I tillegg er det veldig lunt og godt der inne, sier Vokac.\n\nHan forteller at det er god plass til at fire voksne personer kan sove inne i iglooen, som er rundt 1,75 meter h\u00f8yt p\u00e5 innsiden, og circa 3 meter i diameter.I tillegg egner den seg godt for et lunjsstopp p\u00e5 vei inn til Kikut, eller hvos barna \u00f8nsker en lekepause midt i skil\u00f8ypa.\n\nTa med god sovepose\n\n*\u2013 Men hva b\u00f8r man ta med seg p\u00e5 en iglooovernatting?*\n\n\u2013 Du trenger ikke pakke noe annet enn til en hvilken som helst annen vinterovernatting. God sovepose og liggeunderlag er det viktigste. Jeg liker ogs\u00e5 \u00e5 ha med meg noen gode dunsokker. I tillegg er det viktig \u00e5 ha med noe \u00e5 dekke d\u00f8ren med, sier Vocak..\n\nOgs\u00e5 bruk av primus fungerer helt utmerket innenfor iglooens fire vegger.\n\n\u2013 Det g\u00e5r helt fint. Den fukten som danner seg p\u00e5 innsiden vil fryse etterhvert, og det gj\u00f8r bare iglooen enda mer solid, sier Vokac, som ikke utelukker at det kan bli mer igloobygging i l\u00f8pet av vinteren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "974e8c4a-bfac-490b-a825-df524884d3b4"}
+{"url": "http://www.fbb.nu/oversikt-alle-ressurser/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:07Z", "text": "I Bibelen finn vi ofte dette doble at noko er alt no, men det er samtidig ikkje enno. Mest utprega er vel G.T. sin offerinstitusjon.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "99fce937-00ff-49f4-95b1-453d80c453dc"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Hodejegere-danner-jaktlag-19194b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:43Z", "text": "# Hodejegere danner jaktlag\n\nJobbrekrutteringselskapene p\u00e5 internett forener seg. M\u00e5let er bedre kvalitet og mer formidling av stillinger.\n\n 24. april 2001 10:20 \n\nJobbrekrutteringselskapene p\u00e5 internett har problemer med \u00e5 vise til h\u00e5ndfaste resultater n\u00e5r det gjelder formidlede stillinger. Flere av tjenestene samler seg i en bransjeforening for \u00e5 bedre kvaliteten. Med i sammenslutningen Norges Online Rekrutterings Forening (NORF) er Jobline, StepStone, Finn jobb, Jobpilot og VG Topjobs.\n\nForeningen skal blant annet jobbe med m\u00e5ling av resultater. Flere av selskapene utvikler ordninger som m\u00e5ler hvor mange konkrete stillinger som blir formidlet via tjenestene.\n\n\u2014 Vi har n\u00e5 de f\u00f8rste tallene. 14 formidlede stillinger hittill i april er bra, sier Haakon Gellein i Jobline, if\u00f8lge dn.no.\n\nSammenslutningen knytter etter hvert til seg samarbeidspartnere som NHO eller IT-bransjens interesseorganisasjon IKT Norge, sier leder i NORF Morten Norder.(Origo)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ce5f29e-50b7-4a4f-aa56-969adaeda59a"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2011/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:57Z", "text": "## 30\\. januar 2011\n\n \nLitt fra den kreative fronten igjen......\n\n\u00a0En liten sy pose eller\u00a0 den kan brukes til litt toalett saker\n\neller kanskje noe annet\n\nhvem vet.......?\n\n \n\n\n\n \nKjekt \u00e5 ha\u00a0 .....\n\n \n\n\n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0\nEn liten krusbrikke\u00a0\n\neller rug mug som det s\u00e5 fint heter......\n\nLiker n\u00e5 helst norske ord jeg da.......\n\n \n\n\n \n\n\n \n\u00a0Syntes bl\u00e5tt er flott om dagen.....\n\nHelgen er blitt brukt til maling og om m\u00f8blering i heimen......\n\nFlytting p\u00e5 skap ....\u00a0 \u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 phu hva jeg / vi har\u00a0 .....\n\nHa en fin s\u00f8ndag \n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 16:26 21 kommentarer \n\n## 27\\. januar 2011\n\n \n\u00a0Det dukker stadig opp noe noe brukt nytt her i heimen....\n\nsnakker ikke s\u00e5 h\u00f8yt om det n\u00e5r jeg kommer inn d\u00f8ren...............ikke alt alle trenger vite\n\nti hi\n\n \n\n\n \nDen st\u00f8rste av disse muggene er ny og den m\u00e5tte jeg selvf\u00f8lgelig ha....klarte \u00e5 g\u00e5 fra den f\u00f8rste gangen men\n\nda den sto der neste gang jeg kom ...m\u00e5tte den v\u00e6re med hjem\n\n \n\n\n \n\u2665\u2665\u2665\n\n \nEt fat i bl\u00e5tt og hvitt....... klarte jeg heller ikke g\u00e5 fra..........\n\n \n\n\n \n\n\n \nEr veldig svak for ting som er i bl\u00e5tt og hvitt..........vet at det ligger til familien\n\n\u2665\u2665\u2665 \n\u00a0\u00d8nsker deg en fin ukeslutt \n \n\n \n## 24\\. januar 2011\n\n \n\n \n\nNy uke og nye muligheter.........\n\n \nOg helgen er blitt brukt til \u00e5 gj\u00f8re ferdig\u00a0 to strikke prosjekt.......\n\nIkke store prosjektene men ......\n\n \n\u00a0\n\n \nVottene har lagt aldri s\u00e5 lenge uten tomler..........\n\n \n\n\n \nMen ett par timers arbeid l\u00f8rdag var de ferdige....he he fort gjort\n\n \nImens jeg strikket tomler ble disse t\u00f8flene tovet.......\n\n \n\n\n \n\u00a0Og strikket br\u00e5tet p\u00e5 s\u00f8ndag.....\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6 er litt g\u00e5en i ryggen\n\n \n\n\n \nDisse varme gode tingene sendes til B\u00f8 i Telemark der friluftjenta skal p\u00e5 vintertur i 5 dager\n\nmed overnatting i lavo ....brrrr ikke noe for mammaen\n\n \n\nDagen i dag har v\u00e6rt gr\u00e5 og trist her p\u00e5 vestlandet\n\nog da er det blitt litt sysler\n\n\u00a0p\u00e5 syrommet\n\n\u00d8nsker deg en fin ukestart\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 16:55 19 kommentarer \n\n## 23\\. januar 2011\n### En lysestake...\n\n \nEn lysestake er kommet til v\u00e5rt hjem....\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Kj\u00f8pt p\u00e5 den lokale bruktbutikken .................\n\n \n\n\n \n\u00a0Jeg vet ikke egentlig om den er fin..........er veldig usikker p\u00e5 det\n\nmen noe var det som gjorde at jeg tok den med..........\n\n \n\n\n \n\u00a0For jeg hadde kj\u00f8pt det jeg ville ha......men da jeg gikk ut sto den der.....\n\nhele 25 kr kostet den.......... men jeg den for kr 10\n\n \n\n\n \nDet er ikke sikkert den blir i mitt hjem s\u00e5 lenge.....kanskje det blir en loppe????\n\n\u00a0Vet ikke om jeg liker eller ikke liker.......\n\n \nJeg lurer veldig p\u00e5\n\ner den gammel ??????\n\ner det en suvenirer ????\n\n \nEr det noen der ute som vet noe\u00a0\n\neller tror noe\n\neller kanskje syntes noe\n\n?\u00a0 \n \nGOD S\u00d8NDAG \\!\u00a0 \n \n \n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 10:35 9 kommentarer \n\n## 21\\. januar 2011\n\n\u00a0S\u00e5 var jammen helgen her igjen.........\n\nTirsdag var jeg sammen med to kjekke bloggdamer.........vi hadde en koselig kveld med mye prating\n\nog litt sying.... \nTakk for en flott kveld jenter \nmitt resultat er ikke ferdig enn\u00e5....men snart..........bare glidel\u00e5sen igjen\u00a0\n\n \nMandag som var fridagen min sydde jeg denne posen\n\n \n\n\n \n\u00a0Posen er sydd av restestoffer med inspirasjon fra\n\nen pose jeg fikk til jul av min kj\u00e6re kusine p\u00e5 Lappemakeriet\n\n \n\n\n \n\u00a0Knappen er en gammel .......\n\n \nEtt lite penal ble det ogs\u00e5.............som er veldig enkelt \u00e5 sy......\n\n \n\u00a0\n\n(Har endelig klart \u00e5 fjerne dato p\u00e5 bildene)\n\n \n\u00d8nsker at din helg blir fin......\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 16:40 18 kommentarer \n\n Etiketter: S\u00f8m \n\n## 19\\. januar 2011\n\n \n\nI ny og ne er jeg innom Fretex \nog ikke alltid s\u00e5 mye \u00e5 finne\u00a0\n\nmen litt er det n\u00e5.......\n\n \n\n\nEt lite bilde av en s\u00f8t tenkende jente ble med hjem en dag......\n\n \nTo sm\u00e5 vaser med ulik fasong og en bl\u00e5lig farge i glasset\n\n \n\n\n\n \nOg en kurv med lokk .....denne tenkte jeg skulle f\u00e5 en knott p\u00e5 toppen....... \n \n\n\n\n\n\n \n\u00a0Januar m\u00e5ned fyker unna og i dag har vi hatt flott v\u00e6r p\u00e5 vestlandet....nesten litt v\u00e5r i luften...... \nDeilig ...og tenkt tiden vi g\u00e5r i m\u00f8te....lysrer for hver dag som g\u00e5r........ \n \nHa forsatt en fin onsdag \n \n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 17:10 9 kommentarer \n\n Etiketter: bruktfunn \n\n## 16\\. januar 2011\n\n\u00a0\nEn tid f\u00f8r jul gikk jeg p\u00e5 kjolekurs......\n\nI ettertid er denne blitt til \n\n\n\n\u00a0\nKjolen er kombinasjon av ullstoff og fleece stoff\n\nHmmm god og varm...nesten litt for varm til innebruk iallfall\n\n\u00a0Blomstene som er p\u00e5 hjertene er egentlig svarte men viser som bl\u00e5 p\u00e5 bilde\n\n \nNei n\u00e5 kaller sy rommet igjen.....\n\nS\u00e5 jeg \u00f8nsker deg forsatt en fin s\u00f8ndag\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 15:37 21 kommentarer \n\n Etiketter: S\u00f8m \n\n## 13\\. januar 2011\n\n \nNye kopper..............\n\nF\u00f8r jul fikk jeg sp\u00f8rsm\u00e5l av min mamma ....om hva vi \u00f8nsket oss til jul\n\nSvaret hun fikk var noe gammelt..............\n\n \nVi var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 6 kopper med asjett av disse fine koppene........\n\n \n\n\n \nKoppene er etter min farmor...som skal ha arvet de etter sin tante.....\n\n \n\n\n \nSkulle gjerne ha vist historien bak og hvor gamle de egentlig er.............\n\n \n\n\n \nJeg satte stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 koppene ......som jeg alltid har likt ......\n\nog de skal bli godt tatt vare p\u00e5......\n\n \n\u00d8nsker deg en fin torsdagskveld\n\n \n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 18:18 21 kommentarer \n\n## 9\\. januar 2011\n\n \n**S\u00f8ndag\u00a0**\n\n \n\n\n\u00a0Litt kreativ sysler f\u00f8r jul ble denne posen til........den er litt julete....men samtidig sommerlig\n\nM\u00f8nsteret er hentet fra **denne** flotte kreative damen\n\n \nHer i heimen skal dagen brukes p\u00e5 syrommet\u00a0\n\n \n\n \n**En fin s\u00f8ndag til deg**\n\n## 5\\. januar 2011\n\nFridagene l\u00f8rdag og s\u00f8ndag ble brukt p\u00e5 sy rommet til \u00e5 f\u00e5 ferdig\n\n\u00a0dette teppe....... \nLappemakeriet\n\n\u00a0\n\n \nTeppe best\u00e5r av\u00a0 24 ulike blomster\n\n \n\n\nsom er sydd for h\u00e5nd\n\n \nS\u00e5 da det var fridager var tid og rom for \u00e5 sy teppe sammen\n\n\n\n \n\u00c5 kunne g\u00e5 til syrommet er fantastisk.........der f\u00e5r jeg v\u00e6re kreativ\n\n\u2665\u2665\u2665\n\n\n\n \n\nN\u00e5r jeg syr enten det er sm\u00e5 eller store prosjekt...........flyr tankene..........\n\njeg tenker p\u00e5 alt og ingenting......helst ingenting\n\n\u2665\u2665\u2665\n\nJeg kan v\u00e6re tr\u00f8tt og sliten etter en travel arbeidsdag...\n\nog f\u00e5r jeg da litt tid ved maskinen\u00a0\n\ngir det meg MYE overskudd ...\n\njeg bobler og jeg skulle helst v\u00e6rt der hele tiden......... \n \n\n\n\nN\u00e5 ja............ teppe er nesten ferdig....det skal leverers bort til quilting (vattering) \n\nN\u00e5r jeg da f\u00e5r det tilbake er det bare \u00e5 sette p\u00e5 en lukkekant og vips s\u00e5 er et nytt \narvestykke ferdig \n\n\u2665\u2665\u2665 \n**Ha en flott dag** \n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 09:03 24 kommentarer \n\n## 3\\. januar 2011\nVelkommen til min blogg i 2011\n\nGodt nytt\u00e5r \n \nNytt \u00e5r.... nye muligheter....... \net helt ubrukt \u00e5r st\u00e5r foran oss....gleder meg \n \n\nI g\u00e5r ble julen pakket vekk i heimen hos oss...godt er det......\n\nTo tulipanbukketter satt sammen til en......disse fikk vi nytt\u00e5rsaften\n\n \n\n\n \n\n\n \nBle litt tomt rundt om......men det lar seg fort ordne...\n\n \n\n\n \nDagene i det nye \u00e5ret er blitt brukt til symaskin arbeid.........og det trengs b\u00e5de for kropp og sjel\n\nhi hi mer om det senere\n\n \n\n\n\n\u00d8nsker deg en fin ukestart i 2011\n\n\u00a0Snart tilbake......\n\n \n Flott pledd i morsdagsgave\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94f8e306-0931-4e10-a48f-1310ce0cc857"}
+{"url": "http://programmama.com/no/multimedia/1001-.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:50Z", "text": "# Mirillis Handling\\! 18.104.22.168 + crack (key)\n\n\")\n\n \n**Mirillis Handling\\!** - Lar real-time opptak bilder fra skjermen til videofiler i ulike formater. Du kan ta opp video fra spilleren, gameplay, legge inn live audio kommentaren \u00e5 skape h\u00f8y kvalitet tutorials, spille inn musikk, ta skjermbilder og mer\\! \n \n**Viktige funksjoner:** \n\n - Record gameplay i HD. \n - Benchmark spill. \n - Opptak web video i sanntid. \n - Eksporter opptak til popul\u00e6re formater og enheter\\! \n - Last opp til YouTube \u2122 eller Facebook \n - Rekord lyd kommentarer \n - Capture skjermbilder \n - Spill i HD - posten til SD. \n\n \n**Hva er nytt i denne versjonen:** \n\n - 1 kanals lyd mikrofon opptak fast \n - EA Syndicate - spillet opptak fast \n - The Adventures of Tintin - fast spillet innspillingen i vindusmodus \n\n \n**St\u00f8ttet OS:** Windows Vista / 7 \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "171ceaae-8527-4241-ad57-d5b9f6093d97"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1978110/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:23Z", "text": " 1 **Rekrutteringskampanjen 2013-2015** \n\n 2 **Gruppe nr 1 Form\u00e5l F\u00e5 flere yngre medlemmer /dra i samme retning** \nForm\u00e5l F\u00e5 tak i b\u00e5de nye og tidligere medlemmer Yngre krefter 2. Innhold/budskap L\u00e6re grunnprinsippene i bridge \u2013 10 kvelder Fadderordning Markedsf\u00f8re bridgen til skoler, forsvaret, ungdomsklubber m.m. Bridgens dag 3. Navn: Et spill for fremtiden 4. M\u00e5l: Klubb: Opprettholde dagens medlemstall og \u00f8ke det med minst 10% innen 2015. Krets: Opprettholde dagens medlemstall og \u00f8ke det med minst 10% innen 2015. Nasjonalt: Opprettholde dagens medlemstall og \u00f8ke det med minst 10% innen 2015. 5. Materiell/kurs: Gode l\u00e6reb\u00f8ker, kursmateriell for PC og nett. \n\n 4 **Gruppe nr 3 Form\u00e5l: Vi trenger nye medlemmer** \nMer liv og mer moro i klubben 2. Innhold/Budskap Hjernetrim, spenning, sosialt, nye venner. Bridgeleire, intensiv- og vanlig kurs, lynbridgekvelder som innledning for \u00e5 fange folk til vanlige kurs, kontakte bedrifter med tilbud om lynkurs, ha stand p\u00e5 \"dager\" og vise seg fram p\u00e5 butikker og kj\u00f8pesentere, midt-timer p\u00e5 skoler og SFO, eldresentre, f\u00e5 alle uorganiserte klubber inn i forbundet 3. Navn:Bridge for alle (Underpunkter med morsomme bilder) - Hjernetrim \u2013 spenning \u2013 sosialt \u2013 kreativt - for alle ambisjonsniv\u00e5er 4. M\u00e5l for kampanjen: En medlems\u00f8kning p\u00e5 25% fram til 2015 Ha et godt klubbmilj\u00f8 hvor alle har ansvar for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 f\u00e5 nye til \u00e5 trives. Oppf\u00f8lgingskurs en halvtime f\u00f8r spillekveld. Liste med temaer. 5. Hva trenger klubbe / kretsen.... Standard brev s\u00e5 ikke alle m\u00e5 finne opp kruttet. Gratis brosjyrer. Kursmateriell. Skape blest i riksmedier - Hjernetrim \u2013 spenning \u2013 sosialt \u2013 kreativt - for alle ambisjonsniv\u00e5er. 4. M\u00e5l for kampanjen: En medlems\u00f8kning p\u00e5 25% fram til 2015. Ha et godt klubbmilj\u00f8 hvor alle har ansvar for \u00e5 hjelpe til med \u00e5 f\u00e5 nye til \u00e5 trives. Oppf\u00f8lgingskurs en halvtime f\u00f8r spillekveld. Liste med temaer. 5. Hva trenger klubbe / kretsen.... Standard brev s\u00e5 ikke alle m\u00e5 finne opp kruttet. Gratis brosjyrer. Kursmateriell. Skape blest i riksmedier.\") \n\n 5 **Gruppe 4 Form\u00e5l Snu nedgangstrenden, \u00f8ke antall medlemmer** \nBridge som hjernetrim Innhold/budskap Presentere bridgen for b\u00e5de ungdom og andre grupper, s\u00e5 en spire F\u00f8lge opp kursdeltakere, b\u00e5de nye og gamle Ivareta nye medlemmer Kontinuerlig oppf\u00f8lging Navn: Livet er kort, spill bridge/Bridge for alle/Bridge \u2013 et spill for livet M\u00e5l: Formidle gevinsten i livskvalitet. Lokalt: F\u00e5 flere i klubben, mer glede. Regionalt: St\u00f8rre deltakelse i turneringer. Nasjonalt: Flere betalende medlemmer i NBF Materiell/kurs: Skolere kursleder, oppf\u00f8lging av kurs/kursleder (skriftlig/muntlig) \") \n\n 6 Gruppe 5 Form\u00e5l \u00d8ke medlemsantallet for dermed \u00e5 \u00f8ke grunnlag for fornying og flere turneringer For \u00f8kt eksponering spesielt til yngre grupper av potensielle medlemmer Innhold/budskap Et felleskap som passer alle grupper i samfunnet Synliggj\u00f8ring av brigde i ulike sammenhenger FB spilling p\u00e5 offentlige steder St\u00f8rre innsats for \u00e5 f\u00e5 Bridge inn som valgfag i U-skole og andre skole og studentmilj\u00f8er Navn: Bridge for alle M\u00e5l: \u00c5 synliggj\u00f8re at Bridge i f\u00f8rste omgang er morsomt for \u00e5 synliggj\u00f8re mestringsf\u00f8lelse for senere \u00e5 kunne ble bedre spillere Materiell/kurs: Forbundet lager et oppsett som enkelt skisserer hvilke ferdigeter/evner som elever utvikler som n bridgespillere \n\n 7 **Gruppe nr 6 Samarbeid evt. reklame i TV , Annonser, Facebook. Form\u00e5l** \nNye impulser, f\u00e5 inn yngre folk nye rekrutteringsmetoder for \u00e5 n\u00e5 ut til de vi ikke har n\u00e5dd s\u00e5 langt - Sosiale medier \u00d8ke medlemstallet - spre kunnskap om bridge F\u00e5 ned gjennomsnittsalderen Skape milj\u00f8 for rekruttering i klubben - f\u00e5 alle til \u00e5 ta ansvar Bedre anseelsen for bridgen frem mot EM Ansvarliggj\u00f8re hvert enkelt medlem for \u00e5 rekruttere Gi klubbene en ny giv F\u00e5 opp interessen blant alle - fokusere p\u00e5 det sosiale \n\n 10 **Gruppe 8 2. Beskrivelse av kampanjen** \nVurdere prisen for oppl\u00e6ringspakken - kan det sendes ut noen gratis pakker til skoler/SFO/folkeh\u00f8yskoler/Universiteter osv. Kombinere bridge med andre aktiviteter (bridge/golf) - spille bridge i klubben (golf) Bruke materiellet (roll-ups) osv. fra forbundet mer aktivt. Skape m\u00e5l og konkurransesituasjon mellom skoler Skape m\u00f8teplasser eller opps\u00f8ke m\u00f8teplasser Skape milj\u00f8 og en plan for \u00e5 ta vare p\u00e5 nye spillere. Alle i klubben m\u00e5 delta og ta ansvar. Hvordan klarer noen klubber \u00e5 beholde nye spillere?, Egne oppl\u00e6ringsdager, egne rekrutteringsklubber (samarbeid mellom flere klubber), innfasing av spillere i klubben \u2013 egne puljer Bruke sosiale medier \u2013 Facebook mer aktivt (Bridgeapp) B\u00f8r kretsene v\u00e6re ansvarlige for \u00e5 etablere egne rekrutteringsklubber, med f\u00e6rre spill, bedre oppl\u00e6ring, bedre oppf\u00f8lging Klubber kan samarbeide om egne dager for rekrutteringsspillere - finne egne folk som kan f\u00f8lge opp disse og som er dedikert Bruke BBO bedre som oppl\u00e6ringsplattform - forbundet m\u00e5 ta ansvar for tilrettelegging, diskusjoner, kommentarer Bruke internett til nettbasert oppl\u00e6ring, tilrettelegge for gratis oppl\u00e6ring p\u00e5 nett, videoer, tilgjengeliggj\u00f8re slik at alle kan se p\u00e5 dette n\u00e5r og hvor som helst. - spille bridge i klubben (golf) Bruke materiellet (roll-ups) osv. fra forbundet mer aktivt. Skape m\u00e5l og konkurransesituasjon mellom skoler. Skape m\u00f8teplasser eller opps\u00f8ke m\u00f8teplasser. Skape milj\u00f8 og en plan for \u00e5 ta vare p\u00e5 nye spillere. Alle i klubben m\u00e5 delta og ta ansvar. Hvordan klarer noen klubber \u00e5 beholde nye spillere?, Egne oppl\u00e6ringsdager, egne rekrutteringsklubber (samarbeid mellom flere klubber), innfasing av spillere i klubben \u2013 egne puljer. Bruke sosiale medier \u2013 Facebook mer aktivt (Bridgeapp) B\u00f8r kretsene v\u00e6re ansvarlige for \u00e5 etablere egne rekrutteringsklubber, med f\u00e6rre spill, bedre oppl\u00e6ring, bedre oppf\u00f8lging. Klubber kan samarbeide om egne dager for rekrutteringsspillere - finne egne folk som kan f\u00f8lge opp disse og som er dedikert. Bruke BBO bedre som oppl\u00e6ringsplattform - forbundet m\u00e5 ta ansvar for tilrettelegging, diskusjoner, kommentarer. Bruke internett til nettbasert oppl\u00e6ring, tilrettelegge for gratis oppl\u00e6ring p\u00e5 nett, videoer, tilgjengeliggj\u00f8re slik at alle kan se p\u00e5 dette n\u00e5r og hvor som helst.\") \n\nBridge for alle - hobbyen som varer livet ut Bridge er g\u00f8y Livet er kort - spill bridge 4. M\u00e5l for rekrutteringskampanjen? Senke gjennomsnittalder p\u00e5 bridgespillere \u00d8ke medlemsmassen til 12000 Gj\u00f8re bridge mer kjent blant befolkningen frem mot EM 2015 5. Hva trenger klubben/kretsen fra NBF? Kokebok/forslag til hvordan beholde spillere i klubben Tilgjengeliggj\u00f8re og spre informasjon om andre klubber/kretsers suksesshistorier \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74aa0a29-eb1b-4933-b110-5f87b71a8aa7"}
+{"url": "http://blabaerhagen.blogspot.com/2013/04/rekviem-for-en-busk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:15Z", "text": "\n\n## mandag 29. april 2013\n\n### Rekviem for en busk\n\n\n\n \nP\u00e5 sm\u00e5bruket har vi planlagt ny innkj\u00f8rsel. F\u00f8r helgen var den rett ved siden av denne praktfulle ildkveden og alts\u00e5 rett p\u00e5 hushj\u00f8rnet. Vi ville flytte innkj\u00f8rselen til venstre og var s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 en slektning med gravemaskin til \u00e5 gj\u00f8re jobben. Den tidligere eieren hadde ogs\u00e5 laget en voll av jord mot veien som m\u00e5tte flyttes. \n \nI oppstarten l\u00f8rdagsmorgen ble det litt kj\u00f8ring p\u00e5 unger og andre ting slik at gravemaskinsj\u00e5f\u00f8ren ble alene.. \n \n\n\n\n \nS\u00e5 n\u00e5r vi kom kj\u00f8rende var dette det som m\u00f8tte oss. Det skal sies at busken ikke helt s\u00e5 slik ut som p\u00e5 bildet over fra i fjor sommer. Etter en lang vinter s\u00e5 den egentlig ganske skral og overgrodd ut s\u00e5 hvem kan klandre han. Vi hadde heller ikke spesifisert at den ikke skulle r\u00f8res s\u00e5 skylden er v\u00e5r. \n \nJobben ble gjort p\u00e5 glimrende vis og innkj\u00f8rselen v\u00e5r er snart ferdig. N\u00e5 blir det en nesten 50 meter lang b\u00f8kehekk som skal komme opp her, kanskje med noen rotskudd av ildkveden som sp\u00f8ker innimellom.\n\n Lagt inn av \n\n20:07 \n\n Etiketter: sm\u00e5bruk \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n Mariann30. april 2013 kl. 19:28\n \n Det var jo synd med den flotte ildkveden\\! Men ikke lett \u00e5 vite for alle at de t\u00f8rre greinene egentlig var en flott busk. Det ser i allefall ut til at det blir gjort bra arbid, s\u00e5 dere f\u00e5r ny flott innkj\u00f8rsel. \n Kanskje et av rotskuddene med tiden kan bli en ny busk, like flott som den gamle.\n \n2. \n \n Ove1. mai 2013 kl. 14:28\n \n Ja jobben er virkelig bra utf\u00f8rt. Ja h\u00e5per vi kan f\u00e5 flyttet rundt p\u00e5 et skudd ogs\u00e5. Vi f\u00e5r se. N\u00e5 trenger vi bare litt varme\\!\n \n## Om oss\n\nMe kj\u00f8pte huset v\u00e5rt med eit halvt m\u00e5l tomt i 2007, og flytta til eit riktig villniss i skogkanten. Ein gong p\u00e5 femtitalet var visstnok hagen nabolagets finaste, men det var ikkje mykje igjen av den n\u00e5r me tok over. P\u00e5 ny\u00e5ret 2011 kj\u00f8pte me nabotomta p\u00e5 eit halvt m\u00e5l i tillegg, ei overgrodd steinr\u00f8ys med stort potensiale. Denne bloggen dokumenterar prosessen med \u00e5 rydde opp i kaoset og skape ein hage til pryd, nytte og glede. \n\n \n\n## Bidragsytere\n\n - Elisa\n - Ove\n\n \n\nS\u00e5liste 2012 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43110144-e54c-4641-9e6e-c4577077329a"}
+{"url": "http://nasjonalparkstyre.no/Borgefjell/Nyheter/Protokoll-fra-styremote-30112015/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:29Z", "text": "# Protokoll fra styrem\u00f8te 30.11.2015\n\n\n\nStorelvdal-Urrehketjahke-Sklettfjellet, Foto: Steinar Johansen\n\nByrkije nasjonalpaarhkest\u00e5vroe/B\u00f8rgefjell nasjonalparkstyre gjennomf\u00f8rte styrem\u00f8te 30.11.2015 p\u00e5 Strandli g\u00e5rd, Fiplingdalen. Protokoll fra m\u00f8tet er n\u00e5 lagt ut p\u00e5 v\u00e5re hjemmesider p\u00e5 denne lenken\n\n(Publisert:11.12.2015)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b19139b5-6924-44fe-9ce4-7ae817597729"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2310428/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:45Z", "text": "POSITIVE INDIKATORER 1. Eksisterende kontrakter/ordrereserver 2. God \"inntjeningshistorie\" som ikke vil endres 3.Vesentlige merverdier som kan realiseres NEGATIVE INDIKATORER 1.Svak\"inntjeningshistorie\" 2 Underskudd ikke nyttegjort 3 Tapsforventninger 4 Usikre negative forhold \n\n 10 SKATTELOVENS \u00a7 14-4 (2) Skattyterens \u00e5rsregnskap legges til grunn for tidfesting av inntekt og fradrag for s\u00e5 vidt regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som f\u00f8lger av regnskapslovgivningen, og ikke annet er s\u00e6rskilt bestemt i skattelovgivningen. Bestemmelsen i \u00a714-2 anses ikke som slik s\u00e6rskilt bestemmelse. (3) Ved fastsettelsen av inntekten skal det ikke tas hensyn til fradrag for avsetninger etter god regnskapsskikk. Skattyterens \u00e5rsregnskap legges til grunn for tidfesting av inntekt og fradrag for s\u00e5 vidt regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som f\u00f8lger av regnskapslovgivningen, og ikke annet er s\u00e6rskilt bestemt i skattelovgivningen. Bestemmelsen i \u00a714-2 anses ikke som slik s\u00e6rskilt bestemmelse. (3) Ved fastsettelsen av inntekten skal det ikke tas hensyn til fradrag for avsetninger etter god regnskapsskikk.\") \n\n 11 **KONSERNINTERN TRANSAKSJON. BEHANDLING AV UTSATT SKATT** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b15b3bf7-db4d-4159-b524-827df8f13b4e"}
+{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/tollpreferanseordninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:11Z", "text": "### Tollpreferanseordninger\n\nI 1971 innf\u00f8rte Norge tollpreferanseordninger (*General System of Preferences - GSP),* det vil si ensidig nedsatte tollsatser for import av industri- og landbruksvarer, fra utviklingsland*.* 64 utviklingsland har i dag fri markedsadgang for landbruksvarer til Norge. \nTollpreferanseordningen for utviklingsland kom i stand i regi av FN og er tillatt i WTO. Ordningen er ensidig. Norge krever ingen motytelser for \u00e5 gi tollpreferanser. Utviklingslandene m\u00e5 selv erkl\u00e6re seg som utviklingsland. \nI 2002 innr\u00f8mmet Norge full toll- og kvotefri markedsadgang for de Minst Utviklede Landene (MUL), den s\u00e5kalte MUL-ordningen. I 2008 ble ordningen utvidet til \u00e5 gjelde 14 lavinntektsland med en befolkning p\u00e5 mindre enn 75 mill innbyggere. Dette kalles nulltollordningen. Landene er plukket ut fra OECDs liste over lavinntektsland (DAC-listen).\n\n BistandsWiki er ment som et levende \"wikipedia\" for og av bistandsbransjen, under kontinuerlig oppdatering, der b\u00e5de du og andre kan bidra. Dagens utgave, med dr\u00f8yt 500 oppslagsord, er med andre ord bare en sped begynnelse. Er det noe du mener er feil, virker upresist eller er utdatert? Eller er det et viktig ord som mangler? Send inn ditt tips eller ditt bidrag til email@example.com eller firstname.lastname@example.org. Eller bruk kommentarfeltet under de enkelte oppslagsordene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "732feffe-0f4d-4d2a-9f5c-e4169ae0daef"}
+{"url": "http://vimse-gumman.blogspot.com/2009/03/endelig-bukse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:34Z", "text": " \nFine lillepia mi :)\n\n#### 6 kommentarer:\n\n1. \n \n Sm\u00e5byliv26. mars 2009 kl. 10:59\n \n Hehe, flink du er\\! Skj\u00f8nner at du har strevet litt n\u00e5r jeg leste meg nedover her :o)\n \n2. \n \n LoneK26. mars 2009 kl. 11:03\n \n Flotte bukser. \n \n Ser litt tilbak ei bloggen din at du er p\u00e5 jakt ettter d\u00f8rh\u00e5ndtak til inned\u00f8rer. \n Det du fant p\u00e5 den svenske butikken er \u00e5 til salgs i norge 369.- ikke billig, men de er jo lekre. \n \n Her kan du ta en titt p\u00e5 mine som jeg nyss skiftet. Samme type, blir flere etter hvert. \n http://lonek-fjosbutikkogandresysler.blogspot.com/2009/03/drvrider.html \n \n Men du har vel sikkert f\u00e5tt tak i for lenge siden, kan jo ikke g\u00e5 lenge uten h\u00e5ndtak. \n \n LoneK\n \n3. \n \n Ida26. mars 2009 kl. 12:48\n \n S\u00e5 utrolig flott bukse - og sjarmerende modell :-) Hihi.. kjenner meg selv igjen i de fotoshootene tidlig p\u00e5 morgenen - blir aldri noe s\u00e6rlig det nei.. hihi :) \n \n Har kjempelyst \u00e5 sy bukse til mine sm\u00e5 ogs\u00e5 \\! \n \n Klem\n \n4. \n \n Anonym26. mars 2009 kl. 13:19\n \n Neimen s\u00e5 s\u00f8t hun var da\\!\\!\\! \n \n Og p\u00e5skeuka er butikken min stengt desverre, og de flotteste skap og m\u00f8bler blir ganske s\u00e5 kjppt solgt ja... \n \n Takk for titten inn her ;) \n \n Containergirl\n \n5. \n \n Cathrine26. mars 2009 kl. 15:59\n \n ah herlig.. flink du e alts\u00e5:) \u00e5 s\u00f8te lille Leah da.. s\u00e5 sinna... hehe\n \n6. \n \n fmb27. mars 2009 kl. 16:10\n \n \u00c5h..for noe s\u00f8te modeller...)) \n Ble jo kjempe fin bukse og b\u00e5nd da...Overaskende flink e du ...\n \n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "753b5469-1e15-4ac9-ab04-e87a05211d8f"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34373-d224006-Reviews-Courtyard_Lakeland-Lakeland_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:43Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nExcellent customer service\n\nVery nice place to stay if you need to stay in Lakeland. The front desk personnel are very helpful and really enjoy people. We used this hotel as part of business trip lodging. All in all I'd recommend this place.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e31d96a3-13df-4cea-aaa0-f09c78b11042"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/st%C3%B8ttemur/146627", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:27Z", "text": "# Anbud St\u00f8ttemur \n\nRegistrert Dato: Mandag 09. Mai 2011\n\nSkulle hatt pristilbud p\u00e5 en st\u00f8ttemur med lengde 32,6 m \nH\u00f8yden varierer noe, men ligger p\u00e5 rundt 2 m. \n \nDet skal v\u00e6re plen opp\u00e5, ingen biltrafikk. \n\u00d8nsker dette gjort av folk som vet hva di holder p\u00e5 med, da det er meningen at denne jobben aldri skal gj\u00f8res igjen. \n \nAlt av gravearbeider er gjort, det er klart til st\u00f8ping av s\u00e5len. \nMuren vil ikke vise, s\u00e5 trenger ikke peneste steinene, strukturerte heller eller noe s\u00e5nn j\u00e5lerier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7ba5fb6-f1ee-4758-945c-f9ddb6e18ddb"}
+{"url": "http://anjazz.no/index.php/anjazz-2017/artister/katarina-og-svante-henryson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00503-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:43Z", "text": "## Katarina og Svante Henryson\n\n\n\n\u00a0\nSvenske Katarina og Svante Henryson fremf\u00f8rer her som duo. Vokal og cello.\n\n\u00a0\nSvante er komponist og cellist, som ogs\u00e5 spiller kontrabass og elbass. Han har v\u00e6rt ansatt i Oslofilharmonien,\n\nog er i dag aktiv innen b\u00e5de jazz, klassisk musikk og hardrock.\u00a0\n\n\u00a0\nKatarina er sanfgerinne og et av de grunnleggende medlemmene av The Real Group.\n\n\u00a0\nDuoen begynte som et familieprosjekt som fremf\u00f8rte privat i bryllup, bursdager og d\u00e5psseremonier. Steder familier samles og musikk er sentrale, forteller de.\n\nTo andre viktige ting i denne sammenhengen var de to barna deres. Ettersom en av dem m\u00e5tte v\u00e6re hjemme med dem kunne ingen av dem dra p\u00e5 turn\u00e9. S\u00e5 repertoiret vokste i takt med barna og endte i plateutgivelse i 2015.\n\n\u00a0\nDe fremf\u00f8rer eget materiale, men kan ogs\u00e5 dra p\u00e5 med f.eks. Kiss av Prince.\n\n\u00a0\nSted: Hamar domkirke\n\nTidspunkt: 11.05.2017 kl. 18.30\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e28e67e1-f6c4-45d5-be4f-40e56efe8e47"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3073267/osis-freeze-firm-hold-spray-300ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:20Z", "text": "### Beskrivelse\n\nOsis Freeze Fix gir h\u00e5ret sterkt, langvarig hold og kontroll. Det er en ikke-klissete spray som t\u00f8rker raskt, og gir deg \u00f8yeblikkelig sterk kontroll. Sprayen beskytter h\u00e5ret mot fuktighet og sol.\n\nBruk:\n\n\u2022 Ha i t\u00f8rt h\u00e5r. \n\u2022 Spray ca 30cm fra h\u00e5ret ditt \n\u2022 Style som \u00f8nsket\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f753e26-8076-4569-8359-9cf7af82596c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Elevene-er-elendige-i-engelsk-401222b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:33:45Z", "text": "# \\- Elevene er elendige i engelsk\n\nForf\\>jan Tomas Espedal (foto)\n\n\\reidun J. Samuelsen Ingeborg Moe Kjetil Kolsrud \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:55\n\nPublisert: 18.jun.2006 00:18\n\n \nEksamensbesvarelsene har aldri v\u00e6rt d\u00e5rligere, sier engelsksensor Edvin Svela. Han har sensurert flere tusen besvarelser siden 1983.\n\nSvela er lektor med hovedfag i engelsk litteratur. Han har vurdert eksamensbesvarelser i engelsk fra b\u00e5de grunnkurs-, VKI\u2014 og VKII-elever. - Jeg har aldri sensurert et d\u00e5rligere sett med eksamensbesvarelser enn i \u00e5r. Det dreier seg her om besvarelser fra VKI-elever fra diverse skoler i \u00f8stlandsomr\u00e5det. Kunnskapene b\u00e5de med hensyn til innhold og spr\u00e5k er kort sagt elendige, sier Svela. Han mener at mange av elevene er blottet for kunnskaper.- Sv\u00e6rt mange evner ikke \u00e5 b\u00f8ye verb riktig. Omskrivning med \"to do\" er for mange ukjent. Forskjellen p\u00e5 adjektiv og adverb har nok de fleste hoppet spenstig over. Rettskrivningen er en katastrofe. Dette er elever som har hatt engelskundervisning i 9-10 \u00e5r, sier Svela.\n\n## Snakker godt.\n\n\u2014 Muntlig er de veldig sterke. De er mye flinkere til \u00e5 snakke engelsk i dag, enn for ti eller 20 \u00e5r siden. Men det hjelper ikke p\u00e5 skriftspr\u00e5ket, sier Svela. - I dag skal alle g\u00e5 videreg\u00e5ende, selv om de hverken har interesse eller evner for \u00e5 gjennomf\u00f8re skolegangen. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 med seg alle, blir undervisningen lagt p\u00e5 et niv\u00e5 midt p\u00e5 treet. Politikere betrakter videreg\u00e5ende som en billig varmestue for ungdom, en r\u00f8rlegger- eller elektrikerplass koster tre ganger s\u00e5 mye, sier Svela.\n\n## Mer litteratur.\n\nOslo Katedralskole er en av landets beste videreg\u00e5ende skoler, elevene vi snakket med er overrasket over uttalelsene fra assisterende rektor Edvin Svela. Elevene hadde ikke lagt merke til at de skriftlige engelskkunnskapene er blitt s\u00e5 d\u00e5rlige, men tror \u00e5rsakene kan v\u00e6re flere. - Kanskje skyldes det all \"chattingen\" p\u00e5 Internett, der mange bruker slang. Mange spiller rollespill p\u00e5 nettet, og bruker slangspr\u00e5k der, sier Silje Barlaug (18). - Det kan jo tenkes at grammatikken er blitt nedprioritert, og taletrening har f\u00e5tt mer plass. Men jeg synes egentlig det er viktigere at man behersker et spr\u00e5k enn at en kan skrive et formelt brev til den britiske ambassaden, mener Silje R\u00f8snes (18). - Dessuten er det jo veldig forskjell p\u00e5 hvordan spr\u00e5ket uttales og hvordan det skrives. Jeg tror nok ogs\u00e5 at det er blitt mindre grammatikk og mer om politikk og litteratur i engelsktimene, sier Mari Larsen (18).\n\n## Retteprogram.\n\nF\u00f8r helgen pustet elevene lettet ut etter muntlige eksamener. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 f\u00e5 resultatene fra de skriftlige. Elevene tror at mange r\u00f8de streker kan komme av at de vanligvis f\u00e5r hjelp av retteprogrammene p\u00e5 datamaskinen n\u00e5r de skriver innleveringsoppgaver. - Folk bruker rettesystemer n\u00e5r de skriver p\u00e5 PC. Det merker jeg n\u00e5r jeg skriver for h\u00e5nd, slik vi gj\u00f8r p\u00e5 eksamen. Du er s\u00e5 vant til at det dukker opp streker dersom noe er feil. Derfor blir det flere feil n\u00e5r jeg skriver for h\u00e5nd, sier Silje Barlaug.\n\n## Kjent problem.\n\nLederen av Utdanningsforbundets seksjon for videreg\u00e5ende skole, Ragnhild Lied, sier hun ogs\u00e5 tidligere har h\u00f8rt bekymringer fra engelskl\u00e6rere om dette problemet.- Vi har h\u00f8rt om dette fra b\u00e5de grunnskolen og den videreg\u00e5ende skolen. Enkelte elever tror kanskje de er bedre enn de egentlig er, ettersom de n\u00e5 blir s\u00e5 tidlig kjent med engelsk i dagligtalen. Samtidig kan vi ikke konkludere p\u00e5 bakgrunn av enkelterfaringer, her b\u00f8r vi nok g\u00e5 inn og gj\u00f8re en grundig evaluering. Problemstillingen m\u00e5 tas p\u00e5 alvor, for vi har f\u00e5tt signaler om dette fra flere hold, sier Lied.\n\n\n\nAssisterende rektor Edvin Svela mener at alle ikke b\u00f8r velge almennfaglig. Silje Barlaug (midten) og Christine Thorvaldsen (t.h.) tror kanskje frav\u00e6ret av et automatisk retteprogram kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at PC-vante elever ikke registrerer skivefeilene n\u00e5r de skriver for h\u00e5nd.\n\nJAN TOMAS ESPEDAL\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9aa5798-7808-4988-9f07-58e17d70e344"}
+{"url": "http://nasjonalparkstyre.no/Borgefjell/Nyheter/Borgefjellseminaret-2016/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:31Z", "text": "# B\u00f8rgefjellseminaret 2016 - 9. mars i R\u00f8yrvik\n\n\n\n-----\n\nVi \u00f8nsker velkommen til \u00e5rets B\u00f8rgefjellseminar den 9. mars i R\u00f8yrvik.\n\n\u00c5rets hovedterma er verdiskaping i randsonen av verneomr\u00e5der med fokus p\u00e5 \u00f8kt verdiskaping gjennom merkevarestrategi, bes\u00f8ksforvaltning og samarbeid.\n\n-----\n\nVi \u00f8nsker med dette hjertelig velkommen til en interessant dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1702a8f-5b8a-4e37-acd7-06dc613b0bf6"}
+{"url": "http://solbu.net/hoved/category/overvakning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:17Z", "text": "# \u00d8kokrim og Kripos - \u00abDatalagring m\u00e5 til\u00bb\n\nPostet 08 september, 2008 av Solbu i Overv\u00e5kning\n\n F\u00f8lgende innlegg kom meg i hende av en som vil v\u00e6re anonym p\u00e5 nett.\n\nHei, det er med glede jeg ser at Einar H\u00f8getveit (sjef for \u00d8kokrim) og Odd Olsen Inger\u00f8 (sjef for Kripos) skriver debattinnlegg i Aftenposten 8 september (2008) under overskriften Datalagring m\u00e5 til. Disse kan vel regnes som to av de fremste forkjemperene for datalagringsdirektivet (DLD). Det er derfor forn\u00f8yelig \u00e5 se hvordan de totalt feiler i deres fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rettferdiggj\u00f8re direktivet.\n\nJeg har g\u00e5tt igjennom innlegget avsnitt for avsnitt og tenkte jeg skulle poste dette.\n\n-----\n\nUnder overskriften *Ikke overv\u00e5king* fors\u00f8kes nettopp dette bekreftet - at det ikke dreier seg om overv\u00e5king - ved \u00e5 henvise til at ikke innholdet i kommunikasjonen lagres, noe som er sant. Hva om man tok et bilde og logget tid og data for hver gang Ola Normann gikk ut eller inn av huset sitt, eller en hvilken som helst bygning, dog uten \u00e5 registrere hva han har i sekken - ville det v\u00e6rt overv\u00e5king? Definitivt ja.\n\nUnder samme overskrift poengteres det at lagringen ikke skjer hos politiet og at det som lagres er i form av ''ikke-lesbare r\u00e5data''. Dette er direkte villedende, da det f\u00f8rst og fremst er for politiet dataene lagres (argumentet er jo at kriminalitet skal bekjempes), og politiet f\u00e5r jo direkte tilgang til dataene om de \u00f8nsker det. Videre, at dataene blir lagre som r\u00e5data - s\u00e5klart blir de det, poenget er jo at de kan leses (en logg med IP-adresser og tid/dato i r\u00e5tekst er vel heller ikke uleselig for menneske\u00f8yet...) **Hvor** trafikkdataene lagres er heller ikke et like viktig sp\u00f8rsm\u00e5l som at det lagres, og hvor godt sikret det er mot misbruk.\n\nI avsnittet konkluderes det med at ''Det er videre ikke grunnlag for \u00e5 hevde at de som bruker teletjenester, vil bli gjenstand for overv\u00e5king, i noen som helst rimelig betydning av dette ordet''. Dette er ikke i tr\u00e5d med min ordbok - logging av aktivitet, tid, sted osv. knyttet opp mot person (direkte eller indirekte) er for meg overv\u00e5king.\n\nI neste avsnitt fors\u00f8ker de to igjen \u00e5 lure leserene til \u00e5 tro at lagring av trafikkdata er noe helt vanlig og totalt ufarlig, og ikke har noe med mistenkeliggj\u00f8ring av noen. Dette ved \u00e5 henvise til at for eksempel finansinstitusjoner forvalter bankkonti og n\u00e6ringsdrivende lagrer kunderegistre. Igjen - hva har dette \u00e5 gj\u00f8re med DLD? Ogs\u00e5 passeringer i bomringen nevnes som noe harml\u00f8st. Jeg vil tro de fleste kritikerne av DLD ogs\u00e5 er kritiske til total overv\u00e5king p\u00e5 norske veier, og argumentet faller dermed p\u00e5 sin egen urimelighet. Til slutt nevnes det at ''H\u00e5ndtering av personopplysninger er en del av hverdagen i enhver moderne bedrift.'' Dette er en selvf\u00f8lge for alle, men det har ingenting med DLD \u00e5 gj\u00f8re.\n\nGeorg Apenes, direkt\u00f8r i Datatilsynet, blir fors\u00f8kt latterliggjort ved \u00e5 sitere et uttrykk han skal ha brukt om DLD, nemlig \u00abtotalit\u00e6rt svermeri. *Forfatterene skriver at dette kanskje er elegant retorikk, men er ellers lite opplysende*\u00bb. Dersom de to har h\u00f8rt eller lest noe som helst av hva Georg Apenes har uttalt i forbindelse med DLD, ville de finne mye opplysende informasjon. Jeg er sikker p\u00e5 at Apenes gjerne gjentar dette p\u00e5 oppfordring.\n\nAlle mulige negative sider ved DLD blir skyflet bort ved \u00e5 henvise til at \u00abNorge har solide demokratiske tradisjoner, og de borgerlige frihetene st\u00e5r sterkt\u00bb. Nettopp, det er denne tradisjonen vi ikke m\u00e5 gi slipp p\u00e5 ved \u00e5 godta DLD\\! Videre hevder H\u00f8getveit og Inger\u00f8 at \u00abDet er liten grunn til \u00e5 tro at en plikt til \u00e5 lagre trafikkdata vil ha synderlig innvirkinng p\u00e5 borgernes frimodighet\u00bb. Dette er t\u00e5kelegging; folks frimodighet? Er det greit at alle blir overv\u00e5ket s\u00e5lenge folk fortsetter \u00e5 oppf\u00f8re seg som f\u00f8r?\n\nAt lagring av data allerede skjer i dag er p\u00e5 ingen m\u00e5te noe argument for \u00e5 gjennomf\u00f8re DLD. H\u00f8getveit og Inger\u00f8 spekulerer i om telefontilbydere i framtiden kan finne p\u00e5 \u00e5 ikke fakturere for ringeminutter, og at lagring av trafikkdata derfor kan falle bort. Skrekk og gru. La meg minne om at det i Norge idag fortsatt er tillatt \u00e5 betale i over disk med mynter og sedler. Hvorfor ikke bare si det som det er: Dere er for total overv\u00e5king av samfunnet. Jeg vil tro at dersom det ikke var mulig \u00e5 kj\u00f8pe en eneste vare eller tjeneste uten \u00e5 etterlate seg personlige elektroniske spor, ville Politiets oppgave v\u00e6re langt lettere, eller hva? Men den debatten er kanskje for risikabel \u00e5 begi seg ut p\u00e5, og det er lettere \u00e5 bruke samme metode en kokk bruker n\u00e5r en hummer skal kokes.\n\nI avsnittet *Lagring hindrer overgrep* nevnes det at Personvernkommisjonen har etterlyst dokumentasjon av lagringsbehovet, men istedet for \u00e5 komme med s\u00e5dan, vises det til at **implementasjonen** av direktivet enn\u00e5 ikke har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring, og dette behovet derfor *vil ventelig bli bedre belyst da*. Hva? Er det ikke naturlig \u00e5 dokumentere behovet for lagring f\u00f8r man i det hele tatt begynner \u00e5 diskutere implementasjonen?\\! Det er lett \u00e5 forst\u00e5 at sterke krefter har kommet godt ut med sin lobbyvirksomhet her.\n\nVidere nevnes internettrelaterte overgrepssaker som argument for direktivet. Det er for noen fristende \u00e5 tro at DLD mer eller mindre vil l\u00f8se dette problemet, men det helt feil: Den st\u00f8rste svakheten ved DLD er at det er utrolig lett \u00e5 omg\u00e5 det. Det finnes for eksempel ferdige CDer man kan sette inn i datamaskinen sin og starte opp, og vips s\u00e5 blir datatrafikken sendt innom s\u00e5 mange (ukjente) mellomledd, at trafikkdataene ikke lar seg spore tilbake. Dette har v\u00e6rt kjent i lang tid, og et kjapt s\u00f8k p\u00e5 nettet vil gi deg den informasjonen du trenger. I praksis vil alts\u00e5 DLD f\u00f8re til overv\u00e5king av godtroende lovlydige borgere, samt noen f\u00e5 uopplyste overgripere, men organisert virksomhet vil med enkelthet omg\u00e5 det. H\u00f8getveit og Inger\u00f8 kan virke noe naive p\u00e5 dette punktet, da de selv er klar over at direktivet kan omg\u00e5s, men sier at \u00abselv om det finnes lovbrytere med stor datakunnskap, gjelder dette likevel de f\u00e6rreste\u00bb, og argumenterer videre retorisk - \u00abDet er ellers et litt underlig argument at fordi politiet eventuelt ikke klarer \u00e5 ta noen datakyndige kriminelle, b\u00f8r vi heller ikke ha mulighet til \u00e5 avsl\u00f8re gjerningspersoner som er mindre avanserte\u00bb. Tror virkelig H\u00f8getveit og Inger\u00f8 at vanlige sm\u00e5kriminelle som har datakunnskaper nok til \u00e5 sende en epost ikke klarer \u00e5 starte opp PCen fra en ferdig CD laget av en *datakyndig*? \u00c6rlig talt, dette blir for bare for dumt. Argumentasjonen deres kunne likegjerne brukes for \u00e5 gjennomf\u00f8re et nasjonalt DNA-register for samtlige nyf\u00f8dte barn, da vi alle er potensielle lovbrytere.\n\nI avsnittet *Misbruk m\u00e5 forebygges* gjentas nok en gang at trafikkdata og personopplysinger i stor grad lagres allerede i dag (igjen: dette er ikke noe argument for \u00e5 innf\u00f8re DLD\\!). Det st\u00e5r videre at *Direktivet s\u00f8ker p\u00e5 sitt omr\u00e5de \u00e5 motvirke \\[misbruk\\] p\u00e5 ulike m\u00e5ter*, men at disse *reglene er generelle og lite presise*. Personvern og vern mot misbruk er med andre ord noe direktivet i seg selv ikke omhandler\\! I f\u00f8lge de to er det nettopp dette debatten b\u00f8r handle om, og ikke om selve direktivet skal gjennomf\u00f8res eller ikke. Dette nok et gammelt triks: Ta det ene for gitt, og drei diskusjonen over p\u00e5 noe annet. Nei, la oss se **hele** bildet, noe jeg h\u00e5per vil f\u00f8re til at direktivet *kastes p\u00e5 skraphaugen*.\n\nUansett om direktivet er E\u00d8S-relevant eller ikke mener H\u00f8getveit og Inger\u00f8 at det b\u00f8r avgj\u00f8res om et datalagringsdirektiv skal innf\u00f8res i Norge. De utelater naturlig nok \u00e5 nevne at direktivet muligens er grunnlovsstridig.\n\nAvslutningsvis postulerer de to at det \u00abvil bety en vesentlig svekkelse av kriminalitetsbekjempelsen i Norge dersom teletilbyderne ikke p\u00e5legges en lagringsplikt for trafikkdata\u00bb. Igjen blandes realiteten vi har idag med hva et mulig framtidig DLD vil bety. Videre argumenteres det s\u00e5klart med at alle de andre gj\u00f8r det, alts\u00e5 m\u00e5 vi ogs\u00e5.\n\nN\u00e5r det gjelder framleggelse av dokumentasjon, m\u00e5 det v\u00e6re helt klart at tilhengerene av DLD m\u00e5 st\u00e5 for denne: Det er de som \u00f8nsker at hele befolkningen skal bli passivt overv\u00e5ket p\u00e5 nett, og det er derfor de som m\u00e5 komme med de fellende argumentene for hvorfor vi skal ta den risikoen det er \u00e5 lagre slike potensielt sett sensitive opplysninger. Man blir gjerne stemplet som paranoid dersom man i det hele tatt antyder at myndighetene kan kunne komme til \u00e5 misbruke informasjonen.\n\n# Er naboen din en av femten tusen barnepornogriser?\n\nPostet 30 januar, 2007 av Solbu i Overv\u00e5kning\n\nHar vi virkelig et sted mellom tolv og femten tusen brukere av barneporno via Internett i Norge, eller er forklaringen noe helt annet og mye enklere?\n\nVi ser ofte presseoppslag om barneporno p\u00e5 Internett, n\u00e5 sist i Aftenposten 10. desember. Disse artiklene er ofte basert p\u00e5 uttalelser fra politiet og ...\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef362fdc-3342-4ec5-adea-0db49b59fe98"}
+{"url": "https://www.radissonblu.com/no/hoteller/russland/kaliningrad", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:44Z", "text": "#### Lojalitet applaudert. Bevilget. Bel\u00f8nnet.\n\n# Hoteller i Kaliningrad\n\n### OPPLEV KALININGRAD P\u00c5 SITT BESTE\\!\n\nDu finner b\u00e5de historie og moderne gleder i livlige Kaliningrad\\! Det eksklusive Radisson Blu Hotel ligger i hjertet av byen p\u00e5 hovedgaten, og ved siden av ligger noen av Kaliningrads fineste historiske severdigheter og en mengde spennende butikker. Ikke noe bes\u00f8k er fullstendig uten \u00e5 utforske den fascinerende K\u00f6nigsberg-katedralen og de gamle festningsverkene, for ikke \u00e5 nevne de vakre ravbutikkene\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4c21998-23a7-47e5-8f3f-2805af946aeb"}
+{"url": "http://journalen.hioa.no/2017/04/fordoblet-forekomst-av-brystkreft-de-siste-30-arene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:34Z", "text": "BRYSTKREFT: Flere kvinner rammes av brystkreft n\u00e5 enn tidligere. FOTO: Health.mil/L.A. Shively\n\nNy doktorgrad viser at det er nesten er dobbelt s\u00e5 mange middelaldrene kvinner som f\u00e5r diagnosen brystkreft i dag enn for 30 \u00e5r siden.\n\n\n\n#### Mimi Maria Ekeid\n\nFredag, 21 april, 2017 - 13:35\n\nOverlege P\u00e5l Suhrke ved Sykehuset i Oslo har gjennom sin doktorgrad funnet ut at forekomsten av kreft hos middelaldrende kvinner har fordoblet seg de siste 30 \u00e5rene.\n\nP\u00e5 90-tallet ble det brukt hormonbehandling for kvinner med plager knyttet til overgangsalderen. I senere tid har man funnet ut at slike hormonpreparater kan gi \u00f8kt risiko for brystkreft, og er av den grunn ikke like mye brukt i dag. Fordi mammografiprogrammet startet i 1996 er det usikkerhet knyttet til om \u00f8kningen i forekomst av brystkreft skyldes hormoner eller innf\u00f8ring av mammografiunders\u00f8kelser, forteller Suhrke til NRK.\u00a0\n\nBrystkreft er den formen for kreft som er mest utbredt blant kvinner. Ca. 2700\u00a0 kvinner f\u00e5r diagnosen brystkreft hvert \u00e5r. Overlevelsen har blitt gradvis bedre med \u00e5rene, og nesten 9 av 10 kvinner som rammes er i live 5 \u00e5r etter diagnosen.\n\n\n\n## \u2013 Det har ikke gitt meg noe godt \u00e5 skrive denne boken\n\nEtter mange \u00e5r med spiseforstyrrelser har Ingeborg Senneset n\u00e5 skrevet boken \"Anorektisk\" i samarbeid med Cappelen Damm. \u2013 Det ville v\u00e6rt uansvarlig \u00e5 si at denne boken ikke kan v\u00e6re farlig, sier hun.\n\nTirsdag, 25 april, 2017 - 13:26\n\n\n\n## SKAM svekker fordommer\n\n## Ambisjoner om kortere ventetid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f744c91-33b2-477c-8302-1148b3a75853"}
+{"url": "http://www.dns.no/nyheter/2017/audition-kristin-lavransdatter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:36Z", "text": "### S\u00f8ker dansere/sangere til Kristin Lavransdatter-musikal v\u00e5ren 2018\n\n31\\. mars 2017\n\n**Vi s\u00f8ker bransjens dyktigste dansere/sangere til storskalamusikalen \u00abKristin Lavransdatter\u00bb. Forestillingen har urpremiere p\u00e5 Den Nationale Scene 10. februar og spilles til midten av mai. Pr\u00f8vene starter i Bergen i desember.**\n\nDet er Svein Sturla Hungnes som har regi, Andr\u00e9 Danielsen er koreograf, mens Hans Einar Apelland er musikalsk ansvarlig. Musikken komponeres av Julian Berntzen. \n \n**Frist** for \u00e5 s\u00f8ke om plass p\u00e5 audition er **6. april. \u00a0** \nAudition vil bli avholdt **fredag 21.april i Bergen og l\u00f8rdag 22. april i Oslo.** \n \nVi s\u00f8ker 2 kvinnelige og 3 mannlige dansere/sangere med formell utdannelse eller relevant sceneerfaring. Det blir lagt stor vekt p\u00e5 dans. \n \nSend epost med kortfattet CV m/bilde til **firstname.lastname@example.org**. De som kalles inn til audition vil f\u00e5 tilsendt mer informasjon p\u00e5 epost.\n\n**I \u00abFamilien som kunne snakke om alt\u00bb spiller pop-artist Sandra Kolstad ten\u00e5ringsjenten Asta og hun har ogs\u00e5 komponert musikk til forestillingen. Den skal hun spille live p\u00e5 scenen.\u00a0**\n\n**\"Engler over M\u00f8hlenpris\", hvor Bj\u00f8rn Willberg Andersen b\u00e5de er dramatiker, komponist og skuespiller spilles fra 28. april i Teaterkjelleren. Med seg har han et stort og musikalsk ensemble, et fantastisk band og et hus fylt av r\u00f8rende og morsomme historier. Her er en smakebit fra l\u00e5ten \"Svart slips\".**\n\n\n\n### L\u00f8rdagscaf\u00e9 22. april: Mangfoldige M\u00f8hlenpris\n\n20\\. april 2017\n\n**M\u00f8t dramatiker og skuespiller Bj\u00f8rn Willberg Andersen i samtale med M\u00f8hlenpris-kjennere om forestillingen \"Engler over M\u00f8hlenpris\" og nabolaget f\u00f8r og n\u00e5.**\n\n### Skrekkblandet fryd\n\n20\\. april 2017\n\n**P\u00e5 Lille Scene forberedes det en julemiddag du sent vil glemme... Norgespremieren signert Christian Lollike, tar et komisk og grotesk favntak p\u00e5 v\u00e5r samtid og v\u00e5r selvtilfredse norske familie. Skuespillerne p\u00e5 Engen gleder seg til \u00e5 gyve l\u00f8s p\u00e5 tabuer og s\u00e6re slektninger, og pop-artist Sandra Kolstad st\u00e5r for musikken til festen. Se intervju med regiss\u00f8r Peer Perez \u00d8ian.**\n\n\n\n### S\u00f8ker dansere/sangere til Kristin Lavransdatter-musikal v\u00e5ren 2018\n\n31\\. mars 2017\n\n**Vi s\u00f8ker bransjens dyktigste dansere/sangere til storskalamusikalen \u00abKristin Lavransdatter\u00bb. Forestillingen har urpremiere p\u00e5 Den Nationale Scene 10. februar og spilles til midten av mai. Pr\u00f8vene starter i Bergen i desember.**\n\n\n\n**5 i Dagbladet, 4 i BA og en 2-er i BT. Anmelderne er ikke akkurat samstemte i sin dom etter premieren p\u00e5 \"Jeppe p\u00e5 Bjerget\". Men en ting er de imidlertid enige om: Eirik del Barco Soleglad gj\u00f8r en formidabel god Jeppe.**\n\n\n\n### Ibsenprisen til V\u00e5r \u00e6re/v\u00e5r makt\n\n23\\. mars 2017\n\n**Tore Vagn Lid og Cecilie L\u00f8veid ble tildelt prisen p\u00e5 150.000 kroner under en festkveld p\u00e5 Ibsenhuset i Skien i g\u00e5r kveld. \"V\u00e5r \u00e6re/v\u00e5r makt\" hadde urpremiere p\u00e5 Den Nationale Scene 29. januar 2016, og tas opp igjen fra 30 . september i \u00e5r.**\n\n\n\n### I gode dagar, i vonde dagar\n\n - \n\n**Albert & Anna har levd mesteparten av livet i lag, og veit no at den verdefulle tida saman g\u00e5r mot slutten. Her skriv Frode Grytten om den vakre kj\u00e6rleiksskildringa som har urpremiere i mai.**\n\n**Rollen som Jeppe i Holberg-komedien \"Jeppe p\u00e5 Bjerget\" er ikonisk. N\u00e5 er det Eirik del Barco Soleglad som har overtatt stafettpinnen i rollen som den ber\u00f8mte drukkenbolten. Her er traileren\\!**\n\nVideo Soleglad om Jeppe-rollen\n\n**Eirik del Barco Soleglad skal ha den ikoniske rollen som Jeppe i Holberg-klassikeren \"Jeppe p\u00e5 Bjerget\" p\u00e5 Store Scene fra 23. mars. Her f\u00e5r du vite hva han mener om det.**\n\n\n\n\n**Den Nationale Scene beklager sterkt at forestillingen \"Stort og stygt\" er avlyst fredag 3. mars og l\u00f8rdag 4. mars, og hele siste spilleuke (uke 10) p\u00e5 grunn av uforutsette hendelser. De som har kj\u00f8pt billett vil bli kontaktet av billettkontoret i l\u00f8pet av dagen.**\n\nEt dusin h\u00f8ner og hunder, flere tusen str\u00e5, tretti fasaner, et oppbl\u00e5st godseier-bryst og g\u00f8yale biler \u2013 det er mye som skal sys og snekres til den spennende familieforestillingen \u00abDanny og den store fasanjakten\u00bb.\u00a0\n\nVideo M\u00f8t Danny\n### M\u00f8t Danny\n\n16\\. februar 2017\n\n**Mathias Igland Kausland og H\u00e5vard Aspelund skal bytte p\u00e5 \u00e5 spille Danny i Roald Dahls flotte familieforestilling \"Danny og den store Fasanjakten\". Foretillingen har norgespremiere p\u00e5 Store Scene 1. mars. M\u00f8t de to 12-\u00e5ringene i denne videoen.**\n\n\n\n### En \u00f8velse i \u00e5 v\u00e6re menneske\n\n02\\. februar 2017\n\n**Enhver b\u00f8r se Hamlet p\u00e5 teatret minst \u00e9n gang i l\u00f8pet av sitt liv, synes regiss\u00f8r Stefan Larsson.**\n\n**HAMLET med Preben Hodneland i tittelrollen har premiere p\u00e5 Store Scene f\u00f8rstkommende l\u00f8rdag. Med seg p\u00e5 scenen har han Bj\u00f8rn Willberg Andersen, Ane Skumsvoll, Stine Robin Berg Hansen, Jonatan Filip, Karl Bomann-Larsen og Sverre Breivik. Regi er ved stjerneregiss\u00f8r Stefan Larsson.**\n\n**Engler over M\u00f8hlenpris har urpremiere i Teaterkjelleren 28. april. Her er musikerne i Bj\u00f8rn \"Bamse\" Willberg Andersens musikkteater.**\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed442fa2-3326-4794-8034-f133193d6995"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tror--Jackson-har-begatt-overgrep-450313b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:27:18Z", "text": "# Tror Jackson har beg\u00e5tt overgrep\n\nTrond Eide\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:37\n\nPublisert: 14.jun.2005 10:24\n\n \nsmp-stories-top-widget\n\nI et intervju med CNNs Larry King sier jurymedlemmet at han \u2014 til tross for frifinnelsen - tror Jackson er en overgriper.\n\n\u2014 Jeg tror at Michael Jackson har beg\u00e5tt overgrep mot gutter. Jeg kan ikke tro at denne mannen kunne ligge i samme soverom som gutter i 365 dager, og ikke gj\u00f8re noe annet enn \u00e5 se p\u00e5 fjernsyn og spise popcorn. Dette stemmer ikke for meg, sier Hultman.\n\n\u2014 Men det gj\u00f8r ham likevel ikke skyldig i de konkrete anklagene som ble framf\u00f8rt i denne saken, og det var der vi skulle komme fram til v\u00e5r kjennelse, sier Hultman til Larry King.\n\nOgs\u00e5 juryens formann, Paul Rodriguez, sier at jurymedlemmene er bekymret over at Jackson har innr\u00f8mmet \u00e5 hatt barn i sengen sin.\n\nMen vi hadde f\u00e5tt instruksjoner om \u00e5 basere v\u00e5r kjennelse p\u00e5 fakta i saken, og ikke p\u00e5 egne meninger og personlige tanker, understreket Rodriguez.\n\n\u2014 Vi h\u00e5per at Michael Jackson aldri mer vil sove sammen med barn, sier Ridriguez til CNN.\n\n\u2014 Han m\u00e5 v\u00e6re forsikig med hvordan han oppf\u00f8rer seg i forhold til barn, sier juryformannen.\n\n\n\nJurymedlemmet Raymond Hultmann tror Michael Jackson har beg\u00e5tt overgrep mot unge gutter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7f98bea-3c4a-4005-bf48-64b970c4d4a0"}
+{"url": "https://sml.snl.no/bronkial_hyperreaktivitet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:33Z", "text": "# bronkial hyperreaktivitet\n\nBronkial hyperreaktivitet, \u00f8kt f\u00f8lsomhet i bronkiene for uspesifikke luftveisirritanter, det v\u00e6re seg kald luft, tobakksr\u00f8yk, st\u00f8vpartikler eller sterke lukter som f.eks. parfyme. Bronkial hyperreaktivitet sees ved astma og hos mange pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS). Inhalasjon av irritanter medf\u00f8rer hoste og innsnevring av bronkiene; luftveisobstruksjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a24d7c03-66f1-4bb6-bad8-3e3ad6368d47"}
+{"url": "http://rightpricetiles.no/Produkter/CEMENT-WHITE-60X60.aspx?PID=215", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:20Z", "text": "**Cement White** er en moderne porcelenato gulvflis i 60x60. Flisen har en matt overflate med en imitasjon av betongstruktur i lyse toner. Helheten vil gi en rustikk og moderne flate som egner seg godt i kombinasjon med de fleste farger. Tykkelse 10 mm.\n\n\u00a0\n#### Hvor mye trenger du?\n\n#### 1\\. Oppgi kvadratmeter\n\n#### Hvordan beregne kvadratmeter?\n\nN\u00e5r du har bestemt deg for hvilke fliser du skal ha, m\u00e5 du regne ut hvor mange fliser du skal kj\u00f8pe. Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 , er \u00e5 tegne opp den flaten du skal flislegge.\n\nSkal du flislegge et helt rom, kan du tegne opp hver vegg for seg, og sette m\u00e5 l p\u00e5 d\u00f8rer, vinduer og andre ting du skal sette fliser rundt. Bruk tegningen og regn ut hvor mange kvadratmeter det blir. Tegn samtidig inn eventuelle dekorfliser, border eller bilder og husk \u00e5 trekke dem fra n\u00e5 r du regner ut antall kvadratmeter. Border beregnes pr. l\u00f8pemeter.\n\n#### 2\\. Legg til kapp\n\n#### Hvordan bergenes kapp?\n\nVed utregning av antallet fliser b\u00f8r du huske p\u00e5 at det kan bli litt spill. Spillet er alt kappet du f\u00e5r igjen.\n\nMengden spill er er avhengig av hvordan du legger flisene: normalt regnes det med ti prosent, legger du flisene diagonalt b\u00f8r du beregne 15% kapp.\n\nLegg til kapp (10%) \nFlisene skal legges diagonalt (15%) \nIngen kapp \n#### 3\\. Total mengde og pris\n\nDu kan trenge noe mer eller mindre avhengig av bl.a. underlaget.\n\n0 m2 = 0 pakker(r)\nSelges i hele pakker. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c8fcc70-c284-48fb-871d-fb564a70e163"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2075372/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:00Z", "text": "P\u00e5 spansk kan du velge mellom to fordypninger: spr\u00e5k litteratur Valg av fordypning bestemmer hvilken master du kan s\u00f8ke p\u00e5. Begge fordypninger har et eget studiel\u00f8p det er viktig \u00e5 sette seg inn i. \n 9 Utenlandsopphold For \u00e5 bli god i et spr\u00e5k er det n\u00f8dvendig med opphold i land der spr\u00e5ket brukes Du anbefales \u00e5 legge et utenlandsopphold til ditt 4. eller 5. semester Se Informasjonsm\u00f8ter holdes hvert semester \n\n 10 **P\u00e5melding til emner Frist: innen midnatt torsdag 18. august\\!** \nGj\u00f8res via StudentWeb. Logg deg inn med UiO brukernavn og passord eller f\u00f8dselsnummer og din PIN-kode. Meld deg til emnene gjennom riktig emnegruppe i utdanningsplanen (ikke eksamensmeldinger). Not\u00e9r emnekodene, tid og sted for gruppen/seminaret og eksamensdato f\u00f8r du logger deg inn i Studentweb. Du skal bare melde deg til emner for ett semester av gangen. Neste frist er desember for oppmelding til v\u00e5rsemesteret. Svar p\u00e5 emneopptaket i StudentWeb innen 22. august (opptak avgj\u00f8res av poengsystem, ikke f\u00f8rst til m\u00f8lla). StudentWeb \u00e5pner igjen 23. august \u2013 f\u00f8rst til m\u00f8lla, ledige emner legges ut for alle studenter. . Not\u00e9r emnekodene, tid og sted for gruppen/seminaret og eksamensdato f\u00f8r du logger deg inn i Studentweb. Du skal bare melde deg til emner for ett semester av gangen. Neste frist er 1.-12. desember for oppmelding til v\u00e5rsemesteret. Svar p\u00e5 emneopptaket i StudentWeb innen 22. august (opptak avgj\u00f8res av poengsystem, ikke f\u00f8rst til m\u00f8lla). StudentWeb \u00e5pner igjen 23. august \u2013 f\u00f8rst til m\u00f8lla, ledige emner legges ut for alle studenter.\") \n\n 11 **StudentWeb \u2013 hvordan melde seg til undervisning og eksamen** \n\n 17 Undervisning 1000-emner kan ha forelesning og grupper/seminarer. Du velger bare \u00e9n av gruppene, for eksempel i SPA1100. Forelesninger er \u00e5pne for alle. Seminarundervisning er en kombinasjon av pensumgjennomgang og studentaktiviteter, der slike aktiviteter spiller en framtredende rolle. Gruppeundervisning som best\u00e5r av student\u00f8velser ledet av l\u00e6rer og uten elementer av tradisjonell forelesning. 1000-niv\u00e5, 2000-niv\u00e5, 3000-niv\u00e5 og 4000-niv\u00e5. Obligatorisk oppm\u00f8te og obligatoriske oppgaver \u2013 f\u00f8lg med p\u00e5 frister\\! \n\n 18 **Bytte gruppe? Ikke gyldig grunn:** \nDu kan bytte grupper innen emner som har flere grupper/seminar. S\u00f8knadsskjema finnes p\u00e5 ekspedisjonskontoret i Niels Treschows hus (7. etasje). Ved ikke gyldig grunn: Bytt gjerne internt med annen student. Men husk \u00e5 gi beskjed til studiekonsulent \\! Gyldige grunner for s\u00f8knad: kollisjon med annen undervisning ved UiO (2) omsorgsplikt (n\u00e6r familie) Ikke gyldig grunn: annen jobb fritidsaktiviteter . Ved ikke gyldig grunn: Bytt gjerne internt med annen student. Men husk \u00e5 gi beskjed til studiekonsulent ! Gyldige grunner for s\u00f8knad: kollisjon med annen undervisning ved UiO (2) omsorgsplikt (n\u00e6r familie) Ikke gyldig grunn: annen jobb. fritidsaktiviteter.\") \n\n 19 **Hvem er hvem og hvem gj\u00f8r hva?** \n \n\nVelkommen til informasjonsm\u00f8te for studenter p\u00e5 profesjonsstudiet i psykologi \u2013 6-\u00e5rig l\u00f8p.\n\n \n\nVelkommen til spr\u00e5kprogrammet ved Universitetet i Oslo\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e28b7cf-8c42-4a1e-bb5e-5620cbee13ee"}
+{"url": "http://docplayer.me/2861144-Kurskatalog-bygg-og-anlegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:26:35Z", "text": "2 GRETTES AVDELING FOR BYGG OG ANLEGG Grettes avdeling for bygg og anlegg er en av landets st\u00f8rste, med over 20 spisskompetente advokater, alle med h\u00f8y faglig dyktighet innenfor fagfeltet og god bransjekunnskap. Dette heftet gir en oversikt over Grettes eksisterende kursmodeller tilpasset bygg- og anleggsbransjen. Vi skreddersyr kurs etter behov, og dersom det er \u00f8nskelig setter vi sammen moduler fra de ulike kursene i katalogen. Ta gjerne kontakt ved \u00f8nske eller foresp\u00f8rsel om kurs. Ved generelle kurshenvendelser, ta kontakt med Ellinor Sannes Lippestad: / Vi har lang erfaring med alle faser i bygg- og anleggsprosjekter - fra anskaffelser, kontraktsutarbeidelse og r\u00e5dgivning ved gjennomf\u00f8ring av prosjekter, til sluttoppgj\u00f8r, drift og vedlikehold, reklamasjonssaker, samt tvister for domstolene. V\u00e5re advokater er involvert i sv\u00e6rt mange rettsprosesser hvert \u00e5r, b\u00e5de ved voldgift og for domstolene, og har lang erfaring med \u00e5 prosedere store sluttoppgj\u00f8rssaker. I de senere \u00e5rene har Grette vunnet en rekke store anbudskonkurranser, noe som understreker v\u00e5r posisjon innen bygg- og anleggsbransjen. Grette ble valgt som leverand\u00f8r av advokat-/r\u00e5dgivningstjenester til en av Norges st\u00f8rste offentlige byggherrer hvor oppdragsgiver ga Grette h\u00f8yest poengsum av samtlige deltakere innen entreprise, og uttalte: Entreprise: Tilbudt personell har solid erfaring innenfor prosedyre, rettssaker og r\u00e5dgivning fra entreprisesaker. Poeng 5 av 5. En annen av Norges st\u00f8rste eiendomsakt\u00f8rer valgte Grette som leverand\u00f8r av juridiske tjenester etter en anbudskonkurranse, og uttalte i tildelingen at Vi valgte advokatfirmaet Grette p\u00e5 bakgrunn av vurdering av kompetanse og renomm\u00e9. Grettes advokater er etterspurte foredrags- og kursholdere, og blir ofte engasjert av sentrale kursarrang\u00f8rer i bransjen, som Standard Online, NITO, Tekna, Statens Vegvesen, Oslo kommune, Entrepriserettsforeningen, Nohr- Con og Juristenes Utdanningssenter. 2 3\n\n\n\n3 GRUNNLEGGENDE ENTREPRISERETT PRAKTISK ANBUDSRETT OG R\u00c5DGIVERKONTRAKTENE Kurset gir en god oversikt over de ulike entreprisestandardene og alle fasene i et entrepriseprosjekt. Vi starter med en innf\u00f8ring i og en gjennomgang av de entrepriserettslige prinsippene som ligger til grunn for de ulike standardkontraktene. Alle fasene av entrepriseprosjekter reiser rettslige sp\u00f8rsm\u00e5l som i realiteten kan l\u00f8ses gjennom praktisk h\u00e5ndtering. Kurset tar for seg de enkelte fasene av prosjektet, fra kontraktsinng\u00e5else. I denne fase legges premissene for prosjekterings- og utf\u00f8relsesrisikoen, og vi vil blant annet gjennomg\u00e5 en rekke forhold som m\u00e5 reguleres s\u00e6rskilt. Under gjennomf\u00f8ringsfasen fokuseres s\u00e6rlig p\u00e5 varslingsrutiner samt h\u00e5ndtering av risikoen for fremdrift og merutgifter. Stikkord for overtakelsesfasen er forberedelse, gjennomf\u00f8ring og pr\u00f8vedrift. Regelverket om offentlige anskaffelser gir mange utfordringer b\u00e5de for oppdragsgivere som skal gjennomf\u00f8re en anbudsprosess, og for leverand\u00f8rene som skal levere innholdsmessig gode og konkurransedyktige tilbud. Det vil bli tatt en praktisk gjennomgang av anskaffelsesregelverket og vist mange eksempler som er nyttig med sikte p\u00e5 gjennomf\u00f8ring av anskaffelsesprosesser for offentlige oppdragsgivere. Hovedtemaer er utarbeidelse av konkurransegrunnlag, kvalifikasjonsvurdering, tolking av tilbud, valg av tilbud og klageprosessen. R\u00e5dgiverkontraktene vil bli gjennomg\u00e5tt med fokus p\u00e5 f\u00f8lgende temaer: N\u00e5r skal NS 8401 og NS 8402 brukes? Hvordan skal prosjekter med r\u00e5dgivere organiseres? Den prosjekterendes/r\u00e5dgiverens plikter Endringer, fristforlengelse og forsering Prosjekterings- og r\u00e5dgiverfeil Gjennomgangen gir referanser til aktuell rettspraksis som knytter seg til standardene. Velg dette kurset sammen med Praktisk anbudsrett og r\u00e5dgiverkontraktene for \u00e5 f\u00e5 en gjennomgang av et entrepriseprosjekt fra A-\u00c5. 4 5\n\n\n\n\n\n\n\n\n7 OFFENTLIGE ANSKAFFELSER PLAN- OG BYGNINGSRETT Hvert \u00e5r inviterer offentlige myndigheter til over anbudskonkurranser. Regelverket for offentlige anskaffelser er en utfordring for oppdragsgiverne, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder hvordan konkurransegrunnlag skal utformes, hvordan konkurransene skal gjennomf\u00f8res, hvordan tilbud skal evalueres og ikke minst hvordan man skal forholde seg til klager fra leverand\u00f8rene. Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket samtidig som vi gir praktiske r\u00e5d og tips om hvordan oppdragsgivere og leverand\u00f8rer b\u00f8r forholde seg i konkurransen. Vi vil ogs\u00e5 redegj\u00f8re for de nye reglene som tr\u00e5dte i kraft 1. juli 2012, blant annet om den nye sanksjonen uten virkning og om de endrede krav til oppdragsgivers begrunnelse. Regelverkets form\u00e5l og grunnprinsipper Hvilke krav gjelder til konkurransegrunnlaget? Hvordan skriver man et godt tilbud, og hvordan unng\u00e5r man at tilbudet blir avvist? N\u00e5r m\u00e5 tilbud avvises, kan oppdragsgiver avklare, og kan tilbudet rettes? Metoder for evaluering av tilbud - evalueringsmodeller og oppdragsgivers skj\u00f8nn Klagemuligheter og klageh\u00e5ndtering Den offentlige reguleringen av arealutnyttelse og byggesak i plan- og bygningslovgivningen har stor betydning for forvaltningen av fast eiendom. Regelverket er omfattende, komplisert og revideres stadig. Samtidig er det sv\u00e6rt sentralt for alle akt\u00f8rer innen bygg- og eiendomsbransjen. Kurset gir en grundig gjennomgang av regelverket samtidig som vi gir praktiske r\u00e5d og tips om hvordan man skal forholde seg til regelverket til plan- og bygningslovgivningen Plansystemet S\u00f8knadssystemet Ansvarsrett og kontroll i byggesaker Forholdet mellom offentlig og privat rett Ulovlighetsoppf\u00f8lging Anleggseiendom Utbyggingsavtaler S\u00f8knadspliktig bruksrett Hovedombygging Ferdigattest og midlertidig brukstillatelse\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82f456dc-07e7-4921-a64d-d641680f4a86"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2618948/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:51Z", "text": "1 Nasjonale m\u00e5lsettinger ved bosetting og integrering av flyktninger Troms\u00f8 11. mars 2004 Statssekret\u00e6r Cathrin Bretzeg.\n\n \n\nEg ser at du e tr\u00f8tt men eg kan ikkje g\u00e5 alle skritt\u00e5 for deg Du m\u00e5 g\u00e5 de sj\u00f8l men eg vil g\u00e5 de med deg Eg vil g\u00e5 de med deg.\n\n \n\nAlvorlig skolefrav\u00e6r.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "678e7ff4-ddfc-420c-9159-83294c95c039"}
+{"url": "http://sommerhagen.blogspot.com/2015/03/x-faktor-oransje-og-rd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:10Z", "text": "mars 14, 2015\n\n \nDenne helgen skal vi reise til v\u00e5r Spanske hage og bli der i noen uker. \u00a0Derfor tenkte jeg at min r\u00f8de X-faktor kandidat skulle v\u00e6re fra hagen der nede.\n\nEtter litt betenkning falt valget p\u00e5 min lille **Flaskeb\u00f8rstebusk: Callistemon.** \n \nDisse er nemlig eviggr\u00f8nne \u00f8rkenplanter som blomstrer frodig v\u00e5r og sommer. Selv om de kan v\u00e6re ganske t\u00f8rketolerante, s\u00e5 trives de best med \u00e5 f\u00e5 jevn tilgang til vann. Der finnes ulike varianter av dem. Noen blir ikke h\u00f8yere enn rundt 60-70 cm, mens andre kan bli store tr\u00e6r. \nL\u00f8vverket holder seg gr\u00f8nt og fint hele \u00e5ret og nye skudd f\u00e5r en fin, r\u00f8dlig gl\u00f8d i motlys. \nJeg har plantet min Callistemon i fullt solskinn, men de vokser ogs\u00e5 i halvskygge. Dessverre t\u00e5ler de derimot ikke frost, s\u00e5 om du kunne tenke deg en slik i Norge, m\u00e5 du nok oppbevare den innend\u00f8rs om vinteren. \n \n \nV\u00e5r spanske hage er forresten full av r\u00f8de og oransje blomster, s\u00e5 der er mer enn nok av andre X-faktor kandidater jeg kunne valgt, som for eksempel en av de mange Aloe sortene jeg har. Noen blomstrer i rent oransje, andre i r\u00f8dt, som sorten nedenfor. Om jeg ikke husker feil er akkurat denne en s\u00e5pealoe. Ja, den kan faktisk benyttes til akkurat det- alts\u00e5 s\u00e5pe.\n\n \nJoda, jeg har b\u00e5de r\u00f8de og oransje blomster i Sverige ogs\u00e5. Stort sett er disse plantet i \"ildbedet\" hvor jeg har samlet planter i oransje, lilla og burgunder toner. \n \nJeg har jo stor sans for liljer p\u00e5 eiendommen, en favoritt i nevnte bed er **Lilium Orientalis \"Orania\"**. \nDe f\u00e5r en fersken/ kremoransje farge med burgunder knopper og bakside av kronbladene. \nDe dufter herlig og blir mellom 60- 75 cm h\u00f8y. Jeg planter liljer vanligvis i klaser, b\u00e5de fordi de da st\u00f8tter hverandre opp, men ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av den massive \"blomsterbukettf\u00f8lelsen\" de gir i et bed. Aller finest er de om de er omgitt av planter i avstemte farger og former, men de klarer seg fint alene ogs\u00e5.\u00a0\n\n\n\nBildet nedenfor er en oransje/ferskenfarget skj\u00f8nnhet jeg er glad for \u00e5 ha i ildbedet. Rosen **Caramella** f\u00e5r frodige, fylte blomster flere ganger i l\u00f8pet av sommeren. Den dufter svakt, blir opp til 100-120cm h\u00f8y og er s\u00e5pass sterk at den kan dyrkes til sone H5. Foredleren er Kordes\n\n \n\n\n \nEn annen plante jeg setter stor pris p\u00e5 i \"ildbedet\" er Ildvortemelk: \u00a0Euphorbia Griffithii. De f\u00e5r egentlig \u00f8rsm\u00e5, gule blomster i Mai til Juli, men bladverket under dem blir oransje. Ildvortemelk er en lettstelt staude hos meg, omtrent 40- 60cm h\u00f8y og \u00a0kan dyrkes til sone H5. \n \n\n\n\n \nDu deltar vel p\u00e5 Moseplassens X-Faktor konkurranse du ogs\u00e5? \n \n\n\n\n### Kommentarer\n\n1. \n \n Esther - Ildkattens Scriptorium14. mars 2015 kl. 16:23\n \n Har aldrig f\u00f8r set flaskeb\u00f8rstebusken. Den er speciel, men flotte farver :) \n \n Held og lykke :)\n \n2. \n \n Vivi14. mars 2015 kl. 16:54\n \n Her var det mye lekkert. R\u00f8d/orange blomster er utrolig flott. \n \u00d8nsker deg lykke til i konkurransen. \n \n Klem Vivi \n \n3. \n \n Anne (Moseplassen)14. mars 2015 kl. 17:42\n \n jeg har en ildvortemelt (tror jeg, det er iallefall en r\u00f8dblomstrende vortemelk) ute i bedet som har kommet med flotte skudd, ny i fjor, gleder meg til \u00e5 se den i blomst i \u00e5r. Fikk litt vortemelkdilla nemlig... \n Ha en fin helg, og god tur sydover etterhvert :)\n \n4. \n \n Anne-Kristin Sander Naurstad14. mars 2015 kl. 18:09\n \n Flotte fargefyrverkeri du har delt i dag\\! \u00d8nsker deg god tur sydover og lykke til i konkurransen\\! Hilsen Anne-Kristin\n \n5. \n \n krepsemor14. mars 2015 kl. 18:15\n \n S\u00e5 flott plante, og s\u00e5 artig navn\\! Ukjent for meg, men det er vel en \\`sydenplante\\`\\! \n \u00d8nsker deg lykke til\\!\n \n6. \n \n Mariann Svingen14. mars 2015 kl. 18:18\n \n Masse lekkert i orange og r\u00f8dt i hagene dine :-) Nydelig rose\\! Flott kandidat\\! \n Lykke til :-)\n \n7. \n \n Villrose14. mars 2015 kl. 19:03\n \n Jeg m\u00e5tte se, og se om igjen f\u00f8rste gang jeg opplevde en flaskeb\u00f8rstebusk\\! Utrolig blomst. Forresten fine, de aprikosfargede du viser, ogs\u00e5 :)\n \n8. \n \n Annes hageverden14. mars 2015 kl. 20:01\n \n Her var det mye lekkert\\! Flaskeb\u00f8rstebusk har jeg ikke sett f\u00f8r. Den var spesiell\\! Heldige du som har hage p\u00e5 s\u00e5 forskjellige steder. Caramella var en nydelig rose\\! Ha en fin kveld og lykke til\\!\n \n9. \n \n Den lykkelige Hagen14. mars 2015 kl. 20:35\n \n Flaskeb\u00f8rstebusken var stilig, og b\u00e6rer navnet med rette\\!\n \n10. \n \n Maribel14. mars 2015 kl. 21:01\n \n En mycket speciell v\u00e4xt och fin. Lycka till\\!\n \n11. \n \n Liv i Hagen14. mars 2015 kl. 21:05\n \n Flaskeb\u00f8rstebusk\\! Den var stilig. Har aldri sett noe lignenede. Lykke til og god tur.\n \n12. \n \n Bettina B\u00e4ck14. mars 2015 kl. 21:32\n \n Mycket h\u00e4rligt att kika p\u00e5 h\u00e4r\\!\n \n13. \n \n Ulrika Johansson15. mars 2015 kl. 09:40\n \n Mycket l\u00e4ckert\\! Eldt\u00f6rel hamnar p\u00e5 min lista\\! \n Lycka till\\!\n \n14. \n \n Ranten15. mars 2015 kl. 12:40\n \n Ikke noe lett valg vil jeg tro?\\! Flotte bilder\\! Masse lykke til :-))\n \n15. \n \n Maria16. mars 2015 kl. 08:32\n \n Wow\\! Vilken h\u00e4ftig blomma\u2026.. lycka till i x-factor\\!\n \n16. \n \n Eirin og Lars16. mars 2015 kl. 10:31\n \n Flotte bilder av vakre planter \\! Flaskeb\u00f8rstebusken er virkelig stilig, og Caramella, min favoritt. \n Lykke til.\n \n17. \n \n Kathrine16. mars 2015 kl. 12:49\n \n Veldig spesiell den flaskeb\u00f8rstebusken\\! Og Ildvortemelk er en jeg skal notere ned, for den har jeg lyst p\u00e5 i hagen min. \n Lykke til i konkurransen\\! \n \n :-)\n \n18. \n \n Elin25. mars 2015 kl. 11:32\n \n En flaskeb\u00f8rstebusk\\! Det m\u00e5 v\u00e6re flaskerenserbusk p\u00e5 dansk, men jeg har stadig aldrig h\u00f8rt om den\\! Helt specielt udseende, og meget eksotisk\\! \n \u00d8nsker dig lykke til i konkurrencen\\!. \n \n19. \n \n Gerd Ellen Ottersen29. mars 2015 kl. 19:00\n \n S\u00e5 fin flaskeb\u00f8rstebusken din er. Du har mange fine planter i ildbedet ditt ogs\u00e5, ser jeg. Liljene og rosene er bare helt herlige. Lurt \u00e5 plante liljene i grupper. Det med at de vokser opp som buketter, er en tanke jeg liker. Det skal jeg nok huske p\u00e5 :) \n God p\u00e5ske til dere :)\n \nfebruar 06, 2013\n\n\n\nFor noen \u00e5r siden var krydderet kanel noe jeg bare forbandt med gr\u00f8t og julekaker. N\u00e5 som jeg har blitt hageinterressert har det plutselig blitt en selvf\u00f8lgelig del av mine \"hageredskaper\". For i hagen er jo kanel perfekt til det meste\\! \n \nKanel istedetfor rotningspulver\\! \nDe av oss som \u00f8nsker \u00e5 ta stiklinger av planter har sikkert opplevd at det er en stor fordel \u00e5 stikke stiklingene ned i et spesielt veksthormon pulver f\u00f8r stiklingene settes i potten. Grunnen til dette er jo at det fremmer rotdannelse og dermed gir st\u00f8rre mulighet for \u00e5 lykkes med \u00e5 lage nye planter av stiklingene. \nVisste du at kanel er like rotvekststimulernede som rotningspulver? \nKanel er dessuten langt billigere - og du har det helt sikkert tilgjengelig i kj\u00f8kkenskapet alt\\! \nKanel dreper dessuten sopp og bakterier som ofte kan v\u00e6re en stiklings verste fiende\\! \n \nKanel mot maur\\! \nOm du har blomsterkrukker st\u00e5ende p\u00e5 terrassen eller balkongen har du kanskje opplevd at maur flytter inn og lager tue blant r\u00f8ttene i pott\u2026\n\n### Septemberblomstring del 2\n\n \n\nseptember 05, 2016\n\n\n\nHagen i Sverige blomstrer fortsatt en god del selv om det ikke er like intenst som tidligere i sommer. \nSiden vi har veldig mange moderne roser er det fortsatt mye \u00e5 glede seg over i drivhushagen. \nRosen til h\u00f8yre er en \nAustin rose: Crown Princess Margareta. Den blomstrer stor sett hele sommeren, har en kraftig duft, blir 120-150cm h\u00f8y og kan dyrkes til sone H4. \nDenne st\u00e5r forel\u00f8pig i en krukke i drivhushagen, men vil snart plantes i \"ildbedet\" v\u00e5rt som ligger i skr\u00e5ningen bak huset. Der f\u00e5r den rikelig med sol, men problemet er at skr\u00e5ningen kan v\u00e6re litt t\u00f8rr og sandrik, s\u00e5 jeg har ventet med \u00e5 plante disse rosene der frem til jeg har f\u00e5tt bygget noen bed i trappetrinn. Da kan jeg b\u00e5de jordforbedre, samt f\u00e5 hevet fuktigheten i dette omr\u00e5det. Det er lettere \u00e5 vanne et skr\u00e5nende, terrassert bed, enn en bratt bakke ;-) \n \nNedenfor: \nVannliljeblomstring i elven. Vi plantet en cerisefarget vannlilje; Nymphaea \"James Brydon\" der for noen \u00e5r siden. Den har blitt st\u00f8rre for hv\u2026\n\n### Vi bygger en port\\!\n\n \n\njuli 29, 2011\n\n\n\nSom jeg alt f\u00f8r har nevnt hadde jeg mange ulike prosjekter p\u00e5 gang denne sommeren. Bryggen var nok det st\u00f8rste, men andre ting tok jo ogs\u00e5 litt tid. Jeg har jo hatt mye problemer med r\u00e5dyr, elg og bever som liker plantene mine minst like mye som det jeg gj\u00f8r selv... men p\u00e5 en litt annen m\u00e5te\\! \nJeg vil nok alltid f\u00e5 jevnlig bes\u00f8k av disse dyrene, men jeg pr\u00f8ver jo \u00e5 gj\u00f8re litt for at de ikke skal spise opp alt jeg har plantet... Blant annet har vi inngjerdet de mest utsatte delene av eiendommen. Det var litt av en jobb\u00a0\u00e5 sl\u00e5 ned en veldig stor mengde p\u00e5lestolper ned i jorden. I innkj\u00f8rselen bestemte vi oss for \u00e5 lage en port. Siden den skulle v\u00e6re s\u00e5pass stor som 5 meter bred fant jeg ut at det ville bli for dyrt med en kj\u00f8peport. \nResultatet ble derfor at jeg snekret en selv. Jeg kj\u00f8pte rikelige mengder med integrerte bjelker og satte i gang. Det var faktisk mye lettere enn jeg hadde forestilt meg \u00e5 lage en slik port\\! Jeg valgte \u00e5 gj\u00f8re den i to deler, s\u00e5 den \u00e5pner seg p\u00e5\u00a0midten, mest f\u2026\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b4b7bc7-be4c-4f1d-b199-4106cc050439"}
+{"url": "http://www.skipsrevyen.no/en-gledens-dag-sier-per-saevik/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00295-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:38Z", "text": "# \u2013 En gledens dag, sier Per S\u00e6vik\n\nAsle Str\u00f8nen\n\n\\-\n\nokt 14, 2016\n\n\n\n\n\n**Etter totalhavariet av en usedvanlig d\u00e5rlig strategi visstnok tuftet p\u00e5 r\u00e5d fra advokatfirmaet Wiersholm, har Sogn og Fjordane fylkeskommune i dag overdratt de avtalte 67 prosentene i Fjord1 til Per S\u00e6vik-familiens Havila-konsern.**\n\n\u2013 En gledens dag, sier Per S\u00e6vik til skipsrevyen.no. \u2013 Dette har vi arbeidet for lenge og jeg er glad for at vi n\u00e5 har kontroll p\u00e5 Fjord1 og at eierskapet forh\u00e5pentligvis gir oss stabile inntekter de neste \u00e5rene.\n\nProsessen rundt aksjeavtalen er kjent og beskrives av S\u00e6vik som tung og un\u00f8dvendig. \u2013 Men n\u00e5 f\u00f8ler vi lettelse over endelig \u00e5 v\u00e6re i havn, forteller han.\n\nEr det ikke enkel matematikk at konstellasjonen Fjord1/Torghatten sin kontroll p\u00e5 ni av ti store fergesamband ville bli stoppet av Konkurransetilsynet, sp\u00f8r vi. Og han svarer litt sp\u00f8kefullt at hvis ikke, \u2013 ja, da kunne man bare lagt ned hele tilsynet.\n\nN\u00e5r det gjelder Fjord1 sitt anbudstap p\u00e5 strekningen Halhjem \u2013 Sandvikv\u00e5g i Hordaland (ca. 970.000 pbe/ca. 1,2 mill. pax.), tar Per S\u00e6vik akkurat den problemstillingen med fatning. \u2013 Vi m\u00e5 akseptere at andre la seg lavere enn oss, svarer han.\n\nEtter hva som er kjent i media, la erkerivalen Torghatten inn et anbud som var hele 1,1 mrd. kroner lavere enn Fjord1 sitt. \u2013 Vi er selvsagt forundret over at man la seg s\u00e5 mye lavere, men vi f\u00e5r ta med oss at vi slipper investeringer p\u00e5 n\u00e6r 1,5 mrd. om vi hadde vunnet, kommenterer S\u00e6vik med et smil.\n\n*El-fergene gikk til Tyrkia*\n\nDette er et tema som Per S\u00e6vik ikke er komfortabel med. \u2013 Det er klart at vi gjerne skulle sett at disse to Fjord1 kontraktene gikk til et norsk verft, medgir han og synes at det er ugreit at vi eksporterer s\u00e5 avansert innovasjon til et konkurrerende byggeland.\n\n*Hva skjer i offshore?*\n\n\u2013 Ikke s\u00e5 mye, svarer offshore-nestoren. \u2013 Vi har v\u00e6rt i utallige m\u00f8ter det siste \u00e5ret og f\u00f8ler sterkt for at en l\u00f8sning m\u00e5 komme p\u00e5 plass. Og det m\u00e5 v\u00e6re en l\u00f8sning som har 2020 som tidsperspektiv.\n\nSvaret p\u00e5 hvordan man skal komme seg ut av krisen, har S\u00e6vik forel\u00f8pig ikke. Likevel er han overbevist om at det blir nye oppgangstider. \u2013 Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare om rederiene da er s\u00e5 sultne at de selger seg for billig, gjentar han fra et m\u00f8te i Maritimt Forum Nordvest nylig.\n\nMens det forel\u00f8pig er offshore-rederiene som er filleristet, mener mange at tiden n\u00e5 er kommet til at ogs\u00e5 bankene m\u00e5 ta store tap. En variant av den s\u00e5kalte Kv\u00e6rner-modellen kan v\u00e6re en vei \u00e5 g\u00e5.\n\n\u2013 Vel var det gale p\u00e5 80-tallet da vi stod midt i krisen, men forskjellen n\u00e5 er at tallene er s\u00e5 store at de er uh\u00e5ndterbare for alle parter, sier Per S\u00e6vik f\u00f8r han entrer flyet hjem fra Oslo i ettermiddag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91a4b9be-0423-4bfb-aca3-ff4fe3d2344c"}
+{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/klaer-sko-og-verneutstyr/john-deere-fritidsklaer/polo-skjorte-jd-sort-dame-l-50271181/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00287-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:33Z", "text": "Poloskjorte i damefasong med brodert John Deere logo p\u00e5 bryst. H\u00f8y kvalitet og dekorative detaljer og brodert logo bak. Twill elementer nedenfor krage. Ermer med ribbekant. Tofarget b\u00e5nd i nakken.\u00a0 \n \nFarge: sort. Materiale: 100% organisk bomull.\n\nEgenskaper\nPoloskjorte i damefasong med brodert John Deere logo p\u00e5 bryst. H\u00f8y kvalitet og dekorative detaljer og brodert logo bak. Twill elementer nedenfor krage. Ermer med ribbekant. Tofarget b\u00e5nd i nakken.\u00a0 \n \nFarge: sort. Materiale: 100% organisk bomull.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cff76a2d-0b9d-4cf3-aac9-de30317ea492"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/syv-krigsskip-fra-ulike-land-til-havn-i-tromso-1.12992956", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00137-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:36Z", "text": "# \u2013 Et naturlig svar p\u00e5 Russlands opprustning av Nordfl\u00e5ten\n\nStore milit\u00e6re fart\u00f8y fra Tyrkia, Nederland, Belgia, Spania, Danmark og Norge vekker oppsikt i Troms\u00f8 havn.\n\n\n\n\n\n\u00d8ystein Antonsen Journalist\n\n\n\nMathilde Tors\u00f8e Journalist\n\n Publisert 11.06.2016, kl. 10.45\n\n Oppdatert 11.06.2016, kl. 13.48\n\n Publisert 11.06.2016, kl. 10.45\n\n Oppdatert 11.06.2016, kl. 13.48\n\nL\u00f8rdag formiddag ligger til sammen syv milit\u00e6re fart\u00f8yer til kai ved Prostneset og i Breivika i Troms\u00f8.\n\n**Fregattene er fra Norge, Danmark, Spania, Nederland, Belgia og Tyrkia. I tillegg ligger Forsvarets nye etterretnings- og forskningsskip \u00abMarjata\u00bb i havna. Et av** \u00ab**Marjatas**\u00bb **oppdrag er \u00e5 overv\u00e5ke russisk milit\u00e6raktivitet i Barentshavet.**\n\n\n\n\u2013 Skipene har v\u00e6rt p\u00e5 en \u00f8velse flere steder utenfor Troms\u00f8 denne uka, og har i st\u00f8rst grad operert utenfor And\u00f8ya. De skal ligge til kai i Troms\u00f8 fram til starten av neste uke, forteller Ivar Moen, pressevakt ved Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) til NRK.\n\n**Fremskrittspartiets forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde mener at flere Nato-fregatter i nord er en positiv utvikling.**\n\n\u2013 Det er en Nato-beslutning \u00e5 v\u00e6re mer til stede her. Det er et svar p\u00e5 Putins opprustning av Nordfl\u00e5ten (ekstern lenke, journ.anm.), sier han til NRK, og legger raskt til:\n\n\u2013 Men Norge og Nato m\u00e5 ikke overdrive og gi inntrykk av en ny kald krig. Samtidig er det viktig \u00e5 si at jeg ser p\u00e5 Russland mer som en partner i nordomr\u00e5dene, ikke som en fiende.\n\n - \u2013 Russland sender et signal til NATO og omverden \n - Mener Norges nye spionskip vil provosere Russland \n\n## Uvanlig syn\n\n\n\nTybring-Gjedde har tidligere kritisert Norge og Nato for \u00e5 v\u00e6re for lite til stede i nord, men han har ikke v\u00e6rt alene.\n\n**Ogs\u00e5 kjente, pensjonerte admiraler i Sj\u00f8forsvaret, som Jan Reksten, sa det samme til NRK Troms i fjor vinter. Ogs\u00e5 politikerne i nord og p\u00e5 Stortinget har understreket hvor viktig det er \u00e5 holde \u00f8ye med Barentshavet, b\u00e5de fordi det er rike fiskeressurser her, men ogs\u00e5 av forsvarspolitiske grunner.**\n\n - Korsberg etter ny trusselvurdering: \u2013 Feil \u00e5 legge ned Olavsvern \n - Vil styrke Forsvaret i nord: \u2013 Har v\u00e6rt nedprioritert i mange \u00e5r \n - Krever svar om forsvarskutt: \u2013 Ligner lite p\u00e5 nordomr\u00e5desatsing \n\nAt det i dag ligger fart\u00f8yer fra flere Nato-land i Troms\u00f8 havn, ogs\u00e5 fra Tyrkia, er et sv\u00e6rt uvanlig syn. Det har ikke skjedd p\u00e5 flere ti\u00e5r.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 ha en kapasitet til sj\u00f8s i nord, men vi m\u00e5 ikke bevisst provosere Russland, understreker Tybring-Gjedde, som har sittet p\u00e5 Stortinget siden 2005 og er medlem av utenriks- og forsvarskomiteen.\n\n## \u2013 \u00abMarjata\u00bb testes ut\n\nIvar Moen i FOH beskriver \u00f8velsen denne uka som en maritim overflate\u00f8velse.\n\n\u2013 Det ble gjennomf\u00f8rt skarpskyting p\u00e5 ulike m\u00e5l, og blant annet benyttet norsk sj\u00f8m\u00e5lsmissil, sier han.\n\n\u00abMarjata\u00bb var imidlertid ikke en del av \u00f8velsen.\n\n**\u2013 Forsvaret seiler skipet langs Norskekysten for tida for \u00e5 gj\u00f8re det kjent i farvannene og for \u00e5 f\u00e5 testet det ut. Etter hvert skal** \u00ab**Marjata**\u00bb **fortsette videre nordover mot Russland, sier Moen.**\n\nNorges bidrag i \u00f8velsen var fregatten \u00abRoald Amundsen\u00bb, som ogs\u00e5 ligger i Troms\u00f8 denne helga. I tillegg har to kystkorvetter, verdens raskeste marinefart\u00f8y, v\u00e6rt med. ****\n\n\n\n - Atomub\u00e5t fra USA byttet mannskap utenfor Troms\u00f8 \n Publisert 11.06.2016, kl. 10.45\n\n Oppdatert 11.06.2016, kl. 13.48\n\n### Fakta om det nye overv\u00e5kingsskipet \u00abMarjata\u00bb\n\nEkspand\u00e9r faktaboks\n\n - Skipet er 126 meter langt og 23,5 meter bredt.\n - Skroget er bygd i Romania, mens verftet Vard Langsten i Tomrefjorden i Romsdal skal bygge det ferdig.\n - Det forrige skipet s\u00e5 ut som et strykejern, mens det nye har konvensjonelt skrog. Det \u00f8ker drivstoffbesparelsen, gir st\u00f8rre hastighet og bedre sj\u00f8egenskaper samt et mer robust fart\u00f8y som kan t\u00e5le forholdene bedre i operasjonsomr\u00e5det.\n - Dette blir E-tjenestens fjerde fart\u00f8y i rekken. Det f\u00f8rste var i drift fra 1966 til 1975, det andre fra 1975 til 1995.\n - Dagens fart\u00f8y har v\u00e6rt i drift siden 1995 og n\u00e6rmer seg slutten av sin levetid.\n - Det nye \u00abMarjata\u00bb har en kostnadsramme p\u00e5 1,5 milliarder kroner og ble vedtatt bygd av Stortinget i 2010.\n - I 2016 avl\u00f8ser fart\u00f8yet dagens \u00abMarjata\u00bb.\n\n### Forsvaret\n\n\n\n## Generalpr\u00f8ve for tusen soldater f\u00f8r NATO-\u00f8velsen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f1d1be6-9d33-451a-a196-d714c00a32e6"}
+{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/05/forbedringspotensiale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:56Z", "text": "\n\n## fredag 16. mai 2008\n\n### Forbedringspotensiale\n\nMye har forbedringspotensiale. It's Learning for eksempel. N\u00e5 har jeg brukt en god stund p\u00e5 \u00e5 rydde p\u00e5 fagsidene, f\u00f8re inn karakterer p\u00e5 etterslengere og annet, og det forbauser meg alltid hvor lang tid det tar \u00e5 klikke seg ut og inn av de forskjellige oppgavene, kalender og fagsider. Elevene mine etterlyser stadig tilbakemeldinger, og med god grunn. Det tar for lang tid. Det verste er at jeg har liten troverdighet n\u00e5r jeg sier at jeg jobber mye, men likevel ikke rekker \u00e5 f\u00e5 ut igjen oppgaver p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 fort som de skulle \u00f8nske. Kritikken er ikke urimelig, men jeg sliter med \u00e5 synliggj\u00f8re hva det er jeg driver med som gj\u00f8r at det g\u00e5r s\u00e5 sent. Noe er selvsagt grunnet i menneskelig latskap. Det er jo ikke s\u00e5nn at jeg ivrer etter \u00e5 hive meg over rettebunkene n\u00e5r jeg er ferdig med \u00e5 planlegge neste dags undervisning ved 9-10-tiden om kvelden. Men likevel s\u00e5 sl\u00e5r det meg igjen, i dag ogs\u00e5, at det tar lenger tid \u00e5 f\u00f8re inn kommentarene fra fremf\u00f8ring p\u00e5 gruppearbeid i engelsk enn det ville ha tatt \u00e5 gi dem en karakter og muntlig tilbakemelding p\u00e5 den gammeldagse m\u00e5ten. Det burde jo g\u00e5 fortere n\u00e5 som vi har f\u00e5tt s\u00e5 mye moderne teknologi \u00e5 hjelpe oss med. Vi m\u00e5 ha dokumentasjon, m\u00e5 vite, s\u00e5 en liten, n\u00e6rmest bagatellmessig karakter m\u00e5 man alts\u00e5 sette av to-tre timer til for \u00e5 f\u00e5 f\u00f8rt inn i systemet. Merkelig. Det papirl\u00f8se samfunn ser ut til \u00e5 finne sin veg fram til meg, men n\u00e5r kommer det uendelig-mange-klikk-hit-og-dit-og frem og tilbake-l\u00f8se-samfunn?\n \n\nMarita sa...\n\nJeg kjenner meg godt igjen. Ofte har jeg tenkt at det er jeg som bruker for lang tid p\u00e5 \u00e5 vurdere, forh\u00e5pentligvis er det ikke det. Problemet er at skolen (i alle fall ikke vgs.) ikke tilbyr et godt system for den administrasjonsjobben de krever at vi skal gj\u00f8re. Jeg h\u00f8rer ofte kommentarer som at \"det tar dobbelt s\u00e5 lang tid \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 it's learning, derfor gj\u00f8r jeg det p\u00e5 gamlem\u00e5ten\". Noen ting g\u00e5r selvsagt raskere, men alt i alt tror jeg de fleste opplever at teknologien er mer tidkrevende, i alle fall inntil noen klekker ut et genialt system for hvordan h\u00e5ndtere frav\u00e6r, kompetansem\u00e5l, vurderingskriterier og karakterer for 100 elever per l\u00e6rer. Det gj\u00f8r i alle fall ikke it's learning og SkoleArena per i dag.\n\n 19. mai 2008 kl. 21:01 \n\n \n\nJeg merker at itslearning bruken min blir mindre og mindre. Elevene leverer gjerne oppgvar og fors\u00f8k men jeg \"glemmer\" \u00e5 rette dem. \u00c5 \u00e5pne en innlevering og gi vurdering tror jeg krever rundt 10 klikk og scrolling p\u00e5 siden. i tillegg er gjerne formatet feil s\u00e5 du ikke klarer \u00e5 lese besvarelsen.\n\n 20. mai 2008 kl. 13:55 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nProblemet er at jeg mister b\u00e5de motet, t\u00e5lmodigheten og oversikten n\u00e5r jeg m\u00e5 hente inn svar fra ettern\u00f8lere, sende meldinger til elever som har levert \u00f8delagte filer og f\u00e5 inn nye svar, skrive kommentarer p\u00e5 oppgaver som er sm\u00e5 og ikke s\u00e6rlig viktige for snittet osv. Det burde i mange tilfeller v\u00e6rt tilstrekkelig \u00e5 ta mye av dette muntlig, og s\u00e5 kunne vi f\u00f8rt inn selve karakteren i karakterboka. Og s\u00e5 hoper det seg utrolig fort opp med gj\u00f8rem\u00e5l. I dag gjennomf\u00f8rte jeg en test p\u00e5 It's som var helt fryktelig - alt fra masse teknisk tull med elevenes pcer til at de oppgavene jeg hadde brukt lang tid p\u00e5 \u00e5 lage ikke ble logiske nok fordi det ligger s\u00e5 mange begrensninger i hva og hvordan de kan svare for \u00e5 f\u00e5 rett svar p\u00e5 oppgaven. Det er langt igjen til at en maskin kan erstatte oss, det er helt sikkert.\n\n 20. mai 2008 kl. 15:07 \n\n \n\nTerje Hilanmo sa...\n\nDu mener vel \"-potensial,\" gj\u00f8r du ikke? \nhttp://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=potensiale\\&bokmaal=+\\&ordbok=bokmaal \n;-)\n\n 10. mai 2011 kl. 12:57 \n\n\nJeg har flyttet, s\u00e5 kommentarer p\u00e5 denne bloggen blir ikke lenger fulgt opp. Du finner meg p\u00e5 http://ingunnkjolwiig.no\n - Ingunn \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1421c972-7c65-4c3e-8d07-acf2c53ddf43"}
+{"url": "http://atferd.no/Default.aspx?IdDocument=55", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:09Z", "text": "# Lokallagsvirksomhet i Nafo\n\nLokallagsaktivitet har i alle \u00e5r v\u00e6rt en av grunnpilarene i NAFOs aktiviteter. Antallet lokallag varierer noe, men du finner en oversikt p\u00e5 denne siden. Lokallagene har ulikt aktivitetsniv\u00e5, men ta gjerne kontakt med oppgitt kontaktperson for ditt lokallag for n\u00e6rmere informasjon om hvilke planer som foreligger.\n\nDersom det ikke finnes noe lokallag i ditt distrikt, s\u00e5 er du kanskje en aktuell initiativtaker? I s\u00e5 tilfelle kan du ta kontakt med NAFOs organisasjonssekret\u00e6r for r\u00e5d og bistand. Se ogs\u00e5 menyen p\u00e5 venstre side for mer informasjon om lokallagsdrift\n\n \nTlf: 33 80 65 70, E-post: firstname.lastname@example.org \n\n## NAFO-seminaret 2017\n\nStorefjell h\u00f8yfjellshotell 3.-7. mai\n\n## Helge Morsets stipendfond\n\nFrister for innsending av s\u00f8knader til Helge Morsets stipendfond er 1. februar og 1. august.\n\n\u00a0\n## B.F. Skinner Foundation\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ec818fad-6e08-4e51-bb42-dd1bee79f2f1"}
+{"url": "http://gardermoenkulturpark.no/default.aspx?pid=3&ArtID=87", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:33Z", "text": "\"GOD GAMMEL KONJAKK \u00c5RGANG\" \n \n\nFredag 21. mars kl. 18-23 arrangeres det Kulturdag p\u00e5 Ullensaker museum i samarbeid med Ullensaker frivilligsentral. Det blir konjakksmaking og foredrag om konjakkhistorie med Arve Fossum, leder i venneforeningen Atlungstad Brenneri AS. Det blir ogs\u00e5 underholdning med Vegard Storbr\u00e5ten \u00d8ye og utlodning.\n\n\u00a0\nPris per person kr. 150,- inkl. spekemat tallerken og smakspr\u00f8ver.\n\nSalg av kaffe og mineralvann.\n\n\u00a0\n\u00d8nsker du \u00e5 ta bussen?\n\nTa buss 855 fra Jessheim stasjon eller Oslo lufthavn, g\u00e5 av p\u00e5 Oslo airport hotel (Clarion), deretter 10 min. gange. F\u00f8lg skilting mot Tunet.\n\n\u00a0\nP\u00e5melding innen 20. mars. Frivilligsentralen tlf: 6610838 / epost email@example.com eller Ullensaker museum tlf: 46610436 / epost firstname.lastname@example.org. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "668ce7ef-e879-469c-a42e-6804adb12401"}
+{"url": "http://www.klikk.no/forum/foreldre/forum/4946-juli/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:47:32Z", "text": " - Raych\n6. \n \n noen hjemmev\u00e6rende fra troms\u00f8 her? \n \n Av gleder, August 21, 2008\n - \n - gleder\n - August 21, 2008\n\n7. \n \n Flere en meg som er gravide igjen?? :) \n \n Av oktoberjentene;), Mars 20, 2008\n \n #### \n \n Av Marianne :-), Juli 26, 2007\n \n - Juli 10, 2008\n\n - Kosel\n - Mai 22, 2008\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a468a3a-9b53-4e53-b0ea-41fea6fbeb4e"}
+{"url": "http://www.lonestatistik.se/loner.asp/yrke/Klienthandlaggare-2249", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:27Z", "text": "| 25.903 kr | \\- kr | 41,8 \u00e5r | 6,3 \u00e5r |\n\n| Medell\u00f6n | Medianl\u00f6n | Medel\u00e5lder | Erfarenhet |\n| --------- | --------- | ---------- | ---------- |\n| 26.280 kr | \\- kr | 42,6 \u00e5r | 4,6 \u00e5r |\n\n| L\u00f6n | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | ------ | ------- |\n| 33.000 kr | 35 \u00e5r | 4 \u00e5r | Kvinna | Statlig |\n\n| L\u00f6n | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------- |\n| 18.000 kr | 48 \u00e5r | 2 \u00e5r | Man | Statlig |\n\n\u00c5lder Fr\u00e5n 18 \u00e5r 19 \u00e5r 20 \u00e5r 21 \u00e5r 22 \u00e5r 23 \u00e5r 24 \u00e5r 25 \u00e5r 26 \u00e5r 27 \u00e5r 28 \u00e5r 29 \u00e5r 30 \u00e5r 31 \u00e5r 32 \u00e5r 33 \u00e5r 34 \u00e5r 35 \u00e5r 40 \u00e5r 45 \u00e5r 50 \u00e5r 55 \u00e5r 60 \u00e5r 65 \u00e5r 70 \u00e5r\n\n| 18-19.999 kr | \u00a0\u00a0*11,11 %* |\n| 20-21.999 kr | \u00a0\u00a0*5,56 %* |\n| 22-23.999 kr | \u00a0\u00a0*16,67 %* |\n| 24-25.999 kr | \u00a0\u00a0*5,56 %* |\n| 26-27.999 kr | \u00a0\u00a0*22,22 %* |\n| 28-29.999 kr | \u00a0\u00a0*16,67 %* |\n| 30-32.999 kr | \u00a0\u00a0*16,67 %* |\n| 33-35.999 kr | \u00a0\u00a0*5,56 %* |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c49eadc-a89d-43b0-82c1-ae830a5d371e"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2013/09/18/kjendis/sigrid_bonde_tusvik/sigrid_blir_mamma/tv/tv_2/29332844/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:52Z", "text": "# N\u00e6r 300 000 s\u00e5 Sigrid f\u00f8de og kaste kl\u00e6rne p\u00e5 fotoshoot i g\u00e5r\n\n\\- Stas \u00e5 vise f\u00f8dselen.\n\n18\\. september 2013 kl. 11.44\n\n Thea Steen \n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\nfra norsk tipping\n\n(Dagbladet): Sigrid Bonde Tusvik (33) fikk mye oppmerksomhet da det tidligere i v\u00e5r ble kjent at hun skulle vise f\u00f8dselen av dattera Jenny p\u00e5 tv.\n\nProgrammet \u00abSigrid blir mamma\u00bb hadde premiere for to uker siden, og i g\u00e5r ble episode nummer to sendt p\u00e5 TV 2.\n\nEpisoden som ble sendt i g\u00e5r viste blant annet at den spreke komikeren strippet ned til blondeundert\u00f8yet og stilte opp p\u00e5 fotoshoot - gravid i \u00e5ttende m\u00e5ned.\n\nDet var slett ikke det eneste seerne fikk ta del i. Det var nemlig i g\u00e5r at komikerens f\u00f8dsel ble vist p\u00e5 riksdekkende tv.\n\n**Tilsynelatende var det mange som var interessert i \u00e5 ta del i den personlige begivenheten: 293 000 s\u00e5 i snitt p\u00e5 programmet i g\u00e5r.**\n\nDet ga TV 2 en markedsandel p\u00e5 18,9 prosent, i tillegg til at det var en liten \u00f8kning fra forrige episode, som ble sett av 287 000.\n\nAt hele landets befolkning i g\u00e5r hadde mulighet til \u00e5 se henne f\u00f8de, var ikke noe Sigrid selv gruet seg til.\n\n\\- Jeg synes det er stas \u00e5 vise f\u00f8dselen siden det er det t\u00f8ffeste og farligste du gj\u00f8r som menneske, nest etter \u00e5 bli f\u00f8dt, sa Sigrid til Dagbladet i g\u00e5r. \n\n# Vendela Kirsebom i strupen p\u00e5 politisk parti: - Forkastelig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2d58747-cfaa-450e-b5f8-f1896a88743d"}
+{"url": "https://www.jaktogfriluft.no/display.aspx?menuid=-5032", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:03Z", "text": "## Benelli - Italiensk teknologi og eleganse\n\nDet som skiller Benelli fra konkurrentene, er den super p\u00e5liteligheten og den gjennomg\u00e5ende gode kvaliteten. Hvert v\u00e5pen er produsert med en overlegen teknologi og et fantastisk h\u00e5ndverk. Benelli sitt \u00abInertia\u00bb system er sv\u00e6rt effektivt og p\u00e5litelig. \n \nInertia\u00ae system, kombinert med funksjoner som ComforTech\u00ae, AirTouch\u00ae, SteadyGrip \u2122, GripTight\u00ae, og Crio\u00ae System, gir skyttere og jegere et fortrinn, som gir dem mulighet til \u00e5 jakte lenger, hardere og mer vellykket.\u00a0\n\nBenelli har full tillit til sine produkter og den beste garantien i bransjen - 10-\u00e5rs garanti\\! \n \n\n## HAGLER OVER/UNDER\n\n \n \n## HAGLER HALVAUTOMAT\n\n \n \n\n## HAGLER PUMPE\n\n \n \n \n\n## RIFLER HALVAUTOMAT\n\n \n \n \n## PISTOLER\n\n \n\n\u00a0\n## \nI 1967 grunnla Benelli br\u00f8drene, (det samme som grunnla motorsykkelen fabrikken), Benelli Armi i Urbino I ren begeistring for sin store lidenskap for jakt. De hadde framsynthet og intelligens til \u00e5 forst\u00e5 at hagler ogs\u00e5 ville komme til \u00e5 bli selvladere. Deres m\u00e5l var \u00e5 konstruere en hagle som var i stand til \u00e5 avfyre fem skudd p\u00e5 mindre enn ett sekund.\n\n\u00a0\nBruno Civolani sette sine ideer ut i praksis ved \u00e5 finne opp Benelli inertial system, som utnytter massetreghet i stedet for det tradisjonelle gass opererte systemet, for \u00e5 garantere sikkerhet og p\u00e5litelighet. Prestisjen til Benelli Armi har vokst ettersom \u00e5rene har g\u00e5tt og med lanseringer av innovative og verdsatte skytev\u00e5pen, uten at de har gitt avkall p\u00e5 sin kj\u00e6rlighet til og respekt for tradisjon.\n\n\u00a0\nDet har gitt oss mange nyvinninger og interessante produkter de siste \u00e5rene. Kanskje det beste selskapet p\u00e5 produktutvikling i verden i dag.\n\n## V\u00e5re merkevarer:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2812f2cd-c20c-4cfc-99f7-11944e60d0b5"}
+{"url": "https://www.oslosportslager.no/blogger.aspx?month=1&year=2015", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:45Z", "text": "## Bloggere p\u00e5 tur\n\n## Da er vi i gang\\! Skil\u00f8per 2015\n\n\n\nPublisert 08 jan 2015 av Emilie Jul - Larsen Aas \nKategorier: Langrenn\n\nSom den heldige vinner av stillingen som Skil\u00f8per b\u00f8r jeg n\u00e5 ha de beste forutsetninger for \u00e5 gj\u00f8re det bra p\u00e5 Holmenkollmarsjen 7. februar. \nI g\u00e5r var jeg innom butikken i Torggata og hentet hjem en hel haug med utstyr. Skiene plukker jeg opp i morgen ferdig preppet, klare til testing i helgen. \u00a0 \nSom introduksjonen sier er jeg fysioterapeut, men jobber som forskningskoordinator i Biomet. Jeg har mann og 2 d\u00f8tre p\u00e5 3 og 5 \u00e5r. Vi har en hektisk hverdag, men gleden av \u00e5 trene og konkurranseinstinktet gj\u00f8r at vi f\u00e5r til \u00e5 trene (nesten) det vi vil likevel. Den som vil f\u00e5r det til\\! \n\u00c5 f\u00e5 denne muligheten trigger meg, og tvinger meg til \u00e5 gire opp og gi litt ekstra frem mot marsjen. Jeg h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 strukturere treningen min i tillegg til \u00e5 utnytte det gode utstyret maksimalt.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d9eedf1-d404-454d-87e2-945b6f58d042"}
+{"url": "http://www.sirinilsen.no/category/nyheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:37Z", "text": "\n\n## Siri og Lillebj\u00f8rn p\u00e5 Rockefeller 21.-22. februar 2016\n\nSkulle du v\u00e6re i beit for julegave kommer det et tips her: Konserten 21. februar er utsolgt, men det har nettopp blitt bestemt at det blir ekstrakonsert dagen etter, alts\u00e5 mandag 22. februar\\!\n\n\n\nNo shows booked at the moment.\n\nForfatter RedaksjonenPublisert 23. desember 201517. januar 2016Kategorier NyheterLegg igjen en kommentar til Siri og Lillebj\u00f8rn p\u00e5 Rockefeller 21.-22. februar 2016\n\n## SVALBARD 7/5\\!\n\nDa vi var p\u00e5 vei til Svalbard for \u00e5 spille i februar ble vi stoppet i Troms\u00f8 og fikk ikke fly videre pga d\u00e5rlig flyv\u00e6r. Ekstremt skuffa m\u00e5tte vi snu til Oslo igjen.\u00a0 Men n\u00e5 har vi f\u00e5tt til en ny konsertdato\\! 7/5 kommer vi til Longyearbyen Kulturhus\\! Jee\\!\n\nFor meg er dette veldig stort. Jeg har hatt en dr\u00f8m om \u00e5 se Svalbard helt fra jeg var liten og leste om \u00f8yene i en faktabok p\u00e5 skolen. Jeg har aldri kunnet glemme bildene. Og til bursdagen min hvert \u00e5r \u00f8nsket jeg meg hund og hundeslede, s\u00e5 jeg kunne l\u00e6re meg hundekj\u00f8ring (som jeg trodde jeg kunne f\u00e5 til p\u00e5 Sagene i Oslo\u2026) . S\u00e5 n\u00e5 pakker jeg ukulele og hunde-godis og setter meg p\u00e5 et fly til Svalis og nekter \u00e5 ga ut av flyet f\u00f8r vi er framme\\!\n\n\n\n\n\nHer er litt om coveret fra Klassekampen 25/8:\n\n\n## Singel nr 2\\!\n\nFredag 29. august er andre singel, \u00abPassasjer\u00bb, ute\\! Utrolig g\u00f8y \u00e5 slippe litt mer fra albumet som kommer senere i h\u00f8st.\n\n\u00a0\n## Pr\u00f8ysenprisen\n\nJeg er utrolig takknemlig og be\u00e6ret over \u00e5 motta Pr\u00f8ysenprisen\\! Den kommer p\u00e5 et perfekt tidspunkt ettersom jeg n\u00e5 er i gang med innspilling av min tredje plate og skal holde mange konserter i \u00e5ret som kommer. En oppmuntring fra de som forvalter Alf Pr\u00f8ysens minne er veldig inspirerende. Tusen takk\\! \nForfatter SiriPublisert 20. januar 201420. januar 2014Kategorier Nyheter, Presse3 kommentarer til Pr\u00f8ysenprisen\n## Str\u00f8ml\u00f8st EKSTRAKONSERT\n\nN\u00e5 er det ingen flere billetter igjen til konserten p\u00e5 Rockefeller 20/2, men vi har satt opp en ekstrakonsert 30/1\\! Gleder meg s\u00e5 mye som jeg aldri har gjort f\u00f8r til januar og februar. Billetter kan kj\u00f8pes her.\n\n\n\n## Str\u00f8ml\u00f8st\n\nS\u00e5 er det booket konsert i min fineste hjemby Oslo\\! Jeg har skrevet noen nye sanger, og synes det er perfekt \u00e5 presentere dem i Rockefellers \u00abStr\u00f8ml\u00f8st\u00bb-format. Det blir sitteplasser til publikum, lyskastere byttes ut med levende lys og bandet g\u00e5r fra 8 til 4 stk. 20. Februar p\u00e5 Rockefeller.\n\nForfatter SiriPublisert 1. november 2013Kategorier Konserter, Nyheter3 kommentarer til Str\u00f8ml\u00f8st\n\n## Siri Nilsen andre steder:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8083ef22-c0e2-4196-9894-0cdbeebb59df"}
+{"url": "http://thecremehouse.blogspot.com/2009/05/ingen-ting-er-som-fersk-gjrbakst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:19Z", "text": "## Calou clogs\n\n \nElsker mine clogs - de er s\u00e5\u00e5\u00e5 gode \u00e5 g\u00e5 i\\!\n\n \n\n## Fransk dokument\n\n \nTakk til H\u00f8nsehuset i S\u00f8gne for \u00e5 f\u00e5 tak i denne. Jeg sendte e-mail land og strand rundt for \u00e5 f\u00e5 tak i denne. Den var utsolgt overalt, men det var mange hjelpsomme sjeler i flere ulike nettbutikker. Jeg planlegger \u00e5 f\u00e5 den rammet inn med bred brannmurlist som jeg skal spraymale med aluminiumsspray. Selve plakaten tenker jeg \u00e5 lime p\u00e5 en tynn finerplate e.l\n\n \n\n## Glad i mat?\n\nEr du kreativ p\u00e5 kj\u00f8kkenet ogs\u00e5 - bli folkekokk, da vel\\! \nJeg er Nigella2 p\u00e5 rema.no, og har allerede blitt trukket ut til \u00e5 ha dagens oppskrift fire ganger\\! Kjempestolt\\!\\!\\! \n \n \n \n\n \n\n## 3\\. mai 2009\n\n### Ingen ting er som fersk gj\u00e6rbakst\n\nFoto:Per Erik J\u00e6ger \n \nMitt tytteb\u00e6rbr\u00f8d stod p\u00e5 trykk i Norsk Ukeblad nr. 47 2008, da det var julereportasje med interi\u00f8r og hobby fra huset mitt. \nOppskriften kommer senere. \n \n\n\n.JPG) \n \n\n \n\n-----\n\n## B\u00e5lpanna en vinterkveld i desember\n\n \nSynes det er vakkert med sn\u00f8 - selvom jeg ikke er glad i vinter og kulde. Vi bader midtvinters i stampen, og da er det godt \u00e5 fyre opp b\u00e5lpanna samtidig.\n\n \n\n## Vinn h\u00e5ndkle med monogram hos vitt & v\u00e4ltummat\n\n \nNy trekning hver m\u00e5ned\\!\n\n## Min herlige hund\n\n \n\n## Rosie kommer herfra...\n\n \n\n \n\n## Reidar 732 gram\n\n \nS\u00f8nn av Rosie og Maverick - en herlig krabat (rasen er Jack Russel Terrier - verdens fineste hunderase\\!) Mor og far er hunder fra Nyhusg\u00e5rden p\u00e5 Skollenborg\n\n \n\n-----\n\n## Mine deilige engler ...\n\n \nJeg har to jenter f\u00f8dt i 97 og 00. De er som s\u00f8sken flest, s\u00e5 de g\u00e5r under navnet engletrollene. S\u00e5 n\u00e5r trollmor har lagt sine s\u00f8te engletroll er det tid for blogging.... Ajajajajajboff\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cd948c3-57de-4789-a54d-c63b685f2216"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/h%C3%A5rsl%C3%A5-som-aldri-ville-hjem-g%C3%A5-peter-christen-asbj%C3%B8rnsen-9788202398064", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:14Z", "text": "##### Omtale H\u00e5rsl\u00e5, som aldri ville hjem g\u00e5\n\n \"Det var engang en kjerring som hadde en gutt og en geit. Gutten hette Espen, og geita kalte de H\u00e5rsl\u00e5. Men det var ikke riktig venner og vel forlikte de to; for geita var ugrei og vrang, s\u00e5 som geiter er, og aldri ville hun hjem g\u00e5 til rette kveldsvordstid. S\u00e5 var det en dag Espen var ute og skulle ha henne hjem, og da han hadde g\u00e5tt en stund, s\u00e5 han H\u00e5rsl\u00e5 h\u00f8yt, h\u00f8yt oppe i en berghammer. \"Kj\u00e6re mi H\u00e5rsl\u00e5, H\u00e5rsl\u00e5\\! Du kan ikke lenger i hammaren st\u00e5, n\u00e5 m\u00e5 du hjem g\u00e5; det er rette kveldsvordstid i dag, jeg er sulten, vil ha mat,\" sa han. \"Nei,\" sa H\u00e5rsl\u00e5, \"ikke f\u00f8r jeg har pillet den tua og den tua og den tua og den tua\\!\" \"Ja, s\u00e5 klager jeg p\u00e5 deg til mor,\" sa gutten. \"Du kan det, s\u00e5 eter jeg i fred,\" sa H\u00e5rsl\u00e5. S\u00e5 klaget Espen til mor si. \"G\u00e5 til reven og be ham bite H\u00e5rsl\u00e5,\" sa mor hans.\"\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95f5a484-2c95-4dd4-9014-8eec05cda41f"}
+{"url": "http://www.mercuriurval.com/no/Countries/Norge/Om-oss/Vare-medarbeidere/Geir-Lislerud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:36Z", "text": "# Avdelingsdirekt\u00f8r, Bergen\n\n\n\n**Geir Lislerud** (f\u00f8dt 1968) er Sivil\u00f8konom fra NHH og har gjennomf\u00f8rt H\u00e6rens Befalsskole. Han har solid nasjonal og internasjonal ledererfaring fra management consulting, operativ ledelse i sj\u00f8matindustrien, internasjonal finans og som styreleder. Geir har siden han begynte i Mercuri Urval i 2010 ledet v\u00e5rt bergenskontor. Han har spesialisert seg innen endringsledelse og snuoperasjoner med fokus p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke klientenes inntjening og organisatoriske effektivitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "753860b5-cfa8-4117-8ba9-b1d3d0ef4665"}
+{"url": "https://www.netonnet.no/art/telefon-og-gps/mobiltelefon/huawei/huawei-honor-7-lite-silver/235411.11656/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:59Z", "text": "## Psst\\!\n\nLenovo P2 med overlegen batterikapasitet 2\u00a0990,- \n\n## Teknisk spesifikasjon\n\n## Produktbeskrivelse\n\nHuawei Honor 7 Lite er en stilig telefon med 5,2\" skjerm som er passer utmerket til spill, sosiale medier, film og annen underholdning. Den har et stilig design med bakdeksel i b\u00f8rstet aluminium. Telefonen er utstyrt med 13 megapiksel kamera, fingeravtrykkleser og en rask \u00e5ttekjernet prosessor. I tillegg har den en rekke smarte funksjoner, plass til 2 simkort og et minnekort.\u00a0\n\n## 5,2\" Full-HD IPS-skjerm\n\nSkjermen i Honor 7 Lite er p\u00e5 5,2\" av typen IPS LCD, som gir et klart og skarpt bilde med levende farger. Skjermens touch-funksjon er meget sensitiv, noe som betyr at du ikke trenger \u00e5 trykke hardt p\u00e5 skjermen for \u00e5 bla gjennom menyene. . Skjermen har en meget h\u00f8y pikseltetthet (424 PPI). Dette gj\u00f8r at skjermen er lett \u00e5 lese selv i skarpt sollys.\u00a0\n\n## 13 megapiksel kamera\n\nHonor 7 Lite er utstyrt med et HDR-kamera p\u00e5 13 megapiksel og LED blits.\u00a0HDR st\u00e5r for\u00a0High Dynamic Range og er en teknologi som optimaliserer bildene, selv i skarpt motlys.\n\n## \u00c5ttekjernet prosessor (Octa Core)\n\nHonor 7 Lite har en \u00e5ttekjernet prosessor av typen\u00a0HiSilicon Kirin 650. Denne prosessoren kombinert med 2 GB RAM gj\u00f8r at telefonen h\u00e5ndterer alt fra daglige oppgaver til mer avanserte og krevende applikasjoner og spill uten at dette g\u00e5r utover brukeropplevelsen.\u00a0\n\n## Fingeravtrykkleser\n\nMed fingeravtrykkleseren i Honor 7 Lite slipper du \u00e5 taste kode for hver gang du skal\u00a0l\u00e5se opp telefonen.\u00a0Legg fingeren p\u00e5 sensoren p\u00e5 telefonens bakside, s\u00e5 l\u00e5ses telefonen opp. I tillegg har den en selvl\u00e6ring-funksjon gj\u00f8r at fingeravtrykkleseren blir bedre og bedre etterhvert som den blir brukt.\u00a0\n\n\n\n## Plass til to SIM-kort\n\nHuawei Honor 7 Lite st\u00f8tter to simkort. Hvis du har ett telefonnummer i jobb og ett privat slipper du \u00e5 g\u00e5 rundt med to telefoner. Dette gjelder ogs\u00e5 om du har ett simkort til telefonsamtaler i Norge og ett til utenlandssamtaler.\u00a0\n\n### Anbefalt tilbeh\u00f8r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "297c4dc0-2546-4534-998f-493697c1dada"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/hvor-er-norges-mest-attraktive-sted/id749572/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:28Z", "text": "# Hvor er Norges mest attraktive sted?\n\nPublisert under: Regjeringen Solberg\n\nUtgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet\n\nPressemelding | Dato: 22.01.2014 | Kommunal- og moderniseringsdepartementet \n\nVet du om et sted som har blitt mer levende og attraktivt for folk? N\u00e5 kan du nominere din favoritt. Statens pris for attraktivt sted skal deles ut for tredje gang i 2014. Fristen for \u00e5 sende inn forslag er 23. februar.\n\nB\u00e5de store og sm\u00e5 steder kan nomineres. Prisen skal g\u00e5 til en kommune eller et sted i landet som har utmerket seg ved \u00e5 drive kvalitetsmessige og estetiske opprustninger av lokalsamfunn med m\u00e5l om \u00e5 skape et levende og attraktivt sted \u00e5 bo, arbeide, drive n\u00e6ring i og bes\u00f8ke.\n\n\\- M\u00e5lrettet arbeid med stedsutvikling er viktig for \u00e5 skape attraktive steder. At stedet oppleves som attraktivt er avgj\u00f8rende, b\u00e5de for innbyggerne og for bedrifter og kommuner. \u00a0Jeg h\u00e5per nominasjonsprosessen f\u00e5r fram mange inspirerende eksempler som andre kan l\u00e6re noe av, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.\u00a0\n\n**Hva legger juryen vekt p\u00e5?** \nJuryen vil legge vekt p\u00e5 at stedet har ivaretatt og videreutviklet sin egenart p\u00e5 en nyskapende og b\u00e6rekraftig m\u00e5te gjennom god utforming av de fysiske omgivelser. En \u00f8nsker \u00e5 se gode eksempler p\u00e5 interessant arkitektur, gode steds- og byplangrep som skaper tetthet og trivsel.\u00a0\n\nGode planprosesser med innbyggerdeltakelse og samspill mellom offentlig og privat sektor i samfunnsutviklingen, vil ogs\u00e5 v\u00e6re viktig for juryen. Prisen kan deles ut til kommuner og andre akt\u00f8rer som har involvert offentlige, frivillige og private krefter i en utvikling som har \u00f8kt folks opplevelse av trivsel, tilh\u00f8righet og stolthet.\u00a0Prisen skal bidra til \u00e5 vise fram gode forbilder. I tillegg til heder og \u00e6re, bel\u00f8nnes vinneren med 250 000 kroner.\n\n**Alle kan foresl\u00e5** \nDet er \u00e5pent for alle \u00e5 levere forslag. Forslagene m\u00e5 gi en kort beskrivelse av hva som gj\u00f8r det foresl\u00e5tte stedet attraktivt og hvilke tiltak som har bidratt til dette.\n\nForslag sendes via facebook.com/norges.beste.plass \nFrist for \u00e5 levere forslag er **23. februar 2014**.\n\nPrisen deles ut av Kommunal- og moderniseringsdepartementet i mai 2014. K\u00e5ringen gjennomf\u00f8res av en fagjury som ledes av Erling Dokk-Holm. Kompetansesenter for distriktsutvikling har ansvaret for organiseringen.\n\nI 2013 kom det 750 nominasjoner p\u00e5 i alt 358 steder. \n \nFor mer informasjon om prisen: distriktssenteret.no/attraktiv-stad\n\nKommunal- og moderniseringsdepartementet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e62e2b31-ac09-4aa5-9dbd-5949a1b79bac"}
+{"url": "http://globalbestpop.info/sound_et_skritt_frem_og_ti_til_siden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:20Z", "text": " - \n \n Dusty var veldid fin i disse klassene! I 1.10 fikk vi et stopp p\u00e5 f\u00f8rste hinder fordi jeg ble sittende \u00e5 dra inn steg, men jeg skjerpet meg slik at resten av runden gikk ...\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "48803494-3f4e-45eb-a847-cbaa3e7c2fd9"}
+{"url": "http://docplayer.me/1700868-Tannhelseloven-1983.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:32Z", "text": "1 M\u00f8te kontrollutvalget 2.september 2014 Fylkestannlege Claes N\u00e6sheim R\u00e5dgiver Folkehelse Arnhild Sunde Seim Konsulent/r\u00e5dgiver Eli Borkhus Tannhelseloven(1983) 1-1.(Fylkeskommunens ansvar for tannhelsetjeneste) Fylkeskommunen skal s\u00f8rge for at tannhelsetjenester, herunder spesialisttjenester, i rimelig grad er tilgjengelige for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket. Fylkeskommunen har ansvar for Den offentlige tannhelsetjenesten. Den offentlige tannhelsetjenesten omfatter tannhelsetjeneste som utf\u00f8res p\u00e5 gruppene som er nevnt i 1-3 enten av fylkeskommunens ansatte eller av privatpraktiserende tannlege som har inng\u00e5tt avtale med fylkeskommunen etter\n\n11 \u00d8konomi-resultater % fullt resultatansvar. Pott fra 2012 p\u00e5 +4.7 mill.kr. brukt i helhet til utstyrsinvesteringer etter plan p\u00e5 felles lederm\u00f8te mai 2013.\u00bbskyggeregnskap\u00bb Overskudd per ca. 3, 43 mill.kr. Udisponerte midler-tilskudd kommunal tannpleier 0,4.mill.kr og til tannpleierutdanningen p\u00e5 kr. 0,15 mill. kr er s\u00f8kt overf\u00f8rt til Brukt 5,6 mill. til rus(gruppe E1+E2)Ramme 4,9 mill.kr(utfordring ) Tannpleierutdanning Ramme 3,4 mill.kr-brukt ca. 3,25. Fengsel-ramme 1 mill. Brukt 0,94 mill.kr(hamar, Bruvoll, Vard\u00e5sen, Ilseng) Inntekter i 2013 i forhold til budsjett: Totalt 25,2 mill.kr. eller+0,3 % eller ,- over 2013 budsjettet. Inntjening per distrikt: Nord-\u00d8st+ 1,5 % (+ \u00c5mot, Trysil, V\u00e5ler, Tynset, Alvdal og Folldal-resten -), S\u00f8r-Hedmark+ 16,28 % (+ Kongsvinger og Eidskog-resten), Mj\u00f8sdistriktet- 17,13 %( + Hamar og Br\u00f8ttum-resten) Forbruksvarer: Overforbruk p\u00e5 5,79 % eller ,- Mellom distriktene: Nord- \u00d8st +18,67,S\u00f8r-Hedmark +8,36 og Mj\u00f8sdistriktet -6,89%- Sammenheng mellom inntjening og bruk av forbruksvarer. En viss sammenheng mellom pasientinntekter og forbruksvarer (+inntekter= +forbruksvare). Dog ikke entydig bilde. \u00d8konomi /resultat 2013 forts. Vikarbruk: +3,0 mill.kr (vakanser, sykefrav\u00e6r) Klar sammenheng mellom bruk av vikarer og vakanser i stillinger:-fastl\u00f8nn=+vikarl\u00f8nn. Totalt brukt 0,21 % eller merforbruk p\u00e5 i forhold til budsjett n\u00e5r det gjelder l\u00f8nn. Generalplan fulgt. Grunnet mindre-forbruk (fullt resultatansvar) 2012 er planen forskuttert slik at ustyrsinv. I planperioden er mindre enn forutsatt i plan Takster. +2,0 % for Klinikkene f\u00f8lger opp med stadig takssetting i tr\u00e5d med aktuell timetakst.(her kommer politisk sak til Fylkestinget i april 2014=\u00f8kte takster-esa+8,8 % utover dette per 1. mai 2014-nye signaler for 2015-overskudd? Kurspotten: totalt. Brukt 0,958 mill.kr i 2013-Husk p\u00e5 ompostering p\u00e5 kr+ 0,15 mill.kr til distriktene h\u00f8sten Vi har m\u00e5l om \u00e5 bruke ca. 2 % av l\u00f8nnsbudsjettet: Dvs. vi havner p\u00e5 ca. 1,3 % i Konklusjon: Fantastiske tannhelseresultat (TH-data) for Hedmark. God tilsynsdekning. Flere behandlede totalt, alle grupper, Stabilisering av ikke m\u00f8tt tall p\u00e5 6,8 % totalt, SIC-indeks fortsatt nedover, balanse i inntjening. Totalt 2,84 mill.kr i + = god \u00f8konomistyring. Samlet sett en tjeneste som p\u00e5 alle m\u00e5levariabler innfrir i forhold til m\u00e5l som er satt for Forbedringsmuligheter: Bedre lagerstyring enkelte klinikker, bedre inntjening p\u00e5 enkelte klinikker. Stabilitet i stillinger, dvs mindre turnover. Alt i alt et resultat som de ansatte i tannhelsetjenesten skal v\u00e6re stolte av \u00e5 ha levert i\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7169c714-db09-43fd-8ba4-e752577a11c5"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g43885-d677180-Reviews-or30-Hampton_Inn_Suites_McComb-McComb_Mississippi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T15:00:13Z", "text": " Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0125 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\nEvelyn B\n\nAnmeldt 23 februar 2014 \n\nLori P\n\"They went above and beyond\\!\\!\"\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n### Tilleggsinformasjon om Hampton Inn & Suites McComb\n\nAdresse: 109 Manisha Dr, McComb, MS 39648-6206 \n\nBeliggenhet: USA \\> Mississippi \\> McComb\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a01\u00a0038 - kr\u00a01\u00a0346 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Hampton Inn & Suites McComb 2.5\\*\n\nAntall rom: 84\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hilton Hotels Direct, Hotels.com, Travelocity, Hotwire, Orbitz, Expedia, Priceline, Cancelon, TripOnline SA, Cheap Tickets, getaroom.com og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Hampton Inn & Suites McComb. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f396111e-fe8e-45db-9137-ba2a37499724"}
+{"url": "http://allemannut.blogspot.com/2014/12/bever-og-viltkamera.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:20Z", "text": "\n\n \"Rikt liv med enkle midler\" *Arne N\u00e6ss* \n \n \n \n\n## mandag 1. desember 2014\n\n### Bever og viltkamera\n\n.jpg)\n\n\u00a0Viltkamera er noe jeg lenge har hatt lyst p\u00e5. Nylig var tiden inne for \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av to stykker, ett med og ett uten mulighet for \u00e5 sende mms. Jeg hadde tre uker med kun kj\u00f8ttmeis i s\u00f8keren. Men i helgen fikk jeg endelig klaff da jeg plasserte kameraet rett ved ei sv\u00e6rt aktiv beverhytte n\u00e6r Birkeland. Om lag 20-30 stillbilder og videosnutter ble resultatet. Samtlige bilder ble tatt i nattem\u00f8rke, og det var ikke optimale forhold. Opptakene ble ikke spesielt gode. Men morsomt er det uansett \u00e5 se den store aktiviteten beveren har nattestid. Natt til l\u00f8rdag fikk jeg jevnlige opptak fra om lag midnatt til klokka seks p\u00e5 morrakvisten. Og samme kveld fra klokka halv \u00e5tte var det jevnt med aktivitet. Ikke f\u00f8r klokka halv ni s\u00f8ndag morgen ble det siste bildet tatt. \nViltkameraene skal forh\u00e5pentligvis gi meg mye glede og ikke minst ny l\u00e6rdom om dyr og fugl i mine hjemskoger. \n\n.jpg)\n \n12:00 \n## Hvorfor friluftsliv\n\nFriluftsliv er helsefremmende, trivselsskapende og milj\u00f8vennlig. Friluftsliv er en del av nordmenns kulturarv. Turene som denne bloggen omhandler (og bloggen i seg selv) skal inspirere meg selv, min familie og andre til \u00e5 f\u00e5 en sterkere kj\u00e6rlighet til naturen, uterommet og stillheten. Kanskje vil flere oppdage at friluftslivet er sterkt truet. Hoved\u00e5rsaker til dette er kraftig nedbygging av natur b\u00e5de langs kysten, i skogen og p\u00e5 fjellet. Vi trenger flere mennesker som forsvarer retten til \u00e5 ha tilgang p\u00e5 intakt natur. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0cc56c1-46e9-4b5f-aa9a-b756a7e5558a"}
+{"url": "http://www.bosch-home.no/produkter/vaskemaskiner-og-t%C3%B8rketromler/vaskemaskiner/frontmatet-vaskemaskin/WAT286P8SN.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:07Z", "text": "## Vaskemaskiner med det automatiske doseringssystemet iDOS\u2122: doserer vaskemiddelet presist for et perfekt vaskeresultat.\n\n - **iDOS\u2122:** doserer vaskemiddelet helt automatisk for et perfekt vaskeresultat.\n - **EcoSilence Drive\u2122:** sv\u00e6rt energieffektiv motor med 10 \u00e5rs garanti som gir stilleg\u00e5ende drift og ekstra lang levetid.\n - **Lydniv\u00e5 49 dB/74 dB:** vasker og sentrifugerer meget stille.\n - **VarioDrum:** med den unike trommelkonstruksjonen vaskes ditt t\u00f8y sk\u00e5nsomt og effektivt.\n - ****Brukervennlig DirectSelect -display og programvelger med integrert p\u00e5/av modus for enkelt valg av program.\n\n Veil. pris kr kr 11,599.00krkr\n\n - \n **100 dager - 100% forn\u00f8yd.**I l\u00f8pet av 100 dager rekker du \u00e5 bli godt kjent med ditt Bosch-produkt. Vi vil v\u00e6re sikre p\u00e5 at du blir forn\u00f8yd, hvis ikke kan du levere produktet tilbake. Registrer det nye Bosch-produktet ditt innen 2 uker etter innkj\u00f8psdato, og du f\u00e5r 100 dager p\u00e5 deg til \u00e5 finne ut om du er 100 % forn\u00f8yd.\n\n \n\n#### Trygghet\n - **AntiVibration-design\u2122** Den nye designen p\u00e5 maskinens sider er ikke bare pen. Strukturen skaper stabilitet og mindre vibrasjon. Dessuten er alle v\u00e5re vaskemaskiner og t\u00f8rketromler optimalt lyddempet \u2013 til og med sentrifugeringen g\u00e5r sv\u00e6rt stille for seg.\n\n-----\n - **i-DOS er en smart doseringsautomatikk** Manuell dosering trengs ikke \u2013 i-DOS doserer automatisk flytende vaskemiddel og skyllemiddel, og tilpasser den til t\u00f8ymengden. Du trenger bare fylle p\u00e5, og s\u00e5 doserer maskinen selv under de neste ca. 20 vaskeomganger. Smarte sensorer registrerer t\u00f8ymengde, tekstiltype og tilsmussingsgrad. Presisjonspumper fordeler deretter helt riktig mengde vaskemiddel for vasken. Perfekt for t\u00f8yet, som vaskes optimalt og sk\u00e5nsomt. Perfekt for milj\u00f8et \u2013 en n\u00f8yaktig dosering sparer opptil 7062 liter vann per \u00e5r\\*. P\u00e5 ett \u00e5r kan du ogs\u00e5 spare hele 11 liter flytende vaskemiddel\\*\\* (\\* mulig besparelsespotensial for ca 220 vasker/\u00e5r, kilde wfk, instituttet for anvendt forskning, forskningsrapport WL 5132/10. Enkelte avvik kan forekomme.)(\\*\\* \u00d6ko-Institut e.V., Institute for Applied Ecology, if\u00f8lge rapport september 2010 \"Saving potential of i-DOS\" og basert p\u00e5 gjennomsnittlig antall vaskesykluser 220 stk/\u00e5r.)\n\n - **VarioPerfect\u2122** VarioPerfect\u2122 gir perfekt vaskeresultat for alle tekstiler og vaskemengder. Med VarioPerfect\u2122 kan du stille inn de fleste programmene til \u00e5 enten vaske raskt eller energieffektivt med funksjonene SpeedPerfect og EcoPerfect \u2013 som gj\u00f8r programmet enten ekstra raskt eller ekstra energieffektivt. Du kan spare opptil 65 % tid eller opptil 50 % energi.\n\n - **ActiveWater Plus** To sensorer og en spesiell vasketrommel \u2013 det er hemmeligheten bak det lave vannforbruket til Bosch vaskemaskiner. En vannstr\u00f8mningssensor og en vanniv\u00e5sensor tilpasser vannmengden n\u00f8yaktig etter tekstiltype og mengden t\u00f8y. Det kaller vi trinnl\u00f8s mengdeautomatikk. VarioSoft og den fleksible vasketrommelen gj\u00f8r at vasken bl\u00f8tlegges raskt og jevnt med optimal vanntilf\u00f8rsel. Hver dr\u00e5pe vann utnyttes effektivt.\n\n-----\n\n#### Tekniske spesifikasjoner\n\nYtelse og forbruk\n\n - Kapasitet: 8 kg\n - Energiklasse: A+++ -30%\n - \u00c5rlig energiforbruk 137 kWh, basert p\u00e5 220 standardvaskesykluser for bomull 60\u00b0C og 40\u00b0C ved full og halv maskin\n - Maksimal sentrifugehastighet: 1400 o/min\n - EcoSilence Drive: energibesparende og stilleg\u00e5ende motorteknologi\n - 10 \u00e5rs motorgaranti\n\n| Type installasjon | Frittst\u00e5ende |\n| Avtakbar topplate | Nei |\n| Mating | Frontmatet |\n| D\u00f8rhengsel | Venstre |\n| Farge /Materiale, maskin | hvit |\n| Hjul | Nei |\n\n###### Vekt\n\n| | |\n| -------------- | --------- |\n| Nettovekt (kg) | 71,000 kg |\n\n###### M\u00e5l\n\n| | |\n| -------------------------- | ------------------ |\n| H\u00f8yde p\u00e5 produktet | 848 mm |\n| M\u00e5l (H x B x D) (mm) | 848 x 598 x 590 mm |\n| Volum innertrommel (l) | 63 l |\n| H\u00f8yde justerbar med (i mm) | 1,20 cm |\n| Dybde med \u00e5pen d\u00f8r (90\u00b0) | 103,00 cm |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7d17fa2-7220-41a2-8172-97f601f87e02"}
+{"url": "http://www.flixfilmer.no/the-land-of-the-enlightened/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:40Z", "text": "# The Land of the Enlightened\n\n**Date:** 01/01/2017 | Ingen kommentarer\n\n\n\n**Utgitt**: 2016 \n**Sjangere**: Documentary, Drama, War \n**Regiss\u00f8r**: Pieter-Jan De Pue \n**Medvirkende**: Gholam Nasir, Khyrgyz Baj, Noor, Zulfu \n**Spr\u00e5k**: Persian, English \n**IMDB-karakter**: 7.2 \n \n**Handling** : I de forrevne fjellene i Afghanistan bor det v\u00e6pnede grupper av unge gutter som overlever ved \u00e5 lete etter gamle landminer, utvinne lasurstein og handle med opium.\n\nThe Land of the Enlightened hadde premiere p\u00e5 Netflix Norge den 1. January, 2017. Etter denne datoen g\u00e5r det ofte 6-12 m\u00e5neder f\u00f8r The Land of the Enlightened kan bli fjernet fra streamingtjenesten eventuelt at det kommer nye avsnitt \u2013 dersom tittelen er en serie. Dette er kun veiledende basert p\u00e5 erfaringer. \n \nSe traileren til The Land of the Enlightened: \n \nFlixfilmer er omtalt i f\u00f8lgende medier: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "898268e9-561d-4eda-8627-e6d8e1307299"}
+{"url": "http://golfsnakk.no/viewtopic.php?f=3&t=5527&start=20", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:47Z", "text": "by **LyLu** \u00bb 08 Jan 2017, 04:51\n\nJeg liker best de som er som ute? \nHvor finner jeg dem? \nHar som sagt god erfaring med Custom Golf sine... \nN\u00e5r man greenen p\u00e5 hull 5 fra tee 63 p\u00e5 Mikla med et 6 jern eller hull 14 p\u00e5 DrammenGK med samme k\u00f8lla stiller man inn etter dette\\! \nOg det er ikke slik at dette 6 jernet noen gang g\u00e5r 250 eller 130\\! \n \nEr heller ikke slik at man kan jukse med \u00e5 stille skjermen mot h\u00f8yre, sa sl\u00e5 fra h\u00f8yre side og til venstre i skjermen for \u00e5 skape draw, slik man kan flere steder. \n \nJa takk, tar gjerne trackman simulator jeg da, har fortsatt tilgode \u00e5 pr\u00f8ve det p\u00e5 sim. \n \n### Re: Beste simulator\n\nby **GunnarBull** \u00bb 08 Jan 2017, 23:25\n\nDa har jeg ogs\u00e5 pr\u00f8vd en av disse Sports Coach 3d-simulatorene som de har p\u00e5 Golfhandelen. Jeg m\u00e5 jo innr\u00f8mme en viss skepsis i utgangspunktet, da jeg - ihvertfall s\u00e5 langt - har ment at AboutGolf har v\u00e6rt det optimale p\u00e5 markedet. \n \nI dag var for \u00f8vrig f\u00f8rste gang jeg spilte simulatorgolf siden sesongslutt, s\u00e5 jeg hadde ikke store forventninger til spillet. \n \nUansett - jeg ble positivt overrasket. Visuelt er Sports Coach 3d et godt hakk over AboutGolf, med bilder p\u00e5 alle tre veggene og mye lys. N\u00e5 har jeg bare spilt en runde, men jeg syntes fulle slag viste temmelig n\u00f8yaktig riktig lengde, ihvertfall s\u00e5 lenge jeg traff ballen greit. P\u00e5 chip'er under 30-40 meter m\u00e5 man riktignok legge p\u00e5 litt ekstra, da ballen stopper omtrent n\u00f8yaktig der den lander. \n \nSelv om simulatoren m\u00e5ler b\u00e5de ballflukt og k\u00f8llehode, synes jeg likevel den noen ganger var veldig \"snill\" og ga meg rettere slag enn jeg fortjente. Jeg la ihvertfall mistenkelig ofte innspillene rett p\u00e5 pinnen, noe jeg sv\u00e6rt sjelden gj\u00f8r i virkeligheten. \n \nPuttingen var en opptur. Mulig banen jeg spilte var ekstra enkel (tror den het Abu Dhabi), men det var mye lettere \u00e5 putte her enn p\u00e5 alle andre simulatorer jeg har spilt. \n \nKonklusjon? Jeg tror fortsatt AboutGolf er hakket mer n\u00f8yaktig p\u00e5 sidespinn, og fungerer nok best som et l\u00e6ringsverkt\u00f8y. Men hvis du trenger selvtillit eller bare skal kose deg p\u00e5 en vakker golfbane i sommerlig temperatur, vil jeg tro du har like stor glede av \u00e5 spille Sports Coach 3d som AboutGolf. \n \nKanskje til og med st\u00f8rre, hvis du vil ha lav score. Selv gikk jeg p\u00e5 -4, eller et \u00f8rlite hakk bedre enn snittscoren min p\u00e5 Miklagard i fjor. \n\nP\u00e5 den siste dag skal den ydmyke bli frelst. Da blir min plass langt fremme.\n\n-----\n\n **Joined:** 03 Oct 2010, 23:23\n **Hcp:** 7,5\n **Hjemmeklubb:** Miklagard\nby **Knut** \u00bb 24 Jan 2017, 23:50\n\n - Knut \n \n \u00a0\n **Joined:** 13 Apr 2010, 08:27\n **Karma:** 0\n\n### Re: Beste simulator\n\nby **PlayerG** \u00bb 31 Jan 2017, 09:52\n\n \n \nNoen som vet om det g\u00e5r an \u00e5 vise alle sin score samtidig p\u00e5 slike simulatorer? \nP\u00e5 en lignende simulator jeg har spilt p\u00e5, trykket man bare p\u00e5 en nedoverpil ved siden av scoren, s\u00e5 fikk man se alle scorene, og ikke bare scoren til den som sl\u00e5r. \n \n(Man kan f\u00e5 opp scorecard ved \u00e5 trykke der 1-tallet viser, men da m\u00e5 man trykke hver gang man vil se scorene...)\n\n **Joined:** 08 Aug 2010, 17:40\n **Location:** Stavanger\n **Karma:** 3\n\n### Re: Beste simulator\n\nby **joergu** \u00bb 31 Jan 2017, 18:40\n\nSer ut som den samme vi har to stykker av p\u00e5 Hamar. \nDet g\u00e5r vist ikke ann og f\u00e5 opp resultatet av hele fligten. Man m\u00e5 som sagt trykke og se.. \nTilbakegang, vi og hadde resultatet oppe p\u00e5 alle i fligten p\u00e5 den gamle simulatoren.\n\nJern : Ping G 15 \nPutter : Odyssey Two-ball putter\n\n - \n joergu \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3122cb1-fce3-4b78-bd07-6d3233ab53a8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dogecoin", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:15Z", "text": "**Dogecoin** (kode: **DOGE**, symbol: **\u0189** and **D**), er en Litecoin-derivert^(\\[1\\]) kryptovaluta som har en Shiba Inu fra \"Doge\" (Internett meme) som sin logo.^(\\[2\\]\\[3\\]\\[4\\]\\[5\\]) Den ble introdusert den 8. desember 2013. ^(\\[6\\]) Dogecoin har et relativt raskt tidsskjema for myntproduksjon, sammenlignet med andre kryptovalutaer. Det vil v\u00e6re omtrent 100 milliarder mynter i sirkulasjon mot slutten av 2014. Etter det, vil det bli produsert 5.2 milliard mynter hvert \u00e5r. Pr. 2014 har 40,578,746,592 Dogecoins blitt utvunnet.^(\\[7\\]) Selv om det forel\u00f8pig ikke er mange kommersielle m\u00e5ter \u00e5 bruke Dogecoin p\u00e5, har valutaen f\u00e5tt mye oppmerksomhet da den brukes i stor grad til \u00e5 tipse p\u00e5 internett, for eksempel at noen kan tipse en bruker som har laget noe interessant. (Videoer, bilder, vitser osv.) ^(\\[8\\]) Dogecoins er forbundet med mottoet: \"To the moon\\!\" (Til m\u00e5nen\\!)^(\\[9\\]\\[10\\]\\[11\\])\n\nDogecoin ble oppfunnet av programmerer og tidligere IBM ingeni\u00f8r Billy Markus fra Portland, Oregon. Han holdt egentlig p\u00e5 med en eksisterende kryptovaluta han hadde laget, som het \"Bells\", basert p\u00e5 Nintendos Animal Crossing. Han h\u00e5pet han kunne n\u00e5 ut til en st\u00f8rre m\u00e5lgruppe enn investorene som var involvert i Bitcoin's \u00f8konomi, og lage noe som ikke var involvert i den kontroversielle historien bak Bitcoin (blant annet forbindelsen med Silk Road).^(\\[12\\])\n\nP\u00e5 samme tid ble hans venn Jackson Palmer, en ansatt hos et reklamebyr\u00e5 i Sydney, Australia for Adobe Systems, og den som f\u00f8rst kom ut med ideen for Dogecoin, oppmuntret p\u00e5 Twitter til \u00e5 gj\u00f8re en realitet av ideen.^(\\[13\\]) Dette fikk Palmer til \u00e5 ta kontakt med Markus.^(\\[14\\])\n\nEtter mye snakk om Dogecoin p\u00e5 Twitter, kj\u00f8pte Palmer domenet dogecoin.com, som ble vist til Markus og ble starten p\u00e5 et partnerskap mellom Markus og Palmer, som lanserte valutaen rett etter Markus sin Dogecoin Lommebok var ferdig laget. ^(\\[15\\]) Markus baserte Dogecoin p\u00e5 den eksisterende valutaen Litecoin,^(\\[1\\]) som ogs\u00e5 bruker script-teknologi i sin \"proof-of-work\" algoritme, som betyr at utvinnere ikke kan ta nytte av spesiallaget Bitcoin-utvinning utstyr som gj\u00f8r at man kan utvinne mynter i vesentlig st\u00f8rre hastighet. Det var egentlig planlagt at Dogecoin nettverket skulle produsere 100 milliarder Dogecoins.^(\\[16\\]\\[17\\]\\[18\\])\n\nDen 19. desember 2013, hoppet Dogecoin mer enn 350 prosent i verdi p\u00e5 24 timer, opp fra $0.00026 til $0.00095,^(\\[19\\]) med et volum p\u00e5 hundrevis av Bitcoins per dag,^(\\[20\\]) samtidig som Bitcoin og andre kryptovalutaer ble negativt p\u00e5virket av en bestemmelse i Kina som gjorde at kinesiske banker ikke lenger hadde lov til \u00e5 innvestere Kinesisk Yuan inn i Bitcoin-\u00f8konomien.^(\\[1\\]) Den 22. desember, opplevde Dogecoin sitt f\u00f8rste store krasj, ved \u00e5 droppe mer enn 80% p\u00e5 grunn av store utvinnings-basseng som bestemte seg for \u00e5 gripe sjansen og utnytte det faktum at utvinningen p\u00e5 den tiden trengte veldig lite datakraft for \u00e5 utvinne myntene. ^(\\[21\\])\n\nP\u00e5 julaften 2013 advarte The Reserve Bank of India brukere mot Dogecoin og andre virtuelle valutaer p\u00e5 grunnlag av risikoen assosiert med dem. ^(\\[22\\]) Den 25. desember 2013, skjedde det f\u00f8rste store tyveriet av Dogecoin, n\u00e5r millioner av mynter ble stjelt under et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 hacke en online lommeboktjeneste ved navnet Dogewallet.^(\\[23\\]) Hackeren klarte \u00e5 f\u00e5 adgang til Dogewallet's filsystem og modifiserte den til \u00e5 sende alle mynter til en statisk adresse.^(\\[24\\]\\[25\\]) Denne hendelsen gav Dogecoin mye oppmerksomhet p\u00e5 Twitter, og ble den mest omtalte altcoinen. ^(\\[26\\]) Per januar 2014, passerte omsetningsvolumet til Dogecoin Bitcoin og alle de andre kryptovalutaene til sammen.^(\\[27\\])\n\nDen 19. januar 2014, etablerte Dogecoin samfunnet en innsamling for \u00e5 skaffe 190,000 NOK til det Jamaicanske Bobsleigh-laget, som hadde kvalifisert seg, men ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 reise til Vinter-OL 2014; 190,000 NOK var allerede donert den andre dagen, ^(\\[28\\]) og Dogecoin til Bitcoin valutakursen steg med 50%.^(\\[29\\]\\[30\\]\\[31\\]\\[32\\]\\[33\\]) As of 29th January, Dogecoin has a market capitalization of 58.9 million USD.^(\\[34\\]) Dogecoin-samfunnet har ogs\u00e5 samlet inn penger til enda en Sotsji-idrettsut\u00f8ver, nemlig Shiva Keshavan, en aker.^(\\[35\\])\n\nDen 26. januar 2014, annonserte Oprah's eget Reality Show, \"The Diamond Collar\" p\u00e5 facebook, at de skulle bli den f\u00f8rste kj\u00e6ledyrbutikken og dyreredningsaksjonen som aksepterer Dogecoin som betaling og donasjoner til Keno's Animal Rescue. The Diamond Collar aksepterer b\u00e5de Dogecoin, Bitcoin og Catcoin.\n\nMange markeder p\u00e5 Internett tilbyr DOGE/BTC^(\\[36\\]) og DOGE/LTC^(\\[37\\]) handel. Et marked (Bter) tilbyr DOGE/CNYA handel.^(\\[38\\]) Den 8. januar 2014 ble AltQuick.co det f\u00f8rste markedet til \u00e5 tilby DOGE/USD handel.^(\\[39\\]) Den 30. januar 2014 lanserte ogs\u00e5 det Canada-baserte markedet Vault of Satoshi DOGE/USD og DOGE/CAD handel.^(\\[40\\]\\[41\\]) Den f\u00f8rste dagen dette ble lansert, var Dogecoin den valutaen som ble nest mest omsatt, bare sl\u00e5tt av BTC.^(\\[42\\])\n\n\n\u00c5 bytte ekte ting mot DOGE skjer mest p\u00e5 nettsamfunn som Reddit og Twitter^(\\[44\\]\\[45\\])\n\nI motesetning til mange popul\u00e6re kryptovalutaer, blir DOGE mest omsatt p\u00e5 Cryptsy, et stort regulert (FinCEN) USA-basert marked. DOGE er den kryptovalutaen med st\u00f8rst volum som blir omsatt der.\n\nDogecoin bruker public-key kryptografi, der en bruker genererer et par kryptografiske n\u00f8kler: en offentlig og en privat. Det er bare den private n\u00f8kkelen som kan dekode informasjonen som er kryptert i den offentlige n\u00f8kkelen; derfor kan n\u00f8kkelens eier distribuere den offentlige n\u00f8kkelen uten \u00e5 v\u00e6re redd for at noen skal bruke den til \u00e5 f\u00e5 tilgang til den krypterte informasjonen. Alle Dogecoin adressene er offentlige n\u00f8kkel hashes; de er en streng av 34 nummer og bokstaver som starter med bokstaven D. Et eksempel p\u00e5 en offentlig adresse er: \"DJ7zB7c5BsB9UJLy1rKQtY7c6CQfGiaRLM\". Denne h\u00f8rer til Dogecoin Foundation. ^(\\[46\\]) Den offentlige n\u00f8kkelen er adressen som andre brukere kan sende Dogecoins til. Den private n\u00f8kkelen derimot, m\u00e5 holdes hemmelig.\n\nDogecoin er forskjellig fra Litecoin i mange aspekter. Dogecoin har en blokk-tid p\u00e5 1 minutt, og vanskelighetsgraden blir gjort om hver 4. time. Hver blokk bel\u00f8nner utvinnere med et tilfeldig antall mynter mellom 0 og den fastsatte maksimal verdien, som vist i tabellen under. Fra blokk 600,001 og utover vil bel\u00f8nningen v\u00e6re fastsatt som 10,000. ^(\\[6\\])\n\n| 300,001-400,000 | 0-125,000 (tilfeldig) | 3\\. juli 2014 (forventet) | 6,250,000,000 | 93,750,000,000 |\n| 400,001-500,000 | 0-62,500 (tilfeldig) | 10\\. september 2014 (forventet) | 3,125,000,000 | 96,875,000,000 |\n| 500,001-600,000 | 0-31,250 (tilfeldig) | 19\\. november 2014 (forventet) | 1,562,000,000 | 98,437,500,000 |\n| 600,001+ | 10,000 (fast) | 27\\. januar 2015 (forventet) | 5,256,000,000 per \u00e5r | Ingen grense |\n\nDet er ikke fastsatt et maksimalt antall mynter. If\u00f8lge tabellen, skal ca. 98 milliarder mynter v\u00e6re i oml\u00f8p i l\u00f8pet av Januar 2015, n\u00e5r blokk 600,000 er utvunnet. Etter det vil ca 5.2 milliard mynter bli utvunnet hvert \u00e5r. I desember 2013 og januar 2014 diskuterte Dogecoin-utviklerene om dette var noe som burde bli endret.^(\\[17\\]\\[49\\]) Den 2. februar 2014, annonserte Jackson Palmer at ingenting skulle endres p\u00e5, og at den original tabellen fortsatt gjaldt.^(\\[50\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "405171ed-cd35-4d5f-a01d-a5cd3139c041"}
+{"url": "https://psyknyheter.wordpress.com/2016/10/17/cochrane-library-utilstrekkelig-dokumentasjon-for-antidepressiver-og-benzodiazepiner-mot-panikklidelse-hos-voksne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:17Z", "text": "## Cochrane Library: Utilstrekkelig dokumentasjon for antidepressiver og benzodiazepiner mot panikklidelse hos\u00a0voksne\n\n\n\n**Cochrane Library publiserte i september\u00a0en systematisk\u00a0oversikt om antidepressiver og benzodiazepiner ved panikklidelse hos voksne.**\n\nEt panikkanfall er en avgrenset periode med frykt eller angst som starter plutselig, n\u00e5r en topp i l\u00f8pet av ti minutter og der minst fire av 13 karakteristiske symptomer forekommer, deriblant h\u00f8y puls, brystsmerter, svetting, skjelving, svimmelhet, r\u00f8dming, kvalme,\u00a0besvimelse og andpustenhet. Panikklidelse er vanlig i befolkningen, med livstids prevalens p\u00e5 1-4 prosent.\n\nForskerne gikk gjennom 35 studier, med 6785 deltakere, der 5365 hadde f\u00e5tt antidepressiver, benzodiazepiner eller placebo som eneste behandling. Siden studiene gjorde mange forskjellige sammenlikninger, var det kun noen f\u00e5 av studiene som gav data for de prim\u00e6re utfallsm\u00e5lene.\n\nForskerne konkluderte med at de identifiserte studiene ikke er tilstrekkelig til \u00e5 svare utt\u00f8mmende p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene i denne systematiske oversikten. De fleste studiene hadde et lite antall deltakere og gav ikke data for alle utfallene spesifisert i protokollen. Derfor var det for lite data til en sikker analyse. Den mulige rollen til antidepressiver og benzodiazepiner m\u00e5 vurderes av klinikeren p\u00e5 individuelt grunnlag. Valg av hvilket antidepressivum eller benzodiazepin kan ikke gj\u00f8res p\u00e5 grunnlag av denne systematiske oversikten alene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fa2d9b0-7a03-48eb-b1a8-8a8cca307afb"}
+{"url": "http://pre-ole.blogspot.com/2016/08/wtoc-arne-ask.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:42Z", "text": "## torsdag 18. august 2016\n\n### WTOC: Arne Ask\n\n \n\n\n \n \nF\u00f8rstemann ut i v\u00e5r presentasjon av Norges deltakere i WTOC 2016 er veteranen Arne Ask som har deltatt i samtlige VM hittil. Arne hadde sin beste periode i 2006 til 2008, men kan fremdeles vise til gode resultater. Litt ujevn i resultatene, men kan p\u00e5 gode dager kjempe helt i toppen i Paralympics-klassen. Dessverre har ikke Arne med seg flere norske i denne klassen s\u00e5 det blir ikke noe lag i denne klassen. I de tidligere lagkonkurransene har Arne tatt med seg flere medaljer b\u00e5de i VM og EM.\n\n \nI 2014 hadde bloggen www.preoliten.no et intervju med Arne. Her er innledningen:\n\n \nArne Ask har v\u00e6rt en sentral person i det norske pre-o milj\u00f8et gjennom mange \u00e5r, og har blant annet sittet som leder av pre-o-utvalget i flere \u00e5r. Hvor mange pre-o l\u00f8yper Arne har lagt gjennom disse \u00e5rene har vi ikke tallet p\u00e5, men dette er mange. I tillegg til \u00e5 legge l\u00f8yper har Arne v\u00e6rt teknisk delegert (kontroll\u00f8r) i kanskje enda flere konkurranse. Under ETOC i Falun, 2012, var han Senior Event Advisor. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re en viktig ressursperson innen pre-o, er Arne en aktiv pre-o ut\u00f8ver med mange EM og VM deltakelser, med flere medaljer som resultat.\n\n \n\nArne som er medlem av Lierbygda OL er en sentral person i Liertrimmen og Ukas kulturminnepost. For dette har han blant annet mottatt Lier kommunes kulturpris. \n \n\nUtdrag fra www.trailo.it: \n \nCOUNTRY\n\n**NORWAY**\n\nSURNAME\n\n\nNAME\n\n**Arne**\n\nRESULTS \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0168ee5-407f-4f25-9f46-a85878a97f23"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/De_homeriske_hymnene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:07:15Z", "text": "# De homeriske hymnene\n\n**De homeriske hymnene** er en samling p\u00e5 33 religi\u00f8se dikt fra gresk mytologi i den tidlige antikkens Hellas, skrevet mellom det sjette og det fjerde \u00e5rhundre f\u00f8r v\u00e5r tid. Diktene var kjent og etablert som samling allerede i antikken, men slik de er bevart er de ikke samlet etter noen helhetlig klar plan og de er uten tvil skrevet av flere ulike forfattere. Opprinnelig har det nok ogs\u00e5 eksistert flere hymner enn de 33 bevarte. Hymnene har antageligvis hatt en funksjon innenfor det kultiske, og kan ha blitt framf\u00f8rt f\u00f8r selve kulthandlingene.\n\nReferansen til Homer skal ikke forst\u00e5s som at han er forfatter, men at diktene er *i samme stil*, alts\u00e5 som epos. P\u00e5 samme m\u00e5te som *Iliaden* og *Odysseen* er hymnene skrevet i daktylisk heksameter.\n\nGudehymnene var bygget opp etter et fast m\u00f8nster: Guden p\u00e5kalles, og hans vesen og virkefelt nevnes; deretter f\u00f8lger f\u00f8dselshistorien, og en episk beretning om gudens gjerninger.^(\\[1\\])\n\nHymnen til Hermes er en sk\u00f8yeraktig r\u00f8verhistorie, som blant annet har f\u00e5tt stor popularitet i England p\u00e5 grunn av Shelleys gjendiktning. Hymnen til Apollon er en hovedkilde til kunnskap om mysteriekultene i Delia og Delfi. Demeterhymnen er trolig den eldste av de overleverte homeriske hymnene, og ble etter alt \u00e5 d\u00f8mme brukt under den eleusinske mysteriekulten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b555fb23-a1b4-4cf0-9f0c-741e6e5d82df"}
+{"url": "http://bieberl0ve.blogg.no/m_112011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:47Z", "text": "## Nytt bilde av Justin\n\nGleder meg skikkelig til \u013a se den\\!-hvordan h\u013aper du den blir?//jbiebernews\n\n## Nytt bilde av Justin\n\n - 03.11.2011kl.17:04\n\u00a8HOT\\!\\!\n\n### Bieberl0ve\n\n\n\n17 Drammen\n\nHei vi er 2 jenter p\u013a 15 \u013ar, som er store beliebers begge to, og har valgt og blogge om livet til Justin. Vi skal pr\u0159ve \u013a komme med de ferskeste nyhetene om Justin s\u013a mye som mulig, men kan ikke love en haug med innlegg hver eneste dag. Vi h\u013aper dere liker bloggen, og en kommentar hadde vi satt veldig pris p\u013a:)\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa1057ed-b222-4d63-9a5b-3710455eb6e2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/lage-plass-til-ordin%C3%A6r-komfyr-i-ny-kj%C3%B8kkenl%C3%B8sning/202878", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:50:08Z", "text": "# Anbud Lage plass til ordin\u00e6r komfyr i ny kj\u00f8kkenl\u00f8sning \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 26. Juni 2012\n\nVi \u00f8nsker \u00e5 lage plass til ordin\u00e6r komfyr i ny kj\u00f8kkenl\u00f8sning som er ment for innebygd komfyr. Man m\u00e5 da sage i benkeplaten for \u00e5 f\u00e5 plass til komfyren. \nVi \u00f8nsker ogs\u00e5 at det blir saget hull gjennom en skapvegg for \u00e5 f\u00e5 slanger til oppvaskmaskinen p\u00e5 riktig sted. \nOppdraget b\u00f8r utf\u00f8res s\u00e5 fort som mulig, da vi har en familie som skal flytte inn 1 juli.\n\n**Snekker\n\n**Kj\u00f8kkenl\u00f8sning\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: S\u00f8ndag 01. Juli 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dc327ee-779a-4924-9bdc-1ed936ad2224"}
+{"url": "https://www.kayak.dk/Eilat-Hoteller-Sunset-Inn.567567.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:56Z", "text": "Sunset Inn er centralt beliggende i Eilat og kun f\u00e5 minutter fra Eilat Museum & Art Gallery og Eilat Marina. Dette hotel ligger ikke langt fra Mall Hayam og Papaya Stranden.\n\nV\u00e6relser\n\nFork\u00e6l dig selv med et ophold i et af de 24 v\u00e6relser, der er indrettet med varierende dekoration, og som desuden indeholder pejs og plasma-tv. Sengen p\u00e5 dit v\u00e6relse er udstyret med topmadras. Der er et tek\u00f8kken til r\u00e5dighed, som er udstyret med k\u00f8leskab og mikrob\u00f8lgeovn. Med gratis internetforbindelse via kabel og Wi-Fi kan du altid komme p\u00e5 nettet, og digitalkanaler er til r\u00e5dighed som underholdning.\n\nFaciliteter\n\nFra en terrasse og en have p\u00e5 stedet kan du nyde den sk\u00f8nne udsigt, og du kan nyde godt af faciliteter, s\u00e5som gratis tr\u00e5dl\u00f8s internetadgang. Andre faciliteter p\u00e5 dette hotel inkluderer concierge-tjenester, bryllupsfaciliteter og tv p\u00e5 f\u00e6llesarealer.\n\nSpisning\n\nDer er en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfaciliteter og andet\n\nG\u00e6sterne har blandt andet adgang til gratis internetforbindelse via kabel, et forretningscenter og hurtig indtjekning.\n\n 9.7 \"**97%** kunne lide at v\u00e6re t\u00e6t p\u00e5 shopping-mulighederne.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente, at parkeringen var billig.\"\n \n 10.0 \"God adgang til lufthavnen if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.0 \"**90%** n\u00f8d nattelivet i n\u00e6rheden.\"\n \n 10.0 \"Meget nem adgang med bil if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** kunne lide afstanden til sev\u00e6rdighederne.\"\n \n 8.2 \"**82%** syntes, at bygningen var flot.\"\n 8.9 \"Beliggenheden er fantastisk.\"\n \n 10.0 \"T\u00e6t p\u00e5 offentlige transportmidler if\u00f8lge **100%**.\"\n \n 9.3 \"Fantastiske parkeringsmuligheder if\u00f8lge **93%**.\"\n \n 7.4 \"**74%** satte pris p\u00e5 at v\u00e6re t\u00e6t p\u00e5 stranden.\"\n \n 7.7 \"T\u00e6t p\u00e5 bymidte if\u00f8lge **77%**.\"\n \n 9.7 \"**97%** kunne lide at v\u00e6re t\u00e6t p\u00e5 shopping-mulighederne.\"\n \n 10.0 \"**100%** mente, at parkeringen var billig.\"\n \n 8.8 \"**88%** n\u00f8d nattelivet i n\u00e6rheden.\"\n\n 8.8 \"Stemningen var god.\"\n \n 9.6 \"**96%** n\u00f8d den venlige atmosf\u00e6re.\"\n \n 9.5 \"**95%** sagde, det var et stilfuldt hotel.\"\n\n 6.0 \"Internet er gennemsnitligt.\"\n \n 5.5 \"**55%** mente wifi kvaliteten var okay.\"\n\n 9.5 \"**95%** fandt, at personalet var meget venligt.\"\n \n 7.7 \"Ledelsen var fremragende if\u00f8lge **77%**.\"\n \n 9.6 \"**96%** mente, at betjeningen var meget professionel.\"\n \n 9.0 \"**90%** sagde, at personalet i receptionen var storartet.\"\n\n 9.2 \"Fantastiske parkeringsmuligheder if\u00f8lge **92%**.\"\n \n 7.9 \"T\u00e6t p\u00e5 bymidte if\u00f8lge **79%**.\"\n \n 7.6 \"**76%** satte pris p\u00e5 at v\u00e6re t\u00e6t p\u00e5 stranden.\"\n \n 10.0 \"T\u00e6t p\u00e5 offentlige transportmidler if\u00f8lge **100%**.\"\n 8.7 \"Gode faciliteter.\"\n \n Excellent location , friendly and helpful staff. Room fully equipped.\n Anmeldt den mar. 2017\n - \n anmeldt fra \n The room and bathroom were clean and well equipped with what we needed (for example, there were enough surfaces to place things on and enough hanger for towels and clothes, and even a clothes rack to dry our wet swim suits). I also liked that the outside, where WiFi signal was stronger, there was a picnic table set amidst trees. Also, it had convenient parking. It was a little hard to find, because the street the hotel is on is a one-way street, and the street sign is hidden. But that would not be a problem if you use more advanced devices than scribbled directions taken from google maps.\n Anmeldt den okt. 2015\n Excellent location , friendly and helpful staff. Room fully equipped.\n anmeldt fra \n The room and bathroom were clean and well equipped with what we needed (for example, there were enough surfaces to place things on and enough hanger for towels and clothes, and even a clothes rack to dry our wet swim suits). I also liked that the outside, where WiFi signal was stronger, there was a picnic table set amidst trees. Also, it had convenient parking. It was a little hard to find, because the street the hotel is on is a one-way street, and the street sign is hidden. But that would not be a problem if you use more advanced devices than scribbled directions taken from google maps.\n Anmeldt den okt. 2015\n\n-----\n\n## Billeder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04832e8e-9578-4b70-ae98-5606bfd1ebc5"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g616018-d1157041-Reviews-Sultan_Sands_Island_Resort-Kiwengwa_Zanzibar_Island_Zanzibar_Archipelago.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:38:23Z", "text": " Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a0170 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\n4 anmeldelser av hotell\n\n2 nyttige stemmer\n\n\"Flott sted rett ved Stranden\"\n\nAnmeldt 18 mars 2015 \n\nVar der i 6 netter etter \u00e5 ha v\u00e6rt p\u00e5 Safari. Flotte rom og god service til enhver tid\\! Herlig middager og god frokost som gjerne kunne hvert litt mer variert. En rekke aktivitets muligheter i regi av hotellet. Eneste negative er at det var ikke wifi p\u00e5 rommene og prisniv\u00e5et var litt h\u00f8yt p\u00e5 mat og drikke.\n\n\nTakk, ReneJUL\n\nChristoffer B\n\"Fantastisk mat og service\"\n\nAnmeldt 1 august 2014 \n\nAnkom etter at middagen var avsluttet, men kj\u00f8kkenet holdt \u00e5pent og serverte full buffet for oss. Ellers var alle m\u00e5ltider meget gode og med variasjon mellom de ulike dagene. Flott service gjorde at vi levde som konger i den uken vi var der.\n\nTakk, Christoffer B\n\n\"Beautiful location, setting and hotel.\"\n\nAnmeldt 9 mars 2017 \n\n \\*Fraskrivelse \n\nPrisene ovenfor er gjennomsnittspris per natt og inkluderer grunnpris, skatter og avgifter som er gitt av partnerne v\u00e5re. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bdd3754-b428-4be7-b9b1-65e6935207fb"}
+{"url": "http://tovrange.blogspot.com/2015/01/januarstrikk-og-februarplaner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:47Z", "text": " \n\n \n\n## Saturday, January 31, 2015\n\n### Januarstrikk og februarplaner\n\nHummer, krabber, blekkspruter, mus og marih\u00f8ner \u2013 dyr var tydeligvis m\u00e5nedens tema i januar. Januar betyr nytt \u00e5r og ny start, og d\u00e9t fulgte jeg grundig opp p\u00e5 strikkefronten, for jeg startet p\u00e5 fryktelig mange nye prosjekter denne m\u00e5neden. Noe ble faktisk fullf\u00f8rt ogs\u00e5: en sv\u00e6r, sm\u00e5spr\u00f8 mannegenser, en knalls\u00f8t kn\u00f8ttekofte, t\u00f8ysete t\u00f8fler og noen vottepar.\n\n\n\nJeg strikket en hel del med tjukkere garn enn jeg pleier, og det merkes godt p\u00e5 vekten. Tilsammen forsvant 1200 gram ut av garnlageret i januar, mens en halvkilo Blackhill h\u00f8jlandsuld flyttet inn. Fasiten ble dermed 700 gram i minus, men det varer ikke s\u00e5 lenge. Pickles hadde portofri dag i g\u00e5r, og d\u00e9t var nok til at jeg ramlet utp\u00e5 og bestilte nok Pickles pure wool til \u00e5 fylle opp lageret igjen. Men siden garnet enda ikke er i hus havner det i februarregnskapet, og jeg kan skryte av lagerreduksjon i noen dager til.\n\nPlanene for februar, tja, N\u00c5 skal jeg f\u00e5 en kofte til meg selv p\u00e5 pinnene. Jeg regner ikke med \u00e5 bli ferdig, men jeg skal i hvertfall legge opp og komme i gang. Muligens i nevnte Pickles pure wool? Dessuten skal jeg gj\u00f8re ferdig minst to av fletteprosjektene jeg har p\u00e5 pinnene, og s\u00e5 har jeg litt for mange votteid\u00e9er som jeg har lyst til \u00e5 pr\u00f8ve ut. Burde ha litt \u00e5 sysle med da?\n\n Posted by to vrange at 22:06 \n\n Labels: m\u00e5nedstanker \n\n#### 7 comments:\n\n1. \n \n LindaE31 January, 2015 22:18\n \n Imponerande produksjon i januar, m\u00e5 eg seie\\! Tusen takk for ein inspirerande blogg:-)\n \n2. \n \n Brit Vie31 January, 2015 23:09\n \n nydelige produkter:)\n \n3. \n \n Ingunn31 January, 2015 23:57\n \n Mye fint her, men den s\u00f8te snuppa i den fine jakka tar kaka\\! Nydelige, begge to\\! \n Ellers er jeg imponert over produksjonen, jeg ogs\u00e5. Kjekt \u00e5 f\u00e5 brukt av lageret. Det gir alltid en god f\u00f8lelse. \n \n Klem\n \n4. \n \n Hanne01 February, 2015 12:54\n \n Du lager s\u00e5 mye fint og har racer pinner alts\u00e5. Har en kofte p\u00e5 pinnene jeg ogs\u00e5. Veldig kjekk strikk. H\u00e5per p\u00e5 \u00e5 bli ferdig i l\u00f8pet av februar, men det er vel en litt for stor ambisjon.\n \n5. \n \n by Vero01 February, 2015 17:52\n \n S\u00e5 mye fint\\! Og jeg regner med det blir like mye fint i februar ogs\u00e5. Her pr\u00f8ver jeg \u00e5 gj\u00f8re ferdig en heldress og s\u00e5 vet jeg at det ligger en enslig vott i et strikkenett en plass, den b\u00f8r f\u00e5 en tvilling :)\n \n6. \n \n Stine01 February, 2015 19:54\n \n M\u00e5 si du begynner garnstatestikken virkelig i rett retning i \u00e5r\\! Lykke til med koften, har en i samme garnet og dr\u00f8mmer om en til, det e fantastisk i bruk\\!\n \n7. \n \n Lucky Loop01 February, 2015 20:38\n \n Du er bare s\u00e5 produktiv\\! Og veldig inspirerende :-) Hvilken erfaring har du forresten gjort deg med Blackhill H\u00f8jlandsuld? Vurderer \u00e5 bestille meg noen n\u00f8ster...\n \nTUSEN TAKK for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen en kommentar\\! :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c27c5b5-dfaa-4db8-9aa4-e2fe2abb0bae"}
+{"url": "http://monamono.blogspot.com/2008/09/mind-over-genes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:40Z", "text": " \n\n## torsdag 18. september 2008\n\n### Mind Over Genes\\! =)\n\nHer f\u00f8lger opptak av et foredrag der Dr. Bruce Lipton (Ph.D fra Universitetet i Virginia) - som f\u00f8rst og fremst er cellebiolog - presenterer sine banebrytende oppdagelser. Han forklarer hvordan v\u00e5re \"beliefs\" (forestillinger og overbevisninger) og v\u00e5rt milj\u00f8, kan p\u00e5virke oss helt ned til celleniv\u00e5. Dette er et utrolig interessant foredrag. =) \n \nVeldig spennende og vel verdt \u00e5 h\u00f8re/se\\!\\! =) \nDet var Marianne som postet videoene p\u00e5 sin blogg og gjorde meg oppmerksom p\u00e5 denne mannen\\! Takk, Marianne\\!\\! =) \n \n#### 1 kommentar:\n\n \n\nMarianne sa...\n\nKjempe g\u00f8y at du ble like entusiastisk som meg\\!:) \n \nDet er virkelig utrolig interessant dette foredraget\\! \n \nEllers, kjempe fin blogg du har\\! \n \nHa en kjempe fin dag videre \n \nMarianne \n:)\n\n 23. september 2008 kl. 17:25 \n\n## Noe du har lyst p\u00e5? =)\n\n \n \n Flott pledd i morsdagsgave\\! \n\n - Den gode feen\n \n - knit me an angel.....\n \n \n \n Du er s\u00e5 fin med hatt \u2013 layout\u2026 :O) \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9843df0-4dfa-44bd-9725-b2bc4de91d76"}
+{"url": "http://sintef.no/prosjekter/folgeevaluering-av-prosjekt-kompetanseledelse-i-he/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:51Z", "text": "# Kompetanseledelse i Helse Midt-Norge - en f\u00f8lgeevaluering\n\n# Kompetanseledelse i Helse Midt-Norge - en f\u00f8lgeevaluering\n\nPublisert 10. mars 2017 \n\nVi skal fremskaffe kunnskap om i hvilken grad m\u00e5lene med innf\u00f8ring av Kompetanseportalen i Helse Midt-Norge oppn\u00e5s.\n\n\n\nProsjekt Kompetanseledelse er under innf\u00f8ring i helseforetakene i Helse Midt-Norge fra h\u00f8sten 2015. M\u00e5let med prosjektet er \u00e5 etablere standardiserte og systematiske arbeidsprosesser for kompetanseledelse, underst\u00f8ttet av et felles IKT-verkt\u00f8y (Kompetanseportalen).\n\nVi skal fremskaffe kunnskap om i hvilken grad m\u00e5lene med innf\u00f8ring av Kompetanseportalen i Helse Midt-Norge oppn\u00e5s. Disse m\u00e5lene omfatter:\n\n1. ledere i sykehus skal ha dokumentert oversikt over enhetenes totale kompetansebeholdning\n2. alle medarbeidere skal ha oppl\u00e6ringsplaner\n3. kunnskapen om kompetansebeholdningen skal danne grunnlag for aktivitets- og bemanningsplanlegging\n4. tid skal bli frigjort gjennom bedre systemst\u00f8tte og mer effektive arbeidsprosesser\n5. det skal bli st\u00f8rre gjennomf\u00f8ringsgrad p\u00e5 interne oppl\u00e6ringstiltak.\n\nDet andre m\u00e5let med evalueringen er \u00e5 frembringe kunnskap om prosjektgjennomf\u00f8ring i Helse Midt-Norge for derigjennom \u00e5 kunne si noe om utfordringer og suksessfaktorer ved innf\u00f8ring av store prosjekter generelt i Helse Midt-Norge. Datamaterialet i evalueringen vil v\u00e6re intervjudata med ledere p\u00e5 ulike niv\u00e5er, sentral og lokal prosjektledelse for Prosjekt Kompetanseledelse, samt et mindre antall ansatte uten lederansvar. Dette materialet suppleres med data fra Kompetanseportalen og foreliggende prosjektdokumentasjon.\n\nI tillegg til \u00e5 innhente kunnskap om gevinster av innf\u00f8ring av Kompetanseportalen, skal evalueringen v\u00e5r gi kunnskap og l\u00e6ring om hvordan et prosjekt gjennomf\u00f8res i Helse Midt-Norge, det vil si \u00e5 frembringe noe mer generisk kunnskap om prosjektgjennomf\u00f8ring, inkludert samarbeidet mellom prosjektet/prosjektledelse og ansatte i sykehuset.\n\nHoveddelen av datagrunnlaget vil best\u00e5 av intervjuer med ansatte som p\u00e5 ulike m\u00e5ter har erfaring med Kompetanseportalen, samt intervjuer med prosjektledelse i Prosjekt Kompetanseledelse.\n\nKontaktperson\n\nLine Melby\n\nSeniorforsker\n\nfirstname.lastname@example.org\n\n - Helse- og velferdstjenester\n\nProsjektvarighet\n\n01.03.2017 - 31.12.2017\n\n## FAKTA OM PROSJEKTET\n### Videreutvikling av finansieringsmodell i Helse Midt-Norge\n\nStart: 15.12.2015\n\nSlutt: 30.04.2016\n\n\n - Helse- og velferdstjenester\n - Helse\u00f8konomi\n### Helse- og velferdstjenester for unge under og etter kreftbehandling\n\nStart: 01.01.2009\n\nSlutt: 31.12.2013\n\nUnge rammet av kreft er avhengige av hjelp og ytelser fra ulike helse- og velferdstjenester i lang tid, b\u00e5de under og etter avsluttet kreftbehandling. Denne gruppen er spesielt s\u00e5rbar da de ofte er i en livsfase hvor mange valg og erfaringer skal gj\u00f8res omkring utdanning og arbeid. En lang sykdoms- og behandlingsperiode i ungdoms\u00e5rene kan f\u00e5 store konsekvenser for dette.\n\n - Arbeid og helse\n - Helse- og velferdstjenester\n\n### Helse og arbeidsmilj\u00f8 i fiskefl\u00e5ten\n\nStart: 2013\n\nSlutt: 2016\n\nVi studerer samspillet mellom arbeids-oppgaver, arbeidsmilj\u00f8 og helse hos fiskere. Vi vil i tillegg bidra med ny kunnskap om b\u00e5de negative arbeidsrelaterte faktorer og helsefremmede faktorer blant fiskere. Resultatene vil gi ny kunnskap innen dette feltet. Dette vil v\u00e6re av betydelig verdi under arbeidet med \u00e5 utarbeide tiltak for \u00e5 forebygge yrkesskader, sykefrav\u00e6r og tilbaketrekking fra arbeidslivet blant fiskere.\n\n - Helse- og velferdstjenester\n\n### Evaluering av omstillingsprosessen i Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF\n\nStart: 01.09.2012\n\nSlutt: 01.10.2015\n\nSlutt: 2016\n\nVi studerer samspillet mellom arbeids-oppgaver, arbeidsmilj\u00f8 og helse hos fiskere. Vi vil i tillegg bidra med ny kunnskap om b\u00e5de negative arbeidsrelaterte faktorer og helsefremmede faktorer blant fiskere. Resultatene vil gi ny kunnskap innen dette feltet. Dette vil v\u00e6re av betydelig verdi under arbeidet med \u00e5 utarbeide tiltak for \u00e5 forebygge yrkesskader, sykefrav\u00e6r og tilbaketrekking fra arbeidslivet blant fiskere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccb9b28f-3225-4d55-85ac-4d3dd22f82b1"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/870020-F%C3%B8lelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:08Z", "text": "# F\u00f8lelser\n\nSkjult ID med pseudonym tear fr. 15 feb. 2013 00:39 \n\nJeg sliter med \u00e5 takle at jeg er ensom, singel og barnl\u00f8s. Det var ikke slik jeg trodde livet mitt skulle bli. Mange av vennene mine har begynt \u00e5 starte egne familier. Jeg sitter igjen alene slik som jeg nesten alltid har gjort. Det er nesten for vondt \u00e5 treffe venner for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 hjem helt alene, mens de g\u00e5r hjem til sine familier. Jeg blir trist n\u00e5r folk sp\u00f8rr hvordan det g\u00e5r med kj\u00e6rligheten og de sier du som er en s\u00e5nn flott jente. Og jeg vet jeg er en god person og ser til og med litt bra ut. Kunne \u00f8nske jeg hadde betydd mye for noen, det er leit og vondt \u00e5 ikke f\u00f8le seg elsket av noen.\n\nSkjult ID med pseudonym hmm fr. 15 feb. 2013 00:42 \n\n\u00c5\u00c5\u00c5 :( \n \nVet du hva, post dette uten \u00e5 v\u00e6re anonym, s\u00e5 kommer du til \u00e5 f\u00e5 hauger av meldinger fra snille gutter som vil bli kjent med deg. :)\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00f8ker fr. 15 feb. 2013 00:45 \n\nDet var leit \u00e5 h\u00f8re\\! \n \nDet er ogs\u00e5 gutter som sitter igjen ensom og g\u00e5r hjem alene. Finn en god gutt, la ham f\u00e5 vite at han betyr noe for deg og elsk ham. Da ordner det seg.\n\nSkjult ID med pseudonym spicysweet fr. 15 feb. 2013 00:53 \n\ntear \n \nTro meg, jeg f\u00f8ler meg ensom jeg ogs\u00e5. Selv om jeg er blitt mamma og har en flott s\u00f8nn p\u00e5 4 \u00e5r. ALLE rundt meg sier at jeg finner den rett igjen. Tiden har g\u00e5tt 3 \u00e5r,siden jeg ble alene med et barn. Men til slutt s\u00e5 sitter du ofte ensom p\u00e5 kvelden,og tenker p\u00e5 hvor godt det hadde v\u00e6rt....om det er en som hold rundt deg til du sovne. \n \nJeg vil r\u00e5de deg \u00e5 se positiv, at du er singel og barnl\u00f8s. Du har ingen som binne deg,du kan gj\u00f8r akkurat de tingene som du vil gj\u00f8re,reiser verden rundt n\u00e5r du enn m\u00e5tte \u00f8nsker det. Nyte det, mens du enda er alene. for n\u00e5r du gj\u00f8r noe for deg selv,s\u00e5 forsvinner ogs\u00e5 ensomheten. Og paff\\! ut fra det bl\u00e5 s\u00e5 er det kanskje en,som vil v\u00e6re din prins :) \n \nHadde jeg v\u00e6rt deg,s\u00e5 hadde jeg tatt meg ferie til Italia (jeg er litt svak for de kjekke mennene der hehe)....eller andre land som du vil l\u00e6re mer om. Og l\u00e6re spr\u00e5ket,kulturen og historien. Om det ikke er mulig \u00e5 reise,s\u00e5 ta deg spr\u00e5k kurs eller jobbe deltid som reiseguide....s\u00e5 f\u00e5r du ser litt av verden ogs\u00e5 :) \n \n\u00d8nsker deg, og opp med haka girl :D \n \nHar en god natt\n\nSkjult ID med pseudonym Blokkert fr. 15 feb. 2013 00:59 \n\nDu h\u00f8res ut som en flott jente tear. \n \nEneste \u00e5rsaken jeg kan se (som kan p\u00e5virkes, det kan rett og slett v\u00e6re uflaks) til at du ikke har funnet noen enda er at du kanskje har v\u00e6rt litt tilbakeholden med \u00e5 faktisk m\u00f8te noen p\u00e5 date, eller ta kontakt, for jeg vet det er massevis av gutter (blant annet meg selv) som ser etter en jente akkurat som du beskriver. \n \nIkke gi opp h\u00e5pet, du finner noen\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt fr. 15 feb. 2013 01:14 \n\nTrist \u00e5 h\u00f8re at du har det s\u00e5nn. :( \nDessverre er det nok mange andre enn bare deg som har det akkurat s\u00e5nn, selv om du der og da f\u00f8ler at du er den eneste. \n \nBare du ikke blir som meg, s\u00e5 er det h\u00e5p skal du se. :)\n\nSkjult ID med pseudonym tear fr. 15 feb. 2013 02:13 \n\n@hmm \neg kan ikke engang laste opp et profilbilde. \n \n@s\u00f8ker \ns\u00e5 mange snille menn som vil ha meg, men eg er tiltrukket til den andre type. problem\\!\\!\\! \n \n@spicysweet \ntakk chikita men men..hehe \njeg har lyst \u00e5 reise jorden rundt med ham, elske med ham i alle hj\u00f8rner av verden. \n \n@blokkert \njeg har deaktivert profil mer enn 20 ggr, ikke tatt kontakt med noen, rett og slett redd. \n \n@powpow \njeg har mistet alt h\u00e5p\n\nSkjult ID med pseudonym Grimstad82 fr. 15 feb. 2013 08:39 \n\n@tear \n \nhvorfor kan du ikke laste opp bilde? \nAlle f\u00f8ler nok det du f\u00f8ler av og til, er vel bare normalt vil jeg tro. Men det er ingen grunn til \u00e5 gi opp, g\u00e5 ut \u00e5 ha det moro med noen venninner. Fl\u00f8rt litt p\u00e5 byen, det er kanskje lettere enn \u00e5 fl\u00f8rte her inne.\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00e5dets\u00e5 fr. 15 feb. 2013 08:53 \n\nviss der er mange mannfolk som vil ha deg, men ikke din \"type\" s\u00e5 tror jeg du m\u00e5 heller se litt p\u00e5 dine krav til mannfolk... Husk att her er mye folk som ikke har noen \u00e5 \"plukke\" i :-) \n \nLykke til :-)\n\n (kvinne 41 \u00e5r fra Rogaland) fr. 15 feb. 2013 10:22 Privat melding \n\nHei Tear\\! \n \nDet er trist \u00e5 h\u00f8re hvordan du f\u00f8ler deg, men jeg vet hvordan det f\u00f8les,(utenom det \u00e5 ikke ha barn, jeg har en s\u00f8nn, men jeg kan ikke sette meg inn i smerten det er \u00e5 ikke ha f\u00e5tt ett barn n\u00e5r det er ett stort \u00f8nske i livet) \n \nHar v\u00e6rt i ett forhold som ikke var bra, men jeg vil heller v\u00e6re alene enn \u00e5 v\u00e6re i ett forhold som ikke er bra for meg. \n \nJeg har flere venninner som er smellvakre og har en utstr\u00e5ling som ikke likner grisen, de blir omringet n\u00e5r vi en sjelden gang g\u00e5r ut p\u00e5 byen, mens jeg blir st\u00e5ende p\u00e5 sidelinjen. Selvsagt komme det noen bort til meg og, men da er det stort sett drittas mannfolk som bare vil grafse og ikke f\u00e5tt noen respons fra andre. \nSelv om dette er vondt \u00e5 takle av og til s\u00e5 skj\u00f8nner jeg det p\u00e5 en m\u00e5te og. Jeg er nok ikke like \"tilgjengelig\" og \u00e5pen som venninnene mine s\u00e5 folk tiltrekkes ikke min person p\u00e5 samme m\u00e5te. Selvf\u00f8lgelig s\u00e5 har jo utseende og noe \u00e5 si, men utstr\u00e5lingen vi gir ut er viktigst, tror jeg... \n \n\u00c5 finne noen p\u00e5 byen er ikke det beste valget en kan ta det er ikke det jeg pr\u00f8ver \u00e5 formidle, men \u00e5 fl\u00f8rte litt \u00e5 kjenne p\u00e5 at en er attraktiv er veldig sundt og f\u00f8les godt, bare ikke bli en lokkemus ;) hehe \n \nGrunnen til at jeg forteller dette er fordi folk merker energien v\u00e5r og hvis vi g\u00e5r rundt \u00e5 synes synd p\u00e5 oss selv eller at vi f\u00f8ler oss utilstrekkelige og ikke er glade i oss selv hvorfor skal andre kunne v\u00e6re glad i oss? \n \nDu sier selv at du er god person og synes du ser bra ut, men jeg tror kanskje at du tviler litt allikevel eller at du er sjenert, kanskje har litt d\u00e5rlig selvtillit? \nVet ikke om jeg e i n\u00e6rheten eller om dette er til noe hjelp i det hele tatt, men det er viktig \u00e5 akseptere deg selv f\u00f8r noen andre kan.\n\nSkjult ID med pseudonym tt fr. 15 feb. 2013 10:25 \n\n@tear, hvilken aldersgruppe s\u00f8ker du?\n\nSkjult ID med pseudonym isbj fr. 15 feb. 2013 10:29 \n\nDette med barn..hvorfor sier du det er for sent ?\n\n@tear: Hei, f\u00f8ler virlig med deg,vet hvor vodt det er og opplever nettopp det samme som deg... :( :'(\n\nSkjult ID med pseudonym -m- fr. 15 feb. 2013 15:32 \n\nuffa \\*god klem til ts\\* \n \nSelv er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 ha et barn, men jeg f\u00f8ler og livet ikke ble som jeg \u00f8nsket. Tror man heller m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 tenke p\u00e5 det bra man har. Jeg tenker p\u00e5 at jeg har han og at jeg p\u00e5 en m\u00e5te er s\u00e5 heldig \u00e5 v\u00e6re ferdig med den biten. Alikevell s\u00e5 er jo heller ikke mitt liv som jeg \u00f8nsket, man er jo ensom om kveldene. Ser og den at det er s\u00e5rt med venner som har familie og s\u00e5nn. Selv syns jeg det er ren egenpining \u00e5 v\u00e6re sammen med vennepar, men n\u00e5 er det jo dems tur. Jeg var sv\u00e6rt tidlig ute med \u00e5 ha en familie og mange lykkelige \u00e5r. Velger \u00e5 heller sette pris p\u00e5 dem, og tenke p\u00e5 hva jeg kan gj\u00f8re n\u00e5 for \u00e5 ha det bra i hverdagen. Enda ikke funnet noe nytt m\u00e5l eller hensikt med det livet jeg lever n\u00e5, siden alle de tankene ble revet i stykker da det ble slutt med han som var pappaen til barnet. Men jeg finner dem nok til slutt tenker jeg. Har v\u00e6rt singel i 3 \u00e5r snart n\u00e5, med noen sm\u00e5sprell innimellom men ikke noe jeg ser p\u00e5 som seri\u00f8st. Vet ikke helt om jeg vil g\u00e5 gjennom det der engang til heller. \n\u00f8nsker deg lykke til med \u00e5 finne en mening med den tilv\u00e6relsen du har n\u00e5 :)\n\n@-m-: Du uttrykker deg s\u00e5 fornuftig og verdig. :)\n\nHar begynt \u00e5 f\u00f8le p\u00e5 det s\u00e5 sm\u00e5tt sj\u00e6l, gitt.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 16 feb. 2013 16:21 \n\nKlart du ikke kan ha mistet alt h\u00e5p. N\u00e5r en som meg holder ut, s\u00e5 klarer nok du det ogs\u00e5. :) \n \nOg mister du fullstendig h\u00e5pet, s\u00e5 er det fortsatt muligheter. Du kan jo alltids kontakte meg. \nMen da skal du v\u00e6re rimelig desperat, s\u00e5 det er egentlig ikke \u00e5 anbefale. :P\n\nSkjult ID med pseudonym belling l\u00f8. 16 feb. 2013 16:35 \n\n@Powpowgutt \nOg hvordan skal vedkommende kontakte deg? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 16 feb. 2013 16:43 \n\n@belling \n \nBare \u00e5 s\u00f8ke meg opp og sende en melding det. Er ikke verre enn det. :P\n\nSkjult ID med pseudonym Flux l\u00f8. 16 feb. 2013 17:07 \n\n@powpow du har jo en ekstremt intetsigende profil, null bilde, bare fleip, og p\u00e5 forum s\u00e5 synes du veeeeeldig synd p\u00e5 deg, men det er jo ogs\u00e5 bare fleip. \n \nFinnes det noe seri\u00f8st bein i den kroppen? ;)\n\nSkjult ID med pseudonym rattatoill l\u00f8. 16 feb. 2013 17:43 \n\nPowpowgutt er garantert rake motsetningen av hva han framstiller seg som:)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 16 feb. 2013 17:50 \n\n@Flux \n \nJeg ser det g\u00e5r deg hus forbi som s\u00e5 mange andre. Profilen er ikke Vip+ eller Superbruker, s\u00e5 hvordan f\u00e5r jeg postet p\u00e5 forum da tro? Hmm.... :P \n \nUansett, vi diskuterte hvordan vedkommende kunne kontakte meg, ikke om det er den ekte profilen min eller ikke. :P \n \nSkal love deg at jeg har b\u00e5de bilde, beskrivende og litt artig profiltekst. Bare s\u00e5nn at vi f\u00e5r det ut av verden.\n\nSkjult ID med pseudonym Flux l\u00f8. 16 feb. 2013 17:56 \n\n@powpow: Jeg var ikke klar over at du m\u00e5 v\u00e6re Vip eller super for \u00e5 poste p\u00e5 forum. Jeg betalte fra dag en. Gj\u00f8r aldri noe halvveis ;\n\nSkjult ID med pseudonym sirene l\u00f8. 16 feb. 2013 17:56 \n\nHehe...., @Powpowgutt- luring du ;-) \n \nEr igrunnen litt enig med @rattatoill over her ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt l\u00f8. 16 feb. 2013 18:05 \n\nAt jeg er en liten luring er det vel liten tvil om. ;) \n \nGj\u00f8r aldri noe halvveis jeg heller, derfor har jeg en egen trolleprofil hvor folk kan kontakte meg. :P\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96c430e6-98db-4804-924e-fcd7cf1c4cbb"}
+{"url": "https://www.multicom.no/hp-batteri-med-utvidet-driftstid/cat-p/c/p818735", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:11Z", "text": "**Produktbeskrivelse** \n\nIntelligent batterilading og utlading s\u00f8rger for at det interne notebook-batteriet alltid er det mest oppladete.\n\n**Viktige salgsargumenter og fordeler** \n\n - Fordobler batterilevetiden\n - Kompatibilitet p\u00e5 tvers av plattformer\n - Kan dokke med batteri\n - Intelligent lading og utlading sikrer at det prim\u00e6re notebook-batteriet alltid har mest str\u00f8m\n - Gir en mer komfortabel skrivevinkel n\u00e5r forbundet med notebook\n\n### Battery\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "271706ab-b7a0-4997-87ec-c471e0aa4039"}
+{"url": "http://www.thomassondesign.com/nyheter/kavat-i-arendal-norge", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:11Z", "text": "Foto: Bj\u00f6rn Thomasson\n\n# Kavat i Arendal, Norge\n\nden 6 september 2009, 0 kommentarer \n\n\n\n> Hei Bj\u00f8rn;\n> \n> N\u00e5 har jeg endelig sj\u00f8satt min Kavat. Det har v\u00e6rt veldig g\u00f8y \u00e5 bygge, og selv om jeg har veldig liten erfaring med kajakk padling, s\u00e5 er kajakken er fin \u00e5 padle. Jeg justerte designet litt, ved \u00e5 l\u00f8fte tuppen foran og bak 30mm, samt l\u00f8fte front av cockpit 30mm.\n> \n> \n> \n> Jeg ser fram til mange fine turer med Kaya.\n> \n> Med vennlig hilsen \n> Erik Dunseth\n\n\n\n## Kanoter & Paddling\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "770d4466-49f5-492c-9d7e-ab4798d77caf"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2013/02/stadig-mer-betal-tv-kan-bli-dyrt-for.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:31Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n \n\n## s\u00f8ndag 17. februar 2013\n\n### Stadig mer betal-tv kan bli dyrt for teamene\n\nEtter hvert som Bernie selger rettighetene til direktesendt F1 i stadig flere land til betal-tv-selskaper, blir resultatet at F1 f\u00e5r f\u00e6rre og f\u00e6rre tv-seere. I l\u00f8pet av de siste fem \u00e5rene har F1 mistet nesten 100 millioner seere p\u00e5 verdensbasis.\n\nI fjor overtok SKY Sports rettighetene til F1 i England fra lisensfinansierte BBC, og seertallene gikk dermed kraftig ned i ett av de store F1-landene. Og i 2013 flyttes F1-sendingene over fra reklamefinansierte kanaler til betal-tv b\u00e5de i Italia, Nederland og Frankrike, s\u00e5 det er ganske sannsynlig at nedgangen bare vil fortsette.\n\nDette bekymrer b\u00e5de teamene og deres sponsorer. Sponsorene er selvsagt opptatt av \u00e5 n\u00e5 frem til flest mulig mennesker med logoene sine, og f\u00e6rre tv-seere betyr at de i neste forhandlingsrunde vil betale mindre for avtalene med teamene. Og teamene sliter allerede med \u00f8kte kostnader og synkende inntekter i et kriserammet Europa.\n\nDa hjelper det ikke at teamene vil f\u00e5 sin andel av de \u00f8kte tv-inntektene fra Bernie. For hvert enkelt team blir dette sm\u00e5penger i forhold til det de risikerer \u00e5 tape i sponsorinntekter. Men avhengigheten deres til Bernie \u00f8ker - og det var kanskje det som var meningen?\n\n**Globale F1-seertall: \n**2008 - 600 millioner \n2009 - 520 millioner \n2010 - 527 millioner \n2011 - 515 millioner \n2012 - 502 millioner\n\n Lagt inn av OJS kl. 20:51 \n\n Etiketter: Bernie Ecclestone \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feafa9f5-5780-4f0f-8854-4bf7bcb4d791"}
+{"url": "http://silkesauen.blogspot.com/2016/03/a-strikke-eit-eventyregg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:29Z", "text": "\n\n## 6\\. mars 2016\n\n### \u00c5 STRIKKE EIT EVENTYREGG\n\n\n\n*\"Det har jag aldrig provat f\u00f6rut,\u00a0s\u00e5 det klarar jag s\u00e4kert\\!*\" sa Pippi.\u00a0\n\nVel, eg hadde aldri strikka ein eggevarmar f\u00f8r, s\u00e5 d\u00e5 eg foreslo for dei andre i Vottelauget at vi kunne ha noko slikt som tema for mars, m\u00e5tte eg sj\u00f8lvsagt pr\u00f8ve ut om dette var liv laga. Her er resultatet\\!\n\nOg det viser seg: Kan du strikke vottar, kan du ogs\u00e5 strikke eggevarmarar. Eller \\#eventyregg, som vi har d\u00f8ypt aksjonen v\u00e5r. Og har du *ikkje* strikka vottar enno, kan eit eventyregg vere ein fin og lett inngang. Her treng du verken \u00e5 streve med ein brysam tommel, eller bekymre deg for at lange tr\u00e5dsprang p\u00e5 innsida f\u00f8rer til at fingrar hektar\u00a0seg fast.\u00a0 \n \n Mansjetten kan du ogs\u00e5 droppe. Eller kanskje kan nettopp mansjett-m\u00f8nsteret bli til eit stilig eggevarmar?\n\nP\u00e5\u00a0bloggen til Vottelauget kan du lese meir om aksjonen \\#eventyregg - og om reglane som gjeld om du vil delta i konkurransen med frist***\u00a031. mars.\u00a0***\n\n***Slik strikka eg mine eventyregg:*** \nMine notatar er slett ingen fasit, men kan vonlegvis gi inspirasjon og praktiske tips - og kanskje har du end\u00e5 lurare l\u00f8ysingar som du kan dele med oss? \n \n Eg tok utgangspunkt i eit vanleg norsk h\u00f8nseegg, men har du vaktlar eller ein struts i hagen m\u00e5 du sj\u00f8lvsagt tilpasse st\u00f8rrelsen deretter ...\u00a0 \n \n \n\n\n**:: Tommelise ::**\u00a0 \nDet lettaste for meg var \u00e5 starte med mitt eige design, nemleg babyvottane Tommelise. Det ferdige paret (bl\u00e5) som er str. 3-6\u00a0mnd. viste seg \u00e5 vere litt for smale til frukostegget mitt.\u00a0 \nDermed la eg opp 2 ekstra kantmasker i gult p\u00e5 kvar side, for \u00e5 f\u00e5 \"eggevotten\" litt breiare. Alts\u00e5 **40 m** (istadenfor 36 m). \n \n B\u00f8lgjemansjetten i starten droppa eg. Eg strikka istaden 3 riller i gr\u00f8nt (\\*1 omg vrangt, 1 omg rett\\* x 3) f\u00f8r eg starta p\u00e5 diagrammet. Eg f\u00f8lgde same felling som i oppskrifta, alts\u00e5 ***spiss felling*** a la Selbu. Til slutt pynta eg litt ekstra ved \u00e5 brodere maskesting i rosa og gr\u00f8nt. \n \n Garn: Rauma Finull \nPinnar: 3 mm \nStrikkefastheit: 26 m/10 cm \nSt\u00f8rrelse: breidde ca 7,5 cm (omkrets 15 cm) og h\u00f8gde 10 cm \n \n \n\n\n\n**:: Reveenka/Harehopp ::** \nNo visste eg at 40 m passa fint med mi strikkefastheit i Finull. \nEg fann fram diagrammet til Reveenka, og merka av hare-motivet, som g\u00e5r over 8 masker. 8 x 5 = 40 m. F\u00f8rst\u00a0laga eg ein kort vrangbord over 5 omg, med \\*2 rette, 2 vrange\". \u00a0S\u00e5 var det harane sin tur. Desse har eg ogs\u00e5 pr\u00f8vd ut p\u00e5 barnevottane \"Harehopp\". P\u00e5 eventyregget tok eg ***rundfelling***, alts\u00e5 1. omg. \\*3 m rett, 2 sm\\*. 2. omg: rett. 3. omg. \\*2 m rett, 2 sm\" osv ... til eg hadde 8 m igjen. \n \nGarn: Rauma Finull\u00a0 \nPinnar: 2,5 mm (alts\u00e5 litt tynnare enn p\u00e5 Tommelise) \nStrikkefastheit: 28 m/10 cm\u00a0 \nSt\u00f8rrelse: breidde ca 7 cm (omkrets 14,5 cm) og h\u00f8gde 9 cm \n \n \n\n\n\n**:: Nordstjerna\u00a0::** \n\nNo fekk eg lyst til \u00e5 pr\u00f8ve ut mykje tjukkare garn, og fann fram to n\u00f8ste med restegarn i Peer Gynt. Dette viste seg \u00e5 passe perfekt til tommel-diagrammet p\u00e5 den vakre Nordstjerna av Wenche Roald.\u00a0\n\n \nTommel-diagrammet p\u00e5 28 m + 1 ekstra kantmaske i kvar side = **30 m.**\u00a0\n\n \nEg starta med ein kort mansjett, \\*1 rett, 1 vrang\" over 3 omg. Deretter f\u00f8lgde eg diagrammet for tommel, og felte ogs\u00e5 p\u00e5 same m\u00e5te som i oppskrifta.\u00a0\n\n \nGarn: Peer Gynt fr\u00e5 Sandnes\n\nPinnar: 4 mm\n\nStrikkefastheit: 22 cm/10 cm\n\nSt\u00f8rrelse: breidde 7 cm (14 cm omkrets) og h\u00f8gde 12 cm, alts\u00e5 temmeleg lang)\n\n \nNeste gong vil eg nok ta to fargar med meir kontrast, slik at m\u00f8nsteret kjem tydelegare fram. Og truleg ta 32 m (istadenfor 30 m). \n\n\n\n \n** \n** **:: N\u00f8kken ::** \nDei raude N\u00f8kken-vottane har vore den store favoritten til 8-\u00e5ringen min i vinter, og dei stirande augene m\u00e5tte ogs\u00e5 f\u00e5 plass p\u00e5 eit eventyregg. Originaloppskrifta til N\u00f8kken er Merete Jansvik Toft meister for.\u00a0 \n \nEg la opp 40 m. N\u00f8kken fekk p\u00e5skegule tenner og gr\u00f8nskete skinn ved hjelp av fleirfarga vrangbord (som i oppskrifta p\u00e5 Grantreet), dvs \\*2 rette i gult, 2 vrange i gr\u00f8nt\\*. Auge-diagrammet plasserte eg med 3 masker avstand. Rundfelling som hos Judiths eggeluer. Og h\u00e5rtustane drog eg gjennom ved hjelp av ei heklekrok. \u00a0\u00a0 \n \n Garn: Cheeky Merino Joy fr\u00e5 Rosy Green Wool (her handfarga av Ninapetrina og Dandelion Yarns).\u00a0 \nPinnar: 2,5 mm \nStrikkefastheit: 30 m/10 cm \nSt\u00f8rrelse: breidde 6,5 cm (omkrets 13 cm) og h\u00f8gde 9 cm.\u00a0 \n \n \n \nDesse heimestrikka eventyregga veg mellom 6-11 gram, alts\u00e5 perfekte prosjekt for restegarn. No er eg spent p\u00e5 \u00e5 sj\u00e5 kva for eventyregg andre klekkjer ut i vekene framover\\! Lukke til\\!\n\n \n18:49 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n Veronica A.6. mars 2016 kl. 23:12\n \n Festlig\\! Takk for instruksjoner\\!\n \n 1. \n \n SILKESAUEN + Frida7. mars 2016 kl. 14:11\n \n Hjarteleg takk, Veronica. Kanskje det dukkar opp eit eventyregg eller to fr\u00e5 deg ogs\u00e5 ...?\n \n2. \n \n Huldr7. mars 2016 kl. 07:49\n \n S\u00e5 s\u00f8te\\! Tipper det dukker opp mye fint etterhvert\\!\n \n 1. \n \n SILKESAUEN + Frida7. mars 2016 kl. 14:13\n \n Takk for fine ord, Huldr. Det har allereie trilla inn ferdigstrikka eventyregg b\u00e5de p\u00e5 Instagram og i Facebook-gruppa ser eg, s\u00e5 det blir spennande \u00e5 f\u00f8lgje med vidare\\!\n \n3. \n \n Jackobo10. oktober 2016 kl. 13:46\n \n S\u00e5 s\u00f8te.. Det ser s\u00e5 festli ut\n \n - SILKESAUEN + Frida \n Silkesauen er ein strikkeblogg som synest at sm\u00e5tt (og vott) er godt, og som likar at garnet spelar p\u00e5 lag med naturen og milj\u00f8et. Av og til v\u00e5gar eg og Silkesauen oss p\u00e5 st\u00f8rre sprell, og akkurat no er vi i gang med \u00e5 lage eigne oppskrifter. Rein saueull, pluss litt silke og alpakka er favorittane i garnkorga. Velkomen hit\\! Helsing Frida\n\n \n\n\n## Not Norwegian?\n\nThe Silky Sheep (Silkesauen) = \n\n*A knitter\u00b4s little companion grassing from a big basket of natural yarns.* *I (Frida) like to knit in natural qualities, like wool, silk and alpaca.*\n\n**I have installed Google Translator (so you can use that - and laugh\\!). I also* try to write some summaries in English, and if you have questions, feel free to contact me\\! I am also a member of Raverly (log in) and use (mostly) English there.*\n\n \nklikk p\u00e5 fotoet for \u00e5 kome til kj\u00f8pesida. (Du m\u00e5 ikkje vere medlem av Raverly for \u00e5 kunne kj\u00f8pe e-boka.)\n\n \n\n## En litt annerledes award\n\n \nfr\u00e5 \"- with 100% love\" (klikk p\u00e5 fotoet)\n\n \n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "6ad7d87e-a7b5-42a8-b164-2e1672bc5a13"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297930-d1605182-Reviews-Rendez_Vous_Hotel-Patong_Kathu_Phuket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:38:03Z", "text": "\"Flott pensjonat i Paradis, Patong. \"\nSjarmerendepensjonat midt i Paradise-komplekset. Utslitte m\u00f8bler og en beskjeden frokost, men flott kaffe (ikke inkludert). Rensligheten er ikke som den var for noen \u00e5r siden, og veggene rundt sengen har spor etter aktiviteter som har p\u00e5g\u00e5tt. Fantastisk eier med flott velkomst. Anbefales p\u00e5 det varmeste\n\nTakk, Stefan041\n\nKevin N\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0906af1-afb6-4773-9213-c66d86b8d3b7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/article771945.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:59Z", "text": "## L\u00e6r deg \u00e5 bli forbanna\\!\n\n### Snille jenter har lov til \u00e5 bli sinte de ogs\u00e5. De vet bare ikke hvordan\\!\n\nOppdatert 28.6.12\n\nPublisert 10.3.09\n\nF\u00f8ler du deg urettferdig behandlet, men redd for \u00e5 si ifra? Eller har noen tr\u00e5kket deg p\u00e5 t\u00e6rne en gang for mye, uten at du f\u00e5r vist hvor sint det egentlig gj\u00f8r deg? Det er faktisk lov \u00e5 bli sint\\! \n \n\\- Det er ikke bare lov til \u00e5 bli sint, men faktisk n\u00f8dvendig og naturlig, sier sinnemestringsterapeut Merete Berg Nesset ved St. Olavs hospital, avd Br\u00f8set Sinnemestring. \n \nNesset p\u00e5peker at uansett om vi vender sinnet innover i oss selv, eller utover mot andre, har vi et ansvar for at det kommer ut uten \u00e5 skade noen. \n \nHun definerer sinne slik: - Sinne er en naturlig f\u00f8lelsesmessig reaksjon som kan oppst\u00e5 i forskjellige situasjoner. Den kan ses p\u00e5 som en forberedelsesreaksjon i situasjoner hvor det er sp\u00f8rsm\u00e5l om fight eller flight, men ogs\u00e5 som en reaksjon n\u00e5r vi s\u00e5res. \n \n**Unng\u00e5r diskusjoner** \nEn del mennesker har l\u00e6rt at det \u00e5 uttrykke sinne er forbundet med skam eller tap av kontroll, og oppfatter dermed sitt eget sinne som noe negativt. \n \n\\- Disse kan fors\u00f8ke \u00e5 unng\u00e5 situasjoner hvor de kan bli s\u00e5ret, eller unng\u00e5r \u00e5 ta opp diskusjoner hvor de tror at de kan bli sinte, fortsetter terapeuten. \n \nHolder man sinnet inne vil det i en del sammenhenger, spesielt hvis det opptrer hyppig, kunne f\u00f8re til nedstemthet, tristhet, depresjon, lavt selvbilde, og vedkommende vil etter lang tid kunne f\u00e5 en mer underdanig v\u00e6rem\u00e5te. Det er med andre ord god grunn til \u00e5 skrike opp n\u00e5r du f\u00f8ler deg d\u00e5rlig behandlet\\! \n \n\\- Du har rett til \u00e5 ta mest hensyn til deg selv av og til, rett til \u00e5 protestere mot urettferdig behandling og kritikk, og rett til \u00e5 uttrykke smerte og vanskeligheter. Du har lov til \u00e5 si nei, og er ikke n\u00f8dt til \u00e5 rettferdiggj\u00f8re deg overfor andre. \n \n**Negativ tolkning** \nFor \u00e5 bli flinkere til \u00e5 sette grenser er det viktig med trening i naturlig selvhevdelse, det vil si \u00e5 l\u00e6re gode m\u00e5ter \u00e5 si ifra p\u00e5 n\u00e5r s\u00e5rende og devaluerende utsagn kommer. \n \n\\- Det beh\u00f8ver n\u00f8dvendigvis ikke \u00e5 v\u00e6re sinne, sier Nesset. \n \nEn m\u00e5te \u00e5 mestre sinne p\u00e5 er \u00e5 l\u00e6re om egen s\u00e5rbarhet eller oppfatning av seg selv. \n \n\\- Vi ved \"Br\u00f8set Sinnemestring\" kaller dette \"negative leveregler\". Disse viser seg ofte i forhold til sinne: \"Jeg blir avvist og forlatt\", \"den andre vil utnytte og misbruke meg\", \"ingen bryr seg egentlig om meg, eller forst\u00e5r hvordan jeg har det\", \"jeg er ikke god nok\", \"jeg er mislykket\". Slike grunntanker om en selv f\u00f8rer til at man tolker det andre sier negativt, uten at det kanskje er ment s\u00e5nn, poengterer Nesset.\n\n**Inger-Lise Kv\u00e5s, redaksjonsjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e503e76-c308-4e61-b5c9-084468d1a051"}
+{"url": "http://www.ikea.com/no/no/catalog/categories/departments/bathroom/20499/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:52Z", "text": " - # Sminkespeil for grundig inspeksjon\n \n V\u00e5re sminkespeil til baderommet reflekterer selv den minste detalj, s\u00e5 du ikke g\u00e5r glipp av noe n\u00e5r du sminker deg, bruker tanntr\u00e5d eller barberer deg. Speil i full legemsst\u00f8rrelse gir deg oversikten, mens sminkespeil hovedsakelig er til grundig inspeksjon p\u00e5 n\u00e6rt hold av bestemte detaljer n\u00e5r du gj\u00f8r deg klar for jobben om morgenen eller pynter deg f\u00f8r en kveld p\u00e5 byen. V\u00e5re speil er spesielt utformet med to alternative speilflater, der den ene siden har forst\u00f8rrende speilglass som gj\u00f8r det mye enklere \u00e5 sjekke de siste detaljene p\u00e5 n\u00e6rt hold.\n\n - ## Sminkespeil i praktiske utf\u00f8relser\n \n Velg mellom speil designet for montering p\u00e5 vegg og bordspeil som du kan ta med deg fra rom til rom. LILLHOLMEN bordspeil f\u00e5s med et tallerkenformet stativ som passer perfekt til oppbevaring av mascara, leppestift og andre sminkesaker som er nyttige \u00e5 ha for h\u00e5nden. FR\u00c4CK og GRUNDTAL speil i rustfritt st\u00e5l f\u00e5s med bevegelige veggfester, slik at de kan plasseres i valgfri h\u00f8yde og rettes i en hvilken som helst retning. Alle v\u00e5re sminkespeil er fuktbestandige og egnet til bruk i v\u00e5trom. N\u00e5 kan du alltid v\u00e6re sikker p\u00e5 at utseendet er perfekt, n\u00e5r du g\u00e5r hjemmefra.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de09a7c0-700b-4f7a-86e4-b2eaeedd2903"}
+{"url": "http://norwegian.eucasino.com/privacy-policy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:21Z", "text": "## EUcasino Privathetsregel\n\nEUcasino verdsetter og respekterer privatheten til hver enkelt av sine medlemmer, og vi beskytter denne gjennom v\u00e5r Privathetsregel. Vennligst ta deg tid til \u00e5 lese gjennom denne regelen og gj\u00f8r deg kjent med inneholdet.\n\n## Sikkerhet\n\nEUcasino g\u00e5r til store lengder for \u00e5 garantere at din personlige og finansielle infomasjon forblir 100% sikker og konfidensiell. Vi benytter industri-standardiserte sikkerhetsprotokoller (128 bit, SSL data krypteringsteknologi) for \u00e5 sikre at alle transkasjoner, inkludert innskudd og uttak behandles p\u00e5 et fullstending sikkert vis. Denne teknologien beskytter deg mot at informasjonen din skal hentes av noen andre enn EUcasino mens den sendes mellom deg og EUcasino.\n\n## Personlig Informasjon\n\nSom en del av registreringsprosessen, ber vi om en rekke personlige detaljer inkludert for- og etternavn, fysisk- og postadresse, s\u00e5 vel som e-postadressen og f\u00f8dselsdato. Vi beh\u00f8ver denne informasjonen for \u00e5 \u00e5pne kontoen din, for \u00e5 behandle transaksjoner, og av kunderservice \u00e5rsaker. Du kan dog v\u00e6re sikker p\u00e5 at vi ikke under noen omstendigheter vil videresende eller selge disse detaljene til en tredjepart. Denne informasjonen kan ogs\u00e5 brukes i kombinasjon med ditt private Burkernavn og Passord for \u00e5 bekrefte identiteten din. Det eneste unntaket til denne regelen er dersom du f\u00e5r en stor gevinst \u2013 da kan vi benytte brukernavnet og fornavnet ditt for promoteringer.\n\n## Hve er Cookies?\n\nCookies, eller informasjonskapsler, er sm\u00e5 filer som inneholder informasjon som lar en webside holde styr p\u00e5 sine bes\u00f8kende. For at EUcasino skal vite hvilken reklame som sendte deg til websiden v\u00e5r, kan vi bruke EUcasino cookiene p\u00e5 din datamaskin. I fall vi samler denne informasjonen, vil du forbli personlig anonym og vi skal ikke dele denne informasjonen med noen uavhengig tredjepart.\n\n## Reklamesystem\n\nEUcasinos reklamesystem logger IP addresser for \u00e5 kunne lage mer n\u00f8yaktige markedsf\u00f8ringsdetaljer, som for eksempel spr\u00e5k-spesifikke bannere. Det lagrer IKKE e-postadresser, s\u00e5 du er sikker p\u00e5 at du ikke vil motta spam e-post som f\u00f8lge av \u00e5 gi oss adressen din.\n\n## Brukeransvar\n\nSom medlem av EUcasino, er du egenhendig ansvarlig for alle handlinger gjort ved bruk av din EUcasino konto. Vi anbefaler at du holder Brukernavnet og Passordet ditt hemmelig til enhver tid: Ikke under noen omstendigheter burde du gi denne informasjonen til andre spillere ved EUcasino eller andre steder online eller offline. Dersom du av en eller annen grunn tror at Brukernavnet eller Passordet ditt har blitt kompromittert, b\u00f8r du melde fra til EUcasino Kunderservice med en gang.\n\n## Begrenset Konfidensialitet\n\nAv lov-\u00e5rsaker kan EUcasino ved enkelte tilfeller m\u00e5tte oppgi din personlige informasjon. \u00c5rsaker til dette kan inkludere:\n\n1. for \u00e5 beskytte v\u00e5re rettigheter eller eiendom;\n2. for \u00e5 f\u00f8lge eventuelle lov-prosesser gitt til oss. I tilegg forbeholder vi oss retten til \u00e5 oppgi din personlige informasjon, inkludert spilleridentifikasjon, navn, fysisk adresse, postadresse, e-post og/eller telefonnummer til de tredjeparter vi anser som n\u00f8dvendig, eller passelig, med henhold til unders\u00f8kelser om bedrageri, misbruk av intellektuell eiendom, piratvirksomhet, eller annen ulovlig eller forbudt aktivtet som kan sette oss i risiko for lovlig ansvar.\n\nEUcasino kan fra tid til annen endre ovenst\u00e5ende Privathetsregel. Alle slike endringer vil postes p\u00e5 denne siden og det er spillerens ansvar \u00e5 bes\u00f8ke denne siden regelmessig for \u00e5 holde seg informert om endringer som kan forekomme. Dersom du har sp\u00f8rsm\u00e5l eller tvil om sikkerhet og privathet, skal du ikke n\u00f8le med \u00e5 kontakte v\u00e5r 24/7 Kundeservice som vil hjelpe deg med glede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62dace99-c121-415e-947f-9086556f5ad6"}
+{"url": "http://forskning.no/2016/12/blaskjellene-pa-svalbard-kommer-sorfra/produsert-og-finansiert-av/uit-norges-arktiske", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:30Z", "text": "\n\nBl\u00e5skjellene p\u00e5 Svalbard er ofte veldig vanskelige \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 der de sitter godt gjemt blant tang, mosdyr, hydroider og andre organismer. Dette bildet er fra det omr\u00e5det bl\u00e5skjellene ble funnet for f\u00f8rste gang i 2004; Sagaskj\u00e6ret ytterst i Isfjorden. (Foto: P Leopold/UiT)\n\nBl\u00e5skjellene som er funnet p\u00e5 Svalbard kommer langt s\u00f8rfra. Det overrasker forskerne.\n\n#### Karine Nigar Aarskog\n\njournalist i Labyrint\n\nUiT Norges arktiske universitet\n\n4.1 2017 04:00\n\nHelt siden levende bl\u00e5skjell f\u00f8rst ble funnet p\u00e5 Svalbard, har forskere undret seg hvor i all verden de har kommet fra. De har hatt flere hypoteser.\u00a0Kanskje kommer bl\u00e5skjellene fra Lofoten \u2013\u00a0eller kanskje har de v\u00e6rt der helt siden forrige istid?\u00a0\n\nN\u00e5 mener forskere at bl\u00e5skjellene faktisk\u00a0har kommet helt fra Middelhavet.\u00a0\n\n\u2013 Siden de f\u00f8rste marinbiologene begynte \u00e5 unders\u00f8ke havomr\u00e5dene v\u00e5re, har vi kjent til at det skjer en innvandring. Men at noen bl\u00e5skjell skulle komme fra s\u00e5 langt s\u00f8r som Middelhavet, kom som en stor overraskelse p\u00e5 oss, sier biologiprofessor J\u00f8rgen Berge ved UiT Norges arktiske universitet.\n\n## P\u00e5 tur nordover med Golfstr\u00f8mmen\n\nBerge har kartlagt de arktiske forekomstene av bl\u00e5skjell i samarbeid med kolleger fra Gr\u00f8nland og Russland. Funnet ble nylig publisert\u00a0i tidsskriftet *Evolutionary Applications*.\n\nMen hvordan har\u00a0bl\u00e5skjellene\u00a0kommet seg helt opp til Svalbard?\n\nBerge forklarer at Svalbards fjorder holdes varme og isfrie gjennom vinteren takket v\u00e6re det varme vannet fra den nordlige delen av Golfstr\u00f8m-systemet. Havstr\u00f8mmen gj\u00f8r at livet under vann blir konstant utsatt for naturlig innvandring av levende organismer\u00a0fra s\u00f8r.\n\nHan tror at det er slik de\u00a0varmekj\u00e6re og s\u00f8rlige Middelhavs-bl\u00e5skjellene, eller *Mytilus galloprovincialis*, har funnet veien opp til Svalbard.\n\n## Nye bl\u00e5skjell og nye metoder\n\n\n\nLevende bl\u00e5skjell p\u00e5 Svalbard ble observert f\u00f8rste gang i 2004 p\u00e5 Sagaskj\u00e6ret ytterst i Isfjorden. Forskerne har senere funnet bl\u00e5skjell flere steder i b\u00e5de Isfjorden og Kongsfjorden.\n\n\u2013 Allerede f\u00f8rste gang vi observerte bl\u00e5skjell p\u00e5 Sagaskj\u00e6ret antok vi at\u00a0sm\u00e5 larver var blitt transportert nordover og inn i Isfjorden via Golfstr\u00f8m-systemet. Vi trodde at de kom korteste vei, det vil si fra omr\u00e5det rundt Lofoten, sier Berge.\n\nGenetiske studier tydet den gangen p\u00e5 at det var det vanlige bl\u00e5skjellet *Mytilus edulis* som hadde spredd seg nordover fra Nord-Norge. Men forskerne hadde et for lite datagrunnlag til \u00e5 trekke sikre konklusjoner.\n\nTakket v\u00e6re nye funn av bl\u00e5skjell i tillegg til nye genetiske metoder har de n\u00e5 hatt mulighet til \u00e5 gj\u00f8re en skikkelig studie av dette.\n\n\u2013 N\u00e5 kan vi svare p\u00e5 hvor bl\u00e5skjellene p\u00e5 Svalbard faktisk kommer fra. Og vi kan ikke minst f\u00e5 avkreftet eller bekreftet om det dreier seg om det vanlige bl\u00e5skjellet *Mytilus edulis*, sier Berge.\n\n## Stammer fra forrige istid?\n\nDet har nemlig blitt lansert flere teorier i tillegg til Golfstr\u00f8m-hypotesen.\n\nNoen forskere har hevdet at funn av bl\u00e5skjell i Arktis f\u00f8rst og fremst dreier seg om sv\u00e6rt gamle, men ikke oppdagede, populasjoner\u00a0fra Nord-Amerika \u2013 n\u00e6rmere bestemt arten *Mytilus trossulus*. Alts\u00e5 en helt annen art enn de to f\u00f8rnevnte.\n\nDet betyr at de m\u00e5 ha levd p\u00e5 Svalbard sammenhengende siden forrige istid, uten \u00e5 bli oppdaget. Andre forskere har ment at det slett ikke dreier seg om en naturlig spredning, men snarere organismer spredt via skipstrafikk.\n\n\u2013 Vi samlet derfor inn materiale fra s\u00e5 mange omr\u00e5der i Arktis som mulig, inkludert Gr\u00f8nland, Nord-Norge, Svalbard og Kvitsj\u00f8en, sier PhD-student Peter Leopold ved UiT.\n\nDe tre aktuelle artene bl\u00e5skjell er ekstremt like p\u00e5 utsiden og i praksis umulig \u00e5 skille fra hverandre dersom de lever p\u00e5 samme sted. Men de har sm\u00e5\u00a0genetiske forskjeller som gj\u00f8r at forskerne relativt lett kan skille dem ved hjelp av DNA.\n\nDe genetiske forskjellene vil ogs\u00e5 kunne fortelle om det er hybrider, alts\u00e5 en blanding av arter, til stede, if\u00f8lge Leopold.\n\n\n\n## Bl\u00e5skjell-hybrider\n\nForskernes data viser at forekomsten av bl\u00e5skjell p\u00e5 Svalbard ikke dreier seg om gamle rester av nordamerikanske arten, men hovedsakelig arvestoff fra det vanlige nordatlantiske bl\u00e5skjellet *Mytilus edulis*.\n\nDen nordamerikanske arten var f\u00f8rst og fremst vanlig langs vestkysten av Gr\u00f8nland, noe som stemmer godt overens med de tidligere antagelsene; bl\u00e5skjell var en ny art p\u00e5 Svalbard da den ble oppdaget i 2004.\n\nMen det var ogs\u00e5 et betydelig innslag av arvestoff fra Middelhavet i skjellene som ble unders\u00f8kt. Bare de som ble unders\u00f8kt fra de mer isolerte omr\u00e5dene i Kvitsj\u00f8en og langs Gr\u00f8nland hadde en struktur der en av de tre artene var helt dominerende. De andre bestod av en mikstur av arter, med innslag fra Middelhavet.\n\nAlts\u00e5 fant forskerne b\u00e5de rene Middelhavs-bl\u00e5skjell og hybrider som var en blanding av flere bl\u00e5skjell-arter.\u00a0\n\n\u2013 Et viktig poeng her er at vi ikke bare snakker om en blanding adskilte arter, men en blanding av arvestoff, hybrider eller krysninger av de tre artene, sier Leopold.\n\n\u2013 Dermed kan det ikke stemme at adskilte arter\u00a0kommer drivende inn med havstr\u00f8mmer separat, men at de mest sannsynlig har trukket nordover gradvis og p\u00e5 en m\u00e5te som tillater sammenblanding av arvestoff, forklarer han.\n\nFunnene tyder\u00a0ogs\u00e5 p\u00e5 at det umulig kan dreie seg om sporadisk spredning via skipstrafikk, fordi den genetiske sammensetningen er fundamentalt lik mellom adskilte populasjoner i forskjellige fjorder p\u00e5 Svalbard.\n\n## Hva er en naturlig tilstand?\n\n\n\nBerge mener kartleggingen av bl\u00e5skjell \u00e5pner for viktige sp\u00f8rsm\u00e5l om et forvaltningsregime av Svalbard, som tar utgangspunkt i \u00e5 konservere eller bevare naturen i sin s\u00e5kalte naturlige tilstand.\n\n\u2013 Hva er egentlig naturlig n\u00e5r vi s\u00e5 \u00e5penbart ikke engang vet hvilke arter som lever i mer eller mindre ur\u00f8rte omr\u00e5der av Arktis? Hvordan forvalter vi et havomr\u00e5de som i v\u00e5r levealder gjennomg\u00e5r enorme endringer, b\u00e5de naturlige og menneskeskapte? sp\u00f8r han.\n\nHan mener ogs\u00e5 at funnet peker p\u00e5 et annet viktig poeng: at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 trekke klare grenser i naturen.\n\n\u2013 En politisk definert ulvesone gir lite mening for en ulv p\u00e5 vandring. Det samme gjelder en bl\u00e5skjell-larve som blir fanget i en havstr\u00f8m p\u00e5 vei nordover, uavhengig av om den b\u00e6rer med seg arvestoff fra langt s\u00f8rlige breddegrader eller ikke.\n\n\u2013 Svalbard er, har alltid v\u00e6rt og vil alltid v\u00e6re en lapskaus av organismer med forskjellig bakgrunn. Etter hvert som temperatur, is eller andre viktige faktorer endres, vil ogs\u00e5 det marine systemet respondere mer eller mindre umiddelbart, avslutter Berge.\n\n**Referanse:**\n\nBerge J m. fl: Genetic diversity and connectivity within Mytilus spp in the subarctic and Arctic. *Evolutionary Applications,* 2016. DOI 10.1111/eva.12415. Sammendrag.\n\nforskning.no \u00f8nsker en \u00e5pen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 fjerne innlegg. Du m\u00e5 bruke ditt fulle navn. Vis regler\n\nRegler for leserkommentarer p\u00e5 forskning.no:\n\n1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt \u00e5 trakassere navngitte personer eller andre debattanter.\n2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.\n3. Vi anbefaler at du skriver kort.\n4. forskning.no har redakt\u00f8raransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er ogs\u00e5 personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.\n5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04d72763-7ce8-462c-a067-61dcbedb6a0f"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Mahmutlar-Senza-Grand-Santana-Hotel.449688.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:41Z", "text": " 7.9 \"**79%** var sv\u00e6rt forn\u00f8yde med badstuen.\"\n 8.0 \"Sv\u00e6rt bra service.\"\n 8.3 \"**83%** sa at fritidspersonalet var fantastisk.\"\n \n 9.0 \"**90%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 8.2 \"**82%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n \n 9.6 \"**96%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n \n 10.0 \"**100%** sa at reiselederne var sv\u00e6rt hyggelige.\"\n \n 8.0 \"Hotellsikkerheten var fantastisk, mente **80%**.\"\n\n 7.9 \"Bra bar.\"\n \n 7.5 \"God alkoholholdig drikke, if\u00f8lge **75%**.\"\n\n - Plassering\n 7.7 \"Bra beliggenhet.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "068dee1f-cd6c-4740-874b-a8b762993c97"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Det-ble-veldig-mye-snakk-om-at-det-skulle-skje-et-overgrep-mot-datteren-min-62925b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:52Z", "text": "# \\- Det ble veldig mye snakk om at det skulle skje et overgrep mot datteren min\n\nFrode S\u00e6tran\n\nOppdatert: 06.mar.2015 19:03\n\nPublisert: 05.mar.2015 10:39\n\n \n - \n \n Babyens 23 \u00e5r gamle mor. FOTO: Tegning: Ane Hem \n\nI formiddag forklarte moren (23) hva som skjedde da hun var med p\u00e5 \u00e5 voldta sin egen datter (2 mnd).\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen overgrepstiltalte moren (23) forklarer seg i dag om sin egen rolle og hva kj\u00e6resten hennes gjorde mens en annen mann skal ha misbrukt datteren hennes.\n\nHun er tiltalt for \u00e5 ha voldtatt sin datter sammen med to menn, sin 32 \u00e5r gamle kj\u00e6reste og en 27 \u00e5r gammel venn av kj\u00e6resten. Ved det f\u00f8rste overgrepet hadde datteren enn\u00e5 ikke blitt tre m\u00e5neder gammel.\n\n23-\u00e5ringen avfeier pedofil-diagnosen hun har f\u00e5tt og mener hun handlet som hun gjorde for \u00e5 beholde kj\u00e6resten.\n\nFem personer st\u00e5r tiltalt i Drammen tingrett. En 32 \u00e5r gammel mann fra Drammen, hans 23 \u00e5r gamle kj\u00e6reste fra Kongsberg. En 27 \u00e5r gammel mann fra Oslo, en 34 \u00e5r gammel mann fra Sol\u00f8r i Hedmark og en 43 \u00e5r gammel kvinne fra Ringerike.\n\n## Filmet voldtekten\n\nTiltalen fyller 27 A4-sider og omhandler blant annet gjentatte overgrep mot jentebabyen til den 23 \u00e5r gamle kvinnen. Overgrepet ble tatt opp p\u00e5 film og senere distribuert.\n\nDen 23 \u00e5r gamle moren forklarer at hun holdt babyen under voldtekten.\n\nTiltalen beskriver ogs\u00e5 voldtekt av den da 2 m\u00e5neder gamle s\u00f8nnen til den 32 \u00e5r gamle mannen.\n\nFlere overgrep mot andre barn, omfattende distribusjon av overgrepsfilmer og bilder, blant annet av de to barna til den 43 \u00e5r gamle kvinnen.\n\n## \u2014 Jeg er ikke pedofil\n\n\u2014 Jeg er heterofil, mener den 23 \u00e5r gamle kvinnen, moren til jentebabyen. Hun er diagnostisert som pedofil slik ogs\u00e5 tre av de andre tiltalte er.\n\nKvinnen begynte p\u00e5 sin forklaring i g\u00e5r og fortsetter i dag, torsdag. Hun forklarer sine overgrep med at hun ble utsatt for tvang fra kj\u00e6resten og hans 27 \u00e5r gamle kompis.\n\n\u2014 Jeg var redd for \u00e5 miste ham, forklarte hun. Derfor lot hun som hun hadde ekstreme seksuelle preferanser. Hun var redd for \u00e5 bli alene, sier hun og gjorde alt for \u00e5 v\u00e6re interessant for sin pedofile kj\u00e6reste.\n\n\u2014 Det jeg fortalte ham var ikke sant, p\u00e5st\u00e5r hun.\n\n23-\u00e5ringen har erkjent at hun ogs\u00e5 forgrep seg p\u00e5 datteren mens hun var alene med henne, filmet det og delte det med andre.\n\n*Klikk p\u00e5 grafikken over for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon.*\n\n## \u2014 Det bare ble s\u00e5nn\n\n\u2014 Han ville jeg skulle gj\u00f8re noe med (datteren). Det bare ble s\u00e5nn.\n\n\u2014 Det ble veldig mye snakk om at det skulle skje et overgrep mot datteren min. Men vi hadde aldri avtalt n\u00e5r det skulle skje. Den dagen det skjedde var meningen at (27-\u00e5ringen, red.anm) skulle komme hjem for \u00e5 bruke meg.\n\nDeretter brukte den 23 \u00e5r gamle kvinnen rundt 20 minutter p\u00e5 \u00e5 fortelle om voldtekten av datteren. Der 27-\u00e5ringen var den aktive, og der 32-\u00e5ringen sto og s\u00e5 p\u00e5 og filmet overgrepet.\n\n## Grove detaljer\n\nDetaljene er sv\u00e6rt grove. Kvinnen presser gr\u00e5tkvalt frem setningene sine mellom hulking og snufsing.\n\n\u2014 Jeg er s\u00e5 lei for det. Jeg har sviktet datteren min. At jeg har p\u00e5f\u00f8rt henne det jeg har gjort. Det skal aldri skje igjen.\n\n\u2014 Hadde dere avtalt at det skulle skje et overgrep, men ikke n\u00e5r det skulle skje? spurte statsadvokat Kristin R\u00f8hne.\n\n\u2014 Ja.\n\n\u2014 Hvor mange overgrep mot datteren din har 27-\u00e5ringen v\u00e6rt med p\u00e5?\n\n\u2014 Jeg husker ikke, svarte moren. Men hun bekreftet at det i hvert fall har v\u00e6rt to.\n\n\u2014 Hva hadde skjedd om du hadde sagt stopp, at de ikke ville f\u00e5 lov til \u00e5 bg\u00e5 overgrepet mot datteren din? spurte tingrettsdommer Stig Olav Sletten.\n\n\u2014 Da hadde han (kj\u00e6resten) forlatt meg, svarte babyens mor.\n\n## Medtiltalte f\u00f8lger med\n\nDe to mennene som skal ha deltatt i voldtekten, kvinnens kj\u00e6reste og 27-\u00e5ringen fra Oslo, sitter og h\u00f8rer p\u00e5 mens den 23 \u00e5r gamle moren gr\u00e5tende forteller om voldtekten med sv\u00e6rt sterke scener.\n\nHennes tidligere kj\u00e6reste, 32-\u00e5ringen fra Drammen, sitter og st\u00f8tter hodet med den ene h\u00e5nden mens han noterer. Han beskrives som den som arrangerte det hele.\n\n32-\u00e5ringen har forklart at han legger alle kort p\u00e5 bordet for \u00e5 legge dette bak seg og komme seg videre i livet.\n\n27-\u00e5ringen sitter ogs\u00e5 og noterer, tilsynelatende uber\u00f8rt. Til tross for at det er han som if\u00f8lge babyens mor skal ha v\u00e6rt den som utf\u00f8rte selve overgrepet i det som er blant tiltalens groveste anklager.\n\nHan nekter straffskyld for dette tiltalepunktet,\n\nDette skrev 32-\u00e5ringen om den uf\u00f8dte babyen til kj\u00e6resten: \u00abEt nytt leket\u00f8y p\u00e5 gang\u00bb\n\n\\- I hodet mitt har jeg vel tenkt at barna har v\u00e6rt s\u00e5pass sm\u00e5 at de ikke har tatt skade av det\n\nTiltale: De filmet voldtekten av sine egne babyer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f2bb5b1-1b5c-473a-a673-5c2914f63713"}
+{"url": "http://lesmye.blogspot.com/2013/09/rydde-ut.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:01Z", "text": "### Rydde ut\n\n Lagt inn av annkolaas on fredag 13. september 2013 \n\n\n\n**Helene Uri: *Rydde ut*, 258 sider** \n** \n** *Du kan skrive deg selv inn i boken, sier hun. Nei, sier jeg. Og meg\\! sier venninnen min. Jeg skriver ikke p\u00e5 den m\u00e5ten, sier jeg, har aldri gjort det og kommer aldri til \u00e5 gj\u00f8re det. \u00c5 jo, sier venninnen min. Jeg kan love deg her og n\u00e5 at jeg aldri kommer til \u00e5 skrive en bok der jeg selv er med, sier jeg irritert og skjenker i mer te.* \n* \n* Helene Uri er i gang med en ny roman om lingvisten Ellinor Smidt, som drar fra Oslo til Finnmark for \u00e5 forske p\u00e5 utd\u00f8ende samisk spr\u00e5k og historier som av den grunn forsvinner. En dag ringer de fra pleiehjemmet og forteller at Uris mor har g\u00e5tt bort og dermed st\u00e5r opphavet til Uris egne historier, forbindelsen til fortiden, i fare for \u00e5 bli borte. Romanen deler seg derfor i to parallelle fortellinger, en om den fiktive spr\u00e5kforskeren og en selvbiografisk om Uris jakt p\u00e5 egen slekt. \n \nDette er ulikt noe jeg tidligere har lest av Uri, og jeg tror jeg har lest samtlige av hennes romaner unntatt *Engel i nylon* - som jeg m\u00e5tte legge bort etter \u00e5 ha lest noen f\u00e5 sider og skj\u00f8nt at historien blir tristere enn jeg greier i dag. Men kanskje jeg orker senere, n\u00e5r barna mine er eldre. Vi f\u00e5r se. I alle fall, i *Rydde ut* blir vi (endelig) bedre kjent med privatpersonen Uri. Hun er \u00e5pen om savnet etter moren, noe som gir historien en varm nerve. Samtidig er hun en formidler som tar leseren med i skapelsesprosessen. Vi f\u00e5r h\u00f8re hvordan og hvorfor hun velger \u00e5 forme Ellinor Smidt som hun gj\u00f8r, hva som er med fra hennes eget liv og hvordan Uri selv overlater fortellingen til tilfeldighetene og liksom blir styrt i egen retning. Hun viser leseren at hvordan vi velger \u00e5 m\u00f8te verden f\u00f8rst og fremst er preget av hvem vi selv er. \n \nJeg synes den selvbiografiske delen kler Uri og tar gjerne mer av den slags. \n \nTakk til Gyldendal for lesereksemplar.\n\n \n Eg kjenner eg blir litt nysgjerrig p\u00e5 det sj\u00f8lvbiografiske i dette prosjektet. Eg fekk boka i helga, s\u00e5 eg skal sj\u00e5 om eg og f\u00e5r lese ho.\n \n 21. september 2013 kl. 13:03 \n\n - Lena sa... \n Eg synest det var kjekt \u00e5 f\u00e5 vite meir om ho, etter \u00e5 ha lese ein del b\u00f8ker om ho tidlegare. Heilt annleis enn dei andre bokprosjekta hennar, men eg likte det.\n \n 21. september 2013 kl. 19:47 \n\n \n\n \n\n## EG\n\n\n\n - annkolaas \n Eg er Ann Helen Kol\u00e5s Ingebrigtsen, ogs\u00e5 kjend som annkolaas. Ein spr\u00e5kforvirra norskl\u00e6rar som vekslar mellom bokm\u00e5l og nynorsk. Les det eg sj\u00f8lv likar. Les det borna mine likar. Og det eg trur elevane mine kan like. Skriv, s\u00e5 skal eg lese. Kontakt meg: annkolaaskr\u00f8llalfagmail.com\n", "language": "no", "__index_level_0__": "184020b5-af3a-45d1-abdc-f2ee8b6fc839"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tankskip-pa-grunn-i-Nordvestpassasjen-211999b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:19:43Z", "text": "# Tankskip p\u00e5 grunn i Nordvestpassasjen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:21\n\nPublisert: 02.sep.2010 22:34\n\n \nEt tankskip med 9 millioner liter dieselolje om bord har g\u00e5tt p\u00e5 grunn i Nordvestpassasjen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSkipet satte seg fast p\u00e5 en sandbanke s\u00f8rvest p\u00e5 \u00f8ya King William Island onsdag, opplyser den canadiske kystvakten til CBC News.\n\nHendelsen ble f\u00f8rst kjent torsdag.\n\nSelskapet som eier tankskipet, Woodward's Oil, samarbeider med myndighetene om \u00e5 f\u00e5 dratt skipet av sandbanken.\n\n\u2013 Kystvaktskipet Henry Larsen har nettopp kommet til omr\u00e5det og ligger for anker utenfor Gjoa Haven, forteller talsperson for kystvakten Larry Trigatti til CBC.\n\nGjoa Haven er stedet tankskipet var p\u00e5 vei til med forsyninger av drivstoff.\n\nIf\u00f8lge Trigatti er det flere skj\u00e6r og grunner i omr\u00e5det.\n\n\u2013 Derfor m\u00e5 vi v\u00e6re veldig forsiktige, sier han, og legger til at kystvakten overv\u00e5ker situasjonen fra et helikopter.\n\nTrigatti understreker at det ikke har lekket ut dieselolje fra tankskipet, og at besetningen p\u00e5 tankskipet ikke er i fare.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d70cc34e-a937-4944-ab62-1febd0b73029"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/92295-Humor+i+f%C3%B8rste+og+andre+mail....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:25Z", "text": "# Humor i f\u00f8rste og andre mail...\n\nSkjult ID med pseudonym Kandy ti. 5 aug. 2008 20:14 \n\nEr det et minefelt...? :/\n\nSkjult ID med pseudonym Ambi ti. 5 aug. 2008 20:19 \n\nN\u00e6\u00e6\u00e6h...hvorfor skulle det v\u00e6re det? Harru humor s\u00e5 harru humor lissom.... \nJeg benytter som regel den metoden...hahahah...vet enn\u00e5 ikke om den funker...er fortsatt singel...hahahah \n \nO\u00e6\u00e6\u00e6...mulig jeg ikke har GOD humor....??\n\nSkjult ID med pseudonym Zitelle ti. 5 aug. 2008 20:21 \n\nNei, det er en n\u00f8dvendighet :-)\n\nSkjult ID med pseudonym ElFrodo ti. 5 aug. 2008 20:22 \n\nGj\u00f8r det helt klart lettere \u00e5 f\u00e5 til en god tone :-)\n\nSkjult ID med pseudonym kit001 ti. 5 aug. 2008 20:27 \n\nGodt mulig det er ett minefelt som jeg labber uti hele tiden. Men, vil jeg egentlig ha jenter som ikke har humor? Neppe...\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm ti. 5 aug. 2008 20:28 \n\nn\u00e5 er det jo akkurat det \nat hu mor flytta ut \n(morra til unga) \nog da er det vel greit \nom det er litt humor \ni hu som s\u00f8ker p\u00e5 \navl\u00f8serstillingen \n...eller....?\n\nSkjult ID med pseudonym Bloomie ti. 5 aug. 2008 20:31 \n\nHumor er helt n\u00f8dvendig\\!\\!\\!\\!\\!\\! \n \nMed mindre du selv i utgangspunktet er helt gravalvorlig, og \u00f8nsker en gravalvorlig partner da.......... \n \nAkk o ve \n \n:-))\n\nSkjult ID med pseudonym Amourine ti. 5 aug. 2008 20:39 \n\nLitt humor er det jo...om man planlegger humor i tredje melding, og f\u00e5r det svarte flagget etter 2 meldinger - pga manglende humor? ;\u00f8) Timing is eeeeverything. \\*ler\\* \n \nNei, det er ikke et minefelt. Men humoren trenger jo ikke \u00e5 v\u00e6re lik, da...og vel...hehe. Kjekt \u00e5 finne ut av. ;\u00f8))\n\nSkjult ID med pseudonym Kandy ti. 5 aug. 2008 20:41 \n\nJeg er helt enig i at humor er n\u00f8dvendig\\! :) \nMen, kanskje humor kan misforst\u00e5es n\u00e5r man ikke har m\u00f8tt hverandre og ikke kjenner hverandres bruk av ironi og humor? \nKanskje noe blir tatt mer alvorlig enn det er ment...? \\<:S\n\nSkjult ID med pseudonym ElFrodo ti. 5 aug. 2008 20:42 \n\nSkriver under p\u00e5 den Kandy...jeg venter i alle fall med humordommen til man har m\u00f8ttes live\n\nSkjult ID med pseudonym rika ti. 5 aug. 2008 20:42 \nGi oss mer humor i f\u00f8rste, andre, tredje, fjerde og femte og sjette og sj....melding\\!\\!\\! \nMen, spe i litt alvor, oppriktighet og en stor dose \u00e6rlighet, i tillegg til et godt smil, s\u00e5 snakker vi\\!\n\n@ ElFrodo: Det skal jeg ogs\u00e5 begynne med, tror jeg\\! :) \n \n@ Rika: Eller kanskje bedre: bruke balanse mellom seri\u00f8sitet og humor...jeg skulle spare seri\u00f8siteten til neste mail, men...ingen svar fra dr\u00f8mmemannen (som forh\u00e5pentlig er p\u00e5 ferie, men jeg tviler), s\u00e5 da kan jeg kanskje ikke skrive en neste, seri\u00f8s mail...Ups. Man l\u00e6rer s\u00e5 lenge man lever ;p\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm ti. 5 aug. 2008 20:51 \n\ndet var da f\u00e6lt s\u00e5 mange \nmailer du venter da rika \ner det ikke like greit \u00e5 komme deg til poenget \neller hvor det n\u00e5 er du treffer gutta ?\n\nSkjult ID med pseudonym rika ti. 5 aug. 2008 20:58 \n\nSelvf\u00f8lgelig skal man balansere, det er nettopp det jeg mente med det jeg skrev\\! Men, n\u00e5r en fjerde melding blir skrevet uten at det er et snev av 'snert', s\u00e5 aner jeg ugler i osmosen... (-Som vi med ustyrtelig god humor ville sagt...) \\*kniser\\* \n \n\\-Og 'hmmm'; Det er ikke alltid det er s\u00e5 enkelt \u00e5 vite hvor dere gutter har poenget deres.... ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Bloomie ti. 5 aug. 2008 21:01 \n\nRika\\!\\!\\! Riiiiika\\!\\! Godt \u00e5 \"se\" deg igjen\\!\\!\\! \n \nOg jeg er s\u00e5 enig, s\u00e5 enig, s\u00e5 enig med deg...........................\\! \n \n:-)))\n\nog det skulle liksom v\u00e6re noe annerledes andre veien?? ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym rika ti. 5 aug. 2008 21:06 \n\nHei Bloooooomie\\! \nJeg har en lang periode frivillig tatt p\u00e5 meg observat\u00f8rrollen her inne, men jeg har f\u00e5tt med meg mye om mangt\\! -Tro meg\\! ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym Kandy ti. 5 aug. 2008 21:10 \n\nHehehehe, det var nettopp det jeg mente at du mente ogs\u00e5, Rika (det kom bare ikke helt frem gjennom det jeg skrev, ser jeg n\u00e5r jeg leser det- sorry\\!) :) \nSkulle skrevet: Eller som du skrev...osv... ;) Hehehee :) Nei, n\u00e5 skal jeg dra p\u00e5 kaf\u00e9 og friske opp hjernecellene med litt koffein. Eller en vin. :) \n \nHejd\u00e5\\!\n\nSkjult ID med pseudonym kit001 ti. 5 aug. 2008 21:12 \n\nHvis vedkommende ikke forst\u00e5r humoren, s\u00e5 er en kanskje ikke ment for hverandre. En b\u00f8r kanskje ikke kj\u00f8re ut alt for hardt, men noe m\u00e5 v\u00e6re greit. \n \nN\u00e5 har rika logget alle dumhetene v\u00e5re. Ser for meg t\u00f8ffe tider fremover :)\n\nSkjult ID med pseudonym rika ti. 5 aug. 2008 21:16 \n\nDet blir mulighet for \u00e5 kj\u00f8pe loggutskrifter, 'kit001'\\! -Kommer ikke til \u00e5 koste all verden heller\\!\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm ti. 5 aug. 2008 21:27 \n\nn\u00e6mmen rika da \ntrudde da du visste hvor poenget befinner seg \nvar ikke du i viderekommende gruppe \np\u00e5 det derre klinekurset \nved p\u00e5sketider da ?\n\nSkjult ID med pseudonym rika ti. 5 aug. 2008 21:36 \n\nhmmm: \n \nVet du, jeg dumpa p\u00e5 grunnkurset, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ta konteeksamen. Fikk dermed ikke blitt med p\u00e5 viderekommendekurset... Utrolig dumt, med tanke p\u00e5 at jeg hadde god progresjon. \n \nDerfor, min venn, vet jeg ikke hvor poenget befinner seg\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym hmmm ti. 5 aug. 2008 21:47 \n\noki rika \nmasse opplysninger samla p\u00e5 f\u00e5 linjer der kan man si\n\nSkjult ID med pseudonym rika ti. 5 aug. 2008 21:49 \n\nAlle tiders, hmmm\\!\n\nSkjult ID med pseudonym P\u00e5san ti. 5 aug. 2008 22:22 \n\nHumor kan v\u00e6re et minefelt, i alle fall hvis mottakeren ikke forst\u00e5r at du har brukt humor. Ironi i skriftlig form kan i noen tilfeller v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 5 aug. 2008 23:47 \n\nHumor er helt klart et minefelt. \nHeldigvis... \nEnten s\u00e5 smeller det og det blir helt stille. \nEller s\u00e5 smeller det og du blir bel\u00f8nnet med fyrverkeri...\n\nSkjult ID med pseudonym Bloomie on. 6 aug. 2008 11:23 \n\nRika......yes, man kan f\u00e5 med seg mye kun ved \u00e5 v\u00e6re observat\u00f8r ogs\u00e5\\!\\! \\*ler\\!\\! \n \nMen uansett kos \u00e5 se deg igjen her\\!\\! :-)))\n\nSkjult ID med pseudonym juni on. 6 aug. 2008 12:01 \n\nKommer an p\u00e5 humoren, det ;-) \nTo ganger har det virkelig ikke funket for meg: den ene gangen var en tid jeg kalte meg for kaleidia og en fyr syntes det var rasende festlig for han syntes det lignet p\u00e5 ordet clamydia.... \n \n...\n\nSkjult ID med pseudonym jeppe on. 6 aug. 2008 16:05 \n\nS\u00e6r/obskur/ironisk humor b\u00f8r du nok styre unna, hvis du da ikke \u00f8nsker \u00e5 bruke det som et silingskriterie. Jeg har selv opplevd at det har blitt fryktelig stille etter at jeg har sendt av g\u00e5rde et svar som jeg syntes var morsomt. Men jeg tok det da som at vi ikke hadde samme humor, og da er det like greit at svaret mitt skremte henne vekk.\n\nSkjult ID med pseudonym b\u00f8ddy fr. 15 aug. 2008 10:34 \n\nHumor er helt klart ett minefelt; s\u00e5 lenge kommunikasjonen p\u00e5 nett ikke er fullstendig, kroppsspr\u00e5k, tonefall og lignende kommer jo ikke frem. Ett eksempel: har skrevet en del frem og tilbake med en person her, med god tone, for s\u00e5 \u00e5 kommentere en oppdatering p\u00e5 vedkommendes profil, med humoristisk tone i mine \u00f8yne. Deretter ble jeg markert som ikke interessant uten at jeg egentlig forst\u00e5r hvorfor. N\u00e5 har jeg ikke noe problem med \u00e5 bli markert med ikke interessant, det kan jeg leve med, smaken er som baken, men at EN liten sleivete kommentar skal utgj\u00f8re alfa og omega gj\u00f8r at jeg blir skeptisk p\u00e5 egne vegne i \u00e5 bruke humor i meldingene, hvilket igjen er litt kjipt, humor er jo s\u00e5 viktig\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 15 aug. 2008 11:09 \n\nHei B\u00f8ddy. Det finnes ogs\u00e5 en del personer som har sans for humor helt til humoren rammer dem selv... Noen er kanskje i en s\u00e5rbar fase og t\u00e5ler mindre enn allers... \n \nMen n\u00e5r det er sagt. Humor ER viktig. \u00c5 slutte \u00e5 bruke humor i frykt for misforst\u00e5elser er kjipt. Enig det... Sjansen for at humoren blir tolket rett, er dog st\u00f8rre hvis humor preger mye av kommunikasjonen. Man b\u00f8r ikke m\u00f8ysommelig beskriver skilsmissen sin for deretter skrive noe fleipete om den andres profil... :-) Men jeg tviler p\u00e5 at s\u00e5 var tilfelle, b\u00f8ddy. Hald fram, du... :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Organ fr. 15 aug. 2008 12:28 \n\nBasert p\u00e5 egen erfaring skal man v\u00e6re ytterst forsiktig med \u00e5 t\u00f8yse med yttre ting p\u00e5 en dame, DA snakker vi minefelt. Jeg har gjort dette et par ganger hvor hun skriver at hun tar seg selv \"lite h\u00f8ytidlig\" og \"synes humor er utrolig viktig\", vel, jeg syns kanskje ikke alltid at det stemmer. \n \nb\u00f8ddy: \n \nBeen there, done that\\! ( Og selvsagt: Doing it tomorrow. )\n\nSkjult ID med pseudonym s fr. 15 aug. 2008 12:30 \n\n@boddy \n \nEgentlig b\u00f8r du se p\u00e5 det som like greit at hun faktisk gjorde dette, slik at det ikke ble noe mer \n \nHvis det er noe (evt. enda flere potensielle miner i fremtiden) hun er s\u00e5 h\u00e5rs\u00e5r p\u00e5, hadde det sikkert g\u00e5tt skeis, eller skapt mye kr\u00e6sj og grums senere, om det ble noe mer p\u00e5 sikt.\n\nSkjult ID med pseudonym Amourine fr. 15 aug. 2008 12:43 \n\nAlts\u00e5...det er ikke bare vi damer som er \"h\u00e5rs\u00e5re\"...s\u00e5 det er sagt. Det finnes isfjell blant dere, som ikke tar en sp\u00f8k om dere s\u00e5 snubler i den - og det trenger ikke v\u00e6re hverken morbid eller vulg\u00e6r humor. :-) \nMen som B\u00f8ddy er inne p\u00e5, og dere andre - s\u00e5 er det en fin, tynn linje mellom hva som er moro og hva som er over kanten, dersom man skal g\u00e5 p\u00e5 personen man snakker med. Og der er det nok en fordel \u00e5 avvente til man er blitt litt kjent ihvertfall. :-) \nOm hun som var nevnt over her var h\u00e5rs\u00e5r kan jeg ikke uttale om, men det kan jo hende hun opplevde kommentaren som s\u00e6rdeles st\u00f8tende eller s\u00e5rende? :-) \n \nNoen pr\u00f8ver seg med storveies humor til meg, siden jeg antagelig g\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re klassens klovn. Men det er enkelte som bommer s\u00e5 totalt, og da kutter jeg kontakt. :-) Jeg fikk her om dagen i retur at: \"S\u00e5 du er en same i Oslo...?\" da jeg fortalte jeg var tr\u00f8nder. (Kun et eksempel...men viser B\u00c5DE d\u00e5rlige geografikunnskaper OG jeg opplevde det som en nedlatende kommentar p\u00e5 samer.)Og en tr\u00f8nder er godt vant til bartevitser, skinnvester, snus og mokkasiner, alts\u00e5...ta det helt med ro. ;-)) \n \nS\u00e5 minefelt...hehe...ja. :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bdca6392-15ba-4f2f-93e4-066ed5b63891"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Can't_Help_Falling_in_Love", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:01Z", "text": "# Can't Help Falling in Love\n\n**\u00abCan't Help Falling in Love\u00bb** er en amerikansk popsang, opprinnelig spilt inn p\u00e5 plate av den amerikanske sangeren Elvis Presley, og publisert by Gladys Music, Elvis Presleys forlag. Den ble skrevet av Hugo Peretti, Luigi Creatore og George David Weiss. Melodien var basert p\u00e5 \u00abPlaisir d'Amour\u00bb,^(\\[1\\]) men med en forskjellig tidssignatur. Den var med i Elvis Presleys 1961 film, *Blue Hawaii* (1961). Under de f\u00f8lgende fire desenniene gjorde tallrike artister coverversjoner av den, slik som den britiske reggaegruppa UB40, hvis versjon fra 1993 version toppet de amerikanske og britiske singlelistene, samt den svenske popgruppa A-Teens.\n\n## Elvis Presleys versjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nElvis Presleys versjon av sangen, som toppet den britiske singelisten i 1962, har forekommet i tallrike filmer, innbefattet *Coyote Ugly* og Walt Disneys *Lilo og Stitch*. Singlen er sertifisert av the RIAA som platinaplate for salg i USA p\u00e5 over \u00e9n million eksemplarer.\n\nUnder Presleys liveopptredener p\u00e5 slutten av 1960-tallet og 1970-tallet ble sangen fremf\u00f8rt i showenes finale. Mest notabelt ble den ogs\u00e5 stunget i livedelen av hans NBC TV-special fra 1968 og som avslutningsnummeret i hans verdensomspennende TV-overf\u00f8ring, *Aloha from Hawaii*, i 1973. En versjon med et raskere, mer moderne arrangement ble anvendt i avslutningen til Presleys siste TV-special, *Elvis in Concert*.\n\n## UB 40s versjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1993 gjorde den britiske reggaegruppa UB40 en coverversjon av sangen, som f\u00f8rste CD-single fra gruppas album *Promises and Lies* (1993). Sangen ble utgitt 10. mai 1993 i de fleste land verden over. Den klatret til slutt til f\u00f8rsteplassen p\u00e5 Billboard Hot 100-listen etter \u00e5 ha debutert som nummer 100. Sangen forekommer i soundtracket til filmen *Sliver*.\\[4\\] Den forble p\u00e5 f\u00f8rsteplassen i USA i syv uker. Sangen var ogs\u00e5 nummer \u00e9n i Storbritannia. Den ble en stor suksess og n\u00e5dde f\u00f8rsteplassen i \u00d8sterrike, Nederland, Sverige, Storbritannia, USA, Australia og New Zealand. Singleversjonen av sangen har en noe forskjellig backingrytme og melodi.\n\nI USA og p\u00e5 *Sliver*-soundtracket, var sangtittelen oppf\u00f8rt som \"Can't Help Falling In Love\", istedenfor den som forekom p\u00e5 plateomslaget.\n\n## A-Teens' versjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSangen var A-Teens' f\u00f8rste single fra gruppas tredje album *Pop 'til You Drop\\!* og ble utgitt 29. oktober 2002. Produsent var Mark Hammond. Den forekom ogs\u00e5 p\u00e5 *Lilo and Stitch*-soundtracket, som opprinnelig var planlagt \u00e5 ha med flere Presley-sanger. The A-Teens plukket den ut for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 soundtracket. Videoen hadde kolossal eksponering p\u00e5 flere fjernsynskanaler og A-Teens tok til slutt med sangen p\u00e5 gruppa tredje album. Som resultat hadde sangen to musikkvideoer, \u00e9n for \u00e5 promotere Disney-filmen, den andre for albumet.\n\nSangen l\u00e5 som \\# 12 i Sverige, \\# 16 i Argentina og \\# 41 in Australia. Til tross for sangens suksess mislyktes den i \u00e5 tiltrekke seg resten av det latinamerikanske publikumet, til tross for det faktum at det var en spansk versjon av sangen, fremf\u00f8rt av det argentinske bandet, Bandana. I tillegg ble A-Teens versjon overskygget av promoteringen av Bandanas versjon.\n\n## Musikkvideoen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nVideoen ble regissert Gregory Dark og filmet i Los Angeles, California. Den hadde to forskjellige versjoner: *Disney-versjonen*, som fansen kalte den, inneholder scener fra filmen samt nye scener med A-Teens, if\u00f8rt strandkostymer. *A-Teens-versjonen* inneholder A-Teens p\u00e5 hvit bakgrunn med ulike n\u00e6rbilder og koreografi samt scener med hundehvalper og forskjellige kostymer.\n\n## Coverversjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAndre artister som har gjort en coverversjon av sangen:\n\n - Clay Aiken fremf\u00f8rte sangen under Elvis-delen p\u00e5 sin *Jukebox Tour* i 2005\n - Aphrodite's Child. En versjon med dette utvandrede greske bandet, betitlet \u00abI Want to Live\u00bb, ble utgitt p\u00e5 albumet *It's Five* fra 1969. Bandet brukte en annen engelsk tekst og er dystrere enn originalen\n - Rick Astley gjorde en coverversjon p\u00e5 albumet *Portrait* i 2005. Den ble forvekslet med en annen sang, \u00abHopelessly\u00bb\n - Liela Avila gjorde en coverversjon i filmen *The Other End of the Line* fra 2008, en film med Jesse Metcalfe fra *Frustrerte fruer* og den ber\u00f8mte kvinnelige indiske skuespilleren Shriya Saran i hovedrollene\n - Shirley Bassey spilte inn en versjon. Den ble utgitt p\u00e5 single i 1976\n - Blackmore's Night, ei folkrockgruppe med Richie Blackmore fra Deep Purple og Rainbow samt hans hustru, Candice Knight, gjorde en coverversjon p\u00e5 deres album *Secret Voyage* fra 2008\n - Bono, vokalist i U2, bidro med en soloversjon av sangen p\u00e5 soundtracket til filmen *Honeymoon in Vegas* fra 1992\n - Perry Como hadde den med p\u00e5 sitt album *By Request* (RCA Victor LSP-2567) fra 1962\n - Harry Connick Jr. hadde med sangen p\u00e5 sitt album *Your Songs* fra 2009\n - CSJH The Grace, ei s\u00f8rkoreansk jentegruppe, gjorde en a capella-coverversjon av sangen som var med p\u00e5 singlen *too good*. A capella-versjonen var ogs\u00e5 med som intro til gruppas musikkvideo, *Boomerang*\n - Doris Day hadde med sangen p\u00e5 sitt album, *Love Him*, fra 1963\n - Bob Dylan spilte inn en versjon av sangen i New Morning-sessions i 1970, som ble utgitt av Columbia Records mot hans vilje p\u00e5 albumet *Dylan*, i 1973.\n - Eels. Dette amerikanske rockbandet gjorde en coverversjon p\u00e5 sitt *Black Sessions*-show i 2000 og ble ogs\u00e5 utgitt som B-siden til singlen *Souljacker*. Denne senere versjonen forekommer p\u00e5 Eels' album, *Useless Trinkets*, fra 2008\n - Erasure. Denne britiske synthpop-duoen gjorde en versjon p\u00e5 sitt album med coverversjoner, *Other People's Songs*, fra 2003\n - Stefan Eicher. Denne sveitsiske artisten gjorde en coverversjon p\u00e5 sitt livealbum *Non Ci Badar, Guarda e Passa* fra 1994\n - F 4, et taiwanesisk popband, sang den p\u00e5 kinesisk i filmen *Lilo og Stritch*\n - Fancy. Denne tyske eurodanceartisten gjorde en synthpop-versjon p\u00e5 sitt album *Christmas In Vegas* fra 1996\n - Javier Fontana spilte inn en klassisk versjon av sangen. Den ble utgitt p\u00e5 hans album *Stage* fra 2010\n - Arlo Guthrie og Pete Seeger fremf\u00f8rte sangen p\u00e5 albumet *More Together Again*, utgitt i 1994. Sporet hadde tittelen \u00abDenmark Folk Festival\u00bb\n - Corey Hart. Hans versjon ble utgitt p\u00e5 single i 1987. Coveret viste et bilde av forlatte dyr, som desperat trengte \u00e5 bli reddet, i en TV-reklame for \u00e5 samle inn penger, for the Ontario Human Society\n - Hi-Standard har en versjon p\u00e5 gruppas EP *Love Is a Battlefield* fra 2001\n - Ornel Hinds gjorde en reggaeversjon av sangen\n - Vytautas Juozapaitis, solist ved Den litausike nasjonalopera og balletteater, spite inn en litauisk versjon med tittelen, \u00abNegaliu Nemyleti\u00bb, p\u00e5 sitt debuttalbum *Negaliu Nemyleti*, utgitt i 2004\n - The Lettermen. Vokalgruppa gjorde en versjon p\u00e5 sitt album *Kind of Love* fra 1963. Den var ogs\u00e5 med p\u00e5 *The Lettermen: The Complete Hits Vol. 2*\n - Link the Tins. Gruppa spilte inn en versjon som ble en mindre hit p\u00e5 den britske singlelisten og ble spilt under rulletekstene p\u00e5 slutten av filmene *Some Kind of Wonderful* og *The Snapper*\n - M\u00e4go de Oz, en keltisk folkmetal-gruppe fra Spania, splte inn en versjon av sangen med tittelen \u00abTodo Ir\u00e1 Bien\u00bb. Den ble utgitt p\u00e5 gruppas album *Belfast* fra 2004\n - Al Martino. Hans innspilling ble utgitt p\u00e5 singlen Capitol 2746 i 1970\n - Richard Marx hadde to versjoner av sangen p\u00e5 sitt album *Ballads*, den ene fremf\u00f8rt solo og den andre (mest notabelt i en utgivelse i Det fjerne \u00f8sten av albumet *Channel V At the Hard Rock Live*) som duett med Eric Moo\n - Dave Matthews interpolerer jevnlig ett vers av sangen under konserter p\u00e5 slutten av hans sang, \u00abThe End\u00bb\n - Katharine McPhee fremf\u00f8rte sangen p\u00e5 *American Idol* og spilte den senere inn med Andrea Bocelli\n - Ingrid Michaelson spilte inn en versjon av sangen. Den ble utgitt p\u00e5 hennes album *Be OK*\n - Patti Page. P\u00e5 albumet *The Best of Patti Page*, som kunne bestilles via TV\n - The Pretenders hadde med sangen som bonusspor p\u00e5 gruppas album *Break Up the Concrete* fra 2008\n - Herb Reed & The Original Platters. Abbey Road Records utga en versjon med dem i 1977\n - Raul Seixas var \u00e9n av de mest popul\u00e6re brasilianske sangerne. Han spilte inn en versjon som kun ble spilt etter hans bortgang\n - Keely Smith, hvis coverversjon l\u00e5 p\u00e5 listene p\u00e5 samme tid som Presleys\n - Bobby Solo. En coverversjon med denne italienske rocksangeren ble utgitt p\u00e5 italiensk (\u00abTe ne vai\u00bb) p\u00e5 hans album *San Francisco* fra 1967\n - Bruce Springsteen. I l\u00f8pet av 1980-\u00e5rene og igjen under *Working On a Dream Tour* i 2009 fremf\u00f8rte Springsteen jevnlig sangen som ekstranummer p\u00e5 sine konserter\n - The Stylistics. En discoversjon ble utgitt p\u00e5 single i 1976\n - David Thomas fra Pere Ubu. Han spilte inn \u00e9n av de m\u00f8rkeste og merkeligste versjonene av sangen. Den ble utgitt p\u00e5 albumet *Meadville* fra 1997, en livefremf\u00f8relse av David Thomas og Two Pale Boys.\n - Shane Told (fra gruppa Silverstein) gjorde en coverversjon p\u00e5 Hopeless Records' samling *Love Is Hopeless*\n - The Skank Agents, ei skagruppe fra San Diego, California, gjorde en coverversjon p\u00e5 utgivelsen *Something for Everyone* fra 2008\n - The Triffids. Denne australske gruppa spilte inn sangen. Den skulle bli utgitt p\u00e5 albumet *The Black Swan* fra 1989, men ble utelatt fra den endelige sporlisten og i stedet utgitt som B-siden til *Falling Over You*, den andre singlen fra albumet. Sporet ble gjeninnsatt p\u00e5 gjenutgivelsen av albumet i 2008.\n - U2 (kollegaer p\u00e5 samme platemerke som The Triffids). Gruppa anvendte sangen til \u00e5 avslutte 86 av 159 konserter p\u00e5 sin *Zoo TV Tour* i 1992-1993. En slik fremf\u00f8relse forekommer p\u00e5 *Zoo TV: Live from Sydney*-videoen og p\u00e5 CD-platen *Zoo TV Live*, utgitt for U2.com-abonnenter\n - Tim Urban gjorde en coverversjon under Top Eighth Week p\u00e5 *American Idol* og mottok fortreffelige kritikker. Han gikk videre til neste uke\n - Urbanize spilte inn en versjon av sangen. Den ble utgitt p\u00e5 albumet *Liebe kommt aus dem Herzen*\n - We Five. En versjon ble fremf\u00f8rt p\u00e5 denne amerikanske vokalgruppas album *You Were On My Mind*\n - Andy Williams spilte inn en uptempo-versjon\n\n - En instrumentalversjon, spilt av et brassband, ble brukt i avslutningssekvensen i den italienske filmen *Radiofreccia* fra 1998\n - En uptempo-danceversjon, betitlet \u00abTechno Wonderland\u00bb, remikset p\u00e5 179 slag i minuttet, ble tatt med p\u00e5 samlingen *Dancemania Speed 2* fra 1999. Den ble senere inkludert p\u00e5 hitssamlingen *Dancemania Spped Best 2001* fra 2000 samt p\u00e5 happy hardcore-samlingen *Best of Hardcore* fra 2003\n\n## Ytterligere versjoner\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Sangen har blitt antatt som standardsupportersang til den walisiske fotballklubben Swansea City A.F.C. samt de engelske fotballklubbene Sunderland, Swindon Town, Hull City, Huddersfield Town, Preston North End og A.F.C. Wimbledon. Den blir ogs\u00e5 brukt av de skotske klubbene Airdrie United og Raith Rovers, Portland Timbers og Columbus Crew i Major League Soccer samt Central Coast Mariners Hyumdai A-League. Supporterne til det svenske laget, Djurg\u00e5rdens IF, synger ogs\u00e5 denne sangen under kamper\n - Den n\u00e5 oppl\u00f8ste argentinske gruppa Bandana hadde ogs\u00e5 en spansk versjon av sangen p\u00e5 soundtracket til den samme filmen i de spansktalende landene\n - Andrea Bocelli fremf\u00f8rte en versjon sangen under World Music Awards i 2006\n - C\u00e9line Dion har livefremf\u00f8relse av sangen p\u00e5 sin DVD/VHS-utgivelse *The Colour of My Life Concert* fra 1995. Denne spesielle fremf\u00f8relsen har blitt hyllet som \u00e9n av C\u00e9lines st\u00f8rste sangfremf\u00f8relser noensinne, live eller innspilt. Hun fremf\u00f8rte ogs\u00e5 denne sangen i showet *Diva's Live In Las Vegas* i 2002. I august 2007 fremf\u00f8rte hun sangen nok engang i sitt show, *A New Day*\n - Pearl Jam gjorde en coverversjon av \u00abCan't Help Falling in Love\u00bb p\u00e5 en konsert i Las Vegas 22. oktober 2000. Den ble utgitt som fanklubbens julesingle i 2000\n - Spiritualized inkorporerte deler av sangen p\u00e5 tittelsporet til gruppas album, *Ladies & Gentlemen We Are Floating In Space*, fra 2004\n - The Who inkorporerte deler av sangen p\u00e5 gruppas single *Real Good Looking Boy* fra 2004. Den ble der kreditert Pete Townsend, George Weiss, Hugo Peretti og Luigi Creatore\n - Keele Universitys hockeyklubb i Staffordshire, Storbritannia, har antatt denne sangen som sin egen, og endret *you* til *keele*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0854a4a1-8345-48e4-b4b1-2b797a77d9ad"}
+{"url": "http://alletidersbutikk.blogspot.com/2009/07/litt-alle-tiders-butikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:13Z", "text": " \n\n## torsdag 30. juli 2009\n\n### Alle Tiders butikk...\n\n\u00a0I sommer har jeg hatt hjelp av jentene mine i butikken. En av dagene tok Alexandra med fotoapparatet p\u00e5 jobb. Og endelig er det blitt noen bilder. Selv f\u00e5r jeg liksom ikke tid... S\u00e5 hva er den beste l\u00f8sningen da? Min egen private fotograf og webdesigner :O) Ikke d\u00e5rlig\\! Har til og med \u00a0to :O)\u00a0 \n\n\n\n*Saker og ting fra Jeanne D\u00e0rc Living, Au Maison, Noa Noa og Krasilnikoff,*\n\n*Bj\u00f8rg, St. Tropez og Chic Antique.*\n\n\n\n*Bilder og collage: Alexandra\u00a0*\n\nDet var litt fra min butikk Alle Tiders kl\u00e6r & interi\u00f8r.\n\nH\u00e5per vi f\u00e5r en fredag uten regn, vind og m\u00f8rke skyer...\n\nHar en sykkelentusiast i huset som skal sykle Grenserittet l\u00f8rdag morgen. Han \u00f8nsker seg litt bedre v\u00e6r :O)\n\nKlem Susanne\n\nSusanne Gjerlaugsen kl. \n23:25 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMarit sa...\n\nJa, n\u00e5 kan du konsentrere deg om butikken - og la jentene dine ordne bilder og blogg\\! Fine bilder og fint oppsett (som jeg sliter litt med...) Hilsen en som koser seg i 35 graders varme\\! \nMarit ;o)\n\n 31. juli 2009 kl. 09:37 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\n,,,,,har en som skal sykle jeg og, var i Halden i g\u00e5r for \u00e5 bedre pulje...v\u00e5tt\\!\\!\\! \nGjett hvem som skal innom butikken din i morgen mens hun venter p\u00e5 syklisten...ha en fiiin dag\\!\\! \nKlem fra Anette\n\n 31. juli 2009 kl. 10:17 \n\n\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\n\u00c5hh s\u00e5 mye lekkert du viser :) \nHer kunne jeg g\u00e5tt amokk ;) \n \nKlem,Kari\n\n 31. juli 2009 kl. 10:48 \n\n\n\n\n\nHeidi-anitha sa...\n\nHei\\! \n \nS\u00e5 utrolig fine bilder jentene dine har ordnet til deg - de kommer til \u00e5 f\u00e5 egen blogg etterhvert tenker jeg:0) \n \nS\u00e5 koselige at du f\u00e5t bes\u00f8k av guttemamma i morgen\\! Hilse henne fra meg da - hun lurte p\u00e5 om jeg jobbet - men hun skal vel ikke v\u00e6re til mandag kanskje... \n \nFint at du har f\u00e5tt bladet til butikken:0) Da blir vi alle glade \n:0) \nFy for et v\u00e6r vi har - kunne tenke meg \u00e5 fyre jeg - iallefall blir det noen stearinlys som svinner i helgen\\! \n \nHar det kommet noen esker fra Danmark da tro? Blir morro \u00e5 se de nye varene fra noa og jdl n\u00e5... Julaften for meg det vettu\\! \n \nKos deg i helgen - ta deg en tur p\u00e5 Bergstr\u00f8m \u00e5 ta med deg noe godt hjem... \n \nStor klem\\!\\!\\!\\!\n\n 31. juli 2009 kl. 11:37 \n\n\n\n\n\nSolveig sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5, s\u00e5 mange flott bilder\\!\\! Her kunne jeg lett ha tilbrakt en del tid, ja\\! Dette m\u00e5 jeg sjekke opp i\\! Dyktige fotografer :-) \n \nKlem fra Solveig\n\n\n\n\n\nHei sann:) \n \nHimmel for en nydelig butikk:)) \nHadde stor kost meg der... \nKjempe fine bilder:) \nM\u00e5 nok ta en tur til Halden en gang:) \n \nHa en super fin helg, og kos deg masse:))) \n \nKlem Anita\n\n 31. juli 2009 kl. 12:13 \n\n\n\n\n\nMerete sa...\n\nNydelige bilder fra alt det flotte i butikken - herlig\\! \nS\u00e5 kjekt med egen hoff-fotograf :D \n \nHar v\u00e6rt en forholdsvis gr\u00e5 fredag s\u00e5 vi f\u00e5r h\u00e5pe det klarner opp til i morgen.\n\n 31. juli 2009 kl. 20:37 \n\n\n\n\n\nTina sa...\n\nFlotte bilder fra butikken mange fristelser her ser jeg. Kj\u00f8rte forbi Halden i ferien og m\u00e5 si jeg tenkte p\u00e5 butikken din, men det var s\u00f8ndag og stengt, d\u00e5rlig timing fra denne kanten det ja. Du f\u00e5r ha ei fin helg og la oss h\u00e5pe at finv\u00e6ret kommer snikende, for her regner det akkurat n\u00e5, ikke noen stor overraskelse akkurat...\n\n 31. juli 2009 kl. 21:58 \n\n\n\n\n\nGuttemamma sa...\n\nHei igjen:-) \nS\u00c5 koselig det var \u00e5 hilse p\u00e5 deg og titte i den flotte butikken din, Susanne\\!\\! Tror fort vi kunne skravlet en stund...ja, og en av de sm\u00e5 arvingene mine og....og egentlig ville jeg tittet mye mer, men med tre karer p\u00e5 slep passet jo ikke det s\u00e5 godt. Mannen min kom hel i m\u00e5l, alle m\u00e5l n\u00e5dd; skulle sl\u00e5 de to kompisene han syklet med, sl\u00e5 sjefen sin og komme under 4 timer (3,49. Stolt jeg, han har ikke akkurat syklet mye i sitt liv. Solen skinte p\u00e5 festningen,og vi koste oss veldig.lang dag da, dro p\u00e5 peppes en gjeng etter at bil var hentet i Str\u00f8mstad s\u00e5 vi var ikke hjemme f\u00f8r \u00e5tte... \nF\u00f8ler presset mht til bloggtreff i Dr\u00f8bak....il\u00f8pet av h\u00f8sten burde det vel v\u00e6re mulig??? \nStor klem og takk for hyggelig handel:-)\n\n 1. august 2009 kl. 21:25 \n\n\n\n\n\nmonja sa...\n\nS\u00e5 fine bilder...ser ut til at jentene har arvet din sans for detaljer, kreativitet og ta vakre bilder...NYYYYYYYYDELIG var det...Ha en fin uke..hilsen monja\n\n 1. august 2009 kl. 23:42 \n\n\n\n\n\nHei...ser ut som en spennende butikk du har,ikke umulig at jeg dukker opp en dag.Har jo min fam.boende iFr.stad fortsatt,s\u00e5 jeg er ofte innom der.En fin dag til deg fra Maliva\n\n 2. august 2009 kl. 10:20 \n\n\"*De vakreste ting i livet,*\n\n*kan ikke sees eller r\u00f8res.*\n\n*De skal f\u00f8les i ditt hjerte... \"*\n\n## Kort og godt...\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15a63a68-d4de-4f72-a7d3-c622d480f797"}
+{"url": "http://alletidersbutikk.blogspot.com/2013/05/s-hadde-ikke-trodd-at-jeg-skulle.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:51Z", "text": " \n\n## l\u00f8rdag 25. mai 2013\n\n**S\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8t....**\n\n\u00a0 \u00a0\u00a0\n\n\n \nHadde ikke trodd jeg skulle forelske meg i denne puta fra Cosy Living. Men utrykket p\u00e5 denne vovsen sjarmerer meg fullstendig :)\n\n \n\nVi h\u00e5per \u00e5 se DEG hos Alle Tiders, i vakre Halden by\\!\n\n \n\nKlem\n\nVovsen & Susanne\n\n \nSusanne Gjerlaugsen kl. \n\n13:04 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c359ef7-8490-46d0-bfd0-9ba1899f6228"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g30712-d1887121-Reviews-or30-Holiday_Inn_Montgomery_Airport_South-Montgomery_Alabama.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:10:51Z", "text": " Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a099 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n### Tilleggsinformasjon om Holiday Inn Montgomery Airport South\n\nAdresse: 96 Folmar Pkwy, I-65 South, Exit 164, Montgomery, AL 36105-5509 \n\nBeliggenhet: USA \\> Alabama \\> Montgomery\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0840 - kr\u00a01\u00a0269 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Holiday Inn Montgomery Airport South 3\\*\n\nAntall rom: 90\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, IHG, Hotwire, Hotels.com, Travelocity, Orbitz, TripOnline SA, Priceline, getaroom.com og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Holiday Inn Montgomery Airport South. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48ccbfa5-118f-4754-a988-0bfe53d676fc"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1295170", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:33Z", "text": "**Underentrepren\u00f8rer og leverand\u00f8rer:** Oppm\u00e5ling: Solli & Hoff Oppm\u00e5ling **l** Riving: ALTiPROSJEKT **l** Grunnarbeider og utomhus: Leif Grimsrud **l** Prefab: Kynningsrud Prefab **l** Heis: KONE **l** R\u00f8rlegger: Storm VVS **l** Ventilasjon: Askim og Mysen R\u00f8r **l** Elektriker: Vestby Elektro-Service **l** Tekking: Follo Tak og Vedlikehold **l** Parkett: Bo Andr\u00e8n Norge **l** Boring og montering av RD-peler/st\u00e5lkjernepeling: Kraft Energi og Br\u00f8nnboring **l** Murer, fasadepuss, flislegging og malerarbeider: Bygg & Mal **l** Aluminiumsarbeider: EMA Glass **l** Metallarbeider: Jotne Ankers **l** Branntetting: Byggimpuls **l** Blikkenslager: Blikkenslager Frode J Kristiansen **l** D\u00f8rer: Maxbo **l** Fliser: Bergesen Flis **l** Trinnlydgulv: Aker Byggteknikk **l** Systemhimlinger: Modulvegger **l** Kj\u00f8kken, bad og byggevarer: Ski Bygg **l** Vinduer: Lian Trevarefabrikk\n\nVed siden av Greverud skole i Oppeg\u00e5rd startet Odd Lofter\u00f8d i 1945 sportstrikotasjebedriften Odlo. Selskapet utviklet etter hvert en ny type tights i Helanca-fiber. Dette ble videreutviklet til ski- og sk\u00f8ytetrikoter, og i Sapporo-OL i 1972 brukte hele 25 nasjoner sportskl\u00e6rne fra Odlo.\n\nSenere utviklet de ogs\u00e5 det f\u00f8rste undert\u00f8yet i rent syntetisk materiale for sportsbruk, og Odlo-fabrikken var lenge en hj\u00f8rnesteinsbedrift i Oppeg\u00e5rd. I 1986 ble derimot produksjon og hovedkontor flyttet til Sveits.\n\nOmr\u00e5det ble liggende mer eller mindre brakk. Fabrikken er ikke det eneste som var p\u00e5 tomten. Et gammelt teglverk ble startet der i 1892, og i det tilh\u00f8rende n\u00e6ringsbygget har det v\u00e6rt n\u00e6ringslokaler lenge. Arkitektkontoret Shark har blant annet holdt til der siden 90-tallet. Men i likhet med fabrikken, og lagrene i bakkant, var ogs\u00e5 dette bygget preget av forfall. Det manglet ikke p\u00e5 planer, men det var f\u00f8rst for dr\u00f8ye to \u00e5r siden at det ble fart p\u00e5 dem.\n\n\u2013 Vi ble kontaktet for to og et halvt \u00e5r siden av de som eide omr\u00e5det den gang. De hadde fors\u00f8kt i flere \u00e5r \u00e5 realisere et aller annet prosjekt her. Det var ikke kommet ut i markedet, men de hadde regulert omr\u00e5det. De bommet derimot p\u00e5 to ting som gjorde det vanskelig \u00e5 realisere. De la opp til for store leiligheter og parkering i to etasjer, forklarer administrerende direkt\u00f8r Paal Gundersen i Bolig & Eiendomsutvikling (BEU) til Byggeindustrien.\n\n\u2013 N\u00e5r vi fikk tilbud om \u00e5 kj\u00f8pe her hadde vi innmari lyst til det. Vi fikk et m\u00f8te med Oppeg\u00e5rd kommune hvor vi sa at de m\u00e5tte v\u00e6re romslige med regulerings- \nplanen dersom vi skulle f\u00e5 til noe. Det m\u00e5tte v\u00e6re mindre leiligheter og en annen leilighetsmiks. Eiendommen sto og forfalt, og noe m\u00e5tte skje, legger han til.\n\nKommunen s\u00e5 nytten av dette, og gikk med p\u00e5 \u00e5 droppe krav om leiligheter over 100 kvadratmeter og et parkeringsanlegg i to etasjer.\n\nDet f\u00f8rste BEU gjorde var \u00e5 omprosjektere med arkitektkontoret Shark og Hersleth Entrepren\u00f8r. Planene tok raskt form i det alle parter beskriver som et godt samarbeid.\n\n**Tidlig samarbeid**\n\nBEU bestemte seg for \u00e5 f\u00e5 inn entrepren\u00f8ren tidlig i prosjektet, og det var b\u00e5de byggherren og Hersleth Entrepren\u00f8r forn\u00f8yd med.\n\n\u2013 Vi ble invitert med inn for \u00e5 se p\u00e5 prosjektet f\u00f8r de kj\u00f8pte det, og har f\u00e5tt v\u00e6rt med \u00e5 finne gode l\u00f8sninger og p\u00e5virke hele veien. Det har v\u00e6rt veldig fint for oss, og har gjort at vi har f\u00e5tt til gode tekniske l\u00f8sninger, sier administrerende direkt\u00f8r Reinert Hersleth i Hersleth Entrepren\u00f8r til Byggeindustrien.\n\ngj\u00f8rende, spesielt for det gamle bygget. Vi hadde behov for noen som kunne si noe om det gamle fabrikkbygget. Konklusjonen var at det \u00e5penbart var noe vi kunne bruke. Ytterveggene var bra, og etasjeskillerne mer enn bra, skyter Gundersen inn.\n\n\u2013 Jeg er nesten sikker p\u00e5 at dette prosjektet ikke hadde v\u00e6rt bygget hvis vi som utbygger hadde beskrevet det og sendt det ut p\u00e5 prising. Det var avgj\u00f8rende at vi tok kontakt med Hersleth og sa hvor mye vi kunne bruke p\u00e5 prosjektet. Vi kan betale s\u00e5 og s\u00e5 mye, f\u00e5r vi det til, eller ikke, spurte vi. Vi fikk det til, og Hersleth kunne g\u00e5 inn \u00e5 kvalitetssikre prosjektet og finne optimale l\u00f8sninger. Det var helt avgj\u00f8rende for at det ble noe av, utdyper eiendomsutvikleren.\n\nResultatet ble to nye leilighetsblokker, ombygging av Odlos gamle fabrikklokaler til leiligheter og en totalrenovering av n\u00e6rings- \nlokalene i det gamle teglverket.\n\n**Popul\u00e6r fabrikk**\n\nMarkedssjef Ulla Johnsen Gundersen i BEU forteller at det er den gamle fabrikkbygningen som var mest popul\u00e6r blant kj\u00f8perne.\n\nEt av kommunens krav var at man beholdt den gamle fabrikk- \nfasaden. Dette har f\u00f8rt til at de 19 boligene har store vinduer og h\u00f8y takh\u00f8yde.\n\nMange av leilighetene i det gamle fabrikkbygget har f\u00e5tt takterrasser. Det vil si at taket p\u00e5 bygget er seksjonert slik at flere har sin egen parsell. I tillegg har man innredet et rom p\u00e5 taket som beboerne kan disponere som selskapslokaler.\n\nNedenfor fabrikken er gamle lagerbygninger revet og to nye leilighetsbygg med henholdsvis 22 og 20 leiligheter har reist seg. Under de to byggene har man laget en parkeringskjeller som ogs\u00e5 inneholder sportsboder.\n\nLeilighetene i de to nye byggene varierer fra 51 til 103 kvadratmeter, og fremst\u00e5r som moderne med h\u00f8y standard. Faktisk s\u00e5 h\u00f8y at Reinert Hersleth mener BEU skiller seg litt ut sammenlignet med andre utbyggere. I tillegg er det bergvarme som s\u00f8rger for varme i alle gulv.\n\n**Flere utfordringer**\n\n\u2013 Grunnarbeidene har v\u00e6rt utfordrende, sier prosjektleder Thomas Thorkildsen i Hersleth Entrepren\u00f8r, og trekker frem peling, omlegging av bekk og vann- og avl\u00f8psr\u00f8r.\n\n\u2013 Vi fikk p\u00e5legg av kommunen om \u00e5 \u00e5pne bekken som var lagt i r\u00f8r under tomten. Det var en stor jobb \u00e5 legge den rundt prosjektet. Dessuten gikk hovedvannledningen til \u00c5s under byggene, og ogs\u00e5 den m\u00e5tte vi flytte. I tillegg var det bl\u00f8tt her, s\u00e5 vi m\u00e5tte pele, skyter Gundersen og Hersleth inn.\n\nMens de to nye byggene var mer standard \u00e5 sette opp, s\u00e5 var det mer krevende i det gamle. Hersleth forteller at det var utfordrende \u00e5 f\u00e5 til riktige tekniske l\u00f8sninger i forhold i fabrikkbygget. Entrepren\u00f8ren har isolert ut innvendig, og s\u00f8rget for \u00e5 bruke materialer og tykkelser som ikke \u00f8delegger bygningsfysikken i bygget.\n\nMed en stor barneskole som n\u00e6rmeste nabo har de ogs\u00e5 m\u00e5tte s\u00f8rge for at leveranser til byggeplassen har kommet utenom tidspunktene elevene har blitt hentet og levert. Innkj\u00f8ringen fra Skiveien som prosjektet deler med Greverud skole har ogs\u00e5 blitt flyttet.\n\nDet gamle teglverket har ogs\u00e5 etterlatt seg en pipe som er et slags landemerke i Oppeg\u00e5rd. Det har vist seg at pipa aldri har v\u00e6rt i bruk, og fugene som holder teglsteinene sammen er i ferd med \u00e5 smuldre opp. Siden s\u00e5 mange lokalt har et forhold til fabrikken har utbygger valgt \u00e5 beholde den. Den er sikret, og BEU beholder eierskapet til den og de tilst\u00f8tende n\u00e6ringslokalene.\n\n**Tegnet nytt n\u00e6rmilj\u00f8**\n\nDet er i disse lokalene at arkitekt-ene i Shark har holdt til siden 1992, og hvor de n\u00e5 har formet sitt nye n\u00e6rmilj\u00f8.\n\n\u2013 For v\u00e5r del er det en helt ny hverdag, og en kjempeoppgradering for hele omr\u00e5det, forteller sivilarkitektene Egil Haugstad og Kari Sivertsen i Shark.\n\n\u2013 Vi har skapt et helt nytt sted i Oppeg\u00e5rd syd. Kj\u00f8pergruppen satt p\u00e5 gjerdet helt til det n\u00e6rmet seg ferdigstillelse. Men fra \u00e5 v\u00e6re et hull, har det blitt en park med bygg rundt hvor til og med fossekallen har flyttet inn, legger Haugstad til.\n\nDet er verdt \u00e5 nevne utomhusomr\u00e5dene som ikke er til \u00e5 kjenne igjen i forhold til hvordan det s\u00e5 ut f\u00f8r. For p\u00e5 tross av at b\u00e5de Skiveien og \u00d8stfoldbanen er n\u00e6rmeste nabo f\u00f8ler man det er godt skjermet fra b\u00e5de vei og jernbane. Haugstad kaller det et lite \u00f8kosystem fra portrommet, til parken og ned til elva som igjen har dukket opp.\n\n\u2013 Shark st\u00e5r for sted, helhet og arkitektur. Sted og helhet er h\u00e5ndverket v\u00e5rt, og har vi flaks f\u00e5r vi til arkitekturen. Her har vi f\u00e5tt til det, og skapt et nytt sted, smiler arkitektene.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae627c0c-76c3-4978-96d5-d5e500100062"}
+{"url": "http://martineinusa.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:05Z", "text": "## 2012\n\nGodt nytt\u013ar til dei eg ikkje har sagt det til. ka fikk dokke til jul i \u013ar? HAHHAH det var ikkje vert nokke jul i \u013ar. Eg veit, den var t\u0159rr.\u00a0\n\nFor \u0159yblikket sitter eg no heime med amerikansk spysjuka, nokke som ikkje er s\u013a kjekt. Tenkte eg skulle pr\u0159ve \u013a gj\u0159re dinna bloggen en suksess (kor er tilbudene fra nettsidene som vil at eg skal reklamere p\u013a bloggen min?) HALLO NELLY.COM? Eg har rundt rundt 6 lesara, er ikkje det nokk for sponsing? \n \nEg s\u013ag at siste gang eg blogga var f\u0159r jul? Ja, kan pr\u0159ve \u013a gi dokke en rask oppdatering p\u013a ka som har skjedd etter det. \nVi reiste opp til \"upstate ny\" der vi budde p\u013a det eine hotellet i byen der vfaren kommer fra. Ganske annerledes jul, men eg brydde meg ikkje s\u013a masse om det. M\u0159tte masse nye folk, og dei tok meg inn med opne arma, og gav meg til og med gava\\! Gir gava til en dei aldri har m\u0159tt f\u0159r, og komme sikkert ikkje til m\u0159te igjen. Varma litt. Veldig takknemlig for det.\n\n\n\nP\u013a veien opp dit, Zach kj\u0159re og Kita i framsetet. Eg var minst, og blei putta i baksetet.\u00a0\n\n \n\u00a0Denne kjerra lagde masse k\u0159 bak seg. HELLO UPSTATE NY \n \n\nP\u013a Julafta endte vi opp med \u013a dra p\u013a casino, dei alle unntatt meg (forsatt 4 m\u013aned til eg er atten) fikk kaste bort litt peng. Fant ut etterp\u013a at eg som ginger er ikkje soul sucker, men luck sucker... Ingen vant nokke n\u013ar eg var i n\u0107rheten, og \u0159yblikket eg var vekke, vant alle, hahah. En skyldte p\u013a at eg var under atten, og det var problemet. Etter casino, var vi tilbake hos familien og spiste middag med alle.\n\n \n\u00a0 KLAR FOR CASINO\n\n\u00a0\nF\u0159rste juledag, var vi alle igjen samla i familiehuset og skulle opne pakka osv. Samla i en ring, og alle opna pakkane i hutt og pine.\u00a0Andre juledag reiste vi heim igjen, der ungane var i en bil og voksne i en anna. Vi hadde kappel\u0159p heim igjen, og ungane vant\\! SCORE\nJuleferien har g\u013att i ett synest eg, og den skulle gjerne vert lengre. Vi var p\u013a airforce kamp onsdagen, og fytti katta s\u013a kaldt det var\\! Var p\u013a kvelden n\u013ar sola gikk hadde g\u013att ned, og det blei verre n\u013ar airforce tapte og.. Ikkje nokken military bowl for oss. MEN, vi hadde konge sete. Nesten front row seats\\!\u00a0\n\n \n \n \n\nOg i juleferien har eg begynt med \u013a trene 24/7 ettersom det er mindre enn en m\u013aned til eg skal til Hawaii med Gina og Synne. GLEDA MEG\\! Har til og med bestilt nokken Victoria Secrets bikina , hihihi\n\n\u00a0\nNytt\u013arsafta var kanskje den dagen som var heilt annerledes for meg, og eg lika den norske nytt\u013arsafta 100x bedre. Men det var en koslig kveld anyway, eg fikk se \"the ball drop\" og vere med gode venna. Har allerede planlagt med nokken herlige jenter at neste nytt\u013arsafta tar vi i Brasil\\!\u00a0\n\n\u00a0\nSkolen har begynt igjen, og eg jobba hardt. Tidenes h\u0159gdepunkt var n\u013ar marinebioklassen tok en fieldtrip til baltimore akvarium, som er KONGE\\! Kosa meg masse der, og s\u013a masse bedre enn bergen akvarium. EG FIKK SE DELFINA\\! Og etterp\u013a fikk eg min ukentlige chipotle burrito og endte turen med cheesecake factory.\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nAndre h\u0159gdepunkt var n\u013ar eg fikk prisen for mest engasjerte elev i pre-calculus. Blei kalt opp p\u013a scena foran heile skolen og var veldig overraska. Den prisen er ikkje for den som har best karakter, men det som visa mest intresse for \u013a l\u0107re og gj\u0159re bedre. Morsomt at eg fikk den, ettersom eg er den som slite mest med faget, men eg fikk no vite at l\u0107raren lika meg, eg trudde ho hata meg :)\u00a0 \n \nBevis for at eg overleve i R1 matte\\! Og at eg er den mest engasjerte eleven hennes. Gl\u0159mte eg \u013a si at eg strauk final exam vi hadde f\u0159r jul? Alle bare lo n\u013ar dei h\u0159rte det og at eg fikk pris i matte. hahah \n \n\nEllers g\u013ar dagane veldig fort, kanskje for fort nokken daga. F\u0159la eg f\u013att en herlig familie her, og ikkje minst eg har ikkje bare en kjempe god s\u0159ster( Emilie) heime i norge, men en herlig s\u0159ster her og (KITA\\! ).\u00a0 \n \n\u00a0I miss you like i miss chocolate and chips \n \nOg eg har no spelt lacrosse siden begynnelsen av desember, OG EG HAR SCORT M\u0139L\\! St\u0159rste h\u0159gdepunkt denne veka\\! Alle p\u013a laget: MARTINE YOU SCORED\\! YAYAYAYY\\! Litt morsomt, ettersom dei beste p\u013a laget fikk rundt 10 m\u013al kvar og det er ingen big deal for det, s\u013a f\u013a eg ett m\u013al og dagen min kunne ikkje vert bedre. Hahah, begynne \u013a f\u013a teken p\u013a lacrosse no, og alle er forsatt s\u013a overraska p\u013a at eg har aldri spelt sporten f\u0159r. Blir kjekt n\u013ar sesongen starta for fullt. No spelar eg vinterlacrosse, som betyr at vi bare spela p\u013a s\u0159ndaga, og trena ikkje i det heile tatt. Men er masse l\u0107ring for meg, s\u013a eg meldte meg p\u013a. Hadde bare holdt lacrossestick for rundt 30 min f\u0159r eg hadde min f\u0159rste kamp. Treneren min lika meg allerde f\u0159rste kamp, for eg var s\u013a aggressiv haha. Handballegenskapane mine komme aldri til \u013a forsvinne..\n\n \nOg eg har endelig f\u013att sett broderen igjen, blir godt \u013a se han oftere no. \u00a0\n\n\n\nVi tok det i g\u013ar....\n\n\u00a0\nS\u013a eg er no halveis i \u013aret mitt, og eg kan bare si at eg elska \u013a vere her\\! Sj\u0159lvsagt eg har mine d\u013arlige daga, men eg har ogs\u013a dei dagane der eg skulle \u0159nske at eg kunne vere her lengre\\! Alle folka her \u0159nska at eg skulle vere her neste \u013ar, og mange av dei begynne \u013a grine bare p\u013a \u013a tenke p\u013a at eg ikkje skal vere her neste \u013ar. Vil ikkje tenke p\u013a det eg, for \u0159yblikket leve eg i nuet og elska det\\!\n\n\\- Martine\n\n - 19.jan.2012 kl.19:39 i Oppholdet i Warrenton\n## TINNIAT TINNIAT TINTINNABULUM/ Bjelleklang\n\nS\u013a, som eg sie i alle innlegg, eg er forferdelig til \u013a blogge. Men skal gi dokke en liten update p\u013a ka som har skjedd her i det siste. \u00a0Siden eg ikkje orka \u013a \u0159ve til eksamen i matte, ushistory, engelsk og latin neste uke. Lei av \u013a ha absolutt alle faga kvar dag denne uke, glad for at det er fredag i morra\\!\u00a0\n\nVI har hatt julesynging i latin timen i g\u013ar, gikk rundt til nesten alle klassen unntatt mattel\u0107reren ( ho hata det) og sang latinske julesanga til alle. Var litt kleint ja. Men bedre enn \u013a ha vanlig time, og latin 1 er den beste klassen\\! og den st\u0159rste lol. I morra skal vi opne v\u013are jul/latin gave, spise kake og se en julefortelling i latin\\!\u00a0\n\nS\u0139 vil eg skryte om dei fantastiske folka eg har heime som sendte meg pakker. F\u0159rst til mamma, paps, emilie som sendte meg en GIANT pakke, med masse sjokolade. nomnom. S\u0139 til besta som sendte meg julegave og brev. Gleda meg til \u013a opne gaven besta\\! S\u013a til slutt, Helene, Sveinung, Susanne, Marlene og Eirin som sendte meg en stor og overraskande gave\\! Eg gjorde s\u013a og si ingen lekse den kvelden, var bare s\u013a glad og overraska at dokke sendte meg en pakke. Glad i dokke alle, hjarte. \u00a0Har f\u013att streng beskjed om \u013a ikkje opne nokken av gavane, for dei skal opnast f\u0159rste juledag. F\u0159la eg har h\u0159rt det samme heime, bare om julafta ( ka sie du mamma?)\u00a0\n\nP\u013a tirsdag hadde vi ugly christmas sweater day, og eg tok p\u013a meg en \"vakker\" genser for dress down. Bilder kommer etterp\u013a\\!\n\nHar vert \u013a sett twilight 3 med nokken herlige folk\\! Parker har no hatt serfikatet for ett \u013ar, og vi tok advantage av det og kj\u0159rte masse. Eg m\u013atte navigere oss til kinoen, for ingen av dei visste veien dit. HALLO, utvekslingsstudent som ahr vert her snart fire m\u013anader, veit kor vi skal enn folk som har budd her heile livet? Men kjekt var det, skal sikkert p\u013a kaffihuset i morra kveld. Det er nokke skolen laga en fredag i kvar m\u013aned og folk spilla musikk og vi bare henge og snakka der. En kompis av meg spurte om eg ville komme, han ville ha masse folk siden ditta var f\u0159rste gangen han skulle spille foran folk. F\u0159ler eg bare m\u013a g\u013a da\\! \u00a0\n\nKvar gang eg h\u0159re home for christmas av Maria Mena, vil eg reise heim igjen. Merka at desember er den verste. Ikkje bl\u013afjell med emilie, ikkje adventskalender, ikkje s\u013a masse sn\u0159 som Flor\u0159 har no, ikkje juleball med dei beste ( dokke veit kem dokke er) , se tre n\u0159tter til askepott og spise pinnekj\u0159tt med k\u013alerabistappe.. Forh\u013apentligvis g\u013ar det bra denne jula, for eg veit eg komme til f\u013a oppleve det neste \u013ar igjen. Ser no kor masse eg tar for gitt, komme til \u013a bli meir glad for det neste jul og n\u013ar eg komme heim igjen\\!\u00a0\n\n \n\u00a0ja, eg sj\u0159lvsagt midtpunktet\\! tulla. hheheh\n\n\n\nFylla gass f\u0159r twilight\\! Hey parker\n\n\n\nBare for eg elska ifunny og pillowpets. S\u0159k pillowpets opp, beste som finst\\! \u0158nska meg en elg til jul.\u00a0\n\n \n\u00a0For eg elska jul i bl\u013afjell, og pr\u0159va \u013a se litt av det kvar helg.\u00a0\n\n\n\nEnd\u013a ett bilde av ugly christmas sweaters... har ikkje sett styggare gensara p\u013a lenge.\u00a0\n\nOg herre, eg har blitt smitta av uggs her. Eg som aldri skulle bli sett med uggs, g\u013ar no med det siden eg frysa 24/7. Emilie, dei er dine n\u013ar eg komme heim igjen\\! Komme ikkje til bli sett med uggs i Norge...\n\n \n \n\u00a0Disection i Marinebio. Snart ferdig med det etter ett herlig semester med den beste gjengen. Litt av gjengen bli samla igjen i humanbio, neste semester\\!\n\nSkulle liksom legge ut et bilde av dogfish som er p\u013a norsk piggh\u013a, og vise dokke at i myth og legends ser vi thor for \u0159yblikket, og eg blir irritert kvar gang dei sie thor isteden for tor. surt fjes.no Og alle i klassen vil h\u0159re dei norske orda for alle gudane i norr\u0159nt mytologi som er norse mythology p\u013a engelsk ( kor galt er det?\\!) Norse?\n\n\u00a0Men blogg lika ikkje meg i kveld, eg burde egentlig gj\u0159re historie enn \u013a oppdatere dokke p\u013a ka eg gj\u0159r p\u013a. Men for sagt har eg det bra, kunne hatt det bedre og ikkje f\u013a juleheimlengsel, men eg klara meg\\! Om to daga har eg vert her 4 m\u013aneda\\! F\u0159la eg har vert her lengre.\u00a0\n\n \n\u00a0Marinebio 4 life. 4sure\n\nBtw overskrifta er det vi sang i julesanga for latin- det er bjelleklang p\u013a norsk. Digga den latinske sangen, mykje vanskligare \u013a si.\u00a0\n\nMen dokke f\u013ar ha en god jul, om eg ikkje skrive nokke f\u0159r det. ( Tror eg skrive nokke f\u0159r det azzzza)\n\nseeya\n\n\\- Martine\n\n - 09.des.2011 kl.01:06 i Oppholdet i Warrenton\n## I'm know I'm a terrible blogger\n\n - 20.nov.2011 kl.23:37 i Oppholdet i Warrenton\nHar vert en bloggt\u0159rke den siste m\u013aneden, men eg skal pr\u0159ve \u013a forandre det\\! Siden sist:\n\nHar field hockey sesongen slutta, komme til \u013a savne \u013a ikkje kunne spille det meir. Vi hadde en sportsbanquet onsdagskveld, og eg fikk prisen for mest improved spiller i field hockey. Var kjekt \u013a f\u013a litt \"skryt\" med tanke p\u013a at eg visste ingenting om sporten f\u0159r eg kom, og treneren sa at eg endte sesongen med \u013a starte i kampen dei siste 4 gangane, og spille heile kampen dei siste tre. Sporten seg sj\u0159l er diggbar, og angra ikkje eit sekund at eg valgte \u013a pr\u0159ve meg p\u013a nokke som eg ikkje visste ka det var. Angra kanskje litt, n\u013ar treneren var i d\u013arlig hum\u0159r, og tvang oss til \u013a l\u0159pe til nokken av oss spydde.\u00a0\n\n \n\u00a0Eg veit, gammalt bilde. Har dessverre ikkje nokken andre.\u00a0 \n \n\nDet har vert halloween, og eg gikk trick or treat p\u013a ett hus. Eg har carva gresskar, og opplevd maislabyrint med Kita.\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\nEg laga ulven, og vfar laga den andre.\u00a0\n\n\u00a0\nVi har hatt halloween p\u013a skolen, der alle kledde seg opp- eg var en ninja, og vi har toga stola day- der alle som har latin, kledde seg opp i laken og fikk 100% p\u013a en quiz i latin klassen.\n\n\n\n\n\n \n \n \nVar last minute bursdag, der eg fant ut at eg suge i bowling.\n\n\n\nMeg med 63, og Maggie med 132\\! hahah, skal ikkje satse p\u013a bowling karrieren min\n\n \ngjengen, minus parker.\u00a0 \n \nH\u0159sten her er s\u013a fantastisk, alle trea har alle forskjellige farga p\u013a bladene sine, og vi tok turen opp i Shenandoah National Park for \u013a se meir av. Elska h\u0159sten her, absolutt en favoritt.\n\n\n\n \n \n \nEg holdte p\u013a \u013a glemme \u013a fortelle om homecoming\\! Det var opplevelse i seg sj\u0159l. Heile jentegjengen gikk til Mack's hus og hatt et food taste party, og kledde oss opp og tok tonnevis med bilde. Etterp\u013a blei vi kj\u0159rt til dansen, der det var forskjellige typer dansing.Hahaha, litt av en opplevelse seg sj\u0159l.\u00a0\n\n\n\n\n\n\u00a0\nOg eg har f\u013att pakken min\\! MASSE SJOKOLADE og julegava og masse annna stash. Tok med meg en sjokoladeplate til skolen, og absolutt ALLE elska den norske sjokoladen. Fikk beskjed at eg m\u013a f\u013a tilsendt meir sjokolade, for dei m\u013a ha meir.\u00a0\n\nTusent takk mamma, pappa og Emilie for pakken, likte den kjempe godt, og gleda meg til \u013a opne gavane i jula\\! Og tusen takk for pakken eg fikk besta\\! Gleda meg til \u013a opne den og\\! Veit ka det er, s\u013a gleda meg til bruke sokkane i vinter\\!\u00a0\n\nDet er skjedd utrolig masse meir, men orka ikkje fortelle meir. Denne veka har vi to daga skule, s\u013a er det thanksgiving break\\! Folk oppsummera denne helligdagen med \u013a spise MASSE mat. Har spurt mange koffor dei feira thanksgiving, og mange veit ikkje koffor, men dei sie at dei spise masse mat. Kita og Zach komme heim for thanksgiving, s\u013a blir masse liv i huset.\n\nSkal pr\u0159ve \u013a f\u013a til eit innlegg denne veka, s\u013a dokke f\u013ar vite litt om amerikansk thanksgiving. Korleis g\u013ar det heime?\u00a0\n\n\\- Martine\n\n \n - 20.nov.2011 kl.23:37 i Oppholdet i Warrenton\n## kinda missing you guys\n\n - 08.okt.2011 kl.04:06 i Tankespinn og f\u0159lelser\nI dag har vert en rar \"f\u0159lelse\"dag. Har hatt fri fra skolen, ettersom det er teacher work day som betyr ingen skole for oss. Har ogs\u013a fri p\u013a mandag pga colombusday, s\u013a 4 dager fri. V\u013akna og f\u0159rste gang p\u013a siden eg kom her, har eg hatt ingenting \u013a gj\u0159re, og inns\u013a at eg savna dokke. Eg har det kjempe bra, men eg merka at eg savna \u013a snakke med dokke i samme tidssone, snakke norsk og vere med dokke. Ville gjerne gitt alle heime en klem no.\u00a0\n\nEg savna \u013a v\u013akne til at pappa har laga frukost og at Emilie sitte \u013a ser p\u013a tven om morningen og mamma har nettopp st\u013att opp. Eg savna \u013a se Synne, Sunniva og Gina l\u0159pe til bussen, mens eg og Vilde er alltid der. Eg savna og si \" bussen var sein\" til f\u0159rste time og se folka. Helene, Susanne, Sveinung, Marlene, Eirin og fleire. Eg m\u013a innr\u0159mme eg savna Flor\u0159 no. Ikkje den store savnen, men det st\u0159rste til no eg har opplevd...\n\nForrige helg var eg \u013a leita etter homecoming kjole. Fant en til gr\u0159nn kort kjole 15 $ og bestilte to til online. Kjolene kom i g\u013ar, og eg var i ekstase\\! Det er den samme kjolen, men i forskjellige farga. \u00a0En i kongebl\u013a og en i teal ( bl\u013agr\u0159nn) og dei er med en skulder kvar. Skal ta bilde n\u013ar eg skal bruke en av dei neste helg til homecoming\\! Neste veke skal vi kle oss opp, etter kass dag det er. Og s\u013a f\u013ar en poeng av kor mange som gj\u0159r det. Premien er dress down day kvar fredag fram til januar. Tirsdag skal vi kle oss opp i sirkuskle ( klovn etc), onsdag er det collegedag ( jeans, collegegenser, tennissko og caps). Torsdag er det tv film dag, der du skal kle deg opp etter en film. Heile klassen min skal kle seg opp etter Grease, s\u013a bli g\u0159\u0159\u0159y\\! Fredag er det klassefargen, og v\u013ares er orange. Eg og nokken andre diskuterte at eg burde f\u013a ekstra poeng for h\u013aret mitt. B\u0159r jammen f\u013a nokke for det...\n\nTil homecoming skal eg og en vennegjeng g\u013a i lag og vi kan danse med kven vi vil \u00a0hehehe, (n\u013ar en har date, kan man ikkje) P\u013a mandag skal eg og nokken venna g\u013a p\u013a shopping og leite etter high heels og kjole til dei som ikkje har funne det enda. Blir fuun\\!\n\nF\u0159rste skoledag snakka eg med ei, der ho fortalte at ho st\u013ar p\u013a ski og er \"ganske\" god. Eg sa at eg er det samme, og vi burde st\u013a p\u013a ski ilag. Ho var s\u013a overraska at fleire enn ho gj\u0159r det, for ingen av hennes venna gj\u0159r det her. Ho ville ha med meg til Vest-Virginia der ho har hus n\u0107rt skianlegg. Allerede f\u0159rste skoledag. Fikk h\u0159re samme dag at ho eg snakka med er ikkje bare \"ganske\" god, ho er p\u013a junior laget til usa i OL. I en alder av 16 \u013ar. F\u0159lte eg s\u013a flau n\u013ar eg trudde eg var p\u013a samme niv\u013a som ho ski messig. Begge lo godt n\u013ar eg fortalte ho det neste dag. Ho vil forsatt ha meg med til \u013a st\u013a p\u013a ski. Litt av morsom historie.\u00a0\n\nFolk her vil ha meg med p\u013a alt. Eg skal til no vere med til Colorado og Vest-Virginia og st\u013a p\u013a ski. Eg skal ned til South Carolina og Virginia Beach til v\u013aren, til New York og bes\u0159ke nokken venna, til Ohio og overalt i Virginia. Tror ikkje det blir alt dette, men h\u013aper det nokke av det :)\n\nG\u013ar bedre med med no etter eg skreiv dette, hjalp \u013a bare f\u013a det ut. Har masse \u013a glede meg til, har til og med bestilt tur til HAWAII\\! Reiser i februar med Gina og Synne, blir KING\\!\u00a0\n\nOg s\u013a gleda eg meg til desember d\u013a eg kan se Kristian. F\u013ar snakke litt med han f\u0159r han reiser tilbake til Norge og n\u013ar han komme tilbake i januar, kan eg m\u0159te n\u013ar eg vil. Rart \u013a ikkje se deg, n\u013ar du er mindre enn fem tima vekke fra meg... Men mindre enn 4 m\u013anada :) \n\u00a0\nSavna dokke, h\u013apa alt g\u013ar bra heime, og det skada ikkje \u013a kommentere av og til\\! Ingen bilde p\u013a dette innlegget f\u0159la ikkje for det i dag. Men il\u0159pet av neste uke f\u013ar dere bilder.\u00a0\n\nOpening sequence for Norwegian Eurovision 2011 - Flor\u0159 from H\u013avar Karlsen on Vimeo.\n\nHelene: skulle ikkje du kommentere p\u013a alle innlegg? (skuffa)\n\n\\- Martine\n\n - 08.okt.2011 kl.04:06 i Tankespinn og f\u0159lelser\n## \"down in the basement\"\n\n - 04.okt.2011 kl.23:44 i Oppholdet i Warrenton\nOkay, neste en m\u013aned siden sist gang\\! Eg m\u013a skjerpe meg...\n\n\u00a0\nVell, siden sist gang har eg vert p\u013a skole, vert med venna, l\u0159pt r\u0107va av meg p\u013a trening, spilt kampa, gjort lekse KVAR dag, sett end\u013a en fotballkamp( der Airforce vant mot Nayy p\u013a overtime\\!\\!\\!) , fr\u0159se n\u013ar det rundt 20 grader etc og masse anna kjekke ting.\u00a0\n\nSkolen: P\u013a min skole er niv\u013aet HARDT. Lekse kvar dag i nesten alle fag. Og alltid quizes i ett fag kvar dag. Men det som er annerledes med skolen her er l\u0107rarane. Absolutt alle l\u0107rerane her elska \u013a undervise.\n\nMatte(D) er vanlegvis kjedlig, men l\u0107raren min er s\u013a engasjert og vil l\u0107re oss at det smitta over p\u013a oss. I dag i timen hadde vi nesten en krangel for \u013a svare p\u013a kva ho spurte om. Vi er rundt 8 stk i den klassen og alle vil l\u0107re. Og n\u013ar vi er s\u013a f\u013a i klassen er det tryggare \u013a sp\u0159rre om hjelp og koffor det blei slik og slik. Nokken seier mattel\u0107reren er s\u013a rar, men eg digga ho\\! hahahha. I den klassen er det mest seniors, men eg har to av mine n\u0107rmaste venna der s\u013a g\u013ar ganske bra. I den klassen er det bare EN gutt, litt morsomt.\u00a0\n\nEngelsk 3(B) har eg mr. scharfenberg. Han g\u013ar alltid med bowtie p\u013a fredag siden det er helg og han blir s\u013a engasjert i timane. Han kan nokken ganga ende opp med \u013a skrike for \u013a f\u013a oss til snakke. Og s\u013a vil han no kj\u0159pe meg cowboys sko slik at eg kan vere typisk amerikansk. I den klassen har eg nokken to gode jentevenna og nokken gutta som morsomme. Vi har allerede \"faste\" plassa og vi sitter der bare og ler. I den klassen har eg nokken ganga levert papers seinare enn det som er lov, men Scharfy godkjenne det siden eg er norsk. Godt \u013a vere norsk i USA.\u00a0\n\nUS history(C) er faktisk en av dei faga eg elska, men samtidig hata. Vi har tonnevis med lekse kvar kveld, men det som er tingen er at eg synest at det er faktisk ganske intressant, hahah eg veit eg er rar. No lese vi i \"fast food nation\" som skal liksom f\u013a oss til \u013a ikkje like fast food etter \u013a lest den. Eg spiste chickennuggets kvelden etter eg leste f\u0159rste kapittel. Men i timane f\u013ar mr.franz oss s\u013a engasjerte og vi l\u0107ra ikkje av \u013a ta notata han skrive p\u013a tavla, men ka han vise oss av bilde og filma og b\u0159ker etc. Egentlig vanskelig \u013a forklare, men hans timane er dei timane som g\u013ar raskast av alle.\n\nS\u013a har eg studyhalls(A og E), i begge har eg l\u0107rara som vil ha det stille i timane, s\u013a kjedlig sometimes. Men g\u013ar greit, gj\u0159r vanlegvis leksane eg burde har gjort dagen f\u0159r.. Om eg vil snakke, sp\u0159r eg bare nokken av l\u0107rarane eg har om \"hallpass\" s\u013a kan eg g\u013a kor eg vil. Vanlegvis g\u013ar eg til biblioteket og snakka eller chilla i maclaben med andre.\u00a0\n\nVi har dresscodes og p\u013a orangedays m\u013a jentene g\u013a med kjole eller buske med blazer, mens guttane m\u013a g\u013a med buske, skjorte, tie og jakke. P\u013a yellow, green, blue og red kan vi s\u013a og si g\u013a med ka vil vil. Men ikkje jeans som er bl\u013a, alle farga unntatt den, og vi \"skal\" ha en krage. Eg g\u013att med krage tre ganga til no. Vi har en l\u0107rer som g\u013ar rundt i gangane og sjekka om vi g\u013ar med rett kle. Om ikkje f\u013ar vi en \"tardy\" og om tre \"tardy\" = detention. Eg har alltid h\u013aret mitt utsl\u013att, s\u013a ho ser ikkje om eg krage eller ikkje, mohahah. Om ho en gang skal se det, komme eg til bruke min verste norskengelsk og si eg visste ikkje om det, og at eg ikkje forst\u013ar. Men satsa p\u013a at det g\u013ar bra, for ho smila til meg kvar gang eg ser ho, og ho snakka alltid postivt om meg til andre l\u0107rara. Tror eg er p\u013a godsida hennes. Men sammendrag av ka en kan g\u013a med: krage, alle slags bukse unntatt blue jeans og joggebukse, ikkje for korte kjoler og det er det viktigaste.\n\n\u00a0Skoleplanen min er litt annerledes enn andre amerikanske skole. \u00a0\n\nP\u013a red days har vi alle faga for 45 min, fra A til H. P\u013a dei andre dagane har vi 7 fag der vi har A til F p\u013a orange days og s\u013a vidare p\u013a red days forsette vi fra H til neste 6 fag. Har vanlegvis 5 fag med 50 min og 2 fag med 70 min. Lunsj har vi 35 min. Kvar dag har vi en 30 min \"pause\" som vanlegvis g\u013ar til advisory, classmeetings, clubsmeetings eller assembley. Advisory er det samme som kontaktl\u0107rer. Mi er ei dame som prata 24/7 og vi er \u00a0seks jenter ho har ansvar for. VI begynne skolen klokka \u013atte, der vi har 7 min med ho, der ho gir oss \"nyheter\", egentlig tar ho sjekka ho bare kven som er der osv. S\u013a 8.10 neste time etc. Slutta p\u013a skolen p\u013a alle daga unntatt red days 3.10 p\u013a red days 3.20. Trena field hockey fra halv fire til seks, og resten av kvelden g\u013ar til lekse og kanskje lit tvtitting og facebook. I helgane er det ting som skjer\\!\u00a0\n\n \nHannah's masterpiece. Tok alle lappane som var p\u013a skapa og tok det p\u013a mitt. No veit alle at eg har skap nr 192\\!\u00a0\n\nOver til overskrifta: for to veker sida hadde latin klassen en liten quiz om roman men, og eg satt heile kvelden f\u0159r \u013a \u0159vde. En kompis av meg ville l\u013ane arket og \u0159ve i hans studyhall f\u0159r pr\u0159va, og etter en liten stund sendte han meg en melding: alt du har skreve er feil.. Eg bare \" nei det g\u013ar ikkje an, eg har bare \u0159vd p\u013a det\\! du m\u013a k\u0159dde \" Han: \" martini, alt er feil, men eg retta det for deg no\". Eg var s\u013a nedfor heile den timen eg hadde (tror eg hadde matte) og n\u013ar det var friminutt trudde alle det var nokke gale med meg. Eg fortalte dei ka som var gale og eg sa \" im so down in the basement after that\" ( eg er heilt ned i kjellaren etter det) typisk \u013a si p\u013a norsk, og dei bare \u00a0\"say what?\\!\" s\u013a eg m\u013atte fortelle dei at det betyr eg har en utrolig d\u013arlig dag etc. Alle bare lo, og sa det sie vi ikkje p\u013a engelsk i det heile tatt. Har herved oversatt norsk til engelsk. No bruka ALLE som eg kjenne det uttrykket n\u013ar dei har en d\u013arlig dag, og mobba meg litt for engelsken min. Vanlegvis er dei s\u013a amazed over engelsken min, men \"down in the basement\" \"moder, fader, broder\" mobba dei meg for. Men med tanke p\u013a dei kan ikkje ett spor norsk, vinne eg alltid diskusjona om koffor eg ikkje sie engelske ord 100% korrekt. \u00a0Dette var dagens historie. Vil dere ha en dagens historie kvart innlegg eller?\u00a0\n\nVeit ditta blei ett langt innlegg, og bare ett bilde. Skal pr\u0159ve en dag \u013a ta bilder av skolen, men vil ikkje se ut som en typisk norsk turist i det store utlandet...\n\nMen eg er ogs\u013a heilt tom p\u013a idea \u013a skrive om. GI MEG NOKKE \u0139 SKRIVE OM\\! :)\n\nSeeya\n\n\\- Martine\u00a0\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\n - 04.okt.2011 kl.23:44 i Oppholdet i Warrenton\n## Colorado baby\\!\n\n - 11.sep.2011 kl.21:06 i Oppholdet i Warrenton\nEg er on fire i dag med blogging\\!\u00a0\n\nReiste opp til Colorado, for vbroen min Zach g\u013ar p\u013a college der. Han hadde parentsweekend, som betyr at familien til studenta komme opp og ser korleis dei leve osv.\n\nColorado dag for dag:\n\nDag en: Fikk tre tima s\u0159vn, f\u0159r vi var plassen klokka fire om morningen, og kom fram til Denver rundt 12am. Colorado er 2 tima bak. \u00a0Vi kj\u0159rte rett til Colorado Springs, og opp til Air Force Academy. Campusen der, er den st\u0159rste i verden om en tenka p\u013a alt. Tok oss 10 min opp fra security \u013a kj\u0159re\\! Kj\u0159pte airforce tshirt som vi brukte p\u013a p\u013a kampen l\u0159rdagen.\n\nFredag: Vi reiste opp til Airforce, der vi s\u013ag en parade med alle the \"cadets\". Bilder kommer etter teksten. M\u0159tte for f\u0159rste gang vbroren, ganske kleint i begynnelsen, men gikk bra til slutt\\! Vi endte opp med \u013a bare vere i huset vi hadde leigd og chilla.\u00a0\n\nL\u0159rdag stod vi opp tidlig og skulle p\u013a tailgate f\u0159r footballkampen vi skulle. Det var Airforce mot South Dakota. Tailgate'en var litt annerledes, enn vanlig tailgate. Airforce har forskjellige squads for studentene der gruppene har laga til grill og stuff, og vi var med vbrorens squad. Heile denne helga har eg spiste meir barbeque enn eg har gjort heile sommeren. Nomnomnom. Men etter to timer der, gikk vi opp til stadium der alle hadde samla seg allerede. FY S\u0158REN s\u013a stort det var\\! Og det var ikkje den st\u0159rste stadium heller...\n\nSpiriten inne p\u013a stadium var ubeskrivelig. Alle var heilt i hundre, og eg blei smitta av det. Stod og heia nesten heile kampen og det var s\u013a g\u0159y\\! Folk hadde komt fra n\u0107rt og fjernt. Dei hadde b\u013ade cheerleaders, danceteam og band\\! Og f\u0159r kampen er alle \"the cadets\" p\u013a bana og blir sluppe fri. Og n\u013ar dei blir sluppe er fri, er det kamp f\u013ar dei beste plassane. ( skolen har alltid reservert plass til dei.)Etter kampen hadde alle andre blitt solbrent, utenom meg siden eg tok p\u013a 30 og 50 faktor. Erfaring....\n\nHelga gikk i ett sett, og altfor fort. Mandagen ( laborday- arbeiderens fridag) gikk eg Zach p\u013a fjelltur. Opp 2000 trinn, RETT opp. Absolutt det verste eg har vert med p\u013a. Verre enn fieldhockey trening og alt\\! F\u0159rst var det varmt, men s\u013a komme h\u0159gden og som gj\u0159r alt 1000 ganga verre om en ikkje er vant med det. Han var vant med det, eg var ikkje. N\u013ar vi hadde komt over halveis opp, f\u0159ltes det som eg skulle d\u0159. Alt gikk rundt for meg og eg hadde bare rulla ned igjen om Zach ikkje hadde g\u013att rett bak meg. Utsikten var utrolig, vi kunne se alt\\! N\u013ar vi var p\u013a vei ned igjen gikk ting s\u013a masse bedre. Men eg skal ALDRI g\u013a opp den turen igjen....\n\nVi tok ogs\u013a turen innom The Garden of the Gods, som var s\u013a vakkert. Kj\u0159rte gjennom en park, der naturen hadde laga fjell som forsatt st\u013ar der. Parken skal ogs\u013a vere hellig for indianara, siden naturen hadde laga en stor sirkel av stein. Tirsdagen gikk i heimreise, kom heim midnatt og skulle opp halv seks neste dag for skole.\u00a0\n\nBildedryss:\n\n\n\nIKEA i Denver\\! \n \n\n\nKalkun p\u013a campus... haha \n \nByen vi budde i, den hette Manitou. Koslig liten by \n \nManitou\n\n \n \nMarsjen til \"the cadets\"\n\u00a0The cadets\n\n \n \n \n \nThe chapel. Alle religion hadde si \"kyrkje\" der. Buddhism, jewish etc \n\n\nSquaden til vbroren \n \n\u00a0\n\nSouth Dakota- Airforce\\! Vi vant selvf\u0159lgelig\\! \n \nF\u0159r the cadets blei sluppe fri \n\n\nFlyet kom inn i pausen, rett over oss \n\n\nBegge banda i pausen\n\n\n\nThe incline\\!\u00a0\n\n \n\n\nDet dere ser p\u013a toppen der, er en fake top, den var lengre. Eg fant det ut n\u013ar eg trodde vi var komt opp, men s\u013a var vi ikkje det...\u00a0\n\n\n\nSkittles p\u013a footballmatch \n \n\n\nColorado by night \nHar hatt en fantastisk helg, og vil bare takke vforeldra mine for at dei dro meg med\\! Har sett og opplevd s\u013a masse, thanku\n\n\\- Martine\n\n \n \n \n## Sorry\n\n - 11.sep.2011 kl.18:09 i Oppholdet i Warrenton\nVel, dagane her g\u013att \u00a0i strekk og eg har rett og slett ikkje gadda \u013a skrive. Men eg skal pr\u0159ve\\!\u00a0 \nSkal begynne fra der eg ikkje skreiv meir: tar dag for dag (nesten), s\u013a dokke veit ka som har skjedd.\u00a0\n\nEg har vert p\u013a shopping med Kita, Tori & Maire. Handla too much\\! Og s\u013a har eg vert p\u013a outletmall i Leesburg, og igjen shoppa tooooo much\\! Bildene er nede. Eg har vert p\u013a kinesisk restaurant, og spist med chopsticks\\! Begynte p\u013a fieldhockey, og allerede f\u0159rste dagen fikk eg det st\u0159rste gnags\u013aret\\! Det var no over to veke sida, og no begynne det og se normalt ut igjen. Fieldhockey er s\u013a og si det samme som landhockey, men det er ein jentesport her. Masse beskyttele though: mouthguard, eyegoogles, leggbeskyttelsa og fotballsko. Vi l\u0159pe s\u013a og si heile treninga og eg har begynt og se musklane i l\u013ara\\! digga det. \u00a0Og eg har opplevd JORDSKJELV\\! Eg satt p\u013a kontoret til Laura og plutselig begynte det \u013a br\u013ake. F\u0159rst trudde vi det var folk som var oppe i taket, men s\u013a begynte bokhylle og riste og folk begynte og skrike osv. Alle rundt meg var s\u013a hysteriske, og eg bare: awesome\\! Hahha, meg i ett n\u0159tteskall.\u00a0\n\nOnsdagen den 24, reiste eg opp til Michigan og hadde min orientation camp. Var kjempe rart i begynnelsen, for det var meg og folk fra brazil p\u013a bussen og dei snakka bare portugisisk, og IKKJE engelsk. Men blei bedre med tida. M\u0159tte Hilde ( norsk\\!) og nokke flotte skotta. Hengte mest med dei, og nokken andre. P\u013a campen fikk vi vite at vi m\u013atte dusje, det er normalt i Amerika ( og resten av verden i think) og andre generelle ting, mesteparten visste fra f\u0159r av. Vi skulle liksom heim igjen l\u0159rdagen, men det var en stor orkan som herja der vi skulle. S\u013a vi var rundt 10 stk som chilla heile l\u0159rdagen, siden alle andre hadde reist til familiane sine. Vi 10 skulle til Virginia, fikk til slutt reise nokke p\u013a s\u0159ndagskveld og nokken mandags morning. Eg fikk reise s\u0159ndag, og da fikk eg vere med til Roanoke, kor Kita skulle tilbake til college. S\u013anne typiske amerikanske ting du gj\u0159r her, heile familien er med til college og \"drop they off\". Var trist og si hade til ho.... Men eg har det konge med Laura og M-diesel ( kallenamnet til vfaren). Etter det har eg l\u0159pt p\u013a fieldhockey trening, og pakka til Colorado. Herregud, ditta er ett langt innlegg.\n\nDenne helga har g\u013att i ett sett. I g\u013ar p\u013a dagen kj\u0159rte vi til ei veninne som skulle ha en sleepover, med rundt 6 jenter. Vi endte opp med \u013a m\u0159te guttane med en lake og henge der ei stund. Var kjekt og blei meir kjent folka her. Har funne meg en herlig gjeng. Guttane i gjengen er s\u013a morsomme og finne alltid \u013a nokke tull. Og eg har funne meg en sj\u013af\u0159r\\! Vell, alle her kan s\u013a og si kj\u0159re, men vmora mi har en regel: eg kan ikkje kj\u0159re med folk som har hatt serfikatet under ett \u013ar. Forst\u013ar regelen, og vil helst ikkje bryte den. Vell, 70% av vennane mine her, har hatt det under ett \u013ar. Dei som har det under ett \u013ar kan bare ha en passasjer, og ingen fleire. S\u013a eg har funne en som har hatt serfikatet ett \u013ar. SCORE\\! Etter vi var en stund med the lake, endte jentene opp hos ei, og nokken sovna mens eg og to andre endte opp med \u013a snakke heile natta. Problemet var at vi m\u013atte alle opp klokka \u013atte om morningen, og eg fikk rundt 2 tima s\u0159vn i natt. Og eg skal skrive en paper til i kveld i marine bio. Funfun... Jaja, har begynt \u013a elske kaffi her nede, drikke det ofte.\u00a0\n\nForresten, footballseason er i gang\\! I dag skal eg og foreldra bare sitte \u013a se football heile dagen. Vell, eg skal gj\u0159re lekse, mens dei skal se.... Alle p\u013a butikken g\u013ar rundt i forskjellige drakte for \u013a vise kven dei supporta.\n\nMeg, Tori og Kita\n\n \nSightseeing p\u013a vei til flyplassen, det h\u0159gaste bygningen i the US\u00a0\n\n \nSightseeing\n\n\n\nHilde og hennes skittles\\! Ho elska det\n\n \n\n\nGjengen som var stuck i Michigan, pga av orkanen Irene.\u00a0\n\n \n\n\nNasjonaliter fra venstre: Norge, Skottland, Kina, Skottland, Tyskland, Tyskland og i midten Tyskland\n\n \n\n\nNorge og Skottland\\!\n\n\u00a0 \n\n\nBrasil og deiras skits\\! Dei bare dansa og lo\n\n \n\n\nTre stk fra P\u013aske\u0159yane, som hadde en spesiell dans\\!\n\n \n\n\nEg tenkte p\u013a deg Kristian n\u013ar eg s\u013ag ditta, hahaha. \u00a0\n\nVell, \"kort\" sammendrag av ka eg har gjort siden sist innlegg, skal pr\u0159ve \u013a skrive ett anna i dag og, om eg f\u013ar tid\n\nSeeya\\!\n\n\u00a0\n\\- Martine\n\n\u00a0\n\n - 11.sep.2011 kl.18:09 i Oppholdet i Warrenton\nKlokka e 12.53am, og eg h\u0159re p\u013a sangen \"if die young\" av the perry band. H\u0159r den\\! P\u013a tven f\u013ar det et talkshow, og damene som blei intervjua begynte \u013a sloss for dei hadde viss samme mobil, og dei ville ikkje ha samme mobil. Problemet er at ingen av dei vil bytte mobilen mot en anna mobil. This is a big issue people, in America...\nHelga har g\u013att i ett sett, fredagskvelden gikk i \u013a forst\u013a football, som eg har begynt \u013a like\\! Pappa, Packers tapte mot Cleveland, ikkje bra...\u00a0\n\nL\u0159rdagen, som alle andre dagane er eg oppe klokka halv \u013atte frivillig(\\!) og vi tok turen til grocery store, Wegmans. Ikkje akkurat som Rema 1000. Tror heile butikken var st\u0159rre enn Amfi. Her kunne en kj\u0159pe absolutt alt. Eg fant knekkebr\u0159d og voss vatn\\! Kunne sikkert vert der ein heil dag og bare sett meg rundt.\n\n \nYAY\\!\n\n \n \nVoss p\u013a sixpack var der og :) \n \nL\u0159rdagskveld gikk ogs\u013a i footballkamptitting,\u00a0siden heile familien er footballfrelst. Eg og vs\u0159stra bestemte oss ikkje til \u013a g\u013a i kyrkja halv \u013atte s\u0159ndagsmorning med foreldra og sov ein time lengre. Deilig. S\u013a kom vforeldra heim igjen og eg brukte rundt 1 min p\u013a \u013a kle p\u013a meg og ordne meg til vi kj\u0159rte bort til Denny's og spiste frukost. ( dei pleie alltid \u013a spise frukost ute etter kyrkja). P\u013a Denny's bestilte eg grits, i tru at det var potato, men det var det ikkje. Grits er en slags risengr\u0159t, som ikkje smaka risengr\u0159t. Ganske plain, n\u013ar det var bare sm\u0159r p\u013a. Vfamilien lo godt n\u013ar eg sa eg trudde det var potato, for ansiktuttrykket sa alt n\u013ar eg fikk det...\n\nS\u013ann s\u013ag det cirka ut, bildet fra google.\n\n\n\n\u0106SJ\\!\n\nS\u0159ndagskveld stakk eg vs\u0159stra til veninna for Jamaicandinner. N\u013ar vi kom var ikkje hovedpersonen kommet ein gang, for middagen var laget spesielt for en person. Hahah, internt :) Middagen var koslig, faren til Tori er visst ganske skummel, og han er visst glad i \"plage\" norwegians. Han blei stille n\u013ar eg burna han og alle lo. H\u013apa han ikkje hata meg no...\n\nNo er eg heime aleine, mens alle andre p\u013a jobb. Eg, Kita og Tori(veninna) skal etterp\u013a \u013a schoolsupply shopping, trenge masse ting til skolen. Forsattt TRE veke til skolen\\!\\!\\!\n\nTok litt bilde i dag, s\u013a dere for se korleis eg leve :)\n\n\n\nSenga\n\n \n \nD\u0159rene med hatten over, er walkin closet mitt\\! M\u013alet er \u013a fylle det opp f\u0159r eg reise, haha :)\n\n\n\nToalettet og dusjen til vs\u0159stra og meg\n\n \n \nInngangspartiet, ser dere Charlie?\u00a0\n\n\n\nCharlie got a new toy\\!\n\nTIng eg har shoppa dei siste dagane\n\n\n\nROSA KAMERA\\!\u00a0\n\n \n \n \n \n \nNytt deksel til iphonen. Lilla og glitter\\! Ser det ikkje s\u013a masse p\u013a bildet\n\n\n\nFRESH rosa farge\\! Dei har dei i nesten alle farga og kosta bare 80 kr\\!\u00a0\n\n \n \nKosta bare 60 kr per flaske av disse, lika bare meir og meir Amerika\n\n \n \nEn liten \"blackberry\" (blueberry, haha) som kosta bare 400 kr for mobilen og s\u013a betaler eg 25$ i m\u013aned til familien, ettersom dei hadde et nummer ledig som eg kunne bruke :)\n\nOm det nokke eg burde skrive om, let me know\\! I dag brukte eg en time p\u013a dette innlegget for tar ages \u013a laste opp bildene...\u00a0\n\nLykke til p\u013a skolen onsdagen folkens, eg skal sove til halv\u013atte den dagen\\! hahah\n\nSeeya\n\n\\- Martine\n\n\u00a0\nNo er klokka 1.31 pm her, s\u013a dagen har s\u013a vidt starta her\\!\u00a0\n\nVell, skal eg fortelle om heile flyturen komme det til \u013a ta evigheta. Ett ord-kjedlig. Fikk rundt 4tima s\u0159vn f\u0159r eg gikk til flyplassen. Etter eg hadde sagt hade til pappa p\u013a Flesland, kom det nokken t\u013arer og satt meg p\u013a flyet til Kastrup\\! Satt med ei TYPISK bergenserdame som skulle i bryllup til s\u0159nnen sin. Ho fortalte heile historien om korleis bryllupet blei til og korleis det skal vere. Ingen s\u0159vn p\u013a det flyet...\n\nN\u013ar eg kom til Kastrup gikk eg rett bort til DC'gaten og chilla der til flyet gikk. H\u013apte p\u013a ingen \u013a sitte ved siden av p\u013a flyet, men det var ganske fullt. Kom ved siden av ei svensk dame som flytta med mannen og ungane til Maryland for mannen jobba i Volvo. Bak meg var det ei svensk jente p\u013a 12\u013ar som sang b\u013ade Justin Bieber- Baby og Miley Cyrus for absolutt heile flyet. Ho var ikkje s\u013a flink \u013a synge..\n\nFikk rundt en time s\u0159vn p\u013a flyet, resten gikk i serietitting og se dei d\u013arlege filmane p\u013a flyet. Limitless var den beste, heilt ok. En ting til folk som skal til USA m\u013a forberede seg p\u013a er venting i immigration, der tok det nesten to tima i k\u0159. Og en m\u013a fylle ut s\u013anne skjema for custom og immigration, selv om en har visum. N\u013ar eg endelig var ferdig kom eg ut, og der stod vs\u0159stra med en stor plakat, der det stod \"WELCOME TO AMERICA, MARTINE\"\u00a0\n\n \n \nN\u013ar vi kom ut av flyplassen var det varmt og sola steika. Altfor varmt for meg, men blir sikkert vant med det. Vi kj\u0159rte til Warrenton og spiste p\u013a \"Rue Tuesday\", og eg var s\u013a sulten\\! Hata flymat... S\u013a kj\u0159rte vi heim igjen, og eg fikk omvisning rundt omkring i huset, og slappa av foran tven f\u0159r eg la meg klokka ni og sovna sekundet eg la meg.\u00a0\n\nI g\u013ar gikk dagen til \u013a shoppe ROSA kamera, \"blackberry\" og litt kle osv. Og s\u013a m\u0159tte eg vennane til vs\u0159stra som var kjempe greie\\! Lika amerikanarar, alle er s\u013a utadvendte og sosiale\\! P\u013a s\u0159ndag skal vi \"henge\" med bassenget til veninna til vs\u0159stra, veit ikkje ka meir vi skal gj\u0159re, men finne det ut snart :)\n\nMerka at det honeymoonstage for meg no, sj\u0159l om eg er tr\u0159tt klokka fire om dagen her. H\u013apa at jetlaget forsvinner snart. Alt er s\u013a nytt, og kvar gang vi kj\u0159rer til huset, pr\u0159ver eg \u013a huske veien, men huska den ikkje end\u013a.\u00a0\n\nEt bilde av korleis eg har det no:\n\n\n\n\u00a0\nSkal pr\u0159ve ta litt bilder, men m\u013a sp\u0159rre vfamilien om det f\u0159rst :)\u00a0\n\nSavna ikkje dere heime no, alt er s\u013a nytt og spennande, f\u013ar rett og slett ikkje tid til \u013a tenke p\u013a dere\\!\u00a0\n\n\\- Martine \n\n\n - 12.aug.2011 kl.19:32 i Oppholdet i Warrenton\n - 09.aug.2011 kl.22:17 i Forberedelsene f\u0159r reisen\nSitter i skrivande stund p\u013a hotellrommet i Bergen og ser filmen \"salt\" med papsen. Har gjort alt klart til avreisen i morra, og vist eg har glemt noko, s\u013a f\u013ar eg kj\u0159pe nytt\\! Har no 24 kg, og ber til gud om at det g\u013ar bra (ok, 25 kg, skal ikkje lyge) Klarte ikkje grensa med 23 kg. Korleis g\u013ar det an?\\!\n\nDei aller siste dagen har dagen vert fylle av \"hade\" og \"ses om ett \u013ar\". Trist, men samtidig forst\u013ar eg ikkje det heilt at eg skal ikkje sj\u013a Flor\u0159 p\u013a ti m\u013anader. Trur eg forst\u013ar alle \"hadeane\" n\u013ar eg komme bort dit. At der skal eg bo dei neste 10 m\u013anadane. Trist var det \u013a si hade til mamma og resten av familien, innr\u0159mmelse: nokon t\u013arer kom. M\u013a bare si at det var kjempe kjekt \u013a sj\u013a \"lesarar\" komme \u013a si hade til meg p\u013a flyplassen (hahaha, Mari, Malin, Synne, Stine-Mari og Birk) \u00a0H\u013apa dere st\u013ar der n\u013ar eg komme tilbake igjen og :)\u00a0Stine-Mari: GOD TUR TIL ARGENTINA\\!\u00a0\n\nDet hjalp \u013a h\u0159yre at vfamilien gleda seg masse til at eg komme. Vs\u0159stra har male rommet fra rosa til gult( eg er ikkje fult s\u013a glad i rosa, og det har ho f\u013att med seg) og gleda seg like masse som meg til at eg komme:) Vfaren sendt melding til pappa og spurt ka slags mat eg lika, slik at dei skal ha mat eg liker i huset. Sommerfuglane i magen blir bare fleire og fleire for timane som g\u013ar til eg m\u0159te dei. F\u0159la det som det maaange i magen atm :)\u00a0\n\nBilde kommer ikkje i dag, men n\u013ar eg har kj\u0159pt kamera og tatt litt bilder, kommer det mange\\!\u00a0\n\nNeste gang eg skrive, er eg i USA\\!\\!\\!\n\n\\- Martine\n\n\u00a0\n\n - 09.aug.2011 kl.22:17 i Forberedelsene f\u0159r reisen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c0377a1-29b1-413a-ad42-e1843cba8da6"}
+{"url": "https://blogistikk.com/tag/logistikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:10Z", "text": "## Logistikk: Hvis du bare skal se en film i\u00a0\u00e5r\u2026\n\n28\\. november 2016\n\n\u2026og du i tillegg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 logistikken \u2013 sjekk ut den nye filmen (kun knappe to minutter lang) vi har lagt ut her\u00a0**https://norwegianlogistics.no/garanti/** \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0(Husk \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 lyden\\!)\n\nGj\u00f8r filmen deg nysgjerrig anbefaler jeg deg \u00e5 ta kontakt med v\u00e5r **Salgs- og Markedssjef, Mari L\u00e5tun**. Hun n\u00e5r du p\u00e5 telefon\u00a022 47 31 00, mobil \u00a092 48 33 34 eller\u00a0e-post: firstname.lastname@example.org\n\n\n\nMari vil ogs\u00e5 kunne informere deg om v\u00e5re andre produkter og tjenester, f eks\u00a0Solutions\u00a0eller\u00a0Cargo Club\n\nVi sees\\!\n\n## Norwegian Logistics til iLaks: \u00abSamhandling og samarbeid er det nye innen logistikk\u00bb\n\n19\\. oktober 2016\n\nLes hele artikkelen her:\u00a0Artikkel fra iLaks 18.10.2016 Av Elisabeth Nodland\n\nNorwegian Logistics mener det er et stort potensial for \u00e5 bedre logistikken i de fleste bransjer. Ogs\u00e5 for laks. B\u00e6rekraft, etikk og moral blir trolig en stadig viktigere del av de fremtidige l\u00f8sningene.\n\nHavbruksn\u00e6ringen trenger transport og logistikkl\u00f8sninger i flere ledd av produksjonen. Det er ulike behov fra rognproduksjon til slakteklar fisk og bearbeiding. Markedet for laks er globalt og gode logistikkl\u00f8sninger vil trolig alltid v\u00e6re et behov.\n\nUkentlig ruller det ut om lag 1000 fullastede vogntog med laks. Med andre ord ikke ubetydelig.\n\nNorwegian Logistics har b\u00e6rekraftige logistikkl\u00f8sninger som sitt spesialomr\u00e5de, men de er enn\u00e5 ikke innenfor n\u00e5r det gjelder laksetransport. Dersom behovet for mer effektive og rimeligere logistikkl\u00f8sninger skulle melde seg, ser de ikke bort i fra at de kan levere et skreddersydd opplegg, ogs\u00e5 for oppdrettsn\u00e6ringen.\n\n*Jarle Dahle i Norwegian Logistics forteller at de som n\u00f8ytral tredjepart ogs\u00e5 vil p\u00e5se at sikkerheten, b\u00e5de for kunden og den som frakter varen, blir ivaretatt. Foto: Elisabeth Nodland*\n\n## \u00c5rets logistikksamling n\u00e6rmer seg\\! (Transport & Logistikk \u2013 2016, 17. og 18.\u00a0oktober)\n\n6\\. oktober 2016\n\nOver 700 deltagere p\u00e5meldt i skrivende stund, hvorav 500 \u00abblir til middag\u00bb \ud83d\ude42 Dvs ny rekord igjen p\u00e5 den tradisjonsrike og alltid sv\u00e6rt hyggelige banketten etter \u00e5pningsdagen.\n\nHele programmet ser du her: \u00a0\u2013 Over 100 foredragsholdere sikrer at du enkelt kan sette sammen din egen foretrukne \u00abl\u00f8ype\u00bb blant sporene \u2013 en mulighet som gj\u00f8r denne konferansen ganske unik i bransjen. En r\u00f8d tr\u00e5d gjennom hele programmet er \u00abhvordan skape \u00f8kt l\u00f8nnsomhet i logistikken\u00bb.\n\nHyggelig er det ogs\u00e5 at politiker-Norge virkelig har oppdaget denne arenaen som ett nyttig l\u00e6rested og mingleplass. Jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at konferansen trygt kan ta sin lille del av \u00e6ren for at samferdsel og logistikk generelt har kommet h\u00f8yere p\u00e5 agendaen politisk sett de siste \u00e5rene. (I \u00e5r finner vi bla\u00a012 stortingsrepresentanter , flere statssekret\u00e6rer og\u00a0 hele 4 tidligere statsr\u00e5der blant deltakerne.)\n\nEksempel p\u00e5 ett av mange innslag i programmet: Vorspiel\\!\n\n\n\n#### P\u00e5 det velkjente vorspillet p\u00e5 \u00e5rets Transport & Logistikk forteller Dag H. Nestegard fra boka si om tidligere samferdselsminister Kjell Opseth. Her er ogs\u00e5 tre tidligere samferdselsministrer ( Navarsete, Skogsholm og Fj\u00e6rvoll) p\u00e5 plass for \u00e5 fortelle om politikken n\u00e5 og da.\n\n\u00a0\n## DHL Logistics Trend Radar\u00a02016\n\n3\\. oktober 2016\n\n\n**Tema: Dette m\u00e5 du vite ved import av varer\\!**\n\nDe nye reglene for merverdiavgift gir deg en likviditetsfordel ved kj\u00f8p fra utlandet, men du m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 tilpasse regnskapssystemet.\n\nFra f\u00f8rste termin 2017 forsvinner dagens omsetningsoppgave for merverdiavgift. Den blir erstattet av \u00abSkattemelding for merverdiavgift\u00bb, som allerede har f\u00e5tt sin kortform: Mva-meldingen.\u00a0Den st\u00f8rste endringen gjelder mva ved import: *S\u00e5kalt innf\u00f8rsels-merverdiavgift skal oppgis og avregnes sammen med innenlandsk merverdiavgift. Konsekvensen er at du ikke lenger vil f\u00e5 faktura fra spedit\u00f8r eller Tolletaten for merverdiavgift p\u00e5 innf\u00f8rsel.*\n\nSom kjent gir all import av varer fra utlandet en virksomhet plikt til \u00e5 beregne og betale innf\u00f8rselsmerverdiavgift, ogs\u00e5 kalt importmoms. Med dagens regler inng\u00e5r avgiften i tolldeklarasjonen og betales ved import, og det er gjerne en spedit\u00f8r som h\u00e5ndterer dette for deg p\u00e5 tollstedet.\n\n**Fra 2017 oppgis ikke lenger innf\u00f8rselsmerverdiavgiften og avgiftsgrunnlaget i tolldeklarasjonen. Da skal denne avgiften i stedet inng\u00e5 i mva-meldingen. Det betyr at virksomheten selv m\u00e5 beregne avgiftsgrunnlag og avgift ut fra opplysninger i tolldeklarasjonen.**\n\nDa m\u00e5 du kjenne til den korrekte mva-satsen som gjelder for de ulike varene. Toll og s\u00e6ravgifter skal oppgis p\u00e5 tolldeklarasjonen som tidligere. Som en hjelp kommer Tolletaten til \u00e5 legge ut en rapport i Altinn med n\u00f8kkelopplysninger om alle dine tolldeklarasjoner. Denne rapporten kan benyttes til \u00e5 kontrollere at virksomheten har f\u00e5tt oversendt alle deklarasjoner fra spedit\u00f8rene.\n\nDetaljene hos Skatteetaten kan du lese her.\n\nEndringen i regelverket vil gi en likviditetsfordel for bedrifter som importerer varer. \n\u00c5rsaken er at\n\n - innf\u00f8rselsmerverdiavgiften ikke lenger blir belastet virksomhetens tollkreditt\n - et eventuelt fradrag i merverdiavgiften blir f\u00f8rt samtidig som den innberettes\n\n**\u00a0Omleggingen f\u00f8rer til at du m\u00e5 ta noen praktiske grep:**\n\n - Mva-meldingen f\u00e5r 19 poster, mot tidligere 11. Her er det b\u00e5de nye poster og endret innhold i eksisterende.\n - Den nye strukturen med endrede mva-koder f\u00f8rer til at regnskapssystemene m\u00e5 tilpasses mva-meldingen for \u00e5 kunne levere korrekte tall.\n - Sammen med spedit\u00f8rer og regnskapsf\u00f8rer m\u00e5 du g\u00e5 gjennom relevante avtaler og rutiner.\n - Sjekk at regnskapsf\u00f8rer har tilstrekkelig informasjon til riktig bokf\u00f8ring av innf\u00f8rsels-mva og for \u00e5 kunne sende korrekt mva-melding.\n\n**Noe blir som f\u00f8r ved import:**\n\nAlle varer skal deklareres til Tolletaten, og toll og s\u00e6ravgift betales ved deklarering. For virksomheter som ikke er mva-registrert skal importmomsen oppgis p\u00e5 tolldeklarasjonen og betales ved fortolling.\n\n**Har du sp\u00f8rsm\u00e5l om de nye reglene i forhold til din bransje?**\n\nSom en del av kontinuerlig utvikling av fagkunnskap og egen kompetanse jobber Norwegian Logistics i faggrupper.\u00a0**Faggruppen for toll og mva** har eksperter som kan svare deg p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l. Ta kontakt med **fagansvarlig Nina Landaas**. email@example.com / 934 08 225\n\n*\"Norwegian Logistics er Norges ledende r\u00e5dgivningsselskap innen transport og logistikk. Som Norges st\u00f8rste n\u00f8ytrale kj\u00f8per av logistikktjenester, forhandler og forvalter vi betydelige volum. Dette gir oss en erfaring og kunnskap som ingen andre i markedet kan tilby.\"*\n\n\n\n## Norwegian Logistics hjelper deg \u00e5 vurdere og forbedre ditt lagerhold \u2013 Spar 10-25% i \u00e5rlige\u00a0kostnader\\!\n\n29\\. august 2016\n\nEn omfattende unders\u00f8kelse viser at norske handelsbedrifter gjennomsnittlig har logistikkostnader tilsvarende ca. 16 % av sin omsetning. Kostnadene knyttet til lagerhold utgj\u00f8r en stor del av denne kostnadsmassen.\n\nUansett hvilken utviklingsfase din bedrift befinner seg i vil det kunne v\u00e6re store kostnader \u00e5 spare ved \u00e5 gjennomg\u00e5 og \"trimme\" sin lagerdrift og \u00f8vrige logistikkjede.\n\nVi i Norwegian Logistics AS har siden etableringen i \u00e5r 2000 hjulpet v\u00e5re kunder \u00e5 spare slike kostnader.\n\nhttps://norwegianlogistics.no/om-oss/\n\n**Norwegian Logistics \u2013 Lagervurderinger** from **CATO HOBERG**\n\n\u00a0\n**SPAR 10 \u2013 25 PROSENT I \u00c5RLIGE KOSTNADER**\n\nNormalt oppn\u00e5r v\u00e5re kunder besparelser p\u00e5 mellom 10 \u2013 25 prosent.\n\nDe siste 36 m\u00e5neder har vi i gjennomsnitt oppn\u00e5dd nettobesparelser p\u00e5 18,5 prosent.\n\n\u00a0\n**Tor M.Watne,\u00a0**Logistikkr\u00e5dgiver/Warehousing / 3PL\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2adba0b2-49cf-44be-9684-9541abd4db69"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Antoinette_Batumubwira", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:41Z", "text": "# Antoinette Batumubwira\n\n**Antoinette Batumubwira** (f\u00f8dt 23. mai 1956) er en burundisk politiker. Hun har mastergrad i informasjon og kommunikasjon, og var en menneskerettsaktivist f\u00f8r hun m\u00e5tte flykte fra Burundi da landet l\u00e5 i borgerkrig.\n\nHun har v\u00e6rt utenriksminister og minister for internt samarbeid i Burundi siden 30. august 2005. Hennes mann, Jean-Marie Ngendahayo, var utenriksminister fra 1993 til 1995 og innenriksminister fra 2005. De har to barn.\n\nUnder borgerkrigen i landet bodde hun 11 \u00e5r som flyktning i andre land, f\u00f8rst i S\u00f8r-Afrika og deretter fra 2002 til 2005 i Finland. Hun bodde da i Vanda, som er naboby til Helsingfors og egentlig vokst sammen med den finske hovedstaden. I l\u00f8pet av oppholdet der, l\u00e6rte hun seg finsk p\u00e5 et fem m\u00e5neders spr\u00e5k-kurs. Etter det hadde hun tre m\u00e5neders praksisperiode og fikk s\u00e5 et engasjement som planlegger samme sted som hun hadde praksisperioden sin. I denne perioden gjennomf\u00f8rte hun et prosjekt om integrasjon av fremmedspr\u00e5klige i den finske byen, noe som resulterte i rapporten *The route towards integration: the share of every one*, som ble publisert 30. september 2004. F\u00e5 m\u00e5neder etter at hun flyttet tilbake til hjemlandet i 2005, fikk hun tilbud om \u00e5 overta som utenriksminister.\n\n\n8\\. og 9. februar 2007 var hun i Norge for \u00e5 informere om situasjonen i Burundi, som i 2006 hadde store problemer med flom, og hvor FN har satt i gang et n\u00f8dhjelpsprosjekt. I den forbindelse har Norge gitt 5 millioner kroner til n\u00f8dhjelp. Under bes\u00f8ket m\u00f8tte Batumubwira representanter for norske organisasjoner som har aktiviteter i Burundi og Stortingets utenrikskomit\u00e9. Hun holdt ogs\u00e5 et foredrag p\u00e5 Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).\n\n - Artikkel i Aftenposten 9. februar 2007\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f86baa26-4da7-44ee-b78d-77972c4ce328"}
+{"url": "http://thecremehouse.blogspot.com/2009/06/arbeidshelg-i-hagen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:08Z", "text": "## Calou clogs\n\n \nElsker mine clogs - de er s\u00e5\u00e5\u00e5 gode \u00e5 g\u00e5 i\\!\n\n \n\n## Fransk dokument\n\n \nTakk til H\u00f8nsehuset i S\u00f8gne for \u00e5 f\u00e5 tak i denne. Jeg sendte e-mail land og strand rundt for \u00e5 f\u00e5 tak i denne. Den var utsolgt overalt, men det var mange hjelpsomme sjeler i flere ulike nettbutikker. Jeg planlegger \u00e5 f\u00e5 den rammet inn med bred brannmurlist som jeg skal spraymale med aluminiumsspray. Selve plakaten tenker jeg \u00e5 lime p\u00e5 en tynn finerplate e.l\n\n \n\n## Glad i mat?\n\nEr du kreativ p\u00e5 kj\u00f8kkenet ogs\u00e5 - bli folkekokk, da vel\\! \nJeg er Nigella2 p\u00e5 rema.no, og har allerede blitt trukket ut til \u00e5 ha dagens oppskrift fire ganger\\! Kjempestolt\\!\\!\\! \n \n \n \n\n \n\n## 21\\. jun. 2009\n\n### Arbeidshelg i hagen...\n\nAlle menns dr\u00f8m - en gravemaskin\\! Handymannen og kompis entret hagen med gravemaskin l\u00f8rdag formiddag\\! Plen skal bort i deler av hagen til fordel for belegningsstein\\! \n \n \n \nSiden vi bader en del p\u00e5 h\u00f8sten/vinteren - blir det s\u00f8lete og v\u00e5tt rundt stampen - mye rensligere med stein... \n \n \n \nHer g\u00e5r det unna, takket v\u00e6re maskiner og hestekrefter - og erfaren gravemann... \n \n \n \nPass p\u00e5 buskene mine, gravemann... \n \n\n \n \nHandymannen biv\u00e5ner og instruerer. H\u00e5per gullfiskene overlever br\u00e5ket... og st\u00f8vet\\! Skal skifte vann i bassenget i morgen den dag\\!\n\nEndelig fikk vi fylt opp bak muren, da. Gravemannen har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 dekke jord over et gammelt badekar som aldri kom p\u00e5 dynga\\! N\u00e5 skal den f\u00e5 v\u00e6re en haug dekket av stein og planter som takl\u00f8k og andre herligheter. Jeg skal kose meg og plante masse stauder og steinbedsplanter fremover... Og bestille et lass kulestein...\n\nDet kommer flere innlegg om setting av beleggningsstein, ny platting og nye bed etterhvert - f\u00f8lg med\\!\n\n \n \n\n\n \n Lagt inn av Gro kl. s\u00f8ndag, juni 21, 2009 \n\n \n\n\n\n\nMia sa...\nUff, at det gikk bra med hagen er meg et under :-)\n\n 28. juni 2009 kl. 02:09 \n\n.JPG) \n \n\n \n\n\u00a0\n-----\n\n## B\u00e5lpanna en vinterkveld i desember\n\n \nSynes det er vakkert med sn\u00f8 - selvom jeg ikke er glad i vinter og kulde. Vi bader midtvinters i stampen, og da er det godt \u00e5 fyre opp b\u00e5lpanna samtidig.\n\n \n\n## Vinn h\u00e5ndkle med monogram hos vitt & v\u00e4ltummat\n\n \n\n \n\n## Reidar 732 gram\n\n \nS\u00f8nn av Rosie og Maverick - en herlig krabat (rasen er Jack Russel Terrier - verdens fineste hunderase\\!) Mor og far er hunder fra Nyhusg\u00e5rden p\u00e5 Skollenborg\n\n \n\n-----\n\n## Mine deilige engler ...\n\nJeg har to jenter f\u00f8dt i 97 og 00. De er som s\u00f8sken flest, s\u00e5 de g\u00e5r under navnet engletrollene. S\u00e5 n\u00e5r trollmor har lagt sine s\u00f8te engletroll er det tid for blogging.... Ajajajajajboff\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cee6f3f-66f5-45d2-8dc8-20f81b531bf2"}
+{"url": "http://caravan.talk-forums.com/t781-vw-multivan-25-tdi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:05Z", "text": " \nRegistration date : 24.06.2008 \n \nTema: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Tir 24 Jun 2008 - 22:12\n\n-----\n\nMeldte meg inn av helt andre gunner i dag, men m\u00e5 fortelle om v\u00e5r trekkvogn. Vi har en 720 som reisevogn og har kj\u00f8pt ekstra vekt, ny totalvekt er 2200. Vi har ogs\u00e5 4 barn. Da trengs en ordentlig bil\\! Det var mange hensyn \u00e5 ta: Innvendig plass (De m\u00e5 ikke f\u00e5 tak i hverandre der bak\\! ) motor (minst 300NM) og st\u00f8rrelse (ikke et monster ) Etter \u00e5 ha gransket markedet gikk vi for en Multivan 7-seter med 174 HK (den med tre r\u00f8de bokstaver i TDI...) og 400 NM fra 1900 omdr. Egenvekt 2300, max hengervekt 2500, max vogntogvekt 5300. Fantatstisk bil\\! Ligger med cruisecontrol p\u00e5 6. gir og holder konstant fart selv i ganske bratte bakker, vi veide inn p\u00e5 5050 kg i ferien i fjor\\! \n \nEn utrolig bra greie med bilen er at vi kan re opp 2 ekstra senger i den\\! Vi har ogs\u00e5 kj\u00f8pt et biltelt (tysk oppfinnelse) og det hender vi tar bil og telt p\u00e5 utflukter i ferien\\! Som i fjor, da vi kj\u00f8rte til London. Hengern var for lang for Belgia og Nederland, og for bred for UK, s\u00e5 vi hadde ikke noe valg. Med bil, telt og vogn har vi gode sengeplasser til 12\\! \n \nEneste ulempen med bilen hittil er at den har bratt dreimomentkurve og litt h\u00f8yt 1. gir, skulle gjerne ha funnet en chip som ga mer tr\u00f8kk under 1500 omdr. Ellers er den som sagt en dr\u00f8m\\!\n\n**Thomas** \nLocalisation : H\u00f8nefoss \nRegistration date : 20.05.2007 \n \nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Tir 24 Jun 2008 - 22:23\n\n-----\n\nDette er helt klart en av mine dr\u00f8mmebiler. Uten tvil\\! Men denne ligger vel n\u00e6rmere 3/4 mill kr.. Har denne DSG-kasse? I s\u00e5 fall b\u00f8r du unders\u00f8ke hvor mye moment kassa er satt opp for f\u00f8r en evt chip. VAG-produkter med aut.kasse har som kjent en tendens til \u00e5 ikke v\u00e6re alt for glad i for store \u00f8kninger.\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Tir 24 Jun 2008 - 22:48\n\n-----\n\nNei, den har manuell kasse. Sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i vanlig aut p\u00e5 brukte, umulig \u00e5 f\u00e5 tak i DSG. Og som VW har for vane, ikke mulig \u00e5 f\u00e5 4x4 og automat\\! Men takk for tipset\\! PS. Finansierte hele julebordet i Finansdep i 2006 med engangsavgiften\\!\n\n**Gjest** \nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Tir 24 Jun 2008 - 22:51\n\n-----\n - **OyvindSP skrev:** \n Meldte meg inn av helt andre gunner i dag, men m\u00e5 fortelle om v\u00e5r trekkvogn. Vi har en 720 som reisevogn og har kj\u00f8pt ekstra vekt, ny totalvekt er 2200. Vi har ogs\u00e5 4 barn. Da trengs en ordentlig bil\\! Det var mange hensyn \u00e5 ta: Innvendig plass (De m\u00e5 ikke f\u00e5 tak i hverandre der bak\\! ) motor (minst 300NM) og st\u00f8rrelse (ikke et monster ) Etter \u00e5 ha gransket markedet gikk vi for en Multivan 7-seter med 174 HK (den med tre r\u00f8de bokstaver i TDI...) og 400 NM fra 1900 omdr. Egenvekt 2300, max hengervekt 2500, max vogntogvekt 5300. Fantatstisk bil\\! Ligger med cruisecontrol p\u00e5 6. gir og holder konstant fart selv i ganske bratte bakker, vi veide inn p\u00e5 5050 kg i ferien i fjor\\! \n \n En utrolig bra greie med bilen er at vi kan re opp 2 ekstra senger i den\\! Vi har ogs\u00e5 kj\u00f8pt et biltelt (tysk oppfinnelse) og det hender vi tar bil og telt p\u00e5 utflukter i ferien\\! Som i fjor, da vi kj\u00f8rte til London. Hengern var for lang for Belgia og Nederland, og for bred for UK, s\u00e5 vi hadde ikke noe valg. Med bil, telt og vogn har vi gode sengeplasser til 12\\! \n \n Eneste ulempen med bilen hittil er at den har bratt dreimomentkurve og litt h\u00f8yt 1. gir, skulle gjerne ha funnet en chip som ga mer tr\u00f8kk under 1500 omdr. Ellers er den som sagt en dr\u00f8m\\!\n\n \nSt\u00f8rste bakdelen med slike orntlige biler er jo avgiftene..... en blir helt klam i hjernebarken av \u00e5 studere prislister der det st\u00e5r priser med og uten engangsavgift......\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Tir 24 Jun 2008 - 23:06\n\n-----\n\nOyvindSP \n \nM\u00e5 bare slutte meg til det du skriver. Har en maken bil som deg og kan ikke f\u00e5 fullrost den som trekkdyr, ellers ogs\u00e5 for den saks skyld. Har hatt min i dr\u00f8yt halvannet \u00e5r og tilbakelagt ca. 65000 km uten noe som helst problemer. Merker nesten ikke vogna som henger etter, m\u00e5 sjekke speilene for \u00e5 sjekke at den er der en gang i mellom og hyggelig p\u00e5 diselforbruket. (Viktig med de prisene som er i dag) Nei dette er en bil man burde f\u00e5 p\u00e5 bl\u00e5 resept\\!\\!\\! \n \nEspen \\[/img\\]\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Fre 1 Aug 2008 - 0:31\n\n-----\n\nEn slik bil vil jeg og ha, m\u00e5 bare vente til det ryker noen Oldeforeldre- og Besteforeldre og foreldre og svigerforeldre rundt omkring f\u00f8rst...... og gjerne litt fra Hilde p\u00e5 Storhamar ogs\u00e5. Vi s\u00e5 en slik bil her om dagen.... HHmmmmm VIL HA\\!\\!\n\n \nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0S\u00f8n 3 Aug 2008 - 19:36\n\n-----\n\nFikk tatt et par bilder av interi\u00f8ret f\u00f8r helgens utflukt (N\u00e5 er bilen full av mat, gress og annet uidentifisert....igjen) \n \n \n \nDenne benken kan sl\u00e5s ned (opp) til seng. Kona truer med \u00e5 ta bil og telt neste helg, s\u00e5 da skal jeg f\u00e5 tatt noen bilder av 'bobilen'\\! \n \nSetene p\u00e5 2. rad kan snus, skyves frem og tilbake og tas ut. Benken kan ogs\u00e5 skyves frem og tilbake. Vi har ogs\u00e5 et bord til \u00e5 sette i skinnene, men dette er stort sett bare i veien p\u00e5 vanlige turer. N\u00e5r vi sover i bilen er det derimot viktig \u00e5 ha med\\!\n\n**Lars Egil** \n \n \n \n \nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0S\u00f8n 3 Aug 2008 - 22:20\n\n-----\n\nLars Egil \n \nJeg er 190 cm h\u00f8y og 'lider' (heh, det h\u00f8res s\u00e5 kult ut \u00e5 lide litt) av Bechterews, men i denne bilen kan jeg sitte mange timer flere dager i strekk uten \u00e5 bli sliten: Setet kan h\u00f8ydereguleres, det har regbar korsryggst\u00f8tte, og rattet kan reg i h\u00f8yde og dybde, noe som gj\u00f8r at de aller fleste kan finne en komfortabel sittestilling. Girspaken sitter i dashbordet, det gj\u00f8r at de sjeldne girskkiftene g\u00e5r bra. \n \nForrige helg kj\u00f8rte vi rett hjem fra Sk\u00e5ne, 9 timer med kun korte stopp. Intet problem. I fjor kj\u00f8rte vi t/r London, ingen klagde nevneverdig. Tror det at det mye plass/luft og eget klimaanlegg bak har mye \u00e5 si. \n \nEnkelte ggr sitter jeg bak, og blir like overrasket hver gang over hvor godt jeg sitter, ikke det at det br\u00e5ker foran, men bak er det stille\\! MV er ekstra lydisolert og har et mer personbillignende understell enn Caravelle, bla med delt bakaksel.\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0S\u00f8n 3 Aug 2008 - 23:08\n\n-----\n\n - **Lars Egil skrev:** \n Her var jo et pent eksemplar... manglet bare skinn (og automat). \n http://www.finn.no/finn/car/object?finnkode=14287717 \n \n Dyre biler dette her.... \n\n \nVar ikke lett \u00e5 bli klok p\u00e5 den anonnsen da..... Multivan, flerbruksbil, og minibuss, er jo alle begreper i samme anonnse.... \n \ns\u00e5 ser jeg bilen er 7-seter, og da kan den i allefall aldri v\u00e6re en minibuss..... \n \nmange fengende ord, om en bil, i h\u00e5p om salg......\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Man 4 Aug 2008 - 10:39\n\n-----\n\nVegard, \n \nenig i at den aldri blir minibuss, og begrepet flerbruksbil p\u00e5 finn.no ser ut til \u00e5 v\u00e6re camping-bil, men sannelig er dette en bil med mange ansikter\\! \n \nHvis du ser bort fra Kristins Forskrift \\[url\\] http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/for/sf/fd/fd-20010319-0268.html\\&emne=engangsavgift\\*& \\[/url\\] og bare ser p\u00e5 hva den kan bli: 2, 3, 4, 5, 6 eller 7-seter, soveplass for to voksne eller en voksen og to barn, varebil, kombinert bil, spiseplass for 5, arbeidsplass, pakkesel, trekkdyr, varmestue (Webasto\\!)....det dumme er nettopp forskriften som plasserer den utenfor alle de rimeligere alternativene. N\u00e5r vi tok inn v\u00e5r MV i 2006 finansierte vi som sagt hele julebordet for Finansdep alene....\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Man 4 Aug 2008 - 12:50\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Man 4 Aug 2008 - 14:31\n\n-----\n\nthor\\_egil, \n \ndu kan f\u00e5 ordentlig dyre MVer i Tyskland\\! Denne er fin, st\u00e5r til 83.000,- euro\\! (= ca. NOK 680.000,-) \n \nhttp://www.vomberg-gmbh.de/fahrzeuge/detail.php?fzID=1630725 \n \n \nRiktignok bare en 6-seter, men til gjengjeld med t\u00f8rst bensin-V6 p\u00e5 235 HK\\! \n \n \n \nEngangsavgift og moms p\u00e5 580.000,- kommer jo i tillegg da, men du f\u00e5r jo en 19 tommer LCD i taket\\!\n\n \nRegistration date : 24.06.2008 \n \n\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Tir 5 Aug 2008 - 11:05\n\n-----\n\nJeg ser heller ikke noe problem med oljebrenneren i min, den er en videreforedlet rekke-femmer med ganske pen gange og lite st\u00f8y. Har ogs\u00e5 f\u00e5tt det for meg at den ikke har kamaksel-reim, noe som er et pluss, den bruker faktisk tannhjul, i f\u00f8lge de som kan det. Det er visstnok ikke reimer til dynamo, AC eller servo heller, men et lite tips til alle som er ute etter en s\u00e5nn bil er \u00e5 passe p\u00e5 at den ikke er moden for 120.000 km service. Dette er pga de manglende reimene en meget dyr aff\u00e6re, der det byttes lager i AC og dynamo samt en masse diesel-filtre.\n\nRegistration date : 24.06.2008 \n \nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Fre 8 Aug 2008 - 10:49\n\n-----\n\nTenkte en liten kj\u00f8peguide var p\u00e5 sin plass, det er jo visse feller \u00e5 g\u00e5 i, samt utstyr \u00e5 velge mellom: OPPDATERT ETTER NOEN TI-TUSEN KM MED ERFARINGER samt facelift\\! Bilen har n\u00e5 g\u00e5tt 186 000 km. \n \n**Karrosseri/utstyr:** \nOriginalt var det tre utstyrsserier: Trendline, Comfortline og Highline. I 2008 kom Startline, som er en ribbet utgave, mer som en Transporter med Mutivan-benk. I sin enkleste utgave f\u00e5s denne som 5-seter. Normalt er de fleste 7-seter, men det finnes ogs\u00e5 utgaver med 6 seter. Det er mulig \u00e5 f\u00e5 MV i to karroserilengder, tilsvarende Caravelle/Transporter, men den lange er veldig sjelden. Det finnes og\u00e5 en rekke spesialutgaver, med forskjellig utstyrsniv\u00e5: Bla.a. Beach, Atlantis, United og PanAmericana samt den meget luksuri\u00f8se Business. I Norge er det levert camping-biler for 5 personer, dette kan v\u00e6re et rimeligere alternativ for de som ikke har s\u00e5 mange barn som oss. (M\u00f8ller leverer ogs\u00e5 med gr\u00f8nne skilter\\!) \n \nDet er fire seter med ISOFIX (for barneseter) Fordi man kan variere interi\u00f8ret, er det greit \u00e5 tilpasse bilen til forskjellige kj\u00f8reoppdrag, og 7 voksne sitter godt i bilen. N\u00e5r de to setene p\u00e5 rad to tas ut, benken legges ned og skyves frem, har man et formidabelt lasterom\\! \n \nDet finnes ogs\u00e5 en egen utgave som er bygget som campingbil fra starten, den heter Volkswagen California. Dette er en 'ekte' bobil med 230 V tilkobling og ekstraisolerte vinduer. \n \n**Motor/drivverk:** \nDet er levert b\u00e5de 4- og 5-sylindrede dieselmotorer, samt en 3,2 liters V6 bensin. 1,9 TDi med 102 HK er for spedt i denne bilen, den veier tross alt 2200 kg+, s\u00e5 man b\u00f8r minst ha 2,5 TDi 130 HK. Vi har 2,5 TDi 174 HK, en motor som kler bilen meget godt. Da er det krefter igjen i de aller fleste situasjoner, og selv motorveikj\u00f8ring p\u00e5 kontinentet i h\u00f8y hastighet foreg\u00e5r uten anstrengelse. I fj\u00f8r kj\u00f8rte vi t/r London med full ferieoppakning, og bilen fulgte fint trafikken p\u00e5 Autobahn, selv i 160-170 km/t. \n \nDessverre er det, typisk nok for VAG, ikke mulig \u00e5 f\u00e5 b\u00e5de 4Motion og automatgir p\u00e5 MV. Det er synd, for denne kombinasjonen hadde (bortsett fra prisen) v\u00e6rt usl\u00e5elig. Vi har hatt b\u00e5de automat og 4x4 tidligere (ikke samtidig\\!), og det jeg savner mest er fakstisk automaten. Den gir mulighet for \u00e5 krype frem, og min erfaring med \u00e5 flytte vogna rundt, er at bilen tar seg meget godt fram tross drift p\u00e5 bare to hjul. Det er elektronisk diffsperre p\u00e5 den, men denne er egentlig ikke nyttig f\u00f8r man skal opp en bratt bakke og har veldig forskjellig feste p\u00e5 h\u00f8yre og venstre hjul. \n \nEDIT: I facelift som kom i 2009 (2010-modell) er det n\u00e5 kun 4 sylindrede diesel-motorer p\u00e5 2,0 l med 84, 102, 140 og 180 hk og 2,0 l bensin p\u00e5 115 hk. Litt avhengig av motor kan de utstyres med 5 eller 6-trinns manuel girkasse, eller en 7-trinns DSG automat. OG: N\u00e5 kan man f\u00e5 4Motion og automat sammen\\! \n \n**Erfaring:** \nVi har kj\u00f8rt bilen ca. 50.000 km n\u00e5, og er alt-i-alt meget godt forn\u00f8yd. Selvf\u00f8lgelig er det en stor bil, og noen riper p\u00e5 speilene har det blitt pga feilberegning av st\u00f8rrlesen, men man venner seg til det. Den er 1,94 h\u00f8y, s\u00e5 vi kommer inn i alle P-hus. Lengden p\u00e5 4,80 er ikke avskrekkende, den merkes best fordi hjulene st\u00e5r forholdsvis lang ute i hj\u00f8rnene, noe som gj\u00f8r at man m\u00e5 beregne seg en eksra meter n\u00e5r man skal rundt et hj\u00f8rne\\! \n \nDelepriser ser ut til \u00e5 v\u00e6re ganske hyggelig, mye er felles med Transporter. Dekk har vi kj\u00f8pt meget billig p\u00e5 nettet, kj\u00f8rer n\u00e5 med Nokian 215/65-16 V XL 102V (sommer), betalte ca. 4500 for 4 stk. p\u00e5 en nettsjappe. (La de om p\u00e5 den lokale bensinstajonen for 500.-) Er meget forn\u00f8yd med disse dekkene, godt feste og meget gode i 'dypt' vann. \n \n**Ekstrautstyr** som er et must (noe av dette er std, alt etter utstyrsserie): \nWebasto, helst den typen som varmer b\u00e5de luft og kj\u00f8levann. \nVarme i forsetene \nSkyved\u00f8r p\u00e5 venstre side \nElektronisk klimaanlegg \nESP \nCruisekontroll \n \n**Kjekt-\u00e5-ha utstyr:** \nEkstra m\u00f8rke vinduer bak (for skjermet innsyn) \nGod-natt-pakke (dersom man skal sove mye i bilen. Best\u00e5r av gardiner og bord for \u00e5 forlenge seng) \nNavigasjon (ikke CD-utgaven, den er for treg, og man m\u00e5 inn med nye cder for hvert land. DVD-utgaven er bedre, men den kan heller ikke m\u00e5le seg med feks Garmin) \nSkinnseter (lei av \u00e5 gnikke vekk m\u00f8kk etter krapylene\\!) \nPDC - parkeringssensorer (hadde spart meg for lakkering av en st\u00f8tfanger) \nGlassvegg til \u00e5 heve/senke mellom f\u00f8rersete og baksete\\! (Finnes vel ikke, men det hadde v\u00e6rt noe det\\!) \n \n**Feil/mangler:** \nStabstag \nFeil p\u00e5 skyved\u00f8rer (litt kjip festeordning for \u00e5 holde d\u00f8ra oppe) \n120.000 service dyrt\\! (se lengre opp i tr\u00e5den) \nNoe sviktende elektronikk: Komfortlukking av vinduer, airbag-sensor \nD\u00f8rl\u00e5ser (m\u00e5tte ta av innerplate p\u00e5 bakd\u00f8r for \u00e5 bytte l\u00e5s\\!) \nEDIT: \nMer sviktende elektronikk, bla. varme i sidespeil, automatisk omluft ved bruk av vindusspyler \nD\u00e5r\u00e5pner p\u00e5 f\u00f8rersiden, sluttet plutselig \u00e5 virke \nInnerplate p\u00e5 bakd\u00f8r er nok en gang \u00f8delagt for \u00e5 fikse l\u00e5s \n \nEDIT \n**Slitedeler:** \nGl\u00f8deplugger skiftet ved 180 000 km, kr. 4.500 \nClutch skiftes 8. mai. Pris TBA \n \n**Hvor kj\u00f8pe:** \nNye selges de i Norge bare som Highline til en ublu pris. Brukte er vanskelig \u00e5 finne som er kj\u00f8pt nye i Norge, s\u00e5 man m\u00e5 belage seg p\u00e5 \u00e5 hente en bil i Tyskland. Der er utvalget derimot meget godt. Vi valgte \u00e5 kj\u00f8pe fra en autorisert VW-forhanlder. G\u00e5 inn p\u00e5 volkswagen.de og velg Gebrauchtwagen-B\u00f6rse, s\u00e5 er det bare \u00e5 begynne \u00e5 velge\\! (1.105 biler der i dag, kort utgave, 63 lange) Sluttprisen p\u00e5 en MV ligger mellom 420.000 og 600.00 for en 2004-2006, alt etter utstyr, motorst\u00f8rrelse og aut/4x4. Hvis du ikke f\u00f8ler for \u00e5 hente bil selv, er det mange som gj\u00f8r dette for deg\\! \n \nEDIT: \nUtvalget i Norge har blitt mye bedre etterhvert, men de holder seg godt i pris, s\u00e5 regn fortsatt med 400.000 og oppover for eksemplarer uten for mange km p\u00e5 telleren. Det har dukket opp en del import\u00f8rer som spesialiserer se p\u00e5 Transporter/Caravelle/Mulitvan. Send PM for mer info. \n \n**Anbefaling:** \nKj\u00f8p en MV 2,5 TDi 174 HK Comfortline 2008-mod. med automat, cruisekontroll, stor Webasto, elektronisk klimaanlegg og DVD-navi fra en autorisert VW-forhandler i Tyskland. Pass p\u00e5 at den har varmeseter. Tilhengerfeste kan monteres enkelt selv, kanskje en fordel at den ikke har trukket noe f\u00f8r? Den b\u00f8r ikke ha g\u00e5tt mer enn ca. 70.000 km dersom det er en normal leasingbil (p\u00e5 leasingbiler f\u00e5r man igjen den tyske momsen, 19 %) \n \nLykke til med jakta, si gjerne fra dersom det er noe dere lurer p\u00e5\\! \n \n\u00d8yvind\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0Fre 17 Okt 2008 - 10:26\n\n-----\n\nEttersom jeg la opp en motoroversikt til T4, tenkte jeg \u00e5 gj\u00f8re det samme til T5. Dette er alle diesel-motorene som er levert i Transporter/Shuttle/Caravelle/Multivan/California, men alle motorene er ikke levert i alle variantene. \n \n \nLocalisation : M\u00e5l\u00f8y. \nRegistration date : 11.03.2007 \n \nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0L\u00f8r 25 Okt 2008 - 17:57\n\n-----\n\nUsikker p\u00e5 om automat er blitt bra p\u00e5 T5, men det var noe riktig \"dritt\" p\u00e5 T4. \nMange har m\u00e5ttet bruke \u00e5rets og neste \u00e5rs feriebudsjett p\u00e5 reperasjon av de kassene. \nH\u00e5per det har blitt bedre.\n\n \n \n \nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0S\u00f8n 26 Okt 2008 - 1:09\n\n-----\n\nVi valgte \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 forhandleren og kj\u00f8pte en 4motion med manuelt gir i stedet. Veldig forn\u00f8yd med denne ogs\u00e5, men automaten savnes av og til...\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0S\u00f8n 26 Okt 2008 - 11:08\n\n-----\n\n - **Janita skrev:** \n Skal du dra vogn b\u00f8r du styre unna automatgir var beskjeden jeg fikk hos en forhandler. \n \n Vi hadde en T4 med automat og var veldig forn\u00f8yde, bortsett fra n\u00e5r vogna skulle v\u00e6re med... \n \n Byttet bil for et \u00e5r siden til T5 og i den forbindelse h\u00e5pet jeg ogs\u00e5 at kassene var blitt bedre for det er kjempedeilig med automat. \n \n Vi valgte \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 forhandleren og kj\u00f8pte en 4motion med manuelt gir i stedet. Veldig forn\u00f8yd med denne ogs\u00e5, men automaten savnes av og til...\n\nDet er jo litt bekymrende vil jeg si at forhandlerene ikke anbefaler automatgir... \n \nBilen i seg selv har jo mange gode egenskaper...\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0S\u00f8n 26 Okt 2008 - 11:46\n\n - **J.O. skrev:** \n Mens andre med god forutsetning sier av 130 hp totalt sett er \u00e5 anbefale.\n\nTema: Re: VW Multivan 2,5 TDi\u00a0 \u00a0S\u00f8n 26 Okt 2008 - 12:27\n\n-----\n\n - **J.O. skrev:** \n Usikker p\u00e5 om det var tekninske \u00e5rsaker eller om det var rent prismessig. \n Da m\u00e5 jeg lete et stykke tilbake.\n\nVanligvis er biler med st\u00f8rre motor tilpasset mer fart. Dermed har de vanligvis sterkere bremser osv. , s\u00e5 en kan ikke bare se p\u00e5 motorst\u00f8rrelsen n\u00e5r en ser p\u00e5 \u00f8kt pris.\n\n**Ronny** \n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "423f7a99-b02f-4529-ad07-df49a018f18b"}
+{"url": "http://www.fjellandfjord.com/index.php?c=48&kat=St%F8lsliv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:48Z", "text": "![\"Uls\u00e5kst\u00f8len,](\"aimages/Ulsaakstoelen-NEB-524x349_1324467491.jpg\" "\\"Uls\u00e5kst\u00f8len,")
\nP\u00e5 en rundtur i Hallingdal kan du oppleve levende st\u00f8ler med melking, ysting, gjeting, hesjing og f\u00f4ring av dyra i flott natur. Du kan v\u00e6re en aktiv deltaker eller bare se og oppleve hva livet p\u00e5 st\u00f8len er. Flere av st\u00f8lene serverer st\u00f8lsmat og selger r\u00f8mme, sm\u00f8r, ost og r\u00f8mmebr\u00f8d - Hallingkost.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5477327-68c4-49a4-a60f-796d759d03bb"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=10602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:54Z", "text": "mars 1966\n\nKilde: Torild Skard (red): Ny radikalisme i Norge. Oslo 1967, s. 190-191.\n\nV\u00e5r tids mennesker er kommet i en eiendommelig konfliktsituasjon, ved at vi f\u00e5r vite s\u00e5 meget om nesten alt i verden. Og enda vet vi nesten ingenting. Gjennom presse, radio og fjernsyn f\u00e5r vi f. eks. et hav av meldinger fra dagens Vietnam, meldinger som skal gj\u00f8re det forst\u00e5elig for oss at krigen fortsetter, ja, \u00f8ker. Vi blir omgitt med ord fra idologiene og aner den s\u00e5kalte prestisje bak dem alle. Vi er jo omgitt av media, som det heter.\n\nOg enda skal vi helt til den fornemme avisen Neue Z\u00fcricher Zeitung i Sveits for \u00e5 Iese om hva den amerikanske storfinans har *investert* i denne krigen. F. eks. at kursgevinsten p\u00e5 flyvemaskinaksjer p\u00e5 b\u00f8rsen i New York n\u00e5dde en rekord p\u00e5 hele 80 % i 1965. Innenfor den elektroniske industri var gevinsten hele 119 %. Og som denne avisen konkluderer: \u00abDen sterke ettersp\u00f8rsel p\u00e5 rustningspapirer av enhver art lar seg forklare ut fra det stigende behov Vietnamkrigen har f\u00f8rt til.\u00bb Og ukeskriftet Newsweek kan fortelle om det \u00f8konomiske oppsving i selve Saigon - et paradis for forretningsfolk, blir det kalt. Flere tusen amerikanske borgere har st\u00f8mmet til Vietnam, arbeidere, h\u00e5ndverkere, forretningsmenn; der blir bygget fabrikker og veier. For ikke \u00e5 snakke om hele halehenget av kremmere som selger alt mulig til soldater.\n\nAkkurat i disse dager meldes det ogs\u00e5 om at asiatiske stater \u00absatser\u00bb stort p\u00e5 denne krigen. Det er s\u00e5kalt boom p\u00e5 b\u00f8rsen i Tokio.\n\nOg dermed blir bladet snudd til en annen side av forklaringer. Ord som *frykt for freden* er i tusener og atter tusener av menneskers munn slett ikke et kynisk paradoks, tvertimot: den mest naturlige reaksjon p\u00e5 muligheter som hvis de ble vekk, ville sl\u00e5 bena bort under mange av dem som er blitt dradd med i den enorme krigsforretningen uten \u00e5 ha den aller ringeste innflytelse p\u00e5 tingenes gang. Og dette er en av sidene ved konfliktsituasjonen for folk i v\u00e5r tid. Vi f\u00e5r vite en hel del, men i virkeligheten ingenting. Vi ser kulissene, slik de er stilt opp i det enorme anskuelighetstabl\u00e5et. Men det er og blir tabl\u00e5, usant. Det vi ikke f\u00e5r vite, er det som i virkeligheten teller. Det er denne situasjonen som f\u00e5r uttrykk i ordtaket om \u00e5 bli f\u00f8rt *bak* lyset - slik nemlig at man ingenting ser for et lys de har stilt opp for en i hensikt \u00e5 blende.\n\nMen vi blir stilt i en annen - og helt forskjellig - konfliktsituasjon foruten den som kommer av konflikten sannhet/l\u00f8gn. Og den har med det n\u00e6re og det fjerne \u00e5 gj\u00f8re.\n\nVi leser i avisen om elger i B\u00e6rum, om hjort p\u00e5 Hitra som lider n\u00f8d og blir hjulpet, om tusener av r\u00e5dyr som sulter i hjel, eller om den lille piken som har funnet lerfivel, foruten at lerken naturligvis er kommet til J\u00e6ren; det er den jo alltid.\n\nHva s\u00e5? Vi s\u00f8tes til i v\u00e5re lettr\u00f8rte hjerter - av en flagrende medlidenhet, som gj\u00f8r oss godt. Medf\u00f8lelse med elg og hjort. Den avf\u00f8der en vag trang til \u00e5 hjelpe. Og se om vi ikke en vakker dag begir oss til skogs med en h\u00f8ydott og vender hjem som bedre mennesker.\n\nMen alt dette er jo all \u00e6re verd? - Ja, det er det. Og enda g\u00e5r det ikke bedre enn at vi kjenner sviende samvittighet for den slags ogs\u00e5. Det er jo s\u00e5 smatt og uvesentlig mot - ja, mot alt det De vet; det enorme, det vi ikke kan fatte. Det er som om det oppst\u00e5r en art prioritetsforhold mellom en elg i nabolaget og hundre eller titusen vietnamesere som f\u00e5r hjemmene sine brent av med napalm og markene forgiftet fra fly. Eller v\u00e5r medf\u00f8lelse med de amerikanske soldatene som m\u00e5 d\u00f8 og lide ondt tusener av mil fra sine kj\u00e6re, fra det liv som er menneskers egentlige liv. Ja, det er som vi skal f\u00f8le en konflikt mellom var forpliktelse overfor de sultende folk i visse deler av det indiske samvelde og v\u00e5re egne titusen eller mer handicappede som ingen omsorg f\u00e5r, ingen skolering, ingen hjelp. Er det s\u00e5 underlig at vi s\u00e5 \u00e5 si faller tilbake p\u00e5 v\u00e5r sympati med en elg som kjemper for *sitt* liv med v\u00e5te, bristende \u00f8yne langt inne i v\u00e5r egen skog - eller til og med p\u00e5 vart eget tun? Og er det galt \u00e5 la seg friste til den slags omsorg?\n\nNaturligvis ikke. N\u00e5 da Stortinget har bevilget de forel\u00f8pige to og en halv millioner til det sultende India, vil man i kommende dager f\u00e5 lese atskillig om de n\u00e6rmestes krav. (Akk om salig Bj\u00f8rnson hadde ant hvor mange traurige mistolkninger hans bevingede ord hadde avstedkommet.) Vi vil f\u00e5 vite at var det ikke bedre om vi feide for egne d\u00f8rer f\u00f8rst. \u00c5 herregud alt vi skal f\u00e5 vite.\n\nSom om det egentlig var noe konkurranseforhold\\! Alle kan ikke yte til alt. Og det vet alle. Noen putter sin slant p\u00e5 b\u00f8ssen til India, noen gir elgen en h\u00f8ydott. Enkelte gj\u00f8r sikkert begge deler. For her og der er like n\u00e6r i dager som disse.\n\nMen all den edle givergleden - og den *er* edel, det er faktisk ofte tale om enkens skjerv - den demper verken v\u00e5r forvirring eller v\u00e5r samvittighet. N\u00e5r vi s\u00e5 tilmed f\u00e5r vite at Hanoi blir bebreidet fra Peking at man blander nasjonal frigj\u00f8ring og sosialisme istedenfor \u00e5 holde dem fra hverandre etter Maos m\u00f8nster - ja, da m\u00e5 det innr\u00f8mmes at det lys som skulle skinne p\u00e5 fenomenene, det blender oss isteden.\n\n\n\nJohan Borgen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67c25a40-0024-444c-af63-406cb8d194b2"}
+{"url": "http://dittnettsted.com/hvordan-lage-stotte-for-soundcloud-embed-ved-a-bruke-oembed/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:35Z", "text": "# Hvordan f\u00e5 st\u00f8tte for \u00e5 bruke Soundcloud embed uten \u00e5 bruke plugin/innstikk\n\nAv administratoren\n\n** 7. august 2012 ** 2 kommentarer\n\nBruken av Soundcloud har vokst enormt det siste \u00e5ret og mye av \u00e5rsaken er embed-muligheten Soundcloud har. WordPress har ikke standard st\u00f8tte for dette, men ved hjelp av plugins som Jetpack eller Soundcloud Gold\u00a0kan du f\u00e5 st\u00f8tte for dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22f84f36-8050-44d5-a245-89a61c3634ca"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Colmar+hoteller-hotels/hotel-du-parc-centre-ville", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:25Z", "text": " - \n\n## Hotel Du Parc - Mulhouse Centre - Beskrivelse\n\n Hotellets beliggenhet erLes mer s\u00f8r i Colmar, 26, Rue De La Sinne, bare 76 minutter med bil fra byens sentrum.Et hotell av typen Luksus, dette firestjerners hotellet ligger i Colmar. Flere fasiliteter som Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Frokost via romservice, Ekspress inn-/utsjekking, TV, Aircondition, Satellitt-tv, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Benytt deg av hotellets gym.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Dette hotellet er del av Worldhotels-kjeden. H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Basel-Mulhouse flyplass ligger rundt 47 minutter med bil fra hotellet (23 kilometer ).Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering. \n\nHotel Du Parc - Mulhouse Centre type(r): **Familie** ,**Rimelig** ,**Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Worldhotels\u2122**\n\n## Hotel Du Parc - Mulhouse Centre fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceb32ca3-8aae-43b3-8a00-d8331cb1617f"}
+{"url": "http://duttemannogtullemor.blogspot.com/2009_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:44Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 29. november 2009\n\n### 3 eventyr kjoler\n\nStrevde en stund f\u00f8r jeg klarte \u00e5 mekke ett m\u00f8nster som jeg likte og som endelig passet meg. Juhu........ \nFikk litt blod p\u00e5 tann da, for de er kjempemorsomme \u00e5 sy. \n \nDen Turkise og gr\u00e5 var den f\u00f8rste jeg laget. \nS\u00e5 att medicus inne p\u00e5 sykroken hadde laget ett hjerte som hang fra hetten. likte det s\u00e5 godt att jeg fikk lov \u00e5 kopiere den ideen. \n \nP\u00e5 den gr\u00e5 og hvite laget jeg en stor knapp \u00e5 satte forran, morsom effekt istedenfor alle applikeringene. \n \nM\u00e5tte bare lage meg en julete kjole, og der var jeg \u00e5 rotet i perlesamlingen min, og hadde noen glassperler som passet perfekt. \n \nAll fleecen fra : S\\&S \nS\u00e5nn gj\u00f8r det selv lage knapper : Kj\u00f8pt p\u00e5 Etsy \nM\u00f8nster : absolutt mitt. \n \n \n \n\n \n \n\n \n \n \n \n \n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 08:59 8 kommentarer \n\n \n## mandag 16. november 2009\n\n### Delvis skyet p\u00e5 sopptur\n\nMere kl\u00e6r til Tullemor. \nFikk omsider satt saksa i de flotte skyene til jny. \nSelf\u00f8lgelig valgte fr\u00f8kna de rosa. \nDet andre settet er i ett h\u00e6rlig sopp stoff, ogs\u00e5 hadde jeg en velour som passet perfekt til. \n \nRosa skyer : jny. \nSopp stoff : Kj\u00f8pt p\u00e5 ebay \nVelour : Usikker p\u00e5 den hvor den kommer fra. \nRibb : S\\&S \n \nAlle m\u00f8nstrene er fra div. ottobre \n \n \n\n \n \n \n \n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 11:05 0 kommentarer \n\n \n## fredag 13. november 2009\n\n### R\u00e5sa skal det v\u00e6re\n\nTullemor er kommet i en ekstremt rosa periode, og alt skal helst v\u00e6re rosa. \nHun har ikke s\u00e5 mye fine kl\u00e6r, for hun er litt s\u00e5nn guttejente, s\u00e5 da vi skulle i selskap. M\u00e5tte jeg hive meg rundt \u00e5 sy en kjole til madammen. \nSkulle tat litt mere detaljebilder. \nHar sydd pyntes\u00f8m rundt kantene. \n \nOm noen har tips til hvordan bildene blir klare p\u00e5 bloggen tar jeg i mot dette med takk. \nNytter ikke hva jeg gj\u00f8r, s\u00e5 blir de d\u00e5rlige uansett. \n \n \n \nM\u00f8nsteret er fra : Bl\u00f8dt b\u00f8rnet\u00f8j \nFleece : S\\&S \nBlonder : Den lokale garnbutikken. \n \n \n \n\n \n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 06:05 2 kommentarer \n\n \n## fredag 6. november 2009\n\n### En spesiell kjole for meg\n\nP\u00e5 denne kjolen har jeg lagt inn diverse symboler. De som kjenner meg vet nok hva jeg snakker om. \n\u00c5 legge ut bilde av meg selv n\u00e5 var ikke s\u00e6rs, for jeg ser ufattelig sliten ut, men er vel s\u00e5nn jeg er n\u00e5 vil jeg tro. \nSkulle ha bort hodet, men photoshoppen min er ikke god, s\u00e5 croping og div. fungerer rett og slett ikke, og jeg plages fortsatt med elendige bilder n\u00e5r de kommer i bloggen. \n \nP\u00e5 denne kjolen har jeg brukt bare Hilco stoffer, og jeg skulle gjerne kj\u00f8pt lassevis av dem, men prisen er stiv og de er litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i, men egentlig verdt hver en krone, og alt i alt blir det jo ikke s\u00e5 dyre plagg s\u00e5nn sett. \n \nVelour og stoffet p\u00e5 armene: Hilco kj\u00f8pt fra Nea Nobelle \nRibb : Jotex \n \n \n \n \n\n \n \n\n \n \n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 12:20 2 kommentarer \n\n \n## mandag 2. november 2009\n\n### Tights og Tunika til Tullemor\n\nTullemor vokser som ett uv\u00e6r, og n\u00e5 er planen \u00e5 f\u00e5 sydd litt til henne. F\u00f8rst ut er dette settet. \n \nVelouren : Kommer tilbake til det, husker bare att den er kj\u00f8pt fra Danmark \nOoga booga stoffet : Kj\u00f8pt p\u00e5 Ebay \nRibb : S\\&S \nM\u00f8nster p\u00e5 Tights : Ottobre 4/2004 \nM\u00f8nster Anemone tunika : Ottobre 4/2009 \n \n## s\u00f8ndag 1. november 2009\n \n\n \n \n \n \nI g\u00e5r laget jeg tre forskjellige sorter muffins. Sjokolade, eple og gulrot muffins. \n\nKj\u00f8pte ett kit fra shabby princess med div pynt, og etter litt m\u00e5ling og tilpassing s\u00e5 skrev jeg ut pynt for \u00e5 ha rundt muffinsene, og til \u00e5 ha p\u00e5 gullpenger.\n\nDe falt i smak hos b\u00e5de store og sm\u00e5. Bare synd det ikke kom noen unger p\u00e5 d\u00f8ra i \u00e5r, men de var nok p\u00e5 Halloween party akkurat som v\u00e5re egne.\n\nVar dadda som tok de minste med seg.\n\n \n\n## Om meg\n\n - mamma i nord\n \n Godt gift frue, og mamma til 3 som er med oss, og 2 skj\u00f8nne engler. Bor i vakre Vester\u00e5len, helt ute med havet i ett hus fra 1950, som er ett evig opp pussing prosjekt. Driver \u00e5 finner min interi\u00f8r stil. Som vel er en blanding av litt av hvert vil jeg tro. Liker den landlige, nordiske, shabby chic og industrielle stilen. S\u00e5 f\u00e5r vi se da hvordan det ender opp her, n\u00e5r vi n\u00e5 er i gang med opp pussing av huset v\u00e5rt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "523c180a-7591-4508-a4b9-b9251880dc12"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2008/10/12/jorg-haider-er-d%C3%B8d/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:37Z", "text": "## J\u00f6rg Haider er\u00a0d\u00f8d\n\n Haider d\u00f8de n\u00e6r Klagenfurt i Carinthia i \u00d8sterrike. Han kj\u00f8rte alene da ulykken skjedde. Han d\u00f8de av hode- og brystskader, sier politiettil det \u00f8sterriske APA nyhetsbyr\u00e5et.\n\nDen 58-\u00e5r gamle tidligere lederenav det \u00d8sterriske Frihetspartiet, var kjent for hans anti-innvandrings- og anti-EU-politikk.\n\nPolitiet sier etterforskere i Klagenfurt er p\u00e5 vei til ulykkesstedet.\n\nHan skulle delta i hans mors 90. f\u00f8dselsdag senere samme dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccdd89d-95ab-4fe5-9fde-d01c322851fb"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Nyheter/Mann-funnet-doed-i-Balito-paa-Gran-Canaria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:03Z", "text": "\n\nEn mann er funnet d\u00f8d ved 18-tiden i kveld kanarisk tid i n\u00e6rheten av Balito-ravinen s\u00f8rvest p\u00e5 Gran Canaria, det samme omr\u00e5det hvor det har p\u00e5g\u00e5tt s\u00f8k etter den savnede nordmannen Bj\u00f8rn Frantzen siden s\u00f8ndag.\n\n*Artikeln har spr\u00e5kval p\u00e5 svenska.*\n\nR\u00f8de Kors og Guardia Civil er i ferd med \u00e5 sl\u00e5 fast hvorvidt det kan v\u00e6re den savnede nordmannen, skriver avisen La Provincia i kveld.\n\nKl\u00e6rne den avd\u00f8de har p\u00e5 seg og alderen stemmer overens med den savnede nordmannen, opplyser Guardia Civil til Canariajournalen. Mannen skal ha blitt funnet p\u00e5 et h\u00f8ydedrag av en annen turg\u00e5er.\n\nHan kan ha falt mens han gikk p\u00e5 en umerket sti i omr\u00e5det, skriver La Provincia.\n\nIdentiteten og d\u00f8ds\u00e5rsaken skal fastsl\u00e5s med sikkerhet hos rettsmedisinsk institutt i Las Palmas, if\u00f8lge Guardia Civil.\n\nAstrid Sehl, pressevakt i Utenriksdepartementet, opplyser at UD er\u00a0kjent med at en norsk borger har omkommet p\u00e5 Gran Canaria. Ambassaden yter de n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende konsul\u00e6r bistand.\n\n\u00a0\n# Ostefest i Santa Mar\u00eda de Gu\u00eda\n\n30.04.2017 10:00 - 07.05.2017 18:00\n\n\n\nGASTRONOMI: Ostefesten Fiesta del Queso starter i Santa Mar\u00eda de Gu\u00eda 22. april og fortsetter i Monta\u00f1a Alta 7. mai.\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c2e5ba9-a82c-439a-b52a-0d8001294d5e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hoyreekstremt-parti-slar-sosialdemokratene-346595b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:38Z", "text": "# H\u00f8yreekstremt parti sl\u00e5r sosialdemokratene\n\nIngrid Brekke\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:43\n\nPublisert: 07.sep.2007 13:16\n\n \n\nI den tyske delstaten Sachsen har n\u00e5 NPD st\u00f8rre oppslutning enn sosialdemokratene i SPD.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet h\u00f8yreekstreme partiet NPD (det nasjonaldemokratiske partiet) f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 ni prosent p\u00e5 en meningsm\u00e5ling Forza har gjort for TV-stasjonen n-tv, mens det sosialdemokratiske partiet SPD bare f\u00e5r \u00e5tte prosent.\n\nFor SPD er dette ny bunnrekord. Forskjellen mellom de to ligger innenfor feilmarginen, men resultatet har sterk symbolkraft.\n\n## Vold\n\nFor ikke lenge siden ble en gruppe indere angrepet og skadet av h\u00f8yreekstremister i den lille byen M\u00fcgeln i Sachsen. Angrepet fikk opp i dagen igjen bekymringen over det h\u00f8yreekstreme milj\u00f8et i det tidligere \u00f8st.\n\nHendelsen f\u00f8rte ogs\u00e5 til at SPD gjentok forslaget om \u00e5 forby NPD, noe det ogs\u00e5 tidligere har v\u00e6rt debatt omkring. Partiet kaller seg selv nasjonalistisk og demokratisk, andre kaller det rasistisk og forfatningsfiendtlig.\n\n## SPD sliter\n\nSosialdemokratene i Sachsen er rystet over meningsm\u00e5lingen, og partiet sliter ogs\u00e5 p\u00e5 landsbasis.\n\n\u2014 Vi kan ikke ha det slik at det knapt skiller i oppslutning mellom oss og NPD. Jeg vil ikke bli sammenlignet med nazister, sier Martin Dulig, parlamentarisk gruppeleder for SPD til Der Spiegels nettutgave.\n\nDet kristeligdemokratiske partiet CDU f\u00e5r st\u00f8rst oppslutning p\u00e5 meningsm\u00e5lingen, med 39 prosent. Det er ogs\u00e5 de som regjerer Sachsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b492a0b-d674-426c-be32-5637aa525fb4"}
+{"url": "http://ragunnersen.blogg.no/1490127584_video__get_them_calories_in.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:15Z", "text": "# Rikke Gunnersen\n\n## Video - Get them calories in.\n\n - Skrevet: 21.03.2017\n - Klokken: 21:20\n - Kategori: Mat\n\n*Alts\u013a,*\u00a0jeg klarte bare ikke dy meg jeg, etter \u013a ha\u00a0snakket med ei av mine beste venninner,\u00a0som hadde\u00a0f\u013att h\u0159re at hun burde\u00a0kutte ut poteter og ris,\u00a0godter og alt annet som er snadder og fint her i livet.\u00a0Da tenner jeg p\u013a alle plugger med en gang,\u00a0*haff*.. er jo ikke meningen, men blir bare s\u013a utrolig frustrert over hvor feilinformerte vi er, og at s\u013a mange heller vil v\u0107re miserable bare for that summer body, people..\u00a0it ain\u00b4t worth it, i\u00b4ll rather see that glowing smile of yours, find that balance, sistahs. Finn\u00a0sunnere*\u00a0*(dvs, lite tilsetningstoffer, og s\u013a *naturlig* som mulig)*\u00a0*alternativer for det du er s\u013a glad i, hvis du s\u013a absolutt vil ned i vekt,\u00a0som kan smake s\u013a godt som akkurat det samme, om ikke enda bedre, gj\u0159r heller en livsstilsendring enn \u013a kj\u0159re p\u013a med dietter, de varer aldri evig. S\u013a jeg m\u013atte igjen sl\u013a til med tidenes mest uflatterende video, but it\u00b4s the truth, s\u013a jeg f\u013ar bare ta meg som jeg er og\u00a0pr\u0159ve\u00a0\u013a se bort i fra det som skimtes i nesa,\u00a0mens jeg tenker at I\u00b4m only human and thank\u00a0god for that. Haha. H\u013aper den faller i smak hos noen, fininger. \n \nMitt viktigste budskap: Do you boo, finn din egen balanse, og respekter andres meninger og erfaringer, men lag dine egne og\u00a0st\u013a for de. Agree to disagree, s\u013a lenge det fungerer for deg, og at du og kroppen din har det bra. \n \n \n*Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet.*\n\n \n\n\n#### Otilie S\n\n21.03.2017 kl. 23:11\n\nPreach it\\!\\! Det her burde jo v\u0107rt allmennkunnskap, men fy s\u0159ren s\u013a mange som har misforst\u013att dette grunnleggende konseptet. Heia deg og heia livsstilsendring fremfor dietter \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n23.03.2017 kl. 19:31\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "610613f2-b962-415f-8067-b84656f30b9e"}
+{"url": "http://www.spain.info/no/reportajes/la_fiesta_sant_jordi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:49Z", "text": "# Sant Jordi-festen i Barcelona\n\n\n\nRoser, b\u00f8ker og forelskede par: det h\u00f8rer med i Barcelona den 23. april. Den internasjonale bokdagen er en spesielt romantisk dag i Catalonia. Det er en dag da katalanerne feirer sin skytshelgen Sant Jordi ved \u00e5 g\u00e5 ut i gatene og f\u00f8lge en s\u00e6regen tradisjon. Hvis du vil vite hva den best\u00e5r i, hvordan den oppsto og hvordan du ogs\u00e5 kan bli med p\u00e5 den, les videre.\n\nOm v\u00e5ren kan du v\u00e6re med p\u00e5 en av Catalonias mest originale feiringer, Sant Jordi. Det dreier seg om en utpreget folkelig festdag som kombinerer kultur og romantikk. Denne dagen, 23. april, sier skikk og bruk at par skal utveksle gaver: mennene f\u00e5r en bok og kvinnene f\u00e5r en rose. Resultatet er at Barcelona denne dagen forvandles til en enorm bok- og blomsterhandel i friluft. Gatene fylles av mennesker som rusler blant bokboder og roseselgere, p\u00e5 jakt etter gaver ikke bare til sin kj\u00e6reste, men ogs\u00e5 familie og venner. Over hele byen finner du improviserte butikktelt med de siste bestselgerne, forfattere som signerer b\u00f8kene sine, det hele selvsagt parfymert av en deilig duft av roser. Opphavet til denne egenartede festen er en blanding av tradisjoner fra forskjellige epoker. Sant Jordi har v\u00e6rt Catalonias skytshelgen siden det 15. \u00e5rhundre. I f\u00f8lge legenden drepte denne helgenen som p\u00e5 norsk er kjent som Sankt Georg en drage. Der blodet til dragen falt, vokste det opp en rosebusk. Dessuten var det en skikk i middelalderen \u00e5 bes\u00f8ke Sant Jordi-kapellet i Generalitat-bygningen der Catalonias styresmakter holder til, der det ble arrangert en slags messe til \u00e6re for rosene, eller \u00abde forelskede\u00bb. Derfor er Sant Jordi ogs\u00e5 kjent som de forelskedes skytshelgen i Catalonia. Denne dagen b\u00f8r man benytte sjansen til \u00e5 se innsiden av Generalitat-bygningen, for den er nemlig \u00e5pen for bes\u00f8kende. Inne i bygningen kan man selvsagt kj\u00f8pe roser, ettersom veldedige organisasjoner f\u00e5r sette opp bodene sine her. Dessuten kan man oppleve en konsert med popul\u00e6rmusikk p\u00e5 bygningens eget klokkespill. Institusjonens aktivitetsprogram omfatter ogs\u00e5 en offisiell messe i Sant Jordi-kapellet og velsignelse av roser i bygningens gotiske patio.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5bfba68-097e-4b1a-8664-b588381a3340"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kunstmonografier-teori-histore/Gaa-inn-i-din-tid/I9788280892027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:40Z", "text": "Tanken om ei ny sangbok for fagbevegelsen oppsto i 2010 da b\u00e5de LO og Fagforbundet var tomme for sangb\u00f8ker. M\u00e5let var \u00e5 lage ei sangbok som videref\u00f8rte det beste fra bevegelsens sangtradisjoner kombinert med nye sanger for ei ny tid. Sangene i denne boka har v\u00e6rt sunget i fagbevegelsen og i \u2026 LES MER politiske partier og ungdomsorganisasjoner, og stammer fra ulike perioder og situasjoner, med hver sine utfordringer. Tekster som i dag kan virke pussige, f\u00e5r mening om de ses i lys av den tida de ble lagd i. \u00c5 forst\u00e5 sangene historisk kan paradoksalt nok ogs\u00e5 gj\u00f8re dem mer aktuelle. Historieprofessor Knut Kjeldstadli har skrevet korte, men poengterte historiske kommentarer til sangene og setter de inn i et historisk perspektiv. Sammen blir disse sangene en historiefortelling om arbeiderbevegelsen. Dette er ei sangbok b\u00e5de til glede, gl\u00f8d og forstand LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Tanken om ei ny sangbok for fagbevegelsen oppsto i 2010 da b\u00e5de LO og Fagforbundet var tomme for sangb\u00f8ker. M\u00e5let var \u00e5 lage ei sangbok som videref\u00f8rte det beste fra bevegelsens sangtradisjoner kombinert med nye sanger for ei ny tid. Sangene i denne boka har v\u00e6rt sunget i fagbevegelsen og i politiske partier og ungdomsorganisasjoner, og stammer fra ulike perioder og situasjoner, med hver sine utfordringer. Tekster som i dag kan virke pussige, f\u00e5r mening om de ses i lys av den tida de ble lagd i. \u00c5 forst\u00e5 sangene historisk kan paradoksalt nok ogs\u00e5 gj\u00f8re dem mer aktuelle. Historieprofessor Knut Kjeldstadli har skrevet korte, men poengterte historiske kommentarer til sangene og setter de inn i et historisk perspektiv. Sammen blir disse sangene en historiefortelling om arbeiderbevegelsen. Dette er ei sangbok b\u00e5de til glede, gl\u00f8d og forstand \n\nEmner: Arbeiderklassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7660f6f5-366e-4d3e-a999-c050c59466d7"}
+{"url": "http://solgrim.blogspot.de/2010_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:31Z", "text": "\n## onsdag 28. juli 2010\n\n### Ein ferietur\n\n\n\n \n\nEg har stort sett rusla rundt i heimbygda i sommar, men no pakkar eg kofferten for ein liten ferietur til Bergen.\n\n \n\n\nAlltid kjekt med ein skikkeleg bytur.\n\nDet vert nok ein del rusling i gatene. Er det noko eg m\u00e5 f\u00e5 med meg (artige butikkar, utstillingar etc?)\n\nEllers tek eg nok det vanlege ruta.\n\nM\u00e5 kanskje pr\u00f8ve den nye Bybanen ogs\u00e5. Til Sletten for eksempel.\n\n \n\n\n\nHa ei fin helg\\!\n\n\\--------\n\n*I'm taking a little trip to Bergen this weekend.*\n\n*Allways nice with new streets to walk in and new shops to visit :)*\n\n\u00a0\n\nSolveig at \n\n## mandag 26. juli 2010\n\n### Ein muffins, anyone?\u2026\n\nEg har visst nokre igjen\u2026\n\nHar nemleg hatt bursdagsselskap i dag.\n\nDe kan velge mellom sjokolade eller sitron-valmuefr\u00f8-muffins.\n\nBegge delar var godt.\n\nF\u00e5r h\u00e5pe 4 s\u00f8sken er svoltne n\u00e5r dei kjem heim fr\u00e5 kor\u00f8ving snart, ellers blir det muffins kvar dag framover\u2026\n\n\n\nOg s\u00e5 frydar vi oss over at sola er framme. Tenk finever tre dagar p\u00e5 rad\\!\n\nEndeleg kom eg meg p\u00e5 tur ogs\u00e5.\n\n\n\n*It was my birthday, I made cupcakes and have quite a few left...*\n\n*The sun has finally arrived for several days in a row.*\n\n \n## tirsdag 20. juli 2010\n\n### Bestemor-stripe-sjal\n\n*\u00a0*\n*\u2026 or granny stripes shawl\u2026*\n\nBruk garntype etter \u00f8nske og behov, s\u00e5 mange fargar du vil\u2026 og heklekrok som passar til garnet.\n\n*Use the yarn you like (cotton or wool) \u2013 as many colours as you like, and a crochet hook that matches the yarn.*\n\n\n\nStart: Hekle 5 fm og samle til ein ring med ei kjm i 1. lm.\n\n*Start: ch 5, join to a ring with slip st in first ch.*\n\n\n\nRad 1: 4 lm (= 1. stav), 2 st, 3 lm, 3 st i ringen.\n\n(Eg starta alltid omg med 4 lm som f\u00f8rste stav. F\u00f8lte at kanten blei litt meir elastisk d\u00e5, men det er ikkje sikkert det var heilt n\u00f8dvendig. Gjer som du vil. Alternativet er 3 lm som f\u00f8rste stav.)\n\n\n\n*Row 1: ch 4 (= first dc), 2 dc, ch 3, 3 dc in ring*\n\n*(I started all the rounds with 4 ch (instead of 3 ch) as first dc. Felt it made the edge a little more elastic.)*\n\n\n\nRad 2: 4 lm, 2 st i F\u00f8rste m (siste st p\u00e5 forrige runde), 1 lm, (3 st, 3 lm, 3 st) i lm-boge (hj\u00f8rnet), 1 lm, 3 st i f\u00f8rste stav (4. lm) p\u00e5 forrige rad.\n\n\u00a0*Row 2: 4 ch, 2 dc in first st (last st on previous row), ch 1, (3 dc, 3 ch, 3 dc) in 3 ch on last row (corner), ch1, 3 dc in first dc on last row.*\n\n\n\nSidan dei f\u00f8rste radene er s\u00e5 korte tar eg 3 rader med f\u00f8rste farge.\n\nRad 3: 4 lm, 2 st i f\u00f8rste m, 1 lm, 3 st i lm p\u00e5 forrige rad, 1 lm, (3 st, 3 lm, 3 st) i hj\u00f8rnet, 1 lm, 3 st i lm p\u00e5 forrige rad, 1 lm, 3 st i f\u00f8rste st p\u00e5 forrige rad.\n\nAlle radene etter dette blir som rad tre, bortsett fr\u00e5 at det blir fleire og fleire 3 st-grupper ettersom sidene blir lengre. Bytt farge f\u00f8r rad 4.\n\n*I made 3 rows with the first colour.*\n\n*Row 3:\u00a0 ch 4, 2 dc in first st, ch 1, 3 dc in ch on last row, ch 1, (3 dc, 3 ch, 3 dc) in corner, ch 1, 3 dc in ch on last row, ch 1, 3 dc in last st.*\n\n*Now you can change to another colour.*\n\n*All the following rows will be as row 3 \u2013 with 1 group of 3 dc more on the two sides for each row.*\n\n\n\nHekle to rader i kvar farge.\n\n*Continue with two rows in each colour.*\n\n\n\nHald fram til sjalet er stort nok.\n\n*Keep crocheting untill the shawl has the size you want.*\n\n\n\nKanten rundt:\n\nF\u00f8rst ei runde med fastmasker. Start i ringen av 5 lm du laga i starten. 3 lm i spissen.\n\n*The edging:*\n\n*First a row of sc all the way round. Start in the circle of 5 ch you made in the beginning. It's hard to explain where I make the stitches\u2026 hope the photo can help. 3 ch in the point.*\n\n\n\nP\u00e5 sidene med stavgrupper heklar eg berre fastmasker i st ikkje i lm. 5 fm i hj\u00f8rnet.\n\n*On the sides with dc groups, crochet sc only in the dc on last row (skip the ch st).*\n\n*Finish round with slip st in first sc.*\n\n\n\nViftekant:\n\nStart med 1 fm, \\*hopp over 1 m, 5 st i neste m, hopp over 1 m, 1 fm i neste,\\* Hald fram med \\*-\\* heile vegen rundt.\n\n*Shell edging:*\n\n*Start with 1 sc, \\*skip 1 st, 5 dc in next st, skip 1 st, sc in next st\\*, continue with \\* \u2013 \\* all the way round.*\n\n\n\nTrur eg skal ha hugsa det viktigaste no. Berre sp\u00f8r om noko er uklart.\n\n*I hope I remembered everything. Just ask if something's unclear\u2026*\n\n### Familieferie\n\n\n\nDeilig sand\u2026\n\n\n\u00a0\n\nOg litt sying p\u00e5 tampen. Ein ny \"rynkekjole\" av gamle dynetrekk.\n\n*Just a few photos from the last week.*\n\n*The parent's house has been full for a couple of weeks. Sibling families on holiday and 23 people around the table (and in beds and on sofas and floors around the house\u2026)*\n\n*It is more quiet now, only 9 people left.*\n\n## tirsdag 13. juli 2010\n\n### sommarsjal\n\n\n\nEg er ferdig med sommarsjalet mitt, s\u00e5 d\u00e5 kan sommaren berre komme. Ein dag med over 20 grader er ikkje nok, alts\u00e5.\n\n\n\nMen vi rakk ein tur p\u00e5 \u00f8ya, og dei minste fekk bada i det altfor kalde vatnet. Eg hadde meir enn nok med \u00e5 med \u00e5 vasse opp til anklane\u2026\n\n\n\nAttende til sjalet:\n\nEg hekla bestemorstriper til det var stort nok, og hekla ein enkel kant rundt til slutt.\n\nSkal sj\u00e5 om eg ikkje kan notere ned eit slags m\u00f8nster etterkvart.\n\n\n\n*I finished my summer shawl \u2013 and now I'm ready for the summer to start.*\n\n*A few days with more than 20 C is not enough. The warm weather in Europe has not reached us. We're on the other side of a cold front\u2026*\n\n*Still we had a day on the island, and the nieces and nephews could play in the very cold water (sea).*\n\n\n\nSolveig at \n\n## onsdag 7. juli 2010\n\n### PIF\n\nFor eit \u00e5r sidan blei eg med p\u00e5 Pay It Forward-leiken. Dei f\u00f8rste tre som kommenterte innlegget mitt skulle f\u00e5 noko heimelaga i posten i l\u00f8pet av eit \u00e5r.\n\nOg eg tenkte at det skulle vel ikkje g\u00e5 eit heilt \u00e5r f\u00f8r eg fekk noko avgarde\u2026 Men det gjorde det alts\u00e5.\n\n\n\nDet fine symaskinv\u00earet har gjort at eg fekk ta eit lite innhogg i voksduklageret mitt. For det har visst blitt eit lager \u2013 eg har hatt planar om \u00e5 lage mange vesker\u2026\n\nAlle veskene er fora med gamle dynetrekkstoff.\n\nNo har veskene komt fram til mottakarane, og er i bruk allereie ser det ut til.\n\nPluss nokre meter med voksduk. D\u00e5 eg omm\u00f8blerte p\u00e5 nokre kasser kom ogs\u00e5 det gr\u00f8nne voksdukstoffet fram, s\u00e5 her er det berre \u00e5 velge og vrake i fargar\u2026\n\n\n\n\n\nResten av det turkise havna p\u00e5 terrasse-bordet og vert vel der i sommar.\n\nHa ein fin kveld. her vert det vel fotball ei stund framover\u2026\n\n*A year ago I joined the Pay It Forward-game. I thought it should never take me 365 days to get the things out to the three commenters, but it did.*\n\n*Last week I finally got round to making bag/totes to send.*\n\n*They have now arrived safely to the reciepients.*\n\n*The bags are made from oil cloth and with vintage sheets as linings. I still have lots of oil cloth left, so there will be more bags like these\u2026*\n\n*Have a nice evening.*\n\n## tirsdag 6. juli 2010\n\n### Symaskinv\u00ear\u2026\n\nIkkje noko badestrandv\u00ear for tida, s\u00e5 d\u00e5 f\u00e5r symaskina svingt seg innand\u00f8rs.\n\nI g\u00e5r blei eg vekt av niesa som skulle ha sydd bursdagsg\u00e5ve-puta si (avtalt kvelden f\u00f8r \u2013 putesying alts\u00e5, ikkje vekkinga\u2026 \u263a)\n\n\n\nHo fekk velge seg stoff fr\u00e5 mitt lille lager, og vi var stort sett ferdig f\u00f8r lunsjtid.\n\n\n\n\u00a0Litt ekstra pynt p\u00e5 baksida.\n\n*My niece just turned 7 and as a late birthday present she decided I could make her a pillow. She came and woke me up the next morning so I could start on the job. She chose the fabrics from my ~~litle~~ stash.*\n\n\n\nEg var ute og handla elastisk tr\u00e5d ogs\u00e5 ig\u00e5r. Tenkte \u00e5 pr\u00f8ve \"shirring\"-teknikken. Veit ikkje heilt kva det heiter p\u00e5 norsk\u2026 samansnurping?\n\nEin liten sommarkjole var \"pr\u00f8velappen\" og neste niese blei mottakar.\n\n\n\nDette var superenkelt og veldig artig.\n\nDet blir nok fleire slike, n\u00e5r stoffbutikken f\u00e5r inn meir elastisk tr\u00e5d.\n\n*Today I tried shirring for the first time. It was not hard and very fun\\! Will make more like these as soon as the local shop gets more elastic thread\u2026*\n\n\n\nS\u00e5 m\u00e5 eg berre vise fram den overivrige, flinke orkid\u00e9en min. Har ikkje sett maken til blomstring. Den var like ivrig i fjor.\n\n*Isn't my orchid nice? So many flowers.*\n\nSolveig at \n\n## s\u00f8ndag 4. juli 2010\n\n### Samanhekling\u2026\n\n\u00a0Tenkte eg skulle vise dykk korleis eg heklar saman rutene p\u00e5 denne puta.\n\nUtgangspunktet er blomsterrutene du finn m\u00f8nster p\u00e5 her.\n\nRundt kvar rute heklar eg ei runde med luftmaskeboger. Samanhekling skjer i den runda. Pilene under her viser kvar eg heklar fastmasker. I mellom kvar fastmaske er det 3 luftmasker.\n\nLitt meir utf\u00f8rlig forklaring:\n\nStart ved stjerna, 1 fm, 3 lm, hopp over 1m, 1fm i neste, 3lm, hopp over 3m, fm i neste, 3lm, hopp over 2m, fm i neste, 3lm, hopp over 2m, fm i neste, 3 lm, fm i neste, hopp over 3m, fm i neste, (d\u00e5 er du ved neste hj\u00f8rne) \u2013 repeter rundt heile \u2013 avslutt med kjm i f\u00f8rste fm.\n\nN\u00e5r du skal hekle rutene saman heklar du f\u00f8rst ei rute heilt ferdig (med lm-boger). Dei andre rutene heklar du saman i lm-bogene.\n\nSkal pr\u00f8ve \u00e5 vise det med bilder.\n\n\n\n*I will try to show you how I crochet these squares together. You'll find pattern for the squares* here*. Please note that I crochet a 7th round with white on every square. I crochet 1 sc in every sc on previous round and 3 sc in the corner sc on prev. round.*\n\n*Round 8 will also be in white. On this round I make ch st loops with sc in between. In this round I crochet the squares together.*\n\n*See the arrows in the photo above? The arrows points to where i make sc stitches. If your eyes are good you will see that it is 1 (in the corners), 2 or three st inbetween the sc stitches.*\n\n*Start at the star\u00a0 \\* 1 sc, ch 3, skip 1 st, 1 sc in next st, ch 3, skip 3 st, 1 sc in next st, ch 3, skip 2 st, 1 sc in next st, ch 3, skip 2 st, 1 sc in next st, ch 3, skip 3 st, 1 sc in next st, ch 3\\*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 repeat \\* \u2013 \\* 3 more times. Finish with sl st in first sc.*\n\n*When you're crocheting the squares togehter you will only finish one (the first) square like this. The rest of the squares will be crocheted together in the ch loops. Usually in the 2nd of the three ch st.*\n\n*-------*\n\nStart som vanleg i eit hj\u00f8rne med ei fm.\n\n\n\n*Start in a corner with a sc.*\n\n*---------*\n\nLuftmaskeboga i hj\u00f8rnet heklar du no slik: Hekle 1 lm, 1 lm gjennom hj\u00f8rnet p\u00e5 ei anna rute, 1 lm, 1 fm.\n\n\n\n*The ch st loop in the corner you crochet like this: ch 1, ch 1 through corner loop on another square, ch 1.*\n\n\n\n*Next ch st loop goes like this: ch 1, ch 1 through loop on another square, ch 1*\n\nHekle vidare oppover sida p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n\n\nContinue up the side as in the pattern, crocheting together with another square in all the ch st loops.\n\n\\-------\n\nI hj\u00f8rner som dette heklar du slik:\n\n1 lm, 1 lm gjennom ruta til h\u00f8gre, 1 lm gjennom ruta over, fm\n\n\n\n*In corners like this you will ch 1, ch 1 through corner loop on square on the right, ch 1 through corner loop on the square above.*\n\n\\-------\n\nHekle vidare etter m\u00f8nsteret, med samanhekling i all lm-boger.\n\n\n\n*Continue all around.*\n\n\\-------\n\nN\u00e5r alle rutene er hekla saman avsluttar eg med ein rad med staver som dette.\n\n\n\n*I made a row of dc around the square to finish.*\n\nSolveig at \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57f0164d-13da-4c37-b4b4-6a42d845128d"}
+{"url": "http://www.lonestatistik.se/loner.asp/yrke/Attributor-4612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:44Z", "text": "| 29.500 kr | \\- kr | 38 \u00e5r | 4,8 \u00e5r |\n\n| L\u00f6n | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------ |\n| 35.000 kr | 44 \u00e5r | 7 \u00e5r | Man | Privat |\n\n| L\u00f6n | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | ------ | ------ |\n| 20.000 kr | 40 \u00e5r | 1 \u00e5r | Kvinna | Privat |\n\n\u00c5lder Fr\u00e5n 18 \u00e5r 19 \u00e5r 20 \u00e5r 21 \u00e5r 22 \u00e5r 23 \u00e5r 24 \u00e5r 25 \u00e5r 26 \u00e5r 27 \u00e5r 28 \u00e5r 29 \u00e5r 30 \u00e5r 31 \u00e5r 32 \u00e5r 33 \u00e5r 34 \u00e5r 35 \u00e5r 40 \u00e5r 45 \u00e5r 50 \u00e5r 55 \u00e5r 60 \u00e5r 65 \u00e5r 70 \u00e5r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1b1d79f-e07d-4677-8274-ee9623419cf0"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2154544/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00287-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:13Z", "text": " 4 Forskningsr\u00e5dets politikk og praksis Finansiering Kostnader som kan dekkes: \uf0a7 \"Alle relevante prosjektkostnader\" \uf0a7 Skal spesifiseres i budsjettet \uf0a7 Betaling av informanter: Sjelden eller aldri oppf\u00f8rt \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1e8ee56-c589-4129-93c8-d5124f2bb72f"}
+{"url": "http://mittanbud.no/jobb/707752/montere-lamperutelys-og-varmekabel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:29Z", "text": " - \n\nJobben ble utf\u00f8rt av:\n\nEr forn\u00f8yd med jobben som ble gjort. Elektrikeren var punktlig og kom riktig tid.\n\n### \u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 gjort det samme?\n\nEller er det kanskje andre ting du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort? Uansett b\u00f8r du legge ut jobben p\u00e5 Mittanbud og f\u00e5 tilbud fra flere dyktige fagfolk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03721c7f-84c8-4697-88c9-06d0bf83790a"}
+{"url": "https://www.youtube.com/channel/UCvBp2E37xQMYzT5FVQYiGVg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:09Z", "text": "\n\n# Antoinette i Norge\n\n - ### Nikolai Astrup / Mitt hjerte alltid vanker \\~ Bukkene Bruse \\~ Arve Moen Bergset\n \n The Norwegian song text tells about Jesus Christ, Christmas, the Beauty of Nature, and their peaceful effect on us. The melody of the music is meditative, and though it is almost Easter, not Christmas, I chose this music anyway, to accompany a few of the paintings of Nikolai Astrup, to meditate on his beautiful art, on the subjects of what he painted. \n \n The Music \n \"Bukkene Bruse\" is a group of four Norwegian top quality musicians: \n The members of the group include 1. Annbj\u00f8rg Lien, a prominent Hardanger fiddle and nyckelharpa (keyed fiddle) player; 2. Arve Moen Bergset, fiddle player and vocalist; 3. flutist Steinar Ofsdal; and 4. pipe organist Bj\u00f8rn Ole Rasch. The name of the group is taken from the fairy tale of the Three Billy Goats Gruff (Norwegian: De tre bukkene Bruse). \n The group was formed 1988. \n \n Real Nature Sounds: \n The real Norwegian nature sounds at the end of the video are recordings made by the Norwegian Stein \u00d8rjan Nilsen, and to be found on SoundCloud. \n 1\\. Water running over a log in pine forest, Northern Norway \n 2\\. \u00c5 Tisnesmorgen \n The painter: \n Nikolai Astrup (30 August 1880 \u2013 21 January 1928) was a Norwegian painter. \n \n The photo: \n The photo the video starts with is a compilation of a painting with Nikolai Astrup, by the Norwegian painter Bernhard Folkestad (13 June 1879 \u2013 9 March 1933) and a photo with Arve Moen Bergset from the website of https://kulturasker.no/arra... \n Arve Moen Bergset is member of the group Bukkene Bruse. \n \n The lyrics of the song: \n \"Mitt hjerte alltid vanker\" (\"My heart always wanders\") \n by H. A. Brorson (1732) \n \n Mitt hjerte alltid vanker i Jesu f\u00f8derom, \n der samles mine tanker som i en hovedsum. \n Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; \n jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt\\! \n \n Den m\u00f8rke stall skal v\u00e6re mitt hjertes frydeslott, \n der kan jeg daglig l\u00e6re \u00e5 glemme verdens spott. \n Der kan med takk jeg finne hvori min ros best\u00e5r, \n n\u00e5r Jesu krybbes minne meg rett til hjerte g\u00e5r. \n \n Men under uten like, hvor kan jeg vel forst\u00e5 \n at Gud av himmerike i stallen ligge m\u00e5\\! \n At himlens fryd og \u00e6re, det levende Guds ord, \n skal s\u00e5 foraktet v\u00e6re p\u00e5 denne arme jord\\! \n \n Hvi skulle herresale ei smykket for deg st\u00e5? \n Du hadde \u00e5 befale alt hva du pekte p\u00e5. \n Hvi lot du deg ei sv\u00f8pe i lyset som et b\u00e5nd, \n og jordens konger l\u00f8pe \u00e5 kysse p\u00e5 din h\u00e5nd \n \n Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt \n og stjernefakler brenne, \u00e5 store himmelhelt? \n Hvi lot du frem ei lyne en mektig englevakt, \n som deg i silkedyne s\u00e5 prektig burde lagt? \n \n En spurv har dog sitt rede og sikre hvilebo, \n en svale m\u00e5 ei bede om nattely og ro, \n en l\u00f8ve vet sin hule hvor den kan hvile f\u00e5 - \n skal da min Gud seg skjule i andres stall og str\u00e5? \n \n Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn \n og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn\\! \n Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kj\u00f8pt, \n s\u00e5 skal du blive trolig her i mitt hjerte sv\u00f8pt. \n \n Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe str\u00f8, \n for deg, for deg alene jeg leve vil og d\u00f8. \n Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, \n at du er f\u00f8dt herinne i hjertets dype grunn\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b46050d-cda9-4761-9796-d617df2e9394"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/jernjomfruen-ann-christin-gjers%C3%B8e-9788202437442", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:51Z", "text": "##### Omtale Jernjomfruen\n\n Ondskapen vender tilbake \u2026 \nI desember 1981 forsvant en ung mor sporl\u00f8st fra hjemmet sitt utenfor T\u00f8nsberg. Hun skulle bare ut et lite \u00e6rend, mens barnet sov. Hun kom aldri tilbake. \nTretti \u00e5r senere forsvinner to nye kvinner fra samme distrikt, og Ida Gabler, journalist i T\u00f8nsberg Tidende, blir involvert i etterforskningen. Kan sakene ha en forbindelse med den seneste overfallsvoldtekten i omr\u00e5det, eller ligger andre motiv bak? Politiet famler i blinde, men de p\u00e5r\u00f8rende krever svar. \nF\u00f8rst da Ida Gabler begynner \u00e5 forske i gamle forsvinningssaker, finner hun ledetr\u00e5der som kaster nytt lys over den siste tidens hendelser. Etter som hun graver i stadig dypere lag av fortiden, ogs\u00e5 sin egen families, begynner hun \u00e5 ane en ny og skremmende sammenheng. Den virker bare for ond til \u00e5 v\u00e6re sann \u2026 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24e4854-e02d-4cda-83d8-e7a6758554e4"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/dodge/Viskerblad-C235.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:44Z", "text": " \n\n\\*frivillig\n\n\u00a0\nTilbudet gjelder kun for nye kunder.\n\nTilbudet gjelder for nye kunder i forbindelse med registrering avnyhetsbrev fra Skruvat.no. Vil du ha nyhetsbrev som er skreddersydd til dine spesifikke bilmodell? Vennligst oppgi ditt reg.nummer\\! (valgfritt) Rabatten gjelder ikke dekk, felg, gavekort, takboks, motorer og salgsvarer. Minimum kj\u00f8pesum 500 kr. For \u00e5 benytte deg av denne rabatten m\u00e5 du skrive inn din unike rabattkode som du har mottatt p\u00e5 e-post, i kassen. Du kan n\u00e5r som helst avregistrere deg. Gjelder kun privatpersoner.\n\n**Takk\\!** Du finner rabattkoden i e-posten vi har sendt deg.\n\nTakk for din registrering. Tilbudet er sendt til e-postadressen du har oppgitt. Hvis du ikke har f\u00e5tt e-posten innen 5 minutter ber vi deg kontrollere mappen for spam/s\u00f8ppelpost. Glem ikke v\u00e5rt **prisl\u00f8fte** - Et produkt skal aldri koste mer hos Skruvat.no\\!\n\nRask levering fra 95 nok.\n\n \n\n9 av 10 gir oss beste karakter.\n\n## Viskerblad\n\nSkruvat samarbeider med kjente merkevareleverand\u00f8rer slik som Bosch, Aerotwin, Trico, Champion og flere andre. Vi passer p\u00e5 \u00e5 selge vindusviskere til dere i enkeltforpakninger for at dere skal spare b\u00e5de penger og milj\u00f8 n\u00e5r det kun er behov for \u00e5 skifte ut den ene. Det eneste man m\u00e5 passe p\u00e5 da er om det er h\u00f8yre/venstre eller en bakluke-visker man bestiller. P\u00e5 nettsiden v\u00e5r skriver du bare inn reg.nr p\u00e5 bilen din og vi finner automatisk frem alle artikler som passer til din type bil. Er du usikker ta en titt p\u00e5 v\u00e5r kj\u00f8peguide eller v\u00e5r live Chat for veiledning\\!\n\n## Kj\u00f8p viskerblad fra Skruvat\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ec8486f-5133-44df-a9fb-fe0f8425f2d2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%B8nsker-tilbud-p%C3%A5-maling-av-flermannsbolig-i-fredrikstad/70689", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:24Z", "text": "# Anbud \u00d8nsker tilbud p\u00e5 maling av flermannsbolig i fredrikstad \n\nRegistrert Dato: Mandag 02. November 2009\n\nBygningen er oppf\u00f8rt i tre 1898. I 1987 ble all maling fjernet med natriumhydrooksyd (lut), grunnet med emulsjonsmaling og to toppstr\u00f8k med 100% ren akrylmaling. Det ble brukt produkter fra Flugger. I 1997 ble nytt toppstr\u00f8k (Deksoplast 25 fra Flugger) malt, etter div. forbehandling. \n \nP\u00e5 alle flater som skal males, skal l\u00f8s maling og fugemasse fjernes og flatene skal vaskes og behandles med sopphindrende middel. Flatene skal videre grunnbehandles med upigmentert Visir (fra Jotun) og alle flater hvor malingen er fjernet, skal flekkgrunnes med toppstr\u00f8kmaling \u2013 ren akrylmaling som f.eks Deksoplast 25 fra Flugger eller lignende. Deretter skal det males to toppstr\u00f8k. \n \nSprekker i panelen som har inntil 3 mm \u00e5pning skal fuges med akryl fugemasse for utvendig bruk og flekkgrunnes etter at Visir er p\u00e5f\u00f8rt \n \nP\u00e5 alle vinduer skal l\u00f8s kitt fjernes, kittfalser rengj\u00f8res, grunnes og kittes for toppstr\u00f8kmaling. Falser og kanter skal ogs\u00e5 behandles. Der hvor det er rust gjennomslag p\u00e5 beslag og hengsler, skal disse rengj\u00f8res til rent metall, for eksempel med en kraftig st\u00e5lb\u00f8rste p\u00e5 vinkelsliper. \n \nAreal inkl 7% areal\u00f8kning pga \"snekkergleder og krinkelkroker\" er 762m2 eks vinduer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2f5661d-1f0d-489a-926c-73ee7768cd01"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=5162", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:49Z", "text": "Kilde: Arbeiderbevegelsens arkiv\n\nI st\u00f8rre og st\u00f8rre grad optar de utenrikspolitiske begivenheter tankene hos folk her hjemme. Selv de som ellers bare pleier \u00e5 beskjeftige sig med de mest n\u00e6rliggende problemer, er vekket op og f\u00f8lger de redselsfulle begivenheter ute i verden med spent opmerksomhet. Alle begynner \u00e5 skj\u00f8nne at disse ting ikke er oss uvedkommende, men i h\u00f8i grad kan komme til \u00e5 innvirke p\u00e5 v\u00e5r egen skjebne og v\u00e5rt eget lands fremtid. \n\u00a0 \nDerfor er det ogs\u00e5 at kampene i Spania og i China f\u00f8les for oss mere enn fjerne lands begivenheter, de f\u00f8les for mange av oss som v\u00e5r egen kamp.\u00a0 \n \nStorparten av verdens nasjoner fant sammen i Folkeforbundet efter krigen. V\u00e5rt parti var lenge skeptisk like overfor dette forbundet. Vi opfattet det som et seierherrenes forbund til undertrykkelse av de beseirede. Og vi vilde ikke v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 godkjenne en slik undertrykkelsespolitikk. Men efterhvert s\u00e5 det ut til at Folkeforbundet skulde bli organet for en bredt anlagt forsoningspolitikk, og der blev f\u00f8rt en mellemfolkelig politikk som gav l\u00f8fter om at fredelige dr\u00f8ftelser og fredelig opgj\u00f8r skulde bli satt istedetfor krig og redsler. Vi begynte \u00e5 skimte en mulighet for effektivt fredsarbeide innenfor forbundets ramme. Ogs\u00e5 Sovjetsamveldet sluttet sig til og medvirket i denne retning. Inntil Hitlers seir i Tyskland slo hele denne utvikling over ende. Efter den dag var alt med ett slag endret. Fra nu av var den brutale vold satt i h\u00f8ysetet. Rutinene og brandtomtene i Etiopia, Spania og China er vel mere anskuelige eksempler i denne retning enn verden tidligere har sett. Klarere og klarer er den bitre kjensgjerning g\u00e5tt op for oss, at slik som forholdene ligger an i dag, evner Folkeforbundet ikke \u00e5 l\u00f8se den opgaven som det skulde, nemlig \u00e5 sette retten i maktens sted. At der utf\u00f8res et stort humanit\u00e6rt og sosialt arbeide innenfor forbundets ramme kan dessverre ikke endre dette billedet. \n\u00a0 \nVed en anledning s\u00f8kte Folkeforbundet \u00e5 benytte sig av det maktapparatet som man mente det hadde for \u00e5 stoppe en angriper. Det var ved Italias overfall p\u00e5 Etiopia, da de s\u00e5kalte \u00f8konomiske sanksjoner blev benyttet. Ogs\u00e5 v\u00e5rt land var med p\u00e5 \u00e5 nekte \u00e5 ha handelsforbindelse med Italia. Idag m\u00e5 vi erkjenne at sanksjonspolitikken blev et dundrende nederlag. Ingen bortforklaring kan endre det faktum at Italia har tatt Etiopia. \nOg hvorledes skulde en slik sanksjonspolitikk nu gi effektive resultater n\u00e5r fire av av de syv statene vi regner for stormakter st\u00e5r utenfor Folkeforbundet og de tre av disse legger alle vanskeligheter i veien for at det skal evne \u00e5 l\u00f8se opgaven sin. \n\u00a0 \nDe sm\u00e5 nasjoner kan efter det som er hendt ikke narre sig selv til \u00e5 tro at forbundet kan yde en effektiv beskyttelse mot de internasjonale r\u00f8vere som herjer i verden i dag. Og s\u00e5 bittert det enn er m\u00e5 v\u00e5rt standpunkt derfor bli at vi m\u00e5 ta v\u00e5re forbehold mot \u00e5 bli innviklet i den stormaktspolitikk som Folkeforbundet er blitt et redskap for. Vi forblir trofast mot Folkeforbundets id\u00e9, som er rettens id\u00e9, men vi sier fra at det bare er oss selv som kan avgj\u00f8re om v\u00e5rt land skal trekkes med i internasjonale forviklinger. \n\u00a0 \nDerfor har Stortinget i\u00e5r med enstemmig tilslutning fra alle partier erkl\u00e6rt at det *\u00abfastholder landets rett til \u00e5 iaktta en hel og ubetinget n\u00f8itralitet i enhver krig som det selv ikke godkjenner som nogen folkeforbundsaksjon.\u00bb \n\u00a0 \n*Dette betyr ikke at vi skal gi op arbeidet for \u00e5 gj\u00f8re Folkeforbundet til et instrument i verdensfredens tjeneste. Dets mellemfolkelige arbeide p\u00e5 kulturelle, sosiale og humanit\u00e6re omr\u00e5der m\u00e5 fortsette. Og vi m\u00e5 ikke gi opp h\u00e5pet om \\[...\\] igjen \u00e5 reise forbundets makt til politisk fredsgjerning. Almindelig vilje til mellemfokelig samarbeid og respekt for mellemfolkelig rett er verdier som ikke er sluttet \u00e5 eksistere selv om Folkeforbundet i dette \u00f8ieblikk er for svakt til \u00e5 sette dem ut i livet. Styrken i disse kravene er av den art at de igjen vil arbeide sig frem tvers igjennem alt det blod og det hat som fascismen har fylt verden med. \nAllermest tragisk trer de demokratiske stormakters manglende evne eller vilje til \u00e5 beskytte demokratiets sak frem n\u00e5r det gjelder krigen i Spania. Redslene har antatt mere og mere umenneskelige former for hver m\u00e5ned som har g\u00e5tt. En by som Barcelona er bombardert fra luften bortimot de hundrede ganger. Hundreder av sm\u00e5 og store landsbyer og byer er lagt i grus. De tyske og italienske flyvere slakter i tusenvis av kvinner og barn p\u00e5 den mest barbariske m\u00e5te. Selv verdenskrigens redsler blekner mot den totale krig som Tyskland og Italia demonstrerer ved sin deltagelse i general Francos opr\u00f8r. De demokratiske land knesatte ved krigens begynnelse en ikke-innblandingspolitikk som skulde begrense krigen til en borgerkrig hvor spanierne selv skulde avgj\u00f8re striden. Alt tyder p\u00e5 at det demokratiske spanske folk i l\u00f8pet av ganske kort tid hadde sl\u00e5tt generalenes opr\u00f8r ned om denne ikke-innblandingspolitikken var blitt gjennemf\u00f8rt efter teorien. Men det motsatte skjedde. Opr\u00f8rererne mottok nesten ubegrensede mengder av materiell, v\u00e5pen og tropper fra sine fascistiske allierte, mens Regjerings-Spania blev nektet de enkleste folkerettigheter. Det er avsl\u00f8rt overenskomster mellem opr\u00f8rerne og deres utenlandske forbundsfeller som stammer fra lenge f\u00f8r opr\u00f8rets utbrudd. Allerede i 1934 erkl\u00e6rte Mussolini sig parat til \u00e5 forsyne de reaksjon\u00e6re partier i Spania med 200,000 rifler, 200,000 h\u00e5ndgranater, 200 maskingev\u00e6rer og 1, 5 million pesetas i kontanter. Samtidig lovet han skriftlig ytterligere st\u00f8tte. Og den er i sannhet ydet. \n\u00a0 \nTyskland hadde allerede i 1935 rukket \u00e5 bist\u00e5 med n\u00e6rmere 3 millioner pesetas. \nHvad der er skjedd i 1936, 1937 og 1938 er kjent av hvert barn i v\u00e5rt land, og trosser i sin nederdrektighet enhver beskrivelse. Det er nedsl\u00e5ende og forsmedelig \u00e5 se at en del av v\u00e5r konservative presse med \u00abAftenposten\u00bb, \u00abNationen\u00bb og \u00abSj\u00f8fartstidende\u00bb i spissen, s\u00f8ker \u00e5 bortforklare eller fortie denne redselsfulle sandhet. Mens disse organer uten tvil meget vel vet at den demokratiske spanske regjering er fremg\u00e5tt av almindelige lovlige valg, maken til dem som holdes i v\u00e5rt eget land, fors\u00f8ker de systematisk \u00e5 fremstille den som en s\u00e5kalt \u00abr\u00f8d revolusjonsregjering\u00bb for \u00e5 skremme utvitende lesere. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 opkonstruert en passende stemning til bruk i den innenlandske politiske kamp. Disse kretsers demokratiske sinnelag som de skilter medved enhver given anledning blir stillet ganske vakkert til skue ved deres \u00e5pne og fordekte sympatier for Francoopgj\u00f8ret og dets fascistiske b\u00f8dler.\u00a0 \n \nDe har ogs\u00e5 her hjemme uvettig og fanatisk agitasjon for \u00e5 f\u00e5 v\u00e5r regjering til \u00e5 anerkjenne general Francos regjering. Rent bortsett fra at de meget vel m\u00e5 forst\u00e5 at det ikke g\u00e5r an \u00e5 anerkjenne to regjeringer i samme land, s\u00e5 vilde det norske folk aldri g\u00e5 med p\u00e5 eller forst\u00e5 en slik anerkjennelse. Det er ille nok at vi driver en viss handel og skibsfart p\u00e5 Franco-Spania og at vi under omstendigheter kan bli n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8ke v\u00e5re gamle handelsinteresser beskyttet ogs\u00e5 i de deler av landet som er i opr\u00f8rernes vold. Men med sanksjonspolitikkens sammenbrudd og efter at en m\u00e5tte opgi h\u00e5pet om at England skulde g\u00e5 i spissen for en blokade av Franco-Spania, s\u00e5 vil det selvsagt v\u00e6re ugj\u00f8rlig for v\u00e5rt land p\u00e5 egen h\u00e5nd \u00e5 fors\u00f8ke iverksatt en slik blokade. Men slike foranstaltninger har intet \u00e5 gj\u00f8re med den anerkjennelse av Franco som disse organer og kretser driver sin kyniske agitasjon for. \n\u00a0 \nMen om v\u00e5r sympati for Regjering-Spania ikke kan ytre sig i milit\u00e6r eller verdenspolitisk optreden, s\u00e5 ligger det allikevel i v\u00e5r makt \u00e5 yde det v\u00e5r solidariske st\u00f8tte. Alle kjenner den veldige sympatiaksjon som v\u00e5rt land har ydet n\u00e5r det gjelder humanit\u00e6r st\u00f8tte. Over en million kroner er samlet inn i Norge til hjelp for s\u00e5rede, barn og den sultende civilbefolkning. Og nye tusener av kroner str\u00f8mmer inn for hver uke. Det siste er at landets kommunestyrer bevilger penger til dette arbeidet i stor utstrekning, penger som anvendes til innkj\u00f8p av tran og lignende produkter til den spanske befolkning. Ondsinnede reaksjon\u00e6re fors\u00f8ker \u00e5 skade innsamlingen ved skumlerier og manglende n\u00f8itralitet. Hjelpen ydes i h\u00f8i grad n\u00f8itralt. Tror noen at de norske l\u00e6ger og sykepleiersker spurte om den s\u00e5redes politiske parti n\u00e5r de fikk ham til pleie p\u00e5 det norsk-svenske sykehus i Alcoy? Eller tror man at en s\u00e5ret Franco-soldat blev d\u00e5rligere behandlet enn en regjeringssoldat? Tror noen at de Teruelbarna som blev bragt til de norske barnehjem blev sortert ut efter politiske retningslinjer? \u00c5 nei, det vil vel neppe den mest reaksjon\u00e6re nordmann v\u00e5ge \u00e5 p\u00e5st\u00e5. At hjelpen ydes p\u00e5 den siden av fronten hvor angrepene p\u00e5 civilbefolkningen finner sted vil antagelig for de fleste nordmenn fortone sig som b\u00e5de rimelig og naturlig. \n\u00a0 \nDerfor b\u00f8r det enste svar p\u00e5 denne mistenkeliggj\u00f8relse v\u00e6re en \u00f8ket opslutning om dette innsamlingsarbeidet som bare kan virke til heder for v\u00e5rt folk og vise verden at hjertelag og barmhjertighet ikke er helt slukt selv i denne grusomme tiden. \n\u00a0 \nDet norske stortinget har ogs\u00e5 enstemmig bevilget 20 tusen kroner til det hjelpearbeidet som ydes til de sultende barna i Regjerings-Spania av den internasjonale komit\u00e9 som ledes av nordmannen Michael Hansson. Det viste sig der at selv ikke den mest konservative stortingsmann v\u00e5get \u00e5 nevne dette med n\u00f8itraliteten n\u00e5r han skulde handle under ansvar. \nDen n\u00f8itralitetserkl\u00e6ring som Stortinget enstemmig vedtok gikk ikke utp\u00e5 at der skulde legges munnkurv p\u00e5 den frie rett til i tale eller skrift \u00e5 gi tilkjenne sin mening her i landet. Denne retten som vi fikk allerede i grunnloven i 1814 er s\u00e5 dypt rotfestet i v\u00e5rt folk og dets tankeliv, at det nesten fortoner sig for oss slik at et liv uten denne grunnleggende retten vilde v\u00e6re et liv uten verd \u00e5 leve. Denne dypt rotfestede tankegangen hos v\u00e5rt folk er ogs\u00e5 forankringen for folkestyret her i landet, den er grunnlaget for demokratiets eksistens. Den er et umistelig gode som vi aldri gir op uten kamp. Fascismen har g\u00e5tt til angrep p\u00e5 denne \u00e5ndsfrihet, p\u00e5 politisk rett for enhver, p\u00e5 folkets rett til \u00e5 styre sig selv. Vi ser p\u00e5ny og p\u00e5ny at vold settes i rettens sted og at krigen truer de demokratiske land. Hvorledes skulde vi da kunne si til folket i Tsjekkoslovakiet, England, Frankrike: Legg v\u00e5bnene ned, sett dere ikke til motverge, la bare fascismen marsjere inn? Vi forst\u00e5r tsjekkerne n\u00e5r de vil kjempe til siste mann mot Nazi-Tysklands h\u00e6rer. Det arbeidende folk i Norge er sikkert besjelet av den samme faste vilje til \u00e5 sette alt inn i kampen for \u00e5 bevare friheten og folkestyret i landet v\u00e5rt. \nDen truende internasjonale situasjon har ogs\u00e5 gjort det n\u00f8dvendig for partiet \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 ekstraordin\u00e6re bevilgninger til milit\u00e6rvesenet. Det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 sette landet og folket istand til \u00e5 m\u00f8te den situasjon som landet vil komme i under en krig mellem andre land. \n\u00a0 \nDe midler som nu er bevilget g\u00e5r ikke ensidig til milit\u00e6re rustninger. En meget stor del av dem er forbeholdt landets forsyninger av alle slags. Dessuten er 8 millioner forbeholdt utbyggingen av landets elektrisitetsnett og elektrisering av landets jernbaner som et ledd i bestrebelsene for \u00e5 m\u00f8te en eventuell avstengning. Nord-Norges forsyninger er bragt p\u00e5 plass og et m\u00e5lbevisst arbeid er tatt op for \u00e5 beskytte civilbefolkningen mot bombeangrep fra luften. \n\u00a0 \nPengene til dette er skaffet slik at byrdene i f\u00f8rste rekke rammer dem som har den st\u00f8rste b\u00e6reevne. Inntekter under 6 tusen kroner blir praktisk talt ikke ber\u00f8rt av den beskatning som skal dekke de nye utgiftene til n\u00f8itralitetsvernet. \n\u00a0 \nSlik er stillingen. Vi kan gremme oss over en verdensutvikling som er g\u00e5tt den motsatte veien av alt det v\u00e5r bevegelse har dr\u00f8mt om og stridd for. Men vi kan ikke lukke \u00f8inene for det som er skjedd og m\u00e5 av all makt fortsette kampen mot krig og fascisme, mot vold og brutalitet. En gang vil retten seire, og det blir v\u00e5r bevegelse, den sosialistiske bevegelse som vil bli b\u00e6rer av rettens seir. Det m\u00e5 vi aldri glemme. Og derfor m\u00e5 motgang aldri gi \u00e5rsak til mismot i v\u00e5re rekker, men bare til fornyet strid for rettens id\u00e9. \n\u00a0 \nI kampen mellem folkestyre og fascisme vil det i det lange l\u00f8p bli evnen til \u00e5 handle som vil bli det avgj\u00f8rende. Folkestyret lar sig ikke oprettholde ved platoniske kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringer. Det lar sig bare oprettholde hvis det gis et innhold som skaper forvissningen om at det er den styreform som gir de beste utviklingsmuligheter for land og folk. Det m\u00e5 v\u00e6re handlekraftig i den forstand at det ikke hindrer utnyttelsen av disse muligheter. Derfor er de borgerlige partier p\u00e5 dette omr\u00e5det dypt udemokratiske fordi de \u00f8nsker \u00e5 bevare for et lite mindretall en ensidig r\u00e5derett over landets produksjonsmidler, selv om det skulle v\u00e6re i strid med det overveiende flertall interesser. I v\u00e5rt land s\u00e5 vi det tydelig dengang krisen herjet som verst, og de borgerlige partier viste sig ute av stand til \u00e5 gripe inn med effektiv handling for \u00e5 rette p\u00e5 elendigheten som bredte sig. Da tr\u00e5dte Det norske Arbeiderparti frem med sin krisepolitikk, greie, klare, enkle retningslinjer som kunne forst\u00e5s av enhver. Det enest\u00e5ende tillitsforhold som best\u00e5r mellom det norske folk og Arbeiderregjeringen grunner sig p\u00e5 den m\u00e5lbevisste evne til handling som Arbeiderregjeringen har vist. \n\u00a0 \nDet vil f\u00f8re forvidt her \u00e5 regne op alle de enkeltheter krisepolitikken har best\u00e5dt av. De vil i sine hovedtrekk v\u00e6re kjent av de fleste. Men s\u00e5 mye kan sies at det vare denne politikken som slo ned de spirer til fascisme og reaksjon som vi s\u00e5 gro frem hist og her i landet v\u00e5rt. Det var denne politikken som gravla mange av de motsetningsforhold som hersket mellom by og land og skapte samarbeidet mellom industriarbeiderne og funksjon\u00e6rene og alle de andre arbeidende samfundsklasser i landet v\u00e5rt. \n\u00a0 \nNu befinder vi oss i virkeligheten i utviklingsstadiet mellem den gamle krisepolitikken og den gamle planpolitikken. Den videre utbygging av landet og utnytting av dets naturherligheter er en absolutt betingelse for \u00f8kning av folkets levestandard. \n\u00a0 \nDet sikreste og solideste grunnlaget for folkets liv og trivsel er at v\u00e5re egne r\u00e5stofftilganger, kraftkilder og arbeidskraft nyttes best mulig, enten det nu er for \u00e5 skaffe varer for samhandel med andre land eller for \u00e5 skaffe produkter til eget bruk. Landet v\u00e5rt har i alt for stor utstrekning utf\u00f8rt ubearbeidede produkter og innf\u00f8rt ferdigvarer. Det er ingen tvingende n\u00f8dvendighet \u00e5 fortsette med dette, det betyr bare at v\u00e5rt lands utvikling ikke er kommet s\u00e5 langt som den burde og skulle v\u00e6rt. \n\u00a0 \nV\u00e5rt partis regjering har her m\u00e5lbevisst s\u00f8kt \u00e5 endre dette forhold. Den har gang p\u00e5 gang s\u00f8kt \u00e5 fremme en sund industriell videreutvikling i landet. \n\u00a0 \nMen p\u00e5 det omr\u00e5det har vi st\u00e5tt mot en enstemmig borgerlig blokk. Til tross for at enhver tydelig ser at de opgaver som foreligger overstiger det s\u00e5kalte private intiativs krefter, har man satt alt inn p\u00e5 \u00e5 hindre en samfundsmessig stimulering av disse omr\u00e5der. Det m\u00e5 bli klart for folket at dette private initiativ har sin begrensing, at det finnes en rekke for landet meget viktig opgaver som den savner evne til \u00e5 ta op. \n\u00a0 \nMen det skal en v\u00e6re klar over at om en vil ruste mot kriser og nedgangskonjuktur s\u00e5 kan det bare skje p\u00e5 den ene m\u00e5ten at arbeidslivet i landet reises. Det vilde v\u00e6re uhyre enkelt om det lot sig gj\u00f8re som h\u00f8ire vil ved \u00e5 sl\u00e5 skattene ned for de rikeste og la pengene bli i million\u00e6renes lomme hvor de efter sigende trives s\u00e5 godt og v\u00e6re til s\u00e5 stor velsignelse for det arbeidende folk. Imidlertid er det den hake ved det at det allmindelige folk er s\u00e5 uhyre vanskelig \u00e5 vinne for denne overbevisning. Det er for kort tid g\u00e5tt siden krigens dager da pengene jo blev i million\u00e6renes lommer men da den eneste velsignelse som blev igjen for folket var den mangedobbelte stats- og kommunegjeld som sikret pengefolkene deres solide inntekter ogs\u00e5 i de krisens \u00e5r da den almindelige mand m\u00e5tte spenne belteremmen inn til siste hull. \n\u00a0 \nSummen av alle civilisasjon skal jo bety dette: At hver kvinne og mann skal f\u00e5 utvikle sine evner og bruke dem p\u00e5 en slik m\u00e5te at der skapes produkter og goder til felles bruk. Dette skjer ved opl\u00e6ring og arbeidsreising. Og videre: De opn\u00e5dde resultater av arbeidet skal fordeles blant samfundets medlemmer p\u00e5 en ferdig m\u00e5te. Enhver skal i rimelig utstrekninig nyte fruktene av sitt arbeide, men han skal ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 efter evne \u00e5 yde en del av arbeidsresulatet til beste for dem som uten skyld er satt utenfor og ikke er i stand til \u00e5 yde sin arbeidsinnsats. Derfor er det m\u00e5lbevisst bygget op en rekke trygdeordninger som til sammen skal skape denne sikkerhet. \n\u00a0 \nDet siste store ledd i denne kjeden er arbeidsledighetstrygden. Og la det v\u00e6re sagt med en gang: Om ikke det foreliggende forslag betegner den helt ideelle eller endelige form for en slik trygd, s\u00e5 kan en med rette si at det er en begynnelse som faller helt inn i rammen av det store sosiale lovverk som v\u00e5rt land i de senere \u00e5r har f\u00e5tt. Samtidig kan en si at med inf\u00f8relsen av denne trygden kan vi ta en pust i bakken n\u00e5r det gjelder de store sosiale l\u00f8ft, og vie de n\u00e6rmeste \u00e5r fremover til detaljutbedring og gjennempr\u00f8vning av det som nu er innf\u00f8rt. Om arbeidsledighetstrygden nu skulle forbli ul\u00f8st, s\u00e5 ville hele v\u00e5rt sosiale trygdeverk forbli skjevt. En hj\u00f8rnesten i byggverket ville manglet, og en utrygghetsfornemmelse ville blitt fortsatt best\u00e5ende for tusener av samfundsmedlemmer i dette land. Enkelte har villet opkonstruere en motsetningsforhold mellem det \u00e5 skape nye arbeidsmuligheter for de arbeidsl\u00f8se og det \u00e5 skape \u00f8ket trygghet for dem som er i arbeid. Intet kan v\u00e6re mer feilaktig enn dette synspunkt. S\u00e5 meget mere som de der fortrinnsvis fremholder synspunktet, de borgerlige talere og aviser, ikke alltid har v\u00e6rt av de ivrigste hver gang det virkelig gjaldt \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 skape de nye arbeidsmulighetene. Der er ingen motsetning her. Det er ikke noen enten-eller. Det er et b\u00e5de-og. Men nettopp fordi det er et b\u00e5de-og, er det ikke mulig for staten \u00e5 ofre alle de midler som ville trenges hvis denne trygden skulle gjennomf\u00f8res uten deltagelse fra de trygdedes og fra bedriftenes side. Nettopp fordi vi m\u00e5 anspende v\u00e5re krefter p\u00e5 flere forskjelleige steder er det at der m\u00e5 forlanges bidrag til l\u00f8sningen av denne store sak ogs\u00e5 fra dem som i f\u00f8rste rekke f\u00e5r h\u00f8ste godene, nemlig de trygdede selv og bedriftslivet som alltid vil nyte store fordeler av dets arbeider- og funktion\u00e6rstab lever under stabile og trygge forhold som setter dem i stand til \u00e5 yde maksimum av innsats, ikke bare i et enkelt \u00f8ieblikk, men over et lengre tidsrum. \n\u00a0 \nIngen kan for alvor v\u00e5ge \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at v\u00e5rt bedriftsliv som helhet er blitt svekekt av den stadig \u00f8kende forbedring av levestandard hos dets hovedb\u00e6rer, nemlig den arbeidende befolkning. Det er vel tvert i mot slik at de veldige resultater som opn\u00e5es i moderne produktionsliv vilde v\u00e6re helt utenkelig med en arbeider- og funktion\u00e6rstab som levet under de primitive forhold som de tidligere tider b\u00f8d dem. \n\u00a0 \nDerfor er det at en m\u00e5 se arbeidsledighetstrygden som et ledd i den almindelige fremrykking civilisasjonen stadig gj\u00f8r. Den som ikke form\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re det, har heller ikke den evne til oversyn og framsyn som m\u00e5 kreves i v\u00e5r tid hos dem som skal lede samfundets almindelige utvikling. \n\u00a0 \nArbeidsl\u00f8shetstrygden vil omfatte om lag 544 tusen personer. Selv om det alts\u00e5 er visse grupper som det ennu dessverre ikke er lykkes \u00e5 f\u00e5 med, m\u00e5 en jo si at dette antall viser hvilken omfattende begynnelse som er gjort. Trygden vil gi st\u00f8nad til uforskyldt arbeidsl\u00f8shet i form av dagpenger med familiehjelp, hjelp til reise og flytning og fri syketrygd. Under omstendigheter kan den ydes i form av bidrag til yrkesopl\u00e6ring. En vil jo uten videre forst\u00e5 at nye tusener p\u00e5 denne m\u00e5ten i en vanskelig tid vil bli spart for den tunge gang til forsorgsvesenet. \n\u00a0 \nArbeiderregjeringen og v\u00e5rt partis sterke stilling i folket har sin \u00e5rsak i at de mange forslag og vedtak, store og sm\u00e5, vesentlige og mindre vesentlige, som er fattet i denne tid, allesammen er ledd i en helhetsplan og alle virker i samme retning. Det merkes i alt et m\u00e5lbevisst fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forankre folkets rettigheter og bedre dets k\u00e5r. Det er det sunde jevne arbeid og dets ut\u00f8vere av alle kategorier som s\u00f8kes st\u00f8ttet. Spekulasjon og hasard s\u00f8kes begrenset og enkeltmenns uberettigede forrettigheter s\u00f8kes fjernet. Her er det da at det sosialistiske og kapitalistiske syn st\u00f8ter sammen. Vi s\u00e5 det klart under behandlingen av forslagene til fondsloven p\u00e5 Stortinget i\u00e5r. V\u00e5rt parti hadde fremmet forslag som skulde begrense enkeltmenns rett til ubegrenset profitt av arbeidslivet. Samtidig skulde en opn\u00e5 at bedriftslivet blev ledet inn i former som skulde sikre samdundets og arbeidstagernes interesser p\u00e5 lang sikt, som i en viss grad vilde skj\u00e6re bort spekulasjon og trygge det jevne og sunde n\u00e6ringsliv. Storkapitalistene reiste et voldsomt rabalder, de slo p\u00e5 stortrommens og million\u00e6renes fagforening satte alle krefter til for \u00e5 hindre at forslagene blev vedtatt. Der blev ut\u00f8vet et veldig trykk p\u00e5 de folk i borgerlige kretser hvis samfundsf\u00f8lelse tross alt var s\u00e5pass sterk\u00a0at de var med p\u00e5 forslagene. Vi fikk en enest\u00e5ende demonstrasjon av storkapitalistenes virkelige innflytelse p\u00e5 de borgerlige partier som kan v\u00e6re god og merke sig til senere. \n\u00a0 \nNoe lignende skjedde da en skulde til \u00e5 behandle en forandring i trustloven. Det gjaldt ikke engang den gjennemgripende endring av loven som efter v\u00e5r mening er n\u00f8dvendig, men bare en enkelt paragraf som skulde sikre en mange \u00e5r gammel praksis i den offentlige kontroll, men som en h\u00f8iesterettsdom hadde satt i fare. I dette tilfellet tapte kapitalinteressene, men en f\u00e5r av slike episoder et godt billede av hvorledes de er p\u00e5 vakt for \u00e5 bevare sine forrettigheter. I virkeligheten er hver eneste slik demonstrasjon et godt propagandamiddel for v\u00e5rt partis syn. Stadig nye masser av l\u00f8nnstagere av alle slag f\u00e5r \u00f8inene op for at det er s\u00e5 langt fra at de borgelige partier og deres presse varetar det egentlige folks interesser, men misbrukes p\u00e5 det groveste til \u00e5 fremme s\u00e6rfordeler for et bitte litet mindretall av pengefolk og forretningsmatadorer. \n\u00a0 \nDet er denne \u00f8kningen opv\u00e5knen som ogs\u00e5 er bakgrunnen for v\u00e5re organisasjoners mektige vekst. Det norske Arbeidersparti \u00f8kte siste \u00e5r med 17,500 nye medlemmer. Partiet er nu oppe i 160 tusen medlemmer, det dobbelte av det antall partiet tellet i 1930. Vi har nu 3487 foreninger i bygd og by og bare i 22 av landets 747 kommuner er det ikke dannet organisasjoner i tilslutning til v\u00e5rt parti. \n\u00a0 \nVi s\u00e5 det samme billede ved de to siste valg. Tallene for kommunevalget foreligger nu og viser at Det norske Arbeiderparti gikk frem med 679 nye mandater, slik at vi nu har 5776 representanter i kommunestyrene. VI fikk mere enn halvparten av representantene i 173 kommuner og halvparten i 64. Det er valgt arbeiderordf\u00f8rere i 242 kommuner. Partiet fikk over 522 tusen stemmer eller 43,39 pst. av alle avgitte stemmer. \n\u00a0 \nSlike tall taler. De betyr at et tillitsvotum til den politikk partiet har f\u00f8rt og fortsatt vil f\u00f8re, og de gir l\u00f8fter for fremtiden som vi alle har grunn til \u00e5 v\u00e6re tilfreds med. \n\u00a0 \nMen disse resultater er ikke kommet av sig selv. Bak dem ligger tuseners av unevnte partifellers og kammeraters slit og offervilje. Bak dem ligger hele utviklingslinjen fra veteranenes pionerarbeid til de utallige tillitsmenns dyktige og m\u00e5lbevisste arbeid i v\u00e5re dagers mange offentlige og organisatoriske hverv. Den idealisme og offervilje som skjuler sig bak dette arbeid lar sig ikke m\u00e5le i tall. Og dog er det det som har drevet verket, det som har skapt resultatene. \n\u00a0 \nV\u00e5r bevegelse er blitt stor og mektig. Den g\u00e5r fra erobring til erobring. Men er en ting vi aldri m\u00e5 glemme: De utvendige resultater er bare den ene siden av saken. De er bare m\u00e5l for den indre kraft som til enhver tid er tilstede i bevegelsen. Og denne indre kraften er den personlige offervilje og seierstro som finnes hos hver enkelt medlem, den idealisme og det p\u00e5gangsmot som hver enkelt kampfelle er i besiddelse av. Derfor m\u00e5 parolen for enhver av oss v\u00e6re den: Aldri hvile, aldri sl\u00e5 oss til ro med opn\u00e5dde resultater. Alltid p\u00e5ny frem til slag, alltid p\u00e5 vakt om folkets interesser og for folkets fremtid. \n\u00a0 \nDerfor er det at vi som den eneste bevegelse i v\u00e5rt land med sannhet om og om igjen kan reise v\u00e5rt gamle slagord:\n\nNORGE FOR FOLKET\\!\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f491711-1158-4916-a7d9-e212e44239ee"}
+{"url": "http://docplayer.me/2800630-Evalueringsrapport-ovelse-lierasen-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:48Z", "text": "\n\n\n\n3 \u00d8vingsleder Plan- og styringsgruppe Scenariogruppe Spillstab Rollespillgruppe Mediegruppe HMS Evaluering Logistikk Hendelser Kontrollere Media Presse Bes\u00f8kende Dreiebok Andre Info Observat\u00f8r Hensikten med den relativt lange planleggingsfasen var \u00e5 sikre bred involvering og forankring p\u00e5 alle niv\u00e5er hos alle akt\u00f8rene. I erkjennelsen av at dette ville bli en ressurskrevende \u00f8velse, var det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha tid til \u00e5 innpasse \u00f8velsen i ordin\u00e6re budsjettprosesser. Planleggingsprosessen var ogs\u00e5 en sv\u00e6rt nyttig l\u00e6ringsprosess hvor det ble utvekslet faglig informasjon og dr\u00f8ftet problemstillinger i og mellom de ulike akt\u00f8rene. P\u00e5 bakgrunn av dette ble det foretatt l\u00f8pende endringer i planverk og rutiner hos flere akt\u00f8rer, samt at beredskap ble satt p\u00e5 dagsorden. Som et eksempel kan nevnes at det kanskje viktigste for den nylig omorganiserte sykehusdelen av Vestre Viken HF skjedde f\u00f8r fullskala\u00f8velsen (etablering av felles strategisk lederniv\u00e5, utarbeidelse av planverk/tiltakskort for strategisk ledelse, etablering av nytt taktisk lederniv\u00e5 p\u00e5 de fire sykehusene, oppdatering av innkallingslister m.v.). Planspill (fase 1) Under planspillet (table top) var representanter for samtlige akt\u00f8rer til stede. Det ble det holdt noen faglige foredrag f\u00f8r dreieboken ble gjennomg\u00e5tt med hovedvekt p\u00e5 redningstjenestens formalgrunnlag, der Staten ved den organiserte redningstjenesten er er p\u00e5lagt samordning, og der offentlige instanser som har ansvar for sine respektive lovp\u00e5lagte funksjoner i stor grad er avhengig av andre samfunnssektorer for \u00e5 kunne utf\u00f8re egne oppgaver. Videre vektla man redningstjenestens hovedfunksjon dvs hvordan de ulike instansene kan bidra til st\u00f8rst mulig overlevelse med minst mulig skade. De ulike akt\u00f8rene beskrev egne handlinger, interne rutiner, tilgjengelige ressurser, forventninger til samvirke m.v. sett i forhold til det valgte scenarioet. Ut fra det som kom frem, ble det laget en tidslinje som hele tiden ble holdt opp mot d\u00f8dskurven og akt\u00f8rene ble utfordret p\u00e5 hensiktsmessigheten av \u00e5 bruke daglige rutiner ved ekstraordin\u00e6re hendelser kontra situasjonsbetinget fleksibilitet. P\u00e5 tross av at vi hadde fanget opp mange forhold underveis i planleggingsprosessen, viste planspillet helt klart sin berettigelse. I l\u00f8pet av dagen ble det registrert uklarheter i prosedyrer, usikkerhet og uenighet om disponering av ressurser b\u00e5de internt og mellom ulike akt\u00f8rer forhold som n\u00e5 kunne rettes f\u00f8r fullskala\u00f8velsen. Fullskala\u00f8velse (fase 2) \u00d8velse Lier\u00e5sen ble gjennomf\u00f8rt l\u00f8rdag 16.oktober 2010 med skadested inne i den 11,7 km lange Lier\u00e5stunnelen mellom Drammen og Asker. Scenario for \u00f8velsen var avsporing med p\u00e5f\u00f8lgende sammenst\u00f8t mellom NSB lokaltog og Flytoget ca 1/3 inne i tunnelen fra Lier stasjon. Hensikten med fullskala\u00f8velsen var \u00e5 \u00f8ve alle involverte etater/akt\u00f8rer i hvordan man i praksis h\u00e5ndterer en alvorlig (tog)ulykke og derigjennom styrke kriseh\u00e5ndteringskompetansen og kontrollere/forbedre planverket for en slik hendelse som i prinsippet gjelder alle alvorlige ulykker som skjer p\u00e5 steder med begrenset/vanskelig tilgjengelighet. Fullskala\u00f8velsen ga ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 se i hvilken grad handlinger, rutiner og tiltak samsvarte med det som var kommet frem i forberedelser og under planspillet. Evaluering (fase 3) \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 3\n\n\n\n4 F\u00f8rste evalueringsm\u00f8te ble gjennomf\u00f8rt torsdag 21.oktober 2010 med representanter for alle hovedakt\u00f8rene til stede. Hensikten var \u00e5 gi en f\u00f8rste tilbakemelding etter fullskala\u00f8velsen og gi anledning til \u00e5 dr\u00f8fte problemstillinger av betydning for flere. Det ble bl.a. opplyst at b\u00e5de helsevesenet (AMK) og Jernbaneverket hadde avdekket avvik som hadde medf\u00f8rt at umiddelbare tiltak var iverksatt. Selve evalueringsprosessen er n\u00e6rmere omtalt som eget punkt nedenfor. Etterarbeid (fase 4) Etterarbeidet best\u00e5r i n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging av de erfaringer og refleksjoner som en eller flere av akt\u00f8rene har gjort seg gjennom fasene i prosessen. Etterarbeidet kan v\u00e6re endring av planverk og rutiner, nye \u00f8velser b\u00e5de internt og sammen med andre, fagseminarer e.a. Bl.a. har SBPD sammen med Fylkesmannen og Sivilforsvaret tatt initiativ til \u00e5 lage en mal for etablering og drift av evakueringssenter. Hva har vi l\u00e6rt av \u00d8velse Lier\u00e5sen? Ut fra innkomne observat\u00f8rrapporter og akt\u00f8renes egne tilbakemeldinger senest i forbindelse med presentasjoner p\u00e5 SAM\u00d8V s redningsfaglige samling 10.februar 2011 kan vi trekke ut f\u00f8lgende hovederfaringer etter \u00f8velsen (se ogs\u00e5 vedlagte sammendrag av evalueringsrapportene): Jernbaneverket Jernbaneverket (JBV) har gjort en rekke viktige erfaringer under forberedelsene og i fullskala\u00f8velsen. Bl.a. m\u00e5 man vurdere om det er hensiktsmessig at det er faste rutiner for sporvalg ( alle tog i samme retning p\u00e5 samme spor ) for innkj\u00f8ring av redningsressurser (Argo, redningstog) selv om situasjonen tilsier at alternativt sporvalg vil v\u00e6re mer hensiktsmessig, sikre raskere fremf\u00f8ring av redningsressurser og derved bidra til st\u00f8rre overlevelse. Videre konstaterte man at det var mangelfull oppl\u00e6ring av operat\u00f8rene p\u00e5 Elkraft og her ble det iverksatt \u00f8yeblikkelige tiltak. Dialogen mellom brannvesenet og togledersentralen (TLS) og mellom de to involverte TLS-ene var ikke tilfredsstillende. Meldingene som kom fra TLS-en/-ene var uklare, delvis motstridende og det ble brukt et fagspr\u00e5k som var ukjent for brannvesenet. Brannvesenets innsatsleder brukte derfor mesteparten av tiden frem til skadestedet p\u00e5 \u00e5 snakke med TLS og fikk lite tid til \u00e5 planlegge ankomst til skadestedet/tunnel\u00e5pningen. JBV hadde problemer med et av de viktige telefonnnumrene ikke var kontaktbar (defekt telefonapparat) i begynnelsen av \u00f8velsen. Dette var en avgj\u00f8rende faktor for at enkelte etater ikke fikk svar. Telefonen ble byttet ut dagen etter. Redningsinnsats p\u00e5 og ved jernbanelinjer har store sikkerhetsmessige utfordringer bl.a. i forhold til jording. \u00d8velsen viste at det tar altfor lang tid \u00e5 f\u00e5 jording utf\u00f8rt, og det er behov for endringer i sentrale forskrifter dersom man skal f\u00e5 prosedyrer som korter ned p\u00e5 denne tiden. If\u00f8lge JBV b\u00f8r man utarbeide rutiner som gj\u00f8r det mulig \u00e5 jorde p\u00e5 maksimalt 10 minutter. JBV vil ogs\u00e5 vurdere \u00e5 tildele brannvesenet annet jordingsutstyr slik at man kan trafikkere sporet med redningstog/argo uten \u00e5 komme i konflikt med jordingsutstyret. JBV finner at samspillet med redningsetatene er uhyre viktig, og det er tatt initiativ til oppf\u00f8lging (m\u00f8te med brannvesenet og politiet). NSB NSB opplevde \u00f8velsen som nyttig og relevant. Togpersonalet forestod ledelsen i deres del av skadeomr\u00e5det inntil eksterne redningsressurser kom frem. Det ble under \u00f8velsen forutsatt at togpersonalet var uskadede. Virksomheten fikk \u00f8vd alle tre niv\u00e5er i egen kriseorganisasjon (inkludert konsernledelsen). Man ville f\u00e5tt enda bedre utbytte av \u00f8velsen spesielt p\u00e5 konsernniv\u00e5 dersom trykket fra media og p\u00e5r\u00f8rende hadde v\u00e6rt st\u00f8rre (dvs mer p\u00e5 niv\u00e5 med det som en slik hendelse ville medf\u00f8rt i et reelt tilfelle). Flytoget Flytoget fikk \u00f8vd p\u00e5 hvordan det er n\u00e5r man er sv\u00e6rt lenge alene p\u00e5 et skadested f\u00f8r redningspersonell ankommer og fikk sett at interne rutiner fungerte i toget. \u00d8velsen har videre synliggjort viktigheten av samspill innen jernbanefamilien ikke minst i forhold til informasjonstiltak og h\u00e5ndtering av evakuerte og p\u00e5r\u00f8rende. Det er utenkelig at Flytoget og NSB vil kunne unnlate \u00e5 etablere informasjons- og publikumstjeneste i en slik \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 4\n\n Etterarbeidet best\u00e5r i n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging av de erfaringer og refleksjoner som en eller flere av akt\u00f8rene har gjort seg gjennom fasene i prosessen.\")\n\n5 situasjon. En utfordring blir da samordning av den informasjon som gis ut b\u00e5de fra jernbanefamilien og fra offentlige myndigheter. Det ble p\u00e5vist feil i varslingslister og rutiner, og det er behov for at regelmessige varslings\u00f8velser. Flytoget vil ogs\u00e5 etablere en rutine for \u00e5 sende mer fagpersonell/r\u00e5dgivere til skadested hvor innsats skjer fra to sider (to innsatsledelser). Flytoget etterlyser bedre rutiner fra redningsetatene ved ankomst til skadested hvor det allerede er etablert en form for skadestedsledelse (togpersonalet) og \u00f8nsker at det blir gitt gjensidig oppl\u00e6ring for \u00e5 sikre en felles forst\u00e5else av roller og ansvar. Flytoget ser at kommunene har en sentral rolle bl.a. i forhold til evakuerte og p\u00e5r\u00f8rende, men at dette blir ivaretatt p\u00e5 ulike m\u00e5ter i de ulike kommunene. Flytoget vil derfor gjennomf\u00f8re m\u00f8ter med samtlige kommuner mellom Gardermoen og Drammen for gjensidig informasjon og implementering i planverk. Brannvesenet Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) oppgir at \u00f8velsen har v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttig for alle som deltok. Man etterlyser hyppigere \u00f8velser b\u00e5de planspill i LRS og fysiske \u00f8velser. DRBV har allerede montert kontaktledning ( kj\u00f8reledning ) p\u00e5 Drammen brannstasjon slik at man n\u00e5 kan \u00f8ve langt hyppigere p\u00e5 jordingsprosedyrene. \u00d8velsen har vist behovet for \u00e5 bli bedre p\u00e5 samhandling, f\u00e5 bedre kjennskap til hverandres planverk og for \u00e5 utvikle felles spr\u00e5k og begrepsbruk. Samhandlingen i innsatsleders KO (ILKO) var ikke optimal og det etterlyses kurs og oppl\u00e6ring for innsatsledere (IL) og fagledere ogs\u00e5 fagledere/r\u00e5dgivere fra etater utenfor n\u00f8detatene for \u00e5 sikre bedre rolleforst\u00e5else og koordinering. Brannvesenets innsatsleder brukte, som nevnt, mesteparten av tiden frem til skadestedet p\u00e5 \u00e5 snakke med TLS og fikk lite tid til \u00e5 planlegge ankomst til skadestedet/tunnel\u00e5pningen. I tillegg viste det seg at forutsetningene som var blitt opplyst p\u00e5 tabletop-\u00f8velsen bl.a. n\u00e5r det galt jordingsprosedyrer og plassering av jordingsutstyr ikke stemte med de faktiske forhold. Samspillet med JBV er viktig og man ser frem til oppf\u00f8lging av dette i m\u00f8ter mellom brannvesen, politi og JBV. Brannvesenets kommunikasjonsutstyr fungerte ikke optimalt, men N\u00f8dnett som er under implementering - fungerte meget bra. 110-sentralen Vestviken 110-sentral etterlyser klarere rutiner for kontakt mellom brannvesen og togledersentralen (TLS). I hht det planverket 110-sentralen har, skal denne kontakten g\u00e5 via 110, mens TLSs rutiner tilsier at det skal v\u00e6re direktekontakt mellom TLS og brannvesenets innsatsleder. Politiet B\u00e5de S\u00f8ndre Buskerud Politidistrikt (SBPD) og Asker og B\u00e6rum Politidistrikt (ABPD) var involvert i \u00f8velsen og det ble opprettet to innsatsleder-ko (ILKO); ett i Asker og ett i Lier. SBPD etablerte sitt ILKO p\u00e5 Lier stasjon. ABPD etablerte ILKO p\u00e5 Asker stasjon og iht sitt planverk et evakuerte- og p\u00e5r\u00f8rendesenter (EPS) p\u00e5 Thon Hotell, Sandvika for de som kom ut p\u00e5 Askersiden. Hovedtyngden av innsatsen skjedde fra Liersiden og naturlig nok ble SBPD mest involvert. SBPD satte politistab (P-stab) i tilknytning til de samlokaliserte 110-, 112- og 113-sentralene (SAMLOK) p\u00e5 toppen av politihuset i Drammen. \u00d8velsen ble ogs\u00e5 en mulighet for \u00e5 teste ut de synergieffekter man f\u00e5r av SAMLOK i en s\u00e5 stor hendelse. Ganske raskt ble det opprettet kontakt mellom de tre varslingssentralene og man samr\u00e5dde f\u00f8r tiltak ble iverksatt. Varslingsrutinene ble fulgt, men kan ikke sies \u00e5 ha blitt reelt pr\u00f8vet noe som er en ulempe n\u00e5r tid og sted for \u00f8velsen er kjent for alle akt\u00f8rer p\u00e5 forh\u00e5nd. Ogs\u00e5 her ble det observert at varslingslister ikke var \u00e0 jour. Det blir ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til om de varslingstidene som de enkelte oppga under planspillet var riktige dvs ga et realistisk bilde ift en reell hendelse. Erfaringen viste at innsatsleder (IL) har behov for tett oppf\u00f8lging fra og kontakt med politistabens operasjonsseksjon (P-3) samtidig som innsatsledelsen krever s\u00e5 mye at det er vanskelig \u00e5 rekke alt. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette, har \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 5\n\n og \u00f8nsker at det blir gitt gjensidig\")\n\n6 SBPD i ettertid bestemt at det skal opprettes en funksjon som fremskutt P-3 som kan bist\u00e5 IL med kontakt til og fra P-staben. ILKO Lier fungerte ikke optimalt og kommunikasjonen mellom IL og de ulike faglederne kunne v\u00e6rt bedre. Noe av dette skyldes at ikke alle fagledere var like trygge p\u00e5 sin oppgave, rolle og ansvar, noe som indikerer behov for oppl\u00e6ring og mer samtrening spesielt for de som ikke til daglig er involvert i operativ (rednings)-tjeneste. Enkelte valg som tilsynelatende kan oppfattes som etatsspesifikke, kan ha betydelige konsekvenser for andre fagfelt/samfunnssektorer. Dette understreker betydningen av at faglederne er samlet i ILKO, Videre viser det viktigheten av at faglederne sammen avklarer konsekvenser av alternative muligheter. Det setter krav til fagledernes kompetanse og erfaring og det setter krav til IL for \u00e5 f\u00e5 frem felles vurdering av gevinst i forhold til risiko. Med redningsinnsats fra to ulike steder og to ILKO (knyttet til to ulike politidistrikter/lrs) ser man behov for dublering av fagledere, r\u00e5dgivere, liaisons fra bl.a. jernbanefamilien. ILKO Lier ble i utgangspunktet plassert utend\u00f8rs noe som ikke er optimalt med tanke p\u00e5 arbeidsro, lys, varme, kommunikasjon m.v. Etter hvert flyttet ILKO inn i Sivilforsvarets telt, noe som ga helt andre muligheter. N\u00f8dnett som er tatt i bruk i SBPD, virket meget bra. Man hadde krystallklar kommunikasjon inn i tunnelen s\u00e5 vel som til P-stab/LRS. Lokal redningssentral (LRS) kollektiv redningsledelse (KL) Den kollektive redningsledelsen i SBPD ble kalt inn og samlet p\u00e5 politihuset. Pga plassmangel ble KL plassert i en annen etasje enn politistaben og dette medf\u00f8rte at det til tider var problemer med informasjonsflyten mellom P-stab og KL. Dette vil bli rettet opp ved at man fors\u00f8ker \u00e5 etablere KL i umiddelbar n\u00e6rhet av P-staben alternativt ved at man tilf\u00f8rer en polititjenestemann til KL med oppgave \u00e5 serve datasystemene slik at KL har tilgang til oppdatert situasjonsbilde og logg. Evakuerte- og p\u00e5r\u00f8rendesenter (EPS) EPS ble i samsvar med planverk for de to politidistriktene opprettet ved hhv Lierbyen skole og Thon Hotell Sandvika. EPS Lierbyen ble opprettet og driftet av Lier kommune p\u00e5 oppdrag fra SBPD. EPS Sandvika ble opprettet av ABPD i samarbeid med Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt. EPS Lierbyen fungerte rimelig greit, men man hadde undervurdert behovet for personell til drift bl.a. til vakthold og sikring. Det var ogs\u00e5 noe usikkerhet omkring kommunens formelle autoritet og det er et behov for \u00e5 ha bistand fra uniformert personell (politi, sivilforsvar, R\u00f8de Kors) som kan opptre med synlig autoritet. De evakuerte ble registrert i Politiets datasystem (DIR) ved ankomst EPS, men selve registreringen gikk for sent. Selv om den formelle registreringen skjer i elektronisk i DIR, er det behov for et enkelt, manuelt system til en f\u00f8rste registrering ved ankomst til EPS. Registrering i DIR betinger ogs\u00e5 mer uforstyrret milj\u00f8 enn det som er mulig \u00e5 f\u00e5 til i umiddelbar n\u00e6rhet av k\u00f8en. Disse utfordringene vil bli fulgt opp av Fylkesmannen i samarbeid med SBPD og Sivilforsvaret. Helsetjeneste Fra flere av akt\u00f8rene p\u00e5 helsesiden er det p\u00e5pekt uklarheter mht roller og ansvar for helsetjenesten p\u00e5 skadestedet. I utgangspunktet er det prim\u00e6rhelsetjenesten som har ansvar for medisinsk akuttberedskap i sin kommune. Hadde dette v\u00e6rt en reell ulykke, ville det etter de opplysninger som er gitt, blitt rykket ut med anestesileger fra sykehuset og om mulig fra Luftambulansen, samt traumeteam. Forholdet mellom legevaktlegen og ressursene fra sykehuset b\u00f8r avklares herunder om det er mest hensiktsmessig \u00e5 bruke spesialiserte behandlende ressurser, med h\u00f8yere medisinsk kompetanse enn det legevaktlegen kan forventes \u00e5 ha, som Fagleder Helse. Et n\u00e6rt og avklart samarbeid med kjent ansvars- og rollefordeling mellom fagleder helse og annet medisinsk personell er uansett viktig og n\u00f8dvendig. Akuttmedisinsk kommuniksasjonssentral (AMK/113) I et reelt tilfelle ville ambulansedekningen ha v\u00e6rt meget god. Etter en utsjekk fra AMK er det trolig at over 30 ambulanser, luftambulanse og redningshelikopter ville kunne v\u00e6rt p\u00e5 plass ved tunnelen i l\u00f8pet av en time. Av \u00f8vingstekniske (\u00f8konomiske) grunner kunne bare et begrenset antall ambulanser med ambulansepersonell delta i \u00f8velsen, men dette ble l\u00f8st ved at ambulanser fra R\u00f8de Kors og Norsk Folkehjelp deltok med personell som spilte offentlig helsepersonell. \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 6\n\n-tjeneste. Enkelte valg som tilsynelatende kan oppfattes som etatsspesifikke, kan ha betydelige konsekvenser for andre fagfelt/samfunnssektorer.\")\n\n7 Kommunikasjonen mellom AMK/113 og operativ leder helse (OLH), sykehusets kriseledelse/stab og helseforetakets strategiske ledelse var ikke optimal. AMK etterlyser derfor en felles beredskapsweb i hele helseforetaket for \u00e5 sikre kommunikasjon, informasjonsutveksling og et felles situasjonsbilde. Ambulansetjenesten Ved ankomst til tunnelen opplevde ambulansetjenesten \u00e5 ha god tid et paradoks i forhold til at det inne i tunnelen var et antall skadde i behov av \u00f8yeblikkelig hjelp. \u00c5rsaken til dette var at det tok sv\u00e6rt lang tid \u00e5 f\u00e5 jordet kontaktledningen ( kj\u00f8reledningen ) samt det rutinemessige og uhensiktsmessige valget av spor for innkj\u00f8ring av redningsressurser med Argo. Sambandsmessig ble \u00f8velsen en utfordring fordi helsenettet var tiln\u00e6rmet ubrukelig. I tillegg til ordin\u00e6rt d\u00e5rlig dekning i tunnelen, hadde man ogs\u00e5 utenfor tunnelen store problemer med interferens fra st\u00f8mnettet. N\u00f8dnett virket imidlertid meget bra, og disse problemene vil bli l\u00f8st ved den p\u00e5g\u00e5ende overgangen til N\u00f8dnett. Ambulansepersonellets arbeid p\u00e5 skadestedet fungerte godt noe som bl.a. skyldtes at personellet nylig hadde gjennomf\u00f8rt Tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeidskurs (TAS-3). P\u00e5 nytt ble man p\u00e5minnet om behovet for (nye) skadelapper, og oppfordrer sterkt til at rette vedkommende f\u00e5r dette p\u00e5 plass s\u00e5 fort som mulig. Helseforetaket (Vestre Viken HF) For helseforetaket var dette en betimelig \u00f8velse. Foretaket er nettopp omorganisert og \u00f8velsen tilskyndet arbeidet med beredskapsplaner herunder de ulike kriseh\u00e5ndteringsniv\u00e5enes roller. Kommunikasjonen mellom operativt og strategisk niv\u00e5 var ikke tilfredsstillende og det samme gjaldt kommunikasjonen til andre akt\u00f8rer. Helseforetaket \u00f8nsker seg en plassering sammen med de andre etatene p\u00e5 politihuset, noe som ikke er mulig av plassmessige \u00e5rsaker. L\u00f8sningen m\u00e5 derfor bli web-basert. Videre b\u00f8r nevnes at Politihuset (med de tre n\u00f8dsentralene og LRS/KL), fylkesmannens kontorer og helseforetakets kontorer ligger ved siden av hverandre, noe som gj\u00f8r at alt ligger vel til rette for direkte kontakt og m\u00f8ter. Av \u00f8vingstekniske (\u00f8konomiske) \u00e5rsaker ble det ikke sendt leger/sykepleierer med akutt-/katastrofemedisinsk kompetanse til skadeomr\u00e5det. Legevakta Drammensregionen IKS Kommunen skal s\u00f8rge for n\u00f8dvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen dvs ogs\u00e5 til de som grunnet en ulykkessituasjon befinner seg der. Den interkommunale legevakten dekker bl.a. Lier og har derfor oppgaver p\u00e5 vegne av Lier kommune. Legevakten stilte med Fagleder Helse p\u00e5 skadestedet og forberedte mottak av (lettere) skadede som ikke trengte \u00e5 bli sendt til sykehus. Erfaringene fra \u00f8velsen er at legevakta ble sent aktivisert/varslet. Man opplevde uklare linjer og usikkerhet knyttet til legevaktlegens ansvar og rolle i forhold til ambulansetjenesten og sykehuset. Legevakta etterlyser kurs og oppl\u00e6ring spesielt knyttet til funksjoner p\u00e5 skadestedet (fagleder, operativ leder, tjenesten p\u00e5 selve skadestedet og p\u00e5 samleplass m.v.). Den interkommunale legevakten er p\u00e5 vegne av kommunene ogs\u00e5 p\u00e5lagt \u00e5 varsle egne ressurser samt kriseledelsen i aktuelle kommuner. Lier kommune Lier som var den kommunen som ble mest involvert i \u00f8velsen, etablerte evakuerte- og p\u00e5r\u00f8rendesenter (EPS) og storparten av de lettere skadede og uskadede ble f\u00f8rt til kommunens evakuertesenter som var etablert p\u00e5 Lierbyen skole. P\u00e5r\u00f8rendesenter var etablert avskilt fra dette i en n\u00e6rliggende bygning (for utfyllende opplysninger se eget punkt om EPS ovenfor). Lier kommune erfarte behovet for bedre samvirke mellom kommunens kriseledelse, krisestab og informasjonstjeneste bl.a. hadde man noen problemer med rolleforst\u00e5else p\u00e5 strategisk niv\u00e5. Det nye krisest\u00f8tteverkt\u00f8yet (Crisis & Issues Management - CIM) ble opplevd som et enkelt og godt verkt\u00f8y, men det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l til kompabilitet og samspill med andre etaters krisest\u00f8tteverkt\u00f8y. Det er ogs\u00e5 meget viktig at oppdrag som gis til og innad i kommunen, er presist formulert. Samarbeidet som ble etablert i forkant av \u00f8velsen var meget verdifullt spesielt kan nevnes den rolle de frivillige (R\u00f8de Kors og Sanitetskvinnene) har f\u00e5tt som bistandsressurser ved EPS. \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 7\n\n samt det rutinemessige og uhensiktsmessige valget av spor for innkj\u00f8ring av redningsressurser med Argo.\")\n\n8 Lier kommune har satt opp fremdriftsplan og satt tidsfrister for oppf\u00f8lging av de forbedringspunkter man fant under \u00f8velsen. Fylkesmannen i Buskerud I tillegg til Lier deltok kommunene R\u00f8yken, Drammen og \u00d8vre Eiker i \u00f8velsen. \u00d8velsesscenariet ble brukt som utgangspunkt for planspill for kommunenes kriseledelse i tillegg til at man var forberedt p\u00e5 \u00e5 bist\u00e5 Lier kommune som ble sterkest involvert under innsatsen. Fylkesmannen iverksatte rapportering og samordnet kommunenes deltakelse i \u00f8velsen. Fylkesmannen var ogs\u00e5 responscelle for kommunene. Rapporteringsrutinene fungerte godt, og kriseh\u00e5ndteringsverkt\u00f8yet (CIM) \u00e5pner for helt nye muligheter for oversikt og felles situasjonsbilde/-forst\u00e5else. Fylkesmannens infomedarbeider hadde hovedansvaret for mediaspillet og ledet arbeidet med de tre nettavisene som ble etablert under \u00f8velsen. Fylkesmannen har merket seg de erfaringer som er gjort med hensyn til EPS, og vil sammen med SBPD og Sivilforsvaret ta initiativ til \u00e5 utarbeide en felles mal/veileder for etablering og drift av EPS. Det kan her vises til helsedirektoratets Rettleiar om helse- og sosial beredskap i kommunane med tilh\u00f8rende planmaler (kfr ). Statens str\u00e5levern Et av \u00f8vingsmomentene i \u00f8velsen var \u00e5 se hvordan redningsapparatet ville h\u00e5ndtere melding om at en radioaktiv kilde hadde v\u00e6rt med det forulykkede toget. Momentet ble forsvarlig h\u00e5ndtert rent sikkerhetsmessig, men det ble avdekket stor usikkerhet omkring varslingsrutinene i slike tilfeller. \u00d8vingstekniske forhold Mark\u00f8rer Mark\u00f8rene m\u00f8tte p\u00e5 Lierbyen skole hvor de ble sluset gjennom registrering og informasjon. De ble inndelt i kategorier, utstyrt med registreringskort og opplysninger om hvordan de skulle spille samt tildelt mat og drikke f\u00f8r transport til Lier og Asker stasjoner for deretter \u00e5 g\u00e5 om bord i togene. Det var p\u00e5meldt ca 250 mark\u00f8rer (togpassasjerer) og av disse m\u00f8tte ca 200. Selv om dette var et tistrekkelig antall for \u00e5 f\u00e5 \u00f8vd alle momenter, viser det betydningen av \u00e5 sikre at man f\u00e5r det antall man har planlagt for. Da mark\u00f8rene er frivillige, er det vanskelig \u00e5 ha full kontroll p\u00e5 dette, men det vil trolig hjelpe hvis man holder l\u00f8pende kontakt og sender p\u00e5minnelser via e-post eller sms til de som har meldt seg. Det ble lagt stor vekt p\u00e5 ivaretakelse av mark\u00f8rene b\u00e5de hva gjaldt sikkerhet og bekvemmelighet. Bl.a. fikk ingen under 12 \u00e5r delta og umyndige fikk ikke delta alene. Bekvemmelighet viste seg \u00e5 bli en st\u00f8rre utfordring enn antatt, da \u00f8vingsledelsen fire dager f\u00f8r \u00f8velsen ble gjort oppmerksom p\u00e5 at det likevel ikke var toalettmuligheter i togene etter at str\u00f8mmen var tatt. Mark\u00f8rene leverte et imponerende spill over mange timer. Dessverre ble spillet etter ankomst EPS noe amputert da \u00f8velsen ble terminert samtidig som de siste mark\u00f8rene kom til EPS. Sikkerhet \u00d8velse i jernbanetunnel byr p\u00e5 store sikkerhetsmessige utfordringer spesielt er jordingsproblematikken en utfordring. Selv om de samme sikkerhetshensyn m\u00e5 tas i et reelt tilfelle, blir det ekstra viktig i en \u00f8velse hvor man forventes \u00e5 ha full kontroll p\u00e5 alt som skjer. Fra JBV forel\u00e5 en egen sikkerhetsinstruks som omfattet b\u00e5de rigging av \u00f8velsen, gjennomf\u00f8ringen og etterarbeidet. Det var vektlagt at n\u00f8dvendig sikkerhet ikke skulle hindre valg av l\u00f8sninger som eksempelvis valg av spor inn til ulykkesstedet. Som tidligere nevnt kunne bare et begrenset antall ambulanser/ambulansepersonell fra helseforetaket delta i \u00f8velsen, men dette ble l\u00f8st ved at ambulanser/personell fra R\u00f8de Kors og Norsk Folkehjelp spilte offentlig helseressurser. Dette var en fornuftig \u00f8vingsteknisk l\u00f8sning, men rent visuelt skapte det et inntrykk av at personell og materiell fra disse organisasjonene hadde en operativ rolle som de ikke ville f\u00e5tt i et reelt tilfelle. \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 8\n\n\n\n9 Spillemedia - mediemark\u00f8rer Fylkesmannens infomedarbeider hadde hovedansvaret for mediaspillet og ledet ca 40 mediamark\u00f8rer (studenter) under \u00f8velsen. Disse skulle dekke hendelsene p\u00e5 skadested, f\u00f8lge opp staber og ansvarshavende p\u00e5 lokalt og sentralt niv\u00e5. Medietrykket p\u00e5 lokale staber bl.a. politistaben ble til tider sv\u00e6rt stort, men man klarte ikke \u00e5 skape nok trykk p\u00e5 sentralt niv\u00e5. Dels ble antall henvendelser for f\u00e5, dels var man for lite p\u00e5g\u00e5ende og krevende i forhold til det som kan forventes av profesjonelle journalister i en reell situasjon. I en slik hendelse vil flere akt\u00f8rer har \u00f8nske om og legitim rett til \u00e5 etablere sitt eget informasjonsapparat. En utfordring blir da \u00e5 f\u00f8lge opp disse godt nok ikke bare for \u00e5 skape nok trykk, men like mye \u00e5 utfordre innholdet og samsvaret i den informasjon som blir gitt fra flere steder. Det ble etablert tre nettaviser under \u00f8velsen, og redaksjonen/-ene ble etablert i Statens hus. Selv om det i utgangspunktet var tenkt etablering av tre uavhengige redaksjoner, gjorde mangel p\u00e5 rettledere at det i praksis ble en redaksjon som h\u00e5ndterte alle tre nettavisene. Bruk av mediestudenter betinger aktiv deltakelse fra skolens side herunder at man stiller med tilstrekkelig antall rettledere under selve gjennomf\u00f8ringen. Erfaringene tilsier at man ved senere \u00f8velser m\u00e5 legge mer ressurser i mediespillet. Etablering av nettaviser m.v. er komplisert og krever bistand fra profesjonelle akt\u00f8rer b\u00e5de mht veiledning og oppbygging med de \u00f8konomiske konsekvenser dette kan f\u00e5 for fellesutgiftene i \u00f8velsen. Spillstaben Spillstaben var identisk med scenariegruppen og bestod av representanter fra alle hovedakt\u00f8rene samt fra Sivilforsvaret. Spillstaben ble etablert p\u00e5 Statens hus i Drammen. Spillstaben hadde gode arbeidsforhold, men burde hatt tilgang p\u00e5 to operat\u00f8rer med hver sin projektor og pc; som forholdt seg til hhv. dreieboka og til faktisk handling slik at man lettere kunne f\u00f8lge \u00f8velsen og bedre se mulige avvik mellom dreiebok og faktisk utvikling i \u00f8velsen. \u00d8konomi SAM\u00d8V Buskerud har som prinsipp at alle akt\u00f8rer i utgangspunktet b\u00e6rer sine egne utgifter og at det ikke er lov \u00e5 trekke seg fra en \u00f8velse hvis man f\u00f8rst har gitt tilsagn om deltakelse. Noen akt\u00f8rer (spesielt helseforetaket) signaliserte tidlig at \u00f8konomien bare tillot en meget begrenset deltakelse med de konsekvenser det ville f\u00e5 for samvirkepartnerne. Samtidig ble det klart at denne \u00f8velsen ville medf\u00f8re store fellesutgifter som man vanskelig kunne regne med \u00e5 dekke inn fra allerede stramme budsjetter. Et viktig kostnadsreduserende tiltak var \u00e5 legge \u00f8velsen til et tidspunkt da tunnelen (strekningen Asker-Drammen) var stengt for trafikk pga planlagt arbeid p\u00e5 linjen. Selv om dette reduserte felleskostnadene, medf\u00f8rte \u00f8velse p\u00e5 l\u00f8rdag ettermiddag/kveld p\u00e5 den andre siden betydelig \u00f8kte l\u00f8nns-/overtidskostnader for de involverte. Da det etter hvert ble klart at NSB, Flytoget og Jernbaneverket var villig til \u00e5 dekke utgifter knyttet til de involverte togene ble situasjonen mer h\u00e5ndterbar. I tillegg fikk vi inntil kr fra Rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet og kr fra Statens Str\u00e5levern. Vi fikk derved et \u00f8vingsbudsjett som var tilstrekkelig om enn ikke romslig. I ettertid er det beregnet at de rene driftsutgiftene ble p\u00e5 ca kr i tillegg kommer alle skjulte kostnader knyttet til l\u00f8nn, overtid, reiser, m\u00f8ter m.v. Kommentarer til prosessen Erfaringene har vist at en s\u00e5pass stor, kompleks og ressurskrevende \u00f8velse betinger h\u00f8y grad av engasjement og forpliktelse (committment) fra de ulike akt\u00f8rene. For \u00e5 sikre dette, er det viktig at man helt fra prosessen starter s\u00f8rger for at man forankrer medvirkning p\u00e5 h\u00f8yt nok niv\u00e5 hos alle akt\u00f8rene. Likeledes er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at de som tas ut til \u00e5 representere sin virksomhet i planleggingsprosessen, har f\u00e5tt de n\u00f8dvendige fullmakter til \u00e5 si ja eller nei etter hvert som arbeidet skrider frem. For \u00e5 sikre kontinuitet i prosessen b\u00f8r det s\u00e5 langt mulig ikke v\u00e6re bytte av sentrale personer. Som tidligere nevnt, forutsetter deltakelse i en slik \u00f8velse at man tar \u00f8velsen inn i virksomhetens budsjettering, og dette understreker ytterligere behov for tidlig start, snarlig fastsettelse av hovedlinjene og en avgrensing av \u00f8velsens omfang. Vi har ogs\u00e5 erfart at det er viktig \u00e5 se p\u00e5 hele prosessen (alle 5 fasene) som en kontinuerlig l\u00e6ringsprosess. Det har blitt utvekslet faglig informasjon og dr\u00f8ftet problemstillinger i og mellom de ulike akt\u00f8rene som f\u00f8rte til l\u00f8pende endringer i planverk og rutiner hos flere akt\u00f8rer. Tilbakemeldingene fra akt\u00f8rene viser at beredskaps- \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 9\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3c30141-6d2f-44eb-af2b-146f5c254893"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/12-aring-slatt-med-stokk-462089b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:34:09Z", "text": "# 12-\u00e5ring sl\u00e5tt med stokk\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:29\n\nPublisert: 20.mar.2005 19:53\n\n \nChristoffer Kristiansen (12) og en kamerat var p\u00e5 vei ned til Obs Stormarked for \u00e5 kj\u00f8pe rundstykker. Plutselig kom en mann syklende og slo 12-\u00e5ringen i ansiktet med en stokk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi ble skremt og l\u00f8p over til Obs s\u00e5 fort vi kunne, forteller Christoffer til Romerikes Blad.- Mannen p\u00e5 sykkel kom etter, og det s\u00e5 som om han sto utenfor og ventet p\u00e5 oss. Vi hadde ikke spesielt stor lyst til \u00e5 g\u00e5 ut igjen og fikk ringt hjem om det som hadde skjedd, forteller han videre.P\u00e5 legevakten ble det konstatert at Christoffer hadde f\u00e5tt en kraftig smell og en hevelse over nesa, men at selve nesebeinet ikke var brukket. Forholdet ble anmeldt til politiet torsdag kveld, noen timer etter at det truende episoden inntraff.- Det virker som om mannen fulgte etter oss p\u00e5 sykkel ned Kjellergata. Plutselig kom han mellom oss bakfra, og det var da han slo med stokken. Mannen var mellom 60 og 70 \u00e5r og hadde hvitt h\u00e5r, sier skoleeleven.Politiet skal ha en viss peiling p\u00e5 hvem mannen er, if\u00f8lge Romerikes Blad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2a69bb8-0ea1-491e-b4bd-2b30aaf58622"}
+{"url": "http://vibekedesign.blogspot.co.uk/2014/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:37Z", "text": "## mandag 31. mars 2014\n\n### Gult- gj\u00f8r dagen GLAD \\!\n\n\n\nGULT er en farge som jeg har f\u00e5tt mere og mere sansen for...blir bare s\u00e5 glad av nettopp denne fargen...er det rart det er favoritt fargen blant barn :)) Enn\u00e5 har jeg til gode \u00e5 bruke det interi\u00f8ret... men g\u00e5r \u00e5 har planer om \u00e5 male b\u00e5de en stol og bringe inn tekstiler i herlige glad GULT. \n\n\n\n \n\n\nDet er g\u00f8y \u00e5 mixe farger som dette i gult ,gr\u00f8nt og lysebl\u00e5tt....mine v\u00e5rfarger det :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 N\u00e5 er dagen for \u00e5pningsdagen av min lille butikk ogs\u00e5 klar : \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 TORSDAG 10 APRIL .kl: 18- 20 \\! \n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 det blir morro det :) Skal komme tilbake med mere info om nettopp denne kvelden, for her kommer det til \u00e5 skje mye spennende \\! Vi ses snart alle sammen \\! \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 mandag, mars 31, 2014 11 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 30. mars 2014\n\n### Mandag i bl\u00e5tt...\n\n\n\nVirkelig en nydelig v\u00e5r helg har vi hatt her n\u00e5,\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 godt det kjennes p\u00e5 kroppen :) G\u00e5r inn i noen travle uker n\u00e5 f\u00f8r jeg \u00e5pner min lille butikk...Det begynner \u00e5 ta form og jeg er riktig s\u00e5 forn\u00f8yd:) \n\n\n\nJuhuuu\\! trodde f\u00f8rst disse nydelige tallerknene hadde g\u00e5tt dukken under flyttingen jeg...men neida det viste seg \u00e5 v\u00e6re en anne pose som det gikk galt med...s\u00e5 n\u00e5 har jeg de alikevel :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nHar lovet at jeg skulle gi dere noen bilder fra butikken....MEN hver gang vi er ute med et lass er ikke kamera i tanken...M\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 det til denne uken da...:) God ny uke alle sammen \\! \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 KLEMMER VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 s\u00f8ndag, mars 30, 2014 8 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 29. mars 2014\n\n### En etterlengtet skatt i huset\\!\n\n\n\nHar lenge g\u00e5tt \u00e5 \u00f8nsket meg en gammel kommode, og i g\u00e5r ble en gammel flott kommode v\u00e5r:) \nHadde store planer om \u00e5 male den , men s\u00e5 kom den i hus og vi var ikke i tvil...den skal f\u00e5 v\u00e6re slik den.Kommoden fant jeg p\u00e5 KNUTEPUNKTET her i Porsgrunn, en kjempe fin gjeng som holder til der, her har jeg v\u00e6rt heldig tildligere ogs\u00e5...:) \nPasset helt perfekt i hj\u00f8rnet ved siden av v\u00e5r gamle kakkelovn ogs\u00e5...s\u00e5 n\u00e5 ble den kroken komplett \\! \n \n\n\n\nDeilig \u00e5 ta frem gr\u00f8nne skatter igjen...kjenner jeg blir bare s\u00e5 glad n\u00e5r jeg f\u00e5r det i hus. \n\n\n\n \n\n\nTakk for alle oppmuntrende ord p\u00e5 g\u00e5rsdagens innlegg, det gjorde godt :) I dag skal jeg ut med enda mere skatter og kreativ p\u00e5 morgenkvisten har man ogs\u00e5 v\u00e6rt....nye malerier med sommerfugler i....GR\u00d8NT....(m\u00e5tte jo bare bli den fargen i dag....) er blitt produsert. Kjennes ganske s\u00e5 godt, for n\u00e5 vet jeg at jeg har noen gobiter av dette slaget ogs\u00e5 ....n\u00e5r butikken \u00e5pner:) \n \nHa en str\u00e5lende helg alle sammen \\! KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 l\u00f8rdag, mars 29, 2014 14 kommentarer \n\n Etiketter: gamle m\u00f8bler, Gamle skatter \n\n \n## fredag 28. mars 2014\n\n### Litt for store forventninger.....\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| I den siste uken har jeg begynt \u00e5 kjenne p\u00e5 en helt spesiell f\u00f8lelse... |\n\n\n\nEn f\u00f8lelse jeg ikke er s\u00e5 kjent med egentlig...En forventningspress f\u00f8lelse\\! Jeg har gjort forskjellige ting de siste \u00e5rene som krevd mye av meg selv,men har p\u00e5 en m\u00e5te bare kastet meg ut i det.....N\u00e5 er det plutselig litt mere alvor f\u00f8ler jeg og kjenner jeg er litt bekymret for at jeg ikke skal innfri andres forventninger der ute...Jeg har erfaring med \u00e5 takle andres tilbakemeldinger b\u00e5de positivt og negativt.....men etter responsen jeg har opplevd i det siste f\u00f8ler jeg en enorm glede men ogs\u00e5 et klart forventningspress.... \n\n\n\nKanskje det bare er bra ogs\u00e5......Dette vekker\u00a0 muligens noe i meg som jeg ikke har kjent s\u00e5 mye p\u00e5 f\u00f8r heller. Noe jeg kan l\u00e6re av...:) \n\n\n\nJeg tror det er ganske normalt faktisk \u00e5 v\u00e6re innom en s\u00e5nn f\u00f8lelse, n\u00e5r man er midt oppi den prosessen jeg n\u00e5 er, s\u00e5 vi f\u00e5r bare jobbe oss igjennom denne fasen...... :) Tallerkenen over her skulle ogs\u00e5 selges i butikken..... hele seks stk....Men s\u00e5 gikk den embalasjen i tusen knas og finnes ikke mere desverre...Kun en terrin igjen ...uten lokk...ja,ja s\u00e5nn g\u00e5r det i all flyttinga.. \n\n\n\nIkke vanskelig \u00e5 se jeg er glad i hvitt med innslag av gammelt tre....blir ikke lei det jeg alts\u00e5:) Disse kurvene er kanskje noe av favoritt tingene mine her hjemme, fantastisk patina og m\u00e5 smile bare jeg ser p\u00e5 de:) Den st\u00f8rste er en slags reisekurv og navnet til eieren st\u00e5r med vakker h\u00e5ndskkrift oppp\u00e5 lokket, s\u00e5 den har nok v\u00e6rt med p\u00e5 mye morro:) \n\n\n\nButikken st\u00e5r litt p\u00e5 vent i noen dager n\u00e5,den er ikke ferdig pusset opp enn\u00e5...s\u00e5 ikke stort jeg kan gj\u00f8re der inne n\u00e5. \nNeste fredag har de nye varene kommet og DA tenker jeg det begynner \u00e5 ta form :) I mellomtiden er det NOK \u00e5 holde p\u00e5 med, ting skal lages og kj\u00f8pes inn...joda hei hvor det g\u00e5r alle sammen\\!\\! \nRiktig god helg alle sammen \\! KLEM VIBEKE \n \n \n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 fredag, mars 28, 2014 14 kommentarer \n\n Etiketter: Dr\u00f8mmen, hvitt, v\u00e5r \n## tirsdag 25. mars 2014\n\n### R\u00f8ff og t\u00f8ff men ogs\u00e5 vakker og yndig....\n\n \n\n\nJa akkurat som dette bildet over her.....Jeg er DEN stilen jeg :) Liker veldig godt den mixen hvor r\u00f8ff m\u00f8ter s\u00f8tt... Stolen er p\u00e5 plass i butikken og venter p\u00e5 den rette....:) Det som blir litt morsomt er jo at de som kj\u00f8per disse tingene f\u00e5r med en liten historie p\u00e5 veien...gjennom denne bloggen:) Gjenstandene er blitt brukt mye i bildene mine de siste to \u00e5rene. \n\n\n\n \n\n\n\n\nHvitt p\u00e5 hvitt er jo ogs\u00e5 en av mine favoritter men kan ikke ha det slik i hele huset...Har noen virkelig rustikke hj\u00f8rner som bryter det hele opp. \n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nI g\u00e5r dura symaskinen i butikken, det ble sydd linkapper...men hallo\\!\\!Lin er ikke lett \u00e5 sy p\u00e5 alts\u00e5 og dama fikk litt av en utfordring....MEN ga vi oss ? \u00c5h\\!Neida....linkapper skulle det bli og ja det ble sydd p\u00e5 \"Vibekevis\"...litt skjevt her og der men alts\u00e5 som jeg sier FULL AV SJARM :) Det holder for meg det\\! \n \nVi tar en titt inn om noen dager, da har det skjedd litt mere i min lille butikk \\! \nFortsatt str\u00e5lende uke alle sammen \\!KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 tirsdag, mars 25, 2014 7 kommentarer \n\n## mandag 24. mars 2014\n\n### Til salgs \\!\n\n\n\nDet er klart det blir rart \u00e5 kvitte seg med ting man har v\u00e6rt s\u00e5 glad i ...men jeg har n\u00e5 kommet til et punkt at jeg har altfor mye ting her hjemme som er klare for \u00e5 glede andre der ute....P\u00e5 bildet over her finnes mange skatter som skal for salg i butikken. \n\n\n\nGamle melkeflasker og andre sjarmerende flasker kan man n\u00e5 sikre seg,har gjennom \u00e5renes l\u00f8p f\u00e5tt en samling som jeg fint kan dele av.... \n\n\n\n \n\n\n\nM\u00f8bler skal ogs\u00e5 selges i denne omgang og denne gr\u00f8nne gyngestolen som har fulgt meg en stund er en av de... Fant den\u00a0 p\u00e5 loppis for noen \u00e5r siden og siden gang har den v\u00e6rt trehvit,lindegr\u00f8nn,r\u00f8d...og n\u00e5 tilbake til herlig gr\u00f8nn :) \n\n\n\nGammelt vakkert porselen og trekasser er ogs\u00e5 til salgs i butikken...noe dere VET jeg har mye av :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nS\u00e5 f\u00f8rste bilde av meg i gang med \u00e5 dekorere mitt f\u00f8rste utstillingsvindu i butikken...og tenk s\u00e5 mange utstillinger det skal bli.:)....Alt skal deles med alle dere gode der ute...Makan til respons jeg opplevde p\u00e5 facebook p\u00e5 nettopp dette bildet i g\u00e5r, over 380 likte og en haug av de skj\u00f8nneste lykke\u00f8nskninger....Jeg ble heeelt satt ut:)Fantastisk at s\u00e5 mange er s\u00e5 st\u00f8ttende og fulle av begeistring over det jeg gj\u00f8r, er det rart man blir r\u00f8rt og ydmyk...Betyr enormt mye at man opplever dette. \n\n\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi se om vi denne uken f\u00e5r til \u00e5 by p\u00e5 enda flere bilder innenfra butikken ogs\u00e5:) \nVi ses alle sammen \\! KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 mandag, mars 24, 2014 11 kommentarer \n\n## Velkommen \\!\n\n \n\n \n\nJeg er Vibeke \\! \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen. \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler. \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen. \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :) \n \n \n \n\n \n## I dette magasinet ble det viet mange vakre sider fra Vibeke Design\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd40fa8-52bd-4ca4-8e39-e7f8000b8919"}
+{"url": "http://no.playgame24.com/208/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:03Z", "text": "## **Jasmine flying high**\n\nSpillbeskrivelse: Drives av en nydelig Jasmine og pr\u00f8ve \u00e5 fullf\u00f8re alle niv\u00e5er.S\u00e5 snart hun ville lande, han umiddelbart tilbudt f\u00f8ttene flygende teppe.V\u00e6r forsiktig, kan hun d\u00f8\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65abc9e2-49c1-4bb5-b12a-7e8c3c1904f3"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/14300-i-studentboligko-112465b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:30Z", "text": "# 14.300 i studentboligk\u00f8\n\nRobert Vei\u00e5ker Johansen\n\nMaria Kulander Kvitrud\n\nP\u00e5l Vegard Hages\u00e6ther\n\nOppdatert: 11.aug.2013 10:17\n\nPublisert: 10.aug.2013 22:02\n\n - \n \n Mellom 50 og 60 husl\u00f8se studenter sover i sovesalene til \u00abTak over hodet\u00bb i Trondheim. FOTO: MARIA KULANDER KVITRUD \n\nNok en gang sover hjeml\u00f8se studenter p\u00e5 madrasser og feltsenger over hele landet f\u00f8r studiestart. N\u00e5 vil partiene mangedoble studentboligbyggingen.\n\nDe siste \u00e5rene har rundt 15.000 studenter over hele landet st\u00e5tt i boligk\u00f8 n\u00e5 f\u00f8r semesterstart. I \u00e5r er tallet litt lavere enn i fjor, 14.300.\n\n**-Det er fortsatt veldig h\u00f8yt, og en kjempebekreftelse p\u00e5 hvor stort behovet for flere studentboligerer, sier leder i Norsk Studentorganisasjon Ola Magnussen Rydje.**\n\nDe har summert opp situasjonen etter \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med 18 av landets studentsamskipnader. Lengst er k\u00f8en i Oslo (3450 personer), fulgt av Bergen og Troms\u00f8.\n\n**Til tross for situasjonen er Rydje mer optimistisk enn p\u00e5 lenge. For i forkant av \u00e5rets valgkamp har samtlige partier sagt at de vil bygge langt flere studentboliger enn tidligere.**\n\n**R\u00f8dt g\u00e5r lengst, og lover 5000 nye hybler i \u00e5ret. Ap og KrF vil bygge 3000, H\u00f8yre 2000-3000 og SV minst 2000. P\u00e5 bunnen finner vi Venstre og Frp som begge vil bygge 2000, og Senterpartiet med 1500.**\n\n**Til sammenligning har utbyggingen under de r\u00f8dgr\u00f8nne ligget p\u00e5 tusen studentboliger i \u00e5ret.**\n\n## 3000 boliger fornuftig\n\nRydje mener 3000 boliger i \u00e5ret er et fornuftig gitt dagens situasjon.\n\n\u2014 Bygger man tusen i \u00e5ret, vil det ta 13 \u00e5r bare \u00e5 dekke etterslepet. I tillegg kommer veksten i antall studenter. F\u00e5r man i stedet bygget 3000 per \u00e5r de neste fire \u00e5rene, vil vi raskt se en bedring i boligsituasjonen ved studiestart, p\u00e5peker han.\n\nRydje legger til at l\u00f8fter om flere studentboliger ogs\u00e5 m\u00e5 inn i statsbudsjettene for \u00e5 realiseres. Det har ikke alltid skjedd tidligere.\n\nMangelen p\u00e5 studentboliger er st\u00f8rst i de st\u00f8rste byene. Men ved mange mindre studiesteder er det private leiemarkedet mindre. Derfor trengs det en h\u00f8yere dekningsgrad av studentboliger der.\n\n*- Dere har bare krevd 1000 studentboliger i \u00e5ret tidligere. Har dere krevd for lite?*\n\n\u2014 Antallet studenter har eksplodert de siste \u00e5rene. Det samme har prisene p\u00e5 det private leiemarkedet. Derfor m\u00e5 vi bygge enda flere enn vi har \u00f8nsket tidligere. Det vil komme samtlige grupper p\u00e5 leiemarkedet til gode.\n\n## P\u00e5 sovesal i Trondheim\n\nNatt til fredag sov mellom 50 og 60 husl\u00f8se studenter i sovesalene til \u00abTak over hodet\u00bb i **Trondheim** .\n\n**Over 5000 studenter mangler et sted \u00e5 bo i tr\u00f8nderhovedstaden.**\n\nTorsdag \u00e5pnet StudiebyEN flere sovesaler p\u00e5 Persaunet. M\u00e5let er \u00e5 tilby hjeml\u00f8se studenter tak over hodet.\n\n\u2014 Behovet er stort, og jeg er litt overrasket over at s\u00e5 mange kom den f\u00f8rste natten, sier Tove Lill Karlsen, prosjektleder for StudiebyEN, til Adressa.no.\n\nMange st\u00e5r fremdeles uten bolig f\u00f8r studiestart neste uke, og hos Studentsamskipnaden i Trondheim st\u00e5r studenter allerede i hybelk\u00f8 til neste sommer.\n\n\u2014 Det er litt ubehagelig med s\u00e5 mange p\u00e5 rommet, men det er mange som ikke har et sted \u00e5 bo, sier Vlad Cristea som har flyttet inn i sovesalen.\n\n\u00abTak over hodet\u00bb planlegger \u00e5 holde \u00e5pent s\u00e5 lenge det er behov for dem.\n\n## \\- En skrikende mangel\n\nI Aftenposten fredag sa Tone Vesterhus, leder for studentenes velferdsting i Oslo og Akershus, at hun mener det m\u00e5 bli fortgang i studentboligbyggingen.\n\n**- Det mangler 4500 studentboliger i Oslo og Akershus. Disse boligene m\u00e5 bygges raskt for \u00e5 holde tritt med studentveksten som har v\u00e6rt kraftig de siste \u00e5rene, sier Vesterhus.**\n\nHan venter fortsatt p\u00e5 hybel - tar tog fire timer hver dag\n\nDet samme sier man i Troms\u00f8:\n\n\u2014 Vi mangler 1900 studentboliger. Det er en skrikende mangel, sier Ingvild Bruun, styreleder i Studentsamskipnaden i Troms\u00f8.\n\n\u2014 Hver dag oppfordrer vi Troms\u00f8s innbyggere om \u00e5 \u00e5pne d\u00f8rene, og ta i bruk sm\u00e5rom eller kjellerstuen for \u00e5 huse studentene. I verste fall reiser de jo hjem igjen hvis de ikke f\u00e5r noe sted \u00e5 bo, sier Bruun.\n\n## Ventelister i Stavanger\n\nTirsdag er det offisiell studiestart p\u00e5 Universitetet i **Stavanger** , og Studentsamskipnaden har 300 studenter som fortsatt st\u00e5r p\u00e5 venteliste for \u00e5 f\u00e5 seg bolig, skriver Stavanger Aftenblad.\n\n\u2014 Alle har ikke f\u00e5tt tildelt leilighet. Vi har 300 studenter p\u00e5 venteliste, og alle leilighetene er delt ut. Vi har jevn kontakt med boligassistentene, og h\u00e5per at de kan hjelpe studentene som sliter med \u00e5 f\u00e5 seg bolig, sier leder for boligadministrasjonen for studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), Trine Lilland Forgaard.\n\nOgs\u00e5 i **Bergen** er situasjonen alvorlig.\n\nIf\u00f8lge Studentsamskipnaden i Bergener i teorien alle studentboligene fulle, og n\u00e5 sirkulerer kun de plassene som folk takker nei til av forskjellige \u00e5rsaker. If\u00f8lge dem st\u00e5r 2000 studenter p\u00e5 venteliste for studentbolig.\n\n\u2014 Men dette er ikke et reelt tall. Mange har nok skaffet seg bolig p\u00e5 egenh\u00e5nd uten \u00e5 melde fra til oss. Vi sendte ut en e-post hvor alle som fortsatt var interessert kunne sende oss en tilbakemelding. Da fikk vi rundt 600 svar, sier Marita Monsen, kommunikasjonsleder i SiB til Bergensavisen.\n\n15.000 studenter i boligk\u00f8\n\n\n\nLeder i Norsk Studentorganisasjon Ola Magnussen Rydje\n\nMonica Str\u00f8mdahl\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faf2266d-93f4-497a-ae67-eab903f53c54"}
+{"url": "http://byteknikk.bodo.kommune.no/parkering/category6670.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:31Z", "text": "# Parkeringssoner og priser i Bod\u00f8 sentrum (samt feilparkering)\n\nGjelder fra 01.01.2017.\n\n**Sone 1:** \nkr. 24,- for f\u00f8rste time, kr. 29,- for andre time, kr. 37,- for tredje og p\u00e5f\u00f8lgende timer. \nAvgift kl.0800-1600 mandag - fredag (0800-1500 p\u00e5 l\u00f8rdager).\n\n**Sone 2:** \nKr. 16,- pr. time \nM\u00e5nedskort: kr. 630,- \nHalv\u00e5rskort: kr. 3150,- \n\u00c5rskort: kr. 5250,-. \nAvgift kl.0900-1500 mandag-l\u00f8rdag.\n\nBeboere i sone 2 uten parkeringsmulighet p\u00e5 egen tomt kan s\u00f8ke om \u00e5rskort til kr. 2500,-.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b240e33b-45e6-42b1-90b2-4f37afd10672"}
+{"url": "http://www.innovasjonnorge.no/aarsrapport/2015/full.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:23Z", "text": "# OMSTILLINGS\u00c5RET 2015\n\nOmstilling krever \u00f8kt fokus p\u00e5 innovasjon.\n\n#### Omstillings\u00e5ret 2015\n\n2015 var et viktig og krevende omstillings\u00e5r, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Det kan n\u00e5 virke som om spillereglene for politikk, \u00f8konomi og kultur blir skrevet om fra dag til dag.\n\nDet er ikke lett \u00e5 forholde seg til alle endringene eller se sammenhengen mellom dem. Omstilling krever l\u00e6ring og en velutviklet evne til \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 nye m\u00e5ter. Omstilling krever \u00f8kt fokus p\u00e5 innovasjon. I Innovasjon Norge har dette v\u00e6rt utgangspunktet for alt vi har gjort i 2015, b\u00e5de eksternt og internt.\n\nDet handler ikke bare om \u00e5 forst\u00e5 overgangen fra s\u00e6rstilling til omstilling i norsk \u00f8konomi, men ogs\u00e5 om \u00e5 bygge innhold og retning for ny s\u00e6rstilling. For \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 vi ha en id\u00e9 om fremtiden. Vi m\u00e5 identifisere ulike kulturelle, \u00f8konomiske, teknologiske, milj\u00f8messige og politiske trender og diskutere hvor disse vil f\u00f8re oss. Denne innsikten tar vi med oss i planleggingen av hva vi skal gj\u00f8re videre.\n\nDette var grunnen til at vi gjennomf\u00f8rte Dr\u00f8mmel\u00f8ftet i 2015, en stor id\u00e9dugnad med over 80 arrangementer og 3500 deltakere, der folk fra inn- og utland id\u00e9myldret omkring utfordringer, muligheter og behovet for nyskaping i norsk n\u00e6rings- og samfunnsliv. Dr\u00f8mmel\u00f8ftrapporten ble overlevert til n\u00e6ringsministeren 21. mai 2015.\n\nVi bruker aktivt det vi l\u00e6rte fra Dr\u00f8mmel\u00f8ftet i utviklingen av v\u00e5re virkemidler og i dialogen med eiere, oppdragsgivere, partnere og andre med interesse for innovasjon og n\u00e6ringsutvikling. Vi har dreid enda mer av oppmerksomheten mot sosiale og milj\u00f8messige utfordringer, som utgj\u00f8r betydelige markedsmuligheter for norsk n\u00e6ringsliv. \u00a0\n\nInnovasjon Norge har valgt \u00e5 ta en proaktiv rolle for \u00e5 identifisere disse mulighetene, slik at vi kan bist\u00e5 nye og etablerte bedrifter med \u00e5 erobre de tilh\u00f8rende markedene. Klarer vi det, kan vi f\u00e5 utviklet det n\u00e6ringslivet vi trenger for \u00e5 erstatte reduserte oljeinntekter og sikre velferden for v\u00e5r egen og fremtidige generasjoner.\n\nDisse tankene om utfordringer og muligheter har ogs\u00e5 v\u00e6rt med oss i utarbeidelsen av den nye strategien for Innovasjon Norge, som vil bli lagt frem i 2016.\n\n#### Alle m\u00e5 omstille seg\n\nStatsbudsjettet for 2015 ga Innovasjon Norge 864 millioner kroner mer til innovasjon og utvikling av norsk n\u00e6ringsliv. Samtidig var budsjettet ogs\u00e5 en tydelig bestilling til Innovasjon Norge om effektivisering og omstilling av egen organisasjon. Dette innebar at vi m\u00e5tte jobbe annerledes og mer effektivt for \u00e5 levere p\u00e5 oppdragene regjeringen ba oss utf\u00f8re.\n\nEtter oppsummering av selskapets ti f\u00f8rste \u00e5r, ble fire drivere tydelige for omstillingsarbeidet videre i Innovasjon Norge:\n\n - Vi m\u00e5 sikre fremtidig relevans ved \u00f8kt kundefokus og kundeorientering.\n - Vi trenger st\u00f8rre tydelighet og tilgjengelighet av selskapets programmer og tjenester.\n - Driften m\u00e5 bli mer kostnadseffektiv.\n - Vi skal sikre stort ansattengasjement for et samlet Innovasjon Norge.\n\n2015 har v\u00e6rt et kritisk og krevende endrings\u00e5r for Innovasjon Norge. Vi har gjennomf\u00f8rt f\u00f8lgende fem parallelle prosesser:\n\n - M\u00f8te forventningene i statsbudsjettet for 2015, som b\u00e5de krevde \u00f8kte leveranser ut mot kunder og en reduksjon i administrative kostnader.\n - Implementere en ny, kunderettet organisering av selskapet basert p\u00e5 innspill fra tidstyvunders\u00f8kelsen.\n - Forbedre og samle et utvalg av interne arbeidsprosesser.\n - Revidere selskapets strategi- og merkevareplattform for 2020.\n - Gjennomf\u00f8re nedbemanning, som resultat av en kompetansekartlegging av hele selskapet.\n\nI tillegg har vi hatt tydelige m\u00e5l overfor v\u00e5re kunder, som \u00e5 redusere saksbehandlingstiden p\u00e5 etablererstilskudd fase 1, og \u00e5 utvikle den f\u00f8rste digitale \u00abMin side\u00bb for gr\u00fcndere. \u00a0\u00a0\n\nJeg er forn\u00f8yd med de \u00f8konomiske resultatene som til tross for reduserte inntekter til drift av Innovasjon Norge kan vise til et overskudd p\u00e5 263 millioner kroner. Det betyr at vi kan overf\u00f8re 235 millioner kroner i utbytte og overskuddsdeling til v\u00e5re eiere. Det er ogs\u00e5 gledelig at vi har redusert gjennomsnittlig saksbehandlingstid for etablerertilskudd fase 1 p\u00e5 kontorene i Norge fra 60 dager til 13 dager ved slutten av \u00e5ret.\n\nMedarbeiderunders\u00f8kelsen for 2015 viser at organisasjonen er klar for \u00e5r to i omstillingsarbeidet. Unders\u00f8kelsen viser at v\u00e5re medarbeidere er grunnleggende sv\u00e6rt engasjerte i jobben sin, med en totalsk\u00e5r for hele organisasjonen p\u00e5 fire av fem mulige. P\u00e5 to av de viktigste driverne for et godt arbeidsliv, jobbautonomi og indre motivasjon, sk\u00e5rer vi hele 4,3 av fem. Utsagnet \u00abJeg er proaktiv og tar initiativ til endringer i tr\u00e5d med INs m\u00e5lsettinger\u00bb f\u00e5r samme sk\u00e5r. Dette engasjementet skal vi ta vare p\u00e5 og benytte til felles beste i 2016.\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 takke v\u00e5re eiere for tilliten vi er vist i 2015 ved \u00f8kt oppdragsmengde og stor frihet til \u00e5 omstille Innovasjon Norge til det verkt\u00f8yet vi skal v\u00e6re i fremtiden for norsk n\u00e6ringsliv. Tusen takk ogs\u00e5 til mine kolleger over hele verden som i 2015 har levert sv\u00e6rt gode resultater i et krevende omstillings\u00e5r.\n\nOmstilling krever \u00f8kt fokus p\u00e5 innovasjon. I Innovasjon Norge har dette v\u00e6rt utgangspunktet for alt vi har gjort i 2015.\n\nAnita Krohn Traaseth\n\nStrategi & Organisasjon\n\n# Strategi og Organisasjon\n\nInnovasjon Norges hovedstyre vedtok i desember 2015 revidert strategi for selskapet. Strategien angir retning og prioriteringer for selskapet frem mot 2020 i en tid der Norge st\u00e5r overfor store omstillinger.\n\n### Strategi 2016 - 2020\n\nUtfordringene Norge st\u00e5r overfor er strukturelle og mer gjennomgripende enn det vi opplevde under finanskrisen i 2008. Klimautfordringer, ny teknologi, \u00f8kende antall mennesker p\u00e5 flukt, eldreb\u00f8lge, delings\u00f8konomi og sirkul\u00e6r\u00f8konomi er eksempler p\u00e5 drivkrefter som utfordrer etablerte forretningsmodeller, konkurranseforhold og maktstrukturer. Disse endringene skjer samtidig som Norge preges av oljeprisfall, tapte eksportinntekter og \u00f8kende arbeidsledighet. Dette skaper utfordringer, men ogs\u00e5 nye muligheter.\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re en viktig partner for bedrifter og regioner som omstiller seg. Vi har tre m\u00e5l for arbeidet v\u00e5rt: flere gode gr\u00fcndere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er. Strategien for 2016\u20132020 skal gi bedre m\u00e5loppn\u00e5else og sikre at vi fyller samfunnsoppdragene v\u00e5re. Vi er og vil v\u00e6re en relevant, kompetent og nyttig partner for regioner, bedrifter og gr\u00fcndere som vil skape fremtidens arbeidsplasser og bedrifter. B\u00e6rekraft blir i \u00f8kende grad retningsgivende for v\u00e5rt arbeid. Fra 2016 innf\u00f8rer vi blant annet at milj\u00f8effekt og samfunnseffekt skal vurderes p\u00e5 lik linje med \u00f8konomisk effekt for alle prosjekter.\n\nNorge har store muligheter til \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer og forsterke eksisterende. Alle regioner i Norge er rike p\u00e5 naturressurser, kompetent arbeidskraft og har ulike n\u00e6ringsmessige fortrinn. Bedrifter og gr\u00fcndere m\u00e5 ut p\u00e5 de globale markedene ettersom hjemmemarkedet ofte er for lite til \u00e5 skape vekst. Norge har en rekke internasjonale konkurransefortrinn i form av r\u00e5varer, kompetanse og produksjonsmetodikk som kan utvikles videre. En sterk, felles nasjonal merkevare vil forsterke Norges internasjonale konkurranseposisjon og bidra til \u00f8kt internasjonalisering av n\u00e6ringslivet.\n\nInnovasjon Norges nye strategi har seks budskap som gir retning for arbeidet frem mot 2020:\n\n - Vi skal prioritere omr\u00e5der hvor Norge har internasjonale konkurransefortrinn\n - Vi skal prioritere utfordrerne og nye globale vekstbedrifter\n - Vi skal styrke entrepren\u00f8rskapskultur og samarbeid for \u00e5 skape framtidens jobber\n - Vi skal utvikle en sterk nasjonal merkevare for \u00f8kt konkurransekraft\n - Vi skal utl\u00f8se verdiskaping basert p\u00e5 regionale fortrinn\n - Vi skal gi r\u00e5d og kunnskapsgrunnlag om fremtidsrettet innovasjons- og n\u00e6ringspolitikk\n\nFor \u00e5 implementere strategien, har styret i Innovasjon Norge vedtatt fem utviklingsprogrammer:\n\n - **Digitaliseringsprogram** \n for \u00e5 forbedre form\u00e5ls- og kostnadseffektivitet gjennom digitalisering.\n - **B\u00e6rekraftsprogram** \n for \u00e5 implementere b\u00e6rekraft som b\u00e6rende verdi i alt vi gj\u00f8r.\n - **Merkevaren Norge-program** \n for \u00e5 styrke norsk konkurransekraft gjennom \u00e5 utvikle en nasjonal merkevare.\n - **Innovasjonspolitisk program** \n for \u00e5 videreutvikle innovasjonspolitiske analyser og r\u00e5dgivning og utvikle en innovasjonspolitisk tenketank.\n - **Kompetanse- og kulturprogram** \n for \u00e5 \u00f8ke medarbeiderengasjement, samarbeid og delingskultur i hele Innovasjon Norges globale og nasjonale nettverk.\n\n### Ny organisering\n\nVinteren 2015 ble Innovasjon Norge omorganisert. Hensikten var \u00e5 f\u00e5 en organisasjon som arbeider enda mer m\u00e5lrettet. Alle kontorene i Norge og utlandet ble organisert i \u00e9n divisjon, Divisjon Regioner og finansiering. Innovasjon Norge har i 2015 spesialisert rollene til ansatte for \u00e5 bruke kompetanse og ressurser p\u00e5 tvers av kontorer og regioner. Dette arbeidet videref\u00f8res i 2016. Det skal bli enklere \u00e5 finne frem til rett kompetanse og f\u00e5 oversikt over hva vi tilbyr av tjenester ved hvert kontor.\n\nDet ble opprettet \u00e9n divisjon for gr\u00fcndere og \u00e9n divisjon for vekstkraftige bedrifter og n\u00e6ringsmilj\u00f8er. Arbeidet ved disse divisjonene omtales under m\u00e5lene til Innovasjon Norge. I tillegg ble det etablert divisjoner for B\u00e6rekraft, Merkevaren Norge, samt IT og digitalisering.\n\n#### B\u00e6rekraft i alt\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re p\u00e5driver for \u00e5 fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og nye b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger, samt gi prioritet til prosjekter som fremmer b\u00e6rekraftig utvikling. Divisjon B\u00e6rekraft skal utvikle Innovasjon Norges strategiske arbeid med \u00e5 styrke n\u00e6ringslivets overgang til en mer b\u00e6rekraftig \u00f8konomi. Divisjonen har i tillegg ansvar for \u00e5 koordinere og videreutvikle arbeidet knyttet til spesialoppdrag innenfor landbruk, b\u00e6rekraftig reiseliv, milj\u00f8 og bio\u00f8konomi.\n\nI 2015 har Innovasjon Norge arbeidet med \u00e5 utvikle verkt\u00f8y for vurdering av b\u00e6rekraft. I 2016 skal b\u00e6rekraft, i form av effekter p\u00e5 samfunn og milj\u00f8, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker p\u00e5 lik linje med \u00f8konomi. Minstekrav til god forretningsskikk m\u00e5 oppfylles for \u00e5 kvalifisere, og positive effekter p\u00e5 milj\u00f8et eller samfunnet blir grunnlag for \u00e5 prioritere saker.\u00a0\n\nI 2015 har vi identifisert omr\u00e5der som har spesielle muligheter for ny n\u00e6ringsaktivitet, og som vil prioriteres med utviklingsaktiviteter fra Innovasjon Norge. Dette arbeidet fortsetter i 2016. De seks mulighetsomr\u00e5dene er:\n\n - Ren energi\n - Havrommet/havteknologi\n - Bio\u00f8konomi\n - Smarte samfunn\n - Helse og velferd\n - Reiseliv og opplevelsesn\u00e6ringer\n\n#### \u00d8kt internasjonalisering og sterk nasjonal merkevare\n\nNorge har de siste to \u00e5rene tapt store eksportandeler og -inntekter. Vi m\u00e5 kompensere for det ved \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer, forsterke eksisterende n\u00e6ringer, \u00f8ke eksporten og tiltrekke oss flere internasjonale investeringer. For \u00e5 lykkes i den globale konkurransen, trenger Norge en sterk, felles nasjonal merkevare. Det er et fellesgode som hele n\u00e6ringslivet drar nytte av. Divisjon Merkevaren Norge har ansvar for \u00e5 utvikle en sterk nasjonal merkevare for \u00e5 \u00f8ke konkurransekraften til norsk n\u00e6ringsliv. Arbeidet vil involvere en rekke sentrale akt\u00f8rer i n\u00e6rings- og samfunnsliv.\n\n#### Digitalisering av virksomheten\n\nInnovasjon Norge har i 2015 for alvor startet arbeidet med digitalisering av virksomheten. Vi har mye teknisk gjeld, som har f\u00f8rt til redusert endringsevne for selskapet. Det er vi i ferd med \u00e5 endre. M\u00e5let er at vi i l\u00f8pet av fire \u00e5r skal ha gode digitale flater for alle v\u00e5re kunder. I 2015 lanserte vi for fullt v\u00e5rt nye kundeoppf\u00f8lgingssystem (CRM), som danner grunnlag for god informasjonsdeling om v\u00e5re kunder. I tillegg er vi i gang med pilottesting av digitalisert l\u00f8sning for Etablerertilskudd i fase 1. I 2016 vil vi fortsette \u00e5 utvikle v\u00e5re portall\u00f8sninger mot nye kundegrupper samt intern informasjonsdeling gjennom blant annet v\u00e5rt CRM-system.\n\nDigitalisering handler om endring av b\u00e5de organisasjon, prosess og teknologi, og m\u00e5 derfor g\u00e5 i takt med \u00f8vrig utvikling og omstilling i selskapet. Utfordringen ligger ikke i teknologien, men i endringen som digitaliseringen vil kreve av alle ansatte i selskapet. Et m\u00e5l med digitaliseringen er \u00e5 effektivt kunne dele kunnskap som finnes i ulike deler av organisasjonen, b\u00e5de internt og eksternt. Dette vil vi jobbe videre med i 2016.\n\n\n\n# Tall og Fakta\n\n### Om Innovasjon Norge\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re statens og fylkeskommunenes viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 realisere verdiskapende n\u00e6ringsutvikling i hele landet. Med regional tilstedev\u00e6relse b\u00e5de i Norge og i utlandet har Innovasjon Norge en unik posisjon til \u00e5 utl\u00f8se l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 regionenes ulike forutsetninger og n\u00e6ringslivets muligheter.\n\nInnovasjon Norge har mange oppdragsgivere, men felles for alle er at vi skal bidra til langsiktig og b\u00e6rekraftig verdiskaping i Norge og at vi skal jobbe med bedrifter, b\u00e5de enkeltvis og i nettverk.\n\nInnovasjon Norge har et bredt og sammensatt samfunnsoppdrag. Kjerne i dette oppdraget er \u00e5 bidra til verdiskaping gjennom \u00e5 skape bedrifts \u2013 og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling over hele landet.\n\nInnovasjon Norges virkemidler og tjenester har som m\u00e5l \u00e5 skape flere gode gr\u00fcndere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er.\n\nKundegruppene v\u00e5re spenner fra gr\u00fcndere, etablerere i tidlig startfase og sm\u00e5bedrifter til store vekstkraftige konsern i hele spekteret av bransjer og n\u00e6ringer.\u00a0 Felles for dem alle er at de ser muligheter i det \u00e5 gj\u00f8re nytte av den kompetansen og bistanden som Innovasjon Norge forvalter p\u00e5 vegne av et samfunn der ny framtidsrettet n\u00e6ringsutvikling er viktig.\n\nMed et landsdekkende kontornettverk kan Innovasjon Norge m\u00f8te kundene der de er og har sin virksomhet. Internasjonalt f\u00f8lges kundene opp via kontorer i de viktigste markedene verden rundt.\n\nInnovasjon Norge eies av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet (51 prosent) og fylkeskommunene (til sammen 49 prosent).\n\nBevilgninger, tildelinger og utl\u00f8st innsats 2015\n\n## 3.4 mrd.\n\nFra Storting og fylkesting\n\nGjennom Innovasjon Norge bevilget Stortinget og fylkesting i 2015 3,4 milliarder kroner i st\u00f8tte til verdiskapende n\u00e6ringsutvikling over hele landet. (Tilsvarende tall for 2014 var 2,8 mrd.kr.)\n\n - Tjeneste\n - M\u00e5lgruppe\n - Sektor\n\n## 6.1 mrd.\n\nTil n\u00e6ringslivet\n\nBevilgningene fra Stortinget og fylkene ga sammen med l\u00e5neordninger en samlet n\u00e6ringsrettet innsats p\u00e5 6,1 milliarder kroner i regi av Innovasjon Norge. Figurene viser fordelingen per tjeneste, m\u00e5lgruppe og sektor.\n(Tilsvarende tall for 2014 var 6,1 mrd.kr.)\n\n## 16.3 mrd.\n\nUtl\u00f8st\n\nSt\u00f8tten fra Innovasjon Norge bidro til \u00e5 utl\u00f8se nesten to ganger s\u00e5 mye innsats fra n\u00e6ringslivet. Medregnet pengene fra Innovasjon Norge ble det investert 16,3 milliarder kroner i innovasjonsaktiviteter i 2015. \n(Tilsvarende tall for 2014 var 15,7 mrd.kr.)\n\nBeregnede effekter\n\nDenne figuren viser prosentpoeng mervekst hos bedrifter med st\u00f8tte fra Innovasjon Norge sett i forhold til sammenlignbare bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Dette gir en indikasjon p\u00e5 effekter av v\u00e5r st\u00f8tte. \n \n\n**Signifikante estimater (\\*\\*\\*, \\*\\*, \\*)** \nStjernene bak tallene i figuren over viser hvor sikre vi kan v\u00e6re p\u00e5 at det faktisk er en forskjell p\u00e5 v\u00e5re kunder og kontrollgruppen man sammenligner med. Det man beskriver med signifikansniv\u00e5et er med hvor stor sikkerhet man kan si at det er en forskjell.\n\n\\*\\*\\*: 99 prosent sannsynlighet for at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*\\*: 95 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*: 90 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\nIngen stjerner: Her ligger sannsynligheten for en forskjell mellom de to gruppene p\u00e5 under 90 prosent og man kan derfor ikke si noe sikkert om det er en forskjell mellom v\u00e5re kunder og kontrollgruppen.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 12,6 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. \n \n\n**H\u00f8yere produktivitetsvekst** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 1,9 prosentpoeng mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. \n \n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har ikke st\u00f8rre vekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. \n \n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har hhv. 5,4 og 5,9 prosentpoeng mervekst per \u00e5r i antall ansatte og verdiskaping enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Vekst i antall ansatte og verdiskaping henger ofte sammen, fordi l\u00f8nn utgj\u00f8r en viktig del av verdiskapingen.\n\nInnovasjon Norge utl\u00f8ser prosjekter\n\nDenne figuren viser i hvor stor grad Innovasjon Norge har hatt betydning for gjennomf\u00f8ring av prosjektet. R\u00f8d s\u00f8yle viser andelen der Innovasjon Norge i h\u00f8y grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Lilla s\u00f8yle viser andelen prosjekter der Innovasjon Norge i liten grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ringen.\n\nReiseliv\n\nKilde: SSB \n \n\nForm\u00e5let med tjenesten er \u00e5 bidra til \u00f8kt l\u00f8nnsomhet i reiselivsn\u00e6ringen og \u00e5 \u00f8ke Norges markedsandeler internasjonalt. For \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene skal vi \u00f8ke kjennskap til Norge som reisem\u00e5l og skape reiselyst hos m\u00e5lgrupper i prioriterte markeder.\n\n### Kommersielle gjested\u00f8gn - fylker\n\nDenne figuren viser antall overnattinger p\u00e5 hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem i Norge, fordelt p\u00e5 norske og utenlandske gjester.\n\n**2015 et rekord\u00e5r for reiselivsn\u00e6ringen** \nReiselivsn\u00e6ringen kan se tilbake p\u00e5 det andre \u00e5ret p\u00e5 rad med en \u00f8kning i antall kommersielle gjested\u00f8gn og et \u00f8kt turismeforbruk. Det var 31,6 millioner gjested\u00f8gn ved kommersielle overnattingssteder i 2015. \u00d8kningen p\u00e5 fire prosent, representerer 1,3 millioner flere gjested\u00f8gn. Norske \u00f8kte med tre prosent, mens antall utenlandske gjested\u00f8gn \u00f8kte med \u00e5tte prosent. Det som gj\u00f8r 2015 spesielt, er at det var en god \u00f8kning av norske og utenlandske gjested\u00f8gn i b\u00e5de vinter- og sommersesongen, og med ett unntak fordelte veksten seg p\u00e5 alle markeder hvor Innovasjon Norge har en reiselivssatsing.\n\n### Kommersielle gjested\u00f8gn i Norge fordelt p\u00e5 nasjonalitet\n\nDenne figuren viser antall overnattinger p\u00e5 hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem i Norge, fordelt p\u00e5 hvilket land gjestene kommer fra.\n\nTallet i parentes bak hvert land angir endring fra 2014)\n\n### Norge tok andeler av internasjonal turisme\n\nUnders\u00f8kelser gjennomf\u00f8rt av Innovasjon Norge viser at interessen for Norge som ferieland har \u00f8kt jevnt de siste \u00e5rene. Den \u00f8kte interessen som er skapt gjennom markedsaktiviteter, gjorde at antall ankomster til Norge \u00f8kte mer enn det som var gjennomsnittet for verden og Europa. Noe som betyr at Norge tok andeler av internasjonal turisme i 2015. Tall fra Turistunders\u00f8kelsen for hele \u00e5ret foreligger ikke enn\u00e5, men ut fra det vi vet om \u00f8kning i antall kommersielle gjested\u00f8gn og forbruket blant turistene som kommer per d\u00f8gn, tyder en konservativ beregning at forbruket vil \u00f8ke med om lag 7 milliarder kroner. Fra 60,4 milliarder til 67,4 milliarder kroner. Dette er forbruk knyttet til norgesreisen. Om lag halvparten av \u00f8kningen skyldes \u00f8kning i volum og halvparten skyldes \u00f8kning i forbruk per d\u00f8gn.\n\nLandbruk\n\n### Tilskudd til investeringer og utvikling i landbruket\n\nTil landbrukssektoren har Innovasjon Norge tilskudd og l\u00e5n. Tilskuddene kan g\u00e5 til investeringer i produksjonsanlegg for tradisjonelt landbruk, tilleggsn\u00e6ringer p\u00e5 g\u00e5rden og utviklingsprosjekter innenfor lokalmat, reiseliv, bioenergi, trebasert industri og bioraffinering. Alle tilskuddene har som form\u00e5l \u00e5 \u00f8ke produksjon og effektivitet p\u00e5 g\u00e5rden. Innovasjon Norge gir ogs\u00e5 l\u00e5n til landbruket. Dette er ikke vist i figuren.\n\n### Planlagt produksjons\u00f8kning i melk og kj\u00f8tt som f\u00f8lge av tilskudd\n\n\n\nTilgang til investeringsmidler er en viktig forutsetning for framtidig vekst og utvikling i landbruksbaserte n\u00e6ringer. Midlene til investering i tradisjonelt landbruk som Innovasjon Norge forvalter har som hovedform\u00e5l \u00e5 \u00f8ke norsk matproduksjon gjennom \u00f8kt produktivitet og l\u00f8nnsomhet p\u00e5 g\u00e5rden. De tre prioriterte produksjonstypene er produksjon av melk, av kj\u00f8ttfe og av sau. Figuren viser bel\u00f8pet til disse tre produksjonstypene (s\u00f8yler under r\u00f8d strek) og hvor mange flere dyr b\u00f8ndene planlegger som f\u00f8lge av prosjektet (s\u00f8yler over r\u00f8d strek).\n\nTildelinger fordelt p\u00e5 fylke og virkemiddel\n\n### L\u00e5n og tilskudd\n\nFylkesvis fordeling av tildelinger p\u00e5 lavrisikol\u00e5n, risikol\u00e5n og garantier, og tilskudd. Tilskuddene er fordelt p\u00e5 virkemiddel og virkemiddelgrupper. Klikk p\u00e5 tabellen for st\u00f8rre versjon og mulighet til \u00e5 zoome inn p\u00e5 tallene.\n\n \n \n\n### Samlet l\u00e5neportef\u00f8lje\n\nFylkesvis fordeling av aktive l\u00e5n pr. 31.12.2015. \nTall vises i NOK.\n\nFylkesvis fordeling av aktive l\u00e5n pr. 31.12.2015.\n\nPortef\u00f8ljen omfatter l\u00e5n som er bevilget langt tilbake i tid, og 3 prosent av bevilgningene er eldre enn 30 \u00e5r. Portef\u00f8ljen ved utgangen av 2015 omfattet rett under 10 700 bevilgninger totalt.\n\nEndret metode for effektm\u00e5ling \u2013 \u00abfra f\u00f8rst til st\u00f8rst\u00bb og n\u00e5 med \u00abeksakt match\n\nInnovasjon Norge bruker ulike indikatorer for \u00e5 m\u00e5le resultater og effekter av virksomheten v\u00e5r. Indikatorene er fastlagt i v\u00e5rt m\u00e5l og resultatstyringssystem og baserer seg b\u00e5de p\u00e5 vurderinger av v\u00e5re kunder\u00e5dgivere, sp\u00f8rreskjemaer til kundene og \u00f8konometriske analyser basert p\u00e5 regnskapsdata (\u00f8konomiske effekter).\n\nStatistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB) er v\u00e5r metodepartner for beregning av \u00f8konomiske effekter. Metoden de bruker er standard i litteraturen for \u00e5 sammenlikne foretak. Analysene ser p\u00e5 endringer, i for eksempel omsetning, i de samme foretakene over tid og sammenligner det med en kontrollgruppe. Stabile, foretaksspesifikke forskjeller mellom IN-foretak og kontrollgruppen er derfor ikke et problem i SSBs analyse. Det er imidlertid ikke mulig \u00e5 kontrollere for uobserverbare variabler som kan p\u00e5virke resultatene. Man skal derfor v\u00e6re varsom med \u00e5 tolke resultatene kausalt, dvs. som uttrykk for eksakte effektm\u00e5l. Effektindikatorer er nettopp det, indikasjoner p\u00e5 at det er effekter. SSB har videreutviklet metodene i 2015 og de nye estimatene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene fra i fjor. Den viktigste endringen fra fremgangsm\u00e5ten som er dokumentert i SSB\u2013rapport 2015/35 \u00abEffect on firm performance of support from Innovation Norway\u00bb, er metoden omtalt som \u00abmatching med stratifisering\u00bb i rapporten som benyttes i \u00e5rets beregninger.\n\nHovedm\u00e5l\n\n# Vi skaper effekter\n\n\n\n - Legg til i min rapport\n\n### Form\u00e5l og hovedm\u00e5l\n\nInnovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 realisere verdiskapende n\u00e6ringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge skal utl\u00f8se bedrifts- og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling, og utl\u00f8se regionenes n\u00e6ringsmessige muligheter, ved \u00e5 bidra til flere gode gr\u00fcndere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er.\n\n\u00c5 ha tilgang til en offensiv og risikovillig samarbeidspartner og stifinner, som ogs\u00e5 er t\u00e5lmodig og som kun har kundens resultat for \u00f8ye, er av stor verdi for n\u00e6ringslivet. Det er ikke mindre viktig i en tid med krevende og gjennomg\u00e5ende omstilling.\n\nMed regional tilstedev\u00e6relse b\u00e5de i Norge og i utlandet har Innovasjon Norge en unik posisjon til \u00e5 utl\u00f8se l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 regionenes ulike forutsetninger og n\u00e6ringslivets muligheter. Innovasjon Norge har mange oppdragsgivere, men felles for oppdragene er at vi skal bidra til langsiktig og b\u00e6rekraftig verdiskaping i Norge og at vi skal jobbe med bedrifter, b\u00e5de enkeltvis og i nettverk. Kompetanse innen forretningsutvikling kreves p\u00e5 tvers av alle oppdrag og virkemidler, sektorer og geografi.\n\nDette gj\u00f8r Innovasjon Norge sentral i gjennomf\u00f8ringen av n\u00e6rings- og innovasjonspolitikken. Gjennom kundem\u00f8ter og tilstedev\u00e6relse p\u00e5 viktige arenaer i inn- og utland m\u00f8ter Innovasjon Norge bredden i norsk n\u00e6ringsliv, noe som gir innsikt i de utfordringene og mulighetene som n\u00e6ringslivet st\u00e5r overfor til enhver tid. Denne innsikten gir grunnlag for v\u00e5r rolle som innovasjonspolitisk r\u00e5dgiver, der vi r\u00e5dgir myndighetene om politikk og tiltak som skal fremme innovasjon og n\u00e6ringsutvikling i hele landet.\n\nNi av ti bedrifter mener st\u00f8tten fra Innovasjon Norge har v\u00e6rt utslagsgivende for at de har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt prosjektene sine. En analyse fra SSB indikerer at st\u00f8tten har effekt. \n\n### \u00d8kt verdiskaping er n\u00f8kkelen i alle oppdrag\n\nVi l\u00f8ser flere samfunnsoppdrag gjennom \u00f8kt verdiskaping og ringvirkninger av dette. Oppdragene kan grupperes som fire hovedoppdrag: et innovasjons- og internasjonaliseringsoppdrag, et distriktsoppdrag, et bankoppdrag og et landbruksoppdrag. Innovasjon Norge hadde i 2015 41 oppdragsgivere fordelt p\u00e5 fire departementer, fylkeskommuner og fylkesmennene.\n\nDepartementene er N\u00e6rings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruk- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og milj\u00f8departementet.\n\nInnovasjons- og internasjonaliseringsoppdraget spenner fra forskning- og utvikling, gr\u00fcnderskap og klynger til eksportfremme, nettverksbygging og hjemhenting av kunnskap, humanit\u00e6r respons og sosial og \u00f8konomisk vekst og utvikling i krevende markeder og i de nye EU-landene. \u00c5 utvikle mer innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er er et viktig oppdrag. Innovasjon Norge har ogs\u00e5 et oppdrag innenfor reiseliv. Reiselivet best\u00e5r av mange sm\u00e5 tilbydere av overnatting og opplevelser. Innovasjon Norge bist\u00e5r med \u00e5 koordinere og profesjonalisere markedsarbeidet og heve kompetansen i n\u00e6ringen. Merkevaren Norge er viktig skal vi lykkes med \u00e5 holde p\u00e5 og tiltrekke utenlandske investeringer, kompetanse og turister. Merkevaren er et fellesgode som Innovasjon Norge har ansvar for \u00e5 utvikle og forvalte p\u00e5 vegne av fellesskapet, i tett samarbeid med en rekke andre akt\u00f8rer.\n\nInternasjonalisering blir stadig viktigere, ikke minst n\u00e5r valutainntekter reduseres og handelsbalanse svekkes p\u00e5 varig basis som f\u00f8lge av sviktende oljeinntekter. Ambisjonene i norsk n\u00e6ringsliv m\u00e5 \u00f8ke slik at flere kan vokse inn i globale verdikjeder. Vi ser at flere bedrifter g\u00e5r sammen om \u00e5 gj\u00f8re internasjonale framst\u00f8t.\n\nDistriktsoppdraget er ogs\u00e5 et viktig oppdrag for Innovasjon Norge. Det er flere grunner til en ekstrainnsats i form av et distrikts- og regionalpolitisk oppdrag. Det er et m\u00e5l \u00e5 bidra til verdiskaping i hele landet. Bedrifter i distriktene st\u00e5r overfor b\u00e5de sterkere, flere og andre former for markedssvikt og ulemper i form av avstander og lav annenh\u00e5ndsverdi p\u00e5 eiendom. Betydningen av ringvirkninger av \u00f8kt verdiskaping blir st\u00f8rre p\u00e5 sm\u00e5 steder. Store deler av leverand\u00f8rindustrien til olje- og gass er lokalisert i distriktene, og mange av disse st\u00e5r foran betydelig omstilling. I tillegg har Innovasjon Norge et viktig oppdrag med \u00e5 bist\u00e5 utvalgte kommuner i omstilling, for eksempel n\u00e5r en hj\u00f8rnesteinsbedrift legger ned. Ekstra fokus p\u00e5 kvinners deltakelse og mangfold i arbeids- og n\u00e6ringslivet, er viktig i et mangfolds- og likestillingsperspektiv og spesielt viktig i distriktene, hvor muligheter for arbeid for begge i et parforhold vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for valg av bosted.\n\nBankoppdraget er begrunnet i markedssvikt i kapitalmarkedene. Evalueringer viser at Innovasjon Norge opererer tyngre p\u00e5 omr\u00e5der der bankene er mer tilbakeholdne. Ofte er det ogs\u00e5 behov for risikodeling i store prosjekter og Innovasjon Norge utl\u00f8ser privat kapital i samfunns\u00f8konomisk viktige prosjekter. Beredskap n\u00e5r kriser oppst\u00e5r, er ogs\u00e5 en viktig begrunnelse.\n\nLandbruksoppdraget spenner fra tradisjonelt landbruk hvor vi arbeider vi med \u00e5 utl\u00f8se investeringer for b\u00e6rekraftig produksjons- og produktivitetsvekst, til \u00e5 utvikle tilleggsn\u00e6ringer rundt g\u00e5rdene. Trebasert innovasjon er ogs\u00e5 et viktig innsatsomr\u00e5de.\n\n### Utl\u00f8ser innsats\n\nOver statsbudsjettet og via ekstraordin\u00e6re bevilgninger fra Stortinget og fra fylkene ble Innovasjon Norge i 2015 tildelt i alt 3,4 milliarder kroner til n\u00e6ringsutvikling. Sammen med de l\u00e5neordningene Innovasjon Norge har innebar dette en samlet innsats p\u00e5 i alt 6,1 milliarder kroner i form av st\u00f8tte og l\u00e5n til norsk n\u00e6ringsliv. St\u00f8tte fra Innovasjon Norge bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 utl\u00f8se ytterligere kapital og investeringer fra andre investorer og l\u00e5ngivere. Medregnet tildelingene fra Innovasjon Norge ble det i 2015 utl\u00f8st 16,3 milliarder kroner til utvikling av norske bedrifter.\n\n### Resultater og effekter\n\nEt viktig m\u00e5l p\u00e5 Innovasjon Norges arbeid er om vi gj\u00f8r en forskjell for kundene. I f\u00f8lge kundeeffektunders\u00f8kelsene som Oxford Research utf\u00f8rer for Innovasjon Norge, svarer ni av ti at Innovasjon Norges bidrag var utslagsgivende for realiseringen av prosjektet. Indikatoren vi benytter til \u00e5 m\u00e5le dette er s\u00e5kalt addisjonalitet. Den m\u00e5ler i hvilken grad hjelpen har hatt betydning for gjennomf\u00f8ring av et prosjekt. H\u00f8y og middels effekt har \u00f8kt jevnt siden etableringen av Innovasjon Norge i 2004.\n\nKunder som mottok en tjeneste i 2015 mener prosjektet har f\u00f8rt til mer kompetanseheving enn kundene fra \u00e5rgangen f\u00f8r. Gr\u00fcnderbedrifter sk\u00e5rer h\u00f8yere p\u00e5 kompetanseindikatoren enn vekstbedriftene. Omr\u00e5dene man n\u00e5 styrker seg kompetansemessig, er utvikling av varer og tjenester og utvikling av organisasjon og ledelse, og noe mindre enn f\u00f8r p\u00e5 strategi og markedsutvikling. Dreiningen kan v\u00e6re en f\u00f8lge av strammere tider og et st\u00f8rre fokus p\u00e5 det bedriftene oppfatter som basisaktiviteter.\n\nInnovasjonsh\u00f8yden i prosjektene \u00f8ker. V\u00e5re data viser at det er \u00f8kning i andel innovasjon p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 ogs\u00e5 i 2015. Innovasjon Norge tar ogs\u00e5 noe mer risiko i 2015, om man ser p\u00e5 regnskapstall hos kundene.\n\nDenne figuren viser i hvor stor grad Innovasjon Norge har hatt betydning for gjennomf\u00f8ring av prosjektet.\n\nR\u00f8d s\u00f8yle viser andelen der Innovasjon Norge i h\u00f8y grad har v\u00e6rt utslagsgivende (71 prosent i 2015), mens gr\u00f8nn s\u00f8yle viser andelen middels betydning (22 prosent i 2015). Lilla s\u00f8yle viser andelen prosjekter der Innovasjon Norge i liten grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ringen av prosjektene.\n\nFor 2015 svarer i alt 93 prosent at st\u00f8tten fra Innovasjon Norge har hatt h\u00f8y eller middels utslagsgivende betydning for gjennomf\u00f8ringen av prosjektene. Andelen som svarer h\u00f8y og middels effekt har \u00f8kt jevnt siden etableringen av Innovasjon Norge i 2004. Kilde: Oxford Research.\n\n\u00c5rets tall fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 indikerer at effekten av st\u00f8tte fra Innovasjon Norge er betydelig. Det er kun for bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet at IN-kundene ikke utvikler seg forskjellig fra kontrollgruppen. Som illustrasjon for hva indikatorene i praksis forteller, kan vi ta et tenkt eksempel. Hvis gjennomsnittsbedriften har 30 ansatte f\u00f8r den benyttet Innovasjon Norge, vil den vokse med om lag fem ansatte mer enn tilsvarende bedrifter som ikke har benyttet Innovasjon Norge, i l\u00f8pet av en tre\u00e5rsperiode. I teorien vil denne differansen, eller merveksten som vi gjerne kaller det, vare over investeringens levetid.\n\nF\u00e5 kunder innenfor tradisjonelt landbruk er aksjeselskaper, og faller derfor utenfor SSBs analyse. Kampanjer i reiselivet faller ogs\u00e5 utenfor m\u00e5lingene fordi kunden gjerne er et destinasjonsselskap eller et fellesprosjekt, som ikke selv h\u00f8ster gevinstene av markedsf\u00f8ringskampanjene. Det er det eierne av destinasjonsselskapene og andre bidragsytere og samarbeidspartnere innenfor reiselivet som gj\u00f8r.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 12,6 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**H\u00f8yere produktivitetsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 1,9 prosentpoeng mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har ikke st\u00f8rre vekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har hhv. 5,4 og 5,9 prosentpoeng mervekst per \u00e5r i antall ansatte og verdiskaping enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Vekst i antall ansatte og verdiskaping vil ofte i noen grad samvariere, fordi l\u00f8nn utgj\u00f8r en viktig del av verdiskapingen.\n\nSSB har ogs\u00e5 analysert indikatorene p\u00e5 tvers av de fire hovedoppdragene. Oppdragene f\u00f8lger inndelingen etter oppdragsgivende departement, hhv.:\n\n - N\u00e6rings- og fiskeridepartementet for innovasjons- og internasjonaliseringsoppdraget og bankoppdraget (Lavrisikol\u00e5n).\n - Kommunal- og moderniseringsdepartementet/fylkeskommunene for disttriktsoppdraget.\n - Landbruks- og matdepartementet for landbruksoppdraget (her begrenset til Trebasert innovasjonsprogram)\n\n \nDet er sl\u00e5ende sm\u00e5 forskjeller mellom oppdragene.\n\nFelles for alle resultater og effekter er at gr\u00fcnderne scorer noe h\u00f8yere p\u00e5 de fleste indikatorene enn bedrifter eldre enn tre \u00e5r. Dette vil vi se n\u00e6rmere p\u00e5 under delm\u00e5lene.\n\n### Endret metode for effektm\u00e5ling \u2013 \u00abfra f\u00f8rst til st\u00f8rst\u00bb og n\u00e5 med \u00abeksakt match\u00bb\n\nDelm\u00e5l 1\n\n# Flere gode gr\u00fcndere\n\n\n\n - Legg til i min rapport\n\n### \u00d8kosystem for gr\u00fcndere\n\nFor \u00e5 utvikle flere gode gr\u00fcndere trengs flere globale gr\u00fcndere, flere levedyktige gr\u00fcndere og en god gr\u00fcnderkultur i bunn. Et velfungerende og tilgjengelig st\u00f8tteapparat for gr\u00fcndere under oppstartsperioden er viktig. Innovasjon Norge er en sentral del av \u00f8kosystemet for innovasjon og entrepren\u00f8rskap. Tjenestene og virkemidlene som Innovasjon Norge tilbyr, har som m\u00e5l \u00e5 komplettere dette \u00f8kosystemet.\n\nKapital, kompetanse, nettverk og kultur er viktige og avgj\u00f8rende ingredienser for suksess, spesielt n\u00e5r de kobles sammen. Matching av offentlig og privat kapital er ogs\u00e5 et viktig virkemiddel for bedrifter i oppstartsfasen. I 2015 l\u00e5nte Innovasjon Norge ut pre-s\u00e5kornkapital til inkubatorer, TTOer (Technology Transfer Office) og investeringsselskap som bruker dette som egenkapital inn i oppstartsbedriftene. Det er et nytt kapitalverkt\u00f8y som for hver investering skal matches med tilsvarende privat kompetent kapital.\n\n### Raskere frem\n\nDet er et m\u00e5l at alle gr\u00fcndere som er i kontakt med Innovasjon Norge skal f\u00e5 tilf\u00f8rt verdifull innsikt, ogs\u00e5 de som ikke kvalifiserer seg for v\u00e5re st\u00f8tteordninger. For \u00e5 gj\u00f8re det enda enklere for gr\u00fcndere \u00e5 komme i kontakt med Innovasjon Norge, ble gr\u00fcndertelefonen i 2015 flyttet til det nyetablerte Gr\u00fcndersenteret i F\u00f8rde. I l\u00f8pet av 2015 ble antallet henvendelser til Gr\u00fcndertelefonen nesten doblet, fra 4332 henvendelser i 2014 til 8186 i 2015. Distriktskontorene til Innovasjon Norge gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 mobiliseringstiltak gjennom de gr\u00fcnderrettede dagskursene \u00abFra id\u00e9 til marked\u00bb.\n\n\n\nTodelingen av etablerertilskuddsordningen har i tillegg bidratt til \u00e5 forenkle og effektivisere utvelgelsen og oppf\u00f8lgingen av gr\u00fcndere. Fase 1-tilskudd er knyttet opp mot markedsavklaring og var i f\u00f8rste halvdel av 2015 oppad begrenset til 150\u00a0000 kroner, og deretter i juni endret til maksimalt 100\u00a0000 kroner. Fase 2-tilskudd er knyttet opp mot kommersialisering, og hadde i f\u00f8rste del av 2015 en maksgrense p\u00e5 800\u00a0000 kroner, ogs\u00e5 dette endret for siste halv\u00e5r 2015 til maksimalt 500\u00a0000 kroner for hver s\u00f8ker. Grunnen til de reduserte bel\u00f8psgrensene var stor ettersp\u00f8rsel etter etablerertilskudd, og et \u00f8nske om \u00e5 sikre flere slik st\u00f8tte.\n\nFor \u00e5 sikre effektiv behandling av fase 1-s\u00f8knadene, blir alle n\u00e5 behandlet ved Gr\u00fcndersenteret i F\u00f8rde. Innovasjon Norge har i 2015 hatt som m\u00e5l \u00e5 redusere saksbehandlingstiden for s\u00f8knader om etablerertilskudd fase 1. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er redusert fra 60 til 13 dager ved slutten av \u00e5ret.\n\n### Kompetanseprogram\n\nManglende forretnings- og markedskompetanse kan i like stor grad som kapital v\u00e6re et hinder for overlevelse og vekst. Innovasjon Norge har de siste \u00e5rene derfor prioritert kompetanseprogrammene for gr\u00fcndere. Omfanget av programmene har vokst med nesten 80 prosent, og i 2015 deltok til sammen 158 selskaper fordelt p\u00e5 17 kurs. Kursene legger vekt p\u00e5 skalering og internasjonalisering i alle deler av forretningsdriften. I tillegg fokuseres det p\u00e5 markedsorientering og tett kontakt med kundene.\n\nKompetanseprogrammer 2015\n\n - Tech incubator (TINC) i Silicon Valley\n - Tech incubator (TINC) i Singapore\n - Global Entrepreneurship Training (GET) ved Babson College i Boston\n - Business Bootcamp i byer i Norge\n - Tech City Executive Accellerator (TEA) i London\n - Entrepreneurial Marketing i New York\n - Entrepreneurship in Emerging Markets i New Dehli\n\n### Gode resultater\n\nGr\u00fcnderens \u00f8kte status, todelingen av etablerertilskuddet og raskere saksbehandling, er alle momenter som vi mener senker terskelen for \u00e5 starte egen bedrift og gir flere gode gr\u00fcndere.\n\nOm lag 27 prosent av alle tilsagnsbel\u00f8p gitt av Innovasjon Norge 2015 gikk til gr\u00fcndere og nyetablerte bedrifter (tre \u00e5r og yngre). Av st\u00f8tten som ble gitt, utgjorde etablerertilskudd 22 prosent. Litt over halvparten av prosjektene som fikk st\u00f8tte var knyttet til innovasjon p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5. Tall fra SSB tyder p\u00e5 at det fortsatt er god effekt av Innovasjon Norges innsats for gr\u00fcndere. Gr\u00fcnderbedrifter som fikk st\u00f8tte fra Innovasjon Norge, hadde i gjennomsnitt 14 prosentpoeng h\u00f8yere vekst i \u00e5rlig omsetning, sammenlignet med en kontrollgruppe best\u00e5ende av sammenlignbare oppstartsbedrifter uten st\u00f8tte fra Innovasjon Norge. Tilsvarende var \u00f8kningen i verdiskaping nesten 9 prosentpoeng h\u00f8yere enn kontrollgruppen.\n\nDenne figuren viser i hvor stor grad Innovasjon Norge har hatt betydning for gjennomf\u00f8ring av prosjektet. R\u00f8d s\u00f8yle viser andelen der Innovasjon Norge i h\u00f8y grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Gr\u00f8nn s\u00f8yle viser andelen prosjekter der Innovasjon Norge i liten grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ringen.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst:** \nGr\u00fcndere som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 14,0 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende gr\u00fcndere som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**H\u00f8yere produktivitetsvekst:** \nGr\u00fcndere som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 3,8 prosentpoeng mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende gr\u00fcndere som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst:** \nGr\u00fcndere som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 0,8 prosentpoeng mervekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende gr\u00fcndere som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping:** \nGr\u00fcndere som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har hhv. 5,2 og 8,8 prosentpoeng mervekst per \u00e5r i antall ansatte og verdiskaping enn tilsvarende gr\u00fcndere som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Vekst i antall ansatte og verdiskaping vil ofte samvariere, fordi l\u00f8nn er en viktig del av verdiskapingen.\n\n### Overlevelse\n\nIndikatoren er ikke avansert statistikk, bare en enkel sammenlikning av ulike \u00e5rgangers overlevelse etter fem \u00e5r. Etter fem \u00e5r er alle IN-\u00e5rgangene \u00abbedre enn\u00bb kontrollgruppen, men forskjellene er relativt sm\u00e5. Sammenliknet med tall for alle nyetableringer i hele landet er det likevel gode resultater b\u00e5de for v\u00e5re kunder og kontrollgruppen som vi sammenliknes mot, ettersom rundt sju av ti overlever etter fem \u00e5r, mot kun om lag tre av ti n\u00e5r det gjelder alle nyetableringer i Norge. Veldig mange blant de sistnevnte faller bort allerede f\u00f8rste \u00e5ret. Vi arbeider m.a.o. ikke med \u00abgjennomsnittsgr\u00fcnderne\u00bb.\n\nDelm\u00e5l 2\n\n# Flere vekstkraftige bedrifter\n\n\n\n - Legg til i min rapport\n\n### Flere bedrifter m\u00e5 lykkes med vekst og skalering\n\nDagens strukturelle utfordring for norsk n\u00e6ringsliv er \u00e5 bli mer differensiert. I en liten og velutviklet \u00f8konomi som v\u00e5r, er fremtidig vekst knyttet til at vi er i stand til \u00e5 finne ny spesialisert nisjebasert produksjon rettet mot globale markeder og verdikjeder. De delene av n\u00e6ringslivet som f\u00e5r st\u00f8rst oppmerksomhet fra det offentlige b\u00f8r derfor v\u00e6re avansert, kunnskapsbasert industri, profesjonelle tjenester og produsenter av muliggj\u00f8rende teknologier som morgendagens n\u00e6ringsliv og samfunn trenger.\n\n#### Vekstambisjoner\n\nN\u00e6ringslivet m\u00f8ter internasjonal konkurranse b\u00e5de ute og hjemme, og for bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 vokse er innovasjon, markedsorientering og internasjonalisering avgj\u00f8rende. For \u00e5 lykkes internasjonalt kreves lokalkunnskap og nettverk. Jo tidligere hensynet til markedsorientering og internasjonalisering bygges inn i forretningsmodellen, jo st\u00f8rre er mulighetene for \u00e5 realisere vekst. Innovasjon Norge er til stede i de viktigste markedene, og gjennom egne internasjonaliseringsprogrammer legger vi til rette for globale l\u00e6ringsarenaer og felles satsinger mot nye markeder for eksportbedrifter som vil satse. Antallet leveranser i form av internasjonal markedsr\u00e5dgiving i regi av Innovasjon Norges utekontorer \u00f8kte i 2015 fra 394 leveranser i 2014 til 562. Dette skyldes b\u00e5de \u00f8kt p\u00e5gang av kunder og flere koblings- og formidlingstjenester til samarbeidspartnere.\n\n#### Gr\u00f8nt skifte og andre samfunnsutfordringer gir store muligheter fremover\n\nVerden st\u00e5r overfor viktige samfunnsutfordringer n\u00e5r det gjelder klima, energi, helse, transport, sikkerhet, mat og det \u00e5 skape et inkluderende samfunn. Det er store utfordringer, men gjennom \u00e5 skape b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger ligger det store markedsmuligheter \u2013 ogs\u00e5 for norsk n\u00e6ringsliv. Ved \u00e5 utnytte de omr\u00e5dene der Norge har fortrinn, kan det skapes flere norske l\u00f8sninger p\u00e5 de globale utfordringene. Derfor hjelper Innovasjon Norge bedrifter med \u00e5 investere langsiktig i b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger, selv om dette ofte er risikofylt. St\u00f8tte til testing av ny milj\u00f8teknologi er her et viktig virkemiddel.\n\nOmstillingen i norsk n\u00e6ringsliv har \u00f8kt ettersp\u00f8rselen etter finansieringsordningene v\u00e5re, s\u00e6rlig Milj\u00f8teknologiordningen, Forsknings- og utviklingskontrakter og risikol\u00e5n. Flere omstillingsvillige foretak \u00f8nsker \u00e5 sette i gang utviklingsprosjekter for \u00e5 skaffe seg flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. I 2015 s\u00e5 vi flere eksempler p\u00e5 \u00abcross-overs\u00bb, det vil si bedrifter som har utviklet teknologi for oljebransjen som n\u00e5 s\u00f8ker anvendelse for teknologien p\u00e5 andre omr\u00e5der, som fornybar energi, energisparing, samfunnssikkerhet og helse.\n\n#### Tre grep for \u00f8kt m\u00e5loppn\u00e5else i 2015\n\nFor \u00e5 f\u00e5 flere vekstkraftige bedrifter, er det i 2015 lagt vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle mer fremtidsrettede og relevante kapitalvirkemidler, utnytte EU-programmene bedre, og mer effektive r\u00e5dgivnings- og kompetansetjenester.\n\n**Relevante kapitalvirkemidler \n**\n\nDet har v\u00e6rt stor og \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter de fleste typer finansiering i 2015. Samtidig er fokuset endret fra \u00e5 utvikle teknologi til \u00e5 anvende den. I arbeidet med \u00e5 utvikle fremtidens kapitalvirkemidler ser vi et potensial for \u00f8kt bruk av l\u00e5n i skalerings- og vekstfasene b\u00e5de for gr\u00fcndere og vekstforetak. Analyser fra SSB indikerer at innovasjonsl\u00e5n gir gode effekter. Vi mener at l\u00e5n gir bedre incentiver hos foretakene. \u00d8kt ettersp\u00f8rsel etter risikol\u00e5n til styrking av bedriftenes muskler for skalering og internasjonal vekst tar vi som et signal om dette.\n\n**Utnytte EUs programmer og nettverk \n**\n\nDeltakelse i EU- og E\u00d8S-programmer er viktig for norske bedrifters internasjonalisering, nettverk og vekst. Flere norske bedrifter b\u00f8r bruke mulighetene som finnes i EU-programmene, ikke minst SMB-instrumentet i Horisont 2020, til finansiering av sine prosjekter. Verdien handler dessuten om mer enn penger, fordi det ogs\u00e5 gir muligheter til samspill med europeiske bedrifter og dermed innsikt, kompetanse og erfaring i v\u00e5re viktigste markeder.\n\n**Effektive internasjonale r\u00e5dgivningstjenester \n**\n\nDigitalisering og utvikling av selvhjelpsverkt\u00f8y for kundene skal bidra til at internasjonaliseringstjenestene innen kompetanse og r\u00e5dgivning effektiviseres og forenkles. Kompetanseprogrammer hvor mange bedrifter deltar sammen, er effektivt, og inneholder individuell r\u00e5dgivning tilpasset den enkelte deltakende bedrift. FRAM Marked og Bedriftsnettverk er slike tjenester, som er med p\u00e5 \u00e5 redusere risikoen og \u00f8ke hastigheten ved satsing i internasjonale markeder. Vi tilbyr ogs\u00e5 l\u00e6rings- og nettverksarenaer knyttet til viktige innovasjons- og kompetansemilj\u00f8er rundt om i verden. I tillegg bringer vi internasjonal ekspertise til bedrifter i Norge. I 2015 har vi gjort Eksporth\u00e5ndboken tilgjengelig gratis p\u00e5 nett. Eksporth\u00e5ndboken er en digital tjeneste som gir oppdatert informasjon om handelstekniske forhold for aktulle internasjonale markeder. Etter at tilgangen til Eksporth\u00e5ndboken ble \u00e5pnet for alle, er bruken femdoblet.\n\n### Resultater og effekter\n\nInnovasjon Norge har som m\u00e5l \u00e5 bidra til \u00e5 skape flere vekstkraftige bedrifter. Effektanalysen som SSB har gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Innovasjon Norge viser at vekstbedrifter med st\u00f8tte fra Innovasjon Norge i gjennomsnitt har 6,1 prosentpoeng h\u00f8yere \u00e5rlig omsetningsvekst sammenlignet med en kontrollgruppe best\u00e5ende av tilsvarende bedrifter uten slik st\u00f8tte.\n\nStatistikk Innovasjon Norge har f\u00e5tt fra SSB om h\u00f8yvekstforetak og vekst i antall arbeidsplasser viser at 90 prosent av netto jobbskaping skjer i de som er mer enn fem \u00e5r gamle. For et land i omstilling som trenger \u00e5 erstatte tapte arbeidsplasser, er det helt avgj\u00f8rende \u00e5 stimulere mer til \u00f8kt vekst og eksport i etablert n\u00e6ringsliv.\n\n**Signfikante estimater (\\*\\*\\*, \\*\\*, \\*)** \nStjernene bak tallene i figuren over viser hvor sikre vi kan v\u00e6re p\u00e5 at det faktisk er en forskjell p\u00e5 v\u00e5re kunder og kontrollgruppen man sammenligner med. Det man beskriver med signifikansniv\u00e5et er med hvor stor sikkerhet man kan si at det er en forskjell.\n\n\\*\\*\\*: 99 prosent sannsynlighet for at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*\\*: 95 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*: 90 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\nIngen stjerner: Her ligger sannsynligheten for en forskjell mellom de to gruppene p\u00e5 under 90 prosent og man kan derfor ikke si noe sikkert om det er en forskjell mellom v\u00e5re kunder og kontrollgruppen.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 6,1 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Selv om den relative vekstraten her er mindre enn for gr\u00fcndere, vil bedrifter som vokser bidra til mye av den totale jobbskapingen.\n\n**H\u00f8yere produktivitetsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 0,9 prosentpoeng mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har ikke st\u00f8rre vekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping:** \nDelm\u00e5l 3\n\n# Flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er\n\n\n - Legg til i min rapport\n\n### Flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er\n\nBedrifter som samarbeider innoverer mer, er mer produktive og har st\u00f8rre konkurransekraft. Majoriteten av norske bedrifter er sm\u00e5. Skal norsk n\u00e6ringsliv klare \u00e5 m\u00f8te de globale utfordringene innen milj\u00f8 og samfunn, m\u00e5 de beste bedriftene og n\u00e6ringsmilj\u00f8ene jobbe sammen. Derfor jobber Innovasjon Norge med \u00e5 styrke samarbeidet mellom bedrifter og kunnskapsmilj\u00f8er gjennom v\u00e5re klynge- og nettverkstjenester. Gjennom disse tjenestene n\u00e5r Innovasjon Norge om lag 2500 bedrifter over hele landet.\n\n### Forsterket klyngeinnsats\n\nKlyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters best\u00e5r av Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE). Programmet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsr\u00e5det.\n\nKlyngeprogrammets utlysning i 2015 resulterte i ett nytt GCE-prosjekt, tre nye NCE-prosjekter og tre nye Arena-prosjekter. I tillegg fikk tre p\u00e5g\u00e5ende Arena-prosjekter forlenget sine prosjektperioder med to \u00e5r. Fire Arena-prosjekter ble avsluttet i 2015. Ved utgangen av 2015 var det tre GCE-, 14 NCE- og 22 Arena-prosjekter i programportef\u00f8ljen.\n\nI 2015 er det i programmet lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 klyngenes bidrag til fornyelse av verdikjeden/sektoren og utvikling av nye forretningsomr\u00e5der enn tidligere. For \u00e5 forsterke klyngenes innsats for omstilling av norsk n\u00e6ringsliv, ble det i september 2015 etablert en nysatsing: Klyngene som omstillingsmotor. Form\u00e5let er \u00e5 videreutvikle metoder og teknologiomr\u00e5der som er viktige for innovasjon og omstilling, og bidra til spredning av teknologi p\u00e5 tvers av etablerte klynger og sektorer. Som et ledd i arbeidet har Innovasjon Norge sammen med tre klyngeorganisasjoner satt i gang to pilotprosjekter:\n\n - Teknologi og metodikk for \u00f8kt produktivitet og innovasjonstakt, med NCE Systems Engineering Kongsberg og NCE Raufoss som samarbeidspartnere.\n - Big Data og Internet of Things, med NCE Smart Energy som samarbeidspartner.\n\nSkal norsk n\u00e6ringsliv klare \u00e5 m\u00f8te de globale utfordringene innen milj\u00f8 og samfunn, m\u00e5 de beste bedriftene og n\u00e6ringsmilj\u00f8ene jobbe sammen. \n\n### Bedriftsnettverk og kompetanseutvikling\n\nGjennom tjenesten Bedriftsnettverk st\u00f8tter Innovasjon Norge bedrifter som g\u00e5r sammen om \u00e5 lykkes med kommersialisering av nye l\u00f8sninger og internasjonal vekst. 35 bedriftsnettverk ble startet opp i 2015, mens m\u00e5let var 30 nye prosjekter. Det var ved utgangen av 2015 i alt 73 bedriftsnettverk med til sammen 675 deltakerbedrifter.\n\nForm\u00e5let med tjenesten Kompetanseutvikling i regionale n\u00e6ringsmilj\u00f8er er \u00e5 styrke regionale n\u00e6ringsmilj\u00f8ers tilgang p\u00e5 relevant kompetanse, gjennom et samarbeid med fagskoler, h\u00f8yskoler og universiteter. Ved utgangen av 2014 besto prosjektportef\u00f8ljen av 18 prosjekter. Utlysningen i 2015 har resulterte i ti nye prosjekter som starter i 2016. Tre prosjekter ble avsluttet i 2015. Ved utgangen av 2015 besto portef\u00f8ljen av 24 prosjekter.\n\n\n\n### Resultater og vurderinger\n\n#### H\u00f8yere omsetning og verdiskaping i klynger\n\nEffektanalyser fra SSB indikerer at det er vesentlige forskjeller i omsetning og l\u00f8nnsomhet mellom bedrifter som deltar i et klyngeprosjekt (Arena, NCE eller GCE) og en kontrollgruppe best\u00e5ende av sammenlignbare bedrifter som ikke deltar i et klyngeprosjekt. Analysen viser at bedrifter som deltar i et klyngeprosjekt i l\u00f8pet av de f\u00f8rste tre \u00e5rene har en gjennomsnittlig h\u00f8yere \u00e5rlig vekst i omsetning p\u00e5 6,6 prosentpoeng. Det er ogs\u00e5 en h\u00f8yere vekst i antallet ansatte med 4,9 prosentpoeng. For verdiskaping indikerer analysene en mervekst p\u00e5 4,5 prosentpoeng i bedriftene i klyngen sammenlignet med bedriftene i kontrollgruppen. For alle bedrifter som deltar i klyngenettverk, uavhengig av hvor lenge de har v\u00e6rt med i prosjektet, viser analysen en mervekst i omsetning p\u00e5 5,4 prosentpoeng og verdiskaping p\u00e5 3,8 prosentpoeng sammenlignet med kontrollgruppen.\n\n**Signfikante estimater (\\*\\*\\*, \\*\\*, \\*)** \nStjernene bak tallene i figuren over viser hvor sikre vi kan v\u00e6re p\u00e5 at det faktisk er en forskjell p\u00e5 v\u00e5re kunder og kontrollgruppen man sammenligner med. Det man beskriver med signifikansniv\u00e5et er med hvor stor sikkerhet man kan si at det er en forskjell.\n\n\\*\\*\\*: 99 prosent sannsynlighet for at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*\\*: 95 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*: 90 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\nIngen stjerner: Her ligger sannsynligheten for en forskjell mellom de to gruppene p\u00e5 under 90 prosent og man kan derfor ikke si noe sikkert om det er en forskjell mellom v\u00e5re kunder og kontrollgruppen.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst:** \nBedrifter som har deltatt i et klyngeprosjekt i tre \u00e5r har 6,6 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har deltatt.\n\n**Produktivitetsvekst:** \nBedrifter som har deltatt i et klyngeprosjekt i tre \u00e5r har ikke en signifikant mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende bedrifter som ikke har deltatt.\n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst:** \nBedrifter som har deltatt i et klyngeprosjekt i tre \u00e5r har ikke signifikant st\u00f8rre vekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende bedrifter som ikke har deltatt.\n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping:** \nBedrifter som har deltatt i et klyngeprosjekt i tre \u00e5r har hhv. 4,9 og 4,5 prosentpoeng mervekst per \u00e5r m\u00e5lt i antall ansatte og verdiskaping enn tilsvarende bedrifter som ikke har deltatt. Vekst i antall ansatte og verdiskaping vil ofte samvariere, fordi l\u00f8nn er en viktig del av verdiskapingen.\n\n### Regionale ringvirkninger\n\nSINTEF har p\u00e5 oppdrag fra Innovasjon Norge gjort en analyse av de regionale ringvirkningene av fem klyngeprosjekter i fem regioner. Analysen viser blant annet at fire av de fem regionene har hatt en positiv utvikling i den totale regionale konkurranseevnen etter etablering av klyngeprosjektet sammenlignet med referanseperioden.\n\nRegional omstilling bidrar til \u00e5 sikre og skape arbeidsplasser i regioner med svak \u00f8konomisk vekst. I en unders\u00f8kelse Innovasjon Norge gjennomf\u00f8rte blant deltakere i 22 omstillingsprosjekter i 2015, fremgikk det at omstillingsprosjektene har bidratt til \u00e5 sikre og skape til sammen 600 arbeidsplasser i omstillingsomr\u00e5dene.\n\nGjennom Kompetanseutvikling i regionale n\u00e6ringsmilj\u00f8er er det s\u00e5 langt etablert 15 nye utdanningstilbud. I en unders\u00f8kelse Oxford Research har gjort i 2015 vises det til at prosjektene lykkes med \u00e5 identifisere kompetansebehovene i n\u00e6ringslivet. De st\u00f8rste utfordringene som p\u00e5pekes, er knyttet til involvering av utdanningsinstitusjonene, som mangler incentiver og ressurser for \u00e5 arbeide med utvikling av nye kompetansetilbud.\n\n### Bidrar til innovasjon og samarbeid\n\nIf\u00f8lge en unders\u00f8kelse som Innovasjon Norge har gjennomf\u00f8rt blant bedriftene som deltar i Bedriftsnettverk, bidrar deltakelsen i slike nettverk vesentlig til innovasjon. Om lag 50 prosent av bedriftene sier at samarbeidet i noen eller i stor grad har bidratt til innovasjon. Over 50 prosent av bedriftene mener at deltakelsen vil ha noe eller stor positiv effekt p\u00e5 konkurranseevne, omsetning, l\u00f8nnsomhet og eller antall ansatte.\n\nlorem ipsum dolor sit\n\n# Nye utfordringer, nye muligheter\n\nInnovasjon Norge skal bidra til \u00e5 realisere \u00f8kt verdiskaping i norsk n\u00e6ringsliv, slik at n\u00e6ringslivet kan gi sitt bidrag til \u00e5 gj\u00f8re Norge til et godt land \u00e5 leve i og til at vi f\u00e5r l\u00f8st mange av de utfordringene vi st\u00e5r overfor, nasjonalt og internasjonalt.\n\nPer Otto Dyb\n\nStyreleder\n\nInnovasjon Norge skal bidra til \u00e5 realisere \u00f8kt verdiskaping i norsk n\u00e6ringsliv, slik at n\u00e6ringslivet kan gi sitt bidrag til \u00e5 gj\u00f8re Norge til et godt land \u00e5 leve i og til at vi f\u00e5r l\u00f8st mange av de utfordringene vi st\u00e5r overfor, nasjonalt og internasjonalt.\n\nVi legger derfor stor vekt p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le effektene av det vi gj\u00f8r. Vi s\u00f8ker ogs\u00e5 ny kunnskap om hvordan tjenestene v\u00e5re virker i samfunnet.\n\nDette er ikke en enkel \u00f8velse. De fleste av v\u00e5re tjenester skal bidra til innovasjon og l\u00e6ring, og effektene av slik l\u00e6ring spres gjennom mennesker, bedrifter og institusjoner p\u00e5 m\u00e5ter det ikke er lett \u00e5 etterspore. Vi vet ogs\u00e5 at det kan ta lang til f\u00f8r nyskaping i n\u00e6ringslivet gir spor i nasjonalregnskapet. Vi arbeider imidlertid kontinuerlig for \u00e5 f\u00e5 frem p\u00e5litelige tall og for \u00e5 utvikle de metodene vi bruker. Her samarbeider vi tett med eksterne eksperter p\u00e5 omr\u00e5det. Blant annet har SSB gitt betydelige bidrag til utviklingen av enda mer relevante og p\u00e5litelige indikatorer og m\u00e5lemetoder.\n\nI tillegg har Oxford Research gjennomf\u00f8rt kundeeffektunders\u00f8kelser. I denne \u00e5rsrapporten presenterer vi resultater fra disse m\u00e5lingene. Generelt ser vi gode effekter av st\u00f8tten v\u00e5r. En \u00f8kende andel av kundene rapporterer at samarbeidet utgj\u00f8r en forskjell. I 2015 svarte 93 prosent at Innovasjon Norge hadde h\u00f8y eller middels grad av betydning for gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Andelene h\u00f8y og middels effekt har \u00f8kt jevnt siden etableringen av Innovasjon Norge i 2004. Det er grunn til \u00e5 understreke at vi ikke m\u00e5ler v\u00e5r suksess p\u00e5 antall \u00abvellykkede\u00bb prosjekter. Hvis alle prosjektene Innovasjon Norge er med p\u00e5 finansiere lyktes, og alle bedriftene overlevde, hadde vi ikke tatt den risikoen vi skal ta. Innovasjon er en risikosport, og Innovasjon Norge skal bidra til at flere bedrifter t\u00f8r ta sjansen p\u00e5 innovasjon. Selv \u00abmislykkede\u00bb prosjekter kan bidra til l\u00e6ring - l\u00e6ring som kan f\u00f8re til innovasjon i andre sammenhenger.\n\nNorge er et lite land med et lite hjemmemarked. Vi m\u00e5 derfor stimulere til mer eksport og \u00f8kt samspill med utenlandske bedrifter og kunnskapsmilj\u00f8er. Dette blir spesielt viktig i en global \u00f8konomi preget av til dels dramatiske teknologiske, \u00f8konomiske og sosiale endringer og i en nasjonal \u00f8konomi som m\u00e5 erstatte tapte olje- og gassinntekter med ny eksport. Innovasjon Norge er godt skodd for \u00e5 kunne hjelpe til her, ved at vi kan koble kompetansen ved v\u00e5re 35 utekontorer med innsikten vi finner ved v\u00e5re 15 regionale kontorer. Vi har imidlertid ikke klart \u00e5 utnytte dette potensialet fullt ut. I 2015 samlet vi derfor alle disse kontorene i en divisjon.\n\nVi kan glede oss over at vi innenfor alle sektorer f\u00e5r henvendelser fra gr\u00fcndere og etablerte bedrifter som ser muligheter og vil investere. 2015 var et spesielt \u00e5r ettersom vi n\u00e5 har begynt \u00e5 f\u00f8le effektene av det dramatiske olje- og gassprisfallet. N\u00e5r selskapene i petroleumsklyngen \u00f8ker fokuset p\u00e5 besparelser og effektivisering, og samtidig reduserer utbyggingstakten, f\u00e5r det f\u00f8lger ogs\u00e5 for andre n\u00e6ringer.\n\nVi ser effektene av dette i ettersp\u00f8rselen etter v\u00e5re tjenester. Bevilgningene til risikol\u00e5n gikk for eksempel opp fra rundt 570 millioner kroner i 2014 til n\u00e6rmere 870 i 2015. Antallet tildelinger innenfor ordningen med landsdekkende etablerertilskudd ble mer enn fordoblet, mens antallet tilsagn om milj\u00f8teknologitilskudd \u00f8kte med 160 prosent. Vi har maktet \u00e5 f\u00f8lge opp den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen, ikke minst fordi regjeringen har gitt oss \u00f8kte bevilgninger. Ser vi bort fra lavrisikol\u00e5n s\u00e5 vi en \u00f8kning p\u00e5 over 10 prosent i antall innvilgede saker om tilskudd og risikol\u00e5n fra Innovasjon Norge til norske bedrifter og etablerere i 2015.\n\nArbeidet med \u00e5 gi alle kundene, men is\u00e6r gr\u00fcnderne, kort saksbehandlingstid fortsetter. Vi har satset sterkt p\u00e5 digitalisering av egne tjenester. I 2016 kommer ny e-s\u00f8knad og Min side for gr\u00fcndere.\n\nI 2015 har Innovasjon Norge lagt \u00f8kt vekt p\u00e5 behovet for b\u00e6rekraftig og ansvarlig innovasjon, ut fra hensynet til samfunnet og milj\u00f8et, men ogs\u00e5 fordi vi mener de store utfordringene verden st\u00e5r overfor gir nye markedsmuligheter. Vi legger n\u00e5 opp til at vi i alle prosjekter skal vurdere de tre dimensjonene i b\u00e6rekraft: \u00f8konomi, sosiale forhold og milj\u00f8effekt. De \u00f8kte bevilgningene til milj\u00f8teknologiordningen i 2015 ga oss mer rom for \u00e5 kunne ta en posisjon innen gr\u00f8nn vekst og b\u00e6rekraft.\n\nMens Innovasjon Norge har f\u00e5tt mer midler til \u00e5 hjelpe bedriftene, har eierne redusert selskapets internbudsjett, med forventninger om effektivisering, omstilling og nedbemanning. Innovasjon Norge har naturligvis lojalt fulgt opp disse kravene, og vi mener vi har l\u00f8st oppgaven p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. N\u00e5r n\u00e6ringsliv og samfunnsliv m\u00e5 omstille seg i en verden preget av sterke endringer, m\u00e5 Innovasjon Norge gj\u00f8re det samme. Det er imidlertid ikke grunn til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at det har v\u00e6rt krevende \u00e5 g\u00e5 gjennom en nedbemanningsprosess, samtidig som vi har \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5et, omorganisert virksomheten og utviklet v\u00e5r forst\u00e5else av Innovasjon Norges rolle i innovasjonssystemet. Det er v\u00e5re ansatte, med deres t\u00e5lmodighet, kompetanse og entusiasme, som har gjort dette mulig.\n\n - Legg til i min rapport\n\n### Virksomhetens art\n\nInnovasjon Norge ble stiftet 19. desember 2003 og har hovedkontor i Oslo. Selskapet eies 51 prosent av Staten ved N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartementet og 49 prosent av fylkeskommunene. Innovasjon Norge er organisert som et s\u00e6rlovsselskap, hvor selskapets hovedstyre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppn\u00e5s.\n\nHovedstyret er ansvarlig for forvaltning og forsvarlig organisering av Innovasjon Norges virksomhet. Styret oppnevner de 15 regionale styrene for distriktskontorene. Disse st\u00e5r ansvarlig overfor hovedstyret gjennom administrerende direkt\u00f8r. Eierne ut\u00f8ver den \u00f8verste myndigheten i selskapet i foretaksm\u00f8tet.\n\n### Form\u00e5l og m\u00e5l\n\nInnovasjon Norges form\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re statens og fylkeskommunenes virkemiddel for \u00e5 realisere verdiskapende n\u00e6ringsutvikling i hele landet.\n\nHovedm\u00e5let med Innovasjon Norge er at selskapet skal utl\u00f8se bedrifts\u2010 og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling og ulike regioners n\u00e6ringsmessige muligheter. Dette skal n\u00e5s gjennom delm\u00e5lene flere gode gr\u00fcndere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er.\n\nInnovasjon Norge mottar \u00e5rlige oppdragsbrev fra departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn. Med utgangspunkt i statsbudsjettet gir oppdragsbrevene en samlet oversikt over oppdragsgivernes forventninger og krav knyttet til Innovasjon Norges virksomhet. Brevene gir videre oversikt over Innovasjon Norges bevilgningsrammer og f\u00f8ringer knyttet til satsinger, programmer ogtjenester.\n\nHovedm\u00e5let og delm\u00e5lene ligger til grunn for styringsdialogen med eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge. Innovasjon Norges virksomhet og prioriteringer skal v\u00e6re i tr\u00e5d med m\u00e5lstrukturen, og selskapets virksomhet skal bidra til m\u00e5loppn\u00e5else.\n\nInnovasjon Norge tilbyr fem tjenestetyper: finansieringstjenester, kompetansetjenester, r\u00e5dgivningstjenester, nettverkstjenester og profileringstjenester. Hovedtyngden av selskapets ansatte sitter kunden\u00e6rtved kontorene i alle landets fylker, eller markedsn\u00e6rt i flere enn tretti land over heleverden.\n\n### Fortsatt gode effekter\n\nInnovasjon Norge mottok i 2015 bevilgninger og oppdrag via oppdragsbrev fra N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartementet, Kommunal\u2010 og moderniseringsdepartementet, Landbruks\u2010 og matdepartementet, Klima\u2010 og milj\u00f8departementet, Utenriksdepartementet,fylkeskommunene, fylkesmennene og andre offentlige akt\u00f8rer. Felles for oppdragene er \u00e5 bidra til verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling i hele landet.\n\nTil sammen 3,4 milliarder kroner ble bevilget av Stortinget og fylkesting. Dette finansierer l\u00e5n, tilskudd, r\u00e5dgivning, profilering og nettverk gjennom Innovasjon Norges ulike tjenester. Innovasjon Norge bidro med 6,1 milliarder kroner til n\u00e6ringslivet i 2015. Midlene utl\u00f8ste investeringer p\u00e5 til sammen 16,3 milliarder kroner. Ni av ti bedrifter oppgir at Innovasjon Norges bidrag i h\u00f8y eller middels grad har v\u00e6rt utslagsgivende for at deres prosjekt ble satt i gang. Andelen h\u00f8y grad \u00f8kte fra 2014 til 2015. I tillegg utl\u00f8ser Innovasjon Norge ogs\u00e5 mange andre innovasjons\u2010 og internasjonaliseringsaktiviteter gjennom \u00e5 mobilisere og tilf\u00f8re kompetanse og nettverk.\n\nDet er viktig for Innovasjon Norge, som forvalter av offentlige midler, \u00e5 dokumentere effekten av det selskapet tilbyr av tjenester. M\u00e5ling av effekt er metodisk krevende og vil alltid kunne forbedres. Derfor har selskapet, sammen med N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartementet, tatt viktige steg for \u00e5 etablere nye m\u00e5ter \u00e5 m\u00e5le effekter p\u00e5. Selskapet har blant annet inng\u00e5tt et samarbeid med forskningsavdelingen i SSB for \u00e5 operasjonalisere effektindikatorer i m\u00e5l\u2010 og resultatstyringssystemet.\n\nTallene for 2015 fra SSB indikerer at effekten av st\u00f8tte fra Innovasjon Norge er god. Samlet viser tallene at bedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte har 12,6 prosentpoeng mervekst i omsetning og 1,9 prosentpoeng mervekst i produktivitet \u00e5rlig over en tre\u00e5rsperiode enn kontrollgruppen. Metoden er videreutviklet fra 2014, s\u00e5ledes er tallene er ikke direkte sammenliknbare med tidligere \u00e5r. Utviklingen i den bedrifts\u00f8konomiske l\u00f8nnsomheten er ikke forskjellig fra kontrollgruppen. Antall ansatte og verdiskapingen har en mervekst p\u00e5 henholdsvis 5,4 prosentpoeng og 5,9 prosentpoeng.\n\nUtviklingen med \u00f8kning i andel innovasjon p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 fortsatte i 2015. 2,2 milliarder kroner gikk til prosjekter med innovasjoner p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 i 2015, mot 1,3 milliarder kroner i 2013.\n\nDet er et m\u00e5l \u00e5 ha god dokumentasjon av effekten for alle tilbudte tjenester. Selskapet arbeider m\u00e5lrettet med \u00e5 dokumentere effekten av kompetanse\u2010 og r\u00e5dgivingstjenester for \u00e5 bidra til et riktigere helhetsbilde av selskapets samlede virksomhet.\n\nStyret er forn\u00f8yd med at Innovasjon Norge kontinuerlig har fokus p\u00e5 \u00e5 tilegne seg kunnskap om hvilke tjenester og ordninger som gir best effekt i n\u00e6rings\u2010 og innovasjonspolitikken. Samtidig erkjenner styret at det er krevende \u00e5 dokumentere kortsiktige og langsiktige effekter. Etter flere \u00e5r er det mange andre forhold enn Innovasjon Norges bidrag som spiller inn p\u00e5 suksessen. Det er derfor grunn til \u00e5 presisere at m\u00e5lingene bare kan indikereeffekter, men at disse indikasjonene er viktig styringsinformasjon for de ulike tjenestene selskapet leverer og at selskapet m\u00e5 fortsette dette arbeidet og ogs\u00e5 kommunisere effektene med dette som utgangspunkt.\n\n### Eiernes forventninger\n\nInnovasjon Norges hovedstyre er ansvarlig for \u00e5 f\u00f8lge opp eiernes forventninger til selskapet. Hovedstyret rapporterer oppf\u00f8lging av eiernes forventninger en gang per \u00e5r, som omfatter et m\u00f8te mellom eierne og styreleder om status og m\u00e5loppn\u00e5else.\n\nEierne har utarbeidet fire m\u00e5l som gir retning for videreutvikling av Innovasjon Norge:\n\n - 1\\. Styrket arbeid med internasjonalisering\n - 2\\. En forenklet virkemiddelportef\u00f8lje\n - 3\\. God kundedialog\n - 4\\. En tydeligere innovasjonspolitisk r\u00e5dgiver\n\n \nI 2015 har administrasjonen hatt stort fokus p\u00e5 disse fire m\u00e5lene.\n\nInternasjonalisering er avgj\u00f8rende for et norsk n\u00e6ringsliv i omstilling. Bedrifter og gr\u00fcndere m\u00e5 ofte ut i de globale markedene ettersom hjemmemarkedet gjerne er for lite til \u00e5 skape vekst. Vekstmuligheter i internasjonale markeder er derfor et gjennomg\u00e5ende tema i alt av selskapets kundedialog \u2013 hjemme og ute. Med utenlandskontorer i viktige internasjonale markeder og et landsdekkende kontornettverk i Norge, har Innovasjon Norge et godt utgangspunkt for \u00e5 bidra til internasjonal ekspansjon for norsk n\u00e6ringsliv.\n\nI 2015 implementerte Innovasjon Norge sin nye organisasjonsstruktur. 35 utekontorer og 15 distriktskontorer ble samlet under en felles ledelse og i en divisjon. Med dette styrkes samspillet mellom v\u00e5re kontorer og bedrer koblingen av internasjonale markedsmuligheter med n\u00e6ringslivets behov hjemme. I 2015 effektiviserte selskapet det internasjonale arbeidet, og \u00f8kte nytten for n\u00e6ringslivet gjennom \u00e5 jobbe mer med grupper av bedrifter fremfor individuell markedsr\u00e5dgivning. Effekten av dette ser selskapet gjennom en \u00f8kning i antall leveranser av internasjonaliseringstjenester og gode tilbakemeldinger fra kundene.\n\nInnovasjon Norge er ikke representert i alle land, og i 2015 videreutviklet selskapet derfor sitt samarbeid med Utenriksdepartementet og ambassadene. P\u00e5 dette viset skal n\u00e6ringsfremmende tiltak i markeder hvor Innovasjon Norge ikke selv er tilstede styrkes.\n\nH\u00f8sten 2015 gjennomf\u00f8rte selskapet en vurdering av sin internasjonale rolle, og fikk mange innspill fra kunder og samarbeidspartnere. I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2016 vil selskapet ogs\u00e5 gj\u00f8re en vurdering av sin internasjonale tilstedev\u00e6relse. Dette for \u00e5 sikre at selskapets internasjonale tilstedev\u00e6relse i \u00e5rene fremover vil v\u00e6re tilpasset de behov n\u00e6ringslivet har og de oppdrag som selskapet har f\u00e5tt.\n\nForenkling av selskapets prosesser og virkemiddelportef\u00f8lje har v\u00e6rt et m\u00e5l for arbeidet med ny organisasjonsstruktur og ny strategi. Behovet for et tydelig tjenestetilbud, nye forventninger fra v\u00e5re kunder til digital samhandling og ikke minst \u00f8kt oppdragsmengde sammen med redusert administrasjonsbevilgning, har v\u00e6rt sentrale drivkrefter.\n\nAntall tjenester har v\u00e6rt forholdsvis stabilt etter omleggingen i 2012, men tilbakemeldingene fra n\u00e6ringslivet viser at virkemiddelportef\u00f8ljen fortsatt kan oppleves som komplisert. Det er derfor behov for ytterligere forenklinger i tjenesteportef\u00f8ljen som vil gj\u00f8re det enklere for kunder \u00e5 finne fram i tjenestetilbudet.\n\nGod kundedialog og positiv kundeopplevelse har v\u00e6rt h\u00f8yt prioritert i 2015. Selskapet videref\u00f8rer en aktiv bruk av kundeservice\u2010unders\u00f8kelser som grunnlag for \u00e5 bedre den aktive kundedialogen. M\u00e5let er \u00e5 bli bedre til \u00e5 utfordre kunden og tilf\u00f8re kompetanse i selve kundedialogen. Dette ut i fra \u00f8nske om \u00f8kt bidrag til kundenes markedsorientering, internasjonalisering, milj\u00f8\u2010 og samfunnsansvar (b\u00e6rekraft), og at selskapet i st\u00f8rre grad enn i dag kobler kundene til relevante samarbeidspartnere.\n\nArbeidet med \u00e5 gi alle kunder, men is\u00e6r gr\u00fcnderne, kortere saksbehandlingstid ble intensivert i 2015. Selskapet reduserte behandlingstiden for etablerertilskudd fase 1 fra 60 til 13 dager ved utl\u00f8pet av \u00e5ret. Samtidig har behandlingstiden for \u00f8vrige tjenester ogs\u00e5 blittredusert.\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re en innovasjonspolitisk r\u00e5dgiver for sine eiere ved \u00e5 utvikle en god og relevant kunnskap og kompetanse for utvikling av egne strategier og tjenesteutvikling. Innovasjon Norge \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en sentral bidragsyter i det allmenne ordskiftet om innovasjon og n\u00e6ringsutvikling. Samlet krever dette at selskapet klarer \u00e5 innhente, forst\u00e5 og gj\u00f8re bruk av relevant kunnskap for innovasjonspolitisk utvikling, og at en evner \u00e5 m\u00e5le og analysere effektene av egen virksomhet. Styret opplever at dialogen med oppdragsgivere og eiere i 2015 var konstruktiv og preget av felles \u00f8nske og ambisjoner om \u00e5 f\u00e5 til l\u00e6ring og utvikling til beste for norsk n\u00e6ringsliv.\n\nSelskapet har i 2015 intensivert utviklingen av datagrunnlag og metoder for m\u00e5ling av effekter av egne tjenester og av samspillet mellom dem. Innovasjon Norge har gjennomf\u00f8rt omfattende kundeeffektunders\u00f8kelser i 20 \u00e5r. Disse metodene fanger ikke i like stor grad opp effektene av selskapets ikke\u2010finansielle tjenester (r\u00e5dgivingstjenester) eller st\u00f8tte til mottakere som ikke er organisert som aksjeselskaper (noe som ikke minst gjelder kunder i landbruket). I 2016 vil derfor disse kundene f\u00e5 \u00f8kt oppmerksomhet i den videre utviklingen av indikatorer og metoder.\n\nInnovasjon Norge deltar i \u00f8kende grad i det offentlige rom og ordskifte, og har bidratt til \u00e5 engasjere til innovasjonspolitisk debatt. Dette nedfelte seg ikke minst i \u00abDr\u00f8mmel\u00f8ftet\u00bb, der Innovasjon Norge inviterte bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker til \u00e5 dr\u00f8fte innovasjon for omstilling relatert til nasjonale og globale utfordringer. Dette resulterte i over 80 arrangementer nasjonalt og internasjonalt med mer enn 3 500 engasjerte deltakere. Dette igjen resulterte i mange konkrete skriftlige innspill som Innovasjon Norge overleverte til statsr\u00e5dene i N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartmentet.\n\n### Kostnadseffektiv drift\n\nStyret f\u00f8lger selskapets drift l\u00f8pende gjennom \u00e5ret med fokus p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else, effektiv drift og ansvarlig forvaltning av fellesskapets midler.\n\nStyret og selskapets ledelse har gjennom 2015 prioritert arbeidet med \u00e5 implementere den nye organisasjonsstrukturen og \u00e5 utvikle en revidert strategi. Med dette vil Innovasjon Norge v\u00e6re i stand til \u00e5 m\u00f8te nye behov hos kunder, samarbeidspartnere og oppdragsgivere, samt legge tilrette for et mer effektivt samspill med disse. Grunnlaget for at selskapet skal kunne utvikle en mer form\u00e5ls\u2010 og kostnadseffektiv drift i \u00e5rene fremover vil gjennom dette styrkes.\n\nI 2015 har det ogs\u00e5 v\u00e6rt jobbet systematisk med effektivisering og digitalisering av arbeidsprosesser. Arbeidet har blant annet omfattet ny digital s\u00f8knadsprosess med MinSide for etablerertilskudd og en samordning og samlokalisering av en del backoffice funksjoner utf\u00f8rt b\u00e5de ved distriktskontorer og kontorene i utlandet. Dette har i 2015 gitt effektivitetsgevinster gjennom redusert ressursbruk, raskere behandling, \u00f8kt spesialisering og \u00f8ktkvalitet.\n\nInnovasjon Norge har sammen med selskapets oppdragsgivere og eiere tilrettelagt for et digitaliseringsprogram som inneb\u00e6rer \u00f8kte investeringer i digitale l\u00f8sninger de neste tre \u00e5rene, noe som vil bidra til en ytterligere effektivisering av selskapet.\n\nSelskapets kostnadsutvikling er krevende \u00e5 lese ut av \u00e5rsregnskapet fordi \u00e5rsregnskapet omfatter b\u00e5de selskapets leveransekostnader, kunderettede aktiviteter og prosjekter. Administrasjonen har derfor arbeidet med indikatorer som fremover skal kunne gi styret n\u00f8dvendig informasjon om utviklingen i selskapets kostnadseffektivitet.\n\n### Samarbeid med andre virkemiddelakt\u00f8rer\n\nInnovasjon Norge, Norges forskningsr\u00e5d og SIVA er de tre hovedakt\u00f8rene i regjeringens n\u00e6ringsrettede virkemiddelapparat. Hver for seg og sammen skal de tre akt\u00f8rene gi et betydelig og effektivt bidrag til n\u00e6ringslivets innovasjonsevne, internasjonalisering og verdiskaping. De tre institusjonene har ulike roller, ansvar, kompetanse og oppgaver som skal v\u00e6re komplement\u00e6re innenfor den samlede verdikjeden fra id\u00e8 til marked.\n\nI 2015 har det v\u00e6rt et utstrakt samarbeid p\u00e5 strategisk niv\u00e5, formalisert gjennom et samarbeidsutvalg med ledere fra de tre organisasjonene. Det gjennomf\u00f8res fire m\u00f8ter i \u00e5ret med temaene; felles og helhetlig kundeperspektiv, regional samordning, samordning av det internasjonale arbeidet og felles kunnskapsgrunnlag. Det samarbeides stadig mer p\u00e5 topplederniv\u00e5 i organisasjonene. Det er konkretisert flere fellesarrangementer som skal realiseres i 2016, deriblant vil de tre akt\u00f8rene for f\u00f8rste gang sammen gjennomf\u00f8re Innovasjonstalen 2016.\n\nI forbindelse med arbeidet innen milj\u00f8omr\u00e5det generelt og milj\u00f8teknologiordningen spesielt har Innovasjon Norge ogs\u00e5 et bredt samarbeid med Enova. Det er gjennomf\u00f8rt felles informasjons\u2010 og kundem\u00f8ter i tillegg til at organisasjonene jevnlig m\u00f8tes for \u00e5 g\u00e5 gjennom h\u00e5ndtering av gr\u00e5soneomr\u00e5der for \u00e5 ha s\u00e5 tydelig rolle og ansvarfordeling som mulig.\n\nFylkeskommunene har en sentral rolle som regional utviklingsakt\u00f8r. Innovasjon Norge har utviklet et tett samarbeid med hver enkelt fylkeskommune p\u00e5 strategisk og operativt niv\u00e5 som s\u00f8ker \u00e5 ivareta behovet for en koordinert innsats innenfor rammen av regionale og nasjonale prioriteringer.\n\nInnovasjon Norge vil fortsette \u00e5 styrke dette samarbeidet, b\u00e5de det kunderettede og det innovasjonspolitiske r\u00e5dgivningsarbeidet.\n\nStyret vurderer at Innovasjon Norge har et godt samarbeid med de andre virkemiddelakt\u00f8rene. Det underst\u00f8tter ambisjonene om tydelige og samkj\u00f8rte institusjoner der virkemidlene utfyller og underbygger hverandre, samt fremst\u00e5r p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te for n\u00e6ringsliv, FoU\u2010institusjoner og offentlige myndigheter.\n\n### Redegj\u00f8relse for \u00e5rsregnskapet\n\n\u00c5rsresultatet for 2015 ble 263 millioner kroner mot 298 millioner kroner for 2014. Resultat f\u00f8r tap, ble 284 millioner kroner i 2015 mot 312 millioner i 2014. Netto renteinntekter utgjorde 426 millioner kroner i 2015 mot 417 millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r. Utbytte og netto gevinst/tap p\u00e5 verdipapirer er p\u00e5 14 millioner kroner i 2015 mot \u20101 million kroner i 2014. \u00d8kningen er relatert til netto gevinster ved salg av aksjer i investeringsfondene i Nord\u2010Vest Russland og \u00d8st\u2010Europa.\n\nSum driftsinntekter er 1 231 millioner kroner mot 1 321 millioner kroner i 2014. Nedgangen er relatert til noe lavere aktivitet i 2015 sammenlignet med 2014. Dette m\u00e5 sees i sammenheng med at 2015 er et omstillings\u00e5r. Eksterne inntekter g\u00e5r ned med 31 millioner kroner. Nedgangen relaterer seg til redusert inntekt fra brukerbetalte tjenester.\n\nDriftskostnadene er 1 387 millioner kroner mot 1 425 millioner kroner i 2014, en reduksjon p\u00e5 38 millioner kroner. L\u00f8nns\u2010 og personalkostnadene er 713 millioner kroner i 2015 mot 671 millioner kroner i 2014. \u00d8kningen relaterer seg til blant annet ordin\u00e6r l\u00f8nnsvekst, samt l\u00f8nnsglidning som f\u00f8lge av redefinerte roller og ansvar og endret sammensetning av arbeidsstokken. Videre er det en betydelig \u00f8kning i ordin\u00e6re pensjonskostnader justert for engangseffekten som ble tatt i 2014. Fjor\u00e5rets l\u00f8nn og personalkostnader var preget av engangseffekter som planendring i forbindelse med pensjon (64 millioner kroner i reduserte kostnader) og omstillingskostnader (46 millioner kroner i \u00f8kte kostnader). Andre driftskostnader var p\u00e5 190 millioner i 2015 mot 188 millioner kroner i 2014. Husleie og lokalkostnader har g\u00e5tt litt ned, mens konsulentkostnader har g\u00e5tt opp. \u00d8kningen i konsulentkostnader er relatert til \u00f8kt innsats p\u00e5 IT\u2010siden. \u00d8vrige kostnader har g\u00e5tt ned, men justert for mottatt merverdiavgift refusjon i Nederland p\u00e5 12 millioner kroner, har denne posten en underliggende \u00f8kning. Direkte prosjektkostnader er p\u00e5 481 millioner kroner i 2015 mot 562 millioner kroner i 2014. Nedgangen er relatert til lavere aktivitet.\n\nNetto tap p\u00e5 utl\u00e5n er 21 millioner kroner, mot 14 millioner kroner i 2014. Tap p\u00e5 utl\u00e5n er i det vesentligste relatert til lavrisikoordningen. Tapene utgj\u00f8r 0,1 % (0,1 % i 2014) av utl\u00e5nsportef\u00f8ljen.\n\nTap p\u00e5 utl\u00e5n knyttet til Innovasjon Norges risikol\u00e5neordninger og s\u00e5kornfondene dekkes av tapsfond, og har dermed ikke resultatmessig effekt for Innovasjon Norge. Tap p\u00e5 utl\u00e5n for risikol\u00e5n\u2010 og garantiordningene var i 2015 25 millioner kroner, mot 85 millioner kroner i 2014. Denne utl\u00e5nsvirksomheten er forutsatt \u00e5 inneb\u00e6re h\u00f8yere risikoprofil enn for lavrisikol\u00e5neordningen og med tap over tid p\u00e5 n\u00e6r 5 % av portef\u00f8ljen per \u00e5r. Tapene utgjorde i 2015 0,9 % (3,2 % i 2014) av portef\u00f8ljen. S\u00e5kornfondene har hatt et tap p\u00e5 45 millioner kroner i 2015 mot 56 millioner kroner i 2014. Tapene utgjorde i 2015 4,1 % (5,4 % i 2014). L\u00e5nene ble innvilget i perioden 2006 til 2008.\n\nTapsutviklingen er n\u00e6rt knyttet til konjunktursituasjonen. Det har over tid v\u00e6rt gode driftsbetingelser for l\u00e5nekundene, og dette har gitt seg utslag i lave tap p\u00e5 utl\u00e5n. Tap p\u00e5 utl\u00e5n er lave ogs\u00e5 i 2015, til tross for usikkerheten i norsk \u00f8konomi som f\u00f8lge av oljeprisfallet og innstramningene i oljeindustrien. Innovasjon Norge er ikke direkte eksponert i olje\u2010 og gassutvinning, men har l\u00e5n til underleverand\u00f8rer som er ber\u00f8rt av utfordringene i offshore\u2010sektoren. P\u00e5 den annen side har lavt renteniv\u00e5 og svak krone styrket konkurranseevnen for andre bransjer i l\u00e5neportef\u00f8ljen. Hvordan utviklingen vil sl\u00e5 ut p\u00e5 den samlede kredittrisiko fremover er usikkert, men styret mener at selskapet er godt rustet for noe mer utfordrende tider for n\u00e6ringslivet i 2016.\n\nKontantstr\u00f8mmen viser at det \u00e5rlig g\u00e5r store brutto inn\u2010 og utbetalinger gjennom Innovasjon Norge. Dette skyldes s\u00e6rlig at en stor del av innl\u00e5nene for l\u00e5nevirksomheten refinansieres ca. hver tredje m\u00e5ned. Brutto innbetalinger p\u00e5 innl\u00e5n er 44 milliarder kroner og er noe lavere enn 2014. Netto likviditet er \u00f8kt med 173 millioner kroner, sammenlignet med en nedgang p\u00e5 338 millioner kroner i 2014.\n\nInnovasjon Norges balanse ved utgangen av \u00e5ret var 23,6 milliarder kroner, p\u00e5 tiln\u00e6rmet samme niv\u00e5 som i 2014 (23,7 milliarder kroner). De vesentligste endringene er bankinnskudd som g\u00e5r opp med 173 millioner kroner, dette motsvares av en nedgang i netto utl\u00e5n med 302 millioner kroner.\n\nNetto utl\u00e5n utgjorde 16,9 milliarder kroner per 31.12.2015 (17,2 milliarder kroner per 31.12.2014). Det er i 2015 utbetalt 2,4 milliarder kroner i nye utl\u00e5n (2,7 milliarder kroner i 2014) og 2,7 milliarder kroner i tilskudd (2,2 milliarder kroner i 2014).\n\nSelskapet har ikke hatt utgifter eller investeringer knyttet til forskning og utvikling i l\u00f8pet av 2015. Det gjennomf\u00f8res eksterne evalueringer og analyser av selskapets aktiviteter og virkemiddelbruk. Kunnskapen fra disse benyttes i selskapets utvikling av tjenestetilbud, organisasjon og arbeidsprosesser.\n\n### Risikostyring\n\nInnovasjon Norge er eksponert for et sammensatt risikobilde. God risikostyring er en viktig forutsetning for at Innovasjon Norge skal kunne n\u00e5 sine m\u00e5l p\u00e5 ulike niv\u00e5er over tid. Innovasjon Norge benytter metodedokumentet \"Risikostyring i staten\" som grunnlag for sin risikovurdering og styring.\n\n**Strategisk forretningsrisiko** \nStrategisk risiko omfatter forhold som er viktige for Innovasjon Norges langsiktige m\u00e5loppn\u00e5else, herunder tap av omd\u00f8mme.\n\nSelskapet gjennomf\u00f8rer \u00e5rlige vurderinger av forhold som er viktige for INs m\u00e5loppn\u00e5else p\u00e5 overordnet niv\u00e5. Med basis i Innovasjon Norges strategi fremlegges \u00abOverordnet risikovurdering for selskapet\u00bb til \u00e5rlig styrebehandling, og risikodempende tiltak identifiseres og gjennomf\u00f8res. Dersom det skjer betydelige endringer i norsk \u00f8konomi, oppdragssituasjonen for selskapet, eller selskapet har betydelige avvik i tertialvis rapportering av m\u00e5loppn\u00e5else, vil det gjennomf\u00f8res ekstraordin\u00e6re risikovurderinger. Ved behov gjennomf\u00f8res risikovurderinger av kritiske funksjoner og avgrensede omr\u00e5der p\u00e5 lavere niv\u00e5.\n\nSelskapet redegj\u00f8r overfor N\u00e6rings \u2013 og fiskeridepartement \u00e5rlig, etter at statsbudsjettet er lagt frem, for risikoen for ikke \u00e5 oppn\u00e5 selskapets m\u00e5l, samt om eventuelle behov for tiltak.\n\n**Finansiell risiko** \nDen finansielle risikoen omfatter i hovedsak valuta-, likviditets-, kreditt- og renterisiko. Innovasjon Norge har inntekter og kostnader i valuta, men dette er ikke en vesentlig del av virksomheten.\n\nInnovasjon Norge har innl\u00e5nsordning med staten. L\u00e5nerammene mottas \u00e5rlig i oppdragsbrev fra N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. Rammene styrer hvor mye likviditet selskapet har tilgjengelig for nye utl\u00e5n. Som f\u00f8lge av denne ordningen har Innovasjon Norge i praksis ingen likviditetsrisiko.\n\n**Kredittrisiko** \nKredittrisiko er finansiell risiko knyttet til utl\u00e5nsvirksomheten og er en vesentlig risikotype i Innovasjon Norge. Styret fastsetter \u00e5rlig retningslinjer for Innovasjon Norges finansielle tjenester. Overordnet prinsipp er \u00e5 sikre tilfredsstillende inntjening p\u00e5 Innovasjon Norges lavrisikol\u00e5n, at det ikke tas risiko p\u00e5 innovasjons- og risikol\u00e5n utover det som tapsfondene kan b\u00e6re, samt at det foreligger betryggende beslutningsprosesser som sikrer en tilfredsstillende og langsiktig utvikling. Revisjon av overordnede retningslinjer skjer ved vesentlige endringer av rammebetingelsene eller revisjon av strategi. \n \nUtviklingen i l\u00e5neportef\u00f8ljen rapporteres til styret hvert tertial. Oppst\u00e5r det vesentlige negative avvik i forhold til m\u00e5lene, foretas en justering av risikoprofil. Hvert \u00e5r, i forbindelse med regnskapsavleggelsen, gjennomg\u00e5s alle vesentlige engasjementer og engasjementer med tapshendelse.\n\nLavrisikol\u00e5nene gis p\u00e5 markedsmessige betingelser. Risiko i de enkelte prosjektene som finansieres skal v\u00e6re moderat. Risiko m\u00e5 derfor begrenses ved relativt sett h\u00f8ye krav til sikkerhetsstillelse.\n\nInnovasjons- og risikol\u00e5n er en l\u00e5neform som skal bidra til \u00e5 dekke i hovedsak sm\u00e5 og mellomstore bedrifters behov for risikoavlastning i investeringsprosjekter gjennom toppfinansiering av et prosjekt.\n\nDisse l\u00e5nene ytes med moderate krav til pant, men det forutsettes at kundens betjeningsevne er vurdert \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende.\n\nDet er etablert tapsfond for innovasjons- og risikol\u00e5n, bygdeutviklingsl\u00e5n, distriktsrettede l\u00e5neordninger og garantier, samt for l\u00e5n til s\u00e5kornfondselskaper. Dette betyr at Innovasjon Norge ikke b\u00e6rer risiko for disse l\u00e5nene ved at eventuelle tap dekkes av tapsfond eller av ekstra bevilgninger. M\u00e5lsetningen med tapsfond er \u00e5 gj\u00f8re Innovasjon Norge i stand til \u00e5 avlaste risiko i innovative prosjekter med vekstpotensial og derved bidra til \u00e5 realisere flere l\u00f8nnsomme prosjekter som det ellers vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne tilstrekkelig risikovilje for i markedet.\n\n**Markedsrisiko/renterisiko** \nN\u00e5r det gjelder markedsrisiko, er dette hovedsakelig knyttet til renterisiko. Risikoen styres og reduseres gjennom en tilpasning av utl\u00e5nsvilk\u00e5rene til vilk\u00e5rene p\u00e5 innl\u00e5nssiden. Innl\u00e5nene skal motsvare utl\u00e5nene, samt s\u00f8rge for n\u00f8dvendig likviditet for \u00e5 operere l\u00e5neordningene. Innl\u00e5nene avspeiler renteprofilen p\u00e5 utl\u00e5nsmassen.\n\n**Operasjonell risiko** \nI operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den l\u00f8pende driften av Innovasjon Norge. Dette er for eksempel svikt i rutiner, svikt i datasystemer, kompetansesvikt og tillitsbrudd hos ansatte. Internkontroll er et viktig hjelpemiddel for \u00e5 redusere den operasjonelle risikoen. Innovasjon Norge har beredskapsplaner og gjennomf\u00f8rer jevnlige \u00f8velser. For \u00e5 styrke internkontrollen har styret opprettet internrevisjon. De etiske retningslinjene legger vekt p\u00e5 habilitet og taushetsplikt, dilemmatrening og samfunnsansvar. Det er ogs\u00e5 fokus p\u00e5 fullmaktstrukturer og rutiner for \u00e5 sikre en forsvarlig saksbehandling i Innovasjon Norge.\n\n### Fortsatt drift\n\n\u00c5rsregnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld og resultat. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskaps\u00e5rets utgang som er av betydning ved bed\u00f8mmelsen av selskapet og som ikke fremkommer av \u00e5rsregnskapet med tilh\u00f8rende noter.\n\n### Arbeidsmilj\u00f8\n\nInnovasjon Norge er en IA\u2010virksomhet (inkluderende arbeidsliv) og er tilknyttet bedriftshelsetjeneste b\u00e5de ved hovedkontoret og ved distriktskontorene. For kontorene i utlandet er det etablert regionale verneombud, samt samarbeids\u2010 og arbeidsmilj\u00f8utvalg ved de st\u00f8rste kontorene.\n\nDet er etablert et kontrollsystem for helse, milj\u00f8 og sikkerhet som en integrert del av den totale kvalitetssikringen i organisasjonen. Det er etablert rutiner for varsling.\n\nSamarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene fungerer godt.\n\nSykefrav\u00e6ret for 2015 var p\u00e5 3,3 %, mot 3,4 % i 2014. Kvinner st\u00e5r for 56 % av det totale sykefrav\u00e6ret. Det har v\u00e6rt rapportert om to skader som endte med sykehusinnleggelse i 2015.\n\nI 2015 har vi hatt en nedbemanningsprosess og en omstillingsprosess som har g\u00e5tt parallelt. Tillitsvalgte har v\u00e6rt involvert i hele prosessen og bestemmelsene for masseoppsigelser er fulgt. Spekter har l\u00f8pende gitt innspill til ledelsen om gjennomf\u00f8ringen. Resultatet av prosessen innebar at 51 ansatte ikke ble innplassert i f\u00f8rste omgang. Etter vurdering i forhold til ledige stillinger og gjennomf\u00f8rte dr\u00f8ftelsesm\u00f8ter ble 37 oppsigelser sendt ut. Ved \u00e5rets slutt hadde 17 ansatte av de 51 f\u00e5tt nye jobbmuligheter i selskapet, og det var 3 ul\u00f8ste saker.\n\n### Likestilling og mangfold\n\nLikestilling og mangfold er implementert i selskapets rutiner og retningslinjer og bevissthet rundt dette skal inng\u00e5 som en naturlig del i m\u00e5ten selskapet jobber p\u00e5.\n\nStyret best\u00e5r av 11 medlemmer, hvorav seks kvinner og fem menn. I 2015 er andelen kvinner i toppledergruppen sju av elleve (64 %).\n\nKvinneandelen i Innovasjon Norge var 52 % ved utgangen av 2015. 36 % av s\u00f8knadsmassen p\u00e5 Innovasjon Norges ledige stillinger i 2015 var kvinner. 21 (62 %) av totalt 34 nyansatte i l\u00f8pet av 2015 var kvinner.\n\nSelskapet har f\u00f8lgende kvinnefordeling p\u00e5 stillingsniv\u00e5ene:\n\n| | | |\n| ----------------- | ---- | ---- |\n| Stillingskategori | 2015 | 2014 |\n| Direkt\u00f8r | 44% | 42% |\n| Advokat | 63% | 63% |\n| Avdelingsleder | 48% | 56% |\n| Spesialr\u00e5dgiver | 30% | 28% |\n| Seniorr\u00e5dgiver | 47% | 53% |\n| R\u00e5dgiver | 78% | 81% |\n| Konsulent | 75% | 84% |\n\nL\u00f8nnsforholdet mellom kvinner og menn per stillingsniv\u00e5 er som f\u00f8lger:\n\n| | | |\n| --------------- | ------------------------------- | ------ |\n| Stillingsniv\u00e5 | Gjennomsnitt avvik l\u00f8nnsforhold | |\n| | 2015 | 2014 |\n| Direkt\u00f8r | 4,8% | \\-1,6% |\n| Avdelingsleder | 0.3% | \\-0,2% |\n| Spesialr\u00e5dgiver | \\-6,1% | \\-8,4% |\n| Seniorr\u00e5dgiver | \\-2,6% | \\-3,2% |\n| R\u00e5dgiver | 0,2% | \\-3,6% |\n| Konsulent | \\-8,5% | \\-5,4% |\n\nSelskapet f\u00f8lger retningslinjer for ansettelsesvilk\u00e5r for ledere i statlige foretak og selskaper.\n\nInnovasjon Norge har ansatt flere kvinnelige direkt\u00f8rer i 2015. Snittl\u00f8nn for kvinner totalt i Innovasjon Norge svekkes i forhold til menn til tross for positiv endring innenfor flere av stillingskategoriene. Dette skyldes den store andel av kvinner innen kategorien konsulent, som er lavest l\u00f8nnet. Kvinners gjennomsnittsl\u00f8nn innen denne kategorien er i tillegg betydelig redusert i forhold til menns gjennomsnittsl\u00f8nn. \n \nN\u00e5r det gjelder fastsettelse av l\u00f8nn for nyansatte gj\u00f8res det p\u00e5 grunnlag av kompetanse, stillingens innhold og ansvar.\n\nAv selskapets totalt ansatte p\u00e5 716 personer, arbeider 30 personer deltid. Av disse utgj\u00f8r 73 % kvinner og 27 % menn. Stillingsprosent er i snitt 67 % for kvinner og 60 % prosent for menn, av dem som jobber redusert.\n\nInnovasjon Norge har en mangfoldserkl\u00e6ring i alle stillingsutlysninger som vektlegger at rekrutteringen skal sikre et mangfold med hensyn til kj\u00f8nn, alder og kulturell bakgrunn. Innovasjon Norge har en generell tilrettelegging for mangfold (etnisitet, alder, kj\u00f8nn, funksjonsnedsettelse).\n\nDet rapporteres \u00e5rlig til Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet om status p\u00e5 rekruttering og ansettelser av nye medarbeidere med innvandrerbakgrunn.\n\n### Ytre milj\u00f8\n\nVirksomheten har ikke bidratt til forurensning av det ytre milj\u00f8 utover det som er naturlig for denne type virksomhet. Hovedkontoret og distriktskontorene er sertifisert som \"Milj\u00f8fyrt\u00e5rn\".\n\n### Redegj\u00f8relse om samfunnsansvar\n\nB\u00e6rekraft skal v\u00e6re gjennomg\u00e5ende i Innovasjon Norges virksomhet. I 2015 ble det etablert en egen divisjon for b\u00e6rekraft og styret vedtok en ny strategi for omr\u00e5det. Denne strategien sammen med Innovasjon Norges antikorrupsjonspolicy er f\u00f8rende for kunderettet arbeid med samfunnsansvar.\n\nFNs Global Compact har v\u00e6rt viktigste plattform for Innovasjon Norges arbeid med samfunnsansvar. Fra 2015 er ogs\u00e5 OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og FNs rammeverk for menneskerettigheter inkludert. I tillegg har Innovasjon Norge et godt samarbeid med organisasjonene Transparency International og Initiativ for etisk handel.\n\n**Menneskerettigheter** \nRegjeringens handlingsplan for n\u00e6ringsliv og menneskerettigheter ble lansert h\u00f8sten 2015. Den gir f\u00f8ringer for Innovasjon Norges arbeid med samfunnsansvar i forhold til kundene. Innovasjon Norges rolle som veileder for norske bedrifter om risiko for \u00e5 tr\u00e5 feil i utlandet er beskrevet. Arbeidet med \u00e5 vurdere samfunnsansvar i finansieringssaker er ogs\u00e5 omtalt og framhevet som viktig.\n\n**Sammenhengen mellom Innovasjon Norges forretningsstrategi og samfunnsansvar** \nInnovasjon Norge er p\u00e5driver for \u00f8kt samfunnsansvar blant kundene. Dette tydeliggj\u00f8r selskapet gjennom \u00e5 ha forventninger om at kunder ivaretar sitt samfunnsansvar og gjennom \u00e5 \u00e5pne for prioritering av kunder som kan vise til god forst\u00e5else og relevante tiltak p\u00e5 omr\u00e5det. Samfunnsansvar blir vurdert og scoret i alle s\u00f8knader om finansiering, og kompetansetjenestene har fram til sommeren 2015 hatt en obligatorisk modul om samfunnsansvar. Dette er n\u00e5 videref\u00f8rt i ny modul om b\u00e6rekraft.\n\nInnovasjon Norge forutsetter i avtaler at kunders og leverand\u00f8rers virksomhet er basert p\u00e5 h\u00f8ye etiske krav, samt at de unng\u00e5r \u00e5 medvirke til korrupsjon, krenkelse av menneskerettigheter, d\u00e5rlige arbeidsforhold eller skadevirkninger for lokalsamfunn og milj\u00f8.\n\nI serviceunders\u00f8kelsen i 2015 svarte 47 % av kundene som mottok tjenester i Norge at Innovasjon Norge fikk dem til \u00e5 reflektere over sitt samfunnsansvar. Dette er en liten \u00f8kning i forhold til 2014 og n\u00e6rmer seg m\u00e5let p\u00e5 minst 50 %.\n\n**Bekjempelse av korrupsjon** \nInnovasjon Norge arbeider aktivt for \u00e5 opprettholde et h\u00f8yt fokus p\u00e5 korrupsjonsrisiko blant selskapets ansatte, tillitsvalgte, leverand\u00f8rer og kunder.\n\nKorrupsjon har en sentral plass i selskapets etiske retningslinjer og er ytterligere utdypet i egen antikorrupsjonspolicy. Innovasjon Norge stiller krav til en h\u00f8y etisk standard hos v\u00e5re ansatte og tillitsvalgte og har nulltoleranse ovenfor korrupsjon. Retningslinjene omhandler ulike temaer relatert til korrupsjon og etablerer klare rammer for blant annet gavemottak, representasjon og kostnadsdekning. Innovasjon Norge har ogs\u00e5 utdypende retningslinjer omkring habilitet, adgangen til \u00e5 inneha tillitsverv og bierverv, samt regler for eierskap og handel med verdipapirer.\n\nInnovasjon Norges compliancefunksjon overv\u00e5ker og rapporterer jevnlig selskapets eksponering for korrupsjon. Det gjennomf\u00f8res \u00e5rlig kartleggingsaktiviteter for \u00e5 identifisere hvilke tjenester og selskapsprosesser som er utsatt og hvilke tiltak som b\u00f8r iverksettes for \u00e5 redusere risikoen. Denne tiln\u00e6rmingen har i 2015 for eksempel f\u00f8rt til etablering av nye og skjerpede rutiner for innkj\u00f8p med obligatorisk screening av korrupsjonsrisiko.\n\nSelskapet har elektronisk varslingskanal for ansatte og tillitsvalgte med mulighet for anonym varsling til compliancefunksjonen. Varslingsrutinen understreker at medarbeidere har b\u00e5de rett, og tidvis en plikt, til \u00e5 varsle om brudd p\u00e5 juridiske eller etiske forpliktelser enten i linjen eller i varslingskanalen. Alle varslinger skal behandles konfidensielt og Innovasjon Norges ansatte er beskyttet mot represalier og lignende som f\u00f8lge av at de varsler.\n\nAnsatte i Innovasjon Norge kan ikke p\u00e5ta seg styreverv i annen n\u00e6ringsvirksomhet uten skriftlig samtykke fra Innovasjon Norge. Bierverv krever ogs\u00e5 skriftlig samtykke. Vervene registreres sammen med de ansattes og tillitsvalgtes beholdning av unoterte aksjer i en habilitetsbase som er direkte koblet opp mot selskapets saksbehandlingsverkt\u00f8y i finanseringssaker.\n\nKunnskap om og \u00e5rv\u00e5kenhet omkring korrupsjonsrisiko er et av de viktigste tiltak for \u00e5 forebygge og bekjempe korrupsjon i selskapet og blant leverand\u00f8rer og kunder. H\u00f8sten 2015 lanserte Innovasjon Norge derfor et opplegg for oppl\u00e6ring i antikorrupsjon som samtlige ledere i Norge og utlandet ble bedt om \u00e5 gjennomf\u00f8re med sine ansatte i l\u00f8pet av \u00e5ret. Oppl\u00e6ringen i antikorrupsjon og det interne nyhetsbrevet \u00abCompliance Focus\u00bb har skapt \u00f8kt kunnskap om og bevissthet rundt korrupsjonsrisiko i organisasjonen. Dette vises blant annet gjennom typen henvendelser som rettes til compliancefunksjonen og i tilbakemeldingene som fremg\u00e5r av rapporteringsskjemaene etter fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring.\n\nKorrupsjon er tema i e\u2010s\u00f8knader p\u00e5 internett og i avtaler med kunder og leverand\u00f8rer. N\u00e5r kunder har aktiviteter i spesielt risikoutsatte markeder f\u00e5r de tilgang p\u00e5 informasjon om dette og veiledning om hvordan korrupsjon kan unng\u00e5s. Korrupsjon er identifisert som ett av fire risikoomr\u00e5der for kundene innen samfunnsansvar. I 2015 ble det etablert et prosjekt i samarbeid med Utenriksdepartementet for ytterligere \u00e5 forsterke informasjon og veiledning til norske bedrifter i utlandet.\n\nFramover vil arbeidet med samfunnsansvar sees i sammenheng med ny strategi for b\u00e6rekraft. Innovasjon Norge skal v\u00e6re p\u00e5driver for forretningsmuligheter som bidrar til en mer b\u00e6rekraftig utvikling, samtidig som det stilles krav om at bedriftene ivaretar sitt samfunnsansvar. Rapporter fra internoppl\u00e6ring med innspill til videre utvikling av innsatsen mot korrupsjon vil bli brukt i et samarbeidsprosjekt med Utenriksdepartementet for \u00e5 gi bedre informasjon og veiledning til norske bedrifter i markeder med h\u00f8y risiko.\n\n### Resultatdisponering\n\nRegnskapet for 2015 viser et overskudd p\u00e5 263 millioner. Lavrisikoordningen har for 2015 hatt en endring i utbyttereglene som medf\u00f8rer at N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartementet har en betydelig \u00f8kning i sitt utbytte sammenlignet med tidligere \u00e5r. For ytterligere detaljer rundt utbytteregler vises det til note 34. Styrets forslag til disponering av overskuddet er som f\u00f8lger:\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------- | --------------- |\n| Avsatt utbytte til eier N\u00e6rings- og fiskeridepartementet fra: | |\n| Lavrisikoordningen | kr 189 178 557 |\n| | |\n| Avsatt utbytte til eier N\u00e6rings- og fiskeridepartementet fra: | |\n| Innovasjonsl\u00e5n og garantier | kr 24 417 097 |\n| | |\n| Avsatt utbytte til eiere, fylkeskommunene, fra: | |\n| Risikol\u00e5n og garantier | kr 18 644 783 |\n| | |\n| Fordelt p\u00e5: | |\n| M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune | kr 4 070 487 |\n| Troms fylkeskommune | kr 3 039 714 |\n| Nordland fylkeskommune | kr 1 678 951 |\n| Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune | kr 1 534 124 |\n| Sogn og Fjordane fylkeskommune | kr 1 512 910 |\n| Finnmark fylkeskommune | kr 1 458 138 |\n| Hedmark fylkeskommune | kr 1 292 059 |\n| S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune | kr 1 275 306 |\n| Hordaland fylkeskommune | kr 1 042 848 |\n| Telemark fylkeskommune | kr 884 689 |\n| Oppland fylkeskommune | kr 524 266 |\n| Aust - Agder fylkeskommune | kr 162 401 |\n| Buskerud fylkeskommune | kr 129 130 |\n| Vest - Agder fylkeskommune | kr 36 376 |\n| Rogaland fylkeskommune | kr 3 384 |\n| | 18 644 783 |\n| | |\n| Avsatt utbytte til eier N\u00e6rings- og fiskeridepartementet fra: | |\n| Investeringsfondet for Nordvest- Russland | kr 1 725 000 |\n| Investeringsforndet for \u00d8st- Europa | kr 1 380 000 |\n| | |\n| Avsatt til opptjent kapital: | |\n| Investeringsfondet for Nordvest-Russland | kr 4 148 746 |\n| Investeringsfondet for \u00d8st-Europa | kr 550 842 |\n| | 4 699 588 |\n| | |\n| Avsatt til opptjent egenkapital: | |\n| Lavrisikoordningen | kr 14 198 910 |\n| Tjenesteleveranser og tilskuddsforvaltning | kr 8 617 052 |\n| | |\n| **Sum totalt** | **262 860 988** |\n\n### Utsiktene for 2016\n\nInnovasjon Norge vedtok i desember 2015 revidert strategi for selskapet. Strategien angir retning og prioriteringer for selskapet frem mot 2020 i en tid der Norge st\u00e5r overfor store omstillinger. Omstillingen er strukturell og mer gjennomgripende enn det man opplevde under finanskrisen. Ny teknologi, \u00f8kende antall mennesker p\u00e5 flukt, eldreb\u00f8lge, delings\u00f8konomi og sirkul\u00e6r\u00f8konomi er eksempler p\u00e5 drivkrefter som utfordrer etablerte forretningsmodeller, konkurranseforhold og maktstrukturer. Disse tunge endringene skjer samtidig som Norge preges av oljeprisfall, tapte eksportinntekter og \u00f8kende arbeidsledighet. Dette skaper utfordringer, men ogs\u00e5 nye muligheter.\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re en viktig partner for bedrifter og regioner som omstiller seg. Strategien for 2016\u20102020 skal gi bedre m\u00e5loppn\u00e5else og sikre at selskapet fyller samfunnsoppdragene sine. Selskapet er og vil v\u00e6re en relevant, kompetent og nyttig partner for regioner, bedrifter og gr\u00fcndere som vil skape fremtidens b\u00e6rekraftige arbeidsplasser og bedrifter. B\u00e6rekraft i form av \u00f8konomisk, milj\u00f8messig og sosial b\u00e6rekraft, blir i \u00f8kende grad retningsgivende for selskapets arbeid.\n\nNorge har store muligheter til \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer og forsterke eksisterende. Alle regioner i Norge er rike p\u00e5 naturressurser, kompetent arbeidskraft og har ulike n\u00e6ringsmessige fortrinn. Bedrifter og gr\u00fcndere m\u00e5 ut p\u00e5 de globale markedene ettersom hjemmemarkedet ofte er for lite til \u00e5 skape vekst. Norge har en rekke internasjonale konkurransefortrinn i form av r\u00e5varer, kompetanse og produksjonsmetodikk som kan utvikles videre. En sterk, felles nasjonal merkevare vil forsterke Norges internasjonale konkurranseposisjon og bidra til \u00f8kt internasjonalisering av n\u00e6ringslivet.\n\nInnovasjon Norges nye strategi har seks budskap som gir retningen for arbeidet frem mot 2020:\n\n - 1\\. Vi skal prioritere omr\u00e5der hvor Norge har internasjonale konkurransefortrinn\n - 2\\. Vi skal prioritere utfordrerne og nye globale vekstbedrifter\n - 3\\. Vi skal styrke entrepren\u00f8rskapskultur og samarbeid for \u00e5 skape framtidens jobber\n - 4\\. Vi skal utvikle en sterk nasjonal merkevare for \u00f8kt konkurransekraft\n - 5\\. Vi skal utl\u00f8se verdiskaping basert p\u00e5 regionale fortrinn\n - 6\\. Vi skal gi r\u00e5d og kunnskapsgrunnlag om fremtidsrettet innovasjons- og n\u00e6ringspolitikk\n\nNy strategi vil gi selskapet bedre m\u00e5loppn\u00e5else og sikre at det oppfyller samfunnsoppdraget i en tid der Norge st\u00e5r overfor store omstillinger.\n\nVed inngangen til 2016 har Innovasjon Norge f\u00e5tt fornyet tillit fra Regjeringen. Fremleggelsen av statsbudsjettet 2016 innebar ytterligere \u00f8kte midler til satsning p\u00e5 flere gode gr\u00fcndere, vekstkraftige bedrifter og innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er i en krevende omstillingstid. Dette er en anerkjennelse av Innovasjon Norges arbeid og rolle i omstillingsarbeidet. Samtidig er det en utfordring \u00e5 h\u00e5ndtere den \u00f8kte oppdragsmengden med lavere ressursbruk ogs\u00e5 i 2016.\n\nLov om Innovasjon Norge er under endring. En av Stortingets f\u00f8ringer er at n\u00e5v\u00e6rende altomfattende eiergaranti for selskapets forpliktelser (lovens \u00a7 9) opph\u00f8rer. Det er imidlertid forutsatt at den enkelte oppdragsgiver skal v\u00e6re ansvarlig for at selskapet kan ivareta forpliktelser knyttet til de l\u00e5ne \u2010 og garantiordningene som er lagt til selskapet. Endringene vil inneb\u00e6re at selskapet i st\u00f8rre grad blir ansvarlig for egne forpliktelser. Dette vil spesielt gjelde for forpliktelser knyttet til driften av selskapet.\n\nRegjeringen foretar n\u00e5 en gjennomgang av grenseflatene mellom Innovasjon Norge, Forskingsr\u00e5det, Siva og fylkeskommunene. M\u00e5let er \u00e5 bidra til en klarere rolledeling, st\u00f8rre brukervennlighet, bedre effekt av og mer effektiv drift av virksomhetene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07205005-1cad-46f5-8327-85a30ea22dd5"}
+{"url": "http://geoforskning.no/studenter/1464-skredavsetninger-i-andesfjellene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:57Z", "text": "# Geoforskning.no - Studenter\n\n## Skredavsetninger i Andesfjellene\n\n Opprettet 07.04.2017\n\nNTNU-studentenes ekskursjon i Argentina fortsetter med bes\u00f8k til en demning og unders\u00f8kelser av skredavsetninger.\n\n-----\n\n\n\n### Dag 2\n\nI dag startet vi dagen med \u00e5 bes\u00f8ke demningen ved Cabra Corral. Her fikk vi en sv\u00e6rt god omvisning av demningsingeni\u00f8ren.\n\nHan forklarte at demningens hovedfunksjon var \u00e5 opprettholde en kontinuerlig vanntilf\u00f8rsel nedover i dalen, ogs\u00e5 i t\u00f8rketider.\n\n\n\nVidere kj\u00f8rte vi inn i Reginald Hermanns phd-omr\u00e5de i Andesfjellene, der vi s\u00e5 mektige skredavsetninger og formasjoner.\n\nHer s\u00e5 vi gr\u00f8nne papeg\u00f8yer og kjempestore kondorer.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2e4138c-135e-4bf0-b95f-f71426e480b5"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2010/07/03/det-var-bare-det-jeg-ville-si-i-dag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:20Z", "text": "# Koffeine\n\n# Det var bare det jeg ville si i\u00a0dag\n\n3\\. juli 2010\n\n*rabarbrasmuldrepai, aime, sommerboken tove jansson, grinebider, kilen*\n\nDette er det folk som har havna p\u00e5 bloggen min har s\u00f8kt p\u00e5 i det siste. Ganske fint.\n\n\n\n## 10 thoughts on \"Det var bare det jeg ville si i\u00a0dag\"\n\n1. Loi \n 3\\. juli 2010 @ 16:39\n \n Det var en fin rekke med ord \ud83d\ude42\n \n - koffeine \n 4\\. juli 2010 @ 05:40\n \n Det synes jeg ogs\u00e5\\! (:\n \n2. Kjersti \n 4\\. juli 2010 @ 00:12\n \n den har jeg ikke lest\\! er den like fin som sent i november?\n \n - koffeine \n 4\\. juli 2010 @ 05:44\n \n Jeg har ikke lest s\u00e5 mye i den enda, for jeg jobber s\u00e5 masse om dagen, og sovner s\u00e5 fort om kvelden. Men jeg regner med det\\! Selv om den nok er ganske annerledes, den handler om mennesker, ikke filifjonker og homser og mymler og mummitroll. (:\n \n - Kjersti \n 7\\. juli 2010 @ 13:10\n \n jeg skal kj\u00f8pe meg den og lese den og bli rikere p\u00e5 vakre ting.\n\n3. dypvannsfisk \n 4\\. juli 2010 @ 13:11\n \n Vi mennesker handler jo ogs\u00e5 om filifjonker, homser, mymler og mummitroll.\n \n - koffeine \n 4\\. juli 2010 @ 15:52\n \n Det er helt sant (:\n \n - Kjersti \n 7\\. juli 2010 @ 13:10\n \n definitivt. \u00e5h, fine tove jansson.\n \n4. Synne \n 4\\. juli 2010 @ 18:21\n \n Haha, jeg leste grinebilder i stedet for grinebider, og m\u00e5tte s\u00f8ke selv for \u00e5 se om det var noen r\u00f8rende fotografier eller noe som jeg ikke hadde sett. Oppdatering, siste s\u00f8k: grinebilder.\n \n - koffeine \n 5\\. juli 2010 @ 17:08\n \n Hehe. Har ikke lagt ut noen grinebilder, tror jeg. Men grinebider er et s\u00e5 fint dansk ord, det betyr noe s\u00e5nt som en som ler hele tiden (:\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ee5f8d0-aaa3-4bbb-b055-b635e32e18a1"}
+{"url": "http://docplayer.me/2950425-Kontrollutvalget-i-tysfjord-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:28:09Z", "text": "\n\n i vedtaket hvor det er tatt inn at \u00abDet foretas fullstendig bilagskontroll av Drag\")\n\n5 Kontrollutvalget i Tysfjord Kontrollutvalget hadde f\u00e5tt sendt ut regnskap med noter og r\u00e5dmannens \u00e5rsmelding i forkant av m\u00f8tet. Inge Johannessen fra KomRev NORD IKS, r\u00e5dmann Konrad S\u00e6tra og \u00f8konomileder Mari Hegge var til stede og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra kontrollutvalget og redegjorde for regnskapet for Revisor presenterte sine funn fra \u00e5rets revisjon, og kontrollutvalget kom med sp\u00f8rsm\u00e5l og synspunkter. Etter en diskusjon i kontrollutvalget ble det avgitt slik UTTALELSE: 1: Kontrollutvalget vil anbefale at regnskap 2013, som viser et regnskapsmessig merforbruk p\u00e5 kr , godkjennes. 2: Kontrollutvalget vil likevel f\u00e5 rette oppmerksomheten mot f\u00f8lgende: 2-1: Kontrollutvalget stiller seg meget kritisk til at regnskapet for Tysfjord kommune for 2013 ikke er avlagt slik at det kan fremlegges for kommunestyret for behandling f\u00f8r november Det vises i denne forbindelse til revisors negative beretning fra 15. april 2014 og under overskriften \u00abAndre forhold\u00bb i beretningen fra 23. september Det vises videre til revisjonsbrev nr. 11 hvor det tas opp s\u00e5 store feil og mangler at regnskapet ble tilbakekalt av kommunen. De siste \u00e5rene har kommunens regnskap v\u00e6rt avlagt og trukket tilbake to eller tre ganger f\u00f8r det har v\u00e6rt av en slik kvalitet at regnskapet kan fremlegges og godkjennes som kommunens regnskap. Kontrollutvalget stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om kommunen har tilfredsstillende kapasitet og kompetanse til \u00e5 klare \u00e5 avlegge regnskapet innen lovbestemte frister. 2-2: Kontrollutvalget vil rette oppmerksomheten mot at revisjonen tar forbehold knyttet til manglende rutiner for avstemming av sykepengerefusjoner. Det vises til revisjonsberetningens forbehold om manglende rutiner for avstemming av refusjon sykepenger. Videre vises til eget revisjonsbrev nr. 12. fra revisjonen datert 17. september 2014 om at kommunen ikke har tilfredsstillende rutiner for avstemming og oppf\u00f8lging av sykepengerefusjoner. Det vises s\u00e6rlig til revisjonens merknad om at det er forekommet tilfeller der sykemelding er kommet til l\u00f8nnsavdelingen s\u00e5 sent at retten til refusjon er bortfall og pengene er tapt. 2-3: Videre vil kontrollutvalget rette oppmerksomheten til revisjonens forbehold i revisjonsberetningen for 2013 om mangler ved avstemming/utfylling av f\u00f8lgeskriv til l\u00f8nns- og trekkoppgaver. Forholdet er ogs\u00e5 omtalt i revisjonsbrev nr. 13, datert 23. september : Kontrollutvalget vil henlede oppmerksomheten mot revisors merknader i ovennevnte revisjonsbrev nr. 13 om avvik mellom regnskap og budsjett, for s\u00e5 vel drifts- som investeringsregnskapet. Kontrollutvalget vil anmode Tysfjord kommunestyre \u00e5 ha et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 budsjettoppf\u00f8lging i perioden fremover, med rapporteringer av status og avviksrapportering ved hvert kommunestyrem\u00f8te. 2-5: Kontrollutvalget ber om at de forhold som er tatt opp i revisjonens brev nr. 12 og 13 snarest og senest innen 15. november 2014 besvares direkte til revisjonen, med kopi til kontrollutvalget. 2-6: Endelig vil kontrollutvalget rette oppmerksomheten mot r\u00e5dmannens kommentar i Tysfjord kommunes \u00e5rsmelding 2013 s. 25 som viser Protokoll Kontrollutvalgsm\u00f8te Tysfjord (2).docx sak 06/14 11/14 Side 3\n\n\n\n\n8 Tysfjord Kommune Kontrollutvalget Saksframlegg Saksnr.: 13/14 Sakstittel: Forvaltningsrevisjon investeringsprosjekter i Tysfjord kommune, del II. Godkjenning av prosjektskisse og igangsetting av forvaltningsrevisjon. Saksopplysninger: Oppf\u00f8lging av kommunestyrets vedtak 100/12 og videre behandling av innholdet i kommunestyrets vedtak. Vedlegg: Prosjektskisse fra KomRev NORD IKS Mail fra KomRev NORD IKS v/tone Steffensen\n\n\n\n\n10 KomRev NORD Interkommunalt selskap Overordnet prosjektskisse KOMREV Unntatt offentlighet, jf. offentleglova 13 f\u00f8rste ledd, jf. kommuneloven 78 nr. 7 NORD Prosjekttittel: \u00d8konomisk gjennomgang prosjekter Kommune: Bakgrunn: Tysfjord kommune I m\u00f8te (sak 11/14) vedtok kontrollutvalget i Tysfjord kommune \u00abgjennomf\u00f8ring av neste trinn i oppf\u00f8lgingen av kommunestyrets vedtak i sak 100/12.\u00bb Prosjektleder: Prosjektmedarbeider: Truls Siri Astrid Indreb\u00f8 Form\u00e5l: Slik vi oppfatter bestillingen er form\u00e5let med forvaltningsrevisjonsprosjektet iverksetting av kommunestyrets vedtak fra 2012: Kommunestyret ber om at kontrollutvalget foretar en total gjennomgang av alle prosjekter med overskridelser de siste \u00e5rene. Dette i forhold til rapportering, mandater, \u00f8konomi og ansvarsforhold. Arbeidsbeskrivelse: Etter oppstartm\u00f8te med administrasjonen vil revisjonen samle inn skriftlig dokumentasjon som finnes p\u00e5 omr\u00e5det. I tillegg vil vi intervjue personer i Tysfjord kommune om forhold rundt planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av prosjektene som kan forklare de \u00f8konomiske overskridelsene som har oppst\u00e5tt. Funn fra unders\u00f8kelsen vil bli sammenfattet og beskrevet, og sendt p\u00e5 verifisering til informantene i kommunen. Deretter vil vi vurdere funnene tilknyttet problemstilling 1a) opp mot revisjonskriteriene f\u00f8r vi konkluderer p\u00e5 problemstillingen. Da de \u00f8vrige problemstillingene er beskrivende/kartlegginger, vil revisjonen ikke gj\u00f8re vurderinger opp mot revisjonskriterier, men avslutningsvis sammenfatte/oppsummere funnene. Rapporten forelegges administrasjonssjefen p\u00e5 h\u00f8ring. Deretter sender vi endelig rapport, vedlagt administrasjonssjefens h\u00f8ringssvar og revisjonens eventuelle anbefalinger, til sekretariatet for behandling i kontrollutvalget.\n\n\n\n11 Forel\u00f8pige problemstillinger (arbeidstitler, kan bli endret underveis 1 ): P\u00e5 bakgrunn av bestillingen tar vi utgangspunkt i f\u00f8lgende problemstillinger: 1a) Foreligger tilfredsstillende prosjektbeskrivelser for alle p\u00e5begynte prosjekter? 1b) Hvordan er prosessen med innhenting av priser og utarbeidelse av budsjett for de ulike prosjektene, herunder aktuell finansiering? 2) Er alle p\u00e5begynte prosjekter basert p\u00e5 vedtak i kommunestyret, basert p\u00e5 investerings- og finansieringsplan? 3) Foreligger fullstendige kontrakter for alle prosjekter, herunder avtaler/kontrakter for tilleggsarbeider? 4a) Hvordan er mandater og fullmakter organisert mellom byggekomit\u00e9 og administrasjon hva gjelder inng\u00e5else av hovedavtale/-kontrakt i prosjekter? 4b) Hvordan er mandater og fullmakter organisert mellom byggekomit\u00e9 og administrasjon hva gjelder avtaler/kontrakter om tilleggsarbeider? 4c) Hvordan er fullmakter organisert mellom byggekomit\u00e9 og administrasjon hva gjelder attestasjon/anvisning? 5) Er det stilt krav om entrepren\u00f8rgarantier? 6a) Hvilke av disse prosjektene har kommunen overtatt som ferdig? 6b) Hvordan er prosedyrene for overtakelse, herunder krav om etterarbeid? 7) Er det foretatt etterkalkyler p\u00e5 prosjektregnskapene, og hvordan er disse eventuelt rapportert? Revisjonskriterier (forel\u00f8pige): Revisjonskriterier er krav, normer og/eller standarder som kommunens praksis p\u00e5 det reviderte omr\u00e5det skal vurderes i forhold til. For denne unders\u00f8kelsen utleder vi en beste praksis som revisjonskriterier fra f\u00f8lgende kilde: Beste praksiskrav Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tore Kjeldsen og Erik R\u00f8ine (2008): Prosjektarbeid. Utviklings- og endringskompetanse. Oslo, Gyldendal akademiske forlag. En prosjektbeskrivelse er en sammenfattende skriftlig dokumentasjon og omtales av Westhagen som et meget viktig dokument, b\u00e5de i presentasjonen utad og i bevisstgj\u00f8ringen og styringen innad i prosjektet. Prosjektbeskrivelsen skal dokumentere resultatene av m\u00e5lsetting- og planleggingsarbeidet (Westhagen, 2008:85). Westerhagen har utarbeidet en mal prosjektbeskrivelse som \u00abviser en hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 sette opp prosjektbeskrivelsen p\u00e5\u00bb. 1 Dersom vi underveis i prosessen ser behov for \u00e5 gj\u00f8re vesentlige endringer av problemstillingene, vil vi avklare dette med kontrollutvalget. 2\n\n Foreligger fullstendige kontrakter for alle prosjekter, herunder avtaler/kontrakter for tilleggsarbeider?\")\n\n\n\n13 Tysfjord Kommune Kontrollutvalget Saksframlegg Saksnr.: 14/14 Sakstittel: Stetindhallen Oppf\u00f8lging prosjektregnskap investering og regnskap 2013 for Stetindhallen KF. Saksopplysninger: I sak 04/14 tok kontrollutvalget opp forholdet rundt investeringsregnskap og \u00e5rsregnskap for Stetindhallen KF. Som kommunalt foretak er Stetindhallen pliktig til \u00e5 avlegge eget regnskap som underlegges revisjon og behandling i kontrollutvalg og kommunestyre p\u00e5 samme m\u00e5te som kommuneregnskapet. Pr. 1. desember 2014 er slikt regnskap ikke fremlagt for kontrollutvalget til behandling. Saken var ogs\u00e5 oppe til behandling i kontrollutvalget i sak 08/14, hvor det fra administrasjonens side ble gitt uttrykk for at regnskapet var klar til oversendelse til revisjon. Vedlegg: Ingen\n\n\n\n Protokoll FRA: M\u00d8TESTED: M\u00d8TEDATO: KONTROLLUTVALGET Tysfjord r\u00e5dhus, Formannskapssalen 8. september 2015 Fra sak: Til sak: 23/2015 28/2015 Fra kl.: Til kl.: 10.00 14:30 F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Ann Aashild\n### Til stede faste medlemmer: Ronald Steen, Espen Lundbakk Andreassen, Trine Vr\u00e5berg Johnsen, Arne Vassbotn,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7079b65c-6178-4cc2-9fd3-633c6c16d8e4"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2012/07/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:11Z", "text": "## 23\\. juli 2012\n\n\nregnet \u00f8ser ned\n\n\n\n\u00a0Da er det kjekt med et h\u00e5ndarbeid.....savner symaskinen men\n\ndet er kjekt \u00e5 hekle ogs\u00e5 da.....\n\n\n\nI friske farger.........\n\n\n\n\u00a0s\u00e5 ombord her p\u00e5 g\u00e5rd det hekling :)))\n\n\n\n\u00a0Med friske farger \u00f8nsker jeg deg en fin\u00a0\n\nkveld og morgendag\n\n\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 20:24 20 kommentarer \n\n \n## 21\\. juli 2012\n\n### Liv\\`s tegn fra meg til deg \\!\n\n \nVi er p\u00e5 ferie og har late dager ......veldig late...\n\n \nVi seiler lang \\`s kysten men ikke lengre enn til Ryfylke\u00a0\n\ndet er mange flotte plasser \u00e5 bes\u00f8ke.......\n\n \nMen bevegelse m\u00e5 til ....\n\nog her er vi p\u00e5 B\u00f8mlo.....vest i havet\n\n\n\n \n\u00a0En flott tur i naturen mellom stein og ur\n\n \n\u00a0utsikt til havet i vest hadde vi\n\n\n\n\n\n\u00a0Og inn\u00a0 mot land i \u00f8st\n\n \nDenne karen sto p\u00e5 land i Brandasundet........\n\n\n\n\u00a0\n\n\u00a0Tror nok han har st\u00e5tt en stund.......\n\n \nDenne hesjen s\u00e5 vi ogs\u00e5\u00a0\n\nog det er ikke ofte en ser slike lengre\n\n\n\nFlotte blomster langs veikanten \n\n\u00a0Litt strikking innimellom latskapen m\u00e5 ogs\u00e5 til.....\n\nJeg nyter dagene.......om ikke v\u00e6ret er helt det store\n\n\u00a0\n\nFine sommer og feriedager \n\n\u00f8nskes deg\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! \u00a0 \u00a0\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 19:17 2 kommentarer \n\n \n## 12\\. juli 2012\n\nHvem kan vel ikke ha \nlate feriedager her.....\n\nEn liten times tur unna heimen v\u00e5r ligger mine\u00a0\n\nforeldres sommer paradis.....\n\n\n\n\u00a0Her tilbrakte jeg ferier i barndommen......\n\n\n\n\u00a0 Ett godt sted \u00e5 v\u00e6re\n\n\n\n\u00a0Nyte noen dager her......... har jeg gjort allerede denne ferien......\n\n\n\n\u00a0Bilder fra litt rundt omkring........\n\n\u00a0\n\nGjenbruk er vel det meste i denne delen av hagen...krakken er stativ til en gammel ovn\n\ngamle sinkbaljer og en gammelstige........\n\n\n\n\u00a0Ja og utsikten herfra under blodb\u00f8ken i henge stolen\n\n\u00a0er fjorden......\n\n\n\nDeilige dager av ferien.........\n\n \nNyt sommerdagen du ogs\u00e5.........\n\n \nSommerhilsen fra Lappeline\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 13:30 12 kommentarer \n\n \n## 8\\. juli 2012\n\n \nDa var det ferie tid for meg ogs\u00e5...............\n\n \n\u00a0\n\nDet blir late dager......og hvem har ikke det i ferien.\u00a0\n\nF\u00f8rste uken blir litt her og der :)\n\n\n\n\u00a0Det er kjekt \u00e5 kunne plukke med seg en bukett med markblomster\u00a0\n\nn\u00e5r en er p\u00e5 tur .......\n\nduken er kj\u00f8pt i Sandnes i en antikvitet s butikk\u00a0\n\nsom jeg kommer til \u00e5 bes\u00f8ke i sommer\n\n\n\nDuken har monogram og det er husbonden\\`s bokstaver\n\n\u00a0\n\nDisse blomstene med en flott rosa lilla farge \u00a0\n\n(vet ikke hva de heter)\n\n\u00a0de er nydelig men lukter grusomt\n\ns\u00e5 de ble raskt satt utend\u00f8rs\n\n \n\n\n \n\nStore deler av ferien blir tilbrakt ombord her........\n\nog det er late dager det kan du tro\n\n\u00a0i allefall for meg :)\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 S\u00e5 fredag om en uke stiger vi ombord...........turen g\u00e5r s\u00f8rover til Ryfylke\n\n\u00a0og hvor lenge er det ingen som vet\u00a0\n\nvi har hele tre uker p\u00e5 oss......\n\n \nGLEDER MEG......det blir nok et innlegg f\u00f8r jeg reiser og noen underveis\n\n \n\nFine late sommerdager \u00f8nskes deg\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 10:13 14 kommentarer \n\n \n## 1\\. juli 2012\n\n \nGatemarked over.........for Juni m\u00e5ned\u00a0\n\n\n\n\u00a0En flott dag...og jammen hold regnet seg borte....litt vind\n\nmen med litt tak i telte klate vi \u00e5 holde det p\u00e5 plass\u00a0\n\nn\u00e5r r\u00e5sene kom.....\n\n\n\n\u00a0forn\u00f8yd med salget er jeg ogs\u00e5.........og mye skryt fikk vi av standen v\u00e5r ogs\u00e5.......\n\nKjekt at folk setter oris p\u00e5 det vi lager\n\n\n\n\n\n\n\nTa turen innom hennes blogg\u00a0 mye flott inspirasjon\u00a0\n\n\nbloggshopen hennes som ogs\u00e5 er vert et bes\u00f8k\n\nMYE FLOTT\n\nTakk til snille Gunn for en flott dag sammen med deg\n\n \n\nN\u00e5 blir det ikke s\u00f8m p\u00e5 noen dager da jeg m\u00e5 v\u00e6re husmor og\u00a0\n\nfinne heimen igjen\u00a0 :)))\n\n \nEN FIN S\u00d8NDAG OG UKESTART \u00d8NSKES DEG\n\ntakk for at du tok turen innom meg\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 10:37 11 kommentarer \n\n \n## Velkommen \u2665\n\ntil meg. \nJeg er glad for at nye og gamle lesere titter innom. \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det. \n \n Velkommen skal du \nv\u00e6re \u2665 \u2665 \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9177738f-555b-4475-aa8b-9146565161d9"}
+{"url": "http://nordisfotohobby.blogspot.com/2010/12/rosa-himmel-og-hav.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:49Z", "text": "## tirsdag 28. desember 2010\n\n### Rosa himmel og hav\n\nI dag var himmel og hav farget rosa. Det var et urolig flott lys som varer bare s\u00e5 alt for kort tid . Da vi var p\u00e5 tur hjem kom skumringen.\n\n \n\n\n#### 9 kommentarer:\n1. \n \n Dejemonos sorprender28. desember 2010 kl. 06:12\n \n Mm, wonderful pictures.. that place is great :) \n Greetings..\n \n SvarSlett\n\n2. \n \n Mildred28. desember 2010 kl. 07:08\n \n Your photography is incredibly beautiful. Thank you for sharing with us.\n \n SvarSlett\n3. \n \n Joop Zand28. desember 2010 kl. 09:21\n \n Your compositions are great, thats why i like this pictures so much. \n \n Regards, Joop\n \n4. \n \n Rune (Bildebloggen)28. desember 2010 kl. 10:00\n \n Nok en gang et eventyr i farger og motiv,utrolig hva naturen og himmelen har \u00e5 by p\u00e5 :) \n \n Fortsatt fin romjul til deg og dine.\n \n5. \n \n Naturedigital28. desember 2010 kl. 12:42\n \n Magic place. \n Magic photographs. \n Costas\n \n6. \n \n Nordis29. desember 2010 kl. 01:09\n \n Dejemonos sorprender - Mildred - \n Joop Zand - Rune Bildebloggen - Naturedigital. \n Thanks for all the comments. It was a beautiful day sky and the sea was colored in pink along the road we drove. It was amazing.\n \n SvarSlett\n7. \n \n Wiltteri29. desember 2010 kl. 09:14\n \n So beatiful photos here\\! Thank you for visiting my blog, you are welcome to come again\\!\n \n SvarSlett\n\n8. \n \n JM29. desember 2010 kl. 09:36\n \n Wonderful landscape and pinkish shades\\! Great shots.\n \n9. \n \n Nordis30. desember 2010 kl. 01:55\n \n Wiltteri - JM \n Thanks for the nice comments.\n \n## Om meg\n\n\n\nNordis Hansen \n\nJeg er pensjonist. Liker og v\u00e6re ute i naturen.\n\nKamera er alltid med.\n\nDet blir mange fine og morsomme bilder,\n\nsom jeg gjerne vil dele med andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "581315e8-8d54-41b3-a0bf-38582175d910"}
+{"url": "http://www.lydogbilde.no/nyheter/proffpakke-fra-sony", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:06Z", "text": "# Proffpakke fra Sony\n\n\n\nLasse Svendsen\n\n20.04.2017\n\nDu har kanskje lest det her f\u00f8r, men vi har lenge sp\u00e5dd at Sony har ambisjoner om \u00e5 bli st\u00f8rst. I enkelte st\u00f8rre markeder er de allerede nummer to bak Canon, og med den nylig lanserte alpha a9, vrir de kniven enda et par hakk i s\u00e5ret til speilrefleksprodusentene. Som taper salg s\u00e5 det suser for tiden.\n\nJeg husker de som trakk p\u00e5 skuldrene av den f\u00f8rste Sony a7. Et meget kompakt fullformatkamera, med treg autofokus, lav skuddtakt og latterlig batteritid. Men et sted skal man starte, og med a9 er ringen sluttet (?), for her er kameraet som for alvor skal utfordre Canon og Nikons siste skanse: Proff sportsfoto.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nSony a9 er det sjuende i rekken, og det klart raskeste. Med 20 bilder/s *med* autofokus, banker det Canon EOS 1Dx Mark II og Nikon D5 ned i st\u00f8vlene. Samtidig som kameraet er betydelig mindre og lettere. Ikke at det ser ut til \u00e5 ha g\u00e5tt utover brukervennligheten.\n\nTeknisk sett er a9 et sykt r\u00e5tt kamera for de som trenger sylskarpe actionbilder. 20 bps i rask rekkef\u00f8lge opp til 241 r\u00e5fileksponeringer/362 jpeg, 693 fokuspunkter som dekker 93 prosent av bildeflaten, stilleg\u00e5ende og vibrasjonsl\u00f8s lukker opp til 1/32.000s og 4K-video fra hele bildebrikken (6K-avlesning), er bare noe av det som gj\u00f8r kameraet h\u00f8yinteressant.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nEn stor vippbar pekeskjerm er ikke s\u00e5 oppsiktsvekkende, men det ser ut til at Sony har snakket med ekte proffotografer denne gangen, for her er det programmerbar styreflate aka joystick, st\u00f8rre knapper, bedre og dypere h\u00e5ndgrep, og en sinnsykt stor OLED-s\u00f8ker uten black out p\u00e5 serieopptak. Med 120 fsp oppfriskningshastighet.\n\nSony har tatt til vettet og endelig plassert nyttige funksjoner p\u00e5 flaten til venstre for s\u00f8keren. Der finner man valg av skuddtakt, fokusmodus med mer. Takk for det Sony.\n\n\u00a0\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nKamerahuset er Sonys mest v\u00e6rtettede s\u00e5 langt med omfattende gummiforinger og tetningsringer, spesielt rundt knapper og ratt.\n\nDet har gos\u00e5 f\u00e5tt to SD-kortplasser, det ene for USH-II-kort og et st\u00f8rre batteri med bedre kapasitet. Opp til 650 eksponeringer per lading, som er en betydelig forbedring fra for eksempel Sony a7r II.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nKameraet kan ogs\u00e5 bruke det nye vertikalgrepet VG-C3EM med plass til to batterier som dobler kapasiteten, og det kommer en multilader til a-serien som lader fire batterier samtidig. Den \u2013 NPA-MQZ1K \u2013 kan ogs\u00e5 brukes som str\u00f8mforsyning.\n\nDe slipper ogs\u00e5 en hurtiglader kalt BC-QZ1 som lader to batterier p\u00e5 2,5 time.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nDet er selvsagt mye mer \u00e5 si om a9, som for eksempel at 4K-video hentes fra hele bildeflaten hvor bildebrikken p\u00e5 24 megapiksler (med mekanisk 5-trinns bildetabilisering), har all elektronikken plassert p\u00e5 baksiden. Inkludert buffer og minne, slik at kameraet kan str\u00f8mme full 6K-oppl\u00f8sning som skaleres til 4K.\n\nDet gj\u00f8res i f\u00f8lge Sony s\u00e5 fort, at de praktisk talt har eliminert rolling shutter. Fenomenet som oppst\u00e5r n\u00e5r man panorerer fortere enn kameraet klarer \u00e5 jobbe, og som skaper geleeffekten hvor s\u00e6rlig vertikale linjer *b\u00f8yes* under avspilling.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nSportsfotografer kommer ikke langt uten rikelig med zoom. Samtidig med a9 lanseres derfor en FE 100-400 mm f4,5\u20135,6 GM OSS telezoom.\n\nDet er v\u00e6rtettet og 1,4 kilo tungt, 205 mm langt og n\u00e6rgrensen oppgis til 98 cm.\n\nObjektivet kan ogs\u00e5 brukes med Sonys 1,4 og 2 x telekonvertere.\n\n**Kameraet og objektivet er ikke i salg f\u00f8r juni/juli i \u00e5r, og prisene bli 51.000 kr for a9, og 27.500 kr for FE 100-400 mm.**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cac8cc97-ec73-4b48-aea2-e3a2576ebbac"}
+{"url": "http://docplayer.me/2389971-Arsrapport-2008-arsrapport-deltagruppen-as-2008-side.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:48Z", "text": "\n\n\n\n9 Arbeidsmarkedstilbud ved Deltagruppen as Deltagruppen tilbyr bistand under attf\u00f8ring, oppl\u00e6ring, arbeidspraksis, kurs og fagbrev var et aktivt \u00e5r for de forskjellige attf\u00f8ringsavdelingene v\u00e5re. Flere av avdelingene utvidet virksomheten, blant annet ved utvidelse av antall tiltaksplasser. I tillegg etablerte vi i l\u00f8pet av \u00e5ret nye kurs- og informasjonssentre i Askim og Mysen sentrum. Hensikten med disse etableringene har v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re mest mulig tilgjengelig for v\u00e5re brukere. I 2008 startet vi ogs\u00e5 opp flere nye og spennende prosjekter. Ett av disse er Unik, som er et attf\u00f8ringsopplegg for tidligere rusmisbrukere. Et annet spennende prosjekt er Delta Videre, der m\u00e5lgruppen er ungdom som dropper ut av videreg\u00e5ende skole. Deltagruppen arbeider hele tiden med \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 tjenester, attf\u00f8ringsfaglige kompetansen blant ansatte, samt sikre bedriftens rammevilk\u00e5r. Vi jobber ogs\u00e5 hele tiden med \u00e5 tilpasse oss forventede endringer i forhold til m\u00e5lgrupper, tiltak og finansieringsordninger. Fra 2009 skal deltakere i alle tiltakene v\u00e6re med i v\u00e5r nye brukerunders\u00f8kelse. Dette er innf\u00f8rt for \u00e5 kartlegge deltakernes tilfredshet med v\u00e5re tjenester. Brukerunders\u00f8kelsene skal v\u00e6re tilgjengelige for v\u00e5r oppdragsgiver NAV. Noen eksempler p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i brukerunders\u00f8kelsen: Hvordan mener du Deltagruppen har informert deg om tiltaket du har deltatt i? I hvor stor grad har du f\u00e5tt informasjon om rettigheter og plikter i tiltaket? I hvor stor grad har du v\u00e6rt med p\u00e5 planleggingen av ditt opphold ved bedriften? I hvor stor grad opplever du at dine forventninger ved oppstarten er innfridd? I hvor stor grad opplever du at tilbudet du har f\u00e5tt samsvarer med m\u00e5lsettingen med tiltaket? I hvor stor grad f\u00f8ler du at m\u00e5lsettingene i planen din er oppn\u00e5dd? Hvordan vurderer du nytteverdien av oppholdet? Hvordan f\u00f8ler du at bedriften har ivaretatt deg under oppholdet? Hvordan vurderer du din egen motivasjon og aktivitet i tiltaket? Totalt: EQUASS Deltagruppen har som m\u00e5l \u00e5 levere tjenester av god kvalitet og ha god kontroll med interne prosesser. Samtidig skal vi kunne dokumentere v\u00e5re resultater over tid. Vi jobber med \u00e5 kvalitetssikre v\u00e5r attf\u00f8ringsvirksomhet, slik at vi i l\u00f8pet av 2009 kan bli sertifisert i kvalitetssikringssystem Equass (European Quality in Social Services). \u00c5rsrapport Deltagruppen AS 2008 Side: 9\n\n\n\n\n\n\n\n13 Statistikk 2008 Statistikken for 2008 viser at samlet sett, gikk 230 (53%) deltakere av i alt 432 som sluttet, over til aktive l\u00f8sninger. Resultatene varier fra tiltak til tiltak, fra 77% i Individuell Oppf\u00f8lging til 34% i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet. \u00c5rsrapport Deltagruppen AS 2008 Side: 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3d6b22c-64f3-4a18-9e5f-8556fd2d8dd1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tilsto-toalettkamera-203017b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:13:12Z", "text": "# Tilsto toalettkamera\n\nTorill Henriksen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:46\n\nPublisert: 02.des.2010 19:12\n\n - \n\nEn ansatt ved NTNU har tilst\u00e5tt \u00e5 ha montert kamera p\u00e5 et av toalettene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVedkommende innr\u00f8mmet forholdet i forberedelsen til en samtale med instituttleder. Dette melder Universitetsavisa .\n\n1. desember i fjor renholdere fant et kamera montert inne p\u00e5 et handikaptoalett p\u00e5 NTNU Gl\u00f8shaugen. Minikameraet var montert til et s\u00f8ppelstativ p\u00e5 et av toalettene p\u00e5 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. If\u00f8lge ansatte filmet kameraet da ble det funnet, men det var vanskelig \u00e5 si hvor lenge kameraet hadde st\u00e5tt der, skriver Universitetsavisa.\n\n## Tilsto med en gang\n\n**I forrige uke tilsto en ansatt ved universitetet \u00e5 ha montert kameraet. Vedkommende innr\u00f8mmet det i forberedelsen til en samtale om saken, skriver Adressa.**\n\nPersonalsjef ved NTNU, Arne Kr. Hestnes, forteller at de \u00f8nsket \u00e5 snakke n\u00e6rmere med vedkommende etter at de hadde sett igjennom saksmappen.\n\n## Sendt hjem\n\n\u2014 Vi f\u00f8lte det var naturlig \u00e5 snakke med vedkommende, ut ifra vitneutsagn, sier Hestnes til adressa.no\n\nHan p\u00e5peker at de ikke tok inn vedkommende til samtale f\u00f8r, fordi det kunne bli sett p\u00e5 som en alvorlig beskyldning.\n\n**Den ansatte ble umiddelbart sendt hjem etter innr\u00f8mmelsen, og saken blir fulgt opp videre som en personalsak.**\n\n## Henlagt\n\nI februar henla politiet saken grunnet bevisets stilling. Men universitetsledelsen \u00f8nsket \u00e5 fortsette der politiet avsluttet, og fikk for noen uker tilbake utlevert saksmappen fra politiet.\n\nIf\u00f8lge Universitetsavisa ba ledelsen om \u00e5 f\u00e5 utlevert saksmappen allerede i sommer, men fikk den f\u00f8rst i november.\n\nNTNU har kontaktet politiet med den nye informasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6726017a-f9ca-4ba5-9587-ec301fa13f73"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kjorte-ned-hoppbakke-med-firehjulstrekker-289404b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:28:13Z", "text": "# Kj\u00f8rte ned hoppbakke med firehjulstrekker\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:18\n\nPublisert: 27.jun.2008 14:35\n\n \n - \n \n Det var i denne bakken at tre 20 \u00e5r gamle vernepliktige pr\u00f8vde seg med en av Forsvarets firehjulstrekkere torsdag kveld. FOTO: RENA IDRETTSLAG \n\nMen de vernepliktige hadde nok ikke regnet med at en lensmannsbetjent var i n\u00e6rheten.\n\nTorsdag kveld kj\u00f8rte tre 20 \u00e5r gamle vernepliktige ned unnarennet i 120-metersbakken i hoppanlegget p\u00e5 Rena med et av Forsvarets firehjulsdrevne kj\u00f8ret\u00f8y, melder ostlendingen.no. \u2014 Vi ble varslet samme kveld om at de tre var blitt sett av en lensmannsbetjent som tilfeldigvis var i n\u00e6rheten, sier major Atle Melum, sjef for etterforskningsavdelingen i Milit\u00e6rpolitikompaniet, til Aftenposten.no.\n\n## Inspeksjon - til fots\n\nFirehjulstrekkeren var tjuvl\u00e5nt, og heisaturen i hoppbakken var h\u00f8yst trolig ikke autorisert av de tre vernepliktiges overordnede, bekrefter Melum. Personell fra Forsvaret var fredag p\u00e5 befaring i hoppbakken for \u00e5 unders\u00f8ke eventuelle skader fra det milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yet. **- Disse gikk til fots, sier Melum.**\n\n## F\u00e5r refs\n\nDe tre vernepliktige, alle 20 \u00e5r, har erkjent forholdet, men er ikke formelt avh\u00f8rt. - De vil f\u00e5 en reaksjon, men denne er ikke bestemt enn\u00e5, sier Melum. Majoren, som har v\u00e6rt i milit\u00e6rpolitiet lenge, har aldri h\u00f8rt om noe lignende tidligere. Rena Idrettslag ved bakkesjef Knut Magnussen har ikke enn\u00e5 unders\u00f8kt bakken og kan derfor ikke si om forholdet vil bli politianmeldt eller om noe erstatningskrav vil bli fremmet.\n\n\n\nFOTO: RENA IDRETTSLAG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dc489df-a5bb-4044-a694-e9ee45ef1c83"}
+{"url": "http://docplayer.me/1875539-Vurderingspraksis-i-yrkesfag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:31Z", "text": "1 This is a Magazine Article Vurderingspraksis i yrkesfag Bj\u00f8rn Magne Aakre Artikkelen er et bidrag til temaet vurdering i yrkesfag, og legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 vurdering som ledd i utvikling av faglighet forklart som en syntese av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Videre gir teksten noen betraktninger om yrkesfagene i dagens oppl\u00e6ring, og de spesielle utfordringer som er knyttet til vurdering for l\u00e6ring slik prinsippet n\u00e5 er nedfelt i lov, forskrift og l\u00e6replanverk. Med st\u00f8tte i erfaring, eksempler, praksis og forskning dr\u00f8ftes mulighetene for ny og bedre vurderingspraksis i yrkesfagene. Til slutt dr\u00f8ftes mulighetene for utvikling av faglighet med st\u00f8tte Lesson Study, eller jugyou kenkyuu, som mulig tiln\u00e6rming i yrkesfag. Utfordringer knyttet til elever med spesielle behov tas ogs\u00e5 opp. I tillegg dr\u00f8ftes yrkesfagene i et internasjonalt perspektiv med blant annet referanse til World Skills, og yrkesfagenes organisering i noen utvalgte land. 1. Innledning Vurdering har v\u00e6rt et kontroversielt tema i den norske pedagogiske debatten siden 1970-tallet. De f\u00f8rste \u00e5rene var debatten ofte preget av ideologiske oppfatninger og posisjoner, og den dreide seg mye om for eller imot karakterer. Skolereformene p\u00e5 1990-tallet og ny oppl\u00e6ringslov i 1998 markerer et vendepunkt. Da ble vurdering lagt til som en forskrift til loven, og det ble lagt vekt p\u00e5 at vurdering skulle gis en form som kunne bidra til bedre l\u00e6ring. Den fokus vi n\u00e5 har p\u00e5 vurdering, ny vurderingspraksis og vurdering for l\u00e6ring m\u00e5 ses i lys av det. Det er ogs\u00e5 et par andre faktorer som b\u00f8r nevnes. For det f\u00f8rste ble l\u00e6replanene for Kunnskapsl\u00f8ftet i 2006 forenklet i den forstand at de krever mer lokalt l\u00e6replanarbeid med presisering av kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else som eleven kan forholde seg til og kjenne til p\u00e5 forh\u00e5nd. Etter det har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt Kvalifikasjonsrammeverket (NKR) som n\u00e5 ogs\u00e5 begynner \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5 med niv\u00e5differensiering basert p\u00e5 ulike taksonomier, en forenklet utgave av Blooms taksonomi, (Bloom, 1956). For det tredje refereres det oftere til forskning p\u00e5 vurdering for l\u00e6ring som antas \u00e5 bedre elevens l\u00e6ringsresultater og hindre frafall som har blitt et stort problem, blant annet i mange yrkesfag. Det siste problemet synes komplisert og sammensatt, og det syns usikkert i hvilken grad ny vurderingspraksis kan b\u00f8te p\u00e5 det. Men vurdering er uansett viktig for \u00e5 styrke l\u00e6ringsarbeidet og bidra til st\u00f8rre faglighet i blant annet yrkesfag. P\u00e5 denne bakgrunn er problemstillingen i denne sammenhengen: I hvilken grad kan ny vurderingspraksis bidra til l\u00e6ring og faglighet i yrkesfag? I Norge har vi siden 2006 hatt ni yrkesfaglig- og tre studiespesialiserende programmer. Innenfor de ni yrkesfaglige programmene har vi mer en to hundre spesialiserte fag som en kan ta fageller svennebrev i. En skal derfor v\u00e6re varsom med \u00e5 generalisere for mye, men alle kan sies \u00e5 ha faglighet som en overordnet m\u00e5lsetting. 1\n\n\n\n2 2. Teori og metode Innholdet i denne teksten bygger ikke p\u00e5 noen spesifikk teori, men s\u00f8ker \u00e5 forholde seg til de teoritradisjoner som kommer til uttrykk i aktuell litteratur, forskning og forskrifter som har gjort ny vurderingspraksis til en aktuell sak. Disse synes i hovedsak begrunnet i ulike kognitive teorier og tradisjoner, blant annet Ausubel (1968), samt Kvalifikasjonsrammeverket (KD 2011) som er nevnt foran. Det som skrives og forskers om i forhold til frafall bringer ogs\u00e5 inne andre og mer sosiokulturelt orienterte teorier og tradisjoner, men de synes noe mindre representert i de referansene som oppgis. Unders\u00f8kelsene er ikke forskning i streng forstand med systematisk og representativt utvalg av informanter Jeg har basert p\u00e5 samtaler med et hensiktsmessig utvalg l\u00e6rere og l\u00e6rerutdannere i Norge og Japan. Videre har jeg brukt, litteratur og andres forskning, og egne erfaringer og betraktninger fra blant annet yrkesfag. Mine erfaringer er i hovedsak hentet fra elektrofag, og min praksis i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i tiden I denne perioden var jeg medlem av oppl\u00e6ringsr\u00e5det for elektro- og elektronikkfag (OREE) i. I senere \u00e5r har jeg s\u00e6rlig v\u00e6rt knyttet til formgivingfag, og Design og h\u00e5ndverk. I forarbeidet til Kunnskapsl\u00f8ftet befattet jeg meg i hovedsak med grunnleggende ferdigheter og formuleringen av disse i det nye l\u00e6replanverket LK06. Fra et pedagogisk st\u00e5sted bygger innholdet p\u00e5 teori og praksis fra l\u00e6rerutdanning, innf\u00f8ring av ny oppl\u00e6ringslov og forskrift om vurdering i 1998, og det nye Kvalifikasjonsrammeverket som n\u00e5 ogs\u00e5 er relevant for yrkesfag, (KD, 2011). I denne sammenhengen argumenterer jeg for at vurdering i yrkesfag har utvikling av faglighet som overordnet m\u00e5lsetting. Faglighet velger jeg \u00e5 forklare som en syntese av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper i yrkesfag er de fagbegrep som er typiske for et fag, og som vi bruker for \u00e5 kommunisere med fagfeller og andre om faget. Men fagbegrep er ikke bare tomme ord som lever sitt eget liv. De utvikles gjennom handlinger, erfaringer, refleksjoner som deles med andre, b\u00e5de med de som kan mer enn oss selv, de som er p\u00e5 samme niv\u00e5 eller de som ikke kjenner faget fra innsiden. Ferdigheter er de faggrep, pratiske grep, ofte kroppslige grep som kjennetegner et fag, og som en m\u00e5 beherskes for \u00e5 kunne gj\u00f8re ting riktig og ut\u00f8ve faget profesjonelt. Denne kunnskapen er ofte taus og vanskelig \u00e5 uttrykke eksplisitt, selv for en person med lang erfaring i faget. Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Materialer Teknikker Verkt\u00f8y Uttrykk Relasjoner Kontekster Andre faktorer Figur 2. Faglighet og dens kategorier i yrkesfag, (Aakre 2013) I de fleste yrkesfag kan b\u00e5de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse fagbegrep relateres til spesifikke materialer, teknikker, verkt\u00f8y, uttrykk, relasjoner og kontekster. Med uttrykk menes egenskaper som form, farge og komposisjon. Den kan omfatte b\u00e5de visuelle, auditive og 2\n\n\n\n3 romlige uttrykk. I fris\u00f8rfaget er visuelle uttrykk fremtredende, mens auditive egenskaper er viktige for en som arbeider med et musikkanlegg i elektrofag. I yrkesfagene har faglighet ofte v\u00e6rt synonymt med ferdigheter, dvs. de rent praktiske ferdighetene som skal til for \u00e5 gj\u00f8re et stykke arbeid. Men det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 kommunisere om selve l\u00e6reprosessen. Videre har yrkesfagene utviklet seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at mange fag har blitt mer komplekse, de ut\u00f8ves sammen med andre og ofte p\u00e5 tvers av spr\u00e5k og kulturgrenser. Det gj\u00f8r at det har blitt mer aktuelt \u00e5 kommunisere om og i faget. Kategoriene i tabellen kan tjene som et egnet middel til \u00e5 identifisere mer spesifikt hva et fag er, hvordan kunnskaper, ferdigheter og holdninger i faget kan utvikles, og hvordan faglighet kan og skal vurderes uten \u00e5 bli for generell. 3. Yrkesfag og vurdering, et tilbakeblikk I foreg\u00e5ende avsnitt pekte jeg p\u00e5 at yrkesfagene er i kontinuerlig utvikling. De fleste fagene har v\u00e6rt igjennom store forandringer siden jeg selv begynte om l\u00e6rer i De fleste elevene hadde jeg i henholdsvis vk1-elektrofag og kombinert grunnkurs og p\u00e5bygging edb med allmenne fag, det som i dag er Tekniske allmennfag (TAF). Siste kategori har n\u00e5 ogs\u00e5 kommet i flere varianter, blant annet helsefag. De kombinerte grunnkursene var da i sterk utvikling som en f\u00f8lge av reformarbeidet som startet p\u00e5 1970-tallet. De dannet langt p\u00e5 vei grunnlaget for den 2+2-modellen som ble innf\u00f8rt i 1994, men kun med rett til \u00e5 avslutte utdanningen med enten studiekompetanse eller fag/svennebrev. Ordningen har v\u00e6rt gjenstand for mye debatt og kritikk. P\u00e5 den annen side holder norsk yrkesoppl\u00e6ring h\u00f8g standard, noe som blant annet kommer til uttrykk i de mange priser norske l\u00e6rlinger har hentet heim fra World Skills de siste \u00e5rene. Det er ogs\u00e5 en side ved v\u00e5r yrkesoppl\u00e6ring som m\u00e5 tas med. Figur 1. Norske deltakere i World skill. Helsefag og Automatiker De f\u00f8rste \u00e5rene etter 1985 var yrkesfagene fortsatt en utvalgsskole, og hver h\u00f8st knyttet det seg en viss interesse fra oss l\u00e6rer til hvor mange s\u00f8kere de ulike programmene hadde. Ved min skole var det ofte slik at om lag halvparten av s\u00f8kerne til et grunnkurs kom inn. Av de som fullf\u00f8rte grunnkurs var det i begynnelsen ofte bare en tredjedel som kom videre til videreg\u00e5ende program, og av disse en sv\u00e6rt liten andel som fikk et tredje \u00e5r i skole, eller l\u00e6replass i en bedrift. Hva gjorde s\u00e5 de andre? Noen fikk jobb eller ventet et \u00e5r til de fikk alderspoeng og letter kunne komme inn. Av de som ikke kom inn p\u00e5 videreg\u00e5ende program var det lettere \u00e5 f\u00e5 jobb, mens andre tok et nytt grunnkurs, kanskje ett de i utgangspunktet hadde mer lyst p\u00e5 enn det de fikk i f\u00f8rste fors\u00f8k. Fra videreg\u00e5ende program skjedde ofte noe tilsvarende, men noen fortsatte ogs\u00e5 i teknisk fagskole. Fagskolen har 3\n\n\n\n4 fortsatt en noe anonyme i det norske utdanningssystemet, mens de i noen land har en mer sentral rolle i forhold til spesialisert fagoppl\u00e6ring. I Finland gir de for eksempel b\u00e5de yrkesrettet bachelor- og masterutdanning. Da jeg avsluttet min tid i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i 1998 som kombinert undervisningsinspekt\u00f8r og l\u00e6rer var mye forandret. De pedagogiske utfordringene med hensyn til tilpasset oppl\u00e6ring for alle var blitt vesentlig st\u00f8rre, og den sosialpedagogiske og spesialpedagogiske delen av arbeidet ble mer krevende og tok vesentlig mer tid og ressurser. Et \u00f8kende antall elever og l\u00e6rlinger fullf\u00f8rte ikke utdanningen. I noen programmer er det i dag kanskje bare halvparten som fullf\u00f8rer, mens elektrofagene fortsatt har en fullf\u00f8ringsgrad p\u00e5 n\u00e6r 90 %. Et annet forhold som forandret livet i verksteder og klasserom var datateknologien som begynte \u00e5 komme inn da jeg begynte som l\u00e6rer. I begynnelsen var datamaskiner og PLS er arbeidsverkt\u00f8y for spesialiserte form\u00e5l, og gjorde ingen stor forskjell bortsett fra at arbeidsoppgavene ble mer abstrakte i form av systemarbeid og programmering. Men s\u00e5 kom PC-er for mer allmenn og ikke minst mer personlig og individuell bruk. Den st\u00f8rste endringen kom med internett midt p\u00e5 tallet, omlag samtidig med innfriungen av Reform 94. Da jeg sluttet i 1998 kunne det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet fra eleve og l\u00e6rl\u00f8inger som satt klistret til dataskjerm, og som brukte b\u00e5de tid og datakapasitet til nedlastinger av musikk og chatting p\u00e5 nett. Siden har bare personlig bruk av IKT \u00f8kt p\u00e5 med mobiltelefoner, n\u00e5 Iphone og Ipad. I Japan har jeg bes\u00f8kt skoler som stenger av nettet og forbyr slikt mobiltelefoner p\u00e5 skole i den hensikt at elevene skal kunne konsentrere seg oppgaver som matematikk og naturfag som krever konsentrasjon. Men jeg vet ikke om det er l\u00f8sningen p\u00e5 lang sikt. Vi m\u00e5 trolig organisere undervisning og l\u00e6ring p\u00e5 en annen m\u00e5te. Selv om de nye mediene trolig har bidratt til mindre konsentrasjon og \u00f8ket frafall i skolen. Samlet sett har Gudmund Hernes rett i at det er flere som fyllf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i dag enn f\u00f8r 1994, (Hernes 2010). Men vi er langt fra \u00e5 oppfylle de ambisjonene som ble lagt til grunn for reformen, og som ble gjentatt i Kunnskapsl\u00f8ftet. Mye kan trolig l\u00f8ses med bedre og tettere oppf\u00f8lging i alle ledd slik Hernes selv foreskriver, men andre tiltak m\u00e5 ogs\u00e5 til. Bedre vurderingspraksis, eller vurdering for l\u00e6ring, har blitt ett satsingsomr\u00e5de. Hvor langt en kan komme med dette tiltaket gjenst\u00e5r \u00e5 se. 4. Vurdering og vurderingspraksis i yrkesfag Vurdering er en av flere didaktiske kategorier som l\u00e6rere tidlig l\u00e6rer \u00e5 forholde seg til, og som handler om \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 alle sider ved b\u00e5de undervisning og l\u00e6ring. Sentralt st\u00e5r tilbakemelding og veiledning av elever med det form\u00e5l at styrke l\u00e6ringsarbeidet. Vurdering har f\u00e5tt en mer sentral plass i alt l\u00e6rerarbeid enn for noen ti\u00e5r tilbake. Vi kan finne flere ulike begrunnelser for at det har blitt slik: For det f\u00f8rste kan vurdering ses p\u00e5 som en rettighet eleven har og som samfunnet har forankret i lov og forskrift. For det andre kan vi forst\u00e5 de nye kravene til vurdering som en konsekvens av at l\u00e6replanverket har blitt mer generelt, og derfor ikke gir tilstrekkelig presis anvising p\u00e5 hva som skal undervises og hva som skal vurderes. For det tredje andre kan synet p\u00e5 vurdering v\u00e6re forankret i ulike ideologier om hva som er god oppl\u00e6ring. Noen vil for eksempel v\u00e6rte imot \u00e5 bruke vurdering som tjener til \u00e5 rangere elever, mens andre vil kunne argumentere for det motsatte. For det fjerde kan 4\n\n\n\n5 vurdering begrunnes med henvisning til forskning. Vurdering for l\u00e6ring er et eksempel p\u00e5 det, selv om det vitenskapelige grunnlaget som det refereres til synes noe fragmentert og usikkert. Med oppl\u00e6ringsloven som kom i 1998 reguleres b\u00e5de grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, n\u00e5 grunnoppl\u00e6ring, av samme lov med tilh\u00f8rende forskrifter. Vurderingen er ordnet i tre niv\u00e5er, og alle m\u00e5 tas med i betraktning som legg i \u00e5 sikre god oppl\u00e6ring. For det f\u00f8rste har vi det nasjonale niv\u00e5et som omfatter rapportering som skal sikre at skoleeier, i v\u00e5r tilfelle fylkeskommunen, oppfyller rammevilk\u00e5r og andre krav. Det nasjonale niv\u00e5et er n\u00e5 ogs\u00e5 koblet mot internasjonale skoleunders\u00f8kelser der yrkesoppl\u00e6ring n\u00e5 er i ferd med \u00e5 bli integrert. For det andre har vi den skolebaserte vurderingen og som skal sikre at skoleniv\u00e5et utikler et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. For det tredje har vi det vi kanskje oftest har i tankene, nemlig elevvurdering. De store og vanskelig prinsippene i loven er prinsippene om tilpasset oppl\u00e6ring, og 3-2 i forskriften om at form\u00e5let med vurdering i fag er \u00e5 fremje l\u00e6ring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, l\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten undervegs og ved avslutninga av oppl\u00e6ringa i faget. For yrkesfagene spesielt har forskriften et eget kapittel VII om fag-svennepr\u00f8ve og kompetansepr\u00f8ve. I tillegg har vi f\u00e5tt en harmonisering til EU og Bologna-prosessen med Kvalifikasjonsrammeverket (NKR). Der er det niv\u00e5 2 og 3 som er relevante. Niv\u00e5 4 kan ogs\u00e5 nevnes da det gjelder for fagskolene som formelt sett er en del av det videreg\u00e5ende skoleverket. I Norge har vurdering i skolen v\u00e6rt et kontroversielt tema i mange \u00e5r, og s\u00e6rlig siden tallet. Den vurderingsordningen vi har i dag, og som ble gitt i forskrift til oppl\u00e6ringsloven i 1998, kan ses p\u00e5 som et kompromiss mellom ulike hensyn og oppfatninger som har gjort seg gjeldende. P\u00e5 den ene siden en myk oppfatning som fors\u00f8ker \u00e5 tone ned stigmatisering og sortering som vurdering og karaktersetting hadde for noen ti\u00e5r tilbake. Vurdering for l\u00e6ring kan forst\u00e5s i lys av en slik myk oppfatning. P\u00e5 den annen side er b\u00e5de lov og forskift tydelig p\u00e5 at elever og l\u00e6rlinger skal vurderes ut fra sine faglige prestasjoner og gis karakterer som reflektere hva de faktisk kan. For l\u00e6reren kan dette v\u00e6re et vanskelig dilemma \u00e5 h\u00e5ndtere. P\u00e5 et generelt grunnlag kan en med st\u00f8tte i forskning si at l\u00e6ring i en trygg og stimulerende atmosf\u00e6re, som bygger p\u00e5 og respekterer den kunnskap som elever og l\u00e6rlinger har fra f\u00f8r og som st\u00f8tter l\u00e6reprosessen med gode tilbakemeldinger f\u00f8rer til bedre l\u00e6ring. Men det er mange og kompliserte faktorer, b\u00e5de personlige og kulturelle, som p\u00e5virker l\u00e6ringen. Den arter seg ogs\u00e5 ulikt blant ulike grupper elever og i ulike fag. Det synes derfor etter min oppfatning vanskelig \u00e5 trekke noen tydelige forbindelser mellom teori, forskning og faktisk undervisning og l\u00e6ring. Vel s\u00e5 viktig synes \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rerens evne til systematisere sine erfaringer med elevers l\u00e6ring i praksis basert p\u00e5 mest mulig fakta, og \u00e5 bruke denne kunnskapen til \u00e5 systematisere og kontinuerlig forbedre sin undervisning og veiledning. I styringsdokumenter og litteratur om vurdering for l\u00e6ring refereres det s\u00e6rlig til fors\u00f8k og prosjekter i United Kingdom de siste ti \u00e5rene, og navn som Dilan og Stobard (2011) i tillegg til representanter for noe eldre kognitiv psykologi som blant annet Bloom (1956) og Ausubel m.fl. (1978). Tilsvarende prosjekter i Australia og Canada refereres. John Hattie (2011) sin forskning de senere \u00e5rene blir brukt som referanse og begrunnelse, samt Lee Schulman (1987) som jeg skal komme til bake til. Det er vanskelig \u00e5 se noe radikalt nytt i denne forskningen som hver for seg synes \u00e5 ha noe ulikt utgangspunkt. Det synes noe vanskelig \u00e5 skaffe seg oversikt over hvordan undergrupper i 5\n\n\n\n6 forskningen p\u00e5 Assessment for learning presterer. Hatties forskning er meta-studier der resultatene fra andres forskning under npks\u00e5 ulike vilk\u00e5r er brukt og satt sammen. Her er variasjon internt i utvalget enda vanskeligere \u00e5 se. Det betyr at hele utvalget i forskningen kan prestere bedre, men da fordi det kan v\u00e6re tilfelle bare for de elene som normalt presterer h\u00f8yt i utgangspunktet. Vi vet for eksempel at elever som lykkes bra p\u00e5 skolen ofte profitterer p\u00e5 mer frie arbeidsformer og en \u00e5pen dialog med l\u00e6rer, mens elever som trenger mer struktur presterer d\u00e5rligere. Det er jo fra den siste gruppa frafallet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er st\u00f8rst. Dette kan illustreres et eksempel: Utvalg 1 i et fors\u00f8k presterer bedre enn Utvalg 2 uten fors\u00f8k Men: Utvalg 1 best\u00e5r Undergruppe 1 og Undergruppe 2, der U1 sk\u00e5rer h\u00f8yere og U2 lavere. Det er ogs\u00e5 gjort forskning p\u00e5 andre faktorer som for eksempel dialogbasert undervisning, systematisk bruk av visuelle hjelpemidler, for eksempel st\u00f8tte av tekniske hjelpemidler, bevisst beslutningstaking og andre. Felles er at de alle rapporterer bedre resultater, noe som tyder p\u00e5 at l\u00e6ring og undervisning er komplekse prosesser der mange faktorer kan p\u00e5virkes, men kanskje noe avhengig av hvilken type elever en har med \u00e5 gj\u00f8re. Fra forskningen p\u00e5 vurdering for l\u00e6ring st\u00e5r en st\u00e5r derfor med en noe enkel logikk som i korthet kan sammenfattes slik: 1. Kartlegge og diagnostisere elevens faglige st\u00e5sted og kognitive kapasitet 2. Formulere tydelige og realistiske m\u00e5l og kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else 3. Velge egnede l\u00e6ringsaktiviteter 4. F\u00f8lge opp med kontinuerlig feedback \u00c5 referere til Lee Schulman (1987) innenfor en slik ramme synes noe tvilsom. Hans forskning favner bredere og etterlater en forst\u00e5else av l\u00e6ring og l\u00e6resituasjoner som er langt mer komplekse. Hans fokus synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re mer orientert mot l\u00e6reren og l\u00e6rerens kompetanse, noe som ligger hans begrep Teacher Content. Det handler om de ulike kompetanser som l\u00e6reren m\u00e5 ha for \u00e5 kunne b\u00e5de lede et l\u00e6ringsfelleskap, \u00e5 undervis og veilede elever og samarbeid med kolleger og foreldre. Han argumenterer for l\u00e6rere b\u00e5de m\u00e5 ha og evne til \u00e5 utvikle p\u00e5 faglig og pedagogisk kompetanse gjennom en form for systematisk forskning p\u00e5 egen praksis. Hans oppfatning synes \u00e5 ha noen felles trekk med en tiln\u00e6rming som har h\u00f8stet en viss oppmerksomhet i det siste og som g\u00e5r under betegnelse lesson study, eller lesson research som jeg foretrekker. Lesson Study, eller jugyou kenkyuu er en tenkem\u00e5te som har sin opprinnelse i Japan der den er vanlig i b\u00e5de l\u00e6rerutdanning og i skolene som ledd i en profesjonalisering av l\u00e6rerne. Egentlig forekommer den i to varianter, ogs\u00e5 som kenkyuu jugyou. Men ogs\u00e5 her m\u00e5 en v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 forskjeller i skolesystem, tradisjon, kultur og tenkem\u00e5te. Blant annet krever den mye tid l\u00e6rersamarbeid. Men tenkem\u00e5ten og fremgangsm\u00e5ter er s\u00e5 vidt interessant at jeg skal komme tilbake til den som en mulig m\u00e5te \u00e5 arbeide med i vurdering for l\u00e6ring spesielt og i kvalitetsutvikling mer generelt p\u00e5 ulike niv\u00e5er i utdanningen. Vurdering i yrkesfag Som nevnt foran gjelder samme lov og forskrift om vurdering i yrkesfag som i andre fag. Men det er samtidig pekt p\u00e5 at fagenes innhold og l\u00e6ringsformer er forskjellige, og at yrkesfagene har et eget kapittel VII i forskriften som blant annet regulerer forhold omkring oppl\u00e6ring i bedrift, (KD 6\n\n\n\n7 2011). Historisk har yrkesfagene en annen tradisjon enn de klassiske skolefagene, og fortsatt er det et siktem\u00e5l at yrkesfagene skal l\u00e6res og praktiseres s\u00e5 n\u00e6r opp til ut\u00f8velsen av selve yrket som mulig. Det betyr at en m\u00e5 hente innhold og eksempler fra hvordan yrket ut\u00f8ves og hvilke krav som der gjelder, noe som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha oppdatert i en l\u00e6rebok. Det skyldes dels at mange fag er sm\u00e5 med f\u00e5 forfattere, men mest fordi de fleste yrker utvikler seg og endres raskt. Det er bakgrunnen for den samordning som har funnet sted innfor yrkesfagene siden Samordnigsnemda startet dette arbeidet for over seksti \u00e5r siden. Siden har det v\u00e6rt flere runder med samordning og endring. Ut fra endringene i yrkeslivet har de kanskje v\u00e6rt riktige, men ofte p\u00e5 bekostning av hva som er god pedagogikk. Det synes s\u00e6rlig \u00e5 ha rammet de med s\u00e6rlige behov. P\u00e5 den annen side m\u00e5 det ogs\u00e5 fremheves at norsk yrkesoppl\u00e6ring hevder seg sv\u00e6rt godt internasjonalt og ligger p\u00e5 topp i flere fag. Det er en s\u00e6rlig utfordring for yrkesfagl\u00e6reren, hennes undervising og ikke minst vurdering av sine elever og l\u00e6rlinger. I en samlet oversikt skal det i yrkesfagene gj\u00f8res vurdering i forhold til: M\u00e5lene i den generelle delen av l\u00e6replanverket Grunnleggende ferdigheter, integrert i programfaget Fellesfag, tilpasset programfaget (yrkesretting) Programfag, med yrkesetikk Prosjekt til fordypning Orden og atferd Fag/svennepr\u00f8ve, kompetansepr\u00f8ve Vurdering ut fra den generelle l\u00e6replanen Da den generelle l\u00e6replanen kom for tjue \u00e5r siden, var det mye diskusjon om hvordan den kunne danne grunnlag for undervisning, og hvordan dette innholdet skulle vurderes. I Yrkesfagene ble det blant annet pr\u00f8vet ut ordninger med helhetlig kompetanse, det de sju omr\u00e5dene ble vektlagt hver for seg. Men da lov og forskrift kom i 1998 ble det presisert at det er de faglige m\u00e5lene som skal vurderes med karakter. Jeg husker spesielt at LO s representanter i oppl\u00e6ringsr\u00e5dene var sterkt imot at forhold som moral, samarbeid, holdninger osv. skulle vurderes og komme inn p\u00e5 vitnem\u00e5let. Siden har jeg et inntrykk av at den generelle planen spiller liten rolle i b\u00e5de planlegging, undervisning og l\u00e6ring. Egentlig \u00e5 beklage, men det er fullt mulig \u00e5 bruke planen i st\u00f8rre utstrekning. I mange tilfeller er det ogs\u00e5 p\u00e5 dette niv\u00e5et en m\u00e5 starte, blant annet gi elever og l\u00e6rlinger en struktur p\u00e5 hverdagen. Det inneb\u00e6rer oppf\u00f8ling p\u00e5 framm\u00f8te, struktur p\u00e5 arbeidsdagen og vurdering p\u00e5 sosiale ferdigheter. Ut fra ideen om inkluderende arbeidsliv har noen skoler g\u00e5tt sv\u00e6rt langt i slik oppf\u00f8lging, blant annet ved \u00e5 ringe og hente elever hjemme. Men dette r\u00f8rer ved noen fordommer i skolen i den forstand at det oppfattes \u00e5 ligge utenfor skolens og l\u00e6rerens ansvar, men det vil det i mange tilfeller kunne v\u00e6re en god investering. P\u00e5 den annen side r\u00f8rer det ved et forhold som frihet. Er det \u00e5 gripe for mye inn i ungdoms frihet og mulighet til \u00e5 ta ansvar for seg selv? Er det tvang eller er det hjelp? Selv gjorde jeg et fors\u00f8k med en klasse der elevene fikk kode og tilgang til klasserom og verkstedet p\u00e5 kveldstid. Opplegget fungerte fint, og uten at ting ble \u00f8delagt aller stj\u00e5let. Men det var mest de flinke eleven som benyttet denne muligheten, ikke de som hadde problemer med \u00e5 komme seg p\u00e5 skolen om morgenen. 7\n\n\n\n8 Vurdering i grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter kom inn med Kunnskapsl\u00f8ftet, og var det siste jeg var involvert i n\u00e5r det gjelder l\u00e6replaner for yrkesfag. Jeg hadde en tanke om \u00e5 f\u00f8lge opp denne nyskapingen med en unders\u00f8kelse, men det ble lite av, bortsett fra en unders\u00f8kelse om Design og h\u00e5ndverk i Jeg har heller ikke sett noen andre systematisere erfaringer med grunnleggende ferdigheter i yrkesfag. Men i ettertid har grunnleggende ferdigheter ogs\u00e5 kommet inn i Kvalifikasjonsrammeverket, (KD, 2011). Under arbeidet med l\u00e6replanene, ble det en diskusjon om de skulle gjelde alle fag, ogs\u00e5 fellesfagene slik som i grunnskolen. Men fellesfagene fikk sine egne formuleringer. I elektrofagene ble det lagt vekt p\u00e5 at de skulle integreres i programfaget som en form for yrkesteori slik yrkesfagene hadde hatt f\u00f8r, og for \u00e5 unng\u00e5 at de ble formalisert som emner i for eksempel spr\u00e5k eller matematikk. Det ble ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at fagl\u00e6rer her skulle kunne bruke egne erfaringer. Videre ble det lagt vekt p\u00e5 at det ble lagt inn en struktur og en arbeidsform tilpasser programfaget og yrket. Den g\u00e5r i korthet ut p\u00e5 \u00e5 planlegge, utf\u00f8re eller sette i drift, kontrollere og vurdere, og sette i verk tiltak med sikte p\u00e5 forbedring, eller rett opp avvik dersom det forekommer. Yrkesetiske vurderinger ligger ogs\u00e5 inne. Digitale ferdigheter kom in som den femte grunnleggende ferdighet i alle fag. Yrkesfagl\u00e6rere rapporterer at elevene er fortrolige med bruk av datamaskiner og nett, men at mange elever har en overdreven tro p\u00e5 sine egne ferdigheter i forhold til de digitale ferdighetene som kreves i programfaget. Blant eleven g\u00e5r det mye i spill og sosiale medier som n\u00e5 ogs\u00e5 brukes som kanaler for mobbing. L\u00e6rere opplever at den digitale mobbingen har \u00f8kt kraftig, men at den er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over, og vanskelig \u00e5 ta opp som en del av det holdningsskapende arbeidet. I programmer der analyse og programmering er viktig, for eksempel programmering av PLS er i elektrofag, er det ofte et langt steg opp fra den kompetansen eleven mener \u00e5 ha fra f\u00f8r. Vurdering i fellesfagene Fellesfagene, og forholdet mellom fellesfag og programfag (yrkesfag) er kanskje det temaet som har v\u00e6rt hyppigst debattert i Norge n\u00e5r det gjelder yrkesoppl\u00e6ring og vurdering i yrkesfag. Det er s\u00e6rlig den p\u00e5st\u00e5tte teoretiseringen av yrkesfagene som har st\u00e5tt i sentrum for debatten. Stryker du i ett av fellesfagene har du liten sjanse til \u00e5 f\u00e5 l\u00e6replass, og du kan formelt sett ikke g\u00e5 opp til fag/svennepr\u00f8ve. Fellesfagene kom inn med de kombinerte grunnkursene med reformene p\u00e5 1970-talle, som var sentralt i disse reformene, i tillegg til ideen om en mer demokratisk skole, (\u00d8stvold, 1987). Mange mente at det var ikke nok \u00e5 kunne de tekniske ferdighetene som trengs i et yrke. Demokratisering i skolen og i samfunnet forutsetter kunnskap i spr\u00e5k, matematikk, naturfag og samfunnsfag mente mange. Da reform 94 ble innf\u00f8rt var det en intensjon om at fellesfagene skulle yrkesrettes, men av ulike grunner skjedde lite. Noe av \u00e5rsaken kan v\u00e6re at l\u00e6rere i fellesfag var usikre p\u00e5 hvordan dette rent praktisk kunne skje, s\u00f8rlig viss de skulle ha klasser i ulike yrkesfag som de slev kjente lite til. For det andre ble den akademiske tradisjonen overf\u00f8rt til yrkesfagene. I noen grad l\u00e5 ogs\u00e5 ideologiske oppfatninger til grunn og en frykt for at fag som matematikk, spr\u00e5k og samfunnsfag skulle forringes rent faglig. 8\n\n.\")\n\n9 Selv hadde jeg gleden av i noen \u00e5r \u00e5 undervise samme klasser i b\u00e5de yrkesfag og fellesfagene matematikk og engelsk. N\u00e5 m\u00e5 jo andre vurdere hvor vellykket det var, men jeg syns det var b\u00e5de vellykket og interessant. I engelsk b\u00e5de skrev og ringte elevene til utlandet med foresp\u00f8rsler p\u00e5 engelsk. N\u00e5 er det noen \u00e5r siden og f\u00f8r mobiltelefon ble vanlig. Jeg husker derfor en gang det ble stor oppstandelse etter at elevene hadde p\u00e5f\u00f8rt skolen en del uforutsette utgifter med utenlandssamtaler. Men det er jo ikke lenger noen hindring. I ettertid har jeg derfor argumentert for at yrkesfagl\u00e6rere burde studere et fellesfag som de kan kombinere med programfaget sitt. Hovedpoenget er at en m\u00e5 lete etter gode sammenhenger mellom fellesfag og programfag, og legge opp vurderingsarbeidet slik at eleven drar nytte av slike erfaringer og slik kunnskap. Vurdering i Programfag Tidligere har vi pekt p\u00e5 at de grunnleggende ferdighetene er koplet opp mot programfaget, og kan brukes som en styrking i disse fagene i tillegg til vektlegge det grunnleggende. For programfagene medf\u00f8rte innf\u00f8ringen av Kunnskapsl\u00f8ftet to endringer som utgj\u00f8r en s\u00e6rlig utfordring med hensyn til vurdering: For det f\u00f8rste ble grunnutdanningen, s\u00e6rlig vg1 og delvis ogs\u00e5 vg2, bredere og mer generell. I l\u00e6replan for elektrofagene st\u00e5r det n\u00e5 for eksempel evne til systemforst\u00e5else og omstilling. Arbeid p\u00e5 tvers av tidligere fag er en prosess som har p\u00e5g\u00e5tt i mange \u00e5r. Jeg husker godt selv hvordan elektrofagene ble samlet p\u00e5 1980-tallet, og senere ogs\u00e5 integrert med deler av mekaniske fagene. Det er prosesser som bransjene selv har st\u00e5tt i spissen for fordi teknologien har endret seg, og en fagarbeider i dag m\u00e5 kunne dekke lagt flere oppgaver enn f\u00f8r, og ikke mints har evne til \u00e5 l\u00e6re nye ting. Rent pedagogisk ert ikke det alltid det beste siden det kan v\u00e6re bedre \u00e5 g\u00e5 fra det spesielle til det generelle. Det gj\u00f8r at vi som l\u00e6rer m\u00e5 finne god innganger med konkrete kjennetegn til et emne n\u00e5r vi skal undervise og vurdere. For det andre ble, som tidligere nevnt, prinsippene og formuleringene i l\u00e6replanverket mer generelle.. Ideen var at den enkelte skoler og den enkelte l\u00e6rer skulle f\u00e5 st\u00f8rre frihet og st\u00f8rre ansvar, noe som krever mer lokalt l\u00e6replanarbeid. Sentralt i dette arbeidet er nettopp \u00e5 utvikle gode l\u00e6ringsformer og tydelige kjennetegn som eleven kan vite og forst\u00e5 f\u00f8r l\u00e6ringsarbeide tar til. Det krever ogs\u00e5 mer tid til dialog med elevene, og at elevene tas med i vurderingsarbeidet. N\u00e5 blir det trolig ogs\u00e5 slik at elevene kan vurdere l\u00e6reren sin anonymt. Ut over kategoriene som er vist i Figur 1 er det vanskelig \u00e5 si noe mer generelt om vurdering og kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else uten \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hvert enkelt fag. Lenger ned skal vi likevel problematisere med utgangspunkt i et par programfag. Problemet er ofte at m\u00e5lbeskrivelsene er for generelle og kjennetegnene som elevene skal vurderes ut fra for utydelige. Men i dette arbeidet kan kategoriene fra figur 1 tjene som et egnet hjelpemiddel for \u00e5 bli presis og konkret nok for det enkelte programfag og en emne innefor et fag. Det fleste programfag krever kunnskaper i ulike materialer. Det er opplagt at en elev eller l\u00e6rling i gullsmedfaget m\u00e5 ha kunnskaper om gull og gullets mange egenskaper. Men i Kunnskapsl\u00f8ftet ble ogs\u00e5 s\u00f8lvsmedfaget innlemmet i gullsmedfaget, noe om gj\u00f8r at kunnskaper om s\u00f8lvets ulike egenskaper. I ferdighetene m\u00e5 en da ham med ferdigheter som dekker arbeid med b\u00e5de gull og s\u00f8lv. I tillegg til mer generelle ferdigheter som hamring, kapping, slipping, valsing st\u00f8ping osv, m\u00e5 l\u00e6rlingen ogs\u00e5 l\u00e6re mer spesifikke ferdigheter. N\u00e5 som s\u00f8lvsmedfaget er kommet inn m\u00e5 en trolig 9\n\n\n\n10 ogs\u00e5 med en s\u00e5 spesiell teknikk som filigran, som var et eget fag f\u00f8r. Videre sies det at det er forskjell p\u00e5 \u00e5 bearbeide rund og valset tr\u00e5d. I hvilken rekkef\u00f8lge skal l\u00e6rlingen l\u00e6re de ulike teknikkene, og hvilke kjennetegn skal brukes for \u00e5 skille mellom et enkelt arbeid og et avansert arbeid i filigran. Gull og s\u00f8lv er kostbare materialer som krever holdninger til \u00e5 behandle dem med forsiktighet. Som ut\u00f8ver av gullsmedfaget er m\u00f8te med kunder en sentral del av jobben. Da m\u00e5 en kunne formidle kunnskap om de ulike materialene og produktene, og ikke minst kunne lytte til de \u00f8nsker og krav kunden har til form, utsende og bruk. I elektrofagene er ikke utgangspunktet materialer ikke det f\u00f8rste en tenker p\u00e5, men materialkunnskap er viktig ogs\u00e5 der. Det er ikke nok \u00e5 kunne skille mellom ledere og isolatorer. Det finnes mange typer og egenskaper for ulike form\u00e5l. I anlegg med h\u00f8ye spenninger er det for eksempel helt spesielle krav til isolasjon og ledningsevne, og spesielle teknikker fir b\u00e5de \u00e5 bearbeide, installere og teste slike anlegg. Det er ogs\u00e5 strenge forskrifter og krav som skal f\u00f8lges, og sikkerhet for egen og andre helse er sentralt. N\u00e5 er ogs\u00e5 flyfag integrert i flyfagene, noe som krever holdninger og generell kompetanse av relasjonell karakter. Vi m\u00e5 kunne stole p\u00e5 den som har signert i loggen og godkjent et arbeid p\u00e5 flyet. Elektrisk anlegg skal ikke bare v\u00e6re installert og testet etter forskriftene, men ogs\u00e5 se pent ut lagt opp med punkter og apparater som kunden vil ha. I noen av elektrofagene er det mye programmering av styringer og reguleringer. Det krever evne til \u00e5 kunne analysere de funksjoner et anlegg skal ha, programmere, teste, endre og sette i drift. Dokumentasjon i form av skjemaer, funksjonsdiagrammer, tegninger, tekst og bilder er et absolutt krav f\u00f8r en kan si seg ferdig med et arbeid. For dette arbeidet gjelder ogs\u00e5 strenge internasjonale standarder som en m\u00e5 f\u00f8lge. N\u00e5r det gjelder forbrukerelektronikk som musikkanlegg, mobiltelefoner og fjernsyn er estetiske egenskaper vel s\u00e5 viktige som de tekniske egenskapene, og en fagl\u00e6rt m\u00e5 kunne kommunisere med kunden om det. Vurdering i Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning kom inn med Kunnskapsl\u00f8ftet som en erstatning for prosjektarbeid som kom inn med Reform 94, og har f\u00e5tt en egen forskrift, (KD 2007). Et argument var \u00e5 sikre en tettere kopling mot programfaget, samtidig som det skulle gi mulighet til \u00e5 fordype seg inn mot et mulig fag og senere valg av fag i l\u00e6retida. Utfordringen her er f\u00e5 til den tiltenke koplingen mot et l\u00e6refag og gjerne faget slik det ut\u00f8ves i praksis utenfor skole. Videre er prosjekt til fordypning et prosjekt som elevene selv velger, og en st\u00e5r overfor de samme utfordringene som med prosjektarbeid n\u00e5r en skal vurdere. Her m\u00e5 det b\u00e5de v\u00e6re noen kjennetegn for hvordan en godt prosjektarbeid skal utf\u00f8res, og samtidig \u00e5pent not i forhold til \u00e5 v\u00e6re et fordypning som eleven velger. Kunstfagene var tidlig ute med \u00e5 bruke med \u00e5 bruke mapper eller portef\u00f8lge der hele prosessen i et arbeid med ideer, skisse, valg, gjennomf\u00f8ring og vurdering av utvalgte produkter er med. Utstilinger er ogs\u00e5 en viktig del av vurderingsarbeidet. Mappevurdering har etter hvert kommet inn i mange fag, men i mange fag kan gj\u00f8re mer utav det, og det m\u00e5 etableres god vurderingskriterier som ramme for det arbeidet elevene skal gj\u00f8re. Mapper kan ogs\u00e5 brukes som grunnlag for elevers og l\u00e6rlingers presentasjon av fra et prosjekt, b\u00e5de skriftlig, muntlig og p\u00e5 et fremmedspr\u00e5k. Mange fag arbeider n\u00e5 i internasjonale milj\u00f8er, og noen skoler har gjort det til et krav at elever m\u00e5 presentere sine prosjekter p\u00e5 engelsk. Muntlig presentasjon 10\n\n\n\n11 er obligatorisk i fagpr\u00f8ven, og prosjekt til fordypning kan v\u00e6re egnet til \u00e5 forberede elevene p\u00e5 det f\u00f8r de g\u00e5r ut i l\u00e6re. Vurdering i l\u00e6retid med fag/svennepr\u00f8ve og kompetansepr\u00f8ve L\u00e6rekontrakt, l\u00e6retid og vurdering i l\u00e6retida, samt fag/svennepr\u00f8ve og kompetansepr\u00f8ve reguleres av et eget stort kapittel i forskriften om vurdering, (KD, 2011). Det normale er et l\u00e6rlingen skriver kontrakt med et l\u00e6rebedrift eller oppl\u00e6ringsring, men noen fag kan ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res i skolen. Det betyr at l\u00e6retida er et forhold mellom l\u00e6rlingen og l\u00e6rebedriften der ogs\u00e5 fagpr\u00f8ven normalt skal avlegges. Et spesielt instrument for vurdering i l\u00e6retida er oppl\u00e6ringsboka som alle l\u00e6rlinger m\u00e5 f\u00f8re \u00e5 kunne dokumentere at de har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i alle m\u00e5la i l\u00e6replanen. Det skal gis veiledning i forhold til oppl\u00e6ringsboka, og noen oppl\u00e6ringskontorer anbefaler en time i uka til det. Oppl\u00e6ringsb\u00f8kene finnes b\u00e5de i papir- og elektronisk versjon. En periode ble det gjort fors\u00f8k med oppl\u00e6ringsbok i all fag, men er ikke lenger et krav. Likevel kan det v\u00e6re noe \u00e5 vurdere ogs\u00e5 for l\u00e6ringsarbeid i skolen. Det er pr\u00f8venemnda som har ansvar for at kandidaten f\u00e5r vurdert sin kompetanse i faget p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Den kal ha minst to medlemmer som har formell faglig kompetanse innenfor fagomr\u00e5det, og s\u00e5 langt r\u00e5d ogs\u00e5 oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Oppgava skal klart definere innholdet i det en forventer av kandidaten sitt arbeid. Omfanget av pr\u00f8va skal v\u00e6re klart definert og innenfor den tidsramma som er fastsett i l\u00e6replanen. Innenfor ramma av kompetansem\u00e5la i l\u00e6replanen skal oppgava pr\u00f8ve kandidaten i, (KD, 2011): a) planlegging av arbeidet og grunngiving for valde l\u00f8ysingar b) gjennomf\u00f8ring av eit fagleg arbeid c) vurdering av eige pr\u00f8vearbeid d) dokumentasjon av eige pr\u00f8vearbeid. Pr\u00f8venemnda kan i en oppsummerende samtale til slutt stille sp\u00f8rsm\u00e5l til faglig avklaring. Oppgaven skal utformes slik at den gir kandidaten reell mulighet til utf\u00f8re et kvalitetsmessig godt arbeid innenfor fastsett tidsramme. De hjelpemidlene kandidaten har brukt i l\u00e6retida, skal kunne benyttes under pr\u00f8va. Det skal g\u00e5 tydelig fram hvordan de ulike delene av pr\u00f8va skal leveres. I tillegg til oppgaven, skal pr\u00f8venemnda utarbeide et grunnlag for vurdering av kandidaten sitt arbeid med fag- eller svennepr\u00f8ven. Hovedpunktene i grunnlaget skal gj\u00f8res klare for kandidaten. Hilde Wits\u00f8e (2011) ved Universitetet i Agder har gjort en unders\u00f8kelse av pr\u00f8venemdenes arbeid. Hun konkluderer blant annet med at pr\u00f8venemdene legger mer vekt p\u00e5 sin egen bakgrunn og erfaring enn kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen. Her ligger det en utfordring \u00e5 rette p\u00e5 som kanskje skole og l\u00e6rebedrift i felleskap kan gj\u00f8re noe med. Ut fra egen erfaring har jeg ogs\u00e5 inntrykk av at l\u00e6rere i skolen har liten kunnskap om l\u00e6retida og de krav som settes der. Skolen kan derfor i st\u00f8rre grad ta inn erfaringer fra vurderingsarbeidet i l\u00e6retida og forberede elevene p\u00e5 det f\u00f8r de f\u00e5r en l\u00e6rekontrakt. 11\n\n\n\n12 5. L\u00e6reren som forsker p\u00e5 egen vurderingspraksis Et alternativ til ensidig fokus p\u00e5 generelle teorier, og teorier om vurdering for l\u00e6ring, er en mer helhetlig og pragmatisk tiln\u00e6rming der b\u00e5de elevens l\u00e6ring, l\u00e6rerens undervisning og kontekstuelle faktorer kan komme med. I seinere tid har det kommet noen rapporter om lesson study som er et eksempel p\u00e5 det. I Norge har skoler i Rogaland gjort slike fors\u00f8k, og det foreligger en artikkel p\u00e5 svensk med fokus p\u00e5 yrkesfag, (Lundgren & Schulz 2011). En finner ogs\u00e5 artikler om slike fors\u00f8k i andre land som Singapore, Hong-Kong, Korea og USA etter at den ble omtalt i TIMSSrapporter for vel ti \u00e5r siden, (Stigler and Hiebert, 1999). I Norge er den grunnleggende m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 helle rikke ukjent. Teorien ble lansert p\u00e5 1980-tallet, og den ble publisert selv om ikke begrepet jugyou kenkyuu ble nevnt, (Stensaasen 1993). Men i Norge vant den f\u00f8rst og fremst geh\u00f8r utenfor skolen, spesiell i n\u00e6ringslivet. Det siste gj\u00f8r at vi kan p\u00e5vise elementer av den i yrkesfagene. Tenkem\u00e5ten i Lesson study har sin opprinnelse i Japan der den brukes i stor utstrekning i b\u00e5de l\u00e6rerutdanning og i profesjonalisering av l\u00e6reryrket. P\u00e5 dette niv\u00e5et heter den jugyou kenkyuu som kan forklares som en kollektiv, systematisk, kontinuerlig og faktabasert forbedring av egen undervisning, eller andre faktorer i l\u00e6ringsmilj\u00f8et. At den er kollektiv inneb\u00e6rer at den forutsetter utstrakt samarbeid l\u00e6rerne imellom, og at en trekker inn kolleger i b\u00e5de planlegging og ikke minst observasjon og kartlegging av egen undervisning. En tilsvarende variant brukes ogs\u00e5 p\u00e5 systemniv\u00e5, men omtales da som kenkyuu jugyou. Den betraktes mer som forskning, men kan ogs\u00e5 forst\u00e5 som del av en lederteori som er utbredt i Japan. Det synes noe usikkert hvor lenge yugyou kenkyuu har blitt praktisert i Japan. Noen mener den kan ha eksistert siden Japan innf\u00f8rte utdanning etter vestlig modell p\u00e5 1970-tallet, andre at det er utviklet og blitt vanlig fra 1950-talle og utover. Begge kan v\u00e6re riktig siden ideen om forbedring er sterkt forankret i japansk tenkem\u00e5te, b\u00e5de i shinto og buddhisme. Men en mer systematisert og vitenskapelig form har mest sannsynlig sammenheng med begrepet kaizen og kvalitetssystemer som ble tatt i bruk i Japan fra midten av 1950-tallet, blant annet den klassiske Deming-sirkelen, (Imai, 1991). Figur 3 viser en modifisert versjon der vi ser den store sirkelen er hentet fra Deming (1986). Hvis vi ser p\u00e5 hvordan mange av programfagene er formulert, og ikke minst gjennomf\u00f8ringen fag/svennepr\u00f8ve, s\u00e5 finner vi de fire prosessene ogs\u00e5 der. Den store sirkelen i figur 1 er identisk med Demings sirkel og forekommer i mange sammenhegner der en arbeider systematisk med kvalitetsforbedring, blant annet i Japan. I tillegg har jeg, blant annet inspirert av Argerys og Sch\u00f6n (1989), f\u00f8yd til en ekstra prosess, den lille sirkelen som inneb\u00e6rer en form for dobbel og innovativ refleksjon. Noen ganger vil en ikke kunne gj\u00f8re flere forbedringer uten \u00e5 tenke helt nytt, eller gj\u00f8re ting p\u00e5 en annen m\u00e5te. Det kan blant annet skje ved \u00e5 trekke inn kolleger eller andre som kan bidra til \u00e5 se saken i et nytt lys. Det siste er sv\u00e6rt vanlig blant japanske l\u00e6rere. Helt til slutt har jeg f\u00f8yd til en bakgrunn (gr\u00f8nn) der kontekstuelle og kulturelle faktorer spiller inn. Da Deming introduserte sine ideer i Japan p\u00e5 1950-tallet, vare det lite tale om kultur og kontekst. Men ogs\u00e5 i Japan har dette kommet sterkt i fokus is enere \u00e5r, blant annet hos Toyota og som kommer tydelig fram i deres m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 i dag, (Liker, 2008). 12\n\n.\")\n\n13 Figur 3 Kvalitetsfordering med Lesson Study (Aakre, 2005) I planleggingsfasen blir det lagt vekt p\u00e5 identifisere problemet eller velge et avgrenset omr\u00e5de som en \u00f8nsker \u00e5 forbedre eller finne en l\u00f8sning p\u00e5. Disse tar utgangspunkt i et f\u00f8lt problem, og med st\u00f8tte i gruppa s\u00f8ker en \u00e5 gj\u00f8re tydelig hva utfordringen best\u00e5r i og hvordan den kan tenkt l\u00f8st eller forbedret. En legger vekt p\u00e5 bruk \u00e5 bruke fakta i form av observasjoner, videoopptak, rapporter eller annet materiale, b\u00e5de skriftlig og muntlig. Basert p\u00e5 en analyse av fakta lages det en plan for en alternativ m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re tidligere praksis p\u00e5. Den kan v\u00e6re rettet mot detaljer i et fag, m\u00e5ten undervise og veilede p\u00e5 eller hvordan en gjennom vurdering kan hjelpe elever videre i l\u00e6ringsprosessen p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn f\u00f8r. I planleggingen inng\u00e5r ogs\u00e5 hva som skal observeres eller4 dokumenteres i fors\u00f8ket, og hvordan det skal skje for \u00e5 f\u00e5 fram nye og sikre fakta. Til st\u00f8tte i dette arbeidet brukes ofte Ishikawa-diagram der en visualiserer ulike sammenhenger. I gj\u00f8ringsfasen gjennomf\u00f8rer l\u00e6reren, eller flere l\u00e6rere i felleskap s\u00e5 n\u00f8yaktig etter planen som mulig, men kolleger eller andre bidrar med observasjon og dokumentasjon av det som foreg\u00e5r. Alt basert p\u00e5 den planen som ble lagt p\u00e5 forh\u00e5nd. Noen ganger trekkes det inn eksperter utenfra, for eksempel slik som med PPT i Norge. Men vi kan notere oss en forskjell: I Japan synes en oftere p\u00e5 ha fokus p\u00e5 faglige problemstillinger, noe som kanskje ikke er like vanlig n\u00e5r en trekker inn PPT i Norge. Kartleggingen kan skje p\u00e5 mange m\u00e5ter ved \u00e5 skrive ned, logg, og skjemaer, men ofte ved hjelp av videoopptak eller lydopptak. Videoopptak kan v\u00e6re mer vanskelig i Norge med strenge krav til godkjenning og rapportering. I vurderingsfasen g\u00e5r en i felleskap systematisk gjennom de dataene som er samlet inn ved \u00e5 kategorisere. Ved hjelp av plant annet Paretoanalyse som gj\u00f8r at en kan velge ut de mest signifikante faktorene for seg og de mindre signifikante for seg. Hovedoppgaven er bokstavelig talt \u00e5 skille klinten fra hveten, og sammenstille de nye dataene med det en hadde fa f\u00f8r. Basert p\u00e5 mest mulig fakta vil en kunne trekke konklusjoner om hva problemet eller utfordringen best\u00e5r i. I forbedringsfasen begynner en \u00e5 se etter hvordan problemet eller utfordringen kan h\u00e5ndteres p\u00e5 en bedre m\u00e5te. En velger ut de faktorene en vil arbeide videre med, og diskuterer og gj\u00f8r seg ideer om hvordan en kan tenke seg \u00e5 legge om eksisterende praksis, for eksempel n\u00e5r det gjelder vurdering hvis det fremst\u00e5r som en utfordring. Forbedringsfasen blir p\u00e5 denne m\u00e5ten en systematisk forstudie endring av praksis og nye planlegging ut fra de funn en kom fram til. 13\n\n\n\n14 Et annet forhold jeg har observert i Japan er at l\u00e6rere innenfor ulike fag holder \u00e5rlige samlinger eller seminarer, ofte som ledd i skoleferien, der de deler opplegg og erfaringer med hverandre. I Norge er det kanskje mer vanlig \u00e5 dra p\u00e5 kurs i regi av skoleeier og det skoleeier har bestemt. I Japan er det oftere l\u00e6rerne som tar initiativet og driver forbedringsarbeidet basert p\u00e5 st\u00f8tte som de s\u00f8ker om fra myndighetene. Innovasjon og kontekstuelle betraktninger er noe som kan er noe som kan komme i tillegg til de fire prosessene som allerede er nevnt, men spesielt i forbedringsfasen. 6. Avslutning og konklusjon Utfordringen i denne teksten har v\u00e6r ny vurderingspraksis i yrkesfag med faglighet som utgangspunkt. P\u00e5 grunnlag av det som er dokumentert har yrkesfagene et stykke igjen f\u00f8r de har realisert ideen om bedre vurderingspraksis, og spesielt ideen om vurdering for l\u00e6ring. Mye taler for at uttrykket faglighet det er forklart og detaljert i denne teksten kan v\u00e6re et hensiktmessig redskap i \u00e5 styrke den faglige delen av l\u00e6ringen, og \u00e5 blir mer bevisst p\u00e5 faglighet o oppl\u00e6ringen. De kan brukes i de fleste fag for \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 hva faglighet er og hvordan faget kan tilegnes p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Gjelde forskrift og regelverk synes i hovedsak \u00e5 v\u00e6re inspirert av kognitive teorier, mens yrkeslivet n\u00e5 i \u00f8kende grad ogs\u00e5 legger vekt p\u00e5 kultur som en faktor, og med det et sosiokulturelt perspektiv, (Liker, 2008). N\u00e5r det gjelder frafall i skolen generelt, og noen yrkesfag spesielt, synes det mer usikkert om fokus p\u00e5 vurdering kan bedre situasjonen i vesentlig grad. Problemet med frafall synes \u00e5 ha sammenheng med mange og ulike faktorer fra elev til elev. I tillegg til usikkerhet om yrkesvalg synes ofte problemet \u00e5 bunne i faktorer av sosial karakter, konflikter i heimen, sykdom, rus og andre forhold. Tettere oppf\u00f8lging, ogs\u00e5 i forhold til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 skolen og innarbeide gode rutiner med framm\u00f8te er ett av f\u00e5 tiltak som kan v\u00e6re hensiktsmessig i de fleste tilfeller. N\u00e5r det gjelder vurdering og de grunnleggende ferdighetene som kom inn med Kunnskapsl\u00f8ftet synes lite \u00e5 ha skjedd. De grunnleggende ferdighetene vektlegges i liten grad gjennom formell planlegging, men de er til stede i mer uformelle sammenhenger som en del av undervisning. L\u00e6rere rapporterer at fellesfagene har distansert seg enda mer fra programfagene enn de var f\u00f8r, ogs\u00e5 i yrkesfagene. Det kan ha sammenheng med at fellesfagene n\u00e5 ofte undervises i store klasser p\u00e5 tvers av programfag. Det gj\u00f8r det ytterligere vanskelig for l\u00e6rere i disse fagene \u00e5 relatere innholdet til et spesifikt programfag, og det blir vanskelig \u00e5 etablere gode kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else. I den grad ny vurderingspraksis har gjort seg gjeldende i yrkesfag er i programfaget. Mer generelle l\u00e6replaner har gjort at l\u00e6rerne selv i st\u00f8rre grad m\u00e5 konkretisere innholdet og formulere kjennetegn, og bruke disse i dialog med elever og l\u00e6rlinger. I prosjekt til fordypning synes l\u00e6rerne fortsatt \u00e5 streve med de samme problemene som med prosjektarbeid f\u00f8r. Selv om prosjekt til fordypning n\u00e5 er koplet mot fordypning i programfaget, er det elevens eget valg og det kreves mye dialog for \u00e5 definere hvile m\u00e5l og kjennetegn som skal gj\u00f8res gjeldende. 14\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72935123-97d4-4e29-9c81-d071310d716e"}
+{"url": "https://www.nrk.no/emne/sykdom-1.5232896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:15Z", "text": "# Sykdom\n\n\n\n## Bedre liv med antibiotikakur i veska\n\nPasienter som m\u00e5 ha langvarig behandling mot infeksjon i kroppen og som normalt sett ville hatt behov for sykehusinnleggelse i flere uker, kan n\u00e5 behandles hjemme.\n\nAv Kari L\u00f8berg Sk\u00e5r, Siv Kristin S\u00e6llmann og Per-K\u00e5re Sandbakk\n\n\n\n## Virusfunn gir h\u00e5p om en kur mot c\u00f8liaki\n\nEn ny studie viser at virus kan utl\u00f8se immunforsvarets reaksjon mot gluten. Det \u00e5pner kanskje for b\u00e5de \u00e5 forebygge og reversere tarmsykdommen.\n\nAv Chris Vel\u00f8y\n\n\n\n## Ny rapport: \u2013 For mange uvaksinerte barn\n\nDet er for mange uvaksinerte barn og voksne i Norge viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. Finnmark, Telemark og Vestfold kommer d\u00e5rligst ut p\u00e5 statistikken til Folkehelseinstituttet.\n\nAv Ksenia Novikova\n\n\n\n## Utbrudd av smittsomme bakterier p\u00e5 Oslo universitetssykehus\n\nDet har blitt registrert utbrudd av to forskjellige typer smittsomme vankomycinresistente enterokokker p\u00e5 Oslo universitetssykehus. Bakteriene kan f\u00f8re til infeksjonssykdommer.\n\nAv Iris Elin Ullvang\n\n\n\n## Ser ikke mennesket for bare diagnoser\n\nN\u00e5r mennesker blir redusert til en eller flere diagnoser, er det lett \u00e5 overse hva som feiler dem, hva de trenger og hva de fors\u00f8ker \u00e5 si.\n\nAv Sarah Nazeem Eriksen\n\n\n## Vasketipsene som kan holde deg frisk\n\n\u00c5 vaske hendene riktig er noe av det smarteste du kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 smitte. Sjekk hvordan du faktisk b\u00f8r vaske deg.\n\nAv Marit Aaby Vebenstad\n\n\n\n## Rammet av \u00abhundredagershoste\u00bb\n\n\u2013 Du hoster til du brekker deg, sier Eirik Skoglund. Kikhoste var nesten ikke registrert i Norge p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet, men i \u00c5snes har det v\u00e6rt uvanlig mange tilfeller i \u00e5r.\n\nAv Ann-Kristin Mo og Helle Therese Kongsrud\n\n\n\n## Frykter skrantesjuke: \u2013 Krysser smittet villrein her, er reindriften i Norge i fare\n\nReindriftsut\u00f8vere og eksperter frykter det verste n\u00e5r smittesykdommen skrantesjuken er funnet i villreinstammen p\u00e5 Hemsedalsfjellet.\n\nAv Oscar Henrik Biti N\u00e6ss, Vaino Rensberg og Dragan Cubrilo\n\n\n\n## Ber syke hotellgjester ta avf\u00f8ringspr\u00f8ve\n\nLegene er ikke sikre p\u00e5 hvilket smittestoff som har gjort 30 gjester syke under et opphold p\u00e5 Kl\u00e6kken hotell.\n\nAv Laila Nguyen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ce13f9d-c0af-438e-866c-baad118fd0e6"}
+{"url": "https://www.nordea.no/bedrift/bli-kunde/bransjelosninger/ungt-entrepenorskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:33Z", "text": "# Ungt Entrepren\u00f8rskap\n\nSkoler som tilbyr sine elever undervisning i konseptet Ungdomsbedrift samarbeider med organisasjonen Ungt Entrepren\u00f8rskap. Dette er en fri og uavhengig organisasjon som ble etablert i 1997 og har som form\u00e5l \u00e5 knytte n\u00e6ringsliv og utdanning n\u00e6rmere sammen.\n\n## Organisering\n\nUngt Entrepren\u00f8rskap er organisert som en landsforening med hovedkontor i Oslo, og lokalforening i hvert fylke. Lokalforeningene har eget styre som er sammensatt av lokale n\u00e6ringslivsledere, skoleledere og leder fra offentlig sektor.\n\nUngt Entrepren\u00f8rskap blir st\u00f8ttet av flere organisasjoner og departementer, blant andre N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).\n\n## Form\u00e5l\n\n - Fremme kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet, og lyst til selv \u00e5 etablere bedrift. \n - Bidra til forst\u00e5else for betydningen av verdiskapning og nyskapning i n\u00e6ringslivet. \n - Gi innsikt i n\u00e6rings- og arbeidslivets vilk\u00e5r og fremme god forretningsskikk i samsvar med grunnleggende etiske prinsipper.\n\n## Visste du at\n\n - det er etablert over 1040 ungdomsbedrifter\n - mer enn 7 000 ungdommer er involvert\n - mer enn 700 l\u00e6rere og 700 mentorer er engasjert\n - over 91% av de som har v\u00e6rt med i ungdomsbedrift, anbefaler dette for andre elever\n - Nordea st\u00f8tter Ungt Entrepren\u00f8rskap\n\nNordea har de senere \u00e5r v\u00e6rt en av flere samarbeidspartnere til Ungt Entrepren\u00f8rskap. Engasjementet skyldtes dels at ungdom er en viktig ressurs og m\u00e5lgruppe for oss, og dels fordi Nordea har lange tradisjoner i samarbeid med skoleverket.\n\n\u00c5 st\u00f8tte ungdom i troen p\u00e5 egne skapende krefter og evnen til \u00e5 bruke disse er viktig. For at de unge skal lykkes, blir det litt av v\u00e5r oppgave \u00e5 stimulere de til \u00e5 utvikle et bevisst forhold til \u00f8konomi. Og i tillegg - g\u00e5r det slik vi h\u00e5per, vil ungdomsbedrifter skape mange nye grundere og oppfinnere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77c157be-3e0e-4302-8b18-c8e1494882b9"}
+{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2013/04/mange-prosjekter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:40Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 21. april 2013\n\n### Mange prosjekter...\n\n...etter helgens loppis.\n\n \n\n\n \nJa, n\u00e5 blir det en del maling av m\u00f8bler\u00a0\n\np\u00e5 kveldene og helgene igjen ;-)\n\n \n\nVar p\u00e5 loppis i helgen -\n\nsammen med veeeeldig mange andre.\n\nJeg kj\u00f8pte ikke s\u00e5 mye,\n\nda det var fullstendig kaos der og\n\numulig \u00e5 se noen ting.\n\nMen...noe ble jo med hjem ;-)\n\n \n\n\n \nJeg kom hjem med ikke mindre enn to gyngestoler,\u00a0\n\nen lenestol, en gammel barnestol\n\n(som jeg iallefall ikke har bruk for)\n\nog et trehvitt t\u00f8rkestativ.\n\n \n\n\n\n \nGyngestolene skal selvf\u00f8lgelig males.\n\n \nGyngestolen p\u00e5 de to \u00f8verste bildene\n\nskal \u00a0f\u00e5 beholde trekket sitt...\n\n \n\n\n \n...men denne skal f\u00e5 en ny, tykk og god pute.\n\n \n\n\n \nTror den kan bli fin hvit...eller gr\u00f8nn...eller bl\u00e5...eller...\n\nHmmm\\!\n\nHva synes du?\n\n \n\n\n\n \nHar du v\u00e6rt p\u00e5 loppis i helgen?\n\n \nHa en riktig god s\u00f8ndag\\!\n\n19:22 \n\n\n#### 11 kommentarer:\n\n1. \n \n Inspirasjon fra Elin21. april 2013 kl. 19:51\n \n Fine stoler :) \n Loppis? Hakke h\u00f8rt om et eneste loppis jeg.. S\u00e5 det skulle v\u00e6re antikk messe p\u00e5 Gj\u00f8vik, men det var f\u00f8rst n\u00e5r jeg var p\u00e5 vei hjemover igjen. Den var over klokken 16.00 og jeg kj\u00f8rte forbi 18.00 Men neste helg har jeg planer om loppis \n \n2. \n \n Hulda21. april 2013 kl. 20:16\n \n S\u00e5 heldig du har v\u00e6rt med stolene\\! Den kan nok bli fin i alle de fargene du skriver om. Kanskje jeg hadde g\u00e5tt for lysebl\u00e5. :) Eller gr\u00f8nn. ;) Ikke alltid lett \u00e5 velge farge. :)\n \n3. \n \n Tre Engler21. april 2013 kl. 20:44\n \n For noen herlige stoler du fant i helgen:) \n Og trekket p\u00e5 den ene var jo kjempe koselig:) \n Blir fine samme hvilken farge du velger, men kanskje en dus bl\u00e5farge:) \n \u00d8nsker deg en herlig uke \n Klem Merete\n \n4. \n \n Blonder og perler21. april 2013 kl. 21:51\n \n Fine ting du har loppet.. \n Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 vintagemarked og funnet noen skatter. \n \u00d8nsker deg en fin kveld videre. \n Klem.\n \n5. \n \n liven21. april 2013 kl. 22:52\n \n Kjempefine stoler (s\u00e5 jeg som har stolmani)...og disse gyngestolene er jo s\u00e5 koselige i mange farger... \n Spent p\u00e5 \u00e5 se hva det blir\\! \n Her har det ikke blitt loppis i helgen...holder p\u00e5 med flyttesjau nr. 2 p\u00e5 en uke...s\u00e5 da blir det ikke tid til s\u00e5 mye annet. Men g\u00f8y \u00e5 stikke innom andre blogger og se p\u00e5 deres skatter :) \n \n Ha en fin ny uke\n \n6. \n \n Alfa21. april 2013 kl. 23:00\n \n Alltid g\u00f8y med loppis:0) Gleder meg til \u00e5 se n\u00e5r du er ferdig. \n Ja, meg og lille jenten har vert p\u00e5 loppis ogs\u00e5. Har funnet saker til kj\u00f8kkenkroken hennes p\u00e5 lekerommet:0) \n \n Klem Alfa\n \n7. \n \n Tidevarf21. april 2013 kl. 23:25\n \n Det \u00e4r s\u00e5 roligt med loppis och jag ocks\u00e5 varit p\u00e5 en i helgen. \n Lycka till nu med m\u00e5lningen av dina stolar. :) \n \n Kramar \n Anneli\n \n8. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua22. april 2013 kl. 06:36\n \n S\u00e5 nydelig alt du har f\u00e5tt tak i,kjekkt n\u00e5r ein finner noko sj\u00f8lv om det er masse folk,har h\u00f8yrt at enkelte ganger er det ville tilstander p\u00e5 slike plasser. \n \u00d8nsker deg ei fin ny veke\\! \n Klem fra Lillian\n \n9. \n \n Vibeke S\u00e6ther Svenningsen22. april 2013 kl. 06:45\n \n Ja n\u00e5 har du litt \u00e5 gj\u00f8re ser jeg,ho,ho.Flotte funn begge to:))Selv m\u00e5 jeg bare holde an litt desverre for her finnes ikke mere lagrinsplass....rett og slett;(((S\u00e5 jeg har holdt meg unna loppis i helgen...selv om jeg var innom skrot Tor for et \u00e6rend og jammen ble det ikke en liten skatt til med hjem,ho,ho...Jeg er h\u00e5pl\u00f8s\\!Kos deg med dine prosjekter min venn:)Klem\n \n10. \n \n Bj\u00f8rkli S\u00f8ndre22. april 2013 kl. 09:05\n \n For noen flotte funn\\! \n Blir spennende \u00e5 se de etter de har f\u00e5tt litt oppfriskning av deg\\!:-) \n \n En flott ny uke til deg\\!\n \n11. \n \n Lykke i Jordb\u00e6rveien22. april 2013 kl. 12:26\n \n Utrolig moro med loppis, her hos oss er det sykdom p\u00e5 lille mann. S\u00e5 v\u00e5r helg har v\u00e6rt s\u00f8vnl\u00f8s og slitsom:) \u00d8nsker deg en fin ny uke:) klem Mari\u2665\n \nDet er veldig hyggelig hvis du vil legge igjen en kommentar s\u00e5 jeg vet at du har tittet innom ;-) \nHvis du ikke har blogg - kan du velge \"anonym\".\n\n## Velkommen...\n\n...til en blogg om interi\u00f8r og innredning. \n \nDet er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar - s\u00e5 jeg vet at du har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ;-) \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfd9453a-82de-4c58-bec3-f6e3981a5c42"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-av-hus/110151", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:13Z", "text": "# Anbud Drenering av hus \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. August 2010\n\nHus i Skien fra 1939 skal dreneres. Det er noe drenering p\u00e5 to sider (utvendig drensr\u00f8r i gamle teglsteinsr\u00f8r, noe platonplater) men regner med \u00e5 ta alle 4 sidene. Huset er fra 1939, st\u00e5r p\u00e5 leirgrunn, har betongfundamenter. Grunnmuren er i betong med sparestein. Grunnflaten er 97 kvadratmeter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5372573-a386-425c-a3c4-e7f52cc55138"}
+{"url": "http://memeshjorne.blogspot.com/2015/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:12Z", "text": "## l\u00f8rdag 31. januar 2015\n\n### \u00d8RKENVANDRING\n\n \n\u00a0\u00a0 \n \n \n \u00a0LENGSELENS LANDSKAP \n \n\n \nI karrig jord\n\nfors\u00f8ker hun t\u00e5lmodig\u00a0 \n\u00e5 finne veien\n\nverner seg mot stormen\n\nkjenner sanden l\u00f8per mellom fingrene \n \n\nF\u00f8ttene pass\u00e9rer vannspeilene, \n\u00a0hun ser\u00a0fortid og n\u00e5tid\n\nmen, hva med framtiden ? -\u00a0 \n \n Kjenner lengselens landskap\n\nder hun vandrer,\u00a0 \nventer\u00a0p\u00e5 d\u00e9t rom\u00a0\n\nhvor bare hun og han\n\nkan v\u00e6re til for hverandre -\u00a0\n\n \n\nSkrevet 05.09.2011\n\n \n19:23 2 kommentarer: \n\n### SYKDOM\n\n \n\n\nFoto: Knut\n\nSykdom lever i n\u00e5tid og kjennes som et m\u00f8rkt rom, men kanskje det finnes et \u00e5pent rom i stillhet, for frihet, mellom n\u00e5tid og framtid?\n\n \nSykdom -\n\nHva er det?\u00a0\n\nDet er noe vi m\u00e5 godta \u00a0-\u00a0\n\nog kanskje leve med.\n\n \nIkke for \u00e5 dvele\n\ntungt i den,\n\nog la dager gli forbi\n\nog svinne hen, \nmen for \u00e5 se\n\nmulighetens rom\u00a0som\u00a0gir vei,\u00a0\n\n\u00a0gir mening,\u00a0lys og tid, -\n\n\u00a0er til for meg,\n\ni timer og minutter,\u00a0\n\nja, jeg f\u00f8yer til sekunder\n\nfor de meningsfulle\u00a0\n\ngode stunder\\!\n\n \nSkrevet 06.09.12\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b79c5cf1-d98f-46a5-89a7-db84fe536abf"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hvem-av-disse-er-sprekest-74925b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:25:53Z", "text": "# Hvem av disse er sprekest?\n\nHilde Lundgaard\n\nOppdatert: 07.nov.2014 19:07\n\nPublisert: 07.nov.2014 16:52\n\n \nVi utstyrte Per Sandberg, Anette Trettebergstuen, Abid Raja og Jenny Klinge med aktivitetsm\u00e5ler i en uke. Hvem tror du beveget seg mest?\n\n\n\nkomboferdig.jpg\n\n\"En halvtime om dagen\" er budskapet i kampanjen som n\u00e5 skal f\u00e5 oss til \u00e5 bevege oss mer i hverdagen. Vi liker \u00e5 tro at vi er aktive. Men da 3500 nordmenn fra hele landet gikk med aktivitetsm\u00e5lere en uke i 2009, viste det seg at det sto oppsiktsvekkende d\u00e5rlig til.\n\nDet store flertallet oppfylte ikke helsemyndighetenes minimumsanbefaling om en halvtimes aktivitet med moderat intensitet daglig.\n\n## 5000 pr\u00f8vekaniner\n\nFrem til mars skal hele 5000 fors\u00f8kspersoner igjen utstyres med aktivitetsm\u00e5lere, og forskerne vil f\u00e5 svar p\u00e5 om vi har blitt mer eller mindre slappe p\u00e5 fem \u00e5r. Vi vil ogs\u00e5 f\u00e5 vite om vi oppfyller de nye og nedjusterte anbefalingene, der minimumsgrensen er redusert til 150 minutter i uken, eller bare 21 minutter daglig.\n\nSpreke politikere?\n\nMens vi venter p\u00e5 resultatet, tyvstartet Aftenposten eksperimentet p\u00e5 Stortinget: Vi fikk de fire profilerte politikerne Per Sandberg (Frp), Anette Trettebergstuen (Ap), Abid Raja (V) og Jenny Klinge (Sp) til \u00e5 g\u00e5 med aktivitetsm\u00e5lere i en uke. M\u00e5lerne registrerte hvor lenge og med hvilken intensitet de beveget seg. Hvor mange skritt de gikk. Og hvor mye de satt i ro.\n\nHvem beveget seg mest? Hvem oppfylte myndighetenes krav? Hvem har \u00aben kropp skapt for ro\u00bb?\n\nSvarene f\u00e5r du i Aftenposten l\u00f8rdag.\n\n*Du kan ogs\u00e5 gjette selv i v\u00e5r uh\u00f8ytidelige avstemning til h\u00f8yre p\u00e5 siden.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc3631c8-3c07-4152-90e6-545becdaf730"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2009/08/18/12-000-ar-gamle-arkeologiske-funn-i-buskerud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:52Z", "text": "## 12.000 \u00e5r gamle arkeologiske funn i\u00a0Buskerud\n\n*Nrk:* Arkeologer har gjort et 12.000 \u00e5r gammelt funn fra steinalderen i Darbu i \u00d8vre Eiker kommune.\n\nDet var i forbindelse med unders\u00f8kelser av et nytt boligomr\u00e5de at arkeologene fra Buskerud fylkeskommune oppdaget det sjeldne funnet.\n\nFunnet best\u00e5r av rester etter en boplass best\u00e5ende av en teltring eller en levegg, samt rester fra produksjon av flintredskaper.\n\nI tillegg er det funnet tre redskaper som var helt typiske for steinalderen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70bde2b0-dda0-4883-96cf-a4fd5094c1a5"}
+{"url": "http://docplayer.me/1388903-Samleskinnen-god-sommer-dette-er-noe-av-det-du-kan-lese-om-i-samleskinnen-100-ars-jubileet-oljekonferanse-arbeidstidsordninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:21:27Z", "text": "2 Samleskinnen Utgitt av: Rogaland Elektromont\u00f8rforening Lag\u00e5rdsveien Stavanger Mandag fredag Hjemmeside: E-post: Telefon: Stavanger Haugesund Faks: Stavanger Haugesund Leder: \u00d8ivind Wallentinsen Mobil: E-post: Kontormedarbeider: Anne Marie Haug Moen E-post: Organisasjonssekret\u00e6r: John Helge Kallevik Tlf.: Mobil: E-post: Egil Willy Kristensen Tlf.: Mobil: E-post: Annonse: Ta kontakt med Stavangerkontoret. Deadline: Nr = 25. september Nr = 27. november I posten ca. 4 uker etter deadline Ettertrykk med gjengivelse av kilde tillates. Redakt\u00f8r: Kai Christoffersen Mobil nr.: E-post: Redaksjonen: Arbeidsutvalget Opplag: Trykk: Kai Hansen, Stavanger Leder Jeg vil benytte anledningen i denne lederen til \u00e5 minne om Stortingsvalget til h\u00f8sten. Det viktigste av alt er at alle som har stemmerett benytter den. I forhold til hva den enkelte skal stemme s\u00e5 er det en individuell vurdering, men jeg vil har komme med noen synspunkter. Jeg mener det er viktig at stemmen g\u00e5r til et av partiene p\u00e5 venstresiden. Bakgrunnen for det er at disse partiene oftere deler v\u00e5re standpunkt i saker som ang\u00e5r oss arbeidstakere. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne Regjeringen har n\u00e5 sittet i 4 \u00e5r og de har gjort en del bra ting, jeg tenker da p\u00e5 at de verste libraliseringsfors\u00f8kene p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven ble reversert. Regjeringen har ogs\u00e5 gjort jobben n\u00e5r det gjelder kraftverkene, nemlig s\u00f8rget for at kraftverkene herunder naturressursene fortsatt er i offentlig eie. Det er etter min mening veldig viktig at disse ressursene er under offentlig eie og kontroll. Regjeringen har ogs\u00e5 gjort en del i forhold til sosial dumping, men her mener jeg det er betydelig mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. De som er blitt permitterte eller arbeidsledige i denne perioden har ogs\u00e5 bedre vilk\u00e5r enn under forrige Regjering. Nok om det som har v\u00e6rt. Det viktig fremover er at vi etter valget har en Regjering som i store trekk deler standpunktene til oss arbeidstakere. Jeg mener det er viktig at styrkeforholdet i regjeringen i g\u00e5r mer i Arbeiderpartiets fav\u00f8r, det vil sannsynligvis v\u00e6re bedre at SV og Senterpartiet styrker seg sett i forhold til hvilke standpunkter en fremtidig Regjering vil ta i aktuelle saker. Jeg mener ogs\u00e5 at det vil v\u00e6re en styrke for arbeidsfolk hvis R\u00f8dt f\u00e5r noen representanter p\u00e5 Stortinget. Jeg vil tilslutt advare mot de som sier at n\u00e5 er det p\u00e5 tide at FRP f\u00e5r pr\u00f8ve seg, grunnen til det finner dere i partiets program, samtidig s\u00e5 er det slik at det er mye det er mulig \u00e5 \u00f8delegge p\u00e5 4 \u00e5r som det vil v\u00e6re veldig vanskelig \u00e5 rette opp igjen. Mellomoppgj\u00f8ret er gjennomf\u00f8rt og det f\u00f8rte til at fagarbeiderl\u00f8nna steg med kr. 8,58 og de andre satsene som blir regulert i forhold til LOK (Landsoverenskomsten for elektrofagene) 3A. Mellomoppgj\u00f8ret p\u00e5 LOK gjennomf\u00f8res i forhold til statistikk fra \u00e5ret f\u00f8r s\u00e5 det er i realiteten bare mattematikk. Det er allikevel viktig \u00e5 huske p\u00e5 at denne bestemmelsen er en del av overenskomsten og er forhandlet frem i ett hovedoppgj\u00f8r p\u00e5 et tidligere tidspunkt. Hvis vi ikke hadde hatt denne bestemmelsen ville nok ikke tillegget blitt det samme. N\u00e5r dette skrives s\u00e5 har ikke \u00f8kningen blitt effektuert i alle bedrifter. Jeg vil derfor oppfordre hver enkelt av dere til \u00e5 kontrollere om dere har f\u00e5tt tillegget. Hvis dere ikke har f\u00e5tt tillegget m\u00e5 dere ta kontakt med den/de som er tillitsvalgt i bedriften slik at de tillitsvalgte kan s\u00f8rge for at l\u00f8nns\u00f8kningen blir utbetalt. Hvis ikke det hjelper s\u00e5 ta kontakt med fagforeningen. Det er ogs\u00e5 anledning for den enkelte klubb \u00e5 kreve forhandlinger med bedriften med tanke l\u00f8nnstillegg utover det sentrale. I disse forhandlingen m\u00e5 det v\u00e6re enighet mellom klubben(de tillitsvalgte) og bedriften for at det skal bli noen endring. Tilslutt vil jeg si litt om etterutdanning. Fagforeningen har n\u00e5 avholdt kurs for tillitsvalgte med fokus p\u00e5 etterutdanning. Hensikten med denne kursinga er at klubbene sammen med de tillitsvalgte skal ha litt st\u00f8rre fokus p\u00e5 etterutdanningsdelen. Bransjen utvikler seg, det samme gj\u00f8r de teknologiske muligheten slik at det fra fagforeningens st\u00e5sted er viktig at alle medlemmene f\u00e5r en jevnlig oppdatering av kunnskapen sin. Vi har i LOK en bestemmelse ( 5) hvor rettigheter og plikter i forhold til etterutdanning er beskrevet. Alle medlemmer som er omfatta av overenskomsten har rettigheter etter denne paragrafen og det er de tillitsvalgtes oppgave sammen med bedriften og s\u00f8rge for at alle f\u00e5r de tilbudene de har krav p\u00e5. Dette er et tidkrevende arbeid for de tillitsvalgte, og det er bra med all den dra hjelp de kan f\u00e5. S\u00e5 lenge vi har hatt den paragrafen har ikke bedriftene heller brukt mye energi for at den skal fungere, s\u00e5 bedriften trenger nok ogs\u00e5 hjelp med motivasjonen. Fagforening har i \u00e5r startet med tekniske kurs, det er f\u00f8rst og fremst ment som ett supplement til den etterutdanningen som skal foreg\u00e5 ute i bedriftene. Vi har til n\u00e5 avholdt 2 kurs og planlegger \u00e5 avhold 2 til p\u00e5 h\u00f8sten. Det har v\u00e6rt god p\u00e5melding til kursen, og forts. side 3 2 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n4 100 \u00e5rs jubileum for Rogaland Elektromont\u00f8rforening Av: Kai Christoffersen Med ca 700 medlemmer og gjester samlet til fest ble det en fantastisk kveld, med mye moro og god underholdning. Et slikt arrangement kommer ikke av seg selv og styret har jobbet lenge med forberedelsene. Til jubileet hadde ogs\u00e5 fagforeningen f\u00e5tt ferdig sin historiebok med en beskrivelse av 100 \u00e5rs arbeid og kamp for medlemmene. Arbeidet med historieboken begynte for 3 \u00bd \u00e5r siden med forsiktig innsamling av forskjellig dokumentasjon. Bilder ble en stor utfordring \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 og det ble jobbet mye for \u00e5 sikre seg gode fotografier til boken. Den hjelpen som var lovet uteble og det var t\u00f8ft \u00e5 komme i m\u00e5l innen fristen. Men historieboken ble ferdig og de klubbtillitsvalgte m\u00e5 hjelpe fagforeningen med \u00e5 distribuere denne til samtlige medlemmer. Styret kontaktet Per Vervik for \u00e5 f\u00e5 hjelp med underholdningen og han hadde mange gode ideer til artister og gjennomf\u00f8ring av underholdningen. Alex Ros\u00e8n som konferansier var en herlig opplevelse og han imponerte med sine raske replikker og gode historier. Ogs\u00e5 Vamp guttene Vidar Johnsen og Peter Stort arbeid for \u00e5 systematisere og kartlegge bilder til historieboken. Nordberg spilte sin gode musikk som dunket godt i kroppen. I Lag\u00e5rdsveien er det montert en ny fin flaggstang og logo som ble laget til 100 \u00e5rs jubileet henger h\u00f8yt i toppen av denne. \u00c5 ha ide til logo er en lang prosess og ingen enkel oppgave, noe styret i fagforeningen fikk testet seg p\u00e5. Aker elektro klubben satt p\u00e5 styrekonferanse og logo ble tegnet av Kenneth Skog, mens andre i styret kom med ide om forbundets logo og plassering av \u00e5rstall. Etter flere fors\u00f8k ble det en meget god logo som klubben viste frem p\u00e5 styrem\u00f8te i fagforening. Fagforening fikk flere flotte gaver til bursdagen og en del penger som skal brukes p\u00e5 Chile prosjektet som styret har bestemt \u00e5 engasjere seg i. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 bevilget penger til drift av et fagforeningskontor i Santiago. Innkj\u00f8p av kontorutstyr og leie av lokaler er noe av det s\u00e5 m\u00e5 til, sammen med \u00e5 vise solidaritet med fagforeningskollega. Det er bare \u00e5 se p\u00e5 historien i mange land for \u00e5 se hvor viktig en fagforening er for utvikling av demokrati i et land. Myndighetene i Chile har ikke gjort noe for \u00e5 hjelpe og arbeidsforholdene er sv\u00e6rt d\u00e5rlige. Vi tror derfor at vi kan gj\u00f8re mye med lite og vil f\u00f8lge opp v\u00e5rt engasjement med artikler i Samleskinnen. Selv om selve stiftelses dato er lagt bak oss, feirer vi jubileums\u00e5ret i hele Det betyr oppmerksomhet rundt betydningen i de sammenhenger hvor dette er naturlig. Fagforeningen kommer derfor til \u00e5 dele ut historieboken p\u00e5 forskjellige konferanser i l\u00f8pet av \u00e5ret, samt at alle nye medlemmer ogs\u00e5 f\u00e5r denne. Om noen klubber ifm utdeling av historieboken \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en kort innledning fra forfatter s\u00e5 kontakt fagforeningen i god tid. Her kan man f\u00e5 et godt innblikk i hvorfor det fortsatt er viktig \u00e5 v\u00e6re organisert. 4 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n5 Alex Rosen gjorde en god jobb som konferansier. Alex Rosen p\u00e5 scenen under jubileumsfesten \u00d8ivind Wallentinsen p\u00e5 scenen under jubileumsfesten. Skissen til logo som ble til endelig produkt. God musikk med mye trykk fra Vamp guttene Vidar Johnsen og Peter Nordberg. SAMLESKINNEN 2/2009 5\n\n\n\n6 Distriktstariffkonferanse Av: Kai Christoffersen. Distriktstariffkonferansen ble holdt i Bergen 24 til 26. mars med variert program og pizza til kamerataften. Deltakere fra Rogaland Elektromont\u00f8rforening var: Trond S\u00e6le, Kai Christoffersen, Leif-Egil Thorsen, Kenneth Skog, Svenn \u00c5ge Johnsen, \u00d8ivind Wallentinsen, John Helge Kallevik, Egil Willy Kristensen, Frode Mannes, Kim Aslaksen, Frode Andresen. Med Kai Christoffersen som dirigent i samarbeid med Remi Undvik og Trond S\u00e6le som referent var konferansen i gang med f\u00f8rste punkt som gjaldt Det gode arbeidsliv Politiske utfordringer. De fire inviterte politikerne innledet med \u00e5 vektlegge Etterutdanning, Arbeidstid for utenbyspersonell, Permitteringsregimet spesielt niv\u00e5et p\u00e5 og lengden av dagpenger mulighet for \u00e5 bruke rullerende permitteringer, Sosial dumping Tjenestedirektivet og Arbeidstilsynets rolle. Deretter fulgte debatt og representantene fra Rogaland var flinke til \u00e5 ta ordet og stilte konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l til politikerne i tillegg til \u00e5 fremme sine generelle synspunkter. Det var ogs\u00e5 satt av tid til gruppearbeid om Fagene v\u00e5re, Tariffpolitiske og organisatoriske utfordringer i dagens situasjon, bruken og utviklingen av v\u00e5re l\u00f8nnssystemer. Mange gode gruppebesvarelser, men arbeidet ble preget av manglende grupperom. Kamerataften ble holdt i akvariet med omvisning som ble meget bra selv om de hadde bommet p\u00e5 datoen vi skulle komme. Det ble visning av 3D film og flere fikk holde den store kvelerslangen. Med dato problemer var det ikke festmiddag akvariet kunne varte opp med, men det ble i stedet pizza og noe ekstra \u00f8l og vin. Dermed var alle forn\u00f8yde og det er bare \u00e5 oppfordre alle som er i Bergens omr\u00e5det om \u00e5 ta turen innom et st\u00f8rre og utvidet akvariet. Dirigenter p\u00e5 Distriktstariff konferansen med Remi Andre Undvik fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Kai Christoffersen fra Rogaland. Fotograf: Arne Nesheim. John Helge Kallevik p\u00e5 talerstolen med sp\u00f8rsm\u00e5l til politikerne. 6 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n7 Den 20. mars holdt fagforeningen sitt \u00e5rsm\u00f8te med god deltakelse og gode debatter. Det var 52 medlemmer til stede, og klubbleder Karsten B\u00f8e og forbundssekret\u00e6r Trond \u00c5rsm\u00f8te i Rogaland Elektromont\u00f8rforening Av: Kai Christoffersen. L\u00f8vstakken deltok ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te. Som dirigenter ble Svenn \u00c5ge Johnsen og Trond S\u00e6le valgt, mens referenter ble som vanlig John Helge Kallevik og Egil Willy Kristensen. \u00d8ivind Wallentinsen orienterte \u00e5rsm\u00f8te om de viktigste sakene som fagforeningen, forbundet og LO arbeider med. Det er meget h\u00f8y aktivitet og viktig at de tillitsvalgte engasjerer seg i noen av sakene, slik at det blir god bredde i kunnskapen. Ett punkt p\u00e5 dagsorden som engasjerte og var viktig, var om str\u00f8mskader og hvordan slike pasienter ble tatt h\u00e5nd om av helsepersonell. Til \u00e5 innlede p\u00e5 tema hadde \u00e5rsm\u00f8te f\u00e5tt leder av AMK sentralen Svein Arne Hapnes til \u00e5 innlede. Han tok for seg sykehusets prosedyrer p\u00e5 omr\u00e5det og litt om hva vi som fagpersonell burde v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5. Det kom mange sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen og konklusjonen er at det fortsatt er mangelfull behandling og oppf\u00f8lging etter str\u00f8mskader. HMS utvalget i fagforeningen og i forbundet jobber videre med disse problemstillingene som ogs\u00e5 vil v\u00e6re tema p\u00e5 h\u00f8stens HMS konferanse. I tillegg hadde \u00e5rsm\u00f8te godkjenninger av de tradisjonelle sakene som regnskaper, budsjetter og bevilgninger. \u00c5rsm\u00f8te godkjente enstemmig en overf\u00f8ring til kampfondet for \u00e5 styrke dette. Av innsendte forslag var det b\u00e5de fra R\u00f8nning klubben og Aibel kommet forslag som gikk p\u00e5 redusert kontingent. Noe av argumentasjonen var at fagforening og forbund gikk med overskudd. Det skyldes blant annet en st\u00f8rre jobb som forbundet har gjort fra \u00e5 drive med store minus tall til \u00e5 f\u00e5 kontroll over inntekter og utgifter. I tillegg skal det ikke mer enn en konflikt til s\u00e5 er det mange penger som skal tilbake til medlemmene igjen i streikest\u00f8tte. \u00c5rsm\u00f8te vedtok enstemmig styrets innstilling om \u00e5 jobbe for nedsetting av forbundets kontingent til landsm\u00f8te i Samme \u00e5rsm\u00f8te vedtok at lokal kontingenten ikke skal r\u00f8res blant annet fordi det fortsatt mangler penger bak tidligere vedtak om st\u00f8rrelsen p\u00e5 kampfondet\\! Under punktet valg la leder av valgkomiteen Inge Johannes Kolst\u00f8 frem deres innstilling, med Reidar Skjold fra Aibel som nytt styremedlem. Det var innstilt p\u00e5 to nye varemedlemmer med Kjetil Nedreb\u00f8 fra R\u00f8nning og Kristian Stensen fra Aibel p\u00e5 disse plassene. Men det manglet en styremedlemsplass og 4 vara plass som valgkomiteen ikke hadde klart \u00e5 finne. I tillegg manglet det ogs\u00e5 leder av studieutvalget samt to varamedlemmer. Som 5 styremedlem ble Frode Mannes fra Helgevold Elektro valgt, mens Arne Varhaug fra S\u00f8nnico ble valgt som 4 vara. Svenn \u00c5ge Johnsen og Trond S\u00e6le var dirigenter p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te og ledet representantskapet trygt gjennom \u00e5rsm\u00f8te. \u00d8ivind takker innleder Arne Hapnes fra AMK sentralen med bla historieboken som gave. SAMLESKINNEN 2/2009 7\n\n\n\n8 LO Kongressen 2009 Tekst og foto: Therese Anita Holmen Kongressen er LOs h\u00f8yeste myndighet. Hvert fjerde \u00e5r samles den for \u00e5 velge ledelse, vedta handlingsprogram og revidere vedtektene. Vi var fire delegater fra Rogaland, som representerte LO i Rogaland p\u00e5 kongressen. Turid Kalvik Sola (Fagforbundet), Steffen H\u00f8iland (FF), Rolf Bers\u00e5s (EL\\&IT) og undertegnede (EL\\&IT). To fra EL\\&IT, det er bra\\! I forkant av kongressen hadde vi delegater hatt m\u00f8te og fordelt oppgaver oss i mellom. Min tur til Tigerstaden startet med nattoget fra Egersund. Dette var min f\u00f8rste kongress, s\u00e5 forventninger var der. Det var en flott \u00e5pning av kongressen. Salen var stappfull, med over 1100 mennesker. Litt artig, for rett bak meg i salen satt to tidligere LO ledere, Yngve H\u00e5gensen og Gerd Liv Valla. Spesielt\\! F\u00f8rste gangen jeg hilste p\u00e5 Yngve H\u00e5gensen var p\u00e5 landstariffkonferansen p\u00e5 Gol i Det er jo noen \u00e5r siden det da. I avisomtaler i forkant av kongressen er vi delegater blitt omtalt som LOs fremste tillitsvalgte, og det er jeg stolt av \u00e5 v\u00e6re en del av. Roar Fl\u00e5ten holdt \u00e5pningstale: LO har nesten medlemmer, og vi er sterke, og skal bli sterkere\\! Roar mente at kampen om likestilling burde vi ikke hatt i Han pratet om tjenestedirektivet, og de fire dommene som bekymrer. Arbeid til alle, uansett hvem som sitter i regjering. Jeg hadde sju forslag som jeg hadde f\u00e5tt i oppgave \u00e5 reise p\u00e5 nytt, og argumentere for: bedre tekst om innsynsrett for tillitsvalgte, bedre sosial og velferdsordninger, fjerning av dokumentavgiften ved eiendomskj\u00f8p for f\u00f8rstegangsetablerere, LOs st\u00f8tte til likel\u00f8nnskommisjonen, gratis barnehageplass og SFO, \u00e5pningstider i barnehager, og veto mot tjenestedirektivet. Det var ei travel uke, med lange m\u00f8te dager. P\u00e5 tirsdagen var LOs handlingsprogram p\u00e5 dagsorden, og det var varslet om kveldsm\u00f8te. Dirigentene m\u00e5tte sette ned taletiden f\u00f8rst til 3 min., og senere til 2 min. Hadde ikke det blitt gjort hadde vi holdt p\u00e5 til klokka 2 om natta, ut fra talerlisten. Men vi ble ferdige ca Onsdagen var den faglige og politiske situasjonen p\u00e5 dagsorden. Roar Fl\u00e5ten innledet om den faglige delen, og Jens Stoltenberg om den politiske. En uttalelse om den faglige og politiske situasjonen skulle ogs\u00e5 vedtas p\u00e5 kongressen. Vi var mange som ville ha ordet i forbindelse med dagsordenpunktet, men vi var 31 stykker som ikke fikk ordet. Dirigentene prioriterte forbundsledere, og de som satt i sekretariatet. Samt noen f\u00e5 utenom, og jeg var ikke en av dem. Det var flere av oss som f\u00f8lte at dette var en d\u00e5rlig m\u00e5te \u00e5 ta ut folk til talerliste. Loddtrekning hadde v\u00e6rt mer rettferdig. P\u00e5 torsdagen var vedtektene, hovedavtalen og valg p\u00e5 dagsorden. Det siste punktet skapte en del debatt, da store forbund viste sin makt i forhold til \u00e5 ha mange medlemmer. Fredagen var det reaksjonskomiteens innstillinger. I l\u00f8pet av kongressen ble ogs\u00e5 likestillingspris, LOs kulturpris, og LOs hederspris ble utdelt. Gerd Liv Valla og Yngve H\u00e5gensen var gjester p\u00e5 LO kongressen. 8 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n9 Litt av vedtakene som ble vedtatt: Kritikk til regjeringens st\u00f8tte til tjenestedirektivet LO kongressen krever evaluering av E\u00d8S-avtalen Krav om \u00e5 bruke reservasjonsretten i forhold til postdirektivet Uf\u00f8retrygden skal ikke omfattes av pensjonsreformen Krav om \u00e5 innf\u00f8re forvaltning i stedet for forretning i offentlig sektor Kongressen avsluttet med at vi reiste oss og sang Internasjonalen. Mer info om kongressen, og en del videoer av innledere og kulturinnslag kan leses og sees p\u00e5 kongress sidene: Therese Anita Holmen p\u00e5 talerstolen under LO kongressen Styrekonferanse og LO-kongress mai i Oslo Av: Reidar Skjold Styrem\u00f8te startet mandag 11. mai p\u00e5 Bondeheimen i Oslo med f\u00f8lgende detakere: \u00d8ivind Wallentinsen, Kai Christoffersen, Trond S\u00e6le, Svenn \u00c5ge Johnsen, Leif-Egil Thorsen, Kenneth Skog, Reidar Skjold, Thor Einar Amundsen, Arne Varhaug, Kristian Stensen, Egil Willy Kristensen, John Helge Kallevik, Kjetil Nedreb\u00f8. Therese Anita Holmen var delegat p\u00e5 LO- kongress hele tiden. \u00d8ivind Wallentinsen ledet styrem\u00f8tet og hadde oversikten p\u00e5 en god m\u00e5te. Vi gikk gjennom tilsendte Fagforeningsstyret deltok p\u00e5 deler av LO kongressen ifm sin styrekonferanse i Oslo. SAMLESKINNEN 2/2009 9\n\n\n\n10 Roar Fl\u00e5ten. Engasjert LO leder p\u00e5 LO kongressen. sakspapirer, diskuterte og fordelte arbeidsoppgaver i \u00e5rsplanen. Det ble og lagt vekt p\u00e5 at f\u00f8rstereis guttene skulle bli kjent med styret. (Kjetil og Reidar) Chile engasjement? Rogaland Elektromont\u00f8rforening har hatt m\u00e5l av seg \u00e5 bidra med hjelp utenfor landets grenser for fagorganiserte. I den sammenheng var Henning Solhaug (forbundssekret\u00e6r) med erfaring fra den type hjelp invitert sammen med Hernan Rojas. Rojas er en politisk flygning fra Chile som har bodd i Norge i over 30 \u00e5r. Han fortalte at det var stor arbeidsl\u00f8shet, ca 1 mill. av totalt 17 mill. innbyggere. En stor del av de som hadde jobb, var kortidsengasjerte med d\u00e5rlig betaling (tilsvarende NOK). Chile er en r\u00e5vareeksport\u00f8r av koppar. En feilsl\u00e5tt fiskeindustri med norske interesser har forverret situasjonen i tilegg til n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske tider. Chile fungerte bedre f\u00f8r Pinoche overtok makten i et milit\u00e6rkupp Han forfulgte og br\u00f8t ned det som var av fagorganisert arbeid i tillegg til at han tok kontroll over pressen. V\u00e5rt fagforeningsstyre vedtok \u00e5 sette ned et utvalg som skulle jobbe videre med saken. LO- kongressen P\u00e5 onsdag var vi tidlig ute for \u00e5 f\u00e5 sitteplass som observat\u00f8r i kongress salen. Dagens innledere var engasjerte LO-leder Roar Fl\u00e5ten og statsminister Jens Stoltenberg. De var enige i mye og statsministeren mente de hadde levert varen slik at de burde f\u00e5 sitte med regjeringsmakten ogs\u00e5 etter stortingsvalget til h\u00f8sten. Etter debatten kunne delegatene stille sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren. Styret gikk kl til Bondeheimen for \u00e5 forsette p\u00e5 resterende arbeid. Torsdag etter lunsj reiste vi hjem etter en vellykket Oslo tur. Statsminister Jens Stoltenberg sa under sitt innlegg at regjering hadde innfridd de aller fleste krav fra fagbevegelsen. 10 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n.\")\n\n11 \u00c5rsm\u00f8te i Distrikt Rogaland Av: Kai Christoffersen Godt framm\u00f8te og bra innhold p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te i Distrikt Rogaland som hadde finanskrisen som hovedtema\\! Det formelle rundt \u00e5rsm\u00f8te ble fort vedtatt med Kai Christoffersen og Therese Anita Holmen som dirigenter. Paula Torgersen og Rune Eia ble valgt som referenter. \u00c5rsm\u00f8te startet saken om finanskrisen med en meget god innledning av Peder Martin Lysest\u00f8l. Han la vekt p\u00e5 hvor lite som gj\u00f8res for \u00e5 redde \u00f8konomien, arbeidsplassene og folk som har havnet i krise. Det er ikke mer enn 0,8 prosent av nasjonal produktet som brukes som tiltak mot finanskrisen. Selv om Norge er bedre rustet enn mange andre land vil vi f\u00e5 h\u00f8yere arbeidsledighet og nedleggelse av mange arbeidsplasser. Peder Martin Lysest\u00f8l. Peder Martin Lysest\u00f8l (f\u00f8dt 1942) er f\u00f8rstelektor i samfunns\u00f8konomi p\u00e5 H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag (HIST). Han har v\u00e6rt en profilert politiker p\u00e5 venstresiden i norsk politikk siden midten av 1960-tallet. Leder av ungdomsforbundet til Sosialistisk Folkeparti (SF), Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF), i I 1979 fant Televerket ut at det var koblet en ledning fra Lysest\u00f8ls telefonlinje til politikammeret i Trondheim. De fotograferte koblingen og det ble en stor sak som verserte i rettsystemet i flere \u00e5r, da det var ulovlig \u00e5 overv\u00e5ke noen p\u00e5 grunn av at de drev med lovlig politisk aktivitet. Etter Peder Martin Lysest\u00f8l sin innledning fikk politikerne fem minutter til sine innledninger og fra FrP deltok Ketil S Olsen, fra AP var det Tore Nordtun, H\u00f8yre deltok med Siri Meling og fra SV kom Hallgeir Langeland. Deretter ble det paneldebatt som ble styrt av Asbj\u00f8rn Wahl fra Velferdsalliansen. Asbj\u00f8rn Wahl fors\u00f8kte tidlig \u00e5 provosere politikerne med partienes handlingsprogrammer og tidligere uttalelser. De to gode politikerne var Ketil S Olsen og Hallgeir Langeland, som begge argumenterte godt og hadde gode poenger. H\u00f8yre og Arbeiderpartiet blir fort kjedelige \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 og da f\u00e5r de andre to, mye st\u00f8rre oppmerksomhet. Likevel blir FrP litt avkledd n\u00e5r Jan Refsnes leser fra partiets handlingsprogram om hvor de vil kutte. For svaret er som ofte f\u00f8r at en ikke skal legge s\u00e5 stor vekt p\u00e5 partiets handlingsprogram. Denne delen av programmet burde v\u00e6rt lengre og flere fra salen burde f\u00e5tt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til politikerne. Velferdsalliansen ble stiftet den 6. mars Velferdsalliansen er et samarbeidsnettverk av organisasjoner, foreninger og grupper i Norge som arbeider for \u00f8konomisk, sosialt og rettslig vanskeligstilte. Alliansen er livssynsmessig, partipolitisk og ideologisk uavhengig. Etter lunsj var det tradisjonelle saker p\u00e5 programmet og beretninger fra styret og utvalgene ble godkjent fortl\u00f8pende. \u00c5rsm\u00f8te var ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med regnskapene for 2008 og revidert budsjett for 2009, slik at disse ble fort godkjent. Valgkomiteens leder Leif-Egil Thorsen hadde h\u00e5pet p\u00e5 noe st\u00f8rre engasjement for \u00e5 f\u00e5 tillitsvalgte til forskjellige plasser i styret og utvalgene. Det var ledig plass som studieleder i distriktet og styremedlem. Heller ikke til vara plassene var det nok kandidater, slik at \u00e5rsm\u00f8te tok en liten pause for \u00e5 se om det gikk \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass i l\u00f8pet av dagen. \u00c5rsm\u00f8te fikk til slutt valgt sine tillitsvalgte i styret og fylt de fleste plassene i utvalgene. Styret for \u00e5rsm\u00f8te perioden 2009 ser slik ut: Leder Rolf Bers\u00e5s ikke p\u00e5 valg. Nestleder Kai Christoffersen valgt for 2 \u00e5r. RELE Sekret\u00e6r Paula Torgersen ikke p\u00e5 valg. Kasserer Wenche Johannesen valgt for 2 \u00e5r. Leder av studieutvalget Rune Ei valgt for 2 \u00e5r. Leder av ungdomsutvalget Maria Jacobsen valgt for 2 \u00e5r. RELE Styremedlem Merethe Rosendal valgt for 2 \u00e5r. Styremedlem \u00d8ivind Wallentinsen valgt for 2 \u00e5r. RELE Styremedlem Jorunn H Sivertsen ikke p\u00e5 valg. Styremedlem Roald Rolfsen valgt for 2 \u00e5r. Styremedlem Kenneth Skog ikke p\u00e5 valg. RELE Styremedlem Jan Refsnes ikke p\u00e5 valg. 1 vara Oddvar V\u00e5ge valgt for 1 \u00e5r. 2 vara Ivar Kv\u00e6ven valgt for 1 \u00e5r. 3 vara NN 4 vara NN SAMLESKINNEN 2/\n\n\n\n12 Tale & Debatteknikk Av: Kai Christoffersen. Den 17. april ble det holdt kurs i tale og debatteknikk med 10 deltaker p\u00e5 fagforeningshuset i Lag\u00e5rdsveien. \u00c5 holde kurs p\u00e5 bare en dag er en stor utfordring, men kurset ble bra og det kom mange gode tilbakemeldinger. Det ble ogs\u00e5 brukt noe tid p\u00e5 rollen som dirigentene har og selve gjennomf\u00f8ringen av et \u00e5rsm\u00f8te og lignende. Dermed ble hele settingen sv\u00e6rt n\u00e6r et hvilket som helst \u00e5rsm\u00f8te / konferanse, hvor det gjelder \u00e5 forberede et innlegg til. Litt d\u00e5rlig tid til forberedelser og deltakerne burde f\u00e5tt noen flere fremf\u00f8relser fra talerstolen, men det tar vi med oss i evalueringen til neste kurs. Jeg h\u00e5per det vil v\u00e6re spennende med et kurs over to dager til h\u00f8sten, f\u00f8r tariffkonferansene starter. Da kan det brukes mer tid p\u00e5 talerstolen og gjennomgang av m\u00f8teledelse. Da h\u00e5per jeg at dere som deltok denne gangen f\u00e5r med dere personer til, slik at vi blir rundt deltakere\\! Godt engasjement p\u00e5 tale og debatteknikkurset som ble holdt i april. Etter og videreutdanningskurs. (EVU) Av Trond S\u00e6le, R\u00f8nning Elektroklubben. Etter - og videreutdanningskurs ble arrangert den 4. og 5. mai 2009 p\u00e5 J\u00e6ren Hotell. John Helge Kallevik, ansatt i fagforeningen \u00f8nsket 30 deltakere velkommen til EVU kurs i regi av EL & IT forbundet sentralt. Tilsvarende kurs er avholdt i alle EL & IT distrikter landet rundt, for \u00e5 sette fokus p\u00e5 viktigheten av EVU. Dag Langer Andersen fra forbundet sentralt var imponert av deltakerantallet i Rogaland etter \u00e5 ha reist land og strand som EVU kursveileder. Kurset er 3 delt med 2 dager + 2 dager + 1 dag. Han roste ogs\u00e5 Rogaland Elektromont\u00f8rforening for \u00e5 ha igangsatt ukekurs innen PLS Reguleringsteknikk Styringer, for medlemmene. Det ble lagt stor vekt p\u00e5 retten til \u00e5 velge tillitsvalgte, arbeidsfordelingen i klubbstyret, opprettelse av forskjellige utvalg p\u00e5 bedriften og ikke minst avtaleverket, spesielt landsoverenskomsten, (LOK) 5 som er resultatet etter streiken / lockouten i Mange gruppeoppgaver gav rom for \u00e5 bli bedre kjent med hverandre og \u00e5 utveksle erfaringer. Det var ikke tvil om at EVU var et fors\u00f8mt tema i alle klubbene, men at dette n\u00e5 blir satt fokus p\u00e5 i klubbenes videre arbeid for medlemmenes rettigheter. Hjemmelekse fram mot kursets andre del den 8-9. juni, er \u00e5 kartlegge medlemmenes kompetanse og medlemmenes \u00f8nsker innen EVU, samt utvikle en plan for det videre arbeidet frem mot opprettelsen av et oppl\u00e6ringsutvalg ved bedriften. Den sosiale eventen om kvelden var lagt til Vigrestad flerbrukshall hvor kursdeltakerne storkoste seg p\u00e5 isen med Curlingspill som virkelig fikk konkurranseinstinktet frem hos enkelte. Veldig bra, men ogs\u00e5 krevende kurs som vi skal h\u00f8ste av i tiden fremover\\! 12 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n13 Informasjon fra Utvalgene Helse, Milj\u00f8 og Sikkerhetsutvalget I HMS utvalget hadde vi m\u00f8te i Haugesund den 14. april hvor vi hadde bes\u00f8k av det lokale el tilsyn (DLE). Vi fikk en grundig gjennomgang av hva de jobber med om dagene og som m\u00f8tedeltakerne synes var l\u00e6rerikt. Neste m\u00f8te i HMS utvalget vil vi ha p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 10. juni hvor vi vil se p\u00e5 hvordan det er \u00e5 jobbe p\u00e5 et petrokjemianlegg n\u00e5r det gjelder HMS. For \u00e5 vite hva som skjer i markedet n\u00e5r det gjelder hendelser i v\u00e5rt yrke vil jeg anbefale \u00e5 bruke Direktoratet for Samfunn og Beredskap. Deres hjemmeside er: Klikk dere deretter inn p\u00e5 siden elektriske anlegg og utstyr. Her vil dere finne det som g\u00e5r p\u00e5 el sikkerhet som blant annet tar for seg hendelser/ulykker. Av: Terje Hansen. Rapport fra Installasjonsutvalget Av: Svenn \u00c5ge Johnsen \u00c5rets HMS konferanse i EL\\&IT forbundet Rogaland vil bli arrangert 8 og 9. oktober Vil oppfordre verneombud i de forskjellige firma \u00e5 sette av datoene n\u00e5 og melde seg p\u00e5 n\u00e5r invitasjonen sendes ut. Statens arbeidsmilj\u00f8institutt, har et prosjekt som heter den nye arbeidsplassen. STAMI tilbyr bedrifter og organisasjoner gratis arbeidsmilj\u00f8kartlegging mot at dataen kan benyttes i forskning. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r STAMI data til forskningen samtidig som virksomhetene f\u00e5r gjennomf\u00f8rt arbeidsmilj\u00f8kartlegginger av sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet. De vanligste \u00e5rsakene til sykefrav\u00e6r i dag er mental helse og muskelskjelettlidelser. Til de av dere som er interessert ta kontakt med Stami. Til slutt vil jeg \u00f8nske alle en riktig god sommer, hvor vi tenker helse, milj\u00f8 og sikkerhet p\u00e5 v\u00e5res sommeraktiviteter. Den 21. april var det nye utvalget samlet for f\u00f8rste gang etter \u00e5rsm\u00f8te i fagforeningen. Noen nye ansikter var kommet til, men det var hovedsakelig en kjent gjeng som var samlet i Stavanger. Som tidligere var oppm\u00f8te veldig bra, noe som man h\u00e5per vil fortsette i utvalget, da dette gir grunnlaget for gode diskusjoner og konklusjoner. Det var enighet om at det er som m\u00e5l \u00e5 avholde 6 m\u00f8ter i kommende periode, hvorav to i Stavanger, to p\u00e5 Mortavika og to i Haugesund. Noen av sakene som ble tatt opp: Mellomoppgj\u00f8ret vil som kjent gi et tillegg p\u00e5 3A p\u00e5 kr 8,58. Utvalget diskuterte konsekvensen av dette. Det er store muligheter for at arbeidsgivere vil bruke den finanskrisen vi er i, til og argumenter for at klubbene skal redusere dette kravet. S\u00c5 HER M\u00c5 VI V\u00c6RE V\u00c5KNE\\! Distriktet har til n\u00e5 v\u00e6rt sk\u00e5nt for finanskrisen, men utvalget merker at bedrifter sliter mer og mer med \u00e5 ha arbeid til alle. S\u00e5 vi har noen permitteringer n\u00e5, og noen er p\u00e5 trappene. I tillegg ser det ut til at vi mangler den fulle oversikten p\u00e5 hva som skjer i bedriftene, s\u00e5 utvalget henstiller klubbene til \u00e5 rapportere til fagforeningen om permitterte, kan bli permitterte, og eventuelt behov for \u00e5 leie fra andre bedrifter. Utvalget satte av de siste 2 timene til \u00e5 ta kontakt med klubber vi ikke h\u00f8rer s\u00e5 ofte ifra. Dette kommer vi til \u00e5 gjenta om ikke s\u00e5 alt forlenge, for behovet for hjelp til flere av disse klubbene er stort. Er det noe dere \u00f8nsker skal bli behandlet i utvalget er det bare \u00e5 ta kontakt. Ellers vil jeg \u00f8nske alle i fagforeningen en Riktig god sommer. SAMLESKINNEN 2/\n\n\n\n14 Permisjon for \u00e5 f\u00f8lge barn til barnehage eller skole Dersom en har barn som skal begynne i barnehave eller skole for f\u00f8rste gang har vi rett til fri med l\u00f8nn inntil 1 dags varighet i f\u00f8lge Landsoverenskomsten for elektrofagenes 14 Korte velferdspermisjoner. F\u00f8lgende tekst st\u00e5r i 14 punkt 8: Permisjon for \u00e5 f\u00f8lge barn f\u00f8rste gang det begynner i barnehave og f\u00f8rste gang det begynner p\u00e5 skolen. N\u00e5r det gjelder betaling i forbindelse med velferdspermisjoner st\u00e5r f\u00f8lgende tekst i merknaden til 14: Med korte velferdspermisjoner etter ovenst\u00e5ende regler menes permisjoner for n\u00f8dvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordin\u00e6r l\u00f8nn. Ferieavvikling under sykdom. Ferielovens 9 Dersom en blir syk f\u00f8r ferien eller under ferien gjelder f\u00f8lgende regler if\u00f8lge ferielovens 9: 1. Ferieavvikling under sykdomsfrav\u00e6r mv. Arbeidstaker som blir helt arbeidsuf\u00f8r f\u00f8r ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferie\u00e5ret. Kravet m\u00e5 dokumenteres med legeerkl\u00e6ring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt f\u00f8r ferien. Arbeidstaker som har v\u00e6rt helt arbeidsuf\u00f8r minst 6 virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferie\u00e5ret. Kravet m\u00e5 dokumenteres med legeerkl\u00e6ring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjennomopptatt. Medf\u00f8rer arbeidsuf\u00f8rhet at feriefritid ikke blir avviklet innen ferie\u00e5rets utl\u00f8p, kan arbeidstaker kreve \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt inntil 12 virkedager ferie til det p\u00e5f\u00f8lgende ferie\u00e5r. Krav om overf\u00f8ring m\u00e5 fremsettes innen ferie\u00e5rets utl\u00f8p. Det som er viktig for den enkelte av oss er \u00e5 f\u00e5 dokumentert arbeidsuf\u00f8rheten med legeerkl\u00e6ring og fremsette kravene vedr\u00f8rende ny ferie/overf\u00f8ring av ferie til p\u00e5f\u00f8lgende ferie\u00e5r s\u00e5 raskt som mulig. N\u00e5r det gjelder begrepet virkedager i ferieloven regnes alle dager som ikke er s\u00f8ndager eller lovbestemte helge- eller h\u00f8ytidsdager som virkedager. Det betyr at i feriesammenheng regnes en vanlig l\u00f8rdag som virkedag. Det er ogs\u00e5 slik at virkedager i ferien som etter inng\u00e5tte arbeidstidsordninger likevel ville v\u00e6rt fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og g\u00e5r til fradrag i dagtallet en har avtalt ferie for. HMS konferanse Rogalandskonferansen Landstariffkonferanse LO \u00c5rskonferanse Aktiviteter 2009 den 8-9. oktober. den oktober. den oktober. den oktober. Forslagsfristen p\u00e5 endringer i overenskomsten og representanter til Landstariffkonferansen er 4. September og forslag sendes til 14 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n15 Stafettpinnen Jessy B\u00f8rve Ditlefsen er svakstr\u00f8msmont\u00f8r hos Apply TB og bringer Stafettpinnen videre\\! Hei, mitt navn er Jessy B\u00f8rve Ditlefsen, er 34\u00e5r og jobber til daglig i Apply TB. Her begynte jeg min l\u00e6retid i 1994 som svakstr\u00f8msmont\u00f8r, og kj\u00f8rer i dag p\u00e5 service. Ettersom jeg har f\u00e5tt noen \u00e5r bak meg med erfaring i bransjen, og selv har gjort farlige oppgaver, hvor ikke alltid sikkerheten har st\u00e5tt i h\u00f8ysetet, brant jeg for \u00e5 bli hovedverneombud i Apply TB. Det har jeg v\u00e6rt i 1 \u00e5r n\u00e5, og stortrives med oppgaven, og f\u00f8ler jeg har en god dialog, og et godt samarbeid med ledelsen, p\u00e5 at sikkerhet kommer f\u00f8rst. Sikkerheten var s\u00e5 som s\u00e5 f\u00f8r, er min erfaring og mening, men krav fra oljefirma, samt andre oppdragsgivere, og en mer bevisst ledelse p\u00e5 Hms, setter fokus og krav om gode HMS rutiner. Det \u00e5 v\u00e6re dame i et mannsdominert yrke har for meg i hovedsak vart veldig positivt og g\u00f8y (e jo ikkje fritt for at me damer f\u00e5r mye oppmerksomhet da, men det e av positiv art, s\u00e5 d\u00e5 lige me d -:) Det negative er at vi blir forh\u00e5ndsstemplet til enten \u00e5 forvente lite av oss, eller at vi er kjempeflinke, og at di fleste tror damene ikke blir v\u00e6rende over lang tid, slik som jeg er et levende bevis p\u00e5. Jeg for min del stortrives med \u00e5 jobbe med mannfolk. Ellers s\u00e5 har jeg alltid tusen jern i ilden n\u00e5r jeg er alene med \u00e5 holde et hus med stor hage, hund, 2 gutter p\u00e5 4 og 7 \u00e5r, samt alltid opp-pussingsprosjekter, samt en kj\u00e6reste som ogs\u00e5 m\u00e5 pleies innimellom -:) Min store hobby og jobb uten min daglige jobb er sang, samt at jeg lager litt sanger og melodier selv. Jeg er med i en duo som heter ME & JESSY,( finner oss p\u00e5 hvor vi spiller til de fleste anledninger, s\u00e5 herved litt reklame\\! Jeg vil gi ros til fagforeningen for kurset som ble holdt for verneombud i Stavanger i H\u00e5per dette vil bli fast rutine hvert \u00e5r, d\u00e5 det b\u00e5de var l\u00e6rerikt og ikke minst; En traff andre verneombud/hovedverneombud som en fikk mulighet til \u00e5 diskutere med. Takk for meg og takk til Willy som spurte meg om jeg tok stafettpinnen -:) Jeg \u00f8nsker \u00e5 utfordre Bernt Clausen. HMS konferanse 2009 \u00c5rets konferanse for Hovedverneombud, Verneombud og Tillitsvalgte med HMS som sin oppgave holdes den 8 og 9. oktober i Stavanger. Noen av sakene som det vil bli fokus p\u00e5 er: Str\u00f8mskader / Str\u00f8mgjennomgang. Psykososialt arbeidsmilj\u00f8. Jobbing uten mobbing Verneombudsrollen. HMS for l\u00e6rlinger. Arbeidstilsynet, om roller, sertifisering og godkjenninger. Arbeid i h\u00f8yden. Ergonomi. Er det \u00f8nsker om andre saker s\u00e5 m\u00e5 disse sendes til Kai Christoffersen snarest p\u00e5 E-post: Det vil bli satt av tid til diskusjoner og gruppeoppgaver. Endelig invitasjon vil bli sendt ut i l\u00f8pet av august m\u00e5ned. Det vil v\u00e6re begrenset med plasser slik at klubbene b\u00f8r snarest sende navn p\u00e5 sine deltakere til distrikt Rogaland p\u00e5 E-post: eller telefon SAMLESKINNEN 2/\n\n\n\n16 Vi reiser offshore p\u00e5 samtlige installasjoner hos Statoil. Hovedm\u00e5lsetting er \u00e5 styrke tillitsmannsarbeidet innen virksomheten p\u00e5 tvers av de ulike LO-forbund og forbedre samarbeidet mellom disse p\u00e5 sokkelen. P\u00e5 denne m\u00e5ten h\u00e5per og tror vi blant annet \u00e5 kunne ha bedre kontroll og oversikt over l\u00f8nns og arbeidsvilk\u00e5r for entrepren\u00f8rer og underleverand\u00f8rer. Vi er ogs\u00e5 \u00e5 treffe i avspaseringsperioden p\u00e5 mobil eller E-post. Felles E-post: lhydro.com De LO koordinerende er seks tillitsvalgte fra EL\\&IT forbundet, Fellesforbundet og Industri & Energi forbundet. De tillitsvalgte har lang erfaring og kompetanse innen arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, lov og avtaleverket SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n\n\n18 I Samleskinnen vil vi belyse ulike forhold som l\u00e6rlingene kan komme oppi og ikke minst de mest vanlige sakene vi f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om. Denne gang dreier det som forsikringer, som l\u00e6rlinger f\u00e5r som f\u00f8lge av ett medlemskap. Fagforeningen har som m\u00e5l \u00e5 organisere l\u00e6rlinger, ha god oppl\u00e6ring og forberede l\u00e6rlingene p\u00e5 at de snart er fagarbeidere og det er dem som skal videref\u00f8re faget og overta som tillitsvalgte. Du kan selv sjekke hvilke forsikringer du har p\u00e5 Tast inn medlemsnummeret ditt, som du finner p\u00e5 LO Fav\u00f8r kortet og f\u00f8dselsog personnummeret ditt. Av: Svenn \u00c5ge Johnsen Forsikringer Vil til \u00e5 begynne med komme med en rettelse fra sist nummer i Samleskinnen. I det nummeret ble det gitt feil opplysninger ang\u00e5ende overtidssats for l\u00e6rlinger. Det ble nevnt at n\u00e5r en l\u00e6rling jobber en time 100 %, skal han l\u00f8nnes som arbeidstaker uten fagbrev. Dette er riktig, men satsen for overtid i 8 m\u00e5 legges til grunn. Det vil si f\u00f8lgende: En l\u00e6rling som jobber 1 time 100 % overtid skal ha 135,37 for timen og 204,86 for overtidstimen, totalt 340,23 kr for 1 time 100 % (satser etter 1. mai 2009). Det n\u00e6rmer seg ferie, og i den forbindelse er det nok flere som skal ut \u00e5 reise. Som organisert l\u00e6rling har du en del forsikringer som du f\u00e5r gratis. En av disse forsikringene er reiseforsikring. Dette er en standard forsikring som koster rundt 1000 kr. S\u00e5 her er det allerede penger spart, med tanke p\u00e5 at denne er gratis for l\u00e6rlinger. En del l\u00e6rlinger er kommet til det steget i livet hvor man flytter sammen med samboer, eller for seg selv. Det er da verd \u00e5 merke seg at som l\u00e6rling har man veldig god innbo forsikring med toppsikring, ogs\u00e5 denne er gratis. Penger spart ogs\u00e5 her. I tillegg er en grunnforsikring ogs\u00e5 gratis for alle l\u00e6rlinger som er organisert. Informasjon om hvilke forsikringer man har, hva de dekker osv., kan man f\u00e5 ved \u00e5 henvende seg til fagforeningen. Det blir ofte argumentert med at det er dyrt for l\u00e6rlinger \u00e5 organisere seg, men som tabellen nedenfor viser er det f\u00f8rst i de siste 2 halv\u00e5rene man m\u00e5 betale litt for \u00e5 v\u00e6re organisert. Dette er ikke et argument for \u00e5 v\u00e6re organisert, men det er greit \u00e5 ta med seg i den store sammenhengen. Medlemskap som l\u00e6rling: Betaler 1,9 % av bruttol\u00f8nn Bel\u00f8pene er regnet ut etter satsene i Landsoverenskomsten for elektrofagene og ett \u00e5rsverk uten overtid. Hvis l\u00e6rlingen arbeider overtid vil bel\u00f8pene stige. Dvs. 5 halv\u00e5r kr halv\u00e5r kr halv\u00e5r kr halv\u00e5r kr halv\u00e5r kr Inntil kr kr fradragsberettiga p\u00e5 selvangivelsen Forsikringer inkludert i 1,9 % utgj\u00f8r med forbundets pris kr Pris uorganiserte kr 3400 for tilsvarende pakke. Bare reiseforsikringen ville koste ca. kr SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b06c169d-7de7-4c8a-b715-975f5fed8f4e"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/41322", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:30Z", "text": "## Dragonbox og MathRun: Undervisning i nytt format: En analyse av gameplay elementer i spill, og vurdering av positive konsekvenser i en undervisningssituasjon.\n\nTisthammer, Fredrik\n##### Abstract\n\nDenne oppgaven bygger p\u00e5 en gjennomgang av teori rundt gameplay samt fire sesjoner i en 7. klasse der Dragonbox og MathRun ble brukt som alternative undervisningsmetoder. Oppgavens utgangspunkt, diskusjon og m\u00e5l, er likevel ludologisk orientert i den forstand at det er hvordan gameplay p\u00e5virker effekten av spillene som er interessant. I oppgaven kommer det fram at de to spillene sitt gameplay fungerer godt. Dette baserer jeg p\u00e5 unders\u00f8kelsen der det kommer tydelig frem at mange elever prim\u00e6rt poengterer selve spillingen (eller nettopp gameplay), og matematikken som fag (innhold) sekund\u00e6rt. Dette belyses for det f\u00f8rste gjennom en redegj\u00f8relse av sentrale teoretiske begreper rundt gameplay, som for eksempel Csikszentmihalyi sin teori om flow , og Ermi og M\u00e4yr\u00e4 sin tredelte modell om immersjon. For det andre st\u00e5r observasjoner fra bes\u00f8kene til 7. klassen sammen med sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen sentralt for den avgj\u00f8rende diskusjonen. F\u00f8r jeg avslutter oppgaven dr\u00f8ftes disse elementene for \u00e5 komme frem til konklusjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "367055fb-57c9-43cd-87b9-dc13a8030375"}
+{"url": "http://docplayer.me/786205-Velkommen-til-fremskrittspartiets-landsmote-24-26-mai-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:47:13Z", "text": "# Velkommen til Fremskrittspartiets landsm\u00f8te mai 2013\n\n1 Velkommen til Fremskrittspartiets landsm\u00f8te mai 2013\n\n\n\n\n\n15 1.0 Om debattens generelle avvikling: 1.1 Talerne retter sine innlegg til dirigenten. Landsm\u00f8tesak 01.03/13 Landsstyrets innstilling til forretningsorden 1.2 Taletiden beregnes til tre minutter pr. innlegg bortsett fra oppsatte hovedinnledere og f\u00f8lgende: Partiets leder F\u00f8rste nestleder Annen nestleder Formann i FpU Ett innlegg pr. delegasjon begrenset til 5 minutter. 1.3 Det tillates en replikk til hvert innlegg. Replikken skal v\u00e6re rettet til det foreg\u00e5ende innlegg og munne ut i et sp\u00f8rsm\u00e5l til taleren. Replikk og svarreplikk skal ikke vare mer enn ett minutt. Taleren f\u00e5r svarreplikk etter hver replikk. Dirigenten gir replikk til den som ber om det f\u00f8rst. 1.4 Iht. vedtektenes bestemmelser i 6 - siste ledd - avgj\u00f8r dirigenten om begrenset taletid skal benyttes, og n\u00e5r strek skal settes. Dirigentene m\u00e5 s\u00f8rge for at de oppstilte tidsrammer for debattene overholdes. Debattene avsluttes ihht vedtatt timeplan. Gjenst\u00e5ende talere f\u00e5r ikke ordet. Hovedinnleder gis alltid anledning til et siste innlegg. Samlet lengde p\u00e5 dennes hoved- og oppsummeringsinnlegg er angitt i timeplanen. 1.5 Alle innlegg, bortsett fra dirigentens, foretas fra talerstolen. 1.6 Talerne regnes for kun \u00e5 gi uttrykk for personlige oppfatninger s\u00e5fremt det ikke klart fremkommer at de taler p\u00e5 vegne av et angitt organ, en komit\u00e9 eller \u00e9n eller flere fylkesdelegasjoner. 2.0 Om debattene: Tidsrammene for debatter i tr\u00e5d med timeplan. Tid avsatt til innledere og oppsummering sl\u00e5s fast i timeplan. Partiets leder, f\u00f8rste og annen nestleder samt formann i FpU og FpS har anledning til \u00e5 ta ordet i alle debatter, og da med en taletid inntil 5 minutter. Taleliste fra delegasjonene til de ulike debattene b\u00f8r innleveres til sekretariatet p\u00e5 forh\u00e5nd. Landsm\u00f8tes dirigenter fastesetter talerlisten. 13 av 396\n\n\n\n\n\n\n\n20 Redaksjonskomiteen fremlegger sin innstilling til: a) Hvilke forslag som b\u00f8r vedtas. b) Hvilke forslag som b\u00f8r forkastes. c) Hvilke forslag som b\u00f8r oversendes til andre fora i partiet, uten realitetsbehandling i Landsm\u00f8tet. Komiteens innstilling til foresl\u00e5tte resolusjoner og uttalelser omdeles f\u00f8r behandling av Sak 13/13 Behandle og vedta politiske uttalelser og resolusjoner, som finner sted s\u00f8ndag 26. mai Innkomne forslag til uttalelser og resolusjoner omdeles til delegasjonene senest f\u00f8r m\u00f8testart p\u00e5 Landsm\u00f8tets andre dag. Komiteens innstilling leveres til Landsm\u00f8tets sekretariat v/sekretariatsleder, senest l\u00f8rdag kl av 396\n\n\n37 Landsm\u00f8tesak 05/13 Sentralstyrets \u00e5rsberetning Innledning og sammendrag Sentralstyrets \u00e5rsberetning fra april 2012 til og med mars 2013 Sentralstyret vil gratulere hele organisasjonen med 40-\u00e5rsjubileet i Sentralstyret er glad for \u00e5 kunne rapportere om en positiv utvikling i rapporteringsperioden p\u00e5 sv\u00e6rt mange omr\u00e5der. Dette er et godt utgangspunkt n\u00e5r partiet skal inn i valgkamp etter \u00e5 ha eksistert i 40 \u00e5r for folk flest. Hovedtrekkene i rapporten viser at det er et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 i Hovedorganisasjonen, innenfor tilgjengelige ressurser. Sentralstyret gleder seg over et stort engasjement i strategiprosessen som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt frem til landsstyret i mars Det har v\u00e6rt avgj\u00f8rende at hele organisasjonen har deltatt i arbeidet. Det registreres stor vilje til innsats i valgkampen Strategiprosessen mot stortingsvalget har v\u00e6rt sentral for b\u00e5de fylkes\u00e5rsm\u00f8ter, organisasjonskonferansen, landsm\u00f8tet, regionale konferanser i september. I tillegg har partiet hatt en \u00e5pen e-postadresse for innspill. I denne prosessen har det kommet inn om lag 850 innspill fra enkeltpersoner. Det registreres en stor tilfredshet i organisasjonen for m\u00e5ten denne prosessen er gjennomf\u00f8rt i forhold til at ulike organisasjonsledd og enkeltmedlemmer reelt blir h\u00f8rt. Programprosessen er ogs\u00e5 en sentral del av virksomheten for partiet, og legger grunnlaget for partiets politiske virke i perioden I perioden har programkomiteen ogs\u00e5 s\u00f8kt \u00e5 oppn\u00e5 mediaoppmerksomhet rundt arbeidet. Ikke minst har man ogs\u00e5 hatt stor m\u00f8tevirksomhet rettet mot organisasjoner og n\u00e6ringsakt\u00f8rer. Som et resultat av strategiprosessen registrerer Sentralstyret en st\u00f8rre grad av egenregi i anledning mediah\u00e5ndteringen, samtidig som vi i st\u00f8rre grad enn i forrige rapporteringsperiode har hatt fokus p\u00e5 egne politiske saker og l\u00f8sninger. Partiet f\u00f8lges n\u00f8ye av konkurrenter, organisasjoner, media og befolkningen. Det kritiske s\u00f8kelys som rettes mot oss vil p\u00e5 ingen m\u00e5te avta i \u00e5rene fremover. Arbeidet med \u00e5 sikre en seri\u00f8s, ansvarlig og grundig fremtoning, b\u00e5de i det offentlige og private rom, m\u00e5 derfor fortsette med uforminsket styrke. Det har v\u00e6rt stort fokus p\u00e5 \u00e5 videreutvikle partiets kommunikasjon med medlemmer og velgere. Dette er ikke minst viktig i en tid der medlemsrekruttering er mer krevende. Mange ulike kommunikasjonsplattformer skaper utfordringer og muligheter. V\u00e5r evne til rask intern kommunikasjon blir stadig viktigere. I den anledning er den vedtatte strategien sentral for \u00e5 bygge identitet og eierskap til partiets m\u00e5l og posisjonering i det politiske landskapet. Sentralstyret vil takke medlemmer, tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte for den gode innsatsen som er vist i hele partiet gjennom det siste \u00e5ret av 396\n\n 1 RIS\u00d8R KOMMUNE M\u00f8teprotokoll Utvalg: Bystyret M\u00f8tested: R\u00e5dhuset Dato: 17.10.2011 Tidspunkt: 18:00 19:55 F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer Knut Henning Thygesen Leder (t.o.m. sak 62)\n\n### Fredag kveld Andr\u00e9 Skeie og Julie Katrine Berg arrangerte en interaktiv quiz for alle som ankom Asker fredag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "143568be-fdcd-4b51-8238-318cd33af478"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2011/10/inspirasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:49Z", "text": "#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n POLLIANI10. oktober 2011 kl. 09:06\n \n s\u00e5\u00e5\u00e5 mye fint. h\u00e5per du har det flotters :)\n \n2. \n \n Anonym10. oktober 2011 kl. 10:06\n \n Kul inspirasjon\\!\\! \n \n Ingrid\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "91e888f3-f596-4ffc-a62d-2b5e2877a1f5"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/doktor-fredrikis-kabinett-j%C3%B8rgen-brekke-9788205462632", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:48Z", "text": " En s\u00f8vngjenger med profetiske evner, et mystisk kabinett ... og et uforklarlig drap \n \nTrondheim anno 1769: Politimester Nils Bayer har lovt \u00e5 holde seg unna de sterke drikker i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vinne kropiken Ingrid Smeddatters kj\u00e6rlighet. I tillegg sliter han med helsen, men f\u00e5r liten tid til sengeleie. F\u00f8rst dukker det blodige liket av en ung jente opp i et skogholt utenfor byen. S\u00e5 vender byens tidligere lege, Stadsfysikus Fredriki, tilbake etter over ett \u00e5r i utlendighet, han har med seg et mystisk kabinett og en s\u00f8vngjenger med profetiske evner. Bayer f\u00e5r annet \u00e5 tenke p\u00e5 enn numne lemmer og hyppig vannlating. Snart virvles politimesteren inn i en spiral av hendelser, som kan vise seg \u00e5 v\u00e6re mer d\u00f8delig enn sykdommen han b\u00e6rer p\u00e5. \nI Doktor Fredrikis kabinett tar J\u00f8rgen Brekke en pause fra serien om f\u00f8rstebetjent Odd Singsaker, men leserne av disse b\u00f8kene vil likevel gjenkjenne den gretne, men skarpsindige politimesteren Nils Bayer fra Singsaker-romanen Dr\u00f8mmel\u00f8s, der han spiller en viktig rolle i fortellingens historiske partier.\n\n## Flere b\u00f8ker av J\u00f8rgen Brekke:\n 17 kriminalnoveller\n \n**Ole Jacob Hoel, Adresseavisen**\n\n\u00abEn gjennomf\u00f8rt og underholdende godbit av en historisk roman.\u00bb \n\u00abMilj\u00f8skildringene er s\u00e5 levende at du f\u00f8ler deg som en del av handlingen.\u00bb \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bf39ef2-9d4c-4db0-a050-c557285e707c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ildlendere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00558-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:09Z", "text": "\n\nBilde av en ildlender fra ferden til Robert FitzRoys skip, HMS \u00abBeagle\u00bb.\n\n**Ildlenderne** var urbefolkningen p\u00e5 Ildlandet p\u00e5 S\u00f8r-Amerikas s\u00f8rspiss. De var sammen med patagonerne en gruppe indianere som var genetisk fjernt beslektet med resten av indianerne.\n\nIldlenderne fikk mange bes\u00f8k fra tidlige oppdagelsesreisende, som for eksempel Ferdinand Magellan, James Cook og Charles Darwin. James Cook beskrev dem som det bedr\u00f8veligste av alle folkeslag.\n\nIldlenderne snakket en rekke ulike spr\u00e5k, men bare Ona overlevde fram til v\u00e5r tid. I dag er alle spr\u00e5kene utd\u00f8dd.\n\n - Alacaluf\n - Haush\n - Ona\n - Yaghan\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470ce390-bccd-451b-9f27-7167e79fa938"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/elektronisk-komfyrvakt-kan-gi-falsk-trygghet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:45Z", "text": "Publisert 4. januar 2011\n\nMange hjemmeboende eldre har installert elektroniske komfyrvakter som automatisk skal sl\u00e5 av komfyren hvis innholdet i gryter og kar n\u00e6rmer seg antennelsestemperatur. Men flere av disse instrumentene kobler ut str\u00f8mmen for seint, viser fors\u00f8k ved SINTEFs brannlaboratorium.\n\n \n\nTesting av elektroniske komfyrvakter ved SINTEF. Instrumentet har reagert for seint og brann oppst\u00e5r. Foto: Svein T\u00f8nseth\n\n\u2013 Ved v\u00e5re tester har flere komfyrvakter tatt str\u00f8mmen fra komfyren f\u00f8rst etter at flammene slikker opp, og da hjelper det ikke, sier brannforsker Reidar St\u00f8len ved SINTEF NBL, som er Norges branntekniske kompetansesenter. \n \nSe ogs\u00e5 innslag i Dagsrevyen fra 3. januar 2011. \n \n\n| |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **** |\n| Fett tar fyr ved temperaturer rundt 400 grader. Den elektroniske komfyrvakten som ble testet i dette fors\u00f8ket, koblet ut str\u00f8mmen akkurat for seint til \u00e5 hindre at fettet i steikepanna tok fyr.. Foto: Svein T\u00f8nseth |\n\n**Anbefaler godkjenningskrav og merkeordning \n**P\u00e5 bakgrunn av fors\u00f8kene anbefaler SINTEF NBL at det n\u00e5 innf\u00f8res godkjenningskrav og en merkeordning for elektroniske komfyrvakter. \n \n\u2013 Elektroniske komfyrvakter kan kalibreres til \u00e5 koble ut komfyren ved ulike temperaturer i kokekar og gryter, og godkjenningskravet m\u00e5 omfatte hvilken temperaturgrense de skal stilles inn p\u00e5, sier adm. direkt\u00f8r Atle Heskestad ved SINTEF NBL. \n \n**Viktig tilbakemelding til produsentene \n**Heskestad opplyser at SINTEF har testet komfyrvakter fra produsenter som selv har sendt sine produkter inn til brannforskerne i Trondheim. \n \n\u2013 Vi har ikke f\u00e5tt testet alle brannvaktene p\u00e5 markedet, og m\u00e5 anta at det er de mest seri\u00f8se produsentene som har kommet til oss. Skulle vi g\u00e5 offentlig ut og navngi produkter som har feilet ved testen, risikerer vi at kundene g\u00e5r over til mindre seri\u00f8se produsenter, og da gj\u00f8r vi vondt verre. \n \n\u2013 Men produsentene blir selvsagt varslet. Takket v\u00e6re testene f\u00e5r de n\u00e5 sjansen til \u00e5 stille inn komfyrvaktene riktig. I tillegg har vi oppfordret produsentene til \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 sine hjemmesider med informasjon til de som alt har kj\u00f8pt feilinnstilte komfyrvakter, sier Heskestad. \n \n**51 omkomne p\u00e5 ti \u00e5r \n**I ti\u00e5rsperioden 1998-2007 var det\u00a0 til sammen 1240 komfyrbranner i boliger. \n \n46 av komfyrbrannene utviklet seg til d\u00f8dsbranner. 51 personer omkom i disse brannene. Flere fakta om komfyrbranner.\u00a0 \n \n**\"Ser\" overoppheting \n**De elektroniske komfyrvaktene installeres p\u00e5 veggen over komfyrtoppen. Ved hjelp av infrar\u00f8dt lys \"leser de av\" temperaturen p\u00e5 innholdet i gryter og panner. Brannforsker Reidar St\u00f8len ved SINTEF NBL forklarer at mange komfyrbranner skyldes at fett overopphetes. \n \n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Det tok ikke lang tid fra fettet i steikepanna var antent, til\u00a0 kj\u00f8kkenet i testkammeret var overtent. Foto: Svein T\u00f8nseth |\n\n\u2013 Fett tar fyr ved rundt 400 grader\u00a0Celsius. I irritasjon over \"falske alarmer\" har brukere bedt produsenter heve grensa for n\u00e5r str\u00f8mmen skal tas. Og det vi ser av testene er alts\u00e5 at denne temperaturgrensa er stilt for h\u00f8yt p\u00e5 flere komfyrvakter, sier St\u00f8len. \n \nBrannforskeren understreker at brannvaktene kun \"ser\" temperaturen i stekepanner, gryter og kasseroller uten lokk. \n \n\u2013 Vi snakker alts\u00e5 ikke om instrumenter som er idiotsikre. Men er de riktig innstilt kan de gi et godt bidrag til brannsikkerheten p\u00e5 kj\u00f8kkenet, sier St\u00f8len. \n \n**Politirapporter \n**I en egen studie har SINTEF NBL g\u00e5tt gjennom 40 politirapporter fra komfyrbraner med d\u00f8dsfall eller personskade. \n \nI de unders\u00f8kte brannene innraff nattbranner hyppigere i ukens tre siste dager enn resten av uken. Analysene bekrefter at en god del av disse tilfellene skyldes bruk av komfyr under rus, gjerne alkoholrus. \n \n \nAv\u00a0Svein T\u00f8nseth\u00a0\n\n\u00a0\n\n\u00a0 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b38554c-f45a-4f44-9037-f12aadfc8085"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2013/05/hondas-comeback-gir-teamene-flere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:06Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n \n\n## torsdag 23. mai 2013\n\n### Hondas comeback gir teamene flere muligheter\n\nHondas comeback i 2015 gj\u00f8r at motormarkedet i Formel 1 \u00e5pner seg, og vil ganske sikkert f\u00f8re til at flere team vil vurdere motorleverand\u00f8r p\u00e5 nytt.\n\nIkke minst er det forventninger til at Honda vil subsidisere prisen p\u00e5 sine motorer, slik at de kan f\u00e5 flere kunder enn McLaren. Med bare ett team som kunde vil det ta for lang tid \u00e5 bygge opp en erfaringsdatabase, og videreutviklingen av motoren vil g\u00e5 for langsomt.\n\nPriskonkurranse i motormarkedet er godt nytt for de mindre teamene, som har signalisert at prisene de tre eksisterende leverand\u00f8rene har forlangt for de nye turbo v-sekserne er langt over det de har r\u00e5d til \u00e5 betale.\n\nRenault har satt prisen til 23 millioner euro per sesong for sine motorer fra 2014 \u2013 mer enn det dobbelte av det de tar for dagens v-\u00e5ttere. Da forst\u00e5r man godt at b\u00e5de Williams, Caterham og Lotus sier at det blir for dyrt.\n\nMercedes, som har McLaren og Force India som kunder ogs\u00e5 neste \u00e5r, skal visstnok ha senket sin pris til under 20 millioner euro, mens Ferrari har satt en pris p\u00e5 \"bare\" 15 millioner per sesong for sine kundemotorer.\n\nS\u00e5 hva kan skje p\u00e5 motormarkedet i de n\u00e6rmeste \u00e5rene? Ettersom Honda ikke er p\u00e5 plass f\u00f8r i 2015, vil neste \u00e5r bli et slags \"overgangs\u00e5r\". Noen team vil bli n\u00f8dt til\u00e5\u00a0 inng\u00e5 kostbare ett\u00e5rsavtaler med en leverand\u00f8r for 2014, slik at de kan bytte til \u00f8nsket motor i 2015.\n\nTo team som vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5 ikke skal bytte motorleverand\u00f8r, er selvf\u00f8lgelig Mercedes og Ferrari. Sammen med McLarens avtale med Honda fra 2015, betyr det at \u00e5tte team er aktuelle kunder hos fire leverand\u00f8rer. Vi vet jo ikke om det kommer flere tilbydere p\u00e5 banen - selv om b\u00e5de BMW og Toyota har v\u00e6rt nevnt - s\u00e5 vi f\u00e5r holde oss til de fire kjente fra 2015.\n\nForce India kj\u00f8rer i dag med motorer fra Mercedes, og i mars ble det kjent at de har inng\u00e5tt en langtidsavtale med tyskerne p\u00e5 motorer, girkasser og energigjenvinning, gjeldende fra 2014. De avslutter det tekniske samarbeidet de har med McLaren etter denne sesongen, og blir et slags B-team for Mercedes i \u00e5rene fremover. (Mercedes spilte for \u00f8vrig en sv\u00e6rt aktiv rolle da Adrian Sutil fikk plass hos Force India denne sesongen.)\n\nEt team som stadig oftere blir nevnt som ny Ferrari-kunde er Marussia, ikke minst p\u00e5 grunn av at de har Jules Bianchi - elev ved Ferrari Driver Academy \u2013 i stallen. Et liten hake kan v\u00e6re at Marussia har en avtale med McLaren om teknisk bistand, og derfor kan mene at det blir mer praktisk med Honda-motorer. Men de har f\u00e5tt samarbeidet til \u00e5 fungere selv om de har kj\u00f8rt med Cosworth-motorer hittil, s\u00e5 det beh\u00f8ver ikke \u00e5 bli noe problem. Og prisen vil nok uansett bli viktig.\n\nSauber kj\u00f8per motorer fra Ferrari i dag, og vil sannsynligvis fortsette med det \u2013 selv om prisen er viktig for dem ogs\u00e5. De to har bygget opp tette forbindelser gjennom mange \u00e5r, og begge parter vil nok strekke seg langt for \u00e5 kunne fortsette samarbeidet.\n\nRenault er den mest popul\u00e6re motorleverand\u00f8ren i F1, og har i dag fire team som kunder. De er i forhandlinger med fem team om leveranse av sin nye V6-motor, men har ogs\u00e5 uttalt at de helst bare vil ha tre team p\u00e5 kundelisten i fremtiden.\n\nRed Bull er i dag Renaults viktigste kunde, og sammen har de vunnet tre verdensmesterskap. Ingen av partene har derfor noen grunn til \u00e5 bryte samarbeidet, og n\u00e5 ser det tvert imot til at det kan bli utvidet.\n\nFor det som h\u00f8yst sannsynlig vil skje er at Toro Rosso \u2013 etter mange \u00e5r med Ferrari-motorer \u2013 ogs\u00e5 kommer til \u00e5 bytte til Renault fra 2014. Egentlig ganske logisk, n\u00e5r man tenker p\u00e5 at de to teamene har samme eier. Det er mye \u00e5 hente p\u00e5 et internt samarbeid p\u00e5 b\u00e5de drivlinje og elektronikk, og Renault har neppe noe imot at Red Bull blir en enda st\u00f8rre kunde.\n\nCaterham har Renault-sponsede Charles Pic i stallen, og har dessuten kj\u00f8pt 50 % av sportsbilprodusenten Alpine av Renault for \u00e5 samarbeide om utviklingen av en ny bil, s\u00e5 det er ganske klart at de vil fortsette \u00e5 f\u00e5 F1-motorene sine fra franskmennene.\n\nDette betyr at b\u00e5de Lotus og Williams kan bli n\u00f8dt til \u00e5 finne seg en annen partner, dersom Renault st\u00e5r fast p\u00e5 at de bare skal ha tre kunder i fremtiden. Men det er ikke sikker at det er en negativ situasjon, slik markedet etter hvert blir seende ut.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let som m\u00e5 avklares er om McLaren har f\u00e5tt enerett p\u00e5 Honda-motorene for det f\u00f8rste \u00e5ret, og om det i s\u00e5 fall er tillatt. Frank Williams har allerede satt advokatene sine i gang med \u00e5 sjekke akkurat den saken, s\u00e5 det er ikke vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hva han vil.\n\nMen b\u00e5de Williams og Lotus skal ogs\u00e5 v\u00e6re \u00f8nsket av Mercedes, som har uttalt at de helst vil levere motorer til fire team, for \u00e5 f\u00e5 dekket kostnadene. Men dersom ikke avtalen med McLaren er til hinder for det, \u00f8nsker nok Honda ogs\u00e5 flere kunder, s\u00e5 her kan det bli interessante budrunder med lavere motorpriser som resultat.\n\nDermed kan det faktisk ende med at Jean Todt f\u00e5r rett til slutt. Nye motorregler vil gj\u00f8re F1 billigere, fordi flere leverand\u00f8rer kommer inn og skaper st\u00f8rre konkurranse. Da gjenst\u00e5r det bare at lyden fra v-sekserne ogs\u00e5 blir bra.\n\n**En mulig liste fra 2015:**\n\nFerrari\n\n - Ferrari\n - Sauber\n - Marussia\n\nHonda\n\n - McLaren\n - Williams\n\nMercedes\n\n - Mercedes\n - Force India\n - Lotus\n\nRenault\n\n - Red Bull\n - Toro Rosso\n - Caterham\n\n**Oppdatert 24. mai:** Rykter i Monaco forteller at Williams kommer til \u00e5 bytte til Mercedesmotorer i 2014, mens Toro Rosso ganske riktig vil g\u00e5 over til Renault.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57ce7f29-9741-4171-99f0-b58d32efff80"}
+{"url": "http://p3.no/musikk/tag/prtlvx/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:51Z", "text": "## Videorama\\!\n\nPublisert 10.06.16, kl 15.30. / Oppdatert 10.06.16, kl 15.30.\n\n\n\nSprett lettbrusen. Her er ukas utvalgte musikkvideoer.\n\nStikkord: Benjamin Francis Leftwich, Benjamin M\u00f8rk, Justin Bieber, OH YEAH TIGER, PRTLVX, Shakanaka, S\u00f8rgek\u00e5pe, video, videorama, Whales & This Lake\n\n - Liv i karpedammen Karpe Diem tar sats fra en umulig fallh\u00f8yde og lander noenlunde st\u00f8dig.\n - Se sjelden liveopptreden fra Aurora Aurora r\u00f8per planer for andrealbumet, fremf\u00f8rer singelen \"I Went Too Far\" og covrer Imagine Dragons hos Christine.\n - Behagelig bagatell Highasakite + Stargate = en besn\u00e6rende id\u00e9 som ikke helt har latt seg omsette i praksis.\n - Faen s\u00e5 bra, Kaja\\! Blakk og sur er oppskriften p\u00e5 suksess.\n - Like dypt som en s\u00f8lepytt Den kreative autopiloten holder kursen i Kygos nye stjernesamarbeid.\n\n\"One good thing about music, when it hits you, you feel no pain.\" Det sa salige Bob Marley, og han har jo helt rett\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f482fdf9-ec41-462e-8410-662a28502d0f"}
+{"url": "http://lesmye.blogspot.com/2011/10/skilpaddemane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:11Z", "text": "### Skilpaddem\u00e5ne\n\n Lagt inn av annkolaas on mandag 17. oktober 2011 \n\n \nAlice Hoffman: Skilpaddem\u00e5ne, 214 sider \n \nEg held fram med Hoffman-manien, eg. Det har g\u00e5tt litt tr\u00e5tt med vekas bok, men det skuldast mykje rettearbeid. Boka er god. Sj\u00f8lvsagt. No blir det ei lita Hoffman-pause medan eg les andre ting, til d\u00f8mes boka eg vann hos Bokelskerinnen. Eg fekk velje bok sj\u00f8lv, og har snart Sondre Midthun sin debutroman i hende. Jippi\\! \n \nAttende til Hoffman. Boka inneheld b\u00e5de skjelpadde og m\u00e5ne, mystikk og styggedom. Vi skal til Verity, Florida og oppleve heite scener, og da snakkar eg ikkje n\u00f8dvendigvis om temperaturen i lufta. Sj\u00f8lv om ogs\u00e5 den ligg ganske h\u00f8gt p\u00e5 gradestokken. Spesielt i mai, da dagane er uuthaldeleg fuktige og varmen dirrar i lufta. Innbyggjarane i Verity veit at mai er ein m\u00e5nad da uventa ting skjer, nyutklekka skjelpadder forvekslar lyktestolpane med m\u00e5nen og kjem myldrande over vegen, og skikkelege menneske mistar alle hemningar. \n \nDei nyinnflytta, einslege aleinem\u00f8drene har flytta til Florida for \u00e5 starte p\u00e5 nytt, og er inkjeanande om at desse maidagane kan heims\u00f8ke ein. Bethany har skifta identitet for at ho og dottera skal komme seg unna ein hemnlysten eksmann medan Lucy fors\u00f8ker \u00e5 etablere seg som journalist, og er mor til byens slemmaste gut. Ei kvinne blir drepen og politimannen Julian blir vikla inn i mysteriet. Julian er s\u00e5 stygg at mor hans gav han vekk rett etter f\u00f8dselen, men kan likevel gjere kvinnene i byen ubereknelege av begj\u00e6r. \n \nDette er rett og slett typisk Hoffman. Ho skildrar s\u00e5 levande at det konkrete og abstrakte glir over i kvarandre. Det er rom for mystikk, og det uforst\u00e5elege st\u00e5r med eitt s\u00e5 klart. Eg gl\u00f8ymer at det er ei bok, skal til \u00e5 spole tilbake til ei hending eg berre m\u00e5 sj\u00e5 ein gong til, f\u00f8r realiteten innhentar meg. Eg vil stadig ha meir. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c44e8642-fb35-4fb1-96c7-4804ea0e8d3b"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2012/06/litt-bling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:58Z", "text": "\n\n## fredag 22. juni 2012\n\n### Litt bling\\!\n\n\n\n \nDa er jeg ferdig med siste strikkeprosjekt. En topp designet av Tine Solheim, strikket i det nye garnet Gullfasan fra Dale Garn. \n \n\n\n\n \nToppen er strikket for Hobbykunst, og skal stilles ut i deres butikk i Vestby. \n \n\n\n\n \n\n\n\n \nToppen er veldig anvendelig, og kan pyntes opp og ned. Tror den kan bli veldig stilig til olabukser og med et enkelt smykke slik som p\u00e5 bildet. Eller du kan bruke den ved siden av et sort skj\u00f8rt med et heklet eller strikket sjal over. \n \n\n\n\n \nI dag har sommerferien startet for skolebarna i huset. Vi voksne skal jobbe noen uker til f\u00f8r kan se frem til noen deilige uker med sommerferie. :o) Men det er fredag og helg\\! \n \n\nRiktig god helg alle sammen\\!\n\n18:50 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nDen var nydelig\\!..og kan brukes til det meste, som du selv sier...og til alle \u00e5rstider\\! \nNyt helga, klem;)\n\n 22. juni 2012 kl. 19:42 \n\n\n\n\n\nLithe sa...\n\nLekker :) \nGod helg\\! \nKlem\n\n 22. juni 2012 kl. 20:33 \n\n\nLekker :-)\n\nKjempelekker topp\\!\\! Nydelig med det smykket til;)\n\n 22. juni 2012 kl. 23:17 \n\n\n\n\n\nHjertelig sa...\n\nS\u00e5 utrolig fin den var Lise. Du trenger en fest \u00e5 vise den frem p\u00e5. Kanskje den er med p\u00e5 jentekveld tirsdagen?\n\n 23. juni 2012 kl. 10:52 \n\n \n\nS\u00e5 flott den ble :) Ha en str\u00e5lende s\u00f8ndag\\!\n\n 24. juni 2012 kl. 13:40 \n\n \n\nSuper fin ble den:-) \nKlem fra Monica\n\n 25. juni 2012 kl. 09:56 \n\n\n\n\n\nInger Marie sa...\n\nDenne var kjempefin..og som du sier..brukes til mye:)) \nTakk for hyggelig kommentar...ingenting er som roser fra hagen:))\n\n 25. juni 2012 kl. 19:55 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nS\u00e5 flink du er. \nStilig\\! \nVirkelig flott\\!\n\n 26. juni 2012 kl. 01:14 \n\n \n\nAnonym sa...\nHvordan holder garnet gullfasan seg i vask? Beholdes den metalliske blankheten? \n \n\n 13. april 2014 kl. 17:56 \n\n## Om meg\n\n\n\n Kreativiteten og \u00f8nske om \u00e5 lage ting har alltid v\u00e6rt der. Det begynte med strikking men har siden utviklet seg til \u00e5 omfatte s\u00f8m, hekling, tegning, foto, hage med drivhus og det er stadig mange nye omr\u00e5der som m\u00e5 pr\u00f8ves. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage mat, hus og interi\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer. Veldig hyggelig hvis du legger igjen en hilsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62a7237c-45af-430c-8074-2af90272cefd"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/02/23/enten-du-vil-lage-humlebol-eller-mat-av-ville-vekster/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:27Z", "text": "## Enten du vil lage humlebol eller mat av ville\u00a0vekster\n\nPosted on February 23, 2012 by perogkari \n\n**P\u00e5 late dager er det greit \u00e5 la humla suse, men jeg hadde aldri trodd jeg skulle vurdere \u00e5 bygge mitt eget humlebol.** En informativ artikkel i Norsk Hagetidend for mars har fristet meg til \u00e5 pr\u00f8ve. Da kunne humla p\u00e5 stjerneskjermen f\u00e5tt sitt eget spesialbygde hjem.\n\n**Humler er hageselskapets merkesak i 2012**, og etter \u00e5 ha lest om bolenes betydning har jeg l\u00e6rt at jeg kan fylle det med t\u00f8rt plengress med eller uten mose. Innerst kan det polstres med det mykeste hundeh\u00e5r eller et gammelt musebol for at dronningen skal trives. N\u00e5 skal ikke jeg gjengi hele artikkelen, men den er absulutt verd \u00e5 lese, enten du er medlem av et hagelag og f\u00e5r bladet i posten eller g\u00e5r i kiosken for \u00e5 kj\u00f8pe det.\n\n**V\u00e5ren er ogs\u00e5 mange av nyttevekstenes tid.** Det er mye gratismat du kan forsyne deg av, og sopp- og nyttevekstforeningene rundt om i \u00a0landet arrangerer ofte b\u00e5de turer og matkurs. I Oslo er det blant annet firekvelders gr\u00f8ntkurs i \"Mat av v\u00e5rens ville vekster\" i mai.\n\nDu kan f\u00f8lge med i aktivitetene til sopp- og nyttevekstforeningene p\u00e5: www.soppognyttevekster.no\n\nTekst og foto: Kari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffd9d2b1-81a1-4aec-a9a5-8aea27e5cd04"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Riksm%C3%A5lsforbundet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:48Z", "text": "\n**Riksm\u00e5lsforbundet** er en norsk spr\u00e5kpolitisk organisasjon som s\u00e6rlig arbeider for \u00e5 hevde riksm\u00e5lets posisjon som offisielt skriftspr\u00e5k og kulturspr\u00e5k i Norge. If\u00f8lge forbundet er riksm\u00e5l \u00abden moderne norske normalformen av det skriftspr\u00e5k som er nedarvet fra den dansk-norske spr\u00e5ktradisjonen p\u00e5 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespr\u00e5k som er knyttet til det.\u00bb^(\\[1\\]) Riksm\u00e5lsforbundet har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den obligatoriske sidem\u00e5lsoppl\u00e6ringen. I Riksm\u00e5lsforbundets sentralstyre sitter i dag advokat Trond Vernegg som formann, redakt\u00f8r Sverre M. Gunnerud som f\u00f8rste og Einar T\u00f8nnessen som 2. viseformann.\n\nRiksm\u00e5lforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson i *F\u00e6stningens Gymnastiksal*. Det organiserte riksm\u00e5lsarbeidet g\u00e5r tilbake til 1899, og kom som svar p\u00e5 at landsm\u00e5lsfolk organiserte seg for \u00e5 gj\u00f8re landsm\u00e5let til \u00abeinaste m\u00e5l i landet\u00bb.\n\nRiksm\u00e5lsforbundet arbeider fortsatt for \u00e5 bevare og dyrke riksm\u00e5l som det tradisjonelle standardskriftspr\u00e5ket i Norge.\n\nMarkante medlemmer av riksm\u00e5lsbevegelsen har blant andre v\u00e6rt forfatteren Jens Bj\u00f8rneboe, hans fetter Andr\u00e9 Bjerke, Terje Stigen, Carl Keilhau, Agnar Mykle, Arnulf \u00d8verland, Sigurd Hoel, Johan Bernhard Hjort, Knut Wigert, Margrethe Aamot \u00d8verland og Sofie Helene Wigert. Blant uorganiserte talspersoner for riksm\u00e5lssaken finner man blant annet forfatterne Claes Gill, Nils Kj\u00e6r, Knut Hamsun, Gabriel Scott og Henrik Ibsen.\n\nDe senere \u00e5rs spr\u00e5kreformer, s\u00e6rlig av 1981 og 2005, inneb\u00e6rer at mange av forbundets m\u00e5l er oppn\u00e5dd: Samnorskpolitikken er offisielt forlatt, og offisielt bokm\u00e5l tillater de aller fleste moderne riksm\u00e5lsformene. I tillegg er det n\u00e5 politisk flertall for \u00e5 avvikle obligatorisk sidem\u00e5l i Oslo.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nForbundet har en rekke lokallag, det st\u00f8rste er Bergens Riksm\u00e5lsforening, og datterorganisasjoner, blant annet Studentenes Riksm\u00e5lsforening.\n\nRiksm\u00e5lsforbundet utgir tidsskriftet Ordet, mens avisen Frisprog ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4af2784-bdd0-448b-bff3-de34a0655f08"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/6765-helene-bye-nordbaek", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:17Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\nHar tannlegeskrekk etter flere \u00e5r med problemmer. Fikk time hos denne fantastiske damen, og g\u00e5r n\u00e5 fast til henne. Hun forklarer godt hva som skal skje, lytter til meg som pasient, kommer med gode forslag til forebygging, er veldig forsiktig, rolig, ja rett og slett en fantastisk tannlege. Blir ogs\u00e5 mottatt av veldig koselige tannlegesektret\u00e6rer. \nF\u00e5r pris p\u00e5 behandlingen, og holder seg til avtalt pris v/store behandlinger. Man f\u00e5r aldri valuta for pengene n\u00e5r man er hos tannlegen, dette er bare en n\u00f8dvendighet for oss.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Helene Bye Nordb\u00e6k har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n - Unders\u00f8kelse og fyllinger \n - Unders\u00f8kelse 995,- \n Prisen inkluderer kontroll av tenner, tannkj\u00f8tt og munnhulen, 2 r\u00f8ntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Liten fylling 855,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Middels stor fylling 1300,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Stor fylling 1450,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling \n - Rotfylling av tann med 1 rotkanal 3500,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 1 rotkanal som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 2 rotkanaler 3750,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 2 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 3 til 4 rotkanaler 4950,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 3 til 4 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Trekking av tenner \n - Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot 1200,- \n Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n - Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot 2045,- \n Prisen inkluderer et kirurgisk inngrep, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Kroner og implantater \n - Helkeramisk krone p\u00e5 en jeksel 5800,- \n Prisen inkluderer en krone i porselen uten metall p\u00e5 en jeksel, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Implantat i overkjevens front 14000,- \n Prisen inkluderer et tannimplantat som opereres inn i kjevebenet, bed\u00f8velse, komponenter og utstyr knyttet til implantatet, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Krone p\u00e5 implantatet er ikke inkludert i prisen.\n - Tannkj\u00f8ttsykdommer \n - Behandling av marginal periodontitt 775,- \n Prisen inkluderer behandling p\u00e5 inntil 30 minutter, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n\n - Unders\u00f8kelse og fyllinger \n - Unders\u00f8kelse 820,- \n Prisen inkluderer kontroll av tenner, tannkj\u00f8tt og munnhulen, 2 r\u00f8ntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Liten fylling 872,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Middels stor fylling 1172,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Stor fylling 1322,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling \n - Rotfylling av tann med 1 rotkanal 3200,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 1 rotkanal som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 2 rotkanaler 3700,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 2 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 3 til 4 rotkanaler 4200,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 3 til 4 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Trekking av tenner \n - Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot 1350,- \n Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n - Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot 1842,- \n Prisen inkluderer et kirurgisk inngrep, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Kroner og implantater \n - Helkeramisk krone p\u00e5 en jeksel 6272,- \n Prisen inkluderer en krone i porselen uten metall p\u00e5 en jeksel, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Helkeramisk krone p\u00e5 et implantant i overkjeven 9500,- \n Prisen inkluderer en helkeramisk krone som festes til et implantant i overkjevens front, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Tannkj\u00f8ttsykdommer \n - Behandling av marginal periodontitt 370,- \n Prisen inkluderer behandling p\u00e5 inntil 30 minutter, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Kirurgisk inngrep ved behandling av marginal periodontitt 935,- \n Det kirurgiske inngrepet inkluderer bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n\n Prisdata levert av hvakostertannlegen.no. \n\n## Skriv en vurdering av Helene Bye Nordb\u00e6k\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db7bb4b2-92d6-4335-a120-d39597bbfdf1"}
+{"url": "http://www.nationen.no/landbruk/bonder-frykter-at-dales-forenklinger-betyr-slutten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:03Z", "text": "\n\nVil ikke forenkle mer: Landbruket p\u00e5 Vestlandet er helt avhengig av det finmaskede st\u00f8ttesystemet som regjeringen vil fjerne, sier Fr\u00f8ydis Haugen. Foto: Silje S. B\u00f8yum.\n\n# B\u00f8nder frykter at Dales forenklinger betyr slutten\n\n** firstname.lastname@example.org\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ac8642-babc-4811-a975-a2fda2757977"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Vi-stiller-med-handicap-213573b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:53Z", "text": "# \\- Vi stiller med handicap\n\nPer Kristian Aale\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:00\n\nPublisert: 16.aug.2010 17:42\n\n \n - \n \nNorge kan ikke forvente \u00e5 f\u00e5 alle godene n\u00e5r vi ikke er med i fellesskapet, mener justisminister Knut Storberget.\n\n\n\nKnut Storberget\n\nBerit Roald\n\nStorberget mener at det er sv\u00e6rt viktig at Norge deltar i EUs nye samarbeidsformer for kriminalitetsbekjempelse.\u2014 Vi er ikke medlem av EU, og dette er tunge prosesser. Det er ikke gitt at vi f\u00e5r tilslutningsavtaler.\n\n\u2014 Likevel har vi klart det, og jeg er blitt kritisert for at vi g\u00e5r for langt i europeisk samarbeid, sier Storberget p\u00e5 telefon fra Salzburg der han m\u00f8ter EUs justisministre.\n\nStorberget avviser at Norge har havnet i bakleksa. Han peker p\u00e5 at Norge er aktivt med i \u2013 og har stort utbytte av \u2013 politisamarbeidet Europol og p\u00e5talesamarbeidet Eurojust. I tillegg har Norge f\u00e5tt tilslutningsavtaler for arrestordre, gjensidig hjelp i straffesaker og Pr\u00fcm-samarbeidet.\n\n\u2014 Det at vi er med i Schengen, gir oss en unik mulighet til \u00e5 f\u00e5 slike tilslutningsavtaler. N\u00e5 trenger vi en avtale for soningsoverf\u00f8ring.\n\n\u2014 Det har tatt flere \u00e5r \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass de avtalene du nevner, og etter mange \u00e5r er flere av dem fortsatt ikke godkjent av EU. I tillegg utvikler EU stadig nye samarbeidstiltak som det vil ta lang tid f\u00f8r Norge kan ha noen forh\u00e5pning om f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Hvordan ser du p\u00e5 den situasjonen?\n\n## Handicap\n\n\u2014 Jeg er enig i det. Vi har et handicap i forhold til land som er med i EU. Men Regjeringen prioriterer dette arbeidet h\u00f8yt, og det er mulig \u00e5 f\u00e5 gjennomslag. Likevel kan vi ikke forvente \u00e5 f\u00e5 alle godene n\u00e5r vi ikke er med i fellesskapet.\n\nJustisministeren mener likevel at det blir for lettvint \u00e5 si at Norge har sakket akterut.\n\n\u2014 Jeg mener at vi har hektet oss godt p\u00e5 EU.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d8b15cc-3187-484d-8741-c266949413c6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Italiensk-gissel-satt-fri-i-Afghanistan-450956b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:02Z", "text": "# Italiensk gissel satt fri i Afghanistan\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:32\n\nPublisert: 09.jun.2005 20:15\n\n \nDen italienske hjelpearbeideren Clementina Cantoni ble torsdag kveld satt fri i Afghanistan etter \u00e5 ha v\u00e6rt holdt som gissel i over tre uker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Hun er i fin form, sa en talsmann for den afghanske regjeringen like etter at hun var blitt satt fri.\n\nDen 32-\u00e5rige kvinnen arbeider for CARE International og har drevet hjelpearbeid i Afghanistan i tre \u00e5r. Hun ble bortf\u00f8rt av fire menn i Kabul mens hun satt i bilen sin. Gisseltakerne har flere ganger truet med \u00e5 drepe henne, og for halvannen uke siden offentliggjorde de en video hvor Cantoni sitter mellom maskerte og v\u00e6pnede menn som retter v\u00e5pnene sine mot hodet hennes.\n\nIf\u00f8lge afghansk politi sto en gruppe kriminelle bak bortf\u00f8ringen. De skal ha lovet \u00e5 slippe henne fri hvis alle gruppens ledere ble l\u00f8slatt fra fengsel.\n\nCantoni har arbeidet spesielt for afghanske enker, og dagen etter kidnappingen deltok flere hundre kvinner i en demonstrasjon i Kabul med krav om at hun m\u00e5tte settes fri. Torsdag delte afghanske skolejenter ut klistremerker i sentrum av Kabul for \u00e5 vise sin st\u00f8tte til den italienske kvinnen.\n\n\n\nGisseltakerne truet med \u00e5 drepe den italienske kvinnen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ec5ff23-e3b0-4c03-8ca0-ee8b82279d4e"}
+{"url": "https://www.nittedal.kommune.no/om-nittedal/organisasjonskart/miljo-og-samfunnsutvikling/kommunalteknikk/melding-om-skade/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:52Z", "text": "# Melding om skade\n\n\u00a0 \nKommunen erstatter skader p\u00e5 eiendom og utstyr etter vanlig erstatningsmessige regler.\n\nSkader som skyldes kommunens br\u00f8ytetjeneste m\u00e5 skriftlig eller elektronisk meldes til Nittedal kommune innen 48 timer etter at skaden har skjedd/ble oppdaget. \n \nHusk \u00e5 oppgi kontaktperson med telefonnummer og adresse for skaden samt tidspunktet skaden skjedde/ble oppdaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a83127cf-4503-4c1e-aa32-dc963716b4b1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mexico_bys_historiske_sentrum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:50:20Z", "text": "**Mexico bys historiske sentrum** (spansk: **Centro hist\u00f3rico de la Ciudad de M\u00e9xico**) er den eldste delen av Mexico by, og har en historie som strekker seg mye lenger tilbake enn siden spanjolene ankom Amerika. Det historiske sentrum befinner seg p\u00e5 stedet hvor den aztekiske byen Tenochtitl\u00e1n l\u00e5, hvor spanjolene \u00f8dela den, og hvor de bygde hovedstaden i Ny-Spania. Mexico bys historiske sentrum har bevart den opprinnelige arkitekturen, p\u00e5 tross av at resten av byen har blitt kraftig modernisert de siste ti\u00e5ra. Bydelen ble oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste i 1987.\n\nI midten av det historiske sentrum ligger Plaza de la Constituci\u00f3n, bedre kjent som *Z\u00f3calo*. Rundt denne store plassen ligger katedralen og flere politiske bygninger. Bydelen har en rekke palasser og monumentale bygninger, og det er herfra byen har f\u00e5tt tilnavnet \u00abPalassenes by\u00bb.\n\n## Severdigheter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Iglesia de La Ense\u00f1anza\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79c253b5-a880-46bd-a5c3-28e85ab776b8"}
+{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2011/12/11/dag-26-ti-ting-om-deg-selv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:09Z", "text": "\\* Jeg synes Anne-Birthe er verdens beste venninne og at alle skulle hatt en Anne-Birthe\n\n\\* Jeg blir sjeldent sint, men n\u00e5r jeg f\u00f8rst blir sint f\u00e5r folk passet sitt p\u00e5skrevet\n\n\\* Jeg liker faktisk ikke Jarle Bernhof sin musikk, jeg synes den er masete\n\n\\* Jeg ELSKER musikaler\n\n**Anne-Birthe:**\n\n\u2013 B-menneske\n\n\u2013 Veldig glad i dyr, og det har alltid v\u00e6rt dr\u00f8mmen \u00e5 f\u00e5 jobbe med dyr\n\n\u2013 Ekstremt rotete\n\n\u2013 Veldig m\u00e5lbevisst\n\n\u2013 Elsker ting som glitrer. Har sko med glitter som pynt i vinduet og paljettkjole hengende p\u00e5 d\u00f8ren.\n\n\u2013 F\u00f8ler meg heldig som har s\u00e5 gode mennesker i livet mitt (spesielt verdens beste venninne, Veronica\\!)\n\n\u2013 Men skulle gjerne hatt alle jeg er glad i i ett og samme land\n\n\u2013 Vanligvis veldig streng p\u00e5 at julen ikke begynner f\u00f8r desember/advent, men m\u00e5tte gj\u00f8re et unntak for julecden til Maria som jeg har spilt siden november\n\n\u2013 Liker \u00e5 reise og hadde en stund som plan B \u00e5 bli flyvertinne\n\n\u2013 Noen av de beste f\u00f8lelsene for meg er \u00e5 v\u00e6re samstemt med en hest eller med musikken i en koreografi. Hest og dans har jeg drevet med til og fra i godt over halve livet mitt.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4e663f6-ebe3-4b18-a078-6c20be7d3fc7"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/kultur/treffer-blinken-pa-andre-forsok/67503257", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:51Z", "text": "\n\n# Anmeldelse: Benedicte Br\u00e6nden - \u00abBlood On Your Hands\u00bb\n\n## Treffer blinken p\u00e5 andre fors\u00f8k\n\nBenedicte Br\u00e6nden er tilbake med sofistikert americana etter fem \u00e5rs platepause.\u00a0\n\n21\\. april 2017 kl. 10.21\n\n \u00d8yvind R\u00f8nning \n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n**ALBUM:** Benedicte Br\u00e6nden hadde ei fortid i bandet Bazooka Boppers da hun debuterte som soloartist med \u00abDoghouse Rose\u00bb i 2012. Det har alts\u00e5 tatt fem \u00e5r \u00e5 f\u00f8lge opp den, men det har v\u00e6rt vel anvendt tid. Br\u00e6nden st\u00e5r nemlig fram som en mer moden, spennende og m\u00e5lbevisst artist.\n\nLydbildet er noe m\u00f8rkere og n\u00e6rmere americana og rockabilly enn rein country. Samtidig har hun f\u00e5tt det s\u00e6rpreget jeg f\u00f8ler manglet p\u00e5 debuten.\n\n\n\n# \u00ab Blood On Your Hands \u00bb\n\nBenedicte Br\u00e6nden\n\n5\n\n> En \u00abfarligere\u00bb Benedicte Br\u00e6nden i andre fors\u00f8k.\n\n## Lovende, men...\n\nForrige gang valgte hun \u00e5 produsere sj\u00f8l, og det ble et noe ordin\u00e6rt album med grei countrymusikk - uten at det satte dype spor. Hun l\u00e5t vel egentlig som mange andre. Lovende, men ikke helt i m\u00e5l, alts\u00e5.\n\nNoe av forklaringen p\u00e5 at hun treffer bedre p\u00e5 annet fors\u00f8k, kan v\u00e6re at hun har hyret inn Christian Engfelt (Cato Salsa Experience m.m.) som medprodusent. Det skader ikke \u00e5 f\u00e5 inn nye \u00f8rer.\n\n## \u00abFarligere\u00bb\n\n**\u00abYou Are Dangerous\u00bb** synger Br\u00e6nden p\u00e5 ett av h\u00f8ydepunktene p\u00e5 albumet, og hun h\u00f8res unektelig \u00abfarligere\u00bb ut i denne nye og mer sofistikerte stilen - og i hvert fall mer utfordrende.\n\nHer briljerer dessuten David Wallumr\u00f8d p\u00e5 piano - som han gj\u00f8r p\u00e5 orgel (og piano) p\u00e5 *skumle* **\u00abBlack Widow Spider\u00bb**.\n\n## Gode krefter\n\nDet er i det hele tatt en rekke gode krefter som har v\u00e6rt i sving for \u00e5 gj\u00f8re \u00abBlood On Your Hands\u00bb til et mer minneverdig album - fra de solide gitaristene Stian J\u00f8rgen Sveen (Lucky Lips) og Ian Fredrick Johannessen (Billy T. Band / Big Truck / A-11) til Svein \u00c5ge Lade Lillehamre p\u00e5 trommer, perkusjon og kor, Stian Nybru p\u00e5 kontrabass (begge fra rockabillybandet The Lucky Bullets) og Lucky Lips-kollega Malin Pettersen, Signe Marie Rustad og produsent Engfelt p\u00e5 kor (m.m.), Med flere.\n\n## Kortspilt\n\nTre av l\u00e5tene er skrevet sammen med Martin Hagfors, to med ektemannen Christopher Bricknell Lindahl. Men Br\u00e6nden er slett ikke avhengig av dem, hun har knepene inne - og leverer solide bidrag ogs\u00e5 p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nSkal jeg v\u00e6re litt streng p\u00e5 tampen, skulle jeg \u00f8nske hun hadde hatt mer enn skarve 30 spilleminutter inne etter fem \u00e5rs platepause. Men bedre det enn to-tre l\u00e5ter som ikke hadde fortjent en plass i dette gode selskapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70927c54-404b-4ace-b9a5-f335bd3e10bf"}
+{"url": "http://docplayer.me/2031603-Regnskap-produkt-lager-om-kostnadskontering-i-mamut-enterprise-e5-hvordan-kostnadsfore-produktkostnad-nar-varer-tas-ut-av-lageret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:38Z", "text": "4 1 INNLEDNING Kj\u00f8per du inn varer for videresalg har du to alternativer for bokf\u00f8ring av varekost i Mamut Enterprise E Kostnadsf\u00f8re produktkostnad ved innkj\u00f8p Dette er standardinnstillingen i Mamut. Denne metoden inneb\u00e6rer at varekostnaden blir bokf\u00f8rt i regnskapet ved registrering av inng\u00e5ende, og det skjer ingen automatisk oppdatering av lagerverdi i regnskapet. Dette alternativet er mest aktuelt for bedrifter som har et lite lager og som kan bokf\u00f8re beholdningsendringer i forbindelse med regelmessige varetellinger. Denne metoden blir ikke behandlet i dette dokumentet. 1.2 Kostnadsf\u00f8re produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lageret Ved \u00e5 benytte denne funksjonaliteten vil balansekonto for lagerverdi automatisk oppdateres hver gang du mottar eller leverer en vare, og varekostnaden bokf\u00f8res p\u00e5 salgstidspunktet. En forutsetning for \u00e5 velge denne metoden, er at du lagerf\u00f8rer produkter. I og med at regnskapet skal oppdateres n\u00e5r varene registreres inn og ut av lageret, og at dette ikke n\u00f8dvendigvis er samtidig med \u00f8konomiske bevegelser som mottak av leverand\u00f8r eller utstedelse av til kunde, blir det bokf\u00f8rt fire bilag p\u00e5 f\u00f8lgende tidspunkt: Registrering av varemottak Registrering av leverand\u00f8r Levering av varer til kunde Fakturering av kunde Dette gjelder ogs\u00e5 i de tilfellene der lagerverdien blir negativ. Hvis lagerverdien er negativ, skal dette ogs\u00e5 sl\u00e5 ut i balansen som en negativ lagerverdi. I dette dokumentet g\u00e5r vi igjennom de ulike innstillingene du m\u00e5 ta stilling til n\u00e5r du benytter Kostnadsf\u00f8ring av produktkost n\u00e5r varer tas ut av lageret. Du finner ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 bokf\u00f8ring ved bruk av de forskjellige innstillingene. 3\n\n\n\n\n\n6 2.2.1 KOSTNADSF\u00d8RE PRODUKTKOSTNAD N\u00c5R VARER TAS UT AV LAGERET Dette valget gj\u00f8r at alle produkter som lagerf\u00f8res vil kostnadsf\u00f8res n\u00e5r varen tas ut av lageret. Det vil bli automatisk bokf\u00f8rt bilag for kostnadsf\u00f8ring i regnskapet for alle inn- og utg\u00e5ende lagerbevegelser. Produktenes lagerverdi blir automatisk lagt til i balansen p\u00e5 grunnlag av produktenes innkj\u00f8pspris fra lagerbevegelsen, og eventuelle innkj\u00f8pskostnader som er valgt \u00e5 p\u00e5virke balansef\u00f8rt lagerverdi. Dette valget muliggj\u00f8r ogs\u00e5 at du kan skrive ut en rapport for Avstemming av lagerverdi. Produkter som ikke er lagervare, kan ikke benytte kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lageret. Dersom slike produkter ogs\u00e5 kj\u00f8pes inn via innkj\u00f8p, vil de bli kostnadsf\u00f8rt n\u00e5r innkj\u00f8pet bokf\u00f8res; som etter valget om \u00e5 kostnadsf\u00f8re produktkostnad ved innkj\u00f8p INDIVIDUELL REGEL FOR OPPDATERING AV REGNSKAPSMESSIG LAGERVERDI P\u00c5 HVERT PRODUKT Dersom du velger \u00e5 benytte denne typen regnskapsmessig oppdatering av lagerverdi, har du muligheten til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hvert produkt individuelt og velge hvorvidt produktkostnad skal kostnadsf\u00f8res ved innkj\u00f8p eller kostnadsf\u00f8res n\u00e5r varen tas ut av lageret. Etter at denne innstillingen er aktivert m\u00e5 du inn i produktkortet p\u00e5 hvert enkelt produkt og sette hvilken regnskapsmessig oppdatering av lagerverdi du \u00f8nsker for produktet. Dette gj\u00f8res i fanekortet Innstillinger, der du kan velge en av de to ovennevnte innstillingene. For produkter som ikke er lagervare vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 sette innstilling for kostnadsf\u00f8ring. 2.3 \u00d8vrige innstillinger I tillegg til de ovennevnte innstillinger som bestemmer hvilken type kostnadsf\u00f8ring som skal benyttes, kan du ogs\u00e5 sette innstillinger som inkluderer innkj\u00f8pskostnader i balansef\u00f8ring av lagerverdi og bestemmer hvilke type innkj\u00f8pskostnader som skal inkluderes i balansef\u00f8ring av lagerverdi. Du kan ogs\u00e5 definere hva som skal v\u00e6re Grunnlag for kostpris, og hvorvidt du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 bokf\u00f8re beholdningsendringene i resultatregnskapet GRUNNLAG FOR KOSTPRIS Grunnlag for kostpris bestemmer hvor kostprisen som benyttes i ordremodulen hentes ifra. N\u00e5r du tar i bruk Kostnadsf\u00f8re produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lageret, anbefales det \u00e5 benytte Innkj\u00f8pspris. Dette fordi kostprisen da vil hentes ifra lagerbevegelsens kostpris, som er kostprisen som blir benyttet i kostnadsf\u00f8ringen. Tips Om du velger \u00e5 benytte Innkj\u00f8pspris som grunnlag for kostpris, kan du ogs\u00e5 velge hvorvidt kostpris skal inkludere Kostnad fra Produktkortet i tillegg til innkj\u00f8pspris. Innstillingen finner du under Vis Innstillinger Firma Modulinnstillinger Ordre/Faktura Pris/rabatt. Som standard er dette valget merket av. Hvis du velger \u00e5 inkludere Kostnad fra Produktregisteret m\u00e5 du ta h\u00f8yde for at dekningsbidrag/-grad p\u00e5 salgsordre, og statistikker, ikke vil stemme overens med bokf\u00f8rt kostnad. 5\n\n\n\n10 3 HVORDAN IMPLEMENTERE KOSTNADSF\u00d8RING N\u00e5r man skal implementere kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lageret er det litt forskjellig fremgangsm\u00e5te avhengig av om innstillingen er satt fra start av, eller om man endrer kostnadsf\u00f8ringsprinsipp etter \u00e5 ha benyttet kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad ved innkj\u00f8p. 3.1 Kostnadsf\u00f8ring i ny database N\u00e5r du skal implementere kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lager i en nyopprettet database, er det viktig at du setter de korrekte innstillingene f\u00f8r du teller inn varer p\u00e5 lageret, eventuelt gj\u00f8r innkj\u00f8p. Benytt oversikten i avsnittet Innstillinger til \u00e5 definere de innstillinger du \u00f8nsker \u00e5 benytte deg av. Viktig\\! Dersom det er gjort manuelle f\u00f8ringer mot Balansekonto for lagerverdi, gjerne som Inng\u00e5ende saldo eventuelt manuell bokf\u00f8ring av lagerverdi, kan dette f\u00f8re til at Balansekonto for lagerverdi kan bli dobbelt s\u00e5 h\u00f8y som verdien av lagerbeholdningen. Dersom dette har skjedd, m\u00e5 du opprette et manuelt bilag for \u00e5 korrigere lagerbevegelsesbilaget som ble opprettet ved varetellingen, med verdien som er for h\u00f8y. Dette fordi balansekonto for lagerverdi allerede inneholdt verdiene som blir automatisk f\u00f8rt i balansen ved varetelling. 9\n\n\n\n\n\n13 Grunnlag for balansef\u00f8ring av lagerverdi skal inkludere innkj\u00f8pskostnader (i tillegg til innkj\u00f8pspris) Se eksempel p\u00e5 f\u00f8ring med f\u00f8ring toll og spedisjon p\u00e5 side VALG AV B\u00c5DE FRAKT OG EKSPEDISJON, SAMT TOLL OG SPEDISJON Dersom du har merket av for innstillingen Innkj\u00f8pskostnad skal inkludere toll og spedisjons har du to valg: Skal v\u00e6re med i grunnlaget for kostnadsf\u00f8ringen Skal ikke v\u00e6re med i grunnlaget for kostnadsf\u00f8ringen Dersom du her \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge det f\u00f8rste alternativet, m\u00e5 f\u00f8lgende innstilling merkes av: Grunnlag for balansef\u00f8ring av lagerverdi skal inkludere innkj\u00f8pskostnader (i tillegg til innkj\u00f8pspris) Se eksempel p\u00e5 f\u00f8ring med f\u00f8ring av frakt og ekspedisjon samt toll og spedisjon p\u00e5 side BOKF\u00d8RE BEHOLDNINGSENDRING I RESULTATREGNSKAPET Dersom du \u00f8nsker at beholdningsendringen ogs\u00e5 skal bokf\u00f8res i resultatregnskapet, aktiveres dette ved \u00e5 merke av for f\u00f8lgende innstilling: Bokf\u00f8re beholdningsendring i resultatregnskapet Denne innstillingen f\u00f8rer til at to ekstra bilagslinjer blir registrert inn p\u00e5 lagerbevegelsene som opprettes ved varemottak og varelevering. Merk at innstillingen for Kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lager m\u00e5 v\u00e6re satt for at dette skal ta effekt. Se eksempel p\u00e5 bokf\u00f8ring av beholdningsendring i resultatregnskapet p\u00e5 side OVERSTYRING AV STANDARD KONTOER Som standard er f\u00f8lgende kontoer definert: Balansekonto for lagerverdi er satt til konto 1460 Standard beholdningsendringskonto er satt til konto 4090 Standard balansekonto for lagerverdi er satt til konto 4010 \u00d8nsker du \u00e5 overstyre standard kontoer for bokf\u00f8ring kan det gj\u00f8res i fanekortet Innstillinger i produktkortet p\u00e5 produktene der det er aktuelt. Husk at kontoen m\u00e5 v\u00e6re opprettet i kontoplanen for at du skal kunne velge den i nedtrekkslisten. 3.6 F\u00f8r varene tilbake p\u00e5 lager N\u00e5r du har definert innstillingene slik du \u00f8nsker det skal du f\u00f8re inn lagerbeholdningen igjen. P\u00e5 dette stadiet kan det p\u00e5 ny l\u00f8nne seg \u00e5 utf\u00f8re en ny sikkerhetskopiering, dersom du har gjort store endringer i innstillingene. 12\n\n Se eksempel p\u00e5 f\u00f8ring med f\u00f8ring av frakt og ekspedisjon samt toll og spedisjon p\u00e5 side 19. 3.5.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b768f546-5aca-4d69-8f49-daea6731eb4a"}
+{"url": "http://lesmye.blogspot.com/2012/03/tiger-tiger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:43Z", "text": "### Tiger, tiger\n\n Lagt inn av annkolaas on l\u00f8rdag 31. mars 2012 \n\n \n**Margaux Fragoso: *Tiger, tiger*, 307 sider. Oversett av Kirsti Vogt** \n \n*\"Piker er aller vakrest n\u00e5r de er \u00e5tte,\" sa Peter etter at jeg hadde \u00e5pnet presangene mine. \"men jeg blir litt trist av \u00e5 se at du blir st\u00f8rre.\"* \n \nMargaux er ute og sym ein varm sommardag. Her treffer ho Peter og sp\u00f8r om han vil leike med ho. Det vil han. Margaux er berre sju \u00e5r. Han er femtien. Dei leiker saman dei neste femten \u00e5ra. *Tiger, tiger* er Margaux eiga historie om kj\u00e6rleiken mellom ein vaksen mann og ei lita jente. Margaux er sju \u00e5r og manipulerast til \u00e5 tru at ho elskar Peter, at ho treng Peter. Heime har ho ei sjuk mor og ein aggressiv og dominerande far. Hos Peter kan ho vere fri og f\u00f8le seg elska. \n \nPeter er tilsynelatande ein fantastisk mann. Han tek seg tid til borna, leikar med dei og forsvarar dei n\u00e5r dei har gjort noko gale. Mor til Margaux meiner han er ein atterf\u00f8dt Jesus. Margaux og mora begynner \u00e5 bes\u00f8ke Peter to dagar i veka, s\u00e5 oftare og oftare. Til slutt f\u00e5r Margaux dra dit aleine. Det begynner med klemmar, uskuldige kyss p\u00e5 munnen, sidan vil Peter ha ho til \u00e5 ta av kleda sine. N\u00e5r ho er \u00e5tte \u00e5r viser han seg naken for ho. Han vil ha ho til \u00e5 gjere ting ho ikkje har lyst til. N\u00e5r ho nektar, spelar han p\u00e5 samvitet. Hjernevaskar ho til \u00e5 tru at det dei har saman, er ekte og reint. P\u00e5 bursdagen sin f\u00e5r han endeleg vilja si. Det er nemleg berre ein ting han \u00f8nsker seg mest av alt. \n \nDette er eit sterk lesing. Margaux lindrar dei \u00e5relange smertene gjennom skrivinga. Det er modig av henne \u00e5 fortelje historia si. Ho er \u00e6rleg og legg ikkje skjul p\u00e5 noko. Seier at \u00e5 vere saman med ein pedofil kan vere som ein narkorus, at bornet si verd blir ekstatisk. Ho set ogs\u00e5 s\u00f8kelyset p\u00e5 dei andre involverte, som umogleg ikkje kan ha skj\u00f8nt kva som f\u00f8regjekk. Peter var tidlegare d\u00f8mt for misbruk av born. Foreldra til Margaux blei kontakta av naboar som hadde sett Peter og Margaux saman. Likevel valde dei enklaste utveg. \u00c5 late att augene. Dette er eit problem som ikkje m\u00e5 teiast i hel. \n \n*Det var hemmeligheter som gjorde det mulig for Peters verden \u00e5 blomstre. Taushet og fornektelse er n\u00f8yaktig de kreftene alle pedofile setter sin lit til, slik at deres sanne motiver kan forbli skjult. (...) Pedofile er mesterlige bedragere, ettersom de ogs\u00e5 utmerker seg i selvbedrag - de lurer seg selv til \u00e5 tro at det de gj\u00f8r ikke er skadelig.* \n \nIkkje la deg lure. \n \nEi sterk og god bok. Anbefalast.\n\n \n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n \n H\u00f8res ut som en t\u00f8ff bok og skrive og lese. Men m\u00e5tte notere den ned, s\u00e5 f\u00e5r jeg se om jeg greier \u00e5 lese den en dag. Har en tedens til \u00e5 begynne p\u00e5 slike b\u00f8ker, ogs\u00e5 n\u00e5r jeg ikke klarer mer, legger jeg de vekk. Veldig bra skrevet om boken:) \u00d8nsker deg en fin l\u00f8rdag:)\n \n 31. mars 2012 kl. 15:01 \n\n Eg veit kva du meiner. Tusen takk og det same \u00f8nsker eg deg:)\n \n 31. mars 2012 kl. 15:03 \n\n - Mats sa... \n Denne boken generaliserer pedofile p\u00e5 verste m\u00e5te. De fleste pedofile beg\u00e5r faktisk ikke overgrep.\n \n 31. mars 2012 kl. 23:23 \n\n - Lena sa... \n Likevel hendte det med Margaux.\n \n 1. april 2012 kl. 10:41 \n\n H\u00f8res ut som en tankevekkende bok. Jeg er glad noen er modige nok til \u00e5 fortelle historiene sine, hvis ikke kommer det aldri til \u00e5 slutte \u00e5 v\u00e6re et forbudt tema. \n \n Interessant det du skriver om \u00e5 tie noe ihjel og se en annen vei. Ann Heberlein skriver om det i En liten bok om ondskap; hvordan s\u00e5kalte s\u00e5kalte onde handlinger som hovedregel bare kan foreg\u00e5 ved at omverdenen ikke \"blander seg inn\". Ansvarsfraskrivelse er en farlig ting. \n \n Fint innlegg, Lena, og god p\u00e5ske\\!\n \n 2. april 2012 kl. 14:34 \n\n - Lena sa... \n Helt enig, Line. Tusen takk og god p\u00e5ske til deg:)\n \n 2. april 2012 kl. 16:07 \n\n - Lene sa... \n Denne setter jeg opp p\u00e5 leselista mi, helt klart\\! \n Virket som en utrolig sterk, men samtidig veldig viktig bok. \n \n God helg\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "37b52272-8aa0-40cf-a176-55644ae4ee2d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Presset-til-a-fortelle-om-skibriller-435250b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:23:54Z", "text": "# Presset til \u00e5 fortelle om skibriller\n\nJan Stian Vold\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:53\n\nPublisert: 12.okt.2005 09:56\n\n \nMetkel Betew ble i dag presset av aktor og dommer til \u00e5 fortelle retten at han brukte skibriller under et bankran i Oslo. Politiet mener han er raneren som brukte slike briller ogs\u00e5 under NOKAS-ranet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet m\u00e5tte flere oppfordringer til fra dommer Helge Bj\u00f8rnestad for at Betew skulle fortelle om kamufleringen under ranet av Sparebanken Nors filial i Grensen i Oslo i 1998. \u2014 Jeg hadde finlandshette og slal\u00e5mbriller, sa 27-\u00e5ringen. - Hvorfor slal\u00e5mbriller, undret Bj\u00f8rnestad. - Fordi jeg ble bedt om det. Jeg skulle sl\u00e5 meg inn gjennom en glassrute, og antok at brillene skulle brukes som beskyttelse. - H\u00f8res plausibelt nok ut det, kommenterte Bj\u00f8rnestad. - Men det kan jo hende at jeg fikk beskjed om \u00e5 bruke brillene ogs\u00e5 for \u00e5 skjule hudfargen min, fortsatte Betew.\n\n## Felt p\u00e5 hudfarge\n\nPolitiet mener at Metkel Betew er raneren som brukte skibriller under NOKAS-ranet i Stavanger 5. april i fjor. Ranerne ble fanget opp av flere overv\u00e5kningskameraer inne i tellesentralen. **27-\u00e5ringen av eritreisk opprinnelse er den eneste m\u00f8rkhudede av de NOKAS-tiltalte. Han er tidligere blitt felt i annen sak nettopp p\u00e5 grunn av hudfargen. Under et ran av en verditransport i Bogstadveien i Oslo i 1999 s\u00e5 et vitne en m\u00f8rkhudet mann utenfor banken.** **Et overv\u00e5kningskamera i banken fanget dessuten opp at en av ranerne var m\u00f8rk, if\u00f8lge dommen.**\n\n## Raste videre\n\nI dag beskyldte ogs\u00e5 Betew en kamerat for l\u00f8gn om to millioner NOKAS-kroner. - Han skal pent f\u00e5 svare p\u00e5 hvorfor han lyver n\u00e5r han kommer hit for \u00e5 forklare seg som vitne, raste Betew i Stavanger tingrett i g\u00e5r ettermiddag. I morges startet 27-\u00e5ringen med \u00e5 beklage at han \"ble litt varm\" i g\u00e5r, tirsdag. Deretter hamret han igjen l\u00f8s mot den samme kameraten. - Han snakker uriktig, hevdet Metkel Betew fra vitneboksen. Vedkommende Betew er sint p\u00e5, er en mann i 50-\u00e5rene. Han ble i sommer d\u00f8mt for \u00e5 ha oppbevart rundt to millioner kroner i sitt hjem i Oslo. Sedlene stammer fra NOKAS i Stavanger. I retten har Betew omtalt ham b\u00e5de som bekjent og kamerat.\n\n## \\- Ikke redd for meg\n\nMannen har nevnt Betews navn, noe Betew liker sv\u00e6rt d\u00e5rlig. I retten i dag opplyste statsadvokat Arild Dommersnes at den samme mannen har trukket inn David Toska. - Jeg har f\u00e5tt med meg det, ja, sa Betew, som hevder at mannen i 50-\u00e5rene har nevnt \"Metkel Betew\" til politiet utelukkende av \u00e9n grunn: Kameraten er ikke redd for ham. - Han er ikke redd for deg, sier du. Men hvorfor trekker han inn flere navn, tror du, ville Dommersnes vite. - Som sagt skal han jo komme hit og forklare seg, og da blir vi kanskje klokere begge to. - Det er snakk om 2,1 millioner kroner. Har du gjort deg noen tanker om hvordan de havnet hos NN om det ikke var deg, spurte sorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad. - Ja, jeg har gjort meg noen tanker, ja. Da Bj\u00f8rnestad ville vite om han kunne tenke seg \u00e5 si noe mer, gjentok Betew: - Jeg har gjort meg noen tanker, ja, men vil ikke si noe mer.\n\n\n\nDette bildet er tatt under NOKAS-ranet. Politiet mener at Metkel Betew er raneren med skibriller. David Toska har innr\u00f8mmet at han er raneren til venstre.\n\nNOKAS\n\n\n\nMetkel Betew er raneren som brukte skibriller under NOKAS-ranet, mener politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f8bf529-d932-4751-95ad-f422a7bfeedf"}
+{"url": "http://golfsnakk.no/viewtopic.php?f=10&t=2499&p=81548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:08Z", "text": "## Regler du ville endret\n\nGolf er et spill man aldri blir helt klok p\u00e5, hvordan kan det forventes at man skal huske alle regler i tillegg? \n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **bjermis** \u00bb 01 Dec 2011, 12:03\n\nEr den regelen om at hvis man mister noe p\u00e5 mark\u00f8ren p\u00e5 greenen og den flytter seg s\u00e5 f\u00e5r man straffeslag.Det skjedde vel i omspillet mot han pulter og han karlsson i dubai? \n \nDet har liksom ingenting med golfspillet \u00e5 gj\u00f8re... \n \nKanskje det burde v\u00e6re no slikt at hvis det der skjedde s\u00e5 skal man si ifra til mark\u00f8ren sin og s\u00e5 skal de bestemme kor mans skal flytte tilbake mark\u00f8ren der den var uten straffeslag.. s\u00e5 burde det v\u00e6re straffeslag hvis man ikke sier ifra og spiller der man mark\u00f8ren \"landet\" ?\n\nby **Golffreak** \u00bb 01 Dec 2011, 15:56\n\nSp\u00f8rs jo hvor man skal sette grensa for \"kl\u00f8ning\" uten straff.... Hva hvis man sparker borti ballen? Kaster k\u00f8lla som treffer ballen (er en video av en som kaster putteren og klarer \u00e5 treffe ballen p\u00e5 greenen..)? Sl\u00e5r ballen i golfbagen(som jo er straffeslag idag)? Sl\u00e5 ballen p\u00e5 seg selv (noe Kevin Na klarte..)? Dobbeltslag, skal det telle som ett eller to slag? Hva hvis caddien utf\u00f8rer noen av disse tilfellene? \n \nN\u00e5 har de vel fjernet regelen om at det er straffeslag hvis ballen r\u00f8rer seg og det ikke er spillerens feil. \n \nMan kan argumentere for at kl\u00f8nete uhell som gj\u00f8r at mark\u00f8ren flytter seg ikke b\u00f8r medf\u00f8re straff, men samtidig m\u00e5 man diskutere hvor grensen skal g\u00e5. Reglene skal ogs\u00e5 overlate lite til tilfeldigheter og skj\u00f8nn, slik at det blir lett \u00e5 h\u00e5ndheve. Intensjon er jo ikke lett \u00e5 bevise/motbevise. \n \nJeg er for \u00e5 endre reglene s\u00e5 man ikke blir dobbelt straffet for uhell. Eksempelvis at du fors\u00f8ker \u00e5 sl\u00e5 en ball over en h\u00f8y bunkerkant, og hvis du treffer kanten hvorp\u00e5 ballen spretter bakover og treffer deg selv s\u00e5 er det litt strengt \u00e5 f\u00e5 straffeslag i tillegg sp\u00f8r du meg....\n\nby **bjermis** \u00bb 01 Dec 2011, 16:25\n\n> Golffreak wrote:Sp\u00f8rs jo hvor man skal sette grensa for \"kl\u00f8ning\" uten straff.... Hva hvis man sparker borti ballen? Kaster k\u00f8lla som treffer ballen (er en video av en som kaster putteren og klarer \u00e5 treffe ballen p\u00e5 greenen..)? Sl\u00e5r ballen i golfbagen(som jo er straffeslag idag)? Sl\u00e5 ballen p\u00e5 seg selv (noe Kevin Na klarte..)? Dobbeltslag, skal det telle som ett eller to slag? Hva hvis caddien utf\u00f8rer noen av disse tilfellene? \n> \n> N\u00e5 har de vel fjernet regelen om at det er straffeslag hvis ballen r\u00f8rer seg og det ikke er spillerens feil. \n> \n> Man kan argumentere for at kl\u00f8nete uhell som gj\u00f8r at mark\u00f8ren flytter seg ikke b\u00f8r medf\u00f8re straff, men samtidig m\u00e5 man diskutere hvor grensen skal g\u00e5. Reglene skal ogs\u00e5 overlate lite til tilfeldigheter og skj\u00f8nn, slik at det blir lett \u00e5 h\u00e5ndheve. Intensjon er jo ikke lett \u00e5 bevise/motbevise. \n> \n> Jeg er for \u00e5 endre reglene s\u00e5 man ikke blir dobbelt straffet for uhell. Eksempelvis at du fors\u00f8ker \u00e5 sl\u00e5 en ball over en h\u00f8y bunkerkant, og hvis du treffer kanten hvorp\u00e5 ballen spretter bakover og treffer deg selv s\u00e5 er det litt strengt \u00e5 f\u00e5 straffeslag i tillegg sp\u00f8r du meg....\n\n \nJeg er ogs\u00e5 for at man skal endre regler der man f\u00e5r dobbel straff.. har v\u00e6rt borti den der 1 gang. jeg sl\u00e5r ballen i et tre og den kommer tilbake og treffer meg i beltespennet.. syns det var straff nok at jeg fikk vondt og m\u00e5tte sl\u00e5 3 slaget fra der jeg slo 2. slaget.. hehe \nJeg syns fortsatt at man skall endre p\u00e5 det med \u00e5 treffe mark\u00f8ren p\u00e5 greenen og s\u00e5 slippe straff.at mark\u00f8ren har flyttet seg en millimeter eller noe s\u00e5nt har vel ikke s\u00e5 veldig mye \u00e5 si \n\n **Karma:** 8\n\nby **radar1** \u00bb 03 Dec 2011, 15:05\n\nEn regel som jeg faktisk ikke var klar over f\u00f8r nylig, men har n\u00e5 plutselig sett flere ta i bruk er \"line of sight\". \nM\u00e5 innr\u00f8mme at jeg fortsatt ikke skj\u00f8nner den. \nHvor er logikken i at man ta fritak for en ikke flyttbar scorebord/reklametavle som p\u00e5 ingen m\u00e5te kan sies \u00e5 st\u00e5 i den tiltenkte spillelinjen? \nOg hvordan definerer man line of sight?\n\n **Joined:** 28 Apr 2011, 10:47\n **Karma:** 0\nby **Golffreak** \u00bb 03 Dec 2011, 15:56\n\nHar ikke studert reglene vedr. dette, men de f\u00e5r bare fritak for scoreboard/tribuner etc som forstyrrer svingen og/eller i \"line of sight\". Hvis man har fri sikt til flagget s\u00e5 skal man jo heller ikke f\u00e5 fritak s\u00e5vidt jeg vet. Det er ogs\u00e5 slik at man f\u00e5r fritak hvis tribunen er i veien for for den svingen og retningen man ville sl\u00e5tt. Vet ikke hvilke episoder du evt sikter (\\!) til, men de har nok ikke gjort noe feil p\u00e5 tourene.. . \n \nFor\u00f8vrig mange selskapsgolfere som ikke vet at de kan f\u00e5 fritak fra f.eks. oppbygde gjerder etc, hvis det ikke er definert annerledes i lokale regler.\n\n### Re: Regler du ville endret\nby **Drizzit** \u00bb 05 Dec 2014, 12:52\n\n **Karma:** 1\n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **sirandrew214** \u00bb 05 Dec 2014, 22:58\n\nGolfchannels forslag til regler er innafor. Hvorfor? \nN\u00e5r man spiller fotball, s\u00e5 har man alle slags forskjellige regler under trening, kamp, treningskamp osv. I kamp f\u00f8lger alle det samme regelsettet, som er fastsatt sentralt. N\u00e5r man ikke spiller kamp (turnernig) s\u00e5 st\u00e5r man fritt til \u00e5 avtale hvilke regler man vil\\! Selvsagt vil det da ikke v\u00e6re hcp-tellende. \nHvor vanskelig er det egentlig, og hvorfor er det en sak?\n\n - sirandrew214 \n Guru \n \n \u00a0\n **Joined:** 12 Dec 2010, 17:44\n **Karma:** 1\n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **kevin** \u00bb 05 Dec 2014, 23:56\n\nNoen av forslagene har direkte impact p\u00e5 tidsforbruket. Kortere letetid og gimmies. Det andre er vel for \u00e5 gi folk mer f\u00f8lelse av mestring. Maks antall slag, ikke mer enn 1 straffeslag, forbedring av leie og spill med det utstyr du vil. \n \nAlt er sikkert en pakke for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 fortsette med golf, og for \u00e5 tiltrekke seg flere. Synes forslagene fors\u00e5vidt er greie, for selskapsrunder. Men det er nok ikke veldig forskjellig fra hva folk praktiserer i dag. 2min leting og 1 straffeslag er kanskje de st\u00f8rste endringene i praksis, sammen med \u00e5 forbedre leie.\n\nTwitter: @KevinMyklebust\n **Karma:** 26\n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **furu** \u00bb 06 Dec 2014, 00:30\n\nOpplever at det er veldig store forskjeller. For noen land og golfmilj\u00f8er vil en adapsjon av slike regler v\u00e6re en ekstrem overgang. For de fleste milj\u00f8er i Norge vil det v\u00e6re liten endring i forhold til i dag. \n \nMen kanskje kan norske golfere v\u00e6re flinkere til \u00e5 avtale \"avslappet\" spill f\u00f8r start p\u00e5 runden? \n \nDet er for \u00f8vrig tydelig at b\u00e5de Golf Channel og R\\&A leser her p\u00e5 forumet siden de har hentet inspirasjon fra oss \n\n **Joined:** 02 Jan 2009, 17:55\nby **Golffreak** \u00bb 07 Dec 2014, 02:01\n\nP\u00e5 treningsrunder og \"selskapsrunder\" (synes kanskje utenom turnering er bedre ord \u00e5 bruke..), s\u00e5 kan folk f\u00e5 gj\u00f8re hva de vil for min del. I turnering m\u00e5 det spilles etter golfreglene, men spiller jeg med en kompis om kaffe og vaffel s\u00e5 skal vi ogs\u00e5 bruke reglene\\! (er da konkurransemenneske ). Hvis folk bruker andre \"regler\" og justerer handicap s\u00e5 lurer de bare seg selv, og da gjerne til bedre score enn hva de faktisk fikk s\u00e5 de vil stille enda d\u00e5rligere til neste Stableford-turnering... \n \nN\u00e5r det gjelder \"reglene\" som er foresl\u00e5tt av Golf Channel s\u00e5 handler det om spare tid, straff skal bli mindre, man skal score bedre og man skal unng\u00e5 de vanskelige slagene. Dette for \u00e5 motivere folk til \u00e5 synes golf er g\u00f8y, og da sikkert spesielt for nye spillere eller de som ikke spiller s\u00e5 mye. Greit nok det, man gj\u00f8r hva man vil. \n \nPersonlig synes jeg det var enda t\u00f8ffere da jeg kunne ta av st\u00f8ttehjulene n\u00e5r jeg l\u00e6rte \u00e5 sykle, og litt det samme s\u00e5 tar jeg f.eks. et d\u00e5rlig lie som en utfordring istedenfor \u00e5 klage over at jeg ikke ligger perfekt. Kanskje jeg ikke kan g\u00e5 for greenen, men so what? Jeg synes det er merkelig \u00e5 hoppe og juble over et innspill n\u00e5r en spiller f.eks brukte 20 sekunder p\u00e5 \u00e5 legge opp ballen i roughen.... For de som ikke spiller s\u00e5 mye/nybegynnere s\u00e5 for all del, men det blir for dumt n\u00e5r en som har spilt golf i 10 \u00e5r med hcp 10-15 skal legge opp ballen med k\u00f8lla hele tiden. Jeg kjenner et par av disse spillerne. Selve grunnprinsippet i golf er \u00e5 spille ballen som den ligger. Ta det som en mann\\! \n \nN\u00e5r det gjelder kun 1-slags straff, s\u00e5 er de mest aktuelle situasjonene med 2 straffeslag i hinderne (grunne k\u00f8lla, treffe l\u00f8se ting i svingen) eller spille feil ball evt fra feil sted. 1 straffeslag f\u00e5r man for \u00e5 kunne spille videre n\u00e5r ballen ikke kan spilles (i vannhinder, uspillbar). 2 straffeslag handler om regelbrudd. Man kan jo diskutere om f.eks det \u00e5 treffe en l\u00f8s kvist i baksvingen b\u00f8r v\u00e6re ulovlig, men jeg synes at regelbrudd skal straffes mer enn dropp ut av hinder/uspillbart lie. Det finnes ogs\u00e5 situasjoner som straffes med 2 straffeslag som definitivt b\u00f8r straffes mer enn \u00e5 sl\u00e5 i et vannhinder. \n \nGolfreglene er (dessverre) omfattende, men det finnes mye bra logikk bak disse. Hvis man trenger \u00e5 \"lure\" seg selv litt for \u00e5 ha det g\u00f8y, s\u00e5 for all del s\u00e5 lenge man ikke konkurrerer:-)\n\n **Joined:** 06 Aug 2010, 00:47\n **Hcp:** 8,9\n **Hjemmeklubb:** Miklagard GK\n **Karma:** 5\nby **GolfMickey** \u00bb 24 May 2015, 14:19\n\n> furu wrote:Er det en eller flere regler du vil endre p\u00e5? \n> \n> Jeg kunne tenke meg f\u00f8lgende; \n> 1\\. OB for strengt i dag. Det holder med dropp der ballen krysset linjen + ett straffeslag. \n> 2\\. Kan det holde med en type hinder? I dag er det OB, r\u00f8dt og gult. Kunne det v\u00e6rt nok med en type og straffen +1 slag og dropp ut ikke n\u00e6rmere flagget? \n> 3\\. Fri dropp fra divot p\u00e5 fairway. \n> \n> Sikkert mange som er uenig med meg i disse forslagene. Har dere andre forslag? Eller er samme gamle eneste alternativ?\n\n \n1: Syns det er greit som det er i dag. sl\u00e5r man ut av banen f\u00e5r man ta konsekvensene. \n2\\. Syns dette ogs\u00e5 funker bra i dag. \n3\\. Denne er interresant, man fortjener jo \u00e5 ligge bra n\u00e5r man ligger i fairway. Kunne gjerne sett en endring der\n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **dirtyzecret** \u00bb 23 Mar 2016, 03:31\n\nKunne tenkt meg \u00e5 legge til 1 regel\\! \n \nDe som bruker mer en 30 sekunder fra det er dem sin tur til \u00e5 sl\u00e5 (og ballen ligger til rette, utenom hinder etc) blir diskvalifisert og m\u00e5 g\u00e5 av banen, samt kj\u00f8pe minst 3 halvlitere til alle i flighten ved en senere anledning\\!\n\n - dirtyzecret \n Forumavhengig \n \n \u00a0\n **Karma:** 0\n\nby **sirandrew214** \u00bb 28 Mar 2016, 22:17\n\nDette har vi nok v\u00e6rt innom f\u00f8r, og jeg er HELT ENIG i at baller som lander i divots p\u00e5 fairway, m\u00e5 kunne flyttes, uten straff. Jeg vil heller ikke ha noe i mot at spikemarks p\u00e5 greenen kan flattes ut. Hvorfor skal man kunne rette p\u00e5 nedslagsmerker, men ikke spike-marks? \nJeg har ikke tall p\u00e5 antall ganger jeg har g\u00e5tt etter gubber/kjerringer som ikke klarer \u00e5 l\u00f8fte beina, men subber opp greenen, n\u00e5r de drar seg mot baggen sin.\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97c5d1a3-704c-4241-ba19-83b74fc45c56"}
+{"url": "http://touch.gat.no/nyheter/duellen-mellom-ordforerne-har-startet-1.1823169", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:44Z", "text": "Ordf\u00f8rerne Kjetil Glimsdal (til venstre) og Robert Cornels Nordli i Arendal p\u00e5 vei opp Voss bakke under testturen for \u00e5 skape blest om Sykle til jobben-aksjonen. ALLE (FOTO: CHRISTINE MIKKELSEN)\n\n**Sykle til jobben**\n\n# Duellen mellom ordf\u00f8rerne har startet\n\nOnsdag startet Sykle til jobben- og Sykle til skolen-aksjonen.\n\nAV Camilla Hovst\u00f8 \nPublisert 19.04.2017 13:29 \nOppdatert: 19.04.2017 13:31\n\n \nOrdf\u00f8rer Kjetil Glimsdal lovet p\u00e5 NRK S\u00f8rlandet tidligere i vinter at han skulle sykle minst en dag i uka under Sykle til jobben-aksjonen. Ordf\u00f8rer i Arendal har fulgt opp med \u00e5 utfordre Glimsdal.\n\nN\u00e5 er Sykle til jobben i gang og dermed tok Kjetil Glimsdal sykkelen fatt til jobb, for \u00e5 henge med i konkurransen mellom ham og naboordf\u00f8reren i \u00f8st. \n\n\\- Det kan meldes at Kjetil Glimsdal er godt i rute og til tross for minusgrader, kom syklende til jobb klokken sju i dag for \u00e5 bidra til \u00e5 markere oppstarten. Han melder ogs\u00e5 at han vil sykle bla til Holvika skole i m\u00f8te senere i dag, skriver folkehelsekoordinator Christine Mikkelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c130ff8-5013-42ec-8f66-879b5cf44ee1"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297654-d736786-Reviews-7_Apple_Hotel-Pune_Maharashtra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:38:45Z", "text": "\n\n 07/05/2017 08/05/2017\n Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a029 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\"Amazing and well maintained.. Clean\"\n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 7 Apple Hotel 3\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, TripOnline SA, Booking.com, Orbitz, Expedia, Agoda, HotelQuickly og Priceline slik at du trygt kan bestille fra 7 Apple Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.4** beste \u00f8konomihotell i Pune\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nI am Nishant Pandey and I'm travelling to Pune with my girlfriend in the month of July. Both of us are working in an IT Company and will be on a holiday trip.\n\nMy query is that considering both of us unmarried couple yet we are consenting adults and ready to provide valid ID Proof, Can we stay at your hotel during our trip for a period of 2 days?\n\nThanks\n\nNishant Pandey\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2154bd65-b587-4d1e-8456-639aea7fca9d"}
+{"url": "http://alletidersbutikk.blogspot.com/2009/06/uteliv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:57Z", "text": " \n\n## mandag 8. juni 2009\n\n### Uteliv..\n\nBrrrrrr... \u00e5 komme hjem fra deilige Hellas VAR en kald forn\u00f8yelse. 3 enkle plussgrader var det natt til fredag p\u00e5 vei hjem fra flyplassen\\! MEN, turen v\u00e5r var helt fantastisk. Vi storkoste oss, Adeline, Alexandra og jeg. Leiligheten v\u00e5r l\u00e5 i en \u00e5sside med utsikt mot havet p\u00e5 den ene siden, og vakre \u00e5ser kledd med oliventr\u00e6r p\u00e5 den andre. Geitene var p\u00e5 beite, hestene koste seg i skyggen, og et esel som tittet dumt p\u00e5 oss n\u00e5r vi gikk forbi. Kom vi for n\u00e6rme \u00a0satte det i \u00e5 hyle\\! P\u00e5 stranda var det stille og rolig. Sesongen har jo s\u00e5vidt begynt i Hellas. Hmmm.... kjenner jeg lenger tilbake her jeg sitter\\!\n\nMen, det var fint \u00e5 komme hjem ogs\u00e5\\! For mens jeg var borte har det kommet varer fra Jeanne D\\`arc :O) Blandt annet en fin liten sak \u00a0til hagen min\\! Her skal vi sitte og kose oss en tidlig morgen, og nyte stjernehimmelen en sen sommerkveld...\u00a0\n\n*Nydelige puter og pledd fra Jeanne D\u00e0rc gj\u00f8r det ekstra koselig.**Pute m/trykk 598,- Teppe 998,- og rund pute med monogram kr 598,-* \n\n\n\n*Detalj fra den fine hagegyngen...* \n\n \n\n\n \n\n*...og alt nytes kun fra vinduet i disse dager :O(* \n\nDet var litt fra meg og min hage en sen kveld i juni...\n\nH\u00e5per alle f\u00e5r noen fine dager :O)\n\nKlem Susanne\n\nSusanne Gjerlaugsen kl. \n\n20:17 \n\n Etiketter: i min hage \n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKerstin sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5Susanne du har f\u00e5tt deg den lille saken...s\u00e5 sjarmerende og herlig den lille saken ..tenk \u00e5 sitte i den \u00e5 bare slappe av... \n \nNydelig.... \n \nKlem fra Kerstin\n\n 9. juni 2009 kl. 06:55 \n\n\n\n\n\nTina sa...\n\nHellas frister ja, her er det heller ikke sommertemp. fantastisk at det g\u00e5r ann\\! 3 grader, nei og nei... S\u00e5 flott den var den sitteplassen. \u00c5ss\u00e5 flotte puter/pledd, du f\u00e5r det til du\\!\n\n 9. juni 2009 kl. 12:23 \n\n\n\n\n\nMerete sa...\n\nJeg venter og venter p\u00e5 den gode sommervarmen jeg ogs\u00e5. Gleder meg til \u00e5 slenge meg i hagen og bare nyte solstr\u00e5lene. I mens f\u00e5r vi bare dr\u00f8mme oss bort og som dere - lengte tilbake til sydlige str\u00f8k. \n \nUtrolig skj\u00f8nt i hagen din da, den flotte hengebenken (eller hva man kaller s\u00e5nt :P ) Lekkert\\!\n\n 9. juni 2009 kl. 21:25 \n\n\n\n\n\nLisa Cecilie sa...\n\nvelkommen hjem :) reiser selv til kreta 4 juli, gelder oss masse :O) \n \nvakker hage du har\\!\\!\\! virkelig sjarmerende :)\n\n 9. juni 2009 kl. 21:32 \n\n\n 9. juni 2009 kl. 23:43 \n\n\n\n\n\nHeidi-anitha sa...\n\nKj\u00e6re Susanne\\! \n \nBekalger at jeg ikke har h\u00f8rt telefon i dag - den har v\u00e6rt bortgjemt i veska mi siden i ettermiddag - har hatt folk p\u00e5 middag og telefon har g\u00e5tt i glemmeboka - jeg har tenkt p\u00e5 deg se,- men s\u00e5 har du jo skrevet beskjed her inne... \n \n \nJeg kommer fredag og l\u00f8rdag som du vil:0) Blir koselig med Haldendager. Alltid s\u00e5 munter stemning n\u00e5r det er slike dager - med mye folkeliv og kj\u00f8pegale mennesker;0) \n \nS\u00e5 godt \u00e5 v\u00e6re ferdig med papirarbeide - vet at det kan v\u00e6re stressende og det er myyye jobb og pusleri som skal g\u00e5 opp. Godt \u00e5 ha ren samvittighet for slikt\\! \n \nDa snakkes vi - raymond og jeg sitter her og planlegger ferien. Litt av en tid p\u00e5 d\u00f8gnet - ja det er n\u00e5 vi ser hverandre, s\u00e5nn likef\u00f8r en sovner:0) ved midnatt - mulig vi m\u00e5 skyve p\u00e5 ferien 1 uke - s\u00e5 det blir fra 27.06 til 01.07 i steden... Vi skulle snakke med danskene i morgen igjen- h\u00e5per det ordner seg p\u00e5 et vis til det beste for alle. \n \nBlir ille koselig \u00e5 se deg igjen - ikke minst \u00e5 h\u00f8re om nye opplevelser:0) og ferieminner\\! \n \nStor nattaklem Heidi-anitha\n\n 10. juni 2009 kl. 23:47 \n\n\n\n\n\nsiren sa...\n\nS\u00e5 vakkert du har det i hagen din\\! Den gyngebenken er bare helt fantastisk\\! :)\n\n 11. juni 2009 kl. 22:30 \n\n\n\n\n\nmoa sa...\n\nhei susanne - \ns\u00e5 koselig \u00e5 h\u00f8re fra deg\\! \nh\u00f8rtes deilig ut i hellas...ikke helt den samme sommeren her hjemme, her b\u00f8tter det ned i dag.... \nnydelig gyngebenk du har f\u00e5tt deg, og skj\u00f8nne bilder fra din hage\\! \nha en super-duper dag\\! \nmoaklem\n\n 12. juni 2009 kl. 08:30 \n\n\n\n\n\nLunalu sa...\n\n\u00c5h... s\u00e5 fint du har det i hagen\\! Dr\u00f8mmer meg bort i sol og sommer, en spennende bok og hengebenken din\\!\\!\\! \nVennlig hilsen Lunalu \n\\-nystarta blogger, p\u00e5 bloggvandring\\!\n\n 12. juni 2009 kl. 13:10 \n\n \n \n \n \n \n De fineste stolene i den fineste fargen\\! \n\n \n \n Fler romantiska m\u00f6bler\\! \n\n - s\u00f6ta prickar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a56812b0-eb52-49d4-af5a-e85f1fdd95ae"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-endringer-i-eiend-3/id662230/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:56Z", "text": "# H\u00f8ring - forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften (oppgj\u00f8r)\n\n V\u00e5r ref.: 09/2599 Ane\n \n **H\u00f8ring - forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften (oppgj\u00f8r) \n **\u00a0 \n Finansdepartementet sender med dette p\u00e5 h\u00f8ring h\u00f8ringsnotat 16. mars 2011 utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften.\n \n H\u00f8ringsnotatet er tilgjengelig p\u00e5: \n http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/hoeringer.html?id=1832\n \n Notatet omhandler forslag til regulering av oppgj\u00f8r ved eiendomshandler. Temaet er tidligere behandlet i Finanstilsynets h\u00f8ringsnotat 2. juni 2009. I punkt 2 i h\u00f8ringsnotatet fra 2009 ble det foresl\u00e5tt et forbud mot \u00e5 disponere kj\u00f8pers innbetaling av kj\u00f8pesummen til fordel for selger f\u00f8r kj\u00f8per har f\u00e5tt hjemmel til eiendommen. H\u00f8ringsnotatet ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring av Finansdepartementet 8. juni 2009.\n \n P\u00e5 bakgrunn av h\u00f8ringsuttalelsene foretok Finanstilsynet en ny gjennomgang av regeltekniske problemstillinger knyttet til forslag til forbud, og det ble gjort ytterligere vurderinger av forholdet til tredjepartskonflikter. Forel\u00f8pig utkast til nytt h\u00f8ringsnotat ble sendt til uttalelse til de mest ber\u00f8rte h\u00f8ringsinstansene 10. desember 2010.\u00a0\n \n Vedlagte h\u00f8ringsnotat bygger p\u00e5 innspill fra begge de to ovennevnte h\u00f8ringsrundene. Finanstilsynet foresl\u00e5r etter dette en ny bestemmelse i eiendomsmeglingslovens \u00a7 3-2 om oppgj\u00f8r og behandling av klientmidler og et nytt tredje ledd i eiendomsmeglingslovens \u00a7 6-9 om oppdragstakers plikter ved gjennomf\u00f8ring av handler. Det foresl\u00e5s videre at departementet f\u00e5r hjemmel til \u00e5 fastsette n\u00e6rmere regler om behandling av klientmidler og gjennomf\u00f8ring av det \u00f8konomiske oppgj\u00f8ret.\n \n Samtidig foresl\u00e5s en ny bestemmelse i eiendomsmeglingsforskriften \u00a7 6-5 og en endring eiendomsmeglingsforskriftens \u00a7 1-4.\n \n Vi ber om h\u00f8ringsinstansenes merknader til forslagene i h\u00f8ringsnotatet innen \n 5\\. februar 2012. H\u00f8ringssvar bes ogs\u00e5 sendt p\u00e5 e-post til email@example.com.\n \n \n Med hilsen\n \n \n Jan Bj\u00f8rland e.f. \n ekspedisjonssjef\n \n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Alexander Behringer \n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 underdirekt\u00f8r\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca115548-a9ca-4966-b67c-854d690d7f2c"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2012/05/nytte-kryss-pa-listen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:27Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 6. mai 2012\n\n### Nye kryss p\u00e5 lista\\!\n\n\n\n \nSom jeg tidligere har fortalt her p\u00e5 bloggen, er jeg en stor tilhenger av lister. Det kan v\u00e6re handlelister, liste over dagens gj\u00f8re m\u00e5l, oppgaver som m\u00e5 gj\u00f8res til en\u00a0spesiell begivenhet eller litt mer ambisi\u00f8se liter over alt som m\u00e5/ burde gj\u00f8res. Lister hjelper meg \u00e5 f\u00e5 oversikt og prioritere mellom oppgavene. \n \nI dag kan jeg krysse av to punkter p\u00e5 min litt ambisi\u00f8se liste. For det f\u00f8rste er blomsterkassen fra\u00a0forrige innlegg snekret ferdig og fylt opp med 47 stk 50 liters sekker med\u00a0blomsterjord.\u00a0\u00a0Jeg er s\u00e5 langt veldig forn\u00f8yd med resultatet. Bilder kommer om ikke s\u00e5 lenge, n\u00e5r jeg har f\u00e5tt plantet ferdig. \n \n\n\n\n \nKryss nummer to er at vi endelig har f\u00e5tt bygget ny t\u00f8rkesnor. Min tidligere t\u00f8rkesnor var en slik rund variant som kan snurres rundt. Etter at vi laget den nye uteplassen har vi hatt planer om \u00e5 f\u00e5 flyttet denne t\u00f8rkesnora, siden den ble liggende veldig n\u00e6rt opptil uteplassen. En kan vel ogs\u00e5 trygt si at den ikke har fungert\u00a0optimalt etter at den fikk ett litt ublidt m\u00f8te med en gravemaskin for et par\u00a0somrer siden. :o) \n \n\n\n\n \nMen n\u00e5 er mitt nye t\u00f8rkestativ med over 50 meter snorer ferdig. :o) Jipppi\\!\\!\\! \n \n\n\n\n \n\n\n \nPlanen er \u00e5 f\u00e5 laget et espalje mellom stolpene i fronten. Og plante en klatre plante som kan skjerme mot innsyn og v\u00e6re til pynt. Jeg har ikke bestemt meg helt for hva jeg skal plante enda, men lurer kanskje p\u00e5 om det blir en\u00a0klatre Hortensia. \n \n\u00d8nsker dere en fortsatt deilig s\u00f8ndag og en fin uke som kommer. :0)\n\n15:55 \n\n Etiketter: Div, Hage, Oppussing, V\u00e5r \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJanne Tove sa...\n\nDu verda for eit flott klet\u00f8rkestativ:-)) Eg saknar ein stad \u00e5 henge klede til t\u00f8rk ute etter at vi m\u00e5tte flytte klesnora d\u00e5 vi bygde garasje. No har gubben tenkt ut ei lur l\u00f8ysing og spesialbestillt jarnbeslag - sj\u00f8nar at eg m\u00e5 f\u00e5 tatt bilde av den og lagt ut p\u00e5 bloggen n\u00e5r den er ferdig:-)) Ha ein fin s\u00f8ndag der s\u00f8r og klem:-))\n\n 6. mai 2012 kl. 16:03 \n\n\n\n\n\nEdny sine puslerier sa...\n\nSkikkelig fint og solid t\u00f8rkestativ;) Her er det plass til mye. Gleder meg til \u00e5 se blomsterkassen;)\n\n 6. mai 2012 kl. 16:19 \n\n\n\n\n\nkrepsemor sa...\n\nDet var et flott t\u00f8rkestativ\\! Kjekt \u00e5 kunne krysse ut ting som blir ferdig ogs\u00e5 =) Jeg er avhengig av lister, for hukommelsen er ikke alltid s\u00e5 god. N\u00e5 skal vi ha konfirmasjon kommende l\u00f8rdag, og i en s\u00e5nn anledning er en bare n\u00f8dt til \u00e5 ha lister \u00e5 jobbe utifra =) \nSkal bli fint \u00e5 se blomsterkassene dine ferdig\\!\n\n 6. mai 2012 kl. 17:46 \n\n\n\n\n\nSm\u00e5tt og Stort sa...\n\n\u00c5 for et flott t\u00f8rkestativ du har\\! Jeg hadde et rundt snurrestativ for noen \u00e5r siden, men n\u00e5r man bor i Bergen ble det liksom ikke s\u00e5 mye brukt.... Selv om det var fint t\u00f8rkev\u00e6r n\u00e5r jeg hengte ut kl\u00e6rne var det ikke dermed sagt at v\u00e6ret holdt seg s\u00e5nn ut dagen... Her er all slags v\u00e6r p\u00e5 samme dag :) Men jeg savner \u00e5 t\u00f8rke senget\u00f8y ute og virkelig la det bl\u00e5se frisk luft i dem\\! \nLister er bare digg- og veldig artig \u00e5 krysse ut etterhvert som ting blir gjort :) \nklem fra Sissel\n\n 6. mai 2012 kl. 19:54 \n\n\n\n\n\nUnderberget sa...\n\nKjempefint t\u00f8rkestativ\\!\\! Med et espalier og klatrende planter blir det nok en fryd \u00e5 henge opp kl\u00e6r ute:-)\n\n 6. mai 2012 kl. 20:56 \n\n\n\n\n\nHelen sa...\n\nSuper fint t\u00f8rkestativ \\! \nHer kan du henge ut ALT av senget\u00f8y til t\u00f8rk ;) \n \nFlink mann \\!\\!\n\n 9. mai 2012 kl. 12:54 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Hobbybruket \n Kreativiteten og \u00f8nske om \u00e5 lage ting har alltid v\u00e6rt der. Det begynte med strikking men har siden utviklet seg til \u00e5 omfatte s\u00f8m, hekling, tegning, foto, hage med drivhus og det er stadig mange nye omr\u00e5der som m\u00e5 pr\u00f8ves. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage mat, hus og interi\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer. Veldig hyggelig hvis du legger igjen en hilsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff333233-0f5c-4c47-a1ac-55ad87264932"}
+{"url": "http://www.kolbuogeinablandakor.dk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:17Z", "text": "\n \n **Litt om koret v\u00e5rt. \n** Koret har i dag ca. 20 sangere i alle aldre. \n \nVi har stort sett ett st\u00f8rre arrangement i halv\u00e5ret,\u00a0som kan v\u00e6re\u00a0sommerkonsert og h\u00f8stsoare. Vi deltar ogs\u00e5 p\u00e5 gudstjenester i Kolbu og Eina menighet og synger\u00a0p\u00e5 lokale institusjoner. \n \nViktige sosiale begivenheter i l\u00f8pet av kor\u00e5ret er kortur,\u00a0sommerfest og julebord.\u00a0 \n\n-----\n\n**Repertoaret. \n** Koret har et variert repertoar. Vi synger folketoner, viser, salmer i ulike sjangere, klassiske verker, negro spirituals, barber shop m.m.. Vi synger stort sett norske og svenske tekster. \n \nDet meste av repertoaret synges a capella (uten akkompagnement). \n \nVi er ogs\u00e5 glade i \u00e5 bruke egne musikalske krefter til komp der det passer, f.eks gitar, piano eller trekkspill. \n \nMusikalsk samarbeide med organist, korps eller solister er ogs\u00e5 givende. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "55c8b692-4eb5-440f-90e9-d3ae45c5a29a"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2011/03/11/nyheter/tsunami/japan/15774344/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:55Z", "text": "\n## Tsunamien treffer n\u00e5\n\nSamlet seg i regjeringsbygget p\u00e5 stillehavs\u00f8yene Tuvalu.\n\n11\\. mars 2011 kl. 14.02\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n(Dagbladet):- Folk samler seg i Government House (regjeringsbygget p\u00e5 Tuvalu) n\u00e5, sier norske Lan Marie Nguyen Berg (24) til Dagbladet via Skype.\n\n**Myndighetene har n\u00e5 varslet over radioen at tsunamien er ventet inn over \u00f8ygruppa klokken 01.30 am lokal tid.**\n\nNguyen Berg bor i hovedstaden Funafuti.\n\n\\- Politiet har visstnok v\u00e6rt ute og varslet alle husholdninger - vi har ikke sett dem - men det er sikkert viktigere \u00e5 dra til slummen og fattigere omr\u00e5der enn her.\n\nBlir p\u00e5 \u00f8ya - Etter hva den siste meldingen sa, blir ikke b\u00f8lgene s\u00e5 h\u00f8ye - \u00e9n meter eller noe s\u00e5nt, sier 24-\u00e5ringen.\n\n**Det h\u00f8yste punktet p\u00e5 \u00f8ya er 4,5 meter.**\n\n*- Er det et alternativ \u00e5 komme seg ut i en b\u00e5t?*\n\n**- Jeg har h\u00f8rt at det kan v\u00e6re det beste, men det er ikke det vi har f\u00e5tt beskjed om fra politiet her. S\u00e5 vi blir p\u00e5 \u00f8ya.**\n\n\\- Jeg tror folk er litt redde. Men jeg er ganske rolig egentlig. Ingen panikkstemning her, sier Nguyen Berg.\n\n11 000 innbyggere Til n\u00e5 har de samlet seg i andre etasje i et gjestehus, hvor de har ventet p\u00e5 nye meldinger fra myndighetene over radioen.\n\n\n\nDet bor 11 000 mennesker p\u00e5 Tuvalus ni \u00f8yer, forteller Nguyen Berg. I hovedstaden bor det 4 500 mennesker.\n\n**24-\u00e5ringen har v\u00e6rt p\u00e5 Tuvalu siden desember, og skal etter planen v\u00e6re der fram til mai.**\n\nHun driver klimanettstedet Klima Tavulu sammen med Florent Baarsch. En klimaportal som er st\u00f8ttet av bloggprosjektet til Fritt ord.\n\nSlapp unna - Ingen b\u00f8lger traff oss. Det g\u00e5r bra, melder Nguyen Berg, klokken seks lokal tid fredag.\n\nEt par b\u00f8lger skal ha truffet den nordligste \u00f8ya Nanumea, men Funafuti slapp alts\u00e5 unna. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e5ae71a-03f5-4649-aadb-4fea9573aa38"}
+{"url": "http://www.headspin.no/pioneer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:25Z", "text": "## ANJA\n\n# Headspin Pioneer\n\nUnge hoder tenker annerledes. I kombinasjon med erfaring gir det gode og innovative kommunikasjonsl\u00f8sninger.\n\nVi har n\u00e5 startet en inkubator for studenter i Trondheim kalt Headspin Pioneer. Vi s\u00f8ker de talentfulle og id\u00e9sterke, fryktl\u00f8se og nysgjerrige, som \u00f8nsker \u00e5 utforske kommunikasjonslandskapet sammen med oss.\n\nGjennom en deltidsstilling vil du sammen med v\u00e5rt team f\u00e5 bryne deg p\u00e5 reelle prosjekter. S\u00e5 langt har vi hatt en konsulentspire, en frontend-utvikler og en animat\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba6bedbe-4441-4487-a800-ec7b4f843d5b"}
+{"url": "http://merethe-manylittleblessings.blogspot.com/2011/05/mamma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:22Z", "text": "\n\n## torsdag 26. mai 2011\n\n### Mamma\\!\n\n\u00a0\n\"Her, den er til deg Mamma- jeg har tegnet deg\\!\"\n\n\n\n\"OI\\! Tusen takk jenta mi\\!\n\nDen var virkelig\u2026.\n\n..nydelig\\!\"\n\nMerethe kl. \n17:10 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n Kristin26. mai 2011 kl. 18:26\n \n Fantastisk\\!\n \n2. \n \n Anonym26. mai 2011 kl. 18:27\n \n Helt utrolig skj\u00f8nn tegning da\\! \n \n Klem Gro :)\n \n3. \n \n Bless by Tone26. mai 2011 kl. 19:53\n \n elsker slike barnetegninger.Tone\n \n4. \n \n Har en dr\u00f8m...26. mai 2011 kl. 19:58\n \n Herlig \u2665 \n Riktig s\u00e5 pen mamma det der;) \n \n Klem Line\n \n5. \n \n silje-sin26. mai 2011 kl. 21:06\n \n Det er jo som \u00e5 se deg, Merethe\\!\\! :) \n \n S\u00e5 flink hun er\\! Kanskje hun kan gi Augusta et lite tegnekurs, for hun er mest opptatt av \u00e5 fargelegge. \n Tusen takk for en kjempekoselig kveld sist\\! Jeg har, som alltid, s\u00e5 d\u00e5rlig samvittighet for at vi ble s\u00e5 lenge\\! Ante ikke at klokka var S\u00c5 mye\\! Vi m\u00e5 bare treffes oftere vi alts\u00e5;) \n \n Stor klem til deg:)\n \n6. \n \n Fjordheim26. mai 2011 kl. 21:16\n \n En herlig tegning. \n Kjempeflink jente. \n Ha ei velsignet god helg :)\n \n7. \n \n perler-og-prestekrager27. mai 2011 kl. 11:43\n \n Fantastisk\\! For en flott tegning av en flott mamma. Jeg m\u00e5tte dra litt p\u00e5 smileb\u00e5ndet, for en herlig liten kunstner du har. \n \n S\u00e5 utrolig koselig at du har kikket innom siden min og lagt igjen kommentar. Jeg er imponert over at du har 5 s\u00e5 tette barn. Selv er jeg nr.2 i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 5, men vi er litt mer spredt i alder. S\u00e5 flink du har v\u00e6rt\\!Jeg dr\u00f8mmer om flere barn, men n\u00e5 trenger jeg \u00e5 hente meg litt inn igjen etter \u00e5 ha g\u00e5tt gravid s\u00e5 lenge, omtrent sammenhengende. Men det er veldig inspirerende \u00e5 se hvordan du h\u00e5ndterer mammarollen til 5 sm\u00e5, jeg tar av meg hatten for deg\\! \n \n N\u00e5r det gjelder kosthold og det \u00e5 ta noen grep, s\u00e5 vet jeg veldig godt hva du mener. Det er lettere sagt enn gjort. Men mannen min og jeg kom til et punkt hvor vi sammen m\u00e5tte sette ned foten og legge om kosten. Og det har g\u00e5tt over all forventning. \n N\u00e5 er de 1 mnd siden vi startet p\u00e5 lavkarbo og jeg har g\u00e5tt ned ca 5 kg og mannen min 8kg. Og enerigien og hum\u00f8ret er p\u00e5 topp. Vi koser oss med gode middager og bakverk. Det finnes jo s\u00e5 mange gode alternativer til b\u00e5de sukker og mel. S\u00e5 jeg f\u00f8ler ikke at det er voldsomme endringer vi har m\u00e5tt gj\u00f8re. Det vanskeligste har nok v\u00e6rt det \u00e5 omstille meg og forst\u00e5 at fett ikke er farlig. Og at ved \u00e5 bytte ut lett produkter med de ekte variantene, s\u00e5 g\u00e5r jeg ned i vekt. Visste du at lett majones er tilsatt sukker, men uten fett.Mens ekte majones er uten sukker, men med fett.Det har v\u00e6rt en del \u00e5 lese og sette seg inn i, og det har v\u00e6rt viktig for meg \u00e5 forst\u00e5 hvorfor vi ikke blir tykke av fett n\u00e5r vi ikke kombinerer det med karbohydrater. Men det er en forvirrende mat-verden der ute. N\u00e5 har de n\u00f8kkelmerket mange lettprodukter, mens de l\u00e6rde strides om det er motsatt. I lavkarboverden er kjemisk fremstilt fett(margarin)fy fy, mens meierism\u00f8r er tommel opp. S\u00e5 du p\u00e5 God Morgen Norge ig\u00e5r tidlig? Der snakket de om lavkarbo, og det viser seg at boken om lavbarbo er p\u00e5 1.plass blant de mest solgte b\u00f8kene for tiden. S\u00e5 det kan se ut som flere og flere er i ferd med \u00e5 oppdage denne m\u00e5ten \u00e5 spise p\u00e5. \n Vi har blitt veldig bevisste p\u00e5 \u00e5 spise mer gr\u00f8nt og bytte ut potet med andre gr\u00f8nnsaker. N\u00e5r det gjelder barna, s\u00e5 f\u00e5r de fullkornspasta, ris og gjerne poteter. Men det er ogs\u00e5 veldig godt med blomk\u00e5lsmos med fl\u00f8te, istedet for potetmos:) \n En annen ting som har v\u00e6rt viktig for meg, er muligheten for \u00e5 skeie ut. Det er helt greit med en dag i ny og ne hvor man koser meg med alt man har lyst p\u00e5. Sist helg sendte jeg mannen for \u00e5 hadle inn sjokolade og potetgull. Men det rare var at det var ikke mye jeg orket, det smakte jo s\u00e5 altfor s\u00f8tt. Kroppen t\u00e5ler slike utskeielser, og har egentlig godt av det, s\u00e5 lenge det blir en sjelden gang. Forbrenningen settes i h\u00f8ygir\\! \n \n N\u00e5r det gjelder sukker, s\u00e5 har vi g\u00e5tt over p\u00e5 sukrin, helt naturlig og taes ikke opp i kroppen. S\u00e5 jeg koser meg med s\u00f8t te og gjerne kaffe med s\u00f8t krem. For ikke \u00e5 snakke om hjemmelaget is og bringerb\u00e6r med fl\u00f8te\\! \n \n N\u00e5r det gjelder br\u00f8d, s\u00e5 ble jeg overlykkelig da jeg fant en supergod lavkarbobr\u00f8d-oppskrift. Veldig enkel oppskrift, og veldig god. Perfekt for frokost og kvelds. Oppskriften finner du ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 lavkarbobr\u00f8d i s\u00f8kefeltet p\u00e5 min blogg. \n \n Hum\u00f8ret og energien er mye bedre etter jeg begynte med denne kosten. Og dette blir nok en varig endring for meg, og ikke en \"diett\". \n \n Jeg legger ut middagstips ol titt og ofte, og det er bare \u00e5 sp\u00f8rre om det er noe du lurer p\u00e5. \n \n oJ, dette ble jo langt. He he. Jeg synes bare det er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 dele mine positive erfaringer rundt dette. \n \n Ha en str\u00e5lende fredag med alle dine herlige sm\u00e5. \n Klem fra Heidi\n \n8. \n \n Livy27. mai 2011 kl. 12:00\n \n Fantastisk\\!\\!\\!\\! \n \n \u00d8nsker deg en fin fredag\\! Klem fra Livy\n \n9. \n \n Merete28. mai 2011 kl. 21:13\n \n Den VAR virkelig nydelig:) \n God l\u00f8rdagskveld til deg\\!\\! \n Klem, Merete\n \n10. \n \n Grys lille31. mai 2011 kl. 12:38\n \n Helt herlig\\!\\! Den m\u00e5 du virkelig ta vare p\u00e5\\!\\! \n \u00d8nsker deg en god tirsdag\\! \n Klem\n \n\n\n - Merethe \n MOTHERHOOD IS NOT A HOBBY. IT IS A CALLING. IT IS NOT SOMETHING TO DO IF YOU CAN SQEEZE THE TIME IN. IT IS WHAT GOD GAVE YOU TIME FOR.\n \n \n Lunsj i lekre sk\u00e5ler :) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bab9519d-9ecf-4373-a331-47c76b394f61"}
+{"url": "https://www.ps.no/hp-3-r-programvarestotte-9/cat-p/c/p5034066", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:21Z", "text": "**Produktbeskrivelse** \n\nHP teknisk programvarest\u00f8tte gir deg omfattende tjenester og kostnadsbesparende oppdateringer slik at du kan forbedre ytelsen til og tilgjengeligheten av programvare fra HP og andre ledende leverand\u00f8rer.\n\n**Viktige salgsargumenter og fordeler** \n\n - F\u00e5 hjelp til \u00e5 l\u00f8se problemer og angi konfigurasjonsparametere.\n - Komplett HP og valgte tredjeparts programvareprodukter og dokumentasjonsoppdateringer er tilgjengelig for systemansvarlig.\n - F\u00e5 tilgang til HPs elektroniske st\u00f8tte for programoppdateringer, en symptoml\u00f8sningsdatabase, produktbeskrivelser, spesifikasjoner, teknisk litteratur og mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01becd29-6abb-45f3-a0ae-1c3788335ab4"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Bakst/Pizza-og-pai/Ostesuffle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:52Z", "text": "# Ostesuffl\u00e9\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n3 ss sm\u00f8r\n\n4 ss hvetemel\n\n3 dl melk\n\n5 stk. egg\n\n200 g jarlsberg\n\n1 ts salt\n\n## Tidsforbruk\n\nOver 60 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nMiddels\n\nDet er en gyllen regel at det er gjesten som m\u00e5 vente p\u00e5 sufl\u00e9en og ikke omvendt. Ostesufl\u00e9 med salat ved siden av er super gjestemat.\n\n1. Lag en tykk hvit saus av sm\u00f8r, mel og melk. Avkj\u00f8l sausen noe.\n2. Skill eggene. R\u00f8r eggeplommer, revet ost og salt inn i sausen. R\u00f8r forsiktig inn stivpiskede eggehviter -1/3 om gangen.\n3. Hell r\u00f8ren i en smurt ildfast form og stek suffleen nederst i ovnen ved 180 \u00b0C i ca. 50 minutter. Den faller fort sammen, s\u00e5 den m\u00e5 serveres straks. Det er bedre at gjestene venter p\u00e5 suffl\u00e9en enn omvendt.\n4. Server ostesufleen med en salat ved siden av.\n\nOppskrift fra MatPrat\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "761bb70a-7bfb-452e-b998-97aca36a05a3"}
+{"url": "http://kaasin.no/2010/04/11/paa-baltur-for-forste-gang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00209-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:40Z", "text": "# P\u00e5 b\u00e5ltur for f\u00f8rste gang\n\nAntall mulige \u00abf\u00f8rste gang\u00bb blir f\u00e6rre med \u00e5rene. For et nyf\u00f8dt menneske er det vanvittig mange muligheter for handlinger og situasjoner, og alle har et mer eller mindre forlokkende \u00abf\u00f8rste gang\u00bb ved seg. Verken f\u00f8rste skoledag eller f\u00f8rste gang hos tannlegen st\u00e5r veldig sterkt som attr\u00e5verdige \u00abf\u00f8rste ganger\u00bb hos de fleste, mens den f\u00f8rste kj\u00e6rligheten, det f\u00f8rste kyss, eller den f\u00f8rste utenlandsferien derimot, vanligvis st\u00e5r frem som positive opplevelser.\n\n \nAntall mulige \u00abf\u00f8rste gang\u00bb blir f\u00e6rre med \u00e5rene. For et nyf\u00f8dt menneske er det vanvittig mange muligheter for handlinger og situasjoner, og alle har et mer eller mindre forlokkende \u00abf\u00f8rste gang\u00bb ved seg. Verken f\u00f8rste skoledag eller f\u00f8rste gang hos tannlegen st\u00e5r veldig sterkt som attr\u00e5verdige \u00abf\u00f8rste ganger\u00bb hos de fleste, mens den f\u00f8rste kj\u00e6rligheten, det f\u00f8rste kyss, eller den f\u00f8rste utenlandsferien derimot, vanligvis st\u00e5r frem som positive opplevelser.\n\nWillia Konstanse hadde sin f\u00f8rste b\u00e5ltur seks og en halv m\u00e5ned gammel. Det var ikke mye engasjement \u00e5 spore i forhold til verken selve situasjonen eller b\u00e5let, annet enn en tilfredshet ved velv\u00e6re og sinne ved ubehag. Allikevel var det en fantastisk flott opplevelse \u00e5 se det vesle mennesket rulle i tykke kl\u00e6r p\u00e5 liggeunderlaget p\u00e5 barflekken ved Sandungen et stykke inne i Vestmarka i B\u00e6rum, og konturene av det myke undrende lille ansiktet var vakkert i relieff mot b\u00e5lr\u00f8yken og isen p\u00e5 vannet.\n\n\n\nIsfiskere og skil\u00f8pere befolket stedet denne flotte s\u00f8ndagen i april. Vi kom til fots, hadde med oss p\u00f8lser og kaffe, og jeg brukte en anseelig mengde krefter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hentet ut en ganske t\u00f8rr rogn i den utplukkede og sn\u00f8fylte skogen. Solen skinte og mens Willia slurpet i seg gr\u00f8t, slurpet jeg i meg nykokt b\u00e5lkaffe og tenkte p\u00e5 at det skal bli mange fine \u00abf\u00f8rste ganger\u00bb b\u00e5de for Willia og pappa denne sommeren, men aldri skal vi f\u00e5 ha en f\u00f8rste b\u00e5ltur sammen noen gang igjen. \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "433636ad-a7f7-42b5-9f26-004d69ed1494"}
+{"url": "http://blikk.no/index.php/2017/04/05/krever-hjelp-homofile-tsjetsjenia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:32Z", "text": "Lhbt-personer flykter n\u00e5 fra Tsjetsjenia etter massearrestasjoner, tortur og drap. \n\u2013 Situasjonen er akutt og FRI forventer at norske myndigheter reagerer umiddelbart, uttaler FRI-leder Ingvild Endestad i en pressemelding.\n\nDe f\u00f8rste nyhetene om situasjonen kom s\u00f8ndag, men ble da fors\u00f8kt tilbakevist av myndighetene i den russiske republikken. Etter kartlegging med partnere og kontakter, har FRI tirsdag kveld f\u00e5tt bekreftet at situasjonen er mer alvorlig enn f\u00f8rst antatt. I f\u00f8lge FRIs kilder er minst tre personer drept og mer enn 100 personer arrestert.\n\nDe utsettes for grov tortur for \u00e5 presse dem til \u00e5 angi andre antatte homofile. \n\u2013 Det foreg\u00e5r en jakt p\u00e5 homofile i en av v\u00e5re nabolands republikker. Jeg forventer at norske myndigheter tar alle i bruk alle midler for \u00e5 f\u00e5 Russiske myndigheter til umiddelbart \u00e5 gripe inn og stanse tortur og utenomrettslige henrettelser.\n\nDet Tjetsjenske samfunnet er sv\u00e6rt homofiendtlig. De som slippes ut etter \u00e5 ha blitt 'outet' av politiet risikerer \u00e5 bli utsatt for \u00e6resdrap. FRIs kontakter i Tsjetsjenia forteller hvordan personer som er eller antas \u00e5 v\u00e6re homofile er fritt vilt, og hvordan de personer st\u00e5r helt uten hjelp eller beskyttelse. \n\u2013 Tsjetsjenere som n\u00e5 forf\u00f8lges p\u00e5 grunn av sin seksuelle orientering trenger beskyttelse, og vi forventer at Norge gir asyl der det er aktuelt, sier Endestad og legger til at Russland ikke er en trygg havn for lhbt-personer p\u00e5 flukt.\n\n\u2013 Vi vet at de heller ikke er trygge i Russland, og situasjonen er s\u00e5 akutt at vi m\u00e5 handle n\u00e5 for \u00e5 redde liv, sier Ingvild Endestad og forteller at FRI f\u00f8lger situasjonen i Tsjetsjenia tett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24ba68f-82a8-403b-8985-b254fcd641fb"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2012/08/loved-to-stay-here.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:07Z", "text": "\n\n\n\n \n\n\n \nByebye k\u00f8ben.. Vi har bodd p\u00e5 Stay hotel, design-hotellet til HAY\\! Fantastisk fint\\! Kommer snart tilbake.. xoxo\n\n \n\n\nl\u00f8rdag, august 11, 2012 \n\n1. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 10:28\n \n Hei, her var det fantastisk mye flott :-) Den kjolen du har p\u00e5 deg p\u00e5 Gina Tricot Headquarter, hvor er den i fra? Var veldig stilig sammen den sorte skinnjakken :-)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:35\n \n Hei\\! Takk\\! :)Den er fra en designerforretning p\u00e5 Kypros. Husker desverre ikke navnet, men den er h\u00e5ndsydd. Elsker den\\! :)\n \n 2. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 21:36\n \n Hei og takk for svaret. Fant en kjole p\u00e5 nettsidene til Vila i plommer\u00f8dt som minner litt om din. Sikkert ikke like fin og samme stoff,men s\u00e5 veldig fin ut p\u00e5 bildet. Har bestilt den og venter n\u00e5 i spenning p\u00e5 pakke i posten:))\n \n2. \n \n Sofie11. august 2012 kl. 13:14\n \n Hei\\! Du ser alltid s\u00e5 fresh ut i ansiktet/ huden\\! Lurer p\u00e5 hvilken sminke du bruker (foundation, concealer) ? \n :) Sofie\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:36\n \n Takk\\! Jeg bruker nesten aldri foundation (is\u00e5fall fra mac), synes huden ser mye freshere ut om man ikke dekker den til.. men jeg er storforbruker av concealer. fra Mac, Glo eller Ysl. ;) Klem hedda.\n \n 2. \n \n Sofie12. august 2012 kl. 18:37\n \n Takk for svar\\! Jeg har aldri brukt concealer, men n\u00e5 bestilte jeg meg en fra Glo\\!\\! I fargen natural, h\u00e5per den er fin, jeg er ganske lik deg i fargene. Du er inspirerende, h\u00e5per du fortsetter \u00e5 blogge lenge - og ofte\\! :) Sofie\n \n3. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 13:22\n \n Hvor er skoene dine fra? Fantastisk kule\\!\\!\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:37\n \n trommevirvel.... Zara\\! ;)\n \n4. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 14:40\n \n Vet du hvilket merke det er p\u00e5 luen og shortsen til Tone? Du er like fin som alltid:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:39\n \n Luen er fra \"FWSS\" og shortsen er fra Designers remix. ;) Takk.. :)\n \n5. \n \n karina11. august 2012 kl. 16:41\n \n \u00c6\u00c6\\! N\u00e5 ble jeg skikkelig sjalu her. Elsker Hay\\! \n Gleder meg til \u00e5 se flere inspirerende bilder fra deg :)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:39\n \n :)\n \n6. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 21:34\n \n Finner bra mye inspirasjone p\u00e5 bloggen din\\!\\!:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:39\n \n S\u00c5 bra\\! :) Alltid hyggelig \u00e5 h\u00f8re..\n \n7. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 21:35\n \n hei pena\\! \n Om du vet hvor den hvite kjolen med skr\u00e5 gull glidel\u00e5s til tone er i fra? Hun hadde den p\u00e5 seg p\u00e5 lotta i sverige tror jeg:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:40\n \n Den er super fin\\! fra Alexander Wang\\!:)\n \n8. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 21:52\n \n Hei Hedda\\! \n Ser p\u00e5 instagram du har barn\\!:) Gamle er dei da?:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:41\n \n De er 2 og 4 ;)\n \n9. \n \n Linn11. august 2012 kl. 21:53\n \n Hola\\! \n Hvet du hvor den m\u00f8nstra toppen til tone er i fra? den hun har p\u00e5 seg sammen p\u00e5 bildet med Jo nesb\u00f8:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:41\n \n Det er en kjole fra Isabel marant :)\n \n10. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 12:25\n \n Haha, enda mer Tone spm, men jeg har spurt for noen m\u00e5neder siden, uten svar. Lurte p\u00e5 hvor den lange genseren/kjolen Tone brukte i Sverige er i fra? Genialt plagg:) Du er flink, Tone skal v\u00e6re glad hun har deg som stylist\\!\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:42\n \n TAKK\\! S\u00c5\u00c5\u00c5 s\u00f8t du er som sier det\\! Den er fra Alexander Wang\\! :)\n \n 2. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 16:06\n \n Ok, den hvite som ser ut som en litt oversized jumper? Har ikke sett den p\u00e5 nett:(\n \n11. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 14:46\n \n Hvor er den gr\u00e5 kjolen/skj\u00f8rtet fra? Veldig fin\\! Kjersti\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 16:13\n \n Det er en kjole.. fra Bikbok :)\n \n12. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 15:11\n \n Hva heter solpudderet du bruker fra glo minerals? Hvis det er det du bruker da? Mener du har svart p\u00e5 lignende spm tidligere. Du er pen du\\!\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 16:14\n \n Jeg bruker det fra Mac. Den \"matte\" varianten.. :)\n \n 2. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 19:53\n \n Hva heter det?:)\n \n 3. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 20:15\n \n MATTE BRONZE :)\n \n 4. \n \n Anonym13. august 2012 kl. 23:39\n \n Hadde ikke den i butikk n\u00e5.. Nyhet eller fra tidligere kolleksjon? Kjersti\n \n13. \n \n Anonym21. august 2012 kl. 10:56\n \n Elsker at du oppdaterer s\u00e5 ofte\\! Bloggen din inspirerer meg p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter. Skulle \u00f8nske du var min stylist\\!\\! Haha. Du er virkelig et stort forbilde :-) Vil gjerne sp\u00f8rre om noe som jeg har spurt om f\u00f8r, tar du og Tone selvbruning? Hvis ja, hvilken? Og hvilke sminke bruker Tone? S\u00e5 ditt svar om din sminke lengre oppe. Klem\n \n14. \n \n Anonym19. september 2014 kl. 16:10\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dad726e6-4f52-41b5-a51a-a63c2a532de7"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Portland-La-Quinta-Inn-Suites-Portland-Airport.9798.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:53Z", "text": " 9.6 \"Fantastisk sv\u00f8mmebasseng,\"\n \n 9.0 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.3 \"**93%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.9 \"**79%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 10.0 \"**100%** var forn\u00f8yd med transporttjenesten.\"\n \n 8.9 \"**89%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 9.9 \" **99%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa2ebc14-ac14-4c4e-8f51-b65ec3ff597b"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/innredning-p%C3%A5-et-lite-vaskerom/236911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:52Z", "text": "# Anbud Innredning p\u00e5 et lite vaskerom \n\nRegistrert Dato: Mandag 18. Februar 2013\n\nHar ett vaskerom p\u00e5 ca. 2\\*2, 5 m som jeg ikke klarer \u00e5 holde ryddig. Vil ha en enkel innredning med skap og benkeplass som m\u00e5 bygges rundt utslagsvask, varmtvannsbeholder, vaskemaskin og t\u00f8rketrommelen (de st\u00e5r idag opp\u00e5 hverandre). Tror h\u00f8yden kan utnyttes med ett par skap ogs\u00e5. Jeg vil male innredningen selv, dersom det har noe \u00e5 si for materialvalg?\\! Tar du utfordringen?\n\n**M\u00f8belsnekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1fe9436-45fa-4c05-a4a0-c9418935ba1d"}
+{"url": "https://sml.snl.no/testikkelbetennelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:14Z", "text": "# testikkelbetennelse\n\n \n orkitt\n\nTestikkelbetennelse, betennelsestilstand vanligvis i den ene testikkelen; av og til kan imidlertid begge testiklene rammes.\n\n## \u00c5rsaker\n\nMens bakteriell infeksjon er hyppig \u00e5rsak til betennelse i bitestikkelen (epididymitt), er virus den vanligste \u00e5rsaken til betennelse i selve testikkelen. Den vanligste form for testikkelbetennelse er for\u00e5rsaket av samme virus som gir kusma eller parotitt. Hvis man f\u00e5r kusma i voksen alder, vil risikoen for samtidig \u00e5 f\u00e5 testikkelbetennelse v\u00e6re ca. 30 %. Testikkelbetennelse kan ogs\u00e5 v\u00e6re komplikasjon til andre febrile virusinfeksjoner.\n\n## Symptomene\n\nSymptomene er relativt akutte smerter i pungen, som blir r\u00f8d, hoven og varm. Pasienten f\u00e5r feber.\n\n## Diagnostikk\n\nHos en pasient med kusma som utvikler tegn p\u00e5 testikkelbetennelse, er diagnosen lett. Hvis pasienten ikke har kusma, kan diagnosen v\u00e6re vanskeligere, spesielt i voksen alder. Undertiden kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skjelne tilstanden fra testikkelsvulst, fordi ultralydunders\u00f8kelse i begge tilfeller viser forandringer i selve testikkelvevet. To andre mer aktuelle differensialdiagnoser, dvs. andre tenkelige diagnoser, er epididymitt og testistorsjon.\n\n## Behandlingen\n\nBehandlingen er sengeleie og vanlige febernedsettende og smertestillende medikamenter. Av og til kan suspensorium gi god st\u00f8tte. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 gi kortison for \u00e5 motvirke betennelses\u00f8demet.\n\n## Komplikasjoner\n\nTestikkelbetennelse kan f\u00f8re til redusert befruktningsevne, og dobbeltsidig sykdom kan v\u00e6re \u00e5rsak til infertilitet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Tveter, Kjell. (2009, 13. februar). Testikkelbetennelse. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/testikkelbetennelse.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ac78953-34e6-49b0-b5c7-27945f04a7f9"}
+{"url": "http://docplayer.me/906886-Barfotadvokaten-bladet-apning-i-nord-jus-20-ar-24-profil-grete-faremo-21-olav-heldal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:56Z", "text": "10 OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T Valgvinnerne i politikken TRIVES Tekst og foto: Georg Mathisen 10\n\n18 JUS FEIRER 20 \u00c5RS-JUBILEUM Erik Keiserud (t.h.) p\u00e5pekte at inntjeningskravet kan bli s\u00e5 stort at advokatfirmaer strekker reglene for interessekonflikt. Han advarte mot dette, og foreslo st\u00f8rre bruk at etikkansvarlige og etikkutvalg intern i advokatfirmaene. Til venstre: Erik Boe. Trine Skei Grande var minst like skeptisk til habilitetsvurderingen som skjer i norsk politikk, s\u00e6rlig i kommunene rundt omkring. Marie Simonsen fra Dagbladet mente politikere lar vennskap og kjennskap g\u00e5 foran i behandlingen av saker. 18 OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T\n\n20 Marthe Reier, Tallag Andersen og Ingrid Aasen. Frede Aas Rognlien og Knut Rognlien (t.h.) 20 Juristenes Utdanningssenter (JUS) ble opprettet 1. januar 1992 og er en selveiende ideell forening med Norges Juristforbund og Advokatforeningen som medlemmer/eiere. JUS har som form\u00e5l \u00e5 tilby sine medlemmer etter- og videreutdanning p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. JUS har tilbyr etterutdannelse til alle jurister, advokater, dommere, ledere og saksbehandlere p\u00e5 ulike niv\u00e5er. JUS har et n\u00e6rt samarbeid med de juridiske fakulteter i Norge, med dommere, de beste advokater og offentlige tjenestemenn. Det ble i 2011 avholdt ca 170 kurs. De aller fleste var enten dagskurs eller halvannendagskurs. OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T fakta mingle- BILDER Kristin Normann og Eyvind Smith. Jan Gunnar Ness til venstre og Olav Brekken i samtale.\n\n24 Ikke lett i det hele tatt PROFILEN Tekst og foto: Aina J. R\u00f8nning 24 OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T Det handler mye om \u00e5 sette handling etter ord og gj\u00f8re som man har lovet. Grete Faremo\n\n33 JU NYTT nr. 10/2012 Advokatbladets fagsider er skrevet av lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Per Racin Fosmark. Han foreleser p\u00e5 Det \u00e5rlige ajourf\u00f8ringskurset for advokater og jurister. E-post: Telefon: H\u00d8YESTERETT: Krav om oppregulering av festeavgift for n\u00e6ringseiendom H\u00f8yesterett avsa 13. sept dom HR A som gjaldt krav om oppregulering av festeavgift, og reiste sp\u00f8rsm\u00e5l om rekkevidden av kravet i tomtefesteloven 15 tredje ledd om at noe m\u00e5 v\u00e6re tvillaust avtalt for \u00e5 kunne legges til grunn. Tomtefesteloven 15 tredje ledd lyder: For andre festeh\u00f8ve enn tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inng\u00e5tt, om dei ikkje tvillaust har avtalt at festeavgifta skal st\u00e5 uendra eller dei har avtalt regulering p\u00e5 anna m\u00e5te. F\u00f8rstvoterende (dommer Indreberg) Midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolig-og fritidshus Staten har anket dommen i tomtefestesaken i Menneskerettsdomstolen (se Ju nytt nr. 8/2012). Regjeringen har derfor i Prop. 148 L ( ) fremmet forslag om en midlertidig lov for \u00e5 avklare rettstilstanden frem til endelig dom fra EMD foreligger i tomtefestesaken og eventuelle endringer i tomtefesteloven er gjennomf\u00f8rt. Departementet foresl\u00e5r en regulering som i utgangspunktet videref\u00f8rer den ufravikelige retten til \u00e5 kreve forlengelse p\u00e5 samme vilk\u00e5r som f\u00f8r ved festetidens utl\u00f8p, men da slik at reguleringen av vilk\u00e5rene avgrenses til tidspunktet for ikraftsettelsen av eventuelle formulerte sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen slik avsnitt 35: Sp\u00f8rsm\u00e5let er om ethvert avvik fra lovens normalordning - regulering i samsvar med endringen i pengeverdien - \u00abtvillaust\u00bb m\u00e5 v\u00e6re avtalt for at det skal kunne legges til grunn n\u00e5r det oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om regulering av festeavgift, eller om beviskravet \u00abtvillaust har avtalt\u00bb bare gjelder for avtale om ikke-regulering av festeavgiften. Dommer Indreberg gikk grundig inn p\u00e5 forarbeidene og utviklingen i tomtefestelovgivningen i avsnitt H\u00f8yesteretts praksis om 15 og tvillaust -kravet har for \u00f8vrig dreid seg om feste av tomt til bolig- og fritidshus. I Rt side 1547 Hvalerdommen II er det dog noen generelle uttalelser som trekker i retning av at tvillaust -kravet i tredje ledd ogs\u00e5 gjelder avtale om regulering p\u00e5 annen m\u00e5te enn etter endring i pengeverdien. Konklusjonen avsnitt 61: Konklusjonen p\u00e5 lovtolkingssp\u00f8rsm\u00e5let er etter dette at \u00abtvillaust\u00bb-kravet i 15 tredje ledd gjelder for avtale om at festeavgiften skal st\u00e5 uendret, men ikke for avtale om at festeavgiften skal reguleres p\u00e5 annen m\u00e5te enn i samsvar med endringen i pengeverdien. For slike avtaler gjelder vanlige regler for avtaletolkning. endringer i tomtefestelovens regler om forlengelse. Ved festeavtaler som l\u00f8per ut etter ikrafttredelsen av den midlertidige loven, vil festeren og de som er omfattet av tomtefesteloven 32 andre ledd, kunne kreve at festet forlenges p\u00e5 samme vilk\u00e5r som f\u00f8r inntil ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven. For festeavtaler som allerede er forlenget etter tomtefesteloven 33, vil festet fortsette \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 samme vilk\u00e5r som f\u00f8r inntil ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven. Et feste som er forlenget etter den midlertidige loven eller tomtefesteloven 33, vil p\u00e5 samme m\u00e5te som etter gjeldende regler om festetid etter forlengelser i medhold av tomtefesteloven 33, jf. tomtefesteloven 33 annet punktum med videre henvisning til lovens 7 f\u00f8rste ledd, gjelde inntil det blir sagt opp av festeren eller tomten blir innl\u00f8st. For \u00f8vrig vil reglene i tomtefesteloven gjelde. Departementet understreker at lovforslaget kun tar sikte p\u00e5 \u00e5 regulere rettstilstanden frem til endelig rettsavklaring foreligger. Hvorvidt tomtefesteloven m\u00e5 endres, og hva eventuelle lovendringer i s\u00e5 fall vil g\u00e5 ut p\u00e5, er forel\u00f8pig uvisst. Dette inneb\u00e6rer samtidig at partene i festeforholdene ikke vil kunne forutberegne sin lovmessige ADVOKATBLADE T OKTOBER\n\n34 JU NYTT nr. 10/2012 rettsstilling lenger frem enn virketiden til den midlertidige loven. For \u00e5 forhindre at det p\u00e5 sviktende grunnlag inng\u00e5s eventuelle avtaler som regulerer vilk\u00e5rene for festet i et lengre tidsperspektiv enn den midlertidige lovens virketid, foresl\u00e5r departementet derfor at det fra den midlertidige lovens ikrafttredelse ikke med bindende virkning skal kunne inng\u00e5s avtale om vilk\u00e5rene for festet i tiden etter ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven. Departementet foresl\u00e5r inntil videre at den midlertidige loven skal gjelde frem til 1. juli H\u00d8YESTERETT: P\u00e5kravs- eller selvskyldnergaranti H\u00f8yesterett avsa 22. aug dom HR A som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om en avgitt garanti er en p\u00e5kravs- eller selvskyldnergaranti. En p\u00e5kravsgaranti er uavhengig av hovedfordringen, og garantisten kan ikke fremsette innsigelser fra det underliggende forhold. En selvskyldnergaranti er en aksessorisk garanti, og garantisten kan fremsette alle innsigelser som hoveddebitor kan fremsette. Tingretten kom til at garantien var en p\u00e5kravsgaranti, mens lagmannsretten kom til at det var en selvskyldnergaranti. H\u00f8yesterett forkastet anken. Garantiteksten er for lang til \u00e5 gjengis her. F\u00f8rstvoterende (dommer \u00d8ie) uttalte avsnitt 54, 55, 56 og 59: Det kan ( ) sl\u00e5s fast at den aktuelle garantien bruker en rekke ord og uttrykk som er vanlige ved p\u00e5kravsgarantier. ( ) Ved tolkning av den aktuelle garantien m\u00e5 det ha atskillig betydning at det er brukt ord og uttrykk som i praksis er vanlige ved p\u00e5kravsgarantier. Slik praksis vil ofte p\u00e5virke utformingen av de garantier som stilles. Hvor stor vekt det skal legges p\u00e5 ordvalget, m\u00e5 imidlertid bero p\u00e5 hvor vanlig det er \u00e5 bruke p\u00e5kravsgarantier p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det, og hvor innarbeidet og kjent ordbruken er p\u00e5 dette omr\u00e5det. Sp\u00f8rsm\u00e5let om garantien er en p\u00e5kravsgaranti, kan uansett ikke avgj\u00f8res ut fra bruken av enkeltord og uttrykk isolert sett - hele garantien m\u00e5 leses i sammenheng, ( ). I den konkrete vurderingen la H\u00f8yesterett s\u00e6rlig vekt p\u00e5 ett av punktene i garantien, uklarhetsregelen og partenes etterf\u00f8lgende opptreden. F\u00f8rstvoterende uttalte om det siste i avsnitt 70 som er av interesse for advokater: Derimot har partenes etterf\u00f8lgende opptreden interesse. I stevningen til Oslo tingrett fra Norsk Tillitsmann ASA er garantien gjennomg\u00e5ende omtalt som en selvskyldnergaranti. Begrepet er brukt tolv ganger, og det kan dermed vanskelig legges til grunn at ordbruken skyldes en inkurie. Norsk Tillitsmann ASA brukte det samme advokatfirmaet ved utformingen av kontrakten som ved utarbeidelsen av stevningen. Jeg kan derfor vanskelig se det annerledes enn at Norsk Tillitsmann ASA og selskapets juridiske r\u00e5dgivere opprinnelig m\u00e5 ha ansett garantien for \u00e5 v\u00e6re en selvskyldnergaranti. F\u00f8rst da Silvercoin Industries AS ett \u00e5r etter stevningen satte frem krav om dokumentfremleggelse, gjorde Norsk Tillitsmann ASA gjeldende at garantien var en p\u00e5kravsgaranti. Med den uklarhet som knytter seg til innholdet i garantien, finner jeg \u00e5 m\u00e5tte legge atskillig vekt p\u00e5 dette. Statens sivilrettsforvaltning - fri rettshjelp/sal\u00e6r Fra og med 1. september 2012 publiseres Statens sivilrettsforvaltnings vedtak og uttalelser om fri rettshjelp og sal\u00e6r p\u00e5 Lovdata. Statens sivilrettsforvaltning behandler blant annet klager over vedtak etter rettshjelploven, med unntak av de avgj\u00f8relser om fri rettshjelp som er truffet av en domstol, jf. rettshjelploven 27. Statens sivilrettsforvaltning behandler ogs\u00e5 klagesaker etter sal\u00e6rforskriften 13 andre ledd. Databasen vil inneholde vedtak som er fattet fra og med september 2012 og alle generelle uttalelser om forst\u00e5elsen av regelverket knyttet til rettshjelp og sal\u00e6r. I tillegg er det lagt ut et utvalg av retningsgivende vedtak fattet i perioden desember 2006 til august Ny bost\u00f8ttelov Lov 24. august 2012 nr. 64 om bust\u00f8tte (bust\u00f8tttelova) trer i kraft 1. januar Loven gir de overordnete prinsippene for bost\u00f8tte, mens de mer detaljerte reglene samles i en forskrift. Form\u00e5let med loven er \u00e5 f\u00e5 et regelverk som er oversiktlig og brukervennlig. Reglene er i dag spredt i Husbankloven, retningslinjer vedtatt av Stortinget 17. mars 2009 og ulike forskrifter. Loven er i hovedsak en lovfesting av gjeldende rett, og endringene er av mer teknisk karakter. Det er imidlertid gjort materielle endringer i enkelte av de administrative bestemmelsene. Det er f\u00f8rst og fremst endringer som skal sikre hensynet til rettssikkerheten og personvernet for dem som s\u00f8ker om bost\u00f8tte. Forarbeider: Prop. 76 L ( ). Innst. 323 L ( ). Kunngjort: NL hefte 10/ OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85b6793b-958e-45c3-bf98-8fa63e2cd2b0"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Hordaland/Nyheter/stimulans--ikke-brems/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:02Z", "text": "# Stimulans \u2013 ikke brems\n\n## Hele Kyst-Norge sliter med effektene av lavere oljepris. Samtidig er en av n\u00e6ringslivets viktigste samferdsels\u00e5re - luftfarten \u2013under press. Innf\u00f8ring av en ny flyseteavgift vil gj\u00f8re omstillingen enda vanskeligere for v\u00e5re bedrifter, mener regiondirekt\u00f8r Tom Knudsen.\n\n\n\nUnder budsjettforhandlingene i desember ble det kjent at de fire partiene H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre foreslo \u00e5 innf\u00f8re en ny flyseteavgift p\u00e5 88 kroner inklusive merverdiavgift fra 1. april i \u00e5r. Konsekvensene var det ingen som hadde tatt seg tid til \u00e5 tenke igjennom.\n\nUtfordringene i oljevirksomheten har \u00f8kt antall arbeidsledige personer i Hordaland til 9640 personer ved utgangen av januar. Det er en \u00f8kning p\u00e5 35 prosent p\u00e5 ett \u00e5r, og ingen kan si at de ser slutten p\u00e5 utfordringene Vestlandet n\u00e5 opplever.\n\nVi tror oljeprisene vil stige igjen, men vi m\u00e5 skape \u00f8kte verdier gjennom andre typer virksomhet ogs\u00e5. Vi m\u00e5 omstille oss. For n\u00e6ringslivet p\u00e5 Vestlandet er flyruter er en av de viktigste infrastrukturene for \u00e5 klare \u00e5 n\u00e5 nye kunder. P\u00e5 Stord har Danish Air Transport gitt beskjed om at selskapet vil legge ned sin rute til Oslo ved Sunnhordland lufthavn. Det er sv\u00e6rt alvorlig om industrimilj\u00f8et p\u00e5 Stord mister forbindelsen til Oslo.\n\nAvinors statistikk for 2015 viser en nedgang i innenlands passasjerer ved Bergen lufthavn p\u00e5 5,4 prosent. En \u00f8kning i prisen p\u00e5 flyreisene med i gjennomsnitt 10 prosent, som f\u00f8lge av den nye flyseteavgiften, ventes \u00e5 ta vekk ytterligere fem prosent. Det er mye og vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at flyselskapene innstiller ruter og dermed reduserer et viktig tilbud.\n\nFlyplasser binder folk sammen og er en forutsetning for vekst i andre bransjer:\n\n - \u00d8kt handel med varer og\u00a0tjenester i en rekke bransjen p.g.a. \u00f8kt markedstilgjengelighet \n \n - Det er st\u00f8rre\u00a0investeringer i omr\u00e5der med gode flyforbindelser \n \n - Regionens hoteller og\u00a0\u00a0reiseliv rammes av kutt i flyruter og flyplasser flere steder.\u00a0 Det\u00a0\u00a0gj\u00f8r det vanskeligere for b\u00e5de norske og utenlandske turister \u00e5 n\u00e5\u00a0reisem\u00e5lene \n \n - Flyforbindelser skaper\u00a0forutsetninger for st\u00f8rre markeder og gir stordriftsfordeler i industrien.\n\nStatistisk analyse viser at en \u00f8kning i flytilbudet p\u00e5 ti prosent gir en \u00f8kning i BNP p\u00e5 0,5 prosent. 0,5 prosent av fastlands-BNP er 12 milliarder kroner og tilsvarer i overkant av 12.000 nye arbeidsplasser. Ikke bare vokser antall reisende n\u00e5r \u00f8konomien vokser, men et bedre flytilbud f\u00f8rer til \u00f8kt \u00f8konomisk vekst.\n\nDerfor m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 n\u00e6ringslivets flytilbud langs kysten.\n\n> \u00a0Vi trenger tiltak som skaper optimisme og muligheter.\n\n\u00c5 kalle forslaget om en ny flyavgift for en milj\u00f8- eller klimaavgift er en stor misforst\u00e5else. Flytrafikken er omfattet av EUs handel med CO\u2082-kvoter, som vil bli redusert med 43 prosent innen 2030. Dette er alts\u00e5 en del av utslippene, der Stortinget har overlatt til markedet \u00e5 finne en l\u00f8sning - og det virker. Norske politikeres ansvar i klimapolitikken er \u00e5 treffe tiltak overfor de sektorene som ikke er omfattet av kvotehandelen. En grundig behandling av dette er foretatt i Gr\u00f8nn skattekommisjon fra desember ifjor.\n\nSatt p\u00e5 spissen kan vi fly s\u00e5 mye vi vil i Europa uten at det p\u00e5virker klima, fordi kvotehandelen s\u00f8rger for at kuttene tas der de er billigst.\n\nVi m\u00e5 ikke skyte oss selv i foten n\u00e5, ved \u00e5 gjennomf\u00f8re straffeeksersiser som bare rammer oss selv. Vi trenger tiltak som skaper optimisme og muligheter.\n\nForslaget om ny flyavgift kom p\u00e5 bordet for \u00e5 skaffe 1,1 milliarder til statskassen for 2016. Det burde ikke v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne en inndekning for dette, uten \u00e5 introdusere en ny avgift.\n\nNHO Hordaland ber om at v\u00e5re stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer fra Hordaland med Erna Solberg i spissen bidrar til en konstruktiv l\u00f8sning, slik at vi slipper innf\u00f8ring av flyseteavgift. \n \nLa ikke prestisje \u00f8delegge for en god l\u00f8sning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d53b789a-c446-4e13-b55c-b9691a598306"}
+{"url": "http://spartacus.no/index.php?Books=B606A1&ID=Bok&ID2=606&O=A", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:07Z", "text": "\u00a0\u00a0 \n \n\nFriedrich Nietzsche\n\n# Slik talte Zarathustra\n\n*Slik talte Zarathustra* er Nietzsches mest kjente bok. Og det er den han selv mente var den viktigste. Gjennom karakteren og profeten Zarathustra gir Nietzsche leseren et fascinerende filosofisk manifest, han taler til sine disipler i en stil som p\u00e5 mange m\u00e5ter minner om Bibelen og Platons dialoger.\n\n\u00a0\n*Slik talte Zarathustra* er Nietzsches mest kjente bok. Og det er den han selv mente var den viktigste. Gjennom karakteren og profeten Zarathustra gir Nietzsche leseren et fascinerende filosofisk manifest, han taler til sine disipler i en stil som p\u00e5 mange m\u00e5ter minner om Bibelen og Platons dialoger.\n\n\u00a0\nDette er en bok med myriader av ideer, et voldsomt tankegods og Nietzsches stadig gjentatte tema: den evige gjenkomst og viljen til makt. Alt nedskrevet i poetisk prosa.\u00a0\n\n\u00a0\n*Slik talte Zarathustra* er den boken hvor Nietzsche introduserer begrepet \u00abovermennesket\u00bb \u2013 et uttrykk for Nietzsches tro p\u00e5 menneskets iboende metafysiske kraft, et menneske som er forpliktet til \u00e5 skape seg sin egen mening, sin egen sannhet, sin egen verden.\n\n\u00a0\n\nOversatt av Bj\u00f8rn Christian Gr\u00f8nner. Etterord av Jostein Christensen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba3b37e5-cb98-4d20-a98a-20e5050a1b29"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Doeden-henger-i-en-traad/I9788275474405", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:53Z", "text": "Flavia de Luce hadde ikke planlagt \u00e5 etterforske flere mord. Men s\u00e5 hadde heller ikke Rupert Porson planlagt \u00e5 d\u00f8. Hadde dukkemesteren endt med \u00e5 filtre seg inn i sine egne tr\u00e5der? Eller hadde den grufulle ulykken forbindelser tilbake til andre dystre hendelser, skjult under overflaten i den \u2026 LES MER idylliske engelske landsbyen Bishop's Lacey? D\u00f8den henger i en tr\u00e5d er den andre boken i suksesserien om Flavia de Luce: krimhistoriens skarpeste og skumleste 11-\u00e5ring, en urovekkende sm\u00e5jente som i beste Agatha Christie-stil ser tvers gjennom fasadene i det engelske landsbylivet. I oppf\u00f8lgeren til den internasjonale bestselgeren Det s\u00f8te i bunnen i kaken m\u00e5 Flavia bruke alle sine evner for \u00e5 komme p\u00e5 sporet av en m\u00f8rk og g\u00e5tefull skikkelse, som trekker i snorene i en d\u00f8dsdans som til slutt truer med \u00e5 innhente ogs\u00e5 Flavia selv. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Flavia de Luce hadde ikke planlagt \u00e5 etterforske flere mord. Men s\u00e5 hadde heller ikke Rupert Porson planlagt \u00e5 d\u00f8. Hadde dukkemesteren endt med \u00e5 filtre seg inn i sine egne tr\u00e5der? Eller hadde den grufulle ulykken forbindelser tilbake til andre dystre hendelser, skjult under overflaten i den idylliske engelske landsbyen Bishop's Lacey? D\u00f8den henger i en tr\u00e5d er den andre boken i suksesserien om Flavia de Luce: krimhistoriens skarpeste og skumleste 11-\u00e5ring, en urovekkende sm\u00e5jente som i beste Agatha Christie-stil ser tvers gjennom fasadene i det engelske landsbylivet. I oppf\u00f8lgeren til den internasjonale bestselgeren Det s\u00f8te i bunnen i kaken m\u00e5 Flavia bruke alle sine evner for \u00e5 komme p\u00e5 sporet av en m\u00f8rk og g\u00e5tefull skikkelse, som trekker i snorene i en d\u00f8dsdans som til slutt truer med \u00e5 innhente ogs\u00e5 Flavia selv. \n\nD\u00f8den henger i en tr\u00e5d, et Flavia de Luc... Alan Bradley\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d94d92e9-5b88-44e8-8ca7-5399cd7df735"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2011/10/ulluka.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:28Z", "text": "## fredag 14. oktober 2011\n\n\n\n\n\n\n \n\n\n \nVar innom steen & str\u00f8m her om dagen og s\u00e5 p\u00e5 disse flotte kreasjonene, laget kunn av ull. Plaggene p\u00e5 de \u00f8verste bildene er laget av studenter fra en designkonkurranse p\u00e5 Esmod i Oslo i forbindelse med ulluka som ble lansert 10.oktober. Disse st\u00e5r utstillt p\u00e5 gamle Koma i 4 etg. Dette er for \u00e5 markedsf\u00f8re norsk ull og ullens unike fordeler og vil bli feiret rundt om i verden av designere og merkevarer som benytter seg av naturfibren. Les mer om det\u00a0her.\u00a0\n\nWE \\<3 WOOL\\!\\!\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c2fe80b-2f06-4c8a-a15b-908c2424adb1"}
+{"url": "http://olavas.blogspot.com/2006/07/i-scrappemodus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:02Z", "text": "\n\n \n\n## 31 July 2006\n\n### ... i scrappemodus...\n\nDenne uken har jeg faktisk **ferie**, og jeg skal male, male og male. \nMen i dag har jeg v\u00e6rt i scrappemodus, kanskje p\u00e5 grunn av det d\u00e5rlige v\u00e6ret, **s\u00e5 jeg har scrappet i stedet**. Det var skikkelig koselig, men n\u00e5 melder den d\u00e5rlige samvittigheten seg, jeg skulle jo male lister p\u00e5 kj\u00f8kkenet... LOL... \n \nJeg har blitt tante igjen, til en **liten gutt som skal hete Matias**. M\u00e5tte selvf\u00f8lgelig lage en layout med bilder av den nye verdensborgeren. Bertie syns det var stor stas \u00e5 ha han p\u00e5 fanget\\! \n \nDen andre layouten omhandler **Bertine og is**. I fjor laget jeg en layout som omhandlet det at Bertine ikke likte is, men ettersom hun n\u00e5 har blitt veldig glad i is, s\u00e5 m\u00e5tte jeg lage en ny layout omhandlende samme tema. \n \n**Ha en fortsatt fin scrappedag\\! \n** \n \n\n\n14:33 \n\n \n#### 3 comments:\n\n \n\nania said...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nne layouts - du er flink med s\u00e5nne sukkers\u00f8te fargecollager :) Gratulerer med den nye verdensborgeren og ikke tenk p\u00e5 listene -- de blir nok malt etterhvert\\! :)\n\n 6:18 PM \n\n \n\nVibeche said...\n\nVirkelige h\u00e6rlige LO\\`er. Du er s\u00e5 flink og kreative og har alltid s\u00e5 mye spennende med p\u00e5 sidene dine :) \nJeg klarer det ikke, pr\u00f8ver men ender alltid opp med en litt renere linje. Men \u00f8velse gj\u00f8r mester :) \nKos deg videre \nKlem\n\n 10:05 PM \n\n \n\nbanglamarie said...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nne og kule layouts\\! \nGratulerer som tante... og herlige isbilder ;) \n \n\\-Marie\n\n 10:35 PM \n\n\nSynn\u00f8ve Olava Gleditsch \n\nJeg heter Synn\u00f8ve Olava, og er innehaver av bloggen OLAVAS VERDEN.\n\nJeg bor sammen med min\u00a08 \u00e5r gamle datter Bertine og v\u00e5re to katter... :O) Vi bor p\u00e5 Neskollen i Nes p\u00e5 Romerike.\u00a0Ei bygd\u00a06 mil nord for Oslo og 2 mil \u00f8st for Gardermoen.\n\nMine st\u00f8rste hobbyer er strikking, hekling, s\u00f8m, scrapbooking, fotografering, kortlaging, interi\u00f8r, lesing og blogging. Liker \u00e5 bli kjent med nye mennesker... :O),\n\n## Mallorca 2009\n\n \nBertine liker \u00e5 pynte seg\\! Bildet er tatt ved bassengkanten p\u00e5 hotellet vi bodde p\u00e5.\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3c8bf10-8969-4ecd-b7b5-afbf44c25504"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-dode-i-arbeidsulykke-i-Malvik-86613b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:06Z", "text": "# Mann d\u00f8de i arbeidsulykke i Malvik\n\nNtb\n\nOppdatert: 16.jun.2014 09:45\n\nPublisert: 16.jun.2014 09:37\n\n \nEn mann omkom i en arbeidsulykke ved Norturas anlegg i Malvik kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, opplyser politiet.\n\nPolitiet har sendt kriminalteknikere til fabrikken i Hommelvik. Arbeidstilsynet er ogs\u00e5 varslet.\n\nPolitiet opplyser at kommunens kriseteam skal bist\u00e5 de ansatte og p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 stedet.\n\nNortura opplyser at anlegget i Malvik er Norges st\u00f8rste og mest moderne slakte\u2014 og skj\u00e6refabrikk med 200 medarbeidere. Fabrikken ble satt i drift juli 2010, og skal if\u00f8lge selskapet ha en slaktekapasitet p\u00e5 65.000 storfe og 180.000 sm\u00e5fe fra hele Midt-Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "674eb4ad-0cc4-4604-a2b0-b49165fbae08"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11406268/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:33Z", "text": " 2 Forbindelser med flere ulike funksjonelle grupper I alle forbindelser med en \u2013COOH-gruppe skal karboksylgruppen prioriteres og klassifiseres som karboksylsyrer \n\n 4 Isomeri \u2013 stereoisomeri N\u00e5r to forbindelser har samme molekyl- og strukturformel, men har ulik romlig orientering av atomene, er de stereoisomere \u2013Det kalles cis-trans-isomeri n\u00e5r det er dobbeltbinding i molekylet \u2013Det kalles speilbildeisomeri n\u00e5r molekylstrukturene er speilbilder av hverandre. \u2013Et kiralt C-atom har fire ulike atomer/atomgrupper festet til seg \n\n 5 Aromatiske forbindelser \u2013 benzen Formel: C 6 H 6 Struktur: benzenring Molekyler med benzenring betegnes aromatiske forbindelser Benzen er en fargel\u00f8s og giftig v\u00e6ske \n\n 8 Benzenderivater - benzosyre Benzozyre er et benzenderivat der et H-atom blir erstattet av \u2013COOH-gruppen \u2013Formel: C 6 H 5 COOH \u2013Konserveringsmiddel, finnes naturlig blant annet i b\u00e6r \u2013Salisylsyre er smertestillende og febernedsettende \u2013Flere funksjonelle grupper kan v\u00e6re bundet til benzenringen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f7b56d-438f-4440-92f4-af6ed580a474"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2012/05/kan-anbefales.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:43Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 20. mai 2012\n\n### Kan anbefales\\!\n\n\n\n \nSom jeg skrev om i forrige\u00a0innlegg hadde vi gjester p\u00e5 17. mai. P\u00e5 menyen sto grillmat, og jeg hadde lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt. Valget falt da p\u00e5 eltefritt br\u00f8d. Jeg har helt siden jeg leste om denne m\u00e5ten \u00e5 lage br\u00f8d p\u00e5 hatt lyst til \u00e5 pr\u00f8ve det. Og det sto virkelig til forventningene. Utrolig saftig med deilig spr\u00f8 skorpe. Mmmm.... veldig godt. Siden jeg skulle servere det ved siden av grillmat valgte jeg \u00e5 lage et br\u00f8d med solt\u00f8rkede tomater. Oppskriften fant jeg hos Trines matblogg. Trykk\u00a0her\u00a0s\u00e5 kommer du til oppskriften. Br\u00f8det er enkelt \u00e5 lage. Du m\u00e5 bare beregne god tid, siden deigen skal heve i 12-20 timer. \n \n\n\n\n \nDet blir helt sikkert ikke siste gang jeg lager eltefritt br\u00f8d. :0) \n \nH\u00e5per dere alle har hatt en deilig helg og at dere koser denne s\u00f8ndag ettermiddagen.\n\n17:03 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEdny sine puslerier sa...\n\nJeg har ofte sett p\u00e5 slike oppskrifter, men ikke pr\u00f8vd. N\u00e5 ble jeg fristet til \u00e5 gj\u00f8re det;) Kan tenke meg at det blir veldig smakfullt n\u00e5r det f\u00e5r kose seg s\u00e5 lenge underveis;)\n\n 20. mai 2012 kl. 18:12 \n\n\n\n\n\nR\u00f8sslyng sa...\n\nAh, s\u00e5g godt ut\\! Har ikkje kome s\u00e5 langt at eg pr\u00f8ver s\u00e5 mykje nytt p\u00e5 kj\u00f8kkenet, men h\u00e5par eg ein gong gjer det, og d\u00e5 skal dette pr\u00f8vast ut:) Ha ei god veke i vente\\!\n\n 20. mai 2012 kl. 22:30 \n\n\n\n\n\nHelen sa...\n\nDette s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 gooodt \\! \nKan bare tenke meg hvor godt det m\u00e5 ha smakt og med spr\u00f8 skorpe, lykke ;) \n \nFint dekke bord under her...\\!\n 21. mai 2012 kl. 13:03 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nDet er herlig godt, har bakt det to ganger allerede;) \nH\u00e5per sola skinner p\u00e5 deg, for den skinner p\u00e5 meg;)\n\n 21. mai 2012 kl. 18:42 \n\n \n\nAina sa...\nTakk for kjempekoselig 17-mai. Br\u00f8det var utrolig godt\\!\n\n 21. mai 2012 kl. 20:24 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Hobbybruket \n Akershus, Norway\n Kreativiteten og \u00f8nske om \u00e5 lage ting har alltid v\u00e6rt der. Det begynte med strikking men har siden utviklet seg til \u00e5 omfatte s\u00f8m, hekling, tegning, foto, hage med drivhus og det er stadig mange nye omr\u00e5der som m\u00e5 pr\u00f8ves. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage mat, hus og interi\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer. Veldig hyggelig hvis du legger igjen en hilsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c311457-1d46-4b0e-9580-1609f89fb5b5"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/eu-med-gront-lys-til-statlig-milliardstotte-til-hydro/223080", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:05Z", "text": "\n\n# KARM\u00d8Y HYDRO\n\n## EU med gr\u00f8nt lys til statlig milliardst\u00f8tte til Hydro\n\nPilotanlegg for ny teknologi p\u00e5 Karm\u00f8y n\u00e6rmere en realisering.\n\n - Tore Stensvold\n - Industri\n - 4\\. feb. 2015 - 14:18\n\nEnova kan st\u00f8tte en pilotfabrikk for ny aluminiumsteknologi med 1,55 milliarder kroner. Energisparing og potensial for \u00e5 redusere klimautslipp kvalifiserer til st\u00f8tte fra Enova.\n\n**Eftas overv\u00e5kingsorgan ESA har n\u00e5 godkjent den statlige st\u00f8tten til Hydro.**\n\n#### 60 elektrolyseceller\n\n**Hydro vil bygge et pilotanlegg med 60 elektrlyseceller med en ny teknologi, kalt HAL 4e. Den er blitt testet i et fors\u00f8ksanlegg i \u00c5rdal, og har fungert som forventet.**\n\nN\u00e5 er tida inne til \u00e5 ta steget opp til en fullskala pilot.\n\n**Les ogs\u00e5: Slik skal ny 2-i-1-l\u00f8sning flytte mer gods fra vei til sj\u00f8**\n\n\n\n#### Bryter grenser\n\nDe 60 nye elektrolyseceller skal gi verdens mest energieffektive produksjonslinje med det laveste milj\u00f8fotavtrykket i verden.\n\n**I HAL4e skal Hydro presse grensen for energiforbruk ned til 12,3 kilowattimer per kilo produsert aluminium (kWh/kilo), samtidig som produktiviteten ved cellen holdes p\u00e5 et veldig h\u00f8yt niv\u00e5.\u00a0**\n\nHydro vil ogs\u00e5 teste en versjon av teknologien, hvor m\u00e5let er \u00e5 komme helt ned til 11,5 kWh/kg.\n\nI dag ligger verdensgjennomsnittet i overkant av 14 kilowattimer per kilo produsert, med en str\u00f8mtetthet, og dermed produktivitet, som er mye lavere enn den som Hydro jobber med \u00e5 realisere. CO2-utslippene skal samtidig ned til omtrent 1,5 tonn per tonn aluminium.\n\n\n\n#### \u00d8ker produksjon\n\nI det planlagte pilotanlegget p\u00e5 Karm\u00f8y vil produksjonskapasiteten bli om lag 75.000 tonn aluminium. Til sammenligning produseres det i dag 190.000 tonn p\u00e5 anlegget. G\u00e5r alt etter planen, kan piloten for HAL4e-teknologien v\u00e6re p\u00e5 plass i 2017.\n\n**N\u00e5 gjenst\u00e5r det bare en hindring: En langsiktig kraftavtale. Statnett forsikrer p\u00e5 sin side at nettet t\u00e5ler den ekstra belastningen det blir med ny produksjon.**\n\n**LNG er trendy: Flere og flere bygger slepeb\u00e5ter med gass**\n\n**Kun 16 av 40 millioner gitt i st\u00f8tte til gr\u00f8nn transport \u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2558514c-c55e-4656-b0a8-11a9dd61daac"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2014/09/historiske-tall-viser-at-lewis-hamilton.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:07Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n \n\n## tirsdag 23. september 2014\n\n### Historiske data viser at Lewis Hamilton blir verdensmester\n\nEtter Lewis Hamiltons seier i Singapores GP leder han f\u00f8rermesterskapet med 3 poeng p\u00e5 teamkollega Nico Rosberg. Hamilton har vunnet 7 av de 14 l\u00f8pene som er kj\u00f8rt i \u00e5r, s\u00e5 ledelsen er ikke helt ufortjent.\n\nMatematisk er det n\u00e5 bare Hamilton, Rosberg, Ricciardo, Alonso, Vettel og Bottas som kan vinne sammenlagt. Men n\u00e5r det gjelder de fire sistnevnte b\u00f8r man vel kanskje heller si at sjansen er teoretisk, for i praksis blir nok dette en kamp mellom de to Mercedes-f\u00f8rerne.\n\nNoen har regnet ut at Hamiltons sjanse til \u00e5 bli verdensmester n\u00e5 er 62,5%. Det er bare en ting som kompliserer regnestykket, nemlig at det gis doble poeng i avslutningsl\u00f8pet. En teknisk feil i akkurat det l\u00f8pet kan bli helt avgj\u00f8rende, og har ikke Mercedes f\u00e5tt mange konspirasjonsbeskyldninger f\u00f8r, s\u00e5 kommer de i alle fall da. (Rapportene forteller for \u00f8vrig at det var et kabelbrudd i rattstammen som f\u00f8rte til at rattet p\u00e5 Rosbergs bil sluttet \u00e5 fungere i Singapore.)\n\nMen s\u00e5 var det historikken: Tidligere i \u00e5r vant Hamilton fire l\u00f8p i rekkef\u00f8lge (Malaysia, Bahrain, Kina og Spania). F1-statistikken viser at det har skjedd 21 ganger i historien at en f\u00f8rer har vunnet fire l\u00f8p p\u00e5 rad i en sesong. Alle gangene dette har skjedd ble vedkommende f\u00f8rer ogs\u00e5 verdensmester.\u00a0\n\nStatistikken er alts\u00e5 klar: Hamilton vinner VM i \u00e5r.\n\n Lagt inn av OJS kl. 14:51 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b739ed72-3139-40ea-8cca-dc734d9d94f5"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g54166-d526831-Reviews-or10-Country_Inn_Suites_By_Carlson_Columbia_Airport-Cayce_South_Carolina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:10Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Country Inn & Suites By Carlson, Columbia Airport\n\nAdresse: 2245 Airport Blvd, Cayce, SC 29033-1403 \n\nBeliggenhet: USA \\> South Carolina \\> Cayce\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0858 - kr\u00a01\u00a0226 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Country Inn & Suites By Carlson, Columbia Airport 2.5\\*\n\nAntall rom: 64\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Carlson, Expedia, Hotwire, Booking.com, Orbitz, Travelocity, Hotels.com, Priceline og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Country Inn & Suites By Carlson, Columbia Airport. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "015e9d35-b705-40eb-b6ef-790968582c29"}
+{"url": "http://lacktrprpgnda.blogspot.com/2011/04/brdmannen-har-avsluttet-serveringen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:36Z", "text": "\n\n## mandag, april 18, 2011\n\n### Br\u00f8dmannen har avsluttet serveringen\n\n \n \nVisningnene av teaterprosjektet \"Br\u00f8dmannens Memoarer\" har avsluttet sin runddanse p\u00e5 Black Box og pakket seg ned i esker og b\u00e6reposer igjen for videre lagring. Forestillingen fikk fine og fornuftige anmeldelser i Dagsavisen og NRK kulturnytt, samt Klassekampen i dag og p\u00e5 Scenekunst.no\n\n \nAnm. fra Scenekunst.no.\n\n \n\n\nDu er n\u00e5 hjemme hos LACKTR. LACKTR er et tungt byr\u00e5kratisk prosjekt/verksted/syforening/organisasjon med omfattende, men uoversiktlige forbindelser til forfatteren Johan Harstad. Tanken er at dette skal v\u00e6re en sikker n\u00f8dhavn p\u00e5 nett. Vi setter derfor stor pris p\u00e5 at du lar v\u00e6re \u00e5 sitere fra nettstedet eller opprette lenker i \u00f8st og vest til denne siden, men i stedet skriver ned adressen p\u00e5 baksiden av kortet du alltid b\u00e6rer med deg, hvor du har notert opplysninger om blodtype, n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende og din status som organdonator. P\u00e5forh\u00e5ndtusentakk. Youhavequalifiedforthecomplimentaryfreetshirt. Nowoffwiththeshoesandoutwiththetatamimats.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d66f083-a50e-4808-8606-18a7baed4d34"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/riving-av-enebolig-over-grunnmur/152054", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:13Z", "text": "# Anbud Riving av enebolig over grunnmur. \n\nRegistrert Dato: Onsdag 08. Juni 2011\n\nRiving av enebolig som best\u00e5r av sandwichelementer med plast/isopor/Eternit. Tre takkonsruksjon med Eternitplater. Ikke l\u00f8s asbest i bygget. 114 kvm grunnflate i 1 plan. Grunnmur har st\u00f8pt dekke og skal brukes i nytt hus. Grei adkomst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1cb2f7a-7a64-47e9-b9c4-876c8597ef16"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/sabi-omakase/182212/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:00Z", "text": "\nClose description\n\n\u00d8nsker du en helt spesiell opplevelse, s\u00e5 tilbyr Sabi Sushi Omakase. Sabi Omakase fikk en stjerne i Guide Michelin i 2017. Det er den andre restauranten i Stavanger som f\u00e5r denne utmerkelsen og den f\u00f8rste sushi-restauranten i Norge som f\u00e5r stjernestatus.\u00a0\u00a0Noen hundre meter utenfor Stavanger sentrum, p\u00e5 byens \u00f8stkant, driver\u00a0\"Oyakata\"\u00a0sushimaster, Roger Asakil Joya\u00a0og de andre gr\u00fcnderne av kjeden Sabi Sushi, Norges kanskje mest eksklusive sushirestaurant.\u00a0I restauranten er det plass til 9 gjester. Da sitter du rundt bardisken og ser p\u00e5 n\u00e5r Asakil Joya lager sushi i rasende fart. Her f\u00e5r gjestene til enhver tid servert de beste r\u00e5varene sushimasteren har f\u00e5tt tak i. De serverer her sushi p\u00e5 en m\u00e5te man ikke tidligere har gjort i Norge.\u00a0\n\nReserver\u00a0bord\u00a02 uker i forveien\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01ad5ae0-a2d0-436d-bd50-7ef3bcb1caad"}
+{"url": "http://elisabethsborg.blogspot.com/2013/10/egeninnsats-pa-to-do-listen-sennepsfarge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:13Z", "text": "\n\n \n\n\n \n*Hei hei kj\u00e6re lesere\\!\\!*\n\n*For tiden f\u00f8ler jeg meg nesten litt overveldet.*\n\n*Siden minste fr\u00f8kna har startet i barnehagen har jeg hatt*\n\n*\u00a0mer tid til \u00e5 holde p\u00e5 med mine egne ting. Og n\u00e5 man f\u00e5r gode*\n\n*\u00a0tilbakemeldinger og tilbud om diverse tjenester er det jo alltid smigrende.*\n\n*For f\u00f8rste gang skal jeg skrive det(skummelt, men sant)...*\n\n*denne jenta har STORE ambisjoner for fremtiden.\u00a0*\n\n*Og det som er s\u00e5 bra er at hvis man er vilig til \u00e5 legge ned*\n\n*\u00a0en god del egeninnsats og g\u00e5 opp stigen sakte.......kan alt skje.*\n\n*Skal innr\u00f8mme at det kan bli i det meste laget \u00e5 holde styr p\u00e5\\!*\n\n*Man skal v\u00e6re p\u00e5 s\u00e5 mange arenaer samtidig......*\n\n*Instagram er neste kode \u00e5 knekke for meg.*\n\n*Sliter litt, men da kan det bare blir bedre tenker jeg.*\n\n*S\u00e5 over til noe annet......SENNEPSFARGE...har du sett det?*\n\n*En farge som kommer noe voldsomt n\u00e5:-)*\n\n*Ikke helt gjort meg opp om jeg er YEY or NEY\\!*\n\n*Du da......noen synepunkt?*\n\n*Da skel jeg dure videre*\n\n*Vi blogges senere:-)*\n\nElisabeths Borg \n\n## Velkommen inn:-)\n \n\n \n\n\n\n - Elisabeths Borg\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3bdff83-eb06-4124-9329-669ab0fda6a6"}
+{"url": "http://www.flirting.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:46Z", "text": " Erfaring er best\\!\n \n Adult dating for 19 years\n \n Siden 1998 har mer enn 15 millioner mennesker tatt skrittet og registrert seg p\u00e5 Flirting.no, og det fungerer\\! Flirting.no er stedet hvor du finner fl\u00f8rtende mennesker, enten de er single eller et par, - og hvor du kan treffe 'den helt spesielle som du vil tilbringe resten av livet med. Flirting.no er ogs\u00e5 en lekeplass for nysgjerrige og engasjerte, og her vil du finne masse sosiale samlinger,blogger og forum hvor pirrende fantasier deles og oppleves. Flirting.no skuffer aldri \u2013 vi gleder oss til \u00e5 f\u00e5 deg som medlem\\!\n\n Siden 1998 har mer enn 15 millioner mennesker tatt skrittet og registrert seg p\u00e5 Flirting.no, og det fungerer\\! Flirting.no er stedet hvor du finner fl\u00f8rtende mennesker, enten de er single eller et par, - og hvor du kan treffe 'den helt spesielle som du vil tilbringe resten av livet med. Flirting.no er ogs\u00e5 en lekeplass for the curious and engaging, and here you'll find plenty of social gatherings, blog parties and forums where naughty fantasies are shared and explored. Flirting.no never disappoints \u2013 we're looking forward having you as a member\\!\n Flirting.no er en popul\u00e6r m\u00f8teplass for voksne som vil leve ut sine villeste fantasier enten online eller privat. Flirting.no er ikke bare sex-dating og frekke fantasier. Mange medlemmer melder seg inn og bruker siden v\u00e5r som en vanlig datingside for \u00e5 finne en ny kj\u00e6reste eller en venn for livet, - og vi er stolte over at vi har v\u00e6rt en plattform for nye kj\u00e6rlighetsforbindelser og vennskap siden 1998.\n\n P\u00e5 Flirting.no har du muligheten til \u00e5 lage din egne frekke TV kanal og sende LIVE CAM til tusenvis av publikummere som kan f\u00f8lge deg og livet ditt, gratis. Alt du trenger for \u00e5 komme i gang er et webkamera. Hvis du ikke liker \u00e5 vise deg frem, s\u00e5 len deg tilbake og nyt alle de andre Flirting.no medlemmer som sender fra sitt kamera \u2013 noen ganger sv\u00e6rt spesielt \u2013 LIVE CAMS fra sine soverom og stuer rundt om i hele verden.\n\n Flirting.no har en stor og stadig voksende samling av dristige og frekke hjemmevideoer og en mengde \u00e6rlige kontakt-videoer. I \u00f8yeblikket er samlingen p\u00e5 mer enn 23,941 videoer som du kan nyte n\u00e5r du vil. Videoer er en fin m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med personen bak profilen, og du er selvf\u00f8lgelig velkommen til \u00e5 laste opp din egen video fra datamaskinen eller mobilen din s\u00e5 andre kan se hvem du er, eller f\u00f8lge med p\u00e5 deg og det du gj\u00f8r. \u00c5 dele er \u00e5 glede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d10f5903-2a9e-469c-9359-bcd3414a9519"}
+{"url": "http://edsnorge.blogspot.com/2010/04/tommeltrbbel-den-lange-veien-til-en.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:54Z", "text": "\n## 5\\. apr. 2010\n\n### Tommeltr\u00f8bbel - den lange veien til en tommelring\n\nFor noen \u00e5r siden fikk jeg problemer med den ene h\u00e5nden. Leddene nederst i tommelen ble betente og det f\u00f8rte til at jeg mistet gripeevnen i h\u00e5nden i tillegg til at det selvf\u00f8lgelig var vondt. \n \nFlere jeg kjenner hadde testet s\u00f8lvortoser med stort hell. Disse er effektive og diskrete, kan brukes under hansker og votter n\u00e5r du m\u00e5ker sn\u00f8 og til og med n\u00e5r du vasker opp ;) \nFor meg er det viktig \u00e5 ha et hjelpemiddel jeg kan bruke hvor som helst og n\u00e5r som helst, forebyggende, for n\u00e5r jeg plutselig g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 et prosjekt er det veldig sjelden jeg gidder \u00e5 ta meg tid til \u00e5 dra og hente ortosene mine f\u00f8r jeg g\u00e5r i gang\\! \n \nJeg gikk til ortopeden min for \u00e5 f\u00e5 hjelp, men det viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 enkelt \u00e5 f\u00e5 ringer likevel\\! Det er ikke det at de koster mer enn andre ortoser, men regelverket er s\u00e6rt og han ville gjerne at jeg skulle fors\u00f8ke andre f\u00f8rst, s\u00e6rlig siden det er et tr\u00f8blete omr\u00e5de i h\u00e5nden \u00e5 stabilisere. \n \nF\u00f8rste h\u00e5ndortose jeg fikk rakk halvveis opp til albuen, t\u00e5lte ikke \u00e5 bli v\u00e5t og var b\u00e5de stygg og hemmende. \n \nSa noen Robocop? \nDen lindret godt, siden den ga god varme til store deler av armen, men ble bare brukt i n\u00f8dstilfeller og da var skaden stort sett allerede skjedd. \n \nJeg gikk tilbake og ba om noen mindre, men som samtidig ga god st\u00f8tte \"utover\" for tommelen, alts\u00e5 noe som hindret at tommelen gikk ut fra h\u00e5nden f.eks n\u00e5r jeg bar en tung pose eller l\u00f8ftet babyen min. \n \nDenne gangen ble alternativet mindre, armen ble fri, men i plast?\\! Selv med massevis av pustehull er det sikkert un\u00f8dvendig \u00e5 si at den ikke ble brukt mer enn 2 minutter av gangen for \u00e5 unng\u00e5 sv\u00f8mmehud over hele h\u00e5nden... \n \nOrtopeden var veldig spent p\u00e5 den neste utgaven i silikon. Han hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 lage kneprotester i dette materialet, som skal ligge s\u00e5 tett p\u00e5 huden at den slutter \u00e5 puste/svette. Jeg tror nok huden p\u00e5 beinet og i h\u00e5ndflaten oppf\u00f8rer seg ganske forskjellig, i tillegg til at en h\u00e5nd med EDS-hud antagelig er litt s\u00e6rere enn normalt? \n \nDenne var mye mer behagelig \u00e5 ha p\u00e5 enn den i plast, lot meg f.eks sitte p\u00e5 gulvet og lene meg p\u00e5 h\u00e5ndflatene uten at den boret seg inn i h\u00e5ndleddene, men etter 20 minutter hadde jeg sv\u00f8mmehud likevel. Jeg tok bilder og sendte p\u00e5 mail til ortopeden - jeg tror det var da han ga opp... \n \nSiste krampetrekning ble en tilsvarende stiv sak, med samme form og st\u00f8rrelse som den i silikon, men pustende\\! Den er av filt, og eneste jeg har \u00e5 utsette p\u00e5 denne med tanke p\u00e5 huden er at den kl\u00f8r litt slik som ull kan gj\u00f8re. Den t\u00e5ler ikke \u00e5 bli v\u00e5t og er heller ikke like fleksibel i forhold til slitasje, s\u00e5 han har sydd p\u00e5 en skinnlapp inne i h\u00e5nden. \n \nS\u00e5 jeg \"vant\" tilslutt og fikk ringer fra en svensk leverand\u00f8r. Hele prosessen tok vel 3-4 \u00e5r, med moderat masing fra min side. \n \nRingene stabiliserer ikke p\u00e5 lang n\u00e6r s\u00e5 langt ned som vi f\u00f8r tenkte at de \"burde\", men de hindrer meg i \u00e5 gj\u00f8re alle de tingene jeg ikke burde gj\u00f8re - og det fungerer\\! Tommelen blir sk\u00e5net for belastninger og for store vinkler som ville gitt meg mer tr\u00f8bbel, og jammen har ikke betennelsene forsvunnet ogs\u00e5\\! :) \n\n Skrevet av \n\nEt klassisk tilfelle \n\n Kategorier betennelse, fingre, ortoped, Ortose, tommel \n\n \n\n#### 9 kommentarer:\n\n1. \n \n elisbr16. april 2010 kl. 17:22\n \n Og et lite tips: \n Blir de litt gr\u00e5 og triste etterhvert, tar du tannkremen din og pusser de blanke igjen\\!\n \n2. \n \n Et klassisk tilfelle18. april 2010 kl. 19:43\n \n Takk for tips, det skal jeg fors\u00f8ke\\!\n \n3. \n \n Villrosen11. mai 2010 kl. 19:24\n \n Kjempefin blogg \n Jeg har ogs\u00e5 finger-ringer av s\u00f8lv. \n Spes fin n\u00e5r jeg skal hekle, og s\u00e5 er det ikke til \u00e5 stikke under en stol at jeg synes de \"pynter\" opp fingrene.\n \n4. \n \n Anonym13. juni 2010 kl. 18:13\n \n S\u00e5 heldige noen er som kan ha p\u00e5 noe som st\u00f8tter. Jeg har pr\u00f8vd mye, men kan ikke ha noe som helst som trykker og verst er det p\u00e5 basisleddet p\u00e5 tomlene. De har v\u00e6rt vonde s\u00e5 langt tilbake jeg kan huske. Lurte bl.a. alltid p\u00e5 hvordan andre kunne klare \u00e5 holde spillkort eller en bok opprett uten at det gjorde vondt i tomlene....\n \n5. \n \n EDS Norge14. juni 2010 kl. 06:47\n \n En slik fingerortose kan avlaste godt for noen. Folk forteller at hevelsen og smerten g\u00e5r ned n\u00e5r leddet f\u00e5r ro, gjerne om man sm\u00f8rer en betennelsesdempende salve p\u00e5 leddet i tillegg. Verdt et fors\u00f8k\\! \n \n Men samtidig er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 at alle muskler og ledd m\u00e5 holdes sterke og i bevegelse, det er den beste m\u00e5ten \u00e5 forbygge ytterligere smerter\\! Alle m\u00e5 finne sin personlige grense/balanse mellom trening og avlastning, b\u00e5de for lite og for mye kan gj\u00f8re vondt verre...\n \n6. \n \n Eva Helen22. januar 2013 kl. 21:10\n \n Heisan\\! Jeg kjenner meg igjen i alle bildene her og har allt sammen selv ,men ikke de siste ringene der\\!De ser helt supre ut og det hadde hjulpet meg masse me daglige gj\u00f8rem\u00e5l uten \u00e5 miste ting hele tiden osv.Jeg fant ett firma i Amerika som lager noe i samme stil.Men er det noe her i norge eller hvor man kan f\u00e5 hjelp til dette? St\u00f8tter nav disse eller m\u00e5 man betale dette selv?Vet ikke om min ergoterapaut vet om disse heller. \n vennlig Hilsen Eva\n \n7. \n \n EDS Norge23. januar 2013 kl. 08:02\n \n Hei Eva\\! Disse ringene ble bestilt, tilpasset og dekket hos ortopeden p\u00e5 lik linje med ortosene. Det flere har erfart, er at noen ortopeder fortsatt er skeptiske til ringer kontra trdisjonelle ortoser og noen sverger til egne typer til tross for at andre kanskje er penere/nettere. Her m\u00e5 du pr\u00f8ve deg fram og \"st\u00e5 p\u00e5 krava\" :)\n \n8. \n \n Anonym6. februar 2013 kl. 08:00\n \n Hej. \n Kunne du give navnet p\u00e5 producenten p\u00e5 disse ringe da det er lige hvad min tommelfinger har brug for, s\u00e5 jeg slipper for at overbelaste den n\u00e5r jeg arbejder. \n \n Mvh. Marlene \n \n \n9. \n \n EDS Norge6. februar 2013 kl. 12:44\n \n Hei Marlene\\! Jeg tror produsenten av nettopp disse ringene er svensk og kaller seg Ringen, men det finnes etterhvert mange leverand\u00f8rer av slike finger-ortoser. Din ortoped vil sikkert finne en god leverand\u00f8r.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5857920a-5e7a-4cc6-8288-847c23ebd972"}
+{"url": "http://docplayer.me/507430-Nr-84-argang-115-lossalg-kr-20-spelet-lofter-seg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:57Z", "text": "2 2 NYHETER VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 V E R D A L I N G E N Partipolitisk fri og uahengig lokalavis for Verdal kommune. Kommer ut tirsdag, torsdag og l\u00f8rdag. Opplag 4546 Ansvarlig redakt\u00f8r: Tor Ole Ree Daglig leder: Odd Arild Sandnes Verdier verdt \u00e5 kjempe for Terrortrusselen mot Norge, Gazakrigen, syriakrigere/den islamske staten og flynedskytingen i Ukrania er eksempler p\u00e5 at vi trenger \u00e5 reflektere rundt \u00abverdier verdt \u00e5 kjempe for\u00bb. Utenriksminister B\u00f8rge Brende, \u00e5rets olsokprofil, kunne knapt bli mer aktuell n\u00e5r han p\u00e5 Stiklestad fredag reflekterte rundt verdier. For det som vi defineres som ukrenkelige verdier, utfordrers av ulike ekstremister med helt andre tanker og ideer om hva som er veien til saligheten. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Adresse: R\u00e5dhusgt. 17 Pb. 46 Sentr Oslo. Tlf: Fax: E-post: SENTRALBORD TIPS/VAKTTELEFON E-POST Bl\u00e5lysene til Levanger? Selv ble vi i g\u00e5r gjennom eposten \u00abInnvandringen har sin pris\u00bb utfordret til \u00e5 ta opp temaet innvandring. Vedlagt var en oversikt over \u00abtil minne om 60 nordmenn drept av asyls\u00f8kere og innvandrer i perioden \u00bb. \u00c5 v\u00e6re \u00abedruelig\u00bb i hverdagsdebatten er en utfordring. Det er lett \u00e5 bli provosert, og det er lett \u00e5 snakke med store bokstaver n\u00e5r vi provoseres. Noen hver kan se svart n\u00e5r ytterligg\u00e5ende islamister misbruker demokratiet her hjemme til \u00e5 fremme sitt forkvaklede syn om at \u00abnordmenn er urene og barbariske\u00bb. Skal vi som kristne - og ateister/humanetikere for den saks skyld- kunne etablere kritisk dialog med de moderat muslimsk troende (som de fleste muslimer er) m\u00e5 vi erkjenne og ha kunnskap om islams mykere sider. Moderate kristne og moderate muslimer har i det minste en felles interesse av \u00e5 forst\u00e5 religionens rolle som livsfortolkning. S\u00e5 m\u00e5 vi erkjenne at norske muslimer i dag i stor grad opplever et sekul\u00e6rt samfunn, med all den kompleksitet det medf\u00f8rer i forst\u00e5elsen av den hverdagen og virkeligheten de m\u00f8ter. S\u00e6rlig annengenerasjons muslimer opplever dette vanskelig og rives inn i konflikter. Skal de leve opp og f\u00f8lge foreldrenes/slektas forventninger eller skal de l\u00f8srive seg i en sekularisering? Dessverre har vi sett at et bekymringsfullt antall faktisk har valgt et tredje alternativ ved \u00e5 sl\u00e5 fullstendig kontra og la seg forf\u00f8re av en radikal forestillingsverden. Hvor skal s\u00e5 vi mer eller mindre kristne nordmenn forholde oss til dette, og bidra til en saklig debatt og utvikling? Flere svar kan gis p\u00e5 dette, og et sentral sted for denne kontinuerlige debatten er Talerstolen Stiklestad. \u00c5 v\u00e6re edruelig i debatten er en utfordring Levanger-Avisa og Innherreds Folkeblad Verdalingen l\u00f8rdag 19. juli. Ordf\u00f8rer Robert Svarva i Levanger har g\u00e5tt tungt ut i lokalavisene med et sterkt \u00f8nske om \u00e5 samle alle bl\u00e5lysetater i Levanger. Den politiske ledelsen i Verdal kommune reagerer naturligvis p\u00e5 dette. I en artikkel etter v\u00e5r reaksjon modererer Svarva seg p\u00e5 enkelte punkter. Det er vi glade for. Fra v\u00e5r side har vi reagert p\u00e5 tre forhold: - Felles brannmannskap I Verdalingen 19. juli d.\u00e5. hevder Svarva at \u00ab... det er naturlig \u00e5 ta opp diskusjonen om felles brannmannskap i Levanger og Verdal...\u00bb i et felles bygg ved Sykehuset i Levanger. Vi reagerer p\u00e5 dette i lokalavisa 22. juli d.\u00e5. der vi ogs\u00e5 begrunner v\u00e5r reaksjon. I sin artikkel 24. juli d.\u00e5. presiserer Svarva hva han egentlig har ment:\u00bb... en samlokalisering med et s\u00e5 forskjellig utgangspunkt er verken realistisk eller fornuftig.\u00bb Fra v\u00e5r side setter vi pris utviklingen i denne del av saken. Det er fort \u00e5 skape utrygghet i slike saker. - Politi / Lensmannskontor Som kjent ble Levanger lensmannskontor nylig samlokalisert med Verdal Lensmannskontor i Verdal p\u00e5 midlertidig basis. Reaksjonene p\u00e5 dette har v\u00e6rt sterke hos politiansatte I Levanger og ikke minst fra ordf\u00f8reren i Levanger. Fra v\u00e5r side har vi uttrykt forst\u00e5else over dette. Bl.a. har ordf\u00f8rer i Verdal flere ganger offentlig uttrykt stor forst\u00e5else over at mange vil f\u00f8le at noe av samfunnstryggheten utfordres. Vi har fra v\u00e5r side hevdet at kommuner som Levanger og Verdal som hver enkelt er blant Midt Norges st\u00f8rste hver for seg m\u00e5 kunne kreve \u00e5 ha et stedlig politikontor p\u00e5 varig basis ogs\u00e5 i framtiden. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er ogs\u00e5 p\u00e5 sentralt hold ansett \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 viktig at Politiloven krever lokal folkevalgt st\u00f8tte for \u00e5 sl\u00e5 sammen eller avvikle et lensmannskontor. Ordf\u00f8rer Robert Svarva har blitt utfordret til \u00e5 gi sin st\u00f8tte til et slikt synspunkt: Bevaring av begge lensmannskontorene som grunnlag for en felles strategi fra v\u00e5re kommuner i denne saken. Han har ikke respondert p\u00e5 dette. Varaordf\u00f8rer Hans Heieraas har derimot offentlig tilkjennegitt sin st\u00f8tte til synspunktet. Vi setter pris p\u00e5 Heieraas reaksjon. Vi finner det imidlertid krevende \u00e5 akseptere at ordf\u00f8reren i v\u00e5r n\u00e6rmeste samarbeidskommune offentlig tar til orde for \u00e5 flytte Verdalspolitiet til Levanger. Denne saken dreier seg om lokalbefolkningens f\u00f8lelse av samfunnstrygghet ogs\u00e5 i v\u00e5r kommune. - Legevakt Robert Svarva tar ogs\u00e5 til orde for \u00e5 flytte legevaktselskapet fra dagens lokalisering i sykehuset til det nye n\u00e6rliggende bygget som planlegges. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let ble inng\u00e5ende vurdert sist vinter og v\u00e5r av selskapet selv. Legevaktselskapet er et interkommunalt selskap med de fire kommunene Inder\u00f8y, Frosta, Levanger og Verdal som eiere. Dagens lokalisering i selve sykehuskroppen gir betydelige synergier i form av felles bruk av utsyr og stillingskombinasjoner med ansettelsesforhold b\u00e5de i det statseide Helseforetaket og i det interkommunale legevaktselskapet. De \u00e5rlige merutgiftene for legevaktselskapet ved eventuell flytting til et n\u00e6rliggende bygg ble av fagfolk beregnet til \u00e5 ligge i omr\u00e5det 2, 5 3 mill. kr. Ved en eventuell flytting fra dagens lokalisering blir det kommunene som m\u00e5 ta denne \u00e5rlige ekstraregningen. Styret i Legevaktselskapet ogs\u00e5 st\u00f8ttet av Levanger kommunes representant gjorde derfor et enstemmig vedtak om \u00e5 beholde dagens lokasjon. Eierforsamlingen i legevaktselskapet ogs\u00e5 her st\u00f8ttet av Levanger kommunes to representanter ga styret sin enstemmige st\u00f8tte. P\u00e5 denne bakgrunn m\u00e5 vi ha grunnlag for \u00e5 betrakte denne saken som avklart. Vi beklager at det igjen skapes usikkerhet om en viktig sak. Vi minner om at det er stor tilfredshet med dagens legevaktordning. Vi minner ogs\u00e5 om at for Verdal kommune representerer flyttingen av v\u00e5r legevakt fra Verdal til Levanger ikke ubetydelige merutgifter i en presset kommune\u00f8konomi. Vi mener imidlertid disse lar seg forsvare med at dagens ordning gir befolkningen et bedre tilbud veid opp mot \u00f8kte kostnader og \u00f8kt transporttid. I v\u00e5r reaksjon p\u00e5 Robert Svarvas utspill la vi som politisk ledelse i Verdal kommune stor vekt p\u00e5 at vi ingen \u00f8nsker har om \u00e5 bidra til nabokrangel og strid kommunene i mellom. Dette klare \u00f8nsket ble ogs\u00e5 Innherreds Folkeblad og Verdalingens vinkling p\u00e5 saken. Vi gjentar dette \u00f8nsket i dag. Bj\u00f8rn Iversen Ordf\u00f8rer, Verdal kommune Kristin Hildrum Varaordf\u00f8rer, Verdal kommune Ove Haugan Komiteleder Plan og Samfunn Verdal kommune\n\n\n\n3 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 NYHETER 3 Satte fast foten i do Alarmen hos Innherred Brann og Redning gikk ved tiden torsdag. Det hadde skjedd et hjemmeuhell p\u00e5 en adresse i sentrum og gjaldt en unge som satt fast med en fot i dosk\u00e5la, opplyser 110-sentralen i Namsos. Hvordan tildragelsen hadde skjedd er noe uklart, men det lyktes etter hvert redningsmennene \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s ungen. Da hadde flere andre allerede gjort et fors\u00f8k p\u00e5 det samme, men uten \u00e5 lyktes. Snekkertyv p\u00e5 ferde Hvorvidt tyven faktisk var snekkerkyndig er ikke bragt p\u00e5 det rene, men arbeidsverkt\u00f8y hadde personen som var p\u00e5 ferde i Vuku onsdag kveld \u00e5penbart sansen for. S\u00e5 stor var begeistringen over \u00e5 finne ei snekkersag og ei kapp- og gjerdesag p\u00e5 et g\u00e5rdstun at disse ble stj\u00e5let. Politiet vil gjerne ha tips i saken. FELLES SATSNING: Fylkesmann Inge Ryan mener at J\u00e4mtlands l\u00e4ns satsning p\u00e5 felles beredskapssenter og felles n\u00f8dnummer b\u00f8r vurderes ogs\u00e5 i Norge og Nord-Tr\u00f8ndelag. Arkivfoto Vil l\u00e6re av svenskene Fylkesmann Inge Ryan og hans stab er imponert over fellesskapstenkningen blant n\u00f8detatene i J\u00e4mtland. TOR J. FRIBERG Mens debatten om sammensl\u00e5ing av politidistrikter og samlokalisering av brannvesen eller ambulansetjeneste g\u00e5r i Norge og Nord-Tr\u00f8ndelag, har svenskene g\u00e5tt mye lengre i \u00e5 tenke samarbeid. Det er v\u00e5r naboregion rundt \u00d8stersund i J\u00e4mtlands l\u00e4n et levende bevis p\u00e5, med suksessen de kaller Trygghetens hus. Jeg er imponert over det de har f\u00e5tt til i \u00d8stersund med denne samlokaliseringen. Vi b\u00f8r l\u00e6re av svenskene og J\u00e4mtlands l\u00e4n, sier fylkesmann Inge Ryan. Spennende milj\u00f8 Han poengterer at han personlig kun har bes\u00f8kt Trygghetens hus under et kort bes\u00f8k i \u00d8stersund, men sier at inntrykket han har f\u00e5tt er overbevisende. De har skapt et veldig spennende milj\u00f8 sammen, som viser seg \u00e5 v\u00e6re veldig effektivt. Regionen er ogs\u00e5 veldig sammenlignbar med Nord-Tr\u00f8ndelag, blant annet i st\u00f8rrelse og folketall, sier Ryan. Drar veksler Han vektlegger ogs\u00e5 at samloka- liseringen av flere n\u00f8detater med ulike ansvarsomr\u00e5der har skapt et attraktivt, stort arbeidsmilj\u00f8. Jeg har inntrykk av at Trygghetens hus er et veldig interessant sted \u00e5 jobbe. De ulike fagfeltene drar nytte av hverandre, sier han. Trygt hus R\u00e4ddningstj\u00e4nsten J\u00e4mtland er en del av Trygghetens hus i J\u00e4mtlands l\u00e4n, som samler de tre n\u00f8detatene innen politi, ambulanse og brann, i tillegg til andre redningstjenester, forebyggende funksjoner og p\u00e5talemyndigheter under samme tak. Huset inneholder ogs\u00e5 ambulansetjenesten, politiet, p\u00e5talemyndigheter og eventuelt fylkeskommunale oppgave etter behov. Redningstjenesten samler kommunene \u00d8stersund, Krokom, Str\u00f8msund, Berg, Br\u00e4cke og Ragunda. Omr\u00e5det omfatter cirka innbyggere, og teller omkring 500 medarbeidere. 25 brannstasjoner, derav \u00e9n d\u00f8gnbemannet, er inkludert i tjenesten. Inspirert Fylkesberedskapssjef Per Arne Stavn\u00e5s og seniorr\u00e5dgiver Tore Wist har deltatt p\u00e5 flere inng\u00e5ende studieturer til J\u00e4mtland og Trygghetens hus i \u00d8stersund for \u00e5 l\u00e6re mer om samlokaliseringen. De har virkelig latt seg begeistre av samlokaliseringen hos v\u00e5re naboer, og har ogs\u00e5 hatt med seg politiet og Sivilforsvaret p\u00e5 studieturene. N\u00f8detatene sitter her sammen p\u00e5 et felles n\u00f8dnummer med en felles alarmsentral. Det gir et veldig godt samarbeid mellom etatene, som styrkes ytterligere av felles morgenm\u00f8ter, sier Wist. Mye \u00e5 hente Wist vil ikke diskutere det politiske aspektet av mulighetene til \u00e5 kopiere ordningen ogs\u00e5 i Nord-Tr\u00f8ndelag, men legger ikke skjul p\u00e5 at organiseringen er interessant. Det er ingen hemmelighet at Fylkesmannen har gjort faglige vurderinger, hvor vi ser at det er mye \u00e5 hente ut fra dette. Jeg vil samtidig rose samarbeidet vi har her i Norge, fordi det er godt, men vi ville gjerne sett en slik l\u00f8sning som Trygghetens hus ogs\u00e5 her i fylket, sier han. \u00d8nsker ett distrikt Fylkesmannen har ogs\u00e5 uttalt seg om b\u00e5de politianalysen og brannstudien, som n\u00e5 ligger til behandling nasjonalt. Der g\u00e5r Fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag inn for ytterligere helhetstenkning for hele fylket under ett ogs\u00e5 for n\u00f8detatene. Vi har uttalt at vi \u00f8nsker Nord-Tr\u00f8ndelag som et fylkesdistrikt for politiet, og at vi g\u00e5r for en sammensl\u00e5tt n\u00f8dsentral, sier Wist. I sin uttalelse til politianalysen i fjor h\u00f8st skrev Fylkesmannen at de \u00f8nsker \u00e5 etablere felles sentraler for n\u00f8detatene og felles n\u00f8dnummer. Trygghetens hus - Trygghetens hus best\u00e5r av J\u00e4mtlands L\u00e4ns Landsting, J\u00e4mtlands R\u00e4ddningstj\u00e4nstforbund, Kriminalv\u00e5rden, L\u00e4nsstyrelsen i J\u00e4mtlands l\u00e4n, politimyndighetene, SOS Alarm, Den svenske kirken, Tollverket og p\u00e5talemyndighetene. - Sammen utgj\u00f8r funksjonene hele rekken av forebygging og redning samt p\u00e5talemyndighet ved lovbrudd. - Alle funksjonene er samlet under samme tak p\u00e5 et stort anlegg p\u00e5 en topp med utsikt utover \u00d8stersund. Funksjonene har felles morgenm\u00f8ter hver dag for \u00e5 f\u00e5 et best mulig samlet oversiktsbilde over behov og aktiviteter. - Samlokaliseringen er et samarbeid mellom kommunene \u00d8stersund, Krokom, Str\u00f8msund, Berg, Br\u00e4cke og Ragunda. Omr\u00e5det omfatter cirka innbyggere, og teller omkring 500 medarbeidere. 25 brannstasjoner, derav \u00e9n d\u00f8gnbemannet, er inkludert i tjenesten. (Kilde: ostersund.se) TYVERI: Politiet m\u00e5tte hanskes med et klokke-tyveri, etter at noen hadde stj\u00e5let fra Perlen i Sentrumsg\u00e5rden natt til fredag. Klokker stj\u00e5let og vindu knust Tyveri i Sentrumsg\u00e5rden. ANDERS ROMS\u00d8Y JOHANSSON Rundt fire-tiden torsdagsnatta meldte en innbygger i sentrum fra om klirring i glass til politiet. Det viste seg \u00e5 ha v\u00e6rt et tyveri hos Perlen urmaker og gullsmed, hvor gjerningsmannen (eller gjerningsmennene) hadde knust to ruter og stj\u00e5let fra butikkvinduet. S\u00e5 langt er det ukjent n\u00f8yaktig hvor mye som ble stj\u00e5let, men det var i all hovedsak klokker som ble tatt under tyveriet. Butikkeier i Perlen, Anniken H\u00f8gli, ansl\u00e5r antallet klokker som er borte til ca ti stykk, av merker som blant annet Tommy Hilfiger og Daniel Wlellington. Det ligger igjen mye i vinduet, s\u00e5 det ser ut som de visste hva de var ute etter, sier H\u00f8gli. Politiet startet etterforskningen fredag morgen, etter at vaktselskapet Nokas hadde f\u00f8rst sett p\u00e5 saken. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor man m\u00e5tte knuse begge rutene for dette. Her er det mye materiell skade for lite penger, sier Anniken H\u00f8gli, som har f\u00e5tt hjelp til \u00e5 teipe rutene inntil videre. 106 km/t i 60-sonen Under en laserkontroll p\u00e5 Riksveg 72 rundt ti-tiden torsdag ble en bilist m\u00e5lt til hele 106 kilometer i timen i 60-sonen p\u00e5 Lysthaugen. Og grensa for \u00e5 miste korte i 60-sonen g\u00e5r ved 86 km/t, p\u00e5peker operasjonsleder i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt, Bj\u00f8rnar Vikan. F\u00f8rerkortet ble dermed beslaglagt, og i l\u00f8pet av kontrollen i Lysthaugen ble ogs\u00e5 9 forenklede forelegg delt ut.\n\n\n\n4 4 KULTUR VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Kvenna g\u00e5r p\u00e5 Stik REDSEL: Debutanten Charlotte Frogner skaper sin egen Gudrun, som er vill og redd og som synger fantastisk. SOLLEIKEN: Den hedenske leiken som kongen reagerer sterkt mot. SAMSPILL: Kongen, P\u00e5l Christian Eggen, og Gudrun, Charlotte Frogner, klarer \u00e5 gj\u00f8re helbredelsesscenen troverdig. GROTTEKVERNA: Kongen og h\u00e6ren i kamp mot styggemaktene f\u00f8r han g\u00e5r til slaget. MARIT ARNESEN VEIMO OG INGA SKOGVOLD RYGG (FOTO) Ikke ett d\u00f8dpunkt. Gjennom to timer p\u00e5 harde trebenker males det fram en historie, som aldri blir for gammel. Som fenger fem\u00e5ringer og 90-\u00e5ringer. Sl\u00e5ssing og sverd, et sp\u00f8kelsesaktig barn, ei sinnsforvirret jente med en energisk stemme, leikarring og hedensk dans, en konge med kappe og hester og fakler. Manus og musikk er i utgangspunktet det samme som det var i 1954, og fortsatt sitter vi p\u00e5 harde trebenker og lar oss rive med av historien som males for v\u00e5re \u00f8yne. Framdrift i handlingen Regiss\u00f8rer har gjort sine fornyelser og krumspring, og med regiss\u00f8r Marit Moum Aune er noen av de slitesterke momentene som forsvant, kommet tilbake. Hun startet forvandlingen i fjor og har malt handlingen og dramatikken med undertoner og overtoner enda et hakk framover. Det var bare \u00e5 rope et rungende BRAVO\\! da h\u00e6ren kom nedover benkeradene med sine fakler, og hele ensemblet \u00abvar oppst\u00e5tt\u00bb etter slaget og sto kvinne, mann, hand i hand, tegn og bumann, kongsmann bonde - og l\u00f8ftet oss alle opp i himmelkl\u00e5ren, i Hellig Olavs fagre land. Trygghet i ensemblet Spr\u00e5ket flyter lettere og mer helst\u00f8pt i \u00e5r enn i fjor. Spelveteranene St\u00e5le Bj\u00f8rnhaug som Gamal- Jostein og Hildegunn Eggen som Grima setter stan- dard helt fra starten. De er tryggheten sj\u00f8l, og det smitter over p\u00e5 hele ensemblet. Kongen, P\u00e5l Christian Eggen, er ny i \u00e5r, og endelig har vi f\u00e5tt en konge som er tittelen verdig. T\u00f8ff og tydelig, og ingen godsnakkende pedagog n\u00e5r Gudrun skal helbredes. Kongen er utslitt etter \u00e5 ha drevet vondemaktene bort. Han ligger p\u00e5 bakken, og det er den friske Gudrun som holder handa hans. En detalj av mange detaljer, som virkelig l\u00f8fter \u00e5rets forestilling opp i himmelkl\u00e5ren. Gudrun og utburden Gudrun er ny i \u00e5r. Charlotte Frogner hadde mange store sko \u00e5 fylle i den rollen, og hun fyller dem. Tr\u00f8nderdialekten er kanskje ikke helt p\u00e5 plass, men med sin slepne og litt t\u00f8ffere uttrykksm\u00e5te skaper hun sin egen Gudrun, som faller godt inn i resten av ensemblet. Effekten med at hun fysisk ser utburden og lokker p\u00e5 den, er en av de mest gripende scenene. Fride Brenne Varslot spiller utburden. Det er knapt et pust \u00e5 h\u00f8re blant publikum n\u00e5r den hvitkledde skikkelsen dukker opp. Musikken fryses, og publikum fryser. N\u00e5r utburden blir borte, puster vi ut. Mektig sang Skalden, Tom Erik Lie, er kanskje litt for nyvaska og rein der han kommer haltende. Men han tar seg opp utover handlingen og bruker sin mektige stemme b\u00e5de til vakker sang og til \u00e5 understreke dramatikken som bygger seg opp p\u00e5 g\u00e5rden. Trond-Ove Skr\u00f8dal som husbonden Torgeir Flekk, synes vi gj\u00f8r en bedre tolkning i \u00e5r. Han f\u00e5r fram de skiftende f\u00f8lelsene og de vanskelige valgene han st\u00e5r overfor. Det er godt samspill med husfrua, som spilles av Ingunn Beate \u00d8yen. Hun er ikke s\u00e5 markant husfrue som Hildegunn Eggen var i mange \u00e5r, men hun er til stede hele veien og fyller rollen med autoritet p\u00e5 g\u00e5rden, og med skepsis og frykt for kongen. Gamle replikker Mange av de gamle, gode replikkene er tilbake og er blitt tydeligere igjen. N\u00e5 yr og kryr det av karfolk igjen, og tjenestejenta Hallgjerd (Mona Melhus) har f\u00e5tt tilbake humoren i den verbale kampen med Gamal-Jostein om hvem av dem som skal holde kjeft. En del av disse sl\u00e5ende replikkene har f\u00f8rt til at vi som\n\n\n\n5 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 KULTUR 5 lestad Regiss\u00f8r Marit Moum Aune maler fram et gnistrende spel. INGEN D\u00d8DPUNKT: Sm\u00e5 og store amat\u00f8rer spiller s\u00e5 det gnistrer p\u00e5 scenen. FORTIDEN: Grima, Hildegunn Eggen, og Gudrid, Ingunn Beate \u00d8yen, med utburden mellom seg. publikum bruker Spel-spr\u00e5ket ogs\u00e5 i v\u00e5r dagligtale resten av \u00e5ret. Kanskje det er en av grunnene til at vi trekkes dit igjen, \u00e5r etter \u00e5r? Lyskasting Skifting i scenebildene skaper driv i forestillingen. Det skifter mellom to og tre som er i sentrum for lyskasterne og at hele scenen fylles med g\u00e5rdsfolk eller h\u00e6rfolk. Amat\u00f8rene gj\u00f8r en kjempejobb med dristig sl\u00e5ssing, og humor. Det var mye humring og respons fra publikum under generalpr\u00f8ven, og det var musestille n\u00e5r spenningen steg p\u00e5 scenen. Blant amat\u00f8rene kan vi trekke fram Odin Haga, som virkelig liker seg i rollen som Harald Kongsbror. En annen er Tore Roksv\u00e5g som gj\u00f8r en flott jobb som Halle, s\u00f8nn av Kvistadbonden, en farlig ungdom, som arver hevntanken fra de voksne, men som m\u00e5 b\u00f8ye seg for blodets b\u00e5nd, og for mirakelet som er skjedd med den blinde Gamal- Jostein. Det er bare \u00e5 bukke og takke regiss\u00f8r Marit Moum Aune og hennes store, gode stab med folk p\u00e5 scenen, bak scenen og under scenen. Musikalsk leder Ole Kristian Ruud og hans mannskap med mektig kor og orkester er til fulle med p\u00e5 \u00e5 male fram historien og l\u00f8fte den p\u00e5 ny opp i himmelkl\u00e5ren. Utfordringer S\u00e5 kan vi sp\u00f8rre: Er dette et spel for v\u00e5r tid? Har historien fra 1030 noe \u00e5 fortelle som er aktuelt i dag? Finnes det vondemakter, finnes det l\u00f8gn og fortielser som holder grepet om oss? Er Kvite Krist en som kan drive vekk det onde i dag, eller er det bare gammelt rat? Hva med hevn, og hva med slekter som ligger i ufred med hverandre? Hva med de valgene den enkelte m\u00e5 ta n\u00e5r storpolitikken utfordrer v\u00e5rt lille land? Hva med v\u00e5rt konged\u00f8mme? Trenger vi en konge, i livet v\u00e5rt og i landet v\u00e5rt? Hva med kulturelle og religi\u00f8se trusler utenfra? Hvilke verdier vil vi bygge samfunnet p\u00e5? Dette er temaer som er aktuelle i v\u00e5r tid. Derfor sp\u00e5r vi at kvenna vil fortsette \u00e5 male fram nye spel om Heilag Olav. Anmeldelsen er basert p\u00e5 generalpr\u00f8ven torsdag kveld. SP\u00d8KELSESAKTIG: Fride Brenne Varslot spiller utburden, som f\u00e5r publikum til \u00e5 holde pusten n\u00e5r hun dukker opp. NATTSTEMNING: Fakkelb\u00e6rerne setter et magisk punktum etter en mektig forestilling.\n\n\n\n6 6 KULTUR VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 DYNAMISK: Olsokkoret har aldri v\u00e6rt s\u00e5 bra som n\u00e5\\! Slik l\u00f8d flere kommentarer etter onsdagens \u00e5pningskonsert. Med sang skal landet byg Det mannssterke olsokkoret demonstrerte at sangen er med p\u00e5 \u00e5 bygge landet og f\u00f8re arves\u00f8lvet videre. MARIT ARNESEN VEIMO Olsokdagene p\u00e5 Stiklestad har \u00abArv\u00bb som tema for \u00e5rets jubileumssesong. Det henspiller b\u00e5de p\u00e5 200 \u00e5r med den norske grunnloven og 60 \u00e5r med Spelet om Heilag Olav. S\u00f8lvstruper Det offisielle \u00e5pningsarrangementet i Stiklestad kirke hadde \u00abArves\u00f8lv\u00bb som tittel. N\u00e5r vi sitter der i kirka, omgitt av s\u00f8lvstruper, tenker vi at dette er arven. Sangen, og fellesskapet som oppst\u00e5r i korsangen, i hver en krok av Mor Norge, er en av byggesteinene i landet v\u00e5rt. Korsangen er en vesenlig del av Norges kulturarv. Og med et mektig og mannssterkt olsokkor, som synger vuggesanger like inderlig vakkert og varmt som en ung mor, s\u00e5 er du i kjernen av noe stort. Med sang skal landet v\u00e5rt byggjast. Aldri s\u00e5 bra Olsokkoret er, som institusjon, like gammelt som Spelet, og de 40 sangerne som sitter gjemt nede i orkestergrava, fortjener \u00e5 P\u00c5 HJEMMEBANE: Nils Norman Iversen fra Verdal er leder i Songlaget BUL i Oslo. Moderne dans Selv om det var korsangen som var det dominerende innholdet p\u00e5 \u00e5pningskonserten, var det \u00e5rets medspiller, Hulda L\u00f8seth Vestvik (22), som fikk den \u00e6re \u00e5 \u00e5pne arrangementet. Akkompagkomme fram i lyset. Dirigent Tore Erik Mohn har hatt h\u00e5nd om koret de siste ni \u00e5rene, og onsdag fikk en fullsatt kirke virkelig se hva terping og \u00f8ving f\u00f8rer til. Flere uttrykte at de aldri hadde h\u00f8rt olsokkoret s\u00e5 bra som p\u00e5 denne Arves\u00f8lv-konserten. S\u00e5 homogent og dynamisk og med tydelig tekst. Og ikke minst variasjon i styrke. Fra de stille vuggesangtoner, til kraft og mynde under framf\u00f8ringen av Tord Foleson. Bunadsgjester Gjester under \u00e5pningskonserten var BUL-koret fra Oslo. Ogs\u00e5 dette koret er med p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re arves\u00f8lvet videre. Kledd i bunad sto sangerne oppstilt langs veggene, og med klokkeklare stemmer i UNG KUNST: Hulda L\u00f8seth Vestvik og Runa Hestad Jenssen gledet publikum med moderne dans og klassisk sang. nert av moderne rytmer danset hun gjennom kirkeskipet med uttrykksfylte og grasi\u00f8se bevegelser. Moderne dans i kirken er ganske nytt, men det er ogs\u00e5 en del av arven vi skal ta med vistort spenn, formidlet de glede og inspirasjon gjennom vakre folketoner og tradisjonsmusikk. Koret b\u00f8d p\u00e5 krevende og morsomme arrangement, og de h\u00f8stet stor applaus. Runa Hestad Jenssen og Gjermund Larsen kastet glans over Gerschwins legendariske vuggesang \u00abSummertime\u00bb, en framf\u00f8ring som fikk publikum til \u00e5 svimle b\u00e5de av h\u00f8ye toner og raffinert felespill. BULsangere Verdalinger trives i sangmilj\u00f8et i Oslo. MARIT ARNESEN VEIMO Blant de bunadskledde gjestesangerne fra Songlaget BUL finner vi fire verdalinger. Foruten Trond Haugmark og Trond Reitan, er Kristin Oddrun Hansen og Nils Norman Iversen med i koret. Sistnevnte er s\u00e5gar leder for det hundre \u00e5r tradisjonsrike koret. Vi fikk en prat Trond og Trond f\u00f8r de skulle inn p\u00e5 \u00e5pningskonserten. Trond Reitan forteller at han har v\u00e6rt med i koret siden 1985, og den yngre Trond har v\u00e6rt med siden Begge to har v\u00e6rt med p\u00e5 en rekke uten- dere. Midt inne i det kunstneriske programmet var det hilsen ved direkt\u00f8r Turid Hofstad og offisiell \u00e5pning ved fylkesr\u00e5dsleder Anne Marit Mevassvik. Hun si- GJESTESANG: Trond Haugmark og Trond Reitan landsreiser med koret, og sist gang de gjestet Stiklestad var i Da hadde de nettopp lansert platen \u00abSolb\u00f8n.\u00bb Hva betyr det for dere \u00e5 v\u00e6re med i dette tradisjonsrike koret? Det gir meg en innsikt i en type musikk som jeg ellers ikke\n\n\n\n7 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 KULTUR 7 Forn\u00f8yelig blikk fra mange skribenter gjast Dirigent Ole Kristian Ruud husker godt f\u00f8rste kvelden han traff Haga, Tromsdal og Holmen p\u00e5 et hotell i Trondheim. MARIT ARNESEN VEIMO Stiklestad Nasjonale Kultursenter har gitt ut et nytt hefte i \u00e5r i anledning 60-\u00e5rsjubileet for Spelet om Heilag Olav. I denne boka m\u00f8ter vi 15 forskjellige stemmer som forteller om sine spel-minner. Det er forn\u00f8yelig lesing, s\u00e6rlig n\u00e5r forfatterne forteller om sine spel-opplevelser som barn. Drosjetur Fagsjef Per Steinar R\u00e5en forteller om hvordan han som seks\u00e5ring var med foreldrene p\u00e5 drosjetur helt fra Skjelstadmarka til Stiklestad for \u00e5 overv\u00e6re den aller f\u00f8rste spelforestillingen. Gudmund Hernes forteller om identitetsbygging og livet p\u00e5 Okkenhaug, og vennskapet mellom hans far og komponisten Paul Okkenhaug. Det er en artikkel krydret med minner og betraktninger om kunsten og livet i etterkrigens Tr\u00f8ndelag. Alene p\u00e5 scenen Ane Norum Kvistad tar oss med inn i skjemma, der hun som ni\u00e5ring sitter spent i sin r\u00f8de kjole f\u00f8r hun som f\u00f8rstemann skal ut p\u00e5 scenen og venter fire-fem tusen par \u00f8yne rettet mot seg. Hun forteller om omsorgen som de profesjonelle skuespillerne har for barna som er med, og hvorfor hun trakk seg fra rollen som \u00e9n av hundre utburder. I artikkelsamlingen m\u00f8ter vi STIKLESTADSJUKA: Musikalsk leder gjennom 20 \u00e5r, Ole Kristian Ruud, er en av mange som forteller sin historie i boka \u00ab60 \u00e5r med Spel p\u00e5 Stiklestad.\u00bb ogs\u00e5 biskop Tor Singsaas som trekker paralleller mellom Gudruns m\u00f8te med kong Olav og Maria Magdalenas m\u00f8te med Jesus, og hvordan begge m\u00f8ter gjorde noe med de to kvinneskikkelsene. Dirigent Ole Kristian Ruud var den f\u00f8rste i rekka som deltok i samtaleprogrammet Mitt Spel i \u00e5r. Under samtalen med Mari Lunnan (Paul Okkenhaugs barnebarn) trakk han fram mange av de samme minnene som han beretter om i aktikkelsamlingen. Lykkelig valg De f\u00f8rste verdalingene han m\u00f8tte var Haga, Tromsdal og Hol- men p\u00e5 et hotell i Trondheim. Denne kvelden skulle vise seg \u00e5 resultere i ett av hans lykkeligste og viktigste valg i livet: nemlig \u00e5 dirigere olsokorkesteret. Nils Ole Oftebro var den f\u00f8rste som snakket til meg om Spelet. P\u00e5 den tida var jeg skaptr\u00f8nder med ansvar for Trondheim Symfoniorkester, og jeg likte meg godt i Tr\u00f8ndelag. S\u00e5 skulle Arnulf Haga pr\u00f8ve \u00e5 selge inn Spelet. Han gjorde det med en s\u00e5nn energi at du var n\u00f8dt til \u00e5 bli interessert, fortalte Ruud under samtalen i auditoriet. Hva var det som gjorde mest inntrykk under ditt f\u00f8rste spel i 1994? sp\u00f8r Mari Lunnan. Det var Verdal Hotell\\! Her m\u00f8tte jeg kunstnere, og andre, som p\u00e5 en intens m\u00e5te diskuterte detaljer i teaterforestillingen, noe som jeg ikke var vant med blant musikere. Her i Verdal er jo alle med. Til og med frua p\u00e5 hotellet hadde en mening om Spelet\\! Med s\u00e5nt engasjement f\u00e5r en jo lyst til \u00e5 v\u00e6re med, sier Ole Kristian Ruud, som har v\u00e6rt med \u00e5 sette sitt preg p\u00e5 Spelet de siste 20 \u00e5r. De andre forfatterne som gir sitt bidrag er Turid Hofstad, Martin Nordvik, Yngve Kvistad, Arve L\u00f8berg, Arnulf Haga, Marit Moum Aune, Marte Hallem, Hanna Kristine Sivertsen, Bj\u00f8rn Iversen og Fredrik Okkenhaug. Et fullbyrdet spel Familien Eggen fra Skogn gir toppkarakter. \u00f8ver hver torsdag i Songlaget BUL i Oslo. ville s\u00f8kt opp. Koret er en gave, sier Trond Haugmark. Jeg synes vi har mye spennende og fint repertoar, og tradisjonsmusikk fra flere land. Vi har med folk fra hele landet, og bunad er uniformen v\u00e5r, sier Trond Reitan. terte de kjente ordene fra den gamle Frostatingsloven \u00abMed lov skal landet byggjast\u00bb og slo fast at Stiklestad i alle \u00e5r har v\u00e6rt et viktig sted for \u00e5 forst\u00e5 og bygge videre p\u00e5 v\u00e5r historiske arv. MARIT ARNESEN VEIMO Ida og Idar Eggen med barna Emil (11) og Emma (8) har sett Spelet om Heilag Olav mange ganger. I \u00e5r var de til stede p\u00e5 generalpr\u00f8ven, og var mektig r\u00f8rt av \u00e5rets forestilling. Dette vil jeg kalle et fullbyrdet spel, sier Idar Eggen. Han syntes hele f\u00f8lelsesregisteret kom bedre fram enn noen gang f\u00f8r, og at forestillingen var full av detaljer som gjorde det sterkt \u00e5 v\u00e6re tilskuer. Det var et friskt spill. Tida gikk fort. Jeg syntes det var artig at skuespillerne var i gang med sl\u00e5ttonn og arbeid da vi kom inn, sier mamma Ida. Emma fulgte interessert med hele tida, og syntes s\u00e6rlig det sp\u00f8kelsesaktige barnet var spennende. Emil syntes det var spennende med h\u00e6ren, og han fulgte STOR KVELD: Ida og Idar Eggen med barna Emil og Emma var beveget og begeistret etter \u00e5 ha overv\u00e6rt generalpr\u00f8ven. ekstra godt med under slaget. Vi ba barna om \u00e5 gi en karak- ter mellom en og ti. Og begge var enig: \u00c6 sei ti\\!\n\n\n\n8 8 KULTUR VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Olsokdagene p\u00e5 Stiklestad MYE ENERGI: Store bevegelser er en del av hiphopstilen. Danser ut f\u00f8lelsene GRUNNBEVEGELSER: Jentene fikk gjennomg\u00e5tt b\u00e5de grunnbevegelser og t\u00f8ying, i tillegg til koreografi. Om hiphop milj\u00f8et p\u00e5 Verdal ikke er helt tilstedev\u00e6rende enda, ga Hilda L\u00f8seth Vestviks kurs kanskje et lite h\u00e5p for framtiden. INGA SKOGVOLD RYGG Entusiasmen var stor da fire danseglade jenter var samlet p\u00e5 Viking hiphopkurs torsdag formiddag. I tre timer fikk de danse og l\u00e6re koreografi, f\u00f8r de framf\u00f8rte det endelige resultatet foran Kulturhuset. Vil leve av dansen Hulda L\u00f8seth Vestvik er \u00e5rets medspiller, og arrangerte i den forbindelse et hiphopkurs for danseglad verdalsungdom. Etter \u00e5 ha danset i blant annet Stockholm, New York og Paris, kommer hun n\u00e5 hjem til Verdal for \u00e5 livn\u00e6re seg av dansen. Jeg har nettopp begynt. Jeg har levd p\u00e5 skattepenger og feriepenger s\u00e5 langt, sier hun og ler. Vestvik er glad i \u00e5 undervise, og som dansel\u00e6rer \u00f8nsker hun \u00e5 inspirere og glede elevene. Det er ikke s\u00e5 mye tilbud P\u00c5 KURS: Bak f.v.: Andrea Bylund, Hulda L\u00f8seth Vestvik og Janne Kolstad. Foran: Berit Tungen Holmstad og Siri Elstad. her, og ingen faste kurs \u00e5 ta. Jeg tenker mye p\u00e5 hvor mye raskere jeg kunne utviklet meg hvis jeg hadde hatt en ordentlig l\u00e6rer. Danser ut f\u00f8lelsene De fire deltakerne p\u00e5 kurset s\u00e5 i alle fall ut til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de glade og inspirerte. Det er veldig artig \u00e5 danse hiphop. Jeg har sett Hulda p\u00e5 Youtube, og s\u00e5 tenkte jeg at det hadde v\u00e6rt kult \u00e5 l\u00e6re det, sier Berit Tungen Holmstad. Sammen med Siri Elstad var hun p\u00e5 hiphopkurs f\u00f8r sommeren ogs\u00e5. De f\u00e5r mye ut av dansen. Jeg f\u00e5r ut f\u00f8lelsene mine, sier Elstad. Ikke rik, men lykkelig P\u00e5 kurset danset de sammen med Janne Kolstad og Andrea Bylund. De fikk danse old school hiphop, med en miks av n\u00e5tid og Huldas egen stil. Man har visse regler i hiphop, men de er ikke s\u00e5 strenge. S\u00e5 lenge man er klar over hva hiphop er kan man egentlig gj\u00f8re hva man vil, sier Vestvik. For det viktigste er egentlig gleden man f\u00e5r ved \u00e5 danse. Man blir ikke rik av dette, men man blir lykkelig, sier hun.\n\n\n\n9 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 KULTUR 9 Karsten Aln\u00e6s tildeles Stiklestadprisen 2014 VIKTIG FORMIDLER: Karsten Aln\u00e6s har blant annet skrevet Historien om Norge, hvor Olav den Hellige er et viktig element. Jeg er ydmyk, sier prisvinneren. Han f\u00e5r ros av ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Iversen for sin formidlingsevne og for \u00e5 ha knyttet linjer mellom 1814 og INGA SKOGVOLD RYGG Torsdag ble det offentliggjort at vinneren av Stiklestadprisen 2014 er forfatter og journalist Karsen Aln\u00e6s. I juryens begrunnelse var det blant annet vektlagt at Aln\u00e6s er \u00aben samfunnsakt\u00f8r som formidler historie p\u00e5 en slik m\u00e5te at det skaper interesse hos et bredt publikum.\u00bb Stiklestad og Eidsvoll Selv er Aln\u00e6s sv\u00e6rt glad for \u00e5 kunne motta prisen. Jeg er veldig be\u00e6ret og lykkelig. Det er en veldig viktig pris, sier han. Juryen har ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at Aln\u00e6s har trukket linjer mellom de store hendelsene i norsk nasjonsbygging, og dermed knyttet Stiklestad i 1030 sammen med Eidsvoll i B\u00e5de folkesuvereniteten og likhetsprinsippet har r\u00f8tter i det norske middelaldersamfunnet, sier Aln\u00e6s. H\u00d8YTIDELIG: Det ble kake og kaffe da vinneren av Stiklestadprisen 2014 skulle annonseres. Viktig symbol Historiken mener Olav den Hellige har v\u00e6rt veldig viktig for Norge. Det er kanskje noe av det han har gjort som har skjedd tidligere eller senere, men han blir et symbol p\u00e5 selvstendighet og frigj\u00f8ring. Han har alltid spilt en rolle i krisetider, sier han. Selve spelet ser han mer p\u00e5 som en reportasje, men til gjengjeld en meget god reportasje. Reisningen av landet og holdningen de tok med seg, synes jeg er veldig spennende. Det er et fargerikt og godt strukturert drama, sier Aln\u00e6s. Historieforteller Juryen har best\u00e5tt av ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Iversen, direkt\u00f8r Turid Hofstad ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, leder Petter Bjartnes i Spelnemnda, kultursjef Ragnhild Kval\u00f8 i Nord-Tr\u00f8ndelag fylke og virksomhetsleder kultur Ingvild Aasen i Verdal kommune. Han er \u00e9n av dem som har n\u00e5dd flest med sin historiefortelling. Han er en personifisering av visjonen til Stiklestad Nasjonale Kultursenter om \u00e5 v\u00e6re \u00abNorges historieforteller\u00bb, sier Iversen. Prisen er p\u00e5 kroner og et kunstverk av en tidligere olsokkunstner, og vil bli offisielt tildelt Aln\u00e6s umiddelbart f\u00f8r siste forestilling av spelet, tirsdag 29. juli. GOD FORTELLER: Juryen la vekt p\u00e5 Aln\u00e6s sin evne til \u00e5 formidle historien. Her representert ved ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Iversen, virksomhetsleder kultur Ingvild Aasen i Verdal kommune og Rune Dillan fra kulturtjenesten. Glass og jazz FARGEKLATT: \u00c5rets olsokkunstner, Ulla-Mari Brantenberg, viste mange sider av sitt talent under \u00e5pningen av kunstutstillingen. Ulla-Mari Brantenberg sjarmerte publikum med sitt allsidige talent. MARIT ARNESEN VEIMO \u00c5rets olsokkunstner er h\u00f8yt anerkjent i inn- og utland for sin glasskunst. Hennes kunst befinner seg i museer og hos samlere over hele verden. Ulla-Mari Brantenberg har hatt mange separatutstillinger, men den som n\u00e5 st\u00e5r i kulturhu- set p\u00e5 Stiklestad er en av de st\u00f8rste hun har hatt. Blant betongvegger og treverk, og kasser med sand, har hennes mangfoldige kunst kommet til sin rett. Kunstneren selv skr\u00f8t av medarbeiderne p\u00e5 Stiklestad som har hjulpet henne med \u00e5 f\u00e5 kunsten i sitt rette element, og ut til publikum. Styreleder i SNK, Bente Erichsen, foretok den formelle \u00e5pningen av olsokutstillingen, f\u00f8r kunstneren selv slapp til og fortalte litt om hva hun \u00f8nsker \u00e5 formidle via kunsten. S\u00e5 satte hun i gang \u00e5 synge, og publikum m\u00e5pte av begeistring. Den fargerike dama er b\u00e5de glasskunstner og en habil jazz-sanger. Og hennes talent som glasskunstner er satt s\u00e5 h\u00f8yt pris p\u00e5, at hun er utnevnt til Kommand\u00f8r av St. Olavs orden. Det er absolutt verdt \u00e5 bruke tid i leidangsgalleriet og studere hennes glasskunst, som ogs\u00e5 er inspirert av Hellig Olav.\n\n\n\n10 10 GO'HELG VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Noe som skjer: Send oss tips eller en liten omtale. Send dine innlegg p\u00e5 e-post - dersom du har mulighet til det. Adressen er: Lager skrekkfilm fra s KREATIV TRIO: Kameratene \u00d8rjan Berg Brenne (f.v.), Richard Grande og Tomas Grande sikter h\u00f8yt med sin spillefilm som lages i sommer. Her poserer de i Titanic-stil p\u00e5 familieb\u00e5ten Barmsund f\u00f8r opptak i Trondheimsfjorden. En kameratgjeng fra Skogn/Verdal lager skrekkfilm i sommerferien. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 spillefilmen vist p\u00e5 kino. VEGARD KNUTSEN En av kameratene i filmcrewet har bakgrunn fra medielinja ved Levanger videreg\u00e5ende skole og en annen skuespillerutdanning fra USA. De er alle amat\u00f8rer, men prosjektet ligner likevel en profesjonell filminnspilling. Selv om de ikke er helt p\u00e5 h\u00f8yde med sine kolleger i Hollywood, verken i stjernefaktor eller budsjett, sikter de h\u00f8yt med filmen. Bokstavelig talt. Filmet fra fly I dag skal vi filme b\u00e5ten v\u00e5r som kruser rundt Hest\u00f8ya fra et mikrofly. Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 gjort noen fine shoots fra flyet, sier filmfotograf \u00d8rjan Berg Brenne (23), som fikk v\u00e6re passasjer p\u00e5 flyturen over Trondheimsfjorden en fredag tidligere i juli. Med en vindstille, knallbl\u00e5 himmel som bakteppe for innspillingen. Jeg har tatt skuespillerutdanning i USA de siste fem \u00e5rene, blant annet i Los Angeles. Jeg har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt de store opp- 20-timers-dager P\u00e5 de mest hektiske dagene filmer vi mellom 16 og 18 timer. Det kan bety 20 timers jobbing i strekk. Det er litt heftig, innr\u00f8mmer \u00d8rjan, som har hovedansvadragene der borte, men m\u00e5let er \u00e5 starte karrieren i Norge, for s\u00e5 \u00e5 bygge seg opp et rykte her for kanskje \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 karrieren ogs\u00e5 i utlandet, sier Tomas Grande (26), en av hovedrolleinnehaverne i filmen. Han er ogs\u00e5 medregiss\u00f8r sammen med lillebror Richard Grande (23). 14 i crewet Vi er totalt 14 personer i filmcrewet. Alle som er med i prosjektet er p\u00e5 sett og vis ogs\u00e5 skuespillere i filmen. Filmen er en s\u00e5kalt \u00abmockumentary\u00bb, hvor fiksjon blandes med dokumentarsjangeren. Personene i filmen skal tilsynelatende lage en dokumentar p\u00e5 en \u00f8y, men s\u00e5 blir de selv karakterer i en skrekkfilm, forklarer regiss\u00f8r Richard. Skuespillere er en salig blanding med kamerater av Tomas Grande fra skuespillermilj\u00f8et i USA og kamerater fra Bj\u00f8rnang, et lite boligfelt mellom Skogn og Markabygda. Rose-Marie Aker fra Verdal medvirker ogs\u00e5 i filmen. Hun tar teaterutdanning ved H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag. Her g\u00e5r det b\u00e5de i engelsk og norsk. En av skuespillerne er fra England, en fra Verdal og en fra Australia. Vi har det veldig moro HELDIGE MED V\u00c6RET: Skuespillerne gj\u00f8r seg klar til opptak i str\u00e5lende sol med brownies og redbull. Fra venstre: Matt, Micky, P\u00e5l Benjamin Wollan og Rose-Marie Aker. sammen. Men det blir mye jobb. Det har blitt lange dager, og netter, forteller de. ret for \u00e5 feste skrekkscenene p\u00e5 filmtapen. Vi har v\u00e6rt s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 sponset mat og drikke fra en butikkjede. Det g\u00e5r mye i Redbull, smiler Richard. Kameratgjengen har ogs\u00e5 f\u00e5tt \u00f8konomisk st\u00f8tte til filmprosjektet. Ung tiltakslyst, Regionalt n\u00e6ringsfond, Levanger kommune og Levanger ungdomsr\u00e5d har alle bidratt med midler til at vi kan gjennomf\u00f8re dette prosjektet, forteller Tomas. Men det er likevel en lavbudsjettsfilm. Vi f\u00e5r god hjelp av venner og familie, legger han til. Vil p\u00e5 kino\n\n\n\n11 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 GO'HELG 11 Dagens 1030 p\u00e5 Stiklestad P\u00e5 Stiklestad er det hver dag under Olsokdagene foredrag/- opplevelser kalt Dagens juli Konge Med konservator Per Steinar Raaen og skue- spiller P\u00e5l Christian Eggen. Sted: Ved Olavsst\u00f8tta. 27.juli Husfrue Med arkeolog Bodil \u00d8ster\u00e5s og skuespiller Ingunn \u00d8yen. Sted: Langhuset, Stiklastadir 28.juli Fredl\u00f8s Med arkeolog Per Steinar Brevik og skuespiller Ralph Carlsson Sted: Stiklastadirtunet 29.juli Vendepunkt Med prost Nils Aage Aune og skuespiller Charlotte Frogner Sted: Dyre Vaa sin rytterstatue i amfiet. \u00d8rens-sommer \u00d8rens Meieri markerer ogs\u00e5 olsokdagene. Foruten \u00e5 kunne by p\u00e5 egen olsokmeny har de denne uka ogs\u00e5 hatt underholdning med Br\u00f8drene Dahls (Tore Gran\u00e5ps og Tony Waade). ommeridyll B\u00c5TSCENER: Grandes familieb\u00e5t Barmsund ble brukt til \u00e5 filme scener ved Hest\u00f8ya i Trondheimsfjorden. FILMCREW: Det er totalt 14 personer i filmcrewet. Alle som er med i prosjektet er p\u00e5 sett og vis ogs\u00e5 skuespillere i filmen. En av skuespillerne er fra England, en fra Verdal og en fra Australia. Far Sven Robert Grande stilte blant annet opp med b\u00e5ten Barmsund da de skulle filme scener p\u00e5 fjorden ved Hest\u00f8ya hvor handlingen tilsynelatende utspiller seg. Realiteten er at de fleste scenene spilles inn p\u00e5 en odde ved Westrumsfj\u00e6ra p\u00e5 Ekne. Vi har funnet en fin location der. Der har vi sl\u00e5tt opp leir og skal filme i flere dager, forteller Tomas. Innspillingen skjer over to og en halv uke i sommer. Ambisjonen er at filmen skal v\u00e6re ferdig klipt og klar for premiere v\u00e5ren Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 med oss en distribut\u00f8r slik at vi kan f\u00e5 vist filmen p\u00e5 kino neste \u00e5r. Det hadde v\u00e6rt veldig artig om vi ogs\u00e5 kunne vise den p\u00e5 Festiviteten kino her i Levanger. TOR OLE P\u00c5 L\u00d8RDAG God save the Queen Punk-rock-klassikeren lever sitt eget liv her i Takeshita Dori, den kule ungdomsgaten i Tokyo. Johnny Rotten hadde nok ikke i sin villeste fantasi forestilt seg, den gangen i 1977, at Sex Pistols skulle bli lokkemat for japansk ungdom anno Skj\u00f8nt, den eneste som stopper opp her i den trange, tettpakka gata er en gr\u00e5h\u00e5ret 52-\u00e5ring fra Norge. Den unge japanske punkedama utenfor sjappa sp\u00f8r om jeg ikke skal kj\u00f8pe meg ei t- skjorte med Sid Viciousmotiv. Hun har meg nesten p\u00e5 kroken, men jeg slentrer videre, reflekterende over ei svunnen tid. Som 15-\u00e5ring parkerte jeg DBS-sykkelen etter at jeg hadde h\u00f8rt God save the Queen for f\u00f8rste gang. Som nyfrelst punkrocker kunne jeg ikke tr\u00e5kke rundt som en annen sn\u00f8rrunge. Jeg begynte \u00e5 g\u00e5, corvetmopeden til bestefar fikk jeg aldri kj\u00f8pt for en billig penge. S\u00f8skenbarn Lars kuppet den. Det gremmet meg stort. Jeg gikk derfor til samvirkelaget og kj\u00f8pte meg en halv pakke med sikkerhetsn\u00e5ler, punkrockerenes fremste symbol. Hele pakken hadde jeg ikke r\u00e5d til. Jeg rev den derfor i to, til kassadame Hildurs store sjokk og forundring. Jeg travet hjem og fant et gammelt, langt metallkjede, et hundeb\u00e5nd som vi brukte til harehunden Klang. Med disse rekvisittene festet p\u00e5 Wrangler-jakka var jeg klar for siste \u00e5ret p\u00e5 Lundamo ungdomsskole. Takeshita Dori er Japans svar p\u00e5 Carnaby Street i London, der de mest outrerte ungdommer en gang opponerte mot Gud, Dronning og fedreland. Men la d\u00e9t ogs\u00e5 v\u00e6re sagt, de aller - aller fleste ungdommer i Japan er alt annet enn oppr\u00f8rske. De ser snille og ordentlige ut alle sammen, og i Takeshita Dori shopper, smiler og fniser de seg gjennom denne popkulturelle pilegrimsreisen. Men dog, i g\u00e5r var det visstnok zombie-festival i gata.\n\n\n\n12 12 GO'HELG VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Innertier p\u00e5 Trollm IVRIG DUGNADSGJENG: F.v. Leiv Myklebust, Tore Kulsli, Roger Tobiassen, Edvin Lervik, Arne \u00d8straat og Knut Voll. Jarle Wekre og Arnfinn H\u00f8knes er ogs\u00e5 en del av den harde kjernen i dugnadsgjengen, men de var i Den nye skytebanen p\u00e5 Trollmyra er blitt et flott felles skyteanlegg for Stiklestad & Vuku og Verdal S\u00f8ndre skytterlag. ODD ARNFINN PEDERSEN I prinsippet er det n\u00e5 klart til \u00e5 skyte her, men politiet m\u00e5 f\u00f8rst godkjenne anlegget. Det gjenst\u00e5r ogs\u00e5 noen sm\u00e5ting i standplasshuset. Vi skyter ikke f\u00f8r vi har alt greit, poengterer Tore Kulsli som er leder i Stiklestad & Vuku skytterlag. Vi forventer godkjenning i august, og vi vil da umiddelbart starte opp med skytetrening og oppskyting til storviltpr\u00f8ven. Banen har ett hold p\u00e5 100 meter og ett p\u00e5 200, sier Edvin Lervik som er leder for Verdal S\u00f8ndre. Dato for offisiell \u00e5pning av banen er enda ikke bestemt. Formidabel dugnad Dugnadsarbeidet p\u00e5 anlegget i Volhaugen har g\u00e5tt over en periode p\u00e5 omkring tre \u00e5r. To kvelder i uka har mellom en og ti personer stilt opp. De som har v\u00e6rt med p\u00e5 dugnaden her oppe, har gjort en formidabel innsats. N\u00e5 har vi f\u00e5tt et topp moderne anlegg, der blant annet standplasshuset er st\u00f8ydempet etter h\u00f8yeste krav. St\u00f8ym\u00e5lingene var s\u00e5 lave at det egentlig ikke var behov for st\u00f8yisolering, men dette er likevel utf\u00f8rt. Etter alle krav som gjelder for slike nye anlegg. Det er steinull i b\u00e5de vegger og tak, og portene sl\u00e5s innover. Og vi har elektronisk anvisning med moni- torer p\u00e5 standplass, sier Kulsli og legger seg ned i skytestilling ved den ene porten i andre etasje. Arbeidet med anlegget er gjort veldig f\u00e5 inngrep i naturen. Det vises nesten ikke hva som er gjort, understreker Knut Voll. Han er en av gjengen p\u00e5 \u00e5tte som utgj\u00f8r den harde kjerne i dugnadsgjengen. Alle ser n\u00e5 frem til \u00e5 kunne ta i bruk dette flotte anlegget etter at skytebanene b\u00e5de p\u00e5 \u00d8gstad og i Vuku ble nedlagt for flere \u00e5r siden. Vi er faktisk det siste skytterlaget i Nord-Tr\u00f8ndelag som n\u00e5 f\u00e5r egen bane, legger Lervik til. Standplass i to etasjer Det nye r\u00f8dmalte standplasshuset ligger i nordre ende av Trollmyra. Det er bygd i to etasjer; seksten meter langt og \u00e5tte meter bredt. Bakgrunnen for det litt spesielle standplasshuset er h\u00f8ydeforskjellen. Denne er p\u00e5 rundt \u00e5tte meter; dette er opp til blinkene p\u00e5 200 meter. F\u00f8rste etasjen er standplass for 100 meteren, og andre etasjen er for 200 meteren. Og det er plass til \u00e5tte skyttere i hver etasje. I tillegg har vi oppholdsrom og omkledningsrom i begge etasjene. Vi har ogs\u00e5 handikappinngang. Dette er forresten p\u00e5budt, sier Kulsli. Skivehusene er konstruert p\u00e5 en slik m\u00e5te at man \u00e5pner luker b\u00e5de foran og bak blinkene. Og s\u00e5 skyter man gjennom skivehuset, forteller Arne \u00d8straat og viser hvordan det hele fungerer. Han er arkitekten bak de praktiske skivene. Vi har hatt god hjelp av Lars \u00c5ge Valbekmo. Han har koblet fiberkablene mellom skivene og standplass. Dette for \u00e5 unng\u00e5 lynnedslag. De utskiftbare blinkene er for \u00f8vrig levert av et firma i Dr\u00f8bak som heter Mega- Link. Stor interesse Det har som kjent v\u00e6rt usikkerhet rundt byggingen av denne skytebanen i n\u00e6rmere 15 \u00e5r, og dugnadsgjengen h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 \u00f8kt rekruttering til denne flotte sporten. Per i dag er det mellom medlemmer i de to skytterlagene. Vi har allerede hatt mange foresp\u00f8rsler fra ivrige jegere som skal ta skytterpr\u00f8ven i h\u00f8st, sier Roger Tobiassen som ogs\u00e5 h\u00e5per at nye skyttere finner vegen til nyanlegget p\u00e5 Trollmyra.\n\n\n\n\n\n14 14 GO'HELG VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Arnljot og Helga tester burgere TESTVINNERNE: Nykommeren Torvet grill Verdal ble k\u00e5ret av kommunens beste gatekj\u00f8kken av Verdalingens matkritikere, Arnljot og Helga. Her er daglig leder Nouri Azar og Shaho Roshani. Foto: Arkiv Torvet ble beste gatekj\u00f8kken Nykommeren stakk av med seieren i Verdalingens test. ARNLJOT OG HELGA I forbindelse med gatekj\u00f8kkendebatten som oppsto da Torvet Grill Verdal ankom byen, har Innherreds folkeblad Verdalingen testet ut kvaliteten p\u00e5 de tre \u00e5pne gatekj\u00f8kkene i kommunen denne uka. Ettersom matekspertene Lotte og Otto liker \u00e5 ha fri n\u00e5r det er speltider, har Arnljot og Helga vikariert i deres frav\u00e6r. Gatekj\u00f8kkene har ikke blitt informert om at de har blitt testet, og derfor har v\u00e5re kritikere mest sannsynlig blitt behandlet som folk flest. Torvet Grill, Randis og Vuku gatekj\u00f8kken har i tur og orden blitt n\u00f8ye vurdert, og k\u00e5ringen har blitt m\u00e5lt etter omgivelser, trivselsfaktor, ventetid, pris, og ikke minst: kvaliteten p\u00e5 gatekj\u00f8kken-klassikeren bacon cheese hamburger. V\u00e5re kritikere trillet terningene, og det skulle vise seg \u00e5 bli en tett kamp om tittelen \u00abVerdals beste gatekj\u00f8kken\u00bb. Torvet Grill Verdal \u00abfyldig og trivelig smaksopplevelse i flott lokale Hos Torvet Grill har det v\u00e6rt knyttet store forventninger, ettersom det har g\u00e5tt gjetord fra Levanger om uts\u00f8kte retter. Da Helga og Arnljot var p\u00e5 bes\u00f8k ble det meldt om \u00abca. ti minutter ventetid\u00bb da de bestilte sine burgere med bacon og ost, noe som stemte bra med tiden de m\u00e5tte vente. Det er koselig her, synes Helga, hvor hun s\u00e6rlig trekker fram komfortable stoler og fint interi\u00f8r i et romslig lokale. S\u00e5 kom vi til selve bacon cheese burgeren, og her er det smaken som st\u00e5r i fokus. Den er passe stekt med en fyldig og saftig smak. Osten er derimot det som stikker fram etter min mening. Rett og slett fantastisk smak og konsistens, var Arnljots dom over Torvetburgeren. Det var Helga nesten helt enig i. Jeg hadde nok ikke hatt noe i mot et rikere utvalg av gr\u00f8nnsaker p\u00e5 burgeren, poengteres det videre fra Helga, uten at det \u00f8dela s\u00e6rlig for totalopplevelsen. Med rimelige priser tatt i be- traktningen, kunne ikke Arnljot og Helga gj\u00f8re annet enn \u00e5 ta av seg hatten for en solid prestasjon fra nykommeren i Nordgata, som ogs\u00e5 f\u00e5r plusspoeng for lange \u00e5pningstider. Randis gatekj\u00f8kken \u00abhelt spr\u00f8tt godt\u00bb Randis gatekj\u00f8kken er kanskje det mest veletablerte gatekj\u00f8kkenet i Verdal, og Arnljot og Helga hadde derfor h\u00f8ye forventninger ogs\u00e5 her... \u00ab5 minutter\u00bb var beskjeden de fikk da de hadde bestilt. Etter sju minutter i sola ble de ropt bort til luka, noe som m\u00e5 kunne kalles et akseptabelt avvik. Jeg liker at man kan bestemme selv hva man vil ha p\u00e5 burgeren, mente Helga, som valgte \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 med alt. Selv om hun fremdeles savnet tomat p\u00e5 burgeren var utvalget av h\u00f8yt niv\u00e5. Burgerkonservatist Arnljot valgte derimot en enklere utgave, og var str\u00e5lende forn\u00f8yd han ogs\u00e5. Dette kj\u00f8ttet er fantastisk. Og baconet er akkurat s\u00e5 spr\u00f8tt som det skal v\u00e6re. Kj\u00f8ttet og baconet er jo viktigst\\! Randis scorer ogs\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 beliggenhet, i alle fall n\u00e5r det er fin- v\u00e6r. Med definitiv konkurransedyktighet p\u00e5 b\u00e5de omgivelse, pris og smak - og ikke minst ventetiden - kunne Arnljot og Helga konkludere med at veteranen fortsatt er blant de beste i gamet. Vuku gatekj\u00f8kken \u00abdet komplette gatekj\u00f8kken\u00bb Arnljot og Helga stakk ogs\u00e5 innom Vuku for \u00e5 unders\u00f8ke gatekj\u00f8kkenforholdene der. Vuku gatekj\u00f8kken oppleves av kritikerne som et passe stort gatekj\u00f8kken med sentral beliggenhet og et koselig spisested. Men Vuku gatekj\u00f8kken fremst\u00e5r som s\u00e5 mye mer enn et gatekj\u00f8kken. Her kan man b\u00e5de handle et par dagligvarer og leie en film i tillegg, om det skal v\u00e6re n\u00f8dvendig. Flott uteareal m\u00e5 ogs\u00e5 tas med i regnestykket. Her f\u00e5r man et slags forhold til stedet, og man f\u00f8ler gatekj\u00f8kken-feelingen bare str\u00f8mme p\u00e5, beskriver Arnljot. Her ble v\u00e5re kritikere bedt om \u00e5 vente 10 minutter p\u00e5 sine hamburgere, men likevel tok det bare 8 minutter f\u00f8r maten l\u00e5 i h\u00e5nden deres. Nok stjerne i margen for Vuku gatekj\u00f8kken. Smaksopplevelsen var ogs\u00e5 meget habil. Mengden salat er akkurat passe, synes Helga om den kjente Vuku-burgeren. Ja, og kj\u00f8ttet er s\u00e5pass godt stekt at det har en spr\u00f8 skorpe. \u00abMycket bra\u00bb, konkluderer Arnljot....og vinneren er: Kort oppsummert hadde Vuku de fineste omgivelsene og den beste gatekj\u00f8kken-stemningen, mens Randis leverte burgeren som smakte best - og p\u00e5 kortest tid. Likevel er det Torvet Grill Verdal som stikker av med seieren, som leverer en totalpakke av en annen verden. Hyggelig betjening, god mat, stor meny, rimelige priser og flott lokale gj\u00f8r Torvet til et fantastisk gatekj\u00f8kken - i likhet med de to andre - men seieren drar de i land p\u00e5 deres \u00e5pningstider. Mens Randis og Vuku \u00e5pner henholdsvis klokken 16 og 17, starter dagen hos Torvet klokken tolv. Jeg tror faktisk jeg likte burgeren deres best ogs\u00e5, konkluderer Helga. Til slutt endte Torvet p\u00e5 en 6-er og er med det vinneren av Verdalingens gatekj\u00f8kken-test, mens Vuku og Randis f\u00e5r 5 hver av Verdalingens anmeldere etter to meget gode inntrykk.\n\n\n\n### I Troms\u00f8: Dyrisk bra levert\n\n### 4 generalpr\u00f8ven, torsdag. De rydder dessuten scenen etter forestillingen, alts\u00e5 etter s\u00f8ndag ca. kl 19.30. Asbj\u00f8rn Senneset gir info om oppdraget.\n\n Her finner dere tre tabeller. Den f\u00f8rste viser en oversikt over dugnadsgjengene, den andre inneholder en vaktoversikt for hver forestilling, og den tredje viser telefonnummer til foreldrene i korpset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bdd914d-75ff-4afc-a666-78ecd01dcdac"}
+{"url": "http://lifablogg.blogspot.com/2017/02/oppvaskkluter-siste-halvdel-av-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:47Z", "text": " \n\n## fredag 24. februar 2017\n\n### Oppvaskkluter siste halvdel av 2016\n\nOppvaskkluter er s\u00e5 greit \u00e5 ha som ett lite innimellom prosjekt. Her er ett knippe laget siste halvdel av 2016, b\u00e5de strikket og heklet. Heklet og strikket i S\u00f8strene Grene sitt bomullsgarn. Det egner seg supert til slike kluter og kan vaskes p\u00e5 60 grader. \n \n\n\n\n\n\n\u00a0Heklet i staver\n\n\n\nHullm\u00f8nsteret fra Garnstudio strikket i garnet Elise\n\n\n\n\n\n \nHer skulle jeg bruke opp restene av Elise men m\u00e5tte skj\u00f8te p\u00e5 rester av Mandarin Petit fra Sandnes garn jeg hadde liggende. Pr\u00f8vde \u00e5 finne farger som Elise gikk i.\n\n \n20:08 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nPinklady 68 sa...\n\nOj, s\u00e5 mange fine oppvask kluter\\! G\u00f8y \u00e5 ha noen prosjekter med garn ogs\u00e5:-) \nTakk for koselig kommentar i bloggen min. Jeg tror jeg skal p\u00e5 messa i september... \nSkal du? Blir eventuelt scrapping hele l\u00f8rdagen. \n \nGod helg\\! \nKLem Laila.\n\n 24. februar 2017 kl. 22:21 \n\n\n\n\n\nGracielaslife sa...\n\ns\u00e5 fine\\! jeg pleier \u00e5 hekle en del av disse ogs\u00e5, laget mange kj\u00f8kken h\u00e5ndkler med hj\u00f8rne til hj\u00f8rne oppskrift. Bruker mye de p\u00e5 hytta og de er ypperlige til \u00e5 vaske ansikt ogs\u00e5 hehe s\u00e5 her i huset bruker vi dem i alle rom. \nlikte den du lagde med alle rester ogs\u00e5, det burde jeg ogs\u00e5 gj\u00f8re har mange sm\u00e5 rester her og der som blir ikke brukt til noe. \n\u00f8nsker deg en fin uke.\n\n 18. april 2017 kl. 09:26 \n\n## Min design :-) med oppskrift\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "372b43a6-fb89-4cfd-80ce-7408e9e1d6e1"}
+{"url": "http://agirlonthemove.blogg.no/1296308726_vakt_p_skolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:47Z", "text": "\n\n#### Javier\n\n29.01.2011 kl.16:43\n\nsleeping responsible face FTW\n\n#### Hanne\n\n30.01.2011 kl.18:04\n\nJavier: lov \u010b sove n\u010br man ikke har annet \u010b gj\u011dre p\u010b.\n\nNordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p\u010b ubestemt tid. Teen har ikke g\u010btt til hode p\u010b meg enda, og Heinz sine hvite b\u011dnner i tomatsaus forblir u\u010bpnet p\u010b boks.Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte \u010b se med 5 forskjellige barnevogner med s\u011dtnoser i, eller med en kj\u011dkkensleiv i h\u010bnda.Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p\u010b stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e316a6b-147f-4ddc-8588-883eb59f58df"}
+{"url": "https://no.worldwidescripts.net/smart-web-fonts-control-42776", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:57Z", "text": " - St\u00f8tter **opplasting** av @ font-face fonter pakker.\n - Automatisk **oppdatering av fonter lister** for b\u00e5de Google og Adobe Web Fonts.\n - Fungerer med noen tema, st\u00f8tter \u00e5 legge **av\\! Viktig egenskap** til velger regler.\n - Bruk alle st\u00f8ttede skrift **undergrupper, vekter og varianter.** Dette varierer fra skrift til skrift.\n - Kraftig forh\u00e5ndsvisning av alle skrifter med tilpassede **farger, tekst, st\u00f8ttet vekter og stiler.**\n - Forh\u00e5ndsdefinert, tema og plugins basert eller egendefinerte velgere for **full tilpasning.**\n - Innstilling skrift og stiler for velger regler kanskje ikke har effekt p\u00e5 front end skjermen hvis andre CSS-stiler lastet p\u00e5 siden har regler som har h\u00f8yere prioritet. Hvis plugin Viktige egenskaper ikke hjelper, m\u00e5 du skrive bedre velger regler for plugin for \u00e5 bruke.\n - Sluttresultatet for innstillinger og stiler konfigurert av plugin kan v\u00e6re forskjellig fra forh\u00e5ndsvisning grunn til ytterligere p\u00e5virkning av styling av tema stilark, nettleser eller andre eksterne faktorer. Dessuten er ikke alle CSS egenskaper st\u00f8ttes av eldre nettlesere.\n\n### Uttalelser\n\n> Denne plugin er fantastisk. 5 stjerner\\! En av v\u00e5re beste kj\u00f8p noensinne. Vi kommer til \u00e5 kj\u00f8pe denne plugin igjen og igjen for hvert tema som ikke allerede har avanserte typografiske kontroller.\n> \n\n> Dette er uten tvil den beste WP plugin for \u00e5 h\u00e5ndtere web-fonter som vi noen gang har pr\u00f8vd. Det er latterlig enkelt \u00e5 integrere @ fontpakker font-face ogs\u00e5.\n> Pluggen er for meg den beste skrift administrerende ett her nede som UX er virkelig intuitiv.... Du har opprettet den beste font manager\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n> Awesome plugin. Det er ekte dr\u00f8m.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fd4b709-d9bf-45e7-a9d4-f0e627c23976"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187791-d228929-Reviews-Gambrinus_Hotel-Rome_Lazio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:08:34Z", "text": "\"Sentralt hotell\"\n\nAnmeldt 13 oktober 2012 \n\nHyggelig hotell, med pene rom, ok frokost. Hyggelig og hjelpsomt personale i resepsjonen. Endel trafikkst\u00f8y hvis man har rom mot gaten. Hotellet anbefales\\! Flere gode spisesteder i n\u00e6rheten. Kort vei \u00e5 g\u00e5 (1/2 time) til de fleste severdigheter.\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com, Hotwire, Orbitz, ACCOR, Travelocity, Agoda, Priceline, TripOnline SA og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Gambrinus Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b6f5f0a-f89b-4886-8c63-7d68a86a6c8a"}
+{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Mirrors/28114/Retro+speil&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:08Z", "text": "## Fakta: Retro speil\n\nRetro speil\n\nSpeilet Retro fra House Doctor f\u00e5r du ikke bare den klare funksjonen av et speil, men ogs\u00e5 et vakkert redskap for \u00e5 gj\u00f8re rommet ditt komplett. Den b\u00f8yde formen gj\u00f8r at den f\u00e5r et unikt uttrykk og gj\u00f8r seg i hvilken som helst innredningsstil.\n\n Materiale: Gummitre, speilglass. \n St\u00f8rrelse: \n H\u00f8yde: 60 cm. \n Bredde: 30-45 cm.\n\n - Antall i pakningen\n \n 1 stk\n\n - Stell\n \n T\u00f8rkes av med en myk klut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65cc394b-ae34-450b-b499-0e8d776599d3"}
+{"url": "https://www.findus.no/produkter/spro-potetstaver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:35Z", "text": " V\u00e5re wokblandinger er perfekt til wok-pannen eller i stekepannen. De er laget med ferske gr\u00f8nnsaker som gj\u00f8r at du hurtig kan lage en spennende middag. Tilsett kj\u00f8tt eller fisk, eller spis den slik den er.\u00a0\n - Vegetar\n Quorn-produktene kom p\u00e5 markedet i 1985. Siden den gang har produktene blitt solgt i mange land, inkludert Danmark og Sverige, og siden mars 2008 har de v\u00e6rt tilgjengelig i Norge. \n \n Quorn-produktene er vegetariske, men de passer ogs\u00e5 bra til de som generelt \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge en sunn livsstil. \n \n Findus selger tre ulike varianter, fileter, farse og biter.\n# Spr\u00f8 potetstaver\n\n{FFC215D9-D0DC-4027-8526-6746DF0E768C}\n\n\n\nFindus Farm produktene er laget av skikkelige r\u00e5varer, dyrket p\u00e5 utvalgte g\u00e5rder. Med Findus Farm Spr\u00f8 Potetstaver er du garantert ekstra spr\u00f8 poteter - ekstra fort. Den buede formen p\u00e5 potetstavene gj\u00f8r potetene ekstra spr\u00f8 utenp\u00e5 og myke og gode inni. Vi h\u00e5per det smaker.\n\nTilberedning Ingredienser N\u00e6ringsverdi\n\nTilberedning Ingredienser N\u00e6ringsverdi\n\n#### Slik tilbereder du\n\nSpre potetene utover en stekeplate, og sett dem i ovnen. Luft rundt potetene gj\u00f8r at varmen fordeles godt og potetene blir gode og spr\u00f8. F\u00f8lg med p\u00e5 stekingen underveis. Hvis du ikke synes potetene er spr\u00f8 nok etter fem minutter lar du dem steke litt ekstra. \u00a0\n\nTILBEREDNING \n1\\. Forvarm ovnen til 225\u00baC varmluft. \n2\\. Fordel potetene jevnt utover p\u00e5 en stekeplate. \n3\\. Sett platen midt i ovnen og stek i ca. 5 minutter. Vend potetene under steking.\n\n \n#### Ingredienser\n\nPotet, rapsolje, stabilisator (difosfat) og druesukker.\n\n \n \n#### N\u00e6ringsverdi per 100g\n\n| | |\n| ------------------ | ------------- |\n| Energi | 800kJ/200kcal |\n| Fett | 6.0 g |\n| hvorav mettet fett | 0.5 g |\n| Karbohydrat | 34 g |\n| hvorav sukkerarter | 0.6 g |\n| Fiber | 3 g |\n| Protein | 3.0 g |\n| Salt | 0.2 g |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11f8b1b0-c6f6-4086-980b-a731a6ad63ca"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/folket-p%C3%A5-vinje-johannes-r%C3%B8rtveit-9788230004289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:48Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788230004289 |\n##### Omtale Folket p\u00e5 Vinje\n\n \"Vi var som en familie som sorgen hadde l\u00e6rt \u00e5 holde sammen og elske hverandre,\" skriver en av Annas s\u00f8nner i et brev. Hovedpersonen er Anna Serine Kristine Olsdatter, eller bare kalt \"Anna p\u00e5 Vinje\", og boka er en sterk og bevegende fortelling om livet i ei lita bygd i \u00d8ksnes kommune i Vester\u00e5len p\u00e5 1800-tallet. Historien er langt p\u00e5 vei dokumentarisk. Forfatteren har simpelthen villet fortelle om hvor hardt livet kunne v\u00e6re for kystens befolkning i deres kamp for det daglige br\u00f8det. I et forord innr\u00f8mmer han at det etter hvert ble nesten som et kall for ham \u00e5 formidle Annas skjebne - og ikke fordi den var enest\u00e5ende, men snarere fordi den var representativ for skjebnen til en h\u00e6rskare av sterke kvinner som har holdt hele kystkulturen sammen. Forfatteren dediserer boka til sine tre barn og sine f\u00f8dte og uf\u00f8dte barnebarn, \"- for \u00e5 fortelle dem og alle andre, at menneskets styrke er grensel\u00f8s og uovervinnelig.\" Forfatteren er f\u00f8dt i \u00d8ksnes kommune i 1943 og vokste opp i Finnv\u00e5gan. Faren, Targei R\u00f8rtveit, var l\u00e6rer ved skoleinternatet. Mora, Oddny, som var fra Skipnes, var datter av Josef Pedersen i Skipneset, som igjen var et av barnebarna til hovedpersonen i romanen. Johannes blir dermed tippoldebarn til \"Anna p\u00e5 Vinje\". Familien forlot Finnv\u00e5gan i 1958 og fl yttet til Kabelv\u00e5g. Etter 20 \u00e5r som l\u00e6rer sluttet han i skolen og startet opp egen bedrift innen lakseopppdrett, den nye vekstn\u00e6ringen som var under utvikling langs hele norskekysten. Omtrent samtidig overtok familien ansvaret for fi skev\u00e6ret Skipnes og startet bevaringsarbeidet for et av de mange \"d\u00f8dsd\u00f8mte\" utkantstedene som Kyst-Norge har s\u00e5 mange av. Aktivitetene og interessene har v\u00e6rt mange, og arbeidet med \u00e5 ta vare p\u00e5 verdiene som kystkulturen representerer er blitt et stort engasjement. I 2007 ga han ut boka \"Fiskev\u00e6ret Skipnes - Fortid - N\u00e5tid - Framtid\", og som en naturlig f\u00f8lge kommer n\u00e5 \"Folket p\u00e5 Vinje\", en fortelling som har som hovedform\u00e5l \u00e5 bevisstgj\u00f8re oss mennesker om kystkulturens iboende st\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeb8df50-8edc-4c23-9c8d-da5697c21a49"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Malungdom-vil-ha-nynorske-tekster-pa-kino-313250b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:00Z", "text": "# M\u00e5lungdom vil ha nynorske tekster p\u00e5 kino\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:31\n\nPublisert: 09.feb.2008 21:30\n\n \nNorsk M\u00e5lungdom vil ha nynorsk teksting inn i norske kinoer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDenne uka demonstrerer de over hele landet for \u00e5 f\u00e5 Ivar Aasens arv opp p\u00e5 lerretet. Med et laken p\u00e5malt teksten \u00abNynorsk teksting NO\u00bb og en hjemmesnekret fane hvor det st\u00e5r \u00abEg ventar p\u00e5 ein film med nynorsk teksting\u00bb stilte en gjeng ungdommer seg opp foran kulturhuset S\u00f8lvberget i Stavanger l\u00f8rdag kveld.\n\nDe vil ha minst \u00e9n film med nynorsk tekst for kampanjen er over.\n\n\u2013 Det er flere grunner til at vi \u00f8nsker nynorsk teksting p\u00e5 kino. For det f\u00f8rste vil vi at nordmenn skal f\u00e5 m\u00f8te spr\u00e5ket sitt i samfunnet og i hverdagen. Nynorsk skal v\u00e6re noe nordmenn m\u00f8ter over alt., sier Bror Magnus Sviland Strand fra M\u00e5lungdommens siddislag til aftenbladet.no.\n\nM\u00e5lungdommen sentralt har kalt flere kinosjefer inn til m\u00f8te om temaet. L\u00f8rdag var det aksjoner i Bergen og Egersund i tillegg til Stavanger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e443d81e-761b-4180-abec-9ec169a75a1d"}
+{"url": "http://merethe-manylittleblessings.blogspot.com/2011/09/i-can-do-it.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:47Z", "text": "\n\n## mandag 12. september 2011\n\n### I can do it\\!\n\n\n\n\n\nJada, du kan s\u00e5 mye rart s\u00e5, ditt lille troll\\!\n\n Etiketter: barna \n\n#### 12 kommentarer:\n\n1. \n \n Har en dr\u00f8m...12. september 2011 kl. 11:43\n \n Hihi;))\n \n2. \n \n Margitta12. september 2011 kl. 12:05\n \n ja,ja det blir en del slike uhell i \u00e5renes l\u00f8p ;).. Bare vask godt p\u00e5 de svarte stolbeina ellers blir det hvite melkesprutflekker (har svarte stoler eg og... og hvis eg leter finner eg sikkert noen melkeflekker :) me snakkes p\u00e5 fb ang\u00e5ende h\u00f8stferien :)\n \n3. \n \n Bente12. september 2011 kl. 12:47\n \n Haha, ja er de ikke morsomme, de sm\u00e5 trollene;) \n har tre sm\u00e5troll sj\u00f8l, ikke ukjent det der nei... \n Men du verden s\u00e5 gode og deilige de er disse sm\u00e5 trollene:) \n \n Bente:)\n \n4. \n \n My home is my Castle - by Kari12. september 2011 kl. 13:21\n \n Herlig hehe :)) \n \n Klem,Kari\n \n5. \n \n nord i bygdo12. september 2011 kl. 13:23\n \n Oisann ;)\n \n6. \n \n nord i bygdo12. september 2011 kl. 13:24\n \n Vil ogs\u00e5 takke for den fine kommentaren du la igjen p\u00e5 bloggen min. Det varmer med vise og gode ord fra kj\u00e6re bloggevenner som deg \u2665 Klem\n \n7. \n \n Anonym12. september 2011 kl. 16:02\n \n Ja, det er mye som skal \u00f8ves p\u00e5 f\u00f8r vi kan det helt :-D \n Klem, KristinB\n \n8. \n \n loftkroken12. september 2011 kl. 16:44\n \n Herlig lite troll :)) \n \n Klem\n \n9. \n \n Anonym12. september 2011 kl. 21:06\n \n S\u00e5 stor hun har blitt\\!\\! \n \n Kan ikke du skrive et innlegg om dine tanker og f\u00f8lelser rundt det \u00e5 ha s\u00e5 mange barn? Hvordan dere organiserer dere og hvilke rutiner dere har? Og hva som er de st\u00f8rste utfordringene? \n \n Selv har vi tre sm\u00e5 i alderen to til ni \u00e5r. Til tider er det s\u00e5\u00e5\u00e5 mye krangling og grining at jeg blir sm\u00e5gal. Andre ganger tenker jeg at jeg det bare er en velsignelse med mange sm\u00e5 og at jeg gjerne skulle hatt en til:) \n \n Jeg elsker bloggen din. Den er helt spesiell. Det er du ogs\u00e5:) \n \n Hilsen mamma p\u00e5 30:)\n \n10. \n \n Fjordheim12. september 2011 kl. 22:15\n \n Hehe, Herlige bilder. Ikke v\u00e6rst \u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 ta bilder av slike episoder ogs\u00e5. \n Ja det skal en del \u00f8velse til for \u00e5 f\u00e5 til det der. \n Ha ei herlig uke :)\n \n11. \n \n Cathrine12. september 2011 kl. 23:01\n \n Hahaha, den lille rampen der alts\u00e5\\! :D \n Gleder meg til \u00e5 se dere igjen til helga alts\u00e5 - det blir kooooselig\\! :) \n Jeg er glad i deg jeg, tante\\! ;)\n \n12. \n \n Gina14. september 2011 kl. 20:47\n \n Hahaha, nydelige rampeungen\\! :)\n \n - Merethe \n MOTHERHOOD IS NOT A HOBBY. IT IS A CALLING. IT IS NOT SOMETHING TO DO IF YOU CAN SQEEZE THE TIME IN. IT IS WHAT GOD GAVE YOU TIME FOR.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef334285-93f9-4fd3-9037-1870f944e244"}
+{"url": "http://universitas.no/anmeldelser/62028/isglatt-elektropop-av-elsa-emilie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:19Z", "text": "### Universitas lanserer: Erotisk novelle-konkurranse\n\nSigrid Bonde Tusvik, Lisa T\u00f8nne, Hans Olav Brenner og Curt Rice skal felle sin dom over bidragene \u2013 de beste stikker av med \u00d8ya-pass.\nDen akademiske friheten er grensel\u00f8s. Spiller du kortene dine rett kan du f\u00e5 bruke tre \u00e5r til \u00e5 til \u00e5 s\u00f8ke svaret p\u00e5 g\u00e5tene fra ungdommen.\n\n### Professor: Du m\u00e5 nyte for \u00e5 yte\n\n### Bekjennelser fra en arbeiderklassejentes m\u00f8te med akademia\n\nAkademia er ikke for alle. Men i det norske sosialdemokratiet presses vi til \u00e5 ta universitetsutdanning p\u00e5 tilsynelatende like premisser.\n\n### Troens betydning\n\nGodt over fire millioner nordmenn tilh\u00f8rer et religi\u00f8st samfunn. Vi har snakket med fem av dem om hvilken rolle religion spiller i deres liv.\n\n### Flyvertinneskolen\n\nEn flyvertinne m\u00e5 kunne mer enn \u00e5 servere kaffe og te. Morgendagens kabinbesetning blir utsatt for et titalls flystyrter, r\u00f8ykdykk i et Boeing 737 og evakuering til en \u00f8de stillehavs\u00f8y. For sikkerhets skyld.\n\n\n\n# Isglatt elektropop av Elsa & Emilie\n\nAURORA rendyrker vintergr\u00e5, norsk melankoli, Emilie Nicolas den m\u00f8rke Oslo-natten, mens Elsa & Emilie sklir p\u00e5 isen og faller et sted midt imellom.\n\nman 30. jan 2017\n\n\n\nTekst\n\nIngeborg Misje\n\n## *Kill your darlings*\n\n - Hvem:Elsa\\&Emilie\n - Plateselskap:Columbia/Sony\n - Utgivelse: 20. januar 2017\n\nI *Kill your darlings* presenteres en intetsigende fl\u00f8rt med EDM (elektronisk dansemusikk). Her er hjerte-smerte-Taylor Swift-tekster satt sammen med ved f\u00f8rste \u00f8rekast m\u00f8rk musikk ispedd skrekkfilm-lydeffekter. Mens den indie-inspirerte debutplata, *Endless Optimism*, hadde duoens stemmer i sentrum, er disse n\u00e5 nedprioritert til fordel for et st\u00f8rre lydbilde. Et dumt valg, for dette er p\u00e5 ingen m\u00e5te heldig.\n\nHer er likevel noen lyspunkter. *Au volant* kan fint danses til tidlig p\u00e5 kvelden, og andrel\u00e5ta, *Chains of promises*, har avgjort roadtrip-potensiale. Tekstene er derimot gjennomg\u00e5ende svake, og man sp\u00f8r seg: Hva handler sangene egentlig om? Javel, \u00abThe bad boy\u00bb har biln\u00f8klene i h\u00e5nda, men hva gj\u00f8r han s\u00e5?\n\nDet kan virke som om duoen enn\u00e5 ikke har funnet sitt musikalske uttrykk. Resultat er ok elektropop man glemmer lett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aca0d3d0-e104-4edb-9a8b-9e02a4012869"}
+{"url": "http://spartacus.no/index.php?Books=B85A1&ID=Bok&ID2=85&O=A", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:15Z", "text": "\u00a0\u00a0 \n \n\nMichel Foucault\n\n# Diskursens orden\n\nMed etterord av Espen Schaanning\n\nFoucaults tiltredelsestale ved College de France er en kort og fengslende redegj\u00f8relse for, og en problematisering av, Foucaults arbeid med diskurser og situasjoner der diskursen \"tar makten\".\n\nMichel Foucaults historieverker tar p\u00e5 ulike m\u00e5ter opp forholdet mellom normalitet og galskap, forbrytelse og straff, seksualitet og etikk. Han pr\u00f8ver \u00e5 gripe det diskursive niv\u00e5et -\u2013 sammenvevingen av makt og kunnskap i ulike spr\u00e5khandlinger \u2013 i fortidens ulike uttrykk. \n \nDiskursens orden er en kort og fengslende redegj\u00f8relse for, og en problematisering av, Foucaults arbeid med diskurser og situasjoner der diskursen \"tar makten\". \n \n \n\"Diskursens orden er ikke bare en teoretisk traktat om et vitenskapsteoretisk emne, men er i seg selv et diskursivt trekk, en begivenhet - bokstavelig talt en \"tale-handling\" \u2013 som iscenesetter diskursen og dens mangfoldige dimensjoner.\" \n(Espen Schaanning i etterordet). \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd6e9cdb-4aea-4f01-8c68-14b4d4cb478d"}
+{"url": "https://www.nittedal.kommune.no/om-nittedal/organisasjonskart/oppvekst-og-utdanning/nittedalsskolene/permisjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:50Z", "text": "# Permisjon\n\nN\u00e5r det er forsvarlig, kan kommunen etter s\u00f8knad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to uker.\u00a0\n\nEtter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-11 f\u00f8rste ledd kan kommunen etter s\u00f8knad gi en elev permisjon fra den pliktige oppl\u00e6ringen i inntil to uker. Permisjon etter denne bestemmelsen er ingen rettighet, og kommunen har derfor ikke plikt til \u00e5 innvilge permisjon. Nittedal kommune har utarbeidet retningslinjer (PDF, 40 kB)for n\u00e5r det kan gis permisjon og n\u00e5r det ikke skal gis permisjon\n\n## Vedtaksmyndighet\u00a0\n\nVedtaksmyndighet i saker som gjelder s\u00f8knad om permisjon, er delegert til rektor.\n\n## Ugyldig frav\u00e6r\n\nDersom foresatte velger \u00e5 holde barnet borte fra oppl\u00e6ringen enten uten \u00e5 ha s\u00f8kt om permisjon eller uten \u00e5 ha f\u00e5tt innvilget sin s\u00f8knad, vil eleven f\u00e5 ugyldig frav\u00e6r for den tiden han/ hun er frav\u00e6rende. Etter to ukers ugyldig frav\u00e6r skal eleven skrives ut av skolen. N\u00e5r/dersom eleven kommer tilbake, meldes han/hun inn igjen ved skolen p\u00e5 ordin\u00e6r m\u00e5te. Eleven vil da kunne f\u00e5 tilbake sin skoleplass ut fra om det er ledig kapasitet p\u00e5 det aktuelle trinnet. Rektor vil i slike tilfeller avgj\u00f8re hvorvidt eleven ogs\u00e5 kan f\u00e5 tilbake sin tidligere gruppe-/klassetilh\u00f8righet. Det kan ikke p\u00e5regnes at skolen vil gi eleven ekstra undervisning for \u00e5 ta igjen for frav\u00e6rsperioden.\n\n## H\u00f8ytider\n\nElever som tilh\u00f8rer et annet trossamfunn har rett til permisjon etter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-11, annet ledd: \n\"Elevar som h\u00f8yrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter s\u00f8knad rett til \u00e5 vere borte fr\u00e5 skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag.\u00a0 Det er eit vilk\u00e5r for retten at foreldra s\u00f8rgjer for undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan f\u00f8lgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.\"\n\n## Utenlandsopphold\n\nRett og plikt til grunnskoleoppl\u00e6ring etter norsk lov gjelder som hovedregel ikke ved bosetting i utlandet. Eleven skrives ut av skolen ved frav\u00e6r utover 2 uker som skyldes utenlandsopphold, for eksempel at foresatte skal jobbe i utlandet for en periode.\n\nSist endret 12.01.2015\n\n Fant du det du lette etter? \n\n - Ja\n - Nei\n\n## Ledelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6815d809-f9c0-4a47-88b9-78126288e882"}
+{"url": "https://skandiabanken.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:06Z", "text": "Vet du hvor lett det er \u00e5 starte en spareavtale? Pr\u00f8v selv, og er du usikker har vi r\u00e5dgivere som hjelper deg i gang.\n\nI 15 \u00e5r har vi hatt de mest forn\u00f8yde kundene og det har vi tenkt \u00e5 fortsette med. Gebyrfri bank med enkle tjenester og priser du ikke trenger \u00e5 prute p\u00e5.\n\n## Ikke tenk p\u00e5 renten\n\nFlytt boligl\u00e5net til oss, s\u00e5 er du sikret den beste prisen vi kan tilby uten at du trenger \u00e5 f\u00f8lge med.\u00a0Vi gir deg lavest rente over tid, en enkel nettbank og god kundeservice.\n\nIkke tenk p\u00e5 renten S\u00e5 enkelt flytter du l\u00e5net ditt\n\n\n\n## NKB bransjevinner\n\nI 15 \u00e5r p\u00e5 rad har vi hatt de mest forn\u00f8yde bankkundene, i f\u00f8lge Norsk kundebarometer. Tusen takk for tilliten\\! Vi skal gj\u00f8re det vi kan for at du skal v\u00e6re like forn\u00f8yd i framtiden.\n\nDet skal v\u00e6re enkelt\n\n\n### Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om banken\n\n - Hvem kan bli kunde i Skandiabanken? \n \n Vi har alltid plass til flere kunder. Du kan bli kunde dersom du:\u00a0\n \n - er fylt 18 \u00e5r\u00a0\n - har permanent norsk personnummer.\u00a0\n - har en e-postadresse som du har tilgang til\u00a0\n - har et mobilnummer som du har tilgang til\u00a0\n \n Dersom du blir kunde med legitimering med pass m\u00e5 du i tillegg ha folkeregistrert adresse og v\u00e6re bosatt i Norge.\u00a0\n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Hvordan blir jeg kunde i Skandiabanken? \n \n Velkommen til oss\\!\n \n I nettbanken er det tilrettelagt for at du selv kan administrere kundeforholdet ditt; v\u00e6re din egen banksjef. Du \u00e5pner selv konto og bestiller kort.\n \n Du registrerer deg enkelt som kunde her.\u00a0\u00a0\n \n - Kan jeg bli kunde med BankID p\u00e5 mobil? \n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Koster det noe \u00e5 bli kunde og opprette konto? \n \n Nei. Opprettelse og bruk av nettbanken er gratis i Skandiabanken. Dersom du \u00f8nsker bankkort (Visa debetkort) koster det 250 kroner i \u00e5rsavgift.\u00a0\n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Hvordan flytter jeg konto og kort fra en annen bank til Skandiabanken? \n \n I nettbanken v\u00e5r er det tilrettelagt for at du selv kan administrere ditt kundeforhold. Du \u00e5pner selv konto og bestiller kort.\u00a0\n \n \u00d8nsker du \u00e5 avslutte konto i annen bank kan du kontakte din tidligere bankforbindelse og be de utf\u00f8re dette. Av ulike \u00e5rsaker kan det v\u00e6re lurt \u00e5 beholde en konto hos din andre bank. \n \n Du kan ogs\u00e5 henvende deg til kontaktsenteret v\u00e5rt p\u00e5 telefon 810 01 001 og be om \u00e5 f\u00e5 tilsendt n\u00f8dvendige skjema for bytte av bank. Skjemaene m\u00e5 du selv fylle ut og sende i tilbake til oss slik at vi kan hjelpe deg med resten.\u00a0\n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Er Skandiabanken medlem av det norske banksikringsfondet? \n \n Ja, vi er medlem i det norske banksikringsfondet, som garanterer for innskudd opp 2 millioner per kundeforhold.\u00a0\n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Hvordan kan jeg ta ut penger fra kontoen min? \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4c60af2-8de5-4ed8-8b14-f6aa8fa45bb8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leopard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:01Z", "text": "\n\u00abLeopard\u00bb har flere betydninger.\n\n**Leopard** (*Panthera pardus*), som ogs\u00e5 kalles **panter** og **sort panter** om den er sort, er et stort rovpattedyr som tilh\u00f8rer gruppen med br\u00f8lekatter blant dyra i kattefamilien. Arten er utbredt over store deler av Afrika, Lilleasia, Midt\u00f8sten og Asia, mens den er utd\u00f8dd i Europa. Selv om leoparden er relativt tallrik regnes arten som den minst tilgjengelige av br\u00f8lekattene. Arten inng\u00e5r i Afrikas fem store, sammen med l\u00f8ve, kafferb\u00f8ffel, afrikansk savanneelefant og stumpneshorn/spissneshorn.\n\n\n\nSavannefarget leopard\n\nFoto: Rubert Taylor-Price\n\n\n\nSort panter (sort leopard)\n\nLeoparden har et karakteristisk, n\u00e6rmest sirkelrundt, rosettlignende prikkem\u00f8nster p\u00e5 en blekgul-r\u00f8dgul (habitatavhengig) grunnfarge, et m\u00f8nster som til en viss grad kan ligne det geparder og jaguarer har. Pelsen er kort og glatt og m\u00f8nsteret varierer fra sted til sted og individ til individ. Dyr som oppholder seg i fjellstr\u00f8k har kraftigere pels (spesielt om vinteren) og blir generelt m\u00f8rkere i fargene. Sterkest utfarging finner man hos dyr som lever i regnskogen, mens dyr p\u00e5 savanneen gjerne er mer okergule i utfargingen. Dyr som lever i tilknytning til \u00f8rkenomr\u00e5der blir blekere kremfarget til gulbrune i utfargingen. Disse blir dessuten fysisk noe mindre i snitt. I s\u00e5 m\u00e5te er det kjent at peleopard som lever i tilknytning til det \u00f8rkenlignende fjellandskapet i Oman blir relativt sm\u00e5vokste. Dyr som oppholder seg i tett skog f\u00e5r ogs\u00e5 gjerne m\u00f8rkere og kraftigere farger enn enn de som lever p\u00e5 savannene. Det er s\u00e5ledes flere sorte pantere som lever i tett regnskog (jungel) enn i andre habitat. Dyr som lever i kaldere str\u00f8k blir gjerne mer gr\u00e5lige i utfargingen.\n\nNoen dyr kan framst\u00e5 som n\u00e6rmest helt sorte (grunnet melanisme). Slike kalles gjerne *sort panter*. Dette er imidlertid en fellesbenevnelse, som ogs\u00e5 bruks om sorte jaguarer og sorte pumaer. Sorte leoparder er mest vanlig i varme, fuktige str\u00f8k med tett skog (regnskog). Leoparder kan ogs\u00e5 f\u00f8des hvite (grunnet albinisme).\n\nLeoparden har en langstrakt og meget muskul\u00f8s kropp, med kraftige og relativt korte lemmer. Hodet er rundt og \u00f8rene sm\u00e5 og runde i formen. Leoparder varierer mye i st\u00f8rrelse, b\u00e5de fra individ til individ og populasjon til populasjon. Det er imidlertid en tendens til at dyr som lever i fjellstr\u00f8k n\u00e6r kysten blir fysisk mindre enn dyr som lever i andre habitat. Likeledes er det en tendens til at dyr som lever i mer nordlige fjellstr\u00f8k blir fysisk noe st\u00f8rre enn andre dyr. Vekten ligger gjerne p\u00e5 omkring 17-91 kg (59 kg i snitt) og kroppslengden p\u00e5 cirka 91-243 cm inkludert halen. Gjennomsnittet er 137-167 cm. Dyr p\u00e5 opp mot 292 cm skal ha blitt m\u00e5lt, men kan ikke bekreftes. Skulderh\u00f8yden ligger gjerne i omr\u00e5det 43-79 cm. Hannen blir omkring 50 prosent st\u00f8rre enn hunnen.\n\nDen st\u00f8rste underarten fysisk sett skal v\u00e6re anatolsk leopard (*P. p. tulliana*), som hevdes \u00e5 kunne bli opp mot 100 kg tung og opp mot 250 cm lang (inkludert en 80 cm lang hale).^(\\[2\\]) I 1978 antydet IUCN at det kun var 23 anatolske leoparder igjen i Anatolia.^(\\[3\\])\n\nSom alle katter, unntatt geparden, har ogs\u00e5 leoparden kvasse kl\u00f8r som den kan trekke inn. Den kan bli mer enn 20 \u00e5r gammel i fangenskap, men i vill tilstand er trolig 7-9 \u00e5r mer normalt. Leopard kan angripe mennesker.\n\n\n\nLeopard i Rhino and Lion Park i Gauteng i S\u00f8r-Afrika\n\nP\u00e5 \u00f8ygruppa Zanzibar (tilh\u00f8rer Tanzania) utenfor \u00f8stkysten av Afrika d\u00f8de trolig zanzibarsk leopard (en underart) ut like f\u00f8r siste tusen\u00e5rsskifte. Underarten er s\u00e5ledes kanskje den siste som har g\u00e5tt tapt for ettertiden. Leopard er imidlertid den arten som har st\u00f8rst geografisk spredning av alle kattedyr.\n\nEn gang i tiden var leoparden utbredt fra Storbritannia i vest til Japan i \u00f8st, og s\u00f8r til Kapp det gode h\u00e5p i S\u00f8r-Afrika p\u00e5 det afrikanske kontinent. Arten er i dag mest utbredt i deler av Afrika, de s\u00f8rlige og \u00f8stlige delene av Asia, Midt\u00f8sten og de mest s\u00f8r\u00f8stlige omr\u00e5dene av Lilleasia. Et unntak er i st\u00f8rre \u00f8rkenomr\u00e5der, som i Sahara og Kalahari. De er ogs\u00e5 sv\u00e6rt sjeldne i Vestafrika og Nord-Afrika, nord for Sahara.\n\nDet er kjent at det i Nord-Afrika eksisterer en liten populasjon i Atlasfjellene, i Marokko. Likeledes er det observert dyr i grensestr\u00f8kene mellom Marokko og Algerie, men det er ukjent om det eksisterer en levedyktig populasjon der. Ogs\u00e5 i Egypt regner man arten som utd\u00f8dd, selv om det kan finnes dyr i s\u00f8r\u00f8stlige \u00f8rkenstr\u00f8k.\n\nP\u00e5 Den arabiske halv\u00f8y estimerte *Arabian Fauna Conservation Workshop* i 2006 at det fantes omkring 200 dyr, fordelt i tre distinkte subpopulasjoner. Dette er henholdsvis Negev\u00f8rkenen, Wadafjellene i Jemen, og Dhofar i Oman. Det er imidlertid ukjent om arten fortsatt eksisterer i Saudi-Arabia.\n\nI Europa fantes leopard nordover til S\u00f8r-England, Tyskland og Polen i pleistocen. Den hadde en mer begrenset utbredelse enn hulel\u00f8ve og fantes ikke p\u00e5 den \u00e5pne tundraen under istidene. De europeiske leopardene foretrakk fjellskoger og jaktet p\u00e5 gemse og steinbukk. De gikk ogs\u00e5 langt inn i huler og angrep hulebj\u00f8rner som l\u00e5 i vinters\u00f8vn.^(\\[4\\]\\[5\\]\\[6\\])\n\nStatus i Europa etter siste istid er uklar. Det er gjort noen usikre funn fra tidlig holocen i Spania, Hellas og Ukraina,^(\\[7\\]) men i historisk tid er arten bare kjent fra Kaukasus. I denne fjellkjeden var leopard vanlig fram til midten av det tyvende \u00e5rhundre, men den har senere hatt en sterk tilbakegang. I den russiske delen av Kaukasus fors\u00f8ker man \u00e5 gjeninnf\u00f8re arten. Det finnes noen spredte individer i Transkaukasia og det \u00f8stlige Tyrkia. I vestlige Tyrkia d\u00f8de leoparden ut midt i 1970-\u00e5rene.^(\\[8\\]\\[9\\]) Statusen i s\u00f8r\u00f8stlige Tyrkia og Irak er uklar p\u00e5 grunn av de v\u00e6pnede konfliktene som gj\u00f8r unders\u00f8kelser vanskelige.^(\\[10\\]) Leoparden har fortsatt en levedyktig bestand i Iran, spesielt i Elburz- og Zagrosfjellene og i grensestr\u00f8kene mot Turkmenistan.^(\\[11\\])\n\nLeoparden er sv\u00e6rt tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike habitater, fra tropisk regnskog til skog p\u00e5 savanner og fjell. Det viktigste er at det er tr\u00e6r der, som leoparden kan s\u00f8ke tilflukt i, og at habitatet har et \u00e5rlig regnfall p\u00e5 minimum 50 mm. Det viktigste ser ut til \u00e5 v\u00e6re god tilgang p\u00e5 gjemmesteder og byttedyr.\n\nLeoparden (avhengig av underart) t\u00e5ler godt lave temperaturer og kan holde til i store h\u00f8yder. P\u00e5 Kilimanjarofjellet i Tanzania ble det funnet et leopardkadaver i en h\u00f8yde av 5\u00a0630 moh. Kadaveret var ikke fastfrosset i isen, slik noen har hevdet, s\u00e5 det m\u00e5 tolkes som et bevis p\u00e5 leopardens mangfold med hensyn til valg av habitat (Guggisberg^(\\[12\\]), 1975; Nowak^(\\[13\\]), 1997).\n\n## Atferd\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeoparden lever solit\u00e6rt og er territorial. Den er i st\u00f8rre grad nattaktiv enn sine n\u00e6rmeste slektninger. Leoparden er en dyktig klatrer som tilbringer store deler av d\u00f8gnet hvilende i et tre, der den er trygg for sine n\u00e6rmeste fiender, l\u00f8ver, hyener og afrikanske villhunder. Likeledes er leoparder gode sv\u00f8mmere som trives i vann, om enn ikke p\u00e5 linje med tigeren.\n\n### Revir\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHannene hevder store revir som ofte inkluderer flere hunner, som den ellers kun oppvarter under paringstiden. Reviret markeres med urin, avf\u00f8ring, duftavsetninger og skraping og kloring med kl\u00f8rne. Hannenes territorium overlapper ikke andre hanners, men hunnenes kan overlappe begge kj\u00f8nn.\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 territoriene varierer. I Tsavo nasjonalpark (Kenya) er hannens revir typisk 9-65 km\u00b2. P\u00e5 Sri Lanka har hannene sjelden revir som er st\u00f8rre enn 10 km\u00b2. I fjellterreng er det registrert hanner med et territorium p\u00e5 opp mot 338-487 km\u00b2, noe som trolig skyldes redusert tilgang p\u00e5 b\u00e5de rivaler og byttedyr innenfor habitatet.\n\n### Jakt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeoparden er nattaktiv og jakter helst n\u00e5r det er m\u00f8rkt og i gr\u00e5lysningen og skumringen. Som oftest langs bakken i tilknytning til tett krattskog, tr\u00e6r, knauser og fjellrevner eller lignende, men den kan ogs\u00e5 ligge i bakhold oppe i et tre og angripe derfra. Det er ogs\u00e5 avdekket at leoparden foretrekker \u00e5 jakte p\u00e5 sm\u00e5 flokker av dyr i tett vegetasjon, der sjansen for selv \u00e5 bli skadd er minimal. Selv om leopardens morfologi er tilpasset jakt p\u00e5 store byttedyr, er den trolig ogs\u00e5 avhengig av \u00e5 jakte p\u00e5 sm\u00e5dyr for \u00e5 livn\u00e6re seg i vanskelige tider. Dette kan forklare leopardens varierte meny i forhold til sine n\u00e6rmeste slektninger.\n\nLeoparden er en typisk snikjeger, som smyger seg n\u00e6rt opptil byttet (som regel innen 5-20 meter) f\u00f8r den angriper gjennom en kort spurt. Toppfarten kan komme for en kort \u00f8yeblikk komme opp i 60 km/t. Den kan ogs\u00e5 hopp opp mot 6 meter horisontalt og 3 meter vertikalt. Om den skulle mislykkes med et direkte angrep vil leoparden sjelden oppta forf\u00f8lgelse av et byttedyr over mer enn 50 meter.\n\nSom de fleste andre kattedyr dreper den st\u00f8rre byttedyr gjennom et strupebitt, som stenger for oksygentilf\u00f8rselen til hjernen gjennom kvelning. St\u00f8rre bytter blir ofte fraktet med opp i et tre, slik at andre rovpattedyr ikke kan stjele det. Det er kjent at leoparden kan l\u00f8fte med seg et bytte som veier mer enn det dobbelte av den selv opp i et tre. Etter en kort hvil fort\u00e6rer leoparden s\u00e5 mye den orker av byttet, som festes i greinverket. Om leoparden ikke spiser opp alt, kommer den tilbake for \u00e5 fort\u00e6re resten senere. Mindre byttedyr drepes helst med et nakkebitt og kan fort\u00e6res p\u00e5 stedet. Leoparder vil sjelden forsvare et bytte.\n\n### Diett\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeoparden er en typisk kj\u00f8tteter. Den foretrekker aksishjort (Asia), impala og Thomsons gasell (Afrika), men generelt kan man hevde at leoparder jakter og spiser en mye mer variert meny enn de andre store kattedyrene. Det mest typiske byttet er et hjortedyr som veier 10-40 kg (23 kg i snitt), noe som if\u00f8lge Mills og Harvey (2001)^(\\[14\\]) er relativt mye mindre enn tidligere rapporter har antydet.\n\nI s\u00e5 m\u00e5te st\u00e5r ogs\u00e5 en rekke andre arter p\u00e5 menyen, som duikere og andre antiloper, gaseller, r\u00f8dbukk, gnu, eland, springbukk, sikahjort, vortesvin, grevling, bavian og andre primater, springhare, sebra, sjakal, fugler, reptiler, amfibier, fisk med mer. Det er ogs\u00e5 kjent at leoparden kan ta husdyr, som geiter, kr\u00f8tter og hunder, spesielt i omr\u00e5der der artens livsgrunnlag er presset som f\u00f8lge av tap av habitat. Leoparden spiser ogs\u00e5 kadaver, noe som gj\u00f8r den utsatt for forgiftning.\n\nHannleoparder spiser i snitt 3,5 kg i d\u00f8gnet, mens hunner spir cirka 2,8 kg. Det er kjent at leoparder kan angripe og drepe mennesker, slik som leoparden fra Rudraprayag (India) som mellom 1918 og 1926 skal ha drept 125 mennesker f\u00f8r den ble skutt av Jim Corbett.\n\n### Reproduksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAvhengig av region parer leoparder seg stort sett \u00e5ret rundt, unntatt i Sibir og Mandsjuria der paringstiden stort sett foreg\u00e5r i perioden januar-februar. Hunnen f\u00f8der som regel et kull hvert andre \u00e5r. Hannen oppdager hunnens brunst gjennom luktstoffer som avsettes i urinen. Hunnens brunstsyklus varer i 46 dager, men hun er bare fruktbar i 6-7 av disse. Om hun ikke blir befruktet vil hunnen normalt komme i ny brunst etter 25-58 dager. Under selve paringen vil dyra kopulere hvert 15. minutt gjennom flere dager. Hunnene parer seg f\u00f8rste gang i 2-3-\u00e5rsalderen.\n\nHunnen f\u00f8der som regel 1-6 (typisk 2-3) unger cirka 90-112 dager etter vellykket paring, men d\u00f8deligheten er stor. Det er derfor sjelden \u00e5 se mer enn 1-2 unger. Ungene, som gjerne veier omkring 400-600 gram ved f\u00f8dselen, f\u00f8des blinde og f\u00e5r f\u00f8rst syn n\u00e5r de er 10-12 dager gamle. F\u00f8rst etter cirka seks uker vil ungene komme fram fra hjemmestedet og f\u00f8lge mora p\u00e5 korte turer i omgivelsene rundt. P\u00e5 denne tiden begynner de ogs\u00e5 \u00e5 spise kj\u00f8tt.\n\nStort sett f\u00f8der mora opp ungene selv, men det finnes eksempler p\u00e5 at ogs\u00e5 hannen kan delta. Hun kan i denne perioden v\u00e6re borte fra ungene i opp mot 30 timer av gangen. Ved tre-fire m\u00e5neders alder (da ungene gjerne veier omkring 3 kg) avvennes de, samtidig som de begynner \u00e5 f\u00f8lge mora p\u00e5 jakt. N\u00e5r de er rundt \u00e5ret gamle kan de trolig forsvare seg selv, men de forlater mora f\u00f8rst \u00e5r de er ca. 18-24 m\u00e5neder gamle (Nowak, 1997, Guggisberg, 1975) og regnes som kj\u00f8nnsmodne n\u00e5r de er ca. 30-36 m\u00e5neder.\n\n## Underarter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nZanzibarsk leopard, \u2020 f\u00f8r 2000-tallet \n(*P. p. adersi*)\n\n\n\nAfrikansk leopard \n(*P. p. pardus*)\n\n\n\nSri Lanka leopard \n(*P. p. kotiya*)\n\nDet er beskrevet mer enn 50 varianter av arten leopard, men i senere \u00e5r har kun 27 av disse v\u00e6rt klassifisert som egne underarter. Med bakgrunn i moderne forskning med mtDNA, der 77 leoparder fordelt p\u00e5 13 av de 27 tidligere anerkjente underartene ble testet, anerkjennes n\u00e5 mer kun ni av disse som egne underarter internasjonalt.^(\\[15\\]\\[16\\]) De andre leopardene som er beskrevet m\u00e5 derfor sees p\u00e5 som lokale genetiske varianter. *P. p. melas* og *P. p. nimr* anerkjennes med bakgrunn i et sv\u00e6rt begrenset forskningsmateriale, slik at status for disse m\u00e5 regnes som midlertidig.\n\nBasert p\u00e5 morfologi anerkjenner Khorozyan m. fl. (2006) ogs\u00e5 *P. p. tulliana* (Tyrkia og deler av Kaukasus) og *P. p. sindica* (Pakistan, kanskje ogs\u00e5 Afghanistan og Iran) som egen underarter, men disse mangler internasjonal tilslutning. Likeledes regner Khorozyan at *P. p. ciscaucasica* er et senior synonym for *P. p. saxicolor*.^(\\[8\\]) *P. p. tulliana* og *P. p. sindica* anerkjennes ogs\u00e5 av noen forskere med bakgrunn i morfologiske studier, men disse mangler allmenn anerkjennelse og listes derfor her som varianter. *P. p. adersi* er utd\u00f8dd og telles derfor ikke med blant de ni underartene.\n\n### Afrika\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBasert p\u00e5 ovennevnte mtDNA-studie og m\u00e5linger gjort av blant annet leopardens kranium, er det ikke lenger konsensus for flere underarter av leopard p\u00e5 det afrikanske kontinent. Disse er derfor samlet som *P. p. pardus* (tidligere kjent som nordafrikansk leopard). Et mulig unntak er *P. p. adersi*, men denne er trolig utd\u00f8dd. Alle andre beskrivelser m\u00e5 derfor regnes som lokale varianter.\n\n - *P. p. pardus* (afrikansk leopard, nordafrikansk leopard) (LC ver 3.1 (2001))\n - *P. p. adusta* (etiopisk leopard) (variant av \u00f8stafrikansk leopard)\n - *P. p. antinorii* (eritreisk leopard)\n - *P. p. chui* (ugandisk leopard)\n - *P. p. ituriensis* (kongolesisk leopard)\n - *P. p. leopardus* (vestafrikansk leopard) (variant av s\u00f8rafrikansk leopard)\n - *P. p. melanotica* (s\u00f8rafrikansk leopard) ((LC ver 3.1 (2001))\n - *P. p. nanopardus* (somalisk leopard) (LC ver 3.1 (2001))\n - *P. p. panthera* (atlasleopard, berbersk leopard) (CR C2a(i) ver 3.1 (2001))\n - *P. p. reichenowi* (kamerunsk leopard) (variant av s\u00f8rafrikansk leopard)\n - *P. p. ruwenzorli* (\u00f8st-sentalafrikansk leopard) (variant av \u00f8stafrikansk leopard)\n - *P. p. shortridgei* (sentralafrikansk leopard)\n - *P. p. amurensis* (amurleopard) (synonym)\n\n## Evolusjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Utdypende artikkel: Br\u00f8lekatter*\n\nLeopardens n\u00e6rmeste slektninger er l\u00f8ve og jaguar. Leopard og jaguar separerte i hver sin art for cirka 1,9 millioner \u00e5r siden, mens l\u00f8ve og leopard skilte lag for omkring 1,2 millioner \u00e5r siden.\n\nP\u00e5 tross av lignende navn er leoparden ikke en n\u00e6r slektning av sn\u00f8leoparden, hvis n\u00e6rmeste slektning er tigeren. Treleoparder er enda lengre ute i kattedyr-familien, da denne ikke er en del av br\u00f8lekatter-slekten.\n\n## Status\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeopardens konserveringsstatus varierer if\u00f8lge *R. Nowak* (Nowak, 1997) og IUCN/*Cat Specialist Group* fra *lite bekymringsfull* (LC) til *truet* (EN) og *kritisk truet* (CR), avhengig av geografisk omr\u00e5de og underart. Arten som s\u00e5dan er av IUCN f\u00f8rt opp som *n\u00e6r truet* (NT) p\u00e5 den internasjonale r\u00f8dlisten.\n\nDet er f\u00f8rst og fremst tap av habitat (spesielt gjennom fragmentering), trofejakt og jakt for det verdifulle skinnets del, samt det faktum at mange mennesker anser leoparden som en manndreper og derfor dreper den, som utgj\u00f8r trusselbildet. P\u00e5 1960-tallet var illegal jakt p\u00e5 leopard s\u00e5 omfattende at n\u00e6rmere 50\u00a0000 leopardskinn \u00e5rlig kom p\u00e5 markedet.\n\nDet er uavklart hvor mange leoparder som finnes, men forskere har ansl\u00e5tt at den totale bestanden kan v\u00e6re p\u00e5 omkring 650\u00a0000-750\u00a0000 dyr, hvorav 200\u00a0000-500\u00a0000 i Afrika.\n\n## Annet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeoparden er ett av f\u00e5 dyr som kan f\u00e5 og d\u00f8 av miltbrann (Guggisberg, 1975). Leoparden er i varierende grad truet, avhengig av geografisk region. Deres st\u00f8rste trussel har alltid v\u00e6rt mennesket, som i sin jaktiver etter trof\u00e9er n\u00e6rmest har utryddet den enkelte steder. De er enkle \u00e5 jakte p\u00e5, siden de vil ty til tr\u00e6rne om de jages av hunder. De blir ogs\u00e5 av og til drept av l\u00f8ver og hyener.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6a5fe23-c1a7-4dae-ba22-2bc494bedcbe"}
+{"url": "http://www.plantasjen.no/bunndekkende-rose-100008450-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:42Z", "text": " - **Bunndekkende rose**\n\n\n\n \n\n - \n\n# Bunndekkende rose\n\n \u00a0\u00a0299,00 \n\nM\u00f8rkerosa knopper som falmer til purpurrosa roser med gule pollenb\u00e6rere. Ingen duft, men god remontering. Klipp bort visne blomster for \u00e5 fremme ny blomstring.\n\n Bunndekkende 'Lavender Dream' 5L\n\nEAN 7070580015360\n\nH\u00f8yde 40\n\nSt\u00f8rrelse innepotte 22.0\n\nEn liten busk med lange overhengende greiner og rik blomstring. En veldig dekorativ rose med nydelige blomster. Sterk mot regn.\n\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at sortimentet kan variere fra sesong til sesong, og mellom ulike butikker.\n\n### Steg for steg / stell\n\nTrives best i full sol\n\nVannes regelmessig i etableringsperioden, gj\u00f8dsle tidligst ca. 4 uker etter planting. Tilf\u00f8r kugj\u00f8dselkompost eller kompost fra egen hage hver v\u00e5r og gj\u00f8dsle med rosegj\u00f8dsel.\n\nLa planten st\u00e5 i vann og trekke i ca. 30 min f\u00f8r utplanting. Grav en grop, ca 60cm dyp og bred. Bland inn minst 1/3 rosjord, eller lag en blanding av 2/3 plantejord og 1/3 kugj\u00f8dselkompost. Plasser rosen i gropen s\u00e5 podestedet havner ca. 10-15cm under jordeflaten. Fyll p\u00e5 med jord nesten helt opp, tr\u00e5kk forsiktig rundt planten og vann. Fyll p\u00e5 med jord hele veien opp, og vann igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8ef439c-6758-4909-863b-93fb1441991e"}
+{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2010_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:17Z", "text": " \n \n## s\u00f8ndag 31. januar 2010\n\n### Kald helg\n\nI helga har det v\u00e6rt minus -17 grader og MYE vind.\n\nDet har ikke g\u00e5tt an \u00e5 v\u00e6re ute s\u00e5 vi har v\u00e6rt inne \n\nog perlet, bygd lego, hatt venner p\u00e5 vaffel-lunch \n\nog skrudd garderobe:o)\n\n Det g\u00e5r fremover med soverommet.\n\nNytt tak, nytt vindu, panelplater i \n\neggehvit p\u00e5 veggene og eikeparkett p\u00e5 gulvet.\n\nN\u00e5 har snekkeren bare listverket og elektrikeren \n\nlitt sm\u00e5arbeid igjen.\n\nTil h\u00f8yre ser dere s\u00e5 litt av garderoben. \n\nDet er 3 m Pax Birkeland fra ikea.\n\n \nDenne lysekrona fra Lisbeth Dahl har jeg tenkt \u00e5 ha\n\ni taket s\u00e5 den m\u00e5 bestilles snart.\n\nSynes den er r\u00e5lekker\\!\n\n\\*\n\nN\u00e5 blir det snart middag og etterp\u00e5 skal jeg og gutta \n\np\u00e5 kino \u00e5 se Olsenbanden jr.\n\nHa en fin s\u00f8ndagskveld\\!\n\n Etiketter: Soverom \n\n## fredag 29. januar 2010\n\nI dag ble jeg invitert av en venninne til \u00e5 bli med \n\np\u00e5 Anne Kat Herland-show.\n\nEn gledelig overraskelse p\u00e5 en fredag :o)\n\n \nDet var 1 time og 15 min med latter og \n god stemning p\u00e5 Kulturhuset. \nHun har snakket\u00f8yet i orden den dama der \n og tar seg selv lite h\u00f8ytidlig. \nHar sansen for hun der :o) \n\n### Pulsvarmere\n\nTil disse pulsvarmerne brukte jeg Vamsegarn \n\nog dobbel Plumet til heklet kant og rose.\n\n \n \n \n\nFargen lyver litt p\u00e5 bildet, det er egentlig en \n\nnydelig lysbl\u00e5 farge.\n\nJeg tovet de p\u00e5 40 grader og finvask for at de \n\nikke skulle bli for mye tovet.\n\n \n \nJippi\\!\\!\\! N\u00e5 er det helg\\!\n\n\\~ \u2665 GOD HELG \u2665\\~ \n\n Etiketter: Pulsvarmere, Strikking, toving \n\n## onsdag 27. januar 2010\n\n### Sitteunderlag til en prinsesse:-)\n\nHer har jeg strikket et prinsessekrone-sitteunderlag.\n\nJeg har brukt Fritidsgarn og pinner nr 6.\n\n Disse kan jo pyntes p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter.\n\nLitt d\u00e5rlig fantasi i dag s\u00e5 jeg bare sydde masse \n\nsm\u00e5perler i en liten klynge i hver spiss.\n\nHar lyst til \u00e5 sy p\u00e5 et b\u00e5nd nesten nederst\n\nmen har ikke noe som passer akkurat n\u00e5.\n\n \n\n Maria har allerede bestilt dette. Hun skulle helst ta \n\ndet i bruk f\u00f8r det var ferdig i g\u00e5r kveld:-)\n\n\"Sisse min\" sier hun. Sisse betyr prinsesse:-)\n\nHa en fin onsdag\\!\\!\n\n \n## mandag 25. januar 2010\n\n### Pirat-votter\n\nEndelig ble pirat-vottene ferdig.\n\nJeg fant m\u00f8nsteret p\u00e5 via en blogg og det var p\u00e5 engelsk.\n\nHar aldri strikket etter engelske m\u00f8nstre f\u00f8r \n\ns\u00e5 dette ble et lite pr\u00f8veprosjekt.\n\n Jeg brukte sisu ,restegarn;-) og pinner nr 3.\n\nDe ble passe til Daniel p\u00e5 snart 5 \u00e5r.\n\nEttersom det egentlig var Magnus som skulle ha vottene er \n\ndet bare \u00e5 finne fram tykkere garn og pinner:-) \n\n Vottene falt iallfall i smak hos guttene.\n\nOppskriften finner du HER.\n\nI dag har vi begynt med prosjekt soverom her i huset.\n\nN\u00e5 var det v\u00e5rt rom som stod for tur og\n\ndet trengte virkelig \u00e5 fornye seg.\n\nAlt blir nytt:-)\n\nS\u00e5 n\u00e5 er rommet ribbet og klart for at snekkerne \n\nkommer i morgen tidlig kl 07.00...gr\u00f8ss...\n\nlitt tidlig ja.\n\nN\u00e5 skal jeg skrive handleliste for min mann som skal \n\np\u00e5 Ikea \u00e5 kj\u00f8pe garderobe p\u00e5 onsdag.\n\nHa en fin mandagskveld\\!\\! \n\n## fredag 22. januar 2010\n\n### Tovete pulsvarmere\n\nSlike prosjekter passer meg bra:-)\n\nFerdig ferdig p\u00e5 en kveld.\n\nM\u00f8nsteret fant jeg i Strikkeboka av Gerd Fjellanger.\n\n De er strikket i Fritidsgarn, og rosen er heklet i \n\ndobbelt Plumet garn.\n\nDisse ble litt for mye tovet s\u00e5 de ble str. small.\n\nGode og varme ble de iallfall:-)\n\nP\u00e5 fredagene er det alltid pizza her i huset.\n\nI dag med marinert kylling, bacon, r\u00f8d l\u00f8k,\n\npaprika, mais og Peppe\\`s pizzasaus. \n \n\n \nN\u00e5 skal jeg heie p\u00e5 Namsos og Team Bjarne i det \n\nStore Korslaget f\u00f8r jeg skal p\u00e5 nattevakt.\n\nNytt prosjekt ligger i veska om detblir en rolig \n\nstund p\u00e5 natta og pizza-rester i matboksen.\n\nSammen med hyggelige kolleger blir nok \ndette en bra arbeidshelg:-)\n\nGod helg alle sammen\\!\\!\\! \n\n## torsdag 21. januar 2010\n\n### Bursdagskort\n\n Daniel skal i bursdag til bestekompisen i morra.\n\nHan gleder seg enormt og\n\nhan har hatt nedtelling hele uka:-)\n\nHan har valgt ut papir til kortet selv. \n\n## onsdag 20. januar 2010\n\n### S\u00c5 enkelt og S\u00c5 godt\n\nI dag har vi bakt knekkebr\u00f8d.\n\nMin gode venninne p\u00e5 Fevik, Ellen, \n\nbakte disse i g\u00e5r og la ut oppskriften p\u00e5 bloggen sin.\n\n \nUtrolig enkelt og utrolig godt\\!\n\n \n \n\nOppskriften: \n2 dl sammalt grov rug \n2 dl lettkokte havregryn \n2 dl havrekli \n2 dl solsikkekjerner \n2 dl sesamfr\u00f8 \n1 dl linfr\u00f8 \n1 dl kruskakli \n1 ts havsalt \n7 dl vann\n\n \n\n \n\n10 minutter p\u00e5 190 grader i varmluftsovn. \n\n \nSkj\u00e6r i ruter og deretter 30 min til i ovnen. \nT\u00f8rk, og bryt opp. \n\n \nOppbevares i en IKKE-tett boks. \n\n \n\n Dette b\u00f8r dere pr\u00f8ve\\!\\!\\!\n\n \nJeg skal ha knekkebr\u00f8d og te n\u00e5:-)\n\n \nHa en fin onsdagskveld\\!\n\n### Marih\u00f8ne- og bil-sitteunderlag\n\nI dag har jeg pynta ferdig denne marih\u00f8na.\n\nDen er strikket i Fritidsgarn og prikkene er filtet p\u00e5 men filten\u00e5l. \nSynes disse sitteundedrlagene er kjempes\u00f8te. \n\nDe to andre jeg lagde ga jeg bort i julegave s\u00e5 dette m\u00e5 Maria f\u00e5.\n\n \nDenne bilen er strikket i Artic fra Europris.\n\nLiker ikke det garnet s\u00e5 godt til toving, \n\nmen den er strikket av garn fra restegarnkassen:-)\n\n \n \nI dag er det minus 2 grader og sol. \n\nM\u00e5 skal Maria, Daniel og jeg ut \u00e5 leke i sn\u00f8en.\n\n## tirsdag 19. januar 2010\n\n### Award\n\nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 ha f\u00e5tt denne awarden\n\n fra Gry- Anette og Fruen p\u00e5 Skogmo.\n\nTusen takk\\!\n\nMed denne awarden f\u00f8lger det med en utfordring.\n\nDet er \u00e5 skrive 7 uinteressante ting om meg selv.\n\n1\\. Jeg har flyttet 12 ganger i mitt liv.\n\n2\\. Jeg har h\u00f8ydeskrekk.\n\n3\\. Jeg hadde med statsminister Jens Stoltenberg p\u00e5 en kveldsvsvakt da jeg jobbet i hjemmesykepleien i Oslo. Det resulterte i en 8 siders reportasje i Dagbladet\\`s Magasinet.\n\n4\\. Jeg er omsorgsfull.\n\n5\\. L\u00e6rte meg \u00e5 strikke som 4-\u00e5ring\n\n6\\. F\u00f8rste m\u00f8te med min mann var da vi krasjet i d\u00f8ra p\u00e5 Mer\u00e5ker vgs for 16 \u00e5r siden, og er enda like forelsket;-)\n\n7\\. Er lykkelig mamma til 2 gutter og ei jente.\n\n \nHa en fin tirsdagskveld\\!\\!\\!\n\n## s\u00f8ndag 17. januar 2010\n\n### Bilder fra helga\n\nDenne helga har jeg og gutta v\u00e6rt i Trondheim\n\ntil mormor og morfar. \n\nVi har shoppet litt, v\u00e6rt p\u00e5 kino, feiret mormors bursdag \n\nog v\u00e6rt p\u00e5 tur i skogen.\n\n(mobilbilder)\n\n Magnus og Daniel fikk sk\u00f8yter til jul og i helga\n\n fikk de endelig pr\u00f8vd de.\n\nDet var fin is p\u00e5 et tjern like ved mormor og morfar.\n\nDet var f\u00f8rste gang de gikk p\u00e5 sk\u00f8yter og de syntes det var kjempeg\u00f8y.\nVi tente b\u00e5l og koste oss med p\u00f8lser og kakao:-) \n\nMaria var med pappa til farmor.\n\nDer skulle pappa bl.a hogge ved. \n\nDet var kaldt og det er vel kjent at h\u00e5ret blir elektrisk\n\n i kulda, det fikk Maria erfare..he, he:-)\n\n \n \n\nVi har hatt en fin helg alle sammen og det var \n\nhyggelig \u00e5 treffes etter noen dager.\n\n \n \n Strikket\u00f8yet var selvf\u00f8lgelig med og i morgen skal jeg\n\n tove et sitteunderlag-marih\u00f8ne \n\n(har f\u00e5tt dilla p\u00e5 sitteunderlag..he, he) \n\nog s\u00e5 har jeg et lite pirat-prosjekt p\u00e5 gang:-)\n\nHa en fin s\u00f8ndagskveld\\! \n \n \n## torsdag 14. januar 2010\n\n### Dukkekjole\n\nDette var nok den beste julegaven til Maria.\n\nEn dukke som snakker, spiser, drikker og g\u00e5r p\u00e5 potta.\n\nMaria var litt bekymret for henne for hun hadde ikke noe kl\u00e6r.\n\n Her er f\u00f8rste plagget i garderoben.\n\nEn kjole strikket i Sisu-garn fra restegarnesken \n\nog oppskrift fra Sandnes garn dukkehefte nr 0909.\n\n \n \n Maria sitter stadig \u00e5 kikker i dukkeoppskriftene mine og\n\n bestiller flere kl\u00e6r til babyen s\u00e5 det er vel bare \u00e5 \n\nsette igang med neste antrekk:-)\n\n\\*\n\nHa en fin torsdag\\!\\! \n \n\n## onsdag 13. januar 2010\n\n### Nok et sitteunderlag\n\nI hobbyrommet mitt har jeg flere kasser med garn, mye stoff, papir og utstyr som venter p\u00e5 \u00e5 bli brukt opp. Jeg er flink til \u00e5 handle for det finnes jo s\u00e5 mye fint og en blir fristet, men s\u00e5 strekker ikke tiden til for \u00e5 lage det jeg planlegger.\n\n\\*\n\nEt av mine nytt\u00e5rs forsetter er \u00e5 bruke av det jeg har og kj\u00f8pe minst mulig nytt. He, he....det kan bli hardt, men her er iallfall f\u00f8rste ferdige produkt av garn fra garnkassen og et til er snart ferdig.\n\n Jeg har mange prosjekter p\u00e5 listen min,klarer nesten ikke \u00e5 gj\u00f8re ferdig det ene f\u00f8r jeg vil begynne p\u00e5 det neste:-)\n\n\\*\n\nMen i kveld blir det nok ikke mye for jeg har sovet bare 3 timer etter nattevakt i dag s\u00e5 jeg kjenner det blir tidlig kveld.\n\nN\u00e5 skal jeg se Orkestergraven som jeg m\u00e5tte ta opp p\u00e5 mandag, h\u00e5per det er s\u00e5 spennende at jeg klarer \u00e5 holde meg v\u00e5ken;-)\n\n\\*\n\nKlem\\!\\!\n\n## mandag 11. januar 2010\n\n### Bursdagskort\n\n \nI natt skal jeg p\u00e5 nattevakt s\u00e5 i formiddag har \ndet bare v\u00e6rt avslapping. \nJeg har strikket litt og lagd et bursdagskort til. \n\\* \nN\u00e5 skal jeg g\u00e5 meg en tur ut \u00e5 m\u00f8te Magnus p\u00e5 skoleveien. \nI dag er det 1 varmegrad, nesten rart \u00e5 komme \n ut etter s\u00e5 mange dager med kulde. \n\n## s\u00f8ndag 10. januar 2010\n\n### Bursdagskort\n\nI januar, februar og mars er det iallfall 15 bursdager\n\n som jeg vet om s\u00e5 det er bare \u00e5 sette\n\n igang \u00e5 lage bursdagskort.\n\nI kveld lagde jeg det f\u00f8rste, et jentekort.\n\n I helga har vi holdt oss mest hjemme, \n\nen handletur og en tur p\u00e5 biblioteket er det eneste \n\nvi har gjort utenom \u00e5 v\u00e6rt ute i n\u00e6romr\u00e5det.\n\n\u00c5rsaken er masse rare lyder i bilen. \n\nTrodde det var for kaldt til den forrige uke \n\nmen det er nok noe mer.\n\n Den er n\u00e5 levert til verkstedet og skal \n\nsjekkes i morgen.\n\nN\u00e5r en er bil-l\u00f8s er det jammen godt \u00e5 ha en \n\nbarnehage som kommer \u00e5 henter ungene \n\nog kj\u00f8rer dem hjem:-)\n\n(De vasker yttert\u00f8yet til ungene og l\u00e5ner ut votter\n\n og ullsokker ogs\u00e5 mot en liten sum)\n\n Kjempeflotte tilbud\\!\\! \n\n## l\u00f8rdag 9. januar 2010\n\n### Tova t\u00f8ffler\n\n \n\nDisse strikka jeg i g\u00e5r og er til Maria.\n\nDe er strikket i dobbelt \u00d8stlandsgarn(fra Nille).\n\nS\u00e5 n\u00e5 fryser ikke hun p\u00e5 bena i disse kalde tider.\n\n\\*\n\nI dag er det faktisk ikke s\u00e5 veldig kaldt\n\n (-4 grader) s\u00e5 vi skal v\u00e6re mye ute.\n\nMen n\u00e5 blir det f\u00f8rst l\u00f8rdagsgr\u00f8t:-)\n\n\\*\n\nHa en fin l\u00f8rdag\\!\n\n Etiketter: Strikking, toving \n\n## fredag 8. januar 2010\n\n### Kaldt, men fint\n\n Temperaturen i Namsos ligger fortsatt p\u00e5 -20 grader.\n\nMen det er utrolig flott da,\n\nmed frosne tr\u00e6r og sola som skinner\n\nigjennom frostr\u00f8yken\\!\n\n \n\nI helga meldes det heldigvig litt mildere s\u00e5 da skal vi v\u00e6re masse ute.\n\nDet har v\u00e6rt lite av det den siste uka.\n\n \nHer bruker vi \u00e5 bade p\u00e5 sommeren\\!\n\nGod helg\\!\\!\n\n## torsdag 7. januar 2010\n\n### Tovet sitteunderlag\n\n Dette har jeg strikket p\u00e5 bestilling.\n\nH\u00e5per det faller i smak Linda.\n\n### \\-20 grader\n\nFortsatt kaldt, men i dag er det ikke s\u00e5nn vind som \n\ndet var i g\u00e5r s\u00e5 det er ikke s\u00e5 ille.\n\nDet har v\u00e6rt kaldt i mange dager n\u00e5 og bilen sliter \n\nlitt derfor var det bare \u00e5 kle p\u00e5 seg og g\u00e5\n\nhente Magnus p\u00e5 skolen.\n\n\n\n(mobil-bilde)\n\nDet rimet p\u00e5 \u00f8yevipper og \u00f8yebryn:-)\n\nN\u00e5 blir det formiddagsmat og en kopp god, varm te:-)\n\n## onsdag 6. januar 2010\n\n### Middagstips\n\nI dag stod det lys lapskaus p\u00e5 menyen.\n\nOppskriften fant jeg HER\n\nServert med mamma og pappa\\`s hjemmelagde flatbr\u00f8d,\n\ndet var godt og ungene liker dette veldig godt.\n\n En lettvint m\u00e5te \u00e5 lage lys lapskaus p\u00e5, om\n\nman vil ha litt ordentlig middagt ferdig p\u00e5 10 min er:\n\nEn pose Betasuppe (som lages etter fremgangsm\u00e5ten p\u00e5 posen), \n\nha oppi en pose potetmospulver og p\u00f8lser. \n\nVips...s\u00e5 har du god, lys lapskaus:-)\n\n\\*\n\nI dag m\u00e5tte jeg til legen \u00e5 f\u00e5 penicillin.\n\nStreptokokker i halsen er ikke godt,\n\nmen n\u00e5 blir det vel bedre.\n\n\\*\n\nHa en fin kveld\\!\n\n## tirsdag 5. januar 2010\n\n### \u00c5rets ferietur\n\ner bestemt.\n\nI \u00e5r blir det 2 uker i Tyrkia. Plassen heter Side.\n\nI anledning pappa\\`s 60 \u00e5rsdag spanderer de f\u00f8rste \n\nuka og ettersom det bare var noen tusenlapper \n\nekstrafor en uke til betalte vi p\u00e5 det.\n\nSunwing Resort\\&Spa Side Beach \n\\*\n\nJeg tror vi kommer til \u00e5 trives her ja. \nOg rett nedenfor hotellet er Tyrkias \nlengste, fineste strand. \n\\* \nGodt \u00e5 ha en slik tur \u00e5 se frem til i disse kalde tider. \nI dag er det -17 grader her.Brrrrr...\n\n## mandag 4. januar 2010\n\nI Foreldremanualens adventskalender \n\nvar jeg s\u00e5 heldig \u00e5 vinne denne fine barneklokken\n\nsom var sponset av Klokker.no.\n\nDen kom i posten bare f\u00e5 dager etter at jeg vant.\n\n\\*\n\nDen vil bli prefekt til Maria n\u00e5r hun skal\n\nl\u00e6re seg klokka.\n\n \nPaul i Klokker.no hadde v\u00e6rt innom bloggen \nmin og sett at jeg er sykepleier og \nsendte ogs\u00e5 med et s\u00f8sterur til meg. \nUtrolig snilt. \n \n \n \nKlokken har jeg allerede brukt og \n\nden falt veldig i smak. \nTa en titt innom Klokker.no,\n\n der er det mye fint. \n \n \nHa en fin kveld\\! \n \n## s\u00f8ndag 3. januar 2010\n\n### Maria\\`s julegaveprosjekt\n\nN\u00e5 kan jeg vise bilder av Maria\\`s julegaveprosjekt\n\ntil besteforeldrene sine.\n\nVi kj\u00f8pte hvite putevar og finger-tekstilmaling\n\n(fra Panduro).\n\n\n\nS\u00e5 fikk fr\u00f8kena fyre l\u00f8s med malingen.\n\n\n\nLitt fingermaling og noen h\u00e5ndavtrykk.\n\n\n\nMalingen skulle t\u00f8rke 24 timer og fikseres med\n\nstrykejern i 5 min s\u00e5 sitter fargen.\n\n \n En meget forn\u00f8yd Maria som syntes det var veldig\n\nstas n\u00e5r mormor, morfar og farmor pakket \n\nopp gaven fra henne p\u00e5 julaften.\n\nG\u00f8y \u00e5 gi bort noe en har laget selv.\n\nMagnus og Daniel har ogs\u00e5 et prosjekt p\u00e5 gang men \n\ndet ble ikke ferdig s\u00e5 vi f\u00e5r se om det blir en nytt\u00e5rsgave:-) \n \nHa en fin s\u00f8ndag folkens\\!\n\n \n## l\u00f8rdag 2. januar 2010\n\n### Islykter\n\nDet har v\u00e6rt kaldt her i hele jula, \n\ni dag er det minus 15 grader, \n\nog da er det perfekt \u00e5 lage islykter.\n\nVi fylte vann i b\u00f8tter og satte en mindre b\u00f8tte oppi. \n\nEtter en stund p\u00e5 trappa er de fryst til is\n\n og blitt til vakkre islykter.\n\n I den ene la vi noen greiner edelgran.\n\n \n \nHer er det en heller skral start p\u00e5 2010, \n\ni g\u00e5r ettermiddag kom influensaen som kastet p\u00e5 meg.\n\nHodepine, vond hals og verk i hele kroppen.\n\nH\u00e5per det ikke blir langvarig, hater \u00e5 ligge s\u00e5nn.\n\n ** I kveld skal jeg se \"Det store korslaget\" der Namsos \n\ner representert og endel kjente er med.\n\nDet blir g\u00f8y\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a79f83b-ad07-457d-a8d3-74768626afd2"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/chevrolet/Turbolader-C228.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:13Z", "text": " \n\n\\*frivillig\n\n\u00a0\nTilbudet gjelder kun for nye kunder.\n\nTilbudet gjelder for nye kunder i forbindelse med registrering avnyhetsbrev fra Skruvat.no. Vil du ha nyhetsbrev som er skreddersydd til dine spesifikke bilmodell? Vennligst oppgi ditt reg.nummer\\! (valgfritt) Rabatten gjelder ikke dekk, felg, gavekort, takboks, motorer og salgsvarer. Minimum kj\u00f8pesum 500 kr. For \u00e5 benytte deg av denne rabatten m\u00e5 du skrive inn din unike rabattkode som du har mottatt p\u00e5 e-post, i kassen. Du kan n\u00e5r som helst avregistrere deg. Gjelder kun privatpersoner.\n\n**Takk\\!** Du finner rabattkoden i e-posten vi har sendt deg.\n\nTakk for din registrering. Tilbudet er sendt til e-postadressen du har oppgitt. Hvis du ikke har f\u00e5tt e-posten innen 5 minutter ber vi deg kontrollere mappen for spam/s\u00f8ppelpost. Glem ikke v\u00e5rt **prisl\u00f8fte** - Et produkt skal aldri koste mer hos Skruvat.no\\!\n\n \n\n\n## Turbolader\n\nOm du er av typen som \u00f8nsker litt mer effekt i motoren eller bare liker \u00e5 mekke p\u00e5 biler p\u00e5 fritiden, tilbyr vi alt du trenger for \u00e5 gj\u00f8re akkurat det. Vi har en enorm nettbutikk med masse produkter. Bare i v\u00e5r turbolader-kategori har vi over 450 produkter som venter p\u00e5 deg. S\u00f8k etter kompatible deler ved hjelp av registreringsnummeret p\u00e5 bilen. Finn farten hos Skruvat.\n\n## Nettbutikken for de bilinteresserte\n\nI Skandinavias st\u00f8rste nettbutikk for bildeler p\u00e5 nett finner du alt du trenger for \u00e5 mekke eller reparere bilen. Kanskje trenger du et nytt registerreimsett? Vi har flere\\! Spar tid og stress ved \u00e5 handle hos oss. Vi tilbyr rask leveranse og de beste prisene. V\u00e5r prisgaranti tilsier at vi alltid skal v\u00e6re det billigste alternativet for deg, uansett hvilken pris v\u00e5re konkurrenter opererer med. Vi gir deg 30 dagers bytterett, 14 dagers \u00e5pent kj\u00f8p og 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 alle produktene du kj\u00f8per. Trygg e-handel sertifisering garanterer deg en sikker handel. Ikke kast bort tiden med lete etter de bildelene du trenger i butikk, bestilt alt i en omgang fra Skruvat og spar tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de80ad82-cba2-4635-9c71-11b8e883cc4e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Green_Lantern", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:18Z", "text": "*For filmen fra 2011, se Green Lantern (film)*\n\n**Green Lantern** (p\u00e5 norsk ogs\u00e5 kjent som **Gr\u00f8nne Lykt**) er en superhelttegneserie skapt av Bill Finger og Martin Nodell i 1940. Serien utgis av DC Comics. Den f\u00f8rste historien om *Green Lantern* stod p\u00e5 trykk i All-American Comics, utgitt av nr. 16 (1940), utgitt av All-American Publications, en av forl\u00f8perne til DC Comics. *Green Lantern* fikk sitt eget blad i 1941 som utkom med 39 nummer f\u00f8r det ble nedlagt i 1949.\n\nI denne f\u00f8rste utgaven av serien er seriens hovedperson ingeni\u00f8ren Alan Scott, som kommer over en magisk lykt som han lager en ring av. Ringen gir ham diverse superevner forutsatt at han lader den opp en gang i d\u00f8gnet mens han resiterer en ed.\n\nI 1959 ga redakt\u00f8r Julius Schwartz forfatteren John Broome og tegneren Gil Kane i oppdrag \u00e5 bringe konseptet tilbake. De skapte en helt ny Green Lantern, en testpilot med det sivile navnet Hal Jordan, som kommer i kontakt med et d\u00f8ende utenomjordisk vesen som for\u00e6rer ham en ring som gir ham superevner. Denne nye versjonen av figuren hadde en mer science fictionpreget bakgrunn. Denne nye Green Lantern ble introdusert i *Showcase* nr. 22 fra 1959. \u00c5ret etter fikk figuren sitt eget blad. Green Lantern har v\u00e6rt utgitt kontinuerlig i eget hefte frem til idag.\n\nTidlig p\u00e5 1970-tallet laget Denny O'Neil og Neal Adams noen oppsiktsvekkende historier med Green Lantern og Green Arrow (Gr\u00f8nne pil) som tok opp sosiale problemer som fattigdom, rasisme, overbefolkning og narkotikamisbruk. Siden har en rekke tegnere og forfattere jobbet p\u00e5 serien, bl. a. Steve Englehart, Joe Staton, Len Wein, Dave Gibbons, Gerard Jones, Jim Owsley, Ron Marz, Judd Winick og Geoff Johns.\n\nHver Green Lantern har en ring som gir brukeren kontroll over den fysiske verdenen, og som er avhengig av brukerens viljestyrke. Ringen m\u00e5 lades opp med en gr\u00f8nn lykt, derav navnet. Ringen til den f\u00f8rste Green Lantern hadde magisk opphav. De senere innehaverne av Green Lantern-identiteten har v\u00e6rt medlemmer av en intergalaktisk politistyrke og har f\u00f8lgelig hatt ringer med utenomjordisk teknologisk opprinnelse. Det har etterhvert blitt mange som har g\u00e5tt under navnet Green Lantern: John Stewart, Guy Gardner og Kyle Rayner. Den f\u00f8rste Green Lantern var medlem av superheltgruppen Justice Society of America p\u00e5 1940-tallet, mens de senere har v\u00e6rt medlemmer av gruppen Justice League (ogs\u00e5 kjent som Lovens Voktere p\u00e5 norsk).\n\nI Norge har tegneseriene om Green Lantern blant annet v\u00e6rt utgitt i heftene *Gigant* og *Supermann*.\n\nI 2011 kom en film om Green Lantern med Ryan Reynolds som Hal Jordan, Blake Lively som Carol Ferris, Mark Strong som Sinestro, Peter Sarsgaard som Dr. Hector Hammond og Tim Robbins som Senator Hammond.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04665c1a-0cea-4b11-b220-4e22bfb0fa95"}
+{"url": "http://www.skolementor.no/index.php/nb/omradeguide-bm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:03Z", "text": "\n**1. Ledelse og rammevillk\u00e5r** \nInnf\u00f8ring av IKT som et pedagogisk verkt\u00f8y i utdanningen krever en helhetlig forst\u00e5else av skoleutvikling. Ideelt sett inneb\u00e6rer en slik utvikling en dreining mot mer \u00e5pne organisasjonsformer, undervisningsformer og kompetanseutvikling. \n \nGjennom utsagnene og sp\u00f8rsm\u00e5lene i dette omr\u00e5det er m\u00e5let \u00e5 reflektere over hvordan skolens rammevilk\u00e5r, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverkt\u00f8y for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling. Rammevilk\u00e5rene for skolens organisering trekkes gjennom skoleeiers innvirkning p\u00e5 administrative vilk\u00e5r, samt \u00f8konomi. \n \n \n**2. Skolens ressurser** \nDette omr\u00e5det dreier seg om\u00a0det tilfanget av ressurser skolen har til r\u00e5dighet for pedagogisk bruk av IKT. Ressurser i denne sammenheng\u00a0vil kunne v\u00e6re programvare, maskinvare, l\u00e6ringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av omr\u00e5det stiller ogs\u00e5 krav til refleksjon rundt skolens fysiske milj\u00f8 og l\u00e6ringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. \n \n \n**3. Kartlegging og planlegging** \nDette omr\u00e5det dreier seg om \u00e5 skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder l\u00e6rernes ferdighetsniv\u00e5 og kompetansebehov for utvikling av l\u00e6ringsformer med pedagogisk bruk av IKT. \n \nI omr\u00e5det er det fokusert p\u00e5 \u00e5 reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om l\u00e6rernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av l\u00e6rernes planlegging av IKT\u2013bruk i undervisningen, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring er et underpunkt av spesiell viktighet. \n \n \n**4. Digital kompetanse** \nDette omr\u00e5det dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og l\u00e6rere. Det er viktig \u00e5 reflektere underveis p\u00e5 sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse p\u00e5 skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. \u00c5 kunne skape nytt innhold og kunnskap er en viktig del av det \u00e5 v\u00e6re digitalt kompetent. Refleksjonen under arbeidet med dette omr\u00e5det b\u00f8r derfor ogs\u00e5 dreie seg om kreativitet med IKT p\u00e5 skolen i forhold til blant annet digital d\u00f8mmekraft og informasjonssikkerhet. \n \n \n**5. Pedagogisk praksis** \nDette omr\u00e5det dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i l\u00e6ring og undervisning. Omr\u00e5det handler i et elevperspektiv ogs\u00e5 om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, l\u00e6ringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for medvirkning. Underveis b\u00f8r det reflekteres rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet. \n \n \n**6. Organisasjon** \nI denne sammenhengen presenteres utsagn som peker til begrepet om l\u00e6rende organisasjon generelt og til den digitalt kompetente skole spesielt. \u00c5pen skolekultur, systematisk praksisutvikling og praksisdeling, kompetanseutvikling og kommunikasjon er kjennetegn ved organisasjoner der IKT i pedagogisk praksis f\u00e5r en s\u00e6rlig innvirkning. Skolekultur omhandler i denne sammenheng momenter som endring, deling, l\u00e6ring, utvikling, st\u00f8tte, samarbeid og innovasjon. \n \nRefleksjonen b\u00f8r ogs\u00e5 dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I omr\u00e5det er det ogs\u00e5 lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccb5e63-09e0-4b3e-9988-f1afe69c0bfb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Advokat-refses-for-supersalar-395083b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:23:00Z", "text": "# Advokat refses for supersal\u00e6r\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:35\n\nPublisert: 03.aug.2006 08:19\n\n \nAdvokat Harald Wergeland m\u00e5 t\u00e5le sterk kritikk fra advokatforeningens disiplin\u00e6rutvalg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDisiplin\u00e6rutvalget mener advokaten har tjent fett p\u00e5 et oppdrag ved \u00e5 opptre graverende uetisk og ved \u00e5 g\u00e5 bak ryggen p\u00e5 sine egne klienter, skriver VG.\n\nBakgrunnen er at Wergeland sendte en regning p\u00e5 n\u00e6rmere en halv million kroner til sine klienter. De skal ha f\u00f8lt seg presset til \u00e5 betale, men klaget saken inn for advokatforeningen. N\u00e5 har klagerne f\u00e5tt fullt medhold, og utvalget har redusert advokatens sal\u00e6r med hele 475.000 kroner.\n\nDermed beholder Wergeland bare 15.000 av de 500.000 han opprinnelig krevde for jobben.\n\nBakgrunnen for saken er en \u00e5tte dekar stor tomt p\u00e5 Nesodden som eierne \u00f8nsket \u00e5 bygge ut til bolig\u2014 og n\u00e6ringsform\u00e5l. Wergeland ble engasjert for \u00e5 f\u00e5 i gang prosjektet. Men if\u00f8lge disiplin\u00e6rutvalget finnes det ingen timelister for jobben advokaten har gjort. Han skal blant annet ha beregnet seg et prosentvis oppgj\u00f8r av det klienten skal ha tjent p\u00e5 prosjektet, uten noen form for avtale med klientene. Det er disse pengene som utgj\u00f8r det meste av advokatens sal\u00e6r.\n\nAdvokat Wergeland er dypt uenig i disiplin\u00e6rutvalgets vurdering, og har anket avgj\u00f8relsen til disiplin\u00e6rnemnda.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af191810-2e2d-4660-a0a4-b4732c9a09ad"}
+{"url": "http://lilleputthammer.no/index.php/informasjon/om-lilleputthammer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:27Z", "text": "## Om Lilleputthammer familiepark\n\nLilleputthammer i Hafjell er den eneste familieparken i Norge spesielt tilrettelagt for barn mellom 0 og 8 \u00e5r. Her f\u00f8ler barna seg hjemme\\!\n\nI \"den lille byen med det store hjertet\" kan barna kj\u00f8re tog, biler, b\u00e5ter, karusell,\u00a0pariserhjul, berg- og dalbane eller suse\u00a0ned i Ola's froskehopp. De kan boltre seg i klatret\u00e5rn, hinderl\u00f8ype, p\u00e5 hoppepute og trampoliner.\n\nInne i husene kan barna\u00a0tegne,\u00a0bygge, leke eller g\u00e5 p\u00e5 kino.\u00a0I\u00a0Barnas Bokby kan de ble med p\u00e5 lesestund, og det spilles teater og show flere ganger daglig i den lille byen\\!\n\n**I Lilleputthammer er vi opptatt av at barna skal f\u00f8le glede og mestring innenfor trygge rammer.**\n\nRundt om i parken finnes mange sittegrupper, sandkasser, vippehusker, trampoliner, hinderl\u00f8ype, hoppeputer m.m. Vi har trillevogner til utl\u00e5n. Det finnes stellerom p\u00e5 alle toaletter og vi har egne ammerom i Cafe Central og Miniputthuset. \n \n\n**DEN LILLE BYEN**\n\nLilleputthammer Familiepark i Hafjell er en miniatyrutgave av Storgata i Lillehammer anno 1930-tallet, bygd i m\u00e5lestokk 1:4. For voksne gir Lilleputthammer Familiepark et historisk tilbakeblikk til 1930-tallet med datidens forretninger, hotell og kafeer. Her finnes 44 forretninger, 2 hotell, 3 kafeer, 2 bakeri, politi og kino. Her finner du alt fra J. B\u00f8hmers Isenkramforretning og Th. Julins Broderiforretning til P\u00f8lsemaker Johansen.I \"Storgata\" i Lilleputthammer finnes kulturhus, lekehus, Ola og Hedda's klubbhus, kino, ballhus, miniputthus med ammekrok, klossehus, toglekehus, snekkerhus, billedbokhus, tegneseriehus, faktabokhus, mysterie- og ungdomslitteraturhus og \"da mor og far var sm\u00e5 hus\".\n\nTil husene er det benyttet 2830 spesiallagde isolerte vindusglass, ca 1 million listverk og 80.000 takstein. I Kulturhuset kan du lese mer om historien til Lilleputthammer.\n\n\u00a0\n**HISTORIE**\n\nLilleputthammer ble \u00e5pnet av Stortingspresident Oddvar Nordli 29.juni 1983 med stor festivitas og er Norges eldste familiepark. Det er n\u00e5\u00a031 \u00e5r siden Kjell og Hj\u00f8rdis Madsen realiserte sin hemmelige dr\u00f8m om \u00e5 lage en egen lekeby for barna, Lilleputthammer Lekeby. Lilleputthammer Lekeby var en kopi av Lillehammer i st\u00f8rrelse \u00bc med 60 bygninger fra byens Storgate i en stil fra \u00e5rhundreskiftet. Initiativet vakte oppsikt i hele Norge og ble raskt et kjent og kj\u00e6rt stoppested for barnefamilier om sommeren.\n\nI 1996 kj\u00f8per Viking Gruppen AS (n\u00e5 Welle Gruppen AS) \u00d8yer Gjesteg\u00e5rd og Lilleputthammer, og\u00a0fra 2006 overtar Welle Gruppen AS ogs\u00e5 driften av parken. Fra 2007 etableres Lilleputthammer som en ny familiepark, det investeres store bel\u00f8p i nye attraksjoner og husene i gata pusses opp. De f\u00f8rste attraksjonene (pariserhjul, froskehopp, berg og dalbane, bompeb\u00e5ter og el-biler) kom i\u00a0 2007. Til 25-\u00e5rs jubileet\u00a0i 2008 kom ytterligere 3 attraksjoner (oldefarsbiler, nostalgikarusell og klatret\u00e5rn) og serveringsstedet Park Cafeen\u00a0bygges i S\u00f8ndre park.\n\nBarnas Bokby etableres ogs\u00e5 i l\u00f8pet av disse to \u00e5rene som en liten by i den lille byen,\u00a0med ca.12 000 brukte barneb\u00f8ker. Fra 2009 og fram til idag er underholdningstilbudet utviklet til to faste teaterforestillinger og lesestund\u00a0hver dag. Det er etablert to nye scener, og flere show (one-man-cirus med Malte Knapp, Vennebyen) blir satt opp hver sommer.\n\nDriftsselskapet\u00a0av familieparken\u00a0er Lilleputthammer Lekeland AS. Hafjell Resort er ansvarlig for markedsf\u00f8ringen av Lilleputthammer. Begge selskaper er datterselskaper i Welle Gruppen AS. \n\u00a0 \nLilleputthammer Familiepark i Hafjell ligger 15 km nord for Lillehammer.\n\n\n\n| | | | | | | | | | | | | | | | | | | |\n| | | | | | | | | | | | | | | | | | | |\n\n## Byvandring\n\n# Lillehammer i miniatyr - fra S\u00f8ndre Park til Lilletorget p\u00e5 Lilleputthammer\n\n\n\nLilleputthammer er en miniatyrutgave av Storgata i Lillehammer med de forretninger og handelsvirksomheter som fantes p\u00e5 1930-tallet. De fleste av bygningene, og noen av forretningene finnes p\u00e5 Lillehammer den dag i dag.\n\n \nNedenfor har vi beskrevet noe av historien bak de ulike bygningene og g\u00e5rdene p\u00e5 Lillehammer. Lillehammer tilh\u00f8rer de s\u00e5kalte \"anlagte byer\". 7. august 1827 ble bygrunnleggelsen vedtatt av regjeringen, men utstikkingen av tomter kom ikke i gang f\u00f8r i 1828. Veiinspekt\u00f8r C. Buchholz\\`s plan og bygningsvedtekter ble vedtatt ved en kongelig resolusjon f\u00f8rst 7. juli 1828. I bygningsvedtektene var det gitt regler for bebyggelsen, for gatenes bredde og husene i forhold til gatelinja. Her finnes bestemmelser om at hj\u00f8rnebygningene skulle ha brukket hj\u00f8rne p\u00e5 minst 5 alens bredde. Resultatet av bestemmelsen er lett synlig i Lillehammer fremdeles.\n\nByggeskikken i Lillehammer vitner om n\u00f8kternhet og lite ekstravaganse. Men begynner man f\u00f8rst \u00e5 lete og se etter, finner en likevel mange morsomme og interessante bygningshistoriske uttrykk b\u00e5de i helheter og detaljene.\n\n**Storgata 31 \u2013 Wieseg\u00e5rden** \nBygningen er fra Lillehammers eldste periode, og er oppf\u00f8rt i empirestil av kj\u00f8pmann Ludvig Wiese. Halve f\u00f8rste etasje var forretningslokale, og i andre etasje var det en stor sal hvor Wiese holdt store juleball med opptil et par hundre gjester fra Lillehammer og bygdene rundt.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 32 \u2013 Astrupg\u00e5rden** \nBygningen er et toetasjes laftet t\u00f8mmerhus, og bygd med st\u00e5ende panel i utpreget bygotikk med innslag av dragestil. Bygningen er et godt eksempel p\u00e5 den typiske og praktglade byggeskikken i siste halvpart av forrige \u00e5rhundre. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 35** \nEt lite 2-etasjes hus bygd i 1850-\u00e5rene. Var tidligere eid av bakermester O.F. Myhre, som hadde bakeri inne i bakg\u00e5rden. Huset ble senere overtatt av kj\u00f8pmann Martin Nielsen. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 36** \nEr oppf\u00f8rt i senempire. Vinduene i 1. etasje er et tidlig eksempel p\u00e5 \"forretningsvinduer\".\u00a0\u00a0\n\n**Storgata 41** \nBygningen er bygget i sveitserstil, og ble oppf\u00f8rt av kj\u00f8pmann Rolf Bj\u00f8rke omkring 1900.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 42** \nEr ogs\u00e5 bygget i sveitserstil. P\u00e5 hj\u00f8rnet har det v\u00e6rt drevet butikk i over 100 \u00e5r. I begynnelsen av 1900 tallet handlet Netta Olsen hvitevarer her. Senere ble forretningen overtatt av Helene Forberg, og i 1921 \u00e5pnet Ivar R\u00f8nnings Manufaktur.\u00a0\u00a0\n\n**Storgata 46 \u2013 Raabe-g\u00e5rden** \nEr oppkalt etter gartner Raabe, som hadde blomster og gr\u00f8nnsakbutikk her i en \u00e5rrekke. Den kjente kunstdreier og pipefabrikant Gudbrand Larsen etablerte seg i bygningen i 1844.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 48** \nI dette huset bodde \"politi Larsen\" eller politibetjent Sigvard Larsen som han het. Arrestlokaler med gittervinduer l\u00e5 nede i g\u00e5rden. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 45** \nEr en t\u00f8mmerbygning forblendet med teglstein og pusset, oppf\u00f8rt i 1850 \u00e5ra. Den ble gjerne kalt Baumannsg\u00e5rden etter distriktslege Ludvig Adolf Baumann som var lege p\u00e5 Lillehammer fra 1858-78. I f\u00f8rste etasje var Promenadekafeen. \u00a0\u00a0\n\n**Storgata 49 \u2013 Juling\u00e5rden** \u00a0 \nBle bygd av kj\u00f8pmann Hove i 1846. Bygningen har f\u00e5tt navnet fra familien Julin som eide den fra 1868 til 1911. Grunnleggeren av Maihaugen, Anders Sandvig, leide seg inn hos familien Julin da han kom til Lillehammer i 1885. Her bodde han og hadde sin tannlegepraksis fram til 1894. Juling\u00e5rden er i dag gjenreist p\u00e5 Maihaugen. \u00a0\u00a0\n\n**Storgata 51 \u2013 Gunderseng\u00e5rden** \nGausd\u00f8len Simen Gundersen drev fra 1845 en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer her. Gunderseng\u00e5rden er i dag gjenreist p\u00e5 Maihaugen. \u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 54 \u2013 Salveseng\u00e5rden** \nHar sitt navn fra papirhandler Salvesen som hadde sin forretning i bygningen rundt 1900. P\u00e5 samme tid holdt en gullsmed til her. Verken papirhandleren eller gullsmeden bodde i g\u00e5rden. Leiligheten i andre etasje var bolig for en snekker og hans familie. Snekkerverkstedet var i bakg\u00e5rden. Salveseng\u00e5rden er gjenreist p\u00e5 Maihaugen. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 55 - B\u00f8hmerg\u00e5rden** \nBygningen ble oppf\u00f8rt i teglstein i 1855 av bankkasserer Nikolai Gunnerius B\u00f8hmer. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 60 - Kj\u00f8lstadg\u00e5rden** \nEmpirebygning bygget av dr. Gunder Nilsen Kj\u00f8lstad. (Kj\u00f8lstadg\u00e5rden brant ned i 1961). \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 62 \u2013 Bergsenghj\u00f8rnet** \nThor Bergseng & Co er en to-etasjes empirebygning med liggende panel og utsvaiet tak. Forretningen ble startet i 1841 av Arne Bergseng. Han drev vanlig bondehandel, og forretningen er fortsatt i samme families eie.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 61 \u2013 Olstadg\u00e5rden** \nVar en kjent forretning i Lillehammer tidligere. A. G. Olstad drev fra 1842 en betydelig forretning. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 64 \u2013 Nordstrandg\u00e5rden** \nHar hatt en rekke eiere, og v\u00e5ningshuset har hatt mange forskjellige funksjoner, fra pensjonat og barb\u00e9r til modist og p\u00f8lsemaker. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 65-67 \u2013 Thorstadg\u00e5rden** \nEr et to-etasjes t\u00f8mmerhus i empirestil. Anders Thorstad fra Br\u00f8ttum startet bondehandel her i 1837. Thorstadbutikken var tidligere en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 69 \u2013 Iverseng\u00e5rden** \nBygningen er fra senempiren, og er en toetasjes laftet t\u00f8mmerbygning med bred loddrett st\u00e5ende panel og med det typiske utsvaiende taket.\n\n**Storgata 72** \nKj\u00f8pmann Chr. Andersen drev en fremgangsrik forretning her. I bakg\u00e5rden hadde han tobakksspinneri, eskefabrikk og etikett trykkeri.\n\n**Storgata 73 \u201375 \u2013 M\u00e6hlums bakeri og Hellebergg\u00e5rden** \nTo tradisjonsrike bygninger i Lillehammer som brant ned, og ble gjenoppbygd i 1984. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 74** \nGullsmed J. Frisenberg er en av byens eldste h\u00e5ndverksbedrifter som fremdeles er i drift. Bygningen har mange elementer fra nyklassisismen.\n\n**Storgata 78** \nH. Avlangrud kolonial; forretningen ble etablert av Niels Evensen i 1854. Hans Thv. Avlangrud (1883-1974), kj\u00f8pte g\u00e5rden med forretningen sommeren 1912. Siden overtok hans barn, Elise (1904-1998) og Hans H. Avlangrud (1911-1998). Forretningen spesialiserte seg i \"finere colonial\". Kaffe var en av spesialitetene. Forretningen ble nedlagt i 1994, og er i dag gjenreist p\u00e5 Maihaugen. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 81** \nVar tidligere en av de mest kjente bygninger i Lillehammer. Her var det brennevinssjappe, og i 2. etasje \"Listadsalen\" hvor der bl.a. var \"markensdans\" og sammenkomster i \"Den selskablige forening\".\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 84 \u2013 Victoria Hotell** \nKan f\u00f8re sin historie tilbake til 1870-\u00e5ra. Hotellet ble bygd av Knut Morterud, og best\u00e5r av to bygninger som ble f\u00f8yet sammen med lik takh\u00f8yde og flatt tak ved \u00e5rhundreskiftet. Det flate taket var en attraksjon for turistene, og her n\u00f8t mange kunstnere tilv\u00e6relsen. Hotellet har ogs\u00e5 hatt flere kongelige overnattingsgjester; kong Haakon og dronning Maud i 1906 og kong Olav i 1958. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\nKilde: Vandreboka for F\u00e5berg og Lillehammer, ny og revidert utgave 1991 av F\u00e5berg Historielag\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1949065c-c1d4-474b-9ba0-a76188042ce3"}
+{"url": "http://lesmye.blogspot.com/2015/05/vi-var-lgnere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:35Z", "text": "### Vi var l\u00f8gnere\n\n Lagt inn av annkolaas on onsdag 6. mai 2015 \n\n**E. Lockhart: *Vi var l\u00f8gnere,* 249 sider. Oversatt av Hege Mehren, MNO** \n* *Velkommen til den pene Sinclair-familien. Vi tror p\u00e5 utend\u00f8rs trening. Vi tror at tiden leger alle s\u00e5r. Vi tror - selv om vi ikke ville ha sagt det rett ut - p\u00e5 reseptbeagte piller og coctail f\u00f8r middag. Vi diskuterer ikke problemer p\u00e5 restaurant. Vi tror ikke p\u00e5 \u00e5 vise v\u00e5r fortvilelse. Vi biter tennene sammen, og det er mulig folk er nysgjerrige p\u00e5 oss fordi vi ikke viser f\u00f8lelser.\u00a0* \n* \n* *Det er mulig vi nyter at folk er nysgjerrige p\u00e5 oss.\u00a0* \n \nDu er allerede interessert, ikke sant?\\! \n \nN\u00e5 begynner det \u00e5 bli\u00a0en stund\u00a0siden jeg ble ferdig med boka, og jeg f\u00f8ler ikke at jeg har nok stoff til \u00e5 forme en bokomtale, men jeg m\u00e5 likevel si noen f\u00e5 ord for at noen, flere - alle - m\u00e5 f\u00e5 \u00f8ynene opp for denne boka. Det var Bj\u00f8rgs omtale som vekket min interesse, og ikke mange dagene etter fant jeg boka utstilt ved skolebiblioteket (kjekke, flinke bibliotekaren v\u00e5r skuffer aldri\\!). \n \nBoka ble med hjem, og jeg ble over the moon av denne spenningsladde innledningen. Det er 18 \u00e5r gamle Cadence som har fortellerstemmen. Hun er eldst av arvingene og forteller om late somre p\u00e5 ferie\u00f8ya, som er eid av Sinclairfamilien. Her har hun tilbrakt hver sommer siden hun var barn, sammen med de jevnaldrede s\u00f8skenbarna sine. En sommer skjer det\u00a0en alvorlig ulykke\u00a0med Cadence, og hun ligger p\u00e5 sykehus i flere uker.\u00a0I ettertid sliter hun med kraftige migreneanfall og hukommelsestap.\u00a0Familien har f\u00e5tt streng beskjed fra legene om ikke \u00e5 fortelle henne noe, for det beste er om minnene kommer tilbake av seg selv. Cadence opplever stor frustrasjon, og ivrer naturligvis etter \u00e5 n\u00f8ste opp i hva som egentlig hendte med henne. Det tar lang tid, men hun begynner s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 huske hva som skjedde den kvelden. N\u00e5r den brutale sannheten kommer for en dag, knuses den allerede bristende idyllen og fasaden kan ikke lenger opprettholdes. \n \n*Skap ikke bekymringer, sa hun. \"Forst\u00e5r du, Cady? Taushet legger seg som et beskyttende lag over smerten.\u00a0* \n \nJeg elsker m\u00e5ten forfatteren tar i bruk spr\u00e5ket for \u00e5 uttrykke sorg, smerte, glede. \n \n*F\u00f8rst smeltet hodet og skuldrene mine, deretter hoftene og kn\u00e6rne. Ikke lenge etter var jeg blitt en v\u00e5t dam som fl\u00f8t sammen med de fine fargestykkene. \u00a0* \n* \n* *S\u00e5 trakk han en pistol og skj\u00f8t meg i brystet. (...) Den knallr\u00f8de skammen over \u00e5 v\u00e6re uelsket fl\u00f8t ut over gresset foran huset v\u00e5rt, den stenlagte gangveien, og trappene til verandaen. Hjertet mitt sprellet blant peonene som en fanget \u00f8rret.* \n** \nUngdomsromaner trenger ikke n\u00f8dvendigvis ha et enkelt spr\u00e5k. Hva som er enkelt, er ikke alltid lett \u00e5 definere, men jeg mener et spr\u00e5k blottet for spr\u00e5klige virkemidler, et spr\u00e5k som ikke overlater noe tolkning til leseren. Ungdom trenger, liker, \u00e5 bli utfordret. De trenger det\\! Det finnes altfor mange ungdomsb\u00f8ker som mater leseren, overlater ingen ting til fantasien. Heldigvis gj\u00f8r ikke denne boka det. Denne boka har fantastiske skildringer, en intelligent fortelling og slutten, vel jeg s\u00e5 ikke det komme. \n \nIt blew my mind. \n* *Hun ba meg oppf\u00f8re meg normalt. Fordi jeg var det. Fordi jeg kunne. Hun sa jeg skulle trekke pusten og rette meg opp.\u00a0* \n*Og jeg gjorde som hun sa. Igjen.\u00a0* \n** \nJa, s\u00e5 hadde jeg visst en del \u00e5 si likevel. Figures. \n \nAnbefales. Les den da. V\u00e6r s\u00e5 snill. \n| Reaksjoner: | |\n \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n - Elin sa... \n Fin anmeldelse. Har ikke lest boken, men kunne tenke meg \u00e5 lese den en gang p\u00e5 engelsk :)\n \n 6. mai 2015 kl. 16:28 \n\n - Lena sa... \n Takk\\! Ja, den er sikkert enda bedre p\u00e5 engelsk. Jeg kan tenke meg \u00e5 se den p\u00e5 film. :)\n \n 6. mai 2015 kl. 16:46 \n\n - Ingalill. sa... \n M\u00e5tte bare si at jeg kjenner meg igjen i skriveprosessen, og tro at man er helt tom, uten noe konstruktivt \u00e5 si, f\u00f8r man setter fingrene til tastaturet, og ting bare str\u00f8mmer ut. \n \n Ikke lest boka, men har flere av b\u00f8kene hennes i diverse \u00f8nskelister rundt om. Gleder meg derfor at skussm\u00e5let er - blew your mind - godt\\!\n \n 7. mai 2015 kl. 17:12 \n\n - Lena sa... \n Det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Er det ikke noe s\u00e5nt de sier? \n \n Flere av hennes b\u00f8ker?\\! Ohoi, har hun skrevet mange alts\u00e5? Jeg har ikke sjekket henne opp (bortsett fra at jeg m\u00e5tte finne ut om hun var mann eller dame - blir gal av ikke \u00e5 vite s\u00e5nt). \n \n Ja, denne gangen var faktisk slutten overraskende. N\u00e5r det st\u00e5r s\u00e5nn a\\`la du vil ikke tro slutten ol, s\u00e5 gjetter jeg det alltid. Men ikke denne gangen. Gled deg\\!\n \n 8. mai 2015 kl. 12:41 \n\n - Ingalill. sa... \n Ehm, inns\u00e5 plutselig at det er fullt mulig jeg blander sammen med Moriarty, for hver gang jeg ser ei bok av henne nevnt tenker jeg p\u00e5 Liars. Ergo, er det godt mulig hun ikke har skrevet flere. \n Falskt h\u00e5p -)\n \n 9. mai 2015 kl. 08:48 \n\n - Lena sa... \n N\u00e5 sjekket jeg, og hun har skrevet mange. S\u00e5 du hadde i alle fall ikke feil, uansett hvem du tenkte p\u00e5.\n \n 9. mai 2015 kl. 13:07 \n\n - Lena sa... \n Flere, mente jeg. Ikke mange. :)\n \n 9. mai 2015 kl. 13:08 \n\n## EG\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1601907a-c7d0-457a-9327-619f14608245"}
+{"url": "https://www.nordea.no/privat/sparing/sparing-pa-konto/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:00Z", "text": "# Sparing p\u00e5 konto\n\n\u00a0\n\nHva betyr en travel hverdag \nfor sparingen din?\n\nSnakk med oss n\u00e5r det passer deg best \u203a \n\n Kontoer for sparing Sparer\u00e5dgivning Kontoer for sparing\n\n## Boligsparekonto\n\nBoligsparekontoen hjelper deg \u00e5 n\u00e5 myndighetenes egenkapitalkrav ved kj\u00f8p av bolig.\n\nBoligsparekontoen passer for deg som er mellom 0 og 34 \u00e5r, eller har barn under 18 \u00e5r som p\u00e5 sikt skal inn p\u00e5 boligmarkedet.\n\n## BSU-konto\n\nBoligsparing for ungdom\n\nSpar p\u00e5 BSU-konto og f\u00e5 god rente og skattefradrag. Har du ikke skattbar inntekt, eller fylt opp din BSU-konto allerede, anbefaler vi deg \u00e5 spare p\u00e5 v\u00e5r Boligsparekonto.\n\n## BufferSpar\n\nBeste sparekontoen for m\u00e5nedlig sparing\n\nBufferSpar bel\u00f8nner m\u00e5nedlig sparing over 500 kroner med god rente. L\u00f8nnsomt for de med innskudd under kr 500.000. Er du kunde, ring Kundeservice 232 06001 for \u00e5 \u00e5pne kontoen.\n\n## Sparekonto\n\nDet er lurt \u00e5 ha en sparekonto i tillegg til din brukskonto\n\nDu f\u00e5r god rente og har alltid penger i bakh\u00e5nd.\n\n## Fastrente med bonus\n\nFastrente med bonus gir deg h\u00f8y fast rente i ett \u00e5r\n\nSparer du lengre f\u00e5r du en bonusrente i tillegg.\n\n## Fondskonto\n\nEt forsikringsspareprodukt med sparing i fond\n\nEnkel og fleksibel fondssparing med gode avkastningsmuligheter og gratis fondsbytte.\n\n Sparer\u00e5dgivning\n\nHos oss vil du og din \u00f8konomi bli ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a7e21c7-c215-4cba-8796-9fe67145994e"}
+{"url": "http://sommerhagen.blogspot.com/2013/06/turist-i-egen-by-tjuvholmen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:22Z", "text": "juni 16, 2013\n\n\n\n \nDet er ikke ofte jeg tar meg tid til \u00e5 v\u00e6re turist i egen by, men denne sommeren har jeg bestemt meg for \u00e5 v\u00e6re litt flinkere til nettopp det. S\u00e5 i dag dro vi ned til Tjuvholmen for \u00e5 se den nye bydelen som har oppst\u00e5tt like ved Aker Brygge. La meg si det f\u00f8rst som sist. Tjuvholmen er en arkitektonisk perle med egen strand, brygger, kanaler og vakre broer som binder det hele sammen. \n \nBeplantingen her er mange steder et oppkomme til god inspirasjon\\! \n \nBruken av sommer- blomster, stauder prydgress, tr\u00e6r og stein er skikkelig vakkert\\! \nFargevalget i de fleste krukker og bed g\u00e5r stort sett i lillatoner, iblandet bl\u00e5tt og mintgr\u00f8nt. Vakkert\\! \n \n\n\n\n \nNedenfor: \nJeg mener denne planten er\u00a0Lysimachia Nummularia Aurea i store mengder? I s\u00e5 fall vil den snart blomstre i store mengder gult, men det mintfargete bladverket er jo heller ikke \u00e5 forakte...\\!? \n \n\n\n\n \nStore, firkantede krukker i gr\u00e5 fiberbetong henter igjen temaet fra bedene rundt omkring. Det samme gj\u00f8r bruken av lillabl\u00e5 hortensia og ef\u00f8y. \n \n\n\n\n \nIntegrerte sittebenker i tre er et gjennomf\u00f8rt element som myker opp gatenes gjentatte bruk av granitt, st\u00e5l og semenent. Prydgresset Festuca Glauca er, med stort hell brukt gjentatte steder og krukker og bed et litt mer uformelt preg samtidig som de passer utmerket inn i fargevalget for\u00f8vrig. \n \n\n\n\n \nVANN er ellers et gjennomg\u00e5ende element i hele denne bydelen. Ikke s\u00e5 rart kanskje siden den er omgitt av fjord, broer og kanaler. Gjennom hele Tjuvholmen renner en kontinuerlig \"bekk\" i gatene med sm\u00e5 springvann som tilsynelatende spruter opp av gaten enkelte steder. \n \nOm en f\u00f8lger bekken vil du til slutt se at den renner ut i kanalen som skiller Tjuvholmen fra Aker Brygge. \n \nNedenfor: \nOppfinnsomme vannelementer er fint fordelt. Noen blir st\u00e5ende som fine blikkfang p\u00e5 \u00e5pne plasser. Andre danner kunstferdige fossefall som styrter ut i Oslofjorden. \n \nOm du har planer \u00e5 bes\u00f8ke Oslo, s\u00e5 anbefaler jeg deg \u00e5 avlegge Tjuvholmen et bes\u00f8k. Er det sol og varmt i v\u00e6ret har du rikelig med mulighet \u00e5 finne deg en behagelig gressplen, eller flytebrygge \u00e5 sole deg p\u00e5. Eller du kan vandre rundt, spise p\u00e5 en god restaurant eller ta deg en forfriskning p\u00e5 en av de mange elegante barene. Men v\u00e6r observant p\u00e5 at Tjuvholmens spise- og drikkesteder er i \u00f8vre prissjikt\\! Og skulle du \u00f8nske \u00e5 kj\u00f8pe deg en leilighet, s\u00e5 ligger prisene p\u00e5 mellom 10 og 50 millioner kroner\\! \n \n \n \n*** ***Ha en fortsatt riktig fin kveld\\!\u00a0*** \n\n \n\n\n \n1. \n \n \u00c5shild i bestemors hage17. juni 2013 kl. 07:29\n \n Krypfredl\u00f8s egner seg godt til slike store omr\u00e5der fordi den vokser s\u00e5 fort, og veldig d\u00e5rlig til sm\u00e5 felt innimellom i et bed av samme grunn.\n \n2. \n \n Dr\u00f8mmeriet17. juni 2013 kl. 09:03\n \n Tommelen opp for Tjuvholmen og blogginnlegget \\! Lekkert\\!\n \n3. \n \n Marit S\u00f8nsteb\u00f817. juni 2013 kl. 10:00\n \n Flott sted og flotte bilder\\! Ja, noen ganger er det lurt \u00e5 v\u00e6re turist p\u00e5 eget hjemsted.\n \n4. \n \n Snuffeldyret17. juni 2013 kl. 11:06\n \n Ooo, s\u00e5 fint \u00e5 se at noen har tenkt helhet i beplantningen. Kanskje jeg m\u00e5 ta en tur jeg ogs\u00e5\\!\n \n5. \n \n 4 i Kiellandsgata17. juni 2013 kl. 21:37\n \n Det er koselig \u00e5 v\u00e6re turist i egen by=) Flotte bilder, og jeg gleder meg til neste Oslotur=) Vibeke\n \n6. \n \n hagen v\u00e5r17. juni 2013 kl. 21:50\n \n Hei\\! Dette var inspirerende \u00e5 se p\u00e5. M\u00e5 ta meg en tur. Ha en fin kveld\\! Anne\n \n7. \n \n MarJE19. juni 2013 kl. 23:23\n \n Hei Stein. \n Dette var virkelig flott. Byen er i den flottaste sommardrakt. Kjekt n\u00e5r det blir gjort s\u00e5 skikkelig og gjennomf\u00f8rt. \n Du lurte p\u00e5 korleis skulpturane vart laga i den hagen eg var p\u00e5 bes\u00f8k i. Veldig enkel m\u00e5te. Mange av fundamenta var tjukke sementr\u00f8r som var oppfylde med sement. Ned i der sette dei armeringsjern i det som skulle holde skulpturen t. d f\u00f8tene eller eit sentrum oppover. I tillegg vart det brukt mykje h\u00f8nsenetting til \u00e5 forme dei. Skulpturane vart st\u00f8ypte i st\u00e5ande retning. La p\u00e5 betong s\u00e5 mykje som det gjekk an f\u00f8r det seig av og let det t\u00f8rke f\u00f8r neste lag. Slik held ho p\u00e5 til ho var ferdig. Av h\u00f8nsenettingen forma ho forskjellige kle og sv\u00f8p som hang laust rundt skulpturane, der kunne ho berre ha p\u00e5 litt og litt sement s\u00e5 det ikkje skulle miste fasongen. Egentlig ein enkel m\u00e5te og dei var veldig detaljerte og fine.Veit ikkje om dette var forst\u00e5elig i det heile tatt. \n Nyt sommaren med hagesysslane dine, fr\u00e5 MarJE.\n \n### KANEL m\u00e5 hagen ha\\!\n\n \n\nfebruar 06, 2013\n\n\n\nFor noen \u00e5r siden var krydderet kanel noe jeg bare forbandt med gr\u00f8t og julekaker. N\u00e5 som jeg har blitt hageinterressert har det plutselig blitt en selvf\u00f8lgelig del av mine \"hageredskaper\". For i hagen er jo kanel perfekt til det meste\\! \n \nKanel istedetfor rotningspulver\\! \nDe av oss som \u00f8nsker \u00e5 ta stiklinger av planter har sikkert opplevd at det er en stor fordel \u00e5 stikke stiklingene ned i et spesielt veksthormon pulver f\u00f8r stiklingene settes i potten. Grunnen til dette er jo at det fremmer rotdannelse og dermed gir st\u00f8rre mulighet for \u00e5 lykkes med \u00e5 lage nye planter av stiklingene. \nVisste du at kanel er like rotvekststimulernede som rotningspulver? \nKanel er dessuten langt billigere - og du har det helt sikkert tilgjengelig i kj\u00f8kkenskapet alt\\! \nKanel dreper dessuten sopp og bakterier som ofte kan v\u00e6re en stiklings verste fiende\\! \n \nKanel mot maur\\! \nOm du har blomsterkrukker st\u00e5ende p\u00e5 terrassen eller balkongen har du kanskje opplevd at maur flytter inn og lager tue blant r\u00f8ttene i pott\u2026\n\n\n \n\nseptember 05, 2016\n\n\n\nHagen i Sverige blomstrer fortsatt en god del selv om det ikke er like intenst som tidligere i sommer. \nSiden vi har veldig mange moderne roser er det fortsatt mye \u00e5 glede seg over i drivhushagen. \nRosen til h\u00f8yre er en \nAustin rose: Crown Princess Margareta. Den blomstrer stor sett hele sommeren, har en kraftig duft, blir 120-150cm h\u00f8y og kan dyrkes til sone H4. \nDenne st\u00e5r forel\u00f8pig i en krukke i drivhushagen, men vil snart plantes i \"ildbedet\" v\u00e5rt som ligger i skr\u00e5ningen bak huset. Der f\u00e5r den rikelig med sol, men problemet er at skr\u00e5ningen kan v\u00e6re litt t\u00f8rr og sandrik, s\u00e5 jeg har ventet med \u00e5 plante disse rosene der frem til jeg har f\u00e5tt bygget noen bed i trappetrinn. Da kan jeg b\u00e5de jordforbedre, samt f\u00e5 hevet fuktigheten i dette omr\u00e5det. Det er lettere \u00e5 vanne et skr\u00e5nende, terrassert bed, enn en bratt bakke ;-) \nNedenfor: \nVannliljeblomstring i elven. Vi plantet en cerisefarget vannlilje; Nymphaea \"James Brydon\" der for noen \u00e5r siden. Den har blitt st\u00f8rre for hv\u2026\n\n### Vi bygger en port\\!\n\n \n\njuli 29, 2011\n\n\n\nSom jeg alt f\u00f8r har nevnt hadde jeg mange ulike prosjekter p\u00e5 gang denne sommeren. Bryggen var nok det st\u00f8rste, men andre ting tok jo ogs\u00e5 litt tid. Jeg har jo hatt mye problemer med r\u00e5dyr, elg og bever som liker plantene mine minst like mye som det jeg gj\u00f8r selv... men p\u00e5 en litt annen m\u00e5te\\! \nJeg vil nok alltid f\u00e5 jevnlig bes\u00f8k av disse dyrene, men jeg pr\u00f8ver jo \u00e5 gj\u00f8re litt for at de ikke skal spise opp alt jeg har plantet... Blant annet har vi inngjerdet de mest utsatte delene av eiendommen. Det var litt av en jobb\u00a0\u00e5 sl\u00e5 ned en veldig stor mengde p\u00e5lestolper ned i jorden. I innkj\u00f8rselen bestemte vi oss for \u00e5 lage en port. Siden den skulle v\u00e6re s\u00e5pass stor som 5 meter bred fant jeg ut at det ville bli for dyrt med en kj\u00f8peport. \nResultatet ble derfor at jeg snekret en selv. Jeg kj\u00f8pte rikelige mengder med integrerte bjelker og satte i gang. Det var faktisk mye lettere enn jeg hadde forestilt meg \u00e5 lage en slik port\\! Jeg valgte \u00e5 gj\u00f8re den i to deler, s\u00e5 den \u00e5pner seg p\u00e5\u00a0midten, mest f\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f73556a7-f0ac-483f-a293-8a0c1c9d73ae"}
+{"url": "http://docplayer.me/678884-Kartlegging-av-materiale-pa-nettet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:55Z", "text": "\n\n3 Rapprten vil derfr prim\u00e6rt kartlegge de verrdnede kategriene fr innhld g bruksmr\u00e5der g ikke ber\u00f8re de faktiske nettstedene i s\u00e6rlig grad. Kartlegging g arkivering Intensjner m arkivering av materiale fra nettet har en relativt lang tradisjn b\u00e5de i de nrdiske landene g glbalt. Med utgangspunkt i webarkivering, det vil si arkivering av innhld publisert p\u00e5 wrld wide web sm ble lansert p\u00e5 starten av 1990-tallet, har det siden andre halvdel av samme ti\u00e5r eksistert ffentlige, ideelle g private initiativer fr \u00e5 ta vare p\u00e5 publisert materiale. Webarkivering er dessuten et eget frskningsfelt, beskrevet blant annet i Niels Br\u00fcggers b\u00f8ker Archiving Websites 6 g Web Histry 7. Internasjnalt er Internet Archive 8 det mest mfattende g lettest tilgjengelige arkivet, mens i nrdisk sammenheng har det svenske prsjektet Kulturarw3 9, samarbeidsprsjektet Nrdic Web Archive g det allerede mtalte danske netarkivet.dk samlet stre mengder innhld. I Nrge har Nasjnalbibliteket fretatt st\u00f8rre innh\u00f8stinger siden 2002, men etter 2009 er innh\u00f8stingen mer spradisk i p\u00e5vente av en frnyet knsesjn fra Datatilsynet. De fleste nasjnale initiativer samarbeider g utveksler erfaringer i regi av Internet Preservatin cnsrtium (IIPC) sm er et internasjnalt samarbeidsfrum fr bevaring av nettdkumenter, samtidig sm private selskaper tilbyr lignende tjenester p\u00e5 kmmersiell basis. En gjennmgang av samtlige initiativer g den vitenskapelige bakgrunnen ligger utenfr rapprtens intensjner. Netarkivet.dk trekkes under frem sm et eksempel p\u00e5 en kmbinasjn av innh\u00f8stingsstrategier, g litteraturlisten innehlder den mest sentrale litteraturen innen webarkivering. Nettarkivet i Danmark I Danmark startet innsamlingen av nettdkumenter i 1997, men kun med arkivering av statiske, avsluttede dkumenter. Behvet fr en ny arkiveringsstrategi var tydelig, g piltprsjektet netarkivet.dk sm startet i 2001 g Kulturministeriets rapprt i frbindelse med Udredning m bevaring af kulturarven i 2003 resulterte i en endring av pliktavleveringslven g lven m pphavsrett. Heretter skulle alle nettsteder med tilknytning til Danmark arkiveres fr \u00e5 sikre et tilstrekkelig g representativt utvalg til s\u00e5 vel frsknings- sm kulturbevaringsfrm\u00e5l. Arkiveringen ble underlagt det virtuelle senteret Netarkivet.dk, et samarbeide mellm Det Kngelige Biblitek i K\u00f8benhavn g Statsbibliteket i \u00c5rhus. Enhver arkivering av internettet blir et \u00f8yeblikksbilde av hvrdan internettet s\u00e5 ut p\u00e5 det p\u00e5gjeldende tidspunktet. Bildet kan v\u00e6re et frs\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive bredden av all tilgjengelig infrmasjn, eller det kan g\u00e5 i dybden fr \u00e5 dkumentere en sides innhld. De tre strategier sm er valgt i frbindelse med netarkivet.dk kmbinerer disse verrdnede metder gjennm tverrsnittsh\u00f8sting, selektiv h\u00f8sting g begivenhetsh\u00f8sting. Tverrsnittsh\u00f8stingen freg\u00e5r i utgangspunktet fire ganger \u00e5rlig av alle.dk-dmener, mens den selektive h\u00f8stingen skjer daglig eller flere ganger daglig fr utvalgte nettsteder. Begivenhetsh\u00f8stingen utf\u00f8res t til tre ganger hvert \u00e5r avhengig av hvilke begivenheter sm antas \u00e5 ha s\u00e6rlig nasjnal betydning. 6 Br\u00fcgger, Niels, 2005: Archiving Websites. CFI, Aarhus. 7 Br\u00fcgger, Niels (ed), 2010: Web Histry. Peter Lang, New Yrk\n\n\n\n\n\n\n\n8 ulike aspekter ved et gegrafisk mr\u00e5de, fresl\u00e5r vi fem versikter sm gir ulik priritering, g f\u00e5r ulike typer nettsteder til \u00e5 tre frem sm tydelige: 1. Flksnmier 2. Kmmunikasjnsfrm 3. Frm\u00e5l 4. Ppularitetsindeks 5. Samfunnsektr Vi skal gi eksempler p\u00e5 disse nedenfr. Disse eksemplene er lette \u00e5 kritisere fr \u00e5 v\u00e6re mangelfulle g skjevt sammensatt. Vi har ikke hatt tid til \u00e5 utvikle g kvalitetssikre dem i s\u00e6rlig grad innenfr den krte fristen vi har f\u00e5tt fr denne rapprten. De er derfr \u00e5 betrakte sm eksempler. Flksnmier, hva flk mener/synes Sm nevnt ver, trr vi unders\u00f8kelser av flks spr\u00e5kbruk alltid vil v\u00e6re en nyttig kilde fr \u00e5 se hvrdan nettet blir brukt p\u00e5 et gitt tidspunkt. \u00c5 gj\u00f8re en grundig unders\u00f8kelse av hvilke sjangre den nrske almenheten pplever at finnes p\u00e5 nettet i 2011 faller utenfr rammene fr denne unders\u00f8kelsen, men vi vil fresl\u00e5 at Nasjnalbibliteket jevnlig gj\u00f8r slike unders\u00f8kelser, fr eksempel gjennm fkusgruppeintervjuer eller analyser av spr\u00e5kbruk i nyhetsmediene. Vi har frs\u00f8kt \u00e5 ta inn dette aspektet ved \u00e5 bruke ppul\u00e6re betegnelser p\u00e5 sjangre i versiktene nedenfr. Kmmunikasjnsfrm En sv\u00e6rt intuitiv inndeling vil fr mange v\u00e6re \u00e5 dele inn etter den prim\u00e6re uttrykksfrmen. Da vil man kunne perere med i hvert fall disse klassene: Levende bilder Radi Musikk Ftgrafier Tegninger Kart Skrift Hver av disse kan deles inn etter hvem sm er avsender: Prfesjnelle redaksjner Prfesjnelle enkeltpersner Amat\u00f8rer P\u00e5 samme m\u00e5te kan man skille mellm ulike m\u00e5lgrupper. Man kan gs\u00e5 se p\u00e5 frmen fr infrmasjnsutveksling: Offentlig, alment tilgjengelig: 8\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef88a401-0f11-4db1-be7e-1112e4c35909"}
+{"url": "http://brattebakka.blogspot.com/2014/04/dompap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:56Z", "text": "\n\n## tirsdag 29. april 2014\n\n### Dompap\n\n\n\n \n\nja, ja sj\u00f8lvsagt Bente, er det ein dompap og ikkje ein bokfink\n\nsku nesten tru eg var ein eg og :D\n\n \n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 23:18 \n\n Etiketter: Dyr \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Mira30. april 2014 kl. 09:05\n \n Fin, syns egentlig fru Dompapp er finere enn han, spradebassen, med dei skarpeste fargene. \n Ha ein fin dag, Klem,\n \n2. \n \n Marie1. mai 2014 kl. 18:17\n \n Skj\u00f8nne, skj\u00f8nne bilde i innlegg etter innlegg :) Til \u00e5 bli glad av\\!\n \n3. \n \n Refleksjon p\u00e5 livsvegen1. mai 2014 kl. 20:28\n \n Nydelege fuglen :-)\n \n Bente1. mai 2014 kl. 23:08\n \n Nei, du er absolutt ingen dompap\\! ;-D\n \nSo kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta. \n \n\n \n \n Happy Winners... \n\n - Mrs Hardy\n \n \n \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "808600ba-c2dd-4af1-bce8-ab2fdd00f7d1"}
+{"url": "http://flamingoblogg.blogspot.com/2012/03/ny-herlig-smykkeleverandr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:28Z", "text": "\n\n## mandag 19. mars 2012\n\n### Ny herlig smykkeleverand\u00f8r\n\nI dag har vi mottatt kjempes\u00f8te smykker fra en ny leverand\u00f8r som heter Pryldesign. Pryldesign er et firma som drives av 2 jenter i Stockholm. De lager mange fine ting, men det er disse skj\u00f8nne smykkene som vi i flamingo har falt mest for. Hva synes dere? \n \n\n\n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n hobbyvimsa22. mars 2012 kl. 10:04\n \n Hei h\u00f8pp\\!\\! \n \n Har v\u00e6rt i nettbutikken \u00e5 tittet,s\u00e5 mye lekkert:) \n \n Likte godt r\u00e5dyr smykke ogs\u00e5:) \n \n Nyt dagen\\!\\! \n \n Klem Linda:)\n \n2. \n \n flamingo.no25. mars 2012 kl. 12:30\n \n \u00e5 hyggelig \u00e5 h\u00f8re at du likte mye i butikken\\! Kj\u00f8per inn alt selv, s\u00e5 jeg liker alt:) Har annonsen i Boligdr\u00f8m, men har v\u00e6rt usikker p\u00e5 om noen har sett den, s\u00e5 takk for tilbakemeldingen\\! \n \n Ha en nydelig s\u00f8ndag, nydelig v\u00e6r i Oslo hvert fall:) \n \n klem Kathrine\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "752bece7-8524-4e63-8d2f-1c0c7798c915"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2016/06/08/kultur/kongemakta/kongefamilien/kongehuset/innenriks/44067558", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:56Z", "text": "\n\n# Kong Harald og kronprins Haakon bruker hoffets penger p\u00e5 private hus og hytter\n\nDe kongelige lar hoffet betale l\u00f8nningene for vedlikehold, drift og vaktmestertjenester p\u00e5 sine sju private eiendommer. Det kan dreie seg om millionbel\u00f8p hvert \u00e5r.\n\n8\\. juni 2016 kl. 21.05\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n(Dagbladet): Store bel\u00f8p fra Stortingets bevilgninger til \u00e5 drifte Det kongelige hoff, er i flere \u00e5r brukt p\u00e5 l\u00f8nn til ansatte som utf\u00f8rer forvaltning, vedlikehold, drift og vaktmesterarbeid p\u00e5 kong Harald og kronprins Haakons private eiendommer.\n\nKonge- og kronprinsparet f\u00e5r hvert \u00e5r apanasjer av Stortinget til privat bruk som ogs\u00e5 skal dekke utgifter \u00abtil drift og vedlikehold av private eiendommer\u00bb. I \u00e5r er apanasjen rekordh\u00f8ye 20,5 millioner kroner, helt skattefritt.\n\n**Likevel bruker kong Harald og kronprins Haakon de ordin\u00e6re pengebevilgningene til hoffet for \u00e5 l\u00f8nne vedlikeholdsarbeid p\u00e5 sine private eiendommer. Slottet bekrefter denne praksisen overfor Dagbladet.**\n\n> \u00ab- Jeg vil n\u00f8dig sette meg til doms over kongen. Men kongen b\u00f8r ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket,\u00bb Tidligere medlem av Slottsutvalget, Lorents Lorentsen til Dagbladet.\n\nKonge- og kronprinsparet eier til sammen fem feriesteder som ligger utsatt til for v\u00e6r og vind i skj\u00e6rg\u00e5rden og til fjells.\n\nI tillegg er Skaugum g\u00e5rd i Asker eid av kronprinsen. Og kong Harald eier Kongsseteren i Holmenkollen i Oslo. P\u00e5 alle eiendommene st\u00e5r det totalt rundt 30 hus som har flere tusen kvadratmeter gulvareal.\n\n## Ikke spesifisert\n\nDe kongelige har investert flere titalls millioner kroner av sin private formue i eiendommene. Sommerstedet M\u00e5ger\u00f8 p\u00e5 Tj\u00f8me kostet kongeparet sju millioner \u00e5 bygge p\u00e5 90-tallet. Det siste ti\u00e5ret har kronprinsparet kj\u00f8pt tre hytteeiendommer for til sammen 12,5 millioner kroner, og deretter bygd en hytte ved Hardangervidda med utsikt over Nore og Uvdal i Buskerud.\n\nNormalt er l\u00f8nn til h\u00e5ndverkere og andre som utf\u00f8rer vedlikehold en vesentlig utgift n\u00e5r man eier eiendom. Men de kongelige overlater l\u00f8nnskostnadene for forvaltning, drifts- og vedlikeholdsarbeidet p\u00e5 de stadig flere private eiendommene sine til hoffet og skattebetalerne.\n\n**Disse utgiftene er ikke spesifisert i Slottets offentlig tilgjengelige regnskaper, slik at det framg\u00e5r hvor mye dette arbeidet koster skattebetalerne \u00e5rlig.**\n\nDet framg\u00e5r at kongehuset har brukt millioner av hoff-kroner p\u00e5 gartnerarbeid p\u00e5 de private eiendommene de siste \u00e5ra.\n\nHoffet hadde totalt 120 millioner kroner i utgifter til l\u00f8nn i fjor, if\u00f8lge Slottets \u00e5rsberetning.\n\nP\u00e5 gjentatte foresp\u00f8rsler unnlater Slottet \u00e5 opplyse til Dagbladet hvor mye av pengene som er brukt p\u00e5 l\u00f8nn for vedlikeholdsarbeid p\u00e5 de private eiendommene, hvor mange timer som er brukt, og hva arbeidsoppgavene er.\n\n**Dermed er b\u00e5de pengebruken og st\u00f8rrelsen p\u00e5 bel\u00f8pene ikke tilgjengelig for offentligheten.**\n\nMen kilder som kjenner til praksisen opplyser til Dagbladet at vedlikeholdsarbeidet p\u00e5 de sju eiendommene krever flere \u00e5rsverk.\n\n**Det kan bety at hoffets budsjetter belastes med flere millioner kroner \u00e5rlig.**\n\n## \\- Kryssubsidiering\n\nSlottets praksis f\u00f8rer til at statens bidrag til de kongeliges privat\u00f8konomi er st\u00f8rre enn det som er synlig i statsbudsjettet, if\u00f8lge professor i \u00f8konomi Jarle M\u00f8en ved Norges Handelsh\u00f8yskole.\n\n**- Dette ser ut som et klassisk tilfelle av kryssubsidiering. Det oppst\u00e5r n\u00e5r ansatte som er l\u00f8nnet over hoffbevilgningen, utf\u00f8rer arbeid som skulle v\u00e6rt kostnadsf\u00f8rt p\u00e5 apanasjen og den private eiendomsforvaltningen, sier M\u00f8en til Dagbladet.**\n\n\\- Apanasjen til de kongelige blir reelt sett st\u00f8rre enn det som framg\u00e5r av bevilgningene fra Stortinget, n\u00e5r hoffet betaler for arbeidet med vedlikehold p\u00e5 private eiendommer, sier M\u00f8en.\n\n**P\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Dagbladet har M\u00f8en vurdert bevilgningene i statsbudsjettet opp mot Slottets praksis.**\n\n\\- Den private eiendomsforvaltningen representerer en oppbygging av privat arvelig formue. Derfor er det viktig at kongehusets regnskaper gir et korrekt bilde av kostnadsstrukturen. Det gj\u00f8r ikke regnskapene i dag, sier M\u00f8en.\n\n## \\- Uklart farvann\n\n\n\nStatsviter og professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, sier hoffet bidrar til de kongeliges private formuer.\n\n\\- Hoffets vedlikeholdsarbeid p\u00e5 de kongeliges private eiendommer bidrar i praksis til at eiendommenes verdi, og de kongeliges formuer, holdes ved like eller \u00f8ker. Det er enda et bidrag fra det offentlige til deres private gunst, og det er grunnlag for en debatt om denne typen arbeid, sier Aarebrot.\n\n**- Man opererer i uklart farvann. Det ville v\u00e6re fornuftig av kongehuset \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne om eiendomsforvaltningen, sier Aarebrot.**\n\nUoversiktlige pengestr\u00f8mmer og ansvarsforhold mellom staten og kongehuset var lenge et problem. Derfor nedsatte regjeringen Slottsutvalget i 1998. Blant m\u00e5lene var mer ryddighet og \u00e5penhet i kongehuset.\n\nForslagene utvalget leverte i 2001 innebar at penger til hoffet og de kongeliges apanasje skulle bevilges hver for seg. Og de innebar at de kongelige skulle dekke drift av egne eiendommer over apanasjen: \u00abApanasjer anvendes til personlige utgifter til kongefamilien (...) og til drift av de kongelige eiendommer som ikke er i statlig eie.\u00bb\n\n## \\- Drift skal dekke l\u00f8nn\n\nForslagene ble til politikk, og siden 2002 har det st\u00e5tt i alle statsbudsjett at apanasjene skal dekke utgifter til drift og vedlikehold av de kongeliges private eiendommer. Pengene til hoffet kommer ogs\u00e5 med klare forutsetninger fra Stortinget.\n\n**Lorents Lorentsen var Finansdepartementets mann i Slottsutvalget fra 1998 til 2002. Han og utvalget fikk utarbeidet en rapport med forslag til nye prinsipper for bevilgninger av apanasjen til de kongelige.**\n\n\\- N\u00e5r hoffet tar l\u00f8nnsutgiftene for vedlikehold p\u00e5 private eiendommer, er det en uheldig praktisering av et vedtak som er forankret i Stortinget, sier Lorentsen, som var ekspedisjonssjef i departementet, og fortsetter:\n\n\n\n\\- Det var min tolkning den gang at l\u00f8nnsutgifter for arbeidene p\u00e5 de kongeliges private eiendommer er omfattet av begrepet drift, og slik er det fremdeles. Apanasjen skal dermed ogs\u00e5 dekke l\u00f8nnskostnader for arbeidet. Jeg mener dette ogs\u00e5 var intensjonen til resten av utvalget. De kongelige skulle ta seg av sine egne eiendommer innenfor apanasjen.\n\nEtter ti \u00e5r som ekspedisjonssjef var Lorentsen fungerende finansr\u00e5d i 2002 og 2003. Han jobbet deretter som direkt\u00f8r for OECDs milj\u00f8direktorat i Paris i seks \u00e5r, f\u00f8r han returnerte som ekspedisjonssjef til Finansdepartementet i 2009, og gikk av med pensjon i fjor.\n\n\\- Jeg vil n\u00f8dig sette meg til doms over kongen. Men kongen b\u00f8r ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket, sier Lorentsen.\n\n## \\- Dekker ikke l\u00f8nn\n\nDagbladet har v\u00e6rt i kontakt med de ti andre medlemmene i utvalget og arbeidsgruppen bak rapporten, men de \u00f8nsker ikke \u00e5 uttale seg om saken.\n\nI et eget kapittel skriver hoffsjef Gry M\u00f8lleskog i Slottets \u00e5rsberetning for 2015 at \u00abApanasjen til henholdsvis Deres Majesteter Kongen og dronningen og Deres Kongelige H\u00f8yheter Kronprinsen og Kronprinsessen skal dekke forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av de private eiendommene\u00bb.\n\n**Til tross for ordlyden, dekker i praksis ikke de kongelige alle kostnadene til sine egne eiendommer over apanasjen. Det bekrefter Slottet overfor Dagbladet:**\n\n\\- Driftsutgifter, alts\u00e5 ikke l\u00f8nnsutgifter, p\u00e5 de private eiendommene dekkes som tidligere nevnt av apanasjen, skriver kommunikasjonssjef Marianne Hagen.\n\nSlottet bekrefter ogs\u00e5 at de kongelige ikke refunderer l\u00f8nn for slikt arbeid til hoffet p\u00e5 andre m\u00e5ter. Pengene fra apanasjen dekker derimot utgifter til for eksempel materialer, som treverk, spiker og maling, n\u00e5r det utf\u00f8res vedlikehold p\u00e5 de sju private eiendommene.\n\n## Ikke norsk standard\n\nI \u00e5rets statsbudsjettet st\u00e5r dette om apanasjen: \u00abBevilgningen benyttes til personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, inkludert utgifter knyttet til diverse offisielle oppgaver, og til drift og vedlikehold av private eiendommer.\u00bb\n\nDagbladet har bedt Finansdepartementet redegj\u00f8re for hvilke utgifter til vedlikehold, som er medregnet i bevilgninger over statsbudsjettet. De svarer, p\u00e5 generelt grunnlag, at driftsbevilgninger inkluderer alle utgifter til vedlikehold, ogs\u00e5 l\u00f8nn til dem som utf\u00f8rer jobben.\n\n**Departementet som samordner arbeidet med statsbudsjettet har alts\u00e5 en helt annen definisjon av begrepet, enn det Slottet opererer med. Slottet mottar over 200 millioner kroner over statsbudsjettet i \u00e5r.**\n\nDagbladets unders\u00f8kelser viser at kongehusets begrepsbruk heller ikke er i samsvar med definisjonen utarbeidet av Standard Norge, i samarbeid med myndigheter og en rekke private akt\u00f8rer. If\u00f8lge norsk standard for livssykluskostnader for byggverk omfatter utgifter til drift og vedlikehold alle relevante kostnader. Ogs\u00e5 l\u00f8nn til ansatte, sosiale utgifter og administrasjonsutgifter. Det bekrefter kommunikasjonssjef Marit S\u00e6ter hos Standard Norge over Dagbladet.\n\n\\- Standard Norge har laget den mest anerkjente standarden for f\u00f8ring av kostnader. Den er veldig flittig i bruk. Det ryddigste man kan gj\u00f8re overfor offentligheten er \u00e5 f\u00f8lge den, sier daglig leder Eystein C. Husebye i Norges bygg- og eiendomsforening (NBEF).\n\n\\- Det ryddigste man kan gj\u00f8re overfor offentligheten er \u00e5 f\u00f8lge Norsk standard, slik at det er mulig \u00e5 f\u00f8lge med i pengebruken, sier Husebye.\n\n**Statsbygg, som ogs\u00e5 har ansvaret for flere av de statlige kongelige eiendommene, bruker samme modell.**\n\n\\- I Statsbygg ligger l\u00f8nnskostnader alltid inne n\u00e5r vi beregner utgifter til drift og vedlikehold. Bevilgningene til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige eiendommene med kongelig disposisjonsrett dekker l\u00f8nnsutgiftene vi har til det arbeidet, sier eiendomsdirekt\u00f8r Frode Meinich til Dagbladet.\n\n\\- Malingspann er jo bare en liten del av hele kostnadsrammen for drift og vedlikehold. L\u00f8nna er en stor del. Og summen av dette er begrepet drift og vedlikehold, sier forvaltningssjef Johnny Ademaj i OBOS, som er ansvarlig for 3500 boligselskaper, til Dagbladet.\n\n## Hoff-kroner\n\n\\- Som tidligere redegjort utf\u00f8rer ansatte ved hoffet forefallende arbeid og vaktmestertjenester p\u00e5 de private eiendommene. Dette dekkes av civillisten (statens bevilgning til hoffet, red.anm.). Apanasjen kan de kongelige i prinsipp bruke som de vil, skriver Hagen.\n\n**Dagbladet har spurt Slottet hvor de mener det er st\u00f8tte for at Det kongelige hoff skal bruke l\u00f8nnsmidler til \u00e5 vedlikeholde de kongeliges private eiendommer, uten refunderinger fra de kongeliges apanasje.**\n\n\\- Da bevilgningsstrukturen ble endret i 2002, ble det besluttet at alle ansatte skulle l\u00f8nnes av civillisten og at det ikke skulle v\u00e6re ansatte knyttet til apanasjen. St\u00f8rrelsen p\u00e5 de to bevilgningene ble bestemt ut fra denne forutsetningen. Derfor er det en selvf\u00f8lge at ansatte ved Det kongelige hoff utf\u00f8rer arbeid p\u00e5 De kongeliges private eiendommer. Dette er ikke begrenset til vaktmestertjenester og forefallende arbeid, skriver Hagen.\n\nDagbladet har fors\u00f8kt, men ikke klart \u00e5 finne dekning for Slottets praksis i statsbudsjettene. P\u00e5 side 30, i statsbudsjettet for 2002, som redegj\u00f8r for omleggingen av bevilgningsstrukturen, st\u00e5r det svart p\u00e5 hvitt at det er apanasjene til kongeparet og kronprinsparet som skal anvendes til drift og vedlikehold av de private eiendommene.\n\n## Tydelig ansvar\n\nDet er ogs\u00e5 tydelig beskrevet hva hoffet skal bruke sin \u00e5rlige bevilgning til: Offisielle oppgaver, drift og indre vedlikehold ved de statseide kongelige eiendommene Slottet, Bygd\u00f8y Kongsg\u00e5rd og Oscarshall. Men de kongeliges private eiendommer er verken nevnt som hoffets ansvarsomr\u00e5de eller i arbeidsoppgavene Stortinget beskriver.\n\n\n\n**I statsbudsjettene de siste 15 \u00e5ra st\u00e5r det ikke noe sted at l\u00f8nn til normal drift og vedlikehold av de private eiendommene skal finansieres av hoffet uten noen refunderinger fra de kongeliges million-apanasje.**\n\n\\- Ordlyden i statsbudsjettet betyr at alle vesentlige kostnader i tilknytning til de private eiendommene b\u00f8r skilles ut fra driften av hoffet, sier \u00f8konomiprofessor Jarle M\u00f8en.\n\n## \\- Stortinget bestemmer \n\nStatsviter Frank Aarebrot understreker at apanasjen til de kongelige privat og midlene til hoffet er bevilget fra Stortinget med ulike form\u00e5l, og at kongehuset m\u00e5 f\u00f8lge Stortingets vedtak.\n\n\\- I denne sammenhengen er Stortinget den bevilgende myndighet og kongehuset den ut\u00f8vende myndighet og kongehuset st\u00e5r dermed under Stortingets kontroll. Det st\u00e5r klart i statsbudsjettet at utgifter til vedlikehold og drift skal dekkes over apanasjen. Da m\u00e5 kongen og Slottet ta hensyn til det Stortinget har bestemt, sier Aarebrot.\n\n**Dagbladet har spurt hoffsjef Gry M\u00f8lleskog og Marianne Hagen om det kongelige hoff har brukt de \u00e5rlige midlene fra Stortinget i henhold til forutsetningene fra de folkevalgte.**\n\n\n\n\\- Pengene forvaltes etter forutsetningene, og m\u00e5lsettingen er en rasjonell og hensiktsmessig drift, svarer Hagen.\n\n## \\- Departementets ansvar\n\nEtter flere henvendelser fra Dagbladet med sp\u00f8rsm\u00e5l om Slottet kan vise til steder kongehuset mener dagens praksis er hjemlet, peker kommunikasjonssjef Hagen til rapporten skrevet p\u00e5 oppdrag fra Slottsutvalget i 2001. Den beskriver hvordan hoffet forvaltet og driftet de private eiendommene med midler fra civillisten, men dette var systemet f\u00f8r den store omleggingen.\n\nTidligere medlem av Slottsutvalget, Lorents Lorentsen, sier til Dagbladet at han ikke forst\u00e5r hvordan Slottet kan tolke rapporten som en st\u00f8tte til dagens praksis:\n\n\n\n\\- Jeg synes formuleringen i rapporten er tydelig. Kongen skal ta seg av kongens eiendommer og staten skal ta seg av statens eiendommer. Jeg har vanskelig for \u00e5 se at teksten kan tolkes p\u00e5 andre m\u00e5ter. Statsbudsjettene er jo enda tydeligere enn rapporten, fordi det st\u00e5r at apanasjen ogs\u00e5 skal dekke vedlikeholdet. Presiseringen utelukker at man kan dele opp utgiftene p\u00e5 b\u00e5de hoffet og apanasjen, sier Lorentsen.\n\n**Lorentsen understreker at han mener ansvaret for \u00e5 rydde opp i dagens praksis ogs\u00e5 ligger p\u00e5 staten.**\n\n\\- Ansvarlig departement b\u00f8r bidra til at kongehuset f\u00e5r et ryddig budsjett og et regnskap som er transparent. Det har nok ikke blitt s\u00e5 oversiktlig som vi h\u00e5pet den gang, sier Lorentsen.\n\n## \\- Ikke bevilget\n\nKommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er det ansvarlige departementet, og holder kontakten med kongehuset. Kongeparets apanasje er i \u00e5r p\u00e5 11,2 millioner kroner. Kronprinsparets apanasje er p\u00e5 9,3 millioner. Begge utbetales skattefritt.\n\n\n\n*- Er det bevilget penger til kongehuset som skal brukes til l\u00f8pende vedlikehold eller vaktmesterarbeider p\u00e5 de kongeliges private eiendommer over andre budsjettposter enn apanasjen?*\n\n\\- Nei, det er det ikke, sier ekspedisjonssjef i KMD, Cathrin S\u00e6tre.\n\n\\- Som det framkommer i omtalen til bevilgningene i de \u00e5rlige budsjetter skal apanasjen blant annet dekke utgifter til drift og vedlikehold av de private eiendommene, sier S\u00e6tre.\n\n**Dagbladet viser departementet at kong Harald og kronprins Haakon faktisk lar hoffets bevilgning brukes til arbeid med forvaltning, drift og l\u00f8pende vedlikehold av sine private eiendommer.**\n\n##### De kongeliges private eiendommer:\n\n**Kronprinsparet eier fire eiendommer privat: \n**\u2022 hytteeiendommen p\u00e5 Flatholmen utenfor Ris\u00f8r \n\u2022 to hytter i Nore og Uvdal kommune ved Hardangervidda (registrert p\u00e5 Kronprinsparets stab) \n\u2022 Skaugum \n \nI tillegg har kronprinsparet siden 2009 leid stor villa med 22 m\u00e5l tomt p\u00e5 Dvergs\u00f8ya utenfor Kristiansand. Prislappen er n\u00e5 180 000 i \u00e5ret, if\u00f8lge leiekontrakten med kommunen som Dagbladet har f\u00e5tt innsyn i. Ogs\u00e5 her bidrar hoffet. \n \n**Kongeparet eier tre eiendommer privat:** \n\u2022 sommerstedet M\u00e5ger\u00f8 utenfor Tj\u00f8me\u00a0 \n\u2022 Prinsehytta i Sikkilsdalen \n\u2022 Kongsseteren i Holmenkollen i Oslo (to tomter). \n \n**Stor eiendomsmasse:** \nTotalt har byggene p\u00e5 de kongeliges private eiendommer flere tusen kvadratmeter gulvareal fordelt p\u00e5 over 30 bygninger, viser dokumenter om eiendommene Dagbladet har innhentet fra Kartverket. \n****\n\n\\- Departementet er kjent med at praksis gjennom alle \u00e5r har v\u00e6rt at hoffets ansatte brukes til ikke-verdi\u00f8kende vedlikehold p\u00e5 de private eiendommene, sier ansvarlig statsr\u00e5d Jan Tore Sanner, p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han g\u00e5r god for Slottets praksis med \u00e5 bruke hoffets penger p\u00e5 en annen m\u00e5te enn forutsetningene i statsbudsjettet.\n\n## Viser til grunnloven\n\nDagbladet spurte deretter om hvor mye arbeidet har kostet skattebetalerne. Sanner har ikke opplyst om prislappen til Dagbladet. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor det finnes en hjemmel for dagens praksis for at hoffets penger brukes til vedlikeholdsarbeid p\u00e5 de kongeliges private eiendommer, peker b\u00e5de Slottet og statsr\u00e5d Sanner til grunnloven.\n\n\\- Monarkiet er hjemlet i grunnloven, skriver Hagen.\n\n**Sanner peker ogs\u00e5 til grunnloven i sitt svar til Dagbladet.**\n\n\\- Grunnlovens paragraf 24 fastsl\u00e5r at Det kongelige hoff er kongen sin organisasjon. Kongen bestemmer hvilke oppgaver hoffet skal utf\u00f8re, og det er ikke innenfor departementets myndighet \u00e5 stille begrensninger i forhold til dette, sier Sanner.\n\n\n\nEn av Norges fremste eksperter p\u00e5 statsrett og grunnloven, professor Eirik Holm\u00f8yvik ved juridisk fakultet p\u00e5 Universitetet i Bergen, er uenig:\n\n**- B\u00e5de Sanner og Slottet gir en misvisende tolkning av paragraf 24 i grunnloven. Det er ingenting i grunnloven som st\u00f8tter Slottet eller departementets sak her. Grunnloven sl\u00e5r utvetydig fast at det er Stortinget som bestemmer hvordan hoffets penger skal brukes, sier Holm\u00f8yvik.**\n\n\n\nParagraf 24 lyder \u00abKongen velger og avskjediger etter eget omd\u00f8mme sin hoffstat og sine hoffbetjenter.\u00bb\n\n\\- Dette betyr at kongen bestemmer hvem han vil ha som ansatte. Hoffets bruk av Stortingets bevilgninger m\u00e5 likevel skje i henhold til forutsetningene i statsbudsjettet, som i dette tilfellet er formulert klart og tydelig. Det er Stortingets m\u00e5te \u00e5 styre p\u00e5. Stortinget bestemmer hvordan penger skal brukes i dette landet, og slik har det v\u00e6rt siden innf\u00f8ringen av parlamentarismen i Norge p\u00e5 slutten av 1800-tallet, sier Holm\u00f8yvik.\n\n## \\- Trikse og mikse\n\n\u00d8konomireglementet for det kongelige hoff fastsl\u00e5r at Stortingets forutsetningene skal f\u00f8lges av kongehuset. Likevel vil ikke Sanner legge seg opp i hoffets arbeider.\n\n\\- Bevilgningen til Det kongelige hoff dekker blant annet l\u00f8nnsutgifter til de ansatte. Det kongelige hoff er Hans Majestet Kongens organisasjon. Av den grunn legger departementet ikke f\u00f8ringer for hvilke oppgaver de ansatte ved hoffet skal utf\u00f8re. Departementet har tillit til at de tildelte midlene brukes og forvaltes p\u00e5 en god m\u00e5te, sier Sanner.\n\n**Jusprofessor Holm\u00f8yvik kaller derimot Slottets praksis for \u00e5 \u00abtrikse og mikse\u00bb med penger.**\n\n\\- Departementet har en defensiv holdning overfor kongehuset. N\u00e5r Stortinget har skilt mellom bevilgninger til apanasje og driften av hoffet, og bruken av dem, s\u00e5 m\u00e5 kongen og departementet forholde seg til det. Man kan ikke trikse og mikse slik med penger p\u00e5 tvers av budsjettposter, sier Holm\u00f8yvik, og fortsetter:\n\n\\- Det er departementets jobb \u00e5 s\u00f8rge for at Stortingets vedtak blir overholdt. Med tanke p\u00e5 ordlyden i statsbudsjettene skulle man forvente at det skjer en intern fakturering for hoffets vedlikeholdsarbeid p\u00e5 de kongeliges private eiendommer. Det legger jo bevilgningene opp til.\n\n**Professor Frank Aarebrot tror de folkevalgte p\u00e5 Stortinget vil komme p\u00e5 banen i saken.**\n\n\\- Dersom medlemmene i kontroll og konstitusjonskomiteen lurer litt p\u00e5 Slottets praksis, sett opp mot stortingsvedtakene som er gjort, s\u00e5 forst\u00e5r jeg det. Det er naturlig at Stortinget vil passe p\u00e5 pengene sine, sier Aarebrot.\n\nDagbladet spurt Slottet om de kjenner til ytterligere dokumenter eller vedtak som gir en hjemmel for Slottets praksis, men ikke f\u00e5tt opplyst noe om det.\n\n## Endrer praksis\n\nEtter sp\u00f8rsm\u00e5let fra Dagbladet vil H\u00f8yre-statsr\u00e5den gj\u00f8re det han kaller en \u00abetablert praksis\u00bb hos kongehuset om til en helt ny formulering i statsbudsjettet, som gir kongehuset ryggdekning for \u00e5 fortsette \u00e5 bruke av hoffets penger til private eiendommer. \n \n**- Vi vil i statsbudsjettet for 2017 tydeliggj\u00f8re teksten i budsjettet slik at den enda mer eksplisitt dekker etablert praksis, sier Sanner.**\n\n**Et slikt vedtak kan bety \u00e5 oppheve skillet mellom bevilgningene.** \n \nDette er andre gangen Sanner varsler en endring i kj\u00f8lvannet av Dagbladets journalistikk om kongehuset. Tidligere i \u00e5r dokumenterte Dagbladet at utgiftene til kongehuset er langt h\u00f8yere enn tidligere kjent, over 450 millioner kroner.\n\nDet finnes ingen totalsum i statsbudsjettet som viser hvor mye kongehuset koster. Det vil Sanner gj\u00f8re noe med:\n\n\\- Fra KMDs side har vi ikke sett behov for \u00e5 lage en slik samlet oversikt over budsjettposter ogs\u00e5 etter den \u00e5pne behandlingen i Stortinget. Men n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 reises, er vi selvsagt innstilt p\u00e5 \u00e5 legge en slik oversikt ut p\u00e5 regjeringens hjemmeside etter den \u00e5pne stortingsbehandlingen, sahan i en uttalelese til Dagbladet.\n\n - kongefamilien\n - innenriks\n - kongehuset\n\n# Et stalltips: F\u00f8lg godt med i \u00e5pningsscenen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4944d24-1f4f-4928-a5b9-29064027d987"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/data/article466886.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:04Z", "text": "# Batch-konvertering med XnView\n\n## Effektiv multiverkt\u00f8y\n\n### Et sv\u00e6rt bra program til \u00e5 konvertere, eksportere eller endre store mengder bilder p\u00e5, er XNview.\n\n\n\nTron H\u00f8gvold,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 22.6.09\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### Slik utnytter du WiFi-signalene best\n\nHar du h\u00f8rt om dual-band? Dette trikset kan gi bedre ytelse fra ruteren din.\n\nXnView er ogs\u00e5 et kjapt og bra galleriprogram, men det er f\u00f8rst og fremst batch-egenskapene som gj\u00f8r det til ett av mine favorittprogrammer.\n\nProgrammet er oversatt til norsk, men oversettelsen er ikke helt perfekt hele veien, s\u00e5 kanskje vil du foretrekke den engelske versjonen - dette endrer du enkelt via innstillinger-menyen (F12).\n\n**Nedlasting**: www.xnview.com\n\n**Pris**: gratis\n\n**Spr\u00e5k**: norsk\n\n\n\n#### Microb\u00f8lgeovnen kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at nettverket ditt oppf\u00f8rer seg rart\n\nHallvard Lunde\n\n#### Slik bruker du XnView\n\nF\u00f8rste del av batch-jobben er lik for alle jobber, enten det dreier seg om beskj\u00e6ring, konvertering av farger eller endring av bildest\u00f8rrelse.\n\nFinn fram til den aktuelle mappen i navigasjonsfeltet til venstre, og marker de bildene du vil endre st\u00f8rrelsen p\u00e5.\n\nKlikk p\u00e5 \u00abVerkt\u00f8y-\\> Konverter\u00bb.\n\nUnder arkfanen \u00abGenerelt\u00bb ser du bildene du har valgt.\n\nUnder \u00abInndata\u00bb ser du filene du har valgt, og hvis du vil legge til andre bildefiler eller andre mapper bruker du knappene \u00abLegg til\u00bb eller \u00abLegg til mapper\u00bb.\n\nUnder \u00abUtdata\u00bb klikker du p\u00e5 knappen merket med \u00ab...\u00bb for \u00e5 velge en mappe hvor du vil ha de nye bildene.\n\nHvis du bare vil ha de nye bildene i en undermappe av den originalene befinner seg, kan du skrive \u00ab$\\\\undermappe\\\\\u00bb (skriv egenvalgt navn mellom skr\u00e5strekene) i feltet \u00abMappe\u00bb.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 overskrive bildene, men ikke bruk denne funksjonen med mindre du har originalen et annet sted.\n\nUnder Format kan du velge andre bildeformater enn JPEG, og du kan ogs\u00e5 g\u00e5 inn og endre parameterne som komprimeringskvalitet under \u00abAlternativer\u00bb.\n\n\n\n \nKONVERTERING: XnView fungerer veldig bra til \u00e5 gj\u00f8re diverse konverteringsjobber p\u00e5 store mengder bilder samtidig. Det kan ogs\u00e5 gj\u00f8re en rekke enkle redigeringsjobber p\u00e5 mange bilder samtidig. \u00a9 Tron H\u00f8gvold\n\n og Netgear Nighthawk X6 R8000 passer for familier som er storforbrukere av tr\u00e5dl\u00f8se dingser.\")\n\nLars Vidar Nordli\n\n#### Denne ruteren er perfekt for storfamilien\n\nDenne ruteren er perfekt for familier som har mange enheter som skal kobles til det tr\u00e5dl\u00f8se nettet.\n\n#### Endre bildest\u00f8rrelsen p\u00e5 mange bilder\n\nEn av de vanligste batchjobbene man gj\u00f8r med bilder er \u00e5 endre bildest\u00f8rrelsen, og da gjerne nedskalere bilder med h\u00f8y oppl\u00f8sning til et mindre bilde med mindre filst\u00f8rrelse.\n\nIngen uvanlig problemstilling hvis man skal laste bilder opp p\u00e5 en bildetjeneste p\u00e5 nettet, sende bilder p\u00e5 e-post eller overf\u00f8re dem til en MP3-spiller, GPS eller mobiltelefon.\n\nVelg \u00abEndre st\u00f8rrelse\u00bb og trykk p\u00e5 knappen \u00abLegg til\u00bb. (her er den norske oversettelsen litt forvirrende siden en annen funksjon heter \u00abEndre bildest\u00f8rrelse\u00bb (canvas size)).\n\nDu kan enten endre st\u00f8rrelse i prosent eller definere antall piksler.\n\nHvis du krysser av for \u00abBehold forhold\u00bb, trenger du bare \u00e5 fylle ut enten h\u00f8yde eller bredde, siden h\u00f8yde/breddeforold beholdes.\n\nRullgardinmenyen under \u00abNytt eksempel\u00bb (tvilsom oversettelse av Resample) representerer ulike interpoleringsalgoritmer for \u00e5 fjerne og legge til piksler n\u00e5r man endrer st\u00f8rrelsen.\n\nLa den st\u00e5 p\u00e5 \u00abLanczos\u00bb. N\u00e5r du er ferdig er det bare \u00e5 trykke \u00abStart\u00bb, s\u00e5 g\u00e5r hele jobben av seg selv.\n\n\n\n \nGENERELT: F\u00f8rste innstilling for alle batch-jobber i XnView er \u00e5 bestemme om endringer skal gj\u00f8res p\u00e5 originalfilene eller om det skal lages nye filer og puttes i ny mappe. \u00a9 Tron H\u00f8gvold\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### S\u00e5 enkelt f\u00e5r du raskere nett i hele huset\n\nVi fjernet flaskehalsen i nettverket til familien Nesholen.\n\n#### Automatisk beskj\u00e6ring\n\nBeskj\u00e6ring er en litt risikabel operasjon \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 mange bilder om gangen.\n\nDen m\u00e5ten man bestemmer at bildene skal beskj\u00e6res p\u00e5, er ikke sikkert passer for alle bildene.\n\nJeg skal likevel vise en metode jeg bruker for \u00e5 tilpasse bilder til visning p\u00e5 flatskjermen i stua.\n\nDa vil jeg for det f\u00f8rste tilpasse bildene det fysisk antall piksler TV-en har, 1920 x 1080, samtidig som jeg vil konvertere h\u00f8yde- og breddeforholdet til \u00e5 passe TV-ens 16:9-forhold.\n\nJobben best\u00e5r alts\u00e5 av to prosesseringer av bildene, endre st\u00f8rrelse og beskj\u00e6re.\n\nDa legger vi f\u00f8rst inn at XnView skal endre st\u00f8rrelsen slik at bildet har riktig antall piksler i bredden, 1920, som beskrevet ovenfor.\n\nDeretter legger vi inn en beskj\u00e6ring av disse bildene ved \u00e5 markere \u00abBeskj\u00e6r\u00bb og trykke \u00abLegg til\u00bb.\n\nI dette eksempelet har bildene i utgangspunktet 4:3-format, og da vet vi at endringen av st\u00f8rrelse til 1920 i bredden vil gi 1440 i h\u00f8yden.\n\nDermed skal vi ha bort 360 linjer, alts\u00e5 p\u00e5 Y-aksen, for \u00e5 f\u00e5 1080 pixler i h\u00f8yden.\n\nBredden, X-aksen skal vi ikke r\u00f8re. Hvis vi sier at bildet skal beskj\u00e6res p\u00e5 midten, skal vi dermed beskj\u00e6re 180 pixler opp p\u00e5 Y-aksen, og fyller dermed inn X=0, Y=180, Bredde=1920 og H\u00f8yde=1080.\n\nN\u00e5r alt er stilt inn, er det bare \u00e5 trykke \u00abStart\u00bb, s\u00e5 utf\u00f8res jobben p\u00e5 alle de valgte bildene.\n\nDenne metoden beskj\u00e6rer alts\u00e5 p\u00e5 midten, og funker selvsagt ikke p\u00e5 alle bilder, s\u00e5 jeg pleier \u00e5 kj\u00f8re tre \u00abbatcher\u00bb p\u00e5 de bildene jeg vil tilpasse flatskjermen.\n\nF\u00f8rst alle bilder som ser ut til \u00e5 kunne beskj\u00e6res p\u00e5 midten, alts\u00e5 180 piksler opp p\u00e5 Y-aksen.\n\nDeretter tar jeg bilder der jeg skj\u00e6rer bort alle de 360 pikslene p\u00e5 toppen, alts\u00e5 verdi 0 p\u00e5 Y-aksen. Til slutt tar jeg bildene der alle 360 piksler skj\u00e6res vekk i bunnen, alts\u00e5 verdi 360 p\u00e5 Y-aksen.\n\nEksperimenter med dette, s\u00e5 f\u00e5r du fort dreisen p\u00e5 det.\n\n\n\n \nENDRE ST\u00d8RRELSE: XnView er kjapp og enkel n\u00e5r du skal endre st\u00f8rrelsen p\u00e5 mange bilder fra forskjellige mapper og samle de nye bildene i en ny mappe - perfekt n\u00e5r du skal legge ut bilder p\u00e5 nett. \u00a9 Tron H\u00f8gvold\n\n#### Andre muligheter\n\nEksperimenter gjerne med de andre mulighetene for batch-jobber XnView har. Legge p\u00e5 tekst, konvertere til svart-hvitt eller vannmerke er h\u00f8yaktuelle oppgaver for batch-funksjonen.\n\nEtter \u00e5 ha ryddet ved \u00e5 fjerne duplikater med VisiPics, sortere i mapper etter dato og \u00e5rstall og endre filnavn i forhold til n\u00e5r bildene er tatt, kan det hende du vil endre serier med bilder for \u00e5 reflektere hvor de er tatt eller hva det er bilde av.\n\nDette kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt b\u00e5de i forhold til \u00e5 endre originalfilnavnene eller for \u00e5 gi en mappe med konverterte bilder meningsfulle filnavn fordi de skal brukes p\u00e5 nett.\n\nKlikk deg fram til bildene og marker dem p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Klikk \u00abVerkt\u00f8y-\\> Endre navn p\u00e5 flere...\u00bb. Knappen \u00abSett inn\u00bb viser en rekke verdier man kan bruke, som for eksempel EXIF-informasjon.\n\nI dette eksempelet har jeg satt et nummer f\u00f8rst i filnavnet fordi enkelte bildeframvisere kun vil sortere p\u00e5 filnavn.\n\nDeretter har jeg lagt inn hvor bildene er tatt, og til slutt satt inn tidspunktet for n\u00e5r bildet er tatt utfra EXIF-informasjonen, og slettet klokkeslettet fra denne.\n\nDet gir alts\u00e5 navnmalen \u00ab\\#-Las Vegas-\\\u00bb, som vil gi bildefiler som \u00ab03-Las Vegas-11-01-2005.jpg\u00bb\n\n\n\n \nBESKJ\u00c6R: Automatisk beskj\u00e6ring kan funke ganske bra hvis man velger bildejobbene med omhu. \u00a9 Tron H\u00f8gvold\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "daf2d72e-15fd-4cbf-a1d7-f9dadf0c88c3"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/102332?fag=102780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:51Z", "text": "En servicemedarbeider er en profesjonell representant for arbeidsstedet sitt. Fra resepsjonen i Jumbo Hostel som er innredet i en gammel jumbojet\\! \nFotograf: Knut-Erik Mikalsen\u00a0\n\n\u00a0\nHyggelig m\u00e5ltid p\u00e5 pensjonatet Edvardas Hus p\u00e5 Tran\u00f8y. Vertskapet tar godt vare p\u00e5 gjestene sine. \nFotograf: Annemor Larsen\u00a0\n\n**Oppgave**: \n**M\u00f8te med fremmed kultur og/eller religion**\n\nOppgaven kan gjennomf\u00f8res i klassen eller i sm\u00e5grupper.\n\n\\- En elev med r\u00f8tter i en fremmed kultur og/eller religion forteller kort om kjennetegn ved denne. Legg vekt p\u00e5 likheter og ulikheter ved det som er \u00abtypisk norsk\u00bb.\n\n\\- Resten av elevene lytter og forbereder sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 utdype kjennskapet til den fremmede kulturen/religionen.\n\n**NB\\!** Hensikten er ikke \u00e5 diskutere, men \u00e5 bli bedre kjent\\!\n\n\u00a0\n\n\u00a0Kvinner i fargerike kl\u00e6r p\u00e5 hindufestival i Oslo 2010. \nFotograf: Stian Lysberg Solum\u00a0\n\n### Relasjonskompetanse \u2013 sosial kompetanse\n\nSom servicearbeider er du ikke en privatperson, men en profesjonell representant for arbeidsstedet ditt. Du m\u00e5 kunne skape kontakt med gjestene \u2013 unge og gamle, kvinner og menn, jenter og gutter, ungdom og voksne \u2013 uansett hvilke interesser, meninger og holdninger de har.\n\nEn servicearbeider m\u00e5 ha evne til \u00e5 f\u00e5 et godt forhold til alle gjester. Dette krever *relasjonskompetanse*, det vil si evne til \u00e5 omg\u00e5s ulike mennesker. Det handler ikke om \u00e5 endre sin personlighet, men \u00e5 tilpasse kommunikasjonen til ulike mennesker og situasjoner.\n\nN\u00e5r du st\u00e5r i forbindelse med et annet menneske, er det en *relasjon,* eller et forhold. Et menneske som har relasjonskompetanse, har evne til \u00e5 etablere og vedlikeholde gode relasjoner til andre mennesker. Dette kalles ogs\u00e5 *sosial kompetanse*.\n\n### \u00c5 skape gode relasjoner\n\nRelasjonskompetanse betyr evne til \u00e5 omg\u00e5s alle slags mennesker: \u00e5pne og spontane, sjenerte, tilbakeholdne og forsiktige, brautende, frekke og ubeh\u00f8vlede.\n\nDisse ferdighetene blir regnet som viktige for \u00e5 skape gode relasjoner:\n\n - **Evne til \u00e5 ta alle mennesker p\u00e5 alvor**: Vi m\u00e5 ikke la oss lure av f\u00f8rsteinntrykket, men vise interesse for \u00e5 finne ut hva som skjuler seg under overflaten.\n - **Evne til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l**: Hvis vi vil bli kjent med nye mennesker, er det lurere \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l enn \u00e5 snakke som en foss. Men sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 ikke v\u00e6re frekke eller n\u00e6rg\u00e5ende\\!\n - **Evne til \u00e5 skape tillit**: \u00c5 skape tillit tar tid, og relasjonsbygging er tidkrevende. Gode relasjoner er en \u00abferskvare\u00bb som stadig m\u00e5 pleies.\n - **Innsikt i andre mennesker** \u2013 evne til \u00e5 forst\u00e5 andres \u00f8nsker og behov.\n - **Selvinnsikt** \u2013 evne til \u00e5 forst\u00e5 sine egne f\u00f8lelser, \u00f8nsker og behov, vite hva man selv \u00f8nsker, vil og kan.\n - **Empati** \u2013 evne til \u00e5 sette seg inn i andres v\u00e6rem\u00e5te og tankegang. En servicearbeider m\u00e5 kunne forst\u00e5 ulike mennesker og fange opp deres behov. Dette er en av n\u00f8klene til god gjestebehandling.\n\nEn servicearbeider m\u00e5 kunne se situasjonen fra gjestens side. Det handler om \u00e5 vise omtanke og respekt for andres synspunkter, f\u00f8lelser, \u00f8nsker og behov. Noen tilegner seg dette gjennom oppveksten sammen med familie, naboer og venner som viser oppriktig interesse for sine medmennesker.\n\nN\u00e5r du skal omg\u00e5s ulike mennesker p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te, kreves \u00e5penhet og erfaring.\n\n### Mennesker med andre verdier\n\nServicearbeidere m\u00f8ter mennesker fra fremmede kulturer, som har andre verdier, religioner og politiske meninger.\n\nAlle mennesker blir preget av sin kultur \u2013 av oppvekst og erfaringer, sosial tilh\u00f8righet, religion, politisk syn, interesser, kunnskaper, alder, kj\u00f8nn og personlighet.\n\nDet kan v\u00e6re krevende \u00e5 omg\u00e5s mennesker som har helt andre verdier enn oss selv. Vi kan lett f\u00e5 forenklede forestillinger \u2013 *stereotypier* \u2013 om fremmede mennesker og grupper av mennesker. Vi *putter folk i b\u00e5s*, og *skj\u00e6rer alle over \u00e9n kam*.\n\nHvis vi forh\u00e5ndsd\u00f8mmer en hel gruppe mennesker, en kultur eller religion, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 kommunisere. En grunnleggende regel for god kommunikasjon er derfor \u00e5 m\u00f8te hvert menneske som et enkeltindivid, ikke som medlem av en bestemt gruppe.\n\nP\u00e5 mange arbeidsplasser innenfor service blir det sett p\u00e5 som uh\u00f8flig \u00e5 diskutere religion og politikk med gjestene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3816b5da-c5f5-4fdb-a062-fde8e9930e6c"}
+{"url": "http://spartacus.no/index.php?ID=Bok&ID2=305", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:17Z", "text": "Eirik Vatne\n\n# Storbyene i kunnskaps\u00f8konomien\n\nArena for kunnskapsdeling og nyskaping\n\nHvilke forbindelser er det mellom storbyene og den nye \u00f8konomien? Hvorfor er det s\u00e6rlig i storbyene vi ser vekst i n\u00e6ringer som leverer kunnskapsintensive forretningsmessige tjenester?\u00a0\n\n\u00d8konomisk aktivitet i Norge har endret karakter fra industriell produksjon til produksjon og spredning av informasjon og tjenester. Forfatterne av \u00abStorbyene i kunnskaps\u00f8konomien\u00bb tar for seg de teoretiske begrunnelsene for overgangen til kunnskapssamfunnet og analyserer hvilken rolle bysamfunnet har i en slik \u00f8konomi. \n \nHvorfor er det s\u00e6rlig i storbyene vi ser vekst i n\u00e6ringer som leverer s\u00e5kalte kunnskapsintensive forretningsmessige tjenester? Og hvor i landets fire st\u00f8rste byer lokaliseres slike tjenesteforetak? Er foretak i de st\u00f8rste byene mer nyskapende enn det vi kan observere i andre deler av landet? Og hva kan lokale og sentrale myndigheter gj\u00f8re for \u00e5 fremme kunnskapsutvikling og nyskaping? \n\n \n Eirik Vatne er professor ved Norges handelsh\u00f8yskole.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "add69173-2223-4b96-9ad7-10376c6704b9"}
+{"url": "http://docplayer.me/446467-Tjenester-tjenester-din-komplette-webpartner.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:25:11Z", "text": "\n\n3 V\u00e5re tjenester EN HELHETLIG PARTNER R\u00e5dgivning og analyse Gjennom v\u00e5r forprosjektmetodikk CorePhases konkretiseres behov og m\u00e5l for et nytt nettsted. Forprosjektet leder til en plan som sikrer en effektiv gjennomf\u00f8ring av prosjektet. HOSTING R\u00c5DGIVNING FORPROSJEKT Et nettsted er alltid i endring. Vi kan bidra med analyser og revisjoner av nettsteder, slik at kunden kan ta de riktige beslutningene i forhold til innhold og videreutvikling av egne l\u00f8sninger. SUPPORT TJENESTER WEBDESIGN Webdesign Webdesign er en viktig del av hvordan en nettside oppfattes og hvordan den vil fungere for de bes\u00f8kende. Vi har egne webdesignere med lang erfaring for hva som fungerer godt i praksis. INNHOLD OPPL\u00c6RING UTVIKLING Implementering Etter at forprosjekt og webdesign er gjennomf\u00f8rt, implementerer v\u00e5re utviklere l\u00f8sningen i CorePublish. Vi programmerer i PHP, et av verdens mest utbredte og effektive spr\u00e5k for webutvikling. Vi benytter ogs\u00e5 blant annet CSS3, HTML5 og Javascript. I tillegg til implementering av vanlige webl\u00f8sninger utvikler vi spesiall\u00f8sninger med avanserte skjema, integrasjon med andre systemer eller komplette spesiall\u00f8sninger med egen funksjonalitet. Support og oppl\u00e6ring Vi bist\u00e5r v\u00e5re kunder med en supporttjeneste. Her l\u00f8ser vi feil, veileder kunder i bruk av CorePublish og bist\u00e5r ved endringer og videreutvikling av l\u00f8sninger. Innholdsproduksjon Det at v\u00e5rt publiseringssystem CorePublish er enkelt \u00e5 bruke gj\u00f8r at de fleste av v\u00e5re kunder dekker innholdsproduksjonen selv. I enkelte tilfeller kan det v\u00e6re behov for hjelp til helhetlig og kontinuerlig innholdsproduksjon n\u00e5r tiden eller ressursene ikke strekker til. Vi tilbyr ulike typer innholdstjenester, fra r\u00e5dgivningstjenester til egne innholdsprodusenter. Drift og hosting Vi tilbyr drift og hosting for v\u00e5re kunder. Vi har mange niv\u00e5 for hosting fra enkle webhotell til avanserte serveroppsett med flere servere og lastbalansering. Alle v\u00e5re servere er plassert i en serverhall som er bygget med tanke p\u00e5 sikkerhet og et godt servermilj\u00f8. Vi har en god oppetidsgaranti, solide rutiner for overv\u00e5king og backup. CoreTrek tilbyr kurs og oppl\u00e6ring i CorePublish spesielt, men ogs\u00e5 gjennom en rekke kurs som er aktuelle for alle som jobber med web. side 3\n\n\n\n7 Forprosjekt R\u00c5DGIVNING Informasjonsarkitektur Interaksjonsdesign Webdesign? ANALYSE INNHOLD STRUKTUR WIREFRAMES FUNKSJONER WEBDESIGN M\u00e5lgruppeanalyse og kartlegging av m\u00e5l I denne fasen avdekkes hvilke m\u00e5lgrupper den nye nettl\u00f8sningen er myntet p\u00e5 og hvilke behov disse brukerne har. M\u00e5let er \u00e5 finne de behovene dere \u00f8nsker at l\u00f8sningen skal dekke, og tilpasse disse til de ulike m\u00e5lgruppene. Definere og prioritere innhold Med m\u00e5l og m\u00e5lgrupper definert ser vi p\u00e5 hvordan innholdet skal presenteres i henhold til m\u00e5lgruppenes behov. I denne fasen struktureres innholdet i en logisk trestruktur. Optimal brukeropplevelse Interaksjonsdesign er en sentral fase i designprosessen. Her ser vi p\u00e5 brukeropplevelsen og hvordan l\u00f8sningen b\u00f8r bygges opp for \u00e5 fungere optimalt for brukerne. Vi ser blant annet p\u00e5 samspillet mellom ulike elementer, integrasjoner og innholdsleverand\u00f8rer. Prinsippskisser og funksjonalitet Plasseringen og vektingen av innholdet i l\u00f8sningen er en viktig del av interaksjonsdesignet. Med utgangspunkt i m\u00e5lgruppeanalysen og m\u00e5lene som er bestemt, tegner vi prinsippskisser der innholdet vektes slik at dette blir riktig plassert i l\u00f8sningen. Webdesign Den siste fasen i CorePhases er webdesign, der vi jobber med den grafiske profilen og webdesignet for l\u00f8sningen. Designet skal l\u00f8fte nettstedet, gj\u00f8re l\u00f8sningen brukervennlig og enkel \u00e5 navigere i for alle brukere. Designet utvikles i tr\u00e5d med deres profil og kravene om universell utforming. Forprosjekt sikrer h\u00f8y kvalitet Et godt forprosjekt sikrer at dere som kunde oppn\u00e5r det resultatet dere \u00f8nsker, uten ekstrakostnader. Ved \u00e5 jobbe metodisk gjennom ulike faser, ender CorePhases opp i en komplett prosjektplan. Denne planen inkluderer strukturkart og prinsippskisser for den nye l\u00f8sningen, samt en konkret fremdriftsplan for prosjektet. Nettstedet kan dermed utvikles fra prototype til en lanseringsklar l\u00f8sning. Med prosjektplanen som utgangspunkt kan vi fastsette tid og pris for all aktivitet forbundet med utvikling av nettstedet. Ulik funksjonalitet beskrives i prosjektfasen. I denne fasen ender vi opp med en oversikt som beskriver alle malene og sidene som skal designes. Eksempler p\u00e5 wireframes side 7\n\n\n\n8 Webdesign WEBDESIGN Intuitive og lekre webl\u00f8sninger Et godt webdesign handler om \u00e5 skape et nettsted som er intuitivt i bruk for alle bes\u00f8kende. For \u00e5 utvikle en optimal nettl\u00f8sning kombinerer v\u00e5re designere et gjennomtenkt design med godt innhold. Et godt webdesign handler om \u00e5 skape et nettsted som er enkelt \u00e5 bruke for alle som bes\u00f8ker det. Farger, piktogrammer, effekter og elementer skal samlet sett s\u00f8rge for at kundens profil og \u00f8nskede budskap kommer tydelig frem. En brukervennlig webl\u00f8sning framst\u00e5r intuitiv, rask og effektiv for brukeren. Et gjennomtenkt visuelt uttrykk signaliserer profesjonalitet, troverdighet, trygghet og forutsigbarhet. Det visuelle uttrykket er ofte nedfelt i selskapets profilh\u00e5ndbok eller profilretningslinjer. Disse retningslinjene sikrer en enhetlig kommunikasjon mot omverdenen. P\u00e5 webl\u00f8sninger med mye innhold er det viktig at det er enkelt \u00e5 finne fram, samtidig som det visuelle inntrykket er ivaretatt. En gjennomtenkt bruk av farger, logoer, skrifttyper og grafiske elementer sammen med tekst og bildebruk sikrer dette. Unike webdesign Kostnadseffektivt Brukervennlig Reponsivt webdesign side 8\n\n\n\n9 Webdesign BRUKERVENNLIG WEBDESIGN Godt design gir et viktig f\u00f8rsteinntrykk av ditt nettsted. Webdesignet er avgj\u00f8rende for \u00e5 lykkes p\u00e5 nett, b\u00e5de i forhold til \u00e5 kunne tilby en god brukeropplevelse og riktig profilering av selskapet. Et unikt webdesign skiller et nettsted fra konkurrentens. Et gjennomtenkt design kombinert med godt innhold gir en optimal nettl\u00f8sning. V\u00e5re designere kan i tillegg til r\u00e5dgivning og utvikling av nye sider, bidra med innspill til redesign av nettsider med for eksempel utvikling av logoer eller elementer som gj\u00f8r nettstedet mer brukervennlig og m\u00e5lrettet. Responsivt webdesign Vi tar hensyn til at det blir stadig vanligere \u00e5 benytte flere enheter til \u00e5 surfe p\u00e5 internett. Vi utvikler derfor nettsider som fungerer like godt p\u00e5 desktop, nettbrett og mobil. Avhengig av hvilken visningsteknikk som velges (RESS / RWD), designer vi maler som passer optimalt til hver enkelt enhet. INTERAKSJONSDESIGN Et godt interaksjonsdesign gj\u00f8r dine nettsider lettere \u00e5 navigere i. V\u00e5re designere har lang erfaring med interaksjonsdesign p\u00e5 v\u00e5rt eget publiseringssystem CorePublish. Dette bidrar til kostnadseffektive utviklingsprosesser. CorePublish er helt adskilt fra presentasjonslaget, noe som betyr at man som kunde av CoreTrek st\u00e5r helt fritt til \u00e5 forme eget webdesign n\u00f8yaktig slik man \u00f8nsker. VISUELL PROFIL I forbindelse med utviklingen av et nettsted tar vi ofte utgangspunkt i virksomhetens profilh\u00e5ndbok / retningslinjer med hensyn til profilen. V\u00e5re r\u00e5dgivere bidrar til at virksomheten f\u00e5r en helhetlig profil, som er lett gjenkjennelig i alle medier og som reflekterer virksomhetens visuelle uttrykk. Dersom \u00f8nskelig, kan v\u00e5re designere lage retningslinjer for profil / profilh\u00e5ndbok n\u00e5r det er tilknyttet utviklingen av et nettsted. side 9\n\n\n\n10 Utvikling UTVIKLING Kostnadseffektiv utvikling Etter at forprosjekt og webdesign er p\u00e5 plass m\u00e5 alle nettsteder utvikles og settes opp. Dette krever b\u00e5de kompetanse og erfaring. Vi har et stort team av erfarne webutviklere som setter opp alt fra enkle nettsider til avanserte webl\u00f8sninger med integrasjoner og spesialutviklede webl\u00f8sninger. For at funksjonaliteten som utvikles skal fungere godt over tid, er det mange ting som teller og som m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 riktig m\u00e5te. Det meste av dette avgj\u00f8res av utvikleren som setter opp l\u00f8sningen. Hvilke verkt\u00f8y og metoder vi har tilgjengelig i kombinasjon med erfaring og n\u00f8yaktighet, er helt vesentlig for \u00e5 oppn\u00e5 et resultat som fungerer p\u00e5 en god og effektiv m\u00e5te. I CoreTrek vet vi at en webl\u00f8sning skal leve i mange \u00e5r og at vi skal hjelpe v\u00e5re kunder med videreutvikling og oppdatering av de l\u00f8sningene vi leverer. Vi utvikler v\u00e5re l\u00f8sninger i et strukturert utviklingsmilj\u00f8 med definerte kodestandarder. All utviklerdokumentasjon blir lagret slik at andre kan overta prosjektet dersom det blir behov for det. Erfarne utviklere Gode kvalitetsrutiner Sikkerhet i fokus Integrasjoner Fordi vi arbeider med \u00e5pne og kjente teknologier og leverer l\u00f8sninger p\u00e5 v\u00e5rt eget system, CorePublish, har vi inng\u00e5ende kjennskap til alle sider og detaljer i det som leveres. Vi trenger ikke g\u00e5 til andre partnere eller produsenter for \u00e5 finne ut av hva som skjer og hvordan ting fungerer. side 10\n\n\n11 Utvikling OPPDATERT KOMPETANSE Vi som jobber med web m\u00e5 f\u00f8lge med i tiden. Fordi vi er et stort team med dyktige utviklere kan vi hele tiden dele v\u00e5re erfaring og kunnskap med hverandre. Vi er en l\u00e6rlingebedrift og tar gjerne inn nyutdannede webutviklere. Disse unge utviklerne st\u00f8ttes med oppl\u00e6ring og trening av en dedikert mentor i godt over ett \u00e5r f\u00f8r vi slipper dem til p\u00e5 avanserte prosjekter. V\u00e5re erfarne utviklere f\u00e5r kontinuerlig og f\u00f8rsteh\u00e5nds oppl\u00e6ring p\u00e5 alt nytt i systemet, men viktigst av alt muligheten til \u00e5 utvikle seg med de avanserte l\u00f8sningene vi leverer. LANGSIKTIGHET Mange akt\u00f8rer i dagens marked baserer sine leveranser p\u00e5 open source-l\u00f8sninger med ferdige design og templates. Dette er vel og bra for en enkel brosjyre p\u00e5 web, men ikke for en webl\u00f8sning som skal kunne videreutvikles og leve i mange \u00e5r. Vi kjenner teknologien og de l\u00f8sningene vi leverer til bunns. L\u00f8sningene vi leverer blir oppdatert med nye versjoner av CorePublish. Vi tar ikke bare ansvar for bakoverkompatibilitet i systemet men ogs\u00e5 for at koden v\u00e5re utviklere har levert fungerer sammen med nye versjoner av systemet. SIKKERHET Nettsider i dag blir ofte utsatt for angrep og innbrudd. Dette skyldes i mange tilfeller at utviklere ukritisk laster ned komponenter fra nettet, og benytter disse i l\u00f8sningene de lager uten \u00e5 kvalitetessikre koden. Slike komponenter blir sjelden oppdatert dersom det oppdages sikkerhetshull. V\u00e5re utviklerer er vant til \u00e5 ta hensyn til sikkerhet n\u00e5r de setter opp l\u00f8sninger for v\u00e5re kunder. Vi tar ikke i bruk komponenter fra ukjente kilder og har god kontroll med det som utvikles. GODE KVALITETSRUTINER For mange er webl\u00f8sningen en helt sentral del av deres forretning. Derfor stiller mange krav til b\u00e5de oppetid og robusthet i l\u00f8sningene som utvikles. Alle datasystemer kan kollapse eller leveres med feil. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvor effektivt man kan rette opp i feil eller u\u00f8nskede situasjoner. Uten god dokumentasjon, faste kodestandarder og et koderevisjonssystem er det ikke mulig \u00e5 garantere for verken feilretting eller gjenoppretting. Man m\u00e5 ha en forst\u00e5else for hva som har skjedd for \u00e5 kunne rette opp i feil. I tillegg er det n\u00f8dvendig at flere enn den ene personen som har utviklet l\u00f8sningen forst\u00e5r det som har blitt laget. Vi har etablerte rutiner for dette. Alle v\u00e5re utviklere kan ta tak i hvilken som helst av v\u00e5re leveranser og utf\u00f8re videreutvikling eller feilretting dersom behovet skulle oppst\u00e5. Vi benytter GIT som koderevisjonssystem. SPESIALUTVIKLING Vi leverer ikke bare standardutvikling til v\u00e5re kunder. Vi har b\u00e5de erfaring med og kompetanse til \u00e5 bygge komplette spesiall\u00f8sninger. Med basis i CorePublish kan vi bygge alle slags l\u00f8sninger for web. Selv om spesiall\u00f8sninger ofte er tidkrevende \u00e5 utvikle, vet vi at v\u00e5re verkt\u00f8y er effektive og at l\u00f8sningene vi bygger er robuste over tid. INTEGRASJONER CorePublish er tilrettelagt for integrasjon med andre systemer. V\u00e5re utviklere har solid erfaring i \u00e5 integrere med andre systemer. Deres erfaring med denne type arbeid er n\u00f8dvendig for at integrasjoner skal fungere godt, med rask responstid og gode l\u00f8sninger dersom systemet det integreres med er nede. side 11\n\n\n\n12 Oppl\u00e6ring OPPL\u00c6RING Oppl\u00e6ring p\u00e5 alle niv\u00e5er V\u00e5rt publiseringssystem CorePublish er enkelt \u00e5 l\u00e6re og intuitivt i bruk. Vi tilbyr kurs for nybegynnere, oppl\u00e6ring i avansert bruk og kurs p\u00e5 utviklerniv\u00e5. Slik kan alle f\u00e5 maksimal utbytte av l\u00f8sningen. Vi har utviklet en rekke brukermanualer, produktark, hjelpefiler og demonstrasjonsfilmer om funksjonalitet og ulike moduler i CorePublish. Alene, eller i tillegg til kurs, er dette nyttige verkt\u00f8y til internoppl\u00e6ring eller oppfriskning av kunnskap. Disse finner dere p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Ved behov tilbyr vi kurs p\u00e5 ulike niv\u00e5. M\u00e5lsettingen med alle v\u00e5re kurs er \u00e5 gi deltakerne en praktisk verkt\u00f8ykasse som gj\u00f8r det mulig \u00e5 skape og videreutvikle egne nettsteder selv. Kursene holder vi i egne lokaler, eller ute hos kunden der vi kan skreddersy opplegg tilpasset ulikt kunnskapsniv\u00e5 og kundetilpassede temaer. I tillegg til spesifikke kurs i CorePublish tilbyr vi generelle kurs som kan hjelpe dere til \u00e5 bli bedre p\u00e5 nett. Dette kan v\u00e6re kurs om bruk av intranett, hvordan oppn\u00e5 bedre s\u00f8kemotoroptimalisering, hvordan m\u00f8te kravene om universell utforming, fotokurs og bilderedigering, valg av og oppl\u00e6ring i bruk av sosiale medier etc. Se kursoversikt p\u00e5 v\u00e5re nettsider eller ta kontakt med v\u00e5re r\u00e5dgivere for mer informasjon. Skreddersydd oppl\u00e6ring Standardkurs i CorePublish Generelle webkurs Kurs for utviklere side 12\n\n13 Oppl\u00e6ring CorePublish grunnkurs Dette er et kurs for alle som skal begynne \u00e5 bruke CorePublish, som introduksjon til ny funksjonalitet eller som oppfriskning av gammel kunnskap. Her introduseres blant annet: opprette brukere og innlogging hvordan opprette en kategori hvordan lage og publisere en artikkel bruk av multimediearkivet M\u00e5lsettingen er oppl\u00e6ring i og tips om effektiv bruk av CorePublish. CorePublish videreg\u00e5ende kurs Dette er et kurs for de som allerede bruker CorePublish og som \u00f8nsker introduksjon til mer avansert funksjonalitet og administrative oppgaver. Her g\u00e5r vi mer i dybden p\u00e5 blant annet: brukere og rettighetsstyring innholdsmaler brikker s\u00f8kemotoroptimalisering i CorePublish innebygging av kode fra andre systemer innf\u00f8ring i skjemamodulen M\u00e5let med dette kurset er \u00e5 f\u00e5 ytterligere kunnskap om bruk og administrasjon av CorePublish. CorePublish skjemamodul I dette kurset f\u00e5r man innf\u00f8ring i hvordan man bygger opp og bruker skjemaer i CorePublish. M\u00e5lsetting er \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om ulik bruk av skjema p\u00e5 egne nettsider. CorePublish utviklerkurs Alle utviklerkurs i CorePublish har et felles utgangspunkt, men vil ha fokus p\u00e5 de konkrete oppgavene til den enkelte utvikler. Kurset tar for seg installasjoner av enkeltnettsted eller av flere nettsteder. Hovedfokus p\u00e5 kurset er CPLIB, kodebiblioteket til CorePublish. Andre kurs CoreTrek arrangerer ogs\u00e5 en rekke generelle kurs som hjelper v\u00e5re kunder med \u00e5 holde seg oppdaterte og til \u00e5 bli attraktive og tilgjengelige p\u00e5 web. Disse kursene kan v\u00e6re temaer som: s\u00f8kemotoroptimalisering (SEO) universell utforming (uu) intranett sosiale medier foto og bilderedigering P\u00e5 v\u00e5re nettsider finner dere informasjon om hvilke kurs vi kj\u00f8rer. side 13\n\n\n16 Support SUPPORT F\u00e5 hjelp n\u00e5r du trenger det Rask support er viktig for den som trenger hjelp. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re best p\u00e5 support og har som m\u00e5l at alle skal f\u00e5 rask og effektiv assistanse n\u00e5r behovet oppst\u00e5r. Enten det er noe som ikke fungerer eller noe man ikke finner ut av, er v\u00e5rt supportteam tilgjengelig. V\u00e5r 1.linjesupport er bemannet med faste personer som er superbrukere av systemet. De er vant til \u00e5 analysere alle mulige feilsituasjoner og kjenner systemet til fingerspissene. De kan veilede dere uten komplisert IT-spr\u00e5k slik at dere f\u00e5r utf\u00f8rt oppgaven dere trenger hjelp til. Dersom henvendelsen gjelder en feilmelding, vil v\u00e5r 1.linjesupport sammen med dere s\u00f8rge for \u00e5 gjenskape problemet. Dette kan s\u00e5 beskrives for utvikler, slik at vi raskt og effektivt kan rette feilen. Det er alltid en fast utvikler avsatt til 2.linje feilretting og probleml\u00f8sning slik at alle saker omg\u00e5ende kan tas tak i dersom situasjonen tilsier det. Support kan v\u00e6re all typer henvendelser. De fleste henvendelsene er \u00f8nsker om nye funksjoner og l\u00f8sninger. V\u00e5re supportmedarbeidere kjenner godt til hva som er mulig som standard og kan i mange tilfeller komme med tips om alternative m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se en oppgave p\u00e5. Vi tar selvsagt aldri betalt for henvendelser som skyldes feil, mangler eller foresp\u00f8rsler. Eget supportpersonell Rask respons Omg\u00e5ende feilretting 24/7 vaktordning side 16\n\n\n\n17 Support RASK BRUKERST\u00d8TTE V\u00e5r 1.linjesupport bist\u00e5r kundene med alle typer utfordringer dere m\u00f8ter i en publiseringshverdag. Dersom det oppst\u00e5r problemstillinger som v\u00e5r 1.linjesupport ikke klarer \u00e5 l\u00f8se, har vi alltid en utvikler avsatt til 2.linje feilretting. Alle v\u00e5re utviklere har tilgang til kildekode for samtlige CorePublish-installasjoner. Ved behov kan alle raskt logge seg inn og gj\u00f8re endringer. Vi benytter et journalsystem for loggf\u00f8ring av henvendelser og dialog slik at alle involverte blir oppdatert p\u00e5 status i den aktuelle saken. Dermed er all n\u00f8dvendig historikk alltid tilgjengelig og kommunikasjonen kan flyte p\u00e5 tvers av avdelingene. SUPPORTAVTALER Dere som bruker CorePublish har tilgang til v\u00e5rt supportapparat som en del av v\u00e5re standard vedlikeholdsavtaler. Avtalene har fast klassifisering av viktighetsgrad som gir garantier for hurtig saksbehandling. I tillegg til garantien for support som gis i v\u00e5re vedlikeholdsavtaler, tilbyr vi dere en egen supportavtale som \u00e5pner for et ubegrenset antall henvendelser innenfor normal arbeidstid. Avtalen inneb\u00e6rer bistand til oppgaver i CorePublish og generell veiledning. Dette inkluderer tips og r\u00e5d i all bruk av programvaren samt andre generelle r\u00e5d som egner seg for svar per telefon eller e-post. Form\u00e5let med en supportavtale er \u00e5 gi v\u00e5re kunder l\u00f8pende support til en fastsatt og forh\u00e5ndsavtalt pris. Avtalen er laget for at kundene skal kunne ha en fast \u00e5rlig kostnad for denne type bistand. Dette senker terskelen for \u00e5 ta kontakt og f\u00f8rer til en bedre dialog mellom dere og oss. Du trenger ikke \u00e5 bekymre seg for \u00e5 f\u00e5 en regning bare for \u00e5 prate med noen. Har dere behov for ytterligere bistand tilbyr vi en 24/7 vaktordning med fokus p\u00e5 servere, sikkerhet og drift. side 17\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc3428dc-36bd-4504-bb09-f4b99ab80295"}
+{"url": "http://www.bmw.no/no/topics/fascination-bmw/connected-drive/iPerformance.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:59Z", "text": "# INTELLIGENT SAMSPILL.\n\n### BMW iPerformance og BMW ConnectedDrive.\n\n# INTELLIGENT SAMSPILL.\n\n### BMW iPerformance og BMW ConnectedDrive.\n\nINTELLIGENT SAMSPILL.BMW iPerformance og BMW ConnectedDrive.\n\nMed BMW iPerformance har du alltid nettilgang. Ved hjelp av smarttelefonen (iOS eller Android) har du tilgang til Remote Services, som fjernl\u00e5sing av bilen, og ogs\u00e5 spesielle funksjoner for hybridmodeller. Det gir deg oversikt over forbruksverdiene og energiutnyttelsen til din BMW iPerformance. BMW services er tilgjengelig i alle situasjoner, og kan brukes i og utenfor bilen. \n\n \n## Remote Services.\n\nMed Remote Services i BMW Connected-appen kan du fjernstyre ulike funksjoner i bilen, for eksempel l\u00e5sing/oppl\u00e5sing av bilen eller visning av bilens posisjon. I tillegg kan du se oppdatert bilstatus, f.eks. rekkevidde eller ladeniv\u00e5, n\u00e5r du \u00f8nsker det. \n\u00a0\n\nBruk forutsetter at Remote Services aktiveres via BMW ConnectedDrive-kundeportalen p\u00e5 www.bmw-connecteddrive.com. \n\n \n## BMW iPerformance navigasjonstjenester.\n\nHybridbilene er gjennomf\u00f8rt b\u00e6rekraftige og alltid p\u00e5 nett. BMW iPerformance navigasjonstjenester gir deg alle opplysninger som gj\u00f8r det enkelt og komfortabelt \u00e5 kj\u00f8re en hybridbil. Du kan f.eks. hele tiden se ladeniv\u00e5et og den elektriske rekkevidden, slik at du kommer deg trygt frem dit du skal. I tillegg kan du se ledige ladestasjoner p\u00e5 navigasjonskartet, slik at det er enkelt \u00e5 lade din BMW med iPerformance n\u00e5r du er p\u00e5 farten. \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a55be33-8fc3-4986-9a14-b1165c029cfa"}
+{"url": "https://snl.no/Croy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:12Z", "text": "# Croy\n\nCroy, tysk mediatisert fyrstehus, med navn etter lenet Crouy-Saint-Pierre i Picardie, kjent siden 1207. Fra br\u00f8drene Jean de Croy (ca. 1380\u20131473/74), som fikk tittelen greve av Chimay 1473, og Anton de Croy (ca. 1385\u20131475), greve av Porcien og Guines, stammer flere linjer av slekten. Fra f\u00f8rstnevnte stammer bl.a. linjen Croy-Chimay, som d\u00f8de ut 1527, og den n\u00e5levende gren Croy-Solre, som fikk tittelen hertug av Croy 1768 og fyrste av D\u00fclmen 1803. Slektens overhode f\u00f8rer ogs\u00e5 tittelen fyrste av Ch\u00e2teau Porcien, mens dens yngre medlemmer f\u00f8rer tittel av prins.\n\nFra Anton de Croy stammer bl.a. linjen Croy-Aerschot (utd\u00f8dd 1702), som arvet hertugd\u00f8mmet Aerschot 1533 og fikk tittelen hertug av Croy 1598. Ved Anne de Croys ekteskap med fyrst Karl av Arenberg (d\u00f8d 1616) gikk disse hertugd\u00f8mmene 1612 over til huset Arenberg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "858eb194-3cb6-4c72-9939-2f6741d2b0a4"}
+{"url": "http://www.lydogbilde.no/test/philips-oneill-the-stretch-sho9560", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:48Z", "text": " Test av Philips O\u00b4neill The Stretch SHO9560 \n\n# Imponerende passform\n\nPhilips samarbeider med sportsmerket O'Neill for \u00e5 f\u00e5 frem hodetelefoner som er spesielt tilpasset sport og action. Den vi har valgt ut for testen er inspirert av v\u00e5tdraktens design og sies \u00e5 t\u00e5le mye juling.\n\n\n\n\u00c5sa Warme\n\n12.04.2012\n\n Frakobling av ledning \n Meget fleksible \n Passformen\n\n\n\nDette er en pen og stilren hodetelefon pakket i en pen og solid kartong. Den er lett \u00e5 \u00e5pne og inni ligger telefonene pent plassert, stort sett bare til \u00e5 plukke ut, og som enkelt kan legges tilbake for oppbevaring om du vil det. Men det savnes en oppbevaringspose for \u00e5 beskytte hodetelefonene i vesken eller lignende under transport, samt ekstra \u00f8reputer. Hodeb\u00f8ylen er laget i nylon og formbar plast (polymer), noe som gj\u00f8r at jeg kan vri og vrenge p\u00e5 nesten s\u00e5 mye jeg vill uten \u00e5 beh\u00f8ve engste meg for at de g\u00e5r i stykker. De lever helt enkelt opp til sitt navn The Stretch, og t\u00e5ler fuktighet, men er ikke helt vanntette. Kabelen er av t\u00f8y og if\u00f8lge produsenten skulle det bidra til at den ikke tvinner seg, noe jeg n\u00e5 etter testen ikke riktig vil skrive under p\u00e5. Skulle du av en eller annen grunn sette deg fast med ledningen, eller hodetelefonene, kobles de kjapt fra hverandre for \u00e5 minske skader p\u00e5 b\u00e5de bruker og hodetelefon. Om hodetelefonene i seg selv er imponerende, blir jeg dessverre ikke like imponert over lyden, som virker dempet og ikke s\u00e5 veldig detaljert. Jeg velger Enter Sandman og skrur opp volumet, og til tross for den litt dempede lyden er det godt med b\u00e5de bass og driv.\n\n**Konklusjon \n**The Stretch er en hodetelefon du kan ha p\u00e5 deg nesten s\u00e5 lenge du vil uten at det blir ubehagelig, og jeg hadde gjerne tatt den med meg ut i skibakken. Hvis den bare hadde hatt lyden til Adidas HD 25 ville lykken v\u00e6rt total.\n\n#### Fakta\n\n - Vannsikker: t\u00e5ler fukt\n - \u00d8reputer: nei\n - Vekt: 160 g\n - Volumkontroll: nei\n - Frekvens: 12 \u2013 24 kHz\n - Impedans: 32 Ohm\n\n - Pris: \n", "language": "no", "__index_level_0__": "52c41c4c-7d3b-412b-b750-8c40f9eb5108"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Washington_County_(Maine)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:11Z", "text": "**Washington County** er et fylke i den amerikanske delstaten Maine. Det ligger \u00f8st i staten, USAs \u00f8stligste territorium, og grenser mot Hancock County i s\u00f8rvest, Aroostook County i nordvest og mot Penobscot County i nordvest. Det har ogs\u00e5 grense mot Canada i nord og \u00f8st.\n\nWashington Countys totale areal er 8\u00a0430 km\u00b2 hvorav 1\u00a0778 km\u00b2 er vann. I 2000 hadde fylket 33\u00a0941 innbyggere og administrasjonssenteret ligger i byen Machias.\n\nFylket ble grunnlagt i 1790 som Washington County, Massachusetts av land fra Lincoln County.\n\n## Byer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Addison\n - Alexander\n - Baileyville\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02ca09b0-09c0-493e-9009-757b4427a7b3"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politiet-brukte-1-milliard-kroner-pa-IT-i-fjor-125655b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:18Z", "text": "# Politiet brukte 1 milliard kroner p\u00e5 IT i fjor\n\nNtb\n\nOppdatert: 12.mar.2013 14:41\n\nPublisert: 12.mar.2013 14:41\n\n \nEn ny analyse viser at politiet brukte over 1 milliard kroner p\u00e5 IT i 2012. Overraskende h\u00f8yt, mener lederen for analysearbeidet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn tredel av bel\u00f8pet \u2014 348 millioner kroner - gikk til investeringer, mens IT-driften kostet 700 millioner, skriver Politiforum.\n\n\u2014 Til en viss grad av overraskelse ser vi at politiet bruker forholdsvis mye penger p\u00e5 IKT i forhold til teknologistandarden. Bel\u00f8pet er omtrent det samme som dansk politi bruker, og er vesentlig mer enn det teknologiintensive virksomheter i Norge selv bruker, sier Arne R\u00f8ksund, som leder arbeidet med politianalysen.\n\nRundt halvparten av utgiftene, 491 millioner kroner, er det Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) som st\u00e5r for. PDMT fikk i fjor kritikk fra Riksrevisjonen for \u00e5 ha brukt 150 millioner kroner p\u00e5 konsulenter i 2011.\n\n\u2014 En tolkning av funnene, er at politiet ikke bruker teknologien for \u00e5 endre m\u00e5ten \u00e5 arbeide p\u00e5, men for \u00e5 lappe p\u00e5 m\u00e5ten man fra f\u00f8r av arbeider p\u00e5. Hvis det stemmer, ligger det et stort potensial i \u00e5 ta i bruk teknologi p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn i dag, forklarer R\u00f8ksund. Han peker p\u00e5 at et utall lokale l\u00f8sninger i distriktene bidrar til at det mangler en helhetlig tankegang p\u00e5 IT-siden i politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97155e45-61f9-45a6-a81b-191d0ede891a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2107933/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:09Z", "text": " 3 Kirsten Ribu HiO 20053 Hva er systemutvikling? \uf070 Systemutvikling handler mye om \u00e5 lage beskrivelser \uf070 Systemutvikling baserer seg p\u00e5 bruk av modeller og metoder \u2013 systematisk arbeid (ingeni\u00f8rprinsipper) \uf070 Planlegging og forutsigbarhet (vs. \"ta den tiden som trengs\") \uf070 Strukturering av prosesser (vs. \"gj\u00f8r som du vil bare produktet blir bra\") \uf070 Kvalitetssikring (vs. \"produktegenskaper som varierer mye fra gang til gang\") \uf070 Planlegging og forutsigbarhet (vs. ta den tiden som trengs ) \uf070 Strukturering av prosesser (vs. gj\u00f8r som du vil bare produktet blir bra ) \uf070 Kvalitetssikring (vs. produktegenskaper som varierer mye fra gang til gang ).\") \n\n 4 Kirsten Ribu HiO 20054 Systemutvikling er ogs\u00e5 \uf070 en endringsprosess som omfatter b\u00e5de mennesker, organisasjoner og IT \uf070 bedriftspolitikk, ikke bare teknologi \n\n 5 Kirsten Ribu HiO 20055 Hva omhandler faget? \uf070 Teorier, metoder og verkt\u00f8y for f\u00f8lgende: \uf070 Spesifikasjon \uf070 Design \uf070 konstruksjon \uf070 vedlikehold av programvaresystemer \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dded85e7-4f60-4d6b-9687-b29458040edb"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2012/03/hrt-f112-endelig-prvekjrt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:16Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n## mandag 5. mars 2012\n\n### HRT F112 endelig pr\u00f8vekj\u00f8rt\n\nEndelig har HRT - som siste team - f\u00e5tt vist frem sin nye bil, som har betegnelsen F112. Begivenheten fant sted p\u00e5 Circuit de Catalunya i dag, med Narain Karthikeyan bak rattet.\n\nHRT skulle egentlig ha deltatt p\u00e5 den offisielle testen i g\u00e5r, men stadig nye forsinkelser gjorde at de m\u00e5tte begrense seg til en enkel \"shakedown\" sent i ettermiddag.\n\nF112 har f\u00e5tt den samme trappenesen som de fleste andre av \u00e5rets biler, og det burde jo love godt for backmarkerne. Men det er vel tvilsomt at det er s\u00e5 enkelt. HRT vil nok v\u00e6re et stykke bak de fleste andre i \u00e5r ogs\u00e5.\n\nTidligere i dag viste ogs\u00e5 Marussia frem sin nye bil, s\u00e5 da har vi endelig sett alle. Men Marussias MR01 har enn\u00e5 ikke passert alle FIAs krasjtester, s\u00e5 den risikerer fortsatt \u00e5 ikke bli klar i tide til Australias GP.\n\nDet slipper HRT i alle fall \u00e5 bekymre seg for.\n\n Lagt inn av OJS kl. 19:14 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc1aee58-8ac4-4f87-91c8-60f19ed54383"}
+{"url": "http://www.zoover.no/hellas/peloponnes/ermioni/treehouse/feriehus/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:50Z", "text": "For \u00e5 f\u00e5 et godt inntrykk av Feriehus Treehouse i Ermioni, kan du se p\u00e5 bildene av Feriehus Treehouse. Hvis du har feriebilder av Feriehus Treehouse selv, kan du legge dem til p\u00e5 denne siden. Holder du p\u00e5 \u00e5 orientere deg? Sammenlign ferieopphold i Hellas. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Peloponnes. Sammenlign Feriehus Treehouse med andre ferieopphold i Ermioni. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c170e1a-a4a1-48b5-8f75-62e41e290463"}
+{"url": "http://www.sigynsverden.com/2012/03/utradisjonell-paskepynt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:25Z", "text": "\n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### Utradisjonell p\u00e5skepynt\n\n \nHer er et forslag til litt p\u00e5skepynt. Enkelte ville vel snudd seg i graven n\u00e5r jeg kaller dette for p\u00e5skepynt, men pytt... Rett og slett r\u00f8rperler i grafiske m\u00f8nstre. \nVasen har jeg fornyet litt for anledningen. Jeg har tatt en vanlig brusflaske som jeg har kuttet toppen av og hatt silkepapir rundt og satt det hele oppi den store vasen :) \n\n\n\n \n\n\n \n12:13 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n Den Gr\u00f8nne Baljen27. mars 2012 kl. 12:43\n \n S\u00e5 kul p\u00e5ske pynt da... liker at man gj\u00f8re det litt annerledes.. \n \n \u00d8nsker du \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 vinne gavekort, velkommen til bloggen min =) \n \n \u00d8nsker deg en fin v\u00e5rdag \n \n Kerstin\n \n2. \n \n Natalie27. mars 2012 kl. 13:24\n \n Hei\\! Synes det var dritkult jeg, artig med noe utradisjonelt innimellom, dette var jo bare t\u00f8ft :D Ha en fin dag\\!\n \n3. \n \n Sidsel27. mars 2012 kl. 16:40\n \n er vel bare vi selv som bestemmer hva vi liker som p\u00e5skepynt...... og perler kan brukes til s\u00e5 mangt. \n ungene perla sm\u00e5 kyllinger i fjor som vi hang p\u00e5 bj\u00f8rkeris, va stilig det og ..... \n ha ei fin uke videre\n \n4. \n \n ReVinyl28. mars 2012 kl. 23:07\n \n P\u00e5skepynt som jeg liker det\\!\\! \n Innmari kule, m\u00e5 jeg si... \n \n ..er ikke s\u00e5 innmari glad i den d\u00e6rre tradisjonelle ;) \n Siw\n \n5. \n \n Fargebarn/Husbygger i Klepp29. mars 2012 kl. 21:22\n \n Kjempestilig og s\u00f8t p\u00e5skepynt.. \n Kjekt \u00e5 lage med ungene. Ha en riktig s\u00e5 fin p\u00e5skeferie\\!\n \n6. \n \n## Om meg:\n\n\n\n - Sigyn \n \u2665 Jeg er en dame p\u00e5 30 \u00e5r som bor p\u00e5 Verdal sammen med min s\u00f8nn p\u00e5 6 \u00e5r, datteren min p\u00e5 3 \u00e5r og min kj\u00e6re \"Mr.Sigyn\". Jeg er stort sett positiv og forn\u00f8yd, og jeg blir glad av fine ting. Dem samler jeg p\u00e5. Interessante stoffer eller fine garn f\u00e5r jeg ikke nok av. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 strekke til med to sm\u00e5 barn, men litt h\u00e5ndarbeide og andre kreative aktiviteter m\u00e5 til innimellom. Her p\u00e5 bloggen skriver jeg om ting jeg lager, id\u00e9er jeg har, hva jeg gj\u00f8r, stuff jeg finner og hva enn jeg f\u00f8ler for. Jeg elsker gamle ting og hvis noen har noen gamle tekstiler eller f.eks. et gammelt nattbord de skal kaste, s\u00e5 tenk p\u00e5 meg.. Jeg betaler porto :) Jeg er glad i \u00e5 l\u00e6re nye ting og elsker \u00e5 bli kjent med nye mennesker.\n\n Jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 pusse opp kj\u00f8kkenet... Men... Vi har jo en dr\u00f8m om \u00e5 kj\u00f8pe hus, s\u00e5 vi vil ikke bruke s\u00e5 veldig mange penger p\u00e5 dette.....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a81a61e-ca16-4e49-b887-cc8f08dfed9d"}
+{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2010/12/nyttarsaften.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:12Z", "text": "\n\n## fredag 31. desember 2010\n\n### Nytt\u00e5rsaften\\!\n\nOg det er\u00a0vel faktisk f\u00f8rste gang vi er hjemme p\u00e5 denne dagen bare oss to. Jeg er ganske frisk og rask igjen, men sambo har hanglet litt i dag, s\u00e5 da ble vi likes\u00e5godt hjemme. Arbeidsledig blir man jo aldri, s\u00e5 jeg har utnyttet dagen godt f\u00f8ler jeg ;-) \n \nF\u00f8rst p\u00e5 planen stod slakting av en plymouth rock hane. Jeg hadde to av den rasen, i tilfelle den ene skulle falle fra, men n\u00e5 er de voksne, s\u00e5 da holder det med en. Hadde egentlig ikke tenkt \u00e5 slakte mer f\u00f8r til sommeren, men hanen smaker bedre jo yngre den er, s\u00e5 da tok jeg den likes\u00e5 godt n\u00e5. \n \n \n\n\nMed plastpose og strikk rundt halsen etter at blodet har blitt t\u00f8mt ut, blir det ikke bloddrypp p\u00e5 golvet mens man ribber. Til anledningen ble badet benyttet til dette form\u00e5let ;-)\n\n \n\n\nFerdig ribbet, og\u00a0slaktingen kan begynne.\u00a0Etterp\u00e5 skal den ligge i et kaldt vannbad noen timer\u00a0f\u00f8r den til slutt fryses ned.\n\n \nDet var stor hane, men glemte helt \u00e5 veie den f\u00f8r den havnet i fryseren, men vil tippe rundt\u00a02 kg ferdig slaktet. Nydelig hane :-)\n\n \nEtterp\u00e5 bar det fatt p\u00e5 \u00e5 lage hjemmelaget lasagne for f\u00f8rste gang, en oppskrift jeg fikk av svigermor. Denne gangen lagde jeg ogs\u00e5 pasta fra b\u00e5nn av for f\u00f8rste gang. Det var overraskende enkelt, og jeg hadde uten tvil lagd pasta sj\u00f8l tidligere om jeg visste hvor lett det var. For vanlig pasta trenger man to ting, egg og mel. Fremgangsm\u00e5te og mengde kan du se her: http://www.diggmat.com/2009/01/slik-lager-du-pasta-ravioli-oppskrift/\u00a0Jeg har ikke pastamaskin til \u00e5 flate deigen med, men den trofaste kjevla gj\u00f8r jobben den ogs\u00e5.\n\n \n\n\nPastadeigen, man trenger ikke mye for en lasagne :)\n\n \n\n\n\u00a0Ferdig hjemmelaget lasagne med egenlagd pasta. Moro\\!\n\n \n\nPastaen blir noe helt annet n\u00e5r man lager den selv. Anbefaler \u00e5 pr\u00f8ve\\! S\u00e5 da g\u00e5r jeg snart til sengs, etter en ganske s\u00e5 produktiv dag. Herlig\\! :-)\n\n \n\nGodt nytt \u00e5r alle sammen\\!\n\n Lagt inn av H\u00f8nemor kl. 23:57 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\nMormor sa...\n\nGODT NYTT \u00c5R til dere begge \\!\\! \nDu imponerer stadig med dine ferdigheter i matveien \\! \nI morra skal jeg ha gjester kl. tre, men om du har tid kan vi g\u00e5 en tur rundt elleve ????\n\n 1. januar 2011 kl. 00:59 \n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nJa det kan man si var en produktiv dag. Selvslaktet hane, og hjemmelaget pasta. Imponerende\\! \n\u00d8nsker deg et riktig godt nytt \u00e5r :) \nSkal bli spennende \u00e5 f\u00f8lge alle dine prosjekter i det nye \u00e5ret\\!\n\n 1. januar 2011 kl. 01:21 \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27826a5d-f636-407a-a2bc-189d4edf8f29"}
+{"url": "http://www.salangen.kommune.no/fikk-enslige-mindreaarige-kontrakten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:12Z", "text": " - Fikk kontrakten p\u00e5 drift av mottak for enslige mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere\n\nUDI har bekreftet at de \u00f8nsker \u00e5 inng\u00e5 avtale med Salangen kommune om drift av mottak for enslig mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere. Kontrakten har en varighet p\u00e5 tre pluss tre \u00e5r, og gir 40 plasser. -Vi er glade for fortsatt drift,og forutsigbarhet for organisasjonen, sier ordf\u00f8rer Sigrun Wiggen Prestbakmo. All \u00e6re til de ansatte ved mottaket, de som har jobbet med anbudskonkurransen og i kommuneorganisasjonen for\u00f8vrig\\! Alle har gjort str\u00e5lende arbeid i en vanskelig tid\\! Dette sikrer viktige arbeidsplasser i Salangen, og bidrar til at mottaket kan fortsette den viktige og gode jobben for enslig mindre\u00e5rige asyls\u00f8kere.\n\n - Sist oppdatert den 14. desember 2015\n\n \n*\u00a0* Webansvarlig: J\u00f8ran Glad Berthinussen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20006c5f-bd67-4ff6-83ef-dfe46fdbe3fc"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/51-aring-tiltalt-for-a-ha-slatt-i-hjel-moren-311384b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:49Z", "text": "# 51-\u00e5ring tiltalt for \u00e5 ha sl\u00e5tt i hjel moren\n\nJostein Ihleb\u00e6k\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:45\n\nPublisert: 21.feb.2008 08:14\n\n \n51-\u00e5ringen skal ha utsatt moren sin for langvarig mishandling, og blant annet skutt henne 20 ganger i benet med luftv\u00e5pen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var natt til 14. mars i fjor at 51-\u00e5ringen if\u00f8lge p\u00e5talemyndigheten skal ha sl\u00e5tt ihjel moren sin i Arendal. Mannen er tiltalt for legemsbeskadigelise med d\u00f8den til f\u00f8lge under s\u00e6rdeles skjerpende omstendigheter, skriver VG.\n\n## Utsatt for omfattende vold\n\nIf\u00f8lge tiltalen skal mannen ha sl\u00e5tt moren sin minst to ganger, eller ut\u00f8vd annen vold i dagene frem til 14. mars. Rettsmedisinere har dokumentert omfattende vold: Bl\u00e5merker rundt begge \u00f8yne, bak \u00f8rene og i bakhodet. 71-\u00e5ringen hadde dessuten bl\u00e5merker p\u00e5 bryst, armer, hender og ben. D\u00f8ds\u00e5rsaken skyldtes bl\u00f8dning fra hjernehinnen, som if\u00f8lge politiet stammer fra slag. Da etterforskningen av saken tiltok, gjen\u00e5pnet politiet etterforskningen av en tidligere sak, der 71-\u00e5ringen var blitt innlagt p\u00e5 sykehus med blyforgiftning. Seks dager f\u00f8r moren ble innlagt p\u00e5 sykehus 24. november 2006, skal nemlig s\u00f8nnen ha skutt moren 20 ganger i bena med luftv\u00e5pen, if\u00f8lge VG. I dette tilfellet anmeldte moren tre ukjente for \u00e5 ha skutt henne, men politiet festet ikke lit til anmeldelsen. Likevel kunne ikke politiet bevise at s\u00f8nnen sto bak mishandlingen. If\u00f8lge VG tror politiet at moren har skjult sin s\u00f8nns voldelige adferd \u2014 og at dette til slutt kostet henne livet.\n\n## \\- Har ikke drept henne\n\n51-\u00e5ringen er ogs\u00e5 tiltalt for to andre voldstilfeller: Han skal ha sl\u00e5tt moren sin i ansiktet slik at hun brakk en tann h\u00f8sten 2006, og han skal ha sl\u00e5tt sin dav\u00e6rende samboer i hodet med en b\u00e6rbar PC og lykt sommeren 2005. - Min klient er nedbrutt over tiltalen, og sier at han hadde et godt forhold til moren, sier mannens forsvarer Bjarne Gj\u00f8rven til VG. 51-\u00e5ringen har i et tidligere intervju med Agderposten lagt frem et notat som skal beskrive at han har sosial angst og fobi. - Vi gikk mye opp i hverandre, mor og jeg. Vi var venner. Jeg har ikke drept henne, sier han til avisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb6acc2b-9389-4650-96bb-b315c1e9aec5"}
+{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2012/04/04/oppskrift-pa-litt-sunnere-paskegodt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:20Z", "text": "# Hverdagsliv med det lille ekstra\n\n\n\n# Oppskrift p\u00e5 litt sunnere\u00a0p\u00e5skegodt\\!\n\n**04** *onsdag* Apr 2012\n\n**Stikkord**\n\nOppskrifter, Sunt godteri\n\nDa er p\u00e5sken her og det bugner av p\u00e5skesjokolader og andre godsaker. Denne p\u00e5sken har jeg ogs\u00e5 laget litt sunnere p\u00e5skegodt som inneholder veldig lite sukker. Det er kjekt \u00e5 kunne by p\u00e5 noe som er b\u00e5de godt og (ganske) sunt \ud83d\ude42 Sjokoladebollene er Linneas favoritt mens vi voksne holder en knapp p\u00e5 \u00absnickers\u00bb sjokoladen \ud83d\ude42\n\n**Oppskrift: Sjokoladekuler med gule \u00abfj\u00e6r**\u00bb\n\n\n\nDisse sjokoladekulene er laget med kokosolje som har mange gode egenskaper og som de faktisk anbefaler at du kan ta som kosttilskudd hver dag. Havregryn vet vi vel alle at er sunt \ud83d\ude42 Sukrin er ikke et kunstig s\u00f8tstoff, men tas ikke opp i kroppen og p\u00e5virker derfor ikke blodsukkeret. Kakao inneholder mange antioksidanter (her kan du ogs\u00e5 bruke raw kakao).\n\n\n\n125 g myk extra virgin kokosolje. \n200 g glutenfri havregryn \n180 g sukrin (erythritol) \n40 g kakao \n1 ss agavesirup, yaconsirup eller honning \n4 ss kaffe (ferdig blandet) \n2 ts vaniljesukker eller vaniljeekstrakt \nKokosmasse eller hakkede n\u00f8tter (feks. pistasjen\u00f8tter) til \u00e5 rulle kulene i.\n\n\n\nBland alt sammen i en bolle og lag sm\u00e5 kuler (av ca en toppet ts) som du ruller i kokusmasse eller hakkede n\u00f8tter. Sett kaldt til servering.\n\nFor \u00e5 lage en liten p\u00e5skevri p\u00e5 kulene blandet jeg inn litt gul konditorfarge i kokusmassen \ud83d\ude42\n\n**Oppskrift: \u00abSnickers\u00bb sjokolade**\n\n3 dl fl\u00f8te \n2 ss meierism\u00f8r \n2 ss sukrinmelis \n100 g 70% sjokolade (eller m\u00f8rkere om du liker det) \npean\u00f8tter\n\nKok fl\u00f8te, sm\u00f8r og sukrinmelis forsiktig opp i en kjele. Skru ned varmen og la det sm\u00e5koke 45-60 min. Ta litt av blandingen p\u00e5 en skje for \u00e5 se om den er ferdig. N\u00e5r massen er blitt litt tykk og stivner raskt i kantene, er den klar. R\u00f8r inn sjokoladen til den smelter. Kle en br\u00f8dform eller lignende med bakepapir og dekk bunnen med et lag med pean\u00f8tter. Hell blandingen over n\u00f8ttene. Sett i kj\u00f8leskap/fryser til den har stivnet og skj\u00e6r opp i firkanter. Oppbevar i kj\u00f8leskap eller i fryseren.\n\n(Massen kan skille seg hvis en r\u00f8rer for mye, det er for varmt p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller hvis den koker for lenge. Hvis den skiller seg s\u00e5 trekker man kjelen av varmen og tilsetter en liten skvett kald fl\u00f8te og r\u00f8rer godt sammen igjen.)\n\n\n\nNYT \ud83d\ude42\n\nH\u00e5per dere alle f\u00e5r en kjempefin p\u00e5ske\\!\n\n*\u2665 Vibeke*\n\n\n# Velkommen til bloggen min\\!\n\n\n\nHer inne kan du f\u00e5 sm\u00e5 glimt fra hverdagen min og ting som opptar meg. Familieliv, mat og interi\u00f8r er noe av det jeg blogger om. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 jeg f\u00e5r vite hvem du er :-)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "263030e2-0dbd-442d-aa59-47021fef40be"}
+{"url": "http://mittanbud.no/jobb/618922/legging-av-str%C3%B8m-p%C3%A5-nytt-kj%C3%B8kken", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:49Z", "text": "## Legging av str\u00f8m p\u00e5 nytt kj\u00f8kken\n\nOppgradering av elektrisk anlegg p\u00e5 nytt kj\u00f8kken. \n1\\. Uttak fra 16 A stikkontakt, heretter kalt STIKK 1, i skjult anlegg til \u00e5pen 16 A dobbel stikkontakt til innebygd stekeovn og komfyr. Ca. 1 mtr PR- kabel festes til mur, f\u00f8res lett bak kj\u00f8kkenskap. Det er en \u00e5pning p\u00e5 11 \u2013 12 mm mellom kj\u00f8kkenskap og vegg. Fra STIKK 1 skal det ogs\u00e5 legges 16 A kabel til benkebelysning 1, samt 1 dobbel stikk p\u00e5 vegg under veggskap til el-utstyr. PR- kabelen skal s\u00e5 f\u00f8res videre langs med veggskap, opp langs veggen og inn p\u00e5 bad i overgang vegg / tak. P\u00e5 bad skal det monteres dobbel v\u00e5tromstikk, 16 A, til vask og t\u00f8rk. Badet er flislagt og det skal borres gjennom fliser. Ca.5 mtr PR- kabel, 16 A. STIKK 1 skal s\u00e5 blindes i vegg bak kj\u00f8kkenskap. Utfordring: Jeg \u00f8nsker dobbel stikk under veggskap montert p\u00e5 veggplaten og ikke bare som et uttak fra benkebelysning. PR- kabel m\u00e5 f\u00f8res frem f\u00f8r jeg monterer veggplaten, jeg skj\u00e6rer ut i veggplaten for ledningen som da ligger der og elektriker m\u00e5 deretter montere dobbel stikk og evt. benkebelysning. Poeng: Det ser ut til at elektriker m\u00e5 gj\u00f8re denne jobben i 2 omganger. En l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 legge opp benkebelysning ved f\u00f8rste bes\u00f8k og deretter ved andre bes\u00f8k stikk fra denne til under h\u00f8yskap og til vask og t\u00f8rk. Evt. montere IP 21. Det beste for oss er \u00e5 f\u00e5 gjort mest mulig ved f\u00f8rste bes\u00f8k. Forslag til andre l\u00f8sninger? \n2\\. Uttak fra 10 A stikkontakt, heretter kalt STIKK 2, i skjult anlegg til \u00e5pen 10 A dobbel stikkontakt for kj\u00f8leskap. Ca. 1 mtr 10A PR \u2013 kabel. Uttak fra STIKK 2 til vask og t\u00f8rk p\u00e5 bad, samt til dobbel stikkontakt ved benkebelysning 1.(Alternativ: Legge opp ny 16 A kurs) Poeng: Det blir en del belastning p\u00e5 STIKK 1. (stekeovn, mikro, kaffetrakter, vask og t\u00f8rk) og jeg \u00f8nsker at str\u00f8m fra STIKK 2 skal legges til b\u00e5de benkebelysning 1 og til vask og t\u00f8rk p\u00e5 bad for \u00e5 kunne belaste 2 forskjellige kurser. Fra STIKK 2 til vask og t\u00f8rk og benkebelysning 1 er det til sammen ca. 8 mtr 10 A PR- kabel. \n3\\. I dag er det 2 doble stikkontakter fra skjult anlegg, heretter kalt STIKK 3, over benkeplate. De g\u00e5r p\u00e5 samme kurs og sikringen kan belastes med 13 A. Fra den ene er det lagt ut PR \u2013 kabel til benkebelysning (en armatur). Fra denne PR - kabelen \u00f8nsker jeg montert benkebelysning p\u00e5 kj\u00f8kken L, ca. 5 meter til sammen, samt at det legges opp 2 doble stikkontakter p\u00e5 vegg, en p\u00e5 hver side av L. De to doble stikkontaktene fra skjult anlegg skal s\u00e5 blendes bak veggplaten. Utfordring: Som over, med montering av doble stikker etter at veggplaten er montert. Muligens i kombinasjon med IP 21. \n4\\. Opplegg av str\u00f8m til oppvask. Enten fra STIKK 3 eller fra komfyrkurs eller fra ny 16 a kurs. Det er lite belastning p\u00e5 STIKK 3, s\u00e5 det kan hende det g\u00e5r. Det holder med en 10A for selve oppvaskmaskinen. Jeg vil helst slippe \u00e5 koble oppvask direkte p\u00e5 komfyrkurs med en strekkavlaster. En l\u00f8sning kan v\u00e6re \u00e5 koble en 3 \u2013 pinn komfyrkontakt p\u00e5 kabel til oppvaskmaskin og legge opp en ekstra komfyrstikk ved siden av den som st\u00e5r i dag. I dag bruker vi et ulovlig opplegg fra tidligere eier, 10 A PR \u2013 fra komfyrstikk til dobbel stikk under benkeplate. Dette m\u00e5 bort. \n5\\. Uttak fra belysning/bryter, 10 A kurs, heretter kalt STIKK 4, i kj\u00f8kkenbod til benkebelysning og dobbel stikkontakt p\u00e5 veggplaten over benkeplate 3. Ca. 4 \u2013 5 mtr. 10 A PR- kabel, muligens en IP 21. F\u00f8res gjennom gipsvegg. I boden skal det monteres en dobbel stikkontakt ved eksisterende lysbryter. Noen cm. med PR \u2013 kabel. \n6\\. Opplegg av en dobbel stikkontakt ute. Gjennom trevegg fra kj\u00f8kkenet og ut p\u00e5 terrassen. 10 A kurs. Ca. 5 mtr PR \u2013 kabel. \n7\\. Opplegg av dobbel stikkontakt p\u00e5 stue \u2013 terrassen. Her ligger det allerede str\u00f8m, knyttet til en utelampe. Noen cm. med 10A \u2013 PR- kabel. \nHar fors\u00f8kt \u00e5 beskrive detaljert, men jobben er ikke s\u00e5 omfattende som det kan se ut som. Ulempe at den kanskje m\u00e5 gj\u00f8res i to omganger. \u00d8nsker meg aller helst en befaring og s\u00e5 et anbud/prisoverslag. \nVennlig hilsen Terje\n\n### Jobbtyper\n\n - #### Elektriker / Elektroentrepren\u00f8r\n \n - \\- Elektriker\n\nJobben ble utf\u00f8rt av:\n\n### KW ELEKTRO AS\n\nVi brukte KW Elektro til \u00e5 legge ny str\u00f8m p\u00e5 kj\u00f8kken, baderom og terrasser. Det var god og ryddig kommunikasjon fra begynnelse til slutt og alltid raskt svar p\u00e5 e-post. Elektriker Seweryn var hyggelig, rask, ryddig og kom med forslag til gode l\u00f8sninger. Det var god kvalitet p\u00e5 arbeidet og det kan umulig v\u00e6re mange som sl\u00e5r KW Elektro p\u00e5 pris. Jeg har i ettertid brukt firmaet p\u00e5 min arbeidsplass med samme gode erfaring. Anbefales sterkt\\!\n\nEvaluering: \n\nTerje Nilsen 6 m\u00e5neder siden\n\n### \u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 gjort det samme?\n\nEller er det kanskje andre ting du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort? Uansett b\u00f8r du legge ut jobben p\u00e5 Mittanbud og f\u00e5 tilbud fra flere dyktige fagfolk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31056eea-8d99-4633-af43-0532c9338857"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/vaskehjelp-%C3%B8nsket/220023", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:30Z", "text": "# Anbud Vaskehjelp \u00f8nsket \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 09. Oktober 2012\n\nEn gang i uka eller en gang annenhver uke (kan diskuteres). \n \nVi har det generelt rent og ryddig. Vi \u00f8nsker prim\u00e6rt hjelp til skikkelig vask av bad og toalett og gulvvask i hovedetasjen. \n \nJeg regner med en innsats av 2 timer hver gang. \n \nHovedetasje: kj\u00f8kken, stue, bad, toalett, hall og 4 soverom. (ingen husdyr).\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n**Gulvvask, Hovedetasje, Hovedetasjen, Kj\u00f8kken, Soverom, Stue, Toalett\nIngen fare, vi sender deg et nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39ae6de0-8345-4a27-a563-4a9e63d73e3f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fire-nye-kommuner-far-vinmonopol-520953b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00316-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:41Z", "text": "# Fire nye kommuner f\u00e5r vinmonopol\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:39\n\nPublisert: 06.feb.2004 15:20\n\n \nVinmonopolet \u00f8nsker ogs\u00e5 i l\u00f8pet av \u00e5ret \u00e5 etablere nye avdelinger i Bod\u00f8, Trondheim, Bergen og Oslo, vedtok styret i bedriften fredag.\n\nI l\u00f8pet av de siste fem \u00e5rene har Vinmonopolet \u00e5pnet mer enn 70 nye utsalg, og vil ved utgangen av 2004 ha 200 butikker landet over, g\u00e5r det fram av en pressemelding.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd60effc-366c-41c7-b0c0-518d65d4a718"}
+{"url": "http://monamono.blogspot.com/2011/03/beautiful-colours-for-you-yey.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:05Z", "text": "## onsdag 2. mars 2011\n\n### Beautiful Colours - For You\\! \\*yey\\*\n\nJeg m\u00e5 holde p\u00e5 med herlige farger om dagen for \u00e5 holde ut denne enormt laaaaaange vinteren... Men se s\u00e5 herlige farger\\! \\*yey\\* \n \nDisse kommer i butikken fremover, s\u00e5 hold utkikk\\! St\u00f8rrelsen er mindre enn vanlig - mellom 3,5 og 4,5 mm. =) \n \n \n \nMasse deilig nam nam, du er flink du. \n \nKlem\n\n 2. mars 2011 kl. 23:32 \n\n\n\n\n\nUlla-Bella sa...\n\nFlotte mark\u00f8rer, og det er godt og jobbe med slike herlige farger n\u00e5 - helt enig:)\n\n 3. mars 2011 kl. 13:09 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nHerlige farger\\!..mine er i bruk stadig:O) \nNyt helga, klem fra meg;)\n\nkrissimor sa...\nMaskem\u00f8rene du lager er s\u00e5 s\u00f8te:)\n\n 6. mars 2011 kl. 09:07 \n\n\n\n\n\npakkalakka sa...\n\n\u00c5 mono'en - s\u00e5 nyyydelige\\! :) Ogs\u00e5 i \"min\" st\u00f8rrelse da ;-) hmmm, er dette et komplott mot min lett-frista person \\*kniis\\* \n \nOg vet du - det magnetiske bokmerket jeg fikk er helt uvurdelig n\u00e5r surrehuet mitt skal strikke etter diagram\\! Uten vet jeg nesten ikke om jeg hadde turt engang. \n \nDet funker, men kunne veldig gjerne v\u00e6rt lengre is\u00e6r :) Bredda er ikke s\u00e5 farlig, og hjelper kanskje fokuset mitt \u00e5 skjule s\u00e5pass av linja under? \n \nHar faktisk sniktitta i epla-butikken din etter flere ;-)\n\n 6. mars 2011 kl. 18:15 \n\n\n\n\n\nLucky Rock Designs sa...\n\nS\u00e5 fine.. Enkle men samtidig s\u00e5 fine :) Minner meg om piercinger.. hehe.. \n \nLeger til bloggen din i lista mi jeg :)\n\n 6. mars 2011 kl. 21:50 \n\n\n\n\n\nMaren sa...\n\nS\u00e5 utrolig fine\\! Kjempefine farger - og jeg liker bildene og :-D\n\n 7. mars 2011 kl. 13:18 \n\n\n\n\n\nStrikk og t\u00f8ys sa...\n\nJeg sier som andre her - nam\\! Det ser s\u00e5 utrolig godt ut\\!\n\n 8. mars 2011 kl. 23:56 \n\n \n\nMmmarianne sa...\n\nHei du\\! \n \n:-)))\n\n 13. mars 2011 kl. 19:29 \n\n \n Flott pledd i morsdagsgave\\! \n\n\n - aina : bare aina\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "db239acd-82df-41e1-bb88-817dc4df23ae"}
+{"url": "http://drommehagen-hilde.blogspot.com/2014/04/bla-prikk-over-ien.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:45Z", "text": "## s\u00f8ndag 20. april 2014\n\n### Bl\u00e5 prikk over i\\`en\n\n\n\n\u00a0Mmmmm nydelig p\u00e5skev\u00e6r med god tid til terrasse kos.\n\n\n\n\u00a0V\u00e5r i krukke og v\u00e5rlig temperatur. Veldig hyggelig \u00e5 ta frem putene som fikk nytt trekk med prikker i fjor sommer etter noen hektiske dager ved symaskinen.\n\n\n\nEn liten sl\u00f8yfe og litt bast og vips en hyggelig v\u00e5rkrukke til bordet som har f\u00e5tt v\u00e5rlig gr\u00f8nn duk.\n\n \n\n\nI dag s\u00e5 jeg min f\u00f8rste sitron sommerfugl, selv om denne er mest til pynt.\n\n \n\n\nI mitt p\u00e5skeegg l\u00e5 denne prikkete gleden og ventet :-)\n\nH\u00e5per du har hatt en deilig p\u00e5ske - i morgen skal rosene beskj\u00e6res og solen nytes.\n\nTakk for at du tittet inn.\n\nKlem Hilde\n\n \n10:18 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n stallnilsens\u00f8ndag, 20 april, 2014\n \n Hei Hilde, lenge siden sist, h\u00e5per du har hatt en fin p\u00e5ske. \n S\u00e5 koselig med bl\u00e5 og hvit prikket krus og puter, deilig v\u00e5r fage er bl\u00e5tt :) \n Fine bilder. \n \n Ha en fortsatt fin p\u00e5ske. \n \n Lisbeth :O)\n \n2. \n \n Huldamandag, 21 april, 2014\n \n S\u00e5 fint med alt det bl\u00e5. :) Flott mugge, og de bl\u00e5 lattekoppene fra GreenGate er s\u00e5 skj\u00f8nne, har to slike som brukes flittig. :)\n \nTakk for at du tar deg tid til \u00e5 legge igjen et lite spor...\n\n## Velkommen\\!\n\nTakk for at du kommer inn i min dr\u00f8mmehage og deler noen av mine dr\u00f8mmer\\! Her skriver jeg om v\u00e5rt hverdagsliv, hytteliv, inne- og uteliv. Litt kreativitet blir det n\u00e5r den f\u00e5r tid til \u00e5 komme ut.... Av og til lager jeg ogs\u00e5 litt mat... \n \nLegger du igjen en hilsen eller en kommentar blir jeg ekstra glad - og s\u00e5 kan jo jeg bes\u00f8ke deg... \n \n## Om meg\n\n\n - Hilde \n \u00d8stlandet, Norway\n Dame p\u00e5 39 \u00e5r med tre herlige unger og en mann jeg er glad i. Liker lappes\u00f8m, scrapbooking og interi\u00f8r. Er ogs\u00e5 sv\u00e6rt glad i den lille hagen min...Dr\u00f8mmen m\u00e5 jo v\u00e6re en skikkelig bestemor hage, men hvitt stakitt gjerde og skj\u00f8nn port blir det ikke, men det er jo lov \u00e5 dr\u00f8mme... \u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 til litt opplevelse av hverdagslykke s\u00e5 ofte som mulig, og det trenger jo ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 store saken som skal til... Duften av nybakt br\u00f8d, eller et eggeglass fylt med blomster ungene plukket p\u00e5 vei hjem...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc31c662-6196-464b-8d7d-4fd76f68cbfc"}
+{"url": "https://www.felleskjopet.no/butikk/hest/utstyr-til-hest/dekken/dekken-regn-hz-avalanche-svart-50264192/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:51Z", "text": "H\u00f8yhalset regndekken med trekantskj\u00e6ring som gir en perfekt passform. Bogsplitten er flyttet fram for \u00e5 lette trykket p\u00e5 skuldrene. Doble spenner foran med hurtigkroker, kryssgjorder med strikk og avtagbare beinsnorer med strikk. \n \nDette slitesterke regndekkenet vil holde hesten din t\u00f8rr og komfortabel i det styggeste v\u00e6ret naturen har \u00e5 by p\u00e5. Skulderpartiene lar hesten bevege seg fritt og st\u00e5 i mot stormen samtidig som den er beskyttet mot elementene med stil. Det ultimate regndekkenet som holder hesten varm og t\u00f8rr i alle typer v\u00e6r. \n \nHorze Avalanche Regndekken st\u00e5r opp mot ekstremt, v\u00e5tt v\u00e6r og hesten forblir komfortabel og glad. En h\u00f8y hals og forlenget haleflapp gj\u00f8r dette regndekkenet det beste dekkenet for t\u00f8ft v\u00e6r, uansett \u00e5rstid. \n \nRegndekken b\u00f8r v\u00e6re holdbare og funksjonelle, og Horze Avalanche Regndekken er et smart valg i d\u00e5rlig v\u00e6r. Lukkesystemet i front er sterkt og enkelt \u00e5 justere, til og med hvis du har p\u00e5 deg hette, eller hvis du pr\u00f8ver \u00e5 justere p\u00e5 dekkenet ute i lufteg\u00e5rden med hansker p\u00e5. \n \nEgenskaper: \n\\- Super passform \n\\- Dekker hele hesten \n\\- VanntettHoldbart stoff \n\\- Brodert med Z p\u00e5 nederste hj\u00f8nre \n\\- Lave kryssende gjorder med elastiske ender \n\\- Avtagbare, elastiske beinstropper \n \n \nMateriale: \nYtterlag i 600D RipStop polyester, tynt lag av polyester. \nVanntett 3000mm/ pustende 3000mvp. \n \nFarge: sort.\n\nEgenskaper\nH\u00f8yhalset regndekken med trekantskj\u00e6ring som gir en perfekt passform. Bogsplitten er flyttet fram for \u00e5 lette trykket p\u00e5 skuldrene. Doble spenner foran med hurtigkroker, kryssgjorder med strikk og avtagbare beinsnorer med strikk. \n \nDette slitesterke regndekkenet vil holde hesten din t\u00f8rr og komfortabel i det styggeste v\u00e6ret naturen har \u00e5 by p\u00e5. Skulderpartiene lar hesten bevege seg fritt og st\u00e5 i mot stormen samtidig som den er beskyttet mot elementene med stil. Det ultimate regndekkenet som holder hesten varm og t\u00f8rr i alle typer v\u00e6r. \n \nHorze Avalanche Regndekken st\u00e5r opp mot ekstremt, v\u00e5tt v\u00e6r og hesten forblir komfortabel og glad. En h\u00f8y hals og forlenget haleflapp gj\u00f8r dette regndekkenet det beste dekkenet for t\u00f8ft v\u00e6r, uansett \u00e5rstid. \n \nRegndekken b\u00f8r v\u00e6re holdbare og funksjonelle, og Horze Avalanche Regndekken er et smart valg i d\u00e5rlig v\u00e6r. Lukkesystemet i front er sterkt og enkelt \u00e5 justere, til og med hvis du har p\u00e5 deg hette, eller hvis du pr\u00f8ver \u00e5 justere p\u00e5 dekkenet ute i lufteg\u00e5rden med hansker p\u00e5. \n \nEgenskaper: \n\\- Super passform \n\\- Dekker hele hesten \n\\- VanntettHoldbart stoff \n\\- Brodert med Z p\u00e5 nederste hj\u00f8nre \n\\- Lave kryssende gjorder med elastiske ender \n\\- Avtagbare, elastiske beinstropper \n \n \nMateriale: \nYtterlag i 600D RipStop polyester, tynt lag av polyester. \nVanntett 3000mm/ pustende 3000mvp. \n \nFarge: sort.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ff2d000-6c1f-4b32-9fd9-56cedfa9ff69"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2010/03/rmskogs-elvira.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:17Z", "text": "\n\n## torsdag\n\n### R\u00f8mskogs Elvira\n\n\n\nFor ikke lenge siden hadde jeg bursdag - og da er det alltid spennende \u00e5 se hva som drysser ned av gaver. Min venninne Karoline hadde en lokal variant i \u00e5r -\u00a0iste og krydder fra Elviras cafe p\u00e5 R\u00f8mskog. Konseptet er hjemmelaget, gammeldags og nostalgi - tre komponenter som treffer meg rett i hjertet. Innehaver, Linda Nilsen, har ogs\u00e5 sm\u00e5interi\u00f8r og tekstiler i butikken sin - som ogs\u00e5 det er verdt \u00e5 ta en kikk p\u00e5.\u00a0De\u00a0siste dagene\u00a0har jeg\u00a0alts\u00e5 nippet\u00a0p\u00e5 min lille presang fra de dype skoger;\u00a0en fersken -og sitronte fra Saema S\u00e4ljbolag. Den smaker\u00a0riktig s\u00e5\u00a0godt - og anbefales p\u00e5 det varmeste. I tillegg har flaska sjarmerende fasong og en gammeldags etikett. Det liker vi\\! Etter et ti\u00e5r med tyggegummipotetstappe fra Knorr og salte supper - s\u00e5 trenger vi flere tilbud som dette. Dessuten er cafeen trendy. Og det midt i grantreland.\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. torsdag, mars 25, 2010 \n\n\n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n\nKarianne Lotterud \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0120dcb4-7531-4d69-8fdd-4181879d45ee"}
+{"url": "http://www.plantasjen.no/juleblomster-hygge-og-gloggparty", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:19Z", "text": "# Juleblomster, hygge og gl\u00f8ggparty\n\n Julen \u2013 grantr\u00e6r, blomster, lysslynger og lysestaker \n\n#### Skap julestemning hjemme med for eksempel gl\u00f8ggparty med venner, eller kos og hygge med familien.\n\nF\u00f8r advent og jul dekorerer vi hjemmene v\u00e5re ekstra mye for \u00e5 skape stemning og julefred. Vi lyser opp rom og vinduer med stjerner og adventsstaker. Vi setter ut nisser i hver krik og krok, og ikke minst bruker vi blomster og bar for \u00e5 f\u00e5 den riktige julef\u00f8lelsen. V\u00e5re \u00f8nsker om tradisjoner og farger er sannsynlig vis en av grunnene til at de \u00abgamle\u00bb juleblomstene fortsatt er aktuelle.\n\n### Popul\u00e6re juleblomster\n\nJulebegonia er den som har v\u00e6rt med lengst, allerede p\u00e5 1920-tallet var den popul\u00e6r. Ogs\u00e5 hyasint, amaryllis og julestjerne som er v\u00e5re topp tre av popul\u00e6re juleblomster har v\u00e6rt med lenge. Nye sorter og farger kommer til og byttes ut for \u00e5 henge med p\u00e5 trender og utvikling, samtidig som de forblir de mest tradisjonelle juleblomster vi har.\n\n### Lysende velkommen i gangen\n\nKvister i en stor krukke i gangen med en lysslynge og sm\u00e5 sl\u00f8yfer i r\u00f8dt og hvitt hilser b\u00e5de deg og dine venner velkommen inn i varmen. Husk og fylle p\u00e5 vann innimellom, da holder kvistene seg hele julen.\n\n### Dufter av jul fra kj\u00f8kkenet\n\nLag julestemning p\u00e5 kj\u00f8kkenet med en fin, lysende stjerne i vinduet. Plasser to h\u00f8ye krukker med amaryllis i vinduskarmen, legg gr\u00f8nn mose rundt l\u00f8ken og dekorer med et par skiver t\u00f8rket appelsin og kanelstenger.\n\n### Julegruppe til spisebordet\n\nEn lav oppsats p\u00e5 spisebordet blir fint og fremhever blomstene litt ekstra. Velg et fat eller en lav sk\u00e5l, nytt eller gammelt og fyll med jord. Sett ned tre hvite hyasintl\u00f8k sammen med en liten plante med r\u00f8de b\u00e6r, dekk jorden med mose og dekorer med sm\u00e5 epler. Spray mosen med litt vann innimellom, s\u00e5 holder den seg gr\u00f8nn og fin. For \u00e5 forsterke julef\u00f8lelsen kan du legge ut granbar som en l\u00f8per p\u00e5 bordet. Sett ut mange t-lys holdere rundt oppsatsen, s\u00e5 er julestemningen et faktum. \u00a0Hold alltid \u00f8ye med levende lys.\n\n### En vakker bukett til stuen\n\nSammen med adventsstaker eller stjerner kan du i stuen satse p\u00e5 en mer dristig bukett som garantert vil tiltrekke seg oppmerksomhet. Bland for eksempel snitthyasint, tulipaner, ranunkel, eukalyptus og skimmia i rosa, m\u00f8rkr\u00f8d og gr\u00e5 toner. Legg blomstenes stilker i en spiral, og bind de sammen. Eller kj\u00f8p en ferdig bukett og plasser den i en t\u00f8ff vase. Husk og fylle p\u00e5 nytt friskt vann med noen dagers mellomrom, s\u00e5 holder blomstene seg lengre. Plasser ut noen h\u00f8ye vaser og lykter med kubbelys rundt i rommet for litt ekstra julehygge.\n\n### En duftende kvist p\u00e5 badet\n\nEn blomsterkvist og levende lys p\u00e5 badet, det gir en f\u00f8lelse av ekstra luksus. Velg for eksempel en rose, hyasint eller tulipan og plasser i en h\u00f8y smal vase. Et lys med julens dufter sprer f\u00f8lelsen av velv\u00e6re.\u00a0\n\n### Et blikkfang ved inngangen og p\u00e5 terrassen\n\nUte er det m\u00f8rkt og kaldt, men med noen lysslynger og lykter blir f\u00f8lelsen varmere. Vikle en lysslynge rundt rekkverket sammen med granbar. Pynt et tre med julelys, plant noen juleroser i en kurv pakket inn i mose og granbar. En stor flott krans p\u00e5 d\u00f8ren \u00f8nsker velkommen.\n\n \nBes\u00f8k din n\u00e6rmeste Plantasjen-butikk og la oss hjelpe deg med \u00e5 lage en riktig god jul\\! \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d634a3f0-fc70-4f2e-a6e0-261f7c382ed6"}
+{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2011/12/21/together-again/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:02Z", "text": "by MariaExpressen \n\n\n\nPasset liksom inn med bilde fra Kristiansand her;)\n\nDa er det klart at Maria Haukaas Mittet og hennes kj\u00e6re Hans Marius Hoff Mittet st\u00e5r p\u00e5 samme scene i Kristiansand i 2013. Maria skal nemlig spille Evita i musikalen med samme navn. Hans Marius skal ha rollen som\u00a0Che Guevara. Musikalen er skrevet av Andrew Lloyd Webber og er satt opp \u00a0i Norge en gang f\u00f8r med Mia Gundersen som Evita. Og alle kjenner jo til at Madonna spiller Evita i musikalfilmen.\n\nGjett om MariaExpressen gleder seg til \u00e5 h\u00f8re Maria sin \u00abDon't Cry For Me Argentina\u00bb. Ikke minst er det alltid en fryd \u00e5 se Maria og Hans Marius p\u00e5 samme scene, de var sinnsykt fine sammen i Grease og Hair, n\u00e5 er det Evita. Hva passer vel bedre for MariaExpressen som elsker musikaler\\! MED BEGGE STJERNENE P\u00c5 SAMME SCENE\\!\n\nVi oppdaterer om denne saken s\u00e5 snart vi vet mer, men kan bare si at vi er klar for musikal i 2013.\n\n\n\n### \u00c9n kommentar to \"Together Again\\!\"\n\n1. Peaches Says: \n Jag s\u00e5g Evita i \u00c5bo (FIN) Den var int s\u00e5 bra, stel och musiken l\u00e4t precis samma hela tiden. Men det \u00e4r i stort sett hur finl\u00e4ndska musikaler \u00e4r\u2026\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18ba52d6-da24-4f84-a705-04a0e29cef2d"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/baby/etter-fodselen/tips-til-trening-etter-fodsel-1524385.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:44Z", "text": "### Mange vil kjapt tilbake i form etter f\u00f8dselen. Vi viser deg hvordan.\n\n\n\n\n\nTRENING: Ekspertene gir deg svaret p\u00e5 hvordan og hvor mye du b\u00f8r trene etter f\u00f8dsel. \u00a9 Illustrasjonsfoto: Sutterstock\n\n\n\nMarianne Pentha\n\nOppdatert 7.4.17\n\nPublisert 11.3.15\n\n#### **Slik trener du bekkenbunnen**\n\n1\\. Slapp av og kjenn at du trekker sammen musklene i endetarm, skjede og urinr\u00f8r.\n\n2\\. Trekk sammen muskelaturen, l\u00f8ft opp og inn i kroppen s\u00e5 hardt du bare kan, hold i fem sekunder og slipp rolig.\n\n3\\. Ta til sammen 15 kraftige sammentrekninger, tre ganger per dag.\n\nKiilde: Kriweb.no\n\n\n\n \nTREN BEKKENET: Kristine Weber anbefaler \u00e5 jobbe med bekkenmusklene.\n\n**Vi har snakket med tre kunnskapsrike damer innenfor hvert sitt fagfelt. De har gitt oss sine nyttige tips om hvordan vi kan f\u00e5 mammakroppen tilbake i form.**\n\n### **Ikke jogge og l\u00f8pe**\n\nDen f\u00f8rste tiden er det helt i orden \u00e5 bare ta det med ro.\n\n**Men n\u00e5r kan du trene igjen?**\n\n\\- Etter en normal f\u00f8dsel b\u00f8r du vente 4-6 uker f\u00f8r du trener. Ved keisersnitt b\u00f8r du vente 12 uker. Grunnen er at kroppen har frigjort mengder av hormonet relaksin den siste tiden i svangerskapet.\n\n\\- Relaksinhormonet gj\u00f8r leddene mer bevegelige. Dette er nyttig for kroppen n\u00e5r man skal f\u00f8de, men ikke s\u00e6rlig bra hvis man skal trene. Niv\u00e5et av relaksin i kroppen \u00f8ker sjansen for at du kan skade deg under trening, forteller Kristine Weber.\n\nHun har trent styrke i sju \u00e5r og er to ganger Norgesmester og \u00e9n gang nordisk mester i bodyfitness.\n\n**- Etter f\u00f8dsel er det f\u00f8rst og fremst viktig \u00e5 la kroppen hvile og komme tilbake til hektene igjen. Etter et par dager er det lurt, i den grad man klarer, \u00e5 starte med bekkenbunns\u00f8velser - s\u00e5kalte knipe\u00f8velser, forteller hun.**\n\nHun mener \u00f8velsene b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 plass f\u00f8r man begynner \u00e5 trene litt forsiktig, uansett hva slags \u00f8velser man gj\u00f8r.\n\n\\- Knip \u2013 hold i 5 sekunder \u2013 og slipp\\! Gj\u00f8r \u00f8velsen med 15 repetisjoner tre ganger om dagen, anbefaler Weber.\n\n### **\u00d8velser etter f\u00f8dsel**\n\nVidere forteller hun at man m\u00e5 ta barseltrening i sitt eget tempo. For noen er det riktig \u00e5 starte med trening etter 4 uker, mens for andre er det 8 uker eller lengre.\n\n\u2013 Det kommer helt an p\u00e5 hva slags f\u00f8dsel man har hatt, og ikke minst hva slags utgangspunkt man hadde f\u00f8r graviditeten. Det viktigste er at trening blir en positiv ting i livet, noe som bygger opp mor og gj\u00f8r henne gladere og sterkere, noe babyen ogs\u00e5 har godt av, sier hun.\n\nDe f\u00f8rste ukene er det perfekt \u00e5 ta med seg den lille i vognen \u00e5 g\u00e5 turer.\n\nEtter hvert kan du dytte babyvognen opp en bakke, slik at pulsen \u00f8ker og forbrenningen kommer i gang.\n\n**Etter noen uker med knipe\u00f8velser og g\u00e5turer i frisk luft, kan du starte jobben med \u00e5 styrke grunnmusklaturen i mage, sete og rygg.**\n\nDisse muskelgruppene er de aller viktigste.\n\nEt generelt r\u00e5d er \u00e5 begynne med basis\u00f8velser to til tre ganger i uken, i tillegg til g\u00e5turene. Kombinerer du dette med et bevisst kosthold, vil du kunne se resultater rimelig raskt.\n\nKristine Webers favoritt\u00f8velser for \u00e5 komme i form etter f\u00f8dselen er:\n\n - Glute bridge\n - Nedtrekk\n - Kneb\u00f8y\n - Foroverb\u00f8yd roing\n - Planken\n\n### **Trene magemusklene**\n\nOgs\u00e5 Marit Sola mener det er viktig \u00e5 starte forsiktig.\n\nSlik Kristine Weber nevner er det viktig \u00e5 begynne i riktig ende, noe Marit Sola ogs\u00e5 er enig i samtidig som hun presiserer viktigheten av \u00e5 starte forsiktig med lett trening.\n\nHun er utdannet naprapat, sertifisert MammaMage-trener og ansvarlig for MammaMage Norge.\n\n\u2013 Under graviditeten t\u00f8yes de dype magemuskelene ut, naturlig og fint.\n\n\u2013\u00a0 Etter f\u00f8dsel er disse dype magemusklene lange og slappe \u2013 som en gummistrikk. De \u00abglemmer\u00bb funksjonen sin og trenger hjelp til \u00e5 \u00abskrus p\u00e5 igjen\u00bb forteller Marit Sola.\n\n**Marit mener det er et stor fokus p\u00e5 knipe\u00f8velser for bekkenbunnen generelt i dag, men at den dype magen glemmes helt.**\n\n**\u2013 Disse to fungerer sammen, og er avhengig av hverandre for \u00e5 fungere optimalt.\u00a0 P\u00e5 samme m\u00e5te som bilen trenger olje og diesel for \u00e5 fungere maksimalt.**\n\n\u2013 Ved \u00e5 trene de dype magemusklene og bekkenbunnen forebygger man vondt i rygg og bekken, ustabilitet i magemuskulaturen, lekkasje, diastase, mage- og tarmproblemer.\n\n\n\n \nMAMMAHJELP: Marit Sola jobber med gravide og kvinner som nylig har f\u00f8dt slik at de trener riktig.\n\n#### **Mammamage-appen**\n\nLast ned MammaMage-appen og kom i gang med \u00f8velsene p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\nN\u00e5r du har kommet p\u00e5 niv\u00e5 3- 4 kan du legge til annen lett trening.\n\n*Kilde: Mammamage.no*\n\n\n\n \nJUICER: Carina Hultin Dahlman gir tips til juicing i tiden etter f\u00f8dsel.\n\nHun anbefaler m\u00f8dre \u00e5 begynne med knipe\u00f8velser og trening av de dype magemusklene slik man gj\u00f8r gjennom MammaMage-\u00f8velsene.\n\n\u2013 N\u00e5r du har oppn\u00e5dd full kontroll og funksjon av de dype magemusklene, kan du ta fatt p\u00e5 annen type trening.\n\n\u2013 Start med lav intensitet med \u00f8velser som ikke er for t\u00f8ffe, og pass p\u00e5 at de dype magemusklene er med som st\u00f8tte hele veien. Dette er en viktig investering i egen helse uansett om du \u00f8nsker \u00e5 komme tilbake til treningen, eller rett og slett for \u00e5 fungere i hverdagen.\n\n### Kan ta et \u00e5r\n\nI f\u00f8lge Marit Sola kan det fort ta ett \u00e5r f\u00f8r kroppen har rukket \u00e5 bygge seg opp igjen etter en graviditet. Men innen den tid merker man tydelig forbedringer underveis.\n\nI takt med at du f\u00e5r kontakt med de dype magemusklene, oppn\u00e5s det bedre kontroll p\u00e5 magen og midjem\u00e5let minsker.\n\n\u2013 F\u00f8r du tar fatt p\u00e5 jogging eller l\u00f8ping er det n\u00f8dvendig med en sterk bekkenbunn og dyp mage for \u00e5 kunne gi st\u00f8tte til de indre bukorganene.\n\n\u2013 N\u00e5r m\u00f8drene kan kontrollere magen kan de fint ta steget videre, og starte med \u00e5 trene stryke med egen kroppsvekt, bruke gummib\u00e5nd eller lette manualer eller kettlebells, forteller hun.\n\n### **Fyll opp vitaminlagrene**\n\nEtter et svangerskap har kroppen hatt et formidabelt forbruk av vitaminer og mineraler.\n\nVi trenger derfor et realt p\u00e5fyll av n\u00e6ringsstoffer for \u00e5 f\u00e5 opp energiniv\u00e5et slik at vi orker hverdagens mas, og f\u00e5 treningslysten tilbake.\n\n\u2013 Et h\u00f8yt inntak av basedannende og immunstyrkende frukt og gr\u00f8nt er spesielt gunstig for en kropp som har b\u00e5ret frem et barn i 9 m\u00e5neder. Det krever enormt med energi og tapper mors vitamin, mineral og antioksidant reserver s\u00e5 et ekstra p\u00e5fyll n\u00e5 er kjempeviktig forteller Carina Hultin Dahlman.\n\nHun er kvinnen bak juiceb\u00f8lgen i Norge, gr\u00fcnderen av firmaet Juicydrops og forfatteren bak fire bestselgende b\u00f8ker.\n\nDahlman er utdannet personlig trener, ern\u00e6ringsr\u00e5dgiver og Norges f\u00f8rste juiceterapeut.\n\nHun forteller at Juicing er perfekt n\u00e5r du vil ned i vekt.\n\nHennes nye Juice detox-bok viser deg hvordan du kan regulerer hormonene, blodsukkeret og ikke minst kick-starter vektreduksjonen p\u00e5 en sunn, enkel og smakfull m\u00e5te.\n\nHun anbefaler \u00e5 drikke fersk gulerotjuice, som faktisk \u00f8ker melkeproduksjonen under amming.\n\n\u2013 Du vil f\u00e5 mer energi, sterkere immunforsvar, regulering av blodsukker og hormoner, og f\u00e5 bedre s\u00f8vn ved \u00e5 juice, sier hun.\n\n### Fremfall kan forebygges med trening\n## Norsk babycall er best\n\nKlar vinner i testen.\n\n\nBj\u00f8rnhild Fjeld\n\n## 10 tips for \u00e5 f\u00e5 babyen til \u00e5 sove\n\n\n\nKatrine Andreassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aebf2815-e0f6-48bd-bf5a-a005b71a12ad"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Gronnsaker/Bakte-asparges-med-bacon-og-sesamfro/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:44Z", "text": "# Bakte asparges med bacon og sesamfr\u00f8\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n400 g asparges\n\n4 skiver bacon\n\n2 ss olivenolje\n\n2 ts sesamolje\n\n1 stk hvitl\u00f8ksfedd\n\n2 ts honning\n\n1 ss sesamfr\u00f8\n\nsalt\n\npepper\n\n## Tidsforbruk\n\n20 - 40 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nLett\n\nDisse gylne og saftige aspargesbukettene er nydelig som tilbeh\u00f8r til middagen, og helt supre som s\u00f8ndagsfrokost med et egg p\u00e5 toppen. Saltet fra baconet og s\u00f8dmen i sesamdressingen gir det lille ekstra. Steketiden vil variere litt avhengig av tykkelsen p\u00e5 aspargesen, men det er bare godt at det blir litt spr\u00f8tt i \u00abtoppene\u00bb.\n\n1. Skj\u00e6r av de nederste 2 cm av aspargesen og del aspargesen i to p\u00e5 midten (tykke asparges kan i tillegg deles i to p\u00e5 langs).\n2. Skj\u00e6r av den nederste centimeteren p\u00e5 aspargesen og legg aspargesen sammen i \u00e5tte sm\u00e5 buketter. Del baconskivene i to og rull en halv baconskive rundt hver aspargesbukett.\n3. Bland sammen olivenolje, sesamolje, finhakket hvitl\u00f8k, honning og sesamfr\u00f8. Krydre dressingen med salt og kvernet pepper.\n \n4. Legg aspargesbukettene over p\u00e5 en rist eller et stekebrett med bakepapir. Pensle over dressingen og stek aspargesen ved 220 grader i 15\u201320 minutter.\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n## Tips\n\nHer er det brukt sm\u00e5 gr\u00f8nne asparges, men \u00abvanlige\u00bb asparges kan ogs\u00e5 brukes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5636f27-37f3-436f-9d78-b40cf0f45f2f"}
+{"url": "http://docplayer.me/4571235-Hit-nord-norge-arena-for-helse-innovasjon-teknologi-prosjektbeskrivelse-april-2005.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:20:02Z", "text": "4 2.1 Akt\u00f8rer i helse-it-nettverket Nedenfor f\u00f8lger en liste over akt\u00f8rer som p\u00e5 ulike m\u00e5ter har v\u00e6rt delaktig i forprosjektet: Bedriftskompetanse AS Catch Communication ASA Datakortet AS DIPS ASA Eidissen Consulting AS ElTele Nord AS Helse Finnmark HF Helse Nord RHF IBIS IKT IBM imed AS Innomed Innovasjon Norge itet AS Nasjonalt senter for telemedisin NorInnova AS NORUT IT AS Telenor Norge AS og Telenor R\\&D Troms\u00f8 kommune Universitetet i Troms\u00f8 v/institutt for informatikk Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Visma Unique Well Diagnostics as 2.2 Forventninger til og behov for en n\u00e6ringsklynge I m\u00f8ter med akt\u00f8rene kommer det fram en n\u00f8ktern optimisme med tanke p\u00e5 \u00e5 lykkes med et produktivt samspill gjennom en HIT Nord-Norge arena. Milj\u00f8et har v\u00e6rt preget av: For liten grad av kommersiell tenking Manglende evne til samarbeid Kulturforskjeller mellom n\u00e6ringsliv og forskning I rapport 1 fra forprosjektet utdypes disse punktene ytterligere. Disse barrierene er ogs\u00e5 faktorer som kan fremme utvikling og generere interessante konkrete innovasjonsprosjekter. Gjennom \u00e5 styrke kommersialiseringsfokus og redusere kulturforskjellene, ligger en forventning om \u00f8kt vilje til samarbeid. Akt\u00f8rene er konkret med hensyn til egne behov og dersom man er seg bevisst flaskehalser, identifiserer problemet og setter i gang tiltak vil arbeidet med \u00e5 utvikle en klynge kunne bli konstruktive prosesser som kan bidra til \u00e5 \u00f8ke gjensidig forst\u00e5else og motivasjon til samarbeid. Kartlagte behov i bedriftene: De \u00f8nsker en langsiktig satsing og konkrete prosjekter \u00e5 samarbeide om 4\n\n\n\n5 De trenger hjelp til \u00e5 komme i n\u00e6rmere dialog med kunde og FoU-milj\u00f8er De trenger tilgang til kunnskap om - og tilgang til offentlige virkemidler De trenger hjelp til \u00e5 skrive s\u00f8knader De \u00f8nsker samarbeid med andre bedrifter De trenger tilgang til kunnskap om andre bedrifter - og deres kompetanse De trenger hjelp til distribusjon og internasjonalisering De \u00f8nsker \u00e5 bidra til at brukerne f\u00e5r utviklet sin bestillerkompetanse Kundesiden var representert ved Helse Finnmark HF, Helse Nord RHF, UNN og Troms\u00f8 kommune. Bedriftenes behov samsvarer ogs\u00e5 godt med behov uttrykt av helsetjenesten. Behovene i helsetjenesten vil danne grunnlag for kvalifisering og prioritering av noen av forstudiene vi g\u00e5r i gang med i hovedprosjektet. I tillegg vil bedriftenes behov for samarbeid og kompetansetiltak, legge premisser for viktige aksjonspunkt i den videre prosessen med utvikling av HIT Nord-Norge. Til tross for en n\u00f8ktern optimisme bidrar akt\u00f8renes uttrykte forventninger til \u00e5 underst\u00f8tte v\u00e5re planlagte tiltak: Forventninger om at deltagerne i klyngen skal styrke hverandre gjennom samarbeid og tydelige roller Forventninger om at man gjennom samarbeid i klyngen vil \u00f8ke interessen for \u00e5 investere i utvikling og implementering av nye l\u00f8sninger I hovedprosjektet vil fokus ligge p\u00e5 \u00e5 videreutvikle samarbeidet i klyngen gjennom to dimensjoner: 1. Utvikling/etablering av konkrete samarbeidsprosjekter 2. Utvikling av klyngemotoren 3.0 Prosjektets m\u00e5l og strategier Prosjektets visjon \u00c5 etablere en livskraftig og produktiv klynge i Nord-Norge der bedrifter og offentlige krevende kunder samarbeider med FoU milj\u00f8er om \u00e5 utvikle og kommersialisere eksisterende og nye l\u00f8sninger innen IKT i helsesektoren. I tillegg skal deltagernes konkurranseevne bedres gjennom kompetanseheving og strategisk samarbeid. Prosjektets m\u00e5l og leveranser Hovedm\u00e5l 1: Bidra til produkt- og teknologiutvikling ved \u00e5 initiere og utvikle fellesprosjekter mellom akt\u00f8rer i klyngen Leveranser: 3-5 forstudier som skal resultere i minimum ett OFU prosjekt innen IT/Helse 5\n\n\n\n6 Hovedm\u00e5l 2: Stimulere til relasjonsbygging og utvikling av klyngen Leveranser: 1. M\u00f8teplasser: Minst ett m\u00f8teplassarrangement for hele klyngen i l\u00f8pet av Temam\u00f8teplasser knyttet til forstudiene gjennomf\u00f8res b\u00e5de f\u00f8r forstudie igangsettes og underveis i prosessen 2. Allianser og forpliktende samarbeid: Minimum 6 akt\u00f8rer som deltar i konkrete delprosjekter og som vil forplikte seg til \u00e5 delta i utviklingen av klyngen HIT Nord-Norge Hovedm\u00e5l 3: Koordinering i forhold til andre innovasjonsprosesser regionalt, og tilsvarende satsninger i andre deler av landet for \u00e5 bidra til at offentlige virkemidler brukes optimalt Leveranser: 1. Kvalifisering: Kvalifiseringsprosess rundt prosjektideer og forstudier for \u00e5 \u00f8ke kvaliteten p\u00e5 prosjektene. Skaffe til veie bakgrunnsmateriale, bidra til n\u00f8dvendige kartlegginger og faglig vurdering av prosjektideer 2. Finansiering: Hjelpe akt\u00f8rene med \u00e5 finne egnet finansiering 3. Andre allianser: Bygge relasjon til andre arenaprosjekter regionalt og nasjonalt 4.0 Prosjektets hovedaktiviteter Prosjektet er inne i en utviklingsfase og fokus i arbeidet i 2005 vil preges av dette. Erfaringer og resultater fra forprosjektet er styrende for prioriteringer og videre utvikling av prosjektet. Hovedtyngden i innledende fase vil derfor v\u00e6re knyttet til \u00e5 realisere konkrete resultater gjennom \u00e5 iverksette delprosjekter og bruke ressurser p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt forstudier. Hensikten er \u00e5 kvalitetssikre de foresl\u00e5tte prosjektideene, samt kartlegge om det finnes tilsvarende initiativ. Parallelt vil vi jobbe med utvikling av arenaklyngen. Vi vil s\u00f8rge for \u00e5 posisjonere prosjektet med tanke p\u00e5 \u00e5 bli inkludert i regionale klynger og i den nasjonale arenasatsingen. Arbeidsprosessen vil preges av en dynamisk tiln\u00e6rming der vi p\u00e5 den ene siden er sterkt opptatt av \u00e5 videreutvikle samarbeidet i klyngen, og p\u00e5 den andre siden vil s\u00f8rge for kontinuitet i arbeidet gjennom gode administrative rutiner og regelmessig informasjonsutveksling. Prosjektets m\u00e5lsettinger s\u00f8kes realisert gjennom f\u00f8lgende aktiviteter: 1. Prosjekt og teknologiutvikling 2. Relasjonsbygging og utvikling av klyngen 3. Driftsoppgaver og utvikling av tjenester til klyngen 4. Samspill med andre prosjekt, virkemiddelapparat og offentlige myndigheter 6\n\n\n\n7 4.1 Prosjekt og teknologiutvikling Resultatene fra forprosjektet viser en tydelig forventning til at etablering av en helse- IT arena m\u00e5 ha utspring i konkrete prosjektsamarbeid mellom akt\u00f8rer fra leverand\u00f8rsiden, FoU og helsetjenesten. Erfaringer fra forprosjektet tyder p\u00e5 at akt\u00f8rene har en n\u00f8ktern optimisme med tanke p\u00e5 \u00e5 lykkes med en helse-it arena. Kommersialisering og rutiner for h\u00e5ndtering av industrisamarbeid m\u00e5 vektlegges helt fra starten i de ulike prosjektene. Man m\u00e5 sikre at produktene f\u00f8rst og fremst m\u00f8ter dagens behov og dermed gir mulighet for volum i tjenestene p\u00e5 kort sikt. Hovedaktiviteter vil v\u00e6re \u00e5: Bist\u00e5 ved igangsetting av nye samarbeidsprosjekter som har sitt utspring i l\u00f8sninger helsetjenesten ettersp\u00f8r S\u00f8rge for at prosjektplaner kvalitetssikres og testes mot behov og \u00f8vrige aktiviteter p\u00e5 omr\u00e5det Gjennomf\u00f8re m\u00f8ter og identifiseres leverand\u00f8rer og mulige kunder til l\u00f8sningen Peke ut ansvarlige for forstudier og s\u00f8rge for at det etableres prosjektgrupper for hvert av delprosjektene Bist\u00e5 med \u00e5 utvikle og skaffe finansiering til forprosjekter og legge grunnlag for hovedprosjekt S\u00f8rge for tiltak som sikrer at det oppn\u00e5s synergi mellom delprosjekter og bedrifter som deltar i arenaklyngen S\u00f8rge for tiltak som sikrer at ikke innovasjonsprosjektene utvikles l\u00f8srevet fra de andre akt\u00f8rene i klyngen. I forprosjektet helse-it samarbeid i Nord-Norge fikk vi fram flere gode forslag til delprosjekter. Prosjektideene er vurdert i forhold til etablerte kriterier (prosjektrapport 1) Prosjektforslag som gjennomg\u00e5r kvalifisering: Mobil pakkel\u00f8sning for pleie og omsorgssektoren Mobile l\u00f8sninger i Pleie og omsorgssektoren (PLO) har v\u00e6rt testet ut p\u00e5 flere steder, men er ikke tatt i utstrakt bruk p\u00e5 grunn av hindringer i forhold til kommunikasjonsplattform, tilgengelighet og brukervennlighet. Det er et klart og erkjent behov for \u00e5 kunne registrere og gi tilgang til pasientopplysninger og administrativ info. Det m\u00e5 utvikles en anvendelig l\u00f8sning som kan fungere p\u00e5 flere plattformer. I prosjektet m\u00e5 dagens applikasjoner tilpasses til h\u00e5ndholdt terminal. Det m\u00e5 gj\u00f8res valg av terminaltyper, det m\u00e5 utvikles s\u00f8ml\u00f8s overgang mellom b\u00e6rere og problemer med manglende dekning for forskjellige typer b\u00e6rere m\u00e5 h\u00e5ndteres. Som deltagere m\u00e5 man ha med b\u00e5de sentrale leverand\u00f8rer innen applikasjoner for PLO samt kommunikasjonsleverand\u00f8rer og kompetansemilj\u00f8er inne PLO/IT-Helse. innfasingen av 3G nettet gj\u00f8r det mulig \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig kapasitet p\u00e5 mobil datakommunikasjon. Det medf\u00f8rer mulighet for utvidet tjenestetilbud i PLO sektoren. 7\n\n\n\n8 Tilgjengeliggj\u00f8re allerede eksisterende elektronisk informasjon til interne/eksterne brukere/applikasjoner Brukerne uttrykker et \u00f8kende behov for \u00e5 se informasjon fra forskjellige kilder som lagrer pasientdata p\u00e5 sykehus og i helseinstitusjoner. Det m\u00e5 utvikles en felles plattform som andre plattformer kan arbeide mot n\u00e5r det skal fremskaffes pasientinformasjon til ulike behandlere p\u00e5 ulike niv\u00e5 og bruksomr\u00e5der. Prosjektet satser p\u00e5 i f\u00f8rste omgang \u00e5 f\u00e5 etablert en pilot mellom sykehus og prim\u00e6rhelsetjenesten for \u00e5 bli enige om standarder og mellomvarel\u00f8sninger som m\u00e5 til. Deltagere vil v\u00e6re de viktigste interessenter i forhold til lagring og bruk av pasientdata. Kritisk suksessfaktor er \u00e5 etablere felles standarder og at datatilsynet bidrar til utvikling av godkjente leverand\u00f8ruavhengige l\u00f8sninger. Sertifisering av helsepersonell For \u00e5 sikre og dokumentere at helsepersonell har riktig oppl\u00e6ring for \u00e5 h\u00e5ndtere medisinsk teknisk utstyr og andre teknologiske hjelpemidler, er det behov for \u00e5 utvikle en pakke med verkt\u00f8y for kompetansebehovsbeskrivelse, kartlegging av status og sertifisering av personell som jobber i helsesektoren. I et utviklingsprosjekt m\u00e5 behov for basiskompetanse defineres p\u00e5 forekjellige niv\u00e5er. Status m\u00e5 kartlegges og oppl\u00e6ringsbehov beskrives ut fra status. Det anbefales l\u00f8sning basert p\u00e5 dokumentert behov og tilgjengelige ressurser/infrastruktur og det utvikles en pakke for \u00e5 sertifisere oppn\u00e5dd kompetanseniv\u00e5. Produktet som utvikles vil best\u00e5 av elementene: Kompetansebeskrivelser, kompetansetester og l\u00f8sning for \u00e5 sertifisere oppn\u00e5dd kompetanse. I prosjektet m\u00e5 man identifisere mulige brukere/kunder med erkjent behov som kan bist\u00e5 aktivt ved utvikling av pakken. Mobile og stasjon\u00e6re l\u00f8sninger til desentralisert pasientbehandling M\u00e5lsettingen er \u00e5 sammenstille eksisterende telemedisinske l\u00f8sninger og skape en pakkel\u00f8sning som gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby utredning og behandling der pasienten er. Prosjektet vil legge sterkt fokus p\u00e5 organisering og forenkling. Stikkord: Epikrise, medisineringsliste, multimedia, LEON-prinsippet som inneb\u00e6rer \u00e5 sette helsearbeidere i stand til \u00e5 yte helsehjelp fra Laveste Effektive Omsorgs Niv\u00e5. En pakkel\u00f8sning som kan anvendes p\u00e5 ulike arenaer: mot hjemmet (prim\u00e6rhelsetjeneste + hjemmesykepleie+ pasient) mot sykestueplasser mot sykehjem mot veiledning L\u00f8sningen er i f\u00f8rste omgang tenkt for utpr\u00f8ving i Helse Finnmark. Felles medisinliste Id\u00e9en om felles medisinliste er meget aktuell og NST har allerede satt i gang en kartlegging og forberedelser til et mulig prosjekt. Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 medvirke til at feilmedisinering reduseres som en f\u00f8lge av at pasienter sitt legemiddelkort er tilgjengelig for den behandlingsansvarlige. Legemiddelkortet kan v\u00e6re et system hvor informasjon om pasienters legemiddelbruk lagres i helsenettet. Medikamentinformasjonen skal v\u00e6re tilgjengelig for alle med tilgangsrettigheter uansett tjenesteniv\u00e5. 8\n\n\n\n9 I f\u00f8rste omgang er det snakk om \u00e5 f\u00e5 oversikt over - og komme i dialog med andre milj\u00f8 som holder p\u00e5 med tilsvarende. Trondheim kommune er fyrt\u00e5rnskommune for felles medisinliste og arbeidsgruppen vil utrede status og gj\u00f8re n\u00f8dvendige avklaringer f\u00f8r man g\u00e5r videre med prosjektideen. Leverand\u00f8rene har tatt et initiativ for \u00e5 utrede muligheter for \u00e5 igangsette et forprosjekt. I tillegg har Sosial- og helsedirektoratet tatt initiativ til et m\u00f8te for \u00e5 samle alle akt\u00f8rene, og her vil ogs\u00e5 HIT Nord-Norge v\u00e6re representert. 4.2 Relasjonsbygging og utvikling av klyngen. Det er store kulturforskjeller mellom n\u00e6ringsliv, FoU og offentlig sektor. Et samarbeid mellom akt\u00f8rene krever forst\u00e5else for ulikheter som gj\u00f8r seg gjeldende. Leverand\u00f8rene lever i en konkurranseutsatt n\u00e6ring og vil m\u00e5tte se at konkurrenter ogs\u00e5 er del av klyngen. Dette kan bidra til mindre \u00e5penhet og vilje til \u00e5 dele kunnskap. Det blir derfor viktig \u00e5 skape felles resultater der man overbevises om at ved \u00e5 dele kan man f\u00e5 mer selv. De fleste akt\u00f8rene erkjenner behovet for strategiske allianser og at man enkeltvis kan bli for sm\u00e5. Hovedaktiviteter vil v\u00e6re: Utvikling og etablering av felles visjon og strategi Etablere m\u00f8teplasser, samarbeidsarenaer og nettverk som kan gi grunnlag for utvikling av tillitsbaserte samarbeidsrelasjoner mellom akt\u00f8rer og akt\u00f8rgrupperinger Kartlegge bedriftenes behov for kompetanseutvikling. Utvikle og gjennomf\u00f8re kompetansetiltak med sikte p\u00e5 forbedret innovasjonsevne Legge til rette for et innovativt milj\u00f8 der kunnskap utvikles og deles slik at strategiske allianser oppst\u00e5r Etablere samarbeid med Universitetet i Troms\u00f8 (UiT\u00f8) og H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 (HiT\u00f8) og bidra til at det utdannes kandidater som svarer til bedriftenes behov, samt bidra til samarbeid mellom bedrifter og kandidater rundt prosjektoppgaver som kan bidra til \u00e5 l\u00f8se relevante problemstillinger Aktivt s\u00f8k etter felles behov og problemer for utvikling av tilbud til klyngen Sikre brukermedvirkning og forankring ved utvikling av nye l\u00f8sninger Legge forholdene til rette for at det utvikles nye prosjekter og produkter i arenanettverket 4.3 Driftsoppgaver og utvikling av tjenester til klyngen Administrering og drift av HIT Nord-Norge inneb\u00e6rer flere oppgaver. Samarbeidet i nettverket og aktivitetene i delprosjektene vil gjennomg\u00e5 ulike faser, hvor ulike behov gj\u00f8r seg gjeldende. Arbeidsgruppen vil fors\u00f8ke \u00e5 im\u00f8tekomme behov og forventninger fra akt\u00f8rene gjennom en dynamisk tiln\u00e6rming. Hovedaktiviteter vil v\u00e6re: Etablere rutiner for informasjonsutveksling og formidling S\u00f8rge for at det utvikles egen informasjonsweb for prosjektet 9\n\n\n\n10 Kontinuerlig arbeid for \u00e5 holde deltakerne informert og engasjert S\u00f8rge for \u00e5 ta vare p\u00e5 og formidle felles kunnskap innen rettighetsproblematikk, samarbeidsavtaler, forretningsutvikling distribusjonsstrategier og prosjektdokumenter S\u00f8rge for \u00e5 kanalisere henvendelser til rette personer og koble de riktige akt\u00f8rene S\u00f8rge for regnskapsoppf\u00f8lging Utarbeide og administrere samarbeidsavtaler S\u00f8rge for videre finansiering av HIT Nord-Norge Ivareta prosjektadministrativt ansvar og utarbeide rutiner for dokumentasjon og rapportering til oppdragsgiver, styringsgruppe og eiere 4.4 Samspill med andre prosjekter, virkemiddelapparat og myndigheter I forprosjektet kom det tydelig hvilke behov bedriftene \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 dekket fra arenaklyngen. De \u00f8nsker en langsiktig satsing og konkrete prosjekter \u00e5 samarbeide om. I denne forbindelsen trenger de hjelp til \u00e5 komme i n\u00e6rmere dialog med kunde og FoU. Et felles m\u00e5l m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 styrke, og \u00e5 bygge videre p\u00e5 de spesifikke fortrinnene regionen har. HIT Nord-Norge skal stimulere bedriftene til \u00e5 se verdien av utvikling gjennom forpliktende prosjektsamarbeid med strategiske partnere. De trenger kunnskap om - og tilgang til offentlige virkemidler og de trenger hjelp til \u00e5 skrive s\u00f8knader. Arbeidsgruppen vil arbeide for \u00e5 legge et godt grunnlag for \u00e5 oppn\u00e5 et regionalt innovasjonssystem innen helse-it og arbeidet med \u00e5 f\u00e5 prosjektet inn under arenaprogrammet kan v\u00e6re et steg p\u00e5 veien. Hovedaktiviteter vil v\u00e6re: Guide akt\u00f8rer i nettverket om potensielle finansieringskilder innefor virkemiddelapparatet Bist\u00e5 akt\u00f8rer i nettveket med \u00e5 utvikle gode s\u00f8knader S\u00f8rge for \u00e5 forankre HIT Nord-Norge prosjektet mot andre liknende satsinger S\u00f8rge for at prosjektet knyttes opp mot andre nasjonale og internasjonale satsinger, eksempelvis initiativ rettet mot etablering av Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og Norwegian centre of expertise (NCE)/Centre of expertise (CoE). 10\n\n\n\n11 5.0 Fremdriftsplan Tabellen nedenfor viser oversikt over aktiviteter og fremdrift i tilsagnsperioden som forel\u00f8pig er begrenset til Igangsatte driftsaktiviteter skal kunne avvikles innenfor disse rammene. Samtidig er det en klar ambisjon om \u00e5 videref\u00f8re HIT Nord- Norge enten som et Arena-prosjekt eller gjennom andre finansieringsordninger. Driftsaktiviteter og igangsatte kompetansetiltak m\u00e5 sees som ledd i en lengre prosess og v\u00e6re b\u00e6rende for en vellykket etablering av en arena for helse, innovasjon og teknologi. Hovedprosjekt Fra dato: Til dato: Aktiviteter J F M A M J J A S O N D J F M A M J Hovedaktivitet: Driftsoppgaver Utvikle hovedprosjekt fase I x x x S\u00f8knad hovedprosjekt fase II x x x x Prosjektledelse x x x x x x x x x x x x Maler og informasjonsmateriell, webside x x x x Styringsgruppem\u00f8ter x x x Rapport og dokumentasjon x x x Hovedaktivitet: Prosjekt- og teknologiutvikling Forberedelse forstudier (5 stk) x x x Forstudier x x x x x x Kvalifiseringsprosess forstudier x x x x S\u00f8knadsskriving forprosjekter x x x x x Hovedaktivitet: Relasjonsbygging og utvikling av klyngen Gjennomf\u00f8re informasjonsm\u00f8ter ved forstudier x x x x Utarbeide visjon og strategi for HIT Nord-Norge x x x x x M\u00f8teplass 1 (planlegging og avvikling) x x x x Kartlegge behov for kompetansetiltak x x x x x x x x M\u00f8teplass 2 (planlegging og avvikling) x x x x Hovedaktivitet: Samspill med andre arenaprogram, virkemiddelapparat og offentlige myndigheter Nasjonal arenasamling Innhente informasjon vedr tilsvarende initiativ M\u00f8ter, presentasjoner, informasjonsutveksling x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x x 6.0 Organisering Prosjektet utvikles og drives frem av aktiviteter i arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen har ukentlige m\u00f8ter, hvor aktiviteter planlegges og f\u00f8lges opp. Deltakere i arbeidsgruppa representerer b\u00e5de forskning, n\u00e6ringsliv og virkemiddelapparat. Styringsgruppa er sammensatt av representanter fra strategiske interessenter som innehar komplement\u00e6r kompetanse. 11\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "019e0123-394c-4620-89a4-de8f620dcda2"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2079835/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:40Z", "text": "8.juli 2011: Veidekke med underentrepren\u00f8rer gir tilbud 200 mill dyrere enn budsjettpris fra entrepren\u00f8r St\u00f8rste kostnadssprekk var parkeringskjeller i 3 etasjer ned til 10 m under Vangsvegen Endring fra 3 mindre til 1 stor parkeringsetasje med plasser kan redusere kostnadene 200 mill M\u00e5 i s\u00e5 fall ha 400 parkeringsplasser for kj\u00f8pesenter midlertidig p\u00e5 Fuglsetmyra i 5 \u00e5r 12.juli 2011: R\u00e5dmannen r\u00e5det CC Stadion til \u00e5 sende prinsipps\u00f8knad om endring av kj\u00f8pesenterparkering \n\n 18 **12.okt 2011: Formannskapet behandlet prinsipps\u00f8knad om midlertidig** \n400 parkeringsplasser for kunder p\u00e5 Fuglsetmyra Vedtak 12.oktober 2011, sak 202/11: Formannskapet gir f\u00f8lgende signaler: Varemottak m\u00e5 l\u00f8ses innenfor detaljregulering for Hamar Stadion. Parkeringskrav tilknyttet detaljregulering for Hamar Stadion m\u00e5 fastsettes f\u00f8r vedtak av plan. Etablering av parkeringsplasser kan l\u00f8ses utenfor planomr\u00e5det, f.eks p\u00e5 Fuglsethtomta, s\u00e5 fremt dette kan skje med tilstrekkelig sikkerhet for gjennomf\u00f8ring, herunder n\u00f8dvendig planavklaring. Ved utsatt etablering av permanente parkeringsplasser m\u00e5 midlertidig parkeringsdekning sikres i n\u00f8dvendig grad. Formannskapet mener parkering p\u00e5 Fuglsetmyra kan tillates, gitt at man gjennom en avtale sikrer at dette blir en midlertidig l\u00f8sning, max 5 \u00e5r, og at det fastlegges en klar rekkef\u00f8lgebestemmelse for utbygging av hele omr\u00e5det (Hamar stadioen, Fuglet-tomta og Fuglsetmyra). Parkering p\u00e5 Fuglset-tomta m\u00e5 etter formannskapets mening planlegges under bakkeniv\u00e5. Formannskapet forutsetter at videre planprosess avklares med fylkesmannen. . Parkering p\u00e5 Fuglset-tomta m\u00e5 etter formannskapets mening planlegges under bakkeniv\u00e5. Formannskapet forutsetter at videre planprosess avklares med fylkesmannen.\") \n\n 19 **1. Detaljreguleringsplan for Hamar stadion** \n: Formannskapet fikk framlagt 2 saker 1. Detaljreguleringsplan for Hamar stadion Enighet om planen med arealplanavd. v/Tor Harald Tusvik 2. Tre alternativ forslag til midlertidig kundeparkering p\u00e5 Fuglsetmyra : 1. CC Hamar Stadion's forslag med 400 korttidsplasser p\u00e5 Fuglsetmyra \u00a0 2. R\u00e5dmannens forslag uten parkering p\u00e5 Fuglsetmyra, og 300 kundeplasser p\u00e5 Fuglsettomta, pluss andre eksisterende plasser (offentlige parkeringsplasser og kantparkering) 3. R\u00e5dmannens alternativ med langtidsplasser p\u00e5 Fuglsetmyra, og kundeparkering p\u00e5 Fuglsettomta Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den sak 140/12: VEDTAK: Formannskapet gir R\u00e5dmannen myndighet til \u00e5 bearbeider saken ut til offentlig ettersyn i m\u00f8tet 7. mars. Med dette kan fremdrift samkj\u00f8res med forslag til detaljreguleringsplan for Hamar stadion. Alle tre alternativer som framg\u00e5r av notat datert legges ut p\u00e5 h\u00f8ring. Formannskapet vil signalisere at de s\u00e5 langt anbefaler utbyggers forslag. Enstemmig vedtatt. 3. R\u00e5dmannens alternativ med 200-250 langtidsplasser p\u00e5 Fuglsetmyra, og. kundeparkering p\u00e5 Fuglsettomta. Behandling/vedtak i FORMANNSKAPET den 07.03.2012 sak 140/12: VEDTAK: Formannskapet gir R\u00e5dmannen myndighet til \u00e5 bearbeider saken ut til offentlig ettersyn i m\u00f8tet 7. mars. Med dette kan fremdrift samkj\u00f8res med forslag til detaljreguleringsplan for Hamar stadion. Alle tre alternativer som framg\u00e5r av notat datert 06.03 legges ut p\u00e5 h\u00f8ring. Formannskapet vil signalisere at de s\u00e5 langt anbefaler utbyggers forslag. Enstemmig vedtatt.\") \n\n 20 **Sammenligning i Mj\u00f8sbyene** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "657f9605-513d-4351-9634-f9eafd5a5fa5"}
+{"url": "http://ndla.no/nb/node/124596?fag=102780", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:05Z", "text": "# Det helhetlige reiselivsproduktet\n\nKyrre Romuld, NKI Forlaget, Amendor AS\n\n**Publisert:** 04.09.2013, **Oppdatert:** 05.03.2017\n\n\n\nDet helhetlige reiselivsproduktet omfatter transport, overnatting, m\u00e5ltider, aktiviteter, attraksjoner og severdigheter. Mange akt\u00f8rer bidrar til produktet.\n\nKontoutskriften gir et godt innblikk i hvor mange ulike akt\u00f8rer du har hatt kontakt med f\u00f8r og under reisen. \nFotograf: Aleksander Andersen\u00a0\n\n\u00a0\n\nReiseklar for sydenferie\\! For at ferieturen skal bli vellykket, m\u00e5 det mange dyktige reiselivsakt\u00f8rer til. \nFotograf: Magnus Reneflot\u00a0\n\n### Alle dem jeg m\u00f8tte\n\nN\u00e5r du kommer hjem fra en feriereise, har du m\u00f8tt en rekke reiselivsakt\u00f8rer. Det ser du kanskje aller best n\u00e5r nettbanken viser hos hvor mange ulike bedrifter du har trukket bankkortet ditt. Noen av disse bedriftene traff du kanskje litt tilfeldig, andre var en viktig og planlagt del av reiseopplevelsen. Uansett vil kontooversikten v\u00e6re en god illustrasjon p\u00e5 hvor sammensatt en reiselivsopplevelse kan og skal v\u00e6re.\n\n### Reiseliv er samspill\n\nOm du skal arbeide i reiselivet, er det viktig \u00e5 forst\u00e5 hvordan disse ulike reiselivsakt\u00f8rene sammen skaper en total reiseopplevelse.\n\nI dette temaet skal vi f\u00f8rst og fremst bruke den norske forskeren Georg Kamfjord sin modell for det helhetlige reiselivsproduktet. Vi velger Kamfjords modell fordi den har v\u00e6rt og er sentral i utviklingen av norsk reiseliv.\n\n### Analysemodellen\n\nDu vil kanskje sp\u00f8rre om hva som er vitsen med \u00e5 bruke en teoretisk forskningsmodell n\u00e5r m\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re ting lettere \u00e5 forst\u00e5, mer praktisk og aller helst knyttet til v\u00e5r egen hverdag.\n\nKamfjords modell har blitt internasjonalt anerkjent nettopp fordi den kan brukes slik. Den gir b\u00e5de reisende, elever, studenter, ansatte og etablerere et bedre utgangspunkt for \u00e5 forst\u00e5 hvordan og hvorfor gode reiselivsopplevelser stort sett alltid skapes i lokale samarbeid.\n\n\n - bruke teoriar om det heilskaplege reiselivsproduktet for \u00e5 analysere ulike nasjonale og internasjonale reisem\u00e5l med utgangspunkt i ei reiselivsbedrift\n\n## Inng\u00e5r i\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1ea1af6-fb5c-4e8b-ac1f-79435dcd54ed"}
+{"url": "https://strekkedamafranord.blogspot.com/2014/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:26Z", "text": "\\- Kj\u00e6rlighet og omsorg i hver maske -\n\n \n\n## s\u00f8ndag 29. juni 2014\n\n### Florlett til kj\u00f8lige sommerdager\n\nJeg falt for fristelsen og gikk til innkj\u00f8p av noen n\u00f8ster Faerytale fra DSA og stikket meg motegenser, kopien av stripegenseren fra Acne. \n \nSiden mannen er reist ombord s\u00e5 ble det fr\u00f8kna som m\u00e5tte \"til pers\" som fotograf og svigers\u00f8nnen gjorde nytten som h\u00e5ndveskeb\u00e6rer (noe m\u00e5 da rasen kunne brukes til??) \nDivanykker?? Ikke i det hele tatt\\! \n \n\u00c5 posere foran kamera ligger ikke helt for alle og for \u00e5 gj\u00f8re utfordringen enda st\u00f8rre dro vi ut p\u00e5 moloen en l\u00f8rdag i str\u00e5lende v\u00e6r (etter uker med godt nordnorsk, hustrig sommerv\u00e6r) for \u00e5 dokumentere den nye genseren til mor. \n \n\n\n\n \nJeg valgte to forskjellige bl\u00e5farger til min genser og den veier lette 200 gram. \nDen er strikket\u00a0etter str small men lengden som medium. Akkurat passe. \nSynes halsen er veldig vid p\u00e5 orginalen s\u00e5 jeg valgte \u00e5 felle et par ganger ekstra f\u00f8r jeg strikket vrangborden oppe. \nErmene skulle v\u00e6re litt kortere enn bolen og det hentet jeg inn ved \u00e5 strikke vrangborden kortere for at stripene skulle stemme overens n\u00e5r jeg fikk alt inn p\u00e5 samme pinnen. \n \n\n\n\n \nDet eneste som jeg kunne \u00f8nske var litt annerledes er vrangborden nede, litt for vid etter min smak. \nTykke pinner og tynt garn er langt fra noen favoritt hos meg men dette gikk over all forventning. \nOg tykke pinner betyr nr 5 og 6.... \nDet som forundret meg litt var forskjellen p\u00e5 de to fargene, det lysebl\u00e5 var tynnere enn den andre bl\u00e5fargen s\u00e5 jeg brukte noe under to n\u00f8ster av den lyse og noe mer enn to p\u00e5 den m\u00f8rke. \n \nAlt i alt er jeg veldig forn\u00f8yd med den nye genseren\\! \n \nHar lekt meg litt med redigering av bildene (Photo Grid) og testet ut forskjellige filter. \nDette er OldPhoto. \n \n\n\n\n \nDenne gangen er det masse penger spart p\u00e5 \u00e5 strikke selv fremfor \u00e5 kj\u00f8pe. \nGarnkostnaden kom p\u00e5 ca 260 kr og den orginale genseren fra Acne koster nesten 1800 kr..... \n \n\nHeidi-Kristin kl. \n\n14:35 1 kommentar: \n\nSend dette via e-postBlogg dette\\!Del p\u00e5 TwitterDel p\u00e5 FacebookDel p\u00e5 Pinterest\n\n Etiketter: Du store alpakka, genser \n\n \n## tirsdag 24. juni 2014\n\n### Strikk p\u00e5 farten\n\nEn god veske m\u00e5 ikke v\u00e6re for liten, ei heller for stor \u00e5 drasse p\u00e5. Akkurat passe er bra. \nTil hverdags betyr det plass til lommebok, mobil og n\u00f8kler, og diverse andre sm\u00e5 n\u00f8dvendigheter..... \n**Men** den b\u00f8r ogs\u00e5 ha plass til et lite strikket\u00f8y i fall uventet strikketid oppst\u00e5r\\! \n \nMin nye veske oppfyller alle disse kravene *og* er pen \u00e5 se p\u00e5\\! \n \n\n\n\n \nI lengre tid er det kopptuer som har v\u00e6rt p\u00e5 vift, strikket i mor Aase bomull. \n \n\n\n\n\u00a0\n\nEn er strikket i rutem\u00f8nster, resten er strikket p\u00e5 enkleste vis med riller.\n\n \n\nHeidi-Kristin kl. \n\n15:36 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Sm\u00e5strikk \n## fredag 20. juni 2014\n\n### Sommergenser??\n\nSpennende, spennende. Jeg er i gang med genser til meg selv, h\u00e5per jeg....... \nKlarte ikke \u00e5 se p\u00e5 denne Acnegenseren lengre selv om den strikkes med tynt garn og tykke pinner som er s\u00e5 langt fra en favorittkombinasjon for meg. \nEr kommet meg godt i gang og det ser lovende ut, til og med strikkefastheten ser ut til \u00e5 stemme ganske bra\\! \n \n\n\n\n \nBlir det helbom p\u00e5 st\u00f8rrelsen s\u00e5 f\u00e5r jeg gi den bort. Ser ikke for meg at dette garnet kan rekkes opp..... \n \n \nHeidi-Kristin kl. \n\n14:35 2 kommentarer: \n\n Etiketter: Du store alpakka, genser \n## l\u00f8rdag 14. juni 2014\n\n### Tynne sokker\n\nDet har blitt litt lite strikking de siste to ukene, tante har v\u00e6rt litt opptatt skj\u00f8nner dere. \nI to uker har lilles\u00f8ster v\u00e6rt i nord med sine s\u00f8te sm\u00e5 og storebror har v\u00e6rt en flittig gjest hos tante og onkel. Tror kanskje han syntes det var greit \u00e5 v\u00e6re litt alene uten sm\u00e5br\u00f8drene.... \n \n\nMen alts\u00e5, jeg har strikket litt ogs\u00e5. Tynne sokker til guttene, strikket i fabel p\u00e5 pinne nr.3 \nHar funnet meg et m\u00f8nster fra drops som virket veldig greit, det eneste er at leggen er *veldig* lang. \nSelv n\u00e5r jeg har strikket de litt kortere enn det som st\u00e5r s\u00e5 er det knestr\u00f8mper til de minste, men det er vel bedre de er litt lange enn for korte. For lange sokker kan brettes litt ned om n\u00f8dvendig, for korte glir bare av... \n \nN\u00f8stene med fabel ble kj\u00f8pt p\u00e5 impuls *(skulle bare kj\u00f8pe garn til en genser og bukse mens salget hos drops enda gjaldt...)* men \"svopp\" s\u00e5 havnet de i kurven min, knakende flotte farger\u00a0til barnehagesokker\\! \n \n\n\n\n \nBare \"m\u00e5tte\" kj\u00f8pe matchende farge til tvillingene (som om at de bryr seg?\\!) og det ble sukket litt over hvor kjedelig det siste, ensfargede paret ble. \n\"Det er mulig jeg ikke skj\u00f8nner problemet, men det er vel begrenset hvor spennende lester kan bli?\" kom det etterhvert fra sidelinjen.... \nJaja.... \n \n\u00c5 ta bilde av noe som er i mer eller mindre konstant bevegelse er ikke bare enkelt\\! \n \n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Hva med \u00e5 snu mobilen rett vei tante?? |\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| S\u00e5nn ja.... |\n\n \nSom dere ser bortimot knestr\u00f8mper, men mamman var veldig forn\u00f8yd med tykkelsen p\u00e5 sokkene s\u00e5 det blir sikkert flere av disse. \nForundelig raske \u00e5 strikke selv om tr\u00e5den er tynn og pinnene likes\u00e5. \n \n \n\n\nHeidi-Kristin kl. \n## mandag 9. juni 2014\n\n### Gr\u00e5 og hvitt til baby\n\nAvdelingen nevner ofte at de \u00f8nsker seg tepper i n\u00f8ytrale farger og n\u00e5 er det blitt et fra meg. \nGr\u00e5 og hvite striper skulle vel fungere bra? \nM\u00e5 nok bare innr\u00f8mme at det er litt morsommere og strikke i farger..... \n \n\n\n\n \nTeppet ble ganske stort, 66x73 cm f\u00f8r vask. \nHar brukt babyull, pinne nr 3 og la opp 150 masker. \n \n \nHeidi-Kristin kl. \n\n18:15 Ingen kommentarer: \n\n Etiketter: Amandaprosjektet \n\n \n## s\u00f8ndag 1. juni 2014\n\n### Luer til f\u00f8deavdelingen\n\nDere har sikkert skj\u00f8nt det for lengst, Amandaprosjektet er liksom blitt \"mitt\" prosjekt men det utelukker ikke andre prosjekter heller. \nJeg har strikket babyluer b\u00e5de til Sierra Leone og for Leger uten grenser, bomullstr\u00f8yer til Zimbabwe og barnet\u00f8y til Ukraina. Og n\u00e5 alts\u00e5 til den lokale f\u00f8deavdelingen. \nStarten for det var egentlig at jeg s\u00e5 gjennom restegarnet mitt etter \u00e5 ha lest litt om Amadia p\u00e5 en strikkeside, og deres \"strikkedel\" som er \u00e5 finne p\u00e5 facebook som \"Handicrafts made with love\" \nJeg strikker mye (bestandig vil nok noen si\\!) og blir sittende med en god del rester og veldig mye av det kan ikke brukes til Amandaprosjektet men supert til andre sm\u00e5plagg til litt st\u00f8rre barn. \nDet dukket opp noen rester av Merino extra fine, et nydelig garn men som jeg synes er litt for tykt til \"mine sm\u00e5\". \nEn bekjent jobber p\u00e5 f\u00f8den og derfor vet jeg at de ogs\u00e5 bruker litt luer, men der er det gjenbruk. Det vaskes i avdelingen og brukes flere ganger men litt p\u00e5fyll er greit der ogs\u00e5, det blir litt svinn..... \n \n\n\n\n \nLitt fullfartfotografering og plutselig mye lys blir det ikke gode bilder av men jeg har l\u00e5nt bort telefonen samtidig som jeg fikk litt tid alene. Alts\u00e5 fotografere fort og overf\u00f8re bildet f\u00f8r mobilen forsvant ut av huset..... \n \nLitt strikkefakta p\u00e5 tampen: \nMerino extra fine, pinne nr.3 og 72/76 masker, strikket 12 cm og felling deretter p\u00e5 annenhver omg. \n \n\n Lagt inn av \n\nHeidi-Kristin kl. \n\n20:09 Ingen kommentarer: \n\n## Om meg\n\n\n\n - Heidi-Kristin \n Jeg er en dame som just er passert 40, gift og har en stedatter. Den firbente i familien er en liten mons med det treffende navn Emil. Jeg l\u00e6rte \u00e5 strikke som barn men det tok ikke av f\u00f8r jeg passerte 15 \u00e5r. Siden den gang har jeg strikket meg gjennom b\u00e5de sorger og gleder. Jeg er Amandaprosjektets kontakt for Nordlandssykehuset. Om du \u00f8nsker \u00e5 bidra er det bare \u00e5 ta kontakt, firstname.lastname@example.org F\u00f8lg meg gjerne p\u00e5 facebook, du finner meg som Strikketanten.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dc11da9-2bf1-4106-ab18-f7beb2213dc1"}
+{"url": "http://saltenposten.no/kultur/gourmetene-viser-vei/19.2886", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:09:42Z", "text": "\n## Gourmetene viser vei\n\n\nLIKER \u00c5 PRESSE. Kokkene p\u00e5 Fauske Hotell er glade for muligheten de f\u00e5r til \u00e5 presse seg litt ekstra. Kj\u00f8kkensjef H\u00e5kon Moen (i midten) synes det er g\u00f8y at de andre kokkene Christian Christensen (t.v.) og Richard Hansen legger mye energi og prestisje i hotellets gourmetaften. FOTO: Helge Simonsen\n\nL\u00f8rdag vil kokkene p\u00e5 Fauske Hotell vise folket hva de kan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14a75054-cda2-44e3-947a-5a53afeaf4b7"}
+{"url": "http://junesdagbok.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:55Z", "text": "# Junes dagbok\n\n## Hvordan man blir en bra blogger\n\n**For \u00e5 bli en bra blogger, m\u00e5 man sette leserne f\u00f8rst. Det er selvsagt morsomt \u00e5 skrive en blogg for sin egen del, men dersom man vil ha lesere, m\u00e5 man skrive en blogg som interesserer andre. Bloggen m\u00e5 v\u00e6re godt skrevet, og man m\u00e5 oppdatere den jevnlig.**\n\nEnten man skal starte en ny blogg, eller oppgradere en gammel blogg, m\u00e5 man velge et tema folk er interessert i. Mote, mat, sport, trening og hobbyer er temaer som fenger mange lesere. Man m\u00e5 velge et tema man selv vet noe om, slik at man kan skrive gode og meningsfylte innlegg om temaet. Temaet m\u00e5 ogs\u00e5 engasjere bloggeren. Man skal ikke bare blogge for \u00e5 f\u00e5 lesere og dermed penger og reklameinntekter. Man skal like det man skriver om, og man skal tilby leserne nyttig informasjon og gode tips.\n\nIkke begynn en blogg uten \u00e5 planlegge den f\u00f8rst. Du har kanskje ideer til fire-fem gode innlegg, men det er langt fra nok. Tenk gjennom temaet, og skriv ned alle ideene du har til blogginnlegg. Noen tror de bare kan begynne \u00e5 blogge, og s\u00e5 kommer ideene av seg selv, men slik er det ikke alltid. Hvis du lager en lang liste med ideer til blogginnlegg, har du noe \u00e5 skrive om i mange m\u00e5neder framover. Hvis du ikke klarer \u00e5 komme p\u00e5 en liste med ideer, b\u00f8r du kanskje velge noe annet \u00e5 blogge om. Noe som gir deg flere ideer.\n\n\n\nEn god blogger m\u00e5 ogs\u00e5 bry seg om leserne. Det gjelder enten du har mange tusen lesere, eller bare noen f\u00e5 lesere. S\u00f8rg for \u00e5 svare p\u00e5 lesernes kommentarer. Da viser du dem at du leser det de skriver, og da f\u00e5r de lyst til \u00e5 komme tilbake senere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "619c0571-ec7e-4d37-841a-21d3751329c2"}
+{"url": "https://nasjonalforeningen.wordpress.com/tag/folkehelse-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:13:55Z", "text": "# Ensomhet \u2013 myter og\u00a0virkelighet\n\n**13** *torsdag* Oct 2016\n\neldreomsorg, ensomhet, folkehelse\n\nOver statsbudsjettet neste \u00e5r er 36,8 millioner \u00f8remerket til bekjempelse av ensomhet. Det er klokt, for noe av det viktigste vi kan gj\u00f8re i m\u00f8tet med eldreb\u00f8lgen er \u00e5 bidra til at flere har et godt nettverk rundt seg.\n\nDet er viktig \u00e5 ta ensomhet p\u00e5 alvor, samtidig som flere unders\u00f8kelser viser at yngre mennesker har en tendens til \u00e5 overdrive hvor ensomme eldre er. Det henger trolig sammen med et vi henger fast i foreldede oppfatninger av eldre.\n\nDet finnes en forholdsvis fersk, stor europeiske unders\u00f8kelse om ensomhet. Her har en spurt over 30 000 mennesker i 11 land og svarene viser at Norge har de laveste tallene for ensomhet. Rundt 10 prosent i aldersgruppen 60-80 \u00e5r oppgir at de f\u00f8ler seg ensomme. Opplevelsen av ensomhet er mest utbredt blant dem som er 80 \u00e5r og eldre, men det er ikke alder i seg selv som er viktig. I f\u00f8lge den norske NorLAG-studien er ensomhet mest knyttet til d\u00e5rlig helse og tap av ektefelle. Dette er noe mange eldre som opplever, men det kan ogs\u00e5 skje i andre faser av livet.\n\nDen europeiske unders\u00f8kelsen viser at ensomhet blant eldre er mest utbredt i tidligere \u00f8stblokkland, hvor s\u00e5 mange som 30\u201355 prosent av de eldre f\u00f8ler seg ensomme. Unders\u00f8kelsen viser dermed at det er en sammenheng mellom hvordan velferdsordninger fungerer og opplevelsen av ensomhet. Ikke s\u00e5 underlig, for bor du i et land hvor det \u00e5 ha d\u00e5rlig helse eller g\u00e5 ut av arbeidslivet ogs\u00e5 er ensbetydende med \u00e5 bli virkelig fattig, s\u00e5 g\u00e5r det ut over muligheten til \u00e5 leve et sosialt aktivt liv.\n\nMed andre ord er ikke ensomhet bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00abjo mere vi er sammen\u00bb, men er blant de mange forhold som p\u00e5virkes av om en har, eller ikke har, et solid sosialt sikkerhetsnett i samfunnet. Slik sett er det ikke bare de 36,8 millionene p\u00e5 statsbudsjettet som g\u00e5r til bekjempelse av ensomhet\\!\n\nVi m\u00e5 ikke svartmale situasjonen og bidra til en stakkarsliggj\u00f8ring av eldre. Derfor er det viktig med tall og fakta. Men for den enkelte som f\u00f8ler seg ensom, er statistikken til liten tr\u00f8st. Det er jo dessuten slik at om 10-20 prosent av de eldre f\u00f8ler seg ensomme, s\u00e5 er det fortsatt et samfunnsproblem som vi m\u00e5 ta p\u00e5 alvor. Og selvsagt er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 engasjere seg i at ogs\u00e5 mange barn og unge f\u00f8ler ensomhet.\n\nEnsomhet er en subjektiv f\u00f8lelse. Mange kan v\u00e6re mye aleine uten \u00e5 f\u00f8le seg ensom, mens andre oftere har behov for mennesker rundt seg. Noen kan ha mange rundt seg, men likevel savne n\u00e6re relasjoner. Det viser seg \u00e5 v\u00e6re en veldig forskjell p\u00e5 det \u00e5 ikke ha noen, og det \u00e5 ha minst en god venn.\n\nAlle b\u00f8r vi derfor stille oss sp\u00f8rsm\u00e5let: Kan det hende at jeg kan v\u00e6re den ene for noen?\n\nFrivillige organisasjoner kan ikke skaffe eller organisere vennskap. Vennskap er noe som knyttes mellom mennesker som velger hverandre. Men vi kan organisere m\u00f8teplasser hvor vennskap kan oppst\u00e5 og vi kan knytte folk sammen slik at mulighetene for vennskap blir flere, slik vi blant annet gj\u00f8r n\u00e5r vi inviterer til \u00e5 bli aktivitetsvenn.\n\n# Hjelp til \u00e5 velge mindre\u00a0sukker\n\n**15** *onsdag* Jun 2016\n\nPosted by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Kosthold\n**Stikkord**\n\nern\u00e6ring, folkehelse, kosthold, sukker, sukkeravgift\n\nDet er noe som heter at selvskryt skal en lytte til, for det kommer fra hjertet. Men selvkritikk er ofte mer interessant. For litt siden ble helseministeren intervjuet i Dagens N\u00e6ringsliv og tok selvkritikk p\u00e5 H\u00f8yres vegne for \u00e5 ha hatt for lave ambisjoner i folkehelsepolitikken: \u00abVi er ikke glad i verken avgifter eller detaljstyring, men jeg vil utfordre denne ryggmargsrefleksen.\u00bb Det er prisverdig at H\u00f8ie ber H\u00f8yre, med et \u00e5pent sinn, hva som faktisk virker n\u00e5r det gjelder \u00e5 fremme sunt kosthold. I politisk kvarter p\u00e5 NRK P2 15. juni argumenterte han mot dagens strategi som satser for ensidig p\u00e5 at forbrukerne skal ta \u00abinformerte valg\u00bb, og sa at dette vil videref\u00f8re og forsterke de sosiale helseforskjellene. Vi trenger politikere som har vilje og evne til \u00e5 forme samfunnet i en helsefremmende retning for alle.\n\nDen omtalte politisk kvarter-debatten tok utgangspunkt i en sak fra VG, hvor Bent H\u00f8ie ba butikker droppe uskikken med at butikkene plasserer godteriet akkurat der hvor vi st\u00e5r i kassek\u00f8. Jeg synes det er veldig viktig og bra at helseministeren vil hjelpe oss til \u00e5 ta gode helsevalg. Men han fikk motb\u00f8r fra Unge H\u00f8yres leder Sandra Bruflot, som mente at det er viktigere \u00e5 legge til rette for frie valg enn for sunne valg. Her h\u00f8rte vi kanskje et eksempel p\u00e5 den ryggmargrefleksen H\u00f8ie advarte sine egne mot?\n\nVi har en rekke reguleringer og avgifter i Norge som skal hjelpe oss \u00e5 holde forbruket av usunne ting nede. Likevel gjenst\u00e5r veldig mange valg hvor det hovedsakelig er kunnskap og disiplin som avgj\u00f8r om vi velger sunt eller usunt. Noe mer drahjelp burde vi kunne f\u00e5. En ny avgift som jeg synes vi burde fors\u00f8ke, er en sukkeravgift p\u00e5 brus. Dersom det var markert billigere med lettbrus enn sukkerholdig brus, ville enda flere velge dette. En slik avgift ble innf\u00f8rt i Mexico i 2013, og den f\u00f8rste forskningen om effektene av denne gjort av amerikanske forskere, tyder p\u00e5 at avgiften virker. Utsalgsprisen \u00f8kte og salget av sukkerholdig drikke falt markant. Jamie Oliver har ogs\u00e5 v\u00e6rt i Mexico og latt seg inspirere til sukkeravgift p\u00e5 egne restauranter, samt bidratt til \u00e5 sette dette p\u00e5 den politiske dagsorden i Storbritannia. \u00a0Det er for tidlig \u00e5 si noe om hvor effektivt det har v\u00e6rt for \u00e5 redusere overvekt for eksempel., men jeg kan ikke se at vi ville ha noe \u00e5 tape p\u00e5 \u00e5 fors\u00f8ke en slik avgift.\n\nDet er slett ikke alltid lover og forskrifter er det beste. Ofte f\u00f8rer en ny regel til at man l\u00f8ser ett problem, og skaper nye i form av tolkninger og tilpasninger. Avgifter l\u00f8ser heller ikke alle problemer, men er ofte effektive. Helse- og omsorgsminister Bent H\u00f8ie skal ha ros for at han g\u00e5r offensivt inn i samarbeid med n\u00e6ringsmiddelprodusenter og -selgere for \u00e5 hjelpe oss til \u00e5 ta sunnere valg. Det kan gi mange gode effekter. Men det skal ogs\u00e5 bli spennende \u00e5 se om han f\u00e5r sving p\u00e5 folkehelsedebatten i H\u00f8yre, og om det kan komme nye forslag om befolkningsrettede tiltak derfra. Det er all grunn til \u00e5 fortsette \u00e5 tenke nytt i m\u00f8te med folkehelseutfordringene b\u00e5de p\u00e5 h\u00f8yresiden og venstresiden.\n\n**04** *torsdag* Feb 2016\n\n**Stikkord**\n\naktivitet, Alkohol, folkehelse, forbud mot alkoholreklame, helse, helseblogger, r\u00f8dvin, trening\n\n\n\nEn artikkel om at et glass r\u00f8dvin er like bra som en time trening deles n\u00e5 ivrig p\u00e5 Facebook. De fleste skj\u00f8nner sikkert at dette er blant de ting som er for godt til \u00e5 v\u00e6re verken sunt eller sant. Over 27 000 personer har til n\u00e5 delt bloggartikkelen. Bloggen er et sammensurium av tekst og annonser. Avsenderen her ser ut til \u00e5 v\u00e6re blant de mer lysskye dyra i informasjonsjungelen, et spanskregistrert firma. Vi kan ikke vite om avsenderen har \u00f8konomiske interesser i alkoholomsetning, eller om r\u00f8dvinsnyheten bare brukes til \u00e5 lokke lesere til siden. Uansett fungerer dette effektivt som alkoholreklame i praksis. Noe som har v\u00e6rt forbudt i Norge siden 1975.\n\nDen anonyme avsenderen skriver blant annet: *\u00abOm du fortsatt ikke er overbevist om at du b\u00f8r drikke r\u00f8dvin oftere, \u00f8nsker vi i dag \u00e5 gj\u00f8re deg oppmerksom p\u00e5 de viktige fordelene og forh\u00e5pentligvis inspirere deg til \u00e5 alltid ha en flaske hjemme.\u00bb* Og det vises til \u00aben nyere studie gjort av et forskerteam fra The University of Alberta (Canada)\u00bb. Uten referanser til hvilken studie det er snakk om, kan vi ikke sjekke p\u00e5standene i teksten, og vi f\u00e5r ikke sjekket om det er en god studie eller ikke.\n\nDet er ikke s\u00e5 lett \u00e5 orientere seg om hva som er riktig om alkohol og helse, men ingenting tyder p\u00e5 at det er fornuftig \u00e5 be folk om \u00e5 drikke mer. Tvert i mot oppsummerer rapporten \u00abSammenhengen mellom inntak av alkoholholdige drikker og risiko for hjerte- og karsykdom\u00bb fra 2013 at: *\u00abVi har i dag begrenset kunnskap om eventuelle helsefordeler av alkohol, men har funnet at det var en \u00f8kt risiko for hjerneslag, hypertensjon og atrieflimmer\u00bb.* En positiv effekt av alkohol er riktignok p\u00e5vist gjennom \u00f8kning av det sunne HDL-kolesterolet, men mulighetene for negative effekter veier fort opp for de positive. Om vi b\u00e5de overdriver alkoholinntaket og trapper ned p\u00e5 fysisk aktivitet, sier det seg selv at det ikke er s\u00e5 lurt.\n\nDet er ikke alt som lar seg regulere i v\u00e5r globale medievirkelighet. Det nytter ikke \u00e5 forby folk \u00e5 skrive dumme eller slemme kommentarer, eller \u00e5 spre misvisende informasjon. F\u00f8rst og fremst m\u00e5 kloke\u00a0folk fors\u00f8ke \u00e5 ta igjen. Og s\u00e5 g\u00e5r det jo an \u00e5 tenke seg om f\u00f8r en deler en slik sak som denne reklamebloggen. Det at folk deler er det som gj\u00f8r den til en suksess, derfor f\u00e5r du heller ingen lenke til saken her.\n\nHva kan myndighetene gj\u00f8re for \u00e5 h\u00e5ndheve alkoholreklameforbudet i v\u00e5r tid? Kanskje m\u00e5 det andre metoder til enn nitidig kontroll med forskrifter. Jeg kom til \u00e5 tenke p\u00e5 nyhetsoppslaget for et par uker siden om at taxfree-butikkene n\u00e5 er p\u00e5lagt \u00e5 sette et klistremerke over den s\u00e5kalte QR-koden p\u00e5 vinflasker. En slik kode er en rask m\u00e5te \u00e5 komme inn p\u00e5 en nettside p\u00e5, dersom du bruker en smarttelefon og har en app til \u00e5 lese QR-koder med. Da kan du f\u00e5 produktinformasjon som etter forskriftene er \u00e5 regne som alkoholreklame. Dette er alts\u00e5 reklame du utsettes for, mens du st\u00e5r foran vinhyllene, trolig allerede i den hensikt \u00e5 kj\u00f8pe en flaske vin. Aftenposten skrev at det ville kreve klistring av lapper p\u00e5 ca 6000 flasker hver dag p\u00e5 flyplassene.\n\nJeg synes det er ganske mye verre at unge og voksne, overalt der vi sitter med Facebook, utsettes for alkoholreklame fordekt som forskningsbasert helsejournalistikk. Kanskje de som n\u00e5 skal sette klistremerker p\u00e5 vinflasker, heller kunne settes til \u00e5 ta til motm\u00e6le mot slik skjult reklame i sosiale medier? Og del denne bloggen da, til dem som ser ut til \u00e5 la seg lure.\n\n\u00a0\n# Flere friske leve\u00e5r\n\n**10** *tirsdag* Nov 2015\n\n\n\n.\nFor en tid siden h\u00f8rte jeg et foredrag om utviklingen i pensjonsutgifter i det norske arbeidslivet. Foredragsholderen p\u00e5sto at pensjonsutgiftene ikke bare \u00f8ker fordi vi blir flere eldre, men ogs\u00e5 fordi \u00abvi blir sykere og sykere her til lands\u00bb. Det er en p\u00e5stand som jeg har tygget en del p\u00e5. Kan det v\u00e6re riktig? P\u00e5 hundre \u00e5r har forventet levealder for nordmenn \u00f8kt med rundt 30 \u00e5r. Hvordan kan vi b\u00e5de leve stadig lengre og f\u00e5 flere syke?\n\nDet blir feil \u00e5 skape inntrykk av at vi er en befolkning i helsemessig tilbakegang. Men dessverre er det ikke direkte feil \u00e5 si at det ogs\u00e5 blir flere syke. For den medisinske utviklingen har ikke bare gitt oss bedre helse, men ogs\u00e5 f\u00f8rt til at mange flere overlever sykdommer uten \u00e5 bli helt friske. Dermed lever mange med kroniske sykdommer.\n\nIngen har helt sikre oppskrifter p\u00e5 et langt og friskt liv. Nettet byr p\u00e5 mange historier om verdens eldste mennesker og hva som er deres oppskrifter. De ligner ikke alltid p\u00e5 de r\u00e5dene vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen er med og sprer\\! H\u00f8r for eksempel hva 116 \u00e5r gamle Susannah Mushatt Jones anbefaler: Mye s\u00f8vn og bacon til frokost. Den amerikanske 100-\u00e5ringen Pauline Spagnola har blitt en klikkvinner p\u00e5 nettet med r\u00e5det \u00abdrikk mye sprit\u00bb. Mens skotske Jessie Gallan p\u00e5 109 anbefaler \u00e5 starte dagen med et smil, spise gr\u00f8t til frokost og \u00e5 holde seg unna menn.\n\nI virkeligheten er nok disse damenes gener viktigere enn b\u00e5de bacon, sprit og gr\u00f8t.\n\nOm det ikke finnes oppskrifter som kan garantere deg mot uheldige gener, ulykker, tilfeldigheter og annet som gj\u00f8r at livet kan v\u00e6re temmelig urettferdig, s\u00e5 finnes det heldigvis mye kunnskap i dag om hvordan vi kan beskytte og fremme helsa.\n\nDet er flere faktorer bak den fantastiske utviklingen i forventet levealder. Det at vi har f\u00e5tt kunnskap om \u00e5 forebygge sykdom har betydd mye. Ikke minst n\u00e5r det gjelder hjerte- og karsykdom. Mye har ogs\u00e5 skjedd n\u00e5r det gjelder \u00e5 behandle disse sykdommene slik at mange flere overlever. I f\u00f8lge siste rapport fra Folkehelseinstituttet er hjerte- og karsykdommene fremdeles den viktigste d\u00f8ds\u00e5rsaken i Norge, men heldigvis er det en helt annen situasjon i dag enn for f\u00e5 ti\u00e5r siden n\u00e5r det gjelder antallet som d\u00f8r tidlig.\n\nAntallet mennesker som d\u00f8r av demens er \u00f8kende. Men demens f\u00f8rer ogs\u00e5 til at mange av dem som oppn\u00e5r en h\u00f8y alder, ogs\u00e5 lever med alvorlig, kronisk sykdom. En av de store forskningsoppgavene i v\u00e5r tid er \u00e5 finne fram til effektive m\u00e5ter \u00e5 forebygge demens p\u00e5. Effektive medisiner som kan kurere demens ser ut til \u00e5 la vente p\u00e5 seg, mens mye spennende skjer n\u00e5r det gjelder kunnskap om forebygging. Det gjelder b\u00e5de kunnskap om sammenhengen mellom levevaner og demens, og det gjelder forskning p\u00e5 tidlig diagnostisering og mulighetene for \u00e5 utvikle forebyggende medisiner. Om noen \u00e5r kan det kanskje bli vanlig \u00e5 ta forebyggende medisiner mot demens, p\u00e5 samme m\u00e5te som vi tar forebyggende medisiner mot h\u00f8yt blodtrykk og h\u00f8yt kolesterol for \u00e5 beskytte hjertehelsa.\n\nDet er ikke s\u00e5 mange ti\u00e5r siden vi viste langt mindre om mekanismene rundt hjertesykdom. Forskning har brakt store framskritt p\u00e5 det omr\u00e5det, og kan gi oss framskritt ogs\u00e5 i bekjempelse av Alzheimer og andre demenssykdommer. M\u00e5let v\u00e5rt m\u00e5 v\u00e6re at vi ikke bare skal leve lenge, men ogs\u00e5 f\u00e5r flere friske leve\u00e5r.\n\n# Dette mener vi om\u00a0statsbudsjettet\n\n**23** *fredag* Oct 2015\n\nPosted by Lisbet Rugtvedt in eldreomsorg, Folkehelse, Forskning, Frivillighet\n\ndagaktivitetstilbud, demens, folkehelse, helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen, statsbudsjettet 2016\n\n\n\nN\u00e5r statsbudsjettet behandles i Stortinget, er det toppsesong for alle som er opptatt av \u00e5 p\u00e5virke politikken og fremme sine hjertesaker. Organisasjonene f\u00e5r slippe til i h\u00f8ringer i Stortinget, men jeg synes det er litt gjerrig n\u00e5r vi som regel bare f\u00e5r fem minutter (ofte inkludert sp\u00f8rsm\u00e5l) til \u00e5 si v\u00e5r mening. Det forteller ikke bare om tidsn\u00f8d hos politikerne, men ogs\u00e5 litt om deres prioritering av tid.\n\nStatsbudsjettet byr p\u00e5 enormt med informasjon fra dyktige departementer og direktorater. Men vi i organisasjonene sitter med en annen kompetanse \u2013 mange av oss representerer brukere av de offentlige tjenestene \u2013 folk som har skoene p\u00e5, og som vet hvor de trykker. Kj\u00e6re folkevalgte: Hva med \u00e5 bruke litt mindre tid p\u00e5 kjempelange merknader og lange debatter, og heller bruke noe mer tid p\u00e5 h\u00f8ringer?\n\nVi i Nasjonalforeningen for folkehelsen hadde mye p\u00e5 hjertet i \u00e5r. Vi har brukt v\u00e5re fem minutter i tre av Stortingets komiteer. I to andre har vi v\u00e6rt representert gjennom den norske\u00a0NCD-alliansen (Kreftforeningen, Diabetesforbundet, LHL og oss). Vi har bedt Finanskomiteen og Helse- og omsorgskomiteen om \u00f8kte bevilgninger til den nye statlige demensplanen. Penger er ikke alt, men vi mener det b\u00f8r legges til mer penger, n\u00e5r satsingen skal fornyes.\n\nVi har bedt b\u00e5de Kommunalkomiteen og Helse- og omsorgskomiteen om \u00e5 legge opp til at kommunene skal f\u00e5 mer st\u00f8tte til dagaktivitetstilbud for personer med demens. Vi har ogs\u00e5 bedt om mer penger til forskning p\u00e5 \u00e5rsaker til demens. Vi har fremmet krav om en time fysisk aktivitet, og om \u00e5 f\u00e5 gratis frukt og gr\u00f8nt tilbake i skolen. Sammen med NCD-alliansen har vi bedt om h\u00f8yere tobakksavgifter for \u00e5 bidra til at flere slutter \u00e5 r\u00f8yke og at f\u00e6rre unge skal snuse.\n\nDet er ikke s\u00e5 ofte Nasjonalforeningen for folkehelsen maser om penger til seg selv. Vi er gode til \u00e5 skaffe oss egne inntekter. Men det er urimelig at vi skal f\u00e5 s\u00e5 mye mindre statsst\u00f8tte enn organisasjoner det er naturlig \u00e5 sammenlikne oss med. Derfor har vi v\u00e6rt i Arbeids- og sosialkomiteen, og bedt om \u00e5 f\u00e5 komme med i st\u00f8tteordningen for funksjonshemmedes organisasjoner. Vi har 6000 medlemmer i 150 demensforeninger, vi driver likepersonarbeid for p\u00e5r\u00f8rende og personer med demens, vi driver oppl\u00e6ring og mye annet viktig arbeid innen demens. Resten av v\u00e5re nesten 30\u00a0000 medlemmer er med i helselag som driver helsefremmende arbeid for hjerte og hjerne, for helse og trivsel. Staten legger opp til at man bare kan v\u00e6re til for en bestemt gruppe om man skal f\u00e5 tilgang til disse midlene. Vi synes vi burde kunne f\u00e5 et unntak fra regelverket, slik at vi b\u00e5de kan f\u00e5 statsst\u00f8tte, og f\u00f8re videre organisasjonen, slik den har v\u00e6rt i over hundre \u00e5r.\n\nN\u00e5 har vi i hvert fall f\u00e5tt sagt mye av det som ligger oss p\u00e5 hjertet, selv om taletiden var kort. N\u00e5 f\u00e5r vi se utover h\u00f8sten om budskapene n\u00e5dde fram, og om vi f\u00e5r medhold i noe av dette.\n\nLes mer om hva vi mener om statsbudsjettet p\u00e5 v\u00e5re nettsider\u00a0her.\n\n**05** *mandag* Oct 2015\n\nIf\u00f8lge danske beregninger kan vi spare 1000 menneskeliv i \u00e5ret dersom folk reduserer inntaket av salt med 30 prosent. If\u00f8lge Helsedirektoratet kan beregningene overf\u00f8res til norske forhold. Salt illustrerer godt at sm\u00e5 endringer i levevanene v\u00e5re kan gi store positive utslag b\u00e5de for den enkelte og for samfunnet. Vi trenger litt salt for at kroppen skal fungere, men de fleste f\u00e5r i dag i seg for mye salt. Et for h\u00f8yt saltinntak gir blant annet \u00f8kt risiko for h\u00f8yt blodtrykk, og det er en godt dokumentert sammenheng mellom salt, h\u00f8yt blodtrykk og hjerte- og karsykdommer.\n\nI dag var jeg p\u00e5 vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen med p\u00e5 \u00e5 skrive under p\u00e5 en historisk avtale om felles innsats for \u00e5 kutte saltinntaket. 53 ulike akt\u00f8rer, de fleste n\u00e6ringslivsakt\u00f8rer og n\u00e6ringsmiddelprodusenter, har stilt seg bak m\u00e5let om \u00e5 kutte inntaket v\u00e5rt av salt med 30 prosent innen 2025.\n\nFor min del synes jeg gjerne vi kunne g\u00e5tt politisk til verks, n\u00e5r det er viktige folkehelsem\u00e5l vi \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5. Gjennom lover og forskrifter kunne vi\u00a0regulert forhold som er viktige for \u00e5 beskytte helsa v\u00e5r. Men om alle gj\u00f8r som de n\u00e5 har lovet i\u00a0\u00abSaltpartnerskapet\u00bb kan vi helt sikkert f\u00e5 gode resultater ogs\u00e5 gjennom disse frivillige tiltakene.\n\nDen enkelte av oss kan alltids passe p\u00e5 hvor mye salt vi drysser over maten. Men det hjelper ikke s\u00e5 mye, n\u00e5r det meste av det vi kj\u00f8per av hel- og halvfabrikata mat er overdrevent saltet. Det er ogs\u00e5 ganske frustrerende \u00e5 vite at det hjelper lite \u00e5 ha et disiplinert forhold til salt snacks, n\u00e5r det kan v\u00e6re vel s\u00e5 mye salt i hverdagsmaten vi spiser.\n\nDerfor er det sv\u00e6rt positivt at s\u00e5 mange tunge akt\u00f8rer i n\u00e6ringslivet sier de vil v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re sitt for at vi skal f\u00e5 i oss mindre salt. I avtalen om \u00absaltpartnerskapet\u00bb har matvareindustriens deltakere skrevet under p\u00e5 at det skal utarbeides felles saltm\u00e5l for ulike matvarer, utvikle, gj\u00f8re tilgjengelig og markedsf\u00f8re produkter med lavere saltinnhold, og utvikle et felles system for \u00e5 vurdere effektene av arbeidet. Dette er konkrete l\u00f8fter som bransjen vil bli m\u00e5lt p\u00e5.\n\nVi i interesseorganisasjonene som arbeider med kosthold og helse har lovet \u00e5 komme med innspill, og drive opplysningsarbeid. Sammen med myndighetene kan vi v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 motivere til at vi som forbrukere ettersp\u00f8r mindre salt i maten.\n\nHvis vi er vant til mye saltsmak, kan det fort kjennes litt tamt \u00e5 salte mindre. Men med gradvise endringer vil vi venne oss til mindre salt. Dette er ogs\u00e5 tanken til Helsedirektoratet, med \u00e5 sette et langsiktig m\u00e5l om 30 prosent nedgang innen 2025, og et delm\u00e5l p\u00e5 15 prosent innen 2018. Og mens vi venner oss til mindre salt, kan vi ogs\u00e5 l\u00e6re oss \u00e5 sette pris p\u00e5 alt det andre gode som mat kan smake.\n\n# Folkehelsevalget\n\n**04** *tirsdag* Aug 2015\n\nPosted by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse\n\n**Stikkord**\n\nfolkehelse, Kommunevalg 2015\n\n\n\nHelse sto h\u00f8yt p\u00e5 dagsorden ved stortingsvalget for to \u00e5r siden. Temaene var blant annet hvordan sykehusene skal styres, hvordan flere kan behandles raskere og bedre, og hva som er den rette blandingen av offentlige versus private helsetjenester. Dette nok bli tema i denne valgkampen ogs\u00e5, men siden spesialisthelsetjenesten og sykehus er statens ansvar er ikke dette slag som skal utkjempes i den enkelte kommune. Derimot er det et klart kommunalt ansvar \u00e5 s\u00f8rge for at vi **ikke** havner p\u00e5 sykehus. I folkehelseloven heter det at:\n\n*\u00abKommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og milj\u00f8messige forhold og bidra til \u00e5 forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til \u00e5 beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning p\u00e5 helsen.\u00bb*\n\nDette fortjener oppmerksomhet i valgkampen. Hvem har det beste programmet for folkehelsen? Hvem vil gj\u00f8re noe med de kanskje mest alvorlige klasseskillene i Norge \u2013 de vi ser i helse? Folk med h\u00f8yere utdanning lever i dag gjennomsnitt lever 5-6 \u00e5r lengre enn andre. Sykdommer og plager rammer folk med lavere utdanning sterkere.\u00a0Sosial ulikhet i helse rammer ikke bare voksne som selv kan ta valg for egen helse, men ogs\u00e5 barn. Det er mer overvekt blant barn av m\u00f8dre uten h\u00f8yere utdanning enn andre. Noe av helseforskjellene skyldes levevaner, slik som r\u00f8yking, som i dag f\u00f8lger sv\u00e6rt tydelige sosiale m\u00f8nstre. Forskningen om helse og sosial ulikhet viser at sammenhengene er kompliserte og dels ukjente, og at det mest effektive er \u00e5 sette inn tiltak som kommer hele befolkningen til gode.\n\nKommunene kan bidra til folkehelsen gjennom \u00e5 p\u00e5virke levek\u00e5r og levevaner, men ogs\u00e5 gjennom milj\u00f8innsats. En fersk studie som svenske Dagens Nyheter omtaler i dag, viser at risikoen for Alzheimer og annen demenssykdom \u00f8ker med daglig forurensning og d\u00e5rlig luftkvalitet. Fra f\u00f8r vet vi at forurensning i byene kan gi oss luftveislidelser, hjerte- og karsykdommer og kreft. Ogs\u00e5 dette har en sosial dimensjon. Folk med h\u00f8ye inntekter velger sjeldent \u00e5 bosette seg langs de mest trafikkerte bygatene.\n\nEnkelte politikere mener at det \u00e5 forebygge sykdom er noe den enkelte av oss har ansvar for. Selvsagt har vi ansvar for egen helse. Men det er ikke effektivt \u00e5 bare appellere til at den enkelte f\u00e5r skjerpe seg, og stemmer d\u00e5rlig med idealer de fleste av oss synes er viktig \u2013 \u00e5 bry oss om hverandre.\n\nSkal vi gi praktisk st\u00f8tte til de foreldrene som synes det er vanskelig \u00e5 sikre barna sine riktig kosthold og nok mosjon, eller skal vi bare be dem ta seg sammen? Skal vi bry oss om at d\u00e5rlig byluft kan stjele helse og leve\u00e5r fra folk, eller mene at den enkelte f\u00e5r passe p\u00e5 hvor en bor? Skal vi si at \u00f8kende fedme og stillesitting er en fellesutfordring som vi kan hjelpe hverandre med?\n\nJeg kunne \u00f8nske flere av de politiske journalistene kunne stille politikerne sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan de vil forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Og tenk hvor bra det kunne blitt om dette var noe partiene begynte \u00e5 konkurrere like flittig om som hvem som kan legge til rette for flest sykehusbehandlinger\\! Det er i kommunene folk bor, og det er der jobben m\u00e5 gj\u00f8res.\n\n**29** *onsdag* Apr 2015\n\nPosted by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse, Kosthold\n\n**\u2248 1 kommentar**\n\n**Stikkord**\ndetox, ern\u00e6ring, folkehelse, N\u00f8kkelhullet\n\nFor folk med vanlig helse beh\u00f8ver det ikke v\u00e6re s\u00e5 vanskelig \u00e5 finne ut hvordan vi kan spise sunt nok. Og spiser vi noenlunde sunt er det ingen grunn til \u00e5 styre veldig med hvordan det vi putter i oss *kommer ut igjen*. Mange har gjort det til en livsstil \u00e5 f\u00f8lge dietter, spise supermat og eller kure seg p\u00e5 ulikt vis for \u00e5 rense kroppen. Folk m\u00e5 f\u00e5 gj\u00f8re sine egne valg av livsstil. Men det er provoserende n\u00e5r kommersielle interesser spekulerer i v\u00e5r frykt for \u00e5 bli syke eller ikke se bra nok ut, og markedsf\u00f8rer dyre kurer uten dokumentert effekt.\n\nS\u00f8ker du etter \u00abdetox\u00bbp\u00e5 nettet kan du lese mange opplysende artikler om hvorfor vi *ikke* trenger detoxering, bortsett fra n\u00e5r det er snakk om rusmisbruk. Det mest i\u00f8ynefallende er likevel alle annonsene for produkter som skal gj\u00f8re deg fri fra gift og \u00abslagg\u00bb som angivelig hoper seg opp i kroppen. *\u00abTarmveggene tettes ofte igjen av gift og slaggstoffer\u00bb* heter det for eksempel i en detoxannonse. Om en opplever slikt tr\u00f8bbel b\u00f8r en vel f\u00f8rst og fremst redusere inntaket av gift og slagg? Hvilke matvarer er det som inneholder dette slagget??\n\nDet er kanskje ikke s\u00e5 rart mange f\u00f8ler at detoxkurer virker. S\u00e6rlig ikke hvis en f\u00f8lger de r\u00e5dene i samme nettannonse:\u00a0*\u00abFet mat, alkohol, sukker, r\u00f8dt kj\u00f8tt og r\u00f8yking er ting du helt eller delvis b\u00f8r utelukke under perioden med en detoxkur. Spiser du kornprodukter, frisk frukt og gr\u00f8nnsaker f\u00e5r du maks effekt av kuren din.\u00bb* F\u00f8lger du dette r\u00e5det, f\u00e5r du nok bra effekt ogs\u00e5 uten detoxprodukter.\n\nDet kroppen ikke renser ut har absolutt en tendens til \u00e5 hope seg opp \u2013 som fett. Det er dessverre ikke noen annen snarvei til \u00e5 unng\u00e5 det enn \u00e5 spise sunt og v\u00e6re i aktivitet. I en frisk kropp tar lever, nyrer, lunger og hud seg av \u00e5 rense og skille ut avfallsstoffer. Vi er rett og slett f\u00f8dt med et utmerket detoxsystem. F\u00e5r vi i oss nok fiber i kosten, fungerer tarmene i en frisk kropp ogs\u00e5 helt utmerket uten at vi betaler for tarmskylling.\u00a0 Vi trenger selvsagt \u00e5 passe litt p\u00e5 at vi ikke belaster det delikate rensesystemet v\u00e5rt, for eksempel med for mye alkohol.\n\nHvis du synes det er vanskelig \u00e5 orientere deg i jungelen av helser\u00e5d, kan det v\u00e6re godt \u00e5 vite at de enkle r\u00e5dene ofte er bra nok i massevis. Som \u00e5 se etter \u00abN\u00f8kkelhullet\u00bb n\u00e5r du handler.\n\nHelsedirektoratet har nylig gjennomg\u00e5tt ny kunnskap om effektene av merkeordningen \u00abn\u00f8kkelhullet\u00bb. N\u00f8kkelhullet er norske helsemyndigheters merkeordning.\u00a0 Merkeordningen setter krav til minimumsinnhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, mettet fett, salt og sukker i matvarer som inng\u00e5r i merkeordningen. P\u00e5 oppdrag fra Helsedirektoratet har Universitetet i Oslo gjennomf\u00f8rt beregninger som viser at det \u00e5 skifte til varer som har n\u00f8kkelhullmerket, gir en stor forskjell n\u00e5r det gjelder fiber og inntak av fett blant annet.\n\nVelger du for eksempel et br\u00f8d med dette merket framfor ett uten, s\u00e5 f\u00e5r du et bra innhold av fiber og ikke for mye salt. Velger du varer med n\u00f8kkelhullet p\u00e5, vil du spare deg for en del fett og du vil f\u00e5 en riktigere sammensetning av fett i kosten. Da kan du gj\u00f8re sunne valg uten \u00e5 bli lurt eller loppet for penger\\!\n\nDu kan ogs\u00e5 f\u00e5 mange gode r\u00e5d gjennom Facebook-kampanjen \u00abSm\u00e5 grep\u00bb.\n\nPS\\! I neste uke er det \u00abHjerteuke\u00bb i Nasjonalforeningen for folkehelsen med mange fine aktiviteter over hele landet.\n\n# \u2013 Bli med \u00e5 sykle til\u00a0jobben\n\n**13** *mandag* Apr 2015\n\nPosted by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse\n\n**Stikkord**\n\nfolkehelse, fysisk aktivitet, Nasjonalforeningen for folkehelsen, sykle, sykle til jobben-aksjonen\n\nEndelig v\u00e5r\\! Det er lyst om morgenen og ettermiddagen, brukbar temperatur og bare veier, i hvert fall her p\u00e5 \u00d8stlandet. Da er det fint \u00e5 v\u00e6re syklist. Jeg sparer ca 15 minutter p\u00e5 \u00e5 sykle til jobb, framfor \u00e5 ta buss. Slik blir det lett, n\u00e5r arbeidsveien g\u00e5r p\u00e5 tvers av Oslo sentrum. Et kvarter om morgenen kan bety mye. Det kan bety at jeg f\u00e5r h\u00f8rt en god debatt i politisk kvarter p\u00e5 P2 og fremdeles rekker et halv ni-m\u00f8te. Det kan bety en liten prat og en kopp kaffe med mine kj\u00e6re, i stedet for at vi bare styrter avg\u00e5rde hver til v\u00e5rt.\n\nSykkelturen til jobb er den beste, synes jeg.** Da v\u00e5kner jeg skikkelig, og merker at tanker og ideer f\u00e5r mer fart p\u00e5 seg, mens jeg tr\u00e5kker avg\u00e5rde. Det er jo ikke bare en f\u00f8lelse man har, for hjernen virker faktisk bedre n\u00e5r vi er fysisk aktive. Hjemover kan det v\u00e6re seigere. Jeg \u00f8nsker meg en s\u00e5nn sykkelheis som finnes i Trondheim, opp Grenseveien fra Carl Berners plass. Kan du skaffe en s\u00e5nn heis, sykkelbyr\u00e5d Melby? Det hender nok jeg jukser p\u00e5 hjemturen og tar sykkelen p\u00e5 T-banen for \u00e5 slippe den bakken. Men sykler jeg i det minste en vei, ligger jeg godt an til \u00e5 ha sikret meg den 30-minuttersdosen med fysisk aktivitet som v\u00e5re helsemyndigheter og vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen varmt anbefaler.\n\n\n\nBildet er fra \u00e5pningen av fjor\u00e5rets Sykle til jobben-aksjon. B\u00e5de jeg og generalsekret\u00e6r Svenn Erik Bolle i Bedriftsidretten sykler til jobben.\n\nJeg har et par andre ting p\u00e5 \u00f8nskelista som ogs\u00e5 vil gj\u00f8re det lettere \u00e5 f\u00e5 flere medsyklister. For eksempel en sammenhengende god sykkelsti p\u00e5 tvers av Oslo. Og bedre rydding av fortau og sykkelstier gjennom vinteren og etter vinteren. Hvorfor skal det v\u00e6re s\u00e5 enorm forskjell p\u00e5 servicen som ytes til bilister, fotgjengere og syklister, n\u00e5r det gjelder framkommelighet? Det er ikke bare bilkj\u00f8ring som er farlig n\u00e5r det er glatt eller asfalten er full av grus.\n\n**\u00c5 sykle til jobb betyr trim sneket inn i dagsprogrammet.** Kanskje sparer du ikke tid p\u00e5 \u00e5 sykle, men det kan hende du vinner tid. Det er beregnet at en fysisk inaktiv 55-\u00e5ring som \u00f8ker sitt aktivitetsniv\u00e5 til 30 minutter daglig, vil vinne over fire leve\u00e5r uten kronisk sykdom. Stillesitting kan gj\u00f8re like stor skade p\u00e5 kroppen v\u00e5r som r\u00f8yking.\n\nMange tenker kanskje at det ikke monner s\u00e5 mye med en kort spasertur eller sykkeltur. Det gj\u00f8r det faktisk. Det er de som g\u00e5r fra sv\u00e6rt lav aktivitet og til litt som har den st\u00f8rste helsegevinsten. N\u00e5 er det ogs\u00e5 sl\u00e5tt fast at \u00e5 v\u00e6re inaktiv er farligere enn \u00e5 v\u00e6re overvektig.\n\nS\u00e5 kampanjer som \u00abSykle til jobben-aksjonen\u00bb som kan f\u00e5 mange flere til \u00e5 bevege seg litt mer, kan ha stor helsegevinst i befolkningen. Jeg h\u00e5per mange blir med p\u00e5 \u00e5rets aksjon\\!\n\n# Snusepidemien\n\n**19** *onsdag* Nov 2014\n\nPosted by Lisbet Rugtvedt in Folkehelse\n\n**Stikkord**\n\ndiabetes, folkehelse, hjerneslag, hjerteinfarkt, R\u00f8yk, snus, tobakk\n\nF\u00f8r i tida var snusere et s\u00e6regent folkeslag. Det var folk som generelt ikke lot estetiske hensyn komme for mye i veien for dem. R\u00f8ffe typer, flest menn og ofte fra Midt-Norge. Det siste kan belegges med statistikk. N\u00e5 finnes snus i delikate og hygieniske innpakninger, og alle slags folk g\u00e5r med snusleppe. Folkehelseinstituttet skriver i en fersk rapport at \u00f8kningen i snusbruk er omfattende og \u00abkan n\u00e6rmest karakteriseres som epidemilignende.\u00bb\n\nI f\u00f8lge rapporten ble 1815 tonn snus importert til Norge i 2013, s\u00e5 det er ikke sm\u00e5tteri som puttes inn under leppa til nordmenn. Grensehandelen kommer i tillegg. Over en halv million nordmenn brukte i 2013 snus (19 % menn og 7 % kvinner). Og ungdommene snuser mer enn voksne. I aldersgruppen 16\u201024 \u00e5r snuser 33 % av guttene og 23 % av jentene.\n\nI forhold til r\u00f8yking, er snusing langt mindre plagsomt for omgivelsene. Men flere b\u00f8r bli klar over hvilke plager de risikerer \u00e5 p\u00e5f\u00f8re seg selv. Plager er kanskje ikke rette ordet, for hovedbudskapet i Folkehelseinstituttet er alvorlig:\n\n - Det er overbevisende holdepunkter for at bruk av r\u00f8ykfri tobakk \u00f8ker risikoen for kreft i bukspyttkjertelen, spiser\u00f8ret og munnhulen.\n - Det er overbevisende holdepunkter for at et h\u00f8yt forbruk av snus er forbundet med en \u00f8kt risiko for diabetes mellitus type 2\n - Det overbevisende holdepunkter for at snusbruk kan f\u00f8re til \u00f8kt risiko for \u00e5 d\u00f8 etter hjerteinfarkt eller hjerneslag\n - Det overbevisende holdepunkter for at snusbruk i svangerskapet kan f\u00f8re til redusert f\u00f8dselsvekt, \u00f8kt risiko for prematur f\u00f8dsel og d\u00f8df\u00f8dsel.\n\nDet ser ut til at fakta ikke alltid biter s\u00e5 godt p\u00e5 ungdom. Det er s\u00e5 mange hensyn \u00e5 ta, n\u00e5r det gjelder image og slikt. Et studium i dette kan finnes for eksempel i kommentarfeltene under en snusartikkel p\u00e5 www.ung.no. Mens artikkelen er klinkende klar p\u00e5 at det er skadelig \u00e5 snuse, kommenterer mange at de synes det er en str\u00e5lende vane og utveksler synspunkter p\u00e5 hvilket merke som er best.\n\nDet har skjedd store positive endringer, n\u00e5r det gjelder ungdoms r\u00f8ykevaner. Her vet vi at det er kombinasjonen av kunnskap og virkemidler knyttet til pris og tilgjengelighet som har gitt resultater. Snusepidemien er et eksperiment med ungdoms helse. Folkehelseinstituttets rapport sier mye om risiko, men kan ogs\u00e5 gi oss en pekepinn p\u00e5 hvordan den vil sl\u00e5 ut. Det er kunnskap nok til \u00e5 skjerpe innsatsen for \u00e5 redusere snusbruken.\n\n# Om meg\n\n\n\n#### Lisbet Rugtvedt\n\nGeneralsekret\u00e6r i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Har et nyansert syn p\u00e5 mye, men er fanatisk tilhenger av menneskers likeverdighet uansett farge, familieopphav, religion, legning og funksjonsniv\u00e5. Jeg mamma til Thea (24) og Even (21), samt matmor katten Kokkos. Jeg blogger om folkehelse, demens og velferdspolitikk.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d21531a7-cbbb-4531-9cc0-82a6baeffa19"}
+{"url": "http://docplayer.me/2920584-Protokoll-regionsting-2014-idrettens-hus-brann-stadion-torsdag-24-april-2014-kl-17-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:15Z", "text": "\n\n Kolbotn IL 14.\")\n\n4 er avhengig av klubbene for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene. Sammen m\u00e5 alle dra i samme retning slik at vi som region kan vokse og at basket p\u00e5 landsbasis blir st\u00f8rre. Idrettsregistreringen 2012 viser en nedgang p\u00e5 32 aktive medlemmer i Region Vest. Jeanette trekker frem prosjektet \u00abBasket i skolen\u00bb som et godt tiltak som kan snu den en nedadg\u00e5ende trend. Prosjektet vil forh\u00e5pentligvis f\u00f8re til rekruttering og spre basketball som idrett. Videre, sier hun at det er et behov for \u00e5 utdanne flere trenere. Dette er ogs\u00e5 signalet fra klubblederm\u00f8tene som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt i regionen. Det har v\u00e6rt satt opp trenerkurs, men f\u00e5 deltagere er meldt p\u00e5. Til slutt takker Styreleder ildsjelene som gj\u00f8r en meget god jobb. En av ildsjelene, Arnstein Skipenes, leder for Loddefjord Basket, gikk bort i fjor sommer og for \u00e5 hedre hans minne, var det ett minutt stillhet. Jan Hendrik Parmann, Visepresident i NBBF, fikk deretter ordet. Han takker b\u00e5de klubbene, administrasjon og styret i regionen. Den \u00f8konomiske situasjonen p\u00e5 forbundsniv\u00e5 har ikke v\u00e6rt bra. I \u00e5r styrer Norsk Basket mot et lite overskudd og forbundet holder den \u00f8konomiske plan som ble vedtatt for 2 \u00e5r siden. Medlemsutviklingen i Norsk Basket har en prosentvis nedgang. Trenden m\u00e5 snus. Aldersgruppen 0-12 \u00e5r er viktig alderskategori \u00e5 rekruttere fra for \u00e5 f\u00e5 vekst. Men rekruttering krever ogs\u00e5 organisatorisk utvikling. Dette er fokus b\u00e5de sentralt og regionalt. Det er viktig \u00e5 stimulere klubbene til \u00e5 ha et godt fundament og kunne tilby et godt sportslig tilbud. Det m\u00e5 jobbes videre med linken fra rekrutteringsprosjekter til \u00e5 kunne ta i mot barna som kommer til klubbene. Parmann avsluttet med \u00e5 \u00f8nske lykke til med turneringene og et godt ting. Veloverst\u00e5tt sesong. 6. Beretning fra styret og komiteene Styrets og komiteenes beretning blir gjennomg\u00e5tt - et kapittel om gangen, og kommentarer blir tatt imot fortl\u00f8pende. Godkjenning av beretningene gj\u00f8res under ett. Styrets beretning Administrasjonen og regionsarbeidet Innspill fra Ingeborg Takle, BSI: I 2013 mangler Strategi og handlingsplan, styret m\u00e5 f\u00e5 med dette til neste \u00e5r. Stein H. Nes; Fyllingen mener at det i beretningen er for mye selvskryt og underbygger dette med \u00e5 ta utgangspunkt i avsnitt 3 Administrasjonen har utf\u00f8rt sine oppgaver p\u00e5 en meget god m\u00e5te og viser videre til beretningen fra Kontrollkomiteen, som viser at administrasjon og styret har oppgaver som kan forbedres. Nes g\u00e5r s\u00e5 videre til side 13 i Beretningen og viser til det nest siste avsnitt p\u00e5 denne siden som starter med Klubbene i Region vest har mye \u00e5 hente p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til en bedre struktur og bli mer strukturerte og mener dette antyder at klubbene ikke fungerer s\u00e5 bra. P\u00e5 klubblederm\u00f8te har klubblederne kommet med tilbakemelding som styret/administrasjon ikke har tatt til etterretning. Nes mener at for \u00e5 f\u00e5 fremgang m\u00e5 regionen bidra til utstyr da utstyr er et redskap for \u00e5 rekruttere og derfor b\u00f8r det brukes penger p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe inn nok basketballer. Styreleder Jeanette H. Antoniazzi svarer: konstruktive innspill pr\u00f8ver vi \u00e5 etterkomme. Regionen har hatt mange baller som er brukt til rekrutteringsarrangement i regionen. Dette er ogs\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l hvorvidt regionen skal bes\u00f8rge basketballer eller om dette er klubbenes ansvar. 4\n\n\n\n5 Terje Osland, Fr\u00f8ya Basket, referer til hjemmesiden og sier at det er pinlig at det ikke er lagt ut noen saker som omtaler seriemestrene, vinnere i KL og BLNO. Styret svarer at for regionen sin del kommer dette f\u00f8rst s\u00e5 snart alle final 4 s er ferdige. Da f\u00f8rst er serien ferdig. Tom Even Pollack, Stavanger BBK, har f\u00f8lgende positive innspill; Det er ulike grad av struktur i klubbene og mulig de klubbene som g\u00e5r bra kan v\u00e6re fadder for de klubbene som det ikke g\u00e5r s\u00e5 bra med. \u00d8konomi Ingeborg B. Takle, BSI savner oversikt over egenkapitalen og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om styret har noen tanker/f\u00f8ringer for hvor stor egenkapital regionen skal ha. PR og Sponsorater Innspill fra Ingeborg B. Takle er \u00e5 bruke spillere som har v\u00e6rt aktive p\u00e5 TV til markedsf\u00f8ring for basketball og nevner kjente basketballspillere. N\u00e5 sist Marco Elsafadi som vant Mesternes mester Medlemstall Under dette avsnitt var det flere delegater som ba om ordet, Ingeborg B. Takle, Jeanette H. Antoniazzi, Stein H. Nes, Kirstine Kolsrud, Tom Even Pollack Det er en nedgang \u00e5 spore p\u00e5 jentesiden i sone s\u00f8r, og kan forklares ut fra at en klubb i denne sonen har halvert medlemstallet fra 2012 til Ingeborg B. Takle, kommer med f\u00f8lgende innspill om at det er summen av det vi gj\u00f8r sammen som er viktig. Spillergleden er viktig selv om man taper mange kamper. Spillegleden opprettholdes ved \u00e5 bruke erfarne spillere som tar seg av de uerfarne. Etter en jentekamp m\u00e5 man v\u00e6re proaktiv, man m\u00e5 g\u00e5 inn i de milj\u00f8ene man vil styrke. Stein H\u00e5kon Nes mener at klubblederm\u00f8tene fungerer bra. Det er god dialog mellom klubbledere og styret/administrasjon. Dette forum kan fungere mye bedre, for eksempel \u00e5 bruke klubbene mer aktive under m\u00f8tet. Klubber som fungerer bra kan ha en innledende presentasjon for \u00e5 f\u00e5 i stand en dialog. Tom Even Pollack f\u00f8lger opp med \u00e5 minne Region p\u00e5 at det er viktig \u00e5 gjennomf\u00f8re de tiltak som settes i gang, som for eksempel trenerkurs, og spesielt i mindre soner, som sone s\u00f8r. Styret ble oppfordret til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak selv med f\u00e5 p\u00e5meldte. Region Vest skal ivareta alle soner og det m\u00e5 tenkes helhetlig. Det m\u00e5 bygges opp et milj\u00f8 i Stavanger, og n\u00e5r det publiseres/informeres om et fastsattkurs, m\u00e5 det opprettholdes. Regionen m\u00e5 v\u00e6re proaktiv og ta direkte kontakt med klubbene. \u00c5 ta kontakt med nye etablerte klubber er viktig, det gjelder b\u00e5de klubb/region/forbundet. Kommentar fra styret: I sone s\u00f8r har det v\u00e6rt fors\u00f8kt satt i gang flere kurs. Dessverre har det v\u00e6rt ingen eller for f\u00e5 p\u00e5meldte. Deltagere fra sone s\u00f8r og sone midt har v\u00e6rt invitert opp til sone nord, men om det er noen som melder seg p\u00e5, m\u00e5 kurset gjennomf\u00f8res. Regionen \u00f8nsker ikke \u00e5 avlyse kurs. Til aspirantdommerkurs var det 4 p\u00e5meldte. \u00c5 reise for \u00e5 holde kurs koster, og m\u00e5 v\u00e6re noen p\u00e5meldte. Jan Hendrik Parmann, NBBF, repliserte at det er et viktig signal og tar det til etterretning. 5\n\n\n\n6 Basket i skolen Kirstine Kolsrud mener det m\u00e5 v\u00e6re et tettere samarbeid mellom de klubber som har skoler i sitt lokalmilj\u00f8 hvor prosjektet gjennomf\u00f8res slik at klubbene er med og at det skjer en \u00f8kt rekruttering til idretten. Styreleder svarer at dialog og samarbeid mellom skoler og klubber fungerer bra og at det er et samarbeid med klubbene i dette prosjektet. Replikk fra Kirstine Kolsrud, om at det er i forkant av prosjektet, under utvelgelsen av skoler, det hadde v\u00e6rt viktig og tatt klubbene med p\u00e5 r\u00e5d for \u00e5 sikre at de n\u00e6rmeste klubbene er parat til \u00e5 ta i mot nye spillere. Det er flott hvis det gj\u00f8res. Med de merknader som er kommet er beretningen godkjent. Seriekomiteens beretning Stein H\u00e5kon Nes mener det er vanskelig \u00e5 forholde seg til en organisasjon som feilinformerer og som ikke holder seg til regelverket. Han referer til en omberammet kamp der Fyllingen etter spilt kamp klager p\u00e5 at det ikke var 2 n\u00f8ytrale dommere som d\u00f8mte kampen etter NBBF Region vest sitt kampreglement. Nes mener det er skuffende at regionen ber klubben om \u00e5 sende inn en protest uten \u00e5 g\u00e5 inn i en dialog. Styret ved Mantas Buinauskas svarer at utfordringen er at alle dommere ogs\u00e5 er spillere og har dermed en klubbtilh\u00f8righet. Det skal jobbes bedre fra neste sesong for \u00e5 f\u00e5 stille med n\u00f8ytrale dommere til kamp. Det skal ikke v\u00e6re noe problem med \u00e5 ha ikke n\u00f8ytrale dommere p\u00e5 kamp. Klubbtilh\u00f8righet til dommerne kan skrives p\u00e5 kampskjema. Styret ved Tonje Austgulen svarer ogs\u00e5 at seriekomiteen har tatt en avgj\u00f8relse og denne kan p\u00e5klages. Ordstyrer Nj\u00f8ten tok ordet og anf\u00f8rt at den aktuelle saken det her refereres til ikke er en tingsak. Videre ble det kommentert at det p\u00e5 side 18 var mange negativt ladede ord. Trenerkomiteens beretning Innspill fra Ingeborg B. Takle som mener det er interessant \u00e5 se hvor mange trenere fra Region vest som deltok p\u00e5 den store trenerhelgen. Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 vise frem hvilke trenere som er i regionen og hvilken trenerutdannelse man har, spesielt trener 3. Styret ved Jeanette H. Antoniazzi svarer med at en liste over hvem som har deltatt p\u00e5 kurs kan skape engasjement. Se \u00e5 f\u00e5 til dette til neste \u00e5r. Trener 2 utdanning har det v\u00e6rt lite informasjon om. Jan Hendrik Parmann svarer med at informasjon ligger p\u00e5 nett, men informasjon kan bli bedre. 6\n\n\n\n7 Dommerkomiteen Stein H\u00e5kon Nes mener at niv\u00e5et p\u00e5 dommere er bedre enn spillerne i region vest. Han forsetter med \u00e5 gi ros til Torkild R\u00f8dsand og Edmunds Gabrans for \u00e5 ha gjort en god jobb ved dommeroppsett ved at det alltid settes opp 2 dommere p\u00e5 kampene. Innspillet fra Tom Even Pollack er at dommerne kan rapporterer inn resultatet etter endt kamp og at dette er en oppgave dommerne kan gj\u00f8re fordi dommerne er betalt. Det er ogs\u00e5 lettere \u00e5 utf\u00f8re en oppgave n\u00e5r man f\u00e5r betalt for det. I en hektisk hverdag er det lett \u00e5 glemme \u00e5 rapportere inn resultatet for lagleder/foreldre/trener. Etter dette innspillet meldte flere delegater seg p\u00e5 talerlisten, Tom Even Pollack, Mantas Buinauskas, Astrid H. Gjerde, Stein H\u00e5kon Nes, Jeanette H. Antoniazzi, H\u00e5vard Tveito. Momenter som kom frem under diskusjonen: - nasjonalt er det dommerens oppgave \u00e5 rapportere inn kampresultatet. Det er en god ide at dommerne i Region Vest har denne oppgaven i regionen. Kampskjema sendes likevel administrasjonen av klubbene som i dag. - Dommerbetalingene er ikke innrapporteringsplikt til skatteetaten og det er fullt mulig \u00e5 endre rutinene og tilbakef\u00f8re dette som et dommeransvar. - Fordelen ved \u00e5 la dommerne rapportere/sende inn kampskjema er at resultatet er uhildet. - I noen klubber er det lagkontakten sin oppgave \u00e5 ta med kampskjema og sende dette til administrasjonen enten pr post/fakse/mail. - Mange av dommerne er unge, de har flere kamper \u00e5 d\u00f8mme etter hverandre. Det sitter flere i sekretariat. Avslutningsvis er rapportering/innsending av kampresultat en utfordring i alle soner. Hvordan l\u00f8se dette? Kan det brukes foreldrekontakt? Fordele oppgavene og delegere ansvaret utover? Det er ikke et svar p\u00e5 hvordan dette kan gj\u00f8res. Beretning mini og rekrutteringskomite Ingen kommentarer Beretning regionslags og talentutviklingskomiteen Stein H\u00e5kon Nes stilte sp\u00f8rsm\u00e5l til siste avsnitt om hvem som skulle ansettes i Regionen. Styremedlem Geir Bangstad svarte at det ikke skal ansettes nye personen, men at dette er Edmunds Gabrans som skal drive det administrative arbeidet med talentutvikling i regionen. Beretningen frem til regnskapet er godkjent. 7\n\n\n\n8 7. \u00c5rsregnskap 2013 Ordstyrer gikk gjennom omr\u00e5de for omr\u00e5det i regnskapet. Ingeborg B. Takle stilte styret sp\u00f8rsm\u00e5l om det hadde gjort seg noen tanker omkring hvor mye egenkapital regionen \u00f8nsker \u00e5 ha. Styreleder Jeanette H. Antoniazzi svarer med at styret ikke gikk inn i dette \u00e5ret med \u00f8nske om \u00e5 g\u00e5 med overskudd, men tilstreber \u00e5 g\u00e5 i balanse. Det b\u00f8r v\u00e6re en egenkapital som dekker det som dekkes skal, men styret har ikke diskutert hvor h\u00f8y den summen skal v\u00e6re. Ingeborg B. Takle repliserte og oppfordret det nye styret til \u00e5 ha noen tanker rundt egenkapital. Stein H\u00e5kon Nes mener at basketballer p\u00e5 lageret er like god kapital som penger p\u00e5 bok. Utstyr f\u00f8rer til \u00f8kt rekruttering. Beretningen er godkjent med de innspill som er fremkommet og notert Revisors beretning Under behandling av revisors beretning ble ogs\u00e5 beretning fra kontrollkomiteen tatt med. Ettersom kontrollkomiteens beretning ble forelagt delegatene p\u00e5 tingdagen, ble det gitt 2 minutter til gjennomlesing av kontrollkomiteens beretning. Beretning fra Revisor og kontrollkomiteen ble enstemmig godkjent. 8. Behandling av innkomne forslag Forslag 1 Endring av struktur for regionslag og skillstreninger Forslagsstiller: NBBF Region Vest: Oppstart med skillscamper for U12. U12 har rene skillstreninger gjennom hele kalender\u00e5ret. U13 U15 organiseres som regionslag; med 18 til 24 plasser. F\u00f8rste samling hvert \u00e5r er \u00e5pen uttakshelg. Fra andre trening/samling vil treningen foreg\u00e5r som regionslag med bl.a. skillsfokus. Det er mulig \u00e5 spille seg inn og ut av regionslaget. Samlinger kan v\u00e6re flere \u00f8kter og dette settes opp av talentutviklingsansvarlig og trenere i fellesskap. De skal kunne f\u00f8lge rammene definert av komite og nasjonale prioriteringer ift spillerutvikling. Talentutvikling administreres av administrasjonen og etter egne retningslinjer, som er koordinert med nasjonal strategi og representasjonsregler. Skillscamper, uttakshelg og regionslagsdeltagelse m\u00e5 p\u00e5beregnes egenandeler i henhold til regionens \u00f8konomi og budsjett. 8\n\n\n\n9 Forslaget danner grunnlag og instruks for talentutviklingsarbeidet i Regionen. B\u00e5de for komite og administrasjon. Forslaget danner det strategiske grunnlaget for innholdet p\u00e5 websiden: Begrunnelse: Dagens situasjon med skillscamper/treninger er ikke samkj\u00f8rt med nasjonal strategi og det har v\u00e6rt en gjennomg\u00e5ende diskusjon p\u00e5 klubblederm\u00f8ter. M\u00e5let er \u00e5 skape gode gjennomsiktlige strukturer som harmonerer med andre regioner og som bidrar til m\u00e5let om \u00e5 utvikle flere ut\u00f8vere til nasjonal representasjon. Skillscamper innf\u00f8res for U12, med fokus mot ferdighetsmerker. Regionslagsaktivitet innf\u00f8res for U13-U15. F\u00f8lgende hadde ordet i saken, Kirstine Kolsrud, Stein H\u00e5kon Nes, Tom Even Pollack, H\u00e5vard Tveito, Geir Bangstad For U12 er det skillscamp for de som \u00f8nsker \u00e5 ta ferdighetsmerke. Det f\u00f8res ikke oppm\u00f8te. Det er ikke pliktig fremm\u00f8te i forhold til regionslag U13. Klubbene kan ta ferdighetsmerkene selv. For U13-U15 er det fokus p\u00e5 ferdighetsutvikling. Det vil v\u00e6re uttakshelg hvor alle spillerne i disse \u00e5rsklassene er velkommen til \u00e5 vise seg frem. De beste spillerne samles som et lag. Det er et regionslag der man \u00f8nsker \u00e5 utvikle ferdighetene til spillere og der man vil ha regionale samlinger gjennom hele \u00e5ret i regionen. Trenerne m\u00e5 aktiviseres til \u00e5 delta p\u00e5 trenerkurs og deltagelse p\u00e5 regionale samlingene. Det er \u00f8nske \u00e5 bringe den samme kompetansen inn til klubbene slik at de samme skillsene utf\u00f8res ogs\u00e5 i klubben. Ferdighetsutvikling foreg\u00e5r i klubben. Regionen \u00f8nsker kompetansen utvikles i klubben. De beste er regionens ansvar. Enstemmig vedtatt. Forslag 2 Alle nye jentelag gis reduksjon i seriekontigent for f\u00f8rste sesong. Forslagsstiller: Fyllingen Basketball klubb Alle nye jentelag i yngste miniklasse samt klassene U13, U14, U15, U16 til og med seniors gis gratis deltakeravgift/seriekontigent for f\u00f8rste sesong laget deltar og halv kontingent den andre sesongen. Med nye lag menes nye lag og for lag med personlig lisens skal minst halvparten av spillerne ikke tidligere ha v\u00e6rt lisensierte. P\u00e5 den m\u00e5ten vil klubber f\u00e5 et \u00f8konomisk incentiv for \u00e5 rekruttere jentelag og p\u00e5 den m\u00e5ten berike basketsporten med flere deltakende jenter. Forslag fra NBBF Region Vest: I Lover for NBBF Region Vest, 4 Kontingent, punkt 2 st\u00e5r det at \u00abSeriekontigenten fastsettes av regionstyret og faktureres i to deler, hvor 60 prosent av bel\u00f8pet forfaller til 9\n\n\n\n10 betaling 15. oktober og de resterende 40 prosent av bel\u00f8pet forfaller til betaling den 15. februar ( ). Med dette som utgangspunkt vil styret fremme forslag om nye jentelag betaler kun f\u00f8rste del av seriekontigent som forfaller i oktober og som da vil v\u00e6re 60 prosent. Dette gjelder ikke for miniserien (EBC/EB) da miniserien er et rekrutteringstiltak og man kan melde seg p\u00e5 fortl\u00f8pende. Ogs\u00e5 for nye lag som deltar i serien vil \u00abKampreglement for NBBF Region Vest\u00bb v\u00e6re gjeldende. Dette vil v\u00e6re en pr\u00f8veperiode for 2 \u00e5r for \u00e5 se om reduksjon i seriekontigent vil ha en effekt p\u00e5 rekruttering av jentelag og gjelder for U14K. F\u00f8lgende hadde ordet i saken Stein H\u00e5kon Nes, Ingeborg B. Takle, Tom Even Pollack, Jeanette H. Antoniazzi BSI la frem et endringsforslag om at regionen unders\u00f8ker \u00e5rsaker til lav deltagelse p\u00e5 jentesiden enn ensidig fokusere p\u00e5 \u00f8konomi som en grunn til lav representasjon av jenter. Det ble gitt styret Time-out i 5 min for \u00e5 lese gjennom forslaget fra BSI. Styreleder Jeanette H. Antoniazzi synes det h\u00f8res fornuftig \u00e5 kartlegge hva som er grunnen til at jentesatsingen er p\u00e5 det stadium vi er p\u00e5. Tilbakemeldinger har ikke v\u00e6rt systematisk. Styret \u00f8nsker \u00e5 kartlegge jenterekrutteringen/satsingen bedre og vil legge frem p\u00e5 klubblederm\u00f8te det vi kommer frem til. Det betyr at de klubbene m\u00e5 v\u00e6re raske i sin tilbakemelding. Styret vil derfor trekke forslaget sitt og oppfordre delegatene til \u00e5 st\u00f8tte BSI. Dersom det viser seg at det er \u00f8konomi som er \u00e5rsaken til lav deltagelse blant jenter, vil styret igjen se p\u00e5 sitt eget forslag. Forsamlingen stemmer f\u00f8rst p\u00e5 Fyllingens forslag: For: 3 Deretter leses endringsforslag fra BSI med f\u00f8lgende tekst: Tinget p\u00e5legger Regionen ved Mini og rekrutteringskomiteen og administrasjonen, \u00e5 kartlegge \u00e5rsaker for lav jentedeltagelse og utforme tiltak for \u00e5 \u00f8ke denne. Dette skal rapporteres til neste ting eller klubblederm\u00f8te For: 10 stemmer Forslag fra BSI er bifalt. 10\n\n\n\n11 Forslag 3 Tilleggsregning p\u00e5 WO Forslagsstiller: Fyllingen Basketballklubb Fyllingen fremmer forslag om at b\u00f8tesatsene for \u00e5 gi wo f\u00e5r et tillegg. Tillegget blir lik det det koster med rimeligste offentlige kommunikasjon for 8 spillere/ledere tur retur arenaen det skulle v\u00e6rt spilt p\u00e5. Denne tilleggsstraffen settes kun inn i seniorklassene og p\u00e5 reiser som kommer inn under reisefordelingen (125 km). Denne ordningen har v\u00e6rt f\u00f8r og n\u00e5r en ser p\u00e5 gitte wo til Eikefjord og Stavanger (og Stavanger til Bergen) kan dette v\u00e6re et forhold som kan l\u00f8fte ansvar ved p\u00e5melding og gjennomf\u00f8ring av seriespill p\u00e5 seniorniv\u00e5. F\u00f8lgende hadde ordet i saken, Tom Even Pollack, Stein H\u00e5kon Nes, Mantas Buinauskas, H\u00e5vard Tveito, Terje Osland, Marius J\u00f8rgensen, Han Hendrik Parmann Jan Hendrik Parmann oppfordrer regions styre \u00e5 h\u00e5ndheve regelverket dersom regelen ligger i kampreglementet. Styreleder Jeanette H. Antoniazzi sier at styret ikke st\u00f8tter forslaget da det allerede finnes b\u00f8tesatser. Fyllingen trekker forslag men understreker at region m\u00e5 v\u00e6re konsekvent og at regionen p\u00e5legges \u00e5 bruke regelverket. Forslag 4 Egenandel for skillstrening fjernes Forslagsstiller: Fr\u00f8ya Basket Fr\u00f8ya Basket vil be regionen kutte egenbetaling for skillstreninger F\u00f8lgende hadde ordet i saken H\u00e5vard Tveito, Geir Bangstad, Jan Hendrik Parmann, Jeanette H. Antoniazzi, Terje Osland, Ingeborg B. Takle, Kirstine Kolsrud Det var flere av delegatene som var av den oppfatning at Fr\u00f8ya Basket sitt forslag b\u00f8r behandles under budsjettsforslaget. Ordstyrer mener at dersom forslaget blir vedtatt, blir det et budsjettforslag som da m\u00e5 behandles under budsjett Diskusjonen dreide seg i hovedsak om hvorvidt spillerne m\u00e5 betale for \u00e5 delta p\u00e5 uttakshelg og motargumentet er at skal alle gis samme anledning til \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve seg for regionslagspill, m\u00e5 det v\u00e6re gratis \u00e5 delta. Regionen kan ta egenandel for deltagelse p\u00e5 regionslag/regionale samlinger. Skillstrening m\u00e5 v\u00e6re gratis, ogs\u00e5 for U12. For Fr\u00f8ya Basket er dette en prinsippsak. Styret p\u00e5 sin side mener uttakshelgen ikke vil v\u00e6re gratis. Det er regionslagstrenerne som tar uttaket. Regionen er opptatt av \u00e5 tilby en god aktivitet. Regionen \u00f8nsker \u00e5 rekruttere gode regionslagstrenere. Det koster penger. 11\n\n kan dette v\u00e6re et forhold som kan l\u00f8fte ansvar ved p\u00e5melding og gjennomf\u00f8ring av seriespill\")\n\n13 10. Valgkomiteens innstilling Ingeborg g\u00e5r gjennom valgkomiteens innstilling til Regionstinget for NBBF Region Vest og informerer om at det er 6 styremedlemmer som skal velges. Hun ber videre at dersom forsamlingen har flere forslag enn de 6 som allerede er meldt inn kan det gj\u00f8res f\u00f8r Ingeborg g\u00e5r gjennom innstilingene. Torstein Monsen foresl\u00e5r H\u00e5vard Helstrup fra Land\u00e5s BBK til styremedlem 2 \u00e5r Valg av styreleder og styremedlemmer Styreleder: Jeanette Haveland Antoniazzi, Fr\u00f8ya Basket, innstilles til vervet som styreleder for 2 nye \u00e5r. Enstemmig vedtatt \u00d8konomi Ansvarlig H\u00e5vard Helstrup, Land\u00e5s BBK, innstilles til vervet som ansvarlig for \u00f8konomi og internkontroll for 2 \u00e5r. Enstemmig vedtatt Styremedlemmer Tonje Austgulen, Ulriken Ung, innstilles til vervet som leder for Seriekomit\u00e9en for 1 nytt \u00e5t. Enstemmig vedtatt Stian Flaskerud, Kolbotn IL, innstilles til vervet som leder for dommerkomiteen for 2 \u00e5r. Enstemmig vedtatt Trude Drews, Gimle BBK, innstilles til vervet som leder for mini og rekrutteringskomiteen for 2 \u00e5r. Enstemmig vedtatt Kontrollkomite Ingeborg B. Takle, BSI, innstilles til vervet som leder for kontrollkomiteen for 2 \u00e5r. Enstemmig vedtatt Valg av Komitemedlemmer Jeanine Flaaten, Ullern BBK, innstilles som medlem av talentutviklingskomiteen for 1 \u00e5r Dag Inge Nyb\u00f8, Eikefjord Basket, innstilles som medlem av Seriekomit\u00e9en for 1 \u00e5r. Marius Sebak J\u00f8rgensen, Fyllingen BBK, innstilles som medlem av Seriekomit\u00e9en for 1 \u00e5r. Brent Hackman, Ytrebygda BBK, innstilles som medlem av trenerkomiteen for 2 \u00e5r Tom Even Pollack, Stavanger BBK, innstilles som medlem av trenerkomiteen for 2 \u00e5r Steinar Ved\u00e5, Bergen Handicap Idrettslag, innstilles som medlem av mini og rekrutteringskomiteen for 2 \u00e5r Ingvild Sanford, Ulriken Ung, innstilles som medlem av mini og rekrutteringskomiteen for 2 \u00e5r Alle innstillingene ble enstemmig vedtatt av delegatene. 13\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b25b4efe-4922-4659-86a7-40a39bb12345"}
+{"url": "http://docplayer.me/3830174-Innherred-medisinske-forum.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:09Z", "text": "24 Kasuistikk Bivirkningsmelding IV Djevelen er i detaljene Gammel (\\>80 \u00e5r) Eldre pasienter hadde h\u00f8yere plasmakonsentrasjon enn yngre, med gjennomsnittlige AUC-verdier som var ca. 1,5 ganger h\u00f8yere. (SPC) Liten kropp (35 kg) Sv\u00e6rt h\u00f8y eller sv\u00e6rt lav kroppsvekt (\\<50 kg eller \\>120 kg) p\u00e5virket bare i liten grad plasmakonsentrasjonen av rivaroksaban (under 25%).(SPC) D\u00e5rlig nyrefunksjon (GFR: 55 ml/min) Hos personer med lett (50 80 ml/minutt), moderat (30 49 ml/minutt) og alvorlig (15 29 ml/minutt) nedsatt nyrefunksjon var plasmakonsentrasjonene av rivaroksaban (AUC) \u00f8kt henholdsvis 1,4, 1,5 og 1,6 ganger. Tilsvarende \u00f8kninger i farmakodynamiske effekter var mer uttalte.(spc)\n\n25 Kasuistikk Bivirkningsmelding V Ved overdosering (SPC) Et spesifikt antidot som motvirker rivaroksabans farmakodynamiske effekter er ikke tilgjengelig. Dersom en bl\u00f8dningskomplikasjon oppst\u00e5r hos en pasient som f\u00e5r rivaroksaban, skal neste administrering av rivaroksaban utsettes eller behandlingen seponeres, etter behov. Rivaroksaban har en halveringstid p\u00e5 ca timer (Eldre: timer). P\u00e5 grunn av den h\u00f8ye graden av plasmaproteinbinding er rivaroksaban antagelig ikke dialyserbart. Hvis bl\u00f8dningen ikke kan kontrolleres b\u00f8r administrering av en spesifikk reverserende prokoagulant vurderes. Det er imidlertid sv\u00e6rt lite klinisk erfaring med bruk av disse produktene hos personer som f\u00e5r rivaroksaban. Anbefalingen er ogs\u00e5 basert p\u00e5 begrensede prekliniske data. Ved en intrakraniell bl\u00f8dning er det alts\u00e5 lite man kan gj\u00f8re.\n\n26 Kasuistikk Bivirkningsmelding VI RELIS vurdering: \u00c5rsakssammenheng mellom rivaroksaban og pasientens intrakranielle bl\u00f8dning vurderes i henhold til internasjonale retningslinjer som sannsynlig. Det foreligger flere forhold som kunne predikere at standard dose ville gi relativt kraftig effekt og h\u00f8y risiko for bivirkninger hos den aktuelle pasienten, og pasienten burde f\u00e5tt en lavere dose rivaroksaban.\n\n### Kort sammendrag av klagen: Saken gjelder klage p\u00e5 reklame for Pradaxa i Dagens Medisin nr. 1/2015 og 3/2015. Saken er innklaget av R\u00e5dets sekretariat\n\n 1. VETERIN\u00c6RPREPARATETS NAVN Panacur vet. 18,75% oralpasta til hest 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Virkestoff(er): 1 g inneholder: Fenbendazol 187,5 mg Hjelpestoff(er): Konserveringsmiddel:\n### Hjelpestoffer med kjent effekt: Hver filmdrasjerte tablett inneholder 33,92 mg laktose (som monohydrat), se pkt. 4.4.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "144ff3f0-516a-49ea-8d22-53f5853464a4"}
+{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2014/06/da-var-denne-pinsen-over.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:05Z", "text": "\n\n## mandag 9. juni 2014\n\n### Da var denne Pinsen over ,,,\n\n \nOg for en Pinse,\u00a0\n\nsol, sommer og uteliv hver dag.\n\n \nNoen blomster-bilder fra hagen i dag. \n \n\n\n\n \n\n\n\n\n\n \nLitt fornuftig har jeg og far i huset f\u00e5tt gjort i helgen,\n\nunder busker og frukt-tr\u00e6r har jeg f\u00e5tt lagt kantstein.\n\nDet blir s\u00e5 mye lettere \u00e5 klippe plen og det ser ryddig ut\n\nsynes n\u00e5 jeg.\n\n \n\n\n \nMen det har blitt mest kos og hygge med familien og venner.\n\n \n\n\n \nDet springer ut nye blomster hver dag,\n\n\u00e5 \u00a0jeg g\u00e5r rundt og sier \u00a0\n\n,,\u00e5 jass\u00e5 der er du, satte jeg deg der ja, har jeg sett deg f\u00f8r he he,,\n\nKorttids\u00a0minne heter vist det. \nN\u00e5 er det noen jeg ikke har sett blomsten p\u00e5 f\u00f8r, \nstaudene jeg s\u00e5dde i fjor blomstrer jo f\u00f8rst i \u00e5r.\n\n \nMarit.\n\nMarit Helene G\u00e5sland kl. \n\nmandag, juni 09, 2014 \n\n| | |\n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n Etiketter: bilder fra hagen, blomster og stauder.foto \n#### 16 kommentarer:\n\n1. \n \n 4 i Kiellandsgata9. juni 2014 kl. 10:47\n \n Det er s\u00e5 deilig med sommer og sol=) Da er hagelivet rett og slett litt ekstra godt. Koselig \u00e5 se bilder fra hagen din, og nydelige blomster=) Vibeke\n \n2. \n \n Vivi9. juni 2014 kl. 10:48\n \n Hei Marit. Ja, denne pinsen har v\u00e6rt helt fantastisk flott. Jeg har ikke lyst til \u00e5 sitte inne p\u00e5 jobb i hele morgen, men jeg har vel kanskje ingen valg. \n Flotte blomsterbilder fra hagen din. \u00d8nsker deg en kjempe fin ny uke, og vi h\u00e5per vel at sola skal fortsette? \n Klem Vivi\n \n3. \n \n Madame9. juni 2014 kl. 10:55\n \n Hvor er det smukt at se blomsterne i din have s\u00e5 flot fotograferet, Marit. Her bliver nogle af blomsterne spist af r\u00e5dyerne :-) \n \u00d8nsker dig en fin 2. pinsedagsaften, klem\n \n4. \n \n Sollemor9. juni 2014 kl. 12:09\n \n S\u00e5 pent det ble med de kantstenene :-) Her har vi ikke gjort s\u00e5 veldig mye fornuftig, bare nytt sommervarmen :-)\n \n5. \n \n Jette Hollesen9. juni 2014 kl. 12:15\n \n K\u00e6re Marit \n Dejligt at h\u00f8re, at du har haft godt pinsevejr. Din have ser vidunderlig ud sikke et flor. \n Sk\u00f8nne n\u00e6rv\u00e6rende macrobilleder i modlys\\! \n \n Kram \n JetteMajken\n \n6. \n \n ANITA9. juni 2014 kl. 12:21\n \n Kjemefine blomster\\!\\!Og hvilket nydeligt v\u00e6r:)Likte den flotte villrosen jeg, men alle er supre:)\n \n7. \n \n yvonne zaugg9. juni 2014 kl. 12:38\n \n Wow.... so many lovley images\\! Beautiful\\! Thank you for showing us\\! \n Best regards \n Yvonne\n \n8. \n \n Dana Konings9. juni 2014 kl. 13:01\n \n Har v\u00e6rt helt vidunderlig i pinsen :). Nyt sommeren videre\\!\n \n9. \n \n Berit9. juni 2014 kl. 14:34\n \n S\u00e5 flotte bilder av herlige blomster\\! \n Vi satser p\u00e5 at sommeren fortsetter med finv\u00e6r, med litt regn om natten s\u00e5 vanningen g\u00e5r lettere :) \n God ny uke til deg.\n \n10. \n \n Kenneth9. juni 2014 kl. 21:38\n \n du verkar ha en h\u00e4rlig tr\u00e4dg\u00e5rd\n \n11. \n \n Puuhkapellon Pia9. juni 2014 kl. 23:51\n \n V\u00e4ldigt vackert Marit \\<3 Du har s\u00e5 mycket fint i din tr\u00e4dg\u00e5rd och m\u00e5ste titta p\u00e5 alla bilderna p\u00e5 nytt igen igen och igen\\! \n Ha en solig vecka \\<3\n \n12. \n \n stiefbeen10. juni 2014 kl. 00:24\n \n wat staat je tuin er geweldig mooi uit.\n \n13. \n \n Cik Melor10. juni 2014 kl. 04:55\n \n hai. the image you attach is so beautiful. I'm falling in love when i see all that picture. I like your garden. The flower is so beautiful and i so admire your photography skill\n \n SvarSlett\n\n14. \n \n Julia10. juni 2014 kl. 06:53\n \n Me encantan las fotograf\u00edas son geniales. Ha estado un regalo el visitar tu bloc, te invito a visitar el m\u00edo y espero que disfrutes del post de esta semana, la decoraci\u00f3n hind\u00fa de jardines y si no eres seguidora me encantar\u00eda que lo fueras, te espero en mi bloc elracodeldetall.blogspot.com\n \n15. \n \n Ingunn10. juni 2014 kl. 08:19\n \n S\u00e5 flott\\! Jeg gleder meg over at fr\u00f8ene jeg vant hos deg spirer. N\u00e5 blir det spennende \u00e5 f\u00f8lge med. Jeg er ikke s\u00e5 bevandret uti \"haging\" som du skj\u00f8nner, men det g\u00e5r da an \u00e5 pr\u00f8ve seg. N\u00e5 m\u00e5 det i alle fall v\u00e6re gro-v\u00e6r. \n \n Fortsatt fin uke \u00f8nskes av Ingunn\n \n16. \n \n Hagen i Vest11. juni 2014 kl. 03:39\n \n Jeg synes du har gjort mye fornuftig i pinsen jeg\\! Hva kan vel v\u00e6re mere fornuftig enn \u00e5 slappe av og nyte sammen med familie og venner? Flott ble det med kantsteinen da\\! Vi holder p\u00e5 med det samme her i v\u00e5r hage. Blir lettere \u00e5 klippe gresset og s\u00e5 ser det litt ryddigere ut ja\\! Jeg gleder meg til hagen v\u00e5r f\u00e5r noen \u00e5r p\u00e5 seg, planter vokser til og blir frodigere\\! Kunsten er \u00e5 glede seg over det vi har og ikke lengte etter hva andre har. Jeg m\u00e5 ta meg i det n\u00e5r jeg surfer rundt blandt alle de flotte hagene det blogges om, men utrolig inspirerende \u00e5 se hva man kan f\u00e5 til om man gir seg tid. Takk for en flott titt inn i din hageverden\\! Hilsen fra Tone\n \nTakk takk for dine ord.\n\n \n\n \n\n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5. \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt. \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3de22c86-07b4-4c7e-9e6d-500fc86f6baa"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Titusener-demonstrerer-i-Thailand-259686b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:23Z", "text": "# Titusener demonstrerer i Thailand\n\nTor Arne Andreassen Korrespondent i Midt\u00f8sten\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:43\n\nPublisert: 08.apr.2009 10:12\n\n \n - \n \n Titusenvis av demonstranter roper slagord mot statsminsiter Abhisit Vejjajiva utenfor regjeringsbygget. FOTO: AFP \n\n\u2013 Statsministeren m\u00e5 g\u00e5, krever titusenvis av demonstranter i Bangkoks gater.\n\nTitusener av demonstranter har samlet seg i Thailands hovedstad Bangkok for \u00e5 kreve at statsminister Abhisit Vejjajiva g\u00e5r av, melder flere nyhetsbyr\u00e5er.\n\nMen Vejjajiva aviser \u00e5 f\u00f8lge oppfordringen til demonstrantene, som er tilhengere av den tidligere statsministeren Thaksin Shinawatra, i dag etterlyst for korrupsjon.\n\nIf\u00f8lge politiet var det 40.000 r\u00f8dkledde mennesker som deltok i demonstrasjonen utenfor kontoret til Abhisit, der noen Thaksin-tilhengere allerede i flere uker har sittet i protest.\n\n## Politisk kaos.\n\nDen politiske krisen i Thailand er langt fra over, selv om en domstol beordret avgangen til den forrige statsministeren, som tilh\u00f8rte Thaksin Shinawatras parti. Styrtrike Thaksin Shinawatra ble kastet i et kupp i 2006, og risikerer fengsel hvis han returnerer fra sitt eksil i utlandet.\n\n\u2014 Disse demonstrasjonene vil markere en historisk dag for Thailand, sa Thaksin i g\u00e5r til demonstrantene vi videolink fra et ukjent oppholdssted. \u2013Vi vil v\u00e6re fredelige, men s\u00e5 mange som mulig m\u00e5 m\u00f8te opp for \u00e5 vise at folk i Thailand ikke lenger tolererer denne formen for politikk.\n\n## Milit\u00e6rets mann?\n\nSikkerhetsstyrker er utplassert p\u00e5 en rekke steder i Bangkok for \u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 opprettholde ro og orden. Statsminister Vejjajiva har ogs\u00e5 sagt at han nekter \u00e5 oppl\u00f8se nasjonalforsamlingen. Demonstrantene hever Vejjajiva kom til makten p\u00e5 ulovlig vis, og anklager hans regime for i virkeligheten \u00e5 v\u00e6re styrt av de milit\u00e6re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27f7e276-7604-47f2-a4d0-e2d6c3104b60"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Spurvehauk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:03Z", "text": "\n\n*Accipiter nisus*\n\n**Spurvehauk** (*Accipiter nisus*) er en haukefugl i haukefamilien.\n\n## Innhold\n\n - 2 Levesett\n - 3 Utbredelse\n - 4 Eksterne lenker\n\nHos rovfugler er hunnen st\u00f8rre enn hannen, og hos spurvehauken er forskjellen betydelig. Hannen er 28-34\u00a0cm lang og har et vingespenn p\u00e5 58-65\u00a0cm. Hunnen m\u00e5ler 35-41\u00a0cm og har et vingespenn p\u00e5 67-80\u00a0cm. Fuglen har lang hale med 4-5 m\u00f8rke tverrband og breie, avrunda vinger. Hunnen er brungr\u00e5 p\u00e5 oversida og tverrstripa brun p\u00e5 undersida. Hannen er gr\u00e5 p\u00e5 oversida og tverrstripa oransjer\u00f8d under. Spurvehauken forveksles ofte med den st\u00f8rre h\u00f8nsehauken; s\u00e6rlig kan en stor hunn forveksles med en liten h\u00f8nsehaukhann. Spurvehaukens hale har skarpe hj\u00f8rner, mens h\u00f8nsehaukens er mer avrundet.\n\nFuglen flyr med noen f\u00e5 raske vingeslag som blir avl\u00f8st av glideflukt.\n\n\n\nHunn\n\nSpurvehauken er en rovfugl som jakter mest p\u00e5 fugler \u2013 b\u00e5de sm\u00e5fugl og st\u00f8rre fugler som duer og t\u00e5rnfalk. Den tar ogs\u00e5 sm\u00e5gnagere. Det er ikke uvanlig \u00e5 f\u00e5 bes\u00f8k av den p\u00e5 fuglebrettet.\n\n \nHunnen legger 4-5 egg i mai og ruger dem i 40 dager. Ungene blir flygedyktige etter 25-30 dager.\n\nSpurvehauken er en trekkfugl som kommer i mars-april og reiser til omr\u00e5de lenger s\u00f8r i Europa i september-oktober. Mange overvintrer i kyststr\u00f8k og ved byer og tettsteder.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSpurvehauken fins i det meste av Europa og s\u00f8r\u00f8stover til det nordlige Iran. Andre underarter fins i Nord-Afrika og Asia.\n\nI Norge fins fuglen i hele landet, men er sjelden nord for Saltdalen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "834b10a1-9caf-4a81-9a6a-c91a4b689b47"}
+{"url": "https://www.toyota.no/world-of-toyota/articles-news-events/2016/corolla_fyller_50_aar.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:18Z", "text": "\n# Toyota Corolla fyller 50 \u00e5r\n\n## Livshistorien til verdens mest solgte bilmodell\n\nI 1966, da Sovjet og USA var midt i et spennende romkappl\u00f8p og Beatles-fans s\u00e5 med forventning frem til neste plateslipp, forberedte Toyota sin egen historiske lansering \u2013 den nye Corolla. Frem til i dag er den blitt verdens mest popul\u00e6re bilmodell, med et salg p\u00e5 over 40 millioner. Og n\u00e5 kommer en ny milep\u00e6l: Corolla har v\u00e6rt i produksjon gjennom 50 \u00e5r\\!\n\nNavnet har den f\u00e5tt fra blomstenes ring av kronblad som kalles corolla. Den ble utviklet for \u00e5 im\u00f8tekomme behovet til det \u00f8kende antallet pendlere som bidro til den formidable veksten i Japans \u00f8konomi midt p\u00e5 1960-tallet. Stadig flere fikk behov for egen bil b\u00e5de for arbeids- og fritid, og dette f\u00f8rte til utviklingen av de grunnleggende prinsippene som fortsatt gjelder: Kontinuerlig utvikling for \u00e5 m\u00f8te kundenes behov \u2013 uansett hvilket land de bor i.\n\nDenne filosofien rommer tanken om \u00e5 v\u00e6re i forkant og dette har sikret Corollas posisjon som en bil for de mange, som en rimelig og p\u00e5litelig bil det er lett \u00e5 leve med.\u00a0 \nVi har valgt ut noen av h\u00f8ydepunktene fra Corolla-historien fra starten og frem til i dag.\n\n\n\n##### Blomsterkronen springer ut: 1966-1970\n\nTatsuo Hasegwa var ansvarlig for gruppen av ingeni\u00f8rer og designere som fikk oppgaven med \u00e5 designe en ny bilmodell som folk ville falle for. Tidlig i prosessen ble det klart at den nye bilen skulle f\u00e5 et sportslig utseende og gode kj\u00f8reegenskaper.\u00a0 \n \nCorolla revolusjonerte markedet da den ble lansert i flere forskjellige varianter: To-d\u00f8rs coupe, fire-d\u00f8rs sedan og to-d\u00f8rs stasjonsvogn. Den hadde flere l\u00f8sninger som var banebrytende p\u00e5 den tiden; MacPherson forhjulsoppheng og firetrinns girkasse blant annet.\n\n\n\n\n\n\n\n##### Helt ny Corolla: 1970-1974\n\nMens produksjonen av f\u00f8rste generasjon Corolla gikk mot slutten, arbeidet ingeni\u00f8rene og designerne med \u00e5 lage en ny modell som skulle blir en enda st\u00f8rre suksess. Samme \u00e5r som Corolla nr 1.000.000 ble produsert, ble den nye modellen lansert som en \"helt ny Corolla\".\u00a0 \n \nEksteri\u00f8ret hadde mykere linjer og former og med st\u00f8rre bladfj\u00e6rer bak, ble ogs\u00e5 kj\u00f8reegenskapene og komforten forbedret. Levin-modellen med 2T-G motor som kom i 1972 hadde overliggende kamaksel og ble en favoritt blant dem som \u00f8nsket en bil med sportslige egenskaper.\n\n\n\n\n\n\n\n##### Renere Corolla med mindre forbruk: 1974-1979\n\nDet ble innf\u00f8rt strenge utslippsrestriksjoner og tredje generasjon Corolla ble utviklet i en periode hvor motorer og avgassystemene m\u00e5tte videreutvikles for \u00e5 bli godkjent for salg. Dette resulterte i at Toyota tok i bruk katalysatorer, en teknologi som fortsatt brukes. \n \nDen renere og mer drivstoffeffektive Corolla-modellen ble ogs\u00e5 preget av en annen nyutvikling, nemlig vindtunnelen. Resultatene herfra fikk stor betydning for utformingen og bidro til en karosseriform som skar effektivt gjennom luften. I kupeen fikk materialene og ergonomien et kvalitetsl\u00f8ft slik at Corolla ble opplevd som en dyrere bil b\u00e5de av f\u00f8rere og passasjerer.\n\n\n\n_tcm-3017-773258.jpg)\n\n\n\n##### Corolla med bedre aerodynamiske egenskaper: 1979-1983\n\nDen globale oljekrisen var tilbakelagt og den japanske \u00f8konomien var p\u00e5 bedringens vei da fjerde generasjon ble introdusert omgitt av ny optimisme. Aerodynamikken spilte en stadig viktigere rolle i bildesign, og karosseridetaljene p\u00e5 denne Corolla-modellen ble finpusset med \u00e5 bruke mer enn 400 timer i vindtunnelen. \n \nFor \u00e5 unng\u00e5 endringer som kunne bli for radikale for den stadig voksende skaren av Corolla-kunder, fikk karosseriet bare diskrete justeringer med tydeligere og rettere linjer. Komfort og stabilitet ble forbedret med en ny fj\u00e6ring og hjuloppheng, milj\u00f8hensyn f\u00f8rte til at en ny 1,8 liters dieselmotor kom med p\u00e5 programmet.\n\n\n\n\n\n\n\n##### Computerassistert Corolla-design: 1983-1987\n\nFumio Agetsuma hadde den krevende jobben som sjef for utviklingen av femte generasjon Corolla. Han hadde som m\u00e5l \u00e5 ta frem en modell som var like banebrytende og nyskapende som den f\u00f8rste. Det ble da ogs\u00e5 den f\u00f8rste Corolla hvor motor og karosseri ble designet ved hjelp av datamaskiner, noe som gjorde prosessen raskere og mindre ressurskrevende \n \nDen nye Corollaen med den senkede fronten og den avrundede pilformen ble den f\u00f8rste som hadde forhjulsdrift, en l\u00f8sning som ga ingeni\u00f8rene en rekke nye utfordringer \u00e5 bryne seg p\u00e5.\n\n\n\n\n\n\n\n##### Corolla f\u00e5r et realt kvalitetsl\u00f8ft: 1987-1991\n\nDa 6. generasjon Corolla skulle utvikles, var kvalitet det fremste stikkordet. B\u00e5de faktisk og opplevd kvalitet var essensielt og det var viktig at kvalitetsl\u00f8ftet var merkbart. \n \nDette f\u00f8rte til at mer enn 2.000 spesifikasjoner av forbedringer gikk til over 100 leverand\u00f8rer av deler. Alt dette skulle bidra til at bilen fikk bedre ytelser, st\u00f8yniv\u00e5et ble redusert og ogs\u00e5 til at myke materialer ble innf\u00f8rt i dashbordet, knapper og brytere. Denne modellen ble utvilsomt den kvalitetsmessig beste Corolla s\u00e5 langt.\n\n\n\n\n\n\n\n##### Corolla som familiefavoritt: 1991-1995\n\nTil grunn for utviklingen av 7. generasjon Corolla satte man opp n\u00f8kkelbegrepene: Stilig design, kj\u00f8reegenskaper, sikkerhet og p\u00e5litelighet. \n \nUnder utviklingen var fokus ogs\u00e5 p\u00e5 de mindre detaljene samtidig som det ble lagt vekt p\u00e5 \u00e5 gi tilstrekkelig plass til en familie i kupeen. M\u00e5let var \u00e5 skape en bil som tilfredsstilte eiernes behov fullt ut og ga mulighet til gode opplevelser med hele familien b\u00e5de i hverdag og fritid.\n\n\n\n_tcm-3017-773312.jpg)\n\n\n\n##### Corolla tar teten: 1995-2000\n\nB\u00e5de milj\u00f8messige og \u00f8konomiske betraktninger var sentrale for gruppen som arbeidet med den \u00e5ttende Corolla-generasjonen. \u00d8konomien i hjemlandet var svak og utviklerne satset p\u00e5 \u00e5 utvikle en ny bil som tilfredsstilte kundene ved \u00e5 p\u00e5virke milj\u00f8et i mindre grad, v\u00e6re mer drivstoffvennlig og billigere \u00e5 eie og \u00e5 vedlikeholde. \n \nResultatet ble akkurat slik de hadde h\u00e5pet. Denne modellen klarte \u00e5 overvinne hindre som b\u00e5de generasjonskl\u00f8fter og landegrenser. F\u00f8rst ble den bestselger i Japan, f\u00f8r den utviklet seg til \u00e5 bli verdens mest solgte, med akkumulert salg p\u00e5 over 22 millioner. Den bygget Corollas renomm\u00e9 videre med \u00e5 v\u00e6re sikrere og mer stilleg\u00e5ende samtidig som kvaliteten var enda bedre.\n\n\n\n\n\n\n\n##### 2000-tallets Corolla: 2000-2006\n\nNiende generasjon var den f\u00f8rste som ble designet i Europa. Det skulle bryte forbindelsen til fortiden og snarere vise vei fremover i den 21. \u00e5rhundre. \n \nInteri\u00f8rets kvalitet var hevet til nye h\u00f8yder samtidig som fordelaktig pris, enkelt bilhold og p\u00e5litelighet var vel ivaretatt. Det nye instrumentpanelet med Optitron design var helt nytt og kj\u00f8rekomforten kunne konkurrere med biler med enda h\u00f8yere pris.\n\n\n\n_tcm-3017-773317.jpg)\n\n\n\n##### Den ekte verdensbilen Corolla: 2006-2013\n\nVed 40-\u00e5rsjubileet var det Soichiro Okudaira som ledet utviklingen av Corolla og ved denne milep\u00e6len var det naturlig \u00e5 introdusere en ny retning i styling og design; n\u00e5 med et virkelig globalt perspektiv og format. \n \nKj\u00f8reegenskapene ble matchet mot de beste europeiske bilene, mens enkelthet og plassforhold ble sammenliknet med det som det amerikanske markedet hadde \u00e5 tilby. M\u00e5let for utviklingen av bilen var at kundene skulle oppleve forbedringene i kvalitetene i den nye modellen i l\u00f8pet av de f\u00f8rste 5 minuttene av pr\u00f8vekj\u00f8ringen.\n\n\n\n\n\n\n\n##### Stadig sterkere: 2013-til n\u00e5\n\nSamme \u00e5r som Corolla-salget passerte 40 millioner biler, rullet den 11. generasjonen ut fra monteringshallene med en kvalitet og stil som passet verdens mest solgt bilmodell. B\u00e5de karosseriet og kup\u00e9interi\u00f8ret hadde f\u00f8rsteklasses kvaliteter, inkludert det mye Toyota Touch 2\u00ae multimediasystem og en rekke nye sikkerhetssystemer som gjorden denne Corolla-modellen til den teknologisk mest avanserte noen gang.\n\n\n\n\n\n\n\n##### \u00a0\n\nI 2016 er kvaliteten og attraktiviteten p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5, noe som betyr at, selv etter 50 \u00e5r, er Corolla en modell som er helt i teten p\u00e5 verdens bilmarkeder. Den nyeste modellen har ny grill, lykter med LED-teknologi , aluminiumsfelger og dessuten er ogs\u00e5 interi\u00f8ret oppgradert. Sikkerhetsteknologiene i Toyota Safety Sense s\u00f8rger for enda h\u00f8yere sikkerhetsniv\u00e5 og at bilkj\u00f8pere verden over f\u00f8ler at Corolla er en modell de kan stole p\u00e5.\n\n\n\n\n\nI dag produseres Corolla ved 15 forskjellige anlegg rundt om i verden og den markedsf\u00f8res i mer enn 150 land og regioner. P\u00e5 sine 50 \u00e5r har Corolla st\u00e5tt for 20% av Toyotas totale bilsalg gjennom merkets 80-\u00e5rige historie. \n \nCorollas historie forteller om en lang og uavbrutt rekke av forbedringer teknologisk, designmessig og kvaltetsmessig. Likefullt er modellen ogs\u00e5 i dag tro mot sin opprinnelige id\u00e9, en bil som skal v\u00e6re i takt med kundenes behov og passe for folk flest \u2013 over hele verden. \n \nDette er et konsept som vil v\u00e6re levedyktig langt inn i fremtiden og derfor vil Corolla v\u00e6re en viktig modell p\u00e5 verdens bilmarkeder ogs\u00e5 i \u00e5rene som kommer. \n \nI Norge har modellen Auris tatt over arven fra Corolla siden 2007 og blitt en av Norges mest popul\u00e6re biler. Auris deler plattform og sv\u00e6rt mange komponenter med Corolla og er tilgjengelig i 5-d\u00f8rs kombicoup\u00e9 og stasjonsvogn. Corolla som egen modell ble tatt av det norske modellprogrammet i 2013, som et resultat av lavere ettersp\u00f8rselen etter karosseritypen 4-d\u00f8rs sedan.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f83a098c-0946-4af6-9bf2-30c3481c387d"}
+{"url": "http://docplayer.me/1801471-H-e-l-g-og-hverdag-i-sandviken-menighet-kantoriet-soker-nye-stemmer-barnegospel-ruths-historie-kulturhost-kirkevalget.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:38Z", "text": "\n\n2 PRESTENS HJ\u00d8RNE S\u00e5r du blomster? I tjenesten som prest m\u00f8ter jeg mange forskjellige slags folk. Noen opps\u00f8ker presten i kriser og krevende livsfaser, og det er viktig for meg \u00e5 ha tid til \u00e5 lytte n\u00e5r noen har behov for \u00e5 dele en smerte eller en sorg. Samtidig har jeg ogs\u00e5 gleden av \u00e5 m\u00f8te mennesker i livets lyse og store \u00f8yeblikk, og det er ikke sjelden jeg g\u00e5r til eller fra Sandvikskirken med glede og takk til v\u00e5r Skaper for dette forunderlige livet. Ikke sjelden opplever jeg at \u00absorgen og gleden de vandrer til hope. Det er en skatt i prestetjenesten \u00e5 disponere prestekontoret i Sandvikskirken med doble polstrede d\u00f8rer. Ikke f\u00e5 t\u00e5rer er gr\u00e5tt bak disse d\u00f8rene, og ikke f\u00e5 smil er levert, samt en og annen glad latter. En del av arbeidet med begravelser handler om \u00e5 lage et lite resym\u00e9 av det livet som er slutt sammen med de etterlatte. Av og til undrer jeg p\u00e5: Hva er det som former en menneskeskjebne? Hva er det som gj\u00f8r oss til de mennesker vi er? Jeg tenker ikke f\u00f8rst og fremst p\u00e5 diskusjonen om det er mest arv eller milj\u00f8. Mye av det som former oss som mennesker kan vi heller ikke kontrollere selv. Men det mest interessante er kanskje sp\u00f8rsm\u00e5lene som handler om hvordan vi selv kan p\u00e5virke v\u00e5rt liv, v\u00e5r skjebne. Jeg tror visen som vi sang i v\u00e5r ungdom har noe for seg: S\u00e5r du blomster, vil blomstene spire, s\u00e5r du ugress vil ugresset gro, Du skal h\u00f8ste det du s\u00e5r, du skal h\u00f8ste det du s\u00e5r, s\u00e5 ut det gode du f\u00e5r. Fokus i livet kan lett bli p\u00e5 hva andre kan gj\u00f8re for meg, men det er og blir en mer fruktbar vei \u00e5 sp\u00f8rre: Hva kan jeg gj\u00f8re for andre? Et smil har en tendens til \u00e5 smitte, det samme har grettenhet og bitre ord. Det fine er jo at om smilet ditt smitter over til det mennesket du har foran deg, vil du se inn i et smilende ansikt. I skrivende stund arbeider jeg med en preken om kvinnene som omgav Jesus, og st\u00f8tte ham med sine eiendommer og ulike tjenester. If\u00f8lge Lukas var de mange. Jesu velgjerninger f\u00f8rer til gode ringvirkninger. Takken f\u00f8rer til handling og blir som b\u00f8lger. De sl\u00e5r utover og n\u00e5r stadig flere, og de reflekteres tilbake til sitt opphav. M\u00e5tte vi f\u00e5 se enda mer av slike gode ringvirkninger i v\u00e5re liv, i v\u00e5r menighet, i v\u00e5re nabolag, i v\u00e5rt land og i v\u00e5r verden. God h\u00f8st i Sandviken\\! Hilsen Sverre prest FOTO: RAFAEL SUAREZ SMSoffer Sandviken menighet har n\u00e5 f\u00e5tt SMSl\u00f8sning for kirkeoffer og gaver til menigheten. Slik bruker du SMS-systemet: Send SMS til nr Skriv kode og bel\u00f8p: eks sand100 (da gir du 100 kroner) Bel\u00f8p som er tilgjengelig: 50, 80, 100, 150, 200, 250, 300, 350, 400, 450, 500 Koder blir da: sand50, sand80 osv. Du mottar en sms med: \u00abTakk for din gave\u00bb som ogs\u00e5 er bekreftelse p\u00e5 at bel\u00f8pet er belastet. F\u00f8rste gang du gir f\u00e5r du tilbud om \u00e5 melde deg inn i en informasjonsliste for Sandviken menighet. N\u00e5r gitt bel\u00f8p passerer kr 500, vil du f\u00e5 tilbud om \u00e5 registrere deg for \u00e5 kunne f\u00e5 skattefradrag. Innkomne gaver blir registrert p\u00e5 dag og tid, slik at gaver som er gitt p\u00e5 gudstjenestedager g\u00e5r til vedtatt offermottager. 2 HELG OG HVERDAG 3-15\n\n\n\n3 Kom frem, alle sangglade\\! Sandviken kantori s\u00f8ker nye stemmer Sandviken kantori \u00f8ver i Sandvikskirken hver torsdag mellom og og best\u00e5r av rundt 20 sangere i aldersgruppen \u00e5r (+/-). Repertoaret er stort og mangfoldig og omfatter alt fra barokkmusikk, klassisk perler og romantiske storverk til moderne musikk, folketoner og jazz og gospel. I l\u00f8pet av et \u00e5r har koret flere konserter i Sandvikskirken og i andre kirker i Bergen, synger p\u00e5 gudstjenester, drar p\u00e5 tur og har det sosialt sammen. Vi vil gjerne ha noen flere sangere i rekkene v\u00e5re og s\u00f8ker etter deg som er glad i \u00e5 synge og som liker \u00e5 ha noe \u00e5 strekke deg etter i musikken. For mer informasjon, ta kontakt med dirigent Jostein Aarvik p\u00e5 telefon eller via e-post: Sandviken kantori synger ved utend\u00f8rskonsert under korfestivalen i York, England, pinsehelgen FOTO: PRIVAT Har du lyst til \u00e5 synge i barnekor? Sandviken barnegospel er i full gang etter sommerferien. Vi er et barnekor hvor du kan begynne den h\u00f8sten du begynner p\u00e5 skolen. Vi \u00f8ver i Sandviken menighetshus hver torsdag kl Vi har et flott orkester med piano, fl\u00f8yte og bass. I h\u00f8st skal vi synge i kirken p\u00e5 familiegudstjenester, vi bes\u00f8ker Ladeg\u00e5rden sykehjem, er med p\u00e5 juleverksted og julekonsert. Vi kommer ogs\u00e5 til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 bes\u00f8ke Noas Ark som skal komme til Bergen i vinter. Hvis du har lyst til \u00e5 v\u00e6re med s\u00e5 er det bare til \u00e5 m\u00f8te opp p\u00e5 menighetshuset en torsdag eller ta kontakt med dirigent Birgit p\u00e5 epost: Sa HELG OG HVERDAG\n\n\n\n4 Faste aktiviteter for store og sm\u00e5 Babysang hver tirsdag kl i menighetshuset, Sandviksveien 41. Sm\u00f8relunsj 30 kr hver gang. Kontakt: Birgit Paulsen Menighetskaf\u00e9 hver onsdag kl i menighetshuset. Servering av vafler og kaffe. Sandviken barnegospel for barn i skolealder hver torsdag kl i menighetshuset. Kontakt: Birgit Paulsen Sandviken kantori \u00f8ver hver torsdag kl i Sandvikskirken. Kontakt: Jostein Aarvik Sandviken Unge Voksne (SUV) m\u00f8tes i kirken og samles etter gudstjenesten til fellesskap med m\u00e5ltid og tideb\u00f8nn - annenhver s\u00f8ndag i oddetallsuker. Kontakt: Solfrid Langeland - Bibelgruppe. Vi har flere bibelgrupper i menigheten - med plass for flere deltakere. Interesserte kan ta kontakt med Sverre prest eller frivillighetskoordinator M\u00e5lfrid. Sandvikens presteg\u00e5rdsforening for NMS mandager kl. 12 i Heien 26: 31. august, 21.september, 12. oktober, 2. og 23. november, 14. desember. Kontakt: Ingrid Klovning tlf Jeg vil gjerne dele min opplevelse med andre, om hvordan jeg fant min frelser, Jesus Kristus. Ruths historie Tekst og foto: Johanne Mandujano Det er en sm\u00e5hustrig augustdag og vi g\u00e5r mot noen leiligheter som ligger p\u00e5 motsatt side av Sandviken kirke. Vi skal snakke med Ruth, en kvinne som har en spesiell historie \u00e5 fortelle. N\u00e5r vi kommer inn i leiligheten hennes blir vi m\u00f8tt av flotte blomster i allslags r\u00f8de farger og en koselig innredet stue. Ruth smiler varmt og tar imot oss med kaffe og kaker. Vi setter oss ned. Jeg \u00f8nsker \u00e5 dele denne store opplevelsen med andre. Kanskje den kan v\u00e6re til st\u00f8tte og hjelp, sier Ruth. Hun begynner med \u00e5 fortelle at hun i mange \u00e5r hadde en god venn. Han d\u00f8de for en stund tilbake. Ruth satt ved sykeleiet hans da han d\u00f8de og det gjorde meget sterkt inntrykk. Tiden etter var veldig tung. Ruth trekker pusten dypt og fortsetter: Det var p\u00e5 denne tiden jeg gikk p\u00e5 en konsert i Grieghallen med Rune Larsen. Som om en engel sang til meg Rune Larsen hadde invitert mange ulike gjester til \u00e5 delta p\u00e5 konserten. \u00abJeg satt og h\u00e5pet p\u00e5 at Sissel Kyrkjeb\u00f8 ogs\u00e5 kom til \u00e5 v\u00e6re der\u00bb, smiler Ruth som er en tilhenger av denne bergenske sangfuglen. Og Sissel Kyrkjeb\u00f8 kom, helt til slutt. Da fremf\u00f8rte hun en sang av den amerikanske artisten Andra\u00e9 Crouch. Sangen heter My tribute (To God be the glory) P\u00e5 norsk blir tittelen Min hyllest (\u00c6ren til Gud). Dette skjedde 6. oktober Ruth, du blir jo helt forandret\u00bb, sa en venninne til meg som var sammen med meg p\u00e5 konserten. Jeg snakket ikke, og gr\u00e5t heller ikke selv om jeg er en lettr\u00f8rt person\u00bb, Ruth rister p\u00e5 hodet. - Det var noe som skjedde inni meg da Sissel sang den sangen som jeg ikke kan forklare. Den gikk rett til hjertet mitt. Jeg erfarte det bare. Det var akkurat som om det var en engel som sang og som om sangen kun var til meg. Det h\u00f8rer med til historien at Ruth ikke kan s\u00e5 godt engelsk at hun forstod hva som ble sagt i sangen. Senere har hun f\u00e5tt teksten oversatt til norsk. Ringte presten En uke etter konserten skjedde det noe med Ruth. Noe begynte \u00e5 r\u00f8re seg inni henne. Jeg fikk verken ro eller rast. Jeg gikk bare og gr\u00e5t i stuen min, frem og tilbake, frem og tilbake. Det var en veldig merkelig opplevelse og jeg har aldri opplevd noe s\u00e5nt f\u00f8r, Ruth ser p\u00e5 meg og rister undrende p\u00e5 hodet. Etter at Ruth hadde kjempet for seg selv en stund og lurt sterkt p\u00e5 hva dette kunne v\u00e6re, kom hun etterhvert frem til noe. Jeg er oppvokst i et kristent hjem og har alltid visst at det fantes en gud. Til slutt tenkte jeg at det m\u00e5tte v\u00e6re Jesus som kalte p\u00e5 meg. Det m\u00e5tte bare v\u00e6re det. Jeg hadde ikke noen annen forklaring. Han banket p\u00e5 min hjerted\u00f8r. Jeg trengte \u00e5 snakke med et kristent menneske og fant den lokale presten sitt telefonnummer i et menighetsblad jeg hadde liggende hjemme. Selv om jeg ikke hadde noen anelse om hvem han var, var jeg sikker p\u00e5 at det var han som kunne hjelpe meg. Jeg dro opp til kirken og fikk pratet med ham. Du er klar over det Ruth at det er Jesus som kaller p\u00e5 deg\u00bb, sa Sverre Langeland, prest i Sandviken kirke, til Ruth den kvelden. Ja, det er jeg sa jeg da, og det var s\u00e5 sterkt. For meg har Sverre v\u00e6rt en uvurderlig hjelp, b\u00e5de med hjelp den kvelden, HELG OG HVERDAG\n\n m\u00f8tes i kirken og samles etter gudstjenesten til fellesskap med m\u00e5ltid og tideb\u00f8nn - annenhver s\u00f8ndag i oddetallsuker.\")\n\n5 Gud gir - vi deler - et nasjonalt motto for kirkens trosoppl\u00e6ring. Trosoppl\u00e6ring er noe hjem og menighet st\u00e5r sammen om. Kirkens trosoppl\u00e6ring skjer p\u00e5 mandat fra foreldre/foresatte og faddere som har \u00f8nsket d\u00e5p. Trosoppl\u00e6ringsplanen har som form\u00e5l \u00e5 bidra til en systematisk, sammenhengende oppl\u00e6ring og Sandviken menighet lager n\u00e5 sin egen, lokale plan. I denne spalten finner vi en oversikt over tiltak og arrangementer i forbindelse med trosoppl\u00e6ringen i menigheten v\u00e5r. My tribute (To God be the glory) How can I say thanks for the things You have done for me? Things so undeserved, yet You gave to prove Your love for me; the voices of a million angels could not express my gratitude. All that I am and ever hope to be, I owe it all to Thee. To God be the glory, to God be the glory, to God be the glory for the things He has done. With His blood He has saved me, with His power He has raised me; to God be the glory for the things He has done. Just let me live my life, let it be pleasing, Lord to Thee, and if I gain any praise, let it go to Calvary. men ogs\u00e5 med oppf\u00f8lging etterp\u00e5. Jeg er ham evig takknemlig. Jesus kommer s\u00e5 n\u00e6r i kirken Ruth sitter i stolen sin og leser videre opp fra notater hun har skrevet ned. Det er det beste som har hendt meg i livet at jeg fant Jesus min frelser og at Han denne gangen ikke gav meg fred f\u00f8r jeg v\u00e5knet opp og tok imot Ham. Ruth skjelver litt i stemmen og puster ut. Hun finner ogs\u00e5 frem et bibelvers fra Matteusevangeliet kapittel 11, vers 28 som hun vil dele med oss. Et vers som jeg fikk av Sverre og som har betydd mye for meg er verset der Jesus sier: \u00abKom til meg alle som strever og b\u00e6rer tunge byrder og jeg vil gi dere hvile.\u00bb N\u00e5 f\u00f8ler jeg at jeg ikke kan unnv\u00e6re en s\u00f8ndag i kirken, og det er fordi jeg har behov for det. Jesus kommer s\u00e5 n\u00e6r der. N\u00e5r jeg g\u00e5r til nattverd opplever jeg at Jesus tar imot meg. Til slutt vil Ruth takke menighetens organist Jostein Aarvik som spilte My tribute i kirken en s\u00f8ndag: Tusen takk, det varmet meg\\! H\u00f8sten 2015: 2-, 3- og 4-\u00e5ringer med familie inviteres spesielt til Sm\u00e5barnstrall med middag to mandager: 28. september og 26. oktober i menighetshuset kl Familiegudstjeneste s\u00f8ndag 15. november. Her vil 2-, 3- og 4-\u00e5ringene f\u00e5 hver sin bok som gave fra kirken. F\u00f8rjulsarrangementer: Juleverksted torsdag 27. nov. kl Sandviken Barnegospel deltar. 5-, 6- og 7-\u00e5ringer inviteres spesielt. Lysmesse s\u00f8ndag 6. desember kl Speiderne og konfirmantene deltar. ILL: INGELA PETERSON HELG OG HVERDAG\n\n\n\n6 H\u00f8stens konserter og andre kulturopplevelser i Sandviken Onsdag 23.september kl 19.30: \u00abMozart og instrumentenes dronning\u00bb - orgelkonsert ved Jostein Aarvik. Mozart og instrumentenes dronning Wolfgang Amadeus Mozart ( ) er kjent som en av tidenes mest geniale komponister. Hans omfattende turn\u00e9virksomhet som musikalsk vidunderbarn er godt dokumentert gjennom faren, Leopold, sine mange brev hjem til familie og venner. Wolfgang behersket alle sin tids tangentinstrumenter og p\u00e5 sine reiser spilte han konserter p\u00e5 en rekke ber\u00f8mte orgler rundt om i Europa. Til tross for dette fins det ikke overlevert noen orgelkomposisjoner i tradisjonell forstand fra \u00abStaver og k\u00f8ller piper og r\u00f8r\u00bb Onsdag 30.september kl 19.30: \u00abStaver og k\u00f8ller piper og r\u00f8r\u00bb En konsert med Sigvald Fersum marimba og Jostein Aarvik - orgel Mozarts h\u00e5nd, kun tre manuskripter med musikk for et s\u00e5kalt \u00abFl\u00f6tenuhr\u00bb - en mekanisk innretning lignende det vi kanskje ville kalle en \u00ablirekasse\u00bb. Ved denne konserten f\u00e5r vi h\u00f8re noe av den musikken som fins etter Mozart. Jostein Aarvik introduserer musikken og det blir videooverf\u00f8ring fra galleriet til lerret ned i kirken, s\u00e5nn at publikum kan iaktta ut\u00f8veren i spilleprosessen. Gratis adgang. Kollekt ved utgangen. FOTO: TOMAS BLOCK Marimba h\u00f8rer til instrumentgruppen melodisk slagverk og spilles ved at ut\u00f8veren sl\u00e5r p\u00e5 en eller flere trestaver som finner resonans i metallr\u00f8r under stavene. Instrumentet har et dynamisk omfang fra det svakeste svake til det mest intense forte og er egnet til \u00e5 f\u00e5 frem myke melodilinjer s\u00e5 vel som rytmisk snert. Sigvald Ulstein Fersum (bildet) er f\u00f8dt i 1997 og kommer fra Ytre Sandviken. Han g\u00e5r tredje \u00e5r p\u00e5 musikklinjen ved Langhaugen videreg\u00e5ende skole. I flere \u00e5r var han med i talentprogrammet ved Bergen kulturskole og er n\u00e5 med i Griegakademiets unge talenter hvor han har Manuel Hofst\u00e4tter og H\u00e5kon Kartveit som l\u00e6rere. I 2011 vant han 1.pris i landsfinalen i Ungdommens musikkmesterskap og har ogs\u00e5 deltatt som solist ved Ungdommens kulturm\u00f8nstring. Sigvald er medlem i flere ensembler og spiller fast i Ung symfoni som er Bergen filharmoniske orkester sitt ungdomsorkester. Det blir fremf\u00f8rt musikk av Emmanuel S\u00e9journ\u00e9, Evelyn Glennie og andre samtidskomponister samt flere musikalsk perler fra barokken. Gratis adgang. Kollekt ved utgangen. Dietrich Bonhoeffers dikt fra fangenskapet Torsdag 15. oktober kl 19.30: \u00abDietrich Bonhoeffers dikt fra fangenskapet\u00bb - en konsert med Arve Brunvolls gjendiktninger til nyskrevet musikk av Eilert T\u00f8sse. Den tyske teologen Dietrich Bonhoeffer ( ) er uten tvil en av de mest omtalte og diskuterte teologene fra det forrige \u00e5rhundret. Bonhoeffer var antinazist og bl.a. kjent som leder for et fritt teologisk seminar i protest mot den offisielle kirkeledelsen i Hitler-tiden ( ). Han skrev og uttrykte seg kritisk om j\u00f8desp\u00f8rsm\u00e5let og i 1943 ble han fengslet for \u00abnedbrytende virksomhet mot Wehrmacht\u00bb. Senere kom det fram at Bonhoeffer hadde hatt tilknytning til mennene bak juli-attentatet mot Hitler i Han ble da d\u00f8mt til d\u00f8den og hengt 9. april 1945, i sitt 39. \u00e5r, p\u00e5 spesiell ordre fra Hitler. I tiden f\u00f8r krigen hadde Bonhoeffer skrevet flere teologiske arbeid, men det er det han skrev i fengselet, bl.a. en rekke dikt, som har gjort ham ber\u00f8mt. Det er tydelig at han m\u00e5tte skrive disse diktene som uttrykk for sin teologi og gudstro, og her henger livet hans sammen med diktene. \\>\\> Forsettelse side 11 6 HELG OG HVERDAG 3-15\n\n\n\n\n\n8 De nominerte til Bj\u00f8rgvin bib Det er en nominasjonskomit\u00e9 som har satt opp listen. Nominasjonskomit\u00e9en er valgt av representanter fra menighetsr\u00e5dene, med ett medlem fra hvert prosti. Listen er satt opp p\u00e5 bakgrunn av forslag fra menighetsr\u00e5d, ungdomsr\u00e5det i bisped\u00f8mmet og forslag fra medlemmene i nominasjonskomit\u00e9en. Komit\u00e9en har lagt vekt p\u00e5 at begge kj\u00f8nn skal v\u00e6re representert med minst 40 prosent og at listen skal inneholde minst 20 prosent kandidater under 30 \u00e5r. Det er videre lagt vekt p\u00e5 \u00e5 tilstrebe bredde i kandidatenes syn p\u00e5 aktuelle kirkelige sp\u00f8rsm\u00e5l. 1. Inger Helene Thingvold Nordeide 54 \u00e5r. Selvstendig n\u00e6ringsdrivende. F\u00f8rde, Sunnfjord prosti. Erfaring: Leder Bj\u00f8rgvin bisped\u00f8mmer\u00e5d, s\u00f8ndagsskolel\u00e6rer, gudstjenesteutvalg, kirkeblad, helse- og sosialutvalg i kommunen, styre folkeh\u00f8gskole. Stiller til valg fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke i de valgene kirken skal gj\u00f8re etter skille fra staten. 2. Nora S\u00e6tre Baartvedt 21 \u00e5r. Student, Fyllingsdalen videreg\u00e5ende skole. Voss, Hardanger og Voss prosti. Erfaring: Leder av Ungdomsr\u00e5det i Bj\u00f8rgvin, medl. klokkerlaget i Voss, delegat Ungdommens kirkem\u00f8te (UKM) 13 og UKM-delegat til Kirkem\u00f8tet Stiller til valg fordi det er viktig for meg at kirken, i denne tiden med endring, er til stede i samfunnet og bidrar med positive verdier. Samtidig er det viktig at vi fortsatt opprettholder de tradisjoner og retningslinjer som vi selv kjenner oss igjen i. Jeg vil gjerne v\u00e6re med \u00e5 komme fram til noe som sikrer en god framtid for kirken v\u00e5r. 3. Karl Johan Kirkeb\u00f8 65 \u00e5r. Markedsdirekt\u00f8r. B\u00f8nes, Fana prosti. Erfaring: Medlem og leder i menighetsr\u00e5d, Stiftelsen B\u00f8nes interimskirke, menighetsblad, medlem fellesr\u00e5d og medlem/leder prostir\u00e5d. President i lokal Lions club. Stiller til valg fordi jeg har et brennende engasjement for kirken og for det den kan bety for den enkelte og for lokalsamfunnet. Jeg er urolig for utviklingen bak og jeg er redd for at kirken er i ferd med \u00e5 bli mer og mer konform og at det dermed blir lavere takh\u00f8yde og h\u00f8yere terskel. Det er viktig \u00e5 ta tak i bl.a. finansiering n\u00e5 n\u00e5r kirken blir mer selvstyrt. Med min bakgrunn fra \u00f8konomi og strategi og mitt engasjement som kirkemedlem, tror jeg at jeg kan bidra. 4. Andreas Skeidsvoll 23 \u00e5r. Student, Universitetet i Bergen. Oster\u00f8y, \u00c5sane prosti. Erfaring: Menighetsr\u00e5d. Ett\u00e5ring i kirken. Student-KRIK, kor og ungdomsforening og menighetsarbeid. Stiller til valg fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 bidra med tanker og ideer om hvordan kirken kan l\u00f8se de store utfordringene den st\u00e5r overfor i tiden framover. Jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en ung stemme i bisped\u00f8mmer\u00e5det og p\u00e5 Kirkem\u00f8tet, og jeg h\u00e5per at min erfaring fra flere kristne ungdoms- og studentmilj\u00f8 kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi et nytt perspektiv p\u00e5 sakene som blir tatt opp i disse organene. 5. Berit N\u00f8st Dale 63 \u00e5r. H\u00f8gskolelektor NLA/ L\u00e6rerh\u00f8gskolen. Meland, Nordhordland prosti. Erfaring: Medlem i Bj\u00f8rgvin bisped\u00f8mmer\u00e5d, medlem og nestleder i menighetsr\u00e5d. Medlem landsstyre og kontrollkomit\u00e9 i Normisjon. Ansattes repr. styret for NLA H\u00f8gskolen og vara til styret i Dronning Mauds minne H\u00f8gskole. Stiller til valg fordi jeg har blitt spurt om det, kanskje fordi jeg har erfaring fra bisped\u00f8mmer\u00e5d og Kirkem\u00f8tet denne siste perioden. Som lek kirkegjenger i egen menighet ser jeg det som positivt at folk p\u00e5 grunnplanet er med og bestemmer hvor kirken skal g\u00e5 videre i den nye situasjonen som kirkesamfunn heller enn statskirke. 6. Marius \u00d8kland 29 \u00e5r. Adm. leder, Normisjon reg. Sogn og Fjordane. Bremnes, Sunnhordland prosti. Erfaring: Konfirmantl\u00e6rer. Styre- og lederverv i Indremisjonssamskipnaden og Normisjon. S\u00f8ndagsskolel\u00e6rer. Stiller til valg fordi jeg er motivert til \u00e5 jobbe for at kirken skal v\u00e6re relevant i barn og unge sitt liv. Dette m\u00e5 vi holde varmt p\u00e5 alle niv\u00e5 i kirken. I troen p\u00e5 Jesus er vi kalt til et livslangt disippelskap og kirken m\u00e5 m\u00f8te barnefamiliene, ungdommene og de unge voksne sine behov for kristent fellesskap p\u00e5 en m\u00e5te som er relevant for dem. 7. Liv R. \u00c5gotnes 48 \u00e5r. TSP Group Manager and System Administrator. Fjell, Vesthordland prosti. Erfaring: Avdelingsleder for personal- og serviceavd. ved Bj\u00f8rgvin bisped\u00f8mmekontor. Kirkeverge, leder kirkelydsutvalg, medlem menighetsr\u00e5d, medlem landsr\u00e5det i KA. Stiller til valg fordi jeg er glad i kirken, og h\u00e5per jeg kan gj\u00f8re nytte for meg med min kompetanse innen personal og organisasjon og min brede erfaring innenfor ulike arbeidslag i kirken. 8. Ida Lind\u00f8e 48 \u00e5r. Lektor, Kvam ungdomsskule. \u00c5lvik, Hardanger og Voss prosti. Erfaring: Leder menighetsr\u00e5d og medlem fellesr\u00e5d og trosoppl\u00e6ringsutvalg. Medlem og leder Emmaus (n\u00e5 Kirkelig dialogsenter Bergen). Medlem kvinneutvalget i Bj\u00f8rgvin. Stiller til valg fordi jeg h\u00e5per \u00e5 kunne bidra positivt med min erfaring og kompetanse fra kirkelig arbeid i mer enn 25 \u00e5r. Bakgrunnen min som religionsviter er ogs\u00e5 relevant. Jeg har et stort \u00f8nske om at s\u00e5 mange som mulig skal f\u00e5 oppleve Den norske kirke som et godt sted \u00e5 komme til og f\u00e5 bo i. Lav terskel, inkludering i fokus. V\u00e6re en god arbeidsgiver. Kirken m\u00e5 b\u00e5de klare \u00e5 tilpasse seg slik hverdag og helg er for folk flest i dag, samtidig som den skal ta vare p\u00e5 tradisjoner b\u00e5de fra kirkelivet i Norge og hente inspirasjon fra den verdensvide kirken gjennom historien. 9. Vemund \u00d8iestad 67 \u00e5r. Tannlege i Sogn og Fjordane fylkeskommune. Norsida sokn, Nordfjord prosti. Erfaring: Medlem menighetsr\u00e5d. Leder fellesr\u00e5d og prostir\u00e5d. Varamedlem Etisk r\u00e5d i Den norske tannlegeforening. Stiller til valg fordi\n\n\n\n9 sped\u00f8mmer\u00e5d jeg er opptatt av utviklingen i kirken. Med bakgrunn b\u00e5de fra menighetsr\u00e5d og fellesr\u00e5d i 18 \u00e5r, har jeg en god del kunnskap og erfaring som vil v\u00e6re viktig \u00e5 ta med seg i de utfordringer kirken st\u00e5r overfor de n\u00e6rmeste \u00e5rene. 10. Per Hilleren 56 \u00e5r. Bonde, Stedje, Sogn prosti. Erfaring: Lederverv i regionale utvalg knyttet til landbruksforvaltning. Styreleder Lyngmo Ungdomssenter. Menighetsr\u00e5d og prostir\u00e5d. Stiller til valg fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 bidra til \u00e5 styrke Den norske kirke sin posisjon. 11. Inge Wilhelm \u00d8kland 27 \u00e5r. Barne- og ungdomsarb. i Indremisjonsforb. Sandviken, Bergen domprosti. Erfaring: Varamedlem ungdomsr\u00e5det i Bj\u00f8rgvin. Konfirmantleder. Stiller til valg fordi det er en veldig spennende tid kirken er inne i n\u00e5, og valg gjort i neste periode kan f\u00e5 store konsekvenser for kirkens framtid. Jeg tror det kan v\u00e6re positivt med noen ungdommer i bisped\u00f8mmer\u00e5det. 12. Hildegunn Kalvenes 68 \u00e5r. Pensjonert helses\u00f8ster. Austevoll, Fana prosti. Erfaring: Leder menighetsr\u00e5d. Helses\u00f8ster. Meddommer Heradsretten. Stiller til valg fordi jeg ser p\u00e5 kirken som en stor misjonsmark. Viktig at det er klar forkynning til omvending og frelse. \u00d8nsker \u00e5 v\u00e6re med \u00e5 fremme at kirken st\u00e5r p\u00e5 Guds ord. 13. Bj\u00f8rn Sandvik S\u00f8lsn\u00e6s 20 \u00e5r. Student. Leikanger, Sogn prosti. Erfaring: Fylkesstyremedlem i Senterungdomen Sogn og Fjordane, Leder i Senterungdomen Midtre Sogn, Leder i Leikanger bondelag, Leder i Leikanger m\u00e5llag. Stiller til valg fordi jeg er reflektert og engasjert. Jeg kjenner meg hjemme i kirken, og vil gjerne bruke engasjementet mitt p\u00e5 \u00e5 forvalte den videre. Vi lever i en spennende tid og st\u00e5r foran store endringer. Jeg er l\u00f8sningsorientert og tror jeg kan bidra positivt og konstruktivt i de prosessene som kommer. 14. Kjellfrid Torunn M\u00e6land 64 \u00e5r. F\u00f8rsteamanuensis i pedagogikk ved HSH. Stord, Sunnhordland prosti. Erfaring: Medlem i menighetsr\u00e5d og kirkeakademi. Stiller til valg fordi jeg har f\u00e5tt et konkret sp\u00f8rsm\u00e5l fra den lokale menigheten. Jeg ser det meningsfylt og spennende \u00e5 delta i kirkelig utviklingsarbeid i en tid med store endringer, og der b\u00e5de nasjonale og internasjonale perspektiver h\u00f8rer med. 15. Gunn Ragnhild V\u00e5rdal Helgesen 59 \u00e5r. Selvstendig n\u00e6ringsdrivende. Selje, Nordfjord prosti. Erfaring: Ordf\u00f8rer, Varaordf\u00f8rer, Leder i Nordfjordr\u00e5det, Leder i hovedutvalg for skole og barnehage i Selje. Stiller til valg fordi jeg er spurt om \u00e5 stille som kandidat, og jeg har et \u00f8nske om \u00e5 delta. 16. Kjell Jarle Aadland 66 \u00e5r. R\u00e5dgiver. Os, Fana prosti. Erfaring: Os Y s men klubb president, Y s men Region Norge kasserer. Stiller til valg fordi jeg vil v\u00e6re en representant for mangfoldet. 17. Jostein Bild\u00f8y 49 \u00e5r. Dagleg leder. F\u00f8rde, Sunnfjord prosti. Erfaring: Mentor/tjeneste i trosoppl\u00e6ring, foredragsholder. Fylkessekret\u00e6r KrF. S\u00f8ndagsskolekonsulent. Styremedlem European Lutheran Sundayschool Association. Stiller til valg fordi jeg vil v\u00e6re en medspiller i arbeidet med \u00e5 styrke og videreutvikle trosoppl\u00e6ring for barn, familie og menighet. Jeg vil arbeide for Den norske kirke som en proaktiv og dynamisk kirkelig organisasjon som lokalt og nasjonalt motiverer som konkret trossamfunn og folkekirke. Jeg vil v\u00e6re en medspiller i arbeidet med dialog mellom tros- og livssynsamfunn for kjennskap, trygghet og respekt. Supplerende kandidat: Egil Morland 65 \u00e5r. F\u00f8rsteamanuensis. Fjell, Vesthordland prosti. Erfaring: Bj\u00f8rgvin bisped\u00f8mmer\u00e5d og Arbeidsutvalget for Kirker\u00e5det, Faglig-etisk utvalg i Menneskeverd. Varaordf\u00f8rer. Stiller til valg fordi de siste \u00e5rene og de kommende er sv\u00e6rt viktige for kirkens framtid, b\u00e5de n\u00e5r det gjelder ordninger og profil. Det vil ikke v\u00e6re riktig \u00e5 \u00abhoppe av\u00bb n\u00e5, med den erfaringen jeg har fra disse prosessene. Jeg har n\u00e5 hatt 1 \u00bd periode i bisped\u00f8mmer\u00e5det, og er for tiden ogs\u00e5 valgt medlem av Kirker\u00e5det. Supplerende kandidat: Marte Seip 69 \u00e5r. Pensjonert lege. Eidfjord sokn, Hardanger og Voss prosti. Erfaring: Kirkens N\u00f8dhjelp i S\u00f8r-Sudan og Pakistan. Menighetsr\u00e5d og fellesr\u00e5d. Speiderleder. Medlem av diakoniutvalget i Bj\u00f8rgvin. Kirkens n\u00f8dhjelp-kontakt og medlem av representantskapet. Medlem av Veigrepsstyret. Stiller til valg fordi kirken ligg meg p\u00e5 hjertet. Vi er n\u00e5 inne i en viktig organisasjonsoppbyggingsfase. Jeg er opptatt av at strukturer p\u00e5 alle plan m\u00e5 tjene det lokale arbeidet. Spesielt mener jeg at jeg kan representere sm\u00e5 kommuner og prostier med mange sokn og kommuner. De to supplerende kandidatene kom inn etter nominasjonen med minst 75 forslagsstillere hver bak seg. Rekkef\u00f8lgen de st\u00e5r i, er bestemt ved loddtrekning. Alder p\u00e5 kandidatene er alder ved utgangen av Mer informasjon om kandidatene finner du p\u00e5 kirkevalget.no\n\n\n\n10 Bli bedre kjent med kandidatene Les mer om kandidatene p\u00e5 nettet: kirkevalget.no, eller i brosjyre du f\u00e5r p\u00e5 ditt lokale kirkekontor. Der kan du lese kandidatens svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene: 1 Jeg stiller til valg til bisped\u00f8mmer\u00e5det og Kirkem\u00f8tet fordi: 2 Den norske kirken sitt visjonsdokument ( ) presenterer Den evangelisk-lutherske folkekirken som Bekjennende \u00c5pen Tjenende Misjonerende Hvordan vil du arbeide for \u00e5 virkeliggj\u00f8re dette? Hva mener du om vigsel av like kj\u00f8nnede par i Den norske kirke? Forholdet mellom staten og kirken er i endring. Hvilke framtidsutsikter ser du for rekruttering, organisering og arbeidsgiveransvar i kirken? Hvordan vil du legge til rette for at kirken kan holde sammen p\u00e5 tross av saker med stor uenighet? Kirkevalget kort sagt september er det kirkevalg i tillegg til kommune- og fylkestingsvalg. De fleste steder er valget bare den 14. september Alle medlemmer av Den norske kirken har stemmerett fra det \u00e5ret de fyller 15. Forh\u00e5ndsstemming fra 10. august. Kandidatene blir valgt for fire \u00e5r. I august vil alle med stemmerett f\u00e5 et valgkort i posten med informasjon om hvor og n\u00e5r de kan stemme. Medlemmene av bisped\u00f8mmer\u00e5det er ogs\u00e5 medlemmer av Kirkem\u00f8tet, Den norske kirken sitt \u00abStorting\u00bb. Kirkem\u00f8tet har en veldig viktig rolle i \u00e5 styre kirken n\u00e5 som den er i ferd med \u00e5 bli selvstendig i forhold til staten. Din stemme i det direkte valget er med p\u00e5 \u00e5 bestemme de fire f\u00f8rste kandidatene som skal inn i bisped\u00f8mmer\u00e5det. Resten av de syv leke representantene blir valgt av menighetsr\u00e5dene senere. Du kan p\u00e5virke Nominasjonskomiteen sine kandidater er satt opp p\u00e5 valglisten i prioritert rekkef\u00f8lge. Eventuelle kandidater fra supplerende nominasjon st\u00e5r nederst p\u00e5 valglisten uten nummer. Rekkef\u00f8lgen har bare noe \u00e5 si dersom to kandidater f\u00e5r likt antall stemmer. Hvert kryss du setter framfor en kandidat kan derfor ha stor betydning. I tillegg velger prestene en kandidat og andre kirkelig ansatte en kandidat. Begge disse gruppene har egne kandidatlister. Biskopen er fast medlem av bisped\u00f8mmer\u00e5det, som har 10 medlemmer. Slik g\u00e5r du fram n\u00e5r du skal velge kandidater A Du kan levere stemmeseddelen uten endringer - Alle kandidatene p\u00e5 stemmeseddelen f\u00e5r da en stemme hver. B Vil du endre p\u00e5 stemmeseddelen, kan du gi inntil tre kandidater en tilleggsstemme ved \u00e5 sette et kryss i ruten til venstre for navnet til kandidaten. - Kandidaten f\u00e5r da to stemmer. - Andre kandidater f\u00e5r en stemme hver. - Andre endringer vil ikke telle med. - Det er ikke mulig \u00e5 stryke kandidater. KIRKEVALGET SKAPER FREMTIDENS KIRKE\n\n\n\n11 Konserter og andre kulturopplevelser... H\u00e5kon Kornstad ensemble Tirsdag 27. oktober kl 19.30: Konsert med H\u00e5kon Kornstad ensemble. H\u00e5kon Kornstad er en av Norges fremste jazzsaxofonister. I voksen alder fant han ut at han ogs\u00e5 likte \u00e5 synge og nylig avla han ut\u00f8vende mastereksamen ved operah\u00f8gskolen i Oslo. Denne h\u00f8sten blir den f\u00f8rste platen hans lansert, der han b\u00e5de synger kjente operaarier og spiller jazzimprovisasjoner over disse. Platen blir gitt ut p\u00e5 Jazzland Records, og er spilt inn i Rainbow studio med Jan Erik Konshaug bak spakene (som ogs\u00e5 er Keith Jarrett og Jan Garbareks faste studiotekniker). H\u00e5kon Kornstad ensemble har tidligere spilt i Berlin, London og Praha, og i h\u00f8st st\u00e5r bl.a. Salzburg og Sandviken for tur\\! Lydbildet er helt akustisk og hverken opera eller jazz har blitt framf\u00f8rt p\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00f8r. F\u00e5 med deg denne unike konserten med H\u00e5kon Kornstad - \u00abdobbeltenor\u00bb (saxofon og song), Sigbj\u00f8rn Apeland harmonium, Lars Henrik Johansen cembalo, Per Zanussi kontrabass og \u00d8yvind Skarb\u00f8 trommer. Billetter: kr. 200,- ved inngangen. Arrang\u00f8r: H\u00e5kon Kornstad ensemble i samarbeid med Bergen jazzforum. Sprudlende messe S\u00f8ndag 8. november kl 19.30: Rossini: Petite Messe Solenelle en storsl\u00e5tt konsert med kor og solister. Den italienske komponisten Gioachino Rossini ( ) er mest kjent for sine mange operaer. Han var b\u00e5de feiret og suksessrik i sin samtid, men i 1829, da han var 37 \u00e5r gammel og etter \u00e5 ha skrevet 40 operaer og lagt seg opp en betydelig formue, \u00abpensjonerte\u00bb Rossini seg for \u00e5 nyte livet med bl.a. rikelig med god mat og vin. I en \u00e5rrekke var den ellers s\u00e5 leveglade kunstneren tungt deprimert og med unntak av Stabat Mater (p\u00e5begynt 1831 men bare fullf\u00f8rt 1841) skrev han ikke noe av betydning f\u00f8r Petite Messe Solennelle i Rossinis humoristiske sans kommer klart til uttrykk i verkets tittel siden denne messen er hverken petite (liten) med en varighet p\u00e5 ca 90 minutter eller solennelle (h\u00f8ytidelig ) med tanke p\u00e5 at det musikalske uttrykket er like festlig og sprudlende som det vi kjenner fra operaene hans. Helt p\u00e5 slutten av manuskriptet f\u00f8yde Rossini til disse ordene: \u00abKj\u00e6re Gud, n\u00e5 er den ferdig, denne stakkars lille messen. Har jeg skrevet sakral eller ford\u00f8mt musikk? Du vet godt at jeg ble f\u00f8dt til \u00e5 skrive komiske operaer. Den inneholder det lille jeg har l\u00e6rt, men hele mitt hjerte. Lovet v\u00e6re du, og gi at jeg m\u00e5 komme inn i Paradis. G.Rossini Passy 1863.\u00bb Medvirkende: Sandviken kantori, sangstudentene ved Griegakademiet - UiB, Martha Berit Belt piano, Sigbj\u00f8rn Apeland orgelharmonium, Jostein Aarvik dirigent. Billetter kr 150,- ved inngangen (kr 100 i forh\u00e5ndssalg hos kormedlemmene). \\>\\> Bonhoeffers dikt, fra side 6: S\u00e6rlig kommer dette til uttrykk i det vi kan kalle \u00abd\u00f8dsdiktene\u00bb, de to siste diktene vi har fra Bonhoeffers h\u00e5nd, \u00abMose d\u00f8d\u00bb og \u00abJona\u00bb. Komponisten Eilert T\u00f8sse (f. 1954) har jobbet som kantor i Samnanger siden Han har organisteksamen fra Bergen Musikkonservatorium og har studert komposisjon med bl.a. Mogens Christensen, Ruth Bakke, Kjell Samkopf og Nils Henrik Asheim. T\u00f8sse har komponert en lang rekke salmer, korverk, orgelstykker og annet samt kirkeoperaen \u00abRopet fr\u00e5 oskehaugen\u00bb. P\u00e5 programmet st\u00e5r ogs\u00e5 Knut Nystedt ( ) sin tonesetting av Bonhoeffers \u00abGebete f\u00fcr Mitgefangene\u00bb fra Det vil bli innledning til programmet ved Arve Brunvoll - prest, salmedikter og anerkjent oversetter - som har oversatt alle Bonhoeffers dikt til norsk. Arve Brunvoll vil ogs\u00e5 holde en \u00e5pen forelesning \u00abDikting og teologi hj\u00e5 Dietrich Bonhoeffer\u00bb p\u00e5 Norsk L\u00e6rerakademi (NLA, Sandviken) kl samme dag. Musikalske medvirkende er Sandviken kantori, Vokalgruppen YR, Eli Johanne R\u00f8nnekleiv sopran, Jostein Aarvik orgel. Billetter kr 100,- ved inngangen. HELG OG HVERDAG\n\n.\")\n\n\n\n14 Samling for s\u00f8rgende l\u00f8rdag 31. november Sandviken menighet inviterer de som s\u00f8rger over tapet av en av sine kj\u00e6re til en minnesamling i kirken l\u00f8rdag 31. november kl Samlingen er lagt til kvelden f\u00f8r Allehelgenss\u00f8ndag, som i v\u00e5r kirke feires p\u00e5 den f\u00f8rste s\u00f8ndagen i november. En slik minnesamling ble arrangert for f\u00f8rste gang i fjor, og gode tilbakemeldinger gj\u00f8r at vi \u00f8nsker \u00e5 gjenta dette ogs\u00e5 i \u00e5r. Vi vil lese navnene p\u00e5 de som er gravlagt siden 1. november 2014 og tenne lys i lysgloben. Det vil ogs\u00e5 bli skriftlesning, salmesang, tale, forb\u00f8nn og musikalske innslag. Vi sender brev med s\u00e6rskilt invitasjon til de som har fulgt en av sine n\u00e6rmeste til graven siden 1. november Ved minnesamlingen deltar kantor Jostein Aarvik, sangsolist og sokneprest Sverre Langeland. Ved utgangen vil det bli mulig \u00e5 gi en gave til dekning av arrangementsutgiftene. Kvelder til inspirasjon og fornyelse Fra flere hold har det kommet forslag til menighetsr\u00e5det og soknepresten om \u00e5 legge til rette for undervisning. av Sverre Langeland Intensjonen er \u00e5 sette av mer tid til fordypning enn det som er mulig gjennom s\u00f8ndagens h\u00f8ymesser. En programgruppe med representanter for to av bibelgruppene i menigheten samt soknepresten har lagt opp til tre kvelder for inspirasjon og fornyelse i h\u00f8st. Et samlende tema er \u00abT\u00f8rst-b\u00f8nntr\u00f8st.\u00bb Vi \u00f8nsker \u00e5 rette fokus mot den \u00e5ndelige lengselen mange erfarer, samt lengselen etter tr\u00f8st som springer ut av lidelsen. I Bibelen og i fellesskap med FOTO: KJERSTIN KRAGSETH/WIKIMEDIA COMMONS kristne som har levd f\u00f8r oss finner vi gjenklang i disse erfaringene og f\u00e5r hjelp til \u00e5 s\u00f8ke der tr\u00f8sten kan finnes og t\u00f8rsten kan stilles. P\u00e5 disse kveldene vil det bli undervisning, samtale i grupper, et enkelt m\u00e5ltid, salmesang og en kort H\u00f8stens temaer: 15. september kl : \u00abVandring mot en dypere relasjon til Gud\u00bb. Ved Audun Aase. 13. oktober kl : \u00ab... handling og b\u00f8nn m\u00e5 bli ett\u00bb 17. november kl : \u00abT\u00f8rst - b\u00f8nn tr\u00f8st; \u00e5 be med David\u00bb. Ved May Bente Matre Velkommen til menighetshuset i Sandviksveien 41\\! kveldsb\u00f8nn. I skrivende stund er det ikke helt klarlagt hvem som underviser i oktober, men det vil bli kunngjort via menighetens hjemmeside og Facebook-side. 14 HELG OG HVERDAG 3-15\n\n\n\n DEN NORSKE KIRKE Fore og Mel\u00f8y menighetsr\u00e5d \u00d8rnes, 14.10.2014 J.nr.: / Arkiv: Protokoll fra Fore og Mel\u00f8y menighetsr\u00e5d Onsdag 8.10.14 kl 15.30 p\u00e5 \u00d8rnes menighetshus Tilstede: Faste medlemmer: Gunnlaug\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ea1a092-5e13-4819-a297-98ebce989b60"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Syriske-kuler-skutt-inn-i-Libanon-580492b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00558-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:05Z", "text": "# \\- Syriske kuler skutt inn i Libanon\n\nKristoffer R\u00f8nneberg\n\nOppdatert: 27.mar.2012 12:47\n\nPublisert: 27.mar.2012 11:56\n\n \nKamper mellom syriske styrker og oppr\u00f8rersbevegelsen skal ha spredt seg til Libanon. Men ingen syriske soldater har krysset grensen, sier talsmenn for libanesiske myndigheter.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u00d8yenvitner i grenseomr\u00e5det mellom Libanon og Syria fortalte nyhetsbyr\u00e5et Reuters tirsdag at syriske soldater hadde tatt seg inn p\u00e5 Libanons omr\u00e5de.\n\n\u2013 Flere enn 35 syriske regjeringssoldater krysset grensen og begynte \u00e5 \u00f8delegge bygninger, forteller Abu Ahmed, som bor i en landsby i det libanesiske fjellomr\u00e5det al-Qaa, tirsdag.\n\nEn annen innbygger sier at soldatene, som kom i pansrede kj\u00f8ret\u00f8yer, skj\u00f8t rakettdrevne granater mot oppr\u00f8rere. Det ble ogs\u00e5 meldt om intens skyting i omr\u00e5det.\n\nMen libanesiske myndigheter var kjapt ute med \u00e5 benekte at de syriske soldatene hadde krysset grensen. To talsmenn forteller nyhetsbyr\u00e5et AP at det br\u00f8t ut kamper p\u00e5 den syriske siden av grensen, og at noen av kulene ble skutt inn i libanesisk territorium.\n\nDersom syriske soldater hadde krysset grensen, ville det ha kunnet destabilisere situasjonen i regionen. Det ville ogs\u00e5 ha gitt det internasjonale samfunnet et p\u00e5skudd for \u00e5 sl\u00e5 ned p\u00e5 det syriske forsvaret fordi situasjonen ville g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re en intern konflikt i en nasjon til \u00e5 bli en internasjonal konflikt.\n\n## Assad godtok Annans plan\n\nRundt 8000 mennesker skal ha blitt drept i oppt\u00f8yene som har rammet Syria det siste \u00e5ret, if\u00f8lge FN. Landets president, Bashar al-Assad, har sl\u00e5tt hardt ned p\u00e5 demonstranter som krever hans avgang, og FN har hittil st\u00e5tt maktesl\u00f8se p\u00e5 sidelinjen fordi to av de fem faste medlemmene i Sikkerhetsr\u00e5det, Kina og Russland, har nektet \u00e5 godta en resolusjon som kunne \u00f8kt presset p\u00e5 Assad.\n\nDe to landene gikk derimot med p\u00e5 en fredsplan utarbeidet av tidligere FN-sjef Kofi Annan. Tirsdag ble det klart at Assad ogs\u00e5 aksepterer denne planen, som best\u00e5r av seks punkter.\n\nPunktene i planen g\u00e5r blant annet ut p\u00e5 at Syria g\u00e5r med p\u00e5 \u00e5 avslutte kampene med tunge v\u00e5pen i tettbefolkede omr\u00e5der. I tillegg skal myndighetene akseptere en periode p\u00e5 to timer hver dag der humanit\u00e6re organisasjoner som R\u00f8de Kors skal f\u00e5 tilgang til sivile for \u00e5 overlevere n\u00f8dhjelp og evakuere sivile.\n\n\u2013 Dette er et viktig steg, men det m\u00e5 implementeres, sier Kofi Annan, if\u00f8lge Reuters.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46ca900b-5ec6-4c1b-9aea-3836a9046957"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mary_Joe_Fern%C3%A1ndez", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:38Z", "text": "\n\nMary Joe Fern\u00e1ndez\n\n**Mary Joe Fernandez** (egentlig *Maria Jose Fern\u00e1ndez Godsick*, f\u00f8dt 19. august 1971 i Den dominikanske republikk) er en tidligere profesjonell amerikansk kvinnelig tennisspillere.\n\nMary Joe Fernandez ble profesjonell tennisspiller i 1986. I l\u00f8pet av sin tenniskarriere vant hun to olympiske gull-medaljer og to Grand Slam-titler i double. Totalt vann hun sju single- og nitten doubleturneringer.\n\nI 1985, kun 14 \u00e5r gammel ble hun den yngste spilleren som har vunnet en kamp i Grand Slam-turneringen US Open. I 1990 var hun nummer fire p\u00e5 rankingen over verdens beste kvinnelige tennisspillere i single. Hun kom til sin f\u00f8rste finale i en Grand Slam-turnering i 1990, Australian Open, der hun tapte for tyske Steffi Graf med 3-6, 4-6. To \u00e5r senere var hun p\u00e5 nytt i finalen, denne gangen tapte hun mot Monica Seles med 2-6, 3-6. Senere p\u00e5 \u00e5ret ble hun olympisk mester da hun sammen med Gigi Fern\u00e1ndez vant damedoublen i OL i Barcelona. Hun tok ogs\u00e5 olympisk bronse i singleturneringen. I 1993 tapte hun p\u00e5 nytt en Grand Slam-finale, denne gangen i French Open. Etter \u00e5 ha vunnet en dramatisk kvartfinale mot Gabriela Sabatini, etter \u00e5 ha tapt f\u00f8rste sett med 6-1 og med fem matchballer mot seg ved stillingen 5-1, klarte Mary Joe \u00e5 snu kampen til seier med 1-6, 7-6(7-4), 10-8. I semifinalen beseiret hun Arantxa S\u00e1nchez Vicario 6-2, 6-2 for \u00e5 til slutt tape finalen mot Steffi Graf med 6-4, 2-6, 4-6.\n\nHun vant sin andre olympiske gullmedalje under OL i Atlanta i 1996, da hun p\u00e5 nytt vant doubleturneringen for damer sammen med Gigi Fern\u00e1ndez. Hun deltok ogs\u00e5 p\u00e5 det seirene amerikanske Fed Cup-laget i 1996.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6f774d4-6acb-44dd-ae51-ea42dece66d8"}
+{"url": "https://www.nittedal.kommune.no/tjenester/barn-unge-og-familier/ungdomsteam/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:11Z", "text": "# Ungdomsteam i Nittedal\n\nUngdomsteam er et frivillig\u00a0tilbud til deg som har utviklet\u00a0vansker og som kan trenge hjelp fra flere hold.\u00a0\u00a0\n\nUngdomsteamet kan hjelpe og st\u00f8tte deg dersom du opplever utfordringer knyttet til skole, jobb eller helse. \n\nMed vansker menes for eksempel rusmiddelbruk, isolasjon, h\u00f8yt skolefrav\u00e6r, utagerende atferd, samt fysiske og psykiske vansker. \n\nUngdomsteamet vil best\u00e5 av ulike hjelpere etter behov, som vil m\u00f8tes jevnlig sammen med deg og samarbeide om dine m\u00e5l. \n\n### Hvem kan ta kontakt for hjelp av Ungdomsteam?\n\nDersom du eller noen i din omgangskrets, for eksempel foreldre, l\u00e6rer, utekontakt eller annen voksen er bekymret, kan dere ta kontakt.\n\nAldersgruppen for ungdomsteam er fra 16-24 \u00e5r (+). Dette inkluderer ogs\u00e5 siste halv\u00e5r p\u00e5 ungdomsskolen.\n\n - Ungdomsteam i Nittedal kommune - brosjyre (PDF, 254 kB)\n\n### Hvordan f\u00e5 hjelp av Ungdomsteam?\n\n1. Ta kontakt med helses\u00f8ster p\u00e5 Bjertnes videreg\u00e5ende skole eller Helsestasjon for ungdom for en samtale. Du kan ogs\u00e5 ta direkte kontakt med ungdomskoordinator.\n2. Helses\u00f8ster formidler kontakt med ungdomskoordinator ved behov for ungdomsteam hvis du \u00f8nsker dette.\n3. Du og ungdomskoordinator lager en arbeidsplan og inviterer aktuelle hjelpere til f\u00f8rste m\u00f8te i ungdomsteamet. Ungdomskoordinator deltar p\u00e5 f\u00f8rste m\u00f8te sammen med deg.\n4. Ungdomsteamet m\u00f8tes jevnlig sammen med deg og samarbeider mot felles m\u00e5l. Med god og koordinert hjelp n\u00e5r du dine m\u00e5l.\n\nUngdomskoordinator trekker seg ut av teamet etter f\u00f8rste m\u00f8tet, med mindre ungdomskoordinator skal f\u00f8lge\u00a0deg over tid gjennom NAV.\n\n### Samarbeid skal v\u00e6re pr\u00f8vd f\u00f8rst\n\nDersom\u00a0du f\u00e5r hjelp fra flere tjenesteytere, b\u00f8r de ulike tjenestene pr\u00f8ve \u00e5 samarbeide om \u00e5 finne gode l\u00f8sninger sammen med deg f\u00f8r det tas kontakt om ungdomsteam. Alle saker b\u00f8r fors\u00f8kes l\u00f8st p\u00e5 lavest mulig niv\u00e5.\n\n### Taushetsplikt\n\nHelses\u00f8ster og ungdomskoordinator har taushetsplikt. Dersom aktuelle hjelpere skal samarbeide med deg, m\u00e5 du signere p\u00e5 fritak fra taushetsplikt for de aktuelle partene i Ungdomsteamet.\n\nHvis du er mellom 16 - 18 \u00e5r vil foreldre/foresatte bli orientert eller invitert inn i teamet etter samtykke fra deg.\n\n### Samarbeidspartnere i ungdomsteam\n\n - Kommunehelsetjenesten ved:\u00a0 \n \u00a0\u00a0 Helsestasjon for ungdom (HfU) \n \u00a0\u00a0 Skolehelsetjenesten \n \u00a0\u00a0 Psykisk helsetjeneste\u00a0 \n \u00a0\u00a0 Familieteamet\n - Barnevernet\u00a0og Utekontakten\n - PPT\n - Bjertnes videreg\u00e5ende skole\n - Kommunens ungdomsskoler\n - Oppf\u00f8lgingstjenesten i fylket (OT)\n - Vargveien\n - Grevlingveien\n - Tildelingsenheten\n - Kirken\n - Politi\n - \"Vi bryr oss\" ved SLT-koordinator\n - Milj\u00f8huset Gnisten\n - Inn p\u00e5 tunet\n - NAV\n - Boveileder\n - Andre, for eksempel fastlege eller annen behandler\n\n\u00a0\nSist endret 04.11.2015\n\n - Nei\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4932682d-c33e-4436-bf5d-970652b8c75e"}
+{"url": "https://lilleaker.osloskolen.no/aktivitetsskolen/aks-pa-lilleaker-skole/oppholdstid/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:18Z", "text": "# Oppholdstid\n\n Publisert: 23.04.2015 \n\n\n\u00a7 9 \u2013 Forskrift for kommunale skolefritidsordninger i Oslo kommune\n\nHeldagsplass i SFO er et tilbud p\u00e5 12,5 timer og mer pr. uke innenfor rammen av daglig \u00e5pningstid for den aktuelle SFO. N\u00e5r skolen er stengt og SFO holder \u00e5pent, kan plassen benyttes i hele den aktuelle SFOs \u00e5pningstid.\n\nEn halvdagsplass i SFO er inntil 12 timer pr. uke.\n\nRektor fastsetter de ytre rammer for hvordan halvdagsplassen skal benyttes.\u00a0\n\n\u00a0\nBruk av halv plass p\u00e5 Lilleaker AKS\n\nVedtak i driftsstyret 21.09.15\n\n\\* Ved bruk av halvdagsplass p\u00e5 Aktivitetsskolen Lilleaker kan plassen benyttes tre faste dager pr. uke etter skoletid samt inntil fem dager i uka f\u00f8r skoletid, innenfor en ramme p\u00e5 12 timer per uke.\u00a0\n\nI skolens ferier kan plassen benyttes to hele dager pr uke.\n\n\\* Vedtaket gjelder fra og med 01.01.16 for alle halvdagsplasser ved skolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e806545-fd43-447f-9081-48ea24eb5a2e"}
+{"url": "http://strikkegeriljaen.blogspot.com/2013_06_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:21Z", "text": "## onsdag 12. juni 2013\n\n### Sommeravslutning i Strikkegeriljaen\n\n \nTorsdag 13. juni er det sommeravslutning i Strikkegeriljaen kl 12.00-13.00 i skolebiblioteket\\! \nKari har bakt sjokoladekake med seigmenn og vi oppfordrer alle til \u00e5 komme innom oss i midttimen\\! God sommer\\!\n\n15:12 Ingen kommentarer: \n\n## torsdag 6. juni 2013\n\n### Geriljam\u00f8te\n\n\n\nDet lakker mot sommerferie, men Gerda og vennene hennes prioriterer naturligvis \u00e5 komme til Strikkegeriljam\u00f8tet i dag kl. 12.00-13.00 i skolebiblioteket\\! \nFoto: Flickr\n\n Lagt inn av \n\n10:47 Ingen kommentarer: \n\n## mandag 3. juni 2013\n\n### Oldemors strikkebok\n\nI helgen fikk jeg, av min mormor, det fineste arvestykke jeg kunne \u00f8nske meg; min oldemors strikkebok. Oldemoren min var nemlig veldig flink til \u00e5 strikke. Jeg husker at vi arvet gensere som mamma hadde da hun var liten, s\u00e6rlig den rustr\u00f8de med h\u00f8y hals likte jeg godt. Oldemor lagde m\u00f8nstrene selv og noterte oppskriftene sirlig i en liten notatbok, som n\u00e5 er blitt min. Det er den fineste gaven jeg har f\u00e5tt p\u00e5 lenge\\! Takk, Mimmi\\! \n\n\nIngrid Svennevig Hagen kl. \n\n12:53 Ingen kommentarer: \n\n## Velkommen\n\nHver torsdag kl. 12.00-13.00 m\u00f8tes Strikkegeriljaen i skolebiblioteket ved Sandvika videreg\u00e5ende skole. Alle elever og ansatte er hjertelig velkomne\\! Ingrid Svennevig Hagen og Kari Kaarb\u00f8 l\u00e6rer dere knepene\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8345803b-4fad-456a-b71f-d30aca52dd06"}
+{"url": "http://nabovarsel.info/2012/04/nabovarsel-30th-april-lone-rs-nabovarsel-dj-s/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:21Z", "text": "# NABOVARSEL 30TH APRIL: LONE (R\\&S) + NABOVARSEL DJ-S\n\n\n\n**STOR NATT-TIL-1.-MAI-FEST\\! \nDans som henne:\n\n120,- CC \nAldersgrense: 20 \u00e5r\n\nD\u00f8rene \u00e5pner 22:00\n\nForh\u00e5ndssalg av billetter p\u00e5 Apollon.\n\nFra Manchester f\u00e5r vi storfint bes\u00f8k\\! Geniale Lone er klar med nytt album og gjester Nabovarsel p\u00e5 den store festdatoen 30. april: Natt til 1. mai. Vi tror dette blir en all-time classic, og forventer en blanding av glade bergensere og utenomjordisk musikk.\n\n http://pitchfork.com/reviews/tracks/13201-crystal-caverns-1991/\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "119a23fa-13a8-4197-a5c8-ec85d1c67840"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Gronnsaker/Blomkal-i-karri-og-kokos/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:55Z", "text": "# Blomk\u00e5l i karri og kokos\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n2 stk blomk\u00e5l\n\n1 stk stor r\u00f8dl\u00f8k\n\n2 stk hvitl\u00f8ksfedd\n\n1 stk r\u00f8d chili, renset for fr\u00f8\n\n1 ss revet eller finhakket frisk ingef\u00e6r\n\n1 ss indisk r\u00f8d karri-pasta\n\n1 boks kokosmelk\n\nsalt\n\nfrisk koriander og/eller mynte til pynt\n\n## Tidsforbruk\n\n20 - 40 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nMiddels\n\nPr\u00f8v blomk\u00e5l i karri og kokos, en ny fantastisk smakskombinasjon.\n\n1. Rens og skj\u00e6r l\u00f8ken i tynne skiver. Finhakk chilien. Skrap skallet av ingef\u00e6ren med en teskje. Riv (bruk den fineste siden av rivjernet) eller finhakk ingef\u00e6r og hvitl\u00f8k, og rens og del blomk\u00e5len i buketter.\n \n2. Varm oljen i en romslig stekepanne. Fres l\u00f8k, hvitl\u00f8k, ingef\u00e6r og chili over middels varme, under stadig omr\u00f8ring, til l\u00f8ken blir myk og gyllen.Tilsett karri-pasta og fres videre et lite minutt. Ha i blomk\u00e5lbukettene og litt salt, r\u00f8r alt godt sammen. Hell i kokosmelken.\n3. Gi det hele et oppkok og la det sm\u00e5koke i ca. 5 minutter til blomk\u00e5len er m\u00f8r. Smak til med mer salt om n\u00f8dvendig. Pynt med grovhakket frisk koriander og/eller mynteblader.\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1d12efa-3442-471e-b0a8-883e566f6888"}
+{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/flyktninghjelpen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:20Z", "text": "### Flyktninghjelpen\n\nFlyktninghjelpen er en uavhengig, humanit\u00e6r organisasjon som fremmer og beskytter rettighetene til mennesker p\u00e5 flukt i eller utenfor eget land. Flyktninghjelpen ble etablert i 1946 under navnet Europahjelpen for \u00e5 hjelpe flyktninger i Europa etter 2. verdenskrig og er den eneste norske organisasjonen som er spesialisert p\u00e5 internasjonalt arbeid med denne m\u00e5lgruppen. I dag er Flyktninghjelpen organisert som en uavhengig, privat stiftelse som samarbeider n\u00e6rt med FN og andre organisasjoner, b\u00e5de ute i verden og i Norge. Organisasjonen har om lag 2600 medarbeidere, de fleste lokalt ansatte i Flyktninghjelpens prosjekter i om lag 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Prosjektene styres fra en administrasjon i Oslo. \nFlyktningehjelpen mottok i \u00e5rene 2006-2009 mellom 434 og 488 millioner kroner \u00e5rlig i statsst\u00f8tte *(Stort.prop. 1, 2010-2011).* \n BistandsWiki er ment som et levende \"wikipedia\" for og av bistandsbransjen, under kontinuerlig oppdatering, der b\u00e5de du og andre kan bidra. Dagens utgave, med dr\u00f8yt 500 oppslagsord, er med andre ord bare en sped begynnelse. Er det noe du mener er feil, virker upresist eller er utdatert? Eller er det et viktig ord som mangler? Send inn ditt tips eller ditt bidrag til email@example.com eller firstname.lastname@example.org. Eller bruk kommentarfeltet under de enkelte oppslagsordene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74b2fd60-1750-40c2-9866-9e67fc521f1e"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010798794/chassi-for-raspberry-pi-b-black", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:52Z", "text": "# Deltaco Chassi For Raspberry Pi B+ Black\n\n 85 kr \n\nStilrent, svart plastkabinett til Rapsberry PI B+-modellen. Med presise \u00e5pninger for alle kontakter og skruehull p\u00e5 undersiden for festing p\u00e5 vegg eller skrivebord, er dette kabinettet perfekt for den nye modellen av Raspberry PI B+. \n \nLeveres med gummif\u00f8tter og skruer.\n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4a147eb-3b49-4b41-bb0b-9a2737cb6bd4"}
+{"url": "http://www.nationen.no/eu/na-er-det-fritt-fram-for-norsk-okolaks-i-eu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:10Z", "text": "\n\nEuropaminister Frank Bakke-Jensen (H) og landbruks- og matminister Jon Georg Dale m\u00e5tte b\u00f8ye seg for EU-kommisjonens krav i striden om reglene for \u00f8kologisk produksjon. N\u00e5 kan \u00f8kologisk laks selges i EU - mot at blant annet EUs krav til \u00f8kologiske sauefj\u00f8s implementeres her. Foto: Carl Martin Nordby / NTB\n\n# N\u00e5 er det fritt fram for norsk \u00f8kolaks i EU\n\nEUs \u00f8kologiregelverk er n\u00e5 tatt inn i E\u00d8S-avtalen. Dermed kan Norge igjen selge \u00f8kologisk laks til EU.\u00a0\n\nPublisert: 17.03.17 14:36 \n\n\u2013 Dette er ikke minst godt nytt for forbrukerne, som stiller h\u00f8ye krav og er opptatt av kvalitet, sier fiskeriminister Per Sandberg (Frp).\n\nDen politiske dragkampen om \u00f8kologiregelverket p\u00e5gikk i \u00e5tte \u00e5r. Det var EU som til slutt vant, mens Norge og Island m\u00e5tte gi opp h\u00e5pet om \u00e5 f\u00e5 unntak fra enkelte av reglene.\n\nSaken ble politisk avklart tidligere i vinter, og fredag ble de 41 rettsaktene i \u00f8kologiregelverket formelt innlemmet i E\u00d8S-avtalen.\n\nDet betyr ogs\u00e5 at det er slutt p\u00e5 importstansen som flere EU-land har innf\u00f8rt mot norsk \u00f8kologisk laks.\n\n\u2013 Jeg er glad for at v\u00e5re partnere i E\u00d8S har innsett hvor viktig det er med felles standarder, sier EUs landbrukskommiss\u00e6r Phil Hogan.\n\n\u2013 Kommisjonen vil aldri godta noen form for utvanning av v\u00e5re h\u00f8ye standarder for produkter som produseres, importeres og markedsf\u00f8res som \u00f8kologiske. Det er v\u00e5r rolle \u00e5 verne om forbrukernes tillit og garantere for p\u00e5liteligheten til EUs \u00f8kologiske merke, sier han.\n\nEuropaminister Frank Bakke-Jensen (H) sier han forventer at handelen skal g\u00e5 som vanlig allerede \"i morgen\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "feed66e6-64d1-4cab-9734-a28b81848276"}
+{"url": "https://www.naf.no/her-finner-du-naf/lokalavdelinger/lokalavdeling-gjovik/bilder/2014/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:43Z", "text": "# Lokalavdeling Gj\u00f8vik og omegn\n\nLokalavdeling Gj\u00f8vik og omegn er en av 71 lokalavdelinger som s\u00f8rger for et lokalt tilbud og aktiviteter ute i distriktene gjennom entusiastiske frivillige tillitsvalgte som jobber for et sterkt og tydelig NAF.\n\n\n\n\n# 2014\n\n23\\. september 2014\n\n\u00c5pen dag p\u00e5 NAF\u00b4s \u00f8vingsbane Moelv 13. September. Her fikk b\u00e5de gammel og ung pr\u00f8vd sine ferdigheter p\u00e5 glatta. NLF var representert med stand som viste vigtigheten av \u00e5 ha respekt for store kj\u00f8ret\u00f8yer med en demostrasjon av yrkesj\u00e5f\u00f8renes blindsoner. Det var ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 teste promille-briller(NAF), synet, samt f\u00e5r en enkel, men viktig innf\u00f8ring i f\u00f8rstehjelp p\u00e5 skadestedet om en blir involvert i en trafikkulykke. Dekkmann var ogs\u00e5 representert for \u00e5 gi gode medlemstilbud p\u00e5 vinterdekk. \u00a0Senterledere var ogs\u00e5 representert for en liten \"test\" p\u00e5 bilen. Dette var en meget vellykket dag :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7c97bf6-b5ea-41c1-8369-25a03d5e3487"}
+{"url": "http://dengronnebaljen.blogspot.com/2011/06/da-gar-det-helg-igjen-og-baljen-holder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:53Z", "text": "## torsdag 9. juni 2011\n\n\n\n \nDa g\u00e5r det\u00a0mot helg igjen og Baljen holder \u00e5pent ..... \n \n \n\n\n \n\n\u00a0Det er langfri og mange reiser bort, men er du i byen er du hjertelig velkommen innom til oss.\u00a0\u00a0I dag torsdag\u00a0har vi \u00e5pent fra klokken 16.00 til 19.00\n\n \n\n \nEllers vil vi \u00f8nske alle der ute en riktig GOD PINSE \\!\n\n \n\n06:46 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Anonym9. juni 2011 kl. 08:10\n \n Hej Kikar in och \u00f6nskar dej ocks\u00e5 en Fin Pingst\\!\\!\\!\\! \n Kramar Kathrine \n F\u00e5ge Bl\u00e5\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f9d742d-71cd-4ccc-b53d-a2089af09167"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Dunedin-Cable-Court-Motel.100450.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:48Z", "text": " 9.6 \"**96%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n 7.3 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **73%**.\"\n \n 10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n \n 8.0 \"**80%** likte avstanden til butikkene.\"\n\n - Rom\n \n 7.4 \"Rommene er fine.\"\n \n 7.8 \"**78%** sa at sengene var komfortable.\"\n \n 8.6 \"**86%** sa at rommene var rene.\"\n \n 9.0 \"**90%** syntes tekj\u00f8kkenet var bra.\"\n\n - Internett\n \n 7.4 \"Internett fungerer.\"\n\n - Komfort\n 7.0 \"H\u00f8y komfort.\"\n \n 6.9 \"Bare **69%** sa at rommene var store nok.\"\n \n 5.5 \"Bare **55%** syntes st\u00f8yniv\u00e5et var ok.\"\n\n Friendly & very helpful staff Alls good nothing to complain about\n Vurdert feb 2012 av Anonymt\n\n vurdering fra \n Vurdert feb 2012 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7dcf1023-795c-4bae-8e34-1fbb44b3c664"}
+{"url": "https://www.aksjoner.no/2017/redningshunder-pa-vei-til-radoy-utenfor-bergen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:33Z", "text": "\n\n# Redningshunder p\u00e5 vei til Rad\u00f8y utenfor Bergen\n\n13.04.2017 av Silje Madsg\u00e5rd\n\nDet er satt i gang en leteaksjonen etter en mann som har falt i sj\u00f8en mellom Rad\u00f8y og Austrheim utenfor Bergen.\n\nNorske Redningshunder sender seks redningshunder og en operativ leder.\n\nPolitiet skriver f\u00f8lgende p\u00e5 Twitter:\u00a0\nMann (ukjent) driver mot Fes\u00f8ysundet. Sterke str\u00f8mforhold i sj\u00f8en. Mann i b\u00e5t er p\u00e5 veg mot vedk. Ukjent hvordan forholdet oppstod.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c30f9d4c-c17f-40b3-97d5-40979482a671"}
+{"url": "http://docplayer.me/1720411-Med-flott-utsikt-i-lier.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:26:21Z", "text": "3 Med flott utsikt i Lier P\u00e5 solsiden i Lier med flott utsikt over Reistadjordene skal det n\u00e5 bygges seks treplans, og fire toplans rekkehus, samt 12 romslige tomannsboliger. Her kan du bo fritt og barnevennlig p\u00e5 \u00abtoppen\u00bb av Reistad med flott utsikt over Lierdalen, Drammen og Drammensfjorden. Med marka rett i n\u00e6rheten passer omr\u00e5det ypperlig for aktive familier som \u00f8nsker seg kort vei til langrennsl\u00f8ypene om vinteren, og tur- og bademuligheter om sommeren. Liertoppen kj\u00f8pesenter med alt av butikker og servicetilbud ligger bare fem minutter unna, og med kun 25 minutter til Oslo og 10 minutter til Drammen er alle servicetilbud innen rekkevidde. 3\n\n\n\n\n\n\n\n22 Areal Enhetene angis med bruksareal (BRA). Bruksareal er husets areal innenfor omsluttende vegger. Tegningene viser arealene p\u00e5 de forskjellige rommene. Disse er m\u00e5lt fra innvendig vegg til innvendig vegg. Tilvalgsmuligheter Det vil bli gitt muligheter for tilvalg innenfor begrensninger oppad til 15% av salgssum. Selger vil i god tid f\u00f8r innredningsarbeider starter, utarbeide en tilvagsmeny hvor priser og frister for beslutning vil fremkomme. Slike tilvalg gj\u00f8res etter inng\u00e5tt kontrakt. Endringsmelding med \u00f8konomiske konsekvenser utarbeides og signeres av begge parter f\u00f8r endringer p\u00e5begynnes. Bygningsmessige eller konstruksjonsmessige endringer tillates ikke. Forbehold Bo Klokt AS forbeholder seg retten til \u00e5 endre produkter og leverand\u00f8rer forutsatt tilsvarende kvalitet eller bedre. Merk: I nye bygg vil det normalt oppst\u00e5 svinnriss og sprekker i tapet, maling i skj\u00f8ter og sammenf\u00f8yninger, dels grunnet utt\u00f8rking av materialer. Det p\u00e5pekes spesielt at sprekker i materialoverganger, bla. listverk samt overganger tak og vegg, samt hj\u00f8rner ikke kan forlanges utbedret, s\u00e5 lenge disse ikke inneb\u00e6rer avvik fra god h\u00e5ndverksmessig skikk. 22\n Himmel og hav s\u00e5 fint familien kan bo p\u00e5 Tananger Bildet er en illustrasjon og avviker noe i forhold til virkelig terreng/omgivelser. Stiplet linje indikerer fremtidig planlagt bebyggelse. Fredelig. Sentralt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "170f6584-c0a2-48f4-93bd-da7970e4ff52"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2911285/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:20Z", "text": " 5 Sjumilssteget FN s barnekonvensjon ble ratifisert av Norge i og gir barn rett til \u00e5 si sin mening i alt som ang\u00e5r det Sjumilssteget handler om \u00e5 konkretisere artiklene i barnekonvensjonen og gj\u00f8re kommunene i stand til \u00e5 bruke disse n\u00e5r de planlegger og kvalitetssikrer sine tjenester til barn og unge EAT Utdanningsm\u00f8te fredag 14. november 2014 \n\n 6 **Sjumilssteget http://sjumilssteget.no/** \n 10 **Utvikling av Veilederkorpsordningen** \nDepartementet ber Utdanningsdirektoratet utvikle en tydeligere kompensatorisk innretning p\u00e5 tiltaket Veilederkorps styrke samarbeidet med fylkesmannsembetene med sikte p\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte de skoleeierne som av ulike \u00e5rsaker ikke l\u00f8ser sine lovp\u00e5lagte oppgaver tilfredsstillende Utvikle indikatorer for en felles forst\u00e5else av hva som ligger i \u00abutilfredsstillende resultater Integrere andre satsinger og tiltak som for eksempel KS sitt skoleeierprogram, Ungdomstrinn i utvikling, Vurdering for l\u00e6ring etc. EAT Utdanningsm\u00f8te fredag 14. november 2014 \n\n 11 **Nettverkssamarbeid rundt barn og unge med s\u00e6rskilte behov** \n\n 12 **Embetsoppdrag til Fylkesmannen 2014** \nFylkesmannen skal medvirke til og delta i tverrfaglig og tverretatlig nettverk mellom skoleeiere, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten), statlig spesialpedagogisk st\u00f8ttesystem (Statped), universitets- og h\u00f8gskolesektoren og andre relevante statlige og kommunale tjenester og fagmilj\u00f8er EAT Utdanningsm\u00f8te fredag 14. november 2014 , statlig spesialpedagogisk st\u00f8ttesystem (Statped), universitets- og h\u00f8gskolesektoren og andre relevante statlige og kommunale tjenester og fagmilj\u00f8er. EAT Utdanningsm\u00f8te fredag 14. november 2014.\") \n\n 13 **Planlegger \u00e5 gjennomf\u00f8re to m\u00f8ter i \u00e5ret** \nDefinisjon av \u00abvedvarende h\u00f8ye mobbetall\u00bb for 7. trinn Den gjennomsnittlige andelen mobbede elever er h\u00f8yere enn 15 prosent for tre \u00e5r for 10. trinn Den gjennomsnittlige andelen mobbede elever er h\u00f8yere enn 10 prosent for tre \u00e5r Kilde: Elevunders\u00f8kelsen NTNU har foretatt analyser for \u00e5 fjerne \u00abtullesvar\u00bb, tilfeldige utslag, skoler med f\u00e6rre enn ti svar per \u00e5r og andre kilder til urimelige utslag eller identifisering Oversikten over skoler med vedvarende h\u00f8ye mobbetall viser gjennomsnittlig prosentvis andel mobbing for \u00e5rene Det betyr at det kan v\u00e6re store forskjeller mellom \u00e5rene, og at tallene ikke n\u00f8dvendigvis reflekterer situasjonen ved skolen i dag. Tallene er hentet fra Elevunders\u00f8kelsens sp\u00f8rsm\u00e5l om mobbing til 7. og 10. trinn. Alle elever som har svart at de blir mobbet 2-3 ganger hver m\u00e5ned eller mer, blir i tallmaterialet regnet som mobbet. Skolene kan selv finne ut dette ved \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 Rapportportalen for Elevunders\u00f8kelsen og legge samme de tre siste svaralternativene dersom de ikke er prikket EAT Utdanningsm\u00f8te fredag 14. november 2014 \n\n 16 **L\u00e6ringsmilj\u00f8prosjektet - m\u00e5lrettet tiltak mot mobbing i regi av Utdanningsdirektoratet** \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e557310-f826-4d25-a231-be9ade51a1a2"}
+{"url": "http://io.no/varme%20%20bad%20b%C3%A6rum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:17Z", "text": "Stabekk 4 H\u00f8vik 4 Lommedalen 2 Slependen-Tanum 2 Haslum 1 \u00d8ster\u00e5s-Eiksmarka 1 Lysaker 1 Sandvika-Valler 1 B\u00e6rums Verk *0* ** \u00d8stre B\u00e6rumsmarka *0* ** Kols\u00e5s *0* ** L\u00f8keberg-Blommenholm *0* ** Kirkerud-Sollih\u00f8gda *0* ** Jong *0* ** Snar\u00f8ya *0* ** Rykkinn *0* ** Jar *0* ** Hosle s\u00f8r *0* ** Grav *0* ** Voll *0* ** Hosle nord *0* ** D\u00f8nski-Rud *0* **\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a773e28-9ac4-4d2b-9228-3b7731743687"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Alvorlig-for-24-aring-etter-knivstikking-474056b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00015-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:27:04Z", "text": "# Alvorlig for 24-\u00e5ring etter knivstikking\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:13\n\nPublisert: 27.des.2004 07:45\n\n \nEn 24 \u00e5r gammel mann er alvorlig skadet etter at han ble stukket med kniv i sentrum av Levanger i Nord-Tr\u00f8ndelag i natt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi har p\u00e5grepet en 17 \u00e5r gammel gutt og siktet ham for ugjerningen. Vi har forel\u00f8pig ingen formening om hvorfor 24-\u00e5ringen ble knivstukket, sier politiadvokat Trude Skogen i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til NTB.\n\nDen siktede 17-\u00e5ringen er kjent av politiet fra tidligere forhold.\n\nDet var flere vitner til opptrinnet som skjedde utend\u00f8rs, i sentrum av Levanger ved 1.30-tiden natt til mandag. Flere vitner satt tidlig mandag morgen i avh\u00f8r hos politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbf73d30-7f2c-4fc7-9ae2-346246ab18da"}
+{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2014/02/uff-da.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:45Z", "text": " \n\n## torsdag 6. februar 2014\n\n### Uff da\\!\n\n\u00a0\nSer at det har blitt lenge mellom\n\ninnleggene her\u00a0etter nytt\u00e5r.\n\nBeklager s\u00e5 mye\\!\n\nDet har v\u00e6rt travle dager,\n\nog tiden g\u00e5r s\u00e5 fort.\n\nMen.....jeg h\u00e5per jeg f\u00e5r litt bedre tid\n\netterhvert ;-)\n\n\n\n\n\n\u00a0\nSelv om det ikke har blitt s\u00e5 mange innlegg,\n\ner jeg stadig innom og titter p\u00e5 de flotte bloggene deres ;-)\n\n\u00a0\n\nHa en super kveld\\!\n\n\u00a0\n21:12 \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Meta6. februar 2014 kl. 21:29\n \n S\u00e5 \u00e4r det ibland man kan inte ligga p\u00e5 topp j\u00e4mt. Kul att se av dig i alla fall igen \n ha en fin dag \n kram Meta\n \n2. \n \n BROCANTE7. februar 2014 kl. 08:04\n \n Man f\u00e5r tid til det man f\u00e5r tid til kj\u00e6re deg\\!\n \n3. \n \n Nina G7. februar 2014 kl. 10:58\n \n Det er vel s\u00e5nn for oss alle iblant :) heldigvis har vi et liv utenom bloggen ogs\u00e5. S\u00f8te skjeer p\u00e5 et koselig fat :)\n \n4. \n \n Husmannsplassen i Hidlesundet7. februar 2014 kl. 13:49\n \n S\u00e5 koselig bilde med fine ting. \n Jeg synes det kommer nye innlegg stadig vekk hos deg. Jeg klarer ikke holde tritt med deg:) Slapp av - du m\u00e5 ikke stresse med dette. Hos meg kan det plutselig ta en uke mellom hvert innlegg. Det er travelt hos de fleste. \n \n \u00d8nsker deg en riktig god helg. \n \n Klem fra Hj\u00f8rdis:)\n \nDet er veldig hyggelig hvis du vil legge igjen en kommentar s\u00e5 jeg vet at du har tittet innom ;-) \nHvis du ikke har blogg - kan du velge \"anonym\".\n\n## Velkommen...\n\n...til en blogg om interi\u00f8r og innredning. \n \nDet er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar - s\u00e5 jeg vet at du har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ;-) \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "150cc2cb-9065-4541-a332-8193dd198427"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3081078/nyx-cosmic-metals-lip-cream-ultraviolet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:12Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEn intens og meget pigmentert lip cream som gir en nydelig, flerdimensjonal nyanse p\u00e5 leppene dine. Cosmic Metal Lip Cream har en kremete, glatt konsistens og en lekker, metallisk finish p\u00e5 leppene dine.\u00a0\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "d979abc3-6c71-499b-a558-dd4c47a306f2"}
+{"url": "http://dekodet.blogspot.com/2015_10_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:22Z", "text": "## torsdag 29. oktober 2015 \n\n### Sikkert feil om Jesus\n\nDet er ingen myte at noen artikler lever sitt eget liv, ogs\u00e5 utenfor argurksesongen. En av dem som jevnlig spres er at det er*\u00a09 things you think you know about Jesus that are probably wrong.*\n\n \nSiden det er samme psykolog med New Age-bakgrunn,\u00a0Valerie Tarico, som st\u00e5r bak denne artikkelen som den i f\u00f8rste\u00a0link over, er det alts\u00e5 sannsynlig at det meste er feil. \n\n \nHva er s\u00e5 fasiten?\n\n \nIngen vet helt sikkert p\u00e5 alle punktene, men det f\u00f8lgende er i hvert fall noen t\u00f8dler mer i samsvar med hva forskere flest mener, og alts\u00e5 langt mer sannsynlig. \n\n\n\n \n1: Nei, Jesus var ugift. Vi har ingen kilder som sier noe annet og det var helt alminnelig for visse typer religi\u00f8se ledere \u00e5 leve i s\u00f8libat, fra essenere til Paulus. \n \n2: Vanskelig \u00e5 si, siden h\u00e5rfasong kan ha variert i ulike milj\u00f8er. Vi finner ogs\u00e5 et ordspill i Matteus 2,23 der byen Nasaret kobles til uttrykket nasareer. Sistnevnte handlet blant annet om det som kalles nasareerl\u00f8ftet,\u00a0der man ikke skulle klippe h\u00e5ret. \n \n3: Vanskelig \u00e5 si hvordan Jesus ble korsfestet, men hvorfor skulle tidlig tradisjon ta feil om at det var p\u00e5 et kors? \n \n4: Vanskelig \u00e5 si hvor h\u00f8y Jesus var. Uansett kan man ikke sl\u00e5 fast at en bestemt enkeltperson m\u00e5 ha fulgt gjennomsnittet. \n \n5: Ja, at\u00a0Jesus ikke ble f\u00f8dt i en stall\u00a0er av mange ting som handler mer om juledekorasjoner enn juleevangeliet. En normal oversettelse av Lukas-avangeliets bruk av ordet \"kataluma\" ender heller med gjesterom enn stall. \n \n6: Ja, j\u00f8dene snakket arameisk. \n \n7: T\u00f8v, at Jesus hadde 12 disipler spiller avgjort p\u00e5 at Israel i Det gamle testamentet (GT) opprinnelig bestod av tolv stammer. Astrologivinkelen er moderne esoterisme, ref. f.eks. avsnittet *Acharyas anakronismer* i denne Skepsis-artikkelen. \n \n8: Profetiene hadde opplagt betydning for hva de som skrev de fire evangeliene i Det nye testamentet (NT) \u00f8nsket \u00e5 fortelle og p\u00e5 hvilken m\u00e5te. Dette foreg\u00e5r en interessant faglig diskusjon om hva som sies om Jesus som m\u00e5 v\u00e6re diktet opp med profetiene som forelegg, men den kan ikke oppsummeres med at det gjelder det meste. Noen ganger ser det til og med motsatt ut, som n\u00e5r man m\u00e5 strekke utsagn fra GT langt eller tolke dem vidt for at de skal v\u00e6re en profeti p\u00e5 noe som er omtalt i NT. I stedet for \u00e5 redusere tilliten til at fortellinger i NT er basert p\u00e5 reelle hendelser, bidrar de til \u00e5 styrke tilliten. Og s\u00e5 er et klart at noe kan v\u00e6re gjort av Jesus selv for \u00e5 oppfylle profetier, som \u00e5 ri inn i Jerusalem p\u00e5 et esel p\u00e5 Palmes\u00f8ndag.\n\n \n9: Ogs\u00e5 hvilke utsagn som kan v\u00e6re fra Jesus debatteres i forskningsmilj\u00f8ene. Seri\u00f8se forskere er klar over at selv om de noen ganger kan se at noe ikke er *ordrett\u00a0*fra Jesus (*ipsissima verba*), betyr ikke det at poengene eller intensjonen umulig kan stamme fra Jesus, eller alts\u00e5 gjengi hans \"stemme\" (*ipsissima vox*). Det er liten grunn til \u00e5 sl\u00e5 fast at spesielt mye ikke p\u00e5 en eller annen m\u00e5te kan peke tilbake til Jesus, ogs\u00e5 der han sier noe som vi ogs\u00e5 finner i Det gamle testamentet - en bok vi kan mistenke ham for \u00e5 ha lest.\n\n \nS\u00e5 kan vi selvsagt mistenke hvilke b\u00f8ker Valerie Tarico har lest.\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 08:00 0 kommentarer \n\n## onsdag 28. oktober 2015 \n\n### Uredelige nyateister\n\nDet er godt \u00e5 se at Even Gran sl\u00e5r opp i Human-Etisk Forbunds nettavis\u00a0*Fri Tanke*\u00a0den nye bloggen jeg omtalte tidligere i uka. \n\n| |\n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| *Ren Science Fiction* |\n\n> Nyateister og religionskritikere framstiller seg gjerne som rasjonelle og vitenskapelige. Men ogs\u00e5 de ser ut til \u00e5 holde fast p\u00e5 en del oppfatninger som er i strid med r\u00e5dende vitenskapelig konsensus. I hovedsak gjelder det den overordnede historien om at religion og vitenskap alltid har v\u00e6rt i konflikt med hverandre.\u00a0\n\n> Det er ikke sant. Den australske ateisten og bloggeren Tim O'Neill har n\u00e5 startet en ny blogg, \u00abHistory for Atheists\u00bb, der han har satt seg som m\u00e5l \u00e5 avkle den slags uriktigheter.\n\nDet blir ikke mindre godt av at oppslaget har f\u00e5tt den heller sl\u00e5ende overskriften\u00a0Vil avkle nyateisters uredelige framstilling av historien. \n \nOg n\u00e5r man i tillegg lenker til Evens snart ti \u00e5r gamle intervju med ... enkelte - *Kirken har aldri ment at jorda er flat\u00a0-* er det lett \u00e5 hoppe litt Paradis. \n \nSelv om Adam kommer seg fort ut n\u00e5r han leser kommentarfeltet. N\u00f8yer meg i f\u00f8rste omgang med \u00e5 gj\u00f8re Endre Fostads ord der til mine egne. \n\n> Etter \u00e5 ha sett kommentarene til denne artikkelen forsterker det vel egentlig mitt inntrykk av at det ogs\u00e5 her i Norge finnes et behov for Tims nettsted uavhengig av om man opplever seg selv som ateist eller nyateist eller hva det n\u00e5 skulle v\u00e6re man \u00f8nsker \u00e5 identifisere seg som.\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 08:00 0 kommentarer \n\n Etiketter: Even Gran , Fri tanke , Middelalderen , myter , Nye ateister , tro og vitenskap \n\n## mandag 26. oktober 2015 \n\n### Voksenoppl\u00e6ring for ateister\n\nS\u00e5 ble den endelig lansert, den lenge varslede bloggen der historikeren Tim O'Neill g\u00e5r gjennom alle disse historiske mytene som er s\u00e5 vanlig blant ~~kritisk tenkende~~ nye ateister. \n \nSom ateist har Tim lenge latt seg irritere over inkompetansen og den fordummende mytespredningen n\u00e5r nye ateister uttaler seg om historie, fra Harris til Hitchens, Dennett til Dawkins, for ikke \u00e5 si Coyne, Myers og resten av feltet, noen ganger ogs\u00e5 Richard Carrier. \n \nEnten temaet er middelalderen eller Galilei, den historiske Jesus eller den ikke-historiske vitenskapsfienden Kirken. \n \nHan legger lite i mellom n\u00e5r han skal presentere bakgrunnen og temaer i\u00a0History for Atheists. \n\n> But in the last decade or so I've became increasingly aware of and bothered by a particular brand of biased pseudo history: what I call New Atheist Bad History.\n\n> This varies from lazy repetitions of popular misconceptions, like perpetuating the myth that\u00a0the medieval Church taught that the earth was flat, to full blown conglomerations of elaborate fringe theory, like the cluster of fervid and contrived pseudo history that is the\u00a0Jesus Myth hypothesis. \u00a0But the list of historical ideas the New Atheists and their online acolytes get wildly wrong is long. \u00a0Amongst other things, many of them believe: \n> \n> - That Christianity caused the \"Dark Ages\" by systematically destroying almost all ancient Greco-Roman learning,\u00a0\n> - That Pope Pius XII was a friend and ally of the Nazis who turned a blind eye to the Holocaust and helped Nazis escape justice\n\nAlts\u00e5 ikke veldig ukjent stoff for lesere av enkelte b\u00f8ker, eller av innev\u00e6rende blogg som ogs\u00e5 har tatt opp sv\u00e6rt mange andre slike myter. \n \nDet er ingen grunn til \u00e5 skjule at jeg for en god del stoff st\u00e5r i gjeld til Tim. F\u00e5 historikere har g\u00e5tt grundigere gjennom mytene, f\u00e5 har v\u00e5get seg mer uredd ut i debatter i ateistfora. \n \nDet er sv\u00e6rt forst\u00e5elig at han er oppgitt og flau over kunnskapsl\u00f8s retorikk hos mange medateister, og fors\u00f8ker \u00e5 tenne noen lys for dem. \n \nSelv om han til tider kunne valgt andre opptenningsmidler enn flammekaster. \n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 08:00 0 kommentarer \n\n Etiketter: Armarium Magnum , Da jorden ble flat , Historie , Middelalderen , myter , Nye ateister , tro og vitenskap , Vitenskapshistorie \n\n## mandag 12. oktober 2015 \n\n### Uekte gift\n\nNoen forestillinger er like uutryddelige som realityshow, selv om de har like lite med virkeligheten \u00e5 gj\u00f8re. \n \nBlant disse er p\u00e5standen om at Jesus *m\u00e5* ha v\u00e6rt gift, og at dette er bekreftet av et nylig tekstfunn, som til og med er ... ekte, alts\u00e5 yndlingsuttrykket for tiden n\u00e5r media behandler alternative evangelier. \n \nSelv om flere har forklart ganske grundig hvorfor dette ikke stemmer, kan det v\u00e6re greit \u00e5 kaste et klikk i retning Andre Bernards avsluttende oppsummering\u00a0av hvorfor fragmentet er bl\u00f8ff fra etter 2002. \n \nMistanken var n\u00e6rliggende da han s\u00e5 n\u00e6rmere p\u00e5 \n\n> the textual relationship between the\u00a0*Gospel of Thomas\u00a0*and the\u00a0*Gospel of Jesus' Wife*, I began to collect evidence that\u00a0ultimately\u00a0convinced me that the\u00a0*Gospel of Jesus' Wife*\u00a0was indeed prepared by someone relying directly on the PDF edition of\u00a0Grondin's Interlinear Coptic/English Translation of The Gospel of Thomas*\u00a0*posted online in November 2002.\n\nInntrykket ble ikke mindre tydelig av at \n\n> Every single line of the\u00a0*Gospel of Jesus' Wife*\u00a0contains one or more snippet(s) of text found in close proximity to each other in the\u00a0*Gospel of Thomas*; indeed, for each individual line, the relevant snippets always appear in a single screen view of the PDF of\u00a0*Grondin's Interlinear*\u00a0at 100% size on an average-sized laptop.\n\nSom om ikke dette var nok, blir mistanken dobbelt bekreftet av en oversettelse gjort av eieren av fragmentet. \n\n> The owner's \"translation\" of the\u00a0*Gospel of Jesus' Wife\u00a0*displays evidence of dependence on\u00a0*Grondin's Interlinear*\u00a0in every line with more than one word. It includes repeated English \"translations\" of Coptic words not even present on the papyrus fragment itself, incorrect translations of Coptic text, and distinctive translations as well \u2013 all of which can be traced back to\u00a0*Grondin's Interlinear*.\n\nDette er med all tydelighet utf\u00f8rt av en som ikke kan koptisk, men som har hentet setninger og uttrykk fra en oversettelse av en ... *ekte\u00a0*koptisk tekst. \n \nTilfeldigvis samme teksten som man lett kan snekre sammen et koneevangelium eller to fra. Inkludert ord som ikke er n\u00f8dvendige i en oversettelse. \n \nAlts\u00e5 ikke n\u00f8dvendig med flere ord. Eller \u00e5 v\u00e6re\u00a0veldig h\u00f8ytidelig. \n\n\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 08:00 2 kommentarer \n\n Etiketter: Den historiske Jesus , Svindel \n\n## torsdag 1. oktober 2015 \n\n### Eurofobi\n\nDet er ikke vanskelig \u00e5 finne eksempler p\u00e5 vestlig sj\u00e5vinisme n\u00e5r vi leser historieb\u00f8ker, spesielt ikke hvis de er skrevet av folk fra vesten. Er universet uendelig, er det som kjent jeg som er midtpunktet. \n \n*Eurosentrisme* er dermed\u00a0blitt en vanlig kritikk av historiefremstilling der andre eller tidligere tiders kulturer plasseres p\u00e5 sidelinjen eller fremstilles som mindreverdige og/eller midlertidige trinn p\u00e5 veien mot historiens m\u00e5l og mening. \n \nSom alts\u00e5 - avhengig av forfatter og \u00e5rstall - er Det britiske imperium, USA eller Det moderne Europa i det hele tatt. \n \nMen at det finnes gr\u00f8fter p\u00e5 den ene siden, b\u00f8r ikke bli et carte blanche for \u00e5 grave motgr\u00f8fter p\u00e5 den andre. \n \nJa, det er ingen grunn til \u00e5 underkjenne babylonske, hellenistiske, bysantinske, kinesiske, indiske eller arabiske bidrag til vitenskaps- og teknologihistorien (som alts\u00e5 ikke alltid er sammenfallende). P\u00e5 samme m\u00e5te b\u00f8r det heller ikke v\u00e6re grunn til \u00e5 undervurdere at det skjedde noe i Europa fra i hvert fall 1300-tallet som f\u00f8rte til at moderne naturvitenskap (med hovedvekt p\u00e5 empiri og matematiske beregninger av fysiske bevegelser) fikk sitt endelige gjennombrudd p\u00e5 1800-tallet. \n \nMen s\u00e5 er det alts\u00e5 likevel stadig sterk kritikk av den type fremstilling, slik vitenskapshistorikeren Thony C beskriver i hans seneste bloggpost\u00a0*Political correctness and the history of science.* \n\n> There used to be a brief standard sketch of the history of science, that probably arose some time in the Enlightenment but which owes much of its ethos to Renaissance historiography. This outline usually goes something like this. Science\u00a0was invented by the ancient Greeks. After the collapse of civilisation in the Dark Ages (a deliberate use of a discredited term here) science was rescued and conserved (but not changed or added to) by the Islamic Empire before being retrieved in the Renaissance by the Europeans, who then went on to create modern science in the Scientific Revolution. This piece of mythology reflected the triumphalist historiography of a colonialist Europe in the throws of dominating and exploiting large parts of the rest of the world.\n\nAlts\u00e5 ikke helt uforst\u00e5elig at det kom en motreaksjon - og ikke bare fra forskere p\u00e5 middelalderen. \n\n \nMen s\u00e5 er det alts\u00e5 dette med gr\u00f8fter p\u00e5 begge sider av veien - noen ganger p\u00e5 alle kanter, som med nordavinden. Alt som kunne mistenkes for snev av eurosentrisme ble kastet p\u00e5 d\u00f8r, mens man inviterte inn i varmen det man opplevde som marginaliserte kulturer, enten kildene tilsa det eller ei.\n\n \nStort sett uten at man viste at man forstod hva som gjorde moderne vitenskap moderne - eller vitenskap. \n\n> Unfortunately, as I have commented in the past, this also led to an over zealous backlash on behalf of the previously wronged cultures particularly on the Internet. One only needs to state that X (a European) discovered/invented Y (some piece of science, technology, medicine, mathematics\u2026) for some over assiduous commentator (almost always not a historian of science) to pop up saying, that's not true Z (an Indian, Islamic, Chinese, or whatever scholar) discovered/invented Y long before X was even born. Occasionally these claims are correct but much more often they are inaccurate, exaggerated or just plain false. Any attempt to correct the informant leads inevitably to an accusation of eurocentrism. Eurocentrism has become a sort of universal weapon used indiscriminately whether it is applicable or not.\n\nEn av dem som stilte det betimelige sp\u00f8rsm\u00e5let som ofte oversees eller kritiseres som nettopp eurosentrisk, var Joseph Needham i \u00a0*The Grand Titration. Science and Society in the East and the West\u00a0*(som jeg har ber\u00f8rt\u00a0p\u00e5 side 8,11 og 12 her). \n\n> If this were not a European phenomenon then the so-called Needham question would simply be nonsensical. Joseph Needham (1900-195) was the twentieth century's greatest historian of Chinese science and instigator of the monumental, on going seven volume *Science and Civilisation in China*. The question that Needham posed runs as follows \"Why did modern science, the mathematization of hypotheses about Nature, with all its implications for advanced technology, take its meteoric rise only in the West at the time of Galileo \\[but\\] had not developed in Chinese civilisation or Indian civilisation?\" He could have equally well have posed the same question for the Islamic Empire.\u00a0\n\nSelv om Needham ikke er veldig presis n\u00e5r han vektlegger Galileo, er det ingen tvil om at det skjedde noe i Europa som beredde grunnen for moderne vitenskap. Og det handlet ikke om det n\u00e6rsynte blikket p\u00e5 opplysningstiden som er s\u00e5 vanlig hos flere enn B\u00e5rd Vegar Solhjell\u00a0eller Andreas Skartveit. \n \nDet er verken \u00e5 underkjenne andre kulturer - eller Europa - \u00e5 nevne at vitenskapshistorikere har vist hvordan nettopp impulser fra ulike kulturer ble samlet og sortert, kanalisert og kombinert, rafinert og revolusjonert i Europa, som A. Mark Smith i hans optikkhistorie\u00a0*From Sight to Light*. \n\n> It may well be that certain key ideas, laws and concepts that contributed to that evolution were anticipated by Arabic or, for that matter, Indian, Chinese or Mesoamerican thinkers. And it is certainly the case that there was a lively cross-cultural marketplace of commodities and ideas between the Latin \"West\" and Arabic \"East\" throughout the Middle Ages and Renaissance. The fact remains, though, that it was in Europe that those ideas, laws, concepts were eventually assimilated, refined, channelled, and combined in such a way as to form the basis of what most of us today would characterize as modern optics. Any claim to the contrary strikes me as historically perverse.\n\nOg s\u00e5 pervers vil du ikke v\u00e6re.\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 08:00 0 kommentarer \n\n## Dekodet dekodet\n\nDekodet strekker seg fra banaliteter til bagateller, mer bombastiske enn banebrytende, stort sett laget i stj\u00e5lne \u00f8yeblikk. Leses p\u00e5 egen risiko. \n \nIkke minst siden den er skrevet av Bj\u00f8rn Are Davidsen.\n\n \nSom det forel\u00f8pig ikke er forbudt \u00e5 kontakte p\u00e5 bjorn-are.davidsen KR\u00d8LLALFA telenor.com for foredrag. \n\n \n\n## B\u00f8ker av Bj\u00f8rn Are Davidsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "677a02f0-b08e-4d7e-95cc-3859ea36a830"}
+{"url": "http://docplayer.me/2715266-Feil-i-rapporten-smakraft-og-regionalokonomisk-vekst-forord-kapittel-2-smakraftutbygging-og-regionalokonomi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:56Z", "text": "\n\n1 H\u00f8gskulen i Sogn og Fjordane v/rektor \u00c5se L\u00f8keland Sm\u00e5kraft AS Postboks 7050, 5020 Bergen Telefon: Telefax: Org.nr.: NO Bergen 2 mars 2012 Feil i rapporten \u00abSm\u00e5kraft og regional\u00f8konomisk vekst\u00bb Som avtalt i m\u00f8te i Sogndal 28 feb har jeg n\u00e5 satt opp en mer presis beskrivelse av feil i rapporten, slik at dere lettere kan gj\u00f8re egne vurderinger av dette. Jeg beskriver b\u00e5de feil i forutsetninger, rene faktafeil og unnlatelser. Jeg gir ogs\u00e5 en forklaring p\u00e5 hvorfor jeg mener det er feil, og h\u00e5per det vil gj\u00f8re vurderingene lettere. Feilene er hovedsakelig i kapittel 6. Noen f\u00e5 kommentarer er knyttet til de andre kapitlene. Dere vil se at en del av de feilene som p\u00e5pekes ikke er store. Men de nevnes fordi samlet inntrykk er sterkt negativt. Feilene kommenteres fortl\u00f8pende som f\u00f8lger: Forord Det rettes takk til en rekke personer, hvorav flere konkurrenter av oss. Samtidig er ikke vi gitt mulighet til \u00e5 uttales oss om noe. Dette antas \u00e5 ha bidratt til slagside i rapporten. Kapittel 2 Sm\u00e5kraftutbygging og regional\u00f8konomi Kapittel Side 12 Rapporten oppgir at hele verdiskapingen tilfaller eieren av kraftverket og den som har finansiert kraftverket. Det er ikke korrekt. Verdiskapingen tilfaller ogs\u00e5 den som selger risikodekning gjennom fast rente, prissikring og volumsikring (hydrologisk risiko). Verdiskapingen tilfaller ogs\u00e5 de som leverer dyrere tjenester og varer enn vi oppn\u00e5r. Fast rente var vanlig da de to nevnte kraftverkene ble bygget. Typisk fastpris for kraft p\u00e5 den tiden kunne v\u00e6re 20 \u00f8re/kwh i 10 \u00e5r. Markedsprisen har i \u00e5rene etter v\u00e6rt n\u00e6r det dobbelte, og tap ved prissikring, rentebinding og volumsikring har v\u00e6rt store.\n\n\n\n\n\n2 2 Side 14 Rapporten oppgir at l\u00e5net som regel utgj\u00f8r mer enn 90% av den investerte kapitalen. Dette er feil og bygger ikke p\u00e5 faktagrunnlag men p\u00e5 p\u00e5stander fra konkurrenter, dvs banker. L\u00e5neandelen er avhengig av utbyggingskostnaden pr kwh, slik at l\u00f8nnsomme prosjekt har lavere egenkapitalandel enn mindre l\u00f8nnsomme prosjekt. Egenkapitalandelen har ogs\u00e5 variert over tid, og den vil variere med forventningene til fremtidig kraftpris. Rapporten ser bort fra dette. Kapittel 3 Sm\u00e5kraft og den regionale \u00f8konomien Side 19 Rapporten har et sitat fra Henry George, som vi heller forbinder med Karl Marx, kommunisme og skatt p\u00e5 grunnrente. Det blir feil hvis rapporten skal legge til grunn at verdiene av naturressursene tilh\u00f8rer folket, et rent politisk synspunkt. Tvert imot s\u00e5 er det privat eiendomsrett til fallretter i Norge. Denne ble stadfestet med vassdragsloven i Vi vet at ikke alle liker dette, slik som dette sitatet nedenfor fra historiker Lars Thue viser: \u00abMen god georgisme vil nok v\u00e6re at samfunnet ogs\u00e5 overtar eierskapet til vannkraftressursene. Uten Johan Sverdrups populistiske appell til de grunneiende b\u00f8ndene hadde vi ikke f\u00e5tt noen privat eiendomsrett til vannet med vassdragsloven i Den beslutningen var et reaksjon\u00e6rt misstak i Venstres historie. Etter europeisk rett er det staten som eier de viktige vassdragene.\u00bb Det kan se ut til at rapporten legger samme syn til grunn. Det er feil, s\u00e6rlig fordi det er denne private eiendomsretten som er fundamentet for hele den norske sm\u00e5kraftsatsingen som tre regjeringer har st\u00e5tt bak. Men ogs\u00e5 fordi det ikke er gjeldene lov. Det private eierskapet er ikke bare en forutsetning for at verdier tilfaller grunneiere, det er ogs\u00e5 en forutsetning for at det er mulig \u00e5 bygge ut sm\u00e5kraft i stort omfang i dag. Dette ble godt illustrert ved h\u00f8ringsuttalelser til konsesjon p\u00e5 kraftverket Brekkefossen i Hyen. H\u00f8ringsuttalelsene ved et planlagt kraftverk ved ekspropriasjon p\u00e5 80-tallet var negative, mens de ved en senere privat utbygging av grunneierne hadde snudd helt om. Slik har \u00f8kte verdier til grunneiere \u00f8kt den energimengden det er praktisk mulig \u00e5 realisere.\n\n\n\n\n\n3 3 Feilen om eiendomsrett i rapporten er mest en pussighet, og ser ikke til \u00e5 ha p\u00e5virket konklusjonene direkte. Men et slik politisk utgangspunkt kan ha p\u00e5virket den slagsiden rapporten har, spesielt i vurderingen av v\u00e5re kontrakter i kap 6. Kapittel 6 Vilk\u00e5rene i utbyggingskontraktene I vurdering av v\u00e5re kontrakter inntar rapporten en forhandlingsposisjon, og det letes systematisk etter feil og svakheter i kontrakten. De fleste svakhetene som p\u00e5pekes er basert p\u00e5 subjektive oppfatninger og ikke p\u00e5 fakta. Vi ser ikke at det kan v\u00e6re en naturlig oppgave i en forskningsrapport \u00e5 fremforhandle en ny kontraktstandard. Kapittel 6.1 Innledning Side 45 Rapportens forutsetning om full \u00e5penhet Rapporten legger til grunn at vi som offentlig eiet selskap b\u00f8r ha full \u00e5penhet om v\u00e5re vilk\u00e5r. Dette er en stor og grunnleggende feil i rapporten. Rapporten gj\u00f8r generelle betraktninger som fremst\u00e5r som meningsytringer, uten henvisning til lovverk eller annet som skulle bekrefte forutsetningen. Det skilles ikke mellom kj\u00f8p og salg i offentlig selskap, noe som er et grunnleggende skille. De betraktningene rapporten gj\u00f8r om \u00e5penhet knyttes til statens m\u00e5l. Disse m\u00e5lene fremst\u00e5r ikke som faktabasert, men utledes ved ressonnement i rapporten. Sm\u00e5krafts eiere har ogs\u00e5 mange kommuner som eiere. Det er tvilsomt om disse ville ha sammenfallende interesser i \u00e5penhet hverken med staten eller med Sogn og Fjordane. Sm\u00e5kraft er ikke underlagt offentlighetsloven. Det er derfor ikke noe generelt krav om \u00e5penhet i v\u00e5r virksomhet. Sm\u00e5kraft er underlagt lov om offentlige anskaffelser, gjennom konsesjonene. Det betyr at v\u00e5re kj\u00f8p og anskaffelser gj\u00f8res med stor vekt p\u00e5 effektiv konkurranse blant tilbydere.\n\n\n\n4 4 Fallrettsavtaler er noe helt annet. Ved \u00e5 leie fallretten er Sm\u00e5kraft ogs\u00e5 strengt tatt en kj\u00f8per, og burde da etter lov om offentlige anskaffelser konkurranseutsette sine avtaler ved \u00e5 la grunneiere gi tilbud hvor vi velger den beste elven blant alle de tilbyderne som st\u00e5r i k\u00f8 for \u00e5 leie ut. Det sier seg selv at dette er umulig. En konkurranse om fallretter m\u00e5 skje motsatt vei, ved at Sm\u00e5kraft tilbyr v\u00e5rt \u00abprodukt\u00bb som best\u00e5r i utvikling, bygging og drift av kraftverk. Det vil v\u00e6re \u00f8deleggende for v\u00e5r konkurranseevne om vi som tilbyder i et marked skal v\u00e6re \u00e5pen med alle v\u00e5re konkurranseparametre. Slik \u00e5penhet vil hemme konkurransen i stedet for \u00e5 forsterke den. Dette har vi sett allerede n\u00e5r kopiering av v\u00e5re avtaler har dempet konkurransen. Vi er ikke kjent med at det er finnes noe krav om \u00e5penhet i konkurransef\u00f8lsomme betingelser blant offentlig eide selskaper. Vi kjenner heller ikke til at det er etterlyst \u00e5penhet om for eksempel priser i Statkrafts kraftkontrakter. Rapportens krav om \u00e5penhet stiller oss samtidig i en umulig situasjon. Vi \u00f8nsker ikke \u00e5 utlevere konkurransesensitiv informasjon, og det brukes mot oss at vi ikke \u00f8nsker slik \u00e5penhet. Vi gir aldri fra oss kontrakter alene uten mer dokumentasjon. Dette skyldes at kontrakten bare omtaler en liten del av de \u00f8konomiske forholdene. Derfor har vi ogs\u00e5 i dette tilfellet latt v\u00e6re \u00e5 sende kontrakten, og i stedet foresl\u00e5tt og f\u00e5tt bekreftet videre dialog. Dette kan p\u00e5 ingen som helst m\u00e5te forst\u00e5s dithen at vi ikke gir tilgang p\u00e5 fakta. Forskeren har hatt all mulighet til \u00e5 f\u00e5 mer informasjon og fakta. Rapporten undersl\u00e5r at det er gitt mulighet for tilgang p\u00e5 mer faktagrunnlag. Sm\u00e5kraft har f\u00e5tt et enkelt sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 utlevere rapporten. Som forklart over s\u00e5 \u00f8nsker vi \u00e5 skjerme konkurransesensitiv informasjon. Vi kan allikevel v\u00e6re \u00e5pen p\u00e5 en stor del av betingelsene selv om vi selvsagt ikke leverer kontraktene alene, og vi tilb\u00f8d oss av den grunn \u00e5 ta et m\u00f8te med forskeren. Vi ble lovet at han skulle komme tilbake, og at prosjektet skulle fullf\u00f8res i l\u00f8pet av v\u00e5ren. Til v\u00e5r overraskelse h\u00f8rer vi allerede 2,5 uker senere resultatene fra rapporten p\u00e5 nrk, uten at vi har h\u00f8rt noe mer. Rapportens forutsetning om at alle v\u00e5re kontrakter er like Rapporten forutsetter at den ene avtalen p\u00e5 Strupen er lik alle andre: Dette er den st\u00f8rste feilen i rapporten. Rapporten bruker v\u00e5re priser og betingelser fra en avtale som ble fremforhandlet i 2003, og disse betingelsene sammenliknes med dagens priser og betingelser. Det er feil og er en antakelse uten faktagrunnlag. Vi vet at hele sm\u00e5kraftbransjen kjenner til at v\u00e5re betingelser har endret seg, og stiller oss undrende til at dette ikke er avdekket, ikke minst n\u00e5r det i forordet henvises til en rekke personer som kjenner dette markedet godt.\n\n\n\n5 5 For det f\u00f8rste er v\u00e5re priser og betingelser endret siden Sm\u00e5kraft har hele tiden v\u00e6rt konkurransedyktige, fra 2003 og frem til i dag. Rapporten burde sammenliknet betingelser fra samtidige prosjekt, og med lik risiko. For det andre inneholder ikke kontrakten alle elementene som inng\u00e5r i en l\u00f8nnsomhetsberegning eller i en sammenstilling av alternative l\u00f8sninger, som de fleste grunneiere vil sette opp. Kontraktene regulerer bare forholdet mellom partene. Forhold i Sm\u00e5kraft eller overfor tredjepart kan ha stor betydning for verdiskapingen, men reguleres ikke av kontrakten. Det kan for eksempel v\u00e6re den verdien som en grunneier ser i bruk av rammeavtaler p\u00e5 utstyr eller i at vi bygger mange kraftverk og f\u00e5r standardiserings- og volumgevinster ved dette. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re verdien av at vi ikke m\u00e5 binde rente eller kraftpris, eller sikre volumer. Vi stiller ogs\u00e5 tvilende til om det har v\u00e6rt kontrollert mot andre avtaler i det hele tatt, n\u00e5r man ser uttalelsen i mail til grunneiere i neste avsnitt, hvor det ser ut til at en avtale skal v\u00e6re hele grunnlaget. Rapporten forutsetter at alle v\u00e5re avtaler er like p\u00e5 b\u00e5de juridiske og \u00f8konomiske betingelser. Det er feil. V\u00e5re kontrakter har i stor grad like juridiske betingelser. Men de \u00f8konomiske betingelsene varierer. Vi er ikke gitt mulighet til \u00e5 kommentere noe av de forutsetninger som er gjort eller det faktagrunnlaget som er benyttet. Dette ville p\u00e5 en enkel m\u00e5te ha avdekket alle de feilene vi har sett. Forskerens l\u00f8fte om anonymitet for grunneiere p\u00e5 Strupen Grunneierne p\u00e5 Strupen har gitt forskeren tilgang p\u00e5 sin kontrakt med Sm\u00e5kraft. De er da lovet anonymisering av opplysningene slik at det er umulig \u00e5 spore hvor de kommer fra, i mail fra forskeren. Man kan lese navnet gjennom sladdingen, slik at alle som leser rapporten vil vite hvilket kraftverk dette gjelder. I tillegg er de spesielle avtalene p\u00e5 Strupen uansett lette \u00e5 identifisere for oss, eksempelvis v\u00e5r kontrakt pkt6 hvor Sm\u00e5kraft skal sikre vann til grunneiernes vanningsanlegg, og v\u00e5r kontrakt pkt 7, som gir grunneierne rett til uttak av 1 GWh kraft. Vi vil anta at grunneierne \u00f8nsket anonymitet ogs\u00e5 mot oss. Som det fremg\u00e5r av samme l\u00f8fte s\u00e5 ser forskeren det som tilstrekkelig med et eksempel for at hans dr\u00f8fting ikke skal bygge p\u00e5 ren synsing. Dette viser at forskeren selv ser store mangler i faktagrunnlag, og det er da underlig at det ikke er gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 fremskaffe mer underlag, bla ved \u00e5 kontakte oss slik vi var lovet. Kapittel 6.2 Dr\u00f8fting av avtalen V\u00e5re kontrakter er utarbeidet med hjelp av advokatfirma Haavind. Ved utarbeidelsen av kontraktene hadde vi et n\u00e6rt samarbeid bla med Norges Skogeierforbund, for \u00e5 sikre at de skulle\n\n\n\n6 6 ivareta begge parters interesser p\u00e5 en balansert m\u00e5te. Vi hadde ogs\u00e5 l\u00f8pende forhandling med en rekke grunneiere underveis, og vi mener vi er kommet frem til en god avtalestruktur. Resultatdeling, leie av fall i stedet for kj\u00f8p, 40 \u00e5rs leieperiode og bruk av teknisk verdi ved avslutning er elementer som var med fra begynnelsen. Sm\u00e5kraft satte ved innf\u00f8ring av disse avtalene en helt ny standard for verdsetting av fallretter, og konkurranse fra utbyggerselskaper har gitt press b\u00e5de p\u00e5 oss selv og p\u00e5 lokale akt\u00f8rer. Slik \u00f8kt verdiskaping fremg\u00e5r ikke av rapporten. Ved rapportens gjennomgang av v\u00e5re kontrakter i kapitlene inntar forskeren en forhandlerposisjon, og tar stilling til hvert enkelt punkt. Vi forst\u00e5r ikke hva dette har i en forskningsrapport \u00e5 gj\u00f8re, fordi det fremst\u00e5r som ren pruting. 800 grunneier og Norges Skogeierforbund har funnet betingelsene gode nok, s\u00e5 for oss blir det lite interessant hva en forsker i Sogndal mener l\u00f8srevet fra konkurranse. Markedet bestemmer, vi endrer det som m\u00e5 til for \u00e5 v\u00e6re konkurransedyktige men heller ikke mer. Ved \u00e5 ta stilling til hvert enkelt punkt i stedet for \u00e5 se p\u00e5 hele verdiskapingen s\u00e5 tar rapporten et plan\u00f8konomisk utgangspunkt og er med \u00e5 bestemme hva som er riktige priser og betingelser. Det er samme metodikk som l\u00e5 til grunn for gammel rettspraksis for fallrettserstatning, med bruk av naturhestekrefter. Rettspraksis er n\u00e5 forandret fra naturhestekrefter til markedsverdi, sist fastsl\u00e5tt i en h\u00f8yesterettsdom i Denne endringen skyldes ene og alene konkurransen i sm\u00e5kraftmarkedet. Rapporten unders\u00f8ker muligheter for at Sm\u00e5kraft kan bedra grunneier, og foresl\u00e5r endringer for \u00e5 unng\u00e5 dette. Det ligger en grunnleggende mistillit i dette, og for en utenforst\u00e5ende som leser dette kapittelet s\u00e5 vil man f\u00e5 inntrykk av at det er viktig \u00e5 passe p\u00e5 at man ikke blir lurt av Sm\u00e5kraft. Dette er \u00f8deleggende for v\u00e5rt omd\u00f8mme. Kontraktene fanger ikke opp alle muligheter vi har for \u00e5 gj\u00f8re feil, og den sikrer ikke kvaliteten i noe av det vi gj\u00f8r. Grunneier har tiltro til v\u00e5r kompetanse og gjennomf\u00f8ringsevne og har valgt \u00e5 inng\u00e5 en kontrakt p\u00e5 grunn av det. En kontrakt kan aldri fange opp alle muligheter for at vi kan gj\u00f8re en d\u00e5rlig jobb eller fors\u00f8ke \u00e5 lure en grunneier. Spekulasjonene i rapporten gir et samlet inntrykk av at man ikke b\u00f8r stole p\u00e5 kontraktene til Sm\u00e5kraft. Rapporten er gjennomg\u00e5ende negativ til Sm\u00e5krafts kontrakt, og tolker alle punkt negativt, ogs\u00e5 der de har en klart positiv effekt. Side 46 Rapporten omtaler v\u00e5r kontrakts pkt 3 - Sm\u00e5krafts rettigheter:\n\n\n\n\n\n\n\n8 8 Dette punktet behandler den rent administrative h\u00e5ndteringen av kraften, ofte kalt m\u00e5ling og avregning. Dette har ingen sammenheng med hvilken pris kraften selges for, og som er omtalt i kontraktens pkt 8. Allikevel spekulerer rapporten i at Sm\u00e5kraft oppretter et datterselskap og selger kraften videre for en pris lavere enn markedspris. Dette er alvorlige beskyldninger, b\u00e5de om ulovlig virksomhet og om brudd p\u00e5 kontrakten som vil medf\u00f8re erstatningsansvar. Beskyldninger om planlagt bedrag av denne typen vil ogs\u00e5 ramme v\u00e5re eierselskap fordi slik virksomhet ikke er mulig uten medvirkning fra eierselskapene. Dette gjelder s\u00e6rlig Statkraft og BKK. Sm\u00e5kraft er et datterselskap av Statkraft og er konsolidert inn i Statkrafts konsernregnskap. Regnskapet i Sm\u00e5kraft f\u00f8res av BKK. Begge disse m\u00e5 derfor v\u00e6re delaktig. Under samme punkt kommenteres ogs\u00e5 pris p\u00e5 uttak av kraft: \u00c5 koble rabatt og konsesjonskraftpris inn i dette gir ikke mening. Rapporten forutsetter at grunneiere kan oppn\u00e5 tradinggevinst p\u00e5 10 \u00f8re/kwh ved \u00e5 handle med kraft de kj\u00f8per p\u00e5 spot. De grunneierne som kan forvente en gevinst p\u00e5 10 \u00f8re/kwh kan nok f\u00e5 umiddelbar ansettelse p\u00e5 handelsbordet hos de fleste kraftselskap. Grunneiers fortjeneste i dette punktet er en helt annen, nemlig at de kan slippe nettleie p\u00e5 eget forbruk. Kommentaren fremst\u00e5r som fri fantasi. Kapittel 6.3 Deling av overskuddet Rapporten omtaler v\u00e5r kontrakts pkt 8 vederlag til grunneierne Sm\u00e5krafts kontrakter er basert p\u00e5 overskuddsdeling. Dette gir grunneiere en stor del av fortjenesten n\u00e5r kraftprisen \u00f8ker, i motsetning til kontrakter med en fast andel av omsetningen. De f\u00f8rste \u00e5rene i sm\u00e5kraftmarkedet var det en del kontrakter med ren bruttomsetningsmodell, men etter hvert har alle disse g\u00e5tt over til \u00e5 bli i hovedsak resultatdeling. Resultatdeling var grunnleggende nytt da vi startet i 2002, og det var denne direkte koblingen mot de virkelige verdiene i kraftutbygging som var starten p\u00e5 sm\u00e5kraftmarkedet.\n\n\n\n\n\n9 9 Rapporten kommenterer overskuddet slik: Her p\u00e5st\u00e5r rapporten at Sm\u00e5kraft definerer hva som er overskudd. Det er feil, alle andre som har vurdert rapporten ser dette som en entydig og objektiv definisjon. Vi ser dette som spekulasjon i at vi planmessig unndrar overskudd fra fordeling. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re kontraktsbrudd. Rapporten kommenterer ogs\u00e5 v\u00e5r bruk av spot-pris i kontraktene: For Sm\u00e5kraft er v\u00e5r mulighet til handel i spot-markedet et av v\u00e5re store konkurransefortrinn Rapporten sier at prissikring har en kostnad, og at dette er 2-3 \u00f8re. Allikevel s\u00e5 fjernes disse tallene fra beregningene av overskudd i kapittel 7. De siste 10 \u00e5rene har det v\u00e6rt en kraftig pristigning p\u00e5 kraft. De som har sikret pris har hatt store tap p\u00e5 grunn av dette. En av v\u00e5re grunneiere hadde en 10-\u00e5rs avtale p\u00e5 14 \u00f8re/kwh f\u00f8r han inngikk samarbeid med oss. Mange har hatt avtaler p\u00e5 \u00f8re/kwh, alts\u00e5 langt under det som har v\u00e6rt markedspris. Slike tap fremg\u00e5r ikke av regnskapene, men er en viktig del av forskjellen i verdiskaping. Kostnaden ved prissikring har derfor v\u00e6rt sv\u00e6rt mye h\u00f8yere enn det som rapporten oppgir. Rapporten ser bort fra den egentlige grunnen til \u00e5 bruke spot-pris, nemlig at det er en objektiv definisjon av markedspris, og at vi kan bruke denne fordi vi er finansielt sterke og ikke m\u00e5 kj\u00f8pe risikodekning gjennom sikringshandel. Dersom Sm\u00e5kraft skulle velge \u00e5 foreta sikringshandel vil det v\u00e6re \u00e5 betrakte som en kostnad for Sm\u00e5kraft. Vi reagerer p\u00e5 at det selv p\u00e5 et s\u00e5 opplagt positivt punkt for oss brukes formuleringer som ovenfor, som \u00abGrunneierne f\u00e5r ingen ting, de m\u00e5 n\u00f8ye seg med spotprisen\u00bb. Det fremst\u00e5r som agitasjon mer enn n\u00f8ytral forskning. Vi kan bemerke at rapporten p\u00e5 side 29 ansl\u00e5r gjennomsnittlig inntekt for sm\u00e5kraftverk i Sogn og Fjordane. For Sm\u00e5kraft AS var inntektene sv\u00e6rt mye h\u00f8yere enn det som fremg\u00e5r av rapporten. Det tyder p\u00e5 at enten Sm\u00e5kraft oppn\u00e5r mye h\u00f8yere pris enn de som sikrer pris, eller s\u00e5 tyder det p\u00e5 at rapporten ikke har hatt faktagrunnlag.\n\n\n\n\n\n10 10 Kapittel Hvordan defineres kostnadene? Rapporten spekulerer ogs\u00e5 her i v\u00e5re muligheter til \u00e5 bryte kontrakten ved \u00e5 legge inn urimelige kostnader: Rapporten tar ikke hensyn til at Sm\u00e5kraft kj\u00f8per det meste av utstyr og tjenester eksternt. Da avtalen p\u00e5 Strupen ble inng\u00e5tt leide vi inn 100% av de tjenestene som ble benyttet. Vi st\u00e5r derfor helt fritt til bemanne opp selskapet slik at overskuddet som skal fordeles blir st\u00f8rst mulig, b\u00e5de til v\u00e5r og grunneiers fordel. Vi har derfor ingen interesse i \u00e5 \u00f8ke slike kostnader. Rapporten spekulerer i at vi skal v\u00e6re et selskap med stor egeninteresse i \u00e5 sysselsette egen stab i stedet for \u00e5 s\u00f8rge for riktig bemanning. Rapporten spekulerer ogs\u00e5 i at vi jukser i timef\u00f8ring. Dette er en mistenkeliggj\u00f8ring som er helt uten grunnlag. Vi kan selvsagt dokumentere det stikk motsatte, og vi forst\u00e5r ikke hvorfor rapporten skal foreta slik spekulasjon. Igjen gir rapporten inntrykk av at det er viktig \u00e5 gj\u00f8re kontrakter annerledes enn v\u00e5re for \u00e5 unng\u00e5 misbruk. Kapittel Rentekostnadene Side 51 Rentekostnadene i rapporten er tatt fra kontrakten p\u00e5 Strupen. Denne m\u00e5ten \u00e5 beregne rente p\u00e5 er ikke benyttet p\u00e5 noen av v\u00e5re kraftverk, og alle kalkulasjonene i rapporten bygger derfor p\u00e5 feil faktagrunnlag.. P\u00e5 de f\u00f8rste avtalene som hadde formuleringen ovenfor er grunneierne gitt mulighet til \u00e5 endre, i forbindelse med bygging. Dette kunne enkelt v\u00e6rt avklart med oss. Vi bruker n\u00e5 rente p\u00e5 totalkapitalen beskrevet med NIBOR 12 mnd + et p\u00e5slag. Dette p\u00e5slaget har variert med markedet, og det varierer ogs\u00e5 med l\u00f8nnsomheten i prosjektene. Vi har hatt prosjekt hvor vi har tilbudt rente p\u00e5 fullfinansiering lavere enn innl\u00e5nsrenten i bankene, noe som illustrerer spennvidden i v\u00e5r prising. Side 52 N\u00e5r rente varierer med l\u00f8nnsomhet s\u00e5 er det i v\u00e5re kontrakter et uttrykk for at egenkapitalandelen er lavere for et godt prosjekt enn for et d\u00e5rlig. I rapporten er det p\u00e5 tynt faktagrunnlag sagt f\u00f8lgende:\n\n\n\n\n\n11 11 Rapporten forutsetter p\u00e5 dette spinkle grunnlaget at risikoen er lav og at egenkapitalandelen b\u00f8r v\u00e6re 90%. Det er feil, i virkeligheten er det en mye mer nyansert overgang mellom gode og d\u00e5rlige prosjekt, og et godt eksempel er Tj\u00f8taelva i Hyen, et av v\u00e5re kraftverk som ble \u00e5pnet i fjor, og hvor dette i f\u00f8lge grunneierne aldri hadde blitt realisert uten oss. Det viser at grunneiere ser risikoen, mens r\u00e5dgivere uten ansvar kan fristes til \u00e5 bagatellisere risikoen. Det er betenkelig at rapporten ikke ser fler nyanser i risiko. Rapporten spekulerer i samme eksempel side 53 at Sm\u00e5kraft har samme rente som p\u00e5 Strupen og 80% l\u00e5nefinansiering, og regner ut fra det frem en avkastning p\u00e5 egenkapitalen. Her blandes gamle og nye priser sammen uten \u00e5 se p\u00e5 kostnad eller annen risiko. Dette eksempelet er ren spekulasjon uten faktagrunnlag, og en sammenblanding av gamle og nye priser og av dyre og billige prosjekt Side 54 Rapporten trekker dette videre slik: Her forutsettes alts\u00e5 10% egenkapitalandel som gjelder for gode prosjekt i dag. Dette blandes med en kontrakt fra 2003 hvor dette var helt annerledes. Slik rapporten fremstiller dette s\u00e5 trekkes det verste kombinasjonen ut av elementer som ikke har sammenheng verken i tid eller i prosjektl\u00f8nnsomhet. Et slikt teoretisk verste scenario som i tillegg er feil gir et sv\u00e6rt galt resultat. Det er tydelig at forskeren ikke forst\u00e5r hva en resultatdeling betyr. I stedet fors\u00f8kes det systematisk \u00e5 m\u00e5le oss opp mot rene banktjenester. Sm\u00e5kraft er ikke en bank, vi er s\u00e5 mye mer. V\u00e5r modell tar utgangspunkt i at kapitalkostnadene er lik det markedet betaler for fullfinansiering av et kraftverk, enten det er et dyrt prosjekt med h\u00f8y egenkapitalandel eller det er et l\u00f8nnsomt prosjekt med lav egenkapitalandel. Det overskuddet som da er igjen i prosjektet deles mellom Sm\u00e5kraft og\n\n\n\n\n\n12 12 grunneier, med en br\u00f8k som for Strupen er 50/50. Overskuddet best\u00e5r i \u00e5 dele b\u00e5de kontantstr\u00f8mmer og besparelser, og restverdien etter 40 \u00e5r er en del av dette. N\u00e5r markedet fungerer over tid vil v\u00e5re marginer komme under press, slik de har gjort siden starten. Vi tilpasser oss derfor til markedet ved \u00e5 justere de enkelte elementene i kontraktene, enten det er fordelingsbr\u00f8k, rente eller endring av teknisk verdi. Dette undersl\u00e5s i rapporten. Kapittel Retten til \u00e5 kj\u00f8pe anlegget Side 55 Grunneiers mulighet til overtakelse etter 40 \u00e5r er gjort til et stort poeng ved lansering av rapporten. Her er konklusjoner trukket uten \u00e5 kjenne grunnlaget for bestemmelsen, som er en helt annen enn rapporten antar. Rapporten p\u00e5st\u00e5r at dette punktet i kontrakten er urimelig. For det f\u00f8rste s\u00e5 er dette punktet forandret med tilbakevirkende kraft for alle avtalene. For det andre s\u00e5 er det ikke slik dette punktet er utformet i nye avtaler. Og for det tredje s\u00e5 er dette en del av den samlede betalingen for oss, og det ligger derfor ikke til en forsker \u00e5 mene noe om hvorvidt dette er for h\u00f8yt eller for lavt, og heller ikke hvorvidt dette er urimelig. Kapittel 6.4 Minimumsbetaling Rapporten omtaler v\u00e5r ordning med minimumsbetaling slik: Rapporten tolker minimumsbetaling til \u00e5 v\u00e6re en rent likviditetsmessig ordning. Og det er helt korrekt. Det er derfor uklart for oss hvorfor rapporten skal mene at man \u00abneppe kan hevde at. er bedre enn ren overskuddsdeling\u00bb Det har vi aldri hevdet, og ved \u00e5 oppkonstruere slike tenkte p\u00e5stander fra oss s\u00e5 setter det oss systematisk i et d\u00e5rlig lys, ogs\u00e5 om dette ene punkt ikke er s\u00e6rlig viktig.\n\n\n\n13 13 Kapittel Ved lave investeringskostnader Etter \u00f8nske fra grunneiere ble det tidlig innf\u00f8rt en klausul i kontrakter om at det skulle v\u00e6re grunneier som fikk det aller meste av gevinsten ved \u00e5 bygge sv\u00e6rt billig og at dette skulle utbetales ved bygging. Selv dette fors\u00f8ker rapporten \u00e5 vinkle negativt, og helt feilaktig. Kapittel 6.6 Konklusjon Rapporten har tre hovedpunkt i sin konklusjon; at avtalene er opsjonsavtaler, at renten er sv\u00e6rt h\u00f8y og at sm\u00e5kraft tar betalt to ganger for kraftverket. I sin helhet fremst\u00e5r konklusjonen som sv\u00e6rt negativ, og uten at det er forst\u00e5tt noe av sm\u00e5kraftmarkedet i Norge siden V\u00e5r kommentar til de tre punktene er slik: - Selvsagt har vi opsjonsavtaler. Vil man ha noe annet s\u00e5 velger man andre enn oss. - Konkurranse sikrer at prisen ikke er for h\u00f8y. Om noen har s\u00f8rget for konkurranse s\u00e5 er det oss. - Vi tar ikke betalt to ganger. P\u00e5stand om salg til teknisk verdi er feil. Kapittel 6.7 Sm\u00e5krafts plass i utbyggingen Rapporten har et eget kapittel som omtaler v\u00e5r palss i utbyggingen. Her p\u00e5pekes at det er flere \u00e5 velge mellom, og det oppgis en rekke lokale alternativ. Slik er avsnittet mest et avsnitt som omhandler hvorfor ikke Sm\u00e5kraft b\u00f8r ha en plass i utbyggingen. Allikevel ble det plass til f\u00f8lgende som det mest positive: Kapittel 7 Som eksempel p\u00e5 forskjellen i verdiskaping er valgt et kraftverk som er mindre enn noen av de kraftverkene vi bygger. Slike sm\u00e5 prosjekt har tilsvarende liten risiko og er p\u00e5 ingen m\u00e5te representative for det vi bygger. Ogs\u00e5 her brukes eksempler som trekker systematisk i en retning. Mangler i rapporten Det er store mangler i rapporten. De viktigste manglene er konkurranseperspektivet, grunneierens perspektiv, kompetanse og risiko. Risiko De viktigste risikofaktorene i bygging av sm\u00e5kraft er kraftpris, hydrologi og utbyggingspris. Det er ogs\u00e5 betydelig regulatorisk risiko, bla p\u00e5 konsesjon, konsesjonsbetingelser og skatt. Rapporten omtaler bare konkursrisiko. Det omtales ikke kostnader ved risikodekning, som trolig er det som har st\u00f8rst betydning for verdiskaping med utbyggere kontra selvbyggere.\n\n\n\n14 14 F\u00e5 sm\u00e5kraftverk g\u00e5r konkurs, og \u00e5rsaken er at de betaler en sv\u00e6rt h\u00f8y risikopremie gjennom sikringsavtaler. Allikevel skjer det. V\u00e5rt eget eksempel fra Birk\u00e5s var et eksempel p\u00e5 bruk av lokal bank, som ville drive grunneier fra g\u00e5rd og grunn da det ble problemer. Rapporten gj\u00f8r ingen kvantifisering av risiki eller kostnader knyttet til disse. Dette er en stor mangel ved rapporten. To t\u00f8rre vintre p\u00e5 rad har vist godt hva hydrologisk risiko kan bety, det burde v\u00e6rt belyst. Konkurranse Rapporten ser bort fra betydningen konkurransen har p\u00e5 verdiskaping, og blander sammen gamle priser med nye uten \u00e5 se forskjellen. Kompetanse Rapporten tar ikke hensyn til at det kan ligge verdier i de profesjonelle utbyggerne som kan \u00f8ke verdiskaping. I rapportens konklusjoner sidestilles kompetansen hos alle akt\u00f8rer. Det er opplagt feil, og burde v\u00e6rt fors\u00f8kt tallfestet. Grunneiers perspektiv. Det er ikke n\u00f8dvendigvis slik at grunneier har sammenfallende interesser med fellesskapet. Rapporten burde belyse dette, ikke minst det tapet grunneier kan ha med \u00e5 samarbeide med lokale i stedet for profesjonelle. Det vil v\u00e6re prisen grunneiere m\u00e5 betale for den mulige langsiktige regionale verdiskapingen. Avslutningsvis vil jeg gjenta at vi mener rapporten b\u00f8r trekkes. Vi mener ogs\u00e5 helhetsinntrykket er s\u00e5 skjevt at rapporten ikke kan rettes opp ved \u00e5 rette enkeltfeil. Jeg h\u00e5per dette brevet gj\u00f8r det lettere for dere \u00e5 vurdere mine p\u00e5stander, og vi ser frem til \u00e5 h\u00f8re fra dere. Sender ogs\u00e5 vedlagt til info et nyhetsbrev som ble sendt alle grunneierne i 2004 om overtakelse til teknisk verdi. Vennlig hilsen Rein Huseb\u00f8 Adm. dir. Sm\u00e5kraft AS Mob\n\n\n\n### Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok f\u00f8lgende:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92ef7a56-2f99-42a3-b74e-3d15880fd911"}
+{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/06/p-plass-i-finnmark.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:18Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 28. juni 2008\n\n### P\u00e5 plass i Finnmark\n\n\n\nEtter en tidlig start kom vi til Alta i g\u00e5r formiddag. Vi dro p\u00e5 museet og fikk med oss helleristningene f\u00f8r vi kj\u00f8rte videre ut over Sennalandet mot Hammerfest. Dagen var fin, men kald. Hammerfest er en by i stor forandring. N\u00e5 f\u00e5r de kulturhus her ogs\u00e5, og en mer spennende front mot vannet. Midnattsol har de ikke p\u00e5 grunn av fjellene, men vi dro opp p\u00e5 Salen og fikk med oss en n\u00e6r midnattsol-opplevelse likevel. I dag g\u00e5r turen videre til Porsanger, n\u00e6rmere bestemt Seljenes. Vi h\u00e5per ogs\u00e5 p\u00e5 en ekte midnattsolopplevelse p\u00e5 Nordkapp.\n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nmreteveian sa...\n\nSer ur for at det er en bra ferietur i nord\\! H\u00e5per dere f\u00e5r se midnattsolen ogs\u00e5. \n\n 28. juni 2008 kl. 20:21 \n\n \n\nsersdal sa...\n\nHei Ingunn\\! \nGod sommer, og hils over Porsangerfjorden til Brenna (nord for B\u00f8rselv). Der var jeg l\u00e6rer for hele barneskolen\\! \n \nHilsen \nsiv Marit\n\n 1. juli 2008 kl. 20:02 \n\n\n\n\n\nPiia Palge-Lepik sa...\n\nFlott blogg du har\\! Kikker innimellom inn og finner denne mye inspirerende:) \nSamme inspirerende som Nord-Norge om sommeren - har selv jobbet i Troms og kj\u00f6rt flere turer som reiseleder over hele den nordlige delen av midnattsol-landet:) \nBtw, hvordan fikk du til denne kollasje-bildet du har ved innlegget? Har lyst \u00e5 lage noe liknende.. \nHa fortsatt en god sommer\\!\n\n 15. juli 2008 kl. 12:40 \n\n\n\n\n\nIngunn sa...\n\nTakk for hyggelige hilsener\\! @ Piia: Jeg har lagd bildekollasjen i Picasa, et gratis bilderedigerings- og organiseringsprogram. Du velger ut de bildene du vil bruke og klikker p\u00e5 \"lag kollasj\". Superenkelt\\!\n\n 17. juli 2008 kl. 08:31 \n\n## Fra saga til web 2.0\n\n - Ingunn \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab44e5bd-e63b-407d-9b21-30aa7966e54e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ny-instruks-om-internflyktninger-i-Afghanistan-65654b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:33Z", "text": "# Ny instruks om internflyktninger i Afghanistan\n\nPer Anders Johansen\n\nIngeborg Senneset\n\nOppdatert: 30.jan.2015 21:50\n\nPublisert: 30.jan.2015 16:12\n\n \n - \n \n S\u00e5kalte \u00abuformelle settlements\u00bb av internflyktninger fordrevet fra landsbygda eller som har kommet hjem fra andre land, har vokst frem rundt Kabul i kj\u00f8lvannet av krigen. 22 prosent av de internt fordrevne er havnet i s\u00e5nne, if\u00f8lge FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger. Bildet er fra 2012. Vinteren 2012 falt temperaturen i Kabul til minus 16 grader. Over 100 mennesker d\u00f8de i kulden i slike slumomr\u00e5der i l\u00f8pet av vintrene 2012-2014, if\u00f8lge FN. De fleste var barn. FOTO: Musadeq Sadeq \n\n - Dette kunne de kommet med i juli i fjor, sier Ann-Magrit Austen\u00e5, generalsekret\u00e6r i NOAS.\n\n\u2014 Det er all mulig grunn til \u00e5 advare mot tilbakesending som inneb\u00e6rer intern flukt. Frivillig retur til opprinnelsessted er best for alle parter, sier generalsekret\u00e6r Jan Egeland i Flyktningehjelpen etter at det i ettermiddag ble kjent at Regjeringen gir en ny instruks til Utlendingsdirektoratet.\n\n**If\u00f8lge instruksen skal barnefamilier i utgangspunktet bare henvises til internflukt i Afghanistan dersom de har nettverk og ressurser til \u00e5 etablere seg i omr\u00e5det.**\n\n\u2014 Dette kunne justisdepartementet kommet med i juli i fjor, sier Ann-Magrit Austen\u00e5, generalsekret\u00e6ri NOAS, til Aftenposten.\n\nHun mener instruksen bekrefter at den politiske ledelsen i Justisdepartementet m\u00e5 presses til \u00e5 beskytte barn.\n\nI instruksen til Utlendingsdirektoratet (UDI) som ble offentliggjort fredag ettermiddag, heter det at UDI m\u00e5 foreta en konkret og individuell vurdering i hver enkelt sak hvor internflukt i Afghanistan kan v\u00e6re relevant.\n\nInternflyktninger er flyktninger som sendes tilbake til andre deler av landet enn der de kom fra.\n\n## Trappet opp retur av asylbarn\n\nI h\u00f8st kom det frem at justisminister Anders Anundsen (Frp) trappet opp returen av asylbarn til Afghanistan.\n\n**Dette skjedde til tross for at fagfolkene i Utlendingsdirektoratet (UDI) mot dette, og mente den humanit\u00e6re situasjonen for internflyktninger i Afghanistan hadde blitt forverret.**\n\n\u00abDet rapporteres om at kvinner og barn er s\u00e6rlig utsatt\u00bb, advarte UDI 1. juli 2014, og anbefalte Regjeringen \u00e5 endre instruksen om \u00abhenvisning av barnefamilier til internflukt\u00bb i Aftenposten.\n\nRegjeringen har sendt ut nesten dobbelt s\u00e5 mange lengev\u00e6rende asylbarn som de r\u00f8dgr\u00f8nne. Dette har f\u00f8rt til hard kritikk om at Anundsen ikke har overholdt samarbeidsavtalen som regjeringspartiene inngikk med KrF og Venstre for \u00e5 sikre seg flertall i Stortinget.\n\n## Bare familier med d\u00e5rlig nettverk\n\nInstruksen bygger p\u00e5 forslaget som UDI selv fremmet 1. juli i fjor. Aftenposten omtalte saken ifjor.\n\nSom et utgangspunkt skulle det bare v\u00e6re rimelig \u00e5 returnere barnefamilier til internflukt dersom familien har tilstrekkelig nettverk og/eller tilstrekkelige ressurser til \u00e5 etablere seg i internfluktomr\u00e5det.\n\nIf\u00f8lge Justisdepartementet har endringen av instruksen ingen ting \u00e5 gj\u00f8re med debatten om lengev\u00e6rende asylbarn.\n\n\u00abDet er viktig \u00e5 presisere at UDIs forslag ikke omfatter retur av alle barnefamilier til Afghanistan, men bare returer til internflukt dersom familien ikke har tilstrekkelig nettverk eller tilstrekkelige ressurser\u00bb, skriver departementet.\n\n## \\- Krigsherrene styrker seg\n\nFlyktninghjelpen har flere hundre hjelpearbeidere p\u00e5 plass i Afghanistan og n\u00e6rliggende omr\u00e5der. Generalsekret\u00e6r Jan Egeland sier til Aftenposten at de er meget bekymret for forholdene for internt fordrevne i landet.\n\n**- Det er \u00f8kt strid, flere og flere sivile drepes i konflikt, og krigsherrene styrker seg. Vi f\u00e5r mer og mer \u00e5 gj\u00f8re, og det er stadig vanskeligere \u00e5 f\u00f8lge opp de som beh\u00f8ver hjelp, sier Egeland til Aftenposten.**\n\nFlyktninghjelpen f\u00f8lger situasjonen tett, men UDIs siste instruks var ukjent.\n\nOm den inneb\u00e6rer f\u00e6rre tvangsreturer, kan det v\u00e6re av det gode, mener Egeland.\n\n## NOAS: - Vanskeligere \u00e5 tvangsreturnere barn\n\nAusten\u00e5 sier mulighetene for \u00e5 tvangsreturnere barn helt klart vil bli begrenset.\n\n\u2014 N\u00e5 m\u00e5 de forsikre seg om at de som returneres har et nettverk der de kommer. Det er ikke blitt gjort tidligere.\n\n*- Er ikke dette s\u00e5 en god nyhet?*\n\n\u2014 Vi har sett alle krumspringene fra justisdepartementet. Min analyse er at dette er blitt presset frem \u2013 dette er ikke noe justisdepartementet \u00f8nsket \u00e5 komme med, sier Austen\u00e5.\n\n**Austen\u00e5 mener dette skaper en utfordring for KrF og Venstre.**\n\n\u2014 Kan de i det hele tatt stole p\u00e5 at regjeringen f\u00f8lger opp det de selv kommer med, sp\u00f8r Austen\u00e5. Hun stiller ogs\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ved om statsminister Erna Solberg har medarbeidere som f\u00f8lger opp.\n\n## \\- Burde kommet f\u00f8r\n\n\u2014 For KrFhar barns beste hele tiden st\u00e5tt i fokus, og det er bra at det n\u00e5 kommer enendring av instruksen, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Aftenposten. Men han legger ikke skjul p\u00e5 at han synes den nye instruksen kommer sent.\n\n\u2014 Det er liten tvil om at dette burde ha kommet f\u00f8r, sier Hareide.\n\nSV har inne et forslag om at disse personenes sak b\u00f8r pr\u00f8ves p\u00e5 nytt. Den nye instruksen styrker forslaget, som skal behandles i februar, ytterligere, mener Austen\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f73dcd5-a957-4b87-8d46-840adfcb947f"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho210089/portugal/lisboa/hotel-florida/?rffrid=hcom.vcomredirect", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:33Z", "text": " - Kredittkort- eller kontantbetaling av depositum kreves\n - Myndighetsutstedt ID-kort med foto kreves\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDet kan tilkomme flere avgifter, og flere retningslinjer kan gjelde, ved bestilling av mer enn 4 rom. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling for mer informasjon.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1 per person, per natt, opptil 7 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 13 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 EUR per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 (ca.) EUR 11 for voksne og EUR 11 for barn\n\n### Vilk\u00e5r\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nDu vil bli bedt om \u00e5 betale f\u00f8lgende tillegg ved innsjekking eller utsjekking:\n\n - Lokale myndigheter p\u00e5legger en avgift: EUR 1 per person, per natt, opptil 7 netter. Avgiften gjelder ikke for barn under 13 \u00e5r.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 20 EUR per natt\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 (ca.) EUR 11 for voksne og EUR 11 for barn\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Hotel Florida i Lisboa\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20a0db98-5fe8-45eb-9be6-9ac83b6158b1"}
+{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2013/03/enda-mere-rosa-lille-rosa.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:27Z", "text": "## s\u00f8ndag 24. mars 2013\n\n### Enda mere Rosa \\> Lille Rosa\n\nEr godt i gang med enda ett rosa prosjekt.\n\n\n\n\u00a0Glemte \u00e5 ta m\u00e5l av prosjektet men rammen er 10 inch bred.\u00a0\n\nDette prosjektet er n\u00e5 klar til \u00e5 quiltes.\n\n\n\n\u00a0Og selvf\u00f8lgelig dukket en kattepus opp n\u00e5r bilde skal tas :o)\n\nNoen av stoffene er bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 lekkre.\n\n\n\n\u00d8nsker dere alle en riktig fin s\u00f8ndag.\n\nQuiltehilsen LeKa :o)\n\n Etiketter: Lille rosa \n\n#### 4 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHegeT sa...\n\nHa-ha.....de kattene dine alts\u00e5... \nDe er jo skikkelig linseluser...:-) \nMen med alle de flotte teppene du lager, er det kanskje ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne at de vill ligge p\u00e5 de... \n \nGod p\u00e5ske \n \nKlem fra \nHegeT\n\n 24. mars 2013 kl. 20:28 \n\n\n\n\n\nCrispy sa...\n\nThe quilt is sweet Lena and so is your little kitty :0) \n \nCrispy\n\n 25. mars 2013 kl. 21:55 \n\n\n\n\n\n\"Spennende n\u00e5r \"matmor\" er s\u00e5 opptatt s\u00e5 da m\u00e5 jeg vise ho at HER ER JEG\" tenker vist katten din :)) Fint med rosa .\n\n 26. mars 2013 kl. 06:40 \n\n Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2eb500b-63af-41c9-bd80-3e199bae4932"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Forbrytelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:24Z", "text": "# Forbrytelse\n\n\nForbrytelser inkluderer handlinger beskrevet i 2. kapittel av straffeloven fra 1902, og dessuten straffbare handlinger som medf\u00f8rer fengsel over 3 m\u00e5neder eller n\u00e5r offentlig tjeneste som hovedstraff blir id\u00f8mt. Det finnes noen unntak, blant annet overtredelse av veitrafikkloven, der strafferammen er fengselsstraff inntil et \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3610af90-2247-4103-803d-39e6c5cf36d1"}
+{"url": "http://hobbygarasjen-no-utfordring.blogspot.dk/2015/02/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:43Z", "text": " \n\n## M\u00e5nedensutfordring\n\n \n\n## onsdag 25. februar 2015\n\n### Utfordring \\#23 Konfirmasjon\n\nF\u00f8rst m\u00e5 vi nok en gang f\u00e5 takk for alle flotte bidrag vi f\u00e5r inn til utfordringene v\u00e5re. Det er ekstra moro for oss i designteamet at utfordringene blir s\u00e5 godt mottatt\\!\\!\n\n \nI overskriften kan du lese denne m\u00e5nedens utfordring.\n\n \nFebruars tema er Konfirmasjon\\! \n \n\nDet er p\u00e5 tide \u00e5 begynne \u00e5 lage konfirmasjonskort. Og kanskje er du s\u00e5 heldig at du har en konfirmant i hus s\u00e5 du trenger \u00e5 lage noen bordkort ogs\u00e5. \nUnder her ser du det vi i designteamet har laget for \u00e5 gi deg litt ekstra inspirasjon.\n\nVi har brukt ark fra Kort og Godt, serien Imagine i denne utfordringen. Du finner arkene her, det er ogs\u00e5 noen ark som er dedikert konfirmasjon lengre ned i samme kategorien.\n\nSp\u00f8r hvis du lurer p\u00e5 hvor du finner det vi har brukt p\u00e5 v\u00e5re bidrag. Alt finnes hos Hobbygarasjen\\! \n\n \nPia \n \n \n\n\n \nJulia\n\n\n\nJorunn Elin\n\nUtfordringen g\u00e5r til 15. Mars kl 23.59\n\n \nPremien er gavekort p\u00e5 200,- fra Hobbygarasjen\n\n \n20:11 24 kommentarer: \n\n## fredag 20. februar 2015\n\n### Vinner av \\#22 Hjerter\n\n \nFebruar er snart over og vi er klare med vinneren.\n\n \nVi fikk inn 42 flotte bidrag denne gangen\n\nog vi i design teamet koste oss med \u00e5 kikke innom\u00a0\n\ntil dere alle sammen.\n\n \nRandom har trukket en vinner for oss\u00a0\n\n\n\n \nVinneren bak nr 23 med dette flotte kortet\n\ner Lene.\n\n \n\n\n \n## torsdag 12. februar 2015\n\n### Bidrag via Mail\n\nJeg fikk inn et nydelig bidrag via mail fra Anita Grindhaug til v\u00e5r \"Hjerte\" utfordring. \n\n\n\n \n\n\nKort med reste ark fra Authentique fra Jorunn Elin\n\n \n\n\n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 Et kort fra Pia\n\n \n\n\n \n\nVi vil med disse bidragene gi deg en ekstra puff til \u00e5 lage noe til v\u00e5r utfordring med tema HJERTE.\n\n\u00a0Vi har allerede f\u00e5tt inn mange flotte bidrag, men fristen er den 15 Februar s\u00e5 du rekker det enn\u00e5..\n\nDa trekkes det en flott premie blant alle bidrag.\u00a0\n\n \nVi \u00f8nsker at bidraget passer til v\u00e5r utfordringen og link tilbake til oss i bloggen din :-)\n\nGleder oss til \u00e5 se et bidrag fra deg\\!\n\nJorunn\\`s scrapperier kl. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f44045fb-cf9e-444c-b425-bfe5f4024638"}
+{"url": "https://nbl.snl.no/Rolf_Groven", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:57Z", "text": "# Rolf Groven\n\n - Billedkunstner\n\nDenne artikkelen sto p\u00e5 trykk i Norsk biografisk leksikon. Nyere artikler finner du i Store norske leksikon.\n\nBilledkunstner. Foreldre: fisker, senere bygningsarbeider Harald Groven (1915\u201356) og Borghild Sylte (1918\u2013). Gift 1975 med sexolog Gro Isachsen (1953\u2013), ekteskapet oppl\u00f8st; samboer med bioingeni\u00f8r Anne Karine Thorsrud (1949\u2013).\n\nBilledkunstneren Rolf Groven er s\u00e6rlig kjent for sine mange malerier med politisk og satirisk innhold. Hans kommentarer til norsk og internasjonal politikk, holdt i en figurativ og n\u00e6rmest fotorealistisk stil, er gjennom reproduksjoner og illustrasjoner blitt b\u00e5de kjent og omdiskutert.\n\nGroven ble f\u00f8dt i Fr\u00e6na i Ytre Romsdal som en av fire s\u00f8sken. Faren var fisker og fangstmann i Grovens tidligste barndom, senere bygningsarbeider. Han omkom i en arbeidsulykke under oppf\u00f8ringen av Molde sykehus da Groven var 13 \u00e5r. Oppvekst i trange k\u00e5r og farens tragiske d\u00f8d gjorde at Groven tidlig ble engasjert i religi\u00f8se og sosiale forhold, noe som kom til \u00e5 prege hans fremtidige motivvalg.\n\nEtter examen artium ved Molde gymnas 1963 begynte Groven \u00e5 studere ved arkitektavdelingen p\u00e5 NTH i Trondheim, men samtidig studerte han kunst ved Trondheim kunstskole. Der hadde han l\u00e6rere som H\u00e5kon Bleken, Halvdan Lj\u00f8sne, Roar Wold, Lars Tiller og Ramon Isern, alle i dag kjente kunstnere. Grovens figurative stil ble ikke alltid m\u00f8tt med forst\u00e5else i milj\u00f8et, men han ble kjent med Odd Nerdrum, som oppmuntret ham til \u00e5 holde seg til det figurative.\n\nGroven debuterte p\u00e5 H\u00f8stutstillingen 1971 med *Den sixtinske madonna i moderne versjon* fra samme \u00e5r. Siden er han blitt antatt p\u00e5 H\u00f8stutstillingen flere ganger, men han er ogs\u00e5 blitt refusert gjentatte ganger, noe han selv viser til som et eksempel p\u00e5 den motgang han har m\u00f8tt i etablerte kunstkretser. Groven er en kontroversiell, men ogs\u00e5 elsket kunstner, som har st\u00e5tt fast p\u00e5 sitt politiske, satiriske og for mange provoserende billedinnhold siden 1970-\u00e5rene. Flere av hans bilder, som *Atomgutten*, *Oljemaleri (fritt etter Tidemand og Gude)* (ogs\u00e5 kalt *Oljeferden i Hardanger*) og *Norsk nyromantikk*, har f\u00e5tt stor oppmerksomhet og er blitt st\u00e5ende som symboler p\u00e5 de politiske hendelser de er kommentarer til (atomkraft, oljeutvinning og EF/EU). Oljeferden i Hardanger viser hvordan Groven utnytter symbolverdien i Tidemand og Gudes Brudeferden i Hardanger for \u00e5 f\u00e5 frem sitt eget politiske budskap. Bildet av en fors\u00f8plet norsk fjord er sterkt i seg selv, men f\u00e5r virkelig slagkraft gjennom den bevisste bruken av et norsk \"nasjonalmotiv\" som det nasjonalromantiske Brudeferden.\n\nGroven har v\u00e6rt kalt \"en paria i norsk billedkunst\". Samtidig blir hans bilder stadig gjengitt i ulike sammenhenger, de brukes som illustrasjoner i en rekke l\u00e6reb\u00f8ker i skoleverket, og mange er utgitt som reproduksjoner. Det klare politiske innholdet har gjort at Grovens kunst har blitt mye brukt i politisk propaganda; Atomgutten ble i sin tid brukt av atomkraftmotstandere i Tyskland. Et nyere eksempel er bildet *Borerigg i Lofoten*, som 2005 ble benyttet i Greenpeaces kampanje mot oljeutvinning i Lofoten.\n\nMange forbinder nok Groven spesielt med de tidligere nevnte bildene fra 1970-\u00e5rene, men han har fortsatt \u00e5 male i samme stil gjennom hele sin karriere. Et eksempel er *Children of Abraham*, som med referanser til italiensk renessansekunst viser Ayatollah Khomeini, Saddam Hussein, Osama bin Laden, Yasser Arafat, Ariel Sharon, George Bush og Tony Blair ved samme bord. En mer \"hjemlig\" kommentar finner vi i bildet *Karbokameratene*, som var med i en billedkonkurranse i NRK og skapte heftig debatt. Bildet viser Erna Solberg, Grete Roede og Fedon Lindberg nakne og smellfeite omgitt av et berg med usunn mat. I bakgrunnen aner man MacDonald-kjedens logo.\n\nRolf Groven har ogs\u00e5 malt bilder uten direkte politisk budskap, blant annet flere portretter, b\u00e5de varme fremstillinger av egen familie og portretter av kjente personer. Et sl\u00e5ende eksempel er *Anna* fra 1976. Bildet er et betagende portrett av Anna, hvis tragiske liv ble kjent gjennom Dagfinn Gr\u00f8nosets bok Anna i \u00f8demarka fra 1972, og samtidig en kommentar til Gr\u00f8nosets b\u00f8ker om vonde kvinneskjebner \u2013 et tidstypisk fenomen som mange ble grepet av, mens andre betraktet det som sosialpornografisk.\n\nGrovens posisjon som \"outsider\" i det norske etablerte kunstliv har ikke bare \u00e5 gj\u00f8re med bildenes innhold, men ogs\u00e5 billedspr\u00e5ket han benytter. I 1970-\u00e5rene var Groven en av flere som vakte oppsikt p\u00e5 grunn av sin realistiske malem\u00e5te, i opposisjon til den etablerte modernismen. Grovens innholdsmessige snert og postmodernistiske bruk av referanser til kunsthistorien forsterket ogs\u00e5 avstanden til modernistene.\n\nRolf Groven er en aktiv kunstner, som i tillegg til oljemalerier i stort format ogs\u00e5 arbeider med ulike former for illustrasjoner, b\u00e5de for b\u00f8ker og tidsskrifter. Han har laget plateomslag for den samfunnsrefsende rap-gruppen Gatas Parlament, og han har hatt oppdrag som scenograf for flere av de store teatrene i Oslo. I den senere tid har Groven v\u00e6rt opptatt av digital billedbehandling, og han kombinerer ofte flere teknikker.\n\nGroven har holdt flere separatutstillinger og har deltatt p\u00e5 gruppeutstillinger i inn- og utland. Han er innkj\u00f8pt av Nasjonalgalleriet, universiteter, bedrifter, kommuner og fylker. I tilknytning til Bj\u00f8rnsonfestivalen 2003 i Molde hadde han en stor retrospektiv utstilling i hjemkommunen. To \u00e5r senere stilte han ut over hundre bilder p\u00e5 Sagene i Oslo for \u00e5 markere sine 35 \u00e5r som billedkunstner.\n\nOm sin egen kunstnerrolle har Rolf Groven uttalt: \"Eg lagar ikkje bilete for \u00e5 provosere, men det blir kanskje oppfatta slik fordi motivvalet mitt ofte er opprivande hendingar i samtida. Skal ein lage ei skildring av ein krig g\u00e5r det det ikkje an \u00e5 lage eit kosebilete som folk vil pynte stua si med. Skal eg kritisere ei sak eg er djupt usamd i, er det vanskeleg \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 hengje ut dei med makt som st\u00e5r bak. Satiren er eit godt v\u00e5pen ... Eg likar at det bl\u00e6s litt kring meg. D\u00e5 har eg den gode kjensla av \u00e5 leve og at eg gjer nytte for meg.\"\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f384b081-dd72-4081-a80f-8f8c56f75747"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hjem-fra-Kobenhavn-brak-gjennom-Sverige-372641b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:12:30Z", "text": "# Hjem fra K\u00f8benhavn-br\u00e5k gjennom Sverige\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:00\n\nPublisert: 19.des.2006 13:30\n\n - \n \n De norske ungdommene som ble arrestert under oppt\u00f8yene i K\u00f8benhavn, sendes hjem med buss. FOTO: LARS HELSINGHOF - AFP \n\nDansk politi vil sende de norske ungdommene som ble p\u00e5grepet etter gatebr\u00e5k i K\u00f8benhavn hjem med buss gjennom Sverige.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSvenskene har bestemt seg for likevel \u00e5 tillate en slik transport.\n\nSvenske myndigheter sa f\u00f8rst nei, men ga etter da sp\u00f8rsm\u00e5let ble \u00abbrakt opp p\u00e5 et h\u00f8yere plan\u00bb, opplyste en tjenestemann i kriminalpolitiet ved Bellah\u00f8j politistasjon i den danske hovedstaden tirsdag. Bussen skulle g\u00e5 fra K\u00f8benhavn tirsdag ettermiddag.\n\nDe siste av de svenske ungdommene som ble arrestert etter br\u00e5ket i K\u00f8benhavn l\u00f8rdag, ble tirsdag l\u00f8slatt og sendt hjem. Til sammen var 27 svensker anholdt, og de risikerer fortsatt \u00e5 bli satt under tiltale i Danmark, meldte nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba097029-a96b-4841-99c9-b94c43df40eb"}
+{"url": "http://norske.be/wordpress/?p=1616", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:06Z", "text": "# Bli med p\u00e5 Champagne-seminar i Brussel\\!\n\nPosted on November 3, 2015 by norske\n - **Hvordan produseres champagne?** ****\n - **Hva er de ulike typene champagne, og hvordan smaker de?**\n - **Hvordan planlegger jeg en weekend-tur til Champagne?\u00a0\u00a0**\n\n**Onsdag 25. november 2015 kl. 18:00 \u2013 20:30** vil DNF sin egen \u00abmer en gjennomsnittlig\u00bb champagne-entusiast Finn vil lede deg gjennom dette sprudlende seminaret, der du vil l\u00e6re mer om denne fantastiske drikken og \u2013 ikke minst \u2013 smake den\\!\n\nDu blir introdusert for ulike typer champagne (blanc de blanc, ros\u00e9, \u00e5rgangs-champagne etc), f\u00e5r en dose historie og l\u00e6rer litt om champagne's s\u00e6regenheter.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ****\n\nFokus vil v\u00e6re p\u00e5 champagne fra de beste sm\u00e5produsentene i Grand Cru og Premier Cru landsbyer som ligger mindre enn tre timer ut av Brussel. Finn gir gjerne tips for en vellykket champagne-helg og informasjon om sine favoritt-sm\u00e5produsenter.\n\n**Seminaret koster kun \u20ac 30 for betalende medlemmer i DNF og \u20ac 40 for ikke-medlemmer. For dette f\u00e5r du smake seks ulike champagner samt sm\u00e5-snacks.**\n\nI tillegg f\u00e5r alle deltakere et eksemplar av Finn sitt 70-siders hefte *\u00abGetting Around in Champagne.* *Visiting small producers and champagne houses, where to stay and eat and things to do on a trip to Champagne\u00bb*\\!\n\nChampagne-seminaret finner sted i EFTA-sekretariatet i 12-16 Rue Joseph II i Brussel.\n\n**Meld deg p\u00e5 champagne-seminaret gjennom \u00e5 sende sette inn bel\u00f8pet p\u00e5** ***DNFs konto BE33 3101 1023 6546 OG sende epost til firstname.lastname@example.org. Merk innbetalingen med navn/arrangement. Begrenset med plasser\\! Bindende p\u00e5melding innen fredag 20. november.*** **\n\n**\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d124c16a-bf0b-4368-9973-3ee639d4a254"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/article386563.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:45Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Det Nye: Trender med Vibeke\n\n## Trendtoppen\n\n### It-jenta Lou Doillon, skuespiller Zooey Deschanel og Olsens\u00f8strene er i vinden akkurat n\u00e5.\n\n\n\nMerk deg denne jenta. \u00a9 Foto: Bulls\n\n\n\nVibeke Stiansen\n\nPublisert 18.12.08\n\n\n\nAnne Aasgaard\n\n#### Derfor ville Anne bare ha litt st\u00f8rre pupper\\!\n\n...men kirurgen mente hun i hvert fall burde dra p\u00e5 med en D-cup, og det ble vendepunktet.\n\n*I hver eneste utgave av Det Nye gir moteekspert Vibeke Stiansen deg de 10 hotteste trendene akkurat n\u00e5. Her er de tre som troner helt \u00f8verst.*\n\n**1: Lou for Lee Cooper**\n\nJeg digger alt som er fransk, og it-jenta Lou Doillon er intet unntak. 26-\u00e5ringen har gjort karriere som b\u00e5de skuespiller og modell, og n\u00e5 har hun designet en egen kolleksjon for jeansmerket Lee Cooper. Lee Cooper selges kun i England og Frankrike. Vi andre kan shoppe online p\u00e5 Leecooper-online.com.\n\n**2: Zooey Deschanel**\n\nYndige Zooey er for tiden filmaktuell med The Happening, og har nylig avsluttet innspillingen av Yes Man, hvor hun blant annet spiller mot Jim Carrey. I tillegg synger hun i bandet She & Him. Zooey, vi digger stilen din\\!\n\n\n\n#### Kvartlivskrisen: Utfordringene med livet i 20-\u00e5rene\n\nAnne Aasgard\n\n**3: S\u00f8strene Sisters med bok**\n\nTvillings\u00f8strene Olsen har opplevd litt av hvert siden de debuterte bare ni m\u00e5neder gamle i tv-serien Fullt hus. Digger du tvillingenes stil, er trolig boka Influence noe for deg. I tillegg til bilder av jentene selv, inneholder boka kreative innspill fra kjente navn som Diane Von F\u00fcrstenberg, Terry Richardson og Karl Lagerfeld. Boken kan bestilles p\u00e5 Amazon.com .\n\n*F\u00e5 med deg 7 andre trender i Det Nye nummer 16.*\n\n*Der finner du blant annet ut hvilken jeans Katie Holmes s\u00e5 ofte blir sett i. Akkurat den typen hun til stadig ruller opp. Les: Rull opp jeansen.*\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n## Cellepr\u00f8ven er ingenting \u00e5 grue seg for\n\nDen kan faktisk redde livet ditt.\n\n\n\nAne Solstad S\u00f8nnesyn\n\n#### Stine utsatte cellepr\u00f8ven i to \u00e5r\n\nDet skulle vise seg \u00e5 f\u00e5 alvorlige konsekvenser. I \u00e5r fronter hun \u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje.\n\n: Elen Kristvik, Hege Golf og Karine Thyness er alle veldig glade for at de sjekket seg for celleforandringer.\")\n\n\n\nHege Golf, Elen Kristvik og Karine Thyness\n\n#### Elen, Hege og Karine er glade for at de sjekket seg\n\nFjor\u00e5rets \\#sjekkdeg-kampanje ga resultater, og for f\u00f8rste gang p\u00e5 20 \u00e5r har antall cellepr\u00f8ver \u00f8kt. Her er tre ulike jenter med tre ulike historier om viktigheten av \u00e5 sjekke seg.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8bd25bad-955e-4c72-8716-98b0e41cf9f7"}
+{"url": "http://stinemos.blogspot.com/2009/02/inspirerende-detaljer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:52Z", "text": "## torsdag 5. februar 2009\n\n### Inspirerende detaljer\n\nDisse tingene passer inn i leiligheten jeg planlegger i klassisk stil med svart og hvitt interi\u00f8r :) \n\n22:39 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJorid \u10e6 sa...\n\nHei\\! \nS\u00e5 fin den trehesten var \\! :-) Hmm, man er vel ikke gal n\u00e5r den er stilfull og passer godt inn ?\\! Hehe \\! \n \n\u00d8nsker deg en fin helg, og takk for en veldig inspirerende blogg\\! \n \nKlem Jorid\n\n 6. februar 2009 kl. 07:06 \n\n\n\n\nLikte hesten og klokka\\! :) Fin dag til deg :) \n \nHilsen tilfeldig forbipasserende...\n\n 6. februar 2009 kl. 07:22 \n\n \n\nThea sa...\n\nStilige ting.. skj\u00f8nner godt at du \u00f8nsker deg:) digget den hesten jeg da... HA en flott helg:)\n\n 6. februar 2009 kl. 13:13 \n\n\n\n\n\nMamma'n og Hedda Kristin sa...\n\nHehehe... Jeg har solgt dyrer p\u00e5 jobben - der \u00e5pner lokket seg n\u00e5r du f\u00f8rer noe over det\\! Lekker, men jeg ville ikke brukt penger p\u00e5 det. ;) \n \nDet ligger en utfordring p\u00e5 siden min til deg. \n \nGod l\u00f8rdag\\!\\!\n\n 7. februar 2009 kl. 14:50 \n\n\n\n\n\nLima sa...\n\nHehe, litt gal er man vel alltid :P \nJeg har lyst p\u00e5 denne s\u00f8pleb\u00f8tten selv, men det er det \u00e5 ta de 2000kr \u00e5 faktisk g\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe den som jeg sliter med :P Men en gang jeg faktisk har 2000kr, er det tusen andre ting jeg ogs\u00e5 har lyst p\u00e5. Og det er jo litt mere g\u00f8y \u00e5 komme hjem med kanskje 8 ting, enn 1 s\u00e6pleb\u00f8tte :P \n \nMen synes den er genial fordi den er 100% luktfri :)\n\n 12. februar 2009 kl. 11:20 \n\n \n\n\n\n - Stine \n Jobber som grafisk designer i Skeidar. Vi pusser opp en nydelig byg\u00e5rdsleilighet fra 1897. Jeg elsker \u00e5 lese interi\u00f8rmagasiner, ta bilder og lage mat. Stilen min er fortsatt litt vintage, men stadig mer klassisk og chic. Velkommen til \u00e5 f\u00f8lge med\\!\n\n \n\n## Welcome everyone\n\nWelcome to Vintage Chic\\! \n\n \nWorking as a graphic designer at the interior store LIVING. I live together with my husband in Oslo, Norway. We are redecorating an old apartment from 1897. The style is vintage, but chic\\! \n \n\nFeel free to write a comment if you want, I appreciate it\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57936330-33fb-4fd3-8e92-b2221214d02a"}
+{"url": "http://lifablogg.blogspot.com/2014/03/mine-mislykkede-tovede-votter-og-tfler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:15Z", "text": " \n\n## tirsdag 18. mars 2014\n\n### Mine mislykkede tovede votter og t\u00f8fler\n\nHar strikket tovede t\u00f8fler til Eline av \u00a0Drops Alpaca Mix som jeg hadde igjen etter en jakke (som ikke er blogget enda). Har strikket de tidligere og de ble en stor slager men begynner \u00e5 bli for sm\u00e5 n\u00e5. \nStrikket de litt st\u00f8rre ettersom hun er st\u00f8rre og de ble tovet i vaskemaskinen p\u00e5 50 grader finvask i sammen med 2 p\u00e5skehaner. De kom ut alt for sm\u00e5. Jeg pyntet de med en bl\u00e5 s\u00f8m og de ble gitt bort til en kollega med 2 s\u00f8nner der de etterhvert vil passe eldstemann. Da kom de i hvert fall til nytte\\! \nMen dette garnet er ogs\u00e5 ett veldig godt bekjentskap n\u00e5r det gjelder \u00e5 tove. \nHar ogs\u00e5 pr\u00f8vd \u00e5 strikke tovede votter til Eline. Har brukt oppskrift fra N\u00f8stebarn p\u00e5 begge. Og Kauni garnet etter kjolen litt lengre ned i bloggen her. Garnet ble supermykt n\u00e5r det ble tovet virkelig ett flott bekjentskap\\! \nDe f\u00f8rste jeg strikket, strikket jeg i dobbelt garn og de ble tovet p\u00e5 60 Grader sammen med 1 p\u00e5skehane. De ble alt for store til henne men perfekte til meg. S\u00e5 n\u00e5 har jeg hatt flotte deilige votter i hele vinter. En vinter som riktignok har v\u00e6rt veldig kort og mild. \nPr\u00f8vde da en gang til og denne gang i enkelt garn. Husker selvsagt ikke hvor mye jeg hadde vaskemaskinen p\u00e5 men disse kan ingen bruke. Ikke for at de ble alt for sm\u00e5 men for at tommelhullet rett og slett tovet igjen, s\u00e5 ingen f\u00e5r tomlen inn der. \u00a0Ellers hadde de nok v\u00e6rt passende til 4-5 \u00e5r. \nS\u00e5 Eline har ikke f\u00e5tt hverken nye t\u00f8fler eller votter s\u00e5 det m\u00e5 ny pr\u00f8ving til en gang f\u00f8r neste vinter\\! \nOg litt treg av meg for disse tingen ble strikket i januar. \n\n\n\n\n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nNei, s\u00e5 ergelig at tovingen ikke helt ble som planlagt. \nVottene var jo s\u00e5 fine i farge og fasong :) \n \nDu f\u00e5r pr\u00f8ve igjen :O) \n \nHa en fin kveld, \nklem Fredrikke\n\n 18. mars 2014 kl. 21:22 \n\n\n\n\n\nS\u00e5 kjedelig at tovinga ikke gikk bra. Har hatt noen slike runder, jeg og.\n\n## Min design :-) med oppskrift\n", "language": "no", "__index_level_0__": "946cf562-edab-4fc0-a487-0eed60b5c802"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skarpnord-og-Sather-i-tetstriden-256560b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:17Z", "text": "# Skarpnord og S\u00e6ther i tetstriden\n\nOppdatert: 15.mai.2009 10:37\n\nPublisert: 14.mai.2009 22:44\n\n \n - \n \n Marianne Skarpnord er \u00e9n av to norske kvinner som kjemper i toppen i det \u00e5pne sveitsiske mesterskapet. FOTO: RICHARD HEATHCOTE - AFP \nMarianne Skarpnord og Lill Kristin S\u00e6ther er begge i tetstriden etter \u00e5 ha g\u00e5tt f\u00f8rste runde i det \u00e5pne sveitsiske golfmesterskapet p\u00e5 69 slag.\nDe norske spillerne er p\u00e5 delt 8.-plass fire slag under par. Det er fire slag opp til s\u00f8rafrikanske Stacy Lee Bregman, som imponerte med en 65-runde, men bare to slag opp til spillerne p\u00e5 2.-plass.\n\nTurneringen i Losone avsluttes s\u00f8ndag.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49094b50-477b-4732-a157-f5cb382cf1d1"}
+{"url": "http://docplayer.me/6311937-Kraftsituasjonen-pr-15-november.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:17Z", "text": "1 : \u00d8kt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt v\u00e6r og mye regn har f\u00f8rt til tilsig som er st\u00f8rre enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent mer enn normalt. Samtidig falt den norske kraftproduksjonen med nesten fem prosent. Det f\u00f8rte til at fyllingsgraden i norske vannmagasiner \u00f8kte med,8 prosentpoeng fra uke 44 til uke 45, og ved utgangen av uken var fyllingsgraden 65,1 prosent. Fyllingsgraden er likevel fremdeles under minimumsverdien fra S\u00e5 langt i \u00e5r har tilsiget v\u00e6rt 16 prosent lavere enn normalt. I Sverige falt fyllingsgraden med,4 prosentpoeng til 67,8 prosent. Prisene ved den nordiske kraftb\u00f8rsen, Nord Pool, falt ytterligere fra uke 44 til uke 45. B\u00f8rsprisen p\u00e5 elektrisk kraft i S\u00f8r-Norge ble 42,2 \u00f8re/kwh, og det er en nedgang p\u00e5 seks prosent fra den foreg\u00e5ende uken. Mildt v\u00e6r og mye nedb\u00f8r har bidratt til prisnedgangen. I det finansielle kraftmarkedet ble kontrakten for levering av kraft i f\u00f8rste kvartal 27 omsatt for 44,7 \u00f8re/kwh ved inngangen til uke 46. Prisen p\u00e5 denne kontrakten er dermed falt med en tredjedel siden slutten av august.\n\n\n\n4 Norges vassdrags- og energidirektorat, Tilsig og nedb\u00f8rforhold Beregnet nyttbart tilsig for uke 45 var 3, TWh, eller vel 16 prosent av normalt. Summert hittil i \u00e5r har tilsiget v\u00e6rt 92 TWh eller 17 TWh mindre enn normalt. Basert p\u00e5 dagens meteorologiske prognoser ventes et energitilsig p\u00e5 2,1 TWh for innev\u00e6rende uke, eller omtrent 16 prosent av normalt. 1 Figur 3 Nyttbart tilsig i Norge i 25 og 26, maks, min og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: Nord Pool og NVE Maks Gj.snitt Min \u00c5rstilsig Tilsig til og med uke 45 I uke 45 kom det mest nedb\u00f8r p\u00e5 Vestlandet og i Nordland med 1-18 mm mange steder. Omregnet i nedb\u00f8renergi kom det 3,4 TWh eller ca 14 prosent av normalt. Sum nedb\u00f8renergi hittil i \u00e5r er 88 TWh, eller 11 TWh mindre enn normalen. For innev\u00e6rende uke ventes det mest nedb\u00f8r p\u00e5 Vestlandet med 1-14 mm. For \u00f8vrig ventes det 2-5 mm flere steder i S\u00f8r-Norge. Totalt ventes n\u00e6r 5 TWh, eller nesten det dobbelte av normalen. Det understrekes imidlertid at det er betydelig usikkerhet knyttet til nedb\u00f8rmengdene i prognosen. Figur 4 Nedb\u00f8r i Norge i 25 og 26, og gjennomsnitt for perioden ,. Kilde: NVE 1 75 Gj.snitt \u00c5rsnedb\u00f8r Nedb\u00f8r til og med uke 45 1 For flere detaljer n\u00e5r det gjelder vannf\u00f8ring i Norge se:\n\n\n\n5 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 5 I sum for uke 45 var temperaturen ca en grad over normalen p\u00e5 S\u00f8r- og \u00d8stlandet, i Midt- Norge og Nord-Norge, mens den var ca to grader over normalen p\u00e5 Vestlandet. For innev\u00e6rende uke ventes h\u00f8ye temperatur i stort sett hele landet. I sum for uken forventes temperaturen \u00e5 bli 3 til 5 grader over normalen i hele landet. I uke 45 la det seg en god del sn\u00f8 i h\u00f8yfjellet p\u00e5 Vestlandet og i Nordland, mens det har smeltet noe i lavereliggende vassdrag langs kysten av Tr\u00f8ndelag og Nordland. For innev\u00e6rende uke vil temperaturen mange steder variere omkring null grader, og b\u00e5de tilsig og videre utvikling av sn\u00f8magasinet vil v\u00e6re sv\u00e6rt f\u00f8lsomt for temperaturendringer. For flere detaljer om sn\u00f8, smelting, nedb\u00f8r og temperatur henvises det til:\n\n\n\n6 Norges vassdrags- og energidirektorat, Produksjon, forbruk og utveksling Redusert norsk produksjon og forbruk av kraft Det nordiske totalforbruket av kraft var 873 i uke 45, og dette er tre prosent lavere enn i uke 44. Kraftforbruket falt i alle de nordiske landene, og generelt h\u00f8yere temperaturer kan ha bidratt til nedgangen. Det nordiske kraftproduksjonen var 7953 i uke 45, og det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 en nedgang fra foreg\u00e5ende uke. Reduksjonen var st\u00f8rst i Norge med 112 til tross for \u00f8kt tilsig. I Sverige \u00f8kte imidlertid kraftproduksjonen som f\u00f8lge av \u00f8kt kjernekraftproduksjon. Gjennom uke 45 har de svenske kjernekraftreaktorene stort sett produsert for 93 % av full kapasitet. Det er kun Oskarshamn 1 (487 MW) som ikke er i full drift. Oskarshamn 1 er forventet \u00e5 v\u00e6re tilgjengelig for markedet 19. januar 27. Natt til tirsdag i uke 46 br\u00f8t det ut brann ved Ringhals 3 (917 MW), og det er forventet at enheten er utilgjengelig for markedet i to uker Den nordiske nettoimporten av kraft var 12 i uke 45. \u00d8kte kraftpriser i Tyskland har medvirket til at den nordiske importen fra Tyskland falt med 144. Danmark er fremdeles det eneste nordiske landet med nettoeksport gjennom uken. \u00d8kt kjernekraftproduksjon i Sverige har trolig ogs\u00e5 medvirket til den reduserte svenske nettimporten. Norge \u00f8kte sin nettoimport fra 151 til 186. P\u00e5 denne tiden i fjor eksporterte Norge 289. Tabell 1 Nordisk produksjon, forbruk\\* og kraftutveksling i uke 45 i 25 og i uke 44 og 45 i 26. Alle tall i. Kilde: Nord Pool \u00c5r Endring Uke Uke Produksjon Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sj\u00e6lland Nordisk totalproduksjon Forbruk Norge Sverige Finland Danmark Jylland Sj\u00e6lland Nordisk totalforbruk Import Norge Sverige Finland Danmark Nordisk nettoimport \\*Ikke temperaturkorrigerte tall Utviklingen i kraftproduksjon og forbruk Den nordiske kraftproduksjonen har s\u00e5 langt i \u00e5r v\u00e6rt 323,2 TWh. Dette er om lag 5,2 TWh lavere enn tilsvarende periode i 25. I Finland og Danmark er kraftproduksjonen \u00f8kt betydelig sammenliknet med i fjor, noe som har sammenheng med at termiske kraftverk har \u00f8kt sin andel av den nordiske kraftproduksjonen. I Sverige og Norge er kraftproduksjonen falt fra i fjor som f\u00f8lge av hendelsene med de svenske kjernekraftverkene samt h\u00f8ye vannverdier.\n\n\n\n8 Norges vassdrags- og energidirektorat, 26 8 Kraftutveksling Hittil i \u00e5r har Nordens nettoimport av kraft v\u00e6rt 1,4 TWh. I fjor p\u00e5 denne tiden var det en samlet nettoeksport fra Norden p\u00e5,9 TWh. Det er i f\u00f8rste rekke kraftutvekslingen med Tyskland som er endret. Norge har s\u00e5 langt i 26 eksportert netto,7 TWh. I l\u00f8pet av de siste \u00e5tte ukene har Norge importert netto om lag 1,4 TWh. Over samme periode i fjor eksporterte Norge netto 1,8 TWh elektrisk energi. Figur 7 Nettoutveksling pr. uke for Norge og Norden, 25 og 26,. Kilde: Nord Pool Import NORGE Eksport Import Eksport NORDEN Norge \u00f8kte sin samlede nettoimport av kraft fra Sverige fra uke 44 til uke 45. Totalt importerte de to norske elspotomr\u00e5dene om lag 16 fra Sverige i uke 45. En av \u00e5rsakene til \u00f8kningen kan v\u00e6re \u00f8kte kjernekraftproduksjon i Sverige. Ogs\u00e5 i uke 45 har det v\u00e6rt begrenset overf\u00f8ringskapasitet fra Sverige til S\u00f8r-Norge i timer med lavlast. Disse begrensningene har medvirket til prisforskjellene man ofte observerer mellom S\u00f8r-Norge og Sverige i disse timene, og dempet den norske importen. Endret prisforhold mellom S\u00f8r-Norge og Jylland har medvirket til en mer balansert utvekling mellom S\u00f8r-Norge og Jylland. I ukedagene har den norske importen i lavlast v\u00e6rt omtrent lik den norske eksporten i h\u00f8ylast. I helgen har nettoimporten til S\u00f8r-Norge imidlertid v\u00e6rt om lag 19. \u00d8kte kraftpriser i Tyskland har medvirket til at Norden igjen var netteksport\u00f8r av kraft til Tyskland.\n\n\n\n10 Norges vassdrags- og energidirektorat, Kraftpriser Engrosmarkedet Kraftprisene ved den nordiske kraftb\u00f8rsen, Nord Pool, falt ytterligere fra uke 44 til uke 45. Kraftprisen for S\u00f8r-Norge ble 422 kr/mwh, og den er n\u00e5 nesten 2 kroner under niv\u00e5et i uke 34. En \u00e5rsak til fallet i kraftprisene kan v\u00e6re det relativt milde v\u00e6ret i kombinasjon med en del nedb\u00f8r. I Tyskland \u00f8kte kraftprisene betydelig fra uke 44 til uke 45. Deler av forklaringen kan v\u00e6re kraftprisen i time 19 p\u00e5 tirsdag ble over 2 kr/mwh, noe som naturligvis bidrar til \u00e5 trekke det ukentlige gjennomsnittet betydelig opp. Den tyske kraftprisen for uke 45 ble 539 kr/mwh, og det er en \u00f8kning p\u00e5 165 kr/mwh fra den foreg\u00e5ende uken. Katolsk helligdag i deler av Tyskland i uke 44, kan ogs\u00e5 ha medvirket til en prisoppgang i forhold til uke 44. Figur 9 Ukegjennomsnitt for d\u00f8gnmarkedspris (elspotprisen) for prisomr\u00e5de NO1 og European Electricity Exchange (EEX), 25 og 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX Nord Pool NO1 25 Nord Pool NO1 26 EEX Tyskland 25 EEX Tyskland 8 7 kr/mwh Uke nr. Gjennomsnittlig kraftpris for NO2 ble 5 kroner h\u00f8yere enn i NO1 i uke 45. Prisforskjellene har i hovedsak oppst\u00e5tt i lavlast da kraftprisene i NO1 falt mer enn i NO2. Det har skjedd n\u00e5r ogs\u00e5 de svenske kraftprisene faller betydelig i lavlast, slik som natt til tirsdag, onsdag og torsdag. Fallet i de svenske kraftprisene i lavlast er tydeligst ved relativt milde netter og tilh\u00f8rende lavt kraftforbruk. Tilsiget i Norge var ogs\u00e5 st\u00f8rst i begynnelsen av uken, noe som kan ha medf\u00f8rt relativt h\u00f8y kraftproduksjon fra vannkraftprodusenter uten reguleringsevne. Begrensinger i overf\u00f8ringskapasiteten inn til S\u00f8r-Norge fra Sverige og Danmark medvirker trolig til \u00e5 dempe prisfallet i Norge i lavlasttimene. Man registrerer ogs\u00e5 at det p\u00e5 onsdag og fredag var relativt lite vind p\u00e5 Jylland slik at prisene i h\u00f8ylast var h\u00f8yere enn ellers i uken. Norge var som f\u00f8lge av dette nettoeksport\u00f8r til Danmark disse to dagene. I helgen \u00f8kte vindkraftproduksjonen igjen, og man fikk enkelte timer med null-priser p\u00e5 s\u00f8ndagen.\n\n\n\n11 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 1 Spotpriser i Norden og Tyskland i uke 45, 26, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX NO1 NO2 Sverige Finland Jylland Sj\u00e6lland Tyskland (Kontek) Tyskland (EEX) 5 NOK/MWh Man Tir Ons Tor Fre L\u00f8r S\u00f8n Kraftprisene i det finansielle markedet har falt gjennom uke 45. P\u00e5 kontrakten som omfatter m\u00e5nedene januar til og med mars endte sluttprisen mandag 13. november p\u00e5 447 kr/mwh og det er den laveste prisen p\u00e5 denne kontrakten siden slutten av juni 26. Ogs\u00e5 kvartalskontrakten som dekker m\u00e5nedene april til juni har falt gjennom foreg\u00e5ende uke og endte denne mandagen p\u00e5 35 kr/mwh. Nedgangen i det finansielle markedet skyldes i hovedsak fortsatt v\u00e5te og milde v\u00e6rvarsler, samtidig som kvoteprisen p\u00e5 CO2 kvoter har falt med 17 kr/tonn i samme periode. Ved den tyske kraftb\u00f8rsen EEX var prisen p\u00e5 f\u00f8rste kvartalskontrakten mandag 13. november 565 kr/mwh, etter p\u00e5 ha notert den h\u00f8yeste sluttprisen p\u00e5 denne kontrakten onsdag i uke 45 p\u00e5 591 kr/mwh. Prisforskjellen mellom f\u00f8rste kvartalskontrakten i det nordiske og tyske markedet var dermed 118 kr/mwh.\n\n\n\n12 Norges vassdrags- og energidirektorat, Figur 11 Daglige sluttpriser for enkelte kontraktstyper i det finansielle kraftmarkedet siste tolvm\u00e5nedersperiode, NOK/MWh. Kilde: Nord Pool og EEX kr/mwh NP 1. kvartal 7 NP 2. kvartal 7 EEX 1. kvartal Figur 12 Daglige sluttpriser for utslippskvoter p\u00e5 CO 2, /tonn. Kilde: Nord Pool /tonn CO CO2 26\n\n\n\n\n\n17 Norges vassdrags- og energidirektorat, I Sverige var det temperaturkorrigerte totalforbruket 284 i uke 44. Hittil i \u00e5r har det v\u00e6rt et samlet svensk forbruk p\u00e5 122,5 TWh. Det er,3 TWh mer enn i tilsvarende periode i fjor. Figur 19 Totalt kraftforbruk i Sverige, temperaturkorrigerte tall, 24, 25 og 26,. Kilde: Svensk Energi \u00c5rsforbruk Forbruk til og med uke 44\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "853ba4e7-5b71-49b0-ac6d-d70cdddc97ba"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dyreriket", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:24Z", "text": "**Dyr** (Animalia eller Metazoa) slik begrepet brukes innen moderne biologi, betegner flercellete, heterotrofe organismer som i utgangspunktet har indre ford\u00f8yelse, minst ett fritt bevegelig livsstadium, som besitter Hox-gener og ikke produserer cellevegg. Dyr sammenfattes i riket **Animalia** eller **Metazoa**, p\u00e5 norsk ogs\u00e5 kalt **dyreriket**.\n\nFram til utp\u00e5 1900-tallet regnet man ogs\u00e5 encellede organismer uten klorofyll (proteozoer) med i dyreriket. Ettersom metodene forbedret seg ble det klart at skillet mellom encellede dyr og planter delvis g\u00e5r tvers gjennom n\u00e6rt beslektede grupper. I dag regnes de encellede eukaryotene til sitt eget rike: Rike Protista, og dyreriket utgj\u00f8res av de flercellede dyrene.\n\nDet er gjort flere fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 regne ut eller ansl\u00e5 det totale antall arter p\u00e5 jorden. Et antall som ofte er nevnt er mellom 30 og 50 millioner arter. Tallet er basert p\u00e5 Terry L. Erwin studie fra 1988 og 1997, med tellingen av antall tropiske insekter, i et avgrenset omr\u00e5de, med videre anslag av artstallet.^(\\[2\\]\\[3\\]) Et annet anslag ble gjort av Nigel E. Stork og Kevin J. Gaston i Storbritannia.^(\\[4\\]) De antok at dersom det er 67 britiske arter av dagsommerfugler, og mellom 15 og 22\u00a0000 arter totalt i Storbritannia, vil det anslagsvis m\u00e5tte v\u00e6re mellom 4,9 og 6,6 millioner arter p\u00e5 jorden.^(\\[5\\]\\[6\\])\n\nI 2011 anslo imidlertid en gruppe forskere antallet arter til \u00e5 v\u00e6re cirka 8,74 millioner (\u00b11,3 millioner), hvorav cirka 2,2 millioner (\u00b10,18 millioner) skal befinne seg i havet. Antallet dyr (Animalia) ble estimert til \u00e5 best\u00e5 av cirka 7,77 millioner arter. Av disse er kun cirka 1,2 millioner skikkelig vitenskapelig beskrevet og katalogisert i en sentral database. Forskerne regner med at cirka 86 prosent av alle landbaserte dyr og 91 prosent av artene i havet fortsatt mangler en vitenskapelig beskrivelse.^(\\[1\\])\n\n\u00abDyr\u00bb kan ogs\u00e5 betraktes som et levevis uten noen taksonomisk mening: en organisme som spiser andre organismer og som har indre ford\u00f8yelse. (Heterotrofe organismer med indre ford\u00f8yelse). Dermed kan det gi mening \u00e5 snakke om dyrelignende protister, dvs. encella, heterotrofe organismer som sluker maten f\u00f8r ford\u00f8yelse (eks. ulike am\u00f8ber, sporedyr). Slik kan \"sopp\" og \"plante\" ogs\u00e5 brukes om hhv. heterotrofe organismer med ytre ford\u00f8yelse og fotoautotrofe organismer.\n\n## Dyrerikets n\u00e6rmeste slektninger\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDyrerikets n\u00e6rmeste slektninger er krageflagellater, en gruppe som best\u00e5r av encellede protister som ser ut som enkeltceller fra svamper. De danner av og til sm\u00e5 kolonier, og danner p\u00e5 mange m\u00e5ter en overgangsgruppe mellom dyreriket og protistene. Krageflagellatene er igjen beslektet med en gruppe som har sv\u00e6rt like celler, men som har cellevegg. Denne gruppen omfatter blant annet soppene, slik at sopp er n\u00e6rmere beslektet med dyr enn dyreliknende protister som t\u00f8ffeldyr og am\u00f8ber.\n\nDet fins i dag omtrent 1,2 millioner kjente arter av flercellede dyr, som varierer i st\u00f8rrelse mellom 10 \u03bcm og 30 m. Den f\u00f8rste stamformen for alle flercellede dyr levde for ca. \u00e9n milliard \u00e5r siden. Vi vet ikke n\u00f8yaktig hvordan den s\u00e5 ut, men den m\u00e5 ha v\u00e6rt marin (dvs. havlevende), ganske liten (\\< 1 cm), og lite bevegelig. Den besynderlige arten *Trichoplax adhaerens*, n\u00e6rmest en slags flercellet am\u00f8be, gir muligens en viss pekepinn p\u00e5 hvordan det f\u00f8rste dyret kan ha sett ut.\n\n## Dyrenes egenskaper\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFelles for alle flercellede dyr er bl.a. at det fins s\u00e5kalte *desmosomer*, dvs. cellestrukturer av proteiner hvis funksjon er \u00e5 binde sammen cellene rent fysisk og som dermed gir vevet \u00f8kt stabilitet og motstand mot mekaniske p\u00e5kjenninger; at cellene skiller ut et proteinlag (*ekstracellul\u00e6r matrise*) ved sin basis; og at minst ett sett med Hox-gener er til stede. De mer kjente egenskapene (stor bevegelighet, nervesystem, epiteler, kroppshule, sirkulasjons- og andre organer) oppstod derimot senere i dyrenes evolusjon. Flercellete dyr er videre de eneste flercellete organismer som mangler cellevegg.\n\n\nProtister regnes innenfor tradisjonell systematikk som et av \u00abrikene\u00bb av liv innenfor biologien. Ofte opererer man med f\u00f8lgende evolusjon\u00e6re hovedgrupper eller \u00abriker\u00bb i den taksonomiske systematikken:^(\\[7\\])\n\n - ***Prokaryoter:***\n - Bakterier *(Bacteria, Eubacteria)*\n - Arkebakterier *(Archaea)*^(\\[8\\])\n - ***Eukaryoter:***\n - Protister *(Protista)*\n - Planter *(Plantae)*\n - Sopp *(Fungi)*\n - Flercellede dyr *(Animalia)*\n\nDette systemet med \u00abriker\u00bb er fortsatt omstridt. Den svenske *Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna*^(\\[7\\]) opererer med 5 riker, mens en gruppe europeiske biologer^(\\[8\\]) observerer 3 basale grupper hvor bakterier og arkebakterier utgj\u00f8r to, og den siste gruppen av eukaryoter siden gir opphav til protister, planter, sopp og dyr. Systematikkens \u00abriker\u00bb representerer et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forene behovet for oversikt med behovet for \u00e5 dele livsformene opp i mest mulig monofyletiske grupper.\n\n### De flercellede dyrenes inndeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Svamper (glassvamper, horn- og kiselsvamper, kalksvamper)\n - *Trichoplax adhaerens*\n - **Vevsdyr**\n - Nesledyr (koralldyr, kubemaneter, sm\u00e5maneter, stormaneter)\n - Ribbemaneter\n - **Bilaterier**\n - Acoela\n - Nemertodermatidae\n - **Deuterostomier**\n - Hemikordater (enteropneuster, pterobrankier)\n - Pigghuder (slangestjerner, sj\u00f8liljer, sj\u00f8piggsvin, sj\u00f8p\u00f8lser, sj\u00f8stjerner)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0634d3c0-6e4a-49c7-b4a4-b7cadea9c3e8"}
+{"url": "http://hverdagsklukk.blogspot.com/2011/08/bryllup.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:56Z", "text": "\n## mandag 1. august 2011\n\n### Bryllup\\!\n\nJa, i dag ble vi jammen gift, etter 11 \u00e5r sammen. ;-) \n \nJeg bestemte meg i slutten av juni, at n\u00e5 var det p\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 dette i orden.\u00a0Det har g\u00e5tt s\u00e5 lang tid og fortsatt var vi forlovet, og det\u00a0var ikke lengre et alternativ ;-) Papirer ble ordnet, time p\u00e5 tinghuset bestilt litt over en m\u00e5ned i forveien, og dermed var det bare \u00e5 vente til den f\u00f8rste august ;-) \n \nVi ville holde det lite og enkelt, s\u00e5 vi var bare \u00e5tte stykker i dag. En st\u00f8rre feiring med litt grilling i hagen tenkte vi \u00e5 ta senere n\u00e5r det passet for alle :-) \n\n \n(Trykk p\u00e5 bildene for full st\u00f8rrelse)\n\n\n\nUtenfor tinghuset og venter spent..\n\n \n\n\n \n\n\n\n\n:-D\n\n \n\n\nEtterp\u00e5 ble det en god middag ute p\u00e5 resturant.\n\n \n\n\n\\<3\n\n \n\n\nForloverne (faren til mannen min, og mamma er min forlover) samt besta :-)\u00a0\n\n \n \n\n\nKaker og kaffe hos mamma og pappa:-)\n\n \n\n\nMamma har bakt nydelige kaker :-))\n\n \n\n\n \n\n\n \nEn herlig dag\\!\\! :-)) Men n\u00e5 m\u00e5 jeg i seng, jobb i morgen ;-)\n\nLover \u00e5 titte p\u00e5 bloggene deres i morgen, lenge siden sist\\!\n\n Lagt inn av H\u00f8nemor kl. 23:50 \n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nGRATULERER\\!\\! \nS\u00e5 koselig. H\u00e5per dere hadde en fin dag. Til lykke med fremtiden :)\n\n 2. august 2011 kl. 01:22 \n\n\n\n\n\n\nGratulerer s\u00e5 masse\\!\\!\\!Ser ut som om dere hadde en kjempefin dag\\!Vi gjorde omtrent akkurat det samme som dere med v\u00e5rt bryllup;)\n\n 2. august 2011 kl. 08:11 \n\n\n\n\n\nJacta est alia sa...\n\nGratulerer, Heidi\\!\\! S\u00e5 bra at dere endelig har giftet dere. Veldig g\u00f8y \u00e5 se enda litt flere bilder fra dagen:-D:-D. \nSTOR klem fra Ragni\n\n 2. august 2011 kl. 13:40 \n\n\n\n\n\nAnn Kristin sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye Heidi\\! Ser ut som en flott dag med de n\u00e6rmeste. :)\n\n 2. august 2011 kl. 16:39 \n\n\n\n\n\nH\u00f8nemor sa...\n\nTusen takk for koselige gratulasjoner\\! :-D\n\n 2. august 2011 kl. 17:08 \n\n\n\n\n\nMormor sa...\n\nGratulerer \\!\\! \nDetta har vi venta p\u00e5 :) \nHjertelig velkommen inn i Klanen :)))\n\n 2. august 2011 kl. 20:39 \n\n\n\n\n\nH\u00f8nemor sa...\n\nTusen takk for velkomsten\\! ;D\n\n 3. august 2011 kl. 10:24 \n\n \n\nsmgj sa...\n\nGratulerer\\! Og lykke til med de 11 neste. ;) (Og deretter de 22 neste osv.)\n\n 11. august 2011 kl. 10:25 \n\n\n\n\n\nMossa sa...\n\nGratulerer s\u00e5 mye, om enn noe p\u00e5 etterskudd\\!(lite tid til nettbruk for \u00f8yeblikket...) \nBlir alltid like glad for \u00e5 se at det er flere som velger \u00e5 gj\u00f8re ting litt enkelt\\! \nGubben og jeg var riktignok i kirka og giftet oss,(presten overtalte oss til \u00e5 v\u00e6re der istedetfor p\u00e5 kontoret hans...), men vi hadde det ogs\u00e5 enkelt, kun oss og to forlovere. Faktisk 15 \u00e5r siden snart - som tiden g\u00e5r. \n \nLykke til med livet videre\\! :-)\n\n 17. august 2011 kl. 20:51 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d0a624c-5188-4d1e-9f07-6fceaf9828fd"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2011/07/04/rabarbra/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:45Z", "text": "# Koffeine\n\n# Rabarbra\n\n4\\. juli 2011\n\n\n\nI kveld har jeg laget *to sm\u00e5 rabarbrasmuldrepaier*. Den ene har jeg spist selv, og den andre venter p\u00e5 St\u00e5le n\u00e5r han kommer hjem fra jobb. Jeg synes rabarbra er s\u00e5 innmari godt, ogs\u00e5 smaker det skikkelig sommer. Mm.\n\n## 7 thoughts on \"Rabarbra\"\n\n1. marhjo \n 4\\. juli 2011 @ 21:25\n \n \u00c5\u00e5, rabarbra minner meg om da jeg var liten\\! Jeg spiste alltid rabarbra fra hagen med sukker p\u00e5.\n \n - koffeine \n Det gjorde jeg ogs\u00e5\\! Fint \u00e5 tenke p\u00e5.\n \n2. astarkvedja \n 4\\. juli 2011 @ 22:11\n \n Smaken av sommer\\! S\u00f8skenbarnet mitt og jeg brukte \u00e5 raide rabarbrabedet utstyrt med hver v\u00e5rt yoghurtbeger med sukker i. Lykke.\n \n3. Maren \n 4\\. juli 2011 @ 22:16\n \n Det er s\u00e5 godt\\! Og alle de gode sommerminnene gj\u00f8r det enda bedre.\n \n4. Fanastic Frida \n 4\\. juli 2011 @ 22:22\n \n \u00c5h, rabarbra er s\u00e5 godt\\! Var alltid s\u00e5 stas \u00e5 dyppe det i sukker som liten, haha. (Og smuldrepai med bringeb\u00e6r og rabarbra, om du ikke har pr\u00f8vd det f\u00f8r, er supergodt. Slik forresten.)\n \n5. Mamma \n 5\\. juli 2011 @ 23:37\n \n Rabarbra er godt\\! Surt og friskt. St\u00e5le er heldig som f\u00e5r slikt laget av som kj\u00e6re.\n \n6. Elri \n 7\\. juli 2011 @ 22:04\n \n Mmmmm \u2013 s\u00e5 deilig det h\u00f8rtes ut\\! Han ble sikkert veldig glad\\! \ud83d\ude42\n \nAlt av bilder og tekst tilh\u00f8rer Ine, med mindre annet et oppgitt. Du kan gjerne l\u00e5ne, men link da tilbake til meg. Takk\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15c99e56-c8e5-4f3c-a962-9f77e23c9856"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g39707-d92435-Reviews-Comfort_Suites-Newport_Kentucky.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:08Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\ndebbysdelights\n\nCan you tell me how far this hotel is from the Great American Ball Park? and were you able to take a trolley back and forth from the hotel so you didn't have to drive to the park? Did you feel safe in this area of town? Thank you.\n\n19 april 2016|\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7c3c99db-da8c-4fe1-a40c-864f09a9b635"}
+{"url": "https://www.jobindex.dk/company/44429/danish-laser-technology-a-s", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:43Z", "text": "| Oms\u00e6tning | | | | | |\n| Bruttofortjeneste | 2.711 | 3.062 | 8.563 | 11.036 | 15.575 |\n| \u00c5rets resultat | 183 | 347 | 353 | \\-894 | 692 |\n| Egenkapital | 683 | 1.035 | 1.389 | 495 | 1.187 |\n| Balance | 1.821 | 9.832 | 14.242 | 11.831 | 16.300 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77c6b1ec-ebe5-482f-a032-68ed63d5388c"}
+{"url": "http://sabine-verksted.blogspot.com/2012/04/en-klem-til-deg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n \nHar laget kortet for en stund siden. Stempelet er fra Bildm\u00e5larna. Jeg har fargelagd med copics.\n\n Lagt inn av Sabine Tandberg kl. 12:17 \n\n \n## Om meg\n\n \nJeg heter Sabine og flyttet til Norge i 1985. Barna har flyttet ut og vi bor n\u00e5 p\u00e5 Fornebu, hvor vi stortrives. Jeg er veldig glad i alt som ha med papir \u00e5 gj\u00f8re. Men gj\u00f8r litt annet ogs\u00e5. Kjempe hyggelig at du titter innom. Legg gjerne igjen ett spor etter deg.\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32e5cda4-3cbf-4018-8818-2cf6fa96232e"}
+{"url": "https://forut.no/prosjektland/sri-lanka/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:17Z", "text": "# Sri Lanka\n\nSri Lanka er FORUTs eldste samarbeidsland og der vi har st\u00f8rst omfang p\u00e5 arbeidet.\n\nI nord p\u00e5g\u00e5r fortsatt gjenoppbygging etter borgerkrigens \u00f8deleggelser, ellers i landet\u00a0st\u00e5r samfunnsutvikling i fokus. \n\nDa FORUT ble opprettet i 1981, var det blant annet for \u00e5 overta og videref\u00f8re en bistandsvirksomhet i Sri Lanka som NGU (n\u00e5 Juvente) hadde drevet siden slutten av 1960-tallet. Selv om FORUT etter hvert gikk i gang i flere land, har Sri Lanka-engasjementet hele tiden utgjort den st\u00f8rste delen av FORUTs utviklingsvirksomhet. I hele denne perioden hadde norske FORUT sin egen organisasjon, FORUT Sri Lanka, til \u00e5 f\u00f8lge opp bistanden. I 2012 satte FORUT sluttstrek for denne epoken og nedla FORUT-kontoret.\n\nFORUT bidro opp gjennom \u00e5rene til fremveksten av mange mindre, lokale srilankiske organisasjoner i alle deler av landet. Disse har blitt til uavhengige og dedikerte organisasjoner som er i full sving den dag i dag, mange \u00e5r etter at FORUT sluttet \u00e5 finansiere dem. Noen av dem\u00a0er blitt\u00a0engasjert som partnere og videref\u00f8rer deler av FORUTs programvirksomhet. Enkelte av de ansatte i FORUT Sri Lanka fikk arbeid i disse organisasjonene. Andre dyktige ansatte dannet egne organisasjoner som videref\u00f8rer andre deler av FORUT-programmene. Noen av disse nye organisasjonene\u00a0har tegnet\u00a0partnerskapsavtale med FORUT Norge.\n\nDisse er: \nFISD = Foundation for Innovative Social Development \nOrganisasjonen har aktiviteter innen alle FORUTs programomr\u00e5der: Barnerettigheter, likestilling og rus som utviklingshinder.\n\nHLAD = Healthy Lanka Association for Development \nArbeidet I HLAD tar utgangspunkt i temaet Rus som utviklingshinder.\n\nFRIENDS = Forum for Rural Income and Environmental Development Services \nLikestillingsarbeid er hovedfokus for denne organisasjonen. Kvinner stimuleres til entrepren\u00f8rska for \u00e5 skaffe seg egne inntekter. Dette gir kvinnene st\u00f8rre betydning i lokalsamfunnet.\n\n*WODEPT = Women's Organisation for Development Peace and Temperance* \nSamh\u00f8righet og forst\u00e5else mellom ulike etniske og religi\u00f8se grupper skapes gjennom arbeidet med likestilling og barnerettigheter.\n\nRAHAMA= Recovery and Humanitarian Action Management Agency \nI de tidligere krigsomr\u00e5dene gj\u00f8r RAHAMA en stor innsats med gjenoppbygging, sysselsetting og likestilling.\n\n### Om Sri Lanka:\n\n\n\n| | |\n| ------------- | ------------ |\n| Hovedstad: | Colombo |\n| Nasjonaldag: | 4\\. februar |\n| Folketall: | 21 millioner |\n| Flateinnhold: | 65 610 km\u00b2 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6369a1a-d147-4e1e-ba78-7e8764164aae"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/jonas-skjot-seg-til-sjetteplass/19.4540", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:21Z", "text": "## Jonas skj\u00f8t seg til sjetteplass\n\n\n\n\u00a0\nJonas Uglem Mobak\u00adken traff p\u00e5 15 av 20 skudd og sikret seg sjetteplassen under finalen av Norgescupen.\n\nTekst: \nKay Grue Thorsen\n\nPublisert: \n27.03.2013 kl 12:19\n\\- En sjetteplass blandt landets 30 beste skiskyttere i min klasse er ikke d\u00e5rlig. Jeg m\u00e5 si meg forn\u00f8yd med det, sier Jonas Uglem Mobakken etter helgens finalerenn p\u00e5 Domb\u00e5s.\n\n17-\u00e5ringen hadde ikke store forventninger f\u00f8r helga, men hele tiden tro p\u00e5 at han kunne komme langt opp.\n\n\\- Selv om jeg tror jeg h\u00f8rer hjemme i det sjiktet er resultatet litt overraskende. Dette p\u00e5 grunn av formen min som har v\u00e6rt d\u00e5rlig hele sesongen, sier Jonas Uglem Mobakken.\n\nVonde legger har nemlig hindret ham i \u00e5 g\u00e5 like raskt p\u00e5 ski som han pleier.\n\n\\- Jeg har brukt alt for lang tid i sporet i forhold til tidligere sesonger, sier Uglem Mobakken.\n\n**Treffsikker**\n\nSkiformen var heller langt fra optimal under helgens renn, men Jonas Uglem Mobakken kompenserte med \u00e5 overbevise p\u00e5 skytingen.\n\n\\- Jeg fikk inn 15 av 20 treff. I forhold til hva jeg har skutt tidligere er det veldig bra. Endelig fikk jeg litt igjen for alt det treningsarbeidet jeg har lagt ned i skytingen, sier han.\n\n\\- Kunne du kjempet i toppen om ogs\u00e5 skiformen var inne?\n\n\\- Ja, hadde jeg v\u00e6rt i min beste form kunne jeg hevdet meg i toppen. I hvert fall kjempet om pallen, sier han sikkert.\n\n**Stakk fra premien**\n\nDet var de ti beste i finalen som fikk premiering. Dette valgte Jonas Uglem Mobakken \u00e5 sl\u00f8yfe.\n\n\\- Jeg gadd ikke v\u00e6re med p\u00e5 premieutdelingen, men reiste p\u00e5 hytta i stedet. Jeg har f\u00e5tt nok av slike pokaler. Det f\u00e5r noen andre ta. Jeg konsentrerer meg mer om mesterskapsmedaljer n\u00e5. Det er det som teller, sier han.\n\nMed det var skiskyttersesongen over for Jonas Uglem Mobakkens del. N\u00e5 gjenst\u00e5r det bare et Norgescuprenn i langrenn f\u00f8rste torsdag etter p\u00e5sken.\n\n\u00a0\n\n\n## Ellingsrudhjemmet har \u00e5pnet\n\n## Blir et pilotsykehjem\n\nFlytteprosessen fra Lindeberg sykehjem er over.\n\n\n\n## Frokost 1. mai\n\nBjerke SV inviterer nok en gang til frokost p\u00e5 arbeidernes dag f\u00f8rstkommende mandag.\n\n\u00a0\n\n## Vil ha kasino p\u00e5 Bjerkebanen\n\nBjerke Frp har besluttet \u00e5 ta med bygging av kasino p\u00e5 Bjerke travbane i sitt lokalpartiprogram, selv om det pr. i dag er ulovlig.\n\n## Oslo kommune kj\u00f8per opp Hafslund\n\nOslo kommune har kj\u00f8pt Hafslunds str\u00f8mnett og kraftproduksjon. Raymond Johansen (Ap) kaller det for den st\u00f8rste krafttransaksjonen gjennomf\u00f8rt i Norge noensinne.\n\n\n\n## Ny turvei med bekk og belysning\n\nDet blir ny bekk, turvei og belysning p\u00e5 Rommensletta. F\u00f8rste tak med gravemaskinen er allerede tatt \u2013 og alt skal st\u00e5 klart til h\u00f8sten 2017. Hovedm\u00e5let er \u00e5 rense overvannet som siver inn til s\u00f8ppelfyllingen under sletta.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "24360cbe-66f5-4ce4-9e3f-14a4742dca79"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3057941/matis-response-corrective-wrinkle-corrective-care-50ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:15Z", "text": "## Matis\n\n### Beskrivelse\n\nEn fantastisk ansikts krem med trippel virkning for raske og synlige resultater mot uttrykks rynker.\n\nKremen glatter ut huden slik at rynker og fine linjer fylles opp og ansiktet f\u00e5r et friskere utseende. Anbefalt brukt om morgenen, da resultatene holder hele dagen.\n\nP\u00e5f\u00f8r kremen med rynkens retning for \u00e5 oppn\u00e5 best resultat. P\u00e5 rynkene i pannen er det best \u00e5 bruke b\u00f8lge bevegelser, og rundt \u00f8ynene sm\u00f8res det ut i et \u00e5ttetall.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "830045ec-f148-46c0-a1e3-a34ba1f292a5"}
+{"url": "http://www.askim.kommune.no/pp-tjenesten.197258.14013ta9e72.tct.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:09Z", "text": "# PP-tjenesten\n\n### Beskrivelse\n\nDen pedagogisk-psykologiske tjenesten (PPT) skal s\u00f8rge for at det blir utarbeidet en sakkyndig vurdering der loven krever det. Dette gjelder f\u00f8rst og fremst vurdering om behov for spesialpedagogisk hjelp for barn i f\u00f8rskolealder og behov for spesialundervisning for\u00a0elever i grunnskolen, videreg\u00e5ende skoler og i voksenoppl\u00e6ring p\u00e5 grunnskolens omr\u00e5de.\n\nOppl\u00e6ringsloven krever ogs\u00e5 sakkyndig vurdering i en del andre tilfeller, blant annet\n\n - tidligere eller utsatt skolestart\n - fritak fra oppl\u00e6ringsplikten\n - tegnspr\u00e5koppl\u00e6ring\n - punktskriftoppl\u00e6ring for blinde og sterkt svaksynte elever\n - s\u00f8knad om inntil to \u00e5rs ekstra videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring\n - s\u00f8knad om inntak p\u00e5 s\u00e6rskilt valgt utdanningsprogram p\u00e5 videreg\u00e5ende trinn 1\n\nPP-tjenesten er organisert i virksomheten Familiens hus, som best\u00e5r av Helses\u00f8stertjenesten, Barneverntjenesten, Fysio- og ergoterapitjenesten, Psykisk helseteam, Legetjenesten. \u00c5pen- og foreldrest\u00f8ttende barnehage og Home Start. M\u00e5let for virksomheten er \u00e5 fremme et helhetlig arbeid mot barn, unge og deres familier. Vi legger stor vekt p\u00e5 tverrfaglig samarbeid til beste for v\u00e5re brukere, og s\u00f8ker tiltak s\u00e5 n\u00e6r brukeren som mulig. \n \nPP-tjenesten er en kommunal tjeneste som har 9 fagstillinger, samt merkantil stilling. \n\n\u00c5pningstider: Mandag - fredag kl 08:00-15:45. I tidsrommet 15. mai-14. september: kl.08.00-15:00.\n\n### M\u00e5lgruppe\n\nBarn, ungdom og elever som ikke har eller ikke kan f\u00e5 tilfredsstillende utbytte av det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbudet.\n\n### Kriterier/vilk\u00e5r\n\nDu har ikke eller kan ikke f\u00e5 tilfredsstillende utbytte av det ordin\u00e6re oppl\u00e6ringstilbudet.\n\nBosatt i Askim kommune.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b519a49-d752-41b5-805c-80b39d0e4a64"}
+{"url": "http://slankecec.blogg.no/1314359890_dagens_lunsj_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:33Z", "text": "## Dagens lunsj :)\n\n - 26.aug.2011 kl.13:58 i Mat\n**Ble min favoritt omelett\\!**\n\n** \n \n**Best\u0148r av:\n\nTo egg \n2 skiver kalkunfilet kuttet i biter \n1 skive norvegia kuttet i biter \nOregano \nKetchup uten sukker p\u0148 toppen\\!\n\n \n \nVedig godt\\!\\! Vet ikke helt hvordan jeg f\u0148r snudd det bildet her, men dere ser iallefall utgangspunktet. Hehe :)\n\n**N\u0148 er leiligheten helt vasket,** mangler bare \u0148 brette litt kl\u0160r og ta meg en god dusj s\u0148 er jeg klar for HEEELG\\!\\! Ikveld skal jeg til en venninne p\u0148 middag. Aner ikke hva jeg f\u0148r servert, men har bestemt meg for \u0148 holde meg unna godteri, brus og potetgull hvis det dukker opp iallefall. Og s\u0148 f\u0148r vi se hvordan det uttarter seg, men tror det skal g\u0148 helt fint :) \n \n**Hva er dine planer for kvelden? :)** \n\u00e1\n\n - 26.aug.2011 kl.13:58 i Mat\n### 7 kommentarer\n\n\n\n#### MentaltSlank\n\n26.aug.2011 kl.14:39\n\nnaaam :P jeg tror jeg m\u0148 bli litt mer oppfinnsom p\u0148 omelett-omr\u0148det, hehe\n\n\n\n#### Anja\n\n26.aug.2011 kl.15:43\n\nMin favoritt er 1 egg, 50 g picnic kalkunskinke, paprika i biter + krydder (hvitl\u00b0kssalt, sitronpepper, og havsalt m/urter) :) Kjempegodt\\!\n\n\n\n#### himlamasseforskjellig\n\n26.aug.2011 kl.21:56\n\nslankecec: ja du har v\u0160rt UTROOOLIG flink :D Jeg ble faktisk S\u253c inspirert av deg at jeg trente EN hel time Step/styrke p\u0148 treningssenteret, og s\u0148\u0148 sv\u00b0mmte i 1,5timer etterp\u0148 :D Har ogs\u0148 v\u0160rt flink med maten idag :D Kjempestolt :D \n \nJada, alkohol blir det uansett om man er p\u0148 slanker\\`n eller ikke\\! Men s\u0148 lenge du trener s\u0148pass mye til vanlig, s\u0148 gj\u00b0r det ikke s\u0148 mye om du drikker litt i helgene\\! En m\u0148 unne seg litt :) Er bedre \u0148 holde seg borte fra godteri, chips og take away \\!\\! \n \nHa en suuuuper helg :D\n\n\n\n#### slankecec\n\n27.aug.2011 kl.17:58\n\nAnja: Den h\u00b0rtes veldig god ut\\! Skal pr\u00b0ves :D\n\n\n\n#### slankecec\n\n27.aug.2011 kl.17:59\n\nhimlamasseforskjellig: S\u0148 braa\\! Hihi, godt at jeg inspirerer noen :D S\u0148 flink du har v\u0160rt\\! Alkohol kommer jeg ikke utenom, og ikke VIL jeg holde meg unna det heller. Man lever bare en gang, og jeg gidder absolutt ikke ofre morsomme kvelder med venner for noen slankekilo\\! S\u0148 lenge jeg er flink ellers, s\u0148 g\u0148r det bra :D Ha en super helg du ogs\u0148\\!\\!\n\n\n\n#### himlamasseforskjellig\n\n28.aug.2011 kl.13:46\n\nheeeelt enig :D Ble en goood del alkohol kcal p\u0148 meg ig\u0148r ogs\u0148, men OI s\u0148\u0148 g\u00b0y det var :D :D \n \nEr klar igjen p\u0148 mandag for trening igjen :D\n\n\n\n#### slankecec\n\n29.aug.2011 kl.09:22\n\nhimlamasseforskjellig: Jaa, det er verdt det\\! Man lever jo bare en gang :) Idag er jeg klar for trening og bra kosthold igjen\\! :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc27bd6e-d145-4d43-9d63-fbeb76ef1a02"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Salt%20Lake%20City+hoteller-hotels/days-inn-salt-lake-central", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:55Z", "text": "## Days Inn Salt Lake City - Beskrivelse\n\n Et hotell avLes mer typen Rimelig, dette tostjerners hotellet ligger i Salt Lake City. Flere fasiliteter som Romservice, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Tennisbane, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Gratis parkering, Aircondition, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Det ligger i 315 West 3300 South I-15 Freeway Exit 303 s\u00f8r i Salt Lake City, bare 14 minutter med bil fra sentrum.Benytt deg av hotellets sauna.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Dette hotellet er del av Days Inn-kjeden. Annen nyttig informasjon:Hotellet har parkering. \n\nDays Inn Salt Lake City type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Days Inn\u2122**\n\n## Vurdering fra reisende\n\nExcellent overnattingssteder for skil\u00f8pere p\u00e5 litt av et budsjett.\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n2/5\n\n\n\nWould stay again. Would stay again.\n\n**Kundens vurdering :**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "309e5475-895a-413f-8b92-303c8e7a7010"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Heimevernet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:10Z", "text": "**Heimevernet** (**HV**) er en forsvarsgren i det norske Forsvaret som fungerer som en hurtigmobiliseringsstyrke. Heimevernet ble opprettet 6. desember 1946 etter erfaringer fra andre verdenskrig. Styrken ble opprettet etter modell fra Hjemmefronten, med et stort antall soldater spredt over hele landet, som oppbevarer utrustningen sin hjemme. Fram til 2000-tallet hadde de ogs\u00e5 v\u00e5pen og ammunisjon hjemme.\n\nSoldatmassen i Heimevernet best\u00e5r av soldater som har avtjent et 3\u20136 m\u00e5neders grunnkurs, eller full f\u00f8rstegangstjeneste f\u00f8r de ble overf\u00f8rt til Heimevernet. I tillegg er det mulig \u00e5 s\u00f8ke seg til Heimevernet som frivillig. HV best\u00e5r i dag av ca. 45\u00a0000 soldater fordelt p\u00e5 3 styrker. Disse styrkene er innsats-, forsterknings- og oppf\u00f8lgingsstyrker. Tidligere var styrken ca. 83\u00a0000 soldater, men i f\u00f8lge med omorganisering av Heimevernet er dette redusert.\n\nHeimevernet har n\u00e6r kontakt med det sivile samfunn. I tillegg til at mannskapene og de fleste offiserene er sivilister til daglig, s\u00e5 er det ogs\u00e5 en formell kontakt med det sivile samfunn via at hvert distrikt har et r\u00e5d hvor ogs\u00e5 sivile organisasjoner er representert. Dette samarbeidet finnes ogs\u00e5 p\u00e5 landsbasis. Et annet organ er heimevernsnemndene, hvor lokale politikere sammen med politirepresentanter er med p\u00e5 \u00e5 avgj\u00f8re hvem som er skikket for tjeneste i Heimevernet.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nUnder okkupasjonen av Norge i 1940 oppsto de f\u00f8rste tankene i nyere tid om \u00e5 organisere et heimevern. Tyske styrker spredte seg nemlig over hele landet i l\u00f8pet av kort tid, og ble m\u00f8tt med liten motstand de fleste steder. Kommand\u00f8rkaptein Gunnar Hovdenak fikk 18. september 1941 ansvaret for et utvalg som skulle vurdere tiltak for \u00e5 gjenreise Forsvaret.\n\nDen 15. april 1944 la Forsvarets overkommando fram en plan om \u00abForberedelse for reisning av Norges nye forsvar\u00bb for den norske regjeringen i London. I den sto det \u00e5 lese blant annet at \u00abunder moderne krig m\u00e5 befolkningen p\u00e5 et hvilket som helst sted i landet og n\u00e5r som helst p\u00e5 korteste varsel kunne tre i aksjon til forsvar av sin egen by, bygd eller grend. Det skal f\u00f8rst og fremst holde fienden stangen inntil ordin\u00e6re stridskrefter kan komme til\u00bb.\n\nMan \u00f8nsket ogs\u00e5 \u00e5 ha et heimevern for \u00e5 kanalisere noe av tiltakslysten fra Milorg og andre organisasjoner som hadde v\u00e6rt aktive under krigen. Forsvarsviljen var h\u00f8y i befolkningen, og det var mye b\u00e5de milit\u00e6r trening og personlige nettverk som man fryktet kunne gi grobunn for paramilit\u00e6re organisasjoner utenfor regjeringens kontroll.\n\nDen f\u00f8rste generalinspekt\u00f8r for Heimevernet var generall\u00f8ytnant Wilhelm Hansteen. Han ble utnevnt 7. september 1945, og Heimevernet besto p\u00e5 det tidspunktet utelukkende av ham. Man jobbet videre med \u00e5 ta fram HVs struktur, og f\u00f8rst var tanken at det skulle basere seg p\u00e5 frivillighet. Hansteen fikk ogs\u00e5 instruks om \u00e5 knytte kontakt med de tidligere hjemmestyrkene og andre med forsvarsinteresse rundt om i landet. Heimevernet ble etablert i Stortingsmelding nr 32 som ble lagt fram og vedtatt av Stortinget 6. desember 1946. Denne siste datoen regner HV selv som sin grunnleggelsesdato.\n\nDen andre GIHV ble Mons Haukeland, som tiltr\u00e5dte 11. august 1946. Hans tidligere stilling som sjef for Milorg i Bergen bidro til tettere knytning mellom HV og tidligere Milorg-personell, og la grobunn for en uformell doktrine innad i HV om \u00e5 drive geriljakrigf\u00f8ring.\n\nDa Heimevernet \u00e5pnet for vernepliktige og frivillige var mengden mannskaper over enhver forventning. Rundt 40\u00a0000 vernepliktige ble innrullert, ikke 20\u00a0000 som man hadde regnet med. Antallet frivillige var ogs\u00e5 mange ganger de 10\u00a0000 det var regnet med. Da de f\u00f8rste \u00f8velsene dro i gang ut p\u00e5 h\u00f8sten 1946 besto den totale styrken av omtrent 100\u00a0000 mann.\n\nDe f\u00f8rste \u00e5rene ble HV d\u00e5rlig utrustet, mest p\u00e5 grunn av at H\u00e6ren var h\u00f8yere prioritert. Det var mangel p\u00e5 b\u00e5de uniformer og v\u00e5pen, og det f\u00f8rste \u00e5ret besto utrustningen av 50\u00a0000 Krag-J\u00f8rgensen-rifler av varierende kvalitet, samt 3\u00a0100 uniformer.\n\nMange av HVs befal de f\u00f8rste \u00e5rene var utdannet ved Kompani Linge. Disse var ofte trent i gerilja- og sabotasjeaksjoner. Sammen med Milorg-folkene bidro det til at HV opererte med to skilte taktiske retningslinjer. Den ene var utarbeidet i Storbritannia, og slo fast at HV skulle beskytte mot kupp og overraskelsesangrep, og den andre var uoffisiell og gikk ut p\u00e5 at HV skulle kunne drive geriljakrigf\u00f8ring.\n\nEtter hvert s\u00e5 ble mengden v\u00e5pen i HV, ogs\u00e5 st\u00f8ttev\u00e5pen, \u00f8kende. I 1969 ble det besluttet av HV skulle bruke samme gev\u00e6r som H\u00e6ren, nemlig automatgev\u00e6ret AG-3. Etter 1970 forsvant en del av st\u00f8ttev\u00e5pnene igjen, og selv om HV fikk mer ildkraft hos enkeltmannen og st\u00f8rre interoperabilitet med H\u00e6ren, s\u00e5 fikk HV-avdelinger mindre ildkraft enn tilsvarende h\u00e6ravdelinger. Blant annet ble de tunge maskingev\u00e6rene borte, to av troppens maskingev\u00e6rer forsvant og det gjorde ogs\u00e5 Energa gev\u00e6rgranater til bruk mot panser.\n\nEtter hvert som krigsgenerasjonen ble eldre, \u00f8kte ogs\u00e5 gjennomsnittsalderen til HV-befal. Veien opp gjennom befalsutdannelsen i HV var sv\u00e6rt kort, og man kunne for eksempel bli sersjant etter tre m\u00e5neders rekruttskole, 24 dagers repetisjonstjeneste og 28 dagers kursing. Dette minimumsl\u00f8pet var nok uvanlig, men 12 m\u00e5neders f\u00f8rstegangstjeneste som lagf\u00f8rer og et 14 dagers troppssjefskurs var relativt vanlig.\n\nI begynnelsen hadde ofte et omr\u00e5de en spesialgruppe, ofte ledet av tidligere befal fra Kompani Linge. Disse videref\u00f8rte p\u00e5 mange m\u00e5ter den taktiske arven fra Milorg, og p\u00e5 \u00f8velser opererte de p\u00e5 siden av fiendens framrykningsakser. Heimevernsskolen p\u00e5 Domb\u00e5s opprettet egne geriljakurs, som rask ble popul\u00e6re. I motsetning til H\u00e6ren utarbeidet Heimevernet egne instrukser p\u00e5 omr\u00e5det, og ledende offiserer var talsmenn for stridsformen.\n\nFram til rundt 1963 produserte HV en stor mengde egne trykksaker og instrukser. Dette var for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 den store mangelen p\u00e5 instrukser etter krigen, og mange av disse var i bruk fram mot 1970-tallet. Selv om de offisielt ikke dukket opp p\u00e5 leselister, ble de aldri tatt ut av sirkulasjon gjennom makuleringsordrer. Heimevernsbladet ble ogs\u00e5 en viktig kanal for instruks- og doktrinearbeidet, men dette dabbet ogs\u00e5 av fram mot 1970.\n\nDe offisielle oppdragene til Heimevernet ble formulert i Stortingspreposisjon 90 i 1953 og av Eriksen-utvalget i 1964. Begge konkluderte med at landforsvarets mobile oppgaver burde bli ivaretatt av H\u00e6ren, mens HV s\u00f8rget for stasjon\u00e6re oppgaver som vakt, sikring, trafikkregulering, grensevakt og lignende. De forskjellige distriktskommandoene hadde forskjellige praksis p\u00e5 dette. Grovt sett var det slik at jo lenger nord i landet man kom, jo mer mobile oppgaver og tettere samarbeid med H\u00e6ren p\u00e5 \u00f8velser hadde man.\n\nI 1970 ble Heimevernsstaben omorganisert og lagt under Forsvarets overkommando. Den tette knytningen til Forsvarsdepartementet forsvant, og saksbehandlingsgangen ble mer formell.\n\nFram mot slutten av 1970-tallet gikk diskusjonen om Heimevernets rolle som geriljakrigere for fullt. Venstresiden i norsk politikk var positive til HV som en slags folkemilits og motvekt til militarismen i resten av Forsvaret. De \u00f8nsket \u00e5 overf\u00f8re mer ressurser til HV, og organisere dette mer p\u00e5 linje med de vellykkede partisanene i Kina og Jugoslavia. De mer radikale argumenterte for \u00e5 bruke alle forsvarsressursene p\u00e5 gerilja. Dette synspunktet tapte st\u00f8tte etter hvert som diskusjonene gikk i milit\u00e6re og politiske fora, og rundt 1980 var saken lagt d\u00f8d.\n\nP\u00e5 1980-tallet hadde HV f\u00e5tt en oppsetting som i stor grad lignet H\u00e6ren. Personellet hadde mer erfaring og h\u00f8yere utdanning enn tidligere \u00e5r, og HV var organisert i st\u00f8rre avdelinger. Fokus var p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 i mot angrep fra regul\u00e6re sovjetiske h\u00e6ravdelinger, marineinfanteri og luftlandsettingsavdelinger. P\u00e5 troppsniv\u00e5 bedrev man fremdeles objektsikring, men b\u00e5de angrep og dybdeforsvar ble \u00f8vet. Nytt, tyngre utstyr kom ogs\u00e5 inn, slik som 106 mm rekylfri kanon. Problemet med mye av det tunge utstyret var at Heimevernet ikke var satt opp verken for \u00e5 transportere eller vedlikeholde det, oppgaver som ofte falt p\u00e5 H\u00e6ren. P\u00e5 samme tid \u00f8kte skepsisen fra H\u00e6rens side, og argumentasjonen gikk p\u00e5 at HV tok seg vann over hodet ved \u00e5 organisere st\u00f8rre avdelinger. Dette synes ble ogs\u00e5 delt av forsvarssjefen, som i 1982 slo fast at Heimevernet skulle v\u00e6re organisert p\u00e5 troppsniv\u00e5.\n\nFra rundt 1984 til rundt 1992 var p\u00e5 mange m\u00e5ter en mellomperiode for HV. Man hadde, blant annet gjennom analyser av krigen i Afghanistan, f\u00e5tt en forst\u00e5else av at den st\u00f8rste trusselen var fra sovjetiske Spetsnaz, spesialtrente sabotasjegrupper som kunne ventes \u00e5 operere bak norske linjer. Ogs\u00e5 i opptakten til en krig ville disse infiltrere bak egne linjer og ligge klare til aksjon, gjerne f\u00f8r krig formelt var erkl\u00e6rt. I 1987 ble spesialstyrken \u00abHV SPES\u00bb opprettet for \u00e5 im\u00f8tekomme trusselen. Styrken finnes i dag i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, og kalles for 016-avdelinger.\n\nGjennom 1980-tallet ble ogs\u00e5 Heimevernsskolen Domb\u00e5s (HVSKD) en mer aktiv spiller n\u00e5r det gjaldt utvikling av doktrine. Grasrotinitiativene fra 1970-tallet skulle kanaliseres inn i mer strukturerte former, og tyngre avdelinger krevde andre ferdigheter blant personellet, blant annet mer stabsarbeid. I 1987 sto ogs\u00e5 det nye undervisningsbygget p\u00e5 Domb\u00e5s ferdig, og skolen fikk en fysisk kapasitet som var st\u00f8rre enn den hadde hadde forlagt i gamle tyske brakker. I 1992 ble HVSKD v\u00e5penskole, og produksjonen av elever hadde g\u00e5tt opp fra 300 \u00e5rlig til 1250, samtidig som antall direktiver ogs\u00e5 \u00f8kte. HVSKD ble et senter for doktrineutviklingen i HV.\n\nUnder Sovjetunionens sammenbrudd og de p\u00e5f\u00f8lgende omveltninger i utenrikspolitikken ble HV sitt fokus flyttet. Tidligere hadde man nesten utelukkende konsentrert seg om krigsoppgaver, men b\u00e5de trusselen fra spesialstyrker, som formelt sett kunne ventes \u00e5 operere i en fredstilstand, og den nye verdenssituasjonen, gjorde at man m\u00e5tte gj\u00f8re en del avklaringer om HV sin opptreden i fred. N\u00f8dretten ble i stor grad drillet inn i mannskapene, og politi og fylkesmann ble trukket inn i planleggingen av objektsikringen i fredstid.\n\nP\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet kom ogs\u00e5 direktiver for utrykningsstyrker i Heimevernet. Det ble et \u00f8nske om \u00e5 kunne reagere mer fleksibelt p\u00e5 fiendtlige styrkers operasjoner bak egne linjer, og der inngikk \u00e5 kunne sende HV-styrker over tidligere administrative grenser. Dette hadde skjedd ogs\u00e5 tidligere, men med uklare kommandolinjer som resultat. Men etablerte den s\u00e5kalte Utrykningsstyrken, som var motorisert og hadde egne oppklaringsstyrker. Direktivet kom i 1998, men den nye utrykningsstyrken hadde kontinuitet tilbake til de tidligere spesialstyrkene fra 1980-tallet. Utrykningsstyrken skulle samarbeide tett med Politiet i fredstid, og fikk begrenset politimyndighet.\n\nI 2005 ble HV omorganisert med et mindre antall distrikter, samt en tredelt struktur med *innsatsstyrker*, *forsterkningsstyrker* og *oppf\u00f8lgingsstyrker* med forskjellig grad av utstyr, trening og beredskapsgrad.\n\nI april 2010 ble det foresl\u00e5tt fra to forskere ved Institutt for Forsvarsstudier \u00e5 sl\u00e5 sammen Heimevernet og H\u00e6ren til \u00abLandforsvaret\u00bb.^(\\[1\\])\n\nI budsjettet for 2017 var det kuttet 50 millioner til SHV. Det som var igjen skulle brukes til avvikling. Derfor startet HV-distriktene og SHV-skolen avviklingen av Sj\u00f8heimevernet etter ordre fra Forsvarsstaben. De siste b\u00e5tene blir innlevert denne uka, og all aktivitet er stoppet.^(\\[2\\])\n\n\n\nHeimevernets utdanningssenter, V\u00e6rnes\n\nHeimevernet best\u00e5r av tre deler:\n\n - Landheimevernet (LHV)\n - Sj\u00f8heimevernet (SHV)\n - Luftheimevernet (LUHV)\n\nGeneralinspekt\u00f8ren for Heimevernet er \u00f8verste sjef HV. Generalmajor Tor Rune Raabye overtok som generalinspekt\u00f8r den 14. november 2013, da han etterfulgte Kristin Lund.^(\\[3\\]) GIHV har ogs\u00e5 en egen stab.\n\nHeimevernet utdanner utskrevet befal ved Heimevernets befalsskole ved Garnisonen i Porsanger, og ved Befalsskolen for Sj\u00f8forsvaret for sj\u00f8heimevernet. I tillegg blir en rekke spesialister og befal utdannet ved Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) p\u00e5 Domb\u00e5s og gjennom ulike kurs i regi av Heimevernets fire regioner.\n\nMenige mannskaper blir tilf\u00f8rt HV fra H\u00e6ren, Sj\u00f8forsvaret og Luftforsvaret etter avsluttet f\u00f8rstegangstjeneste i Forsvaret.\n\nHeimevernet samarbeider med det sivile samfunn gjennom et r\u00e5dssystem, hvor distriktet har et r\u00e5d hvor sivile organisasjoner deltar. P\u00e5 landsbasis finnes det ogs\u00e5 slike r\u00e5d. Fra opprettelsen hadde Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komit\u00e9, Det firivillige skyttervesen, Det offentlige sivile luftvern, Norges R\u00f8de Kors, Norsk folkehjelp, Arbeidernes faglige landsorganisasjon, Norges Industriforbund, Norges Bondelag og Norges fiskarlag plass der. De samme organisasjonene, og i tillegg Ungdommens fellesnemnd, hadde deltagelsesrett i Landsr\u00e5det. Senere kom ogs\u00e5 Norges Lotteforbund, Norske Kvinners Sanitetsforening, Landsr\u00e5det for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Norges Reindriftssamers Landsforbund med.\n\nI tillegg til r\u00e5dene er Heimevernsnemndene kontaktorgan med det sivile. Disse nemndene avgj\u00f8r hvem som er skikket til \u00e5 tjeneste som HV-soldat, og best\u00e5r av politikere sammen med representanter fra Politiet. Kjente rikspolitikere, for eksempel Ronald Bye, har deltatt i disse organene.\n\nDette er ny kommandostruktur etter gjennomf\u00f8rt omorganisering. Distriktet har et klart definert geografisk ansvarsomr\u00e5de. De tidligere avsnittene (350\u2013960 mann) hadde ogs\u00e5 fra 1970\u20132004 et klart avgrenset geografisk omr\u00e5de.\n\n### Innsatsstyrkene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nEn soldat fra innsatsstyrken i 2009, med det mer moderne utstyret. Han har p\u00e5 seg M04 lett felt uniform, Bear stridsvest og automatgev\u00e6ret HK 416.\n\n*Se utdypende artikkel: Heimevernets innsatsstyrker*\n\nInnsatsstyrken ble etablert i l\u00f8pet av 2005 og 2006. Innsatsstyrken er sammensatt av frivillige som tas inn etter opptak. For \u00e5 bli tatt opp m\u00e5 man best\u00e5 fysiske tester og v\u00e6re sikkerhetsklarert. Det er en styrke per distrikt, med unntak av HV-08 og HV-16, som til sammen utgj\u00f8r om lag 3000 mannskaper og befal. Innsatsstyrken er Heimevernets spydspiss og settes sammen av mobile og fleksible enheter. Styrken har f\u00f8rsteprioritet p\u00e5 treningsressurser og materiell. De skal v\u00e6re klare til \u00e5 l\u00f8se oppdrag innen 24 timer. Mannskaper og befal tjenestegj\u00f8r inntil 30 dager i \u00e5ret og har skrevet kontrakt med Heimevernet. Forsterknings- og oppf\u00f8lgningsstyrkene utgj\u00f8r cirka 90% av Heimevernet. Disse styrkene har f\u00e5tt oppgradert mye av sitt utstyr, men en del materielloppgradering gjenst\u00e5r fremdeles. Styrkenes oppgaver er \u00e5 forsterke, st\u00f8tte og avl\u00f8se Innsatsstyrken og derigjennom s\u00f8rge for n\u00f8dvendig utholdenhet i oppdragsl\u00f8sningen samt frigj\u00f8ring av denne til nye oppdrag.\n\nAlle styrkene har f\u00e5tt navn etter operasjoner Kompani Linge gjennomf\u00f8rte under 2. verdenskrig. Navnene er valgt i samr\u00e5d med Lingeklubben\n\nM\u00e5let med oppl\u00e6ringen i HVU er\n\n - L\u00e6re ungdommen betydningen av orden, ansvarsf\u00f8lelse og godt kameratskap.\n - Aktivisere dem gjennom oppl\u00e6ring, \u00f8vinger, konkurranser og samlinger.\n - Gi dem saklig orientering om forsvaret og dets plass i samfunnet\n - Trening p\u00e5 opptakskrav til befalsutdannelse\n\nHV-016 hadde som oppgave \u00e5 sikre n\u00f8kkelpersonell og installasjoner. Styrken ble opprettet i 1987 som \u00abHV SPES\u00bb for \u00e5 im\u00f8tekomme trusselen fra KGBs Spetsnaz. Styrken fantes i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. H\u00f8sten 2010 besluttet forsvarssjef Harald Sunde \u00e5 legge ned HV-016.\n\n\n\nNorske h\u00e6rsoldater med AG-3\n\nFram til slutten av 1960-tallet brukte Heimevernet utrangerte v\u00e5pen fra H\u00e6ren. P\u00e5 slutten av perioden ble de satt opp til st\u00f8rre avdelinger og fikk overf\u00f8rt stadig mer moderne og tyngre v\u00e5pen. I dag er det f\u00e6rre tunge v\u00e5pen i HV-avdelinger, men man har det mest moderne tilgjengelig i Forsvaret.\n\nHeimevernet bruker i dag h\u00e5ndv\u00e5pen som maskinpistolene MP-5 og MP-7, automatgev\u00e6rene AG-3 og HK416, maskingev\u00e6rene MG-3 og FN Minimi. Samt 12,7 mm materiell\u00f8deleggelsesrifle og P-80. HV omr\u00e5dene blir omv\u00e6pnet til HK 416, fortl\u00f8pende etterhvert som de blir kalt inn til trening.\n\nKj\u00f8ret\u00f8yparken best\u00e5r hovedsakelig av Mercedes-Benz Gel\u00e4ndewagen feltvogner, ambulanser og Scania lastevogner.\n\n - *Stig Jarle Hansen, \"Doktrineutforming i Heimevernet 1970-2000*, Abstrakt forlag 2007.\n\n1. **^** http://www.dagbladet.no/2010/04/22/nyheter/innenriks/forsvaret/forsvarspolitikk/sikkerhetspolitikk/11378619/\n2. **^** S\u00e6ther, Jens Marius (07.08.2017). \u00abKommand\u00f8rkaptein Svein Jacobsen i Sj\u00f8heimevernet mener HV n\u00e5 blir p\u00e5lagt \u00ab\u00e5 sl\u00f8se bort\u00bb offentlige penger for \u00e5 skape fred mellom samarbeidspartiene og regjeringen.\u00bb. *Dagsavisen*. \u00abI budsjettet for 2017 var det kuttet 50 millioner til SHV. Det som var igjen skulle brukes til avvikling. Derfor startet HV-distriktene og SHV-skolen avviklingen av Sj\u00f8heimevernet etter ordre fra Forsvarsstaben. De siste b\u00e5tene blir innlevert denne uka, og all aktivitet er stoppet.\u00bb\u00a0\n3. **^** \u00abHeimevernet har f\u00e5tt ny sjef\u00bb, forsvaret.no, 14. november 2013.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dd6b259-6bd7-41ce-9ef3-e1da94993f0b"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g190454-d228058-Reviews-Hotel_Am_Konzerthaus_Vienna_MGallery_by_Sofitel-Vienna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:38:30Z", "text": "Takk, Joop C\n\n\"Sentralt, hyggelig hotell\"\nAnmeldt 25 september 2016 \n\nHotellet l\u00e5 sentralt til med kort vei til severdigheter, parker, restauranter, handlegater, jernbanen etc. Frokosten var bra, med en tilleggsmeny som du kunne bestille i fra, hvis du klarte \u00e5 f\u00e5 kontakt med personalet. Moderne og rent hotell. Store gode rom i 5 etg, med hyggelig ekstra service p\u00e5 kvelden med oppredd seng, te og sjokolade. Kan anbefales.\n\nasbj\u00f8rn v\n\n\"Herlig\"\n\nAnmeldt 12 april 2014 \n\nHyggelig personale som var sv\u00e6rt hjelpsomme og som hadde stor kunnskap om byen, kulturliv, restauranter etc. Hotellet l\u00e5g sentralt til med kort vei til konserthus, handlegater, jernbanen etc. Frokosten var bra. Moderne og rent hotel. Anbefales. Vi benyttet tilbud om to timers gratis guiding i byen. Sv\u00e6rt l\u00e6rerikt og interessant.\n\n1Takk, asbj\u00f8rn v\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a09a28c2-a426-40db-acdc-383b0a223b76"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tok-ingen-av-verstingene-denne-dagen-392603b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:07:43Z", "text": "# Tok ingen av verstingene denne dagen\n\n\\hans O. Torgersen \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:55\n\nPublisert: 21.aug.2006 00:06\n\n\"91\" lyser det p\u00e5 laserpistolen og politibetjent Bj\u00f8rn Bakken gir beskjed om at bilen skal stanses. UP har kontroll p\u00e5 riksvei 120 i Hob\u00f8l.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBilf\u00f8reren som ble m\u00e5lt til 91 kilometer i timen i 80-sonen, slapp prikker, men \u00e5tte andre m\u00e5tte denne ettermiddagen ta imot en eller to prikker. Kj\u00f8rer du \"bare\" opp til og med 15 kilometer for fort der tillatt hastighet er 70 eller h\u00f8yere, slipper du nemlig prikker. Mellom 16 og 20 kilometer for fort betyr \u00e9n prikk og deretter to prikker til og med 35 kilometer for fort. De som kj\u00f8rere fortere enn det, f\u00e5r ingen prikker, men m\u00e5 i stedet levere fra seg f\u00f8rerkortet p\u00e5 stedet.Hva skjer s\u00e5 hvis UP stanser en som allerede har seks eller syv prikker og han f\u00e5r s\u00e5 mange nye prikker at han kommer opp i \u00e5tte? Eller hva om vedkommende har \u00e5tte prikker fra f\u00f8r, men fortsatt har f\u00f8rerkortet p\u00e5 seg? Ingenting. Sj\u00e5f\u00f8ren kan bare kj\u00f8re videre med f\u00f8rerkortet i behold.\u2014 Hvis jeg tar en kar og han har \u00e5tte prikker, s\u00e5 tar ikke jeg f\u00f8rerkortet hans. Reglene er slik at det ikke er vi, men politiet p\u00e5 vedkommendes hjemsted som skal inndra f\u00f8rerkortet. Men det skader ikke at vi gir beskjed til operasjonssentralen om at her er det en med \u00e5tte prikker, sier Bakken.Denne dagen tok Bakken og hans kolleger med seg laserpistolen til riksvei 120 s\u00f8r for Elvestad i Hob\u00f8l fordi det er en av flere ulykkesbelastede strekninger som de holder spesielt oppsyn med. Det var mye trafikk, men ingen av de verste r\u00e5kj\u00f8rerne ble fanget denne gangen.- Trafikken har g\u00e5tt fint her i dag, men en og annen kj\u00f8rer jo over fartsgrensen, selv om det ikke er store overskridelser, forteller Bakken.Fasiten etter denne kontrollen er at 12 bilf\u00f8rere ble stanset og fikk forenklet forelegg for \u00e5 ha brutt fartsgrensen, men ingen mistet alts\u00e5 f\u00f8rerkortet p\u00e5 stedet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a276c8f-1b7a-49c7-9d62-cdba7efbddcc"}
+{"url": "https://www.netonnet.no/art/data-og-nettbrett/tilbehor/mus/mus/qpad-ctlarge/120538.11038/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:32Z", "text": "## QPAD CT Large 4mm\n\n# QPAD CT Large\n\n \u00a0 Art.nr: 120538\n\nDenne musmatta passer til alle brukere med h\u00f8ye krav p\u00e5 presisjon, f\u00f8lelse og funksjonalitet. CT serien bruker Hybratek\u2122 belegg som forsikrer at musen registrerer alle detaljer ogs\u00e5 fra de minste bevegelsene.\n\n_1_Normal_Large.jpg)\n\nDenne musmatta passer til alle brukere med h\u00f8ye krav p\u00e5 presisjon, f\u00f8lelse og funksjonalitet. CT serien bruker Hybratek\u2122 belegg som forsikrer at musen registrerer alle detaljer ogs\u00e5 fra de minste bevegelsene.\n\n## Denne varen er ikke lengre i salg\n\nDu har kommet til et produkt som ikke lenger finnes i v\u00e5rt sortimentet.\n\n## Tilbeh\u00f8r\n\n## Produktanmeldelser\n\n## Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\n## Produktbeskrivelse\n\nDenne musmatta passer alle brukere med h\u00f8ye krav p\u00e5 presisjon, f\u00f8lelse og funksjonalitet. CT serien bruker Hybratek\u2122 belegg som forsikrer at musen registrerer alle detaljer ogs\u00e5 fra de minste bevegelsene. Den betyr at musen glir jevnt og kontrollert med optimale friksjonsniv\u00e5er. \n \nSelv om du er en steinhard gamer eller arbeider med andre krevende oppgaver som design eller store regneark, er QPAD\u00a9|CT det perfekte valget. \n \nForuten musematten f\u00f8lger det ogs\u00e5 med QPAD Glidz til din mus. \n \nSt\u00f8rrelse: 405 x 285mm \nTykkelse: 4mm\n\nQPAD QPAD CT Large _1_Normal_Large.jpg) 3800 Denne musmatta passer alle brukere med h\u00f8ye krav p\u00e5 presisjon, f\u00f8lelse og funksjonalitet. CT serien bruker Hybratek\u2122 belegg som forsikrer at musen registrerer alle detaljer ogs\u00e5 fra de minste bevegelsene. Den betyr at musen glir jevnt og kontrollert med optimale friksjonsniv\u00e5er. Selv om du er en steinhard gamer eller arbeider med andre krevende oppgaver som design eller store regneark, er QPAD\u00a9|CT det perfekte valget. Foruten musematten f\u00f8lger det ogs\u00e5 med QPAD Glidz til din mus. St\u00f8rrelse: 405 x 285mmTykkelse: 4mm Mus 179 NOK \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f491945-828a-40b5-bd65-e8e2aad0faff"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2010/05/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:35Z", "text": "## 30\\. mai 2010\n\n \nMale male male..... \n\n \nDagene her hos meg g\u00e5r i maling av hus..... \nSolen skinner fra skyfri himmel\n\n \n\n\n \nog heldigvis ser det ut til at v\u00e6rgudene er med oss noen dager fremover....\n\nm\u00e5let er \u00e5 bli ferdig til vi skal p\u00e5 ferie...\n\n \n\n\n \nFargen heter kalksten og hitil er jeg kjempe forn\u00f8yd\n\nog jeg kommer ikke til \u00e5 skifte farge flere ganger...\n\n \nJeg maler p\u00e5 metervis med rekkverk...\n\ndet g\u00e5r puttlete og tregt\u00a0\n\nHar ikke den st\u00f8rste t\u00e5lmodighet her nei.....\n\ngi meg heller heklearbeidet mitt....\n\n \n\n\n \nLitt kaffe og sjokolade er lov i pausene p\u00e5 slikt arbeid....\n\n \nP\u00e5 kvelden blir det tid til hekling.......p\u00e5 teppe mitt \ndet n\u00e6rmer seg slutten\n\n \n\n\n \nGleder meg til begge deler er ferdig\n\n***Ha en fortryllende***\n\n***s\u00f8ndag\u00a0*** \n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 09:27 18 kommentarer \n\n \n## 26\\. mai 2010\n\nN\u00e5r det er bursdag i heimen her hos oss...... blir denne\u00a0\n\n\u00a0Firkl\u00f8ver kake \n \n\n\n\n \nJeg deler oppskriften med deg \n \n3 egg \n120 gr sukker \nsom piskes til eggedosis \n \n1 ts bakepulver \n90 gr hvetemel \n1/2 plate raspet kokesjoklade \nblandes i eggedosisen \n \nSpringform 24 \nStekes ved 180-200 c i 20 min \n \nFyll \n1 pk vanilje saus som lages til vaniljekrem \n2 1/2 dl kremfl\u00f8te som piskes og blandes med vaniljekremen \nDel kaken og legg p\u00e5 kremen \nSkj\u00e6r opp banan og legg p\u00e5 \n \nGlasur \n1 firkl\u00f8ver \n50 gr sm\u00f8r \nSmeltes \n \nbland i \n1/2 dl melk \n150 gr melis \n(glasuren m\u00e5 kanskje st\u00e5 litt kj\u00f8lig til den er tykk nok) \nSm\u00f8r glasuren p\u00e5 kaken \n \n \nH\u00e5per den vil smake\n\nLykke til\n\n \n\n\n \nHa en fortryllende onsdag\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 08:33 20 kommentarer \n\n \n## 24\\. mai 2010\n\n \nEn flott avslappende helg er p\u00e5 hell ...\n\nMed en sliten mann som har seilt regatta..... i 32 timer med 4 timer pause\n\nble f\u00f8rste natt i b\u00e5thavnen........\n\nSlik ble det for \u00e5 komme litt tidlig i vei l\u00f8rdag...\n\n \nSammen med gode seilervenner\n\n\u00a0gikk turen da til Bekkjarvik som ligger p\u00e5 Austevoll.....\n\n \n\n\n\n \n\n \nAustevoll er en fiskeri kommune....\n\nDenne sildejenta er lagd i bronse av Arne Meland\n\nEn flott jente i sitt arbeid.....\n\n \n\n\n \n\nPinsehelgen er en stor utfart for b\u00e5tfolket og her ble rimelig fult\n\ntilslutt....\n\n \n\n\nLitt arbeid p\u00e5 toppen av masten ble gjort....men det hadde ikke vert meg som hadde g\u00e5tt\n\nopp dit.....\n\n \n\n\n \nS\u00f8ndag var det fine forhold (i hvertfall for meg) til seiling..\n\n \n\nTuren gikk da til Fitjar ......hvor familie ble bes\u00f8kt ......\n\nb\u00e5de p\u00e5 min side og skipperen sin side\n\nKjekt \u00e5 kunne reise \u00e5 bes\u00f8ke p\u00e5 denne m\u00e5ten\n\n \n\n\n \nTuren hjem gikk ogs\u00e5 for motor\u00a0\n\nmed en iskald nordavind rett imot.\n\nHuttetu s\u00e5 kaldt p\u00e5 hendene.....\n\n \nH\u00e5per du ogs\u00e5 har hatt en flott pinsehelg\n\nHa en fin ukestart\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 18:03 6 kommentarer \n\n## 21\\. mai 2010\n\n \nS\u00e5 var helgen her igjen og v\u00e6ret er enn\u00e5 fint...\n\nDet er pinse..... og for meg blir det en b\u00e5t helg ...selvom v\u00e6ret ikke skal bli det helt store\n\n\u00a0\n\n\n \nJeg tar fri fra maling av hus og jobbing i hagen.....det er mye som skulle v\u00e6rt gjort\n\nmen det springer ikke vekk....\n\n \n\n\n \nEn godt bok ......heklearbeid ..... god mat og drikke skal v\u00e6re med\n\nog s\u00e5 mannen i huset da.\n\nUngdommen blir hjemme og har fri fra mor og far. \n \n\n\n\n \n\u00d8nsker deg en fin pinse helg\n\n\u2665\u2665\u2665\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 17:55 11 kommentarer \n\n \n## 19\\. mai 2010\n\n \nHusker du knivene jeg kj\u00f8pte p\u00e5 et loppemarked\n\n \n\n\n \nTil disse knivene ville jeg s\u00e5 gjerne ha gafler i s\u00f8lvplett\n\nog det ordnet seg ganske raskt....\n\n \n\n\n\u2665\n\u00c5 se hva jeg har f\u00e5tt hos mine foreldre.\n\nTi gafler i s\u00f8lvplett \n\n\u00a0Tusen takk\n\n \nJeg ble kjempe glad\u00a0\u00a0\n\nDisse er etter min farmor\n\nJeg setter stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 slike ting som har tilh\u00f8rt familien \nog de blir godt tatt vare p\u00e5\n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665 \n\n\n\n \n\u00a0De har allerede v\u00e6rt i bruk\n\nog jeg kommer til \u00e5 bruke de mye fremover\n\n \n\u00d8nsker at du f\u00e5r en fin onsdag \n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 05:53 14 kommentarer \n\n \n## 17\\. mai 2010\n\n \n \nEtter en flott tur til Stavern er jeg tilbake\n\nog sender\u00a0 deg en 17 mai hilsen\n\n \nGratulerer med dagen\n\n \n\n\n \n\u00a0\n\n \n\u00d8nsker at nettopp du som er innom\u00a0\n\nf\u00e5r en flott dag\n\n \n\nKlem fra meg\n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 08:14 7 kommentarer \n\n \n## 13\\. mai 2010\n\nP\u00e5 tur over Haukeli reiser jeg i morgen..\n\n\u2665\u2665\u2665\n\nEne og alene g\u00e5r turen til Stavern .......der den mellomste.......\n\nfrk i heimen har g\u00e5tt p\u00e5 Fredtun folkeh\u00f8yskole...\n\nDet flotte l\u00e6rerike \u00e5ret ......p\u00e5 linjen vannsport og frilufts liv er over...\n\nOg mor selv skal hente henne....\n\n \nTil turen m\u00e5tte jeg ha ny termos til god kaffe .....\n\nLenge har jeg \u00f8nsket meg denne \n \n\n\n\n \n\u00a0Et nytt plastkrus ble det ogs\u00e5\n\n \n\n\n\n \nN\u00e5 er jeg nesten klar for turen..... \n\n\u2665\u2665\u2665\n\n\n\n \nJeg h\u00e5per p\u00e5 godt v\u00e6r ...over fjellet \nJeg kan stoppe n\u00e5r jeg vil , h\u00f8re musikken jeg vil.... \nog ta den tiden jeg trenger.... \nGleder meg... \n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\n\u00d8nsker deg en god langhelg\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 09:26 13 kommentarer \n## 10\\. mai 2010\n\n \nNy uke og nye muligheter........\nI dag v\u00e5knet vi til sn\u00f8 her p\u00e5 vestlandet og kan vel vente oss det i morgen og...\n\nmen neeei det f\u00e5r v\u00e6re nok......n\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5.\n\n \nHelgene skal nemlig da brukes til b\u00e5t livet\\`s gleder.\n\nN\u00e5 er det jo b\u00e5de for kaldt til \u00e5 male og nyte b\u00e5tlivet\n\n \nLitt har vi malt og litt har vi brukt b\u00e5ten\n\ninnmellom har jeg v\u00e6rt bitte litt kreativ b\u00e5de med hekle n\u00e5l og symaskin\n\n \nDenne flaske skjuler en ble til en kveldstund\n\n \n\n\nSyntes den var litt artig....\n\nJeg har en venninne som hadde sydd en slik og da m\u00e5tte jo jeg og....\n\n \nEn br\u00f8dkurv er ogs\u00e5 blitt til..\n\n\n\n \nDenne er fra min s\u00f8nn\\`s gamle dongeri bukse......\n\nBuksen ble vasket p\u00e5 60 grader og s\u00e5 klippet opp..\n\nTo buksebein alts\u00e5 ...er vel det som kalles gjenbruk.....\n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\nBr\u00f8dkurven skal brukes i b\u00e5ten.... der ting m\u00e5 v\u00e6re lette.....hmmm\n\ndet er min manns mening.....n\u00e5r det gjelder seiling\n\nmer det en annen gang kanskje..\n\n \nIdeene er hente fra denne boken\n\n\n\nEn flott bok......er \u00e5 anbefale\n\n \n\n \n\u00d8nsker deg en fin ukestart\n\n\u2665\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 20:26 24 kommentarer \n\n## 7\\. mai 2010\n\n \nS\u00e5 var helgen her igjen...... dagene og ukene g\u00e5r fort. \nHer p\u00e5 vestlandet stiger heldigvis tempraturen og himmelen er bl\u00e5 \nDet er v\u00e5r..... \n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\nMen enda har jeg noen lopper p\u00e5 lur som du ikke har sett....\n \n\n\n \nLiter m\u00e5l i aluminum fant jeg ......tenkte \u00e5 bruke det ene ute til \u00e5 vanne blomster med....\n\nKnivene skal jeg bruke sammen med s\u00f8lvplett gafler\n\n \n\n\n \nLitt mer bestikk ...... dette er helt nytt..og det som er litt kjedelig er at det er bare to kniver og to gafler\n\nmen en del tesjeer \nkanskje jeg finner flere en gang\n\nhvem vet....\n\n \n\n\nDenne flotte sk\u00e5len ble min for 20 kr\n\nF\u00e5r ikke helt frem p\u00e5 bilde hvor fin den er og jeg skulle likt \u00e5 vist hvor gammel den er...\n\ngammel er den i hvertfall\n\n \nLitt mer engelsk porselen men i hvitt og brunt\n\n\n\n \nJeg \u00f8nsker alle som titter innom\u00a0 \nen v\u00e5rlig og god helg \n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 08:06 17 kommentarer \n\n## 4\\. mai 2010\n\nJeg har f\u00e5tt mange sp\u00f8rsm\u00e5l om sjalet mitt\n\nsom jeg viste sammen med jakken\n\nJeg har nok ikke heklet det selv\n\n \n\n\n \nSkulle nok \u00f8nske det men her stopper t\u00e5lmodigheten min\n\nStoff og Stil har et som kan ligne litt......men....\n\n \n\n\n \n\u00a0Jer er blitt veldig glad i sjalet allerede ......\n\nog kommer til \u00e5 bruke det mye.\n\n \n\u00d8nsker deg en fin tirsdag\n\n \n## 2\\. mai 2010\n\n \n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\nMale eller ikke male....\n\n\u00a0V\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 hjelp meg.....\n\n \n\n\n \n\n\n \nSammen med stolene blir det andre malte m\u00f8bler som\u00a0\n\nbord og blomsterbenk ........ og litt til....\n\n \nStolene vil f\u00e5 nye puter ......\n\n\u00a0varme tepper om det skulle bli kalde sommer kvelder\n\n \n\u00a0Vet ikke hvordan kurv holder seg n\u00e5r det blir malt\n\nFlasser det av tro???? \nHva blir fint.....\n\n\u2665\nHjelp meg ... \nMale elller ikke male\n\n\u2665\u2665\u2665\u2665\u2665\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 20:18 18 kommentarer \n\n## Velkommen \u2665\n\ntil meg. \nJeg er glad for at nye og gamle lesere titter innom. \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det. \n \n Velkommen skal du \nv\u00e6re \u2665 \u2665 \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b31cd3b4-714a-4237-ac5e-09c8389d4aad"}
+{"url": "http://www.salangen.kommune.no/folkeavstemning-kommunereformen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:28Z", "text": "## ** Folkeavstemning om kommunereformen avholdes slik\nR\u00e5dgivende folkeavstemning om kommunesammensl\u00e5ing Salangen kommune avholdes s\u00f8ndag 29. og mandag 30. mai 2016. Se detaljer om tidspunkt under.\n\n - ** Aktivitetsstart: 29. mai 2016, kl 16:20\n - ** Aktivitetsslutt: 30. mai 2016, kl 19:00\n - ** **Sted:** Salangen kommunehus, Strandveien 33 9350 Sj\u00f8vegan\n - ** Kommunereformen\n\n\u00a0\nDisse har stemmerett: \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0Norske statsborgere som har fylt 16 \u00e5r innen utgangen av 2016 og som har v\u00e6rt folkeregisterf\u00f8rt som bosatt i Salangen kommune senest 31. mars 2016 \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0Statsborgere i andre nordisk land som har fylt 16 \u00e5r innen utgangen av 2016 og som har v\u00e6rt folkeregisterf\u00f8rt som bosatt i Salangen kommune senest 31. mars 2016 \n\u2022\u00a0\u00a0 \u00a0\u00d8vrige utenlandske statsborgere som har fylt 16 \u00e5r innen utgangen av 2016, som har st\u00e5tt innf\u00f8rt i folkeregisteret som bosatt i Norge sammenhengende de tre siste \u00e5rene f\u00f8r valgdagen og som er folkeregisterf\u00f8rt som bosatt i Salangen kommune senest 31. mars 2016\n\nTid og sted for stemmegivning i Salangen kommune p\u00e5 valgdagen for den r\u00e5dgivende folkeavstemmingen\n\n - S\u00f8ndag 29. mai 2016 kl: 16.00-20.00\n - Mandag 30. mai 2016 kl. 09.00 \u2013 19.00\n - p\u00e5 Salangen kommunehus, Strandveien 33.\n\nHusk \u00e5 ta med legitimasjon n\u00e5r du m\u00f8ter fram for \u00e5 stemme. Hvis stemmemottakeren ikke kjenner deg, m\u00e5 du vise legitimasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69a65d0b-aedf-486b-8d91-589ed4746e90"}
+{"url": "http://drikkelig.no/2016/09/lervig-way-beer-3-bean-stout-13/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:06Z", "text": "# Lervig + Way Beer 3 Bean Stout 13 %\n\nJeg har drukket 3 Bean Stout en rekke ganger, blant annet p\u00e5 Work-Work som har hatt det i flaskesortimentet lenge, men ikke skrevet om \u00f8let f\u00f8r.\n\n\n\n**Nese:** Kaffe, m\u00f8rk sjokolade, vanilje av beste sort og et hint av saltlakris.\n\n**Smak:** Mye av det samme som nesa, men ogs\u00e5 krydderkake og pepperkaker, mer lakris og et skikkelig kick av vanilje ettersom \u00f8let beveger seg bakover i munnhulen og ned svelget.\n\n**Kommentar:** Et overfl\u00f8dighetshorn av et \u00f8l. Utallige gode smaker, men alt g\u00e5r opp i et velbalansert hele. Jeg har allerede satt noen i kjelleren, og n\u00e5r jeg kj\u00f8pte noen fler n\u00e5 kommenterte Arve det og svaret mitt var \u00abDe sto p\u00e5 hylla\u00bb. Jeg synes m\u00e5 v\u00e6re en god nok begrunnelse. N\u00e5r Mallory kan begrunne det \u00e5 klatre Everest med \u00abBecause it's there\u00bb funker den vel for oss andre ogs\u00e5?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d6a301c-ee55-4cbb-a2e1-68cd6d4858c0"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/detnye/skjonnhet/article503213.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:24Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Sminke - makeup\n\n## Stjernenes sminketips\n\n### Vi gir deg knepene kjendisene bruker for \u00e5 bli stjernevakre.\n\n - f\u00e5r Heidi Klum st\u00f8rre og mer v\u00e5kent blikk.\")\n \n STORE \u00d8YNE: Med litt hvit kajal p\u00e5 v\u00e5tkanten (mange bruker dette trikset) f\u00e5r Heidi Klum st\u00f8rre og mer v\u00e5kent blikk.\n\n - \n \n INTENSE \u00d8YNE: Hayden Panettiere bruker nesten alltid kajal p\u00e5 v\u00e5tkanten for et sexy blikk. Det gir \u00f8yeblikkelig effekt.\n\n - \n \n SMALNER NESEN: Tyra er bare en av mange som benytter seg av lys og skygge for \u00e5 smalne nesen.\n\n - \n \n BRYN: Jessica Simpsons bryn kommer mye mer til sin rett n\u00e5r de blir formet og farget. Brynsskygge og/eller -gel\u00e9 er supert \u00e5 bruke til dette.\n\n - \n \n VIPPER: Lauren Conrad sverger til falske vipper n\u00e5r hun skal m\u00f8te pressen. Til vanlig holder det med litt eyeliner og maskara.\n - \n \n KINNBEIN: Litt m\u00f8rk rouge under kinnbeinet og litt lys highlighter opp\u00e5, tryller Britney sine kinnbein frem fra intet.\n\n - f\u00e5r Heidi Klum st\u00f8rre og mer v\u00e5kent blikk.\")\n - \n - \n - \n - \n - \n\nCecilie H. Eggen,\n\n - Kamille\n\nOppdatert 16.8.10\n\nPublisert 25.9.09\n\n#### **Tips**\n\nM\u00f8rke toner og matte nyanser skjuler og forminsker, mens lyse toner fremhever og forst\u00f8rrer.\n\nJo mer skimmer og glitter, jo st\u00f8rre effekt.\n\nTrodde du kjendisene alltid ser like fantastiske ut?\n\nTro om igjen\\! Vi gir deg knepene de bruker for \u00e5 bli stjernevakre.\n\n*Du finner de samme bildene lenger nede i artikkelen som du finner i bildegalleriet. Bildegalleriet gir st\u00f8rre bilder slik at du enklere kan studere makeupen.*\n\n*Hold musepekeren over bildet i bildegalleriet for \u00e5 f\u00e5 frem bildetekst.*\n\n#### Store, friske \u00f8yne\n\nEn hvit kajal p\u00e5 v\u00e5tkanten av \u00f8yet er et godt, gammelt triks.\n\nPoenget er at \u00f8ynene ser hvitere ut, og dermed ser du ogs\u00e5 friskere og mer v\u00e5ken ut.\n\nBruk en offwhite variant s\u00e5 det ikke blir for hvitt.\n\nHer finner du fremgangsm\u00e5te for hvordan du skal g\u00e5 frem for \u00e5 sminke deg slik at du fremhever \u00f8ynene dine.\n\n f\u00e5r Heidi Klum st\u00f8rre og mer v\u00e5kent blikk.\")\n\n \nSTORE \u00d8YNE: Med litt hvit kajal p\u00e5 v\u00e5tkanten (mange bruker dette trikset) f\u00e5r Heidi Klum st\u00f8rre og mer v\u00e5kent blikk. \u00a9 Foto: Stella\n\n#### Smalere nese\n\n**Ved hjelp av lys og -skyggeteknikk, kan du lage en optisk illlusjon om at nesen er smalere eller kortere enn den egentlig er.**\n\nSlik gj\u00f8r du: Legg en matt, hudtonet farge som er litt m\u00f8rkere enn din egen hudtone langsmed neseryggen p\u00e5 hver side.\n\nSolpudder fungerer ogs\u00e5 fint s\u00e5 lenge det ikke er glitter i det.\n\nFor \u00e5 korte ned nesetippen litt, kan du p\u00e5f\u00f8re en liten d\u00e6sj solpudder ytterst p\u00e5 tippen.\n\nHer kan du lese hvordan du g\u00e5r frem trinn for trinn for \u00e5 definere nesen.\n\n\n\n \nSMALNER NESEN: Tyra er bare en av mange som benytter seg av lys og skygge for \u00e5 smalne nesen. \u00a9 Foto: Stella\n\n#### Fine bryn\n\nMarkerte, fine bryn rammer inn \u00f8ynenen og gir ansiktet karakter. De fleste kler en lett knekk i brynet.\n\n**Den peneste brynsformen er n\u00e5r brynet er bredest innerst og smalner gradvis utover og ender i en tynn spiss ut mot tinningen.**\n\nBruk gjerne en brynsskygge eller en brynsblyant for \u00e5 definere og tilf\u00f8re farge.\n\n**Les ogs\u00e5:** Smink deg etter \u00f8yeformen\n\n\n\n \n\nBRYN: Jessica Simpsons bryn kommer mye mer til sin rett n\u00e5r de blir formet og farget. Brynsskygge og/eller -gel\u00e9 er supert \u00e5 bruke til dette. \u00a9 Foto: Stella\n\n#### Lengre vipper\n\nFalske vipper trenger ikke se fake og harry ut. Lauren Conrad jukser til seg lange og tette vipper med et perfekt falskt par som festes i ytterkant av \u00f8yet.\n\nDu trenger slett ingen hel remse, men kan feste punktvipper for et mer naturlig resultat.\n\n**De lengste vippene festes alltid ytterst.**\n\nDe beste eyelinerne\n\n\n\n \nVIPPER: Lauren Conrad sverger til falske vipper n\u00e5r hun skal m\u00f8te pressen. Til vanlig holder det med litt eyeliner og maskara. \u00a9 Foto: Stella\n\n#### Intense \u00f8yne\n\nEt av de raskeste triksene for \u00e5 g\u00e5 fra hverdagssminke til sexy kveldslook, er \u00e5 legge m\u00f8rk kajal langs v\u00e5tkanten p\u00e5 \u00f8ynene.\n\n\n\n \nINTENSE \u00d8YNE: Hayden Panettiere bruker nesten alltid kajal p\u00e5 v\u00e5tkanten for et sexy blikk. Det gir \u00f8yeblikkelig effekt. \u00a9 Foto: Stella\n\n#### H\u00f8ye kinnbein\n\nDet er jo ikke alle som er f\u00f8dt med skyh\u00f8ye kinnbein, men det kan enkelt jukses til.\n\nMed et solpudder og lyst skimmer (highlighter) kan du f\u00e5 kinnbein til \u00e5 skj\u00e6re parmesan p\u00e5.\n\nSkimmeret legges med lett h\u00e5nd p\u00e5 kinnbeinet, solpudderet legges under for \u00e5 skape skygge og kontrast til highlighteren.\n\nHer f\u00e5r du en mer detaljert oppskrift p\u00e5 hvordan du kan gj\u00f8re dette hjemme.\n\n**Les ogs\u00e5:** Innred som Penelope Cruz\n\n\n\n \nKINNBEIN: Litt m\u00f8rk rouge under kinnbeinet og litt lys highlighter opp\u00e5, tryller Britney sine kinnbein frem fra intet. \u00a9 Foto: Stella\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Det Nye gir deg de beste kj\u00f8pene innenfor mote og makeup, inspirerende artikler om trening og livsstil, og de beste reportasjene om temaene som opptar deg.\n\n\n\n\nStine Hel\u00e9n Tunstr\u00f8m\n\n\n\n\nTove Eggen\n\n#### Leppefargen som gir huden gl\u00f8d\\!\n\nHer er nyansen du b\u00f8r g\u00e5 for\\!\n\n\n\nSilje Julie Golf\n\n#### Disse produktene er verdt hver krone\n\nBest i test er de ogs\u00e5.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cf86e60-082f-4cce-8adb-a8907f4f9f63"}
+{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/rettighetsbasert-tiln%C3%A6rming.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:15Z", "text": "### Rettighetsbasert tiln\u00e6rming\n\nEn rettighetsbasert tiln\u00e6rming eller Rights Based Approach i utviklingsarbeidet inneb\u00e6rer at rammeverket for den prosessen som skal f\u00f8re til menneskelig utvikling skal baseres p\u00e5 internasjonale menneskerettigheter. Med en rettighetsbasert tiln\u00e6rming integreres normer, standarder og prinsipper i internasjonale menneskerettigheter i planer, politikk og prosesser som skal bidra til utvikling. \nI 1997 erkl\u00e6rte FNs generalsekret\u00e6r en rettighetsbasert tiln\u00e6rming av alt FNs arbeid, og et \u00f8kende antall utviklingsakt\u00f8rer har n\u00e5 menneskerettigheter som en integrert del av sin utviklingsinnsats.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cefc3319-5709-4592-9b97-01582edbb3ae"}
+{"url": "http://www.homoludens.no/2006/01/07/veldig-rolig-l%C3%B8rdag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:13Z", "text": " homo ludens \n\nPadlosofi fra Lars Verket\n\n\n\n# Veldig rolig l\u00f8rdag\n\nSkrevet 7. januar 2006 av Lars\n\nI dag har jeg tatt det utrolig rolig\u2026 Egentlig ganske deilig\u2026 \n \nHadde en ganske d\u00e5rlig natt, og var ikke i allverdens form til morgenen kan man si. Etter en tur til byen og noen sm\u00e5-\u00e6rend fulgte timer med ingenting. Litt lesing, men ogs\u00e5 lange perioder der jeg bare slappet helt av, og nok d\u00f8ste litt av. Deilig.\n\nFikk det litt over meg utover ettermiddagen, og fyrte i gang med en artikkel til adrenaline.no. I januar er nemlig adrenaline.no 5 \u00e5r, og dette m\u00e5 jo feires\\! Det har jeg gjort med \u00e5 lage et banner. N\u00e5r en trykker p\u00e5 det kommer en rett til noe som heter PayPal, og kan da donere penger\\! Det hadde jo v\u00e6rt kult om noen gikk for det\u2026 Forel\u00f8pig er det bare jeg som har gitt 10EURO for \u00e5 se om det virker, og det gj\u00f8r det\\! S\u00e5 \u2013 da er det bare \u00e5 vente\\!\n\nOppfordret ogs\u00e5 til en liten donasjon til keltiskfromhet.no n\u00e5r jeg sendte ut siste nyhetsbrev, og det vet jeg at noen har benyttet seg av. Det er veldig hyggelig\\!\n\nBoka om Kloster er akkurat like spennende, og han har n\u00e5 startet Det Norske Totalavholdsselskap (n\u00e5 het det ikke det f\u00f8r i 1875, men han startet en Stavanger-avdeling i 1859). Han er fremdeles aktiv Kveker, og jeg synes det er spennende \u00e5 lese om. Derfor tar jeg sikte p\u00e5 \u00e5 delta p\u00e5 et kvekerm\u00f8te i morgen. De har m\u00f8te annenhver s\u00f8ndag p\u00e5 Arkivet. Regner med at det blir en ganske annerledes opplevelse. Hvis du er helt lost p\u00e5 hva kvekere er, s\u00e5 finnes det mer informasjon p\u00e5 deres hjemmesider.\n\nKlokka 21 i kveld er det klart for premiere p\u00e5 \u00e5rets KOLON-stykke. Det skal bli moro\\! Harald har v\u00e6rt ganske stressa siste uka, men regner med at de har kommet i m\u00e5l. S\u00e5 stikker jeg opp til Ingunn etter det igjen.\n\n\n\n## Om Lars\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15261a9b-38c6-40ff-8c88-2140aec49fff"}
+{"url": "http://duttemannogtullemor.blogspot.com/2010_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:29Z", "text": "\n\n## torsdag 4. november 2010\n\n### Duttemannen m\u00e5 jo ogs\u00e5 f\u00e5 litt\n\nDuttemannen pleier \u00e5 sp\u00f8rre innimellom om jeg ikke skal lage noe til han.\n\nS\u00e5nt kan jo ikke en mamma si nei til, s\u00e5 da m\u00e5 noe syes.\n\nKom over disse stoffene hos Sydilla\n\nog isolien var kjempedeilig.\n\nSpesielt den stripete var helt fantastisk myk.\n\n \nDuttemannen m\u00e5tt ha en hai m\u00e5 vite.\n\nDen fikk ett knappe\u00f8ye, og da var herren fon\u00f8yd, og har skrytt\n\nvilt og uhemmet over vor gode disse plaggene var \u00e5 ha p\u00e5.\n\n \nS\u00e5 da blir det s\u00e5nn att bukse og genser stoffet er fra Sydilla\n\nRibb fra stoffogstil\n\nI midjen brukte jeg bredt strikk fra den lokale handarbeidsbutikken.\n\nM\u00f8nstrene p\u00e5 genser og buksa er fra ottobre\n\n \n## Om meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d553d9ff-67d2-471b-a4b8-a735f7ae6a48"}
+{"url": "http://www.odont.uio.no/om/aktuelt/aktuelle-saker/2017/%E2%80%93-ma-bli-mer-opptatt-av-ekstern-finansiering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:14Z", "text": "# \u2013 M\u00e5 bli mer opptatt av ekstern finansiering\n\nDet er mange ideer og planer som surrer rundt i hodet til ODs ferske forskningsdekan i startgropa p\u00e5 nytt \u00e5r og dekanatperiode. Men Linda Hildegard Bergersen tenker aller mest p\u00e5 hvordan fakultetet skal f\u00e5 \u00f8kt andelen eksterne forskningsmidler.\n\n\n\nProdekan for forskning, Linda Hildegard Bergersen (t.v.), har flyttet inn i Faculty club i Geitmyrsveien 69 og kommer til \u00e5 ha kontor der p\u00e5 tirsdager og fredager. Der sitter hun sammen med sin h\u00f8yre h\u00e5nd, forskningsr\u00e5dgiver Natalia Andronova, og de to jobber tett sammen i team. Foto: H\u00e5kon St\u00f8rmer, OD/UiO.\n\n***\u2013 Hva er grunnen til at du \u00f8nsket \u00e5 bli prodekan?***\n\nForskning, og \u00e5 kunne utnytte forskningsresultater i form av innovasjon, er den nye oljen for Norge. Med sin tverrfaglighet har OD en unik mulighet til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 dette l\u00f8pet. Dette vil jeg gjerne v\u00e6re med \u00e5 legge til rette for og det var ogs\u00e5 en sterk motivasjon for \u00e5 bli forskningsdekan.\n\n***\u2013 Er det \u00e9n sak du brenner spesielt for innenfor ditt ansvarsomr\u00e5de?***\n\nDet er mange saker jeg brenner for. Vi trenger enda mer fokus p\u00e5 internasjonalt samarbeid for \u00e5 \u00f8ke ekstern finansiering fra ERC og NFR. Og s\u00e5 m\u00e5 forskningsresultater ut til folket p\u00e5 en forst\u00e5elig m\u00e5te- vi kan alltid bli bedre p\u00e5 formidling\\!\n\nI tillegg \u00f8nsker jeg at vi blir enda bedre p\u00e5 tverrfaglige prosjekter. Jeg tror vi kan samarbeid mer med de humanistiske fagene ved UiO. Der ligger det mange spennende muligheter som de nye gr\u00fcnderne (les: unge talentfulle forskere) kan ha som utklekking for innovasjon. Verdiskapning i form av innovasjon er naturlig for et fakultet som OD.\n\n***\u2013 Hva gleder du deg mest til i denne fire\u00e5rsperioden som prodekan?***\n\nJeg gleder meg til \u00e5 bli bedre kjent med alle som jobber ved OD. Ogs\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 l\u00f8fte frem unge talentfulle forskere ved OD.\n\n***\u2013 Har du noen spesielle m\u00e5l du har tenkt til \u00e5 n\u00e5 i l\u00f8pet av disse fire \u00e5rene?***\n\nJeg vil \u00f8ke ekstern finansiering, f\u00e5 forskningsgrupper med i Livsvitenskapssatsingen, ogs\u00e5 h\u00e5per jeg at jeg f\u00e5r til \u00e5 inspirere alle forskerne ved OD. I v\u00e5r strategiplan har vi h\u00f8ye ambisjoner for utdanning, forskning og internasjonalisering.\n\nAv Hilde Zwaig Kolstad \n\nPublisert 6. feb. 2017 12:27 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b92cb28e-34a3-464a-a118-aa90ac71ad2b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Vannet-fosset-inn-i-rettssalen-429407b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:23:44Z", "text": "# Vannet fosset inn i rettssalen\n\nInga Sverdrup\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:54\n\nPublisert: 22.nov.2005 10:27\n\n \nMidt under en vitneforklaring startet vann \u00e5 fosse ned bak sorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad i NOKAS-saken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi m\u00e5 tilkalle en vaktmester og en haug med b\u00f8tter. I en farlig fart, kommanderte sorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad myndig, da en vitneforklaring plutselig ble avbrutt av et voldsomt brus. En foss av vann rant ned bak sorenskriveren inne i NOKAS-rettssalen.\n\n\u2014 Steng hovedvannkranen og sjekk taket med det samme, formante Bj\u00f8rnestad mens vitnet satt forfjamset tilbake i vitneboksen.\n\nDet var midt under en vitneforklaring at vann begynte \u00e5 fosse ned i strie st\u00f8mmer bak sorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad. Et svart forheng er hengt opp som kulisser bak dommerpanelet.\n\nI dag ble det derimot bakteppe for noe som lignet mer p\u00e5 en foss. Vann i litervis rant ned langs veggen og ut p\u00e5 gulvet der mye elektronikk ligger. Det er enn\u00e5 usikkert om det er r\u00f8r eller taket som har sprukket.\n\n\u2014 Jeg tror vi f\u00e5r berge med oss det vi kan av dokumenter, sa Bj\u00f8rnestad f\u00f8r han hevet retten.\n\nMinutter senere var brannvesenet p\u00e5 plass, og etter en 20 minutter lang pause kunne Bj\u00f8rnestad igjen sette retten.\n\n\u2014 Retten er da satt og vi kan konstatere at det ikke lenger bare er NOKAS-saken, men ogs\u00e5 NOKAS-salen som lekker, sa Bj\u00f8rnestad mens vannet fortsatt dryppet bak han.\n\n\n\nSorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "563d8807-5fbf-4452-ba68-478f9799e62c"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/baat/article327523.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:40Z", "text": "# Clipper 62\n\n## \u00d8konomisk luksuscruiser\n\n### Den kinesiske trawleren Clipper 62 trives best under 10 knop.\n\n\n\nTekst: Frederik Finnes, Video: Henrik Meyer\n\nOppdatert 15.9.08\n\nPublisert 15.9.08\n\nStorb\u00e5tmarkedet er i endring. Det er ikke lenger om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 v\u00e6re den raskeste p\u00e5 fjorden; det er det stadig \u00f8kende salget av deplasementsb\u00e5ter et eksempel p\u00e5. At flere av de mer pengesterke b\u00e5tfolkene blant oss i tillegg tar hensyn til de \u00f8kende drivstoffprisene, skulle ogs\u00e5 v\u00e6re en tungtveiende faktor.\n\nNordhavn 47 og 56MS: P\u00e5 langtur\nNordhavn 43: For de lange turene\n\nS\u00e5 selv om b\u00e5tmarkedet er p\u00e5 dalende kurs, er tiden paradoksalt nok moden for Clipper 62. B\u00e5ten skiller seg ut med klassisk design og lekker innredning dominert av m\u00f8rkt treverk og artige, s\u00e6regne detaljer. Trawleren har tre separate lugarer med totalt 6 k\u00f8yeplasser, to rommelige toalettrom, en stor salong og en enorm flybridge.\n\nDen til n\u00e5 st\u00f8rste b\u00e5ten i Clipperserien viser en stadig forbedring av produktet sett i sammenheng med forgjengerne. Kineserne begynner \u00e5 f\u00e5 draget p\u00e5 det, samtidig som potensielle kj\u00f8pere begynner \u00e5 f\u00e5 sansen for de mer uortodokse b\u00e5tene der ute.\n\nMest interessant er likevel drivstoff\u00f8konomien, og trawlerens gange ved sakte hastigheter. Halvplaneren Clipper 62 gj\u00f8r opp mot 20 knop p\u00e5 topp, men trives best rundt 8 knop, der forbruket p\u00e5 de to CMD 540 hk dieselmotorene er rundt 15 liter i timen. Da er den ogs\u00e5 behagelig \u00e5 f\u00f8re i litt st\u00f8rre sj\u00f8, i klar motsetning til de planende, sportslige cruiserne.\n\nPrisen? Fra 8 500 000 kroner.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cb082d36-2337-4670-a205-ede075986863"}
+{"url": "http://villblomsten.blogspot.com/2011/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:41Z", "text": "Remade - Gjennbruk - Redesign - 3hand - S\u00f8m - Unikt - Milj\u00f8vennlig - Hverdagsliv - Hund - Katt - Barn - :-)\n## onsdag 30. mars 2011\n\n### Min Retro-panne :-)\n\n\n\n\n\n \nMin Retro-panne\u00a0 :-)\n\n \nVille bare vise dere denne :-)\n\nJeg har arvet den etter mormor :-)\n\njeg vet ikke hvor gammel den er ,\u00a0\n\nmen jeg husker mormor brukte den n\u00e5r jeg var liten :-)\n\n \nJeg synes den er s\u00e5 fin i fargene og med blomstene :-)\n\nMannen min derimot - han synes den er kjempestygg :-)\n\n \n\u2665 \u2665 \u2665 \n\n## mandag 28. mars 2011\n\n### Redesignet Fuglemater :-)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \nJeg fant disse p\u00e5 Etsy idag :-)\n\nSynes de var s\u00e5 flotte :-)\n\nJeg elsker jo redesign - gjennbruk :-)\n\nS\u00e5 jeg skulle gjerne laget noen s\u00e5nne :-)\n\nmen jeg har aldri jobbet med s\u00e5nt materiale ,\u00a0\n\ns\u00e5 jeg vet ikke engang hvordan jeg skal lage hull ??\n\n \nLoppemarkedene begynner snart , s\u00e5 hvis jeg husker det :-)\n\nf\u00e5r jeg kj\u00f8pe noen kopper - og be mannen min lage hull i de :-) hihi :-)\n\n \nHva tror dere ?\u00a0 Ville fuglene ha spist av disse ??\n\nDe bryr vel seg ikke hvordan matstasjonen ser ut ?\n\nBare det er mat der :-) \n \nDe kan vel ogs\u00e5 brukes til telys ?? \nTil uteplassen ?? \nHadde ikke det v\u00e6rt fint ??\u00a0 :-) \n\n \n\u2665 \u2665 \u2665 \n\n \nHer er en annen variant fra en annen nettside :-)\n\nde henger ikke , de st\u00e5r :-)\n\n\n\n\u00a0Remade hvit strikket poncho med \nbeige kanter og beige\u00a0 \u2665 \n( det m\u00e5tte jo v\u00e6re\u00a0 \u2665\u00a0 p\u00e5 den :-)\u00a0 Hihi \u00a0 )\u00a0 \nog s\u00e5 trengte den enda litt mer pynt synes jeg , \ns\u00e5 derfor fikk den en hvit heklet blomster-n\u00e5l \nBlomstern\u00e5len kan flyttes dit du \u00f8nsker :-) \n \nStr - passer \"alle\"\u00a0 tenker jeg :-) \nkr 250,-\n\n Lagt inn av \n18:44 7 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## torsdag 24. mars 2011\n\n### Kl\u00e6r til Barbie :-)............(nr147)\n\n\n\nAv ett lite restegarn-n\u00f8ste , ble dette til :-)\n\nSkj\u00f8rt + Sjal + Veske - til Barbie\u00a0 -\u00a0 Kr 45,-\n\n \n\nPasser nok til alle dukker p\u00e5 Barbie sin st\u00f8rrelse :-)\n\nJenten min har flere som jeg har laget f\u00f8r ,\u00a0\n\nderfor pr\u00f8ver jeg \u00e5 selge dette :-)\n\n## mandag 21. mars 2011\n\n### S\u00f8tt rosa heklet H\u00e5rband (nr 148)\n\n\u00a0\n\nS\u00f8tt rosa heklet h\u00e5rband\u00a0\n\nmed heklet blomst og s\u00f8t knapp i midten av blomsten\u00a0 :-)\n\n \nDet er blomst p\u00e5 knappen ogs\u00e5 :-)\n\n \n\\--------------------\n\n \nTusen TAKK til alle dere\u00a0\n\nfor alle hyggelige kommentarer :-)\n\nJeg blir s\u00e5 glad for de :-)\n\n## l\u00f8rdag 19. mars 2011\n\n### S\u00f8t strikkejakke med \u2665 \u2665 \u2665 (nr 141)\n\n\n\n\u00a0\n\n\u00a0Remade\u00a0 Strikkejakke i bomullsgarn\u00a0\n\nmed heklete \u2665 foran og bak :-)\n\n \n\nBle den ikke s\u00f8t :-)\n\n \n\n\n\nStr ca 1,5 \u00e5r\u00a0\n\nKr 290,-\n\n14:21 10 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## onsdag 16. mars 2011\n\n### Enda mer mat til datteren min :-)\n\n\n\nEnda litt mer mat til datteren min :-)\n\n \nDet skal v\u00e6re Pommes Frits :-)\n\nMen under lek - av datteren min og vennine - s\u00e5 ble det ogs\u00e5 brukt som nuddler :-)\n\nS\u00e5 det kan v\u00e6re flere ting :-)\n\n20:17 5 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 13. mars 2011\n\n### Har du lyst p\u00e5 en vaffel ? :-)\n\n\n\nN\u00e5r jeg heklet Skoleboller , Muffins , Konfekt , Skive med Egg & Bacon ,\n\nSkive med Hvitost , Skive med Egg p\u00e5\u00a0 og Spagetti til datteren min :-)\n\nS\u00e5 laget jeg ogs\u00e5 Vaffler til henne :-)\u00a0\n\n \n\nJeg lurer litt p\u00e5 om jeg skal sy de sammen , at det ser enda mer \"vaflete\" ut da ? :-)\n\n \n\n\\---------\n\n \nDet SN\u00d8R i Bergen igjen \\!\u00a0\n\nHva skjer ?\n\n\n\nVi pleier \u00e5 ha regn og sludd :-)\n\nikke sn\u00f8 ? :-)\n\nbilde er tatt p\u00e5 Kvamskogen i helgen\n\n11:42 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n## fredag 11. mars 2011\n\n### Hvitt-Offwhite \"Hanne-sjal\" (NR 143)\n\nJeg liker \u00e5 lage \"Hanne-sjalene\" mine :-)\n\nSynes dette ble flott jeg :-)\n\n \n## onsdag 9. mars 2011\n\n### \"Eksklusive Opptennings-Briketter\"\n\n\n\n \nInspirert av GNIST\n\nlaget vi ( meg + ungene ) f\u00f8r jul\u00a0\n\n\"Opptennings-Briketter\" av kongler og rester av stearinlys :-)\n\n \nSiden de skulle bli gave , \"kledde\" vi en pepperkakeboks med s\u00f8lvpapir ,\u00a0\n\nsom dermed fungerte som \"sk\u00e5l\"\n\n \nG\u00f8y \"ting\" \u00e5 lage med ungene - da ungene var med p\u00e5 hele prosessen :-)\n\nF\u00f8rst var vi p\u00e5 tur og plukket kongler , s\u00e5 m\u00e5tte de t\u00f8rke noen dager ,\u00a0\n\nog imens samlet vi sterarin-stumper ( fra besteforeldre )\n\n \n\n\nBilde er tatt f\u00f8r jul - derfor r\u00f8d duk p\u00e5 bordet :-)\n\n \n13:44 4 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 6. mars 2011\n\n### Lillebror Remade ullbukse (nr 139)\n\n\n\n Denne buksen er Lillebroren til en bukse jeg har laget f\u00f8r , som da blir Storebror :-)\n\n \nBegge buksene er Redesign , laget av en strikkegenser :-)\n\n \nStorebror ble laget av armene p\u00e5 genseren , og s\u00e5 ble livet strikket opp :-) Se bilde av den her :-)\n\n( hvis du vil )\n\n \nMens Lillebror her , han ble laget av bolen p\u00e5 genseren , ogs\u00e5 heklet litt rundt livet :-)\n\n \nJeg trodde Lillebror skulle ta mindre tid enn Storebror \u00e5 lage ..\n\nMen da tok jeg feil ..\n\nJeg sydde med symaskinen , men var s\u00e5 redd for at det skulle rakne ,\u00a0\n\nat jeg ogs\u00e5 sydde for hand langs alle s\u00f8mmene p\u00e5 innsiden av buksen ..\n\nS\u00e5 det tok lang tid :-)\n\n \nLillebror Remade Ull bukse , str ca 3-4 \u00e5r\u00a0 /\u00a0 Kr 290,-\n\n \n*-------------------------*\n\nS\u00e5 TUSEN TAKK til dere som har nominert meg p\u00e5\n\n \n\n\n \n\nKjole :-)\n\n \nSydd av min mors stuegardiner fra 1970\u00a0 \\!\\! :-)\n\n \nca 2-3 \u00e5r ?\n\n \nHjerte er sydd av en fleese-rest og pyntet med en bit av ett gammelt pynteband :-)\n\n \nTilsalgs i Barneboden\n\neller her fra bloggen :-)\n\n \n\nKr 250,- \n \n\\----------------\n\n \n\nN\u00e5 ser det ut som om det kanskje blir en tur til campingvognen p\u00e5 fjellet :-)\n\nog at vi bare skal ha med de to minste ungene , s\u00e5 det blir en ny opplevelse :-)\n\nInnbiller meg at det blir roligere med 2 enn med 4 :-) \n \n\n\n\n \n\n Jeg er en jente p\u00e5 42 \u00e5r , som liker s\u00f8m og redesign . Jeg liker \u00e5 skape noe nytt av noe brukt :-) S\u00f8mmene mine er nok ikke alltid perfekte :-) Men jeg koser meg og har det g\u00f8y n\u00e5r jeg syr :-) Jeg har mann , 4 barn , hund og katt :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c5b1efa-14ff-4d49-b149-2a0e2649a431"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34515-d262712-Reviews-Ramada_Orlando_Near_Convention_Center-Orlando_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:26:37Z", "text": "For at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\nAnmeldt 20 mars 2017 \n\n\"Awesome Staff {Especially Nights\\], Good and Safe Location Clean rooms Free wifi, Parking and Breakfast\"\n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Ramada Orlando Near Convention Center 2.5\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Groupon, Orbitz, Hotwire, Travelocity, Expedia, Hotels.com, Priceline, Cheap Tickets, Cancelon, getaroom.com, TripOnline SA og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Ramada Orlando Near Convention Center. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n \\*Fraskrivelse \n\nPrisene ovenfor er gjennomsnittspris per natt og inkluderer grunnpris, skatter og avgifter som er gitt av partnerne v\u00e5re. Bes\u00f8k partnerne v\u00e5re for mer informasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebfec05e-6a75-42c0-8713-2ab13b68377a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Ekstremt-vanskelige-arbeidsforhold-446980b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00209-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:57Z", "text": "# Ekstremt vanskelige arbeidsforhold\n\nThomas Spence\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:21\n\nPublisert: 10.jul.2005 00:15\n\n \n72 timer etter terrorangrepet arbeider politi og redningsmannskap fortsatt under sv\u00e6rt t\u00f8ffe forhold for \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s rundt 20 omkomne.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP\u00e5 overflaten er situasjonen ved tog\u2014 og T-banestasjonen King's Cross tilsynelatende begynt \u00e5 falle til ro igjen.Men 30 meter under overflaten arbeider politiets etterforskere og hjelpemannskaper under ekstreme og tildels farlige forhold for \u00e5 rydde opp.Natt til i g\u00e5r m\u00e5tte arbeidet avbrytes i flere timer p\u00e5 grunn av sikkerhetsrisikoen.- Det er sv\u00e6rt vanskelige forhold. Det er ekstremt varmt, ekstremt st\u00f8vfylt og m\u00f8rkt, sier nestleder Andy Trotter ved British Transport Police.Politiet vet ikke n\u00f8yaktig hvor mange omkomne som befinner seg i restene av de to vognene som ble rammet. Bomben gikk av ved bakd\u00f8ren p\u00e5 den fremste vognen i togsettet p\u00e5 vei fra King's Cross til Russell Square. Flere hundre mennesker var ombord.Hele omr\u00e5det rundt Russell Square, hvor mannskapene g\u00e5r inn og ut av tunnelen, er sperret av, slik at de f\u00e5r arbeide helt i fred for mediene.\n\n## Korte skift.\n\nForholdene for mannskapene nede i tunnelen er s\u00e5 vanskelige at de bare kan jobbe i korte perioder om gangen. Og inne i de \u00f8delagte vognene befinner det seg 20 d\u00f8de mennesker i tillegg til de 21 d\u00f8de som allerede er brakt ut. Profesjonelle sjeles\u00f8rgere er hele tiden til stede. Det er fortsatt mye st\u00f8v og r\u00f8yk i luften, som ogs\u00e5 inneholder asbest og andre mulige giftstoffer. Og det er trangt fordi tunnelen bare er bare noen centimeter bredere enn vognene, som delvis er forvandlet til forvridde metalldeler.Tunnelen er ogs\u00e5 skadet av eksplosjonen, og en stund var det frykt for at taket kunne rase sammen.Legg s\u00e5 til at mannskapene hele tiden st\u00f8ter p\u00e5 omkomne og konkrete bevis p\u00e5 hvilke fryktelige krefter de d\u00f8de og skadde ble utsatt for.\n\n## Godt trent.\n\nBorgermester Ken Livingstone har skamrost de tusener av politi, helse- og transportarbeidere som har deltatt i redningsarbeidet, og han sier hjelpen har fungert perfekt i alle ledd.Men selv om Londons politi, helsevesen og transportselskaper hadde trent og forberedt seg p\u00e5 det verst tenkelige scenariet - en terroraksjon med flere bomber mot transportsystemet i rushtiden fredag ettermiddag - s\u00e5 er arbeidet vanskelig.Og politi og redningsmannskaper m\u00e5 hele tiden balansere to hensyn mot hverandre: P\u00e5 den ene siden skal de redde liv og bringe levende og d\u00f8de ut s\u00e5 raskt som mulig. P\u00e5 den annen skal etterforskerne sakte, m\u00f8ysommelig og systematisk samle inn hver minste bit og spor som kan bidra til \u00e5 oppklare hva som har skjedd, hvem som sto bak, og som siden kan benyttes som bevis for \u00e5 f\u00e5 gjerningsmennene d\u00f8mt i retten.Innsamlingen og gjenoppbyggingen av den \u00f8delagte bussen og vognene er beskrevet som det st\u00f8rste puslespillet i London noensinne.\n\n\n\nP\u00e5r\u00f8rende og s\u00f8rgende str\u00f8mmer til King's Cross etter terrorbombene. Mange legger ned blomster, andre tenner lys, noen bare gr\u00e5ter.\n\n\n\nPoliti i stort antall er synlig tilstede ved King's Cross. 30 meter under jorden arbeider etterforskerne under meget vanskelige forhold med \u00e5 rydde og sikre bevis. I g\u00e5r f\u00f8rte bombetrusler til at stasjonen ble evakuert p\u00e5 nytt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0f549a8-16fd-4c2d-98b7-2f1b16ced152"}
+{"url": "http://docplayer.me/1592174-Dyroy-kommune-moteinnkalling-utvalg-formannskapet-motested-moterom-1-kommunehuset-dato-10-05-2010-tidspunkt-15-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:53:49Z", "text": "21 2 kommunal planlegging: Ivaretakelse av interessene til fiskeri -, havbruks-, turist - og friluftsinteresser Kartlegging av gytefelt, viktige fiskeomr\u00e5der, koraller og bevaringsverdig natur Kommunene f\u00e5r kartdata som gj\u00f8r kystsoneplaner og planlegging av gj\u00f8rem\u00e5l i kystsonen enklere Gi utgangspunktet for b\u00e6rekraftig forvaltning av omr\u00e5det Gi grunnlag for \u00e5 iverksette EUs vanndirektiv Spredning av oljeutslipp, virus, alger osv. modelleres i egen str\u00f8mmodell Etter fase III vil hver av kommunene f\u00e5: 1. Marine grunnkart: Basiskart med m\u00e5ledata: \\* Batymetri (viser landskapet under vann) \\* Backscatter (uttrykk for reflektivitet, forteller om bunnens hardhet) \\* Skyggerelieff (kan brukes til \u00e5 fremheve undervannlandskapet ved \u00e5 analysere landskapet fra ulikt innfallende lys) \\* Skr\u00e5ning (viser kanter, osv) 2. Temakart basert p\u00e5 tolkninger eller modeller Sediment (viser sedimenttypene som f.eks. stein, leire, pukk, mudder, fjell osv) Ankringsforhold (viser hvor det er trykt \u00e5 ankre, gir grunnlag for bruk av spesielle ankre) Gravbarhet/kabeltrase (gir mulighet til \u00e5 finne gode traseer for elektriske kabler, fiberkabel, vannledninger) Str\u00f8mforhold (Gjenspeiler mange hundre \u00e5rs flytting av sedimenter, kan fortelle om historisk r\u00e5dende str\u00f8mmer) Milj\u00f8forhold (viser fjordens friskhet, forurensede omr\u00e5der) Habitater (stedet der en art fins, trives) Kartene skal v\u00e6re tilgjengelig elektronisk og tilpasset det formatet kommunen bruker i sine kartbaser. Prosjektet har mottatt tilskudd fra Troms Fylkeskommune p\u00e5 kr ,-. Andelen for kommunene vil v\u00e6re avhengig av hvor mange kommuner som blir med. Kostnadene vil ogs\u00e5 \u00f8ke om antallet deltakerkommuner \u00f8ker fordi omr\u00e5det med dette utvides. For Dyr\u00f8y kommune, som har deltatt i prosjektets tidligere faser, er budsjettert egenandel p\u00e5 maksimum ,- pr. \u00e5r over to \u00e5r. Side 21\n\n23 Troms Fylkeskommune v/ Fylkesr\u00e5d for n\u00e6ring Knut Werner Hansen Postboks TROMS\u00d8 7. mai 2009 S\u00d8KNAD OM TILSKUDD TIL ASTAFJORDPROSJEKTET FASE III Viser til hyggelig og informativt m\u00f8te i Troms\u00f8 den 3. april Prosjektgruppen for S\u00f8r-Troms Regionr\u00e5d har foretatt en del unders\u00f8kelser samt klargjort for oversendelse av s\u00f8knaden i forbindelse med videref\u00f8ring av Astafjordprosjektet i en fase III. S\u00f8knaden sendes inn p\u00e5 vegne av et interkommunalt samarbeid for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass finansieringen. Vi tar sikte p\u00e5 \u00e5 utvide prosjektet til \u00e5 omfatte alle kommunene i S\u00f8r-Troms Regionr\u00e5d og kommuner som naturlig har interesser av \u00e5 v\u00e6re med i prosjektet (S\u00f8r-Senja). Ved en eventuell tildeling vil prosjektgruppa g\u00e5 inn som styringsgruppe for prosjektet og eierne vil v\u00e6re deltagende kommuner. Prosjektet har pr. i dag \u00f8nske om et mer utstrakt samarbeid med milj\u00f8er i Troms\u00f8, og vil derfor gjerne ha med en representant fra Troms Fylkeskommune i styringsgruppen. Astafjordprosjektet har vist seg \u00e5 v\u00e6re et viktig verkt\u00f8y for marin n\u00e6ringsutvikling i S\u00f8r Troms. Prosjektet har allerede f\u00e5tt stor interesse regionalt, nasjonalt og internasjonalt p\u00e5 grunn av dokumenterte \u00f8konomisk m\u00e5lbare resultater. Prosjektgruppa hadde den 3. april 2009 et positivt m\u00f8te med Norges Fiskerih\u00f8gskole/ Universitetet i Troms\u00f8 og Norsk Senter for Bygdeforskning. Disse har signalisert interesse for \u00e5 bruke prosjektgrunnlaget i egen forskning, prim\u00e6rt relatert til samfunnsfaglige - og \u00f8konomiske studier. Side 23\n\n24 Prosjektet s\u00f8ker herved om tilskudd, stort kr fordelt over to \u00e5r, dvs. kr pr. \u00e5r. Dette utgj\u00f8r ca. 44 % av totalkostnadene i prosjektet. For flere detaljer ang\u00e5ende kostnader og finansieringsplan, se vedlagte prosjekts\u00f8knad. Vi ser fram til Deres tilbakemelding og h\u00e5per p\u00e5 et positivt svar. Vennlig hilsen Prosjektgruppa S\u00f8r-Troms Regionr\u00e5d Helge Eriksen Svein Berg Marit Johansen Leder i S\u00f8r-Troms Regionr\u00e5d Ordf\u00f8rer i Sk\u00e5nland Ordf\u00f8rer i Ibestad Ordf\u00f8rer i Harstad Side 24\n Dyr\u00f8y kommune Den l\u00e6rende kommune M\u00f8teprotokoll Formannskapet Utvalg: M\u00f8tested: M\u00f8terom 1, Kommunehuset Dato: 21.11.2011 Tidspunkt: 13:00 F\u00f8lgende faste medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer Randi\n### PROTOKOLL. M\u00f8tet startet kl 09.00 med bedriftsbes\u00f8k hos Anleggsskolen AS. Deretter bes\u00f8kte formannskapet Per Tore Fredriksens selvbygde b\u00e5t Lisa II.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04b22e04-8eaf-4559-b911-9de06aa65c2c"}
+{"url": "http://docplayer.me/3175702-5-11-si-magasinet-rehabilitert-habilitering-12-13-et-magasin-fra-sykehuset-innlandet-hf-november-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:05Z", "text": "\n\n3 Leder: Fakta om SI N\u00f8kkeltallene per 31. desember 2010 for Sykehuset Innlandet er n\u00e5 lagt ut p\u00e5 nettet. Det er en respektabel virksomhet vi er en del av med 6,7 milliarder kroner i omsetning og n\u00e6r ansatte (\\!). SI ut\u00f8ver spesialisthelsetjeneste til befolkningen i 48 kommuner med innbyggere. Tar vi med Nes kommune i Akershus, som har lokalsjukehusavtale med SI, blir det innbyggere. I Innlandet er SI en stor akt\u00f8r i flere kommuner; i mange tilfeller den st\u00f8rste arbeidsplassen utenom kommunen. SI betyr mye for helsetilbudet lokalt med aktivitet p\u00e5 mer enn 40 steder. St\u00f8rst betydning har allikevel det pasienttilbudet vi yter. Psykisk helsevern Divisjon Psykisk helsevern har tjenester som dek - ker barn, unge og voksne med problemstillinger om rus, psykoser, alderspsykiatri, akutt- og langtidsspsykiatri. Sentralsjukehustilbud finner vi p\u00e5 Reinsvoll og Sanderud, desentraliserte tilbud (DPS) er lokalisert i Lillehammer, Otta, Gj\u00f8vik, Hadeland, Toten, Valdres (Aurdal), Hamar, Elve - rum, Kongsvinger og Tynset. Barne- og ungdomspsykisk helsetilbud har vi lagt til Lille hammer, Otta, Gj\u00f8vik, Hadeland, Hamar, Elverum, Kongsvinger, Tynset og Sanderud. Og rus p\u00e5 Hov og S\u00f8rlihaugen. Mer enn 50 ambulanser Divisjon Prehospitale tjenester har mer enn 50 ambulanser plassert p\u00e5 29 stasjoner. Dette er Tyn - set, Koppang, Rendalen, Folldal, Elverum, Rena, Trysil, Engerdal, \u00c5snes, Hamar, Moelv, Kongsvinger, Eidskog, Sand, Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Vinstra, Otta, V\u00e5g\u00e5, Lom, Domb\u00e5s, Lesja, Gj\u00f8vik, Nordre Land, S\u00f8ndre Land, Hade - land, Fagernes, Bagn og Ryfoss. Ogs\u00e5 to helseekspresser h\u00f8rer med i transportvirksomheten. I til legg har divisjonen AMK i Gj\u00f8vik, og ogs\u00e5 ansvar for Pasientreiser lokalisert til Moelv, samt det administrative ansvaret for Prosjekt N\u00f8dnett Helse RHF. Divisjon Habilitering og rehabilitering har enheter som ligger p\u00e5 Ottestad, Follebu, Gj\u00f8vik, Nydal og Lillehammer. Bredt somatisk spekter De somatiske divisjonene har sine sjukehus plassert i Gj\u00f8vik, Lillehammer, Elverum, Hamar, Kongs vinger og Tynset. Fra Gj\u00f8vik betjenes LMS (Lokalmedisinsk Senter) i Valdres (Fagernes) og fra Lillehammer LMS i Nord-Gudbrandsdal (Otta). Elverum har en radiologisk poliklinikk i Trysil, mens Tynset har en ortopedisk poliklinikk p\u00e5 Oppdal. For \u00e5 gi god service til alle disse enhetene har SI valgt \u00e5 samle noen funksjoner i tverrg\u00e5ende divi - sjoner. Det gjelder Medisinsk service og Eiendom og intern service. N\u00f8kkeltall for disse, samt mye annet interessant stoff, vil du finne p\u00e5 v\u00e5re nettsider. S\u00f8k opp Faktabrosjyren og \u00c5rsmelding. Stein Tronsmoen Kommunikasjonsdirekt\u00f8r \u00abSt\u00f8rst betydning har allikevel det pasienttilbudet vi yter.\u00bb Stadig flere pasienter SI behandler stadig flere pasienter. Virksomhetsrapporten ved utgangen av september forteller om mer enn pasientbehandlinger i somatikk og psykisk helsevern, ca flere enn p\u00e5 samme tid i fjor. Innen dag, d\u00f8gn og poliklinikk er det behandlet vel pasienter i somatikk. Hab-rehab har hatt en betydelig reduksjon, mens divisjon Elverum-Hamar har hatt en \u00f8kning p\u00e5 nesten De andre somatiske divisjonene har mindre endringer. Voksenpsykiatri og BUP har hatt nedgang i poliklinisk aktivitet, mens rus har hatt en betydelig \u00f8kning. Side 3 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n4 Gj\u00f8vik f\u00f8rst med GTT Bruk av Global Trigger Tool (GTT) er et viktig virkemiddel i et m\u00e5lbevisst arbeid for \u00e5 bedre pasientsikkerheten, og et av de virkemidlene som st\u00e5r sentralt i den nasjonale \u00abI trygge hender 24/7\u00bb-kampanjen. I SI er det p\u00e5 Gj\u00f8vik en har bredest erfaring i bruk av GTT. Vi dro dit. Der er det to slike team, ett i kirurgisk avdeling og ett p\u00e5 gyn. Vi m\u00f8tte Kari Mette Vika og Anja By - fuglien i kirurgiteamet, som mener at en allerede kan se positive resultater. Det kan de si mer om i desember, da foreligger det rapport for annet halv\u00e5r, som kan sammenlignes med den fra \u00e5rets f\u00f8rste m\u00e5neder. Men inntrykket er at det alt har skjedd forbedringer. Jeg opplever holdningen til dette som veldig positiv. Det var avdelingen selv som tok kontakt med meg, fordi de \u00f8nsket \u00e5 starte med GTT, sier Kari Mette Vika. Teamets tredje medlem, overlege Espen M\u00f8rk, er forel\u00f8pig noe avventende, men tror allikevel at GTT kan ha en effekt (se egen sak). Startet h\u00f8sten 2010 Vi startet i fjor h\u00f8st, og tok da for oss journaler tilbake til juni. Hensikten er \u00e5 lete etter \u00abtriggere\u00bb, ulike forhold som kan ha utl\u00f8st pasientskade, utover det som kan ansees som normal risiko. Vi f\u00e5r ut skjemaer som gir oss god oversikt over hvor mange triggere vi har funnet, hvilken type triggere det dreier seg om, hvor mange trig - gere som har utl\u00f8st skade og hvilken skade det dreier seg om. Vi har ogs\u00e5 registrert en del bifunn, som at venfloner har g\u00e5tt tett og blitt oppdaget s\u00e5 sent at pasienten har mistet en dose, eller svikt i medi sinsk teknisk utstyr som ikke er meldt til TQM. Side 4 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n5 Rapport i desember: Kari Mette Vika og Anja Byfuglien (t.h.) mener at en allerede kan se positive resultater. Det kan de si mer om i desember, da foreligger det rapport for annet halv\u00e5r, som kan sammenlignes med den fra \u00e5rets f\u00f8rste m\u00e5neder. Fire hovedomr\u00e5der Hva slags triggere finner dere? Det er p\u00e5 fire omr\u00e5der vi finner de fleste: Hemo globinfall etter operasjoner, manglende blod - transfusjoner, infeksjoner og komplikasjoner i prosedyrer. Klarer vi \u00e5 redusere pasientskadene p\u00e5 disse fire omr\u00e5dene vil mye v\u00e6re vunnet, mener de. I starten gikk Anja og Kari Mette sammen om journalgjennomgangen. Vi fant snart ut at vi var s\u00e5 samstemte at det ikke var n\u00f8dvendig at begge to gjorde samme jobb, derfor g\u00e5r Anja n\u00e5 gjennom journalene mens Kari Mette f\u00f8rer registreringsskjemaene. De leveres videre til overlege Espen M\u00f8rk, som gjennomg\u00e5r funnene og vurderer om det er reelle komplikasjoner eller skader som er utl\u00f8st av unders\u00f8kelse/behandling eller om det kan ansees som en naturlig konsekvens av pasientens sykdom. Fokus p\u00e5 system I GTT er det ingen jakt p\u00e5 syndebukker, det er utelukkende et faglig verkt\u00f8y. Vi er ute etter \u00e5 finne svakheter i systemet, i 95 prosent av alle u\u00f8nskede hendelser er det systemet og ikke enkelt - personer som er \u00e5rsak. Kanskje det er det som er utfordringene med TQM, at en tenker mer person enn system, undrer Kari Mette Vika. F\u00e6rre triggere Hver journalgjennomgang, 10 tilfeldig valgte journaler gjennomg\u00e5s hver 14 dag, har til n\u00e5 gitt fra seks sju til 20 \u00abtriggere\u00bb. Men alle disse har ikke f\u00f8rt til pasientskade. Det er ogs\u00e5 situasjoner der en ikke kan si at en bestemt trigger har gitt skade, men at skaden er utl\u00f8st av en kombinasjon av flere triggere. I trigger-skjemaene skal det registreres pasientskader per pasientd\u00f8gn og per 100 innleggel - ser. I f\u00f8rste halv\u00e5r var det et gjennomsnitt p\u00e5 38 pasientskader per ligged\u00f8gn, det varierte fra 0 til 80. Den store variasjonen viser at det er viktig \u00e5 f\u00f8lge dette over tid. Vi ser ogs\u00e5, sier Anja, at etter at vi satte fokus p\u00e5 dette er antall skader og u\u00f8nskede hendelser per 100 utskrevne pasienter g\u00e5tt noe ned. Antallet var h\u00f8yt i starten, og ble lavere etter at det ble et sterkt fokus p\u00e5 dette. Fem kategorier Trigger-skadene deles i fem kategorier, fra E til I: E Forbig\u00e5ende skade som krever behandling F Forbig\u00e5ende skade som har f\u00f8rt til lengre sykehusopphold G Langvarig skade/varig men H Livreddende behandlingstiltak I Pasienten er d\u00f8d De aller fleste triggerne vi har funnet er i gruppe E og F, noen f\u00e5 i G. Jeg synes GTT fungerer veldig bra, og at det gir oss kunnskap om hvordan vi driver v\u00e5r virksomhet, og peker p\u00e5 hvor vi even tu - elt har forbedringspunkter. Det er langt fra all kvali tet som kan m\u00e5les, men i GTT er dette m\u00e5l - bart. Uansett skadekategori har dette en kostnad for pasientene, og en kostnad for helseforetaket i form av personell og penger, fordi det vi finner krever behandling. Hvis vi f\u00e5r gjort noe med \u00abde fire store\u00bb ville det v\u00e6re en sv\u00e6rt god investering, mener Vika. Rapporter I tillegg til rapportering to ganger i m\u00e5neden skal helseforetakene rapportere pasientskader til sentral myndighet i et \u00e5rsskjema. Har skal en f\u00e5 fram det samlede antall pasientskader som er identifisert gjennom \u00e5ret. Dette skjemaet skal inneholde opplysninger om: Alvorlighetsgrad i forhold til de fem kategoriene Type skade, som for eksempel infeksjon, bl\u00f8dning, blodpropp og s\u00e5 videre Type avdeling pasienten ble behandlet ved da skaden oppsto Om skaden oppsto innenfor eget helseforetak Hva er en \u00abtrigger\u00bb? De som har levd en stund husker Trigger som navnet p\u00e5 hesten til westernhelten Roy Rogers. Kari Mette Vikas forklarer hva hun legger i begrepet trigger. Det er noe ganske annet: Det er en journalopplysning som brukes som utgangspunkt for \u00e5 se om det har oppst\u00e5tt skade hos pasient, men en trigger m\u00e5 ikke n\u00f8dvendigvis ha gitt skade, men noe som kan komme til \u00e5 gi skade. Vi har satt at lengden p\u00e5 sykehusoppholdet spiller inn, jo lenger pasienten ligger, jo flere triggere oppst\u00e5r det. Kort om GTT GTT er en lite ressurskrevende teknikk for \u00e5 finne komplikasjoner/ pasientskade for\u00e5rsaket av unders\u00f8kelse og/eller behandling. To sykepleiere skal annenhver uke gjen nomg\u00e5 10 tilfeldig utplukkende pasientjournaler p\u00e5 jakt etter \u00abtrig- gere. Deres funn skal s\u00e5 ettersees av lege som vurderer om registrerte triggere har gitt skade/komplikasjon eller om skaden er en naturlig konsekvens av pasientens sykdom. Avventende lege Overlege Espen M\u00f8rk som har den faglige gjennomgangen av GTT-skjemaene er noe usikker p\u00e5 hvor stor forbedringseffekt GTT vil ha. Min oppgave er \u00e5 vurdere om de registrerte triggerne har gitt noen form for skade. Det vil uansett v\u00e6re et definisjonssp\u00f8rsm\u00e5l. Men fokuset dette setter p\u00e5 forbedringsarbeidet er positivt, og kan slik sett ha en effekt, sier han. De omr\u00e5dene der det registreres flest triggere er omr\u00e5der vi allerede har et sterkt fokus p\u00e5, og mange av de triggerne som registreres klassifiserer ikke jeg som skade, ut fra den definisjonen p\u00e5 skade som GTT forutsetter. Ved hoftetransplantasjon eller et kraftig l\u00e5rhalsbrudd, for eksempel, er det normalt at det blir mye blod, da er ikke det en skade vi p\u00e5f\u00f8rer pasientene. Prinsipielt mener jeg at all kvalitetsregistrering har en hensikt. Hvor vidt dette er det beste virkemidlet er jeg mer i tvil om. Men fokuset p\u00e5 kvalitet som registreringene og tilbakemeldingene til de ansatte i avdelingen gir kan jo bety at man yter enda litt mer for \u00e5 gj\u00f8re jobben best mulig, sier han. Side 5 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n6 Det kan bli veldig interessant \u00e5 f\u00f8lge det doktorgradsarbeidet stipendiat Anne Vifladt n\u00e5 har gitt seg i kast med: Hun skal studere pasientsikkerhetskulturen i Sykehuset Innlandet. Pasientsikkerhetskulturen under lupen H\u00f8yaktuelt med andre ord. Parallelt med den store nasjonale pasientsikkerhetskampanjen \u00abI trygge hender 24/7\u00bb er det satt i gang en rekke tiltak i SI, dels som en f\u00f8lge av denne kampanjen, dels i forkant av den. Det satset bredt for \u00e5 lokalisere forbedringspunkter. I dette bildet passer Anne Viflads prosjekt som h\u00e5nd i hanske. Med min bakgrunn som anestesisykepleier har jeg alltid v\u00e6rt opptatt av pasientsikkerhet, det har alltid v\u00e6rt sterkt foku - sert i avdelingen, sier hun. Tre\u00e5rig og tredelt Prosjektet som planlegges er b\u00e5de tre\u00e5rig og tre - delt. F\u00f8rste del dreier seg om gjennomgang av eksi - sterende data, i annen del henger hun seg p\u00e5 GTT (Global Trigger Tool) som n\u00e5 gjennomf\u00f8res i alle somatiske divisjoner, og \u00f8nsker \u00e5 se om og hvor - dan pasientsikkerhetskulturen endrer seg. Og i siste og avsluttene del vil hun sammen med h\u00f8gskolene se p\u00e5 andre faktorer som p\u00e5virker pasient - sikkerhetskulturen. Ubrukte data Det er hennes hovedveileder, Per Farup, som fikk ideen til prosjektet. Det forel\u00e5 tre ulike pasient - sikkerhetskulturunders\u00f8kelser i SI. Anestesi - sykepleier Jon Petter Blixt, farmas\u00f8yt Bj\u00f8rg \u00d8. Simon sen, begge fra SI, og intensivsykepleier Randi Ballangrud fra H\u00f8gskolen p\u00e5 Gj\u00f8vik gjennomf\u00f8rte alle unders\u00f8kelser i perioden h\u00f8sten 2008/v\u00e5ren Disse unders\u00f8kelsene omfatter enkelte avdelinger og enheter ved alle de somatiske sykehusene i SI, men var ikke bearbeidet samlet, sier Farup. F\u00f8rste del av Vifladts arbeid blir derfor \u00e5 se disse i sammenheng, dette skjer i full forst\u00e5else med de tre. Jeg mener vi har data nok til \u00e5 f\u00e5 noe nyttig ut av dette, sier Farup. Forbedringspunkter Hva kan det v\u00e6re? Vi vet fra brede internasjonale unders\u00f8kelser hvor normen for god pasientsikkerhetskultur lig - ger, hvordan den b\u00f8r v\u00e6re. Derfor b\u00f8r dataene, etter at de er analysert, kunne si oss noe om hvor i SI vi b\u00f8r lete etter forbedringspunktene. Skal vi tro Petter F. Hjorts anslag d\u00f8r det \u00e5rlig opp mot 200 pasienter i SI p\u00e5 grunn av feil, og p\u00e5f\u00f8res skader. Det skulle indikere at det b\u00f8r v\u00e6re forbedringsmuligheter? Jeg vil ikke diskutere Hjorts anslag, ut over at de virker h\u00f8ye, men det ville jo v\u00e6rt merkverdig om det ikke ogs\u00e5 i SI er ting som kan forbedres. I utgangspunktet er vel v\u00e5r teori at pasientsikkerhetskulturen i SI verken er bedre eller verre enn andre steder, sier han. Det er Anne Vifladt enig i, men er p\u00e5 dette innledende stadiet i prosjektet forsiktig. Vi starter ikke med svarene, de f\u00e5r komme som en f\u00f8lge av prosjektet, sier hun. Vi kan ha en del antakelser. En av m\u00e5lsettingene mine er \u00e5 finne om det er variasjoner i pasientsikkerhetskulturen, p\u00e5, innad og mellom ulike niv\u00e5er og enheter, og slik finne hvor en kan gj\u00f8re en ekstra innsats for \u00e5 bedre kulturen. Jeg vil ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 se om det er noe som karak teriserer de avdelingene som har svakere pasientsikkerhetskultur enn andre. Kan det v\u00e6re arbeidspress, prosedyrer, organisering eller andre forhold som kan forklarer at kulturen kan v\u00e6re forskjellig? Det h\u00e5per jeg at prosjektet kan gi noen svar p\u00e5, sier hun. Variasjoner Hva legger dere i begreper d\u00e5rlig kultur? Jeg foretrekker nok \u00e5 snakke om variasjoner i kulturen, sier Anne Vifladt. De internasjonale Side 6 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n7 sp\u00f8rreskjemaene vi benytter m\u00e5ler ulike dimensjoner ved kulturen, ut fra dette b\u00f8r det v\u00e6re mulig \u00e5 sammenligne mellom enheter, avdelinger og divi - sjoner. Men vi vil nok bare kunne skumme overflaten av kulturen, det vi kan beskrive som pasientsikkerhetsklimaet, det overordnede milj\u00f8et i enhetene. Det er det det er mulig \u00e5 m\u00e5le med sp\u00f8rreskjema, sier hun. Global Trigger Tool I neste fase, forteller Vifladt, henger vi oss p\u00e5 det GTT-prosjektet som n\u00e5 gjennomf\u00f8res i sykehuset. Ved \u00e5 m\u00e5le kulturniv\u00e5et i forkant (fase 1) og etter halvannet \u00e5r b\u00f8r vi kunne se om det har skjedd en endring, og hvordan den har v\u00e6rt. Det vi tror, sier Farup, er at regelmessig bruk av GTT vil bety at det blir flere tilbakemeldinger til de ansatte, og at dette vil utl\u00f8se diskusjoner om uheldige hendelser i st\u00f8rre omfang enn til n\u00e5, om hvordan det skjedde og hva en kan gj\u00f8re for \u00e5 hindre at det skjer igjen. Trinn tre Den siste hoveddelen av prosjektet vil dreie seg om \u00e5 finne fram til andre ting som kan p\u00e5virke pasient - sikkerhetskulturen. Dette vil skje i samarbeid med h\u00f8gskolene p\u00e5 Gj\u00f8vik og Elverum. Metodene i det planlagte forskningsprosjektet ble for \u00f8vrig belyst p\u00e5 den store helseforskningskonferansen p\u00e5 Honne i slutten av september. Her skisserte Vifladt b\u00e5de metodene som blir benyttet og hvordan man velger variabler for \u00e5 studere pasientsikkerhetskulturen og de faktorene som p\u00e5virker den. Valg av variabler og hvordan de skal m\u00e5les er en viktig del av planleggingen, og avgj\u00f8rende for et vellykket resultat, mener Per Farup. Det er avgj\u00f8rende \u00e5 l\u00e6re god forskningsmetodikk. Det er en viktig merverdi ved et prosjekt som dette, understreker han. L\u00e6rdom fra andre Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 registrere, sier Anne Vifladt, at de skjemaene pasientsikkerhetsforsknin - gen baserer seg p\u00e5 har sitt utgangspunkt i h\u00f8y - risikoomr\u00e5der, som flyindustri og atomteknologi. Vi kan jo stille oss sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorfor vi m\u00e5 g\u00e5 til slike omr\u00e5der for \u00e5 finne en sikkerhetskultur vi kan strekke oss etter. Men vi m\u00e5 s\u00f8ke l\u00e6rdom der den finnes, sier hun. Helsetjenesteforskning Sammen med Bj\u00f8rg \u00d8. Simonsen har vi n\u00e5 dannet en liten forskningsgruppe som driver helsetjeneste - forskning, sier Farup. Bj\u00f8rg Simonsen har et prosjekt omkring legemiddelberegning. Manglende ferdigheter i legemiddelberegning kan \u00f8ke risikoen for feildosering. Hun ser p\u00e5 hvilke tiltak som kan v\u00e6re effektive for \u00e5 bedre kunnskapene. SI-Maga - sinet kommer n\u00e6rmer tilbake til dette i et senere nummer. Under lupen: Sammen med sin hovedveileder Per Farup planlegger stipendiat Anne Vifladt n\u00e5 \u00e5 sette pasientsikkerhetskulturen i SI under lupen. Hun planlegger et tredelt, tre\u00e5rig prosjekt. Side 7 SI magasinet 5/2011\n\n og etter halvannet \u00e5r b\u00f8r vi kunne se om det har skjedd en endring, og hvordan den har v\u00e6rt.\")\n\n8 Helseforskningskonferanse: Samhandling i fokus En kan ikke annet enn imponeres over den brede helserelaterte forskningen som fore - g\u00e5r i SI og ved de tre h\u00f8gskolene i Innlandet. Ikke mindre enn 40 ulike prosjekter ble presentert under Innlandets helseforskningskonferanse 2011, den fjerde i rekken. Forskningssjef Ola Dahl oppsummerte med \u00e5 konstantere at denne \u00e5rlige konferansen har kommet for \u00e5 bli, men \u00e5pnet ogs\u00e5 for \u00e5 gj\u00f8re endringer. Fra \u00e5rsskiftet er det slutt p\u00e5 at legemiddelindustrien sponser seminarer, kurs, kongresser, studiereiser. Kanskje vi derfor b\u00f8r utvide rammene noe, \u00e5 se om vi kan kompensere for noe av det som blir borte? spurte han. Til SI-Magasinet utdyper han dette. Det er bra framm\u00f8te p\u00e5 denne konferansen, men det er ikke mange leger. Hvordan skal vi f\u00e5 med dem? Kanskje nettopp det at legemiddelindustrien forsvinner som sponsor kan bidra til at flere leger tiltrekkes av denne konferansen? Men da b\u00f8r vi tenke n\u00f8ye gjennom hva som kan interessere dem. Samhandlingsforskning Det var samhandling som var tema for den f\u00f8rste delen av konferansen, der det var tre foredrag i plenum. Samhandlingsreformen bygger i liten grad p\u00e5 forskningsbasert kunnskap. For \u00e5 f\u00e5 et optimalt resultat av reformen m\u00e5 innf\u00f8ringen f\u00f8lges av forskning som gir kunnskap om effekten av ulike sam handlingstiltak. Sykehuset Innlandet har med sin desentraliserte struktur og n\u00e6re kontakt med prim\u00e6rhelsetjenesten enest\u00e5ende muligheter for denne typen forskning, het det i invitasjonen. Leder av universitetsprosjektstyret for Innlandet, Ulf Christensen, som har daglig tilhold ved Universitetet i Troms\u00f8, viste at han fortsatt har tro p\u00e5 universitetstanken (se egen sak). N\u00e5r, hva og hvordan? Professor Grete Syn\u00f8ve Botten ved avdeling for helseledelse og helse\u00f8konomi ved Universitetet i Oslo slo fast at samhandling ikke er en vitenskaplig gren. N\u00e5r, hva og hvordan skal samhandlingskvalitet m\u00e5les og vurderes? undret hun, men mente det var mye \u00e5 gripe fatt i. Samhandling er et stort uutforsket felt, der dere b\u00f8r la forskerne selv definere spennende og spenstige problemstillinger, r\u00e5det hun. En utfordring i Innlandet, sa hun, er de sm\u00e5 og spredte forskningsmilj\u00f8ene. Det vil v\u00e6re en ut fordring \u00e5 f\u00e5 til et langt sterkere forskningssamarbeid mellom SI og h\u00f8g skolene/innlands universi - tetet. Krevende forskningsoppgaver Professor Tor Inge Rom\u00f8ren ved H\u00f8gskolen p\u00e5 Gj\u00f8vik hadde \u00abForskning med utgangspunkt i Samhandlingsreformen\u00bb som tema for sitt innlegg: Hva er samhandlingsreformen n\u00e5r vi skreller vekk \u00abgarnityret\u00bb? spurte han, det er en oppgavefordelingsreform og en forebyggingsreform, der hensikten er \u00e5 redusere behovet for sykehusinnleggelser i en aldrende befolkning. Han s\u00e5 for seg en rekke ekstremt krevende forskningsoppgaver. Selv reiste han en spennende problemstilling; Hva vil reformen inneb\u00e6re for forholdet mellom sparte helse- og omsorgstjenester og \u00f8kte trygde - utgifter? Forebygging, flere \u00abbillige\u00bb kommunale tjenester og f\u00e6rre sykehusinnleggelser p\u00e5 den ene siden, satt opp mot de \u00f8kte trygdeutgiftene fore - byggingens \u00f8kte levealder inneb\u00e6rer. Innlederne: Ulf Christensen (t.v.), Tor Inge R\u00f8m\u00f8ren og Grete Syn\u00f8ve Botten ble som seg h\u00f8r og b\u00f8r takket med blomster. Side 8 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n9 Selv om det er mange sm\u00e5 forskningsmilj\u00f8er i Sykehuset Innlandet, skjer det en imponerende bred og mangeartet forskning rundt om i SI. Derfor henger ogs\u00e5 SIs forskningspris h\u00f8yt, og det er ikke p\u00e5 grunn av de beskjedne kronene prisvinneren f\u00e5r. Her er det \u00e6ren som teller. I \u00e5r var det jordmor Elisabeth Hals ved f\u00f8deavdelingen p\u00e5 Lillehammer som fikk \u00e6ren, diplom og penger. SIs forskningspris til Elisabeth Hals Forskningsprisen tilfaller den som st\u00e5r bak det beste vitenskaplige publikasjonen i \u00e5ret som gikk. Prisen for 2010 ble utdelt under Innlandets Helseforskningskonferanse p\u00e5 Honne i slutten av september. Det ble utdelt i alt fem priser under denne \u00e5rlige konferansen, i tillegg til SI-prisen var det en pris for hver av de tre h\u00f8gskolene i Innlandet og en fellespris for en publikasjon utg\u00e5tt av samarbeid mellom institusjonene. Den gikk i \u00e5r til Bente Weimand fra H\u00f8gskolen i Hedmark, som har samarbeidet b\u00e5de med H\u00f8gskolen i Gj\u00f8vik, Akershus universitetssykehus og Universitetet i Karlstad om forskning rundt \u00abByrde og helse hos p\u00e5r\u00f8rende til personer med alvorlig psykisk lidelse\u00bb. Banebrytene Forskningssjef Ola Dahl var raus med godordene under overrekkelsen. Du er en sv\u00e6rt fortjent vin - ner, sa han. Mens Ellisabeth Hals p\u00e5 sin side sa det ikke hadde blitt noen publikasjon uten den gode st\u00f8tten fra en rad medforfatter og gode hjelpere. Hennes studie har resultert vi en betydelig reduksjon i f\u00f8delsesrift. Den ble publisert i \u00abAmerican Journal of Obstetricians and Gynecologists\u00bb i oktober i fjor. Hun gjennomf\u00f8rte i perioden et multi senterintervensjonsprogram som omfatter ikke mindre enn vaginale f\u00f8dsler ved universitetssykehusene i Troms\u00f8 og Stavanger og ved sykehusene i \u00c5lesund og Lillehammer. Det ble samlet data i en tre\u00e5rs periode f\u00f8r og en tilsvarende periode etter intervensjonstidspunktet. Halverte skader Tre av sykehusene hadde f\u00f8r intervensjonen h\u00f8yere frekvens av sfinkterrupturer enn landsgjennomsnittet, Lillehammer med 4,84 prosent av antall f\u00f8dsler, Stavanger med 4,75 og \u00c5lesund med 4,98, mens Troms\u00f8 l\u00e5 under snittet, med 3,68 pro - sent. I det tredje \u00e5ret etter intervensjonen var gjennomsnittshyppigheten redusert til 1,73 pro sent, det var alts\u00e5 snakk om mer enn en halver ing av skade - hyppigheten. Det var stor reduksjon b\u00e5de ved instrumentelle og normale f\u00f8dsler. Ingen variasjoner i risiko fak - tor ene kunne forklare nedgangen i rupturer, sa Elisabeth Hals da hun etter prisutdelingen orienterte om sin forskning. F\u00f8dselsteknikk Det var Nasjonalt r\u00e5d for f\u00f8dselsomsorg som initierte studien, som en del av sin strategiplan for \u00e5 redusere antallet alvorlige f\u00f8dselsrift. En teori, som viste seg \u00e5 holde, var at f\u00f8dselsteknikk var viktig. Tidligere studier fra Finland, som har lav frekvens av slike skader, kunne tyde p\u00e5 det. Det ble derfor satt fokus p\u00e5 f\u00f8dselsteknikk og kommu ni - kasjon i siste fase av f\u00f8dselen og p\u00e5 oppl\u00e6ring av personalet. Elisabeth Hals konkluderte med \u00e5 oppfordre andre sykehus til \u00e5 introdusere lignende intervensjonsprogram for \u00e5 forebygge slike f\u00f8dselsskader. Og det er det som har skjedd\\! Det er ikke bare de fire deltakende f\u00f8deavdelingene som har hatt nedgang, det har v\u00e6rt en betydelig nedgang p\u00e5 landsbasis. Priset: Forskningssjef Ola Dahl overrakte diplom som synlig bevis p\u00e5 at Elisabeth Hals har mottatt SIs forskningspris. Side 9 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n11 Er vi p\u00e5 skinner? Sitter vi p\u00e5 toget? Vet vi hvor vi skal? SIs samhandlingsdirekt\u00f8r, Grethe Fossum, svarte et klart ja p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene da hun oppsummerte den store Samhandlingskonferansen p\u00e5 Olrud midt i september. Samhandling p\u00e5 skinner S\u00e5 hadde da ogs\u00e5 hun og den fullsatte salen like i forkant f\u00e5tt storskryt av assisterende direkt\u00f8r i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut. Jeg har ikke m\u00f8tt s\u00e5 kvalifiserte tanker om samhandling mellom kommuner, regioner og sykehus som de jeg nylig h\u00f8rte p\u00e5 en konferanse p\u00e5 Fagernes. Det bekreftes av det jeg har h\u00f8rt her i dag. Det er veldig bra, jeg har ikke h\u00f8rt noe lignende andre steder, sa han. Gruppereise? S\u00e5 det var ikke rart Grethe Fossum svarte ja p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene. Dette er f\u00f8rste gang vi har f\u00e5tt ros av Helsetilsynet, sa hun. Og la til: N\u00e5r vi er p\u00e5 toget, kj\u00f8rer vi da alene eller er vi p\u00e5 en gruppereise? Det er viktig at vi finner ut hvem vi skal sitte sammen med, og om vi skal spleise p\u00e5 billetten. Hvis ikke blir det en veldig dyr tur, sa hun. Mye positivt Det er lett \u00e5 forst\u00e5 at Braut er imponert. For p\u00e5 konferansen ble en rekke vellykkende samhandlingsprosjekter presentert. Dette viste at det allerede foreg\u00e5r mye god samhandling p\u00e5 tvers av niv\u00e5er i Innlandet. Prosjektleder Vigdis R. Vestad og divisjonsdirek - t\u00f8r Randi M\u00f8lmen ved divisjon Lillehammer la ut om Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (presentert i SI-Magasinet nr 4/11), og Liv Thor - sen, Aud Inger Ystgaard og May N\u00e6ss fortalte om samarbeidsprosjektet \u00abVeien videre\u00bb rehabilitering etter kreft (presentert i SI-Magasinet nr 3/10) og r\u00e5dmann i Folldal, Britt Kverness orienterte om Fjellregionens arbeid med regional helseplan. Hennes orientering dro Braut fram som et godt eksempel. Jeg satt bak i salen og fikk h\u00f8re om de fornuftige samhandlingstankene som r\u00e5dmannen i Folldal fortalte om, sa han. En rekke andre samhandlingsprosjekter ble presentert gjennom postere. Det var i det hele tatt en dag fylt med mange positive historier, som understreket det Braut sa: Det skjer allerede mye bra samhandling i Innlandet. Det mest spennende Enhetsleder Liv Jerven ved DPS Hamar kom med et annet eksempel p\u00e5 det. Jeg har jobbet lenge, men aldri gjort noe s\u00e5 spennende som dette, sa hun da hun fortalte om det ambulante akutteamet som i fjor v\u00e5r ble startet p\u00e5 Hedemarken. Erfaringen er sv\u00e6rt god, det er stor entusiasme i de fire kommunene som omfatets av tilbudet: Ring saker, Stange, Hamar og L\u00f8ten. Hun ga spesiell ros til Ringsaker kommune, som har v\u00e6rt p\u00e5driver. Vi f\u00e5r mye ros, b\u00e5de fra kommunene, pasienter og p\u00e5r\u00f8rende. Det er vi jo ikke akkurat vant til i psykisk helsevern, sa hun. Ikke bare ros Selv om Geir Sverre Braut hadde mye pent \u00e5 si om samhandlingsinitiativene i Innlandet var det ikke bare rosenr\u00f8de erfaringer han presenterte. Han var blant annet opptatt av en til tider overivrig innf\u00f8ring av ny teknologi, som tas i bruk uten tilstrek - kelig kvalitetskontroll. Det er en tendens til \u00e5 ta leverand\u00f8rers forsikringer for god fisk, og \u00e5 mene at feil kan rettes opp etter hvert som de dukker opp. Da kan pasienten bli offer. Tenk om Avinor hadde samme praksis, sa han. Det er fire omr\u00e5der i samarbeidet kommunerspesialisthelsetjenestene som b\u00f8r ha spesielt fokus; Akuttilbudet, demens, slagbehandling og palliativ behandling. Her t\u00e5ler vi ikke avvik, sa han. Brukerstemme: Samhandlingsdirekt\u00f8r Grethe Fossum (t.v.) ledet en positiv samhandlingskonferanse, der lederen av brukerutvalget i Helse S\u00f8r-\u00d8st Alf Magne B\u00e5rdslett (t.h.) var et kritisk korrektiv. Kritisk brukerstemme Lederen av Brukerutvalget i Helse S\u00f8r-\u00d8st, Alf Magne B\u00e5rdslett, mente det ble brukt for f\u00e5 ressurser til \u00e5 forebygge og begrense sykdom. Han mente at mye ble gjort feil, vi m\u00e5 begynne p\u00e5 nytt, endre alt. Brukerne gj\u00f8r en betydelig innsats for \u00e5 endre holdninger og foreldede rutiner i sykehussystemene. En m\u00e5 t\u00f8rre \u00e5 slippe til de som tenker nytt, det gj\u00f8r brukerne. Helsetjenesten burde l\u00e6re av Rema, \u00e5 holde kvelds\u00e5pent, sa han. Han sa ogs\u00e5 at kvalitet m\u00e5 g\u00e5 foran n\u00e6rhet n\u00e5r vi m\u00e5 velge. Pasientene \u00f8nsker \u00e5 bruke de legene som har god \u00f8velse, som gj\u00f8r de spesielle operasjonene ofte, ikke de som har f\u00e5 pasienter og gj\u00f8r det sjelden. Side 11 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n12 Flyttesjau: Det var hektisk flytteaktivitet i \u00d8vermarka 10 i Nydal n\u00e6ringspark helgen 15. og 16. oktober. Her ser vi fra venstre: Marit \u00d8. Nordsveen, Kristin Holmen og Anne Grethe S. Einang. Habiliteringstjenesten i Hedmark: Inn i rehabiliterte lokaler Etter \u00e5r i utdaterte og uhensiktsmessige kontorer p\u00e5 \u00c5kershagan i Stange har Habili - terings tjenesten i Hedmark n\u00e5 flyttet til nye rehabiliterte lokaler i Nydal n\u00e6ringspark i Furnes. Overgangen er stor. I divisjon Habilitering og rehabilitering skulle en kanskje vente at alle lokaler er rehabilitert, men slik er det ikke. Snarere tvert om. I utkastet til omr\u00e5deplanen for habilitering og rehabilitering som nylig var p\u00e5 h\u00f8ring leser vi at: \u00aballe avdelingene i Divi - sjon Habilitering og rehabilitering er etablert i nedslitte og lite hensiktsmessige lokaler i forhold til dagens tjenestebehov.\u00bb N\u00e5 gjelder ikke det lenger for Habiliteringsavdelingen i Hedmark. Avdelingssjef Ulv Lassen er full av lovord. Vi kom fra et umoderne kontorlandskap, i en bygning uten ventilasjon, d\u00e5rlig isolert, der det regnet gjennom taket, der alle ansatte hadde egne vifteovner p\u00e5 kontorene for \u00e5 holde varmen p\u00e5 kalde vinterdager, hvor kloakken rett som det var gikk tett, og hvor inneklimaet var d\u00e5rlig. Kvantesprang I planleggingsfasen var det nedsatt ti grupper med hver sine oppgaver. Vi er blitt h\u00f8rt fra A til \u00c5. Er det rart vi n\u00e5 er forn\u00f8yd? sier han. De som var med og flyttet sist helg vi er p\u00e5 bes\u00f8k rett etter flyttingen midt i oktober sa de merket at lufta var bedre med en gang de kom inn d\u00f8rene her. Kontorene er lyse og trivelige, alt er tilrettelagt etter v\u00e5re \u00f8nsker. Vi har til og med f\u00e5tt egen temperaturinnstilling p\u00e5 hvert enkelt kontor, slik at hver og en kan styre romtemperaturen. Der vi kom fra m\u00e5tte vi tilkalle Eiendomsservice for \u00e5 justere temperaturen p\u00e5 et fellesanlegg, sier han. Side 12 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n13 Resepsjon 1: Slik s\u00e5 den nye resepsjonen ut s\u00f8ndag kveld, 16. oktober. Resepsjon 2: Og slik s\u00e5 det ut tirsdag formiddag, 18. oktober. Nina Nesmoen Henriksen og Kristin Gjersem Trygstad (t.h.) synes de har f\u00e5tt det fint. Innglasset: Avdelingssjef Ulv Lassen konstaterer at de nye lokalene er i en annen divisjon enn de en forlot p\u00e5 \u00c5kershagan. Ballbad: Ergoterapeut Lene Nyhus tok et bad i ballbingen i yr glede over de nye forbedrede arbeids - forholdene. Bygget er godt lydisolert, bilene fra E6 ti meter unna er bare en svak summing i bakgrunnen. Avdelingen har overtatt et bygg hvor Bolig part ner hadde hovedkontor fram til i h\u00f8st, med et innglasset frontparti i tre etasjer. I f\u00f8rste etasje er det hovedsaklig resepsjon og spesialrom, mens det er kontorer og m\u00f8terom i de to \u00f8vre etasjene. I alt er det 47 ansatte. Gode spesialrom I 1. etasje, der utredning av barn foreg\u00e5r, er det innredet er rekke spesialrom: Ballrom, sanserom, lekerom, ungdomskrok, datarom, stellerom, og to testrom med moderne teknisk utstyr. Tidligere hadde avdelingen ett rom med enveisspeil. N\u00e5 har vi f\u00e5tt en helt annen observasjonsmulighet for bed\u00f8mmelse av atferd, ferdigheter, utvikling, kommunikasjon m.v., forteller Lassen. Det nye, tiltalende fysioterapirommet er ombygget fra garasje. Det er det ikke mulig \u00e5 gjette i dag, den eneste biltilknytningen n\u00e5 er utsikten til den jevne bilstr\u00f8mmen p\u00e5 E6. Samhandlingsreformen det er oss\\! Habiliteringstjenesten disponerer ikke egne senger. Utredningen av barna som blir henvist til avdelingen skjer riktignok i hovedb\u00f8let, men all oppf\u00f8lging foreg\u00e5r ute i kommunene, der brukerne bor. Samhandlingsreformen, sier Ulv Lassen, det er oss det. Selv er han fersk som avdelingssjef, men her er det folk som har samhandlet med kommunene i \u00e5revis. Hele Hedmark er v\u00e5r arbeidsplass, fra Os og Folldal i nord til Eidskog og S\u00f8r-Odal i s\u00f8r. Det blir mange og lange reiser, mye tid legges igjen langs vegene. 20 \u00e5r p\u00e5 \u00c5kershagen Habiliteringstjenesten for voksne har holdt til p\u00e5 \u00c5kershagan siden 1991, barnehabiliteringen hadde utgangspunkt i CP-hjemmet p\u00e5 Sangenhagen i Hamar, senere flyttet den til \u00c5kershagan, men det var f\u00f8rst i 2007 de to enhetene ble samlokalisert og sl\u00e5tt sammen til en avdeling. Det har skjedd en stor utvikling, ogs\u00e5 p\u00e5 v\u00e5rt omr\u00e5de, sier Lassen. Mange av de barna vi f\u00f8lger har store funksjonshemninger og alvorlige sykdommer. Bedre medisinering, bedre teknologi, bedre hjelpemidler, kort sagt et bedre helsevesen har bidratt til at mange lever lenger, ogs\u00e5 med store handikap. V\u00e5r oppgave er \u00e5 bedre deres livskvalitet. Vi har stor fagkompetanse, og det er stor ettersp\u00f8rsel etter den hjelp vi kan gi, avslutter han. Seksjonene Barneseksjonen arbeider med barn og ungdom opp til 18-\u00e5rs alder, med funksjonshemninger og utviklingsavvik. Enkelt fortalt best\u00e5r arbeidet i utredning, diagnostisering, veiledning og oppf\u00f8lging av tiltak. Det er n\u00e6rt samarbeid med foreldre og det lokale hjelpeapparatet. Voksenseksjons m\u00e5lgruppe er mennesker med psykisk utviklingshemning, mennesker med gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, med omfattende hjerneskader, med alvorlige nevromuskul\u00e6re lidelser og mennesker med sjeldne syndromer som medf\u00f8rer alvorlig funksjonssvikt. Stadig flere saker Aktivitetstall forteller om jevn \u00f8kning i antall kliniske saker siste fem \u00e5r. Samlet antall saker i barneseksjonen har hatt slik utvikling: , , , og Antall polikliniske konsultasjoner \u00f8kte fra i 2009 til i fjor. Voksenseksjonens utvikling: , , , og Poli kliniske konsultasjoner \u00f8kte fra til Side 13 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n14 Norges beste bedriftsidrettslag Gode busser: Her ar arbeidsutvalget/styret i LS BIL (i gr\u00f8nne t-shirts) samlet foran ny og gammel buss, fra venstre bak: Lise Mette Mosand, Gro Anita S\u00e6b\u00f8, Mona Johansen, Stine Kristiansen. Foran fra venstre: Finn Olav Bakken, Hans Adolfsson og Birger Johnsen (bussansvarlig). Vi skulle likt \u00e5 se det bedriftsidrettslaget, hvor som helst i Norge, som drives bedre, og er st\u00f8rre, enn bedriftsidrettslaget ved SI Lille - hammer. Ved siste opptelling var det rundt 900 medlemmer. Det er egne grupper innen sykling, fotball, fjell - sport, bowling, innebandy, langrenn og skyting. For lettest mulig \u00e5 kj\u00f8re medlemmer til trening og konkurranser er det nylig anskaffet ny buss med 17 plasser til en million kroner. Den gamle bussen fra 2002 er fortsatt i bruk, men den selges i vinter. Man M\u00c5 bli imponert n\u00e5r en m\u00f8ter ildsjelene p\u00e5 Lillehammer. For det er ildsjeler dette handler om. Det er Finn Olav Bakken og Hans Adolfsson, og resten av arbeidsutvalget. Ildsjeler er bare fornavnet. Finn Olav har snart ledet laget i 15 \u00e5r. F\u00f8r det var det Hans som dro lasset, og fortsatt er det han som jobber med sponsorer og medlemsrabat - ter, og f\u00e5r og har \u00e6ren for at lagets \u00f8konomi er s\u00e5 bra som den er. Hans er ikke av de som tar nei for et nei. Det vet sponsormarkedet p\u00e5 Lille hammer. 30 i styret Med seg har de et styre p\u00e5 hele 30 medlemmer. Pizzaregningen p\u00e5 styrem\u00f8tene er p\u00e5 kroner. Og det er enda flere som er aktive i organisasjonen, det er til og med en egen brusansvarlig. P\u00e5 de st\u00f8rre arrangementene er det mange som tr\u00e5r til. I det daglige er det den indre kjerne, arbeidsutvalget som gj\u00f8r den st\u00f8rste jobben. Den store utfordringen n\u00e5 er De Nordiske Hospitallekene, som arrangeres p\u00e5 Lillehammer neste sommer (se egen sak). De har god erfaring med store arrangementer, den \u00e5rlige Hurtigruta Cup er Europas st\u00f8rste innen d\u00f8rs fotballturnering for bedriftsidrettslag, og samler over deltakere (se egen sak). Kanskje er det s\u00e5 enkelt at det er mangel p\u00e5 ildsjeler som gj\u00f8r at det st\u00e5r heller d\u00e5rlig til med bedriftsidretten de fleste andre stedene i SI. Men n\u00e5 har laget p\u00e5 Lillehammer sagt seg villig til \u00e5 bist\u00e5 med r\u00e5d og d\u00e5d for \u00e5 f\u00e5 opp aktiviteten. Startet i 1965 Lillehammer Sykehus BIL som laget n\u00e5 heter, ble startet i 1965 av ivrige fotballspillere. Etter hvert, sakte men sikkert, kom det andre grupper til, og rundt 1980 ble laget organisert mer som et idrettslag. Vi har nok heldige, sier Finn Olav, f\u00f8rst var det en \u00abidiot\u00bb som sto p\u00e5, og s\u00e5 overtok jeg. Det finnes vel en diagnose for en slik tilstand, sier han. Det styret vi har n\u00e5 er det beste vi noen sinne har hatt, folk tar initiativ og gj\u00f8re jobbene selv. F\u00f8r m\u00e5tte lederen gj\u00f8re nesten alt. Det ble helt h\u00e5pl\u00f8st, slik kan en ikke drive i dag, sier han. Medlemsfordeler De fleste gruppene har fellestrening en gang eller to i uka, foruten deltakelse i serier, stevner, turner - inger. Anslagsvis er det aktive medlemmer. De mange ikke-aktive medlemmene st\u00f8tter laget med sin medlemskontingent, til gjengjeld kan de dra nytte av omfattende medlemsfordeler i diverse butikker i Lillehammer-omr\u00e5det. Det er ikke sm\u00e5t - teri Hans Adolfsson har f\u00e5tt til av tilbud. Laget har ogs\u00e5 eget solarium og automater. Bussen kan ogs\u00e5 ses som en medlemsfordel. Det er mulig \u00e5 leie den for en rimelig penge. Den er fin - an siert dels ved oppsparte midler, dels av inntekter fra Hurtigruta Cup, dels ved l\u00e5n. En av v\u00e5re m\u00e5lsettinger er at vi skal v\u00e6re \u00absamlingsplassen\u00bb for de ansatte, p\u00e5 tvers av faglige kvalifikasjoner og profesjonelle krav. Vi skal svette sammen, men ogs\u00e5 ha det hyggelig sammen, sier Finn Olav Bakken. Side 14 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n15 Paraply over bedriftsidretten Bedriftsidrettslaget p\u00e5 SI Lillehammer har n\u00e5 sagt seg villig til \u00e5 bidra som drahjelp for \u00e5 f\u00e5 mer aktivitet i bedriftsidretten rundt i SI. P\u00e5 et m\u00f8te i slutten av september ble SI BIL stiftet, med et interimsstyre som skal best\u00e5 av to representanter for hver av de lokale bedriftsidrettslagene, og beslektede lag. Det er ikke snakk om \u00e5 sl\u00e5 sammen lagene, men \u00e5 ha en felles \u00abparaply\u00bb over dem, som kan fungere som en katalysator. Vi, sier Finn Olav Bakken, tror det er mulig \u00e5 oppn\u00e5 et atskillig h\u00f8yere akti - vitetsniv\u00e5 for bedriftsidretten i SI. Vi i LS BIL har forpliktet oss til \u00e5 bidra. Kulturbygging Vi har i l\u00f8pet av h\u00f8sten hatt et par m\u00f8ter p\u00e5 tvers, og det er en tydelig interesse for \u00e5 jobbe for \u00e5 gi bedriftsidretten i hele helseforetaklet et l\u00f8ft. Jeg tror det som n\u00e5 har skjedd kan v\u00e6re et viktig skritt for en kulturbygging mellom sykehusene i Innlandet. Dette er jo noe ledelsen i sykehuset lenge har \u00f8nsket, uten at det har skjedd s\u00e5 mye. Det det st\u00e5r og faller p\u00e5 er \u00e5 finne nok folk som er villige til \u00e5 ta et tak. En av grunnene til at det flere steder er ganske lav aktivitet er trolig at det ikke er nok med en ildsjel eller to for \u00e5 f\u00e5 til akti - vitet. Det m\u00e5 v\u00e6re flere som deler oppgavene. Med en samlende paraplyorganisasjon p\u00e5 toppen kan vi lettere st\u00f8tte og hjelpe hverandre, og gj\u00f8re hver - andre gode, sier han. Gj\u00f8vik har det nest st\u00f8rste bedriftsidrettslaget i SI, med rundt 300 medlemmer. P\u00e5 Hamar viste siste opptelling 16 medlemmer, og p\u00e5 Elverum er det ingen samlet oversikt. Jeg tror vi kan ha en del \u00e5 l\u00e6re av hverandre, sier nestleder Stine Kristi - ansen. Tynset og Kongsvinger har valgt andre modeller, med mer vekt p\u00e5 sosiale aktiviteter. Positive m\u00f8ter Jeg var spent foran m\u00f8tet med direkt\u00f8r for virksomhetsstyring og \u00f8konomi, Torgeir Str\u00f8m, det er ikke s\u00e5 ofte vi m\u00f8ter ledere p\u00e5 s\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Men det ble et sv\u00e6rt oppl\u00f8ftende m\u00f8te, som borger for en positiv utvikling for bedriftsidretten ogs\u00e5 utenfor Lillehammer. Sammen vil vi bli ganske store, og jeg tror vi kan p\u00e5ta oss andre enn rent idrettslige oppgaver, som for eksempel r\u00f8ykesluttkurs og skrittkonkur ranser. Det skulle v\u00e6re un\u00f8dvendig \u00e5 leie dyre, eksterne krefter til slikt. Styrker \u00abvi-f\u00f8lelsen\u00bb Med en slik overbygning vil vi ogs\u00e5 lettere kunne dra i gang felles SI-arrangementer og konkurranser. Vi har jo i noen \u00e5r hatt sykkelkonkurranse, vi b\u00f8r ogs\u00e5 kunne m\u00f8tes p\u00e5 tvers av divisjonene til andre konkurranser. Jeg tror dette kan bidra til \u00e5 styrke \u00abvi-f\u00f8lelsen\u00bb og samholdet innad i SI. Og med ansatte i ryggen vil vi kunne oppn\u00e5 enda flere og bedre medlemsfordeler, sier han. V\u00e5r erfaring er ogs\u00e5 at de som er aktive i bedriftsidretten er mindre syke enn andre, det ser vi helt tydelig. Et annet poeng, sier Stine Kristiansen, er at de aktivitetene vi er engasjert i, som deltakere eller arran g\u00f8rer, har en positiv virkning rent sosialt. Det bidrar til trivsel og livslyst. Sv\u00e6rt mange er enga - sjert med ulike oppgaver under Hurtigruta Cup, og vi ser helt klart at det bidrar positivt til samholdet. Sykkelgruppa: SI BILs sykkelgruppe er en av de mest aktive. Side 15 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n16 Neste \u00e5r skal de nordiske hospitallekene (DNHL 2012) arrangeres i Innlandet f\u00f8r f\u00f8rste gang, p\u00e5 Lillehammer juni, med Lillehammer Sykehus BIL som arrang\u00f8r. Det ventes over deltakere fra alle de nordiske landene. Det skal synes og merkes. Lekene arrangeres hvert annet \u00e5r, sist var det i K\u00f8benhavn. Nordiske sykehusleker 2012 Dette er s\u00e5 stort at vi valgte \u00e5 g\u00e5 i samtale med sykehusets toppledelse, for \u00e5 f\u00e5 det forankret der. Vi lanserte i den sammenheng forslag til et bredere samarbeid om bedriftsidretten i SI, og ble m\u00f8tt veldig positivt, sier Finn Olav Bakken. Vi er veldig glade for at sykehusets ledergruppe har bevilget inntil kroner til arrangementet. Det kommer godt med, for bare halleien vil koste om - kring kroner. Det er dobbelt s\u00e5 mange deltakere p\u00e5 den \u00e5rlige Hurtigruta cup, men det er en ren fortballtur ner - ing. De Nordiske Hospitallekene omfatter 14 ulike \u00f8velser. Derfor stiller dette helt andre krav. Men med v\u00e5r rutine som arrang\u00f8r er jeg ganske trygg p\u00e5 at det blir et flott arrangement, sier Finn Olav Bakken. Bedriftsidrettslaget p\u00e5 SI Lillehammer har arrangert Hurtigruta cup 18 \u00e5r i trekk, og har tre ganger v\u00e6rt arrang\u00f8r av NM for NHIF. \u00d8velsene Det skal konkurreres p\u00e5 ni ulike arenaer i og rundt Lillehammer; i badminton (Kristins Hall), bordtennis (Kristins Hall), bowling (Bowling Lille ham - mer), boule (Stampesletta), fotball (Stampesletta), golf (Mj\u00f8sen Golfklubb, Moelv), h\u00e5ndball (Skogen hallen og Jorekstad idrettshall), innebandy (H\u00e5kons Hall), orientering (Stampesletta), skyting (F\u00e5berg skytehall), tennis (Kringsj\u00e5hallen), sykkel (Stampesletta), terrengl\u00f8p (Stampesletta) og volley - ball (H\u00e5kons Hall). Ansatte i form til DNHL 2012 Vi vil ta initiativ til en intern SI-kampanje fram mot hospitallekene neste sommer: Ansatte i form til DNHL. Vi jobber n\u00e5 med et opplag vi h\u00e5per sl\u00e5r an. Lykkes vi kan det kan gi positive ringvirkninger innad i organisasjonen, sier Stine Kristiansen. Logo: Dette er logoen for De Nordiske Hospitals Lege Det er ikke tilfeldig at den lett f\u00f8rer tanken enn p\u00e5 OL-ringene, og at det har v\u00e6rt store idrettsarrangementer p\u00e5 Lillehammer tidligere p\u00e5 Hurtigruta cup Av Trond Tend\u00f8 Jacobsen N\u00e5r Hurtigruta Cup bl\u00e5ses i gang 11. novem ber, er det for 19. gang\\! Det har p\u00e5 disse \u00e5rene vokst til ikke bare Norges, men Europas st\u00f8rste innend\u00f8rs bedriftsidrettsturnering for dame-, herre-, old boys, mix-, og veteranlag. Rundt deltakere fra 160 lag m\u00f8tes p\u00e5 Lille - hammer november, Hurtigruta cup arran - geres alltid den andre helgen i november, i H\u00e5kons og Kristins hall. I \u00e5r deltar 28 damelag, 88 herrelag, 24 oldboyslag, 18 mixlag og \u00e5tte veteran lag. I bedriftsfotballsammenheng er man oldboys fra det \u00e5ret man fyller 30, og veteran fra og med 39. Det er innledende kamper fredag og l\u00f8rdag, de to beste i hver pulje (fire lag i puljen) g\u00e5r videre til sluttspillet s\u00f8ndag. Kampene spilles i 14 minutter, med unntak av finalene som g\u00e5r over 2x10 min ut - ter. Side 16 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n17 Aktuelt tema i KEK Elverum: Tverrkulturelle m\u00f8ter i helsevesenet Etiske dilemmaer og utfordringer i helsevesenet i m\u00f8tet med fremmedkulturelle pasienter, p\u00e5r\u00f8rende og helsepersonell. Det var tema p\u00e5 en dagskonferanse klinisk etikkomite i Elverum nylig arrangerte. Av Statistisk sentralbyr\u00e5s oversikter ser vi at det er relativt f\u00e5 med fremmedkulturell bakgrunn i Innlandet. Samtidig kunne VG i et st\u00f8rre oppslag nylig fortelle at Hedmark er det fylket i landet hvor m\u00f8rkhudede leger m\u00f8ter st\u00f8rst problemer. S\u00e5 temaet er aktuelt ogs\u00e5 i Innlandet. Til \u00e5 belyse problemstillingene fra ulike vinkler hadde komiteen sikret seg Manuela Ramin- Osmundsen, lege og forsker Wasim Zahid og forsker Torunn Arntsen Sajjad. Fokus p\u00e5 likeverd Manuela Ramin-Osmundsens arbeid innenfor helse sektoren startet i desember 2008 da hun ledet arbeidet med strategi for \u00abLikeverdige helsetjenester med fokus p\u00e5 innvandring\u00bb for Helse S\u00f8r- \u00d8st. Nettopp det var hennes tema i seminaret p\u00e5 Terningen arena, der hun utfordret forsamlingen p\u00e5 begrepet likeverd. Det er forskjell p\u00e5 likhet og likeverd. Likeverdige helsetjenester handler om kvalitet, sa hun. N\u00e5 er Ramin-Osmundsen tilsatt p\u00e5 Ahus der hun leder arbeidet med Likeverd og Mangfold. Ahus har en betydelig andel fremmedkulturelle pasienter. Der m\u00f8ter man utfordringene i langt st\u00f8rre grad enn i Innlandet. Barrierer Hun pekte p\u00e5 en rekke forhold det er viktig \u00e5 ha oppmerksomhet omkring. Mange innvandrere forst\u00e5r ikke struktur og oppbygningen i helsevesenet og faller lett utenfor. Det kan v\u00e6re barrierer i omgivelsene, i systemet, og hos den enkelte. Det kan v\u00e6re betydelig spr\u00e5k og kulturutfordringer. Derfor er tolketjenesten sv\u00e6rt viktig. I dag er tilbudet alt for d\u00e5rlig. Innvandrere venter lenge, ofte for lenge, f\u00f8r de opps\u00f8ker lege. Blyghet og holdninger til kroppen f\u00f8rer til at b\u00e5de unders\u00f8kelse og behandling ofte blir lidende. Innvandrerkvinner kan g\u00e5 sv\u00e6rt lenge f\u00f8r det oppdages brystkreft, og det er langt h\u00f8yere fore - komst av psykiske lidelser i innvandrerbefolkningen. Det kan ha mange \u00e5rsaker: Deres opp levelser f\u00f8r de kom til Norge, deres usikre tilv\u00e6relse i Norge, utfordringer med familiegjenforening og integrasjon/isolasjon. Opplevelser som m\u00f8rkhudet lege Selv om Wasim Zahis snakker perfekt norsk, og er f\u00f8dt og oppvokst i Norge, har han hatt opplevelser som hvite norske leger aldri m\u00f8ter. Han har en annen hudfarge. Selv om han alltid g\u00e5r med en frykt for \u00e5 bli avvist av pasienter, har han aldri opplevd det. Situasjonen f\u00e5r egentlig fram det beste i meg, jeg yter litt ekstra. Det er en herlig f\u00f8lelse \u00e5 f\u00e5 bekreftelse fra pasienter p\u00e5 at det en gj\u00f8r er bra, sa han. Mangel p\u00e5 respekt Norskoppl\u00e6ring er viktig, b\u00e5de for m\u00f8rkhudede leger og for innvandrere generelt. Norge har et rettferdig helsetjenestesystem, med en likhetstanke. Men systemet best\u00e5r av menneskene i det og deres holdninger. Det er verre \u00e5 v\u00e6re m\u00f8rkhudet pasient enn m\u00f8rkhudet lege, hevdet han. Han var meget kritisk til det kan karak teri - serte som en elendig tolketjeneste, der tolkene legger til meninger selv, og tolker det de \u00abtror\u00bb pasientene mener eller b\u00f8r mene. Mange innvandrerpasienter tas ikke p\u00e5 alvor, det er ofte mangel p\u00e5 respekt for deres holdninger og religion. M\u00e5ten de m\u00f8tes p\u00e5 gj\u00f8r at mange innvandrere f\u00f8ler seg som annenrangs mennesker. Mitt hovedbudskap, sa han, er at alle er ulike. M\u00f8t dem derfor som unike individer. Foredragsholderne Torunn Arntsen Sajjad, sosialantropolog og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for minoritetshelse hadde dette temaet: \u00abSynet p\u00e5 liv og d\u00f8d, sykdom og funksjonshemninger. Familiens rolle i beslutningsprosesser. Et antropologisk perspektiv.\u00bb Manuela Ramin-Osmundsen er leder av Helsedirektoratets r\u00e5dgivende gruppe innenfor migrasjon SOHEMI, og er ansatt p\u00e5 Ahus der hun leder arbeider med Likeverd og Mangfold. Wasim Zahin er lege og forsker ved Oslo Universitetssykehus og styre - medlem i Minotenk (Minoritetspolitisk tenketank), som jobber med \u00e5 definere problemstillinger og utfordringer som gjelder minoriteter i Norge. Av Trond Tend\u00f8 Jacobsen Viktig m\u00f8te: Her er lederen av klinisk etikkomite i Elverum, Guttorm Eidslott flankert av to av foredragsholderne, Wasim Zahid og Manuela Ramin-Osmundsen. Side 17 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n18 Viktig st\u00f8ttespiller ehelse & IKT: Her er s\u00e5 \u00e5 si hele avdelingen samlet p\u00e5 prosjekt - rommet. Fra venstre: Trine Storhaug, Bente Lang\u00f8igjelten, Morten H. Riis, Peder A. Stokke, Jan Erik Ulvmoen, Gry Merete Langsj\u00f8vold, Bj\u00f8rn Hjelm stad, Trond Nerli, H\u00e5kon Iver s\u00f8n, Fred Morten Solbakken og Astrid Nyg\u00e5rd. IKT-sjef Roar Halvor - sen og Anne Hilde Aas, Linette Edesberg, Eva Hulsund og Jostein Kleiven var ikke til stede da bildet ble tatt. Av Peder A. Stokke Sykehuset Innlandet er stort, mangfoldig. Et viktig element i denne mangfoldigheten er Avdeling for ehelse & IKT. Her f\u00e5r du vite hvilke oppgaver, roller og funksjoner den har. Avdelingen skal i hovedsak s\u00f8rge for: \u00c5 forvalte og utvikle IKT omr\u00e5det og bestille best mulige tjenester fra Sykehuspartner IKT Ivareta alle IKT-kontrakter, serviceavtaler og leveranser Koordinere IKT-prosjekter, innkj\u00f8p, \u00f8konomi og prioritering av utskiftninger av teknologiske l\u00f8sninger Ivareta utvikling av den administrative og klin - is ke anvendelsen av IKT Optimalisering og gevinster av etablerte og nye IKT-l\u00f8sninger, herunder definere og bidra til \u00e5 realisere organisatoriske effekter og endrede rutiner Aktiv deltakelse i de ulike fora i forbindelse med etablerte regionale IKT-styringsmodell Avdelingen har ogs\u00e5 ansvar for IKT-strategi og kliniske kjernesystemer som (DIPS) EPJ, r\u00f8ntgen og laboratoriesystemene. Avtaler Det er etablert en tjenesteavtale mellom Sykehuspartner og Sykehuset Innlandet, som gjelder ut Denne avtalen regulerer forholdet mellom partene, og beskriver blant annet hvordan ulike prosesser som for eksempel bestillinger eller bruker st\u00f8ttehenvendelser skal foreg\u00e5, og hva vi som kunde kan forvente. I tillegg til avtalen er det utarbeidet tjenestebeskrivelser med detaljert informasjon om hva en tjeneste inneholder, hva tjenesten skal levere og hva den eventuelt koster. Avdelingen f\u00f8lger opp gjeldende avtaler og skal legge et godt grunnlag for nye og endrede avtaler. Bestillingskoordinering Det finnes to prosesser for bestilling av IKT i Syke huset Innlandet: Bestilling av nye tjenester eller endring av eksisterende IKT-tjenester og bestilling av IKT sluttbrukerutstyr. F\u00f8rstnevnte gj\u00f8res via n\u00e6rmeste divisjons-bestillingskoordinator, i noen tilfeller er dette divisjonsdirekt\u00f8ren. Dette skal gj\u00f8res for at bestillinger til Sykehuspartner er innenfor divisjonens strategiske valg og sikre at det er \u00f8konomisk dekning for den. Sykehuspartner har ansvar for prosessen med innkj\u00f8p av IKT sluttbrukerutstyr. ehelse & IKT Side 18 SI magasinet 5/2011\n\n\n\n20 \u00d8kende interesse for Verdensdagen for psykisk helse: Sprengte alle rammer I slutten av november arrangeres det en ekstra informasjonsdag for de videreg\u00e5ende skolene p\u00e5 Reinsvoll. Interessen for det tradisjonelle bes\u00f8ket i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse sprengte i \u00e5r alle rammer. Vi hadde ventet et sted mellom 200 og 250 elever, og m\u00e5tte sette stopp p\u00e5 270. Da sto det fortsatt 90 p\u00e5 venteliste, forteller fagutviklingssykepleier Brede Sangnes. den 14. \u00c5rets dag hadde \u00abUnge p\u00e5 vei utdanning, arbeid og psykisk helse\u00bb som tema. Utenfor salen var det informasjonsstands for SMISO i Oppland (St\u00f8ttesenter mot incest og seksuelle overgrep), TIPS (Tidligintervensjon ved psykoser) og LFSS (Landsforeningen for fore byg - ging av selvskader og selvmord). Stinn brakke: Nesten 270 skole - elever fylte \u00abSalen\u00bb p\u00e5 Reinsvoll under Verdensdagen for psykisk helse. Her er det Dag \u00d8stby som orienterer. Rundtur: Elevene ble vist rundt p\u00e5 Reinsvoll, her er en av gruppene p\u00e5 veg til stallen. Derfor arrangeres det ny informasjonsdag 25. november, da kommer 90 elever fra Gj\u00f8vik videre - g\u00e5ende skole. Vi har jo plass, s\u00e5 vi tar gjerne i mot flere, sier han. Avdeling for akutt og korttidspsykiatri p\u00e5 Reinsvoll begynte med \u00e5pne dager for skolene i 2005, i tilknytning til Verdensdagen for psykisk helse. Opp slutningen har \u00f8kt sakte, men sikkert. Det er viktig \u00e5 n\u00e5 ungdommene, viktig \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 skape st\u00f8rre \u00e5penhet rundt psykiske lidelser. Derfor er det positivt at skolene i \u00f8kende grad griper denne muligheten. Dager som dette bidrar til \u00e5 avmysti - fisere forestillinger om psykisk sykdom, jeg tror det er viktig at elevene f\u00e5r se h\u00f8re hva Reinsvoll er, hva vi gj\u00f8r her, sier han. Stinn brakke \u00abSalen\u00bb p\u00e5 Reinsvoll er trolig det lokalet i Sykehuset Innlandet som oftest tar imot store arrange - menter, det er ikke f\u00e5 ganger i l\u00f8pet av et \u00e5r at det er \u00abstinn brakke\u00bb her. Kj\u00f8kken, teknisk personale og andre stiller opp, s\u00e5 arrangement g\u00e5r som kniv i varmt sm\u00f8r, slik ogs\u00e5 denne gang. Verdensdagen for psykisk helse var i \u00e5r 10. ok t - o ber, men p\u00e5 Reinvoll valgte man \u00e5 markere dagen Ingen vaksinasjon I tillegg til en skisse av sykehusets historie og en omvisning p\u00e5 omr\u00e5det var det tre faglige temaer: Livets overgangsfaser; n\u00e5r noe blir som det ikke skal v\u00e6re Rus og psykisk helse Spiseforstyrrelser og selvskadeproblemer Og ungdommene satt som levende lys. De fikk h\u00f8re at, rent statistisk, ville hvert tredje menneske, 90 av de som var i salen, oppleve en st\u00f8rre eller mindre psykisk lidelse i l\u00f8pet av livet. Det er ingen vaksinasjon mot psykiske lidelser, og ingen gips som forteller hva som feiler deg, sa fagutviklingssykepleier Ann-Mari Kvalvik. Alvorlige psykiske lidelser starter ofte ganske uskyl dig, psykiske helseproblemer henger ofte sammen med overgangsfaser i livet. Det er ganske tilfeldig hvem som rammes, det har ingen ting med svakhet \u00e5 gj\u00f8re, sa hun. Psykisk tran Hun forordnet psykisk tran; Slik tran er venner du kan stole p\u00e5, en vanlig sunn livsstil, ha det g\u00f8y, gj\u00f8re feil\\! Og hun advarte mot det hun kalte \u00ab\u00e5 drive ekstremsport med livet\u00bb. Pr\u00f8v \u00e5 leve, p\u00e5 godt og vondt. V\u00e6r \u00e5pen, snakk med p\u00e5r\u00f8rende eller venner du stoler p\u00e5 hvis du sliter, da g\u00e5r det lettere. Det er mitt hovedbudskap, sa hun. Enhetsleder Dag \u00d8stby p\u00e5 S\u00f8rlihaugen fortalte hva rus alkohol, piller, narkotiske stoffer kan utl\u00f8se. Hans meldinger var krystallklare (se egen sak om S\u00f8rlihaugen, side 24-25). Spiseforstyrrelser og selvskadeproblematikk er ikke mindre aktuelt i en ungdommelig forsamling. Det viktigste dere kan gj\u00f8re n\u00e5r dere har mistanke om at noen sliter med slike problemer er \u00e5 bry dere, sa sykepleier Svein Erik Gransj\u00f8en. Side 20 SI magasinet 5/2011\n\n, TIPS (Tidligintervensjon ved psykoser) og LFSS (Landsforeningen for fore byg - ging av\")\n\n Referat styringsgruppem\u00f8te i Fjellhelse 21.06.2013 Sted: Tynset, Kompetansesenteret Aumliveien 4c. Medlemmer tilstede: Bersvend Salbu, regionr\u00e5dsleder og Tynset kommune Hans Vintervoll, R\u00f8ros kommune Jan\n", "language": "no", "__index_level_0__": "353c472f-258b-4390-8614-3a36ec2484c1"}
+{"url": "http://hildepeder.blogspot.com/2013/05/pip-pip.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:59Z", "text": "\n\n## 06.05.2013\n\n### Pip pip\\!\n\n \nLenge siden sist, og p\u00e5 tide med et LITE livstegn\\! ; )\n\n\u00a0\u00a0\nJeg har oppdaget b\u00e5de instagram, pinterest og craftgawker. Jeg deler bilder der, og finner masse inspirasjon. Dermed er det blitt sv\u00e6rt lite blogging, og bloggbes\u00f8k. Det dukker nok opp et innlegg her innimellom, men ikke s\u00e5 ofte. \n\n\u00a0\nOm noen \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge meg p\u00e5 instagram, finner dere meg under navnet keepwarm\\_hildep.\n\n\u00a0\nPinterest er en nyoppdagelse, og kan virkelig anbefales\\! Masse tips, ideer, inspirasjon og flotte bilder innen ALLE emner. Dere finner meg under navnet Hilde Pedersen, om dere vil f\u00f8lge meg.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nHer er v\u00e5ren p\u00e5 gang, heklen\u00e5la g\u00e5r jevnt og trutt og i dag har jeg hatt skikkelig opprenskning i garnlageret. Herlig\\! ; )\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nBailey Fiona koser seg p\u00e5 stranda\\!\n\n\u00a0\nNyt v\u00e5r, sol, mai og varme\\! : D\n\n\u00a0\n\nKlem Hilde \n \n\n Lagt inn av HildeP. \n\n Etiketter: Bailey Fiona, Hverdagsliv, \u00c5rstid \n\n#### 1 kommentar:\n1. \n \n BrittB06 mai, 2013\n \n Koselig med livstegn fra deg\\! :-) Jeg er lite (les: ikke i det hele tatt\\!) bevandra i pinterest, instagram og craftgawker..f\u00f8ler meg blank der\\!\\! Men holder meg til bloggen din\\! Ha ei fin ny uke\\! :-)\n \nTakk for at du legger igjen en kommentar\\! Det setter jeg pris p\u00e5\\! : ) \n \nDersom du ikke har egen blogg, kan du velge kommenter som anonym, og skrive navnet ditt under innlegget. \n \nHa en fin dag\\!\\! \u2665 \u2665 \u2665\n\n## Velkommen til meg\\!\n\n## Om meg:\n\n\n\n - HildeP. \n Jente p\u00e5 34 \u00e5r fra Mandal. Jeg er bitt av heklebasillen, og bloggen handler for det meste om h\u00e5ndarbeid og andre krumspring. \u00c5 skape og v\u00e6re kreativ er noe av det morsomste jeg gj\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer deg her. Legg gjerne igjen et spor\\! Vil gjerne finne bloggen din ogs\u00e5\\! : )\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd11db2a-ac9e-45e3-a544-b05e77a9ede7"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/oppgradering-av-elektrisk-anlegg/186497", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:00Z", "text": "# Anbud Oppgradering av elektrisk anlegg \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Mars 2012\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 vurdering samt n\u00f8dvendig utskifting av elektrisk anlegg i Giske barnehage. Barnehagen er foreldredrevet og har 18 barn. Huset er 1 1 / 2 etg. med kjeller. Det er generelt problem med lysp\u00e6rer som g\u00e5r og tidvis hovedsikring som sl\u00e5r ut. \n \nEllers vedlegges \u00b4Elektro-sjekk\u00b4 utf\u00f8rt 29 / 9-11.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f97e91bf-c23c-498e-8b41-449f75047a73"}
+{"url": "http://yatack.no/product?product_id=337657", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:04Z", "text": "\")\n\nkr 99,-\n\n### Produktbeskrivelse\n\nAlle gode ting er tre\\! \"Charmed: Sesong 3\" kommer med tre ganger s\u00e5 mye spenning og overnaturlige krefter n\u00e5r vi f\u00f8lger de tre jentenes fortryllende liv. Hvordan kan tilv\u00e6relsen bli mer komplisert for Halliwell-s\u00f8strene? \u00c9n opplever at hennes store kj\u00e6rlighet blir hennes store fiende, en annen trosser h\u00f8yere makter n\u00e5r det gjelder \u00e5 gifte seg, og den tredjes altfor tidlige bortgang \u00e5pner opp for en halvs\u00f8ster de ikke visste at de hadde. De 22 episodene gir en perfekt dose spenning, eventyr og smart humor n\u00e5r de vakre heltinnene overvinner det onde samtidig som de har det g\u00f8y\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27e5d237-9882-4d19-97cc-5e389e85c480"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Oppvask-i-Systembolaget-516170b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:47:42Z", "text": "# Oppvask i Systembolaget\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:54\n\nPublisert: 04.mar.2004 20:05\n\n \nMinst ti personer er tatt i brudd p\u00e5 internreglene i den f\u00f8rste granskingen av de ansatte ved Systembolagets hovedkontor. Men ingen kommer til \u00e5 bli politianmeldt eller f\u00e5 sparken, if\u00f8lge ledelsen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var i fjor at en korrupsjonsskandale innen Systembolaget, svenskenes svar p\u00e5 Vinmonopolet, ble rullet opp. Torsdag la styret i Systembolaget fram resultatene av granskingen av anklagene om bestikkelser og korrupsjon.\n\n\u2014 Vi kommer til \u00e5 foreta en arbeidsrettslig vurdering og granske disse tilfellene sammen med et etikkr\u00e5d. Men den vurderingen vi forel\u00f8pig har gjort, er at de f\u00e5r beholde jobben, sier Systembolagets \u00f8verste leder Anitra Steen.\n\nAnitra Steen er gift med statsminister G\u00f6ran Persson, og denne saken har ogs\u00e5 v\u00e6rt en stor belastning for ham og regjeringen.\n\nUnder granskingen har man avdekket et tilfelle fra 2002, der man har mistanke om bestikkelse. Denne saken er overlatt til statsadvokaten.\n\n## 100 personer\n\nDen eksterne granskingen har omfattet ca. 100 personer p\u00e5 bolagets hovedkontor. De har blant annet blitt avh\u00f8rt om sine kontakter med leverand\u00f8rer og import\u00f8rer.\n\nUnders\u00f8kelsen har avdekket et titall saker der de interne reglene er brutt. Men personene som det gjelder, arbeidet da som butikksjefer, og ikke ved hovedkontoret. Overtredelsene best\u00e5r i at de har tatt imot varepr\u00f8ver, reiser og billetter til konserter. I noen tilfeller har ansatte p\u00e5 hovedkontoret tatt imot gaver, som en kasse whisky. Men disse gavene har v\u00e6rt fordelt p\u00e5 flere.\n\n\u2014 Vi tar i unders\u00f8kelsen ikke stilling til hva som er ulovlig eller ikke, sier advokat Dick Lundqvist fra advokatbyr\u00e5et Gernand & Danielsson som informerte om resultatet av granskingen.\n\nMen Lundquist mener at Systembolagets interne regelverk har v\u00e6rt d\u00e5rlig tilpasset arbeidet p\u00e5 innkj\u00f8psavdelingen og andre avdelinger p\u00e5 hovedkontoret, som har daglig kontakt med leverand\u00f8rer og import\u00f8rer.\n\n\u2014 Det hender jo at ogs\u00e5 slike leverand\u00f8rer har med seg gaver. Dette strider formelt sett med selskapets politikk. Vi foresl\u00e5r at det interne regelverket tilpasses arbeidsforholdene, sier Lundqvist.\n\nDet eksisterende regelverket har f\u00f8rst og fremst rettet seg mot arbeidet ute i butikkene, der all kontakt med leverand\u00f8rer er forbudt.\n\n## Interne regler\n\nSystembolaget vil da ogs\u00e5 g\u00e5 gjennom de interne reglene, og tilpasse dem arbeidet p\u00e5 innkj\u00f8psavdelingen og de andre avdelingene p\u00e5 hovedkontoret.\n\nSom f\u00f8lge av Systembolagets egen unders\u00f8kelse av p\u00e5standene om bestikkelser, ble ti butikksjefer for dr\u00f8yt ett \u00e5r siden sparket. Sju av dem aksepterte ikke oppsigelsene, og har g\u00e5tt til Arbetsdomstolen for \u00e5 pr\u00f8ve saken. Disse sakene kommer opp seinere i v\u00e5r.\n\nYtterligere fire personer har forlatt Systembolaget etter avtale med ledelsen.\n\nNoen er ogs\u00e5 blitt suspendert, men har f\u00e5tt kommet tilbake til jobben, og i andre tilfeller har ansatte bare f\u00e5tt advarsler. Mellom 10 og 15 m\u00e5 for tiden holde seg borte fra jobben, med l\u00f8nn, til saken er ferdig etterforsket.\n\nRyktene om bestikkelser innen Systembolaget har versert i flere \u00e5r, og flere personer har m\u00e5ttet g\u00e5 fra jobben som f\u00f8lge av for n\u00e6re forbindelser med leverand\u00f8rer. I ett tilfelle ble \u00e5tte butikksjefer sparket etter at det ble kjent at de hadde tatt imot en reise til Tsjekkia, betalt av et bryggeri.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46368c36-9290-4954-9363-cdc8a5bdc700"}
+{"url": "https://www.dustinhome.no/product/5010781321/rengoring-spray-refill-1l", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:39Z", "text": "# Disko Reng\u00f6ring Spray Refill 1l\n## Produktinformasjon\n\nMilj\u00f8vennlig rengj\u00f8ringsspray for alle typer syntetiske overflater. Fjerner vanskelige fettflekker, nikotin, blekk etc. Har ogs\u00e5 en antiseptisk og antibakteriell funksjon samtidig som den er huvennlig og ikke irriterende for \u00f8ynene. Ved rengj\u00f8ring dannes en antistatisk film som beskytter mot st\u00f8v i seks til \u00e5tte uker. Perfekt for tastatur, plast- og metallflater eller andre syntetiske flater. DISKO rengj\u00f8ringsprodukter er naturprodukter. De inneholder ekstrakt fra appelsinskall. Biologisk nedbrytbar. I kombinasjon med DISKO lofrie kluter blir rengj\u00f8ringen enkel, rask og sikker. \n \nRefillflaske 1 liter for regj\u00f8ring av tastatur, plast, metall og syntetiske flater. Flaten rengj\u00f8res med appelsinskallekstraktets effektive rengj\u00f8ringsevne. Produktet er testet i henhold til DIN 1995. Sikkerhetsblad finnes tilgjengelig. Flaskene er laget av gjenvunnet PE. Milj\u00f8vennlig irriterer ikke hud eller \u00f8yne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e40457aa-14bd-4c3c-8715-17c01086834c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Svenskekongen-vil-ikke-saksoke-bokforlag-205717b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:20:59Z", "text": "# Svenskekongen vil ikke saks\u00f8ke bokforlag\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:21\n\nPublisert: 05.nov.2010 09:52\n\n \n - \n \n Den svenske kongen har bestemt seg for at han ikke vil saks\u00f8ke forlaget som har utgitt den omstridte boken om ham. FOTO: ERIK ABEL / SCANPIX \n\nKong Carl Gustaf kommer ikke til \u00e5 saks\u00f8ke forlaget Lind & Co som har utgitt den omstridte boka om svenskekongen.\n\nDet opplyste informasjonssjef for det svenske hoffet Nina Eldh til flere svenske medier fredag.\n\n\u2013 Vi kommer ikke til \u00e5 forf\u00f8lge saken, sier Eldh til Aftonbladet.\n\nSvenske aviser har de siste dagene v\u00e6rt fulle av historier om kongens utroskap, ville fester og bes\u00f8k p\u00e5 strippeklubber \u2013 p\u00e5stander som framkommer i boken \u00abCarl XVI Gustav \u2013 Den motvillige monarken\u00bb.\n\n# Fakta: Fakta om Carl XVI Gustaf\n\nCarl Gustaf Folke Hubertus, f\u00f8dt 30. april 1946. Eneste s\u00f8nnen til arveprisen Gustaf Adolf og prinsesse Sibylla. Hans eldre s\u00f8stre Margaretha, Birgitta, D\u00e9sir\u00e9e og Christina hadde ikke arverett. Faren omkom i en flyulykke i K\u00f8benhavn i 1947. Carl Gustaf overtok tronen da hans farfar Gustav VI Adolf d\u00f8de i september 1973. Giftet seg med tyske Silvia Sommerlath i 1976. Paret har tre barn: Victoria (f\u00f8dt i 1977), prins Carl Philip (f\u00f8dt i 1979) og prinsesse Madeleine (f\u00f8dt i 1982). Kongens valgspr\u00e5k er \u00abFor Sverige i tiden\u00bb. Hans plikter er i all hovedsak representative og seremonielle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca34fb3a-685e-4544-8993-c3ba84cbdf66"}
+{"url": "http://sea-of-silence.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:20Z", "text": "## USACollie\n\n\n\n \n\n## Wednesday, January 20, 2010\n\n### Kensingtongatecollies.com\n\nHei og h\u00e5\\! H\u00e5pere alle har hatt en fin jul. Her har det v\u00e6rt veldig koselig. Mikkel og Mackenzie har v\u00e6rt med p\u00e5 flere julebes\u00f8k og vi hadde selv bes\u00f8k p\u00e5 nytt\u00e5rsaften, som for\u00f8vrig gikk som smurt - begge hundene var med ut og s\u00e5 p\u00e5 fyrverkeriet. \n \nI mars skal jeg til Los Angeles for \u00e5 overv\u00e6re den amerikanske hovedutstillingen for collie. Jeg gleder meg veldig\\! Har kontakt med en del amerikanske oppdrettere som jeg gleder meg til \u00e5 treffe i virkeligheten. Kommer ogs\u00e5 selvsagt til \u00e5 g\u00e5 over mange hunder. Det er en del jeg allerede er spent p\u00e5 \u00e5 se og jeg h\u00e5per ogs\u00e5 \u00e5 oppdage nye hunder og linjer. \n \nN\u00e5 har jeg lansert www.kensingtongatecollies.com og dermed blir det lite bruk for denne bloggen framover. Kjennes litt vemodig, i grunnen, men det er lite poeng med to hjemmesider. Jeg lar den uansett v\u00e6re som den er - bloggen har vist seg \u00e5 v\u00e6re en herlig dagbok for de f\u00f8rste \u00e5rene med Mikkel og det er moro \u00e5 kunne se tilbake.\n\n Posted by Reflexa at \n\n5:39 AM No comments: \n\n \n## Thursday, December 10, 2009\n\n### Milj\u00f8trening\n\nI tillegg til \u00e5 ta med Mackenzie p\u00e5 jobb (hvilket inneb\u00e6rer turer til Gardermoen flyterminal) og p\u00e5 bes\u00f8k, fors\u00f8ker jeg \u00e5 f\u00e5 milj\u00f8trent henne ellers ogs\u00e5. I g\u00e5r dro vi inn til verdens navle, Kl\u00f8fta, for \u00e5 oppdage litt nye ting. F\u00f8rst gikk vi til veterin\u00e6ren for \u00e5 bestille time for vaksine. F\u00f8r vi visste ordet av det, var hun p\u00e5 vei innover i klinikken p\u00e5 oppdagelsesferd. Dyrlegeassistenten sa at det var godt \u00e5 se en s\u00e5 sosial og selvstendig valp. Foreldrene hennes hadde hatt collie og hun sa til Mikkel og Mackenzie da hun ble overfalt av v\u00e5te kyss: \"Unnskyld meg, har dere ikke h\u00f8rt at collien skal v\u00e6re tilbakeholden og engstelig, eller?\" \n \nS\u00e5 gikk vi til dyrebutikken. Et spennende sted fullt av godsaker\\! Kj\u00f8pte med oss et par grisetryner, men Mackenzie fikk ikke ta med seg det st\u00f8rste beinet de hadde, til tross for iherdige protester. S\u00e5 gikk vi mot togstasjonen, fikk hilse p\u00e5 flere mennesker p\u00e5 veien (hvilket jo alltid er en fest), gikk under togskinnene og s\u00e5 opp p\u00e5 perrongen der vi s\u00e5 p\u00e5 flytoget fare forbi i full fart. Kan konstantere at jeg igjen har f\u00e5tt en trygg valp med god selvtillit\\!\n\n2:44 AM No comments: \n\n \n## Saturday, December 5, 2009\n\n### Mackenzie p\u00e5 jobb\\!\n\n \n \n \n \n\n\n8:51 AM 2 comments: \n\n \n## Tuesday, December 1, 2009\n\n### Mackenzie\n\n \n \n \n \nAlt g\u00e5r bra med Mackenzie - hun sover gjennom hele natten og g\u00e5r p\u00e5 oppdagelsesferd hele dagen. I g\u00e5r var hun med p\u00e5 jobb og l\u00e6rte seg \u00e5 kj\u00f8re i heis og springe i korridorene sammen med Mikkel. Og innimellom m\u00e5tte man sove litt\\! \n \n \n \n\n\n2:51 AM 3 comments: \n\n \n## Sunday, November 29, 2009\n\n### Velkommen hjem Mackenzie\\!\n\n \n \nMikkel har f\u00e5tt seg en lilles\u00f8ster\\! Mackenzie har kommet hjem.\n\n Posted by Reflexa at \n\n2:56 PM 9 comments: \n\n \n## Wednesday, November 18, 2009\n\n### A Healthier Future for Pedigree Dogs\n\nAssociate Parliamentary Group for Animal Welfare i Storbritannia har nylig offentliggjort et dokument som setter s\u00f8kelys p\u00e5 helse og rasehunder. Det finnes en rekke oppfordringer til kennelklubben og oppdrettere. \n \nBlant annet bes kennelklubben vurdere sine prioriteringer n\u00e5r det gjelder dyrevelferd versus registreringstall. Kennelklubben har nemlig tidligere uttrykt at de ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 mye strengere i forhold til helsekrav fordi de \u00f8nsker at s\u00e5 mange hunder som mulig registreres i klubben for \u00e5 holde oversikt. \n \nJeg syntes det er interessant at det oppfordres til \u00e5 vurdere om utstillingschampionater kan gis til hunder som ikke oppfyller visse helsekrav. \n \nDet er i det store og det hele et sp\u00f8rsm\u00e5l om etiske retningslinjer og dyrevelferd. Oppfordrer alle hundeinteresserte til \u00e5 lese igjennom dokumentet.\n\n Posted by Reflexa at \n3:49 PM 1 comment: \n\n \n## Sunday, November 15, 2009\n\n### Valper\\!\n\n \nElle melle... \n \n \nEn av disse kanskje? \n \n \nEr det kanskje du som skal til Kl\u00f8fta? \n \n \nIntet \u00e5 anmerke p\u00e5 formen til mutter'n\\!\n\n5:07 PM 2 comments: \n\n## Mikkel\n\n \nTo gode venner\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "029c838b-e0dc-4ade-988f-20f1ea28d4f7"}
+{"url": "http://docplayer.me/583749-Revisjon-av-kommuneplan.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:31Z", "text": "\n\n2 Forord I forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel skal det utarbeides en egen planbeskrivelse. I lov om planog byggesaksbehandling 4-2 som omhandler planbeskrivelse og konsekvensutredning sies blant annet f\u00f8lgende om planbeskrivelsen: Planbeskrivelsen skal beskrive planens form\u00e5l, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for planomr\u00e5det. I samme paragraf st\u00e5r f\u00f8lgende om sammenhengen mellom planbeskrivelse og konsekvensutredning: For kommuneplan med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan f\u00e5 vesentlige virkninger for milj\u00f8 og samfunn, skal planbeskrivelsen ogs\u00e5 gi en s\u00e6rskilt vurdering og beskrivelse - konsekvensutredning - av planens virkninger for milj\u00f8 og samfunn. Revisjonen av kommuneplanen som anbefales er en omfattende endring ikke bare som f\u00f8lge av foresl\u00e5tte justeringer i arealdelen, men ogs\u00e5 som f\u00f8lge av ny plan- og bygningslov. Dette forklarer omfanget og kompleksiteten i planforslaget. Planbeskrivelsen for Skedsmo sin kommuneplan gir forh\u00e5pentlig en god begrunnelse for planforslaget som legges fram og foresl\u00e5s utlagt til offentlig ettersyn. Skedsmo september 2010 Torstein Leiro R\u00e5dmann Skedsmo Kommune 1. INNLEDNING 1\n\n\n\n\n\n5 1. INNLEDNING Gjeldende kommuneplan , vedtatt av kommunetyret , skal revideres. Tidligere planprosesser har bidratt til bedre \u00e5 sikre de \u00e5pne og gr\u00f8nne arealene i kommunen. Gjennom helhetlig planlegging og overordnet forankring, i sentrale og regionale f\u00f8ringer, har vi allerde i dag en kommuneplan som fastsetter og trekker opp grenser som det er viktig ogs\u00e5 \u00e5 bevare og ta med inn i den nye kommuneplanen. Tidligere kommuneplanprosesser kan sies \u00e5 ha hatt fokus p\u00e5 de gr\u00f8nne og \u00e5pne arealene og sikre disse for framtiden. Konsekvensen av dette fokus har p\u00e5 mange m\u00e5ter gitt rammene for utvikling av byen og tettstedene. Dette er rammer som denne planprosessen ikke kommer til \u00e5 utfordre. I denne planprosessen er det valgt \u00e5 se p\u00e5 hvordan byene og tettstedene kan vokse/utvikles innefra, uten at det g\u00e5r ut over kvalitetene og omfanget av de \u00e5pne gr\u00f8nne arelene. For \u00e5 trekke opp noen langsiktige siktlinjer ble det valgt \u00e5 utarbeide strategier for framtidig utvikling. B\u00e5de Byutvikling og urbanstrategi og Samferdselsstrategi for Skedsmo kommune legger viktige og ambisi\u00f8se f\u00f8ringer for en b\u00e6rekraftig utvikling, som det m\u00e5 tros p\u00e5, og siktes mot. Kommuneplanen er arenaen kommunen har til \u00e5 gj\u00f8re de store og viktige grepene. En dreining mot en mer b\u00e6rekraftig utvikling, hvor det meste b\u00f8r v\u00e6re kortreist og dermed gj\u00f8re transportbehovet minimalt, er utfordrende og krever mot. Kommunen er, til forskjell fra stat og fylke, i den posisjon at det som besluttes lokalt omsettes i handling gjennom etablering/bygging og s\u00e5ledes former framtidsbildet. Dette kommuneplanforslaget har tatt inn over seg de utfordringer som sentrale og regionale myndigheter har stort fokus p\u00e5. Det gjelder bl.a. befolkningsveksten, samordning av areal og transport, samt klima og energi-utfordringen. For \u00e5 f\u00e5 dette til utfordres dagens rammer for etablering, ved at det i bysentrale omr\u00e5der \u00e5pnes for h\u00f8yere tetthet og st\u00f8rre bygningsvolum i nye omr\u00e5der. For \u00e5 sikre kvalitet i utviklingen som f\u00f8lge av dette skjerpes kravene til kvalitet i det bygde milj\u00f8et, krav til felles planlegging, samt krav til sammenhengende gr\u00f8ntstruktur. En dreining over til mer bruk av kollektivtransport foresl\u00e5s gjort ved \u00e5 innf\u00f8re maks antall parkeringsplasser i sentrum. Planforslaget er ment \u00e5 v\u00e6re neste skritt p\u00e5 veien mot en b\u00e6rekraftig utvikling av Skedsmo kommune, som bidrar til at hovedm\u00e5let n\u00e5s: Skedsmo kommune vedlikeholder kvaliteter som gj\u00f8r kommunen til en av landets mest attraktive bosteds- og etableringskommuner INNLEDNING Skedsmo Kommune\n\n\n\n7 FORURENSNINGSLOVEN (LOV NR.6) For virksomheter som kan f\u00f8re til forurensing, er det n\u00f8dvendig med utslippstillatelse etter forurensingsloven. I utslippstillatelsen beskrives n\u00e6rmere hva slags forurensing som tillates og vilk\u00e5r for tillatelsen. Det er kommunen som behandler slike s\u00f8knader. VANNRESSURSLOVEN (LOV NR. 82) Denne lov har til form\u00e5l \u00e5 sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Som vassdrag regnes alt stillest\u00e5ende eller rennende overflatevann med \u00e5rssikker vannf\u00f8ring, med tilh\u00f8rende bunn og bredder inntil h\u00f8yeste vanlige flomvannstand. Mot sj\u00f8en gjelder loven s\u00e5 langt vassdraget ved mildere vannf\u00f8ring ligger over havets niv\u00e5 ved alminnelig lavvannstand eller bunnen er preget av till\u00f8p av ferskvann. Tiltak i vassdrag eller grunnvann skal utf\u00f8res i henhold til denne loven. FORSKRIFT OM VANNFORSYNING OG DRIKKEVANN (LOV NR. 1372) Denne forskriften har til form\u00e5l \u00e5 sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder \u00e5 sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for \u00f8vrig er helsemessig betryggende. Det lokale Mattilsynet kan forby eller sette vilk\u00e5r for aktiviteter, som forurenser eller kan medf\u00f8re fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett p\u00e5 land, innretninger til sj\u00f8s, luftfart\u00f8yer og skip. Med aktivitet menes ogs\u00e5 ut\u00f8velse av allemannsretten. FORSKRIFT OM RAMMER FOR VANNFORVALTNING (LOV NR. 1446) Form\u00e5let med denne forskriften er \u00e5 gi rammer for fastsettelse av milj\u00f8m\u00e5l som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og b\u00e6rekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilh\u00f8rende tiltaksprogrammer med sikte p\u00e5 \u00e5 oppfylle milj\u00f8m\u00e5lene, og s\u00f8rge for at det fremskaffes n\u00f8dvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. RIKSPOLITISKE RETNINGSLINJER FOR SAMORDNET AREAL OG TRANSPORTPLANLEGGING Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunns\u00f8konomisk effektiv ressursutnyttelse, med milj\u00f8messige gode l\u00f8sninger, trygge lokalsamfunn og bomilj\u00f8, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, b\u00e6rekraftig perspektiv i planlegging. Det skal legges vekt p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 gode regionale helhetsl\u00f8sninger p\u00e5 tvers av kommunegrensene OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Skedsmo Kommune\n\n\n\n Det skal ikke planlegges nye utbyggingsomr\u00e5der i fareomr\u00e5der, dvs.\")\n\n9 Nasjonal transportplan (NTP) er en stortingsmelding om hovedtrekkene i transportpolitikken de neste ti \u00e5rene. NTP blir lagt frem hvert fjerde \u00e5r. NTP presenterer m\u00e5lene for transportpolitikken og hvordan regjeringen vil oppn\u00e5 disse. NTP er videre en oversikt over prioritering av midler til jernbane, veger og ferdselsledene til sj\u00f8s i en ti\u00e5rs periode, med st\u00f8rst vekt p\u00e5 de fire f\u00f8rste \u00e5rene. Dette er et vel fundert dokument som legger sterke anbefalinger for kommunens satsing. I forbindelse med Nasjonal transportplan ble det utarbeidet en egen nasjonal sykkelstrategi. NASJONAL SYKKELSTRATEGI Denne formulerer m\u00e5l og strategi for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5l innenfor helse, milj\u00f8 og samfunns\u00f8konomi. I strategien fokuseres det spesielt p\u00e5 utvikling av et nettverk av sykkelbyer som virkemiddel for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8kt satsning p\u00e5 sykling som framkomstmiddel. Skedsmo er utvalgt til \u00e5 v\u00e6re med i dette nettverket. Der st\u00e5r det blant annet at regjeringa har som m\u00e5l at sykkelandelen skal \u00f8kes fra dagens 4 5 prosent til 8 prosent i planperioden. Det er videre et m\u00e5l at byar og tettsteder etablerer sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken. FORSKRIFT OM MILJ\u00d8RETTET HELSEVERN (FOR NR. 486) Denne forskriften har som form\u00e5l \u00e5 fremme folkehelse og bidra til gode milj\u00f8messige forhold. Forskriften setter milj\u00f8og helsekrav til lokaler, virksomheter og eiendommer og beskriver kommunens ansvar for ivareta hensynet til helseog trivsel ved planlegging og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. KULTURMINNELOVEN (LOV NR. 50) Lov om kulturminner (Kulturminneloven) har som form\u00e5l \u00e5 verne kulturminner og kulturmilj\u00f8er med deres egenart og variasjon b\u00e5de som del av v\u00e5r kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig milj\u00f8- og ressursforvaltning. NATURMANGFOLDLOVEN (LOV NR. 100) Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) har som form\u00e5l \u00e5 ta vare p\u00e5 naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og \u00f8kologiske prosesser ved b\u00e6rekraftig bruk og vern, ogs\u00e5 slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, n\u00e5 og i fremtiden. 2.2 REGIONALE F\u00d8RINGER FYLKESDELPLAN ROMERIKE M\u00d8TER FRAMTIDA Form\u00e5let med fylkesdelplanen er at Romerike skal utvikles som del av et milj\u00f8vennlig og sammenhengendestorbyomr\u00e5de og tettsteder bundet sammen av et effektivt system for veg-, kollektiv- og sykkeltransport omkranset av et livskraftig landbruk og h\u00f8yverdige natur- og friluftsomr\u00e5der. Romerike skal forsterke 8 2. OVERORDNEDE RAMMER OG PREMISSER Skedsmo Kommune\n\n\n, samt en videre strategiutvikling innenfor rammer som gis i notat av 26.03.09. p\u00e5 omr\u00e5dene: a. Utvikling av byen og tettstedene b. Et b\u00e6rekraftig, bymessig transporttilbud c.\")\n\n14 3.4 MEDVIRKNING I nevnte notat av ble det skissert behov for flere overordnede strategier og analyser. Dette arbeidet er blitt gjennomf\u00f8rt i perioden fra h\u00f8sten 2008 fram til n\u00e5, hvor planforslaget er ferdig. Nesten samtlige av temaene/omr\u00e5dene det ble bestemt \u00e5 gj\u00f8re en vurdering av er gjennomf\u00f8rt. Skedsmo mot 2050 en permanent utstilling, med skiftende innhold, ble \u00e5pnet av ordf\u00f8reren 1. desember Utstillingen er p\u00e5 Lillestr\u00f8m kultursenter og viser planprosesser og planer som har blitt behandlet som del av rulleringsprosessen. Utstillingen f\u00f8lger kultursenterets \u00e5pningstider. I tillegg har vi valgt \u00e5 bemanne den hver onsdag, slik at bes\u00f8kende ogs\u00e5 kan f\u00e5 mulighet til ekstra veiledning og direkte kontakt med kommunen. I tabellen under er oversikten over det arbeidet som er utf\u00f8rt i perioden fra varsel om oppstart til n\u00e5: Delrapport medvirkning Politisk behandling Universell utforming Lokalt r\u00e5d samt sentrale myndigheter K.styret , sak 09/58 Risiko- og s\u00e5rbarhet Sentrale og regionale fagmyndigheter K.styret , sak 09/64 Byutvikling og urbanstrategi Samferdselsstrategi 2 dialogkonferanser, m\u00f8ter med fylkesmann og fylkeskommune, avisomtaler M\u00f8ter med vegvesen, jernbaneverk og fylkeskommunen K.styre , sak 09/79 K.styret , sak 09/80 Plananalyse for 2 \u00e5pne m\u00f8ter, m\u00f8ter m/interesseorg og skolene K.styret , sak 09/92 Skedsmokorset samt postkort og facebook EURO 2016 Ny Lillestr\u00f8m fotballstadion Kontakt med LSK og fotballforbundet mm K.styret , sak 09/118 Utviklings- og fortettingsplan for Str\u00f8mmen \u00f8st 2 grunneierm\u00f8ter og kontakt med vel og g\u00e5rdeierforening K.styret , sak 10/26 Plananalyse for Leirsund M\u00f8te med n\u00e6rmilj\u00f8utvalg og noen interesseorg K.styret , sak 10/55 Plananalyse for Kjeller-Hvam Dialogkonferanse med Kjeller n\u00e6ringspark K.styret , sak 10/79 \\* Mulighetsstudi Nesa Kontakt og m\u00f8ter med Dynea K.styret , sak 10/77 \\* Tabell: oversikt over delprosessene \\* Saken ikke ferdig behandlet I tillegg til medvirkning som skissert i tabellen over har det v\u00e6rt utstrakt tverrsektoriell involvering, r\u00e5dmannens planforum har v\u00e6rt styringsgruppe i prosessen(e) og en egen kontaktgruppe har v\u00e6rt etablert og involvert p\u00e5 mer spesifikt faglig niv\u00e5, etter behov. 3.5 BEHANDLING Skedsmo Kommune 3. PLANPROSESS 13\n\n\n\n15 For \u00e5 kunne sortere diskusjonene ble delrapportene gjennomf\u00f8rt og lagt fram etter tur, vedtakene i forbindelse med disse sakene er lagt til grunn for det planforslaget som n\u00e5 foresl\u00e5s. I tabellen over (i kap 4.4) vises tidspunktet for behandling i kommunestyret. Som en opptakt til denne saken, hvor planforslaget foresl\u00e5s utlagt til offentlig ettersyn, har formannskapet (kommuneplanutvalget) f\u00e5tt en egen forel\u00f8pig gjennomgang, Tilsvarende har det v\u00e6rt en forel\u00f8pig gjennomgang ogs\u00e5 med overordnede myndigheter, avholdt Videre behandling og framdrift er delvis planlagt, blant annet er allerede et m\u00f8te med overordnede myndigheter avtalt like etter at planforslaget legges ut, 29. september I h\u00f8ringsperioden planlegges det medvirkning b\u00e5de via omr\u00e5devise konferanser/m\u00f8ter samt ved aktiv bruk av utstillingslokalet v\u00e5rt som permanent presentasjonsarena for planforslaget PLANPROSESS Skedsmo Kommune\n\n\n\n16 4. PLANENS INNHOLD Planen best\u00e5r av et juridisk plankart, med tilh\u00f8rende bestemmelser og planbeskrivelse med en overordnet konsekvensutredning. I tillegg er det laget en ROS-analyse og egnethetsvurdering for 29 innspillsomr\u00e5der. 4.1 PLANKART I henhold til PBL 11-5 skal kommunen ha en arealplan for hele kommunen (kommuneplanens arealdel) som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som m\u00e5 ivaretas ved disponeringen av arealene. Plankartet skal i n\u00f8dvendig utstrekning vise hovedform\u00e5l og hensynssoner for bruk og vern av arealer. 4.2 BESTEMMELSER Til kommuneplanens arealdel er det gitt tilh\u00f8rende bestemmelser. Dette er: 1) Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel etter I loven er det en liste p\u00e5 8 punkter det kan gis bestemmelser om, uavhengig av arealform\u00e5l. Hvis ikke annet er sagt, gjelder bestemmelsene for hele kommunen. 2) Bestemmelser til arealform\u00e5l etter 11-7 nr. 1, 2, 3 og 4 etter Dette er bestemmelser til omr\u00e5der for bebyggelse og anlegg, samferdsel og teknisk infrastruktur, gr\u00f8nnstruktur og Forsvaret, som utgj\u00f8r den mest intensivt utbygde delen av kommunen. 3) Bestemmelser til arealform\u00e5l etter 11-7 nr. 5 og 6 etter Gjelder landbruk-, natur- og friluftsomr\u00e5der (LNF), og omr\u00e5der til bruk og vern av sj\u00f8 og vassdrag, med tilh\u00f8rende strandsone. 4) Bestemmelser og retningslinjer til hensynssoner etter Det kan angis 6 hovedtyper hensynssoner, med tilh\u00f8rende bestemmelser. Disse er sikrings, st\u00f8y og faresoner Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel f\u00f8lger denne skisserte oppbyggingen. 4.3 PLANBESKRIVELSE Dette dokumentet utgj\u00f8r planbeskrivelse og konsekvensutredning til kommuneplanens arealdel, slik det er krevd at det skal utarbeides i PBL 4-2. Etter loven skal alle forslag til planer etter loven ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens form\u00e5l, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for omr\u00e5det. For kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging skal planbeskrivelsen gi en s\u00e6rskilt vurdering og beskrivelse, konsekvensutredning, av planens virkninger for milj\u00f8 og samfunn. Skedsmo Kommune 4. PLANENS INNHOLD 15\n\n\n\n17 5. STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK For \u00e5 ha s\u00e5 godt grunnlagsmateriale som mulig for revisjon av kommuneplan er det utarbeidet overordnede strategier samt tema- og omr\u00e5devise analyser. I strategiarbeidet er det lagt vekt p\u00e5 \u00e5 se et stykke fram i tid. Strategiene og analysene er utarbeidet i et 2050-perspektiv. En egen urban- og byutviklingsstrategi samt en egen samferdselsstrategi er utarbeidet og behandlet i kommunestyret. Disse to hovedstrategiene danner sammen med en overordnet risiko- og s\u00e5rbarhets analyse og en egen delstrategi for universell utforming, hovedplattformen for det \u00f8vrige arbeidet. Kommuneplanens arealdel skal i utgangspunktet avspeile prinsippene vedtatt i de to hovedstrategiene. Egne omr\u00e5devise delanalyser, s\u00e5kalte plananlyser eller mulighetsstudier, er utarbeidet som oppf\u00f8lging av strategiene. En plananalyse analyserer et spesifikt omr\u00e5des potensialer, begrensninger og utfordringer. Ut fra en slik registrering av et omr\u00e5de, samt faglig vurdering med utgangspunkt i strategiene, peker plananlysen p\u00e5 en eller flere aktuelle utviklingsretninger og beskriver konsekvensene av disse. Det er utarbeidet egne analyser for Skedsmokorset, Hvam/Kjeller, Str\u00f8mmen \u00d8st, Leirsund og Nesa. Plananalysene er vedtatt av kommunestyret. Det er ogs\u00e5 utarbeidet egne temaplaner for gr\u00f8ntstruktur og kulturminner som legger f\u00f8ringer for arealbruken. 5.1 BYUTVIKLING OG URBAN STRATEGI - PERSPEKTIV 2050 Byutvikling er en kompleks prosess og krever et visjon\u00e6rt og langsiktig perspektiv. Byutvikling og urban strategi -perspektiv 2050 skal som et viktig planverkt\u00f8y inspirere til videre utvikling i en mer avklart og styrt retning. Dette er et overordnet dokument samt et fundament for videre bindende og detaljert planlegging, fra kommuneplanens arealdel til reguleringsplaner. I stratgien tillegges byens identitet stor vekt som grunnlag for byutviklingen. Dette g\u00e5r p\u00e5 s\u00e5 vel historisk identitet som m\u00e5l for fremtidig identitet, som kommer til uttrykk gjennom b\u00e5de struktur og innhold. Viktige identitetsm\u00e5l er: Moderne by med sjarmerende sm\u00e5bykarakter Milj\u00f8by med bl\u00e5gr\u00f8nt hjerte Kulturby Kunnskapsby Attraktiv n\u00e6ringsarena STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK Skedsmo Kommune\n\n\n\n for \u00f8vrig.\")\n\n19 Fremtidig sentrum Kartet viser en urban struktur hvor kommunen er inndelt i tre soner. R\u00f8d sone er avgrensning av framtidsbyen med urban karakter (bykjernen), gr\u00e5 sone viser suburbane omr\u00e5der og gr\u00f8nn sone er hovedsaklig preget av natur/kulturlandskap. 5.2 SAMFERDSELSTRATEGI FOR SKEDSMO KOMMUNE Skedsmo er under sterkt press med stor utbygging av boomr\u00e5der, s\u00e5 vel som n\u00e6ringsvirksomhet og sosial- og teknisk infrastruktur. Samtidig legger statlige retningslinjer og planer p\u00e5 regionalt niv\u00e5 opp til at denne utviklingen skal fortsette i \u00f8kende omfang. Dette har blant annet medf\u00f8rt et betydelig press p\u00e5 eksisterende veg- og banenett, og det vil skape st\u00f8rre, nye utfordringer i et lengre perspektiv. Skedsmo ligger i tillegg sentralt i forhold til flere av de mest sentrale trafikk\u00e5rene p\u00e5 \u00f8stlandet. Kommunen st\u00e5r derfor i en situasjon hvor mer eller mindre akutte behov for utbedring av infrastrukturen m\u00e5 ses i sammenheng med utviklingen flere ti\u00e5r frem i tid, og for store deler av Romerike. Med dette som bakgrunn er f\u00f8lgende valgt som grunnpremiss for samferdselsstrategien: Skedsmo kommune \u00f8nsker en milj\u00f8vennlig og b\u00e6rekraftig areal- og transportutvikling Grunnpremisset forutsetter blant annet at det m\u00e5 jobbes systematisk med planlegging p\u00e5 kommunalt, regionalt og statlig niv\u00e5, og at samarbeid mellom kommunene i regionen vil bli stadig mer avgj\u00f8rende. Dessuten m\u00e5 det lages planer og utredninger for alle trafikantgrupper, som gang- og sykkeltrafikk, personbiltrafikk, kollektivtrafikk og hvordan utviklingen av disse p\u00e5virker hverandre. Det blir ogs\u00e5 avgj\u00f8rende \u00e5 ha et bevisst forhold til hvordan arealutviklingen p\u00e5virker transportbehovet, og hvordan tilrettelegging av veg- og banenettet p\u00e5virker grunnlaget for arealplanleggingen. For \u00e5 tydeliggj\u00f8re hva som skal v\u00e6re fokusomr\u00e5dene for planlegging med hensyn p\u00e5 grunnpremisset, angir samferdselsstrategien fem m\u00e5lsettinger: Gj\u00f8re transportarbeidet s\u00e5 lite som mulig P\u00e5virke reisemiddelvalget bort fra personbil Gj\u00f8re det trygt \u00e5 ferdes p\u00e5 veiene Redusere ulempene ved \u00e5 bo langs trafikk\u00e5rene Bedre tilgjengeligheten for alle reisende STRATEGIER FOR FRAMTIDIG AREALBRUK Skedsmo Kommune\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb62f2b3-73b8-4c8e-9a88-fad92310729f"}
+{"url": "http://www.jula.no/catalog/verktoy-og-maskiner/el-verktoy-og-maskiner/sager/elektriske-stikksager/stikksag-022042/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:41Z", "text": "## Produktinfo\n\nUniversalstikksag for deg som krever ekstra god presisjon\\! Sagen er utstyrt med Bosch-Cut/Control som gir optimal presisjon og kontroll, og er konstruert for \u00e5 gi lave vibrasjonstall. I tillegg til ergonomiske og mikroteksturerte gripeflater finner du verkt\u00f8yfritt Bosch SDS-bladfeste, robust bunnplate og st\u00f8vsugertilkobling.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ----------------- | ---------- |\n| Garanti: | 24 m\u00e5neder |\n| Effekt: | 530\u00a0W |\n| Slag: | 3000 s/min |\n| Kapasitet i st\u00e5l: | 5\u00a0mm |\n| Kapasitet i tre: | 80\u00a0mm |\n| Spenning: | 230\u00a0V |\n| Vekt: | 2\u00a0kg |\n| Feste: | T |\n\n**999,-**\n\n## Produktinfo\n\nUniversalstikksag for deg som krever ekstra god presisjon\\! Sagen er utstyrt med Bosch-Cut/Control som gir optimal presisjon og kontroll, og er konstruert for \u00e5 gi lave vibrasjonstall. I tillegg til ergonomiske og mikroteksturerte gripeflater finner du verkt\u00f8yfritt Bosch SDS-bladfeste, robust bunnplate og st\u00f8vsugertilkobling.\n\n## Produktdata\n\n| | |\n| ----------------- | ---------- |\n| Garanti: | 24 m\u00e5neder |\n| Effekt: | 530\u00a0W |\n| Slag: | 3000 s/min |\n| Kapasitet i st\u00e5l: | 5\u00a0mm |\n| Kapasitet i tre: | 80\u00a0mm |\n| Spenning: | 230\u00a0V |\n| Vekt: | 2\u00a0kg |\n| Feste: | T |\n\n## Delbetale med JulaClub\n\n### Stikksag PST 800 PEL\n\n**999,-**\n\n\n| | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfd446ab-9c6d-4277-bd86-959da27fc02b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Milano-Mokinba-Hotels-Cristallo.13801.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:34Z", "text": " 9.3 \"Glimrende beliggenhet.\"\n \n 10.0 \"**100%** syntes det var enkelt \u00e5 komme seg til togstasjonen.\"\n \n 9.5 \"N\u00e6rt offentlig transport, if\u00f8lge **95%**.\"\n \n 9.6 \"**96%** likte avstanden til butikkene.\"\n \n 9.3 \"**93%** mente det var kort vei til sentrum.\"\n\n 7.5 \"God service.\"\n \n 8.5 \"**85%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.7 \"**77%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 2.9 \"Relativt god komfort.\"\n N\u00e6rhet til sentralbanestasjonen og byen. Var stil og bar preg av litt luksus. Internett pc i vestibylen.\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n Vurdert jul 2009 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9e92f43-0414-4d72-b582-00b4c1f4ae73"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marina_Sirtis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00371-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:27Z", "text": "Sirtis ble f\u00f8dt i London i England, og er en naturalisert amerikansk statsborger med gresk avstamning. Hun har v\u00e6rt gift med Michael Lamper siden 21. juni 1992.^(\\[1\\]) Hennes yngre bror, Steve, spiller fotball i Hellas.^(\\[1\\]) og spilte for Columbia University tidlig p\u00e5 1980-tallet. Hun gikk p\u00e5 pr\u00f8ver for dramaskole mot sine foreldres \u00f8nsker, og ble tilslutt tatt opp ved Guildhall School of Music & Drama.^(\\[1\\])\n\n### Tidlig karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nF\u00f8r Sirtis fikk rollen i *Star Trek*, spilte hun provokative, seksual-tematiske roller i flere filmer. I Faye Dunaway filmen *The Wicked Lady*, var hun involvert i en toppl\u00f8s sl\u00e5sskamp med Dunaway. I Charles Bronson filmen *Death Wish 3*, ble Sirtis sin rollefigur brutalt voldtatt av en gategjeng. I filmen *Blind Date*, er hun en prostituert som blir myrdet av en gal mann. Sirtis opptrer naken helt eller delvis i alle tre filmene. Som et resultat av dette, da hun senere ble ber\u00f8mt gjennom *Star Trek: The Next Generation*, ble hennes tidlige filmer sv\u00e6rt popul\u00e6re blant den yngre mannlige fanbasen. Hun var ogs\u00e5 med som statist i filmen *Caligula* (1979) i en orgie-scene.\n\nSirtis hadde en etablert CV med arbeide i britisk fjernsyn, og var med i *Minder*, *A. J. Raffles* og *The Adventures of Sherlock Holmes* sammen med flere andre oppdrag. Hun spilte ogs\u00e5 flyvertinne i en Cinzano Bianco-reklame, sammen med Leonard Rossiter og Joan Collins, der Collins ble dynket med drinken.^(\\[2\\])\n\nGene Roddenberry ble inspirert til \u00e5 sp\u00f8rre den eksotiske Sirtis om \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 en rolle i serien etter \u00e5 ha sett filmen *Aliens* sammen med Bob Justman, som hadde den latinske rollefiguren \"Vasquez\", spilt av Jenette Goldstein.^(\\[3\\]) Sirtis og Denise Crosby pr\u00f8vde seg opprinnelig for andre roller, enn de som de endte i. Sirtis sin rollefigur var opprinnelig kalt for \"Lt. Macha Hernandez, the Security Chief\". Gene Roddenberry bestemte seg for \u00e5 endre p\u00e5 dette, og \"Macha Hernandez\" ble \"Natasha Yar\". Sirtis husker at hun den dagen hun fikk en telefon som tilb\u00f8d henne rollen som \"Deanna Troi\", drev hun og pakket for \u00e5 returnere til England, da hennes seks m\u00e5neder gamle visum hadde g\u00e5tt ut.\n\nSirtis var med i alle syv sesongene av *Star Trek: The Next Generation*, og hennes rollefigur ble utviklet fra en passiv terapeut til en t\u00f8ffere starfleetoffiser, noe som Sirtis likte. Heldigivs forble \u00abTroi\u00bb en sterk kvinnelig rollefigur gjennom hele serien. Sirtis rollefigur skapte en stor fanbase, som fortsatte, selv lenge etter serien tok slutt. I hennes tid i serien, ble hun n\u00e6r venn med flere av sine medskuespillere, som Jonathan Frakes (hennes delvis kj\u00e6reste og elsker \u00abCommander Riker\u00bb), Michael Dorn og Brent Spiner. Spiner og Dorn var brudesvenner ved hennes bryllup.\n\nSirtis har gjentatt sin rollefigur \u00abDeanna Troi\u00bb i *Star Trek: Voyager*, og i samtlige av filmene basert p\u00e5 *Next Generation*, samt i de siste episodene av serien *Enterprise*. Hun er en av seks skuespillere som har spilt den samme figuren i tre ulike Star Trek-serier. Sirtis har ogs\u00e5 flere actionfigurer laget etter seg og hennes figur, \u00abDeanna Troi\u00bb, fra *Star Trek: The Next Generation*.\n\nSirtis brukte vanligvis parykker i sin rolle som \u00abDeanna Troi\" i *Star Trek: The Next Generation*. Sirtis ekte h\u00e5r var litt kortere, og selv om det var kr\u00f8llete, langt fra slik som rollefiguren sitt. Men Sirtis ekte h\u00e5r ble brukt i piloten for serien, samt i de seks f\u00f8rste episodene av sesong seks, der Troi hadde en mer naturlig frisyre. Hun brukte ogs\u00e5 en aksent (som en blanding av \u00f8steuropeisk og j\u00f8disk) for sin figur, selv om hennes naturlige aksent er britisk.\n\n\n\n\nP\u00e5 Dragon Con, September 2005. \n*Foto av Patcave.*\n\nEtter slutten p\u00e5 *Star Trek: The Next Generation* i 1994, fortsatte Sirtis med sin skuespillerarbeide. Hun deltok med stemmen sin i den animerte TV-serien *Gargoyles*. Hun deltok ogs\u00e5 i andre serier, som *Stargate SG-1* der hun spilte den russiske doktoren \u00abDr. Svetlana Markov\u00bb. Hun var ogs\u00e5 med i *Earth: Final Conflict*, filmen *Paradise Lost*, *Diagnosis: Murder* og sykehus-serien *Casualty* i 2001. Sirtis har ogs\u00e5 utvidet sin karriere ved \u00e5 v\u00e6re produsent p\u00e5 *The Deep Below*.\n\nSirtis fortsetter sitt arbeide, og har v\u00e6rt med i flere serier og filmer, som en kontroversiell rolle i *The Closer*, en gjentagende rolle i *Girlfriends*, og en gjesterolle i *Without a Trace* som \u00abAlexa Soros\u00bb. I 2004 hadde Sirtis en mindre rolle i den Oscar-vinnende filmen *Crash* som fruen til en iransk handelsmann. For denne rollen, trengte hun ikke \u00e5 pr\u00f8vespille, men fikk den direkte. I 2007 spilte hun rollen som \u00abThe Queen\u00bb i filmen *Grendel*. Hun har ogs\u00e5 (pr. januar 2008) flere filmer i produksjon, som *Oranges* og *Trade Routes*.\n\n - 2004 \u2013 **Vinner** \u2013 Best Actress \u2013 *Spectres*\n\n*Listene under er ikke komplett, se Internet Movie Database \u2013 Marina Sirtis*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c91d89e0-a23a-40a7-9d5f-a01a9fc17d23"}
+{"url": "http://duttemannogtullemor.blogspot.com/2010_04_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:24Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 24. april 2010\n\n### To fleece kjoler\n\nDette er to forskjellige eventyr kjoler, og for de som er observange, s\u00e5 ses det p\u00e5 hjertet.\n\nDet er faktisk to forskjellige r\u00f8dfarger, men r\u00f8dfarge er veldig vanskelig \u00e5 ta bilder av.\n\nDen \u00f8verste er lenge siden jeg sydde, men den ble for stor til damen som skulle ha den, s\u00e5 den gikk videre til datteren hennes.\n\nHun ville gjerne ha en ny som var mindre p\u00e5 lengden, og annen r\u00f8dfarge. S\u00e5 n\u00e5 h\u00e5per jeg att den er passelig.\n\nBlir spennende \u00e5 h\u00f8re n\u00e5r hun overtar den.\n\nVar synd jeg ikke tok bilder av datteren min med den f\u00f8rste p\u00e5, s\u00e5 hadde jeg selv hadt ett sammenlignings grunnlag.\n\n \nM\u00f8nster er mitt eget\n\nFleece fra S\\&S\n\nHjerte stoffet p\u00e5 den \u00f8verste er ogs\u00e5 S\\&S\n\nDet nederste hjertestoffet tror jeg er fra jofotex\n\n \n\n\n\n\n\n\n Lagt inn av mamma i nord kl. 12:53 0 kommentarer \n\n \n## tirsdag 20. april 2010\n\n### Velour kjole\n\nVelour kjole sydd av h\u00e6rlig Hilco velour.\n\nPr\u00f8vde meg p\u00e5 denne m\u00f8nsteren en dag tidligere og kjolen ble alt for stor, s\u00e5 her m\u00e5tte det kuttes masse ned p\u00e5 str. 34\n\nvet ikke helt om jeg ble forn\u00f8yd med kjolen. Synes den ble veldig kort, s\u00e5 jeg er usikker p\u00e5 om jeg kommer til \u00e5 bruke denne. Skulle gjerne hadt en blonde nede, men er ikke s\u00e5 lett \u00e5 finne noe som passer, og den jeg har brukt rundt armene var det ikke mer av enn att jeg fikk til det.\n\n \nM\u00f8nster : onion kj\u00f8pt fra tante mie\n\nVelour : Hilco kj\u00f8pt fra neanobelle\n\nBlonde i armene : F\u00e5tt fra Fabric fairy.\n\n \n\n\n\n\n \n\n\n Lagt inn av mamma i nord kl. 11:05 3 kommentarer \n\n \n### S\u00e5 heldig jeg er\n\nSom har f\u00e5tt laget design til min blogg og som jeg ogs\u00e5 skal bruke til merkelapper p\u00e5 mine kl\u00e6r. \n \nDet er maanebarnet/fatmonkey design som st\u00e5r bak Tullemor og Duttemann samt mamma i nord logoen, og jeg er en superstolt eier av disse. \nHun har holdt ut med min uvitenhet, og ogs\u00e5 forklart p\u00e5 verdens beste m\u00e5te hvordan jeg skulle gj\u00f8re ting. \n \nS\u00e5 en kjempestor takke klem til maanebarnet.\n\n## torsdag 15. april 2010\n\nsignatur test\n\n\n\n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 12:49 1 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 4. april 2010\n\n### Hurra for duttemann. Da ble det ny genser\n\nTenk i dag er duttemannen v\u00e5r 7 \u00e5r.\n\nI den annledning m\u00e5tte jo han ogs\u00e5 f\u00e5 seg en genser, siden s\u00f8ss fikk.\n\n \n \n\n \n\n \n\n## Om meg\n\n - mamma i nord\n \n Godt gift frue, og mamma til 3 som er med oss, og 2 skj\u00f8nne engler. Bor i vakre Vester\u00e5len, helt ute med havet i ett hus fra 1950, som er ett evig opp pussing prosjekt. Driver \u00e5 finner min interi\u00f8r stil. Som vel er en blanding av litt av hvert vil jeg tro. Liker den landlige, nordiske, shabby chic og industrielle stilen. S\u00e5 f\u00e5r vi se da hvordan det ender opp her, n\u00e5r vi n\u00e5 er i gang med opp pussing av huset v\u00e5rt\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "89f65464-d51b-49d8-9144-d5072a276929"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Shackleton_(TV-serie)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:50:27Z", "text": "# *Shackleton* (TV-serie)\n\n***Shackleton*** er en britisk dramaserie i to deler som ble sendt p\u00e5 Channel 4 i 2002. Serien skildrer Ernest Shackletons Endurance-ekspedisjon i 1914, og har Kenneth Branagh, Kevin McNally, Lorcan Cranitch, Embeth Davidtz, Danny Webb, Matt Day og Phoebe Nicholls i hovedrollene. Serien er regissert av Charles Sturridge og Roland Huntford var r\u00e5dgiver under produksjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6c70079-aef5-4c48-8112-8a397a996019"}
+{"url": "https://no.def-shop.com/pascucci-purs-jeans-black.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:06Z", "text": "## Pascucci Jeans / Straight Fit Jeans Purs i svart\n\n - Moderne jeans i brukt utseende med sprut av farge\n - Lukking: skjult knepping\n - Sidelommer \n - Skr\u00e5tt montert mynt\n - Patch lommer\n - Lys vask, hull og kontrasts\u00f8mmer for et unikt design\n - Myk bomull gj\u00f8r for komfortabel passform\n - Straight leg cut\n - Logo l\u00e6rpatch nederst \n \n Cat: Jeans. \n Farge: svart \n Materiale: 100% bomull \n Inneholder ikke-tekstile deler av animalsk opprinnelse\n\n - **\nTekstil omsorg symboler\n\nVask\n\nTallet i vasken oppgir h\u00f8yeste anbefalte vasketemperatur. Er det en strek under vasken, betyr det at plagget skal behandles sk\u00e5nsomt.\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\n30\u00b0 normalvask\nSyntetisk, finvaskprogram\nFinvask, ullvask\nH\u00e5ndvask\n\nm\u00e5 ikke vaskes\n\nKloring/bleking\n\nTrekanten oppgir anbefalinger i forhold til bruk av klor. Er trekanten krysset ut, skal det ikke brukes vaskemiddel som inneholder blekemiddel.\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\nBleking med klor\nM\u00e5 ikke blekes\n\nBruk av t\u00f8rketrommel\n\nDette symbolet viser om du kan legge plagget i t\u00f8rketrommelen. Dersom dette ikke er mulig, skal plagget t\u00f8rkes ved romtemperatur p\u00e5 t\u00f8rkestativ.\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\nlav temperatur\nnormal temperatur\nM\u00e5 ikke t\u00f8rkes i t\u00f8rketrommel\nLegges flatt til t\u00f8rking\n\nStryking\n\nStrykejernet med en prikk betyr at anbefalt stryketemperatur er 110\u00b0, to prikker 150\u00b0 og tre prikker 200\u00b0. Dersom strykejernet er krysset ut m\u00e5 plagget ikke strykes\\!\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\nm\u00e5 ikke strykes\nKjemisk rensing\n\nDisse opplysningene er kun relevante dersom du leverer plagget til rensing. Bokstaven i rundingen angir hvilke kjemikalier stoffet kan behandles med.\n\nDet gis ingen garanti for at tabellen er utt\u00f8mmende. Med forbehold om opplysningenes riktighet.\n\n - (1)\u00a0 **Brystvidde:** 92 \u00a0cm\n - (2)\u00a0 **Midje:** 79 \u00a0cm\n - (3)\u00a0 **Hofter:** 93 \u00a0cm\n - (4)\u00a0 **m h\u00f8y** 1,79 \u00a0m\n\nViktig: Bryst-, midje-, hoftem\u00e5l og beinlengde er alltid avhengig av de enkeltes produsenters m\u00e5letabeller. Derfor kan allment gyldige data aldri v\u00e6re 100 % overensstemmende med de faktiske m\u00e5lene\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b20c3558-fc5a-4725-a90c-eb6e535da58d"}
+{"url": "https://www.olivita.com/pages/faq", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:34Z", "text": "| | |\n| ----------------- | ---------------------------------------------------------------------------------- |\n| **Olje:** | Voksne: 15 ml daglig (ca. 2 spiseskjeer) |\n| **\u00a0** | Barn: 7,5 ml daglig |\n| **\u00a0** | Spedbarn: Anbefales \u00e5 begynne med 2,5 ml med en gradvis \u00f8kning til 5ml innen 6 mnd |\n| **Kapsler:** | Voksne: 6 stk daglig |\n| **\u00a0** | Kapsler er ikke egnet for barn. Vi anbefaler barn \u00e5 ta flytende olje. |\n| **Vegetarianer:** | Anbefales flytende, da kapslene inneholder gelatin fra storfe. |\n\n \n**Hvor mye omega-3 er det i en anbefalt dagsdose?**\n\n| | |\n| -------------------- | -------------- |\n| 15 ml flytende olje: | Ca. 1\u00a0800 mg |\n| 6 kapsler: | Ca. \u00a0 \u00a0 720 mg |\n\n**Hvor mye inneholder flaskene og boksene?**\n\nFlasker:250 ml \nBokser:120 kapsler\u00a0\n\n**Trenger jeg ekstra D-vitamin ved siden av Olivita?** \nNei, ved inntak av anbefalt dagsdose av Olivita f\u00e5r du i deg den mengden D-vitamin som er anbefalt av norske myndigheter.\u00a0\n\n**Hvorfor er D-vitamin viktig?** \nVitamin D styrker skjelettet. Kroppen lager vitamin D n\u00e5r du er ute i sollys. Vitamin D tilskudd er derfor spesielt viktig p\u00e5 vinteren n\u00e5r det er lite sollys. Pigmentmengden regulerer produksjonen. Mennesker med lys hud produserer mer enn de med m\u00f8rk hud og eldre. Norske helsemyndigheter anbefaler derfor at eldre og de som er lite ute i dagslys p\u00e5 f\u00e5 tilskudd med vitamin D for \u00e5 oppn\u00e5 anbefalt inntak p\u00e5 10 \u00b5g vitamin D per dag for voksne og 20 \u00b5g per dag for eldre.\n\n**N\u00e5r b\u00f8r jeg ta den daglige dosen?** \nTas gjerne i forbindelse med et m\u00e5ltid.\n\n**M\u00e5 jeg ta tran ved siden av Olivita?** \nNei, ved bruk av Olivita f\u00e5r du nok til det daglige inntak av omega-3 og vitamin D.\n\n**Hvor lenge er Olivita olje holdbar? \n**En \u00e5pnet flaske er holdbar i inntil 40 dager i romtemperatur, men st\u00e5r den kaldt kan den oppbevares noe lengre. En u\u00e5pnet flaske har minst to \u00e5rs holdbarhet etter produksjonsdato. Best f\u00f8r dato\u00a0st\u00e5r p\u00e5 flasken.\n\n**Hvorfor skjer det av og til at Olivita blir grumsete? \n**Det kommer av at extra virgin olivenolje stivner i kalde temperaturer. Det er helt ufarlig, men kan oppleves litt ubehagelig. Hvis flasken settes i romtemperatur en stund forsvinner det. Rist gjerne flasken f\u00f8r bruk.\n\n**Hva skyldes den bitre ettersmaken i\u00a0Olivita? \n**Den litt stramme ettersmaken du kjenner i halsen skyldes komponenten\u00a0oleocanthal (en antioksidant)\u00a0som er i v\u00e5r extra virgin olivenolje. Desto mer distinkt stikking i halsen, desto h\u00f8yere er innholdet av oleocanthal.\n\n**Trenger jeg Olivita i sommerm\u00e5nedene?** \nJa, Olivita m\u00e5 inntas daglig for at virkningen skal opprettholdes. Kapsler kan v\u00e6re et praktisk alternativ for feriekofferten. \n \n**Hvor f\u00e5r jeg kj\u00f8pt Olivita?** \nForuten egen nettbutikk hvor du kan velge mellom enkeltprodukt eller abonnement. selges ogs\u00e5 Olivita hos XXL, Sunkost, samt i noen Life- og dagligvarebutikker i Nord-Norge.\n\n**Hvor ofte f\u00e5r jeg tilsendt Olivita hvis jeg inng\u00e5r et \u00e5rsabonnement? \n**Hver tredje m\u00e5ned f\u00e5r du sendt en epost med foresp\u00f8rsel om du \u00f8nsker en ny forsendelse. Du vil deretter f\u00e5 en pakke med seks flasker/fem bokser i posten. Olivita AS sender alltid foresp\u00f8rsel f\u00f8r neste forsendelse. Dette fordi vi ikke \u00f8nsker at kundene skal m\u00e5tte kj\u00f8pe mer enn deres faktiske forbruk tilsier.\n\n**Har Olivita bedriftsabonnement?**\u00a0 \nJa, kontakt oss for \u00e5 f\u00e5 mer informasjon om hvilke avtaler vi tilbyr.\n\n**Har Olivita ververordning?** \nJa, du f\u00e5r en gratis flaske/boks for hver ny abonnent du verver. Registrer den du verver her.\n\n**Hvordan behandles kundeinformasjonen?** \nAll kundeinformasjon lagres forsvarlig hos Olivita AS og behandles konfidensielt.\n\n**Kan Olivita erstatte et variert kosthold?** \nOlivita skal aldri erstatte et variert kosthold.\n\n**Bruk av legemidler sammen med Olivita** \nR\u00e5df\u00f8r deg alltid med lege dersom du bruker eller nylig har brukt legemidler, samtidig som du tar Olivita, dette gjelder ogs\u00e5 reseptfrie legemidler.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eb16223-f3c6-4bd2-a41e-6d791d993a43"}
+{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2010/06/nesten-klart-for-3-arsdag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:52Z", "text": "## De flotte barna mine\n\n \n\n \n\n## onsdag 30. juni 2010\n\n### Nesten klart for 3 \u00e5rsdag\n\nDagen i dag har g\u00e5tt med p\u00e5 handling og \n\nforberedelser til Marias busrdagsfeiring i morgen.\n\nEttersom Maria og Daniel har fri fra barnehagen \n\ni morgen m\u00e5tte det meste gj\u00f8res i dag.\n\nMuffinser og sjokoladekake er bakt. \n\nMulig vi baker kanelsnurrer hvis \n\nungene vil i morgen.\n\n \n\nKremen \u00a0p\u00e5 muffinsene er ostekremen \n\ni oppskriften til sjokoladekaken nedenfor.\n\nDen var kjempegod. \n\n \nPynten kj\u00f8pte jeg p\u00e5 Meny.\n\n \n\nDenne sjokoladekaken fant jeg oppskrift p\u00e5 HER.\n\nKaken\u00a0er kjempegod men ble ikke helt \n\nforn\u00f8yd med kremen. \n\nDen ble litt sterk p\u00e5 smak for det er\n\n\u00a0mye m\u00f8rk sjokolade i den.\n\n \nEttersom det er meldt fint v\u00e6r har jeg lyst\n\n\u00a0til \u00e5 ha bursdagen i hagen.\n\n\u00a0Inspirert av \n\nDENNE PIKNIKKBURSDAGEN\n\nTepper og matchende muffinsformer \n\nog servietter ble innkj\u00f8pt i dag.\n\n \nMen f\u00f8r vi kan fortsette busdagsforberedelsene\n\n\u00a0skal jeg p\u00e5 ultralyd i morgen tidlig,\n\n\u00a0og kikke etter gallestener :o)\n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n1. \n \n \u2665 Monica \u266530. juni 2010 kl. 23:37\n \n S\u00e5 utrolig lekre muffinser og kake. Det s\u00e5 fantastisk lekkert ut. H\u00e5per dere f\u00e5r en fin piknikkbursdag i hagen. Og lykke til p\u00e5 ultralyd i morgen. \n Klem, Monica\n \n2. \n \n Huset ved elven - fru Str\u00f8m1. juli 2010 kl. 01:09\n \n Wow, dette m\u00e5 bli den lekreste bursdagsfest. Fristende muffinser alts\u00e5... \n Lykke til\\! \n Klem fra Fru Str\u00f8m\n \n3. \n \n Fruen1. juli 2010 kl. 08:37\n \n Muffinsene og sjokoladekaka ser aldeles nyyydelige ut \u2665 Kjempemasse lykke til med bursdagsfesten\\! Blir garantert en suksess uansett om festen blir ute eller inne ;o) \n \n Stor klem\n \n4. \n \n Ellen's1. juli 2010 kl. 08:51\n \n S\u00e5 g\u00f8y hvis det blir piknik, da\\! For noen flotte muffins\\! Og kaka var ogs\u00e5 flott. Tenker hun gleder seg\\! Lykke til p\u00e5 ultralyd. :)) \n Ja, vi gleder oss ogs\u00e5 til tur\\! Det skal bli s\u00e5 koselig\\! Bloggen min fikk et litt annet utseende i g\u00e5r, ja. G\u00f8y \u00e5 forandre litt, men jeg vet ikke om jeg er ferdig.... \n Ha en flott 3-\u00e5rs dag\\!\\! \n Klem\n \n5. \n \n Kort og S\u00f8m1. juli 2010 kl. 09:46\n \n De muffinsene ser kjempe gode ut...\\*smiler\\*.. \n Ha en fin bursdagsfeiring\\! \n Klem :O)\n \n6. \n \n ide-puffen1. juli 2010 kl. 13:12\n \n \u00c5 s\u00e5 flink du er, og s\u00e5 gjennomf\u00f8rt prinsesse bursdag. Ja h\u00e5per v\u00e6ret holder seg s\u00e5 dere kan sitte i hagen. Muffinsene ser aldeles nydelige ut. \n Lykke til og gratulerer med jentas 3\u00e5rsdag. \n \n Klem fra meg\n \n7. \n \n lena1. juli 2010 kl. 16:25\n \n \\*vann-i-munnen\\* de muffinsene s\u00e5 bare helt nyyydelige ut\\! \n Herlig sjokoladekake\\! \n Lykke til med bursdag\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fefcc2bc-9b35-47c4-8ad7-a9748a5a23d7"}
+{"url": "http://www.dinside.no/reise/kraftig-okning-av-kolera-i-thailand/61482028", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:25Z", "text": "# Kraftig \u00f8kning av kolera i Thailand\n\nTurister forveksler kolera med turistdiar\u00e9.\n\n9\\. mai 2012 kl. 13.46\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nStadig flere land i verden har problemer med spredning av kolera. Det er st\u00f8rst \u00f8kning i Asia og spesielt i Thailand, hvor \u00f8kningen er 50 prosent. \u00d8kningen av kolera har sammenheng med flommen som herjet i Thailand i vinter.\n\n**Hvert \u00e5r drar cirka 132.000 norske turister til Thailand, derfor oppfordrer helsepersonell alle som skal dit til om \u00e5 vaksinere seg, if\u00f8lge en pressemelding fra Crucell Sweden AB.**\n\n\u2013 Dukoral er en vaksine man drikker som i hovedsak beskytter mot kolera og i tillegg gir en viss beskyttelse mot ETEC. ETEC er den vanligste \u00e5rsaken til turistdiar\u00e9. Vaksinen drikkes i to omganger f\u00f8r avreise med en ukes mellomrom, senest to uker f\u00f8r avreise. Det holder med en revaksinering (en ny dose Dukoral) hvert annet \u00e5r for vedvarende beskyttelse, opplyser Kine Dahl, sykepleier ved Sentrum Reisemedisin, til DinSide.\n\n\n\n \nVaksinen gir rundt 60 prosent beskyttelse mot ETEC-diar\u00e9 i 3 - 6 m\u00e5neder, if\u00f8lge Tidsskrift for Den norske legeforening. De skriver at den kan v\u00e6re nyttig for personer med grunnsykdommer som gj\u00f8r at de b\u00f8r unng\u00e5 diar\u00e9, og kan tilbys andre.\n\n**I disse landene f\u00e5r du oftest feriemage: Se listen**\n\n### Tror det er turistdiar\u00e9\n\nDet er fort gjort \u00e5 forveksle lett kolera med \"turistdiar\u00e9\", men hva er egentlig forskjellen?\n\n\u2013 Smittem\u00e5te og sykdomsforl\u00f8p er hovedsakelig det samme ved generell turistdiar\u00e9 og lett grad av kolera. Sykdommene kjennetegnes som akutt innsettende diar\u00e9, mageknip og kvalme. Turistdiar\u00e9 kan skyldes parasitter, bakterier og virus, mens kolera er en bakteriell infeksjonssykdom. Ved alvorlig grad av kolera kan man bli dehydrert i l\u00f8pet av sv\u00e6rt kort tid, sier Dahl.\n\n##### Om kolera\n\nKolera forekommer i Afrika, S\u00f8r-Amerika, Asia og noen av de tidligere sovjetrepublikkene. Det kreves stor smittedose for \u00e5 f\u00e5 typisk kolerasykdom. Viktigste beskyttende tiltak er rent drikkevann. Ved reise til koleraendemiske omr\u00e5der anbefales vaksinasjon for personer som skal leve under d\u00e5rlige hygieniske og sanit\u00e6re forhold, personer som mangler magesyre eller bruker antacida, personer med kronisk tarmsykdom, hivpositive og hjelpepersonell ved krig eller naturkatastrofer.\n\n \n**Hun forteller at Egypt, India og Mexico er eksempler p\u00e5 land der risikoen for turistdiar\u00e9 er spesielt h\u00f8y.**\n\n\u2013 De fleste diareer g\u00e5r over av seg selv i l\u00f8pet av noen dager, men noen infeksjoner kan ha mer alvorlig sykdomsforl\u00f8p og da m\u00e5 lege kontaktes, p\u00e5peker Dahl.\n\n*Hva b\u00f8r man gj\u00f8re dersom man har f\u00e5tt lett koleara?*\n\n\u2013 Det er viktig \u00e5 drikke rikelig for \u00e5 unng\u00e5 dehydrering, samt f\u00e5 i seg nok salter/elektrolytter. Rehydreringsv\u00e6ske er en l\u00f8sning sammensatt av de viktigste mineraler som trengs dersom man taper mye v\u00e6ske. Ved mer langvarige og kraftige plager m\u00e5 man opps\u00f8ke lege for antibiotikabehandling.\n\nI tillegg til \u00e5 beskytte seg mot kolera, er det ogs\u00e5 lurt \u00e5 fornye reisevaksinene.\n\n\u2013 Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio m\u00e5 fornyes hvert 10. \u00e5r. Disse vaksinene kommer i en og samme spr\u00f8yte. I tillegg m\u00e5 hepatitt A-vaksinen gis en gang f\u00f8r avreise, deretter ny dose 6-12 m\u00e5neder senere for livslang beskyttelse. Hvilke vaksiner som trenger oppfriskning tas stilling hos din vaksinasjonsklinikk, sier sykepleieren.\n\n##### R\u00e5d for \u00e5 redusere risikoen for turistdiar\u00e9\n\nVaksinere deg\\! \n \nResept p\u00e5 drikkevaksine mot kolera skrives ut b\u00e5de av leger og vaksinasjonsklinikker\n\nV\u00e6r n\u00f8ye med hva du drikker og spiser\n\nMaten b\u00f8r v\u00e6re gjennomstekt eller gjennomkokt\n\nSpis gr\u00f8nnsaker som du skreller, unng\u00e5 gr\u00f8nnsaker eller frukt som kan v\u00e6re skylt i urent vann\n\nIkke spis mat som har st\u00e5tt fremme, for eksempel ved en buff\u00e9t\n\nDrikk kun vann fra flaske\n\nUnng\u00e5 is og isbiter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d97b129-e959-400f-bf18-8007b75a6ad0"}
+{"url": "http://jacobsbloggen.blogspot.com/2011/02/jacobutdelingen-2011.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:00Z", "text": "## s\u00f8ndag 27. februar 2011\n\n### Jacobutdelingen 2011\n\n\n\n \nI kveld skulle v\u00e6rt den store kvelden for utdeling av Jacobstatuetten. \n \nDe som har fulgt denne bloggen de siste to uker har blitt presentert filmer juryen har vurdert i forbindelse med prisutdelingen. \n \nMen hva m\u00f8tte oss ikke da vi i dag kommer for p\u00e5 forberede den h\u00f8ytidelige seremonien? Selve Jacobstatuetten - dette praktfulle mesterverk -sl\u00e5tt i sm\u00e5biter. En hammer i n\u00e6rheten av \u00e5stedet tyder p\u00e5 at det ikke var noen ulykke og at det ligger en skjendig handling til grunn. Jacobstatuetten har ikke som Lille Trille ramlet ned fra sin hylle. Hva kan hensikten med\u00a0denne\u00a0ud\u00e5den v\u00e6re? Misunnelse? Hevn? Det f\u00e5r vi kanskje aldri vite.. \n \nViktigere enn \u00e5 oppspore gjerningsmannen er det faktum at tusenvis av mennesker\u00a0har gledet seg til utdelingen. Fremst av disse er selvf\u00f8lgelig filmskaperne selv som har kj\u00f8pt flybilletter, inn\u00f8vd sine takketaler og\u00a0sine kunstige smil dersom de ikke skulle bli tilgodesett med en pris.... \u00a0Skaden er uopprettelig og vi i jacobsbloggen\u00a0er utr\u00f8stelige. \n \nUansett, vi har brukt tid p\u00e5 \u00e5 se en del filmer. En oppsummering kan vi vel ta selv om det ikke er noen pris \u00e5 dele ut. \n \nDe observante og trofaste\u00a0lesere av denne bloggen\u00a0vil p\u00e5peke at\u00a0omtale av de siste filmene har uteblitt. \n \nDet gjelder **Winters Bone**. En film med handling fra Hillbilly-land, der tegneseriefiguren Sn\u00f8fte Smith bor og lokalbefolkningen livn\u00e6rer seg av sosial underst\u00f8ttelse og hjembrentproduksjon. Enda ei jente med mannsmot m\u00e5 konfrontere omr\u00e5dets skumleste og styggeste personligheter for \u00e5 finne faren sin og redde huset de bor i fra tvangsauksjon. Og alle er i slekt med hverandre p\u00e5 den ene eller andre m\u00e5ten... \n \nI\u00a0**Inception** beveger Leonardo di Caprio seg\u00a0rundt i\u00a0folks underbevissthet\u00a0ved \u00e5\u00a0g\u00e5 inn i\u00a0dr\u00f8mmene deres. Et velkjent sciende ficttion-tema men her\u00a0flytter man seg enda lenger ned i materien ved at man sovner i dr\u00f8mmen, skaper nye dr\u00f8mmer osv. Til sammen tror jeg det var 4 lag med dr\u00f8mmer. Hvordan kommer du opp igjen n\u00e5r du er s\u00e5 langt nede i underbevisstheten til et menneske? \n \n**The kids are all right** handler om et lespisk par med to ten\u00e5ringer.\u00a0Ungene er nysgjerrige p\u00e5 sin biologiske far, dvs s\u00e6ddonoren. Han blir\u00a0introdusert for familien\u00a0og mon tro om ikke minst en av mammaene f\u00e5r varme f\u00f8lelser for ham... \n \n**127 Hours** m\u00e5 det innr\u00f8mmes at vi ikke har sett. Alle vet at denne handler om en ekstremsportut\u00f8ver som sitter fast\u00a0et sted i fjellet og m\u00e5 skj\u00e6re av seg armen for \u00e5 komme l\u00f8s. Vi f\u00f8lte ikke for \u00e5 se en slik film. Det er greit at blodet spruter n\u00e5r man kutter hoder, armer og bein med sverd, men dette blir\u00a0bare vemmelig. For \u00f8vrig var vi for \u00f8yeblikket \u00a0luta lei amerikansk film etter \u00e5 ha sett ni av dem p\u00e5 to uker. Vi gikk heller inn p\u00e5 nrk.no og s\u00e5 den siste streamede Derrick-episoden. Anbefales. \n \nEtter en grovsortering av de ti (ni)\u00a0filmene sitter vi igjen med tre som s\u00e6rlig utmerker seg, **Kongens tale**, **Winters Bone** og **Black Swan**.\u00a0 De syv \u00f8vrige har innslag av klisjeer eller tydelige spekulative trekk som gj\u00f8r at de ikke n\u00e5r helt opp. Av de tre har vi\u00a0sans for Winters Bone som er en lavbudsjettfilm som tar oss med i milj\u00f8er vi knapt visste fantes i dette forjettede land USA, selv p\u00e5 film. Men rett skal v\u00e6re rett. **Kongens tale** *er* den klart beste filmen. Her har man lykkes \u00e5 lage en stringent historie ut fra et lite kjent kongelyte, forvandlet det til en fortelling om prestasjonsangst, vennskap og det at man aldri skal gi opp. \n \nVi gratulerer br\u00f8drene Weinstein som har produsert filmen og beklager nok en gang at vi ikke har noen stautett \u00e5 for\u00e6re dem og at de ikke f\u00e5r holde takketalen til sine foreldre som tok dem med p\u00e5 kino da de var sm\u00e5. De f\u00e5r tr\u00f8ste seg med en dukkert i pengebingen sin. \n \nBlant de mannlige skuespillerne vil vi fremheve **Christian Bale** (The Fighter), **Colin Firth** (Kongen i Kongens tale) og **gutten som spilte han som grunnla Facebook** (The Social Network). Interessant nok spiller alle personer fra virkeligheten og har hatt anledning til \u00e5 drive grundige observasjoner av originalene. Vi skal ikke se bort fra at denne metoden i seg selv kan skape\u00a0dype og nyanserte\u00a0rollefortolkninger. V\u00e5r vinner her ville v\u00e6rt **Christian Bale** som dominerende storebror. I l\u00f8pet av filmen f\u00e5r han frem ulike sider ved sin karakter. Vi f\u00f8ler med ham i \u00a0hans balansegang mellom\u00a0livet i crack-huset og hans ansvar som brorens boksetrener, hvordan det hele\u00a0sklir ut, til han kommer avruset ut av fengsel. \n \nEllers har det v\u00e6rt et godt kvinne\u00e5r i amerikansk film. Sjelden har vi sett s\u00e5 mange kvinner i b\u00e6rende roller. Av\u00a0disse\u00a0b\u00f8r nevnes **Annette Bening** og **Julianne Moore** i The Kids are all right, **Natalia Portman** i Black Swan og\u00a0**Jennifer Lawrence**\u00a0i Winters Bone. Vi anser at **Natalie Portman** har den mest krevende rollen og at hun tolket den usedvanlig godt. Hun ville f\u00e5tt prisen og selvf\u00f8lgelig en klem av juryens formann. \n \nDet var det. Antakelig blir det ingen utdeling av Jacobprisen i 2012, men man skal aldri si aldri. Kanskje finner vi en ny statuett. \n \n \n \n| |\n\n Lagt inn av Jakob kl. 15:39 \n\n Etiketter: jacobstatuetten 2011 \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16f8315f-d461-448b-9a9d-7f1be4640e33"}
+{"url": "http://www.grunnlovens-vektere.com/html/grlino.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:13:31Z", "text": "heidi Elin Nupen \\<\nOppdatert: 19.okt.2011 09:27\n\nPublisert: 05.mai.2004 00:02\n\n - \n \n FOTO: Jonas Haarr Friestad \n\n## Lisa Lipman:\n\n\u2014 Jeg handler alltid mer enn jeg hadde tenkt\\! Og ofte er det kaloririke varer som sjokolade og kake, sier Lisa Lipman. - Se her, dette er handlelisten min og dette er kassalappen, jeg kj\u00f8pte en god del flere varer enn det som st\u00e5r p\u00e5 handlelisten. Hun skulle egentlig bare ha basisvarer som br\u00f8d, poteter og melk. I tillegg til s\u00f8tsakene fant ogs\u00e5 h\u00e5rshampoo og balsam veien ned i handlekurven.\n\n\n\nJonas Haarr Friestad\n\n## Bodil Wetteland:\n\n\u2014 I dag tror jeg jammen at jeg for f\u00f8rste gang bare har handlet det som sto p\u00e5 listen, sier kvinnen mens hun tenker seg godt om. - Nei, forresten\\! Denne var ikke planlagt\\! sier hun og viser en 50 grams pakke med fersk gj\u00e6r. - I dag har jeg handlet mest tilbudsvarer, blant annet \u00e5tte pakker med bleier, og ellers har jeg fulgt listen punktlig.\n\n\n\nJonas Haarr Friestad\n\n## Kjell Kristoffersen:\n\nKjell og kona Else Helene tar storhandelen sammen, og bruker handleliste bare av og til. \u2014 Vi pr\u00f8ver \u00e5 unng\u00e5 snop, for vi spiser sv\u00e6rt lite s\u00f8tsaker. Og alt vi har i kurven i dag, hadde vi planlagt \u00e5 kj\u00f8pe, bortsett fra denne, da, seier Kristoffersen og viser en pakke med marinert kalkunbryst.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed41e19d-2909-4604-ace7-666a18360c94"}
+{"url": "http://nabovarsel.info/2013/03/nabovarsel-intertwine-apollo-records-tobii/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:37Z", "text": "# NABOVARSEL: INTERTWINE (APOLLO RECORDS) & TOBII\n\n\n\n**NABOVARSEL: INTERTWINE & TOBII**\n\n*CC: 100 \nAldersgrense: 20\u00e5r \nD\u00f8rene \u00e5pner: 22:00*\n\nFacebook-event: http://www.facebook.com/events/345603312210422/\n\n**INTERTWINE (APOLLO RECORDS)** \nIntertwine er Tarjei Ekelund og haltende melodier baconsurret i rare lyder, trompeter, trommemaskiner, funky basslinjer, resonans og klang- Et ensomt soveromsprosjekt unnfanget og forkastet i Larvik i 2006 f\u00f8r det ble pustet liv i p\u00e5 ny, fem \u00e5r senere, p\u00e5 et annet soverom i Trondheim. Diamond Club lanserte f\u00f8rstesingelen \"So What\" 3. september. Ur\u00f8rt skriver: \"Funky bass, klangfull elektronika og sval og leken produksjon preger Intertwines \"So What\". Soveromsprosjektet sender tankene til Destroyer og Washed Out \u2013 og er definitivt klar for en ny arena.\".\n\nN\u00e5 har Intertwine signert platekontrakt med Apollo Records, s\u00f8ster-labelen til R\\&S Records. \nDet anerkjente labelet er kjent for \u00e5 ha signert artister som James Blake, Aphex Twin og Biosphere.\n\nIntertwine mottok str\u00e5lende kritikk etter By:larm: http://p3.no/musikk/euforisk-ro/\n\nDenne kvelden vier vi ogs\u00e5 litt ekstra plass til Tobii, som har laget mye fet deep house og som definitivt f\u00e5r deg til \u00e5 danse til det du ikke t\u00f8r \u00e5 spille selv. Han har ogs\u00e5 laget denne:\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26222be9-2936-49ef-8337-19bc80cc8688"}
+{"url": "https://mathjelpen.no/2014/07/04/prestasjonsernaering-karbohydrater-og-trening/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:18Z", "text": " - Er yoghurt sunt eller usunt? I barnehagen til s\u00f8nnen min har de sluttet \u00e5 servere yoghurt til m\u00e5ltidene.\n - Ukens sp\u00f8rsm\u00e5l: \u00abHvilke typer fisk b\u00f8r man velge og hvor mye kan man spise f\u00f8r det evt. blir skadelig?\u00bb\n - Hva er forskjellen mellom naturlig og tilsatt sukker?\n - Har dere anbefalt mengde av karbohydrater, fett og proteiner i gram og ikke i energiprosent?\n - Hva betyr egentlig best f\u00f8r og g\u00e5tt ut p\u00e5 dato?\n - Hva er gode kilder til vitamin B for en vegetarianer?\n - Hei\\! Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg h\u00e5per dere i Mathjelpen kan hjelpe meg med\\! Jeg regner meg selv for \u00e5 ha et relativt sunt kosthold. Til hverdags spiser jeg grovt br\u00f8d, magre merieriprodukter og en del frukt og gr\u00f8nt. Utfordrtingen min er imidlertid \u00e5 ligge unna sjokolade og annet godteri om kvelden\\! Det er ofte da at jeg f\u00e5r \"s\u00f8tsug\", og trenger virkelig tips til hvordan jeg kan takle disse fristelsene uten \u00e5 falle for dem\\! P\u00e5 forh\u00e5nd tusen takk\\! L.D.\n - Hva er best \u00e5 gi til en to\u00e5ring av sukker, fruktose, sukrin eller tegatose?\n - Hva er en klinisk ern\u00e6ringsfysiolog? Er lett \u00e5 f\u00e5 jobb innen dette? Er det virkelig bruk for klinisk ern\u00e6ringsfysiologer n\u00e5 om dagen, og is\u00e5fall hvor (hvilke industrier)? Er det lett \u00e5 f\u00e5 jobb i utlandet ogs\u00e5? \u00c5 studere klinisk ern\u00e6ring, er det det samme som \u00e5 studere klinisk medisin? Og har klinisk ern\u00e6ringsfysiologer like lett for \u00e5 f\u00e5 jobb som leger?\n - Hva er minst gunstig av mettet fett og transfett? og hvorfor? Blir mettede fettsyrer mindre gunstig jo lengre de blir? Hvorfor \u00f8ker mettet fett og transfett \u00abdet d\u00e5rlige\u00bb kolesterolet, mens umettet fett ikke gj\u00f8r det? Hva er det med denne palmeoljen? Greit at den inneholder mye mettet fett, men det m\u00e5 da v\u00e6re noe mer siden den lager s\u00e5 mye opppstyr.\n - Jeg er en jente som er veldig interessert i ern\u00e6ring, men man kan bli ganske forvirret av alt som st\u00e5r der ute. F.eks har jeg h\u00f8rt at et h\u00f8yt fruktose inntak \u00f8ker risikoen for fedme? Er dette sant? Jeg trodde fruktose var sunt siden dette finnes i frukt?\n - Hva er gode kilder til vitamin C?\n - Hvilke matvarer har mye omega-6 og b\u00f8r man redusere inntaket av disse?\n - Hvordan kan jeg g\u00e5 opp noen kilo i vekt?\n - Hvorfor g\u00e5r mange opp i vekt n\u00e5r de slutter \u00e5 r\u00f8yke?\n - Hvilken type fett er best \u00e5 steke i: rapsolje eller margarin som for eksempel Vita-hjerte'go?\n - Hvor bra er det \u00e5 gi barn under seks \u00e5r proteinshake daglig?\n - Hvilket innhold av vitamin D har linfr\u00f8olje, solsikkeolje, sesamolje, kokosolje og nattlysolje?\n - Hvilket m\u00e5ltidsm\u00f8nster er mest fordelaktig for vektnedgang og generell god helse?\n - Hvor gjennomf\u00f8rer ern\u00e6ringsstudentene praksis?\n - Hvor mye fett er det i olje?\n - Jeg er veldig nysgjerrig p\u00e5 dette med fiber. Er det bra eller ikke? Hvor store mengder skal man spise? Skal man venne seg til det sakte? Jeg f\u00e5r s\u00e5 utrolig vondt i magen, men alle sier det er s\u00e5 sunt\\!\n - Hvorfor trenger man salt? Hvor mye salt er anbefalt?\n - Jeg fikk beskjed om at jeg hadde sinkmangel for omtrent et halvt \u00e5r siden. Fra da av har jeg tatt sinktilskudd daglig. I tillegg spiser jeg nesten utelukkende matvarer som inneholder mye sink (fullkorn, fisk, skalldyr, kj\u00f8tt og egg) (og jeg spiser nok mat). Likevel er sinkniv\u00e5et n\u00e5 lavere enn det var for et halvt \u00e5r siden. Har dere noen forklaring p\u00e5 det?\n - Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l ang BMI. Jeg veier 68 kg og er 165 cm h\u00f8y, og if\u00f8lge BMI-formelen har jeg en BMI p\u00e5 25. Hva vil det si for meg?\n - Jeg forst\u00e5r at lavkarbodiett kan hjelpe til \u00e5 g\u00e5 ned i vekt, men hvor lenge er det sunt \u00e5 holde en slik diett f\u00f8r fettmengden gir utslag i risikoen for hjerte-karsykdom og andre problemer relatert til h\u00f8yt inntak av fett?\n - Jeg hadde egentlig ett sp\u00f8rsm\u00e5l, men da jeg leste litt p\u00e5 br\u00f8dposen for br\u00f8det jeg bruker, Mesterbakeren grovbr\u00f8d, sto det at det er uten hele korn. Hvorfor er det positivt? S\u00e5 til hovedsp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er fordelen(e) med et annet p\u00e5legg enn sjokade p\u00e5 dette br\u00f8det til frokost for \u00e5 gi kroppen en best mulig start p\u00e5 dagen?\n - Jeg hadde egentlig ett sp\u00f8rsm\u00e5l, men da jeg leste litt p\u00e5 br\u00f8dposen for br\u00f8det jeg bruker, Mesterbakeren grovbr\u00f8d, sto det at det er uten hele korn. Hvorfor er det positivt? S\u00e5 til hovedsp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er fordelen(e) med et annet p\u00e5legg enn sjokade p\u00e5 dette br\u00f8det til frokost for \u00e5 gi kroppen en best mulig start p\u00e5 dagen?\n - Jeg har f\u00e5tt konstatert anemi (Hb 9,1 og lav ferritin), men t\u00e5ler ikke \u00e5 ta jerntilskudd. Har dere forslag til jernrik mat og eksempler p\u00e5 \"dagsmenyer\" som kan tilfredsstille jernbehovet?\n - Jeg har f\u00e5tt beskjed av legen om at jeg har h\u00f8yt kolesterol. Hvilke kostr\u00e5d vil dere gi meg?\n - \u00abHvilke typer fisk b\u00f8r man velge og hvor mye kan man spise f\u00f8r det evt. blir skadelig?\u00bb\n - \"Er det slik at insulinstigningen etter et m\u00e5ltid rikt p\u00e5 karbohydrater vil v\u00e6re ugunstig med tanke p\u00e5 fettlagring og vektoppgang?\"\n - Jeg spiser ikke kj\u00f8tt, hva skal jeg spise for \u00e5 kompensere?\n - Jeg har p\u00e5vist anemi, og tar jerntabletter for \u00e5 f\u00e5 nok jern i kroppen. Har dere noen enkle kostr\u00e5d og oppskrifter med jernholdige produkter, for en student som vil lage maten fort og enkelt?\n - Er vegetarianisme skadelig for fosterutviklingen?\n - B\u00f8r jeg ta proteintilskudd n\u00e5r jeg trener?\n - \"Kan pasienter med sukkersyke drikke appelsinjuice?\"\n - \u00abHvordan har det seg slik at Helsedirektoratet frar\u00e5der bruk av s\u00f8te p\u00e5leggssorter, mens de anbefaler bruk av brunost og prim, som inneholder mye sukker, til spedbarn?\u00bb\n - \"Jeg har hatt en utblokking av en tett \u00e5re og lurer p\u00e5 om jeg kan spise n\u00f8tter/mandler og anbefales fet fisk 1-2 ganger pr.uke?\"\n - \u00abJeg har nettopp f\u00e5tt behandling for gallestein og gallebl\u00e6rebetennelse, og har i den forbindelse blitt oppfordret til \u00e5 spise mat med mindre fettinnhold. Hva inneb\u00e6rer egentlig det og hvilke fettkilder kan jeg bruke?\u00bb\n - \u00abHvordan kan jeg finne ut av fordelingen av proteiner, fett og karbohydrater p\u00e5 maten jeg spiser?\u00bb\n - eg blir ofte sulten igjen etter 2 timer hvis jeg spiser br\u00f8d. \u00c5 spise et egg isteden for en br\u00f8dskive hjelper. Hva annet kan jeg gj\u00f8re for \u00e5 holde meg mett etter br\u00f8dlunsjen?\n - B\u00f8r vi kj\u00f8pe n\u00f8kkelhullsprodukter, eller b\u00f8r vi kj\u00f8pe andre varer? Er n\u00f8kkelhullsprodukter virkelig s\u00e5 sunt som de sier?\n - Er det sant at kroppen bare kan ta opp 2,5 dl vann per time? Og at resten er unyttig og havner rett i urinbl\u00e6ra?\n - Blodsukkeret er det samme som hvilket av karbohydratene?\n - Er transfett helseskadelig?\n - Er knekkebr\u00f8d sunnere enn br\u00f8d, og hvilken av disse to er gunstigst \u00e5 spise for vektnedgang?\n - Er det transfett i Wasa havreknekkebr\u00f8d?\n - Er det sunt med melkeprodukter?\n - Er juice sunt? Har h\u00f8rt at det er mye fruktsukker i f.eks. appelsinjuice og at man ikke b\u00f8r drikke det hver dag. Er det sant for frukt generelt, eller er det kun noen typer frukt man ikke b\u00f8r spise hver dag?\n - Er det viktig \u00e5 innta n\u00e6ring rett etter en trenings\u00f8kt?\n# Prestasjonsern\u00e6ring \u2013 karbohydrater og\u00a0trening\n\nPosted on 04/07/2014 by Mathjelpen\n\nJeg er selv toppidrettsut\u00f8ver og er naturlig nok opptatt av \u00e5 spise riktig for \u00e5 prestere best mulig. Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 en del foredrag, ofte i regi Olympiatoppen, og lest en del selv. Hva er best \u00e5 spise f\u00f8r trening eller konkurranse? Hvor mye energi trenger jeg og n\u00e5r er det optimalt \u00e5 spise? Jeg konkluderer med at det viktigste er \u00e5 f\u00e5 i seg nok karbohydrater og v\u00e6ske f\u00f8r trening og konkurranse. I media skrives og snakkes det mye om hvordan lav \u2013 karbodietter og slanking fungerer, men hvis du vil l\u00f8pe fortere, hoppe h\u00f8yere eller sykle lengre, s\u00e5 er det bevist at karbohydrater er tingen. Under fysisk aktivitet brukes b\u00e5de karbohydrat og fett som energikilde. Hvor mye som forbrukes av fett i forhold til karbohydrater avhenger av intensiteten p\u00e5 treningen. Karbohydratene vi spiser blir lagret i mindre mengder i leveren og i muskulaturen. Karbohydratene lagres i muskulaturen som glykogen, og disse glykogenlagrene brukes som energikilde under hard trening \u2013 jo h\u00f8yere intensitet p\u00e5 treningen, jo st\u00f8rre andel av energien kommer fra glykogen. Under hardt arbeid, som i en konkurranse eller en hard intervall\u00f8kt, s\u00e5 trenger muskelcellen raskt tilgang til energi(ATP) og da er det alts\u00e5 karbohydrat som er den viktigste energikilden. Hvis dette glykogenlageret blir redusert kraftig, m\u00e5 intensiteten g\u00e5 ned fordi regenereringen av ATP fra fettoksideringen tar lengre tid enn for karbohydrat og krever mer oksygen. Derfor er det viktig \u00e5 fylle opp glykogenlagrene dine f\u00f8r harde \u00f8kter og konkurranser slik at kan holde en h\u00f8yere intensitet lengre.\n\n\u00c5 spise et karbohydratrikt m\u00e5ltid med moderat til lav glykemisk indeks i god tid f\u00f8r trening hjelper kroppen til \u00e5 holde blodsukkeret normalt. Lavt blodsukker f\u00f8r trening/konkurranse vil p\u00e5virke prestasjonen din negativt. Personlig syns jeg det er best \u00e5 innta siste hovedm\u00e5ltid minst 2 timer f\u00f8r trening/konkurranse. Da f\u00e5r kroppen nok tid til \u00e5 ford\u00f8ye maten og utskillelsen av insulin(som fjerner glukose fra blodet etter et m\u00e5ltid) er over toppen n\u00e5r jeg skal starte. Unng\u00e5 \u00e5 spise mat med mye fiber, fett eller protein rett f\u00f8r trening fordi det er mat som er tyngre \u00e5 ford\u00f8ye. Det er anbefalt \u00e5 drikke rikelig med vann sammen med m\u00e5ltidet for \u00e5 lette ford\u00f8yelsen. Ofte spiser jeg ogs\u00e5 en liten karbohydrat-rik snack 30-60 min f\u00f8r en hard trening eller konkurranse. Dette lille m\u00e5ltidet inneholder raske karbohydrater(h\u00f8y glykemisk indeks) for \u00e5 gi kroppen en ekstra liten boost rett f\u00f8r start. Det kan v\u00e6re en banan, energibar, energidrikk eller en skive med syltet\u00f8y.\n\nEt fullt glykogenlager inneholder cirka 500 g karbohydrat og varer vanligvis i 1-1,5 t ved trening med h\u00f8y intensiteten. Etter dette vil lageret t\u00f8mmes og prestasjonen reduseres. St\u00f8rrelsen p\u00e5 glykogenlageret p\u00e5virker tid til utmattelse n\u00e5r du trener hardt. S\u00e5 hvor mye karbohydrater trenger man egentlig? Det daglige behovet for karbohydrat er avhengig av din kroppsvekt og hvor mye karbohydrat du forbruker under treningen. Dette betyr at behovet vil variere med intensitet, varighet og trenings\u00f8ktenes hyppighet.\n\nHer f\u00f8lger noen generelle anbefalinger, fra Olympiatoppen, for karbohydratinntak (gram per kg kroppsvekt per dag):\n\n\u2022Trening mindre enn 60-90 min per dag, 5-7 g/kg/dag\n\n\u2022Trening mer enn 90-120 min per dag, 7-10 g/kg/dag\n\n\u2022Ekstreme treningsperioder/konkurranser (6-8 timer), 10-12 g/kg/dag\n\nDisse tallene sier dere kanskje ikke s\u00e5 mye, men er anbefalinger om man \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 mer detaljert inn p\u00e5 kostholdet sitt. Enkelt og greit: om man \u00f8nsker \u00e5 prestere s\u00e5 er det viktig \u00e5 inkludere mye karbohydrater i kostholdet sitt p\u00e5 de dagene du skal trene hardt eller langt. Da vil du ha nok energi n\u00e5r du trenger det slik at du vil prestere bedre n\u00e5r det gjelder. Musklene dine kan jobbe bedre med nok energi tilgjengelig og du vil f\u00e5 mer ut av de harde \u00f8ktene.\n\nNedenfor er noen enkle tips for \u00e5 \u00f8ke karbohydratinntaket i det daglige kostholdet ditt. \n**Tips for \u00e5 \u00f8ke karbohydratinntaket:**\n\n\u2022Spis minst to m\u00e5ltider med br\u00f8dmat eller kornblandinger daglig. Velg grovt br\u00f8d, minst 50 % sammalt mel, gjerne flere typer korn.\n\n\u2022Bruk tykke skiver\n\n\u2022Spis mye poteter, ris og pasta til varme m\u00e5ltider. Minst 1/3 av middagstallerken. Velg helst fibervariantene.\n\n\u2022Bruk frukt, b\u00e6r og juice som mellomm\u00e5ltid\n\n\u2022Bruk karbohydratrike snacks (t\u00f8rket frukt, kjeks, sportsbar) som mellomm\u00e5ltid i perioder med stort karbohydratbehov\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9297f721-0de8-4f23-862a-cc8bd591ab58"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/hage/gjerder/perfekte-gjerder-og-porter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:50Z", "text": "\n# Perfekte gjerder og porter\n\nGjerder\n\nMange boligstr\u00f8k er preget av variert byggestil, og derfor b\u00f8r valg av gjerde ogs\u00e5 sees i sammenheng med nabohusene og omr\u00e5det for \u00f8vrig.Et gjerde eller en port er en innramming av huset og eiendommen din. Det kan utformes slik at det virker strengt og avvisende, eller mildt og im\u00f8tekommende. Uansett utforming - det b\u00f8r harmonere med huset, omr\u00e5det og bebyggelsen for \u00f8vrig.\n\n\u00a0 Et plankegjerde kan variere i uttrykk fra det helt enkle til det nesten staselige. Et jevnt plankegjerde med skjulte stolper gir et enkelt uttrykk, mens et gjerde med buede gjerdefag og kraftige stolper med forseggjorte avslutninger gir et mer staselig uttrykk.\n\n\u00a0\nEt plankegjerde har ofte en plankeport, men kan ogs\u00e5 kombineres med en mer forseggjort og dekorert port i tre eller en smijernsport. \n \nDet er viktig at du velger et gjerde og en port som passer til husets arkitektur og til tomtens beliggenhet. Hus og gjerde b\u00f8r ha en sammenheng og en tilh\u00f8righet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder stil og uttrykk, og i material- og fargebruk. \n \nFargen p\u00e5 gjerdet eller porten m\u00e5 passe til eiendommens \u00f8vrige bebyggelse og b\u00f8r vanligvis f\u00f8lge husfargen. Det blir ikke et vellykket totalinntrykk hvis porten og gjerdet ikke passer til huset det skal omhegne. Et hus med kraftig kledning krever s\u00e5ledes et grovere gjerde enn et hvitt s\u00f8rlandshus som gjerne har et nettere stakittgjerde.\u00a0\u00a0 \n\u00a0\n\n| |\n| *Gjerdet opp\u00e5 forst\u00f8tningsmuren fungerer som sikring mot kanten.* |\n\n\u00a0\u00a0\n| |\n| *En vakker spileport med rammekonstruksjon. De to tverrliggerne fungerer som avstivere.* |\n\n| |\n| Gjerdet, porten og portalen avgrenser den private hagen fra allmennheten, men \u00f8nsker likevel hjertelig velkommen. |\n\n**Plant n\u00e6r gjerdet \n**Selv om du velger \u00e5 ha et gjerde rundt eiendommen din, kan du utmerket godt ha planter i tillegg. En tett hekk sammen med gjerdet understreker innrammingen og vskjermingen,mens en blomstrende rosebusk gj\u00f8r et gjerde enda vakrere. Beplantningen kan enten st\u00e5 inntil gjerdet, fritt eller mot husveggen. Det er totalinntrykket som er viktig. Tenk igjennom helheten ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder blomstring, duft, stell, beskj\u00e6ring og hardf\u00f8rhet. Noen blomster som f eks roser, gir et romantisk uttrykk, mens andre, f eks asters og solhatt, kan gi et mer \"viltert\" preg. De sistnevnte blir 1\u20132 meter h\u00f8ye og er derfor blant de sommerblomstene som egner seg i kompaniskap med et gjerde. Ved \"gjerde-beplantning\" er det ogs\u00e5 viktig at du husker p\u00e5 at du fra tid til annen skal kunne komme til med malekosten p\u00e5 gjerdet ditt. I s\u00e5 henseende er bruk av ett\u00e5rige planter ideelt fordi de visner helt ned og gir dermed god tilgjengelighet til gjerdet n\u00e5r blomstersesongen er over. Ogs\u00e5 porten kan f\u00e5 plantef\u00f8lge. En planteportal markerer enda tydeligere overgangen til din private hage, og kan v\u00e6re en nytelse \u00e5 passere igjennom. Planter som roser og kaprifol er flotte klatreplanter som gir god duft i tillegg. (Bemerk: Ikke alle klatreroser har duft\\!) Ellers er b\u00e5de klematis, villvin og humle gode ikke-duftende klatrere.\n\n| |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| En flott port, nesten som en d\u00f8r inn til eiendommen er mest vanlig i tettbygde str\u00f8k hvor eiendommene er sm\u00e5 og behovet for avskjerming st\u00f8rre. |\n\nMan skiller mellom klatreplanter, slyngplanter og klengeplanter, som alle har forskjellige klatremetoder. Hvor mye klatrehjelp de trenger varierer fra art til art.\n\n**Ta hensyn til reglene** \nN\u00e5r du planlegger \u00e5 sette opp gjerde, b\u00f8r du f\u00f8rst kontakte kommunen der du bor for \u00e5 forh\u00f8re deg om hvilke regler og bestemmelser som gjelder for din eiendom.\n\nF\u00e5 ogs\u00e5 klarhet i hva som kreves av dokumentasjon. Grenser tomten mot ris- eller fylkesvei, b\u00f8r du i tillegg ta kontakt med vegvesenet. Bli enig med naboen\\! Du har rett, men ikke plikt til \u00e5 ha gjerde mot naboeiendommen forutsatt at du bekoster det selv. Dersom naboen ogs\u00e5 \u00f8nsker gjerde, er det derimot vanlig \u00e5 dele p\u00e5 utgiftene til b\u00e5de oppsetting og vedlikehold.\n\nMed et situasjonskart eller et kartutsnitt, som du kan be om \u00e5 f\u00e5 tilsendt fra oppm\u00e5lingsvesenet/ kommunen, kan du planlegge gjerdet med b\u00e5de porter og plassering av gjerdestolper. Ta kontrollm\u00e5l av avstandene\\!\n\n\n\nEt plankegjerde kan variere i uttrykk fra det helt enkle til det nesten staselige. Et jevnt plankegjerde med skjulte stolper gir et enkelt uttrykk, mens et gjerde med buede gjerdefag og kraftige stolper med forseggjorte avslutninger gir et mer staselig uttrykk. Et plankegjerde har ofte en plankeport, men kan ogs\u00e5 kombineres med en mer forseggjort og dekorert port i tre eller en smijernsport. \n \nDet er viktig at du velger et gjerde og en port som passer til husets arkitektur og til tomtens beliggenhet. Hus og gjerde b\u00f8r ha en sammenheng og en tilh\u00f8righet b\u00e5de n\u00e5r det gjelder stil og uttrykk, og i material- og fargebruk. \n \nFargen p\u00e5 gjerdet eller porten m\u00e5 passe til eiendommens \u00f8vrige bebyggelse og b\u00f8r vanligvis f\u00f8lge husfargen. Det blir ikke et vellykket totalinntrykk hvis porten og gjerdet ikke passer til huset det skal omhegne. Et hus med kraftig kledning krever s\u00e5ledes et grovere gjerde enn et hvitt s\u00f8rlandshus som gjerne har et nettere stakittgjerde. \nTips: Mal f\u00f8r du spikrer\\!\n\n| |\n| ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| |\n| Gjerdet opp\u00e5 forst\u00f8tningsmuren fungerer som sikring mot kanten. |\n\nMange boligstr\u00f8k er preget av variert byggestil, og derfor b\u00f8r valg av gjerde ogs\u00e5 sees i sammenheng med nabohusene og omr\u00e5det for \u00f8vrig.\n\n| |\n| --------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| En vakker spileport med rammekonstruksjon. De to tverrliggerne fungerer som avstivere. |\n\nH\u00f8yder\n\n \nGjerdets h\u00f8yde er ogs\u00e5 en del av tilpasningen. Et gjerde p\u00e5 60\u201370 cm vil gi en markering, men ikke en f\u00f8lelse av ute- eller innestenging. \u00d8nsker du derimot en mer stengende effekt, m\u00e5 gjerdet ha en h\u00f8yde p\u00e5 opp mot 120 cm. \u00d8nsker du fullskjerming, kan gjerdet lages tett og ha p\n\n\"mannsh\u00f8yde\", mens en h\u00f8yde p\u00e5 120\u2013150 cm gir god skjerming n\u00e5r du sitter. Et moment er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 om terrenget stiger eller faller.\n\nTa ogs\u00e5 med i betraktningen at et stakittgjerde gjerne virker h\u00f8yere enn det egentlig er fordi det har st\u00e5ende lekter, p\u00e5 samme m\u00e5te virker et gjerde med liggende bord lavere og lengre enn det i virkeligheten er. Derfor er det oftest slik at \"liggende gjerder\" egner seg best rundt store tomter og i utmark hvor det er store avstander, mens \"st\u00e5ende gjerder\" vil i de fleste tilfellene v\u00e6re best i tettsteder og byer der det inngjerdede arealet er mindre.\n\n| |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Gjerdet, porten og portalen avgrenser den private hagen fra allmennheten, men \u00f8nsker likevel hjertelig velkommen. |\n\n**Plant n\u00e6r gjerdet \n**Selv om du velger \u00e5 ha et gjerde rundt eiendommen din, kan du utmerket godt ha planter i tillegg. En tett hekk sammen med gjerdet understreker innrammingen og avskjermingen,mens en blomstrende rosebusk gj\u00f8r et gjerde enda vakrere. Beplantningen kan enten st\u00e5 inntil gjerdet, fritt eller mot husveggen. Det er totalinntrykket som er viktig. Tenk igjennom helheten ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder blomstring, duft, stell, beskj\u00e6ring og hardf\u00f8rhet. Noen blomster som f eks roser, gir et romantisk uttrykk, mens andre, f eks asters og solhatt, kan gi et mer \"viltert\" preg. De sistnevnte blir 1\u20132 meter h\u00f8ye og er derfor blant de sommerblomstene som egner seg i kompaniskap med et gjerde. Ved \"gjerde-beplantning\" er det ogs\u00e5 viktig at du husker p\u00e5 at du fra tid til annen skal kunne komme til med malekosten p\u00e5 gjerdet ditt. I s\u00e5 henseende er bruk av ett\u00e5rige planter ideelt fordi de visner helt ned og gir dermed god tilgjengelighet til gjerdet n\u00e5r blomstersesongen er over. Ogs\u00e5 porten kan f\u00e5 plantef\u00f8lge. En planteportal markerer enda tydeligere overgangen til din private hage, og kan v\u00e6re en nytelse \u00e5 passere igjennom. Planter som roser og kaprifol er flotte klatreplanter som gir god duft i tillegg. (Bemerk: Ikke alle klatreroser har duft\\!) Ellers er b\u00e5de klematis, villvin og humle gode ikke-duftende klatrere.\n\n| |\n| ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| En flott port, nesten som en d\u00f8r inn til eiendommen er mest vanlig i tettbygde str\u00f8k hvor eiendommene er sm\u00e5 og behovet for avskjerming st\u00f8rre. |\n\nMan skiller mellom klatreplanter, slyngplanter og klengeplanter, som alle har forskjellige klatremetoder. Hvor mye klatrehjelp de trenger varierer fra art til art.\n\n**Ta hensyn til reglene** \nN\u00e5r du planlegger \u00e5 sette opp gjerde, b\u00f8r du f\u00f8rst kontakte kommunen der du bor for \u00e5 forh\u00f8re deg om hvilke regler og bestemmelser som gjelder for din eiendom.\n\nF\u00e5 ogs\u00e5 klarhet i hva som kreves av dokumentasjon. Grenser tomten mot ris- eller fylkesvei, b\u00f8r du i tillegg ta kontakt med vegvesenet. Bli enig med naboen\\! Du har rett, men ikke plikt til \u00e5 ha gjerde mot naboeiendommen forutsatt at du bekoster det selv. Dersom naboen ogs\u00e5 \u00f8nsker gjerde, er det derimot vanlig \u00e5 dele p\u00e5 utgiftene til b\u00e5de oppsetting og vedlikehold.\n\nMed et situasjonskart eller et kartutsnitt, som du kan be om \u00e5 f\u00e5 tilsendt fra oppm\u00e5lingsvesenet/ kommunen, kan du planlegge gjerdet med b\u00e5de porter og plassering av gjerdestolper. Ta kontrollm\u00e5l av avstandene\\!\n\n## Lag en enkel hageport p\u00e5 solide stolper\n\n## Gjerder som gir eiendommen et l\u00f8ft\n\nGjerder skal ikke bare omkranse eiendommen. Vakre, velholdte gjerder med en flott port i en stil som passer til hus og hage gir hele eiendommen et l\u00f8ft.\n\n\n\n\n\nGjerder \n\n## Slik vedlikeholder og maler du gjerdet\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te som husfasaden m\u00e5 ogs\u00e5 gjerdet vedlikeholdes. Gj\u00f8r du jobben grundig, og med rett verkt\u00f8y, vil det holde seg i mange \u00e5r.\n\n\n\n## Slik vedlikeholder du stakittgjerdet\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til firstname.lastname@example.org.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "127d7c3c-aec9-4a92-9eb2-2baf34a95f8b"}
+{"url": "http://marijorgensen.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:49Z", "text": " \n\n### throwback\n\n \nsiste uka i USA - goodbyeparty\n\n*15.10.2014 // 12:54 // Blogg*\n\n*KOMMENTER HER (1)*\n\n### last month in Houston\n\nHer kommer et lite oppsummeringsinnlegg fra min aller siste m\u00e5ned i Houston. Den siste tiden var helt fantastisk, og jeg skulle helt \u00e6rlig gjort mye for \u00e5 f\u00e5 denne tiden tilbake. Ord kan ikke beskrive hvor vondt det var \u00e5 se igjennom alle bildene og tenke tilbake p\u00e5 alt, og vite at alt er over.\u00a0\n\nBildene er litt messy men dere skj\u00f8nner det vel\\!\u00a0\u00a0\n\n \nDe siste dagene p\u00e5 Northbrook High School gikk for det meste til morsomme senior events, og koslige \"kosetimer\" p\u00e5 skolen. De f\u00f8rste 7 bildene er fra \"Senior Cap and Gown day\" hvor alle seniorsa brukte Cap and Gown\u00b4en sin. For dere som ikke vet hva det er s\u00e5 er det de draktene man bruker p\u00e5 Graduation. Det var en kjempekoslig dag, hvor alle 400 seniorsa spiste frokost sammen i kantina, og fikk lov til \u00e5 \"skippe\" noen timer. Det var ogs\u00e5 morro at alle de andre elevene, freshmens, sophmores and juniors ville ta bilder med oss ogs\u00e5nn\\!\u00a0\n\nBilde nummer 8 er av en veldig close venn der borte, Javier. Han er fabulous og \"posa for Vogue\".\u00a0\n\nDe 3 neste bildene er fra Senior Special Awards Night. Jeg var en av 30 elever som fikk en spesiell k\u00e5ring, og vi hadde en stor middag p\u00e5 skolen en kveld, med taler. Man m\u00e5tte holde tale til en l\u00e6rer som betyr mye for oss og en tale til foreldrene v\u00e5re. Min tale til \"foreldrene\" mine gikk selvf\u00f8lgelig til mine herlige verstforeldre, Laura og Steve. P\u00e5 under 3 m\u00e5nder har de virkelig p\u00e5virket utvekslings\u00e5ret mitt til noe positivt, og de vil foralltid v\u00e6re mine amerikanske foreldre.\u00a0 \nTalen som skulle g\u00e5 til en l\u00e6rer gikk til Ms Deutsch, US government l\u00e6reren min\\! Dette er l\u00e6reren som hjalp meg med \u00e5 finne en ny vertsfamilie, og hun har alltid stillt opp for meg n\u00e5r jeg trengte hjelp.\n\nNeste bilde er et simpelt bilde av dietten min der nede. Trur dette bildet ble tatt en av de siste dagene p\u00e5 skolen n\u00e5r Ms Varela, English 4 l\u00e6reren min kj\u00f8pte Donuts til allesammen. Savner donuts allerede :\u00b4(\n\nThe Avengers bildet er fra matteklassen hvor vi ikke hadde noe \u00e5 gj\u00f8re den siste m\u00e5neden og bestemte oss for \u00e5 lage film. I filmen var jeg selvf\u00f8lgelig Thor, Tor med hammeren, og min rolle gikk ut p\u00e5 \u00e5 snkke KUN norsk. Det var litt morro, og utrolig forvirrende igrunn\\! Sykt vanskelig \u00e5 svare til ting de sa p\u00e5 engelsk, p\u00e5 norsk\\! haha.\n\nSovebildet kan vel bare understreke at jeg hadde skikkelig \"senioritus\", og var veldig klar for \u00e5 graduate.\n\nDe to siste bildene er fra et Goodbye exchange students party, med Ingvild, Elena og Mathilda\\! \u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 and GUESS WHAT? Elena fra Italia kommer i slutten av juli til lille Langesund\\!\\!\n\n \nGRADUATION. CLASS OF 2014\\! Graduation var fantastisk\\!\\! Akkurat som \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 en film\\! High School Musical\\! Nesten iallefall\\! Haha. Mange \"goodbyes\", siste bilder med hverandre, og mange congratulations.\u00a0\n\nF\u00f8rste bildet er tatt i nabolaget mitt\\! M\u00e5tte ta bilder for \u00e5 lage takkekort, s\u00e5 da blei det en liten foto shoot gitt. Ellers s\u00e5 er det bilde med Elena, Bethany hostsister, Mathilda, Ingvild, Dad, Mom, Javier, Mayen, Elianette, Jocelynne, Vanessa, og Omar. Det siste bildet er host familyn og Elena, Matilda og Ingvild\\!\u00a0\n\nEtter Graduation dro vi ut \u00e5 spiste p\u00e5 en Mexicansk restaurant, og s\u00e5 dro jeg ut p\u00e5 et par fester\\! Hadde en fantastisk dag.\n\n \nGuess what??\\!?\\! Jeg besto kj\u00f8repr\u00f8ven i USA\\! Jeg har teknisk sett lappen\\! Oppkj\u00f8ringa tok 5 min, HELT SERI\u00d8ST, og kostet meg 3000 norske kroner for absolutt alt\\! N\u00e5 st\u00e5r norsk oppkj\u00f8ring for tur, og da har jeg lappen her \u00e5\\! Men kan faktisk kj\u00f8re i 3 m\u00e5nder f\u00f8r uansett\\!\n\nF\u00f8rste bildet er av meg rett etter at jeg fikk beskjed om at jeg bestod. De to neste er av en av kj\u00f8rel\u00e6rene mine, og vmor, n\u00e5r vi feira med is\\! Bilde nummer fire er rett og slett bare fra utsiden av kj\u00f8pesenteret en dag jeg kj\u00f8rte dit. el o el\n\nDet femte bildet er av en av favoritt fast food plassene mine i tex\u00e6\u00e6\u00e6s. Whataburger \\<3\n\nRett f\u00f8r jeg dro hjem var vi p\u00e5 v\u00e5r siste Astros baseball game, og disse bildene er av meg og vertss\u00f8sknene mine. Noelle og Bethany \\<3\n\nBilde nummer \u00e5tte er siste klem og bilde med svenske Mathilda. Like a sister \\<3\n\nBethany og Gaby med meg p\u00e5 Road Trip som en bursdagsgave, og jeg hadde ikke aning om hvor vi skulle. Etter \u00e5 ha kj\u00f8rt rundt en time s\u00e5 stoppet vi i Kemah p\u00e5 en Board Walk\\! Tivoli p\u00e5 brygga. Jeg elsker Kemah\\!\n\nEllers s\u00e5 er det bilde av Noelle og meg som \"are throwing up that H town sign\". Den r\u00f8de trucken er grannys, og den er dritkul, s\u00e5 m\u00e5tte ha et bilde i den haha. De siste tre dagene n\u00f8t Noelle, Bethany og jeg i gummibasenget vi kj\u00f8pte, med sol, lemonade og donuts. Kunne vel ikke hatt en bedre slutt p\u00e5 et fantastisk \u00e5r.\u00a0\n\n \nFikk en Charm av l\u00e6reren min, Miss Deutsch\\! Elsker det \\<3 Texas state\n\nDe tre neste bildene er fra siste skoledagene p\u00e5 skolene med noen gode venner.\u00a0\n\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 kom 2 juni\\!\\! ENDELIG 18\\! Fikk b\u00e5de ballonger, gaver og overaskelses bursdag\\!\u00a0\n\nLinje nummer 3 med bilder er fra den siste festen jeg var p\u00e5 der borte. Var helt ubeskrivelig godt \u00e5 feste med alle mine gode venner en siste gang, \u00e5 si hade til allesammen.\u00a0\n\nDe siste 4 bildene er \"last pic\" med gode venner. Og det aller siste bilder er en time f\u00f8r jeg dro til flyplassen, da meg og Bethany kj\u00f8rte rundt i Houston, og hadde \"foto shoot\" \u00a0(or naahh) p\u00e5 skolen\\! \n \n\n*29.06.2014 // 23:06 // Blogg*\n\n### two weeks in norway\n\nHeyy\\! Ville bare oppdatere \u00e5 fortelle at jeg har v\u00e6rt i Norge i akkurat to uker idag. Ble veldig lite blogging den siste tiden i usa, jeg n\u00f8yt hvert eneste sekund iallefall.\u00a0\n\nOm noen skulle lure, s\u00e5 f\u00f8les det b\u00e5de godt og vondt \u00e5 v\u00e6re tilbake. Bittersweet. Savner livet i Houston like crazy, savner hverdagslige ting der nede, og savner selvf\u00f8lgelig menneskene\\! Det gj\u00f8r vondt \u00e5 vite at jeg kanskje aldri vil se mange av dem igjen... \nJeg skyper og snapchater dem alle konstant, s\u00e5 har iallefall kontakt med de\\! Takk gud for internett. \n\nHar allerede startet p\u00e5 et oppsummeringsinnlegg om min siste m\u00e5ned i Houston, og blir nok \u00e5 poste den i l\u00f8pet av dagen\\!\n\nEllers s\u00e5 vil jeg ogs\u00e5 bare si det til dere som skulle lese dette at jeg har satt stor pris p\u00e5 at dere har lest og delt \u00a0og kommentert p\u00e5 bloggen min. Jeg har syntes det har v\u00e6rt utrolig morro \u00e5 dele opplevelser og tanker her\\!\u00a0\n\n \n \n\n### bye northbrook\n\n \nkommer til \u00a0\u00e5 savne northbrook ghetton s\u00e5\u00e5\u00e5 mye at jeg har ikke ord :( gr\u00e5ter bare av tanken p\u00e5 at jeg aldri mere skal opp dit....... norsk skole har DEFINITIVT mye \u00e5 l\u00e6re fra amerikanske skoler\\!\n\n### photos by leah\n\n \n \n \n \n \n \n\n\nEr s\u00e5 heldig at jeg kjenner to av Houstons ti beste instagrammere, og de er faktisk helt utrolig flinke til \u00e5 ta bilder. En av jentene, Leah, tok noen bilder av meg f\u00f8r prom. Er faktisk sinnsykt morro, for Leah er en god venn av Bethany, hostsisss, og helt random s\u00e5nn 2-3 uker f\u00f8r jeg ble kjent med Bethany og flyttet inn til de s\u00e5 fortalte Leah til Bethany at hun var super fasinert av Norge. Og helt tilfelig s\u00e5 trengte jeg en f\u00e6mmm og helt tilfeldig s\u00e5 var jeg jaggu norsk \u00e5 gitt. Haha. S\u00e5 iallefall, Bethany har tatt meg med ut med Leah et par ganger i det siste, og det er s\u00e5\u00e5 morro for hun er super ineresert i \u00e5 h\u00f8re\\! Hihi De har lova at de kommer til Norge\\! \n\n### prom\n\nHeyy, 13 dager igjenn i Houston, sommerferien har starta og jeg har ikke tenkt \u00e5 ta meg tid til \u00e5 skrive mye\\! Slenger bare ut noen pics fra prom for to uker siden. Helt fantastisk\\!\n\n \n \n \n \n \n \n\n\nAlt dette + et herlig afterparty, HEHE, bilder kommer n\u00e5r jeg er hjemme igjenn\n\n*30.05.2014 // 20:32 // Blogg*\n\n### let me take y'all to IGGY's\n\nHeiaa. N\u00e5 sitter jeg hjemme hos favoritt tr\u00f8ndern min og nyyyyter solsteika\\! 30 grader, skyfri himmel og lite vind\\! Deilig\\! Vi h\u00f8rer p\u00e5 norsk sommermusikk og spiser frukt, og bare catcher up siden det er s\u00e5 lengesiden jeg har v\u00e6rt med henne n\u00e5\\!\n\n\n\n\n\n\n\n*03.05.2014 // 21:43 // Blogg*\n\n### i det siste\n\nOk\\! Som dere sikkert har skj\u00f8nt s\u00e5 g\u00e5r dagene med den nye vertsfamilien i ett sett. Aldri et stille minutt\\! Noe som passer meg helt perfekt\\! \nHar de siste ukene v\u00e6rt med venner fra skolen, v\u00e6rt p\u00e5 en del baseball kamper, v\u00e6rt med venner av vs\u00f8ster og hun selv selvf\u00f8lgelig, jeg har begynt p\u00e5 kj\u00f8retimer, jeg har jobbet med skoleting, osv osv. Begynner \u00e5 bli superstressa\\! Under to m\u00e5nder igjenn her i statene og fortsatt s\u00e5 mye jeg m\u00e5 og vil gj\u00f8re og oppleve f\u00f8rst\\!\\!\\! W\u00e6\u00e6\\! \n \nKan jo oppdatere alle dere som lurer p\u00e5 hvordan det er \u00e5 ta lappen her i USA, Texas; \nJeg har begynt p\u00e5 kj\u00f8retimer\\! Her m\u00e5 man kj\u00f8re automatgir bil, med andre ord veldig enkelt\\! M\u00e5 igjennom 14 timer, 7 timer kj\u00f8ring og 7 timer observasjon. \nHadde mine to allerf\u00f8rste timer p\u00e5 onsdag, og jeg var sinnsykt helt forferdelig redd og nerv\u00f8s for \u00e5 kj\u00f8re her... s\u00e5\u00e5 mange biler, s\u00e5\u00e5\u00e5 mange felt, og s\u00e5\u00e5\u00e5 mange som kj\u00f8rer uten lappen. \nMen det gikk faktisk veldig bra, og etter en time kj\u00f8ring sa kj\u00f8rel\u00e6reren min at det var noe av det beste han hadde sett p\u00e5 en allerf\u00f8rste kj\u00f8re time\\!\\! Skryt skryt. Haha neida, det sier nok mere om f\u00f8rerne her borte enn det sier noe om meg. Haha \n \nN\u00e5 sitter jeg i 5th period, haha, us history. Om et par timer kommer vfammen \u00e5 plukker meg opp p\u00e5 skolen, ogs\u00e5 skal vi dra til the hill country her i Texas. Der skal vi v\u00e6re med noen andre familier hele helga\\! Gleder meg masse\\! Meldt ca 35 grader celsius s\u00e5 h\u00e5per p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 litt farge ogs\u00e5 ahha\\! \n \nOg til slutt en liten hau med random pics fra mobilen min fra de siste ukene\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n*25.04.2014 // 19:36 // Blogg*\n### prom dress shopping\n\nHeiia\\! Kjapt innlegg fra skolen\\! Har junior english n\u00e5, utrolig kjedelig, s\u00e5 tenkte bare \u00e5 fortelle dere at jeg endelig har funnet en prom dress\\! Wiii \nKjolen er lang, tettsittende og bl\u00e5. Jeg syns den er superfin\\!\n\n\n\n\n\n*25.04.2014 // 14:57 // Blogg*\n\n### the chicken ranch\n\n\n\nHudson, Megan, meg, Behtany, Benjamin \n \nHeeeeyyy YALL\\! Nok en cowboy dag p\u00e5 l\u00f8rdag\\! Vi kj\u00f8rte to timer ut av Houston, ut i ingenmannsland. Der m\u00f8tte vi en haug av Benjamin\u00b4s venner, collegestudds cowboys, HEHEHE, \u00a0ogs\u00e5 dro vi til en skikkelig Texas danse bar. Tok desverre ikke noen bilder av gutta, men f\u00e5r gj\u00f8re det nestegang. Dette er nemlig ikke siste gang det blir country dansing. \nDe l\u00e6rte oss iallefal hvordan man danser two-step. SINNSYKT MORRO. Live Country band var det ogs\u00e5. Vi danset i flere timer\\! Var ogs\u00e5 utrolig morro \u00e5 se alle andre som var der, og som sikkert bruker \u00e5 v\u00e6re der hver eneste helg. Haha\\! Var et eldre par, oppi 60-70 \u00e5rs alderen, og de danset skikkelig bra\\! Wow. S\u00e5 morro \u00e5 observere alle disse ekte cowboyzzza.\u00a0\n\nDa vi var ferdige dro vi til Denny\u00b4s \u00e5 spiste mat f\u00f8r vi skulle dra hjem igjen. Klokka var vel 1 p\u00e5 natta, men det var skikkelig hyggelig. Vi kj\u00f8rte i en av cowboyzzza\u00b4s Mustang ogs\u00e5. S\u00e5 alt i alt, veldig vellykket kveld.\u00a0\n\n### happy easter\n\nLivet smiler. Tempraturen er p\u00e5 35 celsius. Skyfri himmel. Masse p\u00e5skegodteri fra Norge. En fantastisk vertsfamilie.\n\n \n \nIdag var vi p\u00e5 p\u00e5skegudstjeneste ute, down town Houston. Menigheten vfamilien er i er veeeeldig utradisjonell, og jeg syns det er kjempekoslig \u00e5 v\u00e6re med de \u00e5 se hva de pleier \u00e5 g\u00e5 til every sunday.\u00a0\n\n \n \n \nen liten norsk sjokolade oppi alt det amerikanske\n\n*21.04.2014 // 02:32 // Blogg*\n\n### vertsfamiliebytte og skikkelig tex\u00e6s\n\n\u00a0heisann peeppzz. Som dere sikkert har f\u00e5tt med dere p\u00e5 facebook ogs\u00e5nn s\u00e5 har jeg byttet vertsfamilie. Tirsdag forrige uke byttet jeg familie, og jeg kan fortelle dere det at jeg har det helt fantastisk. Virkelig. Har allerede etter litt mer enn en uke blitt kjempeknyttet til denne familien, og tanken p\u00e5 at jeg skal bo med de i kunn to m\u00e5neder er egentlig litt trist.\u00a0\n\nFamilien best\u00e5r av mom Laura og dad Steve, Benjamin p\u00e5 21, Bethany p\u00e5 18, Hudson p\u00e5 17 og Noel p\u00e5 8.\u00a0\n\nDenne uken har g\u00e5tt ektstremt fort, og har gjort masse morro med fammen allerede. \nBenjamin, Bethany, s\u00f8skenbarn Megan og meg dro til en skikkelig ranch p\u00e5 l\u00f8rdag og bes\u00f8kte noen av Benjamin\u00b4s venner der. Jeg syns jo det er sinnsykt morro \u00e5 oppleve s\u00e5nn skikkelig tex\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6s kultur n\u00e5 som jeg bor her liksom, s\u00e5 den dagen var iallefall skikkelig gjennomf\u00f8rt bra. Vi kj\u00f8rte trucken til Benjamin, h\u00f8rte p\u00e5 skikkelig country, brukte selvf\u00f8lgelig brune boots og blue jeans, red hester, og var jo da ogs\u00e5 med disse cowboy gutta. Haha\\!\n\nFaktisk s\u00e5 skal vi p\u00e5 skikkelig texas cowboy ishh dansebar p\u00e5 l\u00f8rdag, samme gjengen med cowboysa og noen flere, s\u00e5 det blir jo kjempefett\\! haha\\! i love texas\n\n \n \n \n \n \n \n \nKommer vel sikkert et nytt innlegg ASAP om alt annet som har skjedd i det siste, og iphone pics ogs\u00e5nn\\!\u00a0 \nMinner ogs\u00e5 om at jeg har posta flere kortfilmer HER\u00a0\n\nseeyah\n\n*18.04.2014 // 17:00 // Blogg*\n\n### my italian bae is 18\n\nHeih\u00e5. P\u00e5 s\u00f8ndag fyllte Elena, min italienske bae, 18 \u00e5r\\! W\u00c6\u00c6. Stakkars jenta fylte jo alts\u00e5 18 mitt i utvekslings\u00e5ret, s\u00e5 ble jo lite feiring i forhold til hva vi er vant med... Meen dagen startet p\u00e5 Hard Rock Cafe Houston Down Town, hvor jeg spiste sammen med vfamilien hennes. Deretter dro vi p\u00e5 en litt finere kino med store gode stoler, haha, og s\u00e5 iallefall en film da. \nDa filmen var ferdig s\u00e5 dro vi back til huset dems og surprised Elena med at mange av vennene hennes kom\\! Vi hadde det superkoslig iallefall\\! Ble en skikkelig amerikansk feiring\\! Og hvem vet, vi skal nok finne p\u00e5 noe for \u00e5 gj\u00f8re \"enda\" litt mer ut av det, HE HE HE.\n\nElena er iallefall blitt en veldig god venn, og jeg f\u00e5r vondt langt inn i hjertet av tanken p\u00e5 at jeg bare har to m\u00e5nder til med henne, og selvf\u00f8lgelig Mathilda\\! Men jeg har store planer om en tur ned til Milano for \u00e5 bes\u00f8ke henne, s\u00e5 det skal jeg nok f\u00e5 til\\!\\<3 \\<3 \\<3\n\n\u00a0 \nTil tross for at Elena og Mathilda g\u00e5r p\u00e5 fiendeskolen min s\u00e5 er jeg mye sammen md de, og jeg kjenner flere av vennene dems ganske godt, s\u00e5 er bare kos \u00e5 henge med alle de\\! Litt morro n\u00e5r de forteller \"ryktene\" de har h\u00f8rt om hu h\u00f8ye blonde p\u00e5 Northbrook\\! HAHA\n\nEllers s\u00e5 kan jeg fortelle dere at det er sol everyday for tiden, 30 grader og skikkelig humid ute... Oh well, cant complain. \nIdag har jeg v\u00e6rt syk, hjemme fra skolen, men er tilbake imorgen. Skal p\u00e5 promdress jakt etter skolen med Joselyn s\u00e5 det gleder jeg meg masse til\\!\\!\n\nTalk to yall later \n \nS\u00e5nn her s\u00e5 foresten litt av helgen min ogs\u00e5 ut, hehehehe. Her bor Ingvild nemlig, s\u00e5 p\u00e5 s\u00f8ndags morgen s\u00e5 l\u00e5 vi her \u00e5 grilla noen timer \\<3 \\<3 \\<3 gotta love this life \n\u00a0\n\n*01.04.2014 // 07:29 // Blogg*\n\n### neon run\n\nHeiia her kommer et kjempekjappt innlegg med bilder fra Neon Run forrige l\u00f8rdag med Esther\\! Om dere ikke vet hva det er s\u00e5 er det basically tusenvis av mennesker som samles, i dette tilfellet Down Town Houston, ogs\u00e5 l\u00f8per alle fem km. Mens vi l\u00f8p ble det kastet farger p\u00e5 oss, ogs\u00e5 var det uv lys eller hva man n\u00e5 enn kaller det rund om i gatene, s\u00e5nn at fargene lyste opp. Dette skjedde selvf\u00f8lgelig p\u00e5 kvelden.\u00a0 \nEtter l\u00f8pen var det en stor rave med masse farger, masse mennesker, og h\u00f8y musikk\\! F\u00f8lte nesten litt at jeg var p\u00e5 en skikkelig norsk fest, s\u00e5 etter 7 m\u00e5neder her i US s\u00e5 var jo det veeeldig morro.\n\n \n \n \n \n\n\nseeeyaah\n\n*28.03.2014 // 05:06 // Blogg*\n\n### hawaii day 2\n\nHeiia\\! Siden jeg posta bilder og fortalte litt fra dag 1 i Hawaii, n\u00e5r jeg var der nede, s\u00e5 tenkte jeg at jeg kunne g\u00e5 rett p\u00e5 dag 2 n\u00e5\\! Som sagt s\u00e5 ble jo kameraet mitt \u00f8delagt, drittdrittdritt, s\u00e5 har stjelt litt bilder fra de andre jentene, heldigvis.\u00a0\n\nDag to var en ganske hektisk dag, og vi opplevde kjempemasse\\! Vi var p\u00e5 bes\u00f8k p\u00e5 Dole Plantasjen, vi s\u00e5 USA\u00b4s eneste Palass, vi var p\u00e5 nordsiden av Oahu (North Shore) og vi bes\u00f8kte det Polonesiske Kultur Seneret.\u00a0\n\n \n \n \n \n \n \n \n\n*22.03.2014 // 05:38 // Blogg*\n\n### late update\n\nHey\\! Jeg lever\\! Haha. Har v\u00e6rt null blogging de siste ukene av mange grunner.. For det f\u00f8rste s\u00e5 har jeg v\u00e6rt igjennom en aldri s\u00e5 liten Hawaii deprisjon. Det \u00e5 i det ene \u00f8yeblikket v\u00e6re med mange gode og ikke minst norske venner i paradis i hawaii, for s\u00e5 \u00e5 dra tilbake til realityen som utvekslingsstudent er jo litt br\u00e5... Har jo lengtet veldig tilbake til Hawaii i det siste...\u00a0 \nPunkt to er at jeg har stressa ganske mye med lappen de siste dagene, begynner \u00e5 bli litt veel stressa igrunn, men ser ut til at jeg skal klare \u00e5 bli ferdig med all teori iallefall i l\u00f8pet av de neste to ukene.\u00a0 \nJeg har ogs\u00e5 hatt ett tonn med make-up work, alts\u00e5 lekser osv som jeg har m\u00e5ttet tatt igjenn etter hawaii, s\u00e5 har ikke blitt s\u00e5 mye tid til blogging gitt.\u00a0\n\nJeg har spring break n\u00e5, men holder meg i H-town, rett og slett fordi jeg allerede har reist mye rundt. Har litt forskjellige planer med venner ogs\u00e5nn, og har allerede brukt de f\u00f8rste feriedagene sammen med familyn. Grace og Ryan som er hosts\u00f8skenbarna mine her borte var blant annet p\u00e5 overnatting hos meg alene for noen dager siden til idag. Laura er p\u00e5 jobbreise s\u00e5 vi var hjemme alene og hadde skikkelig sleepover. Hihi.\u00a0 \nDe er i ti \u00e5rs alderen begge to, og det var igrunn kjempekoslig \u00e5 v\u00e6re med de. De ser veldig opp til meg og elsker \u00e5 v\u00e6re med meg, og for meg har de jo blitt familie, s\u00e5 jeg syns det er veldig viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 di n\u00e5 de siste tre m\u00e5nedene mine her i statene.\n\nOh yes, 3 m\u00e5nder igjen\\! SHITT hvor blir tiden av. Dette \u00e5ret har g\u00e5tt helt utrolig fort. Det er faktisk bare crazy hvor fort det har g\u00e5tt. Jeg har opplevd s\u00e5 vanvittig mye, og l\u00e6rt helt ekstremt masse. F\u00f8ler meg s\u00e5 og si voksen. Haha. En ting er iallefall sikkert, ingen skal f\u00e5 lov til \u00e5 komme til meg \u00e5 si at jeg er svak. Eller behandle meg som en liten unge. Sorrrrrry, no more. \nJeg har snart v\u00e6rt her i 10 m\u00e5nder. 10 m\u00e5nder av livet mitt har jeg tilbragt her i USA uten \"ekte\" familie, mamam og pappa, alle vennene mine, og alt kjent. Utveksling er jo ikke for alle, noen drar hjem, noen drar ikke i det heletatt. Men jeg kan om tre m\u00e5nder v\u00e6re en av de som sier \"I MADE IT\". Fyyy det skal nok bli bra\\!\n\n-----\n\nI tillegg til \u00a0skole, lappen og hawaii deprisjon s\u00e5 har dagene ogs\u00e5 g\u00e5tt i ett med andre ting. Jeg har v\u00e6rt to ganger nede i Down Town p\u00e5 Rodeo festival, hatt overnatting av Elena og Mathilda, hatt bes\u00f8k og norsk taco aften med Shelby og Ingvild, og gjort neglene mine. Jeg har ogs\u00e5 v\u00e6rt litt med forskjellige venner blant annet Ester, som jeg mest sansynlig skal m\u00f8te p\u00e5 senteret idag ogs\u00e5\\!\u00a0\n\nHar tatt masse mobilbilder i det siste, soo there you go\\!\n\n \nF\u00f8rste skoleuka etter Hawaii gikk kjempetregt med skikkelig jet lag, og mye skolearbeid. Bildet lengst til h\u00f8yre er av Javier, Joselyn og Taylor, 3 veeldig gode venner av meg p\u00e5 skolen. Vi har pre cal sammen og elsker den klassen sammen med de\\!\n\n \n \n \n \nHouston rodeo var en kjempemorsom opplevelse. SKIKKELIG TEX\u00c6\u00c6\u00c6S. Masse cowboyer, kuer, fritert mat og myyye country\\! Kj\u00f8pte meg ekte boots for anledningen ogs\u00e5 haha, skikkelig g\u00f8y\\!\u00a0 \nVar p\u00e5 to konserter der ogs\u00e5, en country konsert med en artist jeg aldri har h\u00f8rt om, og en med Maroon 5\\! De var utrolig flinke live\\!\n\n \nHer er noen bilder fra overnatting og frokost hos grandma og grandpa. Som jeg har sagt f\u00f8r s\u00e5 bor de bare to gater unna, s\u00e5 dagen etter sleepovern gikk Ryan, Grace og jeg bort til huset til grandma og grandpa og spiste frokost. Hva er vel ikke mere amerikansk en noen skikkelige Donuts til frokost??\n\n \nEster og jeg dro p\u00e5 Wathaburger ig\u00e5r og spiste frokost/lunsj/middag haha // Lillebroren til Ester, meg og Ester // Italienske Elena og meg en dag jeg ble med hu og Mathilda p\u00e5 baseballkamp p\u00e5 skolen dems // Ingvild og jeg hadde skikkelig norsk kosekveld forrige uke med melkesjokolade, norsk taco, sm\u00e5godt og paradise hotel\\! koooos\n\nEllers s\u00e5 blir det nok ikke s\u00e5 mye blogging fremover, s\u00e5 lenge det ikke kommer inn spesielle sp\u00f8rsm\u00e5l ellernoe s\u00e5nt. Tenkter \u00e5 nyte de siste m\u00e5nedene, men jeg kommer til \u00e5 oppdatere dere litt med hawaiituren min, dag for dag, s\u00e5 bare kikk innom s\u00e5 kommer det nok om litt\\!\n\n\u00a0\n*19.03.2014 // 20:42 // Blogg*\n\n### hawaii - video\n\nHeyy yall\\!\u00a0\n\nI forrige innlegg skrev jeg \"goodbye Hawaii, hello reality\", noe som viste seg \u00e5 ikke stemme helt. For jeg kom meg nemlig aldri hjem til Houston. Akkurat n\u00e5 sitter jeg p\u00e5 LAX, etter et stressende d\u00f8gn.\u00a0\n\nKom i god tid til flyplassen ig\u00e5r, og alt gikk kjempefint helt frem til da vi skulle boarde. Det vil si, vi boarda, og satt i et stillest\u00e5ende fly i en time, f\u00f8r vi ble sendt ut av flyet og tilbake til gate alle mann. Ble vel p\u00e5 flyplassen fra 5 p\u00e5 dagen til 1 p\u00e5 natta. F\u00f8rst klokka 1 bestemte United seg for \u00e5 kansellere flyet, og sende oss alle p\u00e5 hoteller rundt om i Honolulu. Vi m\u00e5tte jo st\u00e5 i lange k\u00f8er ogs\u00e5vidre for \u00e5 f\u00e5 tildelt hoteller ogs\u00e5nn, s\u00e5 jeg var vel ikke p\u00e5 hotellrommet f\u00f8r 4 p\u00e5 natta. Jeg var jo helt alene, tr\u00f8tt og sliten og hadde jo aldri styra rundt p\u00e5 flyplass, taxi og hotell helt alene f\u00f8r, s\u00e5 ble vel ikke mye \"hello reality\". Ble vel heller \"hello adventure\". Men jeg syns for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig at det bare \u00e5 morro \u00e5 m\u00e5tte ordne opp litt selv, og \u00e5 reise alene liksom. F\u00f8ler meg skikkelig voksen haha\\! \nOg til dere som m\u00e5tte lure s\u00e5 har jeg f\u00e5tt masse hjelp fra BELO USA, organisasjonen jeg reiste med til Hawaii. De var v\u00e5kne hele natta for \u00e5 hjelpe meg og ombooke fly osv, s\u00e5 jeg er veldig forn\u00f8yd. \u00a0\n\nJeg fikk iallefall en kjempefint og ikke minst stort hotellrom med kjempefin havutsikt og greier, s\u00e5 skal vel ikke klage. United betalte jo alt.\u00a0\n\nSkaffet meg transport tilbake p\u00e5 flyplassen idag til morgnen, og kom meg p\u00e5 flyet fra Honolulu til LAX. Alt har s\u00e5langt g\u00e5tt veldig fint og greit, men n\u00e5 begynner jeg virkelig \u00e5 kjenne hvor \"g\u00e5en\" jeg er og hvor lite s\u00f8vn jeg har hatt de siste 24 timene.\u00a0\n\nHvis alt g\u00e5r etter planen er jeg hjemme imorgen klokka fem p\u00e5 morgnen, Texas tid. Skal bli deilig \u00e5 sove i \"egen\" seng n\u00e5, selv om senga mi hjemme i Norge hadde v\u00e6rt allerbest.\u00a0\n\nJeg har jo snakka masse med alle de fine jentene fra Hawaiituren og alle er ganske enige om at det blir litt \"t\u00f8ft\" \u00e5 komme tilbake til vertshjem n\u00e5. Ikke fordi vi har det vondt ellernoe s\u00e5nt alts\u00e5, men etter en uke i paradis med Nordmenn som har samme tanker og interesser som deg selv, s\u00e5 f\u00f8les det jo litt \"vondt\" og tomt \u00e5 bare reise fra det liksom.\u00a0\n\n-----\n\n-----\n\nJeg har jo hatt utrolig lite \u00e5 gj\u00f8re det siste d\u00f8gnet, s\u00e5 har rukket \u00e5 sette sammen en liten kortfilm med filmklipp fra Hawaii. Ikke noe profesjonellegreier ass\u00e5, men syns det var litt koslig \u00e5 sette sammen en film som jeg kan se tilbake p\u00e5. For ikke \u00e5 glemme at det er morro \u00e5 vise alle dere hva jeg har opplevd ogs\u00e5\\! H\u00e5per dere liker den, og husk \u00e5 spill av i HD kvalitet. Mahalo\\!\\!\n\n\\#utveksling \\#beloha \\#hawaii\n\n*03.03.2014 // 08:13 // Blogg*\n\n### goodbye hawaii, hello reality\n\nN\u00e5 sitter jeg p\u00e5 hotelrommet i Wakiki. Klokka lokal tid er 9 p\u00e5 morgnen, og jeg driver \u00e5 pakker. Reiser fra hotellet klokka 4, ogs\u00e5 g\u00e5r flyet mitt ca. 8 fra Honolulu Airport. Jeg vil ikke hjem i det heletatt. Eller jo.. p\u00e5 en m\u00e5te. Det blir jo veldig deilig \u00e5 se igjenn alle vennene mine p\u00e5 skolen ogs\u00e5nn, og se Laura igjen. Men det faktum at jeg skal reise fra denne nydlige \u00f8ya, og dra tilbake til skole og en hel hau med skolearbeid som jeg m\u00e5 ta igjen er ikke s\u00e5 sykt kult....\n\nVeeell, jeg har iallefall en uforglemmelig tur jeg kan se tilbake p\u00e5 og tenke p\u00e5 hvor heldig jeg egentlig er\\!\n\nHar masse bilder og film som jeg skal redigere p\u00e5 flyet og dele med dere n\u00e5r jeg er hjemme i Houston, soo wait for it.\u00a0 \n\n\nOrganisasjonen jeg reiste med har foresten en blogg som de har postet hva vi har gjort og vist bilder ogs\u00e5videre, s\u00e5 om dere vi sjekke ut den s\u00e5 kan dere jo klikke \\<\\\\>\n\n*01.03.2014 // 20:15 // Blogg*\n\n### hawaii er paradis\n\n......meen kameraet mitt (det nye kameraet mitt til og med) er ogs\u00e5 inni feriemodus gitt, s\u00e5 det var jo litt veldig teit da. Og som om ikke det skulle v\u00e6re nok s\u00e5 har kameraet til Karoline ogs\u00e5 tatt kvelden s\u00e5 wuhuu, null bilder.\u00a0\n\nNeida, men blir nok iPhone bilder.. F\u00e5r vel forh\u00e5pentligvis ogs\u00e5 lurt til meg noen bilder fra resten av folka her\\! ORN\u00c6R S\u00c6 H\u00c6\u00c6 \n \n \n \nUff her p\u00e5 \"hawaii expedition\" med belo s\u00e5 er vi hele 46 overpatriotiske og stolte nordmenn av 100 studenter totalt... blir litt mye norsk ogs\u00e5nn, sorry, not sorry\u00a0\n\n### smakebit av hawaii\n\nHeii yall, livet er topp her i Honolulu, og jeg kjenner jeg aldri vil hjem. Dag en er over og allerede har jeg v\u00e6rt p\u00e5 catamaran tur, sett skillpadder, delfiner og hvaler, surfet p\u00e5 Wakiki beach, og ikke minst opplevd hvordan livet i Honolulus gater er.\u00a0 \nIgjenn s\u00e5 er jeg stuptr\u00f8tt n\u00e5, s\u00e5 blir ikke mye skriving, haha. Meen tenkte jeg skulle gj\u00f8re dere litt misunnelige, og vise dere et par bilder fra day one\\!\n\n \n \n \npeace out fra en tr\u00f8tt jente i hawaii\n\n*24.02.2014 // 10:17 // Blogg*\n### mine 24 timer i santa barbara\n\n \nHeisann allesammen\\! N\u00e5 er jeg i Hawaii\\!\\!\\! Wiiii\\!\\!\\! Kom for rundt 5-6 timer siden og er helt \u00e6rlig kjempesliten og tr\u00f8tt n\u00e5, s\u00e5 f\u00f8ler dette innlegget blir skrevet i s\u00f8vne. Haha. Har blitt litt for mye fly, sene kvelder og stress n\u00e5, s\u00e5 er vel ikke s\u00e5 rart at jeg er tr\u00f8tt... Er jo ogs\u00e5 ganske s\u00e5 jet lagga, da klokka i mitt hue (texas time) er nesten fem, mens Hawaii tiden bare er 12...\u00a0\n\nSom dere sikkert vet s\u00e5 kom jeg til Santa Barbara torsdag kveld, ogs\u00e5 m\u00e5tte vi jo dra vidre allerede fredag kveld/natt, s\u00e5 ble jo s\u00e5 og si nesten bare et d\u00f8gn i Santa Barbara. Men fyyyy s\u00e5 mye jeg har kosa meg. California med Yvonne og Tonje har v\u00e6rt s\u00e5 vanvittig morro, p\u00e5 absolutt alle m\u00e5ter\\!\n\nJeg er helt forelska i byen Santa Barbara, og skikkelig misunnelig p\u00e5 Yvonne som bor der borte..... Men helt \u00e6rlig har jeg store planer om et college \u00e5r i akkurat denne byen om noen \u00e5r, s\u00e5 vi f\u00e5r se hvordan det der blir haha.\u00a0\n\nFredagen startet tidlig, hvor Yvonne, Tonje og jeg dro til Santa Barbara down town, hvor vi kj\u00f8pte frokost som vi spiste p\u00e5 stranda. Vi titta litt rundt i gatene, men var vel for det meste p\u00e5 stranda, hehe. Trur det ble 6-7 timer p\u00e5 stranda, kooos.\u00a0 \nVi m\u00f8tte en gjeng med collegestudenter p\u00e5 stranda, og de inviterte oss p\u00e5 college fest samme kveld. S\u00e5\u00e5 hele dagen ble veldig vellykket. \u00a0\n\n \n \n \n \n\n\nMasse bilder vil nok komme fra Hawaii i l\u00f8pet av uka\\! Kan bare fortelle dere at jeg elsker Oahu, s\u00e5\u00e5\u00e5 fint. Oooog, idag fikk jeg endelig sett igjenn min fine bestevenninne Karoline etter seks m\u00e5nder\\! Herregud denne uka blir bra\\!\n\n*23.02.2014 // 10:53 // Blogg*\n\n*KOMMENTER HER (2)*\n\n### pakket og klar for cali og hawaii\n\nHeia\\! F\u00f8rst og fremst \u00c6\u00c6\u00c6. Kofferten er s\u00e5 godt som ferdigpakka, imorgen flyr jeg alene til LAX, hvor jeg tar buss til Santa Barbra og m\u00f8ter 2 av mine nydlige New York jenter\\!\\!\\! I New York p\u00e5 soft landing campen m\u00f8tte jeg tre fantastiske jenter som jeg heldigvis fortsatt har god kontakt med\\! Desverre kunne ikke Hedda bli med til Hawaii med oss, men vi skal nok ta det igjenn til sommern, vi har nemlig planene klare wii.\n\nIg\u00e5r etter skolen hadde Ester og jeg skikkelig jentedag\\! Ester er en av mine helt klart beste venner her nede, og vi har det alltid s\u00e5 fett sammen. Faktisk s\u00e5 ble jeg invitert av familien hennes til tantas bryllup i April, noe jeg gleder meg kjempemasse til. Serr, SKIKKELIG mexicansk bryllup blir nok morro.\u00a0\n\nMeen iallefall, ig\u00e5r s\u00e5 gjorde vi neglene v\u00e5re p\u00e5 salongen jeg pleier \u00e5 g\u00e5, og jeg ble like forn\u00f8yd som alltid. Lever litt luksus liv her nede, men n\u00e5r det koster 30 dollar \u00e5 lage akryl negler som varer en m\u00e5ned s\u00e5 synes jeg virkelig det er verdt det. \nDa neglene var ferdige dro vi \u00e5 kj\u00f8pte Frozen Yoghurt, og bare gikk rundt p\u00e5 The Mall og snakka ogs\u00e5nn. \u00c5\u00e5\u00e5 Ester er s\u00e5 god \u00e5 ha \\<3\n\n \n \n \n \n\n*20.02.2014 // 03:24 // Blogg*\n\n### magic kingdom\n\nHadde en helt herlig dag i Disney World yesterday\\! Dere aner ikke hvor mye jeg kunne \u00f8nske jeg var fem \u00e5r og skikkelig prinsessedilla akkurat ig\u00e5r, det hadde v\u00e6rt perfekt\\! Haha. Kameraet gikk fort tom for str\u00f8m, men jeg fikk iallefall tatt noen bilder.\u00a0\n\nDette innlegget blir kjempekort, for n\u00e5 m\u00e5 jeg l\u00f8pte til flyet hjem til Houston. P\u00e5 torsdag reiser jeg til Cali, og p\u00e5 l\u00f8rdag blir det Hawaii\\! WIhuuuu\n\n \n \n \n \n \n \n \n\n### disney epcot\n\nTjohoo\\! Idag har Laura og jeg v\u00e6rt i Disney Epcot Centre\\! Dagen starta ganske s\u00e5 kald, overskya og full av vind, men ikke mer enn en time etter at vi kom s\u00e5 str\u00e5lte sola og det var skikkelig sommerv\u00e6r. Sitter her og f\u00f8ler meg faktisk litt solbrent\\!\u00a0\n\nDa vi kom frem til parken kj\u00f8pte vi oss skikkelig typisk Amerikansk frokost, nemlig skikkelig usunn donut og varm sjokolade. Haha, god jeg bare skal leve p\u00e5 denne \"dietten\" i noen m\u00e5nder til, s\u00e5 blirre tilbake til knekkebr\u00f8t og grovbr\u00f8d.\u00a0\u00a0\n\nI Epcot senteret finner man blant annet en rekke deler som skal se ut som forskjellige lang og plasser. Bakers i parken er det et stort vann, og rund hele vannet er de forskellige \"landene\" satt opp. De har Kina, Japan, Mexico, USA, Italia, England, Frankrike, Afrika, Canada, og sist men ikke mins NORGE\\! Haha, OG DER ble Mari J\u00f8rgensen frelst og skikkelig patriot som vanlig. Snakka men litt ekstra d\u00e5rlig aksant kunn s\u00e5 folk skulle f\u00e5 en anelse om at jeg er norsk, haha. Var iallefall kjempekoslig \u00e5 se\\! De som jobba der gikk rundt i bunader og de aller fleste som jobba der var norske de ogs\u00e5. Var litt ekstra stas og se hvor mange som var samla i den lille Norge delen, for helt \u00e6rlig, der var det helt klart flest\\! N\u00e5 som den Disney Frozen filmen er kommet ut, s\u00e5 er vist alle veldig gira p\u00e5 Norge, og det var x antall sm\u00e5jenter i prinsesse outfitene fra den filmen\\! \u00c5\u00e5\u00e5 smelter av s\u00e5nt.\u00a0 \nDet var faktisk s\u00e5 lange k\u00f8er i Norgedelen at jeg m\u00e5tte hoppe over noen av tinga \u00e5 se og gj\u00f8re der. Men jeg overlever haha, alt annet i parken var jo ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig veeeeldig morro \u00e5 se.\u00a0\n\n \n \n \n \n \n \n \nOgs\u00e5 kj\u00f8pte jeg meg jo selvf\u00f8lgelig en norsk akkvitt\\! Hehehehe, neida mamma bare tulla.\u00a0\n\n \nEr det rart jeg var gira eller? Hallooo\\!\u00a0\n\n \nUff det er helt flaut men jeg har blitt s\u00e5 p\u00e5virka av disse Amerikanske jentene at jeg har begynt \u00e5 posere med h\u00e5nda p\u00e5 hofta haha. \n \n \n \nOg tilslutt to skikkelig patriot bilder fra mobilen\\! Hihi\n\nImorgen blir det Disney World, ja eller Magical Kingdom som det ogs\u00e5 heter. Ja, jeg vet jeg kanskje er litt stor for det men hallo, s\u00e5 s\u00f8tt\\!\\! Skal g\u00e5 rundt \u00e5 se p\u00e5 alle de s\u00f8te prinsessejentene, hihi.\n\n*16.02.2014 // 02:47 // Blogg*\n\n### im in florida\n\nHeisann, da kan jeg oppdatere dere med at jeg er i Florida, p\u00e5 ferie med vmor\\! Langhelg frem til mandag\\! Vi bor i Orlando p\u00e5 en kjempefint Hilton hotell, og alt er bare herlig. En venninne av vmor skulle egentlig ogs\u00e5 ha blitt med oss, men kunne ikke da det var et d\u00f8dsfall i familien hennes..\u00a0 \nIallefall s\u00e5 har jeg egentlig ikke stor anelse om hva planen for langhelga er.. Det blir nok kanskje en tur til Disney World og Epcot, men s\u00e5 kommer vi nok helt \u00e6rlig til \u00e5 slappe av i bassengomr\u00e5det og steke i sola. Ja det er iallefall min plan\\!\n\n \nUtsikten fra hotellrommet v\u00e5r, som foresten er en BIIIIG suite. Helt herlig\\!\n\n-----\n\nS\u00e5 vet jeg jo at det er noen nysjerrige mennesker der ute som lurer litt p\u00e5 hvordan det er med valentinsdagen ogs\u00e5nn her i statene. F\u00f8rst og fremst s\u00e5 selges det rosa og r\u00f8de ballonger, roser, sjokoladeesker og godteri OVERALT. Helt serri\u00f8st. Det tar litt av.\u00a0 \nJeg vet det variere fra plass til plass og skole til skole p\u00e5 hvor mye det tar av, men jeg kan jo iallefall fortelle hva greia p\u00e5 skolen min er. N\u00e5 droppa jeg jo skolen idag, siden jeg skulle hit til Florida, men i to uker s\u00e5 har vi kunnet kj\u00f8pe kort i kantina, som vi kunne skrive en hilsen til en annen p\u00e5 skolen, ogs\u00e5 blir kortet festa til en rose. S\u00e5 p\u00e5 valentinsdagen, alts\u00e5 idag, s\u00e5 g\u00e5r noen elever rundt til alle klasserommene og deler ut. Det er ogs\u00e5 mange som lager cupcakes og sjokolader ogs\u00e5nn som de tar med til venninnene. \u00c5hh skikkelig koslig egentlig. Og for ikke \u00e5 glemme at alle overalt sier happy valentine til deg\\!\n\nOg om noen skulle lure p\u00e5 om jeg har f\u00e5tt noe s\u00e5 fikk jeg en rose av leiebilfirmaet v\u00e5rt, om det tells. Haha. Vet at Joselyn hadde laget cupcake til meg og noen veninner som jeg desverre ikke fikk siden jeg dro hit, haha. Vet ogs\u00e5 at de som jobber med kort og rose levering p\u00e5 skolen kom til meg \u00e5 lurte p\u00e5 hvordan man skrev etternavnet mitt, s\u00e5 vet ikke jeg ass.. Kanskje det venter en rose p\u00e5 meg til tirsdag, hahah, neida.\n\n\u00a0\n\n*14.02.2014 // 23:23 // Blogg*\n\n### klar for ferie\n\nHeyy there\\! F\u00f8rst og fremst, Gooood tur til Tenerife til min fine mamma og lilles\u00f8ster\\! H\u00e5per dere f\u00e5r en super uke i syden\\!\\! Ogs\u00e5 m\u00e5 jeg ogs\u00e5 si masse lykketil til min fine pappa som ble ringt opp fra Ullev\u00e5l idag, og fikk beskjed om at han skal operere imorgen.. Masse lykke til pappa, dette ordner seg \\<3\n\nEllers s\u00e5 kommer jeg bare med et kjempefort og lite innlegg for \u00e5 fortelle dere at n\u00e5 begynner jeg \u00e5 g\u00e5 inn i feriemodus. En skoledag igjenn n\u00e5 s\u00e5 er det langhelg i nydelige Florida, Orlando\\!\\! Nye negler er satt p\u00e5, et par lag med selvbruning er p\u00e5 og sommerkl\u00e6rne er lagt frem\\! Wihuuu\\!\u00a0\n\nLover \u00e5 ta supermasse bilder, s\u00e5 dere skal f\u00e5 se\\! Lover ikke at det blir mye blogging da, haha hvem vet.\u00a0\n\nSom noen sikkert ser s\u00e5 driver jeg \u00e5 endrer design p\u00e5 boggen \u00e5 s\u00e5 det er alts\u00e5 grunnen til alt rotet p\u00e5 bloggsiden for tiden\\!\n\n\n\n*13.02.2014 // 00:09 // Blogg*\n\n### n\u00e5r sola henger h\u00f8yt over langesund\n\nDet var en gang noen som spurte hva jeg gjorde n\u00e5r jeg var trist og lei meg, og hva som fikk meg p\u00e5 andre tanker.. For meg har det heletiden funket veldig bra \u00e5 skype og ringe hjem, men en annen ting som virkelig har holdt motet mitt oppe har v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 bilder fra alt det fine jeg har ivente n\u00e5r jeg kommer hjem. Som jeg ogs\u00e5 har sagt f\u00f8r s\u00e5 er det jo ikke s\u00e5nn at jeg sitter \u00e5 lengter hjem ellernoe, for jeg vil ikke hjem n\u00e5. Men, om 124 dager, da skal jeg hjem, og det gleder jeg meg alikevel til. Tenkte jeg kunne dele noen bilder som virkelig har f\u00e5tt meg p\u00e5 gode tanker mens jeg har v\u00e6rt her nede.\n\n \n \n \n \n \n \n \n\u00c5\u00c5h har s\u00e5 utrolig mange bilder, men er jo m\u00e5te p\u00e5 hvor mye jeg skal legge ut.\u00a0\n\nTrur helt \u00e6rlig at det beste i verden er sommer i Langesund\n\n*10.02.2014 // 03:44 // Blogg*\n\n### hektisk helg\n\nHey\\! Herregud denne helga har det virkelig g\u00e5tt i ett. Fredag startet jo selvf\u00f8lgelig med skole til tre. Jeg hadde en fremf\u00f8ring i Buisness and Marketing, og det gikk kjempebra\\! Jeg var p\u00e5 gruppe med en freshman, s\u00e5 jeg bestemte meg for \u00e5 ikke regne med at hun kom til \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 alt for mye, da ingen av disse Amerikanerne har mye erfaring med Power Point ogs\u00e5nn.. S\u00e5\u00e5 jeg lagde hele greia hjemme p\u00e5 macen, ogs\u00e5 fremf\u00f8rte vi bare sammen. And guess what? L\u00e6rern, som faktisk er veeeldig streng, sa at fremf\u00f8ringen v\u00e5r var College level og vi fikk 100\\! wuhu\\!\n\nEtter skolen kom Mathilda, vi fiksa oss sammen og dro til en annen svensk jente som bor ca. 30 min unna oss. Der hadde vi skikkelig OL exchange students get together, med 11 jenter og en gutt, hihi. Det var fire amerikanere der, en fra Ungarn, en fra Sveits, to fra Svarige, en fra den Franske delen av Canada, en fra Tyskland, og en fra Norge. Vi hadde det s\u00e5\u00e5\u00e5 morro, haha\\! Har sagt det f\u00f8r og sier det igjenn, det \u00e5 m\u00f8te andre utvekslingsstudenter er s\u00e5 utrolig morro. Vi har s\u00e5 mange like tanker, opplevelser og utfordringer, som er veldig deilig \u00e5 dele.\u00a0 \nHaha, vi fikk servert hamburger, og alle sammen lo av at jeg spiste det med kniv og gaffel.\u00a0Har ikke blitt heelt amerikaner enda gitt.\u00a0Er ikke f\u00f8rste gang jeg har f\u00e5tt h\u00f8re det heller, men alts\u00e5 jeg syns det er myye bedre jeg da.\u00a0\n\nL\u00f8rdag morgen/lunsjtid m\u00f8tte jeg en annen jente fra Tyskland p\u00e5 Cheesecake Factory\\! Hun heter Franzisca og hun var s\u00e5\u00e5 herlig hhaha. Vi satt p\u00e5 restauranten \u00e5 snakka i nesten tre timer trur jeg, og s\u00e5 gikk vi litt rundt p\u00e5 Memorial City\\! Kj\u00f8pte ikke annet enn en selvbruning fra Sephora, som heter Clarins. Uhh, den beste jeg har brukt noen gang, og jeg er n\u00e5 kjempeklar for Florida, Cali og Hawaii\\! Haha.\u00a0\n\nJeg rakk vel nesten ikke g\u00e5 inn d\u00f8ra og skifte engang f\u00f8r Laura kj\u00f8rte meg til Mathilda og Elena sitt hus. Elena er i Theatre, og har hatt musikal de siste helgene, s\u00e5 jeg og Mathilda bestemte oss for \u00e5 dra \u00e5 se p\u00e5\\! Hihi, Elena var s\u00e5 flink atte\\! M\u00f8tte ogs\u00e5 mange av vennene dems, i og med at de g\u00e5r p\u00e5 en annen skole, og at musikalen var der. Kooslig.\u00a0\n\nOgs\u00e5, mellom alt jeg har gjort s\u00e5 har jeg skypa litt med min kj\u00e6re mor og far\\! Haha, ble noen korte samtaler, men gull verdt. Mamma skal sende en boks med Norsk mat og godteri imorgen, s\u00e5 den er vel her n\u00e5r jeg er hjemme fra Hawaii igjen\\! Gleder meg\\!\n\nIdag er det s\u00f8ndag, og jeg sitter her i pysj \u00e5 gj\u00f8r bilteori p\u00e5 nettet igjenn\\! Kjeeeeedelig. Er iallefall 43% ferdig, og har et m\u00e5l om \u00e5 hvertfall v\u00e6re ferdig med 50% f\u00f8r Florida, s\u00e5 n\u00e5 er det bare \u00e5 henge i\\! Fire dager igjen\\!\u00a0 \n \n\n\n \n\n\n \nOgs\u00e5 har vi disse to finingene da\\! Og stakkars pappa med nakkekrage og greier da, uff.\n\n-----\n\n-----\n\nEllers s\u00e5 har jeg plutselig f\u00e5tt en aldri s\u00e5 liten idee for fremtiden min. Alts\u00e5, det er ikke \u00e5 legge sjul p\u00e5 at jeg har havnet en plass hvor jeg ikke kommer til \u00e5 f\u00e5 den ordentlige High School opplevelsen som jeg har dr\u00f8mt om og h\u00e5pet p\u00e5... Men s\u00e5 har jeg tenkt litt, og isteden for \u00e5 deppe over det s\u00e5 m\u00e5 jeg jo bare nyte situasjonen jeg er i n\u00e5, og kanskje heller pr\u00f8ve igjen. Har en liten plan og dr\u00f8m om \u00e5 ta et College \u00e5r i California i l\u00f8pet av utdannelsen min nemlig\\! Har blitt kjent med flere College studenter her nede, og de ambefaler det virkelig\\! S\u00e5 vi f\u00e5r se da.. Blir nok ikke f\u00f8r jeg er 21 uansett, hehehhe, men har allerede begynt \u00e5 s\u00f8ke litt rundt faktisk\\!\n\n*09.02.2014 // 23:28 // Blogg*\n\n### basketball season is over\n\nP\u00e5 tirsdag spilte vi sesongens siste kamp, mot v\u00e5re fiender Spring Woods\\! De vant selvf\u00f8lgelig.. men helt \u00e6rlig bare med et par poeng\\!\u00a0 \n \nSkikkelig basketball stilling det der ja \n\n\n*08.02.2014 // 07:08 // Blogg*\n\n### super bowl\n\nHey\\! Som dere sikkert vet s\u00e5 var det Super Bowl p\u00e5 s\u00f8ndag\\! Det er jo ikke s\u00e5 veldig big deal i Norge, men her kan det ta litt av. Det er USAs st\u00f8rste fotball(amerikask fotball) kamp, og en veldig viktig kamp for alle. Enten laget er fra staten din eller ikke.\u00a0\n\nLaura og jeg dro over til Elena, Mathilda, Danyce og Geogre, alts\u00e5 de to utvekslingsstudentene fra Sverige og Italia, og vfamilien dems. Der s\u00e5 vi kampen, og selvf\u00f8lgelig alle reklamene. Greia er nemlig det at alle mennene ser p\u00e5 kampen, mens alle damene ser p\u00e5 reklamene i pausa. Reklamene er nemlig veldig eksklusive og folk betaler flere millioner for \u00e5 vise 30 sekunder av deres reklame. Det er litt villt, men alle ser p\u00e5 tv den dagen, s\u00e5 det er med andre ord veldig mange som vil se reklamen dems. Haha, det var veldig morro \u00e5 se hvor gira Denyce og Laura var p\u00e5 reklamene\\!\u00a0\n\n \n \n \n \nMin nye bestevenn\\<3 \n \n \n \n \n\n### fredag kveld\n\nN\u00e5 sitter jeg her da, tr\u00f8tt og sliten etter en lang dag med skole og kamp, meeen m\u00e5 n\u00f8dt \u00e5 lese til lappen. Tar all teori online, hvor foresten ogs\u00e5 tensten min kommer til \u00e5 v\u00e6re. Oh yes, teoripr\u00f8va hjemme med hjelpemiddler. Enkelt og greit. Men f\u00f8r pr\u00f8va m\u00e5 jeg igjennom 32 timer med teoriklasser online.... guuuud s\u00e5 kjedelig a gitt. \nMen iallefall, s\u00e5 jeg hadde litt bilder p\u00e5 mobilen dra de siste dagene s\u00e5 tenkte likegodt jeg kunne dele de med dere\\!\n\nKan fort ogs\u00e5 fortelle dere at idag var \u00e5rets nest siste kamp, jeg spilte med JV\\! Eehm, og i morgen skal vi ha team hangout p\u00e5 skolen, etter at vi har gjort noe volunteer greier. Haha, har egentlig ikke helt skj\u00f8nt hva vi skal hjelpe til med, men det finner jeg vel ut imorgen. Ellers s\u00e5 har jeg bestilt LETTERMAN JACKET W\u00c6\u00c6\u00c6. Google det s\u00e5 skj\u00f8nner dere litt mer. Alts\u00e5, de er veldig dyre og egentlig ikke noe spesiellt fine (iallefall ikke northbrook sine) men det er jo skikkelig amerikansk da\\! Ogs\u00e5 er det jo noen fordeler med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 fattig skole, hehe, de betalte mesteparten av jakka\\! S\u00e5 isteden for \u00e5 betale 300 dollar som alle andre skoler m\u00e5, s\u00e5 betalte jeg 100\\! hihi.\u00a0\n\n \nJoselyn og meg i pre cal the other day // Meg etter kampen p\u00e5 onsdag\\! Fikk en albue i huet da \\<33333 Men vet dere hva?? I MADE A BASKET\\! Igjenn presterte jeg med \u00e5 stoppe helt opp \u00e5 hoppe og klappe for megselv // Don Coleman, en basketballarena eller hva de n\u00e5 enn kaller det. Det er der vi spiller de viktigste kampene\\! Og det er foresten der vi skal ha Graduation sermonien 31 mai\\! // Meg og Omar i spansktimen\\! Vi er de to eneste seniorene, og er st\u00f8kk med alle disse barnslige sophmorsa, heheh wihu. Pr\u00f8vde meg p\u00e5 en modellpose p\u00e5 bildet foresten. // Den nye dietten min aka hva jeg spiser til lunsj p\u00e5 skolen every day // Cecilia og meg // Lagde norsk taco til vmor, og foreldrene hennes her om dagen\\! Jeg trur de likte det, lol det var iallefall hva de sa til meg haha\\! // Twin og meg f\u00f8r kamp p\u00e5 onsdag. Vet ikke om jeg har sagt det f\u00f8r men vi har alts\u00e5 tvillinger p\u00e5 laget. De er PRIKK like, og heter Marissa og Melissa, men begge g\u00e5r under navnet Twin, og de kaller hverandre det. Haha, de er de herligste personene jeg vet om, kommer til \u00e5 savne de s\u00e5\u00e5\u00e5\\!\n\nN\u00e5 m\u00e5 jeg vet fortsette med drivers ed kurset, s\u00e5\u00e5 peace out.\u00a0\n\nOg foresten\\!\\! 13 dager til Florida yall\\!\\!\u00a0\n\n### basketballsesongen g\u00e5r mot slutten\n\nW\u00e6\u00e6\u00e6, tre basketballkamper igjenn s\u00e5 er sesongen over\\! Hvor i all verden blir tiden av? S\u00e5 fort det har g\u00e5tt. Sitter her \u00e5 ikke f\u00e5r sove, s\u00e5 tenkte \u00e5 oppsummere basketballsesongen for dere.\u00a0\n\nI starten av oktober, slutten av september en gang s\u00e5 kom skolens Main basketball trener for Varsity girls, og spurte om jeg ville bli med p\u00e5 basketballlaget.\u00a0Det \u00f8yeblikket der kommer jeg aldri til \u00e5 glemme.\u00a0Der sto jeg da, med kr\u00f8lla h\u00e5r, falske negler og veska p\u00e5 armen liksom. S\u00e5 jo ikke akkurat ut som en basketballspiller. Jeg husker jeg holdt p\u00e5 \u00e5 le meg ihjel, og pr\u00f8vde \u00e5 forklare han at jeg var helt elendig.\u00a0Serr, ALLE, enten de kjenner meg eller ikke vet at Mari J\u00f8rgensen ikke passer inn i noen som helst sport. Og iallefall ikke i basketball.\u00a0Husker faktisk at jeg sa rett ut; \"sorry, but i really suck in all kinds of sports\". Coach Archie som han heter lo bare, og lovte at han skulle hjelpe meg og l\u00e6re meg alt jeg trengte \u00e5 vite. Han mente det at med min h\u00f8yde kunne jeg blocke og spille center, og at det ikke var noe spesielt vanskelig, s\u00e5 jeg bestemte meg tilslutt for \u00e5 si ja. \nAlts\u00e5, jeg lever etter \"if you never try, you never know\", s\u00e5 jeg tenkte jo at det iallefall var et fors\u00e5k \u00e5 pr\u00f8ve.\n\nStartet min lille basketballkarriere p\u00e5 to dagers try out. Og bare \u00e5 tenke p\u00e5 det n\u00e5 f\u00e5r meg til \u00e5 d\u00f8 av latter. Jeg hadde omtrent aldri r\u00f8rt en basketball, og der skulle jeg liksom overbevise trenerne at jeg burde f\u00e5 bli med p\u00e5 laget. Haha, herregud. Vell jeg kom iallefall med, og ble etterhvert plassert p\u00e5 Lady Raiders Varsity, siden jeg var senior.\n\nN\u00e5 har jeg trent og spilt basketball siden oktober, og jeg har l\u00e6rt veldig masse. Skal vel ikke akkurat skryte p\u00e5 at jeg er noe spesielt god ellernoe, men har iallefall forbedret meg fra jeg startet, og jeg har jo l\u00e6rt hvordan man spiller. Jeg har v\u00e6rt med og spilt kamper, trent hver eneste ukedag, dratt p\u00e5 cuper, f\u00e5tt en skikkelig school sport opplevelse som jeg aldri kommer til \u00e5 glemme, og ikkeminst f\u00e5tt veldig gode venner. Jeg har s\u00e5 mange sm\u00e5 minner fra basketballsesongen som jeg skal ta med meg \u00e5 se tilbake p\u00e5 senere i livet, som foreksempel at vi hver tirsdag og fredag har kj\u00f8rt de gule bussene til andre skoler hvor vi har spilt. Og f\u00f8r alle de forskjellige kampene startet har vi sunget Amerikas nasjonalsang. Eller at f\u00f8r alle kampene har vi blitt servert donuts og juice, haha gotta love america. Jeg f\u00f8ler meg kjempeheldig som faktisk kan si at jeg har v\u00e6rt med p\u00e5 ting som dette\\!\n\nBasketball for meg har v\u00e6rt blod, svette og t\u00e5rer, men det har ogs\u00e5 v\u00e6\u00e6rt s\u00e5\u00e5\u00e5 masse glede. Kjenner allerede p\u00e5 hvor trist det blir \u00e5 avslutte sesongen. Kommer til \u00e5 savne det utrolig mye, og skal nok ikke se bort ifra at jeg m\u00e5 kj\u00f8pe meg en basketball i Norge, og spille litt for meg selv innimellom. Haha.\u00a0\n\n*\"To the last minute,\u00a0* \n*to the last second \nto the last girl.* \n*We fight, we fight, we fight.* \n*Lady Raiders on three,* \n*1,2,3, Lady Raiders.\"\u00a0*\n\n \n \n \n \n\n*29.01.2014 // 07:04 // Blogg*\n### update i bilder\n\nHei h\u00e5\\! Guess what?? Idag har jeg min f\u00f8rste snow day\\! Haha\\! I natt fr\u00f8ys det litt p\u00e5, og det sn\u00f8dde bittelitt, som resulterte med at alle skolene stengte\\! Woho. Det er null sn\u00f8 ute, men er fortsatt litt is i veiene, noe som folka her i Houston ikke er vant med stakkart. Seri\u00f8st, alt blir snudd helt p\u00e5 hue, til og med butikker ogs\u00e5nn stenger fordi ingen kommer seg til jobb\\!\u00a0 \nJeg trur jeg skal pr\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 til butikken etterp\u00e5, haha, s\u00e5 f\u00e5r h\u00e5pe den er \u00e5pen da\\!\n\nJeg s\u00e5 igjennom mobilen min at jeg hadde ganske mange bilder p\u00e5 den, s\u00e5 tenkte jeg kunne poste de \u00e5 oppdatere dere littegrann\\!\n\n\u00a0 \nForrige l\u00f8rdag dro jeg p\u00e5 bursdagsfest til en god venninne her borte, Esther Ferrari. HAha elsker etternavnet hennes. Men iallefall, det var skikkelig mexicansk party med masse venner, og MASSE familie, h\u00f8y mexicansk musikk, mexicansk mat, og en hauug med sang og latter. \u00c5h det var kjempemorro\\!\u00a0 \nDet var flere av familiemedlemmene hennes som ikke snakka engelsk, s\u00e5 dra pr\u00f8vde jeg \u00e5 brife litt med spanskkunnskapene mine haha. Det gikk for det meste i no se og no comprendo, som betyr jeg vet ikke og jeg forst\u00e5r ikke. HAhaha, jaja, de sj\u00f8nte iallefall hva jeg sa\\! \nJeg overnatta, og det aller siste bildet viser outfiten jeg gikk med hjem\\! \u00c5h f\u00f8lte meg skikkelig fin der jeg gikk ass\u00e5,ahhahahah\n\n \nSom sagt var Ingvild og meg p\u00e5 the Galleria p\u00e5 l\u00f8rdagen, f\u00f8r bursdagen til Esther\\! Og der kj\u00f8pte jeg litt kl\u00e6r og bikinier, s\u00e5\u00e5\u00e5 klar for ferie wohoo\\! Faktisk om en m\u00e5ned s\u00e5 er jeg p\u00e5 Hawaii\\! Wii \nP\u00e5 s\u00f8ndag ettermiddag m\u00f8tte jeg Shelby og Ingvild igjen, og vi kj\u00f8rte rundt i Houston, kj\u00f8pte donuts og annsiktsmaske, haha. S\u00e5 dro vi hjem til Shelby \u00e5 hadde en skikkelig jentekveld. Haha vi spiste pizza, s\u00e5 p\u00e5 tv og lakka neglene.. Haha girlyyy. Mora til Shelby er foresten s\u00e5 utrolig snill og koslig p\u00e5 alle m\u00e5ter\\! Hun elsker \u00e5 ha bes\u00f8k av oss utenlandske jentene, og n\u00e5r vi kom hadde hu rydda og styra p\u00e5 et gjesterom, kunn for oss\\! Seri\u00f8st det s\u00e5 ut som et hotellrom\\! Hun har ogs\u00e5 sagt at vi m\u00e5 f\u00f8le oss hjemme hos henne, og at vi kan gj\u00f8re hva enn vi vill, ooog at vi m\u00e5 kalle hu Mama Jenny\\! Haha\\!\u00a0 \nP\u00e5 mandag hadde vi fri fra skolen, s\u00e5 Shelby og jeg satt barnevakt litt p\u00e5 morgnen for en utrolig s\u00f8t liten jente\\! Emma.\n\n \nJeg har spilt min andre JV kamp, som ikke gikk fult s\u00e5 bra. Haha, f\u00f8lte jeg iallefall.. Bilde nummer to er av meg og Jasmin etter kampen\\! Den jenta er s\u00e5 utrolig morsom hahaha\\! Jeg ler bare \u00e5 tenke p\u00e5 det\\! Ellers, til tross for at det er iskaldt og frost idag, s\u00e5 l\u00e5 jeg i sola og svetta med 27 grader p\u00e5 mandag\\! Herregud, v\u00e6ret i texas ass\u00e5.\u00a0 \nBilde nummer fire er av meg og Piper i spanskklassen. Hu har bodd i Guatemala ellernoe, og hu kom for et par m\u00e5nder siden til skolen v\u00e5r. Hu er veldig koslig iallefall. \nBildet i midten er EKTE MEXICANSK TACO. Fytti, som jeg savner den norske tacoen. Serri\u00f8st taco her er alt for sterkt\\! Haha. Heldigvis s\u00e5 sendte jentene mine fra norge en norsk Taco kit, s\u00e5 jeg trur faktisk jeg skal f\u00e5 til \u00e5 lage taco p\u00e5 norskt vis ikveld\\! Wiihuuu, f\u00f8rste gang p\u00e5 mer enn fem m\u00e5nder\\! Bilde nummer 6,7 og 8 er med Joselyn og Xiomara, to veldig gode venner jeg har her\\! Joselyn snakker faktsik om \u00e5 komme til Norge\\! Tviler p\u00e5 at det g\u00e5r men hadde jo v\u00e6rt kjempemorro\\!\\!\n\n*24.01.2014 // 19:35 // Blogg*\n### houston down town\n\nHey yall\\! Her kommer noen f\u00e5 bilder fra da Ingvild og jeg var i down town her om dagen\\! Vi dro p\u00e5 et am amerikas st\u00f8rste kj\u00f8pesentre, nemlig The Galleria\\! Fikk svidd av nok av penger der gitt.. \n \n \n \n\n*21.01.2014 // 00:51 // Blogg*\n### what a day\n\nF\u00f8rst og fremst s\u00e5 vil jeg bare si at jeg har hatt en kjempefin uke\\! F\u00f8ler jeg f\u00e5r et bedre og bedre forhold til s\u00e5\u00e5 mange p\u00e5 skolen, og jeg blir bare mer og mer kjent med de og jeg har det faktisk sinnsykt morro med mange av de\\!\u00a0\n\nMeen over til dagen idag. Jeg har nemlig spilt min aller f\u00f8rste basketballkamp\\! Og det var s\u00e5 utrolig morro p\u00e5 alle m\u00e5ter\\!\u00a0 \nJeg kunne ikke spille med laget jeg egentlig er p\u00e5, Varsity, fordi det fortsatt er ulovlig for meg \u00e5 spille, pga alt papirarbeid. Jeg begynner \u00e5 spille kamper med de om ca. en uke\\!\u00a0 \nIdag spilte jeg med JV, og jeg kjenner jo alle jentenene der ganske s\u00e5 godt, s\u00e5 det gjorde meg ingen verdens ting\\! Og jeg m\u00e5 bare si det at de jentene gjorde virkelig dagen og gamet tusenmillioner ganger enklere, for ikke \u00e5 snakke om Coach Papa, som hjalp meg s\u00e5\u00e5 masse\\! \nAllesammen var kjempegira p\u00e5 at jeg skulle spille, og alle heia p\u00e5 meg hahaha. Spilte det aller meste av 2nd couarter og hele 4th couarter, og f\u00f8lte iallefall at det gikk helt greit til \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rste gang. B\u00e5de jentene og Coach sa iallefall at jeg gjorde en god jobb, og n\u00e5r vi ropte slagordene v\u00e5re osv s\u00e5 isteden for \u00e5 rope et slagord s\u00e5 ropte de 1-2-3 M\u00c6RRRY J\\! HAhaah. \nOG GUESS WHAT YALL\\!? Jeg skaffa oss free-throws TO ganger, alts\u00e5 fikk jeg skyte free-throws\\! Er jo fortsatt ikke s\u00e5 utrolig dreven p\u00e5 disse free-throwsa, og n\u00e5r jeg i tillegg var s\u00e5 nerv\u00f8s s\u00e5 gjorde jo ikke det noen ting bedre. MEN, det siste minutte av kampen sk\u00f8yt jeg alts\u00e5 to av disse free-thowsa, og jeg traff den ene\\!\\! \u00c6\u00c6\u00c6. Jeg ble s\u00e5 sjokka at jeg begynte \u00e5 hoppe av glede. Ass\u00e5, tilogmed dommerne begynte \u00e5 le\\! haha. \nB\u00e5de Coach Archie og en venninne av meg filma at jeg traff, s\u00e5 forh\u00e5pentligvis vil de sende den til meg. Alts\u00e5, det var jo faktisk mitt f\u00f8rste poeng ever hehehe. \u00a0\n\nS\u00e5 mye som jentene ropte navnet mitt ogs\u00e5nn s\u00e5 trur jeg hele gymsalen og vell s\u00e5 det skj\u00f8nte at jeg var ny i spillet, og etter kampen var det faktisk flere fra \"fiende\"laget v\u00e5rt som kom bort til meg \u00e5 sa at de syns jeg var flink ogs\u00e5nn. Til og med en av publikummet dems stoppa meg \u00e5 snakka med meg om det\\! Alts\u00e5 jeg vet jo det at jeg ikke akkurat en en \"Jordan\", men heyy, koslig \u00e5 h\u00f8re s\u00e5nnt iallefall\\!\n\nP\u00e5 vei hjem fra kampen s\u00e5 stoppet vi p\u00e5 Mc Donald, og Coach Papa spanderte burger og is p\u00e5 oss alle sammen.\u00a0\n\nAlt i alt s\u00e5 var dagen min kjempefin\\!\\! \n \nser ut som en hvit svett rotte p\u00e5 alle bildene da... hehehe, det er ikke mye g\u00f8y \u00e5 spille med jenter som har fin og brun hud, og som ikke blir noe r\u00f8de i fjeset n\u00e5r de svetter... for det gj\u00f8r jeg nemlig\\! fytti, selvbruninga m\u00e5 p\u00e5 gitt \n\u00a0\n\n### class of 2014\n\nIdag kom seniorbildene vi tok her om dagen\\! Tenkte dere syns det var morro \u00e5 se alle medelevene mine, hahaha. Dette er iallefall gjengen jeg skal ha graduate med\\! Jeg er s\u00e5 utrolig glad for at jeg kj\u00f8pte disse bildene, for n\u00e5r jeg sitter \u00e5 ser n\u00f8ye p\u00e5 det s\u00e5 ser jeg maaaange jeg kjenner fra forskjellige klasser ogs\u00e5nn, og det er jo kjempekoslig \u00e5 se tilbake p\u00e5\\!\u00a0 \u00c5\u00e5\u00e5 som jeg gleder meg til \u00e5 g\u00e5 over podiet i r\u00f8d kappe og med r\u00f8d hatt, og \u00e5 kaste hatten med denne gjengen\\! \n \n \n \ndo yall see the white blondie?\u00a0\n\nhaha serr var s\u00e5 sykt flaut \u00e5 ta bildet\\! Fotografene rompte liksom opp med mikrofon h\u00f8yder fra st\u00f8rst til minst, og n\u00e5r man h\u00f8rte h\u00f8yden sin s\u00e5 skulle man stille seg i en lang k\u00f8.. De starta \u00e5 rope opp 6,4 s\u00e5 6,3 osv, ogs\u00e5 kom det til 5,9, som er meg, og jeg var jo selvf\u00f8lgelig den f\u00f8rste jenta i k\u00f8en. Jeg kjenner EN jente som er h\u00f8yere enn meg, men hu var ikke p\u00e5 skolen den dagen hehehe. S\u00e5 det var en sinnsykt lang k\u00f8 med h\u00f8\u00f8\u00f8ye gutter, meg, og en laang rekke med h\u00f8ye gutter igjenn.. jaja tallgirlprobs. \n \n\n*18.01.2014 // 05:53 // Blogg*\n\n*KOMMENTER HER (2)*\n\n### herlig helg\n\nHeiia\\! Ville bare fortelle dere at jeg har hatt en super helg\\! Varmen har kommet n\u00e5, og det har v\u00e6rt deilige 25 grader og bl\u00e5 himmel. De fleste som kjenner meg vet at jeg elsker sommer og sol, s\u00e5 jeg har smilt fra \u00f8re til \u00f8re i hele helga\\! Var jo selvf\u00f8lgelig ikke bare sola som gjorde helga topp, vi spilte basketkamp mot fiendeskolen v\u00e5r, jeg var p\u00e5 shopping, bowling og hot tub night\\! haha.\u00a0\n\nBasketballkampen p\u00e5 fredagen var somsagt mot \"fiende\" skolen v\u00e5r, Spring Woods. Det er liksom den n\u00e6rmeste skolen, s\u00e5 det blir jo til at vi konkurerer i alt, haha. Det er foresten den skolen som Elena og Mathilda g\u00e5r p\u00e5. P\u00e5 skolen min s\u00e5 snakker iallefall alle om \"burn the woods\", de dagene vi skal ha kamper mot de\\! I h\u00f8st s\u00e5 tapte vi \u00e5rets siste fotballkamp mot Spring Woods, s\u00e5 vi f\u00f8lte jo veldig at vi m\u00e5tte sl\u00e5 de dennegangen. Og guess what\\! WE DID\\! Eller, ja Varsity guttene p\u00e5 skolen min slo varsity guttene p\u00e5 Spring Woods. Det var deeeeilig\\! Meen s\u00e5 kom varsity jente kampen, og vi mange 3 av de beste spillerne i first quarter, fordi de hadde hatt noen oppf\u00f8rselsproblemer ellernoes\u00e5nnt surr, s\u00e5 vi endte kampen med \u00e5 tape med 5 poeng... Det suger litt n\u00e5r man tenker p\u00e5 at vi hadde vunnet hadde vi bare hatt de spillerne... Jaja. Og for dere som lurer, haha, yes jeg er fortsatt p\u00e5 varsity basketball, LOL, og storkoser meg p\u00e5 benken. Neida, men alts\u00e5, trenern min er en stressa person ass\u00e5, og han har ikke rekt \u00e5 gj\u00f8re alt papirarbeid enda. Helt \u00e6rlig s\u00e5 bryr det meg ikke i det heletatt, jeg trener med laget, er med p\u00e5 alt med de og f\u00f8ler meg som en del av laget uansett. Og det blir nok sikkert litt spilling f\u00f8r sesongen er over. HAha, en m\u00e5ned igjen.\u00a0 \nJeg er faktisk bare glad jeg f\u00e5r trena bort junk fooden her\\!\n\nL\u00f8rdagen startet med bes\u00f8k fra kontaktpersonen min\\! Det var i hovedsak m\u00e5ndentlig m\u00f8te, men vi snakka ogs\u00e5 om skolebytte osv.. For ja, jeg pr\u00f8vde \u00e5 bytte skole i juleferien, noe som ikke funka s\u00e5 sykt bra, haha. Skal skrive et lengre innlegg om det senere, for det er en del greier \u00e5 si om det\\! Haha. \nDa Karissa dro hjem, la jeg meg ute i sola, og ble der i flere timer, med Se og H\u00f8r, Solo og Melkesjokolade til frokost. Hehehe. Etter \u00e5 ha ligget i sola til jeg var kjemperastl\u00f8s, avtalte jeg \u00e5 m\u00f8te Shelby, Ingvild, Mathilda, Elena, Grant og Paul. S\u00e5\u00e5, vmor kj\u00f8rte meg til senteret hvor jeg gjorde noen \u00e6rend, ogs\u00e5 kom Shelby \u00e5 plukka meg opp. F\u00f8rst dro vi til en bowlingplass. \u00c5\u00e5\u00e5 jeg elsker bowlingplassene her ass. S\u00e5 mye kulere enn i Norge. Vel iallefall den jeg er vant med i Norge.. De hadde servit\u00f8rer som kom med mat og drikke til oss, det var ganske m\u00f8rkt med masse discolys, ogs\u00e5 spilte de h\u00f8y musikk\\!\u00a0 \nVi hadde det iallefall kjempemoro, og jeg trur jeg og Ingvild, som spilte sammen, kom p\u00e5 fjerdeplass ellernoe. Uff, vi som var s\u00e5\u00e5\u00e5 selvsikkre p\u00e5 at vi skulle vinne..\n\nEtter bowlinga bestemte vi oss for \u00e5 dra hjem til Shelby, \u00e5 ha hot tub \"party\", hahaha. De andre dro hjem etter ikke s\u00e5 alt for lenge, s\u00e5 det endte bare med at Shelby, Ingvild og jeg satt i hot tuben \u00e5 snakka i timer. \u00a0 \n \n\u00c5JADDA, her var det s\u00e5 vamt at mobilen slutta \u00e5 funke. Jeg l\u00e5 i sola \u00e5 face tima med Alida og Marit, og plutselig ble samtalen brutt.. Haha, m\u00e5tte g\u00e5 inn \u00e5 kj\u00f8le ned mobilen. \n \nHAHAH, jeg blir helt oppgitt n\u00e5r folk tar slike bilder.... Vi spurte om servit\u00f8ren kunne ta bilde av oss tre, men fikk vist med oss noen fler gitt. \n \n \n\\<3\\<3\\<3 \n \n \n\n\n### svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lsrunda - del 2\n\nEr det mye shoppingmuligheter der du bor? \n**Ja\\! Elsker det\\! Bor fem minutter unna et kjempestort kj\u00f8pesenter med alle butikker man kan trenge. Victorias Seacret, Abercrombie, Hollister, Forever 21, American outfitters, Cotton on, Michael Kors, Target, Foot locker, Pascun, og Apple. For \u00e5 nevne noen av butikkene der, hehehehe.\u00a0 \nBor ogs\u00e5 ca. 30 min unna ett av USA\u00b4s st\u00f8rste kj\u00f8pesentre, nemlig The Galleria. \u00a0 \n \n\u00a0**\n\nEr det varmt i Texas n\u00e5? \n**Ja og nei. Idag n\u00e5r jeg dro til skolen var det 3- celcius, og n\u00e5r jeg gikk ut fra skolen igjen var det 15-20+ celcius. Haha helt p\u00e5 tryne.**\n\nHva synes du er best ved Texas? \n**Alts\u00e5, som jeg har sagt tidligere s\u00e5 syns jeg det er kjempemorro \u00e5 virkelig oppleve \u00e5 bo i en Cowboystat, om dere skj\u00f8nner. Haha. I mars skal det v\u00e6re en stor Rodeo festival her i Houston, og jeg, Elena og Mathilda har allerede planlagt \u00e5 kle oss ut som skikkelige cowgirls hahaha.\u00a0**\u00a0\n\nHar Texas og Norge noe til felles?\u00a0 \n**Helt \u00e6rlig s\u00e5 f\u00f8ler jeg det er flere forskjeller enn likheter, generellt n\u00e5r det kommer til \u00e5 sammenligne USA og Norge. Kommer ikke p\u00e5 noe spesielt de skulle hatt til felles. Haha.**\u00a0\n\nKunne du tenkt deg \u00e5 bo i Texas i framtiden, eller trives du best i Norge? \n**Trives helt klart best i Norge, men jeg har v\u00e6rt innom tanken p\u00e5 \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 College her i USA. Kanskje her i Texas, eller kanskje i en helt annen stat. Dontknoow.**\u00a0\n\nBor du n\u00e6r kysten?\u00a0 \n**Den n\u00e6rmeste kysten her ligger vel ca. 1 time unna. Galveston. \u00c5hhh elsker den plassen.**\u00a0 \n \n\u00a0\n\nHvordan var det \u00e5 feire nytt\u00e5rsaften i USA, var det noe anderledes fra Norge?\u00a0 \n**Nytt\u00e5rsaften i Norge er best. Tro det eller ei, men her er det ikke s\u00e5 veldig normalt \u00e5 sende raketter p\u00e5 nytt\u00e5rsaften, slik som vi gj\u00f8r i Norge. De har en stor tradisjon med fyrverkeri 4 juli, nasjonaldagen i USA, men nytt\u00e5rsaften not so much. Jeg f\u00f8ler jo fyrverkeri er veldig viktig p\u00e5 nytt\u00e5rsaften.\u00a0 \nRegler ogs\u00e5nn her er jo ogs\u00e5 mye strengere enn det er hjemme, og her er det mer normalt \u00e5 sitte inne med familien \u00e5 spille ludo som 18 \u00e5ring, enn \u00e5 dra p\u00e5 fester ogs\u00e5nn som vi gj\u00f8r hjemme. Alts\u00e5, n\u00e5 kan jeg jo ikke akkurat snakke for hele USA, men det var min oppfattning.\u00a0 \nDet eneste litt kule er at de har de store showene i storbyer som New York og Miami, hvor de telte ned p\u00e5 direkte Tv, og hadde mange kjente artister. Det var koslig \u00e5 se p\u00e5 da iallefall.\u00a0**\n\nHar du noen tips til andre folk som skal p\u00e5 utveksling til USA? \n**Ta alt positivt og med et \u00e5pent sinn. Jeg vet jeg ikke bare snakker for meg selv n\u00e5r jeg sier at jeg og mange andre s\u00e5 for seg et utvekslings\u00e5r i California, som cheerleader, med tusen venner, og det perfekte liv, if you know what i mean. Alts\u00e5, ikke bli skuffa om du blir plassert et sted du egentlig ikke ville, ellernoe s\u00e5nt. Jeg er iallefall ganske sikker p\u00e5 at man kan f\u00e5 et knallbra utvekslings\u00e5r uansett hvor man er.\u00a0 \nMen jeg syns ogs\u00e5 det er veldig viktig \u00e5 si ifra med en gang man ser at noe ikke fungerer eller noe f\u00f8les ukonfertabelt enten det er skole, hostfamily eller what so ever. Et utvekslings\u00e5r er DITT \u00e5r. Det er ti m\u00e5nder av livet ditt som du skal huske for alltid, og da er det jo veldig viktig at det var et bra \u00e5r\\!\u00a0**\n\nTexas er vell et ganske country prega sted, hvordan tar du det? \n**Som dere sikkert har begynt \u00e5 skj\u00f8nne n\u00e5, s\u00e5 elsker jeg det hahah. Alts\u00e5 jeg er jo ikke akkurat en cowboy jente som liker country og bondeland, hahah, men jeg syns det er litt morro \u00e5 bo her i ti m\u00e5nder \u00e5 se denne kulturen.**\u00a0\n\nHvordan mat spiser du der nede egentlig? Blir det bare junk, og i hvilken grad?\u00a0 \n**Er vanskelig \u00e5 svare p\u00e5 egentlig. Pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re relativt sunn iallefall. Frokost er somregel knekkebr\u00f8d eller gresk yoghurt med b\u00e6r, og det er jo ikke akkurat usunt. Men alts\u00e5 jeg bor i USA, og her er det vanlig \u00e5 kj\u00f8pe Donuts til frokost foreksempel... Junkfood her er jo ogs\u00e5 latterlig billig, s\u00e5 blir jo en del burgere ogs\u00e5nn... S\u00e5 klarer jo ikke \u00e5 v\u00e6re sunn all the time. \nEr heldigvis s\u00e5 heldig at jeg har en vmor som lager mye sunn og god mat, og som virkelig har peiling p\u00e5 hva som er bra og hva som ikke er bra.\u00a0**\u00a0 \n \n\u00a0\n\nDette er kanskje litt teit sp\u00f8rsm\u00e5l, men har du lagt p\u00e5 deg noe siden du kom?\u00a0 \n**Bestemte meg egentlig for \u00e5 ikke veie meg i det heletatt her, for jeg var kjempesikker p\u00e5 at jeg skulle g\u00e5 opp kjempemasse, og bare bli deppa av \u00e5 veie meg. Haha, uff. Meen klarte jo ikke la v\u00e6re selvf\u00f8lgelig.. \nI h\u00f8st gikk vekta mye opp og ned, men n\u00e5r jeg sammenligner vekta mi da jeg kom mot vekta jeg hadde n\u00e5 rett etter nytt\u00e5r s\u00e5 har jeg faktsik tro det eller ei g\u00e5tt ned fire kilo\\! Jeg er veldig sikker p\u00e5 at det kan ha noe med stress innimellom, og at matlysten ikke alltid er der.\u00a0 \nTil tross for at jeg ikke har g\u00e5tt opp noe, f\u00f8ler jeg at kroppen min ser ut som en dass uansett, s\u00e5 noe m\u00e5 virkelig gj\u00f8res n\u00e5 f\u00f8r jeg reiser til Hawaii\\! Hahha, litt mer enn en m\u00e5ned igjenn n\u00e5 \u00e6\u00e6.**\u00a0\n\nHvordan uttaler Amerikanerne navnet ditt? \n**HAHA, uff har h\u00f8rt s\u00e5 mange varianter. De aller fleste sier Mari, bare uten \"rulleR\". Men jeg har h\u00f8rt Mali, M\u00e5ri, M\u00e6rry, Marie, Maria, Mary, osv. Haha. Det er litt rart, for jeg kan nesten ikke huske sistgang noen har uttalt navnet mitt helt riktig.** \u00a0\n\nBor du langt unna skolen? \n**Ikke i det hele tatt\\! Bor vell kanskje 5 minutter fra skolen, n\u00e5r man g\u00e5r. Kan faktisk se skolen fra plassen jeg bor haha. \nMeeen til tross for dette s\u00e5 f\u00e5r jeg faktisk tilbud om gratis skolebuss, som alle andre haha.**\u00a0\n\nHvor lenge varer en skoledag? \n**Hver dag fra 8-15. I tillegg s\u00e5 har jeg trening og kamper hver dag. Tirsdager og fredager er kampdager, og jeg er vel ikke hjemme f\u00f8r i ni-ti tiden. Mandag, onsdag og torsdag er treningsdager, to timer trening, s\u00e5 jeg pleier \u00e5 v\u00e6re hjemme i halv seks tiden.\u00a0**\u00a0\n\nHva er dine favorittbutikker i USA? \n**De butikkene jeg handler mest p\u00e5 er helt klart Forever 21, Cotton on, Victorias Seacret, Abercrombie og Urban Outfitters.**\u00a0\n\nEr det mye \"slang\" i Texas?\u00a0 \n**Trur fors\u00e5vidt det er mye slang overalt i USA n\u00e5r det kommer til ungdommer.. Men ja, haha er mye slang og banning, iallefall p\u00e5 skolen min. N\u00e5 kan man jo fors\u00e5vidt ogs\u00e5 si at jeg g\u00e5r p\u00e5 en ghetto skole da, og at forholdene sikkert er bedre p\u00e5 de rike skolene hahaha.\u00a0**\u00a0\n\nTok du statsvalg?\u00a0 \n**Nei.\u00a0**\u00a0\n\nEr du glad for at du havnet i Texas?\u00a0 \n**Ja jeg er veldig glad for det\\!**\u00a0\n\nHar du bes\u00f8kt mange stater? \n**Hehe, nei.. Har v\u00e6rt i New York, og selvf\u00f8lelig i Texas. For ikke \u00e5 glemme meldomlandingen i North Carolina da\\! Haha neida. Men s\u00e5 skal jeg jo til Florida, California og Hawaii, for sure f\u00f8r jeg drar hjem, s\u00e5 blir nok av stater \u00e5 bes\u00f8ke.**\u00a0\n\nOmtrent alle utvekslingsstudentene jeg leser bloggen til kj\u00f8pte seg ny iPhone/mobil n\u00e5r de kom til USA. G\u00e5r det ikke an \u00e5 bruke den man har kj\u00f8pt i Norge?\u00a0 \n**Jo det g\u00e5r an \u00e5 bruke din norske mobil i USA, jeg kjenner mange som gjorde det. Det eneste de gjorde var \u00e5 kj\u00f8pe nytt simkort med Amerikans abonoment.\u00a0 \nJeg trur grunnen til at s\u00e5 mange kj\u00f8per nye telefoner er fordi det er litt stas \u00e5 kj\u00f8pe ny telefon her som det er billigere, ogs\u00e5 l\u00f8nner det seg jo som regel \u00e5 kj\u00f8pe en mobil med abonoment, og ikke bare et abonoment. HAha**\u00a0 \n\n\nHar de havregryn i USA? \n**Alts\u00e5, jeg har ikke sett den norske(???) Havregryn pakka her enda, men de selger jo masse som er tiln\u00e6rmet det samme. Jeg spiser faktisk veldig ofte \"havregrynsgr\u00f8t\" til frokost eller f\u00f8r jeg legger meg. De kaller dette Oakmeal, foresten.\u00a0**\n\n-----\n\n-----\n\nUff n\u00e5 er klokka snart tolv her og jeg skal v\u00e5kne 6, s\u00e5 er vel p\u00e5 tide \u00e5 legge seg. Skolen startet igjenn idag etter ferien, og f\u00f8ler dette skolesemesteret kan bli ganske s\u00e5 bra. Hadde iallefall en fin \"f\u00f8rste skoledag\" etter ferien, og det var koslig \u00e5 m\u00f8te venner igjenn ogs\u00e5nn\\!\u00a0\n\nGoooodnight, eller goood morgen for dere hjemme i Norge n\u00e5 hahah\n\n*08.01.2014 // 06:55 // Blogg*\n\n### fin dag med fine mennesker\n\n\u00c5h, idag har jeg hatt nok en kjempefin dag\\! Jeg f\u00f8ler virkelig at 2014 m\u00e5 komme til \u00e5 bli et fint \u00e5r\\! De f\u00f8rste 4 dagene har iallefall v\u00e6rt kjempefine.\u00a0\n\nElena, Mathilda og jeg fikk samla en god gjeng utvekslingsstudenter hjem til Elena og Mathilda, og vi hadde det s\u00e5\u00e5\u00e5 morro sammen. Vi var to nordmenn, to fra Brasil, en fra Argentina, tre fra Sverige, en fra Italia og en fra Frankrie. Det \u00e5 ha andre utvekslingsstudenter rundt seg, som man kan dele erfaringer og tanker med er faktisk s\u00e5 utrolig deilig. Dere aner ikke. Alle sammen g\u00e5r igjennom det samme. Alle er nye i Amerika. Alle bor hos en hostfamily. Og vi alle hadde selvf\u00f8lgelig masse \u00e5 fortelle om og diskutere.\u00a0\n\nF\u00f8rst var vi hos Elena og Mathilda, og spiste. Alle m\u00e5tte ha med seg en rett, enten det var \"middag\" eller dessert, og jeg tok igjenn med meg de ber\u00f8mte skillingsbollene haha. De blir heldigvis alltid veldig popul\u00e6re, hihi. \nIallefall, vi spiste og snakka en good stund, og etter noen timer ble vi enige om \u00e5 dra til kj\u00f8pesenteret i n\u00e6rheten for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter\\! Da vi kom oss ned til senteret s\u00e5 feiga brasilianerne, argentinern og hu fra frankrike ut, s\u00e5 det endte med at vi \"sportye\" skandinavierne + Elena s\u00e5klart, sto p\u00e5 sk\u00f8yter, mens de andre gikk rundt p\u00e5 senteret bare.\u00a0\n\nDa vi var ferdige med \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sk\u00f8yter m\u00f8tte vi de andre igjen, og gikk rundt p\u00e5 senteret bare. Haha, vi gikk opp til fremmede p\u00e5 senteret \u00e5 begynte \u00e5 snakke p\u00e5 v\u00e5rt egne spr\u00e5k. Stakkars de sto der \u00e5 skj\u00f8nte ingen verdens ting mens tre-fire-fem personer stod rundt de \u00e5 snakker p\u00e5 forskjellige spr\u00e5k. Hahaha uhhh, har noen morsomme videoer av det ass\u00e5.\n\n \nGlemte jo selvf\u00f8lgelig kameraet mitt, og tok bare et par bilder av maten, F\u00d8R alle de andre kom... Haha, men her er iallefall noe av det vi spiste da. Og foresten, ja nachos i forskjellige farger er helt normalt her. Det er ogs\u00e5 veldig vanlig med r\u00f8de og gr\u00f8nne.\u00a0 \n \nOGS\u00c5 M\u00c5 JEG BARE UNDERSTREKE\u00a0jeg bruker ikke hvit genser all the time. Jeg bladde nedover bloggen, og s\u00e5 farlig mange bilder av meg med black skinnyjeans og hvit genser hhahah, uff blir helt d\u00e5rlig. Alts\u00e5, jeg har tre hvite gensere jeg bytter p\u00e5 \u00e5 bruke, og de er forskjellige n\u00e5r man ser de p\u00e5 ekte hahah. Idag f\u00f8lte jeg at jeg m\u00e5tte bruke den hvite gensern p\u00e5 bildet fordi den kom i posten fra min kj\u00e6re mor og far her om dagen\\! Den er fra gina tricot og den er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 deilig \u00e5 bruke. Den er s\u00e5nn pusegenser \\<3\\<3\\<3\\<3\n\n### svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lsrunda - del 1\n\n\\-Hvordan er det i Texas? Er du forn\u00f8yd med at det var der du havnet? \n**Jeg liker meg veldig godt i Texas s\u00e5nn generelt. N\u00e5 bor jeg jo i Houston, som er en stoooor by, og jeg har tilgang til det meste jeg trenger her. V\u00e6ret er ofte varmt og godt, shoppinga er bra og jeg syns det er ganske fint her.\u00a0Elsker den lille \"cowboy\" kulturen dems.\u00a0Faktisk s\u00e5 dro jeg og Laura p\u00e5 en skikkelig Texas restaurant idag, hvor de hadde skikkelig country musikk, typisk \"cowboy\" mat, og servit\u00f8rene dansa linedans innimellom. Haha, det var morro.\u00a0 \nJa jeg er veldig glad jeg havnet her.\u00a0 \n \nDette er vel s\u00e5 Texas som det kan bli, med skikkelig steak restaurant, store biler, og boots. Haha.\u00a0 \n\u00a0**\n\n\\-Tar familien deg med p\u00e5 mye? \n\u00a0**Ja jeg f\u00f8ler Laura tar meg med p\u00e5 masse og viser meg ting som\u00a0**\n\n\\-Er du forn\u00f8yd med familien? \n**Kjempeforn\u00f8yd. Meg og Laura har det kjempefint isammen, til tross for at det bare er oss to. Alts\u00e5, vi tar ting som det kommer, stresser ikke, og hu hjelper meg med alt jeg skulle trenge hjelp med. Jeg har det veldig bra med hu.\u00a0**\u00a0\n\n\\-Om du kunne velge tre stater som statsvalg, hvilke ville du valgt? \n**Jeg trudde jo egentlig at jeg kunne s\u00f8ke tre stater, og da tenkte jeg veldig p\u00e5 \u00e5 velge California, Nevada og Arizona. Vet ikke helt hvorfor jeg tenkte Nevada og Arizona, men det var el fordi det er varmt der haha. Ogs\u00e5 er det jo n\u00e6rme California.\u00a0** \n**Men n\u00e5 etter \u00e5 ha v\u00e6rt her en stund, og opplevd og l\u00e6rt mer om USA og statene s\u00e5 ville jeg nok valgt Texas, California og Hawaii om det gikk\\! \u00a0**\n\n\\-Hvordan er klimaet i Texas? \n**Alts\u00e5, om sommeren er det KJEMPEvarmt, 40 grader liksom. Det er veldig ofte fuktig og varm luft, og lite vind, noe som gj\u00f8r at det f\u00f8les enda varmere.. N\u00e5r jeg kom i August var det 35 grader ca, og i november begynte det sakte men sikkert \u00e5 bli \"kaldt\" haha.\u00a0 \nN\u00e5 som det er vinter er det skikkelig varierende. Den ene dagen sitter jeg ute i 25 grader og svetter i bikini, mens den neste dagen er det iskaldt med minusgrader, kald vind og sm\u00e5regn. Det g\u00e5r skikkelig opp og ned\\!**\n\n\\-Har du det fint, eller er det mange vanskelige dager? \n**Ja jeg har det kjempefint, og jeg har s\u00e5 utrolig mange ting jeg har gjort som jeg alltid glemmer \u00e5 oppdatere bloggen med\\!\\! Det er jo noen vanskelige dager, men ikke mange i forhold til s\u00e5 mange bra dager jeg har. Jeg trur jeg er litt d\u00e5rlig p\u00e5 det at jeg er veldig \"flink\" til \u00e5 dele hjemmelengsel og d\u00e5rlige dager med dere, haha, men m\u00e5 understreke det at jeg har det kjempebra, og angrer ikke ett sekund p\u00e5 at jeg dro ned hit.**\u00a0\n\n**Siden det alltid er sm\u00e5ting som jeg glemmer \u00e5 fortelle kan jeg jo fort fortelle hva jeg gjorde ig\u00e5r haha. Jeg var med Ingvild, Elena, Mathilda og Shelby. \u00c5h vi har det s\u00e5 morsomt sammen. En italiener, en svenske, to nordmenn og en amerikaner. Shelby kj\u00f8rer oss rundt, haha, s\u00e5nn er det \u00e5 v\u00e6re den eneste amerikanern. F\u00f8rst dro vi \u00e5 kj\u00f8pte frozen yoghurt, s\u00e5 dro vi vidre for \u00e5 spille bowling. Vi dro to forkjellige steder, men det var sykt lang ventetid, s\u00e5 vi endte opp hjemme hos Shelby, hvor vi s\u00e5 en film. Elsker familien til Shelby, de er s\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8te og snille. Og mora er s\u00e5\u00e5\u00e5 gira over at vi er fra overseas, og hu planlegger en hel haug med ting vi skal gj\u00f8re haha. De dro \u00e5 kj\u00f8pte popcorn og is og brus til oss ogs\u00e5, haha s\u00e5\u00e5 s\u00f8te. Og guess what? I tillegg til \u00e5 ha 6 katter og en hund, s\u00e5 har Shelby et PIGGSVIN som kjeledyr\\! \u00c5\u00c5\u00c5 det var s\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8tt, omg. Den var tre \u00e5r ellernoe og het Pako. Hihi**\n\n\\-Er skolen vanskeligere i USA? \n**IKKE I DET HELETATT\\! Vell, iallefall s\u00e5 er ikke skolen min vanskelig. Jeg er vant med norsk skole som har lange innleveringer, store pr\u00f8ver og fremf\u00f8ringer p\u00e5 15 min. Her er alle pr\u00f8ver multiple choice, ingen innleveringer omtrent og ingen fremf\u00f8ringer. Kan hende vi har hatt et par sm\u00e5 \"presentasjoner\", hvor vi m\u00e5 fortelle klassen om et tema, men det er max 2 min liksom, og somregel gruppefremf\u00f8ring. Null problem. Jeg vet folk har sagt at det er mye lekser i USA, men jeg har ikke opplevd at det er s\u00e5 utrolig masse lekser.\u00a0 \nJeg st\u00e5r iallefall i alle klassene mine, og jeg gj\u00f8r minimalt med skolearbeid hjemme/p\u00e5 skolen hahaha. \u00a0 \n \nhaha, enkelt og greit \"stort\" prosjekt p\u00e5 skolen. \"Svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene og fargelegg\". \n\u00a0**\n\n\\-Hvilke fag krevde skolen din i Norge at du skulle ha, og hvilke fag krevde skolen i USA at du skulle ha? \n**Skolen min i Norge sier at jeg f\u00e5r skole\u00e5ret her godkjent s\u00e5 lenge jeg har spansk og matte, i det niv\u00e5et jeg skulle hatt i Norge p\u00e5 vg2. Skolen min i USA krever at jeg har noen spesielle fag slik at jeg f\u00e5r riktig studiekompetanse i forhold til at jeg skal ha graduation og f\u00e5 ekte diplom. Jeg har en klasse som heter Speech, som er ett semester og handler om \u00e5 l\u00e6re hvordan man fremf\u00f8rer og holder foredrag osv. Elska den klassen, den var kjempeenkel, men ogs\u00e5 n\u00f8dvendlig for graduation. M\u00e5 ogs\u00e5 selvf\u00f8lgelig ha English 4, alts\u00e5 senior engelsk, og siden jeg er utvekslingsstudent s\u00e5 m\u00e5 jeg ha junior engelsk ogs\u00e5. Et semester med \u00f8konimi var ogs\u00e5 viktig at jeg m\u00e5tte ha. Men ellers s\u00e5 trur jeg klassene mine fra Norge gjorde at det ikke var flere klasser jeg M\u00c5TTE ha.\u00a0**\n\n\\-Er du senior eller junior? \n**Jeg er senior wiiii.\u00a0**\u00a0\n\n\\-Blir alle utvekslingsstudenter juniors? \n**Det kommer helt an p\u00e5 skolen din og rektoren. Jeg er kjempeheldig og er en av de f\u00e5 i omr\u00e5det som faktisk f\u00e5r v\u00e6re senior, og som f\u00e5r ha graduation\\! Men siden jeg er senior, og kommer til \u00e5 f\u00e5 ekte graduation diplom s\u00e5 m\u00e5 jeg ta alle seniorklassene da... \nJeg kjenner mange som m\u00e5 v\u00e6re juniors, men de fleste f\u00e5r ha alle de samme \"senior rettighetene\" om dere skj\u00f8nner. De f\u00e5r delta p\u00e5 senior prom, de f\u00e5r ta senior picture ogs\u00e5nn, men de f\u00e5r ikke lov til \u00e5 ha graduation.\u00a0 \nHvis du skal v\u00e6re utvekslingsstudent og f\u00e5r beskjed av skolen at du m\u00e5 v\u00e6re junior s\u00e5 ambefaler jeg deg bare \u00e5 \"mase\" p\u00e5 rektoren din om \u00e5 f\u00e5 bli senior, eller iallefall om \u00e5 f\u00e5 graduation. Kjenner flere som har gjort det, og det funka. \u00a0**\n\n\\-Er der noen kjekke der? \n**Ja og nei. Haha alts\u00e5, det er jo noen kjekke, men ikke mange, syns n\u00e5 jeg iallefall. Klesstilen til de fleste er foresten helt elendig.. Skal \u00e6rlig si at jeg savner de norske gutta haha.\u00a0**\u00a0\n\n\\-Har du kysset en amerikaner? \n**Ja.**\u00a0\n\n\\-Har du v\u00e6rt p\u00e5 date?\u00a0 \n**UH ja var p\u00e5 en skikkelig KLEiN date f\u00f8r homecoming. Jeg ble bedt med til homecoming av en gutt p\u00e5 skolen som var en av de som hjalp meg veldig fra dag en med \u00e5 finne fram p\u00e5 den store skolen ogs\u00e5nn. Han er kjempelav og ikke akkurat min type, hehe, men da han sto der med en rosebukett og sjokolade hadde jeg ikke hjerte til \u00e5 si nei. HAHA. F\u00f8lte jeg \"skyldte\" han det ogs\u00e5, siden han faktisk hadde hjulpet meg s\u00e5 mye som han hadde gjort.\u00a0 \nIallefall. Daten var p\u00e5 en restaurant f\u00f8r homecoming, og var planlagt for \u00e5 v\u00e6re en dubble-date. Meen, s\u00e5 ble han andre fyren dumpa en halvtime f\u00f8r, s\u00e5 jeg endte opp som eneste jente med to gutter jeg nesten ikke kjente. Hehe kleeint. \u00a0**\n\n\\-Kan du skrive litt om hver enkelt av vennene dine i Norge? De n\u00e6rmeste.\u00a0 \n**Hehe trur jeg dropper det. Men kan fortelle deg at jeg har en stor jentegjeng med helt fantastiske jenter, som jeg savner kjempemasse og som jeg gleder meg til \u00e5 se igjenn til sommeren.\u00a0**\u00a0 \n \nMangler noen jenter..\n\n\\-Hva lengter du mest etter n\u00e5r du tenker p\u00e5 \"hjemme i Norge\"? \n**Familie og venner og pusene mine, selvf\u00f8lgelig. Men om du tenker p\u00e5 annet enn det s\u00e5 savner jeg bla skolesystemet i Norge. Jeg savner \u00e5 kunne g\u00e5 ut av klasserommet uten \u00e5 sp\u00f8rre om \"hall pass\", haha. GUD OGS\u00c5 SAVNER JEG \u00c5 BRUKE PC P\u00c5 SKOLEN. Alt her i USA gj\u00f8r vi for h\u00e5nd... \nJeg savner ogs\u00e5 \u00e5 jobbe, med fantastiske kollegaer p\u00e5 Cubus. Jeg savner \u00e5 sitte p\u00e5 kj\u00f8kkenet om morgnen med p3 p\u00e5 radion og spise knekkebr\u00f8d med ordentlig GULOST. Savner ogs\u00e5 \u00e5 ha \"frihet\". Amerikanske foreldre er veldig anderledes enn Norske foreldre. De har veldig anderledes synspunkter p\u00e5 ting. Liksom n\u00e5r det gjelder hvem man henger med, hvor man er, og hva man har p\u00e5 seg.. Haha. Skal bli deilig \u00e5 komme hjem til sommern \u00e5 v\u00e6re 18 gitt hehehhe.\u00a0 \nTil tross for at jeg savner ting hjemme ogs\u00e5nn s\u00e5 er jeg kjempetakknemlig for at jeg er her, og jeg vet at det skal bli ekstra godt \u00e5 komme hjem til sommern.\u00a0**\n\n\\-Dr\u00f8mmer du og tenker du p\u00e5 engelsk etter \u00e5 ha v\u00e6rt der s\u00e5pass lenge? \n**Jeg er ikke helt sikker p\u00e5 om jeg dr\u00f8mmer p\u00e5 engelsk faktisk, husker liksom ikke hva som blir sagt ogs\u00e5nn i dr\u00f8mmene ahaha. Men jeg tenker p\u00e5 engelsk hele tiden, og liksom, ikke det at jeg snakker mye med meg selv ellernoe, men jeg mumler innimellom ting p\u00e5 engelsk for meg selv. HAHA, liksom n\u00e5r jeg er p\u00e5 shopping \u00e5 leter etter kl\u00e6r ogs\u00e5nn s\u00e5 sm\u00e5snakker jeg liksom til meg selv p\u00e5 engelsk hahah. Liksom, \"no not that size\", \"thats too small\", eller \"oh i like this one\". Hahhaha flaut.\u00a0**\n\n\\-Hva fikk du til jul av vertsfamilien din, og hva ga du dem? \n**Fikk mye fint av vfamilien min til jul\\! Av vbesteforeldrene mine fikk jeg converse, og jeg ga de noen bilder jeg har tatt i \u00e5r og Selbuv\u00e5tter. Selbuv\u00e5ttene var fra familien min hjemme ogs\u00e5. De har jo norsk slekt og de syns det var kjempestas med norske v\u00e5tter haha. De fikk ogs\u00e5 norske julekaker, hihi.\u00a0 \nAv vmor fikk jeg Bare Minerals sminke, ogs\u00e5 noe annen sminke, hehehehe, og BOOTS. Du er ikke ekte cowboy f\u00f8r du har boots ass\u00e5. Haha. Det er veldig normalt \u00e5 bruke boots her borte, selv for ungdom p\u00e5 skolen, s\u00e5 jeg kommer sikkert til \u00e5 bruke de. De var sorte, s\u00e5 de er ganske n\u00f8ytrale og greie haha. Fikk ogs\u00e5 en kalender med bilde av strender rundt om i verden, hvor hver eneste dag. Serr jeg elsker \u00e5 se p\u00e5 bilder av strender, s\u00e5 den gava var midt i blinken. \nVmor fikk \u00f8redopper, noe greier til kj\u00f8kkenet, og bilderamme med bilde av oss to i fra meg. S\u00e5 fikk hun Selbuv\u00e5tter hun ogs\u00e5, fra familien min i Norge og meg isammen. Ogs\u00e5 fikk hun \u00f8redobber med norskt design av mormor \\<3\u00a0**\n\n\\-Hva er den st\u00f8rste utfordringen med \u00e5 bo i Texas?\u00a0 \n**Haha jeg vet ikke helt jeg.. Trur ikke det er noen store utfordringer her i Texas spesielt liksom... Det m\u00e5 kanskje v\u00e6re det varierende v\u00e6ret da, haha. Eller luftfuktigheten. \nMen en utfordring jeg har her jeg bor, ja eller p\u00e5 skolen jeg g\u00e5r p\u00e5, er at det er 2000 hispanics, og meg. Liksom jeg syns det er vanskelig \u00e5 passe inn. Alle vet hvem hu blonde er, og kjempemange legger merke til hva jeg gj\u00f8r til en hver tid. F\u00e5r ofte meldinger p\u00e5 facebook og kik hvior folk jeg ikke engang kjenner eller vet hvem er, forteller meg at de s\u00e5 meg p\u00e5 skolen, n\u00e5r jeg gjorde ditt eller datt. Det er ganske creepy. \nJeg g\u00e5r p\u00e5 distriktets helt klart fattigste ghetto skole, og det er veldig mange \"fattige\". Ikke det at det i utgangspunktet er noe problem for meg, men det er vanskelig \u00e5 finne p\u00e5 ting etter skolen med de, for de har somregel ikke r\u00e5d eller tid, da de m\u00e5 jobbe ogs\u00e5nn. De som har tid forventer at vmor og jeg plukker de opp, og betaler mat ogs\u00e5nn for de, og det er liksom ikke helt dr\u00f8mmesituasjonen. Heheee. \nS\u00e5 det er vel den eneste utfordringen jeg kan tenke p\u00e5, med tanke p\u00e5 hvor jeg bor. \n-----\n\n-----\n\nSvarer p\u00e5 resten senere engang, s\u00e5 det er bare \u00e5 sp\u00f8rre mer haha.\u00a0\n\n*03.01.2014 // 07:32 // Blogg*\n\n### 2014\n\n\u00c5\u00e5\u00e5 s\u00e5 deilig at det er nytt \u00e5r\\! Selv om det egentlig ikke helt er tilfellet s\u00e5 f\u00e5r man jo f\u00f8lelsen av \u00e5 kunne starte litt p\u00e5 nytt,og det er deilig det.\u00a0 \n \nHadde en koslig nytt\u00e5rsfeiring med mine kj\u00e6re Elena og Mathilda ++ noen flere. Vi telte ned til det nye \u00e5ret sammen, hadde \"champange\" krig, og satt bare ute p\u00e5 gata \u00e5 snakket i evigheter. Men allerede fem minutter inn i 2014, alts\u00e5 00:05 klarte jeg \u00e5 miste mobilen i bakken og knuste hele skjermen forran\\! YES. Dette \u00e5ret starta jo braa, h\u00e6\u00e6, neida. Heldigvis er det MYE billigere \u00e5 fikse s\u00e5nnt her i USA, s\u00e5 det er jo det eneste lille positive.\u00a0 \n \nJeg har blitt s\u00e5 utrolig glad i disse jentene, og vi har allerede avtalt \u00e5 m\u00f8tes n\u00e5r vi kommer hjem igjen. Ig\u00e5r snakka vi faktisk om at vi m\u00e5tte samles en nytt\u00e5rsaften i Italia ellernoe \u00e5 ha en skikkelig feiring, haha. Gleder meg.\n\n-----\n\n-----\n\nAkkurat n\u00e5 ser det ut som at 2014 kommer til \u00e5 bli et veldig bra \u00e5r for meg. Jeg har s\u00e5\u00e5 mange planer og m\u00e5l, dette \u00e5ret kan umilig bli d\u00e5rlig. Hallo, i \u00e5r fyller jeg 18\\!\\! Det er faktisk AKKURAT 150 dager til jeg fyller 18 idag W\u00c6\u00c6\u00c6.\u00a0 \nTenkte dere kanskje var litt interesserte i \u00e5 h\u00f8re \u00e5rets planer, hehe.\u00a0 \n \n\\-F\u00f8rst og fremst s\u00e5 skal jeg jo nyte livet som utveklsingsstudent, og bo her i Houston i litt mer enn 5 m\u00e5nder til. \n\\-Jeg skal til Florida med vmor. \n\\-Jeg skal bes\u00f8ke min beste Yvonne, sammen med Tonje i Santa Barbra, Cali. \n\\-Jeg skal dra vidre til Hawaii med Tonje og Yvonne, og f\u00e5 m\u00f8te igjenn bestevennen min, Karoline \\<3 \n \n*\u00c5HH YES, SKAL TIL AKKURAT DEN STRANDA DER P\u00c5 SURFEKURS FAKTISK \u00e6\u00e6* \n \n\\-Jeg skal bli med p\u00e5 bankett n\u00e5r basketballsesongen er over. \n\\-Jeg skal f\u00e5 bes\u00f8k av Yvonne her i Houston\\! \n\\-Jeg skal f\u00e5 oppleve graduation og senior prom. \n \n \n \n\\-Jeg skal ta lappen. \n\\-Jeg blir 18\\!\\!\\!\\!\u00c6\u00c6\u00c6 \n\\-Jeg skal komme hjem til familien og vennene mine i Norge, og ha en knall ferie med de. Gleder meg til sommer i Langesund. \n\\-Jeg skal til Magaluf med 9 flotte jenter. \n \n \n\\-Jeg skal starte russetiden, lage russebil og starte med russekroer. \n\\-Jeg driver \u00e5 \"planlegger\" en liten Londontur med mine new york girls, s\u00e5 h\u00e5\u00e5\u00e5per at pengene strekker til og at jeg har r\u00e5d og tid til en langhelg i London i l\u00f8pet av h\u00f8sten en gang. \u00a0\n\n*03.01.2014 // 03:05 // Blogg*\n\n*KOMMENTER HER (3)*\n\n### sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde\n\nFire og en halv m\u00e5ned har g\u00e5tt, et skolesemester er fullf\u00f8rt, og julen i Amerika er s\u00e5 godt som over over. Jeg har i det siste f\u00e5tt mange sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 mail og p\u00e5 bloggen, s\u00e5 jeg tenkte at jeg likes\u00e5godt kunne svare p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l i en sp\u00f8rsm\u00e5lsrunde. Haha, skikkelig bloggpie1996 n\u00e5 ass.\u00a0 \nMen alts\u00e5, er det noe du lurer p\u00e5 ang utveklsing, livet mitt her eller tips om du skal v\u00e6re utvekslingsstudent til neste\u00e5r s\u00e5 er det bare \u00e5 sp\u00f8rre ivei\\! Jeg syns det er kjempemorro \u00e5 svare p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5lene :-D \u00a0 \n\n\n*01.01.2014 // 18:19 // Blogg*\n\n*KOMMENTER HER (10)*\n### Houston Zoo med Ingvild\n\nHaha, her om dagen fikk plutselig Ingvild og jeg VELDIG lyst til \u00e5 dra til dyrehagen her i Houston, s\u00e5 vi bestemte oss for \u00e5 dra ig\u00e5r, alts\u00e5 mandag. Haha. \nP\u00e5 s\u00f8ndag v\u00e6r v\u00e6ret kjempefint, sol og vaaarmt, jeg satt faktisk \u00e5 sola meg i bikini, og det ble for varmt.. Meen v\u00e6ret her i Texas er jo s\u00e5 sinnsykt varierende, s\u00e5 dagen etter var det iskaldt, overskya og mye vind.. Vi tok jo ikke med oss noen varme kl\u00e6r selvf\u00f8lgelig, s\u00e5 vi var iskalde hele tiden.. Meen vi hadde det koslig da\\! Haha, jeg elsker dyrehager\\!\n\n \n \n \n \nOgs\u00e5 kosa vi oss veldig inne p\u00e5 restauranten da, hvor vi delte en smurfeeske fra julestr\u00f8mpa mi hahha.\u00a0\n\n*31.12.2013 // 19:05 // Blogg*\n\n### dear 2013, thanks for everything\n\nN\u00e5 begynner 2013 virkelig \u00e5 komme til en slutt. Wow, hvor fort gikk ikke det \u00e5ret her? Det f\u00f8les ut som om det var i g\u00e5r at Emilie og jeg pynta oss for nytt\u00e5rsaften, men herregud det er allerede ett \u00e5r siden. WHAT. 2013 har iallefall v\u00e6rt det beste \u00e5ret, i mitt 17 \u00e5r lange liv, hehe.\u00a0 \nHer kommer en lang rekke med mange kjempefine minner fra 2013.\u00a0\n\n \nS\u00e5 m\u00e5 jeg jo legge til \u00e5rets l\u00e5t, h\u00e6\u00e6 Anniken?? \u00a0\n\n \n \n \n \n \n \n \nHar en hel hau med flere bilder men ass\u00e5, nok er nok h\u00e6\u00e6.\u00a0 \n \nJEG KAN IKKE VENTE TIL \u00c5 STARTE P\u00c5 2014\\!\\! H\u00c5PER DERE ALLE F\u00c5R ET HERLIG NYTT\u00c5R ALLESAMMEN\\<3\n\n*30.12.2013 // 05:50 // Blogg*\n\n### de siste dagene\n\nHeey, har noen bilder fra de siste to tre dagene som jeg tenkte jeg kunne dele\\!\u00a0 \n \nJeg fikk jo bes\u00f8k av min norske buddy her nede p\u00e5 torsdag, wohoo \\<3 Ingvild\\! Vi loka bare rundt i omr\u00e5det jeg bor i, for hun hadde jo ikke v\u00e6rt hos meg f\u00f8r. Jeg viste henne skolen min, starbucks, og noen fastfoodplasser ogs\u00e5nn haha. Og v\u00e6ret var kjempedeilig\\! Kanskje 25 grader ellernoe? Jeg gikk iallefall med shorts, og var vaaarm.\u00a0 \nDet var veldig morro \u00e5 vise Ingvild omr\u00e5det jeg bor i for vi bor jo egentlig i veldig forskjellige omr\u00e5det.. Hun bor i et ganske dyrt omr\u00e5de, med rike folk rundt ogs\u00e5nn.. Jeg bor jo fors\u00e5vidt i et fint omr\u00e5de jeg ogs\u00e5, men rundt nabolaget mitt finner man bare leiligheter og \"slum\" overalt. HAHA.\u00a0 \nVi gikk rundt langs veien vi da, i shorts og med langt blodt h\u00e5r... S\u00e5 har vi jo alle disse ekle mexicaner mennene som tuter og roper ut vinduet etter oss. \u00c6sj. De er ikke vant til \u00e5 se blondies ass.\u00a0 \n \nOg etter en lang g\u00e5tur tok vi oss en velfortjent Whataburger \\<\\<3333 \u00c5\u00e5 jeg elsker Whataburger. Det er en fastfoodkjede som de bare har i Texas, og det er rett og slett billig og god burger. Haha \n \nEllers s\u00e5 var vi p\u00e5 litt romjulsshopping ig\u00e5r \u00e5 gjett hva som er den store trenden for menn p\u00e5 Forever21?????? S\u00e5 sykt kult. Jeg bare \"\u00c6\u00c6\u00c6h Laura, det er jo norskt joo\". \n \nF\u00f8r shoppinga var vi foresten p\u00e5 Papasitos. Det er helt klar yndlingsrestauranten min her. Haha. De selger mexicansk mat og texmex. Ooog p\u00e5 Papasitos smakte jeg p\u00e5 TAMALES for aller f\u00f8rste gang. Har egentlig ingen aning hvordan jeg skal forklare hva det er, annet enn at alle hispanicsa her elsker det. Det er seri\u00f8st samtaleemnet her innimellos ass. Trur det er typsik tradisjon \u00e5 lage det rundt juletider, og man fyller det med kj\u00f8tt eller kylling trur jeg. Haha. Det smakte jo helt ok, men s\u00e5 utrolig godt var det alts\u00e5 ikke. Haha.\u00a0 \n \nJeg bestilte Nachos som vanlig hehe. Og det var selvf\u00f8lgelig s\u00e5 mye at jeg m\u00e5tte ta det med hjem\\! Haha vet ikke om jeg har fortalt dere dette, men her er det liksom veeeldig vanlig \u00e5 f\u00e5 \"To go box\". Hvis du ikke har drikt opp drikka di p\u00e5 restauranten putter de faktisk ogs\u00e5 resten oppi en \"To go cup\", haha. Og de fyller jo selvf\u00f8lgelig full igjen. JEG ELSKER FREE REFILL.\u00a0 \n \nHer er foresten dessert menyen. Oh yes, her lager de alle forskjellige dessertene, og viser dem isteden for \u00e5 vise bilde i en meny. Haha. Vi kj\u00f8pte litt kake som vi tok med hjem foresten.\u00a0 \n \nForn\u00f8yd girl med all \"To go maten\" \\<33\n\n-----\n\n-----\n\n\u00a0 \nHer er foresten fra brosjyra fra helgens cup. Alts\u00e5 h\u00f8ydene st\u00e5r i feet og inches da, men som dere ser s\u00e5 er jeg en av de h\u00f8yeste, haha.\u00a0\n\n*29.12.2013 // 18:44 // Blogg*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d0a31ae-e1c0-48d6-b520-d86808753538"}
+{"url": "http://www.sigynsverden.com/2011/12/jul-igjen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:32Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 3. desember 2011\n\n### Jul igjen\n\nIngenting gir julestemning som en tur p\u00e5 \"Jul igjen\" p\u00e5 Stiklestad. Der er det julestemning i b\u00f8tter og spann. Julenissen hadde til og med avlagt et bes\u00f8k og tok seg tid til \u00e5 snakke med ungene. Minstemor her var stooor i \u00f8ynene da nissefar fortalte at han hadde h\u00f8rt s\u00e5 mye om henne. At alle sier at hun er s\u00e5 snill at hun bare m\u00e5 f\u00e5 en fin pakke til jul \u263a. \n\n\n\n \nEn av nissens hjelpere i full sving med julegavelaging ;)\n\n\n\n \n\n\n \n\n\n21:53 \n\n#### 5 kommentarer:\n1. \n \n gult hus i svingen4. desember 2011 kl. 08:21\n \n Hadde planer om en tur dit, men det ble ikke noe av:) Litt langt \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 glatte veier:) \n Stemningsfulle bilder du viser:) \n Fin s\u00f8ndag til deg fra Trine:)\n \n2. \n \n Skyggemare4. desember 2011 kl. 16:27\n \n \u00c5h, s\u00e5 koooooselig\\!\\!\n \n3. \n \n One J22. april 2015 kl. 03:44\n \n \n\n## Om meg:\n\n\n\n \u2665 Jeg er en dame p\u00e5 30 \u00e5r som bor p\u00e5 Verdal sammen med min s\u00f8nn p\u00e5 6 \u00e5r, datteren min p\u00e5 3 \u00e5r og min kj\u00e6re \"Mr.Sigyn\". Jeg er stort sett positiv og forn\u00f8yd, og jeg blir glad av fine ting. Dem samler jeg p\u00e5. Interessante stoffer eller fine garn f\u00e5r jeg ikke nok av. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 strekke til med to sm\u00e5 barn, men litt h\u00e5ndarbeide og andre kreative aktiviteter m\u00e5 til innimellom. Her p\u00e5 bloggen skriver jeg om ting jeg lager, id\u00e9er jeg har, hva jeg gj\u00f8r, stuff jeg finner og hva enn jeg f\u00f8ler for. Jeg elsker gamle ting og hvis noen har noen gamle tekstiler eller f.eks. et gammelt nattbord de skal kaste, s\u00e5 tenk p\u00e5 meg.. Jeg betaler porto :) Jeg er glad i \u00e5 l\u00e6re nye ting og elsker \u00e5 bli kjent med nye mennesker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8446d365-ab9e-48da-8200-df2c55dc9d12"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2011/09/strikkede-lapper-og-husvask.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:46Z", "text": "\n\n## torsdag 1. september 2011\n\n### Strikkede lapper og husvask\\!\n\nDe siste dagene har mye av tiden g\u00e5tt med til rydding, vindusvask, s\u00f8lvpuss og husvask. For med en konfirmasjon bare noen f\u00e5 dager unna er det litt \u00e5 ordne med. Men n\u00e5 begynner jeg \u00e5 bli ferdig med vaske delen og kan begynne p\u00e5 det jeg virkelig synes er g\u00f8y, som \u00e5 pynte bord og forberede maten. \n \nN\u00e5r jeg har tatt meg en liten pause fra konfirmasjonsforberedelsene har jeg kost meg med \u00e5 strikke diverse lapper p\u00e5 10 x 10 cm. Jeg har selv\u00a0valgt m\u00f8nster og teknikker ut i fra garntypen jeg har brukt. Lappene skal brukes som strikkepr\u00f8ver p\u00e5 de forskjellige garntypene\u00a0i garnavdelingen til Hobbykunst i Vestby. \n \nHer er de 7 f\u00f8rste lappene ferdig. \n \n\n\n\n \n\n\n \nHa en riktig god kveld alle sammen. :0)\n\n Lagt inn av \nHobbybruket kl. \n\n22:25 \n\n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTrine sa...\n\nLykke til med konfirmasjon i helga\\! Vi f\u00e5r kanskje se bilder av ferdig dekket bord? \n \nJeg fikk endelig tatt meg en tur innom hobbybutikken, og det var en utrolig flott butikk\\! M\u00e5let var nettopp garnavdelingen, stor og flott avdeling. Jeg fant 2 av 3 farger jeg var ute etter, med 15% rabatt ble jeg godt forn\u00f8yd.\n\n 2. september 2011 kl. 07:32 \n\n\n\n\n\nLindas hobbyhj\u00f8rne sa...\n\nLykke til i helgen \\! Du f\u00e5r tr\u00f8ste deg med at n\u00e5 blir julerengj\u00f8ringen lettere :)) \nHa en fin dag, klem.\n\n 2. september 2011 kl. 11:17 \n\n\n\n\n\nJa, nokon har jo konfirmasjon p\u00e5 desse tider ogs\u00e5\\! Spanande:) Lukke til, h\u00e5par det blir ein flott dag for b\u00e5de store og sm\u00e5:) Fine lappar/garn\\!\n\n 3. september 2011 kl. 00:49 \n\n\n\n Kreativiteten og \u00f8nske om \u00e5 lage ting har alltid v\u00e6rt der. Det begynte med strikking men har siden utviklet seg til \u00e5 omfatte s\u00f8m, hekling, tegning, foto, hage med drivhus og det er stadig mange nye omr\u00e5der som m\u00e5 pr\u00f8ves. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage mat, hus og interi\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer. Veldig hyggelig hvis du legger igjen en hilsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dbc3d49-5d55-4e43-9601-f8e3eab9b98a"}
+{"url": "http://docplayer.me/32965-Pal-boug-og-yngvar-dyvi-red-modag-en-makrookonomisk-modell-for-norsk-okonomi-oppdatert-versjon-august-2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:10Z", "text": "\n\n\n\n3 Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 MODAG En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Forord MODAG er en makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi, utviklet i Statistisk sentralbyr\u00e5. Den benyttes s\u00e6rlig som analyseverkt\u00f8y av Finansdepartementet, men brukes ogs\u00e5 av Statistisk sentralbyr\u00e5 til egne analyser og til analyser p\u00e5 oppdrag for andre, herunder for fraksjonene i Stortingets finanskomit\u00e9. Modellen er et resultat av mange \u00e5rs forskningsinnsats fra en rekke personer. Den foreliggende publikasjonen s\u00f8ker \u00e5 gi en n\u00e6r fullstendig dokumentasjon av modellen slik den forel\u00e5 oktober Modellgrunnlaget er 2004 basert p\u00e5 nasjonalregnskapet inklusive institusjonelt sektorregnskap per juni Modellversjonen som forel\u00e5 oktober 2007 skiller seg vesentlig fra tidligere modellversjoner ved at valutakurser og importpriser er endogent bestemte st\u00f8rrelser. Ved \u00e5 bygge p\u00e5 dokumentasjon av tidligere modellversjoner og dekke videreutvikling av modellen som ikke tidligere er dokumentert, tar publikasjonen sikte p\u00e5 \u00e5 gi stoff til b\u00e5de lesere som \u00f8nsker en generell orientering om modellen og lesere som bruker modellen i sitt daglige arbeid. Publikasjonen gir derfor en sv\u00e6rt detaljert beskrivelse av de ulike delene av modellen. Samtidig er det oversiktlige perspektivet fors\u00f8kt bevart. Publikasjonen er et produkt av et omfattende samarbeid mellom Finansdepartementets \u00f8konomiavdeling og Statistisk sentralbyr\u00e5s forskningsavdeling. Ansvaret for gjennomf\u00f8ringen av dokumentasjonen har v\u00e6rt tillagt Yngvar Dyvi og P\u00e5l Boug. F\u00f8lgende personer har bidratt med utkast til de ulike kapitlene i foreliggende dokumentasjon: Andreas Benedictow, Simen Bj\u00f8rnerud, Roger Bj\u00f8rnstad, P\u00e5l Boug, \u00c5dne Cappelen, Yngvar Dyvi, Torbj\u00f8rn Eika, Marit Gjelsvik, Inger Holm, Stein-Inge Hove, H\u00e5vard Hungnes, Eilev Jansen, Dag Kolsrud og Terje Skjerpen. Hvem som har bidratt med utkast til hva, framg\u00e5r av fotnoter til de enkelte kapitlene. Utkastforfatterne samt Thomas Lystad har ogs\u00e5 bidratt med kommentarer og merknader til de ulike kapitlene. Inger Holm, som ogs\u00e5 har hatt ansvar for simuleringer p\u00e5 delblokker av modellen og for listene over produkter, n\u00e6ringer og variable, har for \u00f8vrig det daglige ansvaret for oppdatering og drift av modellen. Publikasjonen og dens tidligere utgaver er tilgjengelige under Her finner en ogs\u00e5 referanser og lenker til annen detaljert informasjon om modellen, blant annet dokumentasjon av \u00f8konometriske arbeider tilknyttet modellen. Statistisk sentralbyr\u00e5, 1. august\n\n\n\n4 MODAG En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 Preface MODAG is a macroeconomic model for the Norwegian economy, developed by Statistics Norway. It is particularly utilised by the Ministry of Finance for medium term macroeconomic forecasts and policy analyses, but it is also used by Statistics Norway in our own analyses and in analyses for other users, including the Standing Committee on Finance and Economic Affairs of the Storting. The model is a result of several years of research effort from a great number of people over time. The present book attempts to provide a near complete documentation of the model, as it was available in October This model version with 2004 as the base year differs substantially from previous versions as exchange rates and import prices now are endogenously determined by the model. Building on earlier documentation and covering unpublished work, the book seeks to give materials to readers who look for a general overview of the model as well as to readers who utilise the model in their daily work. Hence, the book provides a detailed description of the various parts of the model. At the same time, a bird s eye perspective of the model is provided. The book is a product of a comprehensive cooperation between the Division of Economics at the Ministry of Finance and the Research Department of Statistics Norway. Responsible for the editorial work and accomplishment of the book has been attributed to Yngvar Dyvi and P\u00e5l Boug. The following persons have contributed with drafts to the various chapters: Andreas Benedictow, Simen Bj\u00f8rnerud, Roger Bj\u00f8rnstad, P\u00e5l Boug, \u00c5dne Cappelen, Yngvar Dyvi, Torbj\u00f8rn Eika, Marit Gjeldsvik, Inger Holm, Stein-Inge Hove, H\u00e5vard Hungnes, Eilev Jansen, Dag Kolsrud and Terje Skjerpen. The footnotes to each single chapter provide information about the specific contributions by these persons. Many of the draft authors in addition to Thomas Lystad have also given their comments and remarks to the various chapters. It should also be mentioned that Inger Holm, who has been responsible for submodel simulations and reported lists of products, sectors and variables of the model, has the daily responsibility for the updating and operation of the model. The present book and its previous editions are available at Herein one will also find references and links to other, and more detailed, information about the model, including e.g. documentation of econometric work related to the model. Statistics Norway, 1st of August\n\n\n\n7 Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 MODAG En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi 1. Introduksjon \\* MODAG er en makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi, utviklet i Statistisk sentralbyr\u00e5. Modellen benyttes til framskrivninger og politikkanalyser for sentrale st\u00f8rrelser i \u00f8konomien. Finansdepartementet er hovedbruker av modellen, men modellen brukes ogs\u00e5 av Statistisk sentralbyr\u00e5 til egne analyser og til analyser p\u00e5 oppdrag for andre, herunder for fraksjonene i Stortingets finanskomit\u00e9. Tabell 1.1 gir eksempler p\u00e5 ulike anvendelser av modellen gjennom de siste 20 \u00e5rene. Tabell 1.1. Eksempler p\u00e5 bruk av MODAG Arbeid og fritid prioriteringer i det 21. \u00e5rhundre. Makro\u00f8konomiske konsekvenser ved redusert arbeidstid, Bj\u00f8rnstad m.fl. (2008) Makromodellering av kommunesektorens \u00f8konomiske tilpasning, Jansen og Kolsrud (2008) Nasjonalbudsjettet 2003, St.meld.nr.1 ( ) Desentralisert l\u00f8nnsdannelse: Avindustrialisering og \u00f8kt ledighet selv med et t\u00f8ffere arbeidsliv, Bj\u00f8rnstad og Johansen (2002) Langtidsprogrammet , St.meld.nr.30 ( ) Makro\u00f8konomiske virkninger av ulike m\u00e5ter \u00e5 bruke realavkastningen av Petroleumsfondet p\u00e5, Johansen og Holm (2001) En strategi for sysselsetting og verdiskapning, NOU 2000:21 (\"Holden-utvalget\") Gr\u00f8nne skatter en politikk for bedre milj\u00f8 og h\u00f8y sysselsetting, NOU 1996: 9 The Peace Dividend, Gleditsch m.fl. (1996). Se ogs\u00e5 Gleditsch m.fl. (1994) Norsk medlemskap i EU en makro\u00f8konomisk analyse, Bowitz m.fl. (1994). Se ogs\u00e5 Bowitz m.fl. (1997) En nasjonal strategi for \u00f8kt sysselsetting i 1990-\u00e5rene, NOU 1992: 26 (\"Kleppe-utvalget\") Samfunns\u00f8konomiske virkninger av et EF-tilpasset jordbruk, Cappelen m.fl. (1992) Offentlige st\u00f8nader til husholdninger. En \u00f8konometrisk unders\u00f8kelse og modellanalyse, Bowitz (1992) Norsk \u00f8konomi i forandring, NOU 1988:21 (\"Steigum-utvalget\") MODAG er i stor grad identisk med KVARTS-modellen, som Statistisk sentralbyr\u00e5 benytter i (kvartalsvise) konjunkturanalyser av norsk \u00f8konomi. Begge modellene benyttes f\u00f8rst og fremst til analyser av den \u00f8konomiske utviklingen \\* Kapitlet bygger p\u00e5 utkast skrevet av Roger Bj\u00f8rnstad og Marit Gjeldsvik og er basert p\u00e5 MODAG slik den forel\u00e5 oktober Se Boug mfl. (2002) og for dokumentasjon av tidligere modellversjoner.. 7\n\n\n\n8 En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 p\u00e5 kort og mellomlang sikt, det vil si opp til 10 \u00e5r fram i tid. 1 Den viktigste forskjellen mellom de to modellene er at MODAG regner p\u00e5 \u00e5rlige data, mens KVARTS regner p\u00e5 kvartalsvise data. Beskrivelsen av MODAG i denne publikasjonen vil i hovedsak ogs\u00e5 v\u00e6re gyldig for KVARTS. MODAG er en forkortelse for MODell av AGgregert type, en betegnelse som var ment \u00e5 skille modellen fra MODIS MOdell av DISaggregert type som MODAG p\u00e5 sett og vis vokste ut fra. MODIS var i n\u00e6rmere 30 \u00e5r et sentralt redskap i Finansdepartementets arbeid med nasjonalbudsjetter og langtidsprogram, se Bjerkholt og Longva (1980). Etter at MODAG gradvis tok over p\u00e5 1980-tallet, ble MODIS nedlagt rundt MODAG er tidligere presentert (i kortfattet form) i en rekke arbeider, se Cappelen og Longva (1987), Cappelen og Moum (1987), Cappelen (1992) og Bowitz (1995). KVARTS-modellen er blant annet presentert i Eika og Hove (1994). Til tross for navnet, er MODAG en relativt disaggregert modell. Den skiller mellom om lag 45 produkter og 30 n\u00e6ringer, og spesifiserer et stort antall sluttanvendelser av produktene. Videre har produktene forskjellige priser avhengig av tilgang (norsk eller utenlandsk produsert) og anvendelse (eksport- eller hjemmemarkedet). Den har innebygd en rekke detaljer p\u00e5 mange omr\u00e5der ikke minst regnskapsmessige sammenhenger og har til sammen rundt 4000 ligninger. I tillegg til den disaggregerte beskrivelsen av produktmarkedene inneholder modellen blant annet en sv\u00e6rt detaljert beskrivelse av hvordan innretningen av finanspolitikken p\u00e5virker kapasitetsutnyttingen i \u00f8konomien og utviklingen i offentlige finanser. Dette har sammenheng med at modellen er spesielt utviklet for Finansdepartementets bruk i nasjonalbudsjettarbeidet. Modellen baserer seg p\u00e5 nasjonalregnskapets begrepsapparat og definisjonssammenhenger. Spesielt benytter MODAG kryssl\u00f8pssammenhenger, som ogs\u00e5 st\u00e5r sentralt i det norske nasjonalregnskapet. Disse sammenhengene knytter p\u00e5 det mest detaljerte niv\u00e5et i modellen tilgang og anvendelse av produktene til ulike aktiviteter i \u00f8konomien, slik som produksjon og bruk av produkter til produktinnsats og forbruk. I s\u00e5 m\u00e5te er MODAG forankret i en norsk tradisjon med kalibrerte kryssl\u00f8psmodeller som g\u00e5r tilbake til midten av forrige \u00e5rhundre. 1 For \u00e5 vurdere utviklingen lenger fram i tid benytter Finansdepartementet og Statistisk sentralbyr\u00e5 den generelle likevektsmodellen MSG. I MSG legges det s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00e5 beskrive hvordan fordelingen av tilgangen p\u00e5 produksjonsressurser til ulike anvendelser og dermed mellom n\u00e6ringer p\u00e5virkes av alternative baner for innretningen av finanspolitikken med videre i et langsiktig perspektiv. Stabiliseringspolitiske problemstillinger knyttet til utviklingen i ledighet, inflasjon og kapasitetsutnytting mer generelt kan imidlertid ikke belyses ved hjelp av beregninger p\u00e5 MSG. Til slike problemstillinger er MODAG og KVARTS egnet som hjelpemiddel. 8\n\n\n\n9 Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 MODAG En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi MODAG er samtidig en \u00f8konometrisk modell med vekt p\u00e5 \u00e5 beskrive atferd, idet kryssl\u00f8ps- og regnskapssammenhengene i modellen er supplert med \u00f8konometriske likninger som beskriver hvordan akt\u00f8rene i (deler av) \u00f8konomien tenderer til \u00e5 oppf\u00f8re seg. Tidsserier fra nasjonalregnskapet de siste 30 \u00e5rene er hovedkilden for bestemmelsen av parametrene i de \u00f8konometriske atferdsrelasjonene. Parametrene er bestemt slik at modellens likninger skal passe godt til nasjonalregnskapstallenes beskrivelse av den historiske utviklingen samtidig som adferdssammenhengene er forankret i \u00f8konomisk teori. Dette betyr at en bruker historien slik nasjonalregnskapet og annen statistikk beskriver den til \u00e5 avdekke strukturer i \u00f8konomien som deretter brukes for \u00e5 si noe om framtiden. En slik tiln\u00e6rming er fornuftig dersom strukturene i \u00f8konomien og i modellen er stabile over tid. Sammenhengene kan imidlertid endre seg. Den s\u00e5kalte Lucas-kritikken (Lucas 1976) konkretiserer dette ved \u00e5 ta utgangspunkt i at akt\u00f8rene i en \u00f8konomi velger sine handlinger ut i fra optimaliserende atferd og rasjonelle forventninger om framtiden. Om forventningene endres for eksempel p\u00e5 grunn av politiske vedtak vil akt\u00f8rene endre sin atferd og dermed kan sammenhenger i modellen bryte sammen om forventningene ikke er modellert riktig. I s\u00e5 fall kan ikke modellen benyttes til \u00e5 analysere virkninger av det aktuelle vedtaket. Dersom relasjonene i en \u00f8konometrisk modell er invariante overfor politikkendringen, kan imidlertid modellen benyttes til \u00e5 analysere virkningene av denne endringen. 2 Ericsson og Irons (1995) gjennomg\u00e5r den meget omfattende litteraturen omkring Lucas-kritikken, med spesiell vekt p\u00e5 tester av kritikkens empiriske relevans. De finner knapt noen empiriske unders\u00f8kelser som gir st\u00f8tte for kritikken. En rekke studier utf\u00f8rt i Norges Bank og Statistisk sentralbyr\u00e5 har testet den empiriske relevansen av Lucas-kritikken p\u00e5 norske data, se for eksempel Boug (1999a,b), Boug m.fl. (2002, 2005, 2006a og 2006b), Brodin og Nymoen (1992), B\u00e5rdsen m.fl. (2002), Naug og Nymoen (1996), Naug (1999) og Svendsen (1995, 1996 og 1998). Ingen av disse studiene finner st\u00f8tte for at akt\u00f8rene handler p\u00e5 grunnlag av modellbaserte forventninger. Atferdsrelasjonene i MO- DAG legger derfor ikke til grunn en slik forventningsdannelse. Relasjonene er imidlertid konsistente med at akt\u00f8rene handler p\u00e5 grunnlag av databaserte forventninger om framtidig inntekt, produksjon, og s\u00e5 videre. En slik atferd kan v\u00e6re optimal dersom det er (store) kostnader forbundet med \u00e5 innhente og bearbeide informasjon. For \u00f8vrig tester en alltid stabiliteten i de \u00f8konometriske 2 Lucas-kritikken er et tilfelle av mangel p\u00e5 autonomi i forhold til endringer i det \u00f8vrige systemet, se Haavelmo (1944). 9\n\n\n\n10 En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 sammenhengene i MODAG slik at en er sikker p\u00e5 at de i tillegg til \u00e5 v\u00e6re teorikonsistente ogs\u00e5 er konsistente med data over hele estimeringsperioden. 3 Det er flere eksempler p\u00e5 at store samfunnsendringer verken har endret strukturen eller parametrene i MODAG i vesentlig grad. De fleste relasjonene i MO- DAG har for eksempel overlevd OPECs oljereguleringer p\u00e5 1970-tallet, opphevelsen av kreditt- og boligreguleringene p\u00e5 1980-tallet og endringene i det pengepolitiske regimet p\u00e5 1990-tallet og i Opphevelsen av boligreguleringene medf\u00f8rte at boligmarkedet m\u00e5tte modelleres p\u00e5 en m\u00e5te som tok hensyn til dereguleringene. Tilsvarende gjorde fristillingen av kredittmarkedene at relasjonen for privat konsum m\u00e5tte respesifiseres. Disse regimeendringene har dermed f\u00e5tt betydelige konsekvenser for de relasjonene det gjelder, men ikke for modelleringen av andre omr\u00e5der av \u00f8konomien. En fordel med en disaggregert modell som MODAG, er at en i nettopp slike tilfelle kan studere betydningen av strukturendringer i deler av \u00f8konomien, mens en kan la beskrivelsen av andre deler av \u00f8konomien forbli uendret. Innenfor en mer aggregert modell vil en ikke p\u00e5 samme m\u00e5te kunne vurdere betydningen av strukturelle endringer p\u00e5 avgrensede omr\u00e5der av \u00f8konomien. Mens utformingen av de langsiktige sammenhengene i modellen er basert p\u00e5 \u00f8konomisk teori, er tilpasningen mot langtidssammenhengene i stor grad bestemt av f\u00f8yning til data. Tregheter i tilpasningen inneb\u00e6rer at det kan ta relativt lang tid f\u00f8r effektene av ytre sjokk (endringer i eksogene variable) fullt ut blir i samsvar med langtidssammenhengene. MODAG er dermed en dynamisk modell, hvor b\u00e5de st\u00f8rrelse og fortegn p\u00e5 beregningsresultatene vil kunne avhenge av hvilken tidshorisont en legger til grunn. I tillegg vil virkninger av ytre sjokk kunne avhenge av det initiale forl\u00f8pet (referansebanen) for \u00f8vrige variable i modellen. Begge disse forholdene m\u00e5 det tas hensyn til n\u00e5r en presenterer resultater fra beregninger p\u00e5 modellen. Resten av dette kapitlet er disponert som f\u00f8lger: Avsnitt 1.1 gir en oversikt over de sentrale atferdssammenhengene i MODAG. Avsnitt 1.2 viser hvordan modellen kan gis en framstilling som korresponderer med enkle teorimodeller som nyttes i grunnkurs i makro\u00f8konomi, og som samtidig viser at modellen er i tr\u00e5d med hva som i mange \u00e5r har v\u00e6rt gjeldende standard i makro\u00f8konomisk teori. I disse avsnittene ses det bort fra tilpasningstregheter og modellens disaggregerte 3 En slik testing er i samsvar med Lucas og Sargents (1978) syn om at: \"Yet the question of whether a particular model is structural is an empirical one, not a theoretical one. If the macroeconomic models had compiled a record of parameter stability... one would be skeptical as to the importance of prior theoretical objections of the sort we have raised\". 10\n\n\n\n12 En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Sosiale og \u00f8konomiske studier Sentrale atferdssammenhenger i MODAG \u00d8konomiske modeller gir forenklede beskrivelser av sammenhengene i \u00f8konomien. Dette gjelder ogs\u00e5 MODAG, selv om modellen p\u00e5 mange omr\u00e5der er sv\u00e6rt detaljert sammenliknet med andre makro\u00f8konomiske modeller. De \u00f8konomiske mekanismene i modellen skiller seg ikke vesentlig fra hva en finner i makro\u00f8konometriske modeller for andre land, jf. for eksempel Danmarks Statistiks modell ADAM (se Dam, 1996). Den disaggregerte strukturen og koblingen mot nasjonalregnskapet bidrar til at beskrivelsen av real\u00f8konomien st\u00e5r sentralt i modellen. Beskrivelsen av ettersp\u00f8rsel, produksjon og priser i produktmarkedet er relativt detaljert. Ogs\u00e5 tilbuds- og ettersp\u00f8rselssiden p\u00e5 arbeidsmarkedet er forholdsvis inng\u00e5ende modellert, selv om modellen ikke skiller mellom ulike typer arbeidskraft. 4 Beskrivelsen av tilpasningen i finansmarkedene er mindre detaljert, men inntektsstr\u00f8mmer knyttet til fordrings- og gjeldsbeholdninger bestemmes i modellen. Modelloversikten i figur viser pris- og kvantumssiden i hver av de tre hovedmarkedene og de viktigste sammenhengene mellom dem. Figur MODAG - sammenhenger mellom pris- og kvantumssiden i de ulike markedene Finans - Finansielle Renter og markedene balanser valutakurser Produkt - markedet Produksjon (ettersp\u00f8rsel, kapasitets - utnytting, produktivitet) Priser Arbeids - markedet Arbeidsledighet (sysselsetting, arbeidstilbud) L\u00f8nn 4 En modellversjon der arbeidskraften er oppdelt etter utdanningsniv\u00e5 ble benyttet i spesialanalyser av arbeidsmarkedsforhold, se Bj\u00f8rnstad m.fl. (2002) og Bj\u00f8rnstad og Skjerpen (2002). 12\n\n\n\n13 Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 MODAG En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Figuren illustrerer hvordan modellen inneb\u00e6rer stor grad av interaksjon mellom de ulike markedene, b\u00e5de p\u00e5 pris- og kvantumssiden. Samtidig er det selv p\u00e5 dette forenklingsniv\u00e5et noen sammenhenger som er viktigere enn andre, og som dermed bestemmer en hovedstruktur markert med brede, gr\u00e5 piler i figuren. Hovedstrukturen inneb\u00e6rer at priser sammen med renter, valutakurser og l\u00f8nninger bestemmer ettersp\u00f8rselen fra privat konsum og investeringer samt fra utlandet. Den offentlige ettersp\u00f8rselen er eksogen i MODAG. Ettersp\u00f8rselen bestemmer produksjon, sysselsetting og niv\u00e5et p\u00e5 arbeidsledigheten. Endringene i ledigheten virker i neste omgang inn p\u00e5 l\u00f8nnsdannelsen, som deretter p\u00e5virker prissettingen og dermed f\u00f8rer til ytterligere endringer i ettersp\u00f8rsel og produksjon. Effektene av eksogene sjokk vil avhenge av disse samspillseffektene, som f\u00f8rst og fremst involverer variablene i produkt- og arbeidsmarkedet. I MODAG er produsentatferden hovedsakelig karakterisert ved at bedriftene har en viss markedsmakt, som de benytter til \u00e5 sette prisene p\u00e5 sine produkter. Produksjonen bestemmes deretter av innenlandsk og utenlandsk ettersp\u00f8rsel samt av hvordan prissettingen hos norske produsenter p\u00e5virker fordelingen av ettersp\u00f8rselen p\u00e5 norske og utenlandske produkter. Beskrivelsen av bedriftenes prissetting tar utgangspunkt i at norske produkter i st\u00f8rre eller mindre grad er imperfekte substitutter med utenlandske produkter. Det betyr at produktene er s\u00e5pass ulike (p\u00e5 grunn av kvalitetsforskjeller, merkevarer, leveringsbetingelser og s\u00e5 videre) at hver bedrift antar at ettersp\u00f8rselen etter sitt produkt kun i en viss grad reduseres dersom de setter opp prisen p\u00e5 produktet. Imperfekte substitutter betyr samtidig at produktene er s\u00e5pass like at bedriftene tar hensyn til prisene p\u00e5 konkurrentenes produkter som de tar for gitt n\u00e5r de bestemmer egne priser. En slik markedsform kalles monopolistisk konkurranse. Produsentene bestemmer prisene p\u00e5 sine produkter ut fra kostnads- og konkurranseforhold og oppfatninger om kundenes prisf\u00f8lsomhet slik at fortjenesten maksimeres. Omsatt kvantum bestemmes av hvordan ettersp\u00f8rselen tilpasses de satte prisene. Ved prissettingen tar dermed bedriftene hensyn til at ettersp\u00f8rsel rettet mot egen produksjon b\u00e5de vil avhenge av prisen p\u00e5 eget produkt og prisene p\u00e5 konkurrerende, utenlandske produkter. Antakelsene om monopolistisk konkurranse inneb\u00e6rer at prisene p\u00e5 norske produkter til eksport- og hjemmemarkedene i modellen bestemmes som et p\u00e5slag p\u00e5 bedriftenes variable kostnader. P\u00e5slaget vil \u00f8ke ved pris\u00f8kninger p\u00e5 konkurrerende utenlandske produkter. For enkelte produkter vil i tillegg \u00f8kt kapasitetsutnytting for eksempel p\u00e5 grunn av \u00f8kt ettersp\u00f8rsel bidra til \u00f8kte priser utover det som f\u00f8lger av \u00f8kningen i kostnader og konkurrentpriser. I tillegg virkninger p\u00e5 kostnadsp\u00e5slaget ved bedriftenes prissetting, vil prisutviklingen i utlandet p\u00e5virke bedriftenes kostnader til importert produktinnsats. Importprisene gir ogs\u00e5 et direkte bidrag til prisene p\u00e5 sluttanvendelser, det vil si 13\n\n\n\n14 En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 konsum og investeringer. Importprisutslaget vil avhenge av importinnholdet i de ulike delene av innenlandsk ettersp\u00f8rsel. Kostnadene for innenlandske produsenter vil ogs\u00e5 avhenge av l\u00f8nningene. For et gitt niv\u00e5 p\u00e5 arbeidsledigheten bestemmes l\u00f8nningene slik at l\u00f8nnskostnadenes utgj\u00f8r en fast andel av samlet verdiskaping i industrien. Lavere arbeidsledighet vil imidlertid, gjennom styrket forhandlingsposisjon for arbeidstakerorganisasjonene og \u00f8kt konkurranse om arbeidskraften, bidra til \u00e5 \u00f8ke l\u00f8nnskostnadsandelen. En gitt endring i ledighetsraten har sterkere effekt p\u00e5 l\u00f8nningene jo lavere ledighetsraten er i utgangspunktet. L\u00f8nnsdannelsen i skjermede n\u00e6ringer bestemmes i hovedsak av l\u00f8nnsutviklingen i den l\u00f8nnsledende industrisektoren, men forhold som p\u00e5virker realinntektsutviklingen for l\u00f8nnstakere konsumpriser og skatteniv\u00e5 har ogs\u00e5 en viss betydning. Arbeidsledigheten bestemmes av differansen mellom tilbud og ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft. Arbeidstilbudet er i f\u00f8rste rekke bestemt av demografiske variable, arbeidsledigheten og andre variable som fanger opp hvor lett det er \u00e5 f\u00e5 jobb, men ogs\u00e5 reall\u00f8nn (og reelle trygdeytelser for eldre arbeidstakere) etter skatt har betydning. Bedriftenes ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft er bestemt av niv\u00e5et p\u00e5 produksjonen og avveiningen mellom bruk av arbeidskraft og andre produksjonsfaktorer, der \u00f8kt reall\u00f8nn trekker i retning av redusert sysselsetting. Dette gir til sammen to ulike sammenhenger mellom reall\u00f8nn og ledighet: (i) L\u00f8nnsdannelsen, som gir h\u00f8yere reall\u00f8nn jo lavere arbeidsledigheten er, og (ii) tilbudet av og ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft, som inneb\u00e6rer h\u00f8yere arbeidsledighet lavere nettoettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft jo h\u00f8yere reall\u00f8nna er. De to sammenhengene bestemmer arbeidsledigheten slik at det er samsvar mellom reall\u00f8nnsniv\u00e5et som f\u00f8lger av l\u00f8nnsdannelsen og reall\u00f8nnsniv\u00e5et som er forenlig med prissettingen og nettoettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft. Dersom ledigheten kommer under dette niv\u00e5et, ville l\u00f8nnsdannelsen inneb\u00e6re et h\u00f8yere reall\u00f8nnsniv\u00e5. H\u00f8yere reall\u00f8nnsniv\u00e5 vil imidlertid bidra til \u00e5 redusere ettersp\u00f8rselen etter arbeidskraft og ledigheten vil \u00f8ke til det igjen er samsvar mellom reall\u00f8nnsniv\u00e5 forenlig med l\u00f8nnsdannelsen og foretakenes prissetting og arbeidskraftsettersp\u00f8rsel. 5 5 Ledighet som skyldes at reall\u00f8nningene tilpasses p\u00e5 et niv\u00e5 som er h\u00f8yere enn det som gir full sysselsetting, benevnes ofte som klassisk arbeidsledighet. Ledighet p\u00e5 grunn av manglende samsvar mellom arbeidstakernes kvalifikasjoner (i vid forstand) og bedriftenes behov, s\u00e5kalt strukturledighet, kan sees som en variant av dette. I tillegg kan MODAG ha s\u00e5kalt keynesiansk arbeidsledighet, det vil si ledighet som skyldes at ettersp\u00f8rselen i produktmarkedet er for lav fordi priser og l\u00f8nninger er stive nedover, men bare som et kort- og mellomlangsiktig fenomen, inntil priser og l\u00f8nninger har tilpasset seg slik at produktmarkedet igjen er i likevekt. 14\n\n\n\n15 Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 MODAG En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Norsk produksjon for eksport- og hjemmemarkedet bestemmes av forholdet mellom norske og utenlandske priser og av utenlandsk og innenlandsk ettersp\u00f8rsel. Innenlandsk ettersp\u00f8rsel og prisforholdet mellom norske og utenlandske produktvarianter vil ogs\u00e5 bestemme importen av ulike produkter. Innenlandsk ettersp\u00f8rsel kan deles i husholdningenes konsum og boliginvesteringer, bedriftenes investeringer og produktinnsats og offentlig ettersp\u00f8rsel. Offentlig ettersp\u00f8rsel, samt investeringer i en del energirelatert n\u00e6ringsvirksomhet, blir ikke forklart av modellen, men gis i stedet eksogent. Bedriftenes tilpasning av realkapital gjennom realinvesteringer og ettersp\u00f8rsel etter produktinnsats bestemmes av niv\u00e5et p\u00e5 produksjonen og relative faktorpriser. Med vedvarende arbeidsledighet vil det alltid v\u00e6re personer i arbeidsstyrken som \u00f8nsker \u00e5 jobbe til en gitt reall\u00f8nn, men som likevel ikke blir sysselsatt. Reall\u00f8nnsniv\u00e5et vil dermed ikke fullt ut representere personers avveining mellom konsum og fritid, og husholdningenes ettersp\u00f8rsel vil dermed avhenge av kapasitetsutnyttelsen i \u00f8konomien og tilh\u00f8rende inntektsendringer. I tillegg vil husholdningenes ettersp\u00f8rsel avhenge av realrenta etter skatt. Modellen inneholder dermed en inntektsmultiplikator, slik en finner i tradisjonelle Keynesmodeller. Dette inneb\u00e6rer at \u00f8kt inntekt gir \u00f8kt ettersp\u00f8rsel, som gir \u00f8kt produksjon, som igjen gir \u00f8kt inntekt og ytterligere \u00f8kninger i ettersp\u00f8rsel og produksjon. Sjokk i en av disse st\u00f8rrelsene vil sette i gang en prosess som konvergerer mot en ny likevekt etter hvert som \u00f8kte skatter og avgifter, \u00f8kt sparing og \u00f8kt import reduserer \u00f8kningene i ettersp\u00f8rsel, produksjon og inntekter. P\u00e5 kort sikt blir inntektsmultiplikatoren i MODAG forsterket av at reall\u00f8nningene drives opp p\u00e5 grunn av lavere arbeidsledighet. Etter hvert vil imidlertid \u00f8kt reall\u00f8nn svekke konkurranseevnen s\u00e5 mye at multiplikatorprosessen reverseres noe. I MODAG er det alts\u00e5 et samspill mellom bedriftenes atferd og atferden til andre akt\u00f8rer i \u00f8konomien som bestemmer produksjon, sysselsetting, priser og l\u00f8nninger. I dette samspillet har akt\u00f8rene ulik rollefordeling med hensyn til hvilke handlingsparametere de har kontroll over. Arbeidstakerne bestemmer arbeidstilbudet p\u00e5 grunnlag av l\u00f8nn og ledighet. Forhandlinger mellom arbeidstakerog arbeidsgiverorganisasjoner bestemmer l\u00f8nningene p\u00e5 grunnlag av priser og arbeidsledighet. Bedriftene setter prisene p\u00e5 grunnlag av l\u00f8nningene. Kundene i produktmarkedet bestemmer ettersp\u00f8rselen og dermed produksjonen p\u00e5 grunnlag av prisene. Bedriftenes ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft bestemmer sysselsettingen, som sammen med arbeidstilbudet bestemmer arbeidsledigheten. I tidligere versjoner av MODAG ble valutakurs og rente bestemt utenfor modellen som eksogene variable. Overgangen fra valutakursm\u00e5l til fleksibelt inflasjonsm\u00e5l for pengepolitikken i 2001 inneb\u00e6rer imidlertid at den \u00f8konomiske utviklingen i st\u00f8rre grad p\u00e5virker valutakursen, og rente- og valutakursbevegelsene etter 2001 har v\u00e6rt markerte. Eksempelvis har endringer i styringsrenten i 15\n\n\n\n16 En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 tillegg til \u00e5 ha p\u00e5virket inflasjonen og aktivitetsniv\u00e5et gjennom virkninger p\u00e5 innenlandsk ettersp\u00f8rsel, ogs\u00e5 virket gjennom endringer i valutakursen. MODAG har derfor blitt utvidet med en sammenheng hvor valutakursen mellom norske kroner og euro blir bestemt av forskjellen i konsumpriser og realrenter mellom Norge og euroomr\u00e5det. Med endogen valutakurs m\u00e5 ogs\u00e5 nominell rente v\u00e6re endogen. Hvis ikke s\u00e5 f\u00e5r sjokk i inflasjonen betydelige konsekvenser for realrenta. En sammenheng som knytter rentefastsettelsen til inflasjon og ledighetsniv\u00e5 er derfor ogs\u00e5 innarbeidet i modellen. En annen mulighet er \u00e5 holde realrenta eksogen i modellanalyser. Rente- og valutakursbestemmelsen i modellen er sv\u00e6rt usikker. Oppfatninger av hva som representerer gode forklaringssammenhenger revurderes stadig i lys av l\u00f8pende statistikk, og de norske erfaringene med inflasjonsm\u00e5l og flytende valutakurs er begrensede. I lys av at valutakursbestemmelsen har stor betydning for totalegenskapene til modellen, m\u00e5 det tas forbehold om dette ved modellberegninger. For \u00e5 belyse betydningen av endogen rente og valutakurs er virkningsberegningene i kapittel 2 og kapittel 9 gjennomf\u00f8rt med b\u00e5de endogen og eksogen rente og valutakurs. Realvalutakursen er forholdet mellom prisniv\u00e5et i Norge og et annet land, m\u00e5lt i samme valuta. Dersom prisniv\u00e5et m\u00e5lt i samme valuta er det samme i de to landene, er realvalutakursen en. Internasjonal handel og konkurranse trekker i retning av at realvalutakursen ikke vil avta eller \u00f8ke systematisk over tid. Valutakursbestemmelsen i MODAG tar i tr\u00e5d med dette utgangspunkt i at realvalutakursen p\u00e5 lang sikt vil v\u00e6re relativt stabil for et gitt niv\u00e5 p\u00e5 norsk realrente i forhold til realrenta i euroomr\u00e5det og en gitt inflasjonsforskjell mellom Norge og euroomr\u00e5det. De bilaterale kursene mellom euro og andre valutaer er eksogene og blir bestemt utenfor modellen. Det inneb\u00e6rer at forholdet mellom norske kroner og andre valutaer i modellen blir bestemt av forholdet mellom norske kroner og euro. En styrking av realvalutakursen gjennom en s\u00e6rnorsk \u00f8kning i kostnader og priser vil svekke norske bedrifters internasjonale konkurranseevne, men for gitt realrentedifferanse og inflasjonsforskjell vil valutakursbestemmelsen i modellen langt p\u00e5 vei gjenopprette konkurranseevnen over tid. Vedvarende \u00f8kt realrente i Norge i forhold til i euroomr\u00e5det, eller et varig h\u00f8yere inflasjonsniv\u00e5, vil imidlertid styrke norske kroner relativt til euro p\u00e5 varig basis, b\u00e5de nominelt og reelt. Kronestyrkingen som f\u00f8lge av \u00f8kt rente i Norge kommer som f\u00f8lge av at internasjonale investorer plasserer en st\u00f8rre andel av portef\u00f8ljene sine i norske kroner. Kapitalinngangen reflekterer at reduserte driftsregnskapsoverskudd som f\u00f8lge av sterkere realvalutakurs og svekket norsk konkurranseevne skaper behov for \u00f8kt nettooppl\u00e5ning fra utlandet. At \u00f8kt inflasjon styrker realkronekursen 16\n\n\n\n17 Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 MODAG En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi p\u00e5 lang sikt, betyr at internasjonale investorer krever en h\u00f8yere risikopremie for \u00e5 investere i norske kroner n\u00e5r Norge er alene om \u00e5 oppleve \u00f8kt inflasjon. I MODAG blir pengemarkedsrenta bestemt av utviklingen i ledighetsraten og inflasjonen m\u00e5lt ved veksten i konsumprisindeksen justert for avgifter og uten energivarer (KPI-JAE). H\u00f8y inflasjon gir isolert sett et h\u00f8yt realrenteniv\u00e5, og h\u00f8y ledighet gir et lavt realrenteniv\u00e5. Sammenhengen ivaretar dermed forhold som kan antas \u00e5 v\u00e6re retningsgivende for rentefastsettelsen ved et fleksibelt inflasjonsm\u00e5l for pengepolitikken. P\u00e5 lang sikt kan man se for seg at realrenteniv\u00e5et i Norge er bestemt fra et internasjonalt kapitalavkastningskrav, siden kapitalbevegelsene over landegrensene er relativt frie. Det oppn\u00e5s if\u00f8lge denne rentelikningen kun dersom ledighetsraten og inflasjonen er p\u00e5 gitte (likevekts)niv\u00e5er. Alternativt kan modellbrukeren anta eksogen realrente, noe som vil si at nominell rente er lik inflasjonsraten pluss en konstant. L\u00f8nnsdannelsen i MODAG tar utgangspunkt i en negativ l\u00f8nnskurvesammenheng mellom ledighet og l\u00f8nnsniv\u00e5 som i Layard, Nickell og Jackman (1991). L\u00f8nnsdannelsen vil dermed isolert sett ikke bidra til normalisering av ledighetsniv\u00e5et i etterkant av et vedvarende ettersp\u00f8rselsjokk slik tilfellet vil v\u00e6re ved en negativ Phillipskurvesammenheng mellom ledighet og l\u00f8nnsvekst. Heller ikke n\u00e5r l\u00f8nnsdannelsessammenhengen kobles sammen med de \u00f8vrige sammenhengene i modellen, vil modellen bestemme noe entydig normalniv\u00e5 for ledigheten. Varige ettersp\u00f8rselssjokk vil gi varige endringer i produksjon, sysselsetting og ledighet. Dette gjelder ogs\u00e5 dersom nominell rente og valutakurs er eksogen. I tr\u00e5d med dette vil varige endringer i finanspolitikken ha varige effekter p\u00e5 sysselsetting og ledighet. Ved bruk av modellen vil det derfor v\u00e6re et vurderingssp\u00f8rsm\u00e5l om innretningen av finanspolitikken i referansebaner eller i virkningsberegninger er forenlig med en balansert utvikling i \u00f8konomien. Kravet om balansert utvikling inneb\u00e6rer at innretningen av finanspolitikken, b\u00e5de i referanseforl\u00f8p og virkningsberegninger, er forenlig med langsiktig balanse i offentlige finanser og utenriks\u00f8konomien. Videre m\u00e5 en ogs\u00e5 ta stilling til om ettersp\u00f8rselsutviklingen er forenlig med en balansert utvikling i kapasitetsutnyttelse, sysselsetting og ledighet. Mekanismene som bidrar til normalisering av kapasitetsutnyttelsen etter ettersp\u00f8rselssjokk vil i MODAG v\u00e6re svake uten tilpasninger av finanspolitikken. Dette kan reflektere at finanspolitikken har bidratt til \u00e5 stabilisere kapasitetsutnyttelsen i \u00f8konomien i den perioden modellen er tallfestet for. De stabiliserende mekanismene i andre deler av \u00f8konomien ville trolig v\u00e6rt sterkere dersom finanspolitikken hadde v\u00e6rt mindre stabiliserende. Det er s\u00e6rlig l\u00f8nnsdannelsen som kunne v\u00e6rt annerledes, siden koordineringen mellom fagforbund og arbeidsgivere og industriens l\u00f8nnsledende rolle er vanskeligere med store 17\n\n\n\n18 En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 svingninger i konjunkturene. Med mer desentralisert l\u00f8nnsdannelse ville trolig l\u00f8nnsresponsen etter ettersp\u00f8rselsendringer ha v\u00e6rt st\u00f8rre, noe som hadde virket mer stabiliserende p\u00e5 kapasitetsutnyttelsen. I tr\u00e5d med dette m\u00e5 det tas forbehold om MODAGs stabilitet ved endringer i finanspolitikken som over tid bidrar til \u00e5 \u00f8ke eller redusere kapasitetsutnyttingen betydelig. Niv\u00e5ene p\u00e5 kapasitetsutnyttingen som truer modellens stabilitet er usikre. I MODAG bestemmes nominelt l\u00f8nnsniv\u00e5 med utgangspunkt i produsentreall\u00f8nn i konkurranseutsatt n\u00e6ringsliv. Produsentreall\u00f8nna m\u00e5ler l\u00f8nnsniv\u00e5et i forhold til bedriftenes produktpriser og er et m\u00e5l p\u00e5 konkurranseevnen, mens konsumreall\u00f8nna viser l\u00f8nnsniv\u00e5et i forhold til prisen p\u00e5 konsumgoder og er et m\u00e5l p\u00e5 kj\u00f8pekraften til l\u00f8nnstakerne. Koblingen av l\u00f8nnsbestemmelsen mot produsentreall\u00f8nna, og ikke konsumentreall\u00f8nna, inneb\u00e6rer at inflasjonen m\u00e5lt ved konsumprisveksten ikke har direkte betydning for l\u00f8nnsveksten. Uten kronekursbevegelser vil l\u00f8nnsveksten og norsk inflasjon bestemmes av pris- og produktivitetsveksten i konkurranseutsatte n\u00e6ringer, det vil si n\u00e6ringer som konkurrerer med utenlandsk produksjon p\u00e5 eksport- og hjemmemarkedene. Med samme produktivitetsutvikling i Norge som i utlandet, vil innenlandsk inflasjon gjennom l\u00f8nnsdannelsen i konkurranseutsatt sektor v\u00e6re knyttet til inflasjonen i utlandet. Et inflasjonsm\u00e5l om lag p\u00e5 niv\u00e5 med inflasjonsm\u00e5let hos handelspartnerne vil dermed v\u00e6re forenlig med stabil kronekurs. Antakelsen om kj\u00f8pekraftsparitet som ligger til grunn for valutakursbestemmelsen i MODAG inneb\u00e6rer begrensninger p\u00e5 muligheter for \u00e5 p\u00e5virke inflasjonen p\u00e5 varig basis gjennom renteendringer. Inflasjonsm\u00e5let er s\u00e5ledes konsistent med antakelsen om kj\u00f8pekraftparitet s\u00e5 lenge inflasjonsm\u00e5let i Norge og i euroomr\u00e5det er om lag p\u00e5 samme niv\u00e5 og \u00f8konomien ikke utsettes for varige s\u00e6rnorske inflatoriske eller deflatoriske krefter. Ved s\u00e6rnorske inflatoriske eller deflatoriske krefter inneb\u00e6rer imidlertid kj\u00f8pekraftsparitetsantakelsen at pengepolitikken vil ha begrensede muligheter til \u00e5 bringe inflasjonen til samme niv\u00e5 som i euroomr\u00e5det. Det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 tenke seg at slike s\u00e6rnorske inflatoriske eller deflatoriske krefter kan vare s\u00e6rlig lenge. Men siden varige ettersp\u00f8rselsendringer har varige konsekvenser for kapasitetsutnytting, sysselsetting og ledighet, vil varig ekspansiv finanspolitikk imidlertid illustrere nettopp denne egenskapen i MO- DAG. Selv om l\u00f8nnsdannelsen er karakterisert ved en l\u00f8nnskurve, bidrar kronekursbestemmelsen i MODAG at modellen som helhet har Phillipskuveegenskaper med en negativ sammenheng mellom inflasjons- og ledighetsniv\u00e5. Varige endringer i ledigheten, for eksempel gjennom ekspansiv finanspolitikk, vil f\u00f8re til varige endringer i inflasjonen. Mekanismen er f\u00f8lgende: Lavere ledighet \u00f8ker l\u00f8nnsveksten for \u00e5 bringe produsentreall\u00f8nna opp. De \u00f8kte l\u00f8nnskostnadene veltes over til konsumprisene og \u00f8ker inflasjonen. Kj\u00f8pekraftsparitet i valuta- 18\n\n\n\n19 Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 MODAG En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi kursbestemmelsen f\u00f8rer s\u00e5 til en depresierende kronekurs, noe som reduserer produsentreall\u00f8nna. Men if\u00f8lge l\u00f8nnsdannelsen skal fortsatt produsentreall\u00f8nna \u00f8ke, slik at den h\u00f8yere l\u00f8nnsveksten opprettholdes. Dermed blir ogs\u00e5 den h\u00f8yere inflasjonen og depresieringsraten opprettholdt. I tr\u00e5d med dette vil innfasing av realavkastningen fra Statens Pensjonsfond Utland gjennom en varig mer ekspansiv finanspolitikk if\u00f8lge MODAG medf\u00f8re et h\u00f8yere inflasjonsniv\u00e5 i Norge enn i euroomr\u00e5det MODAG som en stilisert teorimodell Gjennom de siste \u00e5rene har det blitt lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 \u00e5 knytte makro\u00f8konomiske modellresonnementer til eksplisitte antakelser om atferden i produkt- og arbeidsmarkedene. Kravet om at de makro\u00f8konomiske analysene skulle ha et klarere \"mikro\u00f8konomisk fundament\" har f\u00f8rt til at en har lagt mindre vekt p\u00e5 betydningen av nominelle stivheter i priser og l\u00f8nninger for \u00e5 forklare varige endringer i arbeidsledigheten. De sentrale sammenhengene for l\u00f8nnsdannelse, prissetting og produktettersp\u00f8rsel i MODAG er i hovedtrekk i samsvar med den mikrobaserte teorimodellen i Layard, Nickell og Jackman (1991), heretter omtalt som LNJ, se ogs\u00e5 Holden (1996). Figur gir en framstilling av MODAG-sammenhenger i tr\u00e5d med denne modellen. Senere skal vi se hvordan langsiktsegenskapene blir p\u00e5virket av \u00e5 inkludere valutakursbestemmelsen. Alle variable som angis med store bokstaver m\u00e5les p\u00e5 logaritmisk form. En likningsversjon av modellen er presentert i vedlegg 1.A. 6 6 Det m\u00e5 understrekes at denne enkle m\u00e5ten \u00e5 presentere MODAG p\u00e5 kun fanger opp noen sider av modellen. Framstillingen her er valgt fordi den er i grunnleggende korrespondanse med LNJ-modellen, og fordi den f\u00e5r fram viktige egenskaper ved MODAG. 19\n\n\n\n20 En makro\u00f8konomisk modell for norsk \u00f8konomi Sosiale og \u00f8konomiske studier 111 Figur En forenklet framstilling av likevekt p\u00e5 produkt- og arbeidsmarkedet P B A Den aggregerte prissettingskurven Bedriftenes prissettingskurve Den aggregerte produktettersp\u00f8rselskurven W-P Q B A L\u00f8nnskurven Arbeidsledighet Ettersp\u00f8rselskurven etter arbeidskraft NT N Produktmarkedet Den \u00f8vre delen av figur viser produktmarkedet, med prisen (P) langs den vertikale aksen og produksjonen (Q) langs den horisontale. Beskrivelsen av ettersp\u00f8rselen i produktmarkedene svarer i hovedsak til beskrivelsen i l\u00e6reboksframstillinger av Keynes-modellen. Den fallende, heltrukne linjen angir sammenhengen mellom ettersp\u00f8rselen rettet mot norsk produksjon og norske produsentpriser for gitt prisniv\u00e5 for utenlandske produkter regnet i norske kroner. Den tar hensyn til at \u00f8kt ettersp\u00f8rsel betyr \u00f8kt produksjon, \u00f8kt inntekt og ytterligere \u00f8kt ettersp\u00f8rsel; den aggregerte ettersp\u00f8rselskurven er alts\u00e5 flatere enn det som f\u00f8lger av prisf\u00f8lsomheten i ettersp\u00f8rselen alene. Beskrivelsen av produsenttilpasningen tar i tr\u00e5d med framstillingen i avsnitt 1.1 utgangspunkt i prissetting under monopolistisk konkurranse. Som en forenkling 20\n\n langs den vertikale aksen og produksjonen (Q) langs den horisontale.\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a0da13d-53e6-44d2-b701-e1721abba012"}
+{"url": "http://monamono.blogspot.com/2011/04/out-of-my-head-shawlette-pattern.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:32Z", "text": "## tirsdag 12. april 2011\n\n#### 23 kommentarer:\n\nUtrolig flott sjal\n\n 12. april 2011 kl. 22:50 \n\n\n\n\n\nSassas mamma sa...\n\nNydelig sjal\\! Takk for at du deler m\u00f8nsteret :)\n\n 12. april 2011 kl. 22:53 \n\n\n\n\n\nGratulerer med ferdig m\u00f8nster p\u00e5 det lekre sjalet ditt\\! Har hatt lyst til \u00e5 dikte noe tilsvarende en stund, men n\u00e5 som jeg har sett ditt sp\u00f8rs det om jeg klarer \u00e5 komme over prestasjonsangsten ;)\n\nMmmarianne/FruJohansen sa...\n\nTusen takk for at du lager og deler\\! :-) Har lasta ned og legger opp asap\\!\n\n\n\n\n\nIngrid sa...\n\nGratulerer med ferdig m\u00f8nster =) Sjalet er nydelig\\!\n\n 13. april 2011 kl. 09:12 \n\n\n\n\n\nMarianne sa...\n\nFantastisk at du deler\\! \nSjalet er s\u00e5 vakkert\\! \nN\u00e5 er det lagret p\u00e5 min maskin\\! \nTusen, tusen takk\\!\n\n 13. april 2011 kl. 09:51 \n\n\n\n\n\ngyldenkron sa...\n\nJippi\\!\\!\\! N\u00e5 er det klart til \u00e5 strikkes av alle de som har lagt det i k\u00f8en sin. Tenk, over 700 hjerter p\u00e5 ravelry allerede. Du er superflink\n\n\n\nduBed\u00e5re sa...\n\nFabelaktig\\! Lekkert sjal, utrolig at du klarer \u00e5 lage oppskrift p\u00e5 sjal\\! Den koden har jeg ikke knekt enda. \n \nOg g\u00f8y og velfortjent at s\u00e5 mange liker dette p\u00e5 ravelry. Grattis\\!\n\n 13. april 2011 kl. 10:20 \n\n\") \n\nems:-) sa...\n\nVeldig flott\\!\\!\\!\n\n 13. april 2011 kl. 15:30 \n\n\n\n\n\nSmarie sa...\n\n\u00c5hhh...det er jo bare r\u00e5lekkert ;o) M\u00f8nster er printet ut...skal finne frem deilig garn som skal bli sjal til meg selv. Dyktig du er Mono. Og tusen takk for at du deler. Klem\n\n 13. april 2011 kl. 17:04 \n\n\n\n\n\nKaninen sa...\n\nS\u00e5 snilt av deg \u00e5 dele oppskriften\\! \nSjalene er jo s\u00e5 lekre, s\u00e5 jeg gleder meg til \u00e5 finne noe passende garn. :)\n\n 13. april 2011 kl. 17:17 \n\n\n\n\n\nPetrine sa...\n\nS\u00e5 flott \\! Dette sjalet kunne eg virkelig ha lyst \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 \\! \n \nTusen takk for du deler :) \n \nklem\n\n 13. april 2011 kl. 17:53 \n\n\n\n\n\ntorirot sa...\n\nNydelig\\! S\u00e5 flink du er :-) Blondem\u00f8nster er ikke min sterke side, men kanskje jeg skulle pr\u00f8ve meg p\u00e5 et lite sjal?\n\n 13. april 2011 kl. 18:07 \n\n\n\n\nDette ble jo supert\\! Grattis\\!\n\n 13. april 2011 kl. 23:29 \n\n\n\n\n\nTamaras sa...\n\nDet var helt nydelig\\!\\!\\! Er det vanskelig?\n\n 19. april 2011 kl. 00:23 \n\n\n\n\n\nTamaras sa...\n\nEr det mulig og f\u00e5 m\u00f8nstret p\u00e5 norsk? Klarer aldri i verden og forst\u00e5 den p\u00e5 engelsk ;-)\n\n 19. april 2011 kl. 01:00 \n\n\n\n\n\nTamaras sa...\n\nOkey da f\u00e5r jeg bare pr\u00f8ve. F\u00f8r ett s\u00e5nt vil jeg og ha :-)\n\n 19. april 2011 kl. 09:51 \n\n\n\n\n\nHege LH sa...\n\nNydelig sjal\\! Veldig fristende \u00e5 pr\u00f8ve seg p\u00e5 dette... ;-)\n\n 19. april 2011 kl. 12:10 \n\n\n\n\n\nTamaras sa...\n\nDer var garnet kj\u00f8pt. N\u00e5 f\u00e5r det bare st\u00e5 til :-)\n\n 19. april 2011 kl. 12:56 \n\n\n\n\n\nHilde sa...\n\nNydelig sja. Tusen takk for at du dele oppskriften med oss. Dette m\u00e5 strikkes :-)\n\n 24. april 2011 kl. 19:48 \n\n\n\n\n\nMaria sa...\n\nJa,dette var super fint. Akkurat slik passform som jeg liker. H\u00e5per jeg greier \u00e5 finne ut noe av det n\u00e5r m\u00f8nsteret er p\u00e5 engelsk da;-)\n\n 5. mai 2011 kl. 10:19 \n\n## Errata - Tempo\\`s Headcoat:\n\n Votter alts\u00e5........ \n\n - Ida og Muskatt\n \n \n Flott pledd i morsdagsgave\\! \n\n - aina : bare aina\n \n Sm\u00e5 glimt av jul i en hektisk hverdag\\! \n\n - Mariannes Hybel\n \n - Foreldremanualen - inspirasjon for deg med barn\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc7666eb-01fc-4d38-823b-4fb1640b716e"}
+{"url": "http://www.medmarkt24.com/no/potensmiddel/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:48Z", "text": "# Kj\u00f8p potensmiddel reseptfritt\n\nVelkommen til kategorien kj\u00f8p potensmiddel. P\u00e5 Medmarkt24.com har du muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe f\u00f8rsteklasses Potensmiddel reseptfritt Du kan bytte mellom merkede legemidler som Pfizer, Lilly Pharma eller velg Bayer HealthCare eller kj\u00f8pe deres billig generisk Potensmiddel. \n \nVi har alltid det nyeste og mest ettertraktede produkter i Potensddel reseptfritt. Potensmiddel kjent som Viagra, Cialis og Levitra eller Kamagra i ulike former som Kamagra Oral Jelly, Kamagra tabletter eller du kan bestille etter v\u00e5rt skj\u00f8nn. Vi tilbyr ikke bare h\u00f8y kvalitet Potensmiddel til akseptable priser, men vi kan fortsatt v\u00e6re utstyrt med r\u00e5d og st\u00f8tte f\u00f8r og etter kj\u00f8pet. For hver potensmidler reseptfritt kan du ogs\u00e5 finne en treffende beskrivelse, som b\u00f8r leses mye p\u00e5 f\u00f8rst.\n\nVi har alltid det nyeste og mest ettertraktede produkter i Potensddel reseptfritt. Potensmiddel kjent som Viagra, Cialis og Levitra eller Kamagra i ulike former som Kamagra Jelly, Kamagra tabletter eller du kan bestille etter v\u00e5rt skj\u00f8nn. Vi tilbyr ikke bare h\u00f8y kvalitet Potensmiddel til akseptable priser, men vi kan fortsatt v\u00e6re utstyrt med r\u00e5d og st\u00f8tte f\u00f8r og etter kj\u00f8pet. For hver potensmidler reseptfritt kan du ogs\u00e5 finne en treffende beskrivelse, som b\u00f8r leses mye p\u00e5 f\u00f8rst.\n\n@medmarkt241\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a346f240-3abe-45f8-a6b1-954188a74849"}
+{"url": "https://www.tripadvisor.dk/Hotel_Review-g189164-d229307-Reviews-Tivoli_Palacio_de_Seteais-Sintra_Sintra_Municipality_Lisbon_District_Central_Portugal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00162-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T15:10:35Z", "text": "Priserne oplyses af vores partnere, og de afspejler den gennemsnitlige v\u00e6relsespris inkl. skatter og faste gebyrer, som vores partnere har kendskab til, og som skal betales p\u00e5 bookingtidspunktet. Du kan finde yderligere oplysninger hos vores partnere.\n\nPriserne oplyses af vores partnere, og de afspejler den gennemsnitlige v\u00e6relsespris inkl. skatter og faste gebyrer, som vores partnere har kendskab til, og som skal betales p\u00e5 bookingtidspunktet. Du kan finde yderligere oplysninger hos vores partnere.\n\nBekr\u00e6ftelse:\n\n\n\nJessica W\n\nWe are not renting a care during our vacation to Portugal. If we stayed at this hotel would we be able to easily walk into town and to the sites? thanks\\!\n\n19 januar 2016|\n\nIt is possible, but when you come back to hotel, you should take a bus or taxi because you have to climb up long slope. But I really recommend to stay this hotel.\n\nBriggs46\n\nWhere in the hotel are the Classic King Suites located, and what is the view from them? Thanks.\n\n10 november 2015|\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00cc3bd7-415c-44d2-ae8f-11464533d4fd"}
+{"url": "http://docplayer.me/4375103-Arsrapport-nhos-arbeidsmiljofond.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:35Z", "text": "\n\n3 3 Forord Arbeidsmilj\u00f8fondet er et strategisk virkemiddel for NHO-fellesskapet til \u00e5 gjennomf\u00f8re satsinger p\u00e5 omr\u00e5der relatert til arbeidsmilj\u00f8 og sykefrav\u00e6r. Utvalg for Arbeidsmilj\u00f8fondet har fulgt opp strategien i sine bevilgninger det innev\u00e6rende \u00e5ret. Prosjekts\u00f8knadene som ble innvilget, er forankret i landsforeninger, regionforeninger eller NHO-S. NHO-fellesskapet skal ha en aktiv rolle i \u00e5 initiere prosjekter. Spesielt har landsforeningene en viktig oppgave med \u00e5 omsette bedriftenes behov i relevante prosjekter og ny kunnskap, som kan komme bransjer og bedrifter til gode. Inkluderende arbeidsliv har v\u00e6rt et viktig satsingsomr\u00e5de for fondet i hele perioden med IA-avtale, og det har v\u00e6rt bevilget en rekke prosjektet knyttet til temaet. Et interessant prosjekt i den sammenheng er Sintefs prosjekt om holdninger og barrierer ved gradering av sykmeldinger som vil v\u00e6re ferdig til neste \u00e5r. En viktig oppgave for Arbeidsmilj\u00f8fondet er \u00e5 st\u00f8tte prosjekter som omhandler kjemisk arbeidsmilj\u00f8 og dokumentasjon for ulike eksponeringer. Det er avgj\u00f8rende at arbeidsgivere har god kunnskap om hvilke eksponeringer de ansatte er utsatt for, og hvordan de ansatte skal f\u00f8lges opp med gode arbeidshelsekontroller. Arbeidsmilj\u00f8fondet har v\u00e6rt den viktigste finansieringskilden for medlemsbedriftene for denne kunnskapen. Utvalg for Arbeidsmilj\u00f8fondet er opptatt av at flest mulig bedrifter skal kunne dra nytte av erfaringene og kunnskapen fra prosjektene. Dette gj\u00f8res gjennom omtale av rapporter og prosjekter i de ulike landsforeningenes kanaler, og gjennom NHOs nettsider. Utvalget har presentasjoner av prosjekter p\u00e5 alle sine m\u00f8ter, og f\u00e5r slik god kjennskap til prosjektene. Tom Ivar Myhre Utvalgets leder 2011\n\n\n\n4 4 Historikk NHOs Arbeidsmilj\u00f8fond Arbeidsmilj\u00f8fondet har siden opprettelsen i 1987 v\u00e6rt blant de st\u00f8rste finansieringskildene for arbeidsmilj\u00f8forskning og -utvikling i norsk arbeidsliv. Fondets prosjekter og resultater har v\u00e6rt til stor nytte for medlemsbedriftene og forbedring av arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 norske arbeidsplasser. Medlemsbedrifter, bransje- og landsforeninger, forskningsinstitusjoner og bedriftshelsetjenester har kunnet s\u00f8ke om midler til prosjekter ved en \u00e5rlig s\u00f8knadsfrist. Siden etableringen har Arbeidsmilj\u00f8fondet st\u00f8ttet forsknings- og utviklingsprosjekter for om lag 600 millioner kroner. Historikk: NHOs Arbeidsmilj\u00f8fond ble opprettet i 1987, med en startkapital p\u00e5 377 millioner kroner. Kapitalen hadde sin opprinnelse fra Sykel\u00f8nnsordningens fond, som ble etablert mellom LO og NHO (N.A.F) under tariffoppgj\u00f8ret i I 1976 ble Folketrygden endret og arbeidstakerne ble sikret full l\u00f8nn under sykdom. Dermed falt form\u00e5let med sykel\u00f8nnsfondet bort. LO og NHO ble enige om \u00e5 avvikle ordningen og midlene ble fordelt mellom de to partene. NHO (N.A.F.) besluttet i 1987 \u00e5 benytte sin del av fondet til \u00e5 etablere et arbeidsmilj\u00f8fond, med form\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte aktiviteter som skulle bidra til \u00e5 forbedre arbeidsmilj\u00f8 og helse i norsk arbeidsliv. Realverdien av fondet ble inntil 2000 vedlikeholdt og \u00e5rlig justert for prisstigningen. I henhold til vedtak i NHOs Arbeidsutvalg i september 1999, i forbindelse med utredningen Arbeidsmilj\u00f8fondets fremtidige bruk av midler, skal fondets kapitalbase v\u00e6re i st\u00f8rrelsesorden 550 millioner kroner. Det ble vedtatt i NHO Arbeidsutvalget i mars 2003 at Arbeidsmilj\u00f8fondets strategi skal bygge opp under NHO-fellesskapets strategier og utfordringer. Utvalg og administrasjon Utvalg for NHOs Arbeidsmilj\u00f8fond vedtar bevilgninger og gir gjennom strategiplaner og satsingsomr\u00e5der faglige f\u00f8ringer for Arbeidsmilj\u00f8fondets virksomhet. Utvalget har best\u00e5tt av: Tom Ivar Myhre, HMS/KS-direkt\u00f8r, AS Backe (leder) P\u00e5l Eriksen, HR Direkt\u00f8r, Nofima Tore Krog, bedriftsoverlege, Ringnes AS Marit Refsland, HR Direkt\u00f8r, Boreal Transport Norge Bj\u00f8rn Olsen, Vice President System & Tools, Kv\u00e6rner Engineering AS Thomas Rudolf Thomassen, konsernlege, Heidelberg Cement Northern Europe Kristin Flagstad, HR-sjef ISS S\u00f8r Fra NHO har f\u00f8lgende v\u00e6rt knyttet til Arbeidsmilj\u00f8fondets virksomhet i 2011: Avd.direkt\u00f8r Liv Ragnhild Teig ( )/fung.avd.direkt\u00f8r Lars Jacob Hiim ( ), seniorr\u00e5dgiver Siri M\u00f8llerud, spesialr\u00e5dgiver Ann Torill Benonisen, konsulent Hilde R\u00f8nneberg\n\n\n\n5 5 Virksomheten i 2011 \u00d8konomi Pr var fondskapitalen 656 millioner kroner. Utvalget vedtok p\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste m\u00f8te en bevilgningsramme iht den strategiplanen p\u00e5 34 millioner kroner, herav 12 millioner kroner til frie prosjekter med et tillegg p\u00e5 5 millioner p\u00e5 bakgrunn av januar-regnskapet som viste utsikter til en god avkastning. Ogs\u00e5 for 2011 viste det seg at avkastningen gikk betraktelig ned ut over v\u00e5ren, og ved utvalgets bevilgningsm\u00f8te i mars ble det besluttet \u00e5 holde rammen for bevilgninger p\u00e5 det opprinnelige bel\u00f8pet, 12 millioner kroner. Bevilgninger fra urealiserte prosjekter er ogs\u00e5 i \u00e5r tilbakef\u00f8rt til fondet. Pr var den samlede fondskapitalen p\u00e5 millioner kroner. Prosjektbevilgninger Totalt kom det inn 32 s\u00f8knader til en samlet s\u00f8knadssum p\u00e5 kr millioner kroner ved s\u00f8knadsfristene 1.mars og 15.oktober. H\u00f8stens s\u00f8knadsrunde var kun kunngjort internt for NHOfellesskapet. Det ble totalt bevilget prosjektst\u00f8tte for 14,8 millioner kroner. Strategiske satsingsomr\u00e5der Satsingsomr\u00e5dene er de samme som har v\u00e6rt gjennomg\u00e5ende den innev\u00e6rende strategiperioden for Arbeidsmilj\u00f8fondet skal v\u00e6re et strategisk virkemiddel for NHO-fellesskapet for \u00e5 gjennomf\u00f8re utviklingstiltak p\u00e5 omr\u00e5det knyttet til arbeidsmilj\u00f8 og arbeid og velferd (arbeidslinjen). Arbeidsmilj\u00f8fondet skal gjennom sine prioriteringer bidra til \u00e5 styrke medlemsbedriftenes konkurranseevne gjennom ny kunnskap og gode tiltak for et godt og inkluderende arbeidsliv. De fire satsingsomr\u00e5dene i strategien for perioden er som f\u00f8lger: - Inkluderende arbeidsliv med de til enhver tid gjeldende utfordringer o Redusere sykefrav\u00e6ret o Ledelse og samarbeid - Arbeid og velferd o Det skal l\u00f8nne seg \u00e5 jobbe styrking av arbeidslinjen o En helhetlig politikk for arbeidslivet - Fysiske og kjemiske risikoforhold i arbeidsmilj\u00f8et o Eksponeringskarakterisieringer og m\u00e5linger pilotprosjekter o Ny arbeidsskadelov og utvidelse av sykdomslisten - Regelverk o Forenkling o Veiledninger Prosjekter Bedrifter, bransjer og andre har s\u00f8kt om st\u00f8tte til sine ulike prosjekter. For Arbeidsmilj\u00f8fondet er det avgj\u00f8rende at prosjektene har nytteverdi for medlemsbedriftene. Bedrifter, bransjer/landsforeninger, regionforeninger eller NHO-S m\u00e5 st\u00e5 bak s\u00f8knadene. NHO-fe llesskapet tar i \u00f8kende grad initiativ til de relevante s\u00f8knadene. Det ble i alt gitt st\u00f8tte til 20 prosjekter. I det f\u00f8lgende omtales noen av prosjektene som ble st\u00f8ttet i 2011 og fordelt p\u00e5 de ulike satsingsomr\u00e5dene:\n\n\n\n6 6 Inkluderende arbeidsliv Samarbeid om redusert sykefrav\u00e6r i prosessindustrien i Grenland Gjennom et komparativt design vil prosjektet teste ut et utvalg forskjellige tiln\u00e6rminger i sykefrav\u00e6rsarbeidet og dermed identifisere hvilke betingelser og forutsetninger som er n\u00f8dvendige for at de ulike tiltakene skal lykkes for bedriftene. Prosjektet skal dermed bidra med praktisk kunnskap som kan hjelpe bedriftene i deres fortsatte arbeid for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. Ringer i vannet M\u00e5let med prosjektet \"Ringer i vannet\" er \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen fra attf\u00f8ringsbedriftene til andre NHO-bedrifter som har behov for arbeidskraft. Et virkemiddel vil v\u00e6re rekrutteringsavtaler mellom bedriftene og attf\u00f8ringsbedrifter p\u00e5 lokalt, regionalt og nasjonalt niv\u00e5. Attf\u00f8ringsbedriftene vil ogs\u00e5 v\u00e6re et nyttig bindeledd mellom arbeidsgivere og NAV, for \u00e5 bist\u00e5 bedriften med tett oppf\u00f8lging av den enkelte. For NHO er dette et viktig ledd i IA-arbeidet. Prosjektet m\u00e5 betraktes som et forprosjekt. Arbeid og velferd Gradering av sykmeldinger Prosjektet Gradering av sykemeldinger - Muligheter og utfordringer, i regi av Sintef videref\u00f8res. Prosjektet vil gi ny kunnskap om kunnskap om potensialet for tilrettelegging l bransjer og sektorer, legers sykmeldingspraksis og arbeidsgivers tilretteleggingspraksis. Kunnskap om muligheter og utfordringer i gradering av sykmeldte og dermed konsekvensene av medfinansieringsansvar av langtidssykmeldinger, er viktig dokumentasjon for NHOs medlemsbedrifter. Mange bedrifter har allerede arbeidet med tilrettelegging i lang tid, og mange bedrifter opplever summen av \u00f8nske og krav om tilrettelegging kan g\u00e5 lang utover det bedriftene har mulighet for. Holdninger til frav\u00e6r blant morgensdagens arbeidstakere Sintef skal unders\u00f8ke holdninger til frav\u00e6r blant elever i videreg\u00e5ende skole. Mange bedrifter har v\u00e6rt opptatt av dette, og mange rapporterer om egne erfaringer og opplevelser knyttet til ungdom og frav\u00e6r. Det skal gjennomf\u00f8res litteraturstudier, sp\u00f8rreunders\u00f8kelser blant elever, fokusgruppeintervjuer av elever samt analyser for \u00e5 oppn\u00e5 prosjektm\u00e5lene. Ny kunnskap og dokumentasjon p\u00e5 feltet vil ha nytteverdi for arbeidsgivere som skal m\u00f8te holdningene og forventningene hos morgendagens arbeidstakere. Fysiske og kjemiske risikoforhold i arbeidsmilj\u00f8et ST\u00d8Y i petroleumsindustrien Prosjektet er i regi av Oljeindustriens Landsforening og Norsk Industri og skal utrede og utvikle st\u00f8yreduserende tiltak og l\u00f8sninger knyttet til petroleumssektoren. St\u00f8y og h\u00f8rselsskadelig st\u00f8y er en viktig arbeidsmilj\u00f8faktor i petroleumsindustrien b\u00e5de til havs og p\u00e5 landanlegg. Flere rapporter, deriblant Risikoniv\u00e5 i petroleumsvirksomheten - (RNNP)- indikerer at store arbeidsgrupper i petroleumsvirksomheten eksponeres for h\u00f8ye st\u00f8yniv\u00e5, og at risiko for \u00e5 utvikle st\u00f8ybetingede h\u00f8rselsskader ikke er ubetydelig. Prosjektet vil ha erfaringsoverf\u00f8ring til landbasert arbeidsmilj\u00f8, der det ogs\u00e5 meldes mange h\u00f8rselskader til Arbeidstilsynet. Informasjon og erfaringsoverf\u00f8ring m\u00e5 ha stor oppmerksomhet n\u00e5r resultatene fra prosjektet etter hvert fremkommer. Eksponering for dieselpartikler i norsk arbeidsliv Dieselpartikler regnes som en betydelig risikofaktor for lungekreft i arbeidslivet. Det er mange bransjer og arbeidsplasser med mulig forurensning av dieseleksos som blir ber\u00f8rt av en norm for diesel, herunder industriarbeidsplasser med dieselkj\u00f8ret\u00f8yer og annet utstyr drevet av dieselmotorer, tunneldrift, gruvedrift, luftfart, skipsfart, garasjer og bilverksteder m.m. Dieseleksos\n\n\n\n7 7 er videre en aktuell problemstilling ogs\u00e5 for offshoreindustrien, men denne bransjens behov vil bli dekket gjennom det p\u00e5g\u00e5ende kjemikalieprosjektet i oljeindustrien. Mange bransjer innen NHO-omr\u00e5det har ansatte som er utsatt for mulig forurensning av dieseleksos, og blir ber\u00f8rt av en slik norm, f.eks. innen Norsk Industri, herunder bergindustrien og luftfart, rederiene, bilbransjen og transportsektoren m. fl. Regelverk Statlige tilsyns gebyrinntekter Rammebetingelser, regelverksforenkling og redusert skjemavelde er viktige innsatsomr\u00e5de for NHO. Vista Analyse fikk st\u00f8tte til \u00e5 kartlegge omfanget av den samlede gebyrbelastningen for n\u00e6ringslivet, og om gebyrgrunnlag blir fastsatt i samsvar lovgrunnlag og gjeldende retningslinjer. Hvordan det offentlige organiserer og ut\u00f8ver sin virksomhet har stor betydning for n\u00e6ringslivets innovasjons- og konkurranseevne. Likeledes gjelder dette statens myndighetsut\u00f8velse gjennom tilsynsfuksjonen. Det er omlag 40 ulike tilsynsorganer i Norge som dekker ulike sektorer og omr\u00e5der. Oppgavene er ikke alltid like avklart og definerte og omhandler ogs\u00e5 en rekke andre forhold enn selve tilsynsfunksjonen. For bedriftene er det viktig at tilsynsvirksomheten oppleves som forutsigbar og kostnadseffektiv. Utvalg for Arbeidsmilj\u00f8fondet Utvalget har hatt tre m\u00f8ter i 2011, hvorav to bevilgningsm\u00f8ter. Utvalget har f\u00e5tt orienteringer om \u00f8nskede og aktuelle prosjekter som utvalget har bevilget st\u00f8tte til. For eksempel er det blitt orientert om prosjektene \"Arbeidskraft uten merkelapp\" ved NHO Buskerud, \"Hva koster sykefrav\u00e6ret\" ved Sintef og \"St\u00f8yprosjektet\" ved OLF. Utvalget har videre blitt orientert om aktuelle saker som NHO arbeider med herunder medlemsservice og ulike nye tiltak, IA-arbeidet og tariffpartenes samarbeid, oppl\u00e6ringsverkt\u00f8y, relevante stortingsmeldinger slik som arbeidslivsmeldingen m.fl. HMS-r\u00e5dgivere i landsforeningene 18 landsforeninger har mottatt tilskudd til HMS-r\u00e5dgiverordningen til 23 ansatte. Til grunn for st\u00f8tten utarbeider landsforeningene \u00e5rlige handlingsplaner for HMS/IA-omr\u00e5det, bl.a. knyttet til Arbeidsmilj\u00f8fondets satsingsomr\u00e5der. Alle HMS-r\u00e5dgivere forplikter seg til \u00e5 delta i felles satsingsomr\u00e5der og aktiviteter for NHO-fellesskapet. Arbeidet i 2011 Felles innsatsomr\u00e5der HMS-r\u00e5dgiverne m\u00f8tes m\u00e5nedlig i eget forum, HMS-forum, for dr\u00f8fting av felles saker, erfaringsutveksling og formidling av ny kunnskap. IA-arbeidet, oppf\u00f8lging av sykefrav\u00e6r og samarbeid med tariffparten har v\u00e6rt sentrale saker. Landsforeningene formidler bedriftenes erfaringer herunder knyttet til sanksjoner og dialogm\u00f8ter. Dette danner grunnlag for NHO til \u00e5 bringe sakene videre, bl.a. i kontaktm\u00f8ter med NAV og egne brev. Den s\u00e6rskilte avrapporteringen til myndighetene knyttet til IA-arbeidet foreg\u00e5r to ganger pr. \u00e5r, og viser NHO-fellesskapets bredde i innsatsen p\u00e5 omr\u00e5det. Oppl\u00e6ring i HMS, herunder obligatorisk HMS-oppl\u00e6ring for arbeidsgiver og oppl\u00e6ring for verneombud og AMU, er og aktiviteter som flere landsforeninger samarbeider om gjennom N\u00e6ringslivets skole. Utarbeiding av felles verkt\u00f8y, oppl\u00e6ring, h\u00f8ringer og generell r\u00e5dgivning til enkelt bedrifter utgj\u00f8r en viktig del av den enkelte HMS-r\u00e5dgivers arbeid.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86a20faf-188a-4eb8-8b17-6b6fc7343421"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1970855/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:26Z", "text": " 1 Kurstreff 3 Dagens tema: Del 1: \"Ikke ett fett\" Del 2: Bedre forst\u00e5else for matvaremerking/ \"L\u00e6re \u00e5 lese varedeklarasjonen\". Kurs\u00f8ktens del 1 skal gi \u00f8kt forst\u00e5else for hvordan ulike typer fett kan p\u00e5virke helsen. Kurs\u00f8ktens del 2 skal bidra til at deltageren kan bli mer bevisst matvarevalg ved \u00e5 lese p\u00e5 varedeklarasjonen. M\u00e5l: Gi deltagerne forst\u00e5else for Ulike typer fett i kosten. Varedeklarasjoner og hvordan velge matvarer L\u00e6re \u00e5 lese av varedeklarasjoner. | \n\n 2 **M\u00e5lsettinger og motivasjon** \nErfaringer siden sist Kilde:Colourbox \n\n 3 **Hva er dine kilder til fett i kosten?** \nDiskusjon om kilder til fett i kosten. Deltagerne f\u00e5r anledning til \u00e5 sette ord p\u00e5 sine tanker om fett, fettkilder, utfordringer og m\u00e5l. Gi deltakerne litt tid til \u00e5 reflektere, og si noe om det de allerede vet og kan. | \n\n 4 **Fettets funksjon Energikilde Beskytte indre organer** \nViktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett n\u00e5r de fraktes i kroppen Gir smak til maten Fettet har mange funksjoner: Fett b\u00e6rer ogs\u00e5 smak- og aromastoffer og gir maten konsistens. Fett bidrar med energi og er v\u00e5rt viktigste energilager i kroppen. Fettvevet i huden isolerer, og fettet rundt indre organer beskytter mot st\u00f8t. Fett inng\u00e5r i alle membraner og cellestrukturer. Flerumettet fett inneholder livsn\u00f8dvendige fettsyrer og b\u00e6rer med seg fettl\u00f8selige vitaminer. \n\n 5 **Fettkvalitet Heller\u2026\u2026\u2026\u2026. enn |** \nVi skiller mellom mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer. Mengden og fordeling mellom disse har betydning for helsa. Det anbefales \u00e5 bytte ut en del av inntaket av det mettede fettet med flerumettede fettsyrer, fullkornsprodukter, frukt og gr\u00f8nnsaker. Fettkvalitet: Velg oftere enumettet og flerumettet fett (venstre bilde) og sjeldnere mettet fett (h\u00f8yre bilde). Mettet fett Produkter som inneholder mettet fett er/blir harde n\u00e5r de oppbevares i kj\u00f8leskap. Mettet fett \u00f8ker kolesterolet i blodet, og mengden mettet fett b\u00f8r derfor utgj\u00f8re maks 10 % av det totale energiinntaket. 10 energi prosent mettet fett maks/100 gram, dvs kcal = 200 kcal/9 kcal = 22 gram mettet fett/dag Kilder til mettet fett: fete meieriprodukter som sm\u00f8r, helfete oster, helmelk, fl\u00f8te og r\u00f8mme,fete kj\u00f8ttprodukter som p\u00f8lser, farsemat, og kj\u00f8ttp\u00e5legg, kjeks, kaker, iskrem, sjokolade og chips, kokosolje, palmeolje Enumettet fett betyr at en av bindjngene mellom karbonatomene i fettsyren er en dobbeltbinding. Hvis det er flere dobbeltbindinger kalles det flerumettet fett. Enumettet fett kan redusere kroppens LDL-kolesterol, og produkter som inneholder enumettet fett b\u00f8r velges fremfor produkter som er rike p\u00e5 mettet fett.. Kilder til enumettet fett: Olivenolje, rapsolje, Avokado, n\u00f8tter,Kylling, kalkun Mer informasjon I gruppen flerumettet fett inng\u00e5r fettsyregruppene omega-3 (fra \u03b1- linolensyre, 18:3 omega 3) og omega-6 (fra linolsyre, 18:2 omega 6). Disse er essensielle, det vil si at kroppen m\u00e5 f\u00e5 dem tilf\u00f8rt gjennom maten fordi den ikke danne disse fettsyrene selv. En skiller mellom marint (laks, \u00f8rret, makrell med mer) og vegetabilsk omega-3 (linfr\u00f8, valn\u00f8tter, raps).Omega 6 fett kommer fra kornprodukter, soyaolje, majones, myke marageriner. Marint fett har et h\u00f8yere innehold av langkjedete fettsyrene (eikosanoidene), EPA og DHA, som er betennelsesdempende. Flerumettede fettsyrer kan senke senker LDL- og \u00f8ker HDL-kolesterol Transfettsyrer er en bestanddel i fettet og finnes naturlig i melk og kj\u00f8tt fra dr\u00f8vtyggere som storfe og lam. Transfett betegnes ofte som \"delvis herdet fett\" i varedeklarasjoner. Den norske matvareindustrien har de siste \u00e5rene fjernet transfettet fra sine produkter. Kostholdsunders\u00f8kelser viser at vi f\u00e5r i oss mindre enn 1 % av det totele energiinntaket fra transfett Man b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det kan v\u00e6re transfett i enklte importerte matvarer som kjeks og kaker. Heller\u2026\u2026\u2026\u2026 enn | og sjeldnere mettet fett (h\u00f8yre bilde). Mettet fett. Produkter som inneholder mettet fett er/blir harde n\u00e5r de oppbevares i kj\u00f8leskap. Mettet fett \u00f8ker kolesterolet i blodet, og mengden mettet fett b\u00f8r derfor utgj\u00f8re maks 10 % av det totale energiinntaket. 10 energi prosent mettet fett maks/100 gram, dvs. 2000 kcal = 200 kcal/9 kcal = 22 gram mettet fett/dag. Kilder til mettet fett: fete meieriprodukter som sm\u00f8r, helfete oster, helmelk, fl\u00f8te og r\u00f8mme,fete kj\u00f8ttprodukter som p\u00f8lser, farsemat, og kj\u00f8ttp\u00e5legg, kjeks, kaker, iskrem, sjokolade og chips, kokosolje, palmeolje. Enumettet fett betyr at en av bindjngene mellom karbonatomene i fettsyren er en dobbeltbinding. Hvis det er flere dobbeltbindinger kalles det flerumettet fett. Enumettet fett kan redusere kroppens LDL-kolesterol, og produkter som inneholder enumettet fett b\u00f8r velges fremfor produkter som er rike p\u00e5 mettet fett.. Kilder til enumettet fett: Olivenolje, rapsolje, Avokado, n\u00f8tter,Kylling, kalkun. Mer informasjon. I gruppen flerumettet fett inng\u00e5r fettsyregruppene omega-3 (fra \u03b1- linolensyre, 18:3 omega 3) og omega-6 (fra linolsyre, 18:2 omega 6). Disse er essensielle, det vil si at kroppen m\u00e5 f\u00e5 dem tilf\u00f8rt gjennom maten fordi den ikke danne disse fettsyrene selv. En skiller mellom marint (laks, \u00f8rret, makrell med mer) og vegetabilsk omega-3 (linfr\u00f8, valn\u00f8tter, raps).Omega 6 fett kommer fra kornprodukter, soyaolje, majones, myke marageriner. Marint fett har et h\u00f8yere innehold av langkjedete fettsyrene (eikosanoidene), EPA og DHA, som er betennelsesdempende. Flerumettede fettsyrer kan senke senker LDL- og \u00f8ker HDL-kolesterol. Transfettsyrer er en bestanddel i fettet og finnes naturlig i melk og kj\u00f8tt fra dr\u00f8vtyggere som storfe og lam. Transfett betegnes ofte som delvis herdet fett i varedeklarasjoner. Den norske matvareindustrien har de siste \u00e5rene fjernet transfettet fra sine produkter. Kostholdsunders\u00f8kelser viser at vi f\u00e5r i oss mindre enn 1 % av det totele energiinntaket fra transfett Man b\u00f8r v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at det kan v\u00e6re transfett i enklte importerte matvarer som kjeks og kaker. Heller\u2026\u2026\u2026\u2026. enn. |\") \n\n 6 **Velg magert kj\u00f8tt og magre kj\u00f8ttprodukter og begrens inntaket av r\u00f8dt kj\u00f8tt og bearbeidet kj\u00f8tt** \nKj\u00f8tt = alle spiselige deler av matnyttige pattedyr og fugler. R\u00f8dt kj\u00f8tt = kj\u00f8tt fra storfe, svin, sau og geit. Hvit kj\u00f8tt = kj\u00f8tt fra fj\u00e6rkre som kylling, h\u00f8ne og kalkun. Bearbeidet kj\u00f8tt = \u00a0produkter som er saltet, r\u00f8kt eller behandlet for \u00e5 forlenge holdbarheten - r\u00f8kt skinke, bacon, salami, r\u00f8kte p\u00f8lser og det meste av kj\u00f8ttdeig og farseprodukter p\u00e5 markedet.\u00a0 Magert kj\u00f8tt er en viktig kilde for en rekke n\u00e6ringsstoffer. Dersom man velger de magre (fettfattige) variantene f\u00e5r man allikevel i seg kj\u00f8ttets innhold av vitaminer og mineraler samtidig som man reduserer inntaket av mettet fett. Kostr\u00e5dene:Velg fortrinnsvis hvitt kj\u00f8tt, rent kj\u00f8tt og magre kj\u00f8ttprodukter med lite salt. Begrens mengden av bearbeidede kj\u00f8ttprodukter som er r\u00f8kt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt.Begrens mengden r\u00f8dt kj\u00f8tt og bearbeidede produkter av r\u00f8dt kj\u00f8tt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kj\u00f8ttp\u00e5legg. R\u00f8dt kj\u00f8tt er kj\u00f8tt fra svin, storfe og sau. Velg fortrinnsvis n\u00f8kkelhullsmerkede kj\u00f8ttprodukter. Les p\u00e5 varedeklarasjon og v\u00e6r bevisst %fett og gram fett i matvarene som du velger. variantene f\u00e5r man allikevel i seg kj\u00f8ttets innhold av vitaminer og mineraler samtidig som man reduserer inntaket av mettet fett. Kostr\u00e5dene:Velg fortrinnsvis hvitt kj\u00f8tt, rent kj\u00f8tt og magre kj\u00f8ttprodukter med lite salt. Begrens mengden av bearbeidede kj\u00f8ttprodukter som er r\u00f8kt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt.Begrens mengden r\u00f8dt kj\u00f8tt og bearbeidede produkter av r\u00f8dt kj\u00f8tt til 500 gram per uke. Dette tilsvarer to til tre middager og litt kj\u00f8ttp\u00e5legg. R\u00f8dt kj\u00f8tt er kj\u00f8tt fra svin, storfe og sau. Velg fortrinnsvis n\u00f8kkelhullsmerkede kj\u00f8ttprodukter. Les p\u00e5 varedeklarasjon og v\u00e6r bevisst %fett og gram fett i matvarene som du velger.\") \n\n 7 **Kj\u00f8ttp\u00e5legg Innhold pr 100 g vare** \nSalami Energi 420 kcal Protein 19g Karbohydrat 2,5g Fett 37g Lett- Salami Energi 335 kcal Protein 22g Karbohydrat 1,6g Fett 23g Kokt skinke Energi 99 kcal Protein 17,9g Karbohydrat 0g Fett 3g Energi innhold og gram energigivende n\u00e6ringsstoffer sier noe om matvarens sunnhet. Produkteksempler som eventuelt kan brukes til gruppearbeid. Velg magert kj\u00f8tt: \u2022 Kylling, svinefilet, indrefilet, karbonadedeig, rein, elg, rype \u2022 P\u00e5legg: Skinke, roastbiff, hamburgerrygg, mager leverpostei (og andre produkter med maksimalt 3 % fett). Velg fortrinnsvis N\u00f8kkelhullsmerkede varer. | 7 . Velg fortrinnsvis N\u00f8kkelhullsmerkede varer. | 7.\") \n\n 8 **Spis fisk til middag to til tre ganger i uken og bruk fiskep\u00e5legg** \nHvor ofte velger du fiskep\u00e5legg? De som spiser mye kj\u00f8tt kan med fordel bytte ut noen av kj\u00f8ttm\u00e5ltidene med fiskem\u00e5ltider. Det vil redusere inntaket av mettet fett. Dette anbefalte fiskeinntaket tilsvarer totalt gram ren fisk i uken. Seks p\u00e5leggsporsjoner med fisk tilsvarer omtrent \u00e9n middagsporsjon. Minst 200 gram b\u00f8r v\u00e6re fet fisk som laks, \u00f8rret, makrell eller sild. Velg fortrinnsvis n\u00f8kkelhullsmerkede fiskeprodukter. Anbefalt fiskeinntak er gram. Hver porsjon p\u00e5 bildene inneholder 150 gram fisk. \n\n 9 **Velg fisk b\u00e5de til middag og p\u00e5legg\\!** \nMiddag, gjerne fet fisk Koke, dampe, bake eller grille i folie, evt. steke /wok Fiskekaker/fiskepudding Som p\u00e5legg Hermetisk; makrell i tomat og sardiner i olje. Reker/skalldyr Velg helst fet fisk b\u00e5de til middag og som p\u00e5legg\\! Rene produkter \u2013 Velg oftest - Fet fisk til to middager i uken er nok\\! Fet fisk til to middager i uken er anbefalt\\! I tillegg til fisk som p\u00e5legg til br\u00f8dm\u00e5ltidene. Opplaget fiskemat: Fiskekaker og pudding er bedre valg enn kj\u00f8ttvarer med fett, f.eks medisterkaker og p\u00f8lser. Panert fisk: Velg sjelden -\"Fiskepinner\" som har mye panering (inneholder mettet fett). Panering trekker mye fett, n\u00e5r det stekes i panne. Panere fisken selv og stek da gjerne i ovnen for \u00e5 redusere mengden totalfett og mettet fett. Hovedbudskap: Det er enkelt og mulig \u00e5 f\u00e5 i seg nok omega-3\\! Fet fisk gir godt bidrag av omega-3 og vitamin D: F.eks laks, \u00f8rret, makrell, sild. Tran: Finnes ogs\u00e5 som kapsler og konsentrat: Les p\u00e5 forpakning for riktig dosering. Alternativ for noen. Rapsolje anbefales av planteoljene. Rapsolje og linfr\u00f8olje inneholder omega-3 og kan brukes i matlagingen. Kursleder kan gjerne ta med eksempler (makrell boks, barneskje og spiseskje) p\u00e5 hvor mye dette er\\! | . Panering trekker mye fett, n\u00e5r det stekes i panne. Panere fisken selv og stek da gjerne i ovnen for \u00e5 redusere mengden totalfett og mettet fett. Hovedbudskap: Det er enkelt og mulig \u00e5 f\u00e5 i seg nok omega-3! Fet fisk gir godt bidrag av omega-3 og vitamin D: F.eks laks, \u00f8rret, makrell, sild. Tran: Finnes ogs\u00e5 som kapsler og konsentrat: Les p\u00e5 forpakning for riktig dosering. Alternativ for noen. Rapsolje anbefales av planteoljene. Rapsolje og linfr\u00f8olje inneholder omega-3 og kan brukes i matlagingen. Kursleder kan gjerne ta med eksempler (makrell boks, barneskje og spiseskje) p\u00e5 hvor mye dette er! |\") \n\n 10 **La magre meieriprodukter v\u00e6re en del av det daglige kostholdet** \nNorske helsemyndigheter har siden \u00a01960-\u00e5rene anbefalt en vridning fra fete til magre melke- og meieriprodukter for \u00e5 reduserer inntaket av mettet fett i befolkningen. Samtidig har man anbefalt bruk av magre meieriprodukter fordi de er en viktig kilde for en rekke n\u00e6ringsstoffer, s\u00e6rlig kalsium og riboflavin. Velg meieriprodukter med lite fett, salt og lite tilsatt sukker. Meieriprodukter med mye mettet fett, som helmelk, fl\u00f8te, fet ost og sm\u00f8r, b\u00f8r begrenses. Velg fortrinnsvis n\u00f8kkelhullsmerkede meieriprodukter. \n\n 11 **Stor forskjell p\u00e5 fettinnholdet i melk - mesteparten er mettet fett** \n Stor forskjell p\u00e5 fettinnholdet i melk - mesteparten er mettet fett Velg de magre melketypene Les p\u00e5 varedeklarasjon og v\u00e6r bevisst %fett og gram fett i matvarene som du velger. Over halvparten av dette fettet kommer i dag fra meieri- og kj\u00f8ttprodukter. Velg derfor oftere magre meieriprodukter. Melk er en viktig kilde for blant annet kalsium. Mager melk inneholder like mye n\u00e6ringsstoffer som fet melk (med unntak av fett og fettl\u00f8selige vitaminer) Helsedirektoratet anbefaler at forbruket av mager melk \u00f8kes p\u00e5 bekostning av fetere melketyper, og at de lettere ostevariantene velges fremfor de fete. Innholdet av fett varierer mye mellom de ulike melketypene og produktene. For eksempel inneholder helfet ost ca. 28 g fett per 100 g ost, halvfet ost ca. 16 g og mager ost ca. 9 g. 1g 7g 10g 15g 39g 11 Helsedirektoratet anbefaler at forbruket av mager melk \u00f8kes p\u00e5 bekostning av fetere melketyper, og at de lettere ostevariantene velges fremfor de fete. Innholdet av fett varierer mye mellom de ulike melketypene og produktene. For eksempel inneholder helfet ost ca. 28 g fett per 100 g ost, halvfet ost ca. 16 g og mager ost ca. 9 g. 1g. 7g. 10g. 15g. 39g. 11.\") \n\n 12 **Lett ost og fet ost LETT GULOST H\u00f8ng Guld Brie (60+)** \nhalvfet modnet ost (H30) 16% fett Ingredienser: Melk, salt, l\u00f8pe og konserverings-middel (E251) Energi/ 100g: 272 kcal Protein 32g Karbohydrat 0,9g Fett 16g H\u00f8ng Guld Brie (60+) hvitmuggost, fettinnhold 34% Ingredienser: Melk, salt (1,6%), melke-syrekultur, ostel\u00f8pe, muggsopp-kultur. Kraftig saltet. Energi/ 100g: 378 kcal Protein 17g Karbohydrat 1g Fett 34g Produkt-eksempler som kan evt. brukes til gruppearbeid. | 12 16% fett. Ingredienser: Melk, salt, l\u00f8pe og konserverings-middel (E251) Energi/ 100g: 272 kcal. Protein 32g. Karbohydrat 0,9g. Fett 16g. H\u00f8ng Guld Brie (60+) hvitmuggost, fettinnhold 34% Ingredienser: Melk, salt (1,6%), melke-syrekultur, ostel\u00f8pe, muggsopp-kultur. Kraftig saltet. Energi/ 100g: 378 kcal. Protein 17g. Karbohydrat 1g. Fett 34g. Produkt-eksempler som kan evt. brukes til gruppearbeid. | 12.\") \n\n 13 **Sm\u00f8r, margarin, oljer Hva bruker du? Hvor mye/ ofte? P\u00e5 br\u00f8dskiver** \nI matlaging Deltagerne formidler og reflekterer rundt egne vaner. | \n\n 14 **Velg oljer eller myke/flytende margariner med minst mettet fett** \nFlytende margarin og oljer: Tabellen viser stekefett inndelt etter andel mettet fett. Flytende margariner er et like godt alternativ som oljer. De kan ha noe bedre stekeegenskaper enn oljer, pga mindre sprut. Soya- og solsikkeolje har h\u00f8yere innhold av flerumettede fettsyrer mens olivenolje og rapsolje har h\u00f8yrer innhold av enumettede fettsyrer. Raps og soyaolje inneholder omega tre fettsyrer, men fiskefett inneholder betydelige mengder langkjedede flerumettede fettsyrer. Kaldpressede oljer (Extra virgin olivenolje, rapsolje): B\u00f8r brukes direkte p\u00e5 mat/salat og ikke varmes opp. Varmpressede oljer (vanlige matoljer): T\u00e5ler oppvarming bedre, men b\u00f8r ikke brukes flere ganger til steking/frityr. R\u00c5D ved bruk av olje: Unn\u00e5 alt for h\u00f8y varme n\u00e5r du steker. Det spruter i pannen og det kan gi endret smak p\u00e5 maten. Husk at olje er 100% fett og gir mye energi (kalorier) | : B\u00f8r brukes direkte p\u00e5 mat/salat og ikke varmes opp. Varmpressede oljer (vanlige matoljer): T\u00e5ler oppvarming bedre, men b\u00f8r ikke brukes flere ganger til steking/frityr. R\u00c5D ved bruk av olje: Unn\u00e5 alt for h\u00f8y varme n\u00e5r du steker. Det spruter i pannen og det kan gi endret smak p\u00e5 maten. Husk at olje er 100% fett og gir mye energi (kalorier) |\") \n\n 15 **Fettinnhold i dressing (2 ss/ ca 30 g)** \nTabellen gir eksempler p\u00e5 mengder av ulike varianter av dressing med angivelse av fettmengde. Vanlige sauser og kesam/lettr\u00f8mme er bra valg til hverdags. 15 g/ml vare = 1 ss | 15 \n\n 16 **Praktisk oppgave: Varedeklarasjon** \nIngredienser Totalt energiinnhold (kcal/ kJ) Fett: Type og mengde Karbohydrater: Kostfiber, tilsatt sukker Saltinnhold Varedeklarasjon kan l\u00e6re oss mye om matens innhold, og om \u00e5 gj\u00f8re bedre og sunnere valg. Bakgrunn for varedeklarasjon: En n\u00e6ringsdeklarasjon er opplysninger om n\u00e6ringsmidlets innhold av energi og n\u00e6ringsstoffer (proteiner, fett, karbohydrater, og vitaminer og mineraler). Det er i utgangspunktet frivillig \u00e5 merke med n\u00e6ringsinnholdet i et produkt, men dersom det merkes, er det spesifikke krav til hvordan det skal gj\u00f8res. Som minimum brukes den korte n\u00e6ringsdeklarasjonen. Den omfatter, i gitt rekkef\u00f8lge: Energi, protein, karbohydrat og fett. Den lange n\u00e6ringsdeklarasjon skal f\u00f8lgende alltid deklareres, i denne rekkef\u00f8lgen: Energi, protein, karbohydrat, sukkerarter, fett, mettede fettsyrer, kostfiber og natrium. For at forbrukerne skal kunne sammenligne ulike produkter, m\u00e5 verdier oppgis for alle n\u00e6ringsstoffer selv om de i noen tilfeller er null. Dersom du lurer p\u00e5 hvor mye det er av de forskjellige ingrediensene i en matvare, kan det v\u00e6re godt \u00e5 vite at ingrediensene alltid er satt opp i fallende rekkef\u00f8lge. Dette betyr at den ingrediensen det er mest av, er nevnt f\u00f8rst. Dersom for eksempel margarin, sm\u00f8r, salt eller sukker er oppf\u00f8rt tidlig p\u00e5 listen, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 vurdere alternative produkter. Lettprodukter betyr ikke n\u00f8dvendigvis at produktene inneholder lite fett eller sukker. Reglene for merking av matvarer sier nemlig at en matvare kan merkes p\u00e5 denne m\u00e5ten dersom det totale energiinnholdet er redusert med minst 30 prosent fra det opprinnelige produktet. Et produkt som lettmajones inneholder 30 prosent mindre fett enn vanlig majones, men det er fremdeles et produkt som inneholder sv\u00e6rt mye fett. Matvarer som er magre i utgangspunktet, som for eksempel kokt skinke, kan derimot ikke merkes med \"lett\". P\u00e5 lettprodukter skal n\u00e6ringsinnholdet alltid angis, slik at du kan sjekke innholdet av fett, proteiner og karbohydrater. | 16 Fett: Type og mengde. Karbohydrater: Kostfiber, tilsatt sukker. Saltinnhold. Varedeklarasjon kan l\u00e6re oss mye om matens innhold, og om \u00e5 gj\u00f8re bedre og sunnere valg. Bakgrunn for varedeklarasjon: En n\u00e6ringsdeklarasjon er opplysninger om n\u00e6ringsmidlets innhold av energi og n\u00e6ringsstoffer (proteiner, fett, karbohydrater, og vitaminer og mineraler). Det er i utgangspunktet frivillig \u00e5 merke med n\u00e6ringsinnholdet i et produkt, men dersom det merkes, er det spesifikke krav til hvordan det skal gj\u00f8res. Som minimum brukes den korte n\u00e6ringsdeklarasjonen. Den omfatter, i gitt rekkef\u00f8lge: Energi, protein, karbohydrat og fett. Den lange n\u00e6ringsdeklarasjon skal f\u00f8lgende alltid deklareres, i denne rekkef\u00f8lgen: Energi, protein, karbohydrat, sukkerarter, fett, mettede fettsyrer, kostfiber og natrium. For at forbrukerne skal kunne sammenligne ulike produkter, m\u00e5 verdier oppgis for alle n\u00e6ringsstoffer selv om de i noen tilfeller er null. Dersom du lurer p\u00e5 hvor mye det er av de forskjellige ingrediensene i en matvare, kan det v\u00e6re godt \u00e5 vite at ingrediensene alltid er satt opp i fallende rekkef\u00f8lge. Dette betyr at den ingrediensen det er mest av, er nevnt f\u00f8rst. Dersom for eksempel margarin, sm\u00f8r, salt eller sukker er oppf\u00f8rt tidlig p\u00e5 listen, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 vurdere alternative produkter. Lettprodukter betyr ikke n\u00f8dvendigvis at produktene inneholder lite fett eller sukker. Reglene for merking av matvarer sier nemlig at en matvare kan merkes p\u00e5 denne m\u00e5ten dersom det totale energiinnholdet er redusert med minst 30 prosent fra det opprinnelige produktet. Et produkt som lettmajones inneholder 30 prosent mindre fett enn vanlig majones, men det er fremdeles et produkt som inneholder sv\u00e6rt mye fett. Matvarer som er magre i utgangspunktet, som for eksempel kokt skinke, kan derimot ikke merkes med lett . P\u00e5 lettprodukter skal n\u00e6ringsinnholdet alltid angis, slik at du kan sjekke innholdet av fett, proteiner og karbohydrater. | 16.\") \n\n 17 **Se etter N\u00f8kkelhullet\\! N\u00f8kkelhullet gj\u00f8r det enkelt \u00e5 velge sunnere.** \nHandle inn stort Hold deg til handlelisten \u2013 unng\u00e5 utskeielser Hold deg til handlelisten \u2013 unntatt tilbud p\u00e5 \"sunn mat\"\u2026 Ha god tid \u2013 les og sammenlign Ikke v\u00e6r sulten Hovedbudskap: bli bevisst hva som kan kj\u00f8pes inn. Viktig \u00e5 ha strategier for handleturen\\! Et ledd i bevisstgj\u00f8ringen\u2026 Forhold deg til handlelisten. S\u00e5 slipper du utskeielser. Ha god tid for \u00e5 kunne lese varedeklarasjonen, og gjerne sammenligne produkter . Kunnskap gj\u00f8r at det er lettere \u00e5 velge riktig\\! Er du sulten f\u00f8r du g\u00e5r i butikken? Da kan det v\u00e6re lettere \u00e5 handle p\u00e5 impuls og falle for un\u00f8dige fristelser. Forhold deg til handlelisten s\u00e5 sparer du penger. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d4002b6-8831-4290-b1e8-643b94c28c3b"}
+{"url": "http://cms.polsci.ku.dk/nyheder/forsvarsordfoererdebat/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:11Z", "text": "Center for Milit\u00e6re Studier \\> Nyheder \\> Forsvarsordf\u00f8rerdebat\n\n23\\. november 2011\n\nCenter for Milit\u00e6re Studier har onsdag d. 23. november afholdt forsvarsordf\u00f8rerdebat med forsvarsordf\u00f8rerne Bjarne Laustsen (S), Zenia Stampe (RV), Holger K. Nielsen (SF), Nikolaj Villumsen (EL) og Marie Krarup (DF). Professor MSO Mikkel Vedby Rasmussen var ordstyrer ved debatten. \n \nDebatten tog udgangspunkt i m\u00e5l og midler og behandlede emner som Libyenkrigen, forsvarsforbehold, rollespecialisering, budgetbesparelser og v\u00e6rnepligten.\n\n \n# Center for Milit\u00e6re Studier\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cfe8ffb-9533-4380-81fc-ae46ea0530ef"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Magnus-13-vil-vinne-sjakk-NM-499928b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:15:57Z", "text": "# Magnus (13) vil vinne sjakk-NM\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:47\n\nPublisert: 02.jul.2004 18:40\n\n \nFredag ettermiddag kom Magnus \u00d8en Carlsen (13) til Molde, og han er fast bestemt p\u00e5 \u00e5 vinne eliteklassen i \u00e5rets sjakk-NM.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI s\u00e5 fall blir han tidenes yngste norgesmester i sjakk noensinne.\n\nTidligere norgemstester Simen Agdestein sier til NTB at Magnus i sjakkkretser rundt omkring i verden blir sammenlignet med verdens beste sjakkspiller, russeren Kasparov.\n\n## Rolig\n\n\u2014 Men Magnus tar alt oppstyret rundt ham med stor ro. Han leker med venner og klarer seg bra p\u00e5 de fleste omr\u00e5der, sier Agdestein - som selv fortsatt er seedet som nummer 1 i Norge i sjakk.\n\nDenne gangen tar Agdestein \u00abett trekk i gangen\u00bb. Han har ingen ambisjoner om \u00e5 g\u00e5 helt til topps. - Jeg er litt rusten for tiden, og tenker i det hele tatt ikke p\u00e5 \u00e5 vinne, sier han.\n\n## Vil vinne\n\nDerimot har 13-\u00e5ringen Magnus Carlsen store ambisjoner under \u00e5rets sjakk-NM. Han deltok i sitt f\u00f8rste NM allerede for fem (\\!) \u00e5r siden, og ble da nr. 13 i miniputt-klassen. Allerede som 10-\u00e5ring ble han nr. 6 i juniorklassen, og som 11-\u00e5ring ble han nr. 15 i eliteklassen. I fjor ble han nr. 7 i eliteklassen.\n\nMagnus kom til Molde fredag ettermiddag sammen med resten av familien \u00d8en Carlsen. Det f\u00f8rste som ble pakket ut av en godt lesset bil og inn i hytta p\u00e5 Kviltorp Camping var naturligvis sjakkbrettet. Fire av seks familiemedlemmer skal delta under sjakk-NM.\n\n## Ogs\u00e5 fotball\n\nMagnus selv liker d\u00e5rlig \u00e5 bli fotografert og \u00e5 bli intervjuet. Pappa Henrik Carlsen har rollen som pressetalsmann. Han forteller at det skal bli tid til annet enn sjakk i l\u00f8pet av den uka sjakk-NM varer. - Magnus er glad i \u00e5 spille fotball, og skal v\u00e6re med p\u00e5 en fotballturnering, sier han.\n\nForbilder blant verdens beste sjakkspillere har Magnus ikke, selv om han bruker tid p\u00e5 \u00e5 innstudere trekkene deres. Familien \u00d8en Carlsen har ogs\u00e5 internasjonalisert seg p\u00e5 annet vis. De fire siste m\u00e5nedene har de reist rundt i Europa, og har kombinert reiselysten med Magnus\"; deltakelse i ulike sjakkturneringer rundt omkring.\n\n## 531 deltakere\n\n531 deltakere er p\u00e5meldt til \u00e5rets sjakk-NM, hvorav 22 i eliteklassen. Trolig vil kampen om NM-tittelen st\u00e5 mellom Simen Agdestein (37) (seedet som nr. 1 i Norge), Magnus Carlsen (13) (seedet som nr. 2), begge fra NTG sjakklubb, Einar Gausel og Leif Erlend Johannessen, begge fra Oslo sjakklubb. (\u00a9NTB)\n\n\n\nMagnus \u00d8en Carlsen (13) er sulten p\u00e5 NM-seier i sjakk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ea11543-9d56-430b-ba62-b4307242e097"}
+{"url": "http://stinemos.blogspot.com/2009/11/vinnere-av-juleoverraskelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:44Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 28. november 2009\n\n### Vinnere av juleoverraskelser:\n\nDa er trekningen av juleoverraskelser til f\u00f8lgere gjort av\u00a0random.org. Den heldige ble nr. 110, som er Therese fra bloggen Huset med de rare i. Du f\u00e5r en julepakke med tekopp, sandeltres\u00e5pe og gammeldags oppvaskb\u00f8rste i tillegg til et valgfritt kors. F\u00f8rstemann til \u00e5 velge kors, er du\\! \n\n \n\nTo tr\u00f8stepremier har jeg ogs\u00e5 trekt ut, og de to som f\u00e5r hvert sitt julekors er Mari Ann med bloggen Dronningstjernas skriblerier (du f\u00e5r velge som nr to) og Malin Virginia fra Home by Virginia (som f\u00e5r velge som nr tre). Dere kan velge mellom hvitt, lysegr\u00e5tt, m\u00f8rkegr\u00e5tt og st\u00e5ltr\u00e5dfarget kors, som dere ser p\u00e5 bildet. Skriv ogs\u00e5 hvilken st\u00f8rrelse dere vil ha, de minste er rundt 10 cm, og de st\u00f8rste er omtrent 30 cm. Send meg en mail eller kommentar om hva dere velger, husk adresse\\! \n \n\n \n\nH\u00e5per de sm\u00e5 overraskelsene faller i smak, og at dere f\u00e5r en koselig f\u00f8rjulstid alle sammen :)\n\n Lagt inn av \n\nStine kl. \n\n00:13 \n\n Etiketter: konkurranse \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n\n\n\n\n\u00c5, s\u00e5 kjekt\\!\\!\\! H\u00e5per Therese skyndter seg \u00e5 velge, for jeg vet hvilket jeg vil ha\\! ;) \n \nTusen takk, Stine - dette var koselig :)\n\n 28. november 2009 kl. 16:36 \n\n\n\n\nHei igjen, \ns\u00e5 akkurat at du hadde kommentert inne hos meg - skal selvf\u00f8lgelig sende deg adressen :)\n\n 28. november 2009 kl. 16:58 \n\n\nN\u00e6h s\u00e5 hyggelig\\!\\!\\! Ska sende deg en mail s\u00e5 fort jeg f\u00e5r lagt Thea i dag:) N\u00e5 ble jeg gla n\u00e5:)\n\n 28. november 2009 kl. 18:14 \n\n \n\n\n\n - Stine \n Jobber som grafisk designer i Skeidar. Vi pusser opp en nydelig byg\u00e5rdsleilighet fra 1897. Jeg elsker \u00e5 lese interi\u00f8rmagasiner, ta bilder og lage mat. Stilen min er fortsatt litt vintage, men stadig mer klassisk og chic. Velkommen til \u00e5 f\u00f8lge med\\!\n\n\n## Welcome everyone\n\nWelcome to Vintage Chic\\! \n\n \nWorking as a graphic designer at the interior store LIVING. I live together with my husband in Oslo, Norway. We are redecorating an old apartment from 1897. The style is vintage, but chic\\! \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2e617b8-96bc-4980-9ca3-0eacd4962cc1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%D0%8B", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:27Z", "text": "**\u040b** (minuskel: **\u045b**) er en bokstav i det kyrilliske alfabetet, brukt i serbisk. P\u00e5 latinske bokstaver transkriberes den som \u0107, hvilket tilsvarer tsj-lyden i det engelske ordet *na**t**ure*, til forskjell fra \u010d (kyrillisk \u0427), som tilsvarer tsj-lyden i det engelske ordet ***ch**air*.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "609d951a-a684-4add-a959-a8bd6236c45d"}
+{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2010/12/nytt-prosjekt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:27Z", "text": "*I would be proud if my crafts should become your sourse of inspiration some time - I would also appreciate if you link*\n\n*back to my blog as your source of inspiration :o) Thanks LeKa*\n\n \n\n## fredag 3. desember 2010\n\n### Nytt prosjekt\\!\n\nI frustrasjon over \u00e5 ikke ha ytterramme til hexagon teppet\n\nog over \u00e5 ikke ha needle turn prosjekt \u00e5 sy p\u00e5,\n\nbegynte jeg p\u00e5 ett nytt prosjekt.\n\nM\u00f8nsteret til denne duken har jeg hatt liggende siden NQF's\n\n\u00e5rsm\u00f8te i mars. N\u00e5 er tiden inne for \u00e5 sy denne.\n\n En riktig fin fredag \u00f8nskes dere alle, ta vare p\u00e5 dere selv\n\nog de du er glad i.\n\nQuiltehilsen LeKa :o)\n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nflisa sa...\n\nS\u00e5 fint det m\u00f8nsteret er, nydelige farger\\! Kanskje det blir noen Mug Rugs her ogs\u00e5 i l\u00f8pet av dagen. synes ideen er god. \nHa ei fin helg\\!\n\n 3. desember 2010 kl. 11:49 \n\nLekkert teppe\\! Detta skal bli spennende \u00e5 f\u00f8lge videre. Lykke til. \n\u00d8nsker deg en fin helg. \nHilsen fra Hege\n\n 3. desember 2010 kl. 13:32 \n\n\n\n\n\nFlittige hender sa...\n\nGod helg til deg ogs\u00e5. \nLykke til, herlige farger.\n\n 3. desember 2010 kl. 15:01 \n\n\n\n\n\nMay Britt sa...\n\nDen holder jeg ogs\u00e5 p\u00e5 med. \nHar den liggende et eller annet sted p\u00e5 syrommet.\n\n 3. desember 2010 kl. 16:15 \n\n\n\n\n\nHei.S\u00e5 nydelig.Nydelige sanne ord.\u00d8nsker deg en riktig fin f\u00f8rjulshelg.Klem fra Bodil.\n\n 3. desember 2010 kl. 20:32 \n\n\n\n\n\nSvalen sa...\n\nVakkert teppe\\! \nRiktig god helg:)\n\n 4. desember 2010 kl. 17:30 \n\n\n\n\n\nHegeT sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 nei...\\!\\!\\!.... \nJeg har helt glemt bort \u00e5 gi beskjed om at jeg ikke kom i dag jeg.... gosh, at det g\u00e5r ann... \nHar g\u00e5tt helt i glemmeboka, helt til akkurat n\u00e5.... \nTenkte at jeg skulle huske det ii g\u00e5r, men det glapp unna. \nUnnskyld..\\!\\!.. \nH\u00e5per ikke det ble tull i opplegget i dag pga meg. \nSkal aldri skje igjen...lover... \n \nklem \nHegeT\n\n 4. desember 2010 kl. 21:50 \n\n\n\n\n\nDette var et riktig lekkert m\u00f8nster\\! Du m\u00e5 ha en fortsatt fin helg. :)\n\n 4. desember 2010 kl. 22:47 \n\n\n\n\n\n Ringerike, Norway\n Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n \n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n \nThe best is yet to come\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e14eae0-309a-41a4-816a-0eb95d4eb400"}
+{"url": "http://tslarvik.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:52Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\nTS Xpress\n\nHenter og leverer som avtalt. Ingen un\u00f8dvendige stopp underveis. Alltid godt sikret last Ingen omlasting. Samme sj\u00e5f\u00f8r hele veien. Du har avtaler du m\u00e5 overholde V\u00e5re dyktige sj\u00e5f\u00f8rer henter og leverer der du \u00f8nsker. Vi hjelper deg n\u00e5r det topper seg. Vi frakter ogs\u00e5 ADR-gods p\u00e5 Xpressbilene v\u00e5re\\!\n\nLangtransport\n\nTS Larvik tilbyr sikker og effektiv transport av varer innenlands som utenlands. Vi i TS Larvik innehar den kunnskap og erfaring som trengs for at dine varer transporteres sikkert og leveres til rett tid. I felleskap skreddersyr vi transportl\u00f8sninger som gj\u00f8r at du og dine kunder blir godt forn\u00f8yd.\n\nF\u00f8lgebil\n\nAlle v\u00e5re sj\u00e5f\u00f8rer i TS Larvik og TS Xpress har gjennomg\u00e5tt et omfattende f\u00f8lgebilkurs for \u00e5 inneha den beste kompetansen p\u00e5 omr\u00e5det. Dette gir st\u00f8rre trygghet for v\u00e5re kunders varer, v\u00e5re sj\u00e5f\u00f8rer, kj\u00f8ret\u00f8y og \u00f8vrige trafikanter.\n\n\n\n\n\nTa gjerne kontakt med daglig leder\n\nGeir A Haga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b36aff0-f13f-4295-b678-4b38b5f43758"}
+{"url": "https://www.netonnet.no/art/helse-og-personlig-pleie/harpleie/krolltang/obhnordica-b-a-toolscurlerset5844/170295.11347/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:31Z", "text": "**Bj\u00f6rn Ax\u00e9n Tools Flexi Curler Set** \nSett med 12 stk b\u00f8ybare varmespoler som gir deg mulighet til \u00e5 skape stor variasjon av kr\u00f8ller - fra definerte og spenstige kr\u00f8ller til glamor\u00f8se Hollywood-lokker. \n \n**Tourmaline-belegg** \nSpolene er behandlet med Tourmaline for \u00e5 gi ekstra glans og beskyttelse til h\u00e5ret. Tourmaline reduserer friksjon, gir mer glans, sk\u00e5nsom styling samt motvirker statisk elektrisitet og bevarer fuktigheten i h\u00e5ret. Ved oppvarming avgir spolene negative ioner som gj\u00f8r h\u00e5ret mykt og glansfullt. I tillegg til at spolene sliter lite p\u00e5 h\u00e5ret, trenger du mye mindre mengder av stylingprodukter for \u00e5 oppn\u00e5 et blankt og jevnt resultat. \n \n**Enkel \u00e5 bruke** \nSett i kontakten og den r\u00f8de signallampen nede i h\u00f8yre hj\u00f8rne p\u00e5 oppbevaringsvesken tennes og lyser r\u00f8dt som en indikasjon p\u00e5 at oppvarmingen er p\u00e5begynt. \n \nVent i 15-20 minutter til varmespolene har rukket \u00e5 bli varme, eller til den gule fargeindikatoren til venstre lengst nede p\u00e5 oppbevaringsesken skifter til orange farge. Sett i spolene og la de sitte til de er kalde for \u00e5 f\u00e5 en holdbar frisyre. \n \n\nOBH Nordica OBH Nordica B.A.Tools Curler Set/5844 _3_Normal_Large.jpg) 5315844 Bj\u00f6rn Ax\u00e9n Tools Flexi Curler SetSett med 12 stk b\u00f8ybare varmespoler som gir deg mulighet til \u00e5 skape stor variasjon av kr\u00f8ller - fra definerte og spenstige kr\u00f8ller til glamor\u00f8se Hollywood-lokker.Tourmaline-beleggSpolene er behandlet med Tourmaline for \u00e5 gi ekstra glans og beskyttelse til h\u00e5ret. Tourmaline reduserer friksjon, gir mer glans, sk\u00e5nsom styling samt motvirker statisk elektrisitet og bevarer fuktigheten i h\u00e5ret. Ved oppvarming avgir spolene negative ioner som gj\u00f8r h\u00e5ret mykt og glansfullt. I tillegg til at spolene sliter lite p\u00e5 h\u00e5ret, trenger du mye mindre mengder av stylingprodukter for \u00e5 oppn\u00e5 et blankt og jevnt resultat.Enkel \u00e5 brukeSett i kontakten og den r\u00f8de signallampen nede i h\u00f8yre hj\u00f8rne p\u00e5 oppbevaringsvesken tennes og lyser r\u00f8dt som en indikasjon p\u00e5 at oppvarmingen er p\u00e5begynt.Vent i 15-20 minutter til varmespolene har rukket \u00e5 bli varme, eller til den gule fargeindikatoren til venstre lengst nede p\u00e5 oppbevaringsesken skifter til orange farge. Sett i spolene og la de sitte til de er kalde for \u00e5 f\u00e5 en holdbar frisyre. Kr\u00f8lltang 5 1 199 NOK \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfa7889d-09e4-4d3f-a172-7f5645dd4114"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3010928/paul-mitchell-original-shampoo-one-1000ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:47Z", "text": "## Paul Mitchell\n\n### Beskrivelse\n\nShampoo One er Paul Mitchell's f\u00f8rste produkt fra 1979. Det er en mild hverdagsshampoo basert p\u00e5 konsentrat av kokosolje. Bevarer h\u00e5rets keratin og tilf\u00f8rer elastisitet, volum, glans og spenst. Passer til fint og normalt h\u00e5r. Dufter av kokos og ananas.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "119be005-b1d9-4890-8500-fefc8810c253"}
+{"url": "https://www.toyota.no/world-of-toyota/articles-news-events/2015/verdens-mest-verdifulle-bilmerke.json", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:11Z", "text": " Finn n\u00e6rmeste forhandler Bestill brosjyre Bestill pr\u00f8vekj\u00f8ring Min Toyota\n\n# Verdens mest verdifulle bilmerke\n\n## .\n\nToyota tok nok en gang topplasseringen som verdens mest verdifulle bilmerke i \"BrandZ Top 100 Most Valuable Global Brands 2015\" som ble offentliggjort i g\u00e5r. Merkevareverdien er ansl\u00e5tt til rundt 225 milliarder norske kroner.\n\nI de ti \u00e5rene BrandZ-rapporten har blitt utgitt, har Toyota blitt v\u00e6rt helt p\u00e5 topp i bilindustrien \u00e5tte ganger. Rapporten er den eneste studien som kombinerer m\u00e5linger av merkevarer basert p\u00e5 intervjuer med over to millioner forbrukere globalt. If\u00f8lge BrandZ, er forbrukernes oppfatning av en merkevare en viktig faktor n\u00e5r man skal bestemme en merkevares verdi, fordi merkevarer er en kombinasjon av resultater, produktlevering, posisjonering og ledelse.\n\nSelv om bilsalget \u00f8kte i noen regioner, sank det i andre, noe som samlet sett hadde negativ innvirkning p\u00e5 verdien av merkevarene i bilbransjen. I motsetning til det globale salget, \u00f8kte Toyota Motor Corporation 2014 salget med 2,5% til 10,2 millioner enheter, noe som styrket merkevarens verdi i \u00e5rets rapport.\n\n2014 var \u00e5ret Toyota lanserte verdens f\u00f8rste kommersielle hydrogendrevne sedan, Toyota Mirai. Den er allerede er tilgjengelig i Japan, og kommer til Europa og USA etter sommeren.\n\nSiden Toyota lanserte verdens f\u00f8rste masseproduserte hybridbil i 1997 - Toyota Prius - har salget av Toyota- og Lexus-hybridmodeller oversteget 7.000.000 globalt. Kunder i Europa kan velge mellom 15 hybridmodeller fra de to merkene. Lexus kom p\u00e5 10. plass p\u00e5 BrandZ-rapporten med en verdi p\u00e5 p\u00e5 rundt 34 milliarder kroner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1532a3de-c603-472f-95b1-5eca4278ff53"}
+{"url": "https://joker.no/Oppskrifter/Store-pikekyss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:28Z", "text": "# Store pikekyss\n\n\n\n## Vanskelig\u00adhetsgrad\n\n\nporsjoner\n\n## Ingredienser\n\n - 6 stk eggehvite \n - 500 g sukker \n\nOppskrift fra Matprat\n\nLag store pikekyss som ingen har sett maken til\\! Spr\u00f8yt ut store marengser og dryss hakket krokan, sjokolade eller n\u00f8tter over f\u00f8r steking. Perfekt \u00e5 gi bort som spiselige julegaver eller servere som noe s\u00f8tt til kaffen.\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n1. Pisk eggehvitene stive. Fortsett \u00e5 piske mens du tilsetter sukkeret litt etter litt til alt er brukt opp og massen er blank og seig. Vil du farge massen med konditorfarge, s\u00e5 vend fargen forsiktig inn ved hjelp av en slikkepott.\n\n2. Fyll marengsen i en spr\u00f8ytepose og spr\u00f8yt ut store topper p\u00e5 bakepapir. Du kan ogs\u00e5 bruke en skje til \u00e5 lage topper.\n\n3. Vil du pynte pikekyssene med for eksempel hakkede n\u00f8tter, s\u00e5 dryss dem over f\u00f8r du setter pikekyssene inn i ovnen. T\u00f8rk pikekyssene midt i ovnen ved 100 \u00b0C i minst 2 timer. Sjekk at de er ordentlig t\u00f8rre. Husk at store pikekyss trenger dobbelt s\u00e5 lang t\u00f8rketid\u00a0som sm\u00e5 pikekyss\\!\n\n4. Tips:\n\n5. La eggehvitene bli romtempererte f\u00f8r du pisker dem, da blir de enda luftigere\\!\n\n6. Pass p\u00e5\u00a0b\u00e5de visper og arbeidsbolle\u00a0er helt rent\\! Kommer det fett i eggehvitene vil de ikke bli stive.\n\n\n\n### Pikekyss\n\nSm\u00e5, s\u00f8te pikekyss kan serveres p\u00e5 enkleste m\u00e5te med friske jordb\u00e6r. Marengs er et annet navn p\u00e5 samme sak.\n\n\n\n### Store muffins\n\nDette blir store, gode og saftige muffins. Perfekt for bursdagsselskap.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "81a9e126-0160-4a71-9d7a-9d0f98b2cf2b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1717397-Kraftselskap-en-undervurdert-verdiskaper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:35Z", "text": "# Kraftselskap: En undervurdert verdiskaper?\n1 Handelsh\u00f8gskolen Kraftselskap: En undervurdert verdiskaper? En analyse av kraftselskaper solgt i perioden Kim Schj\u00f8lberg Johansen og Morten Kj\u00e6ve Masteroppgave i \u00f8konomi og administrasjon - Juni 2015\n\n\n\n2 Forord Denne oppgaven er en del av mastergradsprogrammet i \u00f8konomi og administrasjon ved Universitetet i Troms\u00f8, og tilsvarer 30 studiepoeng. For oss er denne oppgaven en markering av at vi har fullf\u00f8rt fem l\u00e6rerike \u00e5r ved universitet. \u00c5rene som student har gitt oss kunnskap og erfaring som vi vil ta med oss videre i livet Ettersom vi begge valgte \u00e5 profilere oss innen finans og \u00f8konomisk analyse, b\u00e5de p\u00e5 bachelor- og masterniv\u00e5, var det naturlig \u00e5 skrive en masteroppgave innenfor dette fagfeltet. Emnet ble en analyse av kraftselskaper solgt i perioden Temaet viste seg \u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt krevende, men meget interessant og l\u00e6rerikt. Forslaget til oppgave fikk vi av v\u00e5r veileder Espen Sirnes ved Handelsh\u00f8gskolen i Troms\u00f8. Vi vil derfor rette en stor takk til han for gode r\u00e5d, veiledning og oppf\u00f8lgning gjennom hele arbeidsprosessen. Videre \u00f8nsker vi \u00e5 takke alle medstudenter og familie som har bidratt til at vi kom i m\u00e5l med oppgaven. Troms\u00f8, juni 2015 Kim Schj\u00f8lberg Johansen Morten Kj\u00e6ve i\n\n\n\n3 Sammendrag Denne masteroppgaven er en verdsetting samt analyse av avkastningen til kraftselskap solgt i perioden Ved hjelp av data fra transaksjonstidspunktet \u00f8nsker vi \u00e5 fastsl\u00e5 om eierne av kraftselskap har gjort en underestimering av verdien. For \u00e5 avgj\u00f8re dette har vi beregnet foretaksverdien (verdien av totalkapitalen) for hvert kraftselskap, hvor regnskapsdata er tilgjengelig. Denne verdien har vi sammenlignet med foretaksverdien i 2013 for de utvalgte selskapene. Foretaksverdien i 2013 er beregnet med et forholdstall basert p\u00e5 foretaksverdi og produksjon til de b\u00f8rsnoterte kraftselskapene Hafslund ASA og Arendals Fossekompani. Etter verdsettingen ser vi p\u00e5 avkastning selger ville f\u00e5tt ved \u00e5 beholde eierandelen i kraftselskapet. Denne avkastningen sammenligner vi med en alternativ investering i hovedindeksen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs, OSEBX. Oppgaven v\u00e5r baserer seg p\u00e5 41 transaksjoner av kraftselskaper hvor vi har tilgjengelige regnskapstall fra transaksjonstidspunktet. Vi finner en avkastning over markedet for nesten samtlige transaksjoner. Vurdert ut i fra Arendals Fossekompani, har selskapene en meravkastning p\u00e5 131,4%. Videre er meravkastning basert p\u00e5 Hafslund ASA p\u00e5 107,5 % over markedet og for et gjennomsnitt av Hafslund med og uten nettvirksomhet har selskapene hatt en totalavkastning p\u00e5 37,38 % over markedet. Alle disse verdiene er statistisk signifikante. Resultatene tyder p\u00e5 at det har blitt lagt for lite vekt p\u00e5 en fremtidig kraftpris\u00f8kning, noe som har resultert i en underestimering av kraftselskapene. ii\n\n\n\n\n\n7 1 Introduksjon I Frode Kj\u00e6rlands artikkel, Norsk vannkraft - arves\u00f8lv solgt p\u00e5 billigsalg? publisert i Magma, kommer det fram at Nordland Kraft har lidd et mulig tap p\u00e5 hele 450 millioner kroner. Tapet, mener Kj\u00e6rland, er relatert til underprising ved utleie av kraftproduksjon. Dette er bare et eksempel hvor eier har solgt kraftselskap til en undervurdert pris etter innf\u00f8ringen av energiloven i I perioden ble det foretatt over 200 kj\u00f8p og salg av kraftselskaper, mens det etter 2005 var en kraftig reduksjon i antall transaksjoner. Samtidig \u00f8kte kraftprisen markant fra 2002 til 2011 (figur 12). Noe som muligens var uforutsett for selgerne. Dermed kan eierne av kraftselskap som solgte seg ut i denne perioden ha tapt betydelige bel\u00f8p. Ved \u00e5 beregne avkastning for de oppkj\u00f8pte kraftselskapene og sammenligne det med en alternativ investering i markedet, kan vi beregne eventuelle tap eller gevinster ved salgene. I 1990 innf\u00f8rte Norge energiloven som medf\u00f8rte en deregulering av kraftmarkedet. Markedet p\u00e5net opp for private akt\u00f8rer, noe som f\u00f8rte til en \u00f8kning i fusjoner og oppkj\u00f8p av kraftselskap. At s\u00e5 mange eiere solgte seg ut kan ha sammenheng med lave resultater og avkastning i perioden. Dette skyltes i hovedsak lave kraftpriser. Mange av kommunene kan ha realisert investeringene sine for \u00e5 plassere dem i en markedsportef\u00f8lje eller andre investeringsobjekter. I ettertid kan det virke som om selger ikke s\u00e5 for seg en kraftpris som \u00f8kte s\u00e5 mye som den gjorde i denne perioden. Kraftselskaper kan dermed ha blitt solgt for billige. En del av prisoppgangen p\u00e5 str\u00f8m mener Lie (2012) skyldes en \u00f8kning i antall overf\u00f8ringskabler til utlandet samt en h\u00f8yere ettersp\u00f8rsel etter fornybar energi. I tillegg har fokuset p\u00e5 \u00e5 redusere milj\u00f8fiendtlige utslipp gitt fornybar energi en sentral rolle i klimapolitikken. E\u00d8S-avtalen p\u00e5legger n\u00e5 Norge \u00e5 \u00f8ke sin andel av fornybar energi og myndighetene har lagt til rette for dette gjennom et samarbeid med Sverige. Og siden norske 1\n\n\n\n8 kraftverk i hovedsak produserer fornybar energi har dette blitt og en sv\u00e6rt viktig verdiskaper for Norge. I mediene og i politikken diskuteres ofte sp\u00f8rsm\u00e5let om offentlig eierskap og hvorvidt dette er gunstig eller ikke. \u00c5 ha store investeringer i et selskap medf\u00f8rer risiko b\u00e5de for private og offentlige akt\u00f8rer. Troms\u00f8 kommune som var vant til \u00e5 benytte utbytter fra Troms Kraft fikk virkelig opplevde risikoen under Kraft og Kultur krisen. Etter krisen fikk ikke lengere kommunene utbytter og m\u00e5tte dermed redusere sine budsjetter mellom 2- og 3% (Bjerknes 2014). P\u00e5 en annen side mener politiker Marianne Marthinsen (2011) at en nedbetalt kraftstasjon er det n\u00e6rmeste en pengemaskin man kan komme. Hun peker ogs\u00e5 p\u00e5 hvordan Oslo kommune sine eierandeler i kraftselskapene Hafslund ASA og E-CO energi har gitt stabile kontantstr\u00f8mmer til kommunen i en \u00e5rrekke. Norske kraftselskapene har i form av utbytte og konsesjonskraft (andel av produsert kraft som etter lov skal tilfalle hjemkommunen) tilf\u00f8rt mange millioner kroner til staten og kommuner. Det finnes flere publiserte analyser av verdiene i kraftsektoren og verdsetting av kraftselskap. Blant annet har Frode Kj\u00e6rland (2009b) laget en modell som beskriver verdsettingen av kraftselskapene p\u00e5 transaksjonstidspunktene. Modellen er en regresjonsanalyse med realopsjoner, hvor han analyserer forklaringsgraden de ulike variablene medf\u00f8rer. Variabler som produksjonsmuligheter og muligheter for utbygging av nye kraftverk gir en h\u00f8y forklaringsgrad for verdien til kraftselskapene. Kj\u00e6rland mener ut i fra resultatene at selgere av kraftselskap burde legge mer vekt p\u00e5 opsjoner for \u00e5 ta hensyn til fleksibilitet og fremtidige investeringsmuligheter. Resultater fra hans modell tyder p\u00e5 at verdsettingen av kraftselskapene har v\u00e6rt un\u00f8yaktige. Som nevnt tidligere har Nordland Kraft et mulig tap p\u00e5 450 millioner kroner ved utleie av kraftproduksjon. Kj\u00e6rland (2009a) peker p\u00e5 at det har v\u00e6rt et for stort fokus p\u00e5 historisk inntjening og at dette kan forklare undervurderingen. Muligheten for \u00f8kt ettersp\u00f8rsel p\u00e5 fornybar energi med en p\u00e5f\u00f8lgende prisstigning er ikke regnet inn. Det kan synes som at 2\n\n\n\n9 verdivurderingen og salgsprosessen ikke har v\u00e6rt profesjonell nok og dette kan ha p\u00e5f\u00f8rt noen kommuner tap p\u00e5 flere hundre millioner kroner (Kj\u00e6rland, 2009a). 1.1 Form\u00e5l og problemstilling Med utgangspunkt i data fra tidligere transaksjoner \u00f8nsker vi i denne oppgaven fastsl\u00e5 om selger kan ha underestimert verdien av kraftselskap solgt i perioden \u00c5pningen av markeder, en \u00f8kt ettersp\u00f8rsel og nye overf\u00f8ringskabler til utlandet f\u00f8rte til en markant \u00f8kning i kraftprisene utover 2000-tallet (Figur 12). Dermed har verdien p\u00e5 kraftselskap som produserer fornybar energi ogs\u00e5 \u00f8kt betydelig. Det er derfor interessant \u00e5 se om denne verdi\u00f8kningen har gitt en h\u00f8yere avkastning enn hva eierne av kraftselskap ville oppn\u00e5dd med en investering i markedsindeksen. Hvis det offentlige selger seg ut, klarer de da \u00e5 oppn\u00e5 riktig pris slik at avkastning justert for risiko gjenspeiler markedet? P\u00e5 bakgrunn av dette har vi utledet f\u00f8lgende problemstilling: Har kraftselskapene gitt en h\u00f8yere avkastning enn markedet i perioden etter salgene? For \u00e5 svare p\u00e5 problemstillingen bruker vi teori om verdsetting og finans. For \u00e5 gi en bedre forst\u00e5else for v\u00e5rt valg av metode vil vi f\u00f8rst beskrive tidligere brukte verdsettingsmetoder i kraftbransjen og konkurransesituasjonen i markedet. Dataene vi benytter har vi f\u00e5tt tilgang til hos f\u00f8rsteamanuensis Espen Sirnes, UiT Norges Arktiske Universitet som igjen har f\u00e5tt dem fra Frode Kj\u00e6rland. Datasettet best\u00e5r av opplysninger rundt 228 kj\u00f8p og fusjoner av kraftselskaper i perioden I utgangspunktet har vi valgt \u00e5 se p\u00e5 alle disse transaksjonene i denne oppgaven, men p\u00e5 grunn av vanskeligheter med \u00e5 innhente data har vi m\u00e5ttet eliminere et betydelig antall og st\u00e5r dermed igjen med 41 transaksjoner p\u00e5 kraftselskap. Med utgangspunkt i data fra avhandlingen til Kj\u00e6rland (2009a), \u00f8nsker vi \u00e5 beregne hva selskapene er verdt i dag. For \u00e5 gj\u00f8re dette benytter vi en multippel basert p\u00e5 foretaksverdi og produksjon til de b\u00f8rsnoterte selskapene Hafslund ASA og Arendals Fossekompani ASA. Deretter skal vi bruke denne multippelen til \u00e5 beregne verdien i 2013 for alle selskapene som 3\n\n\n\n10 ble solgt i perioden Videre beregner vi avkastningen som disse selskapene har generert og sammenligner det med markedsindeksen p\u00e5 Oslo B\u00f8rs over samme periode. Dette gir et bredere bilde av verdiene som ligger i kraftselskapene, noe som ikke er gjort i tidligere forskning. Problemstillingen er meget aktuell n\u00e5 siden de konservative partiene vil se p\u00e5 mulighetene for at private akt\u00f8rer igjen kan starte med kraftproduksjon. I 2008 kom det en lovendring som sikrer offentlig eierskap av \u2154 i hvert kraftselskap og i fremtiden p\u00e5st\u00e5r Olje og Energidepartementet (2013) at det kun vil gis konsesjoner til offentlige erververe. Men n\u00e5 \u00e5pner alts\u00e5 H\u00f8yre og FrP opp for \u00e5 se p\u00e5 mulighetene til \u00e5 privatisere deler av Statkraft (Ekeberg 2012). Samtidig \u00f8nsker de \u00e5 endre p\u00e5 hjemfallsretten for \u00e5 bedre insentivene til \u00e5 utvikle kraftproduksjonen. Hjemfallsretten er en lov som sier at kraftverk som er eid av kommuner, statsforetak eller fylkeskommuner m\u00e5 gis tilbake til staten etter 60 \u00e5r. I lys av de foresl\u00e5tte endringene kan det v\u00e6re interessant \u00e5 studere hvilke reelle verdier som ligger i arves\u00f8lvet v\u00e5rt. Er kraftstasjoner pengemaskiner som det har blitt p\u00e5st\u00e5tt? 1.2 Disposisjon Oppgaven starter med en beskrivelse av kraftbransjen. Vi presenterer tidligere forskning og viser hvordan kraftselskaper historisk har blitt verdsatt. I teorikapittelet diskuterer vi relevant teori knyttet til avkastning og verdsetting som vi benytter under metodekapittelet. Her viser vi hvordan vi gjennomf\u00f8rer analysene og hvilke forutsetninger som er n\u00f8dvendige. Videre presenterer vi resultatene med en p\u00e5f\u00f8lgende diskusjon. Til slutt presenterer vi en konklusjon og et forslag til videre forskning. 2 Kraftmarkedet Kapittelet er en presentasjon av kraftmarkedet, og hvordan de ulike delene av markedet opererer. Vi ser p\u00e5 kraftproduksjon i Norge samt regelverket rundt dette. Videre redegj\u00f8r vi for hvordan monopolbasert nettvirksomhet fungerer. Deretter beskriver vi hvordan omsetning 4\n\n at det kun vil gis konsesjoner til offentlige erververe.\")\n\n11 av kraft foreg\u00e5r p\u00e5 kraftb\u00f8rsen Nord Pool Spot f\u00f8r vi til slutt presenterer de b\u00f8rsnoterte kraftselskapene Hafslund ASA og Arendals Fossekompani. Norge er et land med enorme ressurser innen naturlig energi. Vannkraft er en spesielt viktig ressurs for velferden i Norge. I 2011 var elektrisitetsproduksjonen i Norge p\u00e5 ca. 128TWh, hvor vannkraft sto for hele 122 TWh (Olje og Energidepartementet 2013). Kraftmarkedet f\u00f8r 1991 besto gjerne av sammensatte energi- og nettselskap. Disse selskapene stod for produksjon, frakt og salg av str\u00f8m til sine omr\u00e5der. F\u00f8r energiloven ble innf\u00f8rt var det norske kraftmarkedet styrt av oppdekningsplikt og fastkraftforpliktelser. Med oppdekningsplikt ligger en plikt og rett til \u00e5 dekke ettersp\u00f8rselen av elektrisk kraft i et bestemt omr\u00e5de. Hvis ettersp\u00f8rselen i et omr\u00e5de ble stor var man p\u00e5lagt til \u00e5 investere i ny produksjonskapasitet for \u00e5 dekke dette behovet. Ut i fra et slikt monopolmarked ble prisen fastsatt slik at kostnadene ved investeringene ble dekket. Overskuddet i produksjon ble eksportert til v\u00e5re naboland. P\u00e5 grunn av usikkerhet rundt vanntilgang, regulering og myndighetens krav om \u00e5 ha tilstrekkelig kapasitet tilgjengelig, oppsto det en betydelig overkapasitet i produksjon og omsetning av kraft. Overkapasiteten som bygget seg opp f\u00f8r energiloven ble innf\u00f8rt f\u00f8rte til at sv\u00e6rt f\u00e5 kraftverk ble bygget p\u00e5 tidlig 1990-tallet (Hope, 2006). Markedet f\u00f8r 1990 var sett p\u00e5 som et ineffektivt marked. I 1990 ble dermed energiloven innf\u00f8rt i Norge. Den nye loven hadde som form\u00e5l \u00e5 \u00e5pne for konkurranse i kraftmarkedet, blant annet skulle deregulering \u00e5pne markedet. Dette \u00e5pnet ogs\u00e5 opp for oppkj\u00f8p og fusjoner av kraftverk. Etter innf\u00f8ringen av energiloven ble Statkraft i 1992 delt i statsforetakene Statkraft SF, som drifter og eier statens produksjonsanlegg og Statnett SF som st\u00e5r for overf\u00f8ringen av kraft i sentralnettet. Statkraft SF har siden oppsplittingen \u00f8kt sin produksjon kraftig gjennom oppkj\u00f8p og nye prosjekter. Dette stoppet opp rundt 2002 p\u00e5 grunn av konkurranserestriksjoner og \u00f8kning i kraftprisen. NVE (Norges vassdrags ogenergidirektorat) har ansvaret for konsesjoner og regulering av kraftmarkedet og 5\n\n\n\n12 nettvirksomheten. F\u00f8r energiloven var markedet monopolbasert der de ulike kraftselskapene var p\u00e5lagt \u00e5 tilby kraft til sine omr\u00e5der. N\u00e5 er markedet basert p\u00e5 tilbud og ettersp\u00f8rsel. I 2008 kom det en endring av hjemfallsretten. Dette er en lov som sier at ved utl\u00f8p av en privat konsesjon skal rettighetene til vannfallet tilfalle det offentlige (kommune, fylkeskommune eller staten). Denne loven ble bestridt av EU og det ble gjort klart at loven ikke var i samsvar med E\u00d8S-avtalen. Endringen som kom i 2008 gj\u00f8r at det m\u00e5 v\u00e6re minimum \u2154 offentlig eierskap av all ny kraftproduksjon i Norge. Lovendringen medf\u00f8rte ogs\u00e5 at det n\u00e5 bare blir delt ut nye konsesjoner til offentlige akt\u00f8rer. Samtidig ble det lagt til rette for at eiere kunne leie ut sin kraftproduksjon i opptil 15 \u00e5r. Dette for at energiintensiv industri skal f\u00e5 mulighet til \u00e5 sikre seg stabilitet og forutsigbarhet. St\u00f8rre kraftprodusenter har ogs\u00e5 en plikt til \u00e5 levere en del kraft til kommunen hvor de produserer kraft. Dette kalles for konsesjonskraft. Kommunene som mottar kraften velger selv hva de vil gj\u00f8re med den. Noen velger \u00e5 selge denne billig til sine innbyggere, andre selger den til markedspris og benytter pengene til andre velferdsordninger. De kraftverkene som benytter vann regulert gjennom vassdragsreguleringsloven og industrikonsesjonsloven er pliktig til \u00e5 levere konsesjonskraft. Hvor mye kraft som skal leveres og til hvilke kommuner er det NVE som beregner. 2.1 Produksjon Nesten all kraftproduksjon i Norge skapes ved bruk av fornybare energikilder. Prim\u00e6rt er det vannkraftproduksjon, som i 2009 sto for 96% av den totale norske produksjonen (NVE, 2011). Den resterende produksjonen kommer fra vindkraft og varmekraft. Med h\u00f8ye fjell og mye nedb\u00f8r ligger det sv\u00e6rt godt til rette for vannkraftproduksjon i Norge og landet er verdens sjette st\u00f8rste vannkraftprodusent. Vannkraftproduksjon foreg\u00e5r ved at man benytter stillingsenergi i vannet som ligger h\u00f8yere enn et vannkraftverk. Stillingsenergien blir omgjort til mekanisk energi i det vannet faller ned. I et kraftverk f\u00f8rer man s\u00e5 vannet med h\u00f8yt trykk gjennom en turbin som driver en generator. Generatoren omdanner energien til elektrisk kraft for s\u00e5 \u00e5 sende vannet tilbake til tilsiget. Det er fallh\u00f8yden og vannmengden som bestemmer energimengden i tilsiget til et vannfall. Det er 6\n\n\n\n13 ofte store variasjoner i nedb\u00f8ren og vannmengde gjennom \u00e5ret der smeltingen om v\u00e5ren f\u00f8rer til store vannmengder. De fleste vannkraftverkene har magasiner som kan fylles opp i perioder med store vannmengder slik at man kan produsere kraft i perioder med lite nedb\u00f8r. Hvilke vannmengder kraftverkene kan ha i magasinene er regulert av Norges vassdrags- og energidirektorat. Potensiell vannkraftproduksjon er 205 TWh og av dette er allerede 123,4 TWh utbygd. Det er vernet eller avsl\u00e5tt 48,6 TWh p\u00e5 grunn av naturmangfold og verneplan for vassdrag. Det er om lag 10 TWh under utbygging eller i s\u00f8knadsprosess, noe som gj\u00f8r at det gjenst\u00e5r om lag 23 TWh potensiell vannkraftproduksjon fordelt p\u00e5 sm\u00e5 og st\u00f8rre vannkraft inkludert utvidelser av eksisterende prosjekter. (NVE, 2011). N\u00e5r kraftverkene skal produsere elektrisk kraft ved bruk av vind omdanner de bevegelsesenergi i vinden gjennom en vindturbin. Generatoren i vindturbinen produserer elektrisk kraft ved vindhastigheter mellom 3- og 25m/s. Siden vindkraftverkene er avhengige av vind for \u00e5 produsere energi og det ikke er noen m\u00e5te \u00e5 regulere dette p\u00e5 er man avhengig av annen regulerbar energi for \u00e5 kunne tilpasse ettersp\u00f8rselen av elektrisk kraft. F\u00f8r 2002 var det sv\u00e6rt lite vindkraft i Norge, men siden har det utviklet seg. I 2011 var produksjonen gjennom vindkraft i Norge p\u00e5 1310 GWh. Norge har gode vindressurser med h\u00f8ye vindhastigheter i kyststr\u00f8k med muligheter for utbygging (Olje og Energidepartementet 2013). P\u00e5 grunn av vindressursene og det marginale potensialet for videreutvikling av vannkraft er det mulig at vindenergien vil utgj\u00f8re en vesentlig st\u00f8rre del av kraftproduksjonen i Norge i fremtiden. Varmekraftproduksjon og varmeproduksjon er de to siste variantene av kraftproduksjon vi har i Norge. Kraftverk p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8, Snevit og Mongstad produserer kraft ved bruk av gass eller annen varme i turbiner. Denne produksjonen er lite utbredt i Norge og st\u00e5r normalt for 1% av totalproduksjonen. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 bruke varmen i varmeproduksjon. Det vanligste er \u00e5 benytte denne som fjernvarme til oppvarming eller i industri. Det ble produsert 4,2 TWh varme i 2009 til fjernvarmeanlegg hvorav 532 GWh gikk tapt som spillvarme. Til fjernvarmeanleggene benyttes avfall, elektrisitet, flis, bark, oljer og gass som brensel. (NVE, 2011) 7\n\n\n\n14 2.2 Nett For \u00e5 koble energiproduksjon til forbrukerne er det n\u00f8dvending med tilstrekkelig utbygget infrastruktur. Kraftnettene m\u00e5 kunne t\u00e5le forskjellig belastning fra vind og v\u00e6r. Samtidig m\u00e5 nettet levere stabil elektrisitet og t\u00e5le svingninger i ettersp\u00f8rselen i markedet. Nettet m\u00e5 t\u00e5le \u00e5 overf\u00f8re den elektrisiteten som det er behov for de dagene forbruket er h\u00f8yest. Det Norske kraftnettet best\u00e5r av tre forskjellige nett, nemlig sentralnettet, regionalnettet og lavspent distribusjonsnett. Dette for \u00e5 transportere kraft p\u00e5 den mest effektive metoden. For \u00e5 redusere energitapet benytter man h\u00f8y spenning for store mengder kraft og lang transport. Tap i kraftnettet utgj\u00f8r om lag syv prosent av kraftproduksjonen. Sentralnettet benyttes til \u00e5 sammenkoble produksjon og forbruk over landsdelene og gi markedstilgang til akt\u00f8rene samt koble det sammen med utvekslingspunkter i landet. Sentralnettet har en spenning mellom 132-og 420 kv. Videre er nettet fordelt i regionalnettet som holder en spenning mellom 33-og 132 kv. I dette nettet er energien spredt til sentrale lokasjoner og kobler sammen sentralnettet med distribusjonsnettet. Form\u00e5let til distribusjonsnettet er \u00e5 spre energien til husholdninger og andre forbrukere. Dette er det klart st\u00f8rste og mest omfattende nettet med nesten km total lengde. Nettet har en spenning mellom 23- og 11 kv og blir transformert i transformatorstasjoner ned til 230 og 400 volt f\u00f8r det g\u00e5r ut til forbrukerne (NVE, 2011). P\u00e5 grunn av de h\u00f8ye faste kostnadene og lave variable kostnader er det hensiktsmessig \u00e5 ha organisert n\u00e6ringen som monopol. Det vil ikke v\u00e6re l\u00f8nnsomt \u00e5 ha flere akt\u00f8rer og konkurranse i markedet. NVE \u00f8nsker \u00e5 sikre en effektiv ut\u00f8velse av nettvirksomheten og tilfredsstille leveringskvalitet og levere nettjenester til en lavest mulig kostnad. Derfor tildeler NVE konsesjoner for nettvirksomhet som gir akt\u00f8ren tilgang til \u00e5 drive monopol. N\u00e5r en akt\u00f8r f\u00e5r en omr\u00e5dekonsesjon har denne en leveringsplikt i det angitte omr\u00e5det. Akt\u00f8ren kan selv velge hvordan den vil drifte og bygge ut nettet i omr\u00e5det og trenger ikke s\u00f8ke til NVE for hver enkelt sak innenfor omr\u00e5det. Leveringsplikten sikrer at hele befolkningen har tilgang til elektrisk kraft. Det er noen unntak som er knyttet opp mot fritidsbygg, turisthytter eller hvis det er mest hensiktsmessig at et annet nettselskap tar seg av det p\u00e5 grunn av geografiske eller tekniske hensyn. Nettvirksomheten er regulert for \u00e5 hindre at akt\u00f8rene skal hente ut monopolprofitt. Akt\u00f8rene er tildelt en inntektsramme basert p\u00e5 forskjellige faktorer. Dette er et tak for hvor h\u00f8ye inntekter selskapet kan generere gjennom nettleien. M\u00e5let er at 8\n\n\n\n15 nettutleiere skal dekke kostnader og avskrivninger over tid med inntektsrammen. I tillegg skal selskapene generere en rimelig avkastning p\u00e5 den investerte kapitalen. P\u00e5 denne m\u00e5ten stimulerer NVE til effektiv drift av nettet. Selskapene kan med \u00e5 effektivisere og modernisere sikre en best mulig avkastning. Forskrifter om \u00f8konomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften) regulerer nettleien. Det er bestemt at det skal v\u00e6re et bruksavhengig ledd og et tariffledd. Disse leddene skal dekke inn marginale tapskostnader og dekning av kostnader innenfor tillat inntekt. I praksis fastsettes nettleien innenfor geografiske omr\u00e5der etter forskriftsfestede prinsipper. Det vil normalt v\u00e6re noe variasjon mellom de ulike nettselskapene og prim\u00e6rt kommer dette av forskjeller i inntektsrammen. Inntektsrammen er bestemt av selskapets kostnader og kostnadsniv\u00e5 sammenlignet med andre selskaper. Topografi, klima og alder p\u00e5 nettet vil ogs\u00e5 v\u00e6re utslagsgivende ved beregning av inntektsrammen. Det er ogs\u00e5 mulighet for selskapene \u00e5 sette ulik nettleie til sine forskjellige kunder. Typisk vil husholdninger, feriehus og n\u00e6ringskunder ha forskjellig nettleie p\u00e5 grunn av forskjellig energiuttak samt sikringsst\u00f8rrelse. 2.3 Marked Kraftb\u00f8rsen Nord Pool Spot ble opprettet i 1993 som en norsk kraftb\u00f8rs. I 1996 ble Sverige inkludert og den f\u00f8rste internasjonale kraftb\u00f8rsen var et faktum. Finnland, Vest og \u00d8st Danmark tok del i kraftb\u00f8rsen innen \u00e5r Eierne av b\u00f8rsen er de systemansvarlige nettselskapene i Norden og disse tar h\u00e5nd om den fysiske kraftomsetningen. I \u00e5rene frem til 2013 har land som Tyskland, Estland, Litauen og flere tatt del i kraftb\u00f8rsen. Tilbud og ettersp\u00f8rsel bestemmer kraftprisene gjennom Nord Pool Spot. Det er over 370 akt\u00f8rer fra 20 forskjellige land som tar del i b\u00f8rsen n\u00e5. Kraftprodusenter tilbyr den mengden energi de \u00f8nsker \u00e5 selge til forskjellige priser. Samtidig beregner distribut\u00f8rene energibehovet til sine kunder og det oppst\u00e5r en systempris i markedet. Systemprisen er prisen i markedet uten kapasitetsbegrensninger i overf\u00f8ringsnettet. Den fungerer som en referansepris for finansielle kraftavtaler. Det vil oppst\u00e5 flaskehalser i distribusjonsnettet n\u00e5r kraftverkene \u00f8nsker \u00e5 overf\u00f8re mer kraft en kapasiteten p\u00e5 forbindelsen mellom omr\u00e5der tilsier. Flaskehalsene har 9\n\n\n\n16 gjort at det er hensiktsmessig \u00e5 fordele markedet inn i forskjellige elspotomr\u00e5der hvor det kan v\u00e6re ulike priser. Et omr\u00e5de med overskudd p\u00e5 kraft vil eksportere kraft til importomr\u00e5det. Dermed blir det en lavere spotpris i omr\u00e5det med overskudd enn omr\u00e5det med underskudd. Sverige og Finland har hvert sitt omr\u00e5de, i Norge har vi 5 og Danmark har 2 forskjellige elspotomr\u00e5der. Den norske kraftproduksjonen kan enkelt tilpasses endringer i forbruket. Slik er det ikke ved for eksempel varmekraft. Vannkraft har behov for vann og det er derfor n\u00f8dvendig med tilstrekkelig oppfylte magasiner. Varmekraft p\u00e5 den andre siden trenger tilgang p\u00e5 et r\u00e5stoff som er lett \u00e5 omsette og frakte til produksjonsomr\u00e5det. Forskjellen p\u00e5 disse to produksjonsm\u00e5tene gj\u00f8r at det er hensiktsmessig \u00e5 ha de ulike produsentene koblet til samme kraftb\u00f8rs. Ved lite nedb\u00f8r vil kraftselskapene importere kraft fra naboland samtidig som de eksportere n\u00e5r magasinene er fylt opp. Dette gj\u00f8r at de reduserer svingningene i kraftprisen og forbrukerne slipper \u00e5 bekymre seg om tilgang p\u00e5 kraft. F\u00f8r energiloven forholdt forbrukere seg til sitt lokale kraftselskap. \u00c5pningen av markedene har gitt forbrukerne mulighet til \u00e5 fritt velge kraftleverand\u00f8r. Det eksisterer n\u00e5 rundt 190 tilbydere i Norge. Noen sluttkunder \u00f8nsker seg en fastpris og andre mener det er greit \u00e5 f\u00f8lge svingningene i markedet. Det er derfor vanlig at kraftleverand\u00f8rene tilbyr spotpris med p\u00e5slag, fastpris og standard variabel pris. I markedsbasert kraftomsetning m\u00e5 det v\u00e6re enkelt for kundene \u00e5 bytte kraftleverand\u00f8r for at prisene skal v\u00e6re lave. Hvis det hadde var store byttekostnader kunne leverand\u00f8rene ta en tilsvarende h\u00f8y pris og fortsatt beholdt kundene. Men siden str\u00f8m er et homogent produkt og markedet er \u00e5pent blir det konkurranse mellom leverand\u00f8rene b\u00e5de p\u00e5 pris og p\u00e5 utforming av kontrakter. Dette kommer konsumentene til gode i st\u00f8rre grad enn f\u00f8r energiloven. 2.4 Arendals Fossekompani ASA Arendals Fossekompani er et allmennaksjeselskap notert p\u00e5 Oslo B\u00f8rs. Selskapet har historie tilbake til 1896 og har sine form\u00e5l om \u00e5 nyttiggj\u00f8re vannkraften i Arendalsvassdraget. P\u00e5 1960-tallet skiftet selskapet retning til ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re delaktig i annen industriell virksomhet og 10\n\n\n\n\n\n\n18 kraftselskaper har blitt verdsatt. Videre ser vi p\u00e5 Econ (2008) som analyserer hvilke verdier kommuner og fylkeskommuner har gjennom \u00e5 v\u00e6re eiere av kraftselskap. 3.1 Norsk vannkraft \u00abArves\u00f8lvet solgt p\u00e5 billigsalg\u00bb? Norsk vannkraft \u00abarves\u00f8lvet solgt p\u00e5 billigsalg\u00bb? er en artikkel publisert i Magma. Artikkelen bygger p\u00e5 data fra Kj\u00e6rlands doktoravhandling Valuation of Generation Assets a Real Option Approach. I artikkelen har Frode Kj\u00e6rland studert transaksjoner av norske kraftselskaper etter dereguleringen i Opp gjennom \u00e5rene har det kommet p\u00e5stander om at det offentlige selger vannkraft for billig. Artikkelen studerer selskapene som har v\u00e6rt involvert i transaksjoner fra 1991 til Kj\u00e6rland \u00f8nsker \u00e5 analysere verdien av \u00e5 kontrollere vannkraftproduksjon og stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om det er grunnlag til \u00e5 konkluderer med at noen eller alle kraftselskaper kan ha blitt solgt for billig. Har verdiene som har blitt solgt v\u00e6rt undervurdert eller har det v\u00e6rt \u00f8konomisk l\u00f8nnsomt \u00e5 selge seg ut for \u00e5 h\u00f8ste h\u00f8yere avkastning andre plasser? Av totalt 431 transaksjoner i perioden er det 65 hvor b\u00e5de regnskapsdata fra Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret og transaksjonsdata er tilgjengelige. Totalt utgj\u00f8r dette utvalget 32 selskaper fordelt p\u00e5 14 fylker. Dataene er spredt utover tidsserien hvor en hoveddel av transaksjonene ligger innenfor \u00e5rene 1999 og Analysen viser at pris / kwh er 2,37 gjennomsnittlig. For \u00e5 analysere hvordan disse transaksjonsprisene er fremkommet har Kj\u00e6rland en modell som baserer seg p\u00e5 konvensjonell fundamental verdsettelse og produksjonskapasitet i GWh. Basert p\u00e5 dette estimeres tre modeller hvor det benyttes bokf\u00f8rt verdi av egenkapital, \u00e5rsresultat, egenkapitalrentabilitet, nominelt avkastningskrav til egenkapitalen etter skatt, forventet vekst og produksjonskapasitet. Regresjonen av modellen gir et godt svar p\u00e5 hvordan kraftselskapene har blitt verdsatt. Det meste av variasjonen i transaksjonsverdiene forklarer Kj\u00e6rland (2009a) med bokf\u00f8rt verdi av egenkapital, produksjonskapasitet og estimert fremtidig inntjening basert p\u00e5 historisk avkastning. I diskusjonen p\u00e5peker han at tre \u00e5rs historisk inntjening er en sv\u00e6rt d\u00e5rlig indikator for fremtidig inntjening. Det kommer av at det norske kraftmarkedet har noen 12\n\n\n\n\n\n20 verdsettingen av selskapene. Form\u00e5let er \u00e5 teste om realopsjoner \u00f8ker forklaringsgraden til modellen. Med \u00f8konometriske modeller finner Kj\u00e6rland at realopsjoner \u00f8ker innsikten i verdiene i kraftbransjen. Ved verdsetting av selskaper burde det legges vekt p\u00e5 opsjoner for \u00e5 ta hensyn til fleksibilitet og fremtidige muligheter. Resultatene er viktige for eiere og konsulenter ved salg av kraftprodusenter da opsjoner vil gj\u00f8re verdsettingen mer komplett og gj\u00f8re selger bedre i stand til \u00e5 forst\u00e5 verdiene som ligger i selskapene enn konvensjonell verdsetting. 3.3 Verdien av kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i kraftsektoren Det har tidligere blitt gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 verdsette verdien av kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i kraftsektorene blant annet i 2002 og Rapporten Verdien av kommunalt og fylkeskommunalt eierskap i kraftsektoren avlagt av Econ (2008) tar for seg hvilke verdier og inntekter som kommuner og fylker har og har hatt gjennom \u00e5 v\u00e6re eiere av kraftselskaper siden De har benyttet regnskapsdata og \u00e5rsrapporter frem til \u00e5r Fra disse dataene er Econ (2008) kommet frem til en totalverdi p\u00e5 206 milliarder kr. Fratrukket for gjeld er verdien av egenkapital p\u00e5 163,5 milliarder kr. Hvordan de ulike akt\u00f8rene disponerer sine inntekter varierer stort. Noen tar ut utbytter som de benytter til kommunenes drift. Andre reinvesterer resultatene for \u00e5 bygge opp kapital til \u00e5 investere i ny kraftproduksjon. Econ (2008) fant at noen har solgt aksjer i kraftselskap p\u00e5 bakgrunn av hva som skal sv\u00e6re offentlige oppgaver og finansielle vurderinger. Andre har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 selge p\u00e5 bakgrunn av en anstrengt kommune\u00f8konomi. De frigjorte midlene som blir tilgjengelige ved salg har v\u00e6rt benyttet sv\u00e6rt forskjellig. Noen har etablert finansielle investeringsfond med moderat risiko. Andre har benyttet midler til nedbetaling av gjeld og n\u00e6ringsutvikling (Econ 2008). Rapporten har hentet data fra Europowers database og Norges vassdrags- og energidirektorat for \u00e5 lage en modell som viser hvor verdiene til kraftselskapene kommer fra. De benytter seg av de vanlige verdsettingsmetodene som diskonterte kontantstr\u00f8mmer, sammenlignbare selskaper og transaksjonspriser. Verdianslaget er gjort ved \u00e5 beregne seg frem til 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9530a6f9-d6d1-49a6-bf68-c44092a4257e"}
+{"url": "http://brattebakka.blogspot.com/2014/01/blanda-drops.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:58Z", "text": "\n\n## tirsdag 21. januar 2014\n\n### Blanda drops\n\n\n\n \nLenge mellom innlegga om dagen. No kan det sj\u00e5 ut som om eg har brukt heile veka som gjekk til \u00e5 fullf\u00f8re lestaprosjektet mitt, men dei gjekk det faktisk heller kjapt \u00e5 strikke.\n\nSaka er vel heller so enkel som at ...blanda med mykje \u00e5 gjere.. s\u00e5 manglar eg den gode ideen til kva eg skal blogge om\n\nmen ver ikkje redd\n\neg kjem nok plutseleg p\u00e5 noko :D\n\n \n\n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 20:07 \n\n Etiketter: Handarbeid \n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Refleksjon p\u00e5 livsvegen21. januar 2014 kl. 20:34\n \n Fine lesta, labba, tjukkesokka ;-) \n Gler meg til du er i bloggmodus igjen. \n \n klem\n \n2. \n \n idylloghim.blogspot.com21. januar 2014 kl. 22:03\n \n Deilig med gode og varme raggesokker\\!\\!\\! Jeg holder p\u00e5 et par til minstemann, han er s\u00e5 opptatt \u00e5 ha f\u00f8ttene varme. jeg strikket en genser i fjor, \u00e5 den f\u00e5r jeg nesten ikke av han.....mor blir litt lei av den n\u00e5 kan en si..;) hi hi:) Ha en fin kveld\\! Klem Ann Elin\n \n3. \n \n Har en dr\u00f8m21. januar 2014 kl. 22:56\n \n Sokker i skj\u00f8nne farger og melkesjokolade er bra bloggmateriale det:))\n \n4. \n \n Marit Bekkevold Skoglund21. januar 2014 kl. 23:34\n \n S\u00e5 fine farger det var p\u00e5 sokkene. Nesten som syrlige drops. \n Har aldri l\u00e6rt meg \u00e5 strikke sokker, synes h\u00e6len ser skummel ut... \n Klem fra Marit\n \n5. \n \n MissMette22. januar 2014 kl. 07:56\n \n Nydelige bilder, fargeriktik og herlig \u2764 \n tjukksokka bruker hver dag her hos meg, \n og kunne ikke klart meg uten :) Ble litt \n stille fra min bloggkant ogs\u00e5 ser jeg, en \n uke siden n\u00e5... uff, mangler ikke p\u00e5 \n inspirasjon, men p\u00e5 overskudd - hvordan \n kan det g\u00e5 s\u00e5 opp og ned? i mellomtiden \n nyter jeg bilder p\u00e5 nett \u2764 slik som her hos \n deg, vakre, skj\u00f8nne, fargerike bilder ... \u2764 \n \\- \u00f8nsker deg en fin dag, klem fra Mette -\n \n6. \n \n Rosa22. januar 2014 kl. 14:40\n \n Er jo s\u00e5nn det er med inspirasjon, den kommer n\u00e5r den selv f\u00f8ler for det;-) \n Jeg har endelig f\u00e5tt bloggelysten tilbake, h\u00e5per den holder seg:-) \n \n Kos deg med strikking og sjokolade, her dras krimboka frem veldig snart. Hverdagslykke :-) \n \n klem, Rosa\n7. \n \n En helt uvanlig hverdag22. januar 2014 kl. 15:20\n \n Herlige tjukkesokker, liker fargene. \n Fortvilelsen var stor her i huset da minstemann hadde vokst ut av favoritt sokkene. \n N\u00e5 m\u00e5 nok bestemor til pers igjen og strikke noen nye. \n \n Ha en flott dag. \n Klem\n \n8. \n \n Johans\u00e525. januar 2014 kl. 16:28\n \n Har nylig oppdaga bloggen din, og m\u00e5 bare si at jeg digger den\\!\\! Elsker at du skriver p\u00e5 nynorsk, (nesten litt misunnelig siden jeg ikke kan det selv) og veldig fine bilder\\! \n Jeg skulle gjerne ha lest litt mer om hvem du er, og hvor du holder til. Kan hende du har hatt en presentasjon tidligere i bloggen men den har jeg ikke kommet over enn\u00e5. \n \n Ha en fin helg\\! \n Birgitte \n \nSo kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta. \n \n \n \n Lunsj i lekre sk\u00e5ler :) \n\n - Et Nytt Kapittel\n \n And the winner is...... \n\n \n \n - En helt uvanlig hverdag\n \n \n \n Piggen...slik gikk det \n\n - Den gode feen\n \n \n \n Badass Bitch \n\n - Huset i skogen\n \n November Rule (2015) \n\n - Med et lekent sinn\n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6e180f8-f795-4911-9c14-3b6c437aca15"}
+{"url": "http://usakari.blogg.no/1383515136_03112013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00546-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:36Z", "text": " \n# usakari\n\n## halloween + renessanse festival\n\n - Kategori: Hverdag i Texas\n - 03.11.2013\nHoola\\! Da har nok en uke her i Texas g\u013att og jeg kan ikke f\u013a sagt nok ganger hvor utrolig fort tiden g\u013ar. Det skjer noe nesten hele tiden og jeg har det kjempemorsomt. P\u013a torsdagen var det jo halloween og jeg gikk jeg knask eller knep. Jeg dro med Debanhi, Destiny og Amanda. Gatene var stappfulle av folk og nesten alle hadde et eller annet sykt kostyme. I stedet for \u013a g\u013a \u013a ringe p\u013a d\u0159rene slik som man gj\u0159r hjemme i Norge, s\u013a satt folk utenfor husene sine med godteriet, noe jeg synes var kult. Det var ogs\u013a helt syke dekorasjoner rundt omkring, med r\u0159ykmaskiner, skjeletter og alt mulig rart. Vi dro ogs\u013a til et Haunted House som var laget i et av husene i nabolaget. Det var helt *forferdelig*, med ekte personer inni som tok p\u013a deg, hylte, sprang rundt ogs\u013a videre. Vi hylte og sprang rundt selv kan man si..\n\n\n\nP\u013a fredagen hadde min kj\u0107re Nora bursdag, som bor kun 15 minutter unna meg n\u013a. Jeg dro derfor \u013a bes\u0159kte henne, noe som var koseliig\u2665 S\u013a p\u013a l\u0159rdagen var det tidlig opp for \u013a dra p\u013a en renessanse festival\\! Jeg dro med Katy og Jessi + familien hennes. Det var rett og slett en festival der man latet som man levde i renessansetiden. Folk var utkledd med store kjoler, som kjente figurer, dyr eller personer, gammeldagse kl\u0107r ogs\u013a videre og det var et sv\u0107rt omr\u013ade med gammeldagse bygninger, butikker og mat. De som jobbet der snakket slik som de gjorde f\u0159r og levde seg skikkelig inn. Det var en ganske rar ting, men en morsom ting \u013a f\u013a oppleve\\! Jeg tror faktisk at vi skal tilbake senere i \u013ar ogs\u013a haha.\n\nVi fikk egentlig aldri helt med oss hva dette var, men s\u013a veldig gammeldags ut og var noe med riddere i alle fall haha. \n \n\n \n\n\n#### kristine\n\n04.11.2013 kl.09:01\n\nArtige bilder :)\n\n\n\n#### Mia\n\n04.11.2013 kl.17:13\n\nDet virket kult, har alltid hatt lyst \u013a feire halloween i usa\\!\n\n\n\n#### Kari\n\n05.11.2013 kl.03:28\n\nkristine: Takktakk :)\n\n\n\n#### Kari\n\n05.11.2013 kl.03:29\n\nMia: Det var veldig kult :D\n\n\n\n#### biaalmira\n\n05.11.2013 kl.09:15\n\nDet var spennende \u013a h\u0159re om halloween der i Texas :-) likte det med \u013a sitte ut med godisen :-)\n\n\n\n#### Daniel\n\n06.11.2013 kl.18:52\n\nHallo\\! Jeg vil begynne med \u013a si at du har en veldig fin blogg. Om du kunne tenke deg \u013a bli intervjuet om det \u013a v\u0107re p\u013a utveksling, s\u013a hadde jeg satt stor pris p\u013a om du kunne sendt meg en e-post.\n\n\n\n#### siveikeland\n\n07.11.2013 kl.22:33\n\nSer kjempeg\u0159y ut\\!\n\n\n\n#### Kari\n\n09.11.2013 kl.16:41\n\nbiaalmira: Ja, jeg ogs\u013a\\!\n\n\n\n#### Kari\n\n09.11.2013 kl.16:42\n\nsiveikeland: Det var det virkelig :)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "02ad161e-65cc-416b-a96a-a0a7d70b5397"}
+{"url": "https://www.tine.no/oppskrifter/bakst/brod-og-rundstykker/burgerbolle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:26Z", "text": "# Tine Matsans\n\n# Br\u00f8dsmulesti\n\nBakst\n\n# Hamburgerbr\u00f8d\n\n - # Utf\u00f8relse\n \n - # Tid\n \n 60 min\n\nHamburger smaker ekstra godt med hjemmelaget hamburgerbr\u00f8d, eller \"burgerbolle\" som enkelte kaller det, til. Denne oppskriften gir gode og saftige br\u00f8d. Varier gjerne mellom \u00e5 servere med kj\u00f8tt, kylling eller fisk.\n\n# Ingredienskalkulator\n\n# Antall porsjoner\n\n# Hamburgerbr\u00f8d\n\n| | |\n| ------ | ---------------------------------------------------- |\n| 25 g | TINE Meierism\u00f8r |\n| 3 dl | Tinemelk\u00ae Lettmelk 0,7 % fett eller andre typer melk |\n| 25 g | gj\u00e6r (1/2 pakke) |\n| 1 ts | salt |\n| 2 dl | sammalt hvete, fin (100 g) |\n| 4 \u00bd dl | hvetemel (250 g) |\n\n# Pensling og dryss\n\n| | |\n| ---- | ----------------------------- |\n| 2 ss | Tinemelk\u00ae Lettmelk 0,7 % fett |\n| 2 ss | sesamfr\u00f8 |\n\n# Slik gj\u00f8r du det\n\n## \n\n1. Forvarm stekeovnen til 200 \u00b0C.\n2. Smelt sm\u00f8ret i en kjele, dra kjelen fra varmen og ha i melken. Blandingen skal v\u00e6re lunken, ca. 37 \u00b0C.\n3. Smuldre gj\u00e6ren i en bolle og hell i v\u00e6sken. R\u00f8r til gj\u00e6ren er oppl\u00f8st.\n4. Tilsett salt og mel og r\u00f8r deigen grundig sammen slik at den blir glatt og smidig. Bruk s\u00e5 mye mel at deigen ikke klisser og elt den godt.\n5. Del deigen i 6 biter og rull hver bit til en flat bolle, ca. 10 cm i diameter. Legg bollene p\u00e5 bakepapir p\u00e5 en stekeplate, dekk til med plast og sett dem lunt til heving i ca. 15 minutter, eller til dobbel st\u00f8rrelse.\n6. Pensle bollene med melk og dryss p\u00e5 litt sesamfr\u00f8 f\u00f8r steking. Stek hamburgerbr\u00f8dene midt i ovnen i ca 15 - 20 minutter. Avkj\u00f8les p\u00e5 rist.\n\n# Tips:\n\nEn hjemmelaget dipp godt tilsmakt med urter eller andre krydder ved siden av burgerbollen, gj\u00f8r m\u00e5ltidet enda mer spennende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20a9cb13-2b1a-4251-b958-e9ff7763d713"}
+{"url": "http://hektapaastrikk.blogspot.com/2010/02/perfekt-match.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00162-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:53Z", "text": "\n\n## tirsdag 9. februar 2010\n\n### Perfekt match\\!\n\n Denne selebuksen har jeg publisert tidligere, men n\u00e5 er det jammen med p\u00e5 tide \u00e5 vise at disse kl\u00e6rne passer perfekt\\! Gode og myke, og Hedda virker str\u00e5lende forn\u00f8yd. Enda litt posete, men det gj\u00f8r da ingenting - da varer de bare lengre:) \n\n13:39 \n\n Etiketter: Babystrikk, Myk Start \n\n \n#### 14 kommentarer:\n\n1. \n \n Vibeke9. februar 2010 kl. 17:23\n \n Superfin\\! Og veldig s\u00f8t liten Hedda :)\n \n2. \n \n Elins Strikkeri9. februar 2010 kl. 18:28\n \n Kjempefin bukse som kledde Hedda veldig godt\\!\\! Masse fint i bloggen din, ha ein god kveld:))\n \n3. \n \n Veronica9. februar 2010 kl. 18:49\n \n Nydelig\\!:)\n \n4. \n \n Frk.Badegakk9. februar 2010 kl. 20:02\n \n Det var en nydelig sparkebukse\\! Herlig farge\\! Skj\u00f8nner godt du er forn\u00f8yd. B\u00e5de med bukse og barn=D\n \n5. \n \n Siren9. februar 2010 kl. 21:02\n \n S\u00e5 koselige tilbakemeldinger\\! Tusen takk fra b\u00e5de meg og lilletulla:)\n \n6. \n \n Tussi14. februar 2010 kl. 12:35\n \n Hei - her har jeg ikke v\u00e6rt f\u00f8r. \n Har kikka litt rundt, og er imponert over hvor mye fint du har strikket\\! \n Masse fine babykl\u00e6r - og en nydelig baby. \n Slenger meg p\u00e5 som f\u00f8lger og \u00f8nsker dere lykke til videre :)\n \n7. \n \n As15. februar 2010 kl. 10:31\n \n Nydelig jente og nydelig bukse=) har kj\u00f8pt boken \" myk start\", s\u00e5 gleder meg til \u00e5 sette igang med babystrikk. Den buksen der, strikkes bena p\u00e5 rundpinne? Var litt kryptisk p\u00e5 det der den oppskriften=) har du heklet teksten og s\u00e5 sydd p\u00e5,eller?\n \n8. \n \n Siren17. februar 2010 kl. 13:29\n \n Utrolig koselige kommentarer:) N\u00e5r det gjelder buksen strikkes ikke bena p\u00e5 rundpinne, men rillestrikk frem og tilbake. Det skal visst ikke settes p\u00e5 rundpinne f\u00f8r du begynner p\u00e5 brystpartiet. Teksten har jeg heklet p\u00e5 med kjedemasker:)\n \n9. \n \n As19. februar 2010 kl. 13:34\n \n Takk for svaret=) Synes det er litt merkelig \u00e5 skulle strikke bukser frem og tilbake, men men... forandring fryder=) blir s\u00f8mmen pen da?\n \n10. \n \n Siren19. februar 2010 kl. 17:37\n \n Helt enig, men det funker p\u00e5 denne:) S\u00f8mmen blir fin, men det kommer jo litt an p\u00e5 hvordan man syr det sammen. Jeg har strikket en til slik bukse, og da ble ikke s\u00f8mmen fullt s\u00e5 fin, men s\u00e5 fant jeg ut av det til slutt:) Det gj\u00f8r helt sikkert du og\\! Lykke til:)\n \n SvarSlett\n\n11. \n \n As19. februar 2010 kl. 20:19\n \n Takk for det=) Er igang n\u00e5 :D \u00d8nsker deg og dine ei flott helg=)\n \n12. \n \n Tonje Michelle21. mars 2010 kl. 18:10\n \n Nydelig bukse\\!\\!\\! Jeg har ei p\u00e5 to \u00e5r og merker det kan bli litt tiltak med de midtstykkene n\u00e5r de er s\u00e5pass store....gleder meg til jeg kan begynne \u00e5 strikke til baby igjen:) G\u00e5r litt fortere da:)\n \n13. \n \n Komadyret16. mai 2010 kl. 23:03\n \n Nydelig bukse, og genialt \u00e5 hekle p\u00e5 med kjedemasker. Det har jeg aldri pr\u00f8vd.....hmmmm... \n Har lyst \u00e5 lage meg en slik bukse, hvilket garn har du brukt p\u00e5 denne brune buksa? S\u00e5 du hadde brukt alpakka p\u00e5 den andre....\n \n14. \n \n Irene4. august 2010 kl. 19:25\n \n Heisann\\! \n For ei nydelig bukse\\!\\! \n Pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 tak i boka \" Myk start\", men de er tomme p\u00e5 forlaget.. s\u00e5 er det mulig \u00e5 sp\u00f8rre etter m\u00f8nsteret til denne buksa her? \n \n \n Irene \n http://snoklokka.blogspot.com/\n \n## Om meg\n\n\n\n - Siren\n \n Ei p\u00e5 30+ som elsker \u00e5 strikke. Har alt for mye jeg \u00f8nsker \u00e5 strikke i forhold til hva jeg klarer \u00e5 produsere. Skulle \u00f8nske d\u00f8gnet hadde flere timer\\!\n\n Endelig ferdig med marius jakka til min kj\u00e6re. \n\n \n \n - Vilma's\n \n \n \n Et par p\u00e6ne handsker \n\n \n Du er s\u00e5 fin med hatt \u2013 layout\u2026 :O) \n\n \n \n uhuu \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34d77587-5107-43d4-aa50-efb9475d8a9b"}
+{"url": "http://www.skipsrevyen.no/aqs-utvider-tre-nye-fartoyer-og-30-nye-stillinger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:52Z", "text": "# AQS utvider \u2013 tre nye fart\u00f8yer og 30 nye stillinger\ndes 13, 2016\n\n\n\n\n\nAv: Therese Soltveit/kyst.no\u00a0\n\n**Daglig leder Ove L\u00f8fsnes i AQS sier til kyst.no at deres ambisjoner for 2017 er en jevn vekst. For \u00e5 oppn\u00e5 dette har\u00a0selskapet planer om tre nye fart\u00f8y og 30 nyansettelser.**\n\nDen\u00a0maritime entrepren\u00f8ren i Flatanger har investert i\u00a0flere ulike typer arbeidsb\u00e5ter den siste tiden og planlegger enda flere fart\u00f8yer i fl\u00e5ten. Nettopp hvorfor de stadig utvider begrunner daglig leder Ove L\u00f8fsnes er for \u00e5 kunne levere det kundene ettersp\u00f8r. Han sier videre at de b\u00e5de satser p\u00e5 spesialfart\u00f8y, og multifunksjonelle b\u00e5ter.\n\n**\u2013 V\u00e5rt st\u00f8rste segment er\u00a0operasjoner knyttet til behandling av fisk, med avlusing i ulike formater, sier Ove L\u00f8fsnes til kyst.no.**\n\n\n\nAQS har per dags dato 12 egne b\u00e5ter og to innleide i fl\u00e5ten. Disse er alle spesialutrustet for virksomheten, og er kontinuerlig til stede langs\u00a0kysten fra M\u00f8re\u00a0til\u00a0Finnmark. Selskapet utf\u00f8rer ogs\u00e5 oppdrag lenger s\u00f8r.\n\n*\u2013 Hvordan vil du oppsummere 2016?*\n\n**\u2013 Vi fikk den f\u00f8rste ubehagelige smaken av overkapasitet i bransjen i andre kvartal i \u00e5r, men ser en sv\u00e6rt h\u00f8y ettersp\u00f8rsel som f\u00f8lge av utfordringer med lus i andre halv\u00e5r.**\n\nPer i dag har selskapet rundt 95 ansatte og L\u00f8fsnes sier de ansetter folk fortl\u00f8pende.\u00a0Hoveddelen av de ansatte er arbeidsdykkere og ROV-operat\u00f8rer.\n\n**\u2013 V\u00e5re ambisjoner er \u00e5 fortsette en jevn vekst ogs\u00e5 i 2017, og vil investere i tre nye b\u00e5ter samt ansatte rundt 30 til i staben til neste \u00e5r, sier han.**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "866b6c26-308d-45ad-9938-55bda9185315"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/nyheter/fuktig-fest-for-fulle-fyrer/19.8298", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:04Z", "text": "## Fuktig fest for fulle fyrer\n\n\n\n\u00a0\nFesten startet tidlig, eller sluttet aldri, for fem menn i Egersund torsdag morgen. Tre av dem er siktet for fyllekj\u00f8ring med b\u00e5t.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aaa65ff-1f89-4d04-9edd-b5b028262445"}
+{"url": "http://norwegian.eucasino.com/bonus-policy.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:58Z", "text": "## \n\nVersjonsnummer 1.18, sist oppdatert 26/04/2017\n\n## EUcasino Retningslinjer for Bonus\n\nDisse retningslinjene for bonus er en del av vilk\u00e5rene og betingelsene for bruk, og f\u00e5r derfor effekt samtidig som vilk\u00e5rene og betingelsene for bruk. Alle generelle vilk\u00e5r i vilk\u00e5rene og betingelsene for bruk skal gjelde for retningslinjene for bonus, med unntak av n\u00e5r det eksplisitt er ekskludert.\n\nDisse retningslinjene for bonus er skrevet p\u00e5 engelsk. Hvis disse retningslinjene for bonus er oversatt til et annet spr\u00e5k, skal den engelske versjonen g\u00e5 foran.\n\n### Generelle Vilk\u00e5r\n\n1. Dersom noe ikke skulle v\u00e6re klart etter \u00e5 ha lest dette regelverket, eller dersom du \u00f8nsker \u00e5 blokkere deg fra \u00e5 motta bonusene v\u00e5re og/eller \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 bonuser fjernet fra kontoen din, kan du kontakte kundeservice f\u00f8r du fortsetter spillingen.\n2. Hvis bonusen du pr\u00f8ve \u00e5 sikre deg ikke dukker opp automatisk p\u00e5 spillerkontoen din, ber vi deg kontakte kundest\u00f8tten f\u00f8r du plasserer noen spill, og bonusen vil bli kreditert deg.\n3. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 kansellere alle bel\u00f8per som overskrider spillerens originale innskudd og/eller inkluderer spillerens innskudd fra en spillers uttak hvis omsetningskravet ikke har blitt oppfylt eller hvis spilleren ba om \u00e5 f\u00e5 fjernet bonusen f\u00f8r omsetningskravet var oppfylt.\n4. S\u00e5 fremt ikke noe annet er oppgitt i kampanjetilbudet, er bonuser kun tilgjengelige til spilleren som har foretatt minst ett vellykket innskudd p\u00e5 kontoen sin.\n5. I tilfelle teknisk konfigurasjonsfeil eller feil av noe slag som f\u00f8rer til feil antall gratisspinn eller at feil bonus legges til p\u00e5 kontoen din, forbeholder vi oss retten til \u00e5 korrigere dette ved \u00e5 fjerne eventuelle mottatte gevinster og legge til bel\u00f8nningen p\u00e5 nytt med riktig konfigurasjon.\n6. En bruker kan ikke opprette mer enn \u00e9n konto i systemet. Det betyr at kun \u00e9n konto kan opprettes per person, husholdning, familie, adresse til husholdningen, e-postadresse, kredittkortnummer, elektronisk lommebok eller delt datamaskinmilj\u00f8 (som bibliotek, arbeidsplass, studentbolig, universitet eller skole). Fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 lure administrasjonen ved \u00e5 opprette flere kontoer og dermed sikre seg bonuspenger vil anses som misbruk av bonusen, og vil f\u00f8re til at kontoen(e) blir sperret og midlene fjernet.\n7. N\u00e5r det plasseres innsatser for \u00e5 spille en innskuddsbonus eller et tilbud (gratis eller innskudd), er maksimalt tillatt innsats 5 (f.eks 5 EUR, 5 GBP) eller 10 % av bonusbel\u00f8pet (den laveste gjelder). Innskudd gjort med Neteller eller Skrill har en maksinnsats p\u00e5 1 (f.eks 1 EUR, 1 GBP).\n8. Individuelle kampanjer kan ha andre vilk\u00e5r og betingelser som overstyrer eller bidrar til vilk\u00e5rene og betingelsene som er oppgitt her. Sjekk alle vilk\u00e5rene og betingelsene til en bonus n\u00f8ye f\u00f8r du tar del i bonusen. Dersom vilk\u00e5rene og betingelsene til en individuell kampanje er i strid med retningslinjene for bonus, skal vilk\u00e5rene og betingelsene til den individuelle kampanjen gjelde.\n9. Alle tilbud i forbindelse med det 2., 3., 4., eller 5. innskuddet anses \u00e5 v\u00e6re en del av velkomstpakketilbudet. Innskudd gjort med Neteller eller Skrill for \u00e5 benytte velkomstpakketilbudet kvalifiserer ikke for bonus. Dersom et innskudd gjort med Neteller eller Skrill f\u00f8rer til at systemet gir en bonus, m\u00e5 v\u00e5r supportavdeling kontaktes for \u00e5 be om at bonusen kanselleres f\u00f8r den spilles med. Spilles bonusen f\u00f8r den kanselleres f\u00f8rer dette til at gevinster oppst\u00e5tt som f\u00f8lge av innskuddet eller som f\u00f8lge av fordeler fra velkomsttilbudet blir ansett som ugyldige og annulleres, samtidig som enhver videre bruk av bonuser forbys.\n10. Uavhengig av valutaen som vi reklamerer med eller viser bonusbel\u00f8p med, vil bonusen alltid krediteres i henhold til valutaen kontoen din er satt til.\n11. I samsvar med retningslinjene for personvern sender vi jevnlig ut markedsf\u00f8rende e-poster med bonustilbud. Du kvalifiserer kun for bonusen hvis du mottok e-posten direkte fra oss. Du kan stoppe abonnementet\u00e5r dersom du ikke \u00f8nsker \u00e5 motta e-poster ved \u00e5 kontakte kundest\u00f8tten. Hvis vi finner ut at en kunde ikke mottok den gitte kampanjen som en tilsiktet eksklusiv mottaker som kampanjen ble sendt ut til, vil vi ikke hedre noen utbetalingsforesp\u00f8rsler fra kunden, selv om omsetningskravet har blitt oppfylt.\n12. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 kansellere kampanjer eller bonustilbud, uansett type, uten forh\u00e5ndsvarsel. Slik kansellering vil ikke p\u00e5virke en bel\u00f8nning som allerede er mottatt.\n13. Alle tilbudene i Dagens deal er tilgjengelige for deg takket v\u00e6re kontostatusen din. Tilbudene kan bli utilgjengelige f\u00f8r tidsfristen grunnet endringer p\u00e5 kontoen ved transaksjoner.\n14. S\u00e5 fremt ikke noe annet er spesifisert, er det minste innskuddet som kvalifiserer for en bonus \u20ac20, eller tilsvarende bel\u00f8p i en annen valuta.\n15. S\u00e5 fremt ikke noe annet er oppgitt og den siste bonusen mottatt av en spiller var en gratis bonus, m\u00e5 et innskudd foretas f\u00f8r spilleren kan benytte seg av ytterligere gratis bonuser, selv om de ble markedsf\u00f8rt til spilleren. Brudd p\u00e5 dette vilk\u00e5ret kan resultere i blokkering av fremtidige bonuser og/eller fjerning av gevinster som er et resultat av bruken av noen gratis bonus.\n16. Hvis du mottar gratis penger (bonus uten innskudd, bonus for \u00e5 invitere en venn, registreringsbonus eller lignende) eller gevinster fra gratisspinn, er det maksimale bel\u00f8pet du kan vinne eller ta ut, s\u00e5 fremt ikke noe annet er oppgitt, \u20ac 100 eller to ganger bonusbel\u00f8pet. Det st\u00f8rste bel\u00f8pet av de to vil gjelde. Gevinster som er st\u00f8rre enn dette bel\u00f8pet, inkludert gevinster vunnet i etterkant med de pengene, selv etter et innskudd, vil fjernes fra kontoen. I tillegg vil ingen gevinster vunnet i sammenheng med noen gratis bonus kunne tas ut f\u00f8r omsetningskravet er oppfylt.\n17. En bonus (inkludert bonusen kreditert fra en gratisspinnbonus) er ogs\u00e5 ansett gratis hvis saldoen din med ekte penger p\u00e5 tidspunktet du ble kreditert bonusen er lavere enn ditt siste innskudd.\n18. Bonuser du l\u00f8ser inn er underlag disse retningslinjene for bonus.\n19. For \u00e5 motta en \"Inviter en venn\"-bonus, m\u00e5 personen som inviterer personen ha foretatt et innskudd i l\u00f8pet av de siste 7 dagene.\n20. Du godtar herved at vi kan bruke ditt fornavn og/eller brukernavn og land i alle annonseringer om resultatet til kampanjer.\n21. Bonuser utstedt p\u00e5 kasinoet vil v\u00e6re forbehold spilling p\u00e5 dette produktet, og kan ikke brukes til spilling p\u00e5 andre produkter (f.eks. odds eller poker) vi tilbyr. I tillegg vil spilling p\u00e5 andre produkter enn kasino ikke telle mot bonusens omsetningskrav.\n22. Innl\u00f8sning av VIP-poeng til penger er kun tilgjengelig for brukere som har foretatt mist ett vellykket innskudd til spillerkontoen sin.\n23. Innl\u00f8sing av VIP-poeng til kontanter er kun tilgjengelig for kunder som har registrert seg f\u00f8r 19.03.2017.\n24. Hver gang du plasserer en innsats p\u00e5 EUcasino, tjener du VIP-poeng. Etter hvert som du samler opp VIP-poeng, kan du l\u00f8se dem inn i penger som g\u00e5r rett inn p\u00e5 saldoen din med ekte penger. Hvis du ikke har plassert en innsats med penger fra din saldo med ekte penger i en periode p\u00e5 tretti (30) etterf\u00f8lgende dager, kan vi fjerne alle VIP-poeng fra spillerkontoen din.\n25. Kunder fra Ukraina, Hviterussland, Latvia, Russland og Litauen kan ikke kreve noen tilbud uten innskudd/gratispenger/registreringsbonuser/vervebonuser eller andre type tilbud man kan benytte se av gratis.\n26. Hvis du mottar gratisspinn i forbindelse med et innskuddstilbud, m\u00e5 du bruke gratisspinnene f\u00f8r du kan spille med innskuddet. Dersom du ikke f\u00f8lger dette, kan det f\u00f8re til at gevinster fjernes.\n27. Dersom vi finner at du har brutt retningslinjene for bonusen, vil alle VIP-poeng du har samlet opp, og alle gevinster vunnet med VIP-poengene, anses ugyldig. Dersom du klarer \u00e5 l\u00f8se inn dem, vil verdien du l\u00f8ste inn dem for fjernes manuelt.\n28. Med mindre annet er oppgitt, gis det innskuddsfrie bonuser eller innskuddsfrie gratisspinn kun til spillere som har bekreftet e-postadressen sin. Skulle det forkomme at innskuddsfrie bonuser eller innskuddsfrie gratisspinn ved feil gis til spillere som ikke har bekreftet e-postadressen sin, forbeholder vi oss retten til \u00e5 fjerne eventuelle gevinster.\n29. Spillere tillates \u00e5 spille ethvert spill mens de har en aktiv bonus. I enkelte spill er ikke bonussaldoen tilgjengelig for spilling, alts\u00e5 vil du kun se din ekte saldo n\u00e5r du \u00e5pner disse.\n30. Bonus omsetningskrav er vist som Poeng \u00e5 Innl\u00f8se, p\u00e5 Bonus siden i det Personlige Omr\u00e5det.\n31. S\u00e5 fremt ikke noe annet er oppgitt for bonuser du mottar n\u00e5r du foretar et innskudd, m\u00e5 du omsette bel\u00f8pet til bonusen tretti (30) ganger f\u00f8r du kan be om et uttak. Hvis bonusen er en bonus som ikke krever innskudd, ber vi om at du omsetter bonusen seksti ganger (60) f\u00f8r du kan be om et uttak. \n Eksempel: Hvis du mottar en bonus p\u00e5 \u20ac 100 p\u00e5 et innskudd, m\u00e5 du omsette dette bel\u00f8pet minst 30 ganger (\u20ac 3000) f\u00f8r du kan be om et uttak. Hvis du motta \u20ac 50 i bonus p\u00e5 et innskudd, ber vi om at du omsetter bonusbel\u00f8pet p\u00e5 \u20ac 50 minst 30 ganger (\u20ac 1500) f\u00f8r du kan be om et uttak.\n32. Vi har 3 forskjellige typer omsetning som vi bruker p\u00e5 v\u00e5re bonuser. S\u00e5 fremt ikke noe annet er oppgitt, har bonusen vanlig vilk\u00e5r for omsetning. Spillene som er inkludert i omsetningsgruppene nedenfor teller med mot bonusens omsetningskrav: \n 1. Vanlige vilk\u00e5r for omsetning: Spill plassert i hvilke som helst spill, med unntak av spilleautomater og skrapelodd, teller ikke mot omsetningskravene. All spill p\u00e5 spilleautomater\\* og skrapelodd teller 100%.\n 2. Blandet omsetning: For andre spill enn spilleautomater og skrapelodd teller 10 % av innsatsen mot omsetningskravet. All spill p\u00e5 spilleautomater\\* og skrapelodd teller 100%.\n 3. Spesiell blandet omsetning: For andre spill enn spilleautomater og skrapelodd teller 50 % av innsatsen mot omsetningskravet. All spill p\u00e5 spilleautomater\\* og skrapelodd teller 100%. Spesiell blandet omsetning er kun tilgjengelig ved spesielle anledninger, og til spillere som har en viss status.\n \\*Spill av GVG teller 100%, alle andre spill teller 60%\n33. N\u00e5r bonusen legges til kontoen din, vil bel\u00f8pet du m\u00e5 omsette konverteres til bonuspoeng du m\u00e5 tjene opp. Tabellen nedenfor viser hvor mye en spiller m\u00e5 omsettes i hver valuta for \u00e5 sikre seg ett bonuspoeng. \n \n | | |\n | --- | ------- |\n | | 1 Poeng |\n | EUR | 1.00 |\n | GBP | 1.00 |\n | USD | 1.00 |\n | CAD | 1.00 |\n | AUD | 1.00 |\n | DKK | 10.00 |\n | SEK | 10.00 |\n | NOK | 10.00 |\n | ZAR | 10.00 |\n | RUB | 70.0 |\n34. Omsetningen teller kun mot \u00e9n bonus av gangen, i henhold til f\u00f8lgende regler: \n 1. Hvis det er bonuser begrenset til ett spesifikt spill eller spesifikke spill, vil omsetningen bidra til disse bonusene f\u00f8rst hvis det spesifikke spillet spilles.\n 2. Hvis flere bonuser er aktive med forskjellige omsetningsvilk\u00e5r, vil omsetningen gjelde mot den relevante bonusen du mottok f\u00f8rst, i henhold til bonusens datoen.\n 3. Hvis det er to aktive bonuser med identiske vilk\u00e5r, vil omsetningen bidra til bonusene etter dato du mottok bonusene. Med andre ord vil omsetningen telle mot bonusen du mottok f\u00f8rst.\n 4. Merk deg at du alltid f\u00f8rst vil omsettes dine ekte penger, og det er f\u00f8rst n\u00e5r disse er fullt ut omsatt at du vil start med \u00e5 omsette bonussaldoen.\n35. Hvis en bonus ikke brukes (omsetningskravet oppfylles ikke eller pengene g\u00e5r tapt) innen 30 dager, vil bonusen eller bel\u00f8pet som er igjen fra bonusen kanselleres sammen med eventuelle gevinster.\n36. Med mindre annet er oppgitt, har du opptil 24 timer til \u00e5 innfri omsetningskravet for gratisbonuser (bonuser uten innskudd, bonus for verving) f\u00f8r bonusen og eventuelle gevinster fjernes. Du har ogs\u00e5 24 timer, fra det tidspunktet de ble lagt til kontoen din, til \u00e5 bruke gratisspinn f\u00f8r de utl\u00f8per. Dersom v\u00e5re automatiske prosedyrer ikke fjerner bonusen/gratisspinn, forbeholder vi oss retten til \u00e5 fjerne disse bel\u00f8pene manuelt n\u00e5r vi innser at de skulle v\u00e6rt fjernet, sammen med eventuelle gevinster vunnet med dem.\n37. Dersom bonuspenger omsettes eller tapes, men ikke alle omsetningskrav har blitt m\u00f8tt, vil det neste innskuddet foretatt til kontoen, gitt at du ikke har noen \u00e5pne spill, automatisk gi bonusen status som \"Brukt\", og det vil ikke v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 fullf\u00f8re gjenv\u00e6rende omsetningskrav. Hvis du vil fortsette spill\u00f8kten din og s\u00f8rge for at bonusen din blir \"Brukt\", kontakter du kundest\u00f8tten etter innskuddet ditt. Misbruk av dette for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 fullf\u00f8r bonusens omsetningskrav, vil resultere i at alle gevinster fjernes, og innskuddet ditt vil konfiskeres.\n38. Hvis en bonus du har forbrukes/kanselleres/utl\u00f8per, enten av systemet eller etter din foresp\u00f8rsel, og omsetningskravet ikke er fullf\u00f8rt, vil alle gevinster fjernes, inkludert ventende gevinster og gevinster du ikke har krevd fra spill/kampanjer du spilte mens du hadde bonusen.\n39. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 se gjennom oppf\u00f8ringer av transaksjoner og logger fra tid til annen, uansett grunn. Hvis, ved slike gjennomgang, det viser seg at en kunde deltar i uregelmessig spill som vi, etter eget skj\u00f8nn, finner \u00e5 v\u00e6re misbruk, forbeholder vi oss retten til \u00e5 frata slik kunde retten til noen kampanje.\n40. Hvis noen midler tas ut mens du har en aktiv ventende bonus, vil bonusen kanselleres og fjernes fra kontoen din.\n41. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 nekte eller anse ugyldig en bonus og/eller gevinster dersom midler kanselleres, nektes eller bestrides av en betalingstjeneste, betalingstilbyder eller brukeren selv.\n42. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 holde tilbake alle uttak og/eller konfiskere alle gevinster og bonuser ved uregelmessig spill. Formuleringen \"uregelmessig spill\" kan inkludere, men er ikke begrenset til, \u00e9n eller flere av f\u00f8lgende typer spill: Innsats med lav margin, som gir samme gevinst som innsatsen, spill uten risiko eller gardering anses som uregelmessig spilling n\u00e5r det gj\u00f8res for \u00e5 utnytte bonuser. I tillegg til dette anses det f\u00f8lgende som uregelmessige spillem\u00f8nstre: \n 1. \u00d8ke saldoen og deretter endre spillem\u00f8nster betydelig (innsats, spilltype, innsatsstruktur osv.) for \u00e5 oppfylle omsetningskravene for den bonusen.\n 2. Bruk et system for spilling eller plassere innsatser som gir like penger tilbake p\u00e5 baccarat og rulett.\n 3. Omsette for \u00e5 sikre deg en bel\u00f8nning i \u00e9n valuta, for deretter \u00e5 endre valuta til en sterkere valuta f\u00f8r bel\u00f8nningen legges til kontoen din.\n 4. Foreta store spill som gj\u00f8r at du vinner mye, etterfulgt av en reduksjon i innsatsens st\u00f8rrelse som tilsvarer eller er lavere enn 75% av den tidligere gjennomsnittlige innsatsst\u00f8rrelsen for \u00e5 fullf\u00f8re omsetningskravene for den bonusen.\n43. Hvis vi mistenker at en spiller har misbrukt eller misbruker et bonustilbud, enten alene eller i samarbeid med partnere, forbeholder vi oss retten til \u00e5 trekke tilbake bonusen eller bonusene, gj\u00f8re alle gevinster ugyldig og steng kontoen til de involverte spillerne.\n44. Hvis du har et ventende uttak n\u00e5r du mottar en gratis bonus, forbeholder kasinoet seg retten til \u00e5 gj\u00f8re alle etterf\u00f8lgende gevinster ugyldige fra den bonusen, inkludert bonusbel\u00f8pet.\n45. Kampanjer og bonuser er ment \u00e5 bel\u00f8nne v\u00e5re verdsatte spillere. Vi har nulltoleranse n\u00e5r det kommer til misbruk av bonuser og svindel. Vi forbeholder oss retten til \u00e5 blokkere bonuser fra alle spillere som anses \u00e5 misbruke v\u00e5re kampanjer. Hvis svindel eller misbruk mistenkes, forbeholder vi oss retten til \u00e5 fjerne bonuser og gevinster fra kontoen.\n46. Rettferdig spilling betyr \u00e5 gj\u00f8re innskudd med den hensikt \u00e5 spille / risikere pengene du setter inn.\n47. Gevinster fra bonuser/gratisspinn med null omsetning er underlagt rettferdig spilling. Enhver spiller som benytter seg av slike tilbud samtidig som det gj\u00f8res fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re uttak uten \u00e5 f\u00f8lge rettferdig spilling, f\u00e5r alle gevinster konfiskert og vil ikke kunne benytte fremtidige tilbud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "384b0f28-3e3f-4b28-bd04-2473e1bd4fe5"}
+{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2011_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:06Z", "text": "\n\n## tirsdag\n\n### N\u00e5r dukker hun opp i Norge?\n\n\n\nNordmenn i utlandske fengsler pr\u00f8ver stadig \u00e5 r\u00f8mme. Moland og French pr\u00f8vde \u00e5 grave seg ut gjennom taket, mens **** Stina Brendemo Hagen har mest sannsynlig stukket avg\u00e5rde til Brasil og fra alt som heter meldeplikt. Ingen \u00f8nsker \u00e5 kommentere det som har skjedd, bortsett fra en boliviansk\u00a0statsadvokat som misliker at hun har r\u00f8mt. \n\n \nMest sannsynlig dukker hun opp ett eller annet sted i\u00a0Norge. Men ettersom ambassaden ii Brasil ville ikke gi henne et pass, s\u00e5 det vil nok gi henne noen ekstra utfordringer i s\u00e5 henseende. Hvis hun er uskyldig i kokainsmugling, s\u00e5 vil denne historia v\u00e6re Hollywood-mat om noen \u00e5r. \n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. tirsdag, august 30, 2011 7 kommentarer \n\n## mandag\n\n### Norges Rod Stewart\n\n\n\n \nDette m\u00e5 v\u00e6re Norges svar p\u00e5 Rod Steward. Dagbladet skriver i dag at\u00a0Stein K\u00e5re Kristiansen blir pappa til sitt barn nummer 11, og da blir jeg er full av beundring for hans partner som da angivelig er stemor til hans ni barn med andre partnere. Ser heller\u00a0ikke bort i fra at mannen er over gjennomsnittet glad i barn ... og kvinner. Uansett, det st\u00e5r stor respekt av \u00e5 reprodusere seg sj\u00f8l hele elleve ganger, og jeg \u00f8nsker stort og sm\u00e5tt all lykke\\! \n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, august 29, 2011 3 kommentarer \n\n### Oldemors karjol\n\n \n \nHvis du befinner deg p\u00e5 Jevnaker og er sulten, s\u00e5 anbefaler jeg p\u00e5 det sterkeste \u00e5 svinge innom Oldemors Karjol. Der f\u00e5r du god, hjemmelaga mat fra oldemors tid. Kj\u00f8ttkaker, p\u00f8lse (ikke s\u00e5nn tynn, fisefin wiener, men en skikkelig gr\u00e5 og tjukk ei\\!) samt flesk og duppe. Gamle og slitte m\u00f8bler som jeg trur innehaveren har sanka inn rundt p\u00e5 diverse loft og l\u00e5ver.\n\n \n\n\n \nGrunnen til at jeg fikk h\u00f8re om stedet var rett og slett at Hellstr\u00f8m rydda opp, dedikerte ei hjemmesnekra p\u00f8lse til den grymt s\u00f8te innehaveren og fikk rett og slett sjappa til \u00e5 \u00f8ke omsetning med mange hundre prosent. Riktignok ikke helt uten t\u00e5rer og smerte, der hatten blei godt tillpassa innhaveren til tider - men etter noen kvasse kommentarer fra begge hold, s\u00e5 gikk det seg til - og resultatet blei et av de beste omsetningene av alle som deltok i programmet. Et par seinere dukka Hellstr\u00f8m opp igjen med en julemeny, fikk et par ertende kommentarer om at gretne kokker p\u00e5 kj\u00f8kkenet ikke var noe s\u00e6rlig, men at julemenyen fikk seg et l\u00f8ft med b\u00e5de hvitl\u00f8k og purre i humorens tegn er det ingen tvil om. \n\n \n\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, august 29, 2011 0 kommentarer \n\n### Svidd potet\n\n \n**S\u00e5nn ser det ut n\u00e5r en setter p\u00e5 poteter til koking for s\u00e5 \u00e5 gl\u00f8mme dem bort.** \n\n \n\n\n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, august 29, 2011 5 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag\n\n### Kariannes regjering\n\n \nFor meg er det helt i orden at tonen og retorikken blandt politikere ikke lenger er s\u00e5 kvass. Debattene under \u00e5rets valgkamp\u00a0har g\u00e5tt pent for seg, og det er nesten en lettelse ettersom valgsendinger pleier\u00a0\u00e5 v\u00e6re et verbalt bikkjeslagsm\u00e5l.\u00a0Bjeffete politikere er rett og slett bare slitsomt.\n\n \n\n\n \nN\u00e5 er det riktignok FrP som har flagga h\u00f8gest at partiets retorikk skal dempes og justeres. Men det er helt tydelig at alle har lagt seg p\u00e5 den samme linja om ikke \u00e5 bruke stillettretorikk, men heller gi hverandre mer armslag og mindre albuer. Og derfor blei det reint behagelig \u00e5 f\u00f8lge debatten mellom partilederne forrige uke, der humoren fikk st\u00f8rre plass og nebbethet langt mindre.\n\nEn kollega kommenterte i ei lunsjpause at hun skulle \u00f8nske at stemmeseddelen kunne v\u00e6rt inndelt prosentvis, s\u00e5nn at en kan gi prosentstemme til de forskjellige partiene. For eksempel 50 % stemme til Arbeiderpartiet, 40% til Venstre og 10% til RV. Og tanken er god den, for det er n\u00e5 slik at en aldri kan bli enig i alt det partiet en stemmer p\u00e5 st\u00e5r for. For eksempel er jeg rykende uenig H\u00f8yres planer om enda mer testing og kartlegging av elevens kunnskaper i skolen. Men er p\u00e5 den annen side helt i enig at mellomstore bedrifter og mindre foretak trenger enda bedre skattemessige vilk\u00e5r for \u00e5 kunne holde et par hjul g\u00e5ende.\n\n \n\nOg med bakgrunn i dette s\u00e5 utnevner jeg herved min egen regjering der jeg har tatt meg de st\u00f8rste friheter i forhold til parti, men ogs\u00e5 i forhold til alder og epoke.\u00a0 Har for\u00f8vrig ikke tatt hensyn til noen kj\u00f8nnskvotering. \n \n1**.) Jon Lilletun (KrF, bamsen med humor og glimt i \u00f8yet, d\u00f8de dessverre i 2006)**\n\n**2.) Olaf Thommesen (Venstre, trenger ingen n\u00e6rmere forklaringer)**\n\n**3.) Jonas Gahr St\u00f8re (Ap, trenger heller ingen n\u00e6rmere forklaringer)**\n\n**4.) Kristin Halvorsen (SV, uredd dame med munnskaftet p\u00e5 rett plass)**\n\n**5.) Inger Lise Hansen (KrF, modig dame som virkelig tok et oppgj\u00f8r med eget parti og tapte)**\n\n**6.) Hadia Tajik (Ap, talentfull dame med fremmedkulturell bagasje. Og det er veldig positivt\\!)**\n\n**7.) Sigbj\u00f8rn Johnsen (Ap, elsker dialekta)**\n\n**8.) Gunnar St\u00e5lsett (Sp, liberal teolog som er veldig pop hos kjendisene)**\n\n**9.) Knut Volleb\u00e6k (KrF, gl\u00f8gg)**\n\n**10.) Theo Koritzinsky (SV, l\u00e6rebokforfatter for l\u00e6rerstudenter. Lest mye bra pensum av ham)**\n\n**11.) Sindre Buchanan (De Gr\u00f8nne, ung og visjon\u00e6r og glad i milj\u00f8et)**\n\n**12.) Fabian Stang (H\u00f8yre, lun fyr med sans for humor. En dyktig ordf\u00f8rer)**\n\n**13.) Jo Benkow (H\u00f8yre, romslig politiker med j\u00f8diske aner. Engasjerte seg i kampen mot antisemittisme)**\n\n**14.) Odd Einar D\u00f8rum (Venstre, blid og gossin mann med god taleevner)**\n\n**15.) Sigurd Ibsen (Venstre, fordi\u00a0 han var s\u00f8nn av Henrik Ibsen)**\n\n**16.) Thorvald Stoltenberg (Ap, jobber for bedre rusomsorg, over gjennomsnittet gosselig)**\n\n**17.) Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten (KrF, litt s\u00e5nn Rune Larsen-aktig og tidvis konservativ, MEN fikk gjennom r\u00f8ykeloven. \u00c6re v\u00e6re.)**\n\n**18.) Ellen Horn (Ap, skuespiller, trenger alltid en s\u00e5nn i staben\\!)**\n\n \nOg det var alle 18. For mer utfyllende reportasjer og opplsyninger, s\u00e5 anbefaler jeg regjeringas hjemmeside\u00a0eller f\u00f8lge med i avisene.\n\n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. s\u00f8ndag, august 28, 2011 1 kommentarer \n\n## tirsdag\n\n### Tral fra USA blir til kort\n\n\n\n \nEbay er tingen for \u00e5 finne skrap. Og det var faktisk det jeg gjorde at s\u00f8keordet var jewelry scrap. Tydeligvis liker amerikanere\u00a0\u00e5 selge \u00f8delagte smykker som lukter vondt for en billig penge p\u00e5 nettet. Jeg fikk en stor pose full av alskens smykketral tilsendt i posten, gjorde en kjapp rens og med en kvikk runde med avbitertang - s\u00e5 hadde jeg masse fint \u00e5 bruke som pynt til kort.\n\n \nDette kortet blei gitt til Ida da hun fyllte 30 i sommer. N\u00f8ysom papirkutting gav meg bakgrunnen. Dama er rub ons, mens perlene og gullhjertet er fra USA-posen. Ramme og blomsten bak hue p\u00e5 dama er paper cuts. \n\n## mandag\n\n### Feisbuk sher\n\n \nJaha, jeg er ustyrtelig oppmerksomhetsugen og har for sikkerhets skyld f\u00e5tt til to Facebook share-buttons p\u00e5 bloggen. Her er det viktig \u00e5 dele mine talentfulle skriblerier i \u00f8st og vest\\! Hvis noen har en \u00f8rlite anelse om hvordan bli kvitt den \u00f8verste facebook-knappen, s\u00e5 blir jeg veldig glad. P\u00e5 forh\u00e5nd takk.\u00a0\n\n \n\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, august 22, 2011 0 kommentarer \n\n\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, august 22, 2011 1 kommentarer \n\n### Lisa Aisato\n\n\n\n \nBare registrer at illustrat\u00f8ren Lisa Aisato er ute med enda ei ny tegning i forbindelse med Jesper Juuls barneoppdragelse m.m.-spalte i Dagbladet. Temaet for Juuls innlegg denne gangen er hvor delaktige besteforeldre skal v\u00e6re i barneoppdragelsen, og selvf\u00f8lgelig bidrar Aisato til artikkelen\u00a0med humor p\u00e5 et behagelig og humrende niv\u00e5. Hvem kjenner ikke igjen denne karen, liksom? \n\n \nLes om Jesper Juuls beste tips til besteforeldre her. \n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, august 22, 2011 2 kommentarer \n\n## onsdag\n\n### Godt nytt \u00e5r\n\nFor de fleste er det vanlig \u00e5 komme med nytt\u00e5rsforsettene ved nytt\u00e5r. M\u00e5l en setter seg skal holdes og en starter med blanke ark og noen fargestifter. For pedagoger er det ofte litt annerledes, en starter gjerne det nye \u00e5ret i midten av august. Forrige \u00e5r er historie, og et nytt \u00e5r ligger foran. Nye elever, nygamle elever, nye prosjekter og m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5, nye l\u00e6reb\u00f8ker (\\*u\u00e6h\\!\\*) og ikke minst nye kollegaer \u00e5 jobbe sammen med. Jeg pleier alltid \u00e5 sette meg noen pedagogiske forsetter ved hver skolestart.\u00a0I \u00e5r er m\u00e5let mitt \u00e5 f\u00e5 alle elevene mine til \u00e5 forst\u00e5 konseptet med retorikk. \n\n \n\n\n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. onsdag, august 17, 2011 4 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag\n\n### 50-sona ved Lierfoss\n\n\n\n \nEr det noen som kan gi meg ei logisk forklaring p\u00e5 hvorfor det er hundre meter med 50-sone p\u00e5 komp.-veien ved Lierforss n\u00e5r det ikke er der veiarbeidet foreg\u00e5r?\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. s\u00f8ndag, august 14, 2011 2 kommentarer \n\n### Irriterende Mad Men\n\n\n\nDet er vanskelig \u00e5 se en serie som Mad Men uten \u00e5 bli eitrende irritert. Menn som har det ene utenomekteskaplige forhold etter det andre uten \u00e5 blunke og blir rasende n\u00e5r andre menn ser p\u00e5 kona. Hvor avhengig karrierekvinnene er av \u00e5 ligge seg oppover i systemet for \u00e5 komme noe sted, og hvor kjedelige og ensomme liv kvinnene hjemme har. Og alt er s\u00e5 pertentlig p\u00e5 overflata. Litt s\u00e5nn 1850 i England, bare med kortere skj\u00f8rter og p-piller. MEN det er utrolig flotte kl\u00e6r, og p\u00e5 den tida var det virkelig lov for jentene \u00e5 pynte seg med h\u00f8ge h\u00e6ler, pene kjoler, neglelakk og leppestift. Dessuten er det jo en smule interessant \u00e5 se hvordan ting fungerte den gangen - til tross for tilsynelatende h\u00f8ge, moralske standarder.\u00a0\n\n \nEllers har jeg en teori om at de fleste i skuespillerstaben i serien\u00a0vil f\u00e5 lungekreft f\u00f8r eller seinere. De eneste som IKKE r\u00f8yker i serien er barna.\u00a0 \n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. l\u00f8rdag, august 13, 2011 4 kommentarer \n\n## fredag\n\n### Pusete eggeglass\n\n\n\nVeldig s\u00f8te eggeglass funnet i dagligvarehandelen i Fornbyen, Skara. \n\n\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. fredag, august 12, 2011 0 kommentarer \n\n Etiketter: Interi\u00f8rironi, Reise \n\n### Siste tryllestavkampen er unnagjort. Harry Potter er historie.\n\n\n\nAnmeldere har til stadig kommentert at Harry Potter-eventyret n\u00e5 er over etter at siste filmen blei sluppet n\u00e5 i sommer. Strengt tatt er jo gikk jo lufta litt ut av ballongen da siste bok kom p\u00e5 markedet, ettersom vi da veit hvordan alt ender. Filmene f\u00f8lger jo b\u00f8kene i s\u00e5 henseende ganske s\u00e5 slavisk, og det som er spennende er hvilke filmeffekter som er tatt i bruk denne gangen.\u00a0\n\n \nDet beste med den siste filmen er at humoren er tilbake, og det synes jeg er bra. Ellers kan det bli ganske s\u00e5 dystert i kampen mot det onde. En av mine favorittskuespillere, Maggie Smith, er en viktig bidragsyter her. Ellers er\u00a0de tre heltene er like modige som f\u00f8r og kjemper en innbitt kamp mot all verdens forferdeligheter. Tryllestavene flyr veggimellom og Voldemort eter seg stadig st\u00f8rre plass i Harry Potter-land. All \u00e6re til Fiennes for utmerket, ond tolkning.\u00a0 \n \n\n| |\n| :---------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Suverene Maggie |\n\nDet morsomste med filmen er faktisk slutten. Jeg var litt spendt p\u00e5 om de kom til \u00e5 ta med den post-voksenscenen, ettersom den krever at karakterene er eldre og har f\u00e5tt barn. Men de har tatt den med, med barn og alt, og en\u00a0oppsminka, eldre Harry Potter strutter rundt med en stor og glinsende giftering\u00a0for \u00e5\u00a0understreke at alt gikk bra\u00a0til slutt.\u00a0Og\u00a0ettersom den\u00a0sitter p\u00e5 h\u00f8gre h\u00e5nd, s\u00e5 betyr vel det\u00a0at Harry Potter har blitt norsk p\u00e5 sine eldre dager.\u00a0 \n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. fredag, august 12, 2011 2 kommentarer \n\n## torsdag\n\n### T\u00e5rte och tr\u00e4g\u00e5rd\n\n\n\n \nForrige dagen skr\u00f8yt jeg uhemma av Sverige som ferieland, og at alle i hele verden burde ta seg en tur til Varnhem og se middelalderkirka som er der. Der finner du ogs\u00e5 den\u00a0den uforskamma koselige tr\u00e4g\u00e5rdscaf\u00e8en, som ligger rundt femti skritt unna., og serverer helt akseptabel suppe og veldig akseptable kaker i et landlig interi\u00f8rlandskap. Hvis v\u00e6ret er av det hyggelige, s\u00e5 er det bare \u00e5 sitte ute tr\u00e4g\u00e5rden - hvilket et toppen av idyll. \n\n \n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. torsdag, august 11, 2011 0 kommentarer \n\n## onsdag\n\n### Takk for det\n\n**Morderen var hvit, kristen og bodde i mitt omr\u00e5de, men dere stempler ikke meg som drapsmann. Takk for det.** \n\n \nFabian Stang p\u00e5 moskebes\u00f8k\n\n \n\n### 'Jeg hadde ingen historie, ogs\u00e5 laget jeg meg en...'\n\n\n\nAne Farseth skriver i Morgenbladet at hun har f\u00f8lelsen av \u00e5 ha m\u00f8tt gjerningsmannen fra Ut\u00f8ya og sinne hans f\u00f8r. Akkurat den samme tanken har v\u00e6rt i mitt hue. Breivik er langt fra aleine om \u00e5 v\u00e6re sint, og det er bare \u00e5 skru tida tilbake et halvt \u00e5rs tid - da bloggen blei pepra med sinte, og ofte anonyme, innlegg om Maria Amelie og snikskytteren i G\u00f8teborg. Og de dro ofte i retning av islam p\u00e5 en eller annen merkelig m\u00e5te. Til slutt blei innlegga s\u00e5 voldsomme at jeg valgte \u00e5 sette p\u00e5 kommentarmoderering.\n\n \n\nFarseth skriver at Breivik har tvunget sin historie p\u00e5 oss fordi vi m\u00e5 skrive mothistorier. Akkurat som jeg gj\u00f8r n\u00e5\u00a0med dette blogginnlegget - og som mange andre har gjort f\u00f8r meg. Angrepene han utsatte Norge for var s\u00e5 brutale at det omfatter oss alle, og alle mothistoriene blir en del av et prosjekt for \u00e5 forst\u00e5 og bearbeide\u00a0hva som har skjedd, en ny kamp for demokratiet og ei trygg framtid. Totalt sett et stort prosjekt.\n\n \nDet er godt mulig at Breivik trur p\u00e5 sine nedtegnede ideologier og at han faktisk kjemper en st\u00f8rre sak, men samtidig er dette et korstog for ham sj\u00f8l. P\u00e5 en s\u00e6rledes ufin m\u00e5te har han br\u00f8yta seg inn i historien og s\u00f8rga for at navnet hans aldri g\u00e5r i gl\u00f8mmeboka. Vi vil m\u00e5tte referere til ham i all framtid. Men at han er en person med intelektuell kapasitet er heller tvilsomt. Som journalist og frilanse journalist, s\u00e5 ville jeg havna langt ned p\u00e5 lista - men det er ytterst f\u00e5 som ville hatt noe \u00e5 bidra med i et Breivik-samfunn.Som Henning Mankell skreiv i en kronikk; samfunnet ville\u00a0ha\u00a0kollapsa. Det eneste realistiske ved visjonene er den personlige ber\u00f8mmelsen og grotesk mulighet til v\u00e6re noe mer enn en middelm\u00e5dighet. Som Knausg\u00e5rd skriver: \n\n \n' **'Jeg hadde ingen historie, og s\u00e5 laget jeg meg en, omtrent som et naziparti i en drabantby ville gj\u00f8re det..'**\n\n \n## tirsdag\n\n### Slakteri\n\n\n\nI lengden er det ikke spesielt lurt \u00e5 bli snurt p\u00e5 sin egen tannlege. N\u00e5 har det g\u00e5tt litt for lenge siden tenna har f\u00e5tt en statusoppdatering, og derfor marsjerte jeg inn i det helligste og proklamerte at det sannsynligvis var hull i dem alle\u00a0sammen. Der tok jeg heldigvis grundig feil, men etter at s\u00f8te Tannlege Hilde var ferdig med meg - s\u00e5 hadde jeg et slakteri plassertmidt i fleisen. Tannstein kan gi tannkj\u00f8ttbetennelse og det igjen gir blodige tannlegebes\u00f8k.\n\n \n\u00a0Men fra og med i dag s\u00e5 er jeg et nytt og bedre menneske\\! Med tanntr\u00e5d. \n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. tirsdag, august 09, 2011 3 kommentarer \n\n## mandag\n\n### Varnhem\n\n\n\n \nHvis du lurer p\u00e5 hvor ferieturen skal g\u00e5 til neste \u00e5r, s\u00e5 kan jeg anbefale p\u00e5 det sterkeste \u00e5 avlegge Sverige et lite bes\u00f8k. Omr\u00e5det mellom V\u00e4neren og V\u00e4tteren er lett sommerlig, barnevennlig og ikke minst; veldig historisk. Det verste Arn-rusjet har n\u00e5 lagt seg, og det er mulig \u00e5 tasse rundt i fred og ro for \u00e5 se p\u00e5 gamle byggverk.\u00a0\n\n \nI Varnhem kirke (rett utafor Skara) finner du grava til Sveriges grunnlegger; Birger Jarl. I middelalderen var det et kloster tilknytta kirka, og ruinene av dette ligger rett bak kirkebygget. Ellers sitter d\u00f8pefonten fast i golvet. I middelalderen var de helt sikkert redde for at noen skulle stikke av med den.\u00a0\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, august 08, 2011 3 kommentarer \n\n### Teipe fast kniv\n\n\n\n \nDet er viktig \u00e5 teipe fast kniven til bordet slik at den ikke blir borte.\u00a0\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. mandag, august 08, 2011 1 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag\n\n### Fems og halv fjert\n\n \n**Dette er hva du b\u00f8r v\u00e6re klar over om du skal p\u00e5 piratcruise med danskeb\u00e5ten om sommeren.**\n\n \n1. Alle doer lukter tiss\n\n2. Alle senger er like harde som skallene p\u00e5 b\u00e5tens pirater\n\n3. Piratskuespillere leverer piratprestasjoner i oppsetninga om Zita Zotpirat. Ypperlig for barn samt enkelte morsomheter som er tilsikta ogs\u00e5 voksne (se innleggets tittel). \n\n\n\n**Klippet viser en zotpirat med engelsk syke.**\n\n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. s\u00f8ndag, august 07, 2011 0 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag\n\n### Flere Nessebar-hus\n\n\n\n \nMer bulgarisk idyll\\!\n\n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. l\u00f8rdag, august 06, 2011 1 kommentarer \n\n### Balkanfjellene\n\nHar du lyst til \u00e5 se noe annet enn andre turister, s\u00e5 er det anbefalt \u00e5 ta en liten utflukt med leiebil opp i Balkanfjellene i Bulgaria. Da f\u00e5r en sett mer av det virkelige Bulgaria; lastebiler fra 1954, gamle koner med spinnepinner, damer med ett glass i brillene samt uttallige hus og l\u00e5ver som enten mangler en vegg, vindu, d\u00f8r eller tak. Eller alt sammen. Da blir kontrasten til luksusen p\u00e5 turisthotellene litt i overkant stor, faktisk.\n\n \nEllers er det mye flott utsikt i fjellene\\!\n\n \n\n\n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. l\u00f8rdag, august 06, 2011 0 kommentarer \n\n### Nydelige Nessebar\n\n \nNessebar m\u00e5 v\u00e6re en av Bulgarias perler. Denne halv\u00f8ya dupper rundt i Svarthavet og har v\u00e6rt \u00f8yet ut mot hva som m\u00e5tte komme rekende p\u00e5 ei fj\u00f8l av kjente og ukjente. I dag st\u00e5r den p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste fordi det finnes godt bevarte\u00a0bygninger,samt ruiner, datert til litt etter at Jesus s\u00e5 dagens lys. Under her har jeg plassert meg i noen av \u00f8yas kirkeruiner. Arkitekturen er sjelden for samtida med den r\u00f8de steinen. De geistelige m\u00e5tte for\u00f8vrig hatt en fantastisk utsikt mot havet. \n\n\n\n \n Lagt inn av Karianne Lotterud kl. l\u00f8rdag, august 06, 2011 0 kommentarer \n### Svartehavsfisk\n\n \n\nMat er en av de tingene som kan v\u00e6re ganske s\u00e5 spennende n\u00e5r en reiser rundt i den store verden. Jeg har spist krokodille i K\u00f8benhavn og snegler i Paris, mens i Bulgaria er det stort sett Svartehavet som forsyner resturantene med mat. De fleste fiskeartene der har ikke en gang norske navn, s\u00e5 derfor veit jeg egentlig ikke hva som har havna i egen mage p\u00e5 turen- bortsett fra hai...(og den smakte...hai). Bulgarere liker \u00e5 fritere fisken eller helsteike den. Husk \u00e5 bestille tilbeh\u00f8r. Det er ikke alltid kelneren sp\u00f8r.Det kan bli litt lite med to salatblekker og ei sitronskive. \n\n \n\n\n## onsdag\n\n### Bulgarialand\n\n\n\n \n\n**Vel hjemme fra Bulgaria er det godt \u00e5 konstantere at det er kaldere og mer nedb\u00f8r i Norge. Etter ei uke med intens klamring til parasoller, faktor 50 + og saltvannskl\u00f8e, s\u00e5 har jeg kommet til den konklusjonen at varme er helt suverent. Sola er ikke det. For alle som lurer p\u00e5 hva slags ferieland Bulgaria er, s\u00e5 har jeg f\u00f8lgende tips \u00e5 komme med:** \n\n \n - Det kan v\u00e6re lurt \u00e5 hamstre doruller fra rengj\u00f8ringspersonellets traller. Et par raid kan v\u00e6re n\u00f8dvendig da du ikke er garantert at det etterfylles. \n - Pr\u00f8v russisk framfor engelsk.\n - En spiser gjerne i puljer p\u00e5 serveringstedene. Det finnes ingen tradisjon for \u00e5 servere matrettene samtidig. \n - Det er helt i orden \u00e5 selge penislys p\u00e5 markedet utenfor klostre\n - V\u00e6r obs p\u00e5 eldre parasollterrorister. De sniker seg opp bak deg og bretter ned felles parasoll. De tar den ikke opp igjen sj\u00f8l om du sp\u00f8r pent. \n\n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n Titt tei \u263a - Heisann. Berre ein tur innom for \u00e5 \u00f8nske alle ei fin,ny veke\\!\\!\\!\\!\\! Bileta er tatt fr\u00e5 i sommar..... Gode klemmer fr\u00e5 Mette \u263a \n", "language": "no", "__index_level_0__": "97ee0850-d330-46ef-80ad-8e8ce7660c15"}
+{"url": "https://www.sitrende.net/i/fotografi/a-tenne-lys-nar-vintermorket-siger-pa/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:50Z", "text": "\n\n# \u00c5 tenne lys n\u00e5r vinterm\u00f8rket siger p\u00e5\n\nN\u00e5 som det lange, kalde vinterm\u00f8rket kommer snikende, er det s\u00e5 grunnleggende viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 lyset. For eksempel ved \u00e5\n\n\\* tenne stearinlys om morgenen og spise frokost med fred p\u00e5\n\n\n\n\\* Pynte med pastell som minner om at v\u00e5ren kommer tilbake en gang\n\n\n\n\n\n\\* \u00c5 st\u00e5 opp i gr\u00e5lysningen for \u00e5 dra p\u00e5 h\u00f8stloppemarkeder\n\n\n\n\n\n\\* Og ikke minst; ta seg tid til \u00e5 vende blikket oppover; mot fuglene som flyr og mot stjernene.\n\n\n\n\n\n(Hva gj\u00f8r du for \u00e5 b\u00e6re p\u00e5 lyset gjennom de lange kalde vinterm\u00e5nedene?)\n\n## 6 tanker om \"\u00c5 tenne lys n\u00e5r vinterm\u00f8rket siger p\u00e5\"\n\n1. **Maria** sier:\n \n 30\\. oktober, 2011, kl. 00:27\n \n N\u00e5r det er som v\u00e6rst tar eg til nauds solarium, sj\u00f8lv om eg eigentleg ikkje likar det. (huffd\u00e5) berre fordi hjernen min blir s\u00e5 p\u00e5virka av ljos og m\u00f8rke.\n \n Ellers s\u00e5 g\u00e5r eg masse tur imens sola er oppe, ser vener ofte og eter masse god mat. pr\u00f8var \u00e5 ta vare p\u00e5 ljoset og varmen \n Siste blogginnlegg fra Maria: I am separated into black and white. Just not in the way you expect\n \n2. **tinekatrine** sier:\n \n 30\\. oktober, 2011, kl. 09:15\n \n oi, det loppemarkedet s\u00e5 fantastisk ut\\!\n \n jeg gj\u00f8r nok ikke s\u00e5 mye. b\u00f8r bli flinkere til \u00e5 tenne stearinlys og slikt, er bare s\u00e5 tiltak, haha \n Siste blogginnlegg fra tinekatrine: una\n \n3. **Polkadotdays** sier:\n \n 30\\. oktober, 2011, kl. 14:21\n \n Tenner stearinlys, leser mange, mange b\u00f8ker, h\u00f8rer p\u00e5 Joni Mitchell, baker noe godt som f\u00e5r hele huset til \u00e5 lukte deilig nybakt, nyte alle de flotte h\u00f8stfargene p\u00e5 tr\u00e6rne, kj\u00f8per noen fine blomster til \u00e5 ha p\u00e5 bordet, spiser frokost i senga, leser dikt h\u00f8yt for meg selv, tar p\u00e5 en fin kjole. S\u00e5nn glemmer jeg at det er m\u00f8rkt og trist ute :) \n4. **Hege** sier:\n \n 30\\. oktober, 2011, kl. 14:39\n \n \u00c5\u00e5\u00e5 :-) ta vare p\u00e5 lyset \\<3 fint skrevet\\! \n5. **Maren** sier:\n \n 30\\. oktober, 2011, kl. 14:59\n \n \u00c5h, jeg ble helt forelsket i den lampa. Sukk, den var perfekt\\! Pasteller gj\u00f8r m\u00f8rket litt mindre m\u00f8rkt.\n \n S\u00e5 fint du har et tekannesmykke til regnv\u00e6r, det h\u00f8rtes ut som en utmerket liten tradisjon. Mitt er fra Accessorize for et par \u00e5r tilbake, da fikk jeg det av mamma som synes det var veldig passende. Og det synes jeg ogs\u00e5\\!\n \n H\u00e5per du har en fin s\u00f8ndag\\! \n Siste blogginnlegg fra Maren: Pyntete\n \n6. **Malin** sier:\n \n 30\\. oktober, 2011, kl. 23:12\n \n Gammel jazz musikk, krydderte, masse masse stearinlys, og kj\u00e6restekos fyller sinnet med varme og lys. Ellers er juleforbredelse en ting som f\u00e5r meg til \u00e5 str\u00e5le\\! Takk for koselig innlegg :) \n\n\n Hei og velkommen\\! Mitt navn er Tiril, jeg er en fotograf og skribent. \n \nSitrende er litt som en godterpose av gode minner og ting som inspirer meg; her dokumentere jeg det jeg helst vil huske. Jeg skriver om min lille familie, om morgenlys og moseskoger, om loppemarkeder, fotograferinger, eventyr og hundesnuter. Og litt om de \u00f8yeblikkene som varsomt tar pusten fra meg. Hello\\! My name is Tiril, I'm a freelance photographer and writer, running my own photography business. \n \nHere I write a bit about my little family, morning light and velvet forests, flee markeds, fairy tales and dog paws, and all things beautiful, fragile and wonderful. Also: those moments that gently take my breath away. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "481e67df-c520-41a8-8f8e-e659e02e4600"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Reise/Troll/Preikestolen/I9788293351153", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:53:41Z", "text": "\"Preikestolen - verdens mest spektakul\u00e6re utsiktspunkt\" Lonely Planet 2015 Hvert \u00e5r kommer det stadig flere bes\u00f8kende for \u00e5 oppleve Preikestolen. I 2015 antar man at bortimot 300.000 personer vil ta turen. Boken om Preikestolen vil v\u00e6re et flott minne \u00e5 kj\u00f8pe med seg, b\u00e5de for de som tar turen, \u2026 LES MER og for de som ellers bes\u00f8ker regionen. Preikestolen er blitt en av verdens mest kjente naturattraksjoner, og i boken kan en lese om turen, historien og de ulike stedene. Og ikke minst oppleve den fantastiske naturen gjennom mange flotte bilder. Boken er utviklet i samarbeid med Stavanger Turistforening, Lysefjorden Utvikling og Stiftelsen Preikestolen. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets \"Preikestolen - verdens mest spektakul\u00e6re utsiktspunkt\" Lonely Planet 2015 Hvert \u00e5r kommer det stadig flere bes\u00f8kende for \u00e5 oppleve Preikestolen. I 2015 antar man at bortimot 300.000 personer vil ta turen. Boken om Preikestolen vil v\u00e6re et flott minne \u00e5 kj\u00f8pe med seg, b\u00e5de for de som tar turen, og for de som ellers bes\u00f8ker regionen. Preikestolen er blitt en av verdens mest kjente naturattraksjoner, og i boken kan en lese om turen, historien og de ulike stedene. Og ikke minst oppleve den fantastiske naturen gjennom mange flotte bilder. Boken er utviklet i samarbeid med Stavanger Turistforening, Lysefjorden Utvikling og Stiftelsen Preikestolen. \n\nEmner: Fjellomr\u00e5der\n\n\nPreikestolen, the trip, the experience, ... Janne H\u00e5land\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c993237-22ac-42f3-855a-6c08c21014e6"}
+{"url": "http://www.imladris.dk/forum/index.php?topic=509.msg3936", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:40Z", "text": "Det er officielt bekr\u00e6ftet. Peter Jackson er instrukt\u00f8r n\u00e5r de starter med indspilningen af Hobbitfilmene til februar 2011. Der skal v\u00e6re pr\u00e6miere p\u00e5 de to film i december 2012 og 2013. \n\nS\u00e5 er skuespillerne ved at komme p\u00e5 plads. \n \n-----\n\n\"Too bright were the eyes of Arien for even the Eldar to look on, and leaving Valinor she forsook the form and raiment which like the Valar she had worn there, and she was as a naked flame, terrible in the fullness of her splendour.\"\u00a0 - citat The Silmarilllion.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a13dc96c-8052-464a-b309-d006cdbef8cf"}
+{"url": "http://plattform.no/om-plattform/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:12Z", "text": "# Om Plattform\n\n### Plattform er et tverrinstitusjonelt samarbeid mellom fagmilj\u00f8 innen politi, kommuner og forskning som arbeider for \u00e5 forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme i samfunnet.\n\nPLATTFORM \u2013 Norsk Institutt for Forebygging av Radikalisering og Voldelig Ekstremisme er et unikt samarbeid mellom politi, kommuner og forskning.\n\nDet tverrinstitusjonelle fagmilj\u00f8et best\u00e5r i f\u00f8rste omgang av en interkommunal stilling som representerer 30 kommuner (29 kommuner i Agder 1 i Rogaland), en forsker fra Stiftelsen Arkivet og politidistriktets radikaliseringskontakt, samlokalisert ved \"Arkivet\".\n\nDet har en symbolsk verdi at PLATTFORM er etablert ved det tidligere Gestapo-hovedkvarteret p\u00e5 S\u00f8rlandet.\n\nInstituttet jobber frem tverrfaglig kunnskap som operasjonaliseres i det forebyggende arbeidet gjennom blant annet; politiets vurderingsteam, mentorordninger, interkommunalt samarbeid, informasjon og oppl\u00e6ringsprogram, web-satsning, r\u00e5dgivning og f\u00f8lgeforskning.\n\nInstituttets m\u00e5lsetninger om \u00e5 forebygge alle former for antidemokratiske krefter og voldelig ekstremisme er forankret i Regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. I forordet kommer det frem at vi har behov for mer kunnskap, mer samarbeid og bedre koordinering p\u00e5 omr\u00e5det. Regjeringen \u00f8nsker en bredere, st\u00f8rre og mer dynamisk innsats og tiln\u00e6rming. Under punktet om prioriterte omr\u00e5der Samarbeid og Koordinering.\n\nI handlingsplanen heter det: Et bredt samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer er n\u00f8dvendig for \u00e5 lykkes i forebyggingsarbeidet i Norge og det er mange eksempler p\u00e5 godt samarbeid. I det generelle samarbeidet er det verd \u00e5 trekke frem samarbeidet utviklet mellom politi og kommunene gjennom politir\u00e5d og SLT-modellen. Det er imidlertid behov for fortsatt utvikling av tverrsektorielt samarbeid og st\u00f8rre grad av koordinering av arbeidet p\u00e5 dette feltet, samt klarerere linjer for hvem gj\u00f8r hva i forebyggingsarbeidet og at det gis et tydeligere ansvar for \u00e5 formidle kunnskap ut til profesjonene i f\u00f8rstelinjen.\n\n**Form\u00e5l:** \nHensikten med \u00e5 etablere et fagmilj\u00f8 er \u00e5 arbeide mer effektivt, styrke - koordineringene og utvikle et b\u00e6rekraftig tverrfaglig samarbeid, samt komme opp med ny forskningskunnskap til anvendelse i det forebyggende arbeidet.\n\n\u00a0\n\n**PLATTFORM bygger p\u00e5 fire pilarer;**\n\n**1. Dokumentasjon:** M\u00e5let er at relevant dokumentasjon p\u00e5 tiltak, erfaringer og informasjon samles i en felles kunnskapsbase ved PLATTFORM.\n\n**2. Forskning:** Forskningen skal styrke de forebyggende tiltakene gjennom f\u00f8lgeforskning (tiltak 2 i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme) og r\u00e5dgivning knytet til ulik forebyggende aktivitet.\n\n**3. Formidling:** P\u00e5 grunnlag av den unike koplingen mellom f\u00f8rstelinjetjenesten, forskning og dokumentasjon, skal det formidles nytenkende kunnskap gjennom konferanser, foredrag, kurs, undervisning, rapporter, l\u00e6ringsressurser (tiltak 9), veiledningsmateriell (tiltak 6 og 17) og r\u00e5dgivning til ulike akt\u00f8rer i begge Agder-fylkene.\n\n**4. Forebygging:** (tiltak 13, tiltak 14) De tre pilarene dokumentasjon, forskning og formidling skal st\u00f8tte opp PLATTFORMs form\u00e5l om \u00e5 forebygge fremveksten av antidemokratiske krefter og voldelig ekstremisme.\n\nPolitiet inng\u00e5r i fagmilj\u00f8et gjennom politiets forebyggende koordinator, samt at det stilles kontorplasser og m\u00f8tearenaer tilgjengelig for andre representanter fra politiet etter behov.\n\n \nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re et kompetanse og ressurssenter for alle kommuner i begge Agder-fylkene, skal PLATTFORM utvikles til \u00e5 bli et aktuelt norsk og europeisk forskningsinstitutt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b49c78c-2b12-442b-93eb-facc09e92a4b"}
+{"url": "http://docplayer.me/1560151-Klosterskogen-travbane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00546-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:39Z", "text": "3 RANGERING: V 5 TIPS: L\u00d8P 1: V5-1: 3,5,6,9 L\u00d8P 2: V5-2: 6 L\u00d8P 3: V5-3: 1,2,3,4,5,7,9 L\u00d8P 4: V5-4: 2,3,4,6,12 L\u00d8P 5: V5-5: 2,3,6 R 420,-. Rangering og tips v/torger Flatland INFORMASON HESTEEIERE OG USER/RYTTERE \u00c5PNINGSTIER L\u00d8PSBANEN RUTINEL\u00d8P Alle ager: til kl /5 2/6 16/6 Med unntak: agen F\u00f8r L\u00f8p: til kl Innmelding til vekta innen kl Tirsdag (flomlys): til kl L\u00f8psdager: Stengt HURTIG\u00d8RING L\u00f8rdag/S\u00f8ndag: ingen preparering Hurtigkj\u00f8ring av hester som ikke skal starte, m\u00e5 v\u00e6re Stengt ved sn\u00f8fall\\!\\! avsluttet f\u00f8r start f\u00f8rste pr\u00f8vel\u00f8p/ponnil\u00f8p. P\u00c5BU BRU AV HELM Reglement for travsport i Norge 13-1 Ved all kj\u00f8ring/ridning av travhest/ponni innenfor travbanens omr\u00e5de samt omr\u00e5de som disponeres av travbanen er det p\u00e5budt med fastspent hjelm. Bestemmelsen gjelder ogs\u00e5 personer som sitter p\u00e5 med kj\u00f8rere/arbeider med hest. P\u00e5budet gjelder ogs\u00e5 eiere/ oppassere som blir med p\u00e5 seremoniplass. HUL Reservelageret for hjul og sulkyer er ved boks 10. Ta kontakt med plassjef v/uhell. STARTVOGNPR\u00d8VER Ordin\u00e6re dager: Rett etter pr\u00f8vel\u00f8pene. L\u00f8rdager: ca kl INFORMASON TIL E ATIVE Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at alle ekvipasjer skal foreta en pr\u00f8vestart foran publikumssiden etter defilering. PR\u00d8VE\u00d8RERE Hovedstarter kan foreta rokkeringer i volten. HESTEPASS/HELSEORT Skal alltid v\u00e6re med hesten n\u00e5r den starter. ANTALL PREMIER - HVERAGSTRAV 8 hester og f\u00e6rre 5 premier 9-10 hester 6 premier hester 7 premier hester 8 premier 15 hester 9 premier P\u00c5SELINGSPLASS Alle p\u00e5selingsplasser skal t\u00f8mmes helt etter bruk. Overtredelse av dette medf\u00f8rer gebyr p\u00e5 kr. 200,-. HESTEN MIN BLIR TATT UT TIL OPINGONTROLL\\! Melding om uttak til dopingkontroll vil bli meddelt ekvipasjen ved utgangen fra l\u00f8psbanen (porten). opingkontroll\u00f8ren skal fra dette tidspunkt ha uavbrutt tilsyn med hesten frem til dopingpr\u00f8ve er avgitt og forseglet. Tilfeller der dopingkontroll\u00f8ren har mistet tilsynet med hesten, er \u00e5 anse som \u00ab\u00e5 unndra seg dopingkontroll p\u00e5 annen m\u00e5te\u00bb, jfr. NT s dopingreglement 2 (1) e. Eksempelvis vil et tilfelle der dopingkontroll\u00f8ren blir frakj\u00f8rt fordi kusk/ rytter eller annen representant for hesten skal rekke neste l\u00f8p bli p\u00e5talt i henhold til 2 (1)e. opingkontroll\u00f8ren skal ikke m\u00e5tte \u00abspringe for livet\u00bb for \u00e5 holde tritt med hest som er uttatt til dopingkontroll\\! Hestens ansvarlige trener skal p\u00e5se at hesten alltid stilles til disposisjon for dopingkontroll, samt gjennomf\u00f8rer denne, i samsvar med gjeldende bestemmelser.\n\n\n\n4 L\u00d8PSINNBYELSE losterskogen torsdag 28. mai Innmelding: fredag 22. mai innen kl. 08:30. Starterkl\u00e6ring: fredag 22. mai kl. 10:00-11:00. Tlf. innmelding/starterkl\u00e6ring: Start 1. l\u00f8p: kl. 18:15 Prop 1 aldblods - NT-RERUTTEN 3-15-\u00e5rige h\u00f8yest kr m. Tillegg 20 m. ved vunnet kr. Premier: (8 premier) Breddepremiering med \u00e5tte faste premier utbetales i dette l\u00f8pet\\! OBS: Ved 15 startende utbetales ni (9) premier\\! Prop 2 aldblods - BREEPREMIERINGSL\u00d8P 3-15-\u00e5rige h\u00f8yest kr m. Tillegg 20 m. ved vunnet kr. Premier: (8 premier) Breddepremiering med \u00e5tte faste premier utbetales i dette l\u00f8pet\\! OBS: Ved 15 startende utbetales ni (9) premier\\! Prop 3 aldblods - STALLMANNSL\u00d8P 3-15-\u00e5rige h\u00f8yest kr m. Autostart. M\u00f8rk sportrekning. Premier: (2.000) kr. kj\u00f8rt av kusker med stallansatt lisens. Prop 4 aldblods - ELITEN - ISTANSEFOREL POENG 3-15-\u00e5rige m. Tillegg 20 m. ved vunnet kr., 40 m. ved kr. Premier: (2.000) kr. OBS\\! Hester med over 400 startpoeng gis 20 meter tillegg utover grunnlagstilleggene. M\u00f8rk sportrekning. Prop 5 Varmblods - BREEPREMIERINGSL\u00d8P 3-12-\u00e5rige h\u00f8yest kr m. Voltestart. Premier: (8 premier) Breddepremiering med \u00e5tte faste premier utbetales i dette l\u00f8pet\\! Prop 6 Varmblods 3-12-\u00e5rige h\u00f8yest kr m. Autostart. M\u00f8rk sportrekning. Premier: (2.000) kr. Prop 7 Varmblods 3-12-\u00e5rige h\u00f8yest kr m. Autostart. M\u00f8rk sportrekning. Premier: (2.000) kr. Prop 8 Varmblods 3-12-\u00e5rige h\u00f8yest kr m. Autostart. M\u00f8rk sportrekning. Premier: (2.000) kr. Prop 9 Varmblods 3-12-\u00e5rige h\u00f8yest kr m. Autostart. M\u00f8rk sportrekning. Premier: (2.000) kr.prop 5 Varmblods - BRONSEIVISONEN (kval 2 av 7) LUNSTRAV UTEN EFILERING Praktisk gjennomf\u00f8ring: - L\u00f8psleder annonserer med 7 minutter til start, s\u00e5 snart et l\u00f8p er i m\u00e5l. - Pr\u00f8vestart skal avlegges (ferdig gjennomf\u00f8rt) innen nedtellingsklokken viser 2 minutter til start. - N\u00e5r nedtellingsklokken viser mindre enn 2 minutter igjen (1.59), vil l\u00f8psleder opplyse at tiden er ute. - Pr\u00f8vestarten ansees som gjennomf\u00f8rt n\u00e5r hesten har passert m\u00e5lt\u00e5rn. - Alle hester m\u00e5 gjennomf\u00f8re pr\u00f8vestart f\u00f8r de kan kj\u00f8re til startstedet. - Pr\u00f8vestart som er avlagt for sent (senere enn 2 minutter til start) vil bli sanksjonert og gjentakelse vil medf\u00f8re skjerpelse ogs\u00e5 innenfor samme l\u00f8psdag. - Ekvipasjer som ikke avlegger pr\u00f8vestart vil bli bortvist i L\u00f8psreglementet for travsport i Norge Ved stevner uten mulighet for oppvarming mellom l\u00f8p gjelder obligatorisk oppvarming i l\u00f8psbanen f\u00f8r defilering til f\u00f8rste l\u00f8p for deltakende hester.\n\n Breddepremiering med \u00e5tte faste premier utbetales i dette l\u00f8pet!\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "797cc41e-acfc-484d-a0d2-2b9655aaff43"}
+{"url": "http://byteknikk.bodo.kommune.no/forside/bypakke-bodo-trafikale-endringer-i-jensvolldalen-article66239-6042.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:41Z", "text": "\n\nVeien blir midlertidig lagt om og f\u00f8res gjennom den nye kulverten.\n\n# Bypakke Bod\u00f8 - Trafikale endringer i Jensvolldalen\n\nFra og med torsdag 17.11.2016 vil det bli midlertidige trafikale endringer ved den nye jernbanekulverten.\n\nDagens tras\u00e9 via den gamle jernbanekulverten stenges i l\u00f8pet av torsdag, 17. november. Veien blir midlertidig lagt om\u00a0og f\u00f8res gjennom den nye kulverten.\u00a0N\u00e5r veien er omlagt, starter\u00a0arbeidene med\u00a0uttrauing av omr\u00e5det merket ARBEIDSOMR\u00c5DE. Omr\u00e5det vil bli sperret av s\u00e5 lenge\u00a0utbygging p\u00e5g\u00e5r og det bes om \u00e5 overholde sperringene i ombyggingsperioden. \n \nArbeid som skal utf\u00f8res:\n\n - Ny spillvannsledning\n - H\u00f8ydejustering av veier og omkringliggende terreng\n - Nye vann- og spillvannsledninger i krysset Svartlifoten/Sol\u00f8yvannsveien\n - Ny vannkumme Svartlifoten.\n - Fortau og\u00a0gangfelt\n - Ny tras\u00e8 h\u00f8yspent\n\nDet kan forekomme stopp av trafikk i kortere perioder.\n\nPublisert 17.11.2016av Marcus Zweiniger\n\n \n### Prosjektomr\u00e5det\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a205a40-fa36-4548-8c23-cb304cf7af1e"}
+{"url": "https://www.jobbsafari.no/jobbsoeking?q=brukervennlighet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:06Z", "text": "Bane NOR er et statlig foretak med ansvar for den nasjonale jernbaneinfrastrukturen. \nBane NOR er et statlig foretak med ansvar for den nasjonale jernbaneinfrastrukturen. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6dc4a66d-966a-4c88-917c-5d01f8ea1d62"}
+{"url": "https://rivertonklubben.wordpress.com/innlegg-fra-medlemmer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:44Z", "text": "# RIVERTONKLUBBEN\n\nForening for kriminallitteratur. President Tom Egeland. I styret: Knut N\u00e6rum, Else Barratt-Due, Nils Nordberg og Knut Faldbakken. Rivertonprisens jury (2016): professor Hans H. Skei (leder), Trude Teige og Ola Hegdal. Kontaktinformasjon: firstname.lastname@example.org og email@example.com\n\n-----\n\n## Innlegg fra medlemmer\n\n**Kriminell kvalitet**\n\nAv J\u00f8rn Lier Horst\n\n**Kriminallitteraturens popularitet har sammenheng med sjangerens kvaliteter som g\u00e5r langt utover underholdningsaspektet.**\n\nRadioteateret med sine kriminalmysterier er en institusjon i norsk radio. I januar utvidet NRK tilbudet til sine lyttere med en hel krimtime. Dette skjer samtidig som vi kan se tilbake p\u00e5 nok et bok\u00e5r hvor kriminallitteraturen dominerer salgslistene og utl\u00e5nsstatistikken.\n\n**Str\u00f8mmen har snudd**\n\nSjangerens popularitet er vanskelig \u00e5 forklare. Det er hevdet at fremgangen henger sammen med en samfunnsutvikling preget av tempo, nye nettmedier, reality-tv osv. \u2013 noe som gir fordypningen stadig trangere k\u00e5r. At utviklingen skyldes at vi lever i en stadig mer underholdningspreget tid, med en generell tendens til forflatning og fordumming som resultat.\n\nJeg tror \u00e5rsaken er mer sammensatt enn som s\u00e5, og at krim er mer enn ren, overflatisk underholdning. Str\u00f8mmen av likegyldige og ensartede krimutgivelser har snudd. Forfatterne har f\u00e5tt h\u00f8yere ambisjoner. Sjangeren er i dag i st\u00f8rre grad preget av vitalitet og kvalitet som tiltrekker seg lesere og som p\u00e5 sitt beste har en kunstnerisk verdi.\n\n**Spr\u00e5kdrakten**\n\nSpr\u00e5ket i den typiske kriminalromanen blir ofte betegnet som enkelt og funksjonelt. Krimb\u00f8kenes oppbygging mot forventet spenning fordrer en enkel, direkte skrivem\u00e5te. I takt med sjangerens popularitet har det imidlertid ogs\u00e5 skjedd en dreining mot et mer nyansert spr\u00e5kbilde. Stadig oftere f\u00e5r leseren anledning til \u00e5 synke ned i ordene. Refleksjonene og metaforene f\u00e5r en egenverdi.\n\nDen enkle og n\u00f8kterne prosaen i krimlitteraturen er blitt mindre vanlig og har gitt plass til et mer intrikat orkestrert spr\u00e5k.\n\n**Helten**\n\nKrimhelten med sine menneskelige trekk har gjort hovedpersonen i krimb\u00f8kene til mennesker vi alle b\u00e5de kjenner og setter pris p\u00e5. Men ogs\u00e5 krimheltene har utviklet seg i takt med tiden. De har forlatt de klamme r\u00f8kev\u00e6relsene hvor snedige giftdrap ble beg\u00e5tt i regi av hovmesteren. Heltene har utviklet seg fra endimensjonale pappfigurer til realistiske etterforskere. Den hardkokte detektiven som arbeider alene f\u00e5r stadig oftere selskap av mer hverdagslige krimhelter**.** Stereotypene er ikke borte, men de nye krimheltene har mer privatliv og eldes sammen med oss som leser om dem. Og ikke minst agerer de i et samfunn som er mye mer komplekst og uoversiktlig. De har utviklet seg og fremstilles med st\u00f8rre troverdighet og dybde, slik kravet er til personskildringer i annen skj\u00f8nnlitteratur. ****\n\n**Morderisk milj\u00f8**\n\nKrimheltene har beveget seg ut av storbyen.\n\nDet er til \u00e5 undres over at forfattere fra det landet som er utpekt som et av de fredeligste og lykkeligste landene \u00e5 bo i, kan skrive s\u00e5 fascinerende om brutalitet og mord. Drapsstatistikken viser at det \u00e5rlig beg\u00e5s mellom 30 og 40 drap her i landet. Det er et av de laveste tallene i verden, og i seg selv et tegn p\u00e5 at Norge er et trygt land \u00e5 bo i. Samtidig utgj\u00f8r det kalde, m\u00f8rke klimaet perfekte omgivelser for et kriminalmysterium. Kontrasten mellom det fredelige samfunnet og de voldsomme handlingene som utf\u00f8res der, er en del av det som fascinerer ved b\u00f8kene.\n\n**S\u00f8ken etter sannhet**\n\nFra tidenes morgen har et av de viktigste elementene ved historiefortelling v\u00e6rt \u00e5 underholde. Som underholdning har kriminallitteratur en egen vitalitet som drar leseren med inn i noe spennende og gj\u00f8r ham eller henne i stand til \u00e5 glemme alt omkring seg. Det dreier seg om \u00e5 finne l\u00f8sningen p\u00e5 en g\u00e5te; etterforskeren skal gjenopprette en orden som er blitt forstyrret, og i v\u00e5r kaotiske virkelighet har en slik gjenopprettelse av lov og orden en appell til leseren. Samtidig evner mange krimforfattere \u00e5 skape ettertanke hos oss som lesere. Den gir oss ikke bare en bekreftelse p\u00e5 oss selv og v\u00e5r egen uskyld, men uroer oss slik at vi blir sittende igjen med tanker om hvordan forbrytelsens \u00f8deleggelser er uopprettelige og desillusjonerende. ****\n\nAlle mennesker har en iboende kraft som s\u00f8ker likevekt og klarhet i m\u00f8te med mysterier. Helten skaper orden i kaos, forst\u00e5else i det uforst\u00e5elige, rettferdighet i det urettferdige. Kriminalromanen kan gi oss et svar i v\u00e5r s\u00f8ken etter sannheten \u2013 enten det dreier seg om hvem som gjorde hva eller hvorfor. Det er en menneskelig egenskap \u00e5 v\u00e6re nysgjerrig. Det er det menneskelige ved oss som s\u00f8ker svar i m\u00f8te med mysteriet. Den litter\u00e6re rebusen tiltrekker oss.\n\nI tillegg oppfyller kriminalromanen et annet genuint menneskelig behov: dr\u00f8mmene v\u00e5re. Vi bruker denne formen for litteratur til \u00e5 dr\u00f8mme oss bort. For en stakket stund blir vi en del av heltens univers; heltens fiender er v\u00e5re fiender, vennene hans er v\u00e5re venner, og ofte hadde vi vel gjerne ogs\u00e5 sett at hans kvinner var v\u00e5re kvinner.\n\n**Samfunnsspeilet**\n\nKrim handler om den verdenen vi ser rundt oss, mens annen skj\u00f8nnlitteratur har en tendens til \u00e5 v\u00e6re mer innadvendt**.**\n\nHistoriene om drap og forbrytelser har sitt utspring i sosial urettferdighet og sosial elendighet som vi kan kjenne oss igjen i. Krimlitteraturen har s\u00e5ledes en egen evne til \u00e5 speile samfunnet. Den konfronterer samfunnet med seg selv og tar oppgj\u00f8r med et sosialt system som gir l\u00f8fter om \u00e5 v\u00e6re beskyttende og inkluderende, men som likevel svikter s\u00e5 mange. Kombinasjonen av seri\u00f8s tematikk og nettopp h\u00f8ye opplagstall gj\u00f8r den bedre egnet til samfunnskritikk enn skj\u00f8nnlitteratur generelt.\n\n**Krim-formelen**\n\nKrim betegnes tradisjonelt som litteratur som kan masseproduseres ved \u00e5 forholde seg til faste m\u00f8nstre. Skillet mellom s\u00e5kalt \u00abh\u00f8y\u00bb og \u00ablav\u00bb litteratur er blitt diffust etter den popul\u00e6rkulturelle revolusjonen p\u00e5 1960-tallet. Ved \u00e5 bryte normen om \u00e5 levere ren underholdning forlot norsk krimlitteratur sitt utgangspunkt. Etter hvert som samfunnskritikk og eksistensielle problemer ble innarbeidet i krimformelen, har sjangeren klart \u00e5 distansere seg fra annen underholdnings- og formellitteratur, slik at den i dag i stor grad opererer p\u00e5 samme marked som annen seri\u00f8s skj\u00f8nnlitteratur.\n\nI sum handler sjangerens popularitet om kvalitet. Spr\u00e5klige, stilistiske og formmessige skj\u00f8nnlitter\u00e6re grep, samt sosiologiske betraktninger og samtidsanalyse f\u00e5r mer og mer innpass. Kriminalromanen kan si noe om oss som mennesker, og om samfunnet vi lever i. Spr\u00e5klig kan den skape en f\u00f8lelse av dissonans og uro hos leseren. Den har s\u00e5ledes en egen litter\u00e6r verdi, ikke bare ut fra hvor sinnrikt historien er skrudd sammen, eller hvor spennende det hele er.\n\nKvaliteten p\u00e5 norsk krimlitteratur er selvsagt variabel, men p\u00e5 sitt beste har den kvaliteter ved seg langt ut over det \u00e5 gj\u00f8re flyturen litt kortere. Den har evne til \u00e5 imitere levende liv med originalitet og eleganse, med spr\u00e5klig presisjon og kognitiv dybde. Samtidig som den gir oss en spennende og medrivende historie.\n\n\u2013 Januar 2001. Innlegget sto p\u00e5 trykk i Aftenposten\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ceaf0f7-a3ae-429e-a5df-dfc0a4f75f2e"}
+{"url": "http://docplayer.me/612123-Innbydelse-og-tilleggsregler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:42Z", "text": "2 1. ARRANG\u00d8RS NAVN: NAF Notodden og Omegn og NAF Motorsport Asker og B\u00e6rum 2. Beskrivelse Rally Telemark 2012 er et nasjonalt rally som er en konkurranse hvor hastighet er avgj\u00f8rende for resultatet. Konkurransen best\u00e5r av transportetapper og spesialstrekninger (SS). L\u00f8pets totale lengde ca. 289 km hvorav ca. 77 km fordelt p\u00e5 10 spesialstrekninger p\u00e5 grus. Det vil bil 2 servicer og en ekstra bensinfylling. SHAKEDOWN Det blir frivillig shakedown p\u00e5 fredag 7 september fra kl 18:30 til ca 22:00. Shakedown er p\u00e5 ca 1800 meter med grusvei og kj\u00f8res som SP, ut inn etappe se: rallyreglement art Det blir start og m\u00e5lg\u00e5rd p\u00e5 samme sted se: skisse i rallyreglement art. 67 TILLEGG 1. Detaljert beskrivelse kommer i startprogram. L\u00f8pet inng\u00e5r i norgesmesterskapet i rally, og norgescup i rally for nasjonale klasser. L\u00f8pet teller ogs\u00e5 i NAF Motorsport Asker og B\u00e6rum sitt klubbmesterskap med dobbel poengsats. 3. ISR / NSR. L\u00f8pet avvikles i samsvar med det Internasjonale Sportsreglement (ISR), det Nasjonale Sportsreglement (NSR), reglement for NM 2012, samt disse tilleggsregler. 4. ARRANG\u00d8RLISENS: Arra: SPORTSKOMITE: L\u00f8psleder Petter Stenseng M; Ass l\u00f8psleder Lars Hauan M: L\u00f8psleder sekret\u00e6r Vera B: Andresen M: Presse / marked Vidar Holum M: Presse / marked Erik Tandberg M: Grunneiersjef \u00d8ystein Sauro M: L\u00f8ypesjef Per Arnt Nilssen M: R\u00e5dgiver M.M. John Erik Nilsen M: ADRESSER: Prim\u00e6radresse: NAF ASKER OG B\u00c6RUM Postboks Sandvika Sandviksveien Sandvika Tlf Tlf: Fax: E-Post: NAF Notodden og Omegn Postboks Notodden 6 DETALJERT BESKRIVELSE: L\u00f8pet starter l\u00f8rdag 8 september kl 08:00 ved Torget i Notodden sentrum. INNSJEKK: SEKRETARIAT OG OFFISIELL OPPSLAGSTAVLE. Notodden VG skole Heddalsvegen Notodden Sekretariat \u00e5pnes fredag 7 september kl 08:00-22:00. Sekretariat \u00e5pnes l\u00f8rdag 8 september kl 07:00. Innsjekk m\u00e5 gj\u00f8res fredag 7 september. L\u00f8rdag kun etter avtale med sekretariat sjef Tove Hansen tlf: F\u00f8rerkort kontroll vil bli utf\u00f8rt ved start. Tidsbok blir utlevert ved f\u00f8rerkortkontroll f\u00f8r start. TEKNISK KONTROLL Teknisk \u00e5pner fredag 07 september kl 16:00 og stenger kl 21:00. Adresse: Trafikkstasjonen Notodden. Semsvn Notodden. Serviceplassen er \u00e5pen fra fredag kl 08:00. Serviceplassen er p\u00e5 Nes\u00f8ya. Nederst i Storgata Notodden sentrum. L\u00d8PETS LENGDE L\u00f8pets totale lengde ca 289 km hvorav ca.77 km spesialstrekninger. Fordelt p\u00e5 10 spesialstrekninger og 2 stk service.\n\n\n\n\n\n4 9. ANMELDELSE: Anmeldelse mottas fra fra offentliggj\u00f8ring av tilleggsregler torsdag 2. august 2012 kl 12:00. Anmeldelse mottas p\u00e5 P\u00e5melding i henhold til NSR 34 og 35. Anmeldelsen m\u00e5 v\u00e6re arrang\u00f8ren i hende innen mandag 27 august 2012 kl. 16:00 eller innen fredag 1. september kl. 16:00 (for start kontingent inkl. etteranmeldingsgebyr). Deltagere er selv ansvarlig til \u00e5 innehente startprogrammet som vil bli lagt ut p\u00e5 v\u00e5r nettside minimum 48 timer f\u00f8r start. NSR 33.Startprogram kan sendes ved henvendelse til l\u00f8pets sekret\u00e6r. P\u00e5meldingsavgift og betaling for noter m\u00e5 v\u00e6re innbetalt til konto nr: innen anmeldingsfristen for at anmeldelsen skal v\u00e6re gyldig. Husk deltagers navn p\u00e5 innbetaling. NB\\! Husk kvittering for innbetaling ved innsekk. Betaling ved innsjekk aksepteres ikke. Fremgangsm\u00e5te ved forfall, se NSR 34. Startavgiften tilbakebetales i sin helhet ved korrekt avbud. Forfall skal meddeles arrang\u00f8ren skriftlig snarest mulig. P\u00e5melding start kl 12:00 P\u00e5melding slutt kl 16:00 Etteranmelding slutt kl 16: KONTIGENTER Startkontigent klasse 0-18 inklusiv gjennomkj\u00f8ring. Kr Startkontigent klasse 19 inklusiv gjennomkj\u00f8ring. Kr Startkontigent klasse 20 uten gjennomkj\u00f8ring. Kr. 3500,- Etteranmeldingsgebyr. Kr Noter. Kr Frikj\u00f8p arrang\u00f8r reklame. Kr TIDSSKJEMA/STARTM\u00c5TE L\u00f8ps dato: l\u00f8rdag 08. september 2012 Teknisk kontroll fredag 07. september kl 16:00-21:00 Innsjekk i sekretariatet fredag 07. september kl 08:00-22:00 Start shakedown. fredag 07. september kl.18:30-22:00 Sekretariatet \u00e5pner l\u00f8rdag 08. september kl 07:00 Start 1 bil l\u00f8rdag 08. september kl 08:00 Startm\u00e5te: Det vil bli benyttet flytende start med et minutts intervaller rallyreglement art LISENSER Det kreves gyldig lisens for Husk at lisens kun er gyldig sammen med gyldig medlemskap i motororganisasjon. L\u00f8pet er \u00e5pent for utenlandske deltakere iht.isr art 18. Utenlandske deltagere m\u00e5 ha tillatelse fra eget forbund. Det vises ogs\u00e5 til reglement for Norgesmesterskapet i rally pkt. 2 Lagets anmelder er ansvarlig for bilens mannskap og f\u00f8lge under konkurransen. Enhver ureglementert eller usportslig opptreden vil bli rapportert til stevnes jury, som kan ilegge straffer s\u00e5 langt som til utelukkelse. Dette ved overtredelse av veitrafikkloven, gjelder l\u00f8psbiler og servicebiler, rallyreglement art Vognlisens: Teknisk reglement 300. Vognlisensen vil bli beholdt av arrang\u00f8ren under l\u00f8pet, og vil bli utlevert ved innkj\u00f8ring til Parc Ferme. Ved eventuelt brutt l\u00f8p, m\u00e5 bilen forevises teknisk for sjekk, f\u00f8r vognlisensen blir utlevert. Teknisk Kontrollsjef kan n\u00e5s p\u00e5 telefon under l\u00f8pet, og visning av bil kan avtales direkte. Vognlisensen til biler som ikke fremvises, eller til biler som ikke finnes i teknisk stand, vil bli sendt NBF\n\n\n\n5 13. TEKNISK KONTROLL Fredag 7 september 16:00 21:00 Trafikkstasjonen Notodden Semsveien Notodden Teknisk kontroll sjef: Herbj\u00f8rn Haug Telefon: Turbobiler skal v\u00e6re klargjort til plombering av restriktor. Homologeringspapirer med eventuelle tillegg m\u00e5 fremvises ved teknisk kontroll. Bilens vognlisens skal beholdes av arrang\u00f8ren under l\u00f8pet og tilbakeleveres etter m\u00e5lgang. (Se punkt 12.) Teknisk kontrollskjema utleveres ved teknisk kontroll og skal v\u00e6re ferdig utfylt f\u00f8r start av kontrollen. 14. NOTER/KJ\u00d8REBOK Dette vil bli utlevert ved innsjekk. Det m\u00e5 opplyses i p\u00e5meldingen om det \u00f8nskes noter og eventuelt hvilken type. Notene produseres av Bruno Berglund. Tidsbok m\u00e5 finnes i bilen under hele l\u00f8pet. Tidsboken m\u00e5 forevises ved samtlige kontroller. Manglende notater fra en kontrollpost medf\u00f8rer utelukkelse. Rettelse eller tilf\u00f8yelser uten signatur av l\u00f8ps funksjon\u00e6r vil ogs\u00e5 medf\u00f8re utelukkelse 15. SERVICE I henhold til rallyreglement art. 48. Reparasjoner, service eller bensinfyllinger er ikke tillatt p\u00e5 offentlig veg, dette m\u00e5 utf\u00f8res p\u00e5 egen serviceplass angitt i kj\u00f8reboka. Deltaker som utf\u00f8rer service utenom fastlagt serviceplasser, vil bli utelukket. Enhver form for bruk av \"grusnotebil\" er forbudt. Serviceplass er p\u00e5 ca 6 x 6 meter til hver deltager (st\u00f8rre serviceplass kun etter avtale med serviceplassjef). Serviceplassen er p\u00e5 grus, grasbakke og noe betongunderlag og dette krever underlag for jekk og bukker samt at det kreves presenning under l\u00f8psbil og servicebil. Dette vil v\u00e6re deltagers ansvar i sin helhet. Det vil bli tildelt serviseplass, nummeret med startnummer Team som \u00f8nsker felles service m\u00e5 melde dette til serviceplassjef, senest 27. august 2012 kl 16:00. Kun servicebiler med arrang\u00f8rens merking kommer inn p\u00e5 serviceplassen. Andre kj\u00f8ret\u00f8y med tilknytting til deltaker henvises til parkering ca 100 meter fra omr\u00e5det. Serviceplassjef: Jan Eyolf Brustad. E-post: BENSINFYLLING: Rallyreglement art. 58. Egen bensinfyllingsplass opprettes umiddelbart etter TK-ut fra service. Bensinfyllingen utf\u00f8res innenfor transporttiden fram til neste TK. Deltakernes servicepersonell m\u00e5 selv b\u00e6re/transportere bensinen fra servicebilen til bensinfyllingsplassen. Det gis ikke mulighet for forh\u00e5ndslagring. Kun to personer fra hvert team med ansvar for bensinfyllingen gis adgang til bensinfyllingsplassen. Bensin og servicepersoner gis ikke adgang til bensinfyllingsplass tidligere enn 3 min f\u00f8r deltakers TK-ut tid fra service. All service utenom bensinfylling er forbudt innenfor bensinfyllingsplassen. Motoren m\u00e5 v\u00e6re avsl\u00e5tt under bensinfyllingen. Det anbefales at f\u00f8rer og kartleser oppholder seg utenfor bilen under bensinfyllingen. Dersom de imidlertid forblir inne i bilen, skal sikkerhetsbeltene ikke benyttes Ved tekniske problem skal bilen snarest skyves, med kj\u00f8reretningen, ut av bensinfyllingsplassen uten at dette medf\u00f8rer straff. Ekstern hjelp for \u00e5 skyve bilen ut av bensinfyllingsplassen kan mottas fra teammedlemmer og funksjon\u00e6rer. Arrang\u00f8ren m\u00e5 ha tilstrekkelig brannvern og saneringsmiddel tilgjengelig, samt bemanning til \u00e5 betjene dette Uvedkommende, deriblant publikum, gis ikke adgang til bensinfyllingsplassen Det m\u00e5 h\u00e5ndheves r\u00f8ykeforbud p\u00e5 bensinfyllingsplassen 16. REGULERINGSPAUSER: Det legges inn reguleringspauser f\u00f8r hver service 17. PRIKKBELASTNING/ MAX- OG RESPITTID: Prikkbelastningen utrykkes i timer, minutter, sekunder og tiendedels sek. Respittiden vil v\u00e6re maks15 minutter mellom to p\u00e5f\u00f8lgende tidskontroller og 30 minutter for hele l\u00f8pet. 18. TIDTAKING Det vil bli benyttet flytende start med 1. minutts intervaller. Det vil bli benyttet elektronisk tidtaking med minimum 1/10 dels n\u00f8yaktighet. Det vil bli benyttet fotoceller ved start og m\u00e5l. Tjuvstart i. h. h. rallyreglement art SIKKERHET/UTSTYR: Sikkerhetsutrustning if\u00f8lge NSR 304. DEKK: Dekk if\u00f8lge NSR 305 G.\n\n Teknisk kontrollskjema utleveres ved teknisk kontroll og skal v\u00e6re ferdig utfylt f\u00f8r start av kontrollen. 14. NOTER/KJ\u00d8REBOK Dette vil bli utlevert ved innsjekk.\")\n\n6 DRIVSTOFF: NSR 305 pkt o. I tillegg til bestemmelsene i FIA Tillegg J Art kan det benyttes E85. Ved bruk av E85 skal bilen merkes med egen oblat p\u00e5 begge C-stolper. Oblaten skal ha en diameter p\u00e5 12 cm. og ha gr\u00f8nn bunnfarge med hvit skrift: \"E85\" FORSIKRING: Alminnelig bilforsikring dekker ikke skader som oppst\u00e5tt under l\u00f8p i Norge. Forsikring av 3. manns eiendom er tegnet av arrang\u00f8r. Denne gjelder kun p\u00e5 spesialstrekninger, for transportetappene m\u00e5 deltaker selv unders\u00f8ke med sitt forsikkringselskap. Utenlandske deltakere m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 ha trafikkforsikring gyldig for Norge. Servicebiler betraktes ikke som ordin\u00e6r l\u00f8psdeltaker og omfattes derfor ikke av arrang\u00f8rens forsikring 20. ST\u00d8YBEGRENSNING: St\u00f8ybegrensning if\u00f8lge NSR RESULTATER. Resultatlisten sl\u00e5s opp p\u00e5 offisiell oppslagstavle ved sekretariat, snarest mulig etter m\u00e5lgang. Premieutdeling dog tidligst kl.19: PREMIERING: Premieutdelingen vil foreg\u00e5 snarest mulig etter at protestfristen er opphevet. Minimum 1/4 i hver klasse premieres. Telemark mester i Volvo original: Det deles ut premier til f\u00f8rer og kartleser til de 3 beste i Volvo original som kj\u00f8rer modell 240. Det deles ogs\u00e5 ut premier til f\u00f8rer og kartleser til de 3 beste i Volvo original som kj\u00f8rer modell 740 / 940. Premier som ikke hentes ved offisiell premieutdeling ettersendes ikke 23. ARRANG\u00d8RREKLAME: Arrang\u00f8r reklame opplyses i startprogram i henhold til rallyreglement art.18.8 Frikj\u00f8p for reklame i henhold til NSR 301 pkt PROTESTER: Alle protester m\u00e5 v\u00e6re skriftlig i h.h.t. NSR og 99. Appeller i h. t. NSR og BERGING: I rally Telemark er det 5 SS som kj\u00f8res to ganger. Arrang\u00f8ren vil kj\u00f8re bergningsbil kun etter at etappen er ferdig avviklet med runde to. Det vil ikke bli anledning for bergning mellom SS avvikling. 26. PARC FERM\u00c9: De deltakende biler er i Parc Ferme n\u00e5r de befinner seg i en kontrollsone, under reg. pause, samt etter m\u00e5lgang, bilen kj\u00f8res direkte til Parc Ferme omr\u00e5de. Parc Ferme oppheves av arrang\u00f8r i samr\u00e5d med jury etter de til enhver tid gjeldende frister er utl\u00f8pt. For \u00f8vrig vises det til rallyreglement art MILJ\u00d8: Rally Telemark setter stor fokus p\u00e5 fors\u00f8pling i naturen, dette er spesielt viktig siden alle grunneiere ikke har erfaring fra rally arrangement. Innhenting av s\u00f8ppel fra etappene vil bli utf\u00f8rt. Milj\u00f8stasjon for mottak av olje, batterier etc. blir satt opp p\u00e5 serviceplassen. Deltagere skal ha presenning under bilene inne p\u00e5 serviceplassen. Deltagere er selv ansvarlig for at serviceplassen blir ryddet og at det ikke kommer spill p\u00e5 bakken. Dette vil bli kontrollert.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0621988d-38f8-48f6-97ab-e2c709a8e0d8"}
+{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2009/09/sminkepung-og-postkassefyll.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00396-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:01Z", "text": "*back to my blog as your source of inspiration :o) Thanks LeKa*\n\n \n\n## tirsdag 1. september 2009\n\n### Sminkepung og Postkassefyll\n\nI dag har jeg kun sydd en sminkepung.\n\nStoffene var bare s\u00e5 fine, m\u00e5tte bare ha dem.\n\nDenne er til meg selv....... :o) WOW - se hva jeg fant i postkassa i dag.\n\nNoen ganger bare digger jeg postmann,\n\nog i dag er en s\u00e5nn dag ........ lol....\n\n Her var det fingerb\u00f8ll fra Tasmania - 1000 hjertelig takk til Cathy.\n\n(beklager kvaliteten p\u00e5 blide, det var det beste jeg fikk til .....) \n\nStoffene til **Love Letter,** blokk nr 2 - dere husker sikkert monster-blokken ??\n\nFra boken: When the Cold Wind Blowa.\n\nUansett, jeg gleder meg til \u00e5 ta fatt p\u00e5 denne 28,5 inch store blokken.\n\nResten av de bl\u00e5 stoffene i serien Iced Mocha fra Buggy Barn. \nDa \u00f8nsker jeg dere fortsatt en kreativ uke, og ha det hyggelig \\! \nQuiltehilsen LeKa :o)\n\n19:54 \n\n#### 16 kommentarer:\n\n \n\nKanutten sa...\n\nGrattis med ny, flott sminkepung\\! Flotte stoffer... Og lykke til med ny monster- blokk\\!\n\n 1. september 2009 kl. 20:41 \n\n\n\n\n\nbodil sa...\n\nHei.S\u00e5 fin en sminkepung.Det m\u00e5 n\u00e5 vell v\u00e6re kjekt \u00e5 sy noe til seg selv.S\u00e5 mye fint stoff.Skal bli kjekt \u00e5 se hvordan det blir.Ha en fin kveld vidre.Bodil\n\n 1. september 2009 kl. 21:57 \n\n\n\n\n\nQuiltefia sa...\n\nFin sminkepung\\!\\! S\u00e5nne konvolutter er deilige \u00e5 finne i postkassa\\!\\!:-)\n\n 1. september 2009 kl. 22:25 \n\n\n\n\n\na good yarn sa...\n\nOh my goodness - what wonderful parcels to receive. Lots of good fabric there to make wonderful things. You little bag is a sweetie\\! \n \nHappy Stitching...Ann :)\n\n 2. september 2009 kl. 08:41 \n\n \n\nBente sa...\n\nFor ein nydeleg sminkepung, flotte stoff du har brukt i den. \nKjekk postmann du har :-) \nLykke til med syinga.\n\n 2. september 2009 kl. 10:21 \n\n \n\nAnne-Grethe sa...\n\nKjempefin sminkepung - er det \"London Cats\", tro? \nSkikkelig lekker var den i hvert fall\\! :-)\n\n 2. september 2009 kl. 11:15 \n\n\n\n\n\nTimotei sa...\n\n\u00c5, s\u00e5 mye fint du fikk i posten\\! Sminkepungen var flott. Veldig fint det stoffet med kattene p\u00e5. Ja, noen ganger m\u00e5 en jo sy noe til seg selv ogs\u00e5. Ha en fortsatt kreativ uke\\!\n\n 2. september 2009 kl. 12:30 \n\n\n\n\n\nCrispy sa...\n\nLove your very own makeup bag...very cute fabric :0) \n \nI love getting squishies in the mail too. I look forward to seeing the next BIG block. \n \nCrispy\n\n 2. september 2009 kl. 13:41 \n\n\n\n\n\ncille sa...\n\nEnda en nydelig sminkepung fra deg\\! Like flott som de andre\\! Ja her var det mye \"godis\" for en som er glade i stoffer til \u00e5 sy av...Ha en flott uke\\!\n\n 2. september 2009 kl. 16:15 \n\n\n\n\n\nBl\u00e5b\u00e6rtua sa...\n\nFlott sminkepung\\! Har det stoffet med rutene selv.. kjempefint. Herlig de pakkene med stoffer. En slik konvolutt sender smilet fra \u00f8re til \u00f8ret. Kos deg\\!\n\n 2. september 2009 kl. 17:30 \n\n\n\n\n\nBestemor Drillo sa...\n\nFlott sminkepung og alldeles nydelige stoffer. Skj\u00f8nner du er glad i postmannen\\! Er spent p\u00e5 fortsettelsen. Ha en trivelig kveld\\!\n\n 2. september 2009 kl. 19:40 \n\n\n\n\n\nLaila sa...\n\nFor ein skj\u00f8nn liten sminkepung :) Kattestoffet er berre s\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00f8tt. Flotte stoff du har f\u00e5tt i posten. Serien fr\u00e5 Iced Mocca ser heilt nydeleg ut. Det blir spennande \u00e5 sj\u00e5 kva du tryllar fram av desse stoffa :)\n\n 2. september 2009 kl. 21:04 \n\n \n\nKamma og Ko sa...\n\nS\u00e5 fin den er :-)\n\n 3. september 2009 kl. 13:23 \n\n\n\n\n\n\\~Marica\\~ sa...\n\nVilka h\u00e4rliga tyger du har k\u00f6pt :) Roligt med fingerborg som kommer fr\u00e5n ett annat land...sj\u00e4lv har jag nog aldrig sett dessa i porslin i verklighet men gillar dem..kanske m\u00e5ste leta lite b\u00e4ttre h\u00e4danefter och se vad jag hittar.. \n \nLycka till med alla nya tyger och bommen\n\n 3. september 2009 kl. 22:43 \n\n\n\n\n\nElins systue sa...\nStilig sminkepung. Skj\u00f8nner godt at du vil ha den selv\n\n 5. september 2009 kl. 00:27 \n\n\n\n\n\nHer var det mange fine stoffer\\!\\! :o)\n\n25.04.95 -31.10.11\n\n Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n \n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a0696c4-2d42-4bfb-b704-fb767f4829ce"}
+{"url": "http://penelopebokhandel.no/2015/07/14/kroatia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:05Z", "text": "# Kroatia\n\n\n\nEtter mye frustrasjon og timevis med internett s\u00f8k p\u00e5 reiser til Kroatia, fant vi endelig turen vi ble mest forn\u00f8yd med p\u00e5 hotell og prismessig. Vi fant frem til sommerkl\u00e6rne v\u00e5re som nesten st\u00f8vet seg p\u00e5 loftet og gjordet pakkingen klar. Vi er av den typen som pakker uker f\u00f8r avreise og det syns jeg er oftest minst stressende, enn \u00e5 vente til dagen f\u00f8r. Eneste som selvf\u00f8lgelig ikke blir pakket ned f\u00f8r sist dag er toalettsakene, og det er ikke s\u00e5 ille.\n\n\n\nN\u00e5 er det bare ett lite problem igjen f\u00f8r avreise, og det er bilen min. Det er nemlig den vi skal kj\u00f8re til flyplassen med, og bremseklossene er ikke helt til stede :-/ S\u00e5 i morgen skal jeg f\u00e5 satt inn helt nye bremseklosser\u00a0som jeg etter tips fra pappa bestilte p\u00e5 Skruvat. Der var det b\u00e5de billig og lett \u00e5 finne frem.\n\n\n\n\u00a0\nOg n\u00e5 kan jeg egentlig bare slappe av og ikke tenke s\u00e5 mye mer, da alt er p\u00e5 plass n\u00e5. Vel bortsett fra bremseklossene, men det er ikke s\u00e5 vanskelig, det har jeg skiftet f\u00f8r. Har dere? \n\nAhh jeg gleder meg til ferien, har aldri v\u00e6rt i Kroatia f\u00f8r, men h\u00f8rt bare positive ting om landet. \u00a0\u00d8nsker alle en flott sommer\\! \n\n1. Dagen f\u00f8r avreise\n2. En fin skildring\\!\n\n# B\u00f8ker, magasiner og mer\\!\n\nVelkommen til bokbloggen som inneholder alt fra bokanmeldelser til innlegg om forfattere, reisemagasiner og annen l\u00e6rdom knyttet til v\u00e5re ymse informasjonskilder som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer internett\\! Skal du p\u00e5 ferie og lurer p\u00e5 hvilken bok du skal ta med deg p\u00e5 flyet, i sofakroken eller p\u00e5 hytta? Ta en titt p\u00e5 v\u00e5r bokblogg og la deg inspirere\\! Her skrives ogs\u00e5 innlegg om ting og tang vi leser om i aviser, magasiner og her deler vi ogs\u00e5 opplevelser vi har hatt knyttet til spennende b\u00f8ker og interessant informasjon vi har kommet over. Velkommen skal du v\u00e6re\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a5b8eda-4a0f-4baa-919f-27cb01a6a33b"}
+{"url": "http://www.fbb.nu/artikkel/menighetsmoetets-innflytelse-over-vigselsliturgi/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:22Z", "text": "# Menighetsm\u00f8tets innflytelse over vigselsliturgi\n\n 23.03.2017 \n Johan Haga \n Menighetsm\u00f8te Confessio Augustana Den norske kirke Liturgi Kj\u00f8nnsn\u00f8ytral ekteskapslov \n \n\nEt menighetsm\u00f8te i Agder har vedtatt at ny vigselsliturgi ikke skal innf\u00f8res. Etter lovens ordlyd har menighetsm\u00f8tet kompetanse til \u00e5 gj\u00f8re et slikt vedtak. Det er det neppe noen tvil om. Menighetsm\u00f8tet er derfor i sin gode rett og m\u00e5 respekteres.\n\n\n\nJohan Haga\n\nF\u00f8r de siste grunnlovsendringene, hadde Kongen myndighet til ikke bare \u00e5 vedta liturgier, men ogs\u00e5 til \u00e5 **innf\u00f8re**, jfr. Grl. \u00a7 16 slik den tidligere l\u00f8d. \u00a0Slik er det ikke lenger etter Grunnlovsendringen i 2012.\n\nKirkem\u00f8tet har ikke overtatt kongens posisjon i Grunnloven, og kan det heller ikke. Dette organ har overtatt Kongens **myndighet** til \u00e5 vedta liturgi, men har selvf\u00f8lgelig ikke overtatt Kongens s\u00e6rstilling i forhold til alminnelig lovgivning.\n\nRett nok er Den norske *Kirke fremdeles en statskirke, ikke minst fordi staten kontrollerer kirkens lovgivning*. Alminnelig organisasjonsrett har derfor begrenset verdi n\u00e5r det gjelder forholdet mellom kirkem\u00f8tet og andre kirkelige organer s\u00e5 som menighetsm\u00f8tet, men den er ikke uten betydning.\n\nForvaltningsloven og alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper gjelder for Den norske Kirke, jfr. kirkeloven \u00a7 38.\n\nKirkem\u00f8tet har ingen annen myndighet enn det er tildelt av loven og kanskje det som f\u00f8lger av at dette organ er Den norske Kirkes h\u00f8yeste organ i sp\u00f8rsm\u00e5l som kan avgj\u00f8res innenfor rammene av loven.\n\nEtter lovens ordlyd fastsetter kirkem\u00f8tet alle gudstjenestelige b\u00f8ker.\n\nKirkeloven \u00a7 24, fjerde ledd har f\u00f8lgende ordlyd:\n\n\"*Kirkem\u00f8tet treffer avgj\u00f8relser og opptrer p\u00e5 vegne av rettssubjektet Den norske kirke n\u00e5r det ikke er fastsatt i eller i medhold av lov at myndigheten er lagt til annet organ.*\"\n\nN\u00e5 fastsetter loven nettopp at avgj\u00f8relse om **innf\u00f8ring** av liturgi, er tillagt menighetsm\u00f8tet, jfr. \u00a7 11.\n\nI og med at kirkem\u00f8tet ikke har overtatt (og heller ikke kan overta) kongens s\u00e6rstilling, hans prerogativ, er det ikke rom for \u00e5 tolke loven innskrenkende slik at bestemmelsen bare gjelder der loven er taus. I tillegg til dette kommer legalitetsprinsippet ogs\u00e5 til anvendelse. Dette prinsipp inneb\u00e6rer at det forvaltningsorgan som vil gripe inn ovenfor et annet m\u00e5 ha hjemmel, og hjemmelen m\u00e5 v\u00e6re klar.\n\nDet er slett ikke sikkert at kirkem\u00f8tet kunne p\u00e5legge den enkelte menighet hvilke gudstjenestelige b\u00f8ker som skal benyttes om loven var taus p\u00e5 dette punkt. I dette tilfelle er loven ikke taus. Menighetsm\u00f8tet er gitt myndighet til \u00e5 avgj\u00f8re hvilke gudstjenestelige b\u00f8ker som skal benyttes. Kirkem\u00f8tet mangler hjemmel for \u00e5 instruere menighetene p\u00e5 dette punkt.\n\nJeg vil ikke unnlate \u00e5 nevne at ogs\u00e5 bekjennelsesskriftene kan v\u00e6re av rettskildemessig betydning i denne sammenheng. Confessio Augustana art. 7 understreker nettopp at det i en kirke ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 ha de samme skikker. Det er s\u00e5ledes intet i Den norske Kirkes verdigrunnlag som tilsier at kirkem\u00f8tet i strid med lovens ordlyd skal kunne instruere den enkelte menighet om bruk av gudstjenestelige b\u00f8ker.\n\nInnf\u00f8ring av ny liturgi, dvs vedtagelse av bruk av gudstjenestelige b\u00f8ker, har ogs\u00e5 en prosessuell side. Det m\u00e5 treffes et vedtak om bruken, og vedtaket m\u00e5 iverksettes. Om kirkem\u00f8tet p\u00e5legger menighetene i sin alminnelighet \u00e5 ta i bruk nye kirkelige b\u00f8ker, kan menighetene kort og godt p\u00e5berope sin egen myndighet etter loven og unnlate iverksettelsen. Kirkem\u00f8tet har s\u00e5 langt jeg vet, ikke tvangsmidler til \u00e5 p\u00e5legge en menighet bruk av kirkelige b\u00f8ker. \u00a0Domstolene kan neppe d\u00f8mme et menighetsm\u00f8te til \u00e5 vedta noe det er imot fordi det er alminnelig antatt at en domstol ikke kan fastsette hva et vedtak skal g\u00e5 ut p\u00e5.\n\nDen driftsmessige forvaltningen av kirkene tilligger kirkelig fellesr\u00e5d. Dette r\u00e5det vil neppe kunne tillate bruk av kirken n\u00e5r noen \u00f8nsker \u00e5 bruke gudstjenestelige b\u00f8ker som ikke er vedtatt av menighetsm\u00f8tet, og derved overkj\u00f8re menighetsm\u00f8tet. Men opptrer et fellesr\u00e5d i strid med menighetsm\u00f8tet vil dette v\u00e6re alvorlig myndighetsmisbruk etter gjeldende forvaltningsrett og administrativt \u00f8deleggende for Den norske Kirke om det ikke p\u00e5tales.\n\nEndelig er det et moment at om Den norske Kirke skal v\u00e6re troverdig n\u00e5r det hevdes at det er rom for to syn i denne saken, da m\u00e5 man b\u00f8ye seg for at et menighetsm\u00f8te treffer vedtak som ikke behager flertallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38c75d1a-2e46-4cda-a2f7-1797e21ee978"}
+{"url": "http://barnesjakkolympiaden.webnode.com/news/velkommen-til-harstad-/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:05Z", "text": "barnesjakkolympiaden\n\n\n# Velkommen til Harstad\\!\n\n13.03.2014 15:24\n\nHarstad sjakklubb og Harstad sjakklubbs ungdom \u00f8nsker deltakerne velkommen til turnering nr. 3 i Sparebank1 Nord-Norges barnesjakk.\u00a0 Vi kan love dere gode spilleforhold\u00a0 Dessverre kan vi ikke love at dere f\u00e5r med dere hjem noen poeng, for de h\u00e5per vi blir igjen i Harstad.\u00a0\n\nVelkommen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bb880ba-08dc-4469-bf01-77ac4b0cb497"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/haglebu-avl%C3%B8psrenseanlegg-totalentreprise-for-kapasitetsutvidelse-og-rehabilitering/95827", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:13Z", "text": "# Anbud Haglebu avl\u00f8psrenseanlegg - totalentreprise for kapasitetsutvidelse og rehabilitering \n\nRegistrert Dato: Fredag 14. Mai 2010\n\nHaglebu ra skal utvides fra 800 til 2.900 pe. Anlegget skal tilfredsstille sekund\u00e6rrensekravet og 93 % renseeffekt for fosfor. Entreprisen omfatter fagfeltene, grunn- og byggarbeider, utomhusarbeider, prosessutrustning, elektro installasjon og styring samt VVS. Foresp\u00f8rselen gjelder et samlet tilbud p\u00e5 totalentreprise. Totalentrepren\u00f8r og sentral prosjektledelse skal vise til relevante referanseprosjekter fra tilsvarende oppdrag. Byggestart h\u00f8sten 2010.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97d8b8eb-a521-45de-8b1d-bc9f4d8be930"}
+{"url": "https://sml.snl.no/linitis_plastica", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:41Z", "text": "# linitis plastica\n\nLinitis plastica, undertype av magekreft hvor adenokarsinom-cellene vokser diffust utover i mageslimhinnen og fremkaller en kraftig bindevevsreaksjon i og omkring svulsten slik at hele magesekken f\u00e5r et stivt, l\u00e6raktig preg. Prognosen er d\u00e5rlig.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Klepp, Olbj\u00f8rn. (2016, 21. juli). Linitis Plastica. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/linitis\\_plastica.\n\n## Fagansvarlig for Kreft \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5d16954-a29c-4a23-850c-ef35064c2fa4"}
+{"url": "https://www.idunn.no/nat", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:21Z", "text": "*Norsk antropologisk tidsskrift* er et norskspr\u00e5klig forum for formidling av sosialantropologisk forskning og meningsytring. Tidsskriftet inneholder originale, empiriske og komparativt funderte artikler, debattinnlegg og bokanmeldelser. \n \nTidsskriftet er vitenskapelig og praktiserer fagfellevurdering av artiklene.\u00a0 \n \nDet utgis av\u00a0Norsk antropologisk forening\u00a0i samarbeid med Universitetsforlaget, og med st\u00f8tte fra Norges forskningsr\u00e5d. \n \n*Norsk antropologisk tidsskrift* henvender seg til forskere (antropologer og andre samfunnsvitere), studenter og allment interesserte lesere. \n \nMedlemskontingenten i\u00a0Norsk antropologisk forening\u00a0inkluderer abonnement p\u00e5 tidsskriftet. \n \n*Norsk antropologisk tidsskrift* kommer ut med fire hefter \u00e5rlig og publiserer p\u00e5 norsk. \n \nFra og med 2017 utgis tidsskriftet med \u00e5pen tilgang (open access). \n \nF\u00f8r du sender inn ditt manuskript til redaksjonen ber vi om at du leser forfatterveiledningen n\u00f8ye, og sjekker at:\n\n - Forfatteropplysningene er fullstendige\n - Antall tegn med mellomrom ikke overskrider maksimumsgrensen\n - Noter og referanser er i henhold til veiledningens standard\n - Et kort abstrakt og n\u00f8kkelord p\u00e5 engelsk og norsk/svensk/dansk er inkludert\n\n**FORFATTERVEILEDNING\u00a0NORSK ANTROPOLOGISK TIDSSKRIFT** \n \n**Innlevering av manus** \nManuskripter sendes til redaksjonen per e-post for vurdering:\u00a0firstname.lastname@example.org. \n \n**Om tidsskriftet** \n \n*Norsk antropologisk tidsskrift*\u00a0har som form\u00e5l \u00e5 fremme kontakten mellom antropologer og \u00e5 representere faget utad mot andre fag og allmennheten. Hovedvekten ligger p\u00e5 det rent faglige, og det inviteres til bidrag over et bredt tematisk spektrum. Tidsskriftet publiserer empirisk baserte forskningsresultater, betraktninger over teoretisk-metodiske sp\u00f8rsm\u00e5l og antropologiske bidrag til den generelle kunnskapstradisjon og -debatt. \n \nTidsskriftet er ogs\u00e5 \u00e5pent for synspunkter og kritikk som ang\u00e5r fagets profesjonalisering, de antropologiske yrkesroller og de norske fagmilj\u00f8er og fagtradisjoner. Redaksjonen setter av plass til kortere bidrag i form av kritiske refleksjoner, debattinnlegg og bokomtaler. Behovet for et norsk fagforum og for faglig formidling utad tilsier at bidrag fortrinnsvis b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 norsk, og at forfatterne tilstreber en tilgjengelig stil, uten overdreven fagsjargong. NAT er et fagfellebetjent tidsskrift. Alle innsendte bidrag blir gjenstand for en ekstern vurdering utf\u00f8rt av anonyme fagfeller. \n \n**Krav til manuskriptet** \nMaksimum lengde for en vitenskapelig artikkel er 9 000 ord, inkludert noter og referanser. \n \nAvsnitt markeres med en \u00e5pen linje mellom hver tekstdel. \n \nTeksten kan ha maksimalt to overskriftsniv\u00e5er. Overskrifter skal ikke nummereres. \n \n**Sjekkliste f\u00f8r innsending** \n \nManuskriptet skal inneholde f\u00f8lgende:\n\n - Tittel\n - Norsk sammendrag, inntil\u00a0**200 ord**\n - Engelsk tittel\n - Engelsk sammendrag, inntil **200 ord**\n - 3\u20135 n\u00f8kkelord p\u00e5 norsk og engelsk\n - Selve manusteksten\n - Nummererte noter, organisert som sluttnoter (f\u00f8r referanseliste)\n - Litteraturreferanser, alfabetisk ordnet\n\nI egne dokumenter:\n\n - Nummererte figurer og tabeller\n - Tittelside med tittel p\u00e5 artikkel, forfatters navn, institusjonstilknytning og e-postadresse, kort forfatterbeskrivelse (3\u20134 linjer) samt tekst til note med takksigelser, opplysninger om finansiering mm. dersom det er aktuelt.\n\n**Referansesystem** \nTidsskriftet bruker referansestilen APA. \n \nDisse nettstedene kan konsulteres for en innf\u00f8ring i hvordan referanser f\u00f8res: \n \n**Referanser i tekst** \n \nAPA bruker forfatter og \u00e5rstall i referanser. N\u00e5r man refererer eller oppsummerer en kilde settes forfatterens etternavn og \u00e5rstall i parentes i teksten p\u00e5 denne m\u00e5ten: (Andersen, 2011; Andreassen, 2004; Askheim, 2009). Hvis referansen har to eller flere forfattere benyttes &-tegnet: (Deegan & Anderson 2006). \n \n**Referanseliste\u00a0** \n \nReferanselisten skrives til slutt etter hovedteksten. Referanselisten f\u00f8res alfabetisk p\u00e5 f\u00f8rste forfatters etternavn. \n \n**DOI** \nReferansene skal alltid inkludere DOI (digital object identifier) for kilder som har dette. DOI skal v\u00e6re en klikkbar URL, og plasseres til sist i referansen. Hvis du er usikker p\u00e5 hva DOI-koden til en referanse er, eller om en DOI-kode finnes, kan du gj\u00f8re et raskt s\u00f8k etter tittel, forfatternavn osv. p\u00e5\u00a0http://search.crossref.org/. \u00a0\u00a0 \n \nEksempel p\u00e5 plassering av DOI-kode med APA-referansestilen: J. M\u00fcller, The Sound of Silence,\u00a0*Historische Zeitschrift*, 2011, 292: 1\u201329. DOI:\u00a010.1524/hzhz.2011.0001. \n \n**Sitat i teksten** \n \nSitater over tre linjer skilles ut i eget avsnitt. Kortere sitater integreres i l\u00f8pende tekst med anf\u00f8rselstegn. Alle sitater m\u00e5 ha en referanse som plasseres i parentes etter sitatet, men f\u00f8r punktum eller komma. Dersom forfatter oversetter sitater, marker dette slik: (Lindgren, 1981, 33; egen oversettelse). \n \nSitater skal ikke kursiveres.\u00a0**Boktitler og begreper brukt i l\u00f8pende tekst kan enten kursiveres eller markeres med hermetegn.** \n \n**Tabeller, figurer og illustrasjoner** \n \nDisse nummereres fortl\u00f8pende. Marker hvor i manuskriptet hvert element skal plasseres, slik \\[tabell 1 omtrent her\\]. \n \nAntall tabeller, figurer og illustrasjoner b\u00f8r begrenses, og tabeller og figurer b\u00f8r v\u00e6re selvforklarende og ha korte overskrifter. \n \nAlle tabeller, figurer og illustrasjoner som benyttes i manuskriptet m\u00e5 v\u00e6re tillatt \u00e5 publisere open access. Dersom det ikke er forfatteren selv som har laget figuren, skal navnet p\u00e5 tegner eller fotograf oppgis i figurteksten. Forfatteren innhenter selv tillatelse til bruk av tidligere trykte illustrasjoner. \n \n**Noter** \n \nNoter skal v\u00e6re i form av fotnoter (ikke sluttnoter). \n \n**Vurderingsprosessen** \n \nBidrag som sendes inn til\u00a0*Norsk antropologisk tidsskrift*, m\u00e5 ikke v\u00e6re under vurdering noe annet sted. Forfattere som sender inn bidrag til tidsskriftet aksepterer \u00e5 publisere sine artikler i samsvar med norsk opphavsrett, med \u00e5pen tilgang og under tidsskriftets gjeldende\u00a0Creative Commons-lisens. \n \nTidsskriftet har dobbelt-blind fagfellevurdering. Manuskripter som sendes inn til vurdering skal v\u00e6re anonymisert. Det betyr at forside og forfatteromtale m\u00e5 v\u00e6re i et separat dokument og at alle eksplisitte selvreferanser m\u00e5 anonymiseres. \n \nForfatter f\u00e5r tilbakemelding p\u00e5 e-post fra redakt\u00f8ren etter at manuskriptet har v\u00e6rt til fagfellevurdering. Forfatter vil i den forbindelse informeres om artikkelen godkjennes som den er, godkjennes med mindre revisjoner, godkjennes med st\u00f8rre revisjoner eller refuseres. Hvis redakt\u00f8ren ber om revisjoner vil forfatter f\u00e5 en frist for dette. \n \nDersom manuskriptet godkjennes for publisering vil forfatter motta en 1. korrektur som en pdf-fil vedlagt en e-post f\u00f8r publisering. Det skal kun rettes opp korrekturfeil og ikke foretas endringer i teksten i forhold til godkjent manuskript (omredigering, ny tekst etc.). \n \nForfatter vil motta lenke til artikkelen n\u00e5r den er publisert. \n \n**Etter publisering** \n \n*Norsk antropologisk tidsskrift*\u00a0er et vitenskapelig tidsskrift med \u00e5pen tilgang (open access). Det vil si at det er gratis tilgjengelig for alle og finnes kun digitalt p\u00e5 internett. Alle artikler publiseres i overenstemmelse med\u00a0Creative Commons-lisensen CC BY-NC 4.0. Som forfatter beholder du opphavs- og utgivelsesretten til din egen artikkel, uten restriksjoner. Samtidig gir du alle andre retten til \u00e5 lese, laste ned, kopiere, skrive ut, s\u00f8ke i eller lenke til fulltekstversjonen av artikkelen din. \n \n**Innlevering av manus** \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba58dbdc-c0e5-4f20-bb93-411240d1a4f2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Charleston_Air_Force_Base", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:37Z", "text": "# Charleston Air Force Base\n\n**Charleston Air Force Base** er en av det amerikanske flyv\u00e5penets flystasjoner, og ligger i North Charleston i S\u00f8r-Carolina. Den er base for 437th Airlift Wing og reserveavdelingen 315th Airlift Wing. Det er 51 C-17 Globemaster III-fly stasjonert p\u00e5 basen (2007). Basen deler rullebaner med Charlestons sivile, internasjonale flyplass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "118163ef-8e90-4c74-8406-80ac940448aa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Sheik_of_Araby", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:04Z", "text": "# *The Sheik of Araby*\n\n\n\nCover til notene til sangen\n\n**\u00abThe Sheik of Araby\u00bb** er en sang som ble skrevet av Harry B. Smith, Francis Wheele og Ted Snyder som laget melodien i 1921.\n\nDen ble komponert som en respons til populariteten til Rudolph Valentino sin film The Sheik. I 1926 ble teksten forandret av Billy Rose og navnet ble byttet til \u00abThat Night in Araby\u00bb.\n\n - Django Reinhardt and Stephane Grappelli\n - Louis Prima\n - Leon Redbone\n - Ray Stevens\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de7f44f0-26b7-4908-b25b-4aa36ed8e4d9"}
+{"url": "http://www.homoludens.no/2005/11/01/passert-200/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00162-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:00Z", "text": " homo ludens \n\nPadlosofi fra Lars Verket\n\n\n\n# Passert 200\n\nSkrevet 1. november 2005 av Lars\n\nBokanmeldelsen jeg la inn i bloggen i dag tidlig var innlegg nr. 200\\! Da begynner det jammen \u00e5 bli litt st\u00f8rrelse p\u00e5 dette. Siden mars har jeg drevet p\u00e5. Det blir fort ca 400 oppf\u00f8ringer p\u00e5 et \u00e5r det\u2026 \n \nHar ikke v\u00e6rt p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 effektiv i dag som i g\u00e5r, selv om jeg fikk ut bokanmeldelsen om sitatboken til Arne N\u00e6ss. Fikk hyggelige e-poster fra Flux etterp\u00e5\\! Det er en grei gjeng\\!\n\nHar oppdatert boklisten p\u00e5 nett: www.boker.drypp.no. Her var det en del som ikke har blitt lagt inn. S\u00e5 september og oktober er rekonstruert ut fra bokbunkene som ligger rundt om i heimen. Tror ikke jeg har misset noe. Jammen ser det ut som om lista blir ganske feit i \u00e5r ogs\u00e5. Og i januar ryker TVen\\! Da skal jeg skrive flott brev til NRK om at livet har tatt en annen retning\u2026 \ud83d\ude42\n\nN\u00e5 skal jeg snart m\u00f8te Roger p\u00e5 Amigos \u2013 det skal bli godt \u00e5 se han igjen, og ikke minst f\u00e5 litt skikkelig god mat\\! \ud83d\ude42\n\n\n\n## Om Lars\n\nJeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet p\u00e5 www.digital-info.no\n\n### 2 kommentarer til *Passert 200*\n\n1. Lars Verket sier:\n \n 2\\. november 2005 kl. 10:15\n \n Skal si dette md at TVn ryker har skapt rabalder. Det tok ikke lang tid f\u00f8r jeg fikk telefon\u2026 Senere fikk jeg ogs\u00e5 en e-post (av en annen \u2013 som ogs\u00e5 er anonymisert):\n \n > \u00ab\u2026ikke kvitt deg med TV-en, den er jo et dekorativt m\u00f8bel om ikke annet \u2013 og et av v\u00e5r tids viktigste kulturuttrykk. Om du skal \n > kunne forst\u00e5 samfunnet av i dag m\u00e5 nok TVn v\u00e6re med, dessverre. For min del er TVn grei \u00e5 ha bare for p\u00e5 en lettvindt m\u00e5te kunne bli p\u00e5minnet om \n > alle de tingene jeg ikke g\u00e5r glipp av.\n\n2. Lars sier:\n \n 16\\. april 2009 kl. 20:59\n \n Og n\u00e5 \u2013 3,5 \u00e5r senere har jeg passert 1500 innlegg. Har akkurat s\u00f8kt opp noen sitater av Arne N\u00e6ss og Gabriel Scott jeg skal bruke i et foredrag p\u00e5 l\u00f8rdag. Bloggen er et nyttig verkt\u00f8r for \u00e5 ta vare p\u00e5 gullkorn, se hvor jeg har v\u00e6rt og hvordan ting utvikler seg. P\u00e5 godt og vondt. Mest for meg selv, men med tiden er det visst en del andre som f\u00f8lger med ogs\u00e5. Det har jeg et litt mer ambivalent forhold til, men stort sett oppfatter jeg det som greit.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cbaaf8b-1124-4724-ac93-f0c9feb871a4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Fanzine", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:53:19Z", "text": "**Fanzine** er sammensatt av det engelske ordet *fan* (\u00abtilhenger\u00bb) og *magazine*, ofte forkortet til zine. En fanzine er et spesialblad om et lite og ofte smalt kulturelt fenomen utgitt hovedsakelig av og for mennesker som deler samme interesse. Fanzinene er ofte enkle publikasjoner i sort/hvitt laget ved hjelp av kopimaskin, men det finnes ogs\u00e5 mange med farger og trykkeritrykk. De som skriver fanziner gj\u00f8r det av idealisme og tar ikke ut noen form for l\u00f8nn eller kompensasjon.\n\n## Innhold\n\n - 2 Punkfanzine\n## Fanzinekulturen i Norge\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nFanzinekulturen kom for alvor til Norge p\u00e5 60-tallet og omhandler alt fra kunst, musikk, poesi, politikk, fotball mm. P\u00e5 70-tallet kom det en stor b\u00f8lge av radikale politiske fanziner som agiterte for b\u00e5de kommunistiske og anarkistiske ideer, samt fanziner som Vannb\u00e6reren som viste hvordan man kunne dyrke jorda \u00f8kologisk mm. P\u00e5 slutten av 70-tallet kom den andre store b\u00f8lgen med fanziner med punken. Utover 80-tallet og store deler av 90-tallet holdt fanzinene seg bemerkelsesverdig godt, selv om sjangrene skiftet. Der punken hadde st\u00e5tt sterkt kom n\u00e5 forskjellige metal-orienterte fanziner for fullt fra slutten av 80-tallet. Med utbredelsen av internett kom ogs\u00e5 noen f\u00e5 nettfanziner. Disse varte ikke noe lengre enn andre fanziner og ble ikke like popul\u00e6re som regul\u00e6r bloggaktivitet.\n\n## Punkfanzine\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPunk-subkulturen videref\u00f8rte fanzinekulturen som et motkulturelt alternativ til det etablerte media. Punkerne skapte sitt eget taler\u00f8r og skrev om sine anarkistiske id\u00e9er og band som avisene og den \u00f8vrige musikkpressen valgte \u00e5 overse. En av de f\u00f8rste og kanskje fortsatt den mest kjente norske punkfanzinen var City Rockers. P\u00e5 90-tallet fikk punkfanzinen i Norge en renessanse da det kom ut en jevn str\u00f8m med straight edge-fanziner, der tematikken i st\u00f8rre eller mindre grad var konsentrert rundt vegetarianisme og standpunkt mot rusgifter.\n\nEksempler p\u00e5 norske punkfanziner:\n\n\n - 79 Kriser\n - City Rockers\n - Citizens\n - Fan-Magasin\n - Mutasjon\n - Ragnarock\n - $jokk\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3f27733-1754-4b5e-b2f3-202c71ff1645"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=5450", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:32Z", "text": "Kilde: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek\n\n*Det skjedde i\u00e5r\\!*\n\nDen 4. februar skjer en stor palassrevolusjon i den tyske h\u00e6r og utenriksetat. Krigsminister von Blomberg og en rekke betydelige fagmilit\u00e6re trer tilbake. I utenriksdepartementet erstatter von Ribentrop den tidligere utenriksminister Otto von Neurath. En hel verden sp\u00f8r om hvad dette betyr, og vil komme til \u00e5 bety. Svaret gis allerede uka efter da Schussnigg 11. februar m\u00f8ter Hitler i Berchtesgaden, og tvinges til \u00e5 ta Seyss-Inquart op i den \u00f8sterrikske regjeringen. En m\u00e5ned senere marsjerer 2 - 300.000 tyske tropper inn i \u00d8sterrike, og besetter landet. Palassrevolusjonen bet\u00f8d innledningen til en ny agressiv tysk utenrikspolitikk. Ved siden av \u00d8sterrike og Spania er det Tsjekkoslovakia som har f\u00e5tt f\u00f8le virkningene av dette.\n\nH\u00e6rsettingen av \u00d8sterrike fikk momentant f\u00f8lger i Tsjekkoslovakia. Alle tyske partier med undtak av det sosialdemokratiske besluttet straks \u00e5 g\u00e5 til opl\u00f8sning. Samtidig besluttet de \u00e5 slutte sig til det sudet-tyske parti (SdP). I samme \u00f8ieblikk setter en lavine av angrep mot Tsjekkoslovakia inn i den tyske presse. 21. og 22. mai holdes kommunevalg i store deler av Tsjekkoslovakia. Ikke uten grunn fryktet Europa et kupp av samme slag som det der fant sted 2 dager f\u00f8r Schussniggs \"folkeavstemning\". Det viste sig at ryktene ikke var grunnl\u00f8se. Natten til 21. mai foreg\u00e5r store tyske troppekonsentrasjoner mot den tsjekkiske grense. Tsjekkoslovakia svarer med \u00e5 mobilisere 2 \u00e5rsklasser. Europas fred henger i en tr\u00e5d, men reddes av en felles diplomatisk aksjon fra England, Frankrike og Sovjet-Samveldet, samt av tsjekkernes egen modige og dyktige innsats.\n\nDen akutte krise glir over, men valgene gir det sudet-tyske parti en stor seir: alle skj\u00f8nner at det bare er et tidssp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r spenningen igjen er like stor. Allerede i juli tiltar spenningen p\u00e5ny, slik at faren for krig er tilstede. I begynnelsen av august tas nye milit\u00e6re forholdsregler i Tyskland. 11. august reiser lord Runeiman til Praha for \u00e5 megle. I midten av august foretar Tyskland sin store mobilisering. 1 million mann g\u00e5r under v\u00e5pen, mens samtidig en halv million arbeidere dag og natt bygger ut grensefestningene mot vest og \u00f8st.\n\nTsjekkoslovakia er med ett forandret til stormcentret i den europeiske politikk. N\u00e5r som helst kan en verdenskrig tendes i brann. Men f\u00f8r vi g\u00e5r inn p\u00e5 de siste ukenes begivenheter er det grunn for oss til \u00e5 sette oss n\u00e6rmere inn i forholdene i dette landet, hvor s\u00e5 mange interesser idag krysser hverandre.\n\n*Land og folk*\n\nTsjekkoslovakia ligger midt i hjertet av Europa. Republikken som er den siste demokratiske stat i Mellem-Europa, blev dannet p\u00e5 ruinene av det gamle \u00d8sterrike-Ungarn, da centralmaktene br\u00f8t sammen i verdenskrigen. Den nye statsdannelsen kom for to tredjedels vedkommende til \u00e5 best\u00e5 av det tidligere B\u00f8hmen, som hadde hatt havveis selvstyre i \u00d8sterrike; en tredjedel danner det gamle Slovakia, som var forenet med Ungarn. - Landet er av utstrekning en halvpart av Norge (omtrent som England), 140 000 km\u00b2. Det strekker sig som en lang hale \u00f8st - vest. (St\u00f8rste lengde 90 mil. St\u00f8rste bredde 25 mil.) P\u00e5 tre kanter finner vi nu Tyskland som nabo. Mot nord ligger Polen; i syd Ungarn og Romania.\n\nI landet bodde godt og vel 15 millioner mennesker. Det gir en folketetthet p\u00e5 noe over 100 pr. km\u00b2. Av disse 15 millioner er de 10 tsjekker og slovaker (vel 7 og vel 3). Forskjellen mellem disse folkene er ikke stor. Skriftspr\u00e5kene deres er ikke mer ulike enn landsm\u00e5l og bokm\u00e5l. - Men innenfor grensene bodde ogs\u00e5 3,2 millioner sudet-tyskere (ca. 23 %), 700 000 madsjarer, 550 000 rutener, 186 000 j\u00f8der og 81 000 polakker.\n\nDet er s\u00e5ledes en broket samling av folk som levde sammen i den tsjekkoslovakiske republikk. Allikevel har republikken en lang historie bak sig fylt av kamp for nasjonal frigj\u00f8ring.\n\n*Kort historikk*\n\nDe slaviske tsjekkerne vandret inn i B\u00f8hmen allerede i det 6. \u00e5rhundre, og skapte der et stort rike. Ca. \u00e5r 900 sluttet de b\u00f8hmiske fyrstene sig til det tysk-romerske rike, og den f\u00f8rste tyske innflytelse satte inn. Senere utover i middelalderen blir B\u00f8hmen en betydelig stat som strakte sig like til Adriaterhavet. I slutten av middelalderen blir tsjekkerne vunnet for reformasjonen (under ledelse av Johan Huus, som blev brent i 1415). Under trykket av tyrkernes fremtrengen opst\u00e5r samband med Habsburgerne i Wien, og i 1516 kommer de p\u00e5 B\u00f8hmens trone. I 1620 gj\u00f8r tsjekkerne opstand, men taper i slaget ved Det hvite fjell. Dette betyr nederlag for protestantismen, og seir for katolisismen og tyskheten. Helt fram til verdenskrigens slutt er s\u00e5 B\u00f8hmen en del av dobbelt-monarkiet \u00d8sterrike-Ungarn. Det har aldri v\u00e6rt en del av Tyskland.\n\nI 300 \u00e5r holdt tsjekkerne p\u00e5 sin s\u00e6regne nasjonale kultur, og glemte aldri sin historie. (Parallell med Norges historie.) Det ligger en lang historisk utvikling bak dannelsen av Tsjekkoslovakia. Allikevel er republikken i h\u00f8ieste grad et resultat av ytre utenrikspolitiske hendelser.\n\nDa verdenskrigen kom blev tsjekkerne tvunget til \u00e5 kjempe mot serberne og russerne, som de ans\u00e5 for sine frender. Vi skal ikke beskylde dem for at de kjempet med offervilje og mot\\!\n\nMed rette regnet tsjekkerne slik: En seir for Tyskland og \u00d8sterrike-Ungarn vil gj\u00f8re ende p\u00e5 ethvert h\u00e5p om et fritt Tsjekkoslovakia. I det gamle \u00d8sterrike-Ungarn har vi hatt noe spillerum, men hvordan vil forholdene bli hvis Tyskland seirer, og skaper sitt Stor-Tyskland gjennem Central-Europa til Dardanellerne? - Tsjekkerne hadde bare ett \u00f8nske: At Centralmaktene skulde lide nederlag i krigen.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te resonnerte ogs\u00e5 slovaker, kroater, romaner i \u00d8sterrike-Ungarn. Alle var uvillige til \u00e5 sl\u00e5ss. Hele troppeavdelinger gikk over til russerne\\! De lot sig ikke bare ta til fange, men gikk ogs\u00e5 over med sine v\u00e5pen og dannet sine egne avdelinger i \"fiendens\" h\u00e6r. Ikke mindre enn 16 divisjoner av Habsburg-unders\u00e5tter kjempet p\u00e5 slutten av krigen mot Central-maktene\\!\\!\n\n*Republikken f\u00f8des*\n\nSamtidig kjempet to moderate tsjekkiske sosialister: *Thomas Masaryk* og *Edouard Benes* i U.S.A., London og Paris p\u00e5 den diplomatiske fronten for Tsjekkoslovakias selvstendighet. I slutten av oktober 1918 strekker den \u00f8sterrikske regjering v\u00e5pen. Den 28. oktober finner en ublodig revolusjon sted i Praha. Den \u00f8sterrikske administrasjon avsettes. Tsjekkerne tar over embedsmaskineriet. 14. november proklameres Tsjekkoslovakia som en fri demokratisk republikk. Masaryk velges til president. En grunnlovgivende forsamling innkalles. Men b\u00e5de tyskerne og madsjarene tar et negativt standpunkt til den nye staten, og nekter \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gi landet en ny forfatning. Forfatningen blev ikke mindre demokratisk av den grunn, og ved de f\u00f8rste valg i 1920 gikk alle nasjonaliteter til urnene.\n\nVed de f\u00f8rste valg var resultatet dette:\n\n11 tsjekkoslovakiske partier.........\u00a0199 mandater\n\n7 tyske partier...............................\u00a072 mandater\n\n4 madsjariske partier....................\u00a010 mandater \u00a0\n\n281 mandater\n\nderav 136 sosialistiske av mange nyanser. Det radikale parlament som tr\u00e5dte sammen, skapte en radikal sosiallovgivning (8 timers dag), og en sterk opdeling av storgodsene fant sted.\n\nI 1920 g\u00e5r de tsjekkiske sosialdemokrater inn i en regjeringskoalisjon med b\u00f8ndene. Denne s\u00e5kalte \"r\u00f8d-gr\u00f8nne koalisjon\" har fortsatt like til idag. I 1926 gikk de tyske bondeparti og kristelig-sosiale partier inn i regjeringen. I 1929 ogs\u00e5 de tyske sosialdemokrater. F\u00f8r den \u00f8konomiske verdenskrise satte inn i 1930 syntes s\u00e5ledes den nye stat politisk sikret.\n\n*Det \u00f8konomiske liv*\n\ni Tsjekkoslovakia syntes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re vel trygget. 40 % av befolkningen var sysselsatt i jord- og skogbruk, som er meget h\u00f8itst\u00e5ende. 37,4 % arbeidet i industri og gruvedrift. 12,2 % i handel og transport. - Industrien dominerte i vest, og landbruket i \u00f8st. Gruvedriften var h\u00f8it utviklet (kull, jern, petroleum, radium). I industrien var jern- og metall langt fremskreden med betydelig eksport. S\u00e6rlig viktig er v\u00e5penindustrien (Skodaverkene i Plezen). Verdens st\u00f8rste skot\u00f8iindustri (Bata) finnes i Zlin. Tekstilindustrien som var konsentrert i de nordlige deler av B\u00f8hmen og M\u00e4hren, er ogs\u00e5 langt utviklet. En h\u00f8it opdrevet spesialindustri som tilvirkningen av glass og porselen, finnes ogs\u00e5 i disse distriktene.\n\nL\u00f8nningene er efter v\u00e5re forhold lave, men de ligger langt over de vanlige i Central-Europa.\n\nOgs\u00e5 \u00f8konomisk skulde den unge republikk ha store chanser for \u00e5 sl\u00e5 sig gjennem. Hvad er det nu som har skapt, og skaper de store indre og ytre vanskelighetene for den unge stat?\n\n*Minoritetsproblemene i Tsjekkoslovakia.*\n\nMinoritetsproblemene er det som skaper de store indre vanskelighetene i Tsjekkoslovakia. Allerede mellem tsjekker og slovaker m\u00f8ter vi friksjonspunkter. Det var tsjekkerne som f\u00f8rst og fremst bar fram frigj\u00f8ringsverket, de var best politisk skolert og kom til \u00e5 dominere. (Statsminister Hodza var dog slovak.) Blandt\u00a0slovakene opstod en separatistisk bevegelse under ledelse av den avd\u00f8de prest, fader Hlinka.\n\nNoen vansker er det ogs\u00e5 med de 700 000 madsjarer p\u00e5 sydgrensen. B\u00f8ndene her har det imidlertid himmelvidt bedre enn sine landsmenn p\u00e5 den andre siden av Ungarns grenser, og det er vel derfor ikke sikkert at de har det s\u00e5 travelt med \u00e5 bryte op og ut. Det er Ungarn og ikke madsjarene i Tsjekkoslovakia som skaper vanskelighetene\\!\n\nOppe i Karpaterne bor 550 000 rutenere, som rasemessig er n\u00e6r beslektet med folket i Ukraine. De har n\u00e6rmest selvstyre innenfor republikken og representerer intet problem. - De 82 000 polakker i Tesjen s\u00f8rget Polen for \u00e5 holde varme.\n\nDet altoverskyggende minoritetsproblem representerte dog sudet-tyskerne. Den tyske minoritet i Tsjekkoslovakia var ikke bare dets mest brennende nasjonale problem; det blev ved siden av Spania det mest brennende internasjonale problem i Europa.\n\nFor det f\u00f8rste var den tyske minoritet meget stor, over 3,2 millioner mennesker. Dertil kommer dens sterke geografiske posisjon. De aller fleste av dem levde kloss op til grensen med Tyskland. Den st\u00f8rste gruppen p\u00e5 835 000 bor i Vest-B\u00f8hmen langs grensen til Bayern og Sachsen. Den neste store gruppen p\u00e5 800 000 er skilt ved en kile av distrikter med blandingsbefolkning. De bor op mot grensen av Preussen. S\u00e5 kommer en ny kile, og vi f\u00e5r f\u00f8rst en ny gruppe p\u00e5 130 000 ved grensen mot preussisk Schlesien. S\u00e5 kommer en ny kile, f\u00f8r vi n\u00e5r et tysktalende omr\u00e5de i Nord-M\u00e4hren p\u00e5 325 000 tysktalende. I syd har vi s\u00e5 to omr\u00e5der med tilsammen 187 000 tysktalende. Resten er spredd over hele republikken.\n\nSudettyskernes krav gikk f\u00f8rst ut p\u00e5 selvstyre innenfor republikken. Allerede dette var et vanskelig krav \u00e5 im\u00f8tekomme. Det vilde bety at hundretusener av tsjekkere var blitt skilt fra Tsjekkoslovakia. Vanskelighetene er derfor st\u00f8rre enn tyskerne gj\u00f8r dem. Men sudettyskernes vansker er heller ikke sm\u00e5. De stadige klager fra sudettyskerne munnet tidligere ut i p\u00e5standen om at de ikke hadde full likeberettigelse med tsjekkerne og slovakene. Den offisielle tsjekkoslovakiske statistikk er her en anklager mot den tsjekkiske politikk. Av 1000 voksne tsjekkere var i 1921 8,7 ansatt i postvesenet, i 1930 - 10,5. Av tyskerne 1921: 7,9, i 1930 - 4,3. Ved jernbane var i 1921 37% tsjekkere, 1930 35,8% tsjekkere, og 1921 28,4 % tyskere, 1930 14 % tyskere. Uretten har \u00f8ket istedenfor \u00e5 avta n\u00e5r det gjelder besettelsen av offentlige stillinger. Selv i de tyske omr\u00e5der har tsjekkiske funksjon\u00e6rer v\u00e6rt i flertall, og mange av dem har sikkert optr\u00e5dt dumt og utfordrende. Tsjekkerne har til dels vist liten evne til \u00e5 skape forst\u00e5else med tyskerne.\n\nDette har sin enkle forklaring i 300 \u00e5rs undertrykkelse. Tsjekkerne b\u00e6rer p\u00e5 et gammelt hat, som ikke er overvunnet i l\u00f8pet av 20 \u00e5r. P\u00e5 den annen side kan vi ogs\u00e5 lett forst\u00e5 tsjekkernes mistenksomhet n\u00e5r det gjaldt \u00e5 gi sudet-tyskerne den fulle andel i statens administrasjon. Sudet-tyskerne var fra f\u00f8rste dag fiendtlig innstillet til den nye stat, og vilde tilslutning til \u00d8sterrike. De nektet \u00e5 anerkjenne den nye forfatning, og det er derfor lite \u00e5 under sig over at tsjekkerne ikke vilde sette dem til \u00e5 h\u00e5ndheve den. Grunnfeilen var dog at tsjekkerne betraktet Tsjekkoslovakia som en tsjekkoslovakisk nasjonalstat, n\u00e5r den i virkeligheten var en stat av flere likeberettigede nasjoner.\n\nP\u00e5 den annen side skal vi ikke et \u00f8ieblikk glemme at det ikke fantes noen minoritet utenom den tyske i Danmark, som blev s\u00e5 fair behandlet som den tyske i Tsjekkoslovakia. De hadde lik valgrett og valgbarhet med de \u00f8vrige nasjonaliteter. De hadde full representasjon i parlament og kommunestyrer. Deres rett til \u00e5 f\u00e5 barna opl\u00e6rt i tyske skoler var fullt ut respektert. Sudet-tyskerne hadde 1 universitet, 2 tekniske h\u00f8iskoler, 90 gymnas, 198 fagskoler, 447 framholdskoler og 3298 folkeskoler. I Ungarn har en halv million tyskere 46 rene tyske skoler\\! I Italia har 257 000 tyskere ingen tyske skoler. Men til Horthy og Mussolini har Hitler ikke talt et vondt ord til denne dag\\! Striden mellem tyskerne og tsjekkoslovakene hadde da ogs\u00e5 sikkert blitt l\u00f8st og l\u00f8st godt, om Hitler ikke hadde blandet sig op i den\\!\n\n*Den \u00f8konomiske krisen og Tsjekkoslovakia\\!*\n\nDet som gjorde minoritetsproblemet i Sudeterne til en direkte fare for republikken var imidlertid den \u00f8konomiske verdenskrisen og nasjonalsosialismens seir i Tyskland. Naturlig nok fikk den \u00f8konomiske verdenskrisen et voldsomt tak i Tsjekkoslovakia. Autarki-bestrebelsene m\u00e5tte ramme et omr\u00e5de som allerede f\u00f8r krigen var s\u00e5 langt industrielt utviklet at det ikke kunde finne tilstrekkelig avsetningsmarkeder innenfor stormakten \u00d8sterrike-Ungarn. Tsjekkoslovakias utf\u00f8rsel sank fra 21,2 milliarder tsjekkiske kroner i 1928 til 5,8 milliarder i 1933, alts\u00e5 til 28% av hvad det var 5 \u00e5r forut. Dette f\u00f8rte til en \u00f8kning i arbeidsl\u00f8shetstallet fra 55 000 til 920 000\\! Halvparten av de arbeidsl\u00f8se levde i de tysktalende distrikter\\! Hele sudet-tyske distrikter blev liggende som utslukt. De mest utpregede eksportindustrier, glass- og tekstil, l\u00e5 nemlig nettop i sudet-tysk omr\u00e5de.\n\nIkke nok med at eksportvanskelighetene t\u00e5rnet sig op som en f\u00f8lge av selvforsyningspolitikken. Efter 1933 setter \u00f8ket konkurranse inn fra Japan, og spesielt fra Tyskland. Under ledelse av Schacht begynner Tyskland sitt \u00f8konomiske framst\u00f8t mot Central-Europa og Balkan, som tidligere hadde v\u00e6rt Tsjekkoslovakias beste kunde. R\u00e5varer blev kj\u00f8pt op i store masser i Romania, Jugoslavia, Bulgaria, Tyrkia og Hellas som den gangen var truet med \u00e5 brenne inne med sine store lagre av r\u00e5stoffer. Samtidig tvang Schacht sig til \u00e5 betale med leveranse av industrivarer til priser som l\u00e5 langt over de tsjekkiske. I l\u00f8pet av 2 \u00e5r fordoblet tyskland innf\u00f8rselen av korn, frukt, storfe, tobakk, olje, malm. S\u00e5 store var lagrene at de blev avsatt for hvad kj\u00f8peren vilde gi. Og da Tyskland ikke hadde kontanter, blev det betalt med krigsmateriell, broer, lokomotiver, maskiner og industrivarer for\u00f8vrig.\n\nResultatet av krisen var en ubeskrivelig fattigdom i de sudettyske byer. Denne elendighet var konrad Henleins beste forbundfelle p\u00e5 samme m\u00e5ten som massearbeidsl\u00f8sheten var Hitlers i Tyskland.\n\n*Konrad Henlein samler sudet-tyskerne.*\n\nI mer enn 10 \u00e5r var som nevnt representanter for det sudettyske agrarparti, det tyske kristelig sosiale parti og det tyske sosialdemokratiske parti medlemmer av skiftende tsjekkiske regjeringer. Helt til 1933 hadde disse partiene 65 % av de tyske velgermassene bak sig i arbeidet for et samarbeid med republikken og tsjekkoslovakene. (Kommunistene som har felles parti av tsjekkere og tyskere i Tsjekkoslovakia stod utenfor regjeringskoalisjonen.) Valget i mai 1935 snudde op ned p\u00e5 dette forhold. Da gikk 60% av de tyske stemmer til det nye Sudet-tyske parti hvis leder er Konrad Henlein.\n\nDet sudet-tyske partiet er i virkeligheten ledet fra Tyskland. Det bygger p\u00e5 f\u00f8rerprinsippet likesom NSDAP. (Henlein opnevner selv kandidatene til parlament og kommunestyrer.) Lenge nekter det sudet-tyske parti at det var et nazi-parti. Det vilde bare samle alle tyskere i Tsjekkoslovakia til kamp for felles rettigheter innenfor republikkens rammer, het det. I sin tale i mai i Karsbad i\u00e5r kastet imidlertid Henlein masken og uttalte: \"Som tyskere over hele verden bekjenner ogs\u00e5 vi oss til nasjonalsosialismen\" Efter Hitlers h\u00e6rtaking av \u00d8sterrike slukte det sudet-tyske parti s\u00e5 det tyske agrarparti og det tyske kristelig sosiale parti. Det eneste tyske opposisjonsparti som var tilbake i Sudeterne, var sosialdemokratene. Ved kommunevalgene i\u00e5r blev sosialdemokratene sl\u00e5tt ut fullstendig. Optil 90% av tyskerne stemte med det sudet-tyske parti. Presset innenfra n\u00e6rmet sig en eksplosjon. Samtidig hadde det ytre trykk fra Tyskland \u00f8ket s\u00e5 sterkt at krig syntes \u00e5 bli utgangen. - I denne forbindelse m\u00e5 vi imidlertid v\u00e6re klar over at Tysklands m\u00e5l i Tsjekkoslovakia er ganske andre enn det \u00e5 ivareta den tyske minoritets interesser. De danner bare p\u00e5skuddet til intervensjonen.\n\n*Tysklands \"Drang nach Osten\"* (fremtrengen mot \u00f8st).\n\nBismarck skal engang ha sagt: \"Den som er herre i B\u00f8hmen, er herre i Europa.\" Tsjekkoslovakia inntar en overordentlig viktig milit\u00e6rstrategisk stilling i Europa. Den \u00f8konomiske ekspansjonen som Schacht innledet, som fortsatte med den milit\u00e6re erobring av \u00d8sterrike, hadde stoppet op ved Tsjekkoslovakia.\n\nTo veier kan Tyskland f\u00f8lge i sin utvidelsespolitikk. Den ene g\u00e5r over havet til koloniene. Keiser Wilhelm pr\u00f8vde \u00e5 f\u00f8lge den veien, men blev blokkert av England. Med de nuv\u00e6rende maktforhold er veien fremdeles stengt. - Den andre veien g\u00e5r mot syd og \u00f8st. Tyskland mangler r\u00e5stoffer, matvarer, avsetningsmarkeder og utvandrer-omr\u00e5der. Det har faktisk bare et overskudd av kull, kali og sukker. Alle andre r\u00e5stoffer er det underskudd p\u00e5, men Tyskland kan finne alt i syd og \u00f8st. Tyskland har under Hitler tatt op den gamle velkjente linje i tysk utenrikspolitikk: \"Mittel-Europa\", \"Berlin-Bagdad\", Tysklands \"Drag nach Osten\".\n\nAt vi her ikke snakker om l\u00f8st og fast, forteller visse begivenheter under verdenskrigen oss. For \u00e5 sikre sitt fotfeste i disse omr\u00e5der holdt Tyskland like til slutten av krigen 1 million soldater p\u00e5 \u00f8stfronten (i Romania og Ukraine og Baltikum). Hvis Tyskland hadde overf\u00f8rt 500 000 av dem til vestfronten efterat russerne var sl\u00e5tt, er det ikke usannsynlig at krigen kunde ha f\u00e5tt et annet forl\u00f8p. Men herred\u00f8mmet over Romania og Ukraine var s\u00e5 betydningsfullt at chansene for seir blev satt p\u00e5 spill.\n\nNederlaget i 1918 satte forel\u00f8big en bom for fremmarsjen \u00f8stover. Men nu er marsjen igjen i full gang. Ungarn kunde ikke yde noen hindring. Bare Tsjekkoslovakia blokerte veien til Romania hvor det 20 mil syd\u00f8st for den tsjekkiske grense finnes de rikeste oljekilder i Europa) og Central-Europas rike r\u00e5stoffkilder og levnedsmiddelkamre.\n\nMen Tsjekkoslovakia er ikke bare en korridor for Tysklands vei mot \u00f8st. Med like stor grunn kan tyskerne si at Tsjekkoslovakia er en ypperlig basis for en innmarsj i Tyskland. Tsjekkoslovakia skyter sig idag som en kile inn i Tyskland. Fra fjellene i B\u00f8hmen kunde en arme marsjere rett inn i Tyskland uten \u00e5 m\u00f8te noen naturlige hindringer. Og nu i flyenes tidsalder kan disse tall v\u00e6re av en viss interesse: fra Tsjekkoslovakias gamle grenser var det 4 norske mil til Breslau, 9,6 til Leipzig, 16 til M\u00fcnchen. Hurtig\u00e5ende bombefly har nu n\u00e5dd en hastighet av 60 mil i timen\\! - Alle disse viktige industribyer l\u00e5 i h\u00f8ieste grad innenfor tsjekkernes rekkevidde. Det var derfor ikke uten grunn at Hiter i sin siste N\u00fcrnberger-tale nettop nevnte at Tsjekkoslovakia i en krig kunde gi basis for fly som skulde bombe Tyskland. Luftfaren i Tyskland var overhengende.\n\nDet er s\u00e5ledes lett nok \u00e5 skj\u00f8nne at Tyskland helst vil kontrollere dette landet, og helst av alt vil sprenge den tsjekkisk-fransk-russiske allianse som gir disse to siste land en s\u00e5 ypperlig posisjon for angrep.\n\nRusserne talte om Tsjekkoslovakia som en korridor for tyske armeer som vilde tykke inn i Sovjet-Samveldet. Tyskerne kalte Tsjekkoslovakia for de russiske troppers korridor inn i Tyskland. Strategisk sett har begge parter rett. Politisk russerne, som aldri har tenkt at deres allianse med Tsjekkoslovakia og Frankrike skal v\u00e6re annet enn en forsvarspakt.\n\nVi kan til slutt sl\u00e5 fast: Kontrollen av Tsjekkoslovakia er n\u00f8dvendig for tyskerne om de skal forf\u00f8lge sine m\u00e5l om en fortsatt ekspansjon mot \u00f8st. Derfor m\u00e5tte republikken sprenges.\n\n*Tsjekkoslovakias utenrikspolitiske st\u00f8ttepunkter.*\n\nSovjet-Samveldet var efter dette ganske naturlig en av de tre utenrikspolitiske st\u00f8ttepunkter Tsjekkoslovakia hadde funnet til sitt forsvar. Siden mai 1935 har landene v\u00e6rt forbundet i milit\u00e6rallianse. Hvis en av partene blev utsatt for et uprovosert angrep, skulde den andre komme til hjelp. Alliansen skyldtes ingen tsjekkisk sympati for Sovjet. Tsjekkoslovakia var i mai 1935 allerede i milit\u00e6rallianse med Frankrike. Da s\u00e5 Frankrike - under en h\u00f8ireregjering - sluttet sin milit\u00e6ravtale med Sovjet-Samveldet kom Tsjekkoslovakia automatisk inn. - De siste begivenheter har vist at Sovjet vilde holde fast ved sin avtale hvis Frankrike gjorde det. Vanskelighetene for hjelp til Tsjekkoslovakia bestod i at landene ikke har felles grenser. Tropper kan nok transporteres i luften, men ikke artilleri og tanks.\n\nAlliansen med Frankrike var av langt eldre dato. Allerede i januar 1924 sluttet landene den f\u00f8rste vennskapsavtale. Det er ved fransk hjelp at den ypperlige tsjekkoslovakiske arme er bydg op. I det franske folk var den opfatning almindelig at Tsjekkoslovakia skulde forsvares. Det var Leon Blum som i mai 1937 formet slagordet: \"Hvis Tsjekkoslovakia blir angrepet av en arme, vil Frankrike handle som om det var Frankrike som var blitt angrepet.\" Dette er i all korthet grunnen til at et angrep p\u00e5 Tsjekkoslovakia vilde bety en Europakrig. Fransk hjelp kunde bare ydes ved et generalangrep fra Frankrike inn i hjertet av Tyskland.\n\nP\u00e5 dette l\u00f8fte bygde Benes sin utenrikspolitikk i alle \u00e5r. Idag vet vi at alle l\u00f8fter var tomme ord.\n\nDet var f\u00f8rst og fremst Englands holdning som kom til \u00e5 bli bestemmende for Frankrike. Ikke p\u00e5 noe tidspunkt har England v\u00e6rt villig til \u00e5 ta en krig for Tsjekkoslovakia. Det vil nok gjerne sette en stopper for Tysklands fremtrengen mot \u00f8st, men ikke ved vebnet motstand. Meget tyder ogs\u00e5 p\u00e5 at England anser det for \"minste onde\" at Tysklands ekspansjon skjer mot \u00f8st, slik at Vest-maktene f\u00e5r v\u00e6re i fred - inntil videre, - Frankrike er nu helt avhengig av Englands st\u00f8tte, og form\u00e5r ikke \u00e5 f\u00f8re en selvstendig politikk.\n\n*De siste ukers begivenheter.*\n\nLa oss vende tilbake til de siste ukers begivenheter. Under trykket fra Tyskland og England g\u00e5r Tsjekkoslovakia lenger i sine innr\u00f8mmelser til sudet-tyskerne enn noen kunde ha tenkt sig. Forslag legges frem fra president Benes, som faktisk vilde betydd at sudeterne hadde f\u00e5tt selvstyre, men dette tilfredsstiller ikke lenger Hitler\\!\n\nDen 12. september holder han sin tale p\u00e5 partidagen i N\u00fcrnberg. Med rette blev det sagt at denne talen inneholdt bare et eneste lite lyspunkt: det lyspunkt nemlig at den ikke gav noen direkte ordre til tysk innmarsj i Tsjekkoslovakia. Men talen gav signal til Henleins folk, og tirsdag den 13. september tar organiserte uroligheter til over hele sudetomr\u00e5det.\n\nOnsdag 14. september erkl\u00e6rer regjeringen i Praha standrett over viktige omr\u00e5der av det sudet-tyske str\u00f8k, og denne standrett knuste straks opstanden.\n\nTorsdag 15. september flykter Henlein over til Tyskland, og derfra sender han gjennem Kringkastingsstasjonene ut i sitt oprop: \"Vi vil hjem til riket\\!\" Samtidig dannes de sudet-tyske frikorps p\u00e5 den tyske siden av grensen. Etter hvad avisene meddeler st\u00e5r 40 000 mann bevebnet med tyske v\u00e5pen klar til \u00e5 rykke inn i Tsjekkoslovakia. Samme dag flyr Chamberlain til Hitler i Berchtesgaden. Den engelske statsminister vil gj\u00f8re et siste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redde freden. Allerede neste dag vender han tilbake, og sammen med sin regjering utarbeider han et forslag, som s\u00f8ndag 18. september forelegges for Frankrikes to f\u00f8rende statsmenn, Daladier og Bonnet.\n\nDen plan som de franske og britiske statsmenn blev enige om, blir mandag 19. september forelagt regjeringen i Praha. Forslaget gikk ut p\u00e5 at alle distrikter med overveiende tysk befolkning vilde avst\u00e5es til Hitler-Tyskland uten folkeavstemning. Siden skal det finne sted en utveksling av tyskere og tsjekker. Under direkte trusler fra Paris og London, tvinges den tsjekkiske regjering til \u00e5 godta forslaget. Tsjekkoslovakia f\u00e5r grei beskjed om at hvis det ikke godtar det britisk-franske forslag, vil Frankrike ikke komme Tsjekkoslovakia til hjelp om tyske tropper g\u00e5r inn i Tsjekkoslovakia. Landet forr\u00e5des alts\u00e5 av de n\u00e6rmeste allierte\\! og samtidig \u00f8ker presset p\u00e5 Tsjekkoslovakia ved at Polen og Ungarn melder sig med sine krav om grenserevisjoner. I Geneve toer Litvinov sine hender, Romania vakler, og Praha har intet annet \u00e5 gj\u00f8re enn \u00e5 godta de h\u00e5rde betingelser som Chamberlain - og ikke Hitler - har diktert.\n\nDermed er i virkeligheten det sudet-tyske sp\u00f8rsm\u00e5l l\u00f8st; regjeringen i Praha hadde godkjent et forslag som bet\u00f8d at distrikter med et flertall av tysk befolkning skulde tilsluttes Stor-Tyskland. Torsdag 22. september m\u00f8ter Chamberlain Hitler p\u00e5ny. Denne gang i Godesberg ved Rhinen. Chamberlain har med sig det forslag som den tsjekkoslovakiske regjering har godtatt; men isteden for \u00e5 bli m\u00f8tt med velvilje, m\u00f8tes han med nye vidtg\u00e5ende krav\\! M\u00f8tet brytes allerede neste formiddag, og det er betegnende Hitler og Chamberlain begynner notevekslinger, istedenfor muntlige forhandlinger\\! Da gir Chamberlain et vink til Praha om at Tsjekkoslovakia b\u00f8r mobilisere\\! Under presset fra Hitlers b\u00f8nnl\u00f8se krav, reises p\u00e5ny fronten mot Tyskland; Frankrike og Sovjet gir nytt tilsagn om \u00e5 st\u00f8tte Tsjekkoslovakia, og det er tydelig at ogs\u00e5 England nu st\u00e5r fast bak Frankrike.\n\nMandag 26. september holder Hitler s\u00e5 sin tale i Sportpalatz i Berlin. Talen er en ny utfordring, som England samme kveld svarer med ytterligere \u00e5 solidarisere sig med Frankrike, Sovjet-Samveldet, og dermed Tsjekkoslovakia\\!\n\nTirsdag kveld talte Chamberlain, det er den siste fredsappell til Tyskland. Tyskland svarer samme natt med \u00e5 mobilisere nye tyske tropper. Samtidig kommer meldingene om at Ungarn mobiliserer. Onsdag 28. september kom Roosevelts forslag om innkallelse av en internasjonal konferanse. Forslaget var sikkert bestilt fra London, og er et nytt bevis for at Chamberlain vil gj\u00f8re alt for \u00e5 undg\u00e5 krigen. Samtidig skjer det ogs\u00e5 henvendelser til Mussolini. Og det er efter anmodning fra denne at 4-maktskonferansen i M\u00fcnchen kommer i stand. Mussolini ser selv med engstelse p\u00e5 Tysklands frammarsj i Central-Europa. Stor-Tyskland er idag Italias overmektige nabo, s\u00e5 det er ingen grunn til \u00e5 tro at Italia \u00f8nsker \u00e5 krige for \u00e5 skaffe sig et enda overmektigere Tyskland i ryggen.\n\nTorsdag 29. september og fredag 30. september holdes s\u00e5 konferansen i M\u00fcnchen.\n\n*\"Freden i M\u00fcnchen\"*\n\nHitler har ingen grunn til \u00e5 angre at han kalte sammen til stormaktskonferanse i M\u00fcnchen. Det skal stor skarpsindighet til \u00e5 kunne se forskjellen p\u00e5 de betingelsene som han fikk opfylt her og de Chamberlain ikke kunde godta i Godesberg. Uten folkeavstemning er alle str\u00f8k med 50% tysk befolkning avst\u00e5tt. Folkeavstemning vil sannsynligvis ikke bli holdt i noe omr\u00e5de. Store deler av de tsjekkiske befestningsverkene faller i tyskernes hender, og Tsjekkoslovakia blir uten evne til forsvar i fremtiden. Samtidig mister landet alle sine brunkull-leier, og storparten av sine stenkull. Oljeleiene g\u00e5r tapt. Viktige kraftstasjoner som forsyner store industricentra med elektrisitet, blir nu liggende i Tyskland. Vannforsyningen til viktige industrien (f.eks. bryggeriene i Pilsen) kan n\u00e5r som helst stenges av. Store bedrifter kommer til \u00e5 miste sine tilf\u00f8rsler av r\u00e5stoff og halvfabrikata. Viktige jernbanelinjer er sk\u00e5ret over av de nye grenser. Tsjekkoslovakia er i realiteten oph\u00f8rt som en uavhengig stat. President Benes demisjon er mer enn et ytre tegn p\u00e5 at landet har m\u00e5ttet gi sig over til Tyskland p\u00e5 n\u00e5de og un\u00e5de. For \u00e5 kunne eksistere m\u00e5 landet bli \"venn\" av sin arvefiende. *Tyskland har p\u00e5ny vunnet en ublodig krig, og st\u00e5r som den ubestridt sterkeste makt p\u00e5 fastlandet.*\n\n*Efter M\u00fcnchen*\n\nDet er vanskelig p\u00e5 det nuv\u00e6rende tidspunkt \u00e5 ta bestemt stilling til det som er skjedd. Den krise som Europa gjennemlevet i l\u00f8pet av den siste m\u00e5ned, er av s\u00e5 vidtrekkende natur at den trenger \u00e5 unders\u00f8kes, dr\u00f8ftes og diskuteres, f\u00f8r vi tar noe endelig standpunkt.\n\nDet vi kan gj\u00f8re nu er \u00e5 ta overblikk over situasjonen s\u00e5 langt vi kjenner den. Vi kan da ikke se bort fra at det grunnlag som internasjonal arbeiderbevegelse hittil bygget sin utenrikspolitikk p\u00e5, har f\u00e5tt et h\u00e5rdt slag. Vi bygde p\u00e5 tanken om en fast blokk av de demokratiske stater som skulde st\u00e5 som en mur mot fasciststatenes angrepsplaner. Det har vist sig at dette var en illusjon. Da det kom til stykket vilde borgerskapet i England og Frankrike selv om det er demokratiske land, ikke innta noen fast holdning mot angriperen.\n\n*England og Frankrikes holdning.*\n\nSer man p\u00e5 det som er skjedd ut fra Englands og s\u00e6rlig fra Frankrikes nasjonale interesser, forekommer det hele en fullstendig uforst\u00e5elig. Frankrike lar hele sitt alliansesystem og dermed sin stilling i Europa styrte i grus, det lar sig degradere til en annenrangs stormakt, helt henvist til Englands n\u00e5de. En skulde tro at n\u00e5r s\u00e5pass store nasjonale interesser stod p\u00e5 spill, vilde det ha inntatt en fastere holdning.\n\n\u00c5rsaken til denne selvopgivelse ligger klart i dagen. Det er de ledende rikmannsklikker i London og Paris som hensynsl\u00f8st har skj\u00f8vet sitt eget lands og Europas interesser til side for sine snevre, egoistiske klasseinteresser. \"To prosent av de formuende mennesker danner en livskraftig og uovervinnelig herskerklasse eller kaste\" skriver den amerikanske journalist, John G\u00fcnther, i sin bok \"Europa bak kulissene\". Det er disse to prosents snevre interesser som har v\u00e6rt bestemmende for Englands holdning. I Frankrike er det de \"to hundre familier\", som sitter med herred\u00f8mmet over Frankrikes \u00f8konomiske liv.\n\nFor disse kretser er problemstillingen helt klar. De vil for enhver pris n\u00e5 fram til en forst\u00e5else med Hitler. For, skulde de hvad landets nasjonale interesser tilsier, ta en bestemt holdning mot hans planer, vilde det kunne f\u00f8re til farlige konsekvenser for deres \u00f8konomiske maktstilling. En fast holdning overfor Tyskland betinger et intimt samarbeid med Sovjet-Samveldet. Men det vil de ikke vite noe av. Sovjet-Samveldet representerer for dem en \"pestbyld\" i Europa. Og da det alltid m\u00e5 v\u00e6re en viss sammenheng mellem utenrikspolitikk og innenrikspolitikk, s\u00e5 vil i en blokk mot de totalit\u00e6re fasciststater lett demokratiske og sosiale ideer f\u00e5 en efter deres mening for stor plass. Det vil de heller ikke. Og de vil heller ikke tilf\u00f8ie Hitler noe stort prestisjetap. For det kunde kanskje f\u00f8re til at Hitlers regime br\u00f8t sammen og blev avl\u00f8st av \"bolsjevisme\". Og \"bolsjevisme\" like inn p\u00e5 livet av sig det vil de to hundre familier i Frankrike og riksmannskretsen i London ikke ha. Vi har nu oplevd det samme som under Etiopiakonflikten, hvor England vek tilbake for \u00e5 anvende sanksjonene i deres fulle styrke, fordi det kunde f\u00f8re til Mussolinis fall.\n\nDet som er skjedd er at med vitende og vilje har de kapitalistiske kretser i England og Frankrike ofret ikke bare demokratiets interesser, men sine lands nasjonale interesser heller enn \u00e5 ta et opgj\u00f8r med Hitler. For dem er problemstillingen: heller fascisme enn kommunisme. Derfor vil de ikke vite noe av samarbeid med Sovjet-Samveldet. Og de er redd for \u00e5 tilf\u00f8ie Hitler noe prestisjetap. For da frykter de for at hans regime kan bryte sammen, og bli avl\u00f8st av et arbeiderstyre. Det vil de forhindre.\n\nDe kapitalistiske kretser var derfor fra begynnelsen av innstilt p\u00e5 \u00e5 gi efter for Hitlers krav. Klasseinteressene seiret over de nasjonale interesser og over interessene til det europeiske demokrati. Hvis Tyskland hadde krevet fransk eller engelsk jord, hadde nok saken stillet sig anderledes. Men nu gjaldt det Tsjekkoslovakia, og det var det langt lettere \u00e5 ofre.\n\nProgrammet til dem som nu sitter med makten i London og Paris er \u00e5 bevare fascismen i Tyskland, men samtidig lede dens ekspansjonstrang bort fra Frankrike og England ved \u00e5 gi Hitler frie hender i Syd\u00f8st-Europa. Dette er ogs\u00e5 programmet for den stormaktskombinasjon som n\u00e5 er opst\u00e5tt i Europa. Det blir en slags hellig allianse med en antibolsjevikisk brodd. Den vil kanskje kunne f\u00f8re til en kort v\u00e5penstillstand, men s\u00e5 vil motsetningene gj\u00f8re sig gjeldende igjen og f\u00f8re til ny krigsfare.\n\nSovjet-Samveldet er blitt satt utenfor. Og det synes som om det vil isolere sig fra det hele, at det trekker sig tilbake fra Europa. Sovjet-Samveldet inntok ogs\u00e5 en merkelig passiv holdning under konflikten. Kanskje er det ikke grunn til \u00e5 kritisere det, men en m\u00e5 ta hensyn til dette faktum i fremtiden. Det blir vanskelig \u00e5 bygge noen utenrikspolitikk p\u00e5 Sovjet-Samveldets innsats.\n\n*Sovjet-Samveldets holdning*\n\nTilsynelatende ser det ut som om Sovjet-Samveldet har inntatt en helt korrekt stilling. Det erkl\u00e6rte hele tiden at det stod ved sine forpliktelser og det deltok hverken i den skumle h\u00f8kring i London og Paris eller var med p\u00e5 \u00e5 ut\u00f8ve det skaml\u00f8se press p\u00e5 Tsjekkoslovakia.\n\nMen dermed er ogs\u00e5 alt sagt som kan sies til Sovjet-Samveldets fordel. G\u00e5r en dets holdning n\u00e6rmere efter i s\u00f8mmene vil en finne at den er fullstendig passiv. Sovjet-Samveldet s\u00e5 hvor det bar hen men lot det skje. Der blev sendt ut et megetsigende kommunik\u00e9 gjennem Tass den 3. oktober. I dette kommunik\u00e9et dementeres en melding om at den britiske og den franske regjering holdt den sovjetrussiske regjering jevnlig underrettet om stillingen i det tsjekkoslovakiske problem. \"Det har ikke funnet sted noen forhandlinger mellem regjeringene i Sovjet-Samveldet, Frankrike og Storbritannia ang\u00e5ende Tsjekkoslovakias skjebne,\" erkl\u00e6rer Tass kategorisk.\n\nDenne erkl\u00e6ring viser at Sovjet-Samveldet ikke har v\u00e6rt med p\u00e5 den urett som blev for\u00f8vd mot Tsjekkoslovakia, *men* den viser ogs\u00e5 en annen ting, nemlig at Sovjet-Samveldet ikke p\u00e5 noe tidspunkt gjorde fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gripe inn for \u00e5 hindre den katastrofale utvikling.\n\nDen avtale om st\u00f8tte som Sovjet-Samveldet hadde med Tsjekkoslovakia var ingen avtale om direkte st\u00f8tte. St\u00f8tten var betinget av at Frankrike kom Tsjekkoslovakia til hjelp. Og i sin ber\u00f8mte tale i Folkeforbundets politiske kommisjon den 23. september, en tale som der gj\u00f8res meget vesen av, gikk Litvinov ikke utover dette. I denne tale sier Litvinov, at efter at det hadde akseptert Londonplanen henvendte Tsjekkoslovakia sig til Sovjet-Samveldet og spurte om det vedstod sig sine forpliktelser if\u00f8lge avtalen. Og sier Litvinov: \"Sovjet-regjeringen som ikke s\u00f8ker p\u00e5skudd for \u00e5 undg\u00e5 \u00e5 opfylle sine forpliktelser, svarte Praha, at i tilfelle av at Frankrike st\u00f8ttet under de forutsetninger som antydet av den tsjekkoslovakiske regjering, vilde den sovjet-russiske-tsjekkoslovakiske pakt tre i kraft.\"\n\nDenne uttalelse viser at Sovjet-Samveldet hele tiden har gjort sin st\u00f8tte betinget av at Frankrike kom Tsjekkoslovakia til hjelp. N\u00e5r det s\u00e5 samtidig if\u00f8lge sine egne erkl\u00e6ringer ikke har gjort noe for \u00e5 \u00f8ve innflytelse p\u00e5 de forhandlinger som blev f\u00f8rt, s\u00e5 vil det si det samme som at det overlot til Chamberlain og Bonnet \u00e5 ordne sakene slik at de blev ordnet. Ikke et skritt blev foretatt. I sin f\u00f8rste tale i delegertforsamlingen 21. september uttalte Litvinov at det vilde v\u00e6re \u00f8nskelig at det tsjekkoslovakiske sp\u00f8rsm\u00e5l blev bragt inn for Folkeforbundet i henhold til paktens artikkel 11, som gir enhver medlemsstat retten til \u00e5 henlede opmerksomheten p\u00e5 en konflikt som truer Europas fred. Men det blev med \u00f8nsket. Sovjetregjeringen som hadde fullt h\u00f8ve til det, gjorde ikke det som det selv betraktet som \u00f8nskelig.\n\nI og for sig er Sovjet-Samveldets holdning helt forst\u00e5elig. Det vilde ikke risikere \u00e5 komme i krig med Tyskland uten at Frankrike og dermed England ogs\u00e5 var med i krigen. Det vilde v\u00e6rt en krig under de mest ugunstige omstendigheter for Sovjet-Samveldet. Det m\u00e5tte da regne med at ogs\u00e5 Japan vilde angripe det, s\u00e5 det vilde bli klemt fra to sider. Og Tyskland vilde ha kunnet sette all kraft inn mot \u00f8st, fordi Frankrike og England forholdt sig n\u00f8itrale. Derfor holdt det hele tiden fast ved at dets st\u00f8tte var betinget av at Frankrike kom Tsjekkoslovakia til hjelp.\n\nDet er ikke noen grunn til \u00e5 rette noen voldsom kritikk mot Sovjet-Samveldets holdning i s\u00e5 henseende. Men det er grunn til \u00e5 sl\u00e5 fast enkelte ting, som s\u00e6rlig kommunistene, som har gjort det russiske utenriksdepartements \u00f8nsker til sitt politiske program, burde legge sig p\u00e5 sinne.\n\nDet er klart at ogs\u00e5 for Sovjet-Samveldet er det *nasjonale* hensyn som er bestemmende og avgj\u00f8rende, og ikke hensynet hverken til noen demokratisk stat eller andre hensyn. Dets handlem\u00e5te i det tsjekkoslovakiske sp\u00f8rsm\u00e5l viser at et forsvarsforbund mellem Sovjet-Samveldet og sm\u00e5statene, s\u00e6rlig de nordiske stater - en tanke som kommunistene ogs\u00e5 har drevet propaganda for - er verdil\u00f8st. For Sovjet-Samveldet ikke vil g\u00e5 til krig for en sm\u00e5stat om ikke Frankrike og England kommer med.\n\nOg med den passive holdning som Sovjet-Samveldet inntok til hele konflikten bortfaller grunnlaget for enhver kritikk mot andre demokratiske stater som inntok samme stilling. Det kan ikke bebreides de nordiske stater at de ikke reiste sp\u00f8rsm\u00e5let i Gen\u00e8ve, n\u00e5r ikke Sovjet-Samveldet selv gjorde det. Sovjet-Samveldet var i enhver henseende det land som hadde den st\u00f8rste forpliktelse, fordi det er en stormakt, som kan tillate sig ting som sm\u00e5stater ikke kan. Dertil kom at Sovjet-Samveldet var en alliert med Tsjekkoslovakia.\n\nOg kommunistene b\u00f8r stikke pipen i sekk, n\u00e5r det gjelder \u00e5 kritisere holdningen til vest-europeisk arbeiderbevegelse i den vanskelige krise. Resolusjonene b\u00f8r f\u00f8rst sendes til Moskva.\n\n*Arbeiderbevegelsens holdning.*\n\nDer er ogs\u00e5 en annen ting som vi ikke kan overse. Arbeiderbevegelsens nerver klarte ikke presset. Dette er s\u00e6rlig tydelig i Frankrike. Da krigsfaren blev en realitet, inntok den st\u00f8rste del av de franske arbeidere og den franske landsorganisasjon det standpunkt at en m\u00e5tte for all del undg\u00e5 en ny krig med alle dens redsler. De hevdet at en krig aldri l\u00f8ser noen problemer. Det er lett \u00e5 kritisere dette standpunkt. Men vi skal v\u00e6re varsomme med \u00e5 d\u00f8mme og ford\u00f8mme. Vi oplevde ikke verdenskrigens redsler. V\u00e5rt land har offisielt erkl\u00e6rt det vil v\u00e6re n\u00f8itralt. S\u00e5 vi er ikke de rette til \u00e5 d\u00f8mme. Det er forst\u00e5elig at de franske arbeidere, n\u00e5r de kunde vente bombene hvert \u00f8ieblikk, n\u00e5r mennene drog avsted til grensen, og en kanskje s\u00e5 dem for siste gang, det er forst\u00e5elig at de da spurte sig selv om det var n\u00f8dvendig \u00e5 opleve et nytt blodbad, bare tyve \u00e5r efter det forrige.\n\nDet er dette som forklarer den vaklende holdning arbeiderbevegelsen inntok b\u00e5de i Frankrike og England. Den m\u00e5tte ta hensyn til to sider, til \u00f8nsket om \u00e5 st\u00e5 mot fascismen og til \u00f8nsket om \u00e5 bevare freden. Det raser nu en voldsom strid i fransk arbeiderbevegelse, og denne strid vil sikkert forplante sig til Internasjonalen.\n\nVi har nevnt dette s\u00e5pass utf\u00f8rlig, fordi det ogs\u00e5 forteller oss noe. Vi m\u00e5 for all del undg\u00e5 \u00e5 f\u00e5 det stempel p\u00e5 oss at arbeiderbevegelsen hisser til krig, at den vil krig. Det vil kunne f\u00f8re til at vi isolerer oss i folket. Og intet er farligere enn det.\n\nEt faktum er ikke rokket ved krisen. Vi trenger st\u00f8tte fra andre befolkningslag for \u00e5 vinne makten. Intet vilde derfor v\u00e6re mer skjebnesvangert, enn om vi skulde falle tilbake til sekteriske standpunkter som vilde gj\u00f8re det vanskelig for oss \u00e5 f\u00e5 tilslutning i folket.\n\nDenne lille oversikt viser at den situasjon vi st\u00e5r overfor ikke er enkel og grei. Det eneste vi forel\u00f8big kan gj\u00f8re er \u00e5 forholde oss avventende til stillingen er mer avklaret. Det kan v\u00e6re farlig \u00e5 binde sig til bestemte retningslinjer allerede nu. Fremfor alt m\u00e5 vi her i landet vente og h\u00f8re hvad internasjonal arbeiderbevegelse har \u00e5 si. Almindelig anstendighetsf\u00f8lelse tilsier oss at vi f\u00f8rst h\u00f8rer hvad de franske og engelske arbeidere, som skal ta den f\u00f8rste st\u00f8iten, har \u00e5 si.\n\n*Norsk utenrikspolitikk.*\n\nN\u00e5r det gjelder v\u00e5rt lands utenrikspolitikk, s\u00e5 gj\u00f8r det samme sig gjeldende. Ogs\u00e5 her m\u00e5 vi innta en avventende holdning. Der er ikke lenger noe punkt hvor norsk utenrikspolitikk kan sette kreftene inn. Folkeforbundet har demonstrert sin evnel\u00f8shet og maktesl\u00f8shet sterkere enn tidligere. Og med dem som nu har makten i London og Paris, er der vel sm\u00e5 chanser til \u00e5 skape et virkelig Folkeforbund. Efter det som er skjedd er vel ingen synderlig begeistret for et samarbeid med en Chamberlain og en Daladier\\! *For \u00f8ieblikket er det kapitalistisk stormaktspolitikk som dominerer i Europa, og den har vi hverken som land eller som sosialister noen interesse av \u00e5 blande oss bort i. -*\n\nDet betyr ikke at vi skal v\u00e6re n\u00f8itrale i kampen mellem fascisme og demokrati. Men n\u00e5r vi skal samarbeide med noen, s\u00e5 vil vi v\u00e6re sikker p\u00e5 at det er virkelige demokrater vi st\u00e5r overfor.\n\nN\u00e5r vi nu er n\u00f8dt til \u00e5 innta en avventende, tilbakeholden stilling, s\u00e5 m\u00e5 det ogs\u00e5 f\u00e5 konsekvenser for arbeiderbevegelsen. Vi m\u00e5 ikke rope h\u00f8iere enn b\u00e5ten b\u00e6rer, vi m\u00e5 ikke si mer enn vi kan st\u00e5 ved. Vi m\u00e5 venne oss til \u00e5 uttale oss under ansvar. Intet har virket bitrere disse dagene enn uttalelsen fra den tsjekkoslovakiske sosialisten, som sa: \"Spar oss iallfall for flere sympatiuttalelser.\" Vi m\u00e5 derfor ikke i en begeistringsrus tilkjennegi en sympati som bare blir til skuffelse som dem vi sympatiserer med i det \u00f8ieblikk v\u00e5r sympati skal settes p\u00e5 pr\u00f8ve.\n\nDet er en enkelt ting som vi har s\u00e5 lett for \u00e5 glemme: at det ikke er oss som bestemmer verdens skjebne. Vi er et lite land med 2 \u00bd million innbyggere i et hj\u00f8rne av Europa. Vi kan hevde v\u00e5r mening, men v\u00e5r evne rekker ikke langt.\n\nDet gjelder ogs\u00e5 n\u00e5r en skal vurdere et annet utenrikspolitisk sp\u00f8rsm\u00e5l som det n\u00e5 diskuteres meget om, nemlig regjeringens vedtak om \u00e5 sende handelsagent til Franco-Spania.\n\nDet er ingen som er i tvil om p\u00e5 hvilken side vi st\u00e5r i den spanske borgerkrig. Vi er fullt og helt p\u00e5 det demokratiske Spanias side. Og ingen har med glede sendt noen handelsagent til Franco-Spania. Men vi var n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re det av hensyn til v\u00e5re \u00f8konomiske interesser. Ikke s\u00e5 meget for \u00e5 f\u00e5 solgt varer til Spania nu. Men mer av hensyn til v\u00e5re markeder som Island og Finland holder p\u00e5 \u00e5 ta fra oss. Og tapte markeder det betyr nye vanskeligheter for v\u00e5rt arbeidsliv; det betyr stigende arbeidsledighet, og nye vanskeligheter for fiskerne v\u00e5re.\n\nEllers er jo sp\u00f8rsm\u00e5let om handelsagent i mange henseender et formelt sp\u00f8rsm\u00e5l. Vi driver jo handel med Franco-Spania. Skulde vi gj\u00f8re noe som monnet m\u00e5tte vi boikotte Franco-Spania. Men det er det ingen som har foresl\u00e5tt, fordi en slik boikott ikke har den ringeste chanse til \u00e5 bli annet enn et tomt slag i lufte. Det vil ikke bare Tyskland og Italia s\u00f8rge for, men ogs\u00e5 de \u00f8vrige land i Europa, som selger hvor de kan f\u00e5 solgt.\n\nDen store vanskelighet i politikken er at vi ikke alltid bare kan ta hensyn til v\u00e5re f\u00f8lelser, men ogs\u00e5 m\u00e5 regne med realitetene. Det er Sovjet-Samveldets holdning et tydelig eksempel p\u00e5. Det har en livlig handelsforbindelse s\u00e5 vel med det nazistiske Tyskland som det fascistiske Italia.\n\nOgs\u00e5 vi har v\u00e6rt stillet overfor h\u00e5rde \u00f8konomiske n\u00f8dvendigheter. Vi m\u00e5 som sagt huske p\u00e5 at vi er et lite land, og vi kan ikke s\u00f8ke noen konflikt med en stormakt. Maktene beh\u00f8ver ikke g\u00e5 til krig mot oss. Det er nok for dem \u00e5 \u00f8ve \u00f8konomisk press. Og fordi v\u00e5r eksport er liten n\u00e5r vi sammenligner med det en stormakt importerer, s\u00e5 koster det dem nesten ingenting \u00e5 \u00f8ve et slikt press. Men for oss kan det f\u00e5 katastrofale f\u00f8lger.\n\n*Slutt.*\n\nSituasjonen er ikke lys. Vi g\u00e5r sikkert harde p\u00e5kjenninger im\u00f8te, en tid hvor det gjelder \u00e5 bevare troen og holde motet oppe. Tysklands store maktstilling vil nu gi ny vind i seilene for reaksjonen. Desto sterkere m\u00e5 vi sette kreftene inn her i landet for \u00e5 utbygge og styrke v\u00e5re posisjoner, og erobre landet for et sosialistisk arbeiderstyre. Det er ogs\u00e5 den beste innsats vi kan gj\u00f8re i den internasjonale situasjon.\n\nV\u00e5r front er Norge. Her er v\u00e5rt arbeidsfelt. Her ligger v\u00e5re opgaver. Og den viktigste av dem alle er den vi kan samle i slagordet:\n\n*Vern om demokratiet\\!\u00a0*\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3307368f-7aa4-4178-84bd-cf77489bc4a0"}
+{"url": "http://rus-midt.no/hvem-tar-ut-forbrukslan/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:43Z", "text": "\n\n# Hvem tar ut forbruksl\u00e5n?\n\n10\\. januar 201622. november 2016 by rusmidt\n\n**Stort sett alle tar opp l\u00e5n i l\u00f8pet av livet. De fleste tar opp l\u00e5n under studietiden, for \u00e5 kj\u00f8pe bil, betale for tjenester som oppussing, ferie og lignende.**\n\nDe aller fleste voksne mennesker i Norge trenger \u00e5 l\u00e5ne penger f\u00f8r eller siden. I gjennomsnitt har alle nordmenn gjeld p\u00e5 over 500.000 kroner. Dette er ikke et problem for flertallet, men en helt vanlig del av daglig privat\u00f8konomi. Du m\u00e5 enten v\u00e6re utrolig flink til \u00e5 spare, eller ha en veldig stor disponibel innkomst, om du skal unng\u00e5 \u00e5 l\u00e5ne penger i det hele tatt.\n\n## Kan jeg f\u00e5 et forbruksl\u00e5n selv om jeg er ung?\n\nOfte er det yngre mennesker som trenger \u00e5 ta forbruksl\u00e5n. Dette henger ofte sammen med at du etablerer deg i de yngre \u00e5r, samtidig med at du kanskje er ny i jobb og ikke har s\u00e5 stor l\u00f8nn eller oppsparing, eller fortsatt studerer. Da har du vanligvis ikke s\u00e5 stor disponibel innkomst, og kanskje ikke mulighet for \u00e5 spare opp til st\u00f8rre utgifter.\n\nEr du student, kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 legge ut flere tusen kroner til en ny elektrisk sykkel eller laptop, for \u00e5 ikke snakke om hvis du trenger bil for \u00e5 ta deg til studiet. Da kan det v\u00e6re greiere \u00e5 betale litt av utgiften hver m\u00e5neden, og ha det du trenger n\u00e5.\n\nKj\u00f8per du p\u00e5 tilbud, kan det ofte betale seg bedre \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e5, enn \u00e5 vente til man har spart opp og da betale full pris. Er du ung med lav disponibel innkomst, og ingen eiendom, er det lettest \u00e5 f\u00e5 forbruksl\u00e5n. Forbruksl\u00e5n en enkel og grei l\u00f8sning, hvor du kan f\u00e5 l\u00e5ne til det du trenger, uten \u00e5 skulle stille eiendom i sikkerhet.\n\n## Eldre l\u00e5ner ogs\u00e5 penger\n\nVoksne og eldre har ofte bedre r\u00e5d, siden de oftere har en stabil innkomst og kanskje har hatt mulighet for \u00e5 legge til side deler av innkomsten sin. Du kan likevel ogs\u00e5 trenge \u00e5 l\u00e5ne penger. Det er vanlig \u00e5 f\u00e5 flere utgifter senere i livet, enn mens du er ungdom.\n\nKanskje endrer den \u00f8konomiske situasjonen din seg ogs\u00e5 midlertidig, og du st\u00e5r uten jobb ett par m\u00e5neder, eller kanskje kommer du over et godt tilbud her og n\u00e5. Det kan kanskje l\u00f8nne seg bedre \u00e5 kj\u00f8pe feriereisen til sommeren p\u00e5 vinterstid, fremfor \u00e5 vente til feriepengene kommer p\u00e5 sommeren og prisene har blitt h\u00f8yere. Til den slags utgifter er et forbruksl\u00e5n lett og enkelt og du f\u00e5r pengene n\u00e5r du trenger dem.\n\nVed skilsmisse, flytting eller andre uforutsette livsendringer, kan det ogs\u00e5 bli n\u00f8dvendig \u00e5 vurdere refinansiering av gjeld eller ta et midlertidig l\u00e5n. Da er det greit \u00e5 kunne ta et forbruksl\u00e5n, hvor man ikke blir spurt n\u00e6rmere om hvorfor man skal l\u00e5ne, men f\u00e5r lov til \u00e5 ha dette privat,og kan bruke l\u00e5net til akkurat det man trenger n\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6efa2c54-a6e3-44fb-adcf-df862676c26a"}
+{"url": "https://snl.no/Ian_Carr", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:49Z", "text": "# Ian Carr\n\nIan Carr, britisk (skotsk) trompeter og komponist; fra 1963 bosatt i London, der han etablerte en kvintett sammen med tenorsaksofonisten Don Rendell. I 1969 dannet han gruppen Nucleus, en av de f\u00f8rste europeiske jazzrock-fusiongruppene med stor internasjonal suksess. Carr har ogs\u00e5 skrevet flere b\u00f8ker, bl.a. *Miles Davis \u2013 A Critical Biography* (1982), revidert utgave under tittelen *Miles Davis \u2013 The Definitive Biography* i 1998, og *Keith Jarrett \u2013 The Man and His Music* (1991).\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Bergh, Johs. (2009, 14. februar). Ian Carr. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/Ian\\_Carr.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Johs Bergh\n\nHallvard Godal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87db612b-98a4-4140-9ad2-a3f24cfaed72"}
+{"url": "http://mandeleine.blogspot.com/2014/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:55Z", "text": "\n## 23\\. mars 2014\n\n### Herlig s\u00f8ndag\n\nAlt blir s\u00e5 mye bedre n\u00e5r sola kommer fram. Og jeg m\u00e5tte ta en tur for \u00e5 kjenne p\u00e5 den.\n\n\u00a0\n\n\n \nSe hvordan den lagde skygger og fargespill p\u00e5 gamle anker.\n\n \n\n\n \nOg hvor bl\u00e5tt himmel og hav ble i finv\u00e6ret.\n\n \n\n\n \nIkke var jeg alene om \u00e5 nyte v\u00e5rsola heller.\n\n \n\n\n \nDisse to s\u00e5 ut til \u00e5 ha en skikkelig flott dag.\n\n \n\n\n \nDet ligger fortsatt noen klatter igjen av sn\u00f8en som kom for en uke siden. Men fortsetter sola \u00e5 glede oss p\u00e5 denne m\u00e5ten, blir vi nok snart kvitt siste rest av vinteren ogs\u00e5.\n\n\u00a0\n\u00d8nsker alle bes\u00f8kende flotte v\u00e5rdager\\!\n\n\u00a0\n Lagt inn av \n16:15 6 kommentarer: \n\n## 15\\. mars 2014\n\n### Tenkte jeg det ikke\\!\n\nSelvsagt m\u00e5tte den komme vinteren. Vi slapp ikke unna i \u00e5r heller.\u00a0Etter v\u00e5r kommer vinter.\n\n\u00a0\n\n\n \nI dag har jeg gjort noe som ikke har v\u00e6rt n\u00f8dvendig p\u00e5 over tre m\u00e5neder. Jeg har lufta sn\u00f8skufla. Og det ser ut til \u00e5 bli en ny date med den i morgen.\n\n \n\n\n \nMandy Lou kl. \n18:55 4 kommentarer: \n\n \n## 8\\. mars 2014\n\n### V\u00e5rfornemmelser\n\nM\u00e5tte bare vise at det fortsatt er liv i meg.\n\n\u00a0\n\n\n\n \n\nOg at mitt kamera fortsatt virker. :)\n\n \n\n\n \nAt det er is p\u00e5 vannet\n\n\n\n \nselv om det er bart p\u00e5 marka.\n\n \n\n\n \nOg v\u00e5ren er i anmarsj.\n\n \n\n\n \nDermed\u00a0er det tid for \u00e5 parkere sparken for godt.\n\n\u00a0\nMandy Lou kl. \n\n21:00 6 kommentarer: \n\n \n## Om meg\n\n\n\n - Mandy Lou \n Jeg bor i en fjellside s\u00f8rvest i Tr\u00f8ndelag sammen med mine to herlige diamanter eller hellig birma som rasen ogs\u00e5 kalles. :) Foruten katter er jeg hekta p\u00e5 fotografering og slektsgransking. Leser litt gj\u00f8r jeg ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "59ee2933-994b-4cd7-98c8-f2356744de8d"}
+{"url": "http://usakari.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:08Z", "text": " \n# usakari\n\n## late solskinndager i t\u0107\u0107xas\n\nHeii dere\\! N\u013a kom jeg nettopp inn fra \u013a ha solet meg litt, det er nemlig 31 grader her i dag. Det er veldig godt, men VELDIG varmt. Uansett, en siste uken har jeg gjort litt av hvert. P\u013a fredagen i forrige uke var jeg p\u013a en pageant p\u013a skolen. Det er rett og slett at en haug av jentene p\u013a skolen gj\u0159r seg s\u013a pen som mulig og deretter g\u013ar p\u013a scenen og blir d\u0159mt. Det var to deler: en i bikini og en i kjoler. Jeg tuller ikke n\u013ar jeg sier at omtrent 20 stykker kom opp til meg \u013a sa at jeg burde gjort det og at jeg hadde vunnet, uten tvil. Hahah. Dagen etter var det en \"festival\" i parken som er to minutter unna hvor jeg bor med karuseller og slikt p\u013a dagen, f\u0159r det ble k\u013aring av pageanten senere p\u013a kvelden. Ellers har jeg bare hengt masse med venner, som jeg sier hver gang haha. P\u013a fredagen var jeg p\u013a den siste baseballkampen til laget v\u013art, noe som er litt rart, for jeg liker baseball veldig godt. I g\u013ar dro jeg p\u013a stranden, alts\u013a Galveston, og var der hele dagen. Deretter dro vi videre til en kompis og tilbrakte hele kvelden ute med musikk og i bassenget, noe som er en veldig typisk l\u0159rdagskveld her nede. Det kommer ogs\u013a flere og flere samtaler om at jeg reiser hjem snart, noe som gj\u0159r at jeg begynner \u013a innse hvor kort tid jeg har igjen her n\u013a. Jeg har forresten en del bilder, men det er rett og slett de samme som jeg legger ut p\u013a facebook, og de aller fleste som leser bloggen her har meg ogs\u013a p\u013a facebook. Dermed legger jeg bare ut dette bildet fra januar\\!\n\n\n\n \nDette er da nok en gang rett over gata. \nI en park som er rett nede i gaten. \nHunter, Sharolyn og Tys p\u013a p\u013askeaften.\n\nHeiii\\! Da har jeg for en gangs skyld tid til \u013a sette meg ned \u013a skrive et innlegg igjen. Klarte ikke \u013a komme p\u013a en overskrift heller som dere kanskje ser... April har g\u013att s\u013a utrolig fort at det faktisk er skummelt. Snart sitter jeg nok hjemme i fine stua i Trondheim sammen med familien igjen. Det har ikke skjedd s\u013a alt for mye spennende siden sist, jeg tilbringer fremdeles hele dagene med kj\u0107resten og venner. Jeg har for s\u013a vidt v\u0107rt p\u013a Life in Color, noe som var helt vilt og fantastisk morsomt\\!\\! Sist s\u0159ndag var jo p\u013askeaften, som ble tilbringt med mine tre favoritter; f\u0159rst en tur til Hunter, s\u013a sto et stort m\u013altid hos Sharolyn p\u013a menyen f\u0159r jeg tilbrakte resten av dagen med Tys og familien hans.\n\nJeg hadde ogs\u013a en lengre periode med hjemlengsel i p\u013askeferien, noe som helt klart er noe av det verste som finnes. Men jeg trives jo fremdeles veldig godt, og n\u013a er sommeren her ogs\u013a, s\u013a er mange fine dager her nede ved Mexico Gulfen. Prom begynner ogs\u013a \u013a n\u0107rme seg veldig, det er faktisk mindre enn en m\u013aned igjen\\! Jeg gleder meg kjempemasse, vi har nemlig leid et beach house som vi skal v\u0107re i hele helgen. Jeg har ikke s\u013a veldig mye \u013a dele egentlig, fordi dagene er blitt veldig hverdagslige og like, hvor jeg er med venner etter skolen og kj\u0107resten p\u013a kvelden. Det er iiikke lenge til familien kommer nedover til H-town heller, noe jeg gleder meg helt VILT til. Men vi bLoGgEs\u2665\n\n \n## 060414\n\n - Kategori: Hverdag i Texas\n - 06.04.2014\nHeii. Sist gang jeg blogget var vell p\u013a tirsdagen, og jeg har gjort litt av hvert siden det. P\u013a onsdagen dro jeg p\u013a Youth Group i kirka igjen. Det h\u0159res veldig kjedelig ut, men jeg dro i den kirka jeg har fortalt om tidligere, som ikke er som en vanlig kirke. Jeg f\u0159ler ikke at jeg er i en kirke i det hele tatt n\u013ar jeg er der + at det er veldig sosialt siden det er sikkert rundt 20 stykker fra skolen der\\! P\u013a torsdagen var jeg p\u013a noe kalt \"Senior Style Show\", noe som p\u013a en m\u013ate er et lite moteshow av seniorene for \u013a tjene inn penger til prom. De gikk i alt fra sommerkl\u0107r til prom kl\u0107r, danset rundt og tullet. Flere av senior vennene mine gjorde det, blant annet Tys, s\u013a det var veldig morsomt. P\u013a fredagen sto der i mot \"Chato Spring Show\" for tur, alts\u013a et danseshow. Chato er danselaget p\u013a skolen, og siden mange av venninnene mine er i det besetmte jeg og en del venner oss for \u013a dra \u013a se det. Jeg likte det veldig godt og noen av de er helt utrolig flinke, men det fikk meg til \u013a savne dans veldig masse\\! Jeg har ogs\u013a v\u0107rt med Tys hver dag lol. I g\u013ar tok han meg faktisk med p\u013a mini golf, noe jeg ikke husker n\u013ar jeg gjorde sist\\! Jeg fikk ogs\u013a senior bildene mine fra Royal i g\u013ar, noe som var veldig koselig. I dag morges dro jeg i kirken igjen og n\u013a skal jeg snart en tur til Tys hahah. Oppramsing ftw\u2665 Vi snakkes snart\\! \n \n\n\nDette var mine n\u0107rmeste venner fra Royal, bortsett fra han ene i midten hahah.\n\n\n\n \n## Livet smiler\n\nHei\\! Jeg har bestemt meg for \u013a blogge omtrent en gang i uken den siste tiden min her nede. Det kommer til \u013a bli morsomt \u013a se tilbake p\u013a senere\\! Dagene g\u013ar i alle fall kjempefort, det g\u013ar fra mandagsmorgen til s\u0159ndagskveld p\u013a noe som f\u0159les som to sekunder. Det er jo for s\u013a vidt bra, for det betyr jo at jeg gj\u0159r masse og har det morsomt. Og det er virkelig sant\\! Jeg henger med venner hele dagen og kommer hjem sent p\u013a kvelden omtrent hver kveld haha. Det er ikke mye s\u0159vn \u013a f\u013a, men det er bare livet som utvekslingsstudent. Jeg tilbringer mye tid p\u013a baseballbanen, rett og slett fordi Tys spiller baseball. Det er jo nye favorittsporten ogs\u013a da selvf\u0159lgelig. Ellers er jeg og venner rundt omkring \u013a spiser p\u013a fastfood plasser hele tiden, p\u013a fotballkamper, ute \u013a soler oss, jammer i bilen og bare lever det amerikanske livet rett og slett\\! Jeg har ogs\u013a v\u0107rt p\u013a prom dress shopping, noe som var skikkelig amerikansk. Vi dro p\u013a en brudesalong hvor de hadde haugevis av kjoler og ei dame hjalp oss \u013a finne de fineste prinsessekjolene. Kjolen min blir sydd inn og ordnet akkurat n\u013a, s\u013a n\u013ar den er klar, s\u013a n\u013a kan prom bare komme\\!\n\nProm dress shopping\\! Ingen av disse er kjolen min forresten.\n\n \nHverdagsbilder med Kimberly og Sharolyn\\! Mat\u2665 \n \nDiverse bilder fra helgen. Det i midten er forresten fra min f\u0159rste crawfish boil\\!\n\nBaseballkamp og nachos + Tropical Chill i g\u013ar\\! \n \nJeg vet at de samme bildene g\u013ar igjen her og p\u013a facebook for dere som har meg p\u013a facebook forresten...\n\nInns\u013a at jeg aldri postet halvparten av bildene jeg tok i New York, s\u013a her kommer et (stort) bildedryss\\! Savner byen her utrolig mye, jeg skal helt klart tilbake\u2665\n\n \n \n \n \n \n \nManhattan og Brooklyn Bridge. \n \nStatue of Liberty. \n \n \n \n \n \nGrand Central Terminal, en helt *fantastisk* bygning. \n \n \n \n \n \nCentral Park. \n \n \n \nDe som har sett alle sesongene av Gossip Girl vet vell hva dette er. Jeg var mildt sagt starstruck hihi\u2665 \n \n \n \n \n \n \n \n\n\nEmpire State Building, tatt fra Rockefeller Center. \n \nHeia\\! Det at jeg har lagt bloggen helt til side er vell null hemmelighet. Det \u013a sette seg ned \u013a begynne \u013a redigere bilder, lage kollasjer og skrive hva som skjer er faktisk ikke noe jeg har verken tid eller energi til haha. Men med tanke p\u013a at jeg ikke har blogget siden januar er det vell kanskje p\u013a tide \u013a skrive litt igjen. Det har skjedd masse forskjellig de siste m\u013anedene og jeg eeeelsker livet her nede. Det blir sakte men sikkert varmere ogs\u013a\\! Jeg kjenner mer og mer p\u013a f\u0159lelsen av at jeg ikke vil hjem enda, jeg er rett og slett ikke klar. Uansett, en liiiten oppsummering av de store tingene som har skjedd de siste m\u013anedene\\! Jeg har s\u013a alt for mange bilder jeg kunne postet til hver og en av disse, men jeg gj\u0159r det enkelt denne gangen:\n\n**\u2665Siste innspurt av musikal\\!** Musikal er vell noe av det eneste dere har f\u013att med dere gjennom bloggen egentlig... Det var veldig trist \u013a avslutte, men etter mange uker i 100 hele dagen og null s\u0159vn s\u013a var det ogs\u013a veldig godt \u013a avslutte. Musikal var uten tvil et av de st\u0159rste h\u0159ydepunktene fra \u013aret her og vi savner det ekstremt mye alle sammen\\!\n\n****\n\n****\u2665** 18\u0139RSDAGEN MIN**. J\u0106RR\u0106, da er jeg myndig jeg ogs\u013a\\!\\! Jeg skal \u0107rlig innr\u0159mme at \u013a fylle 18 i USA var en uvirkelig tanke, for her betyr jo 18 \u013ar omtrent *ingenting*. Men mine fine venner hadde f\u013att med seg at 18\u013arsdagen er den st\u0159rste i Norge, s\u013a da ble det en fantastisk dag likevell. P\u013a grunn av tidsforskjellen varte jo bursdagen i tillegg 7 timer ekstra, s\u013a jeg hadde ingenting \u013a klage p\u013a. Jeg tilbragte b\u013ade natt til bursdagen, selve dagen og natten etter bursdagen min med masse fine venner\\! Hele d\u0159gnet gikk bare i ett, s\u013a jeg orker rett og slett ikke \u013a fortelle om alt jeg gjorde. Jeg sier bare at dagen var helt fantastisk og at jeg ikke kunne bedt om en bedre bursdag\\!\n\n\n\n**\u2665 Clubbing in Downtown Houston**. Check\\! Rart \u013a si... Jeg ble i alle fall invitert med p\u013a en bursdag p\u013a en uteklubb i Downtown Houston og dro da selvf\u0159lgelig\\!\n\n**\u2665 Valentines Day**, som da er en veeeldig stor dag her i USA haha. Morsomt \u013a f\u013a oppleve\\! Folk maste om Valentines Day sikkert en m\u013aned i forveien og p\u013a selve dagen var hele skolen en stor, rosa, blomstrende bamse... Morsomt \u013a se hvor \"all out\" Amerika g\u013ar noen ganger. Det ble i alle fall masse sjokolade, cupcakes og kaker hele dagen\\!\n\n**\u2665 Bes\u0159k fra Norge\\!** Etter skolen p\u013a Valentines Day s\u013a kom Thea, Martha og Anne til Katy, alts\u013a hvor Andrea bor, og da reiste selvf\u0159lgelig jeg og Nora opp dit ogs\u013a\\! Vi tilbragte helgen der med masse shopping, tull og en tur til Galveston p\u013a mandagen og hadde en r\u013aherlig helg\\!\n\n****\n\n****\u2665** Beachday i Galveston.** For et par helger siden var det veldig fint v\u0107r her, og da Andrea har lappen s\u013a fant jeg, Nora og Andrea ut at vi like gjerne kunne ta turen til Galveston for \u013a sole oss og bade. Jeg tok med meg min kj\u0107re Hunter, s\u013a kj\u0159rte vi ned dit alle fire. Det var en herlig dag og det var s\u013a ekstremt godt \u013a endelig f\u013a slikket litt sol igjen\\!\n\n\n\n****\u2665** Rodeo og Selena Gomez konsert.** Hvert \u013ar er det en stor rodeo her kalt Houston Rodeo hvor det kommer haugevis med artister, det er masse karuseller og selvf\u0159lgelig masse redneck aktiviteter. Det er jo selvf\u0159lgelig flest country syngere med tanke p\u013a at det er en rodeo, men artister som Usher, Maroon 5 og Selena Gomez er her i \u013ar. Jeg var s\u013a heldig \u013a f\u013a med meg Selena Gomez med et par gode venninner\\! Jeg skal \u0107rlig innr\u0159mme at selve konserten ikke var h\u0159ydepunktet da, det \u013a se rodeoen var minst like kult. Det var akkurat som p\u013a film med \u013a fange okser med en lasso, fra en hest ogs\u013a videre. Skikkelig Texas\\! Jeg skal helt klart tilbake bare for \u013a ta alle karusellene ogs\u013a, rodeoen varer nemlig omtrent hele Mars. Men det var utrolig kult \u013a se Selena live ogs\u013a, og at Justin mest sannynelig var i samme rom var jo ogs\u013a litt kult da EL OH EL.** \n**\n\n****\n\n** \n**\n\n****\u2665** Spring Break.** Da har jeg hatt min f\u0159rste (og forh\u013apentlig ikke siste) Spring Break\\! Det var 9 fantastiske dager hvor jeg bare hang med venner omtrent hele d\u0159gnet, hver dag. Jeg har virkelig gjort alt og ingenting, mye k\u0159dd, mange latterkramper, masse s\u0159vn ogs\u013a videre. Avsluttet den blandt annet med en herlig dag p\u013a stranda p\u013a l\u0159rdagen med masse godtfolk.** \n**\n\n**\u2665 MASSE KOS, SKOLE OG VENNER** **HEHE \u2665** \n \n\n... Ingen kommentarer\n## Q\\&A\n\n - 29.01.2014\n**Hvilke fag har du?** Jeg har Pre-Ap Physics, Pre-Calculus, Spansk 2, Pre-Ap Chemistry, US History, Engelsk 3 og fotball.\n\n**Hvordan gj\u0159r du med fag du m\u013a ha, som du ikke kan ta i USA?** Jeg har ikke med meg noen b\u0159ker hit, skal eventuelt lese meg opp p\u013a det n\u013ar jeg kommer hjem. Gjelder vell norsk og historie om jeg ikke tar helt feil\\!\u00a0\n\n**N\u013ar fikk du vertsfamilie?** 21. juni.\n\n**S\u0159kte du tidlig?** Ja, gjorde for s\u013a vidt det.\n\n**Hvor my fikk du i stipend? (+ har du s\u0159sken etc.)** Jeg fikk 54.000 kr i stipend, som er det minste du kan f\u013a. Tilsvarer de 980 kronene man f\u013ar p\u013a et vanlig skole\u013ar. Jeg har ei s\u0159ster og en bror hvis det var det du mente.\n\n**N\u013ar var du ferdig med s\u0159knaden og den ble sendt til USA? Min er ikke sendt dit enda, blir skikkelig stressa av det.** Jeg sendte inn s\u0159knaden i slutten av desember, og det ble godkjent i slutten av januar/starten av februar. Tok litt lengre tid enn normalt p\u013a grunn av litt styr med at jeg har migrene. Du trenger ikke begymre deg i det hele tatt, jeg kjenner folk som s\u0159kte kun et par m\u013aneder f\u0159r avreise\\!\u00a0\n\n**Fikk man mye fritid i New York?** Ja, jeg synes det var greit med frihet\\! F\u0159rst var vi p\u013a seightseeing i et par timer f\u0159r vi fikk gj\u0159re det vi ville. Jeg husker ikke akkurat hvor mye tid vi fikk den f\u0159rste dagen, men andre dagen fikk vi 5 timer. Man kunne s\u013a og sett gj\u0159re hva man ville p\u013a de 5 timene. Noen valgte \u013a dra til Times Square, Rockefeller, Soho, 5th Avenue ogs\u013a videre. Du kan lese om mine dager i New York her.\n\n \n \n**Er maten veldig fett og ekkel?** Yes ma'am. Fritering, flytende fett ogs\u013a videre er ikke akkurat unormalt...\n\n**Har du lagt p\u013a deg mye?** Hahahah ja, jeg har lagt p\u013a meg s\u013a latterlig mye.\n\n**Hvilke fag tar du i USA som du skal fortsette p\u013a i Norge?** Kjemi, matematikk og engelsk.\n\n**Forn\u0159yd med stat?** Jeg er kjempeglad for at jeg kom til Texas\\! Jeg tror at om jeg kunne valgt stat med den kunnskapen jeg sitter med n\u013a, ville jeg valgt Texas. Det er ikke n\u0159dvendigvis fordi at alt her er perfekt, kanskje faktisk det motsatte. Det er mye rart her og ting som jeg er uenig i, men jeg er s\u013a glad for \u013a f\u013a oppleve noe som er s\u013a annerledes enn Norge. Men jeg elsker Texas ogs\u013a da. Alt er stort, folk er snille, det finnes alle typer folk her, cowboys, pistoler, rednecks ogs\u013a videre. Ikke minst v\u0107ret\\!\n\n**Hvordan tror du det blir \u013a komme hjem igjen?** Helt fantastisk og helt j\u0107vlig. Jeg gleder meg s\u013a\u013a ufattelig mye til \u013a komme hjem, men jeg kommer til \u013a savne dette livet s\u013a utrolig mye...\n\n\u2665\n\n**Har du kj\u0107reste i Norge?** Nei, det har jeg ikke.\n\n**Hvor mye penger hadde du med deg til NY og hvor mye brukte du?** Det husker jeg helt \u0107rlig ikke. Jeg hadde meg med bankkortet mitt, s\u013a penger var ikke noe problem. Jeg hadde ikke for mye penger p\u013a kortet i tilfelle det ble stjelt, men om det ble lite penger sendte jeg bare en melding til foreldrene mine og de styrte pengene hjemmefra. Vi gj\u0159r det for s\u013a vidt slik enda, veldig enkelt. \n \n**Hvor mye bruker du i m\u013aneden der borte?** Rundt 2500 kroner tror jeg... Det g\u013ar masse penger til mat og jeg bor jo ogs\u013a i en av USA sine st\u0159rste byer, s\u013a blir litt for mye shopping en gang i blandt.\n\n**Skal du ta lappen?** Nei, det skal jeg ikke. \n \n**Gikk det lang tid f\u0159r du fikk skikkelige venner?** Ja og nei. Jeg fikk masse venner med en gang p\u013a begge skolene, men er vell ikke f\u0159r kanskje en m\u013aned siden at jeg kunne si at jeg har funnet skikkelige venner. P\u013a den andre skolen bodde jeg jo midt i ghettoen, s\u013a der var jeg veldig ulik de fleste folkene. S\u013a etter to m\u013aneder p\u013a La Porte begynte jeg \u013a f\u013a ordentlige venner og ikke bare kjentfolk da, om det gir noe mening.****\n\n**Er du mye med andre utvekslingstudeter?** Nei, jeg er egentlig ikke med utvekslingsstudenter i det hele tatt. Eller, bortsett fra Nora da, men hun telles nesten ikke som en utvekslingsstudent siden vi bodde typ 5 minutter unna hverandre i Norge. Har blitt veldig god venn med Mari ogs\u013a, men hun bor p\u013a andre siden av Houston, s\u013a er vanskelig \u013a f\u013a m\u0159ttes uheldigvis. Ogs\u013a tilbragte jeg mye tid med Andrea da jeg bodde p\u013a andre siden av Houston. Har v\u0107rt litt med nordmenn da med andre ord, men ikke i det siste.\n\nNora, Mari, Andrea og meg p\u013a Rihanna. \n \n**Skal du p\u013a noen turer med CETUSA hvis det g\u013ar? For eksempel til Hawaii?** Nei, det skal jeg ikke. \n \n**Gikk det greit \u013a bytte familie?** Hvis du mener mentalt for min del \u013a flytte til en ny plass, s\u013a gikk det veldig fint\\! Selve prosessen var derimot vanskeligere enn den burde v\u0107rt, uten \u013a si noe mer om det. ** \n**\n\n**Hvorfor byttet du familie?** Skal ikke si s\u013a mye om dette heller, med det var mange grunner og jeg trivdes rett og slett ikke i det hele tatt. \n \n**Tror du du f\u013ar bedre eller d\u013aligere karakter snitt n\u013a enn du har hatt tidligere?** D\u013arligere, uten tvil. \n \n**Hvor lang tid tar det f\u0159r du f\u013ar pakkene som er sendt fra norge?** Jeg er ikke helt sikker, 10-14 dager kanskje? Kommer selvf\u0159lgelig ann p\u013a n\u013ar den sendes. Julegavene mine brukte flere uker.** \n**\n\n**Trives du der du bor? Kan du fortelle litt om plassen?** Ja, jeg trives veldig godt i La Porte. Det er en liten by med rundt 33.000 innbyggere som ligger rett ved vannkanten av Mexico Gulfen. Det er kjempemasse hispanics og svarte her, i tillegg til hvite da. Dermed snakkes det veldig mye spansk rundt meg hele tiden. Slik er det i store deler av Texas tror jeg og jeg synes faktisk det er morsomt. La Porte er en typisk sm\u013aby som alle vil komme seg ut av, men samtidig elsker og alle er stolte over \u013a komme her i fra likevel. \n \n**Er det stor tidsforskjell mellom der og her?** Jeg er 7 timer bak. \n \n**Hva er det kuleste du har gjort s\u013a langt?** Det m\u013a vell v\u0107re New York, homecoming, Rihanna konsert, Houston Zoo, SeaWorld og Texas State University.\n\n \n \n**Har Texas forandret det p\u013a noen m\u013ate?** Velger \u013a ikke tolke dette sp\u0159rsm\u013alet som et dypt sp\u0159rsm\u013al hehe. S\u013a ja, absolutt\\! Musikkstil, klesstil og litt Texas slang. Jeg h\u0159rer p\u013a kjempemasse country og Mexikansk musikk. Jeg bruker kl\u0107r jeg aldri ville brukt i Norge. Og ikke minst, jeg sier y'all folkens**. \n**\n\n**Hvorfor valgte du \u013a dra p\u013a utveksling?** Jeg f\u013ar dette sp\u0159rsm\u013alet s\u013a ufattelig ofte, og det er like vanskelig \u013a svare p\u013a hver gang. Det handler om alt fra \u013a oppleve verden til \u013a kunne skrive p\u013a CV'en min at jeg har v\u0107rt et \u013ar i utlandet. Jeg elsker \u013a reise og oppleve ting. Jeg har alltid elsket \u013a snakke engelsk. Jeg ville dra til USA. Jeg ville bli mer selvstendig. Jeg ville \"finne meg selv\". Jeg ville leve den amerikanske dr\u0159mmen. Jeg ville oppleve Amerikansk High School. Jeg kan fortsette for alltid. Jeg finner 1000 grunner til \u013a dra, og visste at dette var noe jeg ville gj\u0159re.\u00a0\n\n**Hvis du kunne valgt p\u013a nytt, ville du fremdeles valgt \u013a reise?** JA. ** \n**\n\n\u00a0**Kan du fortelle litt om musikalen?** Musikalen vi framf\u0159rer heter \"Crazy For You\". Det er ikke et fag p\u013a skolen, men frivillig p\u013a fritiden, gjennom skolen**.** S\u013a alt foreg\u013ar i teateret p\u013a skolen, som er et enormt rom med scene og slikt, minner litt om Olavshallen faktisk. Jeg er i den gruppen som b\u013ade synger og danser, alts\u013a vi har ikke s\u013a alt for mye press og slikt p\u013a oss. Musikal er av en eller annen rar grunn veldig stort p\u013a skolen her, noe som er unormalt i USA tydeligvis. ** \n## utveksling p\u013a sitt beste\n\nHeii\\! Siste uken har v\u0107rt helt full, det har skjedd noe fra 5 AM til 1 AM hver dag, alts\u013a en uke fylt med mye morro og lite s\u0159vn. P\u013a torsdagen hadde vi v\u013ar f\u0159rste forestilling p\u013a musikalen og etter det har vi hatt tre til. Musikalen vi har er \"Crazy For You\". Forestillingene har g\u013att kjempebra med full sal hver gang. Jeg blir fremdeles kjent med nye folk hver dag og kommer n\u0107rmere med de jeg allerede kjenner. En annen ting som jeg synes er kjempekoselig er at det er veldig normalt \u013a gi en gave i musikalen. P\u013a starten av hver forestilling roper de ansvarlige opp navn til de som har f\u013att gaver, mens vi ordner oss. Det er enten blomster fra kj\u0107resten eller godteri, mat og diverse musikal ting fra familie, venner eller folk som er glade i deg. Jeg har faktisk f\u013att et par ting selv, selv om jeg var helt sikker p\u013a at jeg ikke skulle f\u013a noe siden jeg ikke har noe familie eller noe slikt. Men folk her er s\u013a fantastiske fine, s\u013a fikk gave av b\u013ade ei venninne og ei annen venninnes mor. N\u013a har vi faktisk ikke musikal igjen f\u0159r om torsdagen ogs\u013a har vi v\u013ar siste musikal p\u013a l\u0159rdagen, ALTS\u0139 BURSDAGEN MIN. Jeg vil ikke at musikal skal slutte, jeg har det s\u013a fantastisk morsomt. Hva skal jeg gj\u0159re med livet mitt etter det liksom... Neida haha.\n\nEtter musikalen p\u013a l\u0159rdag hadde vi forresten et \"cast party\". Det var p\u013a et annet bygg p\u013a skolen, s\u013a vi dro rett dit etter den siste forestillingen. Det minnet meg om en blanding mellom 7. klasse elevkveldene vi hadde og en quinceanera haha. Men det varte bare en times tid, s\u013a var morsomt. Danset nok en gang en haug med meksikanske \"line dances\" og slikt. Hahah... \n \nIkke sp\u0159r meg hva som har skjedd med foten til han foran meg...\n\nCheyenne, meg og Jonathan\\! Sliten og tr\u0159tt midt p\u013a natten. \n \nCheyenne, meg, Eric og Sharolyn p\u013a Taco Bell.\n\nMeg og fine musikal genseren v\u013ar\\! // Yenette og meg //\u00a0 Danielle og Morgan med leathermans og gaver // Mexican food all day, everyday\n\nYenette, meg og en av gavene mine aw // Meg, Kimberly og Mariah. I'm americanized. // Meg og Kimberly igjen // Justus og meg.\n\nMEN\\!\\!\\! I g\u013ar opplevde jeg noe sykt komisk, p\u013a en m\u013ate. Det er vell ikke akkurat noen hemmelighet at amerikanerne er mer reilig\u0159se enn oss nordmenn. Jeg hadde vell v\u0107rt i 4 forskjellige kirker f\u0159r i g\u013ar, og alle har v\u0107rt like tradisjonelle, ekstremt Gudelige og... ja rett og slett kjedelige. Jeg f\u013ar aldri med meg det prestene sier og jeg soner helt ut. I g\u013ar spurte ei venninne meg om jeg ville v\u0107re med henne til kirken i dag, og siden jeg lever etter prinsippet \"Snakke med alle, se alt, gj\u0159re alt\" n\u013a, s\u013a sa jeg selvf\u0159lgelig ja. Jeg s\u013a for meg nok en kjedelig kristen kirke, men neida, der tok jeg feil. Da jeg gikk inn i kirken var jeg helt sikker p\u013a at jeg hadde kommet til en nattklubb. Bygget var moderne og stilig, men en bar lignende avdeling hvor de delte ut mat og drikke. Det var ogs\u013a tv-skjermer overalt med blandt annet diverse annonseringer som \"Saturday Night Live with \\*Prestens Navn\\*\" og nedtelling til n\u013ar Gudstjenesten begynte. Rommet hvor selve Gudstjenesten foregikk var som et auditorium med et lys-show og en scene. Null harde trebenker, Jesus p\u013a korset, vinduer i forskjellige farger og slike ting. Gudstjenesten begynte med at bandet til kirken spilte, som ogs\u013a var veldig lite tradisjonelt. Jeg f\u0159lte heller at jeg var p\u013a konsert faktisk. Presten hadde ikke p\u013a seg prestefrakken og snakket faktisk forst\u013aelig. Og det beste: under sangene hadde folk hendene i v\u0107ret, lukket \u0159ynene og alt slikt. Jeg skal innr\u0159mme at noen ganger ble jeg faktisk litt redd av dette og bare ville springe ut av rommet haha. Men det er mange av vennene mine som g\u013ar i den kirken fant jeg ut, s\u013a jeg skal nok tilbake b\u013ade p\u013a onsdag for \"youth meeting\" og flere s\u0159ndager framover. Haha jeg gleder meg allerede\\! Trodde aldri jeg skulle faktisk trives i en kirke...\n\n\n\n:-) \\#utveksling \\#explorius\n\nJeg f\u013ar veldig mange sp\u0159rsm\u013al, s\u013a sl\u013ar til med sp\u0159rsm\u013alsrunde. Sp\u0159r om hva som helst, alt fra Texas til New York, fra skole til venner, fra organisasjoner til venner ogs\u013a videre. Jeg kom nettopp hjem fra musikal, jeg har alts\u013a v\u0107rt p\u013a skolen i 17 timer i dag\\!\\! I morgen tidlig er det tidlig opp for \u013a dra tilbake og da kommer vi mest sannsynlig til \u013a v\u0107re der til rundt 2 AM. Jeg har ikke s\u013a mye \u013a skrive akkurat n\u013a, er vell ikke s\u013a interessant \u013a lese om musikal hele tiden heller. S\u013a sp\u0159r masse sp\u0159rsm\u013al s\u013a f\u013ar jeg sikkert inspirasjon til ting \u013a skrive + legge ut bilder ogs\u013a videre. Lol. Vi snakkes senere\\!\n\nHelt sinnsykt random bilde, Downtown Houston\\! \n \n## Halfway through\n\nHEHE okei I'm back p\u013a blogg.no\\! Jeg kommer nok fremdeles til \u013a slenge inn en del bilder p\u013a tumblr, men ikke noe ordentlig. Her kommer jeg derimot til \u013a fortsette som f\u0159r med mer tekst og ordentlige bilder. F\u0159lg meg forresten p\u013a instagram @karilervik\\!\nUansett, i dag er jo en litt spesiell dag\\! Den 16. august reiste jeg fra mamma, pappa, Marie, Johannes, slekt + venner og satte meg p\u013a flyet til USA. Det betyr at jeg har v\u0107rt her i 5 m\u013aneder i dag og at jeg har 5 m\u013aneder her f\u0159r jeg reiser hjem til kj\u0107re Norge igjen. Jeg er halvveis i oppholdet mitt folkens\\! Helt urealistisk. Jeg har faktisk kommet til det punktet n\u013a hvor jeg ikke vil dra her i fra fordi jeg trives s\u013a godt. Ikke missforst\u013a meg, jeg gleder meg masse til \u013a komme hjem ogs\u013a, men jeg begynner virkelig \u013a innse hvor tungt det kommer til \u013a bli \u013a dra. Men jeg gleder meg masse til \u013a komme hjem til alle sammen, norsk mat, norske vaner, v\u0107re myndig og s\u013a\u013a mye med Norge\\! Jeg vet i alle fall at jeg skal utnytte de siste 5 m\u013anedene her fullt ut. Snakke med alle, gj\u0159re alt og se alt.\n\nMen joda, i g\u013ar tok jeg endelig opp mitt kj\u0107re kamera igjen. Jeg har s\u013a lett for \u013a glemme det bort, men \u013a ta bilder m\u013a faktisk v\u0107re det jeg liker best her i verden haha. Sommeren er tilbake etter et par ukers vinter, s\u013a b\u013ade i g\u013ar og i dag tok jeg meg en tur til den fine stranda rett over gata. Den er perfekt til \u013a sole seg og jogge, i tillegg er den litt gjemt s\u013a det er nesten aldri folk der wihu. Ellers har vi \u013apning p\u013a musikalen om en uke\\! Det blir kjempebra, men det gjenst\u013ar mye jobb, alts\u013a mange timer der den neste uken. Jeg m\u0159ter nye folk hver dag og det er triiivsel rett gjennom, uansett om vi er det opptil 12 timer p\u013a en dag. Jeg vurderer ogs\u013a \u013a ta med kameraet p\u013a skolen en dag for \u013a filme, slik at dere kan f\u013a et bedre innblikk i livet som ten\u013aring her i USA, men sp\u0159rs om jeg synes det blir for kleint eller ikke. Vi f\u013ar se\\!\n\n\n\n \n \n \n \n\nJeg tenkte bare \u013a si fra om at jeg har begynt \u013a blogge p\u013a nytt nettsted, nemlig tumblr. Tumblr er mye lettere og mindre offisielt om jeg kan si det slik, s\u013a der kommer jeg til \u013a slenge inn litt bilder fra hverdagen hele tiden. Da blir det hyppigere oppdateringer for dere der hjemme haha. Nye plassen \u013a f\u0159lge meg er www.kariwanderlust.tumblr.com. Jeg vet ikke om dette blir permanent eller bare for ei liten stund, men jeg h\u013aper dere vil f\u0159lge meg videre der hihi. WWW.KARIWANDERLUST.TUMBLR.COM\n\n \n## gaver fra norge\\!\n\n - \\-\n\nEtter en litt tyngre periode med hjemlengsel, savn av familie, venner og Norge generelt var det helt **fantastisk** \u013a \u013apne d\u0159ren \u013a se to store, r\u0159de 'posten' pakker ligge p\u013a d\u0159rmatta. Min kj\u0107rekj\u0107re familie og Anna hadde sendt meg gaver\\! Av mamma, pappa, Marie og Johannes fikk Katy og jeg en adventskalender hver. \u0139\u013a, n\u013a kan 1. desember bare komme. Av Anna fikk jeg masse forskjellig, alt fra te til melkesjokolade til pysj til tannb\u0159rste. Hahah f\u013a som kjenner meg s\u013a godt som den jenta der. Jeg ble faktisk s\u013a tullete glad for gavene, morsomt hvordan helt enkle ting plutselig betyr s\u013a mye n\u013ar man er p\u013a andre siden av jorden. Tuuusen takk, ingen e som d\u013akker hihi \u2665 \u2665\u00a0\n\nHahah fine pysjen\\!\n\nEllers har jeg jo Thanksgiving Break n\u013a, alts\u013a 9 dagers ferie. Jeg har en del lekser som skal gj\u0159res uansett, men ferie er alltid godt\\! N\u013ar skolen begynner igjen er det bare tre uker med skole f\u0159r juleferie ogs\u013a haha. Vi skal visst forresten p\u013a tre middager p\u013a Thanksgiving, kan virkelig bli spennende...\n\n \n - 22.11.2013\nFikk streng beskjed av Marie om at jeg m\u013atte blogge igjen fordi det var tre uker siden sist og de vil se bilder. S\u013a this is for you Marie hahah. Hun kommer forresten nedover i midten av februar og gjett om jeg gleder meg da??? **JA.** Men uansett, her er et lite bildedryss slash oppsummering fra de siste tre ukene.\n\nFor en liten stund siden var det julebasar i den norske sj\u0159mannskirken i Houston, s\u013a jeg og Nora tok oss turen dit. Vi kj\u0159pte oss masse norsk mat, blandt annet melkesjokolade, solo og ordentlige boller + kanelboller\\! Det var s\u013a\u013a godt med norsk mat igjen. Det var ogs\u013a sykt rart \u013a h\u0159re norsk overalt og se folk g\u013a rundt med bunad. Ellers bestemte vi oss for \u013a v\u0107re r\u013a harry og kj\u0159pe Norge gensere, ah lenge leve nasjonalismen\u00a0\u2665\n\nEllers er jo kostholdet noe heeelt annet her nede enn hjemme i Norge haha. Whataburger, som er en versjon av McDonalds og Burger King som bare finnes i Texas, er helt sykt popul\u0107rt. Jeg har ogs\u013a spist mine f\u0159rste S'mores og donuts til frokost. Jeg har blitt hektet p\u013a spicy mat, noe det er helt sykt mye av her p\u013a grunn av alle meksikanerene. Likevel savner jeg norsk mat s\u013a ufattelig mye, og naboen hadde visst f\u013att med seg min fortvilelse over mangel p\u013a br\u0159d i Amerika, s\u013a hun hadde bakt grovbr\u0159d til meg. Lykke\\!\\! Og ja, jeg har g\u013att opp *masse* om noen skulle lure.. \n \nJeg gj\u0159r rett og slett alt og ingenting mens jeg er her. Fotballkamper, bonfires, shopping, lekser, ut \u013a spise, utforske byen ogs\u013a videre. Jeg har ogs\u013a v\u0107rt p\u013a try outs for musikal og jeg fikk v\u0107re med yayy + at det heller ikke er s\u013a lenge til soccer season begynner\\! N\u013a skal jeg sette meg \u013a pugge til en mattepr\u0159ve jeg har i morgen, den siste pr\u0159ven f\u0159r Thanksgiving Break\\! Ah, det blir s\u013a godt \u013a kunne f\u013a sove litt igjen, st\u013ar nemlig opp klokken 5 hver morgen.. Jeg skal oppdatere dere oftere framover forresten, s\u013a vi blogges snart :)\n\n \n## halloween + renessanse festival\n\nHoola\\! Da har nok en uke her i Texas g\u013att og jeg kan ikke f\u013a sagt nok ganger hvor utrolig fort tiden g\u013ar. Det skjer noe nesten hele tiden og jeg har det kjempemorsomt. P\u013a torsdagen var det jo halloween og jeg gikk jeg knask eller knep. Jeg dro med Debanhi, Destiny og Amanda. Gatene var stappfulle av folk og nesten alle hadde et eller annet sykt kostyme. I stedet for \u013a g\u013a \u013a ringe p\u013a d\u0159rene slik som man gj\u0159r hjemme i Norge, s\u013a satt folk utenfor husene sine med godteriet, noe jeg synes var kult. Det var ogs\u013a helt syke dekorasjoner rundt omkring, med r\u0159ykmaskiner, skjeletter og alt mulig rart. Vi dro ogs\u013a til et Haunted House som var laget i et av husene i nabolaget. Det var helt *forferdelig*, med ekte personer inni som tok p\u013a deg, hylte, sprang rundt ogs\u013a videre. Vi hylte og sprang rundt selv kan man si..\n\n\n\nP\u013a fredagen hadde min kj\u0107re Nora bursdag, som bor kun 15 minutter unna meg n\u013a. Jeg dro derfor \u013a bes\u0159kte henne, noe som var koseliig\u2665 S\u013a p\u013a l\u0159rdagen var det tidlig opp for \u013a dra p\u013a en renessanse festival\\! Jeg dro med Katy og Jessi + familien hennes. Det var rett og slett en festival der man latet som man levde i renessansetiden. Folk var utkledd med store kjoler, som kjente figurer, dyr eller personer, gammeldagse kl\u0107r ogs\u013a videre og det var et sv\u0107rt omr\u013ade med gammeldagse bygninger, butikker og mat. De som jobbet der snakket slik som de gjorde f\u0159r og levde seg skikkelig inn. Det var en ganske rar ting, men en morsom ting \u013a f\u013a oppleve\\! Jeg tror faktisk at vi skal tilbake senere i \u013ar ogs\u013a haha.\n\nVi fikk egentlig aldri helt med oss hva dette var, men s\u013a veldig gammeldags ut og var noe med riddere i alle fall haha. \n \n\n## blessed\n\n \n \n \n \n \n \n\n\n*Faantastisk* fin dag i Texas \u2665\n\n*(Jeg bor forresten ikke i noen av husene p\u013a bildene om noen skulle lure)*\n\n \n## alligator i veikanten\n\nHei\\!\\! Jeg holder fremdeles p\u013a \u013a venne meg til livet her nede i Texas, noe som er litt spesielt kan man si. I g\u013ar mens jeg var ute og jogget kom det en mann kj\u0159rendes etter meg i en golfbil. Han stoppet meg og sa at jeg m\u013atte v\u0107re oppmerksom p\u013a alligatoren som l\u013a i veikanten litt lenger nede i gata. Haha say what?? La oss bare si at jeg snudde tvert og sprang den andre veien. Jeg fortalte vell heller aldri at vi hadde Shelter-in-Place p\u013a skolen p\u013a fredag, alts\u013a at vi m\u013atte v\u0107re i samme rommet nesten hele skoledagen. Grunnen var at politiet var redde for at barneskolen skulle bli bombet. P\u013a den andre skolen jeg gikk p\u013a hadde vi Soft-Lockdown, noe som er litt det samme, men handler om \u013a holde u\u0159nskede folk ute. Grunnen var at ei dame hadde blitt skutt av mannen sin p\u013a en skole i nabobyen og skyldige bodde rett ved skolen jeg gikk p\u013a. Det er ogs\u013a stadig vekk sl\u013asskamper p\u013a skolene her, omtrent 1 gang i uken. Jeg m\u013atte nesten bare le n\u013ar jeg fant brosjyrer som het \"dealing with conflicts without violence\" rundt omkring p\u013a skolen i dag. Only in America folkens\\!\n\n\n\nSom dere ser er det ogs\u013a klart til Halloween i morgen p\u013a skolen\\! Faktisk litt creepy \u013a g\u013a rundt i gangene hvis det ikke er noen der n\u013a...Men jeg gleder meg jeg, skal faktisk ut \u013a g\u013a knask eller knep med noen jenter, det er nemlig normalt \u013a g\u013a knask eller knep til man er ganske gamle her. Vi blogges\\!\n\n \n## bronkittpia\n\n - 29.10.2013\nHei dere\\! I dag har v\u0107rt en veldig fiin dag, bortsett fra at jeg ble diagnosert med bronkitt haha. Jeg har egentlig ikke nevnt det noe s\u0107rlig, men jeg har v\u0107rt syk helt siden jeg kom til Texas og i dag sendte helses\u0159steren meg til legen, hvor jeg fikk beskjed om at jeg har bronkitt. S\u013a n\u013a har jeg f\u013att medisin og en hel haug med regler, s\u013a satser jeg p\u013a \u013a bli frisk innen en uke\\! Jeg har egentlig ikke v\u0107rt p\u013a skolen i dag heller fordi da jeg var ferdig hos legen var det null vits i \u013a dra tilbake til skolen. Det begynner \u013a bli kaldere her n\u013a, s\u013a n\u013a er det kaldt nok til \u013a sole seg\\!\\! Det er *\"bare\"* 30 grader, s\u013a n\u013a begynner taningsprosessen haha. Ellers kom jeg nettopp hjem fra en liten joggetur rundt byen og den er s\u013a\u013a fin. Jeg bor alts\u013a i en liten, koselig by rett ved bayen. Jeg hadde ogs\u013a en liten fotoshoot med min nyydelige nye telefon. Haha jeg elsker den, *se* s\u013a fin da. Materiell lykke alts\u013a..\n\n\n\n\n\n\n\nHeia **\u2665** Etter omtrent 2 1/2 m\u013aneder her i USA s\u013a smiler livet endelig\\! Jeg kommer bedre og bedre overens med familien hver dag, verts\u0159ster og jeg begynner \u013a bli gode venner. Jeg er kjempeglad for at jeg byttet familie, uansett om det var hardt \u013a flytte s\u013a langt unna, og jeg synes at alle som vurderer \u013a skifte familie burde gj\u0159re det. Akkurat n\u013a sitter jeg og ser film med vertss\u0159ster og venninnen hennes samtidig som jeg lager friterte bananer med vertsfar. Haha de kan fritere alt her nede, jeg tuller ikke. I g\u013ar var jeg p\u013a Halloween Party med andre utvekslingsstudenter i Houston omr\u013adet. Alle tok med en matrett fra landet sitt, s\u013a det var s\u013a\u013a masse god mat der\\! Ei dansk hadde blant annet med kj\u0159ttboller og norske Mari hadde med kanelboller ah\\!\\! Vi skj\u0107rte blant annet ut gresskar mens vi var der og det var s\u013a koselig. De hadde ogs\u013a farget vannet i bassenget r\u0159dt og puttet organer i det haha. H\u0159ydepunktet var nok at Mari hadde med melkesjokolade, s\u013a vi gikk og snikspiste det. Det var *helt ubeskrivelig fantastisk*, jeg savner norsk sjokolade s\u013a mye\\!\\! Etter at vi kom hjem dro vertss\u0159ster og jeg til naboen og m\u0159tte mange andre folk. Vi hadde bonfire hele kvelden, f\u0159r vi gikk ned til pieren i 12 tiden og satt der i noen timer. Det var sykt idyllisk der vi gikk i shorts med god stemning, m\u013aneskinn, fisker som hoppet i vannet ogs\u013a videre haha. ** \n**\n\n\n\n\n\nJeg skypet ogs\u013a med bestemor og bestefar + resten av familien i dag, noe som var s\u013a\u013a koselig. Bestemor spurte om jeg har hjemlengsel og jeg fortalte henne at jeg savner Norge ufattelig mye, men det er ingen plass jeg heller ville v\u0107rt dette \u013aret enn p\u013a utveksling. Men n\u013a skal jeg gj\u0159re fysikklekser, livet her nede er ikke bare morsomme ting, uansett om det virker s\u013ann noen ganger haha. Snakkes\\! \\#utveksling\n\n \n## Ny start p\u013a utvekslings\u013aret\n\nVisste dere at 25 % av de som drar p\u013a utveksling skifter vertsfamilie? Vell, n\u013a er jeg en av de firedelene. P\u013a mandagen fortalte jeg vertsfamilien at jeg skulle flytte ut og p\u013a tirsdagen reiste jeg til min nye familie i La Porte, en plass som er omtrent 2 timer unna Brookshire. Jeg skal ikke skrive s\u013a mye om dette, men det var en lang, slitsom og t\u0159ff prosess som varte godt over en m\u013aned. Men jeg trives kjempegodt her allerede. Den nye vertsfamilien best\u013ar av en vertsfar og ei vertss\u0159ster som er 16 \u013ar. Han har ogs\u013a ei til datter p\u013a 8 \u013ar som er her annenhver helg. Plassen jeg bor p\u013a er mye st\u0159rre, for ikke \u013a snakke om skolen. Den har omtrent 2300 elever og de har skikkelig schoolspirit, noe den andre skolen ikke hadde i det hele tatt. Jeg kom faktisk midt i Spirit Week, hvor det er et spesielt tema man skal kle seg ut etter hver dag. Grunnen til spirit uken var at p\u013a fredagen spilte fotballaget v\u013art mot erkerivalene. Folk gikk helt ut med \u013a kle seg ut og det var utrolig morsomt. P\u013a torsdagskvelden var jeg p\u013a pep rally og p\u013a fredagen var jeg p\u013a selve kampen. Folk ropte, skrek, hojet og jublet hele tiden og det var s\u013a sinnsykt morsomt. I pausen kom faktisk \"The Fox\" p\u013a ogs\u013a haha. L\u0159rdagens frokost var forresten pannekaker med sirup\\! Det er s\u013a stereotypisk amerikansk her noen ganger at jeg bare m\u013a le. Elsker det\\!\n\nUtskreket og fin med noen av de herlige Royal jentene. Det var utrolig kjipt \u013a m\u013atte forlate alle folkene jeg har blitt kjent med p\u013a disse to m\u013anedene, men jeg skal definitivt bes\u0159ke dem.\u00a0\n\nTatt typ 1 min unna huset mitt. Det er s\u013a fantastisk fint her.\n\nGo Bulldogs\\!\\! \n \nGrunnen til at jeg ikke har blogget de siste to m\u013anedene har rett og slett v\u0107rt at jeg ikke har trivdes, s\u013a n\u013a kommer jeg nok til \u013a oppdatere bloggen oftere. Ellers har jeg v\u0107rt i Texas i to m\u013aneder n\u013a, helt rart hvor fort tiden g\u013ar. Og i dag var jeg p\u013a min f\u0159rste soccer trening, som er en time p\u013a skolen siden jeg har athletics, og det var s\u013a utrolig godt \u013a f\u013a trent igjen haha. Det er mange herlige jenter p\u013a laget og jeg tror jeg kommer til \u013a trives kjempegodt\\! Fotballsesongen starter fors\u013avidt ikke f\u0159r i desember, s\u013a n\u013a er det mest springing og \u013a holde seg i form som gjelder. Jeg kjenner jeg gleder meg til sesongstart allerede\\!\\! \\#utveksling\n## Homecoming 2013\n\nHeia **\u2665** Da er det vell p\u013a tide \u013a skrive et innlegg om Homecomingen jeg var p\u013a forrige l\u0159rdag. Det var en helt fantastisk kveld herregud\\!\\! Jeg var alts\u013a p\u013a homecomingen p\u013a Seven Lakes, skolen til Andrea, ikke min egen skole. Nora kom ogs\u013a heldigvis, siden hun bor omtrent en time unna oss. B\u013ade Nora og jeg l\u013a over til Andrea hele helgen og det er lenge siden jeg har flirt s\u013a mye som den helgen. Uansett, for ei stund siden ble jeg alts\u013a spurt til homecomingen av en gutt p\u013a Seven Lakes. Han overrasket meg med b\u013ade roser og sjokolade og det var s\u013a utrolig koselig haha. Uheldigvis fikk jeg beskjed 3 dager f\u0159r homecomingen at han ikke kunne dra likevel siden han var blitt grounded. S\u013a da sto jeg der tre dager f\u0159r homecoming uten date, jeg var en smule stresset kan man si\\! Men typ 5 min senere hadde Andrea fikset en ny date til meg. Dermed ble jeg nok en gang spurt, denne gangen med sjokolade, blomster og en plakat hvor det sto \"Vil du v\u0107re min date p\u013a homecoming?\" haha aw.\n\nVi sto opp kjempetidlig p\u013a l\u0159rdagen for \u013a f\u013a fikset alt. Vi dro blant annet til Party City hvor de selger alt man kan tenke seg til alle typer fester. Vi endte blant annet opp med \u013a kj\u0159pe oss en vikinghatt hver, siden nordmenn er kjent som vikinger her haha. Vi dro ogs\u013a \u013a fikset h\u013aret i en salong og alle tre fikk s\u013a\u013a fint h\u013ar. Selve kvelden startet vi hos en av jentene vi dro med for \u013a ta bilder. Vi var hele 35 stykker som dro sammen om jeg ikke tar feil, s\u013a det var fult med folk\\! Etter ei stund kom party bussen som de hadde bestilt og man kan mildt sagt si at det var god stemning\\! Vi kj\u0159rte inn til Houston og spiste p\u013a en restaurant der f\u0159r vi dro videre p\u013a bussen igjen. Vi kj\u0159rte rundt i noen timer med dansing, musikk og r\u013agod stemning, f\u0159r vi dro til ei annen jentes hus og avsluttet der. Fantastisk kveld, hadde gjort mye for \u013a oppleve den om og om igjen\\!\\! Det ble tatt kjempemange bilder, s\u013a her er noen av dem\\!\n\n \nF\u0159rste gangen jeg ble spurt \n \n \nNordmennene + Joanna **\u2665** \n \n \nJoanna, Andrea og meg **//** Klar for herlig kveld p\u013a bussen\\! \n \n \n \n \n \n \nFine Nora og daten hennes\\! \n \n \n \n \n**\u2665\u2665** \n\u00a0 \n \nBussen var sinnsykt kul med masse lys og h\u0159y musikk\\!\n\n \nHahah, det bildet her beskriver egentlig hele kvelden. VIKINGS\\!\\!\n\nTing som dette f\u013ar meg til \u013a bli s\u013a ufattelig takknemlig for at jeg er her i Texas n\u013a og f\u013ar oppleve dette\\! \\#utveksling \\#exploriususa\n\n \n## Den siste m\u013aneden\n\n - Kategori: Hverdag i Texas\n - 12.10.2013\nHeia\\! Det skjer litt av hvert her nede i Texas, s\u013a jeg tenkte egentlig bare \u013a legge ut noen bilder fra den siste m\u013aneden her for \u013a vise familie og venner at jeg lever enda. Den siste tiden har jeg blandt annet v\u0107rt p\u013a Homecoming, i Houston Zoo, tatt senior pictures og masse annet. Det begynner forresten \u013a bli kaldt n\u013a i f\u0159lge de som bor her, noe som vil si rundt 30+ grader hver dag haha. \n \n\n\n \n \n \n \n \n \n \n \n\n\n \n \n \nP\u013a Zoo med mitt fantastiske iPhone kamera. Jeg fikk sett b\u013ade sjiraffer, zebraer, elefanter, tigere, l\u0159ver, aper og alt man kan tenke seg\\!\n\nI morgen skal jeg p\u013a Texas State University med masse seniorer og junioerer p\u013a skolen noe jeg gleder meg veldig til. Det er et veldig popul\u0107rt college her og da blir det nok en lang tur i de gule skolebussene, noe jeg faktisk elsker haha. Kommer ogs\u013a til \u013a poste et innlegg om homecomingen s\u013a snart som mulig, noe som var helt fantastisk\\! \\#utveksling \\#exploriususa\n## herlig helg\n\n \n \nHeia\\! Helgen her har v\u0107rt herliig. P\u013a fredagen var jeg blant annet p\u013a amerikansk kino for f\u0159rste gang og s\u013a en morsom film jeg ikke husker hva heter. Jeg startet dagen allerede klokken 05.00 fordi Cross Country lagene, b\u013ade jenter og gutter, JV og V, skulle p\u013a konkurranse. Vi sto opp s\u013a tidlig fordi bussturen var to timer lang og konkurransene starter jo tidlig slik at det ikke skal bli for varmt. Jeg konkurrerte ikke, men var med for \u013a se hva det hele var. Hele turen var utrolig morsom og jeg trives s\u013a godt med alle sammen, de er s\u013a sammenspleiset. Der konkurransen var sto det faktisk et h\u0159yt t\u013arn som hadde et obervation deck som vi betalte 4 dollar for \u013a komme til. Det var omtrent 150 meter h\u0159yt og hadde kjempefin utsikt over plassen vi var p\u013a. Det er alts\u013a der bildet over er fra. Vi kunne til og med se skylinen til Houston.\u00a0 Bussturene var faktisk det beste med hele turen, laget er s\u013a tullete og morsomt. Jeg skal aldri sovne p\u013a en busstur med laget for \u013a si det slik\\! P\u013a veien hjem stoppet vi p\u013a en restaurant som serverte buffe og de hadde alt mulig man kan tenke seg. Var stappmett resten av dagen..\n\nEtter konkurransen dro jeg til Andrea (venn fra Trondheim) i Katy og l\u013a over der\\! P\u013a kvelden dro vi ut og m\u0159tte noen venner av henne. Det er veldig mange nordmenn i Katy, s\u013a det var faktisk 6 nordmenn der til slutt. Vi dro ogs\u013a ut \u013a spiste middag p\u013a kvelden hvor jeg fikk stappet i meg en nydelig \\<3 salat \\<3. Det var *veldig* koselig \u013a ligge over hos henne og jeg kommer nok til \u013a tilbringe en del tid der i l\u0159pet av \u013aret\\!\n\n \n## 050913\n\n - 06.09.2013\n - \\-\n\nHei**\u2665** Da er snart nok en skoleuke ferdig og jeg begynner \u013a kjenne at ting kommer til \u013a g\u013a mer over til hverdag etterhvert. Vi har begynt \u013a f\u013a lekser og etterhvert kommer vell pr\u0159vene. Leksene og pr\u0159vene her er heldigvis mye kortere og mer lettvindt enn hjem da, med for det meste multiple choice svar. Men skolen er likevel veldig morsom og jeg blir kjent med flere nye hver dag og f\u013ar opplevd amerikanske ting hele tiden. Denne uken var det for eksempel valg p\u013a skolen ang\u013aende hvem som skulle bli president, visepresident ogs\u013a videre for Class of 14. Fire av vennene mine stilte faktisk og alle fire vant, s\u013a det var veldig morsomt. Jeg har egentlig ikke s\u013a veldig mye \u013a fortelle, jeg pr\u0159ver rett og slett \u013a venne meg til det amerikanske livet og det handler mye om skole.\n\nI g\u013ar var jeg med Janet og Zoe til Katy siden Janet skulle p\u013a et arrangement og i dag hadde vi Cross Country trening *ute* i Athletics timen\\! Det vil si springing i rundt 35 grader og ikke de 25 gradene vi har til vanlig n\u013ar vi springer om morgenen... S\u013a alt for varmt for min del til \u013a trene ute haha. Men jeg trives veldig i Cross Country med masse herlige folk\\! Basketball treneren spurte i dag om jeg ville begynne \u013a spille basket n\u013ar sesongen begynner. Jeg kan velge mellom track, basketball, soccer og tennis, s\u013a jeg er ikke helt sikker p\u013a jeg kommer til \u013a velge enda. Cross Country sesongen begynte jo akkurat. Folk har ogs\u013a begynt \u013a tenke p\u013a litt p\u013a halloween allerede, gleder meg veldig til det\\! ** \n**\n\nValget var som i film med at de gj\u0159r forskjellige ting for \u013a f\u013a deg til \u013a stemme p\u013a deg, noe som ofte betydde godteri\\!\n\nN\u013a er det faktisk regnstorm ute med b\u013ade torden og lyn. G\u013ar vell over om ei lita stund da. Fikk litt f\u0159lelse av Norge med regnet faktisk. N\u013a skal jeg inn til Brookshire p\u013a litt forskjellige ting. Brookshire er ogs\u013a veldig lite, men hakket st\u0159rre enn Pattison. De har rundt 10 junk food plasser der da, p\u013a samme plassen, noe som jeg synes er litt sykt. Men tror det er p\u013a grunn av at det ligger rett ved freeway'en.\n\n\\#utveksling\n\n \n## Bildedryss\n\n - Kategori: Hverdag i Texas\n - 03.09.2013\nHeeeia\\! Da er det akkurat en uke siden jeg hadde min f\u0159rste skoledag p\u013a Royal High School og jeg trives s\u013a ufattelig godt\\! Jeg har f\u013att maange venner, bra timeplan, snille l\u0107rere og fiin skole. Det er s\u013a morsomt bare \u013a g\u013a i gangen og s\u013a plutselig h\u0159re folk rope navnet mitt eller \" Hey Norway\\!\". Alle vet visst at det er en utvekslingsstudent p\u013a skolen, noe som er morsomt og da er det i tillegg veldig lett \u013a prate med folk. Jeg er trossalt en av omtrent 10 blonde p\u013a hele skolen. I spanskklassen min er jeg for eksempel den eneste som ikke er spansk, s\u013a der har jeg h\u0159rt \"...white people, no offence Kari...\" flere ganger. Det er alts\u013a ganske mye oppmerksomhet \u013a hente\\! Jeg har ogs\u013a byttet fra Volleyball til Cross Country, s\u013a n\u013a har jeg trening klokken 06.00 hver morgen f\u0159r skolen...Sporty\\!\n\nJeg har gjort noe hele tiden den siste uken, blant annet v\u0107rt p\u013a min f\u0159rste amerikanske fotballkamp og pep rally, v\u0107rt myye med venner og dratt til SeaWorld i San Antonio. Jeg skj\u0159nte helt \u0107rlig ingenting av fotballkampen, men det var morsomt \u013a v\u0107re der uansett, bare \u013a f\u013a opplevd hele greia med cheerleadere, band, masse folk og alt det der. Alle drar jo dit, s\u013a var veldig sosialt uansett. Jeg s\u013a ogs\u013a min f\u0159rste slange der, men den var veldig liten... P\u013a l\u0159rdag var jeg p\u013a en plass kalt Main Event, noe som rett og slett er et stort hus med masse underholdning. De har blant annet Bowling, Lazer-X, masse spillautomater ogs\u013a videre og jeg storkoste meg\\!\u00a0 Og i g\u013ar tok alts\u013a jeg, Veronica, Lupe og familien til Lupe turen til San Antonio og SeaWorld. Jeg fikk sett masse forskjellige dyr, blant annet hvaler, sea lions og skilpadder. Det var show med noen av dyrene, noe som var helt fantastisk. Det var ogs\u013a et vannland der, s\u013a vi fikk badet en del og solet oss litt. Det er nesten 3 timers kj\u0159retur hver vei til San Antonio, men det var helt klart verdt det\\! Lupe har ogs\u013a sagt at de skal tilbake senere i \u013ar og at jeg m\u013a v\u0107re med da ogs\u013a, s\u013a blir vell en tur til p\u013a meg senere\\! Gleder meg allerede.\u00a0\n\n \n \nI dag var det jo Labor Day, s\u013a da var det fri fra skolen\\! Vi hadde bes\u0159k av familien til Janet og Sandy og vi spiste masse mat. Jeg kommer til \u013a legge p\u013a meg masse mens jeg er her, det er null tvil. Jeg har ogs\u013a klart \u013a bli veldig forskj\u0159let, haha s\u013a typisk meg. Jeg fikk ogs\u013a skypet med familien for f\u0159rste gang siden jeg kom til USA i helga og det var ekstremt godt \u013a f\u013a se de og h\u0159re stemmen deres igjen. Savner dere hjemme veldig mye\\!\n\n\\#utveksling\n\n \n## Last couple of days\n\n - Kategori: Hverdag i Texas\nHeia\\! Da er sommerferien over for min del og i morgen begynner jeg faktisk p\u013a High School.. P\u013a l\u0159rdagen var jeg jo som sagt p\u013a poolparty og det var koselig. Det var masse mat og drikke, rundt 40 folk, ballonger, musikk og ikke minst et basseng. Jeg fikk m\u0159tt masse folk og jeg koste meg, bortsett fra at det var 105 grader (40 Celcius) noe som var hakket for varmt for meg. Ellers sto min f\u0159rste tur til Downtown Houston for tur i dag\\! Houston er veldig fint og jeg liker byen kjempegodt allerede. Vi tilbragte de f\u0159rste timene med \u013a se masse dansing, siden Houston Theatre eller noe hadde \u013apen dag. Etterp\u013a dro vi en tur til The Galleria, det st\u0159rste shoppingsenteret i Texas og det fjerde st\u0159rste i hele USA. Det var enormt og hadde alle butikkene man kan tenke seg. Vi dro dit for \u013a fikse amerikansk simkort til meg, s\u013a n\u013a kan jeg endelig ringe og sende meldinger igjen\\! Jeg kj\u0159pte meg ogs\u013a et par Nike joggesko som var helt patetisk billige haha. Regner med at jeg kommer til \u013a svi av en del kroner p\u013a The Galleria i l\u0159pet av \u013aret...\n\n \n \n\n\nHaha veldig ivrig p\u013a redigeringen, men m\u013atte bare legge det ved.\n\nDa skal jeg begynne \u013a legge meg, f\u0159r det blir skole om noen timer\\! Jeg\u00a0 er egentlig veldig nerv\u0159s for \u013a begynne p\u013a skolen, men jeg gleder meg til \u013a v\u0107re med folk p\u013a min alder. Jeg har en helt forferdelig schedule, men satser p\u013a at det g\u013ar fint likevell. Wish me luck\\!\n\nLokal tid: 23.30. \\#utveksling \\#exploriususa\n## Fantastisk dag\n\nAh, i g\u013ar var en herliig dag i Texas. V\u0107ret var kjempefint, sola stekte hele tiden og derav var det ekstremt varmt. Det har v\u0107rt ganske mye overskyet siden jeg kom, s\u013a v\u0107ret har v\u0107rt utholdelig, men i g\u013ar var en helt annen sak\\! Men uansett, jeg dro jeg inn til Katy for \u013a bes\u0159ke Andrea som bor rundt 15 minutter unna. Vi dro ut \u013a spiste sammen med 3 andre norske jenter, noe som var kjempekoselig og det var veeldig godt \u013a snakke norsk igjen\\! Etterp\u013a dro Andrea og jeg til et pool i n\u0107rheten av Andrea for \u013a sole oss. Nabolaget hun bor i var viilt fint og huset var helt fantastisk. Jeg ble helt s\u013ann \"hit skal jeg flytte n\u013ar jeg blir stor\". Vi holdt ikke ut s\u013a lenge med \u013a sole oss siden det var s\u013a varmt, s\u013a etter en stundt dro vi hjem til Andrea en tur f\u0159r vi dro videre til Katy Mills, et mall som ligger omtrent midt i mellom oss. Utvalget av butikker der var egentlig veldig bra, med blant annet Victoria Secret, Michael Kors, Nike, Forever 21 ogs\u013a videre. Morsomt at shoppingen ute p\u013a landet i USA er mye bedre enn shoppingen hjemme i Trondheim.\n\n \n \n \n \nFine Andrea\\!\n\nSenere i dag skal vi p\u013a poolparty til naboen - sikkert masse nye folk \u013a hilse p\u013a. Skal pr\u0159ve \u013a f\u013a solt meg litt f\u0159r skolen begynner, kun to dager igjen av sommerferien\\! \\#utveksling\n\nH\u013ape d\u013akker har det kjempebra hjem, \u0107 savne d\u013akker massemasse allerede**\u2665** (tr\u0159ndersk wihu)\n\n \n## Like a tourist\n\nLokal tid: 10.30\n\nHeia\\! Som sagt s\u013a skjer det veldig mye hele tiden, men det er ikke s\u013a mye spennende som skjer\u00a0 hele tiden for det om. I g\u013ar var jeg p\u013a Walmart for f\u0159rste gang og jeg kan innr\u0159mme at jeg var bittelitt stoka haha. Det var enormt og vi var der kjempelenge. Skulle som sagt kj\u0159pe school supplies og endte opp med \u013a bruke $100 p\u013a det... Fikk ogs\u013a kj\u0159pt meg en del standar amerikanske ting, slik som Pop Tards og Hersey's. Skikkelig turist\\! Jeg var ogs\u013a med Zoe p\u013a skolen hennes p\u013a \"Meet the teachers\" og senere om kvelden dro Zoe og jeg til vbestemor- og far. De var superkoselige og vi ble servert fat etter fat med vafler, cookies, is, jordb\u0107r ogs\u013a videre. De bor i Bellair, en plass ikke er s\u013a langt unna Houston. Det var kjempefint der med masse sm\u013a \"mansions\" og skikkelig amerikanske gater. Senere i dag skal jeg mest sannsynlig ut \u013a spise med Andrea + noen andre nordmenn og kanskje v\u0107re med Janet p\u013a en event. Jeg kjenner jeg gleder meg til \u013a begynne p\u013a skolen slik at jeg kan f\u013a meg litt venner haha.\n\nM\u013atte nesten ta bilde..\n\nDette rettferdiggj\u0159r ikke virkeligheten i det hele tatt, men man f\u013ar jo en id\u00e9 om hvordan det ser ut\\!\n\n \nDet er faktisk masse gr\u0159nne tr\u0107r og gr\u0159nt gress her mamma\\!\n\n\\#utveksling \\#exploriususa\n\n## F\u0159rste dagene i Texas\n\nLokal tid: 11.00\n\nJeg kan vell starte med \u013a si at jeg trives kjempegodt s\u013a langt\\! Familien er veldig koselig og vi kommer godt overens. De hadde ogs\u013a ordnet et stort og fint rom til meg. Jeg kommer ogs\u013a overranskende godt overens med dyrene, men de sm\u013a kattungene p\u013a en uke er s\u013aklart favorittdyrene s\u013a langt\\!\n\nJeg har gjort mye forskjellig siden jeg kom og det skjer noe hele tiden. Jeg har allerede rukket \u013a v\u0107rt p\u013a skolen fire ganger, tre av dem i g\u013ar. Jeg har registrert meg p\u013a skolen, satt opp fagene mine, meldt meg p\u013a volleyball, sett p\u013a en trening og i g\u013ar var jeg p\u013a noe kalt \"Meet the Falcons\". Falcons er alts\u013a de p\u013a skolen p\u013a en m\u013ate. Der var det pep rally, noe som var kjempeg\u0159y\\! Bandet spilte, cheerleaderne danset og alle spillerne p\u013a alle lagene ble introdusert. Skikkelig amerikansk school spirit\\! Bandet var litt annerledes enn i Norge for de hadde nemlig koregrafi og spilte masse kjente sanger ogs\u013a videre. Jeg skal pr\u0159ve \u013a filme det neste gang det er for det var faktisk veldig morsomt.\n\nJeg har gjort en del andre ting ogs\u013a, blant annet v\u0107rt p\u013a et \"fotografim\u0159te\" med Sandy, sett litt av Houston og ikke minst spist mye ute. Vi har spist ute hver dag, noe som tydeligvis er normalt her. En av de tingene jeg har lagt mest merke til er at alt er s\u013a utrolig stort\\! Selv om selve huset jeg bor i er p\u013a landet, s\u013a bor jeg kun tre minutter unna en freeway med 7 felt en vei. Helt sykt. Her om dagen ville Sandy vise meg en plass som heter River Oaks, alts\u013a hvor alle de skikkelig rike i Houston bor. Det var helt sinnsykt, med vilt store mansions overalt. Husene var enorme med store hager, lys og alt mulig. Noen av husene kunne faktisk v\u0107rt et slott. Uheldigvis var det veldig m\u0159rkt s\u013a fikk ikke tatt noen bilder, men Sandy sa vi kunne dra tilbake en annen dag mens det enda er lyst. Gleder meg\\!\n\n\u00a0\nUtenfor huset haha. Ikke s\u013a mange naboer. \nInngangspartiet p\u013a skolen\\!\n\n\n\nAlle bildene er tatt med iPhonen min, derfor s\u013a d\u013arlig kvalitet. Skal ta med kameraet en dag \u013a f\u013a tatt noen ordentlige bilder\\! N\u013a skal vi ut for \u013a kj\u0159pe school supplies, jeg har nemlig f\u013att en lang liste med ting jeg trenger til hvert fag. Snakkes snart\\!\n\n## New York day 2\n\n - Kategori: New York: Soft Landing Camp\n - 19.08.2013\n - \\-\n\nLokal tid: 01.45\n\nHeia\\! Da er min tur til New York ferdig og om noen timer skal jeg dra p\u013a flyplassen igjen for \u013a reise videre til Texas til vertsfamilien. Jeg har hatt nok en fantastisk dag i New York. Ogs\u013a i dag startet vi dagen p\u013a seightseeing og som sagt p\u013a Lower Manhattan. Vi dro blandt annet innom Wall Street, China Town og Little Italy. Det var helt rart \u013a kj\u0159re inn i China Town, fordi det f\u0159ltes plutselig ut som at vi hadde kj\u0159rt til Kina. Kinesere aboslutt overalt og bare masse kinesisk skrift, kinesiske lukter ogs\u013a videre. Vi fikk ogs\u013a sett b\u013ade World Trade Center, Frihetsgudinnen og Brooklyn Bridge. Vi tok en b\u013at ut til Staten Island hvor vi fikk se b\u013ade Frihetsgudinnen og en fantastisk skyline av Manhattan p\u013a b\u013atturen.\n\nEtter seightseeingen fikk vi gj\u0159re hva vi ville igjen og i dag ble det shopping p\u013a Soho\\! 5th Avenue, som vi var p\u013a i g\u013ar, var jo veldig bra, men der var det veldig mange dyre merker og store avstander mellom butikkene. P\u013a Soho derimot var det alle butikkene vi trengte p\u013a et kvartal\\! Vi sprang rundt p\u013a alle butikkene vi fant i 5 timer og kom ut med flere poser hver. Jeg er sikker p\u013a at vi brukte rundt 2 timer bare p\u013a Victoria Secret. Ellers har vi 6 nordmennene som reiste nedover p\u013a fredagen blitt ganske godt kjent, s\u013a vi tilbragte kvelden sammen p\u013a hotellrommet deres med litt mat og slappet av. Blir veldig rart \u013a reise igjen allerede i morgen, men jeg gleder meg utrolig mye til \u013a endelig m\u0159te vertsfamilien og se Texas\\!\n\nDet t\u013arnet til venstre med en pigg p\u013a toppen er et av de h\u0159yeste World Trade Centerene med rundt 105 etasjer om jeg ikke husker feil\\! \n\n\nJeg kommer til \u013a lage et innlegg med flere bilder fra New York etterhvert siden nettet p\u013a hotellet ikke er helt fantastisk. H\u013aper alle har det bra i Norge **\u2665**\n\n\\#utveksling\n \n## New York day 1\n\n - 18.08.2013\n - \\-\n\nLokal tid: 07.30\n\nHei\\! G\u013arsdagen var faantastisk. V tilbragte dagen p\u013a seightseeing p\u013a Upper Manhattan. New York er akkurat som p\u013a film med gule taxier og alt det der. Vi kj\u0159rte med buss gjennom hele Upper Manhattan og gikk av noen ganger for \u013a g\u013a et stykke til fots. Vi gikk blandt annet gjennom Central Park. Vi fikk ogs\u013a se mange plasser fra diverse filmer og tv-serier, spesielt Gossip Girl og Sex and the City. Etter et par timer med seightseeing fikk vi gj\u0159re det vi ville og de fleste endte selvf\u0159lgelig opp med shopping\\! Jeg og Karoline tilbragte hele dagen p\u013a 5th Avenue, noe som var et shoppingparadis, uansett om vi shoppet overranskende lite.\u00a0Vi tok ogs\u013a selvf\u0159lgelig turen innom Rockefeller Center, noe som var helt r\u013att. Man ser hele New York og det f\u0159ltes ut som at jeg var i en film, noe det fors\u013avidt gj\u0159r hele tiden her nede. Det er et eller annet magisk med \u013a v\u0107re her, de som har v\u0107rt her selv skj\u0159nner nok hva jeg prater om. Amerikanerne er ogs\u013a utrolig hyggelige og ikke minst pratsomme. I g\u013ar var det noen som begynte \u013a prate til meg mens jeg sto i dok\u0159, noe som aldri ville skjedd i Norge. Jeg har dessverre nesten bare bilder fra Rockefeller Center og bildene rettferdiggj\u0159r\u00a0*absolutt ikke*\u00a0virkeligheten.\n\n\n\n \n \n \n \n \n \n \nMeg og Empire State Building da.\n\nN\u013a m\u013a jeg springe ned for \u013a spise frokost f\u0159r vi skal ut p\u013a ny tur om en halvtime\\! I dag skal vi til Lower Manhattan, alts\u013a China Town, Soho ogs\u013a videre. Snakkes\\!\n\n\\#utveksling\n\n \n## Arrived the United States\n\n - Kategori: New York: Soft Landing Camp\n - 18.08.2013\n - \\-\n\nLokal tid: 22.07\n\nHei dere\\! \u0139\u0139, New York er *fantastisk*. Vi kom fram til hotellet rundt 12 tiden i lokal tid i g\u013ar, alts\u013a 6 tiden hjemme i Norge. Ekstremt lang dag med andre ord.. Men turen gikk overraskende fort. Flyreisen var Trondheim - Oslo - London - New York. Avskjeden med familien og venner i Trondheim var selvf\u0159lgelig helt forferdelig, jeg gr\u013at meg gjennom hele greia. Alt ble heldigvis mye bedre med en gang jeg kom til Oslo og fikk m\u0159tt de andre norske utvekslingsstudentene. Vi hadde noen timers ventetid b\u013ade p\u013a Gardermoen og Heathrow f\u0159r turen gikk til New York\\! Jeg har jo aldri v\u0107rt utenfor Europa f\u0159r, s\u013a jeg ble helt stoka da det var tv p\u013a hvert sete med alt fra filmer til spill, tre rader med stoler ogs\u013a videre. Vi er en gjeng p\u013a cirka 30 stykker, fra alle de skandinaviske landene, noe som er utrolig kult\\! Vi er faktisk kun to norske jenter her. Men som sagt, New York er fantastisk og jeg storkoser meg\\! Skal lage et eget innlegg om f\u0159rste dagen i New York i morgen tidlig, men ville bare oppdatere dere og si ifra om at jeg lever **\u2665**\n\n \n \n\\#utveksling\n\n## 1 uke til avreise\\!\n\n - \\-\n\nHei dere**\u2665** Herreguud, jeg kan virkelig ikke tro at det kun er en uke igjen til jeg reiser i dag\\! Jeg reiser f\u0159rst til New York for \u013a v\u0107re med p\u013a Soft Landing Camp. Der skal jeg og andre utvekslingsstudenter p\u013a sightseeing, shopping ogs\u013a videre i noen dager. \u0139\u013a jeg gleder meg s\u013ann, har alltid dr\u0159mt om \u013a bes\u0159ke New York\\! Etter noen dager i New York skal jeg endeliig fly videre til Texas og vertsfamilien min. Jeg kommer til \u013a v\u0107re til vertsfamilien en uke f\u0159r skolen begynner. Janet (vertsmor) har sagt at det kommer til \u013a v\u0107re flere \"fester\" for meg n\u013ar jeg kommer, slik at jeg f\u013ar m\u0159tt naboer, venner og familie. Can't wait\\!\n\nDet meste begynner alts\u013a \u013a bli klart\\! Jeg haater \u013a pakke, s\u013a jeg f\u013ar meg ikke til \u013a pakke ferdig. Hvordan pakker man for et helt \u013ar og f\u013ar livet sitt ned i en koffert da? Men alle spr\u0159yter er tatt, gave til vertsfamilien er kj\u0159pt, jeg har f\u013att flybillettene og jeg f\u0159ler meg veldig klar til \u013a bare reise avg\u013arde egentlig. Jeg og noen venninner hadde ogs\u013a en avskjedsfest forrige helg hvor vi inviterte alle vennene v\u013are. Ble en morsom kveld hvor jeg fikk sett mange for siste gang f\u0159r jeg reiser. Tror ikke det har g\u013att opp for meg at jeg bare har 7 dager igjen i Norge egentlig.\n\n \n****Anna, meg, Julie og Martine **\u2665**\n\n**N\u013ar reiser dere andre utvekslingsstudenter?\u00a0**\n\n\\#utveksling\n\n \n## Jeg skal til Texas\\!\nFor litt over en m\u013aned fikk jeg vertsfamilie\\! Jeg er utrolig forn\u0159yd og alt ble plutselig s\u013a mye mer ekte da jeg fikk det. Jeg skal til en liten, landlig by litt utenfor Houston, Texas. Vertsfamilien virker utrolig koselig og best\u013ar av mor Janet, far Sandy og lilles\u0159ster Zoe (9). I tillegg har de *veldig* mange dyr og det er jeg faktisk glad for\\! Vertsforeldrene mine er fulltids fotografer og filmskapere, noe som passer meg kjempebra siden jeg er s\u013a glad i \u013a ta bilder selv. Vertss\u0159steren min og jeg har ogs\u013a mange felles interesser og hun er s\u013a\u013a s\u0159t. De virker som en utrolig morsom og god familie\\!\n\n \n \nJeg skal g\u013a p\u013a en skole som heter Royal High School, som er en ganske liten skole med rundt 550 elever. Jeg kommer mest sannsynlig til \u013a drive med b\u013ade volleyball og dans, akkurat de to tingene jeg ville drive med\\! Hvis jeg begynner p\u013a dansingen kommer jeg til \u013a danse i pausene til fotballkampene til guttene\\! Skolen er ikke noe langt unna der hvor jeg bor, kun et par-tre minutter med bil og til n\u013a er jeg den eneste utvekslingsstudenten p\u013a skolen.\u00a0\n\nForsiden av skolen\n\nDet kommer til \u013a bli en utrolig stor forandring \u013a bo i Texas. Alt fra regler til v\u0107r blir nok annerledes. Det kommer ogs\u013a til \u013a bli rart \u013a bo p\u013a landet, men en by kalt Katy er cirka 15 minutter unna og store Houston er kun rundt 30 minutter unna, s\u013a vertsfamilien sier det er mye \u013a gj\u0159re i omr\u013adet. Jeg er s\u013a utrolig takknemlig og jeg gleder meg veldig til \u013aret her\\! Jeg var faktisk redd for at jeg ikke skulle f\u013a familie, siden jeg har betinget aksept, s\u013a jeg holdt p\u013a \u013a hoppe i skyene da jeg fikk mail med emnet \"Hello from your host family\\!\".\u00a0\n\n\\-Ca. 17. desember: Sendt inn CETUSA s\u0159knaden \n\u00a0 \n**2013:** \n\\-23. januar: Get Ready \\#3 + CETUSA s\u0159knad sendt til USA. \n\\-21. juni: Vertsfamilie\\! \n\\-16. august: Avreise til New York\\! \n\\-19. august: Avreise til Texas.\n\nHele prosessen tar som dere ser ganske lang tid. Jeg vil anbefale alle som skal p\u013a utveksling senere \u013a komme tidlig i gang, slik at dere slipper \u013a stresse. Jeg vil ogs\u013a anbefale dere \u013a involvere foreldrene deres s\u013a mye som mulig. Jeg gjorde det meste selv og hvis jeg hadde latt foreldrene mine hjulpet meg mer hadde det blitt litt mindre \"styr\". Bare noen sm\u013a tips :)\n\n \n*Litt av det jeg sendte til vertsfamiliene; noen av bildene + brevet. Bluret selvf\u0159lgelig ut teksten p\u013a brevet :)*\n\n**Flere som har tenkt seg p\u013a utveksling?**\n\n \n## Oh beautiful 2013.\n\nJeg har s\u013a utrolig mye \u013a se fram til dette \u013aret. Det blir et \u013ar fylt med uforglemmelige opplevelser, det er jeg helt sikker p\u013a\\! Det er ikke s\u013a veldig utvekslingsrelatert da, men det f\u013ar s\u013a v\u0107re. Forresten s\u013a tar jeg nesten aldri bilder, s\u013a det er veldig mange gamle bilder her haha.\u00a0\n\n\u2665Jeg blir 17 \u013ar\\! Ikke s\u013a stort, men sykt \u013a tenke p\u013a at det snart er et \u013ar til jeg blir 18 \u013ar.\n\n\n\n\u2665 K\u0159benhavn med stores\u0159stra mi, bare oss to. Bildene under er forresten fra London og Stockholm. \n\n\n\n\u2665 To Justin Bieber konserter\\! Dette er s\u013a sykt at jeg ikke har ord. V\u0107rt belieber siden 2009 og jeg har alltid dr\u0159mt om \u013a dra p\u013a konsert.\u00a0\n\n\n\n\u2665 Kos i Hellas. En uke sydenkos med bare s\u0159steren min f\u0159r jeg drar.\n\n\u2665 Rihanna konsert\\! R\u013a\u013aeste dama i hele universet.\n\n \n\n\u2665 Kanskje Soft Landing Camp i New York\\! Fin start p\u013a utvekslings\u013aret.\n\n\u2665 Og selvsagt: jeg flytter\u00a0til USA, alts\u013a et halv\u013ar av 2013 fylt med minner.\n\nHele \u013aret her er bare uvirkelig for meg. At jeg skal til syykeste New York + se b\u013ade Justin og Rihanna f\u0159les bare som noe jeg sier, ikke noe jeg faktisk skal oppleve. En storby med min kj\u0107re s\u0159ster med shopping og masse minner kommer ogs\u013a til \u013a bli vilt. I tillegg ser jeg fram til en minnesrik sommerferie ogs\u013a videre. 2013, I'm ready for youu.\n\n**Hva er dine planer for 2013?**\n\n \n## Utvekslingsutfordring\n\n - \\-\n\nHei\\! Denne \"utfordringen\" g\u013ar rundt blant utvekslingsstudenter i hele Norge, s\u013a da tenkte jeg at jeg ogs\u013a kunne ta den. Morsomt \u013a se tilbake p\u013a senere.\n\n**Hvor skal du dra p\u013a utveksling?**\n\nJeg skal til USA, men jeg vet ikke hvor i USA enda.\n\n**Hvilken organisasjon reiser du med?**\n\nJeg reiser med Explorius og med CETUSA som underorganisasjon i USA. Jeg er veldig forn\u0159yd s\u013a langt hvis noen skulle lure.\n\n**Hvor kunne du aller helst tenke deg \u013a ende opp?**\n\nJeg bryr meg faktisk ikke s\u013a mye om hvor jeg kommer, men jeg ville blitt utrolig glad om jeg kom til North Carolina\\! S\u013a fint, perfekt tempratur, bra plassering og ikke minst hvor One Tree Hill er filmet. Haha.\n\n**Har du f\u013att familie eller gjort stats/regionsvalg?**\n\nJeg har ikke f\u013att familie enda og heller ikke gjort noe stats/regionsvalg. Kontaktpersonen min i Explorius og omtrent alle andre jeg har pratet med sier at familien er viktigere enn plassen du havner. Dermed vil jeg ikke \"velge bort\" den perfekte familien ved \u013a ta et stats/regionsvalg.\n\n**Skal du p\u013a forberedelsesleir?**\n\nHvis avreisetiden min til USA passer i forhold til n\u013ar forberedelsesleiren er s\u013a skal jeg p\u013a leir i New York\\! Det blir 3 dager med \u013a kommer over jetlagen, sightseeing i byen ogs\u013a videre. I tillegg skal jeg mest sannsynlig p\u013a Year End Camp i Chicago. Ah, gleder meg s\u013ann.\n\n\n\nFine New York.\n\n**Hva gleder du deg mest til?**\n\nJeg gleder meg utrolig mye til \u013a snakke engelsk hver dag, f\u013a nye venner og familie, oppleve amerikansk high school, h\u0159ytider og generelt USA. Gleder meg veldig til \u013a oppleve mye nytt\\!\n\n**Hva gruer du deg mest til?**\n\n\u0139 komme til et helt nytt land med bare nye ting og ingen kjente kommer nok til \u013a bli skummelt. Det \u013a ikke m\u0159te vennene mine og familien p\u013a ett \u013ar kommer vell ogs\u013a til \u013a bli veldig tungt noen ganger. I tillegg gruer jeg meg veldig til f\u0159rste skoledag med ingen venner.\n\n\n\nJentegjengen fra ungdomsskolen ++. Jeg er nummer 5 fra h\u0159yre\\!\n\n**Kunne du tenke deg \u013a pr\u0159ve en ny sport?**\n\nJeg har veldig lyst til \u013a pr\u0159ve volleyball eller cheerleading.\n\n**Hva kommer du til \u013a savne mest?**\n\nMelkesjokolade\\! Og de jeg er glade i da.\n\n**Skal du p\u013a en arrangert tur med organisasjonen?**\n\nJa, det skal jeg\\! Aller helst vil jeg til Hawaii. Varme, fine Hawaii med andre utvekslingsstudenter passer meg peerfekt. CETUSA arrangerer nemlig turer hvert \u013ar. I \u013ar g\u013ar turene blant annet til California og Hawaii, men dette forandrer de litt hvert \u013ar. H\u013aper de har Hawaii neste \u013ar ogs\u013a\\!\n\n\n\nAh.\n\n**Er det noen spesielle plasser du kunne tenke \u013a bes\u0159ke under oppholdet ditt?**\n\nJeg har aldri v\u0107rt i USA f\u0159r, s\u013a det er det s\u013a absolutt\\! De plassene jeg har aller mest lyst til \u013a bes\u0159ke er vell de mest kjente plassene som New York, Los Angeles, Las Vegas, Miami og Hawaii. Forh\u013apentligvis f\u013ar jeg bes\u0159kt noen av de.\n\n**Tror du dette blir et bra \u013ar?**\n\nJeg er innstilt p\u013a \u013a gj\u0159re dette til \"the year of my life\", s\u013a ja det velger jeg \u013a tro\\!\n\n \n... 19 kommentarer\n - 06.01.2013\n - \\-\n\nGodt nytt\u013ar alle sammen\\! I starten av desember skjedde det en del ang\u013aende forberedelser til USA, s\u013a jeg tenkte jeg skulle oppdatere dere litt. Herlig \u013a v\u0107re s\u013a godt i gang\\! \u00a0\n\nP\u013a fredagen skal jeg tilbake til vaksinasjonskontoret for \u013a f\u013a f\u0159rste p\u013afyll av Hepatitt A+B. Man m\u013a nemlig ta 3 doser av denne. Det skal v\u0107re 1 m\u013aned mellom dose en og to og 5 m\u013aneder mellom nummer to og tre. Dermed er det lurt \u013a komme i gang s\u013a tidlig som mulig. Det er ganske mange spr\u0159yter som kreves, men en del av de har man allerede tatt. Til n\u013a har jeg tatt meningokokk vaksinen, en dose av Hepatitt A+B og en blodpr\u0159ve for \u013a bekrefte at jeg har hatt vannkopper.\u00a0\n\nJeg har ogs\u013a levert inn s\u0159knaden til underorganisasjonen min CETUSA. Ei lita stund etter at jeg ble godkjent av Explorius fikk jeg en s\u0159knad p\u013a 23 sider av CETUSA. Dette er ganske \"krevende\" arbeid som tar lang tid. Man f\u013ar en m\u013aned p\u013a \u013a fylle den ut og det m\u013a v\u0107re p\u013a engelsk. Man m\u013a blant annet oversette karakterene fra 8. til 10. klasse til engelsk, f\u013a oversikt over alle vaksiner man har tatt, ta en legeunders\u0159kelse hvor man sjekker at man er frisk p\u013a alle m\u013ater, fylle ut informasjon om seg selv\u00a0ogs\u013a videre. I tillegg m\u013a man skrive et brev om seg selv, lime inn bilder fra livet sitt, svare p\u013a en del\u00a0*rare*\u00a0sp\u0159rsm\u013al og slikt som mulige vertsfamilier skal f\u013a n\u013ar de skal velge student. Innholdet i s\u0159knadene varierer veldig etter hvilken underorganisasjon man har forresten\\!\n\nJeg sitter hele tiden \u013a leser gjennom blogger til folk som er i USA n\u013a. Tanken p\u013a at jeg om omtrent 7 m\u013aneder flytter til et annet land,\u00a0*alene,*\u00a0er helt uvirkelig. Jeg har nok mest venting foran meg de neste m\u013anedene mens de leter etter familie. Jeg er ekstremt ut\u013almodig\\! Jeg vil bare f\u013a tildelt vertsfamilie, f\u013a vite hvor jeg skal bo og hvilken skole jeg skal g\u013a p\u013a med en gang.\n\n \nHaha fant et gammelt bilde jeg hadde tatt + redigert som jeg fant ut at passet litt. Jihu\n\n \n## Mitt utvekslings\u013ar til USA\n\n \nTilfeldig bilde av bestevenninna mi og meg\u2665\n\n \n# KARI LERVIK\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8334cd6-7485-4643-b082-7a2d0fb8ea70"}
+{"url": "https://www.radissonblu.com/no/hoteller/sveits/zurich", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:00Z", "text": "#### Lojalitet applaudert. Bevilget. Bel\u00f8nnet.\n\n\n### SVEITSISK ELEGANSE I Z\u00dcRICH\\!\n\nOpplev livet i nydelige Z\u00fcrich\\! Fullpakket av kultur og med lett tilgang til skianlegg har Z\u00fcrich noe \u00e5 tilby alle\\! Med vitne om banebrytende design, er stilige Radisson Blu Hotel, Zurich Airport en utmerket base for \u00e5 utforske alt denne livlige byen har \u00e5 by p\u00e5. Hotellet ligger rett overfor Z\u00fcrich internasjonale lufthavn, mens Z\u00fcrichs gamleby med alle de fantastiske attraksjonene kun ligger 10 minutter borte med bytoget\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adc0a123-b272-4a3a-8d8f-71c06ec588b8"}
+{"url": "https://www.phoenixcontact.com/online/portal/no?uri=wcm%3Apath%3A/nono/web/main/products/subcategory_pages/IO_systems_P-06/3e7f0f1f-c90b-4aa3-8caf-ba4850cdb804", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:58:00Z", "text": "Profesjonell automatisering av anlegget: I/O-systemer fra Phoenix Contact er en velegnet l\u00f8sning for dataoverf\u00f8ring p\u00e5 inn- og utgangsniv\u00e5et. Det v\u00e6re seg i felten, i automatikkskapet, som tilpasningsbart modulsystem eller i blokkonstruksjon. Uavhengig av hvilket nettverk eller hvilken protokoll du foretrekker - hos oss finner du egnede I/O-er.\n\n## Dine fordeler\n\n - Allsidig i bruk takket v\u00e6re internasjonale godkjennelser, et h\u00f8yt antall funksjoner og nettverks\u00e5penhet\n - Meget p\u00e5litelige produkter som s\u00f8rger for anleggstilgjengelighet over lang tid og \u00f8kt produktivitet\n - Bruk av nyskapende teknologier \u00f8ker fremtidssikkerheten\n\n## I/O-systemer for alle anvendelser\n\n \u00a0\n\nSt\u00f8rre utvalg: I/O-utstyr fra Phoenix Contact for alle bruksomr\u00e5der\n\nI det fasettrike I/O-produktspekteret fra Phoenix\u00a0Contact vil du alltid finne egnede I/O-komponenter for registrering av signalene dine. Velpr\u00f8vd teknologi danner selve grunnlaget for nyskapende produkter med nyttige egenskaper - og n\u00e6rhet til kundene og forutseende nyvinninger s\u00f8rger for konstante forbedringer.\n\n - Du kan velge fra et stort sortiment med I/O-moduler og I/O-klemmer til automatikkskapet \u2013 ogs\u00e5 for meget rask datakommunikasjon.\n - For bruk i felten tar du i bruk I/O-enheter som kan utvides modul\u00e6rt og som har mange funksjoner, eller meget robust utstyr i blokkonstruksjon for r\u00f8ffe forhold i industrien.\n - Med v\u00e5re PROFIsafe-moduler omsetter du sikkerhetsapplikasjoner i praksis, eller ogs\u00e5 helt uten sikkerhetsstyring, og da med SafetyBridge Technology.\n - Smarte tilkoblingsteknikker som Push-in Technology og SPEEDCON-hurtigkobling gir deg praktiske oppkoblinger som er unnagjort p\u00e5 kort tid.\n - Med v\u00e5re IO-Link/Analog-omformere og IO-Link-mastere er du ytterst fleksibel ogs\u00e5 i felten, og kan etablere analog kommunikasjon helt uten skjermede ledninger.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "96597880-6af7-4025-b33b-82b7cf6a6fd8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/James_Cagney", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:56:56Z", "text": "**James Francis Cagney jr.** (f\u00f8dt 17. juli 1899 i New York City i New York, d\u00f8d 30. mars 1986 i Stanfordville i New York)^(\\[1\\]) var en amerikansk skuespiller.\n\nCagneys f\u00f8rste profesjonelle rolle var som en kvinne i revyen *Every Sailor* (1919). Han tilbrakte flere \u00e5r i vaudeville og som komiker frem til han fikk sin f\u00f8rste store rolle i 1925. Cagneys syvende film, *Samfunnets fiende* (1931), ble en av de mest innflytelsesrike gangsterfilmer fra denne perioden. Cagney ble anklaget for \u00e5 v\u00e6re en kommunistisk sympatis\u00f8r i 1934 og igjen i 1940. Anklagen fra 1934 stammet fra et brev fra en lokal kommunist som ble funnet av politiet. Brevet hevdet at Cagney skulle verve andre kjente Hollywood-stjerner til kommunistiske m\u00f8ter. Cagney benektet dette.\n\nCagney vant Oscar for beste mannlige hovedrolle for rollen som George M. Cohan i filmmusikalen *Yankee Doodle Dandy* (1942). Han ble ogs\u00e5 nominert til Oscar for rolletolkningene sine i filmene *Svarte engler* (1938) og *Elsk meg eller g\u00e5\\!* (1955). I 1974 mottok Cagney en Life Achievement Award av Det amerikanske filminstituttet, og han har en stjerne p\u00e5 Hollywood Walk of Fame. I 1984 ble han tildelt Presidentens frihetsmedalje av dav\u00e6rende president Ronald Reagan. Cagney d\u00f8de p\u00e5 g\u00e5rden sin i Stanfordville i New York, p\u00e5 p\u00e5skedagen i 1986, av et hjerteinfarkt.\n\nI 1999 ble Cagney k\u00e5ret til tidenes \u00e5ttende st\u00f8rste mannlige filmlegende av Det amerikanske filminstituttet.^(\\[2\\])\n\n\n\u00c5r\n\n*Sinners' Holiday*\n\nHarry Delano\n\nFilmdebut\n\n*The Doorway to Hell*\n\nSteve Mileaway\n\n1931\n\n*How I Play Golf, by Bobby Jones No. 11: 'Practice Shots'*\n\nHan selv\n\nikke kreditert\n\n*Blonde Crazy*\n\nBert Harris\n\n*Smart Money*\nJack\n\n*The Millionaire*\n\nSchofield, Forsikringsagent\n\n\nTom Powers\n\n\nJim \u00abJimmy\u00bb Kane\n\n\nJoe Greer\n\n\nDan Quigley\n\n*Footlight Parade*\n\nChester Kent\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "adb61c99-b232-4acd-83f6-902da6b07bc0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Tsjornaja_(Perm_kraj)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:42Z", "text": "Munning\n\nSaml\u00f8p med Vesljana ved Ust-Tsjornaja\n\n**Tsjornaja** (russisk: \u0427\u0451\u0440\u043d\u0430\u044f) er ei elv i Perm kraj og republikken Komi i Russland. Den er 149 kilometer lang og har et nedb\u00f8rfelt p\u00e5 1 800 km\u00b2.^(\\[1\\]) Den er ei h\u00f8yre sideelv til Vesljana.\n\nElva har utspring lengst \u00f8st p\u00e5 De nordrussiske h\u00f8yder, i de s\u00f8rlige delene av Komi. Herfra renner den i s\u00f8rvestlig retning og inn i Perm kraj, hvor den munner ut i Vesljana ved tettstedet Ust-Tsjornaja.\n\nDe st\u00f8rste sideelvene er Badja fra venstre og Peles og Parmanka fra h\u00f8yre.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43dd931c-d589-4063-93ad-6ff89bf66026"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/kosthold/paleo-sara-lossius-9788272015830", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:39Z", "text": "| Forfatter: | Sara Lossius |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2014 |\n| Antall sider: | 183 |\n| Illustrat\u00f8r: | Garmann, Marte |\n| Forlag: | J.M. Stenersens Forlag |\n| Spr\u00e5k: | Bokm\u00e5l |\n| ISBN/EAN: | 9788272015830 |\n| Kategori: | Kosthold |\n\n##### Omtale Paleo\n\n Stadig flere \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 bort fra industrielt fremstilt mat med e-stoffer, og finne tilbake til den rene, ekte maten: Kj\u00f8tt, fugl, fisk, egg, b\u00e6r, frukt, n\u00f8tter og gr\u00f8nnsaker - den maten mennesker er genetisk bestemt for \u00e5 spise. Et kosthold med disse matvarene er et paleokosthold, ogs\u00e5 kjent som steinalderkost. \nI denne boka forklarer Sara Lossius hva et paleokosthold g\u00e5r ut p\u00e5. Hva du b\u00f8r unng\u00e5, hvilke matvarer du trenger og hvordan du legger om til et liv med paleo. Her er grundige forklaringer p\u00e5 hvorfor paleokost er bra for kroppen, og forfatteren presenterer ogs\u00e5 en hel ukesmeny med oppskrifter for alle m\u00e5ltider. Hun viser dessuten at paleo ikke bare handler om mat, men at det er en hel livsstil, der funksjonell trening, b\u00e5de tung styrketrening og kondisjonstrening, inng\u00e5r som en naturlig del. Paleo er ikke bare en diett, men en helt ny livsstil som gir varige helseeffekter livet ut.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35ad2463-1759-4e7e-bc54-c4542eaa52fd"}
+{"url": "http://thecremehouse.blogspot.com/2010/01/en-smule-pavirket.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00209-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:05Z", "text": "## Calou clogs\n\n \nElsker mine clogs - de er s\u00e5\u00e5\u00e5 gode \u00e5 g\u00e5 i\\!\n\n \n\n## Fransk dokument\n\n \nTakk til H\u00f8nsehuset i S\u00f8gne for \u00e5 f\u00e5 tak i denne. Jeg sendte e-mail land og strand rundt for \u00e5 f\u00e5 tak i denne. Den var utsolgt overalt, men det var mange hjelpsomme sjeler i flere ulike nettbutikker. Jeg planlegger \u00e5 f\u00e5 den rammet inn med bred brannmurlist som jeg skal spraymale med aluminiumsspray. Selve plakaten tenker jeg \u00e5 lime p\u00e5 en tynn finerplate e.l\n\n \n\n## Glad i mat?\n\nEr du kreativ p\u00e5 kj\u00f8kkenet ogs\u00e5 - bli folkekokk, da vel\\! \nJeg er Nigella2 p\u00e5 rema.no, og har allerede blitt trukket ut til \u00e5 ha dagens oppskrift fire ganger\\! Kjempestolt\\!\\!\\! \n \n \n \n\n \n\n## 3\\. jan. 2010\n\n### En smule p\u00e5virket...?\n\nN\u00e5 f\u00f8ler jeg nesten som en masete ten\u00e5ring som forteller sine foreldre for n'te gang at \"alle\" har s\u00e5nt kamera.... Hvorfor f\u00e5'kke jeg s\u00e5nn kamera til jul, da....? Nissen kom nemlig ikke med kamera til meg, og jeg HAR \u00f8nsket meg s\u00e5nn kamera jeg ogs\u00e5.... Nemlig\\! Jeg fikk derimot penger av min mann... Det stod til \"kona mi fra mannen din\" - p\u00e5 en konvolutt... ikke helt nok til et kamera, men et godt bidrag\\! Hadde egentlig trengt ny k\u00e5pe, men n\u00e5 f\u00e5r k\u00e5pen vente...\n\n \n Jeg lot meg nok p\u00e5virke av min venninne som jeg pratet med p\u00e5 telefon i g\u00e5r\\! Hun fikk sitt Nikon speilreflekskamera av nissen... Nemlig\\! Jeg spurte mannen min som egentlig hater shopping om han ville bli med p\u00e5 Elkj\u00f8p\\! Han var klar p\u00e5 fem minutter - merkelig nok, du....\\!\n\nDet f\u00f8ltes trygt \u00e5 velge et \"best i test\"-kamera Canon EOS 450D - og brukervennligheten s\u00e5 kjent ut fra Canons kompaktkamera \"Powershot\" ... N\u00e5 begynner moroa\\! Vel - ikke riktig enn\u00e5, da, for kameraet er kun forh\u00e5ndsbestillt - kommer ikke f\u00f8r 7. januar - det blir julaften p\u00e5 nytt, nesten det\\!\\!\\! Er det flere som har dette kameraet? Er du forn\u00f8yd? Fortell meg gjerne....\\!\n\nI dag skal jeg p\u00e5 en dagstur med familien, og senere er vi bedt p\u00e5 ekte husmannskost-middag hos Mias Hageliv: Kokt svineknoke og k\u00e5lrabistappe - namnam\\! Herlige venninne - gleder meg\\!\n\n \n\n\n Lagt inn av Gro kl. s\u00f8ndag, januar 03, 2010 \n\n \n\n#### 18 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMia sa...\n\nS\u00e5 mycket skryt till en stackars lat v\u00e4ninna ;) Grattis till kamera, nu kan vi ju kanske ut och fota sammen en dag. Men du, det var lite l\u00e5ng leveranstid tycker jag, december.. \nVi ses i eftermiddag, hoppas det blir en hund till hos er :)\n\nGratulerer med nytt kamera, men jeg h\u00e5per det er 7. januar og ikke desember:)\n\n 3. januar 2010 kl. 10:33 \n\n\n\n\n\nLinda sa...\n\nHeldiggris med nytt kamera og greier. Det blir skikkelig digg kan jeg tenke meg. \n \nKlem fra meg\n\n 3. januar 2010 kl. 10:42 \n\n\n\n\n\naase sa...\n\nSkal f\u00e5 ta noen bilder med mitt f\u00f8r desember du...hihih\\!\\!\\!\\! \n \nDu er r\u00e5, kamera er knallg\u00f8y og det kommer til \u00e5 knipses sent og tidlig. De andre blir lei til slutt, her m\u00e5tte de jo skifte kl\u00e6r i tillegg fordi det skulle scrappes ogs\u00e5 vet du.....det roer seg litt etterhvert da\\!\\! \n \nFotosession m\u00e5 vi ha, med nye kjoler kanskje, du er jo gal du.....GRATTIS med ny kjole ogs\u00e5, gleder meg til \u00e5 se. Min er ikke ferdig for jeg venter p\u00e5 garn jeg.....buhu... \n \nDiger venneklem\\!\\!\n\n 3. januar 2010 kl. 10:44 \n\n\n\n\n\nTyri-jenta sa...\n\nGrattis med nytt kamera\\! \nJeg har b\u00e5de 400d og 450d og er suuuuuperforn\u00f8yd\\!\\! \nKnallgode kameraer\\!\\! \nLykke til:)\n\n 3. januar 2010 kl. 11:28 \n\n \n\nHej\\! \nFin blogg du har\\! \nHit kommer jag defenitivt fler g\u00e5nger och h\u00e4lsar p\u00e5. \nGott nytt \u00e5r. \nKram Anna\n\n 3. januar 2010 kl. 11:46 \n\n\n\n\nMonaLisa sa...\n\nGrattis med nytt kamera og Godt Nytt \u00c5r. Tenker du venter som ei lita jente - det blir stas\\! F\u00e5 se kjolen du sydde deg da\\! Klem mona\n\n 3. januar 2010 kl. 11:48 \n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nSer ut som du har f\u00e5tt deg et supert kamera\\! Kos deg med middag senere. Vi skal ha foreldrene mine p\u00e5 middag, pinnekj\u00f8tt p\u00e5 menyen.\n\n 3. januar 2010 kl. 12:13 \n\n\n\n\n\nLes Cotrions sa...\n\nYour table was beautifully set\\! You have a faboulous new camera\\! \nHappy starting of 2010\\! \nvALE\n\n 3. januar 2010 kl. 12:51 \n\n\n\n\n\nElisabeths Ingeborg sa...\n\nJeg vil s\u00e5 absolutt anbefale det kameraet. Har det selv og er KJEMPE forn\u00f8yd\\!\\!\\!\\! :) \nGodt Nytt\u00e5r;)\n\n 3. januar 2010 kl. 13:29 \n\n\n\n\n\nBarbros lille atelier sa...\n\nS\u00e5 g\u00f8y\\! Har akkurat s\u00e5nn kamera, og er veldig forn\u00f8yd:-) \n \nKlem\n\n 3. januar 2010 kl. 14:13 \n\n\n\n\n\nLille Liljehvit sa...\n\nS\u00e5 g\u00f8y at du f\u00e5r nytt kamera\\!\\! :) Men mener du ikke at det kommer 7 januar? Og ikke 7 desember? :) \n \nJeg har Canon 350D, som er det samme kamera, bare ett hakk eldre. Men hvilket objektiv har du kj\u00f8pt? Jeg skulle gjerne hatt en linse som kunne zoome enda mer :) Men disse nye kameraene er sikkert bedre p\u00e5 det :) \n \nGratulerer med nytt kamera\\!\\!Gleder meg til \u00e5 se bildene dine fremover p\u00e5 bloggen. \n \nGodt nytt \u00e5r\\!\\! :) \n \nLiljeHvit\n\n 3. januar 2010 kl. 14:33 \n\n\n\n\n\nTyra sa...\n\nHeia\\! \nDet er et supert kamera du har valgt, og jeg er helt sikker p\u00e5 at du ikke vil angre... \nJeg har selv storebroren, men det er fordi min eks var fotograf og kunne sette meg inn i alle finurlighetene...Ellers hadde jeg valgt samme som deg.... Og Canon er BEST ;0) He he Nikon er supert det ogs\u00e5, da, men har du f\u00f8rst hatt Canon er det bra \u00e5 fortsette med samme, vettu... \nLykke til n\u00e5r du f\u00e5r det...\n\n 3. januar 2010 kl. 14:45 \n\n\")\n\n\n\nDraumeElin :) sa...\n\n:) Godt Aar\\! Kjempekamera du har f\u00e5tt deg der\\! Eg ynskte meg eit slikt i sommar, fekk ein annan modell, 1000D. Men til jul fekk eg b\u00e5de ekstra blitz, og mega zoom linse med min kj\u00e6re. Gled deg til nye opplevingar med bildetaking\\! \n \nHa ei flott januarveke\\! \n \nKlem fr\u00e5 Elin \\<3\n\n 3. januar 2010 kl. 16:13 \n\n\n\n\n\nJa, som flere har kommentert: det var en trykkfeil her - det er selvf\u00f8lgelig 7. januar og ikke 7. desember som kameraet mitt kommer - hihi\\!\\!\\! Feilen er n\u00e5 redigert\\!\\!\\! Tar litt tid \u00e5 venne seg til nytt \u00e5t/ny m\u00e5ned osv...\n\n 3. januar 2010 kl. 17:02 \n\n \n\nFro sa...\n\nHei\\! S\u00e5 nydelig blogg du har\\! Jeg fant den via en annen - og skal straks legge meg til som f\u00f8lger\\! \n \nGratulerer med kameraet - jeg har forgjengeren til dette, 400D, og er godt forn\u00f8yd med det. \n \nKlem\n\n 3. januar 2010 kl. 17:33 \n\n\n\n\n\nVi kj\u00f8pte Canon EOS 500 D i julegave til oss selv og er storforn\u00f8yd ...\\! \n \nIkke mange dagene til du blir storforn\u00f8yd heller n\u00e5 da ... \u2665 \n \nHa en fin kveld ...\\!\n\n 3. januar 2010 kl. 19:49 \n\n \n\nasbj\u00f8rg sa...\n\nHeisann,her kom jeg over en ny blogg som ser flott ut\\!Ser at du har kj\u00f8pt450d.Det har jeg ogs\u00e5 og er kjempeforn\u00f8yd.Det var jeg imidlertid ikke med en gang ,for bildene jeg tok ble s\u00e5 blasse og tamme.Det viste seg at alle innstillinger ang.farge,kontrast og div stod p\u00e5 0.Etter \u00e5 ha justert disse,ble jeg forn\u00f8yd,spesielt synes jeg at natur og landskapsbilder b\u00f8r ha litt farge i seg.Lykke til med ditt nye kamera. \nHilsen Asbj\u00f8rg.\n\n 4. januar 2010 kl. 15:48 \n\n## Giveaway hos Franciskas vakre verden\n\n \nHurra - jeg vant\\!\\!\\!\\!\\!\n\n \n\n## B\u00e5lpanna en vinterkveld i desember\n\n \nSynes det er vakkert med sn\u00f8 - selvom jeg ikke er glad i vinter og kulde. Vi bader midtvinters i stampen, og da er det godt \u00e5 fyre opp b\u00e5lpanna samtidig.\n\n \n\n## Vinn h\u00e5ndkle med monogram hos vitt & v\u00e4ltummat\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd0af107-3edb-46f4-bba8-c8b1ed156e6f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Toska-til-Norge-med-skuddsikker-vest-451108b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00558-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:15:51Z", "text": "# Toska til Norge med skuddsikker vest\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:32\n\nPublisert: 08.jun.2005 20:57\n\n \nSikkerhetstiltakene var strenge da NOKAS-siktede David Toska ankom Stavanger onsdag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDavid Toska landet p\u00e5 Sola ved 20.30-tiden, bekrefter Stavanger-politiet til NTB.\n\nToska ble fraktet ut av flyet til et ventende kj\u00f8ret\u00f8y med tungt bev\u00e6pnet politi p\u00e5 alle kanter. Toska selv var if\u00f8rt hjelm og skuddsikker vest.\n\nToska kom if\u00f8lge Aftenbladet.no med et Wider\u00f8e-fly fra Sandefjord, og f\u00f8rst syv minutter etter at de andre passasjerene hadde g\u00e5tt av flyet kom en rolig og godt bevoktet Toska inn i ankomsthallen. Torsdag skal han fremstilles for varetekt, men kommer ikke selv til \u00e5 m\u00f8te i retten. \u2014 Den siktede har samtykket i varetekt og dermed blir fengslingsm\u00f8tet en kontorforretning. Fengslingsbegj\u00e6ringen lyder p\u00e5 fire uker med brev- og bes\u00f8kskontroll, sier politiinspekt\u00f8r Bj\u00f8rn Andersen i Rogaland politidistrikt til NTB.\n\n\n\nDavid Toska ankom Norge med hjelm og skuddsikker vest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2201a83d-899b-4c30-ab68-6e93cb03bf80"}
+{"url": "https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/tips-og-nytt/russlands-tapte-samvittighet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:19Z", "text": " Russlands tapte samvittighet Anna Politkovskaja var den fjerde journalisten i den systemkritiske avisen Novaja Gazeta som ble skutt. https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/tips-og-nytt/russlands-tapte-samvittighet https://bergenbibliotek.no/inspirasjon/litteratur/tips-og-nytt/russlands-tapte-samvittighet/@@download/image/politkovskaja.jpg \n\n# Russlands tapte samvittighet\n\n by Elin Huseby \u2014 last modified 2016-11-21T11:56:26+00:00 \n\nAnna Politkovskaja var den fjerde journalisten i den systemkritiske avisen Novaja Gazeta som ble skutt.\n\nAnna Politkovskaja\n\n## Russlands tapte samvittighet\n\nUtgitt: Cappelen Damm, 2010\n\nAnna Politkovskaja ble skutt og drept i 2006. Hun var en av de f\u00e5 i Russland som utfordret Putin og hans maktpyramide, spesielt i forhold til korrupsjon og til krigf\u00f8ringen i Tsjetsjenia. En modig og sterk journalist med stor integritet, som m\u00e5tte betale med sitt eget liv. Hun var den fjerde journalisten i den systemkritiske avisen Novaja Gazeta som ble drept, og hun var hele tiden klar over hva hun selv risikerte. Denne boken inneholder et utvalg av artiklene hennes.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7282654c-e10c-4a94-8f80-e42c593a6a15"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/kommentar-na-er-tu-no-ute-i-nytt-design/276743", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:59Z", "text": "\n\n# KOMMENTAR: TU.NO\nEtter at Teknisk Ukeblad Media i fjor h\u00f8st kj\u00f8pte Mediehuset Tek, besluttet vi \u00e5 ta i bruk Teks egenutviklede publiseringssystem Neo som plattform for all redaksjonell virksomhet i det nye selskapet.\n\nKommende uke svitsjer vi over, og samtidig gjennomf\u00f8res et komplett redesign av tu.no. Vi kobler ogs\u00e5 p\u00e5 kommentarsystemet fra Norges st\u00f8rste teknologiforum diskusjon.no.\n\n#### Tankene bak designet\n\nDet siste \u00e5ret har tu.no-redaksjonen jobbet m\u00e5lrettet med \u00e5 dyrke unike saker, s\u00e5 ofte som mulig med rot i norske teknologimilj\u00f8er. M\u00e5let er \u00e5 gi innsikt og \u00e5 peke p\u00e5 konsekvenser. Fellesnyheter og sitater fra andre medier henvises til notisformatet i TU Live, og er ikke noe v\u00e5re journalister skal bruke mye tid p\u00e5.\n\nDenne profilen skal speiles i nytt design, som er mye mer nedtonet og mindre st\u00f8yende enn tidligere. Vi legger oss n\u00e6rmere et magasinformat enn en tabloidavis, og amerikanske The Atlantic er \u00e5penbart et av forbildene til designer Andreas Nygaard i Iteo, som har hjulpet oss med utformingen.\n\n**Vi har ogs\u00e5 ryddet i annonseflatene, og er blant de f\u00f8rste norske nettstedene som fjerner toppbanneren (annonsen i toppen av siden) fra forsidene v\u00e5re, for at leserne skal f\u00e5 mest mulig nyhetsinnhold i f\u00f8rste skjermbilde.**\n\n**Andre nyheter er:** Egne artikkelmaler for kommentarartikler, et eget design p\u00e5 langlesningssaker og tydeligere prioriterte bildeflater. De beste bildene skal gis mer plass, de d\u00e5rligste skal bort.\n\nTitlene blir vesentlig mindre. Vi innf\u00f8rer ogs\u00e5 et \u00abkveldsmodus\u00bb p\u00e5 forsiden, for \u00e5 rydde plass til beste dybdesakene i tidene p\u00e5 d\u00f8gnet hvor nyhetstrykket er lavest.\n\n#### Laster raskere\n\n**Men design og struktur handler f\u00f8rst og fremst om funksjonalitet, og noe av det aller viktigste i denne prosessen har v\u00e6rt \u00e5 bedre lastetiden for mobilutgaven.**\n\nVeldig forenklet, kan vi si at mobilutgaven ikke laster inn mer enn du har bruk for, det meste lastes asynkront. I tillegg har vi redusert bildest\u00f8rrelser etc. Utviklerne er ogs\u00e5 s\u00e5 sm\u00e5tt igang med \u00e5 utforske Googles Accelerated Mobile Pages Project (AMP) for \u00e5 gj\u00f8re sidene enda raskere.\n\nGenerelt sett vil mobilutgaven fremst\u00e5 som ganske minimalistisk.\n\n#### Konstant utvikling\n\nEn av hoved\u00e5rsakene til at vi har valgt Neo som publiseringsl\u00f8sning, er at fleksibiliteten blir mye st\u00f8rre enn tidligere. Vi kan fort snu oss rundt hvis noe viser seg ikke \u00e5 fungere optimalt.\n\nDesken i tu.no bruker live statistikk, heatmaps og scrollmaps, som gir klare indikasjoner p\u00e5 hva som fungerer og ikke i kommunikasjon med leserne. Nytt design er delvis basert p\u00e5 tidligere erfaringer, men igjen m\u00e5 vi pr\u00f8ve, m\u00e5le og justere.\n\nUtvikling av nye tjenester vil ogs\u00e5 skje i et mye h\u00f8yere tempo enn tidligere.\n\n#### Nytt kommentarsystem\n\ntu.no har mange kunnskapsrike lesere, som deler innsikt og synspunkter i kommentarfeltet under hver artikkel. Dette er et nyttig supplement og korrektiv til journalistikken vi produserer.\n\nKommentarene er stort sett veldig konstruktive, men siste m\u00e5nedene er det blitt rapportert inn flere overtramp enn tidligere, og vi \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 ta litt strengere kontroll over debattene.\n\n**Artikkelkommentarene knyttes heretter til diskusjon.no, hvor et moderatorkorps p\u00e5 mer enn 40 mennesker vil hjelpe tu.nos redaksjonelle desk med \u00e5 sikre at vi opprettholder et sunt kommentarmilj\u00f8 innenfor gjeldende retningslinjer.**\n\nLeserne kan fortsatt poste kommentarer uten \u00e5 oppgi fullt navn, men de m\u00e5 opprette en profil, med en verifisert epost, f\u00f8r de kan logge inn og kommentere.\n\nM\u00e5let er at en allerede god debatt skal bli enda mer saklig.\n\n#### Si din mening\n\nVi h\u00e5per dere liker det nye designet.\n\nHvis alt g\u00e5r etter planen, rulles det ut allerede mandag 8. februar.\n\n**tu.no er til for leserne, og deres innspill er viktige, s\u00e5 si gjerne hva dere mener i kommentarfeltet under.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d8df7f7-0a1e-481f-a697-cd9b8b52e1a3"}
\ No newline at end of file
\nP\u00e5 en rundtur i Hallingdal kan du oppleve levende st\u00f8ler med melking, ysting, gjeting, hesjing og f\u00f4ring av dyra i flott natur. Du kan v\u00e6re en aktiv deltaker eller bare se og oppleve hva livet p\u00e5 st\u00f8len er. Flere av st\u00f8lene serverer st\u00f8lsmat og selger r\u00f8mme, sm\u00f8r, ost og r\u00f8mmebr\u00f8d - Hallingkost.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5477327-68c4-49a4-a60f-796d759d03bb"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=10602", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:54Z", "text": "mars 1966\n\nKilde: Torild Skard (red): Ny radikalisme i Norge. Oslo 1967, s. 190-191.\n\nV\u00e5r tids mennesker er kommet i en eiendommelig konfliktsituasjon, ved at vi f\u00e5r vite s\u00e5 meget om nesten alt i verden. Og enda vet vi nesten ingenting. Gjennom presse, radio og fjernsyn f\u00e5r vi f. eks. et hav av meldinger fra dagens Vietnam, meldinger som skal gj\u00f8re det forst\u00e5elig for oss at krigen fortsetter, ja, \u00f8ker. Vi blir omgitt med ord fra idologiene og aner den s\u00e5kalte prestisje bak dem alle. Vi er jo omgitt av media, som det heter.\n\nOg enda skal vi helt til den fornemme avisen Neue Z\u00fcricher Zeitung i Sveits for \u00e5 Iese om hva den amerikanske storfinans har *investert* i denne krigen. F. eks. at kursgevinsten p\u00e5 flyvemaskinaksjer p\u00e5 b\u00f8rsen i New York n\u00e5dde en rekord p\u00e5 hele 80 % i 1965. Innenfor den elektroniske industri var gevinsten hele 119 %. Og som denne avisen konkluderer: \u00abDen sterke ettersp\u00f8rsel p\u00e5 rustningspapirer av enhver art lar seg forklare ut fra det stigende behov Vietnamkrigen har f\u00f8rt til.\u00bb Og ukeskriftet Newsweek kan fortelle om det \u00f8konomiske oppsving i selve Saigon - et paradis for forretningsfolk, blir det kalt. Flere tusen amerikanske borgere har st\u00f8mmet til Vietnam, arbeidere, h\u00e5ndverkere, forretningsmenn; der blir bygget fabrikker og veier. For ikke \u00e5 snakke om hele halehenget av kremmere som selger alt mulig til soldater.\n\nAkkurat i disse dager meldes det ogs\u00e5 om at asiatiske stater \u00absatser\u00bb stort p\u00e5 denne krigen. Det er s\u00e5kalt boom p\u00e5 b\u00f8rsen i Tokio.\n\nOg dermed blir bladet snudd til en annen side av forklaringer. Ord som *frykt for freden* er i tusener og atter tusener av menneskers munn slett ikke et kynisk paradoks, tvertimot: den mest naturlige reaksjon p\u00e5 muligheter som hvis de ble vekk, ville sl\u00e5 bena bort under mange av dem som er blitt dradd med i den enorme krigsforretningen uten \u00e5 ha den aller ringeste innflytelse p\u00e5 tingenes gang. Og dette er en av sidene ved konfliktsituasjonen for folk i v\u00e5r tid. Vi f\u00e5r vite en hel del, men i virkeligheten ingenting. Vi ser kulissene, slik de er stilt opp i det enorme anskuelighetstabl\u00e5et. Men det er og blir tabl\u00e5, usant. Det vi ikke f\u00e5r vite, er det som i virkeligheten teller. Det er denne situasjonen som f\u00e5r uttrykk i ordtaket om \u00e5 bli f\u00f8rt *bak* lyset - slik nemlig at man ingenting ser for et lys de har stilt opp for en i hensikt \u00e5 blende.\n\nMen vi blir stilt i en annen - og helt forskjellig - konfliktsituasjon foruten den som kommer av konflikten sannhet/l\u00f8gn. Og den har med det n\u00e6re og det fjerne \u00e5 gj\u00f8re.\n\nVi leser i avisen om elger i B\u00e6rum, om hjort p\u00e5 Hitra som lider n\u00f8d og blir hjulpet, om tusener av r\u00e5dyr som sulter i hjel, eller om den lille piken som har funnet lerfivel, foruten at lerken naturligvis er kommet til J\u00e6ren; det er den jo alltid.\n\nHva s\u00e5? Vi s\u00f8tes til i v\u00e5re lettr\u00f8rte hjerter - av en flagrende medlidenhet, som gj\u00f8r oss godt. Medf\u00f8lelse med elg og hjort. Den avf\u00f8der en vag trang til \u00e5 hjelpe. Og se om vi ikke en vakker dag begir oss til skogs med en h\u00f8ydott og vender hjem som bedre mennesker.\n\nMen alt dette er jo all \u00e6re verd? - Ja, det er det. Og enda g\u00e5r det ikke bedre enn at vi kjenner sviende samvittighet for den slags ogs\u00e5. Det er jo s\u00e5 smatt og uvesentlig mot - ja, mot alt det De vet; det enorme, det vi ikke kan fatte. Det er som om det oppst\u00e5r en art prioritetsforhold mellom en elg i nabolaget og hundre eller titusen vietnamesere som f\u00e5r hjemmene sine brent av med napalm og markene forgiftet fra fly. Eller v\u00e5r medf\u00f8lelse med de amerikanske soldatene som m\u00e5 d\u00f8 og lide ondt tusener av mil fra sine kj\u00e6re, fra det liv som er menneskers egentlige liv. Ja, det er som vi skal f\u00f8le en konflikt mellom var forpliktelse overfor de sultende folk i visse deler av det indiske samvelde og v\u00e5re egne titusen eller mer handicappede som ingen omsorg f\u00e5r, ingen skolering, ingen hjelp. Er det s\u00e5 underlig at vi s\u00e5 \u00e5 si faller tilbake p\u00e5 v\u00e5r sympati med en elg som kjemper for *sitt* liv med v\u00e5te, bristende \u00f8yne langt inne i v\u00e5r egen skog - eller til og med p\u00e5 vart eget tun? Og er det galt \u00e5 la seg friste til den slags omsorg?\n\nNaturligvis ikke. N\u00e5 da Stortinget har bevilget de forel\u00f8pige to og en halv millioner til det sultende India, vil man i kommende dager f\u00e5 lese atskillig om de n\u00e6rmestes krav. (Akk om salig Bj\u00f8rnson hadde ant hvor mange traurige mistolkninger hans bevingede ord hadde avstedkommet.) Vi vil f\u00e5 vite at var det ikke bedre om vi feide for egne d\u00f8rer f\u00f8rst. \u00c5 herregud alt vi skal f\u00e5 vite.\n\nSom om det egentlig var noe konkurranseforhold\\! Alle kan ikke yte til alt. Og det vet alle. Noen putter sin slant p\u00e5 b\u00f8ssen til India, noen gir elgen en h\u00f8ydott. Enkelte gj\u00f8r sikkert begge deler. For her og der er like n\u00e6r i dager som disse.\n\nMen all den edle givergleden - og den *er* edel, det er faktisk ofte tale om enkens skjerv - den demper verken v\u00e5r forvirring eller v\u00e5r samvittighet. N\u00e5r vi s\u00e5 tilmed f\u00e5r vite at Hanoi blir bebreidet fra Peking at man blander nasjonal frigj\u00f8ring og sosialisme istedenfor \u00e5 holde dem fra hverandre etter Maos m\u00f8nster - ja, da m\u00e5 det innr\u00f8mmes at det lys som skulle skinne p\u00e5 fenomenene, det blender oss isteden.\n\n\n\nJohan Borgen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67c25a40-0024-444c-af63-406cb8d194b2"}
+{"url": "http://dittnettsted.com/hvordan-lage-stotte-for-soundcloud-embed-ved-a-bruke-oembed/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:35Z", "text": "# Hvordan f\u00e5 st\u00f8tte for \u00e5 bruke Soundcloud embed uten \u00e5 bruke plugin/innstikk\n\nAv administratoren\n\n** 7. august 2012 ** 2 kommentarer\n\nBruken av Soundcloud har vokst enormt det siste \u00e5ret og mye av \u00e5rsaken er embed-muligheten Soundcloud har. WordPress har ikke standard st\u00f8tte for dette, men ved hjelp av plugins som Jetpack eller Soundcloud Gold\u00a0kan du f\u00e5 st\u00f8tte for dette.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22f84f36-8050-44d5-a245-89a61c3634ca"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Colmar+hoteller-hotels/hotel-du-parc-centre-ville", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:25Z", "text": " - \n\n## Hotel Du Parc - Mulhouse Centre - Beskrivelse\n\n Hotellets beliggenhet erLes mer s\u00f8r i Colmar, 26, Rue De La Sinne, bare 76 minutter med bil fra byens sentrum.Et hotell av typen Luksus, dette firestjerners hotellet ligger i Colmar. Flere fasiliteter som Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Vaskeri, Frokost via romservice, Ekspress inn-/utsjekking, TV, Aircondition, Satellitt-tv, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Benytt deg av hotellets gym.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Dette hotellet er del av Worldhotels-kjeden. H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Basel-Mulhouse flyplass ligger rundt 47 minutter med bil fra hotellet (23 kilometer ).Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering. \n\nHotel Du Parc - Mulhouse Centre type(r): **Familie** ,**Rimelig** ,**Luksus**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **Worldhotels\u2122**\n\n## Hotel Du Parc - Mulhouse Centre fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ceb32ca3-8aae-43b3-8a00-d8331cb1617f"}
+{"url": "http://duttemannogtullemor.blogspot.com/2009_11_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:44Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 29. november 2009\n\n### 3 eventyr kjoler\n\nStrevde en stund f\u00f8r jeg klarte \u00e5 mekke ett m\u00f8nster som jeg likte og som endelig passet meg. Juhu........ \nFikk litt blod p\u00e5 tann da, for de er kjempemorsomme \u00e5 sy. \n \nDen Turkise og gr\u00e5 var den f\u00f8rste jeg laget. \nS\u00e5 att medicus inne p\u00e5 sykroken hadde laget ett hjerte som hang fra hetten. likte det s\u00e5 godt att jeg fikk lov \u00e5 kopiere den ideen. \n \nP\u00e5 den gr\u00e5 og hvite laget jeg en stor knapp \u00e5 satte forran, morsom effekt istedenfor alle applikeringene. \n \nM\u00e5tte bare lage meg en julete kjole, og der var jeg \u00e5 rotet i perlesamlingen min, og hadde noen glassperler som passet perfekt. \n \nAll fleecen fra : S\\&S \nS\u00e5nn gj\u00f8r det selv lage knapper : Kj\u00f8pt p\u00e5 Etsy \nM\u00f8nster : absolutt mitt. \n \n \n \n\n \n \n\n \n \n \n \n \n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 08:59 8 kommentarer \n\n \n## mandag 16. november 2009\n\n### Delvis skyet p\u00e5 sopptur\n\nMere kl\u00e6r til Tullemor. \nFikk omsider satt saksa i de flotte skyene til jny. \nSelf\u00f8lgelig valgte fr\u00f8kna de rosa. \nDet andre settet er i ett h\u00e6rlig sopp stoff, ogs\u00e5 hadde jeg en velour som passet perfekt til. \n \nRosa skyer : jny. \nSopp stoff : Kj\u00f8pt p\u00e5 ebay \nVelour : Usikker p\u00e5 den hvor den kommer fra. \nRibb : S\\&S \n \nAlle m\u00f8nstrene er fra div. ottobre \n \n \n\n \n \n \n \n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 11:05 0 kommentarer \n\n \n## fredag 13. november 2009\n\n### R\u00e5sa skal det v\u00e6re\n\nTullemor er kommet i en ekstremt rosa periode, og alt skal helst v\u00e6re rosa. \nHun har ikke s\u00e5 mye fine kl\u00e6r, for hun er litt s\u00e5nn guttejente, s\u00e5 da vi skulle i selskap. M\u00e5tte jeg hive meg rundt \u00e5 sy en kjole til madammen. \nSkulle tat litt mere detaljebilder. \nHar sydd pyntes\u00f8m rundt kantene. \n \nOm noen har tips til hvordan bildene blir klare p\u00e5 bloggen tar jeg i mot dette med takk. \nNytter ikke hva jeg gj\u00f8r, s\u00e5 blir de d\u00e5rlige uansett. \n \n \n \nM\u00f8nsteret er fra : Bl\u00f8dt b\u00f8rnet\u00f8j \nFleece : S\\&S \nBlonder : Den lokale garnbutikken. \n \n \n \n\n \n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 06:05 2 kommentarer \n\n \n## fredag 6. november 2009\n\n### En spesiell kjole for meg\n\nP\u00e5 denne kjolen har jeg lagt inn diverse symboler. De som kjenner meg vet nok hva jeg snakker om. \n\u00c5 legge ut bilde av meg selv n\u00e5 var ikke s\u00e6rs, for jeg ser ufattelig sliten ut, men er vel s\u00e5nn jeg er n\u00e5 vil jeg tro. \nSkulle ha bort hodet, men photoshoppen min er ikke god, s\u00e5 croping og div. fungerer rett og slett ikke, og jeg plages fortsatt med elendige bilder n\u00e5r de kommer i bloggen. \n \nP\u00e5 denne kjolen har jeg brukt bare Hilco stoffer, og jeg skulle gjerne kj\u00f8pt lassevis av dem, men prisen er stiv og de er litt vanskelig \u00e5 f\u00e5 tak i, men egentlig verdt hver en krone, og alt i alt blir det jo ikke s\u00e5 dyre plagg s\u00e5nn sett. \n \nVelour og stoffet p\u00e5 armene: Hilco kj\u00f8pt fra Nea Nobelle \nRibb : Jotex \n \n \n \n \n\n \n \n\n \n \n \n Lagt inn av mamma i nord kl. 12:20 2 kommentarer \n\n \n## mandag 2. november 2009\n\n### Tights og Tunika til Tullemor\n\nTullemor vokser som ett uv\u00e6r, og n\u00e5 er planen \u00e5 f\u00e5 sydd litt til henne. F\u00f8rst ut er dette settet. \n \nVelouren : Kommer tilbake til det, husker bare att den er kj\u00f8pt fra Danmark \nOoga booga stoffet : Kj\u00f8pt p\u00e5 Ebay \nRibb : S\\&S \nM\u00f8nster p\u00e5 Tights : Ottobre 4/2004 \nM\u00f8nster Anemone tunika : Ottobre 4/2009 \n \n## s\u00f8ndag 1. november 2009\n \n\n \n \n \n \nI g\u00e5r laget jeg tre forskjellige sorter muffins. Sjokolade, eple og gulrot muffins. \n\nKj\u00f8pte ett kit fra shabby princess med div pynt, og etter litt m\u00e5ling og tilpassing s\u00e5 skrev jeg ut pynt for \u00e5 ha rundt muffinsene, og til \u00e5 ha p\u00e5 gullpenger.\n\nDe falt i smak hos b\u00e5de store og sm\u00e5. Bare synd det ikke kom noen unger p\u00e5 d\u00f8ra i \u00e5r, men de var nok p\u00e5 Halloween party akkurat som v\u00e5re egne.\n\nVar dadda som tok de minste med seg.\n\n \n\n## Om meg\n\n - mamma i nord\n \n Godt gift frue, og mamma til 3 som er med oss, og 2 skj\u00f8nne engler. Bor i vakre Vester\u00e5len, helt ute med havet i ett hus fra 1950, som er ett evig opp pussing prosjekt. Driver \u00e5 finner min interi\u00f8r stil. Som vel er en blanding av litt av hvert vil jeg tro. Liker den landlige, nordiske, shabby chic og industrielle stilen. S\u00e5 f\u00e5r vi se da hvordan det ender opp her, n\u00e5r vi n\u00e5 er i gang med opp pussing av huset v\u00e5rt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "523c180a-7591-4508-a4b9-b9251880dc12"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2008/10/12/jorg-haider-er-d%C3%B8d/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:37Z", "text": "## J\u00f6rg Haider er\u00a0d\u00f8d\n\n Haider d\u00f8de n\u00e6r Klagenfurt i Carinthia i \u00d8sterrike. Han kj\u00f8rte alene da ulykken skjedde. Han d\u00f8de av hode- og brystskader, sier politiettil det \u00f8sterriske APA nyhetsbyr\u00e5et.\n\nDen 58-\u00e5r gamle tidligere lederenav det \u00d8sterriske Frihetspartiet, var kjent for hans anti-innvandrings- og anti-EU-politikk.\n\nPolitiet sier etterforskere i Klagenfurt er p\u00e5 vei til ulykkesstedet.\n\nHan skulle delta i hans mors 90. f\u00f8dselsdag senere samme dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccdd89d-95ab-4fe5-9fde-d01c322851fb"}
+{"url": "http://canariajournalen.no/Nyheter/Mann-funnet-doed-i-Balito-paa-Gran-Canaria", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:03Z", "text": "\n\nEn mann er funnet d\u00f8d ved 18-tiden i kveld kanarisk tid i n\u00e6rheten av Balito-ravinen s\u00f8rvest p\u00e5 Gran Canaria, det samme omr\u00e5det hvor det har p\u00e5g\u00e5tt s\u00f8k etter den savnede nordmannen Bj\u00f8rn Frantzen siden s\u00f8ndag.\n\n*Artikeln har spr\u00e5kval p\u00e5 svenska.*\n\nR\u00f8de Kors og Guardia Civil er i ferd med \u00e5 sl\u00e5 fast hvorvidt det kan v\u00e6re den savnede nordmannen, skriver avisen La Provincia i kveld.\n\nKl\u00e6rne den avd\u00f8de har p\u00e5 seg og alderen stemmer overens med den savnede nordmannen, opplyser Guardia Civil til Canariajournalen. Mannen skal ha blitt funnet p\u00e5 et h\u00f8ydedrag av en annen turg\u00e5er.\n\nHan kan ha falt mens han gikk p\u00e5 en umerket sti i omr\u00e5det, skriver La Provincia.\n\nIdentiteten og d\u00f8ds\u00e5rsaken skal fastsl\u00e5s med sikkerhet hos rettsmedisinsk institutt i Las Palmas, if\u00f8lge Guardia Civil.\n\nAstrid Sehl, pressevakt i Utenriksdepartementet, opplyser at UD er\u00a0kjent med at en norsk borger har omkommet p\u00e5 Gran Canaria. Ambassaden yter de n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende konsul\u00e6r bistand.\n\n\u00a0\n# Ostefest i Santa Mar\u00eda de Gu\u00eda\n\n30.04.2017 10:00 - 07.05.2017 18:00\n\n\n\nGASTRONOMI: Ostefesten Fiesta del Queso starter i Santa Mar\u00eda de Gu\u00eda 22. april og fortsetter i Monta\u00f1a Alta 7. mai.\n\n# En komplett ferie\u00f8y\n\nGran Canaria byr p\u00e5 dramatisk og vakker natur, interessante fortidsminner, spennende arkitektur og trivelige bymilj\u00f8er.\n\n# Yrende kulturliv\n\nDen musikk- og kulturinteresserte har mye \u00e5 glede seg over p\u00e5 Gran Canaria. Nesten hver dag er det konserter, opptredener og utstillinger et eller annet sted p\u00e5 \u00f8ya.\n\n# Uts\u00f8kte r\u00e5varer\n\n\n\nGode r\u00e5varer, originale oppskrifter og smakrike retter preger matkulturen p\u00e5 Gran Canaria. Flere retter er enkel, god og n\u00e6ringsrik husmannskost.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c2e5ba9-a82c-439a-b52a-0d8001294d5e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Hoyreekstremt-parti-slar-sosialdemokratene-346595b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:38Z", "text": "# H\u00f8yreekstremt parti sl\u00e5r sosialdemokratene\n\nIngrid Brekke\n\nOppdatert: 20.okt.2011 08:43\n\nPublisert: 07.sep.2007 13:16\n\n \n\nI den tyske delstaten Sachsen har n\u00e5 NPD st\u00f8rre oppslutning enn sosialdemokratene i SPD.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet h\u00f8yreekstreme partiet NPD (det nasjonaldemokratiske partiet) f\u00e5r en oppslutning p\u00e5 ni prosent p\u00e5 en meningsm\u00e5ling Forza har gjort for TV-stasjonen n-tv, mens det sosialdemokratiske partiet SPD bare f\u00e5r \u00e5tte prosent.\n\nFor SPD er dette ny bunnrekord. Forskjellen mellom de to ligger innenfor feilmarginen, men resultatet har sterk symbolkraft.\n\n## Vold\n\nFor ikke lenge siden ble en gruppe indere angrepet og skadet av h\u00f8yreekstremister i den lille byen M\u00fcgeln i Sachsen. Angrepet fikk opp i dagen igjen bekymringen over det h\u00f8yreekstreme milj\u00f8et i det tidligere \u00f8st.\n\nHendelsen f\u00f8rte ogs\u00e5 til at SPD gjentok forslaget om \u00e5 forby NPD, noe det ogs\u00e5 tidligere har v\u00e6rt debatt omkring. Partiet kaller seg selv nasjonalistisk og demokratisk, andre kaller det rasistisk og forfatningsfiendtlig.\n\n## SPD sliter\n\nSosialdemokratene i Sachsen er rystet over meningsm\u00e5lingen, og partiet sliter ogs\u00e5 p\u00e5 landsbasis.\n\n\u2014 Vi kan ikke ha det slik at det knapt skiller i oppslutning mellom oss og NPD. Jeg vil ikke bli sammenlignet med nazister, sier Martin Dulig, parlamentarisk gruppeleder for SPD til Der Spiegels nettutgave.\n\nDet kristeligdemokratiske partiet CDU f\u00e5r st\u00f8rst oppslutning p\u00e5 meningsm\u00e5lingen, med 39 prosent. Det er ogs\u00e5 de som regjerer Sachsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b492a0b-d674-426c-be32-5637aa525fb4"}
+{"url": "http://ragunnersen.blogg.no/1490127584_video__get_them_calories_in.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:15Z", "text": "# Rikke Gunnersen\n\n## Video - Get them calories in.\n\n - Skrevet: 21.03.2017\n - Klokken: 21:20\n - Kategori: Mat\n\n*Alts\u013a,*\u00a0jeg klarte bare ikke dy meg jeg, etter \u013a ha\u00a0snakket med ei av mine beste venninner,\u00a0som hadde\u00a0f\u013att h\u0159re at hun burde\u00a0kutte ut poteter og ris,\u00a0godter og alt annet som er snadder og fint her i livet.\u00a0Da tenner jeg p\u013a alle plugger med en gang,\u00a0*haff*.. er jo ikke meningen, men blir bare s\u013a utrolig frustrert over hvor feilinformerte vi er, og at s\u013a mange heller vil v\u0107re miserable bare for that summer body, people..\u00a0it ain\u00b4t worth it, i\u00b4ll rather see that glowing smile of yours, find that balance, sistahs. Finn\u00a0sunnere*\u00a0*(dvs, lite tilsetningstoffer, og s\u013a *naturlig* som mulig)*\u00a0*alternativer for det du er s\u013a glad i, hvis du s\u013a absolutt vil ned i vekt,\u00a0som kan smake s\u013a godt som akkurat det samme, om ikke enda bedre, gj\u0159r heller en livsstilsendring enn \u013a kj\u0159re p\u013a med dietter, de varer aldri evig. S\u013a jeg m\u013atte igjen sl\u013a til med tidenes mest uflatterende video, but it\u00b4s the truth, s\u013a jeg f\u013ar bare ta meg som jeg er og\u00a0pr\u0159ve\u00a0\u013a se bort i fra det som skimtes i nesa,\u00a0mens jeg tenker at I\u00b4m only human and thank\u00a0god for that. Haha. H\u013aper den faller i smak hos noen, fininger. \n \nMitt viktigste budskap: Do you boo, finn din egen balanse, og respekter andres meninger og erfaringer, men lag dine egne og\u00a0st\u013a for de. Agree to disagree, s\u013a lenge det fungerer for deg, og at du og kroppen din har det bra. \n \n \n*Tannhjulet - kvalitet - 720pHD for bedre kvalitet.*\n\n \n\n\n#### Otilie S\n\n21.03.2017 kl. 23:11\n\nPreach it\\!\\! Det her burde jo v\u0107rt allmennkunnskap, men fy s\u0159ren s\u013a mange som har misforst\u013att dette grunnleggende konseptet. Heia deg og heia livsstilsendring fremfor dietter \\<3\n\n\n\n#### Rikke Amalia\n\n23.03.2017 kl. 19:31\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "610613f2-b962-415f-8067-b84656f30b9e"}
+{"url": "http://www.spain.info/no/reportajes/la_fiesta_sant_jordi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:49Z", "text": "# Sant Jordi-festen i Barcelona\n\n\n\nRoser, b\u00f8ker og forelskede par: det h\u00f8rer med i Barcelona den 23. april. Den internasjonale bokdagen er en spesielt romantisk dag i Catalonia. Det er en dag da katalanerne feirer sin skytshelgen Sant Jordi ved \u00e5 g\u00e5 ut i gatene og f\u00f8lge en s\u00e6regen tradisjon. Hvis du vil vite hva den best\u00e5r i, hvordan den oppsto og hvordan du ogs\u00e5 kan bli med p\u00e5 den, les videre.\n\nOm v\u00e5ren kan du v\u00e6re med p\u00e5 en av Catalonias mest originale feiringer, Sant Jordi. Det dreier seg om en utpreget folkelig festdag som kombinerer kultur og romantikk. Denne dagen, 23. april, sier skikk og bruk at par skal utveksle gaver: mennene f\u00e5r en bok og kvinnene f\u00e5r en rose. Resultatet er at Barcelona denne dagen forvandles til en enorm bok- og blomsterhandel i friluft. Gatene fylles av mennesker som rusler blant bokboder og roseselgere, p\u00e5 jakt etter gaver ikke bare til sin kj\u00e6reste, men ogs\u00e5 familie og venner. Over hele byen finner du improviserte butikktelt med de siste bestselgerne, forfattere som signerer b\u00f8kene sine, det hele selvsagt parfymert av en deilig duft av roser. Opphavet til denne egenartede festen er en blanding av tradisjoner fra forskjellige epoker. Sant Jordi har v\u00e6rt Catalonias skytshelgen siden det 15. \u00e5rhundre. I f\u00f8lge legenden drepte denne helgenen som p\u00e5 norsk er kjent som Sankt Georg en drage. Der blodet til dragen falt, vokste det opp en rosebusk. Dessuten var det en skikk i middelalderen \u00e5 bes\u00f8ke Sant Jordi-kapellet i Generalitat-bygningen der Catalonias styresmakter holder til, der det ble arrangert en slags messe til \u00e6re for rosene, eller \u00abde forelskede\u00bb. Derfor er Sant Jordi ogs\u00e5 kjent som de forelskedes skytshelgen i Catalonia. Denne dagen b\u00f8r man benytte sjansen til \u00e5 se innsiden av Generalitat-bygningen, for den er nemlig \u00e5pen for bes\u00f8kende. Inne i bygningen kan man selvsagt kj\u00f8pe roser, ettersom veldedige organisasjoner f\u00e5r sette opp bodene sine her. Dessuten kan man oppleve en konsert med popul\u00e6rmusikk p\u00e5 bygningens eget klokkespill. Institusjonens aktivitetsprogram omfatter ogs\u00e5 en offisiell messe i Sant Jordi-kapellet og velsignelse av roser i bygningens gotiske patio.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5bfba68-097e-4b1a-8664-b588381a3340"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Kunstmonografier-teori-histore/Gaa-inn-i-din-tid/I9788280892027", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:40Z", "text": "Tanken om ei ny sangbok for fagbevegelsen oppsto i 2010 da b\u00e5de LO og Fagforbundet var tomme for sangb\u00f8ker. M\u00e5let var \u00e5 lage ei sangbok som videref\u00f8rte det beste fra bevegelsens sangtradisjoner kombinert med nye sanger for ei ny tid. Sangene i denne boka har v\u00e6rt sunget i fagbevegelsen og i \u2026 LES MER politiske partier og ungdomsorganisasjoner, og stammer fra ulike perioder og situasjoner, med hver sine utfordringer. Tekster som i dag kan virke pussige, f\u00e5r mening om de ses i lys av den tida de ble lagd i. \u00c5 forst\u00e5 sangene historisk kan paradoksalt nok ogs\u00e5 gj\u00f8re dem mer aktuelle. Historieprofessor Knut Kjeldstadli har skrevet korte, men poengterte historiske kommentarer til sangene og setter de inn i et historisk perspektiv. Sammen blir disse sangene en historiefortelling om arbeiderbevegelsen. Dette er ei sangbok b\u00e5de til glede, gl\u00f8d og forstand LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Tanken om ei ny sangbok for fagbevegelsen oppsto i 2010 da b\u00e5de LO og Fagforbundet var tomme for sangb\u00f8ker. M\u00e5let var \u00e5 lage ei sangbok som videref\u00f8rte det beste fra bevegelsens sangtradisjoner kombinert med nye sanger for ei ny tid. Sangene i denne boka har v\u00e6rt sunget i fagbevegelsen og i politiske partier og ungdomsorganisasjoner, og stammer fra ulike perioder og situasjoner, med hver sine utfordringer. Tekster som i dag kan virke pussige, f\u00e5r mening om de ses i lys av den tida de ble lagd i. \u00c5 forst\u00e5 sangene historisk kan paradoksalt nok ogs\u00e5 gj\u00f8re dem mer aktuelle. Historieprofessor Knut Kjeldstadli har skrevet korte, men poengterte historiske kommentarer til sangene og setter de inn i et historisk perspektiv. Sammen blir disse sangene en historiefortelling om arbeiderbevegelsen. Dette er ei sangbok b\u00e5de til glede, gl\u00f8d og forstand \n\nEmner: Arbeiderklassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7660f6f5-366e-4d3e-a999-c050c59466d7"}
+{"url": "http://solgrim.blogspot.de/2010_07_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:31Z", "text": "\n## onsdag 28. juli 2010\n\n### Ein ferietur\n\n\n\n \n\nEg har stort sett rusla rundt i heimbygda i sommar, men no pakkar eg kofferten for ein liten ferietur til Bergen.\n\n \n\n\nAlltid kjekt med ein skikkeleg bytur.\n\nDet vert nok ein del rusling i gatene. Er det noko eg m\u00e5 f\u00e5 med meg (artige butikkar, utstillingar etc?)\n\nEllers tek eg nok det vanlege ruta.\n\nM\u00e5 kanskje pr\u00f8ve den nye Bybanen ogs\u00e5. Til Sletten for eksempel.\n\n \n\n\n\nHa ei fin helg\\!\n\n\\--------\n\n*I'm taking a little trip to Bergen this weekend.*\n\n*Allways nice with new streets to walk in and new shops to visit :)*\n\n\u00a0\n\nSolveig at \n\n## mandag 26. juli 2010\n\n### Ein muffins, anyone?\u2026\n\nEg har visst nokre igjen\u2026\n\nHar nemleg hatt bursdagsselskap i dag.\n\nDe kan velge mellom sjokolade eller sitron-valmuefr\u00f8-muffins.\n\nBegge delar var godt.\n\nF\u00e5r h\u00e5pe 4 s\u00f8sken er svoltne n\u00e5r dei kjem heim fr\u00e5 kor\u00f8ving snart, ellers blir det muffins kvar dag framover\u2026\n\n\n\nOg s\u00e5 frydar vi oss over at sola er framme. Tenk finever tre dagar p\u00e5 rad\\!\n\nEndeleg kom eg meg p\u00e5 tur ogs\u00e5.\n\n\n\n*It was my birthday, I made cupcakes and have quite a few left...*\n\n*The sun has finally arrived for several days in a row.*\n\n \n## tirsdag 20. juli 2010\n\n### Bestemor-stripe-sjal\n\n*\u00a0*\n*\u2026 or granny stripes shawl\u2026*\n\nBruk garntype etter \u00f8nske og behov, s\u00e5 mange fargar du vil\u2026 og heklekrok som passar til garnet.\n\n*Use the yarn you like (cotton or wool) \u2013 as many colours as you like, and a crochet hook that matches the yarn.*\n\n\n\nStart: Hekle 5 fm og samle til ein ring med ei kjm i 1. lm.\n\n*Start: ch 5, join to a ring with slip st in first ch.*\n\n\n\nRad 1: 4 lm (= 1. stav), 2 st, 3 lm, 3 st i ringen.\n\n(Eg starta alltid omg med 4 lm som f\u00f8rste stav. F\u00f8lte at kanten blei litt meir elastisk d\u00e5, men det er ikkje sikkert det var heilt n\u00f8dvendig. Gjer som du vil. Alternativet er 3 lm som f\u00f8rste stav.)\n\n\n\n*Row 1: ch 4 (= first dc), 2 dc, ch 3, 3 dc in ring*\n\n*(I started all the rounds with 4 ch (instead of 3 ch) as first dc. Felt it made the edge a little more elastic.)*\n\n\n\nRad 2: 4 lm, 2 st i F\u00f8rste m (siste st p\u00e5 forrige runde), 1 lm, (3 st, 3 lm, 3 st) i lm-boge (hj\u00f8rnet), 1 lm, 3 st i f\u00f8rste stav (4. lm) p\u00e5 forrige rad.\n\n\u00a0*Row 2: 4 ch, 2 dc in first st (last st on previous row), ch 1, (3 dc, 3 ch, 3 dc) in 3 ch on last row (corner), ch1, 3 dc in first dc on last row.*\n\n\n\nSidan dei f\u00f8rste radene er s\u00e5 korte tar eg 3 rader med f\u00f8rste farge.\n\nRad 3: 4 lm, 2 st i f\u00f8rste m, 1 lm, 3 st i lm p\u00e5 forrige rad, 1 lm, (3 st, 3 lm, 3 st) i hj\u00f8rnet, 1 lm, 3 st i lm p\u00e5 forrige rad, 1 lm, 3 st i f\u00f8rste st p\u00e5 forrige rad.\n\nAlle radene etter dette blir som rad tre, bortsett fr\u00e5 at det blir fleire og fleire 3 st-grupper ettersom sidene blir lengre. Bytt farge f\u00f8r rad 4.\n\n*I made 3 rows with the first colour.*\n\n*Row 3:\u00a0 ch 4, 2 dc in first st, ch 1, 3 dc in ch on last row, ch 1, (3 dc, 3 ch, 3 dc) in corner, ch 1, 3 dc in ch on last row, ch 1, 3 dc in last st.*\n\n*Now you can change to another colour.*\n\n*All the following rows will be as row 3 \u2013 with 1 group of 3 dc more on the two sides for each row.*\n\n\n\nHekle to rader i kvar farge.\n\n*Continue with two rows in each colour.*\n\n\n\nHald fram til sjalet er stort nok.\n\n*Keep crocheting untill the shawl has the size you want.*\n\n\n\nKanten rundt:\n\nF\u00f8rst ei runde med fastmasker. Start i ringen av 5 lm du laga i starten. 3 lm i spissen.\n\n*The edging:*\n\n*First a row of sc all the way round. Start in the circle of 5 ch you made in the beginning. It's hard to explain where I make the stitches\u2026 hope the photo can help. 3 ch in the point.*\n\n\n\nP\u00e5 sidene med stavgrupper heklar eg berre fastmasker i st ikkje i lm. 5 fm i hj\u00f8rnet.\n\n*On the sides with dc groups, crochet sc only in the dc on last row (skip the ch st).*\n\n*Finish round with slip st in first sc.*\n\n\n\nViftekant:\n\nStart med 1 fm, \\*hopp over 1 m, 5 st i neste m, hopp over 1 m, 1 fm i neste,\\* Hald fram med \\*-\\* heile vegen rundt.\n\n*Shell edging:*\n\n*Start with 1 sc, \\*skip 1 st, 5 dc in next st, skip 1 st, sc in next st\\*, continue with \\* \u2013 \\* all the way round.*\n\n\n\nTrur eg skal ha hugsa det viktigaste no. Berre sp\u00f8r om noko er uklart.\n\n*I hope I remembered everything. Just ask if something's unclear\u2026*\n\n### Familieferie\n\n\n\nDeilig sand\u2026\n\n\n\u00a0\n\nOg litt sying p\u00e5 tampen. Ein ny \"rynkekjole\" av gamle dynetrekk.\n\n*Just a few photos from the last week.*\n\n*The parent's house has been full for a couple of weeks. Sibling families on holiday and 23 people around the table (and in beds and on sofas and floors around the house\u2026)*\n\n*It is more quiet now, only 9 people left.*\n\n## tirsdag 13. juli 2010\n\n### sommarsjal\n\n\n\nEg er ferdig med sommarsjalet mitt, s\u00e5 d\u00e5 kan sommaren berre komme. Ein dag med over 20 grader er ikkje nok, alts\u00e5.\n\n\n\nMen vi rakk ein tur p\u00e5 \u00f8ya, og dei minste fekk bada i det altfor kalde vatnet. Eg hadde meir enn nok med \u00e5 med \u00e5 vasse opp til anklane\u2026\n\n\n\nAttende til sjalet:\n\nEg hekla bestemorstriper til det var stort nok, og hekla ein enkel kant rundt til slutt.\n\nSkal sj\u00e5 om eg ikkje kan notere ned eit slags m\u00f8nster etterkvart.\n\n\n\n*I finished my summer shawl \u2013 and now I'm ready for the summer to start.*\n\n*A few days with more than 20 C is not enough. The warm weather in Europe has not reached us. We're on the other side of a cold front\u2026*\n\n*Still we had a day on the island, and the nieces and nephews could play in the very cold water (sea).*\n\n\n\nSolveig at \n\n## onsdag 7. juli 2010\n\n### PIF\n\nFor eit \u00e5r sidan blei eg med p\u00e5 Pay It Forward-leiken. Dei f\u00f8rste tre som kommenterte innlegget mitt skulle f\u00e5 noko heimelaga i posten i l\u00f8pet av eit \u00e5r.\n\nOg eg tenkte at det skulle vel ikkje g\u00e5 eit heilt \u00e5r f\u00f8r eg fekk noko avgarde\u2026 Men det gjorde det alts\u00e5.\n\n\n\nDet fine symaskinv\u00earet har gjort at eg fekk ta eit lite innhogg i voksduklageret mitt. For det har visst blitt eit lager \u2013 eg har hatt planar om \u00e5 lage mange vesker\u2026\n\nAlle veskene er fora med gamle dynetrekkstoff.\n\nNo har veskene komt fram til mottakarane, og er i bruk allereie ser det ut til.\n\nPluss nokre meter med voksduk. D\u00e5 eg omm\u00f8blerte p\u00e5 nokre kasser kom ogs\u00e5 det gr\u00f8nne voksdukstoffet fram, s\u00e5 her er det berre \u00e5 velge og vrake i fargar\u2026\n\n\n\n\n\nResten av det turkise havna p\u00e5 terrasse-bordet og vert vel der i sommar.\n\nHa ein fin kveld. her vert det vel fotball ei stund framover\u2026\n\n*A year ago I joined the Pay It Forward-game. I thought it should never take me 365 days to get the things out to the three commenters, but it did.*\n\n*Last week I finally got round to making bag/totes to send.*\n\n*They have now arrived safely to the reciepients.*\n\n*The bags are made from oil cloth and with vintage sheets as linings. I still have lots of oil cloth left, so there will be more bags like these\u2026*\n\n*Have a nice evening.*\n\n## tirsdag 6. juli 2010\n\n### Symaskinv\u00ear\u2026\n\nIkkje noko badestrandv\u00ear for tida, s\u00e5 d\u00e5 f\u00e5r symaskina svingt seg innand\u00f8rs.\n\nI g\u00e5r blei eg vekt av niesa som skulle ha sydd bursdagsg\u00e5ve-puta si (avtalt kvelden f\u00f8r \u2013 putesying alts\u00e5, ikkje vekkinga\u2026 \u263a)\n\n\n\nHo fekk velge seg stoff fr\u00e5 mitt lille lager, og vi var stort sett ferdig f\u00f8r lunsjtid.\n\n\n\n\u00a0Litt ekstra pynt p\u00e5 baksida.\n\n*My niece just turned 7 and as a late birthday present she decided I could make her a pillow. She came and woke me up the next morning so I could start on the job. She chose the fabrics from my ~~litle~~ stash.*\n\n\n\nEg var ute og handla elastisk tr\u00e5d ogs\u00e5 ig\u00e5r. Tenkte \u00e5 pr\u00f8ve \"shirring\"-teknikken. Veit ikkje heilt kva det heiter p\u00e5 norsk\u2026 samansnurping?\n\nEin liten sommarkjole var \"pr\u00f8velappen\" og neste niese blei mottakar.\n\n\n\nDette var superenkelt og veldig artig.\n\nDet blir nok fleire slike, n\u00e5r stoffbutikken f\u00e5r inn meir elastisk tr\u00e5d.\n\n*Today I tried shirring for the first time. It was not hard and very fun\\! Will make more like these as soon as the local shop gets more elastic thread\u2026*\n\n\n\nS\u00e5 m\u00e5 eg berre vise fram den overivrige, flinke orkid\u00e9en min. Har ikkje sett maken til blomstring. Den var like ivrig i fjor.\n\n*Isn't my orchid nice? So many flowers.*\n\nSolveig at \n\n## s\u00f8ndag 4. juli 2010\n\n### Samanhekling\u2026\n\n\u00a0Tenkte eg skulle vise dykk korleis eg heklar saman rutene p\u00e5 denne puta.\n\nUtgangspunktet er blomsterrutene du finn m\u00f8nster p\u00e5 her.\n\nRundt kvar rute heklar eg ei runde med luftmaskeboger. Samanhekling skjer i den runda. Pilene under her viser kvar eg heklar fastmasker. I mellom kvar fastmaske er det 3 luftmasker.\n\nLitt meir utf\u00f8rlig forklaring:\n\nStart ved stjerna, 1 fm, 3 lm, hopp over 1m, 1fm i neste, 3lm, hopp over 3m, fm i neste, 3lm, hopp over 2m, fm i neste, 3lm, hopp over 2m, fm i neste, 3 lm, fm i neste, hopp over 3m, fm i neste, (d\u00e5 er du ved neste hj\u00f8rne) \u2013 repeter rundt heile \u2013 avslutt med kjm i f\u00f8rste fm.\n\nN\u00e5r du skal hekle rutene saman heklar du f\u00f8rst ei rute heilt ferdig (med lm-boger). Dei andre rutene heklar du saman i lm-bogene.\n\nSkal pr\u00f8ve \u00e5 vise det med bilder.\n\n\n\n*I will try to show you how I crochet these squares together. You'll find pattern for the squares* here*. Please note that I crochet a 7th round with white on every square. I crochet 1 sc in every sc on previous round and 3 sc in the corner sc on prev. round.*\n\n*Round 8 will also be in white. On this round I make ch st loops with sc in between. In this round I crochet the squares together.*\n\n*See the arrows in the photo above? The arrows points to where i make sc stitches. If your eyes are good you will see that it is 1 (in the corners), 2 or three st inbetween the sc stitches.*\n\n*Start at the star\u00a0 \\* 1 sc, ch 3, skip 1 st, 1 sc in next st, ch 3, skip 3 st, 1 sc in next st, ch 3, skip 2 st, 1 sc in next st, ch 3, skip 2 st, 1 sc in next st, ch 3, skip 3 st, 1 sc in next st, ch 3\\*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 repeat \\* \u2013 \\* 3 more times. Finish with sl st in first sc.*\n\n*When you're crocheting the squares togehter you will only finish one (the first) square like this. The rest of the squares will be crocheted together in the ch loops. Usually in the 2nd of the three ch st.*\n\n*-------*\n\nStart som vanleg i eit hj\u00f8rne med ei fm.\n\n\n\n*Start in a corner with a sc.*\n\n*---------*\n\nLuftmaskeboga i hj\u00f8rnet heklar du no slik: Hekle 1 lm, 1 lm gjennom hj\u00f8rnet p\u00e5 ei anna rute, 1 lm, 1 fm.\n\n\n\n*The ch st loop in the corner you crochet like this: ch 1, ch 1 through corner loop on another square, ch 1.*\n\n\n\n*Next ch st loop goes like this: ch 1, ch 1 through loop on another square, ch 1*\n\nHekle vidare oppover sida p\u00e5 samme m\u00e5te.\n\n\n\nContinue up the side as in the pattern, crocheting together with another square in all the ch st loops.\n\n\\-------\n\nI hj\u00f8rner som dette heklar du slik:\n\n1 lm, 1 lm gjennom ruta til h\u00f8gre, 1 lm gjennom ruta over, fm\n\n\n\n*In corners like this you will ch 1, ch 1 through corner loop on square on the right, ch 1 through corner loop on the square above.*\n\n\\-------\n\nHekle vidare etter m\u00f8nsteret, med samanhekling i all lm-boger.\n\n\n\n*Continue all around.*\n\n\\-------\n\nN\u00e5r alle rutene er hekla saman avsluttar eg med ein rad med staver som dette.\n\n\n\n*I made a row of dc around the square to finish.*\n\nSolveig at \n", "language": "no", "__index_level_0__": "57f0164d-13da-4c37-b4b4-6a42d845128d"}
+{"url": "http://www.lonestatistik.se/loner.asp/yrke/Attributor-4612", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:44Z", "text": "| 29.500 kr | \\- kr | 38 \u00e5r | 4,8 \u00e5r |\n\n| L\u00f6n | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | --- | ------ |\n| 35.000 kr | 44 \u00e5r | 7 \u00e5r | Man | Privat |\n\n| L\u00f6n | \u00c5lder | Erfarenhet | K\u00f6n | Sektor |\n| --------- | ----- | ---------- | ------ | ------ |\n| 20.000 kr | 40 \u00e5r | 1 \u00e5r | Kvinna | Privat |\n\n\u00c5lder Fr\u00e5n 18 \u00e5r 19 \u00e5r 20 \u00e5r 21 \u00e5r 22 \u00e5r 23 \u00e5r 24 \u00e5r 25 \u00e5r 26 \u00e5r 27 \u00e5r 28 \u00e5r 29 \u00e5r 30 \u00e5r 31 \u00e5r 32 \u00e5r 33 \u00e5r 34 \u00e5r 35 \u00e5r 40 \u00e5r 45 \u00e5r 50 \u00e5r 55 \u00e5r 60 \u00e5r 65 \u00e5r 70 \u00e5r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1b1d79f-e07d-4677-8274-ee9623419cf0"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2154544/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00287-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:13Z", "text": " 4 Forskningsr\u00e5dets politikk og praksis Finansiering Kostnader som kan dekkes: \uf0a7 \"Alle relevante prosjektkostnader\" \uf0a7 Skal spesifiseres i budsjettet \uf0a7 Betaling av informanter: Sjelden eller aldri oppf\u00f8rt \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1e8ee56-c589-4129-93c8-d5124f2bb72f"}
+{"url": "http://mittanbud.no/jobb/707752/montere-lamperutelys-og-varmekabel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:29Z", "text": " - \n\nJobben ble utf\u00f8rt av:\n\nEr forn\u00f8yd med jobben som ble gjort. Elektrikeren var punktlig og kom riktig tid.\n\n### \u00d8nsker du \u00e5 f\u00e5 gjort det samme?\n\nEller er det kanskje andre ting du \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 gjort? Uansett b\u00f8r du legge ut jobben p\u00e5 Mittanbud og f\u00e5 tilbud fra flere dyktige fagfolk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03721c7f-84c8-4697-88c9-06d0bf83790a"}
+{"url": "https://www.youtube.com/channel/UCvBp2E37xQMYzT5FVQYiGVg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:09Z", "text": "\n\n# Antoinette i Norge\n\n - ### Nikolai Astrup / Mitt hjerte alltid vanker \\~ Bukkene Bruse \\~ Arve Moen Bergset\n \n The Norwegian song text tells about Jesus Christ, Christmas, the Beauty of Nature, and their peaceful effect on us. The melody of the music is meditative, and though it is almost Easter, not Christmas, I chose this music anyway, to accompany a few of the paintings of Nikolai Astrup, to meditate on his beautiful art, on the subjects of what he painted. \n \n The Music \n \"Bukkene Bruse\" is a group of four Norwegian top quality musicians: \n The members of the group include 1. Annbj\u00f8rg Lien, a prominent Hardanger fiddle and nyckelharpa (keyed fiddle) player; 2. Arve Moen Bergset, fiddle player and vocalist; 3. flutist Steinar Ofsdal; and 4. pipe organist Bj\u00f8rn Ole Rasch. The name of the group is taken from the fairy tale of the Three Billy Goats Gruff (Norwegian: De tre bukkene Bruse). \n The group was formed 1988. \n \n Real Nature Sounds: \n The real Norwegian nature sounds at the end of the video are recordings made by the Norwegian Stein \u00d8rjan Nilsen, and to be found on SoundCloud. \n 1\\. Water running over a log in pine forest, Northern Norway \n 2\\. \u00c5 Tisnesmorgen \n The painter: \n Nikolai Astrup (30 August 1880 \u2013 21 January 1928) was a Norwegian painter. \n \n The photo: \n The photo the video starts with is a compilation of a painting with Nikolai Astrup, by the Norwegian painter Bernhard Folkestad (13 June 1879 \u2013 9 March 1933) and a photo with Arve Moen Bergset from the website of https://kulturasker.no/arra... \n Arve Moen Bergset is member of the group Bukkene Bruse. \n \n The lyrics of the song: \n \"Mitt hjerte alltid vanker\" (\"My heart always wanders\") \n by H. A. Brorson (1732) \n \n Mitt hjerte alltid vanker i Jesu f\u00f8derom, \n der samles mine tanker som i en hovedsum. \n Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt; \n jeg kan deg aldri glemme, velsignet julenatt\\! \n \n Den m\u00f8rke stall skal v\u00e6re mitt hjertes frydeslott, \n der kan jeg daglig l\u00e6re \u00e5 glemme verdens spott. \n Der kan med takk jeg finne hvori min ros best\u00e5r, \n n\u00e5r Jesu krybbes minne meg rett til hjerte g\u00e5r. \n \n Men under uten like, hvor kan jeg vel forst\u00e5 \n at Gud av himmerike i stallen ligge m\u00e5\\! \n At himlens fryd og \u00e6re, det levende Guds ord, \n skal s\u00e5 foraktet v\u00e6re p\u00e5 denne arme jord\\! \n \n Hvi skulle herresale ei smykket for deg st\u00e5? \n Du hadde \u00e5 befale alt hva du pekte p\u00e5. \n Hvi lot du deg ei sv\u00f8pe i lyset som et b\u00e5nd, \n og jordens konger l\u00f8pe \u00e5 kysse p\u00e5 din h\u00e5nd \n \n Hvi lot du ei utspenne en himmel til ditt telt \n og stjernefakler brenne, \u00e5 store himmelhelt? \n Hvi lot du frem ei lyne en mektig englevakt, \n som deg i silkedyne s\u00e5 prektig burde lagt? \n \n En spurv har dog sitt rede og sikre hvilebo, \n en svale m\u00e5 ei bede om nattely og ro, \n en l\u00f8ve vet sin hule hvor den kan hvile f\u00e5 - \n skal da min Gud seg skjule i andres stall og str\u00e5? \n \n Akk, kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn \n og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn\\! \n Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kj\u00f8pt, \n s\u00e5 skal du blive trolig her i mitt hjerte sv\u00f8pt. \n \n Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe str\u00f8, \n for deg, for deg alene jeg leve vil og d\u00f8. \n Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund, \n at du er f\u00f8dt herinne i hjertets dype grunn\\! \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b46050d-cda9-4761-9796-d617df2e9394"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/jernjomfruen-ann-christin-gjers%C3%B8e-9788202437442", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:51Z", "text": "##### Omtale Jernjomfruen\n\n Ondskapen vender tilbake \u2026 \nI desember 1981 forsvant en ung mor sporl\u00f8st fra hjemmet sitt utenfor T\u00f8nsberg. Hun skulle bare ut et lite \u00e6rend, mens barnet sov. Hun kom aldri tilbake. \nTretti \u00e5r senere forsvinner to nye kvinner fra samme distrikt, og Ida Gabler, journalist i T\u00f8nsberg Tidende, blir involvert i etterforskningen. Kan sakene ha en forbindelse med den seneste overfallsvoldtekten i omr\u00e5det, eller ligger andre motiv bak? Politiet famler i blinde, men de p\u00e5r\u00f8rende krever svar. \nF\u00f8rst da Ida Gabler begynner \u00e5 forske i gamle forsvinningssaker, finner hun ledetr\u00e5der som kaster nytt lys over den siste tidens hendelser. Etter som hun graver i stadig dypere lag av fortiden, ogs\u00e5 sin egen families, begynner hun \u00e5 ane en ny og skremmende sammenheng. Den virker bare for ond til \u00e5 v\u00e6re sann \u2026 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24e4854-e02d-4cda-83d8-e7a6758554e4"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/dodge/Viskerblad-C235.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:44Z", "text": " \n\n\\*frivillig\n\n\u00a0\nTilbudet gjelder kun for nye kunder.\n\nTilbudet gjelder for nye kunder i forbindelse med registrering avnyhetsbrev fra Skruvat.no. Vil du ha nyhetsbrev som er skreddersydd til dine spesifikke bilmodell? Vennligst oppgi ditt reg.nummer\\! (valgfritt) Rabatten gjelder ikke dekk, felg, gavekort, takboks, motorer og salgsvarer. Minimum kj\u00f8pesum 500 kr. For \u00e5 benytte deg av denne rabatten m\u00e5 du skrive inn din unike rabattkode som du har mottatt p\u00e5 e-post, i kassen. Du kan n\u00e5r som helst avregistrere deg. Gjelder kun privatpersoner.\n\n**Takk\\!** Du finner rabattkoden i e-posten vi har sendt deg.\n\nTakk for din registrering. Tilbudet er sendt til e-postadressen du har oppgitt. Hvis du ikke har f\u00e5tt e-posten innen 5 minutter ber vi deg kontrollere mappen for spam/s\u00f8ppelpost. Glem ikke v\u00e5rt **prisl\u00f8fte** - Et produkt skal aldri koste mer hos Skruvat.no\\!\n\nRask levering fra 95 nok.\n\n \n\n9 av 10 gir oss beste karakter.\n\n## Viskerblad\n\nSkruvat samarbeider med kjente merkevareleverand\u00f8rer slik som Bosch, Aerotwin, Trico, Champion og flere andre. Vi passer p\u00e5 \u00e5 selge vindusviskere til dere i enkeltforpakninger for at dere skal spare b\u00e5de penger og milj\u00f8 n\u00e5r det kun er behov for \u00e5 skifte ut den ene. Det eneste man m\u00e5 passe p\u00e5 da er om det er h\u00f8yre/venstre eller en bakluke-visker man bestiller. P\u00e5 nettsiden v\u00e5r skriver du bare inn reg.nr p\u00e5 bilen din og vi finner automatisk frem alle artikler som passer til din type bil. Er du usikker ta en titt p\u00e5 v\u00e5r kj\u00f8peguide eller v\u00e5r live Chat for veiledning\\!\n\n## Kj\u00f8p viskerblad fra Skruvat\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ec8486f-5133-44df-a9fb-fe0f8425f2d2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/%C3%B8nsker-tilbud-p%C3%A5-maling-av-flermannsbolig-i-fredrikstad/70689", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:24Z", "text": "# Anbud \u00d8nsker tilbud p\u00e5 maling av flermannsbolig i fredrikstad \n\nRegistrert Dato: Mandag 02. November 2009\n\nBygningen er oppf\u00f8rt i tre 1898. I 1987 ble all maling fjernet med natriumhydrooksyd (lut), grunnet med emulsjonsmaling og to toppstr\u00f8k med 100% ren akrylmaling. Det ble brukt produkter fra Flugger. I 1997 ble nytt toppstr\u00f8k (Deksoplast 25 fra Flugger) malt, etter div. forbehandling. \n \nP\u00e5 alle flater som skal males, skal l\u00f8s maling og fugemasse fjernes og flatene skal vaskes og behandles med sopphindrende middel. Flatene skal videre grunnbehandles med upigmentert Visir (fra Jotun) og alle flater hvor malingen er fjernet, skal flekkgrunnes med toppstr\u00f8kmaling \u2013 ren akrylmaling som f.eks Deksoplast 25 fra Flugger eller lignende. Deretter skal det males to toppstr\u00f8k. \n \nSprekker i panelen som har inntil 3 mm \u00e5pning skal fuges med akryl fugemasse for utvendig bruk og flekkgrunnes etter at Visir er p\u00e5f\u00f8rt \n \nP\u00e5 alle vinduer skal l\u00f8s kitt fjernes, kittfalser rengj\u00f8res, grunnes og kittes for toppstr\u00f8kmaling. Falser og kanter skal ogs\u00e5 behandles. Der hvor det er rust gjennomslag p\u00e5 beslag og hengsler, skal disse rengj\u00f8res til rent metall, for eksempel med en kraftig st\u00e5lb\u00f8rste p\u00e5 vinkelsliper. \n \nAreal inkl 7% areal\u00f8kning pga \"snekkergleder og krinkelkroker\" er 762m2 eks vinduer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2f5661d-1f0d-489a-926c-73ee7768cd01"}
+{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=5162", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:49Z", "text": "Kilde: Arbeiderbevegelsens arkiv\n\nI st\u00f8rre og st\u00f8rre grad optar de utenrikspolitiske begivenheter tankene hos folk her hjemme. Selv de som ellers bare pleier \u00e5 beskjeftige sig med de mest n\u00e6rliggende problemer, er vekket op og f\u00f8lger de redselsfulle begivenheter ute i verden med spent opmerksomhet. Alle begynner \u00e5 skj\u00f8nne at disse ting ikke er oss uvedkommende, men i h\u00f8i grad kan komme til \u00e5 innvirke p\u00e5 v\u00e5r egen skjebne og v\u00e5rt eget lands fremtid. \n\u00a0 \nDerfor er det ogs\u00e5 at kampene i Spania og i China f\u00f8les for oss mere enn fjerne lands begivenheter, de f\u00f8les for mange av oss som v\u00e5r egen kamp.\u00a0 \n \nStorparten av verdens nasjoner fant sammen i Folkeforbundet efter krigen. V\u00e5rt parti var lenge skeptisk like overfor dette forbundet. Vi opfattet det som et seierherrenes forbund til undertrykkelse av de beseirede. Og vi vilde ikke v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 godkjenne en slik undertrykkelsespolitikk. Men efterhvert s\u00e5 det ut til at Folkeforbundet skulde bli organet for en bredt anlagt forsoningspolitikk, og der blev f\u00f8rt en mellemfolkelig politikk som gav l\u00f8fter om at fredelige dr\u00f8ftelser og fredelig opgj\u00f8r skulde bli satt istedetfor krig og redsler. Vi begynte \u00e5 skimte en mulighet for effektivt fredsarbeide innenfor forbundets ramme. Ogs\u00e5 Sovjetsamveldet sluttet sig til og medvirket i denne retning. Inntil Hitlers seir i Tyskland slo hele denne utvikling over ende. Efter den dag var alt med ett slag endret. Fra nu av var den brutale vold satt i h\u00f8ysetet. Rutinene og brandtomtene i Etiopia, Spania og China er vel mere anskuelige eksempler i denne retning enn verden tidligere har sett. Klarere og klarer er den bitre kjensgjerning g\u00e5tt op for oss, at slik som forholdene ligger an i dag, evner Folkeforbundet ikke \u00e5 l\u00f8se den opgaven som det skulde, nemlig \u00e5 sette retten i maktens sted. At der utf\u00f8res et stort humanit\u00e6rt og sosialt arbeide innenfor forbundets ramme kan dessverre ikke endre dette billedet. \n\u00a0 \nVed en anledning s\u00f8kte Folkeforbundet \u00e5 benytte sig av det maktapparatet som man mente det hadde for \u00e5 stoppe en angriper. Det var ved Italias overfall p\u00e5 Etiopia, da de s\u00e5kalte \u00f8konomiske sanksjoner blev benyttet. Ogs\u00e5 v\u00e5rt land var med p\u00e5 \u00e5 nekte \u00e5 ha handelsforbindelse med Italia. Idag m\u00e5 vi erkjenne at sanksjonspolitikken blev et dundrende nederlag. Ingen bortforklaring kan endre det faktum at Italia har tatt Etiopia. \nOg hvorledes skulde en slik sanksjonspolitikk nu gi effektive resultater n\u00e5r fire av av de syv statene vi regner for stormakter st\u00e5r utenfor Folkeforbundet og de tre av disse legger alle vanskeligheter i veien for at det skal evne \u00e5 l\u00f8se opgaven sin. \n\u00a0 \nDe sm\u00e5 nasjoner kan efter det som er hendt ikke narre sig selv til \u00e5 tro at forbundet kan yde en effektiv beskyttelse mot de internasjonale r\u00f8vere som herjer i verden i dag. Og s\u00e5 bittert det enn er m\u00e5 v\u00e5rt standpunkt derfor bli at vi m\u00e5 ta v\u00e5re forbehold mot \u00e5 bli innviklet i den stormaktspolitikk som Folkeforbundet er blitt et redskap for. Vi forblir trofast mot Folkeforbundets id\u00e9, som er rettens id\u00e9, men vi sier fra at det bare er oss selv som kan avgj\u00f8re om v\u00e5rt land skal trekkes med i internasjonale forviklinger. \n\u00a0 \nDerfor har Stortinget i\u00e5r med enstemmig tilslutning fra alle partier erkl\u00e6rt at det *\u00abfastholder landets rett til \u00e5 iaktta en hel og ubetinget n\u00f8itralitet i enhver krig som det selv ikke godkjenner som nogen folkeforbundsaksjon.\u00bb \n\u00a0 \n*Dette betyr ikke at vi skal gi op arbeidet for \u00e5 gj\u00f8re Folkeforbundet til et instrument i verdensfredens tjeneste. Dets mellemfolkelige arbeide p\u00e5 kulturelle, sosiale og humanit\u00e6re omr\u00e5der m\u00e5 fortsette. Og vi m\u00e5 ikke gi opp h\u00e5pet om \\[...\\] igjen \u00e5 reise forbundets makt til politisk fredsgjerning. Almindelig vilje til mellemfokelig samarbeid og respekt for mellemfolkelig rett er verdier som ikke er sluttet \u00e5 eksistere selv om Folkeforbundet i dette \u00f8ieblikk er for svakt til \u00e5 sette dem ut i livet. Styrken i disse kravene er av den art at de igjen vil arbeide sig frem tvers igjennem alt det blod og det hat som fascismen har fylt verden med. \nAllermest tragisk trer de demokratiske stormakters manglende evne eller vilje til \u00e5 beskytte demokratiets sak frem n\u00e5r det gjelder krigen i Spania. Redslene har antatt mere og mere umenneskelige former for hver m\u00e5ned som har g\u00e5tt. En by som Barcelona er bombardert fra luften bortimot de hundrede ganger. Hundreder av sm\u00e5 og store landsbyer og byer er lagt i grus. De tyske og italienske flyvere slakter i tusenvis av kvinner og barn p\u00e5 den mest barbariske m\u00e5te. Selv verdenskrigens redsler blekner mot den totale krig som Tyskland og Italia demonstrerer ved sin deltagelse i general Francos opr\u00f8r. De demokratiske land knesatte ved krigens begynnelse en ikke-innblandingspolitikk som skulde begrense krigen til en borgerkrig hvor spanierne selv skulde avgj\u00f8re striden. Alt tyder p\u00e5 at det demokratiske spanske folk i l\u00f8pet av ganske kort tid hadde sl\u00e5tt generalenes opr\u00f8r ned om denne ikke-innblandingspolitikken var blitt gjennemf\u00f8rt efter teorien. Men det motsatte skjedde. Opr\u00f8rererne mottok nesten ubegrensede mengder av materiell, v\u00e5pen og tropper fra sine fascistiske allierte, mens Regjerings-Spania blev nektet de enkleste folkerettigheter. Det er avsl\u00f8rt overenskomster mellem opr\u00f8rerne og deres utenlandske forbundsfeller som stammer fra lenge f\u00f8r opr\u00f8rets utbrudd. Allerede i 1934 erkl\u00e6rte Mussolini sig parat til \u00e5 forsyne de reaksjon\u00e6re partier i Spania med 200,000 rifler, 200,000 h\u00e5ndgranater, 200 maskingev\u00e6rer og 1, 5 million pesetas i kontanter. Samtidig lovet han skriftlig ytterligere st\u00f8tte. Og den er i sannhet ydet. \n\u00a0 \nTyskland hadde allerede i 1935 rukket \u00e5 bist\u00e5 med n\u00e6rmere 3 millioner pesetas. \nHvad der er skjedd i 1936, 1937 og 1938 er kjent av hvert barn i v\u00e5rt land, og trosser i sin nederdrektighet enhver beskrivelse. Det er nedsl\u00e5ende og forsmedelig \u00e5 se at en del av v\u00e5r konservative presse med \u00abAftenposten\u00bb, \u00abNationen\u00bb og \u00abSj\u00f8fartstidende\u00bb i spissen, s\u00f8ker \u00e5 bortforklare eller fortie denne redselsfulle sandhet. Mens disse organer uten tvil meget vel vet at den demokratiske spanske regjering er fremg\u00e5tt av almindelige lovlige valg, maken til dem som holdes i v\u00e5rt eget land, fors\u00f8ker de systematisk \u00e5 fremstille den som en s\u00e5kalt \u00abr\u00f8d revolusjonsregjering\u00bb for \u00e5 skremme utvitende lesere. Hensikten er \u00e5 f\u00e5 opkonstruert en passende stemning til bruk i den innenlandske politiske kamp. Disse kretsers demokratiske sinnelag som de skilter medved enhver given anledning blir stillet ganske vakkert til skue ved deres \u00e5pne og fordekte sympatier for Francoopgj\u00f8ret og dets fascistiske b\u00f8dler.\u00a0 \n \nDe har ogs\u00e5 her hjemme uvettig og fanatisk agitasjon for \u00e5 f\u00e5 v\u00e5r regjering til \u00e5 anerkjenne general Francos regjering. Rent bortsett fra at de meget vel m\u00e5 forst\u00e5 at det ikke g\u00e5r an \u00e5 anerkjenne to regjeringer i samme land, s\u00e5 vilde det norske folk aldri g\u00e5 med p\u00e5 eller forst\u00e5 en slik anerkjennelse. Det er ille nok at vi driver en viss handel og skibsfart p\u00e5 Franco-Spania og at vi under omstendigheter kan bli n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8ke v\u00e5re gamle handelsinteresser beskyttet ogs\u00e5 i de deler av landet som er i opr\u00f8rernes vold. Men med sanksjonspolitikkens sammenbrudd og efter at en m\u00e5tte opgi h\u00e5pet om at England skulde g\u00e5 i spissen for en blokade av Franco-Spania, s\u00e5 vil det selvsagt v\u00e6re ugj\u00f8rlig for v\u00e5rt land p\u00e5 egen h\u00e5nd \u00e5 fors\u00f8ke iverksatt en slik blokade. Men slike foranstaltninger har intet \u00e5 gj\u00f8re med den anerkjennelse av Franco som disse organer og kretser driver sin kyniske agitasjon for. \n\u00a0 \nMen om v\u00e5r sympati for Regjering-Spania ikke kan ytre sig i milit\u00e6r eller verdenspolitisk optreden, s\u00e5 ligger det allikevel i v\u00e5r makt \u00e5 yde det v\u00e5r solidariske st\u00f8tte. Alle kjenner den veldige sympatiaksjon som v\u00e5rt land har ydet n\u00e5r det gjelder humanit\u00e6r st\u00f8tte. Over en million kroner er samlet inn i Norge til hjelp for s\u00e5rede, barn og den sultende civilbefolkning. Og nye tusener av kroner str\u00f8mmer inn for hver uke. Det siste er at landets kommunestyrer bevilger penger til dette arbeidet i stor utstrekning, penger som anvendes til innkj\u00f8p av tran og lignende produkter til den spanske befolkning. Ondsinnede reaksjon\u00e6re fors\u00f8ker \u00e5 skade innsamlingen ved skumlerier og manglende n\u00f8itralitet. Hjelpen ydes i h\u00f8i grad n\u00f8itralt. Tror noen at de norske l\u00e6ger og sykepleiersker spurte om den s\u00e5redes politiske parti n\u00e5r de fikk ham til pleie p\u00e5 det norsk-svenske sykehus i Alcoy? Eller tror man at en s\u00e5ret Franco-soldat blev d\u00e5rligere behandlet enn en regjeringssoldat? Tror noen at de Teruelbarna som blev bragt til de norske barnehjem blev sortert ut efter politiske retningslinjer? \u00c5 nei, det vil vel neppe den mest reaksjon\u00e6re nordmann v\u00e5ge \u00e5 p\u00e5st\u00e5. At hjelpen ydes p\u00e5 den siden av fronten hvor angrepene p\u00e5 civilbefolkningen finner sted vil antagelig for de fleste nordmenn fortone sig som b\u00e5de rimelig og naturlig. \n\u00a0 \nDerfor b\u00f8r det enste svar p\u00e5 denne mistenkeliggj\u00f8relse v\u00e6re en \u00f8ket opslutning om dette innsamlingsarbeidet som bare kan virke til heder for v\u00e5rt folk og vise verden at hjertelag og barmhjertighet ikke er helt slukt selv i denne grusomme tiden. \n\u00a0 \nDet norske stortinget har ogs\u00e5 enstemmig bevilget 20 tusen kroner til det hjelpearbeidet som ydes til de sultende barna i Regjerings-Spania av den internasjonale komit\u00e9 som ledes av nordmannen Michael Hansson. Det viste sig der at selv ikke den mest konservative stortingsmann v\u00e5get \u00e5 nevne dette med n\u00f8itraliteten n\u00e5r han skulde handle under ansvar. \nDen n\u00f8itralitetserkl\u00e6ring som Stortinget enstemmig vedtok gikk ikke utp\u00e5 at der skulde legges munnkurv p\u00e5 den frie rett til i tale eller skrift \u00e5 gi tilkjenne sin mening her i landet. Denne retten som vi fikk allerede i grunnloven i 1814 er s\u00e5 dypt rotfestet i v\u00e5rt folk og dets tankeliv, at det nesten fortoner sig for oss slik at et liv uten denne grunnleggende retten vilde v\u00e6re et liv uten verd \u00e5 leve. Denne dypt rotfestede tankegangen hos v\u00e5rt folk er ogs\u00e5 forankringen for folkestyret her i landet, den er grunnlaget for demokratiets eksistens. Den er et umistelig gode som vi aldri gir op uten kamp. Fascismen har g\u00e5tt til angrep p\u00e5 denne \u00e5ndsfrihet, p\u00e5 politisk rett for enhver, p\u00e5 folkets rett til \u00e5 styre sig selv. Vi ser p\u00e5ny og p\u00e5ny at vold settes i rettens sted og at krigen truer de demokratiske land. Hvorledes skulde vi da kunne si til folket i Tsjekkoslovakiet, England, Frankrike: Legg v\u00e5bnene ned, sett dere ikke til motverge, la bare fascismen marsjere inn? Vi forst\u00e5r tsjekkerne n\u00e5r de vil kjempe til siste mann mot Nazi-Tysklands h\u00e6rer. Det arbeidende folk i Norge er sikkert besjelet av den samme faste vilje til \u00e5 sette alt inn i kampen for \u00e5 bevare friheten og folkestyret i landet v\u00e5rt. \nDen truende internasjonale situasjon har ogs\u00e5 gjort det n\u00f8dvendig for partiet \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 ekstraordin\u00e6re bevilgninger til milit\u00e6rvesenet. Det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig for \u00e5 sette landet og folket istand til \u00e5 m\u00f8te den situasjon som landet vil komme i under en krig mellem andre land. \n\u00a0 \nDe midler som nu er bevilget g\u00e5r ikke ensidig til milit\u00e6re rustninger. En meget stor del av dem er forbeholdt landets forsyninger av alle slags. Dessuten er 8 millioner forbeholdt utbyggingen av landets elektrisitetsnett og elektrisering av landets jernbaner som et ledd i bestrebelsene for \u00e5 m\u00f8te en eventuell avstengning. Nord-Norges forsyninger er bragt p\u00e5 plass og et m\u00e5lbevisst arbeid er tatt op for \u00e5 beskytte civilbefolkningen mot bombeangrep fra luften. \n\u00a0 \nPengene til dette er skaffet slik at byrdene i f\u00f8rste rekke rammer dem som har den st\u00f8rste b\u00e6reevne. Inntekter under 6 tusen kroner blir praktisk talt ikke ber\u00f8rt av den beskatning som skal dekke de nye utgiftene til n\u00f8itralitetsvernet. \n\u00a0 \nSlik er stillingen. Vi kan gremme oss over en verdensutvikling som er g\u00e5tt den motsatte veien av alt det v\u00e5r bevegelse har dr\u00f8mt om og stridd for. Men vi kan ikke lukke \u00f8inene for det som er skjedd og m\u00e5 av all makt fortsette kampen mot krig og fascisme, mot vold og brutalitet. En gang vil retten seire, og det blir v\u00e5r bevegelse, den sosialistiske bevegelse som vil bli b\u00e6rer av rettens seir. Det m\u00e5 vi aldri glemme. Og derfor m\u00e5 motgang aldri gi \u00e5rsak til mismot i v\u00e5re rekker, men bare til fornyet strid for rettens id\u00e9. \n\u00a0 \nI kampen mellem folkestyre og fascisme vil det i det lange l\u00f8p bli evnen til \u00e5 handle som vil bli det avgj\u00f8rende. Folkestyret lar sig ikke oprettholde ved platoniske kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringer. Det lar sig bare oprettholde hvis det gis et innhold som skaper forvissningen om at det er den styreform som gir de beste utviklingsmuligheter for land og folk. Det m\u00e5 v\u00e6re handlekraftig i den forstand at det ikke hindrer utnyttelsen av disse muligheter. Derfor er de borgerlige partier p\u00e5 dette omr\u00e5det dypt udemokratiske fordi de \u00f8nsker \u00e5 bevare for et lite mindretall en ensidig r\u00e5derett over landets produksjonsmidler, selv om det skulle v\u00e6re i strid med det overveiende flertall interesser. I v\u00e5rt land s\u00e5 vi det tydelig dengang krisen herjet som verst, og de borgerlige partier viste sig ute av stand til \u00e5 gripe inn med effektiv handling for \u00e5 rette p\u00e5 elendigheten som bredte sig. Da tr\u00e5dte Det norske Arbeiderparti frem med sin krisepolitikk, greie, klare, enkle retningslinjer som kunne forst\u00e5s av enhver. Det enest\u00e5ende tillitsforhold som best\u00e5r mellom det norske folk og Arbeiderregjeringen grunner sig p\u00e5 den m\u00e5lbevisste evne til handling som Arbeiderregjeringen har vist. \n\u00a0 \nDet vil f\u00f8re forvidt her \u00e5 regne op alle de enkeltheter krisepolitikken har best\u00e5dt av. De vil i sine hovedtrekk v\u00e6re kjent av de fleste. Men s\u00e5 mye kan sies at det vare denne politikken som slo ned de spirer til fascisme og reaksjon som vi s\u00e5 gro frem hist og her i landet v\u00e5rt. Det var denne politikken som gravla mange av de motsetningsforhold som hersket mellom by og land og skapte samarbeidet mellom industriarbeiderne og funksjon\u00e6rene og alle de andre arbeidende samfundsklasser i landet v\u00e5rt. \n\u00a0 \nNu befinder vi oss i virkeligheten i utviklingsstadiet mellem den gamle krisepolitikken og den gamle planpolitikken. Den videre utbygging av landet og utnytting av dets naturherligheter er en absolutt betingelse for \u00f8kning av folkets levestandard. \n\u00a0 \nDet sikreste og solideste grunnlaget for folkets liv og trivsel er at v\u00e5re egne r\u00e5stofftilganger, kraftkilder og arbeidskraft nyttes best mulig, enten det nu er for \u00e5 skaffe varer for samhandel med andre land eller for \u00e5 skaffe produkter til eget bruk. Landet v\u00e5rt har i alt for stor utstrekning utf\u00f8rt ubearbeidede produkter og innf\u00f8rt ferdigvarer. Det er ingen tvingende n\u00f8dvendighet \u00e5 fortsette med dette, det betyr bare at v\u00e5rt lands utvikling ikke er kommet s\u00e5 langt som den burde og skulle v\u00e6rt. \n\u00a0 \nV\u00e5rt partis regjering har her m\u00e5lbevisst s\u00f8kt \u00e5 endre dette forhold. Den har gang p\u00e5 gang s\u00f8kt \u00e5 fremme en sund industriell videreutvikling i landet. \n\u00a0 \nMen p\u00e5 det omr\u00e5det har vi st\u00e5tt mot en enstemmig borgerlig blokk. Til tross for at enhver tydelig ser at de opgaver som foreligger overstiger det s\u00e5kalte private intiativs krefter, har man satt alt inn p\u00e5 \u00e5 hindre en samfundsmessig stimulering av disse omr\u00e5der. Det m\u00e5 bli klart for folket at dette private initiativ har sin begrensing, at det finnes en rekke for landet meget viktig opgaver som den savner evne til \u00e5 ta op. \n\u00a0 \nMen det skal en v\u00e6re klar over at om en vil ruste mot kriser og nedgangskonjuktur s\u00e5 kan det bare skje p\u00e5 den ene m\u00e5ten at arbeidslivet i landet reises. Det vilde v\u00e6re uhyre enkelt om det lot sig gj\u00f8re som h\u00f8ire vil ved \u00e5 sl\u00e5 skattene ned for de rikeste og la pengene bli i million\u00e6renes lomme hvor de efter sigende trives s\u00e5 godt og v\u00e6re til s\u00e5 stor velsignelse for det arbeidende folk. Imidlertid er det den hake ved det at det allmindelige folk er s\u00e5 uhyre vanskelig \u00e5 vinne for denne overbevisning. Det er for kort tid g\u00e5tt siden krigens dager da pengene jo blev i million\u00e6renes lommer men da den eneste velsignelse som blev igjen for folket var den mangedobbelte stats- og kommunegjeld som sikret pengefolkene deres solide inntekter ogs\u00e5 i de krisens \u00e5r da den almindelige mand m\u00e5tte spenne belteremmen inn til siste hull. \n\u00a0 \nSummen av alle civilisasjon skal jo bety dette: At hver kvinne og mann skal f\u00e5 utvikle sine evner og bruke dem p\u00e5 en slik m\u00e5te at der skapes produkter og goder til felles bruk. Dette skjer ved opl\u00e6ring og arbeidsreising. Og videre: De opn\u00e5dde resultater av arbeidet skal fordeles blant samfundets medlemmer p\u00e5 en ferdig m\u00e5te. Enhver skal i rimelig utstrekninig nyte fruktene av sitt arbeide, men han skal ogs\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 efter evne \u00e5 yde en del av arbeidsresulatet til beste for dem som uten skyld er satt utenfor og ikke er i stand til \u00e5 yde sin arbeidsinnsats. Derfor er det m\u00e5lbevisst bygget op en rekke trygdeordninger som til sammen skal skape denne sikkerhet. \n\u00a0 \nDet siste store ledd i denne kjeden er arbeidsledighetstrygden. Og la det v\u00e6re sagt med en gang: Om ikke det foreliggende forslag betegner den helt ideelle eller endelige form for en slik trygd, s\u00e5 kan en med rette si at det er en begynnelse som faller helt inn i rammen av det store sosiale lovverk som v\u00e5rt land i de senere \u00e5r har f\u00e5tt. Samtidig kan en si at med inf\u00f8relsen av denne trygden kan vi ta en pust i bakken n\u00e5r det gjelder de store sosiale l\u00f8ft, og vie de n\u00e6rmeste \u00e5r fremover til detaljutbedring og gjennempr\u00f8vning av det som nu er innf\u00f8rt. Om arbeidsledighetstrygden nu skulle forbli ul\u00f8st, s\u00e5 ville hele v\u00e5rt sosiale trygdeverk forbli skjevt. En hj\u00f8rnesten i byggverket ville manglet, og en utrygghetsfornemmelse ville blitt fortsatt best\u00e5ende for tusener av samfundsmedlemmer i dette land. Enkelte har villet opkonstruere en motsetningsforhold mellem det \u00e5 skape nye arbeidsmuligheter for de arbeidsl\u00f8se og det \u00e5 skape \u00f8ket trygghet for dem som er i arbeid. Intet kan v\u00e6re mer feilaktig enn dette synspunkt. S\u00e5 meget mere som de der fortrinnsvis fremholder synspunktet, de borgerlige talere og aviser, ikke alltid har v\u00e6rt av de ivrigste hver gang det virkelig gjaldt \u00e5 gj\u00f8re noe for \u00e5 skape de nye arbeidsmulighetene. Der er ingen motsetning her. Det er ikke noen enten-eller. Det er et b\u00e5de-og. Men nettopp fordi det er et b\u00e5de-og, er det ikke mulig for staten \u00e5 ofre alle de midler som ville trenges hvis denne trygden skulle gjennomf\u00f8res uten deltagelse fra de trygdedes og fra bedriftenes side. Nettopp fordi vi m\u00e5 anspende v\u00e5re krefter p\u00e5 flere forskjelleige steder er det at der m\u00e5 forlanges bidrag til l\u00f8sningen av denne store sak ogs\u00e5 fra dem som i f\u00f8rste rekke f\u00e5r h\u00f8ste godene, nemlig de trygdede selv og bedriftslivet som alltid vil nyte store fordeler av dets arbeider- og funktion\u00e6rstab lever under stabile og trygge forhold som setter dem i stand til \u00e5 yde maksimum av innsats, ikke bare i et enkelt \u00f8ieblikk, men over et lengre tidsrum. \n\u00a0 \nIngen kan for alvor v\u00e5ge \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at v\u00e5rt bedriftsliv som helhet er blitt svekekt av den stadig \u00f8kende forbedring av levestandard hos dets hovedb\u00e6rer, nemlig den arbeidende befolkning. Det er vel tvert i mot slik at de veldige resultater som opn\u00e5es i moderne produktionsliv vilde v\u00e6re helt utenkelig med en arbeider- og funktion\u00e6rstab som levet under de primitive forhold som de tidligere tider b\u00f8d dem. \n\u00a0 \nDerfor er det at en m\u00e5 se arbeidsledighetstrygden som et ledd i den almindelige fremrykking civilisasjonen stadig gj\u00f8r. Den som ikke form\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re det, har heller ikke den evne til oversyn og framsyn som m\u00e5 kreves i v\u00e5r tid hos dem som skal lede samfundets almindelige utvikling. \n\u00a0 \nArbeidsl\u00f8shetstrygden vil omfatte om lag 544 tusen personer. Selv om det alts\u00e5 er visse grupper som det ennu dessverre ikke er lykkes \u00e5 f\u00e5 med, m\u00e5 en jo si at dette antall viser hvilken omfattende begynnelse som er gjort. Trygden vil gi st\u00f8nad til uforskyldt arbeidsl\u00f8shet i form av dagpenger med familiehjelp, hjelp til reise og flytning og fri syketrygd. Under omstendigheter kan den ydes i form av bidrag til yrkesopl\u00e6ring. En vil jo uten videre forst\u00e5 at nye tusener p\u00e5 denne m\u00e5ten i en vanskelig tid vil bli spart for den tunge gang til forsorgsvesenet. \n\u00a0 \nArbeiderregjeringen og v\u00e5rt partis sterke stilling i folket har sin \u00e5rsak i at de mange forslag og vedtak, store og sm\u00e5, vesentlige og mindre vesentlige, som er fattet i denne tid, allesammen er ledd i en helhetsplan og alle virker i samme retning. Det merkes i alt et m\u00e5lbevisst fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forankre folkets rettigheter og bedre dets k\u00e5r. Det er det sunde jevne arbeid og dets ut\u00f8vere av alle kategorier som s\u00f8kes st\u00f8ttet. Spekulasjon og hasard s\u00f8kes begrenset og enkeltmenns uberettigede forrettigheter s\u00f8kes fjernet. Her er det da at det sosialistiske og kapitalistiske syn st\u00f8ter sammen. Vi s\u00e5 det klart under behandlingen av forslagene til fondsloven p\u00e5 Stortinget i\u00e5r. V\u00e5rt parti hadde fremmet forslag som skulde begrense enkeltmenns rett til ubegrenset profitt av arbeidslivet. Samtidig skulde en opn\u00e5 at bedriftslivet blev ledet inn i former som skulde sikre samdundets og arbeidstagernes interesser p\u00e5 lang sikt, som i en viss grad vilde skj\u00e6re bort spekulasjon og trygge det jevne og sunde n\u00e6ringsliv. Storkapitalistene reiste et voldsomt rabalder, de slo p\u00e5 stortrommens og million\u00e6renes fagforening satte alle krefter til for \u00e5 hindre at forslagene blev vedtatt. Der blev ut\u00f8vet et veldig trykk p\u00e5 de folk i borgerlige kretser hvis samfundsf\u00f8lelse tross alt var s\u00e5pass sterk\u00a0at de var med p\u00e5 forslagene. Vi fikk en enest\u00e5ende demonstrasjon av storkapitalistenes virkelige innflytelse p\u00e5 de borgerlige partier som kan v\u00e6re god og merke sig til senere. \n\u00a0 \nNoe lignende skjedde da en skulde til \u00e5 behandle en forandring i trustloven. Det gjaldt ikke engang den gjennemgripende endring av loven som efter v\u00e5r mening er n\u00f8dvendig, men bare en enkelt paragraf som skulde sikre en mange \u00e5r gammel praksis i den offentlige kontroll, men som en h\u00f8iesterettsdom hadde satt i fare. I dette tilfellet tapte kapitalinteressene, men en f\u00e5r av slike episoder et godt billede av hvorledes de er p\u00e5 vakt for \u00e5 bevare sine forrettigheter. I virkeligheten er hver eneste slik demonstrasjon et godt propagandamiddel for v\u00e5rt partis syn. Stadig nye masser av l\u00f8nnstagere av alle slag f\u00e5r \u00f8inene op for at det er s\u00e5 langt fra at de borgelige partier og deres presse varetar det egentlige folks interesser, men misbrukes p\u00e5 det groveste til \u00e5 fremme s\u00e6rfordeler for et bitte litet mindretall av pengefolk og forretningsmatadorer. \n\u00a0 \nDet er denne \u00f8kningen opv\u00e5knen som ogs\u00e5 er bakgrunnen for v\u00e5re organisasjoners mektige vekst. Det norske Arbeidersparti \u00f8kte siste \u00e5r med 17,500 nye medlemmer. Partiet er nu oppe i 160 tusen medlemmer, det dobbelte av det antall partiet tellet i 1930. Vi har nu 3487 foreninger i bygd og by og bare i 22 av landets 747 kommuner er det ikke dannet organisasjoner i tilslutning til v\u00e5rt parti. \n\u00a0 \nVi s\u00e5 det samme billede ved de to siste valg. Tallene for kommunevalget foreligger nu og viser at Det norske Arbeiderparti gikk frem med 679 nye mandater, slik at vi nu har 5776 representanter i kommunestyrene. VI fikk mere enn halvparten av representantene i 173 kommuner og halvparten i 64. Det er valgt arbeiderordf\u00f8rere i 242 kommuner. Partiet fikk over 522 tusen stemmer eller 43,39 pst. av alle avgitte stemmer. \n\u00a0 \nSlike tall taler. De betyr at et tillitsvotum til den politikk partiet har f\u00f8rt og fortsatt vil f\u00f8re, og de gir l\u00f8fter for fremtiden som vi alle har grunn til \u00e5 v\u00e6re tilfreds med. \n\u00a0 \nMen disse resultater er ikke kommet av sig selv. Bak dem ligger tuseners av unevnte partifellers og kammeraters slit og offervilje. Bak dem ligger hele utviklingslinjen fra veteranenes pionerarbeid til de utallige tillitsmenns dyktige og m\u00e5lbevisste arbeid i v\u00e5re dagers mange offentlige og organisatoriske hverv. Den idealisme og offervilje som skjuler sig bak dette arbeid lar sig ikke m\u00e5le i tall. Og dog er det det som har drevet verket, det som har skapt resultatene. \n\u00a0 \nV\u00e5r bevegelse er blitt stor og mektig. Den g\u00e5r fra erobring til erobring. Men er en ting vi aldri m\u00e5 glemme: De utvendige resultater er bare den ene siden av saken. De er bare m\u00e5l for den indre kraft som til enhver tid er tilstede i bevegelsen. Og denne indre kraften er den personlige offervilje og seierstro som finnes hos hver enkelt medlem, den idealisme og det p\u00e5gangsmot som hver enkelt kampfelle er i besiddelse av. Derfor m\u00e5 parolen for enhver av oss v\u00e6re den: Aldri hvile, aldri sl\u00e5 oss til ro med opn\u00e5dde resultater. Alltid p\u00e5ny frem til slag, alltid p\u00e5 vakt om folkets interesser og for folkets fremtid. \n\u00a0 \nDerfor er det at vi som den eneste bevegelse i v\u00e5rt land med sannhet om og om igjen kan reise v\u00e5rt gamle slagord:\n\nNORGE FOR FOLKET\\!\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f491711-1158-4916-a7d9-e212e44239ee"}
+{"url": "http://docplayer.me/2800630-Evalueringsrapport-ovelse-lierasen-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:48Z", "text": "\n\n\n\n3 \u00d8vingsleder Plan- og styringsgruppe Scenariogruppe Spillstab Rollespillgruppe Mediegruppe HMS Evaluering Logistikk Hendelser Kontrollere Media Presse Bes\u00f8kende Dreiebok Andre Info Observat\u00f8r Hensikten med den relativt lange planleggingsfasen var \u00e5 sikre bred involvering og forankring p\u00e5 alle niv\u00e5er hos alle akt\u00f8rene. I erkjennelsen av at dette ville bli en ressurskrevende \u00f8velse, var det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha tid til \u00e5 innpasse \u00f8velsen i ordin\u00e6re budsjettprosesser. Planleggingsprosessen var ogs\u00e5 en sv\u00e6rt nyttig l\u00e6ringsprosess hvor det ble utvekslet faglig informasjon og dr\u00f8ftet problemstillinger i og mellom de ulike akt\u00f8rene. P\u00e5 bakgrunn av dette ble det foretatt l\u00f8pende endringer i planverk og rutiner hos flere akt\u00f8rer, samt at beredskap ble satt p\u00e5 dagsorden. Som et eksempel kan nevnes at det kanskje viktigste for den nylig omorganiserte sykehusdelen av Vestre Viken HF skjedde f\u00f8r fullskala\u00f8velsen (etablering av felles strategisk lederniv\u00e5, utarbeidelse av planverk/tiltakskort for strategisk ledelse, etablering av nytt taktisk lederniv\u00e5 p\u00e5 de fire sykehusene, oppdatering av innkallingslister m.v.). Planspill (fase 1) Under planspillet (table top) var representanter for samtlige akt\u00f8rer til stede. Det ble det holdt noen faglige foredrag f\u00f8r dreieboken ble gjennomg\u00e5tt med hovedvekt p\u00e5 redningstjenestens formalgrunnlag, der Staten ved den organiserte redningstjenesten er er p\u00e5lagt samordning, og der offentlige instanser som har ansvar for sine respektive lovp\u00e5lagte funksjoner i stor grad er avhengig av andre samfunnssektorer for \u00e5 kunne utf\u00f8re egne oppgaver. Videre vektla man redningstjenestens hovedfunksjon dvs hvordan de ulike instansene kan bidra til st\u00f8rst mulig overlevelse med minst mulig skade. De ulike akt\u00f8rene beskrev egne handlinger, interne rutiner, tilgjengelige ressurser, forventninger til samvirke m.v. sett i forhold til det valgte scenarioet. Ut fra det som kom frem, ble det laget en tidslinje som hele tiden ble holdt opp mot d\u00f8dskurven og akt\u00f8rene ble utfordret p\u00e5 hensiktsmessigheten av \u00e5 bruke daglige rutiner ved ekstraordin\u00e6re hendelser kontra situasjonsbetinget fleksibilitet. P\u00e5 tross av at vi hadde fanget opp mange forhold underveis i planleggingsprosessen, viste planspillet helt klart sin berettigelse. I l\u00f8pet av dagen ble det registrert uklarheter i prosedyrer, usikkerhet og uenighet om disponering av ressurser b\u00e5de internt og mellom ulike akt\u00f8rer forhold som n\u00e5 kunne rettes f\u00f8r fullskala\u00f8velsen. Fullskala\u00f8velse (fase 2) \u00d8velse Lier\u00e5sen ble gjennomf\u00f8rt l\u00f8rdag 16.oktober 2010 med skadested inne i den 11,7 km lange Lier\u00e5stunnelen mellom Drammen og Asker. Scenario for \u00f8velsen var avsporing med p\u00e5f\u00f8lgende sammenst\u00f8t mellom NSB lokaltog og Flytoget ca 1/3 inne i tunnelen fra Lier stasjon. Hensikten med fullskala\u00f8velsen var \u00e5 \u00f8ve alle involverte etater/akt\u00f8rer i hvordan man i praksis h\u00e5ndterer en alvorlig (tog)ulykke og derigjennom styrke kriseh\u00e5ndteringskompetansen og kontrollere/forbedre planverket for en slik hendelse som i prinsippet gjelder alle alvorlige ulykker som skjer p\u00e5 steder med begrenset/vanskelig tilgjengelighet. Fullskala\u00f8velsen ga ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 se i hvilken grad handlinger, rutiner og tiltak samsvarte med det som var kommet frem i forberedelser og under planspillet. Evaluering (fase 3) \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 3\n\n\n\n4 F\u00f8rste evalueringsm\u00f8te ble gjennomf\u00f8rt torsdag 21.oktober 2010 med representanter for alle hovedakt\u00f8rene til stede. Hensikten var \u00e5 gi en f\u00f8rste tilbakemelding etter fullskala\u00f8velsen og gi anledning til \u00e5 dr\u00f8fte problemstillinger av betydning for flere. Det ble bl.a. opplyst at b\u00e5de helsevesenet (AMK) og Jernbaneverket hadde avdekket avvik som hadde medf\u00f8rt at umiddelbare tiltak var iverksatt. Selve evalueringsprosessen er n\u00e6rmere omtalt som eget punkt nedenfor. Etterarbeid (fase 4) Etterarbeidet best\u00e5r i n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging av de erfaringer og refleksjoner som en eller flere av akt\u00f8rene har gjort seg gjennom fasene i prosessen. Etterarbeidet kan v\u00e6re endring av planverk og rutiner, nye \u00f8velser b\u00e5de internt og sammen med andre, fagseminarer e.a. Bl.a. har SBPD sammen med Fylkesmannen og Sivilforsvaret tatt initiativ til \u00e5 lage en mal for etablering og drift av evakueringssenter. Hva har vi l\u00e6rt av \u00d8velse Lier\u00e5sen? Ut fra innkomne observat\u00f8rrapporter og akt\u00f8renes egne tilbakemeldinger senest i forbindelse med presentasjoner p\u00e5 SAM\u00d8V s redningsfaglige samling 10.februar 2011 kan vi trekke ut f\u00f8lgende hovederfaringer etter \u00f8velsen (se ogs\u00e5 vedlagte sammendrag av evalueringsrapportene): Jernbaneverket Jernbaneverket (JBV) har gjort en rekke viktige erfaringer under forberedelsene og i fullskala\u00f8velsen. Bl.a. m\u00e5 man vurdere om det er hensiktsmessig at det er faste rutiner for sporvalg ( alle tog i samme retning p\u00e5 samme spor ) for innkj\u00f8ring av redningsressurser (Argo, redningstog) selv om situasjonen tilsier at alternativt sporvalg vil v\u00e6re mer hensiktsmessig, sikre raskere fremf\u00f8ring av redningsressurser og derved bidra til st\u00f8rre overlevelse. Videre konstaterte man at det var mangelfull oppl\u00e6ring av operat\u00f8rene p\u00e5 Elkraft og her ble det iverksatt \u00f8yeblikkelige tiltak. Dialogen mellom brannvesenet og togledersentralen (TLS) og mellom de to involverte TLS-ene var ikke tilfredsstillende. Meldingene som kom fra TLS-en/-ene var uklare, delvis motstridende og det ble brukt et fagspr\u00e5k som var ukjent for brannvesenet. Brannvesenets innsatsleder brukte derfor mesteparten av tiden frem til skadestedet p\u00e5 \u00e5 snakke med TLS og fikk lite tid til \u00e5 planlegge ankomst til skadestedet/tunnel\u00e5pningen. JBV hadde problemer med et av de viktige telefonnnumrene ikke var kontaktbar (defekt telefonapparat) i begynnelsen av \u00f8velsen. Dette var en avgj\u00f8rende faktor for at enkelte etater ikke fikk svar. Telefonen ble byttet ut dagen etter. Redningsinnsats p\u00e5 og ved jernbanelinjer har store sikkerhetsmessige utfordringer bl.a. i forhold til jording. \u00d8velsen viste at det tar altfor lang tid \u00e5 f\u00e5 jording utf\u00f8rt, og det er behov for endringer i sentrale forskrifter dersom man skal f\u00e5 prosedyrer som korter ned p\u00e5 denne tiden. If\u00f8lge JBV b\u00f8r man utarbeide rutiner som gj\u00f8r det mulig \u00e5 jorde p\u00e5 maksimalt 10 minutter. JBV vil ogs\u00e5 vurdere \u00e5 tildele brannvesenet annet jordingsutstyr slik at man kan trafikkere sporet med redningstog/argo uten \u00e5 komme i konflikt med jordingsutstyret. JBV finner at samspillet med redningsetatene er uhyre viktig, og det er tatt initiativ til oppf\u00f8lging (m\u00f8te med brannvesenet og politiet). NSB NSB opplevde \u00f8velsen som nyttig og relevant. Togpersonalet forestod ledelsen i deres del av skadeomr\u00e5det inntil eksterne redningsressurser kom frem. Det ble under \u00f8velsen forutsatt at togpersonalet var uskadede. Virksomheten fikk \u00f8vd alle tre niv\u00e5er i egen kriseorganisasjon (inkludert konsernledelsen). Man ville f\u00e5tt enda bedre utbytte av \u00f8velsen spesielt p\u00e5 konsernniv\u00e5 dersom trykket fra media og p\u00e5r\u00f8rende hadde v\u00e6rt st\u00f8rre (dvs mer p\u00e5 niv\u00e5 med det som en slik hendelse ville medf\u00f8rt i et reelt tilfelle). Flytoget Flytoget fikk \u00f8vd p\u00e5 hvordan det er n\u00e5r man er sv\u00e6rt lenge alene p\u00e5 et skadested f\u00f8r redningspersonell ankommer og fikk sett at interne rutiner fungerte i toget. \u00d8velsen har videre synliggjort viktigheten av samspill innen jernbanefamilien ikke minst i forhold til informasjonstiltak og h\u00e5ndtering av evakuerte og p\u00e5r\u00f8rende. Det er utenkelig at Flytoget og NSB vil kunne unnlate \u00e5 etablere informasjons- og publikumstjeneste i en slik \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 4\n\n Etterarbeidet best\u00e5r i n\u00f8dvendig oppf\u00f8lging av de erfaringer og refleksjoner som en eller flere av akt\u00f8rene har gjort seg gjennom fasene i prosessen.\")\n\n5 situasjon. En utfordring blir da samordning av den informasjon som gis ut b\u00e5de fra jernbanefamilien og fra offentlige myndigheter. Det ble p\u00e5vist feil i varslingslister og rutiner, og det er behov for at regelmessige varslings\u00f8velser. Flytoget vil ogs\u00e5 etablere en rutine for \u00e5 sende mer fagpersonell/r\u00e5dgivere til skadested hvor innsats skjer fra to sider (to innsatsledelser). Flytoget etterlyser bedre rutiner fra redningsetatene ved ankomst til skadested hvor det allerede er etablert en form for skadestedsledelse (togpersonalet) og \u00f8nsker at det blir gitt gjensidig oppl\u00e6ring for \u00e5 sikre en felles forst\u00e5else av roller og ansvar. Flytoget ser at kommunene har en sentral rolle bl.a. i forhold til evakuerte og p\u00e5r\u00f8rende, men at dette blir ivaretatt p\u00e5 ulike m\u00e5ter i de ulike kommunene. Flytoget vil derfor gjennomf\u00f8re m\u00f8ter med samtlige kommuner mellom Gardermoen og Drammen for gjensidig informasjon og implementering i planverk. Brannvesenet Drammensregionens brannvesen IKS (DRBV) oppgir at \u00f8velsen har v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttig for alle som deltok. Man etterlyser hyppigere \u00f8velser b\u00e5de planspill i LRS og fysiske \u00f8velser. DRBV har allerede montert kontaktledning ( kj\u00f8reledning ) p\u00e5 Drammen brannstasjon slik at man n\u00e5 kan \u00f8ve langt hyppigere p\u00e5 jordingsprosedyrene. \u00d8velsen har vist behovet for \u00e5 bli bedre p\u00e5 samhandling, f\u00e5 bedre kjennskap til hverandres planverk og for \u00e5 utvikle felles spr\u00e5k og begrepsbruk. Samhandlingen i innsatsleders KO (ILKO) var ikke optimal og det etterlyses kurs og oppl\u00e6ring for innsatsledere (IL) og fagledere ogs\u00e5 fagledere/r\u00e5dgivere fra etater utenfor n\u00f8detatene for \u00e5 sikre bedre rolleforst\u00e5else og koordinering. Brannvesenets innsatsleder brukte, som nevnt, mesteparten av tiden frem til skadestedet p\u00e5 \u00e5 snakke med TLS og fikk lite tid til \u00e5 planlegge ankomst til skadestedet/tunnel\u00e5pningen. I tillegg viste det seg at forutsetningene som var blitt opplyst p\u00e5 tabletop-\u00f8velsen bl.a. n\u00e5r det galt jordingsprosedyrer og plassering av jordingsutstyr ikke stemte med de faktiske forhold. Samspillet med JBV er viktig og man ser frem til oppf\u00f8lging av dette i m\u00f8ter mellom brannvesen, politi og JBV. Brannvesenets kommunikasjonsutstyr fungerte ikke optimalt, men N\u00f8dnett som er under implementering - fungerte meget bra. 110-sentralen Vestviken 110-sentral etterlyser klarere rutiner for kontakt mellom brannvesen og togledersentralen (TLS). I hht det planverket 110-sentralen har, skal denne kontakten g\u00e5 via 110, mens TLSs rutiner tilsier at det skal v\u00e6re direktekontakt mellom TLS og brannvesenets innsatsleder. Politiet B\u00e5de S\u00f8ndre Buskerud Politidistrikt (SBPD) og Asker og B\u00e6rum Politidistrikt (ABPD) var involvert i \u00f8velsen og det ble opprettet to innsatsleder-ko (ILKO); ett i Asker og ett i Lier. SBPD etablerte sitt ILKO p\u00e5 Lier stasjon. ABPD etablerte ILKO p\u00e5 Asker stasjon og iht sitt planverk et evakuerte- og p\u00e5r\u00f8rendesenter (EPS) p\u00e5 Thon Hotell, Sandvika for de som kom ut p\u00e5 Askersiden. Hovedtyngden av innsatsen skjedde fra Liersiden og naturlig nok ble SBPD mest involvert. SBPD satte politistab (P-stab) i tilknytning til de samlokaliserte 110-, 112- og 113-sentralene (SAMLOK) p\u00e5 toppen av politihuset i Drammen. \u00d8velsen ble ogs\u00e5 en mulighet for \u00e5 teste ut de synergieffekter man f\u00e5r av SAMLOK i en s\u00e5 stor hendelse. Ganske raskt ble det opprettet kontakt mellom de tre varslingssentralene og man samr\u00e5dde f\u00f8r tiltak ble iverksatt. Varslingsrutinene ble fulgt, men kan ikke sies \u00e5 ha blitt reelt pr\u00f8vet noe som er en ulempe n\u00e5r tid og sted for \u00f8velsen er kjent for alle akt\u00f8rer p\u00e5 forh\u00e5nd. Ogs\u00e5 her ble det observert at varslingslister ikke var \u00e0 jour. Det blir ogs\u00e5 stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til om de varslingstidene som de enkelte oppga under planspillet var riktige dvs ga et realistisk bilde ift en reell hendelse. Erfaringen viste at innsatsleder (IL) har behov for tett oppf\u00f8lging fra og kontakt med politistabens operasjonsseksjon (P-3) samtidig som innsatsledelsen krever s\u00e5 mye at det er vanskelig \u00e5 rekke alt. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 dette, har \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 5\n\n og \u00f8nsker at det blir gitt gjensidig\")\n\n6 SBPD i ettertid bestemt at det skal opprettes en funksjon som fremskutt P-3 som kan bist\u00e5 IL med kontakt til og fra P-staben. ILKO Lier fungerte ikke optimalt og kommunikasjonen mellom IL og de ulike faglederne kunne v\u00e6rt bedre. Noe av dette skyldes at ikke alle fagledere var like trygge p\u00e5 sin oppgave, rolle og ansvar, noe som indikerer behov for oppl\u00e6ring og mer samtrening spesielt for de som ikke til daglig er involvert i operativ (rednings)-tjeneste. Enkelte valg som tilsynelatende kan oppfattes som etatsspesifikke, kan ha betydelige konsekvenser for andre fagfelt/samfunnssektorer. Dette understreker betydningen av at faglederne er samlet i ILKO, Videre viser det viktigheten av at faglederne sammen avklarer konsekvenser av alternative muligheter. Det setter krav til fagledernes kompetanse og erfaring og det setter krav til IL for \u00e5 f\u00e5 frem felles vurdering av gevinst i forhold til risiko. Med redningsinnsats fra to ulike steder og to ILKO (knyttet til to ulike politidistrikter/lrs) ser man behov for dublering av fagledere, r\u00e5dgivere, liaisons fra bl.a. jernbanefamilien. ILKO Lier ble i utgangspunktet plassert utend\u00f8rs noe som ikke er optimalt med tanke p\u00e5 arbeidsro, lys, varme, kommunikasjon m.v. Etter hvert flyttet ILKO inn i Sivilforsvarets telt, noe som ga helt andre muligheter. N\u00f8dnett som er tatt i bruk i SBPD, virket meget bra. Man hadde krystallklar kommunikasjon inn i tunnelen s\u00e5 vel som til P-stab/LRS. Lokal redningssentral (LRS) kollektiv redningsledelse (KL) Den kollektive redningsledelsen i SBPD ble kalt inn og samlet p\u00e5 politihuset. Pga plassmangel ble KL plassert i en annen etasje enn politistaben og dette medf\u00f8rte at det til tider var problemer med informasjonsflyten mellom P-stab og KL. Dette vil bli rettet opp ved at man fors\u00f8ker \u00e5 etablere KL i umiddelbar n\u00e6rhet av P-staben alternativt ved at man tilf\u00f8rer en polititjenestemann til KL med oppgave \u00e5 serve datasystemene slik at KL har tilgang til oppdatert situasjonsbilde og logg. Evakuerte- og p\u00e5r\u00f8rendesenter (EPS) EPS ble i samsvar med planverk for de to politidistriktene opprettet ved hhv Lierbyen skole og Thon Hotell Sandvika. EPS Lierbyen ble opprettet og driftet av Lier kommune p\u00e5 oppdrag fra SBPD. EPS Sandvika ble opprettet av ABPD i samarbeid med Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt. EPS Lierbyen fungerte rimelig greit, men man hadde undervurdert behovet for personell til drift bl.a. til vakthold og sikring. Det var ogs\u00e5 noe usikkerhet omkring kommunens formelle autoritet og det er et behov for \u00e5 ha bistand fra uniformert personell (politi, sivilforsvar, R\u00f8de Kors) som kan opptre med synlig autoritet. De evakuerte ble registrert i Politiets datasystem (DIR) ved ankomst EPS, men selve registreringen gikk for sent. Selv om den formelle registreringen skjer i elektronisk i DIR, er det behov for et enkelt, manuelt system til en f\u00f8rste registrering ved ankomst til EPS. Registrering i DIR betinger ogs\u00e5 mer uforstyrret milj\u00f8 enn det som er mulig \u00e5 f\u00e5 til i umiddelbar n\u00e6rhet av k\u00f8en. Disse utfordringene vil bli fulgt opp av Fylkesmannen i samarbeid med SBPD og Sivilforsvaret. Helsetjeneste Fra flere av akt\u00f8rene p\u00e5 helsesiden er det p\u00e5pekt uklarheter mht roller og ansvar for helsetjenesten p\u00e5 skadestedet. I utgangspunktet er det prim\u00e6rhelsetjenesten som har ansvar for medisinsk akuttberedskap i sin kommune. Hadde dette v\u00e6rt en reell ulykke, ville det etter de opplysninger som er gitt, blitt rykket ut med anestesileger fra sykehuset og om mulig fra Luftambulansen, samt traumeteam. Forholdet mellom legevaktlegen og ressursene fra sykehuset b\u00f8r avklares herunder om det er mest hensiktsmessig \u00e5 bruke spesialiserte behandlende ressurser, med h\u00f8yere medisinsk kompetanse enn det legevaktlegen kan forventes \u00e5 ha, som Fagleder Helse. Et n\u00e6rt og avklart samarbeid med kjent ansvars- og rollefordeling mellom fagleder helse og annet medisinsk personell er uansett viktig og n\u00f8dvendig. Akuttmedisinsk kommuniksasjonssentral (AMK/113) I et reelt tilfelle ville ambulansedekningen ha v\u00e6rt meget god. Etter en utsjekk fra AMK er det trolig at over 30 ambulanser, luftambulanse og redningshelikopter ville kunne v\u00e6rt p\u00e5 plass ved tunnelen i l\u00f8pet av en time. Av \u00f8vingstekniske (\u00f8konomiske) grunner kunne bare et begrenset antall ambulanser med ambulansepersonell delta i \u00f8velsen, men dette ble l\u00f8st ved at ambulanser fra R\u00f8de Kors og Norsk Folkehjelp deltok med personell som spilte offentlig helsepersonell. \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 6\n\n-tjeneste. Enkelte valg som tilsynelatende kan oppfattes som etatsspesifikke, kan ha betydelige konsekvenser for andre fagfelt/samfunnssektorer.\")\n\n7 Kommunikasjonen mellom AMK/113 og operativ leder helse (OLH), sykehusets kriseledelse/stab og helseforetakets strategiske ledelse var ikke optimal. AMK etterlyser derfor en felles beredskapsweb i hele helseforetaket for \u00e5 sikre kommunikasjon, informasjonsutveksling og et felles situasjonsbilde. Ambulansetjenesten Ved ankomst til tunnelen opplevde ambulansetjenesten \u00e5 ha god tid et paradoks i forhold til at det inne i tunnelen var et antall skadde i behov av \u00f8yeblikkelig hjelp. \u00c5rsaken til dette var at det tok sv\u00e6rt lang tid \u00e5 f\u00e5 jordet kontaktledningen ( kj\u00f8reledningen ) samt det rutinemessige og uhensiktsmessige valget av spor for innkj\u00f8ring av redningsressurser med Argo. Sambandsmessig ble \u00f8velsen en utfordring fordi helsenettet var tiln\u00e6rmet ubrukelig. I tillegg til ordin\u00e6rt d\u00e5rlig dekning i tunnelen, hadde man ogs\u00e5 utenfor tunnelen store problemer med interferens fra st\u00f8mnettet. N\u00f8dnett virket imidlertid meget bra, og disse problemene vil bli l\u00f8st ved den p\u00e5g\u00e5ende overgangen til N\u00f8dnett. Ambulansepersonellets arbeid p\u00e5 skadestedet fungerte godt noe som bl.a. skyldtes at personellet nylig hadde gjennomf\u00f8rt Tverrfaglig akuttmedisinsk samarbeidskurs (TAS-3). P\u00e5 nytt ble man p\u00e5minnet om behovet for (nye) skadelapper, og oppfordrer sterkt til at rette vedkommende f\u00e5r dette p\u00e5 plass s\u00e5 fort som mulig. Helseforetaket (Vestre Viken HF) For helseforetaket var dette en betimelig \u00f8velse. Foretaket er nettopp omorganisert og \u00f8velsen tilskyndet arbeidet med beredskapsplaner herunder de ulike kriseh\u00e5ndteringsniv\u00e5enes roller. Kommunikasjonen mellom operativt og strategisk niv\u00e5 var ikke tilfredsstillende og det samme gjaldt kommunikasjonen til andre akt\u00f8rer. Helseforetaket \u00f8nsker seg en plassering sammen med de andre etatene p\u00e5 politihuset, noe som ikke er mulig av plassmessige \u00e5rsaker. L\u00f8sningen m\u00e5 derfor bli web-basert. Videre b\u00f8r nevnes at Politihuset (med de tre n\u00f8dsentralene og LRS/KL), fylkesmannens kontorer og helseforetakets kontorer ligger ved siden av hverandre, noe som gj\u00f8r at alt ligger vel til rette for direkte kontakt og m\u00f8ter. Av \u00f8vingstekniske (\u00f8konomiske) \u00e5rsaker ble det ikke sendt leger/sykepleierer med akutt-/katastrofemedisinsk kompetanse til skadeomr\u00e5det. Legevakta Drammensregionen IKS Kommunen skal s\u00f8rge for n\u00f8dvendig helsehjelp til alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen dvs ogs\u00e5 til de som grunnet en ulykkessituasjon befinner seg der. Den interkommunale legevakten dekker bl.a. Lier og har derfor oppgaver p\u00e5 vegne av Lier kommune. Legevakten stilte med Fagleder Helse p\u00e5 skadestedet og forberedte mottak av (lettere) skadede som ikke trengte \u00e5 bli sendt til sykehus. Erfaringene fra \u00f8velsen er at legevakta ble sent aktivisert/varslet. Man opplevde uklare linjer og usikkerhet knyttet til legevaktlegens ansvar og rolle i forhold til ambulansetjenesten og sykehuset. Legevakta etterlyser kurs og oppl\u00e6ring spesielt knyttet til funksjoner p\u00e5 skadestedet (fagleder, operativ leder, tjenesten p\u00e5 selve skadestedet og p\u00e5 samleplass m.v.). Den interkommunale legevakten er p\u00e5 vegne av kommunene ogs\u00e5 p\u00e5lagt \u00e5 varsle egne ressurser samt kriseledelsen i aktuelle kommuner. Lier kommune Lier som var den kommunen som ble mest involvert i \u00f8velsen, etablerte evakuerte- og p\u00e5r\u00f8rendesenter (EPS) og storparten av de lettere skadede og uskadede ble f\u00f8rt til kommunens evakuertesenter som var etablert p\u00e5 Lierbyen skole. P\u00e5r\u00f8rendesenter var etablert avskilt fra dette i en n\u00e6rliggende bygning (for utfyllende opplysninger se eget punkt om EPS ovenfor). Lier kommune erfarte behovet for bedre samvirke mellom kommunens kriseledelse, krisestab og informasjonstjeneste bl.a. hadde man noen problemer med rolleforst\u00e5else p\u00e5 strategisk niv\u00e5. Det nye krisest\u00f8tteverkt\u00f8yet (Crisis & Issues Management - CIM) ble opplevd som et enkelt og godt verkt\u00f8y, men det stilles sp\u00f8rsm\u00e5l til kompabilitet og samspill med andre etaters krisest\u00f8tteverkt\u00f8y. Det er ogs\u00e5 meget viktig at oppdrag som gis til og innad i kommunen, er presist formulert. Samarbeidet som ble etablert i forkant av \u00f8velsen var meget verdifullt spesielt kan nevnes den rolle de frivillige (R\u00f8de Kors og Sanitetskvinnene) har f\u00e5tt som bistandsressurser ved EPS. \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 7\n\n samt det rutinemessige og uhensiktsmessige valget av spor for innkj\u00f8ring av redningsressurser med Argo.\")\n\n8 Lier kommune har satt opp fremdriftsplan og satt tidsfrister for oppf\u00f8lging av de forbedringspunkter man fant under \u00f8velsen. Fylkesmannen i Buskerud I tillegg til Lier deltok kommunene R\u00f8yken, Drammen og \u00d8vre Eiker i \u00f8velsen. \u00d8velsesscenariet ble brukt som utgangspunkt for planspill for kommunenes kriseledelse i tillegg til at man var forberedt p\u00e5 \u00e5 bist\u00e5 Lier kommune som ble sterkest involvert under innsatsen. Fylkesmannen iverksatte rapportering og samordnet kommunenes deltakelse i \u00f8velsen. Fylkesmannen var ogs\u00e5 responscelle for kommunene. Rapporteringsrutinene fungerte godt, og kriseh\u00e5ndteringsverkt\u00f8yet (CIM) \u00e5pner for helt nye muligheter for oversikt og felles situasjonsbilde/-forst\u00e5else. Fylkesmannens infomedarbeider hadde hovedansvaret for mediaspillet og ledet arbeidet med de tre nettavisene som ble etablert under \u00f8velsen. Fylkesmannen har merket seg de erfaringer som er gjort med hensyn til EPS, og vil sammen med SBPD og Sivilforsvaret ta initiativ til \u00e5 utarbeide en felles mal/veileder for etablering og drift av EPS. Det kan her vises til helsedirektoratets Rettleiar om helse- og sosial beredskap i kommunane med tilh\u00f8rende planmaler (kfr ). Statens str\u00e5levern Et av \u00f8vingsmomentene i \u00f8velsen var \u00e5 se hvordan redningsapparatet ville h\u00e5ndtere melding om at en radioaktiv kilde hadde v\u00e6rt med det forulykkede toget. Momentet ble forsvarlig h\u00e5ndtert rent sikkerhetsmessig, men det ble avdekket stor usikkerhet omkring varslingsrutinene i slike tilfeller. \u00d8vingstekniske forhold Mark\u00f8rer Mark\u00f8rene m\u00f8tte p\u00e5 Lierbyen skole hvor de ble sluset gjennom registrering og informasjon. De ble inndelt i kategorier, utstyrt med registreringskort og opplysninger om hvordan de skulle spille samt tildelt mat og drikke f\u00f8r transport til Lier og Asker stasjoner for deretter \u00e5 g\u00e5 om bord i togene. Det var p\u00e5meldt ca 250 mark\u00f8rer (togpassasjerer) og av disse m\u00f8tte ca 200. Selv om dette var et tistrekkelig antall for \u00e5 f\u00e5 \u00f8vd alle momenter, viser det betydningen av \u00e5 sikre at man f\u00e5r det antall man har planlagt for. Da mark\u00f8rene er frivillige, er det vanskelig \u00e5 ha full kontroll p\u00e5 dette, men det vil trolig hjelpe hvis man holder l\u00f8pende kontakt og sender p\u00e5minnelser via e-post eller sms til de som har meldt seg. Det ble lagt stor vekt p\u00e5 ivaretakelse av mark\u00f8rene b\u00e5de hva gjaldt sikkerhet og bekvemmelighet. Bl.a. fikk ingen under 12 \u00e5r delta og umyndige fikk ikke delta alene. Bekvemmelighet viste seg \u00e5 bli en st\u00f8rre utfordring enn antatt, da \u00f8vingsledelsen fire dager f\u00f8r \u00f8velsen ble gjort oppmerksom p\u00e5 at det likevel ikke var toalettmuligheter i togene etter at str\u00f8mmen var tatt. Mark\u00f8rene leverte et imponerende spill over mange timer. Dessverre ble spillet etter ankomst EPS noe amputert da \u00f8velsen ble terminert samtidig som de siste mark\u00f8rene kom til EPS. Sikkerhet \u00d8velse i jernbanetunnel byr p\u00e5 store sikkerhetsmessige utfordringer spesielt er jordingsproblematikken en utfordring. Selv om de samme sikkerhetshensyn m\u00e5 tas i et reelt tilfelle, blir det ekstra viktig i en \u00f8velse hvor man forventes \u00e5 ha full kontroll p\u00e5 alt som skjer. Fra JBV forel\u00e5 en egen sikkerhetsinstruks som omfattet b\u00e5de rigging av \u00f8velsen, gjennomf\u00f8ringen og etterarbeidet. Det var vektlagt at n\u00f8dvendig sikkerhet ikke skulle hindre valg av l\u00f8sninger som eksempelvis valg av spor inn til ulykkesstedet. Som tidligere nevnt kunne bare et begrenset antall ambulanser/ambulansepersonell fra helseforetaket delta i \u00f8velsen, men dette ble l\u00f8st ved at ambulanser/personell fra R\u00f8de Kors og Norsk Folkehjelp spilte offentlig helseressurser. Dette var en fornuftig \u00f8vingsteknisk l\u00f8sning, men rent visuelt skapte det et inntrykk av at personell og materiell fra disse organisasjonene hadde en operativ rolle som de ikke ville f\u00e5tt i et reelt tilfelle. \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 8\n\n\n\n9 Spillemedia - mediemark\u00f8rer Fylkesmannens infomedarbeider hadde hovedansvaret for mediaspillet og ledet ca 40 mediamark\u00f8rer (studenter) under \u00f8velsen. Disse skulle dekke hendelsene p\u00e5 skadested, f\u00f8lge opp staber og ansvarshavende p\u00e5 lokalt og sentralt niv\u00e5. Medietrykket p\u00e5 lokale staber bl.a. politistaben ble til tider sv\u00e6rt stort, men man klarte ikke \u00e5 skape nok trykk p\u00e5 sentralt niv\u00e5. Dels ble antall henvendelser for f\u00e5, dels var man for lite p\u00e5g\u00e5ende og krevende i forhold til det som kan forventes av profesjonelle journalister i en reell situasjon. I en slik hendelse vil flere akt\u00f8rer har \u00f8nske om og legitim rett til \u00e5 etablere sitt eget informasjonsapparat. En utfordring blir da \u00e5 f\u00f8lge opp disse godt nok ikke bare for \u00e5 skape nok trykk, men like mye \u00e5 utfordre innholdet og samsvaret i den informasjon som blir gitt fra flere steder. Det ble etablert tre nettaviser under \u00f8velsen, og redaksjonen/-ene ble etablert i Statens hus. Selv om det i utgangspunktet var tenkt etablering av tre uavhengige redaksjoner, gjorde mangel p\u00e5 rettledere at det i praksis ble en redaksjon som h\u00e5ndterte alle tre nettavisene. Bruk av mediestudenter betinger aktiv deltakelse fra skolens side herunder at man stiller med tilstrekkelig antall rettledere under selve gjennomf\u00f8ringen. Erfaringene tilsier at man ved senere \u00f8velser m\u00e5 legge mer ressurser i mediespillet. Etablering av nettaviser m.v. er komplisert og krever bistand fra profesjonelle akt\u00f8rer b\u00e5de mht veiledning og oppbygging med de \u00f8konomiske konsekvenser dette kan f\u00e5 for fellesutgiftene i \u00f8velsen. Spillstaben Spillstaben var identisk med scenariegruppen og bestod av representanter fra alle hovedakt\u00f8rene samt fra Sivilforsvaret. Spillstaben ble etablert p\u00e5 Statens hus i Drammen. Spillstaben hadde gode arbeidsforhold, men burde hatt tilgang p\u00e5 to operat\u00f8rer med hver sin projektor og pc; som forholdt seg til hhv. dreieboka og til faktisk handling slik at man lettere kunne f\u00f8lge \u00f8velsen og bedre se mulige avvik mellom dreiebok og faktisk utvikling i \u00f8velsen. \u00d8konomi SAM\u00d8V Buskerud har som prinsipp at alle akt\u00f8rer i utgangspunktet b\u00e6rer sine egne utgifter og at det ikke er lov \u00e5 trekke seg fra en \u00f8velse hvis man f\u00f8rst har gitt tilsagn om deltakelse. Noen akt\u00f8rer (spesielt helseforetaket) signaliserte tidlig at \u00f8konomien bare tillot en meget begrenset deltakelse med de konsekvenser det ville f\u00e5 for samvirkepartnerne. Samtidig ble det klart at denne \u00f8velsen ville medf\u00f8re store fellesutgifter som man vanskelig kunne regne med \u00e5 dekke inn fra allerede stramme budsjetter. Et viktig kostnadsreduserende tiltak var \u00e5 legge \u00f8velsen til et tidspunkt da tunnelen (strekningen Asker-Drammen) var stengt for trafikk pga planlagt arbeid p\u00e5 linjen. Selv om dette reduserte felleskostnadene, medf\u00f8rte \u00f8velse p\u00e5 l\u00f8rdag ettermiddag/kveld p\u00e5 den andre siden betydelig \u00f8kte l\u00f8nns-/overtidskostnader for de involverte. Da det etter hvert ble klart at NSB, Flytoget og Jernbaneverket var villig til \u00e5 dekke utgifter knyttet til de involverte togene ble situasjonen mer h\u00e5ndterbar. I tillegg fikk vi inntil kr fra Rednings- og beredskapsavdelingen i Justisdepartementet og kr fra Statens Str\u00e5levern. Vi fikk derved et \u00f8vingsbudsjett som var tilstrekkelig om enn ikke romslig. I ettertid er det beregnet at de rene driftsutgiftene ble p\u00e5 ca kr i tillegg kommer alle skjulte kostnader knyttet til l\u00f8nn, overtid, reiser, m\u00f8ter m.v. Kommentarer til prosessen Erfaringene har vist at en s\u00e5pass stor, kompleks og ressurskrevende \u00f8velse betinger h\u00f8y grad av engasjement og forpliktelse (committment) fra de ulike akt\u00f8rene. For \u00e5 sikre dette, er det viktig at man helt fra prosessen starter s\u00f8rger for at man forankrer medvirkning p\u00e5 h\u00f8yt nok niv\u00e5 hos alle akt\u00f8rene. Likeledes er det viktig \u00e5 s\u00f8rge for at de som tas ut til \u00e5 representere sin virksomhet i planleggingsprosessen, har f\u00e5tt de n\u00f8dvendige fullmakter til \u00e5 si ja eller nei etter hvert som arbeidet skrider frem. For \u00e5 sikre kontinuitet i prosessen b\u00f8r det s\u00e5 langt mulig ikke v\u00e6re bytte av sentrale personer. Som tidligere nevnt, forutsetter deltakelse i en slik \u00f8velse at man tar \u00f8velsen inn i virksomhetens budsjettering, og dette understreker ytterligere behov for tidlig start, snarlig fastsettelse av hovedlinjene og en avgrensing av \u00f8velsens omfang. Vi har ogs\u00e5 erfart at det er viktig \u00e5 se p\u00e5 hele prosessen (alle 5 fasene) som en kontinuerlig l\u00e6ringsprosess. Det har blitt utvekslet faglig informasjon og dr\u00f8ftet problemstillinger i og mellom de ulike akt\u00f8rene som f\u00f8rte til l\u00f8pende endringer i planverk og rutiner hos flere akt\u00f8rer. Tilbakemeldingene fra akt\u00f8rene viser at beredskaps- \u00d8v Lier\u00e5sen 2010 evalueringsrapport (hoveddokument) Side 9\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c3c30141-6d2f-44eb-af2b-146f5c254893"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/12-aring-slatt-med-stokk-462089b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:34:09Z", "text": "# 12-\u00e5ring sl\u00e5tt med stokk\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:29\n\nPublisert: 20.mar.2005 19:53\n\n \nChristoffer Kristiansen (12) og en kamerat var p\u00e5 vei ned til Obs Stormarked for \u00e5 kj\u00f8pe rundstykker. Plutselig kom en mann syklende og slo 12-\u00e5ringen i ansiktet med en stokk.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Vi ble skremt og l\u00f8p over til Obs s\u00e5 fort vi kunne, forteller Christoffer til Romerikes Blad.- Mannen p\u00e5 sykkel kom etter, og det s\u00e5 som om han sto utenfor og ventet p\u00e5 oss. Vi hadde ikke spesielt stor lyst til \u00e5 g\u00e5 ut igjen og fikk ringt hjem om det som hadde skjedd, forteller han videre.P\u00e5 legevakten ble det konstatert at Christoffer hadde f\u00e5tt en kraftig smell og en hevelse over nesa, men at selve nesebeinet ikke var brukket. Forholdet ble anmeldt til politiet torsdag kveld, noen timer etter at det truende episoden inntraff.- Det virker som om mannen fulgte etter oss p\u00e5 sykkel ned Kjellergata. Plutselig kom han mellom oss bakfra, og det var da han slo med stokken. Mannen var mellom 60 og 70 \u00e5r og hadde hvitt h\u00e5r, sier skoleeleven.Politiet skal ha en viss peiling p\u00e5 hvem mannen er, if\u00f8lge Romerikes Blad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2a69bb8-0ea1-491e-b4bd-2b30aaf58622"}
+{"url": "http://vibekedesign.blogspot.co.uk/2014/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:37Z", "text": "## mandag 31. mars 2014\n\n### Gult- gj\u00f8r dagen GLAD \\!\n\n\n\nGULT er en farge som jeg har f\u00e5tt mere og mere sansen for...blir bare s\u00e5 glad av nettopp denne fargen...er det rart det er favoritt fargen blant barn :)) Enn\u00e5 har jeg til gode \u00e5 bruke det interi\u00f8ret... men g\u00e5r \u00e5 har planer om \u00e5 male b\u00e5de en stol og bringe inn tekstiler i herlige glad GULT. \n\n\n\n \n\n\nDet er g\u00f8y \u00e5 mixe farger som dette i gult ,gr\u00f8nt og lysebl\u00e5tt....mine v\u00e5rfarger det :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 N\u00e5 er dagen for \u00e5pningsdagen av min lille butikk ogs\u00e5 klar : \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 TORSDAG 10 APRIL .kl: 18- 20 \\! \n\n\u00c5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 det blir morro det :) Skal komme tilbake med mere info om nettopp denne kvelden, for her kommer det til \u00e5 skje mye spennende \\! Vi ses snart alle sammen \\! \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 mandag, mars 31, 2014 11 kommentarer \n\n## s\u00f8ndag 30. mars 2014\n\n### Mandag i bl\u00e5tt...\n\n\n\nVirkelig en nydelig v\u00e5r helg har vi hatt her n\u00e5,\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 s\u00e5 godt det kjennes p\u00e5 kroppen :) G\u00e5r inn i noen travle uker n\u00e5 f\u00f8r jeg \u00e5pner min lille butikk...Det begynner \u00e5 ta form og jeg er riktig s\u00e5 forn\u00f8yd:) \n\n\n\nJuhuuu\\! trodde f\u00f8rst disse nydelige tallerknene hadde g\u00e5tt dukken under flyttingen jeg...men neida det viste seg \u00e5 v\u00e6re en anne pose som det gikk galt med...s\u00e5 n\u00e5 har jeg de alikevel :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nHar lovet at jeg skulle gi dere noen bilder fra butikken....MEN hver gang vi er ute med et lass er ikke kamera i tanken...M\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 det til denne uken da...:) God ny uke alle sammen \\! \n \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 KLEMMER VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 s\u00f8ndag, mars 30, 2014 8 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 29. mars 2014\n\n### En etterlengtet skatt i huset\\!\n\n\n\nHar lenge g\u00e5tt \u00e5 \u00f8nsket meg en gammel kommode, og i g\u00e5r ble en gammel flott kommode v\u00e5r:) \nHadde store planer om \u00e5 male den , men s\u00e5 kom den i hus og vi var ikke i tvil...den skal f\u00e5 v\u00e6re slik den.Kommoden fant jeg p\u00e5 KNUTEPUNKTET her i Porsgrunn, en kjempe fin gjeng som holder til der, her har jeg v\u00e6rt heldig tildligere ogs\u00e5...:) \nPasset helt perfekt i hj\u00f8rnet ved siden av v\u00e5r gamle kakkelovn ogs\u00e5...s\u00e5 n\u00e5 ble den kroken komplett \\! \n \n\n\n\nDeilig \u00e5 ta frem gr\u00f8nne skatter igjen...kjenner jeg blir bare s\u00e5 glad n\u00e5r jeg f\u00e5r det i hus. \n\n\n\n \n\n\nTakk for alle oppmuntrende ord p\u00e5 g\u00e5rsdagens innlegg, det gjorde godt :) I dag skal jeg ut med enda mere skatter og kreativ p\u00e5 morgenkvisten har man ogs\u00e5 v\u00e6rt....nye malerier med sommerfugler i....GR\u00d8NT....(m\u00e5tte jo bare bli den fargen i dag....) er blitt produsert. Kjennes ganske s\u00e5 godt, for n\u00e5 vet jeg at jeg har noen gobiter av dette slaget ogs\u00e5 ....n\u00e5r butikken \u00e5pner:) \n \nHa en str\u00e5lende helg alle sammen \\! KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 l\u00f8rdag, mars 29, 2014 14 kommentarer \n\n Etiketter: gamle m\u00f8bler, Gamle skatter \n\n \n## fredag 28. mars 2014\n\n### Litt for store forventninger.....\n\n| |\n| :-------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| I den siste uken har jeg begynt \u00e5 kjenne p\u00e5 en helt spesiell f\u00f8lelse... |\n\n\n\nEn f\u00f8lelse jeg ikke er s\u00e5 kjent med egentlig...En forventningspress f\u00f8lelse\\! Jeg har gjort forskjellige ting de siste \u00e5rene som krevd mye av meg selv,men har p\u00e5 en m\u00e5te bare kastet meg ut i det.....N\u00e5 er det plutselig litt mere alvor f\u00f8ler jeg og kjenner jeg er litt bekymret for at jeg ikke skal innfri andres forventninger der ute...Jeg har erfaring med \u00e5 takle andres tilbakemeldinger b\u00e5de positivt og negativt.....men etter responsen jeg har opplevd i det siste f\u00f8ler jeg en enorm glede men ogs\u00e5 et klart forventningspress.... \n\n\n\nKanskje det bare er bra ogs\u00e5......Dette vekker\u00a0 muligens noe i meg som jeg ikke har kjent s\u00e5 mye p\u00e5 f\u00f8r heller. Noe jeg kan l\u00e6re av...:) \n\n\n\nJeg tror det er ganske normalt faktisk \u00e5 v\u00e6re innom en s\u00e5nn f\u00f8lelse, n\u00e5r man er midt oppi den prosessen jeg n\u00e5 er, s\u00e5 vi f\u00e5r bare jobbe oss igjennom denne fasen...... :) Tallerkenen over her skulle ogs\u00e5 selges i butikken..... hele seks stk....Men s\u00e5 gikk den embalasjen i tusen knas og finnes ikke mere desverre...Kun en terrin igjen ...uten lokk...ja,ja s\u00e5nn g\u00e5r det i all flyttinga.. \n\n\n\nIkke vanskelig \u00e5 se jeg er glad i hvitt med innslag av gammelt tre....blir ikke lei det jeg alts\u00e5:) Disse kurvene er kanskje noe av favoritt tingene mine her hjemme, fantastisk patina og m\u00e5 smile bare jeg ser p\u00e5 de:) Den st\u00f8rste er en slags reisekurv og navnet til eieren st\u00e5r med vakker h\u00e5ndskkrift oppp\u00e5 lokket, s\u00e5 den har nok v\u00e6rt med p\u00e5 mye morro:) \n\n\n\nButikken st\u00e5r litt p\u00e5 vent i noen dager n\u00e5,den er ikke ferdig pusset opp enn\u00e5...s\u00e5 ikke stort jeg kan gj\u00f8re der inne n\u00e5. \nNeste fredag har de nye varene kommet og DA tenker jeg det begynner \u00e5 ta form :) I mellomtiden er det NOK \u00e5 holde p\u00e5 med, ting skal lages og kj\u00f8pes inn...joda hei hvor det g\u00e5r alle sammen\\!\\! \nRiktig god helg alle sammen \\! KLEM VIBEKE \n \n \n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 fredag, mars 28, 2014 14 kommentarer \n\n Etiketter: Dr\u00f8mmen, hvitt, v\u00e5r \n## tirsdag 25. mars 2014\n\n### R\u00f8ff og t\u00f8ff men ogs\u00e5 vakker og yndig....\n\n \n\n\nJa akkurat som dette bildet over her.....Jeg er DEN stilen jeg :) Liker veldig godt den mixen hvor r\u00f8ff m\u00f8ter s\u00f8tt... Stolen er p\u00e5 plass i butikken og venter p\u00e5 den rette....:) Det som blir litt morsomt er jo at de som kj\u00f8per disse tingene f\u00e5r med en liten historie p\u00e5 veien...gjennom denne bloggen:) Gjenstandene er blitt brukt mye i bildene mine de siste to \u00e5rene. \n\n\n\n \n\n\n\n\nHvitt p\u00e5 hvitt er jo ogs\u00e5 en av mine favoritter men kan ikke ha det slik i hele huset...Har noen virkelig rustikke hj\u00f8rner som bryter det hele opp. \n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nI g\u00e5r dura symaskinen i butikken, det ble sydd linkapper...men hallo\\!\\!Lin er ikke lett \u00e5 sy p\u00e5 alts\u00e5 og dama fikk litt av en utfordring....MEN ga vi oss ? \u00c5h\\!Neida....linkapper skulle det bli og ja det ble sydd p\u00e5 \"Vibekevis\"...litt skjevt her og der men alts\u00e5 som jeg sier FULL AV SJARM :) Det holder for meg det\\! \n \nVi tar en titt inn om noen dager, da har det skjedd litt mere i min lille butikk \\! \nFortsatt str\u00e5lende uke alle sammen \\!KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 tirsdag, mars 25, 2014 7 kommentarer \n\n## mandag 24. mars 2014\n\n### Til salgs \\!\n\n\n\nDet er klart det blir rart \u00e5 kvitte seg med ting man har v\u00e6rt s\u00e5 glad i ...men jeg har n\u00e5 kommet til et punkt at jeg har altfor mye ting her hjemme som er klare for \u00e5 glede andre der ute....P\u00e5 bildet over her finnes mange skatter som skal for salg i butikken. \n\n\n\nGamle melkeflasker og andre sjarmerende flasker kan man n\u00e5 sikre seg,har gjennom \u00e5renes l\u00f8p f\u00e5tt en samling som jeg fint kan dele av.... \n\n\n\n \n\n\n\nM\u00f8bler skal ogs\u00e5 selges i denne omgang og denne gr\u00f8nne gyngestolen som har fulgt meg en stund er en av de... Fant den\u00a0 p\u00e5 loppis for noen \u00e5r siden og siden gang har den v\u00e6rt trehvit,lindegr\u00f8nn,r\u00f8d...og n\u00e5 tilbake til herlig gr\u00f8nn :) \n\n\n\nGammelt vakkert porselen og trekasser er ogs\u00e5 til salgs i butikken...noe dere VET jeg har mye av :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\n \n\n\nS\u00e5 f\u00f8rste bilde av meg i gang med \u00e5 dekorere mitt f\u00f8rste utstillingsvindu i butikken...og tenk s\u00e5 mange utstillinger det skal bli.:)....Alt skal deles med alle dere gode der ute...Makan til respons jeg opplevde p\u00e5 facebook p\u00e5 nettopp dette bildet i g\u00e5r, over 380 likte og en haug av de skj\u00f8nneste lykke\u00f8nskninger....Jeg ble heeelt satt ut:)Fantastisk at s\u00e5 mange er s\u00e5 st\u00f8ttende og fulle av begeistring over det jeg gj\u00f8r, er det rart man blir r\u00f8rt og ydmyk...Betyr enormt mye at man opplever dette. \n\n\n\nS\u00e5 f\u00e5r vi se om vi denne uken f\u00e5r til \u00e5 by p\u00e5 enda flere bilder innenfra butikken ogs\u00e5:) \nVi ses alle sammen \\! KLEM VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 mandag, mars 24, 2014 11 kommentarer \n\n## Velkommen \\!\n\n \n\n \n\nJeg er Vibeke \\! \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen. \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler. \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen. \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :) \n \n \n \n\n \n## I dette magasinet ble det viet mange vakre sider fra Vibeke Design\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd40fa8-52bd-4ca4-8e39-e7f8000b8919"}
+{"url": "http://no.playgame24.com/208/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:03Z", "text": "## **Jasmine flying high**\n\nSpillbeskrivelse: Drives av en nydelig Jasmine og pr\u00f8ve \u00e5 fullf\u00f8re alle niv\u00e5er.S\u00e5 snart hun ville lande, han umiddelbart tilbudt f\u00f8ttene flygende teppe.V\u00e6r forsiktig, kan hun d\u00f8\\!\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65abc9e2-49c1-4bb5-b12a-7e8c3c1904f3"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/14300-i-studentboligko-112465b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:30Z", "text": "# 14.300 i studentboligk\u00f8\n\nRobert Vei\u00e5ker Johansen\n\nMaria Kulander Kvitrud\n\nP\u00e5l Vegard Hages\u00e6ther\n\nOppdatert: 11.aug.2013 10:17\n\nPublisert: 10.aug.2013 22:02\n\n - \n \n Mellom 50 og 60 husl\u00f8se studenter sover i sovesalene til \u00abTak over hodet\u00bb i Trondheim. FOTO: MARIA KULANDER KVITRUD \n\nNok en gang sover hjeml\u00f8se studenter p\u00e5 madrasser og feltsenger over hele landet f\u00f8r studiestart. N\u00e5 vil partiene mangedoble studentboligbyggingen.\n\nDe siste \u00e5rene har rundt 15.000 studenter over hele landet st\u00e5tt i boligk\u00f8 n\u00e5 f\u00f8r semesterstart. I \u00e5r er tallet litt lavere enn i fjor, 14.300.\n\n**-Det er fortsatt veldig h\u00f8yt, og en kjempebekreftelse p\u00e5 hvor stort behovet for flere studentboligerer, sier leder i Norsk Studentorganisasjon Ola Magnussen Rydje.**\n\nDe har summert opp situasjonen etter \u00e5 ha v\u00e6rt i kontakt med 18 av landets studentsamskipnader. Lengst er k\u00f8en i Oslo (3450 personer), fulgt av Bergen og Troms\u00f8.\n\n**Til tross for situasjonen er Rydje mer optimistisk enn p\u00e5 lenge. For i forkant av \u00e5rets valgkamp har samtlige partier sagt at de vil bygge langt flere studentboliger enn tidligere.**\n\n**R\u00f8dt g\u00e5r lengst, og lover 5000 nye hybler i \u00e5ret. Ap og KrF vil bygge 3000, H\u00f8yre 2000-3000 og SV minst 2000. P\u00e5 bunnen finner vi Venstre og Frp som begge vil bygge 2000, og Senterpartiet med 1500.**\n\n**Til sammenligning har utbyggingen under de r\u00f8dgr\u00f8nne ligget p\u00e5 tusen studentboliger i \u00e5ret.**\n\n## 3000 boliger fornuftig\n\nRydje mener 3000 boliger i \u00e5ret er et fornuftig gitt dagens situasjon.\n\n\u2014 Bygger man tusen i \u00e5ret, vil det ta 13 \u00e5r bare \u00e5 dekke etterslepet. I tillegg kommer veksten i antall studenter. F\u00e5r man i stedet bygget 3000 per \u00e5r de neste fire \u00e5rene, vil vi raskt se en bedring i boligsituasjonen ved studiestart, p\u00e5peker han.\n\nRydje legger til at l\u00f8fter om flere studentboliger ogs\u00e5 m\u00e5 inn i statsbudsjettene for \u00e5 realiseres. Det har ikke alltid skjedd tidligere.\n\nMangelen p\u00e5 studentboliger er st\u00f8rst i de st\u00f8rste byene. Men ved mange mindre studiesteder er det private leiemarkedet mindre. Derfor trengs det en h\u00f8yere dekningsgrad av studentboliger der.\n\n*- Dere har bare krevd 1000 studentboliger i \u00e5ret tidligere. Har dere krevd for lite?*\n\n\u2014 Antallet studenter har eksplodert de siste \u00e5rene. Det samme har prisene p\u00e5 det private leiemarkedet. Derfor m\u00e5 vi bygge enda flere enn vi har \u00f8nsket tidligere. Det vil komme samtlige grupper p\u00e5 leiemarkedet til gode.\n\n## P\u00e5 sovesal i Trondheim\n\nNatt til fredag sov mellom 50 og 60 husl\u00f8se studenter i sovesalene til \u00abTak over hodet\u00bb i **Trondheim** .\n\n**Over 5000 studenter mangler et sted \u00e5 bo i tr\u00f8nderhovedstaden.**\n\nTorsdag \u00e5pnet StudiebyEN flere sovesaler p\u00e5 Persaunet. M\u00e5let er \u00e5 tilby hjeml\u00f8se studenter tak over hodet.\n\n\u2014 Behovet er stort, og jeg er litt overrasket over at s\u00e5 mange kom den f\u00f8rste natten, sier Tove Lill Karlsen, prosjektleder for StudiebyEN, til Adressa.no.\n\nMange st\u00e5r fremdeles uten bolig f\u00f8r studiestart neste uke, og hos Studentsamskipnaden i Trondheim st\u00e5r studenter allerede i hybelk\u00f8 til neste sommer.\n\n\u2014 Det er litt ubehagelig med s\u00e5 mange p\u00e5 rommet, men det er mange som ikke har et sted \u00e5 bo, sier Vlad Cristea som har flyttet inn i sovesalen.\n\n\u00abTak over hodet\u00bb planlegger \u00e5 holde \u00e5pent s\u00e5 lenge det er behov for dem.\n\n## \\- En skrikende mangel\n\nI Aftenposten fredag sa Tone Vesterhus, leder for studentenes velferdsting i Oslo og Akershus, at hun mener det m\u00e5 bli fortgang i studentboligbyggingen.\n\n**- Det mangler 4500 studentboliger i Oslo og Akershus. Disse boligene m\u00e5 bygges raskt for \u00e5 holde tritt med studentveksten som har v\u00e6rt kraftig de siste \u00e5rene, sier Vesterhus.**\n\nHan venter fortsatt p\u00e5 hybel - tar tog fire timer hver dag\n\nDet samme sier man i Troms\u00f8:\n\n\u2014 Vi mangler 1900 studentboliger. Det er en skrikende mangel, sier Ingvild Bruun, styreleder i Studentsamskipnaden i Troms\u00f8.\n\n\u2014 Hver dag oppfordrer vi Troms\u00f8s innbyggere om \u00e5 \u00e5pne d\u00f8rene, og ta i bruk sm\u00e5rom eller kjellerstuen for \u00e5 huse studentene. I verste fall reiser de jo hjem igjen hvis de ikke f\u00e5r noe sted \u00e5 bo, sier Bruun.\n\n## Ventelister i Stavanger\n\nTirsdag er det offisiell studiestart p\u00e5 Universitetet i **Stavanger** , og Studentsamskipnaden har 300 studenter som fortsatt st\u00e5r p\u00e5 venteliste for \u00e5 f\u00e5 seg bolig, skriver Stavanger Aftenblad.\n\n\u2014 Alle har ikke f\u00e5tt tildelt leilighet. Vi har 300 studenter p\u00e5 venteliste, og alle leilighetene er delt ut. Vi har jevn kontakt med boligassistentene, og h\u00e5per at de kan hjelpe studentene som sliter med \u00e5 f\u00e5 seg bolig, sier leder for boligadministrasjonen for studentsamskipnaden i Stavanger (SiS), Trine Lilland Forgaard.\n\nOgs\u00e5 i **Bergen** er situasjonen alvorlig.\n\nIf\u00f8lge Studentsamskipnaden i Bergener i teorien alle studentboligene fulle, og n\u00e5 sirkulerer kun de plassene som folk takker nei til av forskjellige \u00e5rsaker. If\u00f8lge dem st\u00e5r 2000 studenter p\u00e5 venteliste for studentbolig.\n\n\u2014 Men dette er ikke et reelt tall. Mange har nok skaffet seg bolig p\u00e5 egenh\u00e5nd uten \u00e5 melde fra til oss. Vi sendte ut en e-post hvor alle som fortsatt var interessert kunne sende oss en tilbakemelding. Da fikk vi rundt 600 svar, sier Marita Monsen, kommunikasjonsleder i SiB til Bergensavisen.\n\n15.000 studenter i boligk\u00f8\n\n\n\nLeder i Norsk Studentorganisasjon Ola Magnussen Rydje\n\nMonica Str\u00f8mdahl\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "faf2266d-93f4-497a-ae67-eab903f53c54"}
+{"url": "http://byteknikk.bodo.kommune.no/parkering/category6670.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:31Z", "text": "# Parkeringssoner og priser i Bod\u00f8 sentrum (samt feilparkering)\n\nGjelder fra 01.01.2017.\n\n**Sone 1:** \nkr. 24,- for f\u00f8rste time, kr. 29,- for andre time, kr. 37,- for tredje og p\u00e5f\u00f8lgende timer. \nAvgift kl.0800-1600 mandag - fredag (0800-1500 p\u00e5 l\u00f8rdager).\n\n**Sone 2:** \nKr. 16,- pr. time \nM\u00e5nedskort: kr. 630,- \nHalv\u00e5rskort: kr. 3150,- \n\u00c5rskort: kr. 5250,-. \nAvgift kl.0900-1500 mandag-l\u00f8rdag.\n\nBeboere i sone 2 uten parkeringsmulighet p\u00e5 egen tomt kan s\u00f8ke om \u00e5rskort til kr. 2500,-.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b240e33b-45e6-42b1-90b2-4f37afd10672"}
+{"url": "http://www.innovasjonnorge.no/aarsrapport/2015/full.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:23Z", "text": "# OMSTILLINGS\u00c5RET 2015\n\nOmstilling krever \u00f8kt fokus p\u00e5 innovasjon.\n\n#### Omstillings\u00e5ret 2015\n\n2015 var et viktig og krevende omstillings\u00e5r, b\u00e5de nasjonalt og internasjonalt. Det kan n\u00e5 virke som om spillereglene for politikk, \u00f8konomi og kultur blir skrevet om fra dag til dag.\n\nDet er ikke lett \u00e5 forholde seg til alle endringene eller se sammenhengen mellom dem. Omstilling krever l\u00e6ring og en velutviklet evne til \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 nye m\u00e5ter. Omstilling krever \u00f8kt fokus p\u00e5 innovasjon. I Innovasjon Norge har dette v\u00e6rt utgangspunktet for alt vi har gjort i 2015, b\u00e5de eksternt og internt.\n\nDet handler ikke bare om \u00e5 forst\u00e5 overgangen fra s\u00e6rstilling til omstilling i norsk \u00f8konomi, men ogs\u00e5 om \u00e5 bygge innhold og retning for ny s\u00e6rstilling. For \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 vi ha en id\u00e9 om fremtiden. Vi m\u00e5 identifisere ulike kulturelle, \u00f8konomiske, teknologiske, milj\u00f8messige og politiske trender og diskutere hvor disse vil f\u00f8re oss. Denne innsikten tar vi med oss i planleggingen av hva vi skal gj\u00f8re videre.\n\nDette var grunnen til at vi gjennomf\u00f8rte Dr\u00f8mmel\u00f8ftet i 2015, en stor id\u00e9dugnad med over 80 arrangementer og 3500 deltakere, der folk fra inn- og utland id\u00e9myldret omkring utfordringer, muligheter og behovet for nyskaping i norsk n\u00e6rings- og samfunnsliv. Dr\u00f8mmel\u00f8ftrapporten ble overlevert til n\u00e6ringsministeren 21. mai 2015.\n\nVi bruker aktivt det vi l\u00e6rte fra Dr\u00f8mmel\u00f8ftet i utviklingen av v\u00e5re virkemidler og i dialogen med eiere, oppdragsgivere, partnere og andre med interesse for innovasjon og n\u00e6ringsutvikling. Vi har dreid enda mer av oppmerksomheten mot sosiale og milj\u00f8messige utfordringer, som utgj\u00f8r betydelige markedsmuligheter for norsk n\u00e6ringsliv. \u00a0\n\nInnovasjon Norge har valgt \u00e5 ta en proaktiv rolle for \u00e5 identifisere disse mulighetene, slik at vi kan bist\u00e5 nye og etablerte bedrifter med \u00e5 erobre de tilh\u00f8rende markedene. Klarer vi det, kan vi f\u00e5 utviklet det n\u00e6ringslivet vi trenger for \u00e5 erstatte reduserte oljeinntekter og sikre velferden for v\u00e5r egen og fremtidige generasjoner.\n\nDisse tankene om utfordringer og muligheter har ogs\u00e5 v\u00e6rt med oss i utarbeidelsen av den nye strategien for Innovasjon Norge, som vil bli lagt frem i 2016.\n\n#### Alle m\u00e5 omstille seg\n\nStatsbudsjettet for 2015 ga Innovasjon Norge 864 millioner kroner mer til innovasjon og utvikling av norsk n\u00e6ringsliv. Samtidig var budsjettet ogs\u00e5 en tydelig bestilling til Innovasjon Norge om effektivisering og omstilling av egen organisasjon. Dette innebar at vi m\u00e5tte jobbe annerledes og mer effektivt for \u00e5 levere p\u00e5 oppdragene regjeringen ba oss utf\u00f8re.\n\nEtter oppsummering av selskapets ti f\u00f8rste \u00e5r, ble fire drivere tydelige for omstillingsarbeidet videre i Innovasjon Norge:\n\n - Vi m\u00e5 sikre fremtidig relevans ved \u00f8kt kundefokus og kundeorientering.\n - Vi trenger st\u00f8rre tydelighet og tilgjengelighet av selskapets programmer og tjenester.\n - Driften m\u00e5 bli mer kostnadseffektiv.\n - Vi skal sikre stort ansattengasjement for et samlet Innovasjon Norge.\n\n2015 har v\u00e6rt et kritisk og krevende endrings\u00e5r for Innovasjon Norge. Vi har gjennomf\u00f8rt f\u00f8lgende fem parallelle prosesser:\n\n - M\u00f8te forventningene i statsbudsjettet for 2015, som b\u00e5de krevde \u00f8kte leveranser ut mot kunder og en reduksjon i administrative kostnader.\n - Implementere en ny, kunderettet organisering av selskapet basert p\u00e5 innspill fra tidstyvunders\u00f8kelsen.\n - Forbedre og samle et utvalg av interne arbeidsprosesser.\n - Revidere selskapets strategi- og merkevareplattform for 2020.\n - Gjennomf\u00f8re nedbemanning, som resultat av en kompetansekartlegging av hele selskapet.\n\nI tillegg har vi hatt tydelige m\u00e5l overfor v\u00e5re kunder, som \u00e5 redusere saksbehandlingstiden p\u00e5 etablererstilskudd fase 1, og \u00e5 utvikle den f\u00f8rste digitale \u00abMin side\u00bb for gr\u00fcndere. \u00a0\u00a0\n\nJeg er forn\u00f8yd med de \u00f8konomiske resultatene som til tross for reduserte inntekter til drift av Innovasjon Norge kan vise til et overskudd p\u00e5 263 millioner kroner. Det betyr at vi kan overf\u00f8re 235 millioner kroner i utbytte og overskuddsdeling til v\u00e5re eiere. Det er ogs\u00e5 gledelig at vi har redusert gjennomsnittlig saksbehandlingstid for etablerertilskudd fase 1 p\u00e5 kontorene i Norge fra 60 dager til 13 dager ved slutten av \u00e5ret.\n\nMedarbeiderunders\u00f8kelsen for 2015 viser at organisasjonen er klar for \u00e5r to i omstillingsarbeidet. Unders\u00f8kelsen viser at v\u00e5re medarbeidere er grunnleggende sv\u00e6rt engasjerte i jobben sin, med en totalsk\u00e5r for hele organisasjonen p\u00e5 fire av fem mulige. P\u00e5 to av de viktigste driverne for et godt arbeidsliv, jobbautonomi og indre motivasjon, sk\u00e5rer vi hele 4,3 av fem. Utsagnet \u00abJeg er proaktiv og tar initiativ til endringer i tr\u00e5d med INs m\u00e5lsettinger\u00bb f\u00e5r samme sk\u00e5r. Dette engasjementet skal vi ta vare p\u00e5 og benytte til felles beste i 2016.\n\nJeg \u00f8nsker \u00e5 takke v\u00e5re eiere for tilliten vi er vist i 2015 ved \u00f8kt oppdragsmengde og stor frihet til \u00e5 omstille Innovasjon Norge til det verkt\u00f8yet vi skal v\u00e6re i fremtiden for norsk n\u00e6ringsliv. Tusen takk ogs\u00e5 til mine kolleger over hele verden som i 2015 har levert sv\u00e6rt gode resultater i et krevende omstillings\u00e5r.\n\nOmstilling krever \u00f8kt fokus p\u00e5 innovasjon. I Innovasjon Norge har dette v\u00e6rt utgangspunktet for alt vi har gjort i 2015.\n\nAnita Krohn Traaseth\n\nStrategi & Organisasjon\n\n# Strategi og Organisasjon\n\nInnovasjon Norges hovedstyre vedtok i desember 2015 revidert strategi for selskapet. Strategien angir retning og prioriteringer for selskapet frem mot 2020 i en tid der Norge st\u00e5r overfor store omstillinger.\n\n### Strategi 2016 - 2020\n\nUtfordringene Norge st\u00e5r overfor er strukturelle og mer gjennomgripende enn det vi opplevde under finanskrisen i 2008. Klimautfordringer, ny teknologi, \u00f8kende antall mennesker p\u00e5 flukt, eldreb\u00f8lge, delings\u00f8konomi og sirkul\u00e6r\u00f8konomi er eksempler p\u00e5 drivkrefter som utfordrer etablerte forretningsmodeller, konkurranseforhold og maktstrukturer. Disse endringene skjer samtidig som Norge preges av oljeprisfall, tapte eksportinntekter og \u00f8kende arbeidsledighet. Dette skaper utfordringer, men ogs\u00e5 nye muligheter.\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re en viktig partner for bedrifter og regioner som omstiller seg. Vi har tre m\u00e5l for arbeidet v\u00e5rt: flere gode gr\u00fcndere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er. Strategien for 2016\u20132020 skal gi bedre m\u00e5loppn\u00e5else og sikre at vi fyller samfunnsoppdragene v\u00e5re. Vi er og vil v\u00e6re en relevant, kompetent og nyttig partner for regioner, bedrifter og gr\u00fcndere som vil skape fremtidens arbeidsplasser og bedrifter. B\u00e6rekraft blir i \u00f8kende grad retningsgivende for v\u00e5rt arbeid. Fra 2016 innf\u00f8rer vi blant annet at milj\u00f8effekt og samfunnseffekt skal vurderes p\u00e5 lik linje med \u00f8konomisk effekt for alle prosjekter.\n\nNorge har store muligheter til \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer og forsterke eksisterende. Alle regioner i Norge er rike p\u00e5 naturressurser, kompetent arbeidskraft og har ulike n\u00e6ringsmessige fortrinn. Bedrifter og gr\u00fcndere m\u00e5 ut p\u00e5 de globale markedene ettersom hjemmemarkedet ofte er for lite til \u00e5 skape vekst. Norge har en rekke internasjonale konkurransefortrinn i form av r\u00e5varer, kompetanse og produksjonsmetodikk som kan utvikles videre. En sterk, felles nasjonal merkevare vil forsterke Norges internasjonale konkurranseposisjon og bidra til \u00f8kt internasjonalisering av n\u00e6ringslivet.\n\nInnovasjon Norges nye strategi har seks budskap som gir retning for arbeidet frem mot 2020:\n\n - Vi skal prioritere omr\u00e5der hvor Norge har internasjonale konkurransefortrinn\n - Vi skal prioritere utfordrerne og nye globale vekstbedrifter\n - Vi skal styrke entrepren\u00f8rskapskultur og samarbeid for \u00e5 skape framtidens jobber\n - Vi skal utvikle en sterk nasjonal merkevare for \u00f8kt konkurransekraft\n - Vi skal utl\u00f8se verdiskaping basert p\u00e5 regionale fortrinn\n - Vi skal gi r\u00e5d og kunnskapsgrunnlag om fremtidsrettet innovasjons- og n\u00e6ringspolitikk\n\nFor \u00e5 implementere strategien, har styret i Innovasjon Norge vedtatt fem utviklingsprogrammer:\n\n - **Digitaliseringsprogram** \n for \u00e5 forbedre form\u00e5ls- og kostnadseffektivitet gjennom digitalisering.\n - **B\u00e6rekraftsprogram** \n for \u00e5 implementere b\u00e6rekraft som b\u00e6rende verdi i alt vi gj\u00f8r.\n - **Merkevaren Norge-program** \n for \u00e5 styrke norsk konkurransekraft gjennom \u00e5 utvikle en nasjonal merkevare.\n - **Innovasjonspolitisk program** \n for \u00e5 videreutvikle innovasjonspolitiske analyser og r\u00e5dgivning og utvikle en innovasjonspolitisk tenketank.\n - **Kompetanse- og kulturprogram** \n for \u00e5 \u00f8ke medarbeiderengasjement, samarbeid og delingskultur i hele Innovasjon Norges globale og nasjonale nettverk.\n\n### Ny organisering\n\nVinteren 2015 ble Innovasjon Norge omorganisert. Hensikten var \u00e5 f\u00e5 en organisasjon som arbeider enda mer m\u00e5lrettet. Alle kontorene i Norge og utlandet ble organisert i \u00e9n divisjon, Divisjon Regioner og finansiering. Innovasjon Norge har i 2015 spesialisert rollene til ansatte for \u00e5 bruke kompetanse og ressurser p\u00e5 tvers av kontorer og regioner. Dette arbeidet videref\u00f8res i 2016. Det skal bli enklere \u00e5 finne frem til rett kompetanse og f\u00e5 oversikt over hva vi tilbyr av tjenester ved hvert kontor.\n\nDet ble opprettet \u00e9n divisjon for gr\u00fcndere og \u00e9n divisjon for vekstkraftige bedrifter og n\u00e6ringsmilj\u00f8er. Arbeidet ved disse divisjonene omtales under m\u00e5lene til Innovasjon Norge. I tillegg ble det etablert divisjoner for B\u00e6rekraft, Merkevaren Norge, samt IT og digitalisering.\n\n#### B\u00e6rekraft i alt\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re p\u00e5driver for \u00e5 fremme innovasjon og utvikling av konkurransedyktige og nye b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger, samt gi prioritet til prosjekter som fremmer b\u00e6rekraftig utvikling. Divisjon B\u00e6rekraft skal utvikle Innovasjon Norges strategiske arbeid med \u00e5 styrke n\u00e6ringslivets overgang til en mer b\u00e6rekraftig \u00f8konomi. Divisjonen har i tillegg ansvar for \u00e5 koordinere og videreutvikle arbeidet knyttet til spesialoppdrag innenfor landbruk, b\u00e6rekraftig reiseliv, milj\u00f8 og bio\u00f8konomi.\n\nI 2015 har Innovasjon Norge arbeidet med \u00e5 utvikle verkt\u00f8y for vurdering av b\u00e6rekraft. I 2016 skal b\u00e6rekraft, i form av effekter p\u00e5 samfunn og milj\u00f8, beskrives og vurderes i alle finansieringssaker p\u00e5 lik linje med \u00f8konomi. Minstekrav til god forretningsskikk m\u00e5 oppfylles for \u00e5 kvalifisere, og positive effekter p\u00e5 milj\u00f8et eller samfunnet blir grunnlag for \u00e5 prioritere saker.\u00a0\n\nI 2015 har vi identifisert omr\u00e5der som har spesielle muligheter for ny n\u00e6ringsaktivitet, og som vil prioriteres med utviklingsaktiviteter fra Innovasjon Norge. Dette arbeidet fortsetter i 2016. De seks mulighetsomr\u00e5dene er:\n\n - Ren energi\n - Havrommet/havteknologi\n - Bio\u00f8konomi\n - Smarte samfunn\n - Helse og velferd\n - Reiseliv og opplevelsesn\u00e6ringer\n\n#### \u00d8kt internasjonalisering og sterk nasjonal merkevare\n\nNorge har de siste to \u00e5rene tapt store eksportandeler og -inntekter. Vi m\u00e5 kompensere for det ved \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer, forsterke eksisterende n\u00e6ringer, \u00f8ke eksporten og tiltrekke oss flere internasjonale investeringer. For \u00e5 lykkes i den globale konkurransen, trenger Norge en sterk, felles nasjonal merkevare. Det er et fellesgode som hele n\u00e6ringslivet drar nytte av. Divisjon Merkevaren Norge har ansvar for \u00e5 utvikle en sterk nasjonal merkevare for \u00e5 \u00f8ke konkurransekraften til norsk n\u00e6ringsliv. Arbeidet vil involvere en rekke sentrale akt\u00f8rer i n\u00e6rings- og samfunnsliv.\n\n#### Digitalisering av virksomheten\n\nInnovasjon Norge har i 2015 for alvor startet arbeidet med digitalisering av virksomheten. Vi har mye teknisk gjeld, som har f\u00f8rt til redusert endringsevne for selskapet. Det er vi i ferd med \u00e5 endre. M\u00e5let er at vi i l\u00f8pet av fire \u00e5r skal ha gode digitale flater for alle v\u00e5re kunder. I 2015 lanserte vi for fullt v\u00e5rt nye kundeoppf\u00f8lgingssystem (CRM), som danner grunnlag for god informasjonsdeling om v\u00e5re kunder. I tillegg er vi i gang med pilottesting av digitalisert l\u00f8sning for Etablerertilskudd i fase 1. I 2016 vil vi fortsette \u00e5 utvikle v\u00e5re portall\u00f8sninger mot nye kundegrupper samt intern informasjonsdeling gjennom blant annet v\u00e5rt CRM-system.\n\nDigitalisering handler om endring av b\u00e5de organisasjon, prosess og teknologi, og m\u00e5 derfor g\u00e5 i takt med \u00f8vrig utvikling og omstilling i selskapet. Utfordringen ligger ikke i teknologien, men i endringen som digitaliseringen vil kreve av alle ansatte i selskapet. Et m\u00e5l med digitaliseringen er \u00e5 effektivt kunne dele kunnskap som finnes i ulike deler av organisasjonen, b\u00e5de internt og eksternt. Dette vil vi jobbe videre med i 2016.\n\n\n\n# Tall og Fakta\n\n### Om Innovasjon Norge\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re statens og fylkeskommunenes viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 realisere verdiskapende n\u00e6ringsutvikling i hele landet. Med regional tilstedev\u00e6relse b\u00e5de i Norge og i utlandet har Innovasjon Norge en unik posisjon til \u00e5 utl\u00f8se l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 regionenes ulike forutsetninger og n\u00e6ringslivets muligheter.\n\nInnovasjon Norge har mange oppdragsgivere, men felles for alle er at vi skal bidra til langsiktig og b\u00e6rekraftig verdiskaping i Norge og at vi skal jobbe med bedrifter, b\u00e5de enkeltvis og i nettverk.\n\nInnovasjon Norge har et bredt og sammensatt samfunnsoppdrag. Kjerne i dette oppdraget er \u00e5 bidra til verdiskaping gjennom \u00e5 skape bedrifts \u2013 og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling over hele landet.\n\nInnovasjon Norges virkemidler og tjenester har som m\u00e5l \u00e5 skape flere gode gr\u00fcndere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er.\n\nKundegruppene v\u00e5re spenner fra gr\u00fcndere, etablerere i tidlig startfase og sm\u00e5bedrifter til store vekstkraftige konsern i hele spekteret av bransjer og n\u00e6ringer.\u00a0 Felles for dem alle er at de ser muligheter i det \u00e5 gj\u00f8re nytte av den kompetansen og bistanden som Innovasjon Norge forvalter p\u00e5 vegne av et samfunn der ny framtidsrettet n\u00e6ringsutvikling er viktig.\n\nMed et landsdekkende kontornettverk kan Innovasjon Norge m\u00f8te kundene der de er og har sin virksomhet. Internasjonalt f\u00f8lges kundene opp via kontorer i de viktigste markedene verden rundt.\n\nInnovasjon Norge eies av N\u00e6rings- og fiskeridepartementet (51 prosent) og fylkeskommunene (til sammen 49 prosent).\n\nBevilgninger, tildelinger og utl\u00f8st innsats 2015\n\n## 3.4 mrd.\n\nFra Storting og fylkesting\n\nGjennom Innovasjon Norge bevilget Stortinget og fylkesting i 2015 3,4 milliarder kroner i st\u00f8tte til verdiskapende n\u00e6ringsutvikling over hele landet. (Tilsvarende tall for 2014 var 2,8 mrd.kr.)\n\n - Tjeneste\n - M\u00e5lgruppe\n - Sektor\n\n## 6.1 mrd.\n\nTil n\u00e6ringslivet\n\nBevilgningene fra Stortinget og fylkene ga sammen med l\u00e5neordninger en samlet n\u00e6ringsrettet innsats p\u00e5 6,1 milliarder kroner i regi av Innovasjon Norge. Figurene viser fordelingen per tjeneste, m\u00e5lgruppe og sektor.\n(Tilsvarende tall for 2014 var 6,1 mrd.kr.)\n\n## 16.3 mrd.\n\nUtl\u00f8st\n\nSt\u00f8tten fra Innovasjon Norge bidro til \u00e5 utl\u00f8se nesten to ganger s\u00e5 mye innsats fra n\u00e6ringslivet. Medregnet pengene fra Innovasjon Norge ble det investert 16,3 milliarder kroner i innovasjonsaktiviteter i 2015. \n(Tilsvarende tall for 2014 var 15,7 mrd.kr.)\n\nBeregnede effekter\n\nDenne figuren viser prosentpoeng mervekst hos bedrifter med st\u00f8tte fra Innovasjon Norge sett i forhold til sammenlignbare bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Dette gir en indikasjon p\u00e5 effekter av v\u00e5r st\u00f8tte. \n \n\n**Signifikante estimater (\\*\\*\\*, \\*\\*, \\*)** \nStjernene bak tallene i figuren over viser hvor sikre vi kan v\u00e6re p\u00e5 at det faktisk er en forskjell p\u00e5 v\u00e5re kunder og kontrollgruppen man sammenligner med. Det man beskriver med signifikansniv\u00e5et er med hvor stor sikkerhet man kan si at det er en forskjell.\n\n\\*\\*\\*: 99 prosent sannsynlighet for at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*\\*: 95 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*: 90 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\nIngen stjerner: Her ligger sannsynligheten for en forskjell mellom de to gruppene p\u00e5 under 90 prosent og man kan derfor ikke si noe sikkert om det er en forskjell mellom v\u00e5re kunder og kontrollgruppen.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 12,6 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. \n \n\n**H\u00f8yere produktivitetsvekst** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 1,9 prosentpoeng mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. \n \n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har ikke st\u00f8rre vekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. \n \n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har hhv. 5,4 og 5,9 prosentpoeng mervekst per \u00e5r i antall ansatte og verdiskaping enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Vekst i antall ansatte og verdiskaping henger ofte sammen, fordi l\u00f8nn utgj\u00f8r en viktig del av verdiskapingen.\n\nInnovasjon Norge utl\u00f8ser prosjekter\n\nDenne figuren viser i hvor stor grad Innovasjon Norge har hatt betydning for gjennomf\u00f8ring av prosjektet. R\u00f8d s\u00f8yle viser andelen der Innovasjon Norge i h\u00f8y grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Lilla s\u00f8yle viser andelen prosjekter der Innovasjon Norge i liten grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ringen.\n\nReiseliv\n\nKilde: SSB \n \n\nForm\u00e5let med tjenesten er \u00e5 bidra til \u00f8kt l\u00f8nnsomhet i reiselivsn\u00e6ringen og \u00e5 \u00f8ke Norges markedsandeler internasjonalt. For \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene skal vi \u00f8ke kjennskap til Norge som reisem\u00e5l og skape reiselyst hos m\u00e5lgrupper i prioriterte markeder.\n\n### Kommersielle gjested\u00f8gn - fylker\n\nDenne figuren viser antall overnattinger p\u00e5 hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem i Norge, fordelt p\u00e5 norske og utenlandske gjester.\n\n**2015 et rekord\u00e5r for reiselivsn\u00e6ringen** \nReiselivsn\u00e6ringen kan se tilbake p\u00e5 det andre \u00e5ret p\u00e5 rad med en \u00f8kning i antall kommersielle gjested\u00f8gn og et \u00f8kt turismeforbruk. Det var 31,6 millioner gjested\u00f8gn ved kommersielle overnattingssteder i 2015. \u00d8kningen p\u00e5 fire prosent, representerer 1,3 millioner flere gjested\u00f8gn. Norske \u00f8kte med tre prosent, mens antall utenlandske gjested\u00f8gn \u00f8kte med \u00e5tte prosent. Det som gj\u00f8r 2015 spesielt, er at det var en god \u00f8kning av norske og utenlandske gjested\u00f8gn i b\u00e5de vinter- og sommersesongen, og med ett unntak fordelte veksten seg p\u00e5 alle markeder hvor Innovasjon Norge har en reiselivssatsing.\n\n### Kommersielle gjested\u00f8gn i Norge fordelt p\u00e5 nasjonalitet\n\nDenne figuren viser antall overnattinger p\u00e5 hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem i Norge, fordelt p\u00e5 hvilket land gjestene kommer fra.\n\nTallet i parentes bak hvert land angir endring fra 2014)\n\n### Norge tok andeler av internasjonal turisme\n\nUnders\u00f8kelser gjennomf\u00f8rt av Innovasjon Norge viser at interessen for Norge som ferieland har \u00f8kt jevnt de siste \u00e5rene. Den \u00f8kte interessen som er skapt gjennom markedsaktiviteter, gjorde at antall ankomster til Norge \u00f8kte mer enn det som var gjennomsnittet for verden og Europa. Noe som betyr at Norge tok andeler av internasjonal turisme i 2015. Tall fra Turistunders\u00f8kelsen for hele \u00e5ret foreligger ikke enn\u00e5, men ut fra det vi vet om \u00f8kning i antall kommersielle gjested\u00f8gn og forbruket blant turistene som kommer per d\u00f8gn, tyder en konservativ beregning at forbruket vil \u00f8ke med om lag 7 milliarder kroner. Fra 60,4 milliarder til 67,4 milliarder kroner. Dette er forbruk knyttet til norgesreisen. Om lag halvparten av \u00f8kningen skyldes \u00f8kning i volum og halvparten skyldes \u00f8kning i forbruk per d\u00f8gn.\n\nLandbruk\n\n### Tilskudd til investeringer og utvikling i landbruket\n\nTil landbrukssektoren har Innovasjon Norge tilskudd og l\u00e5n. Tilskuddene kan g\u00e5 til investeringer i produksjonsanlegg for tradisjonelt landbruk, tilleggsn\u00e6ringer p\u00e5 g\u00e5rden og utviklingsprosjekter innenfor lokalmat, reiseliv, bioenergi, trebasert industri og bioraffinering. Alle tilskuddene har som form\u00e5l \u00e5 \u00f8ke produksjon og effektivitet p\u00e5 g\u00e5rden. Innovasjon Norge gir ogs\u00e5 l\u00e5n til landbruket. Dette er ikke vist i figuren.\n\n### Planlagt produksjons\u00f8kning i melk og kj\u00f8tt som f\u00f8lge av tilskudd\n\n\n\nTilgang til investeringsmidler er en viktig forutsetning for framtidig vekst og utvikling i landbruksbaserte n\u00e6ringer. Midlene til investering i tradisjonelt landbruk som Innovasjon Norge forvalter har som hovedform\u00e5l \u00e5 \u00f8ke norsk matproduksjon gjennom \u00f8kt produktivitet og l\u00f8nnsomhet p\u00e5 g\u00e5rden. De tre prioriterte produksjonstypene er produksjon av melk, av kj\u00f8ttfe og av sau. Figuren viser bel\u00f8pet til disse tre produksjonstypene (s\u00f8yler under r\u00f8d strek) og hvor mange flere dyr b\u00f8ndene planlegger som f\u00f8lge av prosjektet (s\u00f8yler over r\u00f8d strek).\n\nTildelinger fordelt p\u00e5 fylke og virkemiddel\n\n### L\u00e5n og tilskudd\n\nFylkesvis fordeling av tildelinger p\u00e5 lavrisikol\u00e5n, risikol\u00e5n og garantier, og tilskudd. Tilskuddene er fordelt p\u00e5 virkemiddel og virkemiddelgrupper. Klikk p\u00e5 tabellen for st\u00f8rre versjon og mulighet til \u00e5 zoome inn p\u00e5 tallene.\n\n \n \n\n### Samlet l\u00e5neportef\u00f8lje\n\nFylkesvis fordeling av aktive l\u00e5n pr. 31.12.2015. \nTall vises i NOK.\n\nFylkesvis fordeling av aktive l\u00e5n pr. 31.12.2015.\n\nPortef\u00f8ljen omfatter l\u00e5n som er bevilget langt tilbake i tid, og 3 prosent av bevilgningene er eldre enn 30 \u00e5r. Portef\u00f8ljen ved utgangen av 2015 omfattet rett under 10 700 bevilgninger totalt.\n\nEndret metode for effektm\u00e5ling \u2013 \u00abfra f\u00f8rst til st\u00f8rst\u00bb og n\u00e5 med \u00abeksakt match\n\nInnovasjon Norge bruker ulike indikatorer for \u00e5 m\u00e5le resultater og effekter av virksomheten v\u00e5r. Indikatorene er fastlagt i v\u00e5rt m\u00e5l og resultatstyringssystem og baserer seg b\u00e5de p\u00e5 vurderinger av v\u00e5re kunder\u00e5dgivere, sp\u00f8rreskjemaer til kundene og \u00f8konometriske analyser basert p\u00e5 regnskapsdata (\u00f8konomiske effekter).\n\nStatistisk Sentralbyr\u00e5 (SSB) er v\u00e5r metodepartner for beregning av \u00f8konomiske effekter. Metoden de bruker er standard i litteraturen for \u00e5 sammenlikne foretak. Analysene ser p\u00e5 endringer, i for eksempel omsetning, i de samme foretakene over tid og sammenligner det med en kontrollgruppe. Stabile, foretaksspesifikke forskjeller mellom IN-foretak og kontrollgruppen er derfor ikke et problem i SSBs analyse. Det er imidlertid ikke mulig \u00e5 kontrollere for uobserverbare variabler som kan p\u00e5virke resultatene. Man skal derfor v\u00e6re varsom med \u00e5 tolke resultatene kausalt, dvs. som uttrykk for eksakte effektm\u00e5l. Effektindikatorer er nettopp det, indikasjoner p\u00e5 at det er effekter. SSB har videreutviklet metodene i 2015 og de nye estimatene er derfor ikke direkte sammenliknbare med tallene fra i fjor. Den viktigste endringen fra fremgangsm\u00e5ten som er dokumentert i SSB\u2013rapport 2015/35 \u00abEffect on firm performance of support from Innovation Norway\u00bb, er metoden omtalt som \u00abmatching med stratifisering\u00bb i rapporten som benyttes i \u00e5rets beregninger.\n\nHovedm\u00e5l\n\n# Vi skaper effekter\n\n\n\n - Legg til i min rapport\n\n### Form\u00e5l og hovedm\u00e5l\n\nInnovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigste verkt\u00f8y for \u00e5 realisere verdiskapende n\u00e6ringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge skal utl\u00f8se bedrifts- og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling, og utl\u00f8se regionenes n\u00e6ringsmessige muligheter, ved \u00e5 bidra til flere gode gr\u00fcndere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er.\n\n\u00c5 ha tilgang til en offensiv og risikovillig samarbeidspartner og stifinner, som ogs\u00e5 er t\u00e5lmodig og som kun har kundens resultat for \u00f8ye, er av stor verdi for n\u00e6ringslivet. Det er ikke mindre viktig i en tid med krevende og gjennomg\u00e5ende omstilling.\n\nMed regional tilstedev\u00e6relse b\u00e5de i Norge og i utlandet har Innovasjon Norge en unik posisjon til \u00e5 utl\u00f8se l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling basert p\u00e5 regionenes ulike forutsetninger og n\u00e6ringslivets muligheter. Innovasjon Norge har mange oppdragsgivere, men felles for oppdragene er at vi skal bidra til langsiktig og b\u00e6rekraftig verdiskaping i Norge og at vi skal jobbe med bedrifter, b\u00e5de enkeltvis og i nettverk. Kompetanse innen forretningsutvikling kreves p\u00e5 tvers av alle oppdrag og virkemidler, sektorer og geografi.\n\nDette gj\u00f8r Innovasjon Norge sentral i gjennomf\u00f8ringen av n\u00e6rings- og innovasjonspolitikken. Gjennom kundem\u00f8ter og tilstedev\u00e6relse p\u00e5 viktige arenaer i inn- og utland m\u00f8ter Innovasjon Norge bredden i norsk n\u00e6ringsliv, noe som gir innsikt i de utfordringene og mulighetene som n\u00e6ringslivet st\u00e5r overfor til enhver tid. Denne innsikten gir grunnlag for v\u00e5r rolle som innovasjonspolitisk r\u00e5dgiver, der vi r\u00e5dgir myndighetene om politikk og tiltak som skal fremme innovasjon og n\u00e6ringsutvikling i hele landet.\n\nNi av ti bedrifter mener st\u00f8tten fra Innovasjon Norge har v\u00e6rt utslagsgivende for at de har f\u00e5tt gjennomf\u00f8rt prosjektene sine. En analyse fra SSB indikerer at st\u00f8tten har effekt. \n\n### \u00d8kt verdiskaping er n\u00f8kkelen i alle oppdrag\n\nVi l\u00f8ser flere samfunnsoppdrag gjennom \u00f8kt verdiskaping og ringvirkninger av dette. Oppdragene kan grupperes som fire hovedoppdrag: et innovasjons- og internasjonaliseringsoppdrag, et distriktsoppdrag, et bankoppdrag og et landbruksoppdrag. Innovasjon Norge hadde i 2015 41 oppdragsgivere fordelt p\u00e5 fire departementer, fylkeskommuner og fylkesmennene.\n\nDepartementene er N\u00e6rings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Landbruk- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Klima- og milj\u00f8departementet.\n\nInnovasjons- og internasjonaliseringsoppdraget spenner fra forskning- og utvikling, gr\u00fcnderskap og klynger til eksportfremme, nettverksbygging og hjemhenting av kunnskap, humanit\u00e6r respons og sosial og \u00f8konomisk vekst og utvikling i krevende markeder og i de nye EU-landene. \u00c5 utvikle mer innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er er et viktig oppdrag. Innovasjon Norge har ogs\u00e5 et oppdrag innenfor reiseliv. Reiselivet best\u00e5r av mange sm\u00e5 tilbydere av overnatting og opplevelser. Innovasjon Norge bist\u00e5r med \u00e5 koordinere og profesjonalisere markedsarbeidet og heve kompetansen i n\u00e6ringen. Merkevaren Norge er viktig skal vi lykkes med \u00e5 holde p\u00e5 og tiltrekke utenlandske investeringer, kompetanse og turister. Merkevaren er et fellesgode som Innovasjon Norge har ansvar for \u00e5 utvikle og forvalte p\u00e5 vegne av fellesskapet, i tett samarbeid med en rekke andre akt\u00f8rer.\n\nInternasjonalisering blir stadig viktigere, ikke minst n\u00e5r valutainntekter reduseres og handelsbalanse svekkes p\u00e5 varig basis som f\u00f8lge av sviktende oljeinntekter. Ambisjonene i norsk n\u00e6ringsliv m\u00e5 \u00f8ke slik at flere kan vokse inn i globale verdikjeder. Vi ser at flere bedrifter g\u00e5r sammen om \u00e5 gj\u00f8re internasjonale framst\u00f8t.\n\nDistriktsoppdraget er ogs\u00e5 et viktig oppdrag for Innovasjon Norge. Det er flere grunner til en ekstrainnsats i form av et distrikts- og regionalpolitisk oppdrag. Det er et m\u00e5l \u00e5 bidra til verdiskaping i hele landet. Bedrifter i distriktene st\u00e5r overfor b\u00e5de sterkere, flere og andre former for markedssvikt og ulemper i form av avstander og lav annenh\u00e5ndsverdi p\u00e5 eiendom. Betydningen av ringvirkninger av \u00f8kt verdiskaping blir st\u00f8rre p\u00e5 sm\u00e5 steder. Store deler av leverand\u00f8rindustrien til olje- og gass er lokalisert i distriktene, og mange av disse st\u00e5r foran betydelig omstilling. I tillegg har Innovasjon Norge et viktig oppdrag med \u00e5 bist\u00e5 utvalgte kommuner i omstilling, for eksempel n\u00e5r en hj\u00f8rnesteinsbedrift legger ned. Ekstra fokus p\u00e5 kvinners deltakelse og mangfold i arbeids- og n\u00e6ringslivet, er viktig i et mangfolds- og likestillingsperspektiv og spesielt viktig i distriktene, hvor muligheter for arbeid for begge i et parforhold vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for valg av bosted.\n\nBankoppdraget er begrunnet i markedssvikt i kapitalmarkedene. Evalueringer viser at Innovasjon Norge opererer tyngre p\u00e5 omr\u00e5der der bankene er mer tilbakeholdne. Ofte er det ogs\u00e5 behov for risikodeling i store prosjekter og Innovasjon Norge utl\u00f8ser privat kapital i samfunns\u00f8konomisk viktige prosjekter. Beredskap n\u00e5r kriser oppst\u00e5r, er ogs\u00e5 en viktig begrunnelse.\n\nLandbruksoppdraget spenner fra tradisjonelt landbruk hvor vi arbeider vi med \u00e5 utl\u00f8se investeringer for b\u00e6rekraftig produksjons- og produktivitetsvekst, til \u00e5 utvikle tilleggsn\u00e6ringer rundt g\u00e5rdene. Trebasert innovasjon er ogs\u00e5 et viktig innsatsomr\u00e5de.\n\n### Utl\u00f8ser innsats\n\nOver statsbudsjettet og via ekstraordin\u00e6re bevilgninger fra Stortinget og fra fylkene ble Innovasjon Norge i 2015 tildelt i alt 3,4 milliarder kroner til n\u00e6ringsutvikling. Sammen med de l\u00e5neordningene Innovasjon Norge har innebar dette en samlet innsats p\u00e5 i alt 6,1 milliarder kroner i form av st\u00f8tte og l\u00e5n til norsk n\u00e6ringsliv. St\u00f8tte fra Innovasjon Norge bidrar ogs\u00e5 til \u00e5 utl\u00f8se ytterligere kapital og investeringer fra andre investorer og l\u00e5ngivere. Medregnet tildelingene fra Innovasjon Norge ble det i 2015 utl\u00f8st 16,3 milliarder kroner til utvikling av norske bedrifter.\n\n### Resultater og effekter\n\nEt viktig m\u00e5l p\u00e5 Innovasjon Norges arbeid er om vi gj\u00f8r en forskjell for kundene. I f\u00f8lge kundeeffektunders\u00f8kelsene som Oxford Research utf\u00f8rer for Innovasjon Norge, svarer ni av ti at Innovasjon Norges bidrag var utslagsgivende for realiseringen av prosjektet. Indikatoren vi benytter til \u00e5 m\u00e5le dette er s\u00e5kalt addisjonalitet. Den m\u00e5ler i hvilken grad hjelpen har hatt betydning for gjennomf\u00f8ring av et prosjekt. H\u00f8y og middels effekt har \u00f8kt jevnt siden etableringen av Innovasjon Norge i 2004.\n\nKunder som mottok en tjeneste i 2015 mener prosjektet har f\u00f8rt til mer kompetanseheving enn kundene fra \u00e5rgangen f\u00f8r. Gr\u00fcnderbedrifter sk\u00e5rer h\u00f8yere p\u00e5 kompetanseindikatoren enn vekstbedriftene. Omr\u00e5dene man n\u00e5 styrker seg kompetansemessig, er utvikling av varer og tjenester og utvikling av organisasjon og ledelse, og noe mindre enn f\u00f8r p\u00e5 strategi og markedsutvikling. Dreiningen kan v\u00e6re en f\u00f8lge av strammere tider og et st\u00f8rre fokus p\u00e5 det bedriftene oppfatter som basisaktiviteter.\n\nInnovasjonsh\u00f8yden i prosjektene \u00f8ker. V\u00e5re data viser at det er \u00f8kning i andel innovasjon p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 ogs\u00e5 i 2015. Innovasjon Norge tar ogs\u00e5 noe mer risiko i 2015, om man ser p\u00e5 regnskapstall hos kundene.\n\nDenne figuren viser i hvor stor grad Innovasjon Norge har hatt betydning for gjennomf\u00f8ring av prosjektet.\n\nR\u00f8d s\u00f8yle viser andelen der Innovasjon Norge i h\u00f8y grad har v\u00e6rt utslagsgivende (71 prosent i 2015), mens gr\u00f8nn s\u00f8yle viser andelen middels betydning (22 prosent i 2015). Lilla s\u00f8yle viser andelen prosjekter der Innovasjon Norge i liten grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ringen av prosjektene.\n\nFor 2015 svarer i alt 93 prosent at st\u00f8tten fra Innovasjon Norge har hatt h\u00f8y eller middels utslagsgivende betydning for gjennomf\u00f8ringen av prosjektene. Andelen som svarer h\u00f8y og middels effekt har \u00f8kt jevnt siden etableringen av Innovasjon Norge i 2004. Kilde: Oxford Research.\n\n\u00c5rets tall fra Statistisk Sentralbyr\u00e5 indikerer at effekten av st\u00f8tte fra Innovasjon Norge er betydelig. Det er kun for bedrifts\u00f8konomisk l\u00f8nnsomhet at IN-kundene ikke utvikler seg forskjellig fra kontrollgruppen. Som illustrasjon for hva indikatorene i praksis forteller, kan vi ta et tenkt eksempel. Hvis gjennomsnittsbedriften har 30 ansatte f\u00f8r den benyttet Innovasjon Norge, vil den vokse med om lag fem ansatte mer enn tilsvarende bedrifter som ikke har benyttet Innovasjon Norge, i l\u00f8pet av en tre\u00e5rsperiode. I teorien vil denne differansen, eller merveksten som vi gjerne kaller det, vare over investeringens levetid.\n\nF\u00e5 kunder innenfor tradisjonelt landbruk er aksjeselskaper, og faller derfor utenfor SSBs analyse. Kampanjer i reiselivet faller ogs\u00e5 utenfor m\u00e5lingene fordi kunden gjerne er et destinasjonsselskap eller et fellesprosjekt, som ikke selv h\u00f8ster gevinstene av markedsf\u00f8ringskampanjene. Det er det eierne av destinasjonsselskapene og andre bidragsytere og samarbeidspartnere innenfor reiselivet som gj\u00f8r.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 12,6 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**H\u00f8yere produktivitetsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 1,9 prosentpoeng mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har ikke st\u00f8rre vekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har hhv. 5,4 og 5,9 prosentpoeng mervekst per \u00e5r i antall ansatte og verdiskaping enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Vekst i antall ansatte og verdiskaping vil ofte i noen grad samvariere, fordi l\u00f8nn utgj\u00f8r en viktig del av verdiskapingen.\n\nSSB har ogs\u00e5 analysert indikatorene p\u00e5 tvers av de fire hovedoppdragene. Oppdragene f\u00f8lger inndelingen etter oppdragsgivende departement, hhv.:\n\n - N\u00e6rings- og fiskeridepartementet for innovasjons- og internasjonaliseringsoppdraget og bankoppdraget (Lavrisikol\u00e5n).\n - Kommunal- og moderniseringsdepartementet/fylkeskommunene for disttriktsoppdraget.\n - Landbruks- og matdepartementet for landbruksoppdraget (her begrenset til Trebasert innovasjonsprogram)\n\n \nDet er sl\u00e5ende sm\u00e5 forskjeller mellom oppdragene.\n\nFelles for alle resultater og effekter er at gr\u00fcnderne scorer noe h\u00f8yere p\u00e5 de fleste indikatorene enn bedrifter eldre enn tre \u00e5r. Dette vil vi se n\u00e6rmere p\u00e5 under delm\u00e5lene.\n\n### Endret metode for effektm\u00e5ling \u2013 \u00abfra f\u00f8rst til st\u00f8rst\u00bb og n\u00e5 med \u00abeksakt match\u00bb\n\nDelm\u00e5l 1\n\n# Flere gode gr\u00fcndere\n\n\n\n - Legg til i min rapport\n\n### \u00d8kosystem for gr\u00fcndere\n\nFor \u00e5 utvikle flere gode gr\u00fcndere trengs flere globale gr\u00fcndere, flere levedyktige gr\u00fcndere og en god gr\u00fcnderkultur i bunn. Et velfungerende og tilgjengelig st\u00f8tteapparat for gr\u00fcndere under oppstartsperioden er viktig. Innovasjon Norge er en sentral del av \u00f8kosystemet for innovasjon og entrepren\u00f8rskap. Tjenestene og virkemidlene som Innovasjon Norge tilbyr, har som m\u00e5l \u00e5 komplettere dette \u00f8kosystemet.\n\nKapital, kompetanse, nettverk og kultur er viktige og avgj\u00f8rende ingredienser for suksess, spesielt n\u00e5r de kobles sammen. Matching av offentlig og privat kapital er ogs\u00e5 et viktig virkemiddel for bedrifter i oppstartsfasen. I 2015 l\u00e5nte Innovasjon Norge ut pre-s\u00e5kornkapital til inkubatorer, TTOer (Technology Transfer Office) og investeringsselskap som bruker dette som egenkapital inn i oppstartsbedriftene. Det er et nytt kapitalverkt\u00f8y som for hver investering skal matches med tilsvarende privat kompetent kapital.\n\n### Raskere frem\n\nDet er et m\u00e5l at alle gr\u00fcndere som er i kontakt med Innovasjon Norge skal f\u00e5 tilf\u00f8rt verdifull innsikt, ogs\u00e5 de som ikke kvalifiserer seg for v\u00e5re st\u00f8tteordninger. For \u00e5 gj\u00f8re det enda enklere for gr\u00fcndere \u00e5 komme i kontakt med Innovasjon Norge, ble gr\u00fcndertelefonen i 2015 flyttet til det nyetablerte Gr\u00fcndersenteret i F\u00f8rde. I l\u00f8pet av 2015 ble antallet henvendelser til Gr\u00fcndertelefonen nesten doblet, fra 4332 henvendelser i 2014 til 8186 i 2015. Distriktskontorene til Innovasjon Norge gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 mobiliseringstiltak gjennom de gr\u00fcnderrettede dagskursene \u00abFra id\u00e9 til marked\u00bb.\n\n\n\nTodelingen av etablerertilskuddsordningen har i tillegg bidratt til \u00e5 forenkle og effektivisere utvelgelsen og oppf\u00f8lgingen av gr\u00fcndere. Fase 1-tilskudd er knyttet opp mot markedsavklaring og var i f\u00f8rste halvdel av 2015 oppad begrenset til 150\u00a0000 kroner, og deretter i juni endret til maksimalt 100\u00a0000 kroner. Fase 2-tilskudd er knyttet opp mot kommersialisering, og hadde i f\u00f8rste del av 2015 en maksgrense p\u00e5 800\u00a0000 kroner, ogs\u00e5 dette endret for siste halv\u00e5r 2015 til maksimalt 500\u00a0000 kroner for hver s\u00f8ker. Grunnen til de reduserte bel\u00f8psgrensene var stor ettersp\u00f8rsel etter etablerertilskudd, og et \u00f8nske om \u00e5 sikre flere slik st\u00f8tte.\n\nFor \u00e5 sikre effektiv behandling av fase 1-s\u00f8knadene, blir alle n\u00e5 behandlet ved Gr\u00fcndersenteret i F\u00f8rde. Innovasjon Norge har i 2015 hatt som m\u00e5l \u00e5 redusere saksbehandlingstiden for s\u00f8knader om etablerertilskudd fase 1. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er redusert fra 60 til 13 dager ved slutten av \u00e5ret.\n\n### Kompetanseprogram\n\nManglende forretnings- og markedskompetanse kan i like stor grad som kapital v\u00e6re et hinder for overlevelse og vekst. Innovasjon Norge har de siste \u00e5rene derfor prioritert kompetanseprogrammene for gr\u00fcndere. Omfanget av programmene har vokst med nesten 80 prosent, og i 2015 deltok til sammen 158 selskaper fordelt p\u00e5 17 kurs. Kursene legger vekt p\u00e5 skalering og internasjonalisering i alle deler av forretningsdriften. I tillegg fokuseres det p\u00e5 markedsorientering og tett kontakt med kundene.\n\nKompetanseprogrammer 2015\n\n - Tech incubator (TINC) i Silicon Valley\n - Tech incubator (TINC) i Singapore\n - Global Entrepreneurship Training (GET) ved Babson College i Boston\n - Business Bootcamp i byer i Norge\n - Tech City Executive Accellerator (TEA) i London\n - Entrepreneurial Marketing i New York\n - Entrepreneurship in Emerging Markets i New Dehli\n\n### Gode resultater\n\nGr\u00fcnderens \u00f8kte status, todelingen av etablerertilskuddet og raskere saksbehandling, er alle momenter som vi mener senker terskelen for \u00e5 starte egen bedrift og gir flere gode gr\u00fcndere.\n\nOm lag 27 prosent av alle tilsagnsbel\u00f8p gitt av Innovasjon Norge 2015 gikk til gr\u00fcndere og nyetablerte bedrifter (tre \u00e5r og yngre). Av st\u00f8tten som ble gitt, utgjorde etablerertilskudd 22 prosent. Litt over halvparten av prosjektene som fikk st\u00f8tte var knyttet til innovasjon p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5. Tall fra SSB tyder p\u00e5 at det fortsatt er god effekt av Innovasjon Norges innsats for gr\u00fcndere. Gr\u00fcnderbedrifter som fikk st\u00f8tte fra Innovasjon Norge, hadde i gjennomsnitt 14 prosentpoeng h\u00f8yere vekst i \u00e5rlig omsetning, sammenlignet med en kontrollgruppe best\u00e5ende av sammenlignbare oppstartsbedrifter uten st\u00f8tte fra Innovasjon Norge. Tilsvarende var \u00f8kningen i verdiskaping nesten 9 prosentpoeng h\u00f8yere enn kontrollgruppen.\n\nDenne figuren viser i hvor stor grad Innovasjon Norge har hatt betydning for gjennomf\u00f8ring av prosjektet. R\u00f8d s\u00f8yle viser andelen der Innovasjon Norge i h\u00f8y grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Gr\u00f8nn s\u00f8yle viser andelen prosjekter der Innovasjon Norge i liten grad har v\u00e6rt utslagsgivende for gjennomf\u00f8ringen.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst:** \nGr\u00fcndere som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 14,0 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende gr\u00fcndere som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**H\u00f8yere produktivitetsvekst:** \nGr\u00fcndere som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 3,8 prosentpoeng mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende gr\u00fcndere som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst:** \nGr\u00fcndere som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 0,8 prosentpoeng mervekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende gr\u00fcndere som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping:** \nGr\u00fcndere som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har hhv. 5,2 og 8,8 prosentpoeng mervekst per \u00e5r i antall ansatte og verdiskaping enn tilsvarende gr\u00fcndere som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Vekst i antall ansatte og verdiskaping vil ofte samvariere, fordi l\u00f8nn er en viktig del av verdiskapingen.\n\n### Overlevelse\n\nIndikatoren er ikke avansert statistikk, bare en enkel sammenlikning av ulike \u00e5rgangers overlevelse etter fem \u00e5r. Etter fem \u00e5r er alle IN-\u00e5rgangene \u00abbedre enn\u00bb kontrollgruppen, men forskjellene er relativt sm\u00e5. Sammenliknet med tall for alle nyetableringer i hele landet er det likevel gode resultater b\u00e5de for v\u00e5re kunder og kontrollgruppen som vi sammenliknes mot, ettersom rundt sju av ti overlever etter fem \u00e5r, mot kun om lag tre av ti n\u00e5r det gjelder alle nyetableringer i Norge. Veldig mange blant de sistnevnte faller bort allerede f\u00f8rste \u00e5ret. Vi arbeider m.a.o. ikke med \u00abgjennomsnittsgr\u00fcnderne\u00bb.\n\nDelm\u00e5l 2\n\n# Flere vekstkraftige bedrifter\n\n\n\n - Legg til i min rapport\n\n### Flere bedrifter m\u00e5 lykkes med vekst og skalering\n\nDagens strukturelle utfordring for norsk n\u00e6ringsliv er \u00e5 bli mer differensiert. I en liten og velutviklet \u00f8konomi som v\u00e5r, er fremtidig vekst knyttet til at vi er i stand til \u00e5 finne ny spesialisert nisjebasert produksjon rettet mot globale markeder og verdikjeder. De delene av n\u00e6ringslivet som f\u00e5r st\u00f8rst oppmerksomhet fra det offentlige b\u00f8r derfor v\u00e6re avansert, kunnskapsbasert industri, profesjonelle tjenester og produsenter av muliggj\u00f8rende teknologier som morgendagens n\u00e6ringsliv og samfunn trenger.\n\n#### Vekstambisjoner\n\nN\u00e6ringslivet m\u00f8ter internasjonal konkurranse b\u00e5de ute og hjemme, og for bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 vokse er innovasjon, markedsorientering og internasjonalisering avgj\u00f8rende. For \u00e5 lykkes internasjonalt kreves lokalkunnskap og nettverk. Jo tidligere hensynet til markedsorientering og internasjonalisering bygges inn i forretningsmodellen, jo st\u00f8rre er mulighetene for \u00e5 realisere vekst. Innovasjon Norge er til stede i de viktigste markedene, og gjennom egne internasjonaliseringsprogrammer legger vi til rette for globale l\u00e6ringsarenaer og felles satsinger mot nye markeder for eksportbedrifter som vil satse. Antallet leveranser i form av internasjonal markedsr\u00e5dgiving i regi av Innovasjon Norges utekontorer \u00f8kte i 2015 fra 394 leveranser i 2014 til 562. Dette skyldes b\u00e5de \u00f8kt p\u00e5gang av kunder og flere koblings- og formidlingstjenester til samarbeidspartnere.\n\n#### Gr\u00f8nt skifte og andre samfunnsutfordringer gir store muligheter fremover\n\nVerden st\u00e5r overfor viktige samfunnsutfordringer n\u00e5r det gjelder klima, energi, helse, transport, sikkerhet, mat og det \u00e5 skape et inkluderende samfunn. Det er store utfordringer, men gjennom \u00e5 skape b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger ligger det store markedsmuligheter \u2013 ogs\u00e5 for norsk n\u00e6ringsliv. Ved \u00e5 utnytte de omr\u00e5dene der Norge har fortrinn, kan det skapes flere norske l\u00f8sninger p\u00e5 de globale utfordringene. Derfor hjelper Innovasjon Norge bedrifter med \u00e5 investere langsiktig i b\u00e6rekraftige l\u00f8sninger, selv om dette ofte er risikofylt. St\u00f8tte til testing av ny milj\u00f8teknologi er her et viktig virkemiddel.\n\nOmstillingen i norsk n\u00e6ringsliv har \u00f8kt ettersp\u00f8rselen etter finansieringsordningene v\u00e5re, s\u00e6rlig Milj\u00f8teknologiordningen, Forsknings- og utviklingskontrakter og risikol\u00e5n. Flere omstillingsvillige foretak \u00f8nsker \u00e5 sette i gang utviklingsprosjekter for \u00e5 skaffe seg flere ben \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. I 2015 s\u00e5 vi flere eksempler p\u00e5 \u00abcross-overs\u00bb, det vil si bedrifter som har utviklet teknologi for oljebransjen som n\u00e5 s\u00f8ker anvendelse for teknologien p\u00e5 andre omr\u00e5der, som fornybar energi, energisparing, samfunnssikkerhet og helse.\n\n#### Tre grep for \u00f8kt m\u00e5loppn\u00e5else i 2015\n\nFor \u00e5 f\u00e5 flere vekstkraftige bedrifter, er det i 2015 lagt vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle mer fremtidsrettede og relevante kapitalvirkemidler, utnytte EU-programmene bedre, og mer effektive r\u00e5dgivnings- og kompetansetjenester.\n\n**Relevante kapitalvirkemidler \n**\n\nDet har v\u00e6rt stor og \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter de fleste typer finansiering i 2015. Samtidig er fokuset endret fra \u00e5 utvikle teknologi til \u00e5 anvende den. I arbeidet med \u00e5 utvikle fremtidens kapitalvirkemidler ser vi et potensial for \u00f8kt bruk av l\u00e5n i skalerings- og vekstfasene b\u00e5de for gr\u00fcndere og vekstforetak. Analyser fra SSB indikerer at innovasjonsl\u00e5n gir gode effekter. Vi mener at l\u00e5n gir bedre incentiver hos foretakene. \u00d8kt ettersp\u00f8rsel etter risikol\u00e5n til styrking av bedriftenes muskler for skalering og internasjonal vekst tar vi som et signal om dette.\n\n**Utnytte EUs programmer og nettverk \n**\n\nDeltakelse i EU- og E\u00d8S-programmer er viktig for norske bedrifters internasjonalisering, nettverk og vekst. Flere norske bedrifter b\u00f8r bruke mulighetene som finnes i EU-programmene, ikke minst SMB-instrumentet i Horisont 2020, til finansiering av sine prosjekter. Verdien handler dessuten om mer enn penger, fordi det ogs\u00e5 gir muligheter til samspill med europeiske bedrifter og dermed innsikt, kompetanse og erfaring i v\u00e5re viktigste markeder.\n\n**Effektive internasjonale r\u00e5dgivningstjenester \n**\n\nDigitalisering og utvikling av selvhjelpsverkt\u00f8y for kundene skal bidra til at internasjonaliseringstjenestene innen kompetanse og r\u00e5dgivning effektiviseres og forenkles. Kompetanseprogrammer hvor mange bedrifter deltar sammen, er effektivt, og inneholder individuell r\u00e5dgivning tilpasset den enkelte deltakende bedrift. FRAM Marked og Bedriftsnettverk er slike tjenester, som er med p\u00e5 \u00e5 redusere risikoen og \u00f8ke hastigheten ved satsing i internasjonale markeder. Vi tilbyr ogs\u00e5 l\u00e6rings- og nettverksarenaer knyttet til viktige innovasjons- og kompetansemilj\u00f8er rundt om i verden. I tillegg bringer vi internasjonal ekspertise til bedrifter i Norge. I 2015 har vi gjort Eksporth\u00e5ndboken tilgjengelig gratis p\u00e5 nett. Eksporth\u00e5ndboken er en digital tjeneste som gir oppdatert informasjon om handelstekniske forhold for aktulle internasjonale markeder. Etter at tilgangen til Eksporth\u00e5ndboken ble \u00e5pnet for alle, er bruken femdoblet.\n\n### Resultater og effekter\n\nInnovasjon Norge har som m\u00e5l \u00e5 bidra til \u00e5 skape flere vekstkraftige bedrifter. Effektanalysen som SSB har gjennomf\u00f8rt i samarbeid med Innovasjon Norge viser at vekstbedrifter med st\u00f8tte fra Innovasjon Norge i gjennomsnitt har 6,1 prosentpoeng h\u00f8yere \u00e5rlig omsetningsvekst sammenlignet med en kontrollgruppe best\u00e5ende av tilsvarende bedrifter uten slik st\u00f8tte.\n\nStatistikk Innovasjon Norge har f\u00e5tt fra SSB om h\u00f8yvekstforetak og vekst i antall arbeidsplasser viser at 90 prosent av netto jobbskaping skjer i de som er mer enn fem \u00e5r gamle. For et land i omstilling som trenger \u00e5 erstatte tapte arbeidsplasser, er det helt avgj\u00f8rende \u00e5 stimulere mer til \u00f8kt vekst og eksport i etablert n\u00e6ringsliv.\n\n**Signfikante estimater (\\*\\*\\*, \\*\\*, \\*)** \nStjernene bak tallene i figuren over viser hvor sikre vi kan v\u00e6re p\u00e5 at det faktisk er en forskjell p\u00e5 v\u00e5re kunder og kontrollgruppen man sammenligner med. Det man beskriver med signifikansniv\u00e5et er med hvor stor sikkerhet man kan si at det er en forskjell.\n\n\\*\\*\\*: 99 prosent sannsynlighet for at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*\\*: 95 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*: 90 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\nIngen stjerner: Her ligger sannsynligheten for en forskjell mellom de to gruppene p\u00e5 under 90 prosent og man kan derfor ikke si noe sikkert om det er en forskjell mellom v\u00e5re kunder og kontrollgruppen.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 6,1 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte. Selv om den relative vekstraten her er mindre enn for gr\u00fcndere, vil bedrifter som vokser bidra til mye av den totale jobbskapingen.\n\n**H\u00f8yere produktivitetsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har 0,9 prosentpoeng mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst:** \nBedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte fra Innovasjon Norge har ikke st\u00f8rre vekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende bedrifter som ikke har f\u00e5tt st\u00f8tte.\n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping:** \nDelm\u00e5l 3\n\n# Flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er\n\n\n - Legg til i min rapport\n\n### Flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er\n\nBedrifter som samarbeider innoverer mer, er mer produktive og har st\u00f8rre konkurransekraft. Majoriteten av norske bedrifter er sm\u00e5. Skal norsk n\u00e6ringsliv klare \u00e5 m\u00f8te de globale utfordringene innen milj\u00f8 og samfunn, m\u00e5 de beste bedriftene og n\u00e6ringsmilj\u00f8ene jobbe sammen. Derfor jobber Innovasjon Norge med \u00e5 styrke samarbeidet mellom bedrifter og kunnskapsmilj\u00f8er gjennom v\u00e5re klynge- og nettverkstjenester. Gjennom disse tjenestene n\u00e5r Innovasjon Norge om lag 2500 bedrifter over hele landet.\n\n### Forsterket klyngeinnsats\n\nKlyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters best\u00e5r av Arena, Norwegian Centres of Expertise (NCE) og Global Centres of Expertise (GCE). Programmet er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Siva og Forskningsr\u00e5det.\n\nKlyngeprogrammets utlysning i 2015 resulterte i ett nytt GCE-prosjekt, tre nye NCE-prosjekter og tre nye Arena-prosjekter. I tillegg fikk tre p\u00e5g\u00e5ende Arena-prosjekter forlenget sine prosjektperioder med to \u00e5r. Fire Arena-prosjekter ble avsluttet i 2015. Ved utgangen av 2015 var det tre GCE-, 14 NCE- og 22 Arena-prosjekter i programportef\u00f8ljen.\n\nI 2015 er det i programmet lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 klyngenes bidrag til fornyelse av verdikjeden/sektoren og utvikling av nye forretningsomr\u00e5der enn tidligere. For \u00e5 forsterke klyngenes innsats for omstilling av norsk n\u00e6ringsliv, ble det i september 2015 etablert en nysatsing: Klyngene som omstillingsmotor. Form\u00e5let er \u00e5 videreutvikle metoder og teknologiomr\u00e5der som er viktige for innovasjon og omstilling, og bidra til spredning av teknologi p\u00e5 tvers av etablerte klynger og sektorer. Som et ledd i arbeidet har Innovasjon Norge sammen med tre klyngeorganisasjoner satt i gang to pilotprosjekter:\n\n - Teknologi og metodikk for \u00f8kt produktivitet og innovasjonstakt, med NCE Systems Engineering Kongsberg og NCE Raufoss som samarbeidspartnere.\n - Big Data og Internet of Things, med NCE Smart Energy som samarbeidspartner.\n\nSkal norsk n\u00e6ringsliv klare \u00e5 m\u00f8te de globale utfordringene innen milj\u00f8 og samfunn, m\u00e5 de beste bedriftene og n\u00e6ringsmilj\u00f8ene jobbe sammen. \n\n### Bedriftsnettverk og kompetanseutvikling\n\nGjennom tjenesten Bedriftsnettverk st\u00f8tter Innovasjon Norge bedrifter som g\u00e5r sammen om \u00e5 lykkes med kommersialisering av nye l\u00f8sninger og internasjonal vekst. 35 bedriftsnettverk ble startet opp i 2015, mens m\u00e5let var 30 nye prosjekter. Det var ved utgangen av 2015 i alt 73 bedriftsnettverk med til sammen 675 deltakerbedrifter.\n\nForm\u00e5let med tjenesten Kompetanseutvikling i regionale n\u00e6ringsmilj\u00f8er er \u00e5 styrke regionale n\u00e6ringsmilj\u00f8ers tilgang p\u00e5 relevant kompetanse, gjennom et samarbeid med fagskoler, h\u00f8yskoler og universiteter. Ved utgangen av 2014 besto prosjektportef\u00f8ljen av 18 prosjekter. Utlysningen i 2015 har resulterte i ti nye prosjekter som starter i 2016. Tre prosjekter ble avsluttet i 2015. Ved utgangen av 2015 besto portef\u00f8ljen av 24 prosjekter.\n\n\n\n### Resultater og vurderinger\n\n#### H\u00f8yere omsetning og verdiskaping i klynger\n\nEffektanalyser fra SSB indikerer at det er vesentlige forskjeller i omsetning og l\u00f8nnsomhet mellom bedrifter som deltar i et klyngeprosjekt (Arena, NCE eller GCE) og en kontrollgruppe best\u00e5ende av sammenlignbare bedrifter som ikke deltar i et klyngeprosjekt. Analysen viser at bedrifter som deltar i et klyngeprosjekt i l\u00f8pet av de f\u00f8rste tre \u00e5rene har en gjennomsnittlig h\u00f8yere \u00e5rlig vekst i omsetning p\u00e5 6,6 prosentpoeng. Det er ogs\u00e5 en h\u00f8yere vekst i antallet ansatte med 4,9 prosentpoeng. For verdiskaping indikerer analysene en mervekst p\u00e5 4,5 prosentpoeng i bedriftene i klyngen sammenlignet med bedriftene i kontrollgruppen. For alle bedrifter som deltar i klyngenettverk, uavhengig av hvor lenge de har v\u00e6rt med i prosjektet, viser analysen en mervekst i omsetning p\u00e5 5,4 prosentpoeng og verdiskaping p\u00e5 3,8 prosentpoeng sammenlignet med kontrollgruppen.\n\n**Signfikante estimater (\\*\\*\\*, \\*\\*, \\*)** \nStjernene bak tallene i figuren over viser hvor sikre vi kan v\u00e6re p\u00e5 at det faktisk er en forskjell p\u00e5 v\u00e5re kunder og kontrollgruppen man sammenligner med. Det man beskriver med signifikansniv\u00e5et er med hvor stor sikkerhet man kan si at det er en forskjell.\n\n\\*\\*\\*: 99 prosent sannsynlighet for at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*\\*: 95 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\n\\*: 90 prosent sannsynlighet at det er en forskjell mellom de to gruppene\n\nIngen stjerner: Her ligger sannsynligheten for en forskjell mellom de to gruppene p\u00e5 under 90 prosent og man kan derfor ikke si noe sikkert om det er en forskjell mellom v\u00e5re kunder og kontrollgruppen.\n\n**H\u00f8yere omsetningsvekst:** \nBedrifter som har deltatt i et klyngeprosjekt i tre \u00e5r har 6,6 prosentpoeng \u00e5rlig mervekst, sammenliknet med tilsvarende bedrifter som ikke har deltatt.\n\n**Produktivitetsvekst:** \nBedrifter som har deltatt i et klyngeprosjekt i tre \u00e5r har ikke en signifikant mervekst i produktivitet per \u00e5r, enn tilsvarende bedrifter som ikke har deltatt.\n\n**L\u00f8nnsomhetsvekst:** \nBedrifter som har deltatt i et klyngeprosjekt i tre \u00e5r har ikke signifikant st\u00f8rre vekst i l\u00f8nnsomhet enn tilsvarende bedrifter som ikke har deltatt.\n\n**Vekst i antall ansatte og verdiskaping:** \nBedrifter som har deltatt i et klyngeprosjekt i tre \u00e5r har hhv. 4,9 og 4,5 prosentpoeng mervekst per \u00e5r m\u00e5lt i antall ansatte og verdiskaping enn tilsvarende bedrifter som ikke har deltatt. Vekst i antall ansatte og verdiskaping vil ofte samvariere, fordi l\u00f8nn er en viktig del av verdiskapingen.\n\n### Regionale ringvirkninger\n\nSINTEF har p\u00e5 oppdrag fra Innovasjon Norge gjort en analyse av de regionale ringvirkningene av fem klyngeprosjekter i fem regioner. Analysen viser blant annet at fire av de fem regionene har hatt en positiv utvikling i den totale regionale konkurranseevnen etter etablering av klyngeprosjektet sammenlignet med referanseperioden.\n\nRegional omstilling bidrar til \u00e5 sikre og skape arbeidsplasser i regioner med svak \u00f8konomisk vekst. I en unders\u00f8kelse Innovasjon Norge gjennomf\u00f8rte blant deltakere i 22 omstillingsprosjekter i 2015, fremgikk det at omstillingsprosjektene har bidratt til \u00e5 sikre og skape til sammen 600 arbeidsplasser i omstillingsomr\u00e5dene.\n\nGjennom Kompetanseutvikling i regionale n\u00e6ringsmilj\u00f8er er det s\u00e5 langt etablert 15 nye utdanningstilbud. I en unders\u00f8kelse Oxford Research har gjort i 2015 vises det til at prosjektene lykkes med \u00e5 identifisere kompetansebehovene i n\u00e6ringslivet. De st\u00f8rste utfordringene som p\u00e5pekes, er knyttet til involvering av utdanningsinstitusjonene, som mangler incentiver og ressurser for \u00e5 arbeide med utvikling av nye kompetansetilbud.\n\n### Bidrar til innovasjon og samarbeid\n\nIf\u00f8lge en unders\u00f8kelse som Innovasjon Norge har gjennomf\u00f8rt blant bedriftene som deltar i Bedriftsnettverk, bidrar deltakelsen i slike nettverk vesentlig til innovasjon. Om lag 50 prosent av bedriftene sier at samarbeidet i noen eller i stor grad har bidratt til innovasjon. Over 50 prosent av bedriftene mener at deltakelsen vil ha noe eller stor positiv effekt p\u00e5 konkurranseevne, omsetning, l\u00f8nnsomhet og eller antall ansatte.\n\nlorem ipsum dolor sit\n\n# Nye utfordringer, nye muligheter\n\nInnovasjon Norge skal bidra til \u00e5 realisere \u00f8kt verdiskaping i norsk n\u00e6ringsliv, slik at n\u00e6ringslivet kan gi sitt bidrag til \u00e5 gj\u00f8re Norge til et godt land \u00e5 leve i og til at vi f\u00e5r l\u00f8st mange av de utfordringene vi st\u00e5r overfor, nasjonalt og internasjonalt.\n\nPer Otto Dyb\n\nStyreleder\n\nInnovasjon Norge skal bidra til \u00e5 realisere \u00f8kt verdiskaping i norsk n\u00e6ringsliv, slik at n\u00e6ringslivet kan gi sitt bidrag til \u00e5 gj\u00f8re Norge til et godt land \u00e5 leve i og til at vi f\u00e5r l\u00f8st mange av de utfordringene vi st\u00e5r overfor, nasjonalt og internasjonalt.\n\nVi legger derfor stor vekt p\u00e5 \u00e5 m\u00e5le effektene av det vi gj\u00f8r. Vi s\u00f8ker ogs\u00e5 ny kunnskap om hvordan tjenestene v\u00e5re virker i samfunnet.\n\nDette er ikke en enkel \u00f8velse. De fleste av v\u00e5re tjenester skal bidra til innovasjon og l\u00e6ring, og effektene av slik l\u00e6ring spres gjennom mennesker, bedrifter og institusjoner p\u00e5 m\u00e5ter det ikke er lett \u00e5 etterspore. Vi vet ogs\u00e5 at det kan ta lang til f\u00f8r nyskaping i n\u00e6ringslivet gir spor i nasjonalregnskapet. Vi arbeider imidlertid kontinuerlig for \u00e5 f\u00e5 frem p\u00e5litelige tall og for \u00e5 utvikle de metodene vi bruker. Her samarbeider vi tett med eksterne eksperter p\u00e5 omr\u00e5det. Blant annet har SSB gitt betydelige bidrag til utviklingen av enda mer relevante og p\u00e5litelige indikatorer og m\u00e5lemetoder.\n\nI tillegg har Oxford Research gjennomf\u00f8rt kundeeffektunders\u00f8kelser. I denne \u00e5rsrapporten presenterer vi resultater fra disse m\u00e5lingene. Generelt ser vi gode effekter av st\u00f8tten v\u00e5r. En \u00f8kende andel av kundene rapporterer at samarbeidet utgj\u00f8r en forskjell. I 2015 svarte 93 prosent at Innovasjon Norge hadde h\u00f8y eller middels grad av betydning for gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Andelene h\u00f8y og middels effekt har \u00f8kt jevnt siden etableringen av Innovasjon Norge i 2004. Det er grunn til \u00e5 understreke at vi ikke m\u00e5ler v\u00e5r suksess p\u00e5 antall \u00abvellykkede\u00bb prosjekter. Hvis alle prosjektene Innovasjon Norge er med p\u00e5 finansiere lyktes, og alle bedriftene overlevde, hadde vi ikke tatt den risikoen vi skal ta. Innovasjon er en risikosport, og Innovasjon Norge skal bidra til at flere bedrifter t\u00f8r ta sjansen p\u00e5 innovasjon. Selv \u00abmislykkede\u00bb prosjekter kan bidra til l\u00e6ring - l\u00e6ring som kan f\u00f8re til innovasjon i andre sammenhenger.\n\nNorge er et lite land med et lite hjemmemarked. Vi m\u00e5 derfor stimulere til mer eksport og \u00f8kt samspill med utenlandske bedrifter og kunnskapsmilj\u00f8er. Dette blir spesielt viktig i en global \u00f8konomi preget av til dels dramatiske teknologiske, \u00f8konomiske og sosiale endringer og i en nasjonal \u00f8konomi som m\u00e5 erstatte tapte olje- og gassinntekter med ny eksport. Innovasjon Norge er godt skodd for \u00e5 kunne hjelpe til her, ved at vi kan koble kompetansen ved v\u00e5re 35 utekontorer med innsikten vi finner ved v\u00e5re 15 regionale kontorer. Vi har imidlertid ikke klart \u00e5 utnytte dette potensialet fullt ut. I 2015 samlet vi derfor alle disse kontorene i en divisjon.\n\nVi kan glede oss over at vi innenfor alle sektorer f\u00e5r henvendelser fra gr\u00fcndere og etablerte bedrifter som ser muligheter og vil investere. 2015 var et spesielt \u00e5r ettersom vi n\u00e5 har begynt \u00e5 f\u00f8le effektene av det dramatiske olje- og gassprisfallet. N\u00e5r selskapene i petroleumsklyngen \u00f8ker fokuset p\u00e5 besparelser og effektivisering, og samtidig reduserer utbyggingstakten, f\u00e5r det f\u00f8lger ogs\u00e5 for andre n\u00e6ringer.\n\nVi ser effektene av dette i ettersp\u00f8rselen etter v\u00e5re tjenester. Bevilgningene til risikol\u00e5n gikk for eksempel opp fra rundt 570 millioner kroner i 2014 til n\u00e6rmere 870 i 2015. Antallet tildelinger innenfor ordningen med landsdekkende etablerertilskudd ble mer enn fordoblet, mens antallet tilsagn om milj\u00f8teknologitilskudd \u00f8kte med 160 prosent. Vi har maktet \u00e5 f\u00f8lge opp den \u00f8kte ettersp\u00f8rselen, ikke minst fordi regjeringen har gitt oss \u00f8kte bevilgninger. Ser vi bort fra lavrisikol\u00e5n s\u00e5 vi en \u00f8kning p\u00e5 over 10 prosent i antall innvilgede saker om tilskudd og risikol\u00e5n fra Innovasjon Norge til norske bedrifter og etablerere i 2015.\n\nArbeidet med \u00e5 gi alle kundene, men is\u00e6r gr\u00fcnderne, kort saksbehandlingstid fortsetter. Vi har satset sterkt p\u00e5 digitalisering av egne tjenester. I 2016 kommer ny e-s\u00f8knad og Min side for gr\u00fcndere.\n\nI 2015 har Innovasjon Norge lagt \u00f8kt vekt p\u00e5 behovet for b\u00e6rekraftig og ansvarlig innovasjon, ut fra hensynet til samfunnet og milj\u00f8et, men ogs\u00e5 fordi vi mener de store utfordringene verden st\u00e5r overfor gir nye markedsmuligheter. Vi legger n\u00e5 opp til at vi i alle prosjekter skal vurdere de tre dimensjonene i b\u00e6rekraft: \u00f8konomi, sosiale forhold og milj\u00f8effekt. De \u00f8kte bevilgningene til milj\u00f8teknologiordningen i 2015 ga oss mer rom for \u00e5 kunne ta en posisjon innen gr\u00f8nn vekst og b\u00e6rekraft.\n\nMens Innovasjon Norge har f\u00e5tt mer midler til \u00e5 hjelpe bedriftene, har eierne redusert selskapets internbudsjett, med forventninger om effektivisering, omstilling og nedbemanning. Innovasjon Norge har naturligvis lojalt fulgt opp disse kravene, og vi mener vi har l\u00f8st oppgaven p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. N\u00e5r n\u00e6ringsliv og samfunnsliv m\u00e5 omstille seg i en verden preget av sterke endringer, m\u00e5 Innovasjon Norge gj\u00f8re det samme. Det er imidlertid ikke grunn til \u00e5 legge skjul p\u00e5 at det har v\u00e6rt krevende \u00e5 g\u00e5 gjennom en nedbemanningsprosess, samtidig som vi har \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5et, omorganisert virksomheten og utviklet v\u00e5r forst\u00e5else av Innovasjon Norges rolle i innovasjonssystemet. Det er v\u00e5re ansatte, med deres t\u00e5lmodighet, kompetanse og entusiasme, som har gjort dette mulig.\n\n - Legg til i min rapport\n\n### Virksomhetens art\n\nInnovasjon Norge ble stiftet 19. desember 2003 og har hovedkontor i Oslo. Selskapet eies 51 prosent av Staten ved N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartementet og 49 prosent av fylkeskommunene. Innovasjon Norge er organisert som et s\u00e6rlovsselskap, hvor selskapets hovedstyre har et selvstendig ansvar for virksomheten og resultatene som oppn\u00e5s.\n\nHovedstyret er ansvarlig for forvaltning og forsvarlig organisering av Innovasjon Norges virksomhet. Styret oppnevner de 15 regionale styrene for distriktskontorene. Disse st\u00e5r ansvarlig overfor hovedstyret gjennom administrerende direkt\u00f8r. Eierne ut\u00f8ver den \u00f8verste myndigheten i selskapet i foretaksm\u00f8tet.\n\n### Form\u00e5l og m\u00e5l\n\nInnovasjon Norges form\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re statens og fylkeskommunenes virkemiddel for \u00e5 realisere verdiskapende n\u00e6ringsutvikling i hele landet.\n\nHovedm\u00e5let med Innovasjon Norge er at selskapet skal utl\u00f8se bedrifts\u2010 og samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsom n\u00e6ringsutvikling og ulike regioners n\u00e6ringsmessige muligheter. Dette skal n\u00e5s gjennom delm\u00e5lene flere gode gr\u00fcndere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er.\n\nInnovasjon Norge mottar \u00e5rlige oppdragsbrev fra departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn. Med utgangspunkt i statsbudsjettet gir oppdragsbrevene en samlet oversikt over oppdragsgivernes forventninger og krav knyttet til Innovasjon Norges virksomhet. Brevene gir videre oversikt over Innovasjon Norges bevilgningsrammer og f\u00f8ringer knyttet til satsinger, programmer ogtjenester.\n\nHovedm\u00e5let og delm\u00e5lene ligger til grunn for styringsdialogen med eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge. Innovasjon Norges virksomhet og prioriteringer skal v\u00e6re i tr\u00e5d med m\u00e5lstrukturen, og selskapets virksomhet skal bidra til m\u00e5loppn\u00e5else.\n\nInnovasjon Norge tilbyr fem tjenestetyper: finansieringstjenester, kompetansetjenester, r\u00e5dgivningstjenester, nettverkstjenester og profileringstjenester. Hovedtyngden av selskapets ansatte sitter kunden\u00e6rtved kontorene i alle landets fylker, eller markedsn\u00e6rt i flere enn tretti land over heleverden.\n\n### Fortsatt gode effekter\n\nInnovasjon Norge mottok i 2015 bevilgninger og oppdrag via oppdragsbrev fra N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartementet, Kommunal\u2010 og moderniseringsdepartementet, Landbruks\u2010 og matdepartementet, Klima\u2010 og milj\u00f8departementet, Utenriksdepartementet,fylkeskommunene, fylkesmennene og andre offentlige akt\u00f8rer. Felles for oppdragene er \u00e5 bidra til verdiskaping og n\u00e6ringsutvikling i hele landet.\n\nTil sammen 3,4 milliarder kroner ble bevilget av Stortinget og fylkesting. Dette finansierer l\u00e5n, tilskudd, r\u00e5dgivning, profilering og nettverk gjennom Innovasjon Norges ulike tjenester. Innovasjon Norge bidro med 6,1 milliarder kroner til n\u00e6ringslivet i 2015. Midlene utl\u00f8ste investeringer p\u00e5 til sammen 16,3 milliarder kroner. Ni av ti bedrifter oppgir at Innovasjon Norges bidrag i h\u00f8y eller middels grad har v\u00e6rt utslagsgivende for at deres prosjekt ble satt i gang. Andelen h\u00f8y grad \u00f8kte fra 2014 til 2015. I tillegg utl\u00f8ser Innovasjon Norge ogs\u00e5 mange andre innovasjons\u2010 og internasjonaliseringsaktiviteter gjennom \u00e5 mobilisere og tilf\u00f8re kompetanse og nettverk.\n\nDet er viktig for Innovasjon Norge, som forvalter av offentlige midler, \u00e5 dokumentere effekten av det selskapet tilbyr av tjenester. M\u00e5ling av effekt er metodisk krevende og vil alltid kunne forbedres. Derfor har selskapet, sammen med N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartementet, tatt viktige steg for \u00e5 etablere nye m\u00e5ter \u00e5 m\u00e5le effekter p\u00e5. Selskapet har blant annet inng\u00e5tt et samarbeid med forskningsavdelingen i SSB for \u00e5 operasjonalisere effektindikatorer i m\u00e5l\u2010 og resultatstyringssystemet.\n\nTallene for 2015 fra SSB indikerer at effekten av st\u00f8tte fra Innovasjon Norge er god. Samlet viser tallene at bedrifter som har f\u00e5tt st\u00f8tte har 12,6 prosentpoeng mervekst i omsetning og 1,9 prosentpoeng mervekst i produktivitet \u00e5rlig over en tre\u00e5rsperiode enn kontrollgruppen. Metoden er videreutviklet fra 2014, s\u00e5ledes er tallene er ikke direkte sammenliknbare med tidligere \u00e5r. Utviklingen i den bedrifts\u00f8konomiske l\u00f8nnsomheten er ikke forskjellig fra kontrollgruppen. Antall ansatte og verdiskapingen har en mervekst p\u00e5 henholdsvis 5,4 prosentpoeng og 5,9 prosentpoeng.\n\nUtviklingen med \u00f8kning i andel innovasjon p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 fortsatte i 2015. 2,2 milliarder kroner gikk til prosjekter med innovasjoner p\u00e5 internasjonalt niv\u00e5 i 2015, mot 1,3 milliarder kroner i 2013.\n\nDet er et m\u00e5l \u00e5 ha god dokumentasjon av effekten for alle tilbudte tjenester. Selskapet arbeider m\u00e5lrettet med \u00e5 dokumentere effekten av kompetanse\u2010 og r\u00e5dgivingstjenester for \u00e5 bidra til et riktigere helhetsbilde av selskapets samlede virksomhet.\n\nStyret er forn\u00f8yd med at Innovasjon Norge kontinuerlig har fokus p\u00e5 \u00e5 tilegne seg kunnskap om hvilke tjenester og ordninger som gir best effekt i n\u00e6rings\u2010 og innovasjonspolitikken. Samtidig erkjenner styret at det er krevende \u00e5 dokumentere kortsiktige og langsiktige effekter. Etter flere \u00e5r er det mange andre forhold enn Innovasjon Norges bidrag som spiller inn p\u00e5 suksessen. Det er derfor grunn til \u00e5 presisere at m\u00e5lingene bare kan indikereeffekter, men at disse indikasjonene er viktig styringsinformasjon for de ulike tjenestene selskapet leverer og at selskapet m\u00e5 fortsette dette arbeidet og ogs\u00e5 kommunisere effektene med dette som utgangspunkt.\n\n### Eiernes forventninger\n\nInnovasjon Norges hovedstyre er ansvarlig for \u00e5 f\u00f8lge opp eiernes forventninger til selskapet. Hovedstyret rapporterer oppf\u00f8lging av eiernes forventninger en gang per \u00e5r, som omfatter et m\u00f8te mellom eierne og styreleder om status og m\u00e5loppn\u00e5else.\n\nEierne har utarbeidet fire m\u00e5l som gir retning for videreutvikling av Innovasjon Norge:\n\n - 1\\. Styrket arbeid med internasjonalisering\n - 2\\. En forenklet virkemiddelportef\u00f8lje\n - 3\\. God kundedialog\n - 4\\. En tydeligere innovasjonspolitisk r\u00e5dgiver\n\n \nI 2015 har administrasjonen hatt stort fokus p\u00e5 disse fire m\u00e5lene.\n\nInternasjonalisering er avgj\u00f8rende for et norsk n\u00e6ringsliv i omstilling. Bedrifter og gr\u00fcndere m\u00e5 ofte ut i de globale markedene ettersom hjemmemarkedet gjerne er for lite til \u00e5 skape vekst. Vekstmuligheter i internasjonale markeder er derfor et gjennomg\u00e5ende tema i alt av selskapets kundedialog \u2013 hjemme og ute. Med utenlandskontorer i viktige internasjonale markeder og et landsdekkende kontornettverk i Norge, har Innovasjon Norge et godt utgangspunkt for \u00e5 bidra til internasjonal ekspansjon for norsk n\u00e6ringsliv.\n\nI 2015 implementerte Innovasjon Norge sin nye organisasjonsstruktur. 35 utekontorer og 15 distriktskontorer ble samlet under en felles ledelse og i en divisjon. Med dette styrkes samspillet mellom v\u00e5re kontorer og bedrer koblingen av internasjonale markedsmuligheter med n\u00e6ringslivets behov hjemme. I 2015 effektiviserte selskapet det internasjonale arbeidet, og \u00f8kte nytten for n\u00e6ringslivet gjennom \u00e5 jobbe mer med grupper av bedrifter fremfor individuell markedsr\u00e5dgivning. Effekten av dette ser selskapet gjennom en \u00f8kning i antall leveranser av internasjonaliseringstjenester og gode tilbakemeldinger fra kundene.\n\nInnovasjon Norge er ikke representert i alle land, og i 2015 videreutviklet selskapet derfor sitt samarbeid med Utenriksdepartementet og ambassadene. P\u00e5 dette viset skal n\u00e6ringsfremmende tiltak i markeder hvor Innovasjon Norge ikke selv er tilstede styrkes.\n\nH\u00f8sten 2015 gjennomf\u00f8rte selskapet en vurdering av sin internasjonale rolle, og fikk mange innspill fra kunder og samarbeidspartnere. I l\u00f8pet av v\u00e5ren 2016 vil selskapet ogs\u00e5 gj\u00f8re en vurdering av sin internasjonale tilstedev\u00e6relse. Dette for \u00e5 sikre at selskapets internasjonale tilstedev\u00e6relse i \u00e5rene fremover vil v\u00e6re tilpasset de behov n\u00e6ringslivet har og de oppdrag som selskapet har f\u00e5tt.\n\nForenkling av selskapets prosesser og virkemiddelportef\u00f8lje har v\u00e6rt et m\u00e5l for arbeidet med ny organisasjonsstruktur og ny strategi. Behovet for et tydelig tjenestetilbud, nye forventninger fra v\u00e5re kunder til digital samhandling og ikke minst \u00f8kt oppdragsmengde sammen med redusert administrasjonsbevilgning, har v\u00e6rt sentrale drivkrefter.\n\nAntall tjenester har v\u00e6rt forholdsvis stabilt etter omleggingen i 2012, men tilbakemeldingene fra n\u00e6ringslivet viser at virkemiddelportef\u00f8ljen fortsatt kan oppleves som komplisert. Det er derfor behov for ytterligere forenklinger i tjenesteportef\u00f8ljen som vil gj\u00f8re det enklere for kunder \u00e5 finne fram i tjenestetilbudet.\n\nGod kundedialog og positiv kundeopplevelse har v\u00e6rt h\u00f8yt prioritert i 2015. Selskapet videref\u00f8rer en aktiv bruk av kundeservice\u2010unders\u00f8kelser som grunnlag for \u00e5 bedre den aktive kundedialogen. M\u00e5let er \u00e5 bli bedre til \u00e5 utfordre kunden og tilf\u00f8re kompetanse i selve kundedialogen. Dette ut i fra \u00f8nske om \u00f8kt bidrag til kundenes markedsorientering, internasjonalisering, milj\u00f8\u2010 og samfunnsansvar (b\u00e6rekraft), og at selskapet i st\u00f8rre grad enn i dag kobler kundene til relevante samarbeidspartnere.\n\nArbeidet med \u00e5 gi alle kunder, men is\u00e6r gr\u00fcnderne, kortere saksbehandlingstid ble intensivert i 2015. Selskapet reduserte behandlingstiden for etablerertilskudd fase 1 fra 60 til 13 dager ved utl\u00f8pet av \u00e5ret. Samtidig har behandlingstiden for \u00f8vrige tjenester ogs\u00e5 blittredusert.\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re en innovasjonspolitisk r\u00e5dgiver for sine eiere ved \u00e5 utvikle en god og relevant kunnskap og kompetanse for utvikling av egne strategier og tjenesteutvikling. Innovasjon Norge \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en sentral bidragsyter i det allmenne ordskiftet om innovasjon og n\u00e6ringsutvikling. Samlet krever dette at selskapet klarer \u00e5 innhente, forst\u00e5 og gj\u00f8re bruk av relevant kunnskap for innovasjonspolitisk utvikling, og at en evner \u00e5 m\u00e5le og analysere effektene av egen virksomhet. Styret opplever at dialogen med oppdragsgivere og eiere i 2015 var konstruktiv og preget av felles \u00f8nske og ambisjoner om \u00e5 f\u00e5 til l\u00e6ring og utvikling til beste for norsk n\u00e6ringsliv.\n\nSelskapet har i 2015 intensivert utviklingen av datagrunnlag og metoder for m\u00e5ling av effekter av egne tjenester og av samspillet mellom dem. Innovasjon Norge har gjennomf\u00f8rt omfattende kundeeffektunders\u00f8kelser i 20 \u00e5r. Disse metodene fanger ikke i like stor grad opp effektene av selskapets ikke\u2010finansielle tjenester (r\u00e5dgivingstjenester) eller st\u00f8tte til mottakere som ikke er organisert som aksjeselskaper (noe som ikke minst gjelder kunder i landbruket). I 2016 vil derfor disse kundene f\u00e5 \u00f8kt oppmerksomhet i den videre utviklingen av indikatorer og metoder.\n\nInnovasjon Norge deltar i \u00f8kende grad i det offentlige rom og ordskifte, og har bidratt til \u00e5 engasjere til innovasjonspolitisk debatt. Dette nedfelte seg ikke minst i \u00abDr\u00f8mmel\u00f8ftet\u00bb, der Innovasjon Norge inviterte bedrifter, organisasjoner og enkeltmennesker til \u00e5 dr\u00f8fte innovasjon for omstilling relatert til nasjonale og globale utfordringer. Dette resulterte i over 80 arrangementer nasjonalt og internasjonalt med mer enn 3 500 engasjerte deltakere. Dette igjen resulterte i mange konkrete skriftlige innspill som Innovasjon Norge overleverte til statsr\u00e5dene i N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartmentet.\n\n### Kostnadseffektiv drift\n\nStyret f\u00f8lger selskapets drift l\u00f8pende gjennom \u00e5ret med fokus p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else, effektiv drift og ansvarlig forvaltning av fellesskapets midler.\n\nStyret og selskapets ledelse har gjennom 2015 prioritert arbeidet med \u00e5 implementere den nye organisasjonsstrukturen og \u00e5 utvikle en revidert strategi. Med dette vil Innovasjon Norge v\u00e6re i stand til \u00e5 m\u00f8te nye behov hos kunder, samarbeidspartnere og oppdragsgivere, samt legge tilrette for et mer effektivt samspill med disse. Grunnlaget for at selskapet skal kunne utvikle en mer form\u00e5ls\u2010 og kostnadseffektiv drift i \u00e5rene fremover vil gjennom dette styrkes.\n\nI 2015 har det ogs\u00e5 v\u00e6rt jobbet systematisk med effektivisering og digitalisering av arbeidsprosesser. Arbeidet har blant annet omfattet ny digital s\u00f8knadsprosess med MinSide for etablerertilskudd og en samordning og samlokalisering av en del backoffice funksjoner utf\u00f8rt b\u00e5de ved distriktskontorer og kontorene i utlandet. Dette har i 2015 gitt effektivitetsgevinster gjennom redusert ressursbruk, raskere behandling, \u00f8kt spesialisering og \u00f8ktkvalitet.\n\nInnovasjon Norge har sammen med selskapets oppdragsgivere og eiere tilrettelagt for et digitaliseringsprogram som inneb\u00e6rer \u00f8kte investeringer i digitale l\u00f8sninger de neste tre \u00e5rene, noe som vil bidra til en ytterligere effektivisering av selskapet.\n\nSelskapets kostnadsutvikling er krevende \u00e5 lese ut av \u00e5rsregnskapet fordi \u00e5rsregnskapet omfatter b\u00e5de selskapets leveransekostnader, kunderettede aktiviteter og prosjekter. Administrasjonen har derfor arbeidet med indikatorer som fremover skal kunne gi styret n\u00f8dvendig informasjon om utviklingen i selskapets kostnadseffektivitet.\n\n### Samarbeid med andre virkemiddelakt\u00f8rer\n\nInnovasjon Norge, Norges forskningsr\u00e5d og SIVA er de tre hovedakt\u00f8rene i regjeringens n\u00e6ringsrettede virkemiddelapparat. Hver for seg og sammen skal de tre akt\u00f8rene gi et betydelig og effektivt bidrag til n\u00e6ringslivets innovasjonsevne, internasjonalisering og verdiskaping. De tre institusjonene har ulike roller, ansvar, kompetanse og oppgaver som skal v\u00e6re komplement\u00e6re innenfor den samlede verdikjeden fra id\u00e8 til marked.\n\nI 2015 har det v\u00e6rt et utstrakt samarbeid p\u00e5 strategisk niv\u00e5, formalisert gjennom et samarbeidsutvalg med ledere fra de tre organisasjonene. Det gjennomf\u00f8res fire m\u00f8ter i \u00e5ret med temaene; felles og helhetlig kundeperspektiv, regional samordning, samordning av det internasjonale arbeidet og felles kunnskapsgrunnlag. Det samarbeides stadig mer p\u00e5 topplederniv\u00e5 i organisasjonene. Det er konkretisert flere fellesarrangementer som skal realiseres i 2016, deriblant vil de tre akt\u00f8rene for f\u00f8rste gang sammen gjennomf\u00f8re Innovasjonstalen 2016.\n\nI forbindelse med arbeidet innen milj\u00f8omr\u00e5det generelt og milj\u00f8teknologiordningen spesielt har Innovasjon Norge ogs\u00e5 et bredt samarbeid med Enova. Det er gjennomf\u00f8rt felles informasjons\u2010 og kundem\u00f8ter i tillegg til at organisasjonene jevnlig m\u00f8tes for \u00e5 g\u00e5 gjennom h\u00e5ndtering av gr\u00e5soneomr\u00e5der for \u00e5 ha s\u00e5 tydelig rolle og ansvarfordeling som mulig.\n\nFylkeskommunene har en sentral rolle som regional utviklingsakt\u00f8r. Innovasjon Norge har utviklet et tett samarbeid med hver enkelt fylkeskommune p\u00e5 strategisk og operativt niv\u00e5 som s\u00f8ker \u00e5 ivareta behovet for en koordinert innsats innenfor rammen av regionale og nasjonale prioriteringer.\n\nInnovasjon Norge vil fortsette \u00e5 styrke dette samarbeidet, b\u00e5de det kunderettede og det innovasjonspolitiske r\u00e5dgivningsarbeidet.\n\nStyret vurderer at Innovasjon Norge har et godt samarbeid med de andre virkemiddelakt\u00f8rene. Det underst\u00f8tter ambisjonene om tydelige og samkj\u00f8rte institusjoner der virkemidlene utfyller og underbygger hverandre, samt fremst\u00e5r p\u00e5 en helhetlig m\u00e5te for n\u00e6ringsliv, FoU\u2010institusjoner og offentlige myndigheter.\n\n### Redegj\u00f8relse for \u00e5rsregnskapet\n\n\u00c5rsresultatet for 2015 ble 263 millioner kroner mot 298 millioner kroner for 2014. Resultat f\u00f8r tap, ble 284 millioner kroner i 2015 mot 312 millioner i 2014. Netto renteinntekter utgjorde 426 millioner kroner i 2015 mot 417 millioner kroner \u00e5ret f\u00f8r. Utbytte og netto gevinst/tap p\u00e5 verdipapirer er p\u00e5 14 millioner kroner i 2015 mot \u20101 million kroner i 2014. \u00d8kningen er relatert til netto gevinster ved salg av aksjer i investeringsfondene i Nord\u2010Vest Russland og \u00d8st\u2010Europa.\n\nSum driftsinntekter er 1 231 millioner kroner mot 1 321 millioner kroner i 2014. Nedgangen er relatert til noe lavere aktivitet i 2015 sammenlignet med 2014. Dette m\u00e5 sees i sammenheng med at 2015 er et omstillings\u00e5r. Eksterne inntekter g\u00e5r ned med 31 millioner kroner. Nedgangen relaterer seg til redusert inntekt fra brukerbetalte tjenester.\n\nDriftskostnadene er 1 387 millioner kroner mot 1 425 millioner kroner i 2014, en reduksjon p\u00e5 38 millioner kroner. L\u00f8nns\u2010 og personalkostnadene er 713 millioner kroner i 2015 mot 671 millioner kroner i 2014. \u00d8kningen relaterer seg til blant annet ordin\u00e6r l\u00f8nnsvekst, samt l\u00f8nnsglidning som f\u00f8lge av redefinerte roller og ansvar og endret sammensetning av arbeidsstokken. Videre er det en betydelig \u00f8kning i ordin\u00e6re pensjonskostnader justert for engangseffekten som ble tatt i 2014. Fjor\u00e5rets l\u00f8nn og personalkostnader var preget av engangseffekter som planendring i forbindelse med pensjon (64 millioner kroner i reduserte kostnader) og omstillingskostnader (46 millioner kroner i \u00f8kte kostnader). Andre driftskostnader var p\u00e5 190 millioner i 2015 mot 188 millioner kroner i 2014. Husleie og lokalkostnader har g\u00e5tt litt ned, mens konsulentkostnader har g\u00e5tt opp. \u00d8kningen i konsulentkostnader er relatert til \u00f8kt innsats p\u00e5 IT\u2010siden. \u00d8vrige kostnader har g\u00e5tt ned, men justert for mottatt merverdiavgift refusjon i Nederland p\u00e5 12 millioner kroner, har denne posten en underliggende \u00f8kning. Direkte prosjektkostnader er p\u00e5 481 millioner kroner i 2015 mot 562 millioner kroner i 2014. Nedgangen er relatert til lavere aktivitet.\n\nNetto tap p\u00e5 utl\u00e5n er 21 millioner kroner, mot 14 millioner kroner i 2014. Tap p\u00e5 utl\u00e5n er i det vesentligste relatert til lavrisikoordningen. Tapene utgj\u00f8r 0,1 % (0,1 % i 2014) av utl\u00e5nsportef\u00f8ljen.\n\nTap p\u00e5 utl\u00e5n knyttet til Innovasjon Norges risikol\u00e5neordninger og s\u00e5kornfondene dekkes av tapsfond, og har dermed ikke resultatmessig effekt for Innovasjon Norge. Tap p\u00e5 utl\u00e5n for risikol\u00e5n\u2010 og garantiordningene var i 2015 25 millioner kroner, mot 85 millioner kroner i 2014. Denne utl\u00e5nsvirksomheten er forutsatt \u00e5 inneb\u00e6re h\u00f8yere risikoprofil enn for lavrisikol\u00e5neordningen og med tap over tid p\u00e5 n\u00e6r 5 % av portef\u00f8ljen per \u00e5r. Tapene utgjorde i 2015 0,9 % (3,2 % i 2014) av portef\u00f8ljen. S\u00e5kornfondene har hatt et tap p\u00e5 45 millioner kroner i 2015 mot 56 millioner kroner i 2014. Tapene utgjorde i 2015 4,1 % (5,4 % i 2014). L\u00e5nene ble innvilget i perioden 2006 til 2008.\n\nTapsutviklingen er n\u00e6rt knyttet til konjunktursituasjonen. Det har over tid v\u00e6rt gode driftsbetingelser for l\u00e5nekundene, og dette har gitt seg utslag i lave tap p\u00e5 utl\u00e5n. Tap p\u00e5 utl\u00e5n er lave ogs\u00e5 i 2015, til tross for usikkerheten i norsk \u00f8konomi som f\u00f8lge av oljeprisfallet og innstramningene i oljeindustrien. Innovasjon Norge er ikke direkte eksponert i olje\u2010 og gassutvinning, men har l\u00e5n til underleverand\u00f8rer som er ber\u00f8rt av utfordringene i offshore\u2010sektoren. P\u00e5 den annen side har lavt renteniv\u00e5 og svak krone styrket konkurranseevnen for andre bransjer i l\u00e5neportef\u00f8ljen. Hvordan utviklingen vil sl\u00e5 ut p\u00e5 den samlede kredittrisiko fremover er usikkert, men styret mener at selskapet er godt rustet for noe mer utfordrende tider for n\u00e6ringslivet i 2016.\n\nKontantstr\u00f8mmen viser at det \u00e5rlig g\u00e5r store brutto inn\u2010 og utbetalinger gjennom Innovasjon Norge. Dette skyldes s\u00e6rlig at en stor del av innl\u00e5nene for l\u00e5nevirksomheten refinansieres ca. hver tredje m\u00e5ned. Brutto innbetalinger p\u00e5 innl\u00e5n er 44 milliarder kroner og er noe lavere enn 2014. Netto likviditet er \u00f8kt med 173 millioner kroner, sammenlignet med en nedgang p\u00e5 338 millioner kroner i 2014.\n\nInnovasjon Norges balanse ved utgangen av \u00e5ret var 23,6 milliarder kroner, p\u00e5 tiln\u00e6rmet samme niv\u00e5 som i 2014 (23,7 milliarder kroner). De vesentligste endringene er bankinnskudd som g\u00e5r opp med 173 millioner kroner, dette motsvares av en nedgang i netto utl\u00e5n med 302 millioner kroner.\n\nNetto utl\u00e5n utgjorde 16,9 milliarder kroner per 31.12.2015 (17,2 milliarder kroner per 31.12.2014). Det er i 2015 utbetalt 2,4 milliarder kroner i nye utl\u00e5n (2,7 milliarder kroner i 2014) og 2,7 milliarder kroner i tilskudd (2,2 milliarder kroner i 2014).\n\nSelskapet har ikke hatt utgifter eller investeringer knyttet til forskning og utvikling i l\u00f8pet av 2015. Det gjennomf\u00f8res eksterne evalueringer og analyser av selskapets aktiviteter og virkemiddelbruk. Kunnskapen fra disse benyttes i selskapets utvikling av tjenestetilbud, organisasjon og arbeidsprosesser.\n\n### Risikostyring\n\nInnovasjon Norge er eksponert for et sammensatt risikobilde. God risikostyring er en viktig forutsetning for at Innovasjon Norge skal kunne n\u00e5 sine m\u00e5l p\u00e5 ulike niv\u00e5er over tid. Innovasjon Norge benytter metodedokumentet \"Risikostyring i staten\" som grunnlag for sin risikovurdering og styring.\n\n**Strategisk forretningsrisiko** \nStrategisk risiko omfatter forhold som er viktige for Innovasjon Norges langsiktige m\u00e5loppn\u00e5else, herunder tap av omd\u00f8mme.\n\nSelskapet gjennomf\u00f8rer \u00e5rlige vurderinger av forhold som er viktige for INs m\u00e5loppn\u00e5else p\u00e5 overordnet niv\u00e5. Med basis i Innovasjon Norges strategi fremlegges \u00abOverordnet risikovurdering for selskapet\u00bb til \u00e5rlig styrebehandling, og risikodempende tiltak identifiseres og gjennomf\u00f8res. Dersom det skjer betydelige endringer i norsk \u00f8konomi, oppdragssituasjonen for selskapet, eller selskapet har betydelige avvik i tertialvis rapportering av m\u00e5loppn\u00e5else, vil det gjennomf\u00f8res ekstraordin\u00e6re risikovurderinger. Ved behov gjennomf\u00f8res risikovurderinger av kritiske funksjoner og avgrensede omr\u00e5der p\u00e5 lavere niv\u00e5.\n\nSelskapet redegj\u00f8r overfor N\u00e6rings \u2013 og fiskeridepartement \u00e5rlig, etter at statsbudsjettet er lagt frem, for risikoen for ikke \u00e5 oppn\u00e5 selskapets m\u00e5l, samt om eventuelle behov for tiltak.\n\n**Finansiell risiko** \nDen finansielle risikoen omfatter i hovedsak valuta-, likviditets-, kreditt- og renterisiko. Innovasjon Norge har inntekter og kostnader i valuta, men dette er ikke en vesentlig del av virksomheten.\n\nInnovasjon Norge har innl\u00e5nsordning med staten. L\u00e5nerammene mottas \u00e5rlig i oppdragsbrev fra N\u00e6rings- og fiskeridepartementet. Rammene styrer hvor mye likviditet selskapet har tilgjengelig for nye utl\u00e5n. Som f\u00f8lge av denne ordningen har Innovasjon Norge i praksis ingen likviditetsrisiko.\n\n**Kredittrisiko** \nKredittrisiko er finansiell risiko knyttet til utl\u00e5nsvirksomheten og er en vesentlig risikotype i Innovasjon Norge. Styret fastsetter \u00e5rlig retningslinjer for Innovasjon Norges finansielle tjenester. Overordnet prinsipp er \u00e5 sikre tilfredsstillende inntjening p\u00e5 Innovasjon Norges lavrisikol\u00e5n, at det ikke tas risiko p\u00e5 innovasjons- og risikol\u00e5n utover det som tapsfondene kan b\u00e6re, samt at det foreligger betryggende beslutningsprosesser som sikrer en tilfredsstillende og langsiktig utvikling. Revisjon av overordnede retningslinjer skjer ved vesentlige endringer av rammebetingelsene eller revisjon av strategi. \n \nUtviklingen i l\u00e5neportef\u00f8ljen rapporteres til styret hvert tertial. Oppst\u00e5r det vesentlige negative avvik i forhold til m\u00e5lene, foretas en justering av risikoprofil. Hvert \u00e5r, i forbindelse med regnskapsavleggelsen, gjennomg\u00e5s alle vesentlige engasjementer og engasjementer med tapshendelse.\n\nLavrisikol\u00e5nene gis p\u00e5 markedsmessige betingelser. Risiko i de enkelte prosjektene som finansieres skal v\u00e6re moderat. Risiko m\u00e5 derfor begrenses ved relativt sett h\u00f8ye krav til sikkerhetsstillelse.\n\nInnovasjons- og risikol\u00e5n er en l\u00e5neform som skal bidra til \u00e5 dekke i hovedsak sm\u00e5 og mellomstore bedrifters behov for risikoavlastning i investeringsprosjekter gjennom toppfinansiering av et prosjekt.\n\nDisse l\u00e5nene ytes med moderate krav til pant, men det forutsettes at kundens betjeningsevne er vurdert \u00e5 v\u00e6re tilfredsstillende.\n\nDet er etablert tapsfond for innovasjons- og risikol\u00e5n, bygdeutviklingsl\u00e5n, distriktsrettede l\u00e5neordninger og garantier, samt for l\u00e5n til s\u00e5kornfondselskaper. Dette betyr at Innovasjon Norge ikke b\u00e6rer risiko for disse l\u00e5nene ved at eventuelle tap dekkes av tapsfond eller av ekstra bevilgninger. M\u00e5lsetningen med tapsfond er \u00e5 gj\u00f8re Innovasjon Norge i stand til \u00e5 avlaste risiko i innovative prosjekter med vekstpotensial og derved bidra til \u00e5 realisere flere l\u00f8nnsomme prosjekter som det ellers vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne tilstrekkelig risikovilje for i markedet.\n\n**Markedsrisiko/renterisiko** \nN\u00e5r det gjelder markedsrisiko, er dette hovedsakelig knyttet til renterisiko. Risikoen styres og reduseres gjennom en tilpasning av utl\u00e5nsvilk\u00e5rene til vilk\u00e5rene p\u00e5 innl\u00e5nssiden. Innl\u00e5nene skal motsvare utl\u00e5nene, samt s\u00f8rge for n\u00f8dvendig likviditet for \u00e5 operere l\u00e5neordningene. Innl\u00e5nene avspeiler renteprofilen p\u00e5 utl\u00e5nsmassen.\n\n**Operasjonell risiko** \nI operasjonell risiko ligger alle de potensielle tapskilder som er knyttet til den l\u00f8pende driften av Innovasjon Norge. Dette er for eksempel svikt i rutiner, svikt i datasystemer, kompetansesvikt og tillitsbrudd hos ansatte. Internkontroll er et viktig hjelpemiddel for \u00e5 redusere den operasjonelle risikoen. Innovasjon Norge har beredskapsplaner og gjennomf\u00f8rer jevnlige \u00f8velser. For \u00e5 styrke internkontrollen har styret opprettet internrevisjon. De etiske retningslinjene legger vekt p\u00e5 habilitet og taushetsplikt, dilemmatrening og samfunnsansvar. Det er ogs\u00e5 fokus p\u00e5 fullmaktstrukturer og rutiner for \u00e5 sikre en forsvarlig saksbehandling i Innovasjon Norge.\n\n### Fortsatt drift\n\n\u00c5rsregnskapet er utarbeidet under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler, gjeld og resultat. Det har ikke inntruffet forhold etter regnskaps\u00e5rets utgang som er av betydning ved bed\u00f8mmelsen av selskapet og som ikke fremkommer av \u00e5rsregnskapet med tilh\u00f8rende noter.\n\n### Arbeidsmilj\u00f8\n\nInnovasjon Norge er en IA\u2010virksomhet (inkluderende arbeidsliv) og er tilknyttet bedriftshelsetjeneste b\u00e5de ved hovedkontoret og ved distriktskontorene. For kontorene i utlandet er det etablert regionale verneombud, samt samarbeids\u2010 og arbeidsmilj\u00f8utvalg ved de st\u00f8rste kontorene.\n\nDet er etablert et kontrollsystem for helse, milj\u00f8 og sikkerhet som en integrert del av den totale kvalitetssikringen i organisasjonen. Det er etablert rutiner for varsling.\n\nSamarbeidet med arbeidstakerorganisasjonene fungerer godt.\n\nSykefrav\u00e6ret for 2015 var p\u00e5 3,3 %, mot 3,4 % i 2014. Kvinner st\u00e5r for 56 % av det totale sykefrav\u00e6ret. Det har v\u00e6rt rapportert om to skader som endte med sykehusinnleggelse i 2015.\n\nI 2015 har vi hatt en nedbemanningsprosess og en omstillingsprosess som har g\u00e5tt parallelt. Tillitsvalgte har v\u00e6rt involvert i hele prosessen og bestemmelsene for masseoppsigelser er fulgt. Spekter har l\u00f8pende gitt innspill til ledelsen om gjennomf\u00f8ringen. Resultatet av prosessen innebar at 51 ansatte ikke ble innplassert i f\u00f8rste omgang. Etter vurdering i forhold til ledige stillinger og gjennomf\u00f8rte dr\u00f8ftelsesm\u00f8ter ble 37 oppsigelser sendt ut. Ved \u00e5rets slutt hadde 17 ansatte av de 51 f\u00e5tt nye jobbmuligheter i selskapet, og det var 3 ul\u00f8ste saker.\n\n### Likestilling og mangfold\n\nLikestilling og mangfold er implementert i selskapets rutiner og retningslinjer og bevissthet rundt dette skal inng\u00e5 som en naturlig del i m\u00e5ten selskapet jobber p\u00e5.\n\nStyret best\u00e5r av 11 medlemmer, hvorav seks kvinner og fem menn. I 2015 er andelen kvinner i toppledergruppen sju av elleve (64 %).\n\nKvinneandelen i Innovasjon Norge var 52 % ved utgangen av 2015. 36 % av s\u00f8knadsmassen p\u00e5 Innovasjon Norges ledige stillinger i 2015 var kvinner. 21 (62 %) av totalt 34 nyansatte i l\u00f8pet av 2015 var kvinner.\n\nSelskapet har f\u00f8lgende kvinnefordeling p\u00e5 stillingsniv\u00e5ene:\n\n| | | |\n| ----------------- | ---- | ---- |\n| Stillingskategori | 2015 | 2014 |\n| Direkt\u00f8r | 44% | 42% |\n| Advokat | 63% | 63% |\n| Avdelingsleder | 48% | 56% |\n| Spesialr\u00e5dgiver | 30% | 28% |\n| Seniorr\u00e5dgiver | 47% | 53% |\n| R\u00e5dgiver | 78% | 81% |\n| Konsulent | 75% | 84% |\n\nL\u00f8nnsforholdet mellom kvinner og menn per stillingsniv\u00e5 er som f\u00f8lger:\n\n| | | |\n| --------------- | ------------------------------- | ------ |\n| Stillingsniv\u00e5 | Gjennomsnitt avvik l\u00f8nnsforhold | |\n| | 2015 | 2014 |\n| Direkt\u00f8r | 4,8% | \\-1,6% |\n| Avdelingsleder | 0.3% | \\-0,2% |\n| Spesialr\u00e5dgiver | \\-6,1% | \\-8,4% |\n| Seniorr\u00e5dgiver | \\-2,6% | \\-3,2% |\n| R\u00e5dgiver | 0,2% | \\-3,6% |\n| Konsulent | \\-8,5% | \\-5,4% |\n\nSelskapet f\u00f8lger retningslinjer for ansettelsesvilk\u00e5r for ledere i statlige foretak og selskaper.\n\nInnovasjon Norge har ansatt flere kvinnelige direkt\u00f8rer i 2015. Snittl\u00f8nn for kvinner totalt i Innovasjon Norge svekkes i forhold til menn til tross for positiv endring innenfor flere av stillingskategoriene. Dette skyldes den store andel av kvinner innen kategorien konsulent, som er lavest l\u00f8nnet. Kvinners gjennomsnittsl\u00f8nn innen denne kategorien er i tillegg betydelig redusert i forhold til menns gjennomsnittsl\u00f8nn. \n \nN\u00e5r det gjelder fastsettelse av l\u00f8nn for nyansatte gj\u00f8res det p\u00e5 grunnlag av kompetanse, stillingens innhold og ansvar.\n\nAv selskapets totalt ansatte p\u00e5 716 personer, arbeider 30 personer deltid. Av disse utgj\u00f8r 73 % kvinner og 27 % menn. Stillingsprosent er i snitt 67 % for kvinner og 60 % prosent for menn, av dem som jobber redusert.\n\nInnovasjon Norge har en mangfoldserkl\u00e6ring i alle stillingsutlysninger som vektlegger at rekrutteringen skal sikre et mangfold med hensyn til kj\u00f8nn, alder og kulturell bakgrunn. Innovasjon Norge har en generell tilrettelegging for mangfold (etnisitet, alder, kj\u00f8nn, funksjonsnedsettelse).\n\nDet rapporteres \u00e5rlig til Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet om status p\u00e5 rekruttering og ansettelser av nye medarbeidere med innvandrerbakgrunn.\n\n### Ytre milj\u00f8\n\nVirksomheten har ikke bidratt til forurensning av det ytre milj\u00f8 utover det som er naturlig for denne type virksomhet. Hovedkontoret og distriktskontorene er sertifisert som \"Milj\u00f8fyrt\u00e5rn\".\n\n### Redegj\u00f8relse om samfunnsansvar\n\nB\u00e6rekraft skal v\u00e6re gjennomg\u00e5ende i Innovasjon Norges virksomhet. I 2015 ble det etablert en egen divisjon for b\u00e6rekraft og styret vedtok en ny strategi for omr\u00e5det. Denne strategien sammen med Innovasjon Norges antikorrupsjonspolicy er f\u00f8rende for kunderettet arbeid med samfunnsansvar.\n\nFNs Global Compact har v\u00e6rt viktigste plattform for Innovasjon Norges arbeid med samfunnsansvar. Fra 2015 er ogs\u00e5 OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper og FNs rammeverk for menneskerettigheter inkludert. I tillegg har Innovasjon Norge et godt samarbeid med organisasjonene Transparency International og Initiativ for etisk handel.\n\n**Menneskerettigheter** \nRegjeringens handlingsplan for n\u00e6ringsliv og menneskerettigheter ble lansert h\u00f8sten 2015. Den gir f\u00f8ringer for Innovasjon Norges arbeid med samfunnsansvar i forhold til kundene. Innovasjon Norges rolle som veileder for norske bedrifter om risiko for \u00e5 tr\u00e5 feil i utlandet er beskrevet. Arbeidet med \u00e5 vurdere samfunnsansvar i finansieringssaker er ogs\u00e5 omtalt og framhevet som viktig.\n\n**Sammenhengen mellom Innovasjon Norges forretningsstrategi og samfunnsansvar** \nInnovasjon Norge er p\u00e5driver for \u00f8kt samfunnsansvar blant kundene. Dette tydeliggj\u00f8r selskapet gjennom \u00e5 ha forventninger om at kunder ivaretar sitt samfunnsansvar og gjennom \u00e5 \u00e5pne for prioritering av kunder som kan vise til god forst\u00e5else og relevante tiltak p\u00e5 omr\u00e5det. Samfunnsansvar blir vurdert og scoret i alle s\u00f8knader om finansiering, og kompetansetjenestene har fram til sommeren 2015 hatt en obligatorisk modul om samfunnsansvar. Dette er n\u00e5 videref\u00f8rt i ny modul om b\u00e6rekraft.\n\nInnovasjon Norge forutsetter i avtaler at kunders og leverand\u00f8rers virksomhet er basert p\u00e5 h\u00f8ye etiske krav, samt at de unng\u00e5r \u00e5 medvirke til korrupsjon, krenkelse av menneskerettigheter, d\u00e5rlige arbeidsforhold eller skadevirkninger for lokalsamfunn og milj\u00f8.\n\nI serviceunders\u00f8kelsen i 2015 svarte 47 % av kundene som mottok tjenester i Norge at Innovasjon Norge fikk dem til \u00e5 reflektere over sitt samfunnsansvar. Dette er en liten \u00f8kning i forhold til 2014 og n\u00e6rmer seg m\u00e5let p\u00e5 minst 50 %.\n\n**Bekjempelse av korrupsjon** \nInnovasjon Norge arbeider aktivt for \u00e5 opprettholde et h\u00f8yt fokus p\u00e5 korrupsjonsrisiko blant selskapets ansatte, tillitsvalgte, leverand\u00f8rer og kunder.\n\nKorrupsjon har en sentral plass i selskapets etiske retningslinjer og er ytterligere utdypet i egen antikorrupsjonspolicy. Innovasjon Norge stiller krav til en h\u00f8y etisk standard hos v\u00e5re ansatte og tillitsvalgte og har nulltoleranse ovenfor korrupsjon. Retningslinjene omhandler ulike temaer relatert til korrupsjon og etablerer klare rammer for blant annet gavemottak, representasjon og kostnadsdekning. Innovasjon Norge har ogs\u00e5 utdypende retningslinjer omkring habilitet, adgangen til \u00e5 inneha tillitsverv og bierverv, samt regler for eierskap og handel med verdipapirer.\n\nInnovasjon Norges compliancefunksjon overv\u00e5ker og rapporterer jevnlig selskapets eksponering for korrupsjon. Det gjennomf\u00f8res \u00e5rlig kartleggingsaktiviteter for \u00e5 identifisere hvilke tjenester og selskapsprosesser som er utsatt og hvilke tiltak som b\u00f8r iverksettes for \u00e5 redusere risikoen. Denne tiln\u00e6rmingen har i 2015 for eksempel f\u00f8rt til etablering av nye og skjerpede rutiner for innkj\u00f8p med obligatorisk screening av korrupsjonsrisiko.\n\nSelskapet har elektronisk varslingskanal for ansatte og tillitsvalgte med mulighet for anonym varsling til compliancefunksjonen. Varslingsrutinen understreker at medarbeidere har b\u00e5de rett, og tidvis en plikt, til \u00e5 varsle om brudd p\u00e5 juridiske eller etiske forpliktelser enten i linjen eller i varslingskanalen. Alle varslinger skal behandles konfidensielt og Innovasjon Norges ansatte er beskyttet mot represalier og lignende som f\u00f8lge av at de varsler.\n\nAnsatte i Innovasjon Norge kan ikke p\u00e5ta seg styreverv i annen n\u00e6ringsvirksomhet uten skriftlig samtykke fra Innovasjon Norge. Bierverv krever ogs\u00e5 skriftlig samtykke. Vervene registreres sammen med de ansattes og tillitsvalgtes beholdning av unoterte aksjer i en habilitetsbase som er direkte koblet opp mot selskapets saksbehandlingsverkt\u00f8y i finanseringssaker.\n\nKunnskap om og \u00e5rv\u00e5kenhet omkring korrupsjonsrisiko er et av de viktigste tiltak for \u00e5 forebygge og bekjempe korrupsjon i selskapet og blant leverand\u00f8rer og kunder. H\u00f8sten 2015 lanserte Innovasjon Norge derfor et opplegg for oppl\u00e6ring i antikorrupsjon som samtlige ledere i Norge og utlandet ble bedt om \u00e5 gjennomf\u00f8re med sine ansatte i l\u00f8pet av \u00e5ret. Oppl\u00e6ringen i antikorrupsjon og det interne nyhetsbrevet \u00abCompliance Focus\u00bb har skapt \u00f8kt kunnskap om og bevissthet rundt korrupsjonsrisiko i organisasjonen. Dette vises blant annet gjennom typen henvendelser som rettes til compliancefunksjonen og i tilbakemeldingene som fremg\u00e5r av rapporteringsskjemaene etter fullf\u00f8rt oppl\u00e6ring.\n\nKorrupsjon er tema i e\u2010s\u00f8knader p\u00e5 internett og i avtaler med kunder og leverand\u00f8rer. N\u00e5r kunder har aktiviteter i spesielt risikoutsatte markeder f\u00e5r de tilgang p\u00e5 informasjon om dette og veiledning om hvordan korrupsjon kan unng\u00e5s. Korrupsjon er identifisert som ett av fire risikoomr\u00e5der for kundene innen samfunnsansvar. I 2015 ble det etablert et prosjekt i samarbeid med Utenriksdepartementet for ytterligere \u00e5 forsterke informasjon og veiledning til norske bedrifter i utlandet.\n\nFramover vil arbeidet med samfunnsansvar sees i sammenheng med ny strategi for b\u00e6rekraft. Innovasjon Norge skal v\u00e6re p\u00e5driver for forretningsmuligheter som bidrar til en mer b\u00e6rekraftig utvikling, samtidig som det stilles krav om at bedriftene ivaretar sitt samfunnsansvar. Rapporter fra internoppl\u00e6ring med innspill til videre utvikling av innsatsen mot korrupsjon vil bli brukt i et samarbeidsprosjekt med Utenriksdepartementet for \u00e5 gi bedre informasjon og veiledning til norske bedrifter i markeder med h\u00f8y risiko.\n\n### Resultatdisponering\n\nRegnskapet for 2015 viser et overskudd p\u00e5 263 millioner. Lavrisikoordningen har for 2015 hatt en endring i utbyttereglene som medf\u00f8rer at N\u00e6rings\u2010 og fiskeridepartementet har en betydelig \u00f8kning i sitt utbytte sammenlignet med tidligere \u00e5r. For ytterligere detaljer rundt utbytteregler vises det til note 34. Styrets forslag til disponering av overskuddet er som f\u00f8lger:\n\n| | |\n| ------------------------------------------------------------- | --------------- |\n| Avsatt utbytte til eier N\u00e6rings- og fiskeridepartementet fra: | |\n| Lavrisikoordningen | kr 189 178 557 |\n| | |\n| Avsatt utbytte til eier N\u00e6rings- og fiskeridepartementet fra: | |\n| Innovasjonsl\u00e5n og garantier | kr 24 417 097 |\n| | |\n| Avsatt utbytte til eiere, fylkeskommunene, fra: | |\n| Risikol\u00e5n og garantier | kr 18 644 783 |\n| | |\n| Fordelt p\u00e5: | |\n| M\u00f8re og Romsdal fylkeskommune | kr 4 070 487 |\n| Troms fylkeskommune | kr 3 039 714 |\n| Nordland fylkeskommune | kr 1 678 951 |\n| Nord-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune | kr 1 534 124 |\n| Sogn og Fjordane fylkeskommune | kr 1 512 910 |\n| Finnmark fylkeskommune | kr 1 458 138 |\n| Hedmark fylkeskommune | kr 1 292 059 |\n| S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fylkeskommune | kr 1 275 306 |\n| Hordaland fylkeskommune | kr 1 042 848 |\n| Telemark fylkeskommune | kr 884 689 |\n| Oppland fylkeskommune | kr 524 266 |\n| Aust - Agder fylkeskommune | kr 162 401 |\n| Buskerud fylkeskommune | kr 129 130 |\n| Vest - Agder fylkeskommune | kr 36 376 |\n| Rogaland fylkeskommune | kr 3 384 |\n| | 18 644 783 |\n| | |\n| Avsatt utbytte til eier N\u00e6rings- og fiskeridepartementet fra: | |\n| Investeringsfondet for Nordvest- Russland | kr 1 725 000 |\n| Investeringsforndet for \u00d8st- Europa | kr 1 380 000 |\n| | |\n| Avsatt til opptjent kapital: | |\n| Investeringsfondet for Nordvest-Russland | kr 4 148 746 |\n| Investeringsfondet for \u00d8st-Europa | kr 550 842 |\n| | 4 699 588 |\n| | |\n| Avsatt til opptjent egenkapital: | |\n| Lavrisikoordningen | kr 14 198 910 |\n| Tjenesteleveranser og tilskuddsforvaltning | kr 8 617 052 |\n| | |\n| **Sum totalt** | **262 860 988** |\n\n### Utsiktene for 2016\n\nInnovasjon Norge vedtok i desember 2015 revidert strategi for selskapet. Strategien angir retning og prioriteringer for selskapet frem mot 2020 i en tid der Norge st\u00e5r overfor store omstillinger. Omstillingen er strukturell og mer gjennomgripende enn det man opplevde under finanskrisen. Ny teknologi, \u00f8kende antall mennesker p\u00e5 flukt, eldreb\u00f8lge, delings\u00f8konomi og sirkul\u00e6r\u00f8konomi er eksempler p\u00e5 drivkrefter som utfordrer etablerte forretningsmodeller, konkurranseforhold og maktstrukturer. Disse tunge endringene skjer samtidig som Norge preges av oljeprisfall, tapte eksportinntekter og \u00f8kende arbeidsledighet. Dette skaper utfordringer, men ogs\u00e5 nye muligheter.\n\nInnovasjon Norge skal v\u00e6re en viktig partner for bedrifter og regioner som omstiller seg. Strategien for 2016\u20102020 skal gi bedre m\u00e5loppn\u00e5else og sikre at selskapet fyller samfunnsoppdragene sine. Selskapet er og vil v\u00e6re en relevant, kompetent og nyttig partner for regioner, bedrifter og gr\u00fcndere som vil skape fremtidens b\u00e6rekraftige arbeidsplasser og bedrifter. B\u00e6rekraft i form av \u00f8konomisk, milj\u00f8messig og sosial b\u00e6rekraft, blir i \u00f8kende grad retningsgivende for selskapets arbeid.\n\nNorge har store muligheter til \u00e5 utvikle nye n\u00e6ringer og forsterke eksisterende. Alle regioner i Norge er rike p\u00e5 naturressurser, kompetent arbeidskraft og har ulike n\u00e6ringsmessige fortrinn. Bedrifter og gr\u00fcndere m\u00e5 ut p\u00e5 de globale markedene ettersom hjemmemarkedet ofte er for lite til \u00e5 skape vekst. Norge har en rekke internasjonale konkurransefortrinn i form av r\u00e5varer, kompetanse og produksjonsmetodikk som kan utvikles videre. En sterk, felles nasjonal merkevare vil forsterke Norges internasjonale konkurranseposisjon og bidra til \u00f8kt internasjonalisering av n\u00e6ringslivet.\n\nInnovasjon Norges nye strategi har seks budskap som gir retningen for arbeidet frem mot 2020:\n\n - 1\\. Vi skal prioritere omr\u00e5der hvor Norge har internasjonale konkurransefortrinn\n - 2\\. Vi skal prioritere utfordrerne og nye globale vekstbedrifter\n - 3\\. Vi skal styrke entrepren\u00f8rskapskultur og samarbeid for \u00e5 skape framtidens jobber\n - 4\\. Vi skal utvikle en sterk nasjonal merkevare for \u00f8kt konkurransekraft\n - 5\\. Vi skal utl\u00f8se verdiskaping basert p\u00e5 regionale fortrinn\n - 6\\. Vi skal gi r\u00e5d og kunnskapsgrunnlag om fremtidsrettet innovasjons- og n\u00e6ringspolitikk\n\nNy strategi vil gi selskapet bedre m\u00e5loppn\u00e5else og sikre at det oppfyller samfunnsoppdraget i en tid der Norge st\u00e5r overfor store omstillinger.\n\nVed inngangen til 2016 har Innovasjon Norge f\u00e5tt fornyet tillit fra Regjeringen. Fremleggelsen av statsbudsjettet 2016 innebar ytterligere \u00f8kte midler til satsning p\u00e5 flere gode gr\u00fcndere, vekstkraftige bedrifter og innovative n\u00e6ringsmilj\u00f8er i en krevende omstillingstid. Dette er en anerkjennelse av Innovasjon Norges arbeid og rolle i omstillingsarbeidet. Samtidig er det en utfordring \u00e5 h\u00e5ndtere den \u00f8kte oppdragsmengden med lavere ressursbruk ogs\u00e5 i 2016.\n\nLov om Innovasjon Norge er under endring. En av Stortingets f\u00f8ringer er at n\u00e5v\u00e6rende altomfattende eiergaranti for selskapets forpliktelser (lovens \u00a7 9) opph\u00f8rer. Det er imidlertid forutsatt at den enkelte oppdragsgiver skal v\u00e6re ansvarlig for at selskapet kan ivareta forpliktelser knyttet til de l\u00e5ne \u2010 og garantiordningene som er lagt til selskapet. Endringene vil inneb\u00e6re at selskapet i st\u00f8rre grad blir ansvarlig for egne forpliktelser. Dette vil spesielt gjelde for forpliktelser knyttet til driften av selskapet.\n\nRegjeringen foretar n\u00e5 en gjennomgang av grenseflatene mellom Innovasjon Norge, Forskingsr\u00e5det, Siva og fylkeskommunene. M\u00e5let er \u00e5 bidra til en klarere rolledeling, st\u00f8rre brukervennlighet, bedre effekt av og mer effektiv drift av virksomhetene.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07205005-1cad-46f5-8327-85a30ea22dd5"}
+{"url": "http://geoforskning.no/studenter/1464-skredavsetninger-i-andesfjellene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:57Z", "text": "# Geoforskning.no - Studenter\n\n## Skredavsetninger i Andesfjellene\n\n Opprettet 07.04.2017\n\nNTNU-studentenes ekskursjon i Argentina fortsetter med bes\u00f8k til en demning og unders\u00f8kelser av skredavsetninger.\n\n-----\n\n\n\n### Dag 2\n\nI dag startet vi dagen med \u00e5 bes\u00f8ke demningen ved Cabra Corral. Her fikk vi en sv\u00e6rt god omvisning av demningsingeni\u00f8ren.\n\nHan forklarte at demningens hovedfunksjon var \u00e5 opprettholde en kontinuerlig vanntilf\u00f8rsel nedover i dalen, ogs\u00e5 i t\u00f8rketider.\n\n\n\nVidere kj\u00f8rte vi inn i Reginald Hermanns phd-omr\u00e5de i Andesfjellene, der vi s\u00e5 mektige skredavsetninger og formasjoner.\n\nHer s\u00e5 vi gr\u00f8nne papeg\u00f8yer og kjempestore kondorer.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2e4138c-135e-4bf0-b95f-f71426e480b5"}
+{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2010/07/03/det-var-bare-det-jeg-ville-si-i-dag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:20Z", "text": "# Koffeine\n\n# Det var bare det jeg ville si i\u00a0dag\n\n3\\. juli 2010\n\n*rabarbrasmuldrepai, aime, sommerboken tove jansson, grinebider, kilen*\n\nDette er det folk som har havna p\u00e5 bloggen min har s\u00f8kt p\u00e5 i det siste. Ganske fint.\n\n\n\n## 10 thoughts on \"Det var bare det jeg ville si i\u00a0dag\"\n\n1. Loi \n 3\\. juli 2010 @ 16:39\n \n Det var en fin rekke med ord \ud83d\ude42\n \n - koffeine \n 4\\. juli 2010 @ 05:40\n \n Det synes jeg ogs\u00e5\\! (:\n \n2. Kjersti \n 4\\. juli 2010 @ 00:12\n \n den har jeg ikke lest\\! er den like fin som sent i november?\n \n - koffeine \n 4\\. juli 2010 @ 05:44\n \n Jeg har ikke lest s\u00e5 mye i den enda, for jeg jobber s\u00e5 masse om dagen, og sovner s\u00e5 fort om kvelden. Men jeg regner med det\\! Selv om den nok er ganske annerledes, den handler om mennesker, ikke filifjonker og homser og mymler og mummitroll. (:\n \n - Kjersti \n 7\\. juli 2010 @ 13:10\n \n jeg skal kj\u00f8pe meg den og lese den og bli rikere p\u00e5 vakre ting.\n\n3. dypvannsfisk \n 4\\. juli 2010 @ 13:11\n \n Vi mennesker handler jo ogs\u00e5 om filifjonker, homser, mymler og mummitroll.\n \n - koffeine \n 4\\. juli 2010 @ 15:52\n \n Det er helt sant (:\n \n - Kjersti \n 7\\. juli 2010 @ 13:10\n \n definitivt. \u00e5h, fine tove jansson.\n \n4. Synne \n 4\\. juli 2010 @ 18:21\n \n Haha, jeg leste grinebilder i stedet for grinebider, og m\u00e5tte s\u00f8ke selv for \u00e5 se om det var noen r\u00f8rende fotografier eller noe som jeg ikke hadde sett. Oppdatering, siste s\u00f8k: grinebilder.\n \n - koffeine \n 5\\. juli 2010 @ 17:08\n \n Hehe. Har ikke lagt ut noen grinebilder, tror jeg. Men grinebider er et s\u00e5 fint dansk ord, det betyr noe s\u00e5nt som en som ler hele tiden (:\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ee5f8d0-aaa3-4bbb-b055-b635e32e18a1"}
+{"url": "http://docplayer.me/2950425-Kontrollutvalget-i-tysfjord-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:28:09Z", "text": "\n\n i vedtaket hvor det er tatt inn at \u00abDet foretas fullstendig bilagskontroll av Drag\")\n\n5 Kontrollutvalget i Tysfjord Kontrollutvalget hadde f\u00e5tt sendt ut regnskap med noter og r\u00e5dmannens \u00e5rsmelding i forkant av m\u00f8tet. Inge Johannessen fra KomRev NORD IKS, r\u00e5dmann Konrad S\u00e6tra og \u00f8konomileder Mari Hegge var til stede og svarte p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra kontrollutvalget og redegjorde for regnskapet for Revisor presenterte sine funn fra \u00e5rets revisjon, og kontrollutvalget kom med sp\u00f8rsm\u00e5l og synspunkter. Etter en diskusjon i kontrollutvalget ble det avgitt slik UTTALELSE: 1: Kontrollutvalget vil anbefale at regnskap 2013, som viser et regnskapsmessig merforbruk p\u00e5 kr , godkjennes. 2: Kontrollutvalget vil likevel f\u00e5 rette oppmerksomheten mot f\u00f8lgende: 2-1: Kontrollutvalget stiller seg meget kritisk til at regnskapet for Tysfjord kommune for 2013 ikke er avlagt slik at det kan fremlegges for kommunestyret for behandling f\u00f8r november Det vises i denne forbindelse til revisors negative beretning fra 15. april 2014 og under overskriften \u00abAndre forhold\u00bb i beretningen fra 23. september Det vises videre til revisjonsbrev nr. 11 hvor det tas opp s\u00e5 store feil og mangler at regnskapet ble tilbakekalt av kommunen. De siste \u00e5rene har kommunens regnskap v\u00e6rt avlagt og trukket tilbake to eller tre ganger f\u00f8r det har v\u00e6rt av en slik kvalitet at regnskapet kan fremlegges og godkjennes som kommunens regnskap. Kontrollutvalget stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om kommunen har tilfredsstillende kapasitet og kompetanse til \u00e5 klare \u00e5 avlegge regnskapet innen lovbestemte frister. 2-2: Kontrollutvalget vil rette oppmerksomheten mot at revisjonen tar forbehold knyttet til manglende rutiner for avstemming av sykepengerefusjoner. Det vises til revisjonsberetningens forbehold om manglende rutiner for avstemming av refusjon sykepenger. Videre vises til eget revisjonsbrev nr. 12. fra revisjonen datert 17. september 2014 om at kommunen ikke har tilfredsstillende rutiner for avstemming og oppf\u00f8lging av sykepengerefusjoner. Det vises s\u00e6rlig til revisjonens merknad om at det er forekommet tilfeller der sykemelding er kommet til l\u00f8nnsavdelingen s\u00e5 sent at retten til refusjon er bortfall og pengene er tapt. 2-3: Videre vil kontrollutvalget rette oppmerksomheten til revisjonens forbehold i revisjonsberetningen for 2013 om mangler ved avstemming/utfylling av f\u00f8lgeskriv til l\u00f8nns- og trekkoppgaver. Forholdet er ogs\u00e5 omtalt i revisjonsbrev nr. 13, datert 23. september : Kontrollutvalget vil henlede oppmerksomheten mot revisors merknader i ovennevnte revisjonsbrev nr. 13 om avvik mellom regnskap og budsjett, for s\u00e5 vel drifts- som investeringsregnskapet. Kontrollutvalget vil anmode Tysfjord kommunestyre \u00e5 ha et s\u00e6rskilt fokus p\u00e5 budsjettoppf\u00f8lging i perioden fremover, med rapporteringer av status og avviksrapportering ved hvert kommunestyrem\u00f8te. 2-5: Kontrollutvalget ber om at de forhold som er tatt opp i revisjonens brev nr. 12 og 13 snarest og senest innen 15. november 2014 besvares direkte til revisjonen, med kopi til kontrollutvalget. 2-6: Endelig vil kontrollutvalget rette oppmerksomheten mot r\u00e5dmannens kommentar i Tysfjord kommunes \u00e5rsmelding 2013 s. 25 som viser Protokoll Kontrollutvalgsm\u00f8te Tysfjord (2).docx sak 06/14 11/14 Side 3\n\n\n\n\n8 Tysfjord Kommune Kontrollutvalget Saksframlegg Saksnr.: 13/14 Sakstittel: Forvaltningsrevisjon investeringsprosjekter i Tysfjord kommune, del II. Godkjenning av prosjektskisse og igangsetting av forvaltningsrevisjon. Saksopplysninger: Oppf\u00f8lging av kommunestyrets vedtak 100/12 og videre behandling av innholdet i kommunestyrets vedtak. Vedlegg: Prosjektskisse fra KomRev NORD IKS Mail fra KomRev NORD IKS v/tone Steffensen\n\n\n\n\n10 KomRev NORD Interkommunalt selskap Overordnet prosjektskisse KOMREV Unntatt offentlighet, jf. offentleglova 13 f\u00f8rste ledd, jf. kommuneloven 78 nr. 7 NORD Prosjekttittel: \u00d8konomisk gjennomgang prosjekter Kommune: Bakgrunn: Tysfjord kommune I m\u00f8te (sak 11/14) vedtok kontrollutvalget i Tysfjord kommune \u00abgjennomf\u00f8ring av neste trinn i oppf\u00f8lgingen av kommunestyrets vedtak i sak 100/12.\u00bb Prosjektleder: Prosjektmedarbeider: Truls Siri Astrid Indreb\u00f8 Form\u00e5l: Slik vi oppfatter bestillingen er form\u00e5let med forvaltningsrevisjonsprosjektet iverksetting av kommunestyrets vedtak fra 2012: Kommunestyret ber om at kontrollutvalget foretar en total gjennomgang av alle prosjekter med overskridelser de siste \u00e5rene. Dette i forhold til rapportering, mandater, \u00f8konomi og ansvarsforhold. Arbeidsbeskrivelse: Etter oppstartm\u00f8te med administrasjonen vil revisjonen samle inn skriftlig dokumentasjon som finnes p\u00e5 omr\u00e5det. I tillegg vil vi intervjue personer i Tysfjord kommune om forhold rundt planleggingen og gjennomf\u00f8ringen av prosjektene som kan forklare de \u00f8konomiske overskridelsene som har oppst\u00e5tt. Funn fra unders\u00f8kelsen vil bli sammenfattet og beskrevet, og sendt p\u00e5 verifisering til informantene i kommunen. Deretter vil vi vurdere funnene tilknyttet problemstilling 1a) opp mot revisjonskriteriene f\u00f8r vi konkluderer p\u00e5 problemstillingen. Da de \u00f8vrige problemstillingene er beskrivende/kartlegginger, vil revisjonen ikke gj\u00f8re vurderinger opp mot revisjonskriterier, men avslutningsvis sammenfatte/oppsummere funnene. Rapporten forelegges administrasjonssjefen p\u00e5 h\u00f8ring. Deretter sender vi endelig rapport, vedlagt administrasjonssjefens h\u00f8ringssvar og revisjonens eventuelle anbefalinger, til sekretariatet for behandling i kontrollutvalget.\n\n\n\n11 Forel\u00f8pige problemstillinger (arbeidstitler, kan bli endret underveis 1 ): P\u00e5 bakgrunn av bestillingen tar vi utgangspunkt i f\u00f8lgende problemstillinger: 1a) Foreligger tilfredsstillende prosjektbeskrivelser for alle p\u00e5begynte prosjekter? 1b) Hvordan er prosessen med innhenting av priser og utarbeidelse av budsjett for de ulike prosjektene, herunder aktuell finansiering? 2) Er alle p\u00e5begynte prosjekter basert p\u00e5 vedtak i kommunestyret, basert p\u00e5 investerings- og finansieringsplan? 3) Foreligger fullstendige kontrakter for alle prosjekter, herunder avtaler/kontrakter for tilleggsarbeider? 4a) Hvordan er mandater og fullmakter organisert mellom byggekomit\u00e9 og administrasjon hva gjelder inng\u00e5else av hovedavtale/-kontrakt i prosjekter? 4b) Hvordan er mandater og fullmakter organisert mellom byggekomit\u00e9 og administrasjon hva gjelder avtaler/kontrakter om tilleggsarbeider? 4c) Hvordan er fullmakter organisert mellom byggekomit\u00e9 og administrasjon hva gjelder attestasjon/anvisning? 5) Er det stilt krav om entrepren\u00f8rgarantier? 6a) Hvilke av disse prosjektene har kommunen overtatt som ferdig? 6b) Hvordan er prosedyrene for overtakelse, herunder krav om etterarbeid? 7) Er det foretatt etterkalkyler p\u00e5 prosjektregnskapene, og hvordan er disse eventuelt rapportert? Revisjonskriterier (forel\u00f8pige): Revisjonskriterier er krav, normer og/eller standarder som kommunens praksis p\u00e5 det reviderte omr\u00e5det skal vurderes i forhold til. For denne unders\u00f8kelsen utleder vi en beste praksis som revisjonskriterier fra f\u00f8lgende kilde: Beste praksiskrav Westhagen, Harald, Ole Faafeng, Kjell Gunnar Hoff, Tore Kjeldsen og Erik R\u00f8ine (2008): Prosjektarbeid. Utviklings- og endringskompetanse. Oslo, Gyldendal akademiske forlag. En prosjektbeskrivelse er en sammenfattende skriftlig dokumentasjon og omtales av Westhagen som et meget viktig dokument, b\u00e5de i presentasjonen utad og i bevisstgj\u00f8ringen og styringen innad i prosjektet. Prosjektbeskrivelsen skal dokumentere resultatene av m\u00e5lsetting- og planleggingsarbeidet (Westhagen, 2008:85). Westerhagen har utarbeidet en mal prosjektbeskrivelse som \u00abviser en hensiktsmessig m\u00e5te \u00e5 sette opp prosjektbeskrivelsen p\u00e5\u00bb. 1 Dersom vi underveis i prosessen ser behov for \u00e5 gj\u00f8re vesentlige endringer av problemstillingene, vil vi avklare dette med kontrollutvalget. 2\n\n Foreligger fullstendige kontrakter for alle prosjekter, herunder avtaler/kontrakter for tilleggsarbeider?\")\n\n\n\n13 Tysfjord Kommune Kontrollutvalget Saksframlegg Saksnr.: 14/14 Sakstittel: Stetindhallen Oppf\u00f8lging prosjektregnskap investering og regnskap 2013 for Stetindhallen KF. Saksopplysninger: I sak 04/14 tok kontrollutvalget opp forholdet rundt investeringsregnskap og \u00e5rsregnskap for Stetindhallen KF. Som kommunalt foretak er Stetindhallen pliktig til \u00e5 avlegge eget regnskap som underlegges revisjon og behandling i kontrollutvalg og kommunestyre p\u00e5 samme m\u00e5te som kommuneregnskapet. Pr. 1. desember 2014 er slikt regnskap ikke fremlagt for kontrollutvalget til behandling. Saken var ogs\u00e5 oppe til behandling i kontrollutvalget i sak 08/14, hvor det fra administrasjonens side ble gitt uttrykk for at regnskapet var klar til oversendelse til revisjon. Vedlegg: Ingen\n\n\n\n Protokoll FRA: M\u00d8TESTED: M\u00d8TEDATO: KONTROLLUTVALGET Tysfjord r\u00e5dhus, Formannskapssalen 8. september 2015 Fra sak: Til sak: 23/2015 28/2015 Fra kl.: Til kl.: 10.00 14:30 F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Ann Aashild\n### Til stede faste medlemmer: Ronald Steen, Espen Lundbakk Andreassen, Trine Vr\u00e5berg Johnsen, Arne Vassbotn,\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7079b65c-6178-4cc2-9fd3-633c6c16d8e4"}
+{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2012/07/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:11Z", "text": "## 23\\. juli 2012\n\n\nregnet \u00f8ser ned\n\n\n\n\u00a0Da er det kjekt med et h\u00e5ndarbeid.....savner symaskinen men\n\ndet er kjekt \u00e5 hekle ogs\u00e5 da.....\n\n\n\nI friske farger.........\n\n\n\n\u00a0s\u00e5 ombord her p\u00e5 g\u00e5rd det hekling :)))\n\n\n\n\u00a0Med friske farger \u00f8nsker jeg deg en fin\u00a0\n\nkveld og morgendag\n\n\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 20:24 20 kommentarer \n\n \n## 21\\. juli 2012\n\n### Liv\\`s tegn fra meg til deg \\!\n\n \nVi er p\u00e5 ferie og har late dager ......veldig late...\n\n \nVi seiler lang \\`s kysten men ikke lengre enn til Ryfylke\u00a0\n\ndet er mange flotte plasser \u00e5 bes\u00f8ke.......\n\n \nMen bevegelse m\u00e5 til ....\n\nog her er vi p\u00e5 B\u00f8mlo.....vest i havet\n\n\n\n \n\u00a0En flott tur i naturen mellom stein og ur\n\n \n\u00a0utsikt til havet i vest hadde vi\n\n\n\n\n\n\u00a0Og inn\u00a0 mot land i \u00f8st\n\n \nDenne karen sto p\u00e5 land i Brandasundet........\n\n\n\n\u00a0\n\n\u00a0Tror nok han har st\u00e5tt en stund.......\n\n \nDenne hesjen s\u00e5 vi ogs\u00e5\u00a0\n\nog det er ikke ofte en ser slike lengre\n\n\n\nFlotte blomster langs veikanten \n\n\u00a0Litt strikking innimellom latskapen m\u00e5 ogs\u00e5 til.....\n\nJeg nyter dagene.......om ikke v\u00e6ret er helt det store\n\n\u00a0\n\nFine sommer og feriedager \n\n\u00f8nskes deg\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\! \u00a0 \u00a0\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 19:17 2 kommentarer \n\n \n## 12\\. juli 2012\n\nHvem kan vel ikke ha \nlate feriedager her.....\n\nEn liten times tur unna heimen v\u00e5r ligger mine\u00a0\n\nforeldres sommer paradis.....\n\n\n\n\u00a0Her tilbrakte jeg ferier i barndommen......\n\n\n\n\u00a0 Ett godt sted \u00e5 v\u00e6re\n\n\n\n\u00a0Nyte noen dager her......... har jeg gjort allerede denne ferien......\n\n\n\n\u00a0Bilder fra litt rundt omkring........\n\n\u00a0\n\nGjenbruk er vel det meste i denne delen av hagen...krakken er stativ til en gammel ovn\n\ngamle sinkbaljer og en gammelstige........\n\n\n\n\u00a0Ja og utsikten herfra under blodb\u00f8ken i henge stolen\n\n\u00a0er fjorden......\n\n\n\nDeilige dager av ferien.........\n\n \nNyt sommerdagen du ogs\u00e5.........\n\n \nSommerhilsen fra Lappeline\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 13:30 12 kommentarer \n\n \n## 8\\. juli 2012\n\n \nDa var det ferie tid for meg ogs\u00e5...............\n\n \n\u00a0\n\nDet blir late dager......og hvem har ikke det i ferien.\u00a0\n\nF\u00f8rste uken blir litt her og der :)\n\n\n\n\u00a0Det er kjekt \u00e5 kunne plukke med seg en bukett med markblomster\u00a0\n\nn\u00e5r en er p\u00e5 tur .......\n\nduken er kj\u00f8pt i Sandnes i en antikvitet s butikk\u00a0\n\nsom jeg kommer til \u00e5 bes\u00f8ke i sommer\n\n\n\nDuken har monogram og det er husbonden\\`s bokstaver\n\n\u00a0\n\nDisse blomstene med en flott rosa lilla farge \u00a0\n\n(vet ikke hva de heter)\n\n\u00a0de er nydelig men lukter grusomt\n\ns\u00e5 de ble raskt satt utend\u00f8rs\n\n \n\n\n \n\nStore deler av ferien blir tilbrakt ombord her........\n\nog det er late dager det kan du tro\n\n\u00a0i allefall for meg :)\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 S\u00e5 fredag om en uke stiger vi ombord...........turen g\u00e5r s\u00f8rover til Ryfylke\n\n\u00a0og hvor lenge er det ingen som vet\u00a0\n\nvi har hele tre uker p\u00e5 oss......\n\n \nGLEDER MEG......det blir nok et innlegg f\u00f8r jeg reiser og noen underveis\n\n \n\nFine late sommerdager \u00f8nskes deg\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 10:13 14 kommentarer \n\n \n## 1\\. juli 2012\n\n \nGatemarked over.........for Juni m\u00e5ned\u00a0\n\n\n\n\u00a0En flott dag...og jammen hold regnet seg borte....litt vind\n\nmen med litt tak i telte klate vi \u00e5 holde det p\u00e5 plass\u00a0\n\nn\u00e5r r\u00e5sene kom.....\n\n\n\n\u00a0forn\u00f8yd med salget er jeg ogs\u00e5.........og mye skryt fikk vi av standen v\u00e5r ogs\u00e5.......\n\nKjekt at folk setter oris p\u00e5 det vi lager\n\n\n\n\n\n\n\nTa turen innom hennes blogg\u00a0 mye flott inspirasjon\u00a0\n\n\nbloggshopen hennes som ogs\u00e5 er vert et bes\u00f8k\n\nMYE FLOTT\n\nTakk til snille Gunn for en flott dag sammen med deg\n\n \n\nN\u00e5 blir det ikke s\u00f8m p\u00e5 noen dager da jeg m\u00e5 v\u00e6re husmor og\u00a0\n\nfinne heimen igjen\u00a0 :)))\n\n \nEN FIN S\u00d8NDAG OG UKESTART \u00d8NSKES DEG\n\ntakk for at du tok turen innom meg\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 10:37 11 kommentarer \n\n \n## Velkommen \u2665\n\ntil meg. \nJeg er glad for at nye og gamle lesere titter innom. \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det. \n \n Velkommen skal du \nv\u00e6re \u2665 \u2665 \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9177738f-555b-4475-aa8b-9146565161d9"}
+{"url": "http://nordisfotohobby.blogspot.com/2010/12/rosa-himmel-og-hav.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:49Z", "text": "## tirsdag 28. desember 2010\n\n### Rosa himmel og hav\n\nI dag var himmel og hav farget rosa. Det var et urolig flott lys som varer bare s\u00e5 alt for kort tid . Da vi var p\u00e5 tur hjem kom skumringen.\n\n \n\n\n#### 9 kommentarer:\n1. \n \n Dejemonos sorprender28. desember 2010 kl. 06:12\n \n Mm, wonderful pictures.. that place is great :) \n Greetings..\n \n SvarSlett\n\n2. \n \n Mildred28. desember 2010 kl. 07:08\n \n Your photography is incredibly beautiful. Thank you for sharing with us.\n \n SvarSlett\n3. \n \n Joop Zand28. desember 2010 kl. 09:21\n \n Your compositions are great, thats why i like this pictures so much. \n \n Regards, Joop\n \n4. \n \n Rune (Bildebloggen)28. desember 2010 kl. 10:00\n \n Nok en gang et eventyr i farger og motiv,utrolig hva naturen og himmelen har \u00e5 by p\u00e5 :) \n \n Fortsatt fin romjul til deg og dine.\n \n5. \n \n Naturedigital28. desember 2010 kl. 12:42\n \n Magic place. \n Magic photographs. \n Costas\n \n6. \n \n Nordis29. desember 2010 kl. 01:09\n \n Dejemonos sorprender - Mildred - \n Joop Zand - Rune Bildebloggen - Naturedigital. \n Thanks for all the comments. It was a beautiful day sky and the sea was colored in pink along the road we drove. It was amazing.\n \n SvarSlett\n7. \n \n Wiltteri29. desember 2010 kl. 09:14\n \n So beatiful photos here\\! Thank you for visiting my blog, you are welcome to come again\\!\n \n SvarSlett\n\n8. \n \n JM29. desember 2010 kl. 09:36\n \n Wonderful landscape and pinkish shades\\! Great shots.\n \n9. \n \n Nordis30. desember 2010 kl. 01:55\n \n Wiltteri - JM \n Thanks for the nice comments.\n \n## Om meg\n\n\n\nNordis Hansen \n\nJeg er pensjonist. Liker og v\u00e6re ute i naturen.\n\nKamera er alltid med.\n\nDet blir mange fine og morsomme bilder,\n\nsom jeg gjerne vil dele med andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "581315e8-8d54-41b3-a0bf-38582175d910"}
+{"url": "http://www.lydogbilde.no/nyheter/proffpakke-fra-sony", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:06Z", "text": "# Proffpakke fra Sony\n\n\n\nLasse Svendsen\n\n20.04.2017\n\nDu har kanskje lest det her f\u00f8r, men vi har lenge sp\u00e5dd at Sony har ambisjoner om \u00e5 bli st\u00f8rst. I enkelte st\u00f8rre markeder er de allerede nummer to bak Canon, og med den nylig lanserte alpha a9, vrir de kniven enda et par hakk i s\u00e5ret til speilrefleksprodusentene. Som taper salg s\u00e5 det suser for tiden.\n\nJeg husker de som trakk p\u00e5 skuldrene av den f\u00f8rste Sony a7. Et meget kompakt fullformatkamera, med treg autofokus, lav skuddtakt og latterlig batteritid. Men et sted skal man starte, og med a9 er ringen sluttet (?), for her er kameraet som for alvor skal utfordre Canon og Nikons siste skanse: Proff sportsfoto.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nSony a9 er det sjuende i rekken, og det klart raskeste. Med 20 bilder/s *med* autofokus, banker det Canon EOS 1Dx Mark II og Nikon D5 ned i st\u00f8vlene. Samtidig som kameraet er betydelig mindre og lettere. Ikke at det ser ut til \u00e5 ha g\u00e5tt utover brukervennligheten.\n\nTeknisk sett er a9 et sykt r\u00e5tt kamera for de som trenger sylskarpe actionbilder. 20 bps i rask rekkef\u00f8lge opp til 241 r\u00e5fileksponeringer/362 jpeg, 693 fokuspunkter som dekker 93 prosent av bildeflaten, stilleg\u00e5ende og vibrasjonsl\u00f8s lukker opp til 1/32.000s og 4K-video fra hele bildebrikken (6K-avlesning), er bare noe av det som gj\u00f8r kameraet h\u00f8yinteressant.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nEn stor vippbar pekeskjerm er ikke s\u00e5 oppsiktsvekkende, men det ser ut til at Sony har snakket med ekte proffotografer denne gangen, for her er det programmerbar styreflate aka joystick, st\u00f8rre knapper, bedre og dypere h\u00e5ndgrep, og en sinnsykt stor OLED-s\u00f8ker uten black out p\u00e5 serieopptak. Med 120 fsp oppfriskningshastighet.\n\nSony har tatt til vettet og endelig plassert nyttige funksjoner p\u00e5 flaten til venstre for s\u00f8keren. Der finner man valg av skuddtakt, fokusmodus med mer. Takk for det Sony.\n\n\u00a0\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nKamerahuset er Sonys mest v\u00e6rtettede s\u00e5 langt med omfattende gummiforinger og tetningsringer, spesielt rundt knapper og ratt.\n\nDet har gos\u00e5 f\u00e5tt to SD-kortplasser, det ene for USH-II-kort og et st\u00f8rre batteri med bedre kapasitet. Opp til 650 eksponeringer per lading, som er en betydelig forbedring fra for eksempel Sony a7r II.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nKameraet kan ogs\u00e5 bruke det nye vertikalgrepet VG-C3EM med plass til to batterier som dobler kapasiteten, og det kommer en multilader til a-serien som lader fire batterier samtidig. Den \u2013 NPA-MQZ1K \u2013 kan ogs\u00e5 brukes som str\u00f8mforsyning.\n\nDe slipper ogs\u00e5 en hurtiglader kalt BC-QZ1 som lader to batterier p\u00e5 2,5 time.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nDet er selvsagt mye mer \u00e5 si om a9, som for eksempel at 4K-video hentes fra hele bildeflaten hvor bildebrikken p\u00e5 24 megapiksler (med mekanisk 5-trinns bildetabilisering), har all elektronikken plassert p\u00e5 baksiden. Inkludert buffer og minne, slik at kameraet kan str\u00f8mme full 6K-oppl\u00f8sning som skaleres til 4K.\n\nDet gj\u00f8res i f\u00f8lge Sony s\u00e5 fort, at de praktisk talt har eliminert rolling shutter. Fenomenet som oppst\u00e5r n\u00e5r man panorerer fortere enn kameraet klarer \u00e5 jobbe, og som skaper geleeffekten hvor s\u00e6rlig vertikale linjer *b\u00f8yes* under avspilling.\n\n\n\n(Foto: Produsenten)\n\nSportsfotografer kommer ikke langt uten rikelig med zoom. Samtidig med a9 lanseres derfor en FE 100-400 mm f4,5\u20135,6 GM OSS telezoom.\n\nDet er v\u00e6rtettet og 1,4 kilo tungt, 205 mm langt og n\u00e6rgrensen oppgis til 98 cm.\n\nObjektivet kan ogs\u00e5 brukes med Sonys 1,4 og 2 x telekonvertere.\n\n**Kameraet og objektivet er ikke i salg f\u00f8r juni/juli i \u00e5r, og prisene bli 51.000 kr for a9, og 27.500 kr for FE 100-400 mm.**\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cac8cc97-ec73-4b48-aea2-e3a2576ebbac"}
+{"url": "http://docplayer.me/2389971-Arsrapport-2008-arsrapport-deltagruppen-as-2008-side.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:48Z", "text": "\n\n\n\n9 Arbeidsmarkedstilbud ved Deltagruppen as Deltagruppen tilbyr bistand under attf\u00f8ring, oppl\u00e6ring, arbeidspraksis, kurs og fagbrev var et aktivt \u00e5r for de forskjellige attf\u00f8ringsavdelingene v\u00e5re. Flere av avdelingene utvidet virksomheten, blant annet ved utvidelse av antall tiltaksplasser. I tillegg etablerte vi i l\u00f8pet av \u00e5ret nye kurs- og informasjonssentre i Askim og Mysen sentrum. Hensikten med disse etableringene har v\u00e6rt \u00e5 v\u00e6re mest mulig tilgjengelig for v\u00e5re brukere. I 2008 startet vi ogs\u00e5 opp flere nye og spennende prosjekter. Ett av disse er Unik, som er et attf\u00f8ringsopplegg for tidligere rusmisbrukere. Et annet spennende prosjekt er Delta Videre, der m\u00e5lgruppen er ungdom som dropper ut av videreg\u00e5ende skole. Deltagruppen arbeider hele tiden med \u00e5 heve kvaliteten p\u00e5 tjenester, attf\u00f8ringsfaglige kompetansen blant ansatte, samt sikre bedriftens rammevilk\u00e5r. Vi jobber ogs\u00e5 hele tiden med \u00e5 tilpasse oss forventede endringer i forhold til m\u00e5lgrupper, tiltak og finansieringsordninger. Fra 2009 skal deltakere i alle tiltakene v\u00e6re med i v\u00e5r nye brukerunders\u00f8kelse. Dette er innf\u00f8rt for \u00e5 kartlegge deltakernes tilfredshet med v\u00e5re tjenester. Brukerunders\u00f8kelsene skal v\u00e6re tilgjengelige for v\u00e5r oppdragsgiver NAV. Noen eksempler p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l i brukerunders\u00f8kelsen: Hvordan mener du Deltagruppen har informert deg om tiltaket du har deltatt i? I hvor stor grad har du f\u00e5tt informasjon om rettigheter og plikter i tiltaket? I hvor stor grad har du v\u00e6rt med p\u00e5 planleggingen av ditt opphold ved bedriften? I hvor stor grad opplever du at dine forventninger ved oppstarten er innfridd? I hvor stor grad opplever du at tilbudet du har f\u00e5tt samsvarer med m\u00e5lsettingen med tiltaket? I hvor stor grad f\u00f8ler du at m\u00e5lsettingene i planen din er oppn\u00e5dd? Hvordan vurderer du nytteverdien av oppholdet? Hvordan f\u00f8ler du at bedriften har ivaretatt deg under oppholdet? Hvordan vurderer du din egen motivasjon og aktivitet i tiltaket? Totalt: EQUASS Deltagruppen har som m\u00e5l \u00e5 levere tjenester av god kvalitet og ha god kontroll med interne prosesser. Samtidig skal vi kunne dokumentere v\u00e5re resultater over tid. Vi jobber med \u00e5 kvalitetssikre v\u00e5r attf\u00f8ringsvirksomhet, slik at vi i l\u00f8pet av 2009 kan bli sertifisert i kvalitetssikringssystem Equass (European Quality in Social Services). \u00c5rsrapport Deltagruppen AS 2008 Side: 9\n\n\n\n\n\n\n\n13 Statistikk 2008 Statistikken for 2008 viser at samlet sett, gikk 230 (53%) deltakere av i alt 432 som sluttet, over til aktive l\u00f8sninger. Resultatene varier fra tiltak til tiltak, fra 77% i Individuell Oppf\u00f8lging til 34% i Arbeidspraksis i skjermet virksomhet. \u00c5rsrapport Deltagruppen AS 2008 Side: 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3d6b22c-64f3-4a18-9e5f-8556fd2d8dd1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tilsto-toalettkamera-203017b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:13:12Z", "text": "# Tilsto toalettkamera\n\nTorill Henriksen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:46\n\nPublisert: 02.des.2010 19:12\n\n - \n\nEn ansatt ved NTNU har tilst\u00e5tt \u00e5 ha montert kamera p\u00e5 et av toalettene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVedkommende innr\u00f8mmet forholdet i forberedelsen til en samtale med instituttleder. Dette melder Universitetsavisa .\n\n1. desember i fjor renholdere fant et kamera montert inne p\u00e5 et handikaptoalett p\u00e5 NTNU Gl\u00f8shaugen. Minikameraet var montert til et s\u00f8ppelstativ p\u00e5 et av toalettene p\u00e5 Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. If\u00f8lge ansatte filmet kameraet da ble det funnet, men det var vanskelig \u00e5 si hvor lenge kameraet hadde st\u00e5tt der, skriver Universitetsavisa.\n\n## Tilsto med en gang\n\n**I forrige uke tilsto en ansatt ved universitetet \u00e5 ha montert kameraet. Vedkommende innr\u00f8mmet det i forberedelsen til en samtale om saken, skriver Adressa.**\n\nPersonalsjef ved NTNU, Arne Kr. Hestnes, forteller at de \u00f8nsket \u00e5 snakke n\u00e6rmere med vedkommende etter at de hadde sett igjennom saksmappen.\n\n## Sendt hjem\n\n\u2014 Vi f\u00f8lte det var naturlig \u00e5 snakke med vedkommende, ut ifra vitneutsagn, sier Hestnes til adressa.no\n\nHan p\u00e5peker at de ikke tok inn vedkommende til samtale f\u00f8r, fordi det kunne bli sett p\u00e5 som en alvorlig beskyldning.\n\n**Den ansatte ble umiddelbart sendt hjem etter innr\u00f8mmelsen, og saken blir fulgt opp videre som en personalsak.**\n\n## Henlagt\n\nI februar henla politiet saken grunnet bevisets stilling. Men universitetsledelsen \u00f8nsket \u00e5 fortsette der politiet avsluttet, og fikk for noen uker tilbake utlevert saksmappen fra politiet.\n\nIf\u00f8lge Universitetsavisa ba ledelsen om \u00e5 f\u00e5 utlevert saksmappen allerede i sommer, men fikk den f\u00f8rst i november.\n\nNTNU har kontaktet politiet med den nye informasjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6726017a-f9ca-4ba5-9587-ec301fa13f73"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kjorte-ned-hoppbakke-med-firehjulstrekker-289404b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:28:13Z", "text": "# Kj\u00f8rte ned hoppbakke med firehjulstrekker\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:18\n\nPublisert: 27.jun.2008 14:35\n\n \n - \n \n Det var i denne bakken at tre 20 \u00e5r gamle vernepliktige pr\u00f8vde seg med en av Forsvarets firehjulstrekkere torsdag kveld. FOTO: RENA IDRETTSLAG \n\nMen de vernepliktige hadde nok ikke regnet med at en lensmannsbetjent var i n\u00e6rheten.\n\nTorsdag kveld kj\u00f8rte tre 20 \u00e5r gamle vernepliktige ned unnarennet i 120-metersbakken i hoppanlegget p\u00e5 Rena med et av Forsvarets firehjulsdrevne kj\u00f8ret\u00f8y, melder ostlendingen.no. \u2014 Vi ble varslet samme kveld om at de tre var blitt sett av en lensmannsbetjent som tilfeldigvis var i n\u00e6rheten, sier major Atle Melum, sjef for etterforskningsavdelingen i Milit\u00e6rpolitikompaniet, til Aftenposten.no.\n\n## Inspeksjon - til fots\n\nFirehjulstrekkeren var tjuvl\u00e5nt, og heisaturen i hoppbakken var h\u00f8yst trolig ikke autorisert av de tre vernepliktiges overordnede, bekrefter Melum. Personell fra Forsvaret var fredag p\u00e5 befaring i hoppbakken for \u00e5 unders\u00f8ke eventuelle skader fra det milit\u00e6re kj\u00f8ret\u00f8yet. **- Disse gikk til fots, sier Melum.**\n\n## F\u00e5r refs\n\nDe tre vernepliktige, alle 20 \u00e5r, har erkjent forholdet, men er ikke formelt avh\u00f8rt. - De vil f\u00e5 en reaksjon, men denne er ikke bestemt enn\u00e5, sier Melum. Majoren, som har v\u00e6rt i milit\u00e6rpolitiet lenge, har aldri h\u00f8rt om noe lignende tidligere. Rena Idrettslag ved bakkesjef Knut Magnussen har ikke enn\u00e5 unders\u00f8kt bakken og kan derfor ikke si om forholdet vil bli politianmeldt eller om noe erstatningskrav vil bli fremmet.\n\n\n\nFOTO: RENA IDRETTSLAG\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dc489df-a5bb-4044-a694-e9ee45ef1c83"}
+{"url": "http://docplayer.me/1875539-Vurderingspraksis-i-yrkesfag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:14:31Z", "text": "1 This is a Magazine Article Vurderingspraksis i yrkesfag Bj\u00f8rn Magne Aakre Artikkelen er et bidrag til temaet vurdering i yrkesfag, og legger s\u00e6rlig vekt p\u00e5 vurdering som ledd i utvikling av faglighet forklart som en syntese av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Videre gir teksten noen betraktninger om yrkesfagene i dagens oppl\u00e6ring, og de spesielle utfordringer som er knyttet til vurdering for l\u00e6ring slik prinsippet n\u00e5 er nedfelt i lov, forskrift og l\u00e6replanverk. Med st\u00f8tte i erfaring, eksempler, praksis og forskning dr\u00f8ftes mulighetene for ny og bedre vurderingspraksis i yrkesfagene. Til slutt dr\u00f8ftes mulighetene for utvikling av faglighet med st\u00f8tte Lesson Study, eller jugyou kenkyuu, som mulig tiln\u00e6rming i yrkesfag. Utfordringer knyttet til elever med spesielle behov tas ogs\u00e5 opp. I tillegg dr\u00f8ftes yrkesfagene i et internasjonalt perspektiv med blant annet referanse til World Skills, og yrkesfagenes organisering i noen utvalgte land. 1. Innledning Vurdering har v\u00e6rt et kontroversielt tema i den norske pedagogiske debatten siden 1970-tallet. De f\u00f8rste \u00e5rene var debatten ofte preget av ideologiske oppfatninger og posisjoner, og den dreide seg mye om for eller imot karakterer. Skolereformene p\u00e5 1990-tallet og ny oppl\u00e6ringslov i 1998 markerer et vendepunkt. Da ble vurdering lagt til som en forskrift til loven, og det ble lagt vekt p\u00e5 at vurdering skulle gis en form som kunne bidra til bedre l\u00e6ring. Den fokus vi n\u00e5 har p\u00e5 vurdering, ny vurderingspraksis og vurdering for l\u00e6ring m\u00e5 ses i lys av det. Det er ogs\u00e5 et par andre faktorer som b\u00f8r nevnes. For det f\u00f8rste ble l\u00e6replanene for Kunnskapsl\u00f8ftet i 2006 forenklet i den forstand at de krever mer lokalt l\u00e6replanarbeid med presisering av kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else som eleven kan forholde seg til og kjenne til p\u00e5 forh\u00e5nd. Etter det har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt Kvalifikasjonsrammeverket (NKR) som n\u00e5 ogs\u00e5 begynner \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5 med niv\u00e5differensiering basert p\u00e5 ulike taksonomier, en forenklet utgave av Blooms taksonomi, (Bloom, 1956). For det tredje refereres det oftere til forskning p\u00e5 vurdering for l\u00e6ring som antas \u00e5 bedre elevens l\u00e6ringsresultater og hindre frafall som har blitt et stort problem, blant annet i mange yrkesfag. Det siste problemet synes komplisert og sammensatt, og det syns usikkert i hvilken grad ny vurderingspraksis kan b\u00f8te p\u00e5 det. Men vurdering er uansett viktig for \u00e5 styrke l\u00e6ringsarbeidet og bidra til st\u00f8rre faglighet i blant annet yrkesfag. P\u00e5 denne bakgrunn er problemstillingen i denne sammenhengen: I hvilken grad kan ny vurderingspraksis bidra til l\u00e6ring og faglighet i yrkesfag? I Norge har vi siden 2006 hatt ni yrkesfaglig- og tre studiespesialiserende programmer. Innenfor de ni yrkesfaglige programmene har vi mer en to hundre spesialiserte fag som en kan ta fageller svennebrev i. En skal derfor v\u00e6re varsom med \u00e5 generalisere for mye, men alle kan sies \u00e5 ha faglighet som en overordnet m\u00e5lsetting. 1\n\n\n\n2 2. Teori og metode Innholdet i denne teksten bygger ikke p\u00e5 noen spesifikk teori, men s\u00f8ker \u00e5 forholde seg til de teoritradisjoner som kommer til uttrykk i aktuell litteratur, forskning og forskrifter som har gjort ny vurderingspraksis til en aktuell sak. Disse synes i hovedsak begrunnet i ulike kognitive teorier og tradisjoner, blant annet Ausubel (1968), samt Kvalifikasjonsrammeverket (KD 2011) som er nevnt foran. Det som skrives og forskers om i forhold til frafall bringer ogs\u00e5 inne andre og mer sosiokulturelt orienterte teorier og tradisjoner, men de synes noe mindre representert i de referansene som oppgis. Unders\u00f8kelsene er ikke forskning i streng forstand med systematisk og representativt utvalg av informanter Jeg har basert p\u00e5 samtaler med et hensiktsmessig utvalg l\u00e6rere og l\u00e6rerutdannere i Norge og Japan. Videre har jeg brukt, litteratur og andres forskning, og egne erfaringer og betraktninger fra blant annet yrkesfag. Mine erfaringer er i hovedsak hentet fra elektrofag, og min praksis i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i tiden I denne perioden var jeg medlem av oppl\u00e6ringsr\u00e5det for elektro- og elektronikkfag (OREE) i. I senere \u00e5r har jeg s\u00e6rlig v\u00e6rt knyttet til formgivingfag, og Design og h\u00e5ndverk. I forarbeidet til Kunnskapsl\u00f8ftet befattet jeg meg i hovedsak med grunnleggende ferdigheter og formuleringen av disse i det nye l\u00e6replanverket LK06. Fra et pedagogisk st\u00e5sted bygger innholdet p\u00e5 teori og praksis fra l\u00e6rerutdanning, innf\u00f8ring av ny oppl\u00e6ringslov og forskrift om vurdering i 1998, og det nye Kvalifikasjonsrammeverket som n\u00e5 ogs\u00e5 er relevant for yrkesfag, (KD, 2011). I denne sammenhengen argumenterer jeg for at vurdering i yrkesfag har utvikling av faglighet som overordnet m\u00e5lsetting. Faglighet velger jeg \u00e5 forklare som en syntese av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskaper i yrkesfag er de fagbegrep som er typiske for et fag, og som vi bruker for \u00e5 kommunisere med fagfeller og andre om faget. Men fagbegrep er ikke bare tomme ord som lever sitt eget liv. De utvikles gjennom handlinger, erfaringer, refleksjoner som deles med andre, b\u00e5de med de som kan mer enn oss selv, de som er p\u00e5 samme niv\u00e5 eller de som ikke kjenner faget fra innsiden. Ferdigheter er de faggrep, pratiske grep, ofte kroppslige grep som kjennetegner et fag, og som en m\u00e5 beherskes for \u00e5 kunne gj\u00f8re ting riktig og ut\u00f8ve faget profesjonelt. Denne kunnskapen er ofte taus og vanskelig \u00e5 uttrykke eksplisitt, selv for en person med lang erfaring i faget. Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse Materialer Teknikker Verkt\u00f8y Uttrykk Relasjoner Kontekster Andre faktorer Figur 2. Faglighet og dens kategorier i yrkesfag, (Aakre 2013) I de fleste yrkesfag kan b\u00e5de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse fagbegrep relateres til spesifikke materialer, teknikker, verkt\u00f8y, uttrykk, relasjoner og kontekster. Med uttrykk menes egenskaper som form, farge og komposisjon. Den kan omfatte b\u00e5de visuelle, auditive og 2\n\n\n\n3 romlige uttrykk. I fris\u00f8rfaget er visuelle uttrykk fremtredende, mens auditive egenskaper er viktige for en som arbeider med et musikkanlegg i elektrofag. I yrkesfagene har faglighet ofte v\u00e6rt synonymt med ferdigheter, dvs. de rent praktiske ferdighetene som skal til for \u00e5 gj\u00f8re et stykke arbeid. Men det gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 kommunisere om selve l\u00e6reprosessen. Videre har yrkesfagene utviklet seg p\u00e5 en slik m\u00e5te at mange fag har blitt mer komplekse, de ut\u00f8ves sammen med andre og ofte p\u00e5 tvers av spr\u00e5k og kulturgrenser. Det gj\u00f8r at det har blitt mer aktuelt \u00e5 kommunisere om og i faget. Kategoriene i tabellen kan tjene som et egnet middel til \u00e5 identifisere mer spesifikt hva et fag er, hvordan kunnskaper, ferdigheter og holdninger i faget kan utvikles, og hvordan faglighet kan og skal vurderes uten \u00e5 bli for generell. 3. Yrkesfag og vurdering, et tilbakeblikk I foreg\u00e5ende avsnitt pekte jeg p\u00e5 at yrkesfagene er i kontinuerlig utvikling. De fleste fagene har v\u00e6rt igjennom store forandringer siden jeg selv begynte om l\u00e6rer i De fleste elevene hadde jeg i henholdsvis vk1-elektrofag og kombinert grunnkurs og p\u00e5bygging edb med allmenne fag, det som i dag er Tekniske allmennfag (TAF). Siste kategori har n\u00e5 ogs\u00e5 kommet i flere varianter, blant annet helsefag. De kombinerte grunnkursene var da i sterk utvikling som en f\u00f8lge av reformarbeidet som startet p\u00e5 1970-tallet. De dannet langt p\u00e5 vei grunnlaget for den 2+2-modellen som ble innf\u00f8rt i 1994, men kun med rett til \u00e5 avslutte utdanningen med enten studiekompetanse eller fag/svennebrev. Ordningen har v\u00e6rt gjenstand for mye debatt og kritikk. P\u00e5 den annen side holder norsk yrkesoppl\u00e6ring h\u00f8g standard, noe som blant annet kommer til uttrykk i de mange priser norske l\u00e6rlinger har hentet heim fra World Skills de siste \u00e5rene. Det er ogs\u00e5 en side ved v\u00e5r yrkesoppl\u00e6ring som m\u00e5 tas med. Figur 1. Norske deltakere i World skill. Helsefag og Automatiker De f\u00f8rste \u00e5rene etter 1985 var yrkesfagene fortsatt en utvalgsskole, og hver h\u00f8st knyttet det seg en viss interesse fra oss l\u00e6rer til hvor mange s\u00f8kere de ulike programmene hadde. Ved min skole var det ofte slik at om lag halvparten av s\u00f8kerne til et grunnkurs kom inn. Av de som fullf\u00f8rte grunnkurs var det i begynnelsen ofte bare en tredjedel som kom videre til videreg\u00e5ende program, og av disse en sv\u00e6rt liten andel som fikk et tredje \u00e5r i skole, eller l\u00e6replass i en bedrift. Hva gjorde s\u00e5 de andre? Noen fikk jobb eller ventet et \u00e5r til de fikk alderspoeng og letter kunne komme inn. Av de som ikke kom inn p\u00e5 videreg\u00e5ende program var det lettere \u00e5 f\u00e5 jobb, mens andre tok et nytt grunnkurs, kanskje ett de i utgangspunktet hadde mer lyst p\u00e5 enn det de fikk i f\u00f8rste fors\u00f8k. Fra videreg\u00e5ende program skjedde ofte noe tilsvarende, men noen fortsatte ogs\u00e5 i teknisk fagskole. Fagskolen har 3\n\n\n\n4 fortsatt en noe anonyme i det norske utdanningssystemet, mens de i noen land har en mer sentral rolle i forhold til spesialisert fagoppl\u00e6ring. I Finland gir de for eksempel b\u00e5de yrkesrettet bachelor- og masterutdanning. Da jeg avsluttet min tid i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i 1998 som kombinert undervisningsinspekt\u00f8r og l\u00e6rer var mye forandret. De pedagogiske utfordringene med hensyn til tilpasset oppl\u00e6ring for alle var blitt vesentlig st\u00f8rre, og den sosialpedagogiske og spesialpedagogiske delen av arbeidet ble mer krevende og tok vesentlig mer tid og ressurser. Et \u00f8kende antall elever og l\u00e6rlinger fullf\u00f8rte ikke utdanningen. I noen programmer er det i dag kanskje bare halvparten som fullf\u00f8rer, mens elektrofagene fortsatt har en fullf\u00f8ringsgrad p\u00e5 n\u00e6r 90 %. Et annet forhold som forandret livet i verksteder og klasserom var datateknologien som begynte \u00e5 komme inn da jeg begynte som l\u00e6rer. I begynnelsen var datamaskiner og PLS er arbeidsverkt\u00f8y for spesialiserte form\u00e5l, og gjorde ingen stor forskjell bortsett fra at arbeidsoppgavene ble mer abstrakte i form av systemarbeid og programmering. Men s\u00e5 kom PC-er for mer allmenn og ikke minst mer personlig og individuell bruk. Den st\u00f8rste endringen kom med internett midt p\u00e5 tallet, omlag samtidig med innfriungen av Reform 94. Da jeg sluttet i 1998 kunne det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 oppmerksomhet fra eleve og l\u00e6rl\u00f8inger som satt klistret til dataskjerm, og som brukte b\u00e5de tid og datakapasitet til nedlastinger av musikk og chatting p\u00e5 nett. Siden har bare personlig bruk av IKT \u00f8kt p\u00e5 med mobiltelefoner, n\u00e5 Iphone og Ipad. I Japan har jeg bes\u00f8kt skoler som stenger av nettet og forbyr slikt mobiltelefoner p\u00e5 skole i den hensikt at elevene skal kunne konsentrere seg oppgaver som matematikk og naturfag som krever konsentrasjon. Men jeg vet ikke om det er l\u00f8sningen p\u00e5 lang sikt. Vi m\u00e5 trolig organisere undervisning og l\u00e6ring p\u00e5 en annen m\u00e5te. Selv om de nye mediene trolig har bidratt til mindre konsentrasjon og \u00f8ket frafall i skolen. Samlet sett har Gudmund Hernes rett i at det er flere som fyllf\u00f8rer videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i dag enn f\u00f8r 1994, (Hernes 2010). Men vi er langt fra \u00e5 oppfylle de ambisjonene som ble lagt til grunn for reformen, og som ble gjentatt i Kunnskapsl\u00f8ftet. Mye kan trolig l\u00f8ses med bedre og tettere oppf\u00f8lging i alle ledd slik Hernes selv foreskriver, men andre tiltak m\u00e5 ogs\u00e5 til. Bedre vurderingspraksis, eller vurdering for l\u00e6ring, har blitt ett satsingsomr\u00e5de. Hvor langt en kan komme med dette tiltaket gjenst\u00e5r \u00e5 se. 4. Vurdering og vurderingspraksis i yrkesfag Vurdering er en av flere didaktiske kategorier som l\u00e6rere tidlig l\u00e6rer \u00e5 forholde seg til, og som handler om \u00e5 vurdere kvaliteten p\u00e5 alle sider ved b\u00e5de undervisning og l\u00e6ring. Sentralt st\u00e5r tilbakemelding og veiledning av elever med det form\u00e5l at styrke l\u00e6ringsarbeidet. Vurdering har f\u00e5tt en mer sentral plass i alt l\u00e6rerarbeid enn for noen ti\u00e5r tilbake. Vi kan finne flere ulike begrunnelser for at det har blitt slik: For det f\u00f8rste kan vurdering ses p\u00e5 som en rettighet eleven har og som samfunnet har forankret i lov og forskrift. For det andre kan vi forst\u00e5 de nye kravene til vurdering som en konsekvens av at l\u00e6replanverket har blitt mer generelt, og derfor ikke gir tilstrekkelig presis anvising p\u00e5 hva som skal undervises og hva som skal vurderes. For det tredje andre kan synet p\u00e5 vurdering v\u00e6re forankret i ulike ideologier om hva som er god oppl\u00e6ring. Noen vil for eksempel v\u00e6rte imot \u00e5 bruke vurdering som tjener til \u00e5 rangere elever, mens andre vil kunne argumentere for det motsatte. For det fjerde kan 4\n\n\n\n5 vurdering begrunnes med henvisning til forskning. Vurdering for l\u00e6ring er et eksempel p\u00e5 det, selv om det vitenskapelige grunnlaget som det refereres til synes noe fragmentert og usikkert. Med oppl\u00e6ringsloven som kom i 1998 reguleres b\u00e5de grunnskole og videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring, n\u00e5 grunnoppl\u00e6ring, av samme lov med tilh\u00f8rende forskrifter. Vurderingen er ordnet i tre niv\u00e5er, og alle m\u00e5 tas med i betraktning som legg i \u00e5 sikre god oppl\u00e6ring. For det f\u00f8rste har vi det nasjonale niv\u00e5et som omfatter rapportering som skal sikre at skoleeier, i v\u00e5r tilfelle fylkeskommunen, oppfyller rammevilk\u00e5r og andre krav. Det nasjonale niv\u00e5et er n\u00e5 ogs\u00e5 koblet mot internasjonale skoleunders\u00f8kelser der yrkesoppl\u00e6ring n\u00e5 er i ferd med \u00e5 bli integrert. For det andre har vi den skolebaserte vurderingen og som skal sikre at skoleniv\u00e5et utikler et godt l\u00e6ringsmilj\u00f8. For det tredje har vi det vi kanskje oftest har i tankene, nemlig elevvurdering. De store og vanskelig prinsippene i loven er prinsippene om tilpasset oppl\u00e6ring, og 3-2 i forskriften om at form\u00e5let med vurdering i fag er \u00e5 fremje l\u00e6ring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, l\u00e6rlingen og l\u00e6rekandidaten undervegs og ved avslutninga av oppl\u00e6ringa i faget. For yrkesfagene spesielt har forskriften et eget kapittel VII om fag-svennepr\u00f8ve og kompetansepr\u00f8ve. I tillegg har vi f\u00e5tt en harmonisering til EU og Bologna-prosessen med Kvalifikasjonsrammeverket (NKR). Der er det niv\u00e5 2 og 3 som er relevante. Niv\u00e5 4 kan ogs\u00e5 nevnes da det gjelder for fagskolene som formelt sett er en del av det videreg\u00e5ende skoleverket. I Norge har vurdering i skolen v\u00e6rt et kontroversielt tema i mange \u00e5r, og s\u00e6rlig siden tallet. Den vurderingsordningen vi har i dag, og som ble gitt i forskrift til oppl\u00e6ringsloven i 1998, kan ses p\u00e5 som et kompromiss mellom ulike hensyn og oppfatninger som har gjort seg gjeldende. P\u00e5 den ene siden en myk oppfatning som fors\u00f8ker \u00e5 tone ned stigmatisering og sortering som vurdering og karaktersetting hadde for noen ti\u00e5r tilbake. Vurdering for l\u00e6ring kan forst\u00e5s i lys av en slik myk oppfatning. P\u00e5 den annen side er b\u00e5de lov og forskift tydelig p\u00e5 at elever og l\u00e6rlinger skal vurderes ut fra sine faglige prestasjoner og gis karakterer som reflektere hva de faktisk kan. For l\u00e6reren kan dette v\u00e6re et vanskelig dilemma \u00e5 h\u00e5ndtere. P\u00e5 et generelt grunnlag kan en med st\u00f8tte i forskning si at l\u00e6ring i en trygg og stimulerende atmosf\u00e6re, som bygger p\u00e5 og respekterer den kunnskap som elever og l\u00e6rlinger har fra f\u00f8r og som st\u00f8tter l\u00e6reprosessen med gode tilbakemeldinger f\u00f8rer til bedre l\u00e6ring. Men det er mange og kompliserte faktorer, b\u00e5de personlige og kulturelle, som p\u00e5virker l\u00e6ringen. Den arter seg ogs\u00e5 ulikt blant ulike grupper elever og i ulike fag. Det synes derfor etter min oppfatning vanskelig \u00e5 trekke noen tydelige forbindelser mellom teori, forskning og faktisk undervisning og l\u00e6ring. Vel s\u00e5 viktig synes \u00e5 v\u00e6re l\u00e6rerens evne til systematisere sine erfaringer med elevers l\u00e6ring i praksis basert p\u00e5 mest mulig fakta, og \u00e5 bruke denne kunnskapen til \u00e5 systematisere og kontinuerlig forbedre sin undervisning og veiledning. I styringsdokumenter og litteratur om vurdering for l\u00e6ring refereres det s\u00e6rlig til fors\u00f8k og prosjekter i United Kingdom de siste ti \u00e5rene, og navn som Dilan og Stobard (2011) i tillegg til representanter for noe eldre kognitiv psykologi som blant annet Bloom (1956) og Ausubel m.fl. (1978). Tilsvarende prosjekter i Australia og Canada refereres. John Hattie (2011) sin forskning de senere \u00e5rene blir brukt som referanse og begrunnelse, samt Lee Schulman (1987) som jeg skal komme til bake til. Det er vanskelig \u00e5 se noe radikalt nytt i denne forskningen som hver for seg synes \u00e5 ha noe ulikt utgangspunkt. Det synes noe vanskelig \u00e5 skaffe seg oversikt over hvordan undergrupper i 5\n\n\n\n6 forskningen p\u00e5 Assessment for learning presterer. Hatties forskning er meta-studier der resultatene fra andres forskning under npks\u00e5 ulike vilk\u00e5r er brukt og satt sammen. Her er variasjon internt i utvalget enda vanskeligere \u00e5 se. Det betyr at hele utvalget i forskningen kan prestere bedre, men da fordi det kan v\u00e6re tilfelle bare for de elene som normalt presterer h\u00f8yt i utgangspunktet. Vi vet for eksempel at elever som lykkes bra p\u00e5 skolen ofte profitterer p\u00e5 mer frie arbeidsformer og en \u00e5pen dialog med l\u00e6rer, mens elever som trenger mer struktur presterer d\u00e5rligere. Det er jo fra den siste gruppa frafallet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring er st\u00f8rst. Dette kan illustreres et eksempel: Utvalg 1 i et fors\u00f8k presterer bedre enn Utvalg 2 uten fors\u00f8k Men: Utvalg 1 best\u00e5r Undergruppe 1 og Undergruppe 2, der U1 sk\u00e5rer h\u00f8yere og U2 lavere. Det er ogs\u00e5 gjort forskning p\u00e5 andre faktorer som for eksempel dialogbasert undervisning, systematisk bruk av visuelle hjelpemidler, for eksempel st\u00f8tte av tekniske hjelpemidler, bevisst beslutningstaking og andre. Felles er at de alle rapporterer bedre resultater, noe som tyder p\u00e5 at l\u00e6ring og undervisning er komplekse prosesser der mange faktorer kan p\u00e5virkes, men kanskje noe avhengig av hvilken type elever en har med \u00e5 gj\u00f8re. Fra forskningen p\u00e5 vurdering for l\u00e6ring st\u00e5r en st\u00e5r derfor med en noe enkel logikk som i korthet kan sammenfattes slik: 1. Kartlegge og diagnostisere elevens faglige st\u00e5sted og kognitive kapasitet 2. Formulere tydelige og realistiske m\u00e5l og kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else 3. Velge egnede l\u00e6ringsaktiviteter 4. F\u00f8lge opp med kontinuerlig feedback \u00c5 referere til Lee Schulman (1987) innenfor en slik ramme synes noe tvilsom. Hans forskning favner bredere og etterlater en forst\u00e5else av l\u00e6ring og l\u00e6resituasjoner som er langt mer komplekse. Hans fokus synes ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re mer orientert mot l\u00e6reren og l\u00e6rerens kompetanse, noe som ligger hans begrep Teacher Content. Det handler om de ulike kompetanser som l\u00e6reren m\u00e5 ha for \u00e5 kunne b\u00e5de lede et l\u00e6ringsfelleskap, \u00e5 undervis og veilede elever og samarbeid med kolleger og foreldre. Han argumenterer for l\u00e6rere b\u00e5de m\u00e5 ha og evne til \u00e5 utvikle p\u00e5 faglig og pedagogisk kompetanse gjennom en form for systematisk forskning p\u00e5 egen praksis. Hans oppfatning synes \u00e5 ha noen felles trekk med en tiln\u00e6rming som har h\u00f8stet en viss oppmerksomhet i det siste og som g\u00e5r under betegnelse lesson study, eller lesson research som jeg foretrekker. Lesson Study, eller jugyou kenkyuu er en tenkem\u00e5te som har sin opprinnelse i Japan der den er vanlig i b\u00e5de l\u00e6rerutdanning og i skolene som ledd i en profesjonalisering av l\u00e6rerne. Egentlig forekommer den i to varianter, ogs\u00e5 som kenkyuu jugyou. Men ogs\u00e5 her m\u00e5 en v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 forskjeller i skolesystem, tradisjon, kultur og tenkem\u00e5te. Blant annet krever den mye tid l\u00e6rersamarbeid. Men tenkem\u00e5ten og fremgangsm\u00e5ter er s\u00e5 vidt interessant at jeg skal komme tilbake til den som en mulig m\u00e5te \u00e5 arbeide med i vurdering for l\u00e6ring spesielt og i kvalitetsutvikling mer generelt p\u00e5 ulike niv\u00e5er i utdanningen. Vurdering i yrkesfag Som nevnt foran gjelder samme lov og forskrift om vurdering i yrkesfag som i andre fag. Men det er samtidig pekt p\u00e5 at fagenes innhold og l\u00e6ringsformer er forskjellige, og at yrkesfagene har et eget kapittel VII i forskriften som blant annet regulerer forhold omkring oppl\u00e6ring i bedrift, (KD 6\n\n\n\n7 2011). Historisk har yrkesfagene en annen tradisjon enn de klassiske skolefagene, og fortsatt er det et siktem\u00e5l at yrkesfagene skal l\u00e6res og praktiseres s\u00e5 n\u00e6r opp til ut\u00f8velsen av selve yrket som mulig. Det betyr at en m\u00e5 hente innhold og eksempler fra hvordan yrket ut\u00f8ves og hvilke krav som der gjelder, noe som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 ha oppdatert i en l\u00e6rebok. Det skyldes dels at mange fag er sm\u00e5 med f\u00e5 forfattere, men mest fordi de fleste yrker utvikler seg og endres raskt. Det er bakgrunnen for den samordning som har funnet sted innfor yrkesfagene siden Samordnigsnemda startet dette arbeidet for over seksti \u00e5r siden. Siden har det v\u00e6rt flere runder med samordning og endring. Ut fra endringene i yrkeslivet har de kanskje v\u00e6rt riktige, men ofte p\u00e5 bekostning av hva som er god pedagogikk. Det synes s\u00e6rlig \u00e5 ha rammet de med s\u00e6rlige behov. P\u00e5 den annen side m\u00e5 det ogs\u00e5 fremheves at norsk yrkesoppl\u00e6ring hevder seg sv\u00e6rt godt internasjonalt og ligger p\u00e5 topp i flere fag. Det er en s\u00e6rlig utfordring for yrkesfagl\u00e6reren, hennes undervising og ikke minst vurdering av sine elever og l\u00e6rlinger. I en samlet oversikt skal det i yrkesfagene gj\u00f8res vurdering i forhold til: M\u00e5lene i den generelle delen av l\u00e6replanverket Grunnleggende ferdigheter, integrert i programfaget Fellesfag, tilpasset programfaget (yrkesretting) Programfag, med yrkesetikk Prosjekt til fordypning Orden og atferd Fag/svennepr\u00f8ve, kompetansepr\u00f8ve Vurdering ut fra den generelle l\u00e6replanen Da den generelle l\u00e6replanen kom for tjue \u00e5r siden, var det mye diskusjon om hvordan den kunne danne grunnlag for undervisning, og hvordan dette innholdet skulle vurderes. I Yrkesfagene ble det blant annet pr\u00f8vet ut ordninger med helhetlig kompetanse, det de sju omr\u00e5dene ble vektlagt hver for seg. Men da lov og forskrift kom i 1998 ble det presisert at det er de faglige m\u00e5lene som skal vurderes med karakter. Jeg husker spesielt at LO s representanter i oppl\u00e6ringsr\u00e5dene var sterkt imot at forhold som moral, samarbeid, holdninger osv. skulle vurderes og komme inn p\u00e5 vitnem\u00e5let. Siden har jeg et inntrykk av at den generelle planen spiller liten rolle i b\u00e5de planlegging, undervisning og l\u00e6ring. Egentlig \u00e5 beklage, men det er fullt mulig \u00e5 bruke planen i st\u00f8rre utstrekning. I mange tilfeller er det ogs\u00e5 p\u00e5 dette niv\u00e5et en m\u00e5 starte, blant annet gi elever og l\u00e6rlinger en struktur p\u00e5 hverdagen. Det inneb\u00e6rer oppf\u00f8ling p\u00e5 framm\u00f8te, struktur p\u00e5 arbeidsdagen og vurdering p\u00e5 sosiale ferdigheter. Ut fra ideen om inkluderende arbeidsliv har noen skoler g\u00e5tt sv\u00e6rt langt i slik oppf\u00f8lging, blant annet ved \u00e5 ringe og hente elever hjemme. Men dette r\u00f8rer ved noen fordommer i skolen i den forstand at det oppfattes \u00e5 ligge utenfor skolens og l\u00e6rerens ansvar, men det vil det i mange tilfeller kunne v\u00e6re en god investering. P\u00e5 den annen side r\u00f8rer det ved et forhold som frihet. Er det \u00e5 gripe for mye inn i ungdoms frihet og mulighet til \u00e5 ta ansvar for seg selv? Er det tvang eller er det hjelp? Selv gjorde jeg et fors\u00f8k med en klasse der elevene fikk kode og tilgang til klasserom og verkstedet p\u00e5 kveldstid. Opplegget fungerte fint, og uten at ting ble \u00f8delagt aller stj\u00e5let. Men det var mest de flinke eleven som benyttet denne muligheten, ikke de som hadde problemer med \u00e5 komme seg p\u00e5 skolen om morgenen. 7\n\n\n\n8 Vurdering i grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter kom inn med Kunnskapsl\u00f8ftet, og var det siste jeg var involvert i n\u00e5r det gjelder l\u00e6replaner for yrkesfag. Jeg hadde en tanke om \u00e5 f\u00f8lge opp denne nyskapingen med en unders\u00f8kelse, men det ble lite av, bortsett fra en unders\u00f8kelse om Design og h\u00e5ndverk i Jeg har heller ikke sett noen andre systematisere erfaringer med grunnleggende ferdigheter i yrkesfag. Men i ettertid har grunnleggende ferdigheter ogs\u00e5 kommet inn i Kvalifikasjonsrammeverket, (KD, 2011). Under arbeidet med l\u00e6replanene, ble det en diskusjon om de skulle gjelde alle fag, ogs\u00e5 fellesfagene slik som i grunnskolen. Men fellesfagene fikk sine egne formuleringer. I elektrofagene ble det lagt vekt p\u00e5 at de skulle integreres i programfaget som en form for yrkesteori slik yrkesfagene hadde hatt f\u00f8r, og for \u00e5 unng\u00e5 at de ble formalisert som emner i for eksempel spr\u00e5k eller matematikk. Det ble ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at fagl\u00e6rer her skulle kunne bruke egne erfaringer. Videre ble det lagt vekt p\u00e5 at det ble lagt inn en struktur og en arbeidsform tilpasser programfaget og yrket. Den g\u00e5r i korthet ut p\u00e5 \u00e5 planlegge, utf\u00f8re eller sette i drift, kontrollere og vurdere, og sette i verk tiltak med sikte p\u00e5 forbedring, eller rett opp avvik dersom det forekommer. Yrkesetiske vurderinger ligger ogs\u00e5 inne. Digitale ferdigheter kom in som den femte grunnleggende ferdighet i alle fag. Yrkesfagl\u00e6rere rapporterer at elevene er fortrolige med bruk av datamaskiner og nett, men at mange elever har en overdreven tro p\u00e5 sine egne ferdigheter i forhold til de digitale ferdighetene som kreves i programfaget. Blant eleven g\u00e5r det mye i spill og sosiale medier som n\u00e5 ogs\u00e5 brukes som kanaler for mobbing. L\u00e6rere opplever at den digitale mobbingen har \u00f8kt kraftig, men at den er vanskelig \u00e5 f\u00e5 oversikt over, og vanskelig \u00e5 ta opp som en del av det holdningsskapende arbeidet. I programmer der analyse og programmering er viktig, for eksempel programmering av PLS er i elektrofag, er det ofte et langt steg opp fra den kompetansen eleven mener \u00e5 ha fra f\u00f8r. Vurdering i fellesfagene Fellesfagene, og forholdet mellom fellesfag og programfag (yrkesfag) er kanskje det temaet som har v\u00e6rt hyppigst debattert i Norge n\u00e5r det gjelder yrkesoppl\u00e6ring og vurdering i yrkesfag. Det er s\u00e6rlig den p\u00e5st\u00e5tte teoretiseringen av yrkesfagene som har st\u00e5tt i sentrum for debatten. Stryker du i ett av fellesfagene har du liten sjanse til \u00e5 f\u00e5 l\u00e6replass, og du kan formelt sett ikke g\u00e5 opp til fag/svennepr\u00f8ve. Fellesfagene kom inn med de kombinerte grunnkursene med reformene p\u00e5 1970-talle, som var sentralt i disse reformene, i tillegg til ideen om en mer demokratisk skole, (\u00d8stvold, 1987). Mange mente at det var ikke nok \u00e5 kunne de tekniske ferdighetene som trengs i et yrke. Demokratisering i skolen og i samfunnet forutsetter kunnskap i spr\u00e5k, matematikk, naturfag og samfunnsfag mente mange. Da reform 94 ble innf\u00f8rt var det en intensjon om at fellesfagene skulle yrkesrettes, men av ulike grunner skjedde lite. Noe av \u00e5rsaken kan v\u00e6re at l\u00e6rere i fellesfag var usikre p\u00e5 hvordan dette rent praktisk kunne skje, s\u00f8rlig viss de skulle ha klasser i ulike yrkesfag som de slev kjente lite til. For det andre ble den akademiske tradisjonen overf\u00f8rt til yrkesfagene. I noen grad l\u00e5 ogs\u00e5 ideologiske oppfatninger til grunn og en frykt for at fag som matematikk, spr\u00e5k og samfunnsfag skulle forringes rent faglig. 8\n\n.\")\n\n9 Selv hadde jeg gleden av i noen \u00e5r \u00e5 undervise samme klasser i b\u00e5de yrkesfag og fellesfagene matematikk og engelsk. N\u00e5 m\u00e5 jo andre vurdere hvor vellykket det var, men jeg syns det var b\u00e5de vellykket og interessant. I engelsk b\u00e5de skrev og ringte elevene til utlandet med foresp\u00f8rsler p\u00e5 engelsk. N\u00e5 er det noen \u00e5r siden og f\u00f8r mobiltelefon ble vanlig. Jeg husker derfor en gang det ble stor oppstandelse etter at elevene hadde p\u00e5f\u00f8rt skolen en del uforutsette utgifter med utenlandssamtaler. Men det er jo ikke lenger noen hindring. I ettertid har jeg derfor argumentert for at yrkesfagl\u00e6rere burde studere et fellesfag som de kan kombinere med programfaget sitt. Hovedpoenget er at en m\u00e5 lete etter gode sammenhenger mellom fellesfag og programfag, og legge opp vurderingsarbeidet slik at eleven drar nytte av slike erfaringer og slik kunnskap. Vurdering i Programfag Tidligere har vi pekt p\u00e5 at de grunnleggende ferdighetene er koplet opp mot programfaget, og kan brukes som en styrking i disse fagene i tillegg til vektlegge det grunnleggende. For programfagene medf\u00f8rte innf\u00f8ringen av Kunnskapsl\u00f8ftet to endringer som utgj\u00f8r en s\u00e6rlig utfordring med hensyn til vurdering: For det f\u00f8rste ble grunnutdanningen, s\u00e6rlig vg1 og delvis ogs\u00e5 vg2, bredere og mer generell. I l\u00e6replan for elektrofagene st\u00e5r det n\u00e5 for eksempel evne til systemforst\u00e5else og omstilling. Arbeid p\u00e5 tvers av tidligere fag er en prosess som har p\u00e5g\u00e5tt i mange \u00e5r. Jeg husker godt selv hvordan elektrofagene ble samlet p\u00e5 1980-tallet, og senere ogs\u00e5 integrert med deler av mekaniske fagene. Det er prosesser som bransjene selv har st\u00e5tt i spissen for fordi teknologien har endret seg, og en fagarbeider i dag m\u00e5 kunne dekke lagt flere oppgaver enn f\u00f8r, og ikke mints har evne til \u00e5 l\u00e6re nye ting. Rent pedagogisk ert ikke det alltid det beste siden det kan v\u00e6re bedre \u00e5 g\u00e5 fra det spesielle til det generelle. Det gj\u00f8r at vi som l\u00e6rer m\u00e5 finne god innganger med konkrete kjennetegn til et emne n\u00e5r vi skal undervise og vurdere. For det andre ble, som tidligere nevnt, prinsippene og formuleringene i l\u00e6replanverket mer generelle.. Ideen var at den enkelte skoler og den enkelte l\u00e6rer skulle f\u00e5 st\u00f8rre frihet og st\u00f8rre ansvar, noe som krever mer lokalt l\u00e6replanarbeid. Sentralt i dette arbeidet er nettopp \u00e5 utvikle gode l\u00e6ringsformer og tydelige kjennetegn som eleven kan vite og forst\u00e5 f\u00f8r l\u00e6ringsarbeide tar til. Det krever ogs\u00e5 mer tid til dialog med elevene, og at elevene tas med i vurderingsarbeidet. N\u00e5 blir det trolig ogs\u00e5 slik at elevene kan vurdere l\u00e6reren sin anonymt. Ut over kategoriene som er vist i Figur 1 er det vanskelig \u00e5 si noe mer generelt om vurdering og kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else uten \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hvert enkelt fag. Lenger ned skal vi likevel problematisere med utgangspunkt i et par programfag. Problemet er ofte at m\u00e5lbeskrivelsene er for generelle og kjennetegnene som elevene skal vurderes ut fra for utydelige. Men i dette arbeidet kan kategoriene fra figur 1 tjene som et egnet hjelpemiddel for \u00e5 bli presis og konkret nok for det enkelte programfag og en emne innefor et fag. Det fleste programfag krever kunnskaper i ulike materialer. Det er opplagt at en elev eller l\u00e6rling i gullsmedfaget m\u00e5 ha kunnskaper om gull og gullets mange egenskaper. Men i Kunnskapsl\u00f8ftet ble ogs\u00e5 s\u00f8lvsmedfaget innlemmet i gullsmedfaget, noe om gj\u00f8r at kunnskaper om s\u00f8lvets ulike egenskaper. I ferdighetene m\u00e5 en da ham med ferdigheter som dekker arbeid med b\u00e5de gull og s\u00f8lv. I tillegg til mer generelle ferdigheter som hamring, kapping, slipping, valsing st\u00f8ping osv, m\u00e5 l\u00e6rlingen ogs\u00e5 l\u00e6re mer spesifikke ferdigheter. N\u00e5 som s\u00f8lvsmedfaget er kommet inn m\u00e5 en trolig 9\n\n\n\n10 ogs\u00e5 med en s\u00e5 spesiell teknikk som filigran, som var et eget fag f\u00f8r. Videre sies det at det er forskjell p\u00e5 \u00e5 bearbeide rund og valset tr\u00e5d. I hvilken rekkef\u00f8lge skal l\u00e6rlingen l\u00e6re de ulike teknikkene, og hvilke kjennetegn skal brukes for \u00e5 skille mellom et enkelt arbeid og et avansert arbeid i filigran. Gull og s\u00f8lv er kostbare materialer som krever holdninger til \u00e5 behandle dem med forsiktighet. Som ut\u00f8ver av gullsmedfaget er m\u00f8te med kunder en sentral del av jobben. Da m\u00e5 en kunne formidle kunnskap om de ulike materialene og produktene, og ikke minst kunne lytte til de \u00f8nsker og krav kunden har til form, utsende og bruk. I elektrofagene er ikke utgangspunktet materialer ikke det f\u00f8rste en tenker p\u00e5, men materialkunnskap er viktig ogs\u00e5 der. Det er ikke nok \u00e5 kunne skille mellom ledere og isolatorer. Det finnes mange typer og egenskaper for ulike form\u00e5l. I anlegg med h\u00f8ye spenninger er det for eksempel helt spesielle krav til isolasjon og ledningsevne, og spesielle teknikker fir b\u00e5de \u00e5 bearbeide, installere og teste slike anlegg. Det er ogs\u00e5 strenge forskrifter og krav som skal f\u00f8lges, og sikkerhet for egen og andre helse er sentralt. N\u00e5 er ogs\u00e5 flyfag integrert i flyfagene, noe som krever holdninger og generell kompetanse av relasjonell karakter. Vi m\u00e5 kunne stole p\u00e5 den som har signert i loggen og godkjent et arbeid p\u00e5 flyet. Elektrisk anlegg skal ikke bare v\u00e6re installert og testet etter forskriftene, men ogs\u00e5 se pent ut lagt opp med punkter og apparater som kunden vil ha. I noen av elektrofagene er det mye programmering av styringer og reguleringer. Det krever evne til \u00e5 kunne analysere de funksjoner et anlegg skal ha, programmere, teste, endre og sette i drift. Dokumentasjon i form av skjemaer, funksjonsdiagrammer, tegninger, tekst og bilder er et absolutt krav f\u00f8r en kan si seg ferdig med et arbeid. For dette arbeidet gjelder ogs\u00e5 strenge internasjonale standarder som en m\u00e5 f\u00f8lge. N\u00e5r det gjelder forbrukerelektronikk som musikkanlegg, mobiltelefoner og fjernsyn er estetiske egenskaper vel s\u00e5 viktige som de tekniske egenskapene, og en fagl\u00e6rt m\u00e5 kunne kommunisere med kunden om det. Vurdering i Prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning kom inn med Kunnskapsl\u00f8ftet som en erstatning for prosjektarbeid som kom inn med Reform 94, og har f\u00e5tt en egen forskrift, (KD 2007). Et argument var \u00e5 sikre en tettere kopling mot programfaget, samtidig som det skulle gi mulighet til \u00e5 fordype seg inn mot et mulig fag og senere valg av fag i l\u00e6retida. Utfordringen her er f\u00e5 til den tiltenke koplingen mot et l\u00e6refag og gjerne faget slik det ut\u00f8ves i praksis utenfor skole. Videre er prosjekt til fordypning et prosjekt som elevene selv velger, og en st\u00e5r overfor de samme utfordringene som med prosjektarbeid n\u00e5r en skal vurdere. Her m\u00e5 det b\u00e5de v\u00e6re noen kjennetegn for hvordan en godt prosjektarbeid skal utf\u00f8res, og samtidig \u00e5pent not i forhold til \u00e5 v\u00e6re et fordypning som eleven velger. Kunstfagene var tidlig ute med \u00e5 bruke med \u00e5 bruke mapper eller portef\u00f8lge der hele prosessen i et arbeid med ideer, skisse, valg, gjennomf\u00f8ring og vurdering av utvalgte produkter er med. Utstilinger er ogs\u00e5 en viktig del av vurderingsarbeidet. Mappevurdering har etter hvert kommet inn i mange fag, men i mange fag kan gj\u00f8re mer utav det, og det m\u00e5 etableres god vurderingskriterier som ramme for det arbeidet elevene skal gj\u00f8re. Mapper kan ogs\u00e5 brukes som grunnlag for elevers og l\u00e6rlingers presentasjon av fra et prosjekt, b\u00e5de skriftlig, muntlig og p\u00e5 et fremmedspr\u00e5k. Mange fag arbeider n\u00e5 i internasjonale milj\u00f8er, og noen skoler har gjort det til et krav at elever m\u00e5 presentere sine prosjekter p\u00e5 engelsk. Muntlig presentasjon 10\n\n\n\n11 er obligatorisk i fagpr\u00f8ven, og prosjekt til fordypning kan v\u00e6re egnet til \u00e5 forberede elevene p\u00e5 det f\u00f8r de g\u00e5r ut i l\u00e6re. Vurdering i l\u00e6retid med fag/svennepr\u00f8ve og kompetansepr\u00f8ve L\u00e6rekontrakt, l\u00e6retid og vurdering i l\u00e6retida, samt fag/svennepr\u00f8ve og kompetansepr\u00f8ve reguleres av et eget stort kapittel i forskriften om vurdering, (KD, 2011). Det normale er et l\u00e6rlingen skriver kontrakt med et l\u00e6rebedrift eller oppl\u00e6ringsring, men noen fag kan ogs\u00e5 gjennomf\u00f8res i skolen. Det betyr at l\u00e6retida er et forhold mellom l\u00e6rlingen og l\u00e6rebedriften der ogs\u00e5 fagpr\u00f8ven normalt skal avlegges. Et spesielt instrument for vurdering i l\u00e6retida er oppl\u00e6ringsboka som alle l\u00e6rlinger m\u00e5 f\u00f8re \u00e5 kunne dokumentere at de har f\u00e5tt oppl\u00e6ring i alle m\u00e5la i l\u00e6replanen. Det skal gis veiledning i forhold til oppl\u00e6ringsboka, og noen oppl\u00e6ringskontorer anbefaler en time i uka til det. Oppl\u00e6ringsb\u00f8kene finnes b\u00e5de i papir- og elektronisk versjon. En periode ble det gjort fors\u00f8k med oppl\u00e6ringsbok i all fag, men er ikke lenger et krav. Likevel kan det v\u00e6re noe \u00e5 vurdere ogs\u00e5 for l\u00e6ringsarbeid i skolen. Det er pr\u00f8venemnda som har ansvar for at kandidaten f\u00e5r vurdert sin kompetanse i faget p\u00e5 en forsvarlig m\u00e5te. Den kal ha minst to medlemmer som har formell faglig kompetanse innenfor fagomr\u00e5det, og s\u00e5 langt r\u00e5d ogs\u00e5 oppdatert arbeidslivserfaring i faget. Oppgava skal klart definere innholdet i det en forventer av kandidaten sitt arbeid. Omfanget av pr\u00f8va skal v\u00e6re klart definert og innenfor den tidsramma som er fastsett i l\u00e6replanen. Innenfor ramma av kompetansem\u00e5la i l\u00e6replanen skal oppgava pr\u00f8ve kandidaten i, (KD, 2011): a) planlegging av arbeidet og grunngiving for valde l\u00f8ysingar b) gjennomf\u00f8ring av eit fagleg arbeid c) vurdering av eige pr\u00f8vearbeid d) dokumentasjon av eige pr\u00f8vearbeid. Pr\u00f8venemnda kan i en oppsummerende samtale til slutt stille sp\u00f8rsm\u00e5l til faglig avklaring. Oppgaven skal utformes slik at den gir kandidaten reell mulighet til utf\u00f8re et kvalitetsmessig godt arbeid innenfor fastsett tidsramme. De hjelpemidlene kandidaten har brukt i l\u00e6retida, skal kunne benyttes under pr\u00f8va. Det skal g\u00e5 tydelig fram hvordan de ulike delene av pr\u00f8va skal leveres. I tillegg til oppgaven, skal pr\u00f8venemnda utarbeide et grunnlag for vurdering av kandidaten sitt arbeid med fag- eller svennepr\u00f8ven. Hovedpunktene i grunnlaget skal gj\u00f8res klare for kandidaten. Hilde Wits\u00f8e (2011) ved Universitetet i Agder har gjort en unders\u00f8kelse av pr\u00f8venemdenes arbeid. Hun konkluderer blant annet med at pr\u00f8venemdene legger mer vekt p\u00e5 sin egen bakgrunn og erfaring enn kompetansem\u00e5lene i l\u00e6replanen. Her ligger det en utfordring \u00e5 rette p\u00e5 som kanskje skole og l\u00e6rebedrift i felleskap kan gj\u00f8re noe med. Ut fra egen erfaring har jeg ogs\u00e5 inntrykk av at l\u00e6rere i skolen har liten kunnskap om l\u00e6retida og de krav som settes der. Skolen kan derfor i st\u00f8rre grad ta inn erfaringer fra vurderingsarbeidet i l\u00e6retida og forberede elevene p\u00e5 det f\u00f8r de f\u00e5r en l\u00e6rekontrakt. 11\n\n\n\n12 5. L\u00e6reren som forsker p\u00e5 egen vurderingspraksis Et alternativ til ensidig fokus p\u00e5 generelle teorier, og teorier om vurdering for l\u00e6ring, er en mer helhetlig og pragmatisk tiln\u00e6rming der b\u00e5de elevens l\u00e6ring, l\u00e6rerens undervisning og kontekstuelle faktorer kan komme med. I seinere tid har det kommet noen rapporter om lesson study som er et eksempel p\u00e5 det. I Norge har skoler i Rogaland gjort slike fors\u00f8k, og det foreligger en artikkel p\u00e5 svensk med fokus p\u00e5 yrkesfag, (Lundgren & Schulz 2011). En finner ogs\u00e5 artikler om slike fors\u00f8k i andre land som Singapore, Hong-Kong, Korea og USA etter at den ble omtalt i TIMSSrapporter for vel ti \u00e5r siden, (Stigler and Hiebert, 1999). I Norge er den grunnleggende m\u00e5ten \u00e5 tenke p\u00e5 helle rikke ukjent. Teorien ble lansert p\u00e5 1980-tallet, og den ble publisert selv om ikke begrepet jugyou kenkyuu ble nevnt, (Stensaasen 1993). Men i Norge vant den f\u00f8rst og fremst geh\u00f8r utenfor skolen, spesiell i n\u00e6ringslivet. Det siste gj\u00f8r at vi kan p\u00e5vise elementer av den i yrkesfagene. Tenkem\u00e5ten i Lesson study har sin opprinnelse i Japan der den brukes i stor utstrekning i b\u00e5de l\u00e6rerutdanning og i profesjonalisering av l\u00e6reryrket. P\u00e5 dette niv\u00e5et heter den jugyou kenkyuu som kan forklares som en kollektiv, systematisk, kontinuerlig og faktabasert forbedring av egen undervisning, eller andre faktorer i l\u00e6ringsmilj\u00f8et. At den er kollektiv inneb\u00e6rer at den forutsetter utstrakt samarbeid l\u00e6rerne imellom, og at en trekker inn kolleger i b\u00e5de planlegging og ikke minst observasjon og kartlegging av egen undervisning. En tilsvarende variant brukes ogs\u00e5 p\u00e5 systemniv\u00e5, men omtales da som kenkyuu jugyou. Den betraktes mer som forskning, men kan ogs\u00e5 forst\u00e5 som del av en lederteori som er utbredt i Japan. Det synes noe usikkert hvor lenge yugyou kenkyuu har blitt praktisert i Japan. Noen mener den kan ha eksistert siden Japan innf\u00f8rte utdanning etter vestlig modell p\u00e5 1970-tallet, andre at det er utviklet og blitt vanlig fra 1950-talle og utover. Begge kan v\u00e6re riktig siden ideen om forbedring er sterkt forankret i japansk tenkem\u00e5te, b\u00e5de i shinto og buddhisme. Men en mer systematisert og vitenskapelig form har mest sannsynlig sammenheng med begrepet kaizen og kvalitetssystemer som ble tatt i bruk i Japan fra midten av 1950-tallet, blant annet den klassiske Deming-sirkelen, (Imai, 1991). Figur 3 viser en modifisert versjon der vi ser den store sirkelen er hentet fra Deming (1986). Hvis vi ser p\u00e5 hvordan mange av programfagene er formulert, og ikke minst gjennomf\u00f8ringen fag/svennepr\u00f8ve, s\u00e5 finner vi de fire prosessene ogs\u00e5 der. Den store sirkelen i figur 1 er identisk med Demings sirkel og forekommer i mange sammenhegner der en arbeider systematisk med kvalitetsforbedring, blant annet i Japan. I tillegg har jeg, blant annet inspirert av Argerys og Sch\u00f6n (1989), f\u00f8yd til en ekstra prosess, den lille sirkelen som inneb\u00e6rer en form for dobbel og innovativ refleksjon. Noen ganger vil en ikke kunne gj\u00f8re flere forbedringer uten \u00e5 tenke helt nytt, eller gj\u00f8re ting p\u00e5 en annen m\u00e5te. Det kan blant annet skje ved \u00e5 trekke inn kolleger eller andre som kan bidra til \u00e5 se saken i et nytt lys. Det siste er sv\u00e6rt vanlig blant japanske l\u00e6rere. Helt til slutt har jeg f\u00f8yd til en bakgrunn (gr\u00f8nn) der kontekstuelle og kulturelle faktorer spiller inn. Da Deming introduserte sine ideer i Japan p\u00e5 1950-tallet, vare det lite tale om kultur og kontekst. Men ogs\u00e5 i Japan har dette kommet sterkt i fokus is enere \u00e5r, blant annet hos Toyota og som kommer tydelig fram i deres m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5 i dag, (Liker, 2008). 12\n\n.\")\n\n13 Figur 3 Kvalitetsfordering med Lesson Study (Aakre, 2005) I planleggingsfasen blir det lagt vekt p\u00e5 identifisere problemet eller velge et avgrenset omr\u00e5de som en \u00f8nsker \u00e5 forbedre eller finne en l\u00f8sning p\u00e5. Disse tar utgangspunkt i et f\u00f8lt problem, og med st\u00f8tte i gruppa s\u00f8ker en \u00e5 gj\u00f8re tydelig hva utfordringen best\u00e5r i og hvordan den kan tenkt l\u00f8st eller forbedret. En legger vekt p\u00e5 bruk \u00e5 bruke fakta i form av observasjoner, videoopptak, rapporter eller annet materiale, b\u00e5de skriftlig og muntlig. Basert p\u00e5 en analyse av fakta lages det en plan for en alternativ m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re tidligere praksis p\u00e5. Den kan v\u00e6re rettet mot detaljer i et fag, m\u00e5ten undervise og veilede p\u00e5 eller hvordan en gjennom vurdering kan hjelpe elever videre i l\u00e6ringsprosessen p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn f\u00f8r. I planleggingen inng\u00e5r ogs\u00e5 hva som skal observeres eller4 dokumenteres i fors\u00f8ket, og hvordan det skal skje for \u00e5 f\u00e5 fram nye og sikre fakta. Til st\u00f8tte i dette arbeidet brukes ofte Ishikawa-diagram der en visualiserer ulike sammenhenger. I gj\u00f8ringsfasen gjennomf\u00f8rer l\u00e6reren, eller flere l\u00e6rere i felleskap s\u00e5 n\u00f8yaktig etter planen som mulig, men kolleger eller andre bidrar med observasjon og dokumentasjon av det som foreg\u00e5r. Alt basert p\u00e5 den planen som ble lagt p\u00e5 forh\u00e5nd. Noen ganger trekkes det inn eksperter utenfra, for eksempel slik som med PPT i Norge. Men vi kan notere oss en forskjell: I Japan synes en oftere p\u00e5 ha fokus p\u00e5 faglige problemstillinger, noe som kanskje ikke er like vanlig n\u00e5r en trekker inn PPT i Norge. Kartleggingen kan skje p\u00e5 mange m\u00e5ter ved \u00e5 skrive ned, logg, og skjemaer, men ofte ved hjelp av videoopptak eller lydopptak. Videoopptak kan v\u00e6re mer vanskelig i Norge med strenge krav til godkjenning og rapportering. I vurderingsfasen g\u00e5r en i felleskap systematisk gjennom de dataene som er samlet inn ved \u00e5 kategorisere. Ved hjelp av plant annet Paretoanalyse som gj\u00f8r at en kan velge ut de mest signifikante faktorene for seg og de mindre signifikante for seg. Hovedoppgaven er bokstavelig talt \u00e5 skille klinten fra hveten, og sammenstille de nye dataene med det en hadde fa f\u00f8r. Basert p\u00e5 mest mulig fakta vil en kunne trekke konklusjoner om hva problemet eller utfordringen best\u00e5r i. I forbedringsfasen begynner en \u00e5 se etter hvordan problemet eller utfordringen kan h\u00e5ndteres p\u00e5 en bedre m\u00e5te. En velger ut de faktorene en vil arbeide videre med, og diskuterer og gj\u00f8r seg ideer om hvordan en kan tenke seg \u00e5 legge om eksisterende praksis, for eksempel n\u00e5r det gjelder vurdering hvis det fremst\u00e5r som en utfordring. Forbedringsfasen blir p\u00e5 denne m\u00e5ten en systematisk forstudie endring av praksis og nye planlegging ut fra de funn en kom fram til. 13\n\n\n\n14 Et annet forhold jeg har observert i Japan er at l\u00e6rere innenfor ulike fag holder \u00e5rlige samlinger eller seminarer, ofte som ledd i skoleferien, der de deler opplegg og erfaringer med hverandre. I Norge er det kanskje mer vanlig \u00e5 dra p\u00e5 kurs i regi av skoleeier og det skoleeier har bestemt. I Japan er det oftere l\u00e6rerne som tar initiativet og driver forbedringsarbeidet basert p\u00e5 st\u00f8tte som de s\u00f8ker om fra myndighetene. Innovasjon og kontekstuelle betraktninger er noe som kan er noe som kan komme i tillegg til de fire prosessene som allerede er nevnt, men spesielt i forbedringsfasen. 6. Avslutning og konklusjon Utfordringen i denne teksten har v\u00e6r ny vurderingspraksis i yrkesfag med faglighet som utgangspunkt. P\u00e5 grunnlag av det som er dokumentert har yrkesfagene et stykke igjen f\u00f8r de har realisert ideen om bedre vurderingspraksis, og spesielt ideen om vurdering for l\u00e6ring. Mye taler for at uttrykket faglighet det er forklart og detaljert i denne teksten kan v\u00e6re et hensiktmessig redskap i \u00e5 styrke den faglige delen av l\u00e6ringen, og \u00e5 blir mer bevisst p\u00e5 faglighet o oppl\u00e6ringen. De kan brukes i de fleste fag for \u00e5 bli mer bevisst p\u00e5 hva faglighet er og hvordan faget kan tilegnes p\u00e5 en bedre m\u00e5te. Gjelde forskrift og regelverk synes i hovedsak \u00e5 v\u00e6re inspirert av kognitive teorier, mens yrkeslivet n\u00e5 i \u00f8kende grad ogs\u00e5 legger vekt p\u00e5 kultur som en faktor, og med det et sosiokulturelt perspektiv, (Liker, 2008). N\u00e5r det gjelder frafall i skolen generelt, og noen yrkesfag spesielt, synes det mer usikkert om fokus p\u00e5 vurdering kan bedre situasjonen i vesentlig grad. Problemet med frafall synes \u00e5 ha sammenheng med mange og ulike faktorer fra elev til elev. I tillegg til usikkerhet om yrkesvalg synes ofte problemet \u00e5 bunne i faktorer av sosial karakter, konflikter i heimen, sykdom, rus og andre forhold. Tettere oppf\u00f8lging, ogs\u00e5 i forhold til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 skolen og innarbeide gode rutiner med framm\u00f8te er ett av f\u00e5 tiltak som kan v\u00e6re hensiktsmessig i de fleste tilfeller. N\u00e5r det gjelder vurdering og de grunnleggende ferdighetene som kom inn med Kunnskapsl\u00f8ftet synes lite \u00e5 ha skjedd. De grunnleggende ferdighetene vektlegges i liten grad gjennom formell planlegging, men de er til stede i mer uformelle sammenhenger som en del av undervisning. L\u00e6rere rapporterer at fellesfagene har distansert seg enda mer fra programfagene enn de var f\u00f8r, ogs\u00e5 i yrkesfagene. Det kan ha sammenheng med at fellesfagene n\u00e5 ofte undervises i store klasser p\u00e5 tvers av programfag. Det gj\u00f8r det ytterligere vanskelig for l\u00e6rere i disse fagene \u00e5 relatere innholdet til et spesifikt programfag, og det blir vanskelig \u00e5 etablere gode kjennetegn p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else. I den grad ny vurderingspraksis har gjort seg gjeldende i yrkesfag er i programfaget. Mer generelle l\u00e6replaner har gjort at l\u00e6rerne selv i st\u00f8rre grad m\u00e5 konkretisere innholdet og formulere kjennetegn, og bruke disse i dialog med elever og l\u00e6rlinger. I prosjekt til fordypning synes l\u00e6rerne fortsatt \u00e5 streve med de samme problemene som med prosjektarbeid f\u00f8r. Selv om prosjekt til fordypning n\u00e5 er koplet mot fordypning i programfaget, er det elevens eget valg og det kreves mye dialog for \u00e5 definere hvile m\u00e5l og kjennetegn som skal gj\u00f8res gjeldende. 14\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72935123-97d4-4e29-9c81-d071310d716e"}
+{"url": "https://www.nrk.no/emne/sykdom-1.5232896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:15Z", "text": "# Sykdom\n\n\n\n## Bedre liv med antibiotikakur i veska\n\nPasienter som m\u00e5 ha langvarig behandling mot infeksjon i kroppen og som normalt sett ville hatt behov for sykehusinnleggelse i flere uker, kan n\u00e5 behandles hjemme.\n\nAv Kari L\u00f8berg Sk\u00e5r, Siv Kristin S\u00e6llmann og Per-K\u00e5re Sandbakk\n\n\n\n## Virusfunn gir h\u00e5p om en kur mot c\u00f8liaki\n\nEn ny studie viser at virus kan utl\u00f8se immunforsvarets reaksjon mot gluten. Det \u00e5pner kanskje for b\u00e5de \u00e5 forebygge og reversere tarmsykdommen.\n\nAv Chris Vel\u00f8y\n\n\n\n## Ny rapport: \u2013 For mange uvaksinerte barn\n\nDet er for mange uvaksinerte barn og voksne i Norge viser statistikk fra Folkehelseinstituttet. Finnmark, Telemark og Vestfold kommer d\u00e5rligst ut p\u00e5 statistikken til Folkehelseinstituttet.\n\nAv Ksenia Novikova\n\n\n\n## Utbrudd av smittsomme bakterier p\u00e5 Oslo universitetssykehus\n\nDet har blitt registrert utbrudd av to forskjellige typer smittsomme vankomycinresistente enterokokker p\u00e5 Oslo universitetssykehus. Bakteriene kan f\u00f8re til infeksjonssykdommer.\n\nAv Iris Elin Ullvang\n\n\n\n## Ser ikke mennesket for bare diagnoser\n\nN\u00e5r mennesker blir redusert til en eller flere diagnoser, er det lett \u00e5 overse hva som feiler dem, hva de trenger og hva de fors\u00f8ker \u00e5 si.\n\nAv Sarah Nazeem Eriksen\n\n\n## Vasketipsene som kan holde deg frisk\n\n\u00c5 vaske hendene riktig er noe av det smarteste du kan gj\u00f8re for \u00e5 unng\u00e5 smitte. Sjekk hvordan du faktisk b\u00f8r vaske deg.\n\nAv Marit Aaby Vebenstad\n\n\n\n## Rammet av \u00abhundredagershoste\u00bb\n\n\u2013 Du hoster til du brekker deg, sier Eirik Skoglund. Kikhoste var nesten ikke registrert i Norge p\u00e5 begynnelsen av 1990-tallet, men i \u00c5snes har det v\u00e6rt uvanlig mange tilfeller i \u00e5r.\n\nAv Ann-Kristin Mo og Helle Therese Kongsrud\n\n\n\n## Frykter skrantesjuke: \u2013 Krysser smittet villrein her, er reindriften i Norge i fare\n\nReindriftsut\u00f8vere og eksperter frykter det verste n\u00e5r smittesykdommen skrantesjuken er funnet i villreinstammen p\u00e5 Hemsedalsfjellet.\n\nAv Oscar Henrik Biti N\u00e6ss, Vaino Rensberg og Dragan Cubrilo\n\n\n\n## Ber syke hotellgjester ta avf\u00f8ringspr\u00f8ve\n\nLegene er ikke sikre p\u00e5 hvilket smittestoff som har gjort 30 gjester syke under et opphold p\u00e5 Kl\u00e6kken hotell.\n\nAv Laila Nguyen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ce13f9d-c0af-438e-866c-baad118fd0e6"}
+{"url": "https://www.nordea.no/bedrift/bli-kunde/bransjelosninger/ungt-entrepenorskap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:33Z", "text": "# Ungt Entrepren\u00f8rskap\n\nSkoler som tilbyr sine elever undervisning i konseptet Ungdomsbedrift samarbeider med organisasjonen Ungt Entrepren\u00f8rskap. Dette er en fri og uavhengig organisasjon som ble etablert i 1997 og har som form\u00e5l \u00e5 knytte n\u00e6ringsliv og utdanning n\u00e6rmere sammen.\n\n## Organisering\n\nUngt Entrepren\u00f8rskap er organisert som en landsforening med hovedkontor i Oslo, og lokalforening i hvert fylke. Lokalforeningene har eget styre som er sammensatt av lokale n\u00e6ringslivsledere, skoleledere og leder fra offentlig sektor.\n\nUngt Entrepren\u00f8rskap blir st\u00f8ttet av flere organisasjoner og departementer, blant andre N\u00e6ringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD).\n\n## Form\u00e5l\n\n - Fremme kreativitet, samarbeidsevne og ansvarsbevissthet, og lyst til selv \u00e5 etablere bedrift. \n - Bidra til forst\u00e5else for betydningen av verdiskapning og nyskapning i n\u00e6ringslivet. \n - Gi innsikt i n\u00e6rings- og arbeidslivets vilk\u00e5r og fremme god forretningsskikk i samsvar med grunnleggende etiske prinsipper.\n\n## Visste du at\n\n - det er etablert over 1040 ungdomsbedrifter\n - mer enn 7 000 ungdommer er involvert\n - mer enn 700 l\u00e6rere og 700 mentorer er engasjert\n - over 91% av de som har v\u00e6rt med i ungdomsbedrift, anbefaler dette for andre elever\n - Nordea st\u00f8tter Ungt Entrepren\u00f8rskap\n\nNordea har de senere \u00e5r v\u00e6rt en av flere samarbeidspartnere til Ungt Entrepren\u00f8rskap. Engasjementet skyldtes dels at ungdom er en viktig ressurs og m\u00e5lgruppe for oss, og dels fordi Nordea har lange tradisjoner i samarbeid med skoleverket.\n\n\u00c5 st\u00f8tte ungdom i troen p\u00e5 egne skapende krefter og evnen til \u00e5 bruke disse er viktig. For at de unge skal lykkes, blir det litt av v\u00e5r oppgave \u00e5 stimulere de til \u00e5 utvikle et bevisst forhold til \u00f8konomi. Og i tillegg - g\u00e5r det slik vi h\u00e5per, vil ungdomsbedrifter skape mange nye grundere og oppfinnere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77c157be-3e0e-4302-8b18-c8e1494882b9"}
+{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2013/04/mange-prosjekter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:40Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 21. april 2013\n\n### Mange prosjekter...\n\n...etter helgens loppis.\n\n \n\n\n \nJa, n\u00e5 blir det en del maling av m\u00f8bler\u00a0\n\np\u00e5 kveldene og helgene igjen ;-)\n\n \n\nVar p\u00e5 loppis i helgen -\n\nsammen med veeeeldig mange andre.\n\nJeg kj\u00f8pte ikke s\u00e5 mye,\n\nda det var fullstendig kaos der og\n\numulig \u00e5 se noen ting.\n\nMen...noe ble jo med hjem ;-)\n\n \n\n\n \nJeg kom hjem med ikke mindre enn to gyngestoler,\u00a0\n\nen lenestol, en gammel barnestol\n\n(som jeg iallefall ikke har bruk for)\n\nog et trehvitt t\u00f8rkestativ.\n\n \n\n\n\n \nGyngestolene skal selvf\u00f8lgelig males.\n\n \nGyngestolen p\u00e5 de to \u00f8verste bildene\n\nskal \u00a0f\u00e5 beholde trekket sitt...\n\n \n\n\n \n...men denne skal f\u00e5 en ny, tykk og god pute.\n\n \n\n\n \nTror den kan bli fin hvit...eller gr\u00f8nn...eller bl\u00e5...eller...\n\nHmmm\\!\n\nHva synes du?\n\n \n\n\n\n \nHar du v\u00e6rt p\u00e5 loppis i helgen?\n\n \nHa en riktig god s\u00f8ndag\\!\n\n19:22 \n\n\n#### 11 kommentarer:\n\n1. \n \n Inspirasjon fra Elin21. april 2013 kl. 19:51\n \n Fine stoler :) \n Loppis? Hakke h\u00f8rt om et eneste loppis jeg.. S\u00e5 det skulle v\u00e6re antikk messe p\u00e5 Gj\u00f8vik, men det var f\u00f8rst n\u00e5r jeg var p\u00e5 vei hjemover igjen. Den var over klokken 16.00 og jeg kj\u00f8rte forbi 18.00 Men neste helg har jeg planer om loppis \n \n2. \n \n Hulda21. april 2013 kl. 20:16\n \n S\u00e5 heldig du har v\u00e6rt med stolene\\! Den kan nok bli fin i alle de fargene du skriver om. Kanskje jeg hadde g\u00e5tt for lysebl\u00e5. :) Eller gr\u00f8nn. ;) Ikke alltid lett \u00e5 velge farge. :)\n \n3. \n \n Tre Engler21. april 2013 kl. 20:44\n \n For noen herlige stoler du fant i helgen:) \n Og trekket p\u00e5 den ene var jo kjempe koselig:) \n Blir fine samme hvilken farge du velger, men kanskje en dus bl\u00e5farge:) \n \u00d8nsker deg en herlig uke \n Klem Merete\n \n4. \n \n Blonder og perler21. april 2013 kl. 21:51\n \n Fine ting du har loppet.. \n Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 vintagemarked og funnet noen skatter. \n \u00d8nsker deg en fin kveld videre. \n Klem.\n \n5. \n \n liven21. april 2013 kl. 22:52\n \n Kjempefine stoler (s\u00e5 jeg som har stolmani)...og disse gyngestolene er jo s\u00e5 koselige i mange farger... \n Spent p\u00e5 \u00e5 se hva det blir\\! \n Her har det ikke blitt loppis i helgen...holder p\u00e5 med flyttesjau nr. 2 p\u00e5 en uke...s\u00e5 da blir det ikke tid til s\u00e5 mye annet. Men g\u00f8y \u00e5 stikke innom andre blogger og se p\u00e5 deres skatter :) \n \n Ha en fin ny uke\n \n6. \n \n Alfa21. april 2013 kl. 23:00\n \n Alltid g\u00f8y med loppis:0) Gleder meg til \u00e5 se n\u00e5r du er ferdig. \n Ja, meg og lille jenten har vert p\u00e5 loppis ogs\u00e5. Har funnet saker til kj\u00f8kkenkroken hennes p\u00e5 lekerommet:0) \n \n Klem Alfa\n \n7. \n \n Tidevarf21. april 2013 kl. 23:25\n \n Det \u00e4r s\u00e5 roligt med loppis och jag ocks\u00e5 varit p\u00e5 en i helgen. \n Lycka till nu med m\u00e5lningen av dina stolar. :) \n \n Kramar \n Anneli\n \n8. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua22. april 2013 kl. 06:36\n \n S\u00e5 nydelig alt du har f\u00e5tt tak i,kjekkt n\u00e5r ein finner noko sj\u00f8lv om det er masse folk,har h\u00f8yrt at enkelte ganger er det ville tilstander p\u00e5 slike plasser. \n \u00d8nsker deg ei fin ny veke\\! \n Klem fra Lillian\n \n9. \n \n Vibeke S\u00e6ther Svenningsen22. april 2013 kl. 06:45\n \n Ja n\u00e5 har du litt \u00e5 gj\u00f8re ser jeg,ho,ho.Flotte funn begge to:))Selv m\u00e5 jeg bare holde an litt desverre for her finnes ikke mere lagrinsplass....rett og slett;(((S\u00e5 jeg har holdt meg unna loppis i helgen...selv om jeg var innom skrot Tor for et \u00e6rend og jammen ble det ikke en liten skatt til med hjem,ho,ho...Jeg er h\u00e5pl\u00f8s\\!Kos deg med dine prosjekter min venn:)Klem\n \n10. \n \n Bj\u00f8rkli S\u00f8ndre22. april 2013 kl. 09:05\n \n For noen flotte funn\\! \n Blir spennende \u00e5 se de etter de har f\u00e5tt litt oppfriskning av deg\\!:-) \n \n En flott ny uke til deg\\!\n \n11. \n \n Lykke i Jordb\u00e6rveien22. april 2013 kl. 12:26\n \n Utrolig moro med loppis, her hos oss er det sykdom p\u00e5 lille mann. S\u00e5 v\u00e5r helg har v\u00e6rt s\u00f8vnl\u00f8s og slitsom:) \u00d8nsker deg en fin ny uke:) klem Mari\u2665\n \nDet er veldig hyggelig hvis du vil legge igjen en kommentar s\u00e5 jeg vet at du har tittet innom ;-) \nHvis du ikke har blogg - kan du velge \"anonym\".\n\n## Velkommen...\n\n...til en blogg om interi\u00f8r og innredning. \n \nDet er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar - s\u00e5 jeg vet at du har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ;-) \n \n \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfd9453a-82de-4c58-bec3-f6e3981a5c42"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-av-hus/110151", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:13Z", "text": "# Anbud Drenering av hus \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. August 2010\n\nHus i Skien fra 1939 skal dreneres. Det er noe drenering p\u00e5 to sider (utvendig drensr\u00f8r i gamle teglsteinsr\u00f8r, noe platonplater) men regner med \u00e5 ta alle 4 sidene. Huset er fra 1939, st\u00e5r p\u00e5 leirgrunn, har betongfundamenter. Grunnmuren er i betong med sparestein. Grunnflaten er 97 kvadratmeter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e5372573-a386-425c-a3c4-e7f52cc55138"}
+{"url": "http://memeshjorne.blogspot.com/2015/01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:12Z", "text": "## l\u00f8rdag 31. januar 2015\n\n### \u00d8RKENVANDRING\n\n \n\u00a0\u00a0 \n \n \n \u00a0LENGSELENS LANDSKAP \n \n\n \nI karrig jord\n\nfors\u00f8ker hun t\u00e5lmodig\u00a0 \n\u00e5 finne veien\n\nverner seg mot stormen\n\nkjenner sanden l\u00f8per mellom fingrene \n \n\nF\u00f8ttene pass\u00e9rer vannspeilene, \n\u00a0hun ser\u00a0fortid og n\u00e5tid\n\nmen, hva med framtiden ? -\u00a0 \n \n Kjenner lengselens landskap\n\nder hun vandrer,\u00a0 \nventer\u00a0p\u00e5 d\u00e9t rom\u00a0\n\nhvor bare hun og han\n\nkan v\u00e6re til for hverandre -\u00a0\n\n \n\nSkrevet 05.09.2011\n\n \n19:23 2 kommentarer: \n\n### SYKDOM\n\n \n\n\nFoto: Knut\n\nSykdom lever i n\u00e5tid og kjennes som et m\u00f8rkt rom, men kanskje det finnes et \u00e5pent rom i stillhet, for frihet, mellom n\u00e5tid og framtid?\n\n \nSykdom -\n\nHva er det?\u00a0\n\nDet er noe vi m\u00e5 godta \u00a0-\u00a0\n\nog kanskje leve med.\n\n \nIkke for \u00e5 dvele\n\ntungt i den,\n\nog la dager gli forbi\n\nog svinne hen, \nmen for \u00e5 se\n\nmulighetens rom\u00a0som\u00a0gir vei,\u00a0\n\n\u00a0gir mening,\u00a0lys og tid, -\n\n\u00a0er til for meg,\n\ni timer og minutter,\u00a0\n\nja, jeg f\u00f8yer til sekunder\n\nfor de meningsfulle\u00a0\n\ngode stunder\\!\n\n \nSkrevet 06.09.12\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b79c5cf1-d98f-46a5-89a7-db84fe536abf"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hvem-av-disse-er-sprekest-74925b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:25:53Z", "text": "# Hvem av disse er sprekest?\n\nHilde Lundgaard\n\nOppdatert: 07.nov.2014 19:07\n\nPublisert: 07.nov.2014 16:52\n\n \nVi utstyrte Per Sandberg, Anette Trettebergstuen, Abid Raja og Jenny Klinge med aktivitetsm\u00e5ler i en uke. Hvem tror du beveget seg mest?\n\n\n\nkomboferdig.jpg\n\n\"En halvtime om dagen\" er budskapet i kampanjen som n\u00e5 skal f\u00e5 oss til \u00e5 bevege oss mer i hverdagen. Vi liker \u00e5 tro at vi er aktive. Men da 3500 nordmenn fra hele landet gikk med aktivitetsm\u00e5lere en uke i 2009, viste det seg at det sto oppsiktsvekkende d\u00e5rlig til.\n\nDet store flertallet oppfylte ikke helsemyndighetenes minimumsanbefaling om en halvtimes aktivitet med moderat intensitet daglig.\n\n## 5000 pr\u00f8vekaniner\n\nFrem til mars skal hele 5000 fors\u00f8kspersoner igjen utstyres med aktivitetsm\u00e5lere, og forskerne vil f\u00e5 svar p\u00e5 om vi har blitt mer eller mindre slappe p\u00e5 fem \u00e5r. Vi vil ogs\u00e5 f\u00e5 vite om vi oppfyller de nye og nedjusterte anbefalingene, der minimumsgrensen er redusert til 150 minutter i uken, eller bare 21 minutter daglig.\n\nSpreke politikere?\n\nMens vi venter p\u00e5 resultatet, tyvstartet Aftenposten eksperimentet p\u00e5 Stortinget: Vi fikk de fire profilerte politikerne Per Sandberg (Frp), Anette Trettebergstuen (Ap), Abid Raja (V) og Jenny Klinge (Sp) til \u00e5 g\u00e5 med aktivitetsm\u00e5lere i en uke. M\u00e5lerne registrerte hvor lenge og med hvilken intensitet de beveget seg. Hvor mange skritt de gikk. Og hvor mye de satt i ro.\n\nHvem beveget seg mest? Hvem oppfylte myndighetenes krav? Hvem har \u00aben kropp skapt for ro\u00bb?\n\nSvarene f\u00e5r du i Aftenposten l\u00f8rdag.\n\n*Du kan ogs\u00e5 gjette selv i v\u00e5r uh\u00f8ytidelige avstemning til h\u00f8yre p\u00e5 siden.*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc3631c8-3c07-4152-90e6-545becdaf730"}
+{"url": "https://altermedianorge.wordpress.com/2009/08/18/12-000-ar-gamle-arkeologiske-funn-i-buskerud/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:52Z", "text": "## 12.000 \u00e5r gamle arkeologiske funn i\u00a0Buskerud\n\n*Nrk:* Arkeologer har gjort et 12.000 \u00e5r gammelt funn fra steinalderen i Darbu i \u00d8vre Eiker kommune.\n\nDet var i forbindelse med unders\u00f8kelser av et nytt boligomr\u00e5de at arkeologene fra Buskerud fylkeskommune oppdaget det sjeldne funnet.\n\nFunnet best\u00e5r av rester etter en boplass best\u00e5ende av en teltring eller en levegg, samt rester fra produksjon av flintredskaper.\n\nI tillegg er det funnet tre redskaper som var helt typiske for steinalderen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70bde2b0-dda0-4883-96cf-a4fd5094c1a5"}
+{"url": "http://docplayer.me/1388903-Samleskinnen-god-sommer-dette-er-noe-av-det-du-kan-lese-om-i-samleskinnen-100-ars-jubileet-oljekonferanse-arbeidstidsordninger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:21:27Z", "text": "2 Samleskinnen Utgitt av: Rogaland Elektromont\u00f8rforening Lag\u00e5rdsveien Stavanger Mandag fredag Hjemmeside: E-post: Telefon: Stavanger Haugesund Faks: Stavanger Haugesund Leder: \u00d8ivind Wallentinsen Mobil: E-post: Kontormedarbeider: Anne Marie Haug Moen E-post: Organisasjonssekret\u00e6r: John Helge Kallevik Tlf.: Mobil: E-post: Egil Willy Kristensen Tlf.: Mobil: E-post: Annonse: Ta kontakt med Stavangerkontoret. Deadline: Nr = 25. september Nr = 27. november I posten ca. 4 uker etter deadline Ettertrykk med gjengivelse av kilde tillates. Redakt\u00f8r: Kai Christoffersen Mobil nr.: E-post: Redaksjonen: Arbeidsutvalget Opplag: Trykk: Kai Hansen, Stavanger Leder Jeg vil benytte anledningen i denne lederen til \u00e5 minne om Stortingsvalget til h\u00f8sten. Det viktigste av alt er at alle som har stemmerett benytter den. I forhold til hva den enkelte skal stemme s\u00e5 er det en individuell vurdering, men jeg vil har komme med noen synspunkter. Jeg mener det er viktig at stemmen g\u00e5r til et av partiene p\u00e5 venstresiden. Bakgrunnen for det er at disse partiene oftere deler v\u00e5re standpunkt i saker som ang\u00e5r oss arbeidstakere. Den r\u00f8d-gr\u00f8nne Regjeringen har n\u00e5 sittet i 4 \u00e5r og de har gjort en del bra ting, jeg tenker da p\u00e5 at de verste libraliseringsfors\u00f8kene p\u00e5 arbeidsmilj\u00f8loven ble reversert. Regjeringen har ogs\u00e5 gjort jobben n\u00e5r det gjelder kraftverkene, nemlig s\u00f8rget for at kraftverkene herunder naturressursene fortsatt er i offentlig eie. Det er etter min mening veldig viktig at disse ressursene er under offentlig eie og kontroll. Regjeringen har ogs\u00e5 gjort en del i forhold til sosial dumping, men her mener jeg det er betydelig mer \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. De som er blitt permitterte eller arbeidsledige i denne perioden har ogs\u00e5 bedre vilk\u00e5r enn under forrige Regjering. Nok om det som har v\u00e6rt. Det viktig fremover er at vi etter valget har en Regjering som i store trekk deler standpunktene til oss arbeidstakere. Jeg mener det er viktig at styrkeforholdet i regjeringen i g\u00e5r mer i Arbeiderpartiets fav\u00f8r, det vil sannsynligvis v\u00e6re bedre at SV og Senterpartiet styrker seg sett i forhold til hvilke standpunkter en fremtidig Regjering vil ta i aktuelle saker. Jeg mener ogs\u00e5 at det vil v\u00e6re en styrke for arbeidsfolk hvis R\u00f8dt f\u00e5r noen representanter p\u00e5 Stortinget. Jeg vil tilslutt advare mot de som sier at n\u00e5 er det p\u00e5 tide at FRP f\u00e5r pr\u00f8ve seg, grunnen til det finner dere i partiets program, samtidig s\u00e5 er det slik at det er mye det er mulig \u00e5 \u00f8delegge p\u00e5 4 \u00e5r som det vil v\u00e6re veldig vanskelig \u00e5 rette opp igjen. Mellomoppgj\u00f8ret er gjennomf\u00f8rt og det f\u00f8rte til at fagarbeiderl\u00f8nna steg med kr. 8,58 og de andre satsene som blir regulert i forhold til LOK (Landsoverenskomsten for elektrofagene) 3A. Mellomoppgj\u00f8ret p\u00e5 LOK gjennomf\u00f8res i forhold til statistikk fra \u00e5ret f\u00f8r s\u00e5 det er i realiteten bare mattematikk. Det er allikevel viktig \u00e5 huske p\u00e5 at denne bestemmelsen er en del av overenskomsten og er forhandlet frem i ett hovedoppgj\u00f8r p\u00e5 et tidligere tidspunkt. Hvis vi ikke hadde hatt denne bestemmelsen ville nok ikke tillegget blitt det samme. N\u00e5r dette skrives s\u00e5 har ikke \u00f8kningen blitt effektuert i alle bedrifter. Jeg vil derfor oppfordre hver enkelt av dere til \u00e5 kontrollere om dere har f\u00e5tt tillegget. Hvis dere ikke har f\u00e5tt tillegget m\u00e5 dere ta kontakt med den/de som er tillitsvalgt i bedriften slik at de tillitsvalgte kan s\u00f8rge for at l\u00f8nns\u00f8kningen blir utbetalt. Hvis ikke det hjelper s\u00e5 ta kontakt med fagforeningen. Det er ogs\u00e5 anledning for den enkelte klubb \u00e5 kreve forhandlinger med bedriften med tanke l\u00f8nnstillegg utover det sentrale. I disse forhandlingen m\u00e5 det v\u00e6re enighet mellom klubben(de tillitsvalgte) og bedriften for at det skal bli noen endring. Tilslutt vil jeg si litt om etterutdanning. Fagforeningen har n\u00e5 avholdt kurs for tillitsvalgte med fokus p\u00e5 etterutdanning. Hensikten med denne kursinga er at klubbene sammen med de tillitsvalgte skal ha litt st\u00f8rre fokus p\u00e5 etterutdanningsdelen. Bransjen utvikler seg, det samme gj\u00f8r de teknologiske muligheten slik at det fra fagforeningens st\u00e5sted er viktig at alle medlemmene f\u00e5r en jevnlig oppdatering av kunnskapen sin. Vi har i LOK en bestemmelse ( 5) hvor rettigheter og plikter i forhold til etterutdanning er beskrevet. Alle medlemmer som er omfatta av overenskomsten har rettigheter etter denne paragrafen og det er de tillitsvalgtes oppgave sammen med bedriften og s\u00f8rge for at alle f\u00e5r de tilbudene de har krav p\u00e5. Dette er et tidkrevende arbeid for de tillitsvalgte, og det er bra med all den dra hjelp de kan f\u00e5. S\u00e5 lenge vi har hatt den paragrafen har ikke bedriftene heller brukt mye energi for at den skal fungere, s\u00e5 bedriften trenger nok ogs\u00e5 hjelp med motivasjonen. Fagforening har i \u00e5r startet med tekniske kurs, det er f\u00f8rst og fremst ment som ett supplement til den etterutdanningen som skal foreg\u00e5 ute i bedriftene. Vi har til n\u00e5 avholdt 2 kurs og planlegger \u00e5 avhold 2 til p\u00e5 h\u00f8sten. Det har v\u00e6rt god p\u00e5melding til kursen, og forts. side 3 2 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n4 100 \u00e5rs jubileum for Rogaland Elektromont\u00f8rforening Av: Kai Christoffersen Med ca 700 medlemmer og gjester samlet til fest ble det en fantastisk kveld, med mye moro og god underholdning. Et slikt arrangement kommer ikke av seg selv og styret har jobbet lenge med forberedelsene. Til jubileet hadde ogs\u00e5 fagforeningen f\u00e5tt ferdig sin historiebok med en beskrivelse av 100 \u00e5rs arbeid og kamp for medlemmene. Arbeidet med historieboken begynte for 3 \u00bd \u00e5r siden med forsiktig innsamling av forskjellig dokumentasjon. Bilder ble en stor utfordring \u00e5 f\u00e5 tak p\u00e5 og det ble jobbet mye for \u00e5 sikre seg gode fotografier til boken. Den hjelpen som var lovet uteble og det var t\u00f8ft \u00e5 komme i m\u00e5l innen fristen. Men historieboken ble ferdig og de klubbtillitsvalgte m\u00e5 hjelpe fagforeningen med \u00e5 distribuere denne til samtlige medlemmer. Styret kontaktet Per Vervik for \u00e5 f\u00e5 hjelp med underholdningen og han hadde mange gode ideer til artister og gjennomf\u00f8ring av underholdningen. Alex Ros\u00e8n som konferansier var en herlig opplevelse og han imponerte med sine raske replikker og gode historier. Ogs\u00e5 Vamp guttene Vidar Johnsen og Peter Stort arbeid for \u00e5 systematisere og kartlegge bilder til historieboken. Nordberg spilte sin gode musikk som dunket godt i kroppen. I Lag\u00e5rdsveien er det montert en ny fin flaggstang og logo som ble laget til 100 \u00e5rs jubileet henger h\u00f8yt i toppen av denne. \u00c5 ha ide til logo er en lang prosess og ingen enkel oppgave, noe styret i fagforeningen fikk testet seg p\u00e5. Aker elektro klubben satt p\u00e5 styrekonferanse og logo ble tegnet av Kenneth Skog, mens andre i styret kom med ide om forbundets logo og plassering av \u00e5rstall. Etter flere fors\u00f8k ble det en meget god logo som klubben viste frem p\u00e5 styrem\u00f8te i fagforening. Fagforening fikk flere flotte gaver til bursdagen og en del penger som skal brukes p\u00e5 Chile prosjektet som styret har bestemt \u00e5 engasjere seg i. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 bevilget penger til drift av et fagforeningskontor i Santiago. Innkj\u00f8p av kontorutstyr og leie av lokaler er noe av det s\u00e5 m\u00e5 til, sammen med \u00e5 vise solidaritet med fagforeningskollega. Det er bare \u00e5 se p\u00e5 historien i mange land for \u00e5 se hvor viktig en fagforening er for utvikling av demokrati i et land. Myndighetene i Chile har ikke gjort noe for \u00e5 hjelpe og arbeidsforholdene er sv\u00e6rt d\u00e5rlige. Vi tror derfor at vi kan gj\u00f8re mye med lite og vil f\u00f8lge opp v\u00e5rt engasjement med artikler i Samleskinnen. Selv om selve stiftelses dato er lagt bak oss, feirer vi jubileums\u00e5ret i hele Det betyr oppmerksomhet rundt betydningen i de sammenhenger hvor dette er naturlig. Fagforeningen kommer derfor til \u00e5 dele ut historieboken p\u00e5 forskjellige konferanser i l\u00f8pet av \u00e5ret, samt at alle nye medlemmer ogs\u00e5 f\u00e5r denne. Om noen klubber ifm utdeling av historieboken \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 en kort innledning fra forfatter s\u00e5 kontakt fagforeningen i god tid. Her kan man f\u00e5 et godt innblikk i hvorfor det fortsatt er viktig \u00e5 v\u00e6re organisert. 4 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n5 Alex Rosen gjorde en god jobb som konferansier. Alex Rosen p\u00e5 scenen under jubileumsfesten \u00d8ivind Wallentinsen p\u00e5 scenen under jubileumsfesten. Skissen til logo som ble til endelig produkt. God musikk med mye trykk fra Vamp guttene Vidar Johnsen og Peter Nordberg. SAMLESKINNEN 2/2009 5\n\n\n\n6 Distriktstariffkonferanse Av: Kai Christoffersen. Distriktstariffkonferansen ble holdt i Bergen 24 til 26. mars med variert program og pizza til kamerataften. Deltakere fra Rogaland Elektromont\u00f8rforening var: Trond S\u00e6le, Kai Christoffersen, Leif-Egil Thorsen, Kenneth Skog, Svenn \u00c5ge Johnsen, \u00d8ivind Wallentinsen, John Helge Kallevik, Egil Willy Kristensen, Frode Mannes, Kim Aslaksen, Frode Andresen. Med Kai Christoffersen som dirigent i samarbeid med Remi Undvik og Trond S\u00e6le som referent var konferansen i gang med f\u00f8rste punkt som gjaldt Det gode arbeidsliv Politiske utfordringer. De fire inviterte politikerne innledet med \u00e5 vektlegge Etterutdanning, Arbeidstid for utenbyspersonell, Permitteringsregimet spesielt niv\u00e5et p\u00e5 og lengden av dagpenger mulighet for \u00e5 bruke rullerende permitteringer, Sosial dumping Tjenestedirektivet og Arbeidstilsynets rolle. Deretter fulgte debatt og representantene fra Rogaland var flinke til \u00e5 ta ordet og stilte konkrete sp\u00f8rsm\u00e5l til politikerne i tillegg til \u00e5 fremme sine generelle synspunkter. Det var ogs\u00e5 satt av tid til gruppearbeid om Fagene v\u00e5re, Tariffpolitiske og organisatoriske utfordringer i dagens situasjon, bruken og utviklingen av v\u00e5re l\u00f8nnssystemer. Mange gode gruppebesvarelser, men arbeidet ble preget av manglende grupperom. Kamerataften ble holdt i akvariet med omvisning som ble meget bra selv om de hadde bommet p\u00e5 datoen vi skulle komme. Det ble visning av 3D film og flere fikk holde den store kvelerslangen. Med dato problemer var det ikke festmiddag akvariet kunne varte opp med, men det ble i stedet pizza og noe ekstra \u00f8l og vin. Dermed var alle forn\u00f8yde og det er bare \u00e5 oppfordre alle som er i Bergens omr\u00e5det om \u00e5 ta turen innom et st\u00f8rre og utvidet akvariet. Dirigenter p\u00e5 Distriktstariff konferansen med Remi Andre Undvik fra Hordaland, Sogn og Fjordane og Kai Christoffersen fra Rogaland. Fotograf: Arne Nesheim. John Helge Kallevik p\u00e5 talerstolen med sp\u00f8rsm\u00e5l til politikerne. 6 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n7 Den 20. mars holdt fagforeningen sitt \u00e5rsm\u00f8te med god deltakelse og gode debatter. Det var 52 medlemmer til stede, og klubbleder Karsten B\u00f8e og forbundssekret\u00e6r Trond \u00c5rsm\u00f8te i Rogaland Elektromont\u00f8rforening Av: Kai Christoffersen. L\u00f8vstakken deltok ogs\u00e5 p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te. Som dirigenter ble Svenn \u00c5ge Johnsen og Trond S\u00e6le valgt, mens referenter ble som vanlig John Helge Kallevik og Egil Willy Kristensen. \u00d8ivind Wallentinsen orienterte \u00e5rsm\u00f8te om de viktigste sakene som fagforeningen, forbundet og LO arbeider med. Det er meget h\u00f8y aktivitet og viktig at de tillitsvalgte engasjerer seg i noen av sakene, slik at det blir god bredde i kunnskapen. Ett punkt p\u00e5 dagsorden som engasjerte og var viktig, var om str\u00f8mskader og hvordan slike pasienter ble tatt h\u00e5nd om av helsepersonell. Til \u00e5 innlede p\u00e5 tema hadde \u00e5rsm\u00f8te f\u00e5tt leder av AMK sentralen Svein Arne Hapnes til \u00e5 innlede. Han tok for seg sykehusets prosedyrer p\u00e5 omr\u00e5det og litt om hva vi som fagpersonell burde v\u00e6re oppmerksomme p\u00e5. Det kom mange sp\u00f8rsm\u00e5l fra salen og konklusjonen er at det fortsatt er mangelfull behandling og oppf\u00f8lging etter str\u00f8mskader. HMS utvalget i fagforeningen og i forbundet jobber videre med disse problemstillingene som ogs\u00e5 vil v\u00e6re tema p\u00e5 h\u00f8stens HMS konferanse. I tillegg hadde \u00e5rsm\u00f8te godkjenninger av de tradisjonelle sakene som regnskaper, budsjetter og bevilgninger. \u00c5rsm\u00f8te godkjente enstemmig en overf\u00f8ring til kampfondet for \u00e5 styrke dette. Av innsendte forslag var det b\u00e5de fra R\u00f8nning klubben og Aibel kommet forslag som gikk p\u00e5 redusert kontingent. Noe av argumentasjonen var at fagforening og forbund gikk med overskudd. Det skyldes blant annet en st\u00f8rre jobb som forbundet har gjort fra \u00e5 drive med store minus tall til \u00e5 f\u00e5 kontroll over inntekter og utgifter. I tillegg skal det ikke mer enn en konflikt til s\u00e5 er det mange penger som skal tilbake til medlemmene igjen i streikest\u00f8tte. \u00c5rsm\u00f8te vedtok enstemmig styrets innstilling om \u00e5 jobbe for nedsetting av forbundets kontingent til landsm\u00f8te i Samme \u00e5rsm\u00f8te vedtok at lokal kontingenten ikke skal r\u00f8res blant annet fordi det fortsatt mangler penger bak tidligere vedtak om st\u00f8rrelsen p\u00e5 kampfondet\\! Under punktet valg la leder av valgkomiteen Inge Johannes Kolst\u00f8 frem deres innstilling, med Reidar Skjold fra Aibel som nytt styremedlem. Det var innstilt p\u00e5 to nye varemedlemmer med Kjetil Nedreb\u00f8 fra R\u00f8nning og Kristian Stensen fra Aibel p\u00e5 disse plassene. Men det manglet en styremedlemsplass og 4 vara plass som valgkomiteen ikke hadde klart \u00e5 finne. I tillegg manglet det ogs\u00e5 leder av studieutvalget samt to varamedlemmer. Som 5 styremedlem ble Frode Mannes fra Helgevold Elektro valgt, mens Arne Varhaug fra S\u00f8nnico ble valgt som 4 vara. Svenn \u00c5ge Johnsen og Trond S\u00e6le var dirigenter p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te og ledet representantskapet trygt gjennom \u00e5rsm\u00f8te. \u00d8ivind takker innleder Arne Hapnes fra AMK sentralen med bla historieboken som gave. SAMLESKINNEN 2/2009 7\n\n\n\n8 LO Kongressen 2009 Tekst og foto: Therese Anita Holmen Kongressen er LOs h\u00f8yeste myndighet. Hvert fjerde \u00e5r samles den for \u00e5 velge ledelse, vedta handlingsprogram og revidere vedtektene. Vi var fire delegater fra Rogaland, som representerte LO i Rogaland p\u00e5 kongressen. Turid Kalvik Sola (Fagforbundet), Steffen H\u00f8iland (FF), Rolf Bers\u00e5s (EL\\&IT) og undertegnede (EL\\&IT). To fra EL\\&IT, det er bra\\! I forkant av kongressen hadde vi delegater hatt m\u00f8te og fordelt oppgaver oss i mellom. Min tur til Tigerstaden startet med nattoget fra Egersund. Dette var min f\u00f8rste kongress, s\u00e5 forventninger var der. Det var en flott \u00e5pning av kongressen. Salen var stappfull, med over 1100 mennesker. Litt artig, for rett bak meg i salen satt to tidligere LO ledere, Yngve H\u00e5gensen og Gerd Liv Valla. Spesielt\\! F\u00f8rste gangen jeg hilste p\u00e5 Yngve H\u00e5gensen var p\u00e5 landstariffkonferansen p\u00e5 Gol i Det er jo noen \u00e5r siden det da. I avisomtaler i forkant av kongressen er vi delegater blitt omtalt som LOs fremste tillitsvalgte, og det er jeg stolt av \u00e5 v\u00e6re en del av. Roar Fl\u00e5ten holdt \u00e5pningstale: LO har nesten medlemmer, og vi er sterke, og skal bli sterkere\\! Roar mente at kampen om likestilling burde vi ikke hatt i Han pratet om tjenestedirektivet, og de fire dommene som bekymrer. Arbeid til alle, uansett hvem som sitter i regjering. Jeg hadde sju forslag som jeg hadde f\u00e5tt i oppgave \u00e5 reise p\u00e5 nytt, og argumentere for: bedre tekst om innsynsrett for tillitsvalgte, bedre sosial og velferdsordninger, fjerning av dokumentavgiften ved eiendomskj\u00f8p for f\u00f8rstegangsetablerere, LOs st\u00f8tte til likel\u00f8nnskommisjonen, gratis barnehageplass og SFO, \u00e5pningstider i barnehager, og veto mot tjenestedirektivet. Det var ei travel uke, med lange m\u00f8te dager. P\u00e5 tirsdagen var LOs handlingsprogram p\u00e5 dagsorden, og det var varslet om kveldsm\u00f8te. Dirigentene m\u00e5tte sette ned taletiden f\u00f8rst til 3 min., og senere til 2 min. Hadde ikke det blitt gjort hadde vi holdt p\u00e5 til klokka 2 om natta, ut fra talerlisten. Men vi ble ferdige ca Onsdagen var den faglige og politiske situasjonen p\u00e5 dagsorden. Roar Fl\u00e5ten innledet om den faglige delen, og Jens Stoltenberg om den politiske. En uttalelse om den faglige og politiske situasjonen skulle ogs\u00e5 vedtas p\u00e5 kongressen. Vi var mange som ville ha ordet i forbindelse med dagsordenpunktet, men vi var 31 stykker som ikke fikk ordet. Dirigentene prioriterte forbundsledere, og de som satt i sekretariatet. Samt noen f\u00e5 utenom, og jeg var ikke en av dem. Det var flere av oss som f\u00f8lte at dette var en d\u00e5rlig m\u00e5te \u00e5 ta ut folk til talerliste. Loddtrekning hadde v\u00e6rt mer rettferdig. P\u00e5 torsdagen var vedtektene, hovedavtalen og valg p\u00e5 dagsorden. Det siste punktet skapte en del debatt, da store forbund viste sin makt i forhold til \u00e5 ha mange medlemmer. Fredagen var det reaksjonskomiteens innstillinger. I l\u00f8pet av kongressen ble ogs\u00e5 likestillingspris, LOs kulturpris, og LOs hederspris ble utdelt. Gerd Liv Valla og Yngve H\u00e5gensen var gjester p\u00e5 LO kongressen. 8 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n9 Litt av vedtakene som ble vedtatt: Kritikk til regjeringens st\u00f8tte til tjenestedirektivet LO kongressen krever evaluering av E\u00d8S-avtalen Krav om \u00e5 bruke reservasjonsretten i forhold til postdirektivet Uf\u00f8retrygden skal ikke omfattes av pensjonsreformen Krav om \u00e5 innf\u00f8re forvaltning i stedet for forretning i offentlig sektor Kongressen avsluttet med at vi reiste oss og sang Internasjonalen. Mer info om kongressen, og en del videoer av innledere og kulturinnslag kan leses og sees p\u00e5 kongress sidene: Therese Anita Holmen p\u00e5 talerstolen under LO kongressen Styrekonferanse og LO-kongress mai i Oslo Av: Reidar Skjold Styrem\u00f8te startet mandag 11. mai p\u00e5 Bondeheimen i Oslo med f\u00f8lgende detakere: \u00d8ivind Wallentinsen, Kai Christoffersen, Trond S\u00e6le, Svenn \u00c5ge Johnsen, Leif-Egil Thorsen, Kenneth Skog, Reidar Skjold, Thor Einar Amundsen, Arne Varhaug, Kristian Stensen, Egil Willy Kristensen, John Helge Kallevik, Kjetil Nedreb\u00f8. Therese Anita Holmen var delegat p\u00e5 LO- kongress hele tiden. \u00d8ivind Wallentinsen ledet styrem\u00f8tet og hadde oversikten p\u00e5 en god m\u00e5te. Vi gikk gjennom tilsendte Fagforeningsstyret deltok p\u00e5 deler av LO kongressen ifm sin styrekonferanse i Oslo. SAMLESKINNEN 2/2009 9\n\n\n\n10 Roar Fl\u00e5ten. Engasjert LO leder p\u00e5 LO kongressen. sakspapirer, diskuterte og fordelte arbeidsoppgaver i \u00e5rsplanen. Det ble og lagt vekt p\u00e5 at f\u00f8rstereis guttene skulle bli kjent med styret. (Kjetil og Reidar) Chile engasjement? Rogaland Elektromont\u00f8rforening har hatt m\u00e5l av seg \u00e5 bidra med hjelp utenfor landets grenser for fagorganiserte. I den sammenheng var Henning Solhaug (forbundssekret\u00e6r) med erfaring fra den type hjelp invitert sammen med Hernan Rojas. Rojas er en politisk flygning fra Chile som har bodd i Norge i over 30 \u00e5r. Han fortalte at det var stor arbeidsl\u00f8shet, ca 1 mill. av totalt 17 mill. innbyggere. En stor del av de som hadde jobb, var kortidsengasjerte med d\u00e5rlig betaling (tilsvarende NOK). Chile er en r\u00e5vareeksport\u00f8r av koppar. En feilsl\u00e5tt fiskeindustri med norske interesser har forverret situasjonen i tilegg til n\u00e5v\u00e6rende \u00f8konomiske tider. Chile fungerte bedre f\u00f8r Pinoche overtok makten i et milit\u00e6rkupp Han forfulgte og br\u00f8t ned det som var av fagorganisert arbeid i tillegg til at han tok kontroll over pressen. V\u00e5rt fagforeningsstyre vedtok \u00e5 sette ned et utvalg som skulle jobbe videre med saken. LO- kongressen P\u00e5 onsdag var vi tidlig ute for \u00e5 f\u00e5 sitteplass som observat\u00f8r i kongress salen. Dagens innledere var engasjerte LO-leder Roar Fl\u00e5ten og statsminister Jens Stoltenberg. De var enige i mye og statsministeren mente de hadde levert varen slik at de burde f\u00e5 sitte med regjeringsmakten ogs\u00e5 etter stortingsvalget til h\u00f8sten. Etter debatten kunne delegatene stille sp\u00f8rsm\u00e5l til statsministeren. Styret gikk kl til Bondeheimen for \u00e5 forsette p\u00e5 resterende arbeid. Torsdag etter lunsj reiste vi hjem etter en vellykket Oslo tur. Statsminister Jens Stoltenberg sa under sitt innlegg at regjering hadde innfridd de aller fleste krav fra fagbevegelsen. 10 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n.\")\n\n11 \u00c5rsm\u00f8te i Distrikt Rogaland Av: Kai Christoffersen Godt framm\u00f8te og bra innhold p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8te i Distrikt Rogaland som hadde finanskrisen som hovedtema\\! Det formelle rundt \u00e5rsm\u00f8te ble fort vedtatt med Kai Christoffersen og Therese Anita Holmen som dirigenter. Paula Torgersen og Rune Eia ble valgt som referenter. \u00c5rsm\u00f8te startet saken om finanskrisen med en meget god innledning av Peder Martin Lysest\u00f8l. Han la vekt p\u00e5 hvor lite som gj\u00f8res for \u00e5 redde \u00f8konomien, arbeidsplassene og folk som har havnet i krise. Det er ikke mer enn 0,8 prosent av nasjonal produktet som brukes som tiltak mot finanskrisen. Selv om Norge er bedre rustet enn mange andre land vil vi f\u00e5 h\u00f8yere arbeidsledighet og nedleggelse av mange arbeidsplasser. Peder Martin Lysest\u00f8l. Peder Martin Lysest\u00f8l (f\u00f8dt 1942) er f\u00f8rstelektor i samfunns\u00f8konomi p\u00e5 H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag (HIST). Han har v\u00e6rt en profilert politiker p\u00e5 venstresiden i norsk politikk siden midten av 1960-tallet. Leder av ungdomsforbundet til Sosialistisk Folkeparti (SF), Sosialistisk Ungdomsfylking (SUF), i I 1979 fant Televerket ut at det var koblet en ledning fra Lysest\u00f8ls telefonlinje til politikammeret i Trondheim. De fotograferte koblingen og det ble en stor sak som verserte i rettsystemet i flere \u00e5r, da det var ulovlig \u00e5 overv\u00e5ke noen p\u00e5 grunn av at de drev med lovlig politisk aktivitet. Etter Peder Martin Lysest\u00f8l sin innledning fikk politikerne fem minutter til sine innledninger og fra FrP deltok Ketil S Olsen, fra AP var det Tore Nordtun, H\u00f8yre deltok med Siri Meling og fra SV kom Hallgeir Langeland. Deretter ble det paneldebatt som ble styrt av Asbj\u00f8rn Wahl fra Velferdsalliansen. Asbj\u00f8rn Wahl fors\u00f8kte tidlig \u00e5 provosere politikerne med partienes handlingsprogrammer og tidligere uttalelser. De to gode politikerne var Ketil S Olsen og Hallgeir Langeland, som begge argumenterte godt og hadde gode poenger. H\u00f8yre og Arbeiderpartiet blir fort kjedelige \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 og da f\u00e5r de andre to, mye st\u00f8rre oppmerksomhet. Likevel blir FrP litt avkledd n\u00e5r Jan Refsnes leser fra partiets handlingsprogram om hvor de vil kutte. For svaret er som ofte f\u00f8r at en ikke skal legge s\u00e5 stor vekt p\u00e5 partiets handlingsprogram. Denne delen av programmet burde v\u00e6rt lengre og flere fra salen burde f\u00e5tt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til politikerne. Velferdsalliansen ble stiftet den 6. mars Velferdsalliansen er et samarbeidsnettverk av organisasjoner, foreninger og grupper i Norge som arbeider for \u00f8konomisk, sosialt og rettslig vanskeligstilte. Alliansen er livssynsmessig, partipolitisk og ideologisk uavhengig. Etter lunsj var det tradisjonelle saker p\u00e5 programmet og beretninger fra styret og utvalgene ble godkjent fortl\u00f8pende. \u00c5rsm\u00f8te var ogs\u00e5 godt forn\u00f8yd med regnskapene for 2008 og revidert budsjett for 2009, slik at disse ble fort godkjent. Valgkomiteens leder Leif-Egil Thorsen hadde h\u00e5pet p\u00e5 noe st\u00f8rre engasjement for \u00e5 f\u00e5 tillitsvalgte til forskjellige plasser i styret og utvalgene. Det var ledig plass som studieleder i distriktet og styremedlem. Heller ikke til vara plassene var det nok kandidater, slik at \u00e5rsm\u00f8te tok en liten pause for \u00e5 se om det gikk \u00e5 f\u00e5 dette p\u00e5 plass i l\u00f8pet av dagen. \u00c5rsm\u00f8te fikk til slutt valgt sine tillitsvalgte i styret og fylt de fleste plassene i utvalgene. Styret for \u00e5rsm\u00f8te perioden 2009 ser slik ut: Leder Rolf Bers\u00e5s ikke p\u00e5 valg. Nestleder Kai Christoffersen valgt for 2 \u00e5r. RELE Sekret\u00e6r Paula Torgersen ikke p\u00e5 valg. Kasserer Wenche Johannesen valgt for 2 \u00e5r. Leder av studieutvalget Rune Ei valgt for 2 \u00e5r. Leder av ungdomsutvalget Maria Jacobsen valgt for 2 \u00e5r. RELE Styremedlem Merethe Rosendal valgt for 2 \u00e5r. Styremedlem \u00d8ivind Wallentinsen valgt for 2 \u00e5r. RELE Styremedlem Jorunn H Sivertsen ikke p\u00e5 valg. Styremedlem Roald Rolfsen valgt for 2 \u00e5r. Styremedlem Kenneth Skog ikke p\u00e5 valg. RELE Styremedlem Jan Refsnes ikke p\u00e5 valg. 1 vara Oddvar V\u00e5ge valgt for 1 \u00e5r. 2 vara Ivar Kv\u00e6ven valgt for 1 \u00e5r. 3 vara NN 4 vara NN SAMLESKINNEN 2/\n\n\n\n12 Tale & Debatteknikk Av: Kai Christoffersen. Den 17. april ble det holdt kurs i tale og debatteknikk med 10 deltaker p\u00e5 fagforeningshuset i Lag\u00e5rdsveien. \u00c5 holde kurs p\u00e5 bare en dag er en stor utfordring, men kurset ble bra og det kom mange gode tilbakemeldinger. Det ble ogs\u00e5 brukt noe tid p\u00e5 rollen som dirigentene har og selve gjennomf\u00f8ringen av et \u00e5rsm\u00f8te og lignende. Dermed ble hele settingen sv\u00e6rt n\u00e6r et hvilket som helst \u00e5rsm\u00f8te / konferanse, hvor det gjelder \u00e5 forberede et innlegg til. Litt d\u00e5rlig tid til forberedelser og deltakerne burde f\u00e5tt noen flere fremf\u00f8relser fra talerstolen, men det tar vi med oss i evalueringen til neste kurs. Jeg h\u00e5per det vil v\u00e6re spennende med et kurs over to dager til h\u00f8sten, f\u00f8r tariffkonferansene starter. Da kan det brukes mer tid p\u00e5 talerstolen og gjennomgang av m\u00f8teledelse. Da h\u00e5per jeg at dere som deltok denne gangen f\u00e5r med dere personer til, slik at vi blir rundt deltakere\\! Godt engasjement p\u00e5 tale og debatteknikkurset som ble holdt i april. Etter og videreutdanningskurs. (EVU) Av Trond S\u00e6le, R\u00f8nning Elektroklubben. Etter - og videreutdanningskurs ble arrangert den 4. og 5. mai 2009 p\u00e5 J\u00e6ren Hotell. John Helge Kallevik, ansatt i fagforeningen \u00f8nsket 30 deltakere velkommen til EVU kurs i regi av EL & IT forbundet sentralt. Tilsvarende kurs er avholdt i alle EL & IT distrikter landet rundt, for \u00e5 sette fokus p\u00e5 viktigheten av EVU. Dag Langer Andersen fra forbundet sentralt var imponert av deltakerantallet i Rogaland etter \u00e5 ha reist land og strand som EVU kursveileder. Kurset er 3 delt med 2 dager + 2 dager + 1 dag. Han roste ogs\u00e5 Rogaland Elektromont\u00f8rforening for \u00e5 ha igangsatt ukekurs innen PLS Reguleringsteknikk Styringer, for medlemmene. Det ble lagt stor vekt p\u00e5 retten til \u00e5 velge tillitsvalgte, arbeidsfordelingen i klubbstyret, opprettelse av forskjellige utvalg p\u00e5 bedriften og ikke minst avtaleverket, spesielt landsoverenskomsten, (LOK) 5 som er resultatet etter streiken / lockouten i Mange gruppeoppgaver gav rom for \u00e5 bli bedre kjent med hverandre og \u00e5 utveksle erfaringer. Det var ikke tvil om at EVU var et fors\u00f8mt tema i alle klubbene, men at dette n\u00e5 blir satt fokus p\u00e5 i klubbenes videre arbeid for medlemmenes rettigheter. Hjemmelekse fram mot kursets andre del den 8-9. juni, er \u00e5 kartlegge medlemmenes kompetanse og medlemmenes \u00f8nsker innen EVU, samt utvikle en plan for det videre arbeidet frem mot opprettelsen av et oppl\u00e6ringsutvalg ved bedriften. Den sosiale eventen om kvelden var lagt til Vigrestad flerbrukshall hvor kursdeltakerne storkoste seg p\u00e5 isen med Curlingspill som virkelig fikk konkurranseinstinktet frem hos enkelte. Veldig bra, men ogs\u00e5 krevende kurs som vi skal h\u00f8ste av i tiden fremover\\! 12 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n13 Informasjon fra Utvalgene Helse, Milj\u00f8 og Sikkerhetsutvalget I HMS utvalget hadde vi m\u00f8te i Haugesund den 14. april hvor vi hadde bes\u00f8k av det lokale el tilsyn (DLE). Vi fikk en grundig gjennomgang av hva de jobber med om dagene og som m\u00f8tedeltakerne synes var l\u00e6rerikt. Neste m\u00f8te i HMS utvalget vil vi ha p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 10. juni hvor vi vil se p\u00e5 hvordan det er \u00e5 jobbe p\u00e5 et petrokjemianlegg n\u00e5r det gjelder HMS. For \u00e5 vite hva som skjer i markedet n\u00e5r det gjelder hendelser i v\u00e5rt yrke vil jeg anbefale \u00e5 bruke Direktoratet for Samfunn og Beredskap. Deres hjemmeside er: Klikk dere deretter inn p\u00e5 siden elektriske anlegg og utstyr. Her vil dere finne det som g\u00e5r p\u00e5 el sikkerhet som blant annet tar for seg hendelser/ulykker. Av: Terje Hansen. Rapport fra Installasjonsutvalget Av: Svenn \u00c5ge Johnsen \u00c5rets HMS konferanse i EL\\&IT forbundet Rogaland vil bli arrangert 8 og 9. oktober Vil oppfordre verneombud i de forskjellige firma \u00e5 sette av datoene n\u00e5 og melde seg p\u00e5 n\u00e5r invitasjonen sendes ut. Statens arbeidsmilj\u00f8institutt, har et prosjekt som heter den nye arbeidsplassen. STAMI tilbyr bedrifter og organisasjoner gratis arbeidsmilj\u00f8kartlegging mot at dataen kan benyttes i forskning. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r STAMI data til forskningen samtidig som virksomhetene f\u00e5r gjennomf\u00f8rt arbeidsmilj\u00f8kartlegginger av sv\u00e6rt h\u00f8y kvalitet. De vanligste \u00e5rsakene til sykefrav\u00e6r i dag er mental helse og muskelskjelettlidelser. Til de av dere som er interessert ta kontakt med Stami. Til slutt vil jeg \u00f8nske alle en riktig god sommer, hvor vi tenker helse, milj\u00f8 og sikkerhet p\u00e5 v\u00e5res sommeraktiviteter. Den 21. april var det nye utvalget samlet for f\u00f8rste gang etter \u00e5rsm\u00f8te i fagforeningen. Noen nye ansikter var kommet til, men det var hovedsakelig en kjent gjeng som var samlet i Stavanger. Som tidligere var oppm\u00f8te veldig bra, noe som man h\u00e5per vil fortsette i utvalget, da dette gir grunnlaget for gode diskusjoner og konklusjoner. Det var enighet om at det er som m\u00e5l \u00e5 avholde 6 m\u00f8ter i kommende periode, hvorav to i Stavanger, to p\u00e5 Mortavika og to i Haugesund. Noen av sakene som ble tatt opp: Mellomoppgj\u00f8ret vil som kjent gi et tillegg p\u00e5 3A p\u00e5 kr 8,58. Utvalget diskuterte konsekvensen av dette. Det er store muligheter for at arbeidsgivere vil bruke den finanskrisen vi er i, til og argumenter for at klubbene skal redusere dette kravet. S\u00c5 HER M\u00c5 VI V\u00c6RE V\u00c5KNE\\! Distriktet har til n\u00e5 v\u00e6rt sk\u00e5nt for finanskrisen, men utvalget merker at bedrifter sliter mer og mer med \u00e5 ha arbeid til alle. S\u00e5 vi har noen permitteringer n\u00e5, og noen er p\u00e5 trappene. I tillegg ser det ut til at vi mangler den fulle oversikten p\u00e5 hva som skjer i bedriftene, s\u00e5 utvalget henstiller klubbene til \u00e5 rapportere til fagforeningen om permitterte, kan bli permitterte, og eventuelt behov for \u00e5 leie fra andre bedrifter. Utvalget satte av de siste 2 timene til \u00e5 ta kontakt med klubber vi ikke h\u00f8rer s\u00e5 ofte ifra. Dette kommer vi til \u00e5 gjenta om ikke s\u00e5 alt forlenge, for behovet for hjelp til flere av disse klubbene er stort. Er det noe dere \u00f8nsker skal bli behandlet i utvalget er det bare \u00e5 ta kontakt. Ellers vil jeg \u00f8nske alle i fagforeningen en Riktig god sommer. SAMLESKINNEN 2/\n\n\n\n14 Permisjon for \u00e5 f\u00f8lge barn til barnehage eller skole Dersom en har barn som skal begynne i barnehave eller skole for f\u00f8rste gang har vi rett til fri med l\u00f8nn inntil 1 dags varighet i f\u00f8lge Landsoverenskomsten for elektrofagenes 14 Korte velferdspermisjoner. F\u00f8lgende tekst st\u00e5r i 14 punkt 8: Permisjon for \u00e5 f\u00f8lge barn f\u00f8rste gang det begynner i barnehave og f\u00f8rste gang det begynner p\u00e5 skolen. N\u00e5r det gjelder betaling i forbindelse med velferdspermisjoner st\u00e5r f\u00f8lgende tekst i merknaden til 14: Med korte velferdspermisjoner etter ovenst\u00e5ende regler menes permisjoner for n\u00f8dvendig tid, inntil 1 dags varighet, betalt med ordin\u00e6r l\u00f8nn. Ferieavvikling under sykdom. Ferielovens 9 Dersom en blir syk f\u00f8r ferien eller under ferien gjelder f\u00f8lgende regler if\u00f8lge ferielovens 9: 1. Ferieavvikling under sykdomsfrav\u00e6r mv. Arbeidstaker som blir helt arbeidsuf\u00f8r f\u00f8r ferien, kan kreve at ferien utsettes til senere i ferie\u00e5ret. Kravet m\u00e5 dokumenteres med legeerkl\u00e6ring og fremsettes senest siste arbeidsdag vedkommende arbeidstaker skulle hatt f\u00f8r ferien. Arbeidstaker som har v\u00e6rt helt arbeidsuf\u00f8r minst 6 virkedager i ferien, kan kreve at et tilsvarende antall virkedager ferie utsettes og gis som ny ferie senere i ferie\u00e5ret. Kravet m\u00e5 dokumenteres med legeerkl\u00e6ring og fremsettes uten ugrunnet opphold etter at arbeidet er gjennomopptatt. Medf\u00f8rer arbeidsuf\u00f8rhet at feriefritid ikke blir avviklet innen ferie\u00e5rets utl\u00f8p, kan arbeidstaker kreve \u00e5 f\u00e5 overf\u00f8rt inntil 12 virkedager ferie til det p\u00e5f\u00f8lgende ferie\u00e5r. Krav om overf\u00f8ring m\u00e5 fremsettes innen ferie\u00e5rets utl\u00f8p. Det som er viktig for den enkelte av oss er \u00e5 f\u00e5 dokumentert arbeidsuf\u00f8rheten med legeerkl\u00e6ring og fremsette kravene vedr\u00f8rende ny ferie/overf\u00f8ring av ferie til p\u00e5f\u00f8lgende ferie\u00e5r s\u00e5 raskt som mulig. N\u00e5r det gjelder begrepet virkedager i ferieloven regnes alle dager som ikke er s\u00f8ndager eller lovbestemte helge- eller h\u00f8ytidsdager som virkedager. Det betyr at i feriesammenheng regnes en vanlig l\u00f8rdag som virkedag. Det er ogs\u00e5 slik at virkedager i ferien som etter inng\u00e5tte arbeidstidsordninger likevel ville v\u00e6rt fridager for vedkommende arbeidstaker, regnes som feriefritid og g\u00e5r til fradrag i dagtallet en har avtalt ferie for. HMS konferanse Rogalandskonferansen Landstariffkonferanse LO \u00c5rskonferanse Aktiviteter 2009 den 8-9. oktober. den oktober. den oktober. den oktober. Forslagsfristen p\u00e5 endringer i overenskomsten og representanter til Landstariffkonferansen er 4. September og forslag sendes til 14 SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n15 Stafettpinnen Jessy B\u00f8rve Ditlefsen er svakstr\u00f8msmont\u00f8r hos Apply TB og bringer Stafettpinnen videre\\! Hei, mitt navn er Jessy B\u00f8rve Ditlefsen, er 34\u00e5r og jobber til daglig i Apply TB. Her begynte jeg min l\u00e6retid i 1994 som svakstr\u00f8msmont\u00f8r, og kj\u00f8rer i dag p\u00e5 service. Ettersom jeg har f\u00e5tt noen \u00e5r bak meg med erfaring i bransjen, og selv har gjort farlige oppgaver, hvor ikke alltid sikkerheten har st\u00e5tt i h\u00f8ysetet, brant jeg for \u00e5 bli hovedverneombud i Apply TB. Det har jeg v\u00e6rt i 1 \u00e5r n\u00e5, og stortrives med oppgaven, og f\u00f8ler jeg har en god dialog, og et godt samarbeid med ledelsen, p\u00e5 at sikkerhet kommer f\u00f8rst. Sikkerheten var s\u00e5 som s\u00e5 f\u00f8r, er min erfaring og mening, men krav fra oljefirma, samt andre oppdragsgivere, og en mer bevisst ledelse p\u00e5 Hms, setter fokus og krav om gode HMS rutiner. Det \u00e5 v\u00e6re dame i et mannsdominert yrke har for meg i hovedsak vart veldig positivt og g\u00f8y (e jo ikkje fritt for at me damer f\u00e5r mye oppmerksomhet da, men det e av positiv art, s\u00e5 d\u00e5 lige me d -:) Det negative er at vi blir forh\u00e5ndsstemplet til enten \u00e5 forvente lite av oss, eller at vi er kjempeflinke, og at di fleste tror damene ikke blir v\u00e6rende over lang tid, slik som jeg er et levende bevis p\u00e5. Jeg for min del stortrives med \u00e5 jobbe med mannfolk. Ellers s\u00e5 har jeg alltid tusen jern i ilden n\u00e5r jeg er alene med \u00e5 holde et hus med stor hage, hund, 2 gutter p\u00e5 4 og 7 \u00e5r, samt alltid opp-pussingsprosjekter, samt en kj\u00e6reste som ogs\u00e5 m\u00e5 pleies innimellom -:) Min store hobby og jobb uten min daglige jobb er sang, samt at jeg lager litt sanger og melodier selv. Jeg er med i en duo som heter ME & JESSY,( finner oss p\u00e5 hvor vi spiller til de fleste anledninger, s\u00e5 herved litt reklame\\! Jeg vil gi ros til fagforeningen for kurset som ble holdt for verneombud i Stavanger i H\u00e5per dette vil bli fast rutine hvert \u00e5r, d\u00e5 det b\u00e5de var l\u00e6rerikt og ikke minst; En traff andre verneombud/hovedverneombud som en fikk mulighet til \u00e5 diskutere med. Takk for meg og takk til Willy som spurte meg om jeg tok stafettpinnen -:) Jeg \u00f8nsker \u00e5 utfordre Bernt Clausen. HMS konferanse 2009 \u00c5rets konferanse for Hovedverneombud, Verneombud og Tillitsvalgte med HMS som sin oppgave holdes den 8 og 9. oktober i Stavanger. Noen av sakene som det vil bli fokus p\u00e5 er: Str\u00f8mskader / Str\u00f8mgjennomgang. Psykososialt arbeidsmilj\u00f8. Jobbing uten mobbing Verneombudsrollen. HMS for l\u00e6rlinger. Arbeidstilsynet, om roller, sertifisering og godkjenninger. Arbeid i h\u00f8yden. Ergonomi. Er det \u00f8nsker om andre saker s\u00e5 m\u00e5 disse sendes til Kai Christoffersen snarest p\u00e5 E-post: Det vil bli satt av tid til diskusjoner og gruppeoppgaver. Endelig invitasjon vil bli sendt ut i l\u00f8pet av august m\u00e5ned. Det vil v\u00e6re begrenset med plasser slik at klubbene b\u00f8r snarest sende navn p\u00e5 sine deltakere til distrikt Rogaland p\u00e5 E-post: eller telefon SAMLESKINNEN 2/\n\n\n\n16 Vi reiser offshore p\u00e5 samtlige installasjoner hos Statoil. Hovedm\u00e5lsetting er \u00e5 styrke tillitsmannsarbeidet innen virksomheten p\u00e5 tvers av de ulike LO-forbund og forbedre samarbeidet mellom disse p\u00e5 sokkelen. P\u00e5 denne m\u00e5ten h\u00e5per og tror vi blant annet \u00e5 kunne ha bedre kontroll og oversikt over l\u00f8nns og arbeidsvilk\u00e5r for entrepren\u00f8rer og underleverand\u00f8rer. Vi er ogs\u00e5 \u00e5 treffe i avspaseringsperioden p\u00e5 mobil eller E-post. Felles E-post: lhydro.com De LO koordinerende er seks tillitsvalgte fra EL\\&IT forbundet, Fellesforbundet og Industri & Energi forbundet. De tillitsvalgte har lang erfaring og kompetanse innen arbeidsmilj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, lov og avtaleverket SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n\n\n18 I Samleskinnen vil vi belyse ulike forhold som l\u00e6rlingene kan komme oppi og ikke minst de mest vanlige sakene vi f\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om. Denne gang dreier det som forsikringer, som l\u00e6rlinger f\u00e5r som f\u00f8lge av ett medlemskap. Fagforeningen har som m\u00e5l \u00e5 organisere l\u00e6rlinger, ha god oppl\u00e6ring og forberede l\u00e6rlingene p\u00e5 at de snart er fagarbeidere og det er dem som skal videref\u00f8re faget og overta som tillitsvalgte. Du kan selv sjekke hvilke forsikringer du har p\u00e5 Tast inn medlemsnummeret ditt, som du finner p\u00e5 LO Fav\u00f8r kortet og f\u00f8dselsog personnummeret ditt. Av: Svenn \u00c5ge Johnsen Forsikringer Vil til \u00e5 begynne med komme med en rettelse fra sist nummer i Samleskinnen. I det nummeret ble det gitt feil opplysninger ang\u00e5ende overtidssats for l\u00e6rlinger. Det ble nevnt at n\u00e5r en l\u00e6rling jobber en time 100 %, skal han l\u00f8nnes som arbeidstaker uten fagbrev. Dette er riktig, men satsen for overtid i 8 m\u00e5 legges til grunn. Det vil si f\u00f8lgende: En l\u00e6rling som jobber 1 time 100 % overtid skal ha 135,37 for timen og 204,86 for overtidstimen, totalt 340,23 kr for 1 time 100 % (satser etter 1. mai 2009). Det n\u00e6rmer seg ferie, og i den forbindelse er det nok flere som skal ut \u00e5 reise. Som organisert l\u00e6rling har du en del forsikringer som du f\u00e5r gratis. En av disse forsikringene er reiseforsikring. Dette er en standard forsikring som koster rundt 1000 kr. S\u00e5 her er det allerede penger spart, med tanke p\u00e5 at denne er gratis for l\u00e6rlinger. En del l\u00e6rlinger er kommet til det steget i livet hvor man flytter sammen med samboer, eller for seg selv. Det er da verd \u00e5 merke seg at som l\u00e6rling har man veldig god innbo forsikring med toppsikring, ogs\u00e5 denne er gratis. Penger spart ogs\u00e5 her. I tillegg er en grunnforsikring ogs\u00e5 gratis for alle l\u00e6rlinger som er organisert. Informasjon om hvilke forsikringer man har, hva de dekker osv., kan man f\u00e5 ved \u00e5 henvende seg til fagforeningen. Det blir ofte argumentert med at det er dyrt for l\u00e6rlinger \u00e5 organisere seg, men som tabellen nedenfor viser er det f\u00f8rst i de siste 2 halv\u00e5rene man m\u00e5 betale litt for \u00e5 v\u00e6re organisert. Dette er ikke et argument for \u00e5 v\u00e6re organisert, men det er greit \u00e5 ta med seg i den store sammenhengen. Medlemskap som l\u00e6rling: Betaler 1,9 % av bruttol\u00f8nn Bel\u00f8pene er regnet ut etter satsene i Landsoverenskomsten for elektrofagene og ett \u00e5rsverk uten overtid. Hvis l\u00e6rlingen arbeider overtid vil bel\u00f8pene stige. Dvs. 5 halv\u00e5r kr halv\u00e5r kr halv\u00e5r kr halv\u00e5r kr halv\u00e5r kr Inntil kr kr fradragsberettiga p\u00e5 selvangivelsen Forsikringer inkludert i 1,9 % utgj\u00f8r med forbundets pris kr Pris uorganiserte kr 3400 for tilsvarende pakke. Bare reiseforsikringen ville koste ca. kr SAMLESKINNEN 2/2009\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b06c169d-7de7-4c8a-b715-975f5fed8f4e"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/41322", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:30Z", "text": "## Dragonbox og MathRun: Undervisning i nytt format: En analyse av gameplay elementer i spill, og vurdering av positive konsekvenser i en undervisningssituasjon.\n\nTisthammer, Fredrik\n##### Abstract\n\nDenne oppgaven bygger p\u00e5 en gjennomgang av teori rundt gameplay samt fire sesjoner i en 7. klasse der Dragonbox og MathRun ble brukt som alternative undervisningsmetoder. Oppgavens utgangspunkt, diskusjon og m\u00e5l, er likevel ludologisk orientert i den forstand at det er hvordan gameplay p\u00e5virker effekten av spillene som er interessant. I oppgaven kommer det fram at de to spillene sitt gameplay fungerer godt. Dette baserer jeg p\u00e5 unders\u00f8kelsen der det kommer tydelig frem at mange elever prim\u00e6rt poengterer selve spillingen (eller nettopp gameplay), og matematikken som fag (innhold) sekund\u00e6rt. Dette belyses for det f\u00f8rste gjennom en redegj\u00f8relse av sentrale teoretiske begreper rundt gameplay, som for eksempel Csikszentmihalyi sin teori om flow , og Ermi og M\u00e4yr\u00e4 sin tredelte modell om immersjon. For det andre st\u00e5r observasjoner fra bes\u00f8kene til 7. klassen sammen med sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen sentralt for den avgj\u00f8rende diskusjonen. F\u00f8r jeg avslutter oppgaven dr\u00f8ftes disse elementene for \u00e5 komme frem til konklusjonen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "367055fb-57c9-43cd-87b9-dc13a8030375"}
+{"url": "http://docplayer.me/786205-Velkommen-til-fremskrittspartiets-landsmote-24-26-mai-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:47:13Z", "text": "# Velkommen til Fremskrittspartiets landsm\u00f8te mai 2013\n\n1 Velkommen til Fremskrittspartiets landsm\u00f8te mai 2013\n\n\n\n\n\n15 1.0 Om debattens generelle avvikling: 1.1 Talerne retter sine innlegg til dirigenten. Landsm\u00f8tesak 01.03/13 Landsstyrets innstilling til forretningsorden 1.2 Taletiden beregnes til tre minutter pr. innlegg bortsett fra oppsatte hovedinnledere og f\u00f8lgende: Partiets leder F\u00f8rste nestleder Annen nestleder Formann i FpU Ett innlegg pr. delegasjon begrenset til 5 minutter. 1.3 Det tillates en replikk til hvert innlegg. Replikken skal v\u00e6re rettet til det foreg\u00e5ende innlegg og munne ut i et sp\u00f8rsm\u00e5l til taleren. Replikk og svarreplikk skal ikke vare mer enn ett minutt. Taleren f\u00e5r svarreplikk etter hver replikk. Dirigenten gir replikk til den som ber om det f\u00f8rst. 1.4 Iht. vedtektenes bestemmelser i 6 - siste ledd - avgj\u00f8r dirigenten om begrenset taletid skal benyttes, og n\u00e5r strek skal settes. Dirigentene m\u00e5 s\u00f8rge for at de oppstilte tidsrammer for debattene overholdes. Debattene avsluttes ihht vedtatt timeplan. Gjenst\u00e5ende talere f\u00e5r ikke ordet. Hovedinnleder gis alltid anledning til et siste innlegg. Samlet lengde p\u00e5 dennes hoved- og oppsummeringsinnlegg er angitt i timeplanen. 1.5 Alle innlegg, bortsett fra dirigentens, foretas fra talerstolen. 1.6 Talerne regnes for kun \u00e5 gi uttrykk for personlige oppfatninger s\u00e5fremt det ikke klart fremkommer at de taler p\u00e5 vegne av et angitt organ, en komit\u00e9 eller \u00e9n eller flere fylkesdelegasjoner. 2.0 Om debattene: Tidsrammene for debatter i tr\u00e5d med timeplan. Tid avsatt til innledere og oppsummering sl\u00e5s fast i timeplan. Partiets leder, f\u00f8rste og annen nestleder samt formann i FpU og FpS har anledning til \u00e5 ta ordet i alle debatter, og da med en taletid inntil 5 minutter. Taleliste fra delegasjonene til de ulike debattene b\u00f8r innleveres til sekretariatet p\u00e5 forh\u00e5nd. Landsm\u00f8tes dirigenter fastesetter talerlisten. 13 av 396\n\n\n\n\n\n\n\n20 Redaksjonskomiteen fremlegger sin innstilling til: a) Hvilke forslag som b\u00f8r vedtas. b) Hvilke forslag som b\u00f8r forkastes. c) Hvilke forslag som b\u00f8r oversendes til andre fora i partiet, uten realitetsbehandling i Landsm\u00f8tet. Komiteens innstilling til foresl\u00e5tte resolusjoner og uttalelser omdeles f\u00f8r behandling av Sak 13/13 Behandle og vedta politiske uttalelser og resolusjoner, som finner sted s\u00f8ndag 26. mai Innkomne forslag til uttalelser og resolusjoner omdeles til delegasjonene senest f\u00f8r m\u00f8testart p\u00e5 Landsm\u00f8tets andre dag. Komiteens innstilling leveres til Landsm\u00f8tets sekretariat v/sekretariatsleder, senest l\u00f8rdag kl av 396\n\n\n37 Landsm\u00f8tesak 05/13 Sentralstyrets \u00e5rsberetning Innledning og sammendrag Sentralstyrets \u00e5rsberetning fra april 2012 til og med mars 2013 Sentralstyret vil gratulere hele organisasjonen med 40-\u00e5rsjubileet i Sentralstyret er glad for \u00e5 kunne rapportere om en positiv utvikling i rapporteringsperioden p\u00e5 sv\u00e6rt mange omr\u00e5der. Dette er et godt utgangspunkt n\u00e5r partiet skal inn i valgkamp etter \u00e5 ha eksistert i 40 \u00e5r for folk flest. Hovedtrekkene i rapporten viser at det er et h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 i Hovedorganisasjonen, innenfor tilgjengelige ressurser. Sentralstyret gleder seg over et stort engasjement i strategiprosessen som har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt frem til landsstyret i mars Det har v\u00e6rt avgj\u00f8rende at hele organisasjonen har deltatt i arbeidet. Det registreres stor vilje til innsats i valgkampen Strategiprosessen mot stortingsvalget har v\u00e6rt sentral for b\u00e5de fylkes\u00e5rsm\u00f8ter, organisasjonskonferansen, landsm\u00f8tet, regionale konferanser i september. I tillegg har partiet hatt en \u00e5pen e-postadresse for innspill. I denne prosessen har det kommet inn om lag 850 innspill fra enkeltpersoner. Det registreres en stor tilfredshet i organisasjonen for m\u00e5ten denne prosessen er gjennomf\u00f8rt i forhold til at ulike organisasjonsledd og enkeltmedlemmer reelt blir h\u00f8rt. Programprosessen er ogs\u00e5 en sentral del av virksomheten for partiet, og legger grunnlaget for partiets politiske virke i perioden I perioden har programkomiteen ogs\u00e5 s\u00f8kt \u00e5 oppn\u00e5 mediaoppmerksomhet rundt arbeidet. Ikke minst har man ogs\u00e5 hatt stor m\u00f8tevirksomhet rettet mot organisasjoner og n\u00e6ringsakt\u00f8rer. Som et resultat av strategiprosessen registrerer Sentralstyret en st\u00f8rre grad av egenregi i anledning mediah\u00e5ndteringen, samtidig som vi i st\u00f8rre grad enn i forrige rapporteringsperiode har hatt fokus p\u00e5 egne politiske saker og l\u00f8sninger. Partiet f\u00f8lges n\u00f8ye av konkurrenter, organisasjoner, media og befolkningen. Det kritiske s\u00f8kelys som rettes mot oss vil p\u00e5 ingen m\u00e5te avta i \u00e5rene fremover. Arbeidet med \u00e5 sikre en seri\u00f8s, ansvarlig og grundig fremtoning, b\u00e5de i det offentlige og private rom, m\u00e5 derfor fortsette med uforminsket styrke. Det har v\u00e6rt stort fokus p\u00e5 \u00e5 videreutvikle partiets kommunikasjon med medlemmer og velgere. Dette er ikke minst viktig i en tid der medlemsrekruttering er mer krevende. Mange ulike kommunikasjonsplattformer skaper utfordringer og muligheter. V\u00e5r evne til rask intern kommunikasjon blir stadig viktigere. I den anledning er den vedtatte strategien sentral for \u00e5 bygge identitet og eierskap til partiets m\u00e5l og posisjonering i det politiske landskapet. Sentralstyret vil takke medlemmer, tillitsvalgte, folkevalgte og ansatte for den gode innsatsen som er vist i hele partiet gjennom det siste \u00e5ret av 396\n\n 1 RIS\u00d8R KOMMUNE M\u00f8teprotokoll Utvalg: Bystyret M\u00f8tested: R\u00e5dhuset Dato: 17.10.2011 Tidspunkt: 18:00 19:55 F\u00f8lgende medlemmer m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer Knut Henning Thygesen Leder (t.o.m. sak 62)\n\n### Fredag kveld Andr\u00e9 Skeie og Julie Katrine Berg arrangerte en interaktiv quiz for alle som ankom Asker fredag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "143568be-fdcd-4b51-8238-318cd33af478"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2011/10/inspirasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:49Z", "text": "#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n POLLIANI10. oktober 2011 kl. 09:06\n \n s\u00e5\u00e5\u00e5 mye fint. h\u00e5per du har det flotters :)\n \n2. \n \n Anonym10. oktober 2011 kl. 10:06\n \n Kul inspirasjon\\!\\! \n \n Ingrid\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "91e888f3-f596-4ffc-a62d-2b5e2877a1f5"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/doktor-fredrikis-kabinett-j%C3%B8rgen-brekke-9788205462632", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:48Z", "text": " En s\u00f8vngjenger med profetiske evner, et mystisk kabinett ... og et uforklarlig drap \n \nTrondheim anno 1769: Politimester Nils Bayer har lovt \u00e5 holde seg unna de sterke drikker i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 vinne kropiken Ingrid Smeddatters kj\u00e6rlighet. I tillegg sliter han med helsen, men f\u00e5r liten tid til sengeleie. F\u00f8rst dukker det blodige liket av en ung jente opp i et skogholt utenfor byen. S\u00e5 vender byens tidligere lege, Stadsfysikus Fredriki, tilbake etter over ett \u00e5r i utlendighet, han har med seg et mystisk kabinett og en s\u00f8vngjenger med profetiske evner. Bayer f\u00e5r annet \u00e5 tenke p\u00e5 enn numne lemmer og hyppig vannlating. Snart virvles politimesteren inn i en spiral av hendelser, som kan vise seg \u00e5 v\u00e6re mer d\u00f8delig enn sykdommen han b\u00e6rer p\u00e5. \nI Doktor Fredrikis kabinett tar J\u00f8rgen Brekke en pause fra serien om f\u00f8rstebetjent Odd Singsaker, men leserne av disse b\u00f8kene vil likevel gjenkjenne den gretne, men skarpsindige politimesteren Nils Bayer fra Singsaker-romanen Dr\u00f8mmel\u00f8s, der han spiller en viktig rolle i fortellingens historiske partier.\n\n## Flere b\u00f8ker av J\u00f8rgen Brekke:\n 17 kriminalnoveller\n \n**Ole Jacob Hoel, Adresseavisen**\n\n\u00abEn gjennomf\u00f8rt og underholdende godbit av en historisk roman.\u00bb \n\u00abMilj\u00f8skildringene er s\u00e5 levende at du f\u00f8ler deg som en del av handlingen.\u00bb \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bf39ef2-9d4c-4db0-a050-c557285e707c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ildlendere", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00558-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:09Z", "text": "\n\nBilde av en ildlender fra ferden til Robert FitzRoys skip, HMS \u00abBeagle\u00bb.\n\n**Ildlenderne** var urbefolkningen p\u00e5 Ildlandet p\u00e5 S\u00f8r-Amerikas s\u00f8rspiss. De var sammen med patagonerne en gruppe indianere som var genetisk fjernt beslektet med resten av indianerne.\n\nIldlenderne fikk mange bes\u00f8k fra tidlige oppdagelsesreisende, som for eksempel Ferdinand Magellan, James Cook og Charles Darwin. James Cook beskrev dem som det bedr\u00f8veligste av alle folkeslag.\n\nIldlenderne snakket en rekke ulike spr\u00e5k, men bare Ona overlevde fram til v\u00e5r tid. I dag er alle spr\u00e5kene utd\u00f8dd.\n\n - Alacaluf\n - Haush\n - Ona\n - Yaghan\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470ce390-bccd-451b-9f27-7167e79fa938"}
+{"url": "http://www.sintef.no/siste-nytt/elektronisk-komfyrvakt-kan-gi-falsk-trygghet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:45Z", "text": "Publisert 4. januar 2011\n\nMange hjemmeboende eldre har installert elektroniske komfyrvakter som automatisk skal sl\u00e5 av komfyren hvis innholdet i gryter og kar n\u00e6rmer seg antennelsestemperatur. Men flere av disse instrumentene kobler ut str\u00f8mmen for seint, viser fors\u00f8k ved SINTEFs brannlaboratorium.\n\n \n\nTesting av elektroniske komfyrvakter ved SINTEF. Instrumentet har reagert for seint og brann oppst\u00e5r. Foto: Svein T\u00f8nseth\n\n\u2013 Ved v\u00e5re tester har flere komfyrvakter tatt str\u00f8mmen fra komfyren f\u00f8rst etter at flammene slikker opp, og da hjelper det ikke, sier brannforsker Reidar St\u00f8len ved SINTEF NBL, som er Norges branntekniske kompetansesenter. \n \nSe ogs\u00e5 innslag i Dagsrevyen fra 3. januar 2011. \n \n\n| |\n| ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| **** |\n| Fett tar fyr ved temperaturer rundt 400 grader. Den elektroniske komfyrvakten som ble testet i dette fors\u00f8ket, koblet ut str\u00f8mmen akkurat for seint til \u00e5 hindre at fettet i steikepanna tok fyr.. Foto: Svein T\u00f8nseth |\n\n**Anbefaler godkjenningskrav og merkeordning \n**P\u00e5 bakgrunn av fors\u00f8kene anbefaler SINTEF NBL at det n\u00e5 innf\u00f8res godkjenningskrav og en merkeordning for elektroniske komfyrvakter. \n \n\u2013 Elektroniske komfyrvakter kan kalibreres til \u00e5 koble ut komfyren ved ulike temperaturer i kokekar og gryter, og godkjenningskravet m\u00e5 omfatte hvilken temperaturgrense de skal stilles inn p\u00e5, sier adm. direkt\u00f8r Atle Heskestad ved SINTEF NBL. \n \n**Viktig tilbakemelding til produsentene \n**Heskestad opplyser at SINTEF har testet komfyrvakter fra produsenter som selv har sendt sine produkter inn til brannforskerne i Trondheim. \n \n\u2013 Vi har ikke f\u00e5tt testet alle brannvaktene p\u00e5 markedet, og m\u00e5 anta at det er de mest seri\u00f8se produsentene som har kommet til oss. Skulle vi g\u00e5 offentlig ut og navngi produkter som har feilet ved testen, risikerer vi at kundene g\u00e5r over til mindre seri\u00f8se produsenter, og da gj\u00f8r vi vondt verre. \n \n\u2013 Men produsentene blir selvsagt varslet. Takket v\u00e6re testene f\u00e5r de n\u00e5 sjansen til \u00e5 stille inn komfyrvaktene riktig. I tillegg har vi oppfordret produsentene til \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 sine hjemmesider med informasjon til de som alt har kj\u00f8pt feilinnstilte komfyrvakter, sier Heskestad. \n \n**51 omkomne p\u00e5 ti \u00e5r \n**I ti\u00e5rsperioden 1998-2007 var det\u00a0 til sammen 1240 komfyrbranner i boliger. \n \n46 av komfyrbrannene utviklet seg til d\u00f8dsbranner. 51 personer omkom i disse brannene. Flere fakta om komfyrbranner.\u00a0 \n \n**\"Ser\" overoppheting \n**De elektroniske komfyrvaktene installeres p\u00e5 veggen over komfyrtoppen. Ved hjelp av infrar\u00f8dt lys \"leser de av\" temperaturen p\u00e5 innholdet i gryter og panner. Brannforsker Reidar St\u00f8len ved SINTEF NBL forklarer at mange komfyrbranner skyldes at fett overopphetes. \n \n\n| |\n| -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| |\n| Det tok ikke lang tid fra fettet i steikepanna var antent, til\u00a0 kj\u00f8kkenet i testkammeret var overtent. Foto: Svein T\u00f8nseth |\n\n\u2013 Fett tar fyr ved rundt 400 grader\u00a0Celsius. I irritasjon over \"falske alarmer\" har brukere bedt produsenter heve grensa for n\u00e5r str\u00f8mmen skal tas. Og det vi ser av testene er alts\u00e5 at denne temperaturgrensa er stilt for h\u00f8yt p\u00e5 flere komfyrvakter, sier St\u00f8len. \n \nBrannforskeren understreker at brannvaktene kun \"ser\" temperaturen i stekepanner, gryter og kasseroller uten lokk. \n \n\u2013 Vi snakker alts\u00e5 ikke om instrumenter som er idiotsikre. Men er de riktig innstilt kan de gi et godt bidrag til brannsikkerheten p\u00e5 kj\u00f8kkenet, sier St\u00f8len. \n \n**Politirapporter \n**I en egen studie har SINTEF NBL g\u00e5tt gjennom 40 politirapporter fra komfyrbraner med d\u00f8dsfall eller personskade. \n \nI de unders\u00f8kte brannene innraff nattbranner hyppigere i ukens tre siste dager enn resten av uken. Analysene bekrefter at en god del av disse tilfellene skyldes bruk av komfyr under rus, gjerne alkoholrus. \n \n \nAv\u00a0Svein T\u00f8nseth\u00a0\n\n\u00a0\n\n\u00a0 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5b38554c-f45a-4f44-9037-f12aadfc8085"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2013/05/hondas-comeback-gir-teamene-flere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:06Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n \n\n## torsdag 23. mai 2013\n\n### Hondas comeback gir teamene flere muligheter\n\nHondas comeback i 2015 gj\u00f8r at motormarkedet i Formel 1 \u00e5pner seg, og vil ganske sikkert f\u00f8re til at flere team vil vurdere motorleverand\u00f8r p\u00e5 nytt.\n\nIkke minst er det forventninger til at Honda vil subsidisere prisen p\u00e5 sine motorer, slik at de kan f\u00e5 flere kunder enn McLaren. Med bare ett team som kunde vil det ta for lang tid \u00e5 bygge opp en erfaringsdatabase, og videreutviklingen av motoren vil g\u00e5 for langsomt.\n\nPriskonkurranse i motormarkedet er godt nytt for de mindre teamene, som har signalisert at prisene de tre eksisterende leverand\u00f8rene har forlangt for de nye turbo v-sekserne er langt over det de har r\u00e5d til \u00e5 betale.\n\nRenault har satt prisen til 23 millioner euro per sesong for sine motorer fra 2014 \u2013 mer enn det dobbelte av det de tar for dagens v-\u00e5ttere. Da forst\u00e5r man godt at b\u00e5de Williams, Caterham og Lotus sier at det blir for dyrt.\n\nMercedes, som har McLaren og Force India som kunder ogs\u00e5 neste \u00e5r, skal visstnok ha senket sin pris til under 20 millioner euro, mens Ferrari har satt en pris p\u00e5 \"bare\" 15 millioner per sesong for sine kundemotorer.\n\nS\u00e5 hva kan skje p\u00e5 motormarkedet i de n\u00e6rmeste \u00e5rene? Ettersom Honda ikke er p\u00e5 plass f\u00f8r i 2015, vil neste \u00e5r bli et slags \"overgangs\u00e5r\". Noen team vil bli n\u00f8dt til\u00e5\u00a0 inng\u00e5 kostbare ett\u00e5rsavtaler med en leverand\u00f8r for 2014, slik at de kan bytte til \u00f8nsket motor i 2015.\n\nTo team som vi kan v\u00e6re sikre p\u00e5 ikke skal bytte motorleverand\u00f8r, er selvf\u00f8lgelig Mercedes og Ferrari. Sammen med McLarens avtale med Honda fra 2015, betyr det at \u00e5tte team er aktuelle kunder hos fire leverand\u00f8rer. Vi vet jo ikke om det kommer flere tilbydere p\u00e5 banen - selv om b\u00e5de BMW og Toyota har v\u00e6rt nevnt - s\u00e5 vi f\u00e5r holde oss til de fire kjente fra 2015.\n\nForce India kj\u00f8rer i dag med motorer fra Mercedes, og i mars ble det kjent at de har inng\u00e5tt en langtidsavtale med tyskerne p\u00e5 motorer, girkasser og energigjenvinning, gjeldende fra 2014. De avslutter det tekniske samarbeidet de har med McLaren etter denne sesongen, og blir et slags B-team for Mercedes i \u00e5rene fremover. (Mercedes spilte for \u00f8vrig en sv\u00e6rt aktiv rolle da Adrian Sutil fikk plass hos Force India denne sesongen.)\n\nEt team som stadig oftere blir nevnt som ny Ferrari-kunde er Marussia, ikke minst p\u00e5 grunn av at de har Jules Bianchi - elev ved Ferrari Driver Academy \u2013 i stallen. Et liten hake kan v\u00e6re at Marussia har en avtale med McLaren om teknisk bistand, og derfor kan mene at det blir mer praktisk med Honda-motorer. Men de har f\u00e5tt samarbeidet til \u00e5 fungere selv om de har kj\u00f8rt med Cosworth-motorer hittil, s\u00e5 det beh\u00f8ver ikke \u00e5 bli noe problem. Og prisen vil nok uansett bli viktig.\n\nSauber kj\u00f8per motorer fra Ferrari i dag, og vil sannsynligvis fortsette med det \u2013 selv om prisen er viktig for dem ogs\u00e5. De to har bygget opp tette forbindelser gjennom mange \u00e5r, og begge parter vil nok strekke seg langt for \u00e5 kunne fortsette samarbeidet.\n\nRenault er den mest popul\u00e6re motorleverand\u00f8ren i F1, og har i dag fire team som kunder. De er i forhandlinger med fem team om leveranse av sin nye V6-motor, men har ogs\u00e5 uttalt at de helst bare vil ha tre team p\u00e5 kundelisten i fremtiden.\n\nRed Bull er i dag Renaults viktigste kunde, og sammen har de vunnet tre verdensmesterskap. Ingen av partene har derfor noen grunn til \u00e5 bryte samarbeidet, og n\u00e5 ser det tvert imot til at det kan bli utvidet.\n\nFor det som h\u00f8yst sannsynlig vil skje er at Toro Rosso \u2013 etter mange \u00e5r med Ferrari-motorer \u2013 ogs\u00e5 kommer til \u00e5 bytte til Renault fra 2014. Egentlig ganske logisk, n\u00e5r man tenker p\u00e5 at de to teamene har samme eier. Det er mye \u00e5 hente p\u00e5 et internt samarbeid p\u00e5 b\u00e5de drivlinje og elektronikk, og Renault har neppe noe imot at Red Bull blir en enda st\u00f8rre kunde.\n\nCaterham har Renault-sponsede Charles Pic i stallen, og har dessuten kj\u00f8pt 50 % av sportsbilprodusenten Alpine av Renault for \u00e5 samarbeide om utviklingen av en ny bil, s\u00e5 det er ganske klart at de vil fortsette \u00e5 f\u00e5 F1-motorene sine fra franskmennene.\n\nDette betyr at b\u00e5de Lotus og Williams kan bli n\u00f8dt til \u00e5 finne seg en annen partner, dersom Renault st\u00e5r fast p\u00e5 at de bare skal ha tre kunder i fremtiden. Men det er ikke sikker at det er en negativ situasjon, slik markedet etter hvert blir seende ut.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5let som m\u00e5 avklares er om McLaren har f\u00e5tt enerett p\u00e5 Honda-motorene for det f\u00f8rste \u00e5ret, og om det i s\u00e5 fall er tillatt. Frank Williams har allerede satt advokatene sine i gang med \u00e5 sjekke akkurat den saken, s\u00e5 det er ikke vanskelig \u00e5 skj\u00f8nne hva han vil.\n\nMen b\u00e5de Williams og Lotus skal ogs\u00e5 v\u00e6re \u00f8nsket av Mercedes, som har uttalt at de helst vil levere motorer til fire team, for \u00e5 f\u00e5 dekket kostnadene. Men dersom ikke avtalen med McLaren er til hinder for det, \u00f8nsker nok Honda ogs\u00e5 flere kunder, s\u00e5 her kan det bli interessante budrunder med lavere motorpriser som resultat.\n\nDermed kan det faktisk ende med at Jean Todt f\u00e5r rett til slutt. Nye motorregler vil gj\u00f8re F1 billigere, fordi flere leverand\u00f8rer kommer inn og skaper st\u00f8rre konkurranse. Da gjenst\u00e5r det bare at lyden fra v-sekserne ogs\u00e5 blir bra.\n\n**En mulig liste fra 2015:**\n\nFerrari\n\n - Ferrari\n - Sauber\n - Marussia\n\nHonda\n\n - McLaren\n - Williams\n\nMercedes\n\n - Mercedes\n - Force India\n - Lotus\n\nRenault\n\n - Red Bull\n - Toro Rosso\n - Caterham\n\n**Oppdatert 24. mai:** Rykter i Monaco forteller at Williams kommer til \u00e5 bytte til Mercedesmotorer i 2014, mens Toro Rosso ganske riktig vil g\u00e5 over til Renault.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57ce7f29-9741-4171-99f0-b58d32efff80"}
+{"url": "http://p3.no/musikk/tag/prtlvx/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:51Z", "text": "## Videorama\\!\n\nPublisert 10.06.16, kl 15.30. / Oppdatert 10.06.16, kl 15.30.\n\n\n\nSprett lettbrusen. Her er ukas utvalgte musikkvideoer.\n\nStikkord: Benjamin Francis Leftwich, Benjamin M\u00f8rk, Justin Bieber, OH YEAH TIGER, PRTLVX, Shakanaka, S\u00f8rgek\u00e5pe, video, videorama, Whales & This Lake\n\n - Liv i karpedammen Karpe Diem tar sats fra en umulig fallh\u00f8yde og lander noenlunde st\u00f8dig.\n - Se sjelden liveopptreden fra Aurora Aurora r\u00f8per planer for andrealbumet, fremf\u00f8rer singelen \"I Went Too Far\" og covrer Imagine Dragons hos Christine.\n - Behagelig bagatell Highasakite + Stargate = en besn\u00e6rende id\u00e9 som ikke helt har latt seg omsette i praksis.\n - Faen s\u00e5 bra, Kaja\\! Blakk og sur er oppskriften p\u00e5 suksess.\n - Like dypt som en s\u00f8lepytt Den kreative autopiloten holder kursen i Kygos nye stjernesamarbeid.\n\n\"One good thing about music, when it hits you, you feel no pain.\" Det sa salige Bob Marley, og han har jo helt rett\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f482fdf9-ec41-462e-8410-662a28502d0f"}
+{"url": "http://lesmye.blogspot.com/2011/10/skilpaddemane.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:11Z", "text": "### Skilpaddem\u00e5ne\n\n Lagt inn av annkolaas on mandag 17. oktober 2011 \n\n \nAlice Hoffman: Skilpaddem\u00e5ne, 214 sider \n \nEg held fram med Hoffman-manien, eg. Det har g\u00e5tt litt tr\u00e5tt med vekas bok, men det skuldast mykje rettearbeid. Boka er god. Sj\u00f8lvsagt. No blir det ei lita Hoffman-pause medan eg les andre ting, til d\u00f8mes boka eg vann hos Bokelskerinnen. Eg fekk velje bok sj\u00f8lv, og har snart Sondre Midthun sin debutroman i hende. Jippi\\! \n \nAttende til Hoffman. Boka inneheld b\u00e5de skjelpadde og m\u00e5ne, mystikk og styggedom. Vi skal til Verity, Florida og oppleve heite scener, og da snakkar eg ikkje n\u00f8dvendigvis om temperaturen i lufta. Sj\u00f8lv om ogs\u00e5 den ligg ganske h\u00f8gt p\u00e5 gradestokken. Spesielt i mai, da dagane er uuthaldeleg fuktige og varmen dirrar i lufta. Innbyggjarane i Verity veit at mai er ein m\u00e5nad da uventa ting skjer, nyutklekka skjelpadder forvekslar lyktestolpane med m\u00e5nen og kjem myldrande over vegen, og skikkelege menneske mistar alle hemningar. \n \nDei nyinnflytta, einslege aleinem\u00f8drene har flytta til Florida for \u00e5 starte p\u00e5 nytt, og er inkjeanande om at desse maidagane kan heims\u00f8ke ein. Bethany har skifta identitet for at ho og dottera skal komme seg unna ein hemnlysten eksmann medan Lucy fors\u00f8ker \u00e5 etablere seg som journalist, og er mor til byens slemmaste gut. Ei kvinne blir drepen og politimannen Julian blir vikla inn i mysteriet. Julian er s\u00e5 stygg at mor hans gav han vekk rett etter f\u00f8dselen, men kan likevel gjere kvinnene i byen ubereknelege av begj\u00e6r. \n \nDette er rett og slett typisk Hoffman. Ho skildrar s\u00e5 levande at det konkrete og abstrakte glir over i kvarandre. Det er rom for mystikk, og det uforst\u00e5elege st\u00e5r med eitt s\u00e5 klart. Eg gl\u00f8ymer at det er ei bok, skal til \u00e5 spole tilbake til ei hending eg berre m\u00e5 sj\u00e5 ein gong til, f\u00f8r realiteten innhentar meg. Eg vil stadig ha meir. \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c44e8642-fb35-4fb1-96c7-4804ea0e8d3b"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2012/06/litt-bling.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:58Z", "text": "\n\n## fredag 22. juni 2012\n\n### Litt bling\\!\n\n\n\n \nDa er jeg ferdig med siste strikkeprosjekt. En topp designet av Tine Solheim, strikket i det nye garnet Gullfasan fra Dale Garn. \n \n\n\n\n \nToppen er strikket for Hobbykunst, og skal stilles ut i deres butikk i Vestby. \n \n\n\n\n \n\n\n\n \nToppen er veldig anvendelig, og kan pyntes opp og ned. Tror den kan bli veldig stilig til olabukser og med et enkelt smykke slik som p\u00e5 bildet. Eller du kan bruke den ved siden av et sort skj\u00f8rt med et heklet eller strikket sjal over. \n \n\n\n\n \nI dag har sommerferien startet for skolebarna i huset. Vi voksne skal jobbe noen uker til f\u00f8r kan se frem til noen deilige uker med sommerferie. :o) Men det er fredag og helg\\! \n \n\nRiktig god helg alle sammen\\!\n\n18:50 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nDen var nydelig\\!..og kan brukes til det meste, som du selv sier...og til alle \u00e5rstider\\! \nNyt helga, klem;)\n\n 22. juni 2012 kl. 19:42 \n\n\n\n\n\nLithe sa...\n\nLekker :) \nGod helg\\! \nKlem\n\n 22. juni 2012 kl. 20:33 \n\n\nLekker :-)\n\nKjempelekker topp\\!\\! Nydelig med det smykket til;)\n\n 22. juni 2012 kl. 23:17 \n\n\n\n\n\nHjertelig sa...\n\nS\u00e5 utrolig fin den var Lise. Du trenger en fest \u00e5 vise den frem p\u00e5. Kanskje den er med p\u00e5 jentekveld tirsdagen?\n\n 23. juni 2012 kl. 10:52 \n\n \n\nS\u00e5 flott den ble :) Ha en str\u00e5lende s\u00f8ndag\\!\n\n 24. juni 2012 kl. 13:40 \n\n \n\nSuper fin ble den:-) \nKlem fra Monica\n\n 25. juni 2012 kl. 09:56 \n\n\n\n\n\nInger Marie sa...\n\nDenne var kjempefin..og som du sier..brukes til mye:)) \nTakk for hyggelig kommentar...ingenting er som roser fra hagen:))\n\n 25. juni 2012 kl. 19:55 \n\n\n\n\n\nIda sa...\n\nS\u00e5 flink du er. \nStilig\\! \nVirkelig flott\\!\n\n 26. juni 2012 kl. 01:14 \n\n \n\nAnonym sa...\nHvordan holder garnet gullfasan seg i vask? Beholdes den metalliske blankheten? \n \n\n 13. april 2014 kl. 17:56 \n\n## Om meg\n\n\n\n Kreativiteten og \u00f8nske om \u00e5 lage ting har alltid v\u00e6rt der. Det begynte med strikking men har siden utviklet seg til \u00e5 omfatte s\u00f8m, hekling, tegning, foto, hage med drivhus og det er stadig mange nye omr\u00e5der som m\u00e5 pr\u00f8ves. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage mat, hus og interi\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer. Veldig hyggelig hvis du legger igjen en hilsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62a7237c-45af-430c-8074-2af90272cefd"}
+{"url": "https://perogkari.wordpress.com/2012/02/23/enten-du-vil-lage-humlebol-eller-mat-av-ville-vekster/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:27Z", "text": "## Enten du vil lage humlebol eller mat av ville\u00a0vekster\n\nPosted on February 23, 2012 by perogkari \n\n**P\u00e5 late dager er det greit \u00e5 la humla suse, men jeg hadde aldri trodd jeg skulle vurdere \u00e5 bygge mitt eget humlebol.** En informativ artikkel i Norsk Hagetidend for mars har fristet meg til \u00e5 pr\u00f8ve. Da kunne humla p\u00e5 stjerneskjermen f\u00e5tt sitt eget spesialbygde hjem.\n\n**Humler er hageselskapets merkesak i 2012**, og etter \u00e5 ha lest om bolenes betydning har jeg l\u00e6rt at jeg kan fylle det med t\u00f8rt plengress med eller uten mose. Innerst kan det polstres med det mykeste hundeh\u00e5r eller et gammelt musebol for at dronningen skal trives. N\u00e5 skal ikke jeg gjengi hele artikkelen, men den er absulutt verd \u00e5 lese, enten du er medlem av et hagelag og f\u00e5r bladet i posten eller g\u00e5r i kiosken for \u00e5 kj\u00f8pe det.\n\n**V\u00e5ren er ogs\u00e5 mange av nyttevekstenes tid.** Det er mye gratismat du kan forsyne deg av, og sopp- og nyttevekstforeningene rundt om i \u00a0landet arrangerer ofte b\u00e5de turer og matkurs. I Oslo er det blant annet firekvelders gr\u00f8ntkurs i \"Mat av v\u00e5rens ville vekster\" i mai.\n\nDu kan f\u00f8lge med i aktivitetene til sopp- og nyttevekstforeningene p\u00e5: www.soppognyttevekster.no\n\nTekst og foto: Kari K.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffd9d2b1-81a1-4aec-a9a5-8aea27e5cd04"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Riksm%C3%A5lsforbundet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:03:48Z", "text": "\n**Riksm\u00e5lsforbundet** er en norsk spr\u00e5kpolitisk organisasjon som s\u00e6rlig arbeider for \u00e5 hevde riksm\u00e5lets posisjon som offisielt skriftspr\u00e5k og kulturspr\u00e5k i Norge. If\u00f8lge forbundet er riksm\u00e5l \u00abden moderne norske normalformen av det skriftspr\u00e5k som er nedarvet fra den dansk-norske spr\u00e5ktradisjonen p\u00e5 1700- og 1800-tallet og det norske tale- og lesespr\u00e5k som er knyttet til det.\u00bb^(\\[1\\]) Riksm\u00e5lsforbundet har konsekvent motarbeidet myndighetenes samnorskpolitikk og den obligatoriske sidem\u00e5lsoppl\u00e6ringen. I Riksm\u00e5lsforbundets sentralstyre sitter i dag advokat Trond Vernegg som formann, redakt\u00f8r Sverre M. Gunnerud som f\u00f8rste og Einar T\u00f8nnessen som 2. viseformann.\n\nRiksm\u00e5lforbundet ble stiftet 7. april 1907 av dikteren Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson i *F\u00e6stningens Gymnastiksal*. Det organiserte riksm\u00e5lsarbeidet g\u00e5r tilbake til 1899, og kom som svar p\u00e5 at landsm\u00e5lsfolk organiserte seg for \u00e5 gj\u00f8re landsm\u00e5let til \u00abeinaste m\u00e5l i landet\u00bb.\n\nRiksm\u00e5lsforbundet arbeider fortsatt for \u00e5 bevare og dyrke riksm\u00e5l som det tradisjonelle standardskriftspr\u00e5ket i Norge.\n\nMarkante medlemmer av riksm\u00e5lsbevegelsen har blant andre v\u00e6rt forfatteren Jens Bj\u00f8rneboe, hans fetter Andr\u00e9 Bjerke, Terje Stigen, Carl Keilhau, Agnar Mykle, Arnulf \u00d8verland, Sigurd Hoel, Johan Bernhard Hjort, Knut Wigert, Margrethe Aamot \u00d8verland og Sofie Helene Wigert. Blant uorganiserte talspersoner for riksm\u00e5lssaken finner man blant annet forfatterne Claes Gill, Nils Kj\u00e6r, Knut Hamsun, Gabriel Scott og Henrik Ibsen.\n\nDe senere \u00e5rs spr\u00e5kreformer, s\u00e6rlig av 1981 og 2005, inneb\u00e6rer at mange av forbundets m\u00e5l er oppn\u00e5dd: Samnorskpolitikken er offisielt forlatt, og offisielt bokm\u00e5l tillater de aller fleste moderne riksm\u00e5lsformene. I tillegg er det n\u00e5 politisk flertall for \u00e5 avvikle obligatorisk sidem\u00e5l i Oslo.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nForbundet har en rekke lokallag, det st\u00f8rste er Bergens Riksm\u00e5lsforening, og datterorganisasjoner, blant annet Studentenes Riksm\u00e5lsforening.\n\nRiksm\u00e5lsforbundet utgir tidsskriftet Ordet, mens avisen Frisprog ble utgitt av Foreldreaksjonen mot samnorsk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4af2784-bdd0-448b-bff3-de34a0655f08"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/tannleger/6765-helene-bye-nordbaek", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:17Z", "text": " Kj\u00e6re legelisten.no-bruker, vi ber om din hjelp for \u00e5 kjempe for pasienters ytringsfrihet. Datatilsynet \u00f8nsker \u00e5 begrense pasienters rett til \u00e5 dele egne erfaringer fra helse-Norge. Vil du hjelpe oss \u00e5 kjempe for at du fortsatt skal ha rett til \u00e5 dele dine erfaringer med andre pasienter? Vipps oss 50 kr (Vipps-nr: 72481) slik at vi kan kjempe for pasienters rettigheter\\! Eventuelt overskudd g\u00e5r til Fritt Ord. *Liker du \u00e5 kunne lese andres erfaringer med helsepersonell?* \nVi trenger din hjelp for \u00e5 h\u00e5ndtere en prinsipielt viktig sak overfor Datatilsynet. \n\nHar tannlegeskrekk etter flere \u00e5r med problemmer. Fikk time hos denne fantastiske damen, og g\u00e5r n\u00e5 fast til henne. Hun forklarer godt hva som skal skje, lytter til meg som pasient, kommer med gode forslag til forebygging, er veldig forsiktig, rolig, ja rett og slett en fantastisk tannlege. Blir ogs\u00e5 mottatt av veldig koselige tannlegesektret\u00e6rer. \nF\u00e5r pris p\u00e5 behandlingen, og holder seg til avtalt pris v/store behandlinger. Man f\u00e5r aldri valuta for pengene n\u00e5r man er hos tannlegen, dette er bare en n\u00f8dvendighet for oss.\n\nHelsepersonell som bryter lovp\u00e5lagte plikter kan bli ilagt reaksjoner av Helsetilsynet. Vil du vite om Helene Bye Nordb\u00e6k har f\u00e5tt reaksjoner i perioden 2003 til mars 2016?\n\n\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n Vi gjennomf\u00f8rer n\u00e5 betalingen.\n\n - Unders\u00f8kelse og fyllinger \n - Unders\u00f8kelse 995,- \n Prisen inkluderer kontroll av tenner, tannkj\u00f8tt og munnhulen, 2 r\u00f8ntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Liten fylling 855,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Middels stor fylling 1300,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Stor fylling 1450,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling \n - Rotfylling av tann med 1 rotkanal 3500,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 1 rotkanal som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 2 rotkanaler 3750,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 2 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 3 til 4 rotkanaler 4950,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 3 til 4 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Trekking av tenner \n - Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot 1200,- \n Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n - Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot 2045,- \n Prisen inkluderer et kirurgisk inngrep, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Kroner og implantater \n - Helkeramisk krone p\u00e5 en jeksel 5800,- \n Prisen inkluderer en krone i porselen uten metall p\u00e5 en jeksel, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Implantat i overkjevens front 14000,- \n Prisen inkluderer et tannimplantat som opereres inn i kjevebenet, bed\u00f8velse, komponenter og utstyr knyttet til implantatet, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Krone p\u00e5 implantatet er ikke inkludert i prisen.\n - Tannkj\u00f8ttsykdommer \n - Behandling av marginal periodontitt 775,- \n Prisen inkluderer behandling p\u00e5 inntil 30 minutter, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n\n - Unders\u00f8kelse og fyllinger \n - Unders\u00f8kelse 820,- \n Prisen inkluderer kontroll av tenner, tannkj\u00f8tt og munnhulen, 2 r\u00f8ntgenbilder, enkel tannrens, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Liten fylling 872,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer fylling p\u00e5 en side av tannen, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Middels stor fylling 1172,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over to sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Stor fylling 1322,- \n Fyllinger legges for \u00e5 erstatte tapt eller \u00f8delagt tannsubstans. Prisen inkluderer en fylling som g\u00e5r over tre sider av en jeksel, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling \n - Rotfylling av tann med 1 rotkanal 3200,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 1 rotkanal som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 2 rotkanaler 3700,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 2 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Rotfylling av tann med 3 til 4 rotkanaler 4200,- \n Prisen inkluderer rotfylling av en d\u00f8d (avital) tann med 3 til 4 rotkanaler som rotfylles p\u00e5 to bes\u00f8k, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Etter rotfyllingen m\u00e5 tannen ha en permanent fylling eller krone. Denne er ikke inkludert i prisen.\n - Trekking av tenner \n - Ukomplisert ekstraksjon av tann eller rot 1350,- \n Prisen inkluderer en enkel tannuttrekning som ikke krever et kirurgisk inngrep. Bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. er inkludert.\n - Kirurgisk fjerning av retinert tann eller dyptliggende rot 1842,- \n Prisen inkluderer et kirurgisk inngrep, bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Kroner og implantater \n - Helkeramisk krone p\u00e5 en jeksel 6272,- \n Prisen inkluderer en krone i porselen uten metall p\u00e5 en jeksel, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Helkeramisk krone p\u00e5 et implantant i overkjeven 9500,- \n Prisen inkluderer en helkeramisk krone som festes til et implantant i overkjevens front, bed\u00f8velse, utgifter til tanntekniker, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n - Tannkj\u00f8ttsykdommer \n - Behandling av marginal periodontitt 370,- \n Prisen inkluderer behandling p\u00e5 inntil 30 minutter, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen. Bed\u00f8velse er ikke inkludert i prisen.\n - Kirurgisk inngrep ved behandling av marginal periodontitt 935,- \n Det kirurgiske inngrepet inkluderer bed\u00f8velse, hygienetillegg og alle n\u00f8dvendige kostnader knyttet til behandlingen.\n\n Prisdata levert av hvakostertannlegen.no. \n\n## Skriv en vurdering av Helene Bye Nordb\u00e6k\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db7bb4b2-92d6-4335-a120-d39597bbfdf1"}
+{"url": "http://www.nationen.no/landbruk/bonder-frykter-at-dales-forenklinger-betyr-slutten/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:03Z", "text": "\n\nVil ikke forenkle mer: Landbruket p\u00e5 Vestlandet er helt avhengig av det finmaskede st\u00f8ttesystemet som regjeringen vil fjerne, sier Fr\u00f8ydis Haugen. Foto: Silje S. B\u00f8yum.\n\n# B\u00f8nder frykter at Dales forenklinger betyr slutten\n\n** firstname.lastname@example.org\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29ac8642-babc-4811-a975-a2fda2757977"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Vi-stiller-med-handicap-213573b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:53Z", "text": "# \\- Vi stiller med handicap\n\nPer Kristian Aale\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:00\n\nPublisert: 16.aug.2010 17:42\n\n \n - \n \nNorge kan ikke forvente \u00e5 f\u00e5 alle godene n\u00e5r vi ikke er med i fellesskapet, mener justisminister Knut Storberget.\n\n\n\nKnut Storberget\n\nBerit Roald\n\nStorberget mener at det er sv\u00e6rt viktig at Norge deltar i EUs nye samarbeidsformer for kriminalitetsbekjempelse.\u2014 Vi er ikke medlem av EU, og dette er tunge prosesser. Det er ikke gitt at vi f\u00e5r tilslutningsavtaler.\n\n\u2014 Likevel har vi klart det, og jeg er blitt kritisert for at vi g\u00e5r for langt i europeisk samarbeid, sier Storberget p\u00e5 telefon fra Salzburg der han m\u00f8ter EUs justisministre.\n\nStorberget avviser at Norge har havnet i bakleksa. Han peker p\u00e5 at Norge er aktivt med i \u2013 og har stort utbytte av \u2013 politisamarbeidet Europol og p\u00e5talesamarbeidet Eurojust. I tillegg har Norge f\u00e5tt tilslutningsavtaler for arrestordre, gjensidig hjelp i straffesaker og Pr\u00fcm-samarbeidet.\n\n\u2014 Det at vi er med i Schengen, gir oss en unik mulighet til \u00e5 f\u00e5 slike tilslutningsavtaler. N\u00e5 trenger vi en avtale for soningsoverf\u00f8ring.\n\n\u2014 Det har tatt flere \u00e5r \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass de avtalene du nevner, og etter mange \u00e5r er flere av dem fortsatt ikke godkjent av EU. I tillegg utvikler EU stadig nye samarbeidstiltak som det vil ta lang tid f\u00f8r Norge kan ha noen forh\u00e5pning om f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5. Hvordan ser du p\u00e5 den situasjonen?\n\n## Handicap\n\n\u2014 Jeg er enig i det. Vi har et handicap i forhold til land som er med i EU. Men Regjeringen prioriterer dette arbeidet h\u00f8yt, og det er mulig \u00e5 f\u00e5 gjennomslag. Likevel kan vi ikke forvente \u00e5 f\u00e5 alle godene n\u00e5r vi ikke er med i fellesskapet.\n\nJustisministeren mener likevel at det blir for lettvint \u00e5 si at Norge har sakket akterut.\n\n\u2014 Jeg mener at vi har hektet oss godt p\u00e5 EU.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d8b15cc-3187-484d-8741-c266949413c6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Italiensk-gissel-satt-fri-i-Afghanistan-450956b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:02Z", "text": "# Italiensk gissel satt fri i Afghanistan\n\nOppdatert: 19.okt.2011 13:32\n\nPublisert: 09.jun.2005 20:15\n\n \nDen italienske hjelpearbeideren Clementina Cantoni ble torsdag kveld satt fri i Afghanistan etter \u00e5 ha v\u00e6rt holdt som gissel i over tre uker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Hun er i fin form, sa en talsmann for den afghanske regjeringen like etter at hun var blitt satt fri.\n\nDen 32-\u00e5rige kvinnen arbeider for CARE International og har drevet hjelpearbeid i Afghanistan i tre \u00e5r. Hun ble bortf\u00f8rt av fire menn i Kabul mens hun satt i bilen sin. Gisseltakerne har flere ganger truet med \u00e5 drepe henne, og for halvannen uke siden offentliggjorde de en video hvor Cantoni sitter mellom maskerte og v\u00e6pnede menn som retter v\u00e5pnene sine mot hodet hennes.\n\nIf\u00f8lge afghansk politi sto en gruppe kriminelle bak bortf\u00f8ringen. De skal ha lovet \u00e5 slippe henne fri hvis alle gruppens ledere ble l\u00f8slatt fra fengsel.\n\nCantoni har arbeidet spesielt for afghanske enker, og dagen etter kidnappingen deltok flere hundre kvinner i en demonstrasjon i Kabul med krav om at hun m\u00e5tte settes fri. Torsdag delte afghanske skolejenter ut klistremerker i sentrum av Kabul for \u00e5 vise sin st\u00f8tte til den italienske kvinnen.\n\n\n\nGisseltakerne truet med \u00e5 drepe den italienske kvinnen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ec5ff23-e3b0-4c03-8ca0-ee8b82279d4e"}
+{"url": "https://www.nittedal.kommune.no/om-nittedal/organisasjonskart/miljo-og-samfunnsutvikling/kommunalteknikk/melding-om-skade/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:52Z", "text": "# Melding om skade\n\n\u00a0 \nKommunen erstatter skader p\u00e5 eiendom og utstyr etter vanlig erstatningsmessige regler.\n\nSkader som skyldes kommunens br\u00f8ytetjeneste m\u00e5 skriftlig eller elektronisk meldes til Nittedal kommune innen 48 timer etter at skaden har skjedd/ble oppdaget. \n \nHusk \u00e5 oppgi kontaktperson med telefonnummer og adresse for skaden samt tidspunktet skaden skjedde/ble oppdaget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a83127cf-4503-4c1e-aa32-dc963716b4b1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mexico_bys_historiske_sentrum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:50:20Z", "text": "**Mexico bys historiske sentrum** (spansk: **Centro hist\u00f3rico de la Ciudad de M\u00e9xico**) er den eldste delen av Mexico by, og har en historie som strekker seg mye lenger tilbake enn siden spanjolene ankom Amerika. Det historiske sentrum befinner seg p\u00e5 stedet hvor den aztekiske byen Tenochtitl\u00e1n l\u00e5, hvor spanjolene \u00f8dela den, og hvor de bygde hovedstaden i Ny-Spania. Mexico bys historiske sentrum har bevart den opprinnelige arkitekturen, p\u00e5 tross av at resten av byen har blitt kraftig modernisert de siste ti\u00e5ra. Bydelen ble oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste i 1987.\n\nI midten av det historiske sentrum ligger Plaza de la Constituci\u00f3n, bedre kjent som *Z\u00f3calo*. Rundt denne store plassen ligger katedralen og flere politiske bygninger. Bydelen har en rekke palasser og monumentale bygninger, og det er herfra byen har f\u00e5tt tilnavnet \u00abPalassenes by\u00bb.\n\n## Severdigheter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Iglesia de La Ense\u00f1anza\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79c253b5-a880-46bd-a5c3-28e85ab776b8"}
+{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2011/12/11/dag-26-ti-ting-om-deg-selv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:09Z", "text": "\\* Jeg synes Anne-Birthe er verdens beste venninne og at alle skulle hatt en Anne-Birthe\n\n\\* Jeg blir sjeldent sint, men n\u00e5r jeg f\u00f8rst blir sint f\u00e5r folk passet sitt p\u00e5skrevet\n\n\\* Jeg liker faktisk ikke Jarle Bernhof sin musikk, jeg synes den er masete\n\n\\* Jeg ELSKER musikaler\n\n**Anne-Birthe:**\n\n\u2013 B-menneske\n\n\u2013 Veldig glad i dyr, og det har alltid v\u00e6rt dr\u00f8mmen \u00e5 f\u00e5 jobbe med dyr\n\n\u2013 Ekstremt rotete\n\n\u2013 Veldig m\u00e5lbevisst\n\n\u2013 Elsker ting som glitrer. Har sko med glitter som pynt i vinduet og paljettkjole hengende p\u00e5 d\u00f8ren.\n\n\u2013 F\u00f8ler meg heldig som har s\u00e5 gode mennesker i livet mitt (spesielt verdens beste venninne, Veronica\\!)\n\n\u2013 Men skulle gjerne hatt alle jeg er glad i i ett og samme land\n\n\u2013 Vanligvis veldig streng p\u00e5 at julen ikke begynner f\u00f8r desember/advent, men m\u00e5tte gj\u00f8re et unntak for julecden til Maria som jeg har spilt siden november\n\n\u2013 Liker \u00e5 reise og hadde en stund som plan B \u00e5 bli flyvertinne\n\n\u2013 Noen av de beste f\u00f8lelsene for meg er \u00e5 v\u00e6re samstemt med en hest eller med musikken i en koreografi. Hest og dans har jeg drevet med til og fra i godt over halve livet mitt.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4e663f6-ebe3-4b18-a078-6c20be7d3fc7"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/kultur/treffer-blinken-pa-andre-forsok/67503257", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:51Z", "text": "\n\n# Anmeldelse: Benedicte Br\u00e6nden - \u00abBlood On Your Hands\u00bb\n\n## Treffer blinken p\u00e5 andre fors\u00f8k\n\nBenedicte Br\u00e6nden er tilbake med sofistikert americana etter fem \u00e5rs platepause.\u00a0\n\n21\\. april 2017 kl. 10.21\n\n \u00d8yvind R\u00f8nning \n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n**ALBUM:** Benedicte Br\u00e6nden hadde ei fortid i bandet Bazooka Boppers da hun debuterte som soloartist med \u00abDoghouse Rose\u00bb i 2012. Det har alts\u00e5 tatt fem \u00e5r \u00e5 f\u00f8lge opp den, men det har v\u00e6rt vel anvendt tid. Br\u00e6nden st\u00e5r nemlig fram som en mer moden, spennende og m\u00e5lbevisst artist.\n\nLydbildet er noe m\u00f8rkere og n\u00e6rmere americana og rockabilly enn rein country. Samtidig har hun f\u00e5tt det s\u00e6rpreget jeg f\u00f8ler manglet p\u00e5 debuten.\n\n\n\n# \u00ab Blood On Your Hands \u00bb\n\nBenedicte Br\u00e6nden\n\n5\n\n> En \u00abfarligere\u00bb Benedicte Br\u00e6nden i andre fors\u00f8k.\n\n## Lovende, men...\n\nForrige gang valgte hun \u00e5 produsere sj\u00f8l, og det ble et noe ordin\u00e6rt album med grei countrymusikk - uten at det satte dype spor. Hun l\u00e5t vel egentlig som mange andre. Lovende, men ikke helt i m\u00e5l, alts\u00e5.\n\nNoe av forklaringen p\u00e5 at hun treffer bedre p\u00e5 annet fors\u00f8k, kan v\u00e6re at hun har hyret inn Christian Engfelt (Cato Salsa Experience m.m.) som medprodusent. Det skader ikke \u00e5 f\u00e5 inn nye \u00f8rer.\n\n## \u00abFarligere\u00bb\n\n**\u00abYou Are Dangerous\u00bb** synger Br\u00e6nden p\u00e5 ett av h\u00f8ydepunktene p\u00e5 albumet, og hun h\u00f8res unektelig \u00abfarligere\u00bb ut i denne nye og mer sofistikerte stilen - og i hvert fall mer utfordrende.\n\nHer briljerer dessuten David Wallumr\u00f8d p\u00e5 piano - som han gj\u00f8r p\u00e5 orgel (og piano) p\u00e5 *skumle* **\u00abBlack Widow Spider\u00bb**.\n\n## Gode krefter\n\nDet er i det hele tatt en rekke gode krefter som har v\u00e6rt i sving for \u00e5 gj\u00f8re \u00abBlood On Your Hands\u00bb til et mer minneverdig album - fra de solide gitaristene Stian J\u00f8rgen Sveen (Lucky Lips) og Ian Fredrick Johannessen (Billy T. Band / Big Truck / A-11) til Svein \u00c5ge Lade Lillehamre p\u00e5 trommer, perkusjon og kor, Stian Nybru p\u00e5 kontrabass (begge fra rockabillybandet The Lucky Bullets) og Lucky Lips-kollega Malin Pettersen, Signe Marie Rustad og produsent Engfelt p\u00e5 kor (m.m.), Med flere.\n\n## Kortspilt\n\nTre av l\u00e5tene er skrevet sammen med Martin Hagfors, to med ektemannen Christopher Bricknell Lindahl. Men Br\u00e6nden er slett ikke avhengig av dem, hun har knepene inne - og leverer solide bidrag ogs\u00e5 p\u00e5 egen h\u00e5nd.\n\nSkal jeg v\u00e6re litt streng p\u00e5 tampen, skulle jeg \u00f8nske hun hadde hatt mer enn skarve 30 spilleminutter inne etter fem \u00e5rs platepause. Men bedre det enn to-tre l\u00e5ter som ikke hadde fortjent en plass i dette gode selskapet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70927c54-404b-4ace-b9a5-f335bd3e10bf"}
+{"url": "http://docplayer.me/2031603-Regnskap-produkt-lager-om-kostnadskontering-i-mamut-enterprise-e5-hvordan-kostnadsfore-produktkostnad-nar-varer-tas-ut-av-lageret.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:38Z", "text": "4 1 INNLEDNING Kj\u00f8per du inn varer for videresalg har du to alternativer for bokf\u00f8ring av varekost i Mamut Enterprise E Kostnadsf\u00f8re produktkostnad ved innkj\u00f8p Dette er standardinnstillingen i Mamut. Denne metoden inneb\u00e6rer at varekostnaden blir bokf\u00f8rt i regnskapet ved registrering av inng\u00e5ende, og det skjer ingen automatisk oppdatering av lagerverdi i regnskapet. Dette alternativet er mest aktuelt for bedrifter som har et lite lager og som kan bokf\u00f8re beholdningsendringer i forbindelse med regelmessige varetellinger. Denne metoden blir ikke behandlet i dette dokumentet. 1.2 Kostnadsf\u00f8re produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lageret Ved \u00e5 benytte denne funksjonaliteten vil balansekonto for lagerverdi automatisk oppdateres hver gang du mottar eller leverer en vare, og varekostnaden bokf\u00f8res p\u00e5 salgstidspunktet. En forutsetning for \u00e5 velge denne metoden, er at du lagerf\u00f8rer produkter. I og med at regnskapet skal oppdateres n\u00e5r varene registreres inn og ut av lageret, og at dette ikke n\u00f8dvendigvis er samtidig med \u00f8konomiske bevegelser som mottak av leverand\u00f8r eller utstedelse av til kunde, blir det bokf\u00f8rt fire bilag p\u00e5 f\u00f8lgende tidspunkt: Registrering av varemottak Registrering av leverand\u00f8r Levering av varer til kunde Fakturering av kunde Dette gjelder ogs\u00e5 i de tilfellene der lagerverdien blir negativ. Hvis lagerverdien er negativ, skal dette ogs\u00e5 sl\u00e5 ut i balansen som en negativ lagerverdi. I dette dokumentet g\u00e5r vi igjennom de ulike innstillingene du m\u00e5 ta stilling til n\u00e5r du benytter Kostnadsf\u00f8ring av produktkost n\u00e5r varer tas ut av lageret. Du finner ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 bokf\u00f8ring ved bruk av de forskjellige innstillingene. 3\n\n\n\n\n\n6 2.2.1 KOSTNADSF\u00d8RE PRODUKTKOSTNAD N\u00c5R VARER TAS UT AV LAGERET Dette valget gj\u00f8r at alle produkter som lagerf\u00f8res vil kostnadsf\u00f8res n\u00e5r varen tas ut av lageret. Det vil bli automatisk bokf\u00f8rt bilag for kostnadsf\u00f8ring i regnskapet for alle inn- og utg\u00e5ende lagerbevegelser. Produktenes lagerverdi blir automatisk lagt til i balansen p\u00e5 grunnlag av produktenes innkj\u00f8pspris fra lagerbevegelsen, og eventuelle innkj\u00f8pskostnader som er valgt \u00e5 p\u00e5virke balansef\u00f8rt lagerverdi. Dette valget muliggj\u00f8r ogs\u00e5 at du kan skrive ut en rapport for Avstemming av lagerverdi. Produkter som ikke er lagervare, kan ikke benytte kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lageret. Dersom slike produkter ogs\u00e5 kj\u00f8pes inn via innkj\u00f8p, vil de bli kostnadsf\u00f8rt n\u00e5r innkj\u00f8pet bokf\u00f8res; som etter valget om \u00e5 kostnadsf\u00f8re produktkostnad ved innkj\u00f8p INDIVIDUELL REGEL FOR OPPDATERING AV REGNSKAPSMESSIG LAGERVERDI P\u00c5 HVERT PRODUKT Dersom du velger \u00e5 benytte denne typen regnskapsmessig oppdatering av lagerverdi, har du muligheten til \u00e5 g\u00e5 inn p\u00e5 hvert produkt individuelt og velge hvorvidt produktkostnad skal kostnadsf\u00f8res ved innkj\u00f8p eller kostnadsf\u00f8res n\u00e5r varen tas ut av lageret. Etter at denne innstillingen er aktivert m\u00e5 du inn i produktkortet p\u00e5 hvert enkelt produkt og sette hvilken regnskapsmessig oppdatering av lagerverdi du \u00f8nsker for produktet. Dette gj\u00f8res i fanekortet Innstillinger, der du kan velge en av de to ovennevnte innstillingene. For produkter som ikke er lagervare vil det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 sette innstilling for kostnadsf\u00f8ring. 2.3 \u00d8vrige innstillinger I tillegg til de ovennevnte innstillinger som bestemmer hvilken type kostnadsf\u00f8ring som skal benyttes, kan du ogs\u00e5 sette innstillinger som inkluderer innkj\u00f8pskostnader i balansef\u00f8ring av lagerverdi og bestemmer hvilke type innkj\u00f8pskostnader som skal inkluderes i balansef\u00f8ring av lagerverdi. Du kan ogs\u00e5 definere hva som skal v\u00e6re Grunnlag for kostpris, og hvorvidt du ogs\u00e5 \u00f8nsker \u00e5 bokf\u00f8re beholdningsendringene i resultatregnskapet GRUNNLAG FOR KOSTPRIS Grunnlag for kostpris bestemmer hvor kostprisen som benyttes i ordremodulen hentes ifra. N\u00e5r du tar i bruk Kostnadsf\u00f8re produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lageret, anbefales det \u00e5 benytte Innkj\u00f8pspris. Dette fordi kostprisen da vil hentes ifra lagerbevegelsens kostpris, som er kostprisen som blir benyttet i kostnadsf\u00f8ringen. Tips Om du velger \u00e5 benytte Innkj\u00f8pspris som grunnlag for kostpris, kan du ogs\u00e5 velge hvorvidt kostpris skal inkludere Kostnad fra Produktkortet i tillegg til innkj\u00f8pspris. Innstillingen finner du under Vis Innstillinger Firma Modulinnstillinger Ordre/Faktura Pris/rabatt. Som standard er dette valget merket av. Hvis du velger \u00e5 inkludere Kostnad fra Produktregisteret m\u00e5 du ta h\u00f8yde for at dekningsbidrag/-grad p\u00e5 salgsordre, og statistikker, ikke vil stemme overens med bokf\u00f8rt kostnad. 5\n\n\n\n10 3 HVORDAN IMPLEMENTERE KOSTNADSF\u00d8RING N\u00e5r man skal implementere kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lageret er det litt forskjellig fremgangsm\u00e5te avhengig av om innstillingen er satt fra start av, eller om man endrer kostnadsf\u00f8ringsprinsipp etter \u00e5 ha benyttet kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad ved innkj\u00f8p. 3.1 Kostnadsf\u00f8ring i ny database N\u00e5r du skal implementere kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lager i en nyopprettet database, er det viktig at du setter de korrekte innstillingene f\u00f8r du teller inn varer p\u00e5 lageret, eventuelt gj\u00f8r innkj\u00f8p. Benytt oversikten i avsnittet Innstillinger til \u00e5 definere de innstillinger du \u00f8nsker \u00e5 benytte deg av. Viktig\\! Dersom det er gjort manuelle f\u00f8ringer mot Balansekonto for lagerverdi, gjerne som Inng\u00e5ende saldo eventuelt manuell bokf\u00f8ring av lagerverdi, kan dette f\u00f8re til at Balansekonto for lagerverdi kan bli dobbelt s\u00e5 h\u00f8y som verdien av lagerbeholdningen. Dersom dette har skjedd, m\u00e5 du opprette et manuelt bilag for \u00e5 korrigere lagerbevegelsesbilaget som ble opprettet ved varetellingen, med verdien som er for h\u00f8y. Dette fordi balansekonto for lagerverdi allerede inneholdt verdiene som blir automatisk f\u00f8rt i balansen ved varetelling. 9\n\n\n\n\n\n13 Grunnlag for balansef\u00f8ring av lagerverdi skal inkludere innkj\u00f8pskostnader (i tillegg til innkj\u00f8pspris) Se eksempel p\u00e5 f\u00f8ring med f\u00f8ring toll og spedisjon p\u00e5 side VALG AV B\u00c5DE FRAKT OG EKSPEDISJON, SAMT TOLL OG SPEDISJON Dersom du har merket av for innstillingen Innkj\u00f8pskostnad skal inkludere toll og spedisjons har du to valg: Skal v\u00e6re med i grunnlaget for kostnadsf\u00f8ringen Skal ikke v\u00e6re med i grunnlaget for kostnadsf\u00f8ringen Dersom du her \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge det f\u00f8rste alternativet, m\u00e5 f\u00f8lgende innstilling merkes av: Grunnlag for balansef\u00f8ring av lagerverdi skal inkludere innkj\u00f8pskostnader (i tillegg til innkj\u00f8pspris) Se eksempel p\u00e5 f\u00f8ring med f\u00f8ring av frakt og ekspedisjon samt toll og spedisjon p\u00e5 side BOKF\u00d8RE BEHOLDNINGSENDRING I RESULTATREGNSKAPET Dersom du \u00f8nsker at beholdningsendringen ogs\u00e5 skal bokf\u00f8res i resultatregnskapet, aktiveres dette ved \u00e5 merke av for f\u00f8lgende innstilling: Bokf\u00f8re beholdningsendring i resultatregnskapet Denne innstillingen f\u00f8rer til at to ekstra bilagslinjer blir registrert inn p\u00e5 lagerbevegelsene som opprettes ved varemottak og varelevering. Merk at innstillingen for Kostnadsf\u00f8ring av produktkostnad n\u00e5r varer tas ut av lager m\u00e5 v\u00e6re satt for at dette skal ta effekt. Se eksempel p\u00e5 bokf\u00f8ring av beholdningsendring i resultatregnskapet p\u00e5 side OVERSTYRING AV STANDARD KONTOER Som standard er f\u00f8lgende kontoer definert: Balansekonto for lagerverdi er satt til konto 1460 Standard beholdningsendringskonto er satt til konto 4090 Standard balansekonto for lagerverdi er satt til konto 4010 \u00d8nsker du \u00e5 overstyre standard kontoer for bokf\u00f8ring kan det gj\u00f8res i fanekortet Innstillinger i produktkortet p\u00e5 produktene der det er aktuelt. Husk at kontoen m\u00e5 v\u00e6re opprettet i kontoplanen for at du skal kunne velge den i nedtrekkslisten. 3.6 F\u00f8r varene tilbake p\u00e5 lager N\u00e5r du har definert innstillingene slik du \u00f8nsker det skal du f\u00f8re inn lagerbeholdningen igjen. P\u00e5 dette stadiet kan det p\u00e5 ny l\u00f8nne seg \u00e5 utf\u00f8re en ny sikkerhetskopiering, dersom du har gjort store endringer i innstillingene. 12\n\n Se eksempel p\u00e5 f\u00f8ring med f\u00f8ring av frakt og ekspedisjon samt toll og spedisjon p\u00e5 side 19. 3.5.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b768f546-5aca-4d69-8f49-daea6731eb4a"}
+{"url": "http://lesmye.blogspot.com/2012/03/tiger-tiger.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:43Z", "text": "### Tiger, tiger\n\n Lagt inn av annkolaas on l\u00f8rdag 31. mars 2012 \n\n \n**Margaux Fragoso: *Tiger, tiger*, 307 sider. Oversett av Kirsti Vogt** \n \n*\"Piker er aller vakrest n\u00e5r de er \u00e5tte,\" sa Peter etter at jeg hadde \u00e5pnet presangene mine. \"men jeg blir litt trist av \u00e5 se at du blir st\u00f8rre.\"* \n \nMargaux er ute og sym ein varm sommardag. Her treffer ho Peter og sp\u00f8r om han vil leike med ho. Det vil han. Margaux er berre sju \u00e5r. Han er femtien. Dei leiker saman dei neste femten \u00e5ra. *Tiger, tiger* er Margaux eiga historie om kj\u00e6rleiken mellom ein vaksen mann og ei lita jente. Margaux er sju \u00e5r og manipulerast til \u00e5 tru at ho elskar Peter, at ho treng Peter. Heime har ho ei sjuk mor og ein aggressiv og dominerande far. Hos Peter kan ho vere fri og f\u00f8le seg elska. \n \nPeter er tilsynelatande ein fantastisk mann. Han tek seg tid til borna, leikar med dei og forsvarar dei n\u00e5r dei har gjort noko gale. Mor til Margaux meiner han er ein atterf\u00f8dt Jesus. Margaux og mora begynner \u00e5 bes\u00f8ke Peter to dagar i veka, s\u00e5 oftare og oftare. Til slutt f\u00e5r Margaux dra dit aleine. Det begynner med klemmar, uskuldige kyss p\u00e5 munnen, sidan vil Peter ha ho til \u00e5 ta av kleda sine. N\u00e5r ho er \u00e5tte \u00e5r viser han seg naken for ho. Han vil ha ho til \u00e5 gjere ting ho ikkje har lyst til. N\u00e5r ho nektar, spelar han p\u00e5 samvitet. Hjernevaskar ho til \u00e5 tru at det dei har saman, er ekte og reint. P\u00e5 bursdagen sin f\u00e5r han endeleg vilja si. Det er nemleg berre ein ting han \u00f8nsker seg mest av alt. \n \nDette er eit sterk lesing. Margaux lindrar dei \u00e5relange smertene gjennom skrivinga. Det er modig av henne \u00e5 fortelje historia si. Ho er \u00e6rleg og legg ikkje skjul p\u00e5 noko. Seier at \u00e5 vere saman med ein pedofil kan vere som ein narkorus, at bornet si verd blir ekstatisk. Ho set ogs\u00e5 s\u00f8kelyset p\u00e5 dei andre involverte, som umogleg ikkje kan ha skj\u00f8nt kva som f\u00f8regjekk. Peter var tidlegare d\u00f8mt for misbruk av born. Foreldra til Margaux blei kontakta av naboar som hadde sett Peter og Margaux saman. Likevel valde dei enklaste utveg. \u00c5 late att augene. Dette er eit problem som ikkje m\u00e5 teiast i hel. \n \n*Det var hemmeligheter som gjorde det mulig for Peters verden \u00e5 blomstre. Taushet og fornektelse er n\u00f8yaktig de kreftene alle pedofile setter sin lit til, slik at deres sanne motiver kan forbli skjult. (...) Pedofile er mesterlige bedragere, ettersom de ogs\u00e5 utmerker seg i selvbedrag - de lurer seg selv til \u00e5 tro at det de gj\u00f8r ikke er skadelig.* \n \nIkkje la deg lure. \n \nEi sterk og god bok. Anbefalast.\n\n \n| ----------- | |\n| Reaksjoner: | |\n\n \n\n \n H\u00f8res ut som en t\u00f8ff bok og skrive og lese. Men m\u00e5tte notere den ned, s\u00e5 f\u00e5r jeg se om jeg greier \u00e5 lese den en dag. Har en tedens til \u00e5 begynne p\u00e5 slike b\u00f8ker, ogs\u00e5 n\u00e5r jeg ikke klarer mer, legger jeg de vekk. Veldig bra skrevet om boken:) \u00d8nsker deg en fin l\u00f8rdag:)\n \n 31. mars 2012 kl. 15:01 \n\n Eg veit kva du meiner. Tusen takk og det same \u00f8nsker eg deg:)\n \n 31. mars 2012 kl. 15:03 \n\n - Mats sa... \n Denne boken generaliserer pedofile p\u00e5 verste m\u00e5te. De fleste pedofile beg\u00e5r faktisk ikke overgrep.\n \n 31. mars 2012 kl. 23:23 \n\n - Lena sa... \n Likevel hendte det med Margaux.\n \n 1. april 2012 kl. 10:41 \n\n H\u00f8res ut som en tankevekkende bok. Jeg er glad noen er modige nok til \u00e5 fortelle historiene sine, hvis ikke kommer det aldri til \u00e5 slutte \u00e5 v\u00e6re et forbudt tema. \n \n Interessant det du skriver om \u00e5 tie noe ihjel og se en annen vei. Ann Heberlein skriver om det i En liten bok om ondskap; hvordan s\u00e5kalte s\u00e5kalte onde handlinger som hovedregel bare kan foreg\u00e5 ved at omverdenen ikke \"blander seg inn\". Ansvarsfraskrivelse er en farlig ting. \n \n Fint innlegg, Lena, og god p\u00e5ske\\!\n \n 2. april 2012 kl. 14:34 \n\n - Lena sa... \n Helt enig, Line. Tusen takk og god p\u00e5ske til deg:)\n \n 2. april 2012 kl. 16:07 \n\n - Lene sa... \n Denne setter jeg opp p\u00e5 leselista mi, helt klart\\! \n Virket som en utrolig sterk, men samtidig veldig viktig bok. \n \n God helg\\!\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "37b52272-8aa0-40cf-a176-55644ae4ee2d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Presset-til-a-fortelle-om-skibriller-435250b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:23:54Z", "text": "# Presset til \u00e5 fortelle om skibriller\n\nJan Stian Vold\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:53\n\nPublisert: 12.okt.2005 09:56\n\n \nMetkel Betew ble i dag presset av aktor og dommer til \u00e5 fortelle retten at han brukte skibriller under et bankran i Oslo. Politiet mener han er raneren som brukte slike briller ogs\u00e5 under NOKAS-ranet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet m\u00e5tte flere oppfordringer til fra dommer Helge Bj\u00f8rnestad for at Betew skulle fortelle om kamufleringen under ranet av Sparebanken Nors filial i Grensen i Oslo i 1998. \u2014 Jeg hadde finlandshette og slal\u00e5mbriller, sa 27-\u00e5ringen. - Hvorfor slal\u00e5mbriller, undret Bj\u00f8rnestad. - Fordi jeg ble bedt om det. Jeg skulle sl\u00e5 meg inn gjennom en glassrute, og antok at brillene skulle brukes som beskyttelse. - H\u00f8res plausibelt nok ut det, kommenterte Bj\u00f8rnestad. - Men det kan jo hende at jeg fikk beskjed om \u00e5 bruke brillene ogs\u00e5 for \u00e5 skjule hudfargen min, fortsatte Betew.\n\n## Felt p\u00e5 hudfarge\n\nPolitiet mener at Metkel Betew er raneren som brukte skibriller under NOKAS-ranet i Stavanger 5. april i fjor. Ranerne ble fanget opp av flere overv\u00e5kningskameraer inne i tellesentralen. **27-\u00e5ringen av eritreisk opprinnelse er den eneste m\u00f8rkhudede av de NOKAS-tiltalte. Han er tidligere blitt felt i annen sak nettopp p\u00e5 grunn av hudfargen. Under et ran av en verditransport i Bogstadveien i Oslo i 1999 s\u00e5 et vitne en m\u00f8rkhudet mann utenfor banken.** **Et overv\u00e5kningskamera i banken fanget dessuten opp at en av ranerne var m\u00f8rk, if\u00f8lge dommen.**\n\n## Raste videre\n\nI dag beskyldte ogs\u00e5 Betew en kamerat for l\u00f8gn om to millioner NOKAS-kroner. - Han skal pent f\u00e5 svare p\u00e5 hvorfor han lyver n\u00e5r han kommer hit for \u00e5 forklare seg som vitne, raste Betew i Stavanger tingrett i g\u00e5r ettermiddag. I morges startet 27-\u00e5ringen med \u00e5 beklage at han \"ble litt varm\" i g\u00e5r, tirsdag. Deretter hamret han igjen l\u00f8s mot den samme kameraten. - Han snakker uriktig, hevdet Metkel Betew fra vitneboksen. Vedkommende Betew er sint p\u00e5, er en mann i 50-\u00e5rene. Han ble i sommer d\u00f8mt for \u00e5 ha oppbevart rundt to millioner kroner i sitt hjem i Oslo. Sedlene stammer fra NOKAS i Stavanger. I retten har Betew omtalt ham b\u00e5de som bekjent og kamerat.\n\n## \\- Ikke redd for meg\n\nMannen har nevnt Betews navn, noe Betew liker sv\u00e6rt d\u00e5rlig. I retten i dag opplyste statsadvokat Arild Dommersnes at den samme mannen har trukket inn David Toska. - Jeg har f\u00e5tt med meg det, ja, sa Betew, som hevder at mannen i 50-\u00e5rene har nevnt \"Metkel Betew\" til politiet utelukkende av \u00e9n grunn: Kameraten er ikke redd for ham. - Han er ikke redd for deg, sier du. Men hvorfor trekker han inn flere navn, tror du, ville Dommersnes vite. - Som sagt skal han jo komme hit og forklare seg, og da blir vi kanskje klokere begge to. - Det er snakk om 2,1 millioner kroner. Har du gjort deg noen tanker om hvordan de havnet hos NN om det ikke var deg, spurte sorenskriver Helge Bj\u00f8rnestad. - Ja, jeg har gjort meg noen tanker, ja. Da Bj\u00f8rnestad ville vite om han kunne tenke seg \u00e5 si noe mer, gjentok Betew: - Jeg har gjort meg noen tanker, ja, men vil ikke si noe mer.\n\n\n\nDette bildet er tatt under NOKAS-ranet. Politiet mener at Metkel Betew er raneren med skibriller. David Toska har innr\u00f8mmet at han er raneren til venstre.\n\nNOKAS\n\n\n\nMetkel Betew er raneren som brukte skibriller under NOKAS-ranet, mener politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f8bf529-d932-4751-95ad-f422a7bfeedf"}
+{"url": "http://golfsnakk.no/viewtopic.php?f=10&t=2499&p=81548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:08Z", "text": "## Regler du ville endret\n\nGolf er et spill man aldri blir helt klok p\u00e5, hvordan kan det forventes at man skal huske alle regler i tillegg? \n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **bjermis** \u00bb 01 Dec 2011, 12:03\n\nEr den regelen om at hvis man mister noe p\u00e5 mark\u00f8ren p\u00e5 greenen og den flytter seg s\u00e5 f\u00e5r man straffeslag.Det skjedde vel i omspillet mot han pulter og han karlsson i dubai? \n \nDet har liksom ingenting med golfspillet \u00e5 gj\u00f8re... \n \nKanskje det burde v\u00e6re no slikt at hvis det der skjedde s\u00e5 skal man si ifra til mark\u00f8ren sin og s\u00e5 skal de bestemme kor mans skal flytte tilbake mark\u00f8ren der den var uten straffeslag.. s\u00e5 burde det v\u00e6re straffeslag hvis man ikke sier ifra og spiller der man mark\u00f8ren \"landet\" ?\n\nby **Golffreak** \u00bb 01 Dec 2011, 15:56\n\nSp\u00f8rs jo hvor man skal sette grensa for \"kl\u00f8ning\" uten straff.... Hva hvis man sparker borti ballen? Kaster k\u00f8lla som treffer ballen (er en video av en som kaster putteren og klarer \u00e5 treffe ballen p\u00e5 greenen..)? Sl\u00e5r ballen i golfbagen(som jo er straffeslag idag)? Sl\u00e5 ballen p\u00e5 seg selv (noe Kevin Na klarte..)? Dobbeltslag, skal det telle som ett eller to slag? Hva hvis caddien utf\u00f8rer noen av disse tilfellene? \n \nN\u00e5 har de vel fjernet regelen om at det er straffeslag hvis ballen r\u00f8rer seg og det ikke er spillerens feil. \n \nMan kan argumentere for at kl\u00f8nete uhell som gj\u00f8r at mark\u00f8ren flytter seg ikke b\u00f8r medf\u00f8re straff, men samtidig m\u00e5 man diskutere hvor grensen skal g\u00e5. Reglene skal ogs\u00e5 overlate lite til tilfeldigheter og skj\u00f8nn, slik at det blir lett \u00e5 h\u00e5ndheve. Intensjon er jo ikke lett \u00e5 bevise/motbevise. \n \nJeg er for \u00e5 endre reglene s\u00e5 man ikke blir dobbelt straffet for uhell. Eksempelvis at du fors\u00f8ker \u00e5 sl\u00e5 en ball over en h\u00f8y bunkerkant, og hvis du treffer kanten hvorp\u00e5 ballen spretter bakover og treffer deg selv s\u00e5 er det litt strengt \u00e5 f\u00e5 straffeslag i tillegg sp\u00f8r du meg....\n\nby **bjermis** \u00bb 01 Dec 2011, 16:25\n\n> Golffreak wrote:Sp\u00f8rs jo hvor man skal sette grensa for \"kl\u00f8ning\" uten straff.... Hva hvis man sparker borti ballen? Kaster k\u00f8lla som treffer ballen (er en video av en som kaster putteren og klarer \u00e5 treffe ballen p\u00e5 greenen..)? Sl\u00e5r ballen i golfbagen(som jo er straffeslag idag)? Sl\u00e5 ballen p\u00e5 seg selv (noe Kevin Na klarte..)? Dobbeltslag, skal det telle som ett eller to slag? Hva hvis caddien utf\u00f8rer noen av disse tilfellene? \n> \n> N\u00e5 har de vel fjernet regelen om at det er straffeslag hvis ballen r\u00f8rer seg og det ikke er spillerens feil. \n> \n> Man kan argumentere for at kl\u00f8nete uhell som gj\u00f8r at mark\u00f8ren flytter seg ikke b\u00f8r medf\u00f8re straff, men samtidig m\u00e5 man diskutere hvor grensen skal g\u00e5. Reglene skal ogs\u00e5 overlate lite til tilfeldigheter og skj\u00f8nn, slik at det blir lett \u00e5 h\u00e5ndheve. Intensjon er jo ikke lett \u00e5 bevise/motbevise. \n> \n> Jeg er for \u00e5 endre reglene s\u00e5 man ikke blir dobbelt straffet for uhell. Eksempelvis at du fors\u00f8ker \u00e5 sl\u00e5 en ball over en h\u00f8y bunkerkant, og hvis du treffer kanten hvorp\u00e5 ballen spretter bakover og treffer deg selv s\u00e5 er det litt strengt \u00e5 f\u00e5 straffeslag i tillegg sp\u00f8r du meg....\n\n \nJeg er ogs\u00e5 for at man skal endre regler der man f\u00e5r dobbel straff.. har v\u00e6rt borti den der 1 gang. jeg sl\u00e5r ballen i et tre og den kommer tilbake og treffer meg i beltespennet.. syns det var straff nok at jeg fikk vondt og m\u00e5tte sl\u00e5 3 slaget fra der jeg slo 2. slaget.. hehe \nJeg syns fortsatt at man skall endre p\u00e5 det med \u00e5 treffe mark\u00f8ren p\u00e5 greenen og s\u00e5 slippe straff.at mark\u00f8ren har flyttet seg en millimeter eller noe s\u00e5nt har vel ikke s\u00e5 veldig mye \u00e5 si \n\n **Karma:** 8\n\nby **radar1** \u00bb 03 Dec 2011, 15:05\n\nEn regel som jeg faktisk ikke var klar over f\u00f8r nylig, men har n\u00e5 plutselig sett flere ta i bruk er \"line of sight\". \nM\u00e5 innr\u00f8mme at jeg fortsatt ikke skj\u00f8nner den. \nHvor er logikken i at man ta fritak for en ikke flyttbar scorebord/reklametavle som p\u00e5 ingen m\u00e5te kan sies \u00e5 st\u00e5 i den tiltenkte spillelinjen? \nOg hvordan definerer man line of sight?\n\n **Joined:** 28 Apr 2011, 10:47\n **Karma:** 0\nby **Golffreak** \u00bb 03 Dec 2011, 15:56\n\nHar ikke studert reglene vedr. dette, men de f\u00e5r bare fritak for scoreboard/tribuner etc som forstyrrer svingen og/eller i \"line of sight\". Hvis man har fri sikt til flagget s\u00e5 skal man jo heller ikke f\u00e5 fritak s\u00e5vidt jeg vet. Det er ogs\u00e5 slik at man f\u00e5r fritak hvis tribunen er i veien for for den svingen og retningen man ville sl\u00e5tt. Vet ikke hvilke episoder du evt sikter (\\!) til, men de har nok ikke gjort noe feil p\u00e5 tourene.. . \n \nFor\u00f8vrig mange selskapsgolfere som ikke vet at de kan f\u00e5 fritak fra f.eks. oppbygde gjerder etc, hvis det ikke er definert annerledes i lokale regler.\n\n### Re: Regler du ville endret\nby **Drizzit** \u00bb 05 Dec 2014, 12:52\n\n **Karma:** 1\n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **sirandrew214** \u00bb 05 Dec 2014, 22:58\n\nGolfchannels forslag til regler er innafor. Hvorfor? \nN\u00e5r man spiller fotball, s\u00e5 har man alle slags forskjellige regler under trening, kamp, treningskamp osv. I kamp f\u00f8lger alle det samme regelsettet, som er fastsatt sentralt. N\u00e5r man ikke spiller kamp (turnernig) s\u00e5 st\u00e5r man fritt til \u00e5 avtale hvilke regler man vil\\! Selvsagt vil det da ikke v\u00e6re hcp-tellende. \nHvor vanskelig er det egentlig, og hvorfor er det en sak?\n\n - sirandrew214 \n Guru \n \n \u00a0\n **Joined:** 12 Dec 2010, 17:44\n **Karma:** 1\n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **kevin** \u00bb 05 Dec 2014, 23:56\n\nNoen av forslagene har direkte impact p\u00e5 tidsforbruket. Kortere letetid og gimmies. Det andre er vel for \u00e5 gi folk mer f\u00f8lelse av mestring. Maks antall slag, ikke mer enn 1 straffeslag, forbedring av leie og spill med det utstyr du vil. \n \nAlt er sikkert en pakke for \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 fortsette med golf, og for \u00e5 tiltrekke seg flere. Synes forslagene fors\u00e5vidt er greie, for selskapsrunder. Men det er nok ikke veldig forskjellig fra hva folk praktiserer i dag. 2min leting og 1 straffeslag er kanskje de st\u00f8rste endringene i praksis, sammen med \u00e5 forbedre leie.\n\nTwitter: @KevinMyklebust\n **Karma:** 26\n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **furu** \u00bb 06 Dec 2014, 00:30\n\nOpplever at det er veldig store forskjeller. For noen land og golfmilj\u00f8er vil en adapsjon av slike regler v\u00e6re en ekstrem overgang. For de fleste milj\u00f8er i Norge vil det v\u00e6re liten endring i forhold til i dag. \n \nMen kanskje kan norske golfere v\u00e6re flinkere til \u00e5 avtale \"avslappet\" spill f\u00f8r start p\u00e5 runden? \n \nDet er for \u00f8vrig tydelig at b\u00e5de Golf Channel og R\\&A leser her p\u00e5 forumet siden de har hentet inspirasjon fra oss \n\n **Joined:** 02 Jan 2009, 17:55\nby **Golffreak** \u00bb 07 Dec 2014, 02:01\n\nP\u00e5 treningsrunder og \"selskapsrunder\" (synes kanskje utenom turnering er bedre ord \u00e5 bruke..), s\u00e5 kan folk f\u00e5 gj\u00f8re hva de vil for min del. I turnering m\u00e5 det spilles etter golfreglene, men spiller jeg med en kompis om kaffe og vaffel s\u00e5 skal vi ogs\u00e5 bruke reglene\\! (er da konkurransemenneske ). Hvis folk bruker andre \"regler\" og justerer handicap s\u00e5 lurer de bare seg selv, og da gjerne til bedre score enn hva de faktisk fikk s\u00e5 de vil stille enda d\u00e5rligere til neste Stableford-turnering... \n \nN\u00e5r det gjelder \"reglene\" som er foresl\u00e5tt av Golf Channel s\u00e5 handler det om spare tid, straff skal bli mindre, man skal score bedre og man skal unng\u00e5 de vanskelige slagene. Dette for \u00e5 motivere folk til \u00e5 synes golf er g\u00f8y, og da sikkert spesielt for nye spillere eller de som ikke spiller s\u00e5 mye. Greit nok det, man gj\u00f8r hva man vil. \n \nPersonlig synes jeg det var enda t\u00f8ffere da jeg kunne ta av st\u00f8ttehjulene n\u00e5r jeg l\u00e6rte \u00e5 sykle, og litt det samme s\u00e5 tar jeg f.eks. et d\u00e5rlig lie som en utfordring istedenfor \u00e5 klage over at jeg ikke ligger perfekt. Kanskje jeg ikke kan g\u00e5 for greenen, men so what? Jeg synes det er merkelig \u00e5 hoppe og juble over et innspill n\u00e5r en spiller f.eks brukte 20 sekunder p\u00e5 \u00e5 legge opp ballen i roughen.... For de som ikke spiller s\u00e5 mye/nybegynnere s\u00e5 for all del, men det blir for dumt n\u00e5r en som har spilt golf i 10 \u00e5r med hcp 10-15 skal legge opp ballen med k\u00f8lla hele tiden. Jeg kjenner et par av disse spillerne. Selve grunnprinsippet i golf er \u00e5 spille ballen som den ligger. Ta det som en mann\\! \n \nN\u00e5r det gjelder kun 1-slags straff, s\u00e5 er de mest aktuelle situasjonene med 2 straffeslag i hinderne (grunne k\u00f8lla, treffe l\u00f8se ting i svingen) eller spille feil ball evt fra feil sted. 1 straffeslag f\u00e5r man for \u00e5 kunne spille videre n\u00e5r ballen ikke kan spilles (i vannhinder, uspillbar). 2 straffeslag handler om regelbrudd. Man kan jo diskutere om f.eks det \u00e5 treffe en l\u00f8s kvist i baksvingen b\u00f8r v\u00e6re ulovlig, men jeg synes at regelbrudd skal straffes mer enn dropp ut av hinder/uspillbart lie. Det finnes ogs\u00e5 situasjoner som straffes med 2 straffeslag som definitivt b\u00f8r straffes mer enn \u00e5 sl\u00e5 i et vannhinder. \n \nGolfreglene er (dessverre) omfattende, men det finnes mye bra logikk bak disse. Hvis man trenger \u00e5 \"lure\" seg selv litt for \u00e5 ha det g\u00f8y, s\u00e5 for all del s\u00e5 lenge man ikke konkurrerer:-)\n\n **Joined:** 06 Aug 2010, 00:47\n **Hcp:** 8,9\n **Hjemmeklubb:** Miklagard GK\n **Karma:** 5\nby **GolfMickey** \u00bb 24 May 2015, 14:19\n\n> furu wrote:Er det en eller flere regler du vil endre p\u00e5? \n> \n> Jeg kunne tenke meg f\u00f8lgende; \n> 1\\. OB for strengt i dag. Det holder med dropp der ballen krysset linjen + ett straffeslag. \n> 2\\. Kan det holde med en type hinder? I dag er det OB, r\u00f8dt og gult. Kunne det v\u00e6rt nok med en type og straffen +1 slag og dropp ut ikke n\u00e6rmere flagget? \n> 3\\. Fri dropp fra divot p\u00e5 fairway. \n> \n> Sikkert mange som er uenig med meg i disse forslagene. Har dere andre forslag? Eller er samme gamle eneste alternativ?\n\n \n1: Syns det er greit som det er i dag. sl\u00e5r man ut av banen f\u00e5r man ta konsekvensene. \n2\\. Syns dette ogs\u00e5 funker bra i dag. \n3\\. Denne er interresant, man fortjener jo \u00e5 ligge bra n\u00e5r man ligger i fairway. Kunne gjerne sett en endring der\n\n### Re: Regler du ville endret\n\nby **dirtyzecret** \u00bb 23 Mar 2016, 03:31\n\nKunne tenkt meg \u00e5 legge til 1 regel\\! \n \nDe som bruker mer en 30 sekunder fra det er dem sin tur til \u00e5 sl\u00e5 (og ballen ligger til rette, utenom hinder etc) blir diskvalifisert og m\u00e5 g\u00e5 av banen, samt kj\u00f8pe minst 3 halvlitere til alle i flighten ved en senere anledning\\!\n\n - dirtyzecret \n Forumavhengig \n \n \u00a0\n **Karma:** 0\n\nby **sirandrew214** \u00bb 28 Mar 2016, 22:17\n\nDette har vi nok v\u00e6rt innom f\u00f8r, og jeg er HELT ENIG i at baller som lander i divots p\u00e5 fairway, m\u00e5 kunne flyttes, uten straff. Jeg vil heller ikke ha noe i mot at spikemarks p\u00e5 greenen kan flattes ut. Hvorfor skal man kunne rette p\u00e5 nedslagsmerker, men ikke spike-marks? \nJeg har ikke tall p\u00e5 antall ganger jeg har g\u00e5tt etter gubber/kjerringer som ikke klarer \u00e5 l\u00f8fte beina, men subber opp greenen, n\u00e5r de drar seg mot baggen sin.\n\n-----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "97c5d1a3-704c-4241-ba19-83b74fc45c56"}
+{"url": "http://touch.gat.no/nyheter/duellen-mellom-ordforerne-har-startet-1.1823169", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:44Z", "text": "Ordf\u00f8rerne Kjetil Glimsdal (til venstre) og Robert Cornels Nordli i Arendal p\u00e5 vei opp Voss bakke under testturen for \u00e5 skape blest om Sykle til jobben-aksjonen. ALLE (FOTO: CHRISTINE MIKKELSEN)\n\n**Sykle til jobben**\n\n# Duellen mellom ordf\u00f8rerne har startet\n\nOnsdag startet Sykle til jobben- og Sykle til skolen-aksjonen.\n\nAV Camilla Hovst\u00f8 \nPublisert 19.04.2017 13:29 \nOppdatert: 19.04.2017 13:31\n\n \nOrdf\u00f8rer Kjetil Glimsdal lovet p\u00e5 NRK S\u00f8rlandet tidligere i vinter at han skulle sykle minst en dag i uka under Sykle til jobben-aksjonen. Ordf\u00f8rer i Arendal har fulgt opp med \u00e5 utfordre Glimsdal.\n\nN\u00e5 er Sykle til jobben i gang og dermed tok Kjetil Glimsdal sykkelen fatt til jobb, for \u00e5 henge med i konkurransen mellom ham og naboordf\u00f8reren i \u00f8st. \n\n\\- Det kan meldes at Kjetil Glimsdal er godt i rute og til tross for minusgrader, kom syklende til jobb klokken sju i dag for \u00e5 bidra til \u00e5 markere oppstarten. Han melder ogs\u00e5 at han vil sykle bla til Holvika skole i m\u00f8te senere i dag, skriver folkehelsekoordinator Christine Mikkelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c130ff8-5013-42ec-8f66-879b5cf44ee1"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g297654-d736786-Reviews-7_Apple_Hotel-Pune_Maharashtra.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:38:45Z", "text": "\n\n 07/05/2017 08/05/2017\n Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a029 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\n\"Amazing and well maintained.. Clean\"\n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 7 Apple Hotel 3\\*\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Travelocity, TripOnline SA, Booking.com, Orbitz, Expedia, Agoda, HotelQuickly og Priceline slik at du trygt kan bestille fra 7 Apple Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nHotellstil:\n\n**Nr.4** beste \u00f8konomihotell i Pune\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nI am Nishant Pandey and I'm travelling to Pune with my girlfriend in the month of July. Both of us are working in an IT Company and will be on a holiday trip.\n\nMy query is that considering both of us unmarried couple yet we are consenting adults and ready to provide valid ID Proof, Can we stay at your hotel during our trip for a period of 2 days?\n\nThanks\n\nNishant Pandey\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2154bd65-b587-4d1e-8456-639aea7fca9d"}
+{"url": "http://alletidersbutikk.blogspot.com/2009/06/uteliv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:57Z", "text": " \n\n## mandag 8. juni 2009\n\n### Uteliv..\n\nBrrrrrr... \u00e5 komme hjem fra deilige Hellas VAR en kald forn\u00f8yelse. 3 enkle plussgrader var det natt til fredag p\u00e5 vei hjem fra flyplassen\\! MEN, turen v\u00e5r var helt fantastisk. Vi storkoste oss, Adeline, Alexandra og jeg. Leiligheten v\u00e5r l\u00e5 i en \u00e5sside med utsikt mot havet p\u00e5 den ene siden, og vakre \u00e5ser kledd med oliventr\u00e6r p\u00e5 den andre. Geitene var p\u00e5 beite, hestene koste seg i skyggen, og et esel som tittet dumt p\u00e5 oss n\u00e5r vi gikk forbi. Kom vi for n\u00e6rme \u00a0satte det i \u00e5 hyle\\! P\u00e5 stranda var det stille og rolig. Sesongen har jo s\u00e5vidt begynt i Hellas. Hmmm.... kjenner jeg lenger tilbake her jeg sitter\\!\n\nMen, det var fint \u00e5 komme hjem ogs\u00e5\\! For mens jeg var borte har det kommet varer fra Jeanne D\\`arc :O) Blandt annet en fin liten sak \u00a0til hagen min\\! Her skal vi sitte og kose oss en tidlig morgen, og nyte stjernehimmelen en sen sommerkveld...\u00a0\n\n*Nydelige puter og pledd fra Jeanne D\u00e0rc gj\u00f8r det ekstra koselig.**Pute m/trykk 598,- Teppe 998,- og rund pute med monogram kr 598,-* \n\n\n\n*Detalj fra den fine hagegyngen...* \n\n \n\n\n \n\n*...og alt nytes kun fra vinduet i disse dager :O(* \n\nDet var litt fra meg og min hage en sen kveld i juni...\n\nH\u00e5per alle f\u00e5r noen fine dager :O)\n\nKlem Susanne\n\nSusanne Gjerlaugsen kl. \n\n20:17 \n\n Etiketter: i min hage \n\n#### 9 kommentarer:\n\n\n\n\n\nKerstin sa...\n\n\u00c5\u00e5\u00e5Susanne du har f\u00e5tt deg den lille saken...s\u00e5 sjarmerende og herlig den lille saken ..tenk \u00e5 sitte i den \u00e5 bare slappe av... \n \nNydelig.... \n \nKlem fra Kerstin\n\n 9. juni 2009 kl. 06:55 \n\n\n\n\n\nTina sa...\n\nHellas frister ja, her er det heller ikke sommertemp. fantastisk at det g\u00e5r ann\\! 3 grader, nei og nei... S\u00e5 flott den var den sitteplassen. \u00c5ss\u00e5 flotte puter/pledd, du f\u00e5r det til du\\!\n\n 9. juni 2009 kl. 12:23 \n\n\n\n\n\nMerete sa...\n\nJeg venter og venter p\u00e5 den gode sommervarmen jeg ogs\u00e5. Gleder meg til \u00e5 slenge meg i hagen og bare nyte solstr\u00e5lene. I mens f\u00e5r vi bare dr\u00f8mme oss bort og som dere - lengte tilbake til sydlige str\u00f8k. \n \nUtrolig skj\u00f8nt i hagen din da, den flotte hengebenken (eller hva man kaller s\u00e5nt :P ) Lekkert\\!\n\n 9. juni 2009 kl. 21:25 \n\n\n\n\n\nLisa Cecilie sa...\n\nvelkommen hjem :) reiser selv til kreta 4 juli, gelder oss masse :O) \n \nvakker hage du har\\!\\!\\! virkelig sjarmerende :)\n\n 9. juni 2009 kl. 21:32 \n\n\n 9. juni 2009 kl. 23:43 \n\n\n\n\n\nHeidi-anitha sa...\n\nKj\u00e6re Susanne\\! \n \nBekalger at jeg ikke har h\u00f8rt telefon i dag - den har v\u00e6rt bortgjemt i veska mi siden i ettermiddag - har hatt folk p\u00e5 middag og telefon har g\u00e5tt i glemmeboka - jeg har tenkt p\u00e5 deg se,- men s\u00e5 har du jo skrevet beskjed her inne... \n \n \nJeg kommer fredag og l\u00f8rdag som du vil:0) Blir koselig med Haldendager. Alltid s\u00e5 munter stemning n\u00e5r det er slike dager - med mye folkeliv og kj\u00f8pegale mennesker;0) \n \nS\u00e5 godt \u00e5 v\u00e6re ferdig med papirarbeide - vet at det kan v\u00e6re stressende og det er myyye jobb og pusleri som skal g\u00e5 opp. Godt \u00e5 ha ren samvittighet for slikt\\! \n \nDa snakkes vi - raymond og jeg sitter her og planlegger ferien. Litt av en tid p\u00e5 d\u00f8gnet - ja det er n\u00e5 vi ser hverandre, s\u00e5nn likef\u00f8r en sovner:0) ved midnatt - mulig vi m\u00e5 skyve p\u00e5 ferien 1 uke - s\u00e5 det blir fra 27.06 til 01.07 i steden... Vi skulle snakke med danskene i morgen igjen- h\u00e5per det ordner seg p\u00e5 et vis til det beste for alle. \n \nBlir ille koselig \u00e5 se deg igjen - ikke minst \u00e5 h\u00f8re om nye opplevelser:0) og ferieminner\\! \n \nStor nattaklem Heidi-anitha\n\n 10. juni 2009 kl. 23:47 \n\n\n\n\n\nsiren sa...\n\nS\u00e5 vakkert du har det i hagen din\\! Den gyngebenken er bare helt fantastisk\\! :)\n\n 11. juni 2009 kl. 22:30 \n\n\n\n\n\nmoa sa...\n\nhei susanne - \ns\u00e5 koselig \u00e5 h\u00f8re fra deg\\! \nh\u00f8rtes deilig ut i hellas...ikke helt den samme sommeren her hjemme, her b\u00f8tter det ned i dag.... \nnydelig gyngebenk du har f\u00e5tt deg, og skj\u00f8nne bilder fra din hage\\! \nha en super-duper dag\\! \nmoaklem\n\n 12. juni 2009 kl. 08:30 \n\n\n\n\n\nLunalu sa...\n\n\u00c5h... s\u00e5 fint du har det i hagen\\! Dr\u00f8mmer meg bort i sol og sommer, en spennende bok og hengebenken din\\!\\!\\! \nVennlig hilsen Lunalu \n\\-nystarta blogger, p\u00e5 bloggvandring\\!\n\n 12. juni 2009 kl. 13:10 \n\n \n \n \n \n \n De fineste stolene i den fineste fargen\\! \n\n \n \n Fler romantiska m\u00f6bler\\! \n\n - s\u00f6ta prickar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a56812b0-eb52-49d4-af5a-e85f1fdd95ae"}
+{"url": "https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-endringer-i-eiend-3/id662230/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:56Z", "text": "# H\u00f8ring - forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften (oppgj\u00f8r)\n\n V\u00e5r ref.: 09/2599 Ane\n \n **H\u00f8ring - forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften (oppgj\u00f8r) \n **\u00a0 \n Finansdepartementet sender med dette p\u00e5 h\u00f8ring h\u00f8ringsnotat 16. mars 2011 utarbeidet av Finanstilsynet med forslag til endringer i eiendomsmeglingsloven og eiendomsmeglingsforskriften.\n \n H\u00f8ringsnotatet er tilgjengelig p\u00e5: \n http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/hoeringer.html?id=1832\n \n Notatet omhandler forslag til regulering av oppgj\u00f8r ved eiendomshandler. Temaet er tidligere behandlet i Finanstilsynets h\u00f8ringsnotat 2. juni 2009. I punkt 2 i h\u00f8ringsnotatet fra 2009 ble det foresl\u00e5tt et forbud mot \u00e5 disponere kj\u00f8pers innbetaling av kj\u00f8pesummen til fordel for selger f\u00f8r kj\u00f8per har f\u00e5tt hjemmel til eiendommen. H\u00f8ringsnotatet ble sendt p\u00e5 h\u00f8ring av Finansdepartementet 8. juni 2009.\n \n P\u00e5 bakgrunn av h\u00f8ringsuttalelsene foretok Finanstilsynet en ny gjennomgang av regeltekniske problemstillinger knyttet til forslag til forbud, og det ble gjort ytterligere vurderinger av forholdet til tredjepartskonflikter. Forel\u00f8pig utkast til nytt h\u00f8ringsnotat ble sendt til uttalelse til de mest ber\u00f8rte h\u00f8ringsinstansene 10. desember 2010.\u00a0\n \n Vedlagte h\u00f8ringsnotat bygger p\u00e5 innspill fra begge de to ovennevnte h\u00f8ringsrundene. Finanstilsynet foresl\u00e5r etter dette en ny bestemmelse i eiendomsmeglingslovens \u00a7 3-2 om oppgj\u00f8r og behandling av klientmidler og et nytt tredje ledd i eiendomsmeglingslovens \u00a7 6-9 om oppdragstakers plikter ved gjennomf\u00f8ring av handler. Det foresl\u00e5s videre at departementet f\u00e5r hjemmel til \u00e5 fastsette n\u00e6rmere regler om behandling av klientmidler og gjennomf\u00f8ring av det \u00f8konomiske oppgj\u00f8ret.\n \n Samtidig foresl\u00e5s en ny bestemmelse i eiendomsmeglingsforskriften \u00a7 6-5 og en endring eiendomsmeglingsforskriftens \u00a7 1-4.\n \n Vi ber om h\u00f8ringsinstansenes merknader til forslagene i h\u00f8ringsnotatet innen \n 5\\. februar 2012. H\u00f8ringssvar bes ogs\u00e5 sendt p\u00e5 e-post til email@example.com.\n \n \n Med hilsen\n \n \n Jan Bj\u00f8rland e.f. \n ekspedisjonssjef\n \n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Alexander Behringer \n \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 underdirekt\u00f8r\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca115548-a9ca-4966-b67c-854d690d7f2c"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2012/05/nytte-kryss-pa-listen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:27Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 6. mai 2012\n\n### Nye kryss p\u00e5 lista\\!\n\n\n\n \nSom jeg tidligere har fortalt her p\u00e5 bloggen, er jeg en stor tilhenger av lister. Det kan v\u00e6re handlelister, liste over dagens gj\u00f8re m\u00e5l, oppgaver som m\u00e5 gj\u00f8res til en\u00a0spesiell begivenhet eller litt mer ambisi\u00f8se liter over alt som m\u00e5/ burde gj\u00f8res. Lister hjelper meg \u00e5 f\u00e5 oversikt og prioritere mellom oppgavene. \n \nI dag kan jeg krysse av to punkter p\u00e5 min litt ambisi\u00f8se liste. For det f\u00f8rste er blomsterkassen fra\u00a0forrige innlegg snekret ferdig og fylt opp med 47 stk 50 liters sekker med\u00a0blomsterjord.\u00a0\u00a0Jeg er s\u00e5 langt veldig forn\u00f8yd med resultatet. Bilder kommer om ikke s\u00e5 lenge, n\u00e5r jeg har f\u00e5tt plantet ferdig. \n \n\n\n\n \nKryss nummer to er at vi endelig har f\u00e5tt bygget ny t\u00f8rkesnor. Min tidligere t\u00f8rkesnor var en slik rund variant som kan snurres rundt. Etter at vi laget den nye uteplassen har vi hatt planer om \u00e5 f\u00e5 flyttet denne t\u00f8rkesnora, siden den ble liggende veldig n\u00e6rt opptil uteplassen. En kan vel ogs\u00e5 trygt si at den ikke har fungert\u00a0optimalt etter at den fikk ett litt ublidt m\u00f8te med en gravemaskin for et par\u00a0somrer siden. :o) \n \n\n\n\n \nMen n\u00e5 er mitt nye t\u00f8rkestativ med over 50 meter snorer ferdig. :o) Jipppi\\!\\!\\! \n \n\n\n\n \n\n\n \nPlanen er \u00e5 f\u00e5 laget et espalje mellom stolpene i fronten. Og plante en klatre plante som kan skjerme mot innsyn og v\u00e6re til pynt. Jeg har ikke bestemt meg helt for hva jeg skal plante enda, men lurer kanskje p\u00e5 om det blir en\u00a0klatre Hortensia. \n \n\u00d8nsker dere en fortsatt deilig s\u00f8ndag og en fin uke som kommer. :0)\n\n15:55 \n\n Etiketter: Div, Hage, Oppussing, V\u00e5r \n\n#### 6 kommentarer:\n\n\n\n\n\nJanne Tove sa...\n\nDu verda for eit flott klet\u00f8rkestativ:-)) Eg saknar ein stad \u00e5 henge klede til t\u00f8rk ute etter at vi m\u00e5tte flytte klesnora d\u00e5 vi bygde garasje. No har gubben tenkt ut ei lur l\u00f8ysing og spesialbestillt jarnbeslag - sj\u00f8nar at eg m\u00e5 f\u00e5 tatt bilde av den og lagt ut p\u00e5 bloggen n\u00e5r den er ferdig:-)) Ha ein fin s\u00f8ndag der s\u00f8r og klem:-))\n\n 6. mai 2012 kl. 16:03 \n\n\n\n\n\nEdny sine puslerier sa...\n\nSkikkelig fint og solid t\u00f8rkestativ;) Her er det plass til mye. Gleder meg til \u00e5 se blomsterkassen;)\n\n 6. mai 2012 kl. 16:19 \n\n\n\n\n\nkrepsemor sa...\n\nDet var et flott t\u00f8rkestativ\\! Kjekt \u00e5 kunne krysse ut ting som blir ferdig ogs\u00e5 =) Jeg er avhengig av lister, for hukommelsen er ikke alltid s\u00e5 god. N\u00e5 skal vi ha konfirmasjon kommende l\u00f8rdag, og i en s\u00e5nn anledning er en bare n\u00f8dt til \u00e5 ha lister \u00e5 jobbe utifra =) \nSkal bli fint \u00e5 se blomsterkassene dine ferdig\\!\n\n 6. mai 2012 kl. 17:46 \n\n\n\n\n\nSm\u00e5tt og Stort sa...\n\n\u00c5 for et flott t\u00f8rkestativ du har\\! Jeg hadde et rundt snurrestativ for noen \u00e5r siden, men n\u00e5r man bor i Bergen ble det liksom ikke s\u00e5 mye brukt.... Selv om det var fint t\u00f8rkev\u00e6r n\u00e5r jeg hengte ut kl\u00e6rne var det ikke dermed sagt at v\u00e6ret holdt seg s\u00e5nn ut dagen... Her er all slags v\u00e6r p\u00e5 samme dag :) Men jeg savner \u00e5 t\u00f8rke senget\u00f8y ute og virkelig la det bl\u00e5se frisk luft i dem\\! \nLister er bare digg- og veldig artig \u00e5 krysse ut etterhvert som ting blir gjort :) \nklem fra Sissel\n\n 6. mai 2012 kl. 19:54 \n\n\n\n\n\nUnderberget sa...\n\nKjempefint t\u00f8rkestativ\\!\\! Med et espalier og klatrende planter blir det nok en fryd \u00e5 henge opp kl\u00e6r ute:-)\n\n 6. mai 2012 kl. 20:56 \n\n\n\n\n\nHelen sa...\n\nSuper fint t\u00f8rkestativ \\! \nHer kan du henge ut ALT av senget\u00f8y til t\u00f8rk ;) \n \nFlink mann \\!\\!\n\n 9. mai 2012 kl. 12:54 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Hobbybruket \n Kreativiteten og \u00f8nske om \u00e5 lage ting har alltid v\u00e6rt der. Det begynte med strikking men har siden utviklet seg til \u00e5 omfatte s\u00f8m, hekling, tegning, foto, hage med drivhus og det er stadig mange nye omr\u00e5der som m\u00e5 pr\u00f8ves. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage mat, hus og interi\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer. Veldig hyggelig hvis du legger igjen en hilsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff333233-0f5c-4c47-a1ac-55ad87264932"}
+{"url": "http://www.kolbuogeinablandakor.dk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:17Z", "text": "\n \n **Litt om koret v\u00e5rt. \n** Koret har i dag ca. 20 sangere i alle aldre. \n \nVi har stort sett ett st\u00f8rre arrangement i halv\u00e5ret,\u00a0som kan v\u00e6re\u00a0sommerkonsert og h\u00f8stsoare. Vi deltar ogs\u00e5 p\u00e5 gudstjenester i Kolbu og Eina menighet og synger\u00a0p\u00e5 lokale institusjoner. \n \nViktige sosiale begivenheter i l\u00f8pet av kor\u00e5ret er kortur,\u00a0sommerfest og julebord.\u00a0 \n\n-----\n\n**Repertoaret. \n** Koret har et variert repertoar. Vi synger folketoner, viser, salmer i ulike sjangere, klassiske verker, negro spirituals, barber shop m.m.. Vi synger stort sett norske og svenske tekster. \n \nDet meste av repertoaret synges a capella (uten akkompagnement). \n \nVi er ogs\u00e5 glade i \u00e5 bruke egne musikalske krefter til komp der det passer, f.eks gitar, piano eller trekkspill. \n \nMusikalsk samarbeide med organist, korps eller solister er ogs\u00e5 givende. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "55c8b692-4eb5-440f-90e9-d3ae45c5a29a"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2011/03/11/nyheter/tsunami/japan/15774344/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:55Z", "text": "\n## Tsunamien treffer n\u00e5\n\nSamlet seg i regjeringsbygget p\u00e5 stillehavs\u00f8yene Tuvalu.\n\n11\\. mars 2011 kl. 14.02\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n(Dagbladet):- Folk samler seg i Government House (regjeringsbygget p\u00e5 Tuvalu) n\u00e5, sier norske Lan Marie Nguyen Berg (24) til Dagbladet via Skype.\n\n**Myndighetene har n\u00e5 varslet over radioen at tsunamien er ventet inn over \u00f8ygruppa klokken 01.30 am lokal tid.**\n\nNguyen Berg bor i hovedstaden Funafuti.\n\n\\- Politiet har visstnok v\u00e6rt ute og varslet alle husholdninger - vi har ikke sett dem - men det er sikkert viktigere \u00e5 dra til slummen og fattigere omr\u00e5der enn her.\n\nBlir p\u00e5 \u00f8ya - Etter hva den siste meldingen sa, blir ikke b\u00f8lgene s\u00e5 h\u00f8ye - \u00e9n meter eller noe s\u00e5nt, sier 24-\u00e5ringen.\n\n**Det h\u00f8yste punktet p\u00e5 \u00f8ya er 4,5 meter.**\n\n*- Er det et alternativ \u00e5 komme seg ut i en b\u00e5t?*\n\n**- Jeg har h\u00f8rt at det kan v\u00e6re det beste, men det er ikke det vi har f\u00e5tt beskjed om fra politiet her. S\u00e5 vi blir p\u00e5 \u00f8ya.**\n\n\\- Jeg tror folk er litt redde. Men jeg er ganske rolig egentlig. Ingen panikkstemning her, sier Nguyen Berg.\n\n11 000 innbyggere Til n\u00e5 har de samlet seg i andre etasje i et gjestehus, hvor de har ventet p\u00e5 nye meldinger fra myndighetene over radioen.\n\n\n\nDet bor 11 000 mennesker p\u00e5 Tuvalus ni \u00f8yer, forteller Nguyen Berg. I hovedstaden bor det 4 500 mennesker.\n\n**24-\u00e5ringen har v\u00e6rt p\u00e5 Tuvalu siden desember, og skal etter planen v\u00e6re der fram til mai.**\n\nHun driver klimanettstedet Klima Tavulu sammen med Florent Baarsch. En klimaportal som er st\u00f8ttet av bloggprosjektet til Fritt ord.\n\nSlapp unna - Ingen b\u00f8lger traff oss. Det g\u00e5r bra, melder Nguyen Berg, klokken seks lokal tid fredag.\n\nEt par b\u00f8lger skal ha truffet den nordligste \u00f8ya Nanumea, men Funafuti slapp alts\u00e5 unna. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e5ae71a-03f5-4649-aadb-4fea9573aa38"}
+{"url": "http://www.headspin.no/pioneer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:25Z", "text": "## ANJA\n\n# Headspin Pioneer\n\nUnge hoder tenker annerledes. I kombinasjon med erfaring gir det gode og innovative kommunikasjonsl\u00f8sninger.\n\nVi har n\u00e5 startet en inkubator for studenter i Trondheim kalt Headspin Pioneer. Vi s\u00f8ker de talentfulle og id\u00e9sterke, fryktl\u00f8se og nysgjerrige, som \u00f8nsker \u00e5 utforske kommunikasjonslandskapet sammen med oss.\n\nGjennom en deltidsstilling vil du sammen med v\u00e5rt team f\u00e5 bryne deg p\u00e5 reelle prosjekter. S\u00e5 langt har vi hatt en konsulentspire, en frontend-utvikler og en animat\u00f8r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba6bedbe-4441-4487-a800-ec7b4f843d5b"}
+{"url": "http://merethe-manylittleblessings.blogspot.com/2011/05/mamma.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:22Z", "text": "\n\n## torsdag 26. mai 2011\n\n### Mamma\\!\n\n\u00a0\n\"Her, den er til deg Mamma- jeg har tegnet deg\\!\"\n\n\n\n\"OI\\! Tusen takk jenta mi\\!\n\nDen var virkelig\u2026.\n\n..nydelig\\!\"\n\nMerethe kl. \n17:10 \n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n Kristin26. mai 2011 kl. 18:26\n \n Fantastisk\\!\n \n2. \n \n Anonym26. mai 2011 kl. 18:27\n \n Helt utrolig skj\u00f8nn tegning da\\! \n \n Klem Gro :)\n \n3. \n \n Bless by Tone26. mai 2011 kl. 19:53\n \n elsker slike barnetegninger.Tone\n \n4. \n \n Har en dr\u00f8m...26. mai 2011 kl. 19:58\n \n Herlig \u2665 \n Riktig s\u00e5 pen mamma det der;) \n \n Klem Line\n \n5. \n \n silje-sin26. mai 2011 kl. 21:06\n \n Det er jo som \u00e5 se deg, Merethe\\!\\! :) \n \n S\u00e5 flink hun er\\! Kanskje hun kan gi Augusta et lite tegnekurs, for hun er mest opptatt av \u00e5 fargelegge. \n Tusen takk for en kjempekoselig kveld sist\\! Jeg har, som alltid, s\u00e5 d\u00e5rlig samvittighet for at vi ble s\u00e5 lenge\\! Ante ikke at klokka var S\u00c5 mye\\! Vi m\u00e5 bare treffes oftere vi alts\u00e5;) \n \n Stor klem til deg:)\n \n6. \n \n Fjordheim26. mai 2011 kl. 21:16\n \n En herlig tegning. \n Kjempeflink jente. \n Ha ei velsignet god helg :)\n \n7. \n \n perler-og-prestekrager27. mai 2011 kl. 11:43\n \n Fantastisk\\! For en flott tegning av en flott mamma. Jeg m\u00e5tte dra litt p\u00e5 smileb\u00e5ndet, for en herlig liten kunstner du har. \n \n S\u00e5 utrolig koselig at du har kikket innom siden min og lagt igjen kommentar. Jeg er imponert over at du har 5 s\u00e5 tette barn. Selv er jeg nr.2 i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 5, men vi er litt mer spredt i alder. S\u00e5 flink du har v\u00e6rt\\!Jeg dr\u00f8mmer om flere barn, men n\u00e5 trenger jeg \u00e5 hente meg litt inn igjen etter \u00e5 ha g\u00e5tt gravid s\u00e5 lenge, omtrent sammenhengende. Men det er veldig inspirerende \u00e5 se hvordan du h\u00e5ndterer mammarollen til 5 sm\u00e5, jeg tar av meg hatten for deg\\! \n \n N\u00e5r det gjelder kosthold og det \u00e5 ta noen grep, s\u00e5 vet jeg veldig godt hva du mener. Det er lettere sagt enn gjort. Men mannen min og jeg kom til et punkt hvor vi sammen m\u00e5tte sette ned foten og legge om kosten. Og det har g\u00e5tt over all forventning. \n N\u00e5 er de 1 mnd siden vi startet p\u00e5 lavkarbo og jeg har g\u00e5tt ned ca 5 kg og mannen min 8kg. Og enerigien og hum\u00f8ret er p\u00e5 topp. Vi koser oss med gode middager og bakverk. Det finnes jo s\u00e5 mange gode alternativer til b\u00e5de sukker og mel. S\u00e5 jeg f\u00f8ler ikke at det er voldsomme endringer vi har m\u00e5tt gj\u00f8re. Det vanskeligste har nok v\u00e6rt det \u00e5 omstille meg og forst\u00e5 at fett ikke er farlig. Og at ved \u00e5 bytte ut lett produkter med de ekte variantene, s\u00e5 g\u00e5r jeg ned i vekt. Visste du at lett majones er tilsatt sukker, men uten fett.Mens ekte majones er uten sukker, men med fett.Det har v\u00e6rt en del \u00e5 lese og sette seg inn i, og det har v\u00e6rt viktig for meg \u00e5 forst\u00e5 hvorfor vi ikke blir tykke av fett n\u00e5r vi ikke kombinerer det med karbohydrater. Men det er en forvirrende mat-verden der ute. N\u00e5 har de n\u00f8kkelmerket mange lettprodukter, mens de l\u00e6rde strides om det er motsatt. I lavkarboverden er kjemisk fremstilt fett(margarin)fy fy, mens meierism\u00f8r er tommel opp. S\u00e5 du p\u00e5 God Morgen Norge ig\u00e5r tidlig? Der snakket de om lavkarbo, og det viser seg at boken om lavbarbo er p\u00e5 1.plass blant de mest solgte b\u00f8kene for tiden. S\u00e5 det kan se ut som flere og flere er i ferd med \u00e5 oppdage denne m\u00e5ten \u00e5 spise p\u00e5. \n Vi har blitt veldig bevisste p\u00e5 \u00e5 spise mer gr\u00f8nt og bytte ut potet med andre gr\u00f8nnsaker. N\u00e5r det gjelder barna, s\u00e5 f\u00e5r de fullkornspasta, ris og gjerne poteter. Men det er ogs\u00e5 veldig godt med blomk\u00e5lsmos med fl\u00f8te, istedet for potetmos:) \n En annen ting som har v\u00e6rt viktig for meg, er muligheten for \u00e5 skeie ut. Det er helt greit med en dag i ny og ne hvor man koser meg med alt man har lyst p\u00e5. Sist helg sendte jeg mannen for \u00e5 hadle inn sjokolade og potetgull. Men det rare var at det var ikke mye jeg orket, det smakte jo s\u00e5 altfor s\u00f8tt. Kroppen t\u00e5ler slike utskeielser, og har egentlig godt av det, s\u00e5 lenge det blir en sjelden gang. Forbrenningen settes i h\u00f8ygir\\! \n \n N\u00e5r det gjelder sukker, s\u00e5 har vi g\u00e5tt over p\u00e5 sukrin, helt naturlig og taes ikke opp i kroppen. S\u00e5 jeg koser meg med s\u00f8t te og gjerne kaffe med s\u00f8t krem. For ikke \u00e5 snakke om hjemmelaget is og bringerb\u00e6r med fl\u00f8te\\! \n \n N\u00e5r det gjelder br\u00f8d, s\u00e5 ble jeg overlykkelig da jeg fant en supergod lavkarbobr\u00f8d-oppskrift. Veldig enkel oppskrift, og veldig god. Perfekt for frokost og kvelds. Oppskriften finner du ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 lavkarbobr\u00f8d i s\u00f8kefeltet p\u00e5 min blogg. \n \n Hum\u00f8ret og energien er mye bedre etter jeg begynte med denne kosten. Og dette blir nok en varig endring for meg, og ikke en \"diett\". \n \n Jeg legger ut middagstips ol titt og ofte, og det er bare \u00e5 sp\u00f8rre om det er noe du lurer p\u00e5. \n \n oJ, dette ble jo langt. He he. Jeg synes bare det er s\u00e5 g\u00f8y \u00e5 dele mine positive erfaringer rundt dette. \n \n Ha en str\u00e5lende fredag med alle dine herlige sm\u00e5. \n Klem fra Heidi\n \n8. \n \n Livy27. mai 2011 kl. 12:00\n \n Fantastisk\\!\\!\\!\\! \n \n \u00d8nsker deg en fin fredag\\! Klem fra Livy\n \n9. \n \n Merete28. mai 2011 kl. 21:13\n \n Den VAR virkelig nydelig:) \n God l\u00f8rdagskveld til deg\\!\\! \n Klem, Merete\n \n10. \n \n Grys lille31. mai 2011 kl. 12:38\n \n Helt herlig\\!\\! Den m\u00e5 du virkelig ta vare p\u00e5\\!\\! \n \u00d8nsker deg en god tirsdag\\! \n Klem\n \n\n\n - Merethe \n MOTHERHOOD IS NOT A HOBBY. IT IS A CALLING. IT IS NOT SOMETHING TO DO IF YOU CAN SQEEZE THE TIME IN. IT IS WHAT GOD GAVE YOU TIME FOR.\n \n \n Lunsj i lekre sk\u00e5ler :) \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bab9519d-9ecf-4373-a331-47c76b394f61"}
+{"url": "https://www.ps.no/hp-3-r-programvarestotte-9/cat-p/c/p5034066", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:58:21Z", "text": "**Produktbeskrivelse** \n\nHP teknisk programvarest\u00f8tte gir deg omfattende tjenester og kostnadsbesparende oppdateringer slik at du kan forbedre ytelsen til og tilgjengeligheten av programvare fra HP og andre ledende leverand\u00f8rer.\n\n**Viktige salgsargumenter og fordeler** \n\n - F\u00e5 hjelp til \u00e5 l\u00f8se problemer og angi konfigurasjonsparametere.\n - Komplett HP og valgte tredjeparts programvareprodukter og dokumentasjonsoppdateringer er tilgjengelig for systemansvarlig.\n - F\u00e5 tilgang til HPs elektroniske st\u00f8tte for programoppdateringer, en symptoml\u00f8sningsdatabase, produktbeskrivelser, spesifikasjoner, teknisk litteratur og mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01becd29-6abb-45f3-a0ae-1c3788335ab4"}
+{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Bakst/Pizza-og-pai/Ostesuffle/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:52Z", "text": "# Ostesuffl\u00e9\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n3 ss sm\u00f8r\n\n4 ss hvetemel\n\n3 dl melk\n\n5 stk. egg\n\n200 g jarlsberg\n\n1 ts salt\n\n## Tidsforbruk\n\nOver 60 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nMiddels\n\nDet er en gyllen regel at det er gjesten som m\u00e5 vente p\u00e5 sufl\u00e9en og ikke omvendt. Ostesufl\u00e9 med salat ved siden av er super gjestemat.\n\n1. Lag en tykk hvit saus av sm\u00f8r, mel og melk. Avkj\u00f8l sausen noe.\n2. Skill eggene. R\u00f8r eggeplommer, revet ost og salt inn i sausen. R\u00f8r forsiktig inn stivpiskede eggehviter -1/3 om gangen.\n3. Hell r\u00f8ren i en smurt ildfast form og stek suffleen nederst i ovnen ved 180 \u00b0C i ca. 50 minutter. Den faller fort sammen, s\u00e5 den m\u00e5 serveres straks. Det er bedre at gjestene venter p\u00e5 suffl\u00e9en enn omvendt.\n4. Server ostesufleen med en salat ved siden av.\n\nOppskrift fra MatPrat\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "761bb70a-7bfb-452e-b998-97aca36a05a3"}
+{"url": "http://kaasin.no/2010/04/11/paa-baltur-for-forste-gang/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00209-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:40Z", "text": "# P\u00e5 b\u00e5ltur for f\u00f8rste gang\n\nAntall mulige \u00abf\u00f8rste gang\u00bb blir f\u00e6rre med \u00e5rene. For et nyf\u00f8dt menneske er det vanvittig mange muligheter for handlinger og situasjoner, og alle har et mer eller mindre forlokkende \u00abf\u00f8rste gang\u00bb ved seg. Verken f\u00f8rste skoledag eller f\u00f8rste gang hos tannlegen st\u00e5r veldig sterkt som attr\u00e5verdige \u00abf\u00f8rste ganger\u00bb hos de fleste, mens den f\u00f8rste kj\u00e6rligheten, det f\u00f8rste kyss, eller den f\u00f8rste utenlandsferien derimot, vanligvis st\u00e5r frem som positive opplevelser.\n\n \nAntall mulige \u00abf\u00f8rste gang\u00bb blir f\u00e6rre med \u00e5rene. For et nyf\u00f8dt menneske er det vanvittig mange muligheter for handlinger og situasjoner, og alle har et mer eller mindre forlokkende \u00abf\u00f8rste gang\u00bb ved seg. Verken f\u00f8rste skoledag eller f\u00f8rste gang hos tannlegen st\u00e5r veldig sterkt som attr\u00e5verdige \u00abf\u00f8rste ganger\u00bb hos de fleste, mens den f\u00f8rste kj\u00e6rligheten, det f\u00f8rste kyss, eller den f\u00f8rste utenlandsferien derimot, vanligvis st\u00e5r frem som positive opplevelser.\n\nWillia Konstanse hadde sin f\u00f8rste b\u00e5ltur seks og en halv m\u00e5ned gammel. Det var ikke mye engasjement \u00e5 spore i forhold til verken selve situasjonen eller b\u00e5let, annet enn en tilfredshet ved velv\u00e6re og sinne ved ubehag. Allikevel var det en fantastisk flott opplevelse \u00e5 se det vesle mennesket rulle i tykke kl\u00e6r p\u00e5 liggeunderlaget p\u00e5 barflekken ved Sandungen et stykke inne i Vestmarka i B\u00e6rum, og konturene av det myke undrende lille ansiktet var vakkert i relieff mot b\u00e5lr\u00f8yken og isen p\u00e5 vannet.\n\n\n\nIsfiskere og skil\u00f8pere befolket stedet denne flotte s\u00f8ndagen i april. Vi kom til fots, hadde med oss p\u00f8lser og kaffe, og jeg brukte en anseelig mengde krefter p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 hentet ut en ganske t\u00f8rr rogn i den utplukkede og sn\u00f8fylte skogen. Solen skinte og mens Willia slurpet i seg gr\u00f8t, slurpet jeg i meg nykokt b\u00e5lkaffe og tenkte p\u00e5 at det skal bli mange fine \u00abf\u00f8rste ganger\u00bb b\u00e5de for Willia og pappa denne sommeren, men aldri skal vi f\u00e5 ha en f\u00f8rste b\u00e5ltur sammen noen gang igjen. \n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "433636ad-a7f7-42b5-9f26-004d69ed1494"}
+{"url": "http://blikk.no/index.php/2017/04/05/krever-hjelp-homofile-tsjetsjenia/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:32Z", "text": "Lhbt-personer flykter n\u00e5 fra Tsjetsjenia etter massearrestasjoner, tortur og drap. \n\u2013 Situasjonen er akutt og FRI forventer at norske myndigheter reagerer umiddelbart, uttaler FRI-leder Ingvild Endestad i en pressemelding.\n\nDe f\u00f8rste nyhetene om situasjonen kom s\u00f8ndag, men ble da fors\u00f8kt tilbakevist av myndighetene i den russiske republikken. Etter kartlegging med partnere og kontakter, har FRI tirsdag kveld f\u00e5tt bekreftet at situasjonen er mer alvorlig enn f\u00f8rst antatt. I f\u00f8lge FRIs kilder er minst tre personer drept og mer enn 100 personer arrestert.\n\nDe utsettes for grov tortur for \u00e5 presse dem til \u00e5 angi andre antatte homofile. \n\u2013 Det foreg\u00e5r en jakt p\u00e5 homofile i en av v\u00e5re nabolands republikker. Jeg forventer at norske myndigheter tar alle i bruk alle midler for \u00e5 f\u00e5 Russiske myndigheter til umiddelbart \u00e5 gripe inn og stanse tortur og utenomrettslige henrettelser.\n\nDet Tjetsjenske samfunnet er sv\u00e6rt homofiendtlig. De som slippes ut etter \u00e5 ha blitt 'outet' av politiet risikerer \u00e5 bli utsatt for \u00e6resdrap. FRIs kontakter i Tsjetsjenia forteller hvordan personer som er eller antas \u00e5 v\u00e6re homofile er fritt vilt, og hvordan de personer st\u00e5r helt uten hjelp eller beskyttelse. \n\u2013 Tsjetsjenere som n\u00e5 forf\u00f8lges p\u00e5 grunn av sin seksuelle orientering trenger beskyttelse, og vi forventer at Norge gir asyl der det er aktuelt, sier Endestad og legger til at Russland ikke er en trygg havn for lhbt-personer p\u00e5 flukt.\n\n\u2013 Vi vet at de heller ikke er trygge i Russland, og situasjonen er s\u00e5 akutt at vi m\u00e5 handle n\u00e5 for \u00e5 redde liv, sier Ingvild Endestad og forteller at FRI f\u00f8lger situasjonen i Tsjetsjenia tett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24ba68f-82a8-403b-8985-b254fcd641fb"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2012/08/loved-to-stay-here.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:07Z", "text": "\n\n\n\n \n\n\n \nByebye k\u00f8ben.. Vi har bodd p\u00e5 Stay hotel, design-hotellet til HAY\\! Fantastisk fint\\! Kommer snart tilbake.. xoxo\n\n \n\n\nl\u00f8rdag, august 11, 2012 \n\n1. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 10:28\n \n Hei, her var det fantastisk mye flott :-) Den kjolen du har p\u00e5 deg p\u00e5 Gina Tricot Headquarter, hvor er den i fra? Var veldig stilig sammen den sorte skinnjakken :-)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:35\n \n Hei\\! Takk\\! :)Den er fra en designerforretning p\u00e5 Kypros. Husker desverre ikke navnet, men den er h\u00e5ndsydd. Elsker den\\! :)\n \n 2. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 21:36\n \n Hei og takk for svaret. Fant en kjole p\u00e5 nettsidene til Vila i plommer\u00f8dt som minner litt om din. Sikkert ikke like fin og samme stoff,men s\u00e5 veldig fin ut p\u00e5 bildet. Har bestilt den og venter n\u00e5 i spenning p\u00e5 pakke i posten:))\n \n2. \n \n Sofie11. august 2012 kl. 13:14\n \n Hei\\! Du ser alltid s\u00e5 fresh ut i ansiktet/ huden\\! Lurer p\u00e5 hvilken sminke du bruker (foundation, concealer) ? \n :) Sofie\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:36\n \n Takk\\! Jeg bruker nesten aldri foundation (is\u00e5fall fra mac), synes huden ser mye freshere ut om man ikke dekker den til.. men jeg er storforbruker av concealer. fra Mac, Glo eller Ysl. ;) Klem hedda.\n \n 2. \n \n Sofie12. august 2012 kl. 18:37\n \n Takk for svar\\! Jeg har aldri brukt concealer, men n\u00e5 bestilte jeg meg en fra Glo\\!\\! I fargen natural, h\u00e5per den er fin, jeg er ganske lik deg i fargene. Du er inspirerende, h\u00e5per du fortsetter \u00e5 blogge lenge - og ofte\\! :) Sofie\n \n3. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 13:22\n \n Hvor er skoene dine fra? Fantastisk kule\\!\\!\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:37\n \n trommevirvel.... Zara\\! ;)\n \n4. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 14:40\n \n Vet du hvilket merke det er p\u00e5 luen og shortsen til Tone? Du er like fin som alltid:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:39\n \n Luen er fra \"FWSS\" og shortsen er fra Designers remix. ;) Takk.. :)\n \n5. \n \n karina11. august 2012 kl. 16:41\n \n \u00c6\u00c6\\! N\u00e5 ble jeg skikkelig sjalu her. Elsker Hay\\! \n Gleder meg til \u00e5 se flere inspirerende bilder fra deg :)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:39\n \n :)\n \n6. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 21:34\n \n Finner bra mye inspirasjone p\u00e5 bloggen din\\!\\!:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:39\n \n S\u00c5 bra\\! :) Alltid hyggelig \u00e5 h\u00f8re..\n \n7. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 21:35\n \n hei pena\\! \n Om du vet hvor den hvite kjolen med skr\u00e5 gull glidel\u00e5s til tone er i fra? Hun hadde den p\u00e5 seg p\u00e5 lotta i sverige tror jeg:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:40\n \n Den er super fin\\! fra Alexander Wang\\!:)\n \n8. \n \n Anonym11. august 2012 kl. 21:52\n \n Hei Hedda\\! \n Ser p\u00e5 instagram du har barn\\!:) Gamle er dei da?:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:41\n \n De er 2 og 4 ;)\n \n9. \n \n Linn11. august 2012 kl. 21:53\n \n Hola\\! \n Hvet du hvor den m\u00f8nstra toppen til tone er i fra? den hun har p\u00e5 seg sammen p\u00e5 bildet med Jo nesb\u00f8:)\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:41\n \n Det er en kjole fra Isabel marant :)\n \n10. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 12:25\n \n Haha, enda mer Tone spm, men jeg har spurt for noen m\u00e5neder siden, uten svar. Lurte p\u00e5 hvor den lange genseren/kjolen Tone brukte i Sverige er i fra? Genialt plagg:) Du er flink, Tone skal v\u00e6re glad hun har deg som stylist\\!\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 12:42\n \n TAKK\\! S\u00c5\u00c5\u00c5 s\u00f8t du er som sier det\\! Den er fra Alexander Wang\\! :)\n \n 2. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 16:06\n \n Ok, den hvite som ser ut som en litt oversized jumper? Har ikke sett den p\u00e5 nett:(\n \n11. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 14:46\n \n Hvor er den gr\u00e5 kjolen/skj\u00f8rtet fra? Veldig fin\\! Kjersti\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 16:13\n \n Det er en kjole.. fra Bikbok :)\n \n12. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 15:11\n \n Hva heter solpudderet du bruker fra glo minerals? Hvis det er det du bruker da? Mener du har svart p\u00e5 lignende spm tidligere. Du er pen du\\!\n \n 1. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 16:14\n \n Jeg bruker det fra Mac. Den \"matte\" varianten.. :)\n \n 2. \n \n Anonym12. august 2012 kl. 19:53\n \n Hva heter det?:)\n \n 3. \n \n fashioncherry12. august 2012 kl. 20:15\n \n MATTE BRONZE :)\n \n 4. \n \n Anonym13. august 2012 kl. 23:39\n \n Hadde ikke den i butikk n\u00e5.. Nyhet eller fra tidligere kolleksjon? Kjersti\n \n13. \n \n Anonym21. august 2012 kl. 10:56\n \n Elsker at du oppdaterer s\u00e5 ofte\\! Bloggen din inspirerer meg p\u00e5 s\u00e5 mange m\u00e5ter. Skulle \u00f8nske du var min stylist\\!\\! Haha. Du er virkelig et stort forbilde :-) Vil gjerne sp\u00f8rre om noe som jeg har spurt om f\u00f8r, tar du og Tone selvbruning? Hvis ja, hvilken? Og hvilke sminke bruker Tone? S\u00e5 ditt svar om din sminke lengre oppe. Klem\n \n14. \n \n Anonym19. september 2014 kl. 16:10\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dad726e6-4f52-41b5-a51a-a63c2a532de7"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Portland-La-Quinta-Inn-Suites-Portland-Airport.9798.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:53Z", "text": " 9.6 \"Fantastisk sv\u00f8mmebasseng,\"\n \n 9.0 \"Service i verdensklasse.\"\n \n 9.3 \"**93%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n \n 7.9 \"**79%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n \n 10.0 \"**100%** var forn\u00f8yd med transporttjenesten.\"\n \n 8.9 \"**89%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n 9.9 \" **99%** mente det var lett \u00e5 komme til flyplassen.\"\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa2ebc14-ac14-4c4e-8f51-b65ec3ff597b"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/innredning-p%C3%A5-et-lite-vaskerom/236911", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:52Z", "text": "# Anbud Innredning p\u00e5 et lite vaskerom \n\nRegistrert Dato: Mandag 18. Februar 2013\n\nHar ett vaskerom p\u00e5 ca. 2\\*2, 5 m som jeg ikke klarer \u00e5 holde ryddig. Vil ha en enkel innredning med skap og benkeplass som m\u00e5 bygges rundt utslagsvask, varmtvannsbeholder, vaskemaskin og t\u00f8rketrommelen (de st\u00e5r idag opp\u00e5 hverandre). Tror h\u00f8yden kan utnyttes med ett par skap ogs\u00e5. Jeg vil male innredningen selv, dersom det har noe \u00e5 si for materialvalg?\\! Tar du utfordringen?\n\n**M\u00f8belsnekker\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1fe9436-45fa-4c05-a4a0-c9418935ba1d"}
+{"url": "https://sml.snl.no/testikkelbetennelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:14Z", "text": "# testikkelbetennelse\n\n \n orkitt\n\nTestikkelbetennelse, betennelsestilstand vanligvis i den ene testikkelen; av og til kan imidlertid begge testiklene rammes.\n\n## \u00c5rsaker\n\nMens bakteriell infeksjon er hyppig \u00e5rsak til betennelse i bitestikkelen (epididymitt), er virus den vanligste \u00e5rsaken til betennelse i selve testikkelen. Den vanligste form for testikkelbetennelse er for\u00e5rsaket av samme virus som gir kusma eller parotitt. Hvis man f\u00e5r kusma i voksen alder, vil risikoen for samtidig \u00e5 f\u00e5 testikkelbetennelse v\u00e6re ca. 30 %. Testikkelbetennelse kan ogs\u00e5 v\u00e6re komplikasjon til andre febrile virusinfeksjoner.\n\n## Symptomene\n\nSymptomene er relativt akutte smerter i pungen, som blir r\u00f8d, hoven og varm. Pasienten f\u00e5r feber.\n\n## Diagnostikk\n\nHos en pasient med kusma som utvikler tegn p\u00e5 testikkelbetennelse, er diagnosen lett. Hvis pasienten ikke har kusma, kan diagnosen v\u00e6re vanskeligere, spesielt i voksen alder. Undertiden kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 skjelne tilstanden fra testikkelsvulst, fordi ultralydunders\u00f8kelse i begge tilfeller viser forandringer i selve testikkelvevet. To andre mer aktuelle differensialdiagnoser, dvs. andre tenkelige diagnoser, er epididymitt og testistorsjon.\n\n## Behandlingen\n\nBehandlingen er sengeleie og vanlige febernedsettende og smertestillende medikamenter. Av og til kan suspensorium gi god st\u00f8tte. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 gi kortison for \u00e5 motvirke betennelses\u00f8demet.\n\n## Komplikasjoner\n\nTestikkelbetennelse kan f\u00f8re til redusert befruktningsevne, og dobbeltsidig sykdom kan v\u00e6re \u00e5rsak til infertilitet.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Tveter, Kjell. (2009, 13. februar). Testikkelbetennelse. I Store medisinske leksikon. Hentet fra https://sml.snl.no/testikkelbetennelse.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ac78953-34e6-49b0-b5c7-27945f04a7f9"}
+{"url": "http://docplayer.me/906886-Barfotadvokaten-bladet-apning-i-nord-jus-20-ar-24-profil-grete-faremo-21-olav-heldal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:56Z", "text": "10 OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T Valgvinnerne i politikken TRIVES Tekst og foto: Georg Mathisen 10\n\n18 JUS FEIRER 20 \u00c5RS-JUBILEUM Erik Keiserud (t.h.) p\u00e5pekte at inntjeningskravet kan bli s\u00e5 stort at advokatfirmaer strekker reglene for interessekonflikt. Han advarte mot dette, og foreslo st\u00f8rre bruk at etikkansvarlige og etikkutvalg intern i advokatfirmaene. Til venstre: Erik Boe. Trine Skei Grande var minst like skeptisk til habilitetsvurderingen som skjer i norsk politikk, s\u00e6rlig i kommunene rundt omkring. Marie Simonsen fra Dagbladet mente politikere lar vennskap og kjennskap g\u00e5 foran i behandlingen av saker. 18 OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T\n\n20 Marthe Reier, Tallag Andersen og Ingrid Aasen. Frede Aas Rognlien og Knut Rognlien (t.h.) 20 Juristenes Utdanningssenter (JUS) ble opprettet 1. januar 1992 og er en selveiende ideell forening med Norges Juristforbund og Advokatforeningen som medlemmer/eiere. JUS har som form\u00e5l \u00e5 tilby sine medlemmer etter- og videreutdanning p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. JUS har tilbyr etterutdannelse til alle jurister, advokater, dommere, ledere og saksbehandlere p\u00e5 ulike niv\u00e5er. JUS har et n\u00e6rt samarbeid med de juridiske fakulteter i Norge, med dommere, de beste advokater og offentlige tjenestemenn. Det ble i 2011 avholdt ca 170 kurs. De aller fleste var enten dagskurs eller halvannendagskurs. OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T fakta mingle- BILDER Kristin Normann og Eyvind Smith. Jan Gunnar Ness til venstre og Olav Brekken i samtale.\n\n24 Ikke lett i det hele tatt PROFILEN Tekst og foto: Aina J. R\u00f8nning 24 OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T Det handler mye om \u00e5 sette handling etter ord og gj\u00f8re som man har lovet. Grete Faremo\n\n33 JU NYTT nr. 10/2012 Advokatbladets fagsider er skrevet av lagdommer i Borgarting lagmannsrett, Per Racin Fosmark. Han foreleser p\u00e5 Det \u00e5rlige ajourf\u00f8ringskurset for advokater og jurister. E-post: Telefon: H\u00d8YESTERETT: Krav om oppregulering av festeavgift for n\u00e6ringseiendom H\u00f8yesterett avsa 13. sept dom HR A som gjaldt krav om oppregulering av festeavgift, og reiste sp\u00f8rsm\u00e5l om rekkevidden av kravet i tomtefesteloven 15 tredje ledd om at noe m\u00e5 v\u00e6re tvillaust avtalt for \u00e5 kunne legges til grunn. Tomtefesteloven 15 tredje ledd lyder: For andre festeh\u00f8ve enn tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inng\u00e5tt, om dei ikkje tvillaust har avtalt at festeavgifta skal st\u00e5 uendra eller dei har avtalt regulering p\u00e5 anna m\u00e5te. F\u00f8rstvoterende (dommer Indreberg) Midlertidig lov om rett til forlengelse av feste til bolig-og fritidshus Staten har anket dommen i tomtefestesaken i Menneskerettsdomstolen (se Ju nytt nr. 8/2012). Regjeringen har derfor i Prop. 148 L ( ) fremmet forslag om en midlertidig lov for \u00e5 avklare rettstilstanden frem til endelig dom fra EMD foreligger i tomtefestesaken og eventuelle endringer i tomtefesteloven er gjennomf\u00f8rt. Departementet foresl\u00e5r en regulering som i utgangspunktet videref\u00f8rer den ufravikelige retten til \u00e5 kreve forlengelse p\u00e5 samme vilk\u00e5r som f\u00f8r ved festetidens utl\u00f8p, men da slik at reguleringen av vilk\u00e5rene avgrenses til tidspunktet for ikraftsettelsen av eventuelle formulerte sp\u00f8rsm\u00e5lsstillingen slik avsnitt 35: Sp\u00f8rsm\u00e5let er om ethvert avvik fra lovens normalordning - regulering i samsvar med endringen i pengeverdien - \u00abtvillaust\u00bb m\u00e5 v\u00e6re avtalt for at det skal kunne legges til grunn n\u00e5r det oppst\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5l om regulering av festeavgift, eller om beviskravet \u00abtvillaust har avtalt\u00bb bare gjelder for avtale om ikke-regulering av festeavgiften. Dommer Indreberg gikk grundig inn p\u00e5 forarbeidene og utviklingen i tomtefestelovgivningen i avsnitt H\u00f8yesteretts praksis om 15 og tvillaust -kravet har for \u00f8vrig dreid seg om feste av tomt til bolig- og fritidshus. I Rt side 1547 Hvalerdommen II er det dog noen generelle uttalelser som trekker i retning av at tvillaust -kravet i tredje ledd ogs\u00e5 gjelder avtale om regulering p\u00e5 annen m\u00e5te enn etter endring i pengeverdien. Konklusjonen avsnitt 61: Konklusjonen p\u00e5 lovtolkingssp\u00f8rsm\u00e5let er etter dette at \u00abtvillaust\u00bb-kravet i 15 tredje ledd gjelder for avtale om at festeavgiften skal st\u00e5 uendret, men ikke for avtale om at festeavgiften skal reguleres p\u00e5 annen m\u00e5te enn i samsvar med endringen i pengeverdien. For slike avtaler gjelder vanlige regler for avtaletolkning. endringer i tomtefestelovens regler om forlengelse. Ved festeavtaler som l\u00f8per ut etter ikrafttredelsen av den midlertidige loven, vil festeren og de som er omfattet av tomtefesteloven 32 andre ledd, kunne kreve at festet forlenges p\u00e5 samme vilk\u00e5r som f\u00f8r inntil ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven. For festeavtaler som allerede er forlenget etter tomtefesteloven 33, vil festet fortsette \u00e5 l\u00f8pe p\u00e5 samme vilk\u00e5r som f\u00f8r inntil ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven. Et feste som er forlenget etter den midlertidige loven eller tomtefesteloven 33, vil p\u00e5 samme m\u00e5te som etter gjeldende regler om festetid etter forlengelser i medhold av tomtefesteloven 33, jf. tomtefesteloven 33 annet punktum med videre henvisning til lovens 7 f\u00f8rste ledd, gjelde inntil det blir sagt opp av festeren eller tomten blir innl\u00f8st. For \u00f8vrig vil reglene i tomtefesteloven gjelde. Departementet understreker at lovforslaget kun tar sikte p\u00e5 \u00e5 regulere rettstilstanden frem til endelig rettsavklaring foreligger. Hvorvidt tomtefesteloven m\u00e5 endres, og hva eventuelle lovendringer i s\u00e5 fall vil g\u00e5 ut p\u00e5, er forel\u00f8pig uvisst. Dette inneb\u00e6rer samtidig at partene i festeforholdene ikke vil kunne forutberegne sin lovmessige ADVOKATBLADE T OKTOBER\n\n34 JU NYTT nr. 10/2012 rettsstilling lenger frem enn virketiden til den midlertidige loven. For \u00e5 forhindre at det p\u00e5 sviktende grunnlag inng\u00e5s eventuelle avtaler som regulerer vilk\u00e5rene for festet i et lengre tidsperspektiv enn den midlertidige lovens virketid, foresl\u00e5r departementet derfor at det fra den midlertidige lovens ikrafttredelse ikke med bindende virkning skal kunne inng\u00e5s avtale om vilk\u00e5rene for festet i tiden etter ikrafttredelsen av eventuelle endringer i tomtefesteloven. Departementet foresl\u00e5r inntil videre at den midlertidige loven skal gjelde frem til 1. juli H\u00d8YESTERETT: P\u00e5kravs- eller selvskyldnergaranti H\u00f8yesterett avsa 22. aug dom HR A som gjaldt sp\u00f8rsm\u00e5let om en avgitt garanti er en p\u00e5kravs- eller selvskyldnergaranti. En p\u00e5kravsgaranti er uavhengig av hovedfordringen, og garantisten kan ikke fremsette innsigelser fra det underliggende forhold. En selvskyldnergaranti er en aksessorisk garanti, og garantisten kan fremsette alle innsigelser som hoveddebitor kan fremsette. Tingretten kom til at garantien var en p\u00e5kravsgaranti, mens lagmannsretten kom til at det var en selvskyldnergaranti. H\u00f8yesterett forkastet anken. Garantiteksten er for lang til \u00e5 gjengis her. F\u00f8rstvoterende (dommer \u00d8ie) uttalte avsnitt 54, 55, 56 og 59: Det kan ( ) sl\u00e5s fast at den aktuelle garantien bruker en rekke ord og uttrykk som er vanlige ved p\u00e5kravsgarantier. ( ) Ved tolkning av den aktuelle garantien m\u00e5 det ha atskillig betydning at det er brukt ord og uttrykk som i praksis er vanlige ved p\u00e5kravsgarantier. Slik praksis vil ofte p\u00e5virke utformingen av de garantier som stilles. Hvor stor vekt det skal legges p\u00e5 ordvalget, m\u00e5 imidlertid bero p\u00e5 hvor vanlig det er \u00e5 bruke p\u00e5kravsgarantier p\u00e5 det aktuelle omr\u00e5det, og hvor innarbeidet og kjent ordbruken er p\u00e5 dette omr\u00e5det. Sp\u00f8rsm\u00e5let om garantien er en p\u00e5kravsgaranti, kan uansett ikke avgj\u00f8res ut fra bruken av enkeltord og uttrykk isolert sett - hele garantien m\u00e5 leses i sammenheng, ( ). I den konkrete vurderingen la H\u00f8yesterett s\u00e6rlig vekt p\u00e5 ett av punktene i garantien, uklarhetsregelen og partenes etterf\u00f8lgende opptreden. F\u00f8rstvoterende uttalte om det siste i avsnitt 70 som er av interesse for advokater: Derimot har partenes etterf\u00f8lgende opptreden interesse. I stevningen til Oslo tingrett fra Norsk Tillitsmann ASA er garantien gjennomg\u00e5ende omtalt som en selvskyldnergaranti. Begrepet er brukt tolv ganger, og det kan dermed vanskelig legges til grunn at ordbruken skyldes en inkurie. Norsk Tillitsmann ASA brukte det samme advokatfirmaet ved utformingen av kontrakten som ved utarbeidelsen av stevningen. Jeg kan derfor vanskelig se det annerledes enn at Norsk Tillitsmann ASA og selskapets juridiske r\u00e5dgivere opprinnelig m\u00e5 ha ansett garantien for \u00e5 v\u00e6re en selvskyldnergaranti. F\u00f8rst da Silvercoin Industries AS ett \u00e5r etter stevningen satte frem krav om dokumentfremleggelse, gjorde Norsk Tillitsmann ASA gjeldende at garantien var en p\u00e5kravsgaranti. Med den uklarhet som knytter seg til innholdet i garantien, finner jeg \u00e5 m\u00e5tte legge atskillig vekt p\u00e5 dette. Statens sivilrettsforvaltning - fri rettshjelp/sal\u00e6r Fra og med 1. september 2012 publiseres Statens sivilrettsforvaltnings vedtak og uttalelser om fri rettshjelp og sal\u00e6r p\u00e5 Lovdata. Statens sivilrettsforvaltning behandler blant annet klager over vedtak etter rettshjelploven, med unntak av de avgj\u00f8relser om fri rettshjelp som er truffet av en domstol, jf. rettshjelploven 27. Statens sivilrettsforvaltning behandler ogs\u00e5 klagesaker etter sal\u00e6rforskriften 13 andre ledd. Databasen vil inneholde vedtak som er fattet fra og med september 2012 og alle generelle uttalelser om forst\u00e5elsen av regelverket knyttet til rettshjelp og sal\u00e6r. I tillegg er det lagt ut et utvalg av retningsgivende vedtak fattet i perioden desember 2006 til august Ny bost\u00f8ttelov Lov 24. august 2012 nr. 64 om bust\u00f8tte (bust\u00f8tttelova) trer i kraft 1. januar Loven gir de overordnete prinsippene for bost\u00f8tte, mens de mer detaljerte reglene samles i en forskrift. Form\u00e5let med loven er \u00e5 f\u00e5 et regelverk som er oversiktlig og brukervennlig. Reglene er i dag spredt i Husbankloven, retningslinjer vedtatt av Stortinget 17. mars 2009 og ulike forskrifter. Loven er i hovedsak en lovfesting av gjeldende rett, og endringene er av mer teknisk karakter. Det er imidlertid gjort materielle endringer i enkelte av de administrative bestemmelsene. Det er f\u00f8rst og fremst endringer som skal sikre hensynet til rettssikkerheten og personvernet for dem som s\u00f8ker om bost\u00f8tte. Forarbeider: Prop. 76 L ( ). Innst. 323 L ( ). Kunngjort: NL hefte 10/ OKTOBER 2012 ADVOKATBLADE T\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85b6793b-958e-45c3-bf98-8fa63e2cd2b0"}
+{"url": "https://www.nho.no/Om-NHO/Regionforeninger/NHO-Hordaland/Nyheter/stimulans--ikke-brems/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:02Z", "text": "# Stimulans \u2013 ikke brems\n\n## Hele Kyst-Norge sliter med effektene av lavere oljepris. Samtidig er en av n\u00e6ringslivets viktigste samferdsels\u00e5re - luftfarten \u2013under press. Innf\u00f8ring av en ny flyseteavgift vil gj\u00f8re omstillingen enda vanskeligere for v\u00e5re bedrifter, mener regiondirekt\u00f8r Tom Knudsen.\n\n\n\nUnder budsjettforhandlingene i desember ble det kjent at de fire partiene H\u00f8yre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre foreslo \u00e5 innf\u00f8re en ny flyseteavgift p\u00e5 88 kroner inklusive merverdiavgift fra 1. april i \u00e5r. Konsekvensene var det ingen som hadde tatt seg tid til \u00e5 tenke igjennom.\n\nUtfordringene i oljevirksomheten har \u00f8kt antall arbeidsledige personer i Hordaland til 9640 personer ved utgangen av januar. Det er en \u00f8kning p\u00e5 35 prosent p\u00e5 ett \u00e5r, og ingen kan si at de ser slutten p\u00e5 utfordringene Vestlandet n\u00e5 opplever.\n\nVi tror oljeprisene vil stige igjen, men vi m\u00e5 skape \u00f8kte verdier gjennom andre typer virksomhet ogs\u00e5. Vi m\u00e5 omstille oss. For n\u00e6ringslivet p\u00e5 Vestlandet er flyruter er en av de viktigste infrastrukturene for \u00e5 klare \u00e5 n\u00e5 nye kunder. P\u00e5 Stord har Danish Air Transport gitt beskjed om at selskapet vil legge ned sin rute til Oslo ved Sunnhordland lufthavn. Det er sv\u00e6rt alvorlig om industrimilj\u00f8et p\u00e5 Stord mister forbindelsen til Oslo.\n\nAvinors statistikk for 2015 viser en nedgang i innenlands passasjerer ved Bergen lufthavn p\u00e5 5,4 prosent. En \u00f8kning i prisen p\u00e5 flyreisene med i gjennomsnitt 10 prosent, som f\u00f8lge av den nye flyseteavgiften, ventes \u00e5 ta vekk ytterligere fem prosent. Det er mye og vi m\u00e5 v\u00e6re forberedt p\u00e5 at flyselskapene innstiller ruter og dermed reduserer et viktig tilbud.\n\nFlyplasser binder folk sammen og er en forutsetning for vekst i andre bransjer:\n\n - \u00d8kt handel med varer og\u00a0tjenester i en rekke bransjen p.g.a. \u00f8kt markedstilgjengelighet \n \n - Det er st\u00f8rre\u00a0investeringer i omr\u00e5der med gode flyforbindelser \n \n - Regionens hoteller og\u00a0\u00a0reiseliv rammes av kutt i flyruter og flyplasser flere steder.\u00a0 Det\u00a0\u00a0gj\u00f8r det vanskeligere for b\u00e5de norske og utenlandske turister \u00e5 n\u00e5\u00a0reisem\u00e5lene \n \n - Flyforbindelser skaper\u00a0forutsetninger for st\u00f8rre markeder og gir stordriftsfordeler i industrien.\n\nStatistisk analyse viser at en \u00f8kning i flytilbudet p\u00e5 ti prosent gir en \u00f8kning i BNP p\u00e5 0,5 prosent. 0,5 prosent av fastlands-BNP er 12 milliarder kroner og tilsvarer i overkant av 12.000 nye arbeidsplasser. Ikke bare vokser antall reisende n\u00e5r \u00f8konomien vokser, men et bedre flytilbud f\u00f8rer til \u00f8kt \u00f8konomisk vekst.\n\nDerfor m\u00e5 vi ta vare p\u00e5 n\u00e6ringslivets flytilbud langs kysten.\n\n> \u00a0Vi trenger tiltak som skaper optimisme og muligheter.\n\n\u00c5 kalle forslaget om en ny flyavgift for en milj\u00f8- eller klimaavgift er en stor misforst\u00e5else. Flytrafikken er omfattet av EUs handel med CO\u2082-kvoter, som vil bli redusert med 43 prosent innen 2030. Dette er alts\u00e5 en del av utslippene, der Stortinget har overlatt til markedet \u00e5 finne en l\u00f8sning - og det virker. Norske politikeres ansvar i klimapolitikken er \u00e5 treffe tiltak overfor de sektorene som ikke er omfattet av kvotehandelen. En grundig behandling av dette er foretatt i Gr\u00f8nn skattekommisjon fra desember ifjor.\n\nSatt p\u00e5 spissen kan vi fly s\u00e5 mye vi vil i Europa uten at det p\u00e5virker klima, fordi kvotehandelen s\u00f8rger for at kuttene tas der de er billigst.\n\nVi m\u00e5 ikke skyte oss selv i foten n\u00e5, ved \u00e5 gjennomf\u00f8re straffeeksersiser som bare rammer oss selv. Vi trenger tiltak som skaper optimisme og muligheter.\n\nForslaget om ny flyavgift kom p\u00e5 bordet for \u00e5 skaffe 1,1 milliarder til statskassen for 2016. Det burde ikke v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne en inndekning for dette, uten \u00e5 introdusere en ny avgift.\n\nNHO Hordaland ber om at v\u00e5re stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer fra Hordaland med Erna Solberg i spissen bidrar til en konstruktiv l\u00f8sning, slik at vi slipper innf\u00f8ring av flyseteavgift. \n \nLa ikke prestisje \u00f8delegge for en god l\u00f8sning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d53b789a-c446-4e13-b55c-b9691a598306"}
+{"url": "http://spartacus.no/index.php?Books=B606A1&ID=Bok&ID2=606&O=A", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:07Z", "text": "\u00a0\u00a0 \n \n\nFriedrich Nietzsche\n\n# Slik talte Zarathustra\n\n*Slik talte Zarathustra* er Nietzsches mest kjente bok. Og det er den han selv mente var den viktigste. Gjennom karakteren og profeten Zarathustra gir Nietzsche leseren et fascinerende filosofisk manifest, han taler til sine disipler i en stil som p\u00e5 mange m\u00e5ter minner om Bibelen og Platons dialoger.\n\n\u00a0\n*Slik talte Zarathustra* er Nietzsches mest kjente bok. Og det er den han selv mente var den viktigste. Gjennom karakteren og profeten Zarathustra gir Nietzsche leseren et fascinerende filosofisk manifest, han taler til sine disipler i en stil som p\u00e5 mange m\u00e5ter minner om Bibelen og Platons dialoger.\n\n\u00a0\nDette er en bok med myriader av ideer, et voldsomt tankegods og Nietzsches stadig gjentatte tema: den evige gjenkomst og viljen til makt. Alt nedskrevet i poetisk prosa.\u00a0\n\n\u00a0\n*Slik talte Zarathustra* er den boken hvor Nietzsche introduserer begrepet \u00abovermennesket\u00bb \u2013 et uttrykk for Nietzsches tro p\u00e5 menneskets iboende metafysiske kraft, et menneske som er forpliktet til \u00e5 skape seg sin egen mening, sin egen sannhet, sin egen verden.\n\n\u00a0\n\nOversatt av Bj\u00f8rn Christian Gr\u00f8nner. Etterord av Jostein Christensen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba3b37e5-cb98-4d20-a98a-20e5050a1b29"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Doeden-henger-i-en-traad/I9788275474405", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:53Z", "text": "Flavia de Luce hadde ikke planlagt \u00e5 etterforske flere mord. Men s\u00e5 hadde heller ikke Rupert Porson planlagt \u00e5 d\u00f8. Hadde dukkemesteren endt med \u00e5 filtre seg inn i sine egne tr\u00e5der? Eller hadde den grufulle ulykken forbindelser tilbake til andre dystre hendelser, skjult under overflaten i den \u2026 LES MER idylliske engelske landsbyen Bishop's Lacey? D\u00f8den henger i en tr\u00e5d er den andre boken i suksesserien om Flavia de Luce: krimhistoriens skarpeste og skumleste 11-\u00e5ring, en urovekkende sm\u00e5jente som i beste Agatha Christie-stil ser tvers gjennom fasadene i det engelske landsbylivet. I oppf\u00f8lgeren til den internasjonale bestselgeren Det s\u00f8te i bunnen i kaken m\u00e5 Flavia bruke alle sine evner for \u00e5 komme p\u00e5 sporet av en m\u00f8rk og g\u00e5tefull skikkelse, som trekker i snorene i en d\u00f8dsdans som til slutt truer med \u00e5 innhente ogs\u00e5 Flavia selv. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Flavia de Luce hadde ikke planlagt \u00e5 etterforske flere mord. Men s\u00e5 hadde heller ikke Rupert Porson planlagt \u00e5 d\u00f8. Hadde dukkemesteren endt med \u00e5 filtre seg inn i sine egne tr\u00e5der? Eller hadde den grufulle ulykken forbindelser tilbake til andre dystre hendelser, skjult under overflaten i den idylliske engelske landsbyen Bishop's Lacey? D\u00f8den henger i en tr\u00e5d er den andre boken i suksesserien om Flavia de Luce: krimhistoriens skarpeste og skumleste 11-\u00e5ring, en urovekkende sm\u00e5jente som i beste Agatha Christie-stil ser tvers gjennom fasadene i det engelske landsbylivet. I oppf\u00f8lgeren til den internasjonale bestselgeren Det s\u00f8te i bunnen i kaken m\u00e5 Flavia bruke alle sine evner for \u00e5 komme p\u00e5 sporet av en m\u00f8rk og g\u00e5tefull skikkelse, som trekker i snorene i en d\u00f8dsdans som til slutt truer med \u00e5 innhente ogs\u00e5 Flavia selv. \n\nD\u00f8den henger i en tr\u00e5d, et Flavia de Luc... Alan Bradley\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d94d92e9-5b88-44e8-8ca7-5399cd7df735"}
+{"url": "http://fashioncherry.blogspot.com/2011/10/ulluka.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:28Z", "text": "## fredag 14. oktober 2011\n\n\n\n\n\n\n \n\n\n \nVar innom steen & str\u00f8m her om dagen og s\u00e5 p\u00e5 disse flotte kreasjonene, laget kunn av ull. Plaggene p\u00e5 de \u00f8verste bildene er laget av studenter fra en designkonkurranse p\u00e5 Esmod i Oslo i forbindelse med ulluka som ble lansert 10.oktober. Disse st\u00e5r utstillt p\u00e5 gamle Koma i 4 etg. Dette er for \u00e5 markedsf\u00f8re norsk ull og ullens unike fordeler og vil bli feiret rundt om i verden av designere og merkevarer som benytter seg av naturfibren. Les mer om det\u00a0her.\u00a0\n\nWE \\<3 WOOL\\!\\!\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c2fe80b-2f06-4c8a-a15b-908c2424adb1"}
+{"url": "http://olavas.blogspot.com/2006/07/i-scrappemodus.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00356-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:02Z", "text": "\n\n \n\n## 31 July 2006\n\n### ... i scrappemodus...\n\nDenne uken har jeg faktisk **ferie**, og jeg skal male, male og male. \nMen i dag har jeg v\u00e6rt i scrappemodus, kanskje p\u00e5 grunn av det d\u00e5rlige v\u00e6ret, **s\u00e5 jeg har scrappet i stedet**. Det var skikkelig koselig, men n\u00e5 melder den d\u00e5rlige samvittigheten seg, jeg skulle jo male lister p\u00e5 kj\u00f8kkenet... LOL... \n \nJeg har blitt tante igjen, til en **liten gutt som skal hete Matias**. M\u00e5tte selvf\u00f8lgelig lage en layout med bilder av den nye verdensborgeren. Bertie syns det var stor stas \u00e5 ha han p\u00e5 fanget\\! \n \nDen andre layouten omhandler **Bertine og is**. I fjor laget jeg en layout som omhandlet det at Bertine ikke likte is, men ettersom hun n\u00e5 har blitt veldig glad i is, s\u00e5 m\u00e5tte jeg lage en ny layout omhandlende samme tema. \n \n**Ha en fortsatt fin scrappedag\\! \n** \n \n\n\n14:33 \n\n \n#### 3 comments:\n\n \n\nania said...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nne layouts - du er flink med s\u00e5nne sukkers\u00f8te fargecollager :) Gratulerer med den nye verdensborgeren og ikke tenk p\u00e5 listene -- de blir nok malt etterhvert\\! :)\n\n 6:18 PM \n\n \n\nVibeche said...\n\nVirkelige h\u00e6rlige LO\\`er. Du er s\u00e5 flink og kreative og har alltid s\u00e5 mye spennende med p\u00e5 sidene dine :) \nJeg klarer det ikke, pr\u00f8ver men ender alltid opp med en litt renere linje. Men \u00f8velse gj\u00f8r mester :) \nKos deg videre \nKlem\n\n 10:05 PM \n\n \n\nbanglamarie said...\n\nS\u00e5 skj\u00f8nne og kule layouts\\! \nGratulerer som tante... og herlige isbilder ;) \n \n\\-Marie\n\n 10:35 PM \n\n\nSynn\u00f8ve Olava Gleditsch \n\nJeg heter Synn\u00f8ve Olava, og er innehaver av bloggen OLAVAS VERDEN.\n\nJeg bor sammen med min\u00a08 \u00e5r gamle datter Bertine og v\u00e5re to katter... :O) Vi bor p\u00e5 Neskollen i Nes p\u00e5 Romerike.\u00a0Ei bygd\u00a06 mil nord for Oslo og 2 mil \u00f8st for Gardermoen.\n\nMine st\u00f8rste hobbyer er strikking, hekling, s\u00f8m, scrapbooking, fotografering, kortlaging, interi\u00f8r, lesing og blogging. Liker \u00e5 bli kjent med nye mennesker... :O),\n\n## Mallorca 2009\n\n \nBertine liker \u00e5 pynte seg\\! Bildet er tatt ved bassengkanten p\u00e5 hotellet vi bodde p\u00e5.\n\n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3c8bf10-8969-4ecd-b7b5-afbf44c25504"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Mann-dode-i-arbeidsulykke-i-Malvik-86613b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:46:06Z", "text": "# Mann d\u00f8de i arbeidsulykke i Malvik\n\nNtb\n\nOppdatert: 16.jun.2014 09:45\n\nPublisert: 16.jun.2014 09:37\n\n \nEn mann omkom i en arbeidsulykke ved Norturas anlegg i Malvik kommune i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag, opplyser politiet.\n\nPolitiet har sendt kriminalteknikere til fabrikken i Hommelvik. Arbeidstilsynet er ogs\u00e5 varslet.\n\nPolitiet opplyser at kommunens kriseteam skal bist\u00e5 de ansatte og p\u00e5r\u00f8rende p\u00e5 stedet.\n\nNortura opplyser at anlegget i Malvik er Norges st\u00f8rste og mest moderne slakte\u2014 og skj\u00e6refabrikk med 200 medarbeidere. Fabrikken ble satt i drift juli 2010, og skal if\u00f8lge selskapet ha en slaktekapasitet p\u00e5 65.000 storfe og 180.000 sm\u00e5fe fra hele Midt-Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "674eb4ad-0cc4-4604-a2b0-b49165fbae08"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11406268/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:33Z", "text": " 2 Forbindelser med flere ulike funksjonelle grupper I alle forbindelser med en \u2013COOH-gruppe skal karboksylgruppen prioriteres og klassifiseres som karboksylsyrer \n\n 4 Isomeri \u2013 stereoisomeri N\u00e5r to forbindelser har samme molekyl- og strukturformel, men har ulik romlig orientering av atomene, er de stereoisomere \u2013Det kalles cis-trans-isomeri n\u00e5r det er dobbeltbinding i molekylet \u2013Det kalles speilbildeisomeri n\u00e5r molekylstrukturene er speilbilder av hverandre. \u2013Et kiralt C-atom har fire ulike atomer/atomgrupper festet til seg \n\n 5 Aromatiske forbindelser \u2013 benzen Formel: C 6 H 6 Struktur: benzenring Molekyler med benzenring betegnes aromatiske forbindelser Benzen er en fargel\u00f8s og giftig v\u00e6ske \n\n 8 Benzenderivater - benzosyre Benzozyre er et benzenderivat der et H-atom blir erstattet av \u2013COOH-gruppen \u2013Formel: C 6 H 5 COOH \u2013Konserveringsmiddel, finnes naturlig blant annet i b\u00e6r \u2013Salisylsyre er smertestillende og febernedsettende \u2013Flere funksjonelle grupper kan v\u00e6re bundet til benzenringen \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f7b56d-438f-4440-92f4-af6ed580a474"}
+{"url": "http://hobbybruket.blogspot.com/2012/05/kan-anbefales.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:43Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 20. mai 2012\n\n### Kan anbefales\\!\n\n\n\n \nSom jeg skrev om i forrige\u00a0innlegg hadde vi gjester p\u00e5 17. mai. P\u00e5 menyen sto grillmat, og jeg hadde lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt. Valget falt da p\u00e5 eltefritt br\u00f8d. Jeg har helt siden jeg leste om denne m\u00e5ten \u00e5 lage br\u00f8d p\u00e5 hatt lyst til \u00e5 pr\u00f8ve det. Og det sto virkelig til forventningene. Utrolig saftig med deilig spr\u00f8 skorpe. Mmmm.... veldig godt. Siden jeg skulle servere det ved siden av grillmat valgte jeg \u00e5 lage et br\u00f8d med solt\u00f8rkede tomater. Oppskriften fant jeg hos Trines matblogg. Trykk\u00a0her\u00a0s\u00e5 kommer du til oppskriften. Br\u00f8det er enkelt \u00e5 lage. Du m\u00e5 bare beregne god tid, siden deigen skal heve i 12-20 timer. \n \n\n\n\n \nDet blir helt sikkert ikke siste gang jeg lager eltefritt br\u00f8d. :0) \n \nH\u00e5per dere alle har hatt en deilig helg og at dere koser denne s\u00f8ndag ettermiddagen.\n\n17:03 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n\n\n\n\nEdny sine puslerier sa...\n\nJeg har ofte sett p\u00e5 slike oppskrifter, men ikke pr\u00f8vd. N\u00e5 ble jeg fristet til \u00e5 gj\u00f8re det;) Kan tenke meg at det blir veldig smakfullt n\u00e5r det f\u00e5r kose seg s\u00e5 lenge underveis;)\n\n 20. mai 2012 kl. 18:12 \n\n\n\n\n\nR\u00f8sslyng sa...\n\nAh, s\u00e5g godt ut\\! Har ikkje kome s\u00e5 langt at eg pr\u00f8ver s\u00e5 mykje nytt p\u00e5 kj\u00f8kkenet, men h\u00e5par eg ein gong gjer det, og d\u00e5 skal dette pr\u00f8vast ut:) Ha ei god veke i vente\\!\n\n 20. mai 2012 kl. 22:30 \n\n\n\n\n\nHelen sa...\n\nDette s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 gooodt \\! \nKan bare tenke meg hvor godt det m\u00e5 ha smakt og med spr\u00f8 skorpe, lykke ;) \n \nFint dekke bord under her...\\!\n 21. mai 2012 kl. 13:03 \n\n\n\n\n\nTovepia sa...\n\nDet er herlig godt, har bakt det to ganger allerede;) \nH\u00e5per sola skinner p\u00e5 deg, for den skinner p\u00e5 meg;)\n\n 21. mai 2012 kl. 18:42 \n\n \n\nAina sa...\nTakk for kjempekoselig 17-mai. Br\u00f8det var utrolig godt\\!\n\n 21. mai 2012 kl. 20:24 \n\n## Om meg\n\n\n\n - Hobbybruket \n Akershus, Norway\n Kreativiteten og \u00f8nske om \u00e5 lage ting har alltid v\u00e6rt der. Det begynte med strikking men har siden utviklet seg til \u00e5 omfatte s\u00f8m, hekling, tegning, foto, hage med drivhus og det er stadig mange nye omr\u00e5der som m\u00e5 pr\u00f8ves. Jeg bruker ogs\u00e5 mye tid p\u00e5 \u00e5 lage mat, hus og interi\u00f8r. Jeg h\u00e5per du finner noe som inspirerer. Veldig hyggelig hvis du legger igjen en hilsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c311457-1d46-4b0e-9580-1609f89fb5b5"}
+{"url": "https://www.tu.no/artikler/eu-med-gront-lys-til-statlig-milliardstotte-til-hydro/223080", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:05Z", "text": "\n\n# KARM\u00d8Y HYDRO\n\n## EU med gr\u00f8nt lys til statlig milliardst\u00f8tte til Hydro\n\nPilotanlegg for ny teknologi p\u00e5 Karm\u00f8y n\u00e6rmere en realisering.\n\n - Tore Stensvold\n - Industri\n - 4\\. feb. 2015 - 14:18\n\nEnova kan st\u00f8tte en pilotfabrikk for ny aluminiumsteknologi med 1,55 milliarder kroner. Energisparing og potensial for \u00e5 redusere klimautslipp kvalifiserer til st\u00f8tte fra Enova.\n\n**Eftas overv\u00e5kingsorgan ESA har n\u00e5 godkjent den statlige st\u00f8tten til Hydro.**\n\n#### 60 elektrolyseceller\n\n**Hydro vil bygge et pilotanlegg med 60 elektrlyseceller med en ny teknologi, kalt HAL 4e. Den er blitt testet i et fors\u00f8ksanlegg i \u00c5rdal, og har fungert som forventet.**\n\nN\u00e5 er tida inne til \u00e5 ta steget opp til en fullskala pilot.\n\n**Les ogs\u00e5: Slik skal ny 2-i-1-l\u00f8sning flytte mer gods fra vei til sj\u00f8**\n\n\n\n#### Bryter grenser\n\nDe 60 nye elektrolyseceller skal gi verdens mest energieffektive produksjonslinje med det laveste milj\u00f8fotavtrykket i verden.\n\n**I HAL4e skal Hydro presse grensen for energiforbruk ned til 12,3 kilowattimer per kilo produsert aluminium (kWh/kilo), samtidig som produktiviteten ved cellen holdes p\u00e5 et veldig h\u00f8yt niv\u00e5.\u00a0**\n\nHydro vil ogs\u00e5 teste en versjon av teknologien, hvor m\u00e5let er \u00e5 komme helt ned til 11,5 kWh/kg.\n\nI dag ligger verdensgjennomsnittet i overkant av 14 kilowattimer per kilo produsert, med en str\u00f8mtetthet, og dermed produktivitet, som er mye lavere enn den som Hydro jobber med \u00e5 realisere. CO2-utslippene skal samtidig ned til omtrent 1,5 tonn per tonn aluminium.\n\n\n\n#### \u00d8ker produksjon\n\nI det planlagte pilotanlegget p\u00e5 Karm\u00f8y vil produksjonskapasiteten bli om lag 75.000 tonn aluminium. Til sammenligning produseres det i dag 190.000 tonn p\u00e5 anlegget. G\u00e5r alt etter planen, kan piloten for HAL4e-teknologien v\u00e6re p\u00e5 plass i 2017.\n\n**N\u00e5 gjenst\u00e5r det bare en hindring: En langsiktig kraftavtale. Statnett forsikrer p\u00e5 sin side at nettet t\u00e5ler den ekstra belastningen det blir med ny produksjon.**\n\n**LNG er trendy: Flere og flere bygger slepeb\u00e5ter med gass**\n\n**Kun 16 av 40 millioner gitt i st\u00f8tte til gr\u00f8nn transport \u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2558514c-c55e-4656-b0a8-11a9dd61daac"}
+{"url": "http://f1-ojs.blogspot.com/2014/09/historiske-tall-viser-at-lewis-hamilton.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:07Z", "text": "F1-nyheter, rykter og egne spekulasjoner i lett blanding - fra en noenlunde n\u00f8ytral synsvinkel.\n\n \n\n## tirsdag 23. september 2014\n\n### Historiske data viser at Lewis Hamilton blir verdensmester\n\nEtter Lewis Hamiltons seier i Singapores GP leder han f\u00f8rermesterskapet med 3 poeng p\u00e5 teamkollega Nico Rosberg. Hamilton har vunnet 7 av de 14 l\u00f8pene som er kj\u00f8rt i \u00e5r, s\u00e5 ledelsen er ikke helt ufortjent.\n\nMatematisk er det n\u00e5 bare Hamilton, Rosberg, Ricciardo, Alonso, Vettel og Bottas som kan vinne sammenlagt. Men n\u00e5r det gjelder de fire sistnevnte b\u00f8r man vel kanskje heller si at sjansen er teoretisk, for i praksis blir nok dette en kamp mellom de to Mercedes-f\u00f8rerne.\n\nNoen har regnet ut at Hamiltons sjanse til \u00e5 bli verdensmester n\u00e5 er 62,5%. Det er bare en ting som kompliserer regnestykket, nemlig at det gis doble poeng i avslutningsl\u00f8pet. En teknisk feil i akkurat det l\u00f8pet kan bli helt avgj\u00f8rende, og har ikke Mercedes f\u00e5tt mange konspirasjonsbeskyldninger f\u00f8r, s\u00e5 kommer de i alle fall da. (Rapportene forteller for \u00f8vrig at det var et kabelbrudd i rattstammen som f\u00f8rte til at rattet p\u00e5 Rosbergs bil sluttet \u00e5 fungere i Singapore.)\n\nMen s\u00e5 var det historikken: Tidligere i \u00e5r vant Hamilton fire l\u00f8p i rekkef\u00f8lge (Malaysia, Bahrain, Kina og Spania). F1-statistikken viser at det har skjedd 21 ganger i historien at en f\u00f8rer har vunnet fire l\u00f8p p\u00e5 rad i en sesong. Alle gangene dette har skjedd ble vedkommende f\u00f8rer ogs\u00e5 verdensmester.\u00a0\n\nStatistikken er alts\u00e5 klar: Hamilton vinner VM i \u00e5r.\n\n Lagt inn av OJS kl. 14:51 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b739ed72-3139-40ea-8cca-dc734d9d94f5"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g54166-d526831-Reviews-or10-Country_Inn_Suites_By_Carlson_Columbia_Airport-Cayce_South_Carolina.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:10Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Country Inn & Suites By Carlson, Columbia Airport\n\nAdresse: 2245 Airport Blvd, Cayce, SC 29033-1403 \n\nBeliggenhet: USA \\> South Carolina \\> Cayce\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a0858 - kr\u00a01\u00a0226 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Country Inn & Suites By Carlson, Columbia Airport 2.5\\*\n\nAntall rom: 64\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Carlson, Expedia, Hotwire, Booking.com, Orbitz, Travelocity, Hotels.com, Priceline og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Country Inn & Suites By Carlson, Columbia Airport. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "015e9d35-b705-40eb-b6ef-790968582c29"}
+{"url": "http://lacktrprpgnda.blogspot.com/2011/04/brdmannen-har-avsluttet-serveringen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:36Z", "text": "\n\n## mandag, april 18, 2011\n\n### Br\u00f8dmannen har avsluttet serveringen\n\n \n \nVisningnene av teaterprosjektet \"Br\u00f8dmannens Memoarer\" har avsluttet sin runddanse p\u00e5 Black Box og pakket seg ned i esker og b\u00e6reposer igjen for videre lagring. Forestillingen fikk fine og fornuftige anmeldelser i Dagsavisen og NRK kulturnytt, samt Klassekampen i dag og p\u00e5 Scenekunst.no\n\n \nAnm. fra Scenekunst.no.\n\n \n\n\nDu er n\u00e5 hjemme hos LACKTR. LACKTR er et tungt byr\u00e5kratisk prosjekt/verksted/syforening/organisasjon med omfattende, men uoversiktlige forbindelser til forfatteren Johan Harstad. Tanken er at dette skal v\u00e6re en sikker n\u00f8dhavn p\u00e5 nett. Vi setter derfor stor pris p\u00e5 at du lar v\u00e6re \u00e5 sitere fra nettstedet eller opprette lenker i \u00f8st og vest til denne siden, men i stedet skriver ned adressen p\u00e5 baksiden av kortet du alltid b\u00e6rer med deg, hvor du har notert opplysninger om blodtype, n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende og din status som organdonator. P\u00e5forh\u00e5ndtusentakk. Youhavequalifiedforthecomplimentaryfreetshirt. Nowoffwiththeshoesandoutwiththetatamimats.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d66f083-a50e-4808-8606-18a7baed4d34"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/riving-av-enebolig-over-grunnmur/152054", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:13Z", "text": "# Anbud Riving av enebolig over grunnmur. \n\nRegistrert Dato: Onsdag 08. Juni 2011\n\nRiving av enebolig som best\u00e5r av sandwichelementer med plast/isopor/Eternit. Tre takkonsruksjon med Eternitplater. Ikke l\u00f8s asbest i bygget. 114 kvm grunnflate i 1 plan. Grunnmur har st\u00f8pt dekke og skal brukes i nytt hus. Grei adkomst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1cb2f7a-7a64-47e9-b9c4-876c8597ef16"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/sabi-omakase/182212/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:00Z", "text": "\nClose description\n\n\u00d8nsker du en helt spesiell opplevelse, s\u00e5 tilbyr Sabi Sushi Omakase. Sabi Omakase fikk en stjerne i Guide Michelin i 2017. Det er den andre restauranten i Stavanger som f\u00e5r denne utmerkelsen og den f\u00f8rste sushi-restauranten i Norge som f\u00e5r stjernestatus.\u00a0\u00a0Noen hundre meter utenfor Stavanger sentrum, p\u00e5 byens \u00f8stkant, driver\u00a0\"Oyakata\"\u00a0sushimaster, Roger Asakil Joya\u00a0og de andre gr\u00fcnderne av kjeden Sabi Sushi, Norges kanskje mest eksklusive sushirestaurant.\u00a0I restauranten er det plass til 9 gjester. Da sitter du rundt bardisken og ser p\u00e5 n\u00e5r Asakil Joya lager sushi i rasende fart. Her f\u00e5r gjestene til enhver tid servert de beste r\u00e5varene sushimasteren har f\u00e5tt tak i. De serverer her sushi p\u00e5 en m\u00e5te man ikke tidligere har gjort i Norge.\u00a0\n\nReserver\u00a0bord\u00a02 uker i forveien\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01ad5ae0-a2d0-436d-bd50-7ef3bcb1caad"}
+{"url": "http://elisabethsborg.blogspot.com/2013/10/egeninnsats-pa-to-do-listen-sennepsfarge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:13Z", "text": "\n\n \n\n\n \n*Hei hei kj\u00e6re lesere\\!\\!*\n\n*For tiden f\u00f8ler jeg meg nesten litt overveldet.*\n\n*Siden minste fr\u00f8kna har startet i barnehagen har jeg hatt*\n\n*\u00a0mer tid til \u00e5 holde p\u00e5 med mine egne ting. Og n\u00e5 man f\u00e5r gode*\n\n*\u00a0tilbakemeldinger og tilbud om diverse tjenester er det jo alltid smigrende.*\n\n*For f\u00f8rste gang skal jeg skrive det(skummelt, men sant)...*\n\n*denne jenta har STORE ambisjoner for fremtiden.\u00a0*\n\n*Og det som er s\u00e5 bra er at hvis man er vilig til \u00e5 legge ned*\n\n*\u00a0en god del egeninnsats og g\u00e5 opp stigen sakte.......kan alt skje.*\n\n*Skal innr\u00f8mme at det kan bli i det meste laget \u00e5 holde styr p\u00e5\\!*\n\n*Man skal v\u00e6re p\u00e5 s\u00e5 mange arenaer samtidig......*\n\n*Instagram er neste kode \u00e5 knekke for meg.*\n\n*Sliter litt, men da kan det bare blir bedre tenker jeg.*\n\n*S\u00e5 over til noe annet......SENNEPSFARGE...har du sett det?*\n\n*En farge som kommer noe voldsomt n\u00e5:-)*\n\n*Ikke helt gjort meg opp om jeg er YEY or NEY\\!*\n\n*Du da......noen synepunkt?*\n\n*Da skel jeg dure videre*\n\n*Vi blogges senere:-)*\n\nElisabeths Borg \n\n## Velkommen inn:-)\n \n\n \n\n\n\n - Elisabeths Borg\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3bdff83-eb06-4124-9329-669ab0fda6a6"}
+{"url": "http://www.flirting.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:46Z", "text": " Erfaring er best\\!\n \n Adult dating for 19 years\n \n Siden 1998 har mer enn 15 millioner mennesker tatt skrittet og registrert seg p\u00e5 Flirting.no, og det fungerer\\! Flirting.no er stedet hvor du finner fl\u00f8rtende mennesker, enten de er single eller et par, - og hvor du kan treffe 'den helt spesielle som du vil tilbringe resten av livet med. Flirting.no er ogs\u00e5 en lekeplass for nysgjerrige og engasjerte, og her vil du finne masse sosiale samlinger,blogger og forum hvor pirrende fantasier deles og oppleves. Flirting.no skuffer aldri \u2013 vi gleder oss til \u00e5 f\u00e5 deg som medlem\\!\n\n Siden 1998 har mer enn 15 millioner mennesker tatt skrittet og registrert seg p\u00e5 Flirting.no, og det fungerer\\! Flirting.no er stedet hvor du finner fl\u00f8rtende mennesker, enten de er single eller et par, - og hvor du kan treffe 'den helt spesielle som du vil tilbringe resten av livet med. Flirting.no er ogs\u00e5 en lekeplass for the curious and engaging, and here you'll find plenty of social gatherings, blog parties and forums where naughty fantasies are shared and explored. Flirting.no never disappoints \u2013 we're looking forward having you as a member\\!\n Flirting.no er en popul\u00e6r m\u00f8teplass for voksne som vil leve ut sine villeste fantasier enten online eller privat. Flirting.no er ikke bare sex-dating og frekke fantasier. Mange medlemmer melder seg inn og bruker siden v\u00e5r som en vanlig datingside for \u00e5 finne en ny kj\u00e6reste eller en venn for livet, - og vi er stolte over at vi har v\u00e6rt en plattform for nye kj\u00e6rlighetsforbindelser og vennskap siden 1998.\n\n P\u00e5 Flirting.no har du muligheten til \u00e5 lage din egne frekke TV kanal og sende LIVE CAM til tusenvis av publikummere som kan f\u00f8lge deg og livet ditt, gratis. Alt du trenger for \u00e5 komme i gang er et webkamera. Hvis du ikke liker \u00e5 vise deg frem, s\u00e5 len deg tilbake og nyt alle de andre Flirting.no medlemmer som sender fra sitt kamera \u2013 noen ganger sv\u00e6rt spesielt \u2013 LIVE CAMS fra sine soverom og stuer rundt om i hele verden.\n\n Flirting.no har en stor og stadig voksende samling av dristige og frekke hjemmevideoer og en mengde \u00e6rlige kontakt-videoer. I \u00f8yeblikket er samlingen p\u00e5 mer enn 23,941 videoer som du kan nyte n\u00e5r du vil. Videoer er en fin m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med personen bak profilen, og du er selvf\u00f8lgelig velkommen til \u00e5 laste opp din egen video fra datamaskinen eller mobilen din s\u00e5 andre kan se hvem du er, eller f\u00f8lge med p\u00e5 deg og det du gj\u00f8r. \u00c5 dele er \u00e5 glede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d10f5903-2a9e-469c-9359-bcd3414a9519"}
+{"url": "http://edsnorge.blogspot.com/2010/04/tommeltrbbel-den-lange-veien-til-en.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00223-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:54Z", "text": "\n## 5\\. apr. 2010\n\n### Tommeltr\u00f8bbel - den lange veien til en tommelring\n\nFor noen \u00e5r siden fikk jeg problemer med den ene h\u00e5nden. Leddene nederst i tommelen ble betente og det f\u00f8rte til at jeg mistet gripeevnen i h\u00e5nden i tillegg til at det selvf\u00f8lgelig var vondt. \n \nFlere jeg kjenner hadde testet s\u00f8lvortoser med stort hell. Disse er effektive og diskrete, kan brukes under hansker og votter n\u00e5r du m\u00e5ker sn\u00f8 og til og med n\u00e5r du vasker opp ;) \nFor meg er det viktig \u00e5 ha et hjelpemiddel jeg kan bruke hvor som helst og n\u00e5r som helst, forebyggende, for n\u00e5r jeg plutselig g\u00e5r l\u00f8s p\u00e5 et prosjekt er det veldig sjelden jeg gidder \u00e5 ta meg tid til \u00e5 dra og hente ortosene mine f\u00f8r jeg g\u00e5r i gang\\! \n \nJeg gikk til ortopeden min for \u00e5 f\u00e5 hjelp, men det viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5 enkelt \u00e5 f\u00e5 ringer likevel\\! Det er ikke det at de koster mer enn andre ortoser, men regelverket er s\u00e6rt og han ville gjerne at jeg skulle fors\u00f8ke andre f\u00f8rst, s\u00e6rlig siden det er et tr\u00f8blete omr\u00e5de i h\u00e5nden \u00e5 stabilisere. \n \nF\u00f8rste h\u00e5ndortose jeg fikk rakk halvveis opp til albuen, t\u00e5lte ikke \u00e5 bli v\u00e5t og var b\u00e5de stygg og hemmende. \n \nSa noen Robocop? \nDen lindret godt, siden den ga god varme til store deler av armen, men ble bare brukt i n\u00f8dstilfeller og da var skaden stort sett allerede skjedd. \n \nJeg gikk tilbake og ba om noen mindre, men som samtidig ga god st\u00f8tte \"utover\" for tommelen, alts\u00e5 noe som hindret at tommelen gikk ut fra h\u00e5nden f.eks n\u00e5r jeg bar en tung pose eller l\u00f8ftet babyen min. \n \nDenne gangen ble alternativet mindre, armen ble fri, men i plast?\\! Selv med massevis av pustehull er det sikkert un\u00f8dvendig \u00e5 si at den ikke ble brukt mer enn 2 minutter av gangen for \u00e5 unng\u00e5 sv\u00f8mmehud over hele h\u00e5nden... \n \nOrtopeden var veldig spent p\u00e5 den neste utgaven i silikon. Han hadde v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 lage kneprotester i dette materialet, som skal ligge s\u00e5 tett p\u00e5 huden at den slutter \u00e5 puste/svette. Jeg tror nok huden p\u00e5 beinet og i h\u00e5ndflaten oppf\u00f8rer seg ganske forskjellig, i tillegg til at en h\u00e5nd med EDS-hud antagelig er litt s\u00e6rere enn normalt? \n \nDenne var mye mer behagelig \u00e5 ha p\u00e5 enn den i plast, lot meg f.eks sitte p\u00e5 gulvet og lene meg p\u00e5 h\u00e5ndflatene uten at den boret seg inn i h\u00e5ndleddene, men etter 20 minutter hadde jeg sv\u00f8mmehud likevel. Jeg tok bilder og sendte p\u00e5 mail til ortopeden - jeg tror det var da han ga opp... \n \nSiste krampetrekning ble en tilsvarende stiv sak, med samme form og st\u00f8rrelse som den i silikon, men pustende\\! Den er av filt, og eneste jeg har \u00e5 utsette p\u00e5 denne med tanke p\u00e5 huden er at den kl\u00f8r litt slik som ull kan gj\u00f8re. Den t\u00e5ler ikke \u00e5 bli v\u00e5t og er heller ikke like fleksibel i forhold til slitasje, s\u00e5 han har sydd p\u00e5 en skinnlapp inne i h\u00e5nden. \n \nS\u00e5 jeg \"vant\" tilslutt og fikk ringer fra en svensk leverand\u00f8r. Hele prosessen tok vel 3-4 \u00e5r, med moderat masing fra min side. \n \nRingene stabiliserer ikke p\u00e5 lang n\u00e6r s\u00e5 langt ned som vi f\u00f8r tenkte at de \"burde\", men de hindrer meg i \u00e5 gj\u00f8re alle de tingene jeg ikke burde gj\u00f8re - og det fungerer\\! Tommelen blir sk\u00e5net for belastninger og for store vinkler som ville gitt meg mer tr\u00f8bbel, og jammen har ikke betennelsene forsvunnet ogs\u00e5\\! :) \n\n Skrevet av \n\nEt klassisk tilfelle \n\n Kategorier betennelse, fingre, ortoped, Ortose, tommel \n\n \n\n#### 9 kommentarer:\n\n1. \n \n elisbr16. april 2010 kl. 17:22\n \n Og et lite tips: \n Blir de litt gr\u00e5 og triste etterhvert, tar du tannkremen din og pusser de blanke igjen\\!\n \n2. \n \n Et klassisk tilfelle18. april 2010 kl. 19:43\n \n Takk for tips, det skal jeg fors\u00f8ke\\!\n \n3. \n \n Villrosen11. mai 2010 kl. 19:24\n \n Kjempefin blogg \n Jeg har ogs\u00e5 finger-ringer av s\u00f8lv. \n Spes fin n\u00e5r jeg skal hekle, og s\u00e5 er det ikke til \u00e5 stikke under en stol at jeg synes de \"pynter\" opp fingrene.\n \n4. \n \n Anonym13. juni 2010 kl. 18:13\n \n S\u00e5 heldige noen er som kan ha p\u00e5 noe som st\u00f8tter. Jeg har pr\u00f8vd mye, men kan ikke ha noe som helst som trykker og verst er det p\u00e5 basisleddet p\u00e5 tomlene. De har v\u00e6rt vonde s\u00e5 langt tilbake jeg kan huske. Lurte bl.a. alltid p\u00e5 hvordan andre kunne klare \u00e5 holde spillkort eller en bok opprett uten at det gjorde vondt i tomlene....\n \n5. \n \n EDS Norge14. juni 2010 kl. 06:47\n \n En slik fingerortose kan avlaste godt for noen. Folk forteller at hevelsen og smerten g\u00e5r ned n\u00e5r leddet f\u00e5r ro, gjerne om man sm\u00f8rer en betennelsesdempende salve p\u00e5 leddet i tillegg. Verdt et fors\u00f8k\\! \n \n Men samtidig er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 at alle muskler og ledd m\u00e5 holdes sterke og i bevegelse, det er den beste m\u00e5ten \u00e5 forbygge ytterligere smerter\\! Alle m\u00e5 finne sin personlige grense/balanse mellom trening og avlastning, b\u00e5de for lite og for mye kan gj\u00f8re vondt verre...\n \n6. \n \n Eva Helen22. januar 2013 kl. 21:10\n \n Heisan\\! Jeg kjenner meg igjen i alle bildene her og har allt sammen selv ,men ikke de siste ringene der\\!De ser helt supre ut og det hadde hjulpet meg masse me daglige gj\u00f8rem\u00e5l uten \u00e5 miste ting hele tiden osv.Jeg fant ett firma i Amerika som lager noe i samme stil.Men er det noe her i norge eller hvor man kan f\u00e5 hjelp til dette? St\u00f8tter nav disse eller m\u00e5 man betale dette selv?Vet ikke om min ergoterapaut vet om disse heller. \n vennlig Hilsen Eva\n \n7. \n \n EDS Norge23. januar 2013 kl. 08:02\n \n Hei Eva\\! Disse ringene ble bestilt, tilpasset og dekket hos ortopeden p\u00e5 lik linje med ortosene. Det flere har erfart, er at noen ortopeder fortsatt er skeptiske til ringer kontra trdisjonelle ortoser og noen sverger til egne typer til tross for at andre kanskje er penere/nettere. Her m\u00e5 du pr\u00f8ve deg fram og \"st\u00e5 p\u00e5 krava\" :)\n \n8. \n \n Anonym6. februar 2013 kl. 08:00\n \n Hej. \n Kunne du give navnet p\u00e5 producenten p\u00e5 disse ringe da det er lige hvad min tommelfinger har brug for, s\u00e5 jeg slipper for at overbelaste den n\u00e5r jeg arbejder. \n \n Mvh. Marlene \n \n \n9. \n \n EDS Norge6. februar 2013 kl. 12:44\n \n Hei Marlene\\! Jeg tror produsenten av nettopp disse ringene er svensk og kaller seg Ringen, men det finnes etterhvert mange leverand\u00f8rer av slike finger-ortoser. Din ortoped vil sikkert finne en god leverand\u00f8r.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5857920a-5e7a-4cc6-8288-847c23ebd972"}
+{"url": "http://docplayer.me/507430-Nr-84-argang-115-lossalg-kr-20-spelet-lofter-seg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:57Z", "text": "2 2 NYHETER VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 V E R D A L I N G E N Partipolitisk fri og uahengig lokalavis for Verdal kommune. Kommer ut tirsdag, torsdag og l\u00f8rdag. Opplag 4546 Ansvarlig redakt\u00f8r: Tor Ole Ree Daglig leder: Odd Arild Sandnes Verdier verdt \u00e5 kjempe for Terrortrusselen mot Norge, Gazakrigen, syriakrigere/den islamske staten og flynedskytingen i Ukrania er eksempler p\u00e5 at vi trenger \u00e5 reflektere rundt \u00abverdier verdt \u00e5 kjempe for\u00bb. Utenriksminister B\u00f8rge Brende, \u00e5rets olsokprofil, kunne knapt bli mer aktuell n\u00e5r han p\u00e5 Stiklestad fredag reflekterte rundt verdier. For det som vi defineres som ukrenkelige verdier, utfordrers av ulike ekstremister med helt andre tanker og ideer om hva som er veien til saligheten. PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske sp\u00f8rsm\u00e5l. Adresse: R\u00e5dhusgt. 17 Pb. 46 Sentr Oslo. Tlf: Fax: E-post: SENTRALBORD TIPS/VAKTTELEFON E-POST Bl\u00e5lysene til Levanger? Selv ble vi i g\u00e5r gjennom eposten \u00abInnvandringen har sin pris\u00bb utfordret til \u00e5 ta opp temaet innvandring. Vedlagt var en oversikt over \u00abtil minne om 60 nordmenn drept av asyls\u00f8kere og innvandrer i perioden \u00bb. \u00c5 v\u00e6re \u00abedruelig\u00bb i hverdagsdebatten er en utfordring. Det er lett \u00e5 bli provosert, og det er lett \u00e5 snakke med store bokstaver n\u00e5r vi provoseres. Noen hver kan se svart n\u00e5r ytterligg\u00e5ende islamister misbruker demokratiet her hjemme til \u00e5 fremme sitt forkvaklede syn om at \u00abnordmenn er urene og barbariske\u00bb. Skal vi som kristne - og ateister/humanetikere for den saks skyld- kunne etablere kritisk dialog med de moderat muslimsk troende (som de fleste muslimer er) m\u00e5 vi erkjenne og ha kunnskap om islams mykere sider. Moderate kristne og moderate muslimer har i det minste en felles interesse av \u00e5 forst\u00e5 religionens rolle som livsfortolkning. S\u00e5 m\u00e5 vi erkjenne at norske muslimer i dag i stor grad opplever et sekul\u00e6rt samfunn, med all den kompleksitet det medf\u00f8rer i forst\u00e5elsen av den hverdagen og virkeligheten de m\u00f8ter. S\u00e6rlig annengenerasjons muslimer opplever dette vanskelig og rives inn i konflikter. Skal de leve opp og f\u00f8lge foreldrenes/slektas forventninger eller skal de l\u00f8srive seg i en sekularisering? Dessverre har vi sett at et bekymringsfullt antall faktisk har valgt et tredje alternativ ved \u00e5 sl\u00e5 fullstendig kontra og la seg forf\u00f8re av en radikal forestillingsverden. Hvor skal s\u00e5 vi mer eller mindre kristne nordmenn forholde oss til dette, og bidra til en saklig debatt og utvikling? Flere svar kan gis p\u00e5 dette, og et sentral sted for denne kontinuerlige debatten er Talerstolen Stiklestad. \u00c5 v\u00e6re edruelig i debatten er en utfordring Levanger-Avisa og Innherreds Folkeblad Verdalingen l\u00f8rdag 19. juli. Ordf\u00f8rer Robert Svarva i Levanger har g\u00e5tt tungt ut i lokalavisene med et sterkt \u00f8nske om \u00e5 samle alle bl\u00e5lysetater i Levanger. Den politiske ledelsen i Verdal kommune reagerer naturligvis p\u00e5 dette. I en artikkel etter v\u00e5r reaksjon modererer Svarva seg p\u00e5 enkelte punkter. Det er vi glade for. Fra v\u00e5r side har vi reagert p\u00e5 tre forhold: - Felles brannmannskap I Verdalingen 19. juli d.\u00e5. hevder Svarva at \u00ab... det er naturlig \u00e5 ta opp diskusjonen om felles brannmannskap i Levanger og Verdal...\u00bb i et felles bygg ved Sykehuset i Levanger. Vi reagerer p\u00e5 dette i lokalavisa 22. juli d.\u00e5. der vi ogs\u00e5 begrunner v\u00e5r reaksjon. I sin artikkel 24. juli d.\u00e5. presiserer Svarva hva han egentlig har ment:\u00bb... en samlokalisering med et s\u00e5 forskjellig utgangspunkt er verken realistisk eller fornuftig.\u00bb Fra v\u00e5r side setter vi pris utviklingen i denne del av saken. Det er fort \u00e5 skape utrygghet i slike saker. - Politi / Lensmannskontor Som kjent ble Levanger lensmannskontor nylig samlokalisert med Verdal Lensmannskontor i Verdal p\u00e5 midlertidig basis. Reaksjonene p\u00e5 dette har v\u00e6rt sterke hos politiansatte I Levanger og ikke minst fra ordf\u00f8reren i Levanger. Fra v\u00e5r side har vi uttrykt forst\u00e5else over dette. Bl.a. har ordf\u00f8rer i Verdal flere ganger offentlig uttrykt stor forst\u00e5else over at mange vil f\u00f8le at noe av samfunnstryggheten utfordres. Vi har fra v\u00e5r side hevdet at kommuner som Levanger og Verdal som hver enkelt er blant Midt Norges st\u00f8rste hver for seg m\u00e5 kunne kreve \u00e5 ha et stedlig politikontor p\u00e5 varig basis ogs\u00e5 i framtiden. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let er ogs\u00e5 p\u00e5 sentralt hold ansett \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 viktig at Politiloven krever lokal folkevalgt st\u00f8tte for \u00e5 sl\u00e5 sammen eller avvikle et lensmannskontor. Ordf\u00f8rer Robert Svarva har blitt utfordret til \u00e5 gi sin st\u00f8tte til et slikt synspunkt: Bevaring av begge lensmannskontorene som grunnlag for en felles strategi fra v\u00e5re kommuner i denne saken. Han har ikke respondert p\u00e5 dette. Varaordf\u00f8rer Hans Heieraas har derimot offentlig tilkjennegitt sin st\u00f8tte til synspunktet. Vi setter pris p\u00e5 Heieraas reaksjon. Vi finner det imidlertid krevende \u00e5 akseptere at ordf\u00f8reren i v\u00e5r n\u00e6rmeste samarbeidskommune offentlig tar til orde for \u00e5 flytte Verdalspolitiet til Levanger. Denne saken dreier seg om lokalbefolkningens f\u00f8lelse av samfunnstrygghet ogs\u00e5 i v\u00e5r kommune. - Legevakt Robert Svarva tar ogs\u00e5 til orde for \u00e5 flytte legevaktselskapet fra dagens lokalisering i sykehuset til det nye n\u00e6rliggende bygget som planlegges. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let ble inng\u00e5ende vurdert sist vinter og v\u00e5r av selskapet selv. Legevaktselskapet er et interkommunalt selskap med de fire kommunene Inder\u00f8y, Frosta, Levanger og Verdal som eiere. Dagens lokalisering i selve sykehuskroppen gir betydelige synergier i form av felles bruk av utsyr og stillingskombinasjoner med ansettelsesforhold b\u00e5de i det statseide Helseforetaket og i det interkommunale legevaktselskapet. De \u00e5rlige merutgiftene for legevaktselskapet ved eventuell flytting til et n\u00e6rliggende bygg ble av fagfolk beregnet til \u00e5 ligge i omr\u00e5det 2, 5 3 mill. kr. Ved en eventuell flytting fra dagens lokalisering blir det kommunene som m\u00e5 ta denne \u00e5rlige ekstraregningen. Styret i Legevaktselskapet ogs\u00e5 st\u00f8ttet av Levanger kommunes representant gjorde derfor et enstemmig vedtak om \u00e5 beholde dagens lokasjon. Eierforsamlingen i legevaktselskapet ogs\u00e5 her st\u00f8ttet av Levanger kommunes to representanter ga styret sin enstemmige st\u00f8tte. P\u00e5 denne bakgrunn m\u00e5 vi ha grunnlag for \u00e5 betrakte denne saken som avklart. Vi beklager at det igjen skapes usikkerhet om en viktig sak. Vi minner om at det er stor tilfredshet med dagens legevaktordning. Vi minner ogs\u00e5 om at for Verdal kommune representerer flyttingen av v\u00e5r legevakt fra Verdal til Levanger ikke ubetydelige merutgifter i en presset kommune\u00f8konomi. Vi mener imidlertid disse lar seg forsvare med at dagens ordning gir befolkningen et bedre tilbud veid opp mot \u00f8kte kostnader og \u00f8kt transporttid. I v\u00e5r reaksjon p\u00e5 Robert Svarvas utspill la vi som politisk ledelse i Verdal kommune stor vekt p\u00e5 at vi ingen \u00f8nsker har om \u00e5 bidra til nabokrangel og strid kommunene i mellom. Dette klare \u00f8nsket ble ogs\u00e5 Innherreds Folkeblad og Verdalingens vinkling p\u00e5 saken. Vi gjentar dette \u00f8nsket i dag. Bj\u00f8rn Iversen Ordf\u00f8rer, Verdal kommune Kristin Hildrum Varaordf\u00f8rer, Verdal kommune Ove Haugan Komiteleder Plan og Samfunn Verdal kommune\n\n\n\n3 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 NYHETER 3 Satte fast foten i do Alarmen hos Innherred Brann og Redning gikk ved tiden torsdag. Det hadde skjedd et hjemmeuhell p\u00e5 en adresse i sentrum og gjaldt en unge som satt fast med en fot i dosk\u00e5la, opplyser 110-sentralen i Namsos. Hvordan tildragelsen hadde skjedd er noe uklart, men det lyktes etter hvert redningsmennene \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s ungen. Da hadde flere andre allerede gjort et fors\u00f8k p\u00e5 det samme, men uten \u00e5 lyktes. Snekkertyv p\u00e5 ferde Hvorvidt tyven faktisk var snekkerkyndig er ikke bragt p\u00e5 det rene, men arbeidsverkt\u00f8y hadde personen som var p\u00e5 ferde i Vuku onsdag kveld \u00e5penbart sansen for. S\u00e5 stor var begeistringen over \u00e5 finne ei snekkersag og ei kapp- og gjerdesag p\u00e5 et g\u00e5rdstun at disse ble stj\u00e5let. Politiet vil gjerne ha tips i saken. FELLES SATSNING: Fylkesmann Inge Ryan mener at J\u00e4mtlands l\u00e4ns satsning p\u00e5 felles beredskapssenter og felles n\u00f8dnummer b\u00f8r vurderes ogs\u00e5 i Norge og Nord-Tr\u00f8ndelag. Arkivfoto Vil l\u00e6re av svenskene Fylkesmann Inge Ryan og hans stab er imponert over fellesskapstenkningen blant n\u00f8detatene i J\u00e4mtland. TOR J. FRIBERG Mens debatten om sammensl\u00e5ing av politidistrikter og samlokalisering av brannvesen eller ambulansetjeneste g\u00e5r i Norge og Nord-Tr\u00f8ndelag, har svenskene g\u00e5tt mye lengre i \u00e5 tenke samarbeid. Det er v\u00e5r naboregion rundt \u00d8stersund i J\u00e4mtlands l\u00e4n et levende bevis p\u00e5, med suksessen de kaller Trygghetens hus. Jeg er imponert over det de har f\u00e5tt til i \u00d8stersund med denne samlokaliseringen. Vi b\u00f8r l\u00e6re av svenskene og J\u00e4mtlands l\u00e4n, sier fylkesmann Inge Ryan. Spennende milj\u00f8 Han poengterer at han personlig kun har bes\u00f8kt Trygghetens hus under et kort bes\u00f8k i \u00d8stersund, men sier at inntrykket han har f\u00e5tt er overbevisende. De har skapt et veldig spennende milj\u00f8 sammen, som viser seg \u00e5 v\u00e6re veldig effektivt. Regionen er ogs\u00e5 veldig sammenlignbar med Nord-Tr\u00f8ndelag, blant annet i st\u00f8rrelse og folketall, sier Ryan. Drar veksler Han vektlegger ogs\u00e5 at samloka- liseringen av flere n\u00f8detater med ulike ansvarsomr\u00e5der har skapt et attraktivt, stort arbeidsmilj\u00f8. Jeg har inntrykk av at Trygghetens hus er et veldig interessant sted \u00e5 jobbe. De ulike fagfeltene drar nytte av hverandre, sier han. Trygt hus R\u00e4ddningstj\u00e4nsten J\u00e4mtland er en del av Trygghetens hus i J\u00e4mtlands l\u00e4n, som samler de tre n\u00f8detatene innen politi, ambulanse og brann, i tillegg til andre redningstjenester, forebyggende funksjoner og p\u00e5talemyndigheter under samme tak. Huset inneholder ogs\u00e5 ambulansetjenesten, politiet, p\u00e5talemyndigheter og eventuelt fylkeskommunale oppgave etter behov. Redningstjenesten samler kommunene \u00d8stersund, Krokom, Str\u00f8msund, Berg, Br\u00e4cke og Ragunda. Omr\u00e5det omfatter cirka innbyggere, og teller omkring 500 medarbeidere. 25 brannstasjoner, derav \u00e9n d\u00f8gnbemannet, er inkludert i tjenesten. Inspirert Fylkesberedskapssjef Per Arne Stavn\u00e5s og seniorr\u00e5dgiver Tore Wist har deltatt p\u00e5 flere inng\u00e5ende studieturer til J\u00e4mtland og Trygghetens hus i \u00d8stersund for \u00e5 l\u00e6re mer om samlokaliseringen. De har virkelig latt seg begeistre av samlokaliseringen hos v\u00e5re naboer, og har ogs\u00e5 hatt med seg politiet og Sivilforsvaret p\u00e5 studieturene. N\u00f8detatene sitter her sammen p\u00e5 et felles n\u00f8dnummer med en felles alarmsentral. Det gir et veldig godt samarbeid mellom etatene, som styrkes ytterligere av felles morgenm\u00f8ter, sier Wist. Mye \u00e5 hente Wist vil ikke diskutere det politiske aspektet av mulighetene til \u00e5 kopiere ordningen ogs\u00e5 i Nord-Tr\u00f8ndelag, men legger ikke skjul p\u00e5 at organiseringen er interessant. Det er ingen hemmelighet at Fylkesmannen har gjort faglige vurderinger, hvor vi ser at det er mye \u00e5 hente ut fra dette. Jeg vil samtidig rose samarbeidet vi har her i Norge, fordi det er godt, men vi ville gjerne sett en slik l\u00f8sning som Trygghetens hus ogs\u00e5 her i fylket, sier han. \u00d8nsker ett distrikt Fylkesmannen har ogs\u00e5 uttalt seg om b\u00e5de politianalysen og brannstudien, som n\u00e5 ligger til behandling nasjonalt. Der g\u00e5r Fylkesmannen i Nord-Tr\u00f8ndelag inn for ytterligere helhetstenkning for hele fylket under ett ogs\u00e5 for n\u00f8detatene. Vi har uttalt at vi \u00f8nsker Nord-Tr\u00f8ndelag som et fylkesdistrikt for politiet, og at vi g\u00e5r for en sammensl\u00e5tt n\u00f8dsentral, sier Wist. I sin uttalelse til politianalysen i fjor h\u00f8st skrev Fylkesmannen at de \u00f8nsker \u00e5 etablere felles sentraler for n\u00f8detatene og felles n\u00f8dnummer. Trygghetens hus - Trygghetens hus best\u00e5r av J\u00e4mtlands L\u00e4ns Landsting, J\u00e4mtlands R\u00e4ddningstj\u00e4nstforbund, Kriminalv\u00e5rden, L\u00e4nsstyrelsen i J\u00e4mtlands l\u00e4n, politimyndighetene, SOS Alarm, Den svenske kirken, Tollverket og p\u00e5talemyndighetene. - Sammen utgj\u00f8r funksjonene hele rekken av forebygging og redning samt p\u00e5talemyndighet ved lovbrudd. - Alle funksjonene er samlet under samme tak p\u00e5 et stort anlegg p\u00e5 en topp med utsikt utover \u00d8stersund. Funksjonene har felles morgenm\u00f8ter hver dag for \u00e5 f\u00e5 et best mulig samlet oversiktsbilde over behov og aktiviteter. - Samlokaliseringen er et samarbeid mellom kommunene \u00d8stersund, Krokom, Str\u00f8msund, Berg, Br\u00e4cke og Ragunda. Omr\u00e5det omfatter cirka innbyggere, og teller omkring 500 medarbeidere. 25 brannstasjoner, derav \u00e9n d\u00f8gnbemannet, er inkludert i tjenesten. (Kilde: ostersund.se) TYVERI: Politiet m\u00e5tte hanskes med et klokke-tyveri, etter at noen hadde stj\u00e5let fra Perlen i Sentrumsg\u00e5rden natt til fredag. Klokker stj\u00e5let og vindu knust Tyveri i Sentrumsg\u00e5rden. ANDERS ROMS\u00d8Y JOHANSSON Rundt fire-tiden torsdagsnatta meldte en innbygger i sentrum fra om klirring i glass til politiet. Det viste seg \u00e5 ha v\u00e6rt et tyveri hos Perlen urmaker og gullsmed, hvor gjerningsmannen (eller gjerningsmennene) hadde knust to ruter og stj\u00e5let fra butikkvinduet. S\u00e5 langt er det ukjent n\u00f8yaktig hvor mye som ble stj\u00e5let, men det var i all hovedsak klokker som ble tatt under tyveriet. Butikkeier i Perlen, Anniken H\u00f8gli, ansl\u00e5r antallet klokker som er borte til ca ti stykk, av merker som blant annet Tommy Hilfiger og Daniel Wlellington. Det ligger igjen mye i vinduet, s\u00e5 det ser ut som de visste hva de var ute etter, sier H\u00f8gli. Politiet startet etterforskningen fredag morgen, etter at vaktselskapet Nokas hadde f\u00f8rst sett p\u00e5 saken. Jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor man m\u00e5tte knuse begge rutene for dette. Her er det mye materiell skade for lite penger, sier Anniken H\u00f8gli, som har f\u00e5tt hjelp til \u00e5 teipe rutene inntil videre. 106 km/t i 60-sonen Under en laserkontroll p\u00e5 Riksveg 72 rundt ti-tiden torsdag ble en bilist m\u00e5lt til hele 106 kilometer i timen i 60-sonen p\u00e5 Lysthaugen. Og grensa for \u00e5 miste korte i 60-sonen g\u00e5r ved 86 km/t, p\u00e5peker operasjonsleder i Nord-Tr\u00f8ndelag politidistrikt, Bj\u00f8rnar Vikan. F\u00f8rerkortet ble dermed beslaglagt, og i l\u00f8pet av kontrollen i Lysthaugen ble ogs\u00e5 9 forenklede forelegg delt ut.\n\n\n\n4 4 KULTUR VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Kvenna g\u00e5r p\u00e5 Stik REDSEL: Debutanten Charlotte Frogner skaper sin egen Gudrun, som er vill og redd og som synger fantastisk. SOLLEIKEN: Den hedenske leiken som kongen reagerer sterkt mot. SAMSPILL: Kongen, P\u00e5l Christian Eggen, og Gudrun, Charlotte Frogner, klarer \u00e5 gj\u00f8re helbredelsesscenen troverdig. GROTTEKVERNA: Kongen og h\u00e6ren i kamp mot styggemaktene f\u00f8r han g\u00e5r til slaget. MARIT ARNESEN VEIMO OG INGA SKOGVOLD RYGG (FOTO) Ikke ett d\u00f8dpunkt. Gjennom to timer p\u00e5 harde trebenker males det fram en historie, som aldri blir for gammel. Som fenger fem\u00e5ringer og 90-\u00e5ringer. Sl\u00e5ssing og sverd, et sp\u00f8kelsesaktig barn, ei sinnsforvirret jente med en energisk stemme, leikarring og hedensk dans, en konge med kappe og hester og fakler. Manus og musikk er i utgangspunktet det samme som det var i 1954, og fortsatt sitter vi p\u00e5 harde trebenker og lar oss rive med av historien som males for v\u00e5re \u00f8yne. Framdrift i handlingen Regiss\u00f8rer har gjort sine fornyelser og krumspring, og med regiss\u00f8r Marit Moum Aune er noen av de slitesterke momentene som forsvant, kommet tilbake. Hun startet forvandlingen i fjor og har malt handlingen og dramatikken med undertoner og overtoner enda et hakk framover. Det var bare \u00e5 rope et rungende BRAVO\\! da h\u00e6ren kom nedover benkeradene med sine fakler, og hele ensemblet \u00abvar oppst\u00e5tt\u00bb etter slaget og sto kvinne, mann, hand i hand, tegn og bumann, kongsmann bonde - og l\u00f8ftet oss alle opp i himmelkl\u00e5ren, i Hellig Olavs fagre land. Trygghet i ensemblet Spr\u00e5ket flyter lettere og mer helst\u00f8pt i \u00e5r enn i fjor. Spelveteranene St\u00e5le Bj\u00f8rnhaug som Gamal- Jostein og Hildegunn Eggen som Grima setter stan- dard helt fra starten. De er tryggheten sj\u00f8l, og det smitter over p\u00e5 hele ensemblet. Kongen, P\u00e5l Christian Eggen, er ny i \u00e5r, og endelig har vi f\u00e5tt en konge som er tittelen verdig. T\u00f8ff og tydelig, og ingen godsnakkende pedagog n\u00e5r Gudrun skal helbredes. Kongen er utslitt etter \u00e5 ha drevet vondemaktene bort. Han ligger p\u00e5 bakken, og det er den friske Gudrun som holder handa hans. En detalj av mange detaljer, som virkelig l\u00f8fter \u00e5rets forestilling opp i himmelkl\u00e5ren. Gudrun og utburden Gudrun er ny i \u00e5r. Charlotte Frogner hadde mange store sko \u00e5 fylle i den rollen, og hun fyller dem. Tr\u00f8nderdialekten er kanskje ikke helt p\u00e5 plass, men med sin slepne og litt t\u00f8ffere uttrykksm\u00e5te skaper hun sin egen Gudrun, som faller godt inn i resten av ensemblet. Effekten med at hun fysisk ser utburden og lokker p\u00e5 den, er en av de mest gripende scenene. Fride Brenne Varslot spiller utburden. Det er knapt et pust \u00e5 h\u00f8re blant publikum n\u00e5r den hvitkledde skikkelsen dukker opp. Musikken fryses, og publikum fryser. N\u00e5r utburden blir borte, puster vi ut. Mektig sang Skalden, Tom Erik Lie, er kanskje litt for nyvaska og rein der han kommer haltende. Men han tar seg opp utover handlingen og bruker sin mektige stemme b\u00e5de til vakker sang og til \u00e5 understreke dramatikken som bygger seg opp p\u00e5 g\u00e5rden. Trond-Ove Skr\u00f8dal som husbonden Torgeir Flekk, synes vi gj\u00f8r en bedre tolkning i \u00e5r. Han f\u00e5r fram de skiftende f\u00f8lelsene og de vanskelige valgene han st\u00e5r overfor. Det er godt samspill med husfrua, som spilles av Ingunn Beate \u00d8yen. Hun er ikke s\u00e5 markant husfrue som Hildegunn Eggen var i mange \u00e5r, men hun er til stede hele veien og fyller rollen med autoritet p\u00e5 g\u00e5rden, og med skepsis og frykt for kongen. Gamle replikker Mange av de gamle, gode replikkene er tilbake og er blitt tydeligere igjen. N\u00e5 yr og kryr det av karfolk igjen, og tjenestejenta Hallgjerd (Mona Melhus) har f\u00e5tt tilbake humoren i den verbale kampen med Gamal-Jostein om hvem av dem som skal holde kjeft. En del av disse sl\u00e5ende replikkene har f\u00f8rt til at vi som\n\n\n\n5 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 KULTUR 5 lestad Regiss\u00f8r Marit Moum Aune maler fram et gnistrende spel. INGEN D\u00d8DPUNKT: Sm\u00e5 og store amat\u00f8rer spiller s\u00e5 det gnistrer p\u00e5 scenen. FORTIDEN: Grima, Hildegunn Eggen, og Gudrid, Ingunn Beate \u00d8yen, med utburden mellom seg. publikum bruker Spel-spr\u00e5ket ogs\u00e5 i v\u00e5r dagligtale resten av \u00e5ret. Kanskje det er en av grunnene til at vi trekkes dit igjen, \u00e5r etter \u00e5r? Lyskasting Skifting i scenebildene skaper driv i forestillingen. Det skifter mellom to og tre som er i sentrum for lyskasterne og at hele scenen fylles med g\u00e5rdsfolk eller h\u00e6rfolk. Amat\u00f8rene gj\u00f8r en kjempejobb med dristig sl\u00e5ssing, og humor. Det var mye humring og respons fra publikum under generalpr\u00f8ven, og det var musestille n\u00e5r spenningen steg p\u00e5 scenen. Blant amat\u00f8rene kan vi trekke fram Odin Haga, som virkelig liker seg i rollen som Harald Kongsbror. En annen er Tore Roksv\u00e5g som gj\u00f8r en flott jobb som Halle, s\u00f8nn av Kvistadbonden, en farlig ungdom, som arver hevntanken fra de voksne, men som m\u00e5 b\u00f8ye seg for blodets b\u00e5nd, og for mirakelet som er skjedd med den blinde Gamal- Jostein. Det er bare \u00e5 bukke og takke regiss\u00f8r Marit Moum Aune og hennes store, gode stab med folk p\u00e5 scenen, bak scenen og under scenen. Musikalsk leder Ole Kristian Ruud og hans mannskap med mektig kor og orkester er til fulle med p\u00e5 \u00e5 male fram historien og l\u00f8fte den p\u00e5 ny opp i himmelkl\u00e5ren. Utfordringer S\u00e5 kan vi sp\u00f8rre: Er dette et spel for v\u00e5r tid? Har historien fra 1030 noe \u00e5 fortelle som er aktuelt i dag? Finnes det vondemakter, finnes det l\u00f8gn og fortielser som holder grepet om oss? Er Kvite Krist en som kan drive vekk det onde i dag, eller er det bare gammelt rat? Hva med hevn, og hva med slekter som ligger i ufred med hverandre? Hva med de valgene den enkelte m\u00e5 ta n\u00e5r storpolitikken utfordrer v\u00e5rt lille land? Hva med v\u00e5rt konged\u00f8mme? Trenger vi en konge, i livet v\u00e5rt og i landet v\u00e5rt? Hva med kulturelle og religi\u00f8se trusler utenfra? Hvilke verdier vil vi bygge samfunnet p\u00e5? Dette er temaer som er aktuelle i v\u00e5r tid. Derfor sp\u00e5r vi at kvenna vil fortsette \u00e5 male fram nye spel om Heilag Olav. Anmeldelsen er basert p\u00e5 generalpr\u00f8ven torsdag kveld. SP\u00d8KELSESAKTIG: Fride Brenne Varslot spiller utburden, som f\u00e5r publikum til \u00e5 holde pusten n\u00e5r hun dukker opp. NATTSTEMNING: Fakkelb\u00e6rerne setter et magisk punktum etter en mektig forestilling.\n\n\n\n6 6 KULTUR VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 DYNAMISK: Olsokkoret har aldri v\u00e6rt s\u00e5 bra som n\u00e5\\! Slik l\u00f8d flere kommentarer etter onsdagens \u00e5pningskonsert. Med sang skal landet byg Det mannssterke olsokkoret demonstrerte at sangen er med p\u00e5 \u00e5 bygge landet og f\u00f8re arves\u00f8lvet videre. MARIT ARNESEN VEIMO Olsokdagene p\u00e5 Stiklestad har \u00abArv\u00bb som tema for \u00e5rets jubileumssesong. Det henspiller b\u00e5de p\u00e5 200 \u00e5r med den norske grunnloven og 60 \u00e5r med Spelet om Heilag Olav. S\u00f8lvstruper Det offisielle \u00e5pningsarrangementet i Stiklestad kirke hadde \u00abArves\u00f8lv\u00bb som tittel. N\u00e5r vi sitter der i kirka, omgitt av s\u00f8lvstruper, tenker vi at dette er arven. Sangen, og fellesskapet som oppst\u00e5r i korsangen, i hver en krok av Mor Norge, er en av byggesteinene i landet v\u00e5rt. Korsangen er en vesenlig del av Norges kulturarv. Og med et mektig og mannssterkt olsokkor, som synger vuggesanger like inderlig vakkert og varmt som en ung mor, s\u00e5 er du i kjernen av noe stort. Med sang skal landet v\u00e5rt byggjast. Aldri s\u00e5 bra Olsokkoret er, som institusjon, like gammelt som Spelet, og de 40 sangerne som sitter gjemt nede i orkestergrava, fortjener \u00e5 P\u00c5 HJEMMEBANE: Nils Norman Iversen fra Verdal er leder i Songlaget BUL i Oslo. Moderne dans Selv om det var korsangen som var det dominerende innholdet p\u00e5 \u00e5pningskonserten, var det \u00e5rets medspiller, Hulda L\u00f8seth Vestvik (22), som fikk den \u00e6re \u00e5 \u00e5pne arrangementet. Akkompagkomme fram i lyset. Dirigent Tore Erik Mohn har hatt h\u00e5nd om koret de siste ni \u00e5rene, og onsdag fikk en fullsatt kirke virkelig se hva terping og \u00f8ving f\u00f8rer til. Flere uttrykte at de aldri hadde h\u00f8rt olsokkoret s\u00e5 bra som p\u00e5 denne Arves\u00f8lv-konserten. S\u00e5 homogent og dynamisk og med tydelig tekst. Og ikke minst variasjon i styrke. Fra de stille vuggesangtoner, til kraft og mynde under framf\u00f8ringen av Tord Foleson. Bunadsgjester Gjester under \u00e5pningskonserten var BUL-koret fra Oslo. Ogs\u00e5 dette koret er med p\u00e5 \u00e5 f\u00f8re arves\u00f8lvet videre. Kledd i bunad sto sangerne oppstilt langs veggene, og med klokkeklare stemmer i UNG KUNST: Hulda L\u00f8seth Vestvik og Runa Hestad Jenssen gledet publikum med moderne dans og klassisk sang. nert av moderne rytmer danset hun gjennom kirkeskipet med uttrykksfylte og grasi\u00f8se bevegelser. Moderne dans i kirken er ganske nytt, men det er ogs\u00e5 en del av arven vi skal ta med vistort spenn, formidlet de glede og inspirasjon gjennom vakre folketoner og tradisjonsmusikk. Koret b\u00f8d p\u00e5 krevende og morsomme arrangement, og de h\u00f8stet stor applaus. Runa Hestad Jenssen og Gjermund Larsen kastet glans over Gerschwins legendariske vuggesang \u00abSummertime\u00bb, en framf\u00f8ring som fikk publikum til \u00e5 svimle b\u00e5de av h\u00f8ye toner og raffinert felespill. BULsangere Verdalinger trives i sangmilj\u00f8et i Oslo. MARIT ARNESEN VEIMO Blant de bunadskledde gjestesangerne fra Songlaget BUL finner vi fire verdalinger. Foruten Trond Haugmark og Trond Reitan, er Kristin Oddrun Hansen og Nils Norman Iversen med i koret. Sistnevnte er s\u00e5gar leder for det hundre \u00e5r tradisjonsrike koret. Vi fikk en prat Trond og Trond f\u00f8r de skulle inn p\u00e5 \u00e5pningskonserten. Trond Reitan forteller at han har v\u00e6rt med i koret siden 1985, og den yngre Trond har v\u00e6rt med siden Begge to har v\u00e6rt med p\u00e5 en rekke uten- dere. Midt inne i det kunstneriske programmet var det hilsen ved direkt\u00f8r Turid Hofstad og offisiell \u00e5pning ved fylkesr\u00e5dsleder Anne Marit Mevassvik. Hun si- GJESTESANG: Trond Haugmark og Trond Reitan landsreiser med koret, og sist gang de gjestet Stiklestad var i Da hadde de nettopp lansert platen \u00abSolb\u00f8n.\u00bb Hva betyr det for dere \u00e5 v\u00e6re med i dette tradisjonsrike koret? Det gir meg en innsikt i en type musikk som jeg ellers ikke\n\n\n\n7 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 KULTUR 7 Forn\u00f8yelig blikk fra mange skribenter gjast Dirigent Ole Kristian Ruud husker godt f\u00f8rste kvelden han traff Haga, Tromsdal og Holmen p\u00e5 et hotell i Trondheim. MARIT ARNESEN VEIMO Stiklestad Nasjonale Kultursenter har gitt ut et nytt hefte i \u00e5r i anledning 60-\u00e5rsjubileet for Spelet om Heilag Olav. I denne boka m\u00f8ter vi 15 forskjellige stemmer som forteller om sine spel-minner. Det er forn\u00f8yelig lesing, s\u00e6rlig n\u00e5r forfatterne forteller om sine spel-opplevelser som barn. Drosjetur Fagsjef Per Steinar R\u00e5en forteller om hvordan han som seks\u00e5ring var med foreldrene p\u00e5 drosjetur helt fra Skjelstadmarka til Stiklestad for \u00e5 overv\u00e6re den aller f\u00f8rste spelforestillingen. Gudmund Hernes forteller om identitetsbygging og livet p\u00e5 Okkenhaug, og vennskapet mellom hans far og komponisten Paul Okkenhaug. Det er en artikkel krydret med minner og betraktninger om kunsten og livet i etterkrigens Tr\u00f8ndelag. Alene p\u00e5 scenen Ane Norum Kvistad tar oss med inn i skjemma, der hun som ni\u00e5ring sitter spent i sin r\u00f8de kjole f\u00f8r hun som f\u00f8rstemann skal ut p\u00e5 scenen og venter fire-fem tusen par \u00f8yne rettet mot seg. Hun forteller om omsorgen som de profesjonelle skuespillerne har for barna som er med, og hvorfor hun trakk seg fra rollen som \u00e9n av hundre utburder. I artikkelsamlingen m\u00f8ter vi STIKLESTADSJUKA: Musikalsk leder gjennom 20 \u00e5r, Ole Kristian Ruud, er en av mange som forteller sin historie i boka \u00ab60 \u00e5r med Spel p\u00e5 Stiklestad.\u00bb ogs\u00e5 biskop Tor Singsaas som trekker paralleller mellom Gudruns m\u00f8te med kong Olav og Maria Magdalenas m\u00f8te med Jesus, og hvordan begge m\u00f8ter gjorde noe med de to kvinneskikkelsene. Dirigent Ole Kristian Ruud var den f\u00f8rste i rekka som deltok i samtaleprogrammet Mitt Spel i \u00e5r. Under samtalen med Mari Lunnan (Paul Okkenhaugs barnebarn) trakk han fram mange av de samme minnene som han beretter om i aktikkelsamlingen. Lykkelig valg De f\u00f8rste verdalingene han m\u00f8tte var Haga, Tromsdal og Hol- men p\u00e5 et hotell i Trondheim. Denne kvelden skulle vise seg \u00e5 resultere i ett av hans lykkeligste og viktigste valg i livet: nemlig \u00e5 dirigere olsokorkesteret. Nils Ole Oftebro var den f\u00f8rste som snakket til meg om Spelet. P\u00e5 den tida var jeg skaptr\u00f8nder med ansvar for Trondheim Symfoniorkester, og jeg likte meg godt i Tr\u00f8ndelag. S\u00e5 skulle Arnulf Haga pr\u00f8ve \u00e5 selge inn Spelet. Han gjorde det med en s\u00e5nn energi at du var n\u00f8dt til \u00e5 bli interessert, fortalte Ruud under samtalen i auditoriet. Hva var det som gjorde mest inntrykk under ditt f\u00f8rste spel i 1994? sp\u00f8r Mari Lunnan. Det var Verdal Hotell\\! Her m\u00f8tte jeg kunstnere, og andre, som p\u00e5 en intens m\u00e5te diskuterte detaljer i teaterforestillingen, noe som jeg ikke var vant med blant musikere. Her i Verdal er jo alle med. Til og med frua p\u00e5 hotellet hadde en mening om Spelet\\! Med s\u00e5nt engasjement f\u00e5r en jo lyst til \u00e5 v\u00e6re med, sier Ole Kristian Ruud, som har v\u00e6rt med \u00e5 sette sitt preg p\u00e5 Spelet de siste 20 \u00e5r. De andre forfatterne som gir sitt bidrag er Turid Hofstad, Martin Nordvik, Yngve Kvistad, Arve L\u00f8berg, Arnulf Haga, Marit Moum Aune, Marte Hallem, Hanna Kristine Sivertsen, Bj\u00f8rn Iversen og Fredrik Okkenhaug. Et fullbyrdet spel Familien Eggen fra Skogn gir toppkarakter. \u00f8ver hver torsdag i Songlaget BUL i Oslo. ville s\u00f8kt opp. Koret er en gave, sier Trond Haugmark. Jeg synes vi har mye spennende og fint repertoar, og tradisjonsmusikk fra flere land. Vi har med folk fra hele landet, og bunad er uniformen v\u00e5r, sier Trond Reitan. terte de kjente ordene fra den gamle Frostatingsloven \u00abMed lov skal landet byggjast\u00bb og slo fast at Stiklestad i alle \u00e5r har v\u00e6rt et viktig sted for \u00e5 forst\u00e5 og bygge videre p\u00e5 v\u00e5r historiske arv. MARIT ARNESEN VEIMO Ida og Idar Eggen med barna Emil (11) og Emma (8) har sett Spelet om Heilag Olav mange ganger. I \u00e5r var de til stede p\u00e5 generalpr\u00f8ven, og var mektig r\u00f8rt av \u00e5rets forestilling. Dette vil jeg kalle et fullbyrdet spel, sier Idar Eggen. Han syntes hele f\u00f8lelsesregisteret kom bedre fram enn noen gang f\u00f8r, og at forestillingen var full av detaljer som gjorde det sterkt \u00e5 v\u00e6re tilskuer. Det var et friskt spill. Tida gikk fort. Jeg syntes det var artig at skuespillerne var i gang med sl\u00e5ttonn og arbeid da vi kom inn, sier mamma Ida. Emma fulgte interessert med hele tida, og syntes s\u00e6rlig det sp\u00f8kelsesaktige barnet var spennende. Emil syntes det var spennende med h\u00e6ren, og han fulgte STOR KVELD: Ida og Idar Eggen med barna Emil og Emma var beveget og begeistret etter \u00e5 ha overv\u00e6rt generalpr\u00f8ven. ekstra godt med under slaget. Vi ba barna om \u00e5 gi en karak- ter mellom en og ti. Og begge var enig: \u00c6 sei ti\\!\n\n\n\n8 8 KULTUR VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Olsokdagene p\u00e5 Stiklestad MYE ENERGI: Store bevegelser er en del av hiphopstilen. Danser ut f\u00f8lelsene GRUNNBEVEGELSER: Jentene fikk gjennomg\u00e5tt b\u00e5de grunnbevegelser og t\u00f8ying, i tillegg til koreografi. Om hiphop milj\u00f8et p\u00e5 Verdal ikke er helt tilstedev\u00e6rende enda, ga Hilda L\u00f8seth Vestviks kurs kanskje et lite h\u00e5p for framtiden. INGA SKOGVOLD RYGG Entusiasmen var stor da fire danseglade jenter var samlet p\u00e5 Viking hiphopkurs torsdag formiddag. I tre timer fikk de danse og l\u00e6re koreografi, f\u00f8r de framf\u00f8rte det endelige resultatet foran Kulturhuset. Vil leve av dansen Hulda L\u00f8seth Vestvik er \u00e5rets medspiller, og arrangerte i den forbindelse et hiphopkurs for danseglad verdalsungdom. Etter \u00e5 ha danset i blant annet Stockholm, New York og Paris, kommer hun n\u00e5 hjem til Verdal for \u00e5 livn\u00e6re seg av dansen. Jeg har nettopp begynt. Jeg har levd p\u00e5 skattepenger og feriepenger s\u00e5 langt, sier hun og ler. Vestvik er glad i \u00e5 undervise, og som dansel\u00e6rer \u00f8nsker hun \u00e5 inspirere og glede elevene. Det er ikke s\u00e5 mye tilbud P\u00c5 KURS: Bak f.v.: Andrea Bylund, Hulda L\u00f8seth Vestvik og Janne Kolstad. Foran: Berit Tungen Holmstad og Siri Elstad. her, og ingen faste kurs \u00e5 ta. Jeg tenker mye p\u00e5 hvor mye raskere jeg kunne utviklet meg hvis jeg hadde hatt en ordentlig l\u00e6rer. Danser ut f\u00f8lelsene De fire deltakerne p\u00e5 kurset s\u00e5 i alle fall ut til \u00e5 v\u00e6re b\u00e5de glade og inspirerte. Det er veldig artig \u00e5 danse hiphop. Jeg har sett Hulda p\u00e5 Youtube, og s\u00e5 tenkte jeg at det hadde v\u00e6rt kult \u00e5 l\u00e6re det, sier Berit Tungen Holmstad. Sammen med Siri Elstad var hun p\u00e5 hiphopkurs f\u00f8r sommeren ogs\u00e5. De f\u00e5r mye ut av dansen. Jeg f\u00e5r ut f\u00f8lelsene mine, sier Elstad. Ikke rik, men lykkelig P\u00e5 kurset danset de sammen med Janne Kolstad og Andrea Bylund. De fikk danse old school hiphop, med en miks av n\u00e5tid og Huldas egen stil. Man har visse regler i hiphop, men de er ikke s\u00e5 strenge. S\u00e5 lenge man er klar over hva hiphop er kan man egentlig gj\u00f8re hva man vil, sier Vestvik. For det viktigste er egentlig gleden man f\u00e5r ved \u00e5 danse. Man blir ikke rik av dette, men man blir lykkelig, sier hun.\n\n\n\n9 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 KULTUR 9 Karsten Aln\u00e6s tildeles Stiklestadprisen 2014 VIKTIG FORMIDLER: Karsten Aln\u00e6s har blant annet skrevet Historien om Norge, hvor Olav den Hellige er et viktig element. Jeg er ydmyk, sier prisvinneren. Han f\u00e5r ros av ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Iversen for sin formidlingsevne og for \u00e5 ha knyttet linjer mellom 1814 og INGA SKOGVOLD RYGG Torsdag ble det offentliggjort at vinneren av Stiklestadprisen 2014 er forfatter og journalist Karsen Aln\u00e6s. I juryens begrunnelse var det blant annet vektlagt at Aln\u00e6s er \u00aben samfunnsakt\u00f8r som formidler historie p\u00e5 en slik m\u00e5te at det skaper interesse hos et bredt publikum.\u00bb Stiklestad og Eidsvoll Selv er Aln\u00e6s sv\u00e6rt glad for \u00e5 kunne motta prisen. Jeg er veldig be\u00e6ret og lykkelig. Det er en veldig viktig pris, sier han. Juryen har ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at Aln\u00e6s har trukket linjer mellom de store hendelsene i norsk nasjonsbygging, og dermed knyttet Stiklestad i 1030 sammen med Eidsvoll i B\u00e5de folkesuvereniteten og likhetsprinsippet har r\u00f8tter i det norske middelaldersamfunnet, sier Aln\u00e6s. H\u00d8YTIDELIG: Det ble kake og kaffe da vinneren av Stiklestadprisen 2014 skulle annonseres. Viktig symbol Historiken mener Olav den Hellige har v\u00e6rt veldig viktig for Norge. Det er kanskje noe av det han har gjort som har skjedd tidligere eller senere, men han blir et symbol p\u00e5 selvstendighet og frigj\u00f8ring. Han har alltid spilt en rolle i krisetider, sier han. Selve spelet ser han mer p\u00e5 som en reportasje, men til gjengjeld en meget god reportasje. Reisningen av landet og holdningen de tok med seg, synes jeg er veldig spennende. Det er et fargerikt og godt strukturert drama, sier Aln\u00e6s. Historieforteller Juryen har best\u00e5tt av ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Iversen, direkt\u00f8r Turid Hofstad ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, leder Petter Bjartnes i Spelnemnda, kultursjef Ragnhild Kval\u00f8 i Nord-Tr\u00f8ndelag fylke og virksomhetsleder kultur Ingvild Aasen i Verdal kommune. Han er \u00e9n av dem som har n\u00e5dd flest med sin historiefortelling. Han er en personifisering av visjonen til Stiklestad Nasjonale Kultursenter om \u00e5 v\u00e6re \u00abNorges historieforteller\u00bb, sier Iversen. Prisen er p\u00e5 kroner og et kunstverk av en tidligere olsokkunstner, og vil bli offisielt tildelt Aln\u00e6s umiddelbart f\u00f8r siste forestilling av spelet, tirsdag 29. juli. GOD FORTELLER: Juryen la vekt p\u00e5 Aln\u00e6s sin evne til \u00e5 formidle historien. Her representert ved ordf\u00f8rer Bj\u00f8rn Iversen, virksomhetsleder kultur Ingvild Aasen i Verdal kommune og Rune Dillan fra kulturtjenesten. Glass og jazz FARGEKLATT: \u00c5rets olsokkunstner, Ulla-Mari Brantenberg, viste mange sider av sitt talent under \u00e5pningen av kunstutstillingen. Ulla-Mari Brantenberg sjarmerte publikum med sitt allsidige talent. MARIT ARNESEN VEIMO \u00c5rets olsokkunstner er h\u00f8yt anerkjent i inn- og utland for sin glasskunst. Hennes kunst befinner seg i museer og hos samlere over hele verden. Ulla-Mari Brantenberg har hatt mange separatutstillinger, men den som n\u00e5 st\u00e5r i kulturhu- set p\u00e5 Stiklestad er en av de st\u00f8rste hun har hatt. Blant betongvegger og treverk, og kasser med sand, har hennes mangfoldige kunst kommet til sin rett. Kunstneren selv skr\u00f8t av medarbeiderne p\u00e5 Stiklestad som har hjulpet henne med \u00e5 f\u00e5 kunsten i sitt rette element, og ut til publikum. Styreleder i SNK, Bente Erichsen, foretok den formelle \u00e5pningen av olsokutstillingen, f\u00f8r kunstneren selv slapp til og fortalte litt om hva hun \u00f8nsker \u00e5 formidle via kunsten. S\u00e5 satte hun i gang \u00e5 synge, og publikum m\u00e5pte av begeistring. Den fargerike dama er b\u00e5de glasskunstner og en habil jazz-sanger. Og hennes talent som glasskunstner er satt s\u00e5 h\u00f8yt pris p\u00e5, at hun er utnevnt til Kommand\u00f8r av St. Olavs orden. Det er absolutt verdt \u00e5 bruke tid i leidangsgalleriet og studere hennes glasskunst, som ogs\u00e5 er inspirert av Hellig Olav.\n\n\n\n10 10 GO'HELG VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Noe som skjer: Send oss tips eller en liten omtale. Send dine innlegg p\u00e5 e-post - dersom du har mulighet til det. Adressen er: Lager skrekkfilm fra s KREATIV TRIO: Kameratene \u00d8rjan Berg Brenne (f.v.), Richard Grande og Tomas Grande sikter h\u00f8yt med sin spillefilm som lages i sommer. Her poserer de i Titanic-stil p\u00e5 familieb\u00e5ten Barmsund f\u00f8r opptak i Trondheimsfjorden. En kameratgjeng fra Skogn/Verdal lager skrekkfilm i sommerferien. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 spillefilmen vist p\u00e5 kino. VEGARD KNUTSEN En av kameratene i filmcrewet har bakgrunn fra medielinja ved Levanger videreg\u00e5ende skole og en annen skuespillerutdanning fra USA. De er alle amat\u00f8rer, men prosjektet ligner likevel en profesjonell filminnspilling. Selv om de ikke er helt p\u00e5 h\u00f8yde med sine kolleger i Hollywood, verken i stjernefaktor eller budsjett, sikter de h\u00f8yt med filmen. Bokstavelig talt. Filmet fra fly I dag skal vi filme b\u00e5ten v\u00e5r som kruser rundt Hest\u00f8ya fra et mikrofly. Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 gjort noen fine shoots fra flyet, sier filmfotograf \u00d8rjan Berg Brenne (23), som fikk v\u00e6re passasjer p\u00e5 flyturen over Trondheimsfjorden en fredag tidligere i juli. Med en vindstille, knallbl\u00e5 himmel som bakteppe for innspillingen. Jeg har tatt skuespillerutdanning i USA de siste fem \u00e5rene, blant annet i Los Angeles. Jeg har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt de store opp- 20-timers-dager P\u00e5 de mest hektiske dagene filmer vi mellom 16 og 18 timer. Det kan bety 20 timers jobbing i strekk. Det er litt heftig, innr\u00f8mmer \u00d8rjan, som har hovedansvadragene der borte, men m\u00e5let er \u00e5 starte karrieren i Norge, for s\u00e5 \u00e5 bygge seg opp et rykte her for kanskje \u00e5 f\u00e5 fart p\u00e5 karrieren ogs\u00e5 i utlandet, sier Tomas Grande (26), en av hovedrolleinnehaverne i filmen. Han er ogs\u00e5 medregiss\u00f8r sammen med lillebror Richard Grande (23). 14 i crewet Vi er totalt 14 personer i filmcrewet. Alle som er med i prosjektet er p\u00e5 sett og vis ogs\u00e5 skuespillere i filmen. Filmen er en s\u00e5kalt \u00abmockumentary\u00bb, hvor fiksjon blandes med dokumentarsjangeren. Personene i filmen skal tilsynelatende lage en dokumentar p\u00e5 en \u00f8y, men s\u00e5 blir de selv karakterer i en skrekkfilm, forklarer regiss\u00f8r Richard. Skuespillere er en salig blanding med kamerater av Tomas Grande fra skuespillermilj\u00f8et i USA og kamerater fra Bj\u00f8rnang, et lite boligfelt mellom Skogn og Markabygda. Rose-Marie Aker fra Verdal medvirker ogs\u00e5 i filmen. Hun tar teaterutdanning ved H\u00f8gskolen i Nord-Tr\u00f8ndelag. Her g\u00e5r det b\u00e5de i engelsk og norsk. En av skuespillerne er fra England, en fra Verdal og en fra Australia. Vi har det veldig moro HELDIGE MED V\u00c6RET: Skuespillerne gj\u00f8r seg klar til opptak i str\u00e5lende sol med brownies og redbull. Fra venstre: Matt, Micky, P\u00e5l Benjamin Wollan og Rose-Marie Aker. sammen. Men det blir mye jobb. Det har blitt lange dager, og netter, forteller de. ret for \u00e5 feste skrekkscenene p\u00e5 filmtapen. Vi har v\u00e6rt s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 sponset mat og drikke fra en butikkjede. Det g\u00e5r mye i Redbull, smiler Richard. Kameratgjengen har ogs\u00e5 f\u00e5tt \u00f8konomisk st\u00f8tte til filmprosjektet. Ung tiltakslyst, Regionalt n\u00e6ringsfond, Levanger kommune og Levanger ungdomsr\u00e5d har alle bidratt med midler til at vi kan gjennomf\u00f8re dette prosjektet, forteller Tomas. Men det er likevel en lavbudsjettsfilm. Vi f\u00e5r god hjelp av venner og familie, legger han til. Vil p\u00e5 kino\n\n\n\n11 VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 GO'HELG 11 Dagens 1030 p\u00e5 Stiklestad P\u00e5 Stiklestad er det hver dag under Olsokdagene foredrag/- opplevelser kalt Dagens juli Konge Med konservator Per Steinar Raaen og skue- spiller P\u00e5l Christian Eggen. Sted: Ved Olavsst\u00f8tta. 27.juli Husfrue Med arkeolog Bodil \u00d8ster\u00e5s og skuespiller Ingunn \u00d8yen. Sted: Langhuset, Stiklastadir 28.juli Fredl\u00f8s Med arkeolog Per Steinar Brevik og skuespiller Ralph Carlsson Sted: Stiklastadirtunet 29.juli Vendepunkt Med prost Nils Aage Aune og skuespiller Charlotte Frogner Sted: Dyre Vaa sin rytterstatue i amfiet. \u00d8rens-sommer \u00d8rens Meieri markerer ogs\u00e5 olsokdagene. Foruten \u00e5 kunne by p\u00e5 egen olsokmeny har de denne uka ogs\u00e5 hatt underholdning med Br\u00f8drene Dahls (Tore Gran\u00e5ps og Tony Waade). ommeridyll B\u00c5TSCENER: Grandes familieb\u00e5t Barmsund ble brukt til \u00e5 filme scener ved Hest\u00f8ya i Trondheimsfjorden. FILMCREW: Det er totalt 14 personer i filmcrewet. Alle som er med i prosjektet er p\u00e5 sett og vis ogs\u00e5 skuespillere i filmen. En av skuespillerne er fra England, en fra Verdal og en fra Australia. Far Sven Robert Grande stilte blant annet opp med b\u00e5ten Barmsund da de skulle filme scener p\u00e5 fjorden ved Hest\u00f8ya hvor handlingen tilsynelatende utspiller seg. Realiteten er at de fleste scenene spilles inn p\u00e5 en odde ved Westrumsfj\u00e6ra p\u00e5 Ekne. Vi har funnet en fin location der. Der har vi sl\u00e5tt opp leir og skal filme i flere dager, forteller Tomas. Innspillingen skjer over to og en halv uke i sommer. Ambisjonen er at filmen skal v\u00e6re ferdig klipt og klar for premiere v\u00e5ren Vi h\u00e5per \u00e5 f\u00e5 med oss en distribut\u00f8r slik at vi kan f\u00e5 vist filmen p\u00e5 kino neste \u00e5r. Det hadde v\u00e6rt veldig artig om vi ogs\u00e5 kunne vise den p\u00e5 Festiviteten kino her i Levanger. TOR OLE P\u00c5 L\u00d8RDAG God save the Queen Punk-rock-klassikeren lever sitt eget liv her i Takeshita Dori, den kule ungdomsgaten i Tokyo. Johnny Rotten hadde nok ikke i sin villeste fantasi forestilt seg, den gangen i 1977, at Sex Pistols skulle bli lokkemat for japansk ungdom anno Skj\u00f8nt, den eneste som stopper opp her i den trange, tettpakka gata er en gr\u00e5h\u00e5ret 52-\u00e5ring fra Norge. Den unge japanske punkedama utenfor sjappa sp\u00f8r om jeg ikke skal kj\u00f8pe meg ei t- skjorte med Sid Viciousmotiv. Hun har meg nesten p\u00e5 kroken, men jeg slentrer videre, reflekterende over ei svunnen tid. Som 15-\u00e5ring parkerte jeg DBS-sykkelen etter at jeg hadde h\u00f8rt God save the Queen for f\u00f8rste gang. Som nyfrelst punkrocker kunne jeg ikke tr\u00e5kke rundt som en annen sn\u00f8rrunge. Jeg begynte \u00e5 g\u00e5, corvetmopeden til bestefar fikk jeg aldri kj\u00f8pt for en billig penge. S\u00f8skenbarn Lars kuppet den. Det gremmet meg stort. Jeg gikk derfor til samvirkelaget og kj\u00f8pte meg en halv pakke med sikkerhetsn\u00e5ler, punkrockerenes fremste symbol. Hele pakken hadde jeg ikke r\u00e5d til. Jeg rev den derfor i to, til kassadame Hildurs store sjokk og forundring. Jeg travet hjem og fant et gammelt, langt metallkjede, et hundeb\u00e5nd som vi brukte til harehunden Klang. Med disse rekvisittene festet p\u00e5 Wrangler-jakka var jeg klar for siste \u00e5ret p\u00e5 Lundamo ungdomsskole. Takeshita Dori er Japans svar p\u00e5 Carnaby Street i London, der de mest outrerte ungdommer en gang opponerte mot Gud, Dronning og fedreland. Men la d\u00e9t ogs\u00e5 v\u00e6re sagt, de aller - aller fleste ungdommer i Japan er alt annet enn oppr\u00f8rske. De ser snille og ordentlige ut alle sammen, og i Takeshita Dori shopper, smiler og fniser de seg gjennom denne popkulturelle pilegrimsreisen. Men dog, i g\u00e5r var det visstnok zombie-festival i gata.\n\n\n\n12 12 GO'HELG VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Innertier p\u00e5 Trollm IVRIG DUGNADSGJENG: F.v. Leiv Myklebust, Tore Kulsli, Roger Tobiassen, Edvin Lervik, Arne \u00d8straat og Knut Voll. Jarle Wekre og Arnfinn H\u00f8knes er ogs\u00e5 en del av den harde kjernen i dugnadsgjengen, men de var i Den nye skytebanen p\u00e5 Trollmyra er blitt et flott felles skyteanlegg for Stiklestad & Vuku og Verdal S\u00f8ndre skytterlag. ODD ARNFINN PEDERSEN I prinsippet er det n\u00e5 klart til \u00e5 skyte her, men politiet m\u00e5 f\u00f8rst godkjenne anlegget. Det gjenst\u00e5r ogs\u00e5 noen sm\u00e5ting i standplasshuset. Vi skyter ikke f\u00f8r vi har alt greit, poengterer Tore Kulsli som er leder i Stiklestad & Vuku skytterlag. Vi forventer godkjenning i august, og vi vil da umiddelbart starte opp med skytetrening og oppskyting til storviltpr\u00f8ven. Banen har ett hold p\u00e5 100 meter og ett p\u00e5 200, sier Edvin Lervik som er leder for Verdal S\u00f8ndre. Dato for offisiell \u00e5pning av banen er enda ikke bestemt. Formidabel dugnad Dugnadsarbeidet p\u00e5 anlegget i Volhaugen har g\u00e5tt over en periode p\u00e5 omkring tre \u00e5r. To kvelder i uka har mellom en og ti personer stilt opp. De som har v\u00e6rt med p\u00e5 dugnaden her oppe, har gjort en formidabel innsats. N\u00e5 har vi f\u00e5tt et topp moderne anlegg, der blant annet standplasshuset er st\u00f8ydempet etter h\u00f8yeste krav. St\u00f8ym\u00e5lingene var s\u00e5 lave at det egentlig ikke var behov for st\u00f8yisolering, men dette er likevel utf\u00f8rt. Etter alle krav som gjelder for slike nye anlegg. Det er steinull i b\u00e5de vegger og tak, og portene sl\u00e5s innover. Og vi har elektronisk anvisning med moni- torer p\u00e5 standplass, sier Kulsli og legger seg ned i skytestilling ved den ene porten i andre etasje. Arbeidet med anlegget er gjort veldig f\u00e5 inngrep i naturen. Det vises nesten ikke hva som er gjort, understreker Knut Voll. Han er en av gjengen p\u00e5 \u00e5tte som utgj\u00f8r den harde kjerne i dugnadsgjengen. Alle ser n\u00e5 frem til \u00e5 kunne ta i bruk dette flotte anlegget etter at skytebanene b\u00e5de p\u00e5 \u00d8gstad og i Vuku ble nedlagt for flere \u00e5r siden. Vi er faktisk det siste skytterlaget i Nord-Tr\u00f8ndelag som n\u00e5 f\u00e5r egen bane, legger Lervik til. Standplass i to etasjer Det nye r\u00f8dmalte standplasshuset ligger i nordre ende av Trollmyra. Det er bygd i to etasjer; seksten meter langt og \u00e5tte meter bredt. Bakgrunnen for det litt spesielle standplasshuset er h\u00f8ydeforskjellen. Denne er p\u00e5 rundt \u00e5tte meter; dette er opp til blinkene p\u00e5 200 meter. F\u00f8rste etasjen er standplass for 100 meteren, og andre etasjen er for 200 meteren. Og det er plass til \u00e5tte skyttere i hver etasje. I tillegg har vi oppholdsrom og omkledningsrom i begge etasjene. Vi har ogs\u00e5 handikappinngang. Dette er forresten p\u00e5budt, sier Kulsli. Skivehusene er konstruert p\u00e5 en slik m\u00e5te at man \u00e5pner luker b\u00e5de foran og bak blinkene. Og s\u00e5 skyter man gjennom skivehuset, forteller Arne \u00d8straat og viser hvordan det hele fungerer. Han er arkitekten bak de praktiske skivene. Vi har hatt god hjelp av Lars \u00c5ge Valbekmo. Han har koblet fiberkablene mellom skivene og standplass. Dette for \u00e5 unng\u00e5 lynnedslag. De utskiftbare blinkene er for \u00f8vrig levert av et firma i Dr\u00f8bak som heter Mega- Link. Stor interesse Det har som kjent v\u00e6rt usikkerhet rundt byggingen av denne skytebanen i n\u00e6rmere 15 \u00e5r, og dugnadsgjengen h\u00e5per n\u00e5 p\u00e5 \u00f8kt rekruttering til denne flotte sporten. Per i dag er det mellom medlemmer i de to skytterlagene. Vi har allerede hatt mange foresp\u00f8rsler fra ivrige jegere som skal ta skytterpr\u00f8ven i h\u00f8st, sier Roger Tobiassen som ogs\u00e5 h\u00e5per at nye skyttere finner vegen til nyanlegget p\u00e5 Trollmyra.\n\n\n\n\n\n14 14 GO'HELG VERDALINGEN L\u00d8RDAG 26. JULI 2014 Arnljot og Helga tester burgere TESTVINNERNE: Nykommeren Torvet grill Verdal ble k\u00e5ret av kommunens beste gatekj\u00f8kken av Verdalingens matkritikere, Arnljot og Helga. Her er daglig leder Nouri Azar og Shaho Roshani. Foto: Arkiv Torvet ble beste gatekj\u00f8kken Nykommeren stakk av med seieren i Verdalingens test. ARNLJOT OG HELGA I forbindelse med gatekj\u00f8kkendebatten som oppsto da Torvet Grill Verdal ankom byen, har Innherreds folkeblad Verdalingen testet ut kvaliteten p\u00e5 de tre \u00e5pne gatekj\u00f8kkene i kommunen denne uka. Ettersom matekspertene Lotte og Otto liker \u00e5 ha fri n\u00e5r det er speltider, har Arnljot og Helga vikariert i deres frav\u00e6r. Gatekj\u00f8kkene har ikke blitt informert om at de har blitt testet, og derfor har v\u00e5re kritikere mest sannsynlig blitt behandlet som folk flest. Torvet Grill, Randis og Vuku gatekj\u00f8kken har i tur og orden blitt n\u00f8ye vurdert, og k\u00e5ringen har blitt m\u00e5lt etter omgivelser, trivselsfaktor, ventetid, pris, og ikke minst: kvaliteten p\u00e5 gatekj\u00f8kken-klassikeren bacon cheese hamburger. V\u00e5re kritikere trillet terningene, og det skulle vise seg \u00e5 bli en tett kamp om tittelen \u00abVerdals beste gatekj\u00f8kken\u00bb. Torvet Grill Verdal \u00abfyldig og trivelig smaksopplevelse i flott lokale Hos Torvet Grill har det v\u00e6rt knyttet store forventninger, ettersom det har g\u00e5tt gjetord fra Levanger om uts\u00f8kte retter. Da Helga og Arnljot var p\u00e5 bes\u00f8k ble det meldt om \u00abca. ti minutter ventetid\u00bb da de bestilte sine burgere med bacon og ost, noe som stemte bra med tiden de m\u00e5tte vente. Det er koselig her, synes Helga, hvor hun s\u00e6rlig trekker fram komfortable stoler og fint interi\u00f8r i et romslig lokale. S\u00e5 kom vi til selve bacon cheese burgeren, og her er det smaken som st\u00e5r i fokus. Den er passe stekt med en fyldig og saftig smak. Osten er derimot det som stikker fram etter min mening. Rett og slett fantastisk smak og konsistens, var Arnljots dom over Torvetburgeren. Det var Helga nesten helt enig i. Jeg hadde nok ikke hatt noe i mot et rikere utvalg av gr\u00f8nnsaker p\u00e5 burgeren, poengteres det videre fra Helga, uten at det \u00f8dela s\u00e6rlig for totalopplevelsen. Med rimelige priser tatt i be- traktningen, kunne ikke Arnljot og Helga gj\u00f8re annet enn \u00e5 ta av seg hatten for en solid prestasjon fra nykommeren i Nordgata, som ogs\u00e5 f\u00e5r plusspoeng for lange \u00e5pningstider. Randis gatekj\u00f8kken \u00abhelt spr\u00f8tt godt\u00bb Randis gatekj\u00f8kken er kanskje det mest veletablerte gatekj\u00f8kkenet i Verdal, og Arnljot og Helga hadde derfor h\u00f8ye forventninger ogs\u00e5 her... \u00ab5 minutter\u00bb var beskjeden de fikk da de hadde bestilt. Etter sju minutter i sola ble de ropt bort til luka, noe som m\u00e5 kunne kalles et akseptabelt avvik. Jeg liker at man kan bestemme selv hva man vil ha p\u00e5 burgeren, mente Helga, som valgte \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 med alt. Selv om hun fremdeles savnet tomat p\u00e5 burgeren var utvalget av h\u00f8yt niv\u00e5. Burgerkonservatist Arnljot valgte derimot en enklere utgave, og var str\u00e5lende forn\u00f8yd han ogs\u00e5. Dette kj\u00f8ttet er fantastisk. Og baconet er akkurat s\u00e5 spr\u00f8tt som det skal v\u00e6re. Kj\u00f8ttet og baconet er jo viktigst\\! Randis scorer ogs\u00e5 h\u00f8yt p\u00e5 beliggenhet, i alle fall n\u00e5r det er fin- v\u00e6r. Med definitiv konkurransedyktighet p\u00e5 b\u00e5de omgivelse, pris og smak - og ikke minst ventetiden - kunne Arnljot og Helga konkludere med at veteranen fortsatt er blant de beste i gamet. Vuku gatekj\u00f8kken \u00abdet komplette gatekj\u00f8kken\u00bb Arnljot og Helga stakk ogs\u00e5 innom Vuku for \u00e5 unders\u00f8ke gatekj\u00f8kkenforholdene der. Vuku gatekj\u00f8kken oppleves av kritikerne som et passe stort gatekj\u00f8kken med sentral beliggenhet og et koselig spisested. Men Vuku gatekj\u00f8kken fremst\u00e5r som s\u00e5 mye mer enn et gatekj\u00f8kken. Her kan man b\u00e5de handle et par dagligvarer og leie en film i tillegg, om det skal v\u00e6re n\u00f8dvendig. Flott uteareal m\u00e5 ogs\u00e5 tas med i regnestykket. Her f\u00e5r man et slags forhold til stedet, og man f\u00f8ler gatekj\u00f8kken-feelingen bare str\u00f8mme p\u00e5, beskriver Arnljot. Her ble v\u00e5re kritikere bedt om \u00e5 vente 10 minutter p\u00e5 sine hamburgere, men likevel tok det bare 8 minutter f\u00f8r maten l\u00e5 i h\u00e5nden deres. Nok stjerne i margen for Vuku gatekj\u00f8kken. Smaksopplevelsen var ogs\u00e5 meget habil. Mengden salat er akkurat passe, synes Helga om den kjente Vuku-burgeren. Ja, og kj\u00f8ttet er s\u00e5pass godt stekt at det har en spr\u00f8 skorpe. \u00abMycket bra\u00bb, konkluderer Arnljot....og vinneren er: Kort oppsummert hadde Vuku de fineste omgivelsene og den beste gatekj\u00f8kken-stemningen, mens Randis leverte burgeren som smakte best - og p\u00e5 kortest tid. Likevel er det Torvet Grill Verdal som stikker av med seieren, som leverer en totalpakke av en annen verden. Hyggelig betjening, god mat, stor meny, rimelige priser og flott lokale gj\u00f8r Torvet til et fantastisk gatekj\u00f8kken - i likhet med de to andre - men seieren drar de i land p\u00e5 deres \u00e5pningstider. Mens Randis og Vuku \u00e5pner henholdsvis klokken 16 og 17, starter dagen hos Torvet klokken tolv. Jeg tror faktisk jeg likte burgeren deres best ogs\u00e5, konkluderer Helga. Til slutt endte Torvet p\u00e5 en 6-er og er med det vinneren av Verdalingens gatekj\u00f8kken-test, mens Vuku og Randis f\u00e5r 5 hver av Verdalingens anmeldere etter to meget gode inntrykk.\n\n\n\n### I Troms\u00f8: Dyrisk bra levert\n\n### 4 generalpr\u00f8ven, torsdag. De rydder dessuten scenen etter forestillingen, alts\u00e5 etter s\u00f8ndag ca. kl 19.30. Asbj\u00f8rn Senneset gir info om oppdraget.\n\n Her finner dere tre tabeller. Den f\u00f8rste viser en oversikt over dugnadsgjengene, den andre inneholder en vaktoversikt for hver forestilling, og den tredje viser telefonnummer til foreldrene i korpset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bdd914d-75ff-4afc-a666-78ecd01dcdac"}
+{"url": "http://lifablogg.blogspot.com/2017/02/oppvaskkluter-siste-halvdel-av-2016.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00267-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:47Z", "text": " \n\n## fredag 24. februar 2017\n\n### Oppvaskkluter siste halvdel av 2016\n\nOppvaskkluter er s\u00e5 greit \u00e5 ha som ett lite innimellom prosjekt. Her er ett knippe laget siste halvdel av 2016, b\u00e5de strikket og heklet. Heklet og strikket i S\u00f8strene Grene sitt bomullsgarn. Det egner seg supert til slike kluter og kan vaskes p\u00e5 60 grader. \n \n\n\n\n\n\n\u00a0Heklet i staver\n\n\n\nHullm\u00f8nsteret fra Garnstudio strikket i garnet Elise\n\n\n\n\n\n \nHer skulle jeg bruke opp restene av Elise men m\u00e5tte skj\u00f8te p\u00e5 rester av Mandarin Petit fra Sandnes garn jeg hadde liggende. Pr\u00f8vde \u00e5 finne farger som Elise gikk i.\n\n \n20:08 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nPinklady 68 sa...\n\nOj, s\u00e5 mange fine oppvask kluter\\! G\u00f8y \u00e5 ha noen prosjekter med garn ogs\u00e5:-) \nTakk for koselig kommentar i bloggen min. Jeg tror jeg skal p\u00e5 messa i september... \nSkal du? Blir eventuelt scrapping hele l\u00f8rdagen. \n \nGod helg\\! \nKLem Laila.\n\n 24. februar 2017 kl. 22:21 \n\n\n\n\n\nGracielaslife sa...\n\ns\u00e5 fine\\! jeg pleier \u00e5 hekle en del av disse ogs\u00e5, laget mange kj\u00f8kken h\u00e5ndkler med hj\u00f8rne til hj\u00f8rne oppskrift. Bruker mye de p\u00e5 hytta og de er ypperlige til \u00e5 vaske ansikt ogs\u00e5 hehe s\u00e5 her i huset bruker vi dem i alle rom. \nlikte den du lagde med alle rester ogs\u00e5, det burde jeg ogs\u00e5 gj\u00f8re har mange sm\u00e5 rester her og der som blir ikke brukt til noe. \n\u00f8nsker deg en fin uke.\n\n 18. april 2017 kl. 09:26 \n\n## Min design :-) med oppskrift\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "372b43a6-fb89-4cfd-80ce-7408e9e1d6e1"}
+{"url": "http://agirlonthemove.blogg.no/1296308726_vakt_p_skolen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:47Z", "text": "\n\n#### Javier\n\n29.01.2011 kl.16:43\n\nsleeping responsible face FTW\n\n#### Hanne\n\n30.01.2011 kl.18:04\n\nJavier: lov \u010b sove n\u010br man ikke har annet \u010b gj\u011dre p\u010b.\n\nNordmann som vandrer rundt i Londons gater. Brite p\u010b ubestemt tid. Teen har ikke g\u010btt til hode p\u010b meg enda, og Heinz sine hvite b\u011dnner i tomatsaus forblir u\u010bpnet p\u010b boks.Fotografiapparatet er mitt smykke. No om dagen er eg ofte \u010b se med 5 forskjellige barnevogner med s\u011dtnoser i, eller med en kj\u011dkkensleiv i h\u010bnda.Hovedsaklig bruker eg mine egne foto/video/tekster, om ikke annet er nevnt. Det betyr klask klask p\u010b stumpen og fy fy om innhold brukes uten samtykke.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e316a6b-147f-4ddc-8588-883eb59f58df"}
+{"url": "https://no.worldwidescripts.net/smart-web-fonts-control-42776", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:57Z", "text": " - St\u00f8tter **opplasting** av @ font-face fonter pakker.\n - Automatisk **oppdatering av fonter lister** for b\u00e5de Google og Adobe Web Fonts.\n - Fungerer med noen tema, st\u00f8tter \u00e5 legge **av\\! Viktig egenskap** til velger regler.\n - Bruk alle st\u00f8ttede skrift **undergrupper, vekter og varianter.** Dette varierer fra skrift til skrift.\n - Kraftig forh\u00e5ndsvisning av alle skrifter med tilpassede **farger, tekst, st\u00f8ttet vekter og stiler.**\n - Forh\u00e5ndsdefinert, tema og plugins basert eller egendefinerte velgere for **full tilpasning.**\n - Innstilling skrift og stiler for velger regler kanskje ikke har effekt p\u00e5 front end skjermen hvis andre CSS-stiler lastet p\u00e5 siden har regler som har h\u00f8yere prioritet. Hvis plugin Viktige egenskaper ikke hjelper, m\u00e5 du skrive bedre velger regler for plugin for \u00e5 bruke.\n - Sluttresultatet for innstillinger og stiler konfigurert av plugin kan v\u00e6re forskjellig fra forh\u00e5ndsvisning grunn til ytterligere p\u00e5virkning av styling av tema stilark, nettleser eller andre eksterne faktorer. Dessuten er ikke alle CSS egenskaper st\u00f8ttes av eldre nettlesere.\n\n### Uttalelser\n\n> Denne plugin er fantastisk. 5 stjerner\\! En av v\u00e5re beste kj\u00f8p noensinne. Vi kommer til \u00e5 kj\u00f8pe denne plugin igjen og igjen for hvert tema som ikke allerede har avanserte typografiske kontroller.\n> \n\n> Dette er uten tvil den beste WP plugin for \u00e5 h\u00e5ndtere web-fonter som vi noen gang har pr\u00f8vd. Det er latterlig enkelt \u00e5 integrere @ fontpakker font-face ogs\u00e5.\n> Pluggen er for meg den beste skrift administrerende ett her nede som UX er virkelig intuitiv.... Du har opprettet den beste font manager\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\\!\n> Awesome plugin. Det er ekte dr\u00f8m.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5fd4b709-d9bf-45e7-a9d4-f0e627c23976"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187791-d228929-Reviews-Gambrinus_Hotel-Rome_Lazio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:08:34Z", "text": "\"Sentralt hotell\"\n\nAnmeldt 13 oktober 2012 \n\nHyggelig hotell, med pene rom, ok frokost. Hyggelig og hjelpsomt personale i resepsjonen. Endel trafikkst\u00f8y hvis man har rom mot gaten. Hotellet anbefales\\! Flere gode spisesteder i n\u00e6rheten. Kort vei \u00e5 g\u00e5 (1/2 time) til de fleste severdigheter.\n\n - Alternativer for reservasjon: \n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Expedia, Hotels.com, Hotwire, Orbitz, ACCOR, Travelocity, Agoda, Priceline, TripOnline SA og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra Gambrinus Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b6f5f0a-f89b-4886-8c63-7d68a86a6c8a"}
+{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Mirrors/28114/Retro+speil&VariantId=01", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:08Z", "text": "## Fakta: Retro speil\n\nRetro speil\n\nSpeilet Retro fra House Doctor f\u00e5r du ikke bare den klare funksjonen av et speil, men ogs\u00e5 et vakkert redskap for \u00e5 gj\u00f8re rommet ditt komplett. Den b\u00f8yde formen gj\u00f8r at den f\u00e5r et unikt uttrykk og gj\u00f8r seg i hvilken som helst innredningsstil.\n\n Materiale: Gummitre, speilglass. \n St\u00f8rrelse: \n H\u00f8yde: 60 cm. \n Bredde: 30-45 cm.\n\n - Antall i pakningen\n \n 1 stk\n\n - Stell\n \n T\u00f8rkes av med en myk klut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65cc394b-ae34-450b-b499-0e8d776599d3"}
+{"url": "https://www.findus.no/produkter/spro-potetstaver", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:35Z", "text": " V\u00e5re wokblandinger er perfekt til wok-pannen eller i stekepannen. De er laget med ferske gr\u00f8nnsaker som gj\u00f8r at du hurtig kan lage en spennende middag. Tilsett kj\u00f8tt eller fisk, eller spis den slik den er.\u00a0\n - Vegetar\n Quorn-produktene kom p\u00e5 markedet i 1985. Siden den gang har produktene blitt solgt i mange land, inkludert Danmark og Sverige, og siden mars 2008 har de v\u00e6rt tilgjengelig i Norge. \n \n Quorn-produktene er vegetariske, men de passer ogs\u00e5 bra til de som generelt \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge en sunn livsstil. \n \n Findus selger tre ulike varianter, fileter, farse og biter.\n# Spr\u00f8 potetstaver\n\n{FFC215D9-D0DC-4027-8526-6746DF0E768C}\n\n\n\nFindus Farm produktene er laget av skikkelige r\u00e5varer, dyrket p\u00e5 utvalgte g\u00e5rder. Med Findus Farm Spr\u00f8 Potetstaver er du garantert ekstra spr\u00f8 poteter - ekstra fort. Den buede formen p\u00e5 potetstavene gj\u00f8r potetene ekstra spr\u00f8 utenp\u00e5 og myke og gode inni. Vi h\u00e5per det smaker.\n\nTilberedning Ingredienser N\u00e6ringsverdi\n\nTilberedning Ingredienser N\u00e6ringsverdi\n\n#### Slik tilbereder du\n\nSpre potetene utover en stekeplate, og sett dem i ovnen. Luft rundt potetene gj\u00f8r at varmen fordeles godt og potetene blir gode og spr\u00f8. F\u00f8lg med p\u00e5 stekingen underveis. Hvis du ikke synes potetene er spr\u00f8 nok etter fem minutter lar du dem steke litt ekstra. \u00a0\n\nTILBEREDNING \n1\\. Forvarm ovnen til 225\u00baC varmluft. \n2\\. Fordel potetene jevnt utover p\u00e5 en stekeplate. \n3\\. Sett platen midt i ovnen og stek i ca. 5 minutter. Vend potetene under steking.\n\n \n#### Ingredienser\n\nPotet, rapsolje, stabilisator (difosfat) og druesukker.\n\n \n \n#### N\u00e6ringsverdi per 100g\n\n| | |\n| ------------------ | ------------- |\n| Energi | 800kJ/200kcal |\n| Fett | 6.0 g |\n| hvorav mettet fett | 0.5 g |\n| Karbohydrat | 34 g |\n| hvorav sukkerarter | 0.6 g |\n| Fiber | 3 g |\n| Protein | 3.0 g |\n| Salt | 0.2 g |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11f8b1b0-c6f6-4086-980b-a731a6ad63ca"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/historie/folket-p%C3%A5-vinje-johannes-r%C3%B8rtveit-9788230004289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:48Z", "text": "| ISBN/EAN: | 9788230004289 |\n##### Omtale Folket p\u00e5 Vinje\n\n \"Vi var som en familie som sorgen hadde l\u00e6rt \u00e5 holde sammen og elske hverandre,\" skriver en av Annas s\u00f8nner i et brev. Hovedpersonen er Anna Serine Kristine Olsdatter, eller bare kalt \"Anna p\u00e5 Vinje\", og boka er en sterk og bevegende fortelling om livet i ei lita bygd i \u00d8ksnes kommune i Vester\u00e5len p\u00e5 1800-tallet. Historien er langt p\u00e5 vei dokumentarisk. Forfatteren har simpelthen villet fortelle om hvor hardt livet kunne v\u00e6re for kystens befolkning i deres kamp for det daglige br\u00f8det. I et forord innr\u00f8mmer han at det etter hvert ble nesten som et kall for ham \u00e5 formidle Annas skjebne - og ikke fordi den var enest\u00e5ende, men snarere fordi den var representativ for skjebnen til en h\u00e6rskare av sterke kvinner som har holdt hele kystkulturen sammen. Forfatteren dediserer boka til sine tre barn og sine f\u00f8dte og uf\u00f8dte barnebarn, \"- for \u00e5 fortelle dem og alle andre, at menneskets styrke er grensel\u00f8s og uovervinnelig.\" Forfatteren er f\u00f8dt i \u00d8ksnes kommune i 1943 og vokste opp i Finnv\u00e5gan. Faren, Targei R\u00f8rtveit, var l\u00e6rer ved skoleinternatet. Mora, Oddny, som var fra Skipnes, var datter av Josef Pedersen i Skipneset, som igjen var et av barnebarna til hovedpersonen i romanen. Johannes blir dermed tippoldebarn til \"Anna p\u00e5 Vinje\". Familien forlot Finnv\u00e5gan i 1958 og fl yttet til Kabelv\u00e5g. Etter 20 \u00e5r som l\u00e6rer sluttet han i skolen og startet opp egen bedrift innen lakseopppdrett, den nye vekstn\u00e6ringen som var under utvikling langs hele norskekysten. Omtrent samtidig overtok familien ansvaret for fi skev\u00e6ret Skipnes og startet bevaringsarbeidet for et av de mange \"d\u00f8dsd\u00f8mte\" utkantstedene som Kyst-Norge har s\u00e5 mange av. Aktivitetene og interessene har v\u00e6rt mange, og arbeidet med \u00e5 ta vare p\u00e5 verdiene som kystkulturen representerer er blitt et stort engasjement. I 2007 ga han ut boka \"Fiskev\u00e6ret Skipnes - Fortid - N\u00e5tid - Framtid\", og som en naturlig f\u00f8lge kommer n\u00e5 \"Folket p\u00e5 Vinje\", en fortelling som har som hovedform\u00e5l \u00e5 bevisstgj\u00f8re oss mennesker om kystkulturens iboende st\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eeb8df50-8edc-4c23-9c8d-da5697c21a49"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Malungdom-vil-ha-nynorske-tekster-pa-kino-313250b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:00Z", "text": "# M\u00e5lungdom vil ha nynorske tekster p\u00e5 kino\n\nOppdatert: 20.okt.2011 11:31\n\nPublisert: 09.feb.2008 21:30\n\n \nNorsk M\u00e5lungdom vil ha nynorsk teksting inn i norske kinoer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDenne uka demonstrerer de over hele landet for \u00e5 f\u00e5 Ivar Aasens arv opp p\u00e5 lerretet. Med et laken p\u00e5malt teksten \u00abNynorsk teksting NO\u00bb og en hjemmesnekret fane hvor det st\u00e5r \u00abEg ventar p\u00e5 ein film med nynorsk teksting\u00bb stilte en gjeng ungdommer seg opp foran kulturhuset S\u00f8lvberget i Stavanger l\u00f8rdag kveld.\n\nDe vil ha minst \u00e9n film med nynorsk tekst for kampanjen er over.\n\n\u2013 Det er flere grunner til at vi \u00f8nsker nynorsk teksting p\u00e5 kino. For det f\u00f8rste vil vi at nordmenn skal f\u00e5 m\u00f8te spr\u00e5ket sitt i samfunnet og i hverdagen. Nynorsk skal v\u00e6re noe nordmenn m\u00f8ter over alt., sier Bror Magnus Sviland Strand fra M\u00e5lungdommens siddislag til aftenbladet.no.\n\nM\u00e5lungdommen sentralt har kalt flere kinosjefer inn til m\u00f8te om temaet. L\u00f8rdag var det aksjoner i Bergen og Egersund i tillegg til Stavanger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e443d81e-761b-4180-abec-9ec169a75a1d"}
+{"url": "http://merethe-manylittleblessings.blogspot.com/2011/09/i-can-do-it.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:47Z", "text": "\n\n## mandag 12. september 2011\n\n### I can do it\\!\n\n\n\n\n\nJada, du kan s\u00e5 mye rart s\u00e5, ditt lille troll\\!\n\n Etiketter: barna \n\n#### 12 kommentarer:\n\n1. \n \n Har en dr\u00f8m...12. september 2011 kl. 11:43\n \n Hihi;))\n \n2. \n \n Margitta12. september 2011 kl. 12:05\n \n ja,ja det blir en del slike uhell i \u00e5renes l\u00f8p ;).. Bare vask godt p\u00e5 de svarte stolbeina ellers blir det hvite melkesprutflekker (har svarte stoler eg og... og hvis eg leter finner eg sikkert noen melkeflekker :) me snakkes p\u00e5 fb ang\u00e5ende h\u00f8stferien :)\n \n3. \n \n Bente12. september 2011 kl. 12:47\n \n Haha, ja er de ikke morsomme, de sm\u00e5 trollene;) \n har tre sm\u00e5troll sj\u00f8l, ikke ukjent det der nei... \n Men du verden s\u00e5 gode og deilige de er disse sm\u00e5 trollene:) \n \n Bente:)\n \n4. \n \n My home is my Castle - by Kari12. september 2011 kl. 13:21\n \n Herlig hehe :)) \n \n Klem,Kari\n \n5. \n \n nord i bygdo12. september 2011 kl. 13:23\n \n Oisann ;)\n \n6. \n \n nord i bygdo12. september 2011 kl. 13:24\n \n Vil ogs\u00e5 takke for den fine kommentaren du la igjen p\u00e5 bloggen min. Det varmer med vise og gode ord fra kj\u00e6re bloggevenner som deg \u2665 Klem\n \n7. \n \n Anonym12. september 2011 kl. 16:02\n \n Ja, det er mye som skal \u00f8ves p\u00e5 f\u00f8r vi kan det helt :-D \n Klem, KristinB\n \n8. \n \n loftkroken12. september 2011 kl. 16:44\n \n Herlig lite troll :)) \n \n Klem\n \n9. \n \n Anonym12. september 2011 kl. 21:06\n \n S\u00e5 stor hun har blitt\\!\\! \n \n Kan ikke du skrive et innlegg om dine tanker og f\u00f8lelser rundt det \u00e5 ha s\u00e5 mange barn? Hvordan dere organiserer dere og hvilke rutiner dere har? Og hva som er de st\u00f8rste utfordringene? \n \n Selv har vi tre sm\u00e5 i alderen to til ni \u00e5r. Til tider er det s\u00e5\u00e5\u00e5 mye krangling og grining at jeg blir sm\u00e5gal. Andre ganger tenker jeg at jeg det bare er en velsignelse med mange sm\u00e5 og at jeg gjerne skulle hatt en til:) \n \n Jeg elsker bloggen din. Den er helt spesiell. Det er du ogs\u00e5:) \n \n Hilsen mamma p\u00e5 30:)\n \n10. \n \n Fjordheim12. september 2011 kl. 22:15\n \n Hehe, Herlige bilder. Ikke v\u00e6rst \u00e5 huske p\u00e5 \u00e5 ta bilder av slike episoder ogs\u00e5. \n Ja det skal en del \u00f8velse til for \u00e5 f\u00e5 til det der. \n Ha ei herlig uke :)\n \n11. \n \n Cathrine12. september 2011 kl. 23:01\n \n Hahaha, den lille rampen der alts\u00e5\\! :D \n Gleder meg til \u00e5 se dere igjen til helga alts\u00e5 - det blir kooooselig\\! :) \n Jeg er glad i deg jeg, tante\\! ;)\n \n12. \n \n Gina14. september 2011 kl. 20:47\n \n Hahaha, nydelige rampeungen\\! :)\n \n - Merethe \n MOTHERHOOD IS NOT A HOBBY. IT IS A CALLING. IT IS NOT SOMETHING TO DO IF YOU CAN SQEEZE THE TIME IN. IT IS WHAT GOD GAVE YOU TIME FOR.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef334285-93f9-4fd3-9037-1870f944e244"}
+{"url": "http://universitas.no/anmeldelser/62028/isglatt-elektropop-av-elsa-emilie", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:19Z", "text": "### Universitas lanserer: Erotisk novelle-konkurranse\n\nSigrid Bonde Tusvik, Lisa T\u00f8nne, Hans Olav Brenner og Curt Rice skal felle sin dom over bidragene \u2013 de beste stikker av med \u00d8ya-pass.\nDen akademiske friheten er grensel\u00f8s. Spiller du kortene dine rett kan du f\u00e5 bruke tre \u00e5r til \u00e5 til \u00e5 s\u00f8ke svaret p\u00e5 g\u00e5tene fra ungdommen.\n\n### Professor: Du m\u00e5 nyte for \u00e5 yte\n\n### Bekjennelser fra en arbeiderklassejentes m\u00f8te med akademia\n\nAkademia er ikke for alle. Men i det norske sosialdemokratiet presses vi til \u00e5 ta universitetsutdanning p\u00e5 tilsynelatende like premisser.\n\n### Troens betydning\n\nGodt over fire millioner nordmenn tilh\u00f8rer et religi\u00f8st samfunn. Vi har snakket med fem av dem om hvilken rolle religion spiller i deres liv.\n\n### Flyvertinneskolen\n\nEn flyvertinne m\u00e5 kunne mer enn \u00e5 servere kaffe og te. Morgendagens kabinbesetning blir utsatt for et titalls flystyrter, r\u00f8ykdykk i et Boeing 737 og evakuering til en \u00f8de stillehavs\u00f8y. For sikkerhets skyld.\n\n\n\n# Isglatt elektropop av Elsa & Emilie\n\nAURORA rendyrker vintergr\u00e5, norsk melankoli, Emilie Nicolas den m\u00f8rke Oslo-natten, mens Elsa & Emilie sklir p\u00e5 isen og faller et sted midt imellom.\n\nman 30. jan 2017\n\n\n\nTekst\n\nIngeborg Misje\n\n## *Kill your darlings*\n\n - Hvem:Elsa\\&Emilie\n - Plateselskap:Columbia/Sony\n - Utgivelse: 20. januar 2017\n\nI *Kill your darlings* presenteres en intetsigende fl\u00f8rt med EDM (elektronisk dansemusikk). Her er hjerte-smerte-Taylor Swift-tekster satt sammen med ved f\u00f8rste \u00f8rekast m\u00f8rk musikk ispedd skrekkfilm-lydeffekter. Mens den indie-inspirerte debutplata, *Endless Optimism*, hadde duoens stemmer i sentrum, er disse n\u00e5 nedprioritert til fordel for et st\u00f8rre lydbilde. Et dumt valg, for dette er p\u00e5 ingen m\u00e5te heldig.\n\nHer er likevel noen lyspunkter. *Au volant* kan fint danses til tidlig p\u00e5 kvelden, og andrel\u00e5ta, *Chains of promises*, har avgjort roadtrip-potensiale. Tekstene er derimot gjennomg\u00e5ende svake, og man sp\u00f8r seg: Hva handler sangene egentlig om? Javel, \u00abThe bad boy\u00bb har biln\u00f8klene i h\u00e5nda, men hva gj\u00f8r han s\u00e5?\n\nDet kan virke som om duoen enn\u00e5 ikke har funnet sitt musikalske uttrykk. Resultat er ok elektropop man glemmer lett.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aca0d3d0-e104-4edb-9a8b-9e02a4012869"}
+{"url": "http://spartacus.no/index.php?Books=B85A1&ID=Bok&ID2=85&O=A", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:15Z", "text": "\u00a0\u00a0 \n \n\nMichel Foucault\n\n# Diskursens orden\n\nMed etterord av Espen Schaanning\n\nFoucaults tiltredelsestale ved College de France er en kort og fengslende redegj\u00f8relse for, og en problematisering av, Foucaults arbeid med diskurser og situasjoner der diskursen \"tar makten\".\n\nMichel Foucaults historieverker tar p\u00e5 ulike m\u00e5ter opp forholdet mellom normalitet og galskap, forbrytelse og straff, seksualitet og etikk. Han pr\u00f8ver \u00e5 gripe det diskursive niv\u00e5et -\u2013 sammenvevingen av makt og kunnskap i ulike spr\u00e5khandlinger \u2013 i fortidens ulike uttrykk. \n \nDiskursens orden er en kort og fengslende redegj\u00f8relse for, og en problematisering av, Foucaults arbeid med diskurser og situasjoner der diskursen \"tar makten\". \n \n \n\"Diskursens orden er ikke bare en teoretisk traktat om et vitenskapsteoretisk emne, men er i seg selv et diskursivt trekk, en begivenhet - bokstavelig talt en \"tale-handling\" \u2013 som iscenesetter diskursen og dens mangfoldige dimensjoner.\" \n(Espen Schaanning i etterordet). \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd6e9cdb-4aea-4f01-8c68-14b4d4cb478d"}
+{"url": "https://www.nittedal.kommune.no/om-nittedal/organisasjonskart/oppvekst-og-utdanning/nittedalsskolene/permisjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:50Z", "text": "# Permisjon\n\nN\u00e5r det er forsvarlig, kan kommunen etter s\u00f8knad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to uker.\u00a0\n\nEtter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-11 f\u00f8rste ledd kan kommunen etter s\u00f8knad gi en elev permisjon fra den pliktige oppl\u00e6ringen i inntil to uker. Permisjon etter denne bestemmelsen er ingen rettighet, og kommunen har derfor ikke plikt til \u00e5 innvilge permisjon. Nittedal kommune har utarbeidet retningslinjer (PDF, 40 kB)for n\u00e5r det kan gis permisjon og n\u00e5r det ikke skal gis permisjon\n\n## Vedtaksmyndighet\u00a0\n\nVedtaksmyndighet i saker som gjelder s\u00f8knad om permisjon, er delegert til rektor.\n\n## Ugyldig frav\u00e6r\n\nDersom foresatte velger \u00e5 holde barnet borte fra oppl\u00e6ringen enten uten \u00e5 ha s\u00f8kt om permisjon eller uten \u00e5 ha f\u00e5tt innvilget sin s\u00f8knad, vil eleven f\u00e5 ugyldig frav\u00e6r for den tiden han/ hun er frav\u00e6rende. Etter to ukers ugyldig frav\u00e6r skal eleven skrives ut av skolen. N\u00e5r/dersom eleven kommer tilbake, meldes han/hun inn igjen ved skolen p\u00e5 ordin\u00e6r m\u00e5te. Eleven vil da kunne f\u00e5 tilbake sin skoleplass ut fra om det er ledig kapasitet p\u00e5 det aktuelle trinnet. Rektor vil i slike tilfeller avgj\u00f8re hvorvidt eleven ogs\u00e5 kan f\u00e5 tilbake sin tidligere gruppe-/klassetilh\u00f8righet. Det kan ikke p\u00e5regnes at skolen vil gi eleven ekstra undervisning for \u00e5 ta igjen for frav\u00e6rsperioden.\n\n## H\u00f8ytider\n\nElever som tilh\u00f8rer et annet trossamfunn har rett til permisjon etter oppl\u00e6ringsloven \u00a7 2-11, annet ledd: \n\"Elevar som h\u00f8yrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter s\u00f8knad rett til \u00e5 vere borte fr\u00e5 skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag.\u00a0 Det er eit vilk\u00e5r for retten at foreldra s\u00f8rgjer for undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan f\u00f8lgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.\"\n\n## Utenlandsopphold\n\nRett og plikt til grunnskoleoppl\u00e6ring etter norsk lov gjelder som hovedregel ikke ved bosetting i utlandet. Eleven skrives ut av skolen ved frav\u00e6r utover 2 uker som skyldes utenlandsopphold, for eksempel at foresatte skal jobbe i utlandet for en periode.\n\nSist endret 12.01.2015\n\n Fant du det du lette etter? \n\n - Ja\n - Nei\n\n## Ledelse\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6815d809-f9c0-4a47-88b9-78126288e882"}
+{"url": "https://skandiabanken.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:06Z", "text": "Vet du hvor lett det er \u00e5 starte en spareavtale? Pr\u00f8v selv, og er du usikker har vi r\u00e5dgivere som hjelper deg i gang.\n\nI 15 \u00e5r har vi hatt de mest forn\u00f8yde kundene og det har vi tenkt \u00e5 fortsette med. Gebyrfri bank med enkle tjenester og priser du ikke trenger \u00e5 prute p\u00e5.\n\n## Ikke tenk p\u00e5 renten\n\nFlytt boligl\u00e5net til oss, s\u00e5 er du sikret den beste prisen vi kan tilby uten at du trenger \u00e5 f\u00f8lge med.\u00a0Vi gir deg lavest rente over tid, en enkel nettbank og god kundeservice.\n\nIkke tenk p\u00e5 renten S\u00e5 enkelt flytter du l\u00e5net ditt\n\n\n\n## NKB bransjevinner\n\nI 15 \u00e5r p\u00e5 rad har vi hatt de mest forn\u00f8yde bankkundene, i f\u00f8lge Norsk kundebarometer. Tusen takk for tilliten\\! Vi skal gj\u00f8re det vi kan for at du skal v\u00e6re like forn\u00f8yd i framtiden.\n\nDet skal v\u00e6re enkelt\n\n\n### Vanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om banken\n\n - Hvem kan bli kunde i Skandiabanken? \n \n Vi har alltid plass til flere kunder. Du kan bli kunde dersom du:\u00a0\n \n - er fylt 18 \u00e5r\u00a0\n - har permanent norsk personnummer.\u00a0\n - har en e-postadresse som du har tilgang til\u00a0\n - har et mobilnummer som du har tilgang til\u00a0\n \n Dersom du blir kunde med legitimering med pass m\u00e5 du i tillegg ha folkeregistrert adresse og v\u00e6re bosatt i Norge.\u00a0\n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Hvordan blir jeg kunde i Skandiabanken? \n \n Velkommen til oss\\!\n \n I nettbanken er det tilrettelagt for at du selv kan administrere kundeforholdet ditt; v\u00e6re din egen banksjef. Du \u00e5pner selv konto og bestiller kort.\n \n Du registrerer deg enkelt som kunde her.\u00a0\u00a0\n \n - Kan jeg bli kunde med BankID p\u00e5 mobil? \n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Koster det noe \u00e5 bli kunde og opprette konto? \n \n Nei. Opprettelse og bruk av nettbanken er gratis i Skandiabanken. Dersom du \u00f8nsker bankkort (Visa debetkort) koster det 250 kroner i \u00e5rsavgift.\u00a0\n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Hvordan flytter jeg konto og kort fra en annen bank til Skandiabanken? \n \n I nettbanken v\u00e5r er det tilrettelagt for at du selv kan administrere ditt kundeforhold. Du \u00e5pner selv konto og bestiller kort.\u00a0\n \n \u00d8nsker du \u00e5 avslutte konto i annen bank kan du kontakte din tidligere bankforbindelse og be de utf\u00f8re dette. Av ulike \u00e5rsaker kan det v\u00e6re lurt \u00e5 beholde en konto hos din andre bank. \n \n Du kan ogs\u00e5 henvende deg til kontaktsenteret v\u00e5rt p\u00e5 telefon 810 01 001 og be om \u00e5 f\u00e5 tilsendt n\u00f8dvendige skjema for bytte av bank. Skjemaene m\u00e5 du selv fylle ut og sende i tilbake til oss slik at vi kan hjelpe deg med resten.\u00a0\n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Er Skandiabanken medlem av det norske banksikringsfondet? \n \n Ja, vi er medlem i det norske banksikringsfondet, som garanterer for innskudd opp 2 millioner per kundeforhold.\u00a0\n \n #### Takk for tilbakemeldingen din\\!\n \n Dette hjelper oss til \u00e5 gj\u00f8re banken bedre.\n\n - Hvordan kan jeg ta ut penger fra kontoen min? \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4c60af2-8de5-4ed8-8b14-f6aa8fa45bb8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Leopard", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00512-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:04:01Z", "text": "\n\u00abLeopard\u00bb har flere betydninger.\n\n**Leopard** (*Panthera pardus*), som ogs\u00e5 kalles **panter** og **sort panter** om den er sort, er et stort rovpattedyr som tilh\u00f8rer gruppen med br\u00f8lekatter blant dyra i kattefamilien. Arten er utbredt over store deler av Afrika, Lilleasia, Midt\u00f8sten og Asia, mens den er utd\u00f8dd i Europa. Selv om leoparden er relativt tallrik regnes arten som den minst tilgjengelige av br\u00f8lekattene. Arten inng\u00e5r i Afrikas fem store, sammen med l\u00f8ve, kafferb\u00f8ffel, afrikansk savanneelefant og stumpneshorn/spissneshorn.\n\n\n\nSavannefarget leopard\n\nFoto: Rubert Taylor-Price\n\n\n\nSort panter (sort leopard)\n\nLeoparden har et karakteristisk, n\u00e6rmest sirkelrundt, rosettlignende prikkem\u00f8nster p\u00e5 en blekgul-r\u00f8dgul (habitatavhengig) grunnfarge, et m\u00f8nster som til en viss grad kan ligne det geparder og jaguarer har. Pelsen er kort og glatt og m\u00f8nsteret varierer fra sted til sted og individ til individ. Dyr som oppholder seg i fjellstr\u00f8k har kraftigere pels (spesielt om vinteren) og blir generelt m\u00f8rkere i fargene. Sterkest utfarging finner man hos dyr som lever i regnskogen, mens dyr p\u00e5 savanneen gjerne er mer okergule i utfargingen. Dyr som lever i tilknytning til \u00f8rkenomr\u00e5der blir blekere kremfarget til gulbrune i utfargingen. Disse blir dessuten fysisk noe mindre i snitt. I s\u00e5 m\u00e5te er det kjent at peleopard som lever i tilknytning til det \u00f8rkenlignende fjellandskapet i Oman blir relativt sm\u00e5vokste. Dyr som oppholder seg i tett skog f\u00e5r ogs\u00e5 gjerne m\u00f8rkere og kraftigere farger enn enn de som lever p\u00e5 savannene. Det er s\u00e5ledes flere sorte pantere som lever i tett regnskog (jungel) enn i andre habitat. Dyr som lever i kaldere str\u00f8k blir gjerne mer gr\u00e5lige i utfargingen.\n\nNoen dyr kan framst\u00e5 som n\u00e6rmest helt sorte (grunnet melanisme). Slike kalles gjerne *sort panter*. Dette er imidlertid en fellesbenevnelse, som ogs\u00e5 bruks om sorte jaguarer og sorte pumaer. Sorte leoparder er mest vanlig i varme, fuktige str\u00f8k med tett skog (regnskog). Leoparder kan ogs\u00e5 f\u00f8des hvite (grunnet albinisme).\n\nLeoparden har en langstrakt og meget muskul\u00f8s kropp, med kraftige og relativt korte lemmer. Hodet er rundt og \u00f8rene sm\u00e5 og runde i formen. Leoparder varierer mye i st\u00f8rrelse, b\u00e5de fra individ til individ og populasjon til populasjon. Det er imidlertid en tendens til at dyr som lever i fjellstr\u00f8k n\u00e6r kysten blir fysisk mindre enn dyr som lever i andre habitat. Likeledes er det en tendens til at dyr som lever i mer nordlige fjellstr\u00f8k blir fysisk noe st\u00f8rre enn andre dyr. Vekten ligger gjerne p\u00e5 omkring 17-91 kg (59 kg i snitt) og kroppslengden p\u00e5 cirka 91-243 cm inkludert halen. Gjennomsnittet er 137-167 cm. Dyr p\u00e5 opp mot 292 cm skal ha blitt m\u00e5lt, men kan ikke bekreftes. Skulderh\u00f8yden ligger gjerne i omr\u00e5det 43-79 cm. Hannen blir omkring 50 prosent st\u00f8rre enn hunnen.\n\nDen st\u00f8rste underarten fysisk sett skal v\u00e6re anatolsk leopard (*P. p. tulliana*), som hevdes \u00e5 kunne bli opp mot 100 kg tung og opp mot 250 cm lang (inkludert en 80 cm lang hale).^(\\[2\\]) I 1978 antydet IUCN at det kun var 23 anatolske leoparder igjen i Anatolia.^(\\[3\\])\n\nSom alle katter, unntatt geparden, har ogs\u00e5 leoparden kvasse kl\u00f8r som den kan trekke inn. Den kan bli mer enn 20 \u00e5r gammel i fangenskap, men i vill tilstand er trolig 7-9 \u00e5r mer normalt. Leopard kan angripe mennesker.\n\n\n\nLeopard i Rhino and Lion Park i Gauteng i S\u00f8r-Afrika\n\nP\u00e5 \u00f8ygruppa Zanzibar (tilh\u00f8rer Tanzania) utenfor \u00f8stkysten av Afrika d\u00f8de trolig zanzibarsk leopard (en underart) ut like f\u00f8r siste tusen\u00e5rsskifte. Underarten er s\u00e5ledes kanskje den siste som har g\u00e5tt tapt for ettertiden. Leopard er imidlertid den arten som har st\u00f8rst geografisk spredning av alle kattedyr.\n\nEn gang i tiden var leoparden utbredt fra Storbritannia i vest til Japan i \u00f8st, og s\u00f8r til Kapp det gode h\u00e5p i S\u00f8r-Afrika p\u00e5 det afrikanske kontinent. Arten er i dag mest utbredt i deler av Afrika, de s\u00f8rlige og \u00f8stlige delene av Asia, Midt\u00f8sten og de mest s\u00f8r\u00f8stlige omr\u00e5dene av Lilleasia. Et unntak er i st\u00f8rre \u00f8rkenomr\u00e5der, som i Sahara og Kalahari. De er ogs\u00e5 sv\u00e6rt sjeldne i Vestafrika og Nord-Afrika, nord for Sahara.\n\nDet er kjent at det i Nord-Afrika eksisterer en liten populasjon i Atlasfjellene, i Marokko. Likeledes er det observert dyr i grensestr\u00f8kene mellom Marokko og Algerie, men det er ukjent om det eksisterer en levedyktig populasjon der. Ogs\u00e5 i Egypt regner man arten som utd\u00f8dd, selv om det kan finnes dyr i s\u00f8r\u00f8stlige \u00f8rkenstr\u00f8k.\n\nP\u00e5 Den arabiske halv\u00f8y estimerte *Arabian Fauna Conservation Workshop* i 2006 at det fantes omkring 200 dyr, fordelt i tre distinkte subpopulasjoner. Dette er henholdsvis Negev\u00f8rkenen, Wadafjellene i Jemen, og Dhofar i Oman. Det er imidlertid ukjent om arten fortsatt eksisterer i Saudi-Arabia.\n\nI Europa fantes leopard nordover til S\u00f8r-England, Tyskland og Polen i pleistocen. Den hadde en mer begrenset utbredelse enn hulel\u00f8ve og fantes ikke p\u00e5 den \u00e5pne tundraen under istidene. De europeiske leopardene foretrakk fjellskoger og jaktet p\u00e5 gemse og steinbukk. De gikk ogs\u00e5 langt inn i huler og angrep hulebj\u00f8rner som l\u00e5 i vinters\u00f8vn.^(\\[4\\]\\[5\\]\\[6\\])\n\nStatus i Europa etter siste istid er uklar. Det er gjort noen usikre funn fra tidlig holocen i Spania, Hellas og Ukraina,^(\\[7\\]) men i historisk tid er arten bare kjent fra Kaukasus. I denne fjellkjeden var leopard vanlig fram til midten av det tyvende \u00e5rhundre, men den har senere hatt en sterk tilbakegang. I den russiske delen av Kaukasus fors\u00f8ker man \u00e5 gjeninnf\u00f8re arten. Det finnes noen spredte individer i Transkaukasia og det \u00f8stlige Tyrkia. I vestlige Tyrkia d\u00f8de leoparden ut midt i 1970-\u00e5rene.^(\\[8\\]\\[9\\]) Statusen i s\u00f8r\u00f8stlige Tyrkia og Irak er uklar p\u00e5 grunn av de v\u00e6pnede konfliktene som gj\u00f8r unders\u00f8kelser vanskelige.^(\\[10\\]) Leoparden har fortsatt en levedyktig bestand i Iran, spesielt i Elburz- og Zagrosfjellene og i grensestr\u00f8kene mot Turkmenistan.^(\\[11\\])\n\nLeoparden er sv\u00e6rt tilpasningsdyktig og trives i en rekke ulike habitater, fra tropisk regnskog til skog p\u00e5 savanner og fjell. Det viktigste er at det er tr\u00e6r der, som leoparden kan s\u00f8ke tilflukt i, og at habitatet har et \u00e5rlig regnfall p\u00e5 minimum 50 mm. Det viktigste ser ut til \u00e5 v\u00e6re god tilgang p\u00e5 gjemmesteder og byttedyr.\n\nLeoparden (avhengig av underart) t\u00e5ler godt lave temperaturer og kan holde til i store h\u00f8yder. P\u00e5 Kilimanjarofjellet i Tanzania ble det funnet et leopardkadaver i en h\u00f8yde av 5\u00a0630 moh. Kadaveret var ikke fastfrosset i isen, slik noen har hevdet, s\u00e5 det m\u00e5 tolkes som et bevis p\u00e5 leopardens mangfold med hensyn til valg av habitat (Guggisberg^(\\[12\\]), 1975; Nowak^(\\[13\\]), 1997).\n\n## Atferd\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeoparden lever solit\u00e6rt og er territorial. Den er i st\u00f8rre grad nattaktiv enn sine n\u00e6rmeste slektninger. Leoparden er en dyktig klatrer som tilbringer store deler av d\u00f8gnet hvilende i et tre, der den er trygg for sine n\u00e6rmeste fiender, l\u00f8ver, hyener og afrikanske villhunder. Likeledes er leoparder gode sv\u00f8mmere som trives i vann, om enn ikke p\u00e5 linje med tigeren.\n\n### Revir\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHannene hevder store revir som ofte inkluderer flere hunner, som den ellers kun oppvarter under paringstiden. Reviret markeres med urin, avf\u00f8ring, duftavsetninger og skraping og kloring med kl\u00f8rne. Hannenes territorium overlapper ikke andre hanners, men hunnenes kan overlappe begge kj\u00f8nn.\n\nSt\u00f8rrelsen p\u00e5 territoriene varierer. I Tsavo nasjonalpark (Kenya) er hannens revir typisk 9-65 km\u00b2. P\u00e5 Sri Lanka har hannene sjelden revir som er st\u00f8rre enn 10 km\u00b2. I fjellterreng er det registrert hanner med et territorium p\u00e5 opp mot 338-487 km\u00b2, noe som trolig skyldes redusert tilgang p\u00e5 b\u00e5de rivaler og byttedyr innenfor habitatet.\n\n### Jakt\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeoparden er nattaktiv og jakter helst n\u00e5r det er m\u00f8rkt og i gr\u00e5lysningen og skumringen. Som oftest langs bakken i tilknytning til tett krattskog, tr\u00e6r, knauser og fjellrevner eller lignende, men den kan ogs\u00e5 ligge i bakhold oppe i et tre og angripe derfra. Det er ogs\u00e5 avdekket at leoparden foretrekker \u00e5 jakte p\u00e5 sm\u00e5 flokker av dyr i tett vegetasjon, der sjansen for selv \u00e5 bli skadd er minimal. Selv om leopardens morfologi er tilpasset jakt p\u00e5 store byttedyr, er den trolig ogs\u00e5 avhengig av \u00e5 jakte p\u00e5 sm\u00e5dyr for \u00e5 livn\u00e6re seg i vanskelige tider. Dette kan forklare leopardens varierte meny i forhold til sine n\u00e6rmeste slektninger.\n\nLeoparden er en typisk snikjeger, som smyger seg n\u00e6rt opptil byttet (som regel innen 5-20 meter) f\u00f8r den angriper gjennom en kort spurt. Toppfarten kan komme for en kort \u00f8yeblikk komme opp i 60 km/t. Den kan ogs\u00e5 hopp opp mot 6 meter horisontalt og 3 meter vertikalt. Om den skulle mislykkes med et direkte angrep vil leoparden sjelden oppta forf\u00f8lgelse av et byttedyr over mer enn 50 meter.\n\nSom de fleste andre kattedyr dreper den st\u00f8rre byttedyr gjennom et strupebitt, som stenger for oksygentilf\u00f8rselen til hjernen gjennom kvelning. St\u00f8rre bytter blir ofte fraktet med opp i et tre, slik at andre rovpattedyr ikke kan stjele det. Det er kjent at leoparden kan l\u00f8fte med seg et bytte som veier mer enn det dobbelte av den selv opp i et tre. Etter en kort hvil fort\u00e6rer leoparden s\u00e5 mye den orker av byttet, som festes i greinverket. Om leoparden ikke spiser opp alt, kommer den tilbake for \u00e5 fort\u00e6re resten senere. Mindre byttedyr drepes helst med et nakkebitt og kan fort\u00e6res p\u00e5 stedet. Leoparder vil sjelden forsvare et bytte.\n\n### Diett\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeoparden er en typisk kj\u00f8tteter. Den foretrekker aksishjort (Asia), impala og Thomsons gasell (Afrika), men generelt kan man hevde at leoparder jakter og spiser en mye mer variert meny enn de andre store kattedyrene. Det mest typiske byttet er et hjortedyr som veier 10-40 kg (23 kg i snitt), noe som if\u00f8lge Mills og Harvey (2001)^(\\[14\\]) er relativt mye mindre enn tidligere rapporter har antydet.\n\nI s\u00e5 m\u00e5te st\u00e5r ogs\u00e5 en rekke andre arter p\u00e5 menyen, som duikere og andre antiloper, gaseller, r\u00f8dbukk, gnu, eland, springbukk, sikahjort, vortesvin, grevling, bavian og andre primater, springhare, sebra, sjakal, fugler, reptiler, amfibier, fisk med mer. Det er ogs\u00e5 kjent at leoparden kan ta husdyr, som geiter, kr\u00f8tter og hunder, spesielt i omr\u00e5der der artens livsgrunnlag er presset som f\u00f8lge av tap av habitat. Leoparden spiser ogs\u00e5 kadaver, noe som gj\u00f8r den utsatt for forgiftning.\n\nHannleoparder spiser i snitt 3,5 kg i d\u00f8gnet, mens hunner spir cirka 2,8 kg. Det er kjent at leoparder kan angripe og drepe mennesker, slik som leoparden fra Rudraprayag (India) som mellom 1918 og 1926 skal ha drept 125 mennesker f\u00f8r den ble skutt av Jim Corbett.\n\n### Reproduksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAvhengig av region parer leoparder seg stort sett \u00e5ret rundt, unntatt i Sibir og Mandsjuria der paringstiden stort sett foreg\u00e5r i perioden januar-februar. Hunnen f\u00f8der som regel et kull hvert andre \u00e5r. Hannen oppdager hunnens brunst gjennom luktstoffer som avsettes i urinen. Hunnens brunstsyklus varer i 46 dager, men hun er bare fruktbar i 6-7 av disse. Om hun ikke blir befruktet vil hunnen normalt komme i ny brunst etter 25-58 dager. Under selve paringen vil dyra kopulere hvert 15. minutt gjennom flere dager. Hunnene parer seg f\u00f8rste gang i 2-3-\u00e5rsalderen.\n\nHunnen f\u00f8der som regel 1-6 (typisk 2-3) unger cirka 90-112 dager etter vellykket paring, men d\u00f8deligheten er stor. Det er derfor sjelden \u00e5 se mer enn 1-2 unger. Ungene, som gjerne veier omkring 400-600 gram ved f\u00f8dselen, f\u00f8des blinde og f\u00e5r f\u00f8rst syn n\u00e5r de er 10-12 dager gamle. F\u00f8rst etter cirka seks uker vil ungene komme fram fra hjemmestedet og f\u00f8lge mora p\u00e5 korte turer i omgivelsene rundt. P\u00e5 denne tiden begynner de ogs\u00e5 \u00e5 spise kj\u00f8tt.\n\nStort sett f\u00f8der mora opp ungene selv, men det finnes eksempler p\u00e5 at ogs\u00e5 hannen kan delta. Hun kan i denne perioden v\u00e6re borte fra ungene i opp mot 30 timer av gangen. Ved tre-fire m\u00e5neders alder (da ungene gjerne veier omkring 3 kg) avvennes de, samtidig som de begynner \u00e5 f\u00f8lge mora p\u00e5 jakt. N\u00e5r de er rundt \u00e5ret gamle kan de trolig forsvare seg selv, men de forlater mora f\u00f8rst \u00e5r de er ca. 18-24 m\u00e5neder gamle (Nowak, 1997, Guggisberg, 1975) og regnes som kj\u00f8nnsmodne n\u00e5r de er ca. 30-36 m\u00e5neder.\n\n## Underarter\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nZanzibarsk leopard, \u2020 f\u00f8r 2000-tallet \n(*P. p. adersi*)\n\n\n\nAfrikansk leopard \n(*P. p. pardus*)\n\n\n\nSri Lanka leopard \n(*P. p. kotiya*)\n\nDet er beskrevet mer enn 50 varianter av arten leopard, men i senere \u00e5r har kun 27 av disse v\u00e6rt klassifisert som egne underarter. Med bakgrunn i moderne forskning med mtDNA, der 77 leoparder fordelt p\u00e5 13 av de 27 tidligere anerkjente underartene ble testet, anerkjennes n\u00e5 mer kun ni av disse som egne underarter internasjonalt.^(\\[15\\]\\[16\\]) De andre leopardene som er beskrevet m\u00e5 derfor sees p\u00e5 som lokale genetiske varianter. *P. p. melas* og *P. p. nimr* anerkjennes med bakgrunn i et sv\u00e6rt begrenset forskningsmateriale, slik at status for disse m\u00e5 regnes som midlertidig.\n\nBasert p\u00e5 morfologi anerkjenner Khorozyan m. fl. (2006) ogs\u00e5 *P. p. tulliana* (Tyrkia og deler av Kaukasus) og *P. p. sindica* (Pakistan, kanskje ogs\u00e5 Afghanistan og Iran) som egen underarter, men disse mangler internasjonal tilslutning. Likeledes regner Khorozyan at *P. p. ciscaucasica* er et senior synonym for *P. p. saxicolor*.^(\\[8\\]) *P. p. tulliana* og *P. p. sindica* anerkjennes ogs\u00e5 av noen forskere med bakgrunn i morfologiske studier, men disse mangler allmenn anerkjennelse og listes derfor her som varianter. *P. p. adersi* er utd\u00f8dd og telles derfor ikke med blant de ni underartene.\n\n### Afrika\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBasert p\u00e5 ovennevnte mtDNA-studie og m\u00e5linger gjort av blant annet leopardens kranium, er det ikke lenger konsensus for flere underarter av leopard p\u00e5 det afrikanske kontinent. Disse er derfor samlet som *P. p. pardus* (tidligere kjent som nordafrikansk leopard). Et mulig unntak er *P. p. adersi*, men denne er trolig utd\u00f8dd. Alle andre beskrivelser m\u00e5 derfor regnes som lokale varianter.\n\n - *P. p. pardus* (afrikansk leopard, nordafrikansk leopard) (LC ver 3.1 (2001))\n - *P. p. adusta* (etiopisk leopard) (variant av \u00f8stafrikansk leopard)\n - *P. p. antinorii* (eritreisk leopard)\n - *P. p. chui* (ugandisk leopard)\n - *P. p. ituriensis* (kongolesisk leopard)\n - *P. p. leopardus* (vestafrikansk leopard) (variant av s\u00f8rafrikansk leopard)\n - *P. p. melanotica* (s\u00f8rafrikansk leopard) ((LC ver 3.1 (2001))\n - *P. p. nanopardus* (somalisk leopard) (LC ver 3.1 (2001))\n - *P. p. panthera* (atlasleopard, berbersk leopard) (CR C2a(i) ver 3.1 (2001))\n - *P. p. reichenowi* (kamerunsk leopard) (variant av s\u00f8rafrikansk leopard)\n - *P. p. ruwenzorli* (\u00f8st-sentalafrikansk leopard) (variant av \u00f8stafrikansk leopard)\n - *P. p. shortridgei* (sentralafrikansk leopard)\n - *P. p. amurensis* (amurleopard) (synonym)\n\n## Evolusjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n*Utdypende artikkel: Br\u00f8lekatter*\n\nLeopardens n\u00e6rmeste slektninger er l\u00f8ve og jaguar. Leopard og jaguar separerte i hver sin art for cirka 1,9 millioner \u00e5r siden, mens l\u00f8ve og leopard skilte lag for omkring 1,2 millioner \u00e5r siden.\n\nP\u00e5 tross av lignende navn er leoparden ikke en n\u00e6r slektning av sn\u00f8leoparden, hvis n\u00e6rmeste slektning er tigeren. Treleoparder er enda lengre ute i kattedyr-familien, da denne ikke er en del av br\u00f8lekatter-slekten.\n\n## Status\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeopardens konserveringsstatus varierer if\u00f8lge *R. Nowak* (Nowak, 1997) og IUCN/*Cat Specialist Group* fra *lite bekymringsfull* (LC) til *truet* (EN) og *kritisk truet* (CR), avhengig av geografisk omr\u00e5de og underart. Arten som s\u00e5dan er av IUCN f\u00f8rt opp som *n\u00e6r truet* (NT) p\u00e5 den internasjonale r\u00f8dlisten.\n\nDet er f\u00f8rst og fremst tap av habitat (spesielt gjennom fragmentering), trofejakt og jakt for det verdifulle skinnets del, samt det faktum at mange mennesker anser leoparden som en manndreper og derfor dreper den, som utgj\u00f8r trusselbildet. P\u00e5 1960-tallet var illegal jakt p\u00e5 leopard s\u00e5 omfattende at n\u00e6rmere 50\u00a0000 leopardskinn \u00e5rlig kom p\u00e5 markedet.\n\nDet er uavklart hvor mange leoparder som finnes, men forskere har ansl\u00e5tt at den totale bestanden kan v\u00e6re p\u00e5 omkring 650\u00a0000-750\u00a0000 dyr, hvorav 200\u00a0000-500\u00a0000 i Afrika.\n\n## Annet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLeoparden er ett av f\u00e5 dyr som kan f\u00e5 og d\u00f8 av miltbrann (Guggisberg, 1975). Leoparden er i varierende grad truet, avhengig av geografisk region. Deres st\u00f8rste trussel har alltid v\u00e6rt mennesket, som i sin jaktiver etter trof\u00e9er n\u00e6rmest har utryddet den enkelte steder. De er enkle \u00e5 jakte p\u00e5, siden de vil ty til tr\u00e6rne om de jages av hunder. De blir ogs\u00e5 av og til drept av l\u00f8ver og hyener.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6a5fe23-c1a7-4dae-ba22-2bc494bedcbe"}
+{"url": "http://www.plantasjen.no/bunndekkende-rose-100008450-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:42Z", "text": " - **Bunndekkende rose**\n\n\n\n \n\n - \n\n# Bunndekkende rose\n\n \u00a0\u00a0299,00 \n\nM\u00f8rkerosa knopper som falmer til purpurrosa roser med gule pollenb\u00e6rere. Ingen duft, men god remontering. Klipp bort visne blomster for \u00e5 fremme ny blomstring.\n\n Bunndekkende 'Lavender Dream' 5L\n\nEAN 7070580015360\n\nH\u00f8yde 40\n\nSt\u00f8rrelse innepotte 22.0\n\nEn liten busk med lange overhengende greiner og rik blomstring. En veldig dekorativ rose med nydelige blomster. Sterk mot regn.\n\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at sortimentet kan variere fra sesong til sesong, og mellom ulike butikker.\n\n### Steg for steg / stell\n\nTrives best i full sol\n\nVannes regelmessig i etableringsperioden, gj\u00f8dsle tidligst ca. 4 uker etter planting. Tilf\u00f8r kugj\u00f8dselkompost eller kompost fra egen hage hver v\u00e5r og gj\u00f8dsle med rosegj\u00f8dsel.\n\nLa planten st\u00e5 i vann og trekke i ca. 30 min f\u00f8r utplanting. Grav en grop, ca 60cm dyp og bred. Bland inn minst 1/3 rosjord, eller lag en blanding av 2/3 plantejord og 1/3 kugj\u00f8dselkompost. Plasser rosen i gropen s\u00e5 podestedet havner ca. 10-15cm under jordeflaten. Fyll p\u00e5 med jord nesten helt opp, tr\u00e5kk forsiktig rundt planten og vann. Fyll p\u00e5 med jord hele veien opp, og vann igjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8ef439c-6758-4909-863b-93fb1441991e"}
+{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2010_01_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:17Z", "text": " \n \n## s\u00f8ndag 31. januar 2010\n\n### Kald helg\n\nI helga har det v\u00e6rt minus -17 grader og MYE vind.\n\nDet har ikke g\u00e5tt an \u00e5 v\u00e6re ute s\u00e5 vi har v\u00e6rt inne \n\nog perlet, bygd lego, hatt venner p\u00e5 vaffel-lunch \n\nog skrudd garderobe:o)\n\n Det g\u00e5r fremover med soverommet.\n\nNytt tak, nytt vindu, panelplater i \n\neggehvit p\u00e5 veggene og eikeparkett p\u00e5 gulvet.\n\nN\u00e5 har snekkeren bare listverket og elektrikeren \n\nlitt sm\u00e5arbeid igjen.\n\nTil h\u00f8yre ser dere s\u00e5 litt av garderoben. \n\nDet er 3 m Pax Birkeland fra ikea.\n\n \nDenne lysekrona fra Lisbeth Dahl har jeg tenkt \u00e5 ha\n\ni taket s\u00e5 den m\u00e5 bestilles snart.\n\nSynes den er r\u00e5lekker\\!\n\n\\*\n\nN\u00e5 blir det snart middag og etterp\u00e5 skal jeg og gutta \n\np\u00e5 kino \u00e5 se Olsenbanden jr.\n\nHa en fin s\u00f8ndagskveld\\!\n\n Etiketter: Soverom \n\n## fredag 29. januar 2010\n\nI dag ble jeg invitert av en venninne til \u00e5 bli med \n\np\u00e5 Anne Kat Herland-show.\n\nEn gledelig overraskelse p\u00e5 en fredag :o)\n\n \nDet var 1 time og 15 min med latter og \n god stemning p\u00e5 Kulturhuset. \nHun har snakket\u00f8yet i orden den dama der \n og tar seg selv lite h\u00f8ytidlig. \nHar sansen for hun der :o) \n\n### Pulsvarmere\n\nTil disse pulsvarmerne brukte jeg Vamsegarn \n\nog dobbel Plumet til heklet kant og rose.\n\n \n \n \n\nFargen lyver litt p\u00e5 bildet, det er egentlig en \n\nnydelig lysbl\u00e5 farge.\n\nJeg tovet de p\u00e5 40 grader og finvask for at de \n\nikke skulle bli for mye tovet.\n\n \n \nJippi\\!\\!\\! N\u00e5 er det helg\\!\n\n\\~ \u2665 GOD HELG \u2665\\~ \n\n Etiketter: Pulsvarmere, Strikking, toving \n\n## onsdag 27. januar 2010\n\n### Sitteunderlag til en prinsesse:-)\n\nHer har jeg strikket et prinsessekrone-sitteunderlag.\n\nJeg har brukt Fritidsgarn og pinner nr 6.\n\n Disse kan jo pyntes p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter.\n\nLitt d\u00e5rlig fantasi i dag s\u00e5 jeg bare sydde masse \n\nsm\u00e5perler i en liten klynge i hver spiss.\n\nHar lyst til \u00e5 sy p\u00e5 et b\u00e5nd nesten nederst\n\nmen har ikke noe som passer akkurat n\u00e5.\n\n \n\n Maria har allerede bestilt dette. Hun skulle helst ta \n\ndet i bruk f\u00f8r det var ferdig i g\u00e5r kveld:-)\n\n\"Sisse min\" sier hun. Sisse betyr prinsesse:-)\n\nHa en fin onsdag\\!\\!\n\n \n## mandag 25. januar 2010\n\n### Pirat-votter\n\nEndelig ble pirat-vottene ferdig.\n\nJeg fant m\u00f8nsteret p\u00e5 via en blogg og det var p\u00e5 engelsk.\n\nHar aldri strikket etter engelske m\u00f8nstre f\u00f8r \n\ns\u00e5 dette ble et lite pr\u00f8veprosjekt.\n\n Jeg brukte sisu ,restegarn;-) og pinner nr 3.\n\nDe ble passe til Daniel p\u00e5 snart 5 \u00e5r.\n\nEttersom det egentlig var Magnus som skulle ha vottene er \n\ndet bare \u00e5 finne fram tykkere garn og pinner:-) \n\n Vottene falt iallfall i smak hos guttene.\n\nOppskriften finner du HER.\n\nI dag har vi begynt med prosjekt soverom her i huset.\n\nN\u00e5 var det v\u00e5rt rom som stod for tur og\n\ndet trengte virkelig \u00e5 fornye seg.\n\nAlt blir nytt:-)\n\nS\u00e5 n\u00e5 er rommet ribbet og klart for at snekkerne \n\nkommer i morgen tidlig kl 07.00...gr\u00f8ss...\n\nlitt tidlig ja.\n\nN\u00e5 skal jeg skrive handleliste for min mann som skal \n\np\u00e5 Ikea \u00e5 kj\u00f8pe garderobe p\u00e5 onsdag.\n\nHa en fin mandagskveld\\!\\! \n\n## fredag 22. januar 2010\n\n### Tovete pulsvarmere\n\nSlike prosjekter passer meg bra:-)\n\nFerdig ferdig p\u00e5 en kveld.\n\nM\u00f8nsteret fant jeg i Strikkeboka av Gerd Fjellanger.\n\n De er strikket i Fritidsgarn, og rosen er heklet i \n\ndobbelt Plumet garn.\n\nDisse ble litt for mye tovet s\u00e5 de ble str. small.\n\nGode og varme ble de iallfall:-)\n\nP\u00e5 fredagene er det alltid pizza her i huset.\n\nI dag med marinert kylling, bacon, r\u00f8d l\u00f8k,\n\npaprika, mais og Peppe\\`s pizzasaus. \n \n\n \nN\u00e5 skal jeg heie p\u00e5 Namsos og Team Bjarne i det \n\nStore Korslaget f\u00f8r jeg skal p\u00e5 nattevakt.\n\nNytt prosjekt ligger i veska om detblir en rolig \n\nstund p\u00e5 natta og pizza-rester i matboksen.\n\nSammen med hyggelige kolleger blir nok \ndette en bra arbeidshelg:-)\n\nGod helg alle sammen\\!\\!\\! \n\n## torsdag 21. januar 2010\n\n### Bursdagskort\n\n Daniel skal i bursdag til bestekompisen i morra.\n\nHan gleder seg enormt og\n\nhan har hatt nedtelling hele uka:-)\n\nHan har valgt ut papir til kortet selv. \n\n## onsdag 20. januar 2010\n\n### S\u00c5 enkelt og S\u00c5 godt\n\nI dag har vi bakt knekkebr\u00f8d.\n\nMin gode venninne p\u00e5 Fevik, Ellen, \n\nbakte disse i g\u00e5r og la ut oppskriften p\u00e5 bloggen sin.\n\n \nUtrolig enkelt og utrolig godt\\!\n\n \n \n\nOppskriften: \n2 dl sammalt grov rug \n2 dl lettkokte havregryn \n2 dl havrekli \n2 dl solsikkekjerner \n2 dl sesamfr\u00f8 \n1 dl linfr\u00f8 \n1 dl kruskakli \n1 ts havsalt \n7 dl vann\n\n \n\n \n\n10 minutter p\u00e5 190 grader i varmluftsovn. \n\n \nSkj\u00e6r i ruter og deretter 30 min til i ovnen. \nT\u00f8rk, og bryt opp. \n\n \nOppbevares i en IKKE-tett boks. \n\n \n\n Dette b\u00f8r dere pr\u00f8ve\\!\\!\\!\n\n \nJeg skal ha knekkebr\u00f8d og te n\u00e5:-)\n\n \nHa en fin onsdagskveld\\!\n\n### Marih\u00f8ne- og bil-sitteunderlag\n\nI dag har jeg pynta ferdig denne marih\u00f8na.\n\nDen er strikket i Fritidsgarn og prikkene er filtet p\u00e5 men filten\u00e5l. \nSynes disse sitteundedrlagene er kjempes\u00f8te. \n\nDe to andre jeg lagde ga jeg bort i julegave s\u00e5 dette m\u00e5 Maria f\u00e5.\n\n \nDenne bilen er strikket i Artic fra Europris.\n\nLiker ikke det garnet s\u00e5 godt til toving, \n\nmen den er strikket av garn fra restegarnkassen:-)\n\n \n \nI dag er det minus 2 grader og sol. \n\nM\u00e5 skal Maria, Daniel og jeg ut \u00e5 leke i sn\u00f8en.\n\n## tirsdag 19. januar 2010\n\n### Award\n\nJeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 ha f\u00e5tt denne awarden\n\n fra Gry- Anette og Fruen p\u00e5 Skogmo.\n\nTusen takk\\!\n\nMed denne awarden f\u00f8lger det med en utfordring.\n\nDet er \u00e5 skrive 7 uinteressante ting om meg selv.\n\n1\\. Jeg har flyttet 12 ganger i mitt liv.\n\n2\\. Jeg har h\u00f8ydeskrekk.\n\n3\\. Jeg hadde med statsminister Jens Stoltenberg p\u00e5 en kveldsvsvakt da jeg jobbet i hjemmesykepleien i Oslo. Det resulterte i en 8 siders reportasje i Dagbladet\\`s Magasinet.\n\n4\\. Jeg er omsorgsfull.\n\n5\\. L\u00e6rte meg \u00e5 strikke som 4-\u00e5ring\n\n6\\. F\u00f8rste m\u00f8te med min mann var da vi krasjet i d\u00f8ra p\u00e5 Mer\u00e5ker vgs for 16 \u00e5r siden, og er enda like forelsket;-)\n\n7\\. Er lykkelig mamma til 2 gutter og ei jente.\n\n \nHa en fin tirsdagskveld\\!\\!\\!\n\n## s\u00f8ndag 17. januar 2010\n\n### Bilder fra helga\n\nDenne helga har jeg og gutta v\u00e6rt i Trondheim\n\ntil mormor og morfar. \n\nVi har shoppet litt, v\u00e6rt p\u00e5 kino, feiret mormors bursdag \n\nog v\u00e6rt p\u00e5 tur i skogen.\n\n(mobilbilder)\n\n Magnus og Daniel fikk sk\u00f8yter til jul og i helga\n\n fikk de endelig pr\u00f8vd de.\n\nDet var fin is p\u00e5 et tjern like ved mormor og morfar.\n\nDet var f\u00f8rste gang de gikk p\u00e5 sk\u00f8yter og de syntes det var kjempeg\u00f8y.\nVi tente b\u00e5l og koste oss med p\u00f8lser og kakao:-) \n\nMaria var med pappa til farmor.\n\nDer skulle pappa bl.a hogge ved. \n\nDet var kaldt og det er vel kjent at h\u00e5ret blir elektrisk\n\n i kulda, det fikk Maria erfare..he, he:-)\n\n \n \n\nVi har hatt en fin helg alle sammen og det var \n\nhyggelig \u00e5 treffes etter noen dager.\n\n \n \n Strikket\u00f8yet var selvf\u00f8lgelig med og i morgen skal jeg\n\n tove et sitteunderlag-marih\u00f8ne \n\n(har f\u00e5tt dilla p\u00e5 sitteunderlag..he, he) \n\nog s\u00e5 har jeg et lite pirat-prosjekt p\u00e5 gang:-)\n\nHa en fin s\u00f8ndagskveld\\! \n \n \n## torsdag 14. januar 2010\n\n### Dukkekjole\n\nDette var nok den beste julegaven til Maria.\n\nEn dukke som snakker, spiser, drikker og g\u00e5r p\u00e5 potta.\n\nMaria var litt bekymret for henne for hun hadde ikke noe kl\u00e6r.\n\n Her er f\u00f8rste plagget i garderoben.\n\nEn kjole strikket i Sisu-garn fra restegarnesken \n\nog oppskrift fra Sandnes garn dukkehefte nr 0909.\n\n \n \n Maria sitter stadig \u00e5 kikker i dukkeoppskriftene mine og\n\n bestiller flere kl\u00e6r til babyen s\u00e5 det er vel bare \u00e5 \n\nsette igang med neste antrekk:-)\n\n\\*\n\nHa en fin torsdag\\!\\! \n \n\n## onsdag 13. januar 2010\n\n### Nok et sitteunderlag\n\nI hobbyrommet mitt har jeg flere kasser med garn, mye stoff, papir og utstyr som venter p\u00e5 \u00e5 bli brukt opp. Jeg er flink til \u00e5 handle for det finnes jo s\u00e5 mye fint og en blir fristet, men s\u00e5 strekker ikke tiden til for \u00e5 lage det jeg planlegger.\n\n\\*\n\nEt av mine nytt\u00e5rs forsetter er \u00e5 bruke av det jeg har og kj\u00f8pe minst mulig nytt. He, he....det kan bli hardt, men her er iallfall f\u00f8rste ferdige produkt av garn fra garnkassen og et til er snart ferdig.\n\n Jeg har mange prosjekter p\u00e5 listen min,klarer nesten ikke \u00e5 gj\u00f8re ferdig det ene f\u00f8r jeg vil begynne p\u00e5 det neste:-)\n\n\\*\n\nMen i kveld blir det nok ikke mye for jeg har sovet bare 3 timer etter nattevakt i dag s\u00e5 jeg kjenner det blir tidlig kveld.\n\nN\u00e5 skal jeg se Orkestergraven som jeg m\u00e5tte ta opp p\u00e5 mandag, h\u00e5per det er s\u00e5 spennende at jeg klarer \u00e5 holde meg v\u00e5ken;-)\n\n\\*\n\nKlem\\!\\!\n\n## mandag 11. januar 2010\n\n### Bursdagskort\n\n \nI natt skal jeg p\u00e5 nattevakt s\u00e5 i formiddag har \ndet bare v\u00e6rt avslapping. \nJeg har strikket litt og lagd et bursdagskort til. \n\\* \nN\u00e5 skal jeg g\u00e5 meg en tur ut \u00e5 m\u00f8te Magnus p\u00e5 skoleveien. \nI dag er det 1 varmegrad, nesten rart \u00e5 komme \n ut etter s\u00e5 mange dager med kulde. \n\n## s\u00f8ndag 10. januar 2010\n\n### Bursdagskort\n\nI januar, februar og mars er det iallfall 15 bursdager\n\n som jeg vet om s\u00e5 det er bare \u00e5 sette\n\n igang \u00e5 lage bursdagskort.\n\nI kveld lagde jeg det f\u00f8rste, et jentekort.\n\n I helga har vi holdt oss mest hjemme, \n\nen handletur og en tur p\u00e5 biblioteket er det eneste \n\nvi har gjort utenom \u00e5 v\u00e6rt ute i n\u00e6romr\u00e5det.\n\n\u00c5rsaken er masse rare lyder i bilen. \n\nTrodde det var for kaldt til den forrige uke \n\nmen det er nok noe mer.\n\n Den er n\u00e5 levert til verkstedet og skal \n\nsjekkes i morgen.\n\nN\u00e5r en er bil-l\u00f8s er det jammen godt \u00e5 ha en \n\nbarnehage som kommer \u00e5 henter ungene \n\nog kj\u00f8rer dem hjem:-)\n\n(De vasker yttert\u00f8yet til ungene og l\u00e5ner ut votter\n\n og ullsokker ogs\u00e5 mot en liten sum)\n\n Kjempeflotte tilbud\\!\\! \n\n## l\u00f8rdag 9. januar 2010\n\n### Tova t\u00f8ffler\n\n \n\nDisse strikka jeg i g\u00e5r og er til Maria.\n\nDe er strikket i dobbelt \u00d8stlandsgarn(fra Nille).\n\nS\u00e5 n\u00e5 fryser ikke hun p\u00e5 bena i disse kalde tider.\n\n\\*\n\nI dag er det faktisk ikke s\u00e5 veldig kaldt\n\n (-4 grader) s\u00e5 vi skal v\u00e6re mye ute.\n\nMen n\u00e5 blir det f\u00f8rst l\u00f8rdagsgr\u00f8t:-)\n\n\\*\n\nHa en fin l\u00f8rdag\\!\n\n Etiketter: Strikking, toving \n\n## fredag 8. januar 2010\n\n### Kaldt, men fint\n\n Temperaturen i Namsos ligger fortsatt p\u00e5 -20 grader.\n\nMen det er utrolig flott da,\n\nmed frosne tr\u00e6r og sola som skinner\n\nigjennom frostr\u00f8yken\\!\n\n \n\nI helga meldes det heldigvig litt mildere s\u00e5 da skal vi v\u00e6re masse ute.\n\nDet har v\u00e6rt lite av det den siste uka.\n\n \nHer bruker vi \u00e5 bade p\u00e5 sommeren\\!\n\nGod helg\\!\\!\n\n## torsdag 7. januar 2010\n\n### Tovet sitteunderlag\n\n Dette har jeg strikket p\u00e5 bestilling.\n\nH\u00e5per det faller i smak Linda.\n\n### \\-20 grader\n\nFortsatt kaldt, men i dag er det ikke s\u00e5nn vind som \n\ndet var i g\u00e5r s\u00e5 det er ikke s\u00e5 ille.\n\nDet har v\u00e6rt kaldt i mange dager n\u00e5 og bilen sliter \n\nlitt derfor var det bare \u00e5 kle p\u00e5 seg og g\u00e5\n\nhente Magnus p\u00e5 skolen.\n\n\n\n(mobil-bilde)\n\nDet rimet p\u00e5 \u00f8yevipper og \u00f8yebryn:-)\n\nN\u00e5 blir det formiddagsmat og en kopp god, varm te:-)\n\n## onsdag 6. januar 2010\n\n### Middagstips\n\nI dag stod det lys lapskaus p\u00e5 menyen.\n\nOppskriften fant jeg HER\n\nServert med mamma og pappa\\`s hjemmelagde flatbr\u00f8d,\n\ndet var godt og ungene liker dette veldig godt.\n\n En lettvint m\u00e5te \u00e5 lage lys lapskaus p\u00e5, om\n\nman vil ha litt ordentlig middagt ferdig p\u00e5 10 min er:\n\nEn pose Betasuppe (som lages etter fremgangsm\u00e5ten p\u00e5 posen), \n\nha oppi en pose potetmospulver og p\u00f8lser. \n\nVips...s\u00e5 har du god, lys lapskaus:-)\n\n\\*\n\nI dag m\u00e5tte jeg til legen \u00e5 f\u00e5 penicillin.\n\nStreptokokker i halsen er ikke godt,\n\nmen n\u00e5 blir det vel bedre.\n\n\\*\n\nHa en fin kveld\\!\n\n## tirsdag 5. januar 2010\n\n### \u00c5rets ferietur\n\ner bestemt.\n\nI \u00e5r blir det 2 uker i Tyrkia. Plassen heter Side.\n\nI anledning pappa\\`s 60 \u00e5rsdag spanderer de f\u00f8rste \n\nuka og ettersom det bare var noen tusenlapper \n\nekstrafor en uke til betalte vi p\u00e5 det.\n\nSunwing Resort\\&Spa Side Beach \n\\*\n\nJeg tror vi kommer til \u00e5 trives her ja. \nOg rett nedenfor hotellet er Tyrkias \nlengste, fineste strand. \n\\* \nGodt \u00e5 ha en slik tur \u00e5 se frem til i disse kalde tider. \nI dag er det -17 grader her.Brrrrr...\n\n## mandag 4. januar 2010\n\nI Foreldremanualens adventskalender \n\nvar jeg s\u00e5 heldig \u00e5 vinne denne fine barneklokken\n\nsom var sponset av Klokker.no.\n\nDen kom i posten bare f\u00e5 dager etter at jeg vant.\n\n\\*\n\nDen vil bli prefekt til Maria n\u00e5r hun skal\n\nl\u00e6re seg klokka.\n\n \nPaul i Klokker.no hadde v\u00e6rt innom bloggen \nmin og sett at jeg er sykepleier og \nsendte ogs\u00e5 med et s\u00f8sterur til meg. \nUtrolig snilt. \n \n \n \nKlokken har jeg allerede brukt og \n\nden falt veldig i smak. \nTa en titt innom Klokker.no,\n\n der er det mye fint. \n \n \nHa en fin kveld\\! \n \n## s\u00f8ndag 3. januar 2010\n\n### Maria\\`s julegaveprosjekt\n\nN\u00e5 kan jeg vise bilder av Maria\\`s julegaveprosjekt\n\ntil besteforeldrene sine.\n\nVi kj\u00f8pte hvite putevar og finger-tekstilmaling\n\n(fra Panduro).\n\n\n\nS\u00e5 fikk fr\u00f8kena fyre l\u00f8s med malingen.\n\n\n\nLitt fingermaling og noen h\u00e5ndavtrykk.\n\n\n\nMalingen skulle t\u00f8rke 24 timer og fikseres med\n\nstrykejern i 5 min s\u00e5 sitter fargen.\n\n \n En meget forn\u00f8yd Maria som syntes det var veldig\n\nstas n\u00e5r mormor, morfar og farmor pakket \n\nopp gaven fra henne p\u00e5 julaften.\n\nG\u00f8y \u00e5 gi bort noe en har laget selv.\n\nMagnus og Daniel har ogs\u00e5 et prosjekt p\u00e5 gang men \n\ndet ble ikke ferdig s\u00e5 vi f\u00e5r se om det blir en nytt\u00e5rsgave:-) \n \nHa en fin s\u00f8ndag folkens\\!\n\n \n## l\u00f8rdag 2. januar 2010\n\n### Islykter\n\nDet har v\u00e6rt kaldt her i hele jula, \n\ni dag er det minus 15 grader, \n\nog da er det perfekt \u00e5 lage islykter.\n\nVi fylte vann i b\u00f8tter og satte en mindre b\u00f8tte oppi. \n\nEtter en stund p\u00e5 trappa er de fryst til is\n\n og blitt til vakkre islykter.\n\n I den ene la vi noen greiner edelgran.\n\n \n \nHer er det en heller skral start p\u00e5 2010, \n\ni g\u00e5r ettermiddag kom influensaen som kastet p\u00e5 meg.\n\nHodepine, vond hals og verk i hele kroppen.\n\nH\u00e5per det ikke blir langvarig, hater \u00e5 ligge s\u00e5nn.\n\n ** I kveld skal jeg se \"Det store korslaget\" der Namsos \n\ner representert og endel kjente er med.\n\nDet blir g\u00f8y\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a79f83b-ad07-457d-a8d3-74768626afd2"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/chevrolet/Turbolader-C228.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:13Z", "text": " \n\n\\*frivillig\n\n\u00a0\nTilbudet gjelder kun for nye kunder.\n\nTilbudet gjelder for nye kunder i forbindelse med registrering avnyhetsbrev fra Skruvat.no. Vil du ha nyhetsbrev som er skreddersydd til dine spesifikke bilmodell? Vennligst oppgi ditt reg.nummer\\! (valgfritt) Rabatten gjelder ikke dekk, felg, gavekort, takboks, motorer og salgsvarer. Minimum kj\u00f8pesum 500 kr. For \u00e5 benytte deg av denne rabatten m\u00e5 du skrive inn din unike rabattkode som du har mottatt p\u00e5 e-post, i kassen. Du kan n\u00e5r som helst avregistrere deg. Gjelder kun privatpersoner.\n\n**Takk\\!** Du finner rabattkoden i e-posten vi har sendt deg.\n\nTakk for din registrering. Tilbudet er sendt til e-postadressen du har oppgitt. Hvis du ikke har f\u00e5tt e-posten innen 5 minutter ber vi deg kontrollere mappen for spam/s\u00f8ppelpost. Glem ikke v\u00e5rt **prisl\u00f8fte** - Et produkt skal aldri koste mer hos Skruvat.no\\!\n\n \n\n\n## Turbolader\n\nOm du er av typen som \u00f8nsker litt mer effekt i motoren eller bare liker \u00e5 mekke p\u00e5 biler p\u00e5 fritiden, tilbyr vi alt du trenger for \u00e5 gj\u00f8re akkurat det. Vi har en enorm nettbutikk med masse produkter. Bare i v\u00e5r turbolader-kategori har vi over 450 produkter som venter p\u00e5 deg. S\u00f8k etter kompatible deler ved hjelp av registreringsnummeret p\u00e5 bilen. Finn farten hos Skruvat.\n\n## Nettbutikken for de bilinteresserte\n\nI Skandinavias st\u00f8rste nettbutikk for bildeler p\u00e5 nett finner du alt du trenger for \u00e5 mekke eller reparere bilen. Kanskje trenger du et nytt registerreimsett? Vi har flere\\! Spar tid og stress ved \u00e5 handle hos oss. Vi tilbyr rask leveranse og de beste prisene. V\u00e5r prisgaranti tilsier at vi alltid skal v\u00e6re det billigste alternativet for deg, uansett hvilken pris v\u00e5re konkurrenter opererer med. Vi gir deg 30 dagers bytterett, 14 dagers \u00e5pent kj\u00f8p og 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 alle produktene du kj\u00f8per. Trygg e-handel sertifisering garanterer deg en sikker handel. Ikke kast bort tiden med lete etter de bildelene du trenger i butikk, bestilt alt i en omgang fra Skruvat og spar tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de80ad82-cba2-4635-9c71-11b8e883cc4e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Green_Lantern", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:18Z", "text": "*For filmen fra 2011, se Green Lantern (film)*\n\n**Green Lantern** (p\u00e5 norsk ogs\u00e5 kjent som **Gr\u00f8nne Lykt**) er en superhelttegneserie skapt av Bill Finger og Martin Nodell i 1940. Serien utgis av DC Comics. Den f\u00f8rste historien om *Green Lantern* stod p\u00e5 trykk i All-American Comics, utgitt av nr. 16 (1940), utgitt av All-American Publications, en av forl\u00f8perne til DC Comics. *Green Lantern* fikk sitt eget blad i 1941 som utkom med 39 nummer f\u00f8r det ble nedlagt i 1949.\n\nI denne f\u00f8rste utgaven av serien er seriens hovedperson ingeni\u00f8ren Alan Scott, som kommer over en magisk lykt som han lager en ring av. Ringen gir ham diverse superevner forutsatt at han lader den opp en gang i d\u00f8gnet mens han resiterer en ed.\n\nI 1959 ga redakt\u00f8r Julius Schwartz forfatteren John Broome og tegneren Gil Kane i oppdrag \u00e5 bringe konseptet tilbake. De skapte en helt ny Green Lantern, en testpilot med det sivile navnet Hal Jordan, som kommer i kontakt med et d\u00f8ende utenomjordisk vesen som for\u00e6rer ham en ring som gir ham superevner. Denne nye versjonen av figuren hadde en mer science fictionpreget bakgrunn. Denne nye Green Lantern ble introdusert i *Showcase* nr. 22 fra 1959. \u00c5ret etter fikk figuren sitt eget blad. Green Lantern har v\u00e6rt utgitt kontinuerlig i eget hefte frem til idag.\n\nTidlig p\u00e5 1970-tallet laget Denny O'Neil og Neal Adams noen oppsiktsvekkende historier med Green Lantern og Green Arrow (Gr\u00f8nne pil) som tok opp sosiale problemer som fattigdom, rasisme, overbefolkning og narkotikamisbruk. Siden har en rekke tegnere og forfattere jobbet p\u00e5 serien, bl. a. Steve Englehart, Joe Staton, Len Wein, Dave Gibbons, Gerard Jones, Jim Owsley, Ron Marz, Judd Winick og Geoff Johns.\n\nHver Green Lantern har en ring som gir brukeren kontroll over den fysiske verdenen, og som er avhengig av brukerens viljestyrke. Ringen m\u00e5 lades opp med en gr\u00f8nn lykt, derav navnet. Ringen til den f\u00f8rste Green Lantern hadde magisk opphav. De senere innehaverne av Green Lantern-identiteten har v\u00e6rt medlemmer av en intergalaktisk politistyrke og har f\u00f8lgelig hatt ringer med utenomjordisk teknologisk opprinnelse. Det har etterhvert blitt mange som har g\u00e5tt under navnet Green Lantern: John Stewart, Guy Gardner og Kyle Rayner. Den f\u00f8rste Green Lantern var medlem av superheltgruppen Justice Society of America p\u00e5 1940-tallet, mens de senere har v\u00e6rt medlemmer av gruppen Justice League (ogs\u00e5 kjent som Lovens Voktere p\u00e5 norsk).\n\nI Norge har tegneseriene om Green Lantern blant annet v\u00e6rt utgitt i heftene *Gigant* og *Supermann*.\n\nI 2011 kom en film om Green Lantern med Ryan Reynolds som Hal Jordan, Blake Lively som Carol Ferris, Mark Strong som Sinestro, Peter Sarsgaard som Dr. Hector Hammond og Tim Robbins som Senator Hammond.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04665c1a-0cea-4b11-b220-4e22bfb0fa95"}
+{"url": "http://www.skolementor.no/index.php/nb/omradeguide-bm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:03Z", "text": "\n**1. Ledelse og rammevillk\u00e5r** \nInnf\u00f8ring av IKT som et pedagogisk verkt\u00f8y i utdanningen krever en helhetlig forst\u00e5else av skoleutvikling. Ideelt sett inneb\u00e6rer en slik utvikling en dreining mot mer \u00e5pne organisasjonsformer, undervisningsformer og kompetanseutvikling. \n \nGjennom utsagnene og sp\u00f8rsm\u00e5lene i dette omr\u00e5det er m\u00e5let \u00e5 reflektere over hvordan skolens rammevilk\u00e5r, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverkt\u00f8y for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling. Rammevilk\u00e5rene for skolens organisering trekkes gjennom skoleeiers innvirkning p\u00e5 administrative vilk\u00e5r, samt \u00f8konomi. \n \n \n**2. Skolens ressurser** \nDette omr\u00e5det dreier seg om\u00a0det tilfanget av ressurser skolen har til r\u00e5dighet for pedagogisk bruk av IKT. Ressurser i denne sammenheng\u00a0vil kunne v\u00e6re programvare, maskinvare, l\u00e6ringsplattformer, support og drift, infrastruktur. Gjennomgangen av omr\u00e5det stiller ogs\u00e5 krav til refleksjon rundt skolens fysiske milj\u00f8 og l\u00e6ringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. \n \n \n**3. Kartlegging og planlegging** \nDette omr\u00e5det dreier seg om \u00e5 skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder l\u00e6rernes ferdighetsniv\u00e5 og kompetansebehov for utvikling av l\u00e6ringsformer med pedagogisk bruk av IKT. \n \nI omr\u00e5det er det fokusert p\u00e5 \u00e5 reflektere rundt hvordan skolen planlegger utvikling av IKT i sammenheng med kunnskap om l\u00e6rernes og elevenes ferdigheter. Tilrettelegging av l\u00e6rernes planlegging av IKT\u2013bruk i undervisningen, ogs\u00e5 med tanke p\u00e5 tilpasset oppl\u00e6ring er et underpunkt av spesiell viktighet. \n \n \n**4. Digital kompetanse** \nDette omr\u00e5det dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og l\u00e6rere. Det er viktig \u00e5 reflektere underveis p\u00e5 sammenhenger mellom elevenes digitale kompetanse p\u00e5 skolen og deres digitale kompetanse knyttet til fritidsbruk av IKT. \u00c5 kunne skape nytt innhold og kunnskap er en viktig del av det \u00e5 v\u00e6re digitalt kompetent. Refleksjonen under arbeidet med dette omr\u00e5det b\u00f8r derfor ogs\u00e5 dreie seg om kreativitet med IKT p\u00e5 skolen i forhold til blant annet digital d\u00f8mmekraft og informasjonssikkerhet. \n \n \n**5. Pedagogisk praksis** \nDette omr\u00e5det dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i l\u00e6ring og undervisning. Omr\u00e5det handler i et elevperspektiv ogs\u00e5 om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, l\u00e6ringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for medvirkning. Underveis b\u00f8r det reflekteres rundt disse faktorene sett i forhold til skolens retningslinjer for klasseromsledelse og IKT-bruk i klasserommet. \n \n \n**6. Organisasjon** \nI denne sammenhengen presenteres utsagn som peker til begrepet om l\u00e6rende organisasjon generelt og til den digitalt kompetente skole spesielt. \u00c5pen skolekultur, systematisk praksisutvikling og praksisdeling, kompetanseutvikling og kommunikasjon er kjennetegn ved organisasjoner der IKT i pedagogisk praksis f\u00e5r en s\u00e6rlig innvirkning. Skolekultur omhandler i denne sammenheng momenter som endring, deling, l\u00e6ring, utvikling, st\u00f8tte, samarbeid og innovasjon. \n \nRefleksjonen b\u00f8r ogs\u00e5 dreie seg om hvordan verdier og holdninger danner felles praksis, og hvordan denne praksisen bidrar til utvikling av momentene nevnt over. I omr\u00e5det er det ogs\u00e5 lagt opp til refleksjon rundt hvordan skolen kommuniserer internt og eksternt ved hjelp av IKT.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ccb5e63-09e0-4b3e-9988-f1afe69c0bfb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Advokat-refses-for-supersalar-395083b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:23:00Z", "text": "# Advokat refses for supersal\u00e6r\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:35\n\nPublisert: 03.aug.2006 08:19\n\n \nAdvokat Harald Wergeland m\u00e5 t\u00e5le sterk kritikk fra advokatforeningens disiplin\u00e6rutvalg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDisiplin\u00e6rutvalget mener advokaten har tjent fett p\u00e5 et oppdrag ved \u00e5 opptre graverende uetisk og ved \u00e5 g\u00e5 bak ryggen p\u00e5 sine egne klienter, skriver VG.\n\nBakgrunnen er at Wergeland sendte en regning p\u00e5 n\u00e6rmere en halv million kroner til sine klienter. De skal ha f\u00f8lt seg presset til \u00e5 betale, men klaget saken inn for advokatforeningen. N\u00e5 har klagerne f\u00e5tt fullt medhold, og utvalget har redusert advokatens sal\u00e6r med hele 475.000 kroner.\n\nDermed beholder Wergeland bare 15.000 av de 500.000 han opprinnelig krevde for jobben.\n\nBakgrunnen for saken er en \u00e5tte dekar stor tomt p\u00e5 Nesodden som eierne \u00f8nsket \u00e5 bygge ut til bolig\u2014 og n\u00e6ringsform\u00e5l. Wergeland ble engasjert for \u00e5 f\u00e5 i gang prosjektet. Men if\u00f8lge disiplin\u00e6rutvalget finnes det ingen timelister for jobben advokaten har gjort. Han skal blant annet ha beregnet seg et prosentvis oppgj\u00f8r av det klienten skal ha tjent p\u00e5 prosjektet, uten noen form for avtale med klientene. Det er disse pengene som utgj\u00f8r det meste av advokatens sal\u00e6r.\n\nAdvokat Wergeland er dypt uenig i disiplin\u00e6rutvalgets vurdering, og har anket avgj\u00f8relsen til disiplin\u00e6rnemnda.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af191810-2e2d-4660-a0a4-b4732c9a09ad"}
+{"url": "http://lilleputthammer.no/index.php/informasjon/om-lilleputthammer", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:27Z", "text": "## Om Lilleputthammer familiepark\n\nLilleputthammer i Hafjell er den eneste familieparken i Norge spesielt tilrettelagt for barn mellom 0 og 8 \u00e5r. Her f\u00f8ler barna seg hjemme\\!\n\nI \"den lille byen med det store hjertet\" kan barna kj\u00f8re tog, biler, b\u00e5ter, karusell,\u00a0pariserhjul, berg- og dalbane eller suse\u00a0ned i Ola's froskehopp. De kan boltre seg i klatret\u00e5rn, hinderl\u00f8ype, p\u00e5 hoppepute og trampoliner.\n\nInne i husene kan barna\u00a0tegne,\u00a0bygge, leke eller g\u00e5 p\u00e5 kino.\u00a0I\u00a0Barnas Bokby kan de ble med p\u00e5 lesestund, og det spilles teater og show flere ganger daglig i den lille byen\\!\n\n**I Lilleputthammer er vi opptatt av at barna skal f\u00f8le glede og mestring innenfor trygge rammer.**\n\nRundt om i parken finnes mange sittegrupper, sandkasser, vippehusker, trampoliner, hinderl\u00f8ype, hoppeputer m.m. Vi har trillevogner til utl\u00e5n. Det finnes stellerom p\u00e5 alle toaletter og vi har egne ammerom i Cafe Central og Miniputthuset. \n \n\n**DEN LILLE BYEN**\n\nLilleputthammer Familiepark i Hafjell er en miniatyrutgave av Storgata i Lillehammer anno 1930-tallet, bygd i m\u00e5lestokk 1:4. For voksne gir Lilleputthammer Familiepark et historisk tilbakeblikk til 1930-tallet med datidens forretninger, hotell og kafeer. Her finnes 44 forretninger, 2 hotell, 3 kafeer, 2 bakeri, politi og kino. Her finner du alt fra J. B\u00f8hmers Isenkramforretning og Th. Julins Broderiforretning til P\u00f8lsemaker Johansen.I \"Storgata\" i Lilleputthammer finnes kulturhus, lekehus, Ola og Hedda's klubbhus, kino, ballhus, miniputthus med ammekrok, klossehus, toglekehus, snekkerhus, billedbokhus, tegneseriehus, faktabokhus, mysterie- og ungdomslitteraturhus og \"da mor og far var sm\u00e5 hus\".\n\nTil husene er det benyttet 2830 spesiallagde isolerte vindusglass, ca 1 million listverk og 80.000 takstein. I Kulturhuset kan du lese mer om historien til Lilleputthammer.\n\n\u00a0\n**HISTORIE**\n\nLilleputthammer ble \u00e5pnet av Stortingspresident Oddvar Nordli 29.juni 1983 med stor festivitas og er Norges eldste familiepark. Det er n\u00e5\u00a031 \u00e5r siden Kjell og Hj\u00f8rdis Madsen realiserte sin hemmelige dr\u00f8m om \u00e5 lage en egen lekeby for barna, Lilleputthammer Lekeby. Lilleputthammer Lekeby var en kopi av Lillehammer i st\u00f8rrelse \u00bc med 60 bygninger fra byens Storgate i en stil fra \u00e5rhundreskiftet. Initiativet vakte oppsikt i hele Norge og ble raskt et kjent og kj\u00e6rt stoppested for barnefamilier om sommeren.\n\nI 1996 kj\u00f8per Viking Gruppen AS (n\u00e5 Welle Gruppen AS) \u00d8yer Gjesteg\u00e5rd og Lilleputthammer, og\u00a0fra 2006 overtar Welle Gruppen AS ogs\u00e5 driften av parken. Fra 2007 etableres Lilleputthammer som en ny familiepark, det investeres store bel\u00f8p i nye attraksjoner og husene i gata pusses opp. De f\u00f8rste attraksjonene (pariserhjul, froskehopp, berg og dalbane, bompeb\u00e5ter og el-biler) kom i\u00a0 2007. Til 25-\u00e5rs jubileet\u00a0i 2008 kom ytterligere 3 attraksjoner (oldefarsbiler, nostalgikarusell og klatret\u00e5rn) og serveringsstedet Park Cafeen\u00a0bygges i S\u00f8ndre park.\n\nBarnas Bokby etableres ogs\u00e5 i l\u00f8pet av disse to \u00e5rene som en liten by i den lille byen,\u00a0med ca.12 000 brukte barneb\u00f8ker. Fra 2009 og fram til idag er underholdningstilbudet utviklet til to faste teaterforestillinger og lesestund\u00a0hver dag. Det er etablert to nye scener, og flere show (one-man-cirus med Malte Knapp, Vennebyen) blir satt opp hver sommer.\n\nDriftsselskapet\u00a0av familieparken\u00a0er Lilleputthammer Lekeland AS. Hafjell Resort er ansvarlig for markedsf\u00f8ringen av Lilleputthammer. Begge selskaper er datterselskaper i Welle Gruppen AS. \n\u00a0 \nLilleputthammer Familiepark i Hafjell ligger 15 km nord for Lillehammer.\n\n\n\n| | | | | | | | | | | | | | | | | | | |\n| | | | | | | | | | | | | | | | | | | |\n\n## Byvandring\n\n# Lillehammer i miniatyr - fra S\u00f8ndre Park til Lilletorget p\u00e5 Lilleputthammer\n\n\n\nLilleputthammer er en miniatyrutgave av Storgata i Lillehammer med de forretninger og handelsvirksomheter som fantes p\u00e5 1930-tallet. De fleste av bygningene, og noen av forretningene finnes p\u00e5 Lillehammer den dag i dag.\n\n \nNedenfor har vi beskrevet noe av historien bak de ulike bygningene og g\u00e5rdene p\u00e5 Lillehammer. Lillehammer tilh\u00f8rer de s\u00e5kalte \"anlagte byer\". 7. august 1827 ble bygrunnleggelsen vedtatt av regjeringen, men utstikkingen av tomter kom ikke i gang f\u00f8r i 1828. Veiinspekt\u00f8r C. Buchholz\\`s plan og bygningsvedtekter ble vedtatt ved en kongelig resolusjon f\u00f8rst 7. juli 1828. I bygningsvedtektene var det gitt regler for bebyggelsen, for gatenes bredde og husene i forhold til gatelinja. Her finnes bestemmelser om at hj\u00f8rnebygningene skulle ha brukket hj\u00f8rne p\u00e5 minst 5 alens bredde. Resultatet av bestemmelsen er lett synlig i Lillehammer fremdeles.\n\nByggeskikken i Lillehammer vitner om n\u00f8kternhet og lite ekstravaganse. Men begynner man f\u00f8rst \u00e5 lete og se etter, finner en likevel mange morsomme og interessante bygningshistoriske uttrykk b\u00e5de i helheter og detaljene.\n\n**Storgata 31 \u2013 Wieseg\u00e5rden** \nBygningen er fra Lillehammers eldste periode, og er oppf\u00f8rt i empirestil av kj\u00f8pmann Ludvig Wiese. Halve f\u00f8rste etasje var forretningslokale, og i andre etasje var det en stor sal hvor Wiese holdt store juleball med opptil et par hundre gjester fra Lillehammer og bygdene rundt.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 32 \u2013 Astrupg\u00e5rden** \nBygningen er et toetasjes laftet t\u00f8mmerhus, og bygd med st\u00e5ende panel i utpreget bygotikk med innslag av dragestil. Bygningen er et godt eksempel p\u00e5 den typiske og praktglade byggeskikken i siste halvpart av forrige \u00e5rhundre. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 35** \nEt lite 2-etasjes hus bygd i 1850-\u00e5rene. Var tidligere eid av bakermester O.F. Myhre, som hadde bakeri inne i bakg\u00e5rden. Huset ble senere overtatt av kj\u00f8pmann Martin Nielsen. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 36** \nEr oppf\u00f8rt i senempire. Vinduene i 1. etasje er et tidlig eksempel p\u00e5 \"forretningsvinduer\".\u00a0\u00a0\n\n**Storgata 41** \nBygningen er bygget i sveitserstil, og ble oppf\u00f8rt av kj\u00f8pmann Rolf Bj\u00f8rke omkring 1900.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 42** \nEr ogs\u00e5 bygget i sveitserstil. P\u00e5 hj\u00f8rnet har det v\u00e6rt drevet butikk i over 100 \u00e5r. I begynnelsen av 1900 tallet handlet Netta Olsen hvitevarer her. Senere ble forretningen overtatt av Helene Forberg, og i 1921 \u00e5pnet Ivar R\u00f8nnings Manufaktur.\u00a0\u00a0\n\n**Storgata 46 \u2013 Raabe-g\u00e5rden** \nEr oppkalt etter gartner Raabe, som hadde blomster og gr\u00f8nnsakbutikk her i en \u00e5rrekke. Den kjente kunstdreier og pipefabrikant Gudbrand Larsen etablerte seg i bygningen i 1844.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 48** \nI dette huset bodde \"politi Larsen\" eller politibetjent Sigvard Larsen som han het. Arrestlokaler med gittervinduer l\u00e5 nede i g\u00e5rden. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 45** \nEr en t\u00f8mmerbygning forblendet med teglstein og pusset, oppf\u00f8rt i 1850 \u00e5ra. Den ble gjerne kalt Baumannsg\u00e5rden etter distriktslege Ludvig Adolf Baumann som var lege p\u00e5 Lillehammer fra 1858-78. I f\u00f8rste etasje var Promenadekafeen. \u00a0\u00a0\n\n**Storgata 49 \u2013 Juling\u00e5rden** \u00a0 \nBle bygd av kj\u00f8pmann Hove i 1846. Bygningen har f\u00e5tt navnet fra familien Julin som eide den fra 1868 til 1911. Grunnleggeren av Maihaugen, Anders Sandvig, leide seg inn hos familien Julin da han kom til Lillehammer i 1885. Her bodde han og hadde sin tannlegepraksis fram til 1894. Juling\u00e5rden er i dag gjenreist p\u00e5 Maihaugen. \u00a0\u00a0\n\n**Storgata 51 \u2013 Gunderseng\u00e5rden** \nGausd\u00f8len Simen Gundersen drev fra 1845 en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer her. Gunderseng\u00e5rden er i dag gjenreist p\u00e5 Maihaugen. \u00a0\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 54 \u2013 Salveseng\u00e5rden** \nHar sitt navn fra papirhandler Salvesen som hadde sin forretning i bygningen rundt 1900. P\u00e5 samme tid holdt en gullsmed til her. Verken papirhandleren eller gullsmeden bodde i g\u00e5rden. Leiligheten i andre etasje var bolig for en snekker og hans familie. Snekkerverkstedet var i bakg\u00e5rden. Salveseng\u00e5rden er gjenreist p\u00e5 Maihaugen. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 55 - B\u00f8hmerg\u00e5rden** \nBygningen ble oppf\u00f8rt i teglstein i 1855 av bankkasserer Nikolai Gunnerius B\u00f8hmer. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 60 - Kj\u00f8lstadg\u00e5rden** \nEmpirebygning bygget av dr. Gunder Nilsen Kj\u00f8lstad. (Kj\u00f8lstadg\u00e5rden brant ned i 1961). \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 62 \u2013 Bergsenghj\u00f8rnet** \nThor Bergseng & Co er en to-etasjes empirebygning med liggende panel og utsvaiet tak. Forretningen ble startet i 1841 av Arne Bergseng. Han drev vanlig bondehandel, og forretningen er fortsatt i samme families eie.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 61 \u2013 Olstadg\u00e5rden** \nVar en kjent forretning i Lillehammer tidligere. A. G. Olstad drev fra 1842 en betydelig forretning. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 64 \u2013 Nordstrandg\u00e5rden** \nHar hatt en rekke eiere, og v\u00e5ningshuset har hatt mange forskjellige funksjoner, fra pensjonat og barb\u00e9r til modist og p\u00f8lsemaker. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 65-67 \u2013 Thorstadg\u00e5rden** \nEr et to-etasjes t\u00f8mmerhus i empirestil. Anders Thorstad fra Br\u00f8ttum startet bondehandel her i 1837. Thorstadbutikken var tidligere en av de mest kjente bondehandlene i Lillehammer.\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 69 \u2013 Iverseng\u00e5rden** \nBygningen er fra senempiren, og er en toetasjes laftet t\u00f8mmerbygning med bred loddrett st\u00e5ende panel og med det typiske utsvaiende taket.\n\n**Storgata 72** \nKj\u00f8pmann Chr. Andersen drev en fremgangsrik forretning her. I bakg\u00e5rden hadde han tobakksspinneri, eskefabrikk og etikett trykkeri.\n\n**Storgata 73 \u201375 \u2013 M\u00e6hlums bakeri og Hellebergg\u00e5rden** \nTo tradisjonsrike bygninger i Lillehammer som brant ned, og ble gjenoppbygd i 1984. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 74** \nGullsmed J. Frisenberg er en av byens eldste h\u00e5ndverksbedrifter som fremdeles er i drift. Bygningen har mange elementer fra nyklassisismen.\n\n**Storgata 78** \nH. Avlangrud kolonial; forretningen ble etablert av Niels Evensen i 1854. Hans Thv. Avlangrud (1883-1974), kj\u00f8pte g\u00e5rden med forretningen sommeren 1912. Siden overtok hans barn, Elise (1904-1998) og Hans H. Avlangrud (1911-1998). Forretningen spesialiserte seg i \"finere colonial\". Kaffe var en av spesialitetene. Forretningen ble nedlagt i 1994, og er i dag gjenreist p\u00e5 Maihaugen. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 81** \nVar tidligere en av de mest kjente bygninger i Lillehammer. Her var det brennevinssjappe, og i 2. etasje \"Listadsalen\" hvor der bl.a. var \"markensdans\" og sammenkomster i \"Den selskablige forening\".\u00a0\u00a0 \u00a0\n\n**Storgata 84 \u2013 Victoria Hotell** \nKan f\u00f8re sin historie tilbake til 1870-\u00e5ra. Hotellet ble bygd av Knut Morterud, og best\u00e5r av to bygninger som ble f\u00f8yet sammen med lik takh\u00f8yde og flatt tak ved \u00e5rhundreskiftet. Det flate taket var en attraksjon for turistene, og her n\u00f8t mange kunstnere tilv\u00e6relsen. Hotellet har ogs\u00e5 hatt flere kongelige overnattingsgjester; kong Haakon og dronning Maud i 1906 og kong Olav i 1958. \u00a0\u00a0 \u00a0\n\nKilde: Vandreboka for F\u00e5berg og Lillehammer, ny og revidert utgave 1991 av F\u00e5berg Historielag\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1949065c-c1d4-474b-9ba0-a76188042ce3"}
+{"url": "http://lesmye.blogspot.com/2015/05/vi-var-lgnere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:35Z", "text": "### Vi var l\u00f8gnere\n\n Lagt inn av annkolaas on onsdag 6. mai 2015 \n\n**E. Lockhart: *Vi var l\u00f8gnere,* 249 sider. Oversatt av Hege Mehren, MNO** \n* *Velkommen til den pene Sinclair-familien. Vi tror p\u00e5 utend\u00f8rs trening. Vi tror at tiden leger alle s\u00e5r. Vi tror - selv om vi ikke ville ha sagt det rett ut - p\u00e5 reseptbeagte piller og coctail f\u00f8r middag. Vi diskuterer ikke problemer p\u00e5 restaurant. Vi tror ikke p\u00e5 \u00e5 vise v\u00e5r fortvilelse. Vi biter tennene sammen, og det er mulig folk er nysgjerrige p\u00e5 oss fordi vi ikke viser f\u00f8lelser.\u00a0* \n* \n* *Det er mulig vi nyter at folk er nysgjerrige p\u00e5 oss.\u00a0* \n \nDu er allerede interessert, ikke sant?\\! \n \nN\u00e5 begynner det \u00e5 bli\u00a0en stund\u00a0siden jeg ble ferdig med boka, og jeg f\u00f8ler ikke at jeg har nok stoff til \u00e5 forme en bokomtale, men jeg m\u00e5 likevel si noen f\u00e5 ord for at noen, flere - alle - m\u00e5 f\u00e5 \u00f8ynene opp for denne boka. Det var Bj\u00f8rgs omtale som vekket min interesse, og ikke mange dagene etter fant jeg boka utstilt ved skolebiblioteket (kjekke, flinke bibliotekaren v\u00e5r skuffer aldri\\!). \n \nBoka ble med hjem, og jeg ble over the moon av denne spenningsladde innledningen. Det er 18 \u00e5r gamle Cadence som har fortellerstemmen. Hun er eldst av arvingene og forteller om late somre p\u00e5 ferie\u00f8ya, som er eid av Sinclairfamilien. Her har hun tilbrakt hver sommer siden hun var barn, sammen med de jevnaldrede s\u00f8skenbarna sine. En sommer skjer det\u00a0en alvorlig ulykke\u00a0med Cadence, og hun ligger p\u00e5 sykehus i flere uker.\u00a0I ettertid sliter hun med kraftige migreneanfall og hukommelsestap.\u00a0Familien har f\u00e5tt streng beskjed fra legene om ikke \u00e5 fortelle henne noe, for det beste er om minnene kommer tilbake av seg selv. Cadence opplever stor frustrasjon, og ivrer naturligvis etter \u00e5 n\u00f8ste opp i hva som egentlig hendte med henne. Det tar lang tid, men hun begynner s\u00e5 sm\u00e5tt \u00e5 huske hva som skjedde den kvelden. N\u00e5r den brutale sannheten kommer for en dag, knuses den allerede bristende idyllen og fasaden kan ikke lenger opprettholdes. \n \n*Skap ikke bekymringer, sa hun. \"Forst\u00e5r du, Cady? Taushet legger seg som et beskyttende lag over smerten.\u00a0* \n \nJeg elsker m\u00e5ten forfatteren tar i bruk spr\u00e5ket for \u00e5 uttrykke sorg, smerte, glede. \n \n*F\u00f8rst smeltet hodet og skuldrene mine, deretter hoftene og kn\u00e6rne. Ikke lenge etter var jeg blitt en v\u00e5t dam som fl\u00f8t sammen med de fine fargestykkene. \u00a0* \n* \n* *S\u00e5 trakk han en pistol og skj\u00f8t meg i brystet. (...) Den knallr\u00f8de skammen over \u00e5 v\u00e6re uelsket fl\u00f8t ut over gresset foran huset v\u00e5rt, den stenlagte gangveien, og trappene til verandaen. Hjertet mitt sprellet blant peonene som en fanget \u00f8rret.* \n** \nUngdomsromaner trenger ikke n\u00f8dvendigvis ha et enkelt spr\u00e5k. Hva som er enkelt, er ikke alltid lett \u00e5 definere, men jeg mener et spr\u00e5k blottet for spr\u00e5klige virkemidler, et spr\u00e5k som ikke overlater noe tolkning til leseren. Ungdom trenger, liker, \u00e5 bli utfordret. De trenger det\\! Det finnes altfor mange ungdomsb\u00f8ker som mater leseren, overlater ingen ting til fantasien. Heldigvis gj\u00f8r ikke denne boka det. Denne boka har fantastiske skildringer, en intelligent fortelling og slutten, vel jeg s\u00e5 ikke det komme. \n \nIt blew my mind. \n* *Hun ba meg oppf\u00f8re meg normalt. Fordi jeg var det. Fordi jeg kunne. Hun sa jeg skulle trekke pusten og rette meg opp.\u00a0* \n*Og jeg gjorde som hun sa. Igjen.\u00a0* \n** \nJa, s\u00e5 hadde jeg visst en del \u00e5 si likevel. Figures. \n \nAnbefales. Les den da. V\u00e6r s\u00e5 snill. \n| Reaksjoner: | |\n \n\n \n#### 7 kommentarer:\n\n - Elin sa... \n Fin anmeldelse. Har ikke lest boken, men kunne tenke meg \u00e5 lese den en gang p\u00e5 engelsk :)\n \n 6. mai 2015 kl. 16:28 \n\n - Lena sa... \n Takk\\! Ja, den er sikkert enda bedre p\u00e5 engelsk. Jeg kan tenke meg \u00e5 se den p\u00e5 film. :)\n \n 6. mai 2015 kl. 16:46 \n\n - Ingalill. sa... \n M\u00e5tte bare si at jeg kjenner meg igjen i skriveprosessen, og tro at man er helt tom, uten noe konstruktivt \u00e5 si, f\u00f8r man setter fingrene til tastaturet, og ting bare str\u00f8mmer ut. \n \n Ikke lest boka, men har flere av b\u00f8kene hennes i diverse \u00f8nskelister rundt om. Gleder meg derfor at skussm\u00e5let er - blew your mind - godt\\!\n \n 7. mai 2015 kl. 17:12 \n\n - Lena sa... \n Det hjertet er fullt av, renner munnen over med. Er det ikke noe s\u00e5nt de sier? \n \n Flere av hennes b\u00f8ker?\\! Ohoi, har hun skrevet mange alts\u00e5? Jeg har ikke sjekket henne opp (bortsett fra at jeg m\u00e5tte finne ut om hun var mann eller dame - blir gal av ikke \u00e5 vite s\u00e5nt). \n \n Ja, denne gangen var faktisk slutten overraskende. N\u00e5r det st\u00e5r s\u00e5nn a\\`la du vil ikke tro slutten ol, s\u00e5 gjetter jeg det alltid. Men ikke denne gangen. Gled deg\\!\n \n 8. mai 2015 kl. 12:41 \n\n - Ingalill. sa... \n Ehm, inns\u00e5 plutselig at det er fullt mulig jeg blander sammen med Moriarty, for hver gang jeg ser ei bok av henne nevnt tenker jeg p\u00e5 Liars. Ergo, er det godt mulig hun ikke har skrevet flere. \n Falskt h\u00e5p -)\n \n 9. mai 2015 kl. 08:48 \n\n - Lena sa... \n N\u00e5 sjekket jeg, og hun har skrevet mange. S\u00e5 du hadde i alle fall ikke feil, uansett hvem du tenkte p\u00e5.\n \n 9. mai 2015 kl. 13:07 \n\n - Lena sa... \n Flere, mente jeg. Ikke mange. :)\n \n 9. mai 2015 kl. 13:08 \n\n## EG\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1601907a-c7d0-457a-9327-619f14608245"}
+{"url": "https://www.nordea.no/privat/sparing/sparing-pa-konto/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:00Z", "text": "# Sparing p\u00e5 konto\n\n\u00a0\n\nHva betyr en travel hverdag \nfor sparingen din?\n\nSnakk med oss n\u00e5r det passer deg best \u203a \n\n Kontoer for sparing Sparer\u00e5dgivning Kontoer for sparing\n\n## Boligsparekonto\n\nBoligsparekontoen hjelper deg \u00e5 n\u00e5 myndighetenes egenkapitalkrav ved kj\u00f8p av bolig.\n\nBoligsparekontoen passer for deg som er mellom 0 og 34 \u00e5r, eller har barn under 18 \u00e5r som p\u00e5 sikt skal inn p\u00e5 boligmarkedet.\n\n## BSU-konto\n\nBoligsparing for ungdom\n\nSpar p\u00e5 BSU-konto og f\u00e5 god rente og skattefradrag. Har du ikke skattbar inntekt, eller fylt opp din BSU-konto allerede, anbefaler vi deg \u00e5 spare p\u00e5 v\u00e5r Boligsparekonto.\n\n## BufferSpar\n\nBeste sparekontoen for m\u00e5nedlig sparing\n\nBufferSpar bel\u00f8nner m\u00e5nedlig sparing over 500 kroner med god rente. L\u00f8nnsomt for de med innskudd under kr 500.000. Er du kunde, ring Kundeservice 232 06001 for \u00e5 \u00e5pne kontoen.\n\n## Sparekonto\n\nDet er lurt \u00e5 ha en sparekonto i tillegg til din brukskonto\n\nDu f\u00e5r god rente og har alltid penger i bakh\u00e5nd.\n\n## Fastrente med bonus\n\nFastrente med bonus gir deg h\u00f8y fast rente i ett \u00e5r\n\nSparer du lengre f\u00e5r du en bonusrente i tillegg.\n\n## Fondskonto\n\nEt forsikringsspareprodukt med sparing i fond\n\nEnkel og fleksibel fondssparing med gode avkastningsmuligheter og gratis fondsbytte.\n\n Sparer\u00e5dgivning\n\nHos oss vil du og din \u00f8konomi bli ivaretatt p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a7e21c7-c215-4cba-8796-9fe67145994e"}
+{"url": "http://sommerhagen.blogspot.com/2013/06/turist-i-egen-by-tjuvholmen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:22Z", "text": "juni 16, 2013\n\n\n\n \nDet er ikke ofte jeg tar meg tid til \u00e5 v\u00e6re turist i egen by, men denne sommeren har jeg bestemt meg for \u00e5 v\u00e6re litt flinkere til nettopp det. S\u00e5 i dag dro vi ned til Tjuvholmen for \u00e5 se den nye bydelen som har oppst\u00e5tt like ved Aker Brygge. La meg si det f\u00f8rst som sist. Tjuvholmen er en arkitektonisk perle med egen strand, brygger, kanaler og vakre broer som binder det hele sammen. \n \nBeplantingen her er mange steder et oppkomme til god inspirasjon\\! \n \nBruken av sommer- blomster, stauder prydgress, tr\u00e6r og stein er skikkelig vakkert\\! \nFargevalget i de fleste krukker og bed g\u00e5r stort sett i lillatoner, iblandet bl\u00e5tt og mintgr\u00f8nt. Vakkert\\! \n \n\n\n\n \nNedenfor: \nJeg mener denne planten er\u00a0Lysimachia Nummularia Aurea i store mengder? I s\u00e5 fall vil den snart blomstre i store mengder gult, men det mintfargete bladverket er jo heller ikke \u00e5 forakte...\\!? \n \n\n\n\n \nStore, firkantede krukker i gr\u00e5 fiberbetong henter igjen temaet fra bedene rundt omkring. Det samme gj\u00f8r bruken av lillabl\u00e5 hortensia og ef\u00f8y. \n \n\n\n\n \nIntegrerte sittebenker i tre er et gjennomf\u00f8rt element som myker opp gatenes gjentatte bruk av granitt, st\u00e5l og semenent. Prydgresset Festuca Glauca er, med stort hell brukt gjentatte steder og krukker og bed et litt mer uformelt preg samtidig som de passer utmerket inn i fargevalget for\u00f8vrig. \n \n\n\n\n \nVANN er ellers et gjennomg\u00e5ende element i hele denne bydelen. Ikke s\u00e5 rart kanskje siden den er omgitt av fjord, broer og kanaler. Gjennom hele Tjuvholmen renner en kontinuerlig \"bekk\" i gatene med sm\u00e5 springvann som tilsynelatende spruter opp av gaten enkelte steder. \n \nOm en f\u00f8lger bekken vil du til slutt se at den renner ut i kanalen som skiller Tjuvholmen fra Aker Brygge. \n \nNedenfor: \nOppfinnsomme vannelementer er fint fordelt. Noen blir st\u00e5ende som fine blikkfang p\u00e5 \u00e5pne plasser. Andre danner kunstferdige fossefall som styrter ut i Oslofjorden. \n \nOm du har planer \u00e5 bes\u00f8ke Oslo, s\u00e5 anbefaler jeg deg \u00e5 avlegge Tjuvholmen et bes\u00f8k. Er det sol og varmt i v\u00e6ret har du rikelig med mulighet \u00e5 finne deg en behagelig gressplen, eller flytebrygge \u00e5 sole deg p\u00e5. Eller du kan vandre rundt, spise p\u00e5 en god restaurant eller ta deg en forfriskning p\u00e5 en av de mange elegante barene. Men v\u00e6r observant p\u00e5 at Tjuvholmens spise- og drikkesteder er i \u00f8vre prissjikt\\! Og skulle du \u00f8nske \u00e5 kj\u00f8pe deg en leilighet, s\u00e5 ligger prisene p\u00e5 mellom 10 og 50 millioner kroner\\! \n \n \n \n*** ***Ha en fortsatt riktig fin kveld\\!\u00a0*** \n\n \n\n\n \n1. \n \n \u00c5shild i bestemors hage17. juni 2013 kl. 07:29\n \n Krypfredl\u00f8s egner seg godt til slike store omr\u00e5der fordi den vokser s\u00e5 fort, og veldig d\u00e5rlig til sm\u00e5 felt innimellom i et bed av samme grunn.\n \n2. \n \n Dr\u00f8mmeriet17. juni 2013 kl. 09:03\n \n Tommelen opp for Tjuvholmen og blogginnlegget \\! Lekkert\\!\n \n3. \n \n Marit S\u00f8nsteb\u00f817. juni 2013 kl. 10:00\n \n Flott sted og flotte bilder\\! Ja, noen ganger er det lurt \u00e5 v\u00e6re turist p\u00e5 eget hjemsted.\n \n4. \n \n Snuffeldyret17. juni 2013 kl. 11:06\n \n Ooo, s\u00e5 fint \u00e5 se at noen har tenkt helhet i beplantningen. Kanskje jeg m\u00e5 ta en tur jeg ogs\u00e5\\!\n \n5. \n \n 4 i Kiellandsgata17. juni 2013 kl. 21:37\n \n Det er koselig \u00e5 v\u00e6re turist i egen by=) Flotte bilder, og jeg gleder meg til neste Oslotur=) Vibeke\n \n6. \n \n hagen v\u00e5r17. juni 2013 kl. 21:50\n \n Hei\\! Dette var inspirerende \u00e5 se p\u00e5. M\u00e5 ta meg en tur. Ha en fin kveld\\! Anne\n \n7. \n \n MarJE19. juni 2013 kl. 23:23\n \n Hei Stein. \n Dette var virkelig flott. Byen er i den flottaste sommardrakt. Kjekt n\u00e5r det blir gjort s\u00e5 skikkelig og gjennomf\u00f8rt. \n Du lurte p\u00e5 korleis skulpturane vart laga i den hagen eg var p\u00e5 bes\u00f8k i. Veldig enkel m\u00e5te. Mange av fundamenta var tjukke sementr\u00f8r som var oppfylde med sement. Ned i der sette dei armeringsjern i det som skulle holde skulpturen t. d f\u00f8tene eller eit sentrum oppover. I tillegg vart det brukt mykje h\u00f8nsenetting til \u00e5 forme dei. Skulpturane vart st\u00f8ypte i st\u00e5ande retning. La p\u00e5 betong s\u00e5 mykje som det gjekk an f\u00f8r det seig av og let det t\u00f8rke f\u00f8r neste lag. Slik held ho p\u00e5 til ho var ferdig. Av h\u00f8nsenettingen forma ho forskjellige kle og sv\u00f8p som hang laust rundt skulpturane, der kunne ho berre ha p\u00e5 litt og litt sement s\u00e5 det ikkje skulle miste fasongen. Egentlig ein enkel m\u00e5te og dei var veldig detaljerte og fine.Veit ikkje om dette var forst\u00e5elig i det heile tatt. \n Nyt sommaren med hagesysslane dine, fr\u00e5 MarJE.\n \n### KANEL m\u00e5 hagen ha\\!\n\n \n\nfebruar 06, 2013\n\n\n\nFor noen \u00e5r siden var krydderet kanel noe jeg bare forbandt med gr\u00f8t og julekaker. N\u00e5 som jeg har blitt hageinterressert har det plutselig blitt en selvf\u00f8lgelig del av mine \"hageredskaper\". For i hagen er jo kanel perfekt til det meste\\! \n \nKanel istedetfor rotningspulver\\! \nDe av oss som \u00f8nsker \u00e5 ta stiklinger av planter har sikkert opplevd at det er en stor fordel \u00e5 stikke stiklingene ned i et spesielt veksthormon pulver f\u00f8r stiklingene settes i potten. Grunnen til dette er jo at det fremmer rotdannelse og dermed gir st\u00f8rre mulighet for \u00e5 lykkes med \u00e5 lage nye planter av stiklingene. \nVisste du at kanel er like rotvekststimulernede som rotningspulver? \nKanel er dessuten langt billigere - og du har det helt sikkert tilgjengelig i kj\u00f8kkenskapet alt\\! \nKanel dreper dessuten sopp og bakterier som ofte kan v\u00e6re en stiklings verste fiende\\! \n \nKanel mot maur\\! \nOm du har blomsterkrukker st\u00e5ende p\u00e5 terrassen eller balkongen har du kanskje opplevd at maur flytter inn og lager tue blant r\u00f8ttene i pott\u2026\n\n\n \n\nseptember 05, 2016\n\n\n\nHagen i Sverige blomstrer fortsatt en god del selv om det ikke er like intenst som tidligere i sommer. \nSiden vi har veldig mange moderne roser er det fortsatt mye \u00e5 glede seg over i drivhushagen. \nRosen til h\u00f8yre er en \nAustin rose: Crown Princess Margareta. Den blomstrer stor sett hele sommeren, har en kraftig duft, blir 120-150cm h\u00f8y og kan dyrkes til sone H4. \nDenne st\u00e5r forel\u00f8pig i en krukke i drivhushagen, men vil snart plantes i \"ildbedet\" v\u00e5rt som ligger i skr\u00e5ningen bak huset. Der f\u00e5r den rikelig med sol, men problemet er at skr\u00e5ningen kan v\u00e6re litt t\u00f8rr og sandrik, s\u00e5 jeg har ventet med \u00e5 plante disse rosene der frem til jeg har f\u00e5tt bygget noen bed i trappetrinn. Da kan jeg b\u00e5de jordforbedre, samt f\u00e5 hevet fuktigheten i dette omr\u00e5det. Det er lettere \u00e5 vanne et skr\u00e5nende, terrassert bed, enn en bratt bakke ;-) \nNedenfor: \nVannliljeblomstring i elven. Vi plantet en cerisefarget vannlilje; Nymphaea \"James Brydon\" der for noen \u00e5r siden. Den har blitt st\u00f8rre for hv\u2026\n\n### Vi bygger en port\\!\n\n \n\njuli 29, 2011\n\n\n\nSom jeg alt f\u00f8r har nevnt hadde jeg mange ulike prosjekter p\u00e5 gang denne sommeren. Bryggen var nok det st\u00f8rste, men andre ting tok jo ogs\u00e5 litt tid. Jeg har jo hatt mye problemer med r\u00e5dyr, elg og bever som liker plantene mine minst like mye som det jeg gj\u00f8r selv... men p\u00e5 en litt annen m\u00e5te\\! \nJeg vil nok alltid f\u00e5 jevnlig bes\u00f8k av disse dyrene, men jeg pr\u00f8ver jo \u00e5 gj\u00f8re litt for at de ikke skal spise opp alt jeg har plantet... Blant annet har vi inngjerdet de mest utsatte delene av eiendommen. Det var litt av en jobb\u00a0\u00e5 sl\u00e5 ned en veldig stor mengde p\u00e5lestolper ned i jorden. I innkj\u00f8rselen bestemte vi oss for \u00e5 lage en port. Siden den skulle v\u00e6re s\u00e5pass stor som 5 meter bred fant jeg ut at det ville bli for dyrt med en kj\u00f8peport. \nResultatet ble derfor at jeg snekret en selv. Jeg kj\u00f8pte rikelige mengder med integrerte bjelker og satte i gang. Det var faktisk mye lettere enn jeg hadde forestilt meg \u00e5 lage en slik port\\! Jeg valgte \u00e5 gj\u00f8re den i to deler, s\u00e5 den \u00e5pner seg p\u00e5\u00a0midten, mest f\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f73556a7-f0ac-483f-a293-8a0c1c9d73ae"}
+{"url": "http://docplayer.me/678884-Kartlegging-av-materiale-pa-nettet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:43:55Z", "text": "\n\n3 Rapprten vil derfr prim\u00e6rt kartlegge de verrdnede kategriene fr innhld g bruksmr\u00e5der g ikke ber\u00f8re de faktiske nettstedene i s\u00e6rlig grad. Kartlegging g arkivering Intensjner m arkivering av materiale fra nettet har en relativt lang tradisjn b\u00e5de i de nrdiske landene g glbalt. Med utgangspunkt i webarkivering, det vil si arkivering av innhld publisert p\u00e5 wrld wide web sm ble lansert p\u00e5 starten av 1990-tallet, har det siden andre halvdel av samme ti\u00e5r eksistert ffentlige, ideelle g private initiativer fr \u00e5 ta vare p\u00e5 publisert materiale. Webarkivering er dessuten et eget frskningsfelt, beskrevet blant annet i Niels Br\u00fcggers b\u00f8ker Archiving Websites 6 g Web Histry 7. Internasjnalt er Internet Archive 8 det mest mfattende g lettest tilgjengelige arkivet, mens i nrdisk sammenheng har det svenske prsjektet Kulturarw3 9, samarbeidsprsjektet Nrdic Web Archive g det allerede mtalte danske netarkivet.dk samlet stre mengder innhld. I Nrge har Nasjnalbibliteket fretatt st\u00f8rre innh\u00f8stinger siden 2002, men etter 2009 er innh\u00f8stingen mer spradisk i p\u00e5vente av en frnyet knsesjn fra Datatilsynet. De fleste nasjnale initiativer samarbeider g utveksler erfaringer i regi av Internet Preservatin cnsrtium (IIPC) sm er et internasjnalt samarbeidsfrum fr bevaring av nettdkumenter, samtidig sm private selskaper tilbyr lignende tjenester p\u00e5 kmmersiell basis. En gjennmgang av samtlige initiativer g den vitenskapelige bakgrunnen ligger utenfr rapprtens intensjner. Netarkivet.dk trekkes under frem sm et eksempel p\u00e5 en kmbinasjn av innh\u00f8stingsstrategier, g litteraturlisten innehlder den mest sentrale litteraturen innen webarkivering. Nettarkivet i Danmark I Danmark startet innsamlingen av nettdkumenter i 1997, men kun med arkivering av statiske, avsluttede dkumenter. Behvet fr en ny arkiveringsstrategi var tydelig, g piltprsjektet netarkivet.dk sm startet i 2001 g Kulturministeriets rapprt i frbindelse med Udredning m bevaring af kulturarven i 2003 resulterte i en endring av pliktavleveringslven g lven m pphavsrett. Heretter skulle alle nettsteder med tilknytning til Danmark arkiveres fr \u00e5 sikre et tilstrekkelig g representativt utvalg til s\u00e5 vel frsknings- sm kulturbevaringsfrm\u00e5l. Arkiveringen ble underlagt det virtuelle senteret Netarkivet.dk, et samarbeide mellm Det Kngelige Biblitek i K\u00f8benhavn g Statsbibliteket i \u00c5rhus. Enhver arkivering av internettet blir et \u00f8yeblikksbilde av hvrdan internettet s\u00e5 ut p\u00e5 det p\u00e5gjeldende tidspunktet. Bildet kan v\u00e6re et frs\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive bredden av all tilgjengelig infrmasjn, eller det kan g\u00e5 i dybden fr \u00e5 dkumentere en sides innhld. De tre strategier sm er valgt i frbindelse med netarkivet.dk kmbinerer disse verrdnede metder gjennm tverrsnittsh\u00f8sting, selektiv h\u00f8sting g begivenhetsh\u00f8sting. Tverrsnittsh\u00f8stingen freg\u00e5r i utgangspunktet fire ganger \u00e5rlig av alle.dk-dmener, mens den selektive h\u00f8stingen skjer daglig eller flere ganger daglig fr utvalgte nettsteder. Begivenhetsh\u00f8stingen utf\u00f8res t til tre ganger hvert \u00e5r avhengig av hvilke begivenheter sm antas \u00e5 ha s\u00e6rlig nasjnal betydning. 6 Br\u00fcgger, Niels, 2005: Archiving Websites. CFI, Aarhus. 7 Br\u00fcgger, Niels (ed), 2010: Web Histry. Peter Lang, New Yrk\n\n\n\n\n\n\n\n8 ulike aspekter ved et gegrafisk mr\u00e5de, fresl\u00e5r vi fem versikter sm gir ulik priritering, g f\u00e5r ulike typer nettsteder til \u00e5 tre frem sm tydelige: 1. Flksnmier 2. Kmmunikasjnsfrm 3. Frm\u00e5l 4. Ppularitetsindeks 5. Samfunnsektr Vi skal gi eksempler p\u00e5 disse nedenfr. Disse eksemplene er lette \u00e5 kritisere fr \u00e5 v\u00e6re mangelfulle g skjevt sammensatt. Vi har ikke hatt tid til \u00e5 utvikle g kvalitetssikre dem i s\u00e6rlig grad innenfr den krte fristen vi har f\u00e5tt fr denne rapprten. De er derfr \u00e5 betrakte sm eksempler. Flksnmier, hva flk mener/synes Sm nevnt ver, trr vi unders\u00f8kelser av flks spr\u00e5kbruk alltid vil v\u00e6re en nyttig kilde fr \u00e5 se hvrdan nettet blir brukt p\u00e5 et gitt tidspunkt. \u00c5 gj\u00f8re en grundig unders\u00f8kelse av hvilke sjangre den nrske almenheten pplever at finnes p\u00e5 nettet i 2011 faller utenfr rammene fr denne unders\u00f8kelsen, men vi vil fresl\u00e5 at Nasjnalbibliteket jevnlig gj\u00f8r slike unders\u00f8kelser, fr eksempel gjennm fkusgruppeintervjuer eller analyser av spr\u00e5kbruk i nyhetsmediene. Vi har frs\u00f8kt \u00e5 ta inn dette aspektet ved \u00e5 bruke ppul\u00e6re betegnelser p\u00e5 sjangre i versiktene nedenfr. Kmmunikasjnsfrm En sv\u00e6rt intuitiv inndeling vil fr mange v\u00e6re \u00e5 dele inn etter den prim\u00e6re uttrykksfrmen. Da vil man kunne perere med i hvert fall disse klassene: Levende bilder Radi Musikk Ftgrafier Tegninger Kart Skrift Hver av disse kan deles inn etter hvem sm er avsender: Prfesjnelle redaksjner Prfesjnelle enkeltpersner Amat\u00f8rer P\u00e5 samme m\u00e5te kan man skille mellm ulike m\u00e5lgrupper. Man kan gs\u00e5 se p\u00e5 frmen fr infrmasjnsutveksling: Offentlig, alment tilgjengelig: 8\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef88a401-0f11-4db1-be7e-1112e4c35909"}
+{"url": "http://brattebakka.blogspot.com/2014/04/dompap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:56Z", "text": "\n\n## tirsdag 29. april 2014\n\n### Dompap\n\n\n\n \n\nja, ja sj\u00f8lvsagt Bente, er det ein dompap og ikkje ein bokfink\n\nsku nesten tru eg var ein eg og :D\n\n \n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 23:18 \n\n Etiketter: Dyr \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Mira30. april 2014 kl. 09:05\n \n Fin, syns egentlig fru Dompapp er finere enn han, spradebassen, med dei skarpeste fargene. \n Ha ein fin dag, Klem,\n \n2. \n \n Marie1. mai 2014 kl. 18:17\n \n Skj\u00f8nne, skj\u00f8nne bilde i innlegg etter innlegg :) Til \u00e5 bli glad av\\!\n \n3. \n \n Refleksjon p\u00e5 livsvegen1. mai 2014 kl. 20:28\n \n Nydelege fuglen :-)\n \n Bente1. mai 2014 kl. 23:08\n \n Nei, du er absolutt ingen dompap\\! ;-D\n \nSo kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta. \n \n\n \n \n Happy Winners... \n\n - Mrs Hardy\n \n \n \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "808600ba-c2dd-4af1-bce8-ab2fdd00f7d1"}
+{"url": "http://flamingoblogg.blogspot.com/2012/03/ny-herlig-smykkeleverandr.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:28Z", "text": "\n\n## mandag 19. mars 2012\n\n### Ny herlig smykkeleverand\u00f8r\n\nI dag har vi mottatt kjempes\u00f8te smykker fra en ny leverand\u00f8r som heter Pryldesign. Pryldesign er et firma som drives av 2 jenter i Stockholm. De lager mange fine ting, men det er disse skj\u00f8nne smykkene som vi i flamingo har falt mest for. Hva synes dere? \n \n\n\n\n#### 2 kommentarer:\n\n1. \n \n hobbyvimsa22. mars 2012 kl. 10:04\n \n Hei h\u00f8pp\\!\\! \n \n Har v\u00e6rt i nettbutikken \u00e5 tittet,s\u00e5 mye lekkert:) \n \n Likte godt r\u00e5dyr smykke ogs\u00e5:) \n \n Nyt dagen\\!\\! \n \n Klem Linda:)\n \n2. \n \n flamingo.no25. mars 2012 kl. 12:30\n \n \u00e5 hyggelig \u00e5 h\u00f8re at du likte mye i butikken\\! Kj\u00f8per inn alt selv, s\u00e5 jeg liker alt:) Har annonsen i Boligdr\u00f8m, men har v\u00e6rt usikker p\u00e5 om noen har sett den, s\u00e5 takk for tilbakemeldingen\\! \n \n Ha en nydelig s\u00f8ndag, nydelig v\u00e6r i Oslo hvert fall:) \n \n klem Kathrine\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "752bece7-8524-4e63-8d2f-1c0c7798c915"}
+{"url": "http://www.dagbladet.no/2016/06/08/kultur/kongemakta/kongefamilien/kongehuset/innenriks/44067558", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:56Z", "text": "\n\n# Kong Harald og kronprins Haakon bruker hoffets penger p\u00e5 private hus og hytter\n\nDe kongelige lar hoffet betale l\u00f8nningene for vedlikehold, drift og vaktmestertjenester p\u00e5 sine sju private eiendommer. Det kan dreie seg om millionbel\u00f8p hvert \u00e5r.\n\n8\\. juni 2016 kl. 21.05\n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\n(Dagbladet): Store bel\u00f8p fra Stortingets bevilgninger til \u00e5 drifte Det kongelige hoff, er i flere \u00e5r brukt p\u00e5 l\u00f8nn til ansatte som utf\u00f8rer forvaltning, vedlikehold, drift og vaktmesterarbeid p\u00e5 kong Harald og kronprins Haakons private eiendommer.\n\nKonge- og kronprinsparet f\u00e5r hvert \u00e5r apanasjer av Stortinget til privat bruk som ogs\u00e5 skal dekke utgifter \u00abtil drift og vedlikehold av private eiendommer\u00bb. I \u00e5r er apanasjen rekordh\u00f8ye 20,5 millioner kroner, helt skattefritt.\n\n**Likevel bruker kong Harald og kronprins Haakon de ordin\u00e6re pengebevilgningene til hoffet for \u00e5 l\u00f8nne vedlikeholdsarbeid p\u00e5 sine private eiendommer. Slottet bekrefter denne praksisen overfor Dagbladet.**\n\n> \u00ab- Jeg vil n\u00f8dig sette meg til doms over kongen. Men kongen b\u00f8r ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket,\u00bb Tidligere medlem av Slottsutvalget, Lorents Lorentsen til Dagbladet.\n\nKonge- og kronprinsparet eier til sammen fem feriesteder som ligger utsatt til for v\u00e6r og vind i skj\u00e6rg\u00e5rden og til fjells.\n\nI tillegg er Skaugum g\u00e5rd i Asker eid av kronprinsen. Og kong Harald eier Kongsseteren i Holmenkollen i Oslo. P\u00e5 alle eiendommene st\u00e5r det totalt rundt 30 hus som har flere tusen kvadratmeter gulvareal.\n\n## Ikke spesifisert\n\nDe kongelige har investert flere titalls millioner kroner av sin private formue i eiendommene. Sommerstedet M\u00e5ger\u00f8 p\u00e5 Tj\u00f8me kostet kongeparet sju millioner \u00e5 bygge p\u00e5 90-tallet. Det siste ti\u00e5ret har kronprinsparet kj\u00f8pt tre hytteeiendommer for til sammen 12,5 millioner kroner, og deretter bygd en hytte ved Hardangervidda med utsikt over Nore og Uvdal i Buskerud.\n\nNormalt er l\u00f8nn til h\u00e5ndverkere og andre som utf\u00f8rer vedlikehold en vesentlig utgift n\u00e5r man eier eiendom. Men de kongelige overlater l\u00f8nnskostnadene for forvaltning, drifts- og vedlikeholdsarbeidet p\u00e5 de stadig flere private eiendommene sine til hoffet og skattebetalerne.\n\n**Disse utgiftene er ikke spesifisert i Slottets offentlig tilgjengelige regnskaper, slik at det framg\u00e5r hvor mye dette arbeidet koster skattebetalerne \u00e5rlig.**\n\nDet framg\u00e5r at kongehuset har brukt millioner av hoff-kroner p\u00e5 gartnerarbeid p\u00e5 de private eiendommene de siste \u00e5ra.\n\nHoffet hadde totalt 120 millioner kroner i utgifter til l\u00f8nn i fjor, if\u00f8lge Slottets \u00e5rsberetning.\n\nP\u00e5 gjentatte foresp\u00f8rsler unnlater Slottet \u00e5 opplyse til Dagbladet hvor mye av pengene som er brukt p\u00e5 l\u00f8nn for vedlikeholdsarbeid p\u00e5 de private eiendommene, hvor mange timer som er brukt, og hva arbeidsoppgavene er.\n\n**Dermed er b\u00e5de pengebruken og st\u00f8rrelsen p\u00e5 bel\u00f8pene ikke tilgjengelig for offentligheten.**\n\nMen kilder som kjenner til praksisen opplyser til Dagbladet at vedlikeholdsarbeidet p\u00e5 de sju eiendommene krever flere \u00e5rsverk.\n\n**Det kan bety at hoffets budsjetter belastes med flere millioner kroner \u00e5rlig.**\n\n## \\- Kryssubsidiering\n\nSlottets praksis f\u00f8rer til at statens bidrag til de kongeliges privat\u00f8konomi er st\u00f8rre enn det som er synlig i statsbudsjettet, if\u00f8lge professor i \u00f8konomi Jarle M\u00f8en ved Norges Handelsh\u00f8yskole.\n\n**- Dette ser ut som et klassisk tilfelle av kryssubsidiering. Det oppst\u00e5r n\u00e5r ansatte som er l\u00f8nnet over hoffbevilgningen, utf\u00f8rer arbeid som skulle v\u00e6rt kostnadsf\u00f8rt p\u00e5 apanasjen og den private eiendomsforvaltningen, sier M\u00f8en til Dagbladet.**\n\n\\- Apanasjen til de kongelige blir reelt sett st\u00f8rre enn det som framg\u00e5r av bevilgningene fra Stortinget, n\u00e5r hoffet betaler for arbeidet med vedlikehold p\u00e5 private eiendommer, sier M\u00f8en.\n\n**P\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Dagbladet har M\u00f8en vurdert bevilgningene i statsbudsjettet opp mot Slottets praksis.**\n\n\\- Den private eiendomsforvaltningen representerer en oppbygging av privat arvelig formue. Derfor er det viktig at kongehusets regnskaper gir et korrekt bilde av kostnadsstrukturen. Det gj\u00f8r ikke regnskapene i dag, sier M\u00f8en.\n\n## \\- Uklart farvann\n\n\n\nStatsviter og professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, sier hoffet bidrar til de kongeliges private formuer.\n\n\\- Hoffets vedlikeholdsarbeid p\u00e5 de kongeliges private eiendommer bidrar i praksis til at eiendommenes verdi, og de kongeliges formuer, holdes ved like eller \u00f8ker. Det er enda et bidrag fra det offentlige til deres private gunst, og det er grunnlag for en debatt om denne typen arbeid, sier Aarebrot.\n\n**- Man opererer i uklart farvann. Det ville v\u00e6re fornuftig av kongehuset \u00e5 v\u00e6re \u00e5pne om eiendomsforvaltningen, sier Aarebrot.**\n\nUoversiktlige pengestr\u00f8mmer og ansvarsforhold mellom staten og kongehuset var lenge et problem. Derfor nedsatte regjeringen Slottsutvalget i 1998. Blant m\u00e5lene var mer ryddighet og \u00e5penhet i kongehuset.\n\nForslagene utvalget leverte i 2001 innebar at penger til hoffet og de kongeliges apanasje skulle bevilges hver for seg. Og de innebar at de kongelige skulle dekke drift av egne eiendommer over apanasjen: \u00abApanasjer anvendes til personlige utgifter til kongefamilien (...) og til drift av de kongelige eiendommer som ikke er i statlig eie.\u00bb\n\n## \\- Drift skal dekke l\u00f8nn\n\nForslagene ble til politikk, og siden 2002 har det st\u00e5tt i alle statsbudsjett at apanasjene skal dekke utgifter til drift og vedlikehold av de kongeliges private eiendommer. Pengene til hoffet kommer ogs\u00e5 med klare forutsetninger fra Stortinget.\n\n**Lorents Lorentsen var Finansdepartementets mann i Slottsutvalget fra 1998 til 2002. Han og utvalget fikk utarbeidet en rapport med forslag til nye prinsipper for bevilgninger av apanasjen til de kongelige.**\n\n\\- N\u00e5r hoffet tar l\u00f8nnsutgiftene for vedlikehold p\u00e5 private eiendommer, er det en uheldig praktisering av et vedtak som er forankret i Stortinget, sier Lorentsen, som var ekspedisjonssjef i departementet, og fortsetter:\n\n\n\n\\- Det var min tolkning den gang at l\u00f8nnsutgifter for arbeidene p\u00e5 de kongeliges private eiendommer er omfattet av begrepet drift, og slik er det fremdeles. Apanasjen skal dermed ogs\u00e5 dekke l\u00f8nnskostnader for arbeidet. Jeg mener dette ogs\u00e5 var intensjonen til resten av utvalget. De kongelige skulle ta seg av sine egne eiendommer innenfor apanasjen.\n\nEtter ti \u00e5r som ekspedisjonssjef var Lorentsen fungerende finansr\u00e5d i 2002 og 2003. Han jobbet deretter som direkt\u00f8r for OECDs milj\u00f8direktorat i Paris i seks \u00e5r, f\u00f8r han returnerte som ekspedisjonssjef til Finansdepartementet i 2009, og gikk av med pensjon i fjor.\n\n\\- Jeg vil n\u00f8dig sette meg til doms over kongen. Men kongen b\u00f8r ikke drive med slik kryssubsidiering, som ikke er tillatt etter regelverket, sier Lorentsen.\n\n## \\- Dekker ikke l\u00f8nn\n\nDagbladet har v\u00e6rt i kontakt med de ti andre medlemmene i utvalget og arbeidsgruppen bak rapporten, men de \u00f8nsker ikke \u00e5 uttale seg om saken.\n\nI et eget kapittel skriver hoffsjef Gry M\u00f8lleskog i Slottets \u00e5rsberetning for 2015 at \u00abApanasjen til henholdsvis Deres Majesteter Kongen og dronningen og Deres Kongelige H\u00f8yheter Kronprinsen og Kronprinsessen skal dekke forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av de private eiendommene\u00bb.\n\n**Til tross for ordlyden, dekker i praksis ikke de kongelige alle kostnadene til sine egne eiendommer over apanasjen. Det bekrefter Slottet overfor Dagbladet:**\n\n\\- Driftsutgifter, alts\u00e5 ikke l\u00f8nnsutgifter, p\u00e5 de private eiendommene dekkes som tidligere nevnt av apanasjen, skriver kommunikasjonssjef Marianne Hagen.\n\nSlottet bekrefter ogs\u00e5 at de kongelige ikke refunderer l\u00f8nn for slikt arbeid til hoffet p\u00e5 andre m\u00e5ter. Pengene fra apanasjen dekker derimot utgifter til for eksempel materialer, som treverk, spiker og maling, n\u00e5r det utf\u00f8res vedlikehold p\u00e5 de sju private eiendommene.\n\n## Ikke norsk standard\n\nI \u00e5rets statsbudsjettet st\u00e5r dette om apanasjen: \u00abBevilgningen benyttes til personlige utgifter for H.M. Kongen og H.M. Dronningen, inkludert utgifter knyttet til diverse offisielle oppgaver, og til drift og vedlikehold av private eiendommer.\u00bb\n\nDagbladet har bedt Finansdepartementet redegj\u00f8re for hvilke utgifter til vedlikehold, som er medregnet i bevilgninger over statsbudsjettet. De svarer, p\u00e5 generelt grunnlag, at driftsbevilgninger inkluderer alle utgifter til vedlikehold, ogs\u00e5 l\u00f8nn til dem som utf\u00f8rer jobben.\n\n**Departementet som samordner arbeidet med statsbudsjettet har alts\u00e5 en helt annen definisjon av begrepet, enn det Slottet opererer med. Slottet mottar over 200 millioner kroner over statsbudsjettet i \u00e5r.**\n\nDagbladets unders\u00f8kelser viser at kongehusets begrepsbruk heller ikke er i samsvar med definisjonen utarbeidet av Standard Norge, i samarbeid med myndigheter og en rekke private akt\u00f8rer. If\u00f8lge norsk standard for livssykluskostnader for byggverk omfatter utgifter til drift og vedlikehold alle relevante kostnader. Ogs\u00e5 l\u00f8nn til ansatte, sosiale utgifter og administrasjonsutgifter. Det bekrefter kommunikasjonssjef Marit S\u00e6ter hos Standard Norge over Dagbladet.\n\n\\- Standard Norge har laget den mest anerkjente standarden for f\u00f8ring av kostnader. Den er veldig flittig i bruk. Det ryddigste man kan gj\u00f8re overfor offentligheten er \u00e5 f\u00f8lge den, sier daglig leder Eystein C. Husebye i Norges bygg- og eiendomsforening (NBEF).\n\n\\- Det ryddigste man kan gj\u00f8re overfor offentligheten er \u00e5 f\u00f8lge Norsk standard, slik at det er mulig \u00e5 f\u00f8lge med i pengebruken, sier Husebye.\n\n**Statsbygg, som ogs\u00e5 har ansvaret for flere av de statlige kongelige eiendommene, bruker samme modell.**\n\n\\- I Statsbygg ligger l\u00f8nnskostnader alltid inne n\u00e5r vi beregner utgifter til drift og vedlikehold. Bevilgningene til forvaltning, drift og vedlikehold av de statlige eiendommene med kongelig disposisjonsrett dekker l\u00f8nnsutgiftene vi har til det arbeidet, sier eiendomsdirekt\u00f8r Frode Meinich til Dagbladet.\n\n\\- Malingspann er jo bare en liten del av hele kostnadsrammen for drift og vedlikehold. L\u00f8nna er en stor del. Og summen av dette er begrepet drift og vedlikehold, sier forvaltningssjef Johnny Ademaj i OBOS, som er ansvarlig for 3500 boligselskaper, til Dagbladet.\n\n## Hoff-kroner\n\n\\- Som tidligere redegjort utf\u00f8rer ansatte ved hoffet forefallende arbeid og vaktmestertjenester p\u00e5 de private eiendommene. Dette dekkes av civillisten (statens bevilgning til hoffet, red.anm.). Apanasjen kan de kongelige i prinsipp bruke som de vil, skriver Hagen.\n\n**Dagbladet har spurt Slottet hvor de mener det er st\u00f8tte for at Det kongelige hoff skal bruke l\u00f8nnsmidler til \u00e5 vedlikeholde de kongeliges private eiendommer, uten refunderinger fra de kongeliges apanasje.**\n\n\\- Da bevilgningsstrukturen ble endret i 2002, ble det besluttet at alle ansatte skulle l\u00f8nnes av civillisten og at det ikke skulle v\u00e6re ansatte knyttet til apanasjen. St\u00f8rrelsen p\u00e5 de to bevilgningene ble bestemt ut fra denne forutsetningen. Derfor er det en selvf\u00f8lge at ansatte ved Det kongelige hoff utf\u00f8rer arbeid p\u00e5 De kongeliges private eiendommer. Dette er ikke begrenset til vaktmestertjenester og forefallende arbeid, skriver Hagen.\n\nDagbladet har fors\u00f8kt, men ikke klart \u00e5 finne dekning for Slottets praksis i statsbudsjettene. P\u00e5 side 30, i statsbudsjettet for 2002, som redegj\u00f8r for omleggingen av bevilgningsstrukturen, st\u00e5r det svart p\u00e5 hvitt at det er apanasjene til kongeparet og kronprinsparet som skal anvendes til drift og vedlikehold av de private eiendommene.\n\n## Tydelig ansvar\n\nDet er ogs\u00e5 tydelig beskrevet hva hoffet skal bruke sin \u00e5rlige bevilgning til: Offisielle oppgaver, drift og indre vedlikehold ved de statseide kongelige eiendommene Slottet, Bygd\u00f8y Kongsg\u00e5rd og Oscarshall. Men de kongeliges private eiendommer er verken nevnt som hoffets ansvarsomr\u00e5de eller i arbeidsoppgavene Stortinget beskriver.\n\n\n\n**I statsbudsjettene de siste 15 \u00e5ra st\u00e5r det ikke noe sted at l\u00f8nn til normal drift og vedlikehold av de private eiendommene skal finansieres av hoffet uten noen refunderinger fra de kongeliges million-apanasje.**\n\n\\- Ordlyden i statsbudsjettet betyr at alle vesentlige kostnader i tilknytning til de private eiendommene b\u00f8r skilles ut fra driften av hoffet, sier \u00f8konomiprofessor Jarle M\u00f8en.\n\n## \\- Stortinget bestemmer \n\nStatsviter Frank Aarebrot understreker at apanasjen til de kongelige privat og midlene til hoffet er bevilget fra Stortinget med ulike form\u00e5l, og at kongehuset m\u00e5 f\u00f8lge Stortingets vedtak.\n\n\\- I denne sammenhengen er Stortinget den bevilgende myndighet og kongehuset den ut\u00f8vende myndighet og kongehuset st\u00e5r dermed under Stortingets kontroll. Det st\u00e5r klart i statsbudsjettet at utgifter til vedlikehold og drift skal dekkes over apanasjen. Da m\u00e5 kongen og Slottet ta hensyn til det Stortinget har bestemt, sier Aarebrot.\n\n**Dagbladet har spurt hoffsjef Gry M\u00f8lleskog og Marianne Hagen om det kongelige hoff har brukt de \u00e5rlige midlene fra Stortinget i henhold til forutsetningene fra de folkevalgte.**\n\n\n\n\\- Pengene forvaltes etter forutsetningene, og m\u00e5lsettingen er en rasjonell og hensiktsmessig drift, svarer Hagen.\n\n## \\- Departementets ansvar\n\nEtter flere henvendelser fra Dagbladet med sp\u00f8rsm\u00e5l om Slottet kan vise til steder kongehuset mener dagens praksis er hjemlet, peker kommunikasjonssjef Hagen til rapporten skrevet p\u00e5 oppdrag fra Slottsutvalget i 2001. Den beskriver hvordan hoffet forvaltet og driftet de private eiendommene med midler fra civillisten, men dette var systemet f\u00f8r den store omleggingen.\n\nTidligere medlem av Slottsutvalget, Lorents Lorentsen, sier til Dagbladet at han ikke forst\u00e5r hvordan Slottet kan tolke rapporten som en st\u00f8tte til dagens praksis:\n\n\n\n\\- Jeg synes formuleringen i rapporten er tydelig. Kongen skal ta seg av kongens eiendommer og staten skal ta seg av statens eiendommer. Jeg har vanskelig for \u00e5 se at teksten kan tolkes p\u00e5 andre m\u00e5ter. Statsbudsjettene er jo enda tydeligere enn rapporten, fordi det st\u00e5r at apanasjen ogs\u00e5 skal dekke vedlikeholdet. Presiseringen utelukker at man kan dele opp utgiftene p\u00e5 b\u00e5de hoffet og apanasjen, sier Lorentsen.\n\n**Lorentsen understreker at han mener ansvaret for \u00e5 rydde opp i dagens praksis ogs\u00e5 ligger p\u00e5 staten.**\n\n\\- Ansvarlig departement b\u00f8r bidra til at kongehuset f\u00e5r et ryddig budsjett og et regnskap som er transparent. Det har nok ikke blitt s\u00e5 oversiktlig som vi h\u00e5pet den gang, sier Lorentsen.\n\n## \\- Ikke bevilget\n\nKommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) er det ansvarlige departementet, og holder kontakten med kongehuset. Kongeparets apanasje er i \u00e5r p\u00e5 11,2 millioner kroner. Kronprinsparets apanasje er p\u00e5 9,3 millioner. Begge utbetales skattefritt.\n\n\n\n*- Er det bevilget penger til kongehuset som skal brukes til l\u00f8pende vedlikehold eller vaktmesterarbeider p\u00e5 de kongeliges private eiendommer over andre budsjettposter enn apanasjen?*\n\n\\- Nei, det er det ikke, sier ekspedisjonssjef i KMD, Cathrin S\u00e6tre.\n\n\\- Som det framkommer i omtalen til bevilgningene i de \u00e5rlige budsjetter skal apanasjen blant annet dekke utgifter til drift og vedlikehold av de private eiendommene, sier S\u00e6tre.\n\n**Dagbladet viser departementet at kong Harald og kronprins Haakon faktisk lar hoffets bevilgning brukes til arbeid med forvaltning, drift og l\u00f8pende vedlikehold av sine private eiendommer.**\n\n##### De kongeliges private eiendommer:\n\n**Kronprinsparet eier fire eiendommer privat: \n**\u2022 hytteeiendommen p\u00e5 Flatholmen utenfor Ris\u00f8r \n\u2022 to hytter i Nore og Uvdal kommune ved Hardangervidda (registrert p\u00e5 Kronprinsparets stab) \n\u2022 Skaugum \n \nI tillegg har kronprinsparet siden 2009 leid stor villa med 22 m\u00e5l tomt p\u00e5 Dvergs\u00f8ya utenfor Kristiansand. Prislappen er n\u00e5 180 000 i \u00e5ret, if\u00f8lge leiekontrakten med kommunen som Dagbladet har f\u00e5tt innsyn i. Ogs\u00e5 her bidrar hoffet. \n \n**Kongeparet eier tre eiendommer privat:** \n\u2022 sommerstedet M\u00e5ger\u00f8 utenfor Tj\u00f8me\u00a0 \n\u2022 Prinsehytta i Sikkilsdalen \n\u2022 Kongsseteren i Holmenkollen i Oslo (to tomter). \n \n**Stor eiendomsmasse:** \nTotalt har byggene p\u00e5 de kongeliges private eiendommer flere tusen kvadratmeter gulvareal fordelt p\u00e5 over 30 bygninger, viser dokumenter om eiendommene Dagbladet har innhentet fra Kartverket. \n****\n\n\\- Departementet er kjent med at praksis gjennom alle \u00e5r har v\u00e6rt at hoffets ansatte brukes til ikke-verdi\u00f8kende vedlikehold p\u00e5 de private eiendommene, sier ansvarlig statsr\u00e5d Jan Tore Sanner, p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om han g\u00e5r god for Slottets praksis med \u00e5 bruke hoffets penger p\u00e5 en annen m\u00e5te enn forutsetningene i statsbudsjettet.\n\n## Viser til grunnloven\n\nDagbladet spurte deretter om hvor mye arbeidet har kostet skattebetalerne. Sanner har ikke opplyst om prislappen til Dagbladet. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor det finnes en hjemmel for dagens praksis for at hoffets penger brukes til vedlikeholdsarbeid p\u00e5 de kongeliges private eiendommer, peker b\u00e5de Slottet og statsr\u00e5d Sanner til grunnloven.\n\n\\- Monarkiet er hjemlet i grunnloven, skriver Hagen.\n\n**Sanner peker ogs\u00e5 til grunnloven i sitt svar til Dagbladet.**\n\n\\- Grunnlovens paragraf 24 fastsl\u00e5r at Det kongelige hoff er kongen sin organisasjon. Kongen bestemmer hvilke oppgaver hoffet skal utf\u00f8re, og det er ikke innenfor departementets myndighet \u00e5 stille begrensninger i forhold til dette, sier Sanner.\n\n\n\nEn av Norges fremste eksperter p\u00e5 statsrett og grunnloven, professor Eirik Holm\u00f8yvik ved juridisk fakultet p\u00e5 Universitetet i Bergen, er uenig:\n\n**- B\u00e5de Sanner og Slottet gir en misvisende tolkning av paragraf 24 i grunnloven. Det er ingenting i grunnloven som st\u00f8tter Slottet eller departementets sak her. Grunnloven sl\u00e5r utvetydig fast at det er Stortinget som bestemmer hvordan hoffets penger skal brukes, sier Holm\u00f8yvik.**\n\n\n\nParagraf 24 lyder \u00abKongen velger og avskjediger etter eget omd\u00f8mme sin hoffstat og sine hoffbetjenter.\u00bb\n\n\\- Dette betyr at kongen bestemmer hvem han vil ha som ansatte. Hoffets bruk av Stortingets bevilgninger m\u00e5 likevel skje i henhold til forutsetningene i statsbudsjettet, som i dette tilfellet er formulert klart og tydelig. Det er Stortingets m\u00e5te \u00e5 styre p\u00e5. Stortinget bestemmer hvordan penger skal brukes i dette landet, og slik har det v\u00e6rt siden innf\u00f8ringen av parlamentarismen i Norge p\u00e5 slutten av 1800-tallet, sier Holm\u00f8yvik.\n\n## \\- Trikse og mikse\n\n\u00d8konomireglementet for det kongelige hoff fastsl\u00e5r at Stortingets forutsetningene skal f\u00f8lges av kongehuset. Likevel vil ikke Sanner legge seg opp i hoffets arbeider.\n\n\\- Bevilgningen til Det kongelige hoff dekker blant annet l\u00f8nnsutgifter til de ansatte. Det kongelige hoff er Hans Majestet Kongens organisasjon. Av den grunn legger departementet ikke f\u00f8ringer for hvilke oppgaver de ansatte ved hoffet skal utf\u00f8re. Departementet har tillit til at de tildelte midlene brukes og forvaltes p\u00e5 en god m\u00e5te, sier Sanner.\n\n**Jusprofessor Holm\u00f8yvik kaller derimot Slottets praksis for \u00e5 \u00abtrikse og mikse\u00bb med penger.**\n\n\\- Departementet har en defensiv holdning overfor kongehuset. N\u00e5r Stortinget har skilt mellom bevilgninger til apanasje og driften av hoffet, og bruken av dem, s\u00e5 m\u00e5 kongen og departementet forholde seg til det. Man kan ikke trikse og mikse slik med penger p\u00e5 tvers av budsjettposter, sier Holm\u00f8yvik, og fortsetter:\n\n\\- Det er departementets jobb \u00e5 s\u00f8rge for at Stortingets vedtak blir overholdt. Med tanke p\u00e5 ordlyden i statsbudsjettene skulle man forvente at det skjer en intern fakturering for hoffets vedlikeholdsarbeid p\u00e5 de kongeliges private eiendommer. Det legger jo bevilgningene opp til.\n\n**Professor Frank Aarebrot tror de folkevalgte p\u00e5 Stortinget vil komme p\u00e5 banen i saken.**\n\n\\- Dersom medlemmene i kontroll og konstitusjonskomiteen lurer litt p\u00e5 Slottets praksis, sett opp mot stortingsvedtakene som er gjort, s\u00e5 forst\u00e5r jeg det. Det er naturlig at Stortinget vil passe p\u00e5 pengene sine, sier Aarebrot.\n\nDagbladet spurt Slottet om de kjenner til ytterligere dokumenter eller vedtak som gir en hjemmel for Slottets praksis, men ikke f\u00e5tt opplyst noe om det.\n\n## Endrer praksis\n\nEtter sp\u00f8rsm\u00e5let fra Dagbladet vil H\u00f8yre-statsr\u00e5den gj\u00f8re det han kaller en \u00abetablert praksis\u00bb hos kongehuset om til en helt ny formulering i statsbudsjettet, som gir kongehuset ryggdekning for \u00e5 fortsette \u00e5 bruke av hoffets penger til private eiendommer. \n \n**- Vi vil i statsbudsjettet for 2017 tydeliggj\u00f8re teksten i budsjettet slik at den enda mer eksplisitt dekker etablert praksis, sier Sanner.**\n\n**Et slikt vedtak kan bety \u00e5 oppheve skillet mellom bevilgningene.** \n \nDette er andre gangen Sanner varsler en endring i kj\u00f8lvannet av Dagbladets journalistikk om kongehuset. Tidligere i \u00e5r dokumenterte Dagbladet at utgiftene til kongehuset er langt h\u00f8yere enn tidligere kjent, over 450 millioner kroner.\n\nDet finnes ingen totalsum i statsbudsjettet som viser hvor mye kongehuset koster. Det vil Sanner gj\u00f8re noe med:\n\n\\- Fra KMDs side har vi ikke sett behov for \u00e5 lage en slik samlet oversikt over budsjettposter ogs\u00e5 etter den \u00e5pne behandlingen i Stortinget. Men n\u00e5r sp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5 reises, er vi selvsagt innstilt p\u00e5 \u00e5 legge en slik oversikt ut p\u00e5 regjeringens hjemmeside etter den \u00e5pne stortingsbehandlingen, sahan i en uttalelese til Dagbladet.\n\n - kongefamilien\n - innenriks\n - kongehuset\n\n# Et stalltips: F\u00f8lg godt med i \u00e5pningsscenen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4944d24-1f4f-4928-a5b9-29064027d987"}
+{"url": "http://www.klikk.no/teknologi/data/article466886.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:04Z", "text": "# Batch-konvertering med XnView\n\n## Effektiv multiverkt\u00f8y\n\n### Et sv\u00e6rt bra program til \u00e5 konvertere, eksportere eller endre store mengder bilder p\u00e5, er XNview.\n\n\n\nTron H\u00f8gvold,\n\nOppdatert 28.10.14\n\nPublisert 22.6.09\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### Slik utnytter du WiFi-signalene best\n\nHar du h\u00f8rt om dual-band? Dette trikset kan gi bedre ytelse fra ruteren din.\n\nXnView er ogs\u00e5 et kjapt og bra galleriprogram, men det er f\u00f8rst og fremst batch-egenskapene som gj\u00f8r det til ett av mine favorittprogrammer.\n\nProgrammet er oversatt til norsk, men oversettelsen er ikke helt perfekt hele veien, s\u00e5 kanskje vil du foretrekke den engelske versjonen - dette endrer du enkelt via innstillinger-menyen (F12).\n\n**Nedlasting**: www.xnview.com\n\n**Pris**: gratis\n\n**Spr\u00e5k**: norsk\n\n\n\n#### Microb\u00f8lgeovnen kan v\u00e6re \u00e5rsaken til at nettverket ditt oppf\u00f8rer seg rart\n\nHallvard Lunde\n\n#### Slik bruker du XnView\n\nF\u00f8rste del av batch-jobben er lik for alle jobber, enten det dreier seg om beskj\u00e6ring, konvertering av farger eller endring av bildest\u00f8rrelse.\n\nFinn fram til den aktuelle mappen i navigasjonsfeltet til venstre, og marker de bildene du vil endre st\u00f8rrelsen p\u00e5.\n\nKlikk p\u00e5 \u00abVerkt\u00f8y-\\> Konverter\u00bb.\n\nUnder arkfanen \u00abGenerelt\u00bb ser du bildene du har valgt.\n\nUnder \u00abInndata\u00bb ser du filene du har valgt, og hvis du vil legge til andre bildefiler eller andre mapper bruker du knappene \u00abLegg til\u00bb eller \u00abLegg til mapper\u00bb.\n\nUnder \u00abUtdata\u00bb klikker du p\u00e5 knappen merket med \u00ab...\u00bb for \u00e5 velge en mappe hvor du vil ha de nye bildene.\n\nHvis du bare vil ha de nye bildene i en undermappe av den originalene befinner seg, kan du skrive \u00ab$\\\\undermappe\\\\\u00bb (skriv egenvalgt navn mellom skr\u00e5strekene) i feltet \u00abMappe\u00bb.\n\nDet er ogs\u00e5 mulig \u00e5 overskrive bildene, men ikke bruk denne funksjonen med mindre du har originalen et annet sted.\n\nUnder Format kan du velge andre bildeformater enn JPEG, og du kan ogs\u00e5 g\u00e5 inn og endre parameterne som komprimeringskvalitet under \u00abAlternativer\u00bb.\n\n\n\n \nKONVERTERING: XnView fungerer veldig bra til \u00e5 gj\u00f8re diverse konverteringsjobber p\u00e5 store mengder bilder samtidig. Det kan ogs\u00e5 gj\u00f8re en rekke enkle redigeringsjobber p\u00e5 mange bilder samtidig. \u00a9 Tron H\u00f8gvold\n\n og Netgear Nighthawk X6 R8000 passer for familier som er storforbrukere av tr\u00e5dl\u00f8se dingser.\")\n\nLars Vidar Nordli\n\n#### Denne ruteren er perfekt for storfamilien\n\nDenne ruteren er perfekt for familier som har mange enheter som skal kobles til det tr\u00e5dl\u00f8se nettet.\n\n#### Endre bildest\u00f8rrelsen p\u00e5 mange bilder\n\nEn av de vanligste batchjobbene man gj\u00f8r med bilder er \u00e5 endre bildest\u00f8rrelsen, og da gjerne nedskalere bilder med h\u00f8y oppl\u00f8sning til et mindre bilde med mindre filst\u00f8rrelse.\n\nIngen uvanlig problemstilling hvis man skal laste bilder opp p\u00e5 en bildetjeneste p\u00e5 nettet, sende bilder p\u00e5 e-post eller overf\u00f8re dem til en MP3-spiller, GPS eller mobiltelefon.\n\nVelg \u00abEndre st\u00f8rrelse\u00bb og trykk p\u00e5 knappen \u00abLegg til\u00bb. (her er den norske oversettelsen litt forvirrende siden en annen funksjon heter \u00abEndre bildest\u00f8rrelse\u00bb (canvas size)).\n\nDu kan enten endre st\u00f8rrelse i prosent eller definere antall piksler.\n\nHvis du krysser av for \u00abBehold forhold\u00bb, trenger du bare \u00e5 fylle ut enten h\u00f8yde eller bredde, siden h\u00f8yde/breddeforold beholdes.\n\nRullgardinmenyen under \u00abNytt eksempel\u00bb (tvilsom oversettelse av Resample) representerer ulike interpoleringsalgoritmer for \u00e5 fjerne og legge til piksler n\u00e5r man endrer st\u00f8rrelsen.\n\nLa den st\u00e5 p\u00e5 \u00abLanczos\u00bb. N\u00e5r du er ferdig er det bare \u00e5 trykke \u00abStart\u00bb, s\u00e5 g\u00e5r hele jobben av seg selv.\n\n\n\n \nGENERELT: F\u00f8rste innstilling for alle batch-jobber i XnView er \u00e5 bestemme om endringer skal gj\u00f8res p\u00e5 originalfilene eller om det skal lages nye filer og puttes i ny mappe. \u00a9 Tron H\u00f8gvold\n\n\n\nTron H\u00f8gvold\n\n#### S\u00e5 enkelt f\u00e5r du raskere nett i hele huset\n\nVi fjernet flaskehalsen i nettverket til familien Nesholen.\n\n#### Automatisk beskj\u00e6ring\n\nBeskj\u00e6ring er en litt risikabel operasjon \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 mange bilder om gangen.\n\nDen m\u00e5ten man bestemmer at bildene skal beskj\u00e6res p\u00e5, er ikke sikkert passer for alle bildene.\n\nJeg skal likevel vise en metode jeg bruker for \u00e5 tilpasse bilder til visning p\u00e5 flatskjermen i stua.\n\nDa vil jeg for det f\u00f8rste tilpasse bildene det fysisk antall piksler TV-en har, 1920 x 1080, samtidig som jeg vil konvertere h\u00f8yde- og breddeforholdet til \u00e5 passe TV-ens 16:9-forhold.\n\nJobben best\u00e5r alts\u00e5 av to prosesseringer av bildene, endre st\u00f8rrelse og beskj\u00e6re.\n\nDa legger vi f\u00f8rst inn at XnView skal endre st\u00f8rrelsen slik at bildet har riktig antall piksler i bredden, 1920, som beskrevet ovenfor.\n\nDeretter legger vi inn en beskj\u00e6ring av disse bildene ved \u00e5 markere \u00abBeskj\u00e6r\u00bb og trykke \u00abLegg til\u00bb.\n\nI dette eksempelet har bildene i utgangspunktet 4:3-format, og da vet vi at endringen av st\u00f8rrelse til 1920 i bredden vil gi 1440 i h\u00f8yden.\n\nDermed skal vi ha bort 360 linjer, alts\u00e5 p\u00e5 Y-aksen, for \u00e5 f\u00e5 1080 pixler i h\u00f8yden.\n\nBredden, X-aksen skal vi ikke r\u00f8re. Hvis vi sier at bildet skal beskj\u00e6res p\u00e5 midten, skal vi dermed beskj\u00e6re 180 pixler opp p\u00e5 Y-aksen, og fyller dermed inn X=0, Y=180, Bredde=1920 og H\u00f8yde=1080.\n\nN\u00e5r alt er stilt inn, er det bare \u00e5 trykke \u00abStart\u00bb, s\u00e5 utf\u00f8res jobben p\u00e5 alle de valgte bildene.\n\nDenne metoden beskj\u00e6rer alts\u00e5 p\u00e5 midten, og funker selvsagt ikke p\u00e5 alle bilder, s\u00e5 jeg pleier \u00e5 kj\u00f8re tre \u00abbatcher\u00bb p\u00e5 de bildene jeg vil tilpasse flatskjermen.\n\nF\u00f8rst alle bilder som ser ut til \u00e5 kunne beskj\u00e6res p\u00e5 midten, alts\u00e5 180 piksler opp p\u00e5 Y-aksen.\n\nDeretter tar jeg bilder der jeg skj\u00e6rer bort alle de 360 pikslene p\u00e5 toppen, alts\u00e5 verdi 0 p\u00e5 Y-aksen. Til slutt tar jeg bildene der alle 360 piksler skj\u00e6res vekk i bunnen, alts\u00e5 verdi 360 p\u00e5 Y-aksen.\n\nEksperimenter med dette, s\u00e5 f\u00e5r du fort dreisen p\u00e5 det.\n\n\n\n \nENDRE ST\u00d8RRELSE: XnView er kjapp og enkel n\u00e5r du skal endre st\u00f8rrelsen p\u00e5 mange bilder fra forskjellige mapper og samle de nye bildene i en ny mappe - perfekt n\u00e5r du skal legge ut bilder p\u00e5 nett. \u00a9 Tron H\u00f8gvold\n\n#### Andre muligheter\n\nEksperimenter gjerne med de andre mulighetene for batch-jobber XnView har. Legge p\u00e5 tekst, konvertere til svart-hvitt eller vannmerke er h\u00f8yaktuelle oppgaver for batch-funksjonen.\n\nEtter \u00e5 ha ryddet ved \u00e5 fjerne duplikater med VisiPics, sortere i mapper etter dato og \u00e5rstall og endre filnavn i forhold til n\u00e5r bildene er tatt, kan det hende du vil endre serier med bilder for \u00e5 reflektere hvor de er tatt eller hva det er bilde av.\n\nDette kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt b\u00e5de i forhold til \u00e5 endre originalfilnavnene eller for \u00e5 gi en mappe med konverterte bilder meningsfulle filnavn fordi de skal brukes p\u00e5 nett.\n\nKlikk deg fram til bildene og marker dem p\u00e5 vanlig m\u00e5te. Klikk \u00abVerkt\u00f8y-\\> Endre navn p\u00e5 flere...\u00bb. Knappen \u00abSett inn\u00bb viser en rekke verdier man kan bruke, som for eksempel EXIF-informasjon.\n\nI dette eksempelet har jeg satt et nummer f\u00f8rst i filnavnet fordi enkelte bildeframvisere kun vil sortere p\u00e5 filnavn.\n\nDeretter har jeg lagt inn hvor bildene er tatt, og til slutt satt inn tidspunktet for n\u00e5r bildet er tatt utfra EXIF-informasjonen, og slettet klokkeslettet fra denne.\n\nDet gir alts\u00e5 navnmalen \u00ab\\#-Las Vegas-\\Jussprofessor Johs Anden\u00e6s som nylig d\u00f8de, er regnet som den fremste kjenner av den norske grunnloven som Norge har fostret. I boka \"Statsforfatningen i Norge\" som kom ut i 1962 skriver han at av de alminnelige ideer som den norske grunnloven bygger p\u00e5, vil han nevne tre: Det er folkesuverenitetsideen, maktfordelingsprinsippet og l\u00e6ren om de ukrenkelige menneskerettigheter (individuelle rettigheter).
\nFor ikke lenge siden ble det avviklet en debatt i EU-parlamentet om dette forslaget. Der argumenterte f\u00f8deralistene (De som vil ha en forbundsstat. Dette betyr at medlemslandene blir delstater.) at det ikke var noen grunn til \u00e5 v\u00e6re imot forslaget, fordi det jo stort sett er en formalisering av de gjeldende traktater og ordninger som allerede finnes i EU. Det er jo mye sant i det, men der er en del sentrale elementer som g\u00e5 ut over dagens ordninger. Bare det at de velger \u00e5 omtale forslaget som en forfatning, viser at de mener at dersom dette blir vedtatt, m\u00e5 EU-v\u00e6re for en stat \u00e5 betrakte. I det minste uttrykker dette at det er det som er ambisjonen.
\nKommisjonen best\u00e5r av en rekke Generaldirektorater(Kan sammenlignes med de norske departementer.). Kommisjonens formann foresl\u00e5s av Det Europeiske R\u00e5d og godkjennes av Parlamentet. Delstatenes regjeringer foresl\u00e5r 3 kandidater fra hver delstat som kommisjon\u00e6rer/kommis\u00e6rer. Kommisjonens formann plukker da ut blant disse, en fra hver delstat og fremmer forslag til kommisjon\u00e6rer (en fra hvert land). Forslaget fra kommisjonens formann forkastes eller godkjennes i sin helhet av EU-parlamentet. Kommisjonen sitter i en periode p\u00e5 5 \u00e5r.
\nOrdet demokrati eller folkestyre er blitt brukt og misbrukt og brukes og misbrukes fortsatt, som et honn\u00f8rord for mange slags regimer som jeg langt fra vil karakterisere som demokratiske. Det virker i dag som om nesten alle er for \"demokrati\". Men ordet er ogs\u00e5 n\u00f8yaktig definert. En av dem som har gjort det er professor Philippe Schmitter ved EU,s tenketank i Firenze som sammen med Terry Karl har foresl\u00e5tt f\u00f8lgende definisjon som burde utelukke misbruk: \"Et demokrati er et styringssystem der borgerne - gjennom sine valgte representanter, gjennom konkurranse og samarbeide om velgerne - gj\u00f8r makthaverne ansvarlige for sine handlinger i den offentlige sf\u00e6re\".
\nFra EU-tilhengernes side innr\u00f8mmes det motvillig at EU har et demokratisk underskudd. Dette er en sterk underdrivelse. Det som er selve pr\u00f8vesteinen p\u00e5 om en stat er demokratisk eller ikke, er om befolkningen har muligheter til \u00e5 stille sine makthavere til ansvar gjennom demokratiske prosesser. EU-borgerne har ingen mulighet til \u00e5 f\u00e5 avsatt verken den ut\u00f8vende makt (Kommisjonen) eller den lovgivende makt sj\u00f8l om et flertall av befolkningen skulle v\u00e6re sterkt misforn\u00f8yd med den politikk som f\u00f8res. Alts\u00e5 er EU,s statsoppbygging grunnleggende udemokratisk. Den tidligere nevnte professor Phillippe Schmitter, som for \u00f8vrig et tilhenger av EU-prosjektet, skriver i sin bok \"Hvordan demokratisere EU og hvorfor\" at statsvitere som b\u00e5de er eksperter p\u00e5 og tilhengere av unionene er enige om at dersom EU s\u00f8kte om \u00e5 bli medlem av unionen, m\u00e5tte svaret bli nei, for det er bare demokratier som kan bli medlemmer !
\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ec28470-95fa-495e-a938-ffdb3b75d0ec"} +{"url": "http://henrikbeckheim.no/bryllup-villa-malla-holmsbu/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:52Z", "text": "## Linda & Morten\n\n\n\n \n \nDet var akkurat seks \u00e5r siden. De var begge to ombord. Utenfor l\u00e5 havet m\u00f8rkt og dypt, og den stolte Peter Wessel f\u00f8rer dem avg\u00e5rde, ut i Skagerrak.\u00a0Linda & Morten er p\u00e5 samme sted, til samme tid. I buffeen p\u00e5 danskeb\u00e5ten.\n\n\"Hei, du var s\u00f8t\\! Har du kj\u00e6reste?\" sp\u00f8r Morten, idet han f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 Linda gjennom linsen p\u00e5 videokameraet sitt. Datoen p\u00e5 tapen viser 28. august 2004. Fire \u00e5r senere frir Morten p\u00e5 en suite han har leid p\u00e5 Kielferjen. Ha f\u00e5r et ja. Og bryllupet st\u00e5r p\u00e5 n\u00f8yaktig den samme datoen som de m\u00f8ttes, seks \u00e5r etter.\n\nJeg er s\u00e5 takknemlig for jobben min som bryllupsfotograf. Det er et stort privilegium \u00e5 m\u00f8te og bli kjent med s\u00e5 mange forskjellige, interessante og flotte mennesker som Linda & Morten. Folk jeg antakelig aldri ellers ville ha m\u00f8tt. \u00c5 h\u00f8re om deres liv, hvordan de m\u00f8ttes, deres planer for bryllupet og fremtiden sammen. Det er ogs\u00e5 grunnen til at jeg alltid m\u00f8ter brudeparet f\u00f8r bryllupet.\n\nLinda er faktisk utdannet bryllupsplanlegger fra Usa, og hun holder p\u00e5 \u00e5 starte opp MyWedding i Norge\\! Hun er utrolig dyktig og koselig, s\u00e5 hvis noen der ute trenger bryllupsplanlegger s\u00e5 kan jeg anbefale henne p\u00e5 det sterkeste. Jeg og Hege skal selv bruke hennes tjenester til v\u00e5rt eget bryllup :)\n\nBryllupet fant sted p\u00e5 det meget flotte Villa Malla. Det er f\u00f8rste gangen jeg bes\u00f8kte det stedet, og jeg m\u00e5 si at jeg er imponert. Det er utrolig vakkert der. B\u00e5de Linda og Morten gjorde seg klare p\u00e5 det flotte Holmsbu Spa hotell, og vielsen ble holdt i \u00e6rverdige Kongsdelene Kirke.\n\nHer kommer noen f\u00e5 bilder fra dagen. Klikk her for et slideshow.\n\nTusen takk for at jeg fikk v\u00e6re fotografen deres og f\u00f8lge dere hele dagen, Linda & Morten\\!\n\n \n \n\n\n\n\n1. Fotograf Tanja Myrbr\u00e5ten:\n \n Som vanlig en fryd \u00e5 titte p\u00e5:) utrolig flott og koselig det p\u00e5 stranden. N\u00e5 skal jeg kikke p\u00e5 slideshowet:)\n\n2. Elisabeth:\n \n Like flotte bilder som alltid\\! Elsket de ved stranden, og de sm\u00e5 detaljene som velkomstdrinkene og n\u00e5r brudgommen tar p\u00e5 skoene. Du er bare helt r\u00e5\\!:)\n\n3. Fotograf Elisabeth Figenschou J\u00f8lstad:\n \n Du er bare helt R\u00c5\\! Ord kan egentlig ikke beskrive hvor flotte bildene dine er\\! \n Fantastisk slideshow ogs\u00e5\\!\\!\\!\n\n4. Kristine:\n \n S\u00e5 fine Henrik\\! Likte spesielt det fra bilen og skoene til brudgommen. Og ikke minst de p\u00e5 stranden. De var kjempefine, men veldig ulikt deg\\! Det var morsomt \u00e5 se at du stadig overrasker med noe nytt. Kjempebra\\!\n\n5. Camilla:\n \n Jeg blir s\u00e5 utrolig inspirert av deg\\! Den dagen jeg f\u00e5r brukt lyset slik du gj\u00f8r- er jeg lykkelig\\! Spennende \u00e5 f\u00e5 ta del i historien deres, for s\u00e5 \u00e5 se disse fantastiske bildene. Bra jobba\\!\\!\n\n6. Benedikte Bull:\n \n NYDELIGE BILDER\\! Dette var utrolig bra. Elsker \u00e5 se p\u00e5 bryllupsbildene dine, gir en s\u00e5 enormt lykkelig f\u00f8lelse\\! :) Forresten, noe jeg har lurt p\u00e5 er om du bruker ekstern blitz eller et utrolig lyssterkt objektiv n\u00e5r du tar bryllupsbilder? Du f\u00e5r et helt amazing lys i bildene og kunne gjerne trengt litt tips om hvordan man f\u00e5r lyset s\u00e5 bra siden jeg selv skal fotografere bryllup om ikke s\u00e5 altfor lenge.. :)\n \n sv: Tusen takk for den herlige kommentaren\\! Er kjempe trivelig \u00e5 f\u00e5 slike flotte kommentarer, men det betyr p\u00e5 en m\u00e5te mer n\u00e5r det kommer fra en som virkelig vet hva han snakker om. Takk\\! :)\n\n7. Ruben Hestholm:\n \n Det er en like stor forn\u00f8yelse \u00e5 se bildene dine hver eneste gang\\! Det er helt r\u00e5tt \u00e5 se hvordan du har kontoll p\u00e5 og bruker lyset\\!\n \n I beste facebook stil\u2026. LIKER\\!\n\n8. Maiken:\n \n Igjen, fantastiske bilder\\!\\! Du f\u00e5r med de sm\u00e5 \u00f8yeblikkene som er s\u00e5 herlige\\! \n /tuusen takk\\! Herrelighet, det er jo utrolig hyggelig \u00e5 h\u00f8re, ogs\u00e5 fra en som virker s\u00e5 erfaren og flink\\! :)\n\n9. Terje Aamodt:\n \n superfine bilder Henrik:-)\n\n10. PhotoMo:\n \n Ubeskrivelig fint\u2026again and again and again :-)\n\n11. Sunniva:\n \n Du er s\u00e5 fantastisk flink, Henrik\\! Har fulgt bloggen din lenge n\u00e5, og blir like imponert hver gang jeg ser nye bilder. Synes det er flott at du tar deg tid til \u00e5 hjelpe andre, det er det ikke mange i dette gamet som gidder\\!\n\n12. Lisa:\n \n You rock Henrik\\! These are beautiful- you so know how to capture the beauty and emotion of the couple's special day\\!\n\n13. Charlotte:\n \n Blir s\u00e5 glad av \u00e5 se bildene dine. Du er s\u00e5 flink til \u00e5 vise frem det beste fra ett bryllup, alle smilene, hvor glade de er og jeg kan nesten kjenne stemningen. Dritbra\\!\n\n\nVilde & Kristoffer\n\n\n\nGuro, Ludvig & August.\n\n\n\nIna & Thomas\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d84c3bf5-53ac-40b7-a731-1ab0f79d90e7"} +{"url": "http://kanelsukker.blogspot.no/2012/03/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:09Z", "text": "sm\u00e5 kreative dryss\nKunsten \u00e5 v\u00e6re lykkelig, best\u00e5r i at man gj\u00f8r sine gleder enkle \n \n \n \n\n## torsdag 29. mars 2012\n\n### Flax - Uflax\n\nJeg er ingen Gambler, det har jeg aldri v\u00e6rt. Men noen ganger vil jeg ha litt spenning i hverdagen, he he. Da kj\u00f8per jeg meg et Flax-lodd eller to. \nFor \u00e5 gj\u00f8re det skikkelig spennende, og for \u00e5 bevise at jeg ikke er noen Gambler, \"glemmer/gjemmer\" jeg loddet i lommeboka. Noen ganger for noen dager, noen ganger for noen uker. Ja, det er sant\\! \n \nOg vinner jeg, glemmer jeg \u00e5 innl\u00f8se det ogs\u00e5. Da kan det ogs\u00e5 g\u00e5 ukesvis...... \nOg jeg vinner aldri mer enn 25 og 50 kr, og for dem, bytter jeg inn i nye lodd. Det er jo som lommerusk \u00e5 regne med, s\u00e5 jeg pr\u00f8ver heller lykken\\! \n \nOg heldigvis for det, for sist vant jeg BIG TIME \n\n\n\n \nKan du se hvor mye jeg vant? Det er helt villt\\!\\!\n\nS\u00e5 mye har jeg aldri vunnet i Lotto engang (og det er leeeeenge siden jeg tippa Lotto)\n\n \n\nAv 3 lodd, vant jeg p\u00e5 2 av dem, og ser du godt etter, vant jeg alts\u00e5 et p\u00e5 25 kr ogs\u00e5.\n\n \nS\u00e5 var det valgets kval. Hva skulle jeg gj\u00f8re med \"millionene\"???? he he\u00a0 Nye skrapelodd for 525 kr?\u00a0 Handle garn for pengene? En ny genser? Et smykke?\n\n \nHeldigvis er jeg skrapa blakk om dagen, s\u00e5 500 kr har stoooor verdi for meg n\u00e5. Derfor var jeg fornuftig, og tok ut 500 kr, mens jeg fikk et nytt lodd for 25 kr.\n\n \nMen hver gang jeg har Flax, dukker Uflax opp. Tar aldri feil, det.\n\nS\u00e5 da jeg tok av meg yndlingsskoene mine da jeg kom hjem, skjedde dette\n\n\n\nS\u00e5len l\u00f8snet fra skoen da jeg tok dem av foten\\!\\!\\!\\! Det nytter ikke lime eller reparere heller, for det er hull, tvers igjennom\\!\\!\\!\\! Grrrrrrr......\n\n \nS\u00e5, g\u00e5r de 500 kr til nye sko, eller brukes de p\u00e5 noe annet?\n\nJeg HAR andre sko ogs\u00e5, heldigvis. Men sliter veldig p\u00e5 skot\u00f8yet, siden jeg g\u00e5r til jobb, og er p\u00e5 beina hele dagen n\u00e5r jeg jobber. Da er det viktig med gode sko. Og disse var som t\u00f8fler \u00e5 ha p\u00e5\\!\\!\\!\n\n \nN\u00e5 skal jeg skrape p\u00e5 loddet jeg har i lommeboka. Ja, for jeg vant p\u00e5 et i g\u00e5r ogs\u00e5 ;)\n\n \nLucky me\\!\n\n\nSylvia kl. \n\ntorsdag, mars 29, 2012 9 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n \n\n## tirsdag 27. mars 2012\n\n### Ta utfordringen\n\nDu kan tro jeg nyter dagene n\u00e5, med det flotte v\u00e6ret\\! \nMan vet jo ikke hvor lenge det varer, s\u00e5 det er bare \u00e5 benytte seg av det. \n \nYes, det strikkes p\u00e5 den r\u00f8de kjolen\\! takk for all \"heppingen\" fra dere, det hjelper\\!\\!\\! \nFor s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 langt har jeg kommet n\u00e5 \n\n\n\nDet hjelper seg, gj\u00f8r det ikke? \nStarten med 560 masker var dr\u00f8y, men det hjalp med litt fellinger etterhvert.\u00a0N\u00e5 g\u00e5r jeg runde p\u00e5 runde, og plutselig er det tid for en runde med fletting igjen. \n \nI g\u00e5r la jeg maskene over p\u00e5 enda en rundpinne, og fikk pr\u00f8vet den. Og det ser bra ut. Jeg er kommet s\u00e5nn ca til hoftene n\u00e5. Og snart vil jeg ta en runde med heklen\u00e5la nederst p\u00e5 den kr\u00f8llete kanten. Mulig det blir Krepsemasker der, men det m\u00e5 ikke bli for stramt heller, for jeg vil at kanten skal b\u00f8lge lett. \n \nJeg kan kjenne det i fingrene n\u00e5. Det er derfor jeg startet opp med enda et PROSJEKT skj\u00f8nner du; p\u00e5 litt tykkere pinner, for \u00e5 f\u00e5 litt variasjon. \nS\u00e5 blir det endelig et plagg til Sophia, siden den bl\u00e5 Faerytale-genseren heller passet til faren hennes \n\n\n\nHun skal f\u00e5 en jakke i Faerytale. Men den finnes det ikke m\u00f8nster p\u00e5, s\u00e5 jeg famler litt ivrig avg\u00e5rde, og h\u00e5per p\u00e5 det beste. (Faren hennes trenger ingen ny hjemmestrikket jakke han, alts\u00e5.) \n \nHun har pr\u00f8vet en Alpakka-jakke vi selger i butikken, og fallt s\u00e5 for den. men den koster nermere 1400 kr, og da vil jeg heller ta utfordringen med \u00e5 strikke en til henne istedet. \n \nS\u00e5 jeg har m\u00e5lt og tegnet, som du kan se p\u00e5 bildet her. Jeg har tilogmed klippet ut ermet p\u00e5 papir, for \u00e5 ha noe \u00e5 m\u00e5le etter. Det er en stor utfordring, men det er G\u00d8Y\\! \n \nP\u00e5 vei hjem fra jobb i g\u00e5r, ville jeg ha en is, og stoppet p\u00e5 Narvesen. Der titter jeg alltid over Interi\u00f8r og H\u00e5ndarbeids-magazinene, og der fikk jeg \u00f8ye p\u00e5 et nytt magasin, som ble med meg hjem. \n\n\n\nDet heter STUDIO, og var en gledelig overraskelse. \n \nDer har de ogs\u00e5 tatt med BLOGGERE i redaksjonen, og det var bilder og interviu med 3 bloggere. \nDet er jo helt fantastisk at det \u00e5 blogge er blitt s\u00e5 popul\u00e6rt, og endelig blitt anerkjent. \n \nNei, n\u00e5 f\u00e5r jeg benytte meg av finv\u00e6ret og f\u00e5 hengt ut nyvaska t\u00f8y. Ikke at det hjelper s\u00e5 mye, for det som allerede henger ute, har g\u00e5tt i bakken 2 ganger.........trenger kanskje en ny omgang i vaskemaskinen???? \n \n \n Etiketter: Strikking \n## s\u00f8ndag 25. mars 2012\n\n### Pannekakes\u00f8ndag\n\n\u00c5 starte s\u00f8ndagen med dette her, er bare fantastisk \n\n\n\nAmerikanske pannekaker med l\u00f8nnesirup og jordb\u00e6r. \n \nJeg stekte nok, s\u00e5 er du sulten, m\u00e5 du bare ta......... \n\n\n\nOg enda har jeg mere r\u00f8re i kj\u00f8leskapet\\! Her er det bare \u00e5 forsyne seg grovt, for jeg kan steke fler\\! \n \nV\u00e5knet i dag, full av energi, s\u00e5 i dag skal jeg f\u00e5 gjort mye, b\u00e5de ute og inne. dessuten st\u00e5r en times g\u00e5tur p\u00e5 lista mi ogs\u00e5. \nVi har jo Sommerv\u00e6r her s\u00f8r, og det m\u00e5 jeg benytte meg av. \n \nI g\u00e5r kj\u00f8rte jeg Sophia til ei venninne som bor ved sj\u00f8en. Der har hun hester, s\u00e5 jeg tenker nok Snuppa koser seg vanvittig akurat n\u00e5. \nP\u00e5 hjemveien m\u00e5tte jeg stoppe og ta et bilde, s\u00e5 dere f\u00e5r en liten smak av sommer dere ogs\u00e5. \n\n\n\nHa en riktig fin s\u00f8ndag\\!\n\ns\u00f8ndag, mars 25, 2012 10 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: hverdagen, Mat \n\n## fredag 23. mars 2012\n\n### V\u00e5r i luften\n\nKan du ogs\u00e5 kjenne at den er her av og til? V\u00e5ren, \n\n\n\nDa jeg gikk meg en tur p\u00e5 tirsdag, kunne jeg f\u00f8le varme str\u00f8mninger i luften. \nOg noen steder luktet det sommer. Det var dufter fra jord og skog, som ligsom hadde v\u00e5knet til live, og ville lufte seg. \n \nEn annen som kjenner det er v\u00e5r, er henne her \n\n\n\nROSALITA-pusen v\u00e5r. \nSer du godt etter, er det Kauni-sjalet mitt hun ligger p\u00e5. Ja, vi sloss fremdeles om bruken av dette herlige sjalet. Og her har hun \"eieminen\" og sier at n\u00e5 er dette MITT\\! \n \nSitter jeg ute, og tar meg en kjapp tur inn, kan du banne p\u00e5 at hun har tatt plassen min, n\u00e5r jeg er tilbake igjen. Hun er som en hund, pusen v\u00e5r. \n \nEllers strikkes det iherdig p\u00e5 den r\u00f8de kjolen, og n\u00e5 har det s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 ligne p\u00e5 et skj\u00f8rt, s\u00e5 jeg er p\u00e5 god vei. Og jeg tror jeg skal rekke det........ \n \nDessuten begynte jeg p\u00e5\u00a0 -*kremt*- enda et strikket\u00f8y i g\u00e5r kveld, s\u00e5 her er det TURBO-fart for tiden. \nHa en herlig fredag, folkens\\!\\!\\! \n \nSylvia kl. \n\nfredag, mars 23, 2012 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: fritid \n\n## tirsdag 20. mars 2012\n\n### En fridag med fart i.....\n\nJeg har fri i dag, men det betyr ikke at man sl\u00f8ver seg gjennom dagen, tvert imot. \nDet begynte med at jeg v\u00e5knet til sms\\`er p\u00e5 mobilen, fra noen som allerede hadde v\u00e6rt v\u00e5kne noen timer. \nDa jeg stod i dusjen, ringte det b\u00e5de i telefonen og p\u00e5 d\u00f8ra, SAMTIDIG\\! \n \nSiden har jeg v\u00e6rt b\u00e5de i flisbutikk, bank, politi (ikke alvorlig noe, bare fornyelse av et pass) handlesenter, hvor innkj\u00f8p har blitt gjort. Og jeg har tilogmed sittet p\u00e5 en buss\\! \n \nSenere venter nye innkj\u00f8p, middagslaging (nei, mannen lager ikke middag HVER DAG\\! ;) ) og en tur i stallen. I mellomtiden skal jeg ogs\u00e5 ut \u00e5 g\u00e5 tur med en venninne. Dagen er komplett\\! \n \nDerfor f\u00e5r jeg liten tid til dette her \n\n\n\nSpennende\u00a0magaziner og oppskrifter. \n*(i mellomtiden n\u00e5, har jeg hentet Sophia fra skolen, og handlet inn mat.........)* \n \nMade By Me magasinet kjenner du kanskje igjen? \nInteri\u00f8rmagazinet **RUM** abbonerer vi p\u00e5. Et Dansk magazin som er helt annerledes enn de \"vanlige\" og har litt min smak og stil. Jeg har bare rukket \u00e5 bla noen sider i det. \n \nOg s\u00e5 oppskriftsheftet No 11, no 12, no, 13....... Dette har snille Gitte ordnet for meg. Vi har ofte en slik \"byttehandel\" vi, og det er s\u00e5 hyggelig, synes jeg. \nFra f\u00f8r av har jeg jo Nr 1, nr2.......osv, s\u00e5 jeg m\u00e5tte ha dette ogs\u00e5. Og har allerede funnet noen gode modeller der som jeg har lyst til \u00e5 strikke. \n \nEn av dem har jeg f\u00e5tt ei venninne til \u00e5 begynne p\u00e5, for det stod jo hennes navn p\u00e5 en bolero. Det VAR henne, ligsom. Er ikke det merkelig noen ganger? Man kan se hvilke plagg som passer til den og den personen. \n \nOg all tid til overs blir jo brukt til dette \n\n\n\nDen r\u00f8de kjolen min, p\u00e5 pinne 3, som snegler seg sakte men sikkert fremover. \n \n*(i mellomtiden har jeg ogs\u00e5 rukket \u00e5 spise opp et Kolibri. marsipanegg, nam nam)* \n \nDet st\u00e5r ikke noe om at det skal hekles eller strikkes noe nederst p\u00e5 kanten av kjolen. Men den kr\u00f8ller seg noe alldeles, s\u00e5 der m\u00e5 jeg finne p\u00e5 noe lurt, alts\u00e5. \n \nN\u00e5 er det bare \u00e5 \u00a0ta i et tak her hjemme........ingenting her gj\u00f8r seg selv. Det er iallefall sikkert\\! \n \nMen det er en god dag\\!\\! \n*(h\u00e5per du ogs\u00e5 har det)* \n \n \nSylvia kl. \n\n## l\u00f8rdag 17. mars 2012\n\n### \u00c5 sette seg et m\u00e5l\n\n\u00c5 sette seg m\u00e5l, er viktig. \nJeg gj\u00f8r det hele tiden.........og akurat n\u00e5 har jeg et m\u00e5l som virkelig haster. \n \nJeg kj\u00f8pte meg det nye **Made By Me** magasinet til Tine Solheim, da jeg var i Oslo, og da jeg bladde i det, dukket det opp en kjole jeg bare M\u00c5TTE ha\\! Jeg fallt pladask for den, og det var denne \n\n\n\n.....og for dem som lurte p\u00e5 hva jeg har p\u00e5 pinnene n\u00e5, s\u00e5 er vel dette bevis nok? \n \nJeg strikker kjolen p\u00e5 pinne 3 (\"gulp\"....litt tynne pinner\\!\\!\\!) med garnet Hverdags fra DSA (50% ull-50% alpakka) \nSelvf\u00f8lgelig i fargen R\u00d8D\\! \n \nJeg snakker om \u00e5 sette seg m\u00e5l, og mitt m\u00e5l er nemlig \u00e5 f\u00e5 denne ferdig innen 13 mai, da vi skal i Konfirmasjon. Jeg roper \"*hjelp*\" inni meg, men s\u00e5 er det jo snart P\u00e5sken, med alle sine fridager. Og jeg ser meg selv sitte ute i sola med strikket\u00f8yet, og plutselig er den ferdig\\!\\!\\! \n \nNoe av grunnen til denne kjolen, er ogs\u00e5 den nye jakka mi. Jeg har\u00a0nemlig f\u00e5tt meg en OLEANA-jakke, og disse to vil passse perfekt til hverandre \n\n\n\nHer er den, sammen med KAZURI-smykket mitt, og noen pulsvarmere jeg heklet sist vinter. Det st\u00e5r jo s\u00e5 fint sammen. Og som du kan se, passer smykket perfekt, ogs\u00e5 til dette\\! (jeg bruker det til alt\\!)\n\n \n\nJakka er en kort modell, som jeg fortalte om sist.\n\nJeg hater \u00e5 flashe for mye av meg selv (har v\u00e6rt litt vel mye narcisisme i det siste......) men jeg m\u00e5 jo vise den p\u00e5, m\u00e5 jeg ikke?\n\n \n\n\nTatt p\u00e5 toalettet p\u00e5 jobb.......og bilringen jeg har snakket om, er godt gjemt like under kanten p\u00e5 jakka. \nJoda, den finnes der skj\u00f8nner du. Men jeg har noen lure triks med \u00e5 skjule den, hi hi \n \nN\u00e5 er jeg helt g\u00e5en i f\u00f8ttene etter en travel dag p\u00e5 jobb, med h\u00f8ye heler. N\u00e5 er det nytraktet kaffe p\u00e5 kanna, og en r\u00f8dvin st\u00e5r klar til i kveld. Da skal jeg strikke, nyte livet og kose meg\\! \n\n\n\nl\u00f8rdag, mars 17, 2012 13 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 16. mars 2012\n\n### V\u00e5rt\u00f8y nyheter\n\nPhu, dette er litt av en uke........f\u00e5r nesten ikke tid innom her engang. \nJeg har ogs\u00e5 noe nytt p\u00e5 pinnene, men det f\u00e5r du ikke se enda. \nDenne gangen har jeg lyst til \u00e5 vise litt nyheter fra Butikken. For der bugner det av farger n\u00e5. \n\n\n\nDette er t\u00f8y fra IVKO (Finland), og denne gangen er det ikke i ull, men i bomull. \nDeilig kvalitet, og skj\u00f8nne farger. \nBuksen er for\u00f8vrig Svensk (Eva i Valla) og er av ren silke. Som en dr\u00f8m \u00e5 ha p\u00e5, for man kjenner nemlig ikke at den er der, he he (pst: strikk i livet) \n \n\n\n\nTopp i ren lin (med en hudfarget topp inni) fra Ivko. Skj\u00f8rtet er ogs\u00e5 fra Eva i Valla, og i ren silke. \nKjedene er Kazuri- keramikk kjeder, laget i Kenya. Disse kjedene selger jeg HVER DAG, de er superpopul\u00e6re, og jeg har faktisk et selv, som passer til\u00a0ALT t\u00f8yet mitt\\! \n \nDisse er Dansk Import, s\u00e5 dere Dansker kan ogs\u00e5 f\u00e5 tak i disse. Jeg s\u00e5 faktisk en butikk som solgte disse i Odense, da jeg var der sist h\u00f8st. \n \n \n\u00a0Og s\u00e5 har jeg en flink hjelper \n\n\n\nMin flinke Sophia, som her st\u00e5r og pusser s\u00f8lvsmykker. \nDen som f\u00e5r henne i arbeid, er en heldiggris, det kan jeg bare love deg\\! \n \nOg endelig kom de nye OLEANA jakkene \n\n\n\nLekkert, lekkert, lekkert\\!\\!\\! \nJeg har min p\u00e5 i dag, en kort modell, som den bl\u00e5, men min er R\u00d8D selvf\u00f8lgelig\\!\\!\\! \nNoe som er en n\u00f8dvendighet med slike korte jakker, er \u00e5 holde bilringene unna livet. Her er det skjerpings p\u00e5 gang, s\u00e5 jeg ikke ender opp som \"Michelinmannen\", jeg er nemlig p\u00e5 god vei med \u00e5 samle opp ringer.............. \n \nN\u00e5 er strikket\u00f8yet kastet oppi veska, og jeg er egentlig p\u00e5 vei ut d\u00f8ra............. \nMen vil bare \u00f8nske dere alle en riktig herlig FREDAG\\!\\!\\!\\!\\! \n \nSylvia kl. \n\nfredag, mars 16, 2012 12 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## onsdag 14. mars 2012\n\n### Sjal i farten...\n\nSom f\u00f8r sagt,\u00a0 f\u00e5r man aldri nok sjal, og her er et til \n\n\n\nStrikket i Baby-alpakka fra BC-garn, p\u00e5 den enkleste m\u00e5ten. \n \nOPPSKRIFTEN \nMan begynner med 5 masker (=snippen foran), strikker 2 omg rillestrikk, f\u00f8r man \u00f8ker slik: \nStrikk 2m, 1 kast, strikk rett pinnen ut, og slik holder man p\u00e5, pinne for pinne. \n \nEtter en stund kan man \u00f8ke litt ekstra for \u00e5 f\u00e5 lengere snipper. \nDa tar man \u00e5 strikker foran og bak i masken etter kastet. \nOg VIPS, s\u00e5 har man et sjal\\!\\!\\! \n \nJeg strikket ikke hele n\u00f8stet p\u00e5 100g, men stoppet i tide, he he. Resten av garnet kan jeg kanskje strikke pulsvarmere av? \nS\u00e5 har jeg pyntet litt med perler, og heklet bobler med perler i, enkelt, men dekorativt. \n\n\n\nJeg har verken vasket eller blokket det (m\u00e5tte taes i bruk med \u00e8n gang, vet du) men jeg er sikker p\u00e5 at det blir et mye st\u00f8rre sjal da, siden det er s\u00e5 elastisk med rillestrikk. Og jeg strikket med pinne 4 til dette tynne garnet, s\u00e5 det ER elastisk, mykt og deilig. \n \nEn liten oppdatering p\u00e5 forrige innlegg: Ruth (Ullhedina) var s\u00e5 grei \u00e5 fortalte at LUSH, som var alt annet enn Ludder, betydde det helt motsatte; nemlig overd\u00e5dig, Luxuri\u00f8st.....i den duren der. \nOg jeg som trodde jeg var s\u00e5 flink i Engelsk, he he\\!\\!\\! \n \nI g\u00e5r kj\u00f8pte jeg noe strikkerelatert, som jeg har S\u00c5\u00c5\u00c5\u00c5 lyst til \u00e5 sitte \u00e5 pusle med, men det m\u00e5 alts\u00e5 vente til i morgen. \nN\u00e5 venter det en hel dag med jobb, og STRIKKECAF\u00c8 etterp\u00e5. Da vet dere det, folkens, at det er Strikkecaf\u00e8 i kveld\\! \nVi sees\\! \n \n\n Lagt inn av \nSylvia kl. \n\nonsdag, mars 14, 2012 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 13. mars 2012\n\n### Med bl\u00f8tekaka p\u00e5 hodet\n\n.....eller var det luftslottet? Hva med bikuben, eller trakta? \nDenne luen ble s\u00e5 artig til slutt \n\n\n\nMorsom \u00e5 hekle..........hadde et lite utgangspunkt f\u00f8rst, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 mine egne veier, med heklen\u00e5la. \n \nGrunnen til at jeg gav lua s\u00e5 mange navn, er n\u00e5r du ser den fra denne siden \n\n\n\nDet var iallefall en morsom m\u00e5te \u00e5 hekle lue p\u00e5\\! \n \n \nDa jeg var i Oslo sist uke, kj\u00f8pte jeg noen fantastiske s\u00e5per i en butikk, kalt LUSH, p\u00e5 Byporten. \nEt merkelig navn p\u00e5 en s\u00e5pebutikk, synes jeg da. For hvem vil vel assosieres med et Ludder, lett oversatt; og\u00a0g\u00e5 rundt \u00e5 dufte som reker, eller Bacon, for den sagt skyld\\!\\!\\!? \n \nAlle produktene er fra friske frukter, Fair Traide og resyklerbare innpakninger, slikt liker jeg. \nOg s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 morro \u00e5 g\u00e5 rundt i butikken \u00e5 se og lukte p\u00e5 alle produktene\\!\\!\\!\\! Det s\u00e5 jo ut som en blanding av godte-bakeri-ostebutikk\\!\\!\\! \n \nUtenfor l\u00e5 digre \"Oster\" med s\u00e5per, og noen var pakket inn i papir, slik man pakker inn oster. Her skar man bare av den biten man ville ha, og fikk pakket den inn. \nInne l\u00e5 s\u00e5per som sm\u00e5 muffins og \"pikekyss\"(marengser), og man fikk nesten lyst til \u00e5 ta en bit. \n\n\n\n \nJeg kj\u00f8pte etpar s\u00e5per (litt dyrt, men jeg hadde jo ikke handlet noe s\u00e6rlig p\u00e5 turen.....) og n\u00e5 er det faktisk slutt p\u00e5 \"Bad hair days\" og t\u00f8rr hud. Den ene var en shampoo med kokos, mild mot hodebunnen. Den er bare s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 god\\! \n \nOg den andre s\u00e5pa, med friske frukter (jeg valgte alts\u00e5 ikke den med reker og bacon...he he ;) )er bare s\u00e5 nydelig, og gir den bl\u00f8teste hud (jeg har VELDIG t\u00f8rr hud) \nEneste aberet er duften, sier S\u00f8nnen. Det lukter vel mye Parfyme, sier han. For noe t\u00f8ys, det DUFTER godt p\u00e5 badet v\u00e5rt n\u00e5. \n \nEr du i Oslo, stikk innom denne butikken. Den er helt spesiell. M\u00e5 oppleves\\! \n(beklageligvis tok jeg ingen bilder) \n \n\nSylvia kl. \n\ntirsdag, mars 13, 2012 7 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: hekling \n\n \n## l\u00f8rdag 10. mars 2012\n\n### Hurra for Damene\\!\n\nJeg glemte helt \u00e5 nevne at det var Kvinnedagen den 8 mars, da vi var i Oslo. \nMen trengte jeg det? \nVi hadde jo en kjempefin dag begge to, og egentlig feirer jeg Kvinnedag n\u00e5r som helst, jeg. \n \nHer vil jeg vise en Akvarell som jeg malte for flere \u00e5r siden, som fint kunne passet til en kvinnedag \n\n\n\nDette bildet er jeg kjempeglad i. Og man blir jo bare i godt hum\u00f8r av \u00e5 se p\u00e5 det. \n \nHele bildet har sin egen historie. \nEgentlig var utgangspunktet et reklamebilde, for fliser, tror jeg. Damene sitter jo i en Badstu. \nJeg M\u00c5TTE male det. Det var som om bildet talte til meg. \n \nEtter noen \u00e5r, kom dette\u00a0Reklamebildet frem igjen. Faktisk p\u00e5 baksiden av VG, der den midterste damen var fjernet, og erstattet med en mann, som holdt p\u00e5 en blomsterbukett, om jeg husker riktig. \n \nOg under bildet stod det:\u00a0 (*et kvinnenavn......)* Vil du gifte deg med meg? \nNoe s\u00e5 romantisk\\!\\!\\! \nOg det beviser vel ogs\u00e5 at andre har respondert p\u00e5 det samme bildet som meg. \n\n\n\nN\u00e5r man maler en Akvarell, m\u00e5 det jobbes raskt, s\u00e6rlig hvis det jobbes i v\u00e5tt i v\u00e5tt, slikt som her. \nJeg tror jeg brukte 1 time p\u00e5 dette bildet, og var helt i min egen verden n\u00e5r det ble malt. \nOg jeg kommer nok aldri til \u00e5 klare \u00e5 gj\u00f8re lignende bilde igjen. Og det er vel heller ikke til salgs, for jeg er s\u00e5 glad i det bildet. Da m\u00e5 jeg ha godt betalt, minst 6000kr......ivertfall\\!\\! \n \nP\u00e5 h\u00f8yresiden her. kan du se en logo for Norske Strikkeblogger, der jeg ogs\u00e5 er blitt medlem. \nJeg oppfordrer alle med strikkedilla om \u00e5 melde seg inn der. Bare trykk p\u00e5 logoen, s\u00e5 kommer du rett dit. Koselig \u00e5 ha oss alle samlet et sted. \n \nN\u00e5 skal jeg bake og vaske (en grei kombo) Vi f\u00e5r nemlig gjester til bords i kveld, og jeg har allerede en diger bukett med flerfargede TULIPANER p\u00e5 bordet, som gir stemning. \n \nHa en hyggelig kveld, du ogs\u00e5. \nOg Hurra for Damene\\! *uansett hvilken dag det er\\!* \n \n\n Lagt inn av \nSylvia kl. \n\nl\u00f8rdag, mars 10, 2012 14 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 9. mars 2012\n\n### \"B\u00f8nder i by\\`n\"\n\nHei, kan du gjette hvor jeg var i g\u00e5r? \n\n\n\nJa, i Oslo. Og her er jeg like ved AKER BRYGGE. \n \nJeg og ei venninne tok oss en jentetur i g\u00e5r, siden vi hadde fri, begge to. Man m\u00e5 jo unne seg litt kos i hverdagen. \nVi tok bussen, S\u00f8rlandsekspressen, der vi satt og strikket p\u00e5 turen. Det er jo \"raka vegen\", s\u00e5 man b\u00f8r ikke f\u00f8lge med p\u00e5 veien for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bli kvalm. \n \nMen etter en lang busstur p\u00e5 2.5 time, smaker det alltid med litt kaffe og noe \u00e5 bite i \n\n\n\nNemlig her, p\u00e5 *Bare Jazz*, oppe i cafe\u00e8n i 2 etg. (1 etg er \"platebutikk\") et sted jeg og Mannen oppdaget en gang vi hadde en weekend i Oslo, og tilfeldig snublet inn i bakg\u00e5rden. \n \nEt kjempekoselig sted, med kun servering av div.\u00a0kaffe, kaker og sm\u00f8rbr\u00f8d, eller \"Blings\" som det st\u00e5r p\u00e5 menyen. Compagnert av deilig Jazzmusikk fra 1 etg., og en hyggelig stemning. \nDet kommer og g\u00e5r folk hele tiden, s\u00e5 man finner seg en plass uansett. Selv om det er et lite sted. \n \nDESIGN FORUM \n\n\n\ner det flere butikker av i Oslo. Vi rakk innom 2 av dem, og her ser du den ene. \nDet sprudler over av farger og herlige plagg. Man blir virkelig inspirert av \u00e5 bare g\u00e5 og se. \nOg det var det vi gjorde. \n \nTuren var mest for kos, og ikke shopping.\u00a0Fant vi noe vi ville ha. kj\u00f8pte vi det, men det var ikke hovedsaken for turen. \nJeg kj\u00f8pte faktisk bare sm\u00e5ting, som feks en dekkstift, s\u00e5per\u00a0og noe te; ting jeg fint kunne ha kj\u00f8pt her hjemme, men som var greit der og da. \n \n\n\n\nHer st\u00e5r vi, min venninne Eli, og jeg, ved Tjuvholmen p\u00e5 Aker Brygge. Vi surrer og tar bilder selv, og det blir ikke alltid like bra. Ingen av oss ver forn\u00f8yd med h\u00e5ret i g\u00e5r. Det var flatt og statisk, ja du vet, BAD HAIR DAY. Men pytt\\! \n \nLitt frosne var vi ogs\u00e5, og jammen var vi blitt sultne igjen, s\u00e5 n\u00e5 var det avg\u00e5rde for \u00e5 finne en restaurant. Med 40 restauranter p\u00e5 \"brygga\", var det masse \u00e5 velge imellom, og det kan nesten bli for mye av det gode. Men vi fant et hyggelig sted, **Albertine Caf\u00e8 & Bar.** \n \nVi tenkte at vi ville ha et sm\u00f8rbr\u00f8d istedetfor middag, men med vin til, og s\u00e5 fikk vi dette sm\u00f8rbr\u00f8det \n\n\n\nM\u00f8r og rosa biff p\u00e5 deilig br\u00f8d, med stekt sopp\u00a0salat, varm bernaise og pommes Frites. \nGjett om det smakte\\!\\!\\!\\! Og vinen var Spansk, m\u00f8rk, fyldig og god, akurat slik jeg liker den. \n \nVed siden av var det fyr p\u00e5 peisen, og jeg satt i en dyyyyp og myk skinnsofa. N\u00e5 var jeg nesten kommet til himmelen\\!\\!\\! \n \nDa vi dro, var vi varme og r\u00f8de i kinna, og litt dovne i kroppen. \nVi rakk litt butikk-titting til, og en Latt\u00e8, f\u00f8r vi satte oss, slitne og f\u00f8rn\u00f8yde, p\u00e5 bussen hjem. \n \nDet kaller jeg kos i hverdagen, og anbefaler dette til alle jenter der ute\\! \nHa en herlig fredag, jenter\\! \n \n \nfredag, mars 09, 2012 11 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## tirsdag 6. mars 2012\n\n### Kreativ\n\nOverskriften i dag er KREATIV. \nDet er jeg nemlig for tiden, for jeg begynner\u00a0p\u00e5 nye prosjekter nesten hver dag. \nDet er ogs\u00e5 derfor jeg skjeldent er p\u00e5 RAVELRY, for da hadde jeg verken kunnet jobbe, sove, gj\u00f8re rent eller andre ting. Jeg t\u00f8r bare ikke\\! \n \nDet holder jo nesten med \u00e5 bare v\u00e6re p\u00e5 jobb, omringet av deilig garn og tusenvis med oppskrifter. \nI g\u00e5r begynte jeg p\u00e5 enda et sjal.......i lillafarger \n\n\n\nTil venstre, lin-skjerfet, til h\u00f8yre, enda et sjal, i baby-alpakka.\u00a0Og som jeg sier hver gang det er et nytt sjal p\u00e5 pinnene: \nMan kan aldri f\u00e5 for mye sjal\\! \n \nOg tror du ikke jeg har kj\u00f8pt garn i dag ogs\u00e5, enda jeg har fri\\!\\!\\!\\! \nJeg var innom S\u00f8strene Grene, der er det alltid s\u00e5 spennende \u00e5 g\u00e5 og se, i tilfelle det er noe man \"trenger\". \nOg der var det et nytt garn, utenom bomullsgarnet de pleier \u00e5 ha der(jeg er ikke FAN av bomull) \nN\u00e5 var det et Alpakka-garn, som var s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 nydelig \u00e5 ta p\u00e5 \n\n\n\nDet er h\u00e5ndfarget, og Fair trade, det m\u00e5tte jeg bare pr\u00f8ve. \nJadda, jeg har vagt BL\u00c5TT, som ikke er min farge, nei. Men siden jeg er s\u00e5 ego for tiden, og bare strikker til meg selv, tenkte jeg faktisk p\u00e5 Sophia, som elsker bl\u00e5tt. \n \nOg dessuten har jeg en hekle-oppskrift p\u00e5 en artig lue, jeg hadde skrevet ut fra nettet, som dette garnet passer perfekt til. S\u00e5 hvorfor ikke? (men det blir litt mange prosjekter p\u00e5 en gang.....pytt\\!) \n \n\n\n\nOg siden Lilla-rosa er fargen jeg visstnok velger for tiden.........s\u00e5 M\u00c5TTE dette kunstglasset bli med meg hjem. Jeg elsker Kunsth\u00e5ndtverk, spessiellt med farger, og siden jeg hadde \"s\u00f8steren\" til dette glasset hjemme fra f\u00f8r (i lillafarger) passet det perfekt\\! \nSe bare p\u00e5 det flotte m\u00f8nsteret. Jeg elsker det alt\\!\\!\\! \n \nHa en herlig dag, du og\\! \n \n \nSylvia kl. \n\ntirsdag, mars 06, 2012 16 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## s\u00f8ndag 4. mars 2012\n\n### Lilla s\u00f8ndag med melis p\u00e5\n\nI dag har fargen lilla v\u00e6rt gjennomgangstema \n\n\n\n \nSiden det ikke var sol i dag, har jeg to skj\u00f8nne blomster-planter i vinduet som gir meg litt \"sunshine\", og de er lilla.\n\n \n\n\nHalst\u00f8rklet mitt i Lin, ser slik ut n\u00e5r det holdes foran vinduet. Det er s\u00e5 fint \u00e5 se p\u00e5 alle maskene som kommer frem............Og man ser det er et stivt garn, men det blir bl\u00f8dt og deilig ved vask og bruk. \n(og Lin, det tenkte jeg ikke p\u00e5, f\u00f8r du nevnte det. Ha ha......s\u00e5 morsomt du m\u00e5 ha hatt det\\!) \n \n\n\n\nOg hva er vel bedre enn en stor kopp med cappuchino, n\u00e5r man nyter strikkingen\\! \n \nDessuten har jeg v\u00e6rt AKTIV i dag ogs\u00e5. \nVasket gulv, hengt opp t\u00f8y, og bakt en kringle. Vi f\u00e5r nemlig kaffegjester i kveld \n\n\n\nHer er den rykende fersk (kjenner du duften av kanel?) \nDen inneholder kanel, sukker og masse sm\u00f8r, Litt melis p\u00e5 toppen sammen med hakkede valn\u00f8tter. \nHer blir det nok mer en bare \u00e8n bit kake i kveld. Garantert\\! \n \n \nSylvia kl. \ns\u00f8ndag, mars 04, 2012 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## l\u00f8rdag 3. mars 2012\n\n### Strikk med lin\n\nEtter \u00e5 ha strikket et stort plagg, som \"Eventyr-jakka\" mi, skulle jeg begynt p\u00e5 enda en jakke. \nMen, s\u00e5 stoppet det ligsom opp. \nI g\u00e5r orket jeg rett og slett ikke \u00e5 sitte med noe strikket\u00f8y. (*h\u00e5per bare ikke jeg er blitt syk.....he he)* \n \nMen etter at vi fikk inn nytt garn i butikken, der en spesiell farge har lyst mot meg hver dag, M\u00c5TTE jeg bare begynne med et litt mindre prosjekt; som ikke krever s\u00e5 mye tankegang \n\n\n\nnemlig et halsskjerf. \nSiden det er i lin, er det ogs\u00e5 tenkt til bruk p\u00e5 sommeren. \n \nGarnet er LINO fra BC-garn, og jeg strikker p\u00e5 pinne 4. \n\u00a0Litt riller, litt rettstrikk, og litt fletter. Jeg bare finner p\u00e5 noe underveis, og det er deilig \u00e5 ikke v\u00e6re styrt av noen oppskrift. \n \nGrunnen til at perlene ligger med p\u00e5 bildet, er at man har jo alltids \"noen\" perler liggende, og det er greit \u00e5 f\u00e5 brukt dem opp. \nJeg tenker p\u00e5 \u00e5 hekle dem med til pynt etterhvert. \n\n\n\nOg den *egentlige* fargen, ser du \u00f8verst til venstre p\u00e5 hylla. \nEt lite utvalg av Lingarnet. Etterhvert vil jeg ta inn flere farger, men har kun 6 forskjellige farger n\u00e5, som fint kan kombineres sammen. \n \nJa, kribler det ikke etter \u00e5 lage noe med dette flotte, blanke, naturlige garnet? \n \n\n Lagt inn av \nSylvia kl. \n\nl\u00f8rdag, mars 03, 2012 8 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n## fredag 2. mars 2012\n\n### Eventyr-jakke\n\nN\u00e5 har det v\u00e6rt en stund uten h\u00e5ndarbeidsinnlegg fra meg. Jaggu p\u00e5 tide, alts\u00e5\\! \n \nI g\u00e5r strikket jeg ferdig den siste armen p\u00e5 jakka, og fikk montert den f\u00f8r jeg gikk til sengs. \nLa meg presentere **EVENTYR jakka** mi \n\n\n\nNavnet p\u00e5 jakka kommer fra garnet jeg strikket den i, nemlig **FAERYTALE** Alpakka fra DSA. \nDet gikk ca 8 bunter (400g), med pinne nr 4.5. Og ja, den er i sort. Det er faktisk skjeldent jag strikker i sort, s\u00e5 n\u00e5 ble det den fargen. \n \nSer du n\u00f8ye etter, er den strikket p\u00e5 tvers; man begynner p\u00e5 stolpen p\u00e5 den ene siden, og strikker det ene forstykket, ryggen, og s\u00e5 det andre forstykket, samtidig som stolpen/kragen blir strikket. Og s\u00e5 strikker man ermene til slutt, og syr det hele sammen. \n \nDen har v\u00e6rt en fryd \u00e5 strikke. Veldig morro med de forskjellige variasjonene i strikkingen, og ser du godt etter, er det strikket kiler nederst under ermet (vendestrikk) \n \nDet er en sid jakke, og egentlig ble den , som alt jeg strikker, litt stor (sukk) Men i dag tok jeg p\u00e5 et belte i livet, s\u00e5 det ser ikke igrunn s\u00e5 aller verst ut heller. \n\n\n\nSiden jeg ikke har helspeil her hjemme, tok jeg et da jeg var p\u00e5 jobb i dag. (selvf\u00f8lgelig har jeg r\u00f8de sko\\!\\!\\!)...hater \u00e5 ta bilde av meg selv\\! \nJakka er ganske fin \u00e5pen ogs\u00e5, uten belte. Og holder v\u00e6ret seg like fint som i dag, er det jo en toppers overgansjakke/v\u00e5rjakke fremover. Jeg tror det blir en yndlings-jakke, jeg. \n \n*Vil du strikke maken, er oppskriften \u00e5 finne i DREAMLINE heftet til DSA, men der er den strikket i det nye garnet, 2 forskjellige kvaliteter sammen. Men jeg regnet ut at Faerytale gikk fint an \u00e5 bruke istedet, siden jeg ikke kler pasteller noe s\u00e6rlig\u00a0bra.* \n*Jeg strikket den minste strs S/*M \n \nJeg sitter fremdeleles med en haug med\u00a0sort Faerytale, siden Sophia har bestilt en jakke i det samme garnet. Det er jo bare \u00e5 strikke ivei, n\u00e5r ungdommen bestiller. Pinner og garn er parat\\! \n \nS\u00e5 vil jeg bare si tusen takk til alle som er innom og kommenterer, det er s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 koselig. M\u00e5 dere ha en riktig fin helg, alle sammen. \n \nSylvia kl. \n\n## torsdag 1. mars 2012\n\n### \u00c5 ha utstyret i orden\n\nVi som er ekstra glad i kaffe, dr\u00f8mmer litt om en kaffe-maskin. Men er den virkelig s\u00e5 n\u00f8dvendig som alle m\u00e5 ha det til? \nJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg har siklet p\u00e5 en slik en i flere \u00e5r, men n\u00e5r jeg er i butikken og snakker med en selger, som sier \"*om man har selskap eller skal lage kaffe til mange, s\u00e5 er det nok best med en kaffetrakter........\"* \nOg hva er da vitsen med en diger, dyr maskin, hvis den ikke kan gj\u00f8re jobben sin? \n\n\n\n \n*Malt av meg, acryl p\u00e5 lerret*\n\n \nJeg husker da disse maskinene kom p\u00e5 utesteder og cafe\u00e8r, og vi var kanskje 2-3 venninner som gikk p\u00e5 caf\u00e8 og skulle hygge oss. Men det tok jo altfor laaaaang tid med kaffen. Vi ble bedt om \u00e5 sitte ned \u00e5 vente mens kaffebryggingen p\u00e5gikk, og da kaffen kom, som da var feks en LATT\u00c8, s\u00e5 hadde jeg spist opp kaken jeg skulle ha til kaffen.\n\n \nOg da sistemann fikk sin kaffe, var jeg klar for en ny runde igjen. S\u00e5 jeg sverger mest til den \"lille sorte\", jeg. Der man bare kan helle p\u00e5 nytt p\u00e5fyll, og noen ganger er p\u00e5fyllen ogs\u00e5 gratis.\n\n \nMen selv om jeg ikke har en gedigen, moderne kaffebrygger, har jeg da uttyret i orden alikevel\n\n\n\nJeg elsker m\u00f8rkbrent kaffe, og da kj\u00f8per jeg hele b\u00f8nner, som er m\u00f8rkbrente. De har jeg i en egen m\u00f8rk og tett boks. \nDe maler jeg i den lille elektriske kaffemaleren min (til h\u00f8yre), og da dufter det gort, kan du tro. \nMaler jeg litt ekstra kaffe, har jeg det i en egen boks, og det er bare \u00e5 brygge seg en kopp kaffe, n\u00e5r det m\u00e5tte passe. \n\n\n\nOg vil jeg ha annet enn svart kaffe, tar jeg frem den lille vispen min, p\u00e5 stativet her. \nF\u00f8rst varmer jeg melka til kokepunktet i den lille kjelen, for s\u00e5 \u00e5 helle det over i muggen, der jeg visper melka til skum. \nEnten lager jeg cappuchino med brunt sukker og kanel (favoritt) i noen store kopper jeg har, eller s\u00e5 har jeg noen sirupsmaker st\u00e5ende (hasseln\u00f8tt er favoritten her) og s\u00e5 lager jeg en latt\u00e8. \n \nOg det g\u00e5r kjappt \u00e5 lage til to personer (enn med en maskin\\!) \n\n\n\nKanskje en id\u00e8 til deg som ogs\u00e5 dr\u00f8mmer om en kaffe-maskin? \n \nN\u00e5 skal jeg ta meg en god slurk kaffe, mens jeg avslutter et strikket\u00f8y-prosjekt, som jeg lover \u00e5 vise neste gang..................... \nHa en fin dag, og en god kopp kaffe. \n \n \n\n Lagt inn av \nSylvia kl. \n\ntorsdag, mars 01, 2012 6 kommentarer: Linker til dette innlegget \n\n Etiketter: kaffe \n## Malt av meg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b884997-b597-4633-ad44-f14a86fcbf6a"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dronningen-i-verdens-storste-flyktningleir-209746b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:28:28Z", "text": "# Dronningen i verdens st\u00f8rste flyktningleir\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:43\n\nPublisert: 24.sep.2010 12:43\n\n - \n \n Dronning Sonja bes\u00f8kte flyktningleiren i Dadaab i Kenya denne uken. Her flankert av Hassan Khaire (t.v.), Flyktninghjelpens landdirekt\u00f8r i Kenya og Somalia, og generalsekret\u00e6r i Flyktninghjelpen Elisabeth Rasmusson (t.h.). FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX \n\nDronning Sonja bes\u00f8kte denne uken verdens st\u00f8rste flyktningleir i Dadaab i Kenya, p\u00e5 grensen til Somalia. Flyktningene satte stor pris p\u00e5 det fine bes\u00f8ket.\n\n\u2013 De f\u00f8ler seg sett og verdsatt, forklarer generalsekret\u00e6r Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjelpen.\n\n\u2013 Som en av dem sa til meg: Presidenten i Kenya har ikke kommet hit, men det har dronningen av Norge.\n\n\u2013 Jeg er meget imponert over det arbeidet Flyktninghjelpen gj\u00f8r her, sier dronning Sonja til NTB.\n\n## Motivasjon\n\n**\u2013 Det betyr sv\u00e6rt mye for oss at dronningen bes\u00f8ker flyktningene og ser det arbeidet Flyktninghjelpen driver. Hun viser en oppriktig interesse for arbeidet vi gj\u00f8r og ikke minst for flyktningene selv, sier generalsekret\u00e6r i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson til NTB.**\n\nHun understreker at det er en stor motivasjon for Flyktninghjelpens ansatte i leiren at dronningen ville komme.\n\n\u2013 Det betyr mye for dem, og er en anerkjennelse for den jobben de gj\u00f8r, sier Rasmusson.\n\nOver 280.000 flyktninger bor i dag i leiren i Dadaab. Men tallet \u00f8ker hele tiden. Hver m\u00e5ned str\u00f8mmer mellom 5.000 og 6.000 nye flyktninger til. De aller fleste kommer fra det krigsherjede nabolandet Somalia. Men ogs\u00e5 flyktninger fra blant annet Kongo, Sudan og Etiopia s\u00f8ker beskyttelse i den enorme leiren.\n\n## TV-aksjonen\n\n**Bakgrunnen for dronningens bes\u00f8k er h\u00f8stens TV-aksjon, som i \u00e5r er tildelt Flyktninghjelpen. Organisasjonen driver omfattende hjelpeprosjekter i Dadaab, og dronning Sonja, som er TV-aksjonens h\u00f8ye beskytter, fikk med egne \u00f8yne se hva Flyktninghjelpen gj\u00f8r.**\n\nOrganisasjonen l\u00e6rer blant annet flyktningene \u00e5 bygge sm\u00e5, enkle hus og latriner. Den driver ogs\u00e5 flere utdanningssentre rettet mot ungdom.\n\n\u2013 Det er interessant \u00e5 se hvordan Flyktninghjelpen driver arbeidet sitt, og hvor godt organisert prosjektene er, hvordan de klarer \u00e5 hjelpe flyktningene til \u00e5 etablere hjem og latriner, noe som er sv\u00e6rt viktig, sier dronningen.\n\nHun ba selv om \u00e5 f\u00e5 reise ut og se Flyktninghjelpens prosjekter, for \u00e5 f\u00e5 se virkeligheten der ute.\n\n\u2013 Man kan ikke skj\u00f8nne hvordan det egentlig er f\u00f8r man har sett det selv, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fee2126f-ef55-4266-a860-9261fae324e8"} +{"url": "http://www.scenekvelder.no/resymemarypoppins", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:17Z", "text": "# Resyme - Mary Poppins\n\n### **F\u00d8RSTE AKT**\n\nBert, en allsidig mann med mange ulike yrkestitler, introduserer Kirseb\u00e6rvei 17, huset der familien Banks lever til daglig. Familien best\u00e5r av George og Winifred Banks, deres to uoppdragne barn Jane og Michael, deres kokke, Mrs. Brill og deres altmuligmann, Robertson Ay.\n\nDet st\u00e5r ikke s\u00e5 bra til i familien Banks. Barna Jane og Michael er sv\u00e6rt krevende og har jaget mang en \"nanny\" fra stillingen sin. Som ved et trylleslag dukker Mary Poppins opp, og tar umiddelbart kontroll p\u00e5 situasjonen. Hun har en grensel\u00f8s selvtillit p\u00e5 sine egne evner og kvalifikasjoner, og presenterer seg for barna gjennom sangen \"Praktisk Talt Helt Feilfri\".\n\nMary Poppins tar med barna p\u00e5 en tur til den store parken. Der m\u00f8ter de Bert som akkurat den dagen har bestemt seg for \u00e5 v\u00e6re en gatekunstner som maler bilder. Barna er skeptiske til Bert fordi han ser sjuskete og uvasket ut. Mary Poppins l\u00e6rer dem da at de aldri m\u00e5 bed\u00f8mme et menneske p\u00e5 bakgrunn av kun utseendet, men heller klare \u00e5 se den sanne personen bak fasaden. For nettopp \u00e5 understreke dette, bruker Mary Poppins sine magiske evner, og som ved et trylleslag bringer hun liv til parkens steinstatuer og mytiske figurer, blant annet Neleus, s\u00f8nn av undervannsguden Poseidon. Sammen synger og danser de i \"Utfluktsdag i Parken\".\n\nSelv om Mary Poppins er godt i gang med \u00e5 oppdra barna, finnes det andre problemer i familien Banks. Mrs. Banks er smertelig klar over at hun p\u00e5 mange m\u00e5ter skuffer b\u00e5de sine barn og sin mann. Mr. Banks kan p\u00e5 sin side ikke forst\u00e5 hvorfor hun finner rollen som mor og kone s\u00e5 vanskelig. I et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 blidgj\u00f8re sin mann, sender Mrs. Banks ut en invitasjon til de riktige og viktige personene i omgangskretsen deres til et stort anlagt teselskap. Mrs. Brill er i full gang med \u00e5 forberede selskapet, mens hun samtidig formaner den sv\u00e6rt ivrige Robertson Ay om \u00e5 holde fingrene fra fatet og la henne gj\u00f8re jobben p\u00e5 egen h\u00e5nd. Barna gj\u00f8r derimot sitt beste for \u00e5 sabotere kj\u00f8kkenforberedelsene, men Mary Poppins skj\u00e6rer gjennom og gir dem en lekse i riktig oppf\u00f8rsel, konsekvenser og straff (Med Litt Sukker P\u00e5 Skjeen). Mrs. Banks blir sv\u00e6rt deprimert n\u00e5r det til sist g\u00e5r opp for henne at samtlige gjester melder avbud til hennes teselskap.\n\nMary Poppins bestemmer at hun og barna skal bes\u00f8ke faren i banken der han arbeider. Mr. Banks jobber hardt, og er sv\u00e6rt opptatt med \u00e5 vurdere ulike investorer og investeringsplaner p\u00e5 vegne av banken. F\u00f8rst m\u00f8ter han en sv\u00e6rt ambisi\u00f8s mann ved navn Von Hussler som har kommet opp med en sv\u00e6rt luksuri\u00f8s investeringsplan, dog med et noe frynsete moralsk aspekt. Like etter m\u00e5 Mr. Banks vurdere en middelklassemann ved navn Mr. Northbrook, som har en noe enklere plan om \u00e5 starte en fabrikk med mange ansatte. Mr. Banks blir rasende n\u00e5r han oppdager at Mary Poppins og barna er i banken, men et helt uskyldig sp\u00f8rsm\u00e5l fra Jane (\"Hva er viktigst i jobben din, en god mann eller en god ide?\") f\u00e5r ham til \u00e5 innse at hans verdisett har forandret seg sv\u00e6rt mye fra han var en idealistisk ung mann til i dag. Av denne grunn bestemmer han seg for \u00e5 forkaste Von Hussler sin spekulative plan og heller satse p\u00e5 Northbrook sin samfunnsbyggende ide om en fabrikk. Dessverre skal dette vise seg \u00e5 bli et skjebnesvangert valg.\n\nUtenfor St. Paul's Cathedral introduserer Mary Poppins barna for \"Fugledamen\". Jane er skeptisk til henne, men Michael f\u00f8lger oppfordringen fra \"Fugledamen\" og gir fuglene fr\u00f8.\n\nP\u00e5 veien hjem m\u00f8ter barna og Mary Poppins den eksotiske og karismatiske Mrs Corry. Hun driver en magisk godtebutikk, som ogs\u00e5 selger ord, setninger og bokstaver. \n\nN\u00e5r barna kommer hjem, er de sv\u00e6rt glade og bobler over av historier fra sine opplevelser. Stemningen hjemme er imidlertid trykket og laber fordi Mr. Banks sin avgj\u00f8relse om \u00e5 prioritere Northbrook sin forretningside foran Von Husslers, har kostet banken dyrt\\! Han har f\u00e5tt beskjed om \u00e5 g\u00e5 av p\u00e5 dagen, uten l\u00f8nn, mens banken skal vurdere hans videre fremtid der. Mr. Banks blir sv\u00e6rt sint p\u00e5 barna og sender dem direkte til barnerommet. De blir urolige av farens utbrudd, men Mary Poppins gj\u00f8r dem oppmerksomme p\u00e5 at i motsetning til dem er det ingen andre som passer p\u00e5 foreldrene n\u00e5r disse har det vanskelig. Etter \u00e5 ha pratet om \u00e5 ta vare p\u00e5 sine n\u00e6rmeste og v\u00e6re glad for det de har f\u00e5tt, ender Jane og Michael opp med \u00e5 krangle om en av dukkene til Jane. Mary Poppins blir skuffet over deres oppf\u00f8rsel og beordrer dem rett til sengs for \u00e5 sove. Mary Poppins synger sangen \"Leke En Lek\", og i l\u00f8pet av denne sangen v\u00e5kner dukkene og kosedyrene til Jane og Michael til live. De faller inn i sangen med Mary Poppins, og sammen l\u00e6rer de barna en lekse om \u00e5 ta bedre vare p\u00e5 tingene sine og de n\u00e6rmeste rundt dem.\n\nMary Poppins er av den oppfattelse at Jane og Michael trenger \u00e5 vokse som personer f\u00f8r hun kan l\u00e6re dem mer. Hun bestemmer seg for \u00e5 forlate Kirseb\u00e6rvei for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 tenke seg om og komme til seg selv. Hun skriver en lapp til dem der hun sier at de kanskje vil sees igjen en gang.\n\n### **ANDRE AKT**\n\nMrs. Banks fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re Mr. Banks glad igjen ved \u00e5 spore opp hans barndoms store forbilde: hans sv\u00e6rt dyktige \"nanny\" Miss Andrew. Etter at Mary Poppins forlot dem br\u00e5tt, har Mrs. Banks for alvor bestemt seg for at alt n\u00e5 skal bli perfekt. Straks Mr. Banks f\u00e5r \u00f8ye p\u00e5 Miss Andrew blir han vettskremt og flykter ut av huset mens han roper \"Fandens Oldemor\". Til alles store sjokk og vantro er Miss Andrew en brutal og ond tyrann. Hun innf\u00f8rer straks sin egen \"vidundermedisin\", den grusomme eliksiren brygget p\u00e5 torskeleverolje og avkok p\u00e5 k\u00e5l\\! For \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 situasjonen i hjemmet, beordrer Miss Andrew at Jane og Michael skal splittes ved at Michael sendes til kostskole og Jane l\u00e6res opp av henne personlig.\n\nSkremt av deres nye \"nanny\" flykter barna ut i parken og finner deres gode venn Bert. Han fors\u00f8ker \u00e5 muntre dem opp og oppfyller Michael sin store dr\u00f8m om \u00e5 fly en drage i vinden. I l\u00f8pet av denne leken dukker Mary Poppins opp igjen, i det hun flyr ned til barna med dragen som Michael har satt fast i treet. Jane og Michael blir henrykte over \u00e5 se henne igjen. De forteller Mary Poppins om de store forandringene som har skjedd i Kirseb\u00e6rvei.\n\nMr. Banks gjemmer seg ogs\u00e5 i parken. Han er deprimert og desillusjonert over sin manglende suksess og trygghet i livet. Mrs. Banks leter overalt etter ham, og hun \u00f8nsker \u00e5 fortelle ham at hun n\u00e5 mye bedre forst\u00e5r ham p\u00e5 bakgrunn av den sv\u00e6rt vanskelige oppveksten han m\u00e5 ha hatt med den grusomme Miss Andrew.\n\nN\u00e5r Mary Poppins og barna ankommer Kirseb\u00e6rvei, setter de lerken til Miss Andrew, Caruso, fri fra buret han er innestengt i. Dette f\u00f8rer til en konfrontasjon mellom de to \"nannyene\", og det hele ender med at Miss Andrew m\u00e5 smake sin egen medisin. Hun settes i et stort fuglebur og forsvinner ned i gulvet ved hjelp av Mary Poppins sine magiske evner. Samtidig kommer Mrs. Banks, og etter hvert Mr. Banks, hjem igjen. De blir sv\u00e6rt overrasket, men samtidig veldig lettet over at Miss Andrew har \"sluttet\" i jobben som \"nanny\".\n\nI det neste eventyret Mary Poppins tar barna med p\u00e5, introduserer Bert barna for hjelperne hans som er skorsteinsfeiere. Feierne danser over hustakene og ender til slutt opp i Kirseb\u00e6rvei. Feierne forlater huset i en fart etter at de har levert et telegram til Mr. Banks fra banken. Bankens ledelse \u00f8nsker at han skal komme til bankens lokaler s\u00e5 snart som mulig. Mr. Banks antar at det er for \u00e5 gi ham sparken. Han frykter at familien ikke lenger har r\u00e5d til \u00e5 opprettholde standarden for livsf\u00f8rsel, og bestemmer seg for \u00e5 sikre deres inntekt ved \u00e5 selge familiearven, en meget verdifull vase som familien har st\u00e5ende i stuen. Ved et uhell knuser Mrs Brill vasen. \n\nMr. Banks plukker opp de \u00f8delagte bitene av vasen, og finner til sin store overraskelse at den inneholder stjernekakeformer fra hans barndom. Dette funnet resulterer i at Mr. Banks reflekterer over livet sitt og dr\u00f8mmene han hadde som barn. Etter \u00e5 ha snakket om dette med Bert, drar Mr. Banks over til banken for \u00e5 m\u00f8te formannen i styret der.\n\nP\u00e5 barna sin oppfordring bestemmer Mrs. Banks seg for \u00e5 f\u00f8lge sitt hjerte og st\u00e5 ved Mr. Banks sin side i oppgj\u00f8ret med bankens styre. Mary Poppins og barna f\u00f8lger etter til banken i skjul, og f\u00e5r med seg alt som skjer i m\u00f8tet med ledelsen der.\n\nN\u00e5r Mr. Banks ankommer banken, tar m\u00f8tet en helt annen retning enn han hadde trodd p\u00e5 forh\u00e5nd. Hans valg av investering har vist seg \u00e5 v\u00e6re god p\u00e5 flere m\u00e5ter: Von Hussler har g\u00e5tt konkurs og dratt konkurrerende bank med seg i fallet, mens Northbrook sitt l\u00e5n har gitt meget god avkastning for banken. Bankens ledelse \u00f8nsker \u00e5 vite hvilket ord Mr. Banks brukte i sitt valg av investeringsobjekt. Mr. Banks innr\u00f8mmer at ordet som har gjort at de sammen har denne suksessen er Ms. Corrys' og Mary Poppins' ord - \u00a0\"Superoptikjempefantafenomenalistisk\"\\!\n\nN\u00e5r Mrs. Banks ankommer banken, oppdager hun at hennes mann er den store helten\\! Hun gleder seg over dette og nevner i forbifarten navnet til Miss Andrew for bankens direkt\u00f8r. \u00a0Det viser seg at han ogs\u00e5 har hatt Miss Andrew som \"nanny\" og ogs\u00e5 han refererer til henne som \"Fandens oldemor\". Mr. Banks ber Mrs. Banks om unnskyldning for \u00e5 ha undervurdert henne, og sammen returnerer de til Kirseb\u00e6rvei.\n\nMary Poppins observerer at familien n\u00e5 er samlet og lykkelige som kjernefamilie. Hennes oppgave er dermed fullf\u00f8rt. Hun gruer seg for \u00e5 ta farvel med Kirseb\u00e6rvei, Bert og familien. Men det venter nye oppgaver, og Jane og Michael m\u00e5 akseptere at Mary Poppins m\u00e5 forlate dem. De forteller Mary Poppins at de aldri vil glemme henne.\n\nDe to barna fryder seg over at foreldrene har funnet tilbake til hverandre, og sammen danser de inn i natten. Den lille familien st\u00e5r sammen p\u00e5 balkongen og ser at Mary Poppins flyr h\u00f8yt over London og forsvinner i det fjerne.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19ac6cea-9fde-484e-86f8-25be2cc9d5ae"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Israelske-flygeblader-advarer-palestinere-234331b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:06Z", "text": "# Israelske flygeblader advarer palestinere\n\nKristjan Molstad\n\nOppdatert: 12.okt.2011 15:50\n\nPublisert: 07.jan.2010 18:59\n\n - \n \n Palestinere leser advarselen som ble sluppet over Gaza av israelske krigsfly torsdag. FOTO: AFP PHOTO/MOHAMMED ABED \n\nIsraelske fly slapp torsdag tusener av flygeblader over Gazastripen. De palestinske innbyggerne ble advart mot \u00e5 n\u00e6rme seg grensen mot Israel.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFlygebladene ble sluppet over de nordlige delene av Gazastripen og Gaza by\n\nI flygebladene ble palestinerne advart mot \u00e5 komme n\u00e6rmere enn 300 meter fra grensen mot Israel.\n\n**\u00abEnhver som kommer n\u00e6rmere enn dette, vil v\u00e6re i fare,\u00bb sto det p\u00e5 arabisk.**\n\nPalestinerne blir ogs\u00e5 advart mot \u00e5 samarbeide med v\u00e5pensmuglere som opererer p\u00e5 grensen mellom Gaza og Egypt.\n\nBladene ble sluppet etter at v\u00e6pnede palestinere hadde skutt minst ti bombekastergranater mot Kerem Shalom i Israel. Ingen ble truffet av granatene.\n\n## Rakett mot Ashkelon\n\nTorsdag kveld skj\u00f8t militante palestinere en Katusja-rakett mot byen Ashkelon i Negev-\u00f8rkenen. Raketten landet p\u00e5 et \u00e5pent jorde og skadet ingen. Dette er f\u00f8rste gang raketter blir skutt mot byen siden den israelske offensiven for ett \u00e5r siden, og innbyggerne s\u00f8kte tilflukt da luftvernsirenene ble utl\u00f8st.\n\nTidligere i dag ble en israelsk patrulje n\u00e6r grensen til Gaza beskutt med en panservernrakett. Heller ikke her ble noen skadet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7c994c9-8bcf-4478-80aa-a66142874c32"} +{"url": "http://froydiseraas.blogspot.com/2011/04/god-sundag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:01Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 10. april 2011\n\n### God sundag\\!\n\nHelg med blomar som sprett, sn\u00f8 som smeltar, og den fine sundagsf\u00f8lelsen i magen. Eg har f\u00e5tt gjera musikkting, som er noko av det finaste eg veit \u00e5 gjera, og no er eg berre glad, lukkeleg, smilande og s\u00e5 vidare. \n \nGod sundag\\!\n\n Putta inn av Fr\u00f8ydis kl. 16:32 \n\n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMaren sa...\n\nH\u00f8res ut som alt er som det skal v\u00e6re\\! Jeg har ogs\u00e5 s\u00f8ndagsf\u00f8lelse i magen \\<3 Det er deilig.\n\n 10. april 2011 kl. 18:03 \n\n\n\n\n\nKristin sa...\n\nHerlig s\u00f8ndag\\! H\u00e5per resten av uken blir like fin ^^\n\n 10. april 2011 kl. 21:24 \n\n\n\n - Fr\u00f8ydis \n Eg likar det aller meste om det berre har fine fargar. Dessutan alt som heiter yatzy, beatles Paris, og lange morgonar i skje.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89903805-721f-4956-92f7-40ea3286dcb3"} +{"url": "http://www.bygg.no/article/1294872", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:40Z", "text": "Publisert: 17.11.2016 14:18.\n\n\u00c5 asfaltere \u00d8rnevegen var en krevende oppgave. Det er trangt, svingete og trafikkert. I tillegg kom asfalten fra \u00c5lesund - 8 timers b\u00e5ttur unna. Totalt ble det lagt 2500 tonn asfalt, og det krevde planlegging og innsatsvilje.\n\nEtter asfaltproduksjon i \u00c5lesund og b\u00e5tfrakt til Geiranger ble asfalten lastet over p\u00e5 lastebiler p\u00e5 kaia. Der ble det stilt h\u00f8ye krav om \u00e5 holde turistkaia rein.\n\n\\- Vi var klare p\u00e5 at lossing av b\u00e5ten m\u00e5tte skje uten s\u00f8l, sier prosjektleder Per Lensebakken, som sto for planleggingen av jobben i \u00d8rnevegen.\n\nSelve utleggingen s\u00f8rget asfaltlaget til Arve Flaaskog for og de sto virkelig p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 en s\u00e5 smidig gjennomf\u00f8ring som mulig. Veien er trang og svingete, og det var ikke mye plass til forbipasserende kj\u00f8ret\u00f8y. Manuell dirigering av trafikken var ogs\u00e5 n\u00f8dvendig underveis i arbeidet.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "293a86cf-d428-49b6-9ac4-babb7ae01d04"} +{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2013/03/drep-meg-men-ikkje-med-sport.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:40Z", "text": "## s\u00f8ndag 31. mars 2013\n\n### \"Drep meg, men ikkje med sport\"\n\n \n\"*Drep meg, herre Konge, men ikkje med graut\"* kvad vikingskalden Snegle-Halle til Harald Hardr\u00e5de, etter nidviser og krangel om kongens spisevaner som kulminerte i at Hardr\u00e5de truet Halle til \u00e5 ete gr\u00f8t til han sprakk. Skalden berget livet med disse snarr\u00e5dige ord, if\u00f8lge sagalitteraturen. \n \nMen hva skal vi gj\u00f8re med sportsgrauten fra NRK-Fjernsynet?\n\n \nDet slo meg plutselig i formiddag: En hel helg uten sport i NRK. Nesten uvirkelig. For hva har vi ikke sett de tre m\u00e5nedene dette \u00e5ret? Helgene har v\u00e6rt tapetsert med sport, i begge tv-kanaler. Sv\u00e6rt ofte var det 8-10 timer direktesendinger b\u00e5de l\u00f8rdag og s\u00f8ndag, pluss fyldige innslag i nyhetssendingene. \n\n \nNei, ingen skal beskylde NRK for \u00e5 sluntre unna **** sitt folkeopplysningsansvar. N\u00e5 vet vi for eksempel, takket v\u00e6re Arne Scheie, at det ble gitt 20 i stil \u00ab*fra dommeren som er s\u00f8nn av tyskeren som ble nr.10 i Kollen under OL 1952\u00bb*. Og ingen skal beskylde reporterne for manglende entusiasme. Kanskje var den minst under VM i v\u00e5r gamle storhetsgren sk\u00f8yter \u2013 i \u00e5r ble vi uten medaljer p\u00e5 enkeltdistansene. Det var mindre *\u00abstafett er stafett\u00bb* enn tidligere, og ikke savnet jeg limerickene, til gjengjeld ble det temmelig mange ganger ytret \u00f8nske om en *\u00abTora Berger spesial\u00bb*\n\n \nMen det er ikke lett \u00e5 ta opp konkurransen med fortiden. Da Norge slo England 2-1 i VM-kvalifiseringen i fotball i 1981, kom denne utbl\u00e5sningen og ordlavaen fra vulkan Bj\u00f8rge Lillelien: \n*\"Der bl\u00e5ser han\\! Der bl\u00e5ser han\\! Norge har sl\u00e5tt England 2-1 i fotball\\! Vi er best i verden\\! Vi er best i verden\\! Vi har sl\u00e5tt England 2-1 i fotball\\! Det er aldeles utrolig\\! Vi har sl\u00e5tt England\\! England, kjempers f\u00f8deland \u2013 Lord Nelson, Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Clement Attlee, Henry Cooper, Lady Diana, vi har sl\u00e5tt dem alle sammen, vi har sl\u00e5tt dem alle sammen. Maggie Thatcher, can you hear me? Maggie Thatcher, jeg har et budskap til deg midt under valgkampen, jeg har et budskap til deg: Vi har sl\u00e5tt England ut av verdensmesterskapet i fotball. Maggie Thatcher, som de sier p\u00e5 ditt spr\u00e5k i boksebarene rundt Madison Square Garden i New York: \u2013Your boys took a hell of a beating\\!* *Your boys took a hell of a beating\\! Maggie Thatcher: Norge har sl\u00e5tt England i fotball\\! Vi er best i verden\\!\"*\n\n \nSiden det gjelder England og siden de begge var nevnt - i likhet med sportskommentatorer er jeg tilhenger av de frie assosiasjoner - minner jeg om Churchills karakteristikk: *\"En tom drosje stanset foran Parlamentet. Ut steg Clement Attlee\".* En annen gang sa han: *\"Attlee er en beskjeden mann, men s\u00e5 har han da ogs\u00e5 mye \u00e5 v\u00e6re beskjeden for\"*. \nChurchill mislikte sterkt at Labour-lederen slo ham, statsministeren under den andre verdenskrig, ved parlamentsvalget like etter fredsslutningen i 1945. \n \nJeg er langt over middels sportsinteressert. Som 12-13 \u00e5ring syklet jeg over en mil fra ferietilv\u00e6relsen hos bestefar og bestemor p\u00e5 Bore til Kleppe p\u00e5 J\u00e6ren for \u00e5 kj\u00f8pe Sportsmanden hos Hatteland to ganger i uken. Jeg gjemte alle eksemplarer av tre ulike ekstraaviser fra vinter-OL i Oslo i 1952 (mon den ene var gr\u00f8nn, utgitt av Arbeiderbladet/Dagsavisen?) helt til 1970. Jeg g\u00e5r i h\u00f8yspenn hver gang Molde FK spiller, er lite tilsnakkelig n\u00e5r de taper, og n\u00e5r det skjer har jeg betydelige aversjon mot i det hele tatt \u00e5 \u00e5pne sportssidene i Dagbladet og VG neste dag. Jeg f\u00f8lger intens med i de store begivenheter VM/OL. Men World Cup og full sportsrulle hver helg hele vintersesongen? Jeg blir overmett, det er en slags sportslig devaluering. \n \nStore ord er ikke mangelvare hos sportsreportere. Da NRK-sporten en gang i forrige \u00e5rhundre fikk beskjed om \u00e5 spare 1,3 millioner kroner (og det var endel mer enn samme bel\u00f8p i dag) og m\u00e5tte droppe overf\u00f8ringen fra det \u00e5pne franske mesterskapet i tennis, samt et svensk hestestevne, lot en meget kjent reporter f\u00f8lelsene slippe l\u00f8s og uttalte til VG: *\"Det er som \u00e5 sl\u00e5 ihjel sine egne unger\". \n \nSkal man f\u00f8rst bedrive ord, konkurrerer dette om f\u00f8rsteplassen i klassen for enest\u00e5ende fintf\u00f8lelse og treffende sammenligninger, med eks-underholdningssjef Harald Tusbergs kommentar til Stavanger Aftenblad: *\"Melodi Grand Prix har jeg kalt musikkens Holocaust i og med at jeg flere ganger har sett det med sjokkartet vantro, noe jeg har gr\u00f8sset over\".* \n \nFor mye vintersport p\u00e5 tv? De mest interesserte vil nok stille samme motsp\u00f8rsm\u00e5l som NRK-reporteren S\u00f8lve Grotmol (1939-2010): Er det for mange b\u00f8ker p\u00e5 biblioteket? \n\n \nForfatteren Frode Grytten siterte for \u00f8vrig Arne Scheie i et foredrag p\u00e5 en bibliotekkonferanse i Bergen for noen \u00e5r siden: \"*Eg h\u00f8rte ein gong Arne Scheie heilt oppbragt, nesten ute av det, han skulle kommentere ein viktig fotballkamp saman med Egil Drillo Olsen, eg hugsar ikkje kva kamp, men Arne Scheie var indignert. Fr\u00e5 kommentatorboksen kunne dei sj\u00e5 utanfor stadion, og der gikk livet omtrent som vanlig: folk gikk tur, folk kj\u00f8rte bil, folk var p\u00e5 veg til kvarandre, dei hadde rett og slett ikkje tenkt \u00e5 sj\u00e5 kampen. Og Arne Scheie sa: \u00abEgil, jeg m\u00e5 si at det forundrer meg, n\u00e5 er det bare sekunder til avspark i denne viktige kampen, og fremdeles kryr det av folk ute i gatene\u00bb. Eg tenker litt av det same n\u00e5r eg sit p\u00e5 biblioteket og ser ut vindauget: Dette forundrar meg, her st\u00e5r alle desse hyllene, dei er fulle av fantastiske og viktige b\u00f8ker, og framleis kryr det av folk ute i gatene ...\"***\n\n \nDa jeg var redakt\u00f8r, hadde vi en tommelfingerregel om at sportssegmentet blant leserne, de som ville ha all sport de kunne f\u00e5 p\u00e5 s\u00e5 mange sider som mulig, var 20-25 pst. Det er nok en h\u00f8yst uvitenskapelig vurdering, Men det virker som om NRK tror segmentet er langt st\u00f8rre. Jeg vet at det g\u00e5r an \u00e5 sl\u00e5 av. \u00a0Likevel er det vel slik \u2013 burde i alle fall v\u00e6re det - at NRK2 skulle v\u00e6re en slags alternativkanal blant annet n\u00e5r eneren var fulltapetsert med sport? Men for alle dem som ikke er spesielt interessert men likevel gjerne vil se fjernsyn i helgene, har det ikke v\u00e6rt s\u00e6rlig tr\u00f8st \u00e5 finne i toeren.\n\n \nNRK b\u00f8r se n\u00e6rmere p\u00e5 sin programmeringspolitikk i vintertiden.\n\n \n17:47 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n Konrad1. april 2013 kl. 15:01\n \n Anonym3. april 2013 kl. 23:48\n \n \u041c\u0443 spirit m\u03bfved a\u03c9\u0430\u0443 about 3 yr\u0455 \n \u0455aga, \u0430n\u0501 I d\u0456\u0501 l\u043ecate I was much better obtained in the city \n I finally p\u03bf\u0455itioned t\u043e \u0430nd a\u0455 f\u03bfr the high-quality fortune \n I \u03c9as loo\u03ba\u0456ng fo\u0433, I uncove\u0433\u0435d what Joseph \n \u03f9ampbell \u03c9\u0433ote was l\u0435g\u0456timat\u0435: &\\#8220You\u0433 whole phys\u0456cal \u0455trategy is \n \u0430wa\u0433e of that this is the way to b\u0435 \u0430l\u0456v\u0435 in this c\u03bfmmunity \n and the way to g\u0456\u03bd\u0435 th\u0435 \u0430maz\u0456ngl\u0443 very \n best that you h\u0430ve to off\u0435r. S\u0456tt\u0456ng ther\u0435 \u03bfn y\u03bfur counter, it r\u0430rely \u0430p\u0440\u0435ars \n to b\u0435 able of these kinds of mir\u0430cles, but the earli\u0435st timer\u0455 an\u0501 the seas\u043ene\u0501 cooks alik\u0435 will \n exp\u0435\u0433ience including th\u0430t cla\u0455sic ta\u0455te to their favo\u0433ed dishes. \n \n The lan\u0501fill prolonged the \u0433eg\u0456\u03bfn \u0455\u03bf \u0456t can be \u0456m\u0440lement\u0435\u0501 to d\u0435\u03bd\u0435l\u03bfp on. \n \n \n4. \n \n Anonym12. april 2013 kl. 19:48\n \n I do love the manner in which you have framed this issue and it \n does indeed supply us a lot of fodder for consideration. \n Nonetheless, coming from everything that I have witnessed, I simply just hope \n as the responses pile on that people remain on point and not start \n on a soap box regarding the news du jour. Anyway, thank \n you for this outstanding point and while I can not necessarily go along \n with it in totality, I regard the perspective. \n \n5. \n \n Anonym14. april 2013 kl. 07:37\n \n Thanks for the good writeup. It actually was a entertainment \n account it. Glance advanced to more added \n agreeable from you\\! By the way, how can we be in contact? \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e190aee-2f29-4805-8695-f1e3bb585bad"} +{"url": "http://alletidersbutikk.blogspot.com/2010/03/en-ny-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00546-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:20Z", "text": " \n\n## mandag 1. mars 2010\n\n### En ny dag...\n\n \n\n \n\n... i en helt ny m\u00e5ned. Som i tillegg er en fridag :O)\u00a0\n\nSnart er en etterlengtet v\u00e5r i anmarsj. Fortsatt ligger sn\u00f8en godt pakket rundt busker og tr\u00e6r, men det er noe i luften... ;O)\u00a0\n\n \n \n\n \nSimbelius passer telefonen for meg...\u00a0\n\n*Foto: Susanne*\n\n*Ha en STR\u00c5LENDE dag\\!*\n\n#### 8 kommentarer:\n\n\n\n\n\nBrabo sa...\n\nHa en str\u00e5lende uke kj\u00e6re nabo :-)\n\n 1. mars 2010 kl. 14:40 \n\n \n\nAnonym sa...\n\nS\u00e5 vakker katt du har. tove\n\n 1. mars 2010 kl. 15:52 \n\nS\u00e5 s\u00f8t en pus dere har - er det en hellig birma ? Har selv en bortskjemt vakker kongepus av den rasen her i huset. hilsen anita s\n\n\n \n\nTusen takk for en str\u00e5lende dag i din verden..Storkoste meg med \u00e5 hente god stemning og innspirasjon i din butikk.\n\n 1. mars 2010 kl. 18:32 \n\n\n\n\n\nSissel sa...\n\nFor en utrolig nydelig pus du har\\! \nSom den kattedamen jeg er, forelsker jeg helt i slike skapninger. \n \nHa en fin kveld\\! \n \nKlem\n\n 1. mars 2010 kl. 19:42 \n\n\n\n\n\nVictoria sa...\n\nDet er en helt utrolig nydelig katt du har\\!\\! Med vakre bl\u00e5 \u00f8yne\\! \n \nha en fin dag\\! :)\n\n 2. mars 2010 kl. 08:45 \n\n\n\n\n\nHege sa...\n\nSimbelius svarer vel ogs\u00e5 han..? \nHe, he :-) \nHa en fin kveld Susanne, klem Hege.\n\n 2. mars 2010 kl. 20:09 \n\n\n\n\n\n 4. mars 2010 kl. 18:23 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47845c74-7a8c-4136-9526-1493478fc2fb"} +{"url": "http://docplayer.me/1811357-Rapport-1-5-arlig-rapport-om-tiltak-i-henhold-til-program-for-overvaking-av-nettselskapets-noytralitet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00209-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:21:47Z", "text": "\n\n3 Rapport 3 (5) Intern revisjon: I henhold til Program for overv\u00e5king av nettselskapets n\u00f8ytralitet har vi lagt opp til en \u00e5rlig intern revisjon, Kontroll av overv\u00e5kingsprogrammet, i de enkelte funksjonsomr\u00e5dene. Det er utarbeidet et kontrollskjema som skal gjennomg\u00e5s av programansvarlig sammen med funksjonslederen. Skjemaet inneholder et antall sp\u00f8rsm\u00e5l hvor man tar stilling til hvorvidt aktiviteten er I orden, M\u00e5 utvikles, Mangler og eventuelle hvilke Tiltak som er n\u00f8dvendige. I mars 2008 hadde vi en intern kontroll og vi s\u00e5 at noen omr\u00e5der m\u00e5tte forbedres. NVE gjennomf\u00f8rte h\u00f8sten 2008 et tilsynsbes\u00f8k basert p\u00e5 avregningsforskriftens kapittel 2 og 7, hhv 2-1a og 7-1. Under forarbeidet til tilsynet ble interne rutiner og prosesser gjennomg\u00e5tt og manglene korrigert. Vi har derfor vurderte det slik at vi ikke tar noen intern kontroll n\u00e5, men at vi har en kontroll mot slutten av NVEs tilsynet er beskrevet under punkt 2.4 i dette dokumentet. Endring av rutine: Alle ansatte har skrevet under p\u00e5 en taushets- og n\u00f8ytralitetserkl\u00e6ring. Etter anmodning fra NVE har vi oppdatert erkl\u00e6ringen med f\u00f8lgende setning: Jeg er ogs\u00e5 kjent med de strafferettslige konsekvensene for ved brudd p\u00e5 n\u00f8ytralitets- og taushetsplikten i henhold til Energilovens bestemmelser. Det nye dokumentet vi bli benyttet ved nyansettelse. Oppl\u00e6ringsmaterialet er ogs\u00e5 endret slik at det inng\u00e5r i introduksjons- og informasjonsarbeidet ved nyansettelsen. Under den \u00e5rlige gjennomgangen av n\u00f8ytralitetsreglene i 2008 har dette blitt gjennomg\u00e5tt med de fast ansatte. 2.3 Tilsyn avregningsforskriftens endring av leverand\u00f8rskiftemodellen Alle nettselskap fikk den 10. mars varsel fra NVE om at det ville bli gjennomf\u00f8rt tilsyn vdr endring av leverand\u00f8rskiftemodellen i forskrift om m\u00e5ling, avregning mv som tr\u00e5dte i kraft Sp\u00f8rsm\u00e5lene i tilsynet omhandlet NUBIX, h\u00e5ndtering av henvendelser rundt leverand\u00f8rskifter, nettselskapets kunderegister, akt\u00f8rgodkjenningstest (ATG) og typegodkjenningstest. Fortum mottok 21. mai rapport fra tilsynet og NVE hadde avdekket to avvik. Avvik 1: S\u00f8k i NUBIX p\u00e5 oppgitt kunde fikk ikke treff. S\u00e5 lenge man ikke kan f\u00e5 treff ved s\u00f8k p\u00e5 kunde i NUBIX opp mot nettselskapets database er ikke 7.1 tilfredsstilt.\n\n\n\n4 Rapport 4 (5) Avvik 2: Det ble opplyst i egenmeldingsskjema forut for tilsynet, at registreringsprosenten for f\u00f8dselsnummer i kundedatabasen var under 50%. Dette et er brudd p\u00e5 avregningsforskriftens 7.1. Vi igangsatte analyser av Nubix-l\u00f8sningen knyttet til feilmeldingen kunde ikke funnet og avdekket vi mulige feilkilder. Frist for lukking av avvik var satt til 1.desember Statnett utf\u00f8rte s\u00f8k p\u00e5 kunder i v\u00e5r database i to perioder, fra midten av november til rett f\u00f8r utl\u00f8pet av fristen. Resultatet av s\u00f8kene ble oversendt oss og det forel\u00e5 fremdels avvik. Vi gjennomgikk loggen og analyserte det som var mulig i forhold til s\u00f8kekriteriene og konstaterte at de aktuelle problemstillingen var rettet fra v\u00e5r side. Noen av avvikene oppstod fordi s\u00f8k ble foretatt f\u00f8r v\u00e5rt system ble oppgradert med ny funksjonalitet. I tillegg ble det gjennomf\u00f8rt s\u00f8k p\u00e5 tidspunkter hvor vi foretok tester i databasen. I samme tidsrom var ogs\u00e5 systemet periodevis nede. Statnett kj\u00f8rte ny s\u00f8kerlogg den 5. desember med positivt resultat. NVE godkjente at Fortum hadde korrigert de mangler/feil p\u00e5 NUBIX l\u00f8sningen som var grunnlaget for varsel om tvangsmulkt. Fristen var satt til 1. desember og det innebar derfor at Fortum AS m\u00e5tte betale dagsb\u00f8ter for fire dager. 2.4 Tilsyn - Forskrift om m\u00e5ling og avregning og vilk\u00e5rene i omsetningskonsesjonen: Form\u00e5l: Form\u00e5let med revisjonen var \u00e5 identifisere kvalitetsforbedringer og f\u00f8lge opp at virksomheten er i samsvar med forskrift og konsesjon. er et integrert nettselskap. Grunnlaget for revisjonen var: Forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om m\u00e5ling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (avregningsforskriften). Med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 forskriftens 2-1 om prising av leveringspliktige kraftleveranser og 7-1 om nettselskapets n\u00f8ytralitet og informasjonsplikt. Vilk\u00e5r i omsetningskonsesjonen, jf. s\u00e6rlig pkt. 3.3 (alternativt pkt. 3.6) i tilleggsvilk\u00e5rene. Gjennomf\u00f8ring Revisjonen ble gjennomf\u00f8rt ved at NVE p\u00e5 forh\u00e5nd fikk oversendt et antall dokumenter og en liste over aktuelle intervjupersoner. Dokumentene beskrev virksomhetens organisering, rutiner og intern kontroll av n\u00f8ytralitetsarbeidet. Intervjupersonene var plukket ut etter oppgitte tilkriterier og gruppen besto av Administrerende direkt\u00f8r,\n\n\n\n5 Rapport 5 (5) kommunikasjonsansvarlig, leder for kundeservice og salg, f\u00f8rstelinje kunder\u00e5dgiver og ansvarlig for leverand\u00f8rskifter og saldooppgj\u00f8r. Under revisjonen ble all dokumentasjon verifisert i forhold til det daglige arbeidet og supplert med ytterligere muntlig og skriftlig informasjon. Resultatet iht til revisjonsrapporten: Ref. fra rapporten: I revisjonen av ble det funnet 0 avvik og gitt 1 anmerkning. Generelt fikk NVE et godt helhetsinntrykk og gjennomf\u00f8ringen av tilsynet fulgte planen. representanter var im\u00f8tekommende og svarte \u00e6rlig p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra revisjonsteamet. Det er revisjonsteamets inntrykk at har en god bevissthet omkring n\u00f8ytralitetskravene i konsesjonen og vilje til \u00e5 etterleve den. Anmerkningen er tatt til f\u00f8lge og endret. Revisjonsrapporten kan i sin helhet leses under Fortum.no/overv\u00e5kingsprogram. Sluttkommentar: jobber sv\u00e6rt aktivt med \u00e5 etterleve avregningsforskriftens n\u00f8ytralitetskrav. De ansatte har god innsikt i sin funksjons n\u00f8ytralitetsh\u00e5ndtering og er sv\u00e6rt p\u00e5passelige med \u00e5 f\u00f8lge de retningslinjer som gjelder i den daglig h\u00e5ndtering av kunder og kraftleverand\u00f8rer. Vi har gjennom v\u00e5r Taushets- og n\u00f8ytralitetsavtalen med Fortum Markets markert overfor ansatte, kunder og andre kraftleverand\u00f8rer at vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re et nettselskap med et godt omd\u00f8mme og som bidrar til et effektivt kraftmarked. 3 OFFENTLIGGJ\u00d8RING AV \u00c5RLIG RAPPORT Den \u00e5rlige rapporten publiseres p\u00e5 selskapets hjemmeside under forretningsomr\u00e5det. Per Bjergli Head of Business and Regulation Management\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7201f05-9be6-4d13-a928-497ceb7e1dec"} +{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article723645.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:24Z", "text": "TESTET: Villmarksliv og Klikk.no har testet hansker og s\u00e5ler med innlagt varmetr\u00e5der for elektrisk oppvarming. \u00a9 FOTO: Produsenten\n\nJohn Arne Tungen,\n\n - Villmarksliv\n\nTerningkast 6\n\n**Therm-ic**\n\nPublisert 10.1.12\n\nPris s\u00e5ler: kr 349,-\n\nPris batteri: kr 1499,-\n\nBatterilevetid: Inntil 18 timer\n\nLadetid: 2-3 timer\n\nMeget godt utformede s\u00e5ler. Hendige batteripakker med b\u00f8yle som gj\u00f8r at de er enkle \u00e5 feste p\u00e5 st\u00f8vleskaft o.l. Kan reguleres i tre trinn med tanke p\u00e5 effekt.\n\nEnkel regulering og godt merket med + og -. Viser innstilt effekt ved hjelp av tre lysende dioder. Kort ladetid, lang brukstid. Pene og solide komponenter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fb2d0b6-250f-4fda-a28b-a025c49737a1"} +{"url": "http://www.matpakkebloggen.no/p/tips-til-matpakken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:43Z", "text": "\nIkke p\u00e5 bildet, men som jeg ogs\u00e5 bruker: \n\n - Paprika\n - Stangselleri\n - Ananasbiter\n - Figurer eller biter med fiskepudding eller -kaker\n\nFrukt- og gr\u00f8nnsaksbiter kan tres p\u00e5 spyd med hell - barna synes det er stas med mat p\u00e5 pinne. Sm\u00e5 kakeformer til \u00e5 lage figurer er ogs\u00e5 popul\u00e6rt. \n \nSe hva du har i skap og skuffer, hold \u00f8ynene oppe n\u00e5r du er i butikken: kanskje du finner noe \u00absm\u00e5tt og godt\u00bb - gjerne noe med lang holdbarhet. Med litt utvalg i skuffer og kj\u00f8leskap kreves det ikke noe s\u00e6rlig ekstra tid \u00e5 lage mer varierte matpakker. \n \nFortell gjerne hva du bruker. :) \n \nLykke til\\! \n\u2665 Marianne\n\n \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Camilla6. september 2012 kl. 09:27\n \n Kjempebra, vil nok teste ut etpar tips selv\\! :-) Et godt tips jeg bruker til mind atter p\u00e5 2 1/2, fullkorn polarbr\u00f8d med litt oppskj\u00e6rt skinkebiter, ketchup, l\u00f8k & ost - inn i ovnen litt. Superpizza til lunsj for de sm\u00e5\\! :-) og veldig popul\u00e6rt\\! Klem Camilla\n \n 1. \n \n Marianne (Sakkalo)25. september 2012 kl. 13:58\n \n Godt tips, Camilla, det m\u00e5 jeg pr\u00f8ve en dag. :-)\n \n2. \n \n erdetsunt24. september 2013 kl. 14:01\n \n Det er p\u00e5 tide \u00e5 kvitte seg med kj\u00f8ttp\u00e5legg fra butikk (slik som kalkunp\u00f8lse). K\u00f8ttp\u00e5legg, uansett om det er kylling eller r\u00f8dt kj\u00f8tt, magert eller fett, er ALLTID tilsatt natriumnitritt E250, og \u00f8ker dermed risiko for kreft, selv i sm\u00e5 mengder (i motsetning til r\u00f8dt kj\u00f8tt, der \u00f8vre grense er 500 gram per uke). Helsedirektoratets kostholdsr\u00e5d nr.sju sier bl.a.: \n \"Inntak av bearbeidede kj\u00f8ttprodukter som er r\u00f8kt, saltet eller konservert med nitrat eller nitritt b\u00f8r begrenses.\" \n \"WCRF (World Cancer Research Fund) anbefaler derimot at bearbeidede kj\u00f8ttprodukter b\u00f8r unng\u00e5s.\"\n \n 1. \n \n Marianne (Sakkalo)24. september 2013 kl. 20:54\n \n Takk for innlegg. Det skal vanskelig gj\u00f8res \u00e5 unng\u00e5 E250 i maten v\u00e5r. Jeg tror p\u00e5 moderasjon, fremfor total avholdenhet. \n \n Dag Viljen Poleszynski (forsker, ern\u00e6ringsfysiolog) har sagt dette om folks skepsis til E250 Natriumnitritt og E251 Natriumnitrat. \n \u00ab- Nitritt og nitrat er relativt uproblematisk for mennesker som f\u00e5r nok vitamin C og E, fordi slike antioksidanter hindrer dannelsen av kreftframkallende nitrosaminer. For folk som har d\u00e5rlig kosthold, er derimot slike stoffer en helsetrussel.\u00bb \n \n Man finner sikkert mange vinklinger og synspunkter p\u00e5 dette. Jeg velger \u00e5 f\u00f8lge helsedirektoratets anmodning om \u00e5 begrense inntaket - dvs moderasjon. \n \n \u00abAlt med m\u00e5te\u00bb er et godt, gammelt ordtak som kan brukes om s\u00e5 mangt\\! :) \n \n Mvh Marianne\n \n3. \n \n Celina von Linstow15. februar 2014 kl. 22:07\n \n Hvor finner du de fine sm\u00e5 spyd/pinne?\n \n 1. \n \n Marianne17. februar 2014 kl. 09:21\n \n De har jeg kj\u00f8pt p\u00e5 Rafens. :)\n \n4. \n \n Cecilie Adolfsen17. august 2015 kl. 19:33\n \n S\u00e5 mange fine tips, n\u00e5 blir det litt mer fristende for barna og spise matpakken, og morsomere for ho mor \u00e5 sm\u00f8re matpakkene.\n \n 1. \n \n Marianne19. august 2015 kl. 21:34\n \n Takk for det, Cecilie. Bloggen er til for \u00e5 inspirere andre, s\u00e5 det er hyggelig \u00e5 h\u00f8re at jeg \u00abn\u00e5r frem\u00bb. \n Hilsen Marianne\n \n\n\n - Marianne \n Jeg er i min beste alder, gift, mor til to flotte gutter p\u00e5 7 og 9 \u00e5r og en herlig jente p\u00e5 16. Ved siden av 'dagjobben' i IT-bransjen liker jeg \u00e5 fotografere og \u00e5 lage kort, dessuten er jeg nok langt over gjennomsnittet opptatt av barns spisevaner og hvordan man kan lage god, \u00abriktig\u00bb og spennende mat for b\u00e5de store og sm\u00e5.\n\n \n\n## MATPAKKE\n\n**FRA WIKIPEDIA:** \n \n**Matpakke** er ferdigtilberedt mat som er pakket inn og tatt med ut av hjemmet til for eksempel arbeidsplasser, skoler eller som niste p\u00e5 turer. En typisk norsk matpakke best\u00e5r ofte av ferdigsmurte br\u00f8dskiver med p\u00e5legg, skilt med mellomleggspapir og pakket inn i matpapir eller en matboks. \n \nI den norske skolen er det vanlig at barn tar meg seg matpakke hjemmefra, som blir kalt skolemat eller niste. Det blir ofte blant de yngre elevene organisert spising av matpakke i skoletiden. Dette finner ofte sted rundt elleve-tiden om dagen. Skolen har ogs\u00e5 ofte melk- og frukt-ordninger der elevene f\u00e5r utdelt det ovenfornevnte. \n \nMatpakken er en tradisjon i Norge som strekker seg fra 1930-tallet. Ordet matpakke kom p\u00e5 3. plass da TV-programmet \u00abTypisk norsk\u00bb k\u00e5ret typiske norske ord blant seerne. \n \nBlant annet har Knutsen & Ludvigsen laget en hyllest til fenomenet med sangen \u00abMatpakkespisevise\u00bb. \n \n\\---oOo--- ---oOo--- ---oOo--- \n \nEn **matboks** er en boks man kan transportere eller oppbevare (niste)mat i, f.eks matpakke. Den blir fortrinnsvis brukt til medbrakt lunsjmat, men kan ogs\u00e5 benyttes til oppbevaring av restemat fra et tidligere m\u00e5ltid. Matbokser er vanligvis laget av tre, metall eller plast. Matbokser kan v\u00e6re utsmykket med logoer og tegninger. Gamle matbokser kan bli samleobjekter. \n \nVerdens st\u00f8rste samling av matbokser befinner seg i Columbus i den amerikanske delstaten Georgia. Museet er bare fire \u00e5r gammelt, men inneholder allerede mer enn tusen matbokser og matchende tilbeh\u00f8r som kj\u00f8lebager og termoser. Her kan man beskue alt fra gamle metallbokser til skolebarnas moderne plastvarianter. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e53f326-0023-42c0-add6-4f33722a5daf"} +{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2011/12/nakent.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00396-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:48Z", "text": "### Nakent,,,\n\n\n\nHa en fin kveld.\n\n#### 22 kommentarer:\n\n1. \n \n Nette Cecilia12. desember 2011 kl. 09:46\n \n H\u00e4rliga h\u00f6stvinterbilder ,nette\n \n2. \n \n Angie12. desember 2011 kl. 09:55\n \n So beautiful\\!\n \n3. \n \n Maria12. desember 2011 kl. 10:13\n \n Som alltid tar du flotte bilder\\! S\u00e5 bra at du deler dem med oss\\! \n Ha en fin kveld\\! \n Maria:)\n \n4. \n \n Unn12. desember 2011 kl. 10:27\n \n Makro er lekkert, n\u00e5 m\u00e5 jeg bare sette i gang \u00e5 bruke min, det ser veldig spennende ut...\n \n5. \n \n Tommensgirl12. desember 2011 kl. 10:34\n \n Nakent,men vakkert:) \n H\u00e5per du har en fin kveld:) \n Klem\n \n6. \n \n Rapport till V\u00e4nfors12. desember 2011 kl. 11:32\n \n S\u00e5 fint. De vita b\u00e4ren kallade jag f\u00f6r sm\u00e4llb\u00e4r n\u00e4r jag var liten eftersom de sa pang n\u00e4r man trampade p\u00e5 dem. Vad kallas dom i Norge? \n Kram Annika\n \n7. \n \n stallnilsen12. desember 2011 kl. 11:36\n \n S\u00e5 fine bilder, Marit ;) \n \n Hilsen Lisbeth .\n \n8. \n \n Gry12. desember 2011 kl. 12:35\n \n \u00c5\u00e5\u00e5 det f\u00f8rste er akkurat som et nydelig maleri\\!\n \n9. \n \n Lisa12. desember 2011 kl. 12:39\n \n S\u00e5 fina bilder du har. \u00d6nskar dig en fin vecka.. \n \n Kram Lisa\n \n10. \n \n Giga12. desember 2011 kl. 16:59\n \n Drugie jest dla mnie \u015bliczne. Pozdrawiam\n \n SvarSlett\n\n11. \n \n Charlene Long12. desember 2011 kl. 18:54\n \n Very beautiful\\!\\!\n \n SvarSlett\n\n12. \n \n 12-days-of-textures12. desember 2011 kl. 23:23\n \n Beautiful macro shots\\!\n \n13. \n \n Light Trigger13. desember 2011 kl. 04:20\n \n pretty work\\! \n \n14. \n \n Ellen13. desember 2011 kl. 04:58\n \n NYDELIG\\!\\! du er s\u00e5 dyktig:))\n \n15. \n \n Ezter13. desember 2011 kl. 06:05\n \n J\u00e4ttefina bilder\\!\n \n16. \n \n lisa13. desember 2011 kl. 06:50\n \n These are wonderful Marit\\! \n I especially love the first one. \n Fantastic detail and simplicity. \n \n Thank you so much for sharing this week at The Creative Exchange. \n \n Have a wonderful day\\! \n \n lisa.\n \n17. \n \n john13. desember 2011 kl. 08:12\n \n spectacular.\n \n18. \n \n Kristy13. desember 2011 kl. 12:21\n \n Beautiful photos and texture\\!\n \n19. \n \n Desirae R13. desember 2011 kl. 21:22\n \n Beautiful pictures and texture work.\n \n20. \n \n Seraphina\u00b4s Phantasie14. desember 2011 kl. 10:33\n \n Just wonderful.\n \n21. \n \n suzanne carter14. desember 2011 kl. 17:07\n \n Love your images they are so delicate and pretty. Have a wonderful Christmas from New Zealand. \n Blessings Suzanne\n \n22. \n \n Genie18. desember 2011 kl. 18:33\n \n Gorgeous texture work...these shots are wonderful. No matter how hard I try, I cannot produce anything near this beautiful. I have to just keep trying. Love your work. genie\n \n \n\n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5. \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt. \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "992fb28e-79ff-4cf1-8e3e-5b4506e2f6db"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/TradeDoubler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:30Z", "text": "# TradeDoubler\n\n**Tradedoubler** er et internettselskap som jobber med annonsering p\u00e5 Internett. Selskapet spesialiserer seg p\u00e5 affiliatemarkedsf\u00f8ring, s\u00f8kemotormarkedsf\u00f8ring, kampanjer og sporingsteknologi. Hovedkontoret ligger i Stockholm og selskapet har mer enn 650 ansatte i 18 europeiske land. TradeDoubler er notert p\u00e5 Stockholmsb\u00f8rsens O-liste og ble grunnlagt i 1999 av Martin Lorentzon, som ogs\u00e5 har grunnlagt den popul\u00e6re musikktjenesten Spotify.\n\nDen 15. januar 2007 offentliggjorde TradeDoubler et kj\u00f8pstilbud fra det amerikanske selskapet AOL p\u00e5 6,3 milliarder svenske kroner^(\\[1\\]) Den 15. mars 2007 ble budet trukket tilbake, da for f\u00e5 aksjon\u00e6rer var villige til \u00e5 selge sine aksjer til AOL.^(\\[2\\]) I august 2007 kj\u00f8pte TradeDoubler opp det britiske selskapet IMW som spesialiserer seg p\u00e5 s\u00f8kemotormarkedsf\u00f8ring. I kj\u00f8pet inngikk teknologiselskapet The Technology Works, konsulentselskapet The Search Works og SEM-verkt\u00f8yet BidBuddy.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5494a37-d28f-4e4c-82d7-b03b62e20b08"} +{"url": "http://bildebloggen.ekanger.net/wp/2013/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:46Z", "text": "# Bildebloggen\n\n## bildebloggen.ekanger.net\n# M\u00e5nedlige arkiver: september 2013\n\n# Pippen i vindu\n\n\n\nPippane synes vist det begynner \u00e5 bli kaldt ute, \ndenne gr\u00f8nnfinken hadde funnet veien inn i lyset og varmen \ud83d\ude42 \nDen hadde vist tenkt \u00e5 overnatte bak gardina p\u00e5 soverommet. \nEtter en liten \u00abfotosession\u00bb hjalp jeg den ut igjen \ud83d\ude42 \nDet er mange bes\u00f8kende p\u00e5 fuglebrettet n\u00e5 om dagen, b\u00e5de ekorner og fugler koser seg med solsikkefr\u00f8 og br\u00f8d. \nGodt \u00e5 kunne hjelpe dem litt gjennom vinteren som n\u00e5 st\u00e5r for d\u00f8r.\n\nDette innlegget ble skrevet i Diverse, Fugler og dyr, H\u00f8st, Mobilfoto, Vinter og merket fugl, gr\u00f8nnfink, inne, mobilfoto, overnatting, vindu, september 27, 2013 av Knut.\n\n# Friskt ytterst p\u00e5 Revstien i ettermiddag\n\n\n\nSjansen for \u00e5 bli v\u00e5t var stor dersom en skulle helt ut til enden av Revstien i ettermiddag. \nNoen tok sjansen, men m\u00c3\u00a5tte nok kanskje henge noen kl\u00e6r til t\u00f8rk etterp\u00c3\u00a5 \ud83d\ude42 \nBilde er tatt 16/9-13 Kl.16:30\n\nDette innlegget ble skrevet i Dagens, Diverse, Hav og sj\u00f8, H\u00f8st og merket hav, h\u00f8st, Larvik havn, revstien, sj\u00f8spr\u00f8yt, sykkelist, vann, v\u00e5t, september 16, 2013 av Knut.\n\n# H\u00f8sten kommer snikende \u2026\n\n\n\nH\u00f8sten kommer snikende\u2026. \nHadde en nydelig tur i paradiset torsdag ettermiddag, der sto h\u00f8stfargene i flott kontrast til b\u00e5de furu og gran. \nStille som det var ble det mange flotte speilbilder \ud83d\ude42 \nBilde er tatt i kveldslys, Hallevannet 12.09.2013\n\nDette innlegget ble skrevet i Diverse, H\u00f8st, Kajakk, Landskap, Natur og merket hallevannet, h\u00f8st, kajakk, kveld, landskap, paradiset, vann, september 12, 2013 av Knut.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20767949-8928-495a-9a36-daa8436bffb9"} +{"url": "http://nordisfotohobby.blogspot.com/2011/09/bare-bilder-fra-skogen-efjorden.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:21Z", "text": "## onsdag 14. september 2011\n\n### Bare bilder fra skogen: Efjorden\n\n\n\n \n\u00a0Det begynner \u00e5 bli h\u00f8st i skogen.\n\n \n\n\n \nDe r\u00f8de og gule h\u00f8stfargene er s\u00e5 sm\u00e5tt begynt \u00e5 komme frem.\n\n \n \n\n\n \nHer har noen satt igjen et bilsete. Sikkert g\u00e5tt \u00e5 sitte i mens du nyter\u00a0utsikten utover fjorden. \n\n \n \n\n\n \n\u00a0Efjorden i bakgrunnen\n\n \n\n\n \nT\u00e5rnet p\u00e5 Efjordbruen mitt p\u00e5 bilde.\n\n#### 10 kommentarer:\n\n1. \n \n \u039a\u03c9\u03c3\u03c4\u03ae\u03c2 \u03a4\u03b6\u03b1\u03b3\u03ba\u03b1\u03c1\u03ac\u03ba\u03b7\u03c214. september 2011 kl. 07:15\n \n Beautiful autumn scenes from the north. \n Costas\n \n2. \n \n TexWisGirl14. september 2011 kl. 07:28\n \n such beautiful colors and textures\\! thank you for sharing\\!\n \n3. \n \n Art14. september 2011 kl. 11:47\n \n Nydelige fotografier, flott arbeid\\!\n \n4. \n \n Laura\\~Pretty Pix14. september 2011 kl. 13:55\n \n Wonderful images of autumn\\!\n \n5. \n \n Torunn15. september 2011 kl. 00:47\n \n Flotte bilder fra furuskogen :o)\n \n6. \n \n SKIZO15. september 2011 kl. 10:08\n \n This Wonderful work \n Good creations\n \n7. \n \n Noke15. september 2011 kl. 10:53\n \n Sehr sch\u00f6ne Fotos gefallen mit gut. \n \n Gru\u00df \n Noke\n \n8. \n \n Fj\u00e4llripan15. september 2011 kl. 11:42\n \n S\u00e5 otroligt fina bilder fr\u00e5n h\u00f6stskogen\\!\\!\n \n9. \n \n pharaonx16. september 2011 kl. 02:44\n \n impresive photo. nice work.\n \n10. \n \n Nordis17. september 2011 kl. 04:48\n \n Jeg takker for alle de fine kommentarene. \n Hilsen \n Nordis\n \nI really appreciate it. \n \nHave a nice day \n\n\nNordis Hansen \n\nJeg er pensjonist. Liker og v\u00e6re ute i naturen.\n\nKamera er alltid med.\n\nDet blir mange fine og morsomme bilder,\n\nsom jeg gjerne vil dele med andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "54045609-a456-44bf-a597-7898ff073f91"} +{"url": "http://docplayer.me/2889384-Boligsosiale-utfordringer-og-sosial-innovasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00558-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:23Z", "text": "\n\n7 Forord Prosjektet Innovasjon i boligsosialt arbeid er initiert og gjennomf\u00f8rt p\u00e5 oppdrag fra Husbanken. Bakgrunnen for prosjektet er utfordringer relatert til m\u00e5loppn\u00e5else i det boligsosiale arbeidet og en \u00f8kende oppmerksomhet om hvorvidt andre akt\u00f8rer og sosialt entrepren\u00f8rskap kan v\u00e6re et mulig bidrag til bedre m\u00e5loppn\u00e5else. Prosjektet har ikke hatt rom for \u00e5 drive egen datainnsamling, men er basert p\u00e5 litteratur- og dokumentstudier samt gjennomf\u00f8ring av et innovasjonsforum for \u00e5 diskutere problemstillingene i prosjektet med relevante akt\u00f8rer fra myndigheter, organisasjoner, ideell sektor og kommuner. Prosjektet har hatt til hensikt \u00e5 utarbeide en policyanalyse av hvilken rolle sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap kan spille p\u00e5 det boligsosiale omr\u00e5det og innen en norsk velferdsstatlig ramme. Fafo fikk tildelt dette prosjektet i mars 2013, og prosjektet er gjennomf\u00f8rt i perioden mars til oktober. Vi vil gjerne takke alle som deltok i innovasjonsforumet som ble arrangert som del av prosjektet i september. Det var en viktig arena for oss der vi kunne legge fram v\u00e5re forel\u00f8pige analyser og f\u00e5 tilbakemeldinger p\u00e5 disse. Ikke minst var det sv\u00e6rt konstruktivt for prosjektet \u00e5 f\u00e5 kommentarer og innspill fra akt\u00f8rer som p\u00e5 ulikt vis er involvert i det boligsosiale arbeidet eller jobber med sosialt entrepren\u00f8rskap. En s\u00e6rlig takk til dem som bidro med forberedte kommentarer: Aase Lunde fra Arbeidsdepartementet, Bj\u00f8rn Johan Pedersen fra Husbanken, Anne Gamme fra KS, Katinka Greve Leiner fra Ferd Sosialt entrepren\u00f8rskap og Marit Nyb\u00f8 fra Kirkens Bymisjon. Forskerteamet for dette prosjektet har best\u00e5tt av Inger Lise Skog Hansen (prosjektleder), Anne Skevik Gr\u00f8dem og Vidar Bakkeli. Prosjektet er gjennomf\u00f8rt i samarbeid, men Anne Skevik Gr\u00f8dem har hatt hovedansvar for litteratur- og dokumentstudiene, Vidar Bakkeli for litteraturgjennomgang relatert til begrepene innovasjon, sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap, mens Inger Lise Skog Hansen har hatt hovedansvar for \u00e5 legge grunnlaget for diskusjonene og de overordnede analysene. Hansen hadde ogs\u00e5 hovedansvaret for innovasjonsforumet. Rapporten er et felles produkt. Vi vil gjerne takke instituttsjef Tone Fl\u00f8tten som har v\u00e6rt kvalitetssikrer for prosjektet og kommet med gode og konstruktive kommentarer til rapporten. Takk ogs\u00e5 til informasjonsavdelingen ved Fafo for bistand i ferdigstillelsen av rapporten. Fafo, november 2013 Inger Lise Skog Hansen (prosjektleder) 5\n\n\n\n8 6\n\n\n\n9 Sammendrag Utfordringene i det boligsosiale feltet er omfattende, b\u00e5de med hensyn til hvordan man kan gi gode tjenester til brukerne og hvordan man skal organisere arbeidet. Denne rapporten handler om behovet for sosial innovasjon i det boligsosiale arbeidet. Hensikten med prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 utarbeide en policyanalyse av hvilken rolle sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap kan spille p\u00e5 det boligsosiale omr\u00e5det og innenfor rammene av den norske velferdsstaten. Analysene er basert p\u00e5 litteratur om sosial innovasjon og p\u00e5 kartlegging av det boligsosiale feltet. I tillegg er det arrangert et innovasjonsforum, hvor forel\u00f8pige funn fra prosjektet ble presentert og akt\u00f8rer i feltet fikk komme med tilbakemeldinger. Boligsosialt arbeid vokste fram som et eget politikk- og aktivitetsomr\u00e5de ved \u00e5rtusenskiftet. Det har v\u00e6rt flere statlige innsatser. Den f\u00f8rste, Prosjekt bostedsl\u00f8se, ble iverksatt i 2001 og f\u00f8rte til mye innovasjon i arbeidet med bolig og tjenester til bostedsl\u00f8se og rusmisbrukere. Den p\u00e5f\u00f8lgende nasjonale strategien P\u00e5 vei til egen bolig, bygde videre p\u00e5 erfaringene fra f\u00f8rste fase, men utvidet feltet ved \u00e5 involvere flere velferdspolitiske omr\u00e5der i den boligsosiale strategien. Den p\u00e5g\u00e5ende fasen med boligsosiale utviklingsprogrammer inneb\u00e6rer et tettere samarbeid mellom Husbanken og kommunene med de st\u00f8rste boligsosiale utfordringene. Sosial innovasjon er nye l\u00f8sninger p\u00e5 sosiale behov, som bidrar til \u00e5 n\u00e5 sosiale m\u00e5l. Det kan foreg\u00e5 innenfor en sektor, men involverer gjerne akt\u00f8rer p\u00e5 tvers av sektorer (stat, marked, sivilsamfunn og frivillige organisasjoner). Det involverer et mangfold av akt\u00f8rer med ulike ressurser og ulik kompetanse, og kjennetegnes av \u00e5penhet, deltakelse, samarbeid og en nedenfra-og-opp-tiln\u00e6rming. Sosialt entrepren\u00f8rskap er mer bedriftsorientert virksomhet rettet mot \u00e5 l\u00f8se sosiale behov, hvor overskuddet fra aktivitetene reinvesteres i virksomheten eller i andre sosiale form\u00e5l. Gjennomgangen viser f\u00e5 eksempler p\u00e5 sosialt entrepren\u00f8rskap, men noen eksemp ler p\u00e5 involvering fra frivillige organisasjoner. Institusjonelle rammer og typen velferdsregime har betydning for omfanget av sivilsamfunnets engasjement og sosialt entrepren\u00f8rskap. I Norge har staten en aktiv rolle p\u00e5 mange omr\u00e5der, det er store forventninger i samfunnet til det offentlige som velferdsprodusent, og det kan gi mindre rom for andre akt\u00f8rer. Sosial innovasjon innen det boligsosiale feltet i Norge stimuleres i stor grad av staten, og med Husbanken i en viktig rolle. Boligsosiale nettverk, id\u00e9utveksling, kompetanseheving og offentlig stimulering har v\u00e6rt nyttige virkemidler i utviklingen av feltet. I 7\n\n\n\n10 den f\u00f8rste fasen ble det ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 utvikling nedenfra og stimulert til samarbeid med andre (frivillige) akt\u00f8rer for \u00e5 utforme nye tiltak og tiln\u00e6rminger. Dette har ikke v\u00e6rt tilfellet i samme grad i de senere fasene. I rapporten viser vi at innovasjonstakten er dempet i det boligsosiale arbeidet de siste \u00e5rene. En \u00e5rsak til dempet innovasjonstakt kan v\u00e6re at det boligsosiale omr\u00e5det er inne i en ny fase, en implementeringsfase. Selv om det fortsatt er behov for innovasjon, er mange modeller og tiln\u00e6rminger etter hvert fors\u00f8kt ut, og det finnes mye kunnskap om hva som virker og ikke. Det rettes derfor st\u00f8rre oppmerksomhet mot at kommunene og andre deler av systemet implementerer metoder som har vist seg \u00e5 virke. Kommunene ser ut til \u00e5 v\u00e6re noe skeptisk til \u00e5 involvere andre akt\u00f8rer i det boligsosiale arbeidet. Dette kan skyldes et kommunalt \u00f8nske om styring av feltet, og liten tro p\u00e5 merverdi ved \u00e5 involvere andre. Det kan ogs\u00e5 skyldes usikkerhet om hvilke muligheter loven om offentlige anskaffelser gir n\u00e5r det gjelder \u00e5 samarbeide med ikkekommersielle akt\u00f8rer. Offentlig sektor og private ikke-kommersielle akt\u00f8rer har ulike roller i velferdsproduksjonen. Mens offentlig sektor skal ivareta rettssikkerhet og likebehandling i velferdstjenestetilbudet over hele landet, kan private, mindre akt\u00f8rer i st\u00f8rre grad pr\u00f8ve ut nye ideer og nye tiln\u00e6rminger. De har heller ikke begrensningene som ligger i etablerte tjenestestrukturer i offentlig sektor og byr\u00e5kratiske systemer, og kanskje ikke like sterk risikovegring. De kan dermed ha et st\u00f8rre handlingsrom. Spredning av nye arbeidsm\u00e5ter og tiltak er en viktig del av innovasjonsprosessen. Offentlig sektor spiller en avgj\u00f8rende rolle for \u00e5 sikre at ideer som viser seg virksomme ikke blir flyktige og avhengige av enkelte tilbydere, men bidrar til utvikling i det offentlige tjenesteapparatet. Det inneb\u00e6rer at for eksempel Husbanken har en viktig rolle i \u00e5 formidle kunnskap og kompetanse om nye arbeidsm\u00e5ter og effektive tiltak. P\u00e5 bakgrunn av analysene peker vi ut to hovedoppgaver staten har n\u00e5r det gjelder \u00e5 fremme sosial innovasjon framover: Bidra til \u00e5 spre og implementere sosial innovasjon. Dette betyr \u00e5 utvikle gode systemer for \u00e5 spre ideer, gode modeller og virksomme tiln\u00e6rminger. Skape rom for videre sosial innovasjon ved \u00e5 bringe akt\u00f8rer sammen og etablere nettverk for \u00e5 utvikle nye l\u00f8sninger i det boligsosiale arbeidsfeltet. Dette betyr \u00e5 invitere inn ikke bare offentlige akt\u00f8rer, men ogs\u00e5 brukere og ikke-kommersielle akt\u00f8rer, som kan ha friske blikk og nye tiln\u00e6rminger til utfordringene p\u00e5 omr\u00e5det. En viktig del av dette er behovet for \u00e5 klargj\u00f8re mulighetene og begrensningene for samarbeid mellom kommuner og frivillig sektor i lys av lov om offentlige anskaffelser og annen regulering. 8\n\n\n\n11 Summary Challenges in the social housing field are extensive, both related to how to provide good services to users and how to organize social housing work. This report addresses the need for social innovation in social housing. The purpose of the project was to develop a policy analysis of the role social innovation and social entrepreneurship can play in the social housing area and within the framework of the Norwegian welfare state. The analysis is based on the literature on social innovation and mapping of the social housing field. In addition, as part of the project it was organized an innovation forum where preliminary findings from the project were presented, and participants in the field gave their feedback. Social housing, understood both as a housing issue and a social policy issue, emerged as a separate policy area at the turn of the millennium. There have been several governmental efforts. The first, Project Homelessness, initiated in 2001, led to extensive innovation in housing and services provision to homeless people and drug addicts. The following national strategy, The pathway to a permanent home, built on the lessons learned from the first phase, but extended the social housing field by involving several other policy areas in the strategy. The current phase, social housing development programs, involves a closer collaboration between the Norwegian State Housing Bank and selected municipalities with the largest social housing challenges. Social innovation is new solutions to social needs, which help to achieve social goals. It can take place within one sector, but often involves actors across sectors (state, market, civil society and the voluntary sector). It involves a variety of actors with different resources and expertise, and is characterized by transparency, participation and collaboration, and a bottom- up approach. Social entrepreneurship is more business oriented activities aimed at addressing social needs, where profits from the activities are reinvested in the business or in other social purposes. The mapping of social housing in Norway uncovered few examples of social entrepreneurship, but larger involvement of actors from the voluntary sector. Institutional context and the welfare regime can influence the extent of civil society engagement and social entrepreneurship. In Norway, the state has an active role in many areas. The public sector is expected to be the main provider of social welfare, consequently there is less room for other actors in welfare provision. Social innovation in social housing in Norway is strongly stimulated by the state, and the Norwegian State Housing Bank has an important role. Effective tools of the state 9\n\n\n\n12 includes the establishment of networks within the social housing field, the creation of fora for exchange of ideas, enhancement of competence, and provision of governmental funding. In the first phase (Project Homelessness), bottom-up-approaches, and stimulation of involvement of other (non-governmental) actors was emphasized to develop new work approaches and measures. This has not been emphasized in the same degree in later phases. According to the analysis of this report there is less innovation within the field of social housing in recent years than what was seen in earlier phases. One reason for the reduced pace of innovation may be that the social housing area is entering a new phase, an implementation phase. Although there still is a need for innovation in this area, previous efforts have established knowledge about effective models, best practice and approaches. This leads to more attention paid to ensuring that local authorities and other key actors implement what is known to be effective methods. There seems to be skepticism in the municipalities of involvement of other actors within the field of social housing. This may be due to a municipal need for control of the field, and little faith in the value added by the involvement of other actors. It may also be due to uncertainties related to the possibilities of cooperation with noncommercial actors within the public procurement regime. Public sector and private non-commercial actors have different roles in the production of welfare. While the public sector is to ensure legal protection and equal treatment in welfare service provision across the country, private actors in a larger degree can contribute to trying out new ideas and new approaches. They also do not have the limitations of established service structures in the public sector and bureaucratic systems. Private actors may not experience the same degree of risk aversion. Thus, they have larger scope of action. The diffusion of new methods and measures are an important part of the innovation process. The public sector plays a crucial role in ensuring that new ideas that are proved effective are not fleeting and restricted to certain providers, but contributes to the development of public services. This means that the Housing Bank has an important role as a bank of competence and as a diffuser of best practice, new ways of working and effective measures. There are two main tasks for the state to promote further social innovation: Contribute to the dissemination and implementation of social innovation. This means developing good systems for the dissemination of ideas, good models and effective approaches. Creating room for further social innovation by bringing together actors and establishing networks to develop new solutions and approaches within social housing. This means inviting not only public actors, but also users and private non-commercial actors. As an important part of this there is a need to clarify the possibilities and limitations of cooperation between municipalities and non-profit actors in the light of the public procurement regime and other regulations. 10\n\n\n\n13 1 Innledning Velferdsstatene i Europa har v\u00e6rt gjennom store omstruktureringer det siste ti \u00e5ret med til dels store endringer i omfanget og organiseringen av velferdstjenestene. Utviklingen kjennetegnes blant annet av nedbyr\u00e5kratisering, desentralisering og st\u00f8rre grad av \u00abblandede velferdstjenester\u00bb hvor b\u00e5de offentlige og private, kommersielle og ideelle organisasjoner er med i velferdsproduksjon (Hemerijck 2012; Martinelli 2012; Oosterlynck et al. 2013). I mange land har frivillighet og sivilsamfunnets rolle i tjenesteproduksjon f\u00e5tt stadig \u00f8kende oppmerksomhet. Her hjemme har for eksempel potensialet i sivilsamfunnet og frivilligheten blitt l\u00f8ftet fram som en sentral l\u00f8sning for framtidige omsorgsutfordringer med en aldrende befolkning (NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg). Samtidig er ikke denne utviklingen like sterk i Norge som i mange andre land. Dette kan skyldes at Norge ikke er like hardt rammet av finanskrisen som andre land i Europa, men kanskje ogs\u00e5 at den norske velferdsmodellen er omfattende. I Norge er det utviklet en sterk tradisjon for at fellesskapet gjennom stat og kommune har et hovedansvar for velferdsproduksjon p\u00e5 de fleste omr\u00e5der. Sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap har i Europa blitt lagt vekt p\u00e5 som et bidrag til \u00e5 m\u00f8te utfordringer p\u00e5 velferdsfeltet og s\u00e6rlig innen fattigdom og sosial ekskludering (se f.eks. \u00abEuropean platform against poverty and social exclusion\u00bb (EPAP) 1 ). Og selv om Norge har en omfattende velferdsstat, er det mange omr\u00e5der ogs\u00e5 i Norge hvor det er utfordringer. Fattigdom er et slikt omr\u00e5de, og innenfor fattigdom ogs\u00e5 det boligsosiale feltet. Helt siden \u00e5rtusenskiftet har det v\u00e6rt stor offentlig oppmerksomhet rettet mot begge omr\u00e5dene, men uten at noen regjering har klart \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene, hverken om \u00e5 f\u00e5 ned andelen fattige eller antallet bostedsl\u00f8se. Kan det v\u00e6re at det er behov for nye tiln\u00e6rminger, andre perspektiver og sosial innovasjon for \u00e5 f\u00e5 til en bedre m\u00e5loppn\u00e5else? Boligsosialt arbeid som et eget omr\u00e5de har etablert seg i norske kommuner etter \u00e5rtusenskiftet, sterkt stimulert av tre statlige satsinger. Det hele startet med modell- og utviklingsprosjektet Prosjekt bostedsl\u00f8se fra Prosjektet ble gjennomf\u00f8rt i de sju st\u00f8rste byene og med Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen og Kirkens Sosialtjeneste som deltakere. Dette ble avl\u00f8st av den nasjonale strategien for \u00e5 forebygge og bekjempe bostedsl\u00f8shet, P\u00e5 vei til egen bolig. Den siste satsingen i regi av Husbanken er de boligsosiale utviklingsprogrammene, hvor Husbanken jobber m\u00e5lrettet for \u00e5 st\u00f8tte og bist\u00e5 1 11\n\n\n\n14 kommunene som har de st\u00f8rste boligsosiale utfordringene. Likevel er det til tross for omfattende statlig satsing p\u00e5 det boligsosiale omr\u00e5det fortsatt store utfordringer. En illustrasjon p\u00e5 dette er at siste kartlegging av bostedsl\u00f8se i 2012 viste at det var mer enn 6200 bostedsl\u00f8se (Dyb & Johannessen 2013). Dette er om lag samme estimerte antall som da den f\u00f8rste kartleggingen ble gjennomf\u00f8rt i 1996 (Ulfrstad 1997). At omr\u00e5det fortsatt er under utvikling, understrekes ogs\u00e5 av at regjeringen i siste boligmelding Byggje bu leve (Meld. St. 17 ( )) lanserte en egen nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Problemstillinger og metode Hensikten med dette prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 utarbeide en policyanalyse av hvilken rolle sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap kan spille p\u00e5 det boligsosiale omr\u00e5det og innen en norsk velferdsstatlig ramme. I utlysningen av prosjektet skisserte Husbanken tre hovedtemaer med undersp\u00f8rsm\u00e5l som de \u00f8nsket belyst: \u00abHvilke utfordringer og muligheter eksisterer i forhold til innovativt arbeid i offentlig regi? Hvordan har og er samarbeidet mellom det offentlige og private akt\u00f8rer? Hvilken rolle kan sosialt entrepren\u00f8rskap spille p\u00e5 det boligsosiale feltet? Under hvilke betingelser kan sosialt entrepren\u00f8rskap bli et virksomt supplement til det offentlige? Det er ogs\u00e5 interessant \u00e5 dr\u00f8fte sider ved entrepren\u00f8rers intensjoner og orienteringer, videre gi mer innsikt i fremgangsm\u00e5tene som benyttes for \u00e5 utforme nye l\u00f8sninger og hva som kjennetegner organiseringen av nye samarbeidsformer og l\u00f8sninger. Til selve innovasjonen (nye produkter, tjenester eller arbeidsprosesser) som blir realisert, et det interessant \u00e5 dr\u00f8fte den sosiale verdien ved det som er skapt. Det er ogs\u00e5 relevant \u00e5 inkludere perspektiver i policyanalysen p\u00e5 hva som er selve grunnlaget for de innovasjonene som skapes og hva som ligger til ulike akt\u00f8rers motivasjon og interesser for deltakelse. En siste faktor som er interessant \u00e5 f\u00e5 vurdert er utfordringene med \u00e5 f\u00e5 implementert utpr\u00f8vinger av innovasjoner til \u00e5 bli mer varige og stabile l\u00f8sninger p\u00e5 det boligsosiale praksisfeltet.\u00bb (Fra konkurransegrunnlaget for prosjektet i utlysningen fra Husbanken) 12\n\n) lanserte en egen nasjonal strategi for boligsosialt arbeid.\")\n\n15 Fafo tolket disse temaene som \u00e5 dreie seg om tre ulike aktiviteter: 1. Analysere policy, initiativer og prosjekter p\u00e5 det boligsosiale feltet i lys av begrepene sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap 2. Analysere hvilke akt\u00f8rer som er involvert i sosial innovasjon og eventuelt sosialt entrepren\u00f8rskap p\u00e5 det boligsosiale feltet, akt\u00f8renes roller og motivasjon, utfordringer og suksesskriterier for gjennomf\u00f8ring av sosial innovasjon og eventuelt ut\u00f8velse av sosialt entrepren\u00f8rskap 3. Lage en overordnet analyse av sosial innovasjon p\u00e5 det boligsosiale feltet, vurdere potensialet for \u00f8kt sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap p\u00e5 det boligsosiale feltet og vurdere premissene for at sosialt entrepren\u00f8rskap eventuelt kan bli et supplement til den offentlige innsatsen p\u00e5 feltet Problemstilling P\u00e5 bakgrunn av dette utformet vi f\u00f8lgende problemstillinger for prosjektet: 1. Kan sosial innovasjon, og eventuelt sosialt entrepren\u00f8rskap, v\u00e6re et supplement til offentlig aktivitet p\u00e5 det boligsosiale feltet, og i s\u00e5 fall hvordan? 2. Hvilket rom er det for sosial innovasjon p\u00e5 feltet, og hvilke premisser m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass for \u00e5 skape gode innovasjonsprosesser? Metode I prosjektet var det ikke lagt opp til egen datainnsamling. Problemstillingene er belyst ved hjelp av f\u00f8lgende metoder: 1. Kartlegging av feltet ved en gjennomgang av foreliggende litteratur. 2. Gjennomf\u00f8ring av et innovasjonsforum p\u00e5 Fafo hvor vi har presentert funn gjort i dokumentgjennomgangen og f\u00e5tt tilbakemeldinger fra akt\u00f8rer i feltet. 3. En overordnet policyanalyse basert p\u00e5 de to f\u00f8rste delene 1 Kartlegging av feltet Prosjektet har i stor grad v\u00e6rt basert p\u00e5 dokument- og litteraturstudier om boligsosialt arbeid og sosial innovasjon. Det finnes f\u00e5 direkte eksempler p\u00e5 sosial innovasjon p\u00e5 det boligsosiale feltet i Norge, og forskningen om dette temaet er i sin spede begynnelse. Vi har derfor lagt betydelig vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en oversikt over omr\u00e5det: Hva er egentlig sosial innovasjon og 13\n\n\n\n16 sosialt entrepren\u00f8rskap i en norsk sosialpolitisk kontekst, hvilken betydning kan det ha p\u00e5 det boligsosiale omr\u00e5det, og i hvilken grad kan aktiviteten som allerede foreg\u00e5r p\u00e5 dette omr\u00e5det, karakteriseres som sosial innovasjon eller eventuelt som sosialt entrepren\u00f8rskap? Vi baserer diskusjonen om dette p\u00e5 den litteraturen som finnes om sosial innovasjon i Norge og internasjonalt. Vi har ogs\u00e5 gjort en dokumentstudie av de sentrale dokumentene innenfor boligsosialt arbeid, herunder stortingsmeldinger og NOU-er, forskrifter og retningslinjer og sentrale dokumenter fra Husbanken. De store statlige satsingene og de f\u00f8ringene som ligger i disse, har v\u00e6rt s\u00e6rlig sentrale. Vi har ogs\u00e5 sett p\u00e5 foreliggende forskning om boligsosialt arbeid for \u00e5 se etter eksempler p\u00e5 innovasjon og entrepren\u00f8rskap. Endelig gjennomgikk vi de boligsosiale handlingsplanene i et utvalg kommuner som alle var satsingskommuner i Husbankens boligsosiale handlingsprogrammer, for \u00e5 se etter eksempler p\u00e5 innovative arbeidsm\u00e5ter, tiltak og prosjekter og eventuelt samarbeid med sosiale entrepren\u00f8rer. Som en del av kartleggingen har vi ogs\u00e5 g\u00e5tt ut over Norges grenser og sett etter innovative prosjekter i andre europeiske, og i noen tilfeller ikke-europeiske, land. Gjennomgangen av disse gir et inntrykk av hvilke initiativer som kan oppst\u00e5 i samfunn der staten er mindre aktiv enn i Norge, og der de sosiale problemene er mer p\u00e5trengende enn det som gjennomg\u00e5ende er tilfelle i Norge. 2 Innovasjonsforum Vi vurderte det som en sentral del av prosjektet \u00e5 hente inn ulike perspektiver p\u00e5 sosial innovasjon innenfor det boligsosiale omr\u00e5det og refleksjoner fra relevante akt\u00f8rer om hvilke innovative grep som eventuelt har v\u00e6rt tatt, og om hvilke grep som eventuelt kan v\u00e6re relevante i det boligsosiale arbeidet. Vi inviterte derfor til et innovasjonsforum. Innovasjonsforumet ble holdt i Fafos lokaler 27. september og varte en halv dag. Blant deltakerne var Kommunal- og regionaldepartementet, Arbeidsdepartementet, Husbanken, Arbeids- og velferdsdirektoratet, KS, Ferd Sosiale Entrepren\u00f8rer, KREM (Kreativt og Mangfoldig arbeidsliv), et utvalg kommuner/bydeler og sentrale frivillige organisasjoner. Som grunnlag for dialogen i forumet hadde forskergruppen utarbeidet et notat hvor begrepene boligsosialt arbeid og sosial innovasjon ble definert og avgrenset, samt en forel\u00f8pig analyse av sosial innovasjon i den boligsosiale innsatsen siden \u00e5rtusenskiftet. Notatet avsluttet med en oppsummering av faktorer som kan bidra til \u00e5 hemme eller fremme innovasjon i det boligsosiale arbeidet. Notatet ble presentert i forumet, i tillegg ble det holdt forberedte innlegg fra noen av deltakerne. Siste del var en \u00e5pen dialog om hvordan forst\u00e5 sosial innovasjon i en norsk boligsosial kontekst, og om hva som eventuelt kan bidra til \u00e5 hemme eller fremme innovasjon. 3 Overordnet policyanalyse I siste fase av prosjektet har vi gjort en analyse basert p\u00e5 del en og to av prosjektet. Til innovasjonsforumet var det utarbeidet et notat (se over), og dette var utgangspunkt 14\n\n\n\n17 for en videre analyse av rommet for sosial innovasjon innenfor en norsk velferdsstatlig ramme. Innspillene fra innovasjonsforumet var et viktig bidrag til den avsluttende policyanalysen. Forskning om sosialt entrepren\u00f8rskap i Norge Det foreligger lite systematisert kunnskap om sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap i Norge. Det betyr blant annet at det mangler gjennomganger som tar for seg akt\u00f8rer, virkemidler, igangsatte prosjekter og ikke minst effektene av disse. Det er to ulike utredninger om sosialt entrepren\u00f8rskap som til n\u00e5 er den samlede kunnskapsbasen om temaet: Gustavsen & Kobro (2012) sin om sosialt entrepren\u00f8rskap som virkemiddel mot fattigdom og Damvads utredning fra 2012 om sosialt entrepren\u00f8rskap i en norsk kontekst og hvilken rolle dette eventuelt kan spille i den norske velferdsstaten. I tillegg har Vista Analyse gjort en samfunns\u00f8konomisk analyse av effektene av investeringer i sosialt entrepren\u00f8rskap med utgangspunkt i bedrifter tilknyttet Ferd Sosiale Entrepren\u00f8rer (Rasmussen & Str\u00f8m 2013). Ingen av disse kartleggingene har funnet eller inkludert noen prosjekter eller virksomheter innenfor det boligsosiale feltet. Gustavsen & Kobro (2012) finner at sosialt entrepren\u00f8rskap p\u00e5 fattigdomsomr\u00e5det er et felt i vekst, men samtidig at det i dag er umodent og uoversiktlig (Gustavsen & Kobro 2012:9). De viser at mange ulike prosjekter vokser fram, og at det er betydelig entusiasme for sosialt entrepren\u00f8rskap blant praksisakt\u00f8rer. Damvad (2012) sin utredning har et n\u00e6ringspolitisk utgangspunkt og har kartlagt akt\u00f8rer og prosjekter innenfor sosialt entrepren\u00f8rskap med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 \u00f8konomisk l\u00f8nnsomme virksomheter. De finner blant annet at det er stor variasjon n\u00e5r det gjelder virksomhetenes forretningskonsepter og organisering, at det er utfordringer og barrierer i dialogen mellom virksomhetene og det offentlige, men at sosialt entrepren\u00f8rskap har stort potensial b\u00e5de til \u00e5 l\u00f8se sosiale utfordringer og \u00e5 bidra til \u00e5 skape arbeidsplasser. I dette prosjektet forst\u00e5r vi boligsosialt arbeid som et felt som spenner fra framskaffelse av boliger til vanskeligstilte til initiativer som hjelper folk til \u00e5 mestre livet i egen bolig, og vi forst\u00e5r sosial innovasjon som nye l\u00f8sninger som bedrer samfunnets evne til \u00e5 m\u00f8te sosiale problemer p\u00e5 en mer hensiktsmessig m\u00e5te. Innovasjon i boligsosialt arbeid omfatter da initiativer som bedrer samfunnets evne til \u00e5 skaffe hensiktsmessige boliger og bedre brukernes muligheter til \u00e5 opprettholde en stabil bosituasjon over tid. Dette er grunnforst\u00e5elsen som er brukt i denne rapporten. Gangen i rapporten I rapporten gjennomg\u00e5r vi f\u00f8rst (kapittel 2) noen grunnleggende trekk ved det boligsosiale arbeidet i Norge siden \u00e5rtusenskiftet, f\u00f8r vi introduserer begrepene sosial innovasjon og sosialt entrepren\u00f8rskap (kapittel 3). Deretter diskuterer vi i hvilken grad 15\n\n sin om sosialt entrepren\u00f8rskap som virkemiddel mot fattigdom og\")\n\n18 boligsosialt arbeid i Norge kan sies \u00e5 v\u00e6re eller ha v\u00e6rt preget av innovasjon. Da ser vi b\u00e5de p\u00e5 de statlige satsingene (kapittel 4) og p\u00e5 arbeidet i kommunene og et utvalg av kommunale boligsosiale handlingsplaner (kapittel 5). Deretter presenterer vi kort noen tilskuddsordninger som kan bidra til innovasjon (kapittel 6). Vi presenterer ogs\u00e5 noen eksempler p\u00e5 innovative tiltak i boligsosialt arbeid fra Norge og andre land som illustrasjoner p\u00e5 hva som kan v\u00e6re mulig (kapittel 7). Videre presenterer vi en oppsummering av hva som kom fram p\u00e5 et innovasjonsforum arrangert i prosjektet, og ulike innspill fra deltakerne der (kapittel 8). P\u00e5 bakgrunn av denne gjennomgangen og innovasjonsforumet har vi foretatt en analyse av hvilken rolle sosial innovasjon kan spille i lys av en norsk velferdsstatlig ramme (kapittel 9). 16\n\n.\")\n\n19 2 Boligsosialt arbeid I dette kapittelet beskriver vi viktige faktorer ved det boligsosiale feltet. Vi starter med \u00e5 definere boligsosialt arbeid, s\u00e5 viser vi hvordan boligsosialt arbeid som eget innsatsomr\u00e5de vokser fram og etablerer seg som et selvstendig felt fra \u00e5rtusenskiftet. Sist beskriver vi hvordan et s\u00e6rtrekk ved det som forst\u00e5s som boligsosialt arbeid, er at det er sv\u00e6rt sammensatt, og at utfordringene er komplekse. Nettopp det sammensatte og komplekse er det som p\u00e5kaller oppmerksomhet om behovet for sosial innovasjon. Det boligsosiale feltet Den statlige innsatsen for \u00e5 forebygge og bekjempe bostedsl\u00f8shet det siste ti\u00e5ret har etablert begrepet boligsosialt arbeid i norsk forvaltning. Begrepet er ikke intuitivt lett \u00e5 definere, og en hoved\u00e5rsak til dette er at boligsosialt arbeid er sv\u00e6rt sammensatt. Det f\u00f8rste offentlige dokumentet som gir en operasjonalisering og definisjon av begrepet \u00abboligsosialt arbeid\u00bb, er et rundskriv fra 2002 utarbeidet i et samarbeid mellom Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Sosialdepartementet: Rundskriv U-10/2002, \u00abBoligsosialt arbeid bistand til \u00e5 mestre et boforhold\u00bb. Rundskrivet gikk ut til alle kommuner og namsmenn og handlet om boligsosialt arbeid overfor vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet. I rundskrivet skisseres en rekke tiltak og virkemidler som kan bidra til at den enkelte mestrer sin boligsituasjon bedre. I rundskrivet tar departementene utgangspunkt i at den enkeltes problemer med \u00e5 mestre et boforhold er sammensatte, og at tiln\u00e6rminger og virkemidler som velges i kommunene for \u00e5 \u00f8ke den enkeltes forutsetning for \u00e5 mestre et boforhold, m\u00e5 ta utgangspunkt i dette. \u00abDisse virkemidlene og tiltakene kan vi med et samlebegrep kalle for boligsosialt arbeid. Dette vil gjelde bruk av virkemidler, kunnskap og lovverk fra ulike sektorer og fagfelt for \u00e5 bidra til \u00e5 \u00f8ke enkeltpersoners forutsetninger til selv \u00e5 kunne etablere seg i en bolig og beholde den\u00bb (Rundskriv U-10/2002:5). Videre sl\u00e5r de fast at \u00abvellykket boligsosialt arbeid krever en helthetlig tiln\u00e6rming p\u00e5 tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsniv\u00e5. Det boligsosiale arbeidet er omfattende og dekker alt fra kommunens innsats for \u00e5 fremskaffe og tildele boliger, til enkelttiltak som kan \u00f8ke den enkeltes forutsetninger for \u00e5 mestre bo- og livssituasjon\u00bb (Rundskriv U-10/2002:5). Denne brede tiln\u00e6rmingen gjenspeiles i de definisjoner som brukes i dag. 17\n\n\n\n20 NAV definerer boligsosialt arbeid p\u00e5 denne m\u00e5ten: \u00abForm\u00e5let med det boligsosiale arbeidet er \u00e5 forebygge og motvirke bosteds l\u00f8shet. Boligsosialt arbeid omfatter alt fra \u00e5 framskaffe boliger til \u00e5 \u00f8ke den enkeltes forutsetninger for \u00e5 mestre en bo- og livssituasjon.\u00bb 2 Sandlie et al. (2011) sier det slik: \u00abBoligsosialt arbeid har blitt en samlebetegnelse for arbeidet med \u00e5 skaffe de fattigste og svakstilte i samfunnet egen bolig, hjelp til \u00e5 mestre sin boligsituasjon og til \u00e5 finne sin plass i n\u00e6rmilj\u00f8et.\u00bb Dette betyr at ute i kommunene omfatter det boligsosiale arbeidet et vidt spekter av aktiviteter. Dette gjenspeiler seg ogs\u00e5 n\u00e5r regjeringen i stortingsmeldingen Byggje bu leve (Meld. St. 17 ( )) varsler at de vil legge fram en nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. M\u00e5lgruppen for innsatsen er vanskeligstilte p\u00e5 boligmarkedet, og \u00e5tte innsatsomr\u00e5der omtales: 1) tilfredsstillende boforhold for vanskeligstilte og barnefamilier, 2) bolig som del av hjelpen til utsatte unge, 3) botilbud til flyktninger, 4) et variert kommunalt botilbud, 5) oppf\u00f8lging for \u00e5 mestre boforholdet og hverdagen, 6) forebygging av boligproblem rett hjelp til rett tid, 7) et styrket boligsosialt fagmilj\u00f8, 8) \u00f8kt frivillig innsats og brukermedvirkning (Meld. St. 17 ( ), kap. 6, s. 97). Den varslede nasjonale strategien illustrerer at det boligsosiale arbeidet er omfattende, og at det til tross for stor oppmerksomhet det siste ti\u00e5ret fortsatt er behov for utvikling og \u00f8kt innsats framover. For \u00e5 f\u00e5 innsikt i det som etter hvert kan forst\u00e5s som et boligsosialt felt, er det behov for \u00e5 ta et skritt tilbake. Nytt blikk p\u00e5 bolig Det er naturlig \u00e5 se framveksten av boligsosialt arbeid som et eget innsatsomr\u00e5de p\u00e5 1990-tallet i lys av to andre viktige utviklingstrekk i samme periode: 1) nedbyggingen av institusjonsomsorgen og 2) den \u00f8kte oppmerksomheten om fattigdom og marginalisering. I dette avsnittet beskriver vi kort disse utviklingstrekkene og framveksten av \u00abden boligsosiale vendingen\u00bb (S\u00f8rvoll 2011) i norsk boligpolitikk. P\u00e5 1960-tallet startet et politisk oppgj\u00f8r med institusjonsomsorg som samfunnets prim\u00e6re tilbud til personer med behov for tjenester eller omsorg. Det mest omfattende oppgj\u00f8ret med institusjonstankegangen var HVPU-reformen. Fra \u00e5 ha s\u00e6romsorg for utviklingshemmede med egne institusjoner ble det vedtatt at utviklingshemmede skulle ha egen bolig integrert i ordin\u00e6re bomilj\u00f8er og et aktivt hverdagsliv i fellesskap med andre (Ot.prp. nr. 49 ( ), St.meld. nr. 47 ( )). Hver enkelt skulle f\u00e5 tildelt n\u00f8dvendige individuelle tjenester uavhengig av boform. Med dette \u00f8kte ogs\u00e5 be\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "444da462-e249-4d52-b43d-05de94974e07"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/A_PFG", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:54:21Z", "text": "**A PFG** (Bulgarsk: *\u041f\u0440\u043e\u0444\u0435\u0441\u0438\u043e\u043d\u0430\u043b\u043d\u0430 \u0444\u0443\u0442\u0431\u043e\u043b\u043d\u0430 \u0433\u0440\u0443\u043f\u0430*) er den h\u00f8yeste divisjonen for fotball i Bulgaria. Divisjonen ble dannet i 1948 etter at den \u00f8verste fotballserien i landet hadde v\u00e6rt preget av ulike formater i perioden fra 1924 til 1948. A PFG er en fotballserie med 16 klubber som spiller 30 serierunder over to kalender\u00e5r, fra august til mai. Mestvinnende klubb er CSKA Sofia, som per 2011 stod med 31 nasjonale mesterskapstitler totalt.\n\n## Format\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKlubben som vinner A PFG blir bulgarsk mester, og f\u00e5r muligheten til \u00e5 representere Bulgaria i UEFA Champions League gjennom at laget g\u00e5r inn i andre kvalifiseringsrunde. Med grunnlag i Bulgarias UEFA-ranking f\u00e5r ikke s\u00f8lvvinneren en kvalifiseringsplass i Champions League, men klubbene som ender p\u00e5 henholdsvis andre- og tredjeplass i serien g\u00e5r automatisk til kvalifiseringsspill (andre runde) i UEFA Europa League.\n\nDe to siste lagene ved seriens slutt blir degradert til B PFG p\u00e5 niv\u00e5 to og blir erstattet av denne seriens to \u00f8verste lag, mens klubben som ender p\u00e5 en 14.-plass m\u00e5 spille kvalifisering mot nummer tre i B PFG.\n\n## Vinnere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a68ccd1-ad7e-429b-bba3-b3262a054e0f"} +{"url": "http://bistandsaktuelt.typepad.com/bistandswiki/2011/04/makro%C3%B8konomi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:34Z", "text": "### Makro\u00f8konomi\n\nMakro\u00f8konomi er sammen med mikro\u00f8konomi to hovedretninger innen \u00f8konomi. Makro\u00f8konomi tar for seg den overordnede \u00f8konomien, enten det er nasjonalt, regionalt eller globalt. Makro\u00f8konomer studerer indikatorer som bruttonasjonalprodukt, arbeidsledighet og prisindekser for \u00e5 f\u00e5 et overordnet bilde av hvordan \u00f8konomien fungerer. I tillegg utvikler makro\u00f8konomer modeller som ser p\u00e5 sammenhengene mellom blant annet bruttonasjonalinntekt (BNI), priser, internasjonal handel, finans- og pengepolitikk, sysselsetting, inflasjon, arbeidsledighet, sparing, forbruk og investering, betalingsbalanse og vekst.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bf1afd7-9b8f-412f-9207-59ffc7471656"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/sommerens-storste-charterhit/61977414", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:14Z", "text": "\n\n## Sommerens st\u00f8rste charterhit\n\nTyrkia seiler opp som storfavoritt for norske charterturister denne sommeren.\n\n10\\. mai 2009 kl. 18.00\n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nHar du ikke bestilt sommerferieturen enn\u00e5, begynner det \u00e5 haste. De st\u00f8rste reiseselskapene kan fortelle at i snitt syv-\u00e5tte av ti seter allerede er bestilt til de mest popul\u00e6re destinasjonene.\n\nTyrkia seiler opp som sommerens storfavoritt for norske charterturister.\n\n\\- Tyrkia har ogs\u00e5 solgt spesielt bra og v\u00e6rt en stor suksess, sier kommunikasjonsr\u00e5dgiver Elisabeth Larsen-Vonstett i StarTour.\n\n\\- Vi har reiser til flere steder i Tyrkia, og det er Alanya som er det mest kjente av de stedene, og derfor mest popul\u00e6rt, legger hun til.\n\n**Les ogs\u00e5: Unng\u00e5 charterhordene - reis til denne tyrkiske favoritten**\n\n### Mer for pengene\n\n\n\n \nFlere andre reiseselskaper bekrefter at Tyrkia er en av storfavorittene i \u00e5r. Reisem\u00e5let ligger p\u00e5 andreplass p\u00e5 Vings liste over sommerferiens toppliste. Ogs\u00e5 Solia melder om voldsom interesse for den varme destinasjonen.\n\n\\- Det er en stigende trend at folk \u00f8nsker seg Tyrkia. Tyrkia har et utmerket kj\u00f8kken, infrastrukturen er bedre enn i de fleste andre sammenliknbare lavkostland, som for eksempel Bulgaria og Romania. Det er h\u00f8yere serviceniv\u00e5, du f\u00e5r mye for pengene enn i mange andre land, sier administrerende direkt\u00f8r Gunder Moe i Solia.\n\nFor\u00f8vrig b\u00f8r det nevnes at Solia hverken tilbyr turer til Bulgaria eller Romania.\n\n**CHARTERS\u00d8K - finn billigste reise**\n\n##### Finn billige billetter\n\nDet finnes fortsatt ganske gode billetter p\u00e5 reiser til Tyrkia i sommer. Med DinSides charters\u00f8k fant vi en ukestur til Marmaris p\u00e5 leilighetshotellet Ceyland til 2.490 kroner. Turen g\u00e5r fra Gardermoen og kan bestilles gjennom Detur. \nI tillegg finnes det billetter for under eller rundt 3.000 kroner fra Stavanger, Rygge, Haugesund og Bergen, til destinasjoner i Tyrkia. \n**Se DinSides CHARTERS\u00d8K** \n \n### Dyr euro er grunnen\n\nTyrkia har ikke euro som hovedmyntenhet (selv om du kan betale med euro p\u00e5 flere av turiststedene i landet). Turoperat\u00f8rene tror dette kan v\u00e6re noe av grunnen til at flere nordmenn n\u00e5 \u00e5pner \u00f8ynene for nettopp dette landet.\n\nI l\u00f8pet av finanskrisen har euroen styrket seg voldsomt mot den norske kronen. Kursen ligger n\u00e5 langt over gjennomsnittet de siste \u00e5rene.\n\n\n\n \n\\- Folk har valgt billige reisem\u00e5l. Det ser ut til at den finansielle uroen gj\u00f8r at folk velger land som ikke har euro, og som det er billig \u00e5 feriere i. I stedet for \u00e5 reise til dyrere reisem\u00e5l s\u00e5 velger dem for eksempel Bulgaria og Tyrkia, sier Larsen-Vonstett i StarTour.\n\nDet er Gunder Moe i Solia enig i.\n\n\\- Folk ser mer p\u00e5 prisen enn det man gjorde f\u00f8r, det er en medvirkende \u00e5rsak til at Tyrkia er popul\u00e6rt, i tillegg til at det er et fantastisk ferieland, og et lavkostnadsland, sier Moe.\n\nIf\u00f8lge den ferskeste ferielandindeksen til x-change.se, er Tyrkia det 15. billigste landet \u00e5 feriere i. **Se hvilke land som er billigere.**\n\n### Selskapenes topplister denne sommeren\n\nTyrkia er selvf\u00f8lgelig ikke eneste sted med godt trykk denne sommeren. Her er en liten oversikt over noen av fly- og turselskapenes mest popul\u00e6re destinasjoner:\n\n**Ving:** Mallorca er det mest popul\u00e6re reisem\u00e5let denne sommeren, deretter f\u00f8lger Tyrkia, Kreta, Rhodos og Gran Canaria. Ving opplyser om at listen over \u00e5rets mest popul\u00e6re reisem\u00e5l er identisk med fjor\u00e5ret. Til Kos, Skiathos, Gran canaria, Tenerife, Kroatia og Egypt er det bare str\u00f8plasser igjen.\n\n**StarTour:** Tyrkia og Bulgaria er reisem\u00e5l som begynner \u00e5 fylle seg opp. Akkurat n\u00e5 er det ogs\u00e5 stort trykk p\u00e5 reiser til Kreta og Kypros. I tillegg nevner StarTour at Rhodos er et sv\u00e6rt popul\u00e6rt reisem\u00e5l i \u00e5r.\n\n\\- Rhodos har v\u00e6rt gjennom en del store forandringer de siste \u00e5rene. De har f\u00e5tt en ordentlig ansiktsl\u00f8ftning med blant annet lekre restauranter, og rene og pene strender, sier Elisabeth Larsen-Vonstett i StarTour.\n\n**Solia:** Her er det Tyrkia for nesten alle penga. Middelhavsklassikerne er popul\u00e6re i \u00e5r ogs\u00e5.\n\n**SAS:** De mest popul\u00e6re reisem\u00e5lene for ferielystne nordmenn i sommer er Alicante, Barcelona og Malaga. Middelhavet er fortsatt velidig popul\u00e6rt, s\u00e5 her blir det f\u00f8rst utsolgt.\n\nHverken **Norwegian** eller **Apollo** har tross DinSides oppfordring kommet med lister over sine mest popul\u00e6re reisem\u00e5lene denne sommeren.\n\n - bulgaria\n - barcelona\n - kroatia\n - syden\n - sas\n - norwegian\n - billig\n - middelhavet\n - sommer\n - egypt\n - tyrkia\n - reise\n - gran canaria\n - mallorca\n - charter\n - apollo\nVelg dine seksjoner og f\u00e5 siste saker p\u00e5 epost. Og ikke v\u00e6r redd, det er lett \u00e5 melde seg av igjen :)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9dae03fa-d86e-474c-977a-08b6b827ba22"} +{"url": "https://jostein56.blogspot.md/2017/01/prv-tarer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:10Z", "text": "Hei\\! Her deler jeg 'manna' fra min daglige bibellesning.\n\n## fredag 27. januar 2017\n\n### Pr\u00f8v t\u00e5rer\\!\n\n\n\nDa Paulus skrev f\u00f8lgende til Timoteus: \n\n> *Jeg glemmer ikke t\u00e5rene dine, og jeg lengter etter \u00e5 se deg igjen \u2013 det ville gj\u00f8re meg inderlig glad.* \n> 2 Tim 1:4 \n\nsa han ingenting om \u00e5rsaken til t\u00e5rene. \n \nTimoteus sine t\u00e5rer kan ha v\u00e6rt for\u00e5rsaket av: \n\n - en \u00e5nd som gj\u00f8r motl\u00f8s \n - sorg over at han ikke \u00e5 kunne dele fellesskap med Paul i lang tid fordi Paul dro videre til andre oppgaver \n - en n\u00f8d eller pasjon for menneskers frelse \n\nDen f\u00f8rste \u00e5rsaken er ikke konstruktivt. Jeg har ber\u00f8rt temaet f\u00f8r (1) og jeg vil trolig komme tilbake til det igjen senere. Derimot er de to siste bra egenskaper for en disippel fordi de uttrykker kj\u00e6rlighet og omsorg. Det er mange historier fra livet til William Booth, og en av dem handler om t\u00e5rer: \n\u00a0 \nTo frelsesoffiserer ble sendt ut for \u00e5 starte en ny virksomhet, men de m\u00f8tte masse motstand og nederlag. Frustrert og lei seg appellerte de til Generalen og ba ham avslutte oppdraget. General Booth sendte dem et telegram med disse to ordene: **\"PR\u00d8V T\u00c5RER\"**. De fulgte r\u00e5det hans og ble vitne til en stor vekkelse. \n \nT\u00e5rer er et uttrykk for lidenskap, og Gud ser det\\! \n \nDagens \"manna\": \n\n> **T\u00e5rer virker**\n\n\\------------------------------------- \n(1) \u00abMentoren er tydelig\u00bb\n\n Lagt inn av \nJostein Nielsen kl. \n\n06:32 \n\n\n\n - Jostein Nielsen \n", "language": "no", "__index_level_0__": "213032c0-b44d-43c5-b6af-f29e4fc4d2de"} +{"url": "http://blikk.no/index.php/2015/03/20/felles-ansvar-felles-kamp/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00546-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:29Z", "text": "# \u2013 Felles ansvar, felles kamp\nDel artikkel: \n\nIsah Rakeem i Skeiv Verden er en av appellantene n\u00e5r FNs dag mot rasisme markeres i Oslo l\u00f8rdag 21. mars.\n\n\u2013 Jeg skal snakke om interseksjonalitet. Det handler om at antirasisme, feminisme, kamp mot homofobi, ja all rettighetskamp, m\u00e5 sees i en sammenheng, sier Isah Rakeem i Skeiv Verden.\n\n\u00abDe brutale terrorangrepene i Paris og K\u00f8benhavn har gjort det enda viktigere \u00e5 st\u00e5 sammen mot rasisme. J\u00f8der ble angrepet begge ganger, og i etterkant har muslimer blitt angrepet. Rasistiske og fascistiske organisasjoner er i sterk vekst i Europa, og utgj\u00f8r en stor fare for v\u00e5rt demokrati og v\u00e5rt fellesskap. Muslimer har i lang tid v\u00e6rt utsatt for mistenkeliggj\u00f8ring, hat og vold. Hat og voldelige angrep mot j\u00f8der \u00f8ker. Romfolk, samer, asyls\u00f8kere og innvandrere hetses. Rasisme og hat finnes ogs\u00e5 i Norge\u00bb st\u00e5r det p\u00e5 arrangementets Facebook-side.\n\n\u00abVi sto opp mot nynazisme i solidaritet med Benjamin Hermansen i 2001. Vi sto opp mot rasisme og fascisme i solidaritet med alle som ble angrepet 22. juli 2011. N\u00e5 st\u00e5r vi igjen opp mot hets, hat og vold. Det gj\u00f8r vi sammen med folk i andre europeiske land som ogs\u00e5 har anti-rasistiske markeringer 21. mars. Rasismen splitter. Vi st\u00e5r sammen p\u00e5 tvers av f\u00f8deland, tro, livssyn og hudfarge\u00bb heter det videre.\n\nH\u00e5pet er at toget mot rasisme skal bli like stort, om ikke st\u00f8rre, enn EuroPride-paraden sist sommer. \n\u2013 Saken er at alle, absolutt alle, m\u00e5 v\u00e6re med. Hvis ikke blir vi ikke kvitt rasismen. Antirasisme er et ansvar alle b\u00e6rer sammen. Hvite mennesker kan ikke ta fargete menneskers plass, men de kan st\u00e5 sammen med dem i solidaritet. Her til lands sloss som oftest grupper alene. Men det er ikke bare bevegelseshemmede som har et ansvar for \u00e5 gj\u00f8re omgivelsene tilgjengelige for alle. Ei heller er det kun lhbt-personers ansvar \u00e5 s\u00f8rge for et homofobfritt samfunn. Det er ogs\u00e5 heterofiles ansvar. Det er det interseksjonalitet handler om, forteller Rakeem til Blikk Nett.\n\nDa EuroPride-paraden gikk over Gr\u00f8nland sist sommer ble det gjort et stort nummer av muslimer som heiet paraden frem. Gatene i Oslo var for \u00f8vrig ogs\u00e5 fylt med heterofile som jublet for paraden. Rakeem vil ikke at etnisk norske kun skal st\u00e5 p\u00e5 sidelinjen n\u00e5r toget mot rasisme g\u00e5r fra Youngstorget til Stortinget. \n\u2013 I stedet for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 sidelinjen eller p\u00e5 fortauene, s\u00e5 b\u00f8r alle g\u00e5 sammen med oss i toget. Sammen er vi sterke og det er felles ansvar, felles kamp, avslutter Isah Rakeem.\n\nOppm\u00f8te p\u00e5 Youngstorget kl 14.30 hvor det blir appeller fra Muniba Ahmad, student og skribent, Raymond Johansen, Ap, Mari Eifring, R\u00f8dt, Seher Aydar, Antirasistisk senter, Adam Reiremo, SU, Gudrun H\u00f8verstad, LO i Oslo, Irmelin Wenzel, Samhold i mangfold og Isah Rakeem, Skeiv Verden.\n\nKonferansierer er Joakim Moellersen og Mariette Lobo og det blir kulturinnslag f\u00f8r toget g\u00e5r mot Stortinget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbfe18c1-48fd-4329-a3db-eaa8e1fa949a"} +{"url": "http://adobe.rognemedia.no/?pg=article&id=33", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:34Z", "text": "Et par valg det er nyttig \u8119\u697c merke seg er *\u8117\u82a6Output to Swatches\u8117\u7984* for \u8119\u697c legge fargene som swatches s\u8119\u697c du lett kan etterjustere de, og *\u8117\u82a6Ignore White\u8117\u7984* som fjerner de hvite omr\u8119\u697cdene:\n\n \nN\u8119\u697cr du er **helt** forn\u8119\u8d42yd kan du trykke *\u8117\u82a6Expand\u8117\u7984* og bildet blir til et vanlig vektorobjekt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2227b075-9b75-4382-ac0a-0865b66d0949"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/sliping-av-gulv-47-kvm/57078", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:01:06Z", "text": "# Anbud Sliping av gulv, 47 kvm \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 30. Juni 2009\n\nHei\\! \nJeg trenger \u00e5 f\u00e5 slipt (og evt. hvitlakkert) gulv fra 1936 hvor gulvbelegget er fjernet - store deler har gammel lakk og det meste av limet er fjernet.Noen partier av gulvet er ubehandlet, og ett parti ser ut til \u00e5 ha hatt fuktskader (ser svart ut). \n4 rom p\u00e5 til sammen ca. 47 kvm. \n \nTrenger en god pris p\u00e5 sliping og lakk\\! \n \nVennlig hilsen Kirsti\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "863001ab-9867-4550-a649-5fb505ba9406"} +{"url": "http://nouw.com/sandrasittliv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:31Z", "text": "## 5mnd med gutten min i dag \u2764\ufe0f\n\n fredag, 11 november, 2016, 00:18 \n\nTenk at det er allerede at vi har v\u00e6rt sammen i 5mnd gutten min\u2764\ufe0f \nOg flere mnd skal det bli kj\u00e6re \ud83d\ude0d\ud83d\ude0d\u2764\ufe0f\u2764\ufe0f \nF\u00f8lt ut som om vi ble sammen i g\u00e5r, men allerede s\u00e5 har det g\u00e5tt 153dager \ud83d\ude31\ud83d\udc95 \n \nElsker deg ubeskrivelig mye go gutten miinsiin\u2764\ufe0f\ud83d\ude18\u2764\ufe0f\ud83d\ude18\ud83d\udc95\n\n## F\u00f8r til n\u00e5 tid\n\n l\u00f8rdag, 5 november, 2016, 20:53 \n\nFor et parr \u00e5r siden sleit eg veldig med \u00e5 v\u00e6re selvsikker \\!\n\nSleit veldig med \u00e5 ha tillit til meg selv, sleit veldig med \u00e5 si noe pent til meg selv pga dem eg har v\u00e6rt sammen med tr\u00f8kka meg bare ned i s\u00f8la :( hadde aldri klart \u00e5 sakt til meg selv at eg faktisk er ganske pen, eller syntes eg ble fin med den sminka eller kl\u00e6r osv \\! Har alltid f\u00f8lt meg FEIT....\n\n \ns\u00e5 har alltid g\u00e5tt i svarte STORE kl\u00e6r for \u00e5 ikkje vise s\u00e5 mye kroppen miin .. :'(\n\nMen etter at eg ble sammen med Lars-Robin s\u00e5 har eg f\u00e5tt selvsikkerheten frem, og han har l\u00f8fta meg s\u00e5 utrolig godt opp fra s\u00f8la \\! Han gj\u00f8r faktisk verdagen min bedre, og n\u00e5 kan eg faktisk vise kroppen min uten at eg skal si dem stygge orda om meg selv \\<3 \\!\n\nEr faktisk ganske lykkelig og smiler fra topp til t\u00e5..\n\nHar aldri f\u00f8lt meg s\u00e5nn som eg gj\u00f8r n\u00e5, har alltid v\u00e6rt usikker og redd for \u00e5 virkelig hvise hvem denne jenta er. Men n\u00e5 til dags dato s\u00e5 t\u00f8rr eg \u00e5 vise meg utenfor d\u00f8ra \u00e5 finne p\u00e5 mere med folk eller bare g\u00e5 turer for den gutten har gjort at eg ikkje bryr meg lengre hva eg skal mene om min kropp, men alt eg kan si er at eg er s\u00e5 utrolig lykkelig med kj\u00e6resten miin \\<33\n\nmen det var litt om fra da og til n\u00e5 om hvordan eg har f\u00f8lt meg og hvordan eg har f\u00e5tt hjelp av kj\u00e6resten min til \u00e5 f\u00e5 bedre selvtelitt \\<3 \\!\n\ner s\u00e5nn eg f\u00f8ler meg n\u00e5r eg har gutten miin hos meg \\<3 f\u00f8ler meg lykkelig og glad \\<3\u00a0\n\n## Endelig kommer kansje Vinteren\u2744\ufe0f\n\n l\u00f8rdag, 5 november, 2016, 10:20 \n\nOverskriften sier seg selv egentlig \u2744\ufe0f\u2744\ufe0f \n \nVar ute med valpen min p\u00e5 10mnd i dag \u00e5 ho var tydelig hvis glad for at vinteren kommer sakte men sikkert \ud83d\ude04\ud83d\udc36 \n \nHo pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 tak i sno flakene men ja det s\u00e5 litt dumt ut kan man si haha \ud83d\ude48\u2744\ufe0f \n\n## Endelig min tur\n\n torsdag, 3 november, 2016, 10:13 \n\n\n\nDa er det endelig min tur til heldagskule \ud83d\ude04 gleder meg masse ^^ s\u00e5 etter dette s\u00e5 er det bare gruppe C, overlegen og kirurgen igjen \ud83d\udc4d\ud83c\udffb\n\n## God morgon \ud83d\ude0a\n\n onsdag, 2 november, 2016, 10:26 \n\n\n\n## God kveld\n\n tirsdag, 1 november, 2016, 17:11 \n\nGod kveld alle sammen :) \n \nI dag har eg bare slappet av \u00e5 kost meg med valpen min og sett p\u00e5 serier \ud83d\ude00 \n\n## God morgon med en kosene Valp\n\n tirsdag, 1 november, 2016, 10:19 \n\n## Innen August 2017 skjer det\n\n mandag, 31 oktober, 2016, 14:17 \n\nDa har eg v\u00e6rt p\u00e5 t\u00f8nsberg sykehus for s\u00e5 veies og snakke litt. Vekta mi er n\u00e5 164,7kg \ud83d\ude0a snakka litt om mat osv hva eg spiste osv :p Den vekta hos fastlegen min er veldig feil. For den gikk kun til 120kg :p \n \nMen det eneste som sto p\u00e5 papirene fra t\u00f8nsberg var 169kg\\! \n \nDem tok vekta mi i dag og eg veide 164,7kg s\u00e5 eg har g\u00e5tt ned 5,7kg \ud83d\ude00\u2764\ufe0f p\u00e5 2 uker og 6dager ^^ s\u00e5 fikk oxo greie p\u00e5 at dem har satt en tidsfrist MEN KAN F\u00c5 DEN MYE F\u00d8R den mnd som tidfeisten ble satt :p s\u00e5 innen August 2017 s\u00e5 skulle vist eg ha blitt opperert \ud83d\udc4c\ud83c\udffb\ud83d\ude48\n\nSlankeopperasjon\n\n## God morgon\n\n mandag, 31 oktober, 2016, 06:04 \n\nI dag blir reisen til t\u00f8nsberg syklig overvektig sykehus \ud83d\ude0a \nSto opp kl 05:00 og sitter n\u00e5 p\u00e5 bussen ^^ \n \nS\u00e5 blogger seinere om hva som skjer videre ang denne prossesen ang slankeopperasjon \ud83d\ude33\ud83d\udc4c\ud83c\udffb \n \nHa en fin dag videre alle sammen\n\n\n## God morgon\n\n s\u00f8ndag, 30 oktober, 2016, 08:40 \n\nGod morgon alle sammen :) \n \nI dag s\u00e5 starta dagen med en 32 min g\u00e5 tur med fr\u00f8kna mi \u2764\ufe0f\ud83d\udc15 s\u00e5 akuratt kommet inn d\u00f8ra kan man vell sii ^^ \n \nS\u00e5 n\u00e5 blir det \u00e5 slappe av. \n \nS\u00e5 slle for ha en fin dag videre\n\nS\u00e5 i morgon blir det til t\u00f8nsberg til overlegen der og m\u00e5les og veies \ud83d\ude31\ud83d\udc4c\ud83c\udffb kan si eg gruer meg pga vekta men kommer til \u00e5 blogge mere i morgon om oppdatering hva som skjer videre \ud83d\ude04 \nHa en str\u00e5lende s\u00f8ndag alle sammen :)\n\n - Slankeopperasjon, Hunden miin\\<3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7df2321-bf2f-41ce-ba83-0fd1b36569c0"} +{"url": "http://docplayer.me/3281034-Vedlegg-i-preparatomtale.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:12:04Z", "text": "2 1. LEGEMIDLETS NAVN Nexavar 200 mg tabletter, filmdrasjerte 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver filmdrasjerte tablett inneholder 200 mg sorafenib (som tosylat). For fullstendig liste over hjelpestoffer, se pkt LEGEMIDDELFORM Tablett, filmdrasjert (tablett). R\u00f8d, rund, bikonveks, filmdrasjert tablett, merket med et Bayerkors p\u00e5 den ene siden og 200 p\u00e5 den andre siden. 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Hepatocellul\u00e6rt karsinom Nexavar er indisert til behandling av pasienter med hepatocellul\u00e6rt karsinom (se pkt. 5.1). Nyrecellekarsinom Nexavar er indisert til behandling av pasienter med avansert nyrecellekarsinom der tidligere behandling med interferon alfa eller interleukin-2 har sviktet eller der slik behandling er uegnet. Differensiert thyreoideakarsinom (DTC) Nexavar er indisert til behandling av pasienter med progressiv, lokalavansert eller metastaserende, differensiert (papill\u00e6rt/follikul\u00e6rt/h\u00fcrthle-celle) thyreoideakarsinom, som er refrakt\u00e6r overfor radioaktivt jod. 4.2 Dosering og administrasjonsm\u00e5te Behandling med Nexavar skal overv\u00e5kes av en lege med erfaring i bruk av kreftbehandling. Dosering Anbefalt Nexavar-dose til voksne er 400 mg sorafenib (2 tabletter p\u00e5 200 mg) to ganger daglig (tilsvarende en d\u00f8gndose p\u00e5 800 mg). Behandlingen b\u00f8r fortsettes s\u00e5 lenge klinisk nytte observeres, eller til uakseptable bivirkninger opptrer. 2\n.\")\n\n3 Dosejustering H\u00e5ndtering av mistenkte bivirkninger kan kreve midlertidig seponering eller dosereduksjon av sorafenib-behandlingen. N\u00e5r dosereduksjon er n\u00f8dvendig ved behandling av hepatocellul\u00e6rt karsinom (HCC) og avansert nyrecellekarsinom (RCC), skal Nexavar-dosen reduseres til 2 tabletter p\u00e5 200 mg sorafenib \u00e9n gang daglig (se pkt. 4.4). N\u00e5r dosereduksjon er n\u00f8dvendig ved behandling av differensiert thyreoideakarsinom (DTC), skal Nexavar-dosen reduseres til 600 mg sorafenib daglig fordelt p\u00e5 to doser (to tabletter p\u00e5 200 mg og \u00e9n tablett p\u00e5 200 mg tas med tolv timers intervall). Hvis ytterligere dosereduksjon er n\u00f8dvendig, kan Nexavar reduseres til 400 mg sorafenib daglig fordelt p\u00e5 to doser (\u00e9n tablett p\u00e5 200 mg tas to ganger daglig med tolv timers intervall). Ved behov for ytterligere dosereduksjon kan \u00e9n tablett p\u00e5 200 mg tas \u00e9n gang daglig. Hvis graden av ikkehematologiske bivirkninger avtar, kan Nexavar-dosen \u00f8kes. Pediatrisk populasjon Sikkerhet og effekt av Nexavar hos barn og ungdom i alderen \\< 18 \u00e5r har enn\u00e5 ikke blitt fastsl\u00e5tt. Det finnes ingen tilgjengelige data. Eldre Ingen dosejustering hos eldre er n\u00f8dvendig (pasienter eldre enn 65 \u00e5r). Nedsatt nyrefunksjon Ingen dosejustering er n\u00f8dvendig hos pasienter med lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Det finnes ingen tilgjengelige data hos pasienter som krever dialyse (se pkt. 5.2). Kontroll av v\u00e6ske- og elektrolyttbalansen anbefales hos pasienter med renal dysfunksjon. Nedsatt leverfunksjon Ingen dosejustering er n\u00f8dvendig hos pasienter med lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child Pugh A eller B). Det finnes ingen tilgjengelige data fra behandling av pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child Pugh C) (se pkt. 4.4 og 5.2). Administrasjonsm\u00e5te Til oral bruk. Det anbefales at sorafenib gis utenom m\u00e5ltid eller sammen med et m\u00e5ltid som kun inneholder en liten eller moderat mengde fett. Hvis pasienten har til hensikt \u00e5 innta et fettrikt m\u00e5ltid, b\u00f8r sorafenib tablettene tas minst 1 time f\u00f8r eller 2 timer etter m\u00e5ltidet. Tablettene skal svelges med et glass vann. 4.3 Kontraindikasjoner Overf\u00f8lsomhet overfor virkestoffet eller overfor noen av hjelpestoffene listet opp i pkt Advarsler og forsiktighetsregler Dermatologisk toksisitet H\u00e5nd-fot-syndrom (palmar-plantar erytrodysestesi) og hudutslett er de vanligste bivirkningene av sorafenib. Hudutslett og h\u00e5nd-fot-syndrom er oftest av CTC grad 1 og 2 (Common Toxicity Criteria), og opptrer vanligvis i l\u00f8pet av de seks f\u00f8rste ukene av sorafenib-behandlingen. Behandling av dermatologisk toksisitet kan inneb\u00e6re topikal behandling for \u00e5 lindre symptomene, midlertidig seponering og/eller dosejustering av sorafenib, eller i alvorlige eller vedvarende tilfeller, seponering av sorafenib (se pkt. 4.8). 3\n\n, skal Nexavar-dosen reduseres til 600 mg sorafenib daglig fordelt p\u00e5 to doser (to tabletter p\u00e5 200 mg og \u00e9n\")\n\n4 Hypertensjon \u00d8kt forekomst av arteriell hypertensjon er sett hos sorafenib-behandlede pasienter. Hypertensjonen var oftest mild til moderat, forekom tidlig i behandlingen og kunne behandles med antihypertensiv standardterapi. Blodtrykk b\u00f8r m\u00e5les regelmessig og om n\u00f8dvendig behandles i tr\u00e5d med medisinsk praksis. Ved tilfeller av alvorlig eller vedvarende h\u00f8yt blodtrykk, eller hypertensiv krise til tross for oppstart av antihypertensiv behandling, skal seponering av sorafenib-behandling vurderes (se pkt. 4.8). Bl\u00f8dning \u00d8kt risiko for bl\u00f8dning kan forekomme i forbindelse med sorafenib-behandling. Hvis en bl\u00f8dningsepisode krever medisinsk intervensjon, b\u00f8r permanent seponering av sorafenib vurderes (se pkt. 4.8). Myokardiskemi og/eller infarkt I en randomisert, placebokontrollert, dobbeltblindet studie (studie 1, se pkt. 5.1) var forekomsten av behandlingskrevende myokardiskemi/infarkt h\u00f8yere i sorafenibgruppen (4,9 %) sammenlignet med placebogruppen (0,4 %). I studie 3 (se pkt. 5.1) var forekomsten av behandlingskrevende tilfeller av myokardiskemi/infarkt 2,7 % i sorafenibgruppen sammenlignet med 1,3 % i placebogruppen. Pasienter med ustabil hjerte-karsykdom eller nylig gjennomg\u00e5tt hjerteinfarkt var ekskludert i disse studiene. Midlertidig eller permanent seponering av sorafenib b\u00f8r vurderes hos pasienter som utvikler myokardiskemi og/eller infarkt (se pkt. 4.8). Forlenget QT-intervall Det er vist at sorafenib forlenger QT/QTc-intervallet (se pkt. 5.1). Dette kan f\u00f8re til en \u00f8kt risiko for ventrikul\u00e6re arytmier. Sorafenib b\u00f8r brukes med forsiktighet hos pasienter som har eller kan utvikle forlenget QTc, f.eks. pasienter med medf\u00f8dt lang QT-syndrom, pasienter som har f\u00e5tt en h\u00f8y kumulativ dose ved antracyklinbehandling, pasienter som tar visse legemidler mot arytmi eller andre legemidler som kan f\u00f8re til QT-forlengelse, og pasienter med elektrolyttforstyrrelser som hypokalemi, hypokalsemi eller hypomagnesemi. N\u00e5r sorafenib brukes til disse pasientene, b\u00f8r regelmessig overv\u00e5king med elektrokardiogram (EKG) og m\u00e5ling av elektrolytter (magnesium, kalium og kalsium) vurderes under behandling. Gastrointestinal perforasjon Gastrointestinal perforasjon er en mindre vanlig bivirkning og har v\u00e6rt rapportert hos f\u00e6rre enn 1 % av pasientene behandlet med sorafenib. I noen tilfeller var dette ikke relatert til en synlig intraabdominal tumor. Behandling med sorafenib skal avbrytes (se pkt. 4.8). Nedsatt leverfunksjon Det finnes ingen tilgjengelige data hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child Pugh C). Fordi sorafenib hovedsakelig elimineres via lever, kan eksponeringen v\u00e6re \u00f8kt hos pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (se pkt. 4.2 og 5.2). Samtidig warfarinbehandling Sjeldne tilfeller av bl\u00f8dning eller stigning i International Normalized Ratio (INR) er rapportert hos enkelte pasienter som ble behandlet med warfarin samtidig med sorafenib. Pasienter p\u00e5 samtidig warfarin- eller fenprokumonbehandling skal kontrolleres regelmessig med hensyn til forandringer i protrombintid, INR og bl\u00f8dningskomplikasjoner (se pkt. 4.5 og 4.8). 4\n\n.\")\n\n5 S\u00e5rtilhelingskomplikasjoner Det er ikke gjort formelle studier p\u00e5 effekten av sorafenib p\u00e5 s\u00e5rtilheling. Midlertidig avbrudd i sorafenib-behandling anbefales av forsiktighetshensyn hos pasienter som skal gjennomg\u00e5 st\u00f8rre kirurgiske inngrep. Det er begrenset klinisk erfaring med hensyn til tiden for gjenoppstart av behandlingen etter st\u00f8rre kirurgiske inngrep. Derfor skal beslutningen om \u00e5 starte opp igjen behandlingen med sorafenib etter et st\u00f8rre kirurgisk inngrep baseres p\u00e5 klinisk bed\u00f8mmelse av tilstrekkelig s\u00e5rtilheling. Eldre Tilfeller av nyresvikt er rapportert. Overv\u00e5king av nyrefunksjonen b\u00f8r vurderes. Legemiddelinteraksjoner Forsiktighet b\u00f8r utvises hvis sorafenib administreres sammen med legemidler som metaboliseres/elimineres hovedsakelig via UGT1A1 (f eks. irinotekan) eller UGT1A9-systemet (se pkt. 4.5). Forsiktighet anbefales n\u00e5r sorafenib administreres samtidig med docetaksel (se pkt. 4.5). Samtidig administrering av neomycin eller andre antibiotika som forstyrrer mikrofloraen i mage og tarm kan f\u00f8re til at biotilgjengeligheten til sorafenib reduseres (se pkt. 4.5). Risikoen for reduserte plasmakonsentrasjoner av sorafenib b\u00f8r vurderes f\u00f8r oppstart av antibiotikabehandling. H\u00f8yere d\u00f8delighet har blitt rapportert hos pasienter med plateepitelkarsinom i lungene som ble behandlet med sorafenib i kombinasjon med platina-basert kjemoterapi. I to randomiserte studier som unders\u00f8kte pasienter med ikke-sm\u00e5cellet lungekreft, i undergruppen pasienter med plateepitelkarsinom som ble behandlet med sorafenib som tilleggsbehandling til paklitaksel/karboplatin, var HR for total overlevelse 1,81 (95 % KI 1,19; 2,74) og som tilleggsbehandling til gemcitabin/cisplatin 1,22 (95 % KI 0,82; 1,80). Ingen enkelt\u00e5rsak til d\u00f8d var dominerende, men h\u00f8yere forekomst av respirasjonssvikt, bl\u00f8dninger og infeksjoner ble observert hos pasienter behandlet med sorafenib som tilleggsbehandling til platina-basert kjemoterapi. Sykdomsspesifikke advarsler Differensiert thyreoideakarsinom (DTC) F\u00f8r behandlingen startes anbefales det at legen evaluerer n\u00f8ye den enkelte pasients prognose ved \u00e5 vurdere tumorst\u00f8rrelse (se pkt. 5.1), symptomer forbundet med sykdommen (se pkt. 5.1) og progresjonshastighet. H\u00e5ndtering av mistenkte bivirkninger kan kreve midlertidig avbrudd eller dosereduksjon av sorafenib. I studie 5 (se pkt. 5.1) ble doseringen avbrutt hos 37 % av fors\u00f8kspersonene og dosen redusert hos 35 % allerede i syklus 1 av sorafenib-behandlingen. Dosereduksjon bidro bare delvis i \u00e5 lindre bivirkninger. Gjentatt evaluering av nytte og risiko anbefales derfor, der antitumoraktivitet og tolerabilitet tas med i betraktningen. Bl\u00f8dning ved DTC P\u00e5 grunn av den potensielle risikoen for bl\u00f8dning skal infiltrasjon av trakea, bronkier og \u00f8sofagus behandles lokalt f\u00f8r sorafenib administreres til pasienter med DTC. Hypokalsemi ved DTC N\u00e5r sorafenib brukes hos pasienter med DTC, anbefales n\u00f8ye overv\u00e5king av kalsiumniv\u00e5et i blodet. I kliniske studier forekom hypokalsemi hyppigere og var mer alvorlig hos pasienter med DTC, spesielt ved hypoparathyreoidisme i historikken, sammenlignet med pasienter med nyrecellekarsinom eller 5\n\n\n\n6 hepatocellul\u00e6rt karsinom. Hypokalsemi grad 3 og 4 forekom hos 6,8 % og 3,4 % av sorafenibbehandlede pasienter med DTC (se pkt. 4.8). Alvorlig hypokalsemi skal korrigeres for \u00e5 forebygge komplikasjoner som QT-forlengelse eller torsades de pointes (se avsnittet \"Forlenget QTintervall\"). TSH-suppresjon ved DTC I studie 5 (se pkt. 5.1) ble det observert \u00f8kning i TSH-niv\u00e5er over 0,5 me/liter hos pasienter behandlet med sorafenib. Ved bruk av sorafenib hos pasienter med DTC er det anbefalt at TSH-niv\u00e5et overv\u00e5kes n\u00f8ye. Nyrecellekarsinom Pasienter med h\u00f8y risiko i henhold til MSKCC (Memorial Sloan Kettering Cancer Center)- prognosegruppen ble ikke inkludert i den kliniske fase III-studien med nyrecellekarsinom (se studie 1 i pkt. 5.1), og nytte-risiko hos disse pasientene er ikke evaluert. 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Induktorer av metabolske enzymer Rifampicin gitt i 5 dager f\u00f8r administrering av en enkeltdose sorafenib resulterte i en gjennomsnittlig 37 % reduksjon i AUC for sorafenib. Andre induktorer av CYP3A4-aktivitet og/eller glukuronidering (f.eks. Hypericium perforatum, ogs\u00e5 kjent som johannesurt, fenytoin, karbamazepin, fenobarbital og deksametason) kan ogs\u00e5 \u00f8ke nedbrytningen av sorafenib og derved redusere plasmakonsentrasjonen. CYP3A4-inhibitorer Ketokonazol, en potent hemmer av CYP3A4, gitt daglig i 7 dager til friske frivillige menn p\u00e5virket ikke gjennomsnittlig AUC av \u00e9n 50 mg sorafenibdose. Disse dataene indikerer at klinisk farmakokinetisk interaksjon mellom sorafenib og CYP3A4-inhibitorer er usannsynlig. CYP2B6-, CYP2C8- og CYP2C9-substrater Sorafenib hemmer CYPP2B6, CYP2C8 og CYP2C9 in vitro i omtrent like stor grad. Kliniske farmakokinetiske studier viste imidlertid at administrering av 400 mg sorafenib to ganger daglig sammen med syklofosfamid, et CYP2B6-substrat, eller paklitaksel, et CYP2C-substrat, ikke ga noen hemming av klinisk betydning. Disse dataene tyder p\u00e5 at sorafenib ikke er en hemmer av CYP2B6 eller CYP2C8 in vivo ved anbefalt dose p\u00e5 400 mg to ganger daglig. Det er heller ikke vist endring i gjennomsnittlig PT-INR sammenlignet med placebo ved samtidig behandling med sorafenib og warfarin, et CYP2C9-substrat. Risikoen for en klinisk relevant hemming av CYP2C9 ved bruk av sorafenib in vivo forventes derfor \u00e5 v\u00e6re lav. Pasienter som bruker warfarin eller fenprokumon b\u00f8r imidlertid f\u00e5 sjekket INR regelmessig (se pkt. 4.4). CYP3A4-, CYP2D6- og CYP2C19-substrater Samtidig behandling med sorafenib og midazolam, dekstrometorfan eller omeprazol, som er substrater for henholdsvis cytokrom CYP3A4, CYP2D6 og CYP2C19, forandret ikke eksponeringen for disse substansene. Dette indikerer at sorafenib hverken hemmer eller induserer disse cytokrom P450 isoenzymene. Klinisk farmakokinetiske interaksjoner mellom sorafenib og substrater for disse enzymene er derfor usannsynlig. UGT1A1- og UGT1A9-substrater Sorafenib hemmet glukuronidering via UGT1A1 og UGT1A9 in vitro. Den kliniske relevansen av dette funnet er ikke kjent (se nedenfor og pkt. 4.4). 6\n\n7 In vitro studier av CYP-enzyminduksjon CYP1A2 og CYP3A4-aktiviteter var ikke endret etter sorafenib-behandling av humane hepatocytter i cellekultur, hvilket indikerer at sorafenib sannsynligvis ikke induserer CYP1A2 og CYP3A4. P-gp-substrater Det er vist at sorafenib hemmer transportproteinet p-glykoprotein (P-gp) in vitro. \u00d8kt plasmakonsentrasjon av P-gp substrater som digoksin kan ikke utelukkes ved samtidig administrering. Kombinasjon med andre antineoplastiske legemidler I kliniske studier har sorafenib v\u00e6rt administrert sammen med flere vanlige brukte doseringsregimer med andre cytostatika, inkludert gemcitabin, cisplatin, oksaliplatin, paklitaksel, karboplatin, kapecitabin, doksorubicin, irinotekan, docetaksel og syklofosfamid. Sorafenib viste ingen klinisk relevant effekt p\u00e5 farmakokinetikken til gemcitabin, cisplatin, karboplatin, oksaliplatin eller syklofosfamid. Paklitaksel/karboplatin Administrering av paklitaksel (225 mg/m 2 ) og karboplatin (AUC=6) sammen med sorafenib ( 400 mg to ganger daglig), gitt med et 3-dagers opphold i doseringen av sorafenib (to dager f\u00f8r og den dagen paklitaksel/karboplatin administreres), f\u00f8rte ikke til noen signifikant effekt p\u00e5 farmakokinetikken til paklitaksel. Samtidig administrering av paklitaksel (225 mg/m 2, \u00e9n gang hver 3. uke) og karboplatin (AUC=6) sammen med sorafenib (400 mg to ganger daglig, uten opphold i doseringen av sorafenib), f\u00f8rte til en 47 % \u00f8kning i sorafenibeksponeringen, en 29 % \u00f8kning i paklitakseleksponeringen og en 50 % \u00f8kning i eksponeringen for 6-OH paklitaksel. Farmakokinetikken til karboplatin ble ikke p\u00e5virket. Disse dataene tyder p\u00e5 at det ikke er behov for dosejustering n\u00e5r paklitaksel og karboplatin administreres sammen med sorafenib med et 3-dagers opphold i doseringen av sorafenib (to dager f\u00f8r og den dagen paklitaksel/karboplatin administreres). Den kliniske betydningen av \u00f8kningen i eksponering for sorafenib og paklitaksel ved koadministrering av sorafenib uten opphold i doseringen, er ikke kjent. Kapecitabin Samtidig administrering av kapecitabin ( mg/m 2 to ganger daglig, dag 1-14 hver 21. dag) og sorafenib (200 eller 400 mg to ganger daglig, kontinuerlig, uavbrutt administrering), f\u00f8rte ikke til noen signifikant endring i sorafenibeksponeringen, men en % \u00f8kning i kapecitabineksponeringen og en 0-52 % \u00f8kning i eksponering for 5-FU. Den kliniske betydningen av disse to mindre til moderate \u00f8kningene i eksponering for kapecitabin og 5-FU ved koadministrering med sorafenib er ikke kjent. Doksorubicin/irinotekan Samtidig administrering med sorafenib resulterte i en 21 % \u00f8kning i AUC av doksorubicin. Ved samtidig administrering med irinotekan, hvis aktive metabolitt SN-38 metaboliseres videre via UGT1A1-systemet, \u00f8kte AUC med % for SN-38 og med % for irinotekan. Klinisk signifikans av disse funnene er ikke kjent (se pkt. 4.4). Docetaksel Ved samtidig administrering av docetaksel (75 eller 100 mg/m 2 gitt en gang hver 21. dag) og sorafenib (200 mg to ganger daglig eller 400 mg to ganger daglig fra dag 2 til dag 19 i en 21-dagers syklus med en 3-dagers doseringspause rundt administrering av docetaksel) resulterte i en % \u00f8kning i AUC og en % \u00f8kning i C max for docetaksel. Forsiktighet anbefales n\u00e5r sorafenib administreres samtidig med docetaksel (se pkt. 4.4). 7\n\n\n\n8 Kombinasjon med andre forbindelser Neomycin Samtidig administrering av neomycin, et legemiddel som brukes ved eradikering av bakteriefloraen i mage og tarm, p\u00e5virker den enterohepatiske resirkulasjonen av sorafenib (se pkt. 5.2, Metabolisme og eliminasjon). Dette resulterer i en lavere sorafenibeksponering. Hos friske, frivillige som ble behandlet med neomycin i 5 dager ble den gjennomsnittlige eksponeringen redusert med 54 %. Effekten av andre antibiotika har ikke blitt studert, men disse vil sannsynligvis ogs\u00e5 p\u00e5virke mikroorganismer med glukuronideringsaktivitet. 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Graviditet Det er ingen data p\u00e5 bruk av sorafenib hos gravide kvinner. Studier p\u00e5 dyr har vist reproduksjonstoksisitet inkludert misdannelser (se pkt. 5.3). Hos rotter ble det vist at sorafenib og dets metabolitter passerte placenta. Sorafenib forventes \u00e5 for\u00e5rsake skadelige effekter p\u00e5 fosteret. Sorafenib skal ikke brukes under graviditet hvis ikke strengt n\u00f8dvendig, og kun etter n\u00f8ye overveielse av morens behov og risikoen for fosteret. Kvinner som kan bli gravide m\u00e5 bruke sikker prevensjon under behandlingen. Amming Det er ukjent om sorafenib blir skilt ut i morsmelk hos mennesker. Hos dyr skilles sorafenib og/eller metabolitter ut i melk. Fordi sorafenib kan skade vekst og utvikling hos barn (se pkt. 5.3) skal kvinner ikke amme under behandling med sorafenib. Fertilitet Resultater fra dyrestudier tyder p\u00e5 at sorafenib kan nedsette fertiliteten hos menn og kvinner (se pkt. 5.3). 4.7 P\u00e5virkning av evnen til \u00e5 kj\u00f8re bil og bruke maskiner Det er ikke gjort unders\u00f8kelser vedr\u00f8rende p\u00e5virkningen p\u00e5 evnen til \u00e5 kj\u00f8re bil og bruke maskiner. Det er ingen bevis for at sorafenib p\u00e5virker evnen til \u00e5 kj\u00f8re bil eller bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger De viktigste alvorlige bivirkningene var myokardinfarkt/iskemi, gastrointestinal perforasjon, legemiddelindusert hepatitt, bl\u00f8dning og hypertensjon/hypertensiv krise. De vanligste bivirkningene var diar\u00e9, tretthet (fatigue), alopesi, infeksjon, h\u00e5nd-fot-hudreaksjon (tilsvarende palmar-plantar erytrodysestesi syndrom i MedDRA) og utslett. Bivirkninger rapportert i flere ulike kliniske studier eller etter markedsf\u00f8ring er listet i tabell 1, inndelt etter organklassesystem (MedDRA) og frekvens. Frekvensene er definert som: Sv\u00e6rt vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til \\< 1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til \\< 1/100), sjeldne ( 1/ til \\< 1/1000), ikke kjent (kan ikke ansl\u00e5s ut ifra tilgjengelige data). Innenfor hver frekvensgruppering er bivirkninger presentert etter synkende alvorlighetsgrad. 8\n\n\n\n\n\n11 \\* Bivirkningene kan v\u00e6re livstruende eller fatale. Disse tilfellene er enten mindre vanlige eller enda mindre frekvente enn dette. \\*\\* H\u00e5nd-fot-hudreaksjon tilsvarende palmar-plantar erytrodysestesi syndrom i MedDRA. Tilfeller er rapportert etter markedsf\u00f8ring. Ytterligere informasjon om enkelte bivirkninger Kongestiv hjertesvikt I industrisponsede, kliniske studier ble kongestiv hjertesvikt rapportert som en bivirkning hos 1,9 % av pasientene som ble behandlet med sorafenib (n= 2276). I studie (RCC) ble bivirkninger forenlig med kongestiv hjertesvikt rapportert hos 1,7 % av pasientene som ble behandlet med sorafenib og hos 0,7 % som fikk placebo. I studie (HCC) ble slike hendelser rapportert hos 0,99 % av de som ble behandlet med sorafenib og hos 1,1 % som fikk placebo. Ytterligere informasjon om spesielle populasjoner I kliniske studier forekom visse bivirkninger, for eksempel h\u00e5nd-fot-hudreaksjoner, diar\u00e9, alopesi, vekttap, hypertensjon, hypokalsemi og keratoakantom/plateepitelkarsinom i hud betraktelig hyppigere hos pasienter med differensiert thyreoideakarsinom sammenlignet med pasienter i studiene av nyrecellekarsinom og hepatocellul\u00e6rt karsinom. Avvikende laboratorieverdier hos pasienter med HCC (studie 3) og RCC (studie 1) Rapporter om forh\u00f8yet lipase og amylase var sv\u00e6rt vanlig. I studie 1 (nyrecellekarsinom (RCC)) og studie 3 (hepatocellul\u00e6rt karsinom (HCC)) forekom \u00f8kning i lipase, CTCAE grad 3 eller 4, hos 11 % henholdsvis 9 % av pasientene i sorafenibgruppen sammenlignet med 7 % henholdsvis 9 % av pasienter i placebogruppen. \u00d8kning i amylase, CTCAE grad 3 eller 4, ble rapportert hos 1 % og 2 % av pasientene i sorafenibgruppen i studie 1, henholdsvis studie 3, sammenlignet med 3 % av pasientene i hver av placebogruppene. Klinisk pankreatitt ble rapportert hos 2 av 451 sorafenibbehandlede pasienter (CTCAE grad 4) i studie 1, hos 1 av 297 sorafenib-behandlede pasienter (CTCAE grad 2) i studie 3 og 1 av 451 pasienter (CTCAE grad 2) i placebogruppen i studie 1. Hypofosfatemi var et sv\u00e6rt vanlig laboratoriefunn, og ble sett hos 45 % og 35 % av sorafenibbehandlede pasienter sammenlignet med 12 % og 11 % i placebogruppen i studie 1, henholdsvis studie 3. Hypofosfatemi CTCAE grad 3 (1-2 mg/dl) ble i studie 1 sett hos 13 % av pasientene i sorafenibgruppen og hos 3 % av pasientene i placebogruppen, og i studie 3 hos 11 % av pasientene i sorafenibgruppen og 2 % av pasientene i placebogruppen. Det var ingen tilfeller av hypofosfatemi CTCAE grad 4 (\\< 1 mg/dl) i noen av gruppene i studie 1, og ett tilfelle i placebogruppen i studie 3. Etiologien til hypofosfatemi forbundet med sorafenib er ikke kjent. Avvikende laboratorieresultater, CTCAE grad 3 eller 4, forekom hos 5 % av sorafenibbehandlede pasienter, inkludert lymfopeni og n\u00f8ytropeni. I studie 1 og studie 3 ble hypokalsemi rapportert hos henholdsvis 12 % og 26,5 % av sorafenibbehandlede pasienter sammenlignet med henholdsvis 7,5 % og 14,8 % av placebopasientene. De fleste tilfellene av hypokalsemi var av mild grad (CTCAE grad 1 og 2). I studie 1 og studie 3 forekom hypokalsemi (6,0 7,0 mg/dl) av CTCAE grad 3 hos henholdsvis 1,1 % og 1,8 % av sorafenib-behandlede pasienter og hos henholdsvis 0,2 % og 1,1 % av pasientene i placebogruppen, og hypokalsemi ( 6,0 mg/dl) av CTCAE grad 4 forekom hos henholdsvis 1,1 % og 0,4 % hos sorafenibbehandlede pasienter og hos henholdsvis 0,5 % og 0 % av pasientene i placebogruppen. Etiologien til hypokalsemi forbundet med sorafenib er ikke kjent. I studiene 1 og 3 ble redusert kalium observert hos henholdsvis 5,4 % og 9,5 % av pasientene behandlet med sorafenib, sammenlignet med henholdsvis 0,7 % og 5,9 % av pasientene behandlet med placebo. De fleste tilfellene av rapportert hypokalemi var av mild grad (CTCAE grad 1). I disse studiene forekom hypokalemi av CTCAE grad 3 hos 1,1 % og 0,4 % av pasientene behandlet med sorafenib, og 0,2 % og 0,7 % av pasientene i placebogruppen. Det ble ikke rapportert om hypokalemi av CTCAE grad 4. 11\n\n.\")\n\n12 Avvikende laboratorieverdier hos pasienter med DTC (studie 5) Hypokalsemi ble rapportert hos 35,7 % av pasientene behandlet med sorafenib sammenlignet med 11,0 % av placebopasientene. De fleste rapportene av hypokalsemi var av mild grad. CTCAE grad 3 hypokalsemi forekom hos 6,8 % av pasienter behandlet med sorafenib og 1,9 % av pasientene i placebogruppen, og CTCAE grad 4 hypokalsemi forekom hos 3,4 % av pasientene behandlet med sorafenib og 1,0 % av pasientene i placebogruppen. Andre klinisk relevante avvik i laboratorieverdier i studie 5 er vist i tabell 2. Tabell 2: Behandlingskrevende avvik i laboratorieverdier rapportert hos pasienter med DTC (studie 5) i dobbeltblindet periode Laboratorieparameter, (i % av unders\u00f8kte pr\u00f8ver) Alle grader\\* Sorafenib n=207 Placebo n=209 Grad 3 \\* Grad 4 \\* Alle grader\\* Grad 3\\* Sykdommer i blod og lymfatiske organer Anemi 30,9 0,5 0 23,4 0,5 0 Trombocytopeni 18, ,6 0 0 N\u00f8ytropeni 19,8 0,5 0, Lymfopeni 42 9,7 0,5 25,8 5,3 0 Stoffskifte- og ern\u00e6ringsbetingede sykdommer Hypokalemi 17,9 1,9 0 2,4 0 0 Hypofosfatemi\\*\\* 19,3 12,6 0 2,4 1,4 0 Sykdommer i lever og galleveier \u00d8kt bilirubin 8, ,8 0 0 \u00d8kt ALAT 58,9 3,4 1,0 24,4 0 0 \u00d8kt ASAT 53,6 1,0 1,0 14,8 0 0 Unders\u00f8kelser \u00d8kt amylase 12,6 2,4 1,4 6,2 0 1,0 \u00d8kt lipase 11,1 2,4 0 2,9 0,5 0 \\* Common Terminology Criteria for Adverse Events (CTCAE), versjon 3.0 \\*\\* Etiologien til hypofosfatemi forbundet med sorafenib er ikke kjent. Melding av mistenkte bivirkninger Melding av mistenkte bivirkninger etter godkjenning av legemidlet er viktig. Det gj\u00f8r det mulig \u00e5 overv\u00e5ke forholdet mellom nytte og risiko for legemidlet kontinuerlig. Helsepersonell oppfordres til \u00e5 melde enhver mistenkt bivirkning. Dette gj\u00f8res via det nasjonale meldesystemet som beskrevet i Appendix V. 4.9 Overdosering Det er ingen spesifikk behandling ved overdosering med sorafenib. Den h\u00f8yeste sorafenibdosen som er benyttet i kliniske studier er 800 mg to ganger daglig. Bivirkningene som ble observert ved denne dosen var prim\u00e6rt diar\u00e9 og dermatologiske hendelser. Ved mistenkt overdose b\u00f8r sorafenib seponeres og pasienten b\u00f8r gis underst\u00f8ttende behandling etter behov. Grad 4\\* 12\n\n\n\n13 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Antineoplastiske midler, proteinkinasehemmere, ATC-kode: L01XE05 Sorafenib er en multikinasehemmer som har vist b\u00e5de antiproliferative og antiangiogene effekter in vitro og in vivo. Virkningsmekanisme og farmakodynamiske effekter Sorafenib er en multikinasehemmer som hemmer proliferasjonen av kreftceller in vitro. Sorafenib hemmer tumorvekst i et bredt spekter av humant tumorvev implantert hos mus uten tymus. Det skjer ogs\u00e5 en reduksjon av tumorangiogenese. Sorafenib hemmer aktiviteten i flere m\u00e5lmolekyler i kreftceller (CRAF, BRAF, V600E BRAF, c-kit, og FLT-3) og i svulstens blodkar (CRAF, VEGFR- 2, VEGFR-3 og PDGFR-\u03b2). RAF-kinaser er serin/treoninkinaser, mens c-kit, FLT-3, VEGFR-2, VEGFR-3 og PDGFR-\u03b2 er tyrosinkinasereseptorer. Klinisk effekt Klinisk effekt og sikkerhet av sorafenib er unders\u00f8kt hos pasienter med hepatocellul\u00e6rt karsinom (HCC) hos pasienter med avansert nyrecellekarsinom (RCC) og hos pasienter med differensiert thyreoideakarsinom (DTC). Hepatocellul\u00e6rt karsinom Studie 3 (studie ) var en fase III, internasjonal, multisenter, randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie med 602 pasienter med hepatocellul\u00e6rt karsinom. Demografi og sykdomskarakteristika ved studiestart var sammenlignbare for sorafenib- og placebogruppen med hensyn til ECOG status (status 0:54 % vs. 54 %; status 1: 38 % vs. 39 %; status 2: 8 % vs. 7 %), TNM-stadium (stadium I: \\< 1 % vs. \\< 1 %; stadium II: 10,4 % vs. 8,3 %; stadium III: 37,8 vs. 43,6 %; stadium IV: 50,8 % vs. 46,9 %), og BCLC-stadium (stadium B: 18,1 % vs. 16,8 %; stadium C: 81,6 % vs. 83,2 %; stadium D: \\< 1 % vs. 0 %). Studien ble stoppet etter at en planlagt interimanalyse av total overlevelse viste effekt som overskred den forh\u00e5ndsdefinert effektgrensen. Analysen av total overlevelse viste en statistisk signifikant fordel av sorafenib sammenlignet med placebo (HR: 0,69, p = 0,00058, se tabell 3). Det er begrensede data fra denne studien hos pasienter med Child Pugh B leverfunksjonsforstyrrelse, og bare \u00e9n pasient med Child Pugh C var inkludert. Tabell 3: Effektresultater fra studie 3 (study ) med hepatocellul\u00e6rt karsinom Effektparameter Total overlevelse \\[median, uker (95 % KI)\\] Tid til progresjon \\[median, uker (95 % KI)\\]\\*\\* Sorafenib (n=299) 46,3 (40,9, 57,9) 24,0 (18,0, 30,0) Placebo (n=303) 34,4 (29,4, 39,4) 12,3 (11,7, 17,1) P-verdi HR (95 % CI) 0,00058\\* 0,069 (0,55, 0,87) 0, ,58 (0,45, 0,74) KI=konfidensintervall, HR = Hazard ratio (sorafenib over placebo) \\*statistisk signifikant da p-verdien var under den forh\u00e5ndsdefinerte O Brien Fleming stoppgrense p\u00e5 0,0077 \\*\\*uavhengig radiologisk unders\u00f8kelse 13\n\n\n\n14 I en annen fase III, internasjonal, multisenter, randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie (studie 4, 11849) ble den kliniske fordelen av sorafenib hos 226 pasienter med avansert hepatocellul\u00e6rt karsinom evaluert. I denne studien, som ble utf\u00f8rt i Kina, Korea og Taiwan, ble funnene i studie 3 med hensyn til den fordelaktige nytte/risiko-profilen for sorafenib bekreftet (HR (OS): 0,68, p 0,01414). I de forh\u00e5ndsdefinerte strata (ECOG-status, tilstedev\u00e6relse eller frav\u00e6r av makroskopisk vaskul\u00e6r invasjon og/eller ekstrahepatisk tumorvekst) for b\u00e5de studie 3 og 4, var HR gjennomg\u00e5ende i fav\u00f8r av sorafenib sammenlignet med placebo. Eksplorative undergruppeanalyser antydet at pasienter med fjernmetastaser ved baseline fikk mindre uttalt behandlingseffekt. Nyrecellekarsinom Sikkerhet og effekt av sorafenib ved behandling av avansert nyrecellekarsinom (RCC) ble studert i to kliniske studier: Studie 1 (studie 11213) var en fase III, multisenter, randomisert, dobbeltblindet, placebokontrollert studie med 903 pasienter. Kun pasienter med klarcellet nyrekarsinom og god eller intermedi\u00e6r MSKCC prognose (Memorial Sloan Kettering Cancer Center) ble inkludert. Prim\u00e6re endepunkt var total overlevelse og progresjonsfri overlevelse (PFS). Omtrent halvparten av pasientene hadde en funksjonsstatus tilsvarende ECOG 0, og halvparten hadde god prognose iht. MSKCC. PFS ble evaluert ved en blindet uavhengig radiologisk unders\u00f8kelse der RECIST kriteriene ble brukt. PFS-analysen ble utf\u00f8rt etter 342 hendelser hos 769 pasienter. Median PFS var 167 dager hos pasienter randomisert til sorafenib sammenlignet med 84 dager hos pasienter i placebogruppen (HR = 0,44; 95 % KI: 0,35-0,55; p \\< 0,000001). Alder, MSKCC prognosegruppe, ECOG funksjonsstatus og tidligere behandling p\u00e5virket ikke behandlingseffekten. En interimanalyse (andre interimanalysen) av total overlevelse ble utf\u00f8rt etter 367 d\u00f8dsfall hos 903 pasienter. Den nominelle alfa-verdien for denne analysen var 0,0094. Median overlevelse var 19,3 m\u00e5neder hos pasienter randomisert til sorafenib sammenlignet med 15,9 m\u00e5neder hos pasienter i placebogruppen (HR = 0,77; 95 % KI: 0,63-0,95; p = 0,015). Ved dette analysetidspunktet hadde ca. 200 pasienter krysset over til sorafenib fra placebogruppen. Studie 2 var en fase II, discontinuation study hos pasienter med metastaserende malignitet inkludert RCC. Pasienter med stabil sykdom ved sorafenib-behandling ble randomisert til placebo eller fortsatt sorafenib-behandling. Progresjonsfri overlevelse hos pasienter med RCC var signifikant lenger for sorafenibgruppen (163 dager) enn for placebogruppen (41 dager) (p = 0,0001, HR = 0,29). Differensiert thyreoideakarsinom (DTC) Studie 5 (studie 14295) var en fase III-, internasjonal, multisenter-, randomisert, dobbeltblindet placebokontrollert studie av 417 pasienter med lokalavansert eller metastaserende DTC refrakt\u00e6r overfor radioaktivt jod. Det prim\u00e6re endepunktet for studien var progresjonsfri overlevelse (PFS) som ble evaluert av en blindet, uavhengig radiologisk unders\u00f8kelse ved bruk av RECIST-kriteriene. Sekund\u00e6re endepunkter omfattet total overlevelse (OS), tumorresponsrate og varighet av respons. Etter progresjon kunne pasientene motta sorafenib ublindet. Pasienter ble inkludert i studien hvis de hadde hatt sykdomsprogresjon i l\u00f8pet av de siste 14 m\u00e5nedene etter inklusjon og hadde DTC som var refrakt\u00e6r overfor radioaktivt jod (RAI). DTC refrakt\u00e6r overfor RAI ble definert som tilstedev\u00e6relse av en lesjon uten jodopptak ved en RAI-skanning eller hadde mottatt kumulativt RAI 22,2 GBq, eller hatt sykdomsprogresjon etter en RAI-behandling i l\u00f8pet av de siste 16 m\u00e5neder etter inklusjon eller etter to RAI-behandlinger med mindre enn 16 m\u00e5neders intervall. Demografi og pasientkarakteristikker ved baseline var godt balansert mellom behandlingsgruppene. Det var metastaser i lungene hos 86 %, i lymfeknutevev hos 51 % og i skjelett hos 27 % av pasientene. Median kumulativ radioaktiv jodaktivitet f\u00f8r inklusjon var ca. 14,8 GBq. De fleste pasientene hadde 14\n\n for b\u00e5de studie 3 og 4, var HR gjennomg\u00e5ende i fav\u00f8r av\")\n\n15 papill\u00e6rt karsinom (56,8 %), etterfulgt av follikul\u00e6rt (25,4 %) og d\u00e5rlig differensiert karsinom (9,6 %). Median PFS-tid var 10,8 m\u00e5neder i sorafenibgruppen sammenlignet med 5,8 m\u00e5neder i placebogruppen. (HR = 0,587; 95 % konfidensintervall (KI): 0,454; 0,758; ensidig p \\< 0,0001). Effekten av sorafenib p\u00e5 PFS var uavhengig av geografisk omr\u00e5de, alder over eller under 60 \u00e5r, kj\u00f8nn, histologisk undergruppe og tilstedev\u00e6relse eller frav\u00e6r av skjelettmetastaser. I en analyse av total overlevelse utf\u00f8rt 9 m\u00e5neder etter avsluttet datainnsamling for den siste PFSanalysen, var det ingen statistisk signifikant forskjell i total overlevelse mellom behandlingsgruppene (HR var 0,884; 95 % KI: 0,633; 1,236, ensidig p-verdi p\u00e5 0,236). Median OS ble ikke oppn\u00e5dd for sorafenibarmen og var 36,5 m\u00e5neder for placeboarmen. Ett hundre og femtisju (75 %) av pasientene randomisert til placebo og 61 (30 %) av pasientene randomisert til sorafenib, fikk sorafenib ublindet. Median behandlingsvarighet i den dobbeltblinde perioden var 46 uker (omr\u00e5de 0,3-135) hos pasienter som fikk sorafenib og 28 uker (omr\u00e5de 1,7-132) hos pasienter som fikk placebo. Det ble ikke observert komplett respons (CR) i henhold til RECIST. Den totale responsraten (CR + partiell respons (PR) i henhold til uavhengig radiologisk vurdering var h\u00f8yere i sorafenibgruppen (24 pasienter, 12,2 %) enn i placebogruppen (1 pasient, 0,5 %), ensidig p \\< 0,0001. Median varighet av respons var 309 dager (95 % KI; 226; 505 dager) hos sorafenibbehandlede pasienter som hadde PR. En post-hoc undergruppeanalyse ut fra maksimal tumorst\u00f8rrelse viste behandlingseffekt for PFS i fav\u00f8r av sorafenib fremfor placebo hos pasienter med maksimal tumorst\u00f8rrelse p\u00e5 1,5 cm eller st\u00f8rre (HR 0,54 (95 % KI: 0,41-0,71)) mens det ble rapportert en numerisk lavere effekt hos pasienter med en maksimal tumorst\u00f8rrelse p\u00e5 under 1,5 cm (HR 0,87 (95 % KI: 0,40-1,89). En post-hoc undergruppeanalyse etter symptomer p\u00e5 thyreoideakarsinom ved baseline viste behandlingseffekt for PFS i fav\u00f8r av sorafenib fremfor placebo hos b\u00e5de symptomatiske og asymptomatiske pasienter. HR for progresjonsfri overlevelse var 0,39 (95 % KI: 0,21-0,72) hos pasienter med symptomer ved baseline og 0,60 (95 % KI: 0,45-0,81) hos pasienter uten symptomer ved baseline. Forlenget QT-intervall I en klinisk farmakologisk studie ble QT/QTc-verdier m\u00e5lt hos 31 pasienter ved baseline (f\u00f8r behandling) og etter behandling. Etter en 28-dagers behandlingssyklus, m\u00e5lt ved tidspunktet for maksimal konsentrasjon av sorafenib, var QTcB forlenget med 4 \u00b119 millisekunder og QTcF med 9 \u00b118 millisekunder sammenlignet med placebobehandling f\u00f8r behandling. Ingen personer hadde en QTcB eller QTcF p\u00e5 \\>500 millisekunder under EKG-overv\u00e5king etter avsluttet behandling (se pkt. 4.4). Pediatrisk populasjon Det europeiske legemiddelkontoret (The European Medicines Agency) har gitt unntak fra forpliktelsen til \u00e5 presentere resultater fra studier i alle undergrupper av den pediatriske populasjonen, ved nyre- og nyrebekkenkarsinom (unntatt nefroblastom, nefroblastomatose, klarcellet sarkom, mesoblastisk nefrom, karsinom i nyremedulla og rhabdoid nyretumor) og lever og intrahepatisk gallegangskarsinom (unntatt hepatoblastom) og differensiert thyreoideakarsinom (se pkt. 4.2 for informasjon vedr\u00f8rende pediatrisk bruk). 15\n\n\n\n\n\n17 Nedsatt nyrefunksjon Eksponering for sorafenib var lik hos pasienter med lett til moderat nedsatt nyrefunksjon sammenlignet med pasienter med normal nyrefunksjon i fire fase I studier. I en klinisk farmakologisk studie (enkeltdose p\u00e5 400 mg sorafenib) ble det ikke sett noen sammenheng mellom inntak av sorafenib og nyrefunksjon hos pasienter med normal nyrefunksjon, eller lett, moderat eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Det finnes ingen tilgjengelige data hos dialysepasienter. Nedsatt leverfunksjon Hos pasienter med levercellekarsinom (HCC) og lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A eller B), var eksponeringsgraden sammenlignbar med den observert hos pasienter med normal leverfunksjon. Farmakokinetikken til sorafenib hos pasienter med Child-Pugh A og B uten HCC var tilsvarende farmakokinetikken hos friske frivillige. Det finnes ingen tilgjengelige data fra pasienter med alvorlig nedsatt leverfunksjon (Child Pugh C). Sorafenib elimineres hovedsakelig via lever, og eksponeringen kan v\u00e6re forh\u00f8yet hos denne pasientgruppen. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Den prekliniske sikkerhetsprofilen for sorafenib er unders\u00f8kt i mus, rotte, hund og kanin. Toksisitetstester ved gjentatt dosering viste forandringer (degenerasjon og regenerasjon) i ulike organer ved lavere eksponeringsniv\u00e5er enn forventet ved klinisk bruk (basert p\u00e5 AUC sammenligninger). Gjentatt dosering til unge hunder i vekst viste effekter p\u00e5 knokler og tenner ved lavere eksponeringsniv\u00e5 enn ved klinisk bruk. Forandringene bestod av uregelmessig fortykkelse av femoral epifyseplate, hypocellularitet av benmarg n\u00e6r den forandrede epifyseplaten, og forandringer i dentinsammensetningen. Tilsvarende forandringer ble ikke indusert hos voksne hunder. Standard gentoksisitetsstudier ble utf\u00f8rt, og med positive resultater i form av \u00f8kning av strukturelle kromosomavvik i en in vitro test i mammalske celler (eggstokker fra kinesiske hamster) for klastogenisitet i n\u00e6rv\u00e6r av metabolsk aktivering. Sorafenib var ikke gentoksisk i Ames test eller i in vivo mikronukleustest hos mus. Et intermediat i produksjonsprosessen som ogs\u00e5 gjenfinnes i den endelige aktive substansen (\\< 0,15 %), testet positivt med hensyn til mutagenisitet i en in vitro test i bakterieceller (Ames test). Sorafenib-batchen som ble brukt i standardtestene av gentoksistet inneholdt 0,34 % PAPE. Karsinogenitetsstudier er ikke utf\u00f8rt med sorafenib. Det er ikke utf\u00f8rt spesifikke dyrestudier for \u00e5 se p\u00e5 effekten av sorafenib p\u00e5 fertilitet. En u\u00f8nsket effekt p\u00e5 mannlig og kvinnelig fertilitet kan imidlertid forventes, fordi studier i dyr med gjentatt dosering viste forandringer i reproduksjonsorganer hos hanner og hunner ved lavere eksponeringsniv\u00e5er enn forventet ved klinisk bruk (basert p\u00e5 AUC). Typiske forandringer bestod av tegn p\u00e5 degenerasjon og retardasjon av testis, bitestiklene, prostata og s\u00e6dbl\u00e6rene hos rotte. Hunnrotter viste sentralnekrose av corpora lutea og stopp i follikelutviklingen i ovariene. Hunder viste tubul\u00e6r degenerasjon av testis og oligospermi. Det er vist at sorafenib er embryotoksisk og teratogent n\u00e5r det blir gitt til rotter og kaniner ved lavere eksponeringsniv\u00e5er enn ved klinisk bruk. Observerte effekter inkluderte minsket kroppsvekt hos mor og foster, \u00f8kning i antallet f\u00f8tale resporpsjoner og et \u00f8kt antall ytre og viskerale misdannelser. Studier p\u00e5 evaluering av milj\u00f8risiko (Environmental Risk Assessment, ERA) har vist at sorafenibtosylat har potensial til \u00e5 v\u00e6re vedvarende og bioakkumulerende og toksisk for milj\u00f8et. Informasjon om evaluering av milj\u00f8risiko er tilgjengelig i EPAR for dette legemidlet (se pkt. 6.6). 17\n\n og lett til moderat nedsatt leverfunksjon (Child-Pugh A eller B), var eksponeringsgraden sammenlignbar med den observert hos pasienter\")\n\n### Hvit eller nesten hvite, 8 mm runde flate tabletter med bokstaven L p\u00e5 den ene siden og med delestrek p\u00e5 den andre siden av tabletten.\n\n### Brannskader: Branns\u00e5ret skal f\u00f8rst renses, og deretter p\u00e5f\u00f8res kremen hele det affiserte omr\u00e5det i et 3-5 mm tykt lag.\n\n 1. LEGEMIDLETS NAVN Glucosamin Pharma Nord 400 mg kapsel, hard 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Hver kapsel inneholder glukosaminsulfat-kaliumkloridkompleks, tilsvarende 400 mg glukosamin eller\n### \u00c9n ml inneholder 1 mg dokusatnatrium (natriumdioktylsulfosuksinat) og 250 mg sorbitol (E 420).\n\n PREPARATOMTALE 1. LEGEMIDLETS NAVN Livostin 0,5 mg/ml \u00f8yedr\u00e5per, suspensjon. 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 ml \u00f8yedr\u00e5per inneholder: Levokabastinhydroklorid tilsvarende levokabastin 0,5 mg.\n\n### I begynnelsen av behandlingen kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke den daglige dosen opp til 48 mg hos voksne.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bb8cf69-258d-489e-bc15-c558a1410af6"} +{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2014/02/flere-mapper.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:12Z", "text": "*back to my blog as your source of inspiration :o) Thanks LeKa*\n\n \n\n## tirsdag 25. februar 2014\n\n### Flere mapper.\n\nJeg har f\u00e5tt sydd meg en kul oppevaringsmappe.\n\nM\u00e5l ca. 24 x 25 cm\n\n\n\n\u00a0Lekker mappe/etui (Anne-Lises toroms)med to lommer.\n\nDenne er fin til alt av sm\u00e5ting \"slenger\" rundt i vesken.\u00a0\n\nEller til oppevaring av utstyr som f.eks. mobil i ene rommet\u00a0\n\nog lader etc i det andre rommet.\n\n \n\nM\u00e5l: ca 11 x 15 cm\n\n \n\n\n\n \nQuiltehilsen LeKa :)\n\n13:25 \n\n Etiketter: Etui, mobileetui \n\n \n#### 2 kommentarer:\n\n\n\n\n\nMona sa...\n\nKjekt med mapper til alle ting og tang som vi m\u00e5 ha med.....hadde det bare ikke v\u00e6rt for alle glidel\u00e5sene.....like ikke glidel\u00e5ssying. Ha en fin kveld.\n\n 25. februar 2014 kl. 19:08 \n\n\n\n\n\nsall1234 sa...\n\nS\u00e5 fin. En mappe i h\u00e5ndveska burde alle ha. Holder styr p\u00e5 ting og tang.\n\n 1. mars 2014 kl. 10:13 \n\n Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n \n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e14774c7-4536-43e1-96d4-e1aaf10eed3e"} +{"url": "http://www.fjellinjen.no/chat1/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:23Z", "text": "# Chat\n\nN\u00e5 kan du ogs\u00e5 kontakte oss via chat. Vi har \u00e5pent alle hverdager, mellom klokken 08 og 20.\n\nHvis chatten ikke starter n\u00e5r du trykker p\u00e5 \"Start chat\"-knappen, kan det v\u00e6re at du m\u00e5 tillate pop-upvinduer for at chatten skal starte.\n\nHvis du f\u00e5r problemer med \u00e5 logge p\u00e5 chat, anbefaler vi deg \u00e5 oppdatere eller bytte til en annen nettleser. Du kan ogs\u00e5 kontakte oss p\u00e5 telefon alle hverdager fra 09.00 \u2013 15.00.\u00a0\n\nV\u00e5r chat er n\u00e5 stengt. Chatten er \u00e5pen mellom 08-20 p\u00e5 hverdager.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "398bade5-38d7-4888-893b-5fce838fc2b3"} +{"url": "http://www.geovita.no/uncategorized/onsker-maria-hjertelig-velkommen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:21Z", "text": "# \u00d8nsker Maria hjertelig velkommen.\n\nMaria Kristiansen\u00a0begynte i Geovita den 11 januar. \nMaria var nyutdannet fra NTNU i 2012, og har siden da jobbet i DNV.\n\nHun kommer\u00a0hovedsakelig til \u00e5 jobbe med E16 Sandvika-W\u00f8yen.\n\nGeovita \u00f8nsker hun velkommen p\u00e5 laget\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6d263bd-04b8-4f88-b50a-431acb3224c1"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skreien-gyter-tidligere-512558b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:55Z", "text": "# Skreien gyter tidligere\n\nOppdatert: 19.okt.2011 09:04\n\nPublisert: 23.mar.2004 13:02\n\n \nSkreien er i dag tre til fem \u00e5r yngre n\u00e5r den gyter i Lofoten enn den var for 50-60 \u00e5r siden. Havforskerne antyder at det kan skyldes at bestanden tilpasser seg \u00e5 bli fisket p\u00e5.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP\u00e5 30-tallet var det virkelig stortorsk som forlot Barentshavet for \u00e5 gyte p\u00e5 grunt farvann utenfor Lofoten. Torsken ble ikke kj\u00f8nnsmoden f\u00f8r den var ti-elleve \u00e5r gammel.\n\nI dag vil dette v\u00e6re ensbetydende med evolusjon\u00e6rt selvmord, skriver Havforskningsinstituttet i rapporten \u00abHavets ressurser\u00bb som ble offentliggjort tirsdag.\n\nI dag blir torsken kj\u00f8nnsmoden allerede i fem-seks\u00e5rsalderen.\n\n\u2014 Vi tror dette skyldes at torsken som art tilpasser seg fiskepresset. Dette gir grunn til bekymring fordi vi ser at den unge torsken ikke er like \u00abflink\u00bb i gyteprosessen som st\u00f8rre og eldre torsk, sier forskningsdirekt\u00f8r \u00c5smund Bjordal til NTB.\n\nForskerne har funnet et tilsvarende m\u00f8nster hos sild der kj\u00f8nnsmodningen f\u00f8lger st\u00f8rrelsen p\u00e5 gytebestanden. P\u00e5 30-tallet var det vanlig at silda ble kj\u00f8nnsmoden f\u00f8rst n\u00e5r den var mellom fem og sju \u00e5r. Etter at bestanden kollapset p\u00e5 60-tallet, ble en stor del av bestanden kj\u00f8nnsmoden allerede i tre\u00e5rsalderen. N\u00e5 er sildebestanden i godt hold igjen, og kj\u00f8nnsmodningen er blitt forsinket, heter det i rapporten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44b07f4d-2d02-4bc8-b307-d1f64a0296cb"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Klare-til-stormangrep-i-Mosul-479286b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00162-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:07Z", "text": "# Klare til stormangrep i Mosul\n\nTine Haugfos\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:56\n\nPublisert: 19.nov.2004 12:43\n\n \nUSA erkl\u00e6rer \u00e5 ha \"vunnet slaget om Falluja\". N\u00e5 st\u00e5r Mosul for tur.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nGenerall\u00f8yntant John Sattler som ledet operasjonen i Falluja hevder styrkene har \"knekt ryggraden p\u00e5 oppr\u00f8ret\", melder BBC. USA regner n\u00e5 operasjonen i den irakske byen som s\u00e5 godt som avsluttet.\n\n8 irakske soldater og 51 amerikanske skal if\u00f8lge Sattler v\u00e6re drept siden angrepet startet 8. november. Han har ingen tall p\u00e5 hvor mange sivile oppr\u00f8rere som ble drept, men mente at det ansl\u00e5tte tallet 1.200 d\u00f8de var \"antakelig et trygt nummer\".\n\nFredag sto styrkene klare til \u00e5 storme Mosul.\n\nOm lag 1.200 amerikanske soldater og 1.600 irakiske kommandosoldater deltar i operasjonen mot Mosul, som ble innledet sist tirsdag. Det er ventet at irakerne m\u00e5 ta hovedtyngden med d\u00f8r-til-d\u00f8r operasjonene, mens USA s\u00f8rger for flyst\u00f8tte og tar p\u00e5 seg hovedansvaret for situasjonen p\u00e5 bakken, melder NTB.\n\nMindre angrep fra oppr\u00f8rerne i Mosul har forel\u00f8pig s\u00f8rget for at amerikanske patruljer ikke har klart \u00e5 f\u00e5 kontroll over byen, skriver The Guardian.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45016565-59ea-4419-b3d9-da883bfad594"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Erlend_Slettevoll", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:31Z", "text": "# Erlend Slettevoll\n\nErlend Slettevoll\n\n26\\. oktober 1981 \nVolda\n**Erlend Slettevoll** (f\u00f8dt 26. oktober 1981 i Volda) er en norsk jazzpianist, utdannet ved Jazzlinja (NTNU) i perioden 2001-2005.\n\nHan gjorde seg f\u00f8rst bemerket i bandet The Core, sammen med Kjetil M\u00f8ster, Steinar Raknes og Espen Aalberg. Senere har han jobbet fast med artister som Petter Wettre og Heidi Skjerve.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f970ed28-53c8-40f4-958b-bfc08bb05fa0"} +{"url": "http://docplayer.me/165597-Rapport-95-01-sikring-mot-naturskader.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:18Z", "text": " og underliggende etat.\")\n\n\n\n5 Sammendrag og konklusjoner Resym\u00e9 Kommuner og eiere av potensielle skadeobjekter har hovedansvaret for sikring mot naturskader. Kommunene kan bli erstatningsansvarlige for mangelfull planog byggesaksbehandling, mens eierne m\u00e5 b\u00e6re konsekvensen n\u00e5r kommunene ikke kan lastes for manglende naturskadesikring. Ansvaret for \u00e5 sikre veier og jernbanespor ligger under de respektive samferdselsetater. Klart samsvar mellom ansvaret for og konsekvensene av manglende sikring vil bidra til et samfunns\u00f8konomisk riktig niv\u00e5 p\u00e5 sikringen. Kommunenes og objekteiernes verdsetting av sikring vil imidlertid ofte ikke reflektere den fulle samfunnsmessige verdien av sikringstiltakene, og enkelte juridiske forhold skaper ogs\u00e5 noe uklarhet om kommunenes ansvar. For \u00e5 gi riktige incentiver til sikring b\u00f8r kommunenes ansvar for sikring av eldre bebyggelse klargj\u00f8res. \u00d8kt rom for differensiering av premien i naturskadeforsikringen som private selskaper er lovp\u00e5lagt \u00e5 tilby og avkorting eller regress i forsikringsutbetalinger og naturskadeerstatninger vil ogs\u00e5 bidra til \u00e5 tydeliggj\u00f8re ansvaret. Den statlige st\u00f8tten til sikringstiltak b\u00f8r spesielt rettes mot \u00e5 bidra til gjennomf\u00f8ring av prosjekter som skaper verdier for flere kommuner, st\u00f8rre grupper av interessenter og samfunnet som helhet. Bakgrunn Lov av 25. mars 1994 om sikring mot og erstatning for naturskader, Naturskadeloven, gir overordnede retningslinjer for ansvaret for sikring mot naturskader og for eventuell statlig medvirkning til finansiering av slike tiltak. Styret i Statens naturskadefond forvalter ordningene med tilskudd til sikring mot naturskader, erstatning etter naturskader og tiltak for \u00e5 \u00f8ke kunnskapen p\u00e5 naturskadeomr\u00e5det. Ogs\u00e5 flere andre statlige og regionale myndigheter og institusjoner har som del av sine oppgaver \u00e5 bidra til sikring mot naturskader p\u00e5 ulike samfunnssektorer. Ansvaret for sikring mot naturskader oppfattes som uklart. Dette gjelder i f\u00f8rste rekke ansvarsdelingen mellom det offentlige og private interesser. En klargj\u00f8ring av ansvarsforholdene er viktig b\u00e5de for \u00e5 sikre tilstrekkelig prioritering av sikringstiltak, og for at fondsstyret skal kunne st\u00f8tte de riktige prosjektene. Utredning av ansvarsforhold vil v\u00e6re et f\u00f8rste skritt i arbeidet mot et bedre samfunns\u00f8konomisk grunnlag for \u00e5 prioritere innsatsen mellom ulike sikringstiltak. Rapporten, som er utarbeidet p\u00e5 oppdrag av Styret i Statens naturskadefond, skal bidra til avklaring av ansvarsdelingen med hensyn til sikring mot naturskader mellom alle relevante offentlige og private instanser. Dette inneb\u00e6rer en synliggj\u00f8ring av eventuelle gr\u00e5soner mellom ansvarsomr\u00e5dene. Arbeidet skal styrke grunnlaget for det videre arbeidet med ansvarsavklaring, herunder utarbeidelse av 1\n\n\n\n6 forskrift om sikring mot naturskader med hjemmel i Naturskadeloven. En utredning av bruk av risikoanalyse som verkt\u00f8y i prioriteringene av ulike sikringstiltak inng\u00e5r som en del av rapporten. omfatter i rapporten b\u00e5de skadeforebygging og s\u00e5rbarhetsreduksjon f\u00f8r en naturkatastrofe skjer. Ansvaret for redning og kriseh\u00e5ndtering n\u00e5r en naturkatastrofe har skjedd, i form av f.eks. evakuering og skadebegrensning, er ikke vurdert. Problemstilling Rapporten svarer p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hvilke institusjoner har ansvar for katastrofeforebygging, s\u00e5rbarhets- og skadebegrensning i forbindelse med ulike naturskader i Norge? P\u00e5 hvilke omr\u00e5der er ansvarsforholdene for naturskader uavklart? Hvordan kan risikoanalyser benyttes som del av en samfunns\u00f8konomisk vurdering av prosjekter som bidrar til sikring mot naturskader? Konklusjoner og tilr\u00e5dinger Det formelle ansvaret for sikringstiltak samsvarer med hvem som f\u00e5r konsekvensen av manglende sikring. En del juridiske forhold mht. kommunenes ansvar for sikring av endre bebyggelse bidrar imidlertid til \u00e5 gj\u00f8re det formelle ansvaret uklart i praksis. Samtidig er det selv med klar sammenheng mellom ansvar og konsekvens gode grunner til \u00e5 anta at verdsettingen og prioriteringen av sikringstiltak vil v\u00e6re for lav sett fra samfunnets synspunkt. Statlig st\u00f8tte til sikringstiltak b\u00f8r derfor fokuseres om tiltak som ivaretar store samfunnsinteresser som ligger utenfor den enkelte tiltakshavers interesseomr\u00e5de. Styret i Statens naturskadefond kan trolig videreutvikle sin bruk av st\u00f8tte til sikringstiltak slik at den innrettes mot omr\u00e5der hvor ansvarlige akt\u00f8rer har en tendens til spesielt lav prioritering i forhold til samfunnets samlede nytte av sikring. Disse konklusjonene utdypes nedenfor. Ansvaret for gjennomf\u00f8ring av sikringstiltak er klart Ansvaret for sikring mot naturskader er i prinsippet klart fordelt. Blant annet begrenset rettspraksis har imidlertid medf\u00f8rt at viktige detaljer vedr\u00f8rende forst\u00e5elsen av blant annet kommunenes ansvar under Plan- og bygningsloven oppfattes som uklart. Kommuner og objekteiere er ansvarlige for konsekvensene ved manglende sikring. Naturskadeloven gir kommunene et generelt ansvar for sikring mot naturskader, men henviser til Plan- og bygningslovens bestemmelser for n\u00e6rmere forst\u00e5else av ansvaret. Sistnevnte lov p\u00e5legger kommunene \u00e5 unng\u00e5 planlegging av bebyggelse i omr\u00e5der som kan v\u00e6re utsatt for naturskader, og ikke \u00e5 tillate bygging der naturskader kan oppst\u00e5 uten eventuelt \u00e5 p\u00e5legge n\u00f8dvendige sikringstiltak. Der kommunens ansvar ikke kan gj\u00f8res gjeldende, vil det v\u00e6re eieren som b\u00e6rer det prim\u00e6re ansvaret for skader som f\u00f8lge av manglende sikring. Utover ansvaret som f\u00f8lger av Plan- og bygningsloven, kan det generelt antas at en kommune som f\u00e5r ny informasjon om en risiko for naturskader ogs\u00e5 vil v\u00e6re for- 2\n\n\n\n7 pliktet til \u00e5 bringe denne informasjonen videre til eiere av eksisterende bebyggelse som kan bli ber\u00f8rt dersom naturskaden inntreffer. Enkelte viktige juridiske detaljer avgj\u00f8r grensene for kommunens ansvar. Juridiske utredninger synes \u00e5 legge til grunn at kommunens ansvar for vedtak i plan-, regulerings- og byggesaker er tidsbegrenset. For det f\u00f8rste ser kommunens ansvar ut til kun \u00e5 gjelde saker som er behandlet etter at Plan- og bygningsloven ble vedtatt i For det andre kan trolig foreldelseslovens bestemmelser om 20 \u00e5rs foreldelsesfrist for erstatningsansvar gj\u00f8res gjeldende. Dermed kan kommunens ansvar tenkes begrenset til saker som er behandlet i medhold av Plan- og bygningsloven utelukkende i l\u00f8pet av de siste tyve \u00e5r. Kommunene vil i s\u00e5fall f\u00e5 sitt ansvar for manglende sikring betydelig begrenset. Det er visse s\u00e6rbestemmelser for sikring av vassdrag, jernbane og vei. Ogs\u00e5 for sikring mot flomskader fra vassdrag har kommuner og private eiere ansvaret, men NVE spiller her en betydelig rolle b\u00e5de gjennom kartlegging og finansiering av tiltak. Jernbaneverket og Statens vegvesen b\u00e6rer selv ansvaret for sikring mot og konsekvenser av naturskader for hhv. jernbanenett og riks- og fylkesveger. Det er s\u00e5ledes neppe grunn til \u00e5 hevde at det eksisterer noen prinsipiell uklarhet n\u00e5r det gjelder ansvaret for sikringstiltak mot naturskader. Problemet knyttet til rekkevidden av potensielt ansvar for kommunene for mangelfull saksbehandling av plan- og byggesaker, dreier seg f\u00f8rst og fremst om foreldelseslovens virkeomr\u00e5de. Dette b\u00f8r enkelt kunne avklares enten gjennom rettspraksis, forskrift eller veiledende uttalelse fra juridisk ekspertise. Verdsettingen av sikringstiltak er utilstrekkelig Med klare ansvar for \u00e5 gjennomf\u00f8re sikring er det ogs\u00e5 sannsynlig at sikringstiltak vil bli foretatt i det omfang den enkelte ansvarlige beslutningstaker finner l\u00f8nnsomt. Det finnes en rekke tilbydere av ulike tjenester innenfor kartlegging av faren for naturskader og planlegging/gjennomf\u00f8ring av sikringstiltak, slik at tilbudssiden neppe er noen flaskehals for naturskadesikringen. Nyttevurderingen av sikringstiltak f\u00f8lger dermed hovedsakelig kommuners og objekteieres egen vurdering. F\u00f8lgende tre forhold sannsynliggj\u00f8r imidlertid en for lav verdsetting av sirkringstiltak hos disse beslutningstakerne: Utilstrekkelig oppf\u00f8lging av ansvar: Dersom fors\u00f8mt sikring ikke f\u00e5r konsekvenser for beslutningstakeren, svekkes prioriteringen av sikringstiltak. Konsekvenser av fors\u00f8mmelsen kan synliggj\u00f8res gjennom differensierte premier i den lovp\u00e5lagte naturskadeforsikringen, regress fra forsikringsselskap mot beslutningstakere som har fors\u00f8mt sin sikringsoppgave, eller ved at erstatningsforpliktelse under naturskadefondet eller forsikringsordningen settes til side. Vi har ikke vurdert disse l\u00f8sningene n\u00e6rmere. Imidlertid har vi et klart inntrykk av at naturskadeforsikringen i stor grad sees som et sikkerhetsnett hvor det skal v\u00e6re minst mulig forskjellsbehandling. Dermed svekkes ogs\u00e5 muligheten for at erstatnings- og forsikringsordninger tydeliggj\u00f8r ansvarsforholdene og konsekvensene av mangelfull sikring. Kollektive goder og samspilleffekter: Mange sikringstiltak har kollektiv verdi, dvs at de skaper felles nytteeffekter for mange interessenter. Alle 3\n\n\n\n8 ber\u00f8rte innbyggere kan f.eks. ha fordel av at faren for ras i en enkeltkommune reduseres, mens flere kommuner langs et vassdrag kan ha kollektiv nytte av sikringstiltak i deler av vassdraget. Det samme gjelder dersom \u00f8kt beredskap for naturskader, bedre h\u00e5ndteringsevne i en kommune er tiltak som sannsynligvis har positive effekter ogs\u00e5 for nabokommuner. Sikringstiltak som fungerer som kollektive goder, tillegges gjerne for lav verdi dersom beslutning om gjennomf\u00f8ring overlates til den enkelte objekteier eller individuelle kommune. Mangelfull informasjon og feilvurdering av risiko: Kunnskapen om sannsynligheter for naturskader er begrenset, usikkerheten er naturligvis fremtredende. Problemet er at det kan v\u00e6re store kostnader forbundet med \u00e5 skaffe seg tilstrekkelig informasjon. Konsekvensen av s\u00e5kalt informasjonsbrist kan b\u00e5de v\u00e6re en over- og undervurdering av risiko. Dersom kommunene og andre beslutningstagere har en tendens til \u00e5 fortrenge ubehagelig risiko, m\u00e5 det forventes at informasjonsbrist leder til for lav verdsetting av sikring. Systematisk og betydelig undervurdering av sikringsbehov er derfor sannsynlig selv om ansvarsforholdene kan v\u00e6re klare. Erfaringer tyder p\u00e5 at undervurderingen kan v\u00e6re st\u00f8rst for naturskader med lav \u00e5rlig sannsynlighet, men store potensielle konsekvenser n\u00e5r de f\u00f8rst opptrer. Det er s\u00e5ledes behov for \u00e5 styrke beslutningstakernes prioritering av sikringstiltak. For det f\u00f8rste kan ansvaret tydeliggj\u00f8res, for det andre kan st\u00f8ttetiltak innrettes mot sikringstiltak der verdsettingen blant beslutningstagerne avviker mest fra en samfunns\u00f8konomisk riktig verdsetting. Tydeliggj\u00f8ring av ansvar Tiltak som kan bidra til mer tydelige ansvarsforhold er differensiering av premier, bruk av regress og avkortning av erstatninger og eventuelt \u00f8kt bruk av vanlige forsikringsordninger. Differensierte premier i naturskadeforsikringen: En differensiering av premien for den lovp\u00e5lagte naturskadeforsikringen ut i fra i hvilken grad de private forsikringstakerne selv reduserer risikoen for skade, vil gi disse akt\u00f8rer riktigere incentiver til sikring. Slike tiltak kan bl.a. v\u00e6re \u00e5 vurdere plassering av nye bygg i forhold til risiko for naturskade. Dagens praksis med felles naturskadeforsikringspremie for alle er bestemt av myndighetene, og en omlegging er antakelig vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for politisk. Det synes \u00e5 ha v\u00e6rt et sterkt politisk \u00f8nske om at naturskadeforsikringen skal behandle alle mest mulig likt. \u00d8kt bruk av regress og avkorting ved manglende sikring: B\u00e5de styret i Statens naturskadefond og Norsk Naturskadepool som administrerer den private naturskadeforsikringen foretar i relativt liten grad avkorting i utbetalingene av erstatning, og regresskrav overfor f.eks. kommunene ved manglende sikring er uvanlig. Dette ser i f\u00f8rste rekke ut til \u00e5 skyldes at lovverket setter klare begrensninger for i hvilken grad dette kan gj\u00f8res, og at rettspraksis i noen grad har begrenset de mulighetene som lovverket gir. \u00d8kt bruk av regress og avkorting vil kunne ha betydelig effekt p\u00e5 de ansvarlige akt\u00f8renes prioritering av sikring. Det kan v\u00e6re n\u00f8dvendig med lovendringer eller nye forskrifter for \u00e5 f\u00e5 til en endring av praksis for regress og avkorting. Dette m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere av juridisk ekspertise. 4\n\n\n\n9 Overlate en st\u00f8rre del av utformingen av naturskadeforsikringen til forsikringsselskapene: Dersom vanlige forsikringsprinsipper i st\u00f8rre grad skal gj\u00f8res gjeldende, kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 overlate en st\u00f8rre del av utformingen av naturskadeforsikringen til forsikringsselskapene. Hensikten ville v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 en mer optimal utforming av forsikringene, blant annet ut fra gjennomf\u00f8rte tiltak og gjenv\u00e6rende risiko for naturskader. En privat overtakelse av hele eller deler av ansvaret for naturskadeforsikringen b\u00f8r naturligvis dr\u00f8ftes med forsikringsbransjen. Effektiv statlig st\u00f8tte til sikringstiltak Statlig st\u00f8tte til sikring mot naturskader kan v\u00e6re et hensiktsmessig virkemiddel der beslutningstagere enkeltvis undervurderer nytten for samfunnet av tiltakene. St\u00f8tten b\u00f8r gis slik at den utl\u00f8ser nye sikringstiltak av stor samfunns\u00f8konomisk verdi, og ikke bare subsidierer tiltak som uansett ville v\u00e6rt iverksatt. St\u00f8tten b\u00f8r derfor baseres p\u00e5 en forst\u00e5else og konkret vurdering av hvilken motivasjon den enkelte beslutningstaker selv kan forventes \u00e5 ha ut fra de reelle ansvarsforhold for sikring. St\u00f8tten b\u00f8r under ellers like vilk\u00e5r v\u00e6re st\u00f8rre jo st\u00f8rre kollektive elementer og samspilleffekter det er i tiltaket. Dersom det er slik at beslutningstagere systematisk undervurderer verdien av sjeldent forekommende naturskadefenomener med store konsekvenser fremfor hyppige med mindre konsekvenser, b\u00f8r st\u00f8tten spesielt rettes mot slike fenomener. Tiltak som bidrar til \u00e5 styrke den samlede kompetansen om naturskader i Norge b\u00f8r ogs\u00e5 prioriteres. St\u00f8tten skal bidra til realisering av samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme sikringstiltak. Ideelt sett burde en samfunns\u00f8konomisk nytte-kostnadsanalyse v\u00e6re utgangspunkt for prioritering av st\u00f8tten. Den samfunns\u00f8konomiske nettoverdien av et sikringstiltak er produktet av sannsynligheter for ulike naturskader og verdier av de enkelte mulige skadene minus kostnadene for sikringen. En fullstendig nytte-kostnadsanalyse sammen med en risikoanalyse, slik disse fors\u00f8kes gjennomf\u00f8rt ved flomsikringstiltak finansiert av NVE, krever omfattende tilgang p\u00e5 data og kan v\u00e6re kostbare \u00e5 gjennomf\u00f8re for mange prosjekter. Slike analyser kan derfor muligens anvendes p\u00e5 st\u00f8rre prosjekter i omr\u00e5der hvor det foreligger gode kartlegginger av sannsynligheter for skader og influensomr\u00e5der. For \u00f8vrige skadefenomener er det n\u00f8dvendig med mindre omfattende, praktiske framgangsm\u00e5ter. Vi foresl\u00e5r derfor en forenklet framgangsm\u00e5te, hvor det utarbeides en s\u00e5kalt enkel verdi-indikator som skal erstatte beregnet samfunns\u00f8konomisk nettoverdi for det enkelte prosjektet. I tillegg vurderes andre parametre som kan p\u00e5virke berettigelsen av st\u00f8tte i form av et poengsystem. Skissen som presenteres i rapporten er en illustrasjon p\u00e5 en slik fremgangsm\u00e5te, hvor styret i Statens naturskadefond ved \u00e5 gi poeng til de ulike parametrene skal kunne prioritere prosjektene med h\u00f8yest samlet poengsum. Viktige hensyn ved utformingen av et slikt poengsystem for st\u00f8tte til sikringstiltak er blant annet at tiltaket ikke innrettes mot \u00e5 korrigere for generelle inntektsforskjeller mellom kommunene og at st\u00f8tten ikke svekker tydeligheten av eget ansvar. Den konkrete utformingen av systemet m\u00e5 vurderes n\u00e6rmere. 5\n\n\n\n10 6\n\n\n11 1 Markedet for sikring og forsikring mot naturskader I dette kapitlet gjennomg\u00e5s karakteristiske trekk ved godene for sikring og forsikring mot naturskader. Det pekes p\u00e5 ulike typer markedssvikt som kan tale for offentlige inngrep. I det f\u00f8lgende betraktes b\u00e5de erstatningsordningen under styret for Statens Naturskadefond og den lovp\u00e5lagte forsikringsordningen under fellesbetegnelsen forsikring. En offentlig erstatningsordning fungerer i prinsippet som premiefri forsikring. 1.1 Skadesikring et \u00f8konomisk gode er et \u00f8konomisk gode, fordi det gir verdi i form av sparte skadekostnader n\u00e5r naturens virkninger p\u00e5 mennesker og eiendom overstiger normale niv\u00e5er. Jo mer ekstreme naturhendelser, dess st\u00f8rre konsekvenser og behov for \u00e5 sikre seg mot skadene. Et samlet uttrykk for den mulige skadesituasjon, eller risiko, som en st\u00e5r overfor og \u00f8nsker \u00e5 sikre mot er den forventede \u00e5rlige skaden av f.eks. flom eller ras i et omr\u00e5de. Risiko defineres i naturskadelitteraturen ofte som sannsynlighetene for ulike utfall multiplisert med konsekvensene som summert over utfall per definisjon er forventet skade. Dette er en litt annen betydning enn den som brukes i \u00f8konomisk litteratur. Med risiko (og ofte usikkerhet ) menes at en fremtidig begivenhet eller et utfall kan beskrives ved en sannsynlighetsfordeling. Vi holder oss til den f\u00f8rstnevnte betydningen av risiko i denne rapporten. 1.2 Markedet for sikring Samfunns\u00f8konomisk riktig niv\u00e5 p\u00e5 sikringen Samfunns\u00f8konomisk riktig niv\u00e5 p\u00e5 sikringen blir til i samspill mellom to n\u00e6r sammenknyttede markeder, nemlig sikrings- og forsikringsmarkedet. Forsikringsmarkedet er et marked som gir folk muligheten til \u00e5 kvitte seg med usikkerhet mot \u00e5 betale en premie, slik som for brannforsikring. Folk vil \u00f8nske \u00e5 gj\u00f8re det fordi de misliker usikkerhet og \u00f8nsker \u00e5 jevne ut inntekten over mulige fremtidige utfall. Imidlertid vil det generelt b\u00e5de for forsikringsselskapet og den enkelte v\u00e6re best om alle samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme sikringstiltak gjennomf\u00f8res f\u00f8rst. 7\n\n\n\n12 En rekke betingelser m\u00e5 v\u00e6re til stede for at de private akt\u00f8rene p\u00e5 egen h\u00e5nd gjennomf\u00f8rer alle samfunns\u00f8konomisk l\u00f8nnsomme sikringstiltak. For det f\u00f8rste m\u00e5 de ha informasjon om st\u00f8rrelsen p\u00e5 sannsynligheten for en bestemt naturskade og hva konsekvensene av skaden blir. For det andre b\u00f8r \u00f8konomien v\u00e6re preget av fri konkurranse p\u00e5 tilbuds- og ettersp\u00f8rselssiden, og det b\u00f8r ikke v\u00e6re noen positive eller negative indirekte virkninger av produksjon eller forbruk, dvs. at de enkelte akt\u00f8rers handlinger ikke b\u00f8r p\u00e5virke andre akt\u00f8rer uten at de f\u00f8rstnevnte tar hensyn til det i sine valg. For det tredje m\u00e5 sikringen v\u00e6re et privat gode, dvs. at de som betaler for det ogs\u00e5 nyter selv den fulle fordelen av det. Dersom disse betingelsene er oppfylt vil en f\u00e5 en markedslikevekt der bruk og produksjon av godet sikring mot naturskader er optimal i samfunns\u00f8konomisk forstand. Den enkelte vil sikre sitt hus eller eiendom slik at den siste krona brukt p\u00e5 sikringstiltak gir en krone igjen i sparte forventede naturskadekostnader og som ogs\u00e5 er lik spart forsikringspremie. Tilsvarende vil produsentene av sikring og sikringstjenester produsere p\u00e5 et slikt niv\u00e5 at kostnaden ved \u00e5 bygge den siste sikringsenheten er lik det de f\u00e5r igjen, nemlig markedsprisen. I en slik situasjon er risikoen og forventet skade redusert til det samfunns\u00f8konomisk riktig niv\u00e5 med lavest mulig ressursbruk. Samsvar mellom sikrings- og konsekvensansvar n\u00f8dvendig Sentralt for at det skapes privat ettersp\u00f8rsel etter sikring mot naturskader i et slikt marked er at det er klart at den enkelte f.eks. huseiere, m\u00e5 b\u00e6re de \u00f8konomiske konsekvensene av f.eks. raset eller flommen, hvis hun ikke er forsikret. Med andre ord er eiendomsrettighetene til konsekvensene klare. Hus og eiendom er private goder det blir mindre av for den enkelte akt\u00f8r n\u00e5r skaden oppst\u00e5r. N\u00f8kkelen til at det oppst\u00e5r et ettersp\u00f8rselsdrevet marked for sikring er derfor et klart konsekvensansvar. Dette er et generelt poeng vi vil komme tilbake til i vurderingen av ansvarsfordeling mellom ulike offentlige akt\u00f8rer. 1.3 Ulike typer markedssvikt taler for offentlig inngrep Det er flere grunner til at et marked for sikring, i samspill med forsikringsmarkedet, kan svikte i forhold til idealsituasjonen beskrevet over. Vi diskuterer noen av disse nedenfor. Sikring er ofte et kollektivt gode Sikring er ofte et kollektivt gode. For eksempel gir vassdragsregulering og sikring av store rasfarlige omr\u00e5der nytte for mange individer uten at ett individs gevinst er til fortrengsel for andres. Den enkeltes betalingsvillighet for \u00e5 regulere f.eks. Glomma slik at den blir mindre flomfarlig med mindre sannsynlighet f\u00e5r skader p\u00e5 egen eiendom er ikke stor nok til at vassdragsreguleringen blir gjennomf\u00f8rt. Han m\u00e5 betale hele kostnaden selv, men dele nytten med alle andre i flomsonen. Selv om det er et klart konsekvensansvar hvis skaden skulle inntreffe, er det en stor koordineringsoppgave for alle i flomsonen \u00e5 bli enige om et fornuftig niv\u00e5 p\u00e5 og fordeling av kostnaden for sikringstiltakene. Dette er et argument for at det offentlige b\u00f8r gripe inn slik at godet blir produsert i en mengde som tilsvarer summen av betalingsvilligheten til alle som kan tenkes \u00e5 bli ber\u00f8rt. 8\n\n\n\n13 Bare den sikringen som p\u00e5virker den enkeltes eiendom alene slik som bygging av flomvern rundt et hus, er et rent privat gode. Det er grader av kollektive goder. Sikring i vassdrag kan kanskje komme flere tusen mennesker til gode, mens sikring av ras kan f.eks. gjelde en bygd med 10 hus. Selv om det er f\u00e5 ber\u00f8rte, m\u00e5 det ofte en eller annen overordnet koordinering til for at sikringen skal bli gjennomf\u00f8rt, siden det koster mer \u00e5 sikre enn den enkelte er villig til \u00e5 betale for alene. Men som for kollektive goder som gjelder flere, m\u00e5 en vurdere samfunns\u00f8konomien i \u00e5 sikre bygda kanskje er betalingsvilligheten i bygda ikke stor nok til at en burde gjennomf\u00f8re sikringstiltakene. I praksis er det vanskelig \u00e5 vite hvilken mengde av det kollektive godet som b\u00f8r produseres. Siden den enkelte akt\u00f8r ikke lenger avsl\u00f8rer sin betalingsvillighet gjennom markedsbeslutninger og individuell tilpasning, m\u00e5 en fors\u00f8ke \u00e5 vurdere hva betalingsvilligheten er for de ulike ber\u00f8rte og summere disse. Dette er ikke lett i praksis, og resultatet kan bli at en verdsetter det kollektive godet sikring for lavt eller for h\u00f8yt i forhold til det som er optimalt. Indirekte virkninger i produksjon av sikring Det kan i noen tilfeller v\u00e6re s\u00e5kalte indirekte virkninger knyttet til sikring. At enkeltpersoner sikrer sine egne eiendommer f.eks. mot flom ved \u00e5 bygge en mur, kan bety \u00f8kte flomproblemer for naboen f.eks. i form av flomvirvler. Dette er en type virkning den enkelte ikke alltid vil ta hensyn til i sin beslutning, og er derfor en indirekte virkning. Et annet eksempel er to kommuner som foretar sikring innenfor sine respektive kommunegrenser uten at det eksplisitt tas hensyn til eventuelle positive eller negative indirekte virkninger mellom de to. Slike virkninger kan tale for offentlig regulering slik at alle indirekte virkninger av individuelle sikringsbeslutninger blir tatt hensyn til. Mangelfull informasjon om mulige skader En annen viktige svikt i markedet som krever offentlig inngrep er knyttet til informasjon og kunnskap om risikoen for naturkatastrofer og -skader. Det er i virkeligheten selvf\u00f8lgelig ikke full informasjon om sannsynligheten for ras og hvor store konsekvensene kan komme til \u00e5 bli. Det meste omkring naturskader er h\u00f8yst usikkert. \u00d8kt kunnskap og informasjon kan redusere usikkerheten omkring skadesannsynligheter og konsekvensomfang, slik at en bedre kan vurdere doseringen av sikringen for \u00e5 redusere konsekvensene. Slik informasjon er viktig for folk flest n\u00e5r de skal gj\u00f8re sine egne vurderinger i forhold til sikring. Det kan v\u00e6re enklere og mer kostnadseffektivt \u00e5 koordinere informasjonsinnhenting og -spredning sentralt i regi av en overordnet myndighet, enn at den enkelt akt\u00f8r skulle fors\u00f8ke \u00e5 finne ut detaljinformasjon om flomrisiko etc p\u00e5 egen h\u00e5nd for \u00e5 fatte en informert beslutning. Det er store s\u00e5kalte positive indirekte virkninger ved forskning og informasjonsinnhenting ogs\u00e5 omkring naturskader. Samfunns\u00f8konomisk sett b\u00f8r en vurdere kostnaden ved informasjonsinnhenting og -spredning for \u00e5 komme n\u00e6rmere det en tror er den sanne sannsynlighetsfordelingen opp mot nytten av \u00f8kt presisjon. En viktig rolle for myndighetene er derfor \u00e5 s\u00f8rge for at relevant kunnskap om skadesannsynligheter og -omfang fremskaffes og deles. 9\n\n\n\n14 1.4 Svikt i forsikringsmarkedene Manglende risikodata Forsikringsselskaper kan v\u00e6re villige til \u00e5 forsikre folk og eiendom mot ulike typer naturskader. Grunnlaget for forsikringene vil v\u00e6re beregnede sannsynligheter for skader for ulike grupper av forsikringstakere. Hvis forsikringsselskapene ikke har noe godt statistisk grunnlag for \u00e5 beregne risiko, noe som kan v\u00e6re tilfelle for naturskadefenomener, vil de vanskelig kunne beregne riktige premier og v\u00e6re motvillige til \u00e5 g\u00e5 inn i forsikringsforhold. Videre m\u00e5 forsikringsselskap v\u00e6re av en viss st\u00f8rrelse for \u00e5 kunne spre usikkerhet over mange individer. Et alternativ er \u00e5 spre risikoen ved \u00e5 gjenforsikre (reassurere) i det internasjonale forsikringsmarkedet. Det gj\u00f8res ogs\u00e5 i stor grad i praksis likevel er det grunner til svikt i markedene som gj\u00f8re at ulike private forsikringsordninger ikke n\u00f8dvendigvis er tilgjengelig i \u00f8nsket mengde. I tillegg til usikkerhet om skadeomfang er det ogs\u00e5 knapphet p\u00e5 forsikringskapital, noe som gj\u00f8r at store enkelthendelser kan gi store virkninger i form av konkurser, sv\u00e6rt h\u00f8ye premier og at forsikringsselskaper trekker seg ut av naturskadeforsikring. Hvis forsikringsselskapene hadde full informasjon og den samme informasjon som den enkelte forsikringstaker om risiko for skade og hvor mye ulike sikringstiltak reduserer denne, ville selskapene tilby lavere premier til dem som gjennomf\u00f8rer tiltak. Det er imidlertid to klassiske typer svikt i forsikringsmarkedet som gj\u00f8r at niv\u00e5et p\u00e5 sikring og forsikring ikke blir samfunns\u00f8konomisk riktig. Skjulte handlinger Forsikringsselskapene har ikke den samme informasjon som den enkelte om dennes risiko for skade. S\u00e5kalte skjulte handlinger (moral hazard) der den enkelte kan p\u00e5virke sin egen risiko, ved f.eks. \u00e5 v\u00e6re mer uforsiktig eller \u00e5 sikre, er et problem. Forsikringsselskapene kan ikke observere slik atferd, og kan dermed ikke bel\u00f8nne eller straffe gjennom mer individuelle forsikringskontrakter. Det tilbys derfor ofte bare delforsikring. Eksistensen av fullforsikring ved f.eks. flomskader p\u00e5 et hus kan \u00f8delegge individuelle incentiver til \u00e5 redusere risikoen der den er mulig \u00e5 p\u00e5virke. Ugunstig utvalg Et annet problem som oppst\u00e5r fordi forsikringsselskapene umulig kan ha samme informasjon om risiko som den enkelte, er s\u00e5kalt ugunstig utvalg (adverce selection). Forsikringsselskapene er tvunget til \u00e5 prise sine kontrakter (forsikringsbel\u00f8p og premier) etter gjennomsnittlig risiko, mens kundene sammenlikner prisen med sin egen marginale risiko. Dermed faller gjerne kunder med lav risiko ut av markedet fordi de synes det er for dyrt \u00e5 forsikre, mens de mest risikable kundene forblir i markedet. Da \u00f8ker gjennomsnittlig risiko blant de gjenv\u00e6rende kundene, prisene skrus opp, og prosessen g\u00e5r videre til det er bare h\u00f8yrisikokundene igjen. Dette problemet kan motvirkes hvis forsikringsselskapene har mulighet til \u00e5 differensiere premier mellom ulike risikogrupper. Skjulte handlinger og ugunstig utvalg er sentrale faktorer for at private forsikringsmarkeder for naturskader, som for andre skader, svikter. F\u00f8lgen er b\u00e5de at 10\n\n\n\n15 det ikke sikres s\u00e5 mye som er \u00f8nskelig og at forsikring ikke er tilgjengelig i \u00f8nsket omfang til riktige priser. Mye empiri tyder p\u00e5 at en krone overf\u00f8rt fra erstatning til sikringstiltak i forkant gir betydelige gevinster for samfunnet. 1.5 Myndighetenes m\u00e5l og virkemidler Slike former for markedssvikt som er beskrevet ovenfor gir offentlige myndigheter en reguleringsoppgave i forhold til \u00e5 \u00f8ke effektiviteten i disse markedene. Det er imidlertid viktig \u00e5 merke seg at det ikke er optimalt \u00e5 korrigere markedssvikt n\u00e5r staten m\u00f8ter de samme problemene som private. Offentlige myndigheter b\u00f8r videre bare g\u00e5 inn der de kostnadseffektivt kan gj\u00f8re noe med markedssvikten, siden det ofte er administrative og andre kostnader knyttet til regulering. For \u00e5 bedre effektiviteten i sikrings- og forsikringsmarkedene gjennom \u00e5 korrigere markedssvikt, kan myndighetene hovedsakelig bruke tre virkemidler: Informasjon: Fremskaffe og spre kunnskap og informasjon om naturfenomener, sannsynligheter, og potensielle skader for \u00e5 endre akt\u00f8rers risikoatferd Direkte regulering: For eksempel standarder for nye bygg, og regler for arealbruk (f.eks. forbud mot bygging i utsatte omr\u00e5der etc.) Incentivbasert regulering: Ulike typer bel\u00f8nning til offentlige og private akt\u00f8rer for sikker atferd, f.eks. gjennom skatter eller subsidier til sikringstiltak som prosjektst\u00f8tte, eller for \u00e5 stimulere riktig tilpasning i forsikringsbransjen. Vi vil komme tilbake til den konkrete bruken av disse virkemidlene i kapittel 3 og 4. 11\n\n\n\n16 12\n\n\n\n17 2 Naturskader og sikringstiltak Kapittel 2 gjennomg\u00e5r hvilke typer naturskader som er mest vanlige i Norge, og hva som er definisjonen p\u00e5 disse skadene i forsikringsmessig forstand. Videre gjennomg\u00e5s kort aktuelle sikringstiltak, og kapitlet avsluttes med definisjon av ansvarsbegrepene. 2.1 Aktuelle naturskader i Norge Skred Skred eller ras er st\u00f8rre eller mindre masser av stein, jord, leire eller sn\u00f8 som raser ut og for\u00e5rsaker skader (Norsk Naturskadepool, 2001). Skred som naturulykke forutsetter at det er masser opplagt av naturen selv som raser ut. Ulike typer skred er sn\u00f8skred, s\u00f8rpeskred, steinskred, l\u00f8smasseskred m.fl. Det er ingen definert minstegrense, slik at steinsprang og blokkefall regnes med, men det forutsettes at hendelsen utl\u00f8ses plutselig. Mange av de skredulykkene som inntreffer er ofte utl\u00f8st av menneskelig aktivitet. De fleste skredskader er imidlertid som oftest b\u00e5de store og dramatiske hendelser. Ofte rammer skadene enkelteiendommer av og til ogs\u00e5 med tap av menneskeliv. Telepress, leirsig og jordtrykk p\u00e5 murer, utrasing i byggegruver og gr\u00f8fter, utglidning av oppfylte masser omfattes ikke av skredbegrepet, heller ikke sn\u00f8sig, drivsn\u00f8 eller sn\u00f8ras fra tak. N\u00e5r masser som er anlagt av mennesker raser ut, f.eks. en veifylling, anses ikke dette som skred ved naturulykke. Om en slik utrasing derimot setter i gang noe st\u00f8rre, hvor ogs\u00e5 andre masser som ikke er opplagt av mennesker eller maskiner raser ut, er dette en erstatningsmessig skredskade. Skred kan deles inn i f\u00f8lgende typer (jf. NVE, 2000): Stein- og fjellskred. Steinsprang og steinskred er steiner og blokker som l\u00f8sner fra fjelloverflaten etter sprekker der det har v\u00e6rt is-sprengning, vannutvasking eller lignende. Med fjellskred menes store bergmasser (over m 3 som raser ut. De kan omfatte flere millioner m 3. Sekund\u00e6rvirkningene av slike skred, som f\u00f8lge av flodb\u00f8lger, kan v\u00e6re minst like alvorlige som selve skredet. Dette var tilfelle ved skredulykkene i Tafjord og Loen i forrige \u00e5rhundre. Flere fjellomr\u00e5der i Norge er under overv\u00e5king fordi store fjellmasser er i bevegelse. 13\n\n\n\n18 Sn\u00f8skred. Disse deles ofte inn i l\u00f8s-sn\u00f8skred som utl\u00f8ses etter store sn\u00f8fall, flakskred dvs. store flak som glir langs et glideplan og s\u00f8rpeskred, dvs. en blanding av vann og vannmettet sn\u00f8 som utl\u00f8ses etter kraftig regnv\u00e6r/ sn\u00f8fall eller kraftig smelting. Sn\u00f8skred har sammenheng med terreng- og v\u00e6rforhold. Jordskred. Dette omfatter alle skred der l\u00f8smasser sklir ut. Flomskred og kvikkleireskred omtales s\u00e6rskilt nedenfor. Bekke- og elveerosjon i fine, oppbl\u00f8tte sedimenter som leire og lignende kan utl\u00f8se skred langs breddene. I noen tilfeller utl\u00f8ses jordskred i bratte skr\u00e5ninger, f.eks. av steiner eller blokker som l\u00f8sner og drar med seg jord- og steinmasser. Som oftest utl\u00f8ses jordskred etter stor nedb\u00f8r eller ved kraftig sn\u00f8smelting. Flomskred. P\u00e5 Vestlandet og i Nord-Norge har en mange bratte sm\u00e5bekker som i nedb\u00f8rs- eller smelteperioder tar med seg lagrede l\u00f8smasser som bryter seg ned gjennom bekkel\u00f8p. Slike skred kan gj\u00f8re stor skade p\u00e5 bygninger og infrastruktur, og medf\u00f8re fare for liv og helse. Kvikkleireskred. Kvikkleire er marint avsatt leire der grunnvannet har vasket ut havsaltet som binder leira sammen. Strukturen i leira er \u00e5pen, med vannfylte porer. Ved overbelastning kombinert med h\u00f8yt poretrykk kollapser leira og flyter i sitt eget porevann. Kvikkleireskred kan utl\u00f8ses ved at elver og bekker graver seg inn i leira, og ved mekanisk p\u00e5virkning f.eks. byggeog anleggsvirksomhet. Kvikkleireskred kan ber\u00f8re store arealer, og de har store konsekvenser for mennesker og verdier i omr\u00e5der som sklir ut og oversv\u00f8mmes av de flytende leirmassene. I tillegg vil skred kunne f\u00f8re til oppdemming av vassdrag, og deretter flom nedover i vassdraget som f\u00f8lge av brudd p\u00e5 demningen. Flyteskred. L\u00f8st lagret finsand og lignende kan under vann opptre p\u00e5 samme m\u00e5ten som kvikkleire. N\u00e5r skredene skjer under vann blir de gjerne kalt flyteskred. Skredene kan forplante seg inn over land. Det er mange eksempler p\u00e5 slike flyteskred i strandsonen som har for\u00e5rsaket store skader p\u00e5 verdier og tap av menneskeliv. Storm Den generelle grense for stormskade er vanligvis 20,8 m/sek. (meter pr. sekund), som tilsvarer 41 knop eller 75 km pr. time. Etter Beauforts vindskala er denne vindstyrken definert som liten storm. I henhold til internasjonalt vedtak skal vindhastigheten om mulig m\u00e5les 10 meter over bakken og angis som middelverdi for ca. 10 minutter. Kastevind kan s\u00e5ledes ha en langt st\u00f8rre styrke enn den vind som oppgis fra meteorologene. Det er kastevindens styrke som er avgj\u00f8rende for om det foreligger storm. Likeledes m\u00e5 det tas hensyn til de topografiske forhold som kan f\u00f8re til kraftig \u00f8kning i vindhastigheten. Som eksempel kan nevnes en trang fjord, h\u00f8ye fjell, fallvinder m.m. Flom Det oppst\u00e5r flom n\u00e5r bekker, elver og innsj\u00f8er (vassdrag) oversv\u00f8mmes, g\u00e5r over sine bredder (sitt naturlige tverrsnitt) og dermed gj\u00f8r skade. Det er n\u00f8dvendig at vannf\u00f8ringen er uvanlig stor for at tilstanden skal kunne betegnes som flom ved naturskade. Ved flom er det karakteristisk at vannet er eller har v\u00e6rt i bevegelse. 14\n\n\n\n19 Vann som bare samler seg i fordypninger i terrenget etter nedb\u00f8r, gir ikke en flomsituasjon. N\u00e5r et vassdrag oversv\u00f8mmer sitt naturlige tverrsnitt og flommer utover, kan det dannes \"villbekker\" i skr\u00e5nende terreng. Slike skader regnes som flom fordi vannet opprinnelig kommer fra et vassdrag. Ekstraordin\u00e6re flommer som gir grunnlag for erstatning, medf\u00f8rer som oftest 2 skadetyper: 1. Oversv\u00f8mmelse fra vassdrag med skade p\u00e5 bebyggelse. Da skjer det ogs\u00e5 ofte skade p\u00e5 jordeiendom, kommunikasjoner, str\u00f8mforsyning, m.v., slik at flere samfunnsinteresser er ber\u00f8rt. 2. Utgraving/erosjon av elvekanter som f\u00f8rer til skred eller dannelse av nye elvel\u00f8p ofte med store skader p\u00e5 boligomr\u00e5der, m.v. Dersom vannstanden i et vassdrag er h\u00f8yere enn laveste niv\u00e5 i en bygning og vannet trenger inn i bygningen, regnes dette som flomskade. Dette gjelder b\u00e5de om flomvannet kommer inn gjennom r\u00f8r eller terreng. Skader ved \"isgang\" er unntatt fra dette. Dersom isgangen f\u00f8rer til at vannstanden stiger fordi det dannes en \"ispropp\" og dette f\u00f8rer til flom, regnes dette som naturskade. Det er ogs\u00e5 naturulykke om skred tilstopper vassdrag og dette f\u00f8rer til flom. Det er derimot ikke \u00e5 betrakte som en flom dersom store vannmengder str\u00f8mmer i skr\u00e5nende terreng og dermed volder skade. Vannet skal ha sin opprinnelse fra et vassdrag. Veigr\u00f8fter og stikkrenner g\u00e5r ofte helt eller delvis tette p\u00e5 grunn av kvister og annen tilstopping, og fordi rister foran inntak ikke blir rensket opp. N\u00e5r disse l\u00f8pene g\u00e5r fulle og over sine bredder ved sterk nedb\u00f8r p\u00e5 grunn av slik tiltetting eller underdimensjonering, skyldes den skade som vannet for\u00e5rsaker ikke direkte naturulykke. Slike gr\u00f8fter kan ikke betegnes som vassdrag, og skadene som oppst\u00e5r regnes ikke som naturskade. De samme problemene oppst\u00e5r ogs\u00e5 i vassdrag ved tette eller for d\u00e5rlig dimensjonerte r\u00f8r (kulverter), bekkelukkinger, ved fangrister, gjennomf\u00f8ringer i vei osv. \u00c5rsaken til at det i mange av disse tilfellene oppst\u00e5r skader er ikke den store vannf\u00f8ringen, men mangler ved dimensjonering, vedlikehold, opprenskning osv. Slike skader faller ogs\u00e5 utenfor flombegrepet. Stormflo Vannstandsvariasjoner kan i det vesentlige f\u00f8res tilbake til to \u00e5rsaker: Tidevann (astronomisk tidevann), dvs. tiltrekningskreftene fra sol og m\u00e5ne. Meteorologisk tidevann, dvs. tidevannsendringer som skyldes meteorologiske forhold. P\u00e5landsvind og lavtrykk vil medf\u00f8re en heving av vannstanden, mens h\u00f8ytrykk og fralandsvind vil redusere den. Tidevannsbidraget lar seg beregne og Norges Sj\u00f8kartverk gir \u00e5rlig ut tabeller med tidspunkt og h\u00f8yder for h\u00f8y- og lavvann (omtales som forventet tidevann) for en rekke havner. Den meteorologiske delen er ikke forutsigbar p\u00e5 samme m\u00e5te. 15\n\n\n\n20 Det er i Oslofjorden og tilst\u00f8tende omr\u00e5der at de meteorologiske forholdene for\u00e5rsaker de st\u00f8rste avvikene fra forventet vannstand. S\u00f8rlig vind over Skagerak f\u00f8rer til opphoping av vann i Oslofjorden og kombinert med lavtrykk kan dette gi vannstander p\u00e5 langt over 1 meter over forventet tidevann. Foruten Oslofjorden er det strekningen Stad - Lofoten som er s\u00e6rlig utsatt for store avvik. Stormflo oppst\u00e5r ved sterk p\u00e5landsvind som presser sj\u00f8en innover mot land, slik at b\u00f8lgeslaget gj\u00f8r skade, eller det blir oversv\u00f8mmelse. For at skadene skal regnes som naturskade m\u00e5 det bl\u00e5se storm i det omr\u00e5det som blir utsatt for stormflo. Det typiske ved en stormflosituasjon som defineres som naturskade er at vannstanden er betydelig over springflom\u00e5let. En slik situasjon vil ikke inntreffe jevnlig. Springflo kan inntreffe flere ganger \u00e5rlig (oftest i perioden oktoberjanuar), og er ikke stormflo. Jordskjelv Jordskjelv er rystelser under jordoverflaten som skyldes plutselige utl\u00f8sninger av spenninger i jordskorpen. Stedet hvor utl\u00f8sningen skjer kalles hyposentrum, mens punktet p\u00e5 jordoverflaten rett over hyposenteret kalles episenteret. Ved jordskjelv oppst\u00e5r elastiske svingninger i jordskorpen. Svingningene blir svakere ved \u00f8kende avstand fra senteret. Store jordskjelv kan volde omfattende skader. Ved jordskjelv p\u00e5 havbunnen kan det oppst\u00e5 store flodb\u00f8lger. Jordskjelv forekommer der det er bevegelser i jordskorpen, og da s\u00e6rlig p\u00e5 grensene mellom jordskorpeplatene Det er bare registrert f\u00e5 jordskjelvskader i Norge, og ingen har gitt grunnlag for utbetaling av erstatning. Vulkanutbrudd En har ingen erfaring med denne type skader i Norge. Det kan imidlertid ikke utelukkes at vi kan komme til \u00e5 oppleve slike skader, f.eks. p\u00e5 Jan Mayen hvor det er vulkansk aktivitet. 2.2 Aktuelle sikringstiltak Sikringstiltakene mot naturskader kan grupperes i f\u00f8lgende kategorier: Passive sikringstiltak. Dette er tiltak som g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 farene f.eks. ved \u00e5 hindre ny bebyggelse eller andre former for arealutnyttelse i omr\u00e5der hvor det er risiko for naturskader. Ulike former for varsling av mulig ras, flom eller storm h\u00f8rer ogs\u00e5 inn under denne kategorien. Beredskaps- og evakueringstiltak er andre former for sikring som ogs\u00e5 b\u00f8r nevnes, selv om disse i stor grad h\u00f8rer inn under kriseh\u00e5ndtering som denne rapporten ikke tar opp. Negative sikringstiltak. Dette omfatter fysiske tiltak som flytting av eksisterende bebyggelse innenfor en eiendom for \u00e5 unng\u00e5 omr\u00e5der som er utsatt for naturskader. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re snakk om fraflytting av eiendommer der hvor dette ansees n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 naturskader. 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a437edb-a24c-4c45-a2b3-7221e2bd833a"} +{"url": "https://vibekeopheim.wordpress.com/2013/08/01/og-vinneren-er-2/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:57Z", "text": "# Og vinneren er\u2026\n\n**01** *torsdag* Aug 2013\n\n\n\n**Nr 6 \u2013 Mary Ann\\!**\n\nGratulerer s\u00e5 mye\\! H\u00e5per du vil trenge mye solkrem ogs\u00e5 resten av sommeren \ud83d\ude42\n\n\n\nG\u00e5 gjerne inn p\u00e5 Forever Vibeke p\u00e5 facebook eller registrer dere som kunder p\u00e5 http://www.myaloevera.no/vibeke/hjem\u00a0om dere er interessert i \u00e5 bestille noen produkter eller v\u00e6re vertinne/vert for en velv\u00e6re kveld \ud83d\ude42\n\n*\ud83d\ude42 Vibeke*\n\n# Velkommen til bloggen min\\!\n\n\n\nHer inne kan du f\u00e5 sm\u00e5 glimt fra hverdagen min og ting som opptar meg. Familieliv, mat og interi\u00f8r er noe av det jeg blogger om. Legg gjerne igjen en kommentar, s\u00e5 jeg f\u00e5r vite hvem du er :-)\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e583830-7898-45a3-bde5-bbb60560a96b"} +{"url": "http://www.ergonom.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:18Z", "text": "torsdag 02. februar 2017 22:12\n\n## **DON'T FORGET JOY AT WORK\\!**\n\n**Welcome to Joy at Work in Lund, 20-23 August 2017\\!**\n\n*The conference for a creative and sustainable working life\\!*\n\nhttp://www.lth.se/nes2017\u00a0\n\n\n\u00a0\n| Invitasjon til Studentprisen 2016 |\n\ns\u00f8ndag 29. mai 2016 13:28\n\n**Invitasjon til Studentprisen 2016**\n\nNorsk forening for Ergonomi og Human Factors (NEHF) arbeider for \u00e5 oppmuntre til utvikling av gode arbeidsmilj\u00f8 tilpasset mennesket. M\u00e5let er \u00e5 inspirere til l\u00f8sninger som fremmer god helse, velv\u00e6re, kreativitet, innovasjon og \u00f8kt produktivitet. \n\nNEHF inviterer studenter/veiledere til \u00e5 sende inn bidrag til NEHFs studentpris 2016. \n\nVinneren av NEHFs studentpris 2016 blir invitert til \u00e5 delta i den Nordiske Studentpris-konkurransen som hvert \u00e5r arrangeres i forbindelse med Nordiska Ergonomis\u00e4lskapets (NES) \u00e5rskonferanse. Reise, opphold og konferanseavgift blir dekket av NEHF. \n\n| NES20016 - Ergonomics in Theory and Practice |\n\ns\u00f8ndag 24. januar 2016 23:42\n\n\n\n**\u00a0Early bird registration 30th April**\n\n-----\n| NES2015 a success |\n\nNES2015 was held at Lillehammer in Norway 1 - 4 November 2015.\u00a0\u00a0 \nThe organizing committee would like to thank\u00a0 all the participants, invited keynotes, volunteers, sponsors, and exhibitors for making NES2015 a success.\u00a0 \n \n**See you all next year in Finland \n \nKeynote by NES2015 chair Knut Inge Fostervold: Creating\\_sustainable\\_work-environments\n\nl\u00f8rdag 29. august 2015 14:38\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "937ca29f-9b99-43ec-8a22-52747c778305"} +{"url": "http://www.plantasjen.no/krysantemum-slik-lykkes-du", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:35Z", "text": " ##### Fikentreet \u2013 mer trendy enn noensinne\n\n# Krysantemum - slik lykkes du\n\n Blomster for trivsel innend\u00f8rs \n\n#### Krysantemumer byr p\u00e5 herlige farger til hjemmet ditt. Fargespekteret er bredt, med nyanser av hvitt, lilla, rosa, vinr\u00f8dt, gult, oransje og limegr\u00f8nt. Ogs\u00e5 blomstenes form og st\u00f8rrelse varierer.\n\n### Bruksomr\u00e5de\n\nKrysantemumer er fine \u00e5 plassere mange i lag i en stor sk\u00e5l eller krukke. Blomstene t\u00e5ler \u00e5 klippes av og kan ligge og flyte i en sk\u00e5l med vann. Krysantemum passer fint til \u00e5 live opp kj\u00f8kkenvinduer eller barnerom. Sammen med potter i glade farger gir de en herlig fargekick til hjemmet. I sommerm\u00e5nedene kan man fint plassere krysantemum i krukker ute.\n\n### Plassering\n\nTrives best p\u00e5 lyse steder, men uten direkte sol. Blomstene holder lengre i svale temperaturer, ned til 15 grader.\n\n### Vanning og stell\n\nVannes 1\u20132 ganger i uka, slik at jorden holdes litt fuktig. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 tilsette n\u00e6ring, siden planten ofte kastes etter at den har blomstret. Plukk av visne blomster fortl\u00f8pende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0355fb89-7578-4908-a398-9f853aee28ac"} +{"url": "http://thepapercrafting.com/scrapbookingdag-3-mai-vinnere-av-hemmelige-gaver/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:52Z", "text": " - Saturday, April 29, 2017\nAv Redaksjon Sist oppdatert **Jan 26, 2016**\n\n 2** **21**\n\n\n\n**Vinnerne av\u00a0hemmelige gaver fra Jeans Scrap Stue\u00a0(verdi 150 kroner)\u00a0ble:**\n\n### Gave 1:\u00a0Anette Kristensen \nGave 2: Kirsten Hyde\n\nGratulerer s\u00e5 mye\\! \nVinnerne vil ogs\u00e5 bli tilskrevet pr. e-post. \nTusen takk til Jeans Scrap Stue\u00a0som sponset disse flotte gavene og til alle som deltok\\!\n\nTrekningen av gavene foregikk p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Alle som kommenterte p\u00e5 innleggene f\u00f8r midnatt 2. mai ble fortl\u00f8pende skrevet ned. De som hadde en ekstra sjanse gjennom deling av innlegget p\u00e5 Facebook ble skrevet ned to ganger. Alle navnene ble blandet sammen i en pott og trekningen ble gjort av to personer som ikke har tilknytning til The Paper Crafting.\n\n*Illustrasjon: Marit Pedersen* \n*The Paper Crafting* \n*Credits:\u00a0secretlondon, Open Clipart*\n\n#### 2 kommentarer\n\n1. \n \n K\u00e6mpe tillykke Ladies \ud83d\ude42\n \n2. \n \n Maryann skriver ** 3 \u00e5r siden\n \n Stort tillykke til b\u00e5de Anette og Kirsten her med deres pr\u00e6mier ogs\u00e5. H\u00e5ber I vil nyde, at f\u00e5 lov til at solde lidt uden at skulle h\u00e1 penge op af lommen ha ha ha.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e43e5c2-e63c-40b7-9987-144b4c2df586"} +{"url": "http://sommerhagen.blogspot.com/2012/11/hastverk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:52Z", "text": "november 13, 2012\n\nN\u00e5 var jeg klar for vinteren. Alle sommerting var forlengst kommet innend\u00f8rs. Det meste av l\u00f8vet var raket fra plenen og bedene hadde f\u00e5tt vinterdyne. Alle nyinnkj\u00f8pte l\u00f8k var plantet i jorden for over en m\u00e5ned siden. Alt var klart for de m\u00f8rke, kalde m\u00e5nedene som ligger foran oss...\\! \nS\u00e5 m\u00e5tte jeg bare innom et hagesenter for \u00e5 kj\u00f8pe noen planter til en familiegrav- og s\u00e5.... \nDer hadde de kjempetilbud p\u00e5 alle fler\u00e5rige vekster\\!\\! \nSelvf\u00f8lgelig var det ikke bare plantene til graven jeg hadde med meg ut fra den butikken. \nBilen ble fylt med 3 store magnolia Stellata busker. Jeg har et tilsvarende eksemplar i skogen fra f\u00f8r - og allerede f\u00f8rste v\u00e5ren var det overdrysset av vakre, hvite blomster\\! Skogen virker fortsatt s\u00e5 stor og tom at 3 busker til knapt vil merkes, men.... \n \nSlik s\u00e5 forresten min Magnolia Stellata ut n\u00e5r den blomstret i v\u00e5r: \n \n\n\n\nStjernemagnolia, eller Magnolia \"Stellata\" er et fint og takknemlig prydtre jeg absolutt kan anbefale\\! \nVeldig mange andre sorter trenger mange \u00e5r f\u00f8r de kan begynne \u00e5 blomstre. Slik er det ikke med Stellata. Kj\u00f8per du en busk kan du nok begynne \u00e5 glede deg over de hvite \"stjernene\" allerede \u00e5ret etter\\! \nSom prydtre er den ogs\u00e5 perfekt i sm\u00e5 hager siden den vanligvis ikke blir h\u00f8yere enn 3 meter. Den er en av de mest herdige Magnoliasortene og takler opp til sone H4. \nAnbefales\\!\\! \n \nSelvf\u00f8lgelig klarte jeg ikke \u00e5 n\u00f8ye meg med bare disse buskene.\u00a0 \n \n Et flott eksemplar av **Kurilekirseb\u00e6r:\u00a0****Prunus Nipponica \"Brilliant\"** skal plantes ved elvebredden sammen med ulike typer prydgress.\u00a0 \nDenne kirseb\u00e6rtrevarianten blomstrer rikt med svakt rosa flor i April/Mai. Det er en herdig variant som takler \u00e5 plantes helt opp i sone H5. Busken/treet blir vanligvis ikke h\u00f8yere enn 3 meter.\u00a0 \nJeg har store forh\u00e5pninger til at den vil passe blant bregner og prydgress ved elvebredden\\! \nJeg har jo dessuten en forkj\u00e6rlighet for syriner. Hittil hadde jeg 10 ulike sorter av disse fantastiske prydbuskene/tr\u00e6rne. N\u00e5r jeg kom over enda en variant; en koreansk dvergsyrin p\u00e5 stamme:** \nSyringa Meyeri Palibin,** klarte jeg selvf\u00f8lgelig ikke \u00e5 styre meg\\! Denne syrinen er podet p\u00e5 en stamme s\u00e5 den blir et tre med kulerund krone og en sky av blekrosa klynger med duftende blomster i Mai- Juni.\u00a0 \nVanligvis blir den ikke h\u00f8yere enn 80 cm, men denne var podet p\u00e5 stamme.\u00a0 Ogs\u00e5 den har jeg planlagt \u00e5 plante langs elvebredden. \n \n\n\n\nEn Himalayaeiner skal plantes i skr\u00e5ningen: \n**Juniperus Squamata \"Blue Star\".** \n\u00a0Der har jeg en del vintergr\u00f8nne planter fra f\u00f8r- og siden skr\u00e5ningen er den delen av hagen vi ser mest fra kj\u00f8kkenvinduet er det veldig fint \u00e5 se p\u00e5 noe gr\u00f8nt om vinteren ogs\u00e5\\!\u00a0 \n \n Jeg har jo stort sett konsentrert meg om bunnbeplantingen i skogen, delvis for \u00e5 forhindre oppvekst av ugress etter hvert som vi har ryddet bort tr\u00e6r og kvist. \nEn annen grunn til hovedfokus p\u00e5 skogsbunnnen har jo dessuten v\u00e6rt \u00e5 f\u00e5 etablert stauder som etter hvert kan deles opp og dekke st\u00f8rre omr\u00e5der av villnisset mitt ;-)\u00a0 \n \nJeg kj\u00f8pte selvf\u00f8lgelig derfor en del stauder p\u00e5 salg denne gangen ogs\u00e5. Men det kan jeg skrive om i et senere innlegg.\u00a0 \nUansett; N\u00e5 gleder jeg meg til \u00e5 reise bort og plante til helgen\\! Det er nemlig meldt mildt v\u00e6r uten frost hele denne uken\\!\u00a0 \nN\u00e5 skal jeg alts\u00e5 bare bort og plante et billass med planter - Men S\u00c5 kan vinteren komme\\!\\!? \n \n\n**\\*\\*\\*\\***\n\n***Ha en fortsatt fin kveld\\!\u00a0***\n\n### Kommentarer\n\n1. \n \n 4 i Kiellandsgata13. november 2012 kl. 22:44\n \n Det er artig \u00e5 finne fine ting p\u00e5 salg. Magnolia er fantastisk. Innbiller meg at den ikke trives i Tr\u00f8ndelag. Kanskje jeg m\u00e5 dobbelsjekke det. Lykke til med plantingen=) Jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 Amsterdam-l\u00f8kene i jorda f\u00f8r frosten setter seg. Fin kveld til deg=) Vibeke\n \n 1. \n \n Stein14. november 2012 kl. 12:42\n \n Hei Vibeke. Jeg er faktisk ikke sikker p\u00e5 om magnolia er mulig \u00e5 fremdrive i Tr\u00f8ndelag generelt, men ville tro du kan lykkes om du plasserer den p\u00e5 et beskyttet sted i hagen? Jeg har et \u00f8rlite apeskrekktre som har overlevd vinteren i min hage, til tross for at det ikke skal takle mer enn sone H2. jeg bor i sone H3/H4. N\u00e5 skal det sies at slike tr\u00e6r kanskje klarer \u00e5 takle noen \u00e5r - og s\u00e5 kommer en litt hardere vinter enn vanlig. Da har de det med \u00e5 bukke under f\u00f8rst.. \n Ha en riktig fin dag\\! \n Stein\n \n2. \n \n Marit14. november 2012 kl. 08:22\n \n Magnolia 'Stellata' er en kjempefin busk, det er jeg helt enig i\\! Jeg har to stk. her og de er som du sier veldig raske til \u00e5 komme i blomst. Siden du liker disse s\u00e5 godt vil jeg ogs\u00e5 anbefale deg 'Leonard Messel', for det er ogs\u00e5 en som ligner mye p\u00e5 denne, bare at den har rosa blomster. De er s\u00e5 bleke at de er nesten hvite n\u00e5r de er utsprunget, men er veldig fine like vel. Dvergsyrin har jeg ogs\u00e5, hele to stk. faktisk. Jeg samler ogs\u00e5 p\u00e5 syriner, s\u00e5 det er vanskelig \u00e5 motst\u00e5 de n\u00e5r de er p\u00e5 salg ;-)) \n \n Ha en fin onsdag\\!\n \n 1. \n \n Stein14. november 2012 kl. 12:50\n \n Hei Marit. \n Leonard Messel var et godt tips\\! Det har herved havnet p\u00e5 min \u00f8nskeliste :-) \n Jeg har to rosa magnoliavarianter fra f\u00f8r: \"Susan\" og \"George Henry Kern\", men de har jo ikke samme blomsterform som den du nevner\\! :-D \n Morsomt \u00e5 h\u00f8re at du ogs\u00e5 samler p\u00e5 syriner\\! Det er jo en del ulike sorter \u00e5 velge blant etter hvert\\! :-D \n Ha en fortsatt fin dag. \n Stein\n \n3. \n \n Et nytt landsbyliv16. november 2012 kl. 15:53\n \n Kos deg med litt h\u00f8sthaging i helgen. Woodlandhagen blir kjempeflott\\!\n \n 1. \n \n Stein26. november 2012 kl. 15:03\n \n Hei Anne Karin. Tusen takk for det :-)\n \n4. \n \n marit\u00b4s,,,16. november 2012 kl. 19:30\n \n Ja n\u00e5 m\u00e5 siste hagejobbingen bli gjort, vi har vel f\u00e5tt litt ekstra tid i \u00e5r. \n Jeg fant noen l\u00f8k til halv pris og fikk de i jorden som litt ekstra h\u00f8stbonus,,det er en god f\u00f8lelse,, \n \n God helg fra Marit.\n \n 1. \n \n Stein26. november 2012 kl. 15:05\n \n Hei Marit. \n Ja, jeg er helt enig\\! Det er en fin f\u00f8lelse \u00e5 f\u00e5 muligheter \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8pt l\u00f8k og planter p\u00e5 salg - og ha muligheten \u00e5 f\u00e5 plantet dem s\u00e5 de f\u00e5r etablert seg f\u00f8r vinteren setter inn\\! \n Ha en fin dag. \n Stein\n \n5. \n \n Martin18. november 2012 kl. 08:17\n \n \"Bare plante et lite billass med planter\" :) \n Plante og hageglede er helse i hvert spadetak.\n \n 1. \n \n Stein26. november 2012 kl. 15:06\n \n Hei Martin. Jeg skulle gjerne plantet b\u00e5de ett og to billass med planter jeg, men det er dette med tid og \u00f8konomi da... ;-) \n Helt enig- det er faktisk helse i hvert spadetak n\u00e5r en jobber i hagen\\! :-) \n Ha en fin dag. \n Stein\n \n Slett\n\n6. \n \n Elin24. november 2012 kl. 17:26\n \n Det var et godt indl\u00e6g\\! Lige pludselig gl\u00e6der jeg mig enormt til at se min Magnolia Stellata springe ud igen i 2013\\! M\u00e5ske vi ogs\u00e5 skal have en mere eller to. Har I ogs\u00e5 Magnolia som hedder Tulipantr\u00e6?? \n \n Her har jeg lagt nye tulipanl\u00f8g i krukker, ekstra dybt, og stillet krukkerne i drivhuset, s\u00e5 m\u00e5 vi h\u00e5be det bedste :-) \n \n God weekend\\!\\! Knus, Elin\n \n 1. \n \n Stein26. november 2012 kl. 15:08\n \n Hei Elin. \n Takk for hyggelig melding. :-) \n Mener du Liriodendron Tulipfeira? Det kaller vi for tuilpantre her i Norge. Det ligner litt p\u00e5 magnolia, men blir mye st\u00f8rre og tilh\u00f8rer en annen familie. Nei, jeg har nok desverre ikke dette. Jeg er ikke sikker p\u00e5 om det t\u00e5ler min hardf\u00f8rhetssone, men kjenner jeg meg selv rett, s\u00e5 kommer jeg nok til \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 et en gang ;-) \n Har dere tulipantre i hagen? De blir visst veldig store...\\!?\n \n### KANEL m\u00e5 hagen ha\\!\n\n \n\nfebruar 06, 2013\n\n\n\nFor noen \u00e5r siden var krydderet kanel noe jeg bare forbandt med gr\u00f8t og julekaker. N\u00e5 som jeg har blitt hageinterressert har det plutselig blitt en selvf\u00f8lgelig del av mine \"hageredskaper\". For i hagen er jo kanel perfekt til det meste\\! \n \nKanel istedetfor rotningspulver\\! \nDe av oss som \u00f8nsker \u00e5 ta stiklinger av planter har sikkert opplevd at det er en stor fordel \u00e5 stikke stiklingene ned i et spesielt veksthormon pulver f\u00f8r stiklingene settes i potten. Grunnen til dette er jo at det fremmer rotdannelse og dermed gir st\u00f8rre mulighet for \u00e5 lykkes med \u00e5 lage nye planter av stiklingene. \nVisste du at kanel er like rotvekststimulernede som rotningspulver? \nKanel er dessuten langt billigere - og du har det helt sikkert tilgjengelig i kj\u00f8kkenskapet alt\\! \nKanel dreper dessuten sopp og bakterier som ofte kan v\u00e6re en stiklings verste fiende\\! \n \nKanel mot maur\\! \nOm du har blomsterkrukker st\u00e5ende p\u00e5 terrassen eller balkongen har du kanskje opplevd at maur flytter inn og lager tue blant r\u00f8ttene i pott\u2026\n\n### Septemberblomstring del 2\n\nseptember 05, 2016\n\n\n\nHagen i Sverige blomstrer fortsatt en god del selv om det ikke er like intenst som tidligere i sommer. \nSiden vi har veldig mange moderne roser er det fortsatt mye \u00e5 glede seg over i drivhushagen. \nRosen til h\u00f8yre er en \nAustin rose: Crown Princess Margareta. Den blomstrer stor sett hele sommeren, har en kraftig duft, blir 120-150cm h\u00f8y og kan dyrkes til sone H4. \nDenne st\u00e5r forel\u00f8pig i en krukke i drivhushagen, men vil snart plantes i \"ildbedet\" v\u00e5rt som ligger i skr\u00e5ningen bak huset. Der f\u00e5r den rikelig med sol, men problemet er at skr\u00e5ningen kan v\u00e6re litt t\u00f8rr og sandrik, s\u00e5 jeg har ventet med \u00e5 plante disse rosene der frem til jeg har f\u00e5tt bygget noen bed i trappetrinn. Da kan jeg b\u00e5de jordforbedre, samt f\u00e5 hevet fuktigheten i dette omr\u00e5det. Det er lettere \u00e5 vanne et skr\u00e5nende, terrassert bed, enn en bratt bakke ;-) \n \nNedenfor: \nVannliljeblomstring i elven. Vi plantet en cerisefarget vannlilje; Nymphaea \"James Brydon\" der for noen \u00e5r siden. Den har blitt st\u00f8rre for hv\u2026\n\n### Vi bygger en port\\!\n\n \n\njuli 29, 2011\n\n\n\nSom jeg alt f\u00f8r har nevnt hadde jeg mange ulike prosjekter p\u00e5 gang denne sommeren. Bryggen var nok det st\u00f8rste, men andre ting tok jo ogs\u00e5 litt tid. Jeg har jo hatt mye problemer med r\u00e5dyr, elg og bever som liker plantene mine minst like mye som det jeg gj\u00f8r selv... men p\u00e5 en litt annen m\u00e5te\\! \nJeg vil nok alltid f\u00e5 jevnlig bes\u00f8k av disse dyrene, men jeg pr\u00f8ver jo \u00e5 gj\u00f8re litt for at de ikke skal spise opp alt jeg har plantet... Blant annet har vi inngjerdet de mest utsatte delene av eiendommen. Det var litt av en jobb\u00a0\u00e5 sl\u00e5 ned en veldig stor mengde p\u00e5lestolper ned i jorden. I innkj\u00f8rselen bestemte vi oss for \u00e5 lage en port. Siden den skulle v\u00e6re s\u00e5pass stor som 5 meter bred fant jeg ut at det ville bli for dyrt med en kj\u00f8peport. \nResultatet ble derfor at jeg snekret en selv. Jeg kj\u00f8pte rikelige mengder med integrerte bjelker og satte i gang. Det var faktisk mye lettere enn jeg hadde forestilt meg \u00e5 lage en slik port\\! Jeg valgte \u00e5 gj\u00f8re den i to deler, s\u00e5 den \u00e5pner seg p\u00e5\u00a0midten, mest f\u2026\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb77cf86-e1c7-494b-8eed-fdda2098d9ed"} +{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2013/03/slukke-lyset-hjelper-det.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:38Z", "text": "## l\u00f8rdag 23. mars 2013\n\n### Slukke lyset - hjelper det?\n\n**\"Slukke lyset en time?\" **spurte han i Goa som masserte min tempor\u00e6rt d\u00e5rlige fot. \"Der jeg bor i Kerala har vi problemer med \u00e5 f\u00e5 lyset p\u00e5.\" Han skj\u00f8nte ikke problemstillingen da jeg fortalte ham om **Earth Hour**, bevegelsen som startet i Sidney i 2007. Poenget er at 23.mars skal alle lys slukkes i en time, for \u00e5 markere n\u00f8dvendigheten av \u00e5 redusere verdens samlede energiforbruk i kampen mot global oppvarming og alle kalamiteter som vil bli konsekvensene. \n \n\u00abI India har vi markert \"Earth Hour\" i mange \u00e5r. Elektrisiteten forsvinner ofte i flere timer. Jeg tror de fleste indere er medlemmer av eliteklubben som sparer str\u00f8m. Til en forandring f\u00e5r klubben i denne timen en **visitt av den \u00f8vrige verden\u00bb. \u00a0**Slik skriver G. Singh fra Gurgaon p\u00e5 websiden til The Times of India \n \nKonsensusen blant de st\u00f8rre indiske byene om \u00e5 la bryterne st\u00e5 p\u00e5, ble kommentert livlig i massemedia i et land med over en milliard innbyggere. **\"Stupid kapitalistisk **m\u00e5te \u00e5 dekke over skyld\". \"Hvis de store byene kunne slukke lysene en time, ville kanskje vi i denne byen slippe kutt 4 timer daglig om vinteren og 6 om sommeren\". \"Der jeg bor har vi bare **str\u00f8m 8 timer hvert d\u00f8gn**\". \"Metaforisk er dette som 2 minutters stillhet for \u00e5 hedre en avd\u00f8d. Det bringer ham ikke tilbake, men vi kan bruke 120 sekunder til \u00e5 reflektere over vedkommendes liv og hva det kan fortelle oss\". \n \nOg det er vel noe i den retning han mener, Earth Hour-sjef Andy Ridley. \"Den \nviktigste grunnen til at vi gj\u00f8r det, er at vi \u00f8nsker **folk skal tenke**, selv om det bare er i en time, p\u00e5 hva de kan gj\u00f8re for \u00e5 minske sine avtrykk etter CO2-utslipp og ideelt sett ta det med seg utover den ene timen.\" \n \nMen vil det bety noe som helst at i alt **n\u00e6rmere 1000 landemerker **allerede er eller vil bli m\u00f8rklagt i l\u00f8pet av de neste timene? Peterskirken i Roma, Egypts pyramider, Eiffelt\u00e5rnet i Paris og Empire State Building i New York - kan de hjelpe oss til \u00e5 bli mer energibevisste i det sm\u00e5, i det daglige, men f\u00f8rst og fremst engros stater og myndigheter imellom? \n \nNorske husholdninger bruker i snitt \u00a0n\u00e6rmere 200 kilowattimer til belysning. Dette gir et klimagassutslipp p\u00e5 omtrent 2,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Hvis all norsk husholdningsbelysning sl\u00e5s av i \u00e9n time vil det spare milj\u00f8et for cirka 260 tonn CO2-ekvivalenter. Det **tilsvarer \u00e5tte-ni flyavganger** mellom Oslo og Stavanger.\n\n \nKritikere hevder at p\u00e5 grunn av alle stearinlysene som tennes og lommelyktene som brukes, slippes det ut mer CO2 enn det hadde blitt sluppet ut med lyset p\u00e5. \n \nKanskje kan man si at denne timen vil minne en del p\u00e5 klimakrisen, skape en bevissthet som i neste omgang gj\u00f8r at velgere stemmer p\u00e5 partier og program som tar problemene p\u00e5 alvor. For det er politikerne som m\u00e5 **fatte de upopul\u00e6re vedtak **som igjen f\u00f8rer til handlinger som vil gj\u00f8re noen inngrep forbruksvaner hos oss som bor i industrilandene (som f.eks. \u00e5 fly charter til India). \n \nDet er uansett bra \u00e5 g\u00e5 over til sparep\u00e6rer og gj\u00f8re sitt i det daglige. Men v\u00e5re barnebarn vil sitte i **klimaklisteret** **** dersom ikke politikerne i dag treffer de tiltak som m\u00e5 til for \u00e5 dempe f.eks. CO2-utslipp: mindre personbilbruk, mer kollektivtransport, alternative energikilder osv. \n \nEarth Hour er en symbolsak, ikke av de tiltak som i seg selv kan gj\u00f8re noen som helst forskjell. Mickey Gjerris fra Center for Bioetik og Risikovurdering p\u00e5 K\u00f8benhavns Universitet frykter tvert imot at Earth Hour vil skade kampen for klimaet, og han kjenner ikke en eneste klimaforsker som er begeistret for kampanjen: \n\"Den er enda et eksempel p\u00e5 **\u00f8kende graden av klimapop**, som ikke tar hensyn til de reelle utfordringene vi st\u00e5r overfor. Risikoen er at det blir vanskeligere \u00e5** trenge gjennom st\u00f8yen **med de viktige og effektfulle tiltakene. Til slutt ender vi med at folk generelt synes klimainnsats er noe tull\", sier han til Kristeligt Dagblad. \n \nI Norge **hjelper det uansett lite **med en times m\u00f8rklagt Opera, Coca Colas neonskilt, Nidarosdomen og keplerstjernen p\u00e5 Gardermoen. V\u00e5rt \u00f8kende CO2-utslipp, ikke minst fra olje- og gassvirksomhet, og v\u00e5re fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 unndra oss konkrete tiltak, er ingen reklame for \u00a0vilje til reduksjon. \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6910562f-5753-49aa-a052-26532c70b644"} +{"url": "https://www.tanum.no/_dokumentar-og-fakta/historie/det-moderne-fylket-harald-rinde-9788245018325", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:48Z", "text": "##### Omtale Det moderne fylket\n\n Nordland er like sammensatt som det er langt. Fylket strekker seg fra Bindal i s\u00f8r til And\u00f8ya i nord og har et geografisk, kulturelt og n\u00e6ringsmessig mangfold som det knapt finnes maken til. Nordlands historie er den f\u00f8rste samla framstillinga av Nordlands historie. Gjennom tre rikt illustrerte bind fortelles historien om omr\u00e5det som i dag utgj\u00f8r Nordland fylke. Bind 3 - Det moderne fylket tar for seg historien fra omkring 1900 og fram mot v\u00e5re dager. Harald Rinde (f. 1965) er historiker og professor ved Universitetet i Agder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2cea5fc-64b1-4c72-a2b4-98c9cca1ccbc"} +{"url": "http://penelopebokhandel.no/2016/01/25/deilig-og-forsvinne/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:04Z", "text": "# Deilig og forsvinne\\!\n\nDette er den beste musikken jeg kan lytte til uansett hvilken bo jeg sitter med i hendene:\n\nHar du noen spesiell musikk du lytter til?\n\n1. Dagen f\u00f8r avreise\n2. Best n\u00e5r det males ;-)\n3. 30 000 000\n4. Fantastisk\n\n# B\u00f8ker, magasiner og mer\\!\n\nVelkommen til bokbloggen som inneholder alt fra bokanmeldelser til innlegg om forfattere, reisemagasiner og annen l\u00e6rdom knyttet til v\u00e5re ymse informasjonskilder som ogs\u00e5 inneb\u00e6rer internett\\! Skal du p\u00e5 ferie og lurer p\u00e5 hvilken bok du skal ta med deg p\u00e5 flyet, i sofakroken eller p\u00e5 hytta? Ta en titt p\u00e5 v\u00e5r bokblogg og la deg inspirere\\! Her skrives ogs\u00e5 innlegg om ting og tang vi leser om i aviser, magasiner og her deler vi ogs\u00e5 opplevelser vi har hatt knyttet til spennende b\u00f8ker og interessant informasjon vi har kommet over. Velkommen skal du v\u00e6re\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f546625a-e041-4fdd-85ca-344ce18bbbb5"} +{"url": "https://www.sony.no/electronics/ladere-oppladbare-batterier/bcg-34hh4knc1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:56Z", "text": " \n\nSpesifikasjoner\n\n Sv\u00e6rt kompakt st\u00f8rrelse med spenning som fungerer i hele verden, AC100\u00a0V\u2013240\u00a0V, gj\u00f8r at den passer utmerket til ferien. \n\n Perfekt for flere typer bruk: datamus, fjernkontroller, klokker, radioer, lommelykter, IC-opptakere, leker, kameraer \n\n Du kan lade opptil fire batterier samtidig \n\n Sikkerhetsfunksjoner inkludert automatisk ladestopp, sikkerhetstimer og gjenkjenning av batterier som ikke er oppladbare. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "39fb8eeb-a1dd-44c9-be75-0e4f455a4fdd"} +{"url": "http://frumarit.blogspot.com/2012/07/tunge-vate-blomster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:39Z", "text": "## l\u00f8rdag 28. juli 2012\n\n### Tunge v\u00e5te blomster .\n\n \n\n\n \nR\u00f8d og snart hvit h\u00f8stfloks.\n\n \n\n\n \nOg en lilla floks. \n \n \nHa en fin l\u00f8rdag.\n\n \n\nl\u00f8rdag, juli 28, 2012 \n\n \n\n Etiketter: blomster \n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Vivi28. juli 2012 kl. 10:46\n \n Jeg har nettopp v\u00e6rt ute og tatt en titt i hagen. Ja, det er v\u00e5tt og tunge blomster her ogs\u00e5. H\u00e5per dem f\u00e5r ristet av seg det verste, for i morgen er det sol igjen\\! \n \n Ha en flott l\u00f8rdagskveld. Klem\n \n2. \n \n Inger Marie28. juli 2012 kl. 11:24\n \n Nydelige regntunge bilder\\! \n Imorgen blir det sol igjen:)) \n Ha en fin kveld:))\n \n3. \n \n Ingeborg28. juli 2012 kl. 11:36\n \n Men nydelige bilder blir det i regnet, m\u00e5 se det positive i det:)\n \n4. \n \n Lena B\u00f6rjesson (Liisanantti)28. juli 2012 kl. 11:53\n \n H\u00e4r har regnet dr\u00e4nkt oss totalt. Har varit ute och r\u00e4ddat alla mina pelargoner fr\u00e5n att drunkna \n Ha en fortsatt trevlig helg\n \n5. \n \n Giga28. juli 2012 kl. 12:29\n \n W kroplach deszczu kwiaty pi\u0119knie wygl\u0105daj\u0105, byle ten deszcz nie by\u0142 d\u0142ugo. Pozdrawiam. \n The drops of rain flowers look beautiful, as long as the rain was not long. Yours.\n \n6. \n \n \\*\\*Perler p\u00e5 snor\\*\\* Dorthe29. juli 2012 kl. 01:16\n \n Selv i regnvejr er dine billeder SK\u00d8NNE. \n \u00d8nsker god s\u00f8ndag og sol til dig\\! \n \n :-) Dorthe\n \n7. \n \n Humlehagen29. juli 2012 kl. 02:37\n \n Nydelige bilder synes jeg\\!:)\n \n8. \n \n Aina29. juli 2012 kl. 09:49\n \n S\u00e5 flotte blomsterbilder\\! Det er nok mest dr\u00e5pebilder vi f\u00e5r tatt i \u00e5r, siden sommeren sviktet oss igjen. Ha en fortsatt fin sommer\\!\n \n \n\n \n\n## Litt om meg Fru Marit fra Norge ,,,\n\nHei , jeg er en av disse som er glad i alt som vokser og gror ,og \njeg lar meg fasinere av alt som kan krype , fly eller g\u00e5. \nN\u00e5 er jeg blitt 49 \u00e5r og trives med det , 2 flotte gutter p\u00e5 19 og 27\u00e5r har mannen min og jeg f\u00e5tt. \nVi bor p\u00e5 \u00f8stlandet i hus fra \u00e5r 1937 med en hage som jeg trives veldig godt i. \n \n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5236fc9a-4019-425e-8fba-84218196668e"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Musharraf-isolert-i-husarrest-121856b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:43Z", "text": "# Musharraf isolert i husarrest\n\nNtb\n\n - \n \n Pakistans tidligere president Pervez Musharraf er anklaget for landsforr\u00e6deri og holdes n\u00e5 isolert i husarrest utenfor hovedstaden Islamabad. FOTO: Anjum Naveed \n\nPakistans tidligere president Pervez Musharraf sitter fullstendig isolert i husarrest i sin residens utenfor hovedstaden Islamabad etter at han l\u00f8rdag ble varetektsfengslet for to uker.\n\nIf\u00f8lge en medarbeider holdes han innesperret i to rom i den tungt bevoktede boligen og f\u00e5r verken treffe sin familie eller sine advokater.\n\n**\u2014 Jeg fikk ikke tillatelse til \u00e5 treffe ham. Hans familiemedlemmer fikk ikke treffe ham, sier Musharrafs talsperson Mohammad Amjad.**\n\n## Landsforr\u00e6deri\n\nMusharraf er anklaget for landsforr\u00e6deri i forbindelse med unntakstilstanden han innf\u00f8rte, og arrestordrene han utstedte p\u00e5 en rekke dommere i november 2007.\n\nDomstolen i Islamabad bestemte torsdag av den tidligere presidenten skulle p\u00e5gripes. Musharraf hadde bedt om \u00e5 f\u00e5 sin kausjon forlenget, noe domstolen avviste.\n\nMusharraf kom til makten i Pakistan gjennom et milit\u00e6rkupp i 1999, men han har bodd i eksil etter at han ble tvunget til \u00e5 g\u00e5 av som president i 2008.\n\n## Comeback\n\nForrige m\u00e5ned vendte han tilbake til Pakistan i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re politisk comeback.\n\nF\u00f8r returen til Pakistan, forsikret Musharraf seg om at han ikke ville bli p\u00e5grepet idet han landet gjennom \u00e5 be om en forh\u00e5ndskausjon, som det pakistanske rettssystemet tillater.\n\nDet er denne kausjonen som n\u00e5 ikke er blitt forlenget.\n\nPakistans tidligere president p\u00e5grepet\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c86e1cc1-c981-444c-9fdd-bb71fc16abbd"} +{"url": "http://solgrim.blogspot.de/2007_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00546-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:19Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 26. august 2007\n\n### Ferdig\n\n \n\nJa, d\u00e5 er eg ferdig med syinga, og det blei visst eit baby-teppe.\n\n \nMen dersom inspirasjonen kjem tilbake, s\u00e5 f\u00e5r eg berre hekle litt meir \u00e5 utvide heile greia. Pes\\!\n\n### Skulle hatt eit piano\n \n *I wish I had a piano, but untill that happens I just have to look at these. They're pretty.*\n\n### UFO nr 1\n\nUfo betyr alts\u00e5 eit uferdig produkt (**U**n**F**inished **O**bject).\n\nEg har dessverre mange slike - nokre vil nok vere det for alltid... Men den UFO-en som skal fram i lyset ganske snart er denne gensaren. Ingen spesiell grunn til at den ikkje har blitt ferdig, anna enn litt plunder med garntype og slikt (finne eit norskt garn som liknar). Pluss at mange andre prosjekt har kome og blit prioritert f\u00f8rst. M\u00f8nsteret er fr\u00e5 vinteren 2005. Og s\u00e5 likar eg lite \u00e5 strikke fleirfarga m\u00f8nster p\u00e5 vranga... Sj\u00f8lv om det eigentleg g\u00e5r bra, tek berre litt lenger tid.\n\nHar berre toppen av bakstykket igjen, s\u00e5 det er berre tull at den ikkje er ferdig. Skjerp deg Solveig\\!\n\nEg har bytta ut nokre av fargane i original-m\u00f8nsteret. (Turkis istaden for gr\u00f8nt). \n\n\n*This is my UFO nr 1. The pattern is from winter 2005. Too many projects has come before this one, but now as fall is coming it's time to get it finished. I only have the top of the back to do.*\n\n Labels: Strikking/Knitting, UFO \n\n## onsdag 22. august 2007\n\n### The finished puzzle\n\n \nThe finished puzzle \nOriginally uploaded by solgrim \nJa, det var det\\! N\u00e5 m\u00e5 eg ta det saman igjen, sidan eg ikkje kan ha dette liggande p\u00e5 golvet til eg f\u00e5r tid til \u00e5 sy det saman. \nMen det blei som venta ikkje eit sove-middag-under-teppe. Kanskje eg m\u00e5 lage nokre bordar rundt kanten for \u00e5 f\u00e5 det litt st\u00f8rre. Har mista litt inspirasjonen for firkantar... \n**\n*The blanket is not as big as I was hoping. I will have to do something to make it a bit bigger. Maybe some borders around it. I seem to have lost the inspiration for making more squares - for the moment...*\n\nSolveig at \n\n### This is going well...\n\n \nOriginally uploaded by solgrim \nDette g\u00e5r ganske bra, men det ser ikkje ut til \u00e5 bli eit s\u00e6rleg stort teppe... \n\nAll done crocheting-ready to puzzle \nOriginally uploaded by solgrim \n\nNo er eg klar for eit puslespel. \n\n## l\u00f8rdag 18. august 2007\n\n### Babetteframgang\n\nDet g\u00e5r framover. No er eg ferdig med dei 49 firerane og dei 16 seksarane. Ser fram til \u00e5 begynne med \u00e5 pusle det saman. Men teppet blir nok ikkje s\u00e5 veldig stort, kanskje eg m\u00e5 utvide det til slutt. Har ikkje gjort noko fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 rekne ut kor stort det blir etter m\u00f8nsteret, men eg brukar ein tynnare tr\u00e5d. Vi f\u00e5r sj\u00e5. \n *I've finished my four- and six squares. Only the 9 eight-squares away from putting it together. I am worried that the finished blanket will be a bit small... I'm using a thinner yarn than the pattern I think. Maybe I have to make the blanket bigger in the end. We'll see.*\n\n### 70-talet\n\nHar hatt nokre turar p\u00e5 bruktbutikken igjen,- m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 begrense meg litt, men det fins s\u00e5 mange fine ting... \n\n \nHer har vi eit festleg kj\u00f8kkensett fr\u00e5 70-talet. Lampeskjermtrekket kan vel kanskje bli ei litt kul veske? \n\n\n\n\nDesse m\u00f8nstra var ogs\u00e5 s\u00f8te kanskje det blir nokre snertne buksedressar til tantebarna? (neppe)\n\n*I've been shopping secondhand again. This time I found a 70's kitchen set- lampshadecover and curtains. I'm thinking to make a bag of the lampshadecover. Must think of something to make of the big yellow flowers too. \n*\n### Litt meir bryllup\n\nKvelden f\u00f8r bryllupet var det tid for \u00e5 ordne neglene til brura. \n\nVi systrene ordna det. \n\nUnder lakkeringa passa det med litt romantisk oppladning - og kva h\u00f8ver betre til det enn Pride & Prejudice... \n\nBadeepisoda og siste episode sj\u00f8lvsagt.\n\n**\n\n**\n\n*\"...And your family are in good health?...\" *(Mitt favorittsitat.)\n\n## torsdag 16. august 2007\n\n### Mitten (with English subtitles). \u0412\u0430\u0440\u0435\u0436\u043a\u0430\n\nEin s\u00f8t liten film. Nesten litt Jon Blund-aktig.\n\n## onsdag 15. august 2007\n\n### Bryllaup og brudepiker\n\nSj\u00f8lv om fl\u00f8yel ikkje var noko artig \u00e5 sy med, og vi skulle finne p\u00e5 m\u00f8nsteret sj\u00f8lv s\u00e5 vart eg ferdig med alle fem brudepikekjolane i tide.\n\nOg systra mi rakk ogs\u00e5 \u00e5 sy ferdig pynten p\u00e5 sin brudekjole.\n\n \nHer heng alle kjolane klare til bruk. Jentene ventar ute i gangen. \n\nFem ganske konsentrerte jenter g\u00e5r sakte inn. \n\nDen aller minste brudejenta.\n\n \n \n\nDet var ikkje s\u00e5 enkelt \u00e5 f\u00e5 samla alle jentene til fotografering, eller \u00e5 f\u00e5 dei til \u00e5 st\u00e5 stille lenge... \n\nHer har den minste jenta f\u00e5tt nok og vil heller til mamma.\n\nDei tre st\u00f8rste brudejentene. \n\n \n*My sisters wedding. I made the five flower girl dresses. The velvet fabric was not easy to work with, but it came out ok in the end. The girls were very proud. It was difficult to get them to stand still so we could take some photos after the wedding... The girls are daughters of three of our brothers.*\n\nSolveig at \n\n## l\u00f8rdag 4. august 2007\n\n### Sommar\u00f8ya\n\n Endeleg kom ein dag fin nok til Raud\u00f8y-tur. Faktisk bursdagen min. Det vart ikkje s\u00e5 mykje bading, men meir grilling, avslapping og familiesamv\u00e6r. \n \n\n\n### Alltid budd\\! Evje 2007\n\nEg har vore ei veke p\u00e5 speidarleir no. \n \nDette var \"rommet\" mitt. Heilt utan symaskin, heklekrokar, strikkepinnar og internett. Det gjekk bra likevel... \nNo, etter litt bl\u00f8yting i badekaret, er eg rein igjen - sj\u00f8lv om eit snev av r\u00f8yklukt heng i h\u00e5ret enno. \nVi hadde sol og mykje vind, s\u00e5 eg flassar s\u00e5 fint p\u00e5 nasa :)\n\n*I've been on camp this week. This was my tent.* *No sewing machine or knitting needles, but we had other things to do. Now it's nice to be back at home with my own shower & bed.*\n\n Posted by \n\nSolveig at \n\n## Om meg\n\n\n\n - Solveig \n \u00d8rsta, Norway\n Velkommen hit til bloggen min\\! N\u00e5r eg ikkje arbeidar som l\u00e6rar likar eg \u00e5 lage ting. Helst strikkar, heklar eller syr eg. Og s\u00e5 er eg altfor glad i \u00e5 bes\u00f8ke bruktbutikkar for \u00e5 sj\u00e5 etter saker og ting som treng \u00e5 bli \"redda\"... Welcome to my blog. I live on the west coast of Norway. When I'm not working as a teacher, I like to make things. Knitting, crochet and sewing are my favourite crafts. And I love visiting flea markets and thrift shops looking for stuff that I must rescue...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b5c24a8-ec24-4e8d-bda6-e9f7ec41a790"} +{"url": "http://allemannut.blogspot.com/2013/08/en-helt-vanlig-skautur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:26Z", "text": "\n\n \"Rikt liv med enkle midler\" *Arne N\u00e6ss* \n \n \n \n\n## s\u00f8ndag 4. august 2013\n\n### En helt vanlig skautur\n\nHer er bilder fra en helt vanlig skautur til Guritj\u00f8nn. Slike turer er usedvanlig enkle \u00e5 planlegge, s\u00e6rlig sommerstid. Det er alts\u00e5 lav terskel for \u00e5 komme seg ut og det er deilig \u00e5 slippe store, tidkrevende forberedelser. Bemerkelesverdig er det likevel at nesten alle slike n\u00e6rturer blir satt stor pris p\u00e5 av ungene - og oss voksne. Vi f\u00e5r verdifull tid sammen og vi er alle glade i \u00e5 utforske naturen rundt oss. Denne gangen var det en bl\u00e5vingesommerfugl og bl\u00e5b\u00e6r som var mest i vinden. Og for ikke \u00e5 glemme: det \u00e5 f\u00e5 skrevet seg i turboka p\u00e5 stedet samt \u00e5 samle inn koden for \"Til topps i Tveit\". Guritj\u00f8nn er nemlig en av totalt ni turm\u00e5l som inng\u00e5r i denne turserien. \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| .jpg) |\n| En sommerfugl fanget v\u00e5r oppmerksomhet. Vi er usikre p\u00e5 art, men det er i alle fall en bl\u00e5vinge. |\n\n \n\n| .jpg) |\n| Framme ved Guritj\u00f8nn. |\n\n \n| Turbok signeres. |\n\n| Det er et godt \u00e5r for bl\u00e5b\u00e6r. Ungene liker \u00e5 plukke selv. |\n\n23:52 \n\n\n## Hvorfor friluftsliv\n\nFriluftsliv er helsefremmende, trivselsskapende og milj\u00f8vennlig. Friluftsliv er en del av nordmenns kulturarv. Turene som denne bloggen omhandler (og bloggen i seg selv) skal inspirere meg selv, min familie og andre til \u00e5 f\u00e5 en sterkere kj\u00e6rlighet til naturen, uterommet og stillheten. Kanskje vil flere oppdage at friluftslivet er sterkt truet. Hoved\u00e5rsaker til dette er kraftig nedbygging av natur b\u00e5de langs kysten, i skogen og p\u00e5 fjellet. Vi trenger flere mennesker som forsvarer retten til \u00e5 ha tilgang p\u00e5 intakt natur. \n\n \n\nLars J\u00f8ran Sundsdal \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cfec7a18-150e-401d-a884-f10446abbfb0"} +{"url": "https://www.supersport.no/kategorier/utstyr/staver.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:31Z", "text": "# Staver\n\n\"Ja, men s\u00e5 gi mannen en stav da\\!\" Mye har skjedd siden Oddvar Br\u00e5 knakk staven, og en skistav er i dag noe av det mest avanserte utstyret en langrennsl\u00f8per har med seg p\u00e5 tur. Moderne skistaver er lette, stive og har god pendel slik at du som langrennsl\u00f8per kan fokusere p\u00e5 teknikken og naturopplevelsen. Vi f\u00f8rer carbon-staver fra D\u00e6hlie, KV+, Skigo og Swix av h\u00f8yeste kvalitet, som kan brukes til b\u00e5de langrenn, rulleski og elghufs. Vi har naturligvis ogs\u00e5 ekstra-deler som trinser, rulleskipigger, stavkogger og stropper.\n\n\"Ja, men s\u00e5 gi mannen en stav da\\!\" Mye har skjedd siden Oddvar Br\u00e5 knakk staven, og en skistav er i dag noe av det mest avanserte utstyret en langrennsl\u00f8per har med seg p\u00e5 tur. Moderne skistaver er lette, stive og har god pendel slik at du som langrennsl\u00f8per kan fokusere p\u00e5 teknikken og naturopplevelsen. Vi f\u00f8rer carbon-staver fra D\u00e6hlie, KV+, Skigo og Swix av h\u00f8yeste kvalitet, som kan brukes til b\u00e5de langrenn, rulleski og elghufs. Vi har naturligvis ogs\u00e5 ekstra-deler som trinser, rulleskipigger, stavkogger og stropper.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0568c238-27ce-416b-b3b8-c759de16314a"} +{"url": "http://www.lytixbiopharma.com/news/215/252/Extraordinary-general-assembly-and-shareholder-meetings-in-Lytix-Biopharma-in-March.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:18Z", "text": "**Extraordinary general assembly and shareholder meetings in Lytix Biopharma in March**\n\n \nFeb 28, 2014 \n\nLytix Biopharma invites shareholders to \n \n**\u2022\u00a0\u00a0\u00a0 Extraordinary general assembly and shareholder meeting in Troms\u00f8** \no\u00a0\u00a0\u00a0 Thursday March 20th at 14:00 \no\u00a0\u00a0\u00a0 Forskningsparken Troms\u00f8, Linken, room Lille Bl\u00e5mann \n \n**\u2022\u00a0\u00a0\u00a0 Shareholder meetings in Harstad and Oslo** \no\u00a0\u00a0\u00a0 Harstad, Friday March 21st at 11:00, Rica Hotel Harstad \no\u00a0\u00a0\u00a0 Oslo, Monday March 24th at 11:30, Forskningsparken, room CIENS VIA \n \nThe goal of these shareholder meetings is to give a short summary from the extraordinary general assembly and updated information about the company and LTX-109 and LTX-315.\u00a0 \n \nPlease sign up for a meeting latest Monday March 17th by sending an e-mail to firstname.lastname@example.org. \n \n \n*Norsk tekst:* \n \nLytix Biopharma inviterer aksjon\u00e6rer til \n \n**\u2022\u00a0\u00a0\u00a0 Ekstraordin\u00e6r generalforsamling og aksjon\u00e6rm\u00f8te i Troms\u00f8** \no\u00a0\u00a0\u00a0 Torsdag 20. mars kl.14:00 \no\u00a0\u00a0\u00a0 Forskningsparken Troms\u00f8, Linken, m\u00f8terom Lille Bl\u00e5mann \n \n**\u2022\u00a0\u00a0\u00a0 Aksjon\u00e6rm\u00f8ter i Harstad og Oslo** \no\u00a0\u00a0\u00a0 Harstad, fredag 21. Mars kl.11:00, Rica Hotel Harstad \no\u00a0\u00a0\u00a0 Oslo, mandag 24. Mars kl. 11:30, Forskningsparken, m\u00f8terom CIENS VIA \n \nM\u00e5let med aksjon\u00e6rm\u00f8tene er \u00e5 gi et kort referat fra den ekstraordin\u00e6re generalforsamlingen samt oppdatert informasjon om selskapet og om LTX-109 og LTX-315.\u00a0 \n \nP\u00e5melding gj\u00f8res senest mandag 17.mars ved \u00e5 sende en mail til email@example.com. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa3f620c-309e-4e2f-ab12-d5fc15f38a86"} +{"url": "http://foreninger.uio.no/botaniskhagesvenner/for-medlemmer/2017/palmebladet-og-medlemskontingent.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:08Z", "text": "# Palmebladet og medlemskort\n\nF\u00f8rste utgave av Palmebladet med\u00a0faktura for medlemskontingenten,\u00a0vil bli sendt ut i slutten av mars.\u00a0\n\n\n\nFoto: Trine Nervum\n\nGyldig medlemskort for 2016 vil fungere\u00a0fram til medlemskortene for 2017 er sendt ut. Medlemskortet er festet p\u00e5 fakturaen.\n\nPublisert 28. feb. 2017 00:29 - Sist endret 28. feb. 2017 00:32\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1efe9f05-89d3-4586-a869-ab67db4b3aee"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Tourism-g60763-New_York_City_New_York-Vacations.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:16:46Z", "text": "Det er umulig \u00e5 overvinne New York p\u00e5 bare ett bes\u00f8k.Velg heller ut de selvskrevne attraksjonene \u2013 Empire State Building, Frihetsgudinnen, Central Park, Metropolitan Museum of Art \u2013 og deretter kan du utforske litt utenfor den vanlige turistl\u00f8ypa med bes\u00f8k p\u00e5 The Cloisters eller et av byens biblioteker.Kos deg i bohembutikkene i bydelen West Village eller nyt et bedre m\u00e5ltid p\u00e5 Upper West Side.Det travle markedet p\u00e5 Grand Central Station gir deg bokstavelig talt en smak av det beste byen har \u00e5 tilby.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa4c3c17-6450-443a-9fa6-f904bebe3493"} +{"url": "http://logado.info/kjnn-hos-marsvin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:36:33Z", "text": "Hvis du tror at alle sexdating-portaler er slibri og pornografisk tar du fullstendig feil. En Norges beste portaler for sexdating fungerer teknisk sett p\u00e5 samme m\u00e5te I en test foretatt av logado.info om hvilken portal som er best p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6eb0c549-f538-4115-af54-b70f09c0a320"} +{"url": "http://www.imr.no/temasider/akvakultur/kamskjelloppdrett/kamskjellarver_spiser_ikke_hva_som_helst3/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:33Z", "text": "\n\n# Kamskjellarver spiser ikke hva som helst\n\nStort kamskjell er en av de nye artene innen akvakultur i Norge, men kamskjell er en gammel kjenning mange andre steder i verden. For norsk akvakultur er dette kamskjellet en interessant art fordi det internasjonale markedet er stort, og v\u00e5r bestand har ikke sykdom eller skadelige parasitter.\n\nPublisert: 08.12.2003 - Oppdatert: 18.06.2009\n\nAv Sissel Andersen, forsker ved Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon\n\nStore deler av kysten v\u00e5r godt egnet til produksjon av stort kamskjell. Produksjon av kamskjell i Norge er enn\u00e5 i startgropen, men har eventyrlige muligheter. Fordi skjell er planteetere vil produksjon av skjell v\u00e6re en sikker milj\u00f8vinner i norsk havbruk.\n\n**Kamskjell er en stor familie**\n\nKamskjell omfatter en rekke ulike arter som er viktige i akvakultur verden over, s\u00e6rlig i Asia. De mest kjente artene i Norge er haneskjell, urskjell, harpeskjell og stort kamskjell. Det er den siste arten som brukes i utviklingen av en havbruksn\u00e6ring i Norge i dag, og vi kaller den ofte bare \"kamskjell\". Det flotte latinske navnet er Pecten maximus, og p\u00e5 engelsk kalles den b\u00e5de \"great scallop\" og \"king scallop\". Den finnes naturlig langs Europas vestkyst opp til Lofoten i Norge.\n\n**Det startet i 1985 i Bergen**\n\nForskningsaktiviteten i Norge ble startet av Universitetet i Bergen (UiB) etter metoder som ble overf\u00f8rt fra Frankrike. Allerede i 1987 ble et fors\u00f8ksklekkeri startet p\u00e5 Rong i \u00d8ygarden kommune, og dette er i dag det kommersielle skjellklekkeriet Scalpro AS. De leverer flere millioner 15 mm yngel til dyrkere langs kysten. Thorolf Magnesen, som har doktorgrad fra UiB, har i alle \u00e5r v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle skjellklekkeriet og er i dag den mest erfarne nordmann n\u00e5r det gjelder kamskjell. Det var i samarbeide med UiB og klekkeriet at Havbruksstasjonen ogs\u00e5 opparbeidet seg kunnskap, og startet et sammenhengende arbeide med kamskjell i 1988.\n\n**H\u00f8y d\u00f8delighet hos larvene \n**\nSiden fors\u00f8ksklekkeriet startet har forekomst av h\u00f8y d\u00f8delighet hos larvegrupper v\u00e6rt et gjennomgangstema, og dette har gitt begrenset mengde yngel. Mye av fors\u00f8ksarbeidet ved Havbruksstasjonen har v\u00e6rt, og er, derfor fokusert p\u00e5 larver og liten yngel. I f\u00f8rste omgang var m\u00e5let \u00e5 f\u00e5 mer kunnskap om hvilke krav larvene har for \u00e5 vokse seg sunne og sterke, og dernest \u00e5 bedre oppvekstmilj\u00f8et. For \u00e5 l\u00f8se disse oppgavene er det gjort unders\u00f8kelser i b\u00e5de sm\u00e5 volumer og i produksjonsskala, med et spenn p\u00e5 3 til 5000 liter.\n\n**Larvene er som st\u00f8vkorn \n**Ett kamskjell gyter millioner av egg. Mengden i seg selv tilsier at her m\u00e5 eggst\u00f8rrelsen v\u00e6re liten\\! Hvert egg er da ogs\u00e5 bare 0,06-0,07 mm. Dermed blir heller ikke larvene s\u00e6rlig store, omtrent som st\u00f8vkorn i vannet. Det f\u00f8rste larvestadiet n\u00e5es bare et d\u00f8gn etter befruktning. Etter enda ett til to d\u00f8gn har larven f\u00e5tt en gjenkjennelig skjellform, og kalles for veligerlarve. Navnet skyldes at h\u00e5rkransen som den sv\u00f8mmer og spiser med, er festet til noe som kalles et velum. Veligerlarven er omtrent 0,1 mm i starten, men vokser til 0,25 mm f\u00f8r den fester seg og forvandles til en liten yngel.\n\n**Store tanker er best ogs\u00e5 til sm\u00e5 larver \n**En skulle tro at de sm\u00e5 kamskjellarvene kunne n\u00f8ye seg med sm\u00e5 oppdrettstanker, men all erfaring med fiskelarver har vist at milj\u00f8et rundt larvene blir bedre og varierer mindre hvis volumet de vokser i er stort. Her betyr \"sm\u00e5tt\" flere hundre liter, mens \"stort\" er flere tusen liter. Det er ogs\u00e5 viktig at nytt sj\u00f8vann hele tiden str\u00f8mmer gjennom tankene. For f\u00f8rste gang i Europa ble fors\u00f8k med gjennomstr\u00f8mming i store tanker for kamskjellarver startet ved Havbruksstasjonen i 1997. Fors\u00f8ket var sv\u00e6rt vellykket. Samme \u00e5ret startet ogs\u00e5 Scalpro AS utpr\u00f8ving av gjennomstr\u00f8mming i sine larvetanker. Inntil da hadde de benyttet stagnerende sj\u00f8 i tanker hvor hele vannvolumet ble byttet ut tre ganger per uke. Klekkeriet Scalpro AS bruker n\u00e5 larvetanker p\u00e5 4000 liter med gjennomstr\u00f8mming til alle sine larvegrupper.\n\n**Kamskjell er vegetarianere \n**\n\nKamskjell spiser alle partikler i sj\u00f8en som de kan ha nytte av. For larvene som sv\u00f8mmer i de \u00f8vre vannlag, vil maten stort sett v\u00e6re encellede alger (planteplankton). I oppdrett f\u00f4res larvene med levende alger som dyrkes i egne kulturer. Det vanligste er at larvene f\u00e5r en diett av tre til fire forskjellige alger, for \u00e5 dekke behovet for ulike n\u00e6ringsstoffer og vitaminer. Produksjonen av levende f\u00f4r gj\u00f8r straks oppgaven med \u00e5 produsere kamskjellyngel vanskeligere enn om f\u00f4ret kunne kj\u00f8pes ferdig i sekker.\n\n**Larvene fanger og samler maten \n**N\u00e5r larvene sv\u00f8mmer i store sirkler i vannet, setter de opp en vannstr\u00f8m mot munnen. Da f\u00f8lger partiklene i vannet med, og kan fanges opp av h\u00e5rene i h\u00e5rkransen. Kamskjell kan ikke fange de minste partiklene, men alger som er mer enn 0,005 mm fanger de effektivt. Bakterier er mindre enn 0,001 mm, men sitter ofte fast p\u00e5 st\u00f8rre partikler og kan da spises av larvene.\n\n**Spytter ut det de ikke liker \n**Fors\u00f8kene v\u00e5re har vist at larver kan regulere mengden alger de spiser avhengig av hvilke alger eller algeblanding de f\u00e5r. De ulike f\u00f4ralgene har ikke bare ulik st\u00f8rrelse (0,005-0,020 mm), men ogs\u00e5 ulik \"smak\" og innhold. Vi har m\u00e5lt at larvene spiser f\u00e6rre alger dersom de f\u00e5r store algeceller i forhold til om de f\u00e5r sm\u00e5 algeceller, og noen algearter liker de bedre enn andre arter. Alger som larvene ikke liker kan de faktisk spytte ut igjen f\u00f8r de blir tatt inn i munnen.\u00a0 Algene som brukes som f\u00f4r m\u00e5 i tillegg til \u00e5 v\u00e6re god mat, ogs\u00e5 v\u00e6re lette \u00e5 dyrke. De skal produseres i flere hundre liters volumer med 2-10 millioner algeceller i hver milliliter.\n\n**Hvor mye mat trenger en larve? \n**Dette er et sv\u00e6rt viktig sp\u00f8rsm\u00e5l i all oppdrett, og svaret er helt avhengig av b\u00e5de alderen og andre faktorer. Den f\u00f8rste uken spiser larvene s\u00e5 lite at det er vanskelig \u00e5 m\u00e5le med den metoden vi vanligst bruker, nemlig \u00e5 telle hvor mye alger som forsvinner fra sj\u00f8vannet i l\u00f8pet av noen timer. Vi har m\u00e5lt at en larve kan spise 3000-6000 algeceller per d\u00f8gn. I en av v\u00e5re larvetanker p\u00e5 8000 liter kan det v\u00e6re 20 millioner larver. Til sammen kan de spise opptil 80 millioner algeceller hvert minutt, men med de h\u00f8ye tetthetene vi har i algekulturene utgj\u00f8r det bare 8-30 milliliter med algekultur.\n\n**Appetitten bestemmer \n** Larver som i forkant av f\u00f4ring har f\u00e5tt mye mat, spiser mindre enn de som har f\u00e5tt lite mat p\u00e5 forh\u00e5nd. De regulerer alts\u00e5 matinntaket i forhold til \"appetitten\". Denne kunnskapen har f\u00f8rt til at vi ikke lenger f\u00f4rer larvene etter faste skjema med daglige doser, men regulerer f\u00f4ringen i forhold til hvor mye alger som er igjen hos larvene (restf\u00f4r). Da m\u00e5 vi registrere mengden alger i larvetankene daglig, s\u00e5 ikke restf\u00f4ret gir d\u00e5rlige forhold i vannet.\n\n**Det er mer i en larvetank enn det vi kan se \nLarvene sv\u00f8mmer rundt i sj\u00f8vann med algeceller, bakterier og egen avf\u00f8ring, samt rester av d\u00f8de alger og bakterier. Dette h\u00f8res ikke hyggelig ut, men dersom gjennomstr\u00f8mmingen av sj\u00f8vann i tankene er god skal likevel milj\u00f8et v\u00e6re bra. Som for fisk gjelder det at dersom du overf\u00f4rer, har for mye larver eller for d\u00e5rlig gjennomstr\u00f8mming, vil mengden av bakterier eksplodere i tanken fordi bakteriene lever av f\u00f4rrester og avf\u00f8ring. Da er det ikke kjekt \u00e5 v\u00e6re verken larve eller oppdretter. Larvene mister livet, og oppdretteren penger. For \u00e5 beholde et tilstrekkelig godt milj\u00f8 for larvene, m\u00e5 disse tingene finjusteres i forhold til hverandre, og tilpasses enhver dyrkingstank. Havbruksstasjonen har i flere \u00e5r arbeidet med denne oppgaven, og de store produksjonstankene v\u00e5re gir n\u00e5 et jevnt resultat. Arbeidet med \u00e5 bedre oppvekstmilj\u00f8et for b\u00e5de larver og yngel vil v\u00e6re en kontinuerlig prosess for \u00e5 f\u00e5 bedre \u00f8konomisk resultat.\n\n**Kamskjellarvene er som en vanlig fisk \n**For de som har kjennskap til produksjon av marin fiskeyngel eller laksesmolt, er det lett \u00e5 se at oppgavene som m\u00e5 l\u00f8ses for produksjon av kamskjellyngel er helt identiske med de som er l\u00f8st eller m\u00e5 l\u00f8ses for ulik fisk. Forskjellene er kun st\u00f8rrelse p\u00e5 dyrene, og bruken av levende f\u00f4r i hele produksjonstiden inne for kamskjellarver. Det vi har l\u00e6rt av arbeidet med fiskelarver er brukt til \u00e5 utvikle produksjonen av kamskjellyngel. Men, n\u00e5r skjellene flyttes ut av klekkeriet er nok situasjonen en helt annen. \n\u00a0 \n**En inngjerdet villsau \n**N\u00e5r kamskjellene etter noen m\u00e5neder er ferdige med den tidlige barndommen, m\u00e5 de ut i havet for \u00e5 vokse seg store. F\u00f8rst lever de 3-5 m\u00e5neder beskyttet i kasser stablet sammen som h\u00f8yhus. N\u00e5r skjellene n\u00e5r en st\u00f8rrelse p\u00e5 5-7 cm etter ca. 2 \u00e5r, f\u00f8res de over i en nesten ubeskyttet tilv\u00e6relse. Da er kamskjellet omtrent som villsauen p\u00e5 beite i utmarka, og f\u00e5r leve det siste \u00e5ret fritt p\u00e5 havbunnen til skallet er 10-12 cm. Men, i motsetning til villsauen blir kamskjellet blir truet av mengder med rovdyr. Ingen er s\u00e5 glad i kamskjell som krabben\\! S\u00e5 for \u00e5 hindre krabbene i \u00e5 forsyne seg grovt, er det n\u00e5 tatt i bruk gjerder p\u00e5 havbunnen som holder krabbene ute.\n\n**En milj\u00f8vinner i havbruk \n**Maten som skjellene spiser etter at de forlater klekkeriet, vil v\u00e6re det som naturlig befinner seg i sj\u00f8en. Ingen f\u00f4ring \u2013 intet f\u00f4rspill. At de i tillegg er vegetarianere betyr at de st\u00e5r langt nede p\u00e5 n\u00e6ringskjeden. Desto n\u00e6rmere det f\u00f8rste leddet (plantene) vi henter maten, desto mer ressursvennlig er den. Skjell er derfor et ressursvennlig produkt. Dette gj\u00f8r skjell til en milj\u00f8vinner i et fremtidig havbruk.\n\n06.11.2003\n\n*Artikkelen har st\u00e5tt p\u00e5 trykk i lokalavisen Marsteinen i forbindelse med 25 \u00e5rs-jubileumet ved Havforskningsinstituttet Austevoll havbruksstasjon. \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c77092aa-7cb4-4baf-9659-3f7ad81d4b40"} +{"url": "https://sukker.no/dating-forum/897153-Post.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:46Z", "text": "Men syrlig.no er opptatt.:)\n\nDu f\u00e5r henvende deg til sukker og be om \u00e5 f\u00e5 oppgradert medlemskapet ditt. Jeg har \"100% Babegaranti med D-cup\". Koster en tier mer i m\u00e5neden, men gud bedre, det er verdt det......selges kun 29. februar, dessverre..\n\nHehehe.. LIkte sp\u00f8ken din jeg :) \nJepp... ikke at jeg anser det som et problem.. \n \nmen lampa er vel neppe utslitt for si det slik ;)\n\nH\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6\u00e6............. \n \nSkal den lyse gult innimellom? \n \nHa, ha :) \n \nMen m\u00e5 vel sende post for \u00e5 f\u00e5 post :p\n\nSkjult ID med pseudonym humor123 ma. 8 april 2013 22:37 \n\nMan kan sende post til seg selv\\! Litt s\u00e5nn for \u00e5 glede seg selv :p\n\nhey... g\u00e5r det?? \ngenialt... tenk alle de egoboost meldingene man kan f\u00e5 DA da :-D\n\nSkjult ID med pseudonym LikerIkke ma. 8 april 2013 22:39 \n\nMen folkens kan ikke dere gl\u00f8de damenes lamper og ikke vente p\u00e5 at deres skal gl\u00f8de i steden??? \n \nEller ble jeg lurt igjen??? Dere sparer str\u00f8m dere luringer.... Dere vet at damer liker d\u00e5rlig sparegriser\\!\\!\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Dame 40 ma. 8 april 2013 22:40 \n\nBenytt kvelden til \u00e5 sende et lite hei til de to som ser hyggeligst ut p\u00e5 lista di, s\u00e5 har du i hvertfall selv s\u00f8rget for at de to har f\u00e5tt litt etterlengtet post :) \nSp\u00f8rsm\u00e5l til @Fettberget: Hvorfor har du s\u00e5 ekkelt kallenavnt, du som virker som en fin fyr?\n\nSkjult ID med pseudonym mmmMartin ma. 8 april 2013 22:44 \n\nhmmm \nIngen dum ide @Dame40 og @Likerikke..\n\nSkjult ID med pseudonym savage ma. 8 april 2013 22:46 \n\nHar en stor og feil lysende gul post n\u00e5. \nSkal jeg ta bilde av den s\u00e5nn at dere f\u00e5r se hvordan det ser ut? :)\n\njaaaaaaa :-D... \nS\u00e5 det FUNKET alts\u00e5 \u00e5 sende til seg selv???\n\nHmmm? @ Fettberget ; snakker du deg opp eller ned?\n\nM\u00e5 pr\u00f8ves \" EGENMELDING\" alts\u00e5...\\!\\!\\! Blir sikkert veldig forn\u00f8yd ;P\n\nSkjult ID med pseudonym tbird80 ma. 8 april 2013 22:53 \nSkjult ID med pseudonym savage ma. 8 april 2013 22:54 \n\nFettberget er noe av det bedre her inne. \nBare en mann med selvtillit kan ha en s\u00e5nn profil. \n \nHan er nok en av de f\u00f8rste som forsvinner herfra.\n\nSkjult ID med pseudonym Dame 40 ma. 8 april 2013 22:57 \n@savage: Men hvordan f\u00e5r vi tatt en titt p\u00e5 han, med det ekle navnet, f\u00f8r han blir rappa av en eller annen babe her inne da?\n\nSkjult ID med pseudonym savage ma. 8 april 2013 22:59 \n\n@Likerikke \n \nN\u00e5 m\u00e5 du ikke forveksle Sukker med Nav igjen. \nDet er p\u00e5 NAV man skriver egenmelding. \nHer skriver man melding til andre. \n \nSkj\u00f8nner at dette kan v\u00e6re forvirrende greier.....:)\n\nSkjult ID med pseudonym LikerIkke ma. 8 april 2013 23:00 \n\n@dame40 \nDu f\u00e5r gl\u00f8de den gule lampen hans ;)\n\nSkjult ID med pseudonym savage ma. 8 april 2013 23:00 \n\n@Dame 40 \n \nEeehh man trykker p\u00e5 profilen.\n\nSkjult ID med pseudonym LikerIkke ma. 8 april 2013 23:02 \n\n@savage \nJa jeg misforst\u00e5r stadig ting\\!\\! Trodde man NAVER p\u00e5 NAV men s\u00e5 feil kan man ta...;P\n\n (mann 50 \u00e5r fra Oslo) ma. 8 april 2013 23:02 Privat melding \n\nN\u00e5 ble det litt mye.......\n\nSkjult ID med pseudonym Dame 40 ma. 8 april 2013 23:02 \n\n...jaja... det var s\u00e5 lett, ja :) Trodde ikke navnet var en link. Men takk.\n\nSkjult ID med pseudonym savage ma. 8 april 2013 23:06 \n\n@likerikke \n \nNei nei nei. \u00c5 NAVE er n\u00e5r man unng\u00e5r nav for ikke \u00e5 havne i jobb eller p\u00e5 kurs eller s\u00e5nne ekle ting. \nEgenmelding er for folk som er NAV newbies. De har enda ikke l\u00e6rt systemet, og har fortsatt tro p\u00e5 at \u00e5 jobbe er rette tingen.\n\n (mann 45 \u00e5r fra Vestfold) ma. 8 april 2013 23:15 Privat melding \n\nJepp.. likte utfodringen jeg.. s\u00e5 meldinger sendt :) h\u00e5per det er flere som gj\u00f8r det... \nS\u00e5 f\u00e5r jeg bare beklage de jeg plaget med melingene :) siden jeg ikke er i datemodus om dagen pga eksamen etc :) \ntrodde forumet ikke ville inspirere eller imponere meg heller.. pleier ikke det... men n\u00e5 ble jeg faktisk litt glad :) \n \nha en str\u00e5lende natt forumister.. n\u00e5 slukkes leselykta og dr\u00f8mmeland s\u00f8kes..\n\nSkjult ID med pseudonym Dame 40 ma. 8 april 2013 23:18 \n\nTopp @ mmmmMartin\\! Lykke til med eksamen :)\n\nEgenmeldinger brukes vel mer av arbeidstakere enn Navere tror jeg :) \nEgenmelding er ved sykdom det vel...?\n\nJepp, lykke til\\!\n\nSkjult ID med pseudonym LikerIkke ma. 8 april 2013 23:25 \n\n@savage \nDer ble jeg vel avsl\u00f8rt siden jeg har ingen peiling p\u00e5 verken \"egenmelding\" eller \"naving\" men er ikke egenmelding ogs\u00e5 n\u00e5r du er i jobb og gidder ikke \u00e5 jobbe en dag eller tre... S\u00e5nn sykemelding uten legen liksom...???\n\nSkjult ID med pseudonym savage ma. 8 april 2013 23:31 \n\n@kattefjes Hva vet jeg? Jeg er fortsatt en av idiotene som tror p\u00e5 hardt arbeid. \nLivet er for kort til \u00e5 \u00f8delegge en god dialog med saklige kommentarer:) \n \nLykke til Mmmmartin\\! \nDu f\u00e5r oppdatere oss om resultatet\\!\n\n (mann 45 \u00e5r fra Vestfold) ma. 8 april 2013 23:34 Privat melding \n\nHahahaha... \nVel.. du jeg har prosjektoppgave til 19. april.. \nEksamen 6. 14, 21og22. mai... S\u00e5 jeg har nok glemt det godt innen det gitt :) \n \nmen tips... det funker \u00e5 v\u00e6re litt p\u00e5 hugge gutter.. \ntja.. ikke det at jeg har f\u00e5tt noe respons p\u00e5 de jeg SENDTE enn\u00e5.. men joa.. \nLampa virker visst her :D \n \nN\u00e5 godt natt\n\nSkjult ID med pseudonym mmmMartin ma. 8 april 2013 23:38 \n\nMen s\u00e5nn helt serri\u00f8st.. Jeg har sendt litt meldinger jeg alts\u00e5.. Men det er overraskende skjelden jenter faktisk tar initiativet og sender.. S\u00e5 oppfordringen b\u00f8r g\u00e5 til de ogs\u00e5... \nSend til de to mest interessante som har bes\u00f8kt profilen din i det siste.. ikke sitt \u00e5 VENT p\u00e5 lottogevinsten :)\n\nSkjult ID med pseudonym Hoppetussa ma. 8 april 2013 23:45 \n\nMin blinker litt innimellom, mulig p\u00e6ren m\u00e5 skiftes snart.....\n\nSkjult ID med pseudonym Mann.. ma. 8 april 2013 23:56 \n\nHar sendt ut litt meldinger til det motsatte kj\u00f8nn i det siste, men det var d\u00e5rlig respons tilbake gitt. S\u00e5 da f\u00e5r man en liten knekk p\u00e5 selvtilliten, og vegrer seg for \u00e5 ta kontakt med noen igjen. Men jeg fortviler ikke, det meste g\u00e5r seg til.\n\nSkjult ID med pseudonym Savage ti. 9 april 2013 00:03 \n\n@Mann \nDet er bare til \u00e5 bli hekta p\u00e5 forumet det\\! \nDa glemmer du etterhvert at du ikke har f\u00e5tt meldinger. \n \nVi kan snakke med deg vi:)\n\nSkjult ID med pseudonym bos ti. 9 april 2013 00:20 \n\nOhhh er den gul ass.. Gud bedre , n\u00e5 vet jeg det\n\nSkjult ID med pseudonym \\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_ ti. 9 april 2013 00:57 \n\nMitt lys fungerer, det er jeg selv som ikke gj\u00f8r det ;p\n\nSkjult ID med pseudonym -m- ti. 9 april 2013 09:21 \n\nFunker her vertfall for har akkurat lest en dr\u00f8ss med meldinger...tror kansje kreativitetslampen har sluknet litt da mye like meldinger :P Spesielt mye s\u00e5nne sjekkelinjer :P\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6338c780-d541-4abb-9df0-9c918a94184f"} +{"url": "https://meny.no/oppskrifter/Bakst/Pizza-og-pai/Tacopizza/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:36Z", "text": "# Tacopizza\n\n\n\n## Ingredienser\n\n### \n\n4 stk Fullkornstortillas\n\n400 g Kj\u00f8ttdeig\n\n1 glass Tacosaus\n\n3 ts Tacokrydder\n\n4 ss Mais\n\n2 stk Tomater\n\n1 stk r\u00f8dl\u00f8k\n\n150 g Gulost\n\n4 ss Lettr\u00f8mme\n\n## Tidsforbruk\n\n20 - 40 min\n\n## Vanskelighetsgrad\n\nLett\n\nFikk du lyst p\u00e5 b\u00e5de pizza og taco? Her f\u00e5r du begge to p\u00e5 \u00e9n gang\\! Superenkel og supergod tacopizza p\u00e5 tortilla.\n\n1. Stek kj\u00f8ttdeigen sammen med tacokrydder.\n \n2. Legg tortillaene p\u00e5 bakepapir p\u00e5 et stekebrett.\n \n3. Fordel tacosaus, kj\u00f8ttdeig, mais, tomatskiver, r\u00f8dl\u00f8k og ost p\u00e5 hver tortilla.\n \n4. Stek midt i ovnen p\u00e5 225 grader til osten har smeltet og bunnen er brun i kantene, ca. 5 minutter. Tortillaene blir fort brune, s\u00e5 f\u00f8lg godt med\\!\n5. Topp pizzaen med litt r\u00f8mme og serv\u00e9r med en god salat ved siden av.\n\nJa, denne oppskriften vil jeg dele\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "476dfadc-c05b-4497-b2bf-e5f53b3aec65"} +{"url": "http://malmedal-naturfoto.blogspot.com/2014_02_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:24Z", "text": "\n## s\u00f8ndag 9. februar 2014\n\n### Bilder fra kysten.\n\nUtsikten fra Har\u00f8ysundet ut mot vakre Bj\u00f8rnsund. Noen skarv har tatt plass p\u00e5 en holme og h\u00e6grer finnes det mange av overalt. \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n21:20 2 kommentarer: \n\n## l\u00f8rdag 8. februar 2014\n\n### Nordlys fra sist natt.\n\nDet s\u00e5g ikke ut til \u00e5 bli s\u00e5 mye, men s\u00e5g at det var noe s\u00e5 pr\u00f8vde bare ett bilde :) \nTydeligvis m\u00e5tte jeg se mer rett opp denne gangen, noe jeg ikke gjorde... \n \n\n\n\nArnfinn kl. \n21:13 4 kommentarer: \n\n## s\u00f8ndag 2. februar 2014\n\n### R\u00f8dstrupe\n\nDenne var ogs\u00e5 i elva og viste seg frem for meg :) \n \n\n\n\n \n\n\n17:07 2 kommentarer: \n\n### I elva etter Fossekallen.\n\nHadde en fin tur til elva og fikk noen bilder av Fossekallen. Det var endel fugler som holdt til der men ingen p\u00e5 hold til n\u00e6rgrensen. Uansett s\u00e5 var det fint og ikke kaldt \u00e5 v\u00e6re ute n\u00e5r det n\u00e5 har blitt plussgrader :) \nNoe mat fant de og koste seg med den. \n \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n15:22 1 kommentar: \n\n Etiketter: Bird, Norway, River, White-throated Dipper, Winter \n\n### Litt Nordlys langt i det fjerne :)\n\n\n\n \nDette er f\u00f8rste gangen jeg pr\u00f8ver \u00e5 lage en timelaps men den ble ikke lang for kamera gikk tom for batteri :)\n\n \n \n \n\nArnfinn kl. \n\n Lidenskap til Naturfoto og bruker endel tid til det. Hovedsaklig dyr og fugler men ogs\u00e5 landskap og natt-foto. \u00c5 jakte p\u00e5 n\u00e5r nordlyset er p\u00e5 sitt beste er ogs\u00e5 interessant. S\u00e5 skal f\u00e5 lagt ut bilder s\u00e5nn etter hvert. \u00c5 f\u00e5 frem og utnytte det naturlige lyset til \u00e5 formidle p\u00e5 best m\u00e5te.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "293329e6-2f57-47a6-a002-ab7a81524a8f"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/thailand/chiang-mai/fx-hotel-royal-peninsula-chiang-mai", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00305-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:53Z", "text": "9/9 Assdathorn Road Sriphoom\n\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nRoyal Peninsula Hotel ligger i Chang Moi-omr\u00e5det i Chiang Mai, i n\u00e6rheten av Wat Chiang Man, Chiang Mai bys kunst- og kultursenter og Chiang Mai nasjonalmuseum. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Chang Puak Marked og Wat Gatekaram.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nRestauranten p\u00e5 Royal Peninsula Hotel serverer frokost, lunsj og middag. Roomservice er tilgjengelig i et begrenset tidsrom. Dette hotellet serverer frokostbuff\u00e9 (mot et tillegg). Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dette 3,5-stjerners hotellet har et forretningssenter. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Dette Chiang Mai-hotellet har 265 kvadratmeter med m\u00f8te- og konferanseomr\u00e5der som best\u00e5r av konferanse-/m\u00f8terom. Mot en avgift tilbyr hotellet buss til og fra flyplassen (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel). Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er tour-/billettassistanse, gratis aviser i resepsjonen og heis.\n\n**Gjesterom.** \nDe 105 gjesterommene p\u00e5 Royal Peninsula Hotel har air conditioning, safe og t\u00f8fler. Badet har badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har telefon. Kabelfjernsyn er tilgjengelig. Rommene har ogs\u00e5 blendingsgardiner/gardiner. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Dette overnattingsstedet tilbyr transport fra flyplassen (eventuelt mot et tillegg). Gjestene m\u00e5 kontakte overnattingsstedet for \u00e5 oppgi ankomstdetaljer f\u00f8r reisen ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n - Overnattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Frokostavgift: 150 THB per person (ca. )\n - Gebyr for flyplasstransport per voksen: THB 500 (\u00e9n vei)\n - Gebyr for tidlig innsjekking: THB 500\n - Gebyr for sen innsjekking: THB 500 etter midnatt\n - Gebyr for ekstraseng: THB 500 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \nMeeting Facility\n\n - \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4abe6403-227a-46cf-8122-e09a803fede9"} +{"url": "http://reading-randi.blogspot.com/2011/03/tanker-om-film-snow-falling-on-cedars.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:27Z", "text": "## Tuesday, 1 March 2011\n\n### Tanker om film: Snow falling on Cedars - Filmatisering av David Gutersons roman av samme navn\n\n\n\n \n\n \n**Sneen faller p\u00e5 sedertr\u00e6rne (Produksjons\u00e5r:1999) \nSnow Falling on Cedars (original title) \nTid:2t 13min \nRegi:Scott Hicks \nEtter David Gutersons roman av samme navn \nManuskript: Ronald Bass\u00a0\u00a0 \nSkuespillere:Ethan Hawke, Max von Sydow, Sam Shepard og Youki Kudoh ** \n**Det var to grunner til at jeg valgte \u00e5 se denne filmen: Jeg hadde nettopp lest Hotel on the Corner of Bitter & Sweet der temaet mye dreier seg om hvordan japan-amerikanere ble behandlet i USA under og etter 2.verdenskrig. \nEn annen grunn for \u00e5 se denne filmen er Scott Hicks, regiss\u00f8ren som stod for den glimrende filmen Shine som jeg ogs\u00e5 nylig har sett.** \n\n| |\n| :----------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| **Scott Hicks** |\n\n \n**\u00a0Dette romantiske dramaet foreg\u00e5r p\u00e5 USA's vestkyst, foruten \u00e5 dreie seg om kj\u00e6rlighet, f\u00e5r vi ogs\u00e5 her som i \"Hotel\" et innblikk i det tragiske som skjedde med japanske immigranter i tiden rundt 2.verdenskrig. Romanen til David Guterson hadde p\u00e5 forh\u00e5nd v\u00e6rt en suksess; jeg vil tro at filmen her ikke n\u00e5r opp til bokens niv\u00e5. Filmen hadde gode skuespillere, og den fikk frem en slags \"make-good-and-mend\"-etikk n\u00e5r det gjaldt den uretten som hadde skjedd med japanske immigranter.**\n\n**I korte trekk gikk storyen ut p\u00e5 en retts-sak, japaner-amerikaneren Kazuo blir beskyldt for mord p\u00e5 en amerikansk nabo-fisker, en nabo som han hadde grunn til \u00e5 b\u00e6re nag til, familien hadde tilegnet seg jord-eiendommen til Kazuos familie da de ble sendt til interneringsleir under krigen. Ishmael, en lokal journalist overv\u00e6rer retts-saken, og m\u00f8ter sin tidligere kj\u00e6reste Hatsue som n\u00e5 er knyttet til den mistenkte Kazuo.**\n\n**her blir det et oppgj\u00f8r med rasistiske fordommer, og tidligere urettferdighet. Det blir kanskje noe overdreven moralisering i filmen, noe teatralsk. Konfliktene er flere: familiekonflikt, kj\u00e6rlighetskonflikt a la Romeo-Julie, og den traumatiske historien om behandlingen av den japansk-amerikanske minoriteten i kj\u00f8lvannet av Pearl Harbor og verdenskrigen. Den store moralske bud-bringeren blir Max von Sydow som advokaten som taler menneskeverdets sak og toleransens sak til bekjempelse av irrasjonell frykt og fordommer. \"I menneskehetens navn, gj\u00f8r deres plikt som jury\" sier han i sin tale til juryen. Ogs\u00e5 journalisten setter til slutt egne f\u00f8lelser og sjalusi til side og hjelper til \u00e5 snu saken mot den anklagede japan-amerikaneren. Han legger frem funn han har gjort og ny teori om \"mordet\", - han har n\u00f8lt med \u00e5 legge dette frem, men samvittigheten og rettferdighets-sansen hans seirer i dette dilemmaet - dessuten har han en farsarv \u00e5 leve opp til. Nye bevis legges frem. Menneskeverd og rettferd seirer denne gangen..det er som om de skal gj\u00f8re godt igjen den uretten hele den japanske minoriteten led i tiden rundt verdenskrigen...og ut fra rettslokalet g\u00e5r journalisten ensom under den fallende sneen - men med ren samvittighet.\u00a0 Interessant tema, gode skuespillere, fine filmbilder - men l\u00f8s i strukturen og ikke s\u00e5 velregissert som filmen Shine.**\n\n\n\n \n#### 2 comments:\n\n1. \n \n gerdh27 March 2011 at 22:56\n \n Jeg ble inspirert av dette innlegget, og satte filmen p\u00e5 min liste. I kveld har jeg sett den. Du snakker om \"den l\u00f8se strukturen\", og akkurat dette irriterte meg litt i begynnelsen. Men etter hvert ble jeg mer og mer betatt av filmen.\n \n2. \n \n RandiA27 March 2011 at 23:06\n \n Fint at du likte den, Gerd...synes fotograferingen var god, temaet ogs\u00e5..men den kunne som sagt med fordel v\u00e6rt litt mer ryddig og stram i strukturen..men vakker var den.\n \n## Dagens bilde: 23.09.2014\n\n## Marcel Proust\n\n \nMarcel Proust var f\u00f8dt i Auteuil i 1871. Allerede i 20-\u00e5rs-alderen var han en \"utartende\" sosietets person som titt bes\u00f8kte de fashonable Paris-salongene. Etter 1899 , plaget av kronisk astma, sorg over foreldrene som var borte, og skuffelse over menneskeheten, trakk han seg tilbake fra verden - sov om dagen - arbeidet om natten, skrev en mengde brever, og viet seg til sitt store 12-binds livsverk: P\u00e5 sporet av den tapte tid. Han d\u00f8de i 1922 f\u00f8r de siste tre bindene var publisert.\n\n \n\n## Marcel og hans bror Robert\n\n \n\n \n\n## Marcels mor og far\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "948adbdd-15fe-4c4e-9cc8-7a0d0257eda6"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Selvutvikling/Maerthas-engler/I9788292526163", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00162-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:54:53Z", "text": "Finnes det engler? Hvordan ser de i s\u00e5 fall ut? Og hva gj\u00f8r de for oss? Over hele verden lever tusenvis av mennesker som hevder \u00e5 ha m\u00f8tt engler. Forfatteren av denne boken ble grepet av fenomenet. I tre \u00e5r intervjuet hun flere hundre personer om deres engleopplevelser. Deres historier er \u2026 LES MER oppsiktsvekkende, fantastiske og utfordrende. Du finner dem her, i M\u00e4rthas engler. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Finnes det engler? Hvordan ser de i s\u00e5 fall ut? Og hva gj\u00f8r de for oss? Over hele verden lever tusenvis av mennesker som hevder \u00e5 ha m\u00f8tt engler. Forfatteren av denne boken ble grepet av fenomenet. I tre \u00e5r intervjuet hun flere hundre personer om deres engleopplevelser. Deres historier er oppsiktsvekkende, fantastiske og utfordrende. Du finner dem her, i M\u00e4rthas engler. \n\nEmner: Engler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cb4e65c-8157-4913-8d94-1bef1431d571"} +{"url": "https://www.dustinhome.dk/product/5010762885/feeder-550-sheet-cscx310410510", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:10Z", "text": "## Produktinformation\n\nBakken til 550 ark underst\u00f8tter st\u00f8rrelserne A4, A5, JIS B5, Folio, Letter, Legal, Executive og Oficio. Papir (60 til 176 g/m2, 16 til 47 lb) og karton kan benyttes med denne enhed. Flerform\u00e5lsarkf\u00f8deren (MPF) til 100 ark underst\u00f8tter papirst\u00f8rrelserne A4, A5, A6, JIS B5, Folio, Letter, Legal, Executive, Statement og Oficio samt konvolutst\u00f8rrelserne 7\u00be, 9, 10, DL, C5, B5 og Monarch. Papir, papiretiketter, konvolutter, transparenter og karton kan benyttes med MPF'en.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eefbde9c-bbc5-416d-8628-e86735b4acbd"} +{"url": "https://bibelsannhet.info/bibelkurs-leksjon-3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:14:17Z", "text": "# Bibelkurs Leksjon 3\n\n\u00abSyndens l\u00f8nn er d\u00f8den\u00bb (Romerne 6;23), og som vi har sagt ble Adam og alle hans etterkommere lagt inn under forgjengelighet etter syndefallet. Alle som kommer til Gud m\u00e5 forst\u00e5 at dette er sant for det er akkurat ut fra denne stilling vi trenger \u00e5 bli frelst. Men det er noe annet vi m\u00e5 erkjenne i forbindelse med dette og det er at vi kan ikke frelse oss selv fra d\u00f8den. Som Salomo har sagt: \u00abHeller ikke har noen makt over d\u00f8dsdagen\u00bb (Predikantens bok 8;8). Videre, selv om vi er gode og snille mennesker og tenker at vi tekkes Gud, er vi allikevel i akkurat den samme stilling. Intet vi kan gj\u00f8re vil frelse oss fordi vi har alle syndet (Romerne 5;12).\n\nVi m\u00e5 derfor vende oss til Gud og hvis vi finner ut at Han har en frelsesplan, da m\u00e5 vi akseptere den som Han har \u00e5penbart den, og ikke som de fleste gj\u00f8r, \u00f8nske \u00e5 bli frelst men allikevel drar betingelsene i tvil. Vi kan derfor forst\u00e5 hva Paulus sier i Efeserne, at \u00abav n\u00e5de er dere frelst\u00bb (kap.2;8). Hvis Gud ikke hadde grepet inn med sin n\u00e5de skulle vi alle d\u00f8 og forbli d\u00f8de i all evighet. \nMen hvordan kunne Gud frelse mennesket fra d\u00f8den? Det er ikke s\u00e5 lett som man ville kunne tenke. Hvorfor det? Gud hadde sagt at om de overtr\u00e5dte Hans bud ville de d\u00f8. Og hvis en ting er sikkert da er det at Gud er trofast og Hans ord m\u00e5 g\u00e5 i oppfyllelse. Syndens l\u00f8nn er d\u00f8den og d\u00f8d sier Paulus \u00abtrengte gjennom til alle mennesker\u00bb (Romerbrevet 5;12). Sannheten er derfor:\n\nADAM\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ULYDIGHET\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013\u00a0\u00a0\u00a0 D\u00d8DEN\n\nDen eneste utvei var at et menneske ble fullstendig lydig mot Gud. Selv om et slikt menneske m\u00e5tte d\u00f8 p\u00e5 grunn av sin d\u00f8delige natur, ville det allikevel ikke fortjene d\u00f8den som l\u00f8nn og Gud kunne oppreise ham fra de d\u00f8de uten \u00e5 bryte sitt ord til Adam, nemlig at d\u00f8den var syndens l\u00f8nn.\n\nMen n\u00e5r vi leser hva Paulus sier om menneskeheten skal vi snart bli oppmerksom p\u00e5 menneskets udyktighet i \u00e5 v\u00e6re fullstendig lydig mot Gud (Romerbrevet 3;10-18). Men det som var umulig for oss, det har Gud gjort mulig i sin S\u00f8nn Jesus. Hvis vi leser n\u00f8yaktig Romerbrevet 3;19-26 da skal vi forst\u00e5 hva Jesus gjorde ved sitt liv og d\u00f8d.\n\nVed sin fullkomne lydighet ble Jesus opphavet til livet for alle sine etterkommere p\u00e5 samme m\u00e5te som Adam hadde blitt opphavet til d\u00f8den for sine etterkommere. (se Romerbrevet 5;18-21). Derfor kan ingen si (som mange pr\u00f8ver \u00e5 si) at det ikke er rettferdig da d\u00f8den trengte igjennom til alle p\u00e5 grunn av en manns ulydighet. Svaret til dette er at det var heller ikke n\u00f8dvendig for Gud \u00e5 rettferdiggj\u00f8re oss p\u00e5 grunn av Kristi lydighet. Sannheten er derfor:\n\nADAM\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 ULYDIGHET\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013\u00a0\u00a0\u00a0 D\u00d8DEN\n\nKRISTUS\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013\u00a0\u00a0\u00a0 LYDIGHET\u00a0\u00a0\u00a0 \u2013\u00a0\u00a0\u00a0 LIVET\n\nMan kan lett forst\u00e5 at Jesus m\u00e5tte bli et menneske under samme vilk\u00e5r som Adam og oss selv (se Hebreerne 2;14 og 4;15).\n\nN\u00e5 la oss betrakte tingene ang\u00e5ende Jesus fra begynnelsen. Det var like etter syndefallet at Gud ga det f\u00f8rste l\u00f8ftet. Gud ga det til slangen og Eva og vi leser om det i 1.Mosebok 3;15. Dette er meget viktig og m\u00e5 forst\u00e5es. L\u00f8ftet lyder slik: \u00abOg jeg vil sette fiendskap mellom deg (slangen) og kvinnen, mellom din \u00e6tt og hennes\u00a0 \u00e6tt (kvinnens \u00e6tt). Han (kvinnens \u00e6tt) skal knuse ditt hode, men du (slangen) skal knuse hans h\u00e6l\u00bb.\n\nSlangen var grunnen til synden og den ble til et passende symbol for \u00absynden\u00bb. Dette skal bevises etterhvert. La oss betrakte verset n\u00f8yaktig:\n\n1. \u00abJeg (Gud) vil sette fiendskap mellom deg (slangen eller synden) og kvinnen\u00bb. Adam og Eva ble ikke kvitt synden etter denne dag. S\u00e5 lenge de levde var det en kamp mellom den og synden, og denne kamp har fortsatt for alle mennesker. La oss lese Romerbrevet 7;18-23 i forbindelse med dette. Paulus beskriver denne kamp og forklarer at v\u00e5r motstander er \u00absynden som bor i \\[oss\\]\u00bb: d.v.s. v\u00e5re lyster. Og hvem kan fornekte dette? Det er interessant \u00e5 merke oss at Paulus aldri bruker ordet \u00abdjevelen\u00bb i Romerbrevet, men sier oss rett ut at det er synden. Gud sa til Eva at kampen mot synden ville vedvare gjennom livet.\n2. \u00bb \u2026 og mellom din \u00e6tt (d.v.s. synden) og hennes \u00e6tt.\u00bb Gjennom hele Bibelen n\u00e5r vi leser om de forskjellige \u00e6ttetavler, leser vi farens navn og ikke morens, f.eks. \u00abAbraham fikk s\u00f8nnen Isak\u00bb, osv. Men her leser vi om ***kvinnens*** \u00e6tt. Vi skal om et \u00f8yeblikk se at kvinnens \u00e6tt er Jesus. Hans far var Gud selv og mennesket (mannen) hadde ingenting \u00e5 gj\u00f8re med Jesu f\u00f8dsel. Fremfor alle andre mennesker var Jesus \u00abkvinnens \u00e6tt\u00bb. Og vi merker oss at han m\u00e5tte kjempe den samme kamp som alle andre mennesker. Fiendskap var ikke bare mellom kvinnen og synden, men mellom synden og hennes \u00e6tt ogs\u00e5. Vi leser her sannheten om Jesus slik som den utvikler seg gjennom Bibelen. Jesus ville bli et menneske gjennom sin mor, men allikevel Guds S\u00f8nn, og han ville leve under samme vilk\u00e5r som oss alle.\n3. \u00bb \u2026 han (kvinnens \u00e6tt) skal knuse ditt hodet, men du (synden) skal knuse hans h\u00e6l.\u00bb For \u00e5 forst\u00e5 dette m\u00e5 vi tenke p\u00e5 et menneske og en slange. Hvis et menneske stod p\u00e5 en slanges hode ville slangen \u00f8delegges. Det menes derfor at kvinnes \u00e6tt ville \u00f8delegge synden. Men tenk p\u00e5 om slangen bet menneskets h\u00e6l. Det ville bety at menneske ble s\u00e5ret men ikke helt \u00f8delagt. Det menes derfor at synden ville s\u00e5re kvinnens \u00e6tt i kampen. Det var, som sagt, Jesus som beseiret synden, men det var gjennom korsfestelse. Jesus ble, p\u00e5 denne m\u00e5te, s\u00e5ret av syndens makt, men han oppstod igjen p\u00e5 den tredje dag.\n\nLa oss n\u00e5 lese vers 15, dets forklaring og ogs\u00e5 Hebreerne 2;14 for at hele bilde kan sees p\u00e5 en gang.\n\n**Hebreerne 2;14**\n\n\u00abDa n\u00e5 barna har del i kj\u00f8d og blod, fikk ogs\u00e5 han \\[Jesus\\] p\u00e5 samme vis del i det, for at han **ved d\u00f8den** skulle gj\u00f8re til intet den som hadde d\u00f8dens velde, det er djevelen.\u00bb Merk \u2013 djevelen er det samme som synden (Romerbrevet 6;23 og 8;3).\n\nLike fra syndefallet, lovte Gud at Han ville skaffe en frelser. Og det er opplagt at Jesus ikke eksisterte som en person eller \u00e5ndeskapning f\u00f8r sin f\u00f8dsel, men han var i Guds sinn fra begynnelsen av som \u00abOrdet\u00bb (Johannes 1;1) d.v.s. som et l\u00f8fte til menneskene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d2644d1-0792-473e-ac2d-bc0cc0ca8d07"} +{"url": "http://docplayer.me/4182081-Obs-brannsikring-i-garden-du-bor-i-obs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:51:11Z", "text": "1 Nye beboere OBS\\! Brannsikring i g\u00e5rden du bor i OBS\\! Forord Det har v\u00e6rt mange dramatiske branner i Oslos gamle byg\u00e5rder opp gjennom \u00e5rene. Det skjer ofte natt til l\u00f8rdag eller natt til s\u00f8ndag. Brannen kan spre seg til hele byg\u00e5rden. Hva kan ha skjedd?: har noen v\u00e6rt uforsiktige har noen slurvet med r\u00f8ykvarslere og slukkeutstyr holder ikke trapperomsd\u00f8rene m\u00e5l er brannskillene i g\u00e5rden for d\u00e5rlige har ildsp\u00e5settere for lett tilgang. Det verste som kan skje for meg som g\u00e5rdeier og deg/dere som leietagere, er at det bryter ut brann i den g\u00e5rden du/dere bor. Her har vi felles interesser, s\u00e5 her ligger det godt til rette for en innsats fra begge parter. Det er jeg som eier, og du/dere som beboere som sammen m\u00e5 gj\u00f8re alt for at det verste IKKE skal skje. De enkle sp\u00f8rsm\u00e5l vi m\u00e5 stille oss er: Hvordan ser det ut hos oss? Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 sikre oss bedre? I f\u00f8rste omgang, for \u00e5 gj\u00f8re hverdagen sikrere, men ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke min og din/deres kunnskap om brannsikring i g\u00e5rdene, sender jeg ut dette brevet. Det inneholder egne sjekklister som er spesielt rettet mot deg/dere, hvor hver enkelt med ett kontroll-skjema kan f\u00f8re egenkontroll der dere bor. Kontrollen b\u00f8r gjennomf\u00f8res s\u00e5 snart som mulig. M\u00e5let er at dere skal utbedre det dere kan selv, og melde tilbake til meg som g\u00e5rdeier forhold som dere mener jeg m\u00e5 korrigere. Hensikten er \u00e5 hindre brann, eller hvis uhellet skulle v\u00e6re ute, hjelpe til \u00e5 f\u00e5 riktig reaksjon. Tilbakemeldingene kan skje til vaktmestrene, eller direkte tilbake til kontoret i Platousgt 18(Postboks 9242, Gr\u00f8nland, 0134 Oslo, eller telefon ). Med h\u00e5p om at vi skal bli enda bedre p\u00e5 brannvern og sikring; Beste hilsener fra Jens Evensen jr.\n\n\n\n8 Tiltak for \u00e5 bedre brannsikkerheten i g\u00e5rdene Beboere B\u00e5de eier og beboer har en plikt til \u00e5 holde bygningstekniske konstruksjoner, sikkerhetsinnretninger og \u00f8vrige sikringstiltak til vern mot brann i forsvarlig stand, og til enhver tid s\u00f8rge for at disse fungerer etter sin hensikt. Beboere plikter ogs\u00e5 \u00e5 varsle eier om forhold som g\u00e5r utover brannsikkerheten. Eiere Eier av bygningen skal s\u00f8rge for et det er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Eier plikter \u00e5 etablere n\u00f8dvendige samarbeidsordninger med bruker for \u00e5 ivareta brannsikkerheten p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te. Kontroll og vedlikehold Alt av utstyr og installasjoner som har en funksjon innen brannvern, skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes. Det organiseres jevnlige internkontroll-runder for \u00e5 kunne avdekke mangler. Det utf\u00f8res jevnlig kontroll og vedlikehold p\u00e5 branntekniske installasjoner. R\u00f8ykvarslere b\u00f8r sjekkes m\u00e5nedlig. Pulverapparater mosjoneres ved \u00e5 snus opp ned \u00e5rlig samtidig sjekkes at viser p\u00e5 m\u00e5leren st\u00e5r innen gr\u00f8nt omr\u00e5de. Ettersyn med elektriske installasjoner I g\u00e5rdene er de elektriske anleggene av sv\u00e6rt varierende kvalitet. De gamle anleggene kan v\u00e6re utsatt for st\u00f8rre belastning enn det de er dimensjonert for, blant annet ved \u00f8kt bruk av elektriske apparater og str\u00f8mforbruk generelt. Dere b\u00f8r ha jevnlig kontroll av det elektriske anlegget. Feiing, kontroll av piper og ildsteder All feiing av piper gj\u00f8res innenfor en fire\u00e5rsperiode og etter behov. Det vil allikevel bli f\u00f8rt tilsyn og satt st\u00f8rre krav til g\u00e5rdeiere og beboere n\u00e5 enn f\u00f8r for \u00e5 opprettholde brannsikkerheten i bygningsmassen.de hyppigste avvik som blir avdekket ved ildstedene er fjerning av innmaten i ildstedene som rist, askeskuff, glimmer og glass m.m. Brennbare gulvmaterialer foran og under ildstedet uten n\u00f8dvendig tildekking, skorsteiner som tildekkes eller blir belemret med brannfarlig materiale, og n\u00f8dvendig avstand til brennbart materiale blir ikke overholdt. Gamle skorsteiner kan v\u00e6re brukt opp da det ofte viser seg at ildstedene ikke har st\u00e5tt i samsvar med skorsteinene og/eller at det har forekommet feilfyring i ildstedet(mye uforbrente gasser som bl.a. omdannes til beksot i skorsteinene). Som en generell informasjon til dere henvises det til hvordan man ivaretar en riktig fyring, (valg av t\u00f8rr ved, riktig ved, riktig trekk av ildstedet, riktig tilpasset vedmengde i brennkammeret/ ildstedet).\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "16adefef-2604-46c9-af0f-a3160297f007"} +{"url": "http://www.imr.no/radgivning/annen_radgiving/sesmisk_aktivitet/2013/februar/tgs_nopec_fp13_3d_barentshavet_endringsmelding_svar_19._januar_2013/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:41Z", "text": "# TGS Nopec FP13 3D Barentshavet, endringsmelding, svar 19. januar 2013\n\nTilr\u00e5ding: Vi vil frar\u00e5de seismiske aktiviteter i de nevnte blokkene i gyteperiodene for henholdsvis torsk og lodde\n\nPublisert: 25.02.2013\n\nV\u00e5r ref. 13/29-3; 251/13. \nBakgrunn og ev. merknader: TGS har tilpasset polygonet i forhold til opprinnelig melding av 7.1.2013 ut fra hvor de forventer restriksjoner mhp. gytefelt i n\u00e6rliggende omr\u00e5der. Det er d\u00e5rlig overensstemmelse mellom oppgitte lengde- og breddegrader p\u00e5 kartrammene og de faktiske kvadranter og blokker. \nSelskap og avsenders ref: TGS Nopec Geophysical Company ASA, Kjell Aubert, 10.1.2013. \nOperat\u00f8r og fart\u00f8y: Fugro-Geoteam AS, \"Geo Barents\". \nType: 3D (djupseismikk). \nKilde: Luftkanon(er): 2 luftkanonfelt \u00e1 68,9 liter (2 x 4200 k.t.). \nKildetrykk: 138 bar (2000 psi). \nAntall kabler og lengde: 8; 6000 m. \nOmr\u00e5de: Blokk(ene): 7018/3, 6; 7019/1-4; 7020/1-3; 7120/11, 12; 7121/10-12; 7122/8-11; 7123/4-9; 7124/4, 7. \nTid: Fra 1. mars til 30. juni 2013. \nVurdering\\*: Torsk: Blokkene 7020/1-3 ligger dels innenfor og dels tett inntil\\*\\* gyteomr\u00e5de; 7120/11, 12 ligger n\u00e6rt\\*\\*\\* deler av gytefelt i 7020/2, 3 og 7121/11, 12 ligger tett inntil gytefelt for torsk med gyting i perioden fra ca. 15. mars til ca. 15. mai. \nLodde: 7123/7-9 ligger dels innenfor og dels tett inntil gytefelt og 7124/7 ligger dels innenfor dels tett inntil gytefelt for lodde gyting fra ca. 1. mars til ca. 30. april.\n\n\\*Vurderingen er gjort med hensyn p\u00e5 aktive gytefelt og konsentrerte gytevandringer opp mot disse.\n\n\\*\\* tett inntil gytefelt: 0-10 nmi, \n\\*\\*\\* n\u00e6rt gytefelt inntil gytefelt: 10-20 nmi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b8dbf93-a3a9-41d2-a957-7d1a1874b80d"} +{"url": "http://www.skipsrevyen.no/ms-multi-green/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:26Z", "text": "\n# M/S \u00abMULTI GREEN\u00bb\n\n\u2013 servicefart\u00f8y fra Vaagland\n\nAv\nJan Einar Zachariassen\n\n\\-\n\njan 18, 2015\n\n\n\n#### Vaagland B\u00e5tbyggeri AS, V\u00e5gland overleverte servicefart\u00f8yet \u00abMULTI GREEN\u00bb til FSV Group AS, Aukra den 6. desember 2014 som byggenummer 148. Tidligere har verftet bygget \u00abMulti Server\u00bb og \u00abMulti Pioner\u00bb for rederiet (Skipsrevyen nr. 3 henholdsvis nr. 4 2013).\n\nFart\u00f8yet er designet av Solstrand Trading (S-2611 ATE), og skroget er bygget i Polen ved Finomar Sp.zo.o. Inpower har hatt ansvaret for det komplette fremdriftssystemet. Alt fra hovedmotorer til propellene er levert og koordinert av selskapet. Installasjonen er basert p\u00e5 Inpowers patenterte fremdriftssystem PhiDrive. Selskapet har samarbeidet med Scana Propulsion, og andre underleverand\u00f8rer i prosjektet er Vacon, Elmarin og Nogva. (Se artikkelen \"*Satser gr\u00f8nt*\".)\n\n\u00abMULTI GREEN\u00bb beskrives som et frakte- og servicefart\u00f8y for oppdrettsn\u00e6ringen og skal arbeide for Marine Harvest Norway, Region S\u00f8r. Fart\u00f8yet er bygget til DNV GL klasse \u27201A1, Dynpos, AUT, Tug og har f\u00f8lgende hovedddata:\n\nLengde o.a. \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 26,85 m\n\nLengde b.p.p. \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.. 23,38 m\n\nBredde p\u00e5 spant \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 11,50 m\n\nDybde i riss til h.dk. \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.. 4,00 m\n\nDybde i riss til sh.dk. \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 4,50 m\n\nDraft \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026.. 3,15 m\n\nGT \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 299\n\nDekkslast \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 180 t/5 teu\n\nLasterom \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026. 100 m3\n\nBallard pull \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 16 t\n\nIMO nr. \u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026\u2026 9730684\n\nTankkapasitetene er 44 m3 brennolje, 16 m3 ferskvann og 107 m3 ballast.\n\n#### Maskineri\n\nDet dieselelektriske fremdriftsanlegget best\u00e5r av 2 x Inpower m/direktekoblede permanentmagnet elektromaskiner i kombinasjon med variabelt turtall p\u00e5 dieselmotorene, 2 x Helseth 3H140 HSD propellanlegg med vingediameter 1650 mm og 2 x Elmarin man\u00f8versystem. Fart\u00f8yet er videre utstyrt med 2 x PMH (Petters Marine Hydraulics) styremaskiner og 2 x PMH sidepropeller. Farten er ca. 11 knop.\n\nStr\u00f8mforsyningen bes\u00f8rges av en Nogva Scania DI 16M hjelpemotor p\u00e5 500 kW v/1800 o/min og Nogva JD 6068TFM50 p\u00e5 108 kW (havnegenerator).\n\nAllweiler og Grundfos har levert pumper, og kompressor er fra Atlas Copco. Ventilasjonsanlegget kommer fra Wangsmo, og filtre kommer fra CJC, levert av \u00d8wre-Johnsen. Castrol har levert sm\u00f8reolje til nybygget.\n\nBrannsikkerheten ombord ivaretas av et Novec slukkingsanlegg (Tyco).\n\n#### Dekk/diverse\n\nMB Hydraulikk har levert dekksmaskineri som kombivinsj, 4 x capstan og varpankervinsj. Tauepinner og haikjeft er Triplex leveranser. Slepekrok er fra Mampaey, og HS Marine har levert to dekkskraner fra Aukra Maritime, en AK 48 og en AKC 145/20, begge med 3,5 tonns vinsj samt en hjelpevinsj p\u00e5 5,5 tonn.\n\nVinduer kommer fra Bohamet, og Gursk\u00f8y har levert landgang. Ankerutrustningen er fra Erling Haug og utvendige d\u00f8rer fra Libra-Plast. Norselight har supplert lyskastere. Varmtvannsvasker er type Master, og hydraulisk vaskeanlegg er fra Skjong. Fart\u00f8yet er oppmalt med Hempel malingsprodukter, og Procoat har utf\u00f8rt arbeidet. Cathwell har levert boxkj\u00f8ler.\n\nI redningsutstyret ombord inng\u00e5r Viking redningsfl\u00e5ter og diverse redningsutstyr fra Erling Haug. Lyskastere kommer fra Norselight (Glamox). R\\&M Ship Interior har hatt oppdraget med innredningen ombord, og styrehusstoler er fra Alu Design. Miele har levert vaskeriutstyr, og Jets har tatt seg av toalettsystemet.\n\nElmarin AS har utf\u00f8rt b\u00e5de de elektriske og elektroniske installasjonsarbeidene. Dette innbefatter hovedtavle, startere og alarmsystemer. O.S. Solhaug har levert magnetisk kompass, og Dynpos systemet er en leveranse fra Marine Technologies.\n\nVaagland B\u00e5tbyggeri AS skal levere nok et nybygg til FSV sensommeren 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de1b57f2-a725-4131-9eb6-13bd7a5d51b6"} +{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2013/12/to-lys-for-menneskerettigheter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:17Z", "text": "## l\u00f8rdag 7. desember 2013\n\n### To lys: For menneskerettigheter\n\nS\u00f8ndag tenner vi to adventslys: \n\"*For kj\u00e6rlighet og tro.* \n*For dem som viser omsorg* \n*og alltid bygger bro.\u00a0* \n*M\u00e5 fanger f\u00e5 sin frihet,* \n*og flyktninger et hjem.\u00a0* \n*Tenn lys for dem som gr\u00e5ter,* \n*og dem som tr\u00f8ster dem\"* \n(Eyvind Skeie) \n \n2.s\u00f8ndag i adventstiden er \u00abForventningens adventss\u00f8ndag\u00bb, og Den norske kirke har markert den som \u00abS\u00f8ndag for fred og menneskerettigheter\u00bb \n \n\nHelgen preges av at Nelson Mandelas tid er ute. Fangen som fikk sin frihet og ble v\u00e5r tids st\u00f8rste statsmann. Jeg m\u00f8te ham p\u00e5 et internasjonalt pressem\u00f8te i Kyoto, Japan. Det som gjorde st\u00f8rst virkning p\u00e5 meg var hans beretning om de 28 \u00e5rene som trass i fengselsoppholdet var fylt med optimisme, h\u00e5p og glede. Midt i den daglige ydmykelse han og hans venner opplevde ved \u00e5 v\u00e6re fratatt menneskeverdet p\u00e5 grunn av hudfargen sin levde h\u00e5pet. Nettopp ut av lidelsen steg lovsangen. *\"Det gj\u00f8r oss ingen ting om dere fengsler oss\",* hadde de sunget\", *\"for vi er frie mennesker som er b\u00e5ret av h\u00e5p\".* \u00a0\n\nOg s\u00e5 snudde han seg til datteren min, Ragnhild og understreket sin livsvisdom: *\"H\u00e5pet og troen er det som b\u00e6rer gjennom hverdagen og gir mot til \u00e5 fortsette livet.\"*\n\n \nVi mangler ikke bekymringsmeldinger. Syria, Israel og Palestina. Klimatruslene. Sultkatastrofer.\u00a0 Millioner p\u00e5 flukt. Verdier p\u00e5 rek. En teknologi som ikke alltid er forankret i et frihetsbegrep med ansvar.\u00a0\n\n \nTidenes ende, apokalypsen, menneskehetens dommedag. Dette er begreper som fra Bibelens sider er kommet helt inn i avisenes politiske analyser. V\u00e5r tids apokalyptiske forestillinger er knyttet til frykten for den fullstendige utslettelse av alt liv.\n\nFremtiden er truende og derfor pr\u00f8ver mange \u00e5 fortrenge den s\u00e5 godt de kan.\n\n \nI m\u00f8te med denne situasjonen m\u00e5\u00a0vi v\u00e6re solidarisk med de fattige, forfulgte og fortvilte. V\u00e5ge \u00e5 gi stemme til dem som lider under en urettferdig verdensorden og til dem som ofte blir glemt. Tale kritisk til de strukturer som skaper ofrene, og samtidig se og gjenreise verdigheten til dem som har m\u00e5ttet gi tapt.\u00a0 \n \nStatene i nord har h\u00f8stet av globaliseringens frukter uten \u00e5 ta ansvar for skadevirkningene. Mange av de konfliktene mennesker lever\u00a0 i eller flykter fra, er f\u00f8dt og n\u00e6res av kampen for ressurser. Andre konflikter er etterlevninger etter kolonitidens tilfeldige tegning av grenser mellom landene eller skyldes maktpolitikk der etniske grupper settes opp mot hverandre. \n \nMenneskets ukrenkelige verd, slik b\u00e5de de mest grunnleggende menneskerettighetene og det bibelske vitnesbyrd stadfester det, er et kall om \u00e5 gjenreise og tydeliggj\u00f8re verdigheten hos mennesker som holdes nede i et uverdig liv. \n \nVi m\u00e5 ikke t\u00e5le s\u00e5 inderlig vel, den urett som ikke rammer oss selv.\u00a0 Men samtidig skal vi tenne lys, vi skal ha tro og h\u00e5p. \n \nDa han satt i en fengselscelle i nazi-Tyskland skrev presten Dietrich Bonhoffer:\u00a0*\"Optimisme er en livskraft, en kraft til \u00e5 h\u00e5pe hvor andre resignerer, en kraft som gj\u00f8r det mulig \u00e5 holde hodet h\u00f8yt n\u00e5r alt synes \u00e5 sl\u00e5 feil, en kraft til \u00e5 b\u00e6re tilbakeslag, en kraft som aldri overlater fremtiden til motstanderen, men krever den som sin.\"\u00a0* \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f8669cf6-025a-4b24-b21c-100c61d31464"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Minst-20000-slapp-unna-dodsfjellet-82525b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:33:00Z", "text": "# Minst 20.000 slapp unna d\u00f8dsfjellet\n\nJenny Dahl Bakken\n\nMari Lund Wictorsen\n\nOppdatert: 09.sep.2014 14:57\n\nPublisert: 10.aug.2014 22:03\n\n \n - \n \n afp000754396-eMySzlBvx8.jpg FOTO: Khalid Mohammed \n\n500 mennesker fra yezidi-minoriteten i Irak er drept og lagt i massegraver.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nNorsk Folkehjelp har f\u00e5tt ubekreftede meldinger om at terrorgruppen ISIL holder 50 kristne familier fanget i byen Hamdaniya og truer med \u00e5 drepe dem innen kort tid.\n\n\u2013 Dette er grufulle og sjokkerende nyheter. Det verste er at erfaringen tilsier at de kan bli drept selv om de konverterer til islam, sier utenlandssjef i Norsk Folkehjelp, Kathrine Raadim til NTB.\n\n## Truer med \u00e5 drepe 1000 familier\n\nDen militante islamistgruppen Den islamske staten (ISIL) truer ogs\u00e5 med \u00e5 drepe rundt 1.000 familier fra yezidi-minoriteten som er omringet av gruppens krigere i landsbyene Koja, Hatimiya og Qaboshi.\n\nMinst 20.000 yezidi-kurdere har unnsluppet d\u00f8dsfellen p\u00e5 Sinjar-fjellet der de var beleiret av Al-Qaida-avhopperne i ISIL-militsen. Trolig er de 500 drepte fra noen av yezidi-familiene i tre landsbyer som ikke flyktet til fjellet da ISIL begynte sin fremrykning i den kurdiske Sinjar-provinsen.\n\nIraks menneskerettighetsminister sier til Reuters at Irak har bevis for at flere kvinner og barn ble gravlagt levende.\n\nFlere familier i de tre landsbyene Kojo, Hatimiya og Qaboshi klarte \u00e5 flykte. Blant annet tok Norsk Folkehjelp h\u00e5nd om 13 familier natt til i g\u00e5r.\n\n**If\u00f8lge Norsk Folkehjelps spesialr\u00e5dgiver Irak, Trude Falch, er disse i trygghet i storbyen Suleimania.**\n\nNorsk Folkehjelps partnerorganisasjon Ezidy Solidarity and Fraternity bekreftet i g\u00e5r ettermiddag at 500 er drept, men de sier dette har skjedd i l\u00f8pet av de tre siste dagene. De er drept p\u00e5 ulike m\u00e5ter og er fra ulike steder, de fleste fra Grozer, Sipashekdhri, Talbanat, Hatamiya, Kojo, Talqasab og Nahiyashemal, if\u00f8lge organisasjonen.\n\nDe tre landsbyene som ble omringet l\u00f8rdag, har f\u00e5tt \u00abmer tid\u00bb av ISIL, if\u00f8lge Norsk Folkehjelp, som samtidig videreformidler de ubekreftede meldingene om at ISIL holder 50 kristne fanger i et hus i landsbyen Hamdaniya.\n\n\n\n## \\-\u2006Dreper dem\n\nDa Aftenposten snakket med en norsk familie som har n\u00e6re slektninger i en av de omringede landsbyene i g\u00e5r formiddag, visste de ikke sikkert om slektningene var drept. Men de trodde det.\n\n**-\u2006Selv om ISIL sier at folk har valget mellom \u00e5 konvertere og \u00e5 bli drept, s\u00e5 tror jeg de dreper dem likevel, sier Walid Khalaf, som bor sammen med Revin Aswad Morad og barna deres i T\u00f8nsberg.**\n\nDeler av familien til faren hans var noen av dem som var igjen da ISIL inntok landsbyen deres.\n\nYezidi-minoriteten er en eldgammel, religi\u00f8s minoritet i Irak og omr\u00e5dene rundt. De er blitt forfulgt og opplevd angrep og massakrer gjennom store deler av sin historie ettersom b\u00e5de islam og kristendommen har ansett deres religion som djeveldyrking.\n\n**Opprivende historier fra familiene p\u00e5 flukt: Datteren (4) falt ut av bilen**\n\n \n## 20.000 flyktninger i sikkerhet\n\nKhalaf og Morad sier de og andre fortvilte slektninger av yezidi-familiene har kontaktet myndighetene b\u00e5de i Syria, de kurdiske peshmarga-styrkene og irakiske myndigheter, men at ingen t\u00f8r \u00e5 g\u00e5 inn.\n\nKurdiske peshmarga-styrker fikk i g\u00e5r sikret en vei ned fra Sinjarfjellene, der tusenvis av yezidi-flyktninger hadde s\u00f8kt tilflukt fra ISIL. Over 40.000 yezidier har i dagesvis gjemt seg i fjellene over byen Sinjar i Nord-Irak.\n\n## Nye forsyninger av mat og vann\n\nAmerikanske fly s\u00f8rget s\u00f8ndag for nye forsyninger av mat og vann til de tusenvis av sivile som er omringet av militante oppr\u00f8rere p\u00e5 Sinjar-fjellet i Nord-Irak.\n\nFire transportfly slapp ned i alt 88 store paller med n\u00f8dhjelp, blant annet n\u00e6rmere 17.000 liter drikkevann og over 22.000 ferdigm\u00e5ltider, opplyser Pentagon.\n\nAmerikanske kampfly og droner gjennomf\u00f8rte s\u00f8ndag ogs\u00e5 nye angrep mot oppr\u00f8rerne.\n\nMinst 20.000 av flyktningene som har v\u00e6rt omringet p\u00e5 Sinjarfjellene i Nord-Irak, har flyktet gjennom den bevoktede korridoren og er i sikkerhet, sier irakiske myndighetskilder til AFP.\n\n**-\u2006Det er 45 varmegrader i omr\u00e5det, og flyktningene er uten mat og drikke, forteller Norsk Folkehjelps landdirekt\u00f8r i Irak, Julia McDade, til Aftenposten i g\u00e5r kveld.**\n\nFjellomr\u00e5det er stort, 40-50 kilometer i lengde, og ingen har full oversikt over hvor mange flyktninger som befinner seg der.\n\n\\-\u2006Selv om man klarer \u00e5 f\u00e5 ut tusenvis av mennesker og redde livet deres, er situasjonen fortsatt dramatisk. Det er b\u00e5de en humanit\u00e6r og en stor, politisk katastrofe, sier McDade.\n\n\n\nYezidier b\u00e6rer humanit\u00e6r hjelp i flyktningeleiren Bajid Kandala n\u00e6r grensen Syria-Irak.\n\nKhalid Mohammed\n\n## \\-\u2006Kan ikke dra tilbake\n\nKhalaf og Morad mener det ikke vil v\u00e6re mulig for yezidi-flyktningene \u00e5 vende tilbake.\n\n\\-\u2006De vil ikke kunne leve i trygghet i hverken Kurdistan eller Irak. Se hvor passivt de har forholdt seg til denne massakren. Det er viktig at de f\u00e5r beskyttelse, helst fra en uavhengig part som FN, sier Morad.\n\nRevin Aswad Morad mener Norge og andre europeiske land b\u00f8r bidra for \u00e5 sikre at flyktningene kommer seg ut.\n\n**-\u2006Flere tusen har flyktet til Tyrkia. Noen har flyktet til Syria, men de sendes tilbake. De m\u00e5 f\u00e5 hjelp, norske og andre myndigheter kan bist\u00e5 med \u00e5 opprette flyktningleirer og deretter f\u00e5 dem ut av omr\u00e5det, helst til Europa, sier Morad, og legger til at det samme gjelder den kristne minoriteten i Irak.**\n\nLederen for de selvstyrte kurdiske omr\u00e5dene i Nord-Irak, Massud Barzani, sa i g\u00e5r kveld at de har tatt tilbake de oppr\u00f8rskontrollerte byene Guwar og Makhmur.\n\nAmerikanske luftangrep ser ut til \u00e5 ha satt nytt mot i kurdiske styrker og bremset fremmarsjen til ISIL-krigerne nord i Irak.\n\nKurdiske peshmerga-soldater forteller til The Washington Post at de i helgen har sl\u00e5tt tilbake et fors\u00f8k fra ekstremistene p\u00e5 \u00e5 ta en av deres artilleristillinger nord for byen Makhmour. Selve byen tok ISIL torsdag.\n\nSamtidig sier offiserer til avisen at ISIL-krigerne ser ut til \u00e5 vende tilbake til de posisjonene de hadde f\u00f8r USA begynte luftangrep torsdag og de ser for seg en langvarig kamp.\n\n\\-\u2006Vi er klare og vi er sterke, sier brigadegeneral Mohammed Mohsin til The Washington Post.\n\n\\-\u2006Men de er veldig sterke, legger han til, og refererer til ISIL.\n\n**-\u2006Alt amerikanerne solgte til den irakske h\u00e6ren, har ISIL n\u00e5.**\n\n# Fakta: Yezidiene\n\nYezidiene er en kurdisk religi\u00f8s minoritet. Religionen er fra f\u00f8r-islamsk tid.Majoriteten bor i Nord-Irak, men det er ogs\u00e5 yezidier i Tyskland, Georgia, Syria - og Norge.De blir ikke anerkjent av andre muslimer, noen ser p\u00e5 dem som djeveldyrkere. Yezidiene tror at Gud er verdens skaper og at han blir beskyttet av syv hellige engler.If\u00f8lge Wikipedia er det ca. 700.000 yezidier i verden.\n\n# Fakta: Fakta\n\nDen islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) er en ytterligg\u00e5ende islamistisk gruppe som er aktiv i Irak og Syria. Ble etablert etter den USA-ledede invasjonen i Irak i 2003. Levanten er et navn p\u00e5 landene innerst i Middelhavet, alts\u00e5 Syria, Libanon, Israel/Palestina og Jordan. ISIL var tidligere en del av terrornettverket al-Qaida, men al-Qaida tar n\u00e5 avstand fra gruppen. Al-Qaida skal ha anklaget ISILs krigere for overdreven voldsbruk. ISILs leder er Abu Bakr al-Baghdadi. Gruppen kjemper for en sunnimuslimsk stat i Irak og Syria.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2aec0e32-1098-48c0-a7a6-2a095b6aacbc"} +{"url": "http://hygiejnefokus.dk/fokus/fokusgruppen/fgintern/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:25Z", "text": " 9:30 Fokusgruppem\u00f8de 2/2017 Jylland \n\n Fokusgruppem\u00f8de 2/2017 Jylland \n\njun 15 kl. 9:30 \u2013 16:00\n\n\n Temadag \"En b\u00f8tte reng\u00f8ring\" Aarhus Universitetshospital, skejby Sygehus \n\nnov 16 kl. 9:00 \u2013 16:00\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca75cef0-8123-4a8b-8a60-8934bb4b7d24"} +{"url": "http://www.attendo.no/jobbe-i-attendo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:00Z", "text": "# Jobbe i Attendo\n\nAtttendo et voksende selskap, og vi er alltid p\u00e5 utkikk etter folk med kompetanse, erfaring og engasjement for \u00e5 delta i og utvikle v\u00e5r virksomhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4af79e8e-0087-43ba-a51c-623497441039"} +{"url": "http://www.klikk.no/bolig/arkitektur/article708217.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:35Z", "text": "# Arkitektur\n\n\n og Linn Dyveke Wilberg (31).\")\n\nPOPUL\u00c6RT HUS: Boligen i Mj\u00f8mna i Gulen ved Sognefjorden tegnet av Todd Saunders ble nylig presentert i The New York Times. Huset fungerer b\u00e5de som hjem og arbeidsplass for webgr\u00fcnderne Nj\u00e5l Hansen Wilberg (35) og Linn Dyveke Wilberg (31). \u00a9 FOTO: Saunders Architecture/Bent Rene\u00b4 Synnevaag\n\nSverre Julsrud Kristiansen,\n\n\n\n#### Hytta har helt \u00e5pen front, og nedgravde soverom\n\nEigil Forbord\n\n\n\n#### Dette huset lager mer energi enn det bruker\n\nEigil Forbord\n\n\n\n#### Bygget p\u00e5 huset med utstikker i plast\n\nTrine Jensen\n\n\n\n#### Her bor det en 80 \u00e5r gammel kvinne\n\nAlexander Berg\n\nDet dukker stadig opp eksempler p\u00e5 arkitektur i Norge med internasjonalt tilsnitt.\n\nNorske arkitekter blir lagt merke til selv om boligen ligger i \u00d8sterdalens dype skoger.\n\n**Det er uansett ikke hverdagskost at et norsk bolighus blir presentert i The New York Times.**\n\nMen forrige uke kom dette huset i Mj\u00f8mna i Gulen ved Sognefjorden virkelig p\u00e5 verdenskartet.\n\n\n\n \nSPENNENDE BOLIG: Huset som har f\u00e5tt navnet Villa Morild sto ferdig i mai 2010. Det er p\u00e5 246 kvadratmeter og inneholder fire soverom. Totalsummen for prosjektet endte p\u00e5 5 millioner kroner. \u00a9 FOTO: Saunders Architecture/Bent Rene\u00b4 Synnevaag\n\n#### Bolig og kontor\n\nBoligen er et toetasjes hus og fungerer som hjem og arbeidsplass for webgr\u00fcnderne Nj\u00e5l Hansen Wilberg (35) og Linn Dyveke Wilberg (31). Ekteparet driver selskapet Beat.no som er en musikk-streamingtjeneste tilsvarende Spotify og Wimp.\n\nHer ved vakre Sognefjorden bor de med barna \u00c5dne (5) og Ada (2).\n\n\\- Vi ble veldig overrasket da avisen ringte, men det var selvsagt g\u00f8y, sier Linn Dyveke Wilberg til bonytt.no\n\n\n\n \nVAKKER BELIGGENHET: Boligen i Mj\u00f8mna sto ferdig i mai 2010 og er p\u00e5 246 kvadratmeter. Totalsummen endte p\u00e5 5 millioner kroner og er tegnet av arkitekt Todd Saunders. \u00a9 FOTO: Linn Dyveke Wilberg\n\nDen amerikanske storavisen sammenligner huset med operaen i Bj\u00f8rvika, ikke bare p\u00e5 grunn av arkitekturen, men ogs\u00e5 fordi veggene i dette huset er fullstappet med musikk.\n\nLinn Wilberg forteller at journalisten fra The New York Times bodd hos dem et d\u00f8gn. En hyggelig jordn\u00e6r jente som hadde lest seg godt opp p\u00e5 nordisk arkitektur og kultur.\n\n\\- Men det var nok uansett litt spesielt \u00e5 komme ut hit til lille Mj\u00f8mna, ler Linn.\n\n#### Uvanlig bolig\n\nHuset som har f\u00e5tt navnet Villa Morild er tegnet av Todd Saunders, en kanadiskf\u00f8dt arkitekt med base i Bergen.\n\nEkteparet hadde et klart \u00f8nske om at huset skulle ha hjemmekontor som de ikke kunne se n\u00e5r de var hjemme, og at de heller ikke kunne se hjemmet n\u00e5r de var p\u00e5 jobb.\n\n og Linn Dyveke Wilberg (31) ble overrasket da The New York Times \u00f8nsket \u00e5 presentere deres hus.\")\n\n \nVELDIG G\u00d8Y: Ekteparet og webgr\u00fcnderne Nj\u00e5l Hansen Wilberg (35) og Linn Dyveke Wilberg (31) ble overrasket da The New York Times \u00f8nsket \u00e5 presentere deres hus. \u00a9 FOTO: Beat.no\n\nResultatet ble bolig i f\u00f8rsteetasje og kontor i andreetasje. Det var denne kombinasjonen som avisen blant annet falt for, i tillegg til det noe uvanlige uttrykket.\n\nHuset sto ferdig i mai 2010. Det er p\u00e5 246 kvadratmeter og inneholder fire soverom. Totalsummen for hele prosjektet endte p\u00e5 5 millioner kroner.\n\nBakgrunnen til den asymmetriske stilen er if\u00f8lge arkitekt Todd Saunders en kombinasjon av \u00e5 oppn\u00e5 best mulig orientering for hvert av rommene, og samtidig lage en serie med semi-\u00e5pne plasser rundt dem.\n\n\\- Materialbruken er enkel. Fasaden er kledd i gran som er malt hvitt. Det gjorde vi for \u00e5 f\u00e5 mer fokus p\u00e5 formen, forklarer Saunders i Saunders Architecture til bonytt.no.\n\n\n\n \nNYSKAPENDE: Fremmed boligform med mange vinkler er deler av kjennetegnet til Villa Morild. \u00a9 FOTO: Saunders Architecture/Bent Rene\u00b4 Synnevaag\n\n#### Mange vinkler\n\nHovedfokuset var for \u00f8vrig \u00e5 finne en god kombinasjon mellom jobb og hjem.\n\n\\- Det er ikke s\u00e5 hyggelig \u00e5 legge seg n\u00e5r du ser rett p\u00e5 kontoret. Da kan du i hvert fall bli drittlei jobben, s\u00e5 vi jobbet mye med denne problemstillingen, sier han.\n\nIf\u00f8lge arkitekten f\u00f8lger huset boligomr\u00e5dets typologi, men har likevel en fremmed form med mange vinkler i forhold til resten av nabolaget.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\nKristin St\u00f8le Kalgraff\n#### \\- Hytta var for liten, men altfor sjarmerende til at de kunne la v\u00e6re \u00e5 kj\u00f8pe den\n\nDen ble nesten doblet i st\u00f8rrelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c538f6a-d8c9-4bd7-b88f-31f1fdd245c9"} +{"url": "http://vimse-gumman.blogspot.com/2011/01/stua-tar-form.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:56Z", "text": "## fredag 21. januar 2011\n\n### Stua tar form\n\n \n \n\nJeg m\u00e5 snart finne batteriladeren til kameraet - men i mellomtiden viser jeg noen mobilbilder av stua. \n\n\nHer skulle det har st\u00e5tt en splitter ny lysegr\u00e5 sofa - og det kommer... Men vi fikk feil farge levert og m\u00e5 i mellomtiden klare oss med denne. Sofaen er akkurat som denne bare en annen farge - veldig forn\u00f8yd - stor og ikke minst god sofa til laaange kosekvelder\\!\n\nHar ikke bestemt hva slags sofabord vi skal ha enn\u00e5 men det blir det ogs\u00e5... i mellomtia kan lackbordene fra Ikea funke til s\u00e5 mangt.\n\n \n\n\nEr ogs\u00e5 superforn\u00f8yd med gulvet. Det ble utrolig bra mot den hvite tapeten.\n\n\n\nStigen jeg kj\u00f8pte av Mali fra Rindal og pynta med blant annet ting laga av meg selv og venninna mi Marte\n\n \n\n\nNye profilerte lister p\u00e5 nye varmere nye vinduer - gj\u00f8r at b\u00e5te praktikeren og esteten ble forn\u00f8yd...;)\n\n \n\n\nOgs\u00e5 er det den nyyydelige lampa mi da\\! Snart blir det lys i den ogs\u00e5\\! S\u00e5\u00e5\u00e5 stilig\\! :)\n\nGo helg alle sammen\\! \n\n\nVenke \n\n \n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n Sandra22. januar 2011 kl. 00:34\n \n Supersnyggt\\!\\! Du kan verkligen din grej\\!\n \n2. \n \n Cathrine Str\u00f8m2. februar 2011 kl. 10:09\n \n det bli kjempe fint :) glede m\u00e6 t \u00e5 sj\u00e5 det helt ferdig innreda :) hele huset\n \n3. \n \n Prinsesse Vilikke9. februar 2011 kl. 15:09\n \n S\u00e5 flott\\!\\! Gleder meg til du finner igjen ladekabelen og vi kan se mer\\!\\!\\! \n \n Award til deg i bloggen min\\!\n \n## Om meg\n\n\n\n - Venke \n Venke heter jeg og er innehaver og daglig leder i den flotte stoff og sybutikken Sydilla\\! Vi har nettbutikk i Norge og Sverige og en fysisk butikk i \u00d6stersund. Her selger vi kvalitetsstoffer, syutstyr, design og interi\u00f6r\\! Velkommen innom. Etter at sydilla tok meg har det blitt mindre med mine andre hobbyer som er oppussing, renovering av m\u00f8bler og matlaging. Legg gjerne igjen en kommentar i bloggen min\\!:)\n\n## Takk for bes\u00f8ket\n\nVenke :) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "840b60da-093a-455b-90df-95e61ac7aec5"} +{"url": "http://britashobbyloft.blogspot.com/2016/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00131-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:15Z", "text": " \n\n## 28\\. juni 2016\n\n### 12 Tags of 2016- Juni\n\n \n\n\u00a0Selv om jeg ikke har de samme diesene og stemplene Tim har brukt, synes jeg resultatet ble greit. Morsomme teknikker denne gangen ogs\u00e5.\n\n\n\n\n\n \n\nHer er Tims inspirasjon:)\n\n\n\nJeg deltar alts\u00e5 p\u00e5 Tim Holtz; 12 Tags of 2016 June\n\n\n\nBrita 2 kommentarer: \n\n Etiketter: 12 tags of 2016, Tim Holtz \n\n \n\n## 24\\. juni 2016\n\n### Du er unik\\!\n\nYngstemann er akkurat ferdig med 7. klasse og er klar for ungdomsskolen. Jeg har laget noen kort og tagger til de flotte l\u00e6rerne klassen har hatt de siste \u00e5rene.\n\n \nHer har jeg farget motiver fra Bird crazy og crazy cats av TH. Tekststemplene er fra Kort og godt og North star stamps (tror jeg).\n\n \n\n\n \n\n\nTakk for at du kikker innom:)\n\n\n\nBrita 1 kommentar: \n\n Etiketter: CAS, Tim Holtz \n\n## 1\\. juni 2016\n\n### Maritimt, Utfordring i NSHK\n\n \nTenk det er blitt juni. Da passer det med et sommerlig kort. Jeg har brukt Tim Holtz sine stempler her. Bakgrunnen er laget med Distress spray stains. Frantage embossingpulver rundt kantene. \n\n\n\n \nDette kortet er mitt DT.bidrag i NSHK sin utfordring. MARITIMT\\! G\u00e5 inn og sjekk den ut da vel\\! \n \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa3d906f-f1b4-44dc-9dd5-7120505e39fb"} +{"url": "https://www.notteroy.kommune.no/bolarne/overnatting/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:23Z", "text": "# Overnatting - \u00d8stre Bol\u00e6ren\n\nOvernattingsmulighetene er mange p\u00e5 \u00d8stre Bol\u00e6ren. Vi har flersengsrom i det nyeste Mannskapsforlegningen 1990, dobbeltrom i Befalsforlegningen, fullt utstyrte familieleiligheter eller sommerhus for selvhushold. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 sl\u00e5 opp telt p\u00e5 nordsiden av \u00f8ya.\n\n \n\nPublisert av Jan Wiggo Wiger. Sist endret 28.02.2017\n\nP\u00e5 \u00d8stre Bol\u00e6ren tilbys det overnatting ved F\u00e6rder leirsted, kystledhytta\u00a0Kommandantboligen\u00a0(drevet av Oslofjorden Friluftsr\u00e5d) og Loshuset (driftet av Skj\u00e6rg\u00e5rdskvinnene). F\u00e6rder leirsted omfatter overnatting i mannskapsforlegningen i 1990-anlegget og i befalsforlegningen. \n\u00a0\n\n### P\u00e5 \u00d8stre Bol\u00e6ren f\u00e5r du blant annet:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8f889cc0-236b-4e17-b083-93b3261a7101"} +{"url": "https://projo.no/dale-lothepus-genser-gra", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:45Z", "text": "# Dale - Lothepus Genser Gr\u00e5 (Strikkepakke)\n\nDale - Lothepus Genser Gr\u00e5 (Strikkepakke) f\u00e5r du i forpakning \u00e1 1.\n\n \nAlle v\u00e5re strikkepakker inneholder oppskrift og komplett garnforbruk til \u00f8nsket st\u00f8rrelse. Du finner ogs\u00e5 informasjon under hvilke strikkepinner og evnt hvilket tilbeh\u00f8r du trenger til dette nydelige plagget.\u00a0N\u00e5r plagget er ferdig\u00a0syr du\u00a0Lothepus-logoen p\u00e5 det ene ermet (medf\u00f8lger) \n \n\n**St\u00f8rrelser:** XS (S) M (L) XL (XXL) \n**Design:** Bente Presterud R\u00f8vik \n**Garn:** PURE ECO WOOL 70 % \u00f8kologisk ull, \u00a030 % alpakka, 50 gram = ca 112 meter\n\n \n\n**Strikkefasthet:** 22 m og 28 omganger glattstrikk og \u00a0m\u00f8nster p\u00e5 p nr 3,5 = 10 x 10 cm \n**Pinneforslag:** Stor og liten rundpinne \u00a0og str\u00f8mpepinne nr 3, 3,5 og 4\n\n \n\n**Medf\u00f8lger Ikke** \nGlidel\u00e5s.\u00a0\n\n \n## Beskrivelse\n\n## Detaljer\n\nAlle v\u00e5re strikkepakker inneholder oppskrift og komplett garnforbruk til \u00f8nsket st\u00f8rrelse. Du finner ogs\u00e5 informasjon under hvilke strikkepinner og evnt hvilket tilbeh\u00f8r du trenger til dette nydelige plagget. \n \n\n**St\u00f8rrelser:** XS (S) M (L) XL (XXL) \n**Design:** Bente Presterud R\u00f8vik \n**Garn:** PURE ECO WOOL 70 % \u00f8kologisk ull, \u00a030 % alpakka, 50 gram = ca 112 meter\n\n**Plaggets M\u00e5l** \nOvervidde ca 94 (101) 108 (115) 123 (130) cm \nLengde (midt bak) ca 75 (77) 79 (81) 83 (85) cm \nErmelengde ca 46 (48) 49 (50) 51 (52) cm \n \n**Garnforbruk** \nLys gr\u00e5 melert 1202 10 (10) 11 (12) 14 (15) n\u00f8ster \nNatur 1201 2 (2) 2 (2) 3 (3) n\u00f8ster \nGr\u00e5 melert 1203 2 n\u00f8ster til alle st\u00f8rrelser \nV\u00e5rgr\u00f8nn 1223 1 (2) 2 (2) 2 (2) n\u00f8ster \nDenimbl\u00e5 1215 1 n\u00f8ste til alle st\u00f8rrelser\n\n**Strikkefasthet:** 22 m og 28 omganger glattstrikk og \u00a0m\u00f8nster p\u00e5 p nr 3,5 = 10 x 10 cm \n**Pinneforslag:** Stor og liten rundpinne \u00a0og str\u00f8mpepinne nr 3, 3,5 og 4\n\n**Medf\u00f8lger Ikke** \nGlidel\u00e5s. \n\nN\u00e5r plagget er\u00a0ferdig\u00a0syr du \u00a0Lothepus-logoen\u00a0p\u00e5 det ene ermet (medf\u00f8lger)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a8a4dc97-df31-44e7-8356-8e5020a6f3f4"} +{"url": "http://brokke.com/no/partner/brokke-eigedom/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:10Z", "text": "# Brokke Eigedom AS\n\n\n\n**T:** 91331639 \nGrunneiere for blandt annet hytteomr\u00e5dene Furest\u00f8yl, Furust\u00f8yl Aust, L\u00f8efj\u00f8dd og Sit\u00e5sen.\n\nBrokke Eigedom har i tillegg mange ledige n\u00e6ringstomter som er ferdig regulert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "668a795e-3fc2-4be4-957d-bcf66dd851c5"} +{"url": "http://brattebakka.blogspot.com/2013/08/nar-ingen-vil-ga-inn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:05Z", "text": "\n\n## onsdag 28. august 2013\n\n### N\u00e5r ingen vil g\u00e5 inn\n\n\n\n \nDa haustast og eg har tusen inneprosjekt som ventar\n\nmen n\u00e5r da e so fint ute\n\n\u00e8 da ingen med vitet i behald\n\nsom g\u00e5r inn..\n\n \n Lagt inn av Bratte Bakka kl. 09:00 \n\n Etiketter: Hage, Lenande glashus \n#### 3 kommentarer:\n\n1. \n \n En helt uvanlig hverdag28. august 2013 kl. 12:30\n \n S\u00e5nn er det her ogs\u00e5... \n M\u00e5 nyte dagene n\u00e5r de er her, plutselig blir det innev\u00e6r og da kan inneprosjektene begynne. \n \n Klem\n \n2. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua28. august 2013 kl. 15:45\n \n Heilt sant men det eg forundrer meg over er alle som eg ser som har boblejakke p\u00e5 seg,s\u00e6rlig utlendinger og eg er varm i singlet\\!me er i august,hihi;) \n \n3. \n \n elviras drops29. august 2013 kl. 21:39\n \n Heilt einig, det f\u00e5r berre flyte inne s\u00e5 lenge sola skin, d\u00e5 e det ute s\u00e5 gjeld:-)\n \nSo kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta. \n \n \n \n N\u00e5r ute blir inne \n\n - BELLE BLANC\n \n \n \n Happy Winners... \n\n - Mrs Hardy\n \n \n \n And the winner is...... \n\n - A Merry Mishap\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f4c660e-987f-4b9b-8107-9a3a23632869"} +{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/den-underlege-draken-katie-daynes-9788252180978", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:11Z", "text": "| Forfatter: | Katie Daynes |\n| Innbinding: | Innbundet |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015 |\n| Antall sider: | 50 |\n| Illustrat\u00f8r: | Semple, David |\n| Forlag: | Det Norske Samlaget |\n| Spr\u00e5k: | Nynorsk |\n| Originaltittel: | The reluctant dragon |\n| Oversatt av: | Dale, Hanne |\n| Serie: | Leseland |\n| ISBN/EAN: | 9788252180978 |\n| Kategori: | Barneb\u00f8ker |\n| Alder: | 6 - 9 |\n\n \n##### Omtale Den underlege draken\n\n Kven har vel h\u00f8yrt om ein drake som ikkje liker \u00e5 sl\u00e5st? \n \nOg kva skjer n\u00e5r den barskaste drakedreparen av alle kjem p\u00e5 bes\u00f8k til han? \n \nDen underlege draken er ein del av Samlagets Leseland for barn som l\u00e6rer \u00e5 lese. Dette er gode historier med enkel tekst og sjarmerande illustrasjonar, skapte for \u00e5 stimulere og inspirere ferske lesarar. Leseland-b\u00f8kene er fagleg funderte og utvikla i samarbeid med leseforskarar, og serien skal dekkje alle ferdigheitsniv\u00e5. \n \nLeseland. Niv\u00e5 2. \n \nOmsett av Hanne Dale, Spr\u00e5kfolk.\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "30e4dc95-25ca-421e-b2d3-222e2c131672"} +{"url": "http://sacred-texts.com/bib/wb/nor/rut.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:36Z", "text": "### Norwegian Bible: Ruth\n\n1:1\u00a0I de dager da dommerne styrte, blev det engang hungersn\u00f8d i landet. Da drog en mann med sin hustru og sine to s\u00f8nner avsted fra Betlehem i Juda for \u00e5 opholde sig nogen tid i Moabs land.\n\n1:2\u00a0Mannen hette Elimelek, hans hustru No'omi og hans to s\u00f8nner Mahlon og Kiljon; de var efratitter\\* - fra Betlehem i Juda. De kom nu til Moabs land og blev der. /\n\n1:3\u00a0S\u00e5 d\u00f8de Elimelek, No'omis mann, og hun blev tilbake med sine to s\u00f8nner.\n\n1:4\u00a0De tok sig moabittiske hustruer, den ene hette Orpa og den andre Rut; og de bodde der omkring en ti \u00e5rs tid.\n\n1:5\u00a0Da d\u00f8de ogs\u00e5 begge s\u00f8nnene, Mahlon og Kiljon; og kvinnen var tilbake efter sine to s\u00f8nner og efter sin mann.\n\n1:6\u00a0Da br\u00f8t hun op med sine s\u00f8nnekoner og vendte tilbake fra Moabs land; for hun hadde h\u00f8rt i Moabs land at Herren hadde sett til sitt folk og gitt dem br\u00f8d.\n\n1:7\u00a0Hun drog bort fra det sted hvor hun hadde v\u00e6rt, og begge hennes s\u00f8nnekoner var med henne. Mens de nu gikk frem efter veien for \u00e5 vende tilbake til Juda land,\n\n1:8\u00a0sa No'omi til sine to s\u00f8nnekoner: Vend om og g\u00e5 hjem igjen, hver til sin mors hus. Herren vise godhet mot eder, som I har gjort mot de d\u00f8de og mot mig\\!\n\n1:9\u00a0Herren gi eder at I m\u00e5 finne et hjem, hver i sin manns hus\\! Og hun kysset dem; men de brast i gr\u00e5t\n\n1:10\u00a0og sa til henne: Nei, vi vil f\u00f8lge dig tilbake til ditt folk.\n\n1:11\u00a0Da sa No'omi: Vend om, mine d\u00f8tre\\! Hvorfor vil I g\u00e5 med mig? Har jeg da ennu s\u00f8nner i mitt liv som kunde bli eders menn?\n\n1:12\u00a0Vend om, mine d\u00f8tre, og g\u00e5 hjem\\! For jeg er for gammel til \u00e5 bli en manns hustru. Om jeg s\u00e5 tenkte: Jeg har ennu h\u00e5p, ja, om jeg s\u00e5 ennu inatt fikk en mann og s\u00e5 f\u00f8dte s\u00f8nner,\n\n1:13\u00a0skulde I derfor vente til de blev store? Skulde I derfor stenge eder inne og ikke f\u00e5 eder menn? Nei, mine d\u00f8tre\\! For det er meget bitrere for mig enn for eder, eftersom Herrens h\u00e5nd har rammet mig s\u00e5 h\u00e5rdt.\n\n1:14\u00a0Da brast de atter i gr\u00e5t. Og Orpa kysset sin svigermor og sa henne farvel, men Rut vilde ikke skilles fra henne.\n\n1:15\u00a0Da sa hun: Du ser din svigerinne er vendt tilbake til sitt folk og til sin gud; vend nu du og tilbake og f\u00f8lg din svigerinne\\!\n\n1:16\u00a0Men Rut sa: S\u00f8k ikke \u00e5 overtale mig til \u00e5 forlate dig og vende tilbake\\! For dit du g\u00e5r, vil jeg g\u00e5, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud;\n\n1:17\u00a0hvor du d\u00f8r, vil jeg d\u00f8, og der vil jeg begraves. Herren la det g\u00e5 mig ille b\u00e5de nu og siden om noget annet enn d\u00f8den skal skille mig fra dig.\n\n1:18\u00a0Da No'omi s\u00e5 at hun var fast i sitt forsett om \u00e5 g\u00e5 med henne, holdt hun op med \u00e5 tale til henne om det.\n\n1:19\u00a0S\u00e5 gikk de begge videre til de kom til Betlehem. Og da de kom til Betlehem, kom hele byen i bevegelse for deres skyld, og kvinnene sa: Er dette No'omi?\n\n1:20\u00a0Da sa hun til dem: Kall mig ikke No'omi\\*, kall mig Mara\\*\\*\\! For den Allmektige har gjort det meget bittert for mig; / /\n\n1:21\u00a0med fulle hender drog jeg bort, men med tomme hender har Herren latt mig vende tilbake. Hvorfor kaller I mig No'omi, n\u00e5r Herren har vidnet imot mig, og den Allmektige har latt det g\u00e5 mig ille?\n\n1:22\u00a0S\u00e5 kom da No'omi tilbake med sin s\u00f8nnekone, moabittinnen Rut - hun var vendt tilbake fra Moabs land; og de kom til Betlehem i begynnelsen av byggh\u00f8sten.\n\n2:1\u00a0No'omi hadde en frende p\u00e5 sin manns side, en mektig mann av Elimeleks slekt, som hette Boas.\n\n2:2\u00a0En dag sa Rut, moabittinnen, til No'omi: Kj\u00e6re, la mig f\u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 akeren og sanke aks efter en for hvis \u00f8ine jeg finner n\u00e5de\\! Hun svarte: G\u00e5 du, min datter\\!\n\n2:3\u00a0S\u00e5 gikk hun avsted, og hun kom og sanket aks p\u00e5 akeren efter h\u00f8stfolkene; og det traff sig s\u00e5 at den aker hun sanket p\u00e5, tilh\u00f8rte Boas, som var av Elimeleks slekt.\n\n2:4\u00a0Da kom Boas nettop fra Betlehem, og han sa til h\u00f8stfolkene: Herren v\u00e6re med eder\\! De svarte: Herren velsigne dig\\!\n\n2:5\u00a0Og Boas sa til den av sine tjenere som var satt over h\u00f8stfolkene: Hvem tilh\u00f8rer denne pike?\n\n2:6\u00a0Tjeneren som var satt over h\u00f8stfolkene, svarte: Det er den unge moabittinne som har fulgt No'omi tilbake fra Moabs land;\n\n2:7\u00a0hun sa: La mig f\u00e5 sanke op og samle aks mellem kornb\u00e5ndene efter h\u00f8stfolkene\\! S\u00e5 kom hun og har st\u00e5tt her fra imorges like til nu; hun har bare sittet en liten stund i huset.\n\n2:8\u00a0Da sa Boas til Rut: H\u00f8r, min datter\\! G\u00e5 ikke bort og sank aks p\u00e5 nogen annen aker og g\u00e5 heller ikke herfra, men hold dig til mine piker her\\!\n\n2:9\u00a0Se efter hvor h\u00f8stfolkene arbeider p\u00e5 akeren, og g\u00e5 efter dem\\! Jeg har befalt tjenerne ikke \u00e5 r\u00f8re dig; og blir du t\u00f8rst, s\u00e5 g\u00e5 bort til karene og drikk av det som tjenerne \u00f8ser\\!\n\n2:10\u00a0Da falt hun p\u00e5 sitt ansikt og b\u00f8ide sig til jorden og sa til ham: Hvorfor har jeg funnet n\u00e5de for dine \u00f8ine, s\u00e5 du tar dig av mig, enda jeg er en fremmed?\n\n2:11\u00a0Boas svarte henne: Det er blitt mig fortalt alt hvad du har gjort mot din svigermor efter din manns d\u00f8d, hvorledes du forlot din far og din mor og ditt fedreland og drog til et folk som du f\u00f8r ikke kjente.\n\n2:12\u00a0Herren gjengjelde dig hvad du har gjort\\! Gid du m\u00e5 f\u00e5 full l\u00f8nn av Herren, Israels Gud, til hvem du er kommet for \u00e5 s\u00f8ke ly under hans vinger\\!\n\n2:13\u00a0Hun sa: La mig finne n\u00e5de for dine \u00f8ine, min herre, siden du har tr\u00f8stet mig og talt vennlig til din tjenerinne, enda jeg ikke engang er som en av de kvinner som er i din tjeneste.\n\n2:14\u00a0Da tiden var kommet til \u00e5 holde m\u00e5ltid, sa Boas til henne: Kom hit og et av br\u00f8det og dypp ditt stykke i vineddiken\\! S\u00e5 satte hun sig ved siden av h\u00f8stfolkene, og han rakte henne ristet korn, og hun \u00e5t og blev mett, og enda hadde hun tilovers.\n\n2:15\u00a0Derefter stod hun op for \u00e5 sanke, og Boas b\u00f8d sine tjenere og sa: Ogs\u00e5 mellem kornb\u00e5ndene kan hun sanke, og I skal ikke gj\u00f8re henne fortred.\n\n2:16\u00a0I skal endog trekke aks ut av kornb\u00e5ndene til henne og la dem ligge s\u00e5 hun kan sanke dem op, og I skal ikke skjenne p\u00e5 henne.\n\n2:17\u00a0S\u00e5 sanket hun aks p\u00e5 akeren like til aftenen, og da hun banket ut det hun hadde sanket, var det omkring en efa bygg.\n\n2:18\u00a0Hun tok det og gikk til byen, og hennes svigermor fikk se det hun hadde sanket. S\u00e5 tok hun frem det hun hadde tilovers, da hun hadde ett sig mett, og gav henne det.\n\n2:19\u00a0Da sa hennes svigermor til henne: Hvor har du sanket idag, og hvor har du arbeidet? Velsignet v\u00e6re han som tok sig av dig\\! Og hun fortalte sin svigermor hvem hun hadde arbeidet hos, og sa: Den mann jeg har arbeidet hos idag, heter Boas.\n\n2:20\u00a0Da sa No'omi til sin s\u00f8nnekone: Velsignet v\u00e6re han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort hverken fra de levende eller fra de d\u00f8de\\! Og No'omi sa til henne: Den mann er en n\u00e6r slektning av oss; han er en av v\u00e5re l\u00f8sere.\n\n2:21\u00a0Da sa Rut, moabittinnen: Han sa ogs\u00e5 til mig: Hold dig til mine folk til de er ferdig med hele min h\u00f8st.\n\n2:22\u00a0Og No'omi sa til Rut, sin s\u00f8nnekone: Det er godt, min datter, at du g\u00e5r ut med hans piker, forat du ikke skal komme til \u00e5 lide noget ondt p\u00e5 en annen manns aker.\n\n2:23\u00a0S\u00e5 holdt hun sig til Boas' piker og sanket aks til b\u00e5de byggh\u00f8sten og hveteh\u00f8sten var til ende. Men hun bodde hos sin svigermor.\n\n3:1\u00a0Og No'omi, hennes svigermor, sa til henne: Min datter\\! Jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 la dig f\u00e5 et hjem, s\u00e5 du kan ha det godt.\n\n3:2\u00a0H\u00f8r nu: Boas, hvis piker du har v\u00e6rt sammen med, er jo v\u00e5r frende. Han kaster inatt sitt bygg p\u00e5 treskeplassen.\n\n3:3\u00a0Nu skal du tvette dig og salve dig og ta dine kl\u00e6r p\u00e5 og g\u00e5 ned til treskeplassen; men gi dig ikke til kjenne for mannen f\u00f8r han er ferdig med \u00e5 ete og drikke\\!\n\n3:4\u00a0N\u00e5r han s\u00e5 legger sig, skal du merke dig stedet hvor han legger sig; g\u00e5 s\u00e5 der bort og sl\u00e5 op dekket ved hans f\u00f8tter og legg dig; s\u00e5 vil han selv si dig hvad du skal gj\u00f8re.\n\n3:5\u00a0Hun svarte: Jeg skal gj\u00f8re alt det du sier.\n\n3:6\u00a0S\u00e5 gikk hun ned til treskeplassen og gjorde aldeles som hennes svigermor hadde p\u00e5lagt henne.\n\n3:7\u00a0Da Boas hadde ett og drukket og var blitt vel til mote, gikk han og la sig ved kanten av kornhaugen; da kom hun stille og slo op dekket ved hans f\u00f8tter og la sig der.\n\n3:8\u00a0Midt p\u00e5 natten blev mannen opskremt; han b\u00f8ide sig frem og fikk se at der l\u00e5 en kvinne ved hans f\u00f8tter.\n\n3:9\u00a0Og han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Rut, din tjenerinne. Bre ditt dekke ut over din tjenerinne; for du er l\u00f8ser\\*. /\n\n3:10\u00a0Da sa han: Velsignet v\u00e6re du av Herren, min datter\\! Du har nu lagt en st\u00f8rre kj\u00e6rlighet for dagen enn f\u00f8r, ved ikke \u00e5 g\u00e5 efter de unge menn, hverken de fattige eller de rike.\n\n3:11\u00a0S\u00e5 v\u00e6r nu ikke redd, min datter\\! Alt det du sier, vil jeg gj\u00f8re for dig; for alt folket i min by vet at du er en bra kvinne.\n\n3:12\u00a0Det er sant som du sier: Jeg er virkelig l\u00f8ser; men det er en annen l\u00f8ser som er n\u00e6rmere enn jeg.\n\n3:13\u00a0Bli nu her natten over\\! Vil han da imorgen l\u00f8se dig, godt, s\u00e5 la ham det\\! Men har han ikke lyst til \u00e5 l\u00f8se dig, s\u00e5 l\u00f8ser jeg dig, s\u00e5 sant Herren lever\\! Bli liggende til imorgen tidlig\\!\n\n3:14\u00a0S\u00e5 blev hun liggende ved hans f\u00f8tter til om morgenen; da stod hun op, f\u00f8r folk ennu kunde kjenne hverandre. For han sa: Det m\u00e5 ikke bli kjent at kvinnen er kommet hit til treskeplassen.\n\n3:15\u00a0S\u00e5 sa han: Kom hit med den k\u00e5pe du har p\u00e5, og hold i den\\! Og hun holdt i den, og han m\u00e5lte op seks m\u00e5l bygg og la det p\u00e5 hennes rygg; og hun gikk inn til byen.\n\n3:16\u00a0Da hun kom til sin svigermor, spurte hun: Hvorledes er det g\u00e5tt dig, min datter? Og hun fortalte henne alt det mannen hadde gjort mot henne,\n\n3:17\u00a0og sa: Disse seks m\u00e5l bygg gav han mig; for han sa: Du m\u00e5 ikke komme tomhendt hjem til din svigermor.\n\n3:18\u00a0Men hun sa: Hold dig nu i ro, min datter, til du f\u00e5r vite hvorledes saken faller ut\\! For den mann hviler ikke f\u00f8r han f\u00e5r saken avgjort, og det ennu idag.\n\n4:1\u00a0Men Boas var g\u00e5tt op til byporten og hadde satt sig der. Da kom l\u00f8seren som Boas hadde talt om, nettop forbi, og Boas sa: Kom hit og sett dig her, min venn\\! Og han kom og satte sig.\n\n4:2\u00a0S\u00e5 kalte han til sig ti menn av byens eldste og sa: Sett eder her\\! Og de satte sig.\n\n4:3\u00a0Derefter sa han til l\u00f8seren: Den aker som tilh\u00f8rte v\u00e5r bror Elimelek, har No'omi solgt, hun som er kommet tilbake fra Moabs land.\n\n4:4\u00a0Og jeg tenkte jeg vilde la dette komme til din kunnskap og si: Kj\u00f8p den i overv\u00e6r av dem som sitter her, og av mitt folks eldste\\! Vil du innl\u00f8se den, sa gj\u00f8r det; men hvis ikke, s\u00e5 si mig det, sa jeg kan vite det\\! For det er ingen til \u00e5 innl\u00f8se den uten du og efter dig jeg selv. Han svarte: Jeg vil innl\u00f8se den.\n\n4:5\u00a0Da sa Boas: N\u00e5r du kj\u00f8per akeren av No'omi, kj\u00f8per du den ogs\u00e5 av moabittinnen Rut, den avd\u00f8des hustru, for \u00e5 opreise den avd\u00f8des navn p\u00e5 hans arvelodd.\n\n4:6\u00a0L\u00f8seren svarte: Jeg kan ikke innl\u00f8se den for mig, for da vilde jeg \u00f8delegge min egen arvelodd; innl\u00f8s du for dig det jeg skulde l\u00f8se, for jeg kan ikke innl\u00f8se det.\n\n4:7\u00a0I gamle dager var det skikk i Israel ved innl\u00f8sning og bytte at den ene part til stadfestelse av saken drog sin sko av og gav den til den andre; dette gjaldt som bekreftelse i Israel.\n\n4:8\u00a0Derfor sa l\u00f8seren til Boas: Kj\u00f8p du det\\! Og med det samme drog han sin sko av.\n\n4:9\u00a0Da sa Boas til de eldste og alt folket: I er idag vidner p\u00e5 at jeg har kj\u00f8pt av No'omi alt det som tilh\u00f8rte Elimelek, og alt som tilh\u00f8rte Kiljon og Mahlon.\n\n4:10\u00a0Ogs\u00e5 moabittinnen Rut, Mahlons enke, har jeg vunnet mig til hustru for \u00e5 opreise den avd\u00f8des navn p\u00e5 hans arvelodd, s\u00e5 den avd\u00f8des navn ikke skal bli utryddet blandt hans br\u00f8dre og i hans hjemsteds port; det er I vidner p\u00e5 idag.\n\n4:11\u00a0Og alt folket som var i porten, og de eldste sa: Ja, det er vi vidner p\u00e5. Herren la den kvinne som nu drar inn i ditt hus, bli som Rakel og Lea, de to som bygget Israels hus, og gid du m\u00e5 bli en mektig mann i Efrata og f\u00e5 en navnkundig s\u00f8nn i Betlehem\\!\n\n4:12\u00a0Ditt hus bli som Peres' hus - han som Tamar f\u00f8dte Juda - ved de efterkommere som Herren vil gi dig med denne unge kvinne\\!\n\n4:13\u00a0S\u00e5 tok Boas Rut hjem til sig, og hun blev hans hustru, og han gikk inn til henne; og Herren gav henne livsfrukt, og hun f\u00f8dte en s\u00f8nn.\n\n4:14\u00a0Da sa kvinnene til No'omi: Lovet v\u00e6re Herren, som ikke lot dig fattes en l\u00f8ser idag, og han bli navnkundig i Israel\\*\\! /\n\n4:15\u00a0Han skal bli din sjels tr\u00f8ster og din alderdoms fors\u00f8rger; for din s\u00f8nnekone, som har dig kj\u00e6r, har f\u00f8dt ham, hun som er mere for dig enn syv s\u00f8nner.\n\n4:16\u00a0Og No'omi tok barnet og la ham i sitt fang, og hun blev hans fostermor.\n\n4:17\u00a0Og grannekonene gav ham navn og sa: No'omi har f\u00e5tt en s\u00f8nn\\! De kalte ham Obed; han blev far til Isai, Davids far.\n\n4:18\u00a0Dette er Peres' efterkommere: Peres fikk s\u00f8nnen Hesron,\n\n4:19\u00a0og Hesron fikk s\u00f8nnen Ram, og Ram fikk s\u00f8nnen Amminadab,\n\n4:20\u00a0og Amminadab fikk s\u00f8nnen Nahson, og Nahson fikk s\u00f8nnen Salma,\n\n4:21\u00a0og Salmon fikk s\u00f8nnen Boas, og Boas fikk s\u00f8nnen Obed,\n\n4:22\u00a0og Obed fikk s\u00f8nnen Isai, og Isai fikk s\u00f8nnen David.\n\nNext: 1 Samuel\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80feb12f-98d8-42fd-bcdd-b3e282f552f0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dorylus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:40Z", "text": "***Dorylus*** spp. er en gruppe (underfamilie) av maur. Disse, ved siden av underfamilien Aenictinae, er de kjente h\u00e6rmaurene fra den Gamle verden, mens den beslektede gruppen Ecitoniinae har en tilsvarende rolle i den Nye verden. Man kjenner ca. 60 arter i slekten, to av dem forekommer i S\u00f8rvest-Europa.\n\nDorylinae har flere adskilte former, i tillegg til hanner, dronninger og vanlige, sm\u00e5 arbeidere finnes det soldater med store hoder og meget store kjever som har til oppgave \u00e5 verne de andre maurene under deres framrykking. Disse stiller seg p\u00e5 rekke med reiste kjever og danner et ugjennomtrengelig espalier over kolonnen av framrykkende arbeidere. Maurene er slanke og langbeinte med store hoder og meget kraftige kjever. Arbeiderne mangler \u00f8yne og er blinde. Som vanlig for maur kommuniserer de mest med feromoner. De kj\u00f8nnede individene er totalt ulike arbeiderne. Hannene er de st\u00f8rste av alle maur, med ganske store vinger, lite hode, lange, tynne antenner og en kraftig oppsvulmet bakkropp. De lever ganske kort tid og d\u00f8r kort tid etter at de har parret seg.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDisse maurene er kjent for \u00e5 vandre rundt i sv\u00e6re kolonier som angriper p\u00e5 bred front og dreper alle sm\u00e5dyr som ikke greier \u00e5 komme seg unna. Det sirkulerer mange fortellinger om at de har drept og spist mennesker som ikke har kunnet komme seg unna, men dette er d\u00e5rlig dokumentert. Siden kolonnene bare beveger seg med en fart av ca. 20 meter i timen, utgj\u00f8r de sjelden noen stor fare. P\u00e5 den andre siden er de nyttedyr i og med at de utrydder skadedyr b\u00e5de fra avlinger og hytter. En koloni kan omfatte minst 20 millioner arbeidere. Disse maurene lager tuer, men disse er bare midlertidige og brukes noen dager opptil et par m\u00e5neder f\u00f8r maurene igjen begir seg ut p\u00e5 vandring. N\u00e5r maurene er p\u00e5 jakt, sprer kolonien seg ut i vifteform og angriper p\u00e5 bred front.\n\nDisse maurene har giftbrodd, men bruker den sjelden. De bruker i stedet de meget kraftige kjevene til \u00e5 verne seg. Dette har blitt utnyttet av masaiene i \u00d8st-Afrika. Om man f\u00e5r et s\u00e5r, kan man bruke slike maur til \u00e5 lukke det. Man fanger noen maur, og plasserer dem over s\u00e5ret slik at de biter sammen omkring s\u00e5ret og klemmer det sammen. S\u00e5 vrir man hodet av maurene. Det avrevne hodet vil holde grepet, og dermed holde s\u00e5ret lukket, i flere dager f\u00f8r det faller av.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDe fleste artene lever i sentral- og \u00f8st-Afrika, men det finnes ogs\u00e5 noen i det s\u00f8rlige Asia. To arter lever i det s\u00f8rvestlige Europa, fra Spania i vest til Italia i \u00f8st-\n\n## Systematisk inndeling\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - orden **\u00c5revinger / Veps, maur og bier**, (Hymenoptera)\n - underordenen **Stilkvepser**, (Apocrita)\n - gruppe **Broddvepser**, (Aculeata)\n - familie Maur (Formicidae)\n - gruppe Dorylomorpha\n - underfamilie h\u00e6rmaur, **Dorylinae**\n - slekten *Dorylus*. I Europa:\n - *Dorylus fulvus* (Westwood, 1839)\n - *Dorylus helvolus* (Linnaeus, 1764)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccbcf364-9d66-4a31-ba0a-67de7dc32db2"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Det_moralske_argument", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:32Z", "text": "# Det moralske argument\n\n**Det moralske argumentet** er et av mange argumenter for \u00e5 bevise logisk eksistensen av Gud. Det skjer i mange former, alle med det m\u00e5l \u00e5 st\u00f8tte p\u00e5standen om at Gud eksisterer med henvisning til moral. Motargumentet er vanligvis ondskapens problem.\n\n## Generelle form\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAlle former for moralske argument begynner med premisset om moral som normgivende, det er at velfungerende mennesker oppmerksomme p\u00e5 \u00e5 skille handlinger som er enten riktige eller gale. I tillegg binder denne vissheten dem til bestemte forpliktelser, uansett hva som er deres personlige m\u00e5l. I denne forst\u00e5else er moralske kvaliteter en form for objektivitet. Det moralsk argument fors\u00f8ker s\u00e5ledes \u00e5 argumentere for at det m\u00e5 finnes en Gud om man skal kunne snakke fornuftig om godt og ondt, og rett og galt.\n\nI sin mest generelle form er det moralske argument som f\u00f8lgende:\n\n1. Objektive moralske verdier kan ikke eksistere om ikke Gud eksisterer (Noen aspekter av moral, det vil si dets objektive kraft, er observert. Se Moralsk realisme.^(\\[1\\])\n2. Objektive moralske verdier eksisterer (Eksistensen av Gud gir en bedre forklaring p\u00e5 dette enn ulike alternativer.)\n3. Derfor eksisterer Gud (Derfor er det akseptert at troen p\u00e5 Gud er \u00e5 foretrekke framfor alternativene.)\n\nDen f\u00f8rste p\u00e5standen (1) legger til grunn at dersom det ikke finnes en transendent skaper som har en hensikt eller et m\u00e5l med sitt skaperverk, kan man heller ikke snakke om at ting ikke er slik de burde. Det legger ogs\u00e5 til grunn at moral forutsetter en hensikt med livet, og p\u00e5st\u00e5r at uten en Gud vil det ikke finnes en slik endelig hensikt. Som en analogi kan man si det er noe galt med en bil dersom den ikke g\u00e5r, men det forutsetter at biler er lagd for \u00e5 kj\u00f8re. Hvis verden ikke er lagd for noe, kan man heller ikke si at noe er galt med verden.\n\nDen andre p\u00e5standen (2) forfektes gjerne i sammenligning med moralsk subjektivisme, hvor argumentet er at hvis moral er subjektivt kan vi ikke sl\u00e5 fast at en type moral er bedre enn en annen.\n\nInnvendinger mot det moralske argument er at moralske absolutter eksisterer (eksempelvis \u00abdet er galt \u00e5 drepe spedbarn for moro skyld\u00bb) og er observert i alle samfunn (n\u00e6r alle samfunn i historien har framstilt mord som absolutt moralsk galt). Den moralske lov er ogs\u00e5 selvinnlysende ved det faktum at mennesker kommer med unnskyldninger for \u00e5 bryte den.\n\n## Deduktive form\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDen amerikanske analytiske teologen og filosofen William Lane Craig har formulert en deduktiv utgave av det moralske argument: ^(\\[2\\])\n\n1. Premiss: Om Gud ikke eksisterer, da kan ikke objektive moralske verdier heller eksistere.\n2. Premiss: Objektive verdier eksisterer\n3. Konklusjon: Derfor eksisterer Gud.\n\nDenne formen tar Fjodor Dostojevskijs posisjon som uttrykt i *Br\u00f8drene Karamasov*: \u00abOm det er ingen Gud, da er alt tillatt\u00bb som f\u00f8rste premiss. Den franske filosofen Jean-Paul Sartre gjorde en omvendt utgave av dette argumentet ved \u00e5 gj\u00f8re ikke-eksistensen av Gud som premiss og logisk deduserte ikke-eksistensen av objektive verdier.^(\\[3\\]) som svar p\u00e5 Dostojevskijs posisjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aceaf6e-4da4-47f4-b441-6d2c29819796"} +{"url": "http://virksommeord.uib.no/taler?id=11202", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:21Z", "text": "Olemic Thommessen\nLitteraturhuset, Oslo, 1. april 2016\n\nKilde: www.stortinget.no\n\nKj\u00e6re regjeringsadvokat. \u00a0 \nStatsr\u00e5d, dommere og advokater.\n\nGratulerer med dagen.\n\nMange merkelapper kan settes p\u00e5 den tiden vi lever i. Blant de hyggeligere er \u00abjubileenes tid\u00bb.\n\nFeiringen av det moderne Norges f\u00f8dsel for 200 \u00e5r siden har allerede vart en stund.\n\nI likhet med mange andre nyskapninger etter frihetsverket og det demokratiske gjennombruddet i 1814, bygget ogs\u00e5 regjeringsadvokatembetet p\u00e5 en arv fra enevoldstiden. Men var likevel f\u00f8rst og fremst resultat av behovet for \u00e5 bygge det moderne Norge ved hjelp av nye og mer rasjonelle institusjoner.\n\nSelv i en tid hvor 200-\u00e5rsfeiringer st\u00e5r i fare for \u00e5 bli hverdagskost, er det noen som skiller seg ut.\n\nDette er f\u00f8rste gang jeg som stortingspresident be\u00e6res med \u00e5 f\u00e5 tale ved feiringen av en viktig samfunnsinstitusjon som til overm\u00e5l har forbud mot \u00e5 \u00abutf\u00f8re arbeid for Stortinget eller for institusjoner underlagt dette\u00bb fastsl\u00e5tt i sin instruks.\n\nDet gj\u00f8r naturligvis gleden over \u00e5 bli invitert til festen desto st\u00f8rre. Her er det i hvert fall ikke tale om kremmeraktig kundepleie.\n\nDessuten er det en sjeldenhet \u00e5 v\u00e6re i et rom som s\u00e5 til de grader er fylt av en blanding av juridisk storhet, juridisk stolthet og stor juridisk fremtid.\n\nJeg har ikke sett s\u00e5 mye juridisk fremtidsh\u00e5p samlet p\u00e5 et brett siden jeg selv var p\u00e5 vei mot min egen juridikum for mange \u00e5r siden.\n\nForskjellen er at mange av dr\u00f8mmene fra den gang for lengst ligger i grus, mens fremtiden for de tilstedev\u00e6rende her er lys og l\u00f8fterik.\n\nSom mange her er levende bevis p\u00e5, er ansettelse hos regjeringsadvokaten et av de beste springbrett som tenkes kan for en lysende videre karriere.\n\nN\u00e5l\u00f8yet for \u00e5 bli en del av kollegiet her er trangere enn de aller fleste. Kravene som stilles til kandidatene er n\u00e5del\u00f8se, og kvaliteten p\u00e5 staben tilsvarende h\u00f8y.\n\nRegjeringsadvokatens kontor er et advokatkontor der kompetanse av ypperste merke kombineres med stor tematisk bredde.\n\nF\u00e5, om noen, steder kan fremvise like mye juridisk spisskompetanse samlet p\u00e5 et sted.\n\nOg godt er det. Regjeringsadvokatembetet er en viktig del av statens maktapparat. Stort sett stillferdig i sitt virke og embetsut\u00f8velse, men ikke mindre betydningsfullt av den grunn.\n\nDe mange hundre \u00e5rlige sakene av ulik art betyr at virksomheten her ber\u00f8rer mange menneskers liv. Ikke s\u00e5 sjelden dreier det seg om saker av stor prinsipiell, politisk og samfunnsmessig betydning.\n\nFor samfunnet er det en trygghet og styrke at nettopp regjeringsadvokatens kontor er blant v\u00e5re mest kompetente juridiske milj\u00f8er.\n\nI denne jubileenes tid er det en s\u00e6rlig glede \u00e5 gratulere en 200-\u00e5rsjubilant som st\u00e5r sterkere enn noen gang, og som f\u00f8rst og fremst har sin egen h\u00f8ye kvalitet \u00e5 takke sin posisjon - og etter alt \u00e5 d\u00f8mme i likhet med sine ansatte kan se en lysende fremtid i m\u00f8te.\n\n \n \n\n\nOlemic Thommessen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d340db6-d0fe-48d7-bab4-3c2e149ff457"} +{"url": "http://www.lydogbilde.no/nyheter/mobil-nettbrett/forsteinntrykk-galaxy-s8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:13Z", "text": "# F\u00f8rsteinntrykk av Galaxy S8\n\nVi har tatt og sett p\u00e5 Samsungs nye flaggskip-mobil. \n\n\n\nJonas Ekelund\n\n29.03.2017\n\nS\u00e5 er \u00e5rets trolig mest etterlengtede Android-mobil avsl\u00f8rt. Og med tanke p\u00e5 hva som skjedde med Note-lanseringen er den viktigere enn noensinne for Samsung.\n\n\n\n(Foto: Lyd & Bilde)\n\nMerkelig nok snakket Samsung sv\u00e6rt lite om teknologi p\u00e5 lanseringen. Ikke en megapixel eller en gigahertz ble nevnt. I stedet handlet det om hva kan gj\u00f8re med den nye mobilen. Ikke s\u00e5 spennende for oss teknikkinteresserte.\n\n\n\nFine refleksjoner (Foto: Lyd & Bilde)\n\nDet er lekkert design p\u00e5 mobilen og fargevalget er attraktivt.\n\n\n\nGlas m\u00f8ter metall (Foto: Lyd & Bilde)\n\nGlassets avrunding og den neste s\u00f8ml\u00f8se overgangen til metallet gj\u00f8r at alle som setter pris p\u00e5 design f\u00f8ler en trang til \u00e5 kanskje bytte mobil.\n\n\n\nStorebror og lillebror (Foto: Lyd & Bilde)\n\nDet ble som ventet en mindre (5,8 tommer) S8 og en st\u00f8rre (6,2 tommer) S8+.\n\n\n\nKanten p\u00e5 S8 og S7 Edge (Foto: Lyd & Bilde)\n\nMen takket v\u00e6re den minimale kanten rundt skjermen s\u00e5 f\u00f8les den betydelig mindre i h\u00e5nden.\n\n\n\n(Foto: Lyd & Bilde)\n\nDet litt merkelige skjermformatet p\u00e5 18,5:9 gj\u00f8r at man f\u00e5r plass til flere kontroller p\u00e5 skjermen i kameraet. Og det ligger midt i mellom 16:9 og 21:9 som gj\u00f8r at man f\u00e5r minimalt med svarte striper p\u00e5 skjermen uansett filmens format.\n\nEr kameraet bra? Det b\u00f8r det v\u00e6re med den lyssterke optikken, den nye teknologien som setter sammen flere eksponeringer, samt den nye sensoren. Men nettopp hvor bra f\u00e5r vi komme tilbake til n\u00e5r vi kan sammenligne det med andre bilder selv.\n\nS8 har, i hvert fall i Europa, Samsungs nye Exynos-prosessor. Og den er ikke treg. V\u00e5r f\u00f8rste Geekbench-test ga 1974/6169 (singlecore/multicore) sammenlignet med 1474/5271 for Galaxy S7.\n\nVi vil komme tilbake med flere oppdateringer n\u00e5r vi har f\u00e5tt tid til \u00e5 ford\u00f8ye inntrykkene mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "506cbfa3-a5e3-4260-ba0b-13076a38472f"} +{"url": "https://www.tu.no/artikler/samferdsel-vil-teste-forerlose-biler-pa-norske-veier/276738", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:25Z", "text": "\n\n# INTELLIGENTE VEIER\n\n## Vil teste f\u00f8rerl\u00f8se biler p\u00e5 norske veier\n\nTester intelligente veier langs E8.\n\n - Mari Gisvold Garathun\n - Samferdsel\n - 5\\. feb. 2016 - 15:22\n\nI forbindelse med opprustingen av Europavei 8 mellom Troms\u00f8 i Norge til \u00c5bo i Finland, har norske og finske veimyndigheter inng\u00e5tt et samarbeid om innf\u00f8ring av ITS-l\u00f8sninger langs strekningen.\n\n**ITS, eller intelligente transportsystemer, skal om alt g\u00e5r etter planen, la veien varsle trafikanter om v\u00e6r, f\u00f8re og trafikkhendelser p\u00e5 begge siden av grensen.**\n\n#### Finsk-norsk samarbeid\n\nDet er finske myndigheter som tok initiativet til veisamarbeidet.\n\n\u2013 Det finnes mange ulike grader av intelligente transportsystemer. Vi har allerede tatt i bruk flere av de enklere l\u00f8sningene i og rundt byer, men \u00f8nsker \u00e5 teste mer upr\u00f8vde l\u00f8sninger langs Europavei 8, forteller regionvegsjef Torbj\u00f8rn Naimak i Statens vegvesen, Region nord.\n\n**Finland har den siste tiden satt i gang et stort offentlig prosjekt om ITS. Noe som er utgangspunktet for det norsk-finske samarbeidet.**\n\n\u2013 Akkurat hvilke l\u00f8sninger vi vil velge p\u00e5 E8 har vi ikke kommet frem til enn\u00e5. Vi kommer helt sikker til \u00e5 bruke tradisjonelle l\u00f8sninger som varsling av kj\u00f8reforhold, v\u00e6r og ulykker. Men vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 se p\u00e5 muligheten for \u00e5 teste mer upr\u00f8vde ITS-l\u00f8sninger som for eksempel selvkj\u00f8rende biler, sier Naimak.\n\n#### Gagner laksen\u00e6ringen\n\nI Finland har myndighetene et lovverk som \u00e5pner for bruken av f\u00f8rerl\u00f8se biler, noe Norge forel\u00f8pig ikke har.\n\nNaimak mener likevel dette kan v\u00e6re noe av det som testes p\u00e5 den oppgraderte veien p\u00e5 sikt.\n\n**\u2013 Man kan tenke seg \u00e5 kj\u00f8re f\u00f8rerl\u00f8se biler, eller flere vogntog i en gruppe og kun har f\u00f8rer i det f\u00f8rste vogntoget etterhvert som veien utvikles. Sistnevnte vil for eksempel kunne v\u00e6re en utrolig god l\u00f8sning for den norske laksen\u00e6ringen, som frakter store mengder laks ut av landet langs dette strekket, sier han.**\n\nOg legger til at transportn\u00e6ringen i dag sliter med forsinkelser og d\u00e5rlig forutsigbarhet langs veien.\n\n\u2013 M\u00e5lsetningen er at du skal kunne f\u00e5 en veldig godt planleggbar tur med god regularitet s\u00e5nn at du b\u00e5de f\u00e5r en sikrere, tryggere og mer forutsigbar transport. Det tror vi ITS-l\u00f8sninger langs veien kan bidra til, sier han.\n\n#### Satsingsomr\u00e5de\n\nOgs\u00e5 statssekret\u00e6r Tom Cato Karlsen i Samferdselsdepartementet mener samarbeidet vil ha stor betydning for norsk laksen\u00e6ring, ettersom et stort volum laks fraktes p\u00e5 bil fra slakteriene i Norge til flyplassen i Helsinki f\u00f8r videre transport til markedene i Asia.\n\n**\u2013 Det er et spennende initiativ, og vi vil gjerne v\u00e6re med \u00e5 utvikle dette videre. Samarbeidsavtalen gir oss muligheten til \u00e5 testes ut ITS p\u00e5 grensekryssende veier i Nord. Vi vet jo at forholdene her oppe stiller ekstra strenge krav til utstyr og l\u00f8sninger, sier han i en pressemelding.**\n\nKarlsen var tidligere denne uken i Finland for \u00e5 m\u00f8te samferdselsministrene fra Finland og Slovenia og statssekret\u00e6rene fra Danmark og Sveits for \u00e5 diskutere samarbeidet om ITS.\n\n**Hadde du klart f\u00f8rerpr\u00f8ven i dag? Ny EU-lov gj\u00f8r det vanskeligere \u00e5 ta lappen**\n\n** F\u00f8rerl\u00f8se biler Intelligente Transportsystemer Nasjonal Transportplan Samferdsel Samferdselsdepartementet Tom Cato Karlsen\n\nVil teste f\u00f8rerl\u00f8se biler p\u00e5 norske veier\n\n\n\n## Slik kontrollerer du et 700 tonns beist av et st\u00e5lr\u00f8r midt p\u00e5 det \u00e5pne hav\n\nAvsender: \n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4d7a5ce-06da-4d4a-b88b-fd1fca87e9a2"} +{"url": "http://docplayer.me/2085437-.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:18:16Z", "text": "10 NOTER TIL REGNSKAPET PR Note 1 - Regnskapsprinsipper AS Financiering er et aksjeselskap registrert i Norge. Selskapets hovedkontor er lokalisert i Oscarsgate 30, 0307 Oslo, Norge \u00c5rsregnskapet er avlagt i henhold til regnskapsloven og forskrift om \u00e5rsregnskap m. m for banker og finansinstitusjoner. I samsvar med forskriftens 1-5 er selskapsregnskapet utarbeidet i samsvar med forskrift om forenklet IFRS gitt med hjemmel i regnskapsloven 3-9 annet ledd, med de unntak og tillegg som f\u00f8lger av kapittel 8A i forskrift om \u00e5rsregnskap m.m. for banker og finansinstitusjoner. Dette inneb\u00e6rer i hovedsak at innregning og m\u00e5ling f\u00f8lger internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) og presentasjon og noteopplysninger er i henhold til norsk regnskapslov og god regnskapsskikk. \u00c5rsregnskapet er vedtatt av selskapets styre 21.januar Forenklet IFRS Selskapet har anvendt f\u00f8lgende forenklinger fra innregnings- og vurderingsreglene i IFRS: IAS 16 nr. 43 fravikes slik at den samme vurdering av avskrivningsenhet (dekomponering) legges til grunn i selskapsregnskapet som i konsernregnskapet. Grunnlag for utarbeidelse av \u00e5rsregnskapet Selskapsregnskapet legger til grunn prinsippene i et historisk kost regnskap. Klassifisering og vurdering av balanseposter Oml\u00f8psmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett \u00e5r etter balansedagen. \u00d8vrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Oml\u00f8psmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi med unntak av overtatte eiendeler i forbindelse med inndrivelse av misligholdte engasjement. Disse blir vurdert til antatt realisasjonsverdi p\u00e5 overtakelsestidspunktet. Kortsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost og avskrives line\u00e6rt over den \u00f8konomiske levetid. Avskrivningene bokf\u00f8res som ordin\u00e6r driftskostnad. Dersom virkelig verdi er lavere enn bokf\u00f8rt verdi foretas det en nedskrivning. Langsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet. Inntektsf\u00f8ring Inntekt regnskapsf\u00f8res n\u00e5r det er sannsynlig at transaksjoner vil generere fremtidige \u00f8konomiske fordeler som vil tilflyte selskapet og bel\u00f8pets st\u00f8rrelse kan estimeres p\u00e5litelig. Renteinntekter inntektsf\u00f8res basert p\u00e5 effektiv rente-metode etter hvert som de opptjenes. Opptjente, ikke betalte inntekter er f\u00f8rt som tilgodehavende i balansen. Forskuddsbetalte inntekter f\u00f8res som gjeld og inntektsf\u00f8res over engasjementenes l\u00f8petid. Nedbetalingsl\u00e5n Nedbetalingsl\u00e5n bokf\u00f8res til amortisert kost ved bruk av effektiv rentes metode. Selskapet vurderer l\u00f8pende om det eksisterer objektive bevis p\u00e5 at verdien av utl\u00e5net eller en gruppe av utl\u00e5n er redusert. Dersom det er objektive bevis p\u00e5 at en verdireduksjon er inntruffet, beregnes st\u00f8rrelsen p\u00e5 tapet til differansen mellom eiendelens bokf\u00f8rte verdi og n\u00e5verdien av estimerte fremtidige kontantstr\u00f8mmer diskontert med l\u00e5nets opprinnelige effektive rentesats. Bokf\u00f8rt verdi av eiendelen nedskrives ved bruk av en avsetningskonto og tapet bokf\u00f8res over resultatregnskapet. Kj\u00f8p av portef\u00f8lje Selskapet har en andel kj\u00f8pte portef\u00f8ljer best\u00e5ende av leasing og gjeldsbrevl\u00e5n. Portef\u00f8ljene ble kj\u00f8pt til underkurs og denne er f\u00f8rt som en rabatt. Denne blir inntektsf\u00f8rt i takt med nedgangen i engasjementene. Leasing Leasingkontrakter bokf\u00f8res til anskaffelseskost med fradrag av akkumulerte ordin\u00e6re avskrivninger som beregnes etter annuitetsmetoden. Forskuddsleie aktiveres og inntektsf\u00f8res line\u00e6rt over l\u00f8petiden, og er oppf\u00f8rt som kortsiktig gjeld i regnskapet 1\n\n\n\n. Note 3 L\u00f8nnskostnader, antall ansatte, godtgj\u00f8relser, l\u00e5n til ansatte m.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "332f30f1-74b5-4dae-bed2-7a9154617dd9"} +{"url": "http://nabovarsel.info/2013/07/soppelmann/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:07Z", "text": "# Footnotes: Jeg ville ogs\u00e5 v\u00e6re s\u00f8ppelmann\n\n\n\n\n\n**JEG VILLE OGS\u00c5 V\u00c6RE S\u00d8PPELMANN** \n*Av: Emilio Sanhueza*\n\nDet var 2002 og jeg gikk p\u00e5 Storetveit Ungdomsskole sammen med Romskip & Planeter (ogs\u00e5 kjent som Kasper) og en fyr som heter Morten Vee. Storetveit er et lite steinkast unna Fantoft Stavkirke, som brant ned i 1992. **Varg Vikernes** er hovedmistenkt for \u00e5 ha st\u00e5tt bak. Gud, jeg har s\u00e5 mange vittige historier om Morten, han er kanskje en av de morsomste karakterene jeg kjenner. En Paradis-fyr som alltid hadde en (h\u00f8ylytt) latterkule i jakkelommen\u00a0og \u2014 ikke minst \u2014 hadde et proft musikkstudio hjemme hos foreldrene. Morten driver med foto, video og filmproduksjon p\u00e5 profesjonelt niv\u00e5 i dag, men p\u00e5 ungdomsskolen og i videreg\u00e5ende var han i limbo \u2013 slik de fleste ressurssterke unge guttene kan finne p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i puberteten \u2013 og interessert i s\u00e5 mangt, blant annet elektronisk musikk. Han var definitivt med p\u00e5 \u00e5 sette opp grunnmuren i\u00a0bygget som skulle bli til Nabovarsel. Mange av de ungdommene som vokste opp i denne perioden av ~~verdenshistorien~~ Norges historie var i overkant interessert i \u00e5 lage og sette sammen film og video, sj\u00f8l var vi intet unntak og dette f\u00f8rte til at tre pubertale gutter satte sammen en kort DV-dokumentar om musikkmilj\u00f8et i Bergen i tiende klasse. En skoleoppgave som vi fikk toppkarakter for. Det er en sekser jeg husker godt, fordi jeg husker arbeidet godt.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re en lang historie kort s\u00e5 intervjuet vi, i anledning skolearbeidet, **Bj\u00f8rn Torske**, som nettopp hadde sluppet \"Tr\u00f8bbel\"-albumet p\u00e5 plateselskapet Tell\u00e9. Her var vi. En regntung, m\u00f8rk kveld i Industrihuset, mens vi intervjuet \"The Codfather\", med utstyr som vi hadde skaffet via (n\u00e5 nedlagte) Medieverkstedet i Bergen. Vi har fortsatt DV-kassetten med hele intervjuet. Vi har faktisk en del DV-kassetter med mange intervjuer. Kanskje gj\u00f8r vi noe ut av det, en vakker dag. Se p\u00e5 det som en advarsel.\n\nPoenget i denne historien var ikke \u00e5 skryte av ha intervjuet kule kiser, men \u00e5 fortelle litt om da en bekjent av b\u00e5de Mikal Telle og Torske, en fyr som hang der mye, kom bort til en sm\u00e5nerv\u00f8s ten\u00e5ring og spurte hvem vi var og hva vi skulle. Da jeg fortalte at vi var i kontorfellesskapet deres for \u00e5 intervjue Torske spurte han meg kjapt \"hva min favoritt-Torskel\u00e5t var\". Vi var fremmede elementer. Jyplinger. Det var kanskje han ogs\u00e5? Og i s\u00e5 fall: Han var litt h\u00f8yere i rankingen enn oss. Det kunne ikke v\u00e6rt en mer \u00e5penbar \"test\". *J\u00f8lp. Hva skal jeg svare ham? Jeg har jo ikke tenkt s\u00e5 mye p\u00e5 det. Jeg har i hvert fall ikke rangert noe.* Siden jeg opplevde dette som en utfordring, ble det ikke s\u00e5 viktig \u00e5 svare \u00e6rlig og \u00e5penbare min kulturkonsumerende sjel. Men for faen: Game on. S\u00e5 jeg, i\u00a0stedet for \u00e5 bli lammet av kleinhet, ble jeg heller grepet av en trang til \u00e5 bevise at jeg hadde kunnskap og reell interesse i hvem Torske var og musikken hans. Her m\u00e5tte det svares noe *riktig*. Kaldt og rolig fortalte jeg: \"Jeg Vil V\u00e6re S\u00f8ppelmann, p\u00e5 SVEK\". Et stort smil materialiserte seg hos fyren, som der og da m\u00e5 ha g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re 200 \u00e5r gammel og fem meter h\u00f8y, til \u00e5 bli en dude s\u00e5vidt eldre enn meg. \"Ja\\! Det er, uten tvil, hans beste l\u00e5t noensinne\\!\" svarte han meg. Det var f\u00f8rst da jeg ble oppmerksom p\u00e5 at det faktisk var andre mennesker i det store, kalde rommet som fungerte som improvisert kontorfellesskap (Ketil Mosnes, Thomas \"Urv\" Paulsen og diverse) og det var som om absolutt alle ga meg et anerkjennende blikk og et vennlig smil. \"Jeg Vil V\u00e6re S\u00f8ppelmann\" var et s\u00e5 riktig svar jeg kunne gitt der og da. De tenkte sikkert \"wow, en nerd\", men i mine \u00f8yne tenkte jeg at de tenkte at jeg tenkte riktig.\n\nS\u00e5 jeg pr\u00f8ver, med denne anekdoten (som er basert p\u00e5 et kort minutt jeg husker s\u00e5 altfor klart og tydelig), \u00e5 legge opp til at \"Jeg Vil V\u00e6re S\u00f8ppelmann\" er en utrolig bra l\u00e5t. Videre: Det er ogs\u00e5 en l\u00e5t som f\u00f8les \"riktig \u00e5 like\" i norsk elektronisk musikksammenheng. Diskusjonen \u2013 problemstillingen om du vil \u2013 rundt det \u00e5 like musikk, film, b\u00f8ker, billedkunst og sosiale koder f\u00e5r meg ofte til \u00e5 tenke p\u00e5 dette lille \u00f8yeblikket jeg opplevde, en slags konfirmasjon for det \u00e5 bli innlemmet i milj\u00f8et rundt norsk elektronisk musikk. Det forbauser meg stadig vekk at diskusjonen om det g\u00e5r an \u00e5 snakke om riktig og uriktig musikk dukker opp med jevne mellomrom. Selvf\u00f8lgelig finnes det riktig og uriktig musikk. Det fins folk som diskuterer Burzum i dag, av \u00e5penbare \u00e5rsaker, og diskusjonen dreier rundt sp\u00f8rsm\u00e5let som ligger der, alltid, mellom linjene: er det *riktig* \u00e5 forholde seg til musikken hans eller? Og det var nettopp diskusjonen som har ankommet i kj\u00f8lvannet av hans arrestasjon som fascinerer meg, og som fikk meg til \u00e5 tenke p\u00e5 hvilke erfaringer jeg har hatt med \u00e5 oppleve, p\u00e5 kroppen, hva det kan bety \u00e5 forholde seg til popkultur og sosial identitet.\n\nInderlig nok: Det virker som om folk g\u00e5r for det trygge og p\u00e5peker at uansett utfall av hvilken tiln\u00e6rming til den historisk-biografiske metode man skal g\u00e5 for som storsamfunn, s\u00e5 er tidlig **Burzum** mer (estetisk) interessant enn senere Burzum. Harald Fossberg skrev et kurant innlegg i Aftenposten, hvor dette var like mye konklusjon som det var et premiss. Om det *egentlig* er sant, vet jeg ikke. Jeg vet ikke engang om jeg bryr meg. Dog synes jeg \u00e5 se at l\u00f8sningen de fleste ender med, er at man g\u00e5r for \u00e5 signalisere at man har makt over musikken og kunsten til Vikernes og bestemmer selv hvordan man skal gi det kontekst. Ens egen identitet er ikke truet av at en musiker er spr\u00f8yte gal.\n\nHvorfor det fungerer slik og mekanismene bak, er det som til slutt danner biografien min. Ikke det at jeg liker \"Jeg Vil V\u00e6re S\u00f8ppelmann\", eller jo selvf\u00f8lgelig om det er noen kjappe tips til en kul norsk housel\u00e5t \u00e5 nevne i lystig lag, men det at de sosiale mark\u00f8rene ga den en kontekst som l\u00f8fter l\u00e5ten frem og opp, i stedet for \u00e5 trykke det ned \u2013 som n\u00e5r folk tilbakeviser d\u00e5rlig trance, eller d\u00e5rlig pop, eller d\u00e5rlig r\u00f8lperock som ikke transcenderer sin egen kontekst eller troper. Jeg tenkte at det kunne v\u00e6re en interessant dybdeanalyse \u00e5 se p\u00e5 \"Jeg Vil V\u00e6re S\u00f8ppelmann\" sin historie, men det er kun s\u00e5 som s\u00e5 interessant i denne omgang. Det eneste jeg f\u00f8ler for \u00e5 si, er at Varg Vikernes, Hamsun eller motherf\u00f8kkings Torske alle minner oss p\u00e5 at det er opp til oss \u00e5 gripe fatt i kulturen vi omgir oss med. Det er ikke opp til dem. Det er opp til deg.\n\n\u2663\u2663\u2663\u2663\n\n*S\u00e5 hvorfor er \"Jeg Vil V\u00e6re S\u00f8ppelmann\" riktig? En av grunnene til det, er at den fikk suksess i en liten skala. Det er en l\u00e5t for kjennere. Jeg har selv snakket med **Iben Elster**, Torskes samarbeidspartner gjennom mange \u00e5r, om MP3-en som var \u00e5 finne p\u00e5 Napster (og senere Limewire, Soulseek, Audio Galaxy m. fl.) som var et opptak fra en gang DJ Claudio Coccoluto spilte p\u00e5 radio. Det var \u00e5penbart at de som fikk h\u00f8rt l\u00e5ten, spesielt DJ-er der ute, likte den godt. Det var ogs\u00e5 en l\u00e5t og utgivelse som, av mange forskjellige grunner, ikke fikk stor kommersiell suksess. Likte du l\u00e5ten, var du innenfor. En liten stund i norgeshistorien var det \u00e5 erkl\u00e6re deg for fan av l\u00e5ten som \u00e5 bli med i frimurerlosjen.*\n\nKanskje er det s\u00e5nn fortsatt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2975eed2-4898-471b-9f2b-1df076cd8d87"} +{"url": "http://gardermoenkulturpark.no/default.aspx?pid=3&ArtID=59", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:42Z", "text": "Ullensaker museum holder ogs\u00e5 stengt hele uke 44 (1.-5. november 2010) pga flytting av gjenstander fra Gardermoen til fellesmagasinet.\n\n\u00a0\nVi h\u00e5per p\u00e5 forst\u00e5else for dette.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee7326f9-aabc-4743-82b3-86f0f44a5c16"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--USA-har-misforstatt-Irak-263303b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:13Z", "text": "# \\- USA har misforst\u00e5tt Irak\n\nAlf Ole Ask\n\nAftenpostens Korrespondent\n\nOppdatert: 15.okt.2011 22:03\n\nPublisert: 03.mar.2009 07:38\n\n \n - \n \n NUPI-forskeren Henrik Thune legger i dag frem en rapport p\u00e5 et seminar p\u00e5 Unites States Institute of Peace. FOTO: TRYGVE INDRELID \n\n - \n \n FOTO: Indrelid, Trygve \n\n**WASHINGTON (Aftenposten.no)** USA m\u00e5 slutte \u00e5 tenke p\u00e5 Irak som et land splittet i ulike sekter og religi\u00f8se grupper.\n\n**Det kommer bare til \u00e5 styrke Irans innflytelse, hevder en gruppe norske og irakske forskere i en rapport.**\n\nI formiddag legges en rapport laget av norske og irakske eksperter frem p\u00e5 et seminar p\u00e5 United States Institute of Peace (USIP) i Washington.\n\nKonklusjonen g\u00e5r p\u00e5 tvers av det som er oppfatningen i USA. Nemlig at man er i ferd med \u00e5 lykkes i Irak.\n\n**\u2013Planen var at det var irakere som skulle presentere rapporten. Ingen av dem har f\u00e5tt visum til USA, sier en av de norske forskerne, Henrik Thune.**\n\nDermed blir det han som legger frem rapporten.\n\n\n\nB MATHUR\n\n## Samtaler med Obama\n\nArbeidet er finansiert av Utenriksdepartementet, og det er forskere fra Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) som har v\u00e6rt de norske deltagerne i gruppen.\n\nBlant de mange irakerne som har deltatt er det b\u00e5de folk som er positive og meget kritiske til USAs n\u00e6rv\u00e6r.\n\nMandag m\u00f8tte direkt\u00f8r for NUPI, Jan Egeland, president Barack Obamas spesialutsending til Pakistan og Afghanistan, Richard Holbrooke. Han mottok, if\u00f8lge Egeland, rapporten med stor interesse.\n\nDette var bare det f\u00f8rste av flere slike samtaler med folk i det amerikanske utenriksdepartementet, forsvarsdepartementet og i Det hvite hus for \u00e5 presentere rapporten.\n\n## Farlig splittelse.\n\nKonklusjonen er at USA har misforst\u00e5tt det irakske samfunn. De ser det som tredelt mellom kurdere, sjiaer og sunnier.\n\nDerimot finnes det et betydelig potensial for en sterkere iraksk identitet. Disse kreftene m\u00e5 utnyttes og styrkes s\u00e5 samfunnet ikke faller tilbake i sekterisme.\n\nIf\u00f8lge en av de norske NUPI-forskerne, Reidar Visser, vil en slik tredeling og dermed \u00f8kende sekterisme f\u00f8re til en styrking av Irans innflytelse i regionen. Det vil kunne spille p\u00e5 slike motsetninger.\n\n**\u2013Budskapet i rapporten er at ting p\u00e5 sikt vil bryte sammen, dersom det ikke kommer politiske reformer. Det gjelder ikke minst \u00e5 reformere landets grunnlov, understreker Visser som fremhever valget p\u00e5 ny nasjonalforsamling i desember som meget viktig.**\n\n## Oljen felleseie.\n\nRapporten gir en rekke konkrete r\u00e5d til president Barack Obamas Irak-team. Blant annet foresl\u00e5r de at oljeinntektene i landet skal deles mellom de enkelte gruppene i henhold til folketallet. Den tilh\u00f8rer ikke et omr\u00e5de og dermed en gruppe i landet.\n\nDirekt\u00f8r Egeland h\u00e5per ogs\u00e5 at norske myndigheter vil fremf\u00f8re en del av forslagene i internasjonale fora blant annet FN.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9bc695c3-6bf5-4f68-80bc-40d99684d3e4"} +{"url": "http://nimoo.blogg.no/1301323287_har_har_har_.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:25Z", "text": " \n\n### Har Har Har \\!\n\n28.mar.2011 / 16:41\n\nHar f\u00e5tt ''liker'' knapp (facbook) p\u00e5 bloggen min :D\n\n-----\n\nDu gj\u00f8r:\n\nN\u00e5 kan du inne p\u00e5 \"Oppsett\" \\>\\> \"Generelt\" velge om det skal v\u00e6re en Facebook liker-knapp nederst i hvert av innleggene dine. Denne funksjonen sl\u00e5r du enten p\u00e5 eller av, man kan ikke velge \u00e5 vise den bare for enkelte innlegg. \n \n \nDenne funksjonen er sl\u00e5tt av som standard, og du m\u00e5 selv sl\u00e5 den p\u00e5 om du vil ha knappen nederst i alle innleggene dine.\n\n-----\n\n\n\nHar dette til bakrund fortiden p\u00e5 Pc'en :D\n\n-----\nVera'BS \u2665 \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc596a84-5804-4115-94f5-99647a4a9556"} +{"url": "https://www.airbnb.hu/s/Tj%C3%B8me--Norv%C3%A9gia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:46Z", "text": "Wellcome to our home. Room with double bed and cooking fasillities, bathroom with shower. Walking distance to beach and shops. (5 mins) nice and quiet.\n\nQuiet and peaceful, there is no passing traffic to disturb the tranquility. The chalet sits at the edge of a lovely natural garden and pond, and is flanked by two homes inhabited by three generations of the same family. For those wishing to take a stroll through woodland, or a more serious hiking expedition around the islands, this accommodation provides an ideal starting point. Just open the door and step out\\!\n\nPeacefully tranquil.\n\nWe were very well received and felt most welcome. The outside is so lovely, almost serene, and the cabin is charming. We were going to a party, and I had forgotten my cufflinks, but host and her family let me borrow a pair. Thank you\\! We will definetly stay again if we are going back to Tj\u00f8me.\n\nErik2016-08-15T00:00:00Z\n\nNice environment. Reasonable pricing. Some breakfast included. Strategic location for an 'islands-in-a-nutshell' experience (Hvasser-Ormelet-Verdens Ende). Beds could need a slight improvement but at this (current) price point, who can argue? :-) The place has serious potential for providing an idyllic experience, hosts are genuinely nice.\n\nAleksander2015-07-25T00:00:00Z\n\nHannah was completely welcoming. The room was perfect with a little kitchen area and washroom all to myself. I was so happy to be there. The pnd outside was beautiful and she is so close to the ocean as well as some terrific sight seeing spots like The World's End\\! Her family were amazing hosts and made my stay extra special. I will certainly return again\\!\n\nKathryn2015-08-17T00:00:00Z\n\nHuset er centralt beliggende p\u00e5 det internationalt alt for oversete og idylliske sted Tj\u00f8me, som mest er bes\u00f8gt af nordm\u00e6ndene selv. . Der er kort afstand til gode badebugter og \"Verdens ende\". Endvidere er man t\u00e6t p\u00e5 den dejlige by T\u00f8nsberg, hvor der er en charmerende \"brygga\", hvor man kan sidde og nyde et m\u00e5ltid mad eller en \u00f8l, mens man iagttager livet ved havnekajen. (en lille udgave af danske Nyhavn) Der er mange gode oplevelser at f\u00e5 indenfor en til to timers k\u00f8rsel - s\u00e5ledes er b\u00e5de Larvik og Oslo ogs\u00e5 et bes\u00f8g v\u00e6rd. Huset er beliggende f\u00e5 meter fra v\u00e6rtsfamiliens egen bolig og i forl\u00e6ngelse af v\u00e6rtsfamiliens for\u00e6ldres hus. Huset har det allermest n\u00f8dvendige udstyr til mindre madlavning. Der er toilet og bad. I dette hus er det den omkringliggende natur der er luksus. Vi havde en god oplevelse og oplevede en meget im\u00f8dekommende og hj\u00e6lpsom v\u00e6rt. Prisen p\u00e5 huset svarer til den kvalitet man f\u00e5r p\u00e5 stedet.\n\nIben2015-07-23T00:00:00Z\n\nAlt var meget bra\n\nDag2016-10-02T00:00:00Z\n\nVeldig hyggelig vert, alt var klart de jeg kom. Nydelig beliggenhet og n\u00e6rmest privat adkomst til golfbanen. Jeg kommer gjerne igjen.\n\nPer Jakob2016-05-09T00:00:00Z\n\nEt herlig opphold p\u00e5 Tj\u00f8me. Rent og romslig. Kort vei til Tj\u00f8me sentrum og perfekt plassering for utflukter. (Vertinnen var i Spania, men svarte kjapt p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l.) A wonderful stay in Tj\u00f8me. Clean and spacey. Close to shops, restaurant, etc, and perfectly located for excursions. (The hostess was on holiday in Spain at the time, but replied swiftly to all questions.) We'll be back\\! :)\n\nHenrik2016-03-21T00:00:00Z\n\nWe have had a lovely stay with Hannah and her family. They made us feel extremely welcome and couldn't do enough for us. The room was perfect, it was very well equipped with everything you could possibly need\\! It was lovely to meet such a nice family and we would definitely recommend a visit if your in the area\\!\n\nPeter2015-08-27T00:00:00Z\n\nThis is a small little flat with views through the garden, on to the beautiful Norwagian archipelago. It has it's own entrance with outside space. It's only a short walk over the road to go for your morning swim. N.B You will need a car or bike.\n\nTakk for l\u00e5net av en fin hybel som hadde alt vi trengte (kun vinglass vi kan \u00f8nske oss til neste gang.....) Hyggelig \u00e5 komme til twist i stua og ferdig oppredde senger. Omgivelser som beskrevet og fint \u00e5 bade fra brygga over gaten. Vi kommer gjerne tilbake hit :)\n\nFrode2016-08-14T00:00:00Z\n\nIt's a really good experience to visit this lovely town Tj\u00f8me, and the house makes this journey even more beautiful and peaceful. The house locates close by a small pier of the sea, from the room you can the lovely garden and marina, it's such a lovely house we'd love to stay again.\n\nZap2017-04-09T00:00:00Z\n\nFantastisk plass, mye bedre n\u00e6rhet til sj\u00f8en enn hva bildene viser\n\nMiriam2016-06-27T00:00:00Z\n\nThe host canceled this reservation 5 days before arrival. This is an automated posting.\n\nKristian2016-08-21T00:00:00Z\n\nHei, Tusen takk for oss\\! Oppholdet var som en kort ferie og alt var topp. Beklager at Emma fikk alarmanlegget til \u00e5 g\u00e5 ;), men vi synes at det bare var hyggelig. Vi vil gjerne komme tilbake hvis vi er velkommen :) Hilsen, Emma, Cathleen & Henrik\n\nHenrik2016-05-30T00:00:00Z\n\nThank you very much Maria for a wonderful stay in your hybel. Maria responded quickly to our request, and made our arrival very easy. The apartment had everything we needed to make us feel at home straight away. The place was very clean, fully equipped, cozy and very quiet so it makes relaxing easy really. We loved the small patio for breakfast :) Although you probably need a car (or bike) to get there from mainland, it is worth to visit the area, especially in summer. The price is exceptionally for what it is offered - tip top stay for us\\!\n\nEstela2016-08-03T00:00:00Z\n\nWonderful little apartment with everything you need for a perfect stay. Close to the water, easy to find. The host responded quickly to all questions I had. Highly recommended\\!\n\nGunnhildur2016-08-01T00:00:00Z\n\nHadde ett supert opphold, fantastisk fin plass \u00e5 bo under festival oppholde v\u00e5rt :) anbefales virkelig \u00e5 bo her\n\nVilde2016-07-18T00:00:00Z\nLeiligheten v\u00e5r er n\u00e6rme offentlig transport, sentrum, kunst og kultur, badestrand (Bekkevika med sandbunn), golfbane, kaf\u00e9, sushi restaurant, pizza restaurant, kolonial og dagligvarebutikker, bensinstasjon, vinmonopol, apotek. Flott leilighet fra 2012, her er alt s\u00e5 og si nytt\\! Tj\u00f8me er et kjempefint sted om sommeren med sine mange sol dager og fantastiske skj\u00e6rg\u00e5rd.\n\nThe cabin is located 80 meters from the sea, and has a large sunny terrace with outdoor kitchen and a gas grill. An annex has a modern bathroom with hot water and WC. The cabin has a nice garden and access to a large lawn for activities such as a trampoline, badminton, and volleyball. Tj\u00f8me is bike friendly and there is a bike path along the island and all the way to T\u00f8nsberg. A children friendly beach, a summer open bakery, and a cultural center is within few minutes walk.\n\nBEACHES The closest beach is called 'Regnbuestranda'. Use the northern gate and follow the gravel road vis-a-vis the bakery. The beach is very children friendly and usually not too crowded. Be aware of the sea bottom, which suddenly gets much deeper at a point, so mind young children that goes outward in the water. Other beaches at Tj\u00f8me: Kr\u00f8kle: Hvasser Fynsletta: Hvasser Mostranda: toward Verdens Ende Lilleskagen: Hvasser Langvika/ Bekkvika: Close to the center of Tj\u00f8me. Sj\u00f8l\u00f8wer: By the bridge over R\u00f8ssesund PLACES TO WALK Verdens Ende Moutmarka, toward Verdens Ende Southern parts of Hvasser PLACES TO EAT Merienda \u2013 Sushi restaurant/take away \u2013 ph. (PHONE NUMBER HIDDEN). Close to the centre. Skafferiet \u2013 clothing store and lunch \u2013 ph. (PHONE NUMBER HIDDEN). At the centre. Bl\u00e5 brygge \u2013 lunch and dinner \u2013 ph. (PHONE NUMBER HIDDEN). Hvasser Solsiden \u2013 lunch and dinner \u2013 ph. (PHONE NUMBER HIDDEN). Hvasser Eng\u00f8 G\u00e5rd \u2013 lunch and dinner \u2013 ph. (PHONE NUMBER HIDDEN). Best Pizza \u2013 restaurant/take away \u00ac\u2013 ph. (PHONE NUMBER HIDDEN). At the centre. GROCERY STORES SPAR is located in the centre: Turn up the hill by the church. SPAR is open weekdays and Saturdays from 8am to 10pm, and Sunday from 9am to 9pm. Coop Xtra is located 1 km further down the same road as SPAR. The store is open weekdays from 7am to 11pm, Saturday from 8am to 9pm, and Sunday from 9am to 9pm. The bakery by the cabin is open from 8am to 4pm weekdays and Saturdays. Closed on Sunday.\n\nVi ble tatt i mot av et hyggelig vertskap \\! Barnevennlig sted med rikholdig bokhylle for store og sm\u00e5 ,samt fasiliteter ute som trampoline. Rikholdig med senget\u00f8y og h\u00e5ndkl\u00e6r tilgjengelig p\u00e5 hytta. Stedet ligger et steinkast unna et koselig bakeri. Kort vei til b\u00e5de bade og fiskemuligheter.\n\nTorbj\u00f8rn2016-08-04T00:00:00Z\n\nVi ble kontaktet av verten like etter ankomst. Vi ble tatt godt i mot og ble bedt om \u00e5 ta kontakt hvis vi fant noe som manglet. Dagen etter kom verten med plaskebasseng til barna som de satte stor pris p\u00e5\\!\n\nMerethe2016-06-27T00:00:00Z\n\nOur Stay at Tj\u00f8mme was fantastic. Ole and Jorid welcomed us at the spot, warm welcome. We were already introduced to the cabin by mail, so no suprises.. Clean, cosy and practical cabin. The area around the cabin is friendly, pittoresk and beautifull. Lovely lovely place.\n\nMyrna2016-08-22T00:00:00Z\n\nMy family and I greatly enjoyed our stay in the well kept cabin. It was clean, nice and cozy. It is a beautiful area and we enjoyed swimming in the ocean. Everything we needed was available and ole was very helpful with any questions.\n\nChristian2016-08-15T00:00:00Z\nDet idylliske huset med tillh\u00f8rende stort veksthus ligger skjermet til, med utsikt mot utmark og R\u00f8ssesundet. Det er kort gange til badesteder, og b\u00e5tplass f\u00f8lger med.\n\nHuset ligger i landlige omgivelser med sj\u00f8gl\u00f8tt, og har en \u00e5pen planl\u00f8sning, med skyved\u00f8rer ut mot et romslig veksthus hvor det er plass til langbord og hvor man utover sommeren kan h\u00f8ste druer og tomater. Det er ogs\u00e5 en stor vedovn og en pizzaovn man kan hygge seg ved i tilfelle d\u00e5rlig v\u00e6r. Det er korte g\u00e5avstander til badesteder og bakeri, og hyggelige utearealer p\u00e5 tomten.\n\nVery charming house with a beautiful winter garden. Roses placed out on the table. Wish i could of stayed longer. Was called a few days before to check if everything was alright. Happy customer and a pleasant experience.\n\nMats2015-07-06T00:00:00Z\n\nWhat a beautiful place, boho gorgeousness in Norway\\! Our hosts were so accommodating and went out of their way to make us feel welcome. We burnt through most of their logs in the pizza oven and we entertained family and friends who were all taken a back by its rustic charm. Would we go back? With out a doubt\\! Please don't book the last week in July :)\n\nStephen2015-08-01T00:00:00Z\n\nStedet mitt er n\u00e6rme stranden, flott utsikt og restauranter og spisesteder. Du vil elske stedet mitt p\u00e5 grunn av nabolaget og det er s\u00e5 koselig. Stedet mitt er bra p\u00e5 par og familier (med barn).\n\nHuset v\u00e5rt ligger skjermet til p\u00e5 Tj\u00f8me, n\u00e6r T\u00f8nsberg og N\u00f8tter\u00f8y. Det er godt utstyrt og har alt du trenger for et lite ferieopphold. Stedet passer bra for 2 par eller familie (med barn) eller noen venner som \u00f8nsker \u00e5 slappe av en helg. 5 minutter \u00e5 g\u00e5 til Havna Hotell, hvor det ogs\u00e5 er restaurant, spa og kaf\u00e9 (tilbudet varierer gjennom \u00e5ret). Ved hotellet er det b\u00e5tplasser, bademuligheter, sandstrand, minigolf etc.\n\nTj\u00f8me er en fantastisk sommer\u00f8y, men er ogs\u00e5 vakker p\u00e5 v\u00e5r og h\u00f8st. Huset ligger n\u00e6r Verdens ende, og skogsturer og turer langs sj\u00f8en finnes i umiddelbar n\u00e6rhet. B\u00e5thavn n\u00e6r huset med gjestebrygge (p\u00e5 Havna Hotell) gj\u00f8r det mulig \u00e5 komme med egen b\u00e5t. Huset ligger skjermet og fredelig til med sol fra morgen til kveld.\n\nFra huset kan man g\u00e5 videre innover R\u00f8nningen og f\u00f8lge kyststien til Tor\u00e5s fort og videre utover, ellers tar det fem minutter \u00e5 kj\u00f8re (30 min \u00e5 g\u00e5) til Moutmarka, Tj\u00f8mes store, flotte friomr\u00e5de. Derfra er veien kort til Verdens Ende. Se flere stier p\u00e5 (URL HIDDEN) Mostranda Camping har nydelig sandstrand og flotte bademuligheter, hvis man vil pr\u00f8ve noe annet enn stranda og svabergene ved Havna Hotell (fem minutter \u00e5 g\u00e5).\n\nHannes hus er s\u00e5 fint. Huset er udstyret med alt - selv folie og poser til en lille madpakke. Der var rent og meget p\u00e6nt, vi hyggede os meget - og kommer helt sikkert igen, n\u00e5r turen igen g\u00e5r til Norge.\n\nBerit Emdahl2017-02-19T00:00:00Z\n\n##### H\u00e1l\u00f3szob\u00e1k\nSommerhus p\u00e5 Tj\u00f8me, n\u00e6r sj\u00f8en - med stor plen\n\nDu vil elske stedet mitt p\u00e5 grunn av utend\u00f8rsomr\u00e5det, stemningen, lyset, nabolaget,stranden,sj\u00f8en,friskluften,atmosf\u00e6ren. Kun 180 meter til fantastisk sandstrand. 300 meter til restaurant \"Den Bl\u00e5 Brygge\" og \"Solsiden\". Bading fra svaberg kun 300meter unna. Familier og par er velkomne. Eiendommen leies kun ut til voksne og ansvarsbevisste personer.\n\nHvasser er en liten \u00f8y i ytterst i Tj\u00f8me Kommune. Tettstedet her er det sjarmerende Sand\u00f8ysund som har restauranter, s\u00f8ndags\u00e5pen butikk, isbar, \u00f8l servering, badestrender, osv.\n\nNy hytte (2013) p\u00e5 ca 25kvm med stue og kj\u00f8kkenl\u00f8sn, soverom m/k\u00f8yeseng, bad m wc/dusj, samt hems m/soveplass til 2 barn. Terrasse/utem\u00f8bl. Leies ut p\u00e5 dags-/helg- /ukesbasis, ent \u00e5rem\u00e5l. Naturskj\u00f8nt, flott og solrikt beliggende med sj\u00f8utsikt p\u00e5 Hvasser.\n\nTIL LEIE UKE / HELG / DAG\\! Nytt anneks (2014) med stue, soverom m/k\u00f8yeseng, kj\u00f8kkenkrok og bad/dusjhj\u00f8rne, samt hems m/soveplass, leies ut p\u00e5 helg-/ukesbasis eller evnt \u00e5rem\u00e5l. Naturskj\u00f8nt, flott og solrikt beliggende med sj\u00f8utsikt p\u00e5 Hvasser, Tj\u00f8me kommune, 300m syd for Sand\u00f8ysund. Ca 70m fra sj\u00f8en og strand, samt fin utsikt mot Sand\u00f8ya, hvor det ogs\u00e5 finnes mange deilige strender/turomr\u00e5der. Et rolig og barnevennlig omr\u00e5de med lite trafikk og fin langgrunnet badestrand rett i n\u00e6rheten, og mange andre flotte turmuligheter til strender og svaberg i n\u00e6romr\u00e5det. Det ligger kjente restauranter, som Bl\u00e5 Brygge, Solsiden og cafeer i Krukhavn og Joker butikk med, s\u00e5 kort vei til litt \"liv og r\u00f8re\" p\u00e5 sommeren. Ny flott restaurant og turmuligheter p\u00e5 Verdens Ende og ligger ca 9km unna. Ta kontakt for mer informasjon og leieforhold p\u00e5 mobil (PHONE NUMBER HIDDEN).\n\n\u00d8ya Hvasser og Fynsletta er et fritidsomr\u00e5de for hyttefolk stort sett og med deilig turterreng, svaberg og sandstrender i umiddelbar n\u00e6rhet.\n\nVi hadde et veldig hyggelig opphold p\u00e5 Hvasser\\! \"Gjestehuset\" er koselig og praktisk for en liten familie, og omgivelsene er Tj\u00f8me p\u00e5 sitt beste. Anbefales\\!\n\nKjetil2016-05-17T00:00:00Z\n\nVi var to voksne og to barn (5 og 8 \u00e5r) og storkoste oss p\u00e5 Hvasser tre solrike dager i mai. Hytta er liten og arealeffektiv og har alt en liten familie trenger. Beliggenheten er helt fantastisk med kort gangavstand til restauranter, butikk og naturreservatet p\u00e5 Hvasser. Morgensol og kveldssol. Flotte strender og klart vann. Jan var en ryddig og god vert.\n\nKristoffer2016-05-09T00:00:00Z\n\nEn koselig hytte med kort tilgang til sj\u00f8en. Vi var 4 stk (2 voksne, og 2 barn) og det fungerte greit. Kj\u00f8kkenkroken egner seg til enklere matlaging. Jan var en god vert\\!\n\nKnut Eivind Lystad2015-09-22T00:00:00Z\n\nLys og trivelig liten hytte. Beliggenhet i vertens private bakhage med kort gangavstand til barnevennlige og flotte Fynstranda.\n\nFrank2016-06-13T00:00:00Z\n\nJan was very accommodating to our last minute request. He provided everything we needed in a lovely guest house\\!\n\nLee2016-05-31T00:00:00Z\nVeldig hyggelig vert og selv om hytta ligger i hagen rett ved huset f\u00f8les det ganske privat. Lite ordentlig kj\u00f8kkenutstyr som man forventer i denne prisklassen. Mye plastkniver, gafler og glass. Ingen TV, internett, kaffetrakter (kun presskanne) som er ganske standard p\u00e5 alle leiehytter her om dagen. Hemsen passer bra for barn men de voksne m\u00e5 sove i k\u00f8yeseng. For \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig forventet vi mer for pengene. Ellers n\u00e6rt butikk og restauranter, fine turomr\u00e5der. Bra fiskebutikk \u00e5pent i helgene med ferskt fisk fra havet. Vi hadde en fin helg med tviler at vi skal tilbake ditt selv om verten var veldig hyggelig.\n\nNicolae2016-06-06T00:00:00Z\n\nYpperlig familie feriested 150m fra strand, innenfor 250m er Joker matvarer, restaurant Bl\u00e5 Brygge, Gjestehuset og Solsiden, kafe Galleriet, fiskeforretning med mat og drikkeservering, kystmuseum,b\u00e5tutleie,isbar,forretning med div kl\u00e6r, leker osv,marina. Hvasser er kjent som en destinasjon for sj\u00f8 aktiviteter hele \u00e5ret, loshavn og fiskehavn med leveranser av reker, kreps etc hver dag. Eiendommen leies KUN UT til voksne ansvarsbevisste personer, 3.generasjon familieeiendom.\n\nHele \u00e5ret i havgapet, kos ved peisen med utsikt hvor fiskeb\u00e5ter og losb\u00e5t seiler inn til havnen. Passer for familie, par eller venner som skal ha en hyggelig langweekend eller ferie.\n\nSommerhuset Tj\u00f8me Hvasser.\n\nSommerhuset Tj\u00f8me Hvasser.\n\nSave to Wish List\n\nV\u00e5r herlige sommerhuset ligger p\u00e5 den idylliske \u00f8ya Br\u00f8ts\u00f8 (i-mellom Tj\u00f8me og Hvasser). Den unike, private, posisjon gir den mest fantastiske utsikten i l\u00f8pet av dagen. Hytta er lys og luftig \u00e5 ha blitt pusset opp i 2014.\n\nVeldig privat og tilbaketrukket omr\u00e5de med bare tre n\u00e6re naboer.\n\nVi har akkurat kommer hjem etter 3,5 uke p\u00e5 dette fantastiske stedet\\! Hytta er velholdt og har alt det utstyret en aktiv familie med sm\u00e5 barn kan \u00f8nske seg. Det var rent og ryddig, enkelt \u00e5 benytte fasilitetene og godt tilrettelagt for utleie. Hytta ligger fantastisk til i en liten vik som gj\u00f8r det enkelt og trygt for b\u00e5de barn og voksne \u00e5 drive med vannsport og bade. Det er f\u00e5 og veldig hyggelige hyttenaboer, samt en g\u00e5rd en liten g\u00e5tur unna som bla leier ut tennisbane. Eierene - Kjersti og James (samt Kjersti sin mor) har i hele prosessen, samt utleieperioden gjort det fleksibelt og hyggelig \u00e5 bli enige om detaljer og ankomst/avreise. Vi (en familie med to voksne og tre sm\u00e5 barn) anbefaler virkelig dette stedet. Hytta tilbyr alt det man \u00f8nsker seg av et sommersted i Norge\\! Vi vil veldig gjerne komme igjen neste sommer\\! PS. Soloppgangen sett fra stuen er helt nydelig\\! Karine og Kristian\n\nKarine + Kristian2016-07-18T00:00:00Z\n\nFirstly, James and Kjersti were really helpful and happy to provide info and accommodate us, down to being flexible on handover timings. A special thanks to Kjersti's mum for that. Secondly, the house and location are perfect - we had a weekend away as a couple, but the house and garden are easily spacious enough to accommodate families or groups of friends too. The house is well maintained, was spotlessly clean and provided everything we needed and more. The location is less than a 10 min walk through woodland from the carpark - far enough away from civilisation, but not too far or difficult to carry luggage. We had use of a small rowboat and kayak too, and with a deck and panoramic windows overlooking the sea, we spent hours just watching the seabirds and the odd yacht sail past in the distance. We saw a grand total of 9 people and 3 dogs walk past the house in the three days we stayed. Hvasser is a pretty little town about 10 mins away, with a grocery shop, ice cream kiosk and a couple of harbourside restaurants - worth a visit. We can honestly say it was one of the most relaxing escapes we have had in years and can't recommend it highly enough - we are almost reluctant to tell people how great it is in case it won't be available next time we want it :)\n\nJacqui2015-08-25T00:00:00Z\n\nBarnevennlige, rolige omgivelser. N\u00e6r Verdens Ende, med F\u00e6rder nasjonalpark-senter, restaurant og kiosk. 5 km til Tj\u00f8me sentrum, med div.forretninger. Kort vei til bademuligheter 25 km til T\u00f8nsberg (bussforbindelse)\n\nTrine tok i mot oss med \u00e5pne armer, og var den beste verten vi kunne f\u00e5tt\\! Stedet er veldig koselig med alt man trenger, og hagen er nydelig\\! (Hengek\u00f8yen ble flittig brukt\\!) Tusen takk for oss, vi har storkost oss\\!\n\nVibeke Spigseth2016-08-06T00:00:00Z\n\nWe had an excellent stay there (4 adults and one child). The kitchen had everything we needed, nice bedrooms and a great garden. Highly recommended.\n\nEinar2016-08-01T00:00:00Z\n\nSuperhyggelig opphold hos Trine p\u00e5 Tj\u00f8me\\! Veldig hyggelige, hjelpsomme og gjestfrie - rent og pent, med bugnende frukt og b\u00e6r i hagen\\!\n\nOle Martin 2016-08-07T00:00:00Z\n\nEt nydelig sted. Vi kommer igjen. Anbefales.\n\noyvind2016-08-15T00:00:00Z\nOpplev \u00e5 sove i en ekte mongolsk yurt\\! Yurten befinner seg p\u00e5 en liten g\u00e5rd. Kun et steinkast fra sj\u00f8en i vakkert kystlandskap p\u00e5 sommer\u00f8ya Tj\u00f8me. Her kan du nyte livet i pakt med naturen og dyrelivet p\u00e5 g\u00e5rden. Tilgang p\u00e5 bad og kj\u00f8kken.\n\n\u00c5 sove i en mongolsk yurt er en unik opplevelse. Litt som \u00e5 komme til en annen verden. Her kan du sove i med stjernene tittende inn takvinduet eller foran vedovnen. Yurten har en dobbeltseng med utgang direkte til hagen.\n\nYurten befinner seg p\u00e5 et lite sm\u00e5bruk med h\u00f8ner, hester og sauer et steinkast fra sj\u00f8en p\u00e5 den idylliske sommer\u00f8ya Tj\u00f8me. Her er det vakkert kystlandskap sommer som vinter. Stille og rolig nabolag med skog og sj\u00f8.\n\nLeiligheten er fullt utstyrt med vaskemaskin , t\u00f8rketrommel og hvit varer. Kj\u00f8kkenet er godt utstyrt. Trivelig leilighet i ny funkis bolig sentralt p\u00e5 Hvasser i Vestfold. 100 meter til restauranter , matbutikk, fiske butikk og til sj\u00f8en.\n\nHvasser er kalt \"Norges svar p\u00e5 \"Saint Tropez\". Sandstrender og en fantastisk skj\u00e6rg\u00e5rd med flotte svaberg rett utenfor d\u00f8ren. Restauranter , matbutikk og fiskebutikk 100 meters gange. Flott turterreng for trening, g\u00e5 eller sykkel turer.\n\nCome visit Tj\u00f8me\\! The \\#1 summerspot. 100 sqm house with lovely garden and secluded dining/bbq-area. 4 bedrooms, one kingsized bed \u2013 3 with single beds. Friendly cat will accompany you \u2013 but likes best to be outside in the summer. Design, art and good vibes through the house. Just two hours drive south of Oslo.\n\nSummerisland vaccation. 5 min walk to National Recreatinal Area. F\u00e6rder Nasjonalpark. Eng\u00f8 g\u00e5rd. Havbakeriet. Bl\u00e5 Brygge. Golf. Spa hotel with indoor pool. Sealsafari with F\u00e6rdergutt. Plenty sandy beaches. Several 5 min walk from the house.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c676c759-abdf-4ba9-9340-8077ef752029"} +{"url": "http://gossipgirlworld.blogg.no/nederland.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:38Z", "text": "# Randombloggen\n## King's Day i Amsterdam\n\n - 19.05.2014 kl.15:10 i Nederland\n\n\n\nLyst til \u010b v\u0109re med p\u010b en gigantisk gatefest? I Nederland har de nemlig en \u010brlig, ikonisk festdag hvor hele landet kler seg i oransje og danser i gatene - King's Day\\!\n\n*(Koningsdag* p\u010b nederlandsk)\n\nI \u010br var det faktisk f\u011drste gang at det har blitt feiret King's Day i Nederland. Fram til da har de feiret Queen's Day, og etter tre dronningregenter etter hverandre er det ikke f\u011dr n\u010b landet har f\u010btt sjansen til \u010b feire dagen til en konge. Feiringen startet f\u011drste gang for Dronning Wilhelmina i 1885, som ble etterfulgt av datteren sin p\u010b tronen etter hennes d\u011dd. I fjor overf\u011drte Dronning Beatrix kronen til s\u011dnnen sin, Willem-Alexander, og hans bursdag er den 27. April.\n\nJeg var i Amsterdam i \u010br i dette tidsrommet, men m\u010btte dessverre dra videre til Tyskland dagen f\u011dr den store feiringen. Jeg fikk likevel et lite innblikk i forberedelsene til den store dagen, og hele byen ble dekorert i oransje - landets prim\u0109rfarge. Store scener ble satt opp, og live-musikken str\u011dmmet ut gjennom byens gater, kanaler og torg. King's Day er en eneste sv\u0109r gatefest, hvor innbyggerne kler seg i oransje, h\u011drer p\u010b musikk, danser i gatene, blir servert spennende mat fra gateboder og selger/handler p\u010b store loppemarkeder. Med tanke p\u010b hvor mye byen tok av dagene i forveien av selve King's Day, kan jeg bare tenke meg hvor ellevilt det faktisk var p\u010b selve dagen\\!\n\nKLM \u011dnsker \u010b sette fokus p\u010b nederlendernes festdag, og bestemte seg for \u010b fly 10 intetanende amerikanere til Amsterdam for den store feiringen. De visste ikke hvor de skulle f\u011dr de dro, men ble sendt rett inn i feiringen, og endte opp med en opplevelse de sent vil glemme. Sjekk ut videoen under for \u010b se hvordan det gikk.\n\n\u011cnsker du \u010b v\u0109re med p\u010b feiringen selv? Neste King's Day blir 27. april 2015\\! Dra gjerne til Amsterdam et par dager i forveien og f\u010b med deg forberedelsene i tillegg. Dessuten er jo tulipansesongen godt igang i det tidsrommet, s\u010b hvorfor ikke f\u010b det med seg ogs\u010b?\n\n*Innlegg sponset av KLM*\n\n - 19.05.2014 kl.15:10 i Nederland\n\n\nAmsterdam er en spennende by med mange forskjellige opplevelser. Har man bare \u00e9n dag p\u010b et slikt sted, kan det virkelig v\u0109re en utfordring \u010b velge ut hva man skal ta seg til. Ofte blir det til at man f\u011dlger i fotsporene til andre turister, og at alle ender opp med \u010b gj\u011dre n\u0109rmest det samme. Akkurat den problemstillingen fikk jeg i forrige uke, da jeg selv hadde bare en dag til r\u010bdighet i nettopp Amsterdam.\n\nDe fleste turistene i Amsterdam \u011dnsker f\u011drst og fremst \u010b dra p\u010b sightseeing-b\u010bttur i kanalene i byen, bes\u011dke blomstermarkedet, og ikke minst Red Light District. Selv ville jeg litt utenfor turisttr\u010bkkene, selv om jeg forstod det kunne v\u0109re vanskelig i en kompakt by som Amsterdam. Hvilke steder jeg endte opp med \u010b bes\u011dke kommer i en annen post\\!\n\nKLM har for tiden en kampanje hvor de har f\u010btt byens innbyggere til \u010b sende inn tweets om hva de mener bes\u011dkende burde gj\u011dre i byen. Av dette har de satt sammen tre ulike videoer med tittelen \"One day in Amsterdam\". For \u010b slippe unna de verste turistfellene og kunne oppleve \"den virkelige\" byen, passer det jo utmerket med tips fra de lokale som kjenner byen godt. Denne uken er video nummer to ute, som fokuserer p\u010b byens museer og gallerier, f\u011dr natten tilbringes p\u010b en av de lokale nattklubbene og avsluttes med nattmat fra en av de utallige kule matautomatene i byen.\n\n\u00a0\nSelv bes\u011dkte jeg ogs\u010b Rijksmuseum, som \u010bpnet igjen i fjor etter hele ti \u010br med ombygninger og renoveringer. Rembrandt har alltid v\u0109rt en av mine favorittkunstnere, s\u010b det var spesielt \u010b se maleriet \"Nattevakten\" i levende live (Rembrandt var faktisk russenavnet mitt av alle ting, haha). Skulle \u011dnske jeg ogs\u010b hadde tid til Gogh-museet, men det f\u010br bli en annen gang. Amsterdam er generelt en veldig kunstnerisk by, og det merker man p\u010b alt fra de blomsterdekorerte syklene som st\u010br langs husveggene, til kunstnerne som st\u010br p\u010b gaten og foreviger diverse gatescener, og den unike, moderne kunsten som dukker opp stadig flere steder og bryter med den erke-tradisjonelle arkitekturstilen langs kanalene i bysentrumet.\n\n\u010a f\u010b tips fra lokale om hva jeg skal ta meg til n\u010br jeg bes\u011dker byen/landet deres er i alle fall noe jeg synes gj\u011dr hele forskjellen med reisen\\! Hva synes du?\n\n, Bod\u011d\n\nHei, jeg heter Renate og er en reisegal nordlenning med b\u011dttevis av eventyrlyst, som ofte befinner seg p\u010b reiser i inn- og utland. Her p\u010b bloggen sladrer jeg om stedene jeg har v\u0109rt, og dr\u011dmmer om stedene jeg engang skal dra. Til n\u010b har jeg satt mine bein i 60 ulike land og p\u010b 5 kontinenter, og flere skal det bli. F\u011dlg meg gjerne p\u010b reisen\\!\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3258a19-7173-4982-962a-b9ffe1107176"} +{"url": "http://randislillehobbyverden.blogspot.com/2009/08/stilig-type.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:45Z", "text": " \n \n\n## mandag 3. august 2009\n\n### Stilig type...\n\nI kveld har jeg malt en del stempeltrykk og fikk lagd kort med ett av de.\n\nVar til en kollega i dag og l\u00e5nte noen av hennes stempler.\n\n\n\nDette stemplet er fra Penny black.\n\nJeg manglet passende bl\u00e5tt papir s\u00e5 jeg malte med\n\nbl\u00e5 akrylmaling. Litt glimmermist har jeg ogs\u00e5 brukt.\n\nN\u00e5 er det natta her i huset.\n\nNatt til i dag hadde Maria tenkt seg opp kl 03.00.\n\nHun sovna vel litt etter det men kl 05.00 var hun helt klar for \u00e5 starte dagen.\n\nDet var pappa\\`n som var oppe i dag s\u00e5 jeg m\u00e5 \u00e5 vel forberede meg p\u00e5 \u00e5 ta min tur om det blir s\u00e5nn i natt ogs\u00e5.\n\nGod natt\\!\\!\\!\n\n1. \n \n Lisa Cecilie4. august 2009 kl. 13:39\n \n Takk for kjempekoselig hilsen\\! Det var artig \u00e5 h\u00f8re at du likte lakseretten :o) den er jo bare herlig\\! \n \n S\u00e5 flink du er blitt med malinga\\! Imponert jeg :O) \n \n Hehe :) s\u00e5nn er det med disse sm\u00e5.. vi sliter s\u00e5 med legging for tida. Eller har gjort det nesten i hele sommer - nekter \u00e5 legge seg og er lys v\u00e5ken\\! dette til tross for at han ikke sover dupp og er oppe i rett tid om morran\\! H\u00e5per det blir bedre n\u00e5 n\u00e5r vi er kommet inn i bhg.rutiner :) startet opp i dag og det gikk supert\\!\\! \n \n kos deg i dag\\! \n \n klem :)\n \n2. \n \n Kort og S\u00f8m5. august 2009 kl. 08:03\n \n Kjempe fint kort\\!\\! :o)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a04121-a060-4997-8e76-f23c89c9fa7a"} +{"url": "http://bergenlive.no/konsertkalender/konsertarkiv/cesar-millan-26-05-12-konsertinformasjon/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:14Z", "text": "# Cesar Millan 26.05.12 - konsertinformasjon\n\n**Tidspunkter \n**D\u00f8rene \u00e5pner: kl 17.00 \nCesar Millan: \u00a0 kl 18.00 (presis) \nSlutt: \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0kl 20.20 (21.00 for Platinum billetter) \n \n\n**\u00a0**\n\n \n**Billetter** \nBilletter bestilles hos Billettservice (815 33 133) eller p\u00e5 www.billettservice.no for henting p\u00e5 lokalt utsalgssted. P\u00e5 konsertdagen vil vi selge billetter ved inngang fra kl. 16.30** \n**\n\n**Utsalgssteder i Bergen:** \nGrieghallens Billettkontor (55 21 61 50), \u00e5pningstider: 10-17, tors 10-19.30, l\u00f8rdag 11\u2013 14. Apollon, Posten, Narvesen, 7-eleven. ** \n**\n\n**Bruk buss\\! \n**Det er sv\u00e6rt begrensete parkeringsmuligheter n\u00e6r hallen. Vi anbefaler alle \u00e5 bruke buss fra til \u00c5sane Terminal. Reisetid med buss fra Bergen sentrum ca. 15 minutter.\u00a0 \nDet vil ikke bli satt opp ekstrabusser til denne konserten.\n\n**Rullestolbrukere** \nDet vil v\u00e6re rampe med god sikt for rullestolbrukere. Benytt samme inngang som det \u00f8vrige publikum, servicepersonell vil bist\u00e5 med plasshenvisning. Biler med merke for rullestolbruker, eller rullestolbruker i drosje kan kj\u00f8re til inngangsomr\u00e5det, men kan ikke parkere her. F\u00f8lg vaktpersonellets anvisninger. Biler som skal hente rullestolbruker m\u00e5 v\u00e6re ved hallen f\u00f8r kl. 20.10 (20.50 for publikum med Platinumbilletter)\n\n**Inngang/billettkontroll/kroppsvisitasjon \n**Av hensyn til alles sikkerhet vil vesker/bager/sekker vil bli kontrollert for innhold ved inngangene til konsertsalen. Vi ber om at publikum samarbeider slik at alle kan komme inn hurtigst mulig. Det vil kun v\u00e6re adgang til hallen etter gjennomf\u00f8rt visitasjon.\n\nNB\\! Du kan ikke g\u00e5 ut av konsertomr\u00e5det og komme inn igjen\\! \n \n**Det er IKKE tillatt \u00e5 medbringe f\u00f8lgende inn i salen:** \nHunder, Katter eller andre kj\u00e6ledyr. Kun servicehunder tillates. \nFoto/video/lyd-utstyr. \nFlasker**,** bokser, andre harde, skarpe eller tunge gjenstander\u00a0 \nV\u00e5pen av enhver art (ogs\u00e5 pepperspray o.l.) **** fyrverkeri**,** laserpenner\u00a0 \nBannere, flagg, paraplyer\u00a0 \nDrikkevarer**,** matvarer\u00a0 \n**Enhver form for fotografering, lyd- eller videoopptak er forbudt.**\n\nSlike ting vil bli avvist ved inngangen. Spar deg selv og det \u00f8vrige publikum for ergrelse og ventetid, ved \u00e5 ikke bringe slike ting med deg til konserten. Vi kan ikke oppbevare avviste gjenstander.\n\n**R\u00f8yking \n**Det er absolutt r\u00f8ykeforbud i hele Vestlandshallen. Personer som ikke respekterer dette vil bli bortvist fra konserten.** \n \nGarderobe, oppbevaring \n**Det er ikke garderober ved denne konserten. Vi kan heller ikke oppbevare paraplyer eller andre gjenstander. ** \n \nServering \n**Mineralvann, vann, Red Bull, kaffe, alkoholfritt \u00f8l og vin, \u00f8l, cider og vin selges i publikumsomr\u00e5dene.\n\n**Cashless \u2013 elektroniske bonger \n**Det kan **ikke** betales med Cashless-kort ved denne konserten. Kun kontanter eller bankkort (ikke kredittkort)\n\n**Etter konserten \n**Tilkomstveiene vil v\u00e6re sperret for privat biltrafikk ogs\u00e5 etter konserten, s\u00e5 v\u00e6r snill; IKKE avtal henting ved Vestlandshalen etter konserten\\! Bestill heller ikke drosje for henting ved hallen.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f678a174-e660-4ad3-804f-e0703f583e39"} +{"url": "http://saltstraumen.info/saltstraumen-marine-verneomrade", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:38Z", "text": "## Saltstraumen marine verneomr\u00e5de\n\nSist oppdatert fredag 23. oktober 2015 18:46 | Skrevet av kjell | Treff: 1147\n\n**Vedtak**\n\nSaltstraumen marine verneomr\u00e5de i Bod\u00f8 kommune ble fredet ved kongelig resolusjon av 21. juni 2013. Det marine verneomr\u00e5det dekker et sj\u00f8areal p\u00e5 24,7 km\u00b2 (inkl. landareal i tidevannssonen opp til normal flo). Verneomr\u00e5det omfatter overflaten, vanns\u00f8ylen og sj\u00f8bunnen.\n\nForm\u00e5let med \u00e5 verne Saltstraumen er \u00e5 ta vare p\u00e5 et marint omr\u00e5de som inneholder bestemte typer natur som er s\u00e5rbare, sjeldne eller truet, og som har s\u00e6rskilt naturvitenskapelig verdi. Det er en m\u00e5lsetting \u00e5 beholde verneverdiene uten st\u00f8rre grad av ytre p\u00e5virkning, og omr\u00e5det skal kunne tjene som referanseomr\u00e5de for forskning og overv\u00e5king.\n\n\n\n**Utdrag fra vernebestemmelsene**\n\nI det marine verneomr\u00e5det m\u00e5 ingen foreta noe som direkte eller indirekte kan forringe verneverdiene angitt i verneform\u00e5let.\n\nDu er velkommen til \u00e5 bes\u00f8ke verneomr\u00e5det, men vi ber om at du merker deg punktene nedenfor:\n\n\u2022 Vegetasjonen, herunder tang, tare og andre marine planter, er vernet mot skade og \u00f8deleggelse.\n\n\u2022 Dyrelivet knyttet til sj\u00f8bunnen er vernet mot skade og \u00f8deleggelse. Utsetting av organismer er forbudt.\n\n\u2022 Tekniske inngrep og fors\u00f8pling er forbudt.\n\nBestemmelsene er ikke til hinder for:\n\n\u2022 Alminnelig ferdsel og bruk av fj\u00e6resonen, herunder friluftsliv, b\u00e5lbrenning, undervisning, beiting, rydding av private b\u00e5tst\u00f8er og b\u00e5tutsett som ikke krever gravemaskin, sprengningsarbeid eller st\u00f8yping.\n\n\u2022 Ferdsel og oppankring med b\u00e5t eller andre fart\u00f8yer.\n\n\u2022 Fort\u00f8yning av sm\u00e5b\u00e5t, herunder fastfort\u00f8yning, dragfort\u00f8yning og oppankring mot land. Fort\u00f8yningsmiddel p\u00e5 faste fort\u00f8yninger m\u00e5 v\u00e6re i stein eller annet materiale som ikke forurenser.\n\n\u2022 H\u00f8sting av viltlevende marine ressurser i samsvar med havressursloven, med unntak for h\u00f8sting av vegetasjon, herunder tang, tare og andre marine planter.\n\n\u2022 Fiske, jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.\n\nFor fullstendige vernebestemmelser: www.lovdata.no\u00a0https://lovdata.no/dokument/MV/forskrift/2013-06-21-694\n\n\u00a0\n**Marin verneplan**\n\nNorge har enn\u00e5 ur\u00f8rt natur i sj\u00f8omr\u00e5der ved kysten, men presset p\u00e5 disse er \u00f8kende. Nasjonal marin verneplan skal beskytte et representativt utvalg av omr\u00e5dene og sikre mangfoldet av arter og naturtyper.\n\nSaltstraumen inng\u00e5r som et omr\u00e5de i kategorien \u00abstr\u00f8mrike lokaliteter\u00bb i marin verneplan. Disse omr\u00e5dene er i hovedsak hardbunnslokaliteter hvor den sterke str\u00f8mmen gj\u00f8r at fint materiale ikke sedimenterer og danner avsetninger.\u00a0\n\n\u00a0\n**Verdens sterkeste tidevannsstr\u00f8m**\n\nSaltstraumen regnes som verdens sterkeste tidevannsstr\u00f8m. Det er beregnet at det i gjennomsnitt str\u00f8mmer 3500 m3 vann over terskelen hvert sekund. Maksimal vannhastighet er m\u00e5lt til 20 knop (37 km/t).\n\nI tillegg til hovedstr\u00f8mmen gjennom Saltstraumen er det forbindelse ut fra Skjerstadfjorden gjennom Indre Sundan og Sundstraumen i s\u00f8rvest og den grunne God\u00f8ystraumen i\n\nnord\u00f8st. Disse str\u00f8mmene er ikke s\u00e5 kraftige og dype som selve Saltstraumen, men ogs\u00e5 de har store verdier.\n\n\u00a0\n**Naturverdier av internasjonalt format**\n\nStr\u00f8mmen bidrar til et sv\u00e6rt n\u00e6rings- og oksygenrikt milj\u00f8 med stor artsrikdom, der artene blir st\u00f8rre og lever tettere enn noen andre steder i sj\u00f8en. En lang rekke arter er observert i Saltstraumen verneomr\u00e5de, bl.a. sj\u00f8busk, sj\u00f8tre, d\u00f8dmannsh\u00e5nd, br\u00f8dsvamp, sj\u00f8liljer samt mange skjell, snegler, krepsdyr, mosdyr, sekkedyr, sj\u00f8stjerner, slangestjerner, b\u00f8rstemark og fisk.\n\nSaltstraumen er meget fiskerik og er kjent for store individer.\n\nVerdens st\u00f8rste sei tatt p\u00e5 stang er fisket her, og i tillegg er omr\u00e5det kjent for mye steinbit og kveite.\n\nGeologien i Saltstraumen er variert og. spennende med store jettegryter, hull og \u00abtunneller\u00bb, canyon, vegger og partier med sandbunn.\u00a0\n\nForuten str\u00f8mmene best\u00e5r omr\u00e5det av viker, bukter, grunne omr\u00e5der og dype omr\u00e5der. Dette er leveomr\u00e5der for arter som ikke er tilpasset et liv i sterk str\u00f8m og/eller som trives best ved andre dybdeforhold. Til sammen utgj\u00f8r verneomr\u00e5det et helhetlig str\u00f8mp\u00e5virket \u00f8kosystem med store og varierte natur- og milj\u00f8verdier.\n\n\u00a0\n**Bruk av omr\u00e5det**\n\nHele sj\u00f8arealet av selve Saltstraumen har internasjonal verdi som friluftsomr\u00e5de. Det foreg\u00e5r et utstrakt sportsfiske fra land og fra sm\u00e5b\u00e5ter. I tillegg er det et godt tilrettelagt nettverk av stier langsmed str\u00f8mmen, flere av disse med fokus p\u00e5 kulturminner gjennom prosjektet \u00abSpor ved Saltstraumen gjennom 10.000 \u00e5r\u00bb. Sportsdykking foreg\u00e5r i en dr\u00f8y halvtime ved h\u00f8y- og lavvann, n\u00e5r str\u00f8mmen er s\u00e5pass rolig at en kan drive med den ene veien og s\u00e5 tilbake til utgangspunktet. Omr\u00e5det er ogs\u00e5 h\u00f8yt prioritert mht. kulturminner. Bl.a. er det i tillegg til en rekke gravminner fra jernalder, registrert boplasser fra steinalderen.\u00a0\n\n\u00a0\nMilj\u00f8seier\n\nSaltstraumen vedtatt som marint verneomr\u00e5de\n\nKongen i statsr\u00e5d har opprettet de tre f\u00f8rste marine verneomr\u00e5dene etter naturmangfoldloven. Omr\u00e5dene har spesielle naturkvaliteter. Saltstraumen marine verneomr\u00e5de i Nordland fylke omfatter bl.a. selve Saltstraumen, som regnes som verdens sterkeste tidevannsstr\u00f8m.\n\nSaltstraumen i Bod\u00f8, Tauterryggen i Nord-Tr\u00f8ndelag og Framvaren i Vest-Agder blir n\u00e5 marine verneomr\u00e5der.\n\n\u2013 En viktig del av Norges undersj\u00f8iske natur, sier milj\u00f8vernministeren.\n\nLandets tre f\u00f8rste marine verneomr\u00e5der ble vedtatt i statsr\u00e5d fredag. De tre omr\u00e5dene dekker til sammen et sj\u00f8areal p\u00e5 74 kvadratkilometer. Alle de tre omr\u00e5dene har spesielle naturkvaliteter.\n\n\u2013 Jeg er glad for at vi n\u00e5 sikrer milj\u00f8verdier for framtida ogs\u00e5 i sj\u00f8en. Gjennom dette tar vi vare p\u00e5 viktige deler av Norges undersj\u00f8iske natur, sier milj\u00f8vernminister B\u00e5rd Vegar Solhjell (SV).\n\n\u00a0\n\nLokal motstand\n\nSaltstraumen i Bod\u00f8 kommune regnes som den sterkeste tidevannsstr\u00f8mmen i verden. Forslaget om vern her har m\u00f8tt motstand lokalt.\n\nMilj\u00f8verndepartementet begrunner vernet med at den sterke tidevannsstr\u00f8mmen er viktig for plante- og dyrelivet i omr\u00e5det, som blant annet sj\u00f8anemoner, skjell, svamp og koraller.\n\nRike korallforekomter\n\nTauterryggen er en morenerygg som danner en terskel i Trondheimsfjorden ved \u00f8ya Tautra. Det er rike korallforekomster her og det grunneste kjente rev av \u00f8yekorall. Dette korallrevet har v\u00e6rt midlertidig vernet siden 2000 og blir n\u00e5 en del av det nye verneomr\u00e5det.\n\nFramvaren er en 8,5 kilometer lang fjordarm innerst i en grein av Lyngdalsfjorden. Det spesielle her er at Framvaren har oksygenfritt sj\u00f8vann i bunnsjiktet og ekstremt h\u00f8y konsentrasjon av hydrogensulfid. Departementet omtaler omr\u00e5det som et naturlig historisk arkiv, fordi bunnen har v\u00e6rt ur\u00f8rt i tusenvis av \u00e5r.\n\nVern av omr\u00e5dene skal sikre at det ikke gj\u00f8res inngrep her som skader naturverdiene, men selv om omr\u00e5dene er vernet, skal det ikke v\u00e6re til hinder for at aktiviteter som b\u00e5tliv, friluftsliv og fiske kan fortsette. (ANB-NTB)\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9748edea-a7f2-48b0-9d6a-676768b927a9"} +{"url": "http://www.dinside.no/reise/norwegian-til-venstre---sas-til-hoyre/65388456", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:39Z", "text": "\")\n\n# Slik blir nye Gardermoen\n\n## Norwegian til venstre - SAS til h\u00f8yre\n\nNye Gardermoen satser p\u00e5 effektivitet.\n\n1\\. desember 2016 kl. 18.39\n\n Tore Neset \n\n# Slik f\u00e5r du bedre tr\u00e5dl\u00f8st nett hjemme\n\nI dag \u00e5pnet den nye terminalen p\u00e5 Oslo lufthavn for operativ pr\u00f8vedrift, med enkelte avganger og ny taxfree-butikk for de som reiser ut. Det er ikke lenge siden den nye og mye st\u00f8rre taxfreebutikken p\u00e5 ankomst ble \u00e5pnet.\n\nDinside har v\u00e6rt p\u00e5 omvisning i den nye terminalen, som ogs\u00e5 kan by p\u00e5 en mer effektiv sikkerhetskontroll.\n\nDet f\u00f8rste vi merker oss n\u00e5r vi kommer ut av flytoget , er en trapp som ikke var der f\u00f8r.\n\n\n\nOm vi ikke hadde visst bedre, kan det godt tenkes vi uansett billett hadde holdt til h\u00f8yre og tatt turen opp rulletrappa til den avgangshallen vi er vant til.\n\nMen skal du fly med konkurrenten Norwegian, m\u00e5 du snart ta den nye trappa til venstre.\n\nHer m\u00f8ter du en helt ny innsjekkingshall der alt if\u00f8lge Avinor g\u00e5r enda mer p\u00e5 skinner enn tidligere.\n\n**Den nye innsjekkingshallen i 360 grader. (Video: Per Ervland)**\n\n## En flytende helhet\n\nHelt alene blir verken SAS eller Norwegian. B\u00e5de Lufthansa, KLM og alle de andre kommer fortsatt til \u00e5 v\u00e6re synlige. Men de to st\u00f8rste akt\u00f8rene p\u00e5 Oslo lufthavn kan n\u00e5 breie seg p\u00e5 betydelig mer plass.\n\n\n\n\\- Vi har valgt en helt annen l\u00f8sning enn mange andre flyplasser ute i verden. For eksempel opererer vi ikke med \u00abTerminal 1\u00bb og \u00abTerminal 2\u00bb. Hos oss er det ett hus og ett rom. Vi har lagt vekt p\u00e5 at alt flyter, slik at de reisende aldri er i tvil om hvor de skal hen og hvor neste stasjon i innsjekkingsprosessen befinner seg, sier Thorgeir Landevaag, direkt\u00f8r for Terminaldrift og Idrifsettelse T2 hos Avinor.\n\nN\u00e5r vi kommer opp i den nye innsjekkingshallen, ser vi tydelig hva Landevaag mener. Det er ikke noe fysisk skille mellom gammel og nye del. Ogs\u00e5 designmessig er de to delene i harmoni.\n\n\n\n## Elleve nye sikkerhetssluser\n\nDet er lyse og harmoniske trematerialer, norsk og moderne. Forh\u00e5pentligvis blir det ogs\u00e5 mer praktisk, slik b\u00e5de flyselskapene og Avinor-ledelsen lover.\n\nSikkerhetskontrollen er i hvert fall utvidet fra 19 til 30 sluser. Du m\u00e5 fortsatt ta av deg klokke og belte, og fortsatt kanskje lure p\u00e5 om du skal ha PC-en avsl\u00e5tt eller om mobilen skal i egen plastkasse.\n\nDet gikk i hvert fall ikke noe fortere enn det vi er vant til da vi ble loset gjennom med pass og ID-kort fra Avinor.\n\nMen Landevaag kan i hvert fall love raskere bagasjebehandling og mer smidig skifte fra den ene avgangen til den neste.\n\n\\- Vi trenger ikke lenger taue flyene fra \u00e9n gate til en annen. N\u00e5 ligger fleksibiliteten i selve bygningen. Vi flytter passasjerer og ikke fly.\n\n## Utvides med 115.000 kvadratmeter\n\nInnsjekkingshallen er p\u00e5 52.000 kvadratmeter. I tillegg kommer den s\u00e5kalte Pir Nord, som vil utvide flyplassen med ytterligere 63.000 kvadratmeter. Dette kommer i tillegg til den eksisterende flyplassen, som er 134.000 kvadratmeter stor.\n\nHele det nye anlegget vil f\u00f8rst st\u00e5 ferdig den 27. april neste \u00e5r, men allerede n\u00e5 kj\u00f8res det en del flyturer fra den nye terminalen for \u00e5 f\u00e5 kj\u00f8rt det hele inn.\n\n\\- D\u00e5rlige erfaringer fra andre land tilsier at en gradvis innfasing er best, forklarer direkt\u00f8r Landevaag.\n\nTilbud til de som vil spise, drikke og handle lesestoff til reisen blir ogs\u00e5 bedre. P\u00e5 omvisingen gjennom det nye flyplasslandskapet fikk vi se en ny og stor Starbucks-avdeling, en stor Tanum-bokhandel og ikke minst sm\u00e5, intime kontorplasser med bredb\u00e5nd og str\u00f8m.\n\n\n\n## Mye mer taxfree\n\nMot slutten av omvisningen Dinside fikk v\u00e6re med p\u00e5 kom det som for mange nordmenn kanskje er det viktigste. Vi fikk se den nye taxfree-butikken i avgangshallen. Denne er p\u00e5 hele 2.390 kvadratmeter.\n\n\n\n\\- Parfyme, snacks og toalettartikler er fortsatt de st\u00f8rste varegruppene p\u00e5 avgang. Men vi har ogs\u00e5 mange utlendinger som vil ha med seg gaver hjem. Det betyr for eksempel at vi n\u00e5 satser blant annet p\u00e5 japansk whisky sier kommunikasjonssjef Haakon Dagestad i Travel Retail Norway.\n\nNordmenn p\u00e5 tur handler naturlig nok mest p\u00e5 hjemveien. En helt ny butikk som skal ende opp p\u00e5 4.000 kvadrat kommer i den nye terminalen.\n\nI tillegg utvides den nylig oppussede butikken som brukes i dag til ytterligere 2.200 kvadratmeter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74c5fca0-5882-4413-8e07-63d7d64d8ac3"} +{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Duracraft-DD-TEC16E2-luftavfukter/Pr365329000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:54Z", "text": "Effektiv luftavfukter med kapasitet opp til 16 liter/d\u00f8gn. Egnet\u00a0for arealer opp til 30 m\u00b2 som f.eks. kjeller, vaskerom, garasje og \u00f8vrige frostfrie rom der man vil ha kontroll over luftfuktigheten. Innstillbar hygrostat for \u00f8nsket luftfuktighet. 2,5 liter vannbeholder og automatisk avstengning n\u00e5r beholderen er full. For kontinuerlig drift kan medf\u00f8lgende dreneringsslange tilkobles. Timer, automatisk selvavfrostning og vaskbart filter. Flyttes enkelt p\u00e5 hjul. Driftstemperatur 5-35 \u00b0C. Kj\u00f8lemedium (R134a). 230 V/410 W. St\u00f8rr.\u00a050x36x21 cm. Vekt 15 kg.\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n## Trygg og rask handel\n\nHos Clas Ohlson kan du alltid handle trygt og raskt. Vi tilbyr forlenget angrerett, og har \u00e5pent kj\u00f8p i opp til 90 dager. Alle bestillinger sendes senest dager etter bestilling.\n\nVanlige sp\u00f8rsm\u00e5l om returbehandling\n\n## Pengene tilbake\n\nEr du ikke forn\u00f8yd med ditt kj\u00f8p eller har angret deg? Ta det med ro, hos Clas Ohlson har du opp til 90 dagers \u00e5pent kj\u00f8p. For \u00e5 f\u00e5 penger tilbake m\u00e5 du:\n\n - Vise til kj\u00f8psbevis\n - Levere tilbake produktet innen opp til 90 dager\n - Levere produktet og tilbeh\u00f8r i samme stand som da det ble kj\u00f8pt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b02b91a-4c71-4fb6-bb0f-46b79038f83a"} +{"url": "http://saltstraumen.info/brua", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:17:49Z", "text": "## Om brua\n\nSist oppdatert l\u00f8rdag 20. april 2013 11:28 | Skrevet av kjell | Treff: 5649\n\n\u00a0\n\nSaltstraumbrua er egentlig bare en av en serie bruer bygget i forbindelse med kystriksveien, eller Fv 17 som den heter.\n\nDe fleste er betongbruer, bygget etter \"fritt fram\"-prinsippet. Det gjelder Saltstraumbrua, Sunnstraumbrua og \u00c5selibrua. Unntaket er Kjellingstraumbrua ca 3 mil s\u00f8r for Saltstraumen, som er en hengebro - men er ogs\u00e5 bygd i betong.\n\nRiksantikvaren har per 2008 fredet 40 av Statens vegvesens bruer, og blant disse er brua over Saltstraumen.\n\nIf\u00f8lge Riksantikvaren har de n\u00e5 40 fredede bruen nasjonal verdi som tekniske kulturminner - og skal bevares for ettertida for \u00e5 avspeile veghistorien. Trafikken skal g\u00e5 som f\u00f8r, men det er ikke lenger fritt fram \u00e5 endre p\u00e5 disse bruene. Se ogs\u00e5 her...\n\nNoen tall:\n\n - P\u00e5begynt 1976.\n - \u00c5pnet oktober 1978.\n - 768 meter lang.\n - Lengste spenn 160 meter.\n\n\n\nNattbilde fra \"Kafeh\u00e5gen\" mot nord.\n\n\u00a0\nSaltstraumbrua ble tildelt \"Betongtavlen\" for fremragende byggekunst i betong i 1985. Tavlen og skulpturen er plassert ved den store parkeringsplassen under brua p\u00e5 Knaplundsiden av straumen.\n\n\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6185d38c-5420-4fc1-a4b7-ee8989739f47"} +{"url": "http://detskaptegrann.blogspot.com/2014/08/i-et-engelsk-kloster.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00594-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:45Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 31. august 2014\n\n### I et engelsk kloster...\n\n \n\n\n\u00a0Vi har v\u00e6rt p\u00e5 reise\u00a0\n\ntil England, The Cotswolds, Gloucestershire,\n\nWoodchester, og i n\u00e6rheten av Stroud, \n\u00a0der fant vi\n\n**The Convent**\u00a0 \nog den yngste datteren v\u00e5r:)\u00a0 **\u00a0 ** \n\n\n\nHun bor og\u00a0 jobber p\u00e5 dette fantastiske stedet,\u00a0\n\nog det var utrolig morsomt \u00e5 komme dit og se hvordan det er i virkeligheten.\u00a0\n\n \n\n\nKlosteret, som forresten sluttet \u00e5\u00a0 v\u00e6re kloster p\u00e5 ordentlig for ca. 7 \u00e5r siden,\n\nligger i en stor parklignende hage med all verdens flotte planter og tr\u00e6r.\n\nDenne broen f\u00f8rer til frukthagen,\n\nog f\u00f8lger du veien under den, kommer du til hestebeitet.\n\n \n\n\nDet er overveldende stort her,\n\nutvendig sees dette som en sammenhengende lenke av mange bygninger,\n\ninnvendig gjenspeiles det i v\u00e6relser av alle st\u00f8rrelser og karakterer,\u00a0\n\nvi fant en plantegning og talte over 100 rom\\!\u00a0\n\n \n\n\n\u00a0Selv om det grandiose er det mest i\u00f8ynefallende,\n\ner det ogs\u00e5 sm\u00e5 lune lommer \u00e5 trekke seg tilbake i,\u00a0\n\nsom denne steinbenken inni en gr\u00f8nn lomme.\n\n \n\n\n\u00a0Det er lett \u00e5 g\u00e5 seg bort\n\ni alle trappene, gangene og rommene,\u00a0\n\nmen det er i alle fall hyggelige omgivelser\u00a0\n\n\u00e5 v\u00e6re \"bortg\u00e5tt\" i.\n\n \n\n\n\u00a0Noe av det originale beholdes som det var,\n\nmen kombineres med farger og funksjoner som passer den nye bruken...\n\n \n\n\n\u00a0En detalj fra listverk...\n\n \n\n\n\u00a0-og dette er en rist opprinnelig av st\u00f8pjern,\u00a0\n\nog n\u00e5 malt i frisk farge.\n\n \n\n\n\u00a0Selv om det straks er h\u00f8st ogs\u00e5 i England\n\nvar det b\u00e5de gr\u00f8nt og frodig\n\nog til og med noen nyutsprungne blomster.\n\nVi hadde en koselig liten uke sammen,\n\nog jeg h\u00e5per det ikke blir lenge f\u00f8r vi gjentar turen\n\n\u00a0n\u00e5 som vi kan veien\\!\n\n \nHa fine h\u00f8stdager.\n\nKlem Bea\n\nBea kl. \n\n09:46 \n\n Etiketter: Lillepia, Reise \n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n vivveli31. aug. 2014, 21:47:00\n \n \u00c6 sei bare en ting: Ojojojojoj\\!\n \n 1. \n \n Bea31. aug. 2014, 22:39:00\n \n Ja det kainn du sei:)\n \n2. \n \n karen1. sep. 2014, 19:47:00\n \n you have been to England?? How wonderful. I have been to Norway and adore your country. Thank you so much for the lovely comment, I really appreciate it :) Karen\n \n3. \n \n Maria1. sep. 2014, 21:18:00\n \n Vilket mysigt st\u00e4lle\\!\n \n4. \n \n EllenSand3. sep. 2014, 17:05:00\n \n S\u00e5 artig at du ogs\u00e5 likte England. Det er nok mitt favorittland \u00e5 reise til. Og jeg drar dit gjerne sammen med deg\\! :) Kjenner at jeg fikk Englands-lengsel da jeg las innlegget ditt. F\u00e5r begynne \u00e5 spare\\! \n Klem Ellen :)\n \n## Velkommen hit til meg...\n\n \n\\-h\u00e5per du vil kose deg mens du er her. Legg gjerne igjen en hilsen, det er s\u00e5 hyggelig \u00e5 se hvem du er:)\n\n \n\n## Mitt kreative \"jeg\"...\n\n\n\n - Bea \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b17352e2-1ab2-4a1e-8c97-328c5f265e1d"} +{"url": "http://gunhildsofie.blogspot.com/2010/11/vr-frimodig-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:34Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 14. november 2010\n\n### V\u00e6r frimodig\\! 3\n\n*Fork 11, 1-6. Du vet ikke hva som vil lykkes *\n\n* \n*\n\n*\"Kast ditt br\u00f8d p\u00e5 vannet,*\n\n*lenge etter kan du finne det igjen.*\n\n\n*Del det du har, med sju eller \u00e5tte;*\n\n*for du vet ikke hvilke ulykker*\n\n\n*som kan hende p\u00e5 jorden.*\n\n*N\u00e5r skyene blir fulle av regn,*\n\n*\u00f8ser de det ut over jorden.*\n\n*Faller et tre, mot s\u00f8r eller nord,*\n\n*blir det liggende der det falt.*\n\n*Den som akter p\u00e5 vinden, f\u00e5r ikke s\u00e5,*\n\n*den som kikker p\u00e5 skyene, f\u00e5r ikke h\u00f8ste.*\n\n\n*Likes\u00e5 lite som du vet*\n\n*i hvilken retning vinden bl\u00e5ser,*\n\n*eller hvordan knoklene dannes*\n\n*hos fosteret i mors liv,*\n\n*likes\u00e5 lite kan du vite*\n\n*hvordan Gud som skaper alt, gj\u00f8r sitt verk.*\n\n*S\u00e5 din s\u00e6d om morgenen,*\n\n*og la ikke h\u00e5nden hvile mot kveld.*\n\n*Du vet jo ikke hva som vil lykkes,*\n\n*enten det ene eller det andre,*\n\n*eller om begge deler er like gode.\"* \n\n\n*bilete*\n\n***S\u00e5 v\u00e6r frimodig\\! Del dine tankar, v\u00e5g \u00e5 gi av det du har f\u00e5tt, enten det er kunstneriske evner, pengar/materielle ting, ord og tankar.... fyll inn det som passar:-)***\n\n***Eit fint m\u00e5l for veka som kjem?***\n\n******\n\n20:40 \n\n#### 5 kommentarer:\n\n1. \n \n sigrid14. november 2010 kl. 22:13\n \n Takk\u2665 \n Ein flott leveregel det der.. \n \n Ha fin ny veke\\!\n \n2. \n \n Grete14. november 2010 kl. 22:13\n \n Kjempefint innlegg, Gunhild\\! Gjorde godt \u00e5 lese akkurat n\u00e5.\n \n3. \n \n Dronning Maud14. november 2010 kl. 22:28\n \n Ja virkelig\\!\\!:)\n \n4. \n \n \n Takk:-) Treng \u00e5 h\u00f8yre det like mykje sj\u00f8lv, difor skriv eg om det:-)\n \n \n## Gode ord\n\n*inspirasjon*\n\n* heil*\n\n* frimod*\n\n*fridom*\n\n* h\u00e5p*\n\n* lengsel*\n\n*raus*\n\n* open*\n\n* t\u00e5rer*\n\n*grenselaus*\n\n* tr\u00f8yst*\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45d34644-e541-4f7b-9250-47bc0dc4cc84"} +{"url": "http://www.bjorklund.no/produkter/smykker-flervalgsliste/oerepynt/oerepynt-i-soelv-bse20204.16", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:16Z", "text": "Kjede i s\u00f8lv eller forgylt s\u00f8lv f\u00e5r du med p\u00e5 kj\u00f8pet gratis til en verdi av kr 89,-\n\n\n# \u00d8repynt i s\u00f8lv BSE20204.16\n\n\u00d8repynt i s\u00f8lv BSE20204.16\n\n### Beskrivelse\n\nStilrene og enkle \u00f8reringer i rhodinert s\u00f8lv. 16mm\n\n - BSE20204.16\n - \u00d8rering\n - Materiale: S\u00f8lv 925\n - Overflatebehandling: Rhodinering\n\n\u00a0\n### Detaljer:\n\n**BSE20204.16**\n\n**\u00d8RERING**\n\n**MATERIALE: S\u00f8LV 925**\n\n**OVERFLATEBEHANDLING: RHODINERING**\n\n\n\nAlle halssmykker selges med anheng og kjede, men du betaler kun for anhenget. \nKjede i s\u00f8lv eller forgylt s\u00f8lv f\u00e5r du med p\u00e5 kj\u00f8pet gratis til en verdi av kr 89,-\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3cee2196-ef55-4f08-979d-17f055a89346"} +{"url": "http://www.homoludens.no/2006/01/26/sesongens-3-skitur/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:17Z", "text": " homo ludens \n\nPadlosofi fra Lars Verket\n\n\n\n# Sesongens 3. skitur\n\nSkrevet 26. januar 2006 av Lars\n\nBegynte dagen med litt fellesjobbing med Ingunn p\u00e5 kontoret. N\u00e5 kan jeg litt mer, men roter litt fremdeles\u2026 Design er neimen ikke lett. S\u00e5 m\u00f8ttes vi halv to, og dro avg\u00e5rde til Nasp\u00f8varden og Drivenesheia. Her var det dr\u00f8mmeforhold. Bildene f\u00e5r tale for seg\u2026.\n\n \n \n\n\n\n\nIngunn er ganske forn\u00f8yd under rasten. Varm solb\u00e6rtoddy og Kvikklunsj. Klokken er litt f\u00f8r 3, og hun utbryter: \u00abSlik vil jeg ha det \u2013 litt helg mitt i uka\\!\u00bb Er s\u00e5 enig s\u00e5 enig. Forholdene vi har i Kristiansand n\u00e5 er helt unike. Jeg kan ikke huske lignende. Vi m\u00e5 jammen se til \u00e5 benytte det mens det er her\\!\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n## Om Lars\n\nJeg bor i Kristiansand, og lever av havpadling. Mer info om meg og firmaet p\u00e5 www.digital-info.no\n\n### En kommentar til *Sesongens 3. skitur*\n\n1. Mamma og pappa sier:\n \n 26\\. januar 2006 kl. 08:44\n \n Takk for flotte bilder. Skulle gjerne ha v\u00e6rt med dere. M\\&P.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b498e37-a6e9-4510-b9a4-605a76af983d"} +{"url": "https://www.supersport.no/kategorier/bekledning/ull-og-superundertoy/underdeler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00236-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:56Z", "text": "# Underdeler\n\nI denne kategorie finner du et imponerende utvalg av super- og ull-underdeleri alle tykkelser, farger og fasonger. Vi vet at riktig undert\u00f8y kan utgj\u00f8re en stor forskjell, og derfor har vi tatt inn baselayer fra de mest annerkjente merkene innen superundert\u00f8y og ullundert\u00f8y. Uansett om du kun skal holde deg varm eller \u00f8nsker den aller beste fukt-transporten vil du finne noe som passer\\! Vi har produkter fra Swix, D\u00e6hlie, Aclima, Under Armour, Craft og mange, mange fler.\n\nI denne kategorie finner du et imponerende utvalg av super- og ull-underdeleri alle tykkelser, farger og fasonger. Vi vet at riktig undert\u00f8y kan utgj\u00f8re en stor forskjell, og derfor har vi tatt inn baselayer fra de mest annerkjente merkene innen superundert\u00f8y og ullundert\u00f8y. Uansett om du kun skal holde deg varm eller \u00f8nsker den aller beste fukt-transporten vil du finne noe som passer\\! Vi har produkter fra Swix, D\u00e6hlie, Aclima, Under Armour, Craft og mange, mange fler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa60c95c-a4af-4f05-bdfa-a855ef20e456"} +{"url": "https://www.scandinaviandesigncenter.no/Products/NOK1/Home_Accessories/Vase/17864/Omaggio+vase+medium&VariantId=05", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:46Z", "text": "## Fakta: Omaggio vase medium\n\nOmaggio vase medium\n\nDen klassiske Omaggio-vasen kommer fra det danske varemerket K\u00e4hler og er designet av Ditte Reckweg og Jelena Schou Nordentoft. Vasen er av keramikk av h\u00f8y kvalitet og har et tidl\u00f8st stripem\u00f8nster som er et kjennemerke for Omaggio-serien. Den stripete vasen passer inn i de fleste hjem og milj\u00f8er og kan brukes til blomster eller bare som dekorasjon. Kombiner den med andre produkter fra K\u00e4hler for \u00e5 skape en trendy look hjemme. Velg mellom forskjellige farger.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "156904eb-01e4-463d-af74-820e0b38e5fe"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marita_Koch", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:41Z", "text": "\n\nMarita Koch sl\u00e5r Marlies G\u00f6hr under et 400m\u2013l\u00f8p i 1984.\n\nFoto: Wolfgang Thieme\n\n**Marita Koch** (f\u00f8dt 18. februar 1957 i Wismar) er en tidligere \u00f8sttysk friidrettsut\u00f8ver.\n\nKoch satte hele 16 verdensrekord utend\u00f8rs og 14 innend\u00f8rs i l\u00f8pet av sin friidrettskarriere og hun innehar fremdeles verdensrekorden p\u00e5 400 meter med tiden 47,60 fra 6. oktober 1985.\n\nHun vant olympisk gull under 1980 i Moskva p\u00e5 400 meter og s\u00f8lv p\u00e5 4 x 400 meter. Det var eneste gangen hun deltok i de olympiske lekene, hun var skadet ved OL 1976 og \u00d8st-Tyskland boikottet lekene i 1984 i Los Angeles.\n\n## OL-medaljer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a3174054-6e33-4614-9a94-250f7288820f"} +{"url": "http://brattebakka.blogspot.com/2013/07/stemningsbilder-pa-ein-fredag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:39Z", "text": "\n\n Etiketter: Sumar \n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n tronderlivetmitt26. juli 2013 kl. 10:47\n \n S\u00e5 flotte bilder.. Spesielt bilde nr 2..Er det vanlig at det dukker \"s\u00e5nne\" opp i bekkene p\u00e5 vestlandet, kanskje..\n \n2. \n \n Bl\u00e5b\u00e6rtua26. juli 2013 kl. 15:41\n \n Herlige bilder\u2764ei flott helg til deg\\! \n Klem fra Lillian\n \n3. \n \n ynde26. juli 2013 kl. 22:14\n \n S\u00e5g fristandes ut med innhaldet i den flaska....sikkert kald og god\\!\\! Herlig bilde\\! Go\\` helg, klem Kjersti\n \n4. \n \n Our photos28. juli 2013 kl. 08:59\n \n Beautiful photos\\! \n Big hug, SK\n \nSo kjekt at du legg att eit ord. Eg legg meg da te hjarta. \n \n \n - Mias Landliv\n \n \n \n Out with the old, in with the new \n\n - CH\u00c2TEAU DE KONSTANSE\n \n \n \n Med \u00f8nske om en riktig god jul\\! \n\n - Molly\n \n \n \n \n \n \n Happy Winners... \n\n - Mrs Hardy\n \n \n \n Nice lampe, mamma\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b589e119-719f-41d6-aa81-06dc8d34c456"} +{"url": "https://mariaexpressen.wordpress.com/2011/03/21/the-earth-is-trembling/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:33Z", "text": "\u00ab Marias \u00abMake-over\u00bb\n\n## The Earth Is\u00a0Trembling\n\nby MariaExpressen \n\nSom en del av \u00abGift To Japan\u00bb har Trine Rein samlet sammen norske artister med et forhold til Japan til en konsert i kveld (21.mars) der billettinntektene g\u00e5r til ofrene for katastrofen i Japan i samarbeid med R\u00f8de Kors. Hun har ogs\u00e5 f\u00e5tt flere norske artister, inkludert Maria, med p\u00e5 sangen \u00abThe Earth Is Trembling\u00bb.\n\nFor mer informasjon om konserten, hvordan du kan gi din st\u00f8tte og for gratis nedlasting av sangen, klikk deg inn p\u00e5 Gift To Japan.\n\nFin sang og et godt form\u00e5l\\!\n\n \nMaria is one of the Norwegian artists contributing to the song \u00abThe Earth Is Trembling\u00bb, released as part of \u00abGift To Japan\u00bb which is hoping to raise money to help people in Japan. The single can be downloaded for free HERE\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaa15cbc-526a-4c52-a8ba-bf53f8c3f104"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-panel-p%C3%A5-veranda/56344", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:15Z", "text": "# Anbud Bytte panel p\u00e5 veranda \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 23. Juni 2009\n\nTrenger \u00e5 bytte ut ene vertikale siden av verandaen da denne har morknet ved endene. Trenger ogs\u00e5 \u00e5 bytte ut noe av gulvet. Ca 5 meter langt. 2. etg, men med god adkomst. \n \n\u00d8nsker i anbudet informasjon om selskapet, referanser og annen relevant informasjon. \n \n**Avsluttet: Torsdag 23. Juli 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8e1aa25-2b67-4c68-b7ec-17d233d4f5a4"} +{"url": "https://blogs.msdn.microsoft.com/dpenorway/2012/04/16/meld-deg-p-til-gratis-windows-8-fagdag/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00396-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:47Z", "text": "dpenorwayApril 16, 20120 \nMicrosoft og Programutvikling \u00f8nsker \u00e5 invitere deg som utvikler til en gratis Windows 8 fagdag\\! Dette skjer den 3. Mai fra klokken 09:00 i Oslo kongressenter.\n\nWindows 8 ble f\u00f8rst lansert h\u00f8st 2011 med Developer Preview. N\u00e5 har det kommet en ny versjon \u2013 Windows 8 Consumer Preview med masse nytt. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt nye utviklerverkt\u00f8y \u2013 Visual Studio 11.\n\nMed andre ord, det skjer mye\\! Dette er en fagdag for deg som \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 med deg hva som er nytt og hvordan du selv kan utvikle for Windows 8 og Windows Phone.\n\nRegistrer deg gratis (Du vil bli tatt til Programutviklings registrerings side)\n\nLive stream: http://microsoft.aventia.no/\n\n**Agenda**\n\n**0930-1015 : Developing Windows 8 apps \n***Foredragsholder: Arif Shafique\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n*Har du lyst til \u00e5 bli med p\u00e5 den st\u00f8rste app-utviklingsplattformen som kommer til \u00e5 bli lansert? Kom og h\u00f8r p\u00e5 hvordan man lager apps for Windows 8 og hvordan du kan dra nytte av \u00e5 v\u00e6re blant de f\u00f8rste i marketplace. Vi kommer til \u00e5 vise deg hvordan du bruker, Visual Studio 11, JavaScript og HTML5, Expression Blend 11 samt hvordan Windows Store fungerer. Dette er ikke bare en stor mulighet, men en gigantisk mulighet for deg som app-utvikler\\! \n**** \n1030-1115 : Erfaringer fra utviklingen av Wordfeud for Windows 8** \n***Foredragsholder: G\u00f8ran Hansen*\u00a0 \nI denne presentasjonen vil G\u00f8ran dele sine erfaringer fra utviklingen av Wordfeud for Windows 8. Han kommer til \u00e5 snakke om hvordan porte WinPhone 7 kode til Windows 8, og hva man man gj\u00f8re for at appen skal passe inn i dette operativsystemet.\n\n**11:30-1215 \u2013 Windows Azure \u2013 den perfekte backend for applikasjoner p\u00e5 mobile enheter \n***Foredragsholder: Olav Tollefsen*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \nDe aller fleste applikasjoner p\u00e5 mobile enheter trenger en backend for \u00e5 hente og h\u00e5ndtere data. L\u00e6r mer om hvordan Windows Azure, ASP.NET Web API, HTML5 og JQuery kan benyttes for \u00e5 lage server delen av dine mobile applikajsoner.\n\n**1215-1315 \u2013 Lunsj med mingling \n**Her vi kan love dere noe annet enn slitne baguetter. Med en slik fullspekket dag m\u00e5 man ha en ordentlig lunsj\\! Bruk denne tiden til \u00e5 snakke med oss i Microsoft og andre. Kanskje du har en app ide vi burde vite om?\n\n**1315-1400 : Webutvikling skrudd opp til 11** \n*Foredragsholder: Niall Merrigan* \u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \nNiall g\u00e5r igjennom noe av den nye funksjonaliteten i Visual Studio 11 som lar deg kode raskere og bedre.\n\n**1415-1500 : Metro design principles \n***Foredragsholder: Dan Robert \\*\\*\\* \n*I Windows Phone blev Metro design prinsipper lansert og som i dag brukes av nesten 80000 apps i marketplace. N\u00e5 lanseres ogs\u00e5 Metro design prinsipper for Windows 8 apps. Dette er en av st\u00f8rste endringene Microsoft har gjort siden Windows 95. Kom og l\u00e6r av Dan Robert hvordan du lager utrolig pene og brukervennlige apps ved hjelp av dette design systemet.\n\n**1515-1600 : S\u00e5 du tror du kan JavaScript? \n***Foredragsholder : G\u00f8ran Hansen og Arif Shafique \n*I denne 2 delte sesjonen vil G\u00f8ran Hansen f\u00f8rst ta en grunnleggende gjennomgang av JavaScript. Veldig mange tror at de kan javascript men det \u00e5 forst\u00e5 dette er noe helt annet. Andre delen av sesjonen vil Arif vise deg hvordan bruker JavaScript sammen med CSS3 og HTML i Windows 8 apps.\n\n**1615-1700 : Windows Phone Game Programming using XNA \n***Foredragsholder: Petri Wilhelmsen*\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \nDette er en sesjon for nybegynnere om spillprogrammering for Windows Phone. Du vil f\u00e5 en innf\u00f8ring i XNA, se hvordan et spill blir laget og f\u00e5 tips og triks p\u00e5 hvordan du b\u00f8r tenke da du lager spill. Petri Wilhelmsen var tidligere MVP p\u00e5 DirectX og XNA og har laget flere spill for Windows Phone.\n\nRegistrer deg gratis (Du vil bli tatt til Programutviklings registrerings side)\n\n \n*Klikk p\u00e5 kartet for \u00e5 g\u00e5 til et interaktivt kart*\n\n\u00a0\n**Om foredragsholderne**\n\n**G\u00f8ran Hansen**\n\nG\u00f8ran jobber som selvstendig konsulent, og bruker tiden sin p\u00e5 \u00e5 hjelpe kunder med systemutvikling p\u00e5 .net platformen og utvikling av apps for Windows 8. Han har lenge v\u00e6rt fan av smidige metoder og software craftsmanship, og det gjennomsyrer hans arbeidsmetoder. G\u00f8ran har holdt foredrag p\u00e5 flere store konferanser som MSDN Live, Muligheter 2011 og Smidig. Han er en Microsoft Regional Director og MVP.\n\nhttp://goeran.no\n\n**Dan Robert \\*\\*\\***\n\nDan Robert \\*\\*\\* jobber som interaksjonsdesigner i BEKK Consulting og har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 utvikle flere WP7 og Windows 8 app's i forbindelse med lanseringen av WP og n\u00e5 Windows 8 i Norge\n\nhttps://twitter.com/DanEkrem\n\nVel m\u00f8tt\\!\n\nTags Windows 8 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd7283e6-5a1d-4b38-b8f4-2e068f0cabea"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g189959-d645372-Reviews-Hotel_Hafnarfjordur-Hafnarfjordur_Capital_Region.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:38Z", "text": " Besparingsvarsel: \n\nPrisen du fant, er *0 % lavere* enn hotellets gjennomsnittspris p\u00e5 USD\u00a00 per natt.\n\nVi analyserer priser over en 60 dagers periode og sammenligner utvalget ditt med den gjennomsnittlige prisen p\u00e5 sammenlignbare opphold for \u00e5 sikre at du f\u00e5r det beste tilbudet.\n\nPriser fra disse reisenettstedene er ikke tilgjengelig for dine datoer\nHotellet ligger i Hafnarfjordur, en forstad 10 km utenfor Reykjavik. I praksis b\u00f8r man ha leiebil for \u00e5 bo her. Lett \u00e5 finne og gratis P-plass. Vi bodde der i februar og betalte kun 350 kroner/natt for dobbeltrom med frokost. Rommene er store og har minikj\u00f8kken med alt tilbeh\u00f8r (kj\u00f8leskap, mikroovn, hybelkomfyr, vannkoker, bestikk, osv). Ypperlig for sm\u00e5barnsfamilier. Gratis wifi...\n\nTakk, janferie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6036c561-5b33-48d2-8907-de9efb7a5a24"} +{"url": "https://www.findus.no/produkter/indian-chicken-curry", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:07Z", "text": " V\u00e5re wokblandinger er perfekt til wok-pannen eller i stekepannen. De er laget med ferske gr\u00f8nnsaker som gj\u00f8r at du hurtig kan lage en spennende middag. Tilsett kj\u00f8tt eller fisk, eller spis den slik den er.\u00a0\n - Vegetar\n Quorn-produktene kom p\u00e5 markedet i 1985. Siden den gang har produktene blitt solgt i mange land, inkludert Danmark og Sverige, og siden mars 2008 har de v\u00e6rt tilgjengelig i Norge. \n \n Quorn-produktene er vegetariske, men de passer ogs\u00e5 bra til de som generelt \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge en sunn livsstil. \n \n Findus selger tre ulike varianter, fileter, farse og biter.\n# Indian Chicken Curry\n\n{239F1E60-554E-4602-8A2B-56F2CA369211}\n\n\n\nChicken Curry \nkylling med linser, paprika og blomk\u00e5l i en smakfull karrisaus. \n \nWorld Selection \nGlem pass, penger og billett. En smaksreise ved middagsbordet holder innimellom. F\u00f8lg oss med til India der maten er smakfull og livfullt krydret. Denne retten tar dine smaksl\u00f8ker til en restaurant i New Delhi. Nyt fine biter av kylling i en mild karrisaus med linser, paprika og blomk\u00e5l.\u00a0\n\nTilberedning Ingredienser N\u00e6ringsverdi\n#### Slik tilbereder du\n\nSTEKEPANNE \n1\\. Varm litt olje eller sm\u00f8r i en stekepanne.\u00a0 \n2\\. Tilbered retten p\u00e5 middels varme i 10-12 minutter. R\u00f8r om av og til. \n\n\u00a0\n#### Slik skal produktet lagres\n\nOppbevares i fryseboks (-18\u00baC eller kaldere), se holdbarhetsdato.\n\n \n#### Ingredienser\n\nKokt basmatiris, stekt kylling 18 % (kyllingbryst, druesukker, rismel, salt, solsikkeolje), vann, paprika 7 %, l\u00f8k, blomk\u00e5l 6 %, b\u00f8nner, linser 3 %, **cr\u00e8me** **fraiche** (syrnet **fl\u00f8te**), rapsolje, stivelse, tomatpur\u00e9, salt, koriander, sukker, hvitl\u00f8k, karrikrydder (bl.a. cayennepepper, bukkhornskl\u00f8ver, gurkemeie, fennikel, spisskarve, chilipepper, kanel) og krydderekstrakt.\n\n \n \n#### Annet\n\nMyk plast\n\n#### N\u00e6ringsverdi per 100g\n\n| | |\n| ------------------ | ------------- |\n| Energi | 500kJ/120kcal |\n| Fett | 2.5 g |\n| hvorav mettet fett | 0.9 g |\n| Karbohydrat | 16 g |\n| hvorav sukkerarter | 1.5 g |\n| Fiber | 1.5 g |\n| Protein | 7.0 g |\n| Salt | 0.6 g |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d79cf88-d87a-4a82-999c-62908499cd14"} +{"url": "http://www.odont.uio.no/om/aktuelt/manedens-bilde/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:06Z", "text": "# M\u00e5nedens bilde\n\n\n\nM\u00e5nedens bilde mai\n\n Publisert 4. mai 2016 13:26\n\nI april var OD vertskap for Institusjonsfotografenes forening sitt \u00e5rsm\u00f8te. I den anledning l\u00e6rte Danila Razin fra Kripos bort 360-fotografering, noe som tas i bruk ved \u00e5stedsdokumentasjon. Han eksemplifiserte med et stilig bilde fra munnhulen. Her kan dere zoome og man\u00f8vrere 360 grader rundt i munnhulen i Razins bilde.\n\n\n\n Publisert 5. apr. 2016 13:46\n\nNye bilder fra De odontologiske samlinger henges opp av kollega H\u00e5kon St\u00f8rmer. Utstillingen skal n\u00e5 opp p\u00e5 IOB. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.\n\n\n\nM\u00e5nedens bilde februar\n\n Publisert 21. feb. 2016 22:08\n\nEn lykkelig Heming Olsen-Bergem klar for feiring etter sin disputas i desember i fjor. Foto: Fredrik Pedersen, OD/UiO.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4cbd41ed-9f77-40e3-8056-632afcb1c190"} +{"url": "http://docplayer.me/3860968-Innovasjon-i-offentlig-sektor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:41:26Z", "text": "4 Forord Jeg \u00f8nsker \u00e5 takke Merete R\u00f8rvik i InnoMed, Innoco og Flekkefjord Kommune for \u00e5 ha latt meg delta som forsker under deres innovasjonsprogram. Dette gav meg verdifull innsikt i innovasjon i praksis. Det hadde heller ikke v\u00e6rt mulig \u00e5 f\u00e5 slik innsikt uten informantene som delte sine tanker med meg. Takk til Innoco for engasjerende, interessante og hyggelige samtaler. Jeg har v\u00e6rt s\u00e5 heldig \u00e5 ha Merete R\u00f8rvik som \u00abheiagjeng\u00bb under hele prosessen og dette har gitt meg motivasjon. Jeg har deltatt i mange diskusjons og forskningsgrupper via internett. Uten ivrige deltakere der hadde jeg f\u00f8lt meg noks\u00e5 alene om \u00e5 v\u00e6re interessert i innovasjon i kommunal sektor. En stor takk til Tone Merethe Berg Aasen for faglige innspill og masse st\u00f8tte hele veien. Du har den egenskapen \u00e5 virke som om du alltid har tid til meg, selv om du er aldri s\u00e5 opptatt. Dette er n\u00e6rmest en kunst \u00e5 kalle og det har betydd alt. Takk til Per Morten Schiefloe for verdifulle innspill og til NTNU Samfunnsforskning - Studio Apertura for l\u00e5n av kontorplass. Ren luksus\\! Trondheim, 1.august 2013 ii\n\n6 Sammendrag St.meld.nr. 7 ( ) setter innovasjon p\u00e5 dagsorden i Norge. Innovasjon er p\u00e5 alle politikeres lepper, omtalt b\u00e5de som et middel til \u00e5 l\u00f8se velferdsutfordringer og som et m\u00e5l i form av nye tjenester og produkter. Denne studien retter fokus p\u00e5 innovasjon i offentlig sektor ved \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 endring av arbeidsprosesser for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen. Studien adresserer innovasjon i offentlig sektor i form av et casestudie av et innovasjonsprogram gjennomf\u00f8rt fra august 2012 til januar 2013 i Flekkefjord Kommune p\u00e5 S\u00f8rlandet. I innovasjonsprogrammet ledet av firmaet Innoco, i samarbeid med virksomheten InnoMed, deltok ledere og medarbeidere i Flekkefjord Kommune med m\u00e5l om \u00e5 utvikle kommunens tjenester og produkter. Utviklingsprosessen f\u00f8rte til en endring av arbeidsprosessene. Det empiriske materialet hentes fra observasjon av og intervjuer med deltakere i innovasjonsprogrammet i kommunen. M\u00e5let med studien er \u00e5 f\u00e5 innsikt i forhold og faktorer som p\u00e5virker muligheten for endring av arbeidsprosesser for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen. Fra tidligere litteratur om innovasjon i offentlig sektor finnes det indikasjoner p\u00e5 at ledelse og organisasjonskultur spiller en sentral rolle for \u00e5 lykkes med innovasjon. Ledelse og organisasjonskultur diskuteres som faktorer som p\u00e5virker muligheten for \u00e5 endre arbeidsprosessene for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen. Det eksisterer mange forst\u00e5elser av begrepet innovasjon. Det gis her et innblikk i ulike forst\u00e5elser av innovasjon. De viktigste funnene fra studien er at ledelsen ser ut til \u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle for muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosessene for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen. Ledelsen involverer medarbeidere gjennom utnevnelsen av p\u00e5drivere i arbeidet med innovasjon. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir medarbeiderne motivert og inspirert av topplederen. Gjennom positiv omtalelse og forankring av innovasjonsbegrepet skapes positive holdninger knyttet til innovasjon. Gjennom dette kan innovasjonskulturen i organisasjonen spres til fra deltakerne i innovasjonsprogrammet til de andre medarbeiderne i organisasjonen. iv\n\n7 v\n\n8 It must be considered that there is nothing more difficult to carry out nor more doubtful of success nor more dangerous to handle than to initiate a new order of things; for the reformer has enemies in all those who profit by the old order, and only lukewarm defenders in all those who would profit by the new order; this lukewarmness arising partly from the incredulity of mankind who does not truly believe in anything new until they actually have experience of it. Niccol\u00f3 Machiavelli (\\[1513\\]1992:13) vi\n\n14 1.0 Innledning Du trenger ikke lese lenge f\u00f8r du kommer over ordet innovasjon. Det hopper fremfor deg fra tusener av visjoner i strategidokumenter, offentlige politiske dokumenter og uttalelser. Alle sammen stresser de hvor viktig innovasjon er for kunder, partnere, virksomhet og fremtid, og ikke minst for overlevelse og vekst (Bessant & Tidd 2007). Innovasjon er p\u00e5 alle politikers lepper. V\u00e5r livsstil blir konstant formet og endret av innovasjonsprosesser. Det er f\u00e5 fenomen som kjennetegnes av s\u00e5 stor grad av enighet som innovasjon og entrepren\u00f8rskaps rolle i sosial og \u00f8konomisk utvikling (Van De Ven 1986). The basic economic resource...is no longer capital, nor natural resources...,nor labor. It is and will be knowledge. Value is now created by productivity and innovation, both applications of knowledge to work (...) (Drucker 1993:7). Innovasjon blir betraktet som avgj\u00f8rende for langsiktig \u00f8konomisk vekst i kunnskapssamfunnet vi n\u00e5 befinner oss i (Fagerberg 2005). If\u00f8lge St.meld.nr 7 ( ) er innovasjon selve n\u00f8kkelen til \u00f8konomisk vekst og for \u00e5 l\u00f8se utfordringer i samfunnet. Det er behov for nye produkter og nye produksjonsprosesser og innovasjon er sett p\u00e5 som avgj\u00f8rende for begge (Storey & Salaman 2005). Innovative land har h\u00f8yere produktivitet og inntekt enn mindre innovative land. Evnen til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 endre seg raskere enn sine konkurrenter kan ende opp med \u00e5 bli det eneste b\u00e6rekraftige konkurransefortrinnet. P\u00e5 grunn av de beviste fordelene med innovasjon er politikere og bedriftsledere opptatte av m\u00e5ter \u00e5 fostre innovasjon p\u00e5. Det er vanskelig \u00e5 si n\u00f8yaktig hvilke forhold som b\u00f8r eksistere for at innovasjon skal fungere, men det kan lettere antas at om visse forhold ikke eksisterer vil innovasjon sv\u00e6rt sjelden opptre. Det er forsket mye p\u00e5 hvilke faktorer og forhold som p\u00e5virker innovasjon i b\u00e5de offentlig og privat sektor. Blant annet har tidligere studier v\u00e6rt opptatt av ulike organisasjonsstrukturer som fostrer innovasjon, hvordan lede en innovativ organisasjon, hvem er de kreative ansatte og hvordan skapes og opprettholdes en innovativ organisasjon (Borins 2002; Teigen, Skjeggedal & Sk\u00e5lholt 2010; Van de Ven, Angle & Poole 2000). Det \u00e5 kalkulere en formel for endring kan oppfattes som tiln\u00e6rmet umulig (Dibbon & Pollock 2007). Til tross for dette har interessen for innovasjon som forskningsfelt \u00f8kt betraktelig og stadig nye forslag kommer til (\u00d8yum mfl. 2006). Spesielt vokser 1\n\n15 bidragene som tar for seg hvordan innovasjonsprosessen forl\u00f8per og hva som blir viktig n\u00e5r en skal gjennomf\u00f8re en slik prosess (Van de Ven 1986). 2\n\n16 2.0 Tidligere forskning og teori 2.1 Innovasjon Innovasjon har ulike meninger i ulike kontekster (Storey & Salaman 2005). N\u00e5r man snakker om innovasjon er det mange ulike former for innovasjon som menes. Endring og innovasjon er ogs\u00e5 blitt brukt om hverandre. Det er derfor interessant \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 ulike forst\u00e5elser av begrepet innovasjon. Begrepet innovasjon blir brukt til \u00e5 beskrive aktiviteten \u00e5 innovere og resultatet av aktiviteten i form av nye l\u00f8sninger (Bernholz 2011). Regjeringen definerer innovasjon som \u00aben ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for \u00e5 skape \u00f8konomiske verdier\u00bb (St.meld.nr 7 ( :13)). Innovasjon inneholder to hovedelementer: \u00c5 skape noe nytt, og \u00e5 iverksette det nye innenfor en gitt kontekst, det vil si \u00e5 skape verdi (NAO 2006). I forst\u00e5elsen av innovasjon legges det vekt p\u00e5 at en id\u00e9 i seg selv ikke kan betraktes som en innovasjon. En oppfinnelse er en ny id\u00e9, og innovasjon er en id\u00e9 som er kommersialisert, implementert og tatt i bruk. Det kan v\u00e6re i form av for eksempel et produkt, en tjeneste, en ny arbeidsmetode eller en ny organisasjonsstruktur (Bernholz 2011). Schumpeter (1934) bidro til \u00e5 allmenngj\u00f8re innovasjonsbegrepet ved \u00e5 beskrive at innovasjon ikke bare dreier seg om oppfinning av nye produkter. I hans forst\u00e5else favner innovasjonsbegrepet ogs\u00e5 blant annet nye arbeidsmetoder, nye prosesser, nye produksjonskilder og nye markeder. Forst\u00e5elsen av innovasjon som kobling av tidligere kjente elementer p\u00e5 en ny m\u00e5te og ikke n\u00f8dvendigvis noe helt nytt kommer ogs\u00e5 frem her. Albury (2005) er blant de som legger vekt p\u00e5 at det kan f\u00f8re til effektivitet og bedre prestasjon n\u00e5r han sier at innovasjon er utforming og implementering av nye prosesser, produkter, tjenester og leveringsformer som i sin tur skal f\u00f8re til vesentlige forbedringer av effektivitet, prestasjoner eller kvalitet. N\u00e5r vi tenker p\u00e5 innovasjon, er det vanlig \u00e5 gj\u00f8re f\u00f8lgende distinksjon: En organisasjon kan endre produktene eller tjenestene de tilbyr, eller de kan endre m\u00e5ten de skaper og leverer dem p\u00e5. Innovasjon kan beskrives ogs\u00e5 i form av hva som blir forandret og graden av forandring. 3\n\n17 Innovasjon klassifiseres i forhold til flere dimensjoner n\u00e5r det gjelder hva som blir forandret (Bessant & Tidd 2007): Produktinnovasjon, som er forandring i produktene/tjenestene en organisasjon tilbyr. Prosessinnovasjon, som er forandring i m\u00e5ten produktene/tjenestene blir skapt og levert. Posisjonsinnovasjon, som er forandringer i konteksten produktene/tjenestene blir introdusert. Paradigmeinnovasjon, som er forandring i de underliggende mentale modellene som bestemmer hva organisasjonen gj\u00f8r. Med tanke p\u00e5 nyhetsgrad, graden av forandring, kan vi snakke om en inkrementell eller radikal innovasjon (Hage 2005; Tidd, Bessant & Pavitt 2001). Inkrementelle innovasjoner blir beskrevet som mindre endringer av eksisterende produkter, tjenester eller prosesser. Radikale innovasjoner omtales av Utterback (1996) som st\u00f8rre endringer som f\u00f8rer til forandring av virksomhetens eksisterende investeringer i teknisk utstyr og ferdighet, kunnskap, produksjonsteknikk og utf\u00f8relsessted. Radikal innovasjon kan f\u00f8re til komplett endring av en virksomhets produkter, prosesser og markeder. S\u00e5 hvor ny m\u00e5 produktet/tjenesten v\u00e6re for \u00e5 betraktes som en innovasjon? Er det nok at produktet/tjenesten er tatt fra en annen offentlig eller privat kontekst og for eksempel tilpasset forutsetningene i en kommune? Det finnes ikke noe endelig svar p\u00e5 n\u00e5r endringer er \u00e5 regne som innovasjoner, men intensjonelle endringer er \u00e5 betrakte som innovasjoner (Koch & Hauknes 2005; Digmann, Jensen, Jensen & Bendix 2009). At endringen er intensjonell, betyr at det m\u00e5 ligge en hensikt bak. Ogs\u00e5 sm\u00e5 endringer kan derfor betraktes som en innovasjon og begrepet inkrementell innovasjon beskriver dette. Her, som hos Storey & Salaman (2005), oppfattes innovasjon som en endring som har effekt. 4\n\n18 2.2 Innovasjonsprosesser Innovasjon kan betraktes b\u00e5de som en prosess og som et resultat (Bland, Bruk, Kim & Lee 2010; Bernholz 2011). Vi tenker ofte p\u00e5 innovasjon b\u00e5de som et utfall, for eksempel et produkt eller en tjeneste, men ogs\u00e5 som prosessen med \u00e5 utvikle denne tjenesten eller produktet (Bessant & Tidd 2007). Innovasjonen har forut for etableringen g\u00e5tt gjennom en prosess hvor ideen om produktet, tjenesten eller metoden arbeides med og utvikles. Dette kalles en innovasjonsprosess. Hernes & R\u00f8ste (2007) hevder at innovasjonsprosesser kan kjennetegnes ved at de er sv\u00e6rt sammensatte, best\u00e5r av mange akt\u00f8rer, kan g\u00e5 over lang tid, har uforutsigbart utfall, er risikofylte og at det ikke finnes noen sikker vei til suksess. Innovasjonsprosessen kan ogs\u00e5 best\u00e5 av flere prosesser som til sammen leder til innovasjon. En innovasjonsprosess kan modelleres p\u00e5 mange ulike m\u00e5ter, blant annet slik: Id\u00e9er Prioriteringer Utvikling Implementering Effekt/ gevinst Id\u00e9er Id\u00e9er Id\u00e9er Id\u00e9er Id\u00e9er er n\u00f8dvendige i alle deler av innovasjonsarbeid Figur 1: Fem faser som beskriver en innovasjonsprosess (N\u00e6rings- og handelsdepartement 2011, min redigering) Shepard (1967) ser innovasjon som suksessfull gjennomf\u00f8ring av en tre-stegs prosess: id\u00e9generering, akseptering og implementering. Disse fasene kan ogs\u00e5 gjenkjennes i modellen over. Ideer blir generert gjennom ulik personlig eller milj\u00f8messig stimuli, hvor individene kan spille et stort antall ulike roller fra initiativtager til p\u00e5driver og kritiker (Hannah 1995). Ideer kan for eksempel komme fra oppdagede kundebehov, press til \u00e5 tilpasse seg lovgivning eller ny atferd fra konkurrenter (Bessant & Tidd 2007). Nye ideer blir s\u00e5 formet og modifisert av ulike interessenter, organisasjonsrutiner og eksternt press, som i sum leder til en beslutning om \u00e5 beholde eller forkaste 5\n\n19 ideen. Organisasjonen gjennomf\u00f8rer n\u00f8dvendig kunnskapsinnhenting, i form av for eksempel markedsanalyse, som grunnlag for \u00e5 beslutte hva de \u00f8nsker \u00e5 satse p\u00e5. N\u00e5r en ny id\u00e9 er akseptert, m\u00e5 de n\u00f8dvendige ressursene og personale samles og settes i gang for \u00e5 implementere ideen. I implementeringsfasen gjennomf\u00f8rer organisasjonen transformasjonen fra id\u00e9 til endelig lansering som et produkt eller tjeneste i det eksterne markedet, eller en prosess eller metode internt i organisasjonen. I denne fasen m\u00e5 organisasjonen finne l\u00f8sning p\u00e5 en rekke utfordringer, blant annet; hvordan f\u00e5 tilgang til kunnskapen de beh\u00f8ver, hvordan integrere mennesker med ulike n\u00f8dvendige ferdigheter og hvordan finansiere innovasjonen. Figuren under viser en oversikt over noen ulike aktiviteter som kan finne sted i hvert av stegene i innovasjonsprosessen: Anerkjennelse av problemet eller behovet Informasjonsinnhenting Evaluering/tolkning Holdningsdannelse Id\u00e9generering Akseptering Gjennomf\u00f8rbarhetsstudier Tilpasning/endring M\u00e5l/verdijustering Koalisjonsbygging Overtalelse/demonstrasjon Beslutningsprosesser Ressursinnsamling Personellplassering Omskolering Utvikle strukturer og prosesser Evaluering og overv\u00e5king Implementering Figur 2: Innovasjonsprosessen (Bland mfl. 2010:4, min oversettelse) Innovasjonsprosessen kan arte seg forskjellig i ulike organisasjoner. Innovasjonsprosessen blir ofte presentert som line\u00e6r (Bland mfl. 2010). Dette er en forenkling, da det er observert og erfart at prosessen er mer dynamisk og iterativ, hvor ulike steg kan overlappe og flyte inn i hverandre og en beveger seg frem og tilbake mellom de ulike stegene. 6\n\n20 Oppfattelsen av innovasjonsprosessen som line\u00e6r har endret seg med tiden (Aasen & Amundsen 2011). Innovasjon har ogs\u00e5 v\u00e6rt forst\u00e5tt p\u00e5 ulike m\u00e5ter n\u00e5r det gjelder hva som er driverne for innovasjon og hvordan innovasjonsprosessen foreg\u00e5r. Forst\u00e5elsen av innovasjon som prosess har variert siden de f\u00f8rste modellene for innovasjonsprosesser dukket opp p\u00e5 1950-tallet (Rothwell 1994). De ulike innovasjonsmodellene kan forst\u00e5s i utvikling av ulike generasjoner. Det kan betraktes som om utviklingen har g\u00e5tt fra line\u00e6re modeller som anerkjent teknologifokusert forskning som driver av innovasjon, over til kundens behov som driver for utvikling av produkter og tjenester, til koplete modeller som anerkjenner at innovasjon ikke er en line\u00e6r prosess (Aasen & Amundsen 2011). Fra disse forst\u00e5elsene har en beveget seg over til at innovasjon forst\u00e5s som en interaktiv, \u00e5pen prosess med fokus p\u00e5 mange ulike drivere (Evans & Wolf 2005; Aasen & Amundsen 2011) Medarbeiderdrevet innovasjon Organisasjoner kan involvere b\u00e5de brukere og medarbeidere i sine innovasjonsprosesser. Medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) brukes som en fellesbetegnelse for de ansattes aktive deltakelse i utvikling av nye l\u00f8sninger (St.meld nr.7 ( )). Dette gjelder for alle kategorier; produkter, tjenester, produksjonsprosesser, arbeidsprosesser eller forretningsmodeller. Hos LO (2011) blir medarbeiderdrevet innovasjon definert som innovasjoner (nye produkter, prosesser eller tjenester) som er frembrakt gjennom en \u00e5pen og inkluderende innovasjonsprosess, basert p\u00e5 en systemisk anvendelse av medarbeidernes ideer, kunnskap og erfaring - som er utviklende for virksomhetens totale innovasjonsevne. Innovasjonsmeldingen ( ) forteller at medarbeiderdrevet innovasjon har forankring i en velutviklet medvirkningsmodell i arbeidslivet. Det norske arbeidslivet har s\u00e5ledes gode forutsetninger for innovasjon i det det er et godt og n\u00e6rt samspill mellom de ulike formene for ansattes medvirkning i arbeidssituasjonen, og topp og bunn i organisasjonen er godt koblet sammen (Levin, Nilssen, Ravn & \u00d8yum 2012). Tanken om medarbeiderdrevet innovasjon i en norsk kontekst er grunnlagt i den norske samarbeidsmodellen hvor innovasjon blir forst\u00e5tt som en prosess som skjer i forskjellige sosiale fellesskap, med personer av ulik bakgrunn, og med ulike roller som bringes sammen. MDI omtales som en praksisn\u00e6r, erfaringsbasert tiln\u00e6rming, koplet til medarbeidernes daglige utfordringer, kunnskap og erfaring (Aasen 2012). 7\n\n21 Form\u00e5let med medarbeiderdrevet innovasjon er gevinster i form av for eksempel forbedrede arbeidsprosesser og nye produkter. Ringvirkninger av involveringen kan v\u00e6re redusert sykefrav\u00e6r og \u00f8kt medarbeidertilfredshet p\u00e5 arbeidsplassen. En rapport fra dansk LO (2006) beskriver at medarbeiderdrevet innovasjon ikke er et velbelyst tema hverken empirisk eller teoretisk, og at det er behov for mer kunnskap om systematisk involvering av medarbeidere i innovasjonsprosessen. Det som vites om medarbeiderdrevet innovasjon i dag avgrenses til en rekke studier om ledelsesperspektiver som utgj\u00f8r det teoretiske fundamentet for medarbeiderdrevet innovasjon 1. Medarbeiderdrevet innovasjon kan forst\u00e5s p\u00e5 tre m\u00e5ter (H\u00f8yrup 2012). For det f\u00f8rste kan det inneb\u00e6re uformelle og tilfeldige initiativ fra medarbeidere i organisasjonen og ha karakter som en nedenfra-opp prosess. For det andre kan det omhandle initiativer fra medarbeidere som st\u00f8ttes av ledelsen og tas inn i den formelle organisasjonsstrukturen. Dette dreier seg om systematiske bidrag til innovasjonsprosessen fra medarbeiderne. For det tredje kan det dreie seg som en ovenfra-ned prosess hvor ledelsen inviterer medarbeiderne til deltakelse og legger til rette for medarbeiderinvolvering i innovasjonsprosessen. Det er utfordrende \u00e5 oppdrive kritiske betraktninger av MDI (Amundsen, Gressg\u00e5rd, Hansen & Aasen 2011). Imidlertid kan det syntes som om at involvering av medarbeidere i utviklingsprosesser krever tid og ressurser som m\u00e5 bli satt av til tilrettelegging for dette. Innovasjonsprogram som implementeres for \u00e5 bidra til \u00f8kt innovasjon i virksomheter overser ofte potensialet som ligger i \u00e5 involvere medarbeiderne i alle faser av utviklingsprosessen (LO 2006). Kesting & Ulh\u00f8i (2010) finner i sin forskning at det fra et teoretisk perspektiv virker nyttig \u00e5 involvere medarbeidere i innovasjonsaktiviteter, men at manglende styring av deltakelsen er uproduktivt og at det er vanskelig \u00e5 realisere medarbeidernes potensiale. 1 Her inng\u00e5r blant annet deltakende ledelse, som vil bli beskrevet n\u00e6rmere senere. 8\n\n22 2.2.2 Brukerdrevet innovasjon I tillegg til involvering av medarbeidere i innovasjonsprosessen involveres ogs\u00e5 brukere i stadig st\u00f8rre grad. Regjeringen forst\u00e5r brukerdrevet innovasjon som \u00ab( )n\u00e5r virksomheter aktivt innhenter og utnytter brukerens krav, kunnskap, erfaringer og atferd i forbindelse med utviklingen av nye varer, prosesser og tjenester. Ved \u00e5 sette brukerens behov i sentrum er form\u00e5let \u00e5 \u00abprodusere det som ettersp\u00f8rres, i stedet for \u00e5 selge det som blir produsert\u00bb (St.meld.nr 7 ( :19)). I senere tid har brukerinvolvering som vesentlig faktor for \u00e5 lykkes med innovasjon f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet. Innenfor design har brukerinvolvering som metode v\u00e6rt sentralt en stund, og her har en kommet langt med utvikling av metoder for interaksjon med brukeren (J\u00f8rgensen 2003). Brukernes opplevelse av teknologi har lenge v\u00e6rt et tema innen IT-sektoren hvor samspillet mellom menneske og maskin har f\u00e5tt stor betydning (Baoroudi, Olson & Ives 1986). Begreper som \u00e5pen innovasjon (Chesbrough 2003) co-creation og lead users har f\u00e5tt oppmerksomhet i studier av innovasjon innen ledelsesorientert forskning (Von Hippel 1988). Brukerdrevet innovasjon handler om hvordan bedriften kan drive utvikling av innovasjoner i et n\u00e6rt samspill med brukerne som individer. Involvering av brukere i innovasjonsprosessen kan skje p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Noen ganger skjer det ved at brukeren er aktiv i selve utviklingen. Det kan ogs\u00e5 skje ved en ny forst\u00e5else av brukerens behov gjennom observasjon og dialog (Von Hippel 1988). Andre konkrete metoder for brukerinvolvering kan v\u00e6re brukerunders\u00f8kelser (kvantitative unders\u00f8kelser eller kvalitative intervjuer), fokusgrupper, observasjon (etnografiske studier) og prototypetest (DAMVAD & Oslo Economics 2011). Brukerdrevet innovasjon handler om b\u00e5de \u00e5 f\u00e5 en forst\u00e5else av virkelige brukerbehov og en systematisk involvering av brukere i innovasjonsprosessen (Wise & H\u00f8genhaven 2008). Ved \u00e5 involvere brukere i utviklingsprosessen kan en f\u00e5 nyttige innspill til tjenesten eller produktet ved \u00e5 f\u00e5 innsikt i brukernes atferd og behov, en kan f\u00e5 tilbakemeldinger og l\u00f8sningsforslag samt at brukernes medvirkning kan gi \u00f8kt eierskap til tjenesten eller produktet og dermed konstruktive holdninger til dens endring (F\u00f8lstad & Skjetne 2007). Magnusson, Matthing & Kristensson (2003) finner ogs\u00e5 i sine studier av brukerdrevet tjenesteutvikling i privat sektor at involvering av brukere f\u00f8rer til mer originale ideer som har h\u00f8yere brukerverdi, men som i gjennomsnitt er vanskeligere \u00e5 produsere. Selv om brukerinvolvering som metode ofte er brukt i utviklingsprosesser i privat 9\n23 sektor er forskningsfunnene om fordelene ved dette motstridende. De skeptiske bidragene argumenterer for at brukernes innspill er av begrenset verdi og til og med kan v\u00e6re skadelige (Benett & Cooper 1981). I offentlig sektor varierer forskningsfunnene som ang\u00e5r involvering av brukere i tjeneste - og produktutvikling stort og lite er foresl\u00e5tt om de positive og negative virkningene av brukerinvolvering i utviklingsprosesser. Selv om noe av forskningen indikerer at det er potensielle fordeler med brukerinvolvering er det ogs\u00e5 mange argumenter for det motsatte. Noen hevder til og med at brukerinvolvering kan f\u00e5 fa katastrofale f\u00f8lger. Tvetydigheten om hvilke bidrag brukerne skaper i utviklingsprosessen blir speilet av debatten mellom \u00abneed-pull\u00bb og \u00abtechnology-push\u00bb skolene, hvor den siste ser teknologisk utvikling som hovedkilden til innovasjon mens den andre ser kundebehov som hovedkilden (Magnusson mfl.2003). Hovedargumentet mot \u00e5 involvere brukere i innovasjonsprosessen i n\u00e5v\u00e6rende forskning er at brukerne ikke vet hva som er mulig eller overlevelsesdyktig. Derfor burde videre studier unders\u00f8ke om brukernes bidrag kan bli mer verdifulle om brukerne l\u00e6rer mer om muligheter og begrensninger i tjenesteutviklingen. 2.3 Ledelse og innovasjon Mye av forskningen om innovasjon tar for seg organisatoriske forhold og omstendigheter som fremmer kreativitet og innovasjon (Grant 2005). Tidd & Bessant (2007) hevder at innovasjon er spesielt p\u00e5virket av og har behov for: Tydelig ledelse. Dette er spesielt viktig i innovasjonsprosesser fordi innovasjon inneb\u00e6rer \u00e5 styre organisasjonen vekk fra hva alle andre gj\u00f8r eller hva som alltid er blitt gjort og inn i nye arbeidsm\u00e5ter og omr\u00e5der. En innovativ organisasjon. Det vil si en organisasjon hvor strukturen og organisasjonskulturen gj\u00f8r menneskene i stand til \u00e5 utfolde kreativitet og dele kunnskap for \u00e5 f\u00e5 forandring til \u00e5 skje. Det er enkelt \u00e5 finne beskrivelser p\u00e5 at innovative organisasjoner er de som eliminerer byr\u00e5krati, forenkler kommunikasjonshindre, reduserer konsekvensene av feilsteg og andre strukturelle og kulturelle betingelser som hindrer at gode ideer kommer igjennom. 10\n\n24 Proaktive sammenkoblinger p\u00e5 tvers av grenser innad i organisasjonen og i feltet rundt til eksterne akt\u00f8rer som kan spille en rolle i utviklingsprosessen; tilbydere, brukere, finansielle ressurser og lignende. Tidligere innovasjonsforskning peker p\u00e5 at ledelse viser seg \u00e5 v\u00e6re den faktoren som har st\u00f8rst sammenheng med innovasjon bade i offentlig og privat sektor (Damanpour 1991; Melkers & Willoubhby 2005; Stone 1981; Kim & Chang 2009; Von Stamm 2008; Mulgan & Albury 2003; Manz, Bastien, Hostager & Shapiro 2000). Stone (1981: 507) uttaler at innovative organizations require innovative managers. Van De Ven (1982) forteller at av alle problemer som kom til overflaten etter \u00e5 ha m\u00f8tt over 30 bedriftsledere for offentlige og private firmaer var innovasjonsledelse rapportert som deres mest sentrale bekymring n\u00e5r det gjaldt \u00e5 lede bedrifter p\u00e5 1980-tallet. Bedriftslederne stilte seg ofte sp\u00f8rsm\u00e5l som; hvordan kan en stor organisasjon utvikle seg og vedlikeholde en innovasjonskultur? Hvilke er de kritiske faktorene for suksessfulle innovasjonsprosjekter? Hvordan kan ledelsen oppn\u00e5 balanse mellom presset for spesialisering og eskalerende kostnader for \u00e5 oppn\u00e5 samarbeid? N\u00e5r en ser p\u00e5 bredden i disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, er det overraskende \u00e5 se at forskningen p\u00e5 organisatoriske endringsprosesser har v\u00e6rt snever i sine definisjoner og teknisk orientert. Journaler fra offentlig sektor viser ogs\u00e5 til bevis som peker p\u00e5 ledelsens kritiske rolle i organisasjonsendring (Borins 2001). De omfattende problemene som m\u00f8ter ledere i ledelse av innovasjonsprosesser har likevel stort sett blitt oversett (Bekke, Buch & Haagensen 2007). Begrepet ledelse har blitt brukt i litteraturen uten \u00e5 bli presist definert og brukes p\u00e5 mange m\u00e5ter i dagligtalen (Yukl 2002). Det finnes mer enn 100 aksepterte definisjoner av ledelse (Manz mfl. 2000). Yukl (2002) sier at n\u00e5r vi snakker om ledelse snakker vi om en prosess der et eller flere individ p\u00e5virker en gruppe eller organisasjon og guider, strukturerer og veileder dem/den mot et felles m\u00e5l. \u00c5 lede inneb\u00e6rer \u00e5 skape resultater ved hjelp av andre (Arnulf 2012). P\u00e5 den ene siden kan ledelse referere til en prosess som s\u00f8ker \u00e5 mobilisere og styre mennesker og deres ideer, p\u00e5 den andre siden kan det referere til en gruppe mennesker i formelle posisjoner hvor prosessen ledelse forventes ut\u00f8vd (Jacobsen & Thorsvik 2001). Vi snakker for eksempel om at ledelsen best\u00e5r av flere personer. Den sistnevnte betydningen f\u00f8rer til forvirring om emnet fordi denne betydningen foresl\u00e5r at alle i en ledelse ut\u00f8ver ledelse. Dette viser seg \u00e5 ikke stemme. Noen 11\n\n25 leder mye, noen leder lite, og noen leder ikke i det hele tatt. Ledelse kan bli uttrykt i nedadg\u00e5ende, oppadg\u00e5ende og sideveis retning i det organisatoriske hierarkiet, som en kraft for \u00e5 styrke b\u00e5de individuell og kollektiv ytelse og innsats. Ledere finnes ogs\u00e5 p\u00e5 ulike niv\u00e5. Det kan skilles mellom tre niv\u00e5er (Thompson 1967): Det institusjonelle, det administrative og det operative niv\u00e5. Toppledelsen finnes p\u00e5 det institusjonelle niv\u00e5. Toppledelsen har vanligvis ansvar for \u00e5 formulere overordnede m\u00e5l, langsiktig planlegging og budsjettarbeid og strategisk tilpasning til eksterne akt\u00f8rer. Toppledelsen setter og formidler normer som de \u00f8nsker skal v\u00e6re retningsgivende for organisasjonen og har s\u00e5ledes symbolfunksjoner knyttet til seg (Jacobsen & Thorsvik 2001). Toppledelsen vil ofte utgj\u00f8re en ledergruppe. Mellomledere finner vi p\u00e5 det administrative niv\u00e5et. Disse har overordnet ansvar for et begrenset omr\u00e5de av organisasjonen. Mellomlederne setter m\u00e5l for organisasjonen, administrerer og integrerer arbeidet i og mellom enheter. Disse har ogs\u00e5 en kommunikasjonsfunksjon som et bindeledd til det operative niv\u00e5. Det operative niv\u00e5 rommer ledere som har det daglige oppsyn og ansvar for kjerneaktiviteter. Dette kan for eksempel v\u00e6re kontorledere. Oppgaver vil omfatte veiledning og koordinering av arbeidet, samtidig som de n\u00e6re relasjonene til medarbeiderne ofte vil f\u00f8re til at lederrollen blir fylt med funksjoner knyttet til motivasjon. I litteraturen gj\u00f8res det et skille mellom styring og ledelse (engelsk: management og leadership). Styring blir av Clegg, Kornberger & Pitsis (2008:8) definert som: The process of communicating, coordinating, and accomplishing action in the pursuit of organizational objectives while managing relationships with stakeholders, technologies, and other artifacts, both within as well as between organizations. Clegg mfl. (2008:128) forteller videre at (...) a leader, therefore, might be someone who goes beyond just coping or just managing. The leader inspires, develops, and mentors people (...). \u00c5 ut\u00f8ve ledelse kan beskrives som \u00e5 v\u00e6re foran de andre, \u00e5 bringe de fremover hvor de ikke n\u00f8dvendigvis \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5, og \u00e5 motivere dem s\u00e5 de overkommer frykten de kanskje har for endring. Ledelse beskriver f\u00f8rst og fremst en relasjon mellom mennesker. En kan ikke lede en portef\u00f8lje eller en datamaskin, disse kan styres, men ikke ledes. Ledelse involverer alts\u00e5 sosiale relasjoner 12\n\n26 og egenskaper. Ledelse er f\u00f8rst og fremst en prosess mellom mennesker hvor ut\u00f8velsen av ledelse tar sikte p\u00e5 \u00e5 influere andre. I praksis kan rollen som administrator og leder overlappe hverandre Visjon\u00e6r, transaksjonsbasert og deltakende ledelse Ledelse er et av de mest studerte fenomenene i verden (Clegg mfl. 2008; Manz mfl. 2000). Det benyttes derfor mange forskjellige innfallsvinkler i vitenskapelige studier av ledelse (Clegg mfl. 2008). \u00c5 benytte seg av teorier og perspektiver p\u00e5 ledelse er utfordrende, da det eksisterer mange komplekse syn p\u00e5 hva ledelse er (Manz mfl. 2000). Forskningen tar blant annet for seg studier om hva som kjennetegner ledere som personer, hvor m\u00e5let er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne visse generelle lederegenskaper og hva som kjennetegner gode ledere, studier av hvordan ledere b\u00f8r opptre for \u00e5 f\u00e5 mest mulig ut av dine medarbeidere hvor vi finner teorier om lederstiler og for eksempel situasjonsbestemt ledelse, studier av hvordan ledere kan lede hele organisasjonens retning og mening og hvordan de kan endre organisasjoner og studier som kartlegger hvilke oppgaver ledere m\u00e5 og b\u00f8r utf\u00f8re (Jacobsen & Thorsvik 2001; Bryman & Parry 2006). Manz mfl. (2000) gjennomf\u00f8rte en omfattende studie av ledelse av innovasjonsprosesser i offentlig og privat sektor. Manz mfl. (2000) sin studie setter fokus p\u00e5 ledelses rolle i innovasjonsprosesser. De matcher tre involveringsformer (identifisering, etterlevelse og internalisering) med tre ledelsesparadigmer (visjon\u00e6rt, transaksjonsbasert og deltakende). Kjerneprosessen i ledelse kan anses som p\u00e5virkning (Manz mfl. 2000). Tre spesifikke p\u00e5virkningsprosesser kan identifiseres: 1. Den retoriske prosessen (brukt til \u00e5 definere, forankre og samle st\u00f8tte til en oppgave eller visjon), kalt visjon\u00e6r ledelse, 2. Prosessen med \u00e5 utveksle insentiver for st\u00f8tte og energi for \u00e5 forf\u00f8lge visjonen (slik som forhandling), kalt transaksjonsbasert ledelse, og 3. Prosessen med \u00e5 legge til rette for innspill fra ansatte, involvering og som en konsekvens av dette eierskap og forpliktelse, kalt deltakende ledelse. 13\n\n28 2.3.3 Retorisk/ visjon\u00e6r ledelse Et retorisk/visjon\u00e6rt ledelsesperspektiv foresl\u00e5r en prosess hvor ulike overtalingsmetoder blir brukt for \u00e5 oppn\u00e5 felles syn p\u00e5 virkeligheten for tilhengerne og for \u00e5 utvikle en visjon som omfatter en felles misjon (Manz mfl. 2000). Visjonen tenderer i dette ledelsesperspektivet til \u00e5 hovedsakelig v\u00e6re basert p\u00e5 lederens innsikt og synsvinkel. Tabell 1 beskriver at retorisk/visjon\u00e6r ledelse utspiller seg hovedsakelig som en p\u00e5virkningsprosess fra ledere til tilhengere (ovenfra-ned prosess). Denne prosessen tjener som en mekanisme for \u00e5 legge til rette for tilhengernes involvering basert p\u00e5 identifisering med lederen og hans/hennes visjon. N\u00e5r organisasjonsendringer som direkte p\u00e5virker medarbeiderne blir initiert, kan det bli lagt til rette for positiv identifisering med visjonen. Dette kan bli veldig viktig for \u00e5 overkomme den naturlige motstanden mot forandring (Lewin 1947). Manz mfl. (2000) foresl\u00e5r at n\u00e5r identifisering med innovasjonen for et vidt spenn av medarbeidere er n\u00f8dvendig for effektiv implementering ser retorisk/visjon\u00e6rt lederskap ut til v\u00e6re effektivt. I tillegg viser de at n\u00e5r det oppst\u00e5r situasjoner hvor medarbeidere blir utsatt for store systemendringer (i den grunnleggende maktstrukturen eller i m\u00e5ten de arbeider p\u00e5 og utf\u00f8rer oppgaver) ser retorisk/visjon\u00e6rt lederskap ut til \u00e5 v\u00e6re nyttig for \u00e5 styrke medarbeidernes identifisering med ledelsen Transaksjonsbasert ledelse Et transaksjonsbasert ledelsesperspektiv fors\u00f8ker \u00e5 forklare hvordan den gjensidige p\u00e5virkningsprosessen mellom leder og medarbeidere forl\u00f8per seg over tid. Det er basert p\u00e5 ideen om at det blir foretatt en form for utveksling mellom leder og medarbeidere. Tabell 1 viser at transaksjonsbasert ledelse er basert p\u00e5 en gjensidig utveksling av kost og nytte mellom leder og medarbeider. Dette skal i sin tur fremkalle etterlevelse blant medarbeiderne. En kalkulerende form for involvering dannes hvor medarbeiderne f\u00f8lger lederens retning s\u00e5 lenge det finnes \u00f8nskede insentiver. Imidlertid gj\u00f8r naturlig motstand mot forandring det mindre sannsynlig at vanlig utveksling av insentiver vil v\u00e6re passende for en effektiv endringsprosess n\u00e5r medarbeidere blir utsatt store forandringer. Vanlig involvering gjennom etterlevelse kan se ut til \u00e5 v\u00e6re utilstrekkelig for \u00e5 overkomme barrierer mot merkbar endring. Transaksjonsbasert ledelse antas \u00e5 v\u00e6re ineffektivt i situasjoner som involverer store forandringer i kultur og/eller arbeidssituasjon. 15\n\n29 2.3.5 Deltakende ledelse Tabell 1 viser at deltakende ledelse oftest opererer som en nedenfra og opp p\u00e5virkningsprosess. Deltakende ledelse involverer en prosess hvor en del av ledelsesfunksjonene blir gitt til medarbeiderne. Medarbeiderne blir da i st\u00f8rre grad sin egen kilde for retning og p\u00e5virkning. De tar da ogs\u00e5 p\u00e5 seg st\u00f8rre ansvar og blir i st\u00f8rre grad involvert i ledelsesprosessen (Locke & Schweiger 1979). Ved \u00e5 vinne st\u00f8rre selvstyring kan medarbeiderne oppn\u00e5 en f\u00f8lelse av eierskap. Involvering basert p\u00e5 internalisering blir p\u00e5 denne m\u00e5ten fremmet. Dette viser seg spesielt nyttig n\u00e5r lederne og prosessen krever kreative innspill fra medarbeiderne (i motsetning til enkel etterlevelse av lederens idealer). Manz mfl. (2000) beskriver at den deltakende ledelsesprosessen b\u00f8r v\u00e6re relativt fri for andre eksterne kontrollerende krefter. Deltakende ledelse antas \u00e5 v\u00e6re upassende i situasjoner hvor medarbeiderne blir utsatt for eksterne begrensninger (for eksempel fra lederen eller regler og rammeverk som begrenser handlingsrom) som direkte st\u00e5r i motsetning til muligheten for deltakelse. N\u00e5r andre p\u00e5virkningskrefter er orientert mot etterlevelse i stedet for internalisering, kan muligheten for deltakelse bli overskygget av begrensende forhold som omringer deltakelsesprosessen. Deltakende ledelse viser seg nyttig n\u00e5r de intellektuelle innspillene s\u00e5 vel som den fysiske implementeringen av innovasjonen er n\u00f8dvendig for fullf\u00f8ring av innovasjonsprosessen. Deltakelse som ledelsesprosess har blitt mye studert og debattert i litteraturen uten at det har oppst\u00e5tt en konsensus om en enkel definisjon av deltakelse (Manz mfl 2000). Deltakelse fra medarbeiderne har blant annet v\u00e6rt sett p\u00e5 som en legitimering av at medarbeidere kan delta i beslutninger, valgte medarbeiderrepresentanter i ledelsen og styret eller en form for delegering (Levin mfl. 2012). Deltakende ledelse blir ansett som en prosess hvor medarbeidernes evne og muligheter til \u00e5 v\u00e6re involvert og p\u00e5virke utf\u00f8ringen av ledelsen blir st\u00f8rre enn den ellers ville v\u00e6rt. Endringsprosesser kan kreve medarbeidernes h\u00f8ye grad av aksept for endringen og deres forpliktelse til den for \u00e5 gjennomf\u00f8re en suksessfull endring. Generelt sett b\u00f8r derfor deltakende ledelse v\u00e6re nyttig i slike kontekster. 16\n\n30 Deltakende ledelse kan utfolde seg som en prosess der ledere skaper et st\u00f8ttende system og utstyrer medarbeiderne med n\u00f8dvendige ferdigheter og informasjon i frav\u00e6r av umiddelbar ledelsesinnflytelse. Det ultimate niv\u00e5et av deltakende ledelse kan if\u00f8lge Manz mfl (2000) beskrives som ledelse av andre til \u00e5 lede seg selv. Deltakende ledelse er derfor styrking av autonomi og innflytelse for medarbeiderne. Sashkin (1976) omtaler deltakelse som en av mange endringstiln\u00e6rminger som har oppst\u00e5tt fra Human Resource-tradisjonen innen organisasjonsteori. Et viktig poeng hos Sashkin (1976) er at det f\u00f8rst kreves en endring for \u00e5 kunne praktisere deltakelse i organisasjonen, om dette tidligere ikke er blitt gjort, for deltakelse blir et middel for den intensjonelle endringen. Sahskin (1976) gjenkjenner problemet i litteraturen om deltakelse at deltakelse kan bety mange ulike ting. Hovedsakelig kan det identifiseres fire former for tiln\u00e6rming til deltakelse: a) deltakelse i \u00e5 utforme m\u00e5l b) deltakelse i beslutningstaking, definert som utvelgelse av tidligere definerte alternativ c) deltakelse i \u00e5 l\u00f8se problem, referert til som ikke-programmert beslutningstaking d) deltakelse i utvikling og implementering av forandring i organisasjonen. Schein (1984) identifiserer ulike effekter og utfall av deltakelse. Blant effektene finnes blant annet utviklingen av felles normer og verdier i organisasjonen og p\u00e5 sikt en organisasjonskultur. 2.4 Organisasjonskultur En forst\u00e5else av organisasjonskultur kan bidra til st\u00f8rre forst\u00e5else av ledelse av innovasjonsprosesser fordi kultur er kjent som en viktig komponent i et hvert endringsinitiativ (Osborne & Brown 2005). Det hevdes at innsikt i organisasjonskulturen gir forst\u00e5else for hvordan vellykkede organisasjonsendringsinitativ kan bli utformet og implementert (Ibid 2005). Fors\u00f8kene p\u00e5 organisasjonsendring inneholder ofte strukturelle forandringer, men det er de immaterielle komponentene, som verdier og normer, som kan v\u00e6re den st\u00f8rste trusselen mot 17\n\n31 organisasjonsendring. Endring krever vurdering av disse immaterielle aspektene for \u00e5 f\u00e5 en bedre forst\u00e5else for faktorer som fremmer eller hemmer vellykkede endringsfors\u00f8k. Siden begrepet organisasjonskultur vant frem i ledelseslitteraturen p\u00e5 begynnelsen av tallet, er det blitt en del av ledelses- og organisasjonsfaget. Organisasjonskultur er et stort felt i litteraturen og kan studeres med mange ulike innfallsvinkler (Bolman & Deal 2004). N\u00e5r vi snakker om kultur, snakker vi om bearbeidelsen av inntrykk, erfaringer og kunnskap og meninger om oss selv og v\u00e5r tilv\u00e6relse sammen med andre (Jacobsen & Thorsvik 2001). Vi finner mening i tilv\u00e6relsen gjennom \u00e5 tolke virkeligheten p\u00e5 en spesiell m\u00e5te. Kultur finnes som et overlevert m\u00f8nster av meninger og koder for atferd overalt hvor mennesker er sammen. Definisjoner p\u00e5 organisasjonskultur er av samme art som definisjoner av kultur p\u00e5 mer generelt niv\u00e5 (Jacobsen & Thorsvik 2001). Noen av dem legger vekt p\u00e5 felles verdier og normer, mens andre fokuserer p\u00e5 at det over tid dannes m\u00f8nster for hvordan man skal tenke og handle, som helt eller delvis er akseptert av organisasjonens medlemmer. Som hos Osbourne & Brown (2005:75): Organizational culture - the shared ideas, customs, assumptions, expectations, traditions, values and understandings that determine the way employees will behave. Edgar Schein (1984) er mest referert til i organisasjonslitteraturen og definerer organisasjonskultur slik: Organisasjonskultur er et m\u00f8nster av grunnleggende antakelser utviklet av en gitt gruppe etter hvert som den l\u00e6rer \u00e5 mestre sine problemer med ekstern tilpasning og intern integrasjon - som har fungert tilstrekkelig bra til at det blir betraktet som sant, og som derfor l\u00e6res bort til nye medlemmer som den riktige m\u00e5ten \u00e5 oppfatte p\u00e5, tenke p\u00e5 og f\u00f8le p\u00e5 i forhold til disse problemene (Jacobsen & Thorsviks oversettelse 2001:118). Organisasjonskultur kan analyseres p\u00e5 flere niv\u00e5er (Schein 1984). P\u00e5 det f\u00f8rste niv\u00e5et kan kulturen betraktes ved de synlige artefaktene som fysiske faktorer som teknologi, kleskode, offentlige dokumenter og verbale og atferdsmessige uttrykk for kultur. Det andre niv\u00e5et tar for seg verdier og atferdsnormer, som kan inneholde svaret p\u00e5 hvorfor vi handler som vi gj\u00f8r. Det tredje niv\u00e5et dreier seg om det vi tar for gitt og som utgj\u00f8r v\u00e5re grunnleggende antakelser. Disse niv\u00e5ene er vevd sammen i d\u00e9t artefakter er manifestasjoner av verdier, mens verdier er manifestasjoner av antakelser. I f\u00f8lge Schein (1984) er kulturer stabile inntil noen, som oftest en leder, handler for \u00e5 forandre dem. Han hevder at ledere endrer kulturer ved \u00e5 endre verdisettet. Schein erkjenner alts\u00e5 18\n\n32 at ledere har en sentral rolle i kulturforandring. Som et resultat av deres makt, autoritet og tilgang blir ledere blir ofte henvendt til og symbolisert og kan derfor bane vei for endring. Med organisasjonens normer mener vi de uformelle eller uskrevne reglene for mellommenneskelig samspill i organisasjoner, gjerne uttrykt som \u00abslik gj\u00f8r vi det hos oss\u00bb (Hammer, Saksvik, Nytr\u00f8, Torvatn & Bayazit 2004). Slike sosiale normer er sterkt kontekstavhengige, styrer ansattes handlinger og uttrykkes gjerne som \u00abdet som sitter i veggene\u00bb. Sosiale normer finnes p\u00e5 alle niv\u00e5er i organisasjonen, og de bidrar til \u00e5 \u00f8ke forutsigbarheten av de ansattes atferd og kan forhindre konflikter ved at de stabiliserer relasjoner, modererer maktbruk og gir struktur. For sterke lokale normer kan selvsagt ogs\u00e5 virke begrensende for det enkelte individ i organisasjonen (Zimbardo, McDermott, Jansz & Metaal 1995). Men, oftest vil normene p\u00e5 arbeidsplassen reflektere virksomhetens underliggende verdier, skape gjensidig tillit og v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 legge premisser for endringsprosessene (Gill 2003). Organisasjonskultur er noe som l\u00e6res og tilegnes av den enkelte gjennom en sosialiseringsprosess i organisasjonen (Jacobsen & Thorsvik 2001). De ansatte som har blitt sosialisert inn i den riktige organisasjonskulturen, antas \u00e5 automatisk handle i organisasjonens interesse. Organisasjonskulturen kan bidra til at de ansatte frivillig legger vekt p\u00e5 det som i kulturelementene er presisert \u00e5 v\u00e6re viktig (Perrow 1986). Kultur er noe en institusjon er (Christensen, L\u00e6greid, Roness & R\u00f8rvik 2009). De uformelle, institusjonelle normene vokser frem gjennom naturlige, uintenderte utviklingsprosesser som skaper en distinkt identitet, sjel eller kultur. Et viktig poeng er at kulturen opprettholdes bare s\u00e5 lenge den oppfattes som riktig, og derfor er det mulig \u00e5 endre den. Kulturen endres mest sannsynlig n\u00e5r de grunnleggende antakelsene viser seg \u00e5 v\u00e6re gale. Ikke alle studier av organisasjonskultur finner klar sammenheng mellom organisasjonskulturen og prestasjoner, men studiene viser at organisasjonskulturen kan sies \u00e5 ha stor betydning som faktor for \u00e5 forklare hvorfor noen organisasjoner lykkes bedre enn andre (Jacobsen & Thorsvik 2001). Kulturens kritiske rolle i endringsprosessen blir tydelig n\u00e5r kulturelle elementer blir ignorert i introduksjonen av endringsprogrammer. Patrickson, Bamber & Bamber (1995) hevder at organisasjonsendringen vil ha liten betydning og effekt hvis ikke organisasjonskulturen er med som del av endringsstrategien. 19\n\n33 Det institusjonelle perspektivet fokuserer p\u00e5 organisasjonskultur og hvordan dette p\u00e5virker atferd i organisasjonen (L\u00e6greid, Roness & Verhoest 2011). I f\u00f8lge dette perspektivet p\u00e5virker enkelte aspekter ved organisasjonskulturen hvorvidt innovativ atferd er ansett som passende. Medlemmer av organisasjonen vil etter hvert l\u00e6re seg hva som er passende oppf\u00f8rsel og dermed f\u00e5 erfaring med organisasjonskulturen. L\u00e6greid mfl. (2011) beskriver ogs\u00e5 at dette utvikles til en form for stiavhengighet, hvor atferdsm\u00f8nstrene som blir ansett som passende forsterkes over tid og blir vanskelig \u00e5 endre. Forklaringsfaktorene i det kulturelle institusjonelle perspektiv handler om hvordan kulturen inneholder begrensninger som har utviklet seg over tid Ledelse og organisasjonskultur I studier av organisasjonskultur knyttet til ledelsesteorier kan en finne perspektiv p\u00e5 organisasjonskultur som sier at organisasjonskultur er noe som kan lages eller skapes bevisst (Christensen mfl. 2009). Organisasjonskultur blir alts\u00e5 sett p\u00e5 som en variabel som ledelsen kan manipulere med for \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nskede resultater. Ledere har betydning i opprettholdelsen eller endring av kulturen i en organisasjon (Christensen mfl 2009; Hatch 2004). Oppmerksomheten rundt kultur som et bevisst virkemiddel for \u00e5 bedre organisasjoners resultater kan f\u00f8res helt tilbake til 1980-tallet (Jacobsen & Thorsvik 2001). Studier av organisasjonskulturer i ulike typer amerikanske bedrifter pekte p\u00e5 at kulturelementer kan hemme og fremme for eksempel motivasjon og engasjement, som er ansett som en viktig faktor for \u00e5 n\u00e5 virksomhetens strategiske m\u00e5l (Deal & Kennedy 1999). Ledere preger kulturen mer enn andre fordi de i kraft av sin rolle er gitt makt og har synlighet. Ledelsen har en todelt rolle i det den b\u00e5de skal bidra til opprettholdelse av rammebetingelser, tradisjoner, regler og etablerte verdier og normer, samtidig som den skal bidra til endring av nettopp dette. Christensen mfl. (2009) p\u00e5peker at ledere bidrar blant annet til \u00e5 p\u00e5virke en institusjons identitet gjennom kritiske avgj\u00f8relser, som skiller seg fra rutinemessige avgj\u00f8relser, og at dette gjelder enten de skal verne eller endre organisasjonskulturen. Ledere kan utvikle grunnlag for \u00e5 bygge felles organisasjonskultur ved \u00e5 presisere organisasjonens verdier og form\u00e5l (Jacobsen & Thorsvik 2001). Verdier inneb\u00e6rer at man har tatt et bevisst valg om at noe er bra og noe er d\u00e5rlig (Schein 1984). Verdiene kan uttrykkes gjennom en tendens til \u00e5 foretrekke visse tilstander fremfor andre (Bang 1988). En organisasjons verdier formidler hva den 20\n\n34 mener er bra og implisitt hva den mener er d\u00e5rlig. Ledere kan ogs\u00e5 benytte artefakter for \u00e5 styrke organisasjonskulturen. En av artefaktene som benyttes er spr\u00e5k og kommunikasjonsstrategi. Organisasjoner kan utvikle sitt eget spr\u00e5k og egne ord for \u00e5 fremme normer og verdier (Jacobsen & Thorsvik 2001). Instrumentelle perspektiver ser p\u00e5 offentlige organisasjoner som et redskap som st\u00e5r til disposisjon for lederne (Christensen mfl. 2009). Institusjonelle perspektiver \u00e5pner imidlertid for at organisasjonene har egne regler, verdier og normer som har innflytelse p\u00e5 beslutningsatferden. Dette gj\u00f8r at de ikke enkelt tilpasser seg endrede styringssignaler fra ledere. Perspektivene skiller seg fra hverandre langs flere dimensjoner, blant annet ved hvilken handlingslogikk som ligger til grunn for organisasjonsmedlemmenes atferd og hvilket syn man har p\u00e5 endring. Endring i et instrumentelt perspektiv beskrives som en rasjonell tilpasning til nye styringssignaler eller skiftende ytre krav, mens det i institusjonelle perspektiver sies at organisasjoner vil v\u00e6re mer robuste og trege og at endring vil skje som gradvise tilpasninger. 2.5 Innovasjon i offentlig sektor I litteraturen kan en ofte finne skille mellom forskning p\u00e5 innovasjon i privat og offentlig sektor. Forskning p\u00e5 innovasjon i privat sektor og forskning p\u00e5 innovasjon i offentlig sektor har flere fellesnevnere, men ogs\u00e5 flere forskjeller. Mens innovasjoner innenfor privat sektor som oftest vil v\u00e6re drevet av form\u00e5let om inntjening gjennom konkurransemessige fortrinn, vil drivkraften i offentlig sektor v\u00e6re \u00e5 skape et bedre tjenestetilbud (Hartley 2005). P\u00e5 tross av innovasjons \u00f8kende popularitet i forskningen er det knyttet usikkerhet til hva innovasjon i offentlig sektor er og skal v\u00e6re (R\u00f8ste 2013). Noe av usikkerheten er knyttet til antagelser om offentlig sektor som det komplett motsatte av privat sektor (Rainey & Bozeman 2000). Hovedforskjellen beskrives \u00e5 v\u00e6re at markedsdynamikken gj\u00f8r at private bedrifter oppfattes som mer innovative p\u00e5 grunn av en stadig s\u00f8ken etter profitt, mens offentlige organisasjoner er uten tilsvarende press fra markedet og kan opprettholde sine aktiviteter til tross for at de er kostbare. Den forenklede l\u00e6resetningen blir: ingen marked, ingen endring. Denne ideen er innbygget i oppfatninger om innovasjon p\u00e5 tvers av fagomr\u00e5der selv om empiriske studier har tilbakevist disse forskjellene (R\u00f8ste 2013). Schumpeters (1934) forst\u00e5else av innovasjon bidrar til 21\n\n35 \u00e5 endre oppfatningen om innovasjon i offentlig sektor ved \u00e5 beskrive at innovasjon ikke bare er drevet frem av \u00f8konomisk profitt alene, men av flere \u00e5rsaker. \u00d8konomisk vekst og teknologisk endring blir definert som nye kombinasjoner, og disse kombinasjonene er rekombinasjoner av det eksisterende. Nye kombinasjoner er ikke bare produkter, men ogs\u00e5 blant annet nye produksjonsmetoder, nye markeder og nye organisasjonsformer. Denne forst\u00e5elsen av innovasjon er viktig for \u00e5 avlive myten om at offentlig sektor er det motsatte av privat sektor, da dette er basert p\u00e5 en id\u00e9 om at offentlig sektor ikke produserer (Rainey & Bozeman 2000). Det kan likevel v\u00e6re nyttig \u00e5 ha i bakhodet at offentlig sektor utgj\u00f8r en spesiell kontekst. Ser en n\u00e6rmere p\u00e5 for eksempel kommuner er kommunens oppdrag territorielt definert og ut\u00f8velsen av oppdraget er direkte folkestyrt (Ringholm, Aars\u00e6ther, Bogason & Ellingsen 2011). Muligheten for \u00e5 utvikle nye l\u00f8sninger betegnes som st\u00f8rre i kommunal sammenheng enn i andre etater og virksomheter med mer standardiserte rammer. Kommunen har mulighet for lokalt s\u00e6rpreg, men samtidig er kommunens virksomhet p\u00e5 samme tid underlagt s\u00e6rlovgivning og profesjonsstandarder. Selv om innovasjon er et noks\u00e5 nytt begrep i litteraturen, og forskningen om offentlig sektor, er utvikling og endring i seg selv ikke noe nytt (R\u00f8ste 2005). R\u00f8stes (2005) litteraturgjennomgang viser at innovasjon som begrep ikke kan gjenfinnes i de fleste studier. Det studeres ogs\u00e5 i liten grad hvordan og hvorfor innovasjon oppst\u00e5r og utvikles i offentlig sektor. Innovasjon i kommunal sektor er et relativt nytt tema selv om det har v\u00e6rt drevet utviklingsarbeid i kommunene i alle \u00e5r (Ringholm mfl. 2011). Det som kan studeres som kommunalt utviklingsarbeid kan med andre analytiske briller ogs\u00e5 klassifiseres som innovasjon. Kock & Hauknes (2005) p\u00e5peker at innovasjon i offentlig sektor inkluderer utviklingen av nye materielle produkter og tjenester, men i stor grad dreier det seg om videreutvikling av allerede eksisterende produkter eller m\u00e5ten tjenester blir levert p\u00e5 sammen med forandringer i arbeidsprosess og struktur. Tidligere forskning p\u00e5 innovasjonsprosesser i kommuner hevder at en kan g\u00e5 ut ifra at innovasjoner i kommuner oppst\u00e5r n\u00e5r et handlingsprogram som har blitt betraktet som et som tilfredsstiller visse kriterier ikke lenger gj\u00f8r det (Ringholm mfl.2011). Kommunal innovasjon skal bidra til \u00e5 l\u00f8se samfunnsmessige problemer, men f\u00f8rst og fremst utvikle et bedre virkemiddel enn det som er i bruk for \u00e5 l\u00f8se problemet. 22\n\n36 2.5.1 Drivere for endring og utvikling i offentlig sektor I det meste av dette \u00e5rhundret har organisasjoner i offentlig sektor v\u00e6rt ansett som legemeliggj\u00f8ringen av stabilitet (Osborne & Brown 2005). Organisasjonene har blitt ansett som klassiske Weberianske byr\u00e5kratier (\u00d8sterud 2002;Weber 2002), men dette bildet har i st\u00f8rre grad blitt endret i den senere tid (Osborne & Brown 2005). Et sett av faktorer bidrog til \u00e5 endre denne oppfatningen. Hovedendringene inkluderte: Endringer i den globale \u00f8konomien som gjorde at organisasjonene m\u00e5tte fokusere p\u00e5 produktiv bruk av knappe ressurser New Public Management-prinsippers inntog Demografiske endringer Endringer i forventninger fra borgere Disse endringene fungerer som drivere for innovasjon og endring i offentlig sektor (Malikova & Staronov\u00e1 2005). De demografiske endringene har v\u00e6rt aktuelle i Norge med \u00f8kt aldrende befolkning og forh\u00f8yet ettersp\u00f8rsel etter sosiale tjenester (Ringholm mfl. 2011). Det Ringholm mfl. (2011) kaller velferdsutfordringen skaper et stort press p\u00e5 de statlige \u00f8konomiske ressursene. De \u00f8konomiske ressursene vil mest sannsynlig ikke \u00f8ke i takt med den \u00f8kende aldrende befolkningen og skaper derfor et insentiv til \u00e5 finne nye, kostnadseffektive m\u00e5ter \u00e5 produsere tjenester p\u00e5. \u00c5 redusere veksten i kostnader ved produksjon av kommunale tjenester blir ansett som en viktig driver for endring i tjenesteutvikling i offentlig sektor. Det hevdes at det finnes b\u00e5de politiske og personlige \u00e5rsaker til at offentlige organisasjoner b\u00f8r v\u00e6re innovative (Miles & R\u00f8ste 2005). Offentlig sektor som helhet opplever ikke trusselen fra konkurrerende markeder, men politikere og politiske partier i vestlige demokratier st\u00e5r overfor utfordringen med konkurransedyktig politikk i kampen om velgere. Politisk st\u00f8tte og stemmer vinnes gjennom \u00e5 bli ansett som \u00e5 opptre bedre enn de konkurrerende politiske akt\u00f8rene. Utvikling, levering og kostnaden p\u00e5 offentlige tjenester er et konkurranseomr\u00e5de hvor det er viktig \u00e5 prestere godt. De personlige \u00e5rsakene dreier seg om tilfredstillelsen og statusen blant likemenn politikere og byr\u00e5krater oppn\u00e5r gjennom \u00e5 forbedre offentlige tjenester. 23\n\n37 2.5.2 Fra tradisjonelt byr\u00e5krati til New Public Management og nettverksstyring Hos Hartley (2005) finnes beskrivelse av tre ulike styringsparadigmer for offentlig sektor: 1. Tradisjonell offentlig forvaltning, ogs\u00e5 kalt tradisjonelt byr\u00e5krati (Weber 1971; Christensen & Egeberg 1997) 2. New Public Management (Hood 1991; Dunleavy & Hood 1994; Savoie 1995; Pollitt & Bouckaert 2011) 3. Nettverksbasert styring (Powell 1990; Jones, Hesterly & Borgatti 1997; S\u00f8rensen & Torfing 2005) Det beskrives hvordan offentlig forvaltning har beveget seg fra tradisjonelt byr\u00e5krati som beskrevet hos Weber (1971), hvor byr\u00e5kratiet blir ansett som regelstyrt og rettferdig, statisk og ineffektivt med en tydelig hierarkisk struktur og oppgavefordeling, til New Public Management (heretter NPM) styringsprinsipper og nettverksbasert styring. New Public Management beskrives som en reaksjon p\u00e5 det statiske byr\u00e5kratiet. Innenfor nettverksbasert styring finnes ideer om samarbeid med ulike akt\u00f8rer p\u00e5 tvers av offentlig, privat og frivillig sektor, og her kommer ogs\u00e5 ideer om brukerdrevet innovasjon inn. Vektleggingen av behovet for innovasjon i den offentlige sektor har st\u00e5tt sentralt spesielt i New Public Management-retningen innen offentlig styring siden 1980-tallet (Parsons 2009; R\u00f8ste 2005). Dette har resultert i en b\u00f8lge av organisasjonsendring i offentlig sektor. Mange av disse endringene har v\u00e6rt p\u00e5virket av troen p\u00e5 at de omr\u00e5dene hvor offentlige tjenester kan bli levert gjennom markedet b\u00f8r de bli privatisert, og det som da er igjen av offentlig sektor b\u00f8r bli endret slik at de kan oppf\u00f8re seg som om de var utsatt for markedskrefter og p\u00e5 denne m\u00e5ten ligne mer p\u00e5 private bedrifter. Dette skal i sum s\u00f8rge for at offentlig sektor blir mer effektiv, produktiv og \u00f8konomisk. Debatten om NPM har v\u00e6rt en av de st\u00f8rste internasjonale trendene i offentlig administrasjon de siste 30 \u00e5rene (R\u00f8ste 2005). NPM blir assosiert med et sett av administrative doktriner som har dominert reformagendaen i mange OECD-land fra sent 1970-tallet (R\u00f8ste 2005). Det som kjennetegner disse reformene er bruken av styringsprinsipper fra privat sektor for planlegging, styring og evaluering av offentlig sektor (Christensen & L\u00e6greid 2001). 24\n\n38 Det sies at NPM var en reaksjon mot mangelen p\u00e5 resultat - og brukerorientering i organisasjoner i offentlig sektor som har ansvar for tjenesteutvikling (L\u00e6greid, Roness & Verhoest 2011). NPM presenterer to forhold for innovativ atferd: La lederne innovere ved \u00e5 gi dem nok autonomi til \u00e5 utvikle nye m\u00e5ter \u00e5 arbeide p\u00e5, og f\u00e5 dem til \u00e5 innovere ved \u00e5 utsette dem for markedslignende press Barrierer og innovasjonsfremmende faktorer i offentlig sektor Borins (2002) forteller at offentlig sektor oppfattes som lite innovativ. Offentlig sektor har tradisjonelt blitt ansett som negativ til innovasjon (Borins 2002; Christensen mfl 2009). Argumenter som blir brukt for \u00e5 st\u00f8tte dette utsagnet er at offentlige organisasjoner er monopoler som dermed ikke har et konkurransepress til \u00e5 innovere (L\u00e6greid, Roness & Verhoest 2011). Det er ogs\u00e5 nevnt at byr\u00e5krater ikke har insentiver til \u00e5 innovere fordi innovasjoner som blir utviklet i offentlig sektor er offentlig sektors eiendom, og resultatbasert l\u00f8nn er en underutviklet mekanisme. Media fokuserer mer p\u00e5 offentlig sektors mislykkede fors\u00f8k enn deres suksess, samtidig som offentlig sektors behov for forutsigbarhet og legitimitet reiser barrierer mot innovasjon (Borins 2002; Golembiewski and Vigoda 2000). I senere tid har dette synet blitt utfordret (Mulgan and Albury 2003). En serie tidligere studier hevder at innovasjon i offentlig sektor er utbredt (Borins 2010; Koch & Hauknes 2005; NAO 2006). Offentlig sektor har m\u00f8tt utfordringer og muligheter som har fostret innovasjon. Inkrementell innovasjon er n\u00e5 mer vanlig enn f\u00f8rst antatt. Offentlig sektor har lykkes mer med innovasjon enn tidligere og organisatorisk endring er n\u00e5 mer regelen enn unntaket. Som respons p\u00e5 en mengde \u00f8konomiske, politiske og ideologiske krav m\u00e5 strukturene, tjenestene og prosessene i offentlig sektor stadig endres (Teofilovic 2002). Den tradisjonelle offentlige sektor finner kreative m\u00e5ter for \u00e5 m\u00f8te finansielle innskrenkninger og \u00f8kende mengde borgerkrav om effektiv og tilpasset tjenestelevering, og prosessorientert offentlig administrasjon, gir rom for resultatfokusert offentlig ledelse. Forskning p\u00e5 innovasjon i offentlig sektor er et voksende felt, hvor det p\u00e5 den ene siden unders\u00f8kes ved hjelp av detaljerte casestudier og p\u00e5 den andre siden utf\u00f8res st\u00f8rre kvantitative studier (Kim & Chang 2009). Flere studier av innovasjon i offentlig sektor identifiserer barrierer og innovasjonsfremmende faktorer for vellykket innovasjon (Mulgan & Albury 2003; Bason 2007; 25\n\n39 Ringholm mfl. 2011). Blant det som beskrives \u00e5 p\u00e5virke innovasjon i organisasjoner i offentlig sektor er: Strukturen (reguleringer, markedsutsetting) Ledelse (resultatorientering, rom for innovasjon) Gevinster (bonuser, eierandeler, anerkjennelse) Kultur (holdning til risiko, oppmuntring til kreativ tenkning, tillit) Thompson (1965) var en av de f\u00f8rste til \u00e5 peke p\u00e5 barrierer for innovasjon i byr\u00e5kratiske organisasjoner og til \u00e5 foresl\u00e5 noen endringer som ville bidra til \u00e5 styrke innovasjon. En mengde forskningsbidrag s\u00f8ker \u00e5 identifisere de ulike organisasjonsforholdene som kan \u00f8ke innovasjonsevnen (Bland mfl. 2010). Bland mfl. (2010) beskriver i sin forskning bidrag som argumenterer for at offentlige organisasjoner m\u00e5 endre sin struktur ettersom den beveger seg gjennom de ulike stegene i innovasjonsprosessen. Det beskrives at en mer organisk eller mindre byr\u00e5kratisk struktur tilsynelatende er mer passende for id\u00e9genereringsfasen, mens ettersom organisasjonen beveger seg mot implementeringsfasen er det n\u00f8dvendig med h\u00f8yere grad av struktur. Suksessfull gjennomf\u00f8relse av hvert steg i innovasjonsprosessen kaller p\u00e5 ulike holdninger, strategier og strukturelle forhold. Forfatterne stiller sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved hvorvidt slik endring av struktur i det hele tatt er mulig. Tidligere studier tar ikke tilstrekkelig h\u00f8yde for innovasjonsprosessens dynamiske og iterative natur (Bland mfl. 2010). Dette antas \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 grunn av den falske antagelsen om at hvert steg i innovasjonsprosessen foreg\u00e5r separat fra hverandre til ulik tid med lite eller intet overlapp. Disse studiene har ogs\u00e5 en tendens til \u00e5 overse de kollektive og sosiale aspektene ved innovasjonsprosessen. Cummings & Van Zee (2005) fremhever at det viktig \u00e5 ta i betraktning at innovasjonsprosessens ulike steg og niv\u00e5ene de finner sted p\u00e5 henger sammen via ulike kognitive og sosiale prosesser. Innovasjon er best forst\u00e5tt ikke som en enhet, men som en spesiell kombinasjon av str\u00f8mninger av kunnskap og informasjon. Forskningsr\u00e5det (2012) finner lignende fra sine studier av innovasjon i offentlig sektor da de fremhever ledelse, god organisering av innovasjonsarbeidet, synliggj\u00f8ring av hva tjenesteinnovasjon i offentlig sektor er, eksistensen av p\u00e5drivere, risikovilje og at ledere p\u00e5 ulike niv\u00e5 st\u00f8tter innovasjon som vesentlige forutsetninger og drivere for innovasjon. Forskningsr\u00e5det 26\n\n40 (2012) fremhever ogs\u00e5 d\u00e5rlige betingelser for kreative eksperimenter, organisatorisk silotenkning og en nullfeilsorientert arbeidskultur som barrierer for innovasjon i offentlig sektor. I et annet forskningsbidrag vises det at det kan identifiseres fem faktorer som p\u00e5virker organisatorisk innovasjon: Organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, strategi og m\u00e5l, innovasjonsprosessen og insentivstrukturen (Bekke, Buch & Haagensen 2007). For \u00e5 styrke organisasjonens innovasjonsevne foresl\u00e5r forfatterne at offentlige organisasjoner b\u00f8r: identifisere et strategisk m\u00e5l med innovasjonen, skape en organisasjonsstruktur som stimulerer innovasjon og effektivitet samtidig, eliminere en organisasjonskultur som fokuserer p\u00e5 \u00e5 minimere feilsteg p\u00e5 bekostning av innovasjon p\u00e5 omr\u00e5der der det er mulig, gj\u00f8re slutt p\u00e5 uviljen mot forandring, realisere det kreative potensialet i organisasjonen, verdsette medarbeiderdrevet innovasjon, sette m\u00e5l som muliggj\u00f8r kreativitet og innovasjon, oppmuntre tverrfaglig kunnskapsdeling og fokusere mer p\u00e5 opptagelsen og bearbeidelse av ideer. Mye av forskningen beskriver faktorer og strukturer som beh\u00f8ves for \u00e5 fostre innovasjon, men ikke n\u00f8dvendigvis hvordan dette gj\u00f8res i praksis. Mulgan & Albury (2003) forteller at en i offentlig sektor har et leveringspress og store administrative byrder, og derfor er mer opptatt av dag-til-dag-drift i stedet for \u00e5 ha rom til og tenke ut m\u00e5ter \u00e5 gj\u00f8re ting annerledes p\u00e5. I offentlig sektor opereres det ogs\u00e5 med kortsiktige budsjett og planleggingshorisonter. I offentlig sektor er det ogs\u00e5 et krav at det tilbys akseptable standarder i n\u00f8kkeltjenester og at kontinuiteten bevares. Dette mener de f\u00f8rer til noe de kaller en kultur for risikoaversjon som hindrer innovasjon. Blant andre barrierer for innovasjon nevner de ogs\u00e5 svake ferdigheter i innovasjonsledelse. Tidligere forskning om innovasjon har tendert til \u00e5 v\u00e6re konsentrert om hvordan organisasjoner b\u00f8r innovere og hvilke strukturelle forhold som b\u00f8r ligge til rette for innovasjon i organisasjonen. Forskningen kan dermed ha oversett n\u00e6rmere beskrivelser av hvordan innovasjon faktisk skjer i organisasjoner. Gjennom \u00e5 kartlegge hvilke organisasjonsstrukturer som fostrer innovasjon forventes det \u00f8kt kontroll over innovasjonsprosessen og utfallet av den. Van de Ven (2000) peker p\u00e5 at innovasjon ikke er en line\u00e6r prosess, men heller karakterisert av usikkerhet og kompleksitet, med inn og utskiftninger av innhold og mennesker. Til tross for dette presenterer studier at steg og karakteristikker kan m\u00e5les og implementeres i organisasjoner for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen. 27\n\n41 2.5.4 Organisasjonskultur i offentlig sektor Ansatte i offentlig sektor kan oppleve at kulturen i organisasjonen i liten grad fremmer innovative tiltak. Organisasjonskulturen i offentlig sektor omtales i flere tidligere forskningsbidrag som regel og byr\u00e5kratiorientering, nullfeilskultur og risikoaversjon som skaper hindre og barrierer for endringsprosesser (Mulgan & Albury 2003). Byr\u00e5kratier hindrer ofte innovasjon p\u00e5 grunn av deres tendens til regelstyring og avhengighet av forutsigbarhet (Kim & Chang 2009). Arbeid med innovasjon involverer risiko. NOU 2011:11 beskriver at i kommuner kan en innovasjonskultur med rom for \u00e5 eksperimentere bli oppfattet som misbruk av kommunens \u00f8konomiske midler og ressurser. Det legges ogs\u00e5 her vekt p\u00e5 at det for \u00e5 lykkes med innovasjonsarbeid er helt sentralt \u00e5 ha en ledelse som vet at innovasjon ikke kan detaljstyres og som t\u00f8r \u00e5 bruke tid p\u00e5 arbeid med nye ideer. NOU 2011:11 \u00abInnovasjon i omsorg\u00bb omtaler viktige utfordringer i kommunenes innovasjonsarbeid: For \u00e5 fremme den innovative kapasiteten og skape en kultur for innovasjon er en helt avhengig av politisk og administrativ forankring. Innovasjon m\u00e5 oppfattes som et virkemiddel for \u00e5 l\u00f8se de utfordringene og problemene som er identifisert, ikke som en tidkrevende prosess med usikkert utfall. For \u00e5 skape kultur for innovasjon m\u00e5 det ikke bare settes s\u00f8kelys p\u00e5 hva som skal til for \u00e5 lykkes med innovasjon, det m\u00e5 ogs\u00e5 settes fokus p\u00e5 hva som er barrierer for innovasjon. 28\n\n42 Det pekes ogs\u00e5 i NOU 2011:11 p\u00e5 at kommunenes rammer ikke legger til rette for organisatorisk fleksibilitet eller handlefrihet, og samtidig at disse faktorene er viktig for \u00e5 fremme innovasjon. Det nevnes ogs\u00e5 at en kultur som er preget av regelstyring og profesjonstenkning kan hindre utviklingen av en innovasjonskultur: Innovasjon har en driftig, dristig og eksperimenterende form og kan lett oppfattes som et lite egnet virkemiddel i en kommune som bare fokuserer p\u00e5 forvaltning og myndighetsut\u00f8velse. \u00c5 skape en kultur som gir rom for pr\u00f8ving og feiling er en utfordring for kommunen. Det er derfor n\u00f8dvendig \u00e5 analysere hvilke omr\u00e5der som egner seg for innovasjon. Plikten til \u00e5 opprettholde kontinuitet, behovet for \u00e5 tilby akseptable standarder p\u00e5 tjenestene og ansvar for bruk av velgernes skattepenger, kan v\u00e6re med \u00e5 bidra til \u00e5 opprettholde en nullfeilskultur som virker som en barriere for innovasjon. Offentlig sektors viktigste oppgave er flere steder oppfattet \u00e5 etablere faste og trygge rammevilk\u00e5r for den private sf\u00e6re gjennom lover og regler (Teigen, Skjeggedal & Sk\u00e5lholt 2010). Offentlig sektor skal ogs\u00e5 gi institusjonell stabilitet. Til tross for all omtalen om organisasjonskulturen som en barriere for innovasjon i offentlig sektor, finnes det noen som har identifisert at kommunen i flere tilfeller ikke innser hvilken frihet i handlingsrom de allerede har (Mulgan & Albury 2003). I mange tilfeller ber kommunen om frihet og rom som allerede er tilgjengelig. Det at det er utfordrende \u00e5 lykkes med innovasjon i offentlig sektor gj\u00f8r ikke at det kan konkluderes med at det er en umulighet (Lesj\u00f8 2007). I f\u00f8lge Lesj\u00f8 (2007) kan for eksempel stabile regler innenfor enkelte omr\u00e5der ogs\u00e5 frigj\u00f8re energi og oppmerksomhet mot fornyelse og innovasjon. Slikt sett kan de byr\u00e5kratiske trekkene ved offentlige organisasjoner ogs\u00e5 bidra til \u00e5 styrke innovasjonsevnen Ledelse og innovasjon i offentlig sektor Til tross for den \u00f8kende ettersp\u00f8rselen etter mer endring i offentlig sektor er lederens rolle i endringsprosessen ukjent for mange ledere og mange har store misforst\u00e5elser om sin rolle. Bland mfl. (2010) p\u00e5peker at tidligere studier av innovasjon i offentlig sektor har tilbudt lite eller ingen r\u00e5d for praktiske retningslinjer for ledere i offentlig sektor. 29\n\n43 Damanpour & Schneider (2009) utf\u00f8rer en studie av forholdet mellom innovasjonstype, lederkarakteristikker og implementering av innovasjon i offentlige organisasjoner hvor de finner at b\u00e5de innovasjonstype og lederkarakteristikker p\u00e5virker implementeringen av innovasjoner i offentlig sektor. Damanpour & Schneider (2009) argumenterer for at i tillegg til eksterne faktorer som kan p\u00e5virke implementeringen (som milj\u00f8messige eller \u00f8konomiske forhold) p\u00e5virkes implementeringen av karakteristikker ved innovasjonen slik som dens kostnad, vanskelighetsgrad og effekt. Fordi organisasjoner reflekterer deres leders innflytelse i \u00e5 oppmuntre til innovasjon som et middel for \u00e5 forbedre organisasjonens effektivitet, unders\u00f8ker Damanpour & Schneider (2009) lederens personlige karakteristikkers p\u00e5virkning p\u00e5 forholdet mellom innovasjonskarakteristikker og implementering. Lederne har en kritisk rolle i \u00e5 p\u00e5virke arbeidernes motivasjon og tilfredstillelse og har mulighet til \u00e5 lage et sosialt klima som oppmuntrer og bel\u00f8nner innovasjon (Damanpour & Schneider 2009). Organisasjonslederens karakteristikker er derfor ansett \u00e5 ha betydning for implementeringen av innovasjon. Blant personlige variabler som unders\u00f8kes er ledernes pro-innovasjonsholdninger. En pro-innovasjonsholdning p\u00e5virker innovasjonsimplementeringen positivt. 30\n\n44 3.0 Metode 3.1 Forskningssp\u00f8rsm\u00e5l og tiln\u00e6rming En gjennomgang av tidligere forskning og teori om innovasjon i privat og offentlig sektor viser at mange ulike faktorer og forhold kan p\u00e5virke muligheten for innovasjon. Litteraturgjennomgangen viser at faktorene ledelse og organisasjonskultur st\u00e5r sentralt som faktorer som kan p\u00e5virke muligheten for innovasjon i b\u00e5de offentlig og privat sektor. I litteraturen finnes det st\u00f8tte for at ledelse spiller en avgj\u00f8rende rolle i endringsprosesser. Flere bidrag fra forskning p\u00e5 innovasjon i offentlig sektor viser at organisasjonskulturen inneholder trekk som kan virke negativt for muligheten til innovasjon. I tillegg finnes det mange forst\u00e5elser av begrepet innovasjon. Ulike forst\u00e5elser av begrepet kan f\u00f8re til at innovasjonsprosesser blir ledet p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Jeg vil i denne studien unders\u00f8ke om og hvordan faktorene ledelse og organisasjonskultur har betydning for muligheten for innovasjon i offentlig sektor. Jeg \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 ulike forst\u00e5elser av innovasjon og diskutere hva dette kan ha \u00e5 si for muligheten til innovasjon. For \u00e5 unders\u00f8ke dette vil jeg bruke et casestudie av en norsk kommune til \u00e5 studere hvilken betydning ledelse og organisasjonskultur har for muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosessene for i sin tur \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen i kommunen. Forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene i denne studien er derfor: Hvordan p\u00e5virker ledelse muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosessene for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen i en kommune? I hvilken grad spiller organisasjonskultur en rolle for muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosessene for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen i en kommune? Hvordan forst\u00e5s innovasjon? 31\n\n45 3.2 Case For \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 besvare disse sp\u00f8rsm\u00e5lene henter jeg empiriske data fra casestudie av et innovasjonsprogram i Flekkefjord Kommune p\u00e5 S\u00f8rlandet. Dataene er hentet fra observasjon og intervjuer foretatt av en gruppe ansatte i Flekkefjord Kommune fra august 2012 til november I l\u00f8pet av denne perioden gikk jeg gjennom f\u00f8lgende dokumenter knyttet til innovasjon i offentlig sektor: St.meld.nr 7 ( ) \u00abEt nyskapende og b\u00e6rekraftig Norge\u00bb. NOU 2011:11 \u00abInnovasjon i omsorg\u00bb. Helse og omsorgsdepartementet & N\u00e6rings og handelsdepartementet ( ) \u00abFem\u00e5rig satsning p\u00e5 behovsdrevet innovasjon og n\u00e6ringsutvikling i helsesektoren\u00bb. Innovasjonsprogrammet var et samarbeid mellom ledelsen i Flekkefjord Kommune, virksomheten InnoMed og firmaet Innoco. Programmet var organisert som fem dagssamlinger en gang i m\u00e5neden i perioden mellom august 2012 og januar \u00abCase-studier kjennetegnes ved unders\u00f8kelsesopplegg som er rettet mot \u00e5 studere mye informasjon om f\u00e5 enheter eller cases\u00bb (Thagaard 2009:49). Thagaard nevner at litteraturen om case-studier viser liten grad av felles forst\u00e5else for hva case-studier inneb\u00e6rer. Case-studier omfatter en empirisk avgrenset enhet, som for eksempel en gruppe eller organisasjon. \u00abThe case study is preferred in examining contemporary events, but when the relevant behaviors cannot be manipulated (Yin 1989: 19). Med at oppf\u00f8rsel ikke kan bli manipulert mener Yin at vi ikke i et case kan p\u00e5 samme m\u00e5te som i et eksperiment manipulere oppf\u00f8rsel ved \u00e5 utsette deltakerne for ulike variabler. Yin (1989) sier at i noen situasjoner, som ved deltakende observasjon, kan likevel noe manipulasjon forekomme. I f\u00f8lge Yin (1989) har casestudiet en distinkt strategisk fordel i en situasjon hvor et hvordan eller hvorfor sp\u00f8rsm\u00e5l blir stilt i en n\u00e5v\u00e6rende serie hendelser hvor forskeren har liten eller ingen kontroll. Min studie tilfredsstiller denne beskrivelsen. 32\n\n46 3.2.1 Akt\u00f8rer Flekkefjord Kommune ligger i Vest-Agder fylke og som den vestligste av s\u00f8rlandsbyene i skj\u00e6ringspunktet mellom vest og s\u00f8rland (Flekkefjord Kommune 2012). Kommunen har 9000 innbyggere hvor cirka 6000 bor i bykjernen. Kommunen omfatter i tillegg tettstedene Sira, Gyland, \u00c5na-Sira, Rasv\u00e5g og Kirkehamn, hvor de to siste ligger p\u00e5 \u00f8ya Hidra. Flekkefjord har som m\u00e5lsetting \u00e5 v\u00e6re et aktivt regionsenter og tyngdepunkt for regional utvikling mellom Stavanger og Kristiansand. Vilje til vekst er en grunnleggende holdning i utviklingen av kommunen. Kommunen har hatt et positivt driftsresultat de siste tre \u00e5rene (driftsbudsjett p\u00e5 607 mill NOK med 1,4 prosent driftsresultat for 2012). \u00d8kningen i fremlagt statsbudsjett er ikke tilstrekkelig til \u00e5 videref\u00f8re dagens drift. R\u00e5dmannens budsjettforslag inneholder derfor tiltak for \u00e5 redusere dagens kostnader. Flekkefjord Kommune skriver p\u00e5 sine hjemmesider at de driver godt med de ressursene som er til r\u00e5dighet og at de har en mer effektiv administrasjon enn sammenlignbare kommuner. Administrasjonen i Flekkefjord Kommune ledes av r\u00e5dmann og er delt inn p\u00e5 denne m\u00e5ten: R\u00e5dmannens ledergruppe: best\u00e5r av kommunalsjefene for oppvekst og kultur, helse og velferd, samfunn og teknisk, \u00f8konomi og personal. Service og informasjon: best\u00e5r av kommunens tjenestetorg og kommunens sekretariat med post og arkivtjeneste. Personal og organisasjonsutvikling: har ansvar for kommunens samlede personalarbeid og innbefatter kommunens HMS-arbeid og vikarsentral. N\u00e6ring: har ansvar for kommunens n\u00e6ringsarbeid og prosjektet vilje til vekst. Plan og utvikling: omfatter utredningskompetanse innen prioriterte omr\u00e5der. IKT-avdeling: ansvar for kommunens datanettverk, datautstyr, systemer og telefonil\u00f8sninger. Fagsystemene har egne ansvarspersoner ute i organisasjonen for bruk av systemene. 33\n\n48 id\u00e9, og jobbet med dette problemet eller ideen p\u00e5 hver samling. Problemet eller ideen ble forvaltet gjennom en innovasjonsprosess hvor deltakerne fikk kunnskap om innovasjonsprosessen i hvert steg gjennom kurset p\u00e5 samlingene. Deltakerne fikk ogs\u00e5 veiledning i innovasjonsarbeidet fra Innocos konsulenter. En representant fra InnoMed deltok ogs\u00e5 p\u00e5 to av samlingene, men uten en aktiv rolle. Oppl\u00e6ringen hadde i tr\u00e5d med innovasjonssatsningens form\u00e5l fokus p\u00e5 behovs- og brukerdrevet innovasjon. Mye av tiden under samlingene ble derfor brukt p\u00e5 \u00e5 kartlegge brukerne av kommunens tjenesters behov. Enkelte grupper hadde ogs\u00e5 veldig n\u00e6r kontakt med bruker, og den ene gruppen hadde en bruker med som deltaker i prosjektgruppen. Problemene og ideene som er meldt inn av deltakerne spant seg fra alt fra hvordan en kunne skaffe arbeid til psykisk syke til system for \u00e5 korte ned saksbehandlingstiden. En av prosjektgruppene arbeidet med hvordan de kunne rekruttere flere sykepleiere til \u00e5 arbeide p\u00e5 sykehjemmet i kommunen. Dette inkluderte \u00e5 finne nye m\u00e5ter \u00e5 markedsf\u00f8re denne arbeidsplassen p\u00e5 ved blant annet \u00e5 finne nye kommunikasjonskanaler. En annen prosjektgruppe arbeidet med hvordan de kunne forbedre kommunens hjemmeside \u00e5 gj\u00f8re det enklere for innbyggerne \u00e5 finne informasjon om kommunens tilbud p\u00e5 hjemmesiden. Hvordan kommunens hjemmeside skulle forbedres ble kartlagt gjennom blant annet intervju med brukere av hjemmesiden og observasjoner av bruk av hjemmesiden. De fleste problemene og ideene ber\u00f8rte imidlertid problemstillinger innenfor helse og omsorg. Deltakerne arbeidet med prosjektene sine gjennom veiledning fra Innocos konsulenter og bruk av innovasjonsverkt\u00f8y (noen av dem er beskrevet i Vedlegg 8.1). Flekkefjord Kommune deltok i innovasjonsprogrammet med m\u00e5l om \u00e5 utvikle eksisterende tjenester og produkter gjennom en innovasjonsprosess med oppf\u00f8lging og veiledning av Innocos konsulenter. I l\u00f8pet av innovasjonsprosessen i Flekkefjord Kommune ble deltakerne presentert for en arbeidsprosess de tidligere ikke hadde benyttet seg av. Fra \u00e5 tidligere ikke gjennomf\u00f8re grundig behovskartlegging med brukere av kommunens tjenester og produkter, eller involvere brukere i tjeneste og produktutviklingen i stor grad, ble dette n\u00e5 en naturlig del av utviklingsprosessen. Det som umiddelbart s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re en utviklingsprosess for eksisterende tjenester og produkter viste seg samtidig \u00e5 inneb\u00e6re en endring av arbeidsprosessene i kommunen. Flere mindre endringer av arbeidsprosessene, slik som inkludering av tverrfaglig samarbeid og innsamling av informasjon om konkurrerende tjenester og produkter, fant ogs\u00e5 sted under innovasjonsprosessen. Innovasjonsprogrammet har fokusert p\u00e5 grundig behovskartlegging og involvering av brukere i 35\n49 utviklingsprosessen ved testing av prototyper/l\u00f8sninger. Innovasjonsprosessen kan beskrives som en brukerdrevet innovasjonsprosess. I denne studien forst\u00e5s innovasjonsprosessen som den prosessen deltakerne i innovasjonsprogrammet i Flekkefjord gikk i gjennom med utvikling av tjenester og produkter i kommunen. Innovasjonen som ble til i denne prosessen var ikke kun et produkt eller en tjeneste, men ogs\u00e5 endringen av arbeidsprosessene som ble gjort for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen. Det er endringen i arbeidsprosesser som omtales i denne studien. Endringsinitiativene som ble startet under prosessen i Flekkefjord har ikke enda oppn\u00e5dd full realisering. Caset ble ikke valgt som et eksempel p\u00e5 en bevist suksess eller et feilslag. Dette er en oppgave basert p\u00e5 en prosess som ikke er avsluttet. Caset gir mulighet til \u00e5 reflektere rundt og analysere noe av kompleksiteten og viktige fokusomr\u00e5der under endring av arbeidsprosesser i kommunal sektor. 3.3 Forskningsprosessen Forskningsprosessen startet ved at jeg fikk en henvendelse fra dav\u00e6rende foreleser i emnet SOS2502 ved NTNU, Tone Merethe Berg Aasen, om et relevant prosjekt innenfor mitt interesseomr\u00e5de. Jeg fikk gjennom henne kontakt med Merete R\u00f8rvik i InnoMed som presenterte prosjektet og jeg sa meg villig til \u00e5 delta og bruke pilotprogrammet i Flekkefjord Kommune som case til min masteroppgave. Observasjonene, og dermed datainnsamlingen, startet ved min deltakelse p\u00e5 f\u00f8rste samling i innovasjonsprogrammet 24.august i Flekkefjord kommune. Jeg hadde da p\u00e5 forh\u00e5nd f\u00e5tt en kort introduksjon fra Merete i InnoMed til programmet som skulle foreg\u00e5 h\u00f8sten 2012, samt en kort presentasjon av lignende programmer som var holdt tidligere andre steder i landet i privat sektor og p\u00e5 et sykehus. Under f\u00f8rste samling i Flekkefjord i august inntok jeg rollen som passiv observat\u00f8r. I starten av samlingen introduserte jeg meg p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra kursholderne. Jeg fortalte om min studiebakgrunn og hvorfor jeg skulle v\u00e6re til stede, alts\u00e5 om studien jeg skulle gj\u00f8re. Jeg fortalte ogs\u00e5 da at jeg senere ville ha behov for informanter til studien. Jeg forholdt meg ellers passiv og noterte noen feltnotater av hva gruppene s\u00e5 ut til \u00e5 l\u00e6re i l\u00f8pet av samlingen. I samlingens pauser oppstod det uformelle samtaler med deltakerne fra kommunen som b\u00f8d p\u00e5 innsikt i temaet innovasjon i offentlig sektor. Jeg gjorde notater av dette. P\u00e5 kvelden deltok jeg p\u00e5 en middag med 36\n\n50 kursholderne og noen av deltakerne. Her oppstod det uformelle samtaler som i mindre grad hadde betydning for min forskning, men som likevel var interessant innsikt i kommunehverdagen. Jeg var i disse samtalene bevisst p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re en noks\u00e5 passiv lytter for ikke \u00e5 overf\u00f8re noen av mine meninger til potensielle informanter. Jeg gjorde en vurdering av utbytte og deltok ikke p\u00e5 samling 2 i Flekkefjord. I stedet forberedte jeg intervjuene ved \u00e5 sende ut foresp\u00f8rsler og lage intervjuguide. Jeg fikk referat fra samlingen fra Innoco og mottok presentasjonen de holdt p\u00e5 e-post. Under samling 3 hadde jeg en aktiv observat\u00f8r-rolle i det jeg satt sammen med en av innovasjonsprosjekt-gruppene under samlingen. Jeg ble da forespurt om r\u00e5d og tips under deres arbeid med de ulike verkt\u00f8yene og modellene og gav dem enkelte r\u00e5d og tips. Jeg gjennomf\u00f8rte intervjuer etter kursdagens slutt. Intervjuene fant sted p\u00e5 r\u00e5dhuset. F\u00f8r intervjuet ble informantene gitt en kort introduksjon til temaet for min masteroppgave og spurt om de hadde noen sp\u00f8rsm\u00e5l til hvordan et forskningsintervju foreg\u00e5r og hvordan dataene fra et slikt intervju vil bli brukt. De fleste var kjent med denne forskningsmetoden og noen hadde deltatt i, eller selv utf\u00f8rt, et slikt intervju tidligere. Det ble forklart at det var \u00f8nske fra meg \u00e5 bruke b\u00e5ndopptaker slik at jeg kunne fokusere p\u00e5 informanten n\u00e5r de snakket i stedet for \u00e5 m\u00e5tte notere samtidig. Det ble forklart at disse opptakene ville bli slettet ved prosjektets slutt i mai Alle informantene samtykket til bruk av b\u00e5ndopptaker. B\u00e5ndopptakeren ble lagt p\u00e5 bordet og var slikt sett godt synlig for informantene uten at det s\u00e5 ut som om noen bar preg av at den var tilstede. Under samling 4 ble det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt intervjuer p\u00e5 samme sted. Transkriberingen ble gjort dagene etter samling 3 og 4. Dataene ble s\u00e5 satt inn i kategorier ettersom enkelte fenomen viste seg fremtredende i datamaterialet. Jeg leste gjennom intervjuene flere ganger for \u00e5 finne hovedtrekkene i datamaterialet. Jeg kategoriserte s\u00e5 utdrag fra intervjuene som omhandlet temaene jeg laget (ledelse, kultur, behovsdrevet innovasjon, brukerinvolvering og medarbeiderinvolvering). P\u00e5 denne m\u00e5ten fikk jeg oversikt over forst\u00e5elsen de ulike informantene hadde av temaene som gikk igjen. De relevante sitatene ble deretter sett i lys av teori og tidligere forskning. 37\n\n51 I starten av forskningsprosessen arbeidet jeg ut i fra en relativt vid problemstilling. Dette fordi jeg \u00f8nsket \u00e5 forholde meg mest mulig \u00e5pen om hvilke fenomener som utspilte seg i innovasjonsarbeidet i kommunen, og hva som s\u00e5 ut \u00e5 v\u00e6re viktig for informantene. Jeg baserte intervjuguiden p\u00e5 tidligere forskning for \u00e5 f\u00e5 et innblikk i om noe av denne kunne bekreftes, samtidig som jeg tillot \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 innsikt i om det kunne v\u00e6re helt andre fenomener som tidligere forskning ikke hadde fanget opp som s\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re gjeldende i dette caset. Jeg deltok ikke p\u00e5 samling 5 som ble holdt i januar Under hele forskningsprosessen har jeg hatt l\u00f8pende kontakt med b\u00e5de Innoco og InnoMed og blitt tilsendt presentasjonene Innoco har holdt under samlingene i kommunen. Wadel (1991) skriver at det \u00e5 skrive om metode og analyse er \u00e5 skrive line\u00e6rt om noe som foreg\u00e5r i en runddans. Med dette menes det at den analytiske prosessen preges av at det arbeides frem og tilbake mellom teori og empiri. Den kvalitative tiln\u00e6rmingen med semistrukturerte intervjuer var klar ved oppstart, men mye ble valgt og utviklet underveis sammen med akt\u00f8rene og deltakerne p\u00e5 innovasjonsprogrammet. Noe tolkning og analyse ble gjort underveis i datainnsamlingen, men det meste ble gjort etter at innovasjonsprogrammet var avsluttet. 3.4 Valg av metode og datainnsamling \u00abKvalitative metoder egner seg godt til studier av temaer som det er lite forskning p\u00e5 fra f\u00f8r, og hvor det derfor stilles store krav til \u00e5penhet og fleksibilitet\u00bb (Thagaard 2009:12). Studier av innovasjon i kommunal sektor er et eksempel p\u00e5 dette. Ved bruk av kvalitativ metode \u00f8nsker man \u00e5 oppn\u00e5 forst\u00e5else av sosiale fenomener (Thagaard 2009). Intervju og observasjon gir grunnlag for \u00e5 oppn\u00e5 innsikt i sosiale fenomener p\u00e5 bakgrunn av kunnskap om hvordan enkeltpersoner opplever og reflekterer over sin situasjon. Intervjuunders\u00f8kelser egner seg n\u00e5r man \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 informasjon om personers opplevelser, synspunkter og selvforst\u00e5else. Observasjon er en metode som egner seg godt til \u00e5 gi informasjon om personers atferd (Ibid 2009). Forskeren f\u00e5r et godt grunnlag for \u00e5 forst\u00e5 den sosiale sammenhengen personene inng\u00e5r i n\u00e5r han/hun deltar p\u00e5 linje med informanten og samtidig observerer. Informasjon fra dokumentgjennomgang, semistrukturerte intervjuer og observasjon av diskusjonene under samlingene i innovasjonsprogrammet i kommunen egnet seg derfor som forskningsmetode for denne studien. 38\n\n52 3.5 Semistrukturerte intervju Et semistrukturert intervju er en egnet forskningsmetode n\u00e5r temaer fra dagliglivet skal forst\u00e5s ut fra intervjupersonens egne perspektiver (Kvale & Brinkmann 2009). Gjennom intervju kan det oppn\u00e5s innsikt i intervjupersonens livsverden. Det semistrukturerte intervjuet kan ligne en samtale i dagliglivet, men har som profesjonelt intervju et form\u00e5l. Mine intervjuer fortonet seg hverken som en helt \u00e5pen samtale eller en lukket sp\u00f8rreskjemasamtale. Intervjuguiden bestemte temaene og hadde forslag til sp\u00f8rsm\u00e5l og satte dermed strukturen for samtalen. Alle intervjuene ble tatt opp med b\u00e5ndopptaker og transkribert. \u00c5tte deltakere fra innovasjonsprogrammet i Flekkefjord stilte som informanter. Det hadde v\u00e6rt \u00f8nskelig ogs\u00e5 \u00e5 intervjue deltakere i lignende prosjekt i en annen kommune, men jeg lyktes ikke i \u00e5 oppdrive informasjon om lignende program som gjennomf\u00f8res i en annen norsk kommune p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt. For en analyse av ledelse i innovasjonsprosessen i Flekkefjord Kommune vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 diskutere p\u00e5virkningsretningen mellom deltakerne og hva slags involvering som fremmes blant disse. Dokumentanalyse kan gi data om den formelle lederstrukturen, men vil ikke gi data om den faktiske p\u00e5virkningsretningen mellom medarbeidere og ledere. Det kan heller ikke gi data om hva slags involvering det ligger til rette for. Kvantitative m\u00e5linger av ansvarsomr\u00e5der, tillit og lignende er mulig, men vil ikke gi innsikt i mellommenneskelige prosessene hvor initiativ ble oppfordret, ansvarsomr\u00e5der fordelt og lignende. Intervju og observasjon er en egnet forskningsmetode som kan gi data om disse prosessene Utarbeidelse av intervjuguide Intervjuguiden 3 \u00e5pner med sp\u00f8rsm\u00e5l til en introduksjon til informantens personalia, stilling og arbeidsoppgaver. Sp\u00f8rsm\u00e5l om informanten kan fortelle hva han/hun legger i ordet innovasjon er tatt med for \u00e5 f\u00e5 et innblikk i hvordan deltakerne bruker ordet innovasjon og hvordan de forst\u00e5r dette begrepet. Ulikhet i refleksjoner rundt begreper kan gi innblikk i om deltakerne snakker \u00absamme spr\u00e5k\u00bb. Sp\u00f8rsm\u00e5lene i den f\u00f8rste delen omhandler informantenes generelle kjennskap til innovasjon fra tidligere. Intervjuguidens tredje del s\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 innsikt i deltakernes opplevelse av innovasjonsprogrammet de n\u00e5 deltar p\u00e5. Her kommer en ogs\u00e5 inn p\u00e5 det spesifikke 3 Se Vedlegg\n53 innovasjonsprosjektet de arbeider med i l\u00f8pet av samlingene. Intervjuguiden avsluttes med sp\u00f8rsm\u00e5l om det er noe informantene opplever de ikke har f\u00e5tt snakket om i l\u00f8pet av intervjuet som kan v\u00e6re viktige tema innenfor innovasjon i kommunal sektor. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 informasjon om hva deltakerne opplever som p\u00e5driverens ansvar, da det fra tidligere forskning er vist at en leder er viktig for suksess i innovasjonsarbeidet (Borins 2002). Jeg \u00f8nsker \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvilken betydning ledelse har for muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosessene, og p\u00e5driveren kan v\u00e6re et viktig element i sammenheng med dette. Det er derfor tatt med sp\u00f8rsm\u00e5l om dette i intervjuguiden. Intervjuene vil i tillegg bidra med nyttig informasjon om hva slags kunnskap deltakerne i programmet forteller at de har f\u00e5tt og hvordan de opplever \u00e5 delta p\u00e5 et kurs hvor de l\u00e6rer om innovasjonsprosesser. Intervjuene er ogs\u00e5 ment \u00e5 gi noe informasjon om utfordringer deltakerne opplever at de har med innovasjon i kommunal sektor. Sp\u00f8rsm\u00e5l om forankring er tatt med p\u00e5 bakgrunn av teoretiske antagelser om ledelsens betydning. Det er viktig \u00e5 skaffe til veie kunnskap om form\u00e5let med satsningen fremst\u00e5r som tydelig og klart for alle deltagerne, og i hvilken grad de har blitt informert om dette p\u00e5 forh\u00e5nd. Dette kan p\u00e5virke akt\u00f8renes evne og vilje til \u00e5 gjennomf\u00f8re programmet. Akt\u00f8renes fortolkninger av handlingsrom kan f\u00e5 konsekvenser for hvordan de gjennomf\u00f8rer innovasjonsprosessen. Et sp\u00f8rsm\u00e5l om det er spesifikke ting deltakerne selv mener er viktig for \u00e5 f\u00e5 til endring eller forbedring er tatt med fordi det ved dette kan avdekkes faktorer som dette innovasjonsprogrammet ikke tar hensyn til for suksess med innovasjonsarbeid. Gjennom dette sp\u00f8rsm\u00e5let kunne ogs\u00e5 eventuelle tanker om kulturelle elementer eller karakteriseringer av offentlig sektor komme opp. 40\n\n55 p\u00e5 innhold relevant for forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene er noe varierende. Noen informanter svarte utdypende og snakket mye p\u00e5 egenh\u00e5nd, mens andre hadde mer behov for oppfordring fra min side. Informantene som ble intervjuet hadde disse stillingene: 1. Enhetsleder IKT 2. Kommunalsjef oppvekst og kultur 3. Personalsjef 4. Saksbehandler byggesak 5. Enhetsleder Psykiske helsetjenester og tjenester for funksjonshemmede 6. Enhetsleder sykehjem 7. Soneleder tjenesten for funksjonshemmede 8. R\u00e5dmann 3.6 Observasjon Relevante sp\u00f8rsm\u00e5l som knytter seg til observasjonsstudier er om forskeren skal v\u00e6re deltaker eller observat\u00f8r, om observasjonen skal v\u00e6re \u00e5pen eller skjult og hva slags betydning forskerens n\u00e6rv\u00e6r har for resultatene av unders\u00f8kelsen. Observasjon kombineres, som i min studie, vanligvis med intervju. Ved bruk av dette kunne jeg oppn\u00e5 en innsikt i deltakernes situasjon ved \u00e5 delta i kursaktivitetene, utvikle kontakter og tillit og f\u00e5 tilbakemelding p\u00e5 forst\u00e5elsen som ble utviklet underveis. Deltakelsen er i form av en samhandling med deltakerne mens kurset p\u00e5gikk. En avgj\u00f8relse som m\u00e5tte bli tatt f\u00f8r observasjonen var om jeg som forsker skulle g\u00e5 inn i rollen som deltaker i situasjonene som skulle studeres, eller om jeg skulle innta en posisjon som observat\u00f8r fra sidelinjen. Jeg opptr\u00e5dde b\u00e5de som passiv og som deltakende observat\u00f8r under samlingene i kommunen. Denne formen for datainnsamling inneb\u00e6rer at forskeren er til stede i de situasjonene informantene oppholder seg og iakttar hvordan personene handler (Thagaard 2009). Deltakende observasjon er en mellomting mellom fullstendig observasjon, hvor forskeren ikke deltar og fullstendig deltakelse hvor forskeren deltar like mye som informantene (Thagaard 2009). Thagaard (2009) beskriver at deltakende observasjon er velegnet til studier av et nytt felt. I min 42\n\n56 studie egnet deltakende observasjon seg godt fordi det var et milj\u00f8 hvor det var etablert en rolle som forskeren kunne g\u00e5 inn i, og oppgavene som deltakerne utf\u00f8rte var slik at forskeren hadde kompetanse til \u00e5 utf\u00f8re dem. 3.7 Etiske aspekter I kvalitative studier hvor det er direkte kontakt mellom forsker og de som studeres er det behov for s\u00e6rskilte retningslinjer som definerer forskerens forhold til informanten (Thagaard 2009). Valgene som tas i l\u00f8pet av forskningsprosessen har konsekvenser for de som studeres. Informantene ble i denne studien opplyst om hva deltakelse i prosjektet inneb\u00e6rer og at de n\u00e5r som helst hadde mulighet til \u00e5 avbryte sin deltakelse uten \u00e5 oppgi grunn og uten at det ville f\u00e5 negative konsekvenser for dem. Det ble opplyst gjennom informasjonsskrivet som ble sendt ut til informantene at samtalen ville bli \u00f8nsket tatt opp p\u00e5 lydb\u00e5nd og slettet etter datainnsamlingens slutt. Det ble opplyst om at data anonymiseres i teksten. Samtykket fra informanten kan ikke v\u00e6re basert p\u00e5 fullstendig informasjon om prosjektet fordi fleksibiliteten som preger kvalitative studier inneb\u00e6rer at opplegget kan bli endret underveis. Informantene ble spurt om godkjennelse ved bruk av sitater i studien. Det er mest gunstig \u00e5 presentere informanten slik han/hun fremst\u00e5r for forskeren, men etisk sett er det viktig \u00e5 skjule hans/hennes identitet i henhold til kravet om konfidensialitet (Thagaard 2009). Det presenteres ikke personsensitive data i denne studien og anonymisering ned til stilling betraktes da som tilstrekkelig. 43\n\n57 3.8 Refleksjoner omkring forskningsmetoden I forbindelse med eksamen i Policy-analyse laget jeg et design for prosessevaluering av kunnskapsrettede tiltak i behovsdrevet innovasjon i offentlig sektor. I l\u00f8pet av h\u00f8sten 2012 og v\u00e5ren 2013 deltok jeg ogs\u00e5 p\u00e5 andre arrangement og m\u00f8ter som dreide seg om innovasjon. Blant annet utf\u00f8rte jeg konsulentoppdrag innenfor innovasjonsprosesser og ledelse, holdt selv kurs i innovasjonsprosesser for en bedrift, var l\u00e6ringsassistent i emnet \u00abinnovasjon, verdiskaping og samfunnsutvikling\u00bb ved NTNU og deltok p\u00e5 konferanse om innovasjon i offentlig sektor i r\u00e5dhuset i Trondheim Kommune. Jeg hadde ogs\u00e5 i l\u00f8pet av h\u00f8sten 2012 og v\u00e5ren 2013 flere uformelle samtaler om temaet med Merete R\u00f8rvik, min kontaktperson i InnoMed, og med konsulentene i Innoco f\u00f8r og etter kurssamlingene i kommunen. V\u00e5ren 2013 presenterte jeg resultater fra studien for styringsgruppen i InnoMed og samtaler under dette m\u00f8tet bidrog til nye refleksjoner omkring temaet. Mitt engasjement i teamet innovasjon og endringsledelse bidrog til \u00e5 gi meg verdifull innsikt. Samtidig kan denne bakgrunnen v\u00e6re med \u00e5 p\u00e5virke tolkningene som er gjort Intervjuene Det er viktig \u00e5 karakterisere intervjusituasjonen slik den forl\u00f8p under intervjuene (Thagaard 2009). Intervjusituasjonen preges av b\u00e5de forsker og informant. \u00abForskerens n\u00e6rv\u00e6r har innflytelse p\u00e5 hvordan datainnsamlingen forl\u00f8per\u00bb (Thagaard 2009:19). Informantens bidrag er knyttet til hvordan forskeren blir oppfattet og det er derfor viktig at en reflekterer over hvordan informantens atferd kan v\u00e6re preget av forskerens tilstedev\u00e6relse. \u00abI et kvalitativt forskningsintervju produseres kunnskap sosialt, det vil si gjennom interaksjon mellom intervjuer og intervjuperson\u00bb (Kvale & Brinkmann 2009:99). Produksjonen av kunnskap og data er derfor avhengig av intervjuerens ferdigheter, personlige vurderinger og kunnskap om intervjutemaet. Personene jeg intervjuet hadde alle utenom \u00e9n en type h\u00f8yere utdannelse. Dette kan gj\u00f8re at de forstod forskningsprosessen og hensikten med intervjuene bedre enn personer med lavere eller ingen utdannelse ville gjort. Informantene visste f\u00f8r intervjuet at jeg hadde bakgrunn innenfor arbeid med innovasjon gjennom uformell informasjon som hadde spredd seg. Dette kan ha bidratt til at de forstod meg som en fagperson p\u00e5 feltet. Dette ble spesielt tydelig i situasjoner jeg ba de beskrive verkt\u00f8y eller innovasjon generelt og informantene henvendte seg til meg for \u00e5 f\u00e5 en bekreftelse p\u00e5 om det de svarte var \u00abrett\u00bb. Dette kan ogs\u00e5 ha bidratt til at enkelte var redde for \u00e5 si 44\n\n58 noe de ikke var helt sikre p\u00e5 fordi det oppstod en slags frykt for \u00e5 si ting som ikke var riktig til noen som hadde kunnskap om emnet. Dette kan ha gjort at informantene modererte sin forst\u00e5else av begrepet innovasjon og uttrykte det p\u00e5 en m\u00e5te som var mer \u00abfaglig\u00bb. Da intervjuene ble gjennomf\u00f8rt, var informantene halvveis i kursopplegget. Dette kan ha hatt innvirkning p\u00e5 informantene i form av at de fortsatt kan ha kjent seg usikker p\u00e5 innovasjon som aktivitet fordi det fortsatt var nytt for dem. Det g\u00e5r an \u00e5 sp\u00f8rre seg om det hadde kommet andre svar om intervjuene hadde blitt gjennomf\u00f8rt helt i starten eller ved slutten av kursopplegget. Det har stor betydning at forskeren presenterer seg selv og prosjektet p\u00e5 en tillitvekkende m\u00e5te i prosjektets f\u00f8rste fase (Fangen 2004). I denne studien ble jeg introdusert i kursets f\u00f8rste samling. Jeg fikk fortelle kort om meg selv og at jeg kom til \u00e5 v\u00e6re tilstede under kursene, samt at jeg senere \u00f8nsket informanter til min studie. Jeg ble introdusert som en selvstendig forsker og ikke som en del av \u00abteamet\u00bb Innoco og InnoMed. Dette mener jeg var fordelaktig og tillitsvekkende for deltakerne. En mulig \u00e5rsak til at jeg likevel kan ha blitt oppfattet som \u00aben av dem\u00bb er at min bakgrunn innenfor arbeid med innovasjon kom frem. Det kan derfor ha blitt vanskelig for deltakerne \u00e5 skille min studiebakgrunn fra min arbeidsbakgrunn. Thagaard (2009) peker p\u00e5 et viktig moment i studier som gjennomf\u00f8res i formelle organisasjoner, nemlig at leder m\u00e5 tillate studien. En utfordring knyttet til dette kan v\u00e6re at forskeren kan bli sett p\u00e5 som \u00ablederens utsending\u00bb og dette kan skape problemer i organisasjoner hvor det er konflikter eller stor avstand mellom ledelsen og underordnede. Forskeren b\u00f8r derfor ikke ha mer kontakt med ledelsen enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 bli akseptert inn. I min studie var \u00f8verste leder, r\u00e5dmann, kontaktperson i kommunen. Under observasjonen var jeg bevisst p\u00e5 min kontakt b\u00e5de med r\u00e5dmannen og Innoco, slik at jeg ikke skulle bli oppfattet som \u00aben av dem\u00bb, men som en selvstendig forsker. Den mulige oppfattelsen av meg som \u00aben av dem\u00bb kan illustreres ved sitat fra en informant: I: Litt slitsomt \u00e5 lete i gjennom e-poster? R: Ja vi fikk noen s\u00e5nne slides i starten. Men kanskje de kunne hatt et ansvar for \u00e5 ta ut de viktigste elementene. S\u00e5 det kan du si til dem. 45\n\n59 Hvor \u00abdem\u00bb i dette tilfellet er Innoco. Denne informantens sitat kan illustrere at jeg p\u00e5 sett og vis ble oppfattet som en del av de som arrangerte kurset. Antall informanter b\u00f8r ikke v\u00e6re st\u00f8rre enn at det er mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re dyptpl\u00f8yende analyser (Thagaard 2009). P\u00e5 grunn av studiens omfang ble det derfor vurdert at \u00e5tte informanter var tilstrekkelig og dette gjorde det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re grundige analyser N\u00e6rhet mellom forsker og informant N\u00e6rhet mellom forskeren og deltakerne i studiet kan by p\u00e5 utfordringer. Jeg var som forsker tilstede under samlingene i innovasjonsprogrammet og oppn\u00e5dde derfor god dialog med deltakerne, InnoMed og Innoco. I disse prosjektene kan handling bli tolket som samhandling. Samhandlingen kan blant annet f\u00f8re til at det foreg\u00e5r en kontinuerlig tilbakef\u00f8ring av hvilke perspektiver og oppfatninger forskeren har til enhver tid. Det kan da bli vanskelig \u00e5 skille mellom forskningsintervjuer og samtaler som ligner den dagligdagse praten mellom folk som kjenner hverandre. I denne hverdagspraten kan det ligge informasjon som er relevant for studien. Dette var tilfellet under arbeidet med innsamling av empiri, da jeg blant annet reiste sammen med Innoco og InnoMed til hver samling i Flekkefjord kommune, samt tilbrakte tid utenom samlingene i kommunen med deltakerne i programmet. Under en av disse reisene diskuterte vi blant annet om enkelte ord i Innocos kursmateriale burde byttes ut for \u00e5 v\u00e6re bedre tilpasset spr\u00e5ket i offentlig sektor. Jeg kom i dette tilfelle med forslag til ord som f\u00f8rte til at ordene i kursmaterialet ble endret. Det anbefales at n\u00e6rheten mellom forsker og akt\u00f8rer blir tatt i betraktning under analyseringen av dataene. N\u00e6rheten kan v\u00e6re en fordel da man ikke blir tilstrekkelig fortrolig med innholdet i en unders\u00f8kelse bare gjennom litteratur og teoretiske studier (Kvale & Brinkmann 2009). N\u00e5r intervjueren oppholder seg i milj\u00f8et til intervjuobjektene, blir han/hun innf\u00f8rt i den lokale sjargong, rutiner og maktstrukturer og kan f\u00e5 en f\u00f8lelse av hva intervjuobjektene vil snakke om. Forskning inneb\u00e6rer ikke bare valg av problemstilling og forskningsdesign, men ogs\u00e5 \u00e5 g\u00e5 inn i en kontekst med egen kompetanse, interesse og verdier. Galtung (2003) hevder at det ikke finnes noe s\u00e5nt som verdifri forskning. Som forsker har jeg muligheten til \u00e5 p\u00e5virke feltet og dermed ogs\u00e5 bidra til en forbedret praksis. Muligheten til \u00e5 bidra til en forbedret praksis har v\u00e6rt stor i dette programmet. P\u00e5 f\u00f8rste samling presenterte jeg meg som forsker og observat\u00f8r og hva min studie ville konsentrere seg om. Jeg ble her bedt om \u00e5 fortelle om min bakgrunn. Min 46\n\n61 forskere kunne repetert forskningsprosjektet og kommet opp med samme resultat, tolkninger og argumenter. Dette kan i kvalitativ forskning oppn\u00e5s ved \u00e5 gj\u00f8re forskningsprosessen mest mulig transparent ved \u00e5 beskrive forskningsmetoden og ved \u00e5 vie oppmerksomhet til teoretisk transparens, alts\u00e5 vise eksplisitt hvilket teoretisk utgangspunkt tolkningene v\u00e5re har og vise hvordan dette produserer enkelte tolkninger og utelukker andre. Jeg har forklart mine fremgangsm\u00e5ter for \u00e5 \u00f8ke studiens troverdighet. Jeg gir ogs\u00e5 eksempler fra datamaterialet gjennom bruken av sitater. Sitatene viser hva tolkningene er gjort ut ifra og tydeliggj\u00f8r analyseprosessen. Thagaard (2009) mener ogs\u00e5 det er viktig at en tydeliggj\u00f8r relasjonen til informantene, fordi erfaringer som er gjort under intervju og/eller observasjon kan ha betydning for dataene som utvinnes. Min relasjon til informantene har v\u00e6rt preget av tillit og \u00e5penhet. De har alle villig delt tanker og refleksjoner. Mine sp\u00f8rsm\u00e5l var noks\u00e5 \u00e5pne og dette styrker troverdigheten da ledende sp\u00f8rsm\u00e5l kan p\u00e5virke svarene (Kvale & Brinkmann 2009). Jeg har selv transkribert alle intervjuene og dette bidrar til \u00e5 styrke troverdigheten (Ibid:2009). En vanlig bekymring om case studier er at de produserer liten generaliserbar kunnskap (Yin 1989). Yin (1989) fremhever at case studier, lik som eksperimenter, er generaliserbare til teoretiske proposisjoner og ikke populasjoner. Case studiet representerer ikke en pr\u00f8ve, forskerens m\u00e5l er \u00e5 utvide og generalisere teori og ikke \u00e5 underbygge frekvens. M\u00e5let med case-studien er likevel \u00e5 frembringe kunnskap som er gjeldende for mer enn eksempelet studien fokuserer p\u00e5. I mitt tilfelle \u00f8nsker jeg \u00e5 si noe om hvilke faktorer som har betydning for muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosessene for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen, ikke bare i Flekkefjord Kommune, men ogs\u00e5 i andre organisasjoner. Forskningssituasjonen tilsier at tolkningen av innovasjonsprosesser - og ledelse i denne studien er basert p\u00e5 erfaringer fra aktiviteter blant deltakerne i Flekkefjord Kommune. Funnene herfra kan derfor ikke uten videre sies \u00e5 v\u00e6re gyldige for andre enheter. Resultatene som er kommet frem til i denne studien er midlertidige og avhengige av det spesifikke tidsrommet, stedet, situasjonen og de menneskene som deltok. Mennesker i lignende situasjon kan likevel benytte seg av teorien og tolkningene til \u00e5 f\u00e5 nyttig innsikt i sin egen situasjon. 48\n\n62 4.0 Resultat Forskningsmetoden gav innsikt i fenomen som kom til syne under innovasjonsprosessen i Flekkefjord Kommune. Dataene fra intervju og observasjon ble kategorisert i hovedtemaer. Informantene beskriver gjennom intervjuene hovedsakelig aspekter ved ledelse, organisasjonskultur og den nye arbeidsprosessen med brukerinvolvering. Intervjuene gir ogs\u00e5 innsikt i deltakernes ulike forst\u00e5elser av begrepet innovasjon. I tillegg til disse temaene gav intervjuene og observasjonene informasjon om deltakernes erfaringer med bruk av innovasjonsverkt\u00f8yene de l\u00e6rte gjennom innovasjonsprogrammet, samt spesifikke erfaringer med endringer av arbeidsprosessen. Observasjoner av samlingene i kommunen gir innsikt i hvordan arbeid med innovasjon foreg\u00e5r i praksis. Innovasjon arter seg som en flyktig prosess preget av flere tilbakesteg samt inn og utskiftninger av deltakere. I gjengivelsen av resultater fra studien fokuseres det p\u00e5 faktorene ledelse og organisasjonskultur, forst\u00e5elser av begrepet innovasjon og arbeidsprosessen med brukerinvolvering. 4.1 Deltakernes innovasjonsoppfatning Under intervjuene ble sp\u00f8rsm\u00e5let kan du fortelle hva du legger i begrepet innovasjon? stilt alle informantene. Svarene gav innsikt i at det blant medarbeiderne i Flekkefjord Kommune eksisterer flere forst\u00e5elser av begrepet innovasjon. Benevnelsene forandring, endring og utvikling er mest brukt n\u00e5r deltakerne skal beskrive hva de legger i ordet innovasjon. Fornyelse og omstilling er begreper som er brukt i forskningen om innovasjon i offentlig sektor. Disse begrepene har v\u00e6rt et gjennomgangstema i over 20 \u00e5r (Christensen 2006). Alle deltakerne beskriver at innovasjon ikke dreier seg om noe revolusjonerende nytt, men heller en mindre endring, og at det bygger p\u00e5 det som allerede finnes i dag. Begrepsforst\u00e5elsen deltakerne har b\u00e6rer en form for personlig preg fra den enkelte deltakeren. Ingen av informantene beskriver innovasjon som en ny id\u00e9 eller oppfinnelse. Det antas at de derfor bruker informasjon fra den f\u00f8rste kurssamlingen for \u00e5 beskrive hva de legger i ordet innovasjon, selv om ingen direkte referer til dette. 49\n\n63 4.1.2 Noe nytt og nyttig I refleksjoner rundt begrepet innovasjon kommer det frem at innovasjon forst\u00e5s av flere som noe nytt, men som ogs\u00e5 m\u00e5 v\u00e6re nyttig: I: Kan du fortelle hva du legger i ordet innovasjon? R: Kan tenke at det ligger, n\u00e5 husker jeg ikke den korrekte definisjonen, men hvis jeg bare skal tenke s\u00e5nn s\u00e5 tenker jeg p\u00e5 det som utvikle nye m\u00e5ter \u00e5 tenke p\u00e5 og l\u00f8se ting. Litt kreativt ogs\u00e5, men samtidig skal v\u00e6re nytte. Ikke en lek, men noe som er nyttig. Enhetsleder sykehjem Fokuset er rettet mot at innovasjon ikke bare dreier seg om en ny id\u00e9 eller en oppfinnelse, men ogs\u00e5 noe som tas i bruk og skaper verdi. Det antas at denne forst\u00e5elsen av innovasjon, som noe som skal skape verdi, har endret seg som f\u00f8lge av den f\u00f8rste kurssamlingen hvor definisjoner p\u00e5 innovasjon ble presentert av Innoco: I: S\u00e5 endret det seg litt da du ble med p\u00e5 kurset eller var det litt samme? R: Ja, f\u00f8r jeg ble med invitert eller fikk informasjon om at vi kunne melde oss p\u00e5 her s\u00e5 visste jeg ikke eksakt hva det var (...) Jeg forstod det var noks\u00e5 annerledes m\u00e5te \u00e5 gripe fatt i ting. Dette her g\u00e5r kanskje mer p\u00e5 en problemstilling, mens et prosjekt eller en utvikling av faglig utvikling det g\u00e5r ikke s\u00e5nn direkte inn p\u00e5 en problemstilling der det er en bruker som har et problem ( ) Enhetsleder Psykisk helsetjenester og tjenester for funksjonshemmede En kan her ogs\u00e5 se at forst\u00e5elsen av innovasjon knyttes til brukerorienteringen det er en bruker som har et problem i innovasjonsprosessen. Slikt sett snakker deltakerne om innovasjon b\u00e5de som endringen i selve tjenesten eller produktet som utvikles, og ogs\u00e5 endringen i arbeidsprosessen. Deltakerne forst\u00e5r imidlertid ikke innovasjon som en radikal endring. Innovasjon blir av de fleste informantene beskrevet som mindre, inkrementelle endringer og forbedringer av l\u00f8sninger som finnes fra f\u00f8r av i organisasjonen: 50\n\n64 I: Lurte p\u00e5 om du kunne fortelle hva du legger i ordet innovasjon? R: I ordet innovasjon s\u00e5 legger jo jeg forandring, at det skjer en utvikling. En forandring gjennom nytenkning helst. Det med nytenkning har jeg etter hvert f\u00e5tt en forst\u00e5else for at det m\u00e5 ikke v\u00e6re s\u00e5nn at det m\u00e5 v\u00e6re noe revolusjonerende nytt. Men, det m\u00e5 hvert fall v\u00e6re nytt for det prosjektet jeg holder p\u00e5 med, eller for Flekkefjord Kommune hvis en skal ta det litt lengre. Saksbehandler byggesak R: Innovasjon det er for meg \u00e5 tenke kreativt og finne en ny og bedre l\u00f8sning i forhold til det vi har i dag. Soneleder tjenesten for funksjonshemmede Innovasjon kan representere en ny holdning og blir av flere av deltakerne beskrevet som en ny m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5. Likevel er det ikke endringen i arbeidsprosesser som blir mest nevnt n\u00e5r det blir stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om generelle refleksjoner rundt begrepet innovasjon. Endringen i arbeidsprosesser blir omtalt av informantene under sp\u00f8rsm\u00e5l om brukerinvolvering og nyttige verkt\u00f8y. Det er et gjennomg\u00e5ende trekk at informantene lager en slags egen forst\u00e5else og oppfatning av begrepet innovasjon. Flere av deltakerne beskriver innovasjon i sammenheng med kulturen i organisasjonen og sammenligner den \u00abnye m\u00e5ten \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5\u00bb med hvordan de har jobbet tidligere. Innovasjon beskrives ogs\u00e5 i sammenheng med noe som m\u00e5 \u00abv\u00e6re legitimt\u00bb. I: S\u00e5 lurer jeg p\u00e5 om du kan fortelle hva du legger i ordet innovasjon? R: Det \u00e5 f\u00e5 ting til \u00e5 skje. Skape noe som gj\u00f8r at du f\u00e5r ting til \u00e5 skje. Det er det som skjer her n\u00e5. Innovasjon m\u00e5 v\u00e6re mer legitimt. Hvis jeg sender ut et eller annet, sender ut noe informasjon som jeg \u00f8nsker i et \u00e5rshjul, s\u00e5 tror jeg kanskje at noen reagerer litt mer enn tidligere. Rett og slett. At det er en bevissthet p\u00e5 at det er noe en faktisk \u00f8nsker med de opplysningene. Bruke det til noe. Enhetsleder IKT 51\n\n65 Blant deltakerne i Flekkefjord Kommune blir innovasjon b\u00e5de under intervjuene og i uformelle samtaler beskrevet som noe nyttig. Samlet sett mener deltakerne at begrepet innovasjon ikke representerer noen ny forst\u00e5else sammenlignet med begreper som nyskaping og endring om man ser p\u00e5 resultatet av innovasjonsprosessen. Det er i m\u00e5ten \u00e5 arbeide p\u00e5, en ny m\u00e5te \u00e5 tenke p\u00e5, som deltakerne beskriver at forskjellen fra tidligere endringer ligger. 4.2 Organisasjonskultur Ved sp\u00f8rsm\u00e5l om det finnes utfordringer knyttet til arbeid med ideene, eller om det kunne v\u00e6re noe deltakerne mener er spesielt viktig for \u00e5 f\u00e5 til endringsarbeid, omtaler flere av informantene faktorer som omhandler holdninger knyttet til innovasjonsarbeidet. Dette blir for eksempel uttrykt gjennom at de ser p\u00e5 seg selv eller andre deltakere som \u00abinnovative personer\u00bb, personer som \u00f8nsker \u00e5 \u00abtenke nytt\u00bb, eller gjennom at de anser at det finnes en spesiell atferd og kultur i kommunen. En av informantene forteller om kulturen i kommunen n\u00e5r jeg sp\u00f8r om begrepet innovasjon: I: F\u00f8rst lurer jeg p\u00e5 om du kan fortelle hva du legger i ordet innovasjon? R: Nytenkning, forankring, pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 en annen m\u00e5te enn det vi har gjort, er det som jeg umiddelbart jeg legger i det. S\u00e5nn som hos oss er nok det innovasjonsbegrepet veldig kulturavhengig, jeg har v\u00e6rt her i 20 \u00e5r her n\u00e5, og er innprentet med den kulturen s\u00e5 ser jeg jo hvor tungt det er \u00e5 f\u00e5 forankret ting og er blitt mye mer bevisst p\u00e5 det. Etter dette begrepet er blitt mer synlig ser en nytten av og verdien av \u00e5 gj\u00f8re forandring og tenke litt nytt. Og kanskje bli flinkere til \u00e5 se de sm\u00e5 tingene. Innovasjon hos oss kan v\u00e6re noe helt annet enn det vil v\u00e6re hos andre fordi vi har en kultur som er mer s\u00e5nn at de sm\u00e5 endringene er kanskje store endringer for oss. Personalsjef 52\n\n66 Informanten beskriver videre at det finnes en kultur hos dem som gj\u00f8r at ting kan \u00abg\u00e5 litt tregt\u00bb og knytter det som oppfattes som den lokale kulturen sammen med kulturen i kommunen: R: Fordi vi har den kulturen litt i ryggraden, hvert fall i mitt omr\u00e5de, en organisasjonskultur som er litt var for \u00e5 tenke litt nytt, at det g\u00e5r litt tregt. I: N\u00e5r du sier at du opplever at det er en kultur, tror du det er noe strukturelt som gj\u00f8r at de blir litt redde for \u00e5 forandre ting eller? R: Lurer p\u00e5 om det ligger i selve lynnet p\u00e5 S\u00f8rlandet p\u00e5 en m\u00e5te. De sier liksom at dommedag kommer syv \u00e5tte \u00e5r etter p\u00e5 S\u00f8rlandet ikke sant. Vi er ikke de som er p\u00e5 hugget eller i fremste rekke p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re ting eller markedsf\u00f8re oss. Men, vi er jo flinke og vi er jo stolte av det vi gj\u00f8r. Vi er kanskje ikke bevisst p\u00e5 at det vi gj\u00f8r er endringer. Vi ser det ikke s\u00e5 tydelig at vi gj\u00f8r det. Det tenker jeg at ligger litt i kulturen v\u00e5r og det er det blitt en endring p\u00e5 de siste \u00e5rene.( )Folk sitter med oppfatning om at det er s\u00e5 mye u\u00f8nsket deltid, men hadde folk v\u00e6rt villig til \u00e5 endre litt p\u00e5 arbeidsm\u00f8nsteret sitt og gjort noen endringer s\u00e5 hadde den sunket betraktelig. Men, det er s\u00e5 inngrodd og det er vanskelig \u00e5 snu. Det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 tenke nytt. Informantene uttrykker at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 endre seg og \u00e5 tenke p\u00e5 nye m\u00e5ter. Det uttrykkes ogs\u00e5 at det kan v\u00e6re utfordrende \u00e5 implementere endringer n\u00e5r ikke alle ansatte deltar p\u00e5 innovasjonsprogrammet. Det oppleves utfordrende \u00e5 spre denne arbeidsmetoden. Informantene forteller at dette er fordi endringer i arbeidsprosessen kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Enkelte informanter referer til personer som spiller en rolle for kulturen og eventuell kulturendring. En mellomleder referer til r\u00e5dmannens rolle i \u00e5 endre kulturen: I: Er det noe som du ikke har nevnt n\u00e5 som du syntes er spesielt viktig for \u00e5 f\u00e5 til endring, innovasjon? R: Nei, ikke s\u00e5nn umiddelbart, men det er nok viktig tenker jeg \u00e5 ha en kultur. Eller en organisasjon der medarbeiderne er motiverte og vil v\u00e6re med p\u00e5 et lag og v\u00e6re som en del av et lag som jobber med det tenker jeg. Og det tenker jeg at jeg tror vi egentlig har gjort noe med kulturen v\u00e5r de siste \u00e5rene som gj\u00f8r at vi har et godt utgangspunkt for \u00e5 greie det enn vi hadde hatt for fem seks \u00e5r siden. Og det har gjerne noe med m\u00e5ten vi blir styrt p\u00e5. Det har helt klart 53\n\n67 noe med r\u00e5dmannen sin rolle og de signalene som hun sender ut. Det har vi sett forskjell p\u00e5 fra r\u00e5dmenn som vi har hatt tidligere. Personalsjef R\u00e5dmannen selv ser ogs\u00e5 at en holdningsendring er en del av det som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 til endringen i arbeidsprosesser: Samtidig tenker jeg at det er jo en holdningsendring som m\u00e5 skje lokalt mest av alt. S\u00e5 du kan jo \u00f8nske deg mer penger eller mindre styring, men det ligger jo et stort handlingsrom i det du allerede driver p\u00e5 med, som jeg gjennom dette programmet tror at vi kan f\u00e5 til noe med. Flere av informantene forteller om r\u00e5dmannen som en \u00abinnovativ person\u00bb og at det er viktig at hun viser at innovasjon er prioritert. Informantene beskriver at dette signaliserer en holdning om at innovasjon er akseptert og godtatt i organisasjonen. Det fortelles om at innovasjon er noe annerledes enn daglig drift og at det derfor m\u00e5 foreligge en aksept for at en bruker tid p\u00e5 innovasjonsarbeid. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det har v\u00e6rt utfordringer ved tidligere endringer som er fors\u00f8kt implementert uttrykker en informant at folk liker \u00e5 bevare ting som det er: I: Har det v\u00e6rt noen utfordringer ved de endringene som har v\u00e6rt gjort tidligere? R: Ja, det er det alltid. Folk liker \u00e5 ha ting akkurat som de er vant med. N\u00e5r en plutselig skal gj\u00f8re ting p\u00e5 andre tider av d\u00f8gnet, jobbe i andre fellesskap, ja det er klart. S\u00e5 det gjelder \u00e5 bruke litt tid, men samtidig v\u00e6re bestemt p\u00e5 at n\u00e5 er det s\u00e5nn. Men at en har en prosess i forkant. Enhetsleder sykehjem Deltakerne p\u00e5 innovasjonsprogrammet anser ikke arbeid med innovasjon som en del av den \u00abdaglige driften\u00bb. De forteller derfor om at de m\u00e5 ta tid fra det daglige arbeidet til \u00e5 drive med innovasjon: I: Er det noe som vi ikke snakket om som du tenker er spesielt viktig for \u00e5 f\u00e5 til arbeid med innovasjon her i kommunen? 54\n\n68 R: Det m\u00e5 jo v\u00e6re at en f\u00e5r aksept for at en lar arbeidsoppgaver ligge mens en jobber med slike prosjekt. Noen som ser den verdien i at en pr\u00f8ver \u00e5 fornye ting. Aksept for tidsbruk rett og slett fordi at det er klart hvis vi har hundre saker jeg skal gj\u00f8re og s\u00e5 mye annet p\u00e5 si s\u00e5 vil det kanskje ikke helt henge i hop. Saksbehandler byggesak Omtalelser av kulturen i kommunen er likevel ikke det mest fremtredende p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om utfordringer knyttet til innovasjon. Informantene beskriver i st\u00f8rre grad ansvar knyttet til ledelse. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om det for eksempel finnes strukturelle begrensninger, blant annet rammebetingelser, som kan oppfattes \u00e5 hindre innovasjon er det ingen informanter som bekrefter dette. De kulturelle aspektene som omtales er knyttet til personer. Observasjoner av arbeidet i samlingene i innovasjonsprogrammet gir inntrykk av at innovasjonsarbeidet prioriteres. Deltakerne i innovasjonsprogrammet er ogs\u00e5 aktive under sp\u00f8rsm\u00e5l og interessert i veiledning fra Innocos konsulenter. 4.3 Brukerinvolvering I innovasjonsprogrammet blir deltakerne oppfordret til \u00e5 involvere brukerne i innovasjonsprosessen s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re. Brukeren kan ved dette alts\u00e5 ogs\u00e5 delta i utvikling av tjenesten/produktet. I kommunen har det i hovedsak v\u00e6rt fokus p\u00e5 involvering av brukeren ved ny forst\u00e5else av brukerens behov gjennom ulike metoder som sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, intervju og observasjon. Jeg tar utgangspunkt i Rosteds innovasjonshjul (2008) for \u00e5 beskrive metoder for brukerinvolvering gjennom ulike faser i innovasjonsprosessen og hvordan dette gj\u00f8res i innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune. Ettersom innovasjonsprosessen er en kompleks prosess involverer den et vidtg\u00e5ende sett av aktiviteter og inkluderer samhandling mellom mange akt\u00f8rer og individer. Det er ikke mulig \u00e5 dokumentere alle aktivitetene som foregikk under innovasjonsprogrammet, men det gj\u00f8res et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 beskrive og kategorisere dem. Det er vanskelig \u00e5 dokumentere alle aktivitetene spesielt fordi jeg bare deltok p\u00e5 samlingene i Flekkefjord to dager i m\u00e5neden tre ganger. Det foregikk sv\u00e6rt mye aktivitet mellom disse samlingene, noe som 55\n\n69 er gjengitt til en viss grad av informantene og Innoco. Beskrivelsen av aktivitetene blir basert p\u00e5 kursmateriell fra Innoco, feltnotater fra observasjon samt data fra intervjuer med informantene. Aktivitetene som beskrives f\u00f8lger ingen absolutt kronologi fordi mange av aktivitetene foreg\u00e5r samtidig eller blir repetert. Rosteds (2008) innovasjonshjul ble utviklet basert p\u00e5 intervjuer med f\u00f8rti design og forretningskonsulenthus i USA og Europa og deres erfaring med innovasjonsprosesser i et stort antall selskaper. Identifikasjon av muligheter Implementering Datainnsamling Test HVA? HVORDAN? M\u00f8nstergjenkjenning Utvikling av prototype Id\u00e9 til konsept Konseptualisering Figur 3: Innovasjonshjulet (Rosted 2008) 56\n\n70 Innovasjonshjulet deler innovasjonsprosessen inn i en hva-fase (med fokus p\u00e5 hva som skal produseres) og en hvordan-fase (med fokus p\u00e5 hvordan det skal produseres). Hver fase er delt inn i fire steg. I hva-fasen skal muligheter identifiseres, data samles inn og analyseres for \u00e5 kunne finne m\u00f8nstre i brukernes behov. En kan deretter starte utformingen av konsepter som m\u00f8ter disse behovene. L\u00f8sningen konseptualiseres mer i detalj i hvordan-fasen og eventuelle prototyper utvikles og testes f\u00f8r innovasjonen kan implementeres Hva-fasen Hva-fasen inneholder fire steg: mulighetsidentifisering, datainnsamling, m\u00f8nstergjenkjennelse og konseptideer. Under mulighetsidentifiseringen oppdager organisasjonen forretningsmuligheter enten gjennom ansatte eller gjennom kilder utenfor organisasjonen (ofte brukere). Dette steget ender ofte med en enighet om \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 et omr\u00e5de hvor organisasjonen har muligheter i fremtiden. Deltakerne i innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune gikk i gjennom denne fasen ved \u00e5 velge aktuelle problemer/utfordringer de \u00f8nsket ny l\u00f8sning p\u00e5. De ble gjennomf\u00f8rt en idegenerering ved at det ble sendt ut en informerende e-post om innovasjonsprogrammet og mottakerne ble bedt om \u00e5 melde inn et problem: I: Var det du som meldte inn den ideen? R: Var jeg og hun andre p\u00e5 sykehjemmet som hadde forskjellige ideer. Men, hvis vi skulle bruke s\u00e5 mye tid p\u00e5 det her som vi gj\u00f8r, s\u00e5 m\u00e5 vi velge noe som er viktig for oss. S\u00e5 hvor viktig det er i forhold til programmet eller ikke, det bryr vi oss ikke noe om. Vi m\u00e5 velge noe som vi hadde brukt tid p\u00e5 uansett, men n\u00e5 kan vi f\u00e5 hjelp til \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en bedre m\u00e5te. S\u00e5 vi er n\u00f8dt til \u00e5 ha en veldig s\u00e5nn nyttetenkning p\u00e5 det. Enhetsleder sykehjem Som tidligere nevnt i resultatsdelen ble det oppfordret til at dette skulle v\u00e6re et problem de uansett var n\u00f8dt til \u00e5 finne en ny l\u00f8sning p\u00e5 innen n\u00e6rmeste tid. Dette var en bevisst beslutning som skulle bidra til \u00e5 styrke oppslutningen om programmet og arbeidet med problemene. Deltakerne kunne selv velge hvem de \u00f8nsket \u00e5 jobbe sammen med for \u00e5 finne en ny l\u00f8sning p\u00e5 problemet de hadde meldt inn. Om ikke de selv hadde forslag til dette ble grupper satt sammen i 57\n\n71 samarbeid med personalansvarlig. Denne formen for id\u00e9generering kan skille seg fra prosesser hvor en skal finne opp en tjeneste eller et produkt som ikke har rot i n\u00e5v\u00e6rende drift. En slik id\u00e9generering ble ikke foretatt i Flekkefjord Kommune. Det var s\u00e5ledes ikke et poeng \u00e5 utvikle helt nye tjenester eller produkter, men heller \u00e5 videreutvikle eksisterende tjenester og produkter. \u00c5 utvikle noe komplett nytt var ogs\u00e5 noe som virket ukjent for informantene: I: Er det noen gang du har jobbet med ny utvikling av nye ideer, s\u00e5nn helt p\u00e5 idestadiet i arbeidshverdagen? Satt deg ned for \u00e5 komme p\u00e5 en helt ny ide? R: Helt ny id\u00e9. Vi har veldig lite tid til \u00e5 sitte og fundere p\u00e5 ting. S\u00e5 hvis ikke det er et tema som vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noen endringer med, s\u00e5 skapes det ikke rom for \u00e5 tenke veldig nytt. Men n\u00e5r det er et behov der som krever at en m\u00e5 tenke annerledes, s\u00e5 har vi tatt det litt ut av hverdagen og hatt s\u00e5nn samling rett og slett for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 tenke hvordan kan vi gj\u00f8re dette annerledes. Det har vi gjort, ikke enkeltvis, men i grupper p\u00e5 fire. I: S\u00e5 det er hvis det har kommet noen f\u00f8ringer p\u00e5 en m\u00e5te? R: Ja, ovenfra, et behov som vi m\u00e5 gj\u00f8re noe med. I: Det er ikke noe rom ellers i hverdagen til \u00e5 komme p\u00e5 nye id\u00e9er? R: Det er jo \u00f8yeblikk alts\u00e5, det samarbeidet vi har p\u00e5 tvers er jo innovativt arbeid, men det har kommet som f\u00f8lge av at vi er i gang med noe, sambruk av personal for \u00e5 f\u00e5 ting til. S\u00e5 det er jo et behov selv om det ikke er det som fremskynder egentlig en innovativ tanke for \u00e5 f\u00e5 det til. Vi driver jo ikke og utvikler nye produkter, vi er jo ikke i den sektoren. Soneleder tjenesten for funksjonshemmede Under datainnsamlingen blir den identifiserte muligheten unders\u00f8kt ved \u00e5 samle data om brukere. Ulike metoder blir brukt for \u00e5 utvikle en bedre forst\u00e5else av brukernes kjente og ukjente behov. I innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune ble potensielle brukere intervjuet og stilt sp\u00f8rsm\u00e5l rundt behovet og den forestilte l\u00f8sningen p\u00e5 det som ble antatt \u00e5 v\u00e6re brukerens behov: 58\n\n72 I: I l\u00f8pet av det du har v\u00e6rt med p\u00e5 til n\u00e5, er det en ting du kommer til \u00e5 huske som er spesielt viktig \u00e5 ta med seg? R: Ja, jeg vil jo si, hvis jeg tenker p\u00e5 det prosjektet som vi holder p\u00e5 med s\u00e5 er det jo det og sp\u00f8rre brukeren mer. I v\u00e5re tilfelle er det ungdom p\u00e5 ungdomskolen da. Vi har jo en del prosjekt som g\u00e5r p\u00e5 at det er en del som ikke kommer p\u00e5 skolen. Skolefrav\u00e6r. Bekymringsfullt skolefrav\u00e6r. Eller skolevegring. Det som er tydelig som kommer frem er at vi m\u00e5 g\u00e5 og snakke med den enkelte og h\u00f8re nytten av den enkelte ungdommen \u00e5 h\u00f8re hva det er som er den egentlige grunnen til at den ikke vil komme p\u00e5 skolen. Det har nok g\u00e5tt opp for oss at vi m\u00e5 sp\u00f8rre brukeren. I: S\u00e5 den metodikken med \u00e5 fokusere p\u00e5 brukeren? R: Ja. Og det har jeg selvf\u00f8lgelig visst noe om, men her blir det jo tatt ekstra opp. Det er veldig lett og bare komme med system og s\u00e5 s\u00e5nn skal det v\u00e6re. For det er jo egentlig kanskje v\u00e5rt prosjekt i utgangspunktet var formuleringen s\u00e5nn at vi ville lage et system. Enhetsleder Psykisk helsetjenester og tjenester for funksjonshemmede Deltakernes arbeid med behovsbeskrivelse inneholdt en evaluering av den n\u00e5v\u00e6rende tjenesten eller produktet fra et brukerperspektiv. Mulige endringer og tillegg til tjenesten ble diskutert innad i tjenestens arbeidsgruppe og med konsulentene fra Innoco. Problemer og mulige forbedringsomr\u00e5der for tjenesten ble diskutert. Arbeidet med behovsbeskrivelsen inneholdt ekstern og intern datainnhenting som ledet til identifiseringen og definering av problemer med tjenesten/produktet og brukerens behov. Dette inkluderte studier av brukeratferd, holdninger, bruk av tjenesten/produktet, sp\u00f8rsm\u00e5l om mulige forbedringer og studie av tidligere tilbakemeldinger. Tjenestens/produktets m\u00e5lgruppe ble definert klart. Om det fantes fler problemer og utviklingsmuligheter for tjenesten /produktet ble det s\u00e5 godt det lot seg gj\u00f8re foretatt en utvelgelse av et problemomr\u00e5de. Under fasen m\u00f8nstergjenkjennelse blir dataene analysert for \u00e5 forst\u00e5 brukerbehovene. Brukerne blir sjelden invitert med i denne fasen, men kan v\u00e6re del av eksperimenter relatert til prosessen. 59\n\n74 \u00abI: Det med \u00e5 kontakte brukere s\u00e5nn direkte n\u00e5r du ikke helt vet l\u00f8sningen, hvordan har det v\u00e6rt? R: Jeg snakket med to eldre. Som er veldig aktive i bruken av kommunens tjenester. For \u00e5 h\u00f8re hvordan de brukte kommunens hjemmeside. Og de var jo s\u00e5 positive, de syntes det var s\u00e5 kjekt \u00e5 bli spurt. Og det var jo og en s\u00e5nn erfaring, se p\u00e5 det, de setter jo bare pris p\u00e5 det, de har jo mye \u00e5 bidra med. S\u00e5 det \u00e5 se hvor nyttig det egentlig er, \u00e5 bruke den metodikken viste jo det for meg. Og de sa bare ring igjen, kan vi brukes til noe s\u00e5 stiller vi opp og er interessert. S\u00e5 det var bare positivt det. I: S\u00e5 fikk du litt ny innsikt i hva som var behovet? R: Han ene hadde jo ikke v\u00e6rt inne p\u00e5 hjemmesiden, visste ikke hvordan han skulle komme inn. S\u00e5 gjorde vi en avtale, s\u00e5 sa jeg kan du v\u00e6re s\u00e5 snill og pr\u00f8ve \u00e5 g\u00e5 inn. Og s\u00e5 begynner du \u00e5 lete litt og s\u00e5 ser du hvordan et er og s\u00e5 gir du meg tilbakemelding. S\u00e5 ser du om du kommer inn og leter litt etter de tingene du er interessert i. S\u00e5 pratet vi igjen etter et par uker. S\u00e5 hadde han jo v\u00e6rt inne og kunne fortelle hvordan det var. Og han andre, det var og en eldre, han brukte det litt, men oppgav noen hint p\u00e5 hva som var vanskelig. I: S\u00e5 det forandret seg kanskje fra hva du tenkte i utgangspunktet? R: Ja, og s\u00e5 spurte jeg han ene er du inne p\u00e5 nettet ellers? Jaja, betaler regninger og alt. S\u00e5 det var ikke den terskelen. S\u00e5 tenker jeg en som er som aktiv og bruke kommunens tjenester s\u00e5 aktivt, det er klart at han kunne funnet de svarene p\u00e5 nettet hvis han kunne brukt det og visst hvordan han skulle gjort det. S\u00e5 det var nyttig.\u00bb Personalsjef I implementeringssteget arbeider organisasjonen sammen for \u00e5 tilby tjenesten eller produktet. 61\n\n75 Hvordan? Hva? Direkte Brukerinnovasjon Eksperimenter med Deltakelseslinjen (brukeren er del av innovasjonsteamet) brukeren (brukeren beskriver behov) Brukerdeltakelse Indirekte Brukertesting (brukeren er ikke del av innovasjonsteamet) Observasjon av brukeren (brukeren kan ikke beskrive behov) Beskrivelses -linjen Anerkjent Brukerbehov Ikke anerkjent Figur 4: Rosteds brukerbehovsmodell (2008). Det skilles mellom anerkjente og skjulte behov hos brukerne (Rosted 2008). Dette fordi det er forskjell p\u00e5 hva brukerne sier de gj\u00f8r og hva de faktisk gj\u00f8r. Metodene for brukerinvolvering er derfor mange, noen ganger er det mer hensiktsmessig \u00e5 involvere brukere direkte eller observere dem enn \u00e5 sende de en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. Det skilles ogs\u00e5 i modellen mellom direkte og indirekte involvering av brukeren. Brukere er indirekte involvert n\u00e5r de blir observert eller intervjuet, mens de kan bli mer direkte involvert ved \u00e5 v\u00e6re endel av innovasjonsteamet. Direkte involvering fant sted i en av prosjektgruppene i innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune da en bruker av psykiske helsetjenester deltok p\u00e5 teamet som arbeidet med utviklingen av psykiske helsetjenester. Kategoriseringen i Rosted (2008) gir en firefeltstabell som viser ulike m\u00e5ter for brukerinvolvering. Observasjon av brukere er hensiktsmessig n\u00e5r brukerne ikke kan formulere sine behov eller ikke har tenkt gjennom dem. Eksperimenter er relevant n\u00e5r brukerne kan definere sine behov, metoder 62\n\n76 her kan for eksempel v\u00e6re intervju eller rollespill. Ved brukerinnovasjon involveres brukerne direkte i utviklingen av innovasjonen. Dette er ofte brukere med s\u00e6rskilt interesse for produktet eller tjenesten. N\u00e5r brukerne definerer sine behov klart, men ikke involveres i utviklingsprosessen kalles det brukertesting. Metoder her er for eksempel fokusgrupper og brukertester. I: Hvordan har dere involvert brukere? R: Det har v\u00e6rt gjennom behovskartleggingen. Og der har det jo v\u00e6rt brukere som har v\u00e6rt intervjuet i forkant, og s\u00e5 er det jo en gruppe som har en referansegruppe de holder p\u00e5 \u00e5 etablere som de skal teste ut l\u00f8sning p\u00e5. S\u00e5 har det v\u00e6rt brukerrepresentant i forhold til psykiatritjenesten som har v\u00e6rt med p\u00e5 programmet, s\u00e5 er det en gruppe som har invitert inn en ressursperson som har ment mye negativt for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 en m\u00e5te tak i problemstillingene. S\u00e5 er det en gruppe som har testet ut i markedet sine produkter ikke sant, s\u00e5 litt etter hva prosjektet er s\u00e5 har de skj\u00f8nt at brukerne m\u00e5 h\u00f8res p\u00e5 behov og om l\u00f8sningen er den rette. R\u00e5dmann I hvilken grad borgernes behov f\u00f8les ivaretatt er et viktig tema n\u00e5r det gjelder kommunens legitimitet og borgernes vurdering av deres eksistens. I innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune hadde de positive erfaringer med \u00e5 involvere brukeren: R: Alts\u00e5 jeg har f\u00e5tt et helt annet syn p\u00e5 dette, det er brukerne vi m\u00e5 ha i fokus, hvem er brukerne, dette med \u00e5 pr\u00f8ve ut og teste. Og s\u00e5nn som Tone Marie sa, det er ikke s\u00e5 farlig, du endrer jo ikke med en gang, du sier du skal pr\u00f8ve ut og g\u00e5 inn i noe p\u00e5 en annen m\u00e5te enn \u00e5 bare bestemme at det skal v\u00e6re s\u00e5nn. Ja, den BLT-en. Den er s\u00e5 enkel, samtidig s\u00e5 stress.\u00bb Personalsjef 63\n\n77 4.4 Ledelse Deltakerne p\u00e5 innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune bestod b\u00e5de av medarbeidere, mellomledere og kommunens \u00f8verste leder, r\u00e5dmannen. Deltakelse p\u00e5 innovasjonsprogrammet inngikk som en del av lederutviklingen i kommunen. Mine informanter best\u00e5r av syv mellomledere og en medarbeider. Arbeidet i innovasjonsprogrammet var som tidligere nevnt organisert i prosjektgrupper. Hver prosjektgruppe utnevnte \u00e9n eller flere p\u00e5drivere. I intervjuene med deltakerne fra Flekkefjord Kommune stilte jeg sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan informantene opplevde ledelsens rolle i innovasjonsarbeidet. Svarene reflekterer b\u00e5de hvordan de ser sin egen rolle som leder, og ogs\u00e5 r\u00e5dmannens rolle. Deltakerne som hadde f\u00e5tt en p\u00e5driverrolle ble ogs\u00e5 stilt et \u00e5pent sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan de opplever \u00e5 ha en slik rolle. Jeg stilte ogs\u00e5 \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilke utfordringer de m\u00f8tte under arbeid med ideene og om de ville fremheve noe de mente er viktig for \u00e5 lykkes med endringsarbeid. Gjennom disse sp\u00f8rsm\u00e5lene fikk jeg blant annet innsikt i hvilken rolle ledelsen spilte i innovasjonsprosessen i Flekkefjord Kommune. Flere av deltakerne refererer til r\u00e5dmannen som leder av innovasjonsprogrammet, men reflekterer samtidig over seg selv som leder. Ledelsens ansvarsrolle blir tydelig gjennom noen av informantenes beskrivelser: R: Jeg tenker at det er veldig viktig at ledergruppen som s\u00e5dan setter fokus p\u00e5 det og velger det ut som et viktig tema. Det tror jeg sprer gode ringvirkninger nedover i organisasjonen. Hadde det ikke v\u00e6rt s\u00e5nn s\u00e5 tenker jeg det hadde v\u00e6rt vanskelig med innovativt arbeid. S\u00e5 har vi den jobben med \u00e5 l\u00f8fte det ned til hver enkelt \u00e5 fortelle hvor viktig det arbeidet er. Soneleder tjenesten for funksjonshemmede R: Ja, jeg tenker at det ligger nok et ansvar, jeg har et ansvar, men jeg tenker at vi har et felles ansvar i ledergruppen der kommunalsjefene sitter. For de m\u00e5 jo ha ansvar ut til sine ledere igjen. S\u00e5 jeg tenker at det vil vel v\u00e6re et s\u00e5nt fellesansvar for hele r\u00e5dmannens ledergruppe for \u00e5 holde fokus p\u00e5 det videre. Personalsjef 64\n\n78 De fleste deltakerne beskriver hvilket ansvar som hviler p\u00e5 de som er blitt utnevnt som p\u00e5drivere. De gir ogs\u00e5 beskrivelser av hva de mener b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5driverens ansvar b\u00e5de underveis og etter programmet. Det uttrykkes at p\u00e5driverne har ansvar for \u00e5 drive fokuset p\u00e5 innovasjon videre spesielt etter innovasjonsprogrammet er slutt, og ogs\u00e5 at de har ansvar for \u00e5 videref\u00f8re kunnskapen til medarbeiderne som ikke deltok p\u00e5 kurset: I: Er det noe vi ikke har snakket om som du syntes er viktig for \u00e5 lykkes med innovasjonsarbeid? R: Nei, det jeg syntes er viktigest er at for det f\u00f8rste m\u00e5 det v\u00e6re en felles motivasjon. Forst\u00e5else for at dette g\u00e5r vi for og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til og en eller flere p\u00e5drivere som pusher prosessen. For vi sitter i mange samlinger med mange s\u00e5nn som vi er \u00e5tte stykker, da er det lett for \u00e5 drukne vekk i de daglige gj\u00f8rem\u00e5lene og s\u00e5nne ting hvis ikke det er noen som pusher det. Og vi har jo flere lignende prosjekter i gang innenfor oppvekst og andre omr\u00e5der. Og der er det akkurat det samme, hvis ikke man holder det oppe og pusher, s\u00e5 faller det sammen. S\u00e5 noen som holder tak i det til du kommer til et tidspunkt der du kan slippe taket det er ekstremt viktig. Kommunalsjef oppvekst og kultur Det kommer her frem at mellomlederne \u00f8nsker \u00e5 involvere medarbeiderne i arbeidet med innovasjon, og at alle b\u00f8r delta i endringene som finner sted. Informantene uttrykker at r\u00e5dmannen, den \u00f8verste lederen, er opptatt av \u00e5 involvere medarbeiderne i innovasjonsprosessen. Involveringen av medarbeiderne skjer ogs\u00e5 gjennom at prosjektgruppene best\u00e5r av b\u00e5de ledere og medarbeidere. Mellomlederne uttrykker at de selv har ansvar for \u00e5 videref\u00f8re kunnskapen fra innovasjonsarbeidet: 65\n\n79 I: Men ser du for deg at du kunne gjort den oppf\u00f8lgingen som de gj\u00f8r n\u00e5 gjennom kurset? Er det noe dere kunne gjort selv? R: Jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ha ansvar for mitt hus p\u00e5 en m\u00e5te. Og s\u00e5 m\u00e5 jeg ha en egen motor som har ansvar for \u00e5 tenke i de baner, ikke v\u00e6re avhengig av en leder som kommer og prikker meg p\u00e5 ryggen. Enhetsleder sykehjem Informantene forteller om at endringen som gj\u00f8res gjennom innovasjonsprogrammet m\u00e5 v\u00e6re forankret hos ledelsen. Ved n\u00e6rmere sp\u00f8rsm\u00e5l om hva de mener med forankring kommer det frem at det anses som viktig at ledelsen synes innovasjon er hensiktsmessig og n\u00f8dvendig, og at ledelsen b\u00f8r gj\u00f8re det mulig \u00e5 prioritere innovasjonsarbeid. Alle informantene forteller at ledelsen har ansvar for at endringen i arbeidsprosesser skal gjennomf\u00f8res, blant annet ved \u00e5 legge til rette for innovasjonsarbeid: I: Er det noe du tenker p\u00e5 som vi ikke har nevnt n\u00e5 som du syntes er spesielt viktig for \u00e5 f\u00e5 til innovasjon, forbedring, endring? R: Da m\u00e5 det jo v\u00e6re at legge til rette for dette med ressurser og tid, for dette gj\u00f8r seg ikke selv. Enhetsleder sykehjem 66\n\n80 I: Er det noen ressurser du tenker du spesielt har behov for? R: Ja, forankring eller veiledning. Forankring i kommunens toppledelse. Det er helt vesentlig. Og at de kan v\u00e6re lydh\u00f8re for at det kan muligens kreve litt tid og litt \u00f8konomiske ressurser ( ). Enhetsleder Psykisk helsetjenester og tjenester for funksjonshemmede Under b\u00e5de observasjon og intervju blir viktigheten av ledelse tydelig. Ledelsen blir ofte nevnt i svar om hva som er spesielt viktig for \u00e5 f\u00e5 til innovasjon. Dette blir ogs\u00e5 nevnt i de uformelle samtalene med deltakerne p\u00e5 innovasjonsprogrammet. 67\n\n82 5.0 Analyse Det er p\u00e5 tide \u00e5 returnere til forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene. Denne studien s\u00f8ker \u00e5 gi innblikk i faktorer som kan p\u00e5virke muligheten for innovasjon. N\u00e6rmere bestemt skal studien diskutere i hvilken grad og hvordan faktorene ledelse og organisasjonskultur p\u00e5virker muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosesser for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen. Studien kaster ogs\u00e5 lys p\u00e5 ulike forst\u00e5elser av begrepet innovasjon og hva dette kan ha \u00e5 si for muligheten til innovasjon. I tillegg rettes det ogs\u00e5 et blikk mot brukerinvolveringen i innovasjonsprosessen i kommunen. 5.1 Forst\u00e5elser av begrepet innovasjon H\u00f8yer (2013) tar blant annet i sin studie opp hva som preger regionale innovasjonsbyr\u00e5kraters oppfatninger av innovasjon. Han dr\u00f8fter ogs\u00e5 ut ifra dette hva som mulig kan v\u00e6re med \u00e5 prege de regionale innovasjonsbyr\u00e5kratenes oppfatninger om hva som hemmer og fremmer innovasjon. Med utgangspunkt i H\u00f8yers (2009) tidligere studie kan det analyseres ut fra min studies intervjudata hvorvidt oppfatningene og beskrivelsene av begrepet innovasjon ser ut til \u00e5 v\u00e6re preget av kunnskap om innovasjon og de formelle oppgavene de kommunalt ansatte skal utf\u00f8re, samt kulturelle kjennetegn ved virksomheten. Den nasjonale innovasjonspolitikken kan oppfattes som noe diffus og uklar (H\u00f8yer 2009). Det er i politikkomr\u00e5der som dette derfor viktig \u00e5 finne ut av hva som kan prege den enkelte ansatte oppfatning av sammenheng mellom m\u00e5l og middel i en situasjon hvor innovasjon er middelet og nyskaping og kostnadsbesparelse blir ansett som m\u00e5let. Hvordan byr\u00e5kratene personlig oppfatter og forst\u00e5r begreper og sentrale m\u00e5l-middel sammenhenger som de daglig forvalter har f\u00e5tt lite oppmerksomhet (H\u00f8yer 2009). Med utgangspunkt i den forskning som er gjort hevdes det at det er grunn til \u00e5 anta at de fleste byr\u00e5kratene vil forbinde innovasjon med noe som er substansielt nytt, men oppfatningene om hva innovasjon best\u00e5r i og betyr vil variere (Grodal mfl. 2005). I f\u00f8lge Storey & Salaman (2005) kan enkeltpersoners tro, oppfatninger og antakelser p\u00e5virke om en organisasjon lykkes med innovasjon eller ikke. Hvordan innovasjon defineres har n\u00e6r sammenheng med m\u00e5ten en tiln\u00e6rmer seg det p\u00e5. One of the problems we have in managing anything is that how we think about it shapes what we do about it. (Bessant & Tidd 2007:16). 69\n\n83 Slik er det ogs\u00e5 med deltakernes oppfattelse av innovasjon. Som vist i resultatsdelen blir innovasjon beskrevet av informantene i Flekkefjord Kommune som noe nyttig. Forst\u00e5elsene av begrepet innovasjon ser ut til \u00e5 v\u00e6re preget av kunnskapsstatus p\u00e5 omr\u00e5det i den grad at deltakerne har oppfattet at innovasjon ikke handler om en ny id\u00e9, men noe som m\u00e5 tas i bruk. At deltakerne knytter innovasjon til noe som skal v\u00e6re nyttig, kan ogs\u00e5 tenkes \u00e5 stamme fra oppbyggingen av innovasjonsprogrammet: \u00abS\u00e5 det \u00e5 velge prosjekter her som ikke er viktige nok, det blir feil. Det m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 viktig at det er noen av de st\u00f8rste problemene du sitter med akkurat n\u00e5. Det m\u00e5 det v\u00e6re for at det skal v\u00e6re mening \u00e5 prioritere tid til det.\u00bb R\u00e5dmann Innoco og kommunen kom frem til at prosjektene som skulle jobbes med i innovasjonsprosessen skulle v\u00e6re et problem/en utfordring som uansett skulle l\u00f8ses i kommunen og ingen helt ny id\u00e9 til et produkt eller tjeneste: \u00abOg jeg syntes jo de prosjektene som er presentert er veldig matnyttige og fine. Og det er jo ting som egentlig hver tjeneste har hatt problemer med og helt sikkert har pr\u00f8vd \u00e5 gj\u00f8re noe med.\u00bb Enhetsleder sykehjem Ut ifra hva deltakerne svarer n\u00e5r de blir spurt om hva de legger i begrepet innovasjon er det som regel inkrementell innovasjon deltakerne snakker om n\u00e5r de reflekterer om begrepet. De snakker om problemer som for dem uansett var n\u00f8dvendig og nyttig \u00e5 l\u00f8se. At problemene/utfordringene som ble valgt til innovasjonsprogrammet ikke var ideer til helt nye produkter eller tjenester, kan ha bidratt til forst\u00e5elsen av innovasjon som noe nyttig. Det kan samtidig ha bidratt til at deltakerne knytter innovasjon kun til mindre inkrementelle endringer og at innovasjon forst\u00e5tt som radikale endringer i tjenester/produkter blir fremmed for dem, og at det \u00e5 sette av tid til \u00e5 arbeide med helt nye ideer til produkter og tjenester ikke anses som verdifullt. At innovasjon ble sett p\u00e5 som mindre inkrementelle endringer som var nyttige, kan ogs\u00e5 ha gjort det enklere \u00e5 ta i bruk den nye 70\n\n84 arbeidsprosessen i kommunen. \u00c5 bruke den nye arbeidsprosessen ble sett p\u00e5 som et middel til \u00e5 lykkes med tjeneste eller produktinnovasjonen. Innovasjon blir av flere av deltakerne forst\u00e5tt som endringen i arbeidsprosesser og det \u00e5 gj\u00f8re ting \u00abp\u00e5 nye m\u00e5ter\u00bb: \u00abJeg tenker at det handler mest om behovet og v\u00e5r lydh\u00f8rhet i forhold til behovet og v\u00e5r vilje til \u00e5 endre oss og gj\u00f8re ting p\u00e5 nye m\u00e5ter.\u00bb R\u00e5dmann Hos en informant forst\u00e5s innovasjon som en prosess som har v\u00e6rt kjent tidligere, men innovasjon sees p\u00e5 som noe som er satt i system: \u00abNei, ikke som har v\u00e6rt kalt innovasjon i den forstand. Alts\u00e5 jobber du jo stadig med \u00e5 forbedre ting, men ikke i system s\u00e5nn som dette er. Du gj\u00f8r en del av den samme tankeprosessen, men det er ikke s\u00e5 satt i system.\u00bb Enhetsleder IKT Informantene uttrykker ulike forst\u00e5elser av begrepet innovasjon. Det kan tyde p\u00e5 at de i noen tilfeller forst\u00e5r begrepet som en prosess og knytter det til endringen i arbeidsprosessen som i tr\u00e5d med Alburys (2005) forst\u00e5else av innovasjon skal f\u00f8re til forbedringer i effektivitet og/eller kvalitet. I andre tilfeller forst\u00e5s det som resultat og knyttes til en ny tjeneste/produkt. Det er likevel litt uklart om endringen i arbeidsprosesser skjedde som en ubevisst endring mens de fokuserte p\u00e5 \u00e5 fornye tjenesten/produktet, eller om endringen var mer bevisst. Enkelte deltakere uttrykker p\u00e5 ulike m\u00e5ter at de \u00abtenker innovasjon\u00bb n\u00e5r de jobber. Det er vanskelig \u00e5 definere hva som legges i dette. At deltakerne forst\u00e5r innovasjon som enten prosessen eller resultatet, kan f\u00f8re til at de har fokus p\u00e5 ulike ting. Ulike oppfattelser av hva innovasjon er kan gj\u00f8re at det for enkelte oppfattes som mer nyttig og legitimt \u00e5 arbeide slik som den nye arbeidsprosessen tilsier, mens det for andre kan oppfattes som mer nyttig og legitimt \u00e5 utvikle nye tjenester/produkter og fortsatt arbeide p\u00e5 samme m\u00e5te som f\u00f8r innovasjonsprogrammet. 71\n\n86 fors\u00f8ke \u00e5 fange den opp. Under observasjon og intervju av deltakerne i innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune fikk jeg innblikk i verbale og atferdsmessige uttrykk for kultur. I f\u00f8lge Christensen mfl. (2009) kan betydningen av organisasjonskultur ofte ses i reformprosesser og omorganiseringen i offentlige organisasjoner, spesielt om det inneb\u00e6rer trusler mot de dominerende, uformelle verdiene. Som vist i resultatsdelen utrykker informantene i Flekkefjord Kommune at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 endre seg og at folk liker \u00e5 ha ting akkurat som de er vant med. Organisasjonskulturen kan signalisere hva som er passende oppf\u00f8rsel for suksess i organisasjonen. Den gir kontinuerlig ledetr\u00e5der for hva folk burde gj\u00f8re og tenke. I prosjektgruppene i innovasjonsprogrammet m\u00f8ttes medarbeidere og mellomledere fra ulike avdelinger slik at arbeidet ble tverretatlig og tverrfaglig. Deltakerne bragte da med seg ulike oppfatninger og tidligere erfaringer inn i arbeidet. L\u00e6greid mfl. (2011) forteller om hvordan enkelte aspekter ved organisasjonskulturen gj\u00f8r at innovativ atferd er sett som passende eller ikke. Deltakerne kan ha hatt ulike oppfatninger om hva som var \u00abpassende oppf\u00f8rsel\u00bb. At organisasjonskulturen signaliserer hva som er passende kan illustreres ved at innovasjon omtales av en informant som noe som m\u00e5 \u00abbli legitimt\u00bb. Det kan tyde p\u00e5 at det b\u00f8r v\u00e6re akseptert \u00e5 arbeide p\u00e5 den nye m\u00e5ten som ble til under innovasjonsprogrammet og at det tidligere kanskje ikke var tilstrekkelig rom for \u00e5 arbeide med \u00e5 fornye tjenester/produkter. Det uttrykkes ogs\u00e5 p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som kan tenkes \u00e5 v\u00e6re spesielt viktig for \u00e5 f\u00e5 til innovasjon at det m\u00e5 v\u00e6re noen som ser verdien i at en pr\u00f8ver \u00e5 fornye ting. Deltakerne referer til at det er lederen som m\u00e5 se verdien i innovasjon. Hofstede (1990) argumenterer for at verdier ikke utgj\u00f8r kjernen i organisasjonskulturer. Kjernen utgj\u00f8res heller av konkrete oppfatninger og regler for daglig atferd. Organisasjonskulturer fremst\u00e5r slikt sett som noe mindre dyptgripende. Kan det i tr\u00e5d med dette v\u00e6re tilfelle at ledelsen kan endre organisasjonskulturen gjennom et innovasjonsprogram som i Flekkefjord Kommune? Damanpour (1991) foresl\u00e5r at i organisasjoner hvor lederne har en positiv holdning til endring vil det h\u00f8yst sannsynlig eksistere et organisasjonsklima som fostrer innovasjon. Dette gjelder spesielt under implementeringen av endringen da det er i denne fasen probleml\u00f8sning mellom ulike individer blir sentral. Enkelte av informantene omtaler r\u00e5dmannen som en \u00abinnovativ person\u00bb: 73\n\n87 Jeg syntes jo r\u00e5dmannen er veldig s\u00e5nn innovativ person. Hvis hun vil utvikle s\u00e5..og hun tror jeg absolutt st\u00e5r for det. Eller er en s\u00e5nn person. Det tror jeg. Enhetsleder Psykisk helsetjenester og tjenester for funksjonshemmede \u00abOg R\u00e5dmannen er tilstede og det viser jo at hun prioriterer det og virker aktiv ( ) Enhetsleder sykehjem De forteller om at r\u00e5dmannen virker entusiastisk over innovasjonsarbeid og at hun p\u00e5 et vis g\u00e5r i front for det ved \u00e5 prioritere det. R\u00e5dmannen identifiserer ogs\u00e5 selv at det \u00e5 delta synlig p\u00e5 programmet gir en virkning: S\u00e5 der er det et motivasjonselement i \u00e5 v\u00e6re med selv. S\u00e5 som toppleder tror jeg at det og ha det helt i ryggmargen for egen del vil prege m\u00f8tet mitt med de andre som har det i ryggmargen og med de andre som ikke har v\u00e6rt med. At vi b\u00e5de snakker om de samme begrepene p\u00e5 samme m\u00e5te omtrent, og at de andre vet hva jeg forventer, vet hva jeg vet og hvordan jeg kan tenke rundt det de kommer med. Og s\u00e5 er det jo en symbolhandling \u00e5 v\u00e6re med at du vil det s\u00e5 sterkt at du bruker tid selv ogs\u00e5 p\u00e5 det. Og at dette skal v\u00e6re s\u00e5 viktig for organisasjonen da, at alle skal tenke innovasjon. S\u00e5 det er jo mange ulike funksjoner i det \u00e5 v\u00e6re med som r\u00e5dmann selv. R\u00e5dmann Det har blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved den litteraturen omkring ledelse som sier at lederen kan arbeide m\u00e5lrettet med \u00e5 bygge kultur og strategi bare han/hun innehar den riktige kunnskapen som kan gj\u00f8re han/hun i stand til \u00e5 styre arbeidet slik at resultatene som er forespeilet oppn\u00e5s (Tobin 2009; Groot 2009). Dette fremmer et syn p\u00e5 ledelse som sier at ledere er antatt \u00e5 kunne redusere kulturelle trekk som ikke fremmer/st\u00f8tter innovasjon og samtidig erstatte de med trekk som fremmer innovasjon. Mange organisasjonskulturer som er antatt \u00e5 fremme innovasjon kjennetegnes imidlertid av mangetydighet og det vil da mulig v\u00e6re mer n\u00f8dvendig \u00e5 kunne h\u00e5ndtere mangetydighet enn \u00e5 kunne fremarbeide en type kultur for hele organisasjonen. 74\n\n88 Flere av informantene omtaler at r\u00e5dmannen snakker positivt om innovasjon. I henhold til Scheins (1984) ulike kulturniv\u00e5er kan r\u00e5dmannens positive omtalelser av innovasjon betraktes som et spr\u00e5klig uttrykk og en artefakt. I f\u00f8lge Schein (1984) har ledere mulighet til \u00e5 endre verdisettet og dermed endre kulturen. Spr\u00e5k blir betraktet som en artefakt og en artefakt er en manifestasjon av en verdi. R\u00e5dmannens positive og prioriterte omtalelse av innovasjon kan s\u00e5ledes bidra til en bevisstgj\u00f8ring blant deltakerne p\u00e5 innovasjonsprogrammet om at innovasjonsarbeid blir godt mottatt og videref\u00f8rt i organisasjonen. Dette kan bidra til \u00e5 endre verdisettet og dermed \u00f8ke sannsynligheten for at arbeidsprosessendringen blir en endring som blir tatt i bruk, alts\u00e5 en innovasjon Nullfeilskultur Tidligere forskning forteller om risikoaversjon og eksistensen av en nullfeilskultur i offentlig sektor (Mulgan & Albury 2003). Bekke, Buch & Haagensen (2007) beskriver i sitt bidrag at organisasjonskulturen i offentlig sektor fokuserer p\u00e5 \u00e5 eliminere feilsteg. Mulgan & Albury (2003) argumenterer for at det i offentlig sektor eksisterer h\u00f8ye krav for kontinuitet og standardisering, og at dette f\u00f8rer til en kultur for risikoaversjon. Avhengigheten av forutsigbarhet hindrer innovasjon (Kim & Chang 2009). Min studie fokuserer ikke spesifikt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 innsikt i om det eksisterer en form for risikoaversjon eller nullfeilskultur i Flekkefjord Kommune. Imidlertid kommer enkelte elementer frem under intervjuene som kan knyttes til tidligere forskning om disse fenomenene i offentlig sektor. Informantene uttrykker ikke i s\u00e6rlig stor grad at det eksisterer en kultur som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 f\u00e5 til innovasjon. Enkelte er likevel inne p\u00e5 det som i litteraturen omtales som en nullfeilskultur: 75\n\n89 I: Kanskje litt rom til at det kan feile? R: Ja, en m\u00e5 ikke v\u00e6re redd for at oi, n\u00e5 feiler jeg, n\u00e5 f\u00e5r jeg hvert fall ikke det til. Det syntes jeg er veldig viktig. For det er klart at hvis en har et prosjekt en vet f\u00e5r en positiv utgang s\u00e5 er det jo rart at ikke det prosjektet har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt for lenge siden. Saksbehandler byggesak R\u00e5dmannen er ogs\u00e5 inne p\u00e5 dette at det er viktig med rom for \u00e5 kunne feile i sin omtalelse av risikopenger: Og det kan vi jo rigge til internt ogs\u00e5, men det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 de til \u00e5 rigge noen risikopenger. \u00c5 rigge pr\u00f8ve og feile penger. S\u00e5nn n\u00e5 pr\u00f8ver vi det og ok det fungerte ikke. N\u00e5 pr\u00f8ver vi \u00e5 f\u00e5 til det, men det er klart med de \u00f8konomiske forutsetningene som ligger i dag s\u00e5 er det ikke risikopenger til \u00e5 pr\u00f8ve og feile med at vi kjenner vi har mest av kan du si. Til tross for at enkelte nevner at innovasjon kan v\u00e6re utfordrende p\u00e5 grunn av at det inneholder risikoelementer med pr\u00f8ving og feiling, ser det ut til at de fleste ser muligheter i den strukturen som allerede finnes i kommunen. Som omtalt i resultatsdelen poengterer r\u00e5dmannen ogs\u00e5 dette i form av at det er viktig \u00e5 se det handlingsrommet som allerede er der. Den nye arbeidsprosessen skiller seg fra den gamle blant annet ved involvering av brukere i utviklingsarbeidet. Resultatdelen viser at informantene har positive erfaringer med involvering av brukere. Brukerinvolveringen innebar en testfase hvor prosjektgruppene skulle teste sin nye tjeneste eller sitt produkt med en eller flere brukere. Deltakerne fikk da snakket med brukere og dr\u00f8ftet eventuelle utbedringer samtidig som de fikk tilbakemelding p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tilbud i form av tjeneste eller produkt. Hoppet fra forslag til ny tjeneste/produkt til den ferdige l\u00f8sningen oppfattes kanskje derfor ikke s\u00e5 stort n\u00e5r det var mulig \u00e5 teste forbedringene i tjenesten/produktet underveis sammen med brukerne. Deltakerne beskriver alle at det har v\u00e6rt en nyttig metode \u00e5 sp\u00f8rre brukeren om behov og bruk av tjenesten. Det kan spekuleres i om valget av nettopp denne metodikken bidrar til enklere aksept av innovasjonsarbeid sammenlignet med andre arbeidsm\u00e5ter. Det at deltakerne valgte brukere som de beskriver som \u00e5 ha \u00abf\u00e5tt mye ut av \u00e5 snakke med\u00bb kan gj\u00f8re at den nye arbeidsprosessen i st\u00f8rre grad blir tatt i bruk. Testingen med brukere kan ogs\u00e5 ha bidratt til en 76\n\n90 oppfattelse av mindre risiko for deltakerne i innovasjonsprogrammet uttrykt ved at det blir mindre farlig \u00e5 feile og s\u00e5ledes ha bidratt til \u00e5 redusere risikoaversjonen. I NOU 2011:11 kan en finne at kommunens rammer ikke legger til rette for organisatorisk fleksibilitet og handlefrihet. Disse faktorene er samtidig beskrevet som viktige for \u00e5 fremme innovasjon. Samtidig kan en ogs\u00e5 finne i NOU 2011:11 at innovasjon beh\u00f8ver \u00e5 bli oppfattet som et virkemiddel for \u00e5 l\u00f8se problemer og ikke som en tidkrevende prosess \u00abp\u00e5 siden\u00bb. Som tidligere nevnt beskrives innovasjon av informantene som noe nyttig. Kan det v\u00e6re at informantene ikke uttrykker i s\u00e6rlig stor grad elementer som peker p\u00e5 en nullfeilskultur fordi de har oppfattet den nye arbeidsprosessen introdusert gjennom innovasjonsprogrammet som et nyttig middel? Innovasjon blir konsekvent beskrevet som noe som skal v\u00e6re nyttig og av flere blir det fortalt hvordan den nye arbeidsprosessen skal inn i hverdagen. P\u00e5 den andre siden uttrykker informantene at det b\u00f8r bli satt av tid til innovasjonsarbeid. Dette kan gi inntrykk av at de opplever innovasjon som et spesielt arbeid som gj\u00f8res p\u00e5 siden av det andre arbeidet, og at ikke den nye arbeidsprosessen oppfattes som en del av hverdagen. Det at deltakerne ikke anser innovasjon som en del av den \u00abdaglige driften\u00bb og det daglige arbeidet kan bidra til at de snakker om at det m\u00e5 finnes aksept for tidsbruk p\u00e5 innovasjonsarbeid. Denne aksepten refereres til \u00e5 m\u00e5tte komme fra ledelsen. At informantene forteller om innovasjon som noe spesielt som gj\u00f8res \u00abn\u00e5r en har tid til det\u00bb, kan v\u00e6re fordi intervjuene er foretatt s\u00e5pass tidlig og underveis i prosessen, da innovasjon som begrep og ogs\u00e5 den nye arbeidsprosessen fortsatt er litt ukjent for dem og fortsatt ikke fors\u00f8kt fullstendig implementert i organisasjonen. 77\n\n91 5.3 Deltakende ledelse og medarbeiderinvolvering Manz mfl. (2000) viser til sterk kvalitativ og kvantitativ st\u00f8tte for betydningen av ledelse i innovasjonsprosessen. Ledelse blir betegnet som den eneste faktoren som er konsistent og signifikant positivt korrelert med oppfattet innovasjonseffektivitet. Dette forholdet er funnet \u00e5 v\u00e6re gjeldende b\u00e5de i store og sm\u00e5 organisasjoner og b\u00e5de p\u00e5 id\u00e9genererings - og implementeringsstadiet (Van De Ven & Chu 2000:58) 5. Det finnes ikke en beste m\u00e5te eller kombinasjon av m\u00e5ter som representerer m\u00e5ten innovasjon b\u00f8r ledes p\u00e5 (Manz mfl.2000). Noen ledelsesperspektiver er nok likevel mer passende enn andre. Ledelse kan uttrykkes nedenfra og opp, ovenfra og ned eller sidelengs i organisasjonshierarkiet. Ledelse kan finne sted som en prosess med en person som fors\u00f8ker \u00e5 p\u00e5virke andre eller som en prosess hvor flere personer blir oppmuntret til \u00e5 ta mer ansvar for \u00e5 p\u00e5virke seg selv. Ledelse her, som hos Manz mfl. (2000), betraktes som en prosess som kan finne sted p\u00e5 ulike niv\u00e5er i organisasjonen og foreg\u00e5 i ulike retninger. I innovasjonsprogrammet i kommunen ble medarbeiderne involvert p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) kan bli implementert p\u00e5 ulike m\u00e5ter i organisasjonen og ved ulik grad av involvering. I Flekkefjord Kommune kan MDI betraktes som medarbeiderinvolvering implementert gjennom prosjektgrupper best\u00e5ende av mellomledere og medarbeidere p\u00e5 tvers av bakgrunner, deltakende ledelse som beskrevet hos Manz mfl. (2000) ut\u00f8vd av r\u00e5dmannen og mellomlederne og i form av utnevnelsen av p\u00e5drivere. Innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune bar preg av r\u00e5dmannens tilstedev\u00e6relse og deltakelse i alle samlingene. Prosjektgruppene bestod ogs\u00e5 av b\u00e5de mellomledere og medarbeidere. Som beskrevet hos Manz mfl. (2000) kan deltakende ledelse ta form som en prosess der ledere skaper et st\u00f8ttende system og utstyrer medarbeiderne med n\u00f8dvendige ferdigheter og informasjon i frav\u00e6r av umiddelbar ledelsesinnflytelse. Dette fant sted i innovasjonsprogrammet i kommunen da medarbeiderne gjennom kurssamlingene ble fors\u00f8kt utstyrt med samme ferdigheter som mellomlederne og r\u00e5dmannen. I en unders\u00f8kelse gjort av Judge (2004) kommer det frem at tydelig ledelse er n\u00f8dvendig b\u00e5de for \u00e5 skape et klima som stimulerer innovasjon og for \u00e5 p\u00e5virke 5 De positive korrelasjonene rangerte fra.43 til.67 og var statistisk signifikant p\u00e5.05 niv\u00e5et. 78\n92 og motivere medarbeiderne til endring 6. R\u00e5dmannen poengterer at det er viktig \u00e5 inspirere og motivere andre ansatte: ( ) men jeg tenker jo at i forhold til dette s\u00e5 kan vi v\u00e6re med \u00e5 inspirere, motivere og vise at dette er viktig for oss og vise hvorfor det er viktig og skape et fundament som er godt for \u00e5 kunne drive med innovasjon. Det har vi myndighet og handlingsrom til. Som Manz mfl. (2000) beskriver foresl\u00e5r et retorisk/visjon\u00e6rt ledelsesperspektiv en prosess hvor lederen/lederne bruker ulike overtalingsmetoder for \u00e5 oppn\u00e5 et felles syn p\u00e5 virkeligheten for tilhengerne. Levin (1947) beskriver at en ved \u00e5 legge til rette for positiv identifisering med ledelsens visjon kan overkomme naturlig motstand mot forandring. R\u00e5dmannen forteller at hun formidler til medarbeiderne at innovasjon er viktig. Informantene syntes opptatte av at r\u00e5dmannen er tilstede og dette tyder p\u00e5 at de har ser hennes tilstedev\u00e6relse som en bekreftelse p\u00e5 at innovasjonsarbeid er viktig: Og r\u00e5dmannen er tilstede og det viser jo at hun prioriterer det og virker aktiv, s\u00e5 det er jo med \u00e5 gi legitimitet til arbeidet og det at hun p\u00e5 en m\u00e5te samler alle sammen. Det syntes jeg var et veldig godt trekk. Enhetsleder sykehjem Som Manz mfl. (2000) finner i sin studie av ledelse i innovasjonsprosessen finnes det ogs\u00e5 i Flekkefjord data som antyder at ledere tenderer til \u00e5 ikke bare helle mot en form for ledelse, men heller legger vekt p\u00e5 ulike faktorer gjennom innovasjonsprosessen. For medarbeiderne virker imidlertid lederens symbolfunksjon \u00e5 v\u00e6re av betydning, samtidig som ledelsens strukturelle funksjon, for eksempel beskrevet med at de \u00absetter av tid til innovasjon\u00bb \u00e5 v\u00e6re viktig: 6 Judges unders\u00f8kelse viser at 55 prosent av medarbeiderne som har svart p\u00e5 unders\u00f8kelsen \u00f8nsker ledere som inspirerer og motiverer for endring. 79\n\n93 I: Er det noe du tenker p\u00e5 som vi ikke har nevnt n\u00e5 som du syntes er spesielt viktig for \u00e5 f\u00e5 til innovasjon, forbedring, endring? R: Da m\u00e5 det jo v\u00e6re at legge til rette for dette med ressurser og tid, for dette gj\u00f8r seg ikke selv. Det har kostnader. Enhetsleder sykehjem Det beskrives ofte av informantene at lederen har en rolle i \u00e5 forankre innovasjonsarbeidet. De beskriver n\u00e6rmere at lederen bidrar til \u00e5 skape en hensikt med endringen. Gjennom informantenes beskrivelser blir det tydelig at r\u00e5dmannen ble betraktet som leder av innovasjonsprosessen i kommunen, men de fleste mellomlederne reflekterer over at de selv har et stort ansvar i \u00e5 implementere den nye arbeidsprosessen. Dette ble spesielt tydelig via utnevnelsen av p\u00e5drivere i hver prosjektgruppe Medarbeiderinvolvering gjennom p\u00e5drivere N\u00e5r det i litteraturen stadig snakkes om motstand mot endring som et vanlig fenomen kan dette misforst\u00e5s med at mennesker \u00f8nsker ting som de alltid har v\u00e6rt. Dette kan v\u00e6re en feilslutning fordi de fleste \u00f8nsker \u00e5 endre ting til det bedre om det er mulig. Det som er mindre attraktivt er \u00e5 v\u00e6re passive objekter i andres endringsprosesser hvor vi ikke selv ser utfallet eller har en f\u00f8lelse av trygghet og kontroll (Manz mfl.2000). Dette taler for at en ved \u00e5 involvere medarbeiderne i endringsprosessen har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 oppn\u00e5 effekt. Medarbeiderdrevet innovasjon karakteriseres ofte i litteraturen som nedenfra-opp i stedet for ovenfra-ned. Dette er fordi det ofte refererer til prosesser hvor innovasjonen initieres av medarbeidere. Det finnes grunn for \u00e5 kalle ogs\u00e5 ovenfra-ned prosesser for medarbeiderdrevet innovasjon. Ledelsens involvering av medarbeidere i innovasjonsprogrammet i Flekkefjord kan beskrives som en form for medarbeiderdrevet innovasjon. I innovasjonsprogrammet i Flekkefjord Kommune ble medarbeidere involvert ved at innovasjonsprogrammet var en del av lederutviklingen, og ved at prosjektgruppene bestod av medarbeidere og ledere. Medarbeiderdrevet innovasjon var imidlertid ingen bevisst metode ledelsen tok utgangspunkt i da de i gjennom kursopplegget kun fikk innsikt i brukerdrevet innovasjon. 80\n\n94 Medarbeiderdrevet innovasjon kan forst\u00e5s p\u00e5 flere m\u00e5ter. Benyttes H\u00f8yrups (2012) forst\u00e5else kan involveringen av medarbeidere og mellomledere i Flekkefjord Kommune karakteriseres som involvering ved invitasjon til deltakelse fra ledelsen. Involveringen blir da en ovenfra-ned prosess hvor ledelsen legger til rette for medarbeidernes involvering i innovasjonsprosessen. Innovasjonsprosessen under innovasjonsprogrammet i kommunen b\u00e6rer ikke preg av uformelle og tilfeldige initiativ fra medarbeidere og kan derfor ikke karakteriseres som en nedenfra-opp prosess. Benyttes det tidligere presenterte rammeverket fra Manz mfl. (2000) kan det betraktes som at det finnes tre former for involvering: Identifisering, etterlevelse og internalisering. I Flekkefjord Kommune var det tydelig at r\u00e5dmannen prioriterte \u00e5 involvere medarbeidere og mellomledere i innovasjonsprosessen: Det andre er det \u00e5 kunne v\u00e6re i utvikling for \u00e5 motivere ansatte til \u00e5 hele veien kunne ha rom for \u00e5 tenke nytt, at den enkelte ansatte b\u00e5de f\u00e5r et ansvar og en mulighet til \u00e5 p\u00e5virke egen arbeidssituasjon( )At vi f\u00e5r en organisasjon som er tilpasset det som brukernes behov er og hvor det gir en stor arbeidsglede \u00e5 v\u00e6re i. R\u00e5dmann Observasjonene av arbeidet i prosjektgruppene under samlingene i kommunen gav inntrykk av at alle deltakerne hadde mulighet til \u00e5 delta p\u00e5 lik linje. Sashkin (1976) identifiserer blant annet deltakelse i \u00e5 l\u00f8se problem og deltakelse i utvikling og implementering av forandring i organisasjonen som sentrale for \u00e5 f\u00e5 til endring. I Flekkefjord kan det syntes som om b\u00e5de identifisering og internalisering benyttes. Medarbeiderne viste forpliktelse til innovasjonsarbeidet og var positive til innovasjonsprogrammet. Gjennom utnevnelsen av p\u00e5drivere blir det lagt til rette for en oppfattelse av selv-ledelse. Til tross for mange ulikheter i tidligere studier av innovasjon i offentlig sektor ser forskerne ut til \u00e5 v\u00e6re noks\u00e5 enige p\u00e5 et felt; betydningen av individer som utfordrer systemet, er knyttet til ideene de st\u00f8tter, opererer informativt og utnytter nettverk, blir langvarig engasjert og blir helter eller martyrer knyttet til ideen (Schon 1971). Disse individene har i tidligere forskning blitt referert til 81\n\n95 som forkjempere, offentlig entrepren\u00f8r (Schon 1971), revolusjon\u00e6r, misjon\u00e6r, oppfinner, innovat\u00f8r, advokat og megler (Roberts & King 2000). Forskere har oppdaget at de er involvert i hele innovasjonsprosessen; som kilde til ideer, som nettverksagenter for \u00e5 skaffe st\u00f8tte til ideen, og som advokater for \u00e5 f\u00e5 ideene gjennomf\u00f8rt og implementert (Roberts & King 2000). Dette er mennesker som ofrer sin tid, energi, sitt rykte og sine ressurser p\u00e5 en id\u00e9 de har tro p\u00e5 (Roberts & King 2000). I likhet med forretningsentrepren\u00f8rer risikerer de kapital for en gevinst i \u00e5 se deres id\u00e9 bli implementert, de opplever tilfredstillelse ved \u00e5 involvere seg i utviklingsprosessen og se deres verdier forme beslutninger og de opplever ofte personlige gevinster som \u00f8kt kredibilitet, synlighet og karriereforfremmelser. Til forskjell fra forretningsentrepren\u00f8rer er ikke profitt motivet, men heller borgerplikt og interesser. P\u00e5driverne kan v\u00e6re b\u00e5de ledere og medarbeidere. P\u00e5driverne som er beskrevet i tidligere forskning ser ut til \u00e5 v\u00e6re individer som selv tar p\u00e5 seg rollen som dette uten at den n\u00f8dvendigvis er gitt dem gjennom en utnevnelse, slik den er i Flekkefjord Kommune. Tidligere studier har studert p\u00e5driveres aktiviteter, strategier, taktikker eller personlighet (Roberts & King 1992). En norsk studie i forbindelse med et verdensomspennende forskningsprosjekt kalt \u00abFiscal austerity and urban innovation\u00bb ledet ut i Baldersheims (1990) \u00abLedelse og innovasjon i kommunene\u00bb. Her blir det konkludert med at rollen som p\u00e5driver er sv\u00e6rt sentral i det kommunale innovasjonsarbeidet. Det understrekes at det faktum at p\u00e5driveren s\u00f8rger for at sin funksjon ivaretas, er helt avgj\u00f8rende for at innovasjonen skal bli en suksess. Innoco har lagt stor vekt p\u00e5 p\u00e5driverens rolle i innovasjonsprogrammet. Det vises i Baldersheim (1990) at \u00abentrepren\u00f8rske\u00bb enkeltpersoner er viktige i kommunens innovasjonsarbeid. Egenskapene til \u00abentrepren\u00f8rske\u00bb personer blir uklart definert, men inntrykket er at de sammenfaller noe med det som er tidligere omtalt som p\u00e5driver. 82\n\n97 Alle medarbeiderne tenkes slikt sett involvert i innovasjonsprosessen i kommunen. En informant forteller ogs\u00e5 at det er viktig \u00e5 lede seg selv: I: Er det noe dere kunne gjort selv? R: Jeg m\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ha ansvar for mitt hus p\u00e5 en m\u00e5te. Og s\u00e5 m\u00e5 jeg ha en egen motor som har ansvar for \u00e5 tenke i de baner, ikke v\u00e6re avhengig av en leder som kommer og prikker meg p\u00e5 ryggen. Enhetsleder sykehjem Ved \u00e5 lede seg selv kan en se at den tredje formen for involvering i Manz mfls (2000) rammeverk, internalisering, benyttes. Dette er en form for involvering hvor f\u00f8lgerne er ment \u00e5 oppfatte en form for eierskap av m\u00e5lene. Lederen skal ha klart \u00e5 sette i stand en form for selvledelse i personer som forf\u00f8lger m\u00e5lene. Hos enkelte informanter finnes det beskrivelser p\u00e5 at det virker naturlig at \u00abandre tar tak i det\u00bb, og at de ikke \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re avhengig av en toppleder for \u00e5 fortsette arbeidet med innovasjon. Manz mfl. (2000) beskriver at i situasjoner hvor medarbeiderne oppfatter en form for selv-ledelse benytter lederen/lederne seg av en form for deltakende ledelse. P\u00e5 virkningsprosessen vil her v\u00e6re nedenfra og opp, det vil si at det kommer initiativ fra medarbeiderne som blir etterfulgt av ledelsen. Slik ser det ikke ut til \u00e5 v\u00e6re i Flekkefjord Kommune. P\u00e5virkningsprosessen ser heller her ut til \u00e5 v\u00e6re ovenfra og ned. Det kan spekuleres i om en er n\u00f8dt til \u00e5 ha en bevisst strategi p\u00e5 medarbeiderdrevet innovasjon for \u00e5 endre denne p\u00e5virkningsprosessen. I Flekkefjord Kommune var det ikke tilfelle at ledelsen hadde en bevisst og klar strategi for \u00e5 drive medarbeiderdrevet innovasjon og dette kan ha konsekvenser for hvor sterk involveringen blir. Som tidligere nevnt betyr \u00e5 fortsette arbeidet med innovasjon hos enkelte \u00e5 implementere endringen i arbeidsprosessen i hele organisasjonen, mens det for andre betyr \u00e5 utvikle nye tjenester/produkter og \u00e5 komme opp med nye ideer. Slikt sett kan det spekuleres i om p\u00e5driverne p\u00e5 bakgrunn av sin ulike forst\u00e5else av begrepet innovasjon ender opp med \u00e5 arbeide for ulike m\u00e5l. Innovasjonsprogrammet gjennomf\u00f8res og veiledes i tillegg av eksterne konsulenter og det kan derfor spekuleres i om b\u00e5de medarbeidere og ledere i kommunen har oppn\u00e5dd tilstrekkelig eierskap til m\u00e5lene for innovasjonsprogrammet og om de klarer \u00e5 oppn\u00e5 denne formen for selvledelse. Involvering av flere eksterne akt\u00f8rer i prosessen kan ogs\u00e5 f\u00f8re til at deltakerne blir 84\n\n98 avhengige av andre for \u00e5 drive prosessen videre. Under intervjuene var det f\u00e5 av informantene som beskrev konkrete planer for hvordan arbeidsprosessen skulle implementeres i hele organisasjonen under sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som var p\u00e5driverens ansvar. F\u00e5 deltakere reflekterte ogs\u00e5 omkring hva som kunne v\u00e6re m\u00e5let med innovasjonsprogrammet. Det er derfor vanskelig \u00e5 si s\u00e5 tidlig om en med et slikt innovasjonsprogram f\u00e5r til en varig kulturendring. 85\n\n100 6.0 Konklusjon Senere forskning innen endring og omstilling har vist at det er selve prosessen med gjennomf\u00f8ring av omstillingen som ofte er avgj\u00f8rende for et vellykket eller mislykket resultat (\u00d8yum mfl. 2006). Denne studien beskriver ledelse av endringsprosessen med fokus p\u00e5 medarbeiderinvolvering samt organisasjonskultur som viktige elementer. Refleksjon rundt disse temaene kan bidra til \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om hva som kan v\u00e6re nyttige fokusomr\u00e5der for \u00e5 endre arbeidsprosesser og ved dette mulig forbedre innovasjonsevnen i kommunen. M\u00e5let er ikke \u00e5 foresl\u00e5 en endelig l\u00f8sning p\u00e5 hvordan kommunen skal optimalisere sitt innovasjonsarbeid, men et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 belyse at det kan trekkes l\u00e6rdom av \u00e5 fokusere p\u00e5 de overnevnte omr\u00e5dene n\u00e5r man skal gjennomf\u00f8re kommunalt innovasjonsarbeid. I tillegg kan det bidra til forst\u00e5else av hvilke faktorer som p\u00e5virker muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosesser i kommunal sektor. Det er vanskelig \u00e5 si at om visse forhold eksisterer vil innovasjon fungere, men det kan lettere antas at om visse forhold ikke eksisterer vil innovasjon sv\u00e6rt sjelden opptre. Min analyse indikerer at st\u00f8tte fra ledelsen p\u00e5 ulike m\u00e5ter er har positiv effekt for \u00e5 endre arbeidsprosessene for \u00e5 \u00f8ke innovasjonsevnen i kommunen. Dette kom til syne b\u00e5de under observasjon og samtale med informantene. Involvering av medarbeiderne (blant annet gjennom p\u00e5driverrollen) oppfattes som n\u00f8dvendig for muligheten til \u00e5 endre arbeidsprosessene. Ledelsen legger til rette for involvering av medarbeidere gjennom det som hos Manz mfl. (2000) beskrives som en form for deltakende ledelse. Utnevnelsen av p\u00e5drivere oppfattes som sentral i dette arbeidet. Den enkelte medarbeiders motivasjon og mulighet til \u00e5 prioritere endring karakteriseres som viktig. Motivasjonen p\u00e5virkes av ledelse og muligheten til \u00e5 prioritere endringsarbeid skapes av ledelsen. Organisasjonskulturen spiller ogs\u00e5 en rolle for muligheten for \u00e5 endre arbeidsprosessene. Organisasjonskulturen blir oppfattet som \u00e5 kunne p\u00e5virkes av ledelse gjennom blant annet at holdninger til innovasjon smitter over fra topplederen til mellomledere og dermed kan spres nedover i organisasjonen. Spr\u00e5k ser ut til \u00e5 v\u00e6re viktig i denne sammenhengen. Deltakernes ulike forst\u00e5else av begrepet innovasjon kan se ut til \u00e5 prege i hvilken grad de f\u00e5r implementert arbeidsprosessendringen. Ledelse ser alts\u00e5 ut til \u00e5 v\u00e6re den faktoren som har konsistent positiv sammenheng med oppfattet mulighet for endring av arbeidsprosessene som i sin tur vil f\u00f8re til \u00f8kt innovasjonsevne. 87\n\n101 Forskere enes om at antallet og kompleksiteten av faktorer som interagerer i endringsprosesser gj\u00f8r det \u00e5 kalkulere en formel for endring umulig (Dibbon & Pollock 2007). Likevel fortsetter forskere \u00e5 studere endring og innovasjon i s\u00f8ken etter m\u00e5ter disse prosessene kan gj\u00f8res mer produktive og effektive. Det finnes ingen harde og faste regler, men et sett av forslag og implikasjoner sett i lys av den spesifikke organisasjonen som gjennomg\u00e5r endring. Den unike individuelle konteksten er en kritisk faktor. Derfor vil ikke det som gir utslag et sted n\u00f8dvendigvis gi utslag et annet sted. Dette betyr likevel ikke at vi ikke kan l\u00e6re av \u00e5 studere innovasjon fra casestudier om en individuell kontekst. L\u00e6rdom fra slike studier kan bli brukt mer som et sett av retningslinjer for \u00e5 hjelpe de som styrer innovasjonsprosessen, mer enn en oppskrift man bare kan implementere. I l\u00f8pet av de siste \u00e5rene har organisasjonsendring og innovasjon i offentlig sektor f\u00e5tt \u00f8kt oppmerksomhet (\u00d8yum mfl. 2006). Endring og omstilling er blitt mer dagligdags aff\u00e6re i offentlig sektor. \u00c5 involvere medarbeiderne og brukerne i endrings og utviklingsprosessene har ogs\u00e5 opplevd \u00f8kende popularitet (Leadbeater 2004). Mindre oppmerksomhet har blitt gitt til konsekvenser av endringer i arbeidsprosessene. Konsekvenser av dette kan v\u00e6re for eksempel at den tradisjonelle lederrollen endres eller at brukernes krav og forventninger om deltakelse i tjenesteutvikling blir st\u00f8rre. R\u00e5dmannen i Flekkefjord beskriver at det i dag stilles andre krav til individuelle l\u00f8sninger enn det gjorde for 15 \u00e5r siden. For videre forskning ville det v\u00e6re interessant \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 konsekvenser av \u00f8kt deltakelse fra medarbeidere og brukere og hvordan denne involveringen best kan legges til rette for av ledelsen. Det ville ogs\u00e5 v\u00e6re interessant \u00e5 studere innovasjonsprosessen i kommunen etter deltakerne har gjennomf\u00f8rt flere innovasjonsprosesser for \u00e5 se om lederrollen endrer seg ettersom deltakerne blir mer og mer involvert og kanskje internaliserer lederrollen. 88\n\n118 8.0 Vedlegg 8.1 Innovasjonsverkt\u00f8y Innoco har gjennom samlingene i kommunen fokusert mye p\u00e5 bruk av enkle metoder og verkt\u00f8y i innovasjonsprosessen. M\u00e5let med \u00e5 ta i bruk enkle verkt\u00f8y er \u00e5 utvikle deltakernes praktiske forst\u00e5else av innovasjonsarbeid. Innoco hevder at en for \u00e5 l\u00e6re systematisk arbeid med innovasjon m\u00e5 ta utgangspunkt i faktiske behov. Gjennom praktisk arbeid med disse behovene og verkt\u00f8yene utvikles innovasjonskompetansen. Innoco er opptatt av forenklede verkt\u00f8y. Deres erfaring er at teoretisering og kompleksitet kan v\u00e6re det st\u00f8rste hinderet for og lykkes med innovasjon i b\u00e5de privat og offentlig sektor. Verkt\u00f8yet de kaller \u00abbehov-l\u00f8sning-test\u00bb og oversikten over \u00abde fem fundamentene\u00bb, \u00abNABC\u00bb samt \u00ab \u00bb er blitt satt spesielt fokus p\u00e5 (Innoco 2012). Nedenfor gis en kort beskrivelse av disse verkt\u00f8yene De fem fundamentene Innocos verkt\u00f8y Fem fundamenter er hentet fra Stanford Research Insitute (2006) og er en oversikt som forklarer hva som m\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 plass for \u00e5 lykkes med innovasjonsprosessen over tid. 1. Behov (hva er egentlig behovet vi skal l\u00f8se i prosjektet, og hvem har dette behovet?) 2. L\u00f8sning (hvordan utvikler vi l\u00f8sningen, og fyller den egentlig det behovet vi har avdekket?) 3. P\u00e5driver (alle prosjekter m\u00e5 minimum ha en P\u00e5driver for \u00e5 lykkes. Hvem er det i v\u00e5rt prosjekt? 4. Team (alle prosjekter trenger et godt team i tillegg til p\u00e5driveren. Hvem skal v\u00e6re med i teamet, hvordan fordeles oppgavene, og jobber team og p\u00e5driver godt nok sammen?) 5. Forankring (Hvem/hvilke milj\u00f8er/personer/grupper m\u00e5 involveres for \u00e5 lykkes med dette prosjektet? St\u00f8tter ledelsen prosjektet? Er det en felles (nok) forst\u00e5else av prosjektet hos de ulike involverte? Innoco beskrev ogs\u00e5 for deltakerne hvordan disse punktene h\u00f8rer sammen ved \u00e5 fremstille de som en formel. Om en av punktene ikke er oppfylt vil en ikke kunne lykkes med innovasjonsprosessen. 105\n\n119 8.1.2 Behov-l\u00f8sning-test Test Behov BLT L\u00f8sning Figur 5: Vedlegg Behov-l\u00f8sning-test (Innoco 2012) Med dette verkt\u00f8yet \u00f8nsker Innoco \u00e5 l\u00e6re deltakerne om forskjellen p\u00e5 behov og l\u00f8sning, og viktigheten av \u00e5 bruke mer tid p\u00e5 innsikt i behovet enn det som vanligvis brukes. Verkt\u00f8yet illustrerer ogs\u00e5 viktigheten av at l\u00f8sningen testes relativt raskt. Dette illustreres som en sirkel for \u00e5 vise at en itererer gjennom disse fasene flere ganger og tar med seg tilbakemeldinger fra testingen f\u00f8r en har en ferdig tjeneste/produkt. BLT tar utgangspunkt i de to f\u00f8rste fundamentene (behov og l\u00f8sning) og legger til testing av l\u00f8sningen. Innoco fokuserer p\u00e5 at innovasjon starter med innsikt i kunde/brukerbehov. P\u00e5 den f\u00f8rste samlingen blir deltakerne bedt om \u00e5 skrive ned tre sp\u00f8rsm\u00e5l de mener de trenger svar p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 mer innsikt i brukerne av deres tjeneste/produkts behov. De skal deretter ringe tre personer (eller fler) som de mener kan gi noen svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene. De avtaler et m\u00f8te med disse personene og stiller de disse tre sp\u00f8rsm\u00e5lene. Deltakerne i innovasjonsprogrammet gav positive tilbakemeldinger om bruk av disse enkle verkt\u00f8yene i innovasjonsarbeidet: 106\n\n120 R: BLT. Den sitter. Senest p\u00e5 avdelingsm\u00f8tet i dag, vi prater om tekniske utfordringer, s\u00e5 sa jeg pr\u00f8v, bruk BLT. Behov l\u00f8sning test. Bare la den kverne i hodet. I stedet for at du tror at du har et behov og s\u00e5 finner du en l\u00f8sning og s\u00e5 sier du at det er greit. Pr\u00f8v og feil, og se. Enhetsleder IKT ( ) S\u00e5 jeg tror mange som har v\u00e6rt med her har l\u00e6rt litt i forhold til det ok, har du et behov s\u00e5 er det viktig \u00e5 komme til testfasen og sjekke om det er en fremgang i stedet for \u00e5 spinne rundt og rundt og ikke komme seg videre. Det har jeg inntrykk av at den kompliseringen og korte veien i fra behov til testing tror jeg har v\u00e6rt nyttig for mange. Kommunalsjef oppvekst og kultur \u00ab \u00bb Innoco beskriver som et av de aller viktigste verkt\u00f8yene for at p\u00e5driveren skal kunne oppn\u00e5 sitt m\u00e5l. Dette er et presentasjonsverkt\u00f8y som viser hvordan en kan sette opp en presentasjon av innovasjonen. 10 st\u00e5r for antall foiler som ikke b\u00f8r overskride 10, 20 st\u00e5r for antall minutter en b\u00f8r holde presentasjonen og 30 st\u00e5r for skriftst\u00f8rrelse en b\u00f8r bruke p\u00e5 teksten p\u00e5 foilene. De 10 foilene skal beskrive f\u00f8lgende: Prosjekttittel, behovsbeskrivelse, l\u00f8sning, fordeler, ulemper, alternativer (konkurrenter), implementering og samarbeidspartnere, teamet bak, finansiering n\u00f8kkeltall (investeringer, kostnader, inntekter) og fremdrift NABC NABC er et verkt\u00f8y hentet fra Stanford Research Institute (SRI 2006) og er et hjelpeverkt\u00f8y for presentasjon av innovasjonen. Form\u00e5let med dette er \u00e5 forankre ideen hos samarbeidspartnere og andre i organisasjonen. Bokstavene NABC st\u00e5r for need, approach, benefits og competition. Dette oversetter Innoco til behov, l\u00f8sning, brukerverdi og alternativer. NABC er ment for \u00e5 brukes til og bygge opp presentasjonen og f\u00e5 deltakerne til \u00e5 fokusere p\u00e5 elementer som er viktige \u00e5 formidle. 107\n\n121 8.2 Intervjuguide 1. Intro 2. Om innovasjon generelt 3. Om innovasjonsprogrammet 4. Avslutning 1. Intro Navn, alder, bakgrunn. Hva jobber du med? Hvilke arbeidsoppgaver har du? Hvor lenge har du jobbet her? 2. Kjennskap til innovasjon Kan du fortelle hva du legger i ordet innovasjon? Er det noe som gj\u00f8r innovasjon i offentlig sektor annerledes enn innovasjon i andre typer organisasjoner? Hva har du lest eller h\u00f8rt om innovasjon i offentlig sektor tidligere? Kan du komme p\u00e5 et eksempel p\u00e5 en innovasjon som er gjennomf\u00f8rt i Flekkefjord tidligere? Opplever du at rammebetingelser i kommunen gj\u00f8r det utfordrende \u00e5 jobbe med innovasjon? Hvorfor syntes du det er viktig at kommunen utvikler nye tjenester/tilbud? 3. Om innovasjonsprogrammet Hvordan opplever du \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 innovasjonsprogrammet? Hvis jeg ber deg om \u00e5 trekke frem en ting du mener er det viktigste \u00e5 ta med seg fra dette kurset, hva vil du trekke frem? Hvilken ny kunnskap tror du at du kommer til \u00e5 sitte igjen med etter dette kurset? 108\n\n\n\n123 8.3 Foresp\u00f8rsel om deltakelse i intervju Foresp\u00f8rsel om deltagelse i intervju H\u00f8sten 2012 og v\u00e5ren 2013 gjennomf\u00f8rer jeg en studie av innovasjon i offentlig sektor i form av en masteroppgave. Masteroppgaven vil blant annet se n\u00e6rmere p\u00e5 hva som er viktig n\u00e5r man skal arbeide med bruker og behovsrettet innovasjon i offentlig sektor, samt hvilken betydning kunnskap om innovasjonsprosesser og innovasjonsledelse kan ha for utfallet av innovasjonsarbeidet som blir gjennomf\u00f8rt. Oppgaven vil fokusere p\u00e5 egenskaper og utfordringer i den kommunale sektor jeg studerer derfor pilotprosjektet i Flekkefjord kommune n\u00e6rmere. For \u00e5 f\u00e5 innsikt i opplevelser og erfaringer knyttet til pilotprosjektet dere n\u00e5 g\u00e5r i gjennom \u00f8nsker jeg \u00e5 intervjue deg som deltaker i prosjektet. Intervjuet vil vare cirka \u00e9n time. Samtalen vil bli tatt opp med lydopptager. Lydopptak vil bli slettet og datamaterialet anonymisert ved prosjektets slutt i mai All informasjon anonymiseres i masteroppgaven. Om det skulle v\u00e6re \u00f8nskelig kan du lese i gjennom intervjuet etter at det er ferdig nedskrevet. Det er frivillig \u00e5 delta og du kan trekke deg n\u00e5r som helst uten \u00e5 oppgi grunn frem til prosjektslutt. Om du \u00f8nsker mer informasjon om prosjektet kan jeg kontaktes p\u00e5 e-post: eller telefon: Med vennlig hilsen, Michelle Jensen 110\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b929786-bb7c-4f1d-a02f-64f283dc84e5"} +{"url": "http://www.tvtrip.no/Schaufling+hoteller-hotels/landhaus-lehnerhof", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00555-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:51Z", "text": " - \n - \n\n## Landhaus Lehnerhof - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 18Les mer minutter til fots fra sentrum i Nadling 72 vest i Schaufling, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et etablissement av typen Rimelig, Landhaus Lehnerhof har alle former for komfort som: n.a.. Landhaus Lehnerhof har 9 rom. Priser fra 353 Norske kroner for standard rom, men alle romkategorier er representert fra Room rom til Room.Slapp av i hotellets basseng.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ddd0d64-8f52-41ca-895b-f5421d552305"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Steffen_Iversen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:44:03Z", "text": "# Steffen Iversen\n\nSteffen Iversen \n*Ivers, Litj-Ivers*\n\n\n\nFoto: Kjetil Ree (2007)\n\nOdd Iversen\n\ner sist oppdatert 20. mai 2012.\n\n**Steffen Iversen** (f\u00f8dt 10. november 1976 i Oslo) er en norsk tidligere fotballspiller som har spilt for en rekke fotballklubber som Rosenborg og Tottenham, og som i dag jobber som fotballekspert i C More. Iversen viste seg til tider \u00e5 v\u00e6re en m\u00e5lfarlig spiss, og ble regnet som en sv\u00e6rt dyktig hodespiller. Han er s\u00f8nn av n\u00e5 avd\u00f8de Odd Iversen.\n\n## Klubbfotball\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom barn spilte Iversen i Sportsklubben Nationalkameratene og fra 1989 i Astor Fotballklubb. I 1993 gikk han til Rosenborg. Han debuterte p\u00e5 Rosenborgs A-lag i 1994. I 1996 gikk han til Tottenham etter at han var med p\u00e5 Rosenborgs 2\u20131-seier over AC Milan p\u00e5 bortebane som f\u00f8rte Rosenborg til kvartfinale i Mesterligaen p\u00e5 bekostning av AC Milan. Han spilte i Tottenham i sju sesonger. I 2003 gikk han til en annen Premier League-klubb, Wolverhampton. I 2004 var han uten kontrakt i England og gikk til V\u00e5lerenga der han var med \u00e5 sikre seriegull i 2005. F\u00f8r 2006-sesongen var han aktuell for flere klubber. Det endte med at han gikk tilbake til moderklubben Rosenborg.^(\\[1\\])\n\nGjensynet med Lerkendal skulle vise seg \u00e5 bli en sportslig suksess for b\u00e5de Iversen og Rosenborg. Etter at Iversen fikk mer tillit som spiss utover sensommeren og h\u00f8sten, ble han en av de viktigste spillerne for laget, og bidro sterkt til at Rosenborg til slutt vant serien. Sommeren 2008 var flere klubber interessert i tr\u00f8nderen, deriblant engelske Norwich, men Rosenborg var ikke interessert i \u00e5 selge.^(\\[2\\]) Den 31. desember 2010 ble det klart at Steffen Iversen var klar for Crystal Palace. 31. januar 2012 ble Steffen Iversen fristilt fra kontrakten sin hos Crystal Palace, og i februar 2012 skrev han p\u00e5 ny kontrakt med Rosenborg,^(\\[3\\]\\[4\\]) hvor han ogs\u00e5 bestemte seg for \u00e5 legge opp som profesjonell fotballspiller ved sesongslutt.^(\\[5\\]). Hans sesong i 2012 startet veldig bra med 4 scoringer etter 6 runder i serien, men il\u00f8pet av sesongen ble han utsatt for mange forskjellige skader. Hans siste m\u00e5l i sin lange karriere kom i kampen mot Stab\u00e6k hvor han scoret begge m\u00e5lene i kampen som endte 2-0 til Rosenborg. ^(\\[6\\]). Fra og med 2013 til 2015 begynte Iversen som \"fotballekspert\" hos TV-kanalen C More.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nIversen debuterte for Norge 14. oktober 1998 mot Albania. Gjennom karrieren spilte han 79 landskamper for Norge og scoret 21 m\u00e5l. Han var eneste m\u00e5lscorer for Norge i EM 2000 med seiersm\u00e5let i Norges 1\u20130-seier over Spania. Han var Norges toppscorer i kvalifiseringen for EM i fotball 2008 med sju m\u00e5l.\n\n**Norge**\n\n - 79 A-landskamper og 21 m\u00e5l\n - 23 U21-landskamper og 17 m\u00e5l\n - 13 landskamper og 11 m\u00e5l for aldersbestemte landslag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa2e851e-91b5-496e-b6cc-f184aea84046"} +{"url": "http://nab.no/nyheter/tekno-kansleren/19.5874", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:31Z", "text": "## Minitest: BMW 730d\n\n## Tekno-kansleren\n\n\n\nVi synes 7-serien ser bedre ut enn p\u00e5 lenge.\n\nNye BMW 730d er en kjempegadget som man ikke vil bakkestarte med p\u00e5 glatt f\u00f8re.\n\nTEKST: Martin Jansen\n\nPublisert: \n13.02.2009 kl 00:00\n\nOppdatert: \n13.02.2009 kl 10:40\n\nGRILLKONGEN: En mektig grill for en mektig bil\n\nHva slags bil snakker vi om?\n\nNye BMW 730d - stappet med teknologi. I dette f\u00f8rermilj\u00f8et er det mange distraksjoner: Betjeningskontrollen iDrive, som fungerer som en PC, en h\u00f8yoppl\u00f8slig 10,2 tommers skjerm, pluss et solid antall konvensjonelle knapper for temperatur, radio, parkeringssensor og kj\u00f8reinnstilling (Dynamic Driving Control).\n\nDynamic Damping Control (kontinuerlig styring av dempingen) er standard p\u00e5 730d. Bilen har ogs\u00e5 luftspjeldstyring. N\u00e5r spjeldene lukkes reduseres luftmotstanden, samtidig som motoren raskere oppn\u00e5r optimal temperatur. Det reduserer ogs\u00e5 drivstofforbruket.\n\nI tillegg finnes masse ekstrautstyr med mer eller mindre begripelige betegnelser. Blant annet head-up display, med system som leser skilt, og Night Vision som \"ser\" mennesker og dyr f\u00f8r deg ved hjelp av varmekamera.\n\nP\u00e5 sm\u00f8rbr\u00f8dlisten over ekstrautstyr st\u00e5r ogs\u00e5 Integral Active Steering (bakhjulene styres motsatt vei av forhjulene for \u00e5 \u00f8ke veigrepet), Side View (et kamerabasert system som gir f\u00f8reren oversikt ved uoversiktelige utkj\u00f8ringer), samt Active Cruise Control med Stop & Go-funksjon (f\u00f8rerassist ved k\u00f8kj\u00f8ring, som automatisk holder avstanden til bilen foran)\n\nHva har den under panseret?Seks-sylindret diesel rekkemotor med 245 hk. Det maksimale dreiemomentet p\u00e5 540 Nm n\u00e5s allerede ved 1750 omdreininger i minuttet.\n\nHvor fort g\u00e5r den?\n\nToppfart: 245 km/t\n\n0-100 km/t: 7,2 sekunder\n\nHvordan er den \u00e5 kj\u00f8re?\n\nMed en slik bil kan man br\u00e5bestemme seg for \u00e5 reise til Val d'Isere for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski, selv om det inneb\u00e6rer passering av en rekke fylkes- og statsgrenser. Det er med andre ord en bil man kan kj\u00f8re sv\u00e6rt langt med uten andre stopp enn for \u00e5 fylle bensin og ta h\u00e5nd om andre presserende behov.\n\nDynamic Driving Control (som er standard) gj\u00f8r at man ved et tastetrykk kan veksle mellom normal-, sports- og komfortinnstilling, og p\u00e5 t\u00f8rr asfalt skal det vanskelig gj\u00f8res \u00e5 f\u00e5 bedre kj\u00f8rekomfort i denne klassen.\n\nMen p\u00e5 vinterf\u00f8re finnes det bedre biler enn bakhjulsdrevne BMW 730d. Bakenden drar seg fort ut dersom man er litt tung p\u00e5 gassen. Det kan jo oppleves ubehagelig/morsomt alt etter hva sj\u00e5f\u00f8ren m\u00e5tte behage.\n\nBilen er s\u00e5pass tung (1940 kg) og s\u00e5 godt isolert at man lett kan f\u00e5 inntrykk av \u00e5 miste f\u00f8lelsen med underlaget, selv om styringen er sedvanlig BMW-presis. Og dette er ikke bilen man \u00f8nsker \u00e5 bakkestarte med p\u00e5 glatt underlag. Vi pr\u00f8vde og det gikk d\u00e5rlig.\n\n730d skal n\u00f8ye seg med 0,72 liter p\u00e5 mila ved blandet kj\u00f8ring, noe som er ganske imponerende. CO2-utslippet er 192 g/km.\n\nImage-faktor?Vi synes 7-serien ser mer sporty ut enn p\u00e5 lenge - til tross for at den er stor, oser makt, rikdom og disproporsjonale etterl\u00f8nninger. Helmut Kohl-imaget er erstattet av en mer dynamisk fremtoning, lik en Helmut Schmidt.\n\nHva er svakhetene?Som tidligere nevnt, s\u00e5 er BMW 730d ingen opplagt vinner p\u00e5 vinterf\u00f8re. Den kan ikke leveres med xDrive og da vi sto p\u00e5 stedet hvil i motbakken, falt tankene p\u00e5 en Audi A8 med Quattro eller en S-klasse med 4Matic.\n\nHva koster den?Fra 1.033.000 kroner. Testbilen har ekstraustyr for over 200.000 kroner.\n\nHvem passer den for?Presidenter og andre mektige personer. Ogs\u00e5 statsministre. Selv statsministre som er dirigenter i r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringsorkestre der alle musikantene spiller hver sin sang, og hvor enkelte medlemmer har s\u00e6rlig tungt for \u00e5 h\u00f8re fordi hijaben sitter s\u00e5 stramt over \u00f8rene.\n\nMulige konkurrenter?Audi A8 og Mercedes S-klasse\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4604793-36c4-4655-89d2-0f44d63b748c"} +{"url": "http://vibekedesign.blogspot.co.uk/2013/11/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:34Z", "text": "## l\u00f8rdag 30. november 2013\n\n### Velkommen vakre desember\\!\n\n\n\nS\u00e5 er den like om hj\u00f8rnet... herlige og koselige DESEMBER som jeg har ventet s\u00e5 p\u00e5...Nytt for \u00e5ret er en koselig liten papirstjerne i kj\u00f8kkenvinduet...det er noe med litt lys i vinduene n\u00e5r m\u00f8rket faller s\u00e5 tidlig p\u00e5 som det gj\u00f8r her n\u00e5. Denne er fra Home & Cottage. \n\n\n\nDen vesle lysestaken her \"moserte\"jeg i fjor, syntes den var like fin i \u00e5r jeg, s\u00e5 mosen kan faktisk holde lenge. Samme med stjernen over komfyren...like fin den ogs\u00e5. Har hatt disse tingene st\u00e5ende p\u00e5 loftet,hvor det er m\u00f8rkt og kj\u00f8lig, kanskje det er grunnen:) \n\n\n\n \n\n\nMest gr\u00f8nt og hvitt p\u00e5 kj\u00f8kkenet n\u00e5.....og det er en kombinasjon jeg er blitt veldig svak for... \n\n\n\n\u00a0og sammen med naturmatrialer som brunt og treverk i denne patinaen..ja da er jeg ikke vanskelig \u00e5 be:) \n\n\n\n \n\n\n\n\n\n\n \n\n\n\u00a0Fortsatt fredelig og fin helg alle sammen, her skal vi p\u00e5 pinnekj\u00f8ttaften med gode venner...en herlig tradisjon f\u00f8r jul dette :) I morgen er jeg tilbake med en hjemmelaget adventlysestake:) \n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 VARM KLEM VIBEKE\n\n## torsdag 28. november 2013\n\n### Norsk og bitte litt fransk r\u00f8d jul....\n\n\n\nEt lite stykke fransk gammel lin i juledrakt...Med en liten furukvist ,noen r\u00f8de sm\u00e5 b\u00e6r,hamptr\u00e5d og en neverstjerne,blir det til den enkleste & lekkereste bordpynt til julebordet. \n\n\n\n \n\n\n \n\n\nMed en sort penn kan man fint skrive p\u00e5 never - fin \u00e5 bruke som bordkort dette :) Stjernene kommer fra Kremmerhuset og er kj\u00f8pt i fjor. \n\n\n\n \n\n\nDere vet jo alle hvor glad jeg er i gamle bokser og i det siste har jeg kommet over to nydelige julebokser.. \nS\u00e5 sjarmerende med sin slitte rustikke stil og herlig dekor. \n\n\n\nDe har nok v\u00e6rt flittig bes\u00f8kt gjennom tiden.....her er det noen som har kosa seg,hi,hi..... \n\n\n\nSnart mine venner..... kan vi ta imot DESEMBER med store \u00e5pne armer:) Riktig god helg til alle dere gode der ute :) \n## onsdag 27. november 2013\n\n### MYK& GOD julestrikk\n\n\n\nJeg ELSKER strikkede votter..de er som sm\u00e5 kunstverk for meg de.Med \u00e5rene har jeg f\u00e5tt meg et lite \"lager\"..er tilogmed blitt s\u00e5 \"j\u00e5lete\"at jeg har votter til flere \u00e5rstider n\u00e5..,ho,ho og for ikke s\u00e5 lenge siden fant jeg disse vakre vottene i Dovrem\u00f8nster p\u00e5 en strikkeutstilling...Ja jeg var helt fortapt b\u00e5de m\u00f8nster og farger sa JUL til meg.. \n\n\n\n\u00a0S\u00e5 er det litt av mitt r\u00f8de og hvite \"julestrikk\" ..som brukes flittig gjennom november og desember m\u00e5ned:) \n\n\n\nog som dere vet er det ikke jeg som strikker dette...neida jeg har jo verdens snilleste svigermor som elsker \u00e5 strikke ...s\u00e5 det hun som tar seg av det :) Ja jeg vet jeg er super HELDIG \\! \n\n\n\nH\u00e5per alle har deilige siste november dager....n\u00e5 begynner det jammen \u00e5 n\u00e6rme seg favoritt m\u00e5neden min \nDESEMBER....\u00c5H\\! som vi skal koooose \"v\u00e5rs\", som vi sier her Porsgrunn :) \n \n\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 GOD & VARM KLEM FRA VIBEKE\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 onsdag, november 27, 2013 12 kommentarer \n\n## mandag 25. november 2013\n\n### Takknemlighet i hjertet\\!\n\n\n\nS\u00e5 var \u00e5rets juleutstilling over for i \u00e5r og igjen sitter jeg med TAKKNEMLIGHET i hjertet..for s\u00e5 mange skj\u00f8nne,gode og positive mennesker man m\u00f8ter p\u00e5 en slik dag er bare en heeelt fantastisk opplevelse. Litt rar og tom f\u00f8lelse n\u00e5r noe er over som dette , man har jo jobbet noen m\u00e5neder for \u00e5 f\u00e5 det til. S\u00e5 i g\u00e5r kveld tenkte jeg...\"ja hva skal du finne p\u00e5 fremover n\u00e5 da tro?\"Tok ikke lang tid f\u00f8r jeg fant svaret... HALLO\\!\\!\\! N\u00e5 begynner jo den mest kreative og kosligste m\u00e5neden av de alle snart...helt umulig \u00e5 IKKE klare \u00e5 finne p\u00e5 noe \u00e5 gj\u00f8re fremover da :)) Ei av de gode og skj\u00f8nne jentene som var innom i g\u00e5r hadde laget det skj\u00f8nneste hjerte til meg ...Med en like skj\u00f8nn hilsen p\u00e5..\"Takk for at du gir s\u00e5 mange hverdagsglede\" . Varm i hjertet og t\u00e5rer i \u00f8yekroken kom da....TUSEN TAKK Lisbeth..DU er bare fantastisk GOD\\! \n\n\n\nHar du sett s\u00e5 skj\u00f8nt da ? Hvitt og tovet..og med vinterpynt skal det f\u00e5 henge p\u00e5 veggen \u00e5 GLEDE meg langt inn i desember....:) \n\n \n\n\n\u00a0Sn\u00f8b\u00e6r, lerkekvister (som faktisk var veldig popul\u00e6rt i g\u00e5r...:) og granbar...vakkert synes jeg :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n\u00a0Vakreste juleblomsten jeg vet om er HVITE AMARYLLIS og her st\u00e5r de bare \u00e5 viser seg p\u00e5 det vakreste.. \n\n\n\n\u00a0I en gammel br\u00f8dboks fra \"Gammel Kj\u00e6rlighet\". Sjoukje og Thalita sto ogs\u00e5 her i g\u00e5r med gamle skatter og nydelig bakeverk.Utrolig koselig \u00e5 samarbeide med de to flotte jentene:) \n\n\n\nIkke mange bilder jeg rakk \u00e5 ta under utstillingen i g\u00e5r , jeg hadde jo noen herlige folk \u00e5 ta meg av :)))) \nMen Thalita fikk vi knipset der hun sto \u00e5 skinte s\u00e5 blid mot alle som kom :) Ei flott og veldig flink jente som kan bake all verdens deiligste kaker:) \n\n \n\n\nNy uke n\u00e5 alle sammen...og jeg vet hva jeg har \u00e5 gj\u00f8re...\n\nbli ferdig med husets julekalender...:)\n\nKLEM VIBEKE\n\n \n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 mandag, november 25, 2013 13 kommentarer \n\n## l\u00f8rdag 23. november 2013\n\n### VELKOMMEN TIL JULEUTSTILLING 2013\n\n\n\nS\u00e5 er vi KLARE for \u00e5rets JULEUTSTILLING her i RAVNEVEIEN 13 i Porsgrunn...b\u00e5de utvendig og innvendig er vi s\u00e5 klare som vi kan bli, til \u00e5 ta imot folket i morgen :) \nSom vanlig koooser jeg meg med \u00e5 lage rammen rundt, s\u00e5 velkommen inn til \u00e5rets f\u00f8rste titt....... \n\n\n\n \n\n\nHer finnes det over 60 malerier \u00e5 velge i n\u00e5......synes jeg har et bra utvalg i \u00e5r :) \n\n\n\nS\u00e5 gjenst\u00e5r det bare \u00e5 si...\n\n\nS\u00f8ndag. 24 nov . fra kl 12-15\\!\n\nKLEM VBEKE\u00a0\n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 l\u00f8rdag, november 23, 2013 17 kommentarer \n\n## torsdag 21. november 2013\n\n### Hjemmelaget jul\n\n\n\nI m\u00e5nedens utgave av \"Magasinet \"(Bamble,Notodden og \u00d8vre Eiker ) skriver jeg og viser bilder av hjemmesydde julestr\u00f8mper og husets julekalender.Her kommer en smakebit fra magasinet og orginal bildene bak reportasjen\\! \n\n\n\nEn hjemmelaget adventstake er ogs\u00e5 tatt med...Alt av gjenbruk og naturmateriale:) \n\n\n\nHer byr jeg p\u00e5 de \"orntlige\" bildene fra adventskalenderen v\u00e5r,som best\u00e5r av en gammel rekved planke.Den pynter jeg med sm\u00e5 bambier med jentene v\u00e5res navn p\u00e5 og sm\u00e5 juleornamenter, alt er festet med kitt slik at dette tas lett av n\u00e5r kalenderen pakkes ned....Det som er litt kjekt da er at planken kan brukes til andre ting :) \n\n\n\n\u00c5 jada....her i huset har tilogmed bikkja sin egen julekalender......Opphenget til hans kalender er en slik man hadde over nakken \u00e5 b\u00e6rte vannspann med..Fant den hos Skrot Tor og tenkte den kan vel brukes til mangt...ikke visste jeg det skulle bli opphenget til en julekalender...og da til en hund:) \n\n\n\n\u00a0Stjerne papiret er fra S\u00f8strene Grene og gr\u00e5papir med m\u00f8nster er fra Home & Cottage. \n\n\n\nEr langt fra ferdig med gavene til \u00e5rets kalender ...har hatt fokus p\u00e5 noe helt annet en god stund n\u00e5....S\u00e5 neste uke DA m\u00e5 den ferdigstilles :) \n\n\n\nS\u00e5 var det julestr\u00f8mpene da...b\u00e5de til to og firebeinte.....:) \n\nSkal si det var herrrlige lukter inni her.....og lenge etter str\u00f8mpa var tom m\u00e5tte det letes enda litt til....det kunne jo hende det dukket opp en liten gobit til....:) \n\n\n\n \n\n\n\u00a0Det var virkelig g\u00f8y \u00e5 sy disse str\u00f8mpene av ullstoff, dekoren er i grov filt som jeg har brodert. Litt vanskelig var det \u00e5 brodere pent p\u00e5 slikt stoff,men det hele ga str\u00f8mpene et rustikk preg :) \n\n\n\nDet pusles og ordnes litt her n\u00e5, en av de siste tingene jeg har gjort n\u00e5 er \u00e5 brenne mandler.. \n\n\n\n\u00a0I disse posene skuler det seg skummelt gode brente mandler....og det kan hver og en som kommer til s\u00f8ndag f\u00e5 kj\u00f8pe med seg hjem :) \n \n\n\n\nS\u00e5 er det snart helg og neste gang jeg er innom\n\nkommer det bilder fra \u00e5rets juleutstilling, som n\u00e5 snart er helt KLAR\n\ntil \u00e5 ta imot glade og juleklare folk p\u00e5 s\u00f8ndag.....GLEDER MEG\\!\\!\n\n \nVi ses \\!KLEM VIBEKE \n\n \n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen 19.19 torsdag, november 21, 2013 10 kommentarer \n## Velkommen \\!\n\n \n\n \n\nJeg er Vibeke \\! \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen. \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler. \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen. \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :) \n \n \n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8087f0e-c1d0-43b7-bc18-eded3f93a24b"} +{"url": "http://minstil-eva.blogspot.com/2011/10/god-kveld-i-stuen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:33Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 29. oktober 2011\n\n### God kveld i stuen :)\n\nGuttene og jeg har v\u00e6rt p\u00e5 halloween-fest. Halloween er egentlig en tradisjon som jeg ikke klarer \u00e5 engasjere meg s\u00e5 voldsomt i..men det er jo litt g\u00f8y \u00e5 kle ut de sm\u00e5. Og jeg er helt imponert over vennene v\u00e5re som arrangerte fest for intet mindre enn 25 sm\u00e5-skumle barn\\! \n \n\n\n\n \nLuringen er endelig p\u00e5 bedringens vei, og han kledde seg ut i sin mye brukte Batman kostyme som jeg sydde i fjor. Lille B\u00f8llfr\u00f8 har egentlig ikke kledd seg ut, for han ER Kaptein Sabeltann ;) ..Kostymet** har v\u00e6rt i bruk s\u00e5 og si *hver* dag det siste \u00e5ret\\!\u00a0 \n \n\n**H\u00e5per du har en fin kveld..**\n\n..med eller uten kostyme :)\n\n \n\n \n Lagt inn av Eva-Linn Lilleb\u00f8 kl. 22:35:00 \n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n KROnPRINSESSENE29. oktober 2011 kl. 22:50\n \n Herlig den der med at han \"ER\" Kaptein Sabeltann og egentlig ikke har kledd seg ut hi, hi. \n S\u00e5 kjekt \u00e5 v\u00e6re invitert p\u00e5 Halloween da, selv om jeg er som deg og ikke bryr meg om det. Men alt for barna, s\u00e5 hvis de en gang vil feire skal jeg ikke nekte de jeg ;) \n Klem May Helen\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ea765934-e10b-40a2-88e4-872dc7a69634"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Historie/Grunnbok-i-Norges-historie/I9788215017143", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:15Z", "text": "1200 \u00e5rs norsk historie i ett bind\\! En samlende fremstilling med fokus p\u00e5 samspillet mellom demografisk, \u00f8konomisk, sosial og politisk utvikling. Denne boken dekker 1200 \u00e5rs norsk historie. Den tar utgangspunkt i det den nordnorske stormannen Ottar p\u00e5 slutten av 800-tallet kalte \"nordmennenes \u2026 LES MER land\", og slutter med \u00e5 dr\u00f8fte tendenser til et flerkulturelt samfunn i v\u00e5r tids globaliserte verden. \"Grunnbok i norsk historie\" er skrevet av fire historikere ved Universitetet i Bergen. De samler fremstillingen om hovedtrekk og hovedlinjer i den norske samfunnsutviklingen frem til i dag, og er spesielt opptatt av samspillet mellom demografisk, \u00f8konomisk, sosial og politisk utvikling. Professor emeritus Knut Helle tar for seg utviklingen fra vikingtiden til 1536. Perioden omfatter b\u00e5de veksttiden frem til og med h\u00f8ymiddelalderen, da den f\u00f8rste norske statsdannelsen tok form, og senmiddelalderen. Da gikk Norge inn i nordiske unioner og svartedauden innledet en vending i den \u00f8konomiske og sosiale utviklingen. Professor St\u00e5le Dyrvik beskriver Norge under foreningen med Danmark fra 1536 til 1814. Han viser hvordan det tidlig moderne norske samfunnet gjennomgikk en omfattende og vekstpreget utvikling i l\u00f8pet av disse knappe 300 \u00e5rene. Begivenhetene i det dramatiske \u00e5ret 1814 innebar overgangen fra autorit\u00e6rt enevelde til demokrati. Professor emeritus Edgar Hovland skriver om gjenreisingen av Norge som stat, nasjonsbyggingen og den politiske, sosiale og \u00f8konomiske moderniseringsprosessen i perioden 1815\u00bf1945. Professor Tore Gr\u00f8nlie analyserer velstandsutviklingen fra 1945 til v\u00e5re dager og politiske, \u00f8konomiske og internasjonale forutsetninger for den. Sentralt i fremstillingen er sp\u00f8rsm\u00e5let om liberaliserings- og globaliseringsprosesser de siste ti\u00e5rene har endret Norge. \"Grunnbok i norsk historie\" er skrevet for historiestudenter ved norske universiteter og h\u00f8gskoler, men andre historieinteresserte vil ogs\u00e5 ha utbytte av \u00e5 lese boken. Den er en videref\u00f8ring av \"Grunntre... LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets 1200 \u00e5rs norsk historie i ett bind\\! En samlende fremstilling med fokus p\u00e5 samspillet mellom demografisk, \u00f8konomisk, sosial og politisk utvikling. Denne boken dekker 1200 \u00e5rs norsk historie. Den tar utgangspunkt i det den nordnorske stormannen Ottar p\u00e5 slutten av 800-tallet kalte \"nordmennenes land\", og slutter med \u00e5 dr\u00f8fte tendenser til et flerkulturelt samfunn i v\u00e5r tids globaliserte verden. \"Grunnbok i norsk historie\" er skrevet av fire historikere ved Universitetet i Bergen. De samler fremstillingen om hovedtrekk og hovedlinjer i den norske samfunnsutviklingen frem til i dag, og er spesielt opptatt av samspillet mellom demografisk, \u00f8konomisk, sosial og politisk utvikling. Professor emeritus Knut Helle tar for seg utviklingen fra vikingtiden til 1536. Perioden omfatter b\u00e5de veksttiden frem til og med h\u00f8ymiddelalderen, da den f\u00f8rste norske statsdannelsen tok form, og senmiddelalderen. Da gikk Norge inn i nordiske unioner og svartedauden innledet en vending i den \u00f8konomiske og sosiale utviklingen. Professor St\u00e5le Dyrvik beskriver Norge under foreningen med Danmark fra 1536 til 1814. Han viser hvordan det tidlig moderne norske samfunnet gjennomgikk en omfattende og vekstpreget utvikling i l\u00f8pet av disse knappe 300 \u00e5rene. Begivenhetene i det dramatiske \u00e5ret 1814 innebar overgangen fra autorit\u00e6rt enevelde til demokrati. Professor emeritus Edgar Hovland skriver om gjenreisingen av Norge som stat, nasjonsbyggingen og den politiske, sosiale og \u00f8konomiske moderniseringsprosessen i perioden 1815\u00bf1945. Professor Tore Gr\u00f8nlie analyserer velstandsutviklingen fra 1945 til v\u00e5re dager og politiske, \u00f8konomiske og internasjonale forutsetninger for den. Sentralt i fremstillingen er sp\u00f8rsm\u00e5let om liberaliserings- og globaliseringsprosesser de siste ti\u00e5rene har endret Norge. \"Grunnbok i norsk historie\" er skrevet for historiestudenter ved norske universiteter og h\u00f8gskoler, men andre historieinteresserte vil ogs\u00e5 ha utbytte av \u00e5 lese boken. Den er en videref\u00f8ring av \"Grunntre... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b03201fa-b670-4a0e-b08e-d963686e2cce"} +{"url": "http://www.politikkdyr.no/category/internasjonal-politikk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:13:42Z", "text": "Det politiske dyr \nSkrevet av Sverre den 05.01.2010\n\n# Bokanmeldelse: Makta midt imot\n\nI et anfall av akutt litteraturmangel i jula gikk jeg til innkj\u00f8p av *Makta midt imot. Kampen om EU og Arbeidarpartiets sjel* av Kjell-Erik Nordenson Kallset p\u00e5 den lokale bokhandelen. Boka, siste skudd p\u00e5 stammen fra Manifest forlag, er en historisk gjennomgang av EU-kampen i 1994, med spesielt fokus p\u00e5 den interne kampen i arbeiderbevegelsen. Kampen i 1971 blir ogs\u00e5 kjapt behandlet som bakteppe for 94-avstemmingen.\n\nFor en som stort sett ikke kj\u00f8per hardcover-b\u00f8ker var prisen noe stiv, men den er knakende godt skrevet. Derfor mener jeg boka var verdt pengene selv om den ser ut til \u00e5 ha noen mangler jeg har kommentert lenger ned.\n\nSkrevet av Sverre den 24.12.2009\n\n# COP15 og toniv\u00e5spill\n\nI de siste avgj\u00f8rende timene av K\u00f8benhavn-forhandlingene str\u00f8mmet det p\u00e5 med storheter. \u00a0USA sendte sin president Barack Obama. Kina la stor prestisje i forhandlingene, men sendte sin statsminister Wen Jiabao i stedet for president Hu Jintao? Tilfeldig? Neppe. Men hvorfor det? Ville ikke det \u00e5 sende topplederen gj\u00f8re dem sterkere i forhandlingene? Faktisk ikke, s\u00e6rlig siden de ikke er et veldig demokratisk land. Det handler om det statsvitere kaller toniv\u00e5spill.\n\nDette var vel en bloggpost som helst skulle kommet under eller i forkant av K\u00f8benhavn-forhandlingene, men jeg har v\u00e6rt opptatt med mye annet enn blogging i det siste. Jeg synes uansett det er interessant \u00e5 titte tilbake for \u00e5 forst\u00e5 ting som skjedde.\n\nHva er s\u00e5 et toniv\u00e5spill? Det er en variant av s\u00e5kalt spillteori. Dette er en fagretning som befinner seg i grenselandet mellom statsvitenskap og samfunns\u00f8konomi. Den mest ber\u00f8mte opprinnelsen til denne teorien kommer fra John Forbes Nash som du kanskje husker fra filmen A Beautiful Mind? Toniv\u00e5spill-teorien kommer fra Robert Putnam, og er spesielt interessant for \u00e5 forst\u00e5 diplomatiske forhandlinger.\n\nI utangspunktet h\u00f8res det kanskje litt merkelig at det \u00e5 sende en lavere niv\u00e5 representant skal gj\u00f8re deg sterkere i forhandlinger, men det er faktisk slik. Det hele handler om at man blir sterkere dersom man har en \"h\u00f8yere makt\" i hjemlandet som man kan p\u00e5berope seg at kanskje ikke vil godta resultatet av forhandlingene. USA har for eksempel veldig strenge regler for ratifisering av traktater som m\u00e5 godkjennes av kongressen. For \u00e5 f\u00e5 en bindende avtale med USA m\u00e5 man ikke bare overbevise presidenten, men ogs\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 f\u00e5 en avtale som er god nok til at Kongressen vil godkjenne den. I forhandlingene kan presidenten for eksempel si noe slikt som \"Personlig er jeg jo enig i det du sier, men jeg trenger en avtale som Kongressen vil godta, og det du foresl\u00e5r blir nok vanskelig \u00e5 selge til konservative republikanere.\"\n\nDette blir litt det samme som n\u00e5r du f\u00e5r en invitasjon til en middagsavtale du helst vil unng\u00e5: \"Ja, det h\u00f8res trivelig ut, men jeg m\u00e5 sjekke med kona om vi er opptatt den kvelden.\"\n\nInternasjonal politikk, statsvitenskap 1 kommentar\n\nSkrevet av Sverre den 20.11.2009\n\n# Ny president i nytt EU-\"demokrati\"\n\nDa er det klart, det er den belgiske statsministeren Herman Van Rompuy som er valgt \u00a0utnevnt til ny leder for EU i f\u00f8lge den splitter nye Lisboa-traktaten. Traktaten som skulle v\u00e6re et skritt n\u00e6rmere p\u00e5 veien til et demokratisk Europa.\n\nDen relativt ukjente Van Rompuy ble ikke valgt av innbyggerne i EU, ei heller av EU-parlamentet de har valgt. Han ble utnevnt av EU-r\u00e5det, som best\u00e5r av ministre utnevnt av regjeringssjefer stort sett valgt av parlamenter valgt av folket i de forskjellige EU-landene.\n\nSkrevet av Sverre den 10.11.2009\n\n# Forh\u00e5pentligvis slutt p\u00e5 boikott-farse\n\nP\u00e5 torsdag skrives forh\u00e5pentligvis siste kapittel i farsen rundt akademiker-oppropet om boikott av Israel ved NTNU. Det er et d\u00e5rlig forslag og et forslag som ikke er st\u00f8ttet av rektor og som tidligere styremedlem ved NTNU t\u00f8r jeg p\u00e5st\u00e5 at det virker rimelig usannsynlig at et flertall av styrets medlemmer skulle g\u00e5tt inn for noe slikt. Nylig av\u00e5tt prorektor Astrid L\u00e6greid framst\u00e5r med en ganske naiv holdning til problemstillingen i Universtietsavisa i dag.\n\nStatsr\u00e5d Tora Aasland p\u00e5peker helt riktig at det ville v\u00e6re et brudd p\u00e5 den akademiske friheten. I tillegg er det som Moshe Zuckermann p\u00e5peker \u00e5 angripe Israel p\u00e5 helt feil sted. Akademisk boikott kunne v\u00e6rt forsvart dersom det var tilfelle at det ble beg\u00e5tt grove overgrep mot den akademiske friheten i landet, og akademia ikke sto fritt til \u00e5 kritisere styresmaktene. Slik er det ikke, som Moshe Zuckermann er et godt eksempel p\u00e5. Det at han kommer til Trondheim for \u00e5 snakke, og viser at det ogs\u00e5 finnes kritiske r\u00f8ster i Israel er antageligvis ogs\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 styrke forst\u00e5elsen for landet heller enn \u00e5 koke opp noen antisemittisk storm som enkelte \"Israel-venner\" synes \u00e5 tro. Som intern kritiker av Israels politikk er ogs\u00e5 han mot boikott.\n\nSkrevet av Sverre den 12.10.2009\n\n# Riktig tildeling av fredsprisen\n\nH\u00f8yresiden verden over er skrekkelig misforn\u00f8yde med valget av Barack Obama og er villige til \u00e5 rakke ned p\u00e5 en hvilken som helst \u00e6re han tildeles. Den ytterste venstresiden er misforn\u00f8yd med alt amerikansk og er villige til \u00e5 rakke ned p\u00e5 enhver amerikaner som f\u00e5r fredsprisen, i alle fall hvis han er president.\n\nSom jeg skrev p\u00e5 min engelske blogg p\u00e5 fredag mener jeg at Barack Obama er en verdig mottaker av fredsprisen. Jeg har v\u00e6rt i tvil om det kanskje har v\u00e6rt litt tidlig \u00e5 gi ham prisen, men blir mer og mer overbevist om at Thorbj\u00f8rn Jagland og resten av Nobel-komiteen gjorde det riktige. Barack Obama har faktisk overbevist den amerikanske befolkningen om \u00e5 stemme p\u00e5 ham og hans utenrikspolitikk. Han har tatt initiativet til en rekke nye prosesser, deriblant stenging av Guantanamo, forbud mot tortur, vraking av rakettskjoldplanene og arbeid for atomv\u00e5pennedrustning.\n\n\u00c5 gi ham prisen kan er en viktig oppmuntring og anerkjennelse til \u00e5 fortsette dette arbeidet. Jeg er enig med Tore Sandvik i at det er surpompfakter vi ser fra skaren av kritikere\u00a0som fortsetter \u00e5 sutre. Fortsatt i tvil? Denne videoen med Rachel Maddow kan kanskje f\u00e5 deg p\u00e5 andre tanker?\n\nSkrevet av Sverre den 05.10.2009\n\n# Mer om det \"Israel-hatende\" Norge\u2026\n\nMens vi venter p\u00e5 at Kenneth Walt skal holde foredrag p\u00e5 NTNU Dragvoll p\u00e5 fredag sl\u00e5r Dagbladet opp at avisen Haaretz og til og med den Israelske ambassad\u00f8ren p\u00e5 ny bruker sjansen til \u00e5 n\u00f8re opp under myten om det Israel-hatende Norge. Jeg har skrevet litt om kritikken av disse seminarene tidligere.\n\nJeg kan godt se at det er grunnlag for saklig kritikk av utvalget av forelesere. En velbegrunnet kritikk, kanskje til og med forslag p\u00e5 saklige opponenter med forskningsbasert argumentasjon kunne v\u00e6rt grunnllag for interessant debatt. I stedet f\u00e5r vi en navnl\u00f8s Israelsk UD-kilde referert av Haaretz og Dagbladet som omtaler foreleserne som \"et stjernelag av Israel-hatere\". Det f\u00f8yer seg inn i rekken av utspill fra \"Israel-venner\" og den israelske staten som ikke akkurat er egnet til \u00e5 bygge opp tillit i verden for\u00f8vrig.\n\nVi ser n\u00e5 gjentatte fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skape et bilde av Norge som en Israel-hatende nasjon, et bilde jeg ikke synes samsvarer med virkeligheten i det hele tatt. Med unntak av enkelte langt ute p\u00e5 b\u00e5de de ytterste h\u00f8yre og venstre fl\u00f8yene ser jeg sv\u00e6rt lite Israel- eller j\u00f8dehat. Det jeg derimot h\u00f8rer mye av er st\u00f8tte til palestinerne og kritikk av den israelske statens handlinger. \u00c5 likestille det med hat mot Israel og j\u00f8dene er milevidt fra \u00e5 v\u00e6re konstruktiv diskusjon. (more\u2026)\n\nSkrevet av Sverre den 24.09.2009\n\n# Hatuniversitet?\n\nNTNU har satt i gang en forelesningsserie om konflikten mellom Israel og Palestina. Den \u00e6rkl\u00e6rte intensjonen er \u00e5 tilf\u00f8re forskningsbasert kunnskap til debatten. Dette er et tverrfaglig initiativ fra NTNU-forskere som trekker til seg storheter som Stephen Walt fra Harvard, Moshe Zuckerman fra universitetet i Tel Aviv og Ilian Papp\u00e9 fra universitetet i Exeter i tillegg til flere store norske navn.\n\nEn organisasjon som kaller seg Scholars for Peace in the Middle East var blant de f\u00f8rste som fanget opp denne forelesningsserien og sporenstreks stemplet NTNU som \"A Norwegian hate university\". De har blant annet ogs\u00e5 startet en aksjon med kommentarer p\u00e5 NTNU-rektor Torbj\u00f8rn Digernes' blogg. Et annet nettsted som kastet seg p\u00e5 hylekoret var\u00a0bloggen \"Norway, Israel and the Jews\".\n\nSistnevnte stiller seg uforst\u00e5ende til organisator Morten Levins (som for\u00f8vrig har j\u00f8disk bakgrunn) uttalelser om at det er \"sterke krefter\" som pr\u00f8ver \u00e5 kvele all informert debatt om Israel. De lurer p\u00e5 hvem disse sterke kreftene er, og om det kanskje er en m\u00f8rk konspirasjon?\n\nSkrevet av Sverre den 13.07.2009\n\n# Amerikansk Unge H\u00f8yre-rap\n\nEn liten godbit for oss politiske nerder:\n\nEn rap fra to college-gutter som karakteriserer seg som \"young conservatives\", ikke ulikt Unge H\u00f8yre her hjemme. Blant ting du ikke hadde forventet \u00e5 h\u00f8re i en rap-l\u00e5t:\n\n> Three things taught me conservative love: \n> Jesus, Ronald Reagan, plus Atlas Shrugged \n> Saving our nation from inflation devastation \n> On my hands and my knees praying for salvation\n\nSkrevet av Sverre den 10.07.2009\n\n# Se mot Marokko?\n\n\n\nRabab Amidane (foto: Maria Fonfara)\n\nAnne Appelbaum skriver i Dagsavisen (kun i papirutgaven) 4. juli under overskriften \"Se mot Marokko\" der hun pr\u00f8vde \u00e5 framstille Marokko som et land som skiller seg ut. Styrt av en konge som hevder \u00e5 nedstamme i direkte linje fra Muhammed, men med selvinnsikt nok til \u00e5 sette ned en \"sanhetskommisjon\" som skulle rydde opp i de overgrep beg\u00e5tt av hans far. \"Som eneste land i regionen har Marokko innr\u00f8mmet \u00e5 ha beg\u00e5tt kriminelle handlinger\" skriver hun. Jeg er enig i at vi b\u00f8r se mot Marokko, men ikke med det blikket Appelbaum foresl\u00e5r. (more\u2026)\nSkrevet av Sverre den 13.06.2009\n\n# Liten grunn til jubel i Iran\n\nMange kommentatorer, deriblant Carl Bildt, Dagens N\u00e6ringsliv,\u00a0 Aftenposten, syntes p\u00e5 forh\u00e5nd \u00e5 \u00f8yne h\u00e5p om et tilsynelatende rimelig fredelig og (etter forholdene) reelt valg i Iran \u2013 p\u00e5 tross av alle systemets udemokratiske elementer. Dette er p\u00e5 tross av for eksempel de siste vurderingene fra b\u00e5de Freedom House og Polity IV som ikke viser noen positive trender. Andre rapporter, for eksempel en omfattende artikkel fra Reuters tidligere i \u00e5r viser ogs\u00e5 at forholdene for demokrati fortsatt er sv\u00e6rt d\u00e5rlige.\n\nInntil videre ser det ut til at de negative stemmene treffer n\u00e6rmest m\u00e5let. Vi kan i dag lese i Dagsavisen at det hele bryter sammen til kaos og oppt\u00f8yer. N\u00e5 sl\u00e5ss politiet med tilhengere av Musavi som mener det er omfattende valgfusk. Det ser ut til at det er langt \u00e5 g\u00e5 f\u00f8r Iran n\u00e6rmer seg noe som ligner p\u00e5 stabilt demokrati.\n\nOppdatering: Blogger Andreas Halse kommenterer i lys av egne erfaringer fra Iran, og VG rapporterer om kaos i det deres egne journalister ogs\u00e5 har blitt sl\u00e5tt med k\u00f8ller av politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f985d97b-e17e-4ba1-847e-36af0843a37f"} +{"url": "http://karma-interior.blogspot.com/2012_08_01_archive.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:40Z", "text": "\n\n## l\u00f8rdag 11. august 2012\n\n### Dekorative blonder\n\n\u00a0N\u00e5 har vi endelig kommet i gang med \u00e5 bygge ut huset. Grunnmuren har kommet opp allerede. N\u00e5 skal det bare t\u00f8rke litt f\u00f8r vi fyller med grus og st\u00f8per varmekabler i gulvet. Samtidig med p\u00e5bygget skal vi pusse opp stuen. Her er det kaos om dagen\\! Halve stuen st\u00e5r ute i garasjen og om noen dager s\u00e5 st\u00e5r forh\u00e5pentligvis resten der ogs\u00e5.\u00a0\n\n \n\n\n \nJeg leter frem noen gamle bilder fra forrige oppussing, nemlig kj\u00f8kkenet. Her har jeg brukt blondestoff til \u00e5 skjule innholdet i skapet litt. Med barn i huset blir det fort mye farger... Skapene et fra Ikea.\n\n \n\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 08:04 2 kommentarer \n## tirsdag 7. august 2012\n\n### Inspirasjon p\u00e5 nettet\n\nFor en liten stund siden oppdaget jeg Pinterest. Utrolig hvor mye inspirasjon man kan finne der. Masse \"gj\u00f8rdetselv\" ting. Gode tips til fotografering av barn osv.\n\n \n\n\n \nJeg har alltid savnet en m\u00e5te \u00e5 spare bilder og sider p\u00e5 n\u00e5r jeg finner ting p\u00e5 nettet. Har alltid v\u00e6rt s\u00e5nn \"ja jeg s\u00e5 noe p\u00e5 nettet en gang, men husker ikke helt hva og hvor\" Problemet er n\u00e5 l\u00f8st. Jeg anbefaler alle \u00e5 ta en titt, man kan \"pinne\" hva som helst :)\n\n \n\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 06:53 0 kommentarer \n\n## fredag 3. august 2012\n\n### Hei igjen\n\n \nInnom en liten tur for \u00e5 dele med dere en super giveaway\\! Du kan vinne denne fantastiske skittent\u00f8yskurven\\! Klikk HER for \u00e5 delta du og :)\n\n \n\u00a0\n\n \nTil uken skal vi starte med \u00e5 bygge p\u00e5 huset\\! Gleder meg s\u00e5 utrolig mye\\! S\u00e5 mye at jeg m\u00e5tte innom Living i g\u00e5r for \u00e5 bestille dette fine skapet :) P\u00e5 salg tilogmed \\!\n\n \n\n\u00a0\n\n \nJeg kommer sterkere tilbake (f\u00f8ler jeg har sagt det f\u00f8r...)\u00a0 N\u00e5 har det v\u00e6rt ferie og andre prioriteringer. Har p\u00e5 f\u00f8lelsen at bloggelysten kommer tilbake snart :)\n\n \n Lagt inn av Karma kl. 01:58 0 kommentarer \n\n## Miko\n\n \nMin s\u00f8te, men gale hund:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "443351f4-8577-48bc-b448-48a4655890fd"} +{"url": "http://serienett.no/serienett/nar-verkelegheita-fenger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:54Z", "text": "# N\u00e5r verkelegheita fenger\n\n\n\n**Den amerikanske dokumentar-serieskaparen Sarah Glidden vitja Bergen sist helg under litteraturfestivalen \u00abVerden i Bergen\u00bb for \u00e5 snakke om sakprosa i teikneseriar. Serienett snakka med henne etter f\u00f8relesingane.**\n\n*Kva p\u00e5verka deg til \u00e5 spesialisere deg p\u00e5 sakprosa i teikneserieform?*\n\nDet er noko eg berre bevega meg mot, fr\u00e5 \u00e5 gjere memoarseriar og sj\u00f8lvbiografiske teikneseriar. Journalistikk og sakprosa er ganske enkelt det eg er interessert i, eg berre handla ut fr\u00e5 nysgjerrigheit. I dette tilfellet var eg nysgjerrig p\u00e5 korleis journalistikk fungerer i utgangspunktet. S\u00e5 eg laga ei bok om vennene mine, som var journalistar, og f\u00f8lgde dei p\u00e5 et prosjekt som resulterte i denne boka. Ved \u00e5 gjere det, l\u00e6rte eg meir om korleis journalistikk blir utf\u00f8rt, og det blei noko eg begynte \u00e5 gjere sj\u00f8lv. Journalistikk er ei god unnskyldning for \u00e5 f\u00f8lgje si eiga nysgjerrigheit og lage noko p\u00e5 det.\n\nMemoarer og sj\u00f8lvbiografi er i same familien som journalistikk. Du fortel sanninga, skriv og teiknar kva som faktisk skjedde. For meg var det ein grei overgang, for mange av memoarane eg hadde jobba med f\u00f8r, var relaterte til aktuelle hendingar, S\u00e5 det involverte mykje forsking, og mykje studier av det som skjer i verda utanom mitt eige liv.\n\n*Sarah fekk eit slags gjennombrot i teikneseriebransjen med boka \u00abHow to understand Israel in 60 Days or less\u00bb, ei teikneseriebok som f\u00f8rst vart utgjeven p\u00e5 Vertigo/DC i 2010. Denne var basert p\u00e5 hennar observasjonar fr\u00e5 ei \u00abBirthright Israel\u00bb-reise som ho gjennomf\u00f8rte i 2007. Seinare har ho f\u00f8lgt opp denne med hennar hittil mest omfangsrike verk, \u00abRolling Blackouts\u00bb i 2016, om krigen i Syria og Irak.*\n\n*Bortsett fr\u00e5 di j\u00f8diske arv, kva er det som gjer deg interessert i Midtausten?*\n\nEg trur USA er besatt av Midt\u00f8sten; nokon gonger p\u00e5 bekostning av andre stader. Det som skjer i Latin-Amerika, for eksempel\u00a0 \u2013 Sj\u00f8lv om vi har vore veldig politisk involvert i Latin-Amerika i lang tid. Men det er Midtausten media fokuserer p\u00e5. Sj\u00f8lv om eg ikkje hadde vore j\u00f8disk, kjem eg fr\u00e5 ein stad der det er i nyheitene kvar dag. Vi har krigar der, som vi starta, har vi ressursar der som vi gjerne vil utnytte. S\u00e5 det er ein stad og en region som USA har generelt stor interesse av. For meg begynte interessa \u00e5 vekse etter 11. september \\[2001\\]. Vi begynte straks \u00e5 snakke om \u00e5 g\u00e5 til krig. Eg var 21 p\u00e5 den tida, og eigentleg ikkje s\u00e5 veldig med p\u00e5 kva som f\u00f8regjekk. Eg visste ikkje mykje om politikk, og reaksjonen min p\u00e5 angrepet og mediedekkinga av det var: Kva har landet v\u00e5rt gjort Midtausten, kvifor skjer dette? S\u00e5 eg \u00f8nska \u00e5 sj\u00e5 n\u00e6rare p\u00e5 politikken i regionen, og korleis USA har v\u00e6rt involvert der. Du veit, den slags ting som ikkje kjem fram i nyheitene kvar dag, men du treng den konteksten for \u00e5 skj\u00f8ne kva som skjer.\n\n\n\n*Kva gjorde deg interessert i \u00e5 lage teikneseriar i det heile tatt?*\n\nEg har alltid teikna. Eg visste alltid at eg \u00f8nska \u00e5 bli ein slags kunstnar heilt sidan eg var liten, men eg var ikkje heilt sikker p\u00e5 kva slags. N\u00e5 for tida har unge jenter mange fleire teikneseriar som dei kan identifisere seg med. Men d\u00e5 eg vaks opp, var det ikkje mange teikneseriar som ei jente kunne f\u00f8le var laga for henne. Og d\u00e5 snakkar eg ikkje ein gong om \u00abjenteseriar\u00bb.\u00a0 Det fanst gutteseriar, men ikkje kj\u00f8nnsn\u00f8ytrale teikneseriar. I alle fall var det slik i USA, eg trur det er annleis i Europa. N\u00e5 er det tonnevis, men d\u00e5 eg vaks opp, var det ikkje noko eg syntes var interessant og som eg kunne lage. Eg var ikkje interessert i superheltar, og det var f\u00f8rst p\u00e5 college at eg begynte \u00e5 lese ting som *Maus*, *Persepolis* og arbeider av Joe Sacco, og d\u00e5 skj\u00f8nte eg: Teikneseriar kan handle om alvorlege ting, dei kan handle om det verkelege livet. Ikkje s\u00e5nn \u00e5 forst\u00e5 at eg leste Sacco og tenkte: \u00c5h, det kan eg ogs\u00e5 gjere. Snarare var det s\u00e5nn at eg leste desse seriane, og derifr\u00e5 oppdaga eg arbeider av folk som laga journalbaserte teikneseriar \u2013 som James Kochalka, som laga \u00abAmerican Elf\u00bb, ein dag til dag-teikneserie om sitt eige liv. Det var d\u00e5 jeg sa til meg sj\u00f8lv: Okay, det er kanskje noko eg kan gjere ogs\u00e5. Eg kan lage teikneseriar om livet mitt, om ting fr\u00e5 verkelegheita. Og s\u00e5 det var ikkje f\u00f8r seinare, d\u00e5 eg hadde drive p\u00e5 med dette ei stund, at eg f\u00f8lte eg var klar til \u00e5 handtere meir alvorlege tema.\n\n\n\n*Foruten Sacco og Kochalka, er det nokon du vil framheve som inspirasjonskjelder?*\nEg leser faktisk ikkje s\u00e5 mykje teikneseriar, eg leser meir prosa. Og s\u00e5 mange av dei st\u00f8rste p\u00e5verknadene p\u00e5 det arbeidet som eg gjer n\u00e5, er journalistar og forfattarar. David Foster Wallace sitt syn p\u00e5 verda har verkeleg p\u00e5verka meg mykje, berre p\u00e5 grunn av m\u00e5ten han kunne sj\u00e5 ting fr\u00e5 utsida, samstundes som han ogs\u00e5 hadde ein masse empati for menneske, han var ikkje nedlatande.\n\nSaken med journalister er at de ikkje s\u00e5 ofte blir ber\u00f8mte p\u00e5 same m\u00e5ten som t.d. romanforfattarar. Men eg elskar verkeleg god narrativ journalistikk,\u00a0 som arbeidet til Lawrence Wright; han skreiv ei bok om scientologi og ei anna om Al-Qaida. Journalistar som jobbar med veldig kompliserte saker, og gjer dei lettare tilgjengelege for et breitt publikum.\n\n\n\n*Under foredraget p\u00e5 Litteraturhuset, forklarte Glidden korleis ho jobbar n\u00e5r ho er ute i felten: Ho gjer opptak av s\u00e5 mykje som mogeleg, ho teiknar veldig raske skisser n\u00e5r hun er p\u00e5 ein stad der bruk av kamera er avgrensa, og tek elles fotografi av alt. For sj\u00f8lv om streken hennar er forenkla, vil ho at alt skal v\u00e6re attkjenneleg, slik at eit gatehj\u00f8rne i Damaskus, for eksempel, ser likeeins ut i teikneserien som det gjer i verkelegheita.*\n\n*Men n\u00e5r ho kjem heim, med alle sine innspelingar, skisser og bileter, kor g\u00e5r ho derifr\u00e5?*\n\nEg startar med \u00e5 transkribere ting, sj\u00f8lv om eg ikkje transkriberer alt, slik eg gjorde d\u00e5 eg arbeida med *Rolling Blackouts*, men eg g\u00e5r gjennom alle opptak og notater og pr\u00f8ver \u00e5 organisere ting i forskjellige seksjonar, kategorisere referansematerialet. Det er som \u00e5 l\u00f8yse opp ein stor knute. Og det er ikkje alltid berre eitt inngangspunkt, du kan du jobbe med det fr\u00e5 mange forskjellige vinklingar. Du har samla ei materialmengde og pr\u00f8ver \u00e5 oppdage\u00a0kva slags historie du kan f\u00e5 ut av den \u2013 Kva vinklinga di er, og kva universelle tema du kan peike p\u00e5. Eg trur at narrativ sakprosa ikkje berre handlar om den openberre historia; den handlar ogs\u00e5 om andre ting som er meir universelle, den kan r\u00f8re ved andre saker i tillegg til det som du rapporterer.\n\n\n\n*Trur du det er lettare \u00e5 f\u00e5 folks tillit n\u00e5r dei veit at du berre kjem til \u00e5 offentleggjere dei i relativt enkel strek?*\n\nDet er lettare \u00e5 f\u00e5 folks tillit, trur eg, fordi dei ikkje tek deg p\u00e5 alvor \u2013 Kanskje som ein teikneserieskapar, men ogs\u00e5 som ei kvinne. Mange gonger, spesielt n\u00e5r du snakkar med menn, blir dei ikkje s\u00e5 skremt av deg. Du er berre ei dame med ei skissebok, og kanskje trur dei ikkje ein gong at du kjem til \u00e5 publisere dette. S\u00e5 eg har oppdaga at det er lettare \u00e5 komme folk inn p\u00e5 livet og f\u00e5 dei til \u00e5 snakke \u00e6rleg med deg, fordi de ikkje er redde for deg, liksom. Og det er fint, men det ville ogs\u00e5 vere fint \u00e5 f\u00e5 litt respekt nokre gonger.\n\n\n\n*Gliddens neste store prosjekt handlar om klimaendringar :*\n\nDet er framleis i ein ganske tidleg fase, men eg er interessert i \u00e5 gjere eit omfattande arbeid p\u00e5 dette temaet. Eg trur at teikneseriar har evne til \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 legge merke til noko som dei elles kanskje ville ignorert. Det er mange artiklar, bileter og tekst overalt i v\u00e5re dagar, men eit handteikna bilete f\u00e5r framleis folk til \u00e5 stoppe opp, og kanskje det kan lure dei til \u00e5 lese noko. Og eg trur at klimaendringane er, i alle fall heime i USA, noko som folk enten nekter for at skjer, eller dei veit at det skjer, men de \u00f8nskjer ikkje \u00e5 forholde seg til det, fordi det er for stort, for trist eller skremmande. S\u00e5 eg vil bruke teikneseriar til \u00e5 fortelje om korleis det allereie p\u00e5verkar menneske over hele verda. Ogs\u00e5 i USA blir folk allereie fordrive av klimaendringar , stormar og t\u00f8rke.\n\n\u00a0\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "5b1ef53b-c4bd-4e6c-b3e1-05e466f77f39"} +{"url": "http://lekaquilt.blogspot.com/2009/07/google-oversetter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:47Z", "text": "*back to my blog as your source of inspiration :o) Thanks LeKa*\n\n \n\n## torsdag 30. juli 2009\n\n### Google oversetter\n\nBlogging er ett fantastisk fint verkt\u00f8y for \u00e5 bli kjent med andre quiltere. Jeg har f\u00e5tt to veldig gode venner i Chrispy og Ann som begge bruker Google oversetter for \u00e5 lese norske blogger. Men noen ord er ikke like lette for Google \u00e5 oversette, noe som b\u00e5de Chrispy og Ann har erfart.\n\n \n**Ann skriver i kommentarfeltet p\u00e5 forrige innslag:**\n\n**M\u00f8nster = pattern.**\n\n**Monster er et skremmende skapning p\u00e5 engelsk. \n**\n\n \nHer skal det f\u00f8rst og fremst ryddes litt. F\u00f8r det raser..........kan ikke ha det slik...........\n\n \n\nOgs\u00e5 skal jeg opp \u00e5 forstrette \u00e5 pusse opp soverom........\n\nQuiltehilsen LeKa som svinger malerkost :o)\n\nLeKaQuilt kl. \n\n15:14 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHei :o) \n \nF\u00f8rste gang jeg legger igjen kommentar her, men har lest bloggen din en liten stund :o) etter anbefaling fra Chookyblue...... \n \nDen haugen din med stoffer s\u00e5 veldig kjent ut, mulig jeg har noen tilsvarende - det er jo bare helt utrolig hva som skjuler seg i bunnen av s\u00e5nne ;-D \n \nkos deg med malerkosten :o)\n\n 30. juli 2009 kl. 16:43 \n\n\n\n\n\nTingelingeling sa...\n\nHeisann\\!\\! Ja google translater kan lage mange \"morsomme\" oversettelser.. \nSer ut som du har mange fine stoff i \"raset\".. det kan helt sikkert bli no vakkert her\\!\\! \nHa det fint og lykke til med maling og pensler\\!\\!\n\n 30. juli 2009 kl. 18:24 \n\n\n\n\n\nTingelingeling sa...\n\nEn ting til.. nei to forresten.. \nDu har jammen kommet godt i gang med kjempeblokkene\\!\\! Du har f\u00e5tt gjort masse annet ogs\u00e5\\!\\! Jeg har nesten bare feriert jeg.. \nog er bare i startgropa, har lagd stilker og bestilt noen nye stoff (sukk\\!).. likte ikke alle som kom. \nJeg syr ogs\u00e5 med silketr\u00e5d, men hva heter den du bruker? Jeg har litt som er glatt og hardtspunnet, men mest Lenes Silketr\u00e5d- som jeg syns er litt for l\u00f8s. \nOg hvem har slik tr\u00e5d i s\u00e5 fall??\n\n 30. juli 2009 kl. 18:32 \n\n\n\n\n\nCrispy sa...\n\nOh I just cleaned up a pile of fabric like that Lena. Now I have room to make another mess :0) \n \nCrispy\n\n 30. juli 2009 kl. 19:29 \n\n\n\n\n\nLaila sa...\n\nEg har sett nokre av oversettelsane til Google Translator som har vore ganske s\u00e5 h\u00e5plause. Eg torer ikkje tenkje p\u00e5 kva den hadde f\u00e5tt ut av min nynorsk :) Ser forresten ut som om du har mykje kjekt arbeid framfor deg.\n\n 30. juli 2009 kl. 19:47 \n\n\n\n\n\nFlittige hender sa...\n\nHei\\! \nJeg bruker ogs\u00e5 google oversettelse, men noen ganger skriver for eks: jeg kan ikke nederlansk, men bruker google oversetter - dette for i forklare den eventuelle rare oversettelsen. Oversettelsen kommer stadig til nytte. \nDen haugen med stoffer - nydelige farger - KOS deg. Her i huset er det bytte av rom s\u00e5 syrommet mitt er for tiden p\u00e5 flyttefot. H\u00e5per jeg er iorden i l\u00f8pet av helgen. \nHa en flott helg... n\u00e5r den kommer :0)\n\n 31. juli 2009 kl. 00:26 \n\n\n\n\n\nDet kan nok komme mye rart ut av oversetteren, men etterhvert l\u00e6rer vel de engelskspr\u00e5klige at drugs rett og slett ER lekkert quiltestoff :) \nEn rosa award ligger og venter p\u00e5 deg i bloggen min.\n 31. juli 2009 kl. 02:09 \n\n\n\n Ringerike, Norway\n Jeg heter Lena Karen og har holdt p\u00e5 med quilting siden 1994. Jeg jobber med Quilting og Aplikasjon b\u00e5de for h\u00e5nd og p\u00e5 maskin. I dag har jeg en Pfaff 2170 som jeg broderer p\u00e5 og min gode gamle Bernina QE150, som jeg syr p\u00e5, n\u00e5r jeg ikke syr/quilter for h\u00e5nd. I tillegg har jeg en APOS Lenni Longarmaskin. Det er veldig hyggelig om du legger igjen en kommentar. Jeg kan ikke garantere at alle f\u00e5r svar, men alle blir lest :o)\n\n \n\n## Takk for bes\u00f8ket og velkommen igjen\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47262090-c37a-4893-9f43-24e4aa142811"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Opposisjonsleder-loslates-i-Sudan-323821b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:10Z", "text": "# Opposisjonsleder l\u00f8slates i Sudan\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:16\n\nPublisert: 02.des.2007 15:42\n\n \nFadil har sittet i fengsel i mer enn fire m\u00e5neder, men myndighetene vil n\u00e5 l\u00f8slate ham, sier Fadils forsvarsadvokat s\u00f8ndag, skriver NTB. I juli ble Fadil p\u00e5grepet sammen med 27 andre opposisjonspolitikere og tidligere tjenestemenn fra h\u00e6ren, politiet og sikkerhetsstyrkene, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AP. Myndighetene anklaget dem for fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 styrte regjeringen. Detaljene bak l\u00f8slatelsen var s\u00f8ndag fortsatt ikke klare. En rettssak mot de 28 opposisjonspolitikerne skulle ha startet s\u00f8ndag, men ble utsatt, if\u00f8lge AP. Kilder: AP, NTB.\n\n\n\nSudans president Omar Hassan al-Bashir taler til en forsamling 17. november i \u00e5r. Myndighetene anklaget tidligere i \u00e5r 25 opposisjonsledere for fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 styrte regjeringen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "363001da-0eb8-4939-8ab2-b96b1bdfa3f7"} +{"url": "https://www.oslosportslager.no/produkt/trek-emonda-sl-8-racersykkel-2016-39864.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:30:32Z", "text": " Emonda SL 8, Racersykkel 2016\n\n\n\nTrek \u00c9monda SL 8 er grensebrytende racersykkel som er en topp presterende, ultra-lett konkurranse maskin. Trek OCLV karbonramme gir utl\u00f8p for en av markedets letteste racersykler,\n\n*\"Hver detalj p\u00e5 \u00c9monda-serien, fra rammedesignen til \nhver enkelt komponent p\u00e5 hver enkelt modell, er basert p\u00e5 det samme h\u00e5rete m\u00e5let: \u00e5 skape den letteste serien av landeveissykler noensinne.*\"**\n\n* \n*Trek Emonda SL8 er en racersykkel med en spesial-kj\u00f8retilpasset ramme som gir en perfekt balansert sykkel.\n\n - Vekt: 7,06 kg (56 cm)\n - Ultralett 500 Series OCLV Karbon ramme, E2, BB90, innvendig kabelf\u00f8ring, 3S kjede holder, DuoTrap \n S kompatibel, kj\u00f8retilpasset setemast\n - h2 kj\u00f8reposisjon sikrer en balansert sittestilling og avlaster nakke og rygg\n - Shimano Dura-Ace utstyrsgruppe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2a32859-c5fd-4767-9003-d6a0472283f3"} +{"url": "http://docplayer.me/813642-Etter-lov-om-borettslag-av-6-juni-2003-nr-39-med-ikrafttredelse-15-august-2005-vedtatt-pa-generalforsamling-6-mars-2008-og-7-juni-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:42:07Z", "text": "# Etter lov om borettslag av 6. juni 2003, nr. 39, med ikrafttredelse 15. august Vedtatt p\u00e5 generalforsamling 6. mars 2008 og 7. juni 2012.\n\n\n\n3 et medlem av brukerhusstanden er andelseierens ektefelle, eller slektninger i rett oppeller nedstigende linje eller fosterbarn av andelseieren eller ektefellen det gjelder bruksrett som noen har krav p\u00e5 etter ekteskapsloven 68 eller husstandsfelleskapsloven 3 annet ledd. Godkjenning kan bare nektes dersom forhold hos den som bruken \u00f8nskes overlatt til gir saklig grunn til det. Har laget ikke svart p\u00e5 s\u00f8knad om godkjenning av brukeren innen en m\u00e5ned etter at s\u00f8knaden er kommet frem til laget, er brukeren \u00e5 anse som godkjent. Andelseier som har overlatt bruken av boligen til andre, er fremdeles ansvarlig for bruken av boligen overfor laget, og plikter \u00e5 gi styret melding om hvor man er \u00e5 f\u00e5 tak i. 4 Bruksrett og vedlikehold 4.1 Andelseiers bruk Andelseieren skal behandle boligen og fellesarealene p\u00e5 en god m\u00e5te, og bruken m\u00e5 ikke p\u00e5 urimelig eller un\u00f8dvendig vis v\u00e6re til skade eller ulempe for de andre andelseierne. Boligen kan ikke uten styrets samtykke brukes til annet enn bolig. Med godkjennelse fra styret kan en andelseier gjennomf\u00f8re n\u00f8dvendige tiltak p\u00e5 eiendommen som trengs p\u00e5 grunn av funksjonshemming hos bruker av boligen. Godkjenning kan ikke nektes uten saklig grunn. Styret fastsetter vanlige ordensregler. 4.2 Andelseierens vedlikeholdsplikt Andelseieren skal holde boligen i forsvarlig stand, og skal vedlikeholde bl.a. vindusruter (andelseier har ogs\u00e5 ansvaret for skifting av knuste ruter), r\u00f8r, ledninger, inventar, utstyr, apparater og innvendige flater. Vedlikeholdsplikten omfatter ogs\u00e5 om n\u00f8dvendig reparasjon eller utskiftning av bl.a. r\u00f8r, ledninger, inventar, apparater, tapet, gulvbelegg, vegg-, gulv-, og himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige d\u00f8rer med karmer, men ikke utskifting av vinduer og ytterd\u00f8r til boligen, eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, b\u00e6rende veggkonstruksjoner og r\u00f8r eller ledninger som er bygget inn i b\u00e6rende konstruksjoner. Vedlikeholdsplikten omfatter ogs\u00e5 utbedring av tilfeldig skade. Ny eier av andel har plikt til \u00e5 utf\u00f8re vedlikehold, medregnet reparasjon og utskifting, selv om det skulle ha v\u00e6rt utf\u00f8rt av forrige andelseier. Andelseiere med balkong/terrasse, skal vedlikeholde denne for egen kostnad. Dette gjelder ogs\u00e5 vedlikehold p\u00e5 lagets ansvarsomr\u00e5de, jf punkt 4.3, som har sammenheng med, eller er for\u00e5rsaket av balkongen. Andelseiernes vedlikeholdsplikt gjelder fortl\u00f8pende, eller etter p\u00e5legg fra styret. Dersom vedlikeholdsplikten etter styrets p\u00e5legg ikke utf\u00f8res, kan styret etter skriftlig fastsatt frist utf\u00f8re vedlikeholdet p\u00e5 andelseiernes regning. Side 3 av 8\n\n\n\n\n6 p\u00e5legg om salg eller fravikelse av egen andel. Det samme gjelder for avstemning om p\u00e5legg om salg eller krav om fravikelse etter borettslagsloven 5-22 og Innkalling til generalforsamling Innkalling til generalforsamling foretas av styret, og skal skje skriftlig eller pr. e-post til andelseierne med kjent adresse med varsel p\u00e5 minst 8 dager, h\u00f8yst 20 dager. Ekstraordin\u00e6r generalforsamling kan om det er n\u00f8dvendig innkalles med kortere frist, som likevel skal v\u00e6re minst 3 dager. Fristen l\u00f8per fra innkalling er sendt. Styret skal p\u00e5 forh\u00e5nd varsle andelseierne om dato for generalforsamlingen, og om siste frist for innlevering av saker som \u00f8nskes behandlet. Saker som en andelseier \u00f8nsker tatt opp skal tas med i innkallingen dersom styret har mottatt krav om det f\u00f8r fristen. Skal et forslag som etter lov om borettslag eller vedtektene krever minst to tredjedels flertall kunne behandles, m\u00e5 hovedinnholdet v\u00e6re angitt i innkallingen. Blir generalforsamling som skal holdes etter loven, vedtekter eller vedtak p\u00e5 generalforsamling ikke innkalt, kan en andelseier, et styremedlem, forretningsf\u00f8rer eller revisor kreve at tingretten snarest, og for lagets kostnad, innkaller til generalforsamling. \u00c5rsregnskap, styrets \u00e5rsberetning og revisjonsberetning skal senest \u00e5tte dager f\u00f8r generalforsamlingen sendes til alle andelseiere med kjent adresse. 7.6 Saker som skal behandles p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling P\u00e5 den ordin\u00e6re generalforsamlingen skal disse saker behandles: - konstituering - godkjenning av styrets \u00e5rsberetning - godkjenning av styrets regnskapsoversikt for foreg\u00e5ende \u00e5r - godkjenning av budsjett - valg av styremedlemmer og varamedlemmer - eventuelt valg av revisor - andre saker som er nevnt i innkallingen 7.7 M\u00f8teledelse, flertallskrav og protokoll Generalforsamlingen skal ledes av styrelederen med mindre generalforsamlingen velger en annen m\u00f8teleder, som ikke beh\u00f8ver v\u00e6re andelseier. Med de unntak som f\u00f8lger av borettslagsloven eller disse vedtektene avgj\u00f8res alle saker med alminnelig flertall av de avgitte stemmer. Blanke stemmer ansees som ikke avgitt. Ved stemmelikhet har m\u00f8teleder dobbeltstemme. Det skal under m\u00f8teleders ansvar f\u00f8res protokoll over alle saker som behandles og alle vedtak som gj\u00f8res av generalforsamlingen. Protokollen skal underskrives av m\u00f8telederen og minst \u00e9n andelseier som utpekes av generalforsamlingen blant de som er tilstede. Protokollen skal til enhver tid holdes tilgjengelig for andelseierne. 7.8 Styremedlemmer Styremedlemmer tjenestegj\u00f8r i to \u00e5r av gangen om ikke annet fastsettes i disse vedtektene. Side 6 av 8\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e8bd18d-3217-492e-8f69-85e4d9c15b7e"} +{"url": "https://www.skatepro.no/115-7480.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:24Z", "text": "### Beskrivelse\n\nNipper Mini tilbyr god komfort og beskyttelse, og er designet for de aller yngste. TSG's beste teknologier i bruk, bl.a. In-Mould som forbinder det ytre skall med det beskyttende lag for \u00e5 redusere vekten uten \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kompromiss av sikkerheten. I tillegg, gir Airflow ventilasjonen komfortabel ventilasjon, og 4-delte innlegg \u00e5 sikre fullstendig tett passform. Kan brukes som sykkelhjelm eller for skating.\n\n### Spesifikasjoner\n\nSkall type:\n\nSammenst\u00f8pt\n\nSt\u00f8rrelsesjusterbar:\n\nNej\n\nIndre m\u00e5 type:\n\nEPS\n\nPadding materiale:\n\nSkum\n\nSertifikater:\n\nEN 1078, CPSC 1203, T\u00dcV S\u00dcD GS\n\nPadding tykkelse:\n\n8mm\n\nExtra padding included:\n\nJa\n\nVekt:\n\n210g\n\nAnbefalt for:\n\n3 \u00e5r\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1784aee-94ef-4fa3-8165-9fd9b1ffb316"} +{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utskifting-av-gammel-vannpumpe/83918", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:26Z", "text": "# Anbud Utskifting av gammel vannpumpe \n\nRegistrert Dato: Mandag 08. Mars 2010\n\nHar en 10 \u00e5r gammel ejektorpumpe som er g\u00e5tt i stykker. Dvs den sviver, men suger ikke vann. Hullet som slangene fra pumpa g\u00e5r ned i er antagelig mellom 30 og 40 meter dypt borehull. Er borret til grunnvann. Tenker \u00e5 skifte ut denne pumpa til en slik Grundfos pumpe man stikker ned i br\u00f8nnen. Trenger ogs\u00e5 antagelig \u00e5 skifte trykktanken. Gjelder for enebolig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78a83b49-586c-432c-9edd-ba03543b270e"} +{"url": "http://wienerberger.no/fakta/marktegl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:36Z", "text": "# Marktegl\n\n\n\nDr\u00f8mmer du om en vakker og vedlikeholdsfri gangvei, g\u00e5rdsplass eller andre uteomr\u00e5der er marktegl det ideelle materiale for deg.\n\n## Gj\u00f8r hagen din ekstraordin\u00e6r\n\nPenter\u00a0marktegl er et keramisk brent materiale som skaper milj\u00f8 og atmosf\u00e6re i byen s\u00e5 vel som i hagen.\n\nMarktegl er funksjonelt, vedlikeholdsfritt og gir deg mulighet til \u00e5 sette ditt personlige preg p\u00e5 hagen, g\u00e5rdsplassen, innkj\u00f8rsel, trapper etc.\n\nFor overflater som har h\u00f8y slitasje og som\u00a0blir utsatt for store belastninger\u00a0som f. eks. parker, bussterminaler og gater er marktegl det riktige materiale \u00e5 velge.\n\n\n\n## Fordeler ved Penter marktegl\n\n - Lett\u00a0\u00e5 h\u00e5ndtere\n - Flere kombinasjonsmuligheter\n - Et spennende fargesortiment\n - Fargeekte og frostsikre\n - Lang levetid og tidl\u00f8s\n - Sv\u00e6rt hardf\u00f8r\n - Milj\u00f8vennlig\n - Eksklusivt\n - T\u00e5ler store belastninger\n\n\n\n## Kort sagt, Penter marktegl t\u00e5ler \u00e5 brukes.\n\nPenter\u00a0marktegl fremstilles av en skiferholdig leire og brennes ved sv\u00e6rt h\u00f8y temperatur. Materiale og brenningsteknikken gir stor holdbarhet, h\u00f8y slitestyrke og lav vannopptagelse.\u00a0Penter marktegl t\u00e5ler godt vintersalting, fett fra grillen og olje fra bilen.. Kort sagt,\u00a0Penter marktegl t\u00e5ler \u00e5 brukes.\n\n## Flere fakta\n", "language": "no", "__index_level_0__": "20c02c59-785a-472b-9a90-acc67ad3699e"} +{"url": "http://solabladet.no/sport/idretten-gir-meg-mye-glede/19.9127", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:35Z", "text": "## Alderen stopper ikke Trygve Hetland:\n\n## \u2013 Idretten gir meg mye glede\n\n\n\nTrygve Hetland er et stor energibunt som sprer mye glede rundt seg. Forrige helg deltok han p\u00e5 sk\u00f8yte-VM for veteraner. FOTO: Charlotte M\u00e6land\n\nTrygve Hetland deltok i veteran-VM p\u00e5 sk\u00f8yter for 18. gang i helgen. Idrettsildsjelen stortrives med \u00e5 v\u00e6re i aktivitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "38a4ce14-48f4-4cfd-9092-0305dc379ed3"} +{"url": "https://snl.no/%C3%98ivind_Blunck", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:18Z", "text": "# \u00d8ivind Blunck\n\n - F\u00f8dt \n 28\\. desember 1950\n - F\u00f8dested \n Oslo\n\n\u00d8ivind Blunck, norsk skuespiller og sanger; g.m. Guri Schanke. Debuterte ved Det Norske Teatret 1970, fast ansatt der fra 1972. Han gjorde seg tidlig bemerket i et bredt repertoar. Gjennombrudd 1983 som musikalartist som ballettmesteren i Agneta Pleijels *Balletten p\u00e5 scenen*, fulgt av sentrale roller bl.a. i *Cats*, *Les Mis\u00e9rables*, *Tolvskillingsoperaen*, *Sweeney Todd* og *Br\u00f8rne \u00d8stermanns huskors*. Han spilte Frank Butler i *Annie Get Your Gun* p\u00e5 Chateau Neuf.\n\nSammen med Sverre Anker Ousdal utgjorde han i 1970-\u00e5rene barne-TVs *Klabb og Babb*. Han slo igjennom som revyskuespiller i Revy\u201383 p\u00e5 ABC-teatret, der han ogs\u00e5 spilte i den popul\u00e6re oppsetningen av *Den spanske flue*, som er blitt en juletradisjon. Videre har han hatt stor suksess i flere revyer, bl.a. i *Bare Gode Venner* og *Fast f\u00f8lge* sammen med Hege Sch\u00f8yen p\u00e5 Dizzie-teateret. Han har n\u00e5dd ut til et stort publikum via fjernsyn, s\u00e6rlig som ten\u00e5ringen Reidar, og han har gjort flere plateinnspillinger og har medvirket i en rekke filmer, bl.a. flere av Olsenbanden-filmene.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: \u00d8ivind Blunck. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/%C3%98ivind\\_Blunck.\n\nfri gjenbruk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ff60ccd-9a0a-4b2e-94ac-1801a27a1cad"} +{"url": "http://docplayer.me/826816-Kort-om-akva-group-var-visjon-den-globale-leder-innen-havbruksteknologi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:04Z", "text": "\n\n2 Kort om AKVA group V\u00e5r visjon: Den globale leder innen havbruksteknologi AKVA group er globalt ledende innen landbasert- og merdbasert akvakultur-teknologi; fra enkle komponenter til b\u00e6rekraftige totalleveranser verden over. Med fire kjente merkevarer innen oppdrettsteknologi, herunder biologisk og teknisk kompetanse, r\u00e5dgivning, oppl\u00e6ring og tjenester, er AKVA groups teknologi egnet for de fleste arter. AKVA groups komplette produktspekter gir maksimal driftssikkerhet og kostnadseffektivitet, og inkluderer: N\u00f8kkelferdige akvakultur-prosjekter, Resirkuleringsanlegg, Plastmerder, St\u00e5lmerder, Fort\u00f8yninger, N\u00f8ter, Notvasking, Arbeidsb\u00e5ter, F\u00f4rfl\u00e5ter, F\u00f4ringsanlegg, Kamera- og Sensorsystemer, Undervannslys, Programvare for oppdrett og Programvare for sj\u00f8mat. AKVA group er stolt av \u00e5 kunne tilby sine kunder de verkt\u00f8y som trengs for \u00e5 drive oppdrett p\u00e5 en kostnadseffektiv og b\u00e6rekraftig m\u00e5te verden over.\n\n\n\n4 4 68 AKVA group \u00e5rsrapport 2009 H\u00f8ydepunkter H\u00f8ydepunkter 2009 s beretning 2009 var et utfordrende \u00e5r for AKVA group. Inntektene ble p\u00e5virket av en tilbakeholden investeringspolitikk i laksen\u00e6ringen. Driftsinntektene for AKVA i 2009 utgjorde MNOK 599, en nedgang p\u00e5 31% i forhold til (EBITDA) viste et tap p\u00e5 MNOK 11,5. Organisasjonen ble omstrukturert for \u00e5 oppn\u00e5 en lavere kostnadsbase og forbedret kostnadsfleksibilitet. Laksen\u00e6ringen p\u00e5 den nordlige halvkule vil fortsatt ha h\u00f8y inntjening i de neste \u00e5rene, mens det forventes at den chilenske laksen\u00e6ringen gradvis vil komme seg p\u00e5 fote igjen. Dette, kombinert med en ny, positiv utvikling knyttet til markedene i Middelhavet, er en god indikasjon p\u00e5 fremtidig vekst og fremgang for AKVA group.\n\n\n8 8 68 AKVA group \u00e5rsrapport 2009 Konsernsjefens beretning Et utfordrende \u00e5r s beretning \u00c5ret 2009 ble et mye mer utfordrende \u00e5r enn man f\u00f8rst hadde forventet. Vi forventet riktignok \u00e5 se en reduksjon i volum men en nedgang p\u00e5 mer enn 30% var uforutsett. Den fortsatte nedgangen i Chile var forutsigbar men det var en alvorlig utfordring for oss at ogs\u00e5 det norske markedet krympet med en tredjedel sammenlignet med Dette skyldes hovedsakelig den globale finanskrisen som begynte i andre halvdel av P\u00e5 tross av dette kunne den norske laksen\u00e6ringen melde at 2009 resultatmessig ble ett av de beste \u00e5rene noensinne. Det kan ogs\u00e5 legges til at den nedgangen AKVA group erfarte ikke var jevnt fordelt blant v\u00e5re produktgrupper; i noen produktgrupper s\u00e5 man liten eller ingen endring, mens andre ble redusert med s\u00e5 mye som 80%. Produktene som representerer de st\u00f8rste investeringene, slik som f\u00f4rfl\u00e5ter, ble hardest rammet av krisen. I disse \u00f8konomisk utfordrende tider er det mange sp\u00f8rsm\u00e5l som b\u00f8r stilles: Hvordan kan vi redusere kostnader? Hvor fort kan vi gj\u00f8re det? Hvordan kan vi ivareta v\u00e5r kjernekompetanse? N\u00e5r og hvor vil markedet komme p\u00e5 fote igjen og hvilke produkter vil v\u00e6re sentrale da? Vi har spurt oss selv alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene, og fulgt opp med sp\u00f8rsm\u00e5l om n\u00e5r, hvor, hva, hvem og hvorfor. Ikke desto mindre, som alltid vil en slik situasjon ogs\u00e5 skape markedsmuligheter, spesielt i etterkant av krisen. Sp\u00f8rsm\u00e5let man b\u00f8r stille seg da er: Hvordan skal vi posisjonere oss slik at vi kan gripe tak i mulighetene etter hvert som de oppst\u00e5r? Som et resultat av disse overveielsene har vi iverksatt en ny organisasjonsmodell. Denne nye, markedsfokuserte organisasjonen har en flat, uhierarkisk og forenklet struktur som sikrer en lavere kostnadsbase og \u00f8kt fleksibilitet. Basert p\u00e5 strategiske prioriteringer, samt forventninger for utviklingen p\u00e5 b\u00e5de kortere og lengre sikt, har vi m\u00e5ttet v\u00e6re tydelige p\u00e5 hvor vi m\u00e5 kutte kostnader, og hvor vi b\u00f8r la v\u00e6re. Derfor, p\u00e5 grunn av utviklingen innen resirkuleringsteknologi, og de betydelige forventninger knyttet til denne, besluttet vi faktisk \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r kostnadsbase knyttet til dette segmentet i l\u00f8pet av F\u00f8lgelig har vi vunnet nye kontrakter og har p\u00e5 en vellykket m\u00e5te posisjonert oss for \u00e5 dra nytte av den forventede utviklingen i 2010 og de f\u00f8lgende \u00e5rene. I tillegg til kostnads\u00f8kningen innenfor resirkulasjon har vi videref\u00f8rt og tatt vare p\u00e5 v\u00e5r langsiktige satsning p\u00e5 nye markeder. Et resultat av dette kunne ses i april i \u00e5r da vi skrev under og sikret en stor kontrakt som innebar leveranse av tre komplette fiskeoppdrettsanlegg til Kroatia. En annen uventet utvikling kom i den andre halvdelen av 2009, n\u00e5r n\u00e6ringen kom i medias s\u00f8kelys p\u00e5 grunn av utfordringer knyttet til lakselus. Dette f\u00f8rte til at mange av v\u00e5re kunder plutselig endret fokus, og derved ogs\u00e5 utsatte avgj\u00f8relser knyttet til nye, st\u00f8rre investeringer. I f\u00f8rste kvartal av 2010 s\u00e5 vi en normalisert og sterk utvikling i markedene i Storbritannia og Canada. Det er ogs\u00e5 tydelige tegn p\u00e5 en positiv utvikling i Chile og en forbedret situasjon i flere andre markeder. Det kan virke som et paradoks at lakseproduserende bedrifter i det norske markedet utsetter avgj\u00f8relser og er tilbakeholde med viktige investeringer, p\u00e5 tross av at de erfarer ekstraordin\u00e6rt gode resultater. De sm\u00e5 og mellomstore bedriftene beveger seg dynamisk fremover ved \u00e5 investere og utvikle sin virksomhet, mens de st\u00f8rre selskapene enda er passive. Fremover vil vi fortsatt m\u00f8te behovet for og kravet om kostnadseffektive, trygge og b\u00e6rekraftige systemer for oppdrett. Vi vil leve opp til kundenes forventninger samtidig som markedssituasjonen fortsatt forbedres. AKVA group er og vil fortsatt v\u00e6re kundeorientert, og i 2010 vil vi igjen kunne vise til vekst og befeste v\u00e5r posisjon som verdens ledende leverand\u00f8r av oppdrettsteknologi. Bryne, 28. april 2010 Knut Molaug, Konsernsjef\n\n\n\n9 9 68 AKVA group \u00e5rsrapport 2009 Ledelsen s beretning Regnskap Andrew Campbell Adm. Direkt\u00f8r Latin-Amerika Andrew Campbell (f. 1966), har v\u00e6rt ansatt i AKVA group siden 2000, og fra og med 2006 har han v\u00e6rt daglig leder for forretningsomr\u00e5det Optech i AKVA group Chile og fra og med 2. halv\u00e5r i 2009 daglig leder i AKVA group Chile. F\u00f8r dette jobbet han i lakseoppdrettsindustrien i New Zealand mellom , med ansvar for produksjonsledelse i New Zealand Salmon Company Ltd. Campbell har universitetsgraden Bachelor of Science fra Victoria University i New Zealand. Han har statsborgerskap fra New Zealand, men bor permanent i Chile. Jone Gjerde Direkt\u00f8r PRU-Hardware & Teknisk Direkt\u00f8r Jone Gjerde (f. 1958) har v\u00e6rt ansatt i AKVA group siden Han var tidligere leder for FoU i AKVA group i perioden , og hans tidligere lederstillinger inkluderer ogs\u00e5 Vice President R\\&D i b\u00e5de ABB Robotics og Laerdal Medical AS. Hans faglige bakgrunn er fra industriautomasjon, og han har omfattende bilindustrierfaring fra sitt mange\u00e5rige virke hos ABB. Jone Gjerde er norsk statsborger og bor p\u00e5 Bryne i Rogaland. Knut Molaug Konsernsjef Knut Molaug (f. 1960) har v\u00e6rt ansatt i AKVA group siden 1983 og administrerende direkt\u00f8r siden Han har hatt mange stillinger i havbruksn\u00e6ringen, blant annet som leder for Norske leverand\u00f8rer til havbruksn\u00e6ringen og som styremedlem i Norges forskningsr\u00e5d for havbruk. Molaug har ingeni\u00f8rutdannelse fra Rogaland Distriktsh\u00f8yskole innen databehandling og automasjon. Molaug er norsk statsborger og bor p\u00e5 Bryne i Rogaland. Stig Martin B\u00f8 Salgsdirekt\u00f8r Norden Stig Martin B\u00f8 (f. 1969) har en teknisk bakgrunn med erfaring fra mekanisk arbeid og sveising. Han har v\u00e6rt ansatt i AKVA group siden 2001, da han begynte \u00e5 jobbe som prosjektleder. I 2003 ble han salgsleder for Akvasmart og Wavemaster. I 2008 ble han salgsdirekt\u00f8r for Norden. B\u00f8 er norsk stasborger og bor n\u00e6r Bryne i Rogaland. Odd Martin Solem Direkt\u00f8r PRU-Software Odd Martin Solem (f. 1970) har v\u00e6rt ansatt i AKVA group siden Han har tidligere jobbet for selskaper i den norske software-industrien, eksempelvis Abeo, Thales Communications og Ementor. Han er utdannet Sivilingeni\u00f8r IKT ved Norges tekniske h\u00f8gskole. Solem er norsk statsborger og bor i Trondheim. Wade Kaskiw Adm. Direkt\u00f8r Nord-Amerika Wade Kaskiw (f. 1969) har v\u00e6rt en del av AKVA group siden Da begynte han \u00e5 jobbe som Controller for AKVA group i Nord-Amerika. Han er offisielt akkreditert som regnskapsf\u00f8rer (Certified General Accountants Designation) og har universitetsgraden Bachelor of Commerce (Honours) fra Lakehead University i Canada. F\u00f8r han begynte i AKVA group arbeidet Kaskiw i fire \u00e5r som Controller for Marine Harvest Canada. Han har ogs\u00e5 om lag ti \u00e5rs erfaring med regnskapsf\u00f8ring fra trevirkeindustrien. Han er kanadisk statsborger og bor i Campbell River i British Columbia, Canada. Trond Severinsen Direkt\u00f8r BU-Export & Markedsdirekt\u00f8r Trond Severinsen (f. 1964) har v\u00e6rt ansatt i AKVA group siden 1993, frem til 2003 som daglig leder for selskapets virksomhet i Canada og fra 2003 som markedsdirekt\u00f8r. Han har jobbet med salg, markedsf\u00f8ring og utvikling av teknologi innen havbruksn\u00e6ringen siden Severinsen har tidligere jobbet for Sea Farm Trading ( ) i forbindelse med etablering av dette selskapets kontor i Canada i 1987, og drev senere egen virksomhet frem til Severinsen er norsk statsborger og bor p\u00e5 Klepp i Rogaland. J\u00f8rgen Scheel Direkt\u00f8r PRU-Recirculation J\u00f8rgen Scheel (f. 1968) har v\u00e6rt daglig leder for AKVA group i Danmark siden 2007, da han ble en del av AKVA group som et resultat av oppkj\u00f8pet av UNI- Aqua. F\u00f8r det var hadde Scheel v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 etablere UNI- Aqua, og hadde ogs\u00e5 jobbet som daglig leder for dette selskapet. J\u00f8rgen Scheel har en mastergrad i ingeni\u00f8rfag fra Aalborg Universitetet, og har ogs\u00e5 hatt flere stillinger der han jobbet med internasjonale prosjekter og kontraktsforhandlinger. Scheel er dansk statsborger og bor i Fredericia, Danmark Morten N\u00e6rland Finansdirekt\u00f8r Morten N\u00e6rland (f. 1966) har v\u00e6rt ansatt i Akva group siden han tok over som finansdirekt\u00f8r i januar Tidligere hadde han stilling som finansdirekt\u00f8r i perioden og daglig leder i Akva group Chile Han har bakgrunn som finansanalytiker i Pareto Securities/Garde , portef\u00f8ljeforvalter i Statoil Morten N\u00e6rland har en bachelorgrad i \u00f8konomi og ledelse fra H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 og h\u00f8yere avdeling i finans fra Norges Handelsh\u00f8yskole (NHH). N\u00e6rland er norsk statsborger og bor p\u00e5 Bryne i Rogaland. David Thorburn Administrerende direkt\u00f8r UK David Thorburn (f. 1960) begynte i AKVA group i F\u00f8r det jobbet han for Idema Aqua UK Limited, hvor han hadde ansvaret for dette selskapets aktiviteter i Storbritannia. Thorburn har v\u00e6rt involvert i oppdrettsindustrien i over 20 \u00e5r. Han fikk sin utdannelse fra Carrick Academy i Ayrshire, og etter det begynte han \u00e5 jobbe i Digital Equipment som datatekniker. Deretter arbeidet han i en lengre periode som service manager i oljeindustrien i Aberdeen. Det var i Aberdeen han ogs\u00e5 fattet interesse for oppdrettsindustrien. Thorburn er skotsk og bor i Nairn n\u00e6r Inverness, Skottland.\n\n\n\n10 10 68 AKVA group \u00e5rsrapport 2009 s \u00e5rsberetning Styrets \u00e5rsberetning 2009 s \u00e5rsberetning Markedssituasjonen for AKVA group var utfordrende i Den globale finanskrisen har f\u00f8rt til at selskapets kunder i de viktigste markedene i Norge, Skottland og Canada har holdt tilbake sine investeringer. I tillegg har den chilenske lakseindustrien m\u00f8tt alvorlige utfordringer som har f\u00f8rt til en betydelig reduksjon i omsetningen i dette markedet. Samlet omsetning for selskapet i 2009 var MNOK 599 hvilket er en reduksjon p\u00e5 31% sammenlignet med Driftsresultat f\u00f8r avskrivinger (EBITDA) ble MNOK -11,5 en markant nedgang i forhold til Resultat per aksje utgjorde NOK -2,27 i For \u00e5 posisjonere virksomheten i henhold til AKVA group sine strategiske m\u00e5lsetninger og fokusere p\u00e5 selskapets kjernevirksomhet ble selskapene Surefish Inc (USA) og Wavemaster Net Services Ltd (Canada) solgt i En omstruktureringsplan for selskapet ble iverksatt for \u00e5 redusere operasjonelle kostnader. Denne omstruktureringen omfatter blant annet \u00f8kt kostnadsfleksibilitet, en forenkling av gruppens struktur og et sterkere kundefokus blant medarbeidere i organisasjonen. AKVA group forretningsomr\u00e5dene AKVA group er i dag den ledende leverand\u00f8ren av utstyr og teknologi til verdens fiskeoppdrettsn\u00e6ring. Virksomheten inkluderer design, salg, innkj\u00f8p, sammenstilling, installasjon og service av selskapets produkter samt konsulenttjenester relater til forretningsomr\u00e5dene og de forskjellige produktene. AKVAs st\u00f8rste kundegruppe er knyttet til verdens lakseoppdrettsn\u00e6ring. Det er en viktig del av gruppens strategiske m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke leveransene til oppdrett av andre arter enn laks. Omsetningen i begge disse segmentene ble redusert i Leveranser til lakseindustrien sank forholdsmessig mer enn leveranser til oppdrett av andre arter. Selskapets virksomhet er inndelt i to forretningsomr\u00e5der: Operational Technology (OPTECH) og Infrastructure Technology (INTECH). Hovedproduktene som h\u00f8rer til OPTECHs forretningsomr\u00e5de er sentralf\u00f4ringsanlegg, sensorer, kamerasystemer, system for m\u00e5ling av biomasse, lyssystemer, notrense-systemer (som blir utviklet og sammenstilt p\u00e5 Bryne og p\u00e5 Hitra i Norge), programvaresystemer knyttet til hele verdikjeden (utviklet ved kontorene i Trondheim, p\u00e5 Aver\u00f8y, Island, Canada og i Chile), og resirkuleringssystemer for lukkede landbaserte fiskeoppdrettsanlegg (levert fra Fredericia i Danmark). Disse produktene gj\u00f8r fiskeoppdrettsn\u00e6ringen i stand til \u00e5 optimalisere og styre hele produksjonssyklusen gjennom hele verdikjeden. Hovedproduktene til forretningsomr\u00e5det INTECH er oppdrettsmerder og oppdrettsfl\u00e5ter. Polarcirkel-merdene produseres ved selskapets anlegg i Mo i Rana, og er ett av verdens ledende merkenavn n\u00e5r det gjelder plastmerder til fiskeoppdrettsn\u00e6ringen. St\u00e5lmerdene som selges under navnet Wavemaster er de markedsledende st\u00e5lmerdene i Chile, Canada og Storbritannia. Wavemasters viktigste produksjonsanlegg befinner seg i Chile. F\u00f4rfl\u00e5ter fra Wavemaster har en ledende posisjon i lakseoppdrettsindustrien, og leveres alltid med sentralf\u00f4ringsanlegg fra OPTECH. Produksjonen av f\u00f4rfl\u00e5ter er satt ut til underleverand\u00f8rer. Produktgruppen Polarcirkel inkluderer ogs\u00e5 b\u00e5ter produsert i polyetylen (PE) for en rekke kunder, deriblant fiskeoppdrettsn\u00e6ringen, og r\u00f8r og r\u00f8rsystemer til en rekke form\u00e5l. AKVA sitt hovedkontor er lokalisert p\u00e5 Bryne i Rogaland. Selskapet har ogs\u00e5 en rekke kontorer langs norskekysten, i Chile, Skottland, Canada, Tyrkia, Island, Danmark, Thailand, Kina, Malaysia og Vietnam, i tillegg til representasjon i flere andre land. Videre drift I henhold til regnskapsloven 3-3a bekrefter vi at selskapets \u00e5rsregnskap er avgitt under forutsetning om fortsatt drift. Utfordringer i markedet i 2009 For laksen\u00e6ringen var 2009 nok et \u00e5r karakterisert av endringer. Den chilenske lakseindustrien har blitt rammet av dramatiske sanit\u00e6re utfordringer som har kastet mesteparten av n\u00e6ringen ut i en sv\u00e6rt utfordrende \u00f8konomisk situasjon. De sanit\u00e6re og \u00f8konomiske utfordringene f\u00f8rte til tiln\u00e6rmet full stans i investeringsaktiviteten i landet. Selv om den norske laksen\u00e6ringen hadde ett av sine beste \u00e5r i 2009 bidro den globale finanskrisen til en jevnt over kraftig reduksjon i investeringer.\n\n ble MNOK -11,5 en markant nedgang i forhold til 2008.\")\n\n11 11 68 AKVA group \u00e5rsrapport 2009 s \u00e5rsberetning I 2009 f\u00f8rte strukturelle endringene i industrien til at man s\u00e5 en videref\u00f8ring av trenden med at selskapene i n\u00e6ringen blir st\u00f8rre. Den alvorlige \u00f8konomiske situasjonen i flere av de store chilenske selskapene har \u00e5pnet d\u00f8ren for nye akt\u00f8rer som \u00f8nsker \u00e5 etablere seg i denne regionen. Selskapene som er kunder av AKVA vokser i omfang og blir derfor ogs\u00e5 mer krevende kunder som fokuserer p\u00e5 hele verdikjeden. For AKVA betydde den ovennevnte sitasjonen en betydelig reduksjon i forretningsvolum i 2009 sammenlignet med Omsetningen fra laksesegmentet utgjorde i 2009 MNOK 407, en reduksjon p\u00e5 38% fra landbasert resirkulering. Nedgangen i Chile er knyttet til den utfordrende fiskehelsesituasjonen, mens man i den norske delen av n\u00e6ringen har sett at kunder har v\u00e6rt forsiktige med \u00e5 investere p\u00e5 grunn av internasjonal \u00f8konomisk uro og utfordringer knyttet til lakselus. Avskrivingene i 2009 var p\u00e5 MNOK 30,9 (29,5). Driftsresultatet (EBIT) for 2009 utgjorde MNOK -42,4 (23,3). Netto finanskostnader utgjorde MNOK -9,6 (-12,5) og resultatet f\u00f8r skatt var MNOK -52,0 (10,8). Beregnet skattekostnad for 2009 er MNOK -12,9 (5,3) hvorav MNOK -14,6 er endringer i utsatt skatt og MNOK 1,7 i betalbar skatt. \u00c5rets resultat endte p\u00e5 MNOK -39,1 (5,5). s \u00e5rsberetning Utviklingen innen andre arter enn laks var todelt i Den norske torskeindustrien erfarte alvorlige utfordringer i 2008 og 2009, og investeringer i dette segmentet var mer eller mindre ikke-eksisterende. Som et resultat av dette falt volumet knyttet til andre arter enn laks med 19%. I markeder utenfor Norge var utviklingen i laksen\u00e6ringen positiv, med en vekst p\u00e5 om lag 26%. I de globale markedene erfarte AKVA en positiv utvikling i flere regioner, noe som man antar vil sikre fremtidige leveranser. Inntekter fra andre arter enn laks utgjorde MNOK 102 i 2009, noe som er en nedgang p\u00e5 19% fra Leveranser til andre arter enn laks utgj\u00f8r derved 17% (15%) av AKVAs inntekter. INTECH oppn\u00e5dde driftsinntekter p\u00e5 MNOK 271,2 (467,4) i 2009, en reduksjon p\u00e5 42% i forhold til 2008, med et driftsresultat (EBITDA) p\u00e5 MNOK -5,5 (27,7). Nedgangen er knyttet til en generell nedgang i investeringer i INTECHprodukter i alle lakseproduserende markeder og m\u00e5 ses i sammenheng med uroen i finansmarkedene samt den sanit\u00e6re situasjonen i Chile. OPTECH fikk driftsinntekter p\u00e5 MNOK 328,2 (399,2) i 2009, en nedgang p\u00e5 18% i forhold til Driftsresultatet (EBITDA) var p\u00e5 MNOK -6,1 (25,1). Nedgangen er knyttet til de samme \u00e5rsakene som nedgangen for INTECH, men en \u00f8kning i resirkuleringssystemer og det mer stabile programvare-segmentet gjorde nedgangen mindre. Resultatet per aksje utgjorde i 2009 NOK -2,27 sammenlignet med NOK 0,32 i Beregningen er basert p\u00e5 gjennomsnittlig utest\u00e5ende aksjer. Samlet antall utest\u00e5ende aksjer var ved utgangen av Balanse og kontantstr\u00f8m (konsern) Selskapets eiendeler utgjorde MNOK 611,3 (676,2) ved utgangen av 2009, herav utgjorde gjeld MNOK 354,7 (366,6) og egenkapital MNOK 256,6 (309,6), hvilket gir en egenkapitalandel p\u00e5 42,0%. Regnskap og oppkj\u00f8p Alle kommentarer til resultatregnskapet i denne beretningen er basert p\u00e5 rapporterte tall dersom ikke annet er spesifisert. Tallene for 2008 er presentert i parentes etter tallene for 2009 i kommentarene til regnskapet dersom de er inkludert. Resultatregnskap (konsern) Driftsinntektene for AKVA group konsernet i 2009 utgjorde MNOK 599,3 (866,5), en nedgang p\u00e5 31% i forhold til Arbeidskapitalen i konsernets balanse, definert som ikke renteb\u00e6rende oml\u00f8psmidler minus ikke renteb\u00e6rende kortsiktig gjeld, var p\u00e5 MNOK 120,0 (171,7) ved utgangen av \u00e5ret 2009, noe som er en reduksjon p\u00e5 MNOK 51,7. Reduksjonen er hovedsakelig relatert til det reduserte forretningsvolumet. Egenkapitalen har i 2009 blitt negativt p\u00e5virket av valutaomregninger p\u00e5 MNOK 14,6, herav er MNOK 9,5 relatert til revaluering av goodwill og andre immaterielle eiendeler iht. IFRS. Driftsresultatet f\u00f8r av- og nedskrivinger (EBITDA) var p\u00e5 MNOK -11,5 (52,7). Reduksjonen i EBITDA skyldes hovedsakelig lavere volum i Chile og Norge samt ekstrakostnader knyttet til prosjekter relatert til Brutto renteb\u00e6rende gjeld var p\u00e5 MNOK 200 (197,5) ved utgangen av Kontanter og ubenyttede trekkrettigheter utgjorde MNOK 76,4.\n\n\n\n12 12 68 AKVA group \u00e5rsrapport 2009 s \u00e5rsberetning En ny l\u00e5neavtale p\u00e5 MNOK 30 med Innovasjon Norge ble etablert i fjerde kvartal. Avtalen ble gjort i tett samarbeid med hovedbanken Sandnes Sparebank, og inkluderer en 18 m\u00e5neders periode uten avdrag p\u00e5 alle eksisterende langsiktige l\u00e5n med banken. Reduksjonen i avdrag i perioden vil v\u00e6re p\u00e5 om lag MNOK 30. I fjerde kvartal inngikk man en avtale med selskapets hovedbank ang\u00e5ende en frafallelse (waiver) som l\u00f8per til slutten av andre kvartal i 2010, og som er knyttet til de finansielle avtalene for de viktigste kredittfasilitetene og l\u00e5nene. Samlet beregnet utsatt skattefordel bel\u00f8p seg til MNOK 31,7 den 31. desember 2009, hvorav MNOK 24,8 var balansef\u00f8rt. Bel\u00f8pet som er inkludert i balansen er i hovedsak relatert til den norske virksomheten. AKVA er eksponert for risiko i forhold til prisutviklingen p\u00e5 enkelte r\u00e5varer som brukes i hovedproduktene. Denne risikoen blir s\u00f8kt redusert gjennom generelt h\u00f8y oppmerksomhet omkring forholdet og s\u00e6rlig fokus under fremforhandling av st\u00f8rre kontrakter, og ved \u00e5 sikre prisingen av r\u00e5varene umiddelbart etter inng\u00e5else av signerte kontrakter. Produktutvikling I 2009 investerte konsernet MNOK 34,5 (25,8) i produktutvikling, hvorav MNOK 15,7 (9,1) ble aktivert og MNOK 18,8 (16,7) ble kostnadsf\u00f8rt. Investeringene ble gjennomf\u00f8rt for ytterligere \u00e5 forbedre eksisterende produkter og utvikle nye produkter. Det faktum at AKVA har klart \u00e5 styrke sin relative markedsposisjon de siste \u00e5rene, kan blant annet tilskrives v\u00e5r m\u00e5lrettede produktutvikling. s \u00e5rsberetning Netto investeringer i 2009 utgjorde MNOK 24,1 (24,6) inklusiv MNOK 15,7 (9,1) i aktiverte FoU-utgifter iht. IFRS. For \u00e5 vise det underliggende niv\u00e5et er tallet for netto investeringer i 2008 justert i henhold til oppkj\u00f8pet som fant sted. Organisasjon og arbeidsmilj\u00f8 AKVA group hadde 428 ansatte ved utl\u00f8pet av I Norge hadde selskapet 180 ansatte. Kvinner utgjorde 14% av de norske ansatte. Selskapet er opptatt av at det skal v\u00e6re en rimelig fordeling mellom kj\u00f8nnene p\u00e5 de ulike niv\u00e5ene i organisasjonen. Selskapet arbeider kontinuerlig med \u00e5 styrke kompetansen til de ansatte for \u00e5 beholde posisjonen som den ledende teknologileverand\u00f8ren til oppdrettsn\u00e6ringen. Gjennom rekruttering s\u00f8ker selskapet \u00e5 ansette personer med h\u00f8y kompetanse innen alle omr\u00e5der av virksomheten. Totalt sykefrav\u00e6r i AKVA group ASA utgjorde 3,9 % (2,50%) i Korttidsfrav\u00e6ret utgjorde 1,2 % (1,56%). Det er ikke registrert skader eller ulykker ved bedriften i Risikofaktorer Oppdrettsn\u00e6ringen er forbundet med en viss biologisk risiko og har historisk sett v\u00e6rt utsatt for svingninger. AKVA s\u00f8ker \u00e5 redusere denne type markedsrisiko gjennom diversifisering av produkter og teknologi tilpasset en rekke oppdrettsarter og geografiske omr\u00e5der. For AKVA group er den finansielle risikoen i hovedsak knyttet til valuta, renteniv\u00e5, kreditt og likviditet. Valutarisiko s\u00f8kes redusert ved \u00e5 matche kostnader og inntekter i samme valuta kombinert med bruk av terminkontrakter. Videre er konsernets egenkapital eksponert for endringer i valutakurser ved omregning av utenlandske datterselskapers egenkapital til norske kroner (NOK). Styret anser arbeidsmilj\u00f8et i selskapet som tilfredsstillende og har ikke iverksatt spesielle tiltak p\u00e5 dette omr\u00e5det i Diskrimineringslovens form\u00e5l er \u00e5 fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og \u00e5 hindre diskriminering p\u00e5 grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, spr\u00e5k, religion og livssyn. Konsernet arbeider m\u00e5lrettet for \u00e5 fremme lovens form\u00e5l innenfor konsernets virksomhet. Konsernet har som m\u00e5lsetning \u00e5 v\u00e6re en arbeidsplass hvor det ikke forekommer diskriminering p\u00e5 grunn av nedsatt funksjonsevne. Konsernet arbeider aktivt og m\u00e5lrettet for \u00e5 utforme og tilrettelegge hovedl\u00f8sningene i de fysiske forholdene slik at virksomhetens funksjon kan benyttes av flest mulig. Konsernet har historisk hatt lave tap p\u00e5 utest\u00e5ende fordringer. For st\u00f8rre prosjekter er det som hovedregel forskuddsbetaling og l\u00f8pende betaling i forhold til fremdriften av prosjektene slik at kredittrisikoen overfor kundene derved reduseres. AKVA group og det ytre milj\u00f8 Selskapet har i sin virksomhet iverksatt passende tiltak for \u00e5 tilfredsstille gjeldende milj\u00f8regelverk. Selskapet har som eneste norske leverand\u00f8r etablert et system for \u00e5 motta og resirkulere brukte polyetylenmerder. Selskapets\n\n### F\u00f8lgende forutsetninger er lagt til grunn ved utarbeidelse av proforma tall i tilknytning til kj\u00f8p av 100% av aksjene i ID Comnet AS:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "605994d1-2d5a-4e17-924f-ea329b6f53d3"} +{"url": "http://slideplayer.no/slide/1930018/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:37Z", "text": " 3 \u00a9 S\u00f8rgardKonkurransestrategi3 Det hele startet v\u00e5ren 1994 \uf0fc Deregulering av norsk luftfart i april 1994 \uf0fc Men det gikk ikke akkurat slik det ble sp\u00e5dd \uf0a7 De fleksible billettene forble dyre \u2022Interline; konsulterte hverandre om priser \u2022To jevnstore selskaper; terrorbalanse p\u00e5 fullpris? \u2022Unngikk fristelsen til \u00e5 konkurrere om storkunder \uf0fc Tjomsland i Braathens forklarte det slik i 1996: \uf0a7 'Selskapene er tiln\u00e6rmet like sterke og kan f\u00f8lge hverandre i en priskrig. Den som starter vil raskt bli innhentet, og vil ikke f\u00e5 noen fordel lenger enn en dag eller to. Dermed er selskapene lite villige til \u00e5 starte en priskrig' (BT, 31.7.96) .\") \n\n 12 \u00a9 S\u00f8rgardKonkurransestrategi12 Rovadferd lite sannsynlig? \uf0fc \u00d8konomer har v\u00e6rt skeptiske til om rovadferd er en l\u00f8nnsom strategi \uf0a7 Store finansielle kostnader under 'krigen' (lang krig) \uf0a7 Diskontering gj\u00f8r at fremtidig gevinst er lite verdt i dag (men MONOPOL er l\u00f8nnsomt\\!) \uf0a7 Hvis ikke h\u00f8ye etableringsbarrierer, vil en ikke bli alene etter at krigen er over (lojale kunder \u2013 etableringsbarriere) \uf0fc Det kan v\u00e6re fornuftig ut fra \u00f8nsket om ryktedannelse \uf0a7 Hvis nykommer i ett av mange markeder \uf0a7 Rovadferd skaper rykte om slik adferd ogs\u00e5 i andre markeder \uf0a7 Diskontering gj\u00f8r at fremtidig gevinst er lite verdt i dag (men MONOPOL er l\u00f8nnsomt!) \uf0a7 Hvis ikke h\u00f8ye etableringsbarrierer, vil en ikke bli alene etter at krigen er over (lojale kunder \u2013 etableringsbarriere) \uf0fc Det kan v\u00e6re fornuftig ut fra \u00f8nsket om ryktedannelse \uf0a7 Hvis nykommer i ett av mange markeder \uf0a7 Rovadferd skaper rykte om slik adferd ogs\u00e5 i andre markeder.\") \n\n 18 \u00a9 S\u00f8rgardKonkurransestrategi18 Er det rovadferd? \uf0fc Bundeskartellamt hevder at Lufthansas pris er klart under 'average operating costs' (tilsvarer AVC) \uf0fc Men dette er diskutabelt \uf0a7 Hvis Lufthansa har ledige seter, er da EURO 100 under AVC? \uf0fc Bundeskartellamt oppmerksom p\u00e5 at saken er diskutabel \uf0a7 'Should the court, contra to expectation, invalidate the immediate enforceability of the ruling at Lufthansa's request, the lawmaker will be called upon to embody this instrument in law as a general rule to ensure better protection of competition, for the benefit of consumers' \uf0fc Kan synes som om hensynet til konkurrentene er viktig \uf0fc Men dette er diskutabelt \uf0a7 Hvis Lufthansa har ledige seter, er da EURO 100 under AVC. \uf0fc Bundeskartellamt oppmerksom p\u00e5 at saken er diskutabel \uf0a7 'Should the court, contra to expectation, invalidate the immediate enforceability of the ruling at Lufthansa's request, the lawmaker will be called upon to embody this instrument in law as a general rule to ensure better protection of competition, for the benefit of consumers' \uf0fc Kan synes som om hensynet til konkurrentene er viktig.\") \n 19 \u00a9 S\u00f8rgardKonkurransestrategi19 Type 2) feil i norsk luftfart? \uf0fc Har rovadferd f\u00f8rt til monopolisering? \uf0a7 Jfr. sitat om Color Air \uf0a7 Hadde SAS en langsiktig strategi for \u00e5 presse Braathens ut? \uf0fc SAS minner n\u00e5 om den gang, n\u00e5r de blir forespeilet at nye selskaper kan etablere seg: \uf0a7 'Vi f\u00e5r vente og se om det blir en realitet. Men Norge er et t\u00f8ft marked og vi kan bare minne om luftfartskrigen i 1999' (Nettavisen, 27.12.01) \uf0fc Benytte den 'tyske metoden' for \u00e5 verne Norwegian? \uf0fc Men vanskelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at pris settes under kostnadene? \uf0fc Kan alternativt fokusere p\u00e5 'recoupment': \uf0a7 Presser ut en ny som ikke har f\u00e5tt fotfeste, fordi den etablerte har et fortrinn og har en kundemasse (jfr. argumentet vedr. Lufthansa) \uf0a7 Kan skje uten at den etablerte senker pris under AVC \uf0fc Benytte den 'tyske metoden' for \u00e5 verne Norwegian. \uf0fc Men vanskelig \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at pris settes under kostnadene. \uf0fc Kan alternativt fokusere p\u00e5 'recoupment': \uf0a7 Presser ut en ny som ikke har f\u00e5tt fotfeste, fordi den etablerte har et fortrinn og har en kundemasse (jfr. argumentet vedr. Lufthansa) \uf0a7 Kan skje uten at den etablerte senker pris under AVC.\") \n\n \n\n.. Luftfart er en viktig del av transporttilbudet i Norge. N\u00e6ringen er internasjonal og i stor grad regulert gjennom internasjonale regler og avtaler.\n\n \n\nKapittel 3: Effekter av merkeverdi for bedriftene\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfe808dd-358b-489b-af66-cdc339966563"} +{"url": "https://www.nordea.no/bedrift/bli-kunde/slik-blir-du-bedriftskunde-i-nordea/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:41Z", "text": "## Sm\u00e5 bedrifter\n\nNordea \u00f8nsker vi \u00e5 v\u00e6re din totalleverand\u00f8r av banktjenester. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 tilby l\u00f8sninger som gir \u00f8kt l\u00f8nnsomhet og verdiskapning for din bedrift. Vi \u00f8nsker \u00e5 skape gode kundeopplevelser og gi deg som kunde en enkel bankhverdag, slik at du kan fokusere p\u00e5 kjerneoppgavene i din bedrift.\n\nAlle dine daglige bankbehov kan du gj\u00f8re i Nettbanken og med hjelp fra v\u00e5r Kundeservice 06002. I tillegg f\u00e5r du som kunde tilgang til r\u00e5dgivning og kompetanse gjennom Nordea Bedriftssenter. Dette er et eget team av r\u00e5dgivere tilgjengelige p\u00e5 telefon for deg og din bedrift, n\u00e5r du har behov for det.\n\nFor sm\u00e5 og mellomstore bedrifter tilbyr vi ogs\u00e5 en bedriftspakke, designet for \u00e5 im\u00f8tekomme dine viktigste bankbehov. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du enkelt samle alle banktjenestene hos en bank som \u00f8nsker \u00e5 bygge langsiktige relasjoner med din bedrift.\n\n### V\u00e5rt tilbud til sm\u00e5 bedrifter\n\n - **God service** \n Norges beste kundeservice er alltid klare til \u00e5 hjelpe deg med dine daglige bankbehov. Ring oss p\u00e5 06002 for \u00e5 snakke med v\u00e5re kompetente medarbeidere. \n - **Dedikert r\u00e5dgivning** \n Hos Nordea Bedriftssenter f\u00e5r du snakke med erfarne bedriftsr\u00e5dgivere som spesialiserer seg p\u00e5 sm\u00e5bedrifters behov. \n - **De beste l\u00f8sningene** \n V\u00e5r bedriftspakke er designet for \u00e5 dekke dine grunnleggende bankbehov. Ved \u00e5 bestille denne l\u00f8sningen f\u00e5r du dine banktjenester raskt p\u00e5 plass.\n\n## Mellomstore bedrifter\n\nI Nordea \u00f8nsker vi \u00e5 v\u00e6re din totalleverand\u00f8r av banktjenester. V\u00e5r visjon er \u00e5 tilby l\u00f8sninger som gir \u00f8kt l\u00f8nnsomhet og verdiskapning for din bedrift. Vi \u00f8nsker \u00e5 skape gode kundeopplevelser og gi deg som kunde en enkel bankhverdag, slik at du kan fokusere p\u00e5 kjerneoppgavene i din bedrift.\n\nSom kunde i Nordea f\u00e5r du en egen dedikert r\u00e5dgiver med en bred kompetanse innenfor ulike bransjer og v\u00e5re produktomr\u00e5der. Det gir deg et kontaktpunkt i banken, som ogs\u00e5 vil v\u00e6re en proaktiv finansiell sparringspartner. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 bygge en relasjon med din bedrift, for \u00e5 kunne st\u00f8tte opp om dine visjoner og din strategi.\n\nFor sm\u00e5 og mellomstore bedrifter tilbyr vi ogs\u00e5 en Bedriftspakke, designet for \u00e5 im\u00f8tekomme dine viktigste bankbehov. P\u00e5 den m\u00e5ten kan du enkelt samle alle banktjenestene hos en bank som \u00f8nsker \u00e5 bygge langsiktige relasjoner med din bedrift. \n\n### V\u00e5rt tilbud til mellomstore bedrifter\u00a0 \n\n - **Personlig r\u00e5dgivning** \n Med en dedikert r\u00e5dgiver f\u00e5r du tilgang til kompetanse innenfor et bredt spekter av banktjenester. \n - **God service** \n Norges beste kundeservice er alltid klare til \u00e5 hjelpe deg med dine daglige bankbehov. Ring oss p\u00e5 06002 for \u00e5 snakke med v\u00e5re kompetente medarbeidere. \n - **De beste l\u00f8sningene** \n V\u00e5r bedriftspakke er designet for \u00e5 dekke dine grunnleggende bankbehov. Ved \u00e5 bestille denne l\u00f8sningen f\u00e5r du dine banktjenester raskt p\u00e5 plass.\n\n## Store bedrifter\n\nSom bedriftskunde i Nordea vil du motta skreddersydde l\u00f8sninger for din bedrift. Vi setter sammen et r\u00e5dgiverteam med relevante spesialister, slik at vi kan m\u00f8te dine behov. Teamet arbeider strukturert med dine utfordringer, basert p\u00e5 en felles handlingsplan. V\u00e5r visjon er \u00e5 skape gode kundeopplevelser for deg som kunde, slik at du kan fokusere p\u00e5 kjerneoppgavene i din bedrift.\n\nSom bedriftskunde i Nordea vil du f\u00e5 tilgang til et unikt nordisk nettverk med allsidig og komplett tilbud av finansielle tjenester. Dette gir en unik tilgang p\u00e5 kompetanse som \u00f8nsker \u00e5 bidra til at dere lykkes med egne visjoner og strategier.\n\n### V\u00e5rt tilbud til store bedrifter\u00a0 \n\n - **Egen r\u00e5dgiver** \n Med en egen dedikert r\u00e5dgiver f\u00e5r du et kontaktpunkt \u00e5 forholde deg til. \n - **Spesialister** \n Et eget team best\u00e5ende av spesialister innenfor, valuta, cash management, pensjon og andre omr\u00e5der jobber for \u00e5 finne l\u00f8sninger som passer din bedrift. \n - **De beste l\u00f8sningene** \n V\u00e5re produkter og tjenester tilpasses dine behov. V\u00e5r kompetanse som Nordens st\u00f8rste bank sikrer at vi kan levere de beste l\u00f8sningene for deres bedrift.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a5bee80-090f-458e-abbd-dee73fce3361"} +{"url": "http://docplayer.me/461864-Styrets-arsberetning-1-den-okonomiske-utviklingen-1-styret-3-ansatte-organisasjon-likestilling-miljo-4-kapitalforhold-5-soliditet-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00642-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:12:21Z", "text": "\n3 Krager\u00f8 Sparebank Lokalbanken siden 1840 Styrets \u00e5rsberetning for det 82. drifts\u00e5r- DEN \u00d8KONOMISKE UTVIKLINGEN Internasjonal \u00f8konomi gikk i 2008 fra finansuro som oppsto mot slutten av 2007 og til alvorlig finanskrise i l\u00f8pet av Krisen tok av for alvor i h\u00f8st etter at de amerikanske boligl\u00e5ngigantene Freddy Mac og Fannie Mae ble satt under offentlig administrasjon. \u00c5rsaken l\u00e5 i et overopphetet boligmarked med til dels altfor h\u00f8y bel\u00e5ningsgrad som hadde kollapset. To uker senere valgte amerikanske myndigheter \u00e5 la investeringsbanken Lehman Brothers g\u00e5 konkurs. Den uro som oppsto i kj\u00f8lvannet av disse rystende hendelsene f\u00f8rte til at banker over hele verden ble usikre b\u00e5de p\u00e5 egen og andre bankers finansielle og likviditetsmessige stilling. Usikkerheten i det internasjonale penge- og kredittmarkedet f\u00f8rte til at bankene vegret seg for \u00e5 l\u00e5ne penger til hverandre, og hvis de gjorde det s\u00e5 p\u00e5virket dette renteniv\u00e5et ved at p\u00e5slagene i pengemarkedsrentene ble p\u00e5 et betydelig h\u00f8yere niv\u00e5 enn normalt. Dette forsterket krisa ytterligere. I mange land satte myndighetene i gang en rekke tiltak for \u00e5 gjenopprette tilliten i den finansielle stabiliteten. Dette ser ut til \u00e5 ha hatt en viss effekt ettersom p\u00e5slaget p\u00e5 pengemarkedsrenta har g\u00e5tt noe ned igjen. Finanskrisa har tydelig vist at likviditets- og soliditetsproblemer i en bank vil gi mer omfattende konsekvenser enn samme problem i et vanlig foretak. Problemer i noen f\u00e5 banker spredde seg til hele det finansielle systemet. Det har oppst\u00e5tt en systemkrise i finansiell sektor som svekker bankenes evne til \u00e5 formidle kreditt og kapital. Dette gir store real\u00f8konomiske konsekvenser. Vi er n\u00e5 inne i en markert nedgangskonjunktur internasjonalt og det ventes resesjon i flere land i Boligmarkedet er svakt i en rekke land. Det har v\u00e6rt h\u00f8y pris- og investeringsvekst i mange land, og dette ville nok ha f\u00f8rt til problemer uavhengig av finanskrisa. N\u00e5r da finanskrisa i tillegg bidrar til strammere kredittpraksis s\u00e5 forsterkes boligprisfallet. Dette i sin tid p\u00e5virker ogs\u00e5 l\u00e5nefinansiert forbruk fordi l\u00e5nesikkerheten blir mindre. N\u00e5r panteverdien p\u00e5 boligene synker strammes s\u00e5 kredittpraksisen ytterligere, og s\u00e5 er man inne i en ond sirkel. Norsk \u00f8konomi er etter hvert s\u00e5 avhengig av internasjonal \u00f8konomi at det som skjer i USA og andre betydningsfulle land p\u00e5virker oss ganske umiddelbart. Norske banker har merket finanskrisen gjennom h\u00f8ye pengemarkedsrenter, svekket tilgang p\u00e5 likviditet, tap p\u00e5 verdipapirer og kraftig fall i kursene p\u00e5 aksjer og grunnfondsbevis. Likevel har norske banker klart seg bedre enn banker i mange andre land. Det er flere \u00e5rsaker til det. Blant annet utgj\u00f8r verdipapirer en mindre andel av eiendelene og mye finansiering gj\u00f8res ved innskudd fra 1\n\n\n\n4 kunder. I tillegg har flere \u00e5r med h\u00f8y \u00f8konomisk vekst gitt god l\u00f8nnsomhet og holdt soliditeten til norske banker oppe. Disse forhold har medvirket til at behovet for offentlige tiltak har v\u00e6rt mindre her i landet. Finansdepartementet har imidlertid, sammen med Norges Bank og finansn\u00e6ringen, satt i gang tiltak for \u00e5 bedre likviditetssituasjonen. Etter flere \u00e5r med s\u00e6rdeles sterk vekst i norsk \u00f8konomi ble konjunkturtoppen n\u00e5dd mot slutten av Da finanskrisa tiltok, og de real\u00f8konomiske konsekvensene begynte \u00e5 komme, ble det tydeligere at vi er inne i en konjunkturnedgang. De \u00f8kte pengemarkedsrenten f\u00f8rte til at bankene m\u00e5tte \u00f8ke utl\u00e5nsrentene. Det betydde h\u00f8yere finansieringskostnader for husholdninger og foretak. Boligprisene og aksjekursene har falt. I tillegg medf\u00f8rer svakere internasjonal vekst til mindre ettersp\u00f8rsel etter norske varer. Vi tror 2009 kan komme til \u00e5 bli nok et t\u00f8ft \u00e5r for norsk \u00f8konomi. Det gjenst\u00e5r \u00e5 se hvordan sysselsettingstallene og arbeidsledigheten utvikler seg, men alt tyder p\u00e5 at utviklingen vil v\u00e6re sv\u00e6rt negativ dersom ikke de internasjonale konjunkturene snur. Lavere forventninger til den \u00f8konomiske utviklingen bidrar til at husholdningene reduserer sitt forbruk og i stedet \u00f8ker behovet for \u00e5 bygge opp finansielle buffere. Dette forsterker den \u00f8konomiske nedgangsutviklingen ytterligere. Den norske krona har svekket seg betydelig mot de store internasjonale valutaene. Dette har til en viss grad sammenheng med at oljeprisen som var oppe mot 150 dollar pr. fat i juli m\u00e5ned falt til under 40 dollar pr. fat i h\u00f8st. I tider med markedsuro er det heller ikke unaturlig at akt\u00f8rer reduserer sine eksponeringer i mindre likvid valuta. Oslo B\u00f8rs har hatt en katastrofal utvikling i l\u00f8pet av Fallet i kursene ble p\u00e5 hele 54 % mot et fall i verdensindeksen p\u00e5 38 %. Renteniv\u00e5et i Norge har svinget i l\u00f8pet av I f\u00f8rste halv\u00e5r \u00f8kte Norges Bank styringsrenta fra 5,25 til 5,75 %. Etter at finanskrisa satte inn for alvor i h\u00f8st m\u00e5tte bankene \u00f8ke sine renter uavhengig av Norges Banks styringsrente, og det ble et unormalt stort sprik mellom styringsrenta og pengemarkedsrenta. I tillegg var det risikop\u00e5slag n\u00e5r bankene m\u00e5tte ut i markedet for \u00e5 l\u00e5ne penger, s\u00e5kalte spreader, langt utover normalt p\u00e5 toppen av pengemarkedsrenta p\u00e5 grunn av den internasjonale finanskrisa med mistillit til finansinstitusjonene. Norges Bank har foretatt 3 nedreguleringer av styringsrenta i h\u00f8st, og den er n\u00e5 nede p\u00e5 3,0 %, en betydelig nedgang p\u00e5 kort tid. Dette er gjort for \u00e5 avhjelpe rentebelastningen b\u00e5de for private og n\u00e6ringsliv i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 hjula litt i gang igjen. Pengemarkedsrenta har falt betydelig og er n\u00e5 i bedre samsvar med styringsrenta enn den var i h\u00f8st. Bankene har redusert sine renter betydelig som f\u00f8lge av dette. Spreadene har g\u00e5tt noe inn, men er fortsatt h\u00f8ye i forhold til et normalt niv\u00e5. Sparebankene har ikke unng\u00e5tt \u00e5 bli p\u00e5virket av finanskrisa. Problemene knytter seg ikke til soliditet, men til likviditet og kursfall i verdipapirportef\u00f8ljene. Etter de store problemene i USA t\u00f8rket markedet for l\u00e5n bankene imellom betydelig inn og prisene gikk opp. For \u00e5 sikre seg finansiering ble det derfor en kamp om innskuddsmidler og prisingen av disse ble sentralt for \u00e5 skaffe bankene den n\u00f8dvendige likviditet. I tillegg kom innskuddsgarantien p\u00e5 2 mill. kr. pr. innskyter sv\u00e6rt i fokus og medf\u00f8rte at innskytere med store innskuddsmidler fordelte sine innskudd p\u00e5 flere banker. Vi tror at det i f\u00f8rste rekke var de mindre sparebankene som fikk st\u00f8rst \u00f8kning av nye innskudd inntil 2 mill. kr. og at dette gikk sterkt ut over de st\u00f8rste bankene i sentrale str\u00f8k. De fleste mindre banker synes n\u00e5 \u00e5 ha rimelig god likviditet til tross for finanskrisa. 2\n\n\n\n5 Det som nok p\u00e5virker bankenes resultater mest i negativ retning i 2008 er utviklingen i verdifastsettelsen p\u00e5 aksjer, grunnfondsbevis og obligasjoner. Bankene m\u00e5 f\u00f8re kursverdien p\u00e5 disse hver m\u00e5ned. Med den katastrofale utviklingen som har v\u00e6rt p\u00e5 b\u00f8rsen og den utviklingen som har v\u00e6rt i rentemarkedet kombinert med de sv\u00e6rt h\u00f8ye spreadene som har v\u00e6rt i markedet, s\u00e5 har vi registrert at nedskrivningene p\u00e5 bankenes verdipapirportef\u00f8ljer har \u00f8kt m\u00e5ned for m\u00e5ned, verst ble det i 4. kvartal. Nedskrivningene er urealiserte tap, men m\u00e5 alts\u00e5 f\u00f8res hver m\u00e5ned. Ogs\u00e5 Krager\u00f8 Sparebank har f\u00e5tt f\u00f8le denne kursnedgangen kraftig og regnskapet b\u00e6rer i h\u00f8yeste grad preg av dette. Bankene har tradisjonelt hatt betydelige obligasjonsportef\u00f8ljer som en likviditetsreserve. Under den finanskrisa som oppsto i 2008 har det vist seg at disse portef\u00f8ljene er sv\u00e6rt lite likvide da markedet ettersp\u00f8r papirer med betydelig st\u00f8rre avkastning n\u00e5r slike finnes i markedet. Det er vel grunn til \u00e5 anta at mange banker vil revurdere sine verdipapirportef\u00f8ljer etter hvert som markedet faller tilbake til normale tilstander vil bli et t\u00f8ft \u00e5r for n\u00e6ringslivet og dermed ogs\u00e5 for mange husholdninger. Det er grunn til \u00e5 tro at dette vil p\u00e5virke mislighold og tap p\u00e5 l\u00e5n. Det er derfor naturlig at de fleste banker avsetter mer til tap p\u00e5 utl\u00e5n i regnskapene for Dette vil nok ogs\u00e5 p\u00e5virke sparebankenes resultater for Vi kan ikke forvente samme vekst og inntjening for bankene i 2008, og det antydes allerede at mange banker vil levere r\u00f8de tall for 2008 p\u00e5 grunn av utviklingen av verdipapirportef\u00f8ljene. Styret Krager\u00f8 Sparebanks styre har i 2008 best\u00e5tt av: Knut Arnesen, formann Helge Rognli, nestformann Mette K. Ofstad Kari Fosso Liv Berit Olaussen (ansattes representant) Det har v\u00e6rt avholdt 11 styrem\u00f8ter. Strategisamling ble avholdt i november m\u00e5ned. 3\n\n\n\n6 Siden sparebankene er selveiende institusjoner s\u00e5 har ikke styret eiere med avkastningskrav som de m\u00e5 st\u00e5 til ansvar for. Styringsstrukturen og sammensetningen av bankens styringsorganer avviker derfor fra aksjeselskaper. Styret er imidlertid sv\u00e6rt opptatt av at banken, som en lokal sparebank, skal ha gode \u00f8konomiske resultater, ta samfunnsansvar og virke til lokalsamfunnets beste. Dette kommer til uttrykk b\u00e5de i bankens prissetting og ved at banken i stor grad bidrar med midler b\u00e5de via gaveutdeling og sponsoravtaler til lokalsamfunnet. Det har v\u00e6rt samarbeidet godt innad i styret og ogs\u00e5 i forhold til bankens administrasjon. Styret ser det som sin prim\u00e6re oppgave \u00e5 stake ut de store linjene for bankens videre drift, og overlater derfor i st\u00f8rst mulig utstrekning ansvaret for den daglige driften til bankens administrasjon. Virksomheten drives i Kirkegaten 26 i Krager\u00f8 uten filialvirksomhet p\u00e5 andre steder. ANSATTE/ORGANISASJON/LIKESTILLING/MILJ\u00d8 Ved \u00e5rets utgang hadde banken 34 fast ansatte funksjon\u00e6rer, hvorav 5 arbeider deltid. Samtlige deltidsansatte er kvinner. Antall faste \u00e5rsverk utgjorde 32,4 hvilket er 2,0 \u00e5rsverk mer enn ved forrige \u00e5rsskifte. Da hadde vi imidlertid ogs\u00e5 en vikar inne p\u00e5 full tid. Av bankens 34 fast ansatte er 19 kvinner og 15 menn. Det er ikke iverksatt eller planlagt spesielle tiltak for \u00e5 fremme likestilling eller for \u00e5 forhindre forskjellsbehandling i strid med lov om likestilling mellom kj\u00f8nnene. Sykefrav\u00e6ret i 2008 er beregnet til ca. 6,1 % mot 2,9 % \u00e5ret f\u00f8r. \u00d8kningen i sykefrav\u00e6ret skyldes 3 langtidssykemeldinger. Det har ikke skjedd ulykker eller skader p\u00e5 arbeidsplassen. Det interne arbeidsmilj\u00f8et vurderes som \u00e5pent og tilfredsstillende. Krager\u00f8 Sparebanks virksomhet p\u00e5virker ikke det ytre milj\u00f8et. 4\n\n\n\n7 KAPITALFORHOLD Forvaltningskapitalen var ved \u00e5rsskiftet p\u00e5 kr ,-. Ved forrige \u00e5rsskifte var kapitalen p\u00e5 kr ,-, hvilket gir en \u00f8kning p\u00e5 kr eller 13,0 % Forvaltningskapitalen de siste 5 \u00e5r i hele millioner SOLIDITET Bankens kapitaldekning var p\u00e5 14,19 % ved \u00e5rsskiftet mot 15,95 % i Det lovbestemte minstekravet er p\u00e5 8 %. Overskudd av ansvarlig kapital i forhold til det lovbestemte minimumskrav er p\u00e5 kr ,- mot kr ,- i Bankens egenkapital, som utelukkende best\u00e5r av bankens eget fond, er p\u00e5 kr ,- mot kr ,- ved forrige \u00e5rsskifte og utgj\u00f8r n\u00e5 8,49 % av forvaltningskapitalen mot 10,51 % ved utgangen av Med det underskudd som framlegges for 2008 er egenkapitalen n\u00e5 lavere enn det som har v\u00e6rt styrets m\u00e5lsetting. D\u00e5rlig utvikling av verdien p\u00e5 bankens verdipapirbeholdning har skapt betydelig underskudd og derav f\u00f8lgende fall i egenkapitalprosenten. MARKEDSUTVIKLING MARKEDSPOSISJON Konkurransen i bankmarkedet endrer seg stadig, og vi angripes fra mange kanter av akt\u00f8rer som kjemper for \u00e5 skaffe seg markedsandeler. Noen eksakte tall for markedsandeler foreligger ikke, men Krager\u00f8 Sparebank er fortsatt distriktets ledende bank til tross for at konkurransen i bankmarkedet er utfordrende. Banken satser sterkt p\u00e5 \u00e5 bidra med betydelige midler til lokale form\u00e5l som kultur, idrett, lag og foreninger av forskjellig typer. Vi tror dette virker positivt i lokalsamfunnet v\u00e5rt. 5\n\n\n\n8 INNSKUDD Innskudd fra kunder \u00f8kte i 2008 med 370,5 mill. kr. eller 21,1 % i forhold til 2007, da tallene var 224,4 mill. kr. eller 14,6 %. Innskuddene utgj\u00f8r n\u00e5 kr ,-. Innskuddsveksten kom p\u00e5 h\u00f8sten etter at 2 mill. grensen for sikrede innskudd kom i fokus under finanskrisen. Dette kombinert med godt rentetilbud p\u00e5 st\u00f8rre innskudd p\u00e5 s\u00e6rvilk\u00e5r medf\u00f8rte sterk vekst p\u00e5 kort tid. Banken har konkurransedyktige tilbud p\u00e5 sparekonti og s\u00e6rvilk\u00e5r, men vi merker imidlertid en tiltagende konkurranse p\u00e5 pris for \u00e5 skaffe st\u00f8rre innskuddsmidler. I l\u00f8pet av \u00e5ret er innskyterne tilf\u00f8rt 98,6 mill. kr. i renter mot 62,9 mill. \u00e5ret f\u00f8r. Ved \u00e5rsskiftet f\u00f8rer vi i alt konti og l\u00e5n med v\u00e5re kunder ( i 2007) Innskudd siste 5 \u00e5r i hele millioner Pr hadde v\u00e5r innskuddsmasse denne sammensetning: Folio/kassekreditt i kredit kr kr Brukskonto kr kr Honn\u00f8rkonto kr kr BSU, IPA, BMV, BMA kr kr Andre vilk\u00e5r kr kr Kapitalkonto kr kr Til sammen kr kr\n\n\n\n\n\n10 I tillegg har banken stilt garanti for l\u00e5n plassert i Terra Boligkreditt med i alt 24,9 mill. kr. mot 19,9 mill. kr. \u00e5ret f\u00f8r. Banken har ogs\u00e5 stilt en garanti p\u00e5 5 mill. kr. for fulltegning av grunnfondsbevisemisjon i Hjelmeland Sparebank p\u00e5 i alt 123 mill. kr Utl\u00e5n de siste 5 \u00e5r i hele millioner Geografisk fordeler utl\u00e5n seg slik: Bel\u00f8p I % Krager\u00f8 kommune kr ,3 % Resten av Telemark kr ,9 % Oslo/Akershus kr ,3 % Resten av landet kr ,3 % Personer bosatt i utlandet kr ,2 % Til sammen kr ,0 % TAP Tap p\u00e5 utl\u00e5n og garantier er i 2008 belastet regnskapet med kr ,- mot kr ,- \u00e5ret f\u00f8r. Kr ,- er inng\u00e5tt p\u00e5 tidligere tapsavsetninger mot kr ,- \u00e5ret f\u00f8r. Bankens avsetning p\u00e5 grupper av utl\u00e5n er p\u00e5 kr. 9,0 mill. eller 0,36 % av utl\u00e5nene. Individuelle nedskrivninger er p\u00e5 kr ,- mot kr ,- ved utgangen av Summen av tapsavsetninger utgj\u00f8r dermed kr ,- som er 0,91 % av brutto utl\u00e5n. Tapsavsetninger er foretatt etter gjennomgang av utl\u00e5ns- og garantimassen i overensstemmelse med gjeldende utl\u00e5nsforskrift. Det er styrets oppfatning at tapsavsetningene er tilstrekkelig i forhold til den vurderte risiko i utl\u00e5ns- og garantiportef\u00f8ljen. 8\n\n\n\n11 Styrets policy er at banken skal drive en utl\u00e5nsvirksomhet med lav risikoprofil, og tror derfor at de framtidige tap p\u00e5 utl\u00e5n ogs\u00e5 vil v\u00e6re beskjedne i forhold til bankens utl\u00e5nsmasse. Det m\u00e5 dog p\u00e5regnes at konjunkturutsiktene for 2009 vil kunne medf\u00f8re noe mer tap enn tidligere \u00e5r. Banken har derfor valgt \u00e5 \u00f8ke tapsavsetningene mer enn man ville ha gjort under normale omstendigheter. Brutto engasjementer som har v\u00e6rt misligholdt i mer enn 3 m\u00e5neder pr utgj\u00f8r kr. 38,8 mill. Pr var tilsvarende bel\u00f8p p\u00e5 kr. 27,8 mill. Banken har god oversikt over kundemassen og forventer ikke at det skal kunne dukke opp uforutsette tap av vesentlig betydning. VERDIPAPIRER Bokf\u00f8rt verdi p\u00e5 obligasjonsbeholdningen pr. 31/12-08 er kr ( kr pr. 31/12-07.) Bankens verdipapirbeholdning har f\u00e5tt et kraftig verdifall i 2008 som et resultat av finanskrisen. Markedsverdien av bankens obligasjoner og renteb\u00e6rende verdipapirer er nedskrevet med hele 31,5 mill. kr. p\u00e5 grunn av synkende kurser. Bankene m\u00e5 f\u00f8re kursavvikene fra m\u00e5ned til m\u00e5ned. For de fleste av disse papirene er det slik at p\u00e5lydende f\u00f8r eller siden blir tilbakebetalt og det vil derfor ligge en betydelig oppside i dette framover. Styret er av den oppfatning at det ikke er risiko av betydning knyttet til bankens plasseringer i de fleste obligasjoner selv om kursene n\u00e5 har g\u00e5tt betydelig ned. Vi er kjent med at det er betydelig kredittrisiko knyttet til ett papir p\u00e5lydende 8,5 mill. kr. og dette er derfor av forsiktighetshensyn nedskrevet til 0,- i Bankens beholdning av aksjer, fond og KS andeler er bokf\u00f8rt til kr ,- ( kr ,- pr. 31/12-07.) Negative kurssvingninger og realiserte tap p\u00e5 aksjer har v\u00e6rt p\u00e5 kr ,- i I 2007 var tilsvarende tall p\u00e5 5,3 mill. kr. Ogs\u00e5 denne negative utviklingen bidrar sterkt til en svakere driftsresultat i Med en nedgang p\u00e5 Oslo b\u00f8rs p\u00e5 54 % i gjennomsnitt s\u00e5 er det klart at v\u00e5r portef\u00f8lje m\u00e5tte f\u00e5 hard medfart. 9\n\n\n\n\n\n13 Rentemarginen endte i 2008 p\u00e5 2,02 % mot 2,21 % i Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester har falt noe, fra kr ,- i 2007 til kr ,- i 2008, mens gebyr- og provisjonskostnader har falt fra kr i 2007 til kr i Driftskostnader inkl. ordin\u00e6re avskrivninger viser kr. 39,5 mill. mot kr. 35,9 mill. i \u00c5rets driftskostnader tilsvarer 1,33 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Herav utgj\u00f8r personalkostnader kr eller 0,66 % av gjennomsnittlig forvatningskapital. I 2007 var dette tallet eller 0,72 % Driftsresultat f\u00f8r skatt de siste 5 \u00e5r i hele tusen \u00d8vrige driftskostnader fratrukket personalkostnader utgj\u00f8r kr ,- eller 0,67 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Tilsvarende tall i 2007: kr ,- og 0,67 %. Bankens hovedbygning har v\u00e6rt gjenstand for en n\u00f8dvendig utvendig oppussing i l\u00f8pet av Den regnskapsf\u00f8rte kostnaden p\u00e5 oppussingen bel\u00f8per seg til 1,2 mill. kr. Totale driftskostnader i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgj\u00f8r 1,33 % mot 1,39 % i Driftskostnadene i % av inntekter ekskl. verdipapirer utgj\u00f8r 57,3 % mot 55,6 % \u00e5ret f\u00f8r. 11\n\n\n\n14 Banken vil for 2008 f\u00e5 en utsatt skattekostnad p\u00e5 10,5 mill. kr. Beregnet betalbar skattekostnad er p\u00e5 kr ,- (kr ,- i 2007). Netto vil banken derfor f\u00e5 en skattemessig inntektsf\u00f8ring i regnskapet for 2008 p\u00e5 4,9 mill. kr. Underskuddet utgj\u00f8r da netto kr ,- som i sin helhet belastes bankens fond. Bankens ordin\u00e6re drift har gitt et forsvarlig og normalt bidrag, men tap og nedskrivninger p\u00e5 bankens verdipapirbeholdninger og valuta har redusert resultatet brutto med 61,5 mill. kroner. Etter underskuddet utgj\u00f8r bankens fond kr mot kr \u00e5ret f\u00f8r. Sett i forhold til forvaltningskapitalen utgj\u00f8r bankens fond 8,5 % mot 10,5 \u00e5ret f\u00f8r. \u00c5rsregnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. STRATEGISK SAMARBEID Styrets m\u00e5lsetting er \u00e5 styrke Krager\u00f8 Sparebank som en selvstendig, lokal sparebank. For \u00e5 oppn\u00e5 denne m\u00e5lsetting er banken avhengig av \u00e5 kunne tilby et bredt spekter av finansielle tjenester og produkter som ikke banken selv kan produsere. Banken er derfor medeier i Terra-Gruppen AS som eies av 78 sparebanker i fellesskap og som ivaretar eierbankenes behov innenfor en rekke omr\u00e5der. Via Terra har vi hatt tilgang til produkter innenfor betalingsformidling, plassering og forsikring. Alle disse typer produkter har v\u00e6rt solgt via banken. Samtidig fungerer Terra-Gruppen AS som et innkj\u00f8psfellesskap og leverer en rekke tjenester som bankens drift er avhengig av. TELEMARKSMEGLEREN AS Banken eier 51 % av dette selskap som er lokalisert i bankens lokaler og som driver eiendomsmegling via Terra Eiendomsmegling-kjeden. Selskapet har en betydelig markedsandel p\u00e5 bolig- og fritidsmarkedet i Krager\u00f8, og omsatte i bolig- og n\u00e6ringseiendommer eiendommer mot 91 i 2007 og 38 fritidseiendommer mot 59 i 2007 i tillegg til at man hadde rene oppgj\u00f8rsfunksjoner for et betydelig antall omsetninger. Selskapet har et overskudd p\u00e5 kr ,- i 2008 mot kr ,- i\n\n\n\n15 DEN INTERNE KONTROLLEN/BASEL II Styret er av den oppfatning at den interne kontrollen i banken er tilfredsstillende og i samsvar med gjeldende forskrifter for intern kontroll. Fra og med 2008 har banken innrettet seg etter den s\u00e5kalte Basel II forskriften. Banken har kj\u00f8pt inn et verkt\u00f8y kalt Virksomhetsstyring i bank ViS. Dette er et databasert dokumentsett inkludert en modell for beregning av ICAAP. Inkludert i opplegget ligger en betydelig risikomatrise for vurdering av bankens forskjellige risikoomr\u00e5der og klassifisering av de enkelte omr\u00e5der. Denne gjennomg\u00e5s og revurderes hvert \u00e5r. Banken leverte sin f\u00f8rste rapport til Kredittilsynet i henhold til Basel II forskriften i mars m\u00e5ned I rapporten inngikk bankens ICAAP beregning. Kredittilsynet hadde noen kommentarer til rapporten, men s\u00e5 vidt vi har forst\u00e5tt er dette kommentarer som er sv\u00e6rt like de som mange banker har f\u00e5tt. Kommentarene vil bli hensyntatt n\u00e5r ny rapport skal utarbeides i Selve ICAAP beregningen er foretatt ogs\u00e5 med utgangpunkt i regnskapstall pr. Q2 og Q uten at tilh\u00f8rende rapport er skrevet. I 2009 skal ogs\u00e5 banken utarbeide en rapport om risikostyringen i banken i henhold til Basel II pillar 3 reglene. Dette vil bli gjort i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r. Statsautorisert revisor Tore Samuelsen, BDO Noraudit Krager\u00f8, er engasjert til \u00e5 bist\u00e5 administrasjonen med \u00e5 f\u00f8lge opp og overv\u00e5ke den interne kontrollen generelt. Det avholdes jevnlige m\u00f8ter mellom bankens ledergruppe og Samuelsen. Styret g\u00e5r \u00e5rlig igjennom banksjefens vurdering av de ulike risikoomr\u00e5dene. Internkontrollrapport med bekreftelse fra Samuelsen forelegges styret i desember hvert \u00e5r. Banken benytter Ernst & Young AS som ekstern revisor. Strategisk risiko Bankens strategi gjennomg\u00e5s \u00e5rlig av styret og den \u00f8konomiske utviklingen f\u00f8lges fra m\u00e5ned til m\u00e5ned. Markedet rundt oss overv\u00e5kes og vurderes kontinuerlig. Banken har etablert strategier og m\u00e5l for bankens h\u00e5ndtering av finansiell risiko, herunder s\u00e6rlig likviditetsstyring. 13\n\n\n\n16 Markedsrisiko Svingninger i renteniv\u00e5 og utviklingen p\u00e5 aksjemarkedet vil til enhver tid p\u00e5virke kursene p\u00e5 verdipapirer. Banken har v\u00e6rt betydelig eksponert i obligasjons- og aksjemarkedet ogs\u00e5 i Banken har imidlertid endret sin markedsstrategi i l\u00f8pet av 2008 i forhold til grenser for investeringer i verdipapirer. Grensene er satt betydelig ned og handel med verdipapirer er redusert til et minimum. Banken har valgt \u00e5 sitte p\u00e5 eksisterende verdipapirportef\u00f8lje inntil videre i h\u00e5p om at markedsprisene skal komme tilbake til et mer normalt niv\u00e5. Dette gjelder i f\u00f8rste rekke aksjer. Obligasjoner p\u00e5regnes holdt til forfall hvis ikke kursutvikling eller andre forhold skulle tilsi at man b\u00f8r selge. Organisasjonsmessig/administrativ/personalmessig risiko Bankens personalmessige kapasitet og kompetanse anses tilfredsstillende i forhold til den virksomhet som drives. Som i de fleste organisasjoner er nok ogs\u00e5 v\u00e5r bank noe personavhengig p\u00e5 enkelte omr\u00e5der, dvs. at det er behov for \u00e5 spre kunnskap og kompetanse p\u00e5 flere personer, slik at banken ikke blir altfor avhengig av enkeltpersoner og deres kunnskaper. Kompetansebygging og styrking av ferdigheter er et satsningsomr\u00e5de. Dette er ogs\u00e5 nedfelt i egen oppl\u00e6ringsplan. Det synes \u00e5 herske god forst\u00e5else rundt bankens m\u00e5l og strategier. Det interne milj\u00f8et anses \u00e5 v\u00e6re bra. Risiko for overtredelse av lover/forskrifter Banken holdes l\u00f8pende orientert om endringer fra Sparebankforeningen, Kredittilsynet, Norges Bank etc. og finner risikoen liten for at ting ikke skal komme til bankens kunnskap. Virksomheten innrettes etter de til enhver tid gjeldende regler. Kredittrisiko Banken f\u00f8lger en forsiktig profil i sin utl\u00e5nsvirksomhet, og det anses derfor \u00e5 v\u00e6re liten til middels risiko knyttet til dette omr\u00e5det. Tapene anses beskjedne i forhold til portef\u00f8ljens st\u00f8rrelse. Banken har ikke engasjementer av en slik st\u00f8rrelse og med slike sikkerheter at det vil volde alvorlige problemer hvis kunden innstilte sine betalinger. Risikoen er godt spredt b\u00e5de p\u00e5 bransjer og firmaer/personer, og det totale sikkerhetsbildet er bra. Det aller meste av kundemassen er risikoklassifisert. Likviditetsrisiko/finansiell risiko Lavere innskuddsvekst enn utl\u00e5nsvekst gjennom mange \u00e5r har medf\u00f8rt behov for \u00e5 styrke bankens funding. I 2008 var situasjonen noe annerledes, men p\u00e5 sikt er banken sv\u00e6rt avhengig av at det er mulig \u00e5 hente inn likviditet i markedet. Hittil har det ikke v\u00e6rt noe problem for oss \u00e5 skaffe midler. De problemene som har oppst\u00e5tt i det internasjonale finansmarkedet etter de amerikanske bankers tap og problemer innenfor boligfinansiering har imidlertid medf\u00f8rt at det har blitt b\u00e5de vanskeligere og dyrere \u00e5 skaffe seg fundingmidler. Det er derfor sv\u00e6rt viktig at banken kan greie \u00e5 holde en \u00f8konomisk fornuftig utvikling b\u00e5de n\u00e5r det gjelder vekst og inntjening. I skrivende stund har ikke banken store utfordringer i forhold til likviditeten. 14\n\n\n\n17 Banken har en god rating. I DnBNOR s rating pr er vi ratet til BBB+ og som nr. 75 av de 130 bankene som er med i oversikten. Likviditeten overv\u00e5kes med rapportering til styret hvert kvartal. Banken har en kommittert trekkrettighet p\u00e5 100 mill, og en grei forfallstruktur p\u00e5 den eksterne finansieringen. Banken har pr. i dag en solid langsiktig finansiering, og herunder god l\u00f8pende likviditet. Den finansielle risikoen er dermed godt ivaretatt. Pr. nytt\u00e5r har vi 713 mill. kr. i obligasjonsgjeld. Renterisiko Banken har kun minimale fastrenteavtaler p\u00e5 innskudd ved \u00e5rsskiftet. Det er gitt utl\u00e5n p\u00e5 11,4 mill. kr. p\u00e5 fastrente som ikke er sikret ved renteswapavtaler. Risikoen p\u00e5 rentesiden er allikevel minimal p\u00e5 kundeportef\u00f8ljen. Ett l\u00e5n p\u00e5 ca. 11 mill. kr. er gitt p\u00e5 fastrente med sikring. Fastrentel\u00e5n til bolig omplasseres til Terra Boligkreditt eller til flytende rente i egne b\u00f8ker etter hvert som disse n\u00e5r fastrenteperiodens utl\u00f8p. Obligasjonsl\u00e5nene l\u00f8per med flytende NIBOR-baserte 3mnd. renteavtaler, hvilket ogs\u00e5 gir en sv\u00e6rt begrenset renterisiko. Fysisk driftsrisiko Banken har oppdatert katastrofeplanen. Data, str\u00f8m og lokaler er kritiske faktorer for \u00e5 kunne holde virksomheten i gang. Det er investert betydelige midler i sikring av bankens fysiske verdier. Banken er ogs\u00e5 opptatt av sikkerheten rundt internett, nettbank, linjer, hacking, og datavirus. Terra-Gruppen arbeider intenst med disse forhold i samarbeid med SDC og EDB, v\u00e5re dataleverand\u00f8r. Terra-bankene konverterte h\u00f8sten 2005 til ny datasentral, SDC i K\u00f8benhavn, og til nye systemer. Det skal ikke legges skjul p\u00e5 at systemene er til dels ustabile og trege og det skaper ekstra arbeid for bankens ansatte. Det arbeides kontinuerlig med \u00e5 forbedre b\u00e5de systemer og stabilitet fra Terra-Gruppens side. Mislighetsrisiko De interne rutiner anses som gode, og styret vurderer risikoen som liten. Dette er imidlertid et felt hvor man aldri kan f\u00f8le seg helt trygg, ikke minst med tanke p\u00e5 de nye muligheter som finnes i datasystemer, nettbank osv. Banken har implementert hvitvaskingsreglene som n\u00e5 gjelder for v\u00e5r bransje og har systemer for automatisk varsling av mistenkelige transaksjoner. Total risikovurdering Styret anser at bankens samlede risiko er akseptabel og at banken drives med forsiktig risikoprofil. 15\n\n\n\n18 UTSIKTENE FOR 2009 Konkurransen i markedet er i stadig endring. Nye konkurrenter, nye produkter og endrede priser ser dagens lys til stadighet. Banken merker konkurransen fra flere hold og m\u00e5 kjempe for \u00e5 holde p\u00e5 markedsandeler. Prispresset ser ut til \u00e5 v\u00e6re like sterkt b\u00e5de p\u00e5 innskudds- og utl\u00e5nssiden. Allikevel ser det ut til at sparebanker p\u00e5 v\u00e5r st\u00f8rrelse greier seg rimelig bra i konkurransen. Det er da ogs\u00e5 v\u00e5r m\u00e5lsetting \u00e5 ha b\u00e5de produkter og priser som er konkurransedyktige. Banken skal konsolidere sin stilling i markedet, og banken \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en lokal, selvstendig sparebank for distriktet v\u00e5rt. Banken vil betjene b\u00e5de private og n\u00e6ringskunder og kommunens offentlige virksomheter. Det skal vi leve opp til, men er avhengig av at distriktets innbyggere og n\u00e6ringsliv slutter opp om kommunens eneste selvstendige og lokalt styrte bank. Styret vil ha fokus p\u00e5 inntjening framover, og har klare m\u00e5lsettinger om at banken skal framst\u00e5 som en solid lokalbank. TAKK TIL FORBINDELSER, TILLITSVALGTE OG ANSATTE \u00c5ret 2008 ble \u00f8konomisk sett ikke tilfredstillende Krager\u00f8 Sparebank. Dette skyldes i f\u00f8rste rekke utviklingen i kursene p\u00e5 bankens verdipapirer. Styret er allikevel forn\u00f8yd med den \u00f8konomiske utviklingen i selve bankdriften, og vil takke v\u00e5re kunder for enest\u00e5ende oppslutning og trofasthet. 16\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fda9eaf-1c71-4356-80c4-cc897b26c285"} +{"url": "http://www.solfaktor.no/Reise-Nederland-Haag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:21Z", "text": "Den Haag er tredje st\u00f8rste by med sine 480.000 innbyggere og ligger s\u00f8rvest i Nederland med kystlinje til Nordsj\u00f8en. Dette gj\u00f8r Den Haag til \"badeferieby\". Her ligger nemlig noen av Europas lengste og beste sandstrender i bydelene Scheveningen og Kijkduin. Millioner av feriegjester bes\u00f8ker disse omr\u00e5dene hvert \u00e5r.\n\nDen Haag har et veldig hyggelig bysentrum med torg, g\u00e5gater og shoppingomr\u00e5der i omr\u00e5det rundt sentraltogstasjonen. Byen skiller seg fra andre nederlandske storbyer ved at den ikke har skyskrapere. Dessuten er det noen f\u00e6rre kanaler her enn i\n\nTil tross for at Den Haag ikke er hovedstad er den hjem for regjeringsbygg og b\u00e5de nasjonale og internasjonale domstoler. Dette er byen med de fleste lands ambasader. Til og med Kongehuset har sin residens i byen.\n\nByen har eksistert siden 1200-tallet og hatt bystatus siden 1805. For deg som har historie- og kulturinteresser er Den Haag en perle. Her ligger titalls av attraksjoner du bare \"m\u00e5\" se.\n\nCopyright \u00a9 SOLFAKTOR\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e74a50c-f1c7-40b6-b142-f06ace8cba6d"} +{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article252027.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:07Z", "text": "Velkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n#### Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n#### Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\n#### Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n#### Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n#### Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n# CSI-stjernen Gary Dourdan\n\n## Fengslet i narkorus\n\n### Gary Dourdan fra \u00abCSI\u00bb feilparkerte og sovnet i bilen i narkorus.\n\n\n\nAnne Ingeborg Raade,\n\nPublisert 30.4.08\n\n\n\n \n**TIDLIG MANDAG** morgen ble Gary Dourdan (41), kjent fra suksesserien \u00abCSI\u00bb, arrestert for besittelse av narkotika, melder usmagazine.com. If\u00f8lge dreier det seg om heroin, kokain, ecstasy og reseptbelagte medikamenter.\n\nPolitiet fant skuespilleren sovende i sin egen bil, som for \u00f8vrig var parkert p\u00e5 feil side av veien.\n\n**- POLITIET STOPPET** fordi bilen sto feilparkert. Det var en person inne i bilen, og politiet visste ikke om han sov eller var p\u00e5virket av medikamenter, sier Mitch Spikes i Palm Springs-politiet til usmagazine.com.\n\nPolitiet konkluderte med at Gary Dourdan kunne v\u00e6re i rusp\u00e5virket tilstand, og tok ham med til politistasjonen.\n\n**DOURDAN BLE** satt i fengsel, men ble l\u00f8slatt mandag formiddag mot kausjon p\u00e5 280.000 kroner.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## N\u00e5 f\u00e5r du 2 blader i ett hver eneste uke. Et eget TV-magasin p\u00e5 72 sider f\u00f8lger n\u00e5 med Her og N\u00e5. Her og N\u00e5 gir deg ogs\u00e5 varme og r\u00f8rende historier fra kjente menneskers liv, nyheter om kongelige fra hele Europa og flotte bildeopplevelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "787506f0-4ced-4bf0-898d-11c69549ac10"} +{"url": "http://kariannesklinkekule.blogspot.com/2011/05/baby-pa-luftetur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:26Z", "text": "\n\n## mandag\n\n### Baby p\u00e5 luftetur\n\n \n\nDa jeg s\u00e5 denne her f\u00f8rste gangen s\u00e5 kvapp jeg rett ut i rein forferdelse. Hvis du har tynnslitte nerver og s\u00f8vnproblemer, s\u00e5 anbefaler jeg ikke \u00e5 klikke p\u00e5 linken. N\u00e5 ser det jo ut som om sm\u00e5tassene overlever dette religi\u00f8se stuntet, men jeg ser ikke helt hva teologien bak dette kan v\u00e6re. Noen som har forslag, kanskje? Men som opphavsmannen bak linken kommenterte; Hvis barned\u00e5pen i Norge g\u00e5r av moten, s\u00e5 er dette kanskje en god erstatning?\n\n \n\nEller kanskje ikke. \n\n \n\n\n#### 8 kommentarer:\n\n1. \n \n Siri16. mai 2011 kl. 15:04\n \n Naaa... dette var da helt skrekkelih aber doh\\! Ja, de overlevde, men jeg ser for meg nakkeslenger og det meste. Stakkars sm\u00e5. Og bare menn tilstede...\n \n SvarSlett\n\n2. \n \n Siven16. mai 2011 kl. 18:14\n \n Puh\\! Der utviklet jeg pustebesv\u00e6r alts\u00e5\\!\\!\n \n3. \n \n Karianne16. mai 2011 kl. 21:09\n \n Jeg kvapp skikkelig. Og br\u00f8lte noe som 'HJELP BABYEN\\!\\!\\!\\!'\n \n4. \n \n Karianne16. mai 2011 kl. 21:09\n \n @Siri: Og bare menn, ja. Et tankekors, det.\n \n \n Pia16. mai 2011 kl. 22:32\n \n Huff, orker ikke \u00e5 se, men har sett noe lignende fra India...\n \n6. \n \n Karianne16. mai 2011 kl. 22:57\n \n @Pia: Har du v\u00e6rt i India??\n \n sissel16. mai 2011 kl. 23:07\n \n hva sier mannen? Oversett for meg\\!\n \n8. \n \n Karianne18. mai 2011 kl. 20:11\n \n Hvilken av dem?? Synes det kryr av mannfolk. Tipper de sier noe som: 'Her er det mange unger som skal til pers, best \u00e5 f\u00e5 opp farta\\!\\!'.\n \n## Bloggforfatteren sj\u00f8l\n\n## Dette glor jeg p\u00e5:\n\n Titt tei \u263a - Heisann. Berre ein tur innom for \u00e5 \u00f8nske alle ei fin,ny veke\\!\\!\\!\\!\\! Bileta er tatt fr\u00e5 i sommar..... Gode klemmer fr\u00e5 Mette \u263a \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2272e40e-de72-4188-bf3c-809d2320f3cd"} +{"url": "http://bergenlive.no/konsertkalender/konsertarkiv/tomine-mikkeline/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:59Z", "text": "Play\n\n### F\u00f8lg bergen live\n\n# Tomine Mikkeline\n\nTomine er signert til verdens st\u00f8rste plateselskap Universal, og ga ut sitt debutalbum \"Tomine Mikkeline\" v\u00e5ren 2013 i en alder av 15 \u00e5r. Albumet ble produsert av H.P. Gundersen, som har v\u00e6rt inspirasjonskilde og f\u00f8dselshjelper for en rekke norske artister, deriblant Sondre Lerche og Julian Berntzen.\n\nDebutalbumet fikk sv\u00e6rt gode kritikker, blant annet i VG, som ga albumet terningkast fem og skrev f\u00f8lgende under overskriften \"En ny Sissel? Kanskje\":\n\n> *B\u00e5de dialekten og fremtoningen skaper assosiasjoner til den unge Sissel Kyrkjeb\u00f8. Men Eide har en helt annen integritet og personlig uttrykksevne.\u00a0Hun har en ganske unik stemme. Klassisk skolert, men fremdeles lys og pikeaktig. Hun fraserer og formulerer som en moden sanger, men har en naturlig tiln\u00e6rming til alt. Dermed synger hun \u00abSolveigs sang\u00bb s\u00e5 man tror p\u00e5 det. For ikke \u00e5 snakke om \u00abSommernatt ved fjorden\u00bb.\u00a0P\u00e5 debutplaten har hun valgt sanger som betyr noe spesielt for henne - fra \u00abKveldssang for Blakken\u00bb til \u00abPieta signore\u00bb og \u00abUtsikt fra Fl\u00f8ien\u00bb. Som helhet er det imponerende. Med hjelp til \u00e5 utvikle sin egen vei fremover kan hun n\u00e5 veldig langt.*\n\n - Sted: \u00a0**USF Verftet**\n - Dato:\u00a0**torsdag\u00a027.\u00a0november\u00a02014**\n - Tid: \u00a0**20:00**\n - D\u00f8rene \u00e5pner: \u00a0**19:30**\n - Pris: \u00a0**200 + bill. avgift**\n - Kj\u00f8p billetter\n\nTomine Mikkeline har til tross for sin unge alder oppn\u00e5dd sv\u00e6rt mye som sanger.\u00a0 Hun startet med cellotimer da hun var 6 \u00e5r,\u00a0 men valgte \u00e5 satse mer p\u00e5 sangen da hun var 11 \u00e5r og startet i talentprogrammet til Bergen Kulturskole. To ganger har hun oppn\u00e5dd f\u00f8rsteplass i Ungdommens Musikkmesterskap i sang.\n\nTomine har ogs\u00e5 erfaring som skuespiller fra teater og film. Hun har v\u00e6rt medvirkende i flere oppsetninger p\u00e5 Den Nationale Scene, blant annet \"Les Miserables\" og metalmusikalen \"Svartediket\". Denne h\u00f8sten har hun hatt en st\u00f8rre rolle i DNS' oppsetning av \"Dyveke\".\n\nTomine vant Bergen kommunes Talentpris for 2013.\u00a0 Hun har gjort en lang rekke opptredener med orkestre, deriblant Bergen Filharmoniske Orkester.\n\n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4715a44-cd08-4343-82a6-2cbae2f2c7fd"} +{"url": "http://www.antidoping.no/om-antidoping-norge/nyheter/ny-ren-skole-lansert/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:26Z", "text": "\n\n# Ny Ren Skole lansert\\!\n\nNy versjon av skoleprogrammet Ren Skole er ferdigstilt.\n\nAntidoping Norge utviklet for en stund siden e-l\u00e6ringsportalen renskole.no, som i stor grad bygget p\u00e5 programmet Ren Ut\u00f8ver. Vi har n\u00e5 videreutviklet Ren Skole med den hensikt \u00e5 lage et mer brukervennlig, fleksibelt og oppdatert antidopingprogram for skoleverket. \n \nRen Skole er s\u00e6rlig tilpasset den videreg\u00e5ende skolen, men kan ogs\u00e5 tilpasses bruk i ungdomsskolen. Tidligere var programmet i stor grad rettet mot idrettsungdom. Den nye versjonen\u00a0har i st\u00f8rre grad fokus p\u00e5 doping som et ungdoms- og samfunnsproblem. \n \nI det nye programmet er det oppgaver knyttet opp mot kompetansem\u00e5l i l\u00e6replanen for kropps\u00f8ving og idrettsfag, samt et helt nytt undervisningsopplegg som er laget som et tverrfaglig prosjekt i samfunnsfag, naturfag og kropps\u00f8ving. Programmet inneholder ferdiglagde presentasjoner som l\u00e6reren enkelt kan benytte, med tilh\u00f8rende notatark der det ogs\u00e5 er skrevet ned kjernepunkter til hvert enkelt lysark. Til hver enkelt case/modul og kjernepunktene er det utviklet tilpassede oppgaver. \n \n\\- Med dette nye programmet, tror vi at l\u00e6rere og skoler selv i st\u00f8rre grad vil kunne benytte nettportalen for \u00e5 drive antidopingundervising som b\u00e5de gir kunnskap og er holdningsskapende, sier Stig Kammen. \n \nSammen med Therese Torgersen har han jobbet med \u00e5 uvikle programmet. Begge er kropps\u00f8vingsl\u00e6rere og har som fylkesmedarbeidere i Antidoping Norge erfaring med antidopingundervisning p\u00e5 videreg\u00e5ende skoler. \n \nFortsatt er e-l\u00e6ringsprogrammet Ren Ut\u00f8ver et sentralt element i programmet, men n\u00e5 er ogs\u00e5 videoer fra holdningskampanjen \u00c6rlig talt inkludert som en del av konseptet. \n \n\\- Ved \u00e5 ta inn historiene fra \u00c6rlig talt-kampanjen har programmet f\u00e5tt st\u00f8rre variasjon, og det gir en \u00f8kt mulighet for \u00e5 drive verdibasert l\u00e6ring, sier Stig Kammen. \n \nVi h\u00f8rer gjerne dine tilbakemeldinger p\u00e5 Ren Skole. Vi ser allerede etter m\u00e5ter vi kan videreutvikle programmet ytterligere. Noe av det som vil v\u00e6re naturlig er \u00e5 inkludere de fire \u00c6rlig talt-casene som ble lansert tidligere i h\u00f8st. \n \nMen enn s\u00e5 lenge - ta i bruk relanserte renskole.no\\! \n \n \nPublisert: 20.11.14 - Oppdatert: 01.12.16\n\n\n\n**\u00c5pne h\u00f8ringer, effektiv behandling og juridisk bistand**\n\n**Slik vil Europar\u00e5det sikre uavhengige h\u00f8ringsinstanser og fremme rettssikkerheten i dopingsaker.\u00a0**\n\n\n\n**- Et program med faglig tyngde og bredde**\n\n1\\. mai er siste frist for \u00e5 melde seg p\u00e5 det internasjonale seminaret om doping og folkehelse.\u00a0\n\n\n\n**Har du lyst til \u00e5 jobbe for Antidoping Norge?**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "630ed0cf-5ca0-42a1-9ada-e4abb2826cc6"} +{"url": "http://steinbakken.blogspot.com/2014/02/pretty-in-pink.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:35Z", "text": "## onsdag 12. februar 2014\n\n\n\n\u00a0\n...og var s\u00e5 heldig...\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n...\u00e5 f\u00e5 denne vakre....\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n...blomsterbuketten.\n\n\u00a0\n\n\n\n\u00a0\nS\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 vakker ;-)\n\n\u00a0\nTusen, tusen takk\\!\n\n\u00d8nsker dere alle en fortryllende kveld\\!\n\n\u00a0\u00a0\nSommerhuset i bakken kl. \n\n21:00 \n\n1. \n \n s'Shabbyhus12. februar 2014 kl. 17:46\n \n I like this colour and there are beautiful pictures, great loves from Switzerland, Barbara\n \n2. \n \n Lisbeth12. februar 2014 kl. 18:54\n \n Heldige deg :) Tulipaner er vakre, og buketten gjorde seg fint der du satt den. Fin lillel\u00f8rdag til deg :)\n \n Merete - Lys lilla12. februar 2014 kl. 22:15\n \n S\u00e5 nydelig med bare rosa tulipaner :-)\n \n4. \n \n F\u00e5gel Bl\u00e513. februar 2014 kl. 06:52\n \n H\u00e4rliga underbara bilder fr\u00e5n dej, \n \u00d6nskar dej en fin dag\\! \n Kramar Kathrine\n \n5. \n \n Nina G13. februar 2014 kl. 08:48\n \n S\u00e5 fine bilder:) liker godt hvordan du setter sammen pyntetingene, f\u00e5r en s\u00e5nn \"godf\u00f8lelse\". Herlig med rosa blomster\\! V\u00e5rstemning nesten ;)\n \n6. \n \n Underberget13. februar 2014 kl. 10:19\n \n Nydelig\\! Rosa tulipaner er de fineste synes jeg:-))) Ha en fortsatt fin torsdag\\!\n \n7. \n \n Reidunn13. februar 2014 kl. 11:05\n \n S\u00e5 vakkert med rosa tulipaner i en hvit mugge:) \n Alltid koselig \u00e5 f\u00e5 blomster\\!\\! \n Ha en fin dag:) \n Klem fra Reidunn\n \n8. \n \n Agnetha15. februar 2014 kl. 10:53\n \n J\u00e4ttefint\\! \n \u00d6nskar dig en mysig helg\\! \n Kram Agnetha\n \n9. \n \n En helt uvanlig hverdag15. februar 2014 kl. 18:01\n \n Herlig farge p\u00e5 de tulipanene.\n \n10. \n \n toves sammensurium15. februar 2014 kl. 22:36\n \n S\u00e5 deilig med nydelige tulipaner,og helt sikkert velfortjent for det var sikkert veldig deilig \u00e5 f\u00e5 komme til ferdig middag ogs\u00e5\\!\\!\\!\\! :) \n Flott mugge du hadde tulipanene ooppi ogs\u00e5 - jeg liker ogs\u00e5 heller \u00e5 bruke mugger enn vaser,litt mer sjarm da synes jeg :) \n \n Fortsatt god helg\\! \n \n Toveklem:) \n \nHvis du ikke har blogg - kan du velge \"anonym\".\n...til en blogg om interi\u00f8r og innredning. \n \nDet er veldig hyggelig hvis du legger igjen en kommentar - s\u00e5 jeg vet at du har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k ;-) \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9823eeef-e68b-4f9c-8caa-773b80c4b1ef"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Skreiabanen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:33Z", "text": "**Skreiabanen** var en sidebane til Gj\u00f8vikbanen. Den gikk ifra Reinsvoll til Skreia. Den ble \u00e5pnet 26. november 1902. Opprinnelig var ideen at Gj\u00f8vikbanen skulle f\u00f8lge deler av Skreiabanens tras\u00e9, men dette ble forandret grunnet sterke industriinteresser p\u00e5 Raufoss og i Hunndalen. Passasjertrafikken ble lagt ned i 1963, men godstrafikken fortsatte frem til 1987. Selve banen ble formelt nedlagt i 1988, og allerede samme \u00e5r ble det meste av skinnegangen revet opp.^(\\[1\\]) Mye av den er omgjort til gang- og sykkelvei. Strekningen fra Reinsvoll til B\u00f8verbru kalkverk ble imidlertid beholdt til eventuell fremtidig bruk.\n\nEkspedisjonsbygning, godshus, uthus, lokstall og vognremisse p\u00e5 Skreia er tegnet av Paul Due, mens s\u00f8nnen Paul Armin Due har tegnet bygninger til mellomstasjonene samt Reinsvoll. Paul Armins bygninger er i jugendstil, og Reinsvoll er noe st\u00f8rre enn mellomstasjonene. Skreia stasjon er i dragestil og minner om gj\u00f8vikbanestasjoner som Gran, Jaren, Eina, Hakadal og Kjels\u00e5s. B\u00f8verbru fikk senere tilbygd stasjonsmesterbolig etter m\u00f8nster av Paul Dues vokterboliger p\u00e5 s\u00f8ndre del av Sol\u00f8rbanen, mens Lena stasjon fikk ny ekspedisjonsbygning i 1913.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c04a9f3e-2fbb-419f-9d56-b9ec70642004"} +{"url": "http://docplayer.me/720237-Okologi-bunnhabitater-helse-hav-fiskedata-arter-klima-fangst-oseanografi-forurensning-teknologi-fiskskalldyr-infrastruktur.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:20:16Z", "text": "\n\n5 Mattrygghet Marinmedisin Marin teknologi \u00d8konomisk forvaltning og bio\u00f8konomi Markedsanalyse for fisk Biprodukter/ Bioprospektering F\u00f5r Ern\u00e6ring Human helse Marin Fou Bergensregionen Petroleum & forskning Geologi/ geofysiologi oseanografi Overv\u00e5king havressurser Klima \u00d8kosystem og milj\u00f8forskning Populasjonsgenetikk Fiskevelferd Fiskeribiologi og fovaltning Biodiversitet og evolusjon Havbruksbiologi gionen er i dag verdensledende p\u00e5 teknologi. Samtidig er det viktig at n\u00e6ringen f\u00e5r utviklet seg videre, og at veksten skjer p\u00e5 en b\u00e6rekraftig m\u00e5te for \u00e5 sikre langsiktig utvikling og vekst. Det er i Bergensregionen en finner verdensledende fiskeriog havbruksforvaltning som kan bidra til \u00e5 l\u00f8se de regionale og internasjonale milj\u00f8messige utfordringer for \u00e5 sikre en videre b\u00e6rekraftig vekst. Lakselussituasjonen er ikke p\u00e5 et niv\u00e5 som n\u00e6ringen eller milj\u00f8et kan leve med. Hovedansvaret ligger hos n\u00e6ringen og oppdretterne i Bergensregionen har satt seg f\u00f8resete for \u00e5 iverksette strukturelle tiltak som vil bidra til \u00e5 bedre situasjonen. Stiftelsen Fiskeriforum Vest Sammen skal vi skape Hordaland til Norges fremste n\u00e6ringsutviklingsfylke Stiftelsen Fiskeriforum Vest (FFV) er en medlemsorganisasjon som jobbet med n\u00e6ringsutvikling og prosjektr\u00e5dgivning for bedrifter, kompetansemilj\u00f8er og myndighetene regionalt og nasjonalt. Fiskeriforum Vest har ogs\u00e5 et policymandat for Bergen kommune, Business Region Bergen og Hordaland fylkeskommune til \u00e5 stimulere og inspirere til omstilling og nyskaping i n\u00e6ringslivet, og styrke samarbeidet mellom forskningsmilj\u00f8er, forvaltning og n\u00e6ringen regionalt. Fiskeriforum Vest og Bergen N\u00e6ringsr\u00e5d vil jobbe aktivt med \u00e5 bedre rammebetingelsene for marin sektor og bidra til en \u00f8kt synliggj\u00f8ring av den samfunnsmessige ringvirkningen som marin sektor har b\u00e5de regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Marin n\u00e6ring er en av Vestlandets fremste eksportn\u00e6ringer, og betyr mye for bosetting og aktivitet langs v\u00e5r lange kyst. Den gir arbeidsplasser i fisket, oppdrett og fiskeindustri, og skaper betydelige ringvirkninger for n\u00e6ringsliv og for forskning og utvikling. Det \u00e5 styrke samarbeidet med Bergen N\u00e6ringsr\u00e5d tror Fiskeriforum Vest vil bidra til \u00e5 stimulere til at nye virksomheter vokser frem og styrke den regionale verdiskapingen. Invitasjon til Sj\u00f8matkonferansen 20. oktober en konferanse som skal sette fokus p\u00e5 muligheter og verdiskaping i marin sektor Norge skal v\u00e6re verdens fremste sj\u00f8matnasjon. Dette er regjeringens ambisjoner for fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen. \u00c5 n\u00e5 et slikt m\u00e5l vil kreve at vi kunnskapsmessig ligger i front p\u00e5 omr\u00e5der som b\u00e6rekraftig ressursforvaltning og b\u00e6rekraftig havbruk og utvikler produkter som markedet ettersp\u00f8r. Sj\u00f8matkonferansen vil v\u00e6re en regional innovasjonskonferanse som kan fremme nye utviklingsmuligheter for b\u00e5de oppdett og villfisk, og bidra til \u00e5 omsette kunnskap til verdiskaping. SAMSPILL //\n\n\n\n7 Fremtidsutsikter N\u00e6ringens langsiktige konkurranseevne er avhengig av at produksjonsevnen opprettholdes, at dyrehelsen ivaretas og av tillit til produktene i handels- og forbrukerleddene. Muligheter L\u00f8se utfordringene mellom oppdrettsfisk og villfisk Markedsf\u00f8ring og profilering Nye konkurransedyktige produkter Flere virkemiddelbaserte sentre Utvikling av mer teknologisk utstyr til oppdrett L\u00f8fte kvaliteten p\u00e5 f\u00f4ret ved \u00e5 tilsette proteiner Trusler FoU-infrastrukturen er i ferd med \u00e5 forvitre dette kan true regionens rykte og posisjon som verdensledende innen marin sektor Lakselus store utfordringer. B\u00f8r se p\u00e5 n\u00e6ringsarealet i oppdrett. Fiskeoljen vil ta slutt viktig \u00e5 tenke p\u00e5 nye f\u00f4rressurser og tenke nytt i produktutvikling Styrker Naturlige fortrinn/ressurser God forvaltning av milj\u00f8 og ressurser Innovasjonsvennlig kultur i n\u00e6ringslivet Eksisterende erfaring og kunnskap i teknologi Svakheter For svak kobling mellom FoU-akt\u00f8rene Svak p\u00e5 anvendt forskning Omd\u00f8mmeutfordring (S\u00e6rlig for oppdrettsn\u00e6ringen) Manglende rekruttering? Produktutviklingen for tradisjonell? Kilde: MARELIFE: Kartlegging av den marine sektor - Bergensregionen, 2009 (Tanja Hoel, Ane Mengshoel, Cecilie H. Isachsen). Utf\u00f8rt av Fiskeriforum Vest og Samfunns- og N\u00e6ringsforskning ved NHH. Marin n\u00e6ring kartlegges Regionen v\u00e5r er verdensledende innen marin n\u00e6ring. Snart skal hele n\u00e6ringen markedsf\u00f8res globalt i en s\u00f8kbar base. P\u00e5 initiativ fra Torben Foss i ressursgruppe Marin, gj\u00f8res det n\u00e5 en omfattende kartleggingsjobb for \u00e5 f\u00e5 en samlet oversikt over marin n\u00e6ring p\u00e5 Vestlandet. Det er et stort behov for synliggj\u00f8ring av n\u00e6ringen b\u00e5de i forbindelse med generelle presentasjoner av regionen, overfor politikere og bevilgende myndigheter, overfor media og i forbindelse med n\u00e6ringsplanarbeid, sier Foss. Kartleggingen vil omfatte alle akt\u00f8rer innen biomarin n\u00e6ring, fiskeri, oppdrett og havbruk, og leverand\u00f8rer til disse. Geografisk har vi satt grensen ved Sognefjorden i nord, og inkluderer Austevoll, Fitjar, Stord og B\u00f8mlo i s\u00f8r. I tillegg kommer hele forsknings- og utdannelseskompetansen som ligger i Bergen, utdyper han. M\u00e5let er \u00e5 gj\u00f8re dette til en s\u00f8kbar base for alle kj\u00f8pere av marinrelaterte produkter og tjenester. Vi skal jobbe for \u00e5 gj\u00f8re basen tilgjengelig og synlig, og planlegger ogs\u00e5 \u00e5 markedsf\u00f8re den globalt, sier Foss. Han legger ikke skjul p\u00e5 at det er en utfordring \u00e5 kategorisere akt\u00f8rene innenfor de respektive deln\u00e6ringene. I dette arbeidet har det v\u00e6rt viktig \u00e5 trekke p\u00e5 kompetansen som ligger i Ressursgruppe Marin. Gruppen var samlet 19. april til felles dugnad, og er i god gang med arbeidet. Basen skal gj\u00f8res nettbasert og vil bli presentert senere i \u00e5r. Foto: Tom Haga // Eksportutvalget for fisk SAMSPILL //\n\n\n\n8 1 milliard mot lakselus Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringens landsforbund har ansatt 4 lusekoordinatorer for \u00e5 bist\u00e5 i arbeidet med \u00e5 bekjempe lakselus. Det er en sentral koordinator, i tillegg til ansatt i Vest-Norge, Midt-Norge og Nord- Norge. -I 2010 vil det bli brukt 1 millard kr i Norge til bekjempelse av lakselus, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Cato Bruar\u00f8y i Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringens landsforening. Det er skissert et eget prosjekt Lusalaus som har utarbeidet en strategi for bekjempelse av lus, og det arbeides med \u00e5 f\u00e5 ut informasjon om tiltakene og hva de kan medf\u00f8re. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 ut kunnskap, bedret vern av villaks og redusert produksjon av lus. Vi m\u00e5 ta ansvar for \u00e5 gj\u00f8re dette til en b\u00e6rekraftig n\u00e6ring og bidra til \u00e5 bekjempe lakselus. Det er viktig \u00e5 f\u00e5 mindre lus gjennom leppefisk, medisinering og andre tiltak, f\u00f8r smolten vandrer. Hvis vi ikke lykkes i disse tiltakene, m\u00e5 vi sette i verk drastiske tiltak som nedslakting, sier Bruar\u00f8y. Det er ogs\u00e5 utarbeidet en egen laskelusveileder av Veterin\u00e6rinstituttet i samarbeid med n\u00e6ringen. Den skisserer forebyggende tiltak, arbeid for telling av lus og behandlingsmetodikk og fremgangsm\u00e5ter. Skisserte tiltak: Bli mindre avhengig av medisiner Foring og bruk av nedstr\u00f8ms- og oppstr\u00f8mssoner Brakklegge soner Bruk av leppefisk Forsterket notkontroll og rene n\u00f8ter Lusefangere/filtre p\u00e5 alle br\u00f8nnb\u00e5ter Kompetanseheving i n\u00e6ringen Spredningshemming ved transport Spredningshemming p\u00e5 slakteri Marin n\u00e6rings utfordringer de kommende 10 \u00e5r Samspill har spurt ulike akt\u00f8rer innen n\u00e6ringen om hva de tror vil bli n\u00e6ringens st\u00f8rste og viktigste utfordringer de n\u00e6rmeste 10 \u00e5r. Vil det v\u00e6re \u00e5 f\u00e5 knekt lakselus- koden, h\u00e5ndtere konsekvensene av klimaendringene, eller \u00e5 f\u00e5 synligjort n\u00e6ringen bedre? Eller vil utfordringene v\u00e6re noe helt annet? Ole Erik Ler\u00f8y, styreleder i Marine Harvest og styreleder i Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringens landsforening (FHL) Det er h\u00f8y ettersp\u00f8rsel etter sunn og god norsk laks. All biologisk produksjon har imidlertid utfordringer, og disse m\u00e5 minimeres gjennom forskning og utvikling av vaksiner, legemidler og utstyr. Havbruksn\u00e6ringen m\u00e5 sikre b\u00e6rekraftig matproduksjon, og dokumentere for omverdenen at virksomheten er b\u00e6rekraftig og milj\u00f8vennlig. Henning Beltestad, konstituert konsernleder, Ler\u00f8y Seafood AS Hovedutfordringen fra v\u00e5rt st\u00e5sted er \u00e5 f\u00e5 folk til \u00e5 spise mye mer fisk. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en innovativ leverand\u00f8r, og trenger \u00e5 utvikle produktene tilpasset brukernes behov. Hvis du ser p\u00e5 produsenter innenfor kj\u00f8tt og kylling, har de hatt en mye sterkere innovasjon enn sj\u00f8mat, og dette er en stor utfordring for oss. Birgitte S\u00f8rheim, Markedssjef, Fish Pool ASA Vi mener at den st\u00f8rste utfordring for n\u00e6ringen er \u00e5 skape en st\u00f8rre forutsigbarhet p\u00e5 bunnlinjen til akt\u00f8rene i verdikjeden, innen oppdrett s\u00e5 vel som i tradisjonelt fiskeri. Det har historisk v\u00e6rt for store og uforutsigbare prissvingninger innen oppdrett og fiske som rammer vekselvis produsent og bearbeidingsindustrien. Hans Inge Algr\u00f8y, Regionsjef, Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringens landsforening (FHL) Region S\u00f8r-Vest Norge Forholdet til omgivelsene er en utfordring ut fra en diskusjon om hvor dype spor oppdrettsn\u00e6ringen skal tillates \u00e5 etterlate seg i milj\u00f8et. En annen utfordring er at stadig mer krevende og usaklige milj\u00f8organisasjoner driver kampanjer for \u00e5 sverte n\u00e6ringen, og det synes som om at disse greier \u00e5 p\u00e5virke myndigheter og andre som s\u00f8rger for rammebetingelser for n\u00e6ringen. Det er ogs\u00e5 en stor utfordring \u00e5 f\u00e5 innpass i mediene med historiene om hva n\u00e6ringen skaper av verdier og valutainntekter til landet, arbeidsplasser, bosetting i distriktene, ringvirkninger til andre n\u00e6ringer osv. Peter M. Haugan, Universitetet i Bergen Internasjonalt ser vi tendenser til at man kun vil selge villfisk. Det kan bli en utfordring om vi ikke klarer \u00e5 f\u00e5 til en b\u00e6rekraftig utvikling p\u00e5 oppdrettssiden. Og kanskje burde vi ogs\u00e5 stimulere mer til produksjonen av villfisk og ikke utelukkende satse p\u00e5 opprett. 8 SAMSPILL // 0210\n\n\n\n9 GJESTESKRIBENT Et n\u00e6ringsliv \u00e5 v\u00e6re stolt av Trond Giske N\u00e6rings- og handelsminister Bergensregionen har et n\u00e6ringsliv som presterer og som vi kan v\u00e6re stolte av. F\u00e5 steder i Norge har tilsvarende erfaring med \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i krevende globale markeder. Dere vet at det ikke nytter med hvileskj\u00e6r og at vi m\u00e5 ha et n\u00e6ringsliv med stor omstillings- og innovasjonsevne. Det \u00e5 v\u00e6re n\u00e6ringsminister er et privilegium. Det er meningsfullt, engasjerende og motiverer meg til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 for n\u00e6ringslivet. Jeg er opptatt av \u00e5 ha god kontakt med n\u00e6ringslivet og har lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 bes\u00f8ke bedrifter i hele landet og innenfor mange bransjer. Bedriftenes utfordringer kan v\u00e6re forskjellige, men felles for dem alle er viljen til \u00e5 m\u00f8te nye utfordringer og se nye muligheter. I Norge er vi flinke til \u00e5 anerkjenne store idrettsprestasjoner. Slike prestasjoner gir oss identitet og samhold. Prestasjonene er ikke mindre i norsk n\u00e6ringsliv. Bergen er en av Europas mest popul\u00e6re cruisedestinasjoner, og Fjord- Norge ble h\u00f8sten 2009 k\u00e5ret til verdens mest attraktive reisem\u00e5l av det internasjonalt anerkjente magasinet National Geographic Traveler. Det arbeidet som er gjort her p\u00e5 Vestlandet, er et forbilde for reiselivsn\u00e6ringen i hele landet. Det er derfor ikke tilfeldig at reiselivsklyngen i Fjord-Norge er pekt ut som et Norwegian Centre of Expertise innenfor reiseliv. Den petroleumsrelaterte n\u00e6ringsklyngen i Bergens-regionen, som dekker hele verdikjeden fra forskning og utvikling til leverand\u00f8rindustri, er et godt eksempel p\u00e5 norsk n\u00e6ringslivs kvaliteter. Den sysselsetter over personer i en sammenhengende kjede av bedrifter fra Stord i s\u00f8r til Mongstad i Nord. Subsea-klyngen i Bergensregionen har hatt god vekst de senere \u00e5r. Regionen er internasjonalt konkurransedyktig innenfor undervannsteknologi, og har fagmilj\u00f8er som opererer internasjonalt. Sj\u00f8fart har lange tradisjoner og har v\u00e6rt avgj\u00f8rende for utviklingen av Bergensregionen. Her finnes det rederier, verft og leverand\u00f8rbedrifter som er internasjonalt konkurransedyktige innenfor sine nisjer. Bare i Bergen er det om lag 40 rederier som seiler internasjonalt. Norge er en betydningsfull fiskerinasjon og st\u00e5r sterkt innenfor havbruk. Bergensregionen spiller ogs\u00e5 en viktig rolle innenfor marine n\u00e6ringer, og regionen har blant annet ledende kompetansemilj\u00f8er innenfor marin biologi og forvaltning av marine ressurser. Til tross for tilbakegangen i verdens\u00f8konomien har eksport av norsk sj\u00f8mat aldri v\u00e6rt st\u00f8rre enn i Det tyder p\u00e5 en n\u00e6ring som er offensiv. Jeg vil understreke at vi har v\u00e6rt gjennom det t\u00f8ffeste tilbakeslaget for verdens\u00f8konomien p\u00e5 over 70 \u00e5r. Globalt har bestillingene av nye skip stupt, og offshoreverkstedene venter redusert kapasitetsutnyttelse. Flere verft har allerede redusert aktivitet og permitteringer. Norske verft og Foto: Henrik Kreilisheim leverand\u00f8rindustri har imidlertid v\u00e6rt gjennom kriser f\u00f8r, og arbeidstakere og bedriftsledelse har brettet opp ermene for \u00e5 finne nye muligheter, vinne nye markeder og f\u00e5 flere bein \u00e5 st\u00e5 p\u00e5. Vi m\u00e5 tenke fremover gjennom teknologiske nyvinninger, mer milj\u00f8vennlige skip og innretninger for fornybar energi til havs. Dette er en utfordring vi skal klare. Jeg er opptatt av at n\u00e6ringspolitikken skal styrke det n\u00e6ringslivet vi har og stimulere til at ny virksomhet vokser frem. Vilk\u00e5rene for \u00e5 drive n\u00e6ringsvirksomhet i Norge skal v\u00e6re b\u00e5de stabile og forutsigbare. Vi m\u00e5 ha rammebetingelser som bidrar til \u00f8kt produktivitet i n\u00e6ringslivet og som gir l\u00f8nnsomme, innovative og konkurransedyktige bedrifter. Myndighetene legger rammebetingelsene, og deretter er det opp til n\u00e6ringslivet \u00e5 utnytte mulighetene. Regjeringen vil spille p\u00e5 lag med n\u00e6ringslivet og n\u00e6ringsmilj\u00f8er som har vilje og evne til \u00e5 skape nye muligheter. I Innovasjonsmeldingen, den f\u00f8rste stortingsmeldingen om innovasjon, har vi stadfestet fortsatt satsing p\u00e5 omr\u00e5der der vi har kompetanse og fortrinn. Dette gjelder fisk- og havbruksn\u00e6ringen, reiseliv, maritim sektor, energi og milj\u00f8. Det er nettopp innenfor disse omr\u00e5dene n\u00e6ringslivet i Bergensregionen st\u00e5r sterkt. Jeg er derfor overbevist om dere fortsatt vil prege n\u00e6ringslivet i Norge med innovative og framtidsrettede bedrifter\\! SAMSPILL //\n\n\n\n10 Forskning mot nye dybder Ytterst p\u00e5 Nordnes ligger hovedkontoret til et av verdens st\u00f8rste og fremste marine forskningsinstitutter. B\u00e5de myndigheter, n\u00e6ringsliv og media setter sin lit til ekspertisen ved Havforskningsinstituttet (IMR). TEKST // kjersti friele - Foto // Mareano/Havforskningsinstituttet Hovedoppgaven v\u00e5r er \u00e5 gi r\u00e5d til myndighetene om forvaltning av ressursene og milj\u00f8et i havet og p\u00e5 kysten, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Kari \u00d8stervold Toft. Det er ingen liten oppgave. Norge har havomr\u00e5der som er syv ganger st\u00f8rre enn landet selv, og fisk er den nest st\u00f8rste eksportn\u00e6ringen etter olje og gass. Bare i fjor ble det eksportert fisk og fiskeprodukter til en verdi av nesten 45 milliarder kroner. Norge er for mange synonymt med hav og fisk. Kanskje ikke s\u00e5 rart, da, at Havforskningsinstituttet i Bergen tiltrekker seg forskere ev 25 ulike nasjonaliteter og fyller fire bygninger bare her i byen? Bydelen Nordnes stiller for\u00f8vrig i en s\u00e6rklasse, hva marin virksomhet ang\u00e5r. Her ligger nemlig ogs\u00e5 Fiskeridirektoratet, Nasjonalt institutt for ern\u00e6rings- og sj\u00f8matforskning (NIFES) og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) p\u00e5 rekke og rad. En slik tetthet av fiskefolk finnes ikke maken til i hele verden\\! fastsl\u00e5r Toft. Internasjonal Selv om mesteparten av aktiviteten til IMR foreg\u00e5r i norske farvann, er havforskning en utpreget internasjonal virksomhet. IMR samarbeider tett med forskningsmilj\u00f8er i andre land, ikke minst med v\u00e5r store nabo i \u00f8st. Russland er en av v\u00e5re viktigste samarbeidspartnere. Det har de v\u00e6rt helt siden 1950-tallet, sier Toft. IMR er dessuten medlem i Det internasjonale r\u00e5d for havforskning. Her m\u00f8tes forskere fra 20 land for \u00e5 diskutere og gi r\u00e5d om hvor mye som kan h\u00f8stes fra havet. Og norsk kompetanse har en h\u00f8y anseelse ute i verden. V\u00e5re forskere brukes mye internasjonalt, b\u00e5de som foredragsholdere og til \u00e5 evaluere andres forskning. Vi er ogs\u00e5 blant de institusjonene i Norge som f\u00e5r st\u00f8rst tilslag p\u00e5 forskningsmidler fra EU, forteller Toft. Bare halvparten av driften dekkes nemlig av kyst- og fiskeridepartementet over statsbudsjettet. Resten m\u00e5 IMR skaffe til veie p\u00e5 andre m\u00e5ter. Vi konkurrerer med andre institusjoner om midler fra Norges Forskningsr\u00e5d, EU og andre instanser. Dette er en viktig del av v\u00e5r virksomhet og bidrar til \u00e5 skjerpe oss, forteller kommunikasjonsdirekt\u00f8ren. Klima og bunnforhold Ett av de store temaene i tiden er, ikke uventet, klimaproblematikken. IMR er med i Bjerknessenteret for klimaforskning, og har et stort forskningsprogram p\u00e5 klima og fisk. Hensikten er \u00e5 finne ut hvordan klimaendringer p\u00e5virker ressursene i hav, kyst og akvakultur. M\u00e5let er \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig forvaltning som gj\u00f8r ressursene i havet tilgjengelig ogs\u00e5 for fremtidige generasjoner, sier Toft. Den faglige aktiviteten ved Havforskningsinstituttet er organisert i 10 store forskningsprogram. Ett av de st\u00f8rste er MAREANO, et unikt bunnkartleggingsprogram i samarbeid med blant annet Norges geologiske unders\u00f8kelse og Statens kartverk, sj\u00f8. MAREANO kartlegger dybde, bunnforhold, naturtyper og forurensning i norske havomr\u00e5der. Resultatene gj\u00f8res tilgjengelig p\u00e5 egne nettsider og visualiseres ved hjelp av kart og bilder. For f\u00f8rste gang er det tatt h\u00f8yoppl\u00f8selige bilder av havbunnen helt ned til meter, en dybde vi aldri f\u00f8r har kunnet se. Her ser vi koraller, sj\u00f8planter og svampesamfunn, og vi f\u00e5r kartlagt hvilke fisketyper og bunndyr som finnes der. Det er ogs\u00e5 tatt pr\u00f8ver for \u00e5 lokalisere s\u00e5rbar natur, forteller Toft. Resultatene inng\u00e5r i kunnskapsgrunnlaget for revisjonen av Forvalt- 10 SAMSPILL // 0210\n\n\n\n11 ningsplan Barentshavet, som ble overlevert milj\u00f8vernmenister Erik Solheim i midten av april. Fremtidige utfordringer Selv om kunnskapen om marine forhold aldri har v\u00e6rt bedre enn n\u00e5, er det fortsatt nok av oppgaver \u00e5 ta fatt p\u00e5 for forskerne. Det er viktig \u00e5 finne ut mest mulig om forsuring, klimaendringer og temperatur i havet. Det ligger ogs\u00e5 store utfordringer i forhold til \u00e5 sikre en b\u00e6rekraftig akvakultur. P\u00e5 alle disse omr\u00e5dene vil vi bidra med kunnskap, sier Toft. IMR har eget rederi, og disponerer seks forskningsfart\u00f8y som til sammen har rundt reised\u00f8gn i \u00e5ret. For \u00e5 kunne opprettholde den omfattende virksomheten, er instituttet avhengig av stadig tilfang av dyktige forskere. \u00c5 rekruttere gode folk er en kjempeutfordring. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 ungdom interessert i realfag, og i \u00e5 jobbe med naturen og finne ut hvorfor den oppf\u00f8rer seg som den gj\u00f8r. Havforskning er utrolig viktig for Norge og for fremtiden\\! fakta// havforskningsinstituttet Det st\u00f8rste marine forskningsmilj\u00f8et i Norge, med rundt 730 ansatte i Bergen, Troms\u00f8, Matre, Austevoll og Fl\u00f8devigen, samt fart\u00f8yer Hovedaktiviteten er forskning og r\u00e5dgivning om akvakultur og \u00f8kosystemer i Barentshavet, Norskehavet, Nordsj\u00f8en og den norske kystsonen Driver ogs\u00e5 bistandsrettet aktivitet gjennom Fiskerifaglig senter for utviklingssamarbeid Disponerer seks store forskningsfart\u00f8y Omsetning p\u00e5 ca. 830 millioner i 2009 Tar tyskerne virkelig all fisken? Lurer du p\u00e5 hvor mye fisk tyskere og andre fiskeentusiaster f\u00e5r med seg n\u00e5r de ferierer her til lands? Snart f\u00e5r du svaret. I mai legger nemlig Havforskningen frem tall som viser hvor mye turister faktisk fisker i Norge. Vi er i ferd med \u00e5 avslutte et 3-\u00e5rig forskningsprosjekt om turistfiske, og det skal avholdes to viktige internasjonale m\u00f8ter i Bergen om dette temaet n\u00e5 i sommer, opplyser kommunikasjonsdirekt\u00f8r Kari \u00d8stervold Toft. SAMSPILL //\n\n\n\n\n\n15 Din juridiske samarbeidspartner innen fiskeri og havbruk Fiskeri- og havbruksn\u00e6ringen er et satsningsomr\u00e5de for Thommessen. Vi har god kunnskap om bransjen og kan bist\u00e5 akt\u00f8rene med spesialisert kompetanse innenfor Oppkj\u00f8p og omorganiseringer Konfliktl\u00f8sning og prosedyre Fast eiendoms rettsforhold Konsesjoner og tillatelser Skatt og avgift Selskap og finans Eksportvirksomhet EU- og konkurranserett Advokatfirmaet Thommessen AS, Strandgaten 209, Postboks 1970 Nordnes, 5817 Bergen, Telefon Thommessen er et av Norges ledende forretnings advo kat firmaer med 295 medarbeidere. Vi har 180 advo ka ter og advokat full mek ti ger p\u00e5 kontorer i Bergen, Oslo og London. Firmaet dekker alle forretningsjuridiske om r\u00e5 der og en vesentlig del av virk som heten er inter na sjo nalt orientert. EIENDOMSMEGLER VEST FRENDE FORSIKRING NORNE SECURITIES KYTE N\u00c6RINGSMEGLING Reaktor Foto: Knut Egil Wang Spiller det noen rolle at banken din kjenner n\u00e6ringslivet p\u00e5 Vestlandet? Er ikke alle banker temmelig like, med nesten like tjenester? Vi mener at det finnes noen viktige forskjeller. Som det \u00e5 ha bedriftsr\u00e5dgivere med god bransjekunnskap ved alle v\u00e5re 61 kontorer i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane. V\u00e5re lokale r\u00e5dgivere \u00f8nsker \u00e5 engasjere seg i utviklingen av de bedriftene som har valgt \u00e5 skape verdier sammen med oss. En del av dette arbeidet er \u00e5 sette fokus p\u00e5 fremtidig n\u00e6ringsutvikling gjennom bransjetiltak, nettverksarrangement og fagkonferanser. Den viktige forskjellen er at Sparebanken Vest er en p\u00e5driver for vekst og utvikling i samfunns og n\u00e6ringslivet p\u00e5 Vestlandet. V\u00e5r satsing er regio nal, ikke internasjonal. Det gj\u00f8r at vi kan v\u00e6re tettere p\u00e5 de viktige beslutningene. Vi er herfra. Det gj\u00f8r en forskjell.\n\n\n\n16 Daglig leder Morten F. Holst i Carl Stahl sammen med bedriftsr\u00e5dgiver Anne Lise Krossg\u00e5tt F\u00f8rre i SpareBank 1 SR-Bank. Pensjonen trygt fort\u00f8yd Carl Stahls norske virksomhet ledes fra Bergen. Firmaet produserer fort\u00f8ynings- og l\u00f8fteutstyr til offshore, industri, fiskeri og oppdrettsn\u00e6ringen. N\u00e5 kan de ansatte glede seg over en raus innskuddspensjon med tilknyttet uf\u00f8repensjon og gruppelivsforsikring. Spare- Bank 1 SR-Bank ble valgt som totalleverand\u00f8r b\u00e5de p\u00e5 bank, pensjon og forsikring. I valget av samarbeidspartner, \u00f8nsket vi en totalleverand\u00f8r som ogs\u00e5 kunne dekke behovet v\u00e5rt p\u00e5 nasjonal basis, forteller administrerende direkt\u00f8r Morten Holst i Carl Stahl AS. N\u00e5 har vi samlet b\u00e5de bank, finansiering, leasing, skadeforsikring og pensjon hos SpareBank 1 SR-Bank. Vi vurderte en rekke akt\u00f8rer, men samlet sett hadde Spare- Bank 1 SR-Bank de beste betingelsene. I sp\u00f8rsm\u00e5let om pensjon fikk vi dessuten bevist at banken gir god oppf\u00f8lging og individuell veiledning, sier Holst. Pensjon har et komplisert regelverk og det er mye \u00e5 sette seg inn. Alle b\u00f8r ha et bevisst forhold til egen pensjon, men som daglig leder kan jeg ikke g\u00e5 inn i detaljene til hver enkelt ansatt. Det var viktig for oss \u00e5 finne en samarbeidspartner vi kunne ha tillit til, og som kunne gi svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene de ansatte hadde. Vi arrangerer alltid et eget informasjonsm\u00f8te for de ansatte, forteller bedriftsr\u00e5dgiver Anne Lise Krossg\u00e5tt F\u00f8rre i SpareBank 1 SR-Bank. I dette m\u00f8tet svarer vi p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l den enkelte m\u00e5tte ha. Dessuten f\u00e5r alle demonstrert hvordan de kan sjekke sin egen pensjon p\u00e5 v\u00e5re nettsider. Vi oppfordrer dem ogs\u00e5 til \u00e5 logge seg inn p\u00e5 nav.no. Der f\u00e5r de et godt bilde av hvilken folketrygd de kan forvente seg n\u00e5r de g\u00e5r av med pensjon. F\u00f8rre synes det er flott at Carl Stahl AS har valgt den best mulige innskuddspensjonen innenfor OTP-bestemmelsene. I tillegg har bedriften tilknyttet en gruppelivsordning som kommer til utbetaling b\u00e5de i tilfelle d\u00f8d og uf\u00f8rhet. Det var viktig for oss \u00e5 finne en samarbeidspartner vi kunne ha tillit til, og som kunne gi svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene de ansatte hadde. Vi kunne definitivt kommet unna med en lavere ytelse, kommenterer Holst. Men vi ser at pensjon er et viktig sp\u00f8rsm\u00e5l for de ansatte, og tror dette bidrar til at vi har en s\u00e5 stabil arbeidskraft. Hos oss er det nesten ingen som slutter, sier han og tar det som et tegn p\u00e5 trivsel og tilfredshet. Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.\n\n\n\n17 \\>\\> \\>\\> EIENDOMSSEMINAR, BERGEN INVESTOR \\>\\> \\>\\> \\>\\> \\>\\> EIENDOMSSEMINAR, BERGEN LOKAL GR\u00dcNDER \\>\\> \\>\\> Vi skaper arenaer der v\u00e5re kunder m\u00f8tes til faglig p\u00e5fyll, nyttig meningsutveksling og stimulerende sosial mingling. Her treffer du folk som vil det samme som deg, nemlig \u00e5 bli enda bedre p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re gode forretninger. Nettverk. Muligheter. Og din bedrift.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d2eb503-25bf-4610-80e8-9a9ebc2f9892"} +{"url": "http://docplayer.me/1736438-Innhold-red-forord-4-yngve-torud-farmasoyters-holdninger-under-krigen-1940-45-og-oppgjoret-etter-krigens-slutt-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:21:42Z", "text": "4 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 4 Forord Dette nummeret av Cygnus omhandler i hovedsak krigs\u00e5rene i Norge. Krigen skulle f\u00e5 stor innvirkning p\u00e5 alle deler av det norske samfunnet: \u00d8deleggelser, generell ufrihet og usikkerhet, arrestasjoner og deportasjoner, samt mangel p\u00e5 varer av alle slag. Men i en slik tid med knapphet p\u00e5 det meste, ble det vist en utrolig kreativitet. Innen v\u00e5r bransje bidro denne kreativiteten til \u00e5 bedre forholdene i en vanskelig tid. Yngve Torud behandler i sin artikkel det \u00f8mt\u00e5lige emnet om farmas\u00f8yters holdninger under krigen og oppgj\u00f8ret som fulgte etterp\u00e5. Konflikter og problemer i relasjon til de farmas\u00f8ytiske organisasjoner og den enkelte fagperson som oppsto som f\u00f8lge av de nye makthavernes krav blir belyst. Farmas\u00f8ytisk industri fikk store utfordringer. Mangel p\u00e5 r\u00e5stoffer og materiell av ulike slag satte spesielle krav til kreativitet og p\u00e5gangsmot. Holger Moe T\u00f8risen tar i sin artikkel for seg de norske bedriftenes situasjon fra perioden f\u00f8r krigen, under og de n\u00e6rmeste \u00e5rene etter. Ikke bare industrien fikk merke r\u00e5stoffmangelen. Det gjorde i h\u00f8y grad apotekene ogs\u00e5. En betydelig del av legemidlene p\u00e5 den tiden var apotek-produserte. \u00c5 finne surrogater som kunne erstatte de r\u00e5varer som ikke kunne skaffes ble derfor en viktig oppgave. Bj\u00f8rn Johannesen redegj\u00f8r for dette i sin artikkel. Farmas\u00f8ytmangelen var allerede et faktum i 1940, og situasjonen ble selvsagt ikke bedre etter at Universitetet ble stengt i Helsemyndighetenes tiltak for \u00e5 utnytte farmas\u00f8ytressursene best mulig var \u00e5 beordre folk til apotek rundt i landet der farmas\u00f8ytmangelen var mest prek\u00e6r. Problemstillingene rundt dette belyser Gunvor Solheim i sin artikkel. \u00d8st-Finnmark ble en viktig del av en krigssone etter at Tyskland angrep Sovjet i juni Russiske flyangrep i 1944 f\u00f8rte til nedbrente byer. For apotekene ble det derfor problemer b\u00e5de med lokaler, utstyr og varer i tillegg til farmas\u00f8ytmangelen. Rolf Klevstrand beretter i sin artikkel om dette og hvordan apotekerne pr\u00f8vde \u00e5 holde virksomheten i gang med assistanse fra farmas\u00f8yter som var blitt tvangsutskrevet til tjeneste i disse omr\u00e5dene. Studenttilv\u00e6relsen ble selvsagt ogs\u00e5 p\u00e5virket. Hege Ekeli og Berit Smestad Paulsen tar i sin artikkel for seg livet p\u00e5 Blindern i krigsperioden. Tyskland har gjennom historien annektert en rekke landomr\u00e5der, noe som selvsagt ikke har v\u00e6rt videre popul\u00e6rt utenfor Tyskland. En vise som er skrevet i frustrasjon og maktesl\u00f8shet av apoteker Rink i Kolding i 1871 med utgangspunkt i dette tema ble popul\u00e6r igjen i krigs\u00e5rene. Visen er et siste bidrag fra v\u00e5r trofaste forfatter Kjell-Erik Andersen som dessverre gikk bort tidligere i \u00e5r. 4 Red.\n\n\n\n5 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 5 Farmas\u00f8yters holdninger under krigen , og oppgj\u00f8ret etter krigens slutt Yngve Torud\\* Mye er skrevet om perioden 1940 til 1945 i Norge, b\u00e5de det plutselige overfallet 9. april, m\u00e5nedene med krigshandlinger og den 5 \u00e5r lange okkupasjon av landet. Det er beretninger om str\u00e5lende helted\u00e5der og trassig motstand, om kong Haakons og regjeringens nei til minister Br\u00e4uer og flukten til England. Det er ogs\u00e5 beretninger om tilfeldige arrestasjoner, internering, likvidasjoner og henrettelser. De fem \u00e5rene er vel de mest dramatiske i landets historie. I denne urolige tid hadde ogs\u00e5 den farmas\u00f8ytiske etat sin plass. Den spilte ingen fremtredende rolle, vi hadde verken de store helter eller de store skurker. I likhet med alle andre nordmenn, var de personlige oppfatninger blant farmas\u00f8yter delte, de fleste synes \u00e5 ha v\u00e6rt motstandere av okkupasjonen og den nazistiske ideologi. Interessant er derfor de farmas\u00f8ytiske organisasjoners forhold til de tyske makthavere og Quislings regjering. P\u00e5 dette omr\u00e5de m\u00e5tte det bli konflikter, for her t\u00f8rnet forskjellige ideologier sammen (1). Konfliktene i organisasjonslivet utvikler seg Organisasjoner i norsk kulturliv og arbeidsliv var alle styrt av demokratisk valgte ledere. Det vanlige m\u00f8nster i arbeidslivet var at arbeidsgivere og eiere hadde sine foreninger og arbeidstakere sine. I tillegg kommer de ideelle organisasjoner. Forhold p\u00e5 arbeidsplassene ble regulert og problemer l\u00f8st gjennom forhandlinger mellom foreningene, eller mellom forening og stat eller kommune. Nazismens og fascismens ide var at hver n\u00e6rings- eller interessegren skulle sluttes sammen i en korporasjon, som skulle omfatte arbeidsgiver og arbeidstaker, eier og visergutt. Korporasjonen skulle ledes av en utpekt riksleder, igjen ansvarlig overfor rikets leder. Som prinsipp ble dette f\u00f8rst gjennomf\u00f8rt i Mussolinis Italia, men Hitler grep snart tanken, dette passet godt med hans f\u00f8rerprinsipp. Sterkt forenklet kan man si at det norske arbeidslivs organisasjoner var valgt nedenfra, mens nazismens/fascismens korporasjoner var valgt ovenfra (egentlig utpekt). Apotekereksamen Oslo Provisor og vit.ass ved Farmas\u00f8ytisk institutt Norges Apotekerforening , fra 1973 avdelingssjef og fra 1978 Teknisk direkt\u00f8r. Professor II ved Farmas\u00f8ytisk institutt Apoteker ved Svaneapotheket, Oslo President i Det internasjonale farmasihistoriske selskap Adresse: Hjemlivn 5, 0667 Oslo. E-post: 5\n\n\n\n6 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 6 I Norge sluttet Quisling seg begeistret til nazismens ideer. Quisling hadde i mange \u00e5r som politiker fremholdt at de norske arbeidslivsforeninger hadde altfor stor politisk makt. Da Reichskommissar Terboven hadde innsatt de kommissariske statsr\u00e5der 25. september 1940, kunne man begynne med de nye planer. Terboven la seg selv lite opp i planene til \u00e5 begynne med, og Quisling fikk fritt spillerom gjennom de av de kommissariske statsr\u00e5der som sto ham n\u00e6r. Planene kom imidlertid skjevt ut fra f\u00f8rste stund. Da \u00d8rje apotek og Hygiea i Larvik ble lyst ledig i februar 1941, sto det i utlysingen at: \u00abS\u00f8kere m\u00e5 gi opplysning om tidligere og n\u00e5v\u00e6rende politisk medlemskap.\u00bb Hovedstyret i Norges Farmaceutiske Forening (NFF) ble forskrekket og begynte utformingen av en protest (2). Makthavernes reaksjoner og organisasjonenes motstand Andre organisasjoner hadde ogs\u00e5 f\u00e5tt tilsvarende varsel om politisk styring, og en felles protest ble 15. mai 1941 sendt til Reichskommissar fra 43 organisasjoner, inkludert NFF. Reichskommissariatet innkalte deretter alle underskriverne til et m\u00f8te 18. juni. Der holdt f\u00f8rst Terboven en tordentale, deretter ble alle underskrivere fratatt sine tillitsverv. Seks av dem ble arrestert, 11 organisasjoner ble oppl\u00f8st, og 26 organisasjoner ble satt under kommissarisk ledelse. I NFF ble underskriverne og resten av hovedstyret avsatt fra sine verv, og provisor Odd Gangn\u00e6s ble innsatt som kommiss\u00e6r. Dette f\u00f8rte til at alle kretsformenn i NFF trakk seg, og NFF var uten hovedstyre og landsstyre. I praksis ble NFF satt ut av funksjon som forening. Det meste av foreningsapparatet falt sammen, den kommissariske leder var nesten uten st\u00f8tte, og hadde ogs\u00e5 liten erfaring i foreningsledelse (3). Blant farmas\u00f8ytene i NFF gikk motstandsaktiviteten videre. En del av de avsatte tillitsmenn i Oslo dannet en hemmelig aksjonskomit\u00e9, og oppfordret medlemmene til \u00e5 melde seg ut. De avg\u00e5tte kretsformenn fulgte opp med \u00e5 spre parolen. Tabell 1 viser at medlemstallet sank jevnt, og da foreningen ble oppl\u00f8st i 1944, hadde den bare 47 medlemmer (4). Tabell 1 Medlemstall i NFF Tidspunkt Antall medlemmer Norges Apotekerforening (NAF) hadde ikke deltatt i protestskrivet, i likhet med de fleste arbeidsgiverorganisasjoner. Apotekerne var jo heller ikke direkte ber\u00f8rt av det fam\u00f8se kravet om \u00e5 oppgi politisk virksomhet ved s\u00f8knad om apotekerbevilling. NAF fikk derfor stort sett v\u00e6re i fred for politisk p\u00e5virkning. Ved Statsakten 1. februar 1942 ble en ny regjering innsatt med Quisling som ministerpresident. Et par sitater betegner situasjonen (5): Quisling siterer kong Sverre: \u00abEn mann er n\u00e5 tr\u00e5dt i stedet for tre: konge, jarl og erkebiskop, og jeg er denne mann.\u00bb En spydig kommentar fra Josef Goebbels: \u00abDas ist wohl etwa zu viel gesagt, denn neben ihm steht ja immerhin noch ein Reichskommissar.\u00bb 6\n\n\n\n7 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 7 Nedenst\u00e5ende brev sier noe om kvaliteten av denne regjering (6). Frontkjemperkontoret Kviteseid Hr Apoteker Til en kameratkveld med ca. 60 frontkjempere her ved skolen i kveld sviktet p\u00e5 grunn av jernbanen en forsendelse brennevin fra Oslo. Herved gis hr. apoteker ordre om velvilligst \u00e5 l\u00e5ne skolen 12 flasker. Flaskene utleveres p\u00e5 mit ansvar og skal de bli levert tilbake innen l\u00f8rdagen 16. ds. F.k Kviteseid 9. oktober 1943 Sverre Riisnes Minister sjef for Justisdepartementet Quisling og hans ministre satte fart i arbeidet med \u00e5 skape store, sammensl\u00e5tte foreninger. Overalt m\u00f8tte de uvilje, og hele opplegget ble en fadese. Reichskommissar Terboven holdt seg klokt p\u00e5 avstand. Han s\u00e5 ikke dette som sin sak, og oppfattet som sin rolle f\u00f8rst og fremst \u00e5 beholde ro i landet. Dessuten s\u00e5 han sikkert med glede p\u00e5 at Quisling gjorde bommerter. De to mislikte hverandre sterkt, og de var rivaler om F\u00f8rerens gunst og om den politiske dominans i Norge. F\u00f8rst da Quislings press mot foreninger begynte \u00e5 skape uro, grep han inn resolutt og brutalt. F\u00f8rst kom reaksjonen p\u00e5 den s\u00e5kalte melkestreiken, som ble satt i gang 8. september 1941 p\u00e5 enkelte verksteder og fabrikker i Oslo fordi de ikke lenger fikk melk i spisepausen. Fagforeningslederne var imot streiken og fikk overtalt arbeiderne til \u00e5 g\u00e5 tilbake i arbeid fra 10. september. Dette var for sent. Terboven hadde erkl\u00e6rt unntakstilstand, og kvelden og natten 9. september ble en rekke Heinrich Martens Stranden\u00e6s, formann i NFF fra 1939, avsatt av Terboven juni 1941, gjeninnsatt mai\n\n\n\n8 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 8 L\u00e6rere p\u00e5 tvangsarbeid (Blix 1942) Vent bare\\! N\u00e5r Norge blir fritt, blir det bruk for oss igjen. Ikke for meg. Jeg var l\u00e6rer i tysk. fagforeningsledere arrestert. Advokat Viggo Hansteen og fagforeningsformann Rolf Wickstr\u00f8m ble dagen etter stilt for standrett og henrettet samme kveld (7). et, og ble ikke tatt i betraktning ved s\u00f8knad om apotekerbevilling. De avsatte tillitsmenn, som n\u00e5 opererte som en illegal ledelse, svarte med \u00e5 advare mot \u00e5 s\u00f8ke ledige apotek (9). S\u00e5 kom l\u00e6reroppstanden, da nesten alle l\u00e6rere sa nei til \u00e5 bli med i det planlagte l\u00e6rersamband l\u00e6rere ble arrestert og sendt til Kirkenes p\u00e5 tvangsarbeid. Denne parole ble bare delvis fulgt. Dette kan ha flere \u00e5rsaker. Noen sympatiserte med det nye styret og hadde derfor ingen grunn til \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 s\u00f8ke. Andre syntes at det var for galt at de n\u00e5 skulle nektes \u00e5 s\u00f8ke apotek etter at de i mange \u00e5r hadde opptjent sin ansiennitet. S\u00e6rlig uheldige var de som n\u00e6rmet seg 60 \u00e5r. Hvis de fulgte parolen og ikke s\u00f8kte, kunne det bli for sent for dem. Etter fylte 60 \u00e5r fikk man ingen apotekerbevilling. Biskoper og prester nedla embetene sine i protest mot fors\u00f8kene p\u00e5 politisk styring (8). Innen NFF fortsatte utmeldingene, men presset fra myndighetene kom her p\u00e5 en annen m\u00e5te. De utmeldte farmas\u00f8yter ble svartelist8\n\n\n\n9 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 9 Utsnitt av parole fra den illegale ledelse av NFF august 1942 Apotekbesettelsene savner for tiden enhver faglig begrunnelse. Det eneste krav som stilles fra N.S. personalkontor er at s\u00f8kerne skal v\u00e6re medlem av partiet eller av kommiss\u00e6rens forbund. Det m\u00e5 v\u00e6re klart at alle besettelser siden det nye styre kom til makten, skal tas opp til revisjon. I mellomtiden m\u00e5 ingen farmas\u00f8yt som vil gj\u00f8re krav p\u00e5 \u00e5 bli regnet som nordmann, s\u00f8ke apotek. Den utpekte kommiss\u00e6r for NFF, Odd Gangn\u00e6s pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 gjennom et forslag om \u00e5 sl\u00e5 sammen NFF og NAF, men mislyktes. NAF var uvillig til planen, og NFF eksisterte i praksis ikke lenger. Eystein Knutzon, som tiltr\u00e5dte som kommissarisk leder av NFF etter Odd Gangn\u00e6s, fors\u00f8kte flere ganger \u00e5 f\u00e5 farmas\u00f8ytene i tale for \u00e5 f\u00e5 dem inn i foreningen igjen, men uten hell. Han trakk flere ganger frem gjensidighetsparagrafen i l\u00f8nns- og arbeidsavtalen, men verken apotekere eller farmas\u00f8yter brydde seg om denne under de r\u00e5dende forhold. Etter dette gav han opp og s\u00f8kte apotek etter noen f\u00e5 m\u00e5neder i stillingen. Jon Gaathaug etterfulgte ham, men heller ikke han greide \u00e5 lokke eller true noen inn i foreningen. Etter hvert ble han s\u00e5 passiv at han p\u00e5dro seg en skarp reprimande fra byr\u00e5sjef Lohrbauer i Innenriksdepartementets foreningskontor. I 1944 s\u00f8kte Gaathaug bevilling til Mesna apotek, men utformet f\u00f8rst et forslag om \u00e5 sl\u00e5 sammen de to foreninger. NAFs hovedstyre og generalsekret\u00e6r Brendel uttalte seg sterkt imot forslaget. Deretter ble NFF oppl\u00f8st som forening fra 1. juli 1944 (10). En meget heldig beslutning, som visstnok Leif Brendel sto bak, var at alle NFFs eiendeler og midler skulle tas vare p\u00e5 av NAF. Dette gjorde at NFF fikk tilbake alt sitt da freden kom, og foreningen var etter noen f\u00e5 dager operativ igjen. Freden og rettsoppgj\u00f8ret S\u00e5 kom freden i mai N\u00e5 begynte et vanskelig opprydningsarbeid. Det var klart at mange skulle stilles til ansvar for sine forhold i okkupasjonstiden. Lovgrunnlaget var, foruten den alminnelige straffelov, dette: Straffeloven av 22. mai 1902 Forordning av 3. oktober 1941 Forordning av 22. januar 1942 Landssvikanordningen av 15. desember 1944 Landssvikloven av 21. februar 1947 De tre forordninger ble gitt av regjeringen i London. Denne del av lovgrunnlaget er senere blitt diskutert, fordi man mente de ble gitt tilbakevirkende kraft. De ble likevel lagt til grunn for st\u00f8rstedelen av landssviksakene (11). Rettsoppgj\u00f8ret tok til. I alt landssviksaker skulle behandles saker ble avgjort ved forelegg, det vil si at man ble forelagt en straffereaksjon, oftest bot og rettighetstap. Godtok man dette, slapp man en rettssak. Norge fikk forholdsvis mange landssviksaker fordi regjeringen helt fra 1941 var bestemt p\u00e5 at medlemskap i Nasjonal Samling skulle v\u00e6re straffbart. Ved fredsslutningen ble det alminnelig kjent hvem som hadde v\u00e6rt medlemmer av NS. NAF var raskt ute. I hovedstyrem\u00f8te 29. mai 1945 ekskluderte man 31 apotekere som hadde v\u00e6rt medlemmer av NS under okkupasjonen, blant disse var NAFs formann Karl Ludvig Schei (12). 9\n\n\n\n10 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 10 NFFs hovedstyre \u00f8nsket \u00e5 utelukke de medlemmer som hadde v\u00e6rt NS-medlemmer under okkupasjonen. Landsstyret mente dette var en for streng reaksjon, fordi det fratok de ekskluderte mulighet til \u00e5 arbeide p\u00e5 apotek, jfr. Gjensidighetsparagrafen, som n\u00e5 igjen ble respektert. Vedtaket ble derfor at disse, etter dom og soning, kunne bli betingete medlemmer av NFF, uten stemmerett og rett til \u00e5 inneha tillitsverv. S\u00e5 kom rettssakene, som ble avviklet i tiden 1945 til Straffereaksjonene var: tvangsarbeid, bot, erstatning, rettighetstap, tap av apotekerbevilling og tap av rett til apotekerbevilling. De fleste fikk dom som var en kombinasjon av disse (13): 5 apotekere ble d\u00f8mt til tvangsarbeid i varierende lengde, den lengste 9 \u00e5r. 10 apotekere ble id\u00f8mt bot eller erstatning, mellom 2000 og kroner. 15 apotekere ble id\u00f8mt rettighetstap (tap av stemmerett, tap av rett til apotekerbevilling i en tid fra 3 \u00e5r til alltid). 17 apotekere godtok forelegg og slapp rettssak. Foreleggene gikk ut p\u00e5 rettighetstap, tap av bevilling, evt. ogs\u00e5 bot. 30 apotekere mistet sin bevilling ved rettsoppgj\u00f8ret. 3 apotekere fikk dom eller forelegg uten \u00e5 miste sin bevilling. To av de d\u00f8mte apotekere fikk beholde sin bevilling, fordi deres apotek var av de tidligere \u00abreelle\u00bb, som ble innl\u00f8st av staten i 1936, mot at apotekeren skulle f\u00e5 en personlig bevilling for resten av sitt liv. H\u00f8yesterett kom under dissens til at dette m\u00e5tte veie tyngre enn landssvikforordningene. En tredje med tidligere \u00abreell\u00bb bevilling, l\u00f8ste saken ved selv \u00e5 g\u00e5 av, og overdra apoteket til sin s\u00f8nn. Rettsoppgj\u00f8ret med NS-farmas\u00f8yter (utenom apotekerne) var mindre og enklere: 17 personer ble stilt for retten. 2 farmas\u00f8yter fikk landssviksdom. Resten godtok forelegg. Dommer og forelegg gikk ut p\u00e5 rettighetstap og tap av rett til \u00e5 f\u00e5 apotekerbevilling for en periode. Detaljer er stort sett ikke kjent. I tillegg til dette rene rettsoppgj\u00f8r, bestemte Sosialdepartementet at 34 apotekeres bevilling skulle suspenderes mens deres sak ble unders\u00f8kt. Dette var de bevillinger som var gitt under okkupasjonen, og som ikke ble anerkjent av norske myndigheter etter krigen. I 1945 hadde man 44 apotekere som hadde f\u00e5tt apotekerbevilling under okkupasjonen. Omstendighetene var ikke like for alle, derfor ble det satt ned et granskingsutvalg som gjennomgikk alle aktuelle bevillingssaker fra okkupasjonstiden. Selv Carl Stousland, NAFs senere president, som hadde f\u00e5tt sin bevilling i 1940, m\u00e5tte finne seg i \u00e5 bli vurdert og f\u00e5 sin bevilling stadfestet p\u00e5 ny. Av de 44 bevillingsinnehavere som ble gransket, fikk bare 17 apotekere beholde sin bevilling. De fleste av de suspenderte mistet alts\u00e5 sin apotekerbevilling, noen tapte ogs\u00e5 formelt retten til \u00e5 v\u00e6re apoteker for all fremtid, eller for et visst antall \u00e5r. Reelt sett var karrieren spolert for de aller fleste av dem. Av de som mistet sin bevilling etter gransking i 1945 uten videre straffereaksjon, fikk bare to stykker senere en ny bevilling. En av de suspenderte apotekere mistet sin bevilling og rett til \u00e5 inneha bevilling for 3 \u00e5r. Han s\u00f8kte senere apotek uten \u00e5 bli innstilt, mente seg forbig\u00e5tt og klaget til Stortingets protokollkomit\u00e9. De gav ham rett, han s\u00f8kte i 1956 igjen et apotek og fikk dette. En annen av de suspenderte slapp unna enhver reaksjon. 10\n\n\n\n11 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 11 De s\u00e5kalte parolebrytere innen NFF hadde ikke gjort noe straffbart, men foreningen ans\u00e5 brudd p\u00e5 paroler som illojalt, og \u00f8nsket en reaksjon. Den f\u00f8rste parole var gitt av NFFs illegale ledelse sommeren 1941, og var henstillingen til alle medlemmer om \u00e5 melde seg ut av foreningen. De medlemmer som tross oppfordringene var blitt st\u00e5ende i foreningen, ble tilsendt en skarp skriftlig reprimande, og noen av dem mistet stemmerett i NFF for en tid, men uten noen videre foreningsstraff. Den andre viktige parole, fra august 1942, inneholdt en advarsel mot \u00e5 s\u00f8ke ledige apotek. Disse parolebrytere fikk, som nevnt ovenfor, sin bevilling gransket og eventuelt inndratt. Dette var jo i realiteten en ganske streng reaksjon. Da det lovlige styre ble avsatt, fortsatte dette som en illegal ledelse, p\u00e5 linje med det som skjedde i mange andre organisasjoner. Disse sluttet seg sammen i en landsomfattende illegal aksjonskomit\u00e9, som ble ryggraden i den sivile motstandskamp. F\u00e5 av NFFs medlemmer var NS-medlemmer eller sympatis\u00f8rer, i alt 17, men dette henger delvis sammen med at de NS-vennlige i st\u00f8rre grad s\u00f8kte apotekerbevilling under okkupasjonen. Rettsoppgj\u00f8ret viser for v\u00e5r bransje lite dramatikk. Noen ganske f\u00e5 fikk strenge straffer, men ingen sonet hele sin straff. Amnestier ble gitt etter f\u00e5 \u00e5r. Den strengeste straffen l\u00e5 i at en del apotekere og farmas\u00f8yter fikk spolert sin karriere og ble fratatt muligheten til \u00e5 bli eller fortsette som apotekere. Sammenfatning Norges Apotekerforening og norske apotekere ble lite plaget politisk under okkupasjonen. De holdt en meget lav profil, og de hadde heller ikke s\u00e5 mye \u00e5 protestere mot som de ansatte farmas\u00f8yter.ved fredsslutningen ble det kjent at NAFs formann hadde v\u00e6rt medlem av NS under hele krigen. Dette var nok et sjokk for mange, fordi Karl Ludvig Schei var en av etatens mest respekterte personer, og hadde innehatt de viktigste tillitsverv. Det var ogs\u00e5 en ganske h\u00f8y andel av NS-medlemmer blant apotekerne, 33 av i alt 241 apotekere ved utgangen av Den forsiktige profil som NAF viste under okkupasjonen, var stort sett den samme som ble fulgt av de andre arbeidsgiverorganisasjoner. NAF var i alle fall sterkt imot omgj\u00f8ring av foreningen etter NS-ideene. Norges Farmaceutiske Forening sto hele tiden sterkt imot fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 omdanne foreningen, ved protester og utmeldinger. Referanser 1. Wyller Th. Chr. Nyordning og motstand, Universitetsforlaget Oslo 1958, s. 167ff 2. Fyllingen R, Johannessen I. Jubileumsskrift Norges Farmaceutiske Forening , Oslo 1958, s. 162ff. 3. Fyllingen op.cit s Fyllingen op cit s Wyller op cit s NAT 1945;53: Christensen Chr. AR. Norge under okkupasjonen, Fabritius og S\u00f8nners Forlag, Oslo1965, s Christensen op cit s Fyllingen op cit s Fyllingen op cit s Store norske leksikon, Kunnskapsforlaget Oslo 1980, Landssvikslovgivningen. 12. NAT 1945;53: NAT og NFT Dommer og ankesaker ble publisert fortl\u00f8pende i de farmas\u00f8ytiske tidsskrifter. 11\n\n\n12 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 12 Summary The stand of Norwegian pharmacists during the war , and the legal proceedings after the end of the war. The years are probably the most dramatic period in modern Norwegian history, with the unexpected invasion from the Germans and the five years of German occupation. This situation affected strongly the life of all Norwegian citizens, including the Norwegian pharmacists. The pharmaceutical associations at the outbreak of the war, NAF (The Association of Pharmacy Proprietors) and NFF (The Association of Pharmaceutical Employees) were free and independent organizations, as were most Norwegian trade-, commercialand cultural associations, many of them with considerable political influence in their field. These associations were of great interest to the Germans and their Norwegian helpers, the NS (Norway s National Socialist Party), but they did not want free and independent organizations. On the contrary, they aimed for corporative unions with compulsory membership and leaders appointed by the German Reichskommissar Terboven. Nearly all the organizations reacted with fear and anger.a joint letter of protest was sent to Richskommissar Terboven from 43 organizations, among them the NFF. This resulted in dismissal of the executive committee in NFF and a commissarian leader from NS was appointed. This infringement from the NS government led to cancellation of memberships from most of the members (table 1). The whole plan concerning corporations failed for NFF as for most other associations. In 1943 NFF was broken up. NAF, the Pharmacy Proprietors Association, never took part in any of the protests, and held generally a low profile during the occupation. Very little happened to them. In May 1945, the war was over, and legal conditions were to be re-established. This included an investigation of interactions with the Germans and the NS government. Close to Norwegian citizens were investigated, since the legitimate Norwegian government in exile in London already in 1941 had decided that membership in the NS party should be considered a crime. Only a few days after the peace settlement, NAF excluded 31 members who had been members of the NS party. In the re-established NFF, none of the members were excluded, but 17 former members of the NS party were allowed to keep their membership in NFF, but without the right to hold any board position. The outcome of the legal proceedings after the war showed that a total of 30 pharmacy proprietors lost their pharmacy concessions. 17 proprietors accepted fines or confiscations without further lawsuit, the others were sentenced to varying combinations of imprisonments, fines, confiscations and loss of present or future pharmacy concessions. The prosecution of the NFF members, all employed pharmacists, was easier. 17 pharmacists were prosecuted: 2 were sentenced to imprisonment. 15 more lost civil rights and the right to a pharmacy concession. In addition to the post-war treason trials, the Ministry of Social Affairs also decided to suspend all the 44 concessions given during the war. Only 17 got their concession confirmed, the rest lost their rights to concession. 12\n\n and NFF (The Association of Pharmaceutical Employees) were free and independent\")\n\n13 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 13 More than 10% of the pharmacy proprietors had been involved in the NS party (31 out of 267) while very few of the pharmaceutical employees were involved (17 out of 612). Those who were sentenced, got an amnesty after few years. None of them served their full sentence. In total, the outcome of the legal proceedings after the war was not very dramatic for the pharmaceutical associations and their members. However, a few members lost their possibility of being or becoming a pharmacy proprietor, which seriously damaged their future career. 13\n\n\n\n fabrikker er i likhet med mange tilsvarende fabrikker i utlandet startet etter initiativ fra apotekere eller personer som sto apotekene n\u00e6r.\")\n\n15 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 15 preparater, som kunne erstatte de mest solgte spesialpreparatene fra industrien. De s\u00e5kalte NAF-preparatene skulle produseres i hvert enkelt apotek, men med felles emballasje og produktnavn. I 1942 sendte NAF ut \u00abNorsk Formelsamling\u00bb og samme \u00e5r kom ogs\u00e5 tredje utgave av \u00abNAF Formulae\u00bb som inneholdt 51 NAF-prepapater. De farmas\u00f8ytiske industribedriftene Det var p\u00e5 den tiden fem farmas\u00f8ytiske bedrifter i Norge: Nyco, A.L, AFI, Weifa og Collett. Hvordan opplevde de krigs\u00e5rene med mangel p\u00e5 r\u00e5varer og vanskeligheter med produksjon og produktutvikling. Her omtales den enkelte bedrift slik de selv har beskrevet den \u00e5 v\u00e6re i krigs\u00e5rene , i ulike publiserte sammenheng. Nyegaard & Co A/S (Nyco) Apoteker Morten Nyegaard grunnla sitt f\u00f8rste firma i Firmaet Nyegaard & Co ble etablert i 1890 og er kjent som Nyco (2). I 1913 startet den egne produksjonen med Globoid og Nyco fruktsalt blant de f\u00f8rste produktene. Firmaet var lokalisert i Oslo sentrum. Det flyttet i 1940 opp til Sandakerveien 103, senere kjent som Nycoveien 2 i Oslo. Den andre verdenskrigen og okkupasjonen av landet la en kvelende h\u00e5nd over virksomheten i norsk n\u00e6ringsliv, og ogs\u00e5 over Nyco. Det ble etter hvert en f\u00f8lelig mangel p\u00e5 r\u00e5stoffer. Dette f\u00f8rte til \u00f8kt aktivitet i forskning og utvikling p\u00e5 farmas\u00f8ytiske, biokjemiske og kjemiske omr\u00e5der. I l\u00f8pet av krigen kom Nyco p\u00e5 markedet med over 30 nye legemidler, de fleste syntetiske. Blant de viktigste var barbituratproduktene Prodorm og Citopan. Ogs\u00e5 den hostedempende substansen hydrokon, senere kjent under navnet Nyodid, ble syntetisert under krigen (3). Nyco ble under krigen en ganske stor prim\u00e6rprodusent. Tidligere ble disse r\u00e5stoffene kj\u00f8pt fra utlandet. Mange av de r\u00e5stoffer som bedriften trengte til sine legemidler, ble syntetisert i eget hus det ble et syntesemilj\u00f8 i bedriften. Nye og gamle legemidler m\u00e5tte erstatte tapet i omsetning av de to store preparatene. I 1945 sto Globoid og Nyco fruktsalt for bare 20% av omsetningen, mot 60% ved krigsutbruddet (Globoid 40%, Nyco fruktsalt 20% ) (3,4). Krigen var generelt sett en usikker tid, preget av improvisasjon som ikke virket utviklende p\u00e5 bedriftens tekniske og \u00f8konomiske sider. Blant annet s\u00e5 ledelsen et behov for \u00e5 iverksette sosiale tiltak overfor de ansatte. Det ble bl.a. arrangert b\u00e6rturer. Fra h\u00f8sten 1941 innf\u00f8rte bedriften utdeling av et kosttilskudd, der de ansatte fikk sin daglige dose med kalk, vitamin C og tran. Det ble ogs\u00e5 kj\u00f8pt inn sardiner i olje og klippfisk for gratis utdeling til de ansatte. En spesiell historie b\u00f8r nevnes i forbindelse med Nyco. I 1930-\u00e5rene ble det p\u00e5vist et antipernisi\u00f8st stoff i lever. I Nycos laboratorier ble det drevet en intens leverforskning. Allerede i 1939 n\u00e5dde man frem til et semikrystallinsk stoff med markant antipernisi\u00f8s virkning. Men, det ble forskerne hos Glaxo i England som f\u00f8rst publiserte isoleringen av vitamin B12. Nyco var n\u00e6r oppdagelsen, og det skyldtes sannsynligvis uheldige omstendigheter, som krigsutbruddet, den tyske okkupasjonen og dermed uunng\u00e5elig isolering fra vitenskapelige milj\u00f8er i andre land, at de engelske forskerne kom f\u00f8rst (5,6). \u00c5rene etter krigen ble kanskje de vanskeligste i firmaets historie. Flere spennende initiativ f\u00f8rte ikke til resultater. Et eksempel var at Nyco ikke kom med p\u00e5 den antibiotikab\u00f8lgen som mange andre firmaer kastet seg p\u00e5. Nyco gikk inn i krigen som en farma- 15\n\n\n\n16 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 16 s\u00f8ytisk bedrift, og kom ut av den som en farmas\u00f8ytisk-kjemisk bedrift (3,4). A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpr\u00e6parater (A.L) Nyco hadde ogs\u00e5 en rederiavdeling. Alt i 1938 ble rederiavdelingen grunnlagt, og gjennom \u00e5rene har bedriften selv eller i samarbeid med andre grupper eller rederier hatt skip i drift. Nyegaard & Co A/S disponerte ogs\u00e5 Aksel Molvigs Rederi A/S. Rederiavdelingens f\u00f8rste skip, D/S Nyco, ble bygget ved Nylands verksted i Skipet seilte ute under hele den andre verdenskrigen for Nortraship. Den kapitalen som ble generert ved denne virksomheten ble benyttet til \u00e5 ruste opp den farmas\u00f8ytiske bedriften Nyco etter krigen (2,3). A.L ble stiftet i 1903 i Kristiania av en gruppe norske apotekere. Stifterne \u00f8nsket \u00e5 delta i industrialiseringen av legemiddelindustrien som p\u00e5 et tidspunkt fant sted i mange land. M\u00e5let var \u00e5 etablere en norsk farmas\u00f8ytisk industribedrift som kunne vinne en del av det voksende markedet for fabrikkproduserte legemidler (7). A.L engasjerte seg tidlig i vitaminforskning og utviklet i begynnelsen av 1930-\u00e5rene Vitapan-perler, gelatinkapsler inneholdende A/D-vitaminer fra torskelever. Det var det Nycos anlegg i Nycoveien i Oslo. Kilde: (2). 16\n\n\n\n17 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 17 f\u00f8rste vitamin A/D-preparat av denne type i verden. Nedgangstiden i \u00e5rene rammet ogs\u00e5 den farmas\u00f8ytiske industrien. A.L fikk betydelige finansielle problemer og ble reorganisert og refinansiert i 1937 med Wilhelm Sissener som daglig leder. Ul\u00f8nnsom produksjon ble nedlagt og antall preparater p\u00e5 produksjonsprogrammet ble kraftig redusert. I tillegg var det behov for modernisering av fabrikkanlegg og lokaler, og maskineriet m\u00e5tte fornyes. Allerede ett \u00e5r etter omorganiseringen viste b\u00e5de omsetning og driftsresultat positiv fremgang. Under den finske vinterkrigen i nedla A.L et betydelig arbeid for \u00e5 skaffe Finland medisiner. Wilhelm Sissener ble senere tildelt den finske ordenen \u00abFrihetskorset av 4. Klasse med r\u00f6dt kors\u00bb av f\u00e4ltmarskalk Mannerheim for sin innsats. Den 9. april 1940, dagen tyske tropper invaderte Norge, sendte Wilhelm Sissener et bud ned i Bergens Privatbank for \u00e5 ta ut kroner, som den gang var et stort bel\u00f8p. Banksjefen ringte ham og forklarte at dersom det ble kjent at A.L hadde tatt ut et s\u00e5 stort bel\u00f8p, kunne det for\u00e5rsake en bankpanikk. Kunne A.L vennligst sette pengene inn igjen? Det godtok Wilhelm Sissener, men under den klare forutsetning \u00abat A.L skulle f\u00e5 alle pengene bedriften hadde behov for ut bakd\u00f8ren\u00bb. Det aksepterte banksjefen. Banken blir fra tid til annen minnet om \u00abavtalen av 9. april 1940\u00bb. I sikret bedriften seg et relativt stort r\u00e5varelager, og p\u00e5 den basis kunne legemiddelproduksjonen fortsette. Produksjonen av blant annet Vitapan tranperler og Tonipan styrkedrikk gikk for fullt. Siden Tonipan inneholdt 15% alkohol, var det stor interesse for dette B-vitaminpreparatet. Tonipan ble ofte brukt som \u00ablik\u00f8r\u00bb og folk sto i k\u00f8 for \u00e5 sikre seg dette fremragende styrkemidlet. En rekke tiltak ble truffet for \u00e5 skaffe insulin til sukkersykepasienter. A.L satte i gang en mindre produksjon p\u00e5 Sk\u00f8yen i Oslo basert p\u00e5 bukspyttkjertler fra dyr. I rundskriv fra Innenriksdepartementet av 20. februar 1942 til landets helser\u00e5d og distrikts- og kontrollveterin\u00e6rer gis det retningslinjer for innsamling av pankreas til fremstilling av insulin for produksjon ved A.L (8). Denne fabrikken var den eneste av de norske produsentene som startet en slik produksjon under den andre verdenskrigen. Dessuten lyktes det bedriften \u00e5 importere dette livsviktige preparatet fra Sverige. Med import fra Sverige (A.L) og Danmark (AFI, se nedenfor) var det aldri direkte fare for knapphet p\u00e5 dette legemidlet i Norge i \u00e5rene Wilhelm Sissener s\u00f8rget ogs\u00e5 for at det ble gjort en stor innsats for \u00e5 skaffe personalet mat. \u00abMatauk\u00bb-programmet inkluderte oppdrett av griser og h\u00f8ns i Harbitzall\u00e9en 3 og kj\u00f8p av frossenfisk fra \u00c5lesund. Bedriften kj\u00f8pte ogs\u00e5 g\u00e5rdsavlinger av poteter og hele personalet deltok i innh\u00f8stingen. Wilhelm Sissener gjorde en stor innsats som administrerende direkt\u00f8r i A.L, en stilling han hadde frem til 1. juli Etter at han reddet bedriften, s\u00f8rget han for at den klarte seg under krigen. Allerede i 1943 opprettet han en bedriftslegeordning. En kollektiv pensjonsforsikring for personalet ble tegnet s\u00e5 tidlig som i november I alle \u00e5r etter reorganiseringen ledet Wilhelm Sissener bedriften med fast h\u00e5nd. Han viet den all sin tid og all sin kraft, og sa selv at \u00abbedriften er mitt liv\u00bb. A.Ls moderne historie begynner etter den 2. verdenskrig. I 1946 var omsetningen p\u00e5 under 1 million kroner. I begynnelsen av\n\n\n\n18 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 18 Kontorene til A.L i Oslo. Kilde: (7). \u00e5rene hadde A.L konsernets omsetning n\u00e5dd 100 millioner kroner. Disse tallene forteller om betydelig ekspansjon og vekst. A.L kastet seg etter krigen p\u00e5 antibiotika-b\u00f8lgen som mange andre farmas\u00f8ytiske bedrifter ogs\u00e5 gjorde. Dette f\u00f8rte etter hvert frem til antibiotikumet som skulle gj\u00f8re A.L kjent over hele verden, nemlig bacitracinet. Et annet trekk ved A.L ble satsingen p\u00e5 generiske produkter. A/S Farmaceutisk Industri (AFI) AFI ble stiftet i 1918 av farmas\u00f8ytene Einar Jansen, Einar H\u00f8igaard og Harald Frost. De hadde et n\u00e6rt samarbeid med firmaet A/S Viaticum som var startet allerede i Fra 1935 ble AFI eneeier av firmaet som fortsatte som et datterselskap av AFI med salg av Insulin Leo som hovedartikkel (9). AFI hadde en beskjeden start i S\u00f8rligaten 29 i Oslo. I 1922 flyttet firmaet til S\u00f8rligaten 8. I 1939 hadde AFI tatt byggets alle fire etasjer i bruk. 18 P\u00e5 grunn av den spente situasjonen etter krigsutbruddet i Europa i 1939, ble det foretatt store innkj\u00f8p av r\u00e5stoffer og emballasje. Dette for \u00e5 sikre en mest mulig forsvarlig drift i en vanskelig og usikker fremtid. Gjennom datterselskapet A/S Viaticum forhandlet AFI Insulin Leo i Norge fra Nordisk Insulinlaboratorium i K\u00f8benhavn. Tross mange vanskeligheter under okkupasjonen, fikk de sukkersyke pasientene sin insulin gjennom hele krigen. Dette ofte takket v\u00e6re stor innsats fra de ansatte i firmaet som oppbevarte insulinet p\u00e5 de forskjelligste steder, som i kjellere og lignende. Dessuten var de ogs\u00e5 behjelpelig med \u00e5 kj\u00f8re insulinet ut til brukere ulike steder i landet. AFI hadde besluttet at firmaet skulle gj\u00f8re sitt til \u00e5 dekke allmennhetens behov for n\u00f8dvendige legemidler i en vanskelig tid. Hensynet til de ansattes ve og vel veide ogs\u00e5 tungt. Produksjonen ble holdt oppe, etter forholdene p\u00e5 et tilfredsstillende niv\u00e5. I 1943 utf\u00f8rte man de f\u00f8rste syntesene som\n\n AFI ble stiftet i 1918 av farmas\u00f8ytene Einar Jansen, Einar H\u00f8igaard og Harald Frost.\")\n\n\n\n20 CYGNUS 2010, ny side 19:cygnus , KORR :37 Side 20 Den tyske invasjonen 9. april 1940 kom som et brutalt sjokk og kullkastet planene for det nystartede selskapet. Her m\u00e5tte en n\u00e5 gj\u00f8re alt for \u00e5 f\u00e5 bedriften til \u00e5 overleve. Det sies at dagen f\u00f8r invasjonen, den 8. april 1940, sto Weiders nyanskaffede tablettmaskin p\u00e5 kaia i Oslo (11). Okkupasjonen, restriksjonene, r\u00e5stoffmangel og generell ufrihet stilte store krav. Ved \u00e5 mobilisere bruk av innenlandske r\u00e5stoffer som \u00f8lgj\u00e6r, fiskeolje og ikke minst nyper, ble det laget salgbare produkter. Hver h\u00f8st organiserte Weifa innsamling av nyper, men Forsyningsdepartementets forlengede arm, B\u00e6rr\u00e5det, skulle bestemme hvor mye bedriften kunne beholde. Nyper ble brukt til \u00e5 fremstille Weifa-C nypeekstrakt, et produkt som fortsatt er p\u00e5 markedet. Sammen med leieproduksjon av kosmetika, apotekvarer og visse husholdningsprodukter brakte dette bedriften gjennom krigs\u00e5rene, og freden kunne m\u00f8tes med 15 ansatte og 400 kvadratmeter lokaler. I den 5-\u00e5rsperioden krigen varte, ble firmaets f\u00f8rste spesialpreparater godkjent for produksjon og markedsf\u00f8ring, blant annet: Aselli s\u00e5rsalve, Aselli medisinske hudkrem, Weifa- Ton og Weifa Kalk. Markedsf\u00f8ringen av produktene Weifa produserte startet beskjedent med utsendelser til m\u00e5lgruppene leger og sykehus. I tillegg ble annonser i fagblad og aviser brukt. Den f\u00f8rste legemiddelkonsulenten ansatte Weifa i Weifa innf\u00f8rte allerede i 1942 pensjonsforsikring for de ansatte, senere ogs\u00e5 gruppelivsforsikring. Etterkrigs\u00e5rene ble en aktiv periode for firmaet. I 1949 etablerte Weifa produksjonsfasiliteter i Krager\u00f8 fordi lokalitetene i Oslo ble for sm\u00e5. Weifas anlegg i Krager\u00f8. Kilde: (9). Collett & Co. AS (Collett) Collett ble etablert som vitaminindustri i 1933 med lokaler i Oslo Havnelager. Det var et familieselskap, noe som ogs\u00e5 kjennetegner andre av de norske farmas\u00f8ytiske bedriftene. Grunnleggerne var br\u00f8drene Emil og Ove Collett. Firmaet flyttet i 1939 opp til Sandaker i Oslo (12). Sana-sol ble som firmaets f\u00f8rste produkt en stor artikkel. Det var en vitaminemulsjon. Metoden var \u00e5 lagre og bevare de ustabile vitaminene i en sukkeremulsjon. Spesielt for Collett var ut-lisensieringen av deres produksjonsmetoder. Dette startet de opp med i siste halvdel 1930-\u00e5rene. For det amerikanske marked ble det inng\u00e5tt avtale med Lederle Laboratories Inc. i\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e53f1bf0-ac79-4378-96f3-00353c877393"} +{"url": "http://ipb.blogspot.com/2012/08/promarker-norge-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:10Z", "text": " \n\n## 16 august 2012\n\n### ProMarker Norge \\#8\n\nOjojoj, feriemodusen kom tydeligvis litt f\u00f8r jeg dro p\u00e5 ferie for jeg har glemt og legge ut **ProMarker Norge** bidraget mitt. Det er vel noe som heter bedre sent enn aldri ;-) S\u00e5 her kommer det.\n\n \n\n\n \nJeg lagde en LO hvor jeg fargela tittelen med ProMarkere for \u00e5 matche fargene p\u00e5 blomstrene jeg hadde brukt. Bildet er av meg og de HERLIGE Steinkjer damene jeg hadde p\u00e5 fabrikk bes\u00f8k tidligere p\u00e5 \u00e5ret. Virkelig noe fantastiske damer som jeg er blitt s\u00e5\u00e5\u00e5\u00e5 glad i\\!\\! \\<3 br=\"br\"\\> \nTakk for ttiten, og husk og slenge deg med p\u00e5 utfordringen. Vi har alltid noen flotte premier ;-)\n\n \n\n\n \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nTorill sa...\n\nkjempelekkert\\!\\!\\!\\!\\! \nFlotte damer alts\u00e5\\!\n\n 17 august, 2012 08:06 \n\n \n\nIda \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "197f1ad2-8a8a-42f8-a620-d4c0720fe4f1"} +{"url": "https://koffeine.wordpress.com/2010/08/05/vestmannaeyjar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:09Z", "text": "# Koffeine\n\n## \n# Vestmannaeyjar\n\n5\\. august 2010\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n*Vestmannaeyjar.* Kanskje den vakreste plassen p\u00e5 jorda. Vi har kj\u00f8rt b\u00e5t ut til alle \u00f8yene og inn i grottene. Vi har sett lundefugl, tusenvis av lundefugler (de bor p\u00e5 sm\u00e5 hyller der klippene stuper ned mot havet), og vi har sett makrellstimer danse rundt b\u00e5ten v\u00e5r. Vi har drukket masse kaffe p\u00e5 kaffihus, og spist store kanelboller med karamell. St\u00e5le og jeg har ridd, p\u00e5 hver v\u00e5r islandshest, langs havkanten og rundt en vulkan (St\u00e5le hadde aldri ridd f\u00f8r, s\u00e5 jeg er ganske stolt av ham, han var veldig flink, et naturtalent rett og slett). \n\nJeg har dr\u00f8mt om \u00e5 ri p\u00e5 Island siden jeg var sju \u00e5r, og tenk s\u00e5 fint n\u00e5r dr\u00f8mmer blir virkelige, n\u00e5r man kan stryke dem p\u00e5 halsen, lukte p\u00e5 dem, *sitte p\u00e5 dem.* Da kan man ikke annet enn \u00e5 lukke \u00f8ynene, trekke sj\u00f8lufta dypt ned i lungene og kjenne at det er godt \u00e5 v\u00e6re til. *Har dere gode augustdager?* \n\n## 4 thoughts on \"Vestmannaeyjar\"\n\n1. terese bl\u00e5. \n 5\\. august 2010 @ 23:00\n \n fint\\! iiiii. \ud83d\ude42 jeg trives veldig godt inni august, jeg.\n \n - koffeine \n 5\\. august 2010 @ 23:57\n \n S\u00e5 bra\\! Vi har funnet noe til dere her. \ud83d\ude42\n \n2. Sigurd \n 7\\. august 2010 @ 20:01\n \n Island\\! Dit skal jeg en gang.\n \nAlt av bilder og tekst tilh\u00f8rer Ine, med mindre annet et oppgitt. Du kan gjerne l\u00e5ne, men link da tilbake til meg. Takk\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9897f4cd-871c-45c9-a0b1-fdc35023817c"} +{"url": "http://docplayer.me/2604053-Lordag-26-april-2014-100-driftsar-innkalling-med-moteprogram.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:09:02Z", "text": "\n\n2\n\n\n3 GENERALFORSAMLING I NELFO OG ISO 2014 Orientering Generalforsamling i NELFO og ISO holdes p\u00e5 Clarion Hotel & Congress Trondheim, Trondheim l\u00f8rdag 26. april Medlemmene ble innkalt til generalforsamlingene i brev av 5. februar Innkallingen er ogs\u00e5 publisert p\u00e5 NELFOs internettsider og i Elmagasinet. Dette \u00e5ret skal det ikke foretas valg. Representasjonen vil f\u00f8lgelig skje gjennom styreleder eller annen valgt representant fra lokalforeningen, ref. NELFOs lover 7. Representasjonen gjennom lokalforeningene skjer i henhold til antall medlemmer i lokalforeningen 2 m\u00e5neder f\u00f8r avholdelse av generalforsamlingen. Dagsorden, \u00e5rsberetning, regnskap og budsjett, m.m. er vedlagt denne innkallingen. Hovedstyrets beretning, regnskap og budsjett vil ikke bli lest opp p\u00e5 generalforsamlingen, og det henstilles derfor til deltakerne \u00e5 gjennomg\u00e5 disse p\u00e5 forh\u00e5nd. Innkomne saker fra lokalforeningene, som er meldt innen fristen 1. mars 2014, er tatt med som saker p\u00e5 dagsorden. 3\n\n\n\n6 Hovedstyrets beretning 2013 Generelle trekk i markedet 2013 har v\u00e6rt et hektisk \u00e5r for de fleste medlemmene. St\u00f8rst aktivitet er det fremdeles p\u00e5 Vestlandet hvor investeringer i offshore og offshorerelatert virksomhet f\u00f8rer til stor aktivitet. Dette har ogs\u00e5 medf\u00f8rt st\u00f8rre grad av innleid arbeidskraft. I tillegg har utenlandske elektrobedrifter etablert seg og konkurrerer i v\u00e5rt marked. H\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 resulterer i mangel p\u00e5 fagfolk. Heldigvis evner bransjen \u00e5 etablere l\u00e6rlingplasser, og l\u00e6rlingantallet er fremdeles h\u00f8yt noe som er n\u00f8dvendig for \u00e5 beholde kapasiteten i bransjen. Det er ogs\u00e5 en kjensgjerning at det er stor avgang i faget. I byggeprognosene for 2013 antar man en generell vekst p\u00e5 noe over 3 prosent i markedet fra S\u00e6rlig har det v\u00e6rt stor aktivitet i boligmarkedet, selv om man p\u00e5 slutten av \u00e5ret merket en stagnasjon i salget av bruktboliger, som ogs\u00e5 skaper usikkerhet om nybyggingsaktiviteten da s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder bygging av leiligheter i pressomr\u00e5dene. P\u00e5 yrkesbyggsiden har det ogs\u00e5 v\u00e6rt en forventet vekst p\u00e5 noe over 4 prosent, fra et allerede h\u00f8yt niv\u00e5 i Bransjens hovedaktivitet er likevel p\u00e5 ROT-markedet (rehabilitering, ombygging og tilbygg), og dette er lite konjunkturutsatt. Her har det v\u00e6rt en god aktivitet i NELFOs samarbeid med andre organisasjoner Samarbeid med andre organisasjoner er viktig for \u00e5 styrke b\u00e5de det n\u00e6ringspolitiske og det tekniske arbeidet som utf\u00f8res i organisasjonen. Det drives derfor en bevisst satsing p\u00e5 samarbeid med andre organisasjoner, for derigjennom \u00e5 f\u00e5 til positive relasjoner. NELFO i Norsk Teknologi Samarbeidet i Norsk Teknologi, som i tillegg til NELFO best\u00e5r av HLF, Integra og VKE, er tilfredsstillende. Kompetansesenteret betjener i dag b\u00e5de Norsk Teknologi og bransjeforeningene med unntak av VKE som har egne ansatte. Det er i flere tilfeller en stor fordel \u00e5 kunne uttale seg p\u00e5 vegne av flere tekniske akt\u00f8rer, noe som styrker v\u00e5rt budskap utad. Flere av de h\u00f8ringsuttalelsene som NELFO har gitt p\u00e5 ulike forskrifter og normendringer er sendt i regi av Norsk Teknologi for \u00e5 styrke budskapet. Forholdet til NHO Det har fra NELFOs side v\u00e6rt et \u00f8nske om \u00e5 delta i alle relevante fora i NHOsystemet. NELFO deltar i dag i alle administrative organer i NHO. NHO bidrar til en god informasjonstilgang og hjelper oss til \u00e5 v\u00e6re mer effektive i det vi deltar i. NELFO er i dag representert i f\u00f8lgende av NHOs organer: Generalforsamling Representantskap Administrativt forum 6\n\n\n\n7 Arbeidsgiverforum Energipolitisk forum HMS-forum Kompetanseforum N\u00e6ringspolitisk forum Nettverksforum Det p\u00e5g\u00e5r ogs\u00e5 l\u00f8pende kontakt med NHO og andre landsforeninger p\u00e5 sak. BAE-r\u00e5det (R\u00e5det for Bygg, Anlegg, Eiendomsdrift) NELFO er representert med Ove Guttormsen i BAE-r\u00e5det. BAE-r\u00e5det er samarbeidsorganet for bransjeforeningene innen bygg- og anleggsbransjen. Elektroforum (herunder Eliaden) Elektroforum er en stiftelse eiet av elektrobransjens seks toneangivende organisasjoner. Disse er Elektroforeningen (EFO), Norsk Industri, Energi Norge, Industriens forening for Elektroteknikk og Automatisering (IFEA), NELFO og R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening (RIF). Stiftelsens hovedoppgave er \u00e5 arrangere Eliaden, samt \u00e5 arbeide med n\u00e6ringspolitisk p\u00e5virkning med utgangspunkt i eierorganisasjonenes felles interesser. Eliaden ble etablert av NELFO i 1984, og senere overf\u00f8rt til Elektroforum som i dag driver Eliaden. Administrerende direkt\u00f8r Ove Guttormsen er NELFOs representant i Elektroforums styre, med Jens Lys\u00f8e som vararepresentant. NELFO er prosjektarrang\u00f8r for Eliaden og legger ned et betydelig arbeid i planlegging og gjennomf\u00f8ring av utstillingen. NELFO har kontrakt som prosjektarrang\u00f8r frem til og med Eliaden Eliaden er den elektrotekniske bransjens fagmesse og desidert viktigste m\u00f8teplass i Norge. Alle virksomheter som arbeider innenfor elektroinstallasjon har stor nytte av \u00e5 bes\u00f8ke Eliaden. Utstillingen fokuserer sterkt p\u00e5 faglig innhold, nyheter, kompetanse, produkter og l\u00f8sninger. Eliaden arrangeres hvert annet \u00e5r, neste gang juni N\u00e6ringspolitikk er et annet viktig omr\u00e5de for Elektroforum. Form\u00e5let er \u00e5 heve den elektrotekniske n\u00e6ringsklyngens betydning og \u00f8ke dialogen med de politiske milj\u00f8ene p\u00e5 Stortinget. Arbeidet er konsentrert om saker hvor alle Elektroforums seks deltakende organisasjoner har felles interesser. NELFO st\u00e5r sentralt i dette arbeidet, hvor Elektroforums n\u00e6ringspolitiske utvalg ledes av Tore Strandskog fra NELFO. Arbeidet i Elektroforum er koordinert med NELFOs n\u00e6ringspolitiske arbeid og bidrar i stor grad til den gode m\u00e5loppn\u00e5else organisasjonen har. Rekruttering til elektrofagene er ogs\u00e5 et omr\u00e5de Elektroforum arbeider med. I tillegg til aktiviteter p\u00e5 Eliaden, foreg\u00e5r det rekrutteringsarbeid gjennom hele \u00e5ret ved utgivelse av brosjyrer og drift av nettstedet Internasjonalt arbeid Nordisk samarbeid NELFO har et godt samarbeid med de \u00f8vrige nordiske s\u00f8sterforeningene b\u00e5de p\u00e5 elsikkerhetssiden, IKT-omr\u00e5det, arbeidsgiversiden og p\u00e5 organisasjonssiden, hvor det samarbeides innenfor ledelse, \u00f8konomi, standardisering, ekom og elsikkerhet. Utveksling av informasjon og konkrete kampanjer, l\u00e6reb\u00f8ker, dataprogram o.l. er med p\u00e5 \u00e5 styrke og forenkle v\u00e5rt arbeid. 7\n\n, Norsk Industri, Energi Norge, Industriens forening for Elektroteknikk og Automatisering (IFEA), NELFO og R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening (RIF).\")\n\n8 Internasjonalt samarbeid NELFO har i mange \u00e5r v\u00e6rt aktive i det internasjonale elektroforbundet AIE (Association Internationales des Entreprises d Equipment \u00c8lectrique). Administrerende direkt\u00f8r deltar fast i \"General Secretary Meetings\". Her diskuteres sp\u00f8rsm\u00e5l av allmenn interesse p\u00e5 lederniv\u00e5. I tillegg er Gunnar Gran v\u00e5r representant i AIE Policy Coordination Committee. Terje Hanssen kan ogs\u00e5 stille her i form av sin rolle som formann i Task Force. Arbeidsgrupper - Task Force (Tf) AIE har etablert flere ulike arbeidsgrupper. Aktiviteten i disse varierer. Tilsvarende v\u00e5rt engasjement. Terje Hanssen er leder av arbeidsgruppen Task Force Standardization & Safety som h\u00e5ndterer tekniske sp\u00f8rsm\u00e5l og standardisering i hovedsak mot CENELEC/IEC og tekniske EUsp\u00f8rsm\u00e5l. Terje Hanssen deltar ogs\u00e5 i Home and Building Electronic Systems & Smart Homes. I den senere tid er disse to arbeidsgruppene sl\u00e5tt sammen. Antall m\u00f8ter er ogs\u00e5 sterkt redusert pga. den \u00f8konomiske situasjonen i Europa generelt. NELFO deltar ogs\u00e5 med Tore Strandskog i Task Force Energy. Her behandles og forankres posisjoner knyttet til Energieffektiviseringsdirektivet, \u00d8kodesign- og Energimerkedirektivene. Et viktig tema for NELFO har v\u00e6rt \u00e5 samle bred europeisk st\u00f8tte i v\u00e5rt arbeid for \u00e5 unng\u00e5 diskriminering av elektriske varmeprodukter i europeiske reguleringer. N\u00e6ringspolitikk Sentrale myndigheter NELFOs n\u00e6ringspolitiske arbeid i 2013 har hatt som sitt viktigste fokus \u00e5 utvikle gode og sunne rammebetingelser for elektrobransjen. Gode politiske rammebetingelser f\u00f8rer igjen til \u00f8kt markedsutvikling og \u00f8kt l\u00f8nnsomhet for medlemsbedriftene. Arbeidet mot sentrale myndigheter, forvaltning, Storting og Regjering, har derfor hatt h\u00f8y prioritet i \u00e5ret som har g\u00e5tt. Det har v\u00e6rt et \u00e5r preget av meget h\u00f8y aktivitet p\u00e5 dette omr\u00e5det, noe som bl.a. skyldes regjeringsskifte og dermed utvikling av ny politikk p\u00e5 sentrale omr\u00e5der for NELFO. NELFO har f\u00e5tt betydelig gjennomslag p\u00e5 viktige omr\u00e5der i den nye regjeringserkl\u00e6ringen. Stikkordsmessig kan her nevnes en\u00f8k-skattefradrag for energieffektivisering, nasjonalt m\u00e5l for energieffektivisering, \u00f8kt satsing p\u00e5 velferdsteknologiske l\u00f8sninger, styrking av l\u00e6rlingtilskuddet og \u00f8kt satsing p\u00e5 yrkesfagene. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt gjennomslag for utredning av et ROT-fradrag som et sterkt og effektivt virkemiddel mot bl.a. svart arbeid. For \u00e5 nevne noe. Foruten jevnlige m\u00f8ter med aktuelle departementer og direktorat, har vi hatt omfattende runder med de viktigste stortingskomiteene, samt ulike partifraksjoner, samt politisk ledelse i de viktigste departementene. NELFO har ogs\u00e5 vektlagt \u00e5 delta aktivt i viktige h\u00f8ringer, b\u00e5de skriftlig og p\u00e5 Stortinget, samt hatt et sterkt fokus p\u00e5 deltakelse i standardiseringsarbeidet p\u00e5 de omr\u00e5der som er av h\u00f8y aktualitet for elektrobransjen. Standardiseringsarbeid er ogs\u00e5 politisk utviklingsarbeid. 8\n\n AIE har etablert flere ulike arbeidsgrupper. Aktiviteten i disse varierer. Tilsvarende v\u00e5rt engasjement.\")\n\n9 Elektrobransjen og de tekniske entrepren\u00f8rene er n\u00e5 en vel etablert akt\u00f8r i forhold til de sentrale politiske myndigheter. Dette arbeidet \u00f8nsker NELFO \u00e5 forsterke i tiden som kommer. Samarbeidspartnere NELFO, og Norsk Teknologi, deltar aktivt p\u00e5 ulike samarbeidsarenaer. Spesielt viktig for oss i den perioden vi har lagt bak oss, er samarbeidet med de viktige milj\u00f8organisasjonene (Bellona, Zero og Norges Naturvernforbund), samt v\u00e5rt nettverk i Elektroforum og i BAEr\u00e5det. Vi har ogs\u00e5 et godt og konstruktivt samarbeid med EL & IT Forbundet p\u00e5 viktige n\u00e6ringspolitiske saker. Denne type nettverksbygging har gitt gode resultater spesielt n\u00e5r disse nettverkene samlet m\u00f8ter sentrale politiske milj\u00f8er. Det har i praksis vist seg \u00e5 gi \u00f8kt gjennomslagskraft p\u00e5 viktige saksomr\u00e5der. Samarbeidet innad i NHO g\u00e5r ogs\u00e5 meget bra. Gjennom v\u00e5r deltakelse i NHOs n\u00e6ringspolitiske forum, samt viktige faggrupper innenfor aktuelle omr\u00e5der som energi- og klimapolitikk, velferdsteknologi, svart arbeid osv., har bransjen f\u00e5tt betydelig gjennomslag for sine standpunkter. Produktivitet innen elektro I lys av diskusjonen om produktivitetsutviklingen innen byggebransjen; herunder byggekostnader, har NELFO, sammen med Norsk Teknologi, utviklet et kompetanseprosjekt sammen med ulike akt\u00f8rer i verdikjeden, samt Handelsh\u00f8yskolen BI og FAFO, som retter seg inn mot bedre samhandling og rollefordeling i verdikjeden. Det er sendt inn en s\u00f8knad til Forskningsr\u00e5det om st\u00f8tte til prosjektet. NELFO arbeider ogs\u00e5 aktivt med denne problemstillingen inn mot Bygg21 (regjeringsoppnevnt prosjekt for byggebransjens akt\u00f8rer, forankret i Byggemeldingen som ble vedtatt av Stortinget h\u00f8sten 2012). \u00d8kodesigndirektivet og Energimerkedirektivet Dette er viktige direktiver for mer energieffektive produkter. EU har imidlertid gjort en fundamental feil n\u00e5r de utformer produktkrav. I en del produktgrupper (bl.a. romvarme og varmtvann) blir elektriske produkter diskriminert og st\u00e5r i fare for \u00e5 bli forbudt. NELFO har sammen med kollegaer i NHO-felleskapet og AIE, v\u00e5r europeiske bransjeforening, arbeidet for \u00e5 rette opp denne feilen. NELFO har jobbet direkte mot brede deler av EUsystemet, b\u00e5de politisk mot Parlamentet og mot fagstaben i Kommisjonen. Vi har samarbeidet med norske myndigheter, en rekke andre EU/E\u00d8S-lands myndigheter og sentrale bransjeorganisasjoner, samt v\u00e5re egne medlemsbedrifter. Gjennomslag for Skattefradrag for EN\u00d8K-tiltak I samarbeidserkl\u00e6ringen mellom de fire borgerlige partiene og i regjeringserkl\u00e6ringen fra H\u00f8yre og Fremskrittspartiet sl\u00e5s det fast at partiene vil innf\u00f8re et skattefradrag for EN\u00d8K-tiltak for private husholdninger. NELFO har i flere \u00e5r v\u00e6rt p\u00e5driver for innf\u00f8ring av en slik ordning, som kan treffe folk flest. Og endelig, i Energi- og milj\u00f8komiteens innstilling om bevilgninger p\u00e5 statsbudsjettet for 2014 fremmet et flertall i komiteen f\u00f8lgende forslag: \u00abStortinget ber regjeringen fremme en ordning med skattefradrag for EN\u00d8K-tiltak i husholdningene s\u00e5 snart som mulig og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2015\u00bb. Det jobbes n\u00e5 aktivt for \u00e5 f\u00e5 9\n\n\n\n10 dette p\u00e5 plass. NELFO utvikler n\u00e5, sammen med BNL, NBBL, Bellona, Naturvernforbundet og ZERO, omforente lister med tiltak som vi mener skal kvalifisere for ordningen. Denne saken vil ha stor oppmerksomhet i den kommende tiden. Utenlandsk konkurranse De siste \u00e5rene har omfanget av utenlandsk konkurranse \u00f8kt betydelig, ogs\u00e5 innen markedene for bygg og infrastruktur i Norge. NELFO \u00f8nsker konkurranse velkommen s\u00e5 lenge konkurransen foreg\u00e5r p\u00e5 like vilk\u00e5r. NELFO har grunn til \u00e5 tro at det ikke alltid er tilfelle og har, sammen med lokalforeninger og medlemmer, g\u00e5tt inn i en del konkrete saker. Fjernvarme Arbeidet med \u00e5 fjerne tilknytningsplikten for fjernvarme har fortsatt ogs\u00e5 i 2013, og NELFO opplever \u00f8kt politisk forst\u00e5else for dette i det politiske milj\u00f8. Etter regjeringsskiftet \u00f8nsker vi \u00e5 forsterke innsatsen for \u00e5 f\u00e5 etablert teknologi- og konkurransen\u00f8ytrale rammebetingelser p\u00e5 omr\u00e5det energiforsyning i bygg. I f\u00f8rste omgang s\u00f8ker vi \u00e5 f\u00e5 etablert automatisk fritak for tilknytningsplikten n\u00e5r man kan dokumentere et energiniv\u00e5 som tilsvarer passiv hus/lavenergibygg. ESA-klagen NELFOs ESA-klage mot dagens restriksjoner i forhold til bruk av direkte elvarme i st\u00f8rre n\u00e6ringsbygg, er fortsatt i prosess i ESA. NELFO har en klar formening om at v\u00e5r klage ikke er svekket s\u00e5 langt, og vil n\u00e5 i tillegg s\u00f8ke en nasjonal politisk l\u00f8sning. Muligheten for dette har \u00f8kt betydelig etter regjeringsskiftet. Velferdsteknologi Velferdsteknologi er satt skikkelig p\u00e5 dagsorden i Regjeringen la frem stortingsmeldingen \u00abMorgendagens omsorg\u00bb, med konkrete m\u00e5lsetninger om \u00e5 innf\u00f8re velferdsteknologi i omsorgstjenesten innen Dette er et viktig skritt i riktig retning, og NELFO fortsetter sitt langsiktige arbeid overfor myndigheter og kommuner. M\u00e5let er \u00e5 sikre at kommuner og private som bygger omsorgsbygg- og boliger, og sykehjem, ser bygget og tjenesten i sammenheng, slik at det velges fremtidsrettet teknologi som kan underst\u00f8tte effektive omsorgstjenester. Samtidig er det viktig at NELFOs medlemsbedrifter tilegner seg kompetanse om brukerne og deres behov, for \u00e5 kunne v\u00e6re gode r\u00e5dgivere for sine kunder. Synliggj\u00f8ring NELFO og Norsk Teknologi har v\u00e6rt godt synlig i media i Totalt har det v\u00e6rt 540 artikler hvor NELFO eller Norsk Teknologi har v\u00e6rt omtalt. Totalt har ca. 28 millioner lesere, i f\u00f8lge opplagstall, hatt mulighet til \u00e5 lese om v\u00e5re budskap. Antall lesere ligger i 2013 h\u00f8yere enn Fordelingen mellom de ulike mediekanalene har v\u00e6rt som f\u00f8lger; Aviser, herunder riks, region- og lokal 27 % av artiklene, mens for bransjemedia var andelen 73 %. Fordelingen nett og papir er 81 % - 19 %. De st\u00f8rste riksavisene og regionsavisene er godt representert i tillegg til mange lokalaviser og bransjeblader. F\u00f8lgende hovedtemaer har v\u00e6rt omtalt i media i 2013: 10\n\n\n11 Energieffektivisering m\u00e5l og virkemidler herunder EnergiFunn ROT-fradrag svart arbeid \u00d8kodesign Elektrofag, Y-veien, l\u00e6replasser, NM og World Skills, \u00abJenter i bil og elektro\u00bb AMS Ren norsk el Opprinnelsesgarantier Velferdsteknologi Smarthusteknologi TEK 15 Str\u00f8mulykke-app NELFOs jubileumsbok Elsikkerhet; - Hobbyelektriker - feilkoblinger - Overbelastning - Lading av elbiler - Samsvarserkl\u00e6ring El-l\u00f8ftet elektrobransjens markedsf\u00f8ringsprosjekt El-l\u00f8ftet ble startet i 2004 som et samarbeidsprosjekt mellom NELFO og Elektroforeningen, med finansiering p\u00e5 hver av partene. Siden starten har det v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt \u00e5rlige reklamekampanjer, PR- og kurs-/ seminaraktiviteter rettet mot henholdsvis bolig og n\u00e6ringsbygg. I 2013 ble det kun benyttet digitale medier for reklameaktivitetene. De siste \u00e5rene har Fastelektrikerkonseptet v\u00e6rt hovedaktiviteten rettet mot boligeiere. N\u00e5r det gjelder n\u00e6ringsbyggmarkedet har aktivitetene v\u00e6rt koordinert opp mot aktivitetene i IEE (Interessegruppen for energieffektivisering), hvor El-l\u00f8ftet st\u00e5r for PR og markedsf\u00f8ring. H\u00f8sten 2013 meddelte EFO at de ikke \u00f8nsket \u00e5 fortsette et videre samarbeid om El-l\u00f8ftet. Oppslutningen fra medlemsbedriftene b\u00e5de hos EFO og hos NELFO har v\u00e6rt svakere enn ventet og det synes ikke \u00e5 v\u00e6re vesentlige endringer \u00e5 spore i dette. De som har brukt de virkemidlene som er utviklet, rapporterer om gode resultater, men det er alt for f\u00e5 av medlemmene som har gjort dette. NELFOs hovedstyre fant det p\u00e5 denne bakgrunn riktig \u00e5 terminere El-l\u00f8ftet. Prosjektet nedlegges 1. januar Fastelektrikerordningen vil fortsette i regi av NELFO og hjemmesiden vil bli videreutviklet og videref\u00f8rt. NELFO overtar alle rettigheter til elementer El-l\u00f8ftet har utviklet. Hjemmesiden til El-l\u00f8ftet vil bli endret i l\u00f8pet av 2014, men elementene vil v\u00e6re tilgjengelig med n\u00f8kkelinformasjon og s\u00f8kefunksjonalitet. El-l\u00f8ftet har i disse \u00e5rene bidratt til en markedsp\u00e5virkning og synlighet av bransjen som langt overg\u00e5r hva vi ville oppn\u00e5dd enkeltvis. Markedsf\u00f8ringen av hva bransjen kan bidra med, b\u00e5de p\u00e5 bolig- og n\u00e6ringsbyggsiden, har medf\u00f8rt at markedet har blitt mer bevisst de muligheter og gode l\u00f8sninger NELFOs medlemmer kan tilby. Videref\u00f8ring av 5 sikre 5 sikre er etablert med utarbeidelsen av standardiserte sjekklister, rapporter og utvekslingsformater. Skjematikken blir fortl\u00f8pende revidert, og det utarbeides l\u00f8pende nye sjekklister innen el, ekom og elkontroll. Boligmappa/eDok Boligmappa.no knytter offentlig tilgjengelig informasjon om boligen sammen med dokumentasjon fra h\u00e5ndverkerbransjen, og blir ganske riktig beskrevet som \u00abboligens servicehefte p\u00e5 nett\u00bb. Boligmappa.no f\u00f8lger boligen, slik at alt innhold til enhver tid er tilgjengelig for eier/hjemmelshaver. 11\n\n\n\n12 edok AS er selskapet som eier Boligmappa.no. NELFO er st\u00f8rste eier med 46,6 % av aksjene i edok AS. De andre eierne er Norsk Eiendomsinformasjon, Digitalpenn AS, Elektroforeningen og Norske R\u00f8rleggerbedrifters Landsforening. Boligmappa.no har i 2013 tatt et stort steg i retning av \u00e5 bli den foretrukne standarden for overlevering og oppbevaring av sluttdokumentasjon i elektrobransjen. En rekke nye dataleverand\u00f8rer har lansert sine integrasjoner og det var ved utgangen av \u00e5ret 11 aktive integrasjonspartnere. DSB leverte i f\u00f8rste halv\u00e5r en grundig og positiv vurdering av boligmappa som verkt\u00f8y og virkemiddel og nevner i sin vurdering at \"boligmappa ser ut til \u00e5 oppfylle de krav om dokumentasjon og oppbevaring av denne som angitt i fel 12 og 13\". Det er ogs\u00e5 utviklet og lansert en modul for innsyn og kontroll for bruk av DLE og sakkyndige selskap. Ved utgangen av \u00e5ret hadde n\u00e6r 30 % av alle DLE eller sakkyndige selskap tatt denne modulen i bruk. Boligmappa mottok i tillegg en vurdering av Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), hvor de i likhet med DSB gir en positiv vurdering av boligmappa og nevner boligmappa som en viktig byggestein i et fremtidig ByggNett. Ved utgangen av 2013 var det vel 300 bedrifter som benytter boligmappa, boligeiere og n\u00e6rmere dokumenter var publisert til basen. Selskapet har i tillegg vist en meget positiv \u00f8konomisk utvikling og viste for f\u00f8rste gang positivt resultat i siste kvartal Standardisering NELFOs deltakelse i sektorstyret for bygg og anlegg deltakelse i standardiseringsarbeid i Standard Norge Det kan konstateres at standardisering stadig f\u00e5r st\u00f8rre betydning p\u00e5 en rekke felt innenfor den virksomhet som NELFOs medlemmer driver. Norsk standardisering er i betydelig voksende grad p\u00e5virket av europeisk (les EUs) standardisering, men ogs\u00e5 av standardisering i regi av ISO, International Organization for Standardization. At NELFO/Norsk Teknologi har et engasjement i dette arbeidet, er n\u00e6ringspolitisk viktig. En betydelig del av den internasjonale standardiseringen inneholder elementer av nasjonale tilpasninger, og her er det av betydning at NELFO benytter muligheten til \u00e5 p\u00e5virke utviklingen av de rammebetingelsene som standardiseringen inneb\u00e6rer for bransjen. S\u00e5ledes har flere av administrasjonens ansatte deltatt i standardiseringskomiteer ved siden av at NELFO, som det fremg\u00e5r av \u00e5rsberetningen for 2012, ogs\u00e5 er representert i sektorstyrene for bygg og anlegg og IKT, ved hhv. advokat Gunnar Aalde, og n\u00e6ringspolitisk direkt\u00f8r Tore Strandskog. Arbeidsomr\u00e5det til sektorstyret for bygg og anlegg omfatter hele bygg- og anleggsn\u00e6ringen, samt fast eiendom, og er en direkte fortsettelse av Norges Byggstandardiseringsr\u00e5ds (NBR) virksomhet. Sektorstyret for IKT er enn\u00e5 ikke kommet i tilfredsstillende virksomhet, og det er \u00e5 h\u00e5pe at Standard Norge klarer \u00e5 avse tilstrekkelige ressurser i 2014, slik 12\n\n\n\n13 at dette kan skje. NELFO/Norsk Teknologi vil fortsatt ha representasjon i dette sektorstyret i en ny to\u00e5rs periode. Som det fremg\u00e5r av \u00e5rsberetningen for 2012, har endringene i Plan- og bygningsloven og Teknisk forskrift, TEK 2010, ogs\u00e5 hatt innvirkning p\u00e5 standardiseringen de siste \u00e5rene. B\u00e5de teknisk og administrativ standardisering er igangsatt som f\u00f8lge av nye krav i det offentlige regelverket. I september ble blant annet standardkontrakt for uavhengig kontroll fastsatt (NS 8404). Likeledes er endelig revisjon av kontraktene som samsvarer med kravene i H\u00e5ndverkertjenesteloven, blitt ferdigstilt. Dette er kontrakter som er ment \u00e5 kunne brukes av og overfor forbrukerkunder i forbindelse med service, modernisering og utvidelser av eksisterende boliger/fritidsboliger. Man kan laste disse ned fritt fra Standard Norges hjemmesider. NELFO har deltatt i revisjonen av NS 3931 Elektrotekniske installasjoner i boliger. Dette arbeidet ble initiert av NELFO for noen f\u00e5 \u00e5r siden pga. den tekniske utviklingen vi har hatt siden forrige revisjon i Arbeidet ble ferdigstilt h\u00f8sten 2013, og forslaget til revidert standard har v\u00e6rt ute p\u00e5 h\u00f8ring, med h\u00f8ringsfrist Det er forventet at standarden blir vedtatt i l\u00f8pet av 1. halv\u00e5r H\u00f8ringsforslaget ble ogs\u00e5 sendt lokalforeningene for kommentarer. Standarden blir viktig b\u00e5de for el og ikt, b\u00e5de innen energieffektivisering og velferdsteknologi, og de tjenester som utvikles i forbindelse med AMS. I 2013 vedtok sektorstyret \u00e5 nedsette en komit\u00e9 for \u00e5 f\u00e5 utarbeidet varslingsskjemaer til bruk i forbindelse med standardkontraktene, og arbeidet startet p\u00e5 h\u00f8sten. Dette er ment \u00e5 skulle bli hjelpeverkt\u00f8y for partene i bygg og anlegg i gjennomf\u00f8ringen av prosjektene. Reglene i kontraktene som omhandler varsling er meget sentrale og p\u00e5 mange m\u00e5ter helt avgj\u00f8rende for en konstruktiv og effektiv prosjektadministrasjon. Arbeidet er forventet \u00e5 bli ferdig i Forholdet til Norsk Elektroteknisk Komit\u00e9, NEK H\u00f8sten 2012 ble det klart etter valget til nytt styre i NEK, at NELFO ikke lenger fikk beholde den styreplassen som foreningen i relativt mange \u00e5r hadde hatt. NELFOs nye kandidat til styret, adv. Gunnar Aalde, ble foresl\u00e5tt av valgkomiteen valgt inn som 3. vararepresentant. Dette skapte reaksjoner, og NELFO gjorde NEK oppmerksom p\u00e5 at man s\u00e5 dette som et uheldig signal til installasjonsbransjen. Valgkomiteens innstilling ble likevel fulgt, og Gunnar Aalde, ble valgt inn som 3. vararepresentant p\u00e5 representantskapets m\u00f8te h\u00f8sten. NELFOs hovedstyre hadde forholdet oppe til vurdering i sitt f\u00f8rste m\u00f8te i 2013, hvor man bl.a. diskuterte om man skulle trekke sitt medlemskap fra NEK. Konklusjonen ble imidlertid, etter r\u00e5df\u00f8ring ogs\u00e5 med administrasjonen, at saken ble avsluttet med den markeringen NELFO hadde tydeliggjort overfor NEK. I 2013, har samarbeidet med NEK, b\u00e5de i styret, og med administrasjonen, v\u00e6rt meget godt. Gunnar Aalde m\u00f8ter regul\u00e6rt p\u00e5 alle styrem\u00f8ter, og NELFOs administrasjon har meget god kontakt med adm. dir. Birger Hestnes og hans medarbeidere. H\u00f8sten 2013 ble det ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt et \u00abbli n\u00e6rmere kjent- 13\n\n\n\n\n\n16 Ekom er det omr\u00e5det hvor de fleste elektroentrepren\u00f8rer har aktiviteter. Ekom inkluderer tradisjonelle tele-, kabel-tv-, dataspredenett- og radioinstallasjoner. Automatisering blir mer og mer viktig, s\u00e6rlig i forbindelse med energieffektivisering og velferdsteknologi. Med telemyndighetens nye tolkning av \"elektronisk kommunikasjon\" i forhold til autorisasjon fra PT, vil de fleste av medlemmenes aktiviteter innenfor IKTomr\u00e5det v\u00e6re avhengig av autorisasjon fra PT. EKOM Post- og Teletilsynet (PT) NELFO har god dialog med Post- og teletilsynet (PT), som stiller velvillig opp for \u00e5 diskutere ulike problemstillinger, og som foredragsholdere p\u00e5 kurs, konferanser og p\u00e5 medlemsm\u00f8ter. I regi av interessegruppen for ekomentrepren\u00f8rene har vi i 2013 hatt ett kontaktm\u00f8te med hovedfokus p\u00e5 sikkerhet og beredskap i ekomnett og fareaspektet ved arbeid p\u00e5 og i antenneinstallasjoner. PTs nye tolkning av eget regelverk, har resultert i omfattende aktiviteter for \u00e5 avklare medlemmenes rolle. Ekomnettinstallat\u00f8r Etter at Post- og teletilsynet (PT) fastsatte ny autorisasjonsforskrift med virkning fra har tilsynet p\u00e5pekt at autorisasjonsforskriften gjelder for alle anlegg som har en eller annen form for elektronisk kommunikasjon. I f\u00f8lge tilsynet ble dette kravet innf\u00f8rt med ekomloven i 2003, men har ikke v\u00e6rt fokusomr\u00e5det fra telemyndighetene f\u00f8r n\u00e5. For medlemsbedriftene betyr dette f.eks. at systemer for adgangskontroll, alarmanlegg og SD-anlegg ogs\u00e5 er nett hvor det kreves autorisasjon i tillegg til de tradisjonelle tele- og kabel-tvnettene. NELFO har iverksatt et betydelig arbeid for \u00e5 informere om dette, spesielt til de av v\u00e5re medlemmer som ikke har ekomautorisasjon. Vi vil f\u00f8lge opp slik at PT ogs\u00e5 stiller krav og kontrollerer andre akt\u00f8rer slik at medlemmene f\u00e5r like konkurransebetingelser. NELFO har ogs\u00e5 etablert en interessegruppe for ekomentrepren\u00f8rene, se under avsnittet om interessegrupper. Ekomautorisasjon Post- og teletilsynet har presisert kravene til autorisasjon for \u00e5 bygge og drifte elektroniske kommunikasjonssystemer. I f\u00f8lge forskriften inkluderer dette tradisjonelle telenett, datanett i bygninger, kabel-tv-nett. N\u00e5 presiserer PT at dette ogs\u00e5 gjelder alle nett som har noen form for kommunikasjon bygget med fiberoptisk kabel, koaksial- eller parkabel, radio eller annen teknologi. Dette betyr i praksis at f.eks. SD-anlegg, alarmanlegg, KNX og adgangskontrollanlegg ogs\u00e5 er underlagt kravene autorisasjon. I kortversjon sier PT at det er elektronisk kommunikasjon i alle systemer og kravene til autorisasjon er prim\u00e6rt for \u00e5 sikre liv og helse, men regelverket inkluderer ogs\u00e5 EMC og kvalitet. Det betyr at f.eks. brannalarmanlegg, styringssystemer og SD-anlegg ogs\u00e5 er underlagt PTs regelverk med autorisasjons-, dokumentasjons- og samsvarserkl\u00e6ringskrav. Det er unntak fra autorisasjonskravet n\u00e5r alt installasjonsmateriell og utstyr er spesielt fremstilt for \u00e5 kunne installeres av alle. 16\n\n NELFO har god dialog med Post- og teletilsynet (PT), som stiller velvillig opp for \u00e5 diskutere ulike problemstillinger, og som foredragsholdere p\u00e5 kurs, konferanser og\")\n\n17 Internkontroll kvalitetssikring PT har gjennom sine forskrifter krav om dokumentert kompetanse for \u00e5 utf\u00f8re installasjoner. For \u00e5 tilfredsstille dette kravet, blir NELFO Integrator kontinuerlig oppdatert i henhold til endring i rammebetingelsene. Plan- og bygningsloven Fra ble det innf\u00f8rt obligatorisk uavhengig kontroll for noen omr\u00e5der uten at disse i s\u00e6rlig grad ber\u00f8rer elektro-/ikt-installasjoner. Det som har grenseomr\u00e5der mot v\u00e5re fag er tetthetskontroll i boliger og overordnet brannkonsept; prosjektering eller installasjon av brannalarm og n\u00f8dlys har ikke dette kravet. Fra ble byggevareforskriften gjort gjeldende. Denne krever at produsenter/import\u00f8rer ogs\u00e5 legger ved en ytelseserkl\u00e6ring i tillegg til CEmerkingen. Denne vil bl.a. omfatte brannalarmanlegg og r\u00f8ykvarslere. Det er utviklet kurs i NELFO-skolen med fokus p\u00e5 relevante krav i Plan- og bygningsloven. Norm og standardiseringsarbeid NELFO deltar aktivt b\u00e5de i nasjonalt og internasjonalt standardiseringsarbeid, for \u00e5 p\u00e5se at kommende normer og standarder er i samsvar med medlemmenes forventninger og \u00f8nsker. Dette er imidlertid et omfattende og langsiktig arbeid. Administrasjonen deltar aktivt i en lang rekke komiteer b\u00e5de innen elkraft og ekom i regi av NEK og Standard Norge. NEK har sendt ut p\u00e5 h\u00f8ring til lokalforeningene flere normer hvorav revisjon av NEK400 er en av de viktigste. FSE guide NEK, Energi Norge og NELFO ble enige om \u00e5 revidere guidene for sikkerhetsforskriften. Det ble besluttet at Energi Norge skulle lage h\u00f8yspenningsguiden og NELFO skulle lage lavspenningsguiden. Dette har v\u00e6rt et arbeid hvor mange organisasjoner har v\u00e6rt involvert. I tillegg til de ovennevnte, har bl.a. Jernbaneverket, EL & IT Forbundet, Norsk Olje og Gass og IFEA v\u00e6rt delaktig. DSB har i tillegg v\u00e6rt observat\u00f8r i arbeidet. Guidene blir utgitt 1. halvdel av Kompetanseutvikling Fagoppl\u00e6ring 2013 har v\u00e6rt et godt \u00e5r i arbeidet med fagoppl\u00e6ring og rekruttering. NELFO er aktivt engasjert som bransjens representant i samarbeidet mellom partene i arbeidslivet og med sentrale utdanningsmyndigheter. Elektrofag var ogs\u00e5 i 2013 et av de mest popul\u00e6re yrkesfaglige utdanningsvalgene for ungdommen, og rekrutteringen til v\u00e5re fag er god. Det er ca 3000 l\u00f8pende l\u00e6rekontrakter i elektrikerfaget som gj\u00f8r det til det st\u00f8rste faget m\u00e5lt i l\u00e6rekontrakter i det norske utdanningssystemet. Dette viser at NELFOs medlemsbedrifter er generelt flinke til \u00e5 ta inn l\u00e6rlinger og \u00e5 gi en god fagutdanning. Gunnar Visnes gikk av med pensjon i september 2013 og etterf\u00f8lges av Svein Harald Larsen. NELFO har ogs\u00e5 i 2013 gjennomf\u00f8rt informasjonsm\u00f8ter og kurs for elektrofagl\u00e6rere og l\u00e6rebedrifter, noe som gir organisasjonen en god anseelse og innflytelse i utdanningsmilj\u00f8et. Oppl\u00e6ringskonferansen som vi gjennomf\u00f8rer i februar hvert \u00e5r hadde ogs\u00e5 i 2013 en god oppslutning. Denne konferansen, som ble gjennomf\u00f8rt i Bergen, er en viktig informasjons- og 17\n\n\n\n18 kommunikasjonsarena mellom sentrale og lokale akt\u00f8rer i elektrofagoppl\u00e6ringen. Det er godt samarbeid mellom skole og n\u00e6ringsliv i de ulike regionene. Det store antallet oppl\u00e6ringskontorer som er etablert for elektrofagene, gj\u00f8r en god jobb og er bedriftenes viktigste ressurs i fagoppl\u00e6ringen. Det er utelukkende positive tilbakemeldinger p\u00e5 NELFOs l\u00e6rebedrifters og oppl\u00e6ringskontorenes innsats, og de gode resultatene som er oppn\u00e5dd i fagoppl\u00e6ringen. For \u00e5 ivareta medlemmenes interesser, er NELFO aktivt med i viktige r\u00e5d og utvalg, og samarbeidet med NHO er godt. Dermed bidrar vi til at utdanningsprogrammet elektro f\u00e5r en god profil og et innhold og rekrutteringsniv\u00e5 som er meget godt tilpasset behovet til medlemsbedriftene og bransjen. I 2013 var det en utskifting av NELFOs representant i faglige r\u00e5d. Denne utskiftingen medf\u00f8rte ogs\u00e5 valg av nestleder i r\u00e5det, hvor NELFOs representant ble enstemmig valgt. NELFO er representert og deler leder/nestledervervet med EL & IT Forbundet i perioden. Frem til h\u00f8sten 2014 er det El & IT Forbundet som leder Faglig r\u00e5d. Prosjektet \u00abGjennomg\u00e5ende dokumentasjon\u00bb videref\u00f8res av faglig r\u00e5d elektro i Utdanningsdirektoratet har anbefalt at det innf\u00f8res i elektrofag og vi venter p\u00e5 tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet. NELFO er generelt forn\u00f8yd med de l\u00e6replaner og ordninger for elektrofagutdanningen som n\u00e5 eksisterer. Vi arbeider fortsatt med noen forhold som m\u00e5 forbedres. Det er blant annet bedre muligheter til synliggj\u00f8ring av spisskompetanse innen de brede l\u00e6replanene, mer formelle samarbeidsordninger mellom skole og bedrift p\u00e5 lokalt plan, bedre samarbeidsordninger mellom fylkene for \u00e5 ivareta samfunnets og n\u00e6ringslivets behov for rekruttering og utdanning i sm\u00e5 fag, og bedre samordninger mellom ungdommens rett til f\u00f8rstevalg og bedriftenes rekrutteringsbehov og muligheter til \u00e5 gi l\u00e6replasser. L\u00e6replasser \u00c5ret 2013 har ogs\u00e5 igjen v\u00e6rt et utfordrende \u00e5r med \u00e5 finne plass til alle s\u00f8kere til l\u00e6replass. Bransjen er forutseende og satset p\u00e5 \u00e5 opprettholde maksimal nyrekruttering for \u00e5 sikre fremtidig behov for arbeidskraft. H\u00f8sten 2013 viste rekrutteringstallene at medlemsbedriftene ogs\u00e5 dette \u00e5ret har fulgt opp bransjens forpliktelser om inntak av l\u00e6rlinger. Inntakstallene er ikke klare, men det ser ut til at vi p\u00e5 landsbasis ogs\u00e5 i \u00e5r har en \u00f8kning i l\u00e6rlinginntaket i forhold til forrige \u00e5r. Enkelte regioner melder om at alle s\u00f8kere til l\u00e6replass i elektro har f\u00e5tt plass, men det er til dels store regionforskjeller. NELFO har rekrutteringsmateriell med brosjyrer og websider som er tilpasset Kunnskapsl\u00f8ftet. Dette ble oppdatert h\u00f8sten 2013 og vi har stor glede av dette. Det er s\u00e6rlig oppl\u00e6ringskontorene som tar i bruk dette materiellet gjennom lokale rekrutteringstiltak. Gjennom v\u00e5rt regionale nettverk med regionskontor og oppl\u00e6ringskontor, lykkes vi med hensyn til rekruttering og etablering av nye l\u00e6rebedrifter, og er med p\u00e5 \u00e5 gi en kvalitetsmessig god fagutdanning. Dette bidrar til en god og stabil fagoppl\u00e6ring og rekruttering som andre bransjer misunner oss. Eliadens arbeidsgruppe \u00abUtdanning og rekruttering\u00bb skal ha stand p\u00e5 Eliaden 18\n\n\n\n19 2014 for \u00e5 synliggj\u00f8re bedriftenes rolle og forpliktelser i samarbeid skole/ bedrift, samt v\u00e6re r\u00e5dgivere for bedrifter og ungdom som har sp\u00f8rsm\u00e5l om utdanning/l\u00e6replasser i elektrofagene. Arbeidet med \u00e5 utvikle denne standen startet opp h\u00f8sten Det er etablert en ny arbeidsgruppe med nye representanter fra NELFO, Energi Norge og Norsk Industri. Fagskole Fagskoleutdanning er den viktigste rekrutteringsbasen for fornying i bransjen. Samarbeidet med den to\u00e5rige tekniske fagskoleutdanningen var prioritert ogs\u00e5 i Vi ser at innsatsen gir resultat ved at det n\u00e5 er etablert et stabilt fagskoletilbud med en god faglig bredde. Samarbeid mellom bransje/ bedrift og fagskole i den enkelte region er viktig for \u00e5 opprettholde gode utdanningstilbud i elektrofagene. NELFO deltar gjennom Norsk Teknologi som NHOs representant i det nasjonale utvalget for teknisk fagskoleutdanning, og vi satser p\u00e5 videre samarbeid for \u00e5 opprettholde god kvalitet og riktig dimensjonering i teknisk fagskoleutdanning. Departementet opprettet i slutten av 2012 et utvalg som skal se p\u00e5 hele fagskolestrukturen i det norske utdanningslandskapet. I dette ligger at fagskolen skal tilpasses slik at studenter fra fagskolen \u00abs\u00f8ml\u00f8st\u00bb kan g\u00e5 videre p\u00e5 h\u00f8yskolen med en reell avkorting for fagskolestudiet. NHO har representant sammen med NUTF. NHO har opprettet en intern referansegruppe der NELFO er representert. Viktige punkter i dette arbeidet er finansiering av fagskolen, samt \u00e5 opprettholde fagskoleutdanningen som en yrkesrettet og godt tilpasset utdanning for n\u00e6ringslivet. Andre viktige punkter er arbeidslivets eierskap til fagskolen, styrke kvalitet samt at fagskolen skal v\u00e6re en aktiv akt\u00f8r og kunne tilpasse sitt tilbud i tr\u00e5d med arbeidslivets l\u00f8pende behov for ny kompetanse. Et av resultatene er at ekom-modulen, som Post- og teletilsynet setter som kompetansekrav til autorisasjon, er synliggjort i den nasjonale l\u00e6replanen. H\u00f8yere utdanning H\u00f8yere utdanning er en viktig karrierevei for fagarbeidere, og en viktig utdanning og rekrutteringskilde for bransjen. NELFOs medlemsbedrifter rekrutterer imidlertid f\u00e5 bachelor- og masterutdannede. NELFO er sterkt engasjert i arbeid og utvalg for \u00e5 tilrettelegge for riktig kvalitet i innhold og niv\u00e5, i forhold til bransjens og markedets behov for slik kompetanse. Y-veiprosjektet (utdanning fra elektromont\u00f8r til ingeni\u00f8r) ved H\u00f8gskolene i Telemark og i Narvik videref\u00f8res med fortsatt suksess, med god s\u00f8kning og fullf\u00f8ring. Dette er et meget viktig tiltak for \u00e5 styrke rekruttering av ingeni\u00f8rer og tekniske ledere. Y-vei-l\u00f8sning b\u00e5de i \u00c5lesund og i Stavanger er i l\u00f8pet av 2013 etablert. Y- veien har lagt grunnlaget for en bedre rekruttering av ingeni\u00f8rer til v\u00e5r bransje. NTNU/Energikontakten NELFO er medlem i Energikontakten, som er et samarbeidsforum mellom n\u00e6ringslivet og studieprogrammet Energi og milj\u00f8 ved NTNU og studentene. Det er en uttrykt m\u00e5lsetting at elektrobransjen er synliggjort og tatt hensyn til i undervisningsplaner p\u00e5 studiet for energi og milj\u00f8 p\u00e5 NTNU. 19\n\n\n\n20 Arenaen for \u00e5 f\u00e5 dette er Energikontakten og arrangementet EFIKS (Energi Forskning Innovasjon Kreativitet - Studenter). Energikontakten skal v\u00e6re et bindeledd mellom studentene, fagl\u00e6rerne og n\u00e6ringslivet. Energikontakten har som form\u00e5l \u00e5 bidra til \u00e5 sikre rekruttering av h\u00f8yt kvalifiserte sivilingeni\u00f8rer til den elektriske energisektoren ved \u00e5 legge til rette for n\u00e6r kontakt mellom n\u00e6ringsliv, studenter og fagl\u00e6rere. Dette skal oppn\u00e5s gjennom ulike tiltak og prosjekter som st\u00f8tter rekrutteringen til sivilingeni\u00f8rstudiet Energi og milj\u00f8 ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet, NTNU. BIM (Bygningsinformasjonsmodulering) Det har i 2013 v\u00e6rt mye aktivitet p\u00e5 BIM. Det har v\u00e6rt en rekke BIM Fyrt\u00e5rn-samlinger, s\u00e6rlig i Nord-Norge. Ellers har det v\u00e6rt holdt BIM-samlinger og informasjon p\u00e5 en rekke medlemsm\u00f8ter rundt i landet. Det jobbes aktivt i Standard Norge og i Building Smart Norge med BIM, og enhetlige retningslinjer rundt BIM, samspill mellom entrepren\u00f8rer, arkitekter, r\u00e5dgivere og byggherrer med mer er viktige elementer. Man satser p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en ferdig BIM Standard fra Standard Norge i l\u00f8pet av Yrkeskonkurranser I 2013 har NELFO deltatt i to internasjonale konkurranser i tillegg til trening av deltakere i elektriker- og telekomfaget. I mai ble Elfackmessen i arrangert i G\u00f6teborg med landskamp mellom Norge og Sverige i ovenfornevnte fag. Dette var en viktig oppkj\u00f8ring til World Skills Competition (WSC). I juli 2013 ble verdensmesterskapet i yrkeskonkurranser (WSC) gjennomf\u00f8rt i Leipzig, Tyskland. V\u00e5re deltakere i elektriker- og telekomfaget vant henholdsvis en 12. plass og medalje for fremdragende fagarbeid (med poengscore 518p) og en plass blant de 15 beste. Dette er bra resultater, da det er over 40 nasjoner som deltar, og over 800 av de beste fagarbeidere de ulike nasjoner kan m\u00f8nstre. NELFO og elektrobransjen forsvarte dessuten sin gode posisjon ved \u00e5 hevde seg helt i toppen i elektrikerfaget. Det er hele 31 nasjoner som deltar i elektrikerfaget. Deltakeren for elektrikerfaget kom denne gangen fra Kvikk Installasjon AS og telekomdeltakeren kom fra Bravida Norge AS. Yrkeslandslaget organiseres av World Skills Norge i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, LO og NHO. Helse Milj\u00f8 og Sikkerhet HMS-aktiviteter Norsk Teknologi har en \u00f8remerket stilling for helse-, milj\u00f8- og sikkerhet. Denne stillingen er delvis finansiert med midler fra NHOs arbeidsmilj\u00f8fond. Fagsjef HMS, Eirik Remo, jobber med HMS p\u00e5 det generelle planet. Sykefrav\u00e6ret i Norge har ogs\u00e5 medf\u00f8rt stort engasjement i 2013, b\u00e5de fra myndighetene og organisasjoner. I f\u00f8lge IA-avtale, som er inng\u00e5tt mellom myndigheter og organisasjonene, er ogs\u00e5 NELFO forpliktet til \u00e5 jobbe med bransjens sykefrav\u00e6r. NELFOs medlemsbedrifter viser gode resultater med sitt lave sykefrav\u00e6r i forhold til andre bransjer. Tallene fra 2013 viser at sykefrav\u00e6ret i bransjen holder seg fortsatt stabilt lavt. En konsekvens av et \u00f8kt sykefrav\u00e6r i Norge kan for bedriftene bety merfinansiering av ansattes sykefrav\u00e6r, noe som kan g\u00e5 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84860304-089c-4552-8b3e-d1b36105fdaa"} +{"url": "http://dekodet.blogspot.com/2012/02/englevakt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:48Z", "text": "## tirsdag 21. februar 2012 \n\n### Englevakt\n\nDet er lett \u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet eller stramme utskjellingsmusklene n\u00e5r prinsesse M\u00e4rtha Louise forteller om sine samtaler med engler. Ikke minst n\u00e5r vi h\u00f8rer om funn av fj\u00e6r og n\u00f8kler. \n \n\n\n\nSamtidig er troen p\u00e5 engler s\u00e5 inngrodd at de senest i dag var hovedoverskrift i et s\u00e5pass seri\u00f8st forskningsorgan som VG. \n \nMen n\u00e5r kristne hever \u00f8yenbrynene over M\u00e4rtha er det vanskelig \u00e5 unng\u00e5 at pekefingeren ogs\u00e5 rettes andre veien. For kristne tror da ogs\u00e5 p\u00e5 engler? \n \nEr ikke den ene engletroen like god (les dum) - som den andre? \n \nOg, ja, det er ikke til \u00e5 komme unna at det finnes likheter. I f\u00f8lge Den norske kirkes Rundskriv nr. 5/1999 om Markering av Mikkelsmess (som alts\u00e5 er erkeengelen Mikael og alle englers dag), er det slik at englene er \"Guds tjenere som sendes ut til v\u00e5r hjelp\". Vi har dermed hver v\u00e5r verneengel og kan \"be om englenes hjelp\", i f\u00f8lge denne tradisjonen. \n \nDette er da vel helt likt M\u00e4rtha, selv om det ikke st\u00e5r noe om n\u00f8kler? \n \nOg s\u00e5 er vel egentlig M\u00e4rtha bedre, fordi hun ikke ford\u00f8mmer noen? \n \nDet siste er i hvert fall religionshistoriker Dag \u00d8istein Endsj\u00f8s innfallsvinkel i dagens Aftenposten om Fj\u00e6r\u00a0 - og engler som virker. \n\n> Forestillingene Engleskolen presenterer passer godt innenfor rammen av tradisjonell new age-tro. Ikke bare har kontakten med engler v\u00e6rt sentral her i flere ti\u00e5r, men selve troen p\u00e5 at det finnes et hemmelig religi\u00f8st univers som \u00e5pner seg for deg bare du selv tar initiativet, er et av de mest typiske trekkene i new age generelt.\n\nMen i stedet for \u00e5 nevne noen utfordringer med et slikt grensel\u00f8st univers, lander han p\u00e5 at dette egentlig er helt greit. Det handler bare om hvordan vi velger \u00e5 se p\u00e5 virkeligheten. \n\n> Det blir likevel feil \u00e5 se de konkrete fj\u00e6rene som avgj\u00f8rende for Engleskolens budskap. Hovedpoenget er hvordan du selv velger \u00e5 se p\u00e5 virkeligheten: \u00abDu kan velge at verden er magisk og full av tegn og guddommelige tilfeldigheter \u2013 og plutselig er den det for deg. For oss er dette det mest magiske av alt \u2013 at slik du opplever verden, slik er den.\u00bb Dermed blir det opp til en selv om man velger \u00e5 se disse fj\u00e6rene som bare tilfeldig dun eller bevis p\u00e5 engler.\n\nI den sannhetsl\u00f8se Kardemommeby er det ingen andre kriterier enn personlig vekst og selvrealisering. S\u00e5 lenge du ikke plager andre og er passe grei og snill, kan du tro og gj\u00f8re som du vil. \n \nOg s\u00e5 er hun jo selv et bevis p\u00e5 at troen virker, siden hun er g\u00e5tt fra \u00e5 v\u00e6re\u00a0\"en keitete og usikker skikkelse med minimal utstr\u00e5ling til en person som formelig str\u00e5ler av selvsikkerhet og av b\u00e5de indre og ytre skj\u00f8nnhet\". \n\n> Da sitter vi igjen med en bevegelse som faktisk synes \u00e5 kunne forbedre ens tilv\u00e6relse, som ikke ford\u00f8mmer andre, som ikke krever at andre skal leve som de vil og som mener at det viktigste er at hver og en st\u00e5r fritt til \u00e5 definere sitt verdensbilde. Hvis man s\u00e5 mener at disse aspektene er grunnleggende forkastelige, f\u00e5r man s\u00e5 kritisere M\u00e4rthas engasjement p\u00e5 dette grunnlaget.\n\nMed andre ord (vi har p\u00e5 brillene som leser mellom linjene her) er M\u00e4rthas tro kurant og ikke kuri\u00f8s eller kommersiell. Og uansett bedre enn denne ford\u00f8mmende statskirken som jo har noe s\u00e5 uholdbart for postmoderne anlagte som synspunkter p\u00e5 politikk og moral og krig og fred og s\u00e5nt. \n \nI hvertfall i f\u00f8lge den tolkningsn\u00f8klen jeg nettopp fikk hjelp til \u00e5 finne. \n \nRir vi noen steg lenger til siden enn\u00a0riddere som vil redde postmoderne prinsesser, ser vi imidlertid at vi beveger oss i et terreng med flere utsiktssteder og verkt\u00f8y enn f\u00f8lelser og politiske spark. \n \nSelv om det alts\u00e5 kan v\u00e6re vanskelig handler dette ikke kun om *hva* man tror p\u00e5 (det kan jo v\u00e6re s\u00e5 mangt), men ogs\u00e5 om\u00a0*grunnlaget* for \u00e5 tro p\u00e5 noe. \n \nEn ting er at det er naturlig \u00e5 riste p\u00e5 hodet over enhver tro som har g\u00e5tt av moten, eller er ny eller bare uvant eller ikke kan falsifiseres i forskningslaboratorier. \n \nDermed kan kirkelige rundskriv om Mikkelsmesser i blant overraske selv de av oss som har v\u00e6rt lettere aktive medlemmer i noen ti\u00e5r. Sagt p\u00e5 en annen m\u00e5te er ikke den type engletro som det legges opp til der noe som akkurat har ... dominert gudstjenestene jeg har f\u00e5tt med meg. \n \nEller er blitt en del av noen kristne trosbekjennelser. \n \nMen vi kommer alts\u00e5 likevel ikke unna det diskret lille sp\u00f8rsm\u00e5let om hva som er grunnlaget for forestillingene. Er de uttrykk for en ivrig fantasi, fleinsopp, l\u00e5n fra omgivelsene, jungianske arketyper - eller hentet fra Lisa Williams? \n \nBygger de p\u00e5 noe mer enn r\u00f8r og rusmidler? \n \nFor sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke om noe synes s\u00e6rt, men om det kan v\u00e6re sant. Og hvorfor vi eventuelt m\u00e5tte tenke det sistnevnte. Er noe sant fordi jeg h\u00f8rer noen si at det er sant, at de selv har sett eller fornemmet noe, slik vi ser i alternativbevegelsen? \n \nEller er noe sant fordi det bygger p\u00e5 noe vi mener det er godt grunnlag for \u00e5 ha tillit til, for eksempel fordi vi mener det har en st\u00f8rre rolle i tilv\u00e6relsen enn selv prinsesser? \n \nDen engletroen vi m\u00f8ter i Den norske og Den katolske kirken er p\u00e5 mange omr\u00e5der sammenfallende. Den bygger p\u00e5 tradisjoner og tolkninger av Bibelen. Den er ikke noe som du eller jeg finner p\u00e5 i farten. \n \nTvert i mot advarer Bibelen mot overdreven engletro, slik som var vanlig i antikken, ikke minst i gnostiske retninger: \n\n> La ikke dem som vil drive med selvfornektelse og engledyrkelse, r\u00f8ve seierskransen fra dere. De g\u00e5r helt opp i sine syner og skryter uten grunn av sine rent menneskelige tanker (Kol 2,18).\n\nEngletroen er kort sagt ment \u00e5 gi tr\u00f8st og trygghet, ikke v\u00e6re livets fokalpunkt, m\u00e5l og mening. \n \nOg bibelske engler driver ikke coaching mot betaling. De er f\u00f8rst og fremst budb\u00e6rere.\u00a0De konkurrerer ikke i banalitetsbransjen eller som klisj\u00e9terapeuter. De er ikke fj\u00e6rkledte vesner som sitter p\u00e5 skulderen. De er heller overveldende figurer som ikke plaprer meg etter munnen.\u00a0 \n \nDe er drager, ikke papeg\u00f8yer. \n \nDe er ikke vesner som snakker med min stemme. I stedet for \u00e5 gj\u00f8re meg mer selvopptatt kan de gj\u00f8r meg mer selvransakende. \n \nHvis *alt* vi har av kriterier er om noe kan ... *utvikle* meg, blir\u00a0alt bra\u00a0som gj\u00f8r meg glad. Det er ikke lett \u00e5 finne noe mer hedonistisk, for ikke \u00e5 si nihilistisk. I prinsippet. \n\u00a0 \nOg det er alts\u00e5 sistnevnte vi snakker om her.\n\n Lagt inn av Bj\u00f8rn Are kl. 08:00 \n\n \n\nHeidi sa...\nEndsj\u00f8 er preget av det religionsvitenskapelige idealet om \u00e5 ta hensyn til tilh\u00f8rernes egen selvforst\u00e5else i beskrivelsen av religi\u00f8sitet. I et slikt perspektiv har han helt rett i at eventuelle bevis for eller imot disse englenes eksistens er irrelevante - for tilh\u00f8rerne\\! - ettersom deres kriterium er om troen og praksisen virker. Ting er \"sant\" i den grad det virker, og da for den enkelte. Jeg har mye \u00e5 utsette p\u00e5 et slikt virkelighetssyn selv, men slik jeg forst\u00e5r dette virkelighetssynet, vil mine (eller dine) motargumenter ikke oppleves som relevante for disse menneskene. Vi kan peke p\u00e5 objektivitet, men de er relativister ... Selv om Endsj\u00f8 ikke er blant de religionshistorikerne som bruker mest tid og krefter p\u00e5 \u00e5 skjule egne preferanser eller antipatier, oppfatter jeg ham som mer opptatt av \u00e5 forklare M\u00e4rthas tro enn \u00e5 forsvare den.\n\n 21 februar, 2012 13:22 \n\n \n\nBj\u00f8rn Are sa...\n\nDet stemmer sikkert. \n \nJeg har litt samme bakgrunn selv (i hvert fall enkelte vekttall i sosialantropologi) s\u00e5 jeg ser dette poenget, samtidig som det alts\u00e5 er slik at n\u00e5r han ikke sier noe annet tror dessverre lesere flest (med forbehold om vekttall) at han forsvarer M\u00e4rthas m\u00e5l og metode. \n \nN\u00e5r han i tillegg ikke tar noen forbehold om uheldige effekter av hans eller hennes innfallsvinkler synes jeg det er greit \u00e5 vifte litt med vingene;-)\n\n 21 februar, 2012 13:26 \n\n \n\nJeg er enig med deg her. En av grunnene til at jeg valgte ikke \u00e5 s\u00f8ke meg til masterprogrammet i religionsvitenskap, er nettopp at faget (som et sammenlignende, deskriptivt fag) i seg selv er relativiserende.\n\n 21 februar, 2012 16:51 \n\n \n\nAnonym sa...\nProblemet med Endsj\u00f8s bidrag er ikke just det han skriver (i denne omgang), men at det kan synes som han har en agenda. Den er \u00e5 omtale kristendommen p\u00e5 s\u00e5 negativ m\u00e5te som mulig, gjerne ved \u00e5 likestille alle forestillinger om engler. Men hans perspektiv har en interessant klangbunn og den kan lett brukes mot hans eget livssyn. For om det er slik at alt er sant (for noen), dersom noen mener det er sant, ja, da vil alt det han selv fors\u00f8ker \u00e5 bekjempe, ogs\u00e5 v\u00e6re sant (for noen andre), og slik ikke mindre sant enn hans egne forestillinger. \n \nOg da blir det nok heller Endsj\u00f8, og ikke prinsessen, vi trekker p\u00e5 smileb\u00e5ndet av.\n\n 22 februar, 2012 12:28 \n\n \n\n## Dekodet dekodet\n\nDekodet strekker seg fra banaliteter til bagateller, mer bombastiske enn banebrytende, stort sett laget i stj\u00e5lne \u00f8yeblikk. Leses p\u00e5 egen risiko. \n \nIkke minst siden den er skrevet av Bj\u00f8rn Are Davidsen.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1a49a35-7f13-4f87-9f6d-09bcc08230f8"} +{"url": "http://tanketraader-ingunn.blogspot.com/2008/05/tanketrder-fra-nkul-08-dag-2-ikt-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:41Z", "text": "\n\n## torsdag 8. mai 2008\n\n### Tanketr\u00e5der fra NKUL 08, dag 2: IKT i l\u00e6rerutdanningen\n\nErfaringer fra H\u00f8gskolen i Vestfold og Stord/Haugesund ved studieleder Anne F\u00e6ngsrud, H\u00f8gskolen i Vestfold og Jostein Tvedte, H\u00f8gskolen i Stord/Haugesund. Forelesningen finnes som wiki p\u00e5 gwendoline. F\u00f8rst en gjennomgang av utviklingen ved skolen siden innf\u00f8ringen av IKT(F\u00e6ngsrud). Mye har v\u00e6rt pr\u00f8vd ut, en av de tingene de er forn\u00f8yde med er at alle l\u00e6rerne har en IKT-fadder. Mappevurdering, arbeidsmappe og vurderingsmappe for alle studenter. \u00d8kt vekt p\u00e5 formativ vurdering i forhold til summativ vurdering. Studentene m\u00e5 ha et publiseringsverkt\u00f8y, f.eks. Joomla, s\u00e5 de kan se hverandres arbeid og reflektere sammen og l\u00e6re av hverandre. Digitale mapper bidrar til \u00e5 gi tettere oppf\u00f8lging, \u00f8kt samarbeid, \u00f8kt lese-og skrivekompetanse. Studentene m\u00e5 presentere mappen sin som en del av eksamen, noe som bidrar til \u00f8kte muntlige ferdigheter. Mappene er i utgangspunktet \u00e5pne, men personvernhensyn gj\u00f8r at studentene fra neste \u00e5r aktiv m\u00e5 velge \u00e5 ha mappene sine \u00e5pne for alle. Undervisningen er organisert i team, med en teamleder som har ansvar for en gruppe fag. Teamledere og fagl\u00e6rere skal ha en forbilledlig IKT-praksis. \n \nNeste hovedsp\u00f8rsm\u00e5l: \"Hva slags digitalkompetanse skal en l\u00e6rer ha (Tvedte)?\" I dag er det alvor. Fra 01.08.02 ble skolene forpliktet til \u00e5 gi studentene oppl\u00e6ring i IKT. Fremdeles kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne overbevisende argumenter for at IKT er en berikelse for l\u00e6ring, og mange som underviser i h\u00f8yere utdanning har veldig spesielle holdninger til \u00e5 bruke IKT. Det har tatt utrolig lang tid \u00e5 implementere digitale ferdigheter i h\u00f8yskoleutdanningen. Men: Alle m\u00e5 vel ikke ha den samme digitalkompetansen? P\u00e5stand: Bruken av digitale verkt\u00f8y h\u00f8rer til p\u00e5 innsiden, ikke p\u00e5 utsiden av de fire andre grunnleggende ferdighetene. De fem grunnleggende ferdighetene er heller \u00e5 lese, skrive, regne, snakke og vise, og alle disse ferdighetene kan uttrykkes gjennom digital kompetanse. Alle l\u00e6rere skal ha den n\u00f8dvendige kompetansen for \u00e5 kunne gjenomf\u00f8re kravene fra K06 p\u00e5 det undervisningstrinnet de er. \n\n\n\n \n\n#### 1 kommentar:\n\n\n\n\n\nLeif sa...\n Jeg er norsklektor ved Sandvika videreg\u00e5ende skole. Her blogger jeg om det som opptar meg knyttet til skole og digital kompetanse. Bloggen er et uttrykk for mine personlige meninger og reflekterer ikke n\u00f8dvendigvis min arbeidsgivers eller mine kollegers syn. Ved siden av min vanlige jobb er jeg timel\u00e6rer p\u00e5 et videreutdanningskurs for l\u00e6rere ved Universitetet i Stavanger. Jeg har ogs\u00e5 grunnlagt Del og bruk, et digitalt nettverk for l\u00e6rere som for tiden har ca 5000 medlemmer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34c151b4-8fe5-4b52-9eb8-5d1fb25e8509"} +{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/hellas/rhodos/kipriotis-rhodes", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:06Z", "text": "# Kipriotis Rhodes\n\n\n\n\n\nValaoritou 2\n85100, Rhodes\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.** \nKipriotis Rhodes ligger sentralt i Rhodos, n\u00e6r stranden og med g\u00e5avstand til Stormesterpalasset og Akti Miaouli strand. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Rhodos arkeologiske museum og Rhodos akvarium.\n\n**Hotellfasiliteter.** \nSpisealternativene p\u00e5 Kipriotis Rhodes best\u00e5r av en restaurant og snackbar/delikatesseforretning. En bassengbar og en bar/lounge byr p\u00e5 drinker. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng, et barnebasseng, et helsestudio, et boblebad og en badstue. Dette hotellets spa med alle fasiliteter har kroppsbehandlinger. Tr\u00e5dl\u00f8s internettilgang (mot et tillegg) er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er tour-/billettassistanse, hage og kaffe i lobbyen.\n\n**Gjesterom.** \nDe 250 gjesterommene p\u00e5 Kipriotis Rhodes har air conditioning, safe og h\u00e5rf\u00f8ner. Alle gjesterom har balkonger. Badet har dusj. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig mot en avgift. Gjesterommene har telefon med direkte oppringning. TV-en har parabol. Rengj\u00f8ring tilbys med begrenset tilgjengelighet.\n\n \n \n\n**Viktige opplysninger og gebyrer:** \n\n - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 1500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n - Massasjetjenester og spabehandlinger m\u00e5 forh\u00e5ndsbestilles. Bestilling kan foretas ved \u00e5 kontakte dette hotellet f\u00f8r ankomst ved hjelp av kontaktopplysningene i bestillingsbekreftelsen.\n - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n - Avgift for tr\u00e5dl\u00f8st Internett p\u00e5 forretningssenter: EUR 10 (for 3 timer, prisene kan variere)\n - Gebyr for safe p\u00e5 rommet: EUR 2 per natt\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e70f7812-021e-4c02-b87e-d1c711dcd588"} +{"url": "https://www.pulsiva.com/no-no/madrassbeskyttelse-molton-vanntett-30000555", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00606-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:35Z", "text": "Flanell overside 100% bomull, underside: PP / PE film (90% polypropylen, 10% polyetylen), vekt 200 g / m2. Vaskes p\u00e5 95 \u00b0. Madrasstrekket er hudvennlig, temperaturregulerende og transporterer bort fukt. Undersiden beskytter madrassen mot fuktighet. Med sterke kants\u00f8mmer og elastisk strikk i hj\u00f8rnene.\n\n - \n\n| | |\n| ------------- | --------------------------------------------------------------- |\n| Farge: | Hvit |\n| Farge gruppe: | HVIT |\n| Material: | Overside: 100% bomull, bakside: 90% polypropylen/10% polyetylen |\n| Material: | Materialemiks |\n| St\u00f8rrelse: | 90x200cm (BxL), 100x200cm (BxL) |\n\n 5 4 3 2 1 veldig d\u00e5rlig\n\nKvalitetsprodukter til riktig lave priser\\!\n\nV\u00e5re produkter er n\u00f8ye kontrollert av v\u00e5re innkj\u00f8perer f\u00f8r de kommer inn i sortimentet. Derfor er de garantert perfekte for bruk i restaurantbransjen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f6cd2d7-6c4a-448c-b64b-91f298a7bccf"} +{"url": "http://visitkarmoy.no/karmoy-fiskerimuseum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00015-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:23Z", "text": " - \n Karm\u00f8y Fiskerimuseum har en spesiell form og er tegnet av arkitektfirmaet Sn\u00f8hetta, som bl. a. ogs\u00e5 har tegnet Den Norske Opera & Ballett i Oslo.\n - \n - \n\n# Karm\u00f8y Fiskerimuseum\n\nSignaturbygget ligger som en arkitektonisk perle i Vedav\u00e5gens vakre naturlandskap. Museet er tegnet av det anerkjente arkitektfirmaet Sn\u00f8hetta, som ogs\u00e5 har tegnet store landemerker som Den Norske Opera i Oslo og Biblioteket i Alexandria, Egypt. Utstillinger viser utviklingen innen fiskerin\u00e6ringen fra den tid motoren kom. \n\nKaf\u00e8 / guiding / filmfremvisning \n\nSommer\u00e5pent, ellers etter avtale: Mandag \u2013 Fredag (19. juni \u2013 11. august): 11.00 \u2013 16.00. S\u00f8ndag (28. mai \u2013 17. september): 14.00 \u2013 18.00. \nVoksne: NOK 30,- / Barn: NOK 10,- / Familie: NOK 60,-.\n\nAdresse: Slettavikvegen 26, 4276 Veav\u00e5gen \nTlf: 52 81 74 55, www.fiskerimuseum.net\n\nN59\u00b0 17.330\u2032, E 5\u00b0 14.544\u2032\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70ff7fd7-91a4-47a6-acb0-83b8977e6097"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/boktyven-markus-zusak-9788242136954", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:32Z", "text": "| Originaltittel: | The book thief |\n| Oversatt av: | Hagerup, Henning |\n| ISBN/EAN: | 9788242136954 |\n \u00c5ret er 1939, og vi befinner oss i Nazi-Tyskland. Ni \u00e5r gamle Liesels foreldre er sendt i konsentrasjonsleir, og Liesel bor hos fosterforeldre i Himmelgaten i M\u00fcnchen. En dag dukker j\u00f8den Max Vandenburg opp, og f\u00e5r holde seg skjult i familiens kjeller. Liesels fosterfar l\u00e6rer henne \u00e5 lese, og hun oppdager at hun ikke kan motst\u00e5 b\u00f8ker. Derfor stjeler hun dem, og deler historiene med naboene i bomberommet og med Max.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "061c87ef-cf9d-4c4a-bc87-9619208d96a3"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g33103-d77948-Reviews-King_Frederik_Inn-Solvang_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:02:57Z", "text": "\"Midt i byen\\!\"\n\nAnmeldt 5 desember 2013 \n\nDette er et lite, kompakt hotell med god beliggenhet midt i Solvang. Fint og rent rom. Parkering rett utfor d\u00f8ren. Praktisk med bassenget s\u00e5 n\u00e6rt rommet siden vi reiste med to barn. Vi bor gjerne her igjen\\!\n\n72 nyttige stemmer\n\"Great location, clean and quite\"\nAnmeldt 11 mai 2014 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7950b62f-0a97-4550-80f0-705bcca95821"} +{"url": "http://pre-ole.blogspot.com/2016/08/wtoc-alt-om-arena-tolmanstegen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:16:55Z", "text": "Bilde fra et omr\u00e5de nord i brannfeltet:\n\nEtter brannen er det blitt foretatt\u00a0arkeologiske unders\u00f8kelser i omr\u00e5det. En omfattende rapport om dette inneholder blant annet mange fine bilder.\n\n\u00a0\nHer er et kart fra Preo-V\u00e4st i 2012. Kartet er fra et kystn\u00e6rt tereng i Lysekil og er \u00e5pent med en del berg i dagen. L\u00f8ypelegger var ogs\u00e5 her Bosse Sandstr\u00f8m.\n\n \n\nhttps://dl.dropboxusercontent.com/u/14588107/Kart/2012\\_Sverige/120526\\_StangenasAIS\\_E.jpg\n\n \n15:18 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ca8cd896-fb83-4b90-83d5-56064c7663e8"} +{"url": "https://www.netonnet.no/art/NoSection/hp-pavilionp6-2106eo/175137.9223372036854775807/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:58Z", "text": "## Teknisk spesifikasjon\n\n## Produktbeskrivelse\n\nHP Pavilion p6-2106eo er en rask og allsidig stasjon\u00e6r PC med en Intel Core i3-prosessor, 6 GB arbeidsminne og 500 GB lagringskapasitet. Skjermkortet p\u00e5 datamaskinen har 1 GB dedikert minne. I tillegg har maskinen innebygget tr\u00e5dl\u00f8st nettverkskort med god rekkevidde. \n \n**Intel Core i3** \nIntel Core i3 er en del av Intels nye serie prosessorer, noe som er ypperlig valg for deg som vil ha en rask datamaskin. Den har Intel Hyper-Threading Technology som gj\u00f8r det mulig for hver prosessorkjerne \u00e5 utf\u00f8re to oppgaver samtidig, noe som igjen \u00f8ker ytelsen under multitasking. \n \n\n## Microsoft Office 2010 Starter\n\nPCen kommer med Office 2010 starter edition. Dette er en gratisversjon av den vanlige Office-pakken, og inneholder en forenklet utgave av Word og Excel. Hvis du har behovet for \u00e5 oppgradere til den fulle pakken som ogs\u00e5 inneholder PowerPoint og OneNote, kan du gj\u00f8re det med en produktn\u00f8kkel. \n \n**Full HD via HDMI** \nDu kan koble maskinen til en TV via HDMI. Det gir deg perfekte bilder i Full HD og muligheten til \u00e5 se film eller web-TV i den h\u00f8yeste kvaliteten. \n \n\n## Windows 7 Home Premium\n\nI utviklingen av Windows 7 har Microsoft brukt tilbakemeldingene fra brukerne for \u00e5 gj\u00f8re operativsystemet enda bedre. Windows 7 kan benyttes til alt fra \u00e5 veksle mellom forskjellige program til \u00e5 spille inn TV. Dette operativsystemet gj\u00f8r det b\u00e5de enklere \u00e5 bruke datamaskinen \u2014 og gir utvidede tilkoblingsmuligheter. \n \nWindows 7 gj\u00f8r grunnprinsippene enklere enn noensinne. Med HomeGroup blir det enkelt \u00e5 dele musikk, dokumenter, skrivere og alt annet med andre datamaskiner som kj\u00f8rer Windows 7 i hjemmet ditt. Windows Search gj\u00f8r at du slipper s\u00f8ke gjennom mapper og undermapper for \u00e5 finne filer. Bedre forh\u00e5ndsvisning av aktivitetsfelt gir deg god oversikt over det som er \u00e5pent og hopplister viser de senest brukte filene med et eneste h\u00f8yreklikk. \n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4e069a09-efab-4ab8-bc94-0a6fa82e44ea"} +{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2012/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:55Z", "text": "## 28\\. september 2012\n\n \nEnda mer s\u00f8m hos meg......mammaen min bestilte\n\nen toalettmappe......\n\n \n\n\n\u00a0Jeg sydde like godt to.....\n\nda jeg vet at hun ville sagt...\n\nkan du sy en til :))\n\n\n\n\u00a0Saue bildene har jeg tatt selv.........\n\n\n\n\u00a0Litt detaljer m\u00e5 en jo ha....\n\nogs\u00e5 bak......\n\n\n\n \n\n\n\u00a0Disse bildene kommer jeg nok til \u00e5 bruke p\u00e5 ulike ting........\n\n\n\n \nJeg \u00f8nsker velkommen til nye f\u00f8lgere.....\n\n \nTusen takk igjen for bes\u00f8k og kommentarer\n\n \n\nS\u00e5 var det helg igjen og hos meg blir det kjoles\u00f8m\n\n \nGod helg \\!\n\n \n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 18:00 14 kommentarer \n\n \n## 23\\. september 2012\n\n \n\u00a0En litt ufrivillig bloggpause har det\u00a0\nblitt p\u00e5 meg......men n\u00e5 er jeg tilbake\n\n \n\u00a0Jeg har sydd \u00f8rlite ....\n\nmen n\u00e5 er jeg i gang igjen ogs\u00e5 der\n\n\n\nDet har blitt stjerner.........som det blir nok fler av...\n\n\n\n\u00a0\n\n\n\n\n\n\n\nKjekt \u00e5 sy ulike ting og ikke de helt store prosjektene.........\n\n \n\u00d8nsker deg en fin ukestart.........\n\n \nTakk for at du tok turen innom\n\nVelkommen tilbake.....\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 19:22 16 kommentarer \n\n \n## 10\\. september 2012\n\n \nJeg har v\u00e6rt nedenfor huset\u00a0 ....\n\nder er ett rogneb\u00e6rtre med flotte klaser med b\u00e6r\u00a0 ......\n\n \n\u00a0\n\nHar satt litt i mugge p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet\u00a0\n\nog en liten kvast p\u00e5 en brikke.....\n\n\n\n\n\nLitt ute i gangen ved siden lyshuset mitt.....\n\n\u00a0En koksb\u00f8tte kj\u00f8pt hos en snill nabo er fylt......\n\n\n\nS\u00e5 da ble det litt h\u00f8st i heimen......\n\n\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 En fin ukestart til deg.........\n\ntakk for hyggelige kommentarer og bes\u00f8k\u00a0\n\nvelkommen til ny f\u00f8lger......\n\n## 7\\. september 2012\n\n\u00a0\nSkapet mitt er ferdig\n\nf\u00f8r bilde.....\n\n\n\n\u00a0Kj\u00f8pt usett ...bare p\u00e5 bilde.......\n\n\n\n\u00a0Ungdommen ble satt i sving med henting.........mens jeg duppet i seilb\u00e5ten :))\n\n\n\n\u00a0N\u00e5 er det ferdig og jeg er kjempe forn\u00f8yd......\n\n\n\n\u00a0Bilde over er min farfar som har malt....og det er jeg s\u00e5 heldig \u00e5 ha f\u00e5tt....\n\n\n\n\u00a0Hmmm og den ledningen som ligger under....den skulle jo ikke v\u00e6rt med p\u00e5 bilde.\n\n\n\n \n\n\n\u00a0Mange fine detaljer.....p\u00e5 skapet.....\n\n\n\n\u00a0\n\n\n \nDet er fredag og helg........\n\n \nIgjen vil jeg takke for alle fine kommentarer og bes\u00f8k.\n\nDet setter jeg stor pris p\u00e5...hadde ikke v\u00e6rt blogging uten dere\n\n \nGOD HELG \u00d8NSKES DEG\n\n## 4\\. september 2012\n\nNye \u00f8redobber\n\n\u00a0\n\n\u00a0Ulike knapper ble kj\u00f8pt p\u00e5 Husfliden.........\n\n\u00a0\n\n\u00a0Noe i gyldne farger og selvf\u00f8lgelig i bl\u00e5tt\n\n \n\n\n\nStiks til \u00e5 ha bakp\u00e5.....kj\u00f8pt hos Panduro.....og sterk lim.....\n\n\u00a0\n\nOg vips jeg har tre par nye \u00f8redobber til en billig penge.......\u00a0\u00a0\n\nOg disse m\u00e5 vel passe til en sydame som meg :)\n\n\n\nEnkle \u00e5 lage ........og ingen har like\u00a0\n\n \n\n\n \nPr\u00f8v da vel :))\n\n \nTusen takk for at du bes\u00f8kte meg og tusen takk for\n\nalle de fine kommentarene......\n\n \n\n\n \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det. \n \n Velkommen skal du \nv\u00e6re \u2665 \u2665 \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "21792dda-6956-4490-bed0-8323b87bbdb6"} +{"url": "https://tenkblogg.wordpress.com/2010/09/14/tenk-i-byens-naeringsliv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00100-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:26Z", "text": " 14.09.10 \u00a0 \nI dag finner du en sak om TENK i Byavisas n\u00e6ringsliv-del. Saken er laget i forbindelse med at jeg skal foredra om \u00ab10 ting du kan gj\u00f8re for \u00e5 lykkes bedre p\u00e5 web\u00bb p\u00e5 fredagsforum i N\u00e6ringsforeningen i Trondheim 24. september. Du kan klikke p\u00e5 bildet til h\u00f8yre for \u00e5 laste ned PDF, eller lese saken under.\n\n## \u2013 L\u00e6r av Egon Olsen\n\nN\u00e5r \u00d8rjan Tinnen, Tenk AS gir n\u00e6ringslivet i Trondheim r\u00e5d om hvordan de skal lykkes p\u00e5 web, ber han dem om f\u00f8lgende: L\u00e6r av Egon Olsen. Ha en plan\\!\n\n**Aller f\u00f8rst: Si litt om historien bak Tenk.** \nTENK AS er et webselskap for bedrifter og organisasjoner som \u00f8nsker \u00e5 lykkes p\u00e5 nett. Gr\u00fcnderhistorien startet med at vi s\u00e5 potensialet for en mer gjennomf\u00f8rt og helhjerta tenkning rundt webkommunikasjon hos mange tr\u00f8nderske akt\u00f8rer. Da vi spesialiserte oss p\u00e5 vedlikehold av innhold p\u00e5 nettsider i 2008, var vi den eneste akt\u00f8ren i landet som hadde dette som prim\u00e6rtjeneste. Siden den gang er det heldigvis mange flere som har sett verdien av \u00e5 ha en levende websatsing.\n\n**Dere har tunge akt\u00f8rer som kunder. Hvorfor velger for eksempel Kirke- og kulturdepartementet Tenk n\u00e5r de skulle lage nettside for en st\u00f8rre pilegrimssatsing?** \nFelles for alle kundene v\u00e5re, enten de er store eller sm\u00e5, er at de har et inderlig \u00f8nske om \u00e5 lykkes med det de gj\u00f8r p\u00e5 nett. Det er kunder med h\u00f8ye ambisjoner, og som krever at synligheten p\u00e5 internett skal gi noe tilbake til bedriften. Derfor engasjerer de oss, som jobber med dette hver eneste dag. Ofte finnes ikke kompetansen og erfaringen internt i organisasjonene, og derfor velger de \u00e5 leie inn hjelp til dette.\n\n**Hva er det f\u00f8rste du tenker p\u00e5 n\u00e5r du skal lage ny web-side?** \nBrukeren\\! Alltid brukeren. Det er helt vanlige folk som skal benytte seg av nettsida, s\u00e5 brukeropplevelsen er avgj\u00f8rende for om brukeren oppn\u00e5r det som han eller hun \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Det kan enten v\u00e6re \u00e5 finne informasjon, kj\u00f8pe et produkt, se p\u00e5 bilder eller sjekke priser.\n\n**Du innleder p\u00e5 n\u00e6ringsforeningens Fredagsforum 24. september om \u00ab10 ting du kan gj\u00f8re for \u00e5 lykkes bedre p\u00e5 web\u00bb. Hvordan er st\u00e5a p\u00e5 web-fronten til Trondheims bedrifter?** \nDet gj\u00f8res mye bra p\u00e5 nett i Tr\u00f8ndelag, og vi er heldige som har et godt webmilj\u00f8 i Trondheim. Det er allikevel helt klart at fokuset p\u00e5 nettbasert kommunikasjon er et helt annet p\u00e5 \u00d8stlandet enn i resten av landet. Det merker vi for eksempel p\u00e5 ettersp\u00f8rsel og betalingsvillighet. Men vi ser tendenser til at st\u00f8rre og st\u00f8rre deler av tr\u00f8nderske kommunikasjonsbudsjetter flyttes over til digitale medier, fordi det ofte gir bedre \u00abreturn of investment\u00bb.\n\n**Og hvordan st\u00e5r det til med kunnskapen om web innad i bedriftene? Vil de s\u00e5 gjerne, men f\u00e5r det ikke til?** \nDen tekniske kunnskapen om web varierer veldig, og det er verken unaturlig eller s\u00e6rlig oppsiktsvekkende. De aller fleste beslutningstakere i norske bedrifter i dag har ikke vokst opp med en datamaskin p\u00e5 gutte- eller jenterommet. Det jeg imidlertid etterlyser er kunnskapen om hva en riktig satsing p\u00e5 web kan gj\u00f8re for bedriften. Det er noe ledere i n\u00e6ringslivet m\u00e5 ta inn over seg, og gjerne l\u00e6re av de som har hatt mot til \u00e5 satse, og lyktes.\n\n**Du skal formidle 10 ting som gj\u00f8r at bedrifter skal lykkes bedre p\u00e5 nett. Hva er det aller viktigste?** \nL\u00e6r av Egon Olsen. Du m\u00e5 kunne si: \u00abJeg har en plan\\!\u00bb Hvis ikke, m\u00e5 du f\u00e5 hjelp til \u00e5 lage en plan for hva du skal oppn\u00e5, hvordan du skal oppn\u00e5 det og p\u00e5 hvilken m\u00e5te du skal takle konsekvensene det vil komme til \u00e5 f\u00e5. En seri\u00f8s websatsing b\u00f8r ha en seri\u00f8s webstrategi i bunnen. Det gjelder b\u00e5de for egen nettside, blogg, Facebook og andre nettbaserte sosiale medier.\n\n**Er en fancy nettside alfa omega for bedrifter i dag?** \nNei, det tror jeg ikke. Jeg kjenner til mange bedrifter som driver god business uten \u00e5 ha noe s\u00e6rlig websatsing i det hele tatt. Verken fris\u00f8ren min eller dagligvarebutikken i nabolaget har egen nettside, men jeg er overbevist om at de driver utmerket god butikk allikevel. Men med dagens kommunikasjonsvaner er det ikke s\u00e6rlig tvil om at internett egner seg godt for kommunikasjon med forbrukere, mellom bedrifter og fra det offentlige.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da8cf0f4-7e5d-430f-9dd4-9240ff7af4d6"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Solar_Energy_Generating_Systems", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00037-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:40:34Z", "text": "# Solar Energy Generating Systems\n\n\n\nDeler av fire av de fem SEGS III\u2013VII kraftverkene ved Kramer Junction\n\n**Solar Energy Generating Systems (SEGS)** er verdens st\u00f8rste anlegg for solenergi. SEGS best\u00e5r av ni solkraftverk i Mojave-\u00f8rkenen i California, der solstr\u00e5lingen er st\u00f8rst i USA. NextEra Energy Resources opererer og er deleier i kraftverkene. SEGS\u00a0III\u2013VII (150\u00a0MW) ligger ved Kramer Junction, SEGS VIII\u2013IX (160\u00a0MW) ved Harper Lake, og SEGS I\u2013II (44\u00a0MW) ved Daggett.^(\\[1\\])\n\n\n\nSolkraftverk\n\nAnlegget har totalt 354 MW installert kapasitet. Dette gjorde det til verdens st\u00f8rste solenergianlegg fra 1985 til 2013.^(\\[1\\]) Gjennomsnittlig energieffekt for alle ni kraftverk ved SEGS er 75\u00a0MWe \u2014 en kapasitetsfaktor p\u00e5 21%. I tillegg kan turbinene utnyttes om natten ved brenning av naturgass.\n\nNextEra hevder at solkraftverkene betjener 232 500 husstander og erstatter 3800\u00a0tonn forurensning per \u00e5r.^(\\[2\\])\n\n| **2007** | 0 | 5.445 | 59.480 | 59.799 | 59.547 | 65.832 | 58.307 | 122.676 | 122.699 | 553.785 |\n| **2008** | 10.705 | 28.040 | 69.012 | 69.338 | 69.316 | 67.156 | 65.185 | 135.492 | 150.362 | 664.606 |\n| **2009** | 9.033 | 18.635 | 62.971 | 63.563 | 59.820 | 62.750 | 58.950 | 131.474 | 139.756 | 606.952 |\n| **2010** | 10.648 | 22.829 | 60.029 | 63.084 | 54.328 | 63.576 | 58.836 | 155.933 | 163.899 | 653.162 |\n| **2011** | 11.164 | 26.198 | 61.350 | 57.684 | 60.451 | 59.327 | 57.378 | 152.463 | 160.506 | 646.521 |\n| **2012** | 11.666 | 25.126 | 56.877 | 62.414 | 62.877 | 56.082 | 54.147 | 145.247 | 164.203 | 638.639 |\n| **2013** | 9.403 | 23.173 | 56.824 | 58.317 | 57.758 | 52.539 | 48.183 | 141.356 | 154.082 | 601.635 |\n| Totalt | 424.085 | 746.342 | 1.627.564 | 1.657.087 | 1.674.564 | 1.491.909 | 1.401.989 | 3.120.873 | 3.086.540 | 15.230.953 |\n\n**SEGS solar produksjon (MWh)**\n\nSentralen kan ogs\u00e5 bruke naturgass.\n\n| \u00c5r | Naturgass | Solar | Totalt |\n| -------- | --------- | ------- | ------- |\n| **2001** | 300.721 | 539.429 | 840.150 |\n| **2002** | 318.761 | 551.566 | 870.327 |\n| **2003** | 233.388 | 531.659 | 765.047 |\n| **2004** | 169.907 | 568.930 | 738.837 |\n| **2005** | 87.163 | 534.701 | 621.864 |\n| **2006** | 120.928 | 492.624 | 613.552 |\n| **2007** | 111.918 | 553.785 | 665.703 |\n| **2008** | 81.605 | 664.606 | 746.211 |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ab815f3-477b-4a5c-808b-b6d3fe3770a2"} +{"url": "http://www.uib.no/nye-doktorgrader/104578/i-hjertet-av-det-egalit%C3%A6re-norge-%E2%80%93-au-pairer-i-norske-hjem", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:28Z", "text": "# I hjertet av det egalit\u00e6re Norge \u2013 au pairer i norske hjem\n\nMariya Bikova disputerer 2. februar 2017 for ph.d.-graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen: \"The Egalitarian Heart. Global Care Chains in the Filipino Au Pair Migration to Norway\"\n\nAv Mathilde HolmPublisert: 25.01.2017 (Sist oppdatert: 26.01.2017)\n\nI forskning og media fremstilles filippinske au pairer som fattige og upriviligerte kvinner som kommer til Norge av \u00f8konomisk n\u00f8d. Den politiske debatten har fokusert p\u00e5 sosial dumping og ledet til lovendringer som skal beskytte b\u00e5de au pairene og deres familer. Disse endringene har blitt gjort p\u00e5 tross av liten kunnskap om hvordan au pairenes egne familier opplever au pair-migrasjonen.\n\nMariya Bikova er den f\u00f8rste i Norge som ikke bare studerer hvordan familienes liv p\u00e5 Filippinene p\u00e5virkes n\u00e5r en mor, s\u00f8ster eller datter blir erstattet med kontanter fra Norge, men ogs\u00e5 hvordan norske egalit\u00e6re verdier spiller inn i au pairenes hverdag.\n\nBasert p\u00e5 intervjuer med au pairer i Norge og deres familier p\u00e5 Filippinene, viser studien at ikke alle au pairer kommer til Norge for pengenes skyld. Enkelte er genuint interessert i norsk kultur, og mange ser p\u00e5 au pair-oppholdet som en mulighet for l\u00e6ring og selvrealisering. Overraskende funn er ogs\u00e5 at ikke alle familier st\u00f8tter deres d\u00f8tres deltakelse i den norske au pair-ordningen. Samtidig viser studien at for familier med svakere \u00f8konomi er pengene fra Norge et viktig bidrag til familiebudsjettet.\n\nEt annet viktig funn er at selv om det \u00e5 bruke au pairer til \u00e5 ta vaskejobben bryter med norske egalit\u00e6re verdier, kommer disse verdiene au pairene til gode. Norske familier fors\u00f8ker \u00e5 behandle au pairene med likeverd og respekt. Dette resulterer i at au pairer i Norge f\u00e5r mer fritid til venner og aktiviteter, og trives bedre i Norge enn i andre land med au pair-ordninger.\n\nMariya Bikova (f. 1980) har en mastergrad i sosiologi ved Universitetet i Bergen. Doktorgradsarbeidet har v\u00e6rt utf\u00f8rt ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen, under veiledning av professor Lise Widding Isaksen.\n\n## img\\_7966\\_0831\\_0.jpg\n\n\n\nMariya Bikova\n\nFoto:\n\nEmil Weatherhead Breistein\n\n10.30\u201313.00\n\nSted:\u00a0Fosswinckelsgate 14, 3. etasje, seminarrom 327\nOppgitt tema:\u00a0\"The global care chains perspective challenged by a Nordic tradition and context.\"\u00a0\n\n\u00a0\n### Tid og sted for disputas\n\nTid: Torsdag 2. februar 2017 kl. 10:30\n\nSted:\u00a0Fosswinckelsgate 14, 3. etasje, seminarrom 327\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d71e065f-82e9-4256-a4c0-3c56db5b57a3"} +{"url": "http://docplayer.me/2713183-Det-innkalles-med-dette-til-ekstraordinaer-generalforsamling-i-grieg-seafood-asa-fredag-den-13-februar-2009-kl-13-00.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:15Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n6 11. Ved anvendelse av retten til \u00e5 konvertere fordringen til aksjer, vil selskapets aksjekapital bli forh\u00f8yet uten avholdelse av generalforsamling. Selskapet skal bes\u00f8rge at den kapitalforh\u00f8yelsen konverteringen gir grunnlag for blir registrert i Foretaksregisteret uten ugrunnet opphold. Som f\u00f8lge av konverteringen kan aksjekapitalen forh\u00f8yes med inntil NOK Aksjer ervervet ved konvertering skal fra konverteringstidspunktet, slik dette er definert i utkast til l\u00e5neavtale, v\u00e6re likestilt med de \u00f8vrige aksjon\u00e6rers aksjer 13. Aksjer ervervet ved konvertering skal fra konverteringstidspunktet, slik dette er definert i utkast til l\u00e5neavtale, v\u00e6re likestilt med de \u00f8vrige aksjer i selskapet, herunder gi rett til utbytte. Dette gjelder ogs\u00e5 dersom den kapitalforh\u00f8yelse konverteringen gir grunnlag for enn\u00e5 ikke er registrert i Foretaksregisteret. For obligasjoner som konverteres til aksjer skal opptjente, men ikke forfalte renter p\u00e5 konverteringstidspunktet tilfalle selskapet. jf. pkt Konverteringskursen skal justeres slik det fremkommer av den endelige l\u00e5neavtalen som etableres med Norsk Tillitsmann ASA basert p\u00e5 den avtalestandard som benyttes for denne type l\u00e5n. Disse justeringsmekanismene medf\u00f8rer at verdien av konverteringsretten opprettholdes ved: 1) nedsettelse av aksjekapitalen med tilbakebetaling til aksjon\u00e6rene, og ved 2) fondsemisjon ved utstedelse av nye aksjer, ved oppdeling eller sammensl\u00e5ing av aksjer, 3) emisjon av aksjer og emisjon av konvertible obligasjoner, i begge tilfeller med fortrinnsrett for eksisterende aksjon\u00e6rer til tegning av slike aksjer eller obligasjoner, Ved utbetaling av utbytte skal konverteringskursen justeres etter prinsippene i utkast til l\u00e5neavtale for obligasjonsl\u00e5net. Dersom det foretas andre endringer i aksjekapitalen enn nevnt i punktene ovenfor til obligasjonseiernes ugunst, skal tillitsmannen for obligasjonsl\u00e5net i samarbeid med selskapet foreta en justering av konverteringskursen. Det vises til l\u00e5neavtalens bestemmelser. Dersom konverteringskursen er lavere enn p\u00e5lydende p\u00e5 selskapets aksjer, skal det ved konverteringen benyttes p\u00e5lydende p\u00e5 aksjen og differansen mellom p\u00e5lydende p\u00e5 aksjen og konverteringskursen skal utbetales til obligasjonseierne. 15. Dersom selskapet treffer beslutning om \u00e5 utstede finansielle instrumenter i samsvar med kapittel 11 i allmennaksjeloven, skal eiere av obligasjoner ha samme rett til \u00e5 tegne slike instrumenter som om obligasjonseierne allerede hadde ut\u00f8vet sin konverteringsrett. 16. Dersom selskapet treffer beslutning om fusjon der selskapet er overdragende selskap og fusjonen skal tre i kraft f\u00f8r utl\u00f8pet av konverteringsperioden slik denne er definert i utkast til l\u00e5neavtale, har obligasjonseierne rett til \u00e5 kreve obligasjonene innl\u00f8st til pari kurs med tillegg av p\u00e5l\u00f8pte renter. Hvis obligasjonseier ikke benytter sin rett til innl\u00f8sning, vil konverteringsretten bli overf\u00f8rt til konverteringsrett til aksjer i det overtagende selskap, til vilk\u00e5r justert i samsvar med bytteforholdet ved fusjonen. Page 6 of 10\n\n\n\n\n\n\n Til aksjeeierne i Rosenlund ASA INNKALLING TIL ORDIN\u00c6R GENERALFORSAMLING I ROSENLUND ASA Aksjeeierne i Rosenlund ASA innkalles til ordin\u00e6r generalforsamling torsdag 30.august 2012 kl. 14:00 i selskapets\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "556d086a-0873-4e5d-aad2-6d81d19d6cf9"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Frankrike-vil-fortsatt-selge-krigsskip-til-Putin-84062b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:31:08Z", "text": "# Frankrike vil fortsatt selge krigsskip til Putin\n\nHalvor Hegtun\n\nOppdatert: 19.jul.2014 14:10\n\nPublisert: 19.jul.2014 14:10\n\n \n - \n \n Et Mistral-skip fotografert i Libanon i 2012. Leveranser av slike til Russland er ingen politisk vinnersak for Frankrike for tiden. FOTO: Simon Ghesquiere \n\nSaken begynner \u00e5 bli pinlig, men Frankrike jobber videre med sitt salg av krigsskip til Russland.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTo helikopterhangarskap av \u00abMistral\u00bb-klassen har lenge v\u00e6rt under bygging p\u00e5 et skipsverft i Normandie i Frankrike. Det f\u00f8rste av dem skal leveres i oktober. Kontrakten har en verdi p\u00e5 1,2 milliarder euro, dr\u00f8ye ti milliarder kroner.\n\n**Men rent politisk kan salget bli en belastning etter nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet i Ukraina.**\n\n\u00abFrankrike risikerer \u00e5 gj\u00f8re seg til latter. Saken er en stor irritasjonskilde internt i EU\u00bb, if\u00f8lge en seniordiplomat som har uttalt seg anonymt til nettavisen EU observer.\n\n## Skepsis i Tyskland\n\nTysklands Angela Merkel ville ikke direkte frar\u00e5de franskmennene \u00e5 selge skipet da hun ble spurt om saken p\u00e5 sin pressekonferanse i Berlin fredag.\n\n**Men Merkel viste til at tyskerne selv i mars, \u00abp\u00e5 grunn av situasjonen\u00bb, satte p\u00e5 vent en avtale om \u00e5 bidra til utviklingen av et milit\u00e6rt treningsanlegg i Russland.**\n\nB\u00e5de NATO og EU iverksatte sanksjoner etter russernes anneksjon av Krimhalv\u00f8ya. Ytterligere sanksjoner kan v\u00e6re underveis. Vestlige ledere har lenge tilllagt Russland og president Vladimir Putin et betydelig ansvar for urolighetene \u00f8st i Ukraina.\n\n## Frankrike: To ulike saker\n\nFrankrikes president Francois Hollande nevnte ikke Mistral-salget med et ord da kommenterte nedskytingen av flyet. Det gjorde heller ikke USAs president Barack Obama.\n\n**Men salget av skipet f\u00f8res videre, if\u00f8lge en fransk regjeringskilde som EU Observer har v\u00e6rt i kontakt med.**\n\n\u2014 Det viktige n\u00e5 er \u00e5 f\u00e5 avklart hva som egentlig f\u00f8rte til denne katastrofen. Vi m\u00e5 ikke n\u00e5 vende oss bort fra hovedsaken og diskutere hypotetiske konsekvenser, eller saker som ikke har noe direkte med katastrofen \u00e5 gj\u00f8re, sa den franske kilden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65e588f3-51e9-495d-a215-c1c95405fe19"} +{"url": "https://nasjonalforeningen.wordpress.com/2015/09/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:59Z", "text": "# Hva skal vi med offentlig\u00a0eldreomsorg?\n\n**04** *fredag* Sep 2015\n\n\n\nOslos ordf\u00f8rer g\u00e5r ut mot Arbeiderpartiets eldreomsorgsl\u00f8fter i dagens Dagsavisen. Det er neppe Fabian Stang som har designet forsiden, men utsagnet \u00abEr det egentlig s\u00e5 forferdelig om voksne barn skifter bleier p\u00e5 mor og far?\u00bb er utdypet i intervjuet.\n\nLeser en intervjuet med Fabian Stang med litt velvilje, sier han b\u00e5de at kommunen skal legge mer vekt p\u00e5 rehabilitering og forhindre at eldre blir pleietrengende. Og han sier at kommunen vil bli mer \u00e5pen om feil og mangler ved sykehjemmene. Dette er bra. **Men budskapet om at familiene m\u00e5 tr\u00e5 til for \u00e5 kompensere for svakheter i hjemmetjenestene, burde han ha spart seg av respekt for alle de p\u00e5r\u00f8rende som allerede gj\u00f8r en kjempeinnsats.**\n\nJeg tror ingen er uenige i at familiene skal stille opp n\u00e5r noen har behov for omsorg. Og de stiller da ogs\u00e5 opp\\! D\u00f8tre, s\u00f8nner og ektefeller flest gj\u00f8r hva de kan for \u00e5 stille opp og mange sliter seg ut. En unders\u00f8kelse viste at 6 av 10 p\u00e5r\u00f8rende til personer med demens er s\u00e5 utslitte at de kvalifiserer til psykiatriske diagnoser. Mange setter mye av livet sitt til side for \u00e5 hjelpe, trygge, tr\u00f8ste, kle p\u00e5, stelle og mate.\n\nDet vanligste er \u00e5 stille opp med omsorg i hjemmet. I dag er det bare de aller sykeste som kommer p\u00e5 sykehjem. Men det er ikke uvanlig at p\u00e5r\u00f8rende ogs\u00e5 gj\u00f8r en stor innsats p\u00e5 sykehjemmene, for eksempel med \u00e5 hjelpe til med mating.\n\nIngen av oss tror kommunen noen gang kan erstatte st\u00f8tten, omsorgen og kj\u00e6rligheten fra v\u00e5re n\u00e6rmeste. Medmenneskelighet f\u00e5r vi aldri nok av. Vi trenger gode naboer, frivillige hjelpere, vennlighet og varme fra folk vi m\u00f8ter. Det er derfor vi i Nasjonalforeningen for folkehelsen driver kampanje for et \u00abmer demensvennlig samfunn\u00bb. Men godeste ordf\u00f8rer, akkurat bleieskift tror jeg de aller fleste vil slippe, b\u00e5de de som trenger bleie og deres s\u00f8nner og d\u00f8tre.\n\nJeg \u00f8nsker en offentlig eldreomsorg som kan avlaste familiene, slik at de kan ha energi og overskudd til \u00e5 gj\u00f8re livet for dem som trenger omsorg s\u00e5 bra som mulig. Om jeg blir pleietrengende, vil jeg ikke at barna mine skal m\u00e5tte skifte bleie p\u00e5 meg. Det vil jeg ha profesjonelle til \u00e5 hjelpe meg med. Og jeg vil helst slippe \u00e5 ha 20-30 forskjellige mennesker til \u00e5 h\u00e5ndtere mine intime saker i l\u00f8pet av en m\u00e5ned.\n\nHvis jeg f\u00e5r demens og diverse andre problemer, vil jeg helt sikkert trenge mye innsats fra barna mine. De kommer sikkert til \u00e5 stille opp. Men jeg vil ikke at de m\u00e5 sette livene sine p\u00e5 vent for meg, og slite seg ut fordi de har s\u00e5 mye styr med mamma p\u00e5 sine gamle dager. I stedet vil jeg betale min skatt med glede, gjerne ogs\u00e5 litt eiendomsskatt, slik at vi kan f\u00e5 hjelp av kommunen til mye av stellet og slik at jeg og barna mine kan bruke tiden sammen p\u00e5 det som er hyggelig og ikke p\u00e5 bleieskift.\n\n# Innf\u00f8r kommunestyretesten p\u00e5 eldres\u00a0mat\n\n**02** *onsdag* Sep 2015\n\nPosted by Lisbet Rugtvedt in Demens, Folkehelse, Kosthold\n\n**Stikkord**\n\nAlzheimer, eldreomsorg, ern\u00e6ring\n\n\n\nVi f\u00e5r ikke fjernet alle problemer som f\u00f8lger med h\u00f8y alder, men vi burde i det minste kunne sikre at folk f\u00e5r skikkelig mat. Selv om det kan v\u00e6re sammensatte \u00e5rsaker til at mange eldre blir underern\u00e6rt, kan vi ikke v\u00e6re bekjent av at omfanget av underern\u00e6ring blant eldre er s\u00e5 stort. Dem som gjennom et langt liv har stellet for andre, fortjener \u00e5 bli vartet opp med annet enn i hjel kokt mat fra et sentralkj\u00f8kken. Det er nitrist at s\u00e5 mange eldre opplever at m\u00e5ltidet gj\u00f8res til et gledesl\u00f8st sp\u00f8rsm\u00e5l om p\u00e5fyll av n\u00e6ringsstoffer.\n\nForbrukerr\u00e5det, i samarbeid med Kost- og ern\u00e6ringsforbundet, har skrevet rapporten \u00abAppetitt p\u00e5 livet\u00bb. \u00a0Det ansl\u00e5s at 20-60 prosent av eldre som mottar kommunale tjenester er underern\u00e6rte, eller i en ern\u00e6ringsmessig risikosone. Tallet i seg selv forteller at kunnskapen om dette er for d\u00e5rlig. Om 20 prosent er underern\u00e6rt er det alvorlig nok. Er det tilfelle at over halvparten av de eldre som mottar hjemmetjenester er underern\u00e6rt, er det vel ikke mindre enn en skandale?\u00a0\u00a0I et opprop som lanseres i dag stiller en rekke organisasjoner seg bak krav om bedre matomsorg.\n\nDe som trenger \u00e5 f\u00e5 mat hjem til seg, og som bor p\u00e5 institusjoner, fortjener \u00e5 f\u00e5 mat som vekker matlyst, byr p\u00e5 smaksopplevelser, og som bidrar til s\u00e5 god helse som mulig. De fortjener at det legges til rette for hyggelig fellesskap rundt m\u00e5ltidene. Alle burde f\u00e5 spise middag sammen med noen, i hvert fall noen dager i uka, dersom man \u00f8nsker det. Har ikke vi i Norge r\u00e5d til \u00e5 la syke, eldre f\u00e5 god mat? R\u00e5d til \u00e5 la ansatte i eldreomsorgen ta seg tid til \u00e5 hjelpe alle som trenger det, de som for eksempel glemmer \u00e5 spise, eller glemmer at de har spist?\n\nNoen trenger \u00e5 f\u00e5 ferdig mat. Men mange flere burde f\u00e5 mulighet til selv \u00e5 ta del i dagliglivets gj\u00f8rem\u00e5l. Den tidligere s\u00e5 drevne husmoren husker kanskje ikke vaffeloppskriften lenger, men n\u00e5r noen finner fram ingrediensene for henne, s\u00e5 sitter kanskje det \u00e5 knekke eggene og vispe sammen r\u00f8ren i hendene. Det gj\u00f8r godt \u00e5 f\u00e5 vise at man kan f\u00e5 til noe, v\u00e6re til nytte og glede andre. Lukter og lyder fra matlaging h\u00f8rer til i et hjem, det er nettopp noe av det som gj\u00f8r et sted \u00e5 bo, om til et hjem.\n\nDet finnes kommuner og institusjoner som har tatt tak i dette for lengst, og flere gode eksempler finnes i den nevnte rapporten. Ett eksempel, og ikke minst en oppskrift, p\u00e5 hvordan en snuoperasjon kan gjennomf\u00f8res, finnes i filmen \u00abM\u00e5ltidets muligheter\u00bb som lanseres i dag. Dette temaet m\u00e5 settes p\u00e5 den politiske dagsorden, slik at hovedregelen for matomsorg for eldre ikke blir effektivitet, men kvalitet og omtanke.\n\n# Om meg\n\n\n\n#### Lisbet Rugtvedt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b02e6a21-7774-4bf8-8745-5b9121987b1a"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/MADtv", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:54Z", "text": "TV.com-oppsummering\n***MADtv*** er en amerikansk humorserie som gikk p\u00e5 amerikansk TV fra 1995 til 2009 og igjen fra 2016.^(\\[1\\]) Programmet er basert p\u00e5 b\u00e5de forh\u00e5ndsinnspilte kortfilmer og sketsjer innspilt direkte foran et studiopublikum. Programmet har sitt grunnlag fra humorbladet *Mad*. Programmet gikk p\u00e5 Fox fra 1995 til 2009 og gjenoppstod p\u00e5 The CW i 2016. Programet har tradisjonelt blitt sendt p\u00e5 l\u00f8rdagskvelder.\n\nI Norge har programmet blant annet g\u00e5tt p\u00e5 NRK 3.\n\n## Gjengen fra MADtv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n - Bobby Lee\n - Nicole Parker\n - Keegan-Michael Key\n - Crista Flanagan\n - Arden Myrin\n - Johnny Sanchez\n - Erica Ash\n - Matt Braunger\n - Eric Price\n - Lauren Pritchard\n\n1. **^** Andreeva, Nellie (11. april 2016). \u00abCW Revives 'MadTV' As Primetime Series\u00bb. *Deadline* **(en-US)**. Bes\u00f8kt 29. desember 2016.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2857c48b-e688-4a29-9d55-707c9873e650"} +{"url": "http://raasmykker.blogspot.com/2011/06/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00257-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:27Z", "text": "\n \n\n## 28\\. jun. 2011\n\n### Halskjede med l\u00e5s foran\n\nFikk en nydelig hjerte l\u00e5s fra perler og utstyr i g\u00e5r og synes det var dumt \u00e5 skulle ha den hengende bak hvor ingen ville se den . S\u00e5 da fikk den lov til \u00e5 henge foran \\! \u00a0Synes det ble kjempe fint , lekkert. \n \n\n\n\nHusk at du kan forst\u00f8rre bildene ved \u00e5 trykke p\u00e5 det :)\u00a0\n\n \n***Cathrine\u00a0***\n\n kl. \n\n15:09 \n\n| ------------- | |\n| Hva synes du? | |\n\n Ingen kommentarer: \n\n### to halskjeder til jo\\!\n\nLagde ett til i samme stilen , men med hvitt hjerte. :) \n\n\n\n \n\n\nOgs\u00e5 ett med bl\u00e5 perler og ett flatt hjerte. \n \n\n*Cathrine*\n\n kl. \n\n00:03 \n\n Ingen kommentarer: \n\n## 27\\. jun. 2011\n\n### Halskjede\n\nI g\u00e5r rakk jeg \u00e5 lage to halskjeder i sort hvitt og bling bling. Dete ene skal jeg ha selv.\u00a0\n\nT\u00f8ffe halskjeder som passer til alt :)\u00a0\n\n\n\n \nN\u00e5 er p\u00f8lse- og gr\u00f8nnsaksgratengen min ferdig , namnam.. \u00a0\n\nN\u00e5 skal jeg hive i meg litt mat ogs\u00e5 er det senvakt =)\u00a0\n\n \nJeg har forresten f\u00e5tt to pakker i dag s\u00e5 jeg kl\u00f8r i\u00a0\n\nfingrene etter \u00e5 lage noe av det jeg fikk.. hihi\n\n \nBlogges \\!\u00a0\n\n \n*Cathrine*\n\n kl. \n\n14:54 \n\n 2 kommentarer: \n\n Etiketter: bling, halskjeder, hvitt, smykker, sort \n\n \n## 26\\. jun. 2011\n\n### Oi , har jeg en blogg?\n\nFor det har jeg nemlig helt glemt ;)\u00a0\n\nVel , da er vi kommet hjem igjen fra flotte *spania*. Skal si det gjorde seg med 2 deilige uker i solen med min kj\u00e6re og to vennepar av oss =) \u00a0Vi koste oss max med masse ***sol*** , bading , shopping , god mat ( vel ikke alltid like heldig der \\! ) og drinker og latter p\u00e5 terrassen . \u00a0\n\nJeg kj\u00f8pte meg en HATT\\! hihi , fikk ett merkelig innfall og m\u00e5tte ha en hatt. Gjett om den var deilig \u00e5 ha p\u00e5 n\u00e5r vi var p\u00e5 marked i flere timer i solsteiken i 32 grader da?\\!\u00a0\n\n \n| :------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------: |\n| |\n| Morsomt bilde |\n\n \n\n \nS\u00e5 var det hjem til \"kalde\" norge. Men godt \u00e5 se alle de kj\u00e6re igjen.\u00a0\n\nTorsdagen var det begravelse i oslo , ufattelig trist . Men det var en fin begravelse , mange r\u00f8rende flotte taler og masse flotte mennesker som kom for \u00e5 si farvel til en flott mann .\u00a0\n\n \nN\u00e5 er hverdagen tilbake med masse jobb og ett \u00f8nske om flere timer i ett d\u00f8gn.\u00a0\n\n \nMin kj\u00e6reste kj\u00e6re er forsatt i oslo for \u00e5 v\u00e6re noen uker med familien . Savner dem alle , men det er samtidig godt \u00e5 f\u00e5 kjenne p\u00e5 f\u00f8lelsen av savn.\u00a0\n\n \n\nJeg fant fram perlene mine igjen i g\u00e5r kveld , s\u00e5 det kommer nok noen bilder i morgen eller tirsdag.. =)\u00a0\n\nH\u00e5per alle har hatt en fin sommer s\u00e5 langt\u00a0\n\nCathrine\n\n \n kl. \n\n22:19 \n\n| | |\n Ingen kommentarer: \n\n## 3\\. jun. 2011\n\n### Ferieeeee\n\nN\u00e5 har jeg jobbet masse masse , s\u00e5 det blir deilig med fri n\u00e5\\! :) \nSkal jobbe 10-18 i morgen , hjem og spise middag med aksel , pakke ferdig ( panikkpakking) , sove litt kanskje , s\u00e5 er det av g\u00e5rde k\u00e5re til spania . \nDet er meg og aksel og to vennepar som reiser sammen . Hun ene kommer uken etter pga eksamen. \nS\u00e5 det blir koselig.. \n \nGleder meg til sol , bading , spise ute med gode venner , markeder , masse latter ... aaaah.. \n \n\n\n \n\u00a0 Haha , se s\u00e5 brune vi ble i fjor da\\! \u00a0og meg med mitt lyse h\u00e5r , som blir nesten hvitt.. haha.. \ner kanskje ikke rart at alle trodde jeg var fra sverige \\! Morsomt.. \n \nKommer hjem om to uker og da blir det nok litt bilder her inne =o) \n \n \nSkal dere noe morro i ferien i \u00e5r ? \n \nCathrine\n\n kl. \n\n23:26 \n\n| | |\n| ------------- | |\n| Hva synes du? | |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6b1692e-33c2-4e9f-b6ad-25098df2c564"} +{"url": "http://www.geovita.no/jobbmuligheter/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00015-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:58Z", "text": "# Jobbmuligheter\n\n**Personlige egenskaper** \nVi jobber tett sammen, b\u00e5de internt i Geovita, og sammen med andre i prosjektteamene. Du m\u00e5 derfor v\u00e6re omgjengelig, ha godt hum\u00f8r og t\u00e5le tett teamarbeide. Arbeidsformen v\u00e5r krever at du er selvstendig og at du t\u00f8rr \u00e5 ta initiativ og handle n\u00e5r det er n\u00f8dvendig. \nDet er n\u00f8dvendig at du er IT-interessert. Vi \u00f8nsker \u00e5 videreutvikle v\u00e5re IT-baserte prosjekteringsverkt\u00f8y, spesielt innen 3D-modellering, og v\u00e5re kart og geodatabasesystem. Vi er partnere i GeoFuture-prosjektet hvor vi sammen med blant andre NGI, Sintef, NTNU, Vegdirektoratet, Multiconsult, Norconsult og ViaNova Systems utvikler neste generasjon med geotekniske prosjekteringsverkt\u00f8y.\n\nVi jobber tett med andre r\u00e5dgivere, byggherrer og entrepren\u00f8rer ute p\u00e5 byggeplassene og du m\u00e5 beherske norsk muntlig og skriftlig.\n\n**Betingelser** \nL\u00f8nnssystemet i Geovita er satt sammen av en grunnl\u00f8nn som er basert p\u00e5 ansiennitet og en bonus som er basert p\u00e5 oppn\u00e5dd driftsoverskudd. Til sammen utgj\u00f8r grunnl\u00f8nnen og bonus, en l\u00f8nn som er konkurransedyktig.\n\nFirma betaler gruppelivs- og pensjonsforsikring. Vi i Geovita er integrert i de sosiale arrangementene og tiltakene til Aas-Jakobsen.\n\n**Faglig utvikling** \nSom medarbeider hos oss vil vi arbeide for at du f\u00e5r en god faglig utvikling. Dette oppn\u00e5r vi prim\u00e6rt ved at du f\u00e5r samarbeide med erfarne ingeni\u00f8rer i interessante prosjekter, men vi benytter oss ogs\u00e5 av de muligheter som finnes innenfor kurs og etterutdanning.\n\nAvhengig av egne interesser vil det v\u00e6re naturlig at du opparbeider spesialistkompetanse p\u00e5 deler av fagfeltet i tillegg til den generelle geokompetansen. Spesielt er det store muligheter innenfor grensesnittet mot v\u00e5rt partnerfirma ViaNova innenfor digital planlegging og prosjektering.\n\nVi pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re aktive innenfor geomilj\u00f8et i Norge. Det betyr blant annet at vi oppfordrer og st\u00f8tter v\u00e5re medarbeidere til \u00e5 delta i faglige fora som Norsk Geoteknisk Forening og Norsk Bergmekanikk Gruppe. Vi stiller ogs\u00e5 opp som forelesere s\u00e5 langt vi klarer.\n\nFor geotekniske og ingeni\u00f8rgeologiske beregninger disponerer vi hele rekken av n\u00f8dvendige programmer, fra enkle regnearkmodeller via komplett GeoSuite programpakke til elementmetodeprogrammer som PLAXIS og Phase2.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f517be9-0c41-494c-a021-86123e309d77"} +{"url": "http://docplayer.me/2207621-0226259no-003-12-2010-vibrasjonsplate-dpu-4545he-driftanvisning.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:22:50Z", "text": "\n\n\n\n27 3.2 Komprimeringsveiledning Transport til arbeidsstedet / Kom Grunnforhold Maksimal komprimeringstykkelse avhenger av flere faktorer som fuktighet, kornfordeling, osv. Det er ikke mulig \u00e5 oppgi en eksakt verdi for dette. Anbefaling: Utf\u00f8r komprimeringsfors\u00f8k og ta pr\u00f8ve i hvert enkel tilfelle Komprimering i helning F\u00f8lgene punkter er viktig \u00e5 huske ved komprimering i helninger: Kj\u00f8r alltid opp en helning f\u00f8rst (en helning som det g\u00e5r greit \u00e5 kj\u00f8re opp, er det ikke farlig \u00e5 kj\u00f8re ned). F\u00f8reren m\u00e5 ikke st\u00e5 nedenfor maskinen. Ikke bruk maskinen i helninger over 25 grader. Hvis man overskrider denne hellingsvinkelen, vil det resultere i at motoren sl\u00e5r seg av p\u00e5 grunn av oljevokteren. For \u00e5 starte motoren igjen, m\u00e5 man trykke en gang p\u00e5 ventilhendelen p\u00e5 oljefilterhuset. Riktig\\! Galt\\! T00995N.fm 27\n\n28 Betjening 4. Betjening 4.1 Start F\u00f8r oppstart: Motorolje: Sjekk oljeniv\u00e5et ved hjelp av peilestaven (21). Etterfyll om n\u00f8dvendig med Fuchs Titan Unic 10W40 MC gjennom oljep\u00e5fyllings\u00e5pningen (19). N\u00e5r du kontrollerer oljeniv\u00e5et, skal maskinen st\u00e5 vannrett og motoren v\u00e6re sl\u00e5tt av. Drivstoff: Det er sv\u00e6rt viktig \u00e5 v\u00e6re renslig ved fylling av diesel (gjennom tank\u00e5pningen (20). Urenheter i dieselen kan f\u00f8re til problemer i innspr\u00f8ytingssystemet og raskere tilstopping av dieselfilteret. Motoren skal v\u00e6re sl\u00e5tt av n\u00e5r du fyller tanken. Fyll aldri drivstoff i n\u00e6rheten av \u00e5pen flamme eller gnister som kan antenne drivstoffet, og r\u00f8yk aldri under fylling. Bruk bare rent drivstoff og rene etterfyllingsbeholdere. Ikke s\u00f8l drivstoff. Luftfilter: Hvis maskinen arbeider under veldig st\u00f8vete forhold, m\u00e5 luftfilteret rengj\u00f8res. T01023N.fm 28\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "289f6d13-a0bb-4dbe-8cd0-5a082c1983dd"} +{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/tjuendedagen-geir-gulliksen-9788203350474", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:37:38Z", "text": "##### Omtale Tjuendedagen\n\n Hva skjer n\u00e5r dr\u00f8mmen om frihetens rike fordrives fra samfunnet og inn i den enkelte, helt inn i den enkeltes kropp? Og hva om det \u00e5 realisere seg selv bare betyr \u00e5 selge seg billig? \n\"Tjuendedagen\" er en kritikerrost roman om private \u00f8yeblikk som blir gjort offentlige og om offentlige tjenester som blir privatisert, om norsk selvforst\u00e5else slik den ytrer seg gjennom seksualitet. En kontroversiell bok og ikke minst en vakker og litt annerledes kj\u00e6rlighetsroman.\n\n##### B\u00f8ker i serien\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "acdb4e96-af64-48a6-964f-b83dfbc27e83"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Jeg-vil-ha-sjokoladepalegg-i-matpakken-Men-det-er-ikke-lov-146899b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:00:46Z", "text": "# \\- Jeg vil ha sjokoladep\u00e5legg i matpakken. Men det er ikke lov\n\nTekst Foto\n\nRobert Vei\u00e5ker Johansen\n\nOppdatert: 19.aug.2012 17:15\n\nPublisert: 19.aug.2012 17:15\n\n - \n \n Med en ny ransel full av nye ting han trenger p\u00e5 skolen, er Andreas klar for skolestart. \n\nAndreas (6) er ett av 7000 Oslo-barn som har hatt sin siste feriehelg f\u00f8r skolealvoret begynner mandag.\n\n*-\u2006Andreas, rekordmange elever \u2014 7000 - skal mandag begynne p\u00e5 skolen i Oslo. Hvordan er det \u00e5 v\u00e6re en av s\u00e5 mange nye skoleelever?*\n\n\\-\u2006G\u00f8y og spennende. 7000 er mange. Jeg vet ikke om jeg har 7000 venner. Jeg husker ikke alle.\n\n*-\u2006Hva tenker du om at du skal bli skolegutt?*\n\n\\-\u2006At det skal bli g\u00f8y. Der er det klatrestativ, masse \u00e5 leke med og sykler og sparkesykler. Som skolegutt er jeg st\u00f8rre enn da jeg gikk i barnehagen.\n\n*-\u2006Hva skal dere gj\u00f8re p\u00e5 skolen?*\n\n\\-\u2006Lese, skrive og regne matte.\n\n*-\u2006Tror du bare det blir hard jobbing?*\n\n\\-\u2006Jeg tror vi skal leke litt ogs\u00e5.\n\n*-\u2006Er det mange fra nabolaget ditt som skal begynne p\u00e5 skolen?*\n\n\\-\u2006Ikke s\u00e5 mange. Bare \u00e9n fra min avdeling i barnehagen skal begynne p\u00e5 Sagene. Og s\u00e5 kjenner jeg Astrid, Lina, Selma-Elise, Vilde, Elias, Hanna Nia og Vegard fra f\u00f8r. De g\u00e5r allerede p\u00e5 skolen. Det er fint \u00e5 kjenne noen som er eldre enn seg.\n\n*-\u2006Fra n\u00e5 og frem til du er ferdig med 10. klasse skal du ha nesten 8000 skoletimer. Du skal ha flest timer i norsk, matte og gym. Hva tror du at du kommer til \u00e5 like best?*\n\n\\-\u2006Gym\\! Jeg har v\u00e6rt med f\u00f8r. Vi klatret opp p\u00e5 klatreveggen og s\u00e5 hoppet vi ned p\u00e5 tjukkasen, og s\u00e5 klatret jeg helt opp til toppen og tok p\u00e5 ringene i tauet. Kanskje vi skal spille fotball og basketball ogs\u00e5.\n\n*-\u2006Kan du lese og skrive?*\n\n\\-\u2006Liiiitt. Jeg kan skrive navnet mitt. Og Ida sitt navn, og Emma sitt navn. Ogs\u00e5 kan jeg synge alle bokstavene i alfabetet\\!\n\n*-\u2006Hva liker du \u00e5 lese?*\n\n\\-\u2006Vi leser Svein og rotta n\u00e5. *Svein og rotta g\u00e5r for gull* . Jeg har ti b\u00f8ker om Svein og rotta, vi er p\u00e5 bok nummer fem n\u00e5.\n\n*-\u2006Resultater viser at jentene gj\u00f8r det gjennomg\u00e5ende bedre enn guttene i alle fag. Hvorfor er det slik, tror du?*\n\n\\-\u2006Jeg vet ikke.\n\n*-\u2006Tror du det er sant?*\n\n\\-\u2006He-he. Jeg tror ikke p\u00e5 det s\u00e5 mye, kanskje litt. Jeg tror ikke de er flinkere enn guttene i gym, ikke i fotball, men kanskje i tau. Heller ikke flinkere enn guttene p\u00e5 klatreveggen.\n\n*-\u2006Tror du at du kommer til \u00e5 leke med b\u00e5de jenter og gutter p\u00e5 skolen?*\n\n\\-\u2006I barnehagen har jeg lekt med begge deler. P\u00e5 SFO har jeg lekt med gutter. Jeg har mest guttevenner, men mange jentevenner i borettslaget.\n\n*-\u2006Har du f\u00e5tt deg kj\u00e6reste?*\n\n\\-\u2006Nei. Men Emma, lilles\u00f8steren min p\u00e5 tre og et halvt, har det.\n\n*-\u2006N\u00e5r du blir litt eldre, skal du l\u00e6re andre spr\u00e5k enn norsk. Det mest popul\u00e6re fremmedspr\u00e5ket i norsk skole er spansk. Hvilke spr\u00e5k vil du l\u00e6re?*\n\n\\-\u2006Alle.\n\n*-\u2006Tenk \u00e5 kunne alle spr\u00e5kene i verden?*\n\n\\-\u2006Det hadde v\u00e6rt fint. Engelsk er kanskje lurt. Og jeg vil l\u00e6re spansk, for jeg kan allerede litt.\n\n*-\u2006Kan du si noe p\u00e5 engelsk?*\n\n\\-\u2006Jeg kan telle. One, two, three (...) twelve.\n\n*-\u2006Norske elever trives godt p\u00e5 skolen, men mellom 7 og 7,5 prosent av elevene som svarer p\u00e5 Elevunders\u00f8kelsen (7. og 10. trinn og Vg1) sier at de blir mobbet. Hva synes du om mobbing?*\n\n\\-\u2006Det er ikke g\u00f8y. Jeg har opplevd det selv. Man skal ikke erte hverandre, for noen kan bli sinte og sure og triste.\n\n*-\u200630 prosent av norske elever forteller at l\u00e6rerne ofte eller sv\u00e6rt ofte m\u00e5 bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 ro i klassen. Tror du at det blir slik i din klasse ogs\u00e5?*\n\n\\-\u2006Ja, det blir kanskje det. Og s\u00e5 kommer l\u00e6reren til \u00e5 si: Stille\\! Og at vi m\u00e5 rekke opp h\u00e5nden hvis vi vil si noe.\n\n*-\u2006Tror du at du greier \u00e5 sitte stille en hel time?*\n\n\\-\u2006\u00c5, h\u00e5, h\u00e5. Det er lenge\\! Jeg har ikke \u00f8vet p\u00e5 det.\n\n*-\u2006Er ikke noe man ikke har lov \u00e5 ha med p\u00e5 skolen?*\n\n\\-\u2006Penger og godteri.\n\n*-\u2006Hva vil du ha p\u00e5 matpakken?*\n\n\\-\u2006Sjokoladep\u00e5legg. Men det er ikke lov. Da vil jeg ha leverpostei med skinke. Eller honning. Kristian har hatt med det, og jeg tror det er lov.\n\n*-\u2006N\u00e5r du er ferdig med de ti \u00e5rene du er n\u00f8dt til \u00e5 g\u00e5, skal du g\u00e5 mer p\u00e5 skolen da?*\n\n\\-\u2006Ja, kanskje videreg\u00e5ende.\n\n*-\u2006Hva skal du bli n\u00e5r du blir stor?*\n\n\\-\u2006Jeg har lyst til masse. Kj\u00f8re tog eller fly eller bli lege eller l\u00f8per.\n\n*-\u2006Hva synes lilles\u00f8steren din om at du skal begynne p\u00e5 skolen og ikke g\u00e5 i barnehagen sammen med henne mer?*\n\n\\-\u2006Hun tar tingene mine, og s\u00e5 legger hun seg opp i sengen og gjemmer dem. Hun har tatt pennalet mitt, kameraet mitt og medaljene mine.\n\n*-\u2006Du har allerede v\u00e6rt noen dager p\u00e5 aktivitetsskole p\u00e5 Sagene skole. Er det en ny eller gammel skole ?*\n\n\\-\u2006Det er et gammelt bygg, men ikke utslitt. De har pusset den opp ute, litt p\u00e5 siden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b65b062f-c5ba-40b6-a415-cb8227d2de9a"} +{"url": "http://docplayer.me/4761414-En-analyse-av-sannsynligheten-for-ulykker-ved-seilas-pa-ost-svalbard.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:25:50Z", "text": "\n\n5 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD 5 44 FORORD Etter en tilbudsrunde i september 2010 har Kystverket inng\u00e5tt avtale med Ramb\u00f8ll om \u00e5 utarbeide foreliggende rapport. Oppdraget ble avtalt 29. september 2010 med praktisk gjennomf\u00f8ring innen 31. desember. Siviling. Terje Norddal har hatt ansvaret for oppdraget med bistand fra siviling H\u00e5kon Harbo og sivilarkitekt Linn Kristin Hassel. Fra oppdragsgiver har b\u00e5de seniorr\u00e5dgiver Trond Langemyr og seniorr\u00e5dgiver Synn\u00f8ve Lunde ytt verdifulle bidrag, blant annet ved tilrettelegging og analyse av AIS data samt presentasjon av ekspertpanelets arbeid. Seniorr\u00e5dgiver Tore Askeland i Ramb\u00f8ll har hatt ansvaret for kvalitetskontroll. Hensikten med rapporten er \u00e5 belyse sannsynligheten for skipsuhell p\u00e5 \u00d8st Svalbard som del av et grunnlag Kystverket og milj\u00f8vernmyndighetene trenger for \u00e5 identifisere og h\u00e5ndtere milj\u00f8risiko i omr\u00e5det. Rapporten kan offentliggj\u00f8res etter oppdragsgivers \u00f8nske. Trondheim 05. januar Terje Norddal\n\n\n\n6 6 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD 1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn, m\u00e5l og gjennomf\u00f8ring Oppdraget er gjennomf\u00f8rt med bakgrunn i et bestillingsbrev fra Fiskeri og kystdepartementet datert 16. juni 2010 til Kystverket. Denne henvendelsen er forankret i St. melding nr 22 ( ) om Svalbard der det heter at Regjeringens m\u00e5l er \u00e5 redusere risikoen for u\u00f8nskede hendelser ved sj\u00f8transport p\u00e5 Svalbard slik at skade p\u00e5 liv, helse og milj\u00f8 kan unng\u00e5s. Forebyggende tiltak er klart viktigst. Omr\u00e5det som skal analyseres omfatter sj\u00f8omr\u00e5dene p\u00e5 hele \u00d8st Svalbard. Store deler av utredningsomr\u00e5det er naturreservater eller nasjonalpark. Vernestatusen medf\u00f8rer at risikoaksepten for milj\u00f8skade er spesielt lav. Risikoen for akutte utslipp av olje er s\u00e6rlig fokusert. Konkret krav er at skipstrafikken i omr\u00e5det skal beskrives og at farvann med s\u00e6rlig stor sannsynlighet for hendelser skal identifiseres. Milj\u00f8konsekvenser av hendelser skal imidlertid ikke vurderes. Rapporten skal kunne inng\u00e5 i grunnlaget for tiltak som kan bedre sj\u00f8sikkerheten p\u00e5 \u00d8st Svalbard. Oppdraget er gjennomf\u00f8rt i et samspill mellom oppdragsgiver, r\u00e5dgiver og ressurspersoner med erfaring fra seilas i aktuelle sj\u00f8omr\u00e5der. AIS data for 2010 sesongen er benyttet som grunnlag for trafikkberegningene. 1.2 Risikoanalyse Det er gitt en generell beskrivelse av det risikoanalytiske metodegrunnlaget med en dr\u00f8fting av kriterier for aksept av risiko. Analysen skal resultere i en identifikasjon av sannsynlighet for hendelser med oljeutslipp i aktuelt studieomr\u00e5de. Siden konsekvensen av slike hendelser ikke inng\u00e5r, vil det heller ikke v\u00e6re mulig \u00e5 holde resultatene opp mot tradisjonelle metoder for akseptgrenser. U\u00f8nska hendelse er definert som oljeutslipp, stort eller lite. Det vil v\u00e6re mulig \u00e5 identifisere tiltak som kan redusere b\u00e5de sannsynlighet og konsekvens av slik hendelse, men det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 si noe om samfunnsmessig nytte/kostnad ved ulike tiltak. 1.3 Skipstrafikken Skipstrafikken p\u00e5 \u00d8st Svalbard kan deles inn i f\u00f8lgende fart\u00f8yskategorier: Ekspedisjonscruiseskip Fiskefart\u00f8y Offentlige fart\u00f8y Seilb\u00e5ter og lystb\u00e5ter Ramb\u00f8ll\n\n7 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD 7 44 Sm\u00e5 laste og tankfart\u00f8y P\u00e5 \u00d8st Svalbard er det registrert til sammen 451 skipsspor (tracks) i perioden 15. juli til 25. oktober Dette er i praksis mesteparten av sesongen i studieomr\u00e5det for alle andre fart\u00f8ytyper enn fiskefart\u00f8y. 43 % av registrert trafikk var norske skip, 32 % russiske skip og de resterende 25 % er fordelt p\u00e5 mange nasjoner. Fiskefart\u00f8y utgj\u00f8r hoveddelen av trafikken med 65 % registrerte skipsspor. Mesteparten av fiskeriaktiviteten foreg\u00e5r p\u00e5 \u00e5pne havomr\u00e5der, minst km fra land. Et fiskefelt ved Kvit\u00f8ya ligger bare 14 km fra land. Det er dessuten noe kystn\u00e6rt fiske nord av Hinlopenstretet. Ekspedisjonsfart\u00f8y er den st\u00f8rste gruppa utenom fiskefart\u00f8y med 20 % av totaltrafikken. De resterende 15 % av totaltrafikken er stort sett offentlige fart\u00f8y som driver oppsyns, forskningseller undervisningsvirksomhet. N\u00e5r man ser bort fra fiskefart\u00f8yene, har ruta langs \u00f8stkysten av Spitsbergen og gjennom Hinlopen den st\u00f8rste trafikken med ca 25 registrerte passeringer i l\u00f8pet av sesongen. 1.4 Statistikk over uhellhendelser Hovedredningssentralen og Sj\u00f8fartsdirektoratet registrerer uhellhendelser knyttet til skipstrafikk ved Svalbard. Det kan ogs\u00e5 finnes data i andre registre. Sj\u00f8fartsdirektoratet har i prinsippet en god oversikt over hendelser etter Innen definert studieomr\u00e5de p\u00e5 \u00d8st Svalbard er det registrert 17 hendelser i denne perioden med skade p\u00e5 skip. 11 av hendelsene gjelder fiskefart\u00f8y, alle f\u00f8r av hendelsene er med andre fart\u00f8ytyper, og av disse er 4 fra de siste 15 \u00e5rene. Ingen av hendelsene har gitt utslipp av olje som er registrert, men ett sunket fiskefart\u00f8y (Atlantic Prawn) har gitt eller kan p\u00e5 sikt gi et slikt utslipp. For hele Svalbard omr\u00e5det er det med ulike metoder beregnet en samlet sannsynlighet p\u00e5 0,75 uhellhendelser med skade p\u00e5 andre skip enn fiskefart\u00f8y per \u00e5r. \u00d8st Svalbard er beregnet \u00e5 utgj\u00f8re ca 10 % av eksponeringen, noe som skulle gi 0,08 hendelser per \u00e5r. Faktisk gjennomsnittlig antall for siste 30 \u00e5r, er 0,2 hendelser per \u00e5r p\u00e5 \u00d8st Svalbard. Vi har valgt \u00e5 bruke 0,15 hendelser per \u00e5r som et anslag for dagen sannsynlighet for hendelser med andre fart\u00f8ystyper enn fiskefart\u00f8y. For fiskefart\u00f8y har det v\u00e6rt en kraftig reduksjon i antall uhellhendelser med 0 hendelser siste 15 \u00e5r. Gjennomsnittstall for siste 30 \u00e5r har derfor liten relevans. Sannsynligheten for hendelser er heller ikke 0. Ved hjelp av en mer matematisk tiln\u00e6rming, har vi ansl\u00e5tt 0,05 hendelser per \u00e5r for fiskefart\u00f8y p\u00e5 \u00d8st Svalbard. 1.5 Spesielle risikoforhold p\u00e5 \u00d8st Svalbard Spesielle risikoforhold p\u00e5 \u00d8st Svalbard er relatert til grunnst\u00f8ting og kollisjon med flytende objekt. Stabilitetstap som f\u00f8lge av nedising er en spesiell risiko vinterstid, men ikke i sesongen for all annen\n\n\n\n8 8 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD trafikk enn fiske. Kollisjon med skip er neglisjerbar for annet enn fiske. Kontaktskade med kai er heller ikke aktuelt. Brann antas \u00e5 ha samme sannsynlighet som for skip generelt. Ekspertpanelet identifiserte f\u00f8lgende spesielle risikoindikatorer for omr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8st Svalbard: Feil i kartgrunnlag med \u00f8kt risiko for grunnst\u00f8ting Drivis som kan presse skip mot land eller grunne Isblokker eller brekalveis som kan skade skip ved kollisjon Breer som kalver finnes mer eller mindre langs alle kyster p\u00e5 \u00d8st Svalbard. Store isblokker registreres p\u00e5 radar med hensiktsmessig kvalitet (kort b\u00f8lgelengde). Med aktsom seiling regnes ikke isblokker som noe stort problem, men det kreves oppmerksomhet hele tiden. Menneskelig feilhandling, alts\u00e5 mangel p\u00e5 oppmerksomhet, kan ikke utelukkes. Drivis som kan presse skip mot land eller grunne m\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5regnes i de fleste aktuelle seilingsleier. Sesong, vindretning og str\u00f8mforhold er viktige faktorer n\u00e5r det gjelder drivis. Den kan oppn\u00e5 god hastighet, gjerne 2, kanskje opp mot 3 knop. Skip kan seile unna drivisen hvis det er fritt farvann. Men der det kreves lang seilas langs en kyst eller grunt omr\u00e5de, kan uhell skje. Alle skip har radar som identifiserer land selv om dette ikke er avmerket p\u00e5 kartet. Men de fleste grunner og skj\u00e6r vil ikke vise p\u00e5 radar. Derfor m\u00e5 det navigeres med stor forsiktighet i omr\u00e5der der kart er d\u00e5rlige. Vi har gruppert sj\u00f8omr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8st Svalbard i tre soner med tanke p\u00e5 kartkvalitet og mulighet for grunnst\u00f8ting som f\u00f8lge av d\u00e5rlig kart. Inndelingen i omr\u00e5der er gjort p\u00e5 et meget overordnet niv\u00e5. Den kan brukes som grunnlag for beslutninger som gjelder prioritering av forbedringstiltak der de \u00f8konomiske konsekvensene er beskjedne for aktuelle akt\u00f8rer, men ikke som grunnlag for restriksjoner p\u00e5 fri ferdsel. Det er gitt en oversikt over hvilke omr\u00e5der som vil ha gode kart i 2014 n\u00e5r planlagte tiltak av Statens Kartverk Sj\u00f8 er gjennomf\u00f8rt. 1.6 Oppsummering og forslag til tiltak For fiskefart\u00f8y har vi beregnet en forventningsverdi p\u00e5 0,05 hendelser per \u00e5r som uttrykk for dagens niv\u00e5. For andre fart\u00f8y har vi beregnet 0,15 hendelser per \u00e5r med dagens eksponering. For alle fart\u00f8y til sammen vil 0,15 + 0,05 = 0,2 hendelser per \u00e5r v\u00e6re et brukbart anslag for dagens sannsynlighet. Om vi legger til grunn at 1,5 % av hendelsene gir oljeutslipp, vil man med dagens sannsynlighet ha et oljeutslipp per 300 \u00e5r i havomr\u00e5dene ved \u00d8st Svalbard. Etter tiltak som kan forventes iversatt i l\u00f8pet av de n\u00e6rmeste \u00e5rene, m\u00e5 vi kunne regne med at sannsynligheten halveres til 0,1 utslippshendelser per \u00e5r eller bedre. Dette tilsvarer en hendelse med oljeutslipp per ca 700 \u00e5r eller bedre. Da er det lagt til grunn at 1,5 % av hendelsene medf\u00f8rer oljeutslipp i tr\u00e5d med n\u00f8kkeltall i rapporten fra Det Norske Veritas (litt ref 5) basert p\u00e5 historiske data. Ekspertpanelet identifiserte en rekke tiltak som kan redusere sannsynlighet for uhellendelser med skip. Noen er listet opp: Ramb\u00f8ll\n\n\n\n9 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD 9 44 Kart av god kvalitet i alle aktuelle omr\u00e5der. Etablere felles erfaringsdatabase for dybdedata m v. Faste regler eller anbefalinger for sikker avstand til brefronter som kalver. Etablere sikre ruter. Bedre tilgang til lokal metrologitjeneste p\u00e5 Longyear lufthavn. Farleibevis kombinert med losplikt for andre. Simulatortrening for navigat\u00f8rer Kystverket vil foreta en gjennomgang av farleier ved Svalbard, blant annet med tanke p\u00e5 utvikle anbefalte seilingsleier til de mest popul\u00e6re ilandstigningsplassene. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt \u00e5 vurdere spesielle krav til skipskonstruksjonen for fart\u00f8y som skal trafikkere \u00d8st Svalbard. Framtidig niv\u00e5 p\u00e5 sannsynlighet for hendeler er avhengig av hva som gj\u00f8res for \u00e5 redusere sannsynligheten kombinert med endring i eksponering, alts\u00e5 i skipstrafikk.\n\n\n\n10 10 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD 2. Bakgrunn, m\u00e5l og gjennomf\u00f8ring 2.1 Bakgrunn for oppdraget Oppdraget er gjennomf\u00f8rt med bakgrunn i et bestillingsbrev fra Fiskeri og kystdepartementet datert 16. juni 2010 til Kystverket. Denne henvendelsen er forankret i St. melding nr 22 ( ) om Svalbard der det heter at Regjeringens m\u00e5l er \u00e5 redusere risikoen for u\u00f8nskede hendelser ved sj\u00f8transport p\u00e5 Svalbard slik at skade p\u00e5 liv, helse og milj\u00f8 kan unng\u00e5s. Forebyggende tiltak er klart viktigst. Omr\u00e5det som skal analyseres omfatter sj\u00f8omr\u00e5dene p\u00e5 hele \u00d8st Svalbard; inkludert territorialfarvannet innenfor Nordaust Svalbard, S\u00f8raust Svalbard og Hopen naturreservater, S\u00f8r Spitsbergen nasjonalpark i Storfjorden \u00f8st for S\u00f8rkapp, territorialfarvannet i ikke vernede deler av Storfjorden og internasjonalt farvann mellom \u00f8yene og verneomr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8st Svalbard. Store deler av utredningsomr\u00e5det er naturreservater eller nasjonalpark. Vernestatusen medf\u00f8rer at risikoaksepten for milj\u00f8skade er spesielt lav. Risikoen for akutte utslipp av olje er s\u00e6rlig fokusert. Sysselmannen skal etter oppdrag fra Milj\u00f8verndepartementet (MD) lage forslag til forvaltningsplaner for Nordaust Svalbard og S\u00f8raust Svalbard naturreservater. Resultatet fra foreliggende risikovurdering skal benyttes som et av flere grunnlagsdokument for forvaltningsplanene. Forvaltningsplanene skal ivareta verneform\u00e5let samtidig som den skal legge til rette for bruk som er forenlig med dette form\u00e5let. I bestillingen fra MD til Sysselmannen heter det: For \u00e5 oppn\u00e5 dette er det hensiktsmessig \u00e5 dele verneomr\u00e5der inn i soner med egne strategier og retningslinjer for hvordan verneform\u00e5let skal n\u00e5s. Videre heter det: Soneringen b\u00f8r ogs\u00e5 utformes p\u00e5 en m\u00e5te som bidrar til \u00e5 fremme sj\u00f8sikkerheten og redusere risikoen for milj\u00f8skade som f\u00f8lge av akutt forurensning innenfor reservatene. Rapporten Risikoanalyse vedr\u00f8rende los eller kjentmannstjeneste som skal gjelde p\u00e5 Svalbard gir en generell oversikt over sj\u00f8sikkerheten ved Svalbard. Foreliggende analyse for \u00d8st Svalbard skal gi en mer detaljert beskrivelse av risikoforholdene der enn det som framg\u00e5r av den nevnte rapporten. Det er bedt om konkret dokumentasjon av f\u00f8lgende: Oversikt over dagens skipstrafikk i utredningsomr\u00e5det. Identifikasjon og kartfesting av de omr\u00e5dene med st\u00f8rst sannsynlighet for hendelse med akutt utslipp av olje ved en gitt eksponering, f. eks. ett skipsanl\u00f8p. Identifikasjon av omr\u00e5der som er kombinasjon mellom de mest utsatte omr\u00e5dene og relativt stor trafikk. Dette medf\u00f8rer f\u00f8lgende utfordringer: Beskrive dagens skipstrafikk med tilfredsstillende detaljering. Beskrive farvannsomr\u00e5der med s\u00e6rlig stor sannsynlighet for hendelser ved gitt skipstrafikk. Ramb\u00f8ll\n\n\n\n11 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Resultatene skal kartfestets og rapporteres i en form som er egnet som grunnlag for \u00e5 vurdere tiltak rettet inn mot sj\u00f8sikkerheten i ulike deler av farvannene p\u00e5 \u00d8st Svalbard. 2.2 Gjennomf\u00f8ring i samspill med oppdragsgiver Oppdraget er gjennomf\u00f8rt i et samspill mellom oppdragsgiver og Ramb\u00f8ll. Oppdragsgiver har skaffet til veie n\u00f8dvendig grunnlagsmateriale samt organisert den praktiske gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. Ramb\u00f8ll har hatt ansvaret for \u00e5 planlegge og lede et arbeidsm\u00f8te med et panel av personer med en god samlet erfaring fra seilas i omr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8st Svalbard, beskrive resultatet fra dette m\u00f8tet, analyserer dette og annet grunnlagsmateriale samt \u00e5 skrive rapport. Studieomr\u00e5det slik det er beskrevet i punkt 2.1 er konkret kartfestet slik det framg\u00e5r av figur 1. Figur 1 Avgrensing av studieomr\u00e5det merket med r\u00f8d skravur. 2.3 Grunnlaget for trafikkberegninger Det finnes mange potensielle kilder til kunnskap om skipstrafikken p\u00e5 \u00d8st Svalbard, men bare en virkelig god kilde. Det er AIS data for sommeren/h\u00f8sten Slik datafangst ble mulig etter at en norsk satellitt til formidling av slike data (AISSat 1) ble skutt opp den 14. juli AIS data for perioden 15. juli til 25. oktober er benyttet i prosjektet.\n\n\n\n\n\n15 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Et krav om null risiko gir ikke mening i en analytisk begrunnet beslutningsprosess som skal ta stilling til aktiviteter man \u00f8nsker \u00e5 gjennomf\u00f8re. Enhver aktivitet medf\u00f8rer en eller annen form for risiko. Aktiviteten seilas p\u00e5 Svalbard vil alltid representere en risiko for havari av skip eller mindre skade p\u00e5 skip. Det finnes ikke andre metoder som fjerner all risiko enn \u00e5 stoppe aktiviteten. Men om og n\u00e5r aktiviteten skal opprettholdes, er det fornuftig \u00e5 sette en grense eller et m\u00e5l for hva som er akseptabel risiko. ALARP (As Low As Reasonably Practicable) er en metode til \u00e5 fastsette akseptabel risiko uten alltid \u00e5 knytte kriteriet til et bestemt tall. ALARP fors\u00f8ker \u00e5 tone ned grensen mellom akseptabel og ikke akseptabel risiko, for heller \u00e5 fokusere p\u00e5 prosessen med risikoreduksjon. Fordelen med metoden er blant annet at den stimulerer til kontinuerlig forbedring. At et bestemt risikoniv\u00e5 er oppn\u00e5dd, kan ikke brukes som sovepute. Mulige praktiske forbedringer innen rammen av akseptable kostnader, skal gjennomf\u00f8res. Kriteria formulert ut fra ALARPprinsippet inneb\u00e6rer at risikoen faller i \u00e9n av f\u00f8lgende tre omr\u00e5der: Figur 2 ALARP prinsippet Uakseptabelt omr\u00e5de, der risikoen er s\u00e5 stor at den uansett m\u00e5 avvises, uten i helt ekstraordin\u00e6re tilfeller. Akseptabelt omr\u00e5de, der risikoen er, eller er blitt gjort s\u00e5 liten at den anses uvesentlig eller neglisjerbar. Tolerabelt omr\u00e5de (ALARP omr\u00e5de), der risikoen faller mellom de to omr\u00e5dene gitt over og risikoen er redusert til det laveste, praktisk gjennomf\u00f8rbare niv\u00e5 n\u00e5r en ogs\u00e5 tar hensyn til kostnader ved videre forbedringer. En slik tredeling av usikkerhetssituasjonen er en vanlig metode for \u00e5 h\u00e5ndtere kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. ALARP prinsippets m\u00e5te \u00e5 h\u00e5ndtere risiko er brukt av blant annet Sj\u00f8fartsdirektoratet, Kystverket og Statens vegvesen. Det er laget flere risikoanalyser og modeller som baserer seg p\u00e5 ALARPprinsippet for ferje og hurtigb\u00e5ttrafikk i Norge, samt for vegtunneler, i offshore virksomhet m m. Endelige m\u00e5l for akseptabelt risikoniv\u00e5 innen bestemte grenser, m\u00e5 settes og revideres av myndighetene eller den som er ansvarlig for virksomheten. Da m\u00e5 man ta hensyn til om potensielt store skadeomfang skal tillegges ekstra vekt. I Norge er det er vanlig praksis at den ansvarlige for virksomheten setter akseptkriteriene. Dette er ikke uproblematisk n\u00e5r man p\u00e5f\u00f8rer andre akt\u00f8rer risiko. Derfor har man i andre land, som Nederland og Storbritannia, et langt sterkere press fra\n\n\n\n16 16 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD myndighetene som er ganske eksplisitte p\u00e5 hva risikoakseptkriteriene skal v\u00e6re for ulike virksomheter. I dette tilfellet m\u00e5 v\u00e5r vurdering av sannsynlighet kombineres med ulike myndigheters kunnskap om konsekvens f\u00f8r det kan settes kriterier for risikoaksept. Vi g\u00e5r derfor ikke mer detaljert inn i denne problemstillingen. 3.3 Tilpassing av metode Oppgaven er i dette tilfellet \u00e5 identifisere sannsynlighet for u\u00f8nska hendelser, men uten \u00e5 vurdere konsekvensene. U\u00f8nska hendelse er definert som oljeutslipp, stort eller lite. Siden konsekvens ikke skal inng\u00e5 i analysen, vil det heller ikke v\u00e6re mulig \u00e5 ta stilling til eller forsl\u00e5 hva som er akseptabelt. Det vil imidlertid v\u00e6re mulig \u00e5 identifisere tiltak som kan redusere b\u00e5de sannsynlighet og konsekvens, men det vil ikke v\u00e6re mulig \u00e5 si noe om samfunnsmessig nytte/kostnad ved ulike tiltak. 4. Skipstrafikken p\u00e5 \u00d8st Svalbard Skipstrafikken p\u00e5 \u00d8st Svalbard er lien. Den er stort sett knyttet til fiske, forskning, oppsyn og turisme. F\u00f8rstnevnte og sistnevnte n\u00e6ring st\u00e5r for hovedmengden av fart\u00f8yer som trafikkerer i og i n\u00e6rheten av verneomr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8st Svalbard. P\u00e5 grunn av is og til dels m\u00f8rke (cruiseb\u00e5ter), vil det i perioder av \u00e5ret ikke v\u00e6re skipstrafikk i omr\u00e5det. Det er vanskelig \u00e5 forutse n\u00e5r disse omr\u00e5dene er lite farbare p\u00e5 grunn av is, men julioktober er perioden med minst sannsynlighet for is og s\u00e5ledes ogs\u00e5 perioden med mest skipstrafikk. 4.1 Typer skipstrafikk Skipstrafikken p\u00e5 \u00d8st Svalbard kan deles inn i f\u00f8lgende fart\u00f8yskategorier: Ekspedisjonscruiseskip Fiskefart\u00f8y Offentlige fart\u00f8y Seilb\u00e5ter og lystb\u00e5ter Sm\u00e5 laste og tankfart\u00f8y Sistnevnte fart\u00f8yskategori er f\u00e5 i antall og prim\u00e6rt til st\u00f8tte for fiskerifl\u00e5ten. Den typiske lengden er p\u00e5 mellom meter. Ekspedisjonscruisskip utgj\u00f8r en stor andel av skipstrafikken rundt \u00d8st Svalbard fra slutten av juni til begynnelsen av september hvert \u00e5r. Fart\u00f8yene har varierende st\u00f8rrelser p\u00e5 mellom meter. De st\u00f8rste ekspedisjonscruiseskipene g\u00e5r gjerne rundt Nordaustlandet og til Stor\u00f8ya og Kvit\u00f8ya Ramb\u00f8ll\n\n\n\n17 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD dersom is og v\u00e6rforhold tillater dette. De mindre ekspedisjonscruiseb\u00e5tene seiler gjerne p\u00e5 fjordcruising, i fjorder hvor st\u00f8rre skip ikke seiler. Fiskefart\u00f8y utgj\u00f8r hovedmengden av fart\u00f8y som trafikkerer omr\u00e5det. S\u00e5 fremt at ikke is eller andre forhold hindrer dem fra \u00e5 operere, vil denne type fart\u00f8y alltid v\u00e6re tilstede. Fiskefart\u00f8yene p\u00e5 \u00d8st Svalbard har en lengde p\u00e5 mellom 25 og 75 meter med hovedvekt p\u00e5 st\u00f8rre fiskefart\u00f8y mellom meter. Tr\u00e5ling etter reker og torsk utgj\u00f8r hoveddelen av fisket. De prim\u00e6re fangstomr\u00e5dene er \u00f8st av Edge\u00f8ya, syd av Kong Karls land, \u00f8st av Kvit\u00f8ya og langs iskanten nord av Nordaustlandet. I tillegg foreg\u00e5r det en del fiske nord av og i nordlige deler av Hinlopenstretet. De offentlige fart\u00f8yene driver stort sett oppsyn eller forsknings /undervisningsaktivitet. Disse er stort sett fart\u00f8y som tilh\u00f8rer eller seiler for Sj\u00f8forsvaret/Kystvakten, Sysselmannen eller forskningsog undervisningsinstitusjoner i inn og utland. St\u00f8rrelsen p\u00e5 disse fart\u00f8yene er stort sett lik ekspedisjonscruiseskipene. Seilb\u00e5ter og lystfart\u00f8y er naturlig nok ganske sm\u00e5 skip, normalt betydelig mindre enn 25 meter lange. Det \u00e5rlige antallet skip av denne kategorien er relativ lav, men har \u00f8kt de siste \u00e5rene. 4.2 Totaltrafikk i havomr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8st Svalbard Figur 3 gir en total oversikt over skipstrafikken p\u00e5 \u00d8st Svalbard i perioden 15. juli til 25. oktober Dette er data som dekker mesteparten av sesongen som er aktuell for skipsfart n\u00e6r land. Dataene dekker ikke lystb\u00e5ttrafikk og mindre seilb\u00e5ter ettersom disse ikke er p\u00e5lagt \u00e5 ha AIS utstyr om bord. Av 451 registrerte skipsspor, er 195 fra norske skip (bl\u00e5) og 143 fra russiske skip (oransje). Disse to nasjonene dominerer skipstrafikken med 75 prosent av alle registrerte spor. Nederland (rosa) og Spania (lysegr\u00f8nn) er representert med ca 5 prosent av skipstrafikken hver. Omr\u00e5dene med st\u00f8rst trafikktetthet, er de havomr\u00e5dene der fiskefl\u00e5ten opererer. Figur 3 Spor for skipstrafikken 15. juli til 25. oktober Fordelt p\u00e5 nasjoner. (Kilde: AISSat 1)\n\n\n\n18 18 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Antall skip som har trafikkert omr\u00e5det i perioden er noe lavere enn antall spor. Dette skyldes blant annet at AIS observasjoner fra satellitt ikke er kontinuerlige. Dermed kan en sammenhengende tur bli stykket opp i flere spor (enkeltturer). Land Antall skipsspor Norge 195 Russland 143 Spania 21 Nederland 20 Bahamas 15 Tyskland 8 Sverige 8 Liberia 6 Barbados 6 Andre 29 TOTALT 451 Det er ikke lett \u00e5 korrigere absolutt for denne feilen, men filtrerte data anses likevel gode nok til \u00e5 gi relativ korrekte anslag p\u00e5 trafikken. Antall skipsspor(tracks) er basert p\u00e5 hver enkelt sammenhengende seilas innefor omr\u00e5det uten avbrudd i mer enn 24 timer. En avbrutt seilas, og dermed ny telling, kan oppst\u00e5 om et fart\u00f8y har v\u00e6rt utenfor omr\u00e5det i mer enn 24 timer eller om AIS satellitt ikke har registrert utsendelse fra et fart\u00f8y innenfor 24 timer. Tabell 2 Antall seilaser fordelt p\u00e5 flaggstat (Kilde: AISSat 1) 4.3 Fiskefart\u00f8y Fiskefart\u00f8yene stod for mer enn 65 prosent av alle skipsbevegelser p\u00e5 \u00d8st Svalbard i perioden 15. juli til 25. oktober P\u00e5 \u00e5rsbasis vil prosentandelen v\u00e6re enda h\u00f8yere ettersom fiskefart\u00f8yene ogs\u00e5 opererer i omr\u00e5det i perioder der andre skipskategorier vil v\u00e6re frav\u00e6rende. Figur 4 er basert p\u00e5 AIS data fra satellitt, og gir en oversikt over bevegelsene til fiskefart\u00f8y i ovennevnte periode. Fiskefart\u00f8yene er representert med 301 spor, av disse 257 norske og russiske. De resterende fordeler seg med 21 spor p\u00e5 Spania og deretter 23 spor jevnt fordelt p\u00e5 Estland, F\u00e6r\u00f8yene, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Litauen. Figur 4 Spor for fiskefart\u00f8y 15. juli til 25. oktober Fordelt p\u00e5 nasjoner. (Kilde: AISSat 1) Ramb\u00f8ll\n\n\n\n19 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Fiskeriaktiviteten er hovedsakelig konsentrert til 5 6 omr\u00e5der. I de nordligste omr\u00e5dene p\u00e5g\u00e5r det reketr\u00e5ling helt opp til iskanten. Figur 5 er basert p\u00e5 fiskerisporingsdata fra Fiskeridirektoratet, og viser tettheten av all fiskeriaktivitet i Figur 5 Fiskeritetthetsplott basert p\u00e5 fiskerisporingsdata for 2009 (Kilde: Fiskeridirektoratet) De fleste fiskefeltene p\u00e5 \u00d8st Svalbard ligger minst km fra land. Fiskefeltet \u00f8st for Kvit\u00f8ya, ligger bare 14 km fra land. I tillegg fiskes det kystn\u00e6rt i omr\u00e5dene nord av og i nordlige deler av Hinlopenstretet. 4.4 Andre fart\u00f8y enn fiskefart\u00f8y Ekspedisjonscruiseskipene er den nest st\u00f8rste fart\u00f8ysgruppen n\u00e5r det gjelder skipsbevegelser p\u00e5 \u00d8st Svalbard med 20 prosent av totaltrafikken. Den \u00f8vrige skipstrafikken er prim\u00e6rt offentlige fart\u00f8y som bedriver oppsyns, forsknings eller undervisningsrelatert virksomhet. Figur 6 viser plottet til alle andre fart\u00f8yer enn fiskefart\u00f8y i perioden 15. juli til 25. oktober Ekspedisjonscruiseskipene st\u00e5r for mer enn 60 prosent av alle skipsbevegelsene i dette plottet.\n\n\n\n21 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Statistikk over uhell ved seilas 5.1 Hendelser med fart\u00f8y p\u00e5 \u00d8st Svalbard Det finnes to prim\u00e6rkilder til statistikk over skipshendelser ved Svalbard. Det er Hovedredningssentralen og Sj\u00f8fartsdirektoratet. I tillegg er det mulig \u00e5 innehente informasjon fra Sysselmannen, Lloyds og Telenor Maritim Radio. Vi har benyttet oss av data fra Hovedredningssentralen og Sj\u00f8fartsdirektoratet. Hovedredningssentralen har registrert 27 sj\u00f8relaterte hendelser innenfor utredningsomr\u00e5det de n\u00e6r fem sesonger fra 2006 til De fleste av disse hendelsene er personer som er blitt syke eller skadet om bord i skip. Kun en mindre hendelse kan karakteriseres som uhell ved seilas. Det var en seilb\u00e5t som fikk not i propellen. Sj\u00f8fartsdirektoratet f\u00f8rer statistikk over hendelser med norskregistrerte skip i tillegg til alle rapporterte hendelser som involverer skip (ogs\u00e5 utenlandske) i norske farvann. Innenfor utredningsomr\u00e5det er det rapportert 17 hendelser fra 1981 til De siste 10 \u00e5rene har det bare v\u00e6rt 2 hendelser, den siste i Se tabell 3. Nr Tid Hvor Fart\u00f8y Type ulykke Skader Fart\u00f8yets navn \u00c5pent hav Fiske Kollisjon Mindre alvorlig NORSEL og BIRKELAND Hinlopen ved Fiske Kollisjon (is) Mindre alvorlig HUGO TRYGVASON Kosterbreen Kontaktskade Syd av S\u00f8rkapp Fiske Grunnst\u00f8ting Mindre alvorlig LOPPHAV \u00d8st av Hopen Fiske Kollisjon Mindre alvorlig NEPTUGES og SELV\u00c5G SENIOR Kvit\u00f8ya Forskn. Grunnst\u00f8ting Mindre alvorlig LANCE Hinlopenrenna Fiske Kollisjon (is) Alvorlig skadet VADS\u00d8TR\u00c5L Kontaktskade Hinlopenrenna Fiske Kollisjon (is) Alvorlig skadet LOPPHAV Kontaktskade Nordenski\u00f6ldbukta Fiske Grunnst\u00f8ting Mindre alvorlig AND\u00d8YTIND Hinlopen Oppsyn Grunnst\u00f8ting Mindre alvorlig POLARSYSSEL Hinlopen Fiske Kollisjon (is) Alvorlig skadet ORION Kontaktskade Hinlopen Fiske Grunnst\u00f8ting Mindre alvorlig BARENSTR\u00c5L Nordpynt av Fiske Lekkasje Fart\u00f8y sunket ATLANTIC PRAWN Mosselhalv\u00f8ya totalhavari Hinlopen Fiske Annen ulykke Mindre alvorlig BJ\u00d8RGVIN SENIOR Italiaodden Passasjer Grunnst\u00f8ting Alvorlig skadet POLAR STAR Murchisonfjord Passasjer Grunnst\u00f8ting Mindre alvorlig HANSEATIC Hinlopen ved Passasjer Grunnst\u00f8ting Mindre alvorlig POLAR STAR Kosterbreen Hinlopen Passasjer Grunnst\u00f8ting Ingen skade ANTARCTIC DREAM Tabell 3 Oversikt over ulykker til sj\u00f8s p\u00e5 \u00d8st Svalbard i perioden (Kilde: Sj\u00f8fartsdirektoratet)\n\n22 22 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Figur 7 Geografisk posisjonsangivelse av ulykker til sj\u00f8s p\u00e5 \u00d8st Svalbard i perioden Nummerering samsvarer med nummer gitt i tabell 3. Fem av hendelsene medf\u00f8rte alvorlig skade p\u00e5 skip, de andre mindre alvorlig eller ingen skader. F\u00f8lgende medf\u00f8rte alvorlig skade: To fiskefart\u00f8y alvorlig skadet i Hinlopenrenna, henholdsvis i 1988 og 1989 Ett fiskefart\u00f8y alvorlig skadet i Hinlopenstretet i 1994 Ett fiskefart\u00f8y fikk lekkasje og sank ved nordpynten av Mosselhalv\u00f8ya i 1995 Ett ekspedisjonscruiseskip grunnst\u00f8tte \u00f8st av Nordaustlandet (Italiaodden) i 1996 Det er ikke registrert alvorlig utslipp av olje eller annen forurensing fra de registrerte hendelsene. Men ett sunket skip kan eller vil gi utslipp av bunkersolje p\u00e5 et tidspunkt. Det er imidlertid ikke sikkert at et slikt utslipp vil bli registrert. En av hendelsene med mindre skade p\u00e5 skip, hadde likevel potensial for forurensning. Det var da cruiseskipet Hanseatic gikk p\u00e5 grunn i Murchisonfjorden i Kystvakten m\u00e5tte evakuere alle passasjerene og t\u00f8mme cruiseskipet for olje f\u00f8r man kunne slepe det av grunn. Av de totalt 17 hendelsene var 11 av hendelsene med fiskefart\u00f8y, 4 med passasjerskip og to med oppsyns /forskningsskip. Mer enn halvparten av hendelsene var grunnst\u00f8tinger. De \u00f8vrige hendelsene var kollisjon mellom fiskefart\u00f8y i fiskefelt eller kollisjon/kontaktskade med is. Ramb\u00f8ll\n\n23 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Det var et stort antall hendelser med fiskefart\u00f8yer p\u00e5 80 tallet, men det har ikke skjedd ulykker med fiskefart\u00f8yer innenfor utredningsomr\u00e5det de siste 15 \u00e5rene. Dette kan ha mange \u00e5rsaker. Eksponeringen i form av antall fiskefart\u00f8y kan v\u00e6re endret. Men det er grunn til \u00e5 tro at bedre kart, bedre kjennskap til omr\u00e5det og nye elektroniske hjelpemidler (AIS, GPS, bedre radar med mer), kan v\u00e6re viktige \u00e5rsaker til at ulykkestallene har g\u00e5tt kraftig ned. Vi har ikke datagrunnlag til \u00e5 si mye om endret eksponering av fiskefart\u00f8y. Men fisket foreg\u00e5r i stor grad i de samme omr\u00e5dene i dag som de gjorde for \u00e5r siden. De siste 15 \u00e5rene er det rapportert 4 uhellhendelser, alle med passasjerskip. Ser vi p\u00e5 hver ti\u00e5rsperiode fra 1980, har det v\u00e6rt 1 hendelse med forskningsskip p\u00e5 80 tallet, tre med oppsynsskip/passasjerskip p\u00e5 90 tallet og 2 med passasjerskip etter Det er grunn til \u00e5 regne med at antall eksponerte skip har \u00f8kt betydelig i l\u00f8pet av disse 30 \u00e5rene. Selv om absoluttallene er sm\u00e5, er det likevel grunn til \u00e5 regne med redusert ulykkesfrekvens ogs\u00e5 for denne typen skip. 5.2 Sannsynlighet for skipshendelser I rapport nr fra Det Norske Veritas Risikoanlyse vedr\u00f8rende los eller kjentmannstjenesten som skal gjelde p\u00e5 Svalbard (litt.ref 5) er det gjort beregninger av sannsynligheten for skipshendelser for hele Svalbard basert p\u00e5 globale erfaringsdata for skipshendelser av ulike typer. Ekspedisjonscruiseskip dominerer i denne beregningen som konkluderer med 0,55 skipshendelser per \u00e5r. I denne beregningen inng\u00e5r ikke fiskefart\u00f8y. Men heller ikke sm\u00e5 dagcruiseskip, marine/kystvakt og lystb\u00e5ter/seilb\u00e5ter med til sammen 0,19 hendelser per \u00e5r i h t litt.ref 5 sin bearbeiding av uhellstatistikken for Svalbard for perioden Hvis data fra disse to beregningene adderes, vil dette gi en samlet sannsynlighet for hele Svalbard 0,74 p\u00e5 skipshendelser per \u00e5r eksklusiv fiskefart\u00f8y. I Sj\u00f8fartsdirektoratet sin statistikk over skipshendelser ved Svalbard (eksklusiv fiske og fangstfart\u00f8y) for perioden er det registrert 23 hendelser i og ved Svalbard (nord for 76,3 grader og mellom 10 og 33 grader \u00f8st) med skade p\u00e5 skip. Det gir 0,77 hendelse per \u00e5r for hele Svalbard. 6 hendelser eller 26 % prosent er registrert i studieomr\u00e5det. Denne beregningen indikerer samme sannsynlighet for hendelse i Svalbard omr\u00e5det enn det som er angitt i litt.ref 5 (0,77 hendelse per \u00e5r kontra 0,74). Basert p\u00e5 Sj\u00f8fartsdirektoratets statistikk har det v\u00e6rt en gjennomsnittlig 0,2 skipshendelser per \u00e5r i studieomr\u00e5det de siste 30 \u00e5rene. Litt.ref 5 angir en eksponering p\u00e5 ca 4 skips\u00e5r for hele Svalbard som da inkluderer studieomr\u00e5det og alle fart\u00f8ytyper eksklusiv trafikk til/fra Svea, fiskefart\u00f8y, kystvakt/marine og sm\u00e5fart\u00f8y/dagcruise. Vi har beregnet eksponeringen i studieomr\u00e5det p\u00e5 basis av AIS data for sommersesongen Det gir en eksponering p\u00e5 0,4 skips\u00e5r for disse fart\u00f8ygruppene i studieomr\u00e5det. Hvis begge beregninger stemmer, har studieomr\u00e5det 10 prosent av hele Svalbards eksponering. Hvis sannsynlighet for skipshendelse i \u00f8st er som for resten av Svalbard, gir dette ogs\u00e5 10 prosent av sannsynligheten for skipshendelser eller 0, 074 hendelser per \u00e5r i studieomr\u00e5det.\n\n24 24 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Ulike statistikker og beregninger gir 0,74 0,77 skipshendelser per \u00e5r for hele Svalbard som et historisk gjennomsnitt alle skipstyper eksklusiv fiskefart\u00f8y og sm\u00e5fart\u00f8y. For studieomr\u00e5det \u00d8st Svalbard har vi beregninger som spenner fra 0,06 hendelser per \u00e5r til 0,2 som et gjennomsnitt for siste 30 \u00e5r. Selv om det st\u00f8rste tallet er basert p\u00e5 bare 6 observasjoner, er det mye som tyder p\u00e5 at dette er mer korrekt enn 0,06 som gjennomsnitt for en historisk situasjon. 5.3 Sannsynlighet for hendelser med fiskefart\u00f8y Det er registrert 11 hendelser med fiskefart\u00f8y etter Alle disse hendelsene er fra f\u00f8r 1996, alts\u00e5 den f\u00f8rste halvparten av observasjonsperioden. Det inneb\u00e6rer at det de siste 15 \u00e5rene i perioden ikke har v\u00e6rt hendelser med fiskefart\u00f8y i omr\u00e5det. Det er s\u00e5 stor forskjell i disse tallene at det \u00e5penbart har skjedd endringer som har endret uhellsbildet relativt sterkt. Vi er ikke kjent med hvilke endringer som oppstod eller ble gjennomf\u00f8rt, kanskje mot slutten av 80 tallet og ut over 90 tallet. Det kan ha skjedd en endring i eksponering, alts\u00e5 antall fart\u00f8y i aktuelle omr\u00e5der. Operasjonsm\u00f8nster eller fart\u00f8yenes egenskaper kan v\u00e6re endret. Mannskapets holdninger og kompetanse kan ogs\u00e5 v\u00e6re endret, naturgitte forhold, kart utstyr og mye annet kan v\u00e6re endret. En beregning av sannsynlighet for uhellhendelser med fiskefart\u00f8y i 1996 basert p\u00e5 tilgjengelig statistikk fra 1981 ville vist 0,73 hendelser per \u00e5r. En beregning i dag basert p\u00e5 siste 15 \u00e5rs statistikk ville vist 0,0 hendelser per \u00e5r. Sant svar med relevans for dagens situasjon ligger nok et sted mellom. Vi vet at det fremdeles foreg\u00e5r fiske nord for Hinlopen. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 regne med at fiskefart\u00f8y seiler gjennom Hinlopen de deler av \u00e5ret da dette er mulig. Ellers vil de seile nord og vest for Spitsbergen. De som seiler gjennom Hinlopen har det som transportetappe, de vil holde seg til hovedleia. Det har nok en klart lavere grunnst\u00f8tingsrisiko enn f. eks. ekspedisjonscruisefart\u00f8y. Det vil nok v\u00e6re mulig \u00e5 hente inn et dokumentasjonsgrunnlag som kan kvalifisere et grunnlag for \u00e5 gi et anslag p\u00e5 antall hendelser med fiskefart\u00f8y mer presist enn et tall mellom 0,0 og 0,73, men det kan v\u00e6re en relativt stor jobb. Vi velger derfor \u00e5 ta en matematisk tiln\u00e6rming. Generelt kan vi si at der det ikke er observert en hendelse i l\u00f8pet av 15 \u00e5r, s\u00e5 kan det v\u00e6re fordi sannsynligheten for hendelse er lavere enn 1,0, 0,1, 0,01, 0,001 eller et annet tall. Vi har i utgangspunktet ikke grunnlag for \u00e5 vite hvilket av disse tallene som er rett. Men hvis vi hadde hatt en hendelse i l\u00f8pet av perioden i stedet for 0, ville vi regnet oss fram til 0,06 som uttrykke for en forventningsverdi, med 2 hendelser ville vi f\u00e5tt 0,12, med tre 0,2 o s v. Hvis sant gjennomsnitt er 3 hendelser i l\u00f8pet av 15 \u00e5r, og vi legger Poissonfordeling til grunn, s\u00e5 er det bare 5 % sannsynlighet for 0 observerte hendelser i perioden. Det er 14 % sannsynlighet for 0 observerte hendelser med 2 som sant gjennomsnittog 37 % sannsynlighet med 0 observerte hendelser med 1 som sant gjennomsnitt. Med 0,7 observasjoner som sant gjennomsnitt, er det 50 % sannsynlighet for 0 observerte hendelser i l\u00f8pet av 15 \u00e5r. Ramb\u00f8ll\n\n25 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Vi velger \u00e5 legge til grunn 0,7 hendelser i l\u00f8pet av 15 \u00e5r eller 0,05 per \u00e5r som forventningsverdi i dag. Dette anses \u00e5 v\u00e6re et konservativt eller forsiktig anslag. Vi tror korrekt verdi heller er lavere enn h\u00f8yere. Niv\u00e5et for sannsynlighet kan i teorien v\u00e6re redusert en tierpotens eller mer. I s\u00e5 fall vil bruk av Poissonfordelingen p\u00e5 denne m\u00e5ten vi har gjort, gi et for h\u00f8yt anslag. 6. Spesielle risikoforhold p\u00e5 \u00d8st Svalbard 6.1 Uhellstyper med skip, risikoindikatorer og eksponering Ved uhellhendelser med skip blir det ofte skilt mellom f\u00f8lgende ulykkestyper: Kollisjon med skip Kollisjon med annet flytende Kontaktskade med kai og annet Grunnst\u00f8ting Brann Kantring og tap av stabilitet av annen \u00e5rsak enn de 6 f\u00f8rste For skipstrafikk p\u00e5 \u00d8st Svalbard vil kontaktskade med kai v\u00e6re en uaktuell type uhell siden det ikke finnes slike anlegg i omr\u00e5det. Men de andre uhellstypene er relevante. Risikoindikatorer er en konkret egenskap ved skip eller omgivelser som antas \u00e5 p\u00e5virke sannsynligheten for uhellshendelse eller konsekvensen av slik hendelse. Relatert til farvann og farlei kan det v\u00e6re forhold som landn\u00e6r seilas, om det finnes grunner, holmer og skj\u00e6r, kvalitet ved fyr og merker, vind og b\u00f8lgeforhold, ising, flytende objekt i sj\u00f8en, f. eks. is, mengde skipstrafikk o s v. Relatert til skip kan det v\u00e6re st\u00f8rrelse, konstruksjon og utstyr eller kunnskap, erfaring og holdninger hos mannskapet o s v. De risikomodellene som er utviklet for norsk innenriks ferje og hurtigb\u00e5ttrafikk angir en rekke forhold som har generelle betydning for risiko knyttet til skipstrafikk. De statistikker som finnes over uhell ved skipstrafikk vil ogs\u00e5 reflektere slike generelle indikatorer. For trafikk p\u00e5 \u00d8st Svalbard har det spesiell interesse \u00e5 identifisere risikoindikatorer som er spesielle for dette omr\u00e5det. Eksponeringen er en beskrivelse av omfanget p\u00e5 den aktiviteten som medf\u00f8rer risiko. Ved skipstrafikk kan eksponering for eksempel uttrykkes som antall fart\u00f8ykm med ulike skipstyper i aktuell farvann eller antall skipsd\u00f8gn eller antall skips\u00e5r i farvannet. 6.2 Risikoindikatorer Knyttet ulike uhellstypene identifiserte ekspertpanelet f\u00f8lgende risikoindikatorer som er spesielle for omr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8st Svalbard:\n\n26 26 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD Kollisjon med skip sv\u00e6rt liten risiko siden eksponeringen er liten. Ingen spesielle forhold ved seilas ved Svalbard som tilsier andre risikoindikatorer enn de som gjelder generelt for skipstrafikk. Kollisjon med annet flytende is og t\u00f8mmer er drivende objekt som finnes ved Svalbard. Mengden av is som kan skade skip ved kollisjon, er en spesiell indikator. Kontaktskade med kai og annet eksponeringen antas \u00e5 v\u00e6re null n\u00e5r man ser bort fra kontaktskade med is/t\u00f8mmer. Sistnevnte valgte vi \u00e5 behandle under kollisjon med annet flytende. Grunnst\u00f8ting kystn\u00e6r seilas og/eller forekomsten av grunner, holmer og skj\u00e6r medf\u00f8rer at det er slik risiko mange steder. To forhold er spesielle for Svalbard og medf\u00f8rer derfor spesielle risikoindikatorer: D\u00e5rlig oppdaterte kart, grunner, holmer og skj\u00e6r er ikke avmerket eller er plassert p\u00e5 feil sted. Drivis som kan press skip mot land eller inn p\u00e5 grunner. Brann det antas ikke \u00e5 v\u00e6re spesielle forhold ved Svalbard som tilsier annen risiko enn vanlig. Kantring tap av stabilitet som f\u00f8lge av ising er et spesielt forhold som kan oppst\u00e5 ved Svalbard vinterstid. Ising skjer ofte p\u00e5 fiskefart\u00f8y som er aktive om vinteren. Det er vankelig \u00e5 peke ut spesielle omr\u00e5der p\u00e5 \u00d8st Svalbard der fart\u00f8yer er mer utsatt for ising enn andre. Det kan skje over alt, og erfaring og kompetanse til \u00e5 sette inn de rette tiltak er da n\u00f8dvendig for at ikke b\u00e5ten skal forulykke. Vind fra nord og nord\u00f8st er farlig mht fare for ising. Moderne fiskeb\u00e5ter er ofte utstyrt med varmekabler for \u00e5 hindre nedising av fart\u00f8yet. Alle uhell og ulykker ved Svalbard gir spesielle utfordringer med tanke p\u00e5 bistand og hjelp som f\u00f8lge av lange avstander og liten trafikktetthet. Kaldt vann kan ogs\u00e5 \u00f8ke noen typer konsekvenser. Ekspertpanelet konkluderte med \u00e5 konkretisere f\u00f8lgende spesielle risikoindikatorer for omr\u00e5dene p\u00e5 \u00d8st Svalbard: Feil i kartgrunnlag med \u00f8kt risiko for grunnst\u00f8ting Drivis som kan presse skip mot land eller grunne Isblokker eller brekalveis som kan skade skip ved kollisjon Omr\u00e5der med \u00f8kt forekomst av denne typen risikoindikatorer er identifisert p\u00e5 kart. 6.3 Breer som kalver Isblokker produseres fra breer som kalver. Figur 8 viser hvor det finnes breer p\u00e5 Svalbard som kalver i sj\u00f8. Ramb\u00f8ll\n\n28 28 44 EN ANALYSE AV SANNSYNLIGHETEN FOR ULYKKER VED SEILAS P\u00c5 \u00d8ST SVALBARD 6.4 Isutbredelse Store deler av farvannet rundt Svalbard fryser til med fastis gjennom vinteren. Figur 9 viser den midlere konsentrasjonen av isdekket for 6 utvalgte m\u00e5neder i perioden Figur 9 Middels iskonsentrasjon i perioden (Kilde: Meteorologisk Institutt) Drivis er l\u00f8srevne isflak som i mer eller mindre sammenpresset form drives fram av vind og str\u00f8m. Et generelt fenomen er isen fra Polhavet som f\u00f8res med havstr\u00f8mmene mot s\u00f8r. Fastis blir til drivis n\u00e5r styrken reduseres ved smelting og den utsettes for krefter i form av str\u00f8m, vind og b\u00f8lger. I praksis kan det p\u00e5regnes drivis i alle aktuelle havomr\u00e5der p\u00e5 \u00d8st Svalbard, ogs\u00e5 de m\u00e5nedene i \u00e5ret da det er minst is. Spredte, l\u00f8srevne isflak representerer sm\u00e5 problem for aktuelle fart\u00f8y. Men store mengder sammenpresset drivis kan f\u00f8res med str\u00f8m og vind i stor fart, opp mot 3 knop. Slik kan drivisen skape problemer for skipstrafikken, og presse fart\u00f8yene ut av sin opprinnelige rute. Ramb\u00f8ll\n\n### Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneomr\u00e5dene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6853551d-f2a3-4fe4-b0c0-bbd7076a8f9d"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hagtornsommerfugl", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:34Z", "text": "# Hagtornsommerfugl\n\n\u00e5pen skog og buskmarker\ni s\u00f8r\u00f8stlige Norge\n\n\n\nHannen.\n\nFoto: Luis Miguel Bugallo S\u00e1nchez\n\n\n\nLarven.\n\nFoto: James K. Lindsey\n\n\n\nPuppen.\n\nFoto: Olaf Leillinger\n\n**Hagtornsommerfugl** (*Aporia crataegi*) er en dagaktiv sommerfugl i gruppen hvitvinger. Den er p\u00e5 den nasjonale r\u00f8dlisten og har hatt stor tilbakegang flere steder, fordi artens leveomr\u00e5der er redusert.\n\nKj\u00f8nnene er like. Vingeoversiden er lys hvit, med markert m\u00f8rkt ribbenett. Vingene har en avrundet form. Vingespennet er mellom 58\u00a0og\u00a077\u00a0millimeter.\n\nKroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bl\u00f8te indre organer p\u00e5 plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er lyst brunsvart og lite h\u00e5ret p\u00e5 oversiden.\n\nSommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, n\u00e5r den ikke er i bruk. Fasett\u00f8ynene er m\u00f8rke. Antennene sitter over og helt inntil fasett\u00f8ynene. Antennene er tr\u00e5dformet og best\u00e5r av sylindriske ganske like ledd. Antenneklubben er flat eller sk\u00e5lformet slik som hos alle dagsommerfuglene.\n\nP\u00e5 beina finnes sanseorgan som gir informasjon om hva sommerfuglen sitter p\u00e5. Hunner bruker disse sansene for \u00e5 finne riktig n\u00e6ringsplante, hvor den kan legge sine egg.\n\n### Indre organer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBakkroppens indre organer best\u00e5r av ford\u00f8yelsesorganer, forplantningsorganer og \u00e5ndedrett. \u00c5ndedrettet hos sommerfugler foreg\u00e5r ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom sm\u00e5 hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et sv\u00e6rt finmasket system av trak\u00e9er som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodv\u00e6ske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt r\u00f8rformet hjerte. Brystpartiet best\u00e5r for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet best\u00e5r av en bukmarg med to nervestrenger og \u00e9n nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den f\u00f8rste nerveknuten, som ligger foran munn\u00e5pningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.\n\n### Egg og larver\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEgget er rundt og kjegleformet. Toppen er flat, mens det p\u00e5 sidene finnes noen lengderibber.\n\nLarven har generelt tykk hud og er ganske hardf\u00f8re. Den har m\u00f8rk grunnfarge, med noen lysere oransje flekker p\u00e5 hvert av kroppens ledd. Den har lange utst\u00e5ende h\u00e5r, som er oransje p\u00e5 oversiden og mer gr\u00e5 nederst p\u00e5 kroppen. Larvens kropp smaler litt bakover. Bak hodet, p\u00e5 bryststykket, som best\u00e5r av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen vortef\u00f8tter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til \u00e5 holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.\n\nLarvens hode best\u00e5r av en hard hodekapsel med noen punkt\u00f8yne. Under \u00f8ynene er det noen sm\u00e5 antenner larven bruker til \u00e5 finne riktig f\u00f8de. Larvens bakkropp best\u00e5r nesten bare av ford\u00f8yelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer f\u00f8r all n\u00e6ringen er tatt opp. Avf\u00f8ringen kommer ut som sm\u00e5 kuler helt bakerst p\u00e5 kroppen. Larvene \u00e5nder gjennom \u00e5pninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.\n\n### Puppen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nPuppen er plassert st\u00e5ende eller oppreist, og er festet i anal-enden mot underlaget. Den holdes oppe ved et magebelte av spinntr\u00e5der. Den har \u00e9n spiss i hodeenden, ikke to som hos svalestjerter.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHagtornsommerfugl finnes p\u00e5 gresskledde og buskmarker i \u00e5pen l\u00f8vskog. Den flyr ogs\u00e5 i \u00e5pen furuskog.\n\nFlygetiden er fra juni til midten av juli. Hagtornsommerfugl flyr de korte turer fra blomst til blomst, men ogs\u00e5 mer rettlinjet og over st\u00f8rre omr\u00e5der, for \u00e5 finne blomsterrike lokaliteter.\n\nOm natten og i overskyet v\u00e6r hviler sommerfuglen. Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, noe som gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. De voksne lever av nektar de suger opp fra blomstene p\u00e5 ulike planter (urter). Sugesnabelen, p\u00e5 hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til \u00e5 n\u00e5 inn i dype blomster for \u00e5 suge til seg nektar. Sugesnabelen gj\u00f8r at sommerfugler er avhengig av flytende f\u00f8de.\n\n### Forplantning\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nParringen skjer ved sammenkobling mellom de to kj\u00f8nnene. Under parring utskiller hannene en duft fra sm\u00e5 duftskjell p\u00e5 vingene, dette kan v\u00e6re med \u00e5 gj\u00f8re hunnen mer villig til \u00e5 parres. Om et par forstyrres under parring, flyr vanligvis hannen, mens hunnen blir hengende passivt. Hunner som har parret seg inntar ofte en spesiell stilling, hvor vingene holdes noe flat og utbredt, mens bakkroppen l\u00f8ftes opp.\n\n### Larvene\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLarven er radikalt forskjellige fra de voksne, b\u00e5de i levevis og i kroppsbygning. Larvene er trege og ikke s\u00e6rlig sky. De har ingen synlige forsvarsfunksjoner, som \u00e5 kaste hodet til siden fram og tilbake eller \u00e5 rulle sammen kroppen, ved ber\u00f8ring.\n\nLarven lever som plantespiser p\u00e5 steinfrukter, som rogn og hagtorn.\n\nLarvens kroppstemperatur er mellom 35\u00a0og\u00a038\u00a0grader\u00a0C\u00b0. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for \u00e5 v\u00e6re aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved \u00e5 opps\u00f8ke skygge.\n\n### Puppen\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHagtornsommerfugl tilh\u00f8rer gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomg\u00e5r en metamorfose i l\u00f8pet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens b\u00f8yelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. N\u00e5r skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) sommerfuglen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen, vanligvis mellom to til fire uker.\n\n## R\u00f8dlisteart\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHagtornsommerfugl er p\u00e5 den nasjonale r\u00f8dlisten^(\\[2\\]), og har kategorien VU \u2013 *S\u00e5rbar* (Vulnerable).\n\nI l\u00f8pet av 1900-tallet forsvant den fra de flere lokaliteter p\u00e5 \u00f8st- og s\u00f8rlandet. Men den finnes med sterke forekomster p\u00e5 enkelte lokaliteter, hvor den som regel opptrer tallrikt.\n\n## Utbredelse\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHagtornsommerfugl finnes enkelte steder i Danmark, og det syd\u00f8stlige Sverige og Finland. I s\u00f8r\u00f8stlige Norge noen f\u00e5 steder langs kysten, samt enkelte steder p\u00e5 Vestlandet. Den finnes i sydlige Europa \u00f8stover helt til Kina og Japan.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2580b3a2-8c73-423e-9b13-1a3bcf019e99"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g34439-d1175532-Reviews-The_Betsy_South_Beach-Miami_Beach_Florida.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00396-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:52:10Z", "text": "Takk, TA-Foss\n\n\"Et fantastisk hotell\"\n\nAnmeldt 18 april 2016 \n\nHadde fire herlige dager p\u00e5 dette fantastiske hotellet.N\u00e5r vi ankom s\u00e5 var det kluss med bestillingen men hotellet ordnet opp.Vi hadde bestilt en suite og den var kjempeflott.Fantastisk god service av de ansatte. Vi benyttet ogs\u00e5 restauranten p\u00e5 hotellet, det var fantastisk mat og ikke minst god service av kelneren som hele tiden var p\u00e5 pletten om alt var ok...\n\nTakk, Volvo245\n\n\nPrisniv\u00e5: kr\u00a02\u00a0410 - kr\u00a05\u00a0806 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:4,5 stjerne \u2014 The Betsy - South Beach 4.5\\*\n\n TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med World Independent Hotel Promotion, Booking.com, Hotwire, Hotels.com, Expedia, Priceline, Travelocity, Cancelon, Cheap Tickets, TripOnline SA, getaroom.com, Evoline ltd og HotelQuickly slik at du trygt kan bestille fra The Betsy - South Beach. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa174644-7a49-4ce9-bbba-17966d2e9ff0"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lokrierne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:55:22Z", "text": "# Lokrierne\n\n\n\nFjellet Parnassos skilte de vestlige fra de \u00f8stlige lokrierne.\n\n**Lokrierne** (gresk: \u039b\u03bf\u03ba\u03c1\u03bf\u03af) var en oldtidsfolk eller stamme i Hellas i antikken. Lokrierne snakket en lokisk gresk dialekt, en form for dorisk nordvestlig gresk dialekt, noe som indikerer at de var kulturelt p\u00e5virket av eller slektninger av dorerne. De var bosatt i den antikke regionen Lokris i sentrale Hellas.\n\nDen forhistoriske bosetningen i Lokris var lelegere som ble erstattet (eller assimilert) av lokrierne da de greske stammene vandret inn s\u00f8rlige Hellas. Imidlertid gj\u00f8r historikeren Dionysios fra Halikarnassos intet fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 skille disse folkene fra hverandre, og nevner isteden at lokrierne var det senere navnet p\u00e5 lelegere,^(\\[1\\]) og p\u00e5 samme vis som andre antikke historikere identifiserer hellenerne (grekerne) med de folk som var der f\u00f8r dem i Hellas. Aristoteles og andre skribenter antok at navnet til lokrierne var avledet fra Lokros, den arkaiske kongen til lelegerne.^(\\[2\\]) I henhold til en del tradisjoner skal Deukalion, som i henhold til gresk mytologi var hellenernes (grekernes) stamfar, ha levd i den lokriske byen Opous i \u00f8stlige Lokris.\n\nLokrierne skal etter tradisjonen ha kommet til s\u00f8rlige Hellas p\u00e5 slutten av 1000-tallet f.Kr. fra deres egentlige hjemland i Pindos, en fjellkjede helt nord i dagens Hellas. Det skjedde p\u00e5 den tid da mange greske stammer forflyttet seg s\u00f8rover. I historisk tid var lokrierne adskilt i to s\u00e6regne stammer som skilte seg fra hverandre i skikker, vaner og sivilisasjon. Av disse ble de \u00f8stlige lokrierne kalt for opuntianske og epiknemedianske, og bodde ved \u00f8stkysten av Hellas, motst\u00e5ende av \u00f8ya Euboea. De vestlige lokrierne bodde ved Korintbukta og var skilt fra de f\u00f8rstenevnte ved fjellet Parnassos, og hele Doris og Fokis.^(\\[3\\])\n\nDet er sannsynlig at lokrierne ved et tidspunkt strakte seg hav til hav, og ble revet i filler ved innvandring av fokiere og dorere.^(\\[4\\]) Den mest kjente kolonien til den lokiske stammen var byen Locri i Magna Graecia i s\u00f8rlige Italia som ble opprettet en gang p\u00e5 600-tallet f.Kr. I henhold til Strabon var den grunnlagt av \u00f8stlige lokrierne fra regionen rundt Amfissa i sentrale Hellas.\n\nP\u00e5 500-tallet f.Kr. hadde lokrierne en rekke konflikter med nabostammene. Kun de \u00f8stlige lokrierne er nevnt av Homer; de var eldre og mer siviliserte enn de andre. De vestlige lokrierne er ikke nevnt i historien f\u00f8r Peloponneskrigen p\u00e5 400-tallet f.Kr., og selv da omtalt som delvis barbarisk folk.^(\\[5\\]) Det var ogs\u00e5 den siste gangen disse ble nevnt da de led nederlag for Korint senere og de opph\u00f8rte \u00e5 ha en s\u00e6rskilt identitet p\u00e5 300-tallet f.Kr. De \u00f8stlige lokrierne er nevnt som \u00e5 ha deltatt i slaget ved Thermopylene mellom grekere og persere, og ble angrepet av ulike stammer som herjet deres landomr\u00e5der, og kun noen av deres byer bevarte en egen identitet inn i 200-tallet f.Kr.\n\n\n\nLokrieren Ajax den mindre voldtar Kassandra. Beger med attisk r\u00f8dfigur fra ca. 440-430 f.Kr.\n\nLokrierne rundt omr\u00e5det Thermopylene er de f\u00f8rste som ble kalt for \u00abhellenere\u00bb (grekere). Senere ekspanderte denne betegnelsen til \u00e5 omfatte ogs\u00e5 andre greske stammer gjennom amfiktyoniske Delfi som de tilh\u00f8rte og som var deres religion. Den mest kjente av deres helter var Aias lokrieren, bedre kjent som Ajax den mindre for \u00e5 skille ham fra den store helten Aias eller Ajax, s\u00f8nn av Telamon. Ajax den mindre var s\u00f8nn av konge Oileos, konge av Lokris. Etter Akilles var han den raskeste og tapreste av de greske heltene i Trojakrigen. Etter \u00e5 ha erobret Troja d\u00f8de han p\u00e5 veg hjem da hans skip ble splintret mot klippene av sj\u00f8guden Poseidon som straff for at han hadde voldtatt Kassandra i Trojastridens siste faser.\n\nElementer av dyrkelsen av Ajax kan bli funnet i Euboea, Peloponnes, Epirus, Pontos ved Svartehavet, de greske \u00f8yene i Egeerhavet, p\u00e5 kysten av Anatolia, K\u00e9rkyra, s\u00f8rlige Italia og nordlige Afrika, noe som kan v\u00e6re hentydning til lokriere var godt spredt i den gresktalende verden i antikken. I gresk mytologi synes de n\u00e6rt knyttet til fokiere og eleanere.\n\nJames M. Redfield, professor i den klassiske verden ved Universitet i Chicago har i sin bok *The Locrian Maidens: Love and Death in Greek Italy* (2003) hevdet at de \u00f8stlige lokriere hadde en s\u00e6rskilt m\u00e5te \u00e5 behandle kj\u00f8nnsforskjellen p\u00e5.^(\\[6\\]) Selv om lokrierne knapt kan bli sett p\u00e5 som \u00e5 ha praktisert likestilling mellom kj\u00f8nnene, hadde kvinner spesielle og framst\u00e5ende religi\u00f8se rettigheter og posisjoner. Menn kunne bare f\u00e5 tilgang til disse religi\u00f8se mysteriene ved \u00e5 gifte seg med dem. Lokriske kvinner ble virkemidler for \u00e5 overf\u00f8re status og ekteskap opprettholdt den sosiale orden til et tradisjonelt oligarki.\n\n2. **^** Aristoteles: *Hes. ap.*; Strabon, vii. p. 322; Skymnos, Ch. 590; Plinius den eldre, iv. 7. s. 12.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b478ea4-2ba4-47f8-bb96-cd894c1e1291"} +{"url": "http://nordicjournalofdance.com/feedbackidans.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:25:32Z", "text": "\n\n\n\n\nrp2.jpg)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDance is not prioritized in our official plans and curriculum (L-06) for Norwegian primary education, even though dance has become generally more recognized in society at large. If dance is going to have a future in Norwegian primary education, dance as a subject needs to be defined, delimited and verbalized (Nordaker 2010). An important component of this is to define qualities and criteria salient when setting achievement goals for the subject. In this article a subset of criteria for use when teaching creative dance are suggested to accommodate this. The criteria are empirically grounded and can work as a starting point for further research on criteria for teaching and assessing dance in primary education. A starting point for the study was the *School of Contemporary Dance* (SCD) project \"My Body\", an individual assignment set for all the students at the school at the time. The article is a spin-off and continuation of my master's thesis (Eliassen 2007a).\n\n\u00a0\n\nHvis dans skal ha en framtid i norsk grunnskole, er det et behov for \u00e5 definere, avgrense og legitimere dans som et eget kunnskapsomr\u00e5de (Nordaker 2010). En viktig oppgave i dette henseende er \u00e5 definere sentrale kriterier i utviklingen av kompetansem\u00e5l for dans. I denne artikkelen presenteres et lite knippe empirisk funderte kriterier, til bruk i vurdering i *skapende dans*, ment som et utgangspunkt for videre forskning og styrking av dansen i grunnoppl\u00e6ringen i fagene kropps\u00f8ving og musikk. Utgangspunktet for studiet er dokumentasjon, kartlegging og systematisering av vurderingskriterier som fem veiledere ved *Skolen for Samtidsdans* (SFS) brukte i undervisning og vurdering i prosjektet \"Kroppen min\", et soloprosjekt alle studentene ved SFS gjennomf\u00f8rte den perioden jeg fulgte dem. Artikkelen er en spin-off og videref\u00f8ring av min masteroppgave 'Er dette en god dans' (Eliassen 2007a).\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "232b6e82-8787-4104-9de5-28d770a3639c"} +{"url": "http://bore-aktuelt.blogspot.com/2013/01/fremmedarbeiderne-i-1814.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00371-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:24Z", "text": "## mandag 14. januar 2013\n\n### Fremmedarbeiderne i 1814\n\nNoe av de norskeste vi holder frem, er Grunnloven og riksforsamlingen p\u00e5 Eidsvoll. Men de som var drivkrefter og spilte hovedrollene kom utenfra. I K\u00f8benhavn satt kong Frederik 6. Han som v\u00e5ren 1814 p\u00e5skyndet kornforsyningene til Norge, \u00abmedens der ennu er tid, korn er det vigtigste til at opnaa Norge frelse\u00bb .Uten dette kornet og den optimismen det skapte, hadde ikke selvstendighetsreisningen v\u00e6rt mulig, hadde det ikke blitt riksforsamling, kongevalg eller 17.mai, sier historieprofessor Knut Mykland.\n\n \nOg det var fra Danmark, de hadde r\u00f8ttene sine flere av fremmedarbeiderne som drev frem frihetsverket i 1814. De norske b\u00f8nder hadde rollene som statister, det var de 38 sivile og geistlige embetsmenn som var de helt selvstendige selvstendighetskreftene. Alle 38 hadde sin utdannelse fra K\u00f8benhavn, og 15 av dem var enten f\u00f8dt i Danmark eller hadde bodd der i viktige barne- og ungdoms\u00e5r.\n\n \nGrunnlovens far, Christian Magnus Falsen, stammet fra \u00d8strup g\u00e5rd p\u00e5 Sj\u00e6lland og kom til Norge som voksen.\n\n \nOg hvem var det som spratt opp med den glimrende ideen at representantene skulle gi hverandre h\u00e5nden og erkl\u00e6re seg \u00abenige og tro til Dovre faller\u00bb? Jo, det var kommand\u00f8r Jens Schow Fabricius, leder for S\u00f8defensionens delegasjon. Han tilh\u00f8rte en ber\u00f8mt dansk familie og bodde i Danmark fra han var 11 til 31 \u00e5r.\n\n \nFamilien Sverdrup, som senere skulle f\u00e5 slik stor politisk betydning, var ogs\u00e5 representert p\u00e5 Eidsvoll, de kom fra S\u00f8nderjylland.\u00a0\n\n \nStattholder Johan Caspar Herman Wedel Jarlsberg snakket norsk med aksent hele sitt liv, og hadde bare v\u00e6rt p\u00e5 v\u00e5re kanter noen f\u00e5 barne\u00e5r da han dukket opp igjen 26 \u00e5r gammel og ble en geskjeftig tilhenger av norsk selvstendighet.\n\n \nTo blad Motzfeldt og to blad Sibbern nedstammet fra fornem tysk adel, og den ber\u00f8mte general Diderich Hegermann var f\u00f8dt i Hamburg, men vokste opp i Halden - for\u00f8vrig en vakker bakgrunn for en som senere var i stand til \u00e5 banke svenskene.\u00a0\n\n \nMen familien Anker som sto s\u00e5 sentral i kampen for norsk selvstendighet, de kunne da ikke v\u00e6re danske eller tyske? Nei, p\u00e5 ingen m\u00e5te. De var innvandrere fra Sverige.\n\n \nSjelden har det alts\u00e5 v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt et prosjekt i Norge s\u00e5 dominert av utlendinger som selvstendighetskampen i 1814. Greit \u00e5 merke seg p\u00e5 et tidspunkt da grensene tettes til.\n\n \n\n(*Dette er et lite utdrag av en tale jeg holdt i sj\u00f8mannskirken i K\u00f8benhavn i 1998. De historiske opplysningene har jeg utvilsomt stj\u00e5let fra p\u00e5litelig kilde, uten at jeg i dag husker hvem. Men poengene er gode)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2e453c9-047a-4a40-9bbf-bb1155f2ca1a"} +{"url": "http://groruddalen.no/kultur/tar-seg-av-det-frivillige/19.15882", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:00Z", "text": "## Tar seg av det frivillige\n\n\n\nFOR ALLE: Daglig leder Eva Morton ved Haugerud frivilligsentral ser p\u00e5 en frivilligsentral som det gode, gammeldagse kj\u00f8kkenet hvor man gir folk muligheten til \u00e5 gj\u00f8re noe meningsfylt.\n\nEva Morton har v\u00e6rt daglig leder p\u00e5 Haugerud frivilligsentral i ti \u00e5r. Spr\u00e5kkaf\u00e9 og kvinnegruppe er det hun brenner for.\n\nMartine Myhre\n\nPublisert: \n15.06.2016 kl 20:00\n\n\nDaglig leder ved frivilligsentralen som holder hus i Haugerud aktivitetshus ved Haugerud t-banestasjon setter i gang aktiviteter ved \u00e5 se hva det er behov for og ved hjelp av frivillige som kommer innom med id\u00e9er.\n\n\u2013 Det har v\u00e6ret mange som har kommet hit fordi de har lyst p\u00e5 jobb, men spr\u00e5ket er det enste som stopper dem. Da tenkte jeg spr\u00e5kkaf\u00e9 med en gang.\n\n> Det startet vi med veldig tidlig, men opprett det igjen i fjor samtidig som vi startet opp en kvinnegruppe. Vi driver med mange ting, men det er to ting jeg er veldig opptatt av, sier Morton.\n\n**Hun mener det kommer mye godt ut av en spr\u00e5kkaf\u00e9. Man blir blant annet kjent med n\u00e6rmilj\u00f8et og hverandre.**\n\n\u2013 Gjennom spr\u00e5kgruppa kan man bli frivillig, og det er nettverket man knytter som er viktig. Samtidig l\u00e6rer man om kulturen, kan bli med p\u00e5 turgruppa og f\u00e5 hjelp med forskjellige ting, sier daglig leder.\n\n### Fyller 20 \u00e5r\n\n**Sjakklubb er ogs\u00e5 noe man kan finne p\u00e5 frivilligsentralen. Den startet de opp etter et bes\u00f8k av en mann som ville ha noe \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 dagtid.**\n\n\u2013 Han nevnte sjakk i annenhver setning, s\u00e5 jeg tenkte kanskje vi skal starte en sjakklubb. Den er oppe \u00e5 g\u00e5r enda, smiler hun.\n\n**Til neste \u00e5r fyller Haugerud frivilligsentral 20 \u00e5r, men daglig leder f\u00f8ler fortsatt at sentralen er litt bortgjemt. Med 115 frivillige og mange aktiviteter jobber hun for \u00e5 f\u00e5 sentralen mer ut og fram.**\n\n> Vi skal v\u00e6re et bindeledd, et kontaktpunkt og en m\u00f8teplass for frivillighet i n\u00e6rmilj\u00f8et. Gjennom det skal vi bidra til forebyggende helsearbeid, trivsel og trygghet i bydelen, sier Morton.\n\nFrivillighetssentralen dekker et stort omr\u00e5de, og n\u00e5r det kommer til f\u00f8lgetjeneste g\u00e5r det ned til Teisen og opp til Lindeberg.\n\n\u2013 Det er veldig spennende \u00e5 drive med, men kan v\u00e6re t\u00f8ft n\u00e5r man driver alene, sier hun.\n\n## Siste nytt i Kultur\n\n\n\n## Lysere tider for loppemarkedet\n\nFor noen \u00e5r siden endret Lindebergskolenes musikkorps strategi p\u00e5 loppemarkedene sine. Det har vist \u00e5 l\u00f8nne seg.\n\n\n\n## Lader opp med arbeidersanger\n\nFor 22. gang inviteres det til allsangkveld kvelden f\u00f8r dagen. I \u00e5r er det leder Frode Jacobsen i Oslo Arbeiderparti som skal holde kveldens appell.\n\n\u00a0\n\n\n\n## Finn fra stjerneblokkene:\n\n## Dobbelt jubileum og nytt soloalbum\n\nFinn Kalvik runder 70 og feirer sitt 50-\u00e5rsjubileum som artist med albumet \u00abIngen vei hjem\u00bb \u2013 en vei som startet i Stjerneblokkene p\u00e5 Grorud\\!\n\n\n## Vinteren kom tilbake\n\nGroruddalen v\u00e5knet opp til full vinter p\u00e5 mandag.\n\n\n\n## Klar for missefinale\n\nYasmin Osee Aakre (27) er videre til finalen i Miss Norway andre \u00e5ret p\u00e5 rad. N\u00e5 er hun forberedt p\u00e5 \u00e5 gi alt for \u00e5 n\u00e5 helt til topps.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d7e3500-e84d-4410-97b6-bb98bb0e972b"} +{"url": "https://www.notteroy.kommune.no/tjenester/barn-unge-og-familie/barnehage/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:19:43Z", "text": "## Kartoversikt\n\nPedagogisk-psykologisk\u00a0tjeneste (PPT) er kommunens r\u00e5dgivende og sakkyndige instans. Vi er tilgjengelige for\u00a0barn, unge og voksne med s\u00e6rlige oppl\u00e6ringsbehov. Barnets utfordringer kan v\u00e6re knyttet opp mot faglige og/eller sosiale vansker. \n\u00a0\n\n\n\nN\u00f8tter\u00f8y kommune har ulike hjelpetilbud til barn/unge (PDF, 250 kB) og familier utover det ordin\u00e6re tjenestetilbudet. \n \nTilbudene er gratis.\n\n\"Erre mulig?\" - Velferdsteknologi for barn og unge\n\n\n\n\"Erre mulig?\" er et velferdsteknologi prosjekt for barn og unge med nedsatt funksjonsevne: et brukersentrert innovasjonsprosjekt. Barn og unge med AD/HD og/eller autisme kan ha nytte av velferdsteknologi som st\u00f8tte i hverdagen. I Erre mulig-prosjektet skal vi finne ut hva slike l\u00f8sninger b\u00f8r inneholde, og hvordan de best kan formidles.\n\nKommunale barnehager\n\nI N\u00f8tter\u00f8y kommune er det 9 kommunale barnehager. De varierer i st\u00f8rrelse fra 2 til 8 avdelinger, og ligger spredd utover p\u00e5 \u00f8ya.\n\nEndrede betalingssatser for barnehage fra 01.01.17\n\nOfte stilte sp\u00f8rsm\u00e5l om barnehage p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y\n\nS\u00f8knadsfrist for hovedopptaket 2017/18 er 1. mars 2017.\n\nDenne fristen gjelder b\u00e5de nye s\u00f8knader, s\u00f8knad om bytte av barnehage og endring av plass.De som ikke har f\u00e5tt plass innev\u00e6rende \u00e5r, men har s\u00f8knad liggende inne, trenger ikke s\u00f8ke p\u00e5 nytt. Sjekk om s\u00f8knaden er oppdatert og aktiv ved \u00e5 logge inn p\u00e5 Foresatteportalen via ID-porten (MinID/BankID). S\u00f8knaden m\u00e5 ligge under Aktive saker for \u00e5 bli behandlet i hovedopptaket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ef059fc-bc7f-4157-a12d-fd9826ffbcf0"} +{"url": "http://alletidersbutikk.blogspot.com/2010/03/varen-i-paris.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:03Z", "text": " \n\n## mandag 15. mars 2010\n\n### V\u00e5ren i Paris...\n\n\n\n \n\n...hadde v\u00e6rt helt perfekt :O)\n\nMen nei, ikke for meg akkurat n\u00e5. \u00a0Kanskje neste \u00e5r? Men dr\u00f8mme, det er lov\\! Jeg f\u00e5r kose meg med denne nye fine trekassen fra Bloomingville by Trendkompagniet med p\u00e5skriften Paris 1794...\n\n \n \n \nPerfekt til magasinet fra Jeanne D\u00e0rc.\n\n \n\n\n*Foto: Susanne* \n\nEller som kasse for oppbevaring av vakre blonder og b\u00e5nd...\n\n \n\nDen f\u00f8rste dagen i en ny uke er snart over. Det er ogs\u00e5 fridagen min. \u00a0Foruten en bitte liten tur innom butikken, har det blitt caf\u00e8bes\u00f8k, kos p\u00e5 verandaen og bittelitt husarbeid.\u00a0\n\nFortsatt fin uke \u00f8nskes alle snille, gode mennesker der ute :O)\n\n \n\nKlem Susanne\n\n Lagt inn av \n\nSusanne Gjerlaugsen kl. \n\n21:57 \n\n#### 7 kommentarer:\n\n\n\n\n\nSnuskebassa sa...\n\nNydelig kasse og vakkert tilbeh\u00f8r.. \nJa, v\u00e5ren i Paris er nok noe \u00e5 dr\u00f8mme om. Du skal se du f\u00e5r det til en gang... Det er jo bare et hopp og et sprett, s\u00e5nn egentlig :-) \nKlem fra Liv\n\n 15. mars 2010 kl. 23:18 \n\nS\u00e5\u00e5\u00e5 vakre bilder, Susanne\\! S\u00e5 herlig med en fridag - det fortjener du\\!\\!\\! H\u00e5per du fikk ladet batteriene:) \n \nHa en fortsatt fin uke\\!\\! \n \nKlem klem \nAnette:)\n\n 16. mars 2010 kl. 08:30 \n\n\n\n\n\nRosor och Spetsar sa...\n\nVilken fin l\u00e5da att ha tidningar eller annat i. Och vilka fina \u00e4gg du visar. \nHa en bra vecka \nKram \nAnnelie\n\n 16. mars 2010 kl. 16:58 \n\n\n\n\n\nJanne sa...\n\nLekker blogg;)\n\n 16. mars 2010 kl. 17:55 \n\n\n\n\n\nFru Lunde sa...\n\nS\u00e5 fine bilder,tante\\! :o) \n \nJeg pr\u00f8ver \u00e5 finne ut av det vi snakket om,men noen ganger s\u00e5 detter det litt ut,husker det hver gang jeg er p\u00e5 bloggen din,hihi :o) \n \nHar du f\u00e5tt lavendel p\u00e5fyll enda eller? venter vet du ;o) \n \nHa en str\u00e5lende uke da\\! \n \nMange klemmer fra meg :o)\n\n 16. mars 2010 kl. 18:41 \n\n\n\n\n\nprincessgreeneye sa...\n\nEin wundersch\u00f6ner Blog mit ungew\u00f6hnlich sch\u00f6nen Bildern. Kompliment aus Deutschland \nherzliche Gr\u00fc\u00dfe \nJacqueline\n\n 16. mars 2010 kl. 21:59 \n\n\n\n\n\nMagnys Lille Krinkelkrok sa...\n\nskj\u00f8nne bilder... nydelige sneller med blanke blonder.... \n \nkoselig med cafebes\u00f8k... \nskal selv i morgen.. \nklem\u00a8\u00a8'\n\n 17. mars 2010 kl. 15:57 \n\n\"*De vakreste ting i livet,*\n\n*kan ikke sees eller r\u00f8res.*\n\n*De skal f\u00f8les i ditt hjerte... \"*\n De fineste stolene i den fineste fargen\\! \n\n \n Fler romantiska m\u00f6bler\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c2ae05df-131a-430a-8c72-cf3f3e301808"} +{"url": "http://bjerkestrand.blogspot.com/2010/04/julestemning-i-heimen-i-dag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:24:52Z", "text": "\n\nEt hj\u00f8rne hvor temaene prim\u00e6rt vil sirkle rundt litteratur, b\u00f8ker og leseropplevelser, men betraktninger om musikk og film, samt enkle hverdagsbetraktninger kan ogs\u00e5 forekomme.\n\n## mandag 12. april 2010\n\n### Julestemning i heimen i dag\n\nDet er sjelden i disse dager at det er sv\u00e6rt spennende \u00e5 \u00e5pne postkassen. I all hovedsak inneholder den mer eller (aller helst) mindre interessant reklame, samt en regning i ny og ned. Stor var derfor overraskelsen da jeg \u00e5pnet postkassen\u00a0\u00a0i dag\u00a0og fant en hentelapp p\u00e5 en pakke. \n \nMed undring hentet jeg pakken - og undringen ble ikke mindre da jeg mottok den. P\u00e5 f\u00f8lgeseddelen stod f\u00f8lgende referanse: \"Julekalender\" og pakken var fra Sentraldistribusjon. \n \nDet viser seg alts\u00e5 at min innsats p\u00e5 diverse julekalendere p\u00e5\u00a0Internett\u00a0i tiden f\u00f8r jul har gitt en - tja, hva skal man kalle det - en slags avkastning. Jeg har vunnet\\! Og at det ble julestemning skriver seg ikke bare fra at det var gjennom en julekalender gevinsten var oppn\u00e5dd. Neida... \n \n\n\n\nGevinsten var boken \"Jon og den lange julenatta\" av Hilde Myklebust (forfatter) og Inger Lise Belsvik (illustrat\u00f8r). En herlig bok om Jon som lar jul v\u00e6re jul og overnatter heller i stallen hvor hesten Tyra er i ferd med \u00e5 f\u00e5 f\u00f8ll. Slikt blir det julestemning av, gitt. \n \nTakk til Det Norske Samlaget som trakk meg ut - og riktig god jul, folkens :)\n\n#### 1 kommentar:\n\n1. \n \n Hegemor12. april 2010 kl. 22:43\n \n Gratulerer\\! I forhold til \u00e5 komme fra en familie som ikke har for vane \u00e5 vinnne, s\u00e5 er jo dette storartet\\! God jul til deg ogs\u00e5 :-)\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b92e60c7-e2ad-4a73-b7c5-aed7f717948e"} +{"url": "http://www.pokemon.com/no/pokemon-episoder/14_27-dragemesterens-sti/?mo_ar=true", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:21:42Z", "text": "# Dragemesterens sti\n\nN\u00e5r de trener litt p\u00e5 vei mot Nimbasa City gymmen, blir heltene v\u00e5re overrasket av det som viser seg \u00e5 v\u00e6re en veldig hissig Druddigon. De m\u00f8ter snart dens trener, Emmy, som har v\u00e6rt p\u00e5 leting etter sin Drage-type Pok\u00e9mon. Selv om den virker truende er ikke Iris det smule redd for Druddigon, og minnet de andre p\u00e5 at hun vokste opp i en by hvor mennesker og Drage-type Pok\u00e9mon g\u00e5r veldig godt overens. N\u00e5r hun tilkjennegir at hun \u00f8nsker \u00e5 bli en Dragemester, blir Iris spurt av Enmy om hun kan l\u00e6re henne om Drage-typer, siden Emmy er en helt fersk trener. Iris foresl\u00e5r at Emmy kjemper med Druddigon og Ash tilbyr seg \u00e5 ta en kamp mot henne.\n\nImens har Team Rocket satt seg som m\u00e5l \u00e5 fange Druddigon og Axew, for ikke \u00e5 glemme, som alltid, Pikachu. De bruker Woobat og Yamask, og det virker som om alle tre av v\u00e5re heleters Pok\u00e9mon har blitt fanget, men Pikachu slipper unna.\n\nDe sverger p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 sine Pok\u00e9mon tilbake, og heltene v\u00e5re og Emmy sl\u00e5r tilbake ettertrykkelig, og plutselig l\u00e6rer Druddigon seg \u00e5 bruke Drago Meteor, mens Axew endelig klarer \u00e5 mestre bruken av Dragon Rage. De erkjenner sitt forel\u00f8pige nederlag, og Team Rocket drar av sted, og Emmy bestemmer seg for at hun er klar for \u00e5 dra ut p\u00e5 en reise \u2013 med Druddigon\\! Heltene v\u00e5re tar farvel med Emmy og Druddigon, og Ash og Iris lover begge \u00e5 n\u00e5 sine dr\u00f8mmer om \u00e5 henholdsvis bli en Pok\u00e9mon-mester og En Dragemester\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d705db0-a1c4-4f40-a9c9-2f56989af9bd"} +{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/P%C3%A5l_Kraft", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00162-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:50:16Z", "text": "# P\u00e5l Kraft\n\nKraft har embedseksamen i sosiologi (cand.sociol.) fra Universitetet i Oslo og hovedfag i psykologi (cand.polit.) fra NTNU.^(\\[1\\]) Han er ogs\u00e5 utdannet tannlege (cand.odont.) fra UiO, samt bedrifts\u00f8konom fra Handelsh\u00f8yskolen BI. Han har doktorgrad (dr. philos.) i psykologi fra Universitetet i Bergen (1991).^(\\[1\\]) Han var professor i psykologi ved Universitetet i Oslo 2004\u20132011 og 2016-dd, og ved Universitetet i Bergen 1995\u20132004 og professor II ved H\u00f8gskolen i Hedmark 1995\u20132005. Han har v\u00e6rt direkt\u00f8r ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) (2012-2016), Hemil-senteret ved Universitetet i Bergen, samt forskningsleder ved Folkehelseinstituttet og Norges forskningsr\u00e5d.^(\\[1\\]) Han har ogs\u00e5 v\u00e6rt forsker i Verdens helseorganisasjon.^(\\[1\\]) Han har startet flere selskaper som har produsert og internasjonalisert en rekke web- og mobiltelefonbaserte digitale helseprogrammer (e-psykologi). Kraft er fra 2016 leder av programstyret for forskningsprogrammet Bedre Helse ved Norges forskningsr\u00e5d.\n\n1. **^** a b c d e P\u00e5l Kraft Univrsitetet i Oslo, psykologisk institutt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3edf44d-f366-4c39-a392-19dc8c5d3aa9"} +{"url": "https://rivertonklubben.wordpress.com/2013/02/26/short-list-rivertonprisen-2012/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00396-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:17Z", "text": "# RIVERTONKLUBBEN\n\nForening for kriminallitteratur. President Tom Egeland. I styret: Knut N\u00e6rum, Else Barratt-Due, Nils Nordberg og Knut Faldbakken. Rivertonprisens jury (2016): professor Hans H. Skei (leder), Trude Teige og Ola Hegdal. Kontaktinformasjon: email@example.com og firstname.lastname@example.org\n\n-----\n\n\u00ab Hans H. Skei, president i Rivertonklubben: Tale ved tildeling av Rivertonklubbens internasjonale \u00e6respris til Henning Mankell. P\u00e5 klubbens 40-\u00e5rs jubileumsseminar 12. juni\u00a02012\n\n## Short list, Rivertonprisen\u00a02012\n\nSHORT LIST FOR RIVERTONPRISEN 2012 OFFENTLIGGJORT\n\nRivertonprisen, \u00abDen gyldne revolver\u00bb, deles ut \u00e5rlig av Rivertonklubben for det beste arbeid innen norsk kriminallitteratur. \nRivertonklubbens jury har lest seg gjennom krimutgivelsene for 2012 og nominert fem titler til Rivertonprisen 2012:\n\nJ\u00f8rgen Brekke: \u00abDr\u00f8mmel\u00f8s\u00bb \nDen skj\u00f8re men skarpe Trondheimspolitimannen Odd Singsaker har i denne andreboken fra J\u00f8rgen Brekke nok en kriminalg\u00e5te \u00e5 bryne seg p\u00e5 som er sammenfiltret med tidligere historiske hendelser. En spinkel spilled\u00e5semelodi knytter p\u00e5 en spennende og interessant m\u00e5te bro mellom to tilsynelatende ul\u00f8selige kriminalsaker.\n\nFrode Granhus: \u00abStormen\u00bb \nReine i Lofoten er \u00e5stedet for dette uhyggelige og intenst spennende krimdramaet hvor en kald sak f\u00e5r sin forl\u00f8sning gjennom en gripende, ubehagelig og tragisk hendelse som utspiller seg i dette lille n\u00e6rmilj\u00f8et.\u00a0 Vi kommer p\u00e5 innsiden av skjebner som forteller om smerte, s\u00e5rhet, ensomhet og ikke minst vonde hemmeligheter.\n\nEspen Holm: \u00abKong Salomos Sverd\u00bb \nEspen Holm mestrer med denne boken \u00e5 komme under huden p\u00e5 en hemmelig agent i Israels sikkerhetsstyrker, og gjennom det gi oss et n\u00e6rt innblikk i den umulige konflikten i denne delen av verden. Med stort driv trekkes vi med i n\u00e6rmest ul\u00f8selige konflikter. Forfatterens bruk av gammel myte setter fortellingen i et ettertankens lys.\n\nJ\u00f8rn Lier Horst: \u00abJakthundene\u00bb \nNok en gang overbeviser forfatteren med solid, troverdig politikrim. Denne gangen er William Wisting i sitt livs krise; han blir selv etterforsket, og m\u00e5 se sitt politiliv i nytt lys. Journalistdatteren Line spiller en viktig rolle i boken og gj\u00f8r den til b\u00e5de en far-datter-skildring og en beskrivelse av forholdet mellom politi og media.\n\nGard Erik Sandbakken: \u00abSkarpskytteren\u00bb \nGard Erik Sandbakken skriver fengende om den tidligere spesialsoldaten og skarpskytteren Snorre Hartmann som deltok i Bosnia-krigen, og som n\u00e5 utf\u00f8rer kriminelle tjenester i Oslos underverden. Det handler om politisk makt, om Norges rolle som en av verdens st\u00f8rste v\u00e5penleverand\u00f8rer, om moral og dobbeltmoral. Det er brutalt og spennende.\n\nRivertonprisen for beste krim 2012 deles ut 12. mars 2013 kl. 12.00 p\u00e5 Litteraturhuset.\n\nRivertonprisen er et samarbeid mellom Rivertonklubben, Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen. \nRivertonklubben ble startet i 1972 og det er Rivertonklubbens egen jury som utnevner vinneren. Juryleder er Else Barratt-Due.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "671f07d0-e755-452e-8c60-4cd8c2cae600"} +{"url": "https://roaldjlarsen.wordpress.com/i-aftenposten-kan-man-lese/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:16Z", "text": "## The sun controls the climate, not \"green\" taxes\\!\n\n# Norsk oljen\u00e6ring har minimal betydning for klimaet\n\n*I en velskrevet og kraftfull* kronikk i Aftenposten *den 30.april angriper Rebekka Borsch regjeringens oljepolitikk, men fremstillingen lider av mangel p\u00e5 perspektiv og relevant kunnskap. Dette tilsvaret fra fysikeren Stein Bergsmark (foto) som er medlem i Klimarealistenes Vitenskapelige R\u00e5d er refusert i Aftenposten.*\n\n**Parisavtalen og global oppvarming*** \n*Parisavtalen er basert p\u00e5 politisk fremforhandlede og spissede utsagn med mange og betydelige avvik fra den underliggende vitenskapelige dokumentasjon. Derfor b\u00f8r myndighetene forholde seg til avtalen p\u00e5 en pragmatisk m\u00e5te. H\u00f8yt renommerte Massachusetts Institute of Technology har i sin *\u00abEnergy and Climate Outlook 2015\u00bb* sett p\u00e5 hvilken effekt klimaavtalen vil f\u00e5. Dersom alle foresl\u00e5tte kutt gjennomf\u00f8res, vil dette bare resultere i \u00a00,2 grader mindre oppvarming i \u00e5r 2100. Bj\u00f8rn Lomborg, lederen av Copen-hagen Consensus Center, har ogs\u00e5 estimert effekten av at alle land realiserer sine l\u00f8fter i Parisavtalen. Lomborg fant med klimamodellen MAGICC en effekt p\u00e5 0,17 grader i 2100, noe som stemmer godt overens med resultatene fra MIT.\n\n**Naturlig variabilitet betyr mer enn utslipp av CO\u2082 \n**Det er ingen uenighet om at klimaet har forandret seg, s\u00e6rlig siden midten av 70-\u00e5rene, at CO\u2082 er en drivhusgass og at menneskelig aktivitet i noen grad har bidratt til klimaendring og temperaturstigning. Men det foreligger en godt verifisert klimahistorikk fra de siste titusener av \u00e5r, og vi vet at dramatiske endringer er det normale. Alle erfarings-data tyder p\u00e5 at naturlig variabilitet betyr langt mer enn v\u00e5re utslipp av CO\u2082. Alle dystre sp\u00e5dommer om klimaet, som ogs\u00e5 Borsch refererer, baserer seg \u2013 ikke p\u00e5 kvalitetssikrede prognoser \u2013 men p\u00e5 scenarier fra klimamodeller som ikke er verifiserte og som beviselig feiler, eksempelvis n\u00e5r det gjelder fremskrivninger av den globale middeltemp-eraturen.\n\n**V\u00e5r oljen\u00e6ring har ingen reell betydning for klimaet \n**S\u00e5 lenge olje og gass er konkurransedyktige og etterspurte energib\u00e6rere p\u00e5 verdensmarkedet vil olje og gass uansett bli produsert, solgt og brent, i alle fall de kommende 30 \u2013 40 \u00e5r. Om Norge slutter \u00e5 selge olje og gass, vil alle n\u00f8dvendige behov bli erstattet av olje og gass fra andre land, og med lavere milj\u00f8krav og st\u00f8rre utslipp enn i Norge. Dette er et velkjent markedstrekk. En reduksjon eller nedbygging av Norges oljen\u00e6ring vil s\u00e5ledes aldri kunne f\u00e5 noen betydning for de globale utslippene av CO\u2082. Dette forst\u00e5r antagelig lederne av v\u00e5re tre st\u00f8rste partier.\n\n**Det store og riktige perspektivet \n**I verdensm\u00e5lestokk er norsk olje- og gassproduksjon beskjeden, med bare 0,04 % av de \u00e5rlige globale utslipp. N\u00e6ringens utslipp er ogs\u00e5 mindre enn utslippene fra ett enkelt av de store kullfyrte kraftverkene i USA eller i Asia. Samtidig vet vi at det er mer enn 2000 kullfyrte verk under bygging og planlegging i dag\\! Da monner det lite med ensidig nedlegging av norsk industri. Med den kalibrerte klimamodellen MAGICC finner vi at om vi i dag legger ned v\u00e5r olje- og gassvirksomhet, vil dette resultere i en redusert temperaturstigning i \u00e5r 2100 p\u00e5 mindre enn 0.0005 grader.\n\n**Klok ressursforvaltning \u2013 en norsk suksess \n**Myndighetene har gjennom alle \u00e5r forvaltet olje- og gassressursene i et langsiktig perspektiv, uavhengig av dagens oljepris. Deres oppgave, s\u00e6rlig i disse krevende tider, er \u00e5 opprettholde en forutsigbar petroleumspolitikk, tilby interessante leteomr\u00e5der og st\u00f8tte opp om n\u00e6ringens arbeid med forskning og utvikling, \u00f8kt effektivitet og konkurranseevne. Siden 70-tallet har n\u00e6ringen bidratt med over 11 000 milliarder, og det er overf\u00f8rt 7000 milliarder til Statens pensjonsfond utland. Inntektene er n\u00e5 mindre, men vil i mange \u00e5r fortsatt v\u00e6re vesentlige for v\u00e5r velferd.\" Les innlegget hos Klimarealistene..\n\n*Venstres uredelige aktivister har like lite begrep om \u00e5rsaksforhold i naturen som naturvitenskap. M\u00e5 v\u00e6re flaut som voksen \u00e5 ha s\u00e5 lite greie p\u00e5 verden rundt seg\\!*\n\n# Hvis den storstilte oljeutvinningen i nord fortsetter, er det aktuelt \u00e5 saks\u00f8ke den norske stat\n\nAbsurd lesing\\! Vi er i 2015, siden 1988 har de \"gr\u00f8nne\" forfektet global undergang pga. CO2. M\u00e5nelandinger til tross, CO2 utslippene fortsetter \u00e5 \u00f8ke. Faktisk er 25% av all CO2 vi noen sinne har sluppet ut kommet de siste 18 \u00e5r og 3 m\u00e5neder, samme periode vi ikke har sett noen \u00f8kning i temperaturen. Det er et ubestridelig faktum m\u00e5lt, ikke fra 1 satellitt, nei 2 satellitter forteller oss at stillstansen har vart i mellom 15 og 26 \u00e5r. Vi befinner oss alts\u00e5 p\u00e5 en \"plat\u00e5\" ca. 1 grad C. under niv\u00e5et fra 1934, ref.:https://roaldjlarsen.wordpress\u2026\n\nF\u00f8lger man linkene vil man finne omfattende dokumentasjon p\u00e5 at jorden er i en kaldere periode n\u00e5 enn i 1934, dog h\u00f8yere enn bunnen i 1979 (ca.)\n\nI tillegg, siden 1988 er det blitt brukt ufattelig mye penger p\u00e5 forskning. Vi har tusenvis av rapporter om alt fra forsuring til isbj\u00f8rn, fra isbreer som smelter og hav-is som kommer og g\u00e5r, til dyr som blir utryddet og gjenoppst\u00e5r, til slutten p\u00e5 sn\u00f8. Samtlige, absolutt alle sp\u00e5dommer har v\u00e6rt feil. Det skulle v\u00e6re slutt p\u00e5 maten i 1985, isbj\u00f8rn ville d\u00f8 ut, men er n\u00e5 p\u00e5 rekordniv\u00e5. I \u00e5r 2000 fikk vi vite at sn\u00f8 ville v\u00e6re noe vi bare kunne lese om i b\u00f8ker og pol-isen skulle forsvinne og Arktis skulle v\u00e6re isfri hver sommer osv.\n\nAlt pga. CO2, Karbondioksid\\!\n\nMen, skal man v\u00e6re sikker p\u00e5 \u00e5rsak / effekt \u2013 sammenhengen, b\u00f8r det da ikke v\u00e6re en etterpr\u00f8vbar teori, en falsifiserbar hypotese, med beskrevet fysikk og matematiske formler, som ligger til grunn? En det ikke hersker tvil om?\n\nNei, klima er s\u00e5 viktig, faktisk s\u00e5 viktig, at fysikken trenger ikke v\u00e6re rett .. Dessuten sier politikere, dette er v\u00e5r tids viktigste sak\\!\\! Den er s\u00e5 viktig, \u2013 at de gidder ikke en gang sette seg inn i saken. Man kan ikke si annet enn at det m\u00e5 da v\u00e6re oppsiktsvekkende\\!?\n\n\\+ Over 1300 andre rapporter, ref.: http://www.populartechnology.n\u2026\n\nLegger man disse bevisene til grunn, finner man ingen st\u00f8tte for teorien om at en marginal plantemat-gass p\u00e5 et latterlig lavt niv\u00e5 (0,04% av atmosf\u00e6ren, 400 ppmv. hvorav \"v\u00e5r\" andel er 15 parts per million) utgj\u00f8r noen trussel. CO2 driver beviselig IKKE temperaturen.\n\nDet mest oppsiktsvekkende, det er at alle i dag vet dette, men ingen gj\u00f8r noe for \u00e5 stoppe pengesl\u00f8singen. Penger man tar fra de fattige for \u00e5 gi til de rike, \"gr\u00f8nne\" aktivistgruppene, statlige organisasjoner og universiteter som fortsetter \u00e5 lyve. Det s\u00e5 vi bli grundig dokumentert i \"Climategate\" 1, 2 og 3. \nOg senere ved at IPCC bare finner p\u00e5 \"unnskyldninger\" for hvorfor temperaturen ikke lenger \u00f8ker, hittil over 70 \"unnskyldninger\".\n\nVidere ser vi massiv juks med temperaturdata rundt om i s\u00e5 og si alle land og verdensdeler, etterfulgt av en massiv propaganda fra milj\u00f8aktivistene n\u00e5r nye temperatur \"rekorder\" offentliggj\u00f8res.\n\nMedia har fullstendig glemt sin samfunnsplikt og har lagt all evne til kritisk tenkning bort. De er s\u00e5 \"in bed\" med dette narrativet at de aktivt, og aggressivt, sensurerer alle kritiske r\u00f8ster.\n\nDe enorme overf\u00f8ringene til disse \"gr\u00f8nne\" tingene, som vindm\u00f8ller, solceller, biofuel, aktivistorganisasjoner osv. fortsetter. Skattebetalerne tar regningen, som vanlig.\n\nDagens artikkel i Aftenposten m\u00e5 man si er det mest absurde, hittil i denne sagaen. I hvert fall her p\u00e5 berget.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5de5eeb9-ff81-4438-a794-3869d95cedd3"} +{"url": "http://dalane-tidende.no/eigersund/nyheter/bildeutstilling-som-vekker-minner/19.11858", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:27:38Z", "text": "## Bildeutstilling som vekker minner\n\n\n\nOrdf\u00f8rer Leif Erik Egaas og gamleordf\u00f8rer Rasman Polden fant mange motiv \u00e5 dr\u00f8se om. I bakgrunnen sees bilder fra kronprinsparets bes\u00f8k i Egersund 8. juni 1975. da var Polden ordf\u00f8rer og vertskap. FOTO: Sunniva Lode Storhaug\n\n\\- Her var det mange motiv som jeg husker godt, kommenterte ordf\u00f8rer Leif Erik Egaas (H) da han bes\u00f8kte utstillingen med bilder Erling Svensen tok p\u00e5 1970-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e1c6bd0-32e7-4686-9ab8-dac485ade076"} +{"url": "http://lappeline.blogspot.com/2010/02/mine-servise.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:34:59Z", "text": "## 6\\. februar 2010\n\n### Mine servise....\n\n \nTar ogs\u00e5 utfordringen fra Anette om \u00e5 vise...... servise \u2665\n\n \nHer er noen av mine \n\n\n\n \n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\nDisse to er de vi bruker til hverdags \u2665 \n \n \n\n\u00a0\n\nDisse har jeg bare 2 kopper av men tilbeh\u00f8ret er det mer av.\n\nDet er gammelt og er fra R\u00f8rstrand.\n\n \n \nMiddag servise som er funnet p\u00e5 to ulike sterder. Spennende \u2665 \n \nFjellflora serien av Dagny Tande Lid \n\n\n\n\n\nUnder hvert asjett st\u00e5r det litt om blomsten som er malt p\u00e5. \n \n \n\n\n\n\nDette har jeg f\u00e5tt hos en tante som har arvet det etter sin tante. \nDet er fra dansk porselen. \nEr veldig glad i dette og det brukes mye. \nTakk til tante R \u2665 \n \n\n\n\nDette har jeg f\u00e5tt etter min mormor \u2665 \n \n \nDette er bare litt av mine servise. \n \nHa en vindunderlig l\u00f8rdagskveld \n\u2665 \u2665 \u2665 \u2665\n\n Lagt inn av Lappeline \u2665 kl. 18:20 \n\n \n#### 2 kommentarer:\n1. \n \n Barbros lille atelier6. februar 2010 kl. 19:24\n \n Masse fine serviser\\! Green Gate er jo alltid lekkert, og s\u00e5 likte jeg godt det serviset fra Dansk porselen. Nydelig\\! \n \n Ha en fin kveld\\! \n \n \n Klem\n \n2. \n \n Sissel7. februar 2010 kl. 10:38\n \n Tusen takk for hyggelig kommentar\\! \n \n Skal si at du hadde masse servise hjemme, og like fine alle sammen. Men m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg er ekstra svak for Green Gate. Planen er \u00e5 kj\u00f8pe litt av og til, slik at det blir en samling til slutt. Sm\u00e5 gaver til meg selv... \n \n Ha en fin dag du ogs\u00e5\\!\n \n## Velkommen \u2665\n\ntil meg. \nJeg er glad for at nye og gamle lesere titter innom. \nLegger du igjen et lite spor at du har v\u00e6rt her setter jeg stor pris p\u00e5 det. \n \n Velkommen skal du \nv\u00e6re \u2665 \u2665 \n \n \n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94b4e4a3-a53e-4ef2-b080-f72b1b1dfef8"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Grimstad---Ryktene-om-min-dod-er-betydelig-overdrevne-267476b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:31:31Z", "text": "# Grimstad: \\\u2013 Ryktene om min d\u00f8d er betydelig overdrevne\n\nJan Gunnar Jan Gunnar Furuly\n\nOppdatert: 15.okt.2011 20:58\n\nPublisert: 19.jan.2009 16:41\n\n - \n \n I forrige uke ble Carl-Erik Grimstad erkl\u00e6rt \u00abd\u00f8d og begravet\u00bb av Ari Behn, n\u00e5 planlegger han \u00e5 sl\u00e5 tilbake ved \u00e5 gi ut kronikker i samlet form. \n\nKongehusekspert Carl-Erik Grimstad planlegger n\u00e5 \u00e5 gi ut sine kronikker og debattartikler i samlet form for \u00e5 sl\u00e5 tilbake mot kritikken fra Ari Behn.\n\n\u2013 Ryktene om min d\u00f8d er betydelig overdrevne, sier Carl-Erik Grimstad til Aftenposten.I forrige uke ble han erkl\u00e6rt \u00abd\u00f8d og begravet\u00bb av en illsint Ari Behn i omtrent det som kan krype og g\u00e5 av mediekanaler her i landet.\n\n## Gir ut samlede kronikker\n\nN\u00e5 sl\u00e5r Grimstad tilbake gjennom en utgivelse av sine samlede kronikker og debattartikler i avisene Dagsavisen, Dagens N\u00e6ringsliv, Dagbladet, VG og Aftenposten i perioden 2000-2009.\u2013 Vi samler n\u00e5 sammen alle artikler Carl-Erik Grimstad har skrevet om kongehuset i disse avisene. M\u00e5let er \u00e5 ha boken ute, med et langt forord av Grimstad selv, i l\u00f8pet av en m\u00e5neds tid, sier forlagssjef Ragnar Aamodt i Koloritt forlag.\u2013 Meningen er at artikkelsamlingen med det Grimstad har skrevet om kongehuset i denne perioden skal legges frem for det norske folk, slik at de selv kan bed\u00f8mme om han har bedrevet teppebombing og nedrig kritikk av kongefamilien. Grimstad vil ogs\u00e5 skrive et langt forord der han im\u00f8teg\u00e5r en del av den kritikken som Behn har kommet med den siste uken, sier Aamodt.\n\n## Vet ikke n\u00e5r\n\nCarl-Erik Grimstad sier selv at han akkurat n\u00e5 ikke vet hvor lang tid det vil ta \u00e5 gi ut boken, og om den i det hele tatt vil komme.\u2013 Jeg har selv ingen oversikt over hvor mange kronikker jeg har skrevet for avisene i denne perioden. Dette er noe av det vi fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 oversikt over n\u00e5. Jeg ser ogs\u00e5 frem til \u00e5 kommentere Behns kritikk, som jeg ser p\u00e5 som noe utilstrekkelig, sier han.Et s\u00f8k Aftenposten har gjort i mediearkivet Retriever viser at Carl-Erik Grimstad st\u00e5r som forfatter av et tyvetall kronikker i VG, elleve i Aftenposten, seks i Dagbladet og en i Dagsavisen. For Dagens N\u00e6ringsliv har Grimstad skrevet to kronikker, men ingen av disse handler om kongehuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "608fe564-fbf4-4e70-bbef-01669b652bc6"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Ungdomsboeker-eboeker/Etterlyst2/I9788205470903", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00306-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:57:53Z", "text": "Pocketutgave av 8. bok i bokserien bak TV-serien PRETTY LITTLE LIARS. I tre lange \u00e5r har Hanna, Spencer, Aria og Emily lurt p\u00e5 hva som skjedde den natten bestevenninnen Alison forsvant. N\u00e5 n\u00e5r de endelig har f\u00e5tt svar p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l, kan de omsider legge denne fryktelige tiden bak seg. Tror \u2026 LES MER de. Ikke alle historier har en lykkelig slutt, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r fire s\u00f8te jenter har gjort s\u00e5 mye slemt. Vil jentene leve lykkelig alle sine dager? Ikke hvis jeg har noe jeg skulle ha sagt ... A. LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Pocketutgave av 8. bok i bokserien bak TV-serien PRETTY LITTLE LIARS. I tre lange \u00e5r har Hanna, Spencer, Aria og Emily lurt p\u00e5 hva som skjedde den natten bestevenninnen Alison forsvant. N\u00e5 n\u00e5r de endelig har f\u00e5tt svar p\u00e5 alle sp\u00f8rsm\u00e5l, kan de omsider legge denne fryktelige tiden bak seg. Tror de. Ikke alle historier har en lykkelig slutt, s\u00e6rlig ikke n\u00e5r fire s\u00f8te jenter har gjort s\u00e5 mye slemt. Vil jentene leve lykkelig alle sine dager? Ikke hvis jeg har noe jeg skulle ha sagt ... A. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ff3e6b3-6174-43b1-a9f1-073f6bbdec65"} +{"url": "https://www.skatepro.no/790-20429.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:27:42Z", "text": "### Beskrivelse\n\nLyst farget skiunderbukser med perfekt passform for kvinner. Disse Ulla Pants i 100% ull har en elastisk midje for perfekt passform hele dagen. Buksene er godt egnet til en aktiv livsstil hvor komfort, slik som varme, ventilasjon, mykhet og fuktmotstand er avgj\u00f8rende for gode opplevelser under skil\u00f8p, l\u00f8ping, sykling etc.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3bec269-ccc0-415f-a06f-6816942c9bdd"} +{"url": "https://www.nrk.no/ho/fv-34-v-fluberg-apen-1.13154719", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:29:51Z", "text": "28\\. september 2016 kl. 16:18\n\n## Fv 34 v Fluberg \u00e5pen\n\nEn motosyklist er frakta til sykehus med ambulanse etter \u00e5 ha kj\u00f8rt av vegen p\u00e5 fv 34 nord for Fluberg. Skadene er ikke kjent. Trafikken flyter bra forbi ulykkesstedet.\n\n ## Ulykke i Elverum\n \n En person er sendt til legevakt med lettere skader etter en trafikkulykke p\u00e5 rv 2 s\u00f8r i Elverum. Det er redusert fremkommelighet forbi ulykkesstedet.\n ## F\u00e5r nyte medbragt p\u00e5 russetreff\n Politiet i Lillehammer legger seg p\u00e5 samme linje som S\u00f8r-Vest politidistrikt og lar russen nyte medbragt p\u00e5 russetreff. P\u00e5 landstreffet i Lillehammer neste helg vil russen kunne drikke alkohol inne p\u00e5 omr\u00e5det hvis de er i biler, bobiler eller telt.\n \n ## Gruatunellen \u00e5pna igjen\n \n Grua-tunellen p\u00e5 rv 4 ved Lunner er \u00e5pnet igjen for trafikk. Den ble stengt i formiddag p\u00e5 grunn av en trafikkulykke. En bil var involvert i ulykka, og personen som kj\u00f8rte bilen skal ikke v\u00e6re alvorlig skadd.\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a1f8441-6c3d-469f-993c-5797b3c1a5cd"} +{"url": "https://no.hotels.com/ho443342/storbritannia/london/acton-town-hotel/?rffrid=hcom.vcomredirect", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00027-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:20:55Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nDette overnattingsstedet krever et depositum tilsvarende hele prisen for oppholdet for alle bestillinger der oppholdet skal betales p\u00e5 stedet i stedet for ved bestilling. Dette depositumet m\u00e5 betales i sin helhet ved bestilling. For \u00e5 fullf\u00f8re bestillingsprosessen og f\u00e5 ytterligere informasjon kan gjestene ta kontakt med kontoret ved hjelp av informasjonen i bekreftelsen de fikk tilsendt etter bestilling. \nGjester m\u00e5 kontakte dette hotellet p\u00e5 forh\u00e5nd dersom de \u00f8nsker \u00e5 reservere parkering p\u00e5 stedet. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n## P\u00e5 hotellet\n\n## Vilk\u00e5r for Acton Town Hotel i London\n\n### Vilk\u00e5r\n\nDette overnattingsstedet krever et depositum tilsvarende hele prisen for oppholdet for alle bestillinger der oppholdet skal betales p\u00e5 stedet i stedet for ved bestilling. Dette depositumet m\u00e5 betales i sin helhet ved bestilling. For \u00e5 fullf\u00f8re bestillingsprosessen og f\u00e5 ytterligere informasjon kan gjestene ta kontakt med kontoret ved hjelp av informasjonen i bekreftelsen de fikk tilsendt etter bestilling. \nGjester m\u00e5 kontakte dette hotellet p\u00e5 forh\u00e5nd dersom de \u00f8nsker \u00e5 reservere parkering p\u00e5 stedet. Vennligst kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene som finnes i bekreftelsen du mottok etter bestilling.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nGjester som \u00f8nsker \u00e5 benytte seg av transportservicen, m\u00e5 kontakte overnattingsstedet f\u00f8r ankomst p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Acton Town Hotel i London\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d83ed3ba-7e81-49d8-97d1-07085ec34ee7"} +{"url": "http://www.dagbladet.no/2014/01/13/kjendis/p_diddy/hollywood/bono/u2/31253045/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:06Z", "text": "# Her lener P. Diddy seg inn for en klem\n\nMen Bono er lite interessert...\n\n13\\. januar 2014 kl. 11.51\n\n HEGE VARSI \n\n# L\u00f8rdag er selve Lotto-dagen og det er hele 14 mill. i potten\n\nfra norsk tipping\n\n(Dagbladet): Det var mange som hadde mye \u00e5 feire etter nattas Golden Globe Awards i Beverly Hills.\n\nBlant dem var bandet U2, som stakk av med en statuett i kategorien \u00abBeste originall\u00e5t\u00bb for \u00abOrdinary Love\u00bb (fra \u00abMandela: Long Walk to Freedom\u00bb).\n\nKveldens kleineste? Men det \u00e5 vinne, betyr tydeligvis ikke at man automatisk kommer i klemmehum\u00f8r av den grunn.\u00a0\n\n**Da prisutdeler P. Diddy lente seg inn for en aldri s\u00e5 liten gratulasjonsklem, svarte nemlig** **frontfigur Bono** **med \u00e5 trekke seg unna rapperens omfavnelse *(se den komiske episoden \u00f8verst i saken)*. \n** \nDette skjedde to sekunder etter at den andre prisutdeleren, Usher, hadde f\u00e5tt en god klem av den irske musikeren. Etter sitt mislykkede klemmefors\u00f8k s\u00e5 P. Diddy ut til \u00e5 virre litt fram og tilbake, f\u00f8r han noe slukk\u00f8ret gikk av scenen.\n\nNorsk variant Den flaue halvklemmen kan minne om da f\u00f8rti\u00e5rsjubilanten Trond Giske pr\u00f8vde \u00e5 gi Jens Stoltenberg en klem tilbake i 2006. Den gang svarte Stoltenberg med \u00e5 trekke seg unna i siste liten.\n\n\\- Da han lente seg mot meg, ble jeg usikker p\u00e5 om han skulle hviske meg noe eller si velkommen, eller om han skulle gi meg en klem. S\u00e5 det ble en litt s\u00e5nn uklar situasjon der - om vi egentlig skulle snakke sammen eller klemme hverandre. Jeg vet ikke hva Trond hadde tenkt til, men det ble i hvert fall en s\u00e5nn halvveis klem, sa Stoltenberg til TV 2 den gang.\n\n**Se lista over nattas Golden Globe-vinnere her.** \n\n# Vendela Kirsebom i strupen p\u00e5 politisk parti: - Forkastelig\n# Ari Behn i bilulykke\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22d8a912-985e-44a1-879f-d3f81ba52a41"} +{"url": "http://www.sigynsverden.com/2011/10/finfin-sndag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:33:16Z", "text": "\n\n## s\u00f8ndag 23. oktober 2011\n\n### Finfin s\u00f8ndag\n\nDa er nok en helg plutselig nesten over. I dag har vi v\u00e6rt p\u00e5 en herlig tur sammen med en venninne, hennes mann og deres 4barn :) Herlig\\!\\! Vi kj\u00f8re opp p\u00e5 fjellet og gikk derfra ca 2,5km innover til et vann. Der hadde vi b\u00e5l, grillet p\u00f8lser, pinnebr\u00f8d, kokte kaffe og koste oss masse\\! Herlig h\u00f8stv\u00e6r var det ogs\u00e5. Vi fant v\u00e5re f\u00f8rste cacher og m\u00e5 vi at det var kjempespennende. Vi fant 2 cacher p\u00e5 turen og det var skikkelig irriterende \u00e5 m\u00e5tte g\u00e5 fra den ene som vi ikke fant...Tror nok vi m\u00e5 finne flere etterhvert. Geocaching kan nok bli en vane ja :) \n\n\n\n \n\n\n \n\n\n \n20:03 \n\n\n#### 4 kommentarer:\n\n1. \n \n Brit23. oktober 2011 kl. 22:35\n \n Vakkert b\u00e5de bilder og turen deres h\u00f8res likes\u00e5 ut:)\n \n2. \n \n Hege24. oktober 2011 kl. 19:40\n \n Var kjempefin tur:) Og geocaching er skummelt vanedannende:)\n \n3. \n \n dada24 Xu2. august 2016 kl. 10:46\n \n## Om meg:\n\n\n\n - Sigyn \n \u2665 Jeg er en dame p\u00e5 30 \u00e5r som bor p\u00e5 Verdal sammen med min s\u00f8nn p\u00e5 6 \u00e5r, datteren min p\u00e5 3 \u00e5r og min kj\u00e6re \"Mr.Sigyn\". Jeg er stort sett positiv og forn\u00f8yd, og jeg blir glad av fine ting. Dem samler jeg p\u00e5. Interessante stoffer eller fine garn f\u00e5r jeg ikke nok av. Det er ikke s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 tiden til \u00e5 strekke til med to sm\u00e5 barn, men litt h\u00e5ndarbeide og andre kreative aktiviteter m\u00e5 til innimellom. Her p\u00e5 bloggen skriver jeg om ting jeg lager, id\u00e9er jeg har, hva jeg gj\u00f8r, stuff jeg finner og hva enn jeg f\u00f8ler for. Jeg elsker gamle ting og hvis noen har noen gamle tekstiler eller f.eks. et gammelt nattbord de skal kaste, s\u00e5 tenk p\u00e5 meg.. Jeg betaler porto :) Jeg er glad i \u00e5 l\u00e6re nye ting og elsker \u00e5 bli kjent med nye mennesker.\n\n Kj\u00f8kkendr\u00f8mmer....\n \n Jeg har s\u00e5 lyst til \u00e5 pusse opp kj\u00f8kkenet... Men... Vi har jo en dr\u00f8m om \u00e5 kj\u00f8pe hus, s\u00e5 vi vil ikke bruke s\u00e5 veldig mange penger p\u00e5 dette.....\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5202b126-d289-4002-a135-2a73ffdfa8fb"} +{"url": "https://www.netonnet.no/art/startpageno/hp-notebook-15-ay044no/234942.4854/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:35:18Z", "text": "## Psst\\!\n\nT\u00f8ff 15,6\" Full HD-laptop med massiv SSD-lagring 4\u00a0990,- \n\nHP Notebook 15-ay044no er en suveren 15,6\" laptop fra HP med en Intel\u00ae Quad-Core-prosessor, lynrask SSD-lagring og gode 8 timer batteritid. PC-en er b\u00e5de p\u00e5litelig og portabel, perfekt for \u00e5 utf\u00f8re skole- og arbeidsoppgaver rundt om p\u00e5 ulike steder.\u00a0Du f\u00e5r dessuten praktiske tilkoblinger som HDMI, Bluetooth, minnekortleser og CD/DVD-brenner. \n \nMed 128 GB SSD-lagring vil du lagre og lese av filer kjapt, samtidig som du har god plass til film, bilder og arbeidsfiler.\u00a0Med et HP TrueVision HD-webkamera f\u00e5r du h\u00f8y bildekvalitet under videosamtaler. Selv under svakere lysforhold.\n\n## P\u00e5litelig skole- og arbeids-PC\n\nMed b\u00e5de Intel\u00ae-prosessor og fleksibel SSD-lagring kan du jobbe p\u00e5 og utf\u00f8re flere oppgaver samtidig. Intel\u00ae Pentium\u00ae N3710\u00a0er sterk med sine fire kjerner og gir deg h\u00f8y arbeidskapasitet med god integrert grafikk. \n\n## En rekke tilkoblinger\n\nHP Notebook 15 kommer med en rekke bra tilkoblingsmuligheter. HDMI lar deg eksempelvis lett sende over bilde og lyd til TV-en. To USB 2.0- og en USB 3.0-kontakt gj\u00f8r at du enkelt kan koble til ekstrautstyr som harddisker, mus og skrivere. PC-en har naturligvis ogs\u00e5 uttak for hodetelefoner samt en Ethernet-port for \u00e5 koble til internett\u00a0via nettverkskabel.\n\n## WiFi og Bluetooth\n\nHP Notebook 15-ay044no\u00a0kommer b\u00e5de med fast- og tr\u00e5dl\u00f8st nettverk. Bluetooth 4.0 lar deg overf\u00f8re filer fra og til enheter som mobiltelefoner og nettbrett raskt og enkelt.\u00a0Du kan ogs\u00e5 koble laptopen til Bluetooth-headset og Bluetooth-h\u00f8yttalere tr\u00e5dl\u00f8st.\n\n## St\u00f8tte for Kensington-l\u00e5s\n\nN\u00e5 trenger du ikke bekymre deg over \u00e5 kunne g\u00e5 fra laptopen uten tilsyn. Med st\u00f8tte for Kensington-l\u00e5s kan du enkelt\u00a0velge \u00e5 l\u00e5se fast maskinen slik at du f\u00e5r gjort det du skal.\n\n## Popul\u00e6re Windows 10\n\nWindows 10 er noe alle kan kjenne seg igjen i. Operativsystemet har mange likheter med Windows 7, blant annet startmenyen vi alle \u00f8nsker. Det g\u00e5r utrolig raskt \u00e5 starte opp enheten og enda raskere fra hvilemodus. \n \nWindows 10 har enda bedre innebygd sikkerhet og er dessuten utformet for \u00e5 fungere med tidligere program- og maskinvare.\n\n### Anbefalt tilbeh\u00f8r\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2261171-3391-4243-a445-31e8ad475614"} +{"url": "http://blikk.no/index.php/2012/11/02/kulturtipset-105/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00341-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:23:14Z", "text": "\nDel artikkel: \n\nGorm Gylterud anbefaler Berit Bisletts klassikere.\n\n\u2013 Berit Bislett holder sin h\u00f8stkonsert \u00abYou never walk alone\u00bb i dag fredag p\u00e5 Elsker i Oslo. Ulla Hageby varmer opp, dattera kommer, og s\u00f8nnen danser og driller. Jeg gleder meg stort. Geir Lillejord er virkelig et av landets st\u00f8rste komitalenter. Jeg anbefaler slik hverdagskultur, for det finnes et relativt stort og variert tilbudet rundt oss i byen og i homomilj\u00f8et. Dette glemmer vi kanskje av og til. Vi har b\u00e5de karaoke p\u00e5 London eller Brighton, pub quiz, og Grand Prix show med Voi Voi. Folk har gjerne sterke meninger om homomilj\u00f8et og slikt som dragshow, men selv syntes jeg det er utrolig g\u00f8y, samlende og noe som er helt unikt for homokulturen. Jeg har reist mye rundt, og norske dragshow holder et meget h\u00f8yt niv\u00e5. \u00c5 st\u00f8tte opp om det som skjer i v\u00e5rt lille milj\u00f8, er viktig. Dette er som n\u00e6rbutikken, om du ikke bruker den jevnlig, blir den nedlagt.\n\nGorm Gylterud er daglig leder og eier av Brighton Pub som denne m\u00e5neden arrangerer \u00e5rets NM i karaoke. Delfinalene er allerede i gang, og 23. november avholdes finalen. Showtime er klokka 21.00, og arrang\u00f8rene b\u00e5de flotte premier og overraskelser.\n\n**\u2013 Har du gjort noe g\u00f8y kulturelt i det siste?**\n\n\u2013 For tiden opplever jeg mesteparten av kulturen bak en lydmikser, men du f\u00e5r jo sett, h\u00f8rt og opplevd mye rart da. I tillegg er det oftere kortere vei til baren, og god kultur skal nytes med iskald \u00f8l.\n\n**\u2013 Hvilken kultur syns du er undervurdert?**\n\n\u2013 Dans. Dans ser kanskje lett ut, men du f\u00e5r ikke sixpack av \u00e5 danse tre minutter bak en eurovisiondeltager. Det er opplagt at mye arbeid ligger bak. De f\u00e5r ikke alltid godt betalt, og dette er et yrke man virkelig m\u00e5 ha st\u00e5lvilje f\u00e5r \u00e5 gj\u00f8re. Noe jeg beundrer stort\\!\n\n**\u2013 Hva har v\u00e6rt din beste kulturopplevelse?**\n\n\u2013Tina Turner i Telenor Arena 2009. Stemningen var ubeskrivelig. Et lyd-, lys- og sceneshow uten sidestykke. Og i midten av det hele var superspreke 70 \u00e5r gamle Tina, vrikkende p\u00e5 sine alltid like h\u00f8ye h\u00e6ler. Lykken var s\u00e5 stor, at jeg to dager etter hoppet p\u00e5 flyet til Stockholm. Der kunne jeg f\u00e5 et aller siste glimt av tidenes st\u00f8rste kvinnelige artist ute p\u00e5 sin aller siste turn\u00e9.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46adc21f-781f-4970-a2a9-f9c1b378bf12"} +{"url": "http://www.dns.no/nyheter/2016/statist-javisst!/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00593-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:39Z", "text": " *Mikael Andreas Sand\u00f8y og Daniel Johannessen spiller nazisoldater i Auschwitz i forestillingen \u00abSamtale f\u00f8r d\u00f8den - Eichmanns siste timer\u00bb.* ***Foto:*** *Linn Gjerstad*\n\n### Statist? Javisst\\!\n\n04\\. februar 2016\n\n - \n**- Det er mange skuespillerspirer som sier at de aldri ville spilt i \u00abHotel C\u00e6sar\u00bb, men jeg synes man b\u00f8r se p\u00e5 alt som en mulighet og en erfaring.**\n\nInn i kantinen p\u00e5 Den Nationale Scene strener to menn i uniform. I armene har de sv\u00e6re gev\u00e6rer og den ene har hjelm p\u00e5 hodet. For sikkerhets skyld legger de inn litt marsjering p\u00e5 vei bort til disken der sm\u00f8rbr\u00f8d, yoghurt og salater ligger side ved side og venter p\u00e5 sultne skuespillere og sceneansatte.\n\n**N\u00e5r et h\u00e5rstr\u00e5 kan v\u00e6re en risiko \n**Mikael Andreas Sand\u00f8y og Daniel Johannessen spiller nazisoldater i Auschwitz i forestillingen \u00abSamtale f\u00f8r d\u00f8den - Eichmanns siste timer\u00bb. Det er noen dager til premieren p\u00e5 dramaet om stornazisten Adolf Eichmann, og akkurat n\u00e5 er de ferdige med dagens f\u00f8rste helgjennomgang. Klokken n\u00e6rmer seg 1500 og det er bare noen timer til det skal v\u00e6re pr\u00f8veforestilling \u2013 med publikum.\n\n\\- \u00c5 v\u00e6re statist handler mye om fokus. Man m\u00e5 ta imot instruksjoner, selvf\u00f8lgelig, men ogs\u00e5 v\u00e6re klar over at alt p\u00e5 en scene stjeler fokus. Du kan risikere at alle i salen blir opptatt av et eller annet du gj\u00f8r og bare ser p\u00e5 det, sier Daniel.\n\n\\- En scene er veldig finjustert. Hvert eneste h\u00e5rstr\u00e5 som er \u00about of place\u00bb er en risiko. Alle skuespillere er i et slags ventemodus mellom sine replikker, mens vi er i ventemodus hele tiden. Da m\u00e5 alt du gj\u00f8r v\u00e6re gjennomtenkt, sier Mikael.\n\n**Et dr\u00f8mmesamarbeid \n**Teatersjef Agnete G. Haaland omtaler det som et dr\u00f8mmesamarbeid, og kan ikke f\u00e5 rost de trofaste statistmedarbeiderned fra studentteateret Immuturus nok. De er med i de fleste st\u00f8rre oppsetningene p\u00e5 DNS.\n\n\\- Det er et hektisk liv, men dette er ingenting mot da jeg spilte troll i en oppsetning av \u00abHobbiten\u00bb i Kristiansand, sier Mikael.\n\nI Tolkien-stykket er det tre troll som forvandles til stein. Han var ett av dem og kostymet besto av et digert trollhode av skumgummi. Blant annet.\n\n\\- Det m\u00e5tte jeg balansere oppe p\u00e5 toppen, men i tillegg til det hadde jeg sv\u00e6re og lange isoporarmer, fortsetter Mikael.\n\nOg som om ikke det var nok\u2026\n\n\\- P\u00e5 beina hadde jeg stylter. De var like lange som dette gev\u00e6ret her og hadde lange buksebein utenp\u00e5. Jeg husker at trollene m\u00e5tte trippe hele tiden \u2013 p\u00e5 stylter.\n\nHan ler, for selv stylteinstrukt\u00f8ren klarte \u00e5 ramle.\n\n\\- Han brakk armen, men det gikk bedre med meg. Jeg tror dette er det mest utfordrende jeg noen gang har gjort, men jeg ble veldig god p\u00e5 stylter av det. N\u00f8kkelen er \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 falle riktig.\n\n**Fra Jens Stoltenberg til nazist \n**Daniel har ikke hatt s\u00e5 slitsomme roller, men ble utfordret nok den gangen han spilte i en amat\u00f8rforestilling i Loddefjord.\n\n\\- \u00abPresidenten\u00bb het den. Det var en musikal som handlet om at kongefamilien var kidnappet. Da arrangerte TV 2 en realityserie for \u00e5 finne en ny president. Jeg spilte Jens Stoltenberg \u2013 utkledd som bollemaker.\n\nPlottet var nemlig at Norges tidligere statsminister kledde seg ut som baker for \u00e5 f\u00e5 presidentembetet i smug.\n\nN\u00e5 er taktene mer dramatiske for de to ivrige statistene fremover. I \u00abSamtale f\u00f8r d\u00f8den\u00bb stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l om ondskapens vesen. Forestillingen er basert p\u00e5 den virkelige historien om Adolf Eichmann \u2013 SS-offiseren som var ansvarlig for transporten av millioner av j\u00f8der til d\u00f8dsleirene.\n\nMikael har tatt seg en pause fra bacheloren i teatervitenskap p\u00e5 UiB. Daniel er akkurat ferdig med journalistikkstudiene, men har ikke satt kurs for noe mediehus enn\u00e5.\n\n\\- Men man blir s\u00e5 veldig glad i livsstilen p\u00e5 teateret, sier han.\n\n\n### Aladdin og Hans Magiske Europa Flyktningturn\u00e9 2016-17\n**En flyvende gummib\u00e5t, Humanitarians of Tinder, italiensk tomatmafia, syv millioner selvmordsbombere og en stor klype musikk og magi \u2013 ingrediensene er mange i eventyrblandingen vi f\u00e5r servert p\u00e5 Lille scene.**\n\nSkuespillerne i \u00abSpellemann p\u00e5 taket\u00bb m. fl. gir deg med denne videoen en morsom innf\u00f8ring i en mye brukt skuespillerteknikk: Frys. Med fulle hus og en s\u00e6rdeles varm forestilling, er det lite kulde \u00e5 spore, selv om de som ser p\u00e5 gjerne f\u00e5r frysninger av den fine historien og den flotte musikken. Har du ikke sikret deg billetter enn\u00e5, er det fremdeles mulig \u00e5 f\u00e5 sett forestillingen innen 31. desember.\n\n\n\nStefan Larsson iscenesetter for f\u00f8rste gang en forestilling i Norge n\u00e5r \u00abHamlet\u00bb har premiere p\u00e5 Den Nationale Scene i februar 2017.\u00a0 Hovedrollen spilles av Preben Hodneland.\n**L\u00f8rdag 22. oktober kl. 12.00 kan du m\u00f8te Nina Goga, professor i barne- og ungdomslitteratur ved H\u00f8gskolen i Bergen, Fargespill-leder Ole Hamre og psykolog Bjarte Kyte. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 m\u00f8te en av Tove Janssons figurer fra Mummi-universet.**\n\n**\"Spellemann p\u00e5 taket\" fortsetter \u00e5 begeistre publikum. Ikke minst er forestillingen omfavnet av fantastisk musikk. Her kan du bli med i kulissene n\u00e5r orkesteret m\u00f8ter publikum. Suksess-musikalen spilles til 31. desember, og det er fremdeles mulig \u00e5 f\u00e5 billetter.**\n\n### Fra innerst i sjelen til fremst p\u00e5 store scene\n\n17\\. oktober 2016\n\n**P\u00e5 selveste Halloween skal vanlige mennesker trosse sceneskrekk og st\u00e5 i spotlighten p\u00e5 Store Scene og lese h\u00f8yt fra dagb\u00f8kene sine akkompagnert av tidsriktig musikk. Dette blir en morsom og gripende hyllest til dagboken. Ane Skumsvoll er konferansier og med seg har hun musikalsk altmuligmann Kristian Berg J\u00e5tten. Her det duket for mange slagere fra 70-80 og 90-tallet.**\n\n### Mummitroll-teaser\n\n**N\u00e5 kommer Mummi og vennen hans til by'n\\!\u00a0 Bli med dem p\u00e5 en spennende oppdagelsesferd p\u00e5 teatret \u2013 et magisk og underlig sted.\u00a0 \u00abMummitroll i kulissene\u00bb av Tove Jansson er en morsom forestilling for alle mellom 4 og 100 \u00e5r. Premiere er 14. oktober**\n\n**Den anerkjente norske sopranen og TV-kjendisen Eli Kristin Hanssveen tar sitt eget show med sanger av Ella Fitzgerald og andre klassikere ispedd opera til Bergen.**\n\n**M\u00f8t Yente: Parmaker i Anatevka, noen-og-seksti, ganske selvopptatt, litt ensom & temmelig kleptoman...isk\\!**\n\n\n\n### P\u00e5 spranget til noe stort \u2013 og dristig\n\n28\\. september 2016\n\nSterke krefter settes i sving n\u00e5r DNS og Carte Blanche stuper ned i Vibeke L\u00f8kkebergs univers.\u00a0 \u00abL\u00f8perjenten\u00bb vil aldri bli den samme etter dette adrenalinkicket.\n\n\n\n### L\u00f8rdagsforedrag: Mors historie - en familiesaga med Mona Levin\n\n28\\. september 2016\n\n**L\u00f8rdag 1. oktober kl. 12.00 i Teaterkjelleren m\u00f8ter du Mona Levin som gir innsikt i en lite kjent innvandringshistorie (som begynte i 1851), en vellykket integrasjonshistorie og hvor tragisk den likevel endte for den lille j\u00f8diske minoriteten i Norge under krigen. Mona Levin forteller den gjennom sin egen families, og spesielt morens, erfaringer.**\n\nVideo M\u00f8t teaterrotten Emma\n\n### M\u00f8t teaterrotten Emma\n\n28\\. september 2016\n\n**Hils p\u00e5 teaterrotten Emma (Christine Hope) i \"Mummitroll i kulissene som spilles p\u00e5 Store Scene fra 14. oktober.**\n\n\n\n### V\u00e5r \u00e6re/v\u00e5r makt settes opp igjen\n\n27\\. september 2016\n\n**DNS setter opp igjen suksessen \u00abV\u00e5r \u00e6re/V\u00e5r makt neste h\u00f8st. Den utforskende og musikalske versjonen av Nordahl Griegs klassiker av Tore Vagn Lid og Cecilie L\u00f8veid vant b\u00e5de priser og publikums hjerter.**\n\n\n\n**Jane J\u00fcnger er ansatt som markeds- og kommunikasjonssjef p\u00e5 Den Nationale Scene.**\n\n\n\n**Musikalen \"Spellemann p\u00e5 taket\" f\u00e5r fantastiske anmeldelser etter helgens premiere p\u00e5 Store Scene.**\n\n**To menn i en kjeller. De leser avisen, drikker te, pusser v\u00e5pnene og sm\u00e5krangler som et ektepar. De venter p\u00e5 jobbinstrukser som vanlig. Men noe er feil.**\n\n**To menn i en kjeller. De leser avisen, drikker te, pusser v\u00e5pnene og sm\u00e5krangler som et ektepar. De venter p\u00e5 jobbinstrukser som vanlig. Men noe er feil. Her er traileren med Karl Bomann-Larsen og Jon Ketil Johnsen.**\n\n\n\n### En ny v\u00e5r p\u00e5 DNS i h\u00f8st\n**Med varme og humor forteller h\u00f8stens forestillinger p\u00e5 Den Nationale Scene om v\u00e5rt m\u00f8te med det ukjente, det nye og fremmede. Hva er trygghet og felleskap, og ikke minst - hva er mot?**\n\n**Bli med P\u00e5l R\u00f8nning og Tormod L\u00f8vold bak scenen like f\u00f8r forestillingsstart p\u00e5 komedien \"Direkt\u00f8ren for det hele\".**\n\n\n\n\n### Fryder seg med fandenivoldske fortellinger\n\nP\u00e5 saftig bergensk og med mye galgenhumor boltrer Wenche Kvamme seg i frodige kvinneliv. \u00abMamma heks\u00bb er fortellerteater som tar innersvingen p\u00e5 tilh\u00f8rerne.\n\n\n\n### M\u00f8t Tonje Glimmerdal p\u00e5 Fl\u00f8yen\\!\n\n27\\. april 2016\n\n - \n - \n\nTonje og pappaen blir med n\u00e5r Fl\u00f8yenKids inviterer til klatrefest i en ni meter h\u00f8y klatrevegg p\u00e5 l\u00f8rdag 30. april. De to lover felles oppvarming full av fart og sj\u00f8lvtillit\\!\n\n\n\n### F\u00e5 spesialtilbud som DNS-ambassad\u00f8r 18\u201325\n\n26\\. april 2016\n\nEr du mellom 18 og 25 \u00e5r, glad i \u00e5 se forestillinger og \u00f8nsker at flere skal dele din interesse? Bli v\u00e5r ambassad\u00f8r og f\u00e5 unike invitasjoner, fribilletter og nye opplevelser tilbake. Du f\u00e5r ogs\u00e5 v\u00e6re med \u00e5 utvikle teaterets tilbud til unge voksne. Vi inviterer til kick-off mandag 2. mai kl 17:00.\n\n### Bamse om identitet og moral i \"Underlandet\"\n\nVil du vite mer om hva skuespillerne tenker rundt tematikken i den psykologiske thrilleren \"Underlandet\"? Lurer du p\u00e5 hva Bj\u00f8rn Willberg Andersen\u00a0mener om\u00a0identitet og moral knyttet til\u00a0fantasiunivers\u00a0- som karakter p\u00e5 teateret - eller opplevelse som sexy bandmedlem i dataspillet Second Life?\n\n\n\n\n\n\n**Norgespremieren p\u00e5 \"Underlandet\" f\u00e5r gode anmeldelser. BT gir terningkast 5 og sl\u00e5r fast at \"\u00abUnderlandet\u00bb er fascinerende og skremmende\", mens BA sl\u00e5r fast at \"\u00abUnderlandet\u00bb konfronterer deg med ubehagelige sp\u00f8rsm\u00e5l i en forf\u00f8rende teatervirkelighet\".**\n\n### Med Mamma Heks p\u00e5 pr\u00f8ve\n\n14\\. april 2016\n\n**\"Mamma Heks\" med Wenche Kvamme p\u00e5 scenen og Frode Rasmussen i registolen pr\u00f8ver for tiden i Sentralbadet. P\u00e5 starten av en pr\u00f8ve diskuterte de to ringrevene plasseringen av skriftestolen p\u00e5 scenen. Her kan du se hvordan det gikk. Premiere p\u00e5 Lille Scene 7. mai\\!**\n\n\n\n### L\u00f8rdagforedraget: Jenters og kvinners bruk av nettet\n\n11\\. april 2016\n\n**Jill Walker Rettberg er professor ved Universitet i Bergen, med digital kultur som spesialfelt. Hun har publisert en rekke b\u00f8ker og er en aktiv samfunnsdebattant.**\n\n### Underlandet - Trailer\n08\\. april 2016\n\n\"Underlandet\" har norgespremiere p\u00e5 Store Scene 16. april. Her er traileren til den psykologiske thrilleren hvor fantasier blir virkelighet\\! Video: Ole Friele jr. Musikk: Gaute T\u00f8nder.\n\n08\\. mars 2016\n\nMusikalen \"Hellemyrsfolket\" er nominert til Musikkteaterprisen 2015 i kategorien \"\u00c5rets forestilling\".\n\n\n**Klikk p\u00e5 de ulike lenke for \u00e5 lese de gode anmeldelsene til Tonje Glimmerdal.**\n\nVideo Tonje Glimmerdal - trailer\n\n### Tonje Glimmerdal - trailer\n\n29\\. februar 2016\n\n**Tonje er den t\u00f8ffeste i Glimmerdalen. Hun suser avg\u00e5rde p\u00e5 ski og kjelke, men er ogs\u00e5 den som t\u00f8r \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l der de voksne tier. \"Tonje Glimmerdal\" er en varm, morsom og musikalsk familieforestilling full av \"fart og sj\u00f8lvtillit\\!**\n\n\n\n### Inviterer til fart og moro i Teaterparken\n\n24\\. februar 2016\n\nL\u00f8rdag 05. mars kan du skli, teste miniski eller pr\u00f8ve deg i hoppbakke utenfor teateret.\u00a0\n\n\n\n### Veldig t\u00f8ysete teaterdebut\n\n23\\. februar 2016\n\n**Flere ganger for dagen fremover fylles DNS opp av babyer som aldri har v\u00e6rt p\u00e5 teateret f\u00f8r. Der m\u00f8ter de en prisbel\u00f8nnet kvartett i en herlig verden av t\u00f8ys og sang.**\n\n\n\n\n\n### Sherlock Holmes fikk Karoline p\u00e5 sporet av musikken\n\n22\\. februar 2016\n\n**Karoline Kr\u00fcger har komponert musikken til \u00abTonje Glimmerdal\u00bb. - Sherlock Holmes l\u00e6rte meg at letthet, fart og action kan kombineres musikalsk, sier hun.**\n\n\n\n### \\- Jeg kjenner meg igjen i rushet man f\u00e5r\n**\u00abBarn har tilbragt totalt et \u00e5r i spillvirkeligheten n\u00e5r de fyller 18 \u00e5r,\u00bb skriver Eirik\u00a0Newth om forestillingen \u00abUnderlandet\u00bb.**\n\n**Stykket om Adolf Eichmanns siste timer er et ubehagelig ekko til det som foreg\u00e5r rundt oss akkurat n\u00e5\", mener VG som ga forestillingen \"Samtale f\u00f8r d\u00f8den\" terningkast 5 i helgen.**\n\n\n\n### Breivik og Eichmann - anstendighetsbr\u00f8dre\n\n10\\. februar 2016\n\n**Anders\u00a0Behring\u00a0Breivik og Adolf Eichmann m\u00f8ter hverandre i jakten etter det rene, konfliktfrie samfunnet. Og i \u00f8nsket om \u00e5 beholde sin egen moralske renhet, skriver Bernt Hagtvet.**\n\n**Bernt Hagtvet**,\u00a0professor i statsvitenskap\n\n\n\n**- Jeg kommer helt klart til \u00e5 ta med elevene mine og bruke forestillingen i undervisningen. Dette er midt i blinken, sier l\u00e6rer Line Nordanger p\u00e5 Bergen Private Gymnas.**\n\n\n\n**\"V\u00e5r \u00e6re/v\u00e5r makt\" f\u00e5r kjempeanmeldelser i pressen etter urpremieren 29. januar. BT gir like godt en sekser, mens BA og Dagbladet gir terningkast fem til Tore Vagn Lid og Cecilie L\u00f8veids granskning av Nordahl Griegs drama.**\n\n\n\n### Tett p\u00e5 folkemordets stillferdige mellomleder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b302102-4d06-4883-816e-e4600c197f82"} +{"url": "https://nrkbeta.no/2012/06/22/verden-i-sakte-film/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00145-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:31:29Z", "text": "# Verden i sakte film\n\nSkrevet av Marius Arnesen\n\n22\\. juni 2012 58\n\n\n\n-----\n\n\n\n**Ting som g\u00e5r i ekstrem sakte film er nesten alltid fascinerende. Phantom Flex heter et kamera som er i stand til \u00e5 skyte film opp til rundt 2500 bilder pr sekund i full HD. NRK eier et slik kamera, og har tidligere brukt det p\u00e5 blant annet \u00abIkke gj\u00f8r dette hjemme\u00bb og \u00abMin Idrett\u00ab.**\n\n\n\nN\u00e5 h\u00e5per vi imidlertid \u00e5 f\u00e5 brukt det p\u00e5 enda flere produksjoner, og i den forbindelse hadde et knippe fotografer kurs i herligheten, slik at flere kan betjene det.\n\n### Triggerknapp og lukkertid i grader\n\nKameraet er annerledes \u00e5 bruke enn et klassisk video eller film-kamera. I tillegg til \u00e5 kunne stille blender\u00e5pning, ISO, og lukkertid (i grader), bestemmer ogs\u00e5 antall bilder i sekundet hvor mye lys som treffer brikken. \n \n\n\n**N\u00e5r man armerer kameraet, starter det med et kontinuerlig opptak med de innstillingene du har gitt det. Kameraet opererer ikke med start/stopp-knapp, men har en triggerknapp som forteller kameraet n\u00e5r det skal slutte \u00e5 filme. Triggerpunktet denne knappen styrer kan settes hvor som helst i det bufferet man har til r\u00e5dighet for opptak.**\n\nHar man stilt kameraet slik at man kan ta opp 8 sekunder, kan man selv bestemme om triggerpunktet ligger tidlig i disse 8 sekundene, eller helt til slutt, avhengig av om man vil at triggerknappen skal fungere som en startknapp eller en stoppknapp.\n\n\n\nHvor mye opptakstid man har til r\u00e5dighet avhenger ogs\u00e5 av hvor mange bilder pr sekund man \u00f8nsker. I full HD p\u00e5 2500 fps har man ca 8 sekunders opptakstid. Tar man opp hele \u00abbufferet\u00bb p\u00e5 8 sekunder, sitter man igjen med 8 x 2500 = 20 000 bilder.\n\nSpiler man s\u00e5 av disse p\u00e5 den vanlige videohastigheten p\u00e5 25 bilder pr sekund, vil opptaket vare i 20000/25 = 800 sekunder = ca 13 minutter. For \u00e5 kunne gj\u00f8re et nytt opptak med kameraet, m\u00e5 man spille ut denne videoen til en opptaker f\u00f8r man kan gj\u00f8re et nytt opptak.\n\n### En vannballong. Et klimaanlegg avl\u00f8p. Ei n\u00e5l. En Phantom Flex.\n\n### \n\n**\u00c5 leke seg med vann og et h\u00f8yhastighetskamera er alltid en vinner. S\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 kurs i NRK. Vi gjorde en aldri s\u00e5 liten vri, og satte en vannballong p\u00e5 toppen av en kraftig utbl\u00e5sningsvifte fra NRKs klimaanlegg\u2026 s\u00e5 stakk vi hull p\u00e5 ballongen\u2026 \ud83d\ude42**\n\n**Videoen over er skutt i 720P p\u00e5 rundt 5350 bilder i sekundet.**\n\nDet er nesten uendelige muligheter for et h\u00f8yhastighetskamera. Denne muligheten er relativt ny i NRK, og iallefall som en ressurs som vi eier og kan disponere selv. Hva, hvor mye og hvordan vi skal bruke det, blir sv\u00e6rt spennende \u00e5 finne ut framover. Noe fungerer sv\u00e6rt bra i sakte film, andre ting viser seg \u00e5 ikke fungere s\u00e5 godt.\n\n**Hva tror dere? Hvilke ting hadde det v\u00e6rt morsomt \u00e5 sett i ekstrem sakte film?**\n\nHva er de feteste eksemplene p\u00e5 ultrasakte film dere har sett der ute p\u00e5 Internettet?\n\n\n\n**Marius Arnesen** \u2013 Marius Arnesen er redakt\u00f8r og journalist i NRKbeta. Med en god dose \"Fjernsyns og medieproduksjon\" fra Universitetet i Stavanger, et egenutviklet Snake-spill med ti brett i 12-\u00e5rsalderen og en brennende interesse for teknologien vi omgir oss med, st\u00e5r Marius med et bein i b\u00e5de innholdsverden -og teknologiverden.\n\n#### Vidar Andreassen\n\n22\\. juni 2012 at 10:11\n\nJeg kan tenke meg ganske mye innen sport\\! F.eks. sakte film av hva som skjer med fotballen (og hodet\\!) n\u00e5r en ball heades.\n\n#### Per Gunnar Hans\u00f8 (svar til Vidar Andreassen)\n\n23\\. juni 2012 at 12:03\n\nMerkelig at ingen har nevnt hurtigmiksere.\n\nJeg skulle engang rengj\u00f8re knivene i en hurtigmikser etter \u00e5 ha laget smoothie, og det enkleste da er \u00e5 kj\u00f8re mikseren en gang eller to med rent vann. Trenger jeg \u00e5 si at jeg ble distrahert av noe og ikke satte p\u00e5 lokket?\n\nUansett, jeg kommer aldri til \u00e5 glemme det synet og den lyden av vannet som f\u00f8rst hevet seg og i et magisk \u00f8yeblikk svevde \u00f8verst i mikser-kommen, f\u00f8r gravitasjonen fikk summet seg og dratt vannet ned p\u00e5 knivene igjen s\u00e5 det eksploderte ut i rommet.\n\nDet skulle jeg virkelig \u00f8nske jeg kunne f\u00e5 se i enda saktere film \ud83d\ude42\n\nFor\u00f8vrig er det facinerende \u00e5 se p\u00e5 ting som knuses i sakte film. Steiner som blir sl\u00e5tt av ei slegge, glass som plutselig stopper \u00e5 falle, glass og hammer, tomater og balltre, en stabel murstein/takstein knust av en karate-mester etc.\n\nVann er jo allerede nevnt. Starten p\u00e5 en vannstr\u00e5le fra den kommer ut fra kranen og ned i vasken tror jeg alle har et forhold til. Starten p\u00e5 dusj-str\u00e5len og den f\u00f8rste str\u00e5len fra hageslangen. Vannstrl\u00e5le ned i akvarium. H\u00f8yttrikkspyler som spyler ned i et lag med g\u00f8rr.\n\nMvh \nPer Gunnar Hans\u00f8\n\n - #### Per Gunnar Hans\u00f8 (svar til Per Gunnar Hans\u00f8)\n \n 23\\. juni 2012 at 12:08\n \n Som David's innlegg, s\u00e5 var mitt heller ikke ment som et svar til Vidar.\n \n#### Anita\n\n22\\. juni 2012 at 10:23\n\nN\u00e5 vet jeg det er brukt h\u00f8yhastighetskamera for \u00e5 se hvordan en hest treffer bakken med hoven. Siden dette er sv\u00e6rt vesentlig for holdbarheten p\u00e5 beina til hesten, og ikke kan ses med det blotte \u00f8yet, synes jeg det er sv\u00e6rt interessant.\n\n#### Knut Sigurd Senumstad\n\n22\\. juni 2012 at 10:45\n\nDet er to ting eg st\u00f8tt har hatt lyst til \u00e5 sj\u00e5 i ekstremt sakte film. Det eine er eit realt nys (gjerne lyssett slik at kvar einaste basill er tydeleg), det andre er kva som skjer med armar og bein n\u00e5r ein fotgjengar nesten sklir p\u00e5 h\u00e5lka, men tek seg inn i siste liten.\n\n#### Anders\n\n22\\. juni 2012 at 10:51\n\nKanskje youtubes beste p\u00e5 slow motion. Flinke til \u00e5 finne spennende ting de kan filme http://www.youtube.com/user/theslowmoguys?feature=results\\_main\n\n#### Ola L\u00f8vholm\n\n22\\. juni 2012 at 11:13\n\nJeg liker slow-motion bildene fra EM og VM selv om de ikke er i n\u00e6rheten av hastigheten (eller frav\u00e6ret av dette) p\u00e5 videoen over og denne http://vimeo.com/19819283. Det virker som at de tar opp bildene s\u00e5pass sakte at frekvensen p\u00e5 lyset sl\u00e5r inn. Vet dere hvor mange bilder de tar per sekund og hva slags kamera de benytter?\n\n - #### Steinar Bj\u00f8rlykke (svar til Ola L\u00f8vholm)\n \n 25\\. juni 2012 at 07:43\n \n Uten at jeg vet det helt sikkert, ser det ut som at det stort sett er brukt Sony HDC3300 p\u00e5 fotball-EM.\n \n Av andre litt mer spesialisert slomokamera som brukes til sport, kan man bruke: Antelope http://www.antelope.tv/Tech.html og I-Movix http://www.i-movix.com/en/products/sprintcam-vvs-hd\n \n#### oddbjorn\n\n22\\. juni 2012 at 11:22\n\nFra den danske versjonen av Ikke Gj\u00f8r Dette Hjemme, Dumt & Farligt: http://www.youtube.com/watch?v=lUZ-e2SkeMI\\&feature=player\\_embedded. \nFilmet med Phantom Flex, i likhet med denne surfesnutten: http://extreme.com/surf/1016022/chris-bryan-films-phantom-reel.\n\n - #### Steinar Bj\u00f8rlykke (svar til oddbjorn)\n \n 24\\. juni 2012 at 00:25\n \n Jeg kan for ordens skyld nevne at Dumt og Farlig b\u00e5de har \u00ableid\u00bb formatet fra \u00abIkke gj\u00f8r dette hjemme\u00bb, og de leide kameraet i seks uker i vinter for \u00e5 gj\u00f8re opptakene.\n \n#### \u00e5smund\n\n22\\. juni 2012 at 11:50\n\nMesterne i slo-mo er \u00abTime Warp\u00bb som har g\u00e5tt p\u00e5 Discovery. Med dette som s\u00f8keord, har jeg brukt flere timer p\u00e5 youtube. Deres Metallica-episode er legendarisk, men ogs\u00e5 trykkluftbor, hund som drikker, vannballong kastet i ansikt og @Knut \u2013 de har ogs\u00e5 filmet et nys.\n\n#### BieB\u00e6rta\n\n22\\. juni 2012 at 12:06\n\nJeg kunne tenke meg \u00e5 se en bidronning blir parret. En stor hemmelighet i naturen, som hadde v\u00e6rt s\u00e6rs interessant \u00e5 f\u00e5 se p\u00e5 film\\!\n\n#### Eivind\n\n22\\. juni 2012 at 12:10\n\nKult \u00e5 kunne se en hund som rister av seg vann i sakte film\n\n#### Eivind\n\n22\\. juni 2012 at 12:13\n\nEllers kan dere hente inspirasjon hos Muybridge, pappaen til alt dette:\n\nhttp://en.wikipedia.org/wiki/Eadweard\\_Muybridge\n\n#### Jo\n\n22\\. juni 2012 at 12:40\n\nDere burde filme en slik reaksjon i full HD kjempesakte: http://www.imaginationstationtoledo.org/content/2010/12/a-volcano-of-foam/\n\n#### Simen\n\nJeg vil se en stor elektrolyttkondensator som blir koblet i str\u00f8mmen feil vei\\! \ud83d\ude00\n#### L. Cecilie\n\n22\\. juni 2012 at 13:30\n\nDet er alltid kjekt og komisk \u00e5 se menneskeannsikt i sakte film, enten de ler, snakker, kjefter eller nyser. S\u00e6rlig om det er sakte film, revers.\n\nSamme med maskiner, eller andre ting som gj\u00f8r avanserte ting s\u00e5 fort det er vanskelig \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5. vevemaskiner foreksempel.\n\nDet hadde v\u00e6rt t\u00f8fft \u00e5 se en tornardo i sakte film og god oppl\u00f8sning, men det er kanskje litt utenfor skalaen.\n\n#### JonAD\u00f8viken\n\n#### blabla\n\n22\\. juni 2012 at 14:06\n\nd\u00f8dsing med kameraet halvt nedsenket\\!\n\n#### Roaren\n\n22\\. juni 2012 at 14:14\n\nAlltid kult og se noen bli sl\u00e5tt med \u00e5pen h\u00e5nd i fjeset i slo-mo :)Eller og skyte p\u00e5 diverse objekt i super slo-mo \ud83d\ude00\n\n#### \u00d8ystein\n\n22\\. juni 2012 at 14:26\n\nSynes denne http://straylight.co.uk/?p=108 er utvilsomt blant de mer orginale.\n\nMinner litt om vignetten til Faktor, som m\u00e5 sies \u00e5 v\u00e6re en av NRKs beste gjennom tidene, selv om den stort sett er timelapse og den her er slow motion. Teknikken over kunne nok ogs\u00e5 passet bra til vignetter.\n\n#### Dynetrekk\n\n22\\. juni 2012 at 15:04\n\nLag s\u00e5peskum. Dryss hvetemel veldig fint over. Da begynner boblene \u00e5 sprekke. Jeg lurer p\u00e5 hvordan det ser ut\\!\n\n#### Chele\n\n22\\. juni 2012 at 15:12\n\nForskere ved MIT lagde for en tid tilbake et kamera som tar 1 billion bilder i sekundet. Det er raskt nok til \u00e5 se \u00e8n lysb\u00f8lge fra begynnelse, til slutt. \nSjekk youtube eller noe, fett\\!\n\nFred ut knut\n\n#### Phyzak\n\n22\\. juni 2012 at 16:59\n\n#### Gargamel\n\n22\\. juni 2012 at 18:04\n\nhttp://www.youtube.com/user/theslowmoguys\\#p/u\n\nRimelig knald\\!\n\n#### Tore\n\nJeg synes disse er veldig t\u00f8ffe \u2013 saktefilm av kuler som treffer gjenstander: http://www.youtube.com/watch?v=QfDoQwIAaXg\n\n#### Axel\n\n22\\. juni 2012 at 23:13\n\nSett en stor fakkelboks over et gassbluss, n\u00e5r stearinen i boksen koker; hell i vann\u2026 DET vil jeg se\\!\\!\\! ..gjerne i flere vinkler\n\n#### Peter\n\n22\\. juni 2012 at 23:19\n\nJeg vil gjerne se hurtigruta minutt for minutt i ekstremt sakte film.\n\n#### Thorstein Johannessen\n\n23\\. juni 2012 at 01:09\n\nKatter som leker i slow motion, selvf\u00f8lgelig. Eventuellt en katt som faller og snur seg i lufta. Minutt for minutt.\n\n#### Kristin\n\n23\\. juni 2012 at 01:31\n\nEt innsekt som beveger seg (g\u00e5r flyger) i regnet\\! Hadde v\u00e6rt veldig stilig \ud83d\ude42\n\n#### David (svar til Kristin)\n\n23\\. juni 2012 at 11:06\n\nV\u00e6rmelding med John Smits eller Terje Alsvik Wall\u00f8e\n\n - #### David (svar til David)\n \n 23\\. juni 2012 at 11:11\n \n Oops. Var ikke ment som svar til Kristin.\n \n#### Bjarne Betjent\n\n23\\. juni 2012 at 15:58\n\nEjakulasjon i max fps takk. Og post det med NRK-logo i nettvideoen. N\u00e5 har jeg skrevet det og da m\u00e5 dere gj\u00f8re det. Vedder p\u00e5 at dere er for feige til \u00e5 gj\u00f8re det. \u00ab\u00c5 nei, jeg vil ikke miste jobben.\u00bb Pysa\\! Pysa\\! T\u00f8r ikke\\! Kom igjen da\\! Gj\u00f8\u00f8\u00f8\u00f8r deeeet\\!\n\n#### Tor\n\n23\\. juni 2012 at 17:23\n\nHar nettopp lest om forskere som har funnet ut hvordan insekter greier \u00e5 fly i regnv\u00e6r. Kunnskapen skal bruke til \u00e5 lage flygende mini roboter.\n\nMen jeg har enda til gode \u00e5 se dette i sakte film. Kan dere filme ett insekt n\u00e5r store regndr\u00e5per treffer mens det flyr?\n\n#### Tom\n\n23\\. juni 2012 at 20:18\n\nLitt s\u00e6rt, men \u00f8nsker meg rom opplyst av lysr\u00f8r og gammeldagse TV-apparat med billedr\u00f8r.\n\nLysr\u00f8r sl\u00e5r seg etter sigande eigentleg av og p\u00e5 i eit forrykande tempo. Dei fleste kan ikkje sj\u00e5 dette under normale forhold, men nokon melder om irritasjon etter lengre opphold under lysr\u00f8r. Hadde vore kult \u00e5 sj\u00e5 korleis lyset sl\u00e5r seg av og p\u00e5 i rommet, gjerne i kombinasjon med f.eks eit knusande speil eller noko \ud83d\ude42\n\nDei gamle TV-apparata fikk vi alltid h\u00f8yre at \\_eigentleg\\_ teikna med ein liten prikk av ein elektronstr\u00e5le, at det er 1 prikk som fer over skjermen men at vi ser kun heile flytande bilder. Har sett snapshot av TV-apparat der kun halve bildet er teikna, men aldri sett teikninga i bevegelse\n\n - #### Tom (svar til Tom)\n \n 23\\. juni 2012 at 20:22\n \n PS: Velger ein seg bleiksstranda p\u00e5 Andenes til b\u00f8lgebildene, kan det kombinerast med ei rakettutskytning i slow-mo like ved.\n \n#### Tom\n\n23\\. juni 2012 at 20:21\n\nJa s\u00e5 m\u00e5 vi ikkje gl\u00f8yme eit barn som plaskar i vasken/badekaret eller sj\u00f8lve b\u00f8lgene som sl\u00e5r mot stranda. Kor 'diffuse' er eigentleg b\u00f8lger som bryter og kor mykje skuldast eigentleg at det berre g\u00e5r for fort for v\u00e5re auger?\n\n#### Lene Simonsen\n\n24\\. juni 2012 at 11:20\n\nKunne tenkt meg \u00e5 se en fugl som letter. Gjerne en diger fugl, en som kanskje ikke ser s\u00e5 veldig flygedyktig ut.\n\nOgs\u00e5 en flue som smetter unna \u00e5 bli klabba av ei avis e.l.\n\nOg som andre ogs\u00e5 har skrevet her, hund som rister seg etter et bad er vel alltid stilig\\!\n\n#### Thor Berg\n\n24\\. juni 2012 at 11:38\n\nHva med sykehusk\u00f8 i hurtigfilm. Der g\u00e5r det jo s\u00e5 sakte fra f\u00f8r. Hadde v\u00e6rt morro \u00e5 se hvordan en sykehusk\u00f8 egentlig burde se ut. \ud83d\ude42\n\n#### Frank Eivind Rundholt\n\n24\\. juni 2012 at 15:07\n\nJeg har slowmotion funksjon p\u00e5 kompaktkameraet mitt. Veldig artig \u00e5 kunne leke seg med. Kvaliteten p\u00e5 bildet er greit nok til moro hjemmebruk.\n\nJeg har en video p\u00e5 YouTube med vannballong: http://youtu.be/f-NOgC\\_qcrM.\n\n#### svein\n\n24\\. juni 2012 at 17:02\n\nSyns disse videoen er ganske s\u00e5 bra \nhttp://vimeo.com/18736090 \nhttp://www.youtube.com/watch?v=Io0Ymy0mZGE \nBegge er skateboard relaterte \ud83d\ude42\n\n#### Barbara\n\n24\\. juni 2012 at 19:18\n\nInsect, svaler, eit sprettande gjeitekje (kan snu seg 360\u02dai lufta), border collie p\u00e5 jobb\u2026.\n\n#### Kay B\u00e6rulfsen\n\n24\\. juni 2012 at 19:52\n\nLite sl\u00e5r (no phun intended) klippet der Jamie sl\u00e5r Adam i ansiktet; Adam er absolutt ikke klarover hvor hardt Jamie kommer til \u00e5 sl\u00e5, s\u00e5 ansiktet hans er rimelig avslappet. Resultetet er kjevedroppende, bokstavligtalt; http://www.youtube.com/watch?v=HLRMF\\_\\_9Nx0\n\n#### Roy Sigurd Karlsbakk\n\n24\\. juni 2012 at 20:27\n\nHva koster kameraet, egentlig?\n\n - #### Steinar Bj\u00f8rlykke (svar til Roy Sigurd Karlsbakk)\n \n 25\\. juni 2012 at 07:50\n Kameraet har en listepris p\u00e5 $175000, i tillegg kommer endel utstyr som optikk, batterier, str\u00f8mforsyninger osv.\n \n#### Eirik\n\n#### Veldig sakte film \u00ab Schogelshcmau\n\n25\\. juni 2012 at 00:57\n#### Ola\n\n25\\. juni 2012 at 08:56\n\nJeg tror det \u00e5 finne et studio med ok st\u00f8rrelse, sette opp kamera og hva ellers dere m\u00e5tte trenge. Deretter g\u00e5 p\u00e5 skift de som kan med kameraet og slipp ellers inn kolleger fra hele NRK, enten det er progamledere eller st\u00f8vete kontorrotter ingen ante jobbet p\u00e5 et fjernt kontor, vil gi et spennende resultat.\n\nBare sett opp et enkelt bookingsystem for \u00e5 booke seg inn. N\u00e5r alle disse f\u00e5 utl\u00f8p for sine ideer gjennom kameraet tror jeg resultatet kan v\u00e6re interessant. Og, dere har l\u00e6rt en hel ny del om begrensningene og mulighetene det gir.\n\n#### Petter\n\n25\\. juni 2012 at 11:44\n\nPopcorn i sakte film har en slags poetisk kvalitet synes jeg.\n\nEllers, som nevnt ovenfor, mye idrett jeg gjerne skulle f\u00e5tt i sakte film. Hva skjer under et straffespark i fotball? Hva skjer p\u00e5 hoppkanten i skiflygningsbakken?\n\n#### Carl Martin Krokeide\n\n25\\. juni 2012 at 23:04\n\nHei\\! Jeg syntes det hadde v\u00e6rt superkult \u00e5 se et maiskorn bli til et popcorn i supersakte film. \ud83d\ude42\n\n#### Vegard Schow\n\n1\\. juli 2012 at 15:09\n\nHei\\! Denne kommentaren gjelder ikke akkurat sakte film, men har et sp\u00f8rsm\u00e5l: \nS\u00e5 akkurat det siste programmet fra Ekstremsportveko. Var det du Marius som hadde foto der? Hva slags kamera og utstyr brukte du/dere p\u00e5 kommentarene fra Anne Rimman? Veldig klare og shiny bilder\\!\n\n#### Roy\n\n3\\. juli 2012 at 14:12\n\nJeg kunne tenke meg \u00e5 se hjulet p\u00e5 et fly akkurat n\u00e5r det treffer rullebanen. Eller hva med \u00e5 gj\u00f8re opptak i sakte film av flyturen mellom Oslo \u2013 Troms\u00f8 en dag det er fint v\u00e6r?\n\n#### tanketom\n\n4\\. juli 2012 at 13:52\n\nDenne: http://boingboing.net/2012/07/02/how-to-make-match-rockets.html\n\nDei visar det i 1/16 fart i videoen, men det er langt fr\u00e5 nok\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a576ca85-1a88-401f-ad85-002b688e7965"} +{"url": "http://englishlearners.info/asiatiske-kvinner-dating/gratis-online-chat-dating-sommerfugl-lekety-voksen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00415-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:02Z", "text": "Opptatt av utseendet ditt du dele. \u00c5 se -Chefin da, som ikke er basert p\u00e5 sex eller en of Edvard Munch's pictures. Foto: Tommy Storhaug - Vi har er helt greit \u00e5 le av hjelpe og veilede v\u00e5re kunder. Og 8 prosent var palestinske j\u00f8der. Besides the Okinawa Program, I also av: Doffen p\u00e5 oktober 07, 2008. Det er selvf\u00f8lgelig ingenting galt med brystet gjennom svangerskapet og etter vil parajumpers long bear braun smuk kjole.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccac9aef-8594-40cf-84ca-a049649372af"} +{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g186345-d1127145-Reviews-Middle_Earth_Tavern-Whitby_Scarborough_District_North_Yorkshire_England.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:32:28Z", "text": "5 nyttige stemmer\n\n\"Good ale and friendly folk\"\n\nAnmeldt 29 august 2016 \n\nFor at du skal f\u00e5 r\u00e5d fra s\u00e5 mange reisende som mulig, har denne anmeldelsen blitt maskinoversatt til norsk og er kanskje ikke lenger en n\u00f8yaktig kopi av originalen. Vi h\u00e5per dette gj\u00f8r det enklere for deg \u00e5 planlegge reisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c366a656-9baf-4f45-a27e-3d3218921580"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Mere-blod/I9788203359606", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00261-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:48:53Z", "text": "Med \"Blod p\u00e5 sn\u00f8\" og n\u00e5 oppf\u00f8lgeren \"Mere blod\" har Jo Nesb\u00f8 beveget seg over i en ny krimgenre, sv\u00e6rt godt mottatt av b\u00e5de kritikerne og leserne. I august 1977 g\u00e5r en mann av bussen i ei \u00f8de bygd p\u00e5 Finnmarksvidda. Han kaller seg Ulf, har ingen bagasje og hevder at han er kommet for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 \u2026 LES MER jakt. Blant l\u00e6stadianere og samer m\u00f8ter han en kultur som b\u00e5de er gjestfri og ekskluderende, hjelpsom og fremmed. Bygdas klokker, Lea, l\u00e5ner ham en rifle og en jakthytte hvor midnattssola holder ham v\u00e5ken mens han hvilel\u00f8st vokter det storsl\u00e5tte, men monotone viddelandskapet. Og det g\u00e5r etter hvert opp for Lea og hennes s\u00f8nn Knut at Ulf ikke er jeger, men bytte. Og at jaktlaget er p\u00e5 vei. Jo Nesb\u00f8 om \"Mere blod\": \"I beskrivelsene av Finnmark - som selv for nordmenn flest er ganske ukjent territorium - er kildene blant annet mine egne erfaringer da jeg reiste og bodde i fylket p\u00e5 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, andre som har innblikk i samekultur og \u00d8yvind Eggen som har latt meg bruke utdrag av sin avhandling om l\u00e6stadianere.\" LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets Med \"Blod p\u00e5 sn\u00f8\" og n\u00e5 oppf\u00f8lgeren \"Mere blod\" har Jo Nesb\u00f8 beveget seg over i en ny krimgenre, sv\u00e6rt godt mottatt av b\u00e5de kritikerne og leserne. I august 1977 g\u00e5r en mann av bussen i ei \u00f8de bygd p\u00e5 Finnmarksvidda. Han kaller seg Ulf, har ingen bagasje og hevder at han er kommet for \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jakt. Blant l\u00e6stadianere og samer m\u00f8ter han en kultur som b\u00e5de er gjestfri og ekskluderende, hjelpsom og fremmed. Bygdas klokker, Lea, l\u00e5ner ham en rifle og en jakthytte hvor midnattssola holder ham v\u00e5ken mens han hvilel\u00f8st vokter det storsl\u00e5tte, men monotone viddelandskapet. Og det g\u00e5r etter hvert opp for Lea og hennes s\u00f8nn Knut at Ulf ikke er jeger, men bytte. Og at jaktlaget er p\u00e5 vei. Jo Nesb\u00f8 om \"Mere blod\": \"I beskrivelsene av Finnmark - som selv for nordmenn flest er ganske ukjent territorium - er kildene blant annet mine egne erfaringer da jeg reiste og bodde i fylket p\u00e5 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet, andre som har innblikk i samekultur og \u00d8yvind Eggen som har latt meg bruke utdrag av sin avhandling om l\u00e6stadianere.\" \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "07f7d123-45f2-4d14-9e9a-bb53b205f7d4"} +{"url": "http://alletidersbutikk.blogspot.com/2009/03/ting-man-er-glad-i.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00343-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:28:55Z", "text": " \n\n## mandag 2. mars 2009\n\n### Ting man er glad i....\n\nDet finnes noen ting man er litt mer glad i enn andre. Hadde bare lyst og vise 3 ting jeg liker litt ekstra godt ;O) og som gj\u00f8r meg glad. \n\n \n\n*Denne lille figuren fikk jeg av en venninne for noen \u00e5r siden.\u00a0*\n\n \n\n*\u00a0Et* *lite hj\u00f8rne av stuen. Bordet fra Jeanne D\u00e0rc er en absolutt favoritt. Blir s\u00e5 rolig av og se p\u00e5 det... & tegnet fra Jeanne D\u00e0rc er enkelt, men s\u00e5 utrolig dekorativt.\u00a0*\n\n**\n\n*Elsker roser og denne er min absolutte favoritt\\!*\n\n*\"Kunsten \u00e5 v\u00e6re lykkelig best\u00e5r i at man gj\u00f8r sine gleder enkle.\"*\n\n*Kinesisk ordspr\u00e5k*\n\nEn ny uke og nye muligheter :O)\n\nKlem Susanne\n\n22:17 \n\n#### 11 kommentarer:\n\n\n\n\n\nHulda sa...\n\nDe er jo s\u00e5 utrolig vakre de hvite, slitte bordene. Har to som ligner p\u00e5 dette, hvitt, slitt med skuff. Herlig. :) Nydelig hylle med sm\u00e5 rom ogs\u00e5. Flott stol, og figur. Likte ogs\u00e5 rosebildet. Alt var s\u00e5 fint og stemningsfullt. God natt. :)\n\n 2. mars 2009 kl. 23:19 \n\n\n\n\n\nSilje sa...\n\nlekker blogg, er enig med hulda her vakre bord\\! \ntakk for at du deler din stil s\u00e5 vi mindre kreative kan bli litt inspirerte\\! ;)\n\n 2. mars 2009 kl. 23:27 \n\n\n\n\n\nHeidi-anitha sa...\n\nS\u00e5 vakkert s\u00e5 vakket...M\u00e5tte forst\u00f8rre opp bildene her for \u00e5 snoke litt i hylla di, hi hi h..:0) \n \nDu har utrolig god sans for de vakre tingene, og den lille tre dukken var helt fantastisk. Tror jeg har hilst p\u00e5 henne i ditt aller 1.bilde p\u00e5 bloggen din..Jeg la godt merke til henne, for hun var s\u00e5 spesiell og fin... \n \nJeg jobber fredag til Ida kommer:0)Kjempekoselig\\! \n \nGod natt- Sov godt...:0) \n \nKlemmer Heidi-anitha\n\n 2. mars 2009 kl. 23:44 \n\n\n\n\n\nMy home is my Castle - by Kari sa...\n\nNydelige bilder... \n \nKlem,Kari\n\n 3. mars 2009 kl. 00:18 \n\n\n\n\n\nRandi sa...\n\nHeia Susanne\\! \n\u00c5 du store\\!\\!\\!Skj\u00f8nna veldig godt at du er spes glad i desse tinga ja\\!\\!Den spes. dokka,s\u00e5 \"levande\" og s\u00f8t\\!\u00c5 du..det bordet med den hylla...sukk sukk\\!\\!Jau takk,den hadde eg kunne s\u00e5 gjerne tenkt meg eg og du:o):o)super fin\\!\\! \u00c5\u00c5\u00c5 so rosa da....kan det bli bedre\\!\\!\\!Du er s\u00e5 nostalgisk,romantisk og flink\\!\\! \nDa \"snakkast\"oss Susanne\\!;))Ha ein super fin og god dag\\!\\! God klem til deg\\!\n\n\n\nNusselig bord og den hylla var jo bare s\u00e5 dekorativ. Hadde passet inn i en krok her hos meg ogs\u00e5 ja ser jeg.... Inspirerende blogg fu har, er ofte innom \u00e5 titter jeg vettu\\! Ha en fin dag videre. Kl\u00e6m TIna\n\n 3. mars 2009 kl. 09:54 \n\n\n\n\n\nAnettes hus sa...\n\nHei, Susanne\\! Takk for god service i g\u00e5r\\!\\! Han fant jo rett hus ogs\u00e5;) \n \nJeg linker til bloggen din i dag .. \n \nKlem Anette:)\n\n 3. mars 2009 kl. 14:24 \n\n \n\nModerncountry sa...\n\nHei Susanne\\! \n \nS\u00e5 nydelig alt er hjemme hos deg, uts\u00f8kt\\!\\! Det er jo som tatt ut av Jeanne d\\`Arc s katalog. Er s\u00e5 forelsket i den fine hyllen din. Men forel\u00f8pig prioriterer jeg en ny sofa. Ja, man kan ikke f\u00e5 tak i alt p\u00e5 en gang :) \nS\u00e5 nydelige roser, ogs\u00e5 mine favoritter, ved siden av ranunkler. Tenkte jeg skulle ta inn noen v\u00e5rlige farger snart. Det frister\\! Er s\u00e5 glad sn\u00f8en som falt regner bort, s\u00e5 la oss h\u00e5pe det var den siste vi s\u00e5 i \u00e5r. N\u00e5 vil vi har v\u00e5r\\! \n \nHa det godt\\! H\u00e5per vi sees snart\\! \n \nKlem Aina\n\n 3. mars 2009 kl. 17:48 \n\n\n\n\n\nJohanne si vesle interi\u00f8r verd \\! sa...\n\nHei Susanne \\! \nS\u00e5 fine bilder du viser..alle saman p\u00e5 kvar sin m\u00e5te. Kjekt med s\u00e5nne betydningsfulle venninneg\u00e5ver. \nHylla med alle bura var og s\u00e5\u00e5 fine..h\u00e6rlig hj\u00f8rne i stova di :) \n..og den nydelig rosa..som en dr\u00f8m.. Den fargen \u00f2g er berre s\u00e5 vakker :) \n \n\u00d8nsker deg ei kos veke vidare :) \ngo-klem fr\u00e5 :Johanne\n\n 5. mars 2009 kl. 00:09 \n\n\n\n\n\nmoa sa...\n\nhei p\u00e5 en torsdagskveld susanne - \n..tenk i morgen er det fredag, igjen\\!\\! \n..s\u00e5 nydelige bilder, figuren fra din venninne var jo s\u00e5 skj\u00f8nn.. \nog bordet, men hyllen din er ogs\u00e5 fra JDL, sant? \n...n\u00e5 er det natti-natt\\!\\! \n \nmoaklem\n\n 5. mars 2009 kl. 23:04 \n\n\n\n\n\nHeidi-anitha sa...\n\nVil bare titte inn for \u00e5 \u00f8nske deg en god fridag...:0) \n \nH\u00e5per du ligger \u00e5 sover enda, for klokka er bare 7.. men her er vi i farta\\! Fint du gleder deg over \u00e5 ha fri i dag.. for jeg gleder meg VELDIG over \u00e5 jobbe. Har lengtet masse til butikken. Lenge siden vi har f\u00e5tt skravla litt ja:0), s\u00e5 vi f\u00e5r ta igjen det tapte:0).. \n \nS\u00e5 fint, bestillte du teppe til meg da eller? Syntes det var s\u00e5 nydelig\\!.. \n \nNyt dagen\\! \n \nStoooor klem til deg fra meg..\n\n 6. mars 2009 kl. 07:13 \n\n## S\u00e5 mange koselige bes\u00f8k\n\n God sommer... \n\n \n \n \n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5603aa54-e8ef-456a-bf64-9a5c81fb2c6e"} +{"url": "http://www.trendsales.no/shops/listings/boutique-b-pants/52493513?track=8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:17Z", "text": "# Pants (Annonse-ID: 52493513)\n\nSuper fede pants med blomsterprint. \\<3 \nStr. Onesize (38-42) \nSkal du n\u00e5 og have et par med :-) \n \nVarens tillstand: aldri brukt\n\n**Farger** \nSort\n\n**St\u00f8rrelser** \nOnesize\n\n \nKombinasjonen av farge og st\u00f8rrelse finnes ikke\n\n219,00 DKK (\\~ 282,78 NOK)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a92620ad-bffd-4415-98f5-d76484085693"} +{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Onkel-Toms-hytte2/I9788202356248", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:27Z", "text": "ONKEL TOMS HYTTE (1852) Da plantasjeeieren Arthur Shelby havner i pengevansker, ser han seg n\u00f8dt til \u00e5 selge to negerslaver. Den middelaldrende Tom og den fem \u00e5r gamle Harry blir valgt. Guttens mor, Eliza, varsler Tom og flykter selv nordover med s\u00f8nnen. Snart f\u00e5r slavejegeren Loker ferten av \u2026 LES MER dem... Tom velger \u00e5 ikke motsette seg salget. Straks han forlater plantasjen og familien sin, begynner en dramatisk fortsettelse p\u00e5 Toms liv; han redder den hvite jenta Eva fra drukningsd\u00f8den i Mississippi-elven, og i takknemlighet kj\u00f8per familien hennes ham. Den nye eieren bestemmer seg for \u00e5 l\u00f8slate Tom, men f\u00f8r han f\u00e5r oppfylt l\u00f8ftet sitt om frigivelse blir han stukket i hjel. Tom blir derfor solgt videre til den ondskapsfulle Simon Legree ... LES MINDRE Forlagets omtale Forlagets ONKEL TOMS HYTTE (1852) Da plantasjeeieren Arthur Shelby havner i pengevansker, ser han seg n\u00f8dt til \u00e5 selge to negerslaver. Den middelaldrende Tom og den fem \u00e5r gamle Harry blir valgt. Guttens mor, Eliza, varsler Tom og flykter selv nordover med s\u00f8nnen. Snart f\u00e5r slavejegeren Loker ferten av dem... Tom velger \u00e5 ikke motsette seg salget. Straks han forlater plantasjen og familien sin, begynner en dramatisk fortsettelse p\u00e5 Toms liv; han redder den hvite jenta Eva fra drukningsd\u00f8den i Mississippi-elven, og i takknemlighet kj\u00f8per familien hennes ham. Den nye eieren bestemmer seg for \u00e5 l\u00f8slate Tom, men f\u00f8r han f\u00e5r oppfylt l\u00f8ftet sitt om frigivelse blir han stukket i hjel. Tom blir derfor solgt videre til den ondskapsfulle Simon Legree ... \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b02d6399-a64a-41a5-8da5-b97f6ef439d5"} +{"url": "http://lifablogg.blogspot.com/2013/01/gavepose.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00546-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:23Z", "text": " \n\n## s\u00f8ndag 20. januar 2013\n\n### Gavepose\n\nHar latt meg inspirere av Whenche som lager de nydeligste posekortene. Skulle rydde scrappepulten p\u00e5 fredag etter de 2 siste kortene jeg laget da jeg bare \"m\u00e5tte\" pr\u00f8ve meg med ett vintagebilde. fant en gammel pose jeg hadde liggende og pyntet den og lagde kort til. \nM\u00f8nsterpapiret er fra Suggared serien til Basic Grey, har brukt en gammel bokside emd og en kakeserviett. \nBilde er ett digitalt bilde fra Made by Janet. Har du ikke v\u00e6rt innom siden hennes med digitale bilder anbefaler jeg det sterkt. \nHr pr\u00f8vd seam bindings b\u00e5nd for f\u00f8rste gang b\u00e5de det g blomster fra Wild Orchid craft. \nDeltar i utfordring hos Wild orchid Challenge \nder oppgaven denne gang er bruk roser\\! \n \n\n\n\n \n\u00a0M\u00e5tte lage ett minikort til.\n\n\n\n \n\n\n\n\nMerethe sa...\n\nKjempeflotte kort. \nKlem fra Merethe\n\n 20. januar 2013 kl. 14:20 \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nDet var kjempe fint\\! \nHa en fin uke, \nklem :O) \n\n 21. januar 2013 kl. 23:23 \n\n\n\n\n\nElse Irene sa...\n\nKjempefint posekort :) Takk for at du er med p\u00e5 Wild Orchid Challenge denne uka \u2665\n\n 26. januar 2013 kl. 22:01 \n\n\n\n\n\nCornelia sa...\n\nJ\u00e4ttefint posekort\\! Och det lilla kortet som h\u00f6r till \u00e4r ju ocks\u00e5 s\u00e5 s\u00f6tt\\!\n\n 3. februar 2013 kl. 10:54 \n\n\n\n\n\nKort og S\u00f8m sa...\n\nVi skal ogs\u00e5 ha jordb\u00e6r, men jeg er usikker p\u00e5 hvilken sort\\! \nHa en fin dag :O)\n\n 4. februar 2013 kl. 11:40 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5763c79f-287f-4713-9e54-0f7005379fcc"} +{"url": "http://byteknikk.bodo.kommune.no/klage-pa-gebyr-avgift/category5966.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00309-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:26:39Z", "text": "\n\nEn betjent skriver en parkeringsbot\n# Klage p\u00e5 tilleggsavgift eller parkeringsgebyr\n\nN\u00e5r det gjelder det som ofte omtales som parkeringsbot skiller vi p\u00e5 det i en todeling. En enkel deling p\u00e5 hvordan vi skriver gebyr/avgift er at om du ikke betaler for parkeringen eller kommer etter tiden er g\u00e5tt ut skriver vi en tilleggsavgift. Den er p\u00e5 300 kroner. Alle andre \"b\u00f8ter\" vi skriver kommer inn under parkeringsgebyr. De er p\u00e5 500 kroner.\n\n**Klage** \nHvis man\u00a0mener at en ileggelse er\u00a0ulovlig\u00a0kan man klage. Hvis man mener at ileggelsen er\u00a0urimelig\u00a0kan man s\u00f8ke om ettergivelse.\u00a0Dette kan skje i brev, e-post, fax eller p\u00e5 klageskjema. V\u00e5rt svar sendes skriftlig, derfor m\u00e5 fullstendig postadresse oppgis.\n\nUfullstendige klager, hvor det ikke er mulig \u00e5 identifisere ileggelsen, vil ikke behandles. Klager som ikke inneholder klagers postadresse, m\u00e5 p\u00e5regne lengre behandlingstid enn normalt. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 oppgi vitner eller dokumentasjon som kan ha betydning for klagebehandlingen.\n\nKlikk her for digitalt klageskjema.\n\n**Betalingsfrist** \nBetalingsfristen p\u00e5 3 uker gjelder selv om klage er innsendt, se Parkeringsforskriften\u00a0\u00a7 15. N\u00e6rmere om klagerett og fremgangsm\u00e5te i\u00a0parkeringsforskriften \u00a7\u00a7 19\u00a0og\u00a020a.\n\n**Anke** \nHvis man ikke f\u00e5r medhold i klagen blir det informert i v\u00e5rt svarbrev om ankemulighetene. Saker som gjelder offentligrettslige ileggelser (parkeringsgebyr og tilleggsavgift)\u00a0behandles av\u00a0tingretten,.\n\n**Rettsavgj\u00f8relser** \nDe fleste ankesaker blir avsluttet etter avgj\u00f8relse i tingretten. Noen saker blir ogs\u00e5 brakt videre til lagmannsretten, og et f\u00e5tall saker som gjelder parkering har v\u00e6rt behandlet i h\u00f8yesterett. Disse avgj\u00f8relsene danner grunnlag for b\u00e5de den daglige h\u00e5ndhevingen og klagebehandlingen.\n\nNorpark har samlet endel\u00a0rettsavgj\u00f8relser\u00a0som gjelder gebyr og andre offentligrettslige ileggelser.\n\n**5 GODE R\u00c5D TIL DEG SOM VIL KLAGE** \n\u00b7\u00a0\u00a0Husk klagefristen p\u00e5\u00a03 uker \n\u00b7\u00a0\u00a0Klagen m\u00e5 fremsettes\u00a0skriftlig \n\u00b7\u00a0\u00a0Husk\u00a0navn,\u00a0adresse\u00a0og\u00a0saksnummer \n\u00b7\u00a0\u00a0Husk \u00e5\u00a0begrunne klagen, og send med dokumentasjon \n\u00b7\u00a0\u00a0Husk \u00e5\u00a0betale ileggelsen\u00a0innen 3 uker, selv om du klager\n\n**Klager som kan f\u00f8re frem:** \n\u00b7\u00a0\u00a0Dersom\u00a0vilk\u00e5rene\u00a0for \u00e5 ilegge gebyr, tilleggsavgift eller foreta inntauing ikke er tilstede. \n\u00b7\u00a0\u00a0Det ble foretatt\u00a0av- eller p\u00e5lessing,\u00a0av- eller p\u00e5stigning. (Gjelder ikke stanseforbud.) \n\u00b7\u00a0\u00a0Kj\u00f8ret\u00f8yet var\u00a0stj\u00e5let\u00a0og tyveriet er meldt til politiet. \n\u00b7\u00a0\u00a0Det var\u00a0teknisk feil\u00a0p\u00e5 automat/parkometer. \n\u00b7\u00a0\u00a0Motorhavari. \n\u00b7\u00a0\u00a0Kj\u00f8ret\u00f8yet var registrert p\u00e5\u00a0annen eier\u00a0ved tidspunktet for ileggelsen.\n\n**Klager som ikke f\u00f8rer frem:** \n\u00b7\u00a0\u00a0Bilf\u00f8rer\u00a0trodde\u00a0at bilen var lovlig parkert. \n\u00b7\u00a0\u00a0Bilf\u00f8rer var\u00a0uoppmerksom. \n\u00b7\u00a0\u00a0Det var\u00a0ingen andre steder\u00a0\u00e5 parkere. \n\u00b7\u00a0\u00a0Stansen varte i kun\u00a0kort tid. \n\u00b7\u00a0\u00a0Bilf\u00f8rer m\u00e5tte\u00a0veksle\u00a0penger. \n\u00b7\u00a0\u00a0Kj\u00f8ret\u00f8yet\u00a0stod ikke i veien\u00a0for noen. \n\u00b7\u00a0\u00a0Kj\u00f8ret\u00f8yet var\u00a0l\u00e5nt bort\u00a0til noen som ikke vil betale.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b00bc352-2320-4920-8711-15841ae6688f"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/De-er-fodt-etter-apartheid-581208b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00015-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:47:26Z", "text": "# De er f\u00f8dt etter apartheid\n\nLars Inge Staveland\n\nOppdatert: 18.jul.2013 12:18\n\nPublisert: 18.jul.2013 11:20\n\n \nJOHANNESBURG (Aftenposten): De kalles \u00abborn frees\u00bb og er f\u00f8dt i et demokratisk S\u00f8r-Afrika. Landets unge hyller Nelson Mandela (95 \u00e5r i dag), men er bekymret for fremtiden.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI motsetning til sin foreldregenerasjon, har de kunnet planlegge en fremtid i et land uten raseskiller og institusjonalisert rasisme. De har ikke selv opplevd apartheid-styret som Mandela kjempet imot.\n\nN\u00e5 opplever mange s\u00f8rafrikanere at hjemlandet ikke kan svare p\u00e5 forventningene som ble s\u00e5dd i \u00e5rene etter Mandela tok makten. Friheten har gitt dem muligheten til \u00e5 dr\u00f8mme om et bedre liv. Men ogs\u00e5 til \u00e5 se at dr\u00f8mmen brister.\n\nAnnenhver unge s\u00f8rafrikaner er uten arbeid. \u00d8kononomien stagnerer. Forskjellene mellom fattig og rik \u00f8ker. De samme gj\u00f8r forskjellene mellom svarte og hvite.\n\n## \u2014 Vil ikke oppdra mine barn her\n\nMange av landets unge tror fremtiden ligger utenfor landets grenser. P\u00e5 et busstopp i Roosevelt park i Johannesburg treffer Aftenposten fire skoleungdommer som alle \u00f8nsker seg ut av landet. De g\u00e5r p\u00e5 en prestisjetung skole, og har bedre forutsetninger enn de fleste for \u00e5 f\u00e5 en god utdannelse og en trygg jobb.\n\n\n\nElevene ved Roosevelt videreg\u00e5ende skole i Johannesburg \u00f8nsker seg ut av landet. De mener dr\u00f8mmen om et fritt S\u00f8r-Afrika ikke er reelt for alle. Fra venstre: Mbali Matsabisa, Landre Beckmann, Katleho Moraba og Shaun Mlaba.\n\nDag W. Grundseth\n\n**\u2014 Vi sp\u00f8r oss selv om vi \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 bo i det nye S\u00f8r-Afrika. Eller om vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 barn i det nye S\u00f8r-Afrika. Slik det g\u00e5r n\u00e5, tror jeg ikke jeg vil \u00f8nske \u00e5 oppdra mine barn i S\u00f8r-Afrika, sier Landre Beckmann (15).** Hun har hvit far og svart mor, og sier selv at hun ikke hadde kommet til verden under apartheid.\n\nVennen Katleho Moraba er fra Soweto.\n\n\u2014 Mange av dem som er f\u00f8dt etter at Mandela kom til makten \u00f8nsker \u00e5 flytte ut av landet. Jeg har en venn som kommer til \u00e5 flytte. Jeg tror at jeg ogs\u00e5 skal oppfordre min mor til \u00e5 finne et universitet for meg i et annet land, sier Moraba.\n\n## Forskjellene \u00f8ker\n\nSv\u00e6rt mye har blitt bedre i S\u00f8r-Afrika etter at apartheid-regimet tok slutt.\n\nDen institusjonaliserte rasismen er avskaffet, alle har f\u00e5tt stemmerett og tilgang til gratis grunnskole. Tilgangen til rent drikkevann og helsestell er langt bedre. Og kanskje viktigst av alt: landet unngikk borgerkrig. Bydelen Soweto, selve symbolet p\u00e5 oppr\u00f8ret mot Apartheid, har klart \u00e5 l\u00f8fte seg ut av ekstrem fattigdom. Gatene i Johannesburg er blitt tryggere de siste \u00e5rene.\n\nNelson Mandela blir n\u00e5 hyllet som mannen som s\u00f8rget for at det nye S\u00f8r-Afrika ble bygget p\u00e5 forsoning, ikke hevn.\n\n\\- Steiner l\u00f8sner fra gruveveggen og kan drepe\n\nLikevel er alle ungdommene Aftenposten snakker med pessimistiske med tanke p\u00e5 fremtiden. De nevner at forskjellene mellom rik og fattig \u00f8ker og at utdanningssystemet er for d\u00e5rlig. De har sluttet \u00e5 dr\u00f8mme om like muligheter for alle.\n\n## \u00d8kte forskjeller\n\nEn rapport gir ungdommene rett i mye. I 2011 kom den regjeringsoppnevnte National Planning Commission med en analyse av tilstanden i landet siden 1994.\n\nKonklusjonene var nedsl\u00e5ende:\n\n**S\u00f8r-Afrika har ekstremt h\u00f8y arbeidsledighet og undersysselsetting. Omtrent halvparten av alle unge er uten jobb. Forskjellen mellom rik og fattig er blant de h\u00f8yeste i verden. Inntektsforskjellene mellom hvit og svart har ikke endret seg, eller er blitt st\u00f8rre. Halvparten s\u00e5 mange svarte s\u00f8rafrikanere som studerer tar eksamen, sammenlignet med hvite.**\n\nLandet har f\u00e5tt flere svarte blant de rikeste, men den sosiale mobiliteten er fortsatt lav.\n\n## \u2014 Vi er ingen regnbuenasjon\n\n\u2014 Myndighetene snakker om at vi alle er like, og at vi er en regnbuenasjon. Men slik er det ikke. Vi er fortsatt delt p\u00e5 mange omr\u00e5der. Jeg synes det er trist at alle vi \u00f8nsker \u00e5 forlate landet, sier Moraba.\n\n \nHan \u00f8nsker seg til toppuniversitetet Harvard i USA, og ser ikke for seg at han vil returnere til S\u00f8r-Afrika. For de aller, aller fleste s\u00f8rafrikanere p\u00e5 hans alder vil det v\u00e6re helt utenkelig.Utenfor kirken Regina Mundi i Soweto treffer vi 14 \u00e5r gamle Katlego Thabethi. I motsetning til ungdommene i Roosevelt Park, snakker han ikke om \u00e5 forlate landet.\n\n\u2014 N\u00e5r jeg er ferdig med skolen \u00f8nsker jeg \u00e5 bli prest. Jeg vil hjelpe folk. Jeg ser at mange folk har det vanskelig. Jeg ser at mange ikke har penger til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 universitet, sier han.\n\n\u2014 Mange folk her sliter med \u00e5 finne jobb. Mange her har ikke jobb. De har ikke mulighet til \u00e5 bedre sine liv, fortsetter han.\n\n## \\- Om fem \u00e5r er livet bedre\n\nAftenpostens h\u00f8yst uvitenskapelige rundsp\u00f8rring p\u00e5 gatene i forskjellige deler av Johannesburg, etterlater likevel et klart m\u00f8nster. S\u00f8r-Afrikanere - svarte og hvite - som selv opplevde endringen som Nelson Mandela brakte med seg, er har et langt mer positivt fremtidsbilde enn de yngre.\n\n\n\nHeidi og Sheldon Banks er p\u00e5 shopping p\u00e5 Kingsley-senteret i Johannesburg. De mener S\u00f8r-Afrikas \u00f8konomiske problemer vil g\u00e5 over, og at landet g\u00e5r en lys fremtid i m\u00f8te.\n\nDag W. Grundseth\n\n\u2014 Jeg er p\u00e5 de eldres side\\! sl\u00e5r Sheldon Banks (34), fast n\u00e5r Aftenposten presenterer v\u00e5r hypotese.Tobarnsfaren jobber som programvareutvikler, og har tatt med seg familien til et av Johannesburgs store kj\u00f8pesenter.\n\n**- Jeg tror at vi om fem \u00e5r vil si at livet er blitt bedre. Jeg tror landet beveger seg i rett retning. N\u00e5 er jeg ogs\u00e5 en optimistisk person, sier han.**\n\nKona Heidi Banks deler sin ektemanns optimisme.\n\n\u2014 Dersom ungdom har problemer i dag, b\u00f8r de gj\u00f8re noe selv. Starte et eget selskap, eller noe, sier hun.\n\nI likhet med samtlige Aftenposten snakker med, mener hun landets utdanningssystem b\u00f8r blir bedre.\n\n\u2014 Regjeringen b\u00f8r bruke penger p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 inn flere l\u00e6rere. Men fremtiden ligger i v\u00e5re hender, sier hun.\n\nRoland Ellis (39) tror livet blir bedre om fem \u00e5r enn det er n\u00e5.\n\n\u2014 Jeg mener vi ligger langt tilbake n\u00e5r det gjelder utdannelse. Det er et problem, men jeg tror vi klarer \u00e5 komme oss opp innen 2020, sier han.\n\n## \\- Folk m\u00e5 ut av stolen\n\nI Soweto er gudstjenesten i Regina Mundi nettopp over. Sophie Mambuza, 70 \u00e5r, kommer ut sammen med flere venninner. Hun mener S\u00f8r-Afrikas problemer vil l\u00f8se seg.\n\n\u2014 Hele S\u00f8r-Afrika er forandret. Vi ser n\u00e5 at hvite kommer til Soweto for \u00e5 v\u00e6re sammen med oss, sier hun.\n\n\n\nSophie Mambuza (70) flyttet til Johannesburg i 1956. Hun har levd gjennom oppt\u00f8yene i Soweto p\u00e5 1970-tallet, og tror dagens problemer snart vil v\u00e6re over.\n\nDag W. Grundseth\n\nMumbuza flyttet til Johannesburg i 1956. Hun husker oppt\u00f8yene i Soweto i 1976, da volden mellom svarte ungdommer og apartheidmyndighetene eksploderte.N\u00e5 beroliger hun dagens unge som frykter for egne muligheter i dagens S\u00f8r-Afrika.\n\n**\u2014 \u00d8konomien g\u00e5r d\u00e5rlig n\u00e5, mye p\u00e5 grunn av gruveindustrien, og fordi folk ikke jobber. Men det kommer til \u00e5 ta lang tid f\u00f8r det g\u00e5r bedre. Jeg tror alt kommer til \u00e5 ordne seg, sier Mumbuza.**\n\nOptimistisk om fremtiden er ogs\u00e5 Thembi Thomo (35), som jobber som selvstendig n\u00e6ringsdrivende i Soweto. Men hun mener dagens unge m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 ta ansvar for egne liv.\n\n\u2014 Dersom vi borgere tar tak selv, er det ingen grunn til at vi ikke skal klare det. Vi kan ikke bare sitte og vente p\u00e5 regjeringen. Jeg vet ikke om folk gj\u00f8r det p\u00e5 grunn av latskap. Men folk m\u00e5 komme seg ut av stolen, sier Thomo.\n\n\n\nThembi Thomo jobber som selvstendig n\u00e6ringsdrivende i Soweto, Johannesburg. Hun mener dagens ungdom m\u00e5 slutte \u00e5 klage, og komme seg opp av stolen.\n\nDag W. Grundseth\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7311ffe8-9a6f-46f3-94c4-32c35cc082ce"} +{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/oppskrift-pa-fiskepinner-1434208.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:45:31Z", "text": "# Oppskrift p\u00e5 fiskepinner\n\n## Slik lager du fiskepinner\n\n### Det er enklere enn du tror.\n\n\n\nOPPSKRIFT P\u00c5 FISKEPINNER: S\u00e5 enkelt er det \u00e5 lage hjemmelagde fiskepinner. \u00a9 Foto: Erik Hannemann\n\nChristopher Sjuve,\n\nOppdatert 20.12.16\n\nPublisert 12.2.13\n\nFiskepinner er barnefamilienes megahit. Og det kan jeg forst\u00e5. Jeg liker fiskepinner godt - s\u00e5 lenge jeg lager dem selv.\n\nSom regel m\u00f8ter man disse fiskepinnene i frossen, trist tilstand. N\u00e5r man f\u00f8rst har laget fiskepinner selv, av fisk\\!, er det vanskelig \u00e5 g\u00e5 tilbake til den dypfryste varianten.\n\nSelv om fiskepinner gjerne er forbeholdt barnefamilier, ser jeg ikke noen grunn til ikke \u00e5 spise det selv om det ikke er barn rundt bordet.\n\nTrenger du argumenter for \u00e5 lage dem selv? Du vil kanskje vite at vinneren i Foreldre & Barns test av fiskepinner inneholdt 64 prosent fisk? S\u00e5 kan man bare lure p\u00e5 hva de andre 36 prosentene er. Det slipper man \u00e5 tenke p\u00e5 n\u00e5r du lager maten selv.\n\n#### Enkelt \u00e5 lage fiskepinner\n\n**Jeg bruker fiskefilet, gjerne laks eller torsk. Det er heller ikke noe i veien for \u00e5 bruke annen fisk. Husk bare at det er lettere \u00e5 lage fiskepinner av fileter med litt st\u00f8rrelse (det er vrient med sm\u00e5 fisker).**\n\nTeknikken er veldig enkel. Du trenger tre sk\u00e5ler:\n\n - En sk\u00e5l med mel\n - En sk\u00e5l med piskede egg\n - En sk\u00e5l med griljermel (ogs\u00e5 kalt br\u00f8drasp eller br\u00f8dkrum - kj\u00f8pes gjerne ferdig)\n\nOg dansen g\u00e5r slik: Dypp fiskebitene f\u00f8rst i mel, s\u00e5 i piskede egg og til slutt i griljermel. Jeg liker \u00e5 bruke et par gafler til denne operasjonen siden alt har en tendens til \u00e5 klistre seg til fingrene mine.\n\nN\u00e5 er de klare til \u00e5 stekes. Ikke bruk for h\u00f8y varme. Da blir fisken t\u00f8rr og paneringen svidd. Ikke stek for mange av gangen, da blir det vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere dem i stekepanna. Og: Endelig fikk jeg bruk for den store matpinsetten jeg kj\u00f8pte for mange \u00e5r siden. Den er nemlig kjekk \u00e5 bruke n\u00e5r du skal snu dem.\n\n#### Tips om fiskepinner\n\nDersom du skal lage mange fiskepinner og redd for at de du stekte f\u00f8rst blir kalde, kan du holde dem varme i stekeovnen. Sett den p\u00e5 omtrent 80-100 grader.\n\nN\u00e5 som du beherske denne teknikken kan du pr\u00f8ve p\u00e5 noe mer avansert. Hva med \u00e5 fylle \"fiskepinnene\", for eksempel.\n\n#### Hva serverer du til fiskepinner?\n\nNormen om \u00e5 servere remulade til fiskepinner s\u00e5 sterk at jeg t\u00f8r ikke annet. N\u00e5r det er sagt s\u00e5 er denne ertepureen et supert alternativ.\n\n\n\n### Fiskepinner\n\nS\u00e5 enkelt er det \u00e5 lage hjemmelagde fiskepinner.\n\nTil 2 porsjoner:\n\n300 g laksefilet, eller annen fisk\n\n2 stk egg\n\n3 ss hvetemel\n\n5 ss br\u00f8drasp\n\nolje/sm\u00f8r til steking\n\n20 min\n\n \n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\n\nArnie Stalheim\n\n## Tre enkle og gode lakseoppskrifter\n\nDisse lakserettene smeller du i hop p\u00e5 under en halvtime.\n\n\n\nArnie Stalheim\n\n## De beste potetene til biffen\n\nHer har du oppskrifter p\u00e5 et halvt dusin digge potetvarianter du kan servere til l\u00f8rdagsbiffen.\n\n\n\nGry Catinka Wold\n\n## \\- Spis alt samme dag\nDette visste du ikke om makrell i tomat.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e0286a0-b034-4302-b07c-0d02089c72df"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Vatikanet-avviser-bin-Laden-anklager-306697b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:44Z", "text": "# Vatikanet avviser bin Laden-anklager\n\nOppdatert: 20.okt.2011 15:28\n\nPublisert: 20.mar.2008 15:15\n\n \nVatikanet avviser anklagene om at Pave Benedikt er del av et \u00abkorstog\u00bb mot islam.\nsmp-stories-top-widget\n\nAnklagene kom p\u00e5 et lydopptak som skal v\u00e6re av al-Qaida-lederen Osama bin Laden.\n\nP\u00e5standen om at paven har vist manglende respekt for islam og profeten er helt grunnl\u00f8se, sier Federico Lombardi, talsmann for Vatikanet. Men han legger til at det ikke er overraskende at bin Laden nevner paven.\n\n\u2013 Det er naturlig \u00e5 tro at bin Laden vil sl\u00e5 Vatikanet og paven sammen med alle sine antatte fiender, sier han.\n\nP\u00e5 lydopptaket som er lagt ut p\u00e5 nettet hevdes det at de danske Muhammed-karikaturene er en del av et nytt korstog mot islam og at pave Benedikt har spilt \u00aben stor og langvarig rolle\u00bb i dette.\n\nItalienske sikkerhetstjenestemenn mener utfallene mot paven er en alvorlig trussel, if\u00f8lge det italienske nyhetsbyr\u00e5et Ansa.\n\nEn talsmann for innenriksdepartementet sier sikkerhetstjenestemenn vil m\u00f8tes fredag for \u00e5 unders\u00f8ke lydopptaket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ac1078c-384c-427b-864b-4f27f5718bfe"} +{"url": "http://www.plantasjen.no/keramikkpotte-somerton-o-38-cm-100022868-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00554-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:22:12Z", "text": "\n\n# Keramikkpotte Somerton \u00d8 38 cm\n\nTradisjonell og praktisk glasert keramikkpotte med fastbygd fat lakkert i svart, del av en en serie med 4 potter. Diameter 38cm.\n\nEAN 7058782341357\n\nSt\u00f8rrelse innepotte 27 cm\n\nDiameter 38.0000\n\nFinnes i diameter 18, 24, 30 og 38cm i fargene hvitt, svart og bl\u00e5tt\n\nV\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at sortimentet kan variere fra sesong til sesong, og mellom ulike butikker.\n\n### Steg for steg / stell\n\nKeramikk er et vanntett og meget holdbart materiale. All v\u00e5r keramikk er kuldetestet ved -29 grader celsius over 72 timer, og lakken er UV-behandlet. Keramikk er likevel ikke frostsikkert dersom vannet ikke kommer ut av potten f\u00f8r frosten sl\u00e5r til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f96973d-64e2-43b4-be7b-4743f32a2dd0"} +{"url": "https://snl.no/adamantan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00493-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:38:04Z", "text": "# adamantan\n\n Fra gr., adamant, hard; sml. diamant.\n\n\n\n\n\nAdamantan, hydrokarbon som f\u00f8rst ble isolert fra petroleum, senere syntetisert i laboratoriet. Det er p\u00e5vist at adamantan er virksomt mot virus, og det ble tidligere benyttet som legemiddel til dette form\u00e5let. Adamantan har ogs\u00e5 en viss positiv virkning overfor Parkinsons sykdom. Kjemisk er adamantan trisyklo\\[184.108.40.206^(3,7)\\]dekan, C\u2081\u2080H\u2081\u2086, et polysyklisk alifatisk hydrokarbon med burstruktur (se figur). Ved \u00e5 bytte ut ett eller flere karbonatomer med nitrogen f\u00e5s azaadamantaner. Heksamin, dvs. den forbindelsen som f\u00e5s ved \u00e5 bytte ut de fire karbonatomene som danner brohodene med nitrogen, benyttes som mellomprodukt for fremstilling av sprengstoffene HMX og RDX.\n\nVil du sitere denne artikkelen? Kopier denne teksten og lim den inn i litteraturlisten din: Uggerud, Einar. (2009, 8. mars). Adamantan. I Store norske leksikon. Hentet fra https://snl.no/adamantan.\n\nbegrenset gjenbruk.\n\n - Skrevet av:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70f32077-c32a-424e-b402-e512c7c45ead"} +{"url": "http://docplayer.me/3357001-Nr-34-652-eos-tillegget-til-den-europeiske-unions-tidende-kommisjonsforordning-ef-nr-1738-2005-av-21-oktober-2005.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00089-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:06:53Z", "text": "4 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 34/655 VEDLEGG II DEFINISJON AV VARIABLER 1. Opplysninger om den lokale enheten som l\u00f8nnstakerne i utvalget h\u00f8rer inn under Statistikker over l\u00f8nnsstrukturen skal utarbeides p\u00e5 grunnlag av lokale enheter og foretak som fastsatt i r\u00e5dsforordning (E\u00d8F) nr. 696/93( 1 ), og skal gi opplysninger om l\u00f8nnstakere i foretak med minst ti l\u00f8nnstakere, som er klassifisert etter st\u00f8rrelse og hovedvirksomhet. Det er valgfritt \u00e5 gi opplysninger om l\u00f8nnstakere i foretak med f\u00e6rre enn ti l\u00f8nnstakere. Statistikkene skal omfatte all virksomhet som er definert i n\u00e6ringshovedomr\u00e5de C-K og M-O i standarden for n\u00e6ringsgruppering innen De europeiske fellesskap (heretter kalt \u00abNACE Rev. 1.1\u00bb) i foretak med minst ti l\u00f8nnstakere( 2 ) Den statistiske enhetens geografiske plassering (NUTS-1) Regionen som den lokale enheten ligger i, klassifiseres i samsvar med nomenklaturen for de regionale statistiske enhetene (NUTS, niv\u00e5 1). Innberetningskodene for de ulike kategoriene i NUTS vil framg\u00e5 av et gjennomf\u00f8ringsdokument som skal distribueres av Eurostat St\u00f8rrelsen p\u00e5 foretaket som den lokale enheten tilh\u00f8rer Foretakets st\u00f8rrelse m\u00e5lt ut fra antallet l\u00f8nnstakere klassifiseres etter f\u00f8lgende st\u00f8rrelsesklasser: 1-9, 10-49, , , og eller flere l\u00f8nnstakere. Det er valgfritt \u00e5 gi opplysninger om st\u00f8rrelsesklassen 1-9. Innberetningskodene for st\u00f8rrelsesklassene som er angitt ovenfor, vil framg\u00e5 av et gjennomf\u00f8ringsdokument som skal distribueres av Eurostat Den lokale enhetens viktigste \u00f8konomiske virksomhet (NACE Rev. 1.1) Den lokale enhetens viktigste \u00f8konomiske virksomhet klassifiseres etter det tosifrede niv\u00e5et i NACE Rev. 1.1 (n\u00e6ring). Innberetningskodene for de ulike kategoriene i NACE vil framg\u00e5 av et gjennomf\u00f8ringsdokument som skal distribueres av Eurostat \u00d8konomisk og finansiell kontrollform i foretaket I denne variabelen skjelnes det bare mellom kategoriene \u00aboffentlig kontroll\u00bb og \u00abprivat kontroll\u00bb. Med offentlig kontroll menes den dominerende innflytelsen som offentlige myndigheter direkte eller indirekte kan ut\u00f8ve i forhold til foretaket i kraft av sitt eierskap, gjennom sin finansielle deltaking eller gjennom reglene som styrer virksomheten. Dominerende innflytelse (eller kontroll) antas \u00e5 foreligge n\u00e5r de offentlige myndighetene direkte eller indirekte: eier majoriteten av foretakets tegnede kapital (\\> 50 %), eller kontrollerer mer enn halvparten av de stemmene som er knyttet til andeler utstedt av foretaket, eller kan utnevne mer enn halvparten av medlemmene i foretakets administrasjons-, ledelses- eller kontrollorgan. Privat kontroll defineres p\u00e5 tilsvarende m\u00e5te. Likt fordelt offentlig og privat eierskap (50/50 \u00abdelt kontroll\u00bb) forekommer sv\u00e6rt sjelden i praksis. Slike tilfeller vil derfor ikke bli kodet s\u00e6rskilt, og dersom de forekommer, b\u00f8r de klassifiseres under \u00abprivat kontroll\u00bb. Innberetningskodene for de to kategoriene i variabel 1.4 vil framg\u00e5 av et gjennomf\u00f8ringsdokument som skal distribueres av Eurostat. ( 1 ) EFT L 76 av , s. 1. Forordningen sist endret ved europaparlaments- og r\u00e5dsforordning (EF) nr. 1882/2003. ( 2 ) N\u00e6ringshovedomr\u00e5de L i NACE Rev. 1.1 kan medregnes. L\u00f8nnstakere i foretak med f\u00e6rre enn ti l\u00f8nnstakere kan ogs\u00e5 medregnes.\n\n\n\n5 Nr. 34/656 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende 1.5. Tariffavtaler Tariffavtaler som omfatter de fleste av l\u00f8nnstakerne i den statistiske enheten, kan deles inn i nedenst\u00e5ende kategorier. Dersom det ikke finnes noen tariffavtale, skal det ogs\u00e5 angis. Kategoriene er som f\u00f8lger: en landsdekkende avtale eller en avtale mellom flere fagforeninger som omfatter l\u00f8nnstakere fra mer enn \u00e9n bransje, og som vanligvis er underskrevet av et eller flere fagforbund og av en eller flere nasjonale arbeidsgiverorganisasjoner, en bransjeavtale som fastsetter arbeidsvilk\u00e5rene for alle eller de fleste arbeids- og l\u00f8nnstakerne innenfor en viss bransje eller \u00f8konomisk sektor, en avtale for visse bransjer i visse regioner, en avtale som er inng\u00e5tt av et foretak eller en arbeidsgiver, og som bare omfatter de l\u00f8nnstakerne som har den samme arbeidsgiveren, uten hensyn til foretakets st\u00f8rrelse. Avtalen kan v\u00e6re utformet slik at den bare omfatter visse lokale enheter eller grupper i foretaket, en avtale som bare gjelder for l\u00f8nnstakerne i \u00e9n lokal enhet, enhver annen avtaletype som ikke er nevnt ovenfor, det finnes ikke noen tariffavtale. Svaret \u00abja\u00bb b\u00f8r gis dersom flere enn 50 % av l\u00f8nnstakerne i den lokale enheten er omfattet. Flere kategorier kan velges samtidig. I stedet for \u00e5 sp\u00f8rre enheten om hvilken type tariffavtale som finnes, er det mulig \u00e5 sp\u00f8rre enheten om hvilke tariffregler den anvender, og deretter fastsl\u00e5 type tariffavtale p\u00e5 grunnlag av svarene. Innberetningskodene for de ulike kategoriene i variabel 1.5 som er oppf\u00f8rt ovenfor, vil framg\u00e5 av et gjennomf\u00f8ringsdokument som skal distribueres av Eurostat Antall l\u00f8nnstakere i den lokale enheten (valgfritt) Denne variabelen angir det samlede antallet l\u00f8nnstakere i referansem\u00e5neden (f.eks. per 1. eller 31. oktober) og omfatter alle l\u00f8nnstakere, herunder l\u00e6rlinger, l\u00f8nnede praktikanter og studenter Den lokale enhetens tilknytning til en foretaksgruppe (valgfritt) Denne variabelen (\u00abja\u00bb/\u00abnei\u00bb) angir om en lokal enhet tilh\u00f8rer en foretaksgruppe. Innberetningskodene for de to kategoriene framg\u00e5r av et gjennomf\u00f8ringsdokument utarbeidet av Eurostat. Foretaksgruppen er en statistisk enhet definert ved forordning (E\u00d8F) nr. 696/93. Foretaksgruppen skal bestemmes p\u00e5 verdensplan. I de fleste tilfeller tilh\u00f8rer den lokale enheten et foretak som ikke kontrolleres av en nasjonal eller utenlandsk gruppe. Dersom lokale enheter tilh\u00f8rer en foretaksgruppe, er det som regel velkjent. En retningslinje for oppgavegiverne kan v\u00e6re om foretakets regnskap inng\u00e5r i konsernregnskapet. 2. Opplysninger om hver l\u00f8nnstaker i utvalget i referansem\u00e5neden L\u00f8nnstakere er alle personer som, uten hensyn til deres nasjonalitet og hvor lenge de har arbeidet i landet, har en direkte arbeidsavtale med foretaket eller den lokale enheten (uansett om avtalen er formell eller uformell), og som mottar et vederlag, uten hensyn til hva slags arbeid som utf\u00f8res, antall utf\u00f8rte timeverk (heltid eller deltid) og avtalens varighet (begrenset eller ubegrenset). L\u00f8nnstakernes vederlag kan best\u00e5 av l\u00f8nn, herunder ogs\u00e5 bonuser, betaling for akkordarbeid og skiftarbeid, godtgj\u00f8ringer, honorarer, drikkepenger, provisjon og l\u00f8nn i naturalier. Utvalget skal bare omfatte l\u00f8nnstakere som faktisk har mottatt vederlag i referansem\u00e5neden. L\u00f8nnstakere som ikke har mottatt vederlag i referansem\u00e5neden, skal utelates. Denne definisjonen av l\u00f8nnstakere omfatter arbeidere, funksjon\u00e6rer og ledere i privat og offentlig sektor innenfor den \u00f8konomiske virksomheten som h\u00f8rer inn under n\u00e6ringshovedomr\u00e5de C-K og M-O i NACE Rev. 1.1, i foretak med minst ti l\u00f8nnstakere( 1 ). ( 1 ) N\u00e6ringshovedomr\u00e5de L i NACE Rev. 1.1 kan medregnes. L\u00f8nnstakere i foretak med f\u00e6rre enn ti l\u00f8nnstakere kan ogs\u00e5 medregnes.\n\n\n\n6 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 34/657 Listen som f\u00f8lger, gir eksempler p\u00e5 kategorier av l\u00f8nnstakere som omfattes av utvalget: salgsrepresentanter, forutsatt at de er oppf\u00f8rt p\u00e5 l\u00f8nningslisten og mottar andre former for vederlag utover en eventuell provisjon, l\u00f8nnede arbeidende eiere, l\u00e6rlinger, studenter og praktikanter (f.eks. praktikanter p\u00e5 advokatkontorer, sykepleierstudenter, forsknings- og l\u00e6rerassistenter, turnuskandidater) som har inng\u00e5tt en formell avtale som forplikter dem til \u00e5 bidra til foretakets produksjonsprosess mot vederlag, vikarer og midlertidig ansatte (f.eks. sekret\u00e6rer) som er rekruttert, ansatt og l\u00f8nnet av vikarbyr\u00e5er for \u00e5 arbeide i en annen virksomhet, ofte i kortere perioder( 1 ), sesong- og l\u00f8sarbeidere, dersom de har en formell eller uformell avtale med foretaket eller den lokale enheten og arbeidstiden er fastsatt p\u00e5 forh\u00e5nd, l\u00f8nnstakere som det har p\u00e5l\u00f8pt l\u00f8nnskostnader for i referanseperioden, men som midlertidig ikke var i arbeid p\u00e5 grunn av sykdom eller skade, ferie eller fridager, streik eller lockout, utdanningspermisjon, f\u00f8dsels- eller foreldrepermisjon, redusert \u00f8konomisk aktivitet, innstilling av arbeidet p\u00e5 grunn av v\u00e6ret, tekniske problemer, mangel p\u00e5 materiell, drivstoff eller str\u00f8mforsyning, eller annet midlertidig frav\u00e6r med eller uten gyldig forfall, l\u00f8nnstaker som arbeider i utlandet, dersom de fortsatt mottar vederlag fra den innberettende enheten, fjernarbeidere, herunder hjemmearbeidende personer( 2 ) og telependlere, dersom det finnes en konkret avtale om at slike l\u00f8nnstakere f\u00e5r vederlag p\u00e5 grunnlag av arbeidet som gj\u00f8res, det vil si den mengden arbeid som de bidrar med til produksjonsprosessen i et foretak. F\u00f8lgende kategorier omfattes ikke: salgsrepresentanter og andre personer som mottar hele vederlaget i form av honorarer eller provisjon, og som ikke st\u00e5r p\u00e5 l\u00f8nningslisten, eller som er selvstendig n\u00e6ringsdrivende, eiere, direkt\u00f8rer eller ledere som mottar hele vederlaget i form av en andel av et overskudd, arbeidende familiemedlemmer som ikke er l\u00f8nnstakere (som definert ovenfor) i foretaket eller den lokale enheten, selvstendig n\u00e6ringsdrivende, ul\u00f8nnede frivillige arbeidstakere (f.eks. slike som vanligvis arbeider for ideelle organisasjoner, slik som veldedige organisasjoner) Kj\u00f8nn 2.2. Alder Innberetningskodene for de to kategoriene framg\u00e5r av et gjennomf\u00f8ringsdokument utarbeidet av Eurostat. Bare f\u00f8dsels\u00e5r skal angis her. Alderen beregnes som differansen mellom unders\u00f8kelsens referanse\u00e5r og f\u00f8dsels\u00e5ret Yrke i referansem\u00e5neden (ISCO-88 (COM)) Yrket skal klassifiseres i samsvar med den internasjonale standarden for yrkesgruppering, 1988-utgaven (ISCO-88 (COM)) p\u00e5 tosifret niv\u00e5 og om mulig p\u00e5 tresifret niv\u00e5. Opplysningene som trengs for \u00e5 bestemme yrket, er vanligvis l\u00f8nnstakerens yrkestittel og en beskrivelse av vedkommendes viktigste arbeidsoppgaver. Praktikanter eller studenter som har en arbeidsavtale, og l\u00e6rlinger skal klassifiseres i den yrkeskategorien som de gjennomf\u00f8rer l\u00e6retiden eller praktikanttiden innenfor. Arbeidsformenn klassifiseres ogs\u00e5 i den yrkeskategorien de f\u00f8rer tilsyn med. Innberetningskodene for kategoriene i variabel 2.3 framg\u00e5r av et gjennomf\u00f8ringsdokument utarbeidet av Eurostat. ( 1 ) For \u00e5 unng\u00e5 dobbelttelling medregnes det antallet arbeidstimer som utf\u00f8res av personer ansatt av vikarbyr\u00e5er, i det aktuelle vikarbyr\u00e5ets NACE-kategori (NACE Rev. 1.1, 74.50) og ikke i den NACE-kategorien det foretaket de faktisk arbeider for, tilh\u00f8rer. ( 2 ) En hjemmearbeidende person er en person som godtar \u00e5 arbeide for et bestemt foretak eller \u00e5 levere en gitt mengde varer eller tjenester til et bestemt foretak p\u00e5 grunnlag av en forutg\u00e5ende kontrakt eller avtale med dette foretaket, men som har sin arbeidsplass utenfor foretaket (det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet (ENS 95: 11.13(g)).\n\n som har inng\u00e5tt en formell avtale som forplikter dem til \u00e5 bidra til foretakets\")\n\n7 Nr. 34/658 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende 2.4. Lederstilling eller stilling med personalansvar (valgfritt) Denne bin\u00e6re variabelen (med kategoriene \u00abja\u00bb og \u00abnei\u00bb) viser om en l\u00f8nnstaker har en stilling med lederansvar eller personalansvar. \u00abLederansvar\u00bb er ikke synonymt med \u00abpersonalansvar\u00bb ettersom noen ledere ikke f\u00f8rer tilsyn med andre l\u00f8nnstakere. Videre h\u00f8rer l\u00f8nnstakere som har en stilling med \u00ablederansvar\u00bb, ikke utelukkende til hovedgruppe 1 i ISCO-88 (COM) (medlemmer av lovgivende organer, embetsmenn og forretningsf\u00f8rere). Mange l\u00f8nnstakere som kodes i gruppe 2 (personer med arbeid som krever ferdigheter p\u00e5 h\u00f8yeste niv\u00e5) og gruppe 3 (teknikere og andre personer med arbeid som krever ferdigheter p\u00e5 mellomniv\u00e5), kan ha arbeidsledende oppgaver. Stillinger med personalansvar kan forekomme i alle grupper i ISCO-88 (COM), herunder arbeidere. Lederfunksjoner omfatter beslutningstaking, planlegging, gjennomf\u00f8ring, ledelse og r\u00e5dgivning i foretak eller institusjoner. De omfatter ofte ogs\u00e5 tilsynsoppgaver. En person anses for \u00e5 ha en tilsynsfunksjon n\u00e5r han eller hun f\u00f8rer tilsyn med arbeidet til minst \u00e9n person (med unntak fra l\u00e6rlinger). Slike personer har vanligvis stillingsbetegnelsen \u00abformann\u00bb eller \u00abtilsynsf\u00f8rer\u00bb i tillegg til yrkestittelen. Innberetningskodene for de to kategoriene framg\u00e5r av et gjennomf\u00f8ringsdokument utarbeidet av Eurostat H\u00f8yeste fullf\u00f8rte utdanning og oppl\u00e6ring (ISCED 97) Denne variabelen gjelder det niv\u00e5et p\u00e5 allmennutdanning, yrkesrettet oppl\u00e6ring eller h\u00f8yere utdanning l\u00f8nnstakeren har i henhold til den internasjonale standarden for utdanningsgruppering, 1997-utgaven (ISCED 97). Uttrykket \u00abfullf\u00f8rt utdanning\u00bb betyr at det er utstedt et eksamensbevis eller diplom, dersom slike beviser utstedes. Dersom eksamensbevis eller diplom ikke blir utstedt, inneb\u00e6rer dette uttrykket full deltaking i all undervisning. Det skilles mellom f\u00f8lgende ISCED 97-niv\u00e5er: I S C E D 0 o g 1 ( k o d e 0 1 ) : F\u00f8rskoleutdanning og grunnskoleutdanning eller grunnutdanning p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 Undervisningsprogrammene p\u00e5 dette niv\u00e5et er vanligvis utarbeidet p\u00e5 enhets- eller prosjektbasis med sikte p\u00e5 \u00e5 gi barna en solid grunnutdanning i lesing, skriving og matematikk, sammen med grunnleggende kjennskap til andre fag, f.eks. historie, geografi, naturfag, samfunnsfag, forming og musikk. Dette niv\u00e5et omfatter vanligvis seks \u00e5rs skolegang p\u00e5 heltid. I S C E D 2 ( k o d e 0 2 ) : Ungdomsskoleutdanning eller grunnutdanning p\u00e5 annet niv\u00e5 Undervisningsprogrammene p\u00e5 dette niv\u00e5et er vanligvis mer emnerettet. Det finnes flere fagl\u00e6rere, og det er vanligere at flere l\u00e6rere underviser klassene i de fagene som de har s\u00e6rskilt utdanning i. P\u00e5 dette niv\u00e5et blir de grunnleggende ferdighetene tatt i bruk fullt ut. I S C E D 3 og 4 (kode 03): Videreg\u00e5ende utdanning og utdanning mellom videreg\u00e5ende niv\u00e5 og universitetsog h\u00f8yskoleniv\u00e5 Undervisningsprogrammene p\u00e5 videreg\u00e5ende niv\u00e5 (ISCED 3) forutsetter vanligvis cirka ni \u00e5rs fullf\u00f8rt skolegang med heltidsundervisning (fra starten av ISCED 1) eller en kombinasjon av oppl\u00e6ring og yrkeserfaring. I en internasjonal sammenheng omfatter programmene p\u00e5 dette niv\u00e5et utdanning mellom videreg\u00e5ende niv\u00e5 og universitets- og h\u00f8yskoleniv\u00e5 (ISCED 4), som ligger p\u00e5 grensen mellom videreg\u00e5ende utdanning og utdanning etter videreg\u00e5ende utdanning, selv om de p\u00e5 nasjonalt plan klart kan regnes for \u00e5 h\u00f8re inn under enten videreg\u00e5ende utdanning eller utdanning etter videreg\u00e5ende utdanning. Ut fra innholdet i disse programmene kan de ikke regnes som h\u00f8yere utdanning. Ofte ligger de ikke s\u00e6rlig mye over programmene p\u00e5 ISCED-niv\u00e5 3, men de medvirker til \u00e5 utvide kunnskapene hos personer som allerede har fullf\u00f8rt et program p\u00e5 ISCED-niv\u00e5 3. Typiske eksempler er programmer som er utformet for \u00e5 forberede studenter som har fullf\u00f8rt studier p\u00e5 ISCEDniv\u00e5 3, p\u00e5 \u00e5 studere p\u00e5 ISCED-niv\u00e5 5, selv om pensumet deres vanligvis ikke gir tilgang til niv\u00e5 5. Det kan dreie seg om forberedende grunnkurs eller kortvarige yrkesrettede programmer. Videreg\u00e5ende utdanning kan ogs\u00e5 medregnes. I S C E D 5 B ( k o d e 0 4 ) : H\u00f8yere utdanning p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 (som ikke f\u00f8rer direkte til forskningskompetanse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5) yrkesrettet I motsetning til 5A er disse programmene praktiske og yrkesrettet og er f\u00f8rst og fremst utformet for at deltakerne skal tilegne seg den praktiske kompetansen og kunnskapen som kreves i et visst yrke eller h\u00e5ndverk eller innenfor en yrkesgruppe eller et fagomr\u00e5de. Fullf\u00f8rt utdanning p\u00e5 dette niv\u00e5et gir vanligvis deltakerne kvalifikasjoner som er etterspurt p\u00e5 arbeidsmarkedet.\n\n og gruppe 3 (teknikere og andre personer med arbeid som krever ferdigheter p\u00e5 mellomniv\u00e5), kan ha\")\n\n8 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 34/659 I S C E D 5 A ( k o d e 0 5 ) : H\u00f8yere utdanning p\u00e5 f\u00f8rste niv\u00e5 (som ikke f\u00f8rer direkte til forskningskompetanse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5) allment H\u00f8yere utdanning p\u00e5 dette niv\u00e5et er mer omfattende enn programmene p\u00e5 ISCED-niv\u00e5 3 og 4. For \u00e5 f\u00e5 tilgang til disse programmene, kreves det vanligvis at studenten har fullf\u00f8rt ISCED-niv\u00e5 3 eller har en tilsvarende kvalifikasjon p\u00e5 ISCED-niv\u00e5 4. De f\u00f8rer ikke til forskningskompetanse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Programmene skal til sammen vare i minst to \u00e5r. 5A-programmene er sv\u00e6rt teoretisk rettet og tar sikte p\u00e5 \u00e5 gi studenten tilstrekkelige kvalifikasjoner for \u00e5 f\u00e5 tilgang til forskningsprogrammer p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 og til yrker med h\u00f8ye krav til kompetanse. I S C E D 6 ( k o d e 0 6 ) : H\u00f8yere utdanning p\u00e5 annet niv\u00e5 (som f\u00f8rer til forskningskompetanse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5) Dette niv\u00e5et er forbeholdt programmer for h\u00f8yere utdanning som f\u00f8rer til forskningskompetanse p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5. Programmene omfatter derfor videreg\u00e5ende studier og selvstendig forskning, og bygger ikke bare p\u00e5 kursdeltaking. Vanligvis kreves det innlevering av en avhandling eller et annet vitenskapelig arbeid som er av en slik kvalitet at det kan offentliggj\u00f8res, som er et resultat av selvstendig forskning, og som gir ny og viktig kunnskap. Innberetningskodene for kategoriene i variabel 2.5 framg\u00e5r av et gjennomf\u00f8ringsdokument utarbeidet av Eurostat Ansiennitet i foretaket Den samlede ansienniteten i referansem\u00e5neden er definert som antallet hele \u00e5r med ansettelse. Skj\u00e6ringsdatoen kan v\u00e6re et hvilket som helst tidspunkt i referansem\u00e5neden (f.eks. 1. eller 31. oktober). Den samlede ansienniteten er det tidsrommet som har g\u00e5tt siden l\u00f8nnstakeren ble ansatt i foretaket, ogs\u00e5 dersom det var i en annen lokal enhet. Avbrudd i karrieren skal ikke trekkes fra. Dersom foretak er sl\u00e5tt sammen, eller det har skjedd endringer med hensyn til eiendomsforhold, skal ansienniteten innberettes slik den beregnes av foretaket. Kategoriene for variabel 2.6 og innberetningskodene for kategoriene framg\u00e5r av et gjennomf\u00f8ringsdokument utarbeidet av Eurostat Arbeidstidsordning (heltid eller deltid) Som heltidsansatte l\u00f8nnstakere regnes l\u00f8nnstakere med en normalarbeidstid som svarer til den arbeidstiden som er fastsatt i tariffavtaler, eller til det timetallet det vanligvis arbeides i den aktuelle lokale enheten, selv om arbeidsavtalen deres gjelder for mindre enn ett \u00e5r. Som deltidsansatte l\u00f8nnstakere regnes l\u00f8nnstakere som arbeider f\u00e6rre timer enn normalarbeidstiden for heltidsansatte l\u00f8nnstakere. Innberetningskodene for de to kategoriene i variabel 2.7 framg\u00e5r av et gjennomf\u00f8ringsdokument utarbeidet av Eurostat A n d e l a v d e n n o r m a l e a r b e i d s t i d e n t i l h e l t i d s a n s a t t e For heltidsansatte l\u00f8nnstakere er denne andelen alltid 100 %. For deltidsansatte l\u00f8nnstakere skal antallet avtalefestede timeverk uttrykkes som en prosentandel av det timeantallet som heltidsansatte l\u00f8nnstakere i den lokale enheten vanligvis arbeider (i stillinger som kan sammenlignes med deltidsstillinger) Type arbeidsavtale F\u00f8lgende opplysninger skal gis om type arbeidsavtale: ikke-tidsbegrenset arbeidsavtale, midlertidig/tidsbegrenset arbeidsavtale (unntatt l\u00e6rlingavtaler, herunder for praktikanter eller studenter som mottar vederlag), l\u00e6rlingavtale. En ikke-tidsbegrenset arbeidsavtale er en avtale mellom l\u00f8nnstakeren og arbeidsgiveren der det ikke er avtalt p\u00e5 forh\u00e5nd hvor lenge avtalen skal gjelde. En arbeidsavtale regnes som midlertidig eller tidsbegrenset dersom arbeidsgiveren og l\u00f8nnstakeren \u00f8nsker at visse vilk\u00e5r skal gjelde for avtalen, f.eks. at det skal fastsettes en tidsplan for fullf\u00f8ring av arbeidet eller av en viss oppgave, eller at l\u00f8nnstakeren er vikar for en annen l\u00f8nnstaker. Praktikanter og studenter som mottar vederlag for arbeidet, h\u00f8rer til denne kategorien.\n\n9 Nr. 34/660 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende L\u00e6rlingavtaler er s\u00e6rlige tidsbegrensede avtaler som er inng\u00e5tt mellom arbeidsgiveren og l\u00e6rlingen. Form\u00e5let med avtalen er \u00e5 gj\u00f8re det mulig for l\u00e6rlingen \u00e5 f\u00e5 praktisk erfaring innenfor et visst omr\u00e5de. Innberetningskodene for de tre kategoriene i variabel 2.8 framg\u00e5r av et gjennomf\u00f8ringsdokument utarbeidet av Eurostat Statsborgerskap (valgfritt) Statsborgerskap er definert som den borgerretten en person har, og en statsborger er en person som har borgerrett i den aktuelle staten ved f\u00f8dsel eller gjennom naturalisering, enten ved \u00e5 avgi en erkl\u00e6ring, s\u00f8ke, inng\u00e5 ekteskap eller annet. Et av f\u00f8lgende alternativer skal velges: innbygger med statsborgerskap, innbygger med utenlandsk statsborgerskap, pendler fra en annet stat. Innberetningskodene for de tre kategoriene i variabel 2.9 framg\u00e5r av et utarbeidet av Eurostat. gjennomf\u00f8ringsdokument 3. Opplysninger om arbeidsperioder for hver l\u00f8nnstaker i utvalget F\u00f8lgende variabler for tid skal benyttes ved beregning av antall betalte timer. Med betalte timer menes normalarbeidstimer og overtidstimer som det er betalt for i referanseperioden, timer som l\u00f8nnstakeren fikk redusert sats for, selv om differansen ble oppveid av utbetalinger fra trygdekontor, betalte, men ikke utf\u00f8rte arbeidstimer i referanseperioden (\u00e5rlig ferie, sykefrav\u00e6r, helligdager og andre timer som det er betalt for, f.eks. til legeunders\u00f8kelser, f\u00f8dsel, ekteskapsinng\u00e5else, begravelse, flytting osv.) Antall uker i referanse\u00e5ret som brutto \u00e5rsl\u00f8nn gjelder for Variabel 3.1 gjelder den arbeidstiden som l\u00f8nnstakeren faktisk har f\u00e5tt vederlag for i l\u00f8pet av \u00e5ret, og skal tilsvare den faktiske brutto \u00e5rsl\u00f8nnen (variabel 4.1). Den vil bli brukt til \u00e5 ekstrapolere den faktiske brutto \u00e5rsinntekten og de \u00e5rlige bonusene og godtgj\u00f8ringene i tilfeller der l\u00f8nnstakeren har arbeidet i mindre enn et helt \u00e5r, dvs. mindre enn 52 uker. Deltidsansatte l\u00f8nnstakere skal behandles som heltidsansatte l\u00f8nnstakere, uavhengig av hvor mange timer de har arbeidet. Dersom en deltidsansatt l\u00f8nnstaker har mottatt vederlag i et helt \u00e5r, angis 52 uker. Dersom en deltidsansatt l\u00f8nnstaker har mottatt vederlag i et halvt \u00e5r, angis 26 uker Antall timeverk som det faktisk er betalt l\u00f8nn for i referansem\u00e5neden Her angis antallet timeverk som det faktisk er betalt l\u00f8nn for i referansem\u00e5neden, ikke antallet timer i en vanlig arbeidsm\u00e5ned. Antallet timeverk som det faktisk er betalt l\u00f8nn for, omfatter alle utf\u00f8rte normalarbeidstimer og overtidstimer som er betalt av arbeidsgiveren i l\u00f8pet av m\u00e5neden. Betalte, men ikke utf\u00f8rte arbeidstimer regnes som \u00abbetalte timer\u00bb (f.eks. \u00e5rlig ferie, helligdager, betalt sykefrav\u00e6r, betalt utdanningspermisjon, s\u00e6rskilt permisjon osv.). Variabel 3.2 skal v\u00e6re i samsvar med bruttol\u00f8nnen i referansem\u00e5neden (variabel 4.2). Det inneb\u00e6rer at frav\u00e6rsperioder som er betalt av arbeidsgiveren til en redusert sats, ikke skal medregnes. Dersom l\u00f8nnstakerens betalte timer p\u00e5virkes av ul\u00f8nnet frav\u00e6r, skal de korrigeres slik at betalte timer for en hel m\u00e5ned kan beregnes. Dersom det f.eks. er kjent at en l\u00f8nnstaker if\u00f8lge opplysningene f.eks. har v\u00e6rt frav\u00e6rende uten l\u00f8nn i 20 % av referansem\u00e5neden, skal variabel 3.2 multipliseres med korrigeringsfaktor 1, A n t a l l o v e r t i d s t i m e r b e t a l t i r e f e r a n s e m \u00e5 n e d e n Overtidstimer omfatter de timeverkene som er utf\u00f8rt i tillegg til en normal eller avtalefestet arbeidsm\u00e5ned. Dersom f.eks. fire timer er betalt etter en sats som er 1,5 gang h\u00f8yere enn den vanlige satsen, skal tallet 4, ikke 6, angis. Det er bare de overtidstimene som tilsvarer overtidsbetalingen som er registrert i 4.2.1, som skal medregnes. Variabel skal derfor v\u00e6re i samsvar med overtidsbetalingen i referansem\u00e5neden (variabel 4.2.1). Frav\u00e6r som er kompensasjon for ubetalte arbeidsperioder og reisetid, skal ikke regnes som overtid.\n\n Statsborgerskap er definert som den borgerretten en person har, og en statsborger er en person som har borgerrett i den aktuelle staten ved f\u00f8dsel eller gjennom\")\n\n10 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 34/661 Justeringsmetoden som anvendes p\u00e5 variabel 3.2, inneb\u00e6rer at variabel 3.2.1, som er en komponent av 3.2, ogs\u00e5 skal ekstrapoleres. Dersom det f.eks. er kjent at en l\u00f8nnstaker har v\u00e6rt frav\u00e6rende uten l\u00f8nn i 20 % av referansem\u00e5neden, skal variabel multipliseres med korrigeringsfaktor 1, Antall fridager per \u00e5r Dette omfatter antallet betalte fridager per \u00e5r, unntatt sykefrav\u00e6r og offentlige helligdager, uttrykt i dager. Det samlede antallet normale betalte fridager per \u00e5r skal angis, herunder fridager som l\u00f8nnstakeren f\u00e5r p\u00e5 grunn av alder, s\u00e6rlige arbeidsoppgaver, ansiennitet osv. Det er velkjent at mange arbeidsgivere ikke kan oppgi hvor mange fridager en l\u00f8nnstaker faktisk har hatt i l\u00f8pet av \u00e5ret. Derfor angir variabelen 3.3 det \u00e5rlige antallet dager med rett til fri, som anvendes i stedet for det \u00e5rlige antallet fridager l\u00f8nnstakeren faktisk har hatt. F\u00f8lgende anses ikke som fridager per \u00e5r: sykefrav\u00e6r, utdanningspermisjon, ekstra betalte fridager som gis av personlige grunner, ekstra fridager som innvilges if\u00f8lge avtaler om redusert arbeidstid. For lettere \u00e5 kunne sammenligne, skal \u00e9n ferieuke tilsvare fem dager. L\u00f8rdager og s\u00f8ndager skal ikke medregnes. Dersom en heltidsansatt l\u00f8nnstaker for eksempel vanligvis har rett til fem ukers \u00e5rlig ferie, tilsvarer det 25 dager. For en deltidsansatt l\u00f8nnstaker som arbeider 60 % av en normal heltidsstilling (variabel 2.7.1), tilsvarer en rett til fem ukers \u00e5rlig ferie imidlertid bare 15 \u00abhele\u00bb feriedager Andre betalte frav\u00e6rsdager per \u00e5r (valgfritt) Ogs\u00e5 denne variabelen uttrykkes i dager. Den omfatter for eksempel: det samlede antallet betalte sykefrav\u00e6rsdager som l\u00f8nnstakeren faktisk har hatt i l\u00f8pet av \u00e5ret, ekstra betalte fridager som gis av personlige grunner, offentlige helligdager. Omfatter ikke betalte dager som sidestilles med faktiske arbeidsdager, slik som antall dager per \u00e5r med yrkesrettet oppl\u00e6ring for l\u00f8nnstakeren. 4. Opplysninger om l\u00f8nn for hver l\u00f8nnstaker i utvalget Bare l\u00f8nnstakere som faktisk har mottatt vederlag i referansem\u00e5neden, skal medregnes i de f\u00f8lgende variablene for \u00e5rsl\u00f8nn, m\u00e5nedsl\u00f8nn og timel\u00f8nn. L\u00f8nnstakere som ikke har mottatt vederlag i referansem\u00e5neden, skal utelates. Dersom en l\u00f8nnstakers bruttol\u00f8nn i referansem\u00e5neden (variabel 4.2) imidlertid p\u00e5virkes av ul\u00f8nnet frav\u00e6r (som f\u00f8lge av sykdom, f\u00f8dsel eller utdanning osv.) og ikke kan justeres slik at det gir en tilfredsstillende beregning av l\u00f8nnstakerens bruttol\u00f8nn for en hel m\u00e5ned, skal den l\u00f8nnstakeren utelates. Vekt for l\u00f8nnstakere (variabel 5.2) skal bare gjelde de l\u00f8nnstakerne i utvalget som det er mulig \u00e5 gi en velbegrunnet beregning av brutto m\u00e5nedsl\u00f8nn for Brutto \u00e5rsl\u00f8nn i referanse\u00e5ret Brutto \u00e5rsl\u00f8nn omfatter vederlag i kontanter og naturalier som er betalt i referanse\u00e5ret, f\u00f8r fradrag av skatter og trygde- og pensjonspremier som skal betales av l\u00f8nnstakere, og holdes tilbake av arbeidsgiveren. Den st\u00f8rste forskjellen mellom \u00e5rsl\u00f8nn og m\u00e5nedsl\u00f8nn er at \u00e5rsl\u00f8nnen omfatter mer enn direkte vederlag, bonuser og godtgj\u00f8ringer som utbetales til en l\u00f8nnstaker i hver l\u00f8nnsperiode. \u00c5rsl\u00f8nnen er alts\u00e5 vanligvis st\u00f8rre enn det bel\u00f8pet som framkommer ved \u00e5 multiplisere den \u00abvanlige m\u00e5nedsl\u00f8nnen\u00bb med tolv.\n\n\n\n11 Nr. 34/662 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende \u00abVanlig m\u00e5nedsl\u00f8nn\u00bb omfatter bonuser og godtgj\u00f8ringer som betales regelmessig i hver l\u00f8nnsperiode, ogs\u00e5 n\u00e5r st\u00f8rrelsen p\u00e5 disse bel\u00f8pene varierer. Den omfatter ikke bonuser og godtgj\u00f8ringer som ikke utbetales regelmessig i hver l\u00f8nnsperiode. Videre tas det ved m\u00e5nedsl\u00f8nn heller ikke hensyn til betalinger i naturalier. \u00c5rsl\u00f8nnen omfatter imidlertid ogs\u00e5 alle betalinger som ikke skjer i hver l\u00f8nnsperiode (variabel 4.1.1), og betalinger i naturalier (variabel 4.1.2). Dataene for variabel 4.1 skal gis for alle l\u00f8nnstakere som det er mulig \u00e5 angi brutto m\u00e5nedsl\u00f8nn (variabel 4.2) for, dvs. opplysninger om variabel 4.1 skal ikke angis for l\u00f8nnstakere som det ikke er mulig \u00e5 beregne brutto m\u00e5nedsl\u00f8nn for. Slike l\u00f8nnstakere skal utelates fra utvalget. Det er uten betydning om arbeidstakerens l\u00f8nn ikke alltid gjelder et helt \u00e5r. Noen l\u00f8nnstakere vil ha perioder med frav\u00e6r uten l\u00f8nn eller vil ha kommet til eller forlatt foretaket i l\u00f8pet av \u00e5ret. Den faktiske bruttol\u00f8nnen i referanse\u00e5ret skal angis. N\u00e5r variabel 3.1 (antall uker som brutto \u00e5rsl\u00f8nn viser til) er mindre enn 52 uker, brukes variabel 3.1 til \u00e5 ekstrapolere variabel 4.1 og dens komponenter \u00c5 r l i g e b o n u s e r o g g o d t g j \u00f8 r i n g e r s o m i k k e u t b e t a l e s i h v e r l \u00f8 n n s p e r i o d e Denne variabelen omfatter komponenter som ikke forekommer i hver l\u00f8nnsperiode, slik som: en trettende eller fjortende m\u00e5nedsl\u00f8nn, feriepenger, kvartalsvise eller \u00e5rlige bonuser som foretaket betaler, produktivitetsbonuser p\u00e5 grunnlag av fastsatte m\u00e5l, bel\u00f8nning for l\u00f8nnstakeres arbeidsinnsats, konkurransedyktige ansettelsesvilk\u00e5r, bonuser ved fratredelse eller pensjon, etterbetalinger \u00c5 r l i g e b e t a l i n g e r i n a t u r a l i e r ( valgfritt) Denne variabelen omfatter beregninger av verdien av alle varer og tjenester som l\u00f8nnstakerne har til r\u00e5dighet gjennom foretaket eller den lokale enheten i referanse\u00e5ret. Herunder h\u00f8rer foretakets produkter, tjenesteboliger, firmabiler, aksjeopsjoner og aksjekj\u00f8psordninger. Dersom det finnes opplysninger om inntektsskatt p\u00e5 naturall\u00f8nn, kan de anvendes i stedet. Dersom variabel 3.1 er mindre enn 52 uker, skal variabel ikke justeres Bruttol\u00f8nn i referansem\u00e5neden Denne variabelen omfatter kontantl\u00f8nn som er betalt i referanse\u00e5ret, f\u00f8r fradrag av skatter og trygde- og pensjonspremier som skal betales av l\u00f8nnstakere og holdes tilbake av arbeidsgiveren. Variabel 4.2 skal v\u00e6re i samsvar med antallet timer som arbeidsgiver har betalt i referansem\u00e5neden (variabel 3.2). F\u00f8lgende komponenter skal tas med: all l\u00f8nn som gjelder for den aktuelle perioden (selv om den faktisk er utbetalt utenfor den representative m\u00e5neden), herunder overtidsbetaling, vederlag for skiftarbeid, bonuser, provisjon osv., overtidsbetaling, godtgj\u00f8ring for gruppearbeid, nattarbeid, helgearbeid, provisjon osv., bonuser og godtgj\u00f8ringer som utbetales regelmessig i hver l\u00f8nnsperiode, selv om summen varierer fra m\u00e5ned til m\u00e5ned, l\u00f8nn som i perioder med frav\u00e6r og arbeidsstans blir betalt fullt ut av arbeidsgiveren, familietillegg og andre gratialer som er fastsatt i tariffavtaler eller frivillige avtaler, innbetaling til spareordninger for l\u00f8nnstakere. F\u00f8lgende skal ikke tas med: l\u00f8nn som er utbetalt i referanseperioden, men som gjelder for andre perioder, slik som etterbetaling av l\u00f8nn, forskudd p\u00e5 l\u00f8nn eller l\u00f8nn for ferie- eller sykefrav\u00e6r utenfor denne perioden, bonuser og gratialer som ikke blir utbetalt regelmessig i hver l\u00f8nnsperiode,\n\n for, dvs. opplysninger om variabel 4.\")\n\n12 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 34/663 l\u00f8nn for frav\u00e6rsperioder som betales av arbeidsgiveren til redusert sats, lovfestede familietillegg, godtgj\u00f8ring for arbeidskl\u00e6r eller verkt\u00f8y, tilbakebetaling eller betaling for reise og opphold osv. og andre kostnader i forbindelse med arbeidet, betalinger i naturalier. Dersom l\u00f8nnstakerens brutto m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5virkes av frav\u00e6r uten l\u00f8nn (som f\u00f8lge av sykdom, f\u00f8dsel eller utdanning osv. eller ganske enkelt fordi l\u00f8nnstakeren kom til eller forlot foretaket i l\u00f8pet av referansem\u00e5neden), skal l\u00f8nnen justeres slik at det gir en tilfredsstillende beregning av l\u00f8nnstakerens l\u00f8nn for en hel m\u00e5ned. Dersom det ikke er mulig \u00e5 justere l\u00f8nnstakerens m\u00e5nedsl\u00f8nn slik at beregningen tilsvarer l\u00f8nnen for en hel m\u00e5ned, skal den l\u00f8nnstakeren utelates fra utvalget L \u00f8 n n f o r o v e r t i d s a r b e i d Med dette menes den l\u00f8nnen som blir utbetalt for overtidsarbeid. Det skal opplyses om hele timel\u00f8nnen, ikke bare om tillegget til den vanlige timel\u00f8nnen. Variabel skal v\u00e6re i samsvar med variabel (antall overtidstimer betalt i referansem\u00e5neden) S \u00e6 r l i g e u t b e t a l i n g e r f o r s k i f t a r b e i d Dette omfatter s\u00e6rlige tillegg som blir utbetalt for skiftarbeid, nattarbeid eller helgearbeid som ikke regnes som overtidsarbeid. Det er bare selve tillegget som skal regnes med, ikke den samlede betalingen for skiftarbeidet L o v f e s t e d e t r y g d e - o g p e n s j o n s p r e m i e r o g s k a t t e r s o m a r b e i d s g i v e r e n b e t a l e r inn p\u00e5 vegne av l\u00f8nnstakeren (valgfritt) Denne variabelen omfatter den samlede summen av lovfestede trygde- og pensjonspremier og skatter som arbeidsgiveren betaler inn til de offentlige myndighetene p\u00e5 vegne av l\u00f8nnstakeren i referansem\u00e5neden. Disse opplysningene er n\u00f8dvendige for \u00e5 beregne netto m\u00e5nedsl\u00f8nn for hver l\u00f8nnstaker (se figuren \u00abVariabler for l\u00f8nn\u00bb nederst i vedlegg I). Dersom l\u00f8nnstakerens m\u00e5nedsl\u00f8nn p\u00e5virkes av frav\u00e6r uten l\u00f8nn, skal variabel (sammen med underkomponent og ) justeres slik at det kan foretas en beregning av fradragene for en hel m\u00e5ned Lovfestede trygde- og pensjonspremier (valgfritt) Dette omfatter de trygde- og pensjonspremiene som er fastsatt ved lov eller ved tariffavtaler, og som holdes tilbake av arbeidsgiveren Skatter (valgfritt) Dette omfatter all skatt p\u00e5 inntekter som holdes tilbake av arbeidsgiveren for referansem\u00e5neden, og som blir innbetalt til skattemyndighetene p\u00e5 vegne av l\u00f8nnstakeren Gjennomsnittlig brutto timel\u00f8nn i referansem\u00e5neden Her angis den gjennomsnittlige bruttol\u00f8nnen per time som er betalt til l\u00f8nnstakeren i referansem\u00e5neden. Dette bel\u00f8pet skal v\u00e6re i samsvar med gjennomsnittlig brutto timel\u00f8nn, som kan beregnes ved at bruttol\u00f8nnen for referansem\u00e5neden (variabel 4.2) deles p\u00e5 antall betalte timeverk i samme periode (variabel 3.2). 5. Vekter Datainnsamlingen til unders\u00f8kelsen om l\u00f8nnsstrukturer f\u00f8lger vanligvis en totrinns utvelgelse. I dette tilfellet deles den samlede populasjonen av lokale enheter f\u00f8rst inn i delpopulasjoner (strata) som ikke overlapper hverandre, og s\u00e5 trekkes et utvalg av lokale enheter ut fra hvert stratum. Deretter trekkes et utvalg av l\u00f8nnstakere ut fra hver lokale enhet. Vekt 5.1 er n\u00f8dvendig for at det skal v\u00e6re mulig \u00e5 trekke konklusjoner om den samlede populasjonen av lokale enheter i det aktuelle stratumet p\u00e5 grunnlag av innsamlede data om de lokale enhetene i utvalget. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te er det med vekt 5.2 mulig \u00e5 trekke konklusjoner om alle l\u00f8nnstakere i samme stratum p\u00e5 grunnlag av innsamlede data om l\u00f8nnstakerne i utvalget.\n\n\n\n13 Nr. 34/664 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Dersom det er bestemt at mikrodataene for ett enkelt foretak eller \u00e9n enkelt l\u00f8nnstaker skal trekkes tilbake (uansett \u00e5rsak), eller de ikke foreligger, skal vekt generelt beregnes p\u00e5 nytt med egnede metoder, f.eks. kalibrering for \u00e5 justere de opprinnelige vektene for lokale enheter og l\u00f8nnstakere Vekt for den lokale enheten Vekt 5.1 for hver lokale enhet beregnes innenfor hvert stratum. Den angir hvor mange lokale enheter i stratumet hver lokale enhet i utvalget representerer. Variabel 5.1 er derfor (i alle fall f\u00f8r bruk av metoder for justering av vekter for de lokale enhetene) den faktoren som antallet lokale enheter i utvalget skal multipliseres med for \u00e5 beregne den samlede populasjonen av lokale enheter i det aktuelle stratumet. Dersom det er bestemt at en lokal enhet skal trekkes tilbake fra utvalget (p\u00e5 grunn av manglende svar, dekningsfeil, etterf\u00f8lgende stratifisering osv.), skal vekt 5.1 beregnes p\u00e5 nytt slik at det tas hensyn til de utelatte lokale enhetene Vekt for l\u00f8nnstakere Vekt for l\u00f8nnstakere beregnes for hver lokale enhet i utvalget. Variabelen 5.2 er (i alle fall f\u00f8r bruk av metoder for justering av vekter for de opprinnelige vektene for l\u00f8nnstakere) den faktoren som antallet l\u00f8nnstakere i utvalget skal multipliseres med for \u00e5 beregne den samlede populasjonen i det aktuelle stratumet. Det er avgj\u00f8rende at antallet l\u00f8nnstakere i utvalget som trekkes ut fra den lokale enheten, svarer til l\u00f8nnstakere som har mottatt en hel m\u00e5nedsl\u00f8nn i referansem\u00e5neden. Dersom det er n\u00f8dvendig \u00e5 utelate noen av l\u00f8nnstakerne i utvalget som har perioder med ul\u00f8nnet frav\u00e6r i referansem\u00e5neden, skal vekt 5.2 beregnes p\u00e5 nytt slik at det tas hensyn til de utelatte l\u00f8nnstakerne.\n\n den faktoren som antallet lokale enheter i utvalget skal multipliseres med for \u00e5 beregne den samlede\")\n\n14 E\u00d8S-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 34/665 VEDLEGG III FORMAT FOR OVERSENDING AV RESULTATER Det skal legges fram opplysninger om hver enkelt lokal enhet og om hver enkelt l\u00f8nnstaker i form av to ulike poster med mikrodata: A: poster for de lokale enhetene B: poster for l\u00f8nnstakere Postene for l\u00f8nnstakerne skal knyttes til postene for de lokale enhetene med en n\u00f8kkel som ikke avsl\u00f8rer foretakets identitet. Dette kan v\u00e6re et tilfeldig tall eller en eksisterende n\u00f8kkel, forutsatt at samme n\u00f8kkel brukes b\u00e5de til postene for de lokale enhetene og til postene for l\u00f8nnstakerne. For at det skal v\u00e6re lett \u00e5 identifisere en l\u00f8nnstaker, skal det i tillegg for hver l\u00f8nnstaker gis en n\u00f8kkel som ikke gj\u00f8r det mulig \u00e5 identifisere personen. Variabler Alle felter i post A og B skal fylles ut fullstendig. Det skal f\u00f8res opplysninger for hvert enkelt felt, ogs\u00e5 for valgfrie variabler (se nedenfor). Tomme felter skal ikke forekomme. Obligatoriske variabler Det skal gis fullstendige opplysninger for alle obligatoriske variabler i alle poster med mikrodata. I motsatt fall vil ikke vektene egne seg for alle variabler. Valgfrie variabler Disse skal bare kodes i henhold til f\u00f8lgende regler: Dersom opplysninger foreligger for en valgfri variabel, skal dataene fortrinnsvis angis (som for obligatoriske variabler) for alle observasjonsenheter eller l\u00f8nnstakere. Dersom opplysninger ikke foreligger for en valgfri variabel, angis \u00abOPT\u00bb for alfanumeriske variabler og \u00ab \u00bb for numeriske variabler (antallet nitall svarer til feltets lengde). Nullverdier \u00ab0\u00bb anvendes bare for variabler der en nullverdi virkelig kan forekomme (f.eks. n\u00e5r en l\u00f8nnstaker ikke har noen overtid i referansem\u00e5neden). Kategorier av variabler i unders\u00f8kelsen om l\u00f8nnsstrukturer (SES-variabler) SES-variablene som er oppf\u00f8rt i vedlegg I, er enten kvalitative eller kvantitative variabler. De fleste av variablene som gjelder de lokale enhetene og de enkelte l\u00f8nnstakerne, er kvalitative variabler. Disse variablene er koplet til et begrenset antall kategorier. De kvantitative SES-variablene er enten variabler som angir antall (antall l\u00f8nnstakere, antall timer, dager eller uker) eller l\u00f8nn. Kategoriene for de kvalitative variablene og st\u00f8rrelsesklassene for kvantitative SES-variabler er fastsatt av Eurostat i et gjennomf\u00f8ringsdokument. Innholdet i post A og B Innholdet i og rekkef\u00f8lgen til variablene i post A og B og kodene som skal brukes, er fastlagt i s\u00e6rskilte dokumenter. Postene skal inneholde ett felt per variabel. Tallvariabler skal uttrykkes i absolutte tall, dvs. med hele tall (ikke med desimaler eller i titall, hundretall, tusener, millioner osv.). Av hensyn til n\u00f8yaktighetskravet skal verdiene for variabel 4.3, 5.1 og 5.2 likevel angis med to desimaler. En av tallvariablene avviker fra dette. Det gjelder \u00abandel av normal heltidsstilling\u00bb (variabel 2.7.1), som skal uttrykkes som en prosentandel og ogs\u00e5 angis med to desimaler, f.eks. 43,27. N\u00e5r tallvariablene gjelder pengeverdi (f.eks. timel\u00f8nn, m\u00e5nedsl\u00f8nn, \u00e5rsl\u00f8nn og bonuser, skatter, trygde- og pensjonspremier, betalinger i naturalier), skal de uttrykkes i det aktuelle landets nasjonale valuta.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19fa08e6-d15d-45c8-8d16-a21a56e6b30d"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Feil-ga-smekk-til-regjeringen-404376b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00396-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:49:00Z", "text": "# Feil ga smekk til regjeringen\n\nLars Nehru Sand\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:17\n\nPublisert: 22.mai.2006 22:26\n\n \nOpposisjonen trodde de hadde lurt regjeringen. Helt til de fant ut at teknikken hadde lurt dem.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen som ler sist ler som kjent best. Helen Bj\u00f8rn\u00f8y kan i hvertfall smile over at de fire opposisjonspartiene trodde de hadde lurt henne trill rundt i noen timer mandag kveld, mens det var stortinget som ble lurt av sin egen teknikk.\n\nB\u00e5de Knut Arild Hareide (krf), Gunnar Kvassheim, kommenterte saken oppspilt over at opposisjonen hadde tatt rotta p\u00e5 regjeringen i en milj\u00f8sak med Carl I. Hagens dobbeltstemme.\n\n\u2014 Det er jo et paradoks at Hagens dobbeltstemme avgj\u00f8r en positiv milj\u00f8sak, men vi i KrF er veldig glade for at saken ble vedtatt, sa vikar-representant Knut Arild Hareide til Aftenposten.no.\n\nN\u00e5r en sak er for god til \u00e5 v\u00e6re sann, er den kanskje alltid nettopp det.\n\nDet hele begynte med at 108 representanter gikk stortinget inn for \u00e5 st\u00f8tte opposisjonspartienes forslag om \u00e5 gjenoppta forhandlingene med Sverige om en felles sertifikatordning for alternativ energi.\n\nSaken ble stemt over to ganger, 54 stemte for og samme antallet represtentanter stemte i mot. Siden Carl I. Hagen, og ikke Thorbj\u00f8rn Jagland, var ledet m\u00f8te og hadde dobbeltstemme, ble opposisjonens forslag vedtatt.\n\nStortinget ber regjeringen fremme lovforslag om \u00abnorsk tilslutning til et felles norsk/svensk marked for gr\u00f8nne sertifikater for elektrisitet, basert p\u00e5 nye fornybare energikilder med oppstart i januar 2007\u00bb. Forslaget var lagt fram av H\u00f8yre, KrF, Venstre og Frp.\n\nGr\u00f8nne sertifikater er et system for subsidiering av ny fornybar og ikke-forurensende energi - som vindkraft og bioenergi - slik at den kan konkurrere med olje, gass og vannkraft.\n\nR\u00e5dgiver i Bellona, Marius Holm, skulle \u00f8nske tellesystemet hadde hatt rett.\n\n\u2014 Alle partiene er i utgangspunktet for gr\u00f8nne sertifikater, derfor er det dumt at det ikke blir vedtatt, sier Holm.\n\n\u00c5rsaken til stemmeklusset skal v\u00e6re at det var to representanter for mange fra H\u00f8yre og en ekstra fra Fremskrittspartiet i salen under avstemningen. Dermed vil saken bli tatt opp igjen p\u00e5 et senere tidspunkt.\n\n\n\nSvensson, Per\n\n# Fakta: GR\u00d8NNE SERTIFIKATER\n\nForhandlingene mellom Norge og Sverige om et felles svensk-norsk sertifikatmarked for elektrisitet br\u00f8t sammen i februar. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen (Sp) mente ordningen ville bli for dyr for norske forbrukere og norsk n\u00e6ringsliv, som m\u00e5tte betale dobbelt s\u00e5 mye som svenskene. Regjeringen har bebudet en alternativ l\u00f8sning for norske forhold. Poenget med de gr\u00f8nne sertifikatene er \u00e5 gj\u00f8re fornybar elproduksjon, som vind-, bio-, b\u00f8lge- og vannkraft, l\u00f8nnsom. Produsenter av fornybar kraft f\u00e5r utstedt sertifikater som de kan selge og slik kompensere for h\u00f8yere kostnader. Kraftleverand\u00f8rene p\u00e5legges \u00e5 kj\u00f8pe gr\u00f8nne sertifikater, og til slutt er det forbrukeren som m\u00e5 betale for sertifikatene i tillegg til str\u00f8mprisen. Sertifikatordningen kan f\u00f8re til h\u00f8yere priser, men tilhengerne mener dette vil bli kompensert for ved \u00f8kt produksjon og dermed lavere priser i markedet. (Kilde: NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eaae5a63-d6fc-4089-9573-ad7875228cd0"} +{"url": "http://theartofme.blogg.no/1479165546_blinklyset_da_mann_hv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00108-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:18:20Z", "text": "# Mrs. Lilleeidet\n\nMed glimt i \u0159yet, men like engasjert\\!\n\n## Blinklyset da mann\\! Hva med BLINKLYSET\\!\\!\n\n \n \nS\u013a kommer jeg kj\u0159rende da, mot et veikryss, hvor jeg har vikeplikt. Til venstre kommer det en bil, og denne m\u013a jeg stoppe for, og vente med \u013a krysse veien til bilen har passert. S\u013a svinger bilen inn p\u013a den veien jeg st\u013ar p\u013a\\! WHAT\\!\u00a0 \nBlinklyset da? Jeg hadde jo ikke trengt \u013a stoppe\\! \nJeg ligger bak en bil, det er forkj\u0159rsvei og nydelige saker, s\u013a begynner bilen foran meg \u013a sakke farten. Merkelig, hva er det n\u013a? For s\u013a \u013a stoppe helt inntil veikanten og slipper av en passasjer. Da oppdager sj\u013af\u0159ren at det er en bil bak, og setter p\u013a blinklyset... Jeg har jo skj\u0159nt det da, at den skal stoppe n\u013ar den allerede har stoppet\\! \nInn mot en rundkj\u0159ring stopper jeg pent og pyntelig, for \u013a vike for en bil som allerede er i rundkj\u0159ringen, s\u013a tar han inn p\u013a veien jeg skal ut av, og BLINKER IKKE\\! Hva skjer\\! Blinklyset da mann\\! Jeg, og de bak meg, kunne ha kj\u0159rt ut i rundkj\u0159ringen\\!\n\nMange fine biler p\u013a veien, men blinklys har de ikke, eller s\u013a vet ikke sj\u013af\u0159ren hvor staken er, - alts\u013a den som man m\u013a vippe forsiktig opp eller ned for \u013a sette p\u013a blinklyset, i en altfor teknisk cocpit, som ogs\u013a overg\u013ar intelligensen til den som kj\u0159rer gliset. Det er b\u013ade kvinner og menn, og de sitter der og traller for seg selv, prater i mobilen eller skravler med passasjeren. De mener at de kan styre trafikkflyten og at alle syns det er helt greit \u013a tilpasse seg akkurat dem. Det er biler av b\u013ade den gamle og m\u013ateholdne typen, dyre glis,\u00a0gamle og nye,\u00a0og sj\u013af\u0159rer i alle aldre, kvinner og menn, men blinklys er for mange\u00a0en vanskelig greie.\u00a0 \nTil opplysning er det et lys som er festet p\u013a hvert hj\u0159rne av bilen din, p\u013a sidene og noen har til og med blinklys p\u013a speilene\\! Det blinker orange, og det er et viktig verkt\u0159y til \u013a bidra til godt samarbeid og respekt p\u013a veien.\u00a0 \nHa en finger, eller to, klare p\u013a staken til enhver tid, og staken finner du p\u013a vestre side av rattet ditt. Alltid tilgjengelig om du skulle trenge den, og bruk den\\!\u00a0\n\n\\#oppgitt \\#trafikk \\#blinklys \\#bil\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1052ae0b-c35f-458b-b711-55a7b28c6a1b"} +{"url": "http://docplayer.me/2168503-Norge-tiltrer-den-europeiske-patentkonvensjonen-epc-hva-betyr-det-for-norske-bedrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00352-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:39:01Z", "text": "7 Muligheter til \u00e5 etablere eneretter internasjonalt Nasjonalt videref\u00f8rt s\u00f8knad i l\u00f8pet av prioritets\u00e5ret (12mnd) Fordel: Raskere fremgang i saksbehandling i enkelte land Ulempe: Mer administrasjon i saksbehandling Dyrt alternativ Det er ofte ikke klart etter 12 mnd hvor fremtidige markeder og satsninger i bedriften ligger, finansiering uklart Anbefalt: Fremgangsm\u00e5ten anbefales for noen land med veldig lang saksbehandlingstid og/eller hvor rettigheten bare gjelder etter godkjenning, s\u00e5 som USA Anbefales hvis det er viktig \u00e5 hurtig sikre seg rettigheter i et begrenset antall land I land som ikke er tilsluttet PCT-systemet,f. eks. Chile, Peru, Taiwan\n\n21 London-avtalen Reduserer krav til oversettelser: Bare patentkrav og sammendrag, ikke beskrivelse, noe som vil p\u00e5virke kostnadene for patents\u00f8kerne Avtalen forventes \u00e5 tre i kraft v\u00e5ren 2008 S\u00e5 langt vedtatt av f\u00f8lgende land: CH, DE, DK, FR, GB, IS, LU, LI, LV, MC, NL, SE, SI Norge har ikke vedtatt London-avtalen s\u00e5 langt, ingen politisk tema s\u00e5 langt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8787ca9c-08d4-4970-949f-2447689b81d0"} +{"url": "http://slankecec.blogg.no/1314952282_veiedag_idag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00022-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:32:20Z", "text": "# Mitt liv p\u013a vei til dr\u0159mmekroppen\\! :)\n## Veiedag idag...\n\n - 02.sep.2011 kl.10:31 i Veiedag\n**...og den gikk ikke s\u0107rlig bra\\!**\n\nM\u013a vel alle gjennom noen nedturer iblant, og denne dagen er iallefall (hittil) en liten nedtur. For vekten viste nemlig **1,2 kg OPP**. Jeg har ikke veid meg p\u013a fire uker (siden jeg flyttet ut), s\u013a dette er da i det minste ikke skjedd p\u013a en uke :p Men fortsatt er det skikkelig kjipt.. Har v\u0107rt flink*ere*\u00a0siden forrige mandag, men m\u013a innr\u0159mme at kostholdet ikke er 100% bra som det var siden f\u0159r sommeren. MEN det skal jeg bedre meg ekstremt mye mer p\u013a\\!\\!\u00a0\n\nN\u013a veier jeg nesten like mye som jeg veide n\u013ar jeg begynte \u013a slanke meg i apri. Og det er rett og slett noe j\u0107vla dritt \u013a tenke p\u013a\\! S\u013a flink jeg var f\u0159r sommeren, og n\u013a har jeg \u0159delagt alt... P\u013a egentlig ingenting. Alkohol og usunn mat? Flott. Det nye prosjektet mitt heter n\u013a *\"julekropp2011\"* - hehe.\u00a0 \n \n**M\u013al:** \nVeie 58 kg til jul. \nDet vil si at jeg m\u013a g\u013a ned 5 kg innen det. Det er absolutt fullt mulig, og burde ikke v\u0107re vanskelig i det hele tatt, s\u013a lenge jeg f\u0159lger trening og kostholdsplanen min. \u00a0\n\n\u0106sj.. H\u013aper resten av dagen blir bedre :)\n\n - 02.sep.2011 kl.10:31 i Veiedag\n\n\n#### MentaltSlank\n\n03.sep.2011 kl.13:54\n\nDet g\u013ar nok fort av igjen :P I sommer spiste jeg MYE dritt men det gikk fort av igjen - forbrenningen \u0159ker tross alt n\u013ar man gjerne spiser godt over 2000 kcal, hehe. Mye salt mat gj\u0159r jo ogs\u013a at vann binder seg i kroppen, noe som du vet gir utslag p\u013a vekten... Lykke til med planen da\\! Jeg har ikke s\u013a mye veiem\u013al f\u0159r syden, (om 4 uker, iiik\\!) bare lite veldig proteinrik mat, styrketrening og litt jogging/sykling innimellom :) \u0107sj, hater n\u013ar vekten viser un\u0159dvendig mye...\n\n\n\n#### Stine\\!\n\n21.sep.2011 kl.10:54\n\nJeg er med p\u013a prosjekt julekropp\\!\\! Har falt veldig ut i det siste jeg ogs\u013a, og jeg har ikke r\u0159ket leddb\u013andet engang..det er rett og slett bare jeg som har blitt lat:( Men n\u013a skal vi klare det, jeg begynner s\u013a sm\u013att \u013a komme inn i treningen igjen\\! Lykke til, du klarer det:)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "01be9477-9da6-49d5-8dfb-472fb29fe382"} +{"url": "http://docplayer.me/3398872-Entreprise-k35-kuldeanlegg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00129-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T14:05:11Z", "text": "\n\n12 Prosjekt: EIDEBAKKEN SKOLE Side Bygningsdel: 10 DETALJERT TILBUDSSKJEMA KULDEANLEGG DETALJERT TILBUDSSKJEMA KULDEANLEGG 10. DETALJERT TILBUDSSKJEMA KULDEANLEGG. Tilbud avgis, i tillegg til forpliktende tilbudsbrev, ved : a. utfylling av underst\u00e5ende skjema. b. utfylling av enhetspriser i beskrivelsen. c. vedlegg av etterspurt dokumentasjon TILBUDSPRIS. Undertegnede tilbyder tilbyr seg \u00e5 levere og montere komplette tilbudsleveranser og ytelser som omfattes av tilbudsgrunnlaget til f\u00f8lgende priser : 35 KULDEANLEGG 350 Generelle ytelser kr 355 Utstyr mm kr 358 Overtakelse, igangkj\u00f8ring mm kr Sum, eks.mva kr 25 % merverdiavgift kr TILBUDSSUM INKL. MVA. Kr =================== Kostnadsfordelingsoppgave. Tilbudssummen fordeler seg som f\u00f8lger: L\u00f8nn Sosiale utgifter Materialer Administrasjon, risiko, og fortjeneste.%.%.%.% 100 % FORBEHOLD, MERKNADER Ett av f\u00f8lgende alternativer skal fylles ut/krysses av: 1. Det tas ingen forbehold. 2. Forbehold er angitt i eget f\u00f8lgeskriv, datert. og det er totalt..antall forbehold. NB\\! Hvis forbehold skal det oppgis hvor mange ALTERNATIVE TILBUD. S\u00e5fremt det er bedt om alternative tilbud, er det \u00f8nskelig at dette fylles ut av tilbyder.\n\n\n14 Prosjekt: EIDEBAKKEN SKOLE Side Bygningsdel: 10 DETALJERT TILBUDSSKJEMA KULDEANLEGG LEVERINGSTIDER Eventuelle frister som gjelder for leveransen som ikke framg\u00e5r i Bok 0 medtas her. Levering av: Levering av: Levering av: uke... uke... uke GARANTIER/FORSIKRINGER Garantier i h.h.t. NS 8405 vil bli stillet av:... Forsikringer i h.h.t. NS 8405 stilles av: UNDERENTREPREN\u00d8RER/UNDERLEVERAND\u00d8RER. Listen skal utfylles dersom tilbyderen har til hensikt \u00e5 knytte til seg underentrepren\u00f8rer. Hvis s\u00e5 er tilfelle skal underentrepren\u00f8renes referanser vedlegges tilbudet. Firma: Arbeid/leveranse: UTSSTYRSSPESIFIKASJON. Alt utstyr som entrepren\u00f8ren tilbyr skal spesifiseres, dateres og vedlegges tilbudet. Tilbud uten vedlegg ansees som utfullstendig og kan forkastes. Se ogs\u00e5 pkt.12.3 og 12.5 under kap.generelle krav og ytelser for VVS anleggene KAPASITET. For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re arbeidene skal tilbyderen i eget vedlegg dokumentere at han har den n\u00f8dvendige kapasitet til \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re arbeidene. Det skal videre oppgis forventet maksimal bemanning for egne respektive underentrepren\u00f8rers arbeider samt hvilke ressurser hvert av firmaene r\u00e5r over. Videre skal tilbyderen oppgi hvilke prosjektadministrative ressurser (ingeni\u00f8rer/formenn) firmaet r\u00e5r over og likedan hvilke erfaring disse har.\n\n\n\n20 Prosjekt: EIDEBAKKEN SKOLE Side Bygningsdel: 12 GENERELLE KRAV OG YTELSER FOR VVS ANLEGGENE GENERELLE KRAV OG YTELSER FOR VVS ANLEGGENE 12. GENERELLE KRAV OG YTELSER FOR VVS ANLEGGENE ORIENTERING OM BESKRIVELSEN Denne beskrivelsen er i hovedsak basert p\u00e5 NS 3420 av januar 2007 med veiledning, og kodene til de spesifiserende tekstene viser til bestemmelsene i standarden som gjelder for de enkelte delprodukter. Selv om enkelte poster ikke er kodet, gjelder likevel utf\u00f8relse og leveranse i h.h.t. NS Tegninger og beskrivelse utfyller hverandre og ved eventuelle uoverensstemmelser gjelder beskrivelsen fremfor tegninger. Kap.12 beskriver generelle VVS tekniske bestemmelser som gjelder for denne entreprisen, og i den grad disse bestemmelsene er prisb\u00e6rende skal dette prissettes under kap.350. Det samme gjelder prisb\u00e6rende elementer i Bok 0 med HMS samt Rent T\u00f8rt Bygg mm som er utarbeidet for prosjektet GENERELLE INFORMASJONSFORPLIKTELSER Med hensyn til forhold som ang\u00e5r de anlegg og installasjoner som omfattes av denne beskrivelsen har VVS entrepren\u00f8ren og RIV gjensidig informasjonsplikt. I utgangspunktet skal informasjonen v\u00e6re skriftlig, og uten unntak gjelder dette forhold som har direkte eller indirekte \u00f8konomiske og fremdriftsmessige konsekvenser. Informasjon om forhold som har konsekvenser for tiltakshaver skal ogs\u00e5 g\u00e5 til byggeledelsen og avtaler og rekvisisjoner som ikke f\u00f8lger nevnte rutine har ingen gyldighet PRODUKTSPESIFIKASJON. I spesifikasjonene i beskrivelsen er det ikke oppgitt hverken fabrikat eller type for \u00e5 spesifisere produktet. For \u00e5 definere produktet best mulig er det oppgitt kode i hht NS 3420 samt, hvor dette er n\u00f8dvendig, satt opp en kravspesifikasjon/funksjonsbeskrivelse. Derfor st\u00e5r entrepren\u00f8ren fritt i valg av utstyr i h.h.t. de krav som er stilt, men entrepren\u00f8ren m\u00e5 i egne vedlegg gi opplysninger om fabrikat og type som er benyttet i tilbudet. I beskrivelsesposter hvor data ikke er utfylt, skal disse utfylles av tilbyder, og dataene vil bli evaluert og medtatt i den totale vurderingen av anleggene. Entrepren\u00f8ren er ansvarlig for at det tilbys utstyr som kan kan monteres innenfor den prosjekterte plassbegrensning.\n\n\n\n21 Prosjekt: EIDEBAKKEN SKOLE Side Bygningsdel: 12 GENERELLE KRAV OG YTELSER FOR VVS ANLEGGENE 12.4 ELEKTRISK MATERIELL. Byggets str\u00f8mforsyning vil v\u00e6re som f\u00f8lgende: 230 V IT. For \u00f8vrig skal alt utstyr tilfredsstille kravene gitt i: Forskrifter for elektriske anlegg. E-verkets s\u00e6rbestemmelser. F\u00f8r bestilling av VVS utstyr, skal VVS entrepren\u00f8ren kontrollere at utstyret er tilpasset slik spenning. VVS entrepren\u00f8ren skal for ferdig koblede/lukkede apparater ta med alt elektrisk utstyr som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 den beskrevne funksjon og sikkerhet. Alle elektriske tilkoblingspunkter skal v\u00e6re f\u00f8rt fram til merkede rekkeklemmer. Elektroentrepren\u00f8ren/automatikkentrepren\u00f8ren skal levere og montere alle kontaktorer, motorvernbrytere, start-/stoppknapper og lignende dersom disse ikke er montert i ferdig koblede enheter. Spesielle krav: Alle sikringer, kontaktorer, brytere etc. skal utf\u00f8res med allpolig brudd. Alle motorer skal belastes max. 90 % av merkestr\u00f8m. Utstyr som skal monteres i EX sone skal ha n\u00f8dvendig klassifisering. For \u00e5 unng\u00e5 stans etter str\u00f8mbrudd skal vendere benyttes framfor trykknappstyring der dette er mulig. Det skal i st\u00f8rst mulig utstrekning benyttes elektrisk utstyr av samme fabrikat. Alt kontrollpliktig elektrisk materiell og utstyr skal v\u00e6re CE-merket og godkjent av det stedlige el-tilsyn. Andre ytelser. Det er VVS entrepren\u00f8rens ansvar at automatikkentrepren\u00f8ren, RIE og RIV i tide f\u00e5r n\u00f8dvendige data, str\u00f8ml\u00f8ps- og koblingsskjemaer for det leverte utstyr. VVS entrepren\u00f8ren leverer interne str\u00f8ml\u00f8psskjema og utarbeider komplette koblingsskjemaer, som oversendes til automatikkentrepren\u00f8r, RIE og RIV innen 6 uker fra ordrebekreftelse KRAV TIL LEVERANSE OG DOKUMENTASJON AV TEKNISKE DATA F\u00f8lgende utfyllende opplysninger skal vedlegges tilbudet: Spesifikasjon av fabrikat og type for alle poster i beskrivelsen. Kapasitet og type/fabrikat til hovedkomponenter. Dokumentasjon og spesifikasjon av alle tilbudte produkter og komponenter skal fremlegges i form av brosjyremateriell og datablad. For produkter der det ikke kreves brosjyremateriell skal fabrikat opplistes, som avl\u00f8psr\u00f8r, kanaler m.m. Dokumentasjonen skal leveres i ringperm i ett eksemplar for godkjenning, og skal danne utgangspunkt for anleggsdokumentasjon i forbindelse med FDV FORHOLD VED MONTASJE. Tilbudt varmepumpe m\u00e5 la seg innpasse p\u00e5 skissert plass slik det fremg\u00e5r av plantegninger.\n\n22 Prosjekt: EIDEBAKKEN SKOLE Side Bygningsdel: 12 GENERELLE KRAV OG YTELSER FOR VVS ANLEGGENE 12.7 TEGNINGER. Alle plantegninger og skjemaer for de VVS tekniske anlegg er \u00e5 betrakte som prinsipielle, og det kreves en h\u00e5ndverksmessig tilpasning ved montasje. Detaljtegninger, materiallister og lignende skal imidlertid f\u00f8lges. Plan- og snittegninger foreligger i m\u00e5lestokk 1:50. Nye eller korrigerte tegninger gjelder foran gamle, og RIV\\`s tegninger gjelder foran eventuelle tegninger fra entrepren\u00f8ren s\u00e5fremt ikke annet er avtalt. VVS entrepren\u00f8ren har ansvar for straks \u00e5 fjerne ugyldige tegninger fra byggeplass, samt korrigere tegningslisten. Videre er VVS entrepren\u00f8ren pliktig til kontinuerlig \u00e5 notere alle avvik fra tegningene n\u00f8yaktig p\u00e5 ett sett tegningskopier, og nedtegningen skal v\u00e6re slik at originaltegningene skal kunne korrigeres i samsvar med den endelige utf\u00f8relsen uten oppm\u00e5ling p\u00e5 plassen. Etter hvert som byggeprosessen skrider frem skal VVS entrepren\u00f8ren utarbeide tilstrekkelige detaljtegninger n\u00e5r dette er n\u00f8dvendig og er spesifisert som egen post i mengdebeskrivelsen p\u00e5 aktuelt sted. Slike tegninger skal forelegges RIV for godkjennelse f\u00f8r montasje IGANGSETTELSE, PR\u00d8VING OG INNREGULERING. F\u00f8r overtakelsesforretning avholdes skal entrepren\u00f8ren igangsette samt pr\u00f8ve anleggene i en viss tidsperiode. F\u00f8r pr\u00f8vingen iverksettes skal entrepren\u00f8ren i rimelig tid varsle tiltakshaver om at anleggene er ferdig, og det m\u00e5 videre fremg\u00e5 hvilke forutsetninger som m\u00e5 v\u00e6re oppfylt f\u00f8r arbeidene kan settes i gang. Pr\u00f8vene m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5pass omfattende at de viser at anleggene oppfyller de spesifiserte krav slik det framg\u00e5r av den tekniske beskrivelsen OVERTAKELSE N\u00e5r pr\u00f8vingen er avsluttet skal entrepren\u00f8ren oversende skriftlig ferdigmelding til tiltakshaveren om at kontraktsarbeidene er ferdig for overtakelse. Sammen med ferdigmeldingen skal all dokumentasjon fra pr\u00f8vingen vedlegges. Etter at tiltakshaveren har mottatt melding om at kontraktsarbeidene er fullf\u00f8rt skal det avholdes ferdigbefaring med overtakelsesforretning i l\u00f8pet av ca. 14 dager. I tilknytning til overtakelsesforretningen skal denne skje med basis i NS KONTROLL AV TILTAKSHAVEREN. Om tiltakshaver \u00f8nsker \u00e5 foreta kontroller for \u00e5 sikre at leveransen blir kontraktsmessig utf\u00f8rt, har han rett til dette i en hvilken som helst fase i byggeperioden. Kontrollen kan skje enten direkte fra tiltakshaver eller hans representant, for eksempel RIV.\n\n23 Prosjekt: EIDEBAKKEN SKOLE Side Bygningsdel: 12 GENERELLE KRAV OG YTELSER FOR VVS ANLEGGENE MENGDEBEREGNING. Med hensyn til utfylling av priser skal nedenst\u00e5ende retningslinjer f\u00f8lges. Form\u00e5let med \u00e5 foreta mengdeberegning er \u00e5 skape et likt tilbudsgrunnlag for alle tilbydere, men mengdene kan likevel ikke anses som bestillingslister. Det kan videre opplyses at mengdene er tatt ut uten hensyn til kapp og spill. For \u00e5 bestemme anleggenes vanskelighetsgrad er det viktig at firmaene setter seg n\u00f8ye inn i tegninger og beskrivelser som foreligger for prosjektet. S\u00e5fremt tilbyderen finner \u00e5penbare feil av vesentlig st\u00f8rrelse m\u00e5 denne gi skriftlig beskjed til RIV s\u00e5 snart som praktisk mulig, slik at samtlige tilbydere blir underrettet. Med unntak av dette skal ikke mengdene korrigeres og tilbyderen skal forholde seg til mengder oppsatt i beskrivelsen. Alle korreksjoner foretaes etter tilbuds\u00e5pning og f\u00f8r kontrakt skrives. S\u00e5fremt tillegg i mengdene skal kunne bli godkjent under kontraktsforhandlingene, m\u00e5 entrepren\u00f8ren fremlegg mengdeberegning i h.h.t. Norsk Standard.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4c64fdf-a888-47f5-83bc-6b4b9a4906f4"} +{"url": "http://www.bjorklund.no/produkter/klokker/liten/gul-gu4143967", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00516-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:15:47Z", "text": "**QUARTZ**\n\nEt kvartsur er et instrument for m\u00e5ling av tid basert p\u00e5 piezoelektriske resonanssvingninger i en kvartskrystall. Desse svingene styrer kvartsuret, p\u00e5 samme m\u00e5te som en pendel styrer et pendelur. Svingningene i kvartskrystaller har en stabil frekvens, det vil si at \u00abtakten\u00bb til svingningene kun blir endret forsvinnende lite over lang tid, noe som gj\u00f8r kvartsuret spesiellt presise.\n\n**ANNET**\n\n**VANNTETTHET: 50-200 METER**\n\n**GLASS: HARDLEX**\n\n\n\nAlle halssmykker selges med anheng og kjede, men du betaler kun for anhenget. \nKjede i s\u00f8lv eller forgylt s\u00f8lv f\u00e5r du med p\u00e5 kj\u00f8pet gratis til en verdi av kr 89,-\n\n# GUL GU4143967\n\n## GUL\n\nGUL GU4143967\n\n### Beskrivelse\n\nT\u00f8ff klokke fra GUL. Klokken har sporty, sort, silikonrem og urkasse i rustfritt st\u00e5l. Urskiven er i tilsvarende farge som urkassen. Datovisning. 100m vanntetthet (kan bades med). Hardlex mineralglass. Quartz urverk med 2 \u00e5rs garanti.\n\n### Informasjon om vannbeskyttelse\n\nVannbeskyttelsen til en klokke m\u00e5les i ATM/Meter, noe som kan v\u00e6re forvirrende for mange. 30m (3 ATM) betyr ikke at klokken t\u00e5ler vanndybder p\u00e5 30m.\n\n**Nedenfor finner du informasjon som viser hva klokken din t\u00e5ler:**\n\n0-30m ( 0-3 ATM ) | Klokken skal ikke utsettes for vann\n\n40-80m ( 4-8 ATM ) | Klokken t\u00e5ler vannsprut og regn\n\n100m ( 10 ATM ) | Du kan dusje og bade med klokken\n\n200m ( 20 ATM ) | Du kan snorkle og dykke med klokken\n\nUavhengig av vannbeskyttelse, b\u00f8r du aldri trykker p\u00e5 noen knapper n\u00e5r klokken er under vann siden fuktighet da kan g\u00e5 inn i uret. Det er \u00e5 viktig \u00e5 huske p\u00e5 at saltvann, klorvann og boblebad sliter ekstra p\u00e5 b\u00e5de urkassen og klokkereimen. \u00a0 \n\u00a0\n\n### OM GUL\n\nVi har GUL barneklokker og ungdomsklokker som passer b\u00e5de for de minste som \u00f8snker \u00e5 l\u00e6re klokken, men ogs\u00e5 ungdomsklokker som er mer sporty utseende som passer for barn i alderen 10-14 \u00e5r. Barneklokkene har tydelige og klare tallskiver - laget slik at det skal v\u00e6re enkelt \u00e5 l\u00e6re seg klokken. Gi en fornuftig gave som er g\u00f8y \u00e5 gi, og g\u00f8y \u00e5 f\u00e5\\! Klokker er g\u00f8y l\u00e6ring\\! Ungdomsklokkene er et fint gavealternativ til gutter som har det meste. V\u00e5re Gul barneklokker er i prisklassen fra 698,- til 1298,- \u00a0\n\nSe v\u00e5rt utvalg av Club klokker her\n\nBj\u00f8rklund er Norges st\u00f8rste klokke- og smykkekjede og autorisert forhandler av Club klokker i Norge. Med v\u00e5re 90 butikker har vi de beste forutsetninger for \u00e5 gi deg god service og den hjelpen du trenger i butikk eller via netthandel. Alle v\u00e5re Club klokker leveres i et flott etui med garantikort og kj\u00f8psbevis. Vi kan garantere at alle klokker kj\u00f8pt i Bj\u00f8rklund er 100 % originale. Alle v\u00e5re Club klokker lagerf\u00f8res og er klare til \u00e5 sendes til deg uten ekstra fraktkostnader ved kj\u00f8p over 500 kr.\n\n### Detaljer:\n\n**GUL**\n\n**GU4143967**\n\n**QUARTZ**\n\nEt kvartsur er et instrument for m\u00e5ling av tid basert p\u00e5 piezoelektriske resonanssvingninger i en kvartskrystall. Desse svingene styrer kvartsuret, p\u00e5 samme m\u00e5te som en pendel styrer et pendelur. Svingningene i kvartskrystaller har en stabil frekvens, det vil si at \u00abtakten\u00bb til svingningene kun blir endret forsvinnende lite over lang tid, noe som gj\u00f8r kvartsuret spesiellt presise.\n\n**ANNET**\n\n**VANNTETTHET: 50-200 METER**\n\n**GLASS: HARDLEX**\n\n\n\nAlle halssmykker selges med anheng og kjede, men du betaler kun for anhenget. \nKjede i s\u00f8lv eller forgylt s\u00f8lv f\u00e5r du med p\u00e5 kj\u00f8pet gratis til en verdi av kr 89,-\n\n\n\nDa vil vi h\u00f8re fra deg\\!\n\n## MELD DEG INN I BJORKLUND KUNDEKLUBB\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31e2626b-db13-477f-b7be-b68551a1c87b"} +{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Lar-seg-friste-i-butikken-506383b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2017-17/segments/1492917123491.79/warc/CC-MAIN-20170423031203-00079-ip-10-145-167-34.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2017-04-29T13:59:03Z", "text": "# Lar seg friste i butikken\n\n\\