diff --git "a/data/2016-44/0523.json" "b/data/2016-44/0523.json"
new file mode 100644--- /dev/null
+++ "b/data/2016-44/0523.json"
@@ -0,0 +1,1000 @@
+{"url": "http://avforum.no/forum/satellitt/18995-eutelsat-16-uten-motor.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:25Z", "text": "    \n    > Noen som vet om det er mulig med en europaparabol \u00e5 ta ned f\u00f8lgende;  \n    > Thor 1 w, Sirius 5 \u00f8, Hotbird 13 \u00d8 og Eutelsat 16 \u00d8.  \n2.   04-21-2005,\u00a015:38   \\#2 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "04c2730f-08bb-4bf4-bc24-bc4a5cd23e2c"}
+{"url": "http://bjornsveen.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00199-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:53Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n# 14 solgt\\! Bj\u00f8rnsveen Panorama \u2013\u00a0Kort vei til alt\n\n**14 leiligheter i f\u00f8rste byggetrinn ble solgt p\u00e5 forkj\u00f8psrett av GOBB-medlemmer\\! N\u00e5 er det f\u00f8rstemann til m\u00f8lla\\! Se p\u00e5 Boligvelgeren, finn din leilighet og kontakt oss.**\n\nBj\u00f8rnsveen Panorama ligger p\u00e5 gamle Bj\u00f8rnsveen G\u00e5rd. Her er det kort avstand til alt: Gj\u00f8vik sentrum, offentlige etater, butikker og kj\u00f8pesenter. Det er kort vei til marka og Eiktunet. Turstier og skil\u00f8yper strekker seg uendelig innover marka. Hovdetoppen ligger kun en kort spasertur unna. Her er det skitrekk om vinteren og i bunn av bakken ligger Fastland som er et popul\u00e6rt badested for store og sm\u00e5 p\u00e5 sommertid. Gj\u00f8vik Stadion ligger rett ned i bakken fra Bj\u00f8rnsveen Panorama. Her er det full aktivitet p\u00e5 fotballbaner og friidrettsbane.\n\nP\u00e5 vinteren er det sk\u00f8ytebane p\u00e5 Gj\u00f8vik Stadion. Som du sikkert skj\u00f8nner: Bor du p\u00e5 Bj\u00f8rnsveen er det kort vei til det du trenger.\n\n#### En enkel vei til din nye leilighet\\!\n## 3D VISNING\n\nAvtal tid for 3D visning av Bj\u00f8rnsveen Panorama\n\nIf you are a human and are seeing this field, please leave it blank.\n\n## Lyst til \u00e5 se mer?\n\n### N\u00e6romr\u00e5det\n\nHovdetoppen er en \u00e5s i Gj\u00f8vik like vest for sentrum. Toppen ligger 258 meter over havet. P\u00e5 nordsiden av \u00e5sen er det alpinanlegg og hoppbakke, ned mot Hovdetjernet med Fastland badeanlegg. P\u00e5 s\u00f8rsiden ligger Brusveen g\u00e5rd. P\u00e5 toppen finnes ruiner etter Hovdetoppen restaurant som brant ned i 1964.\n\n\n\n\n\nFastland er et friluftsbasseng med mange aktiviteter for hele familien. Bassenget er cirka 200 meter p\u00e5 det lengste og er omgitt av store gressplener. Her finner du et 10 meter h\u00f8yt stupet\u00e5rn, barnebasseng, flytebrygge, sandvolleyballbane, skateboardrampe, tennisbaner, lekeapparater, griller, benker og bord i naturskj\u00f8nne omgivelser. Fastland er \u00e5pent hele sommeren og gratis \u00e5 bruke, kun 10 minutters gange fra sentrum\\!\n\n\n\nTranberghallen er en kombinert idretts-og sv\u00f8mmehall med 25 meters sv\u00f8mmebasseng og et eget trimrom. P\u00e5 kveldstid og i helgene er hallen utleid til ulike organisasjoner, og p\u00e5 dagtid er hallen forbeholdt skolene i Gj\u00f8vik.\n\n\n\nGj\u00f8vik Olympiske Fjellhall ble bygget for \u00e5 huse ishockeykampene som skulle arrangeres p\u00e5 Gj\u00f8vik under Vinter-OL 1994. Hallen brukes i dag b\u00e5de til ishockey, h\u00e5ndball, konserter og andre arrangementer. Hallen ble bygget i forbindelse med en allerede eksisterende sv\u00f8mmehall, som ogs\u00e5 ligger bygget inn i fjellet. Vinteren 2008 ble to nye klatrevegger oppf\u00f8rt som gj\u00f8r dette til en av innlandets beste klatresentre.\n\n\n\n\n\n\n\nSkibladner er selve symbolet p\u00e5 sommeren for mennesker rundt Mj\u00f8sa. Men ogs\u00e5 i resten av v\u00e5rt langstrakte land gleder folk seg over at verdens eldste hjuldamper i rutedrift faktisk finnes her i Norge og fortsatt g\u00e5r i rutetrafikk p\u00e5 Mj\u00f8sa. Skibladnerbrygga er ogs\u00e5 et kjent sted der man kan se b\u00e5ten ligge \u00e5 \u00abhvile\u00bb i glasshuset sit hver vinter.\n\n\n\nGj\u00f8vik har hatt en veldig positiv utvikling de siste \u00e5rene, og alle \u00f8nsker at den skal fortsette. Gjennom samarbeid og fellesinnsats har en god del kommet p\u00e5 plass. Gj\u00f8vik Sentrum AS organiserer n\u00e6r 140 medlemsbedrifter. Gj\u00f8vik har et positivt og nyttig samarbeid mellom forretninger, g\u00e5rdeiere og andre n\u00e6ringsdrivende.\n\n\n\n\n\nI Gj\u00f8vik og Omegn finnes det b\u00e5de privatskoler, voksenskoler, barneskoler, ungdomsskoler og videreg\u00e5ende skoler. Det er ogs\u00e5 flere gode muligheter for gode barnehager og gode skoler hvor barna dine vil trives.\n\n\n\n\nNTNU i Gj\u00f8vik har omtrent 3600 studenter og 370 ansatte, og er lokalisert p\u00e5 Kallerud p\u00e5 Gj\u00f8vik. NTNU Gj\u00f8vik satser p\u00e5 fagomr\u00e5dene helse og omsorg, teknologi, informatikk, media, \u00f8konomi og leiing. NTNU Gj\u00f8vik har et utbrett samarbeid med samfunns- og arbeidslivet. Gjennom samfunnsrelevant og profesjonell virksomhet skal NTNU Gj\u00f8vik bidra til regional, nasjonal og internasjonal vekst. NTNU Gj\u00f8vik har nylig gjennomf\u00f8rt en fusjon med NTNU og er n\u00e5 et universitet.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6aefcb6e-eda2-4504-aff4-b2bd49aa242b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Senatorkandidat-fratatt-valgkampstotte-etter-voldtektsuttalelser-146774b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00447-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:38Z", "text": "# Senatorkandidat fratatt valgkampst\u00f8tte etter voldtektsuttalelser\n\nAndreas Slettholm\n\nOppdatert: 21.aug.2012 00:41\n\nPublisert: 20.aug.2012 22:28\n\n  - \n    \n     Todd Akin, her fotografert i forbindelse med en lunsj p\u00e5 landbruksmessen i Sedalia i Missouri, har skapt politisk storm med sine uttalelser om abort og voldtekt i helgen.  FOTO: Orlin Wagner/scanpix \n\nDet republikanske partiet vil ikke finansiere valgkampen til Todd Akin.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen konservative republikaneren Todd Akin sjokkerte amerikanske tv-seere i helgen, da han p\u00e5sto at kvinner ikke blir gravide etter voldtekt.\n\n**\u2014 Hvis det er en reell (legitimate) voldtekt, har kvinnekroppen m\u00e5ter \u00e5 stenge av hele greia p\u00e5, sa Akin i et intervju med TV-kanalen KTVI-TV i St. Louis.**\n\nAkin brukte dette som et argument for at kvinner ikke trenger rett til abort etter voldtekt.\n\nHan har senere beklaget sine uttalelser, og republikanernes presidentkandidat Mitt Romney var raskt ute og tok avstand fra uttalelsene.\n\n## Mister fem millioner dollar\n\nDet republikanske partiet har ogs\u00e5 lagt press p\u00e5 Akin for \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 trekke seg fra senatsvalget i Missouri, noe Akin har avsl\u00e5tt.\n\n**Men n\u00e5 er han i ferd med \u00e5 komme i pengetr\u00f8bbel.**\n\nDen nasjonale republikanske senatsvalgkomiteen vil nemlig ikke st\u00f8tte Akins valgkamp, if\u00f8lge nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\n**Fem millioner dollar, som var planlagt brukt p\u00e5 Akins valgkamp, vil n\u00e5 bli omdisponert til andre ting.**\n\nAkin skal ha blitt underrettet om at han mister millionene tidligere i dag, men nyheten er forel\u00f8pig ikke bekreftet av senatvalgkomiteens leder John Cornyn.\n\n## Obama: Voldtekt er voldtekt\n\n**Akin tilh\u00f8rer den konservative fl\u00f8yen i det republikanske partiet, og er godt likt av Tea Party-bevegelsen.**\n\nFor demokratene, som har flere kvinnelige velgere enn republikanerne, er debatten rundt Akins uttalelser noe de gjerne ser vare.\n\nObama gjentar krav om \u00e5 f\u00e5 se Romneys skatt\n\nDemokratenes kandidat i senatsvalget i Missouri var raskt ute med \u00e5 g\u00e5 til angrep p\u00e5 Akin. **\u2014 Tankene Todd Akin har uttrykt om den alvorlige forbrytelsen som en voldtekt er og konsekvensen for ofrene, er motbydelig, sa hun i en skriftlig uttalelse s\u00f8ndag.**\n\nI tillegg til at den kan f\u00f8re til at Akin ikke vinner senatsvalget i Missouri, kan saken ogs\u00e5 mobilisere kvinnelige velgergrupper for Obama.\n\n**Obama helte bensin p\u00e5 b\u00e5let mandag ettermiddag ved \u00e5 karakterisere Akins uttalelser som frast\u00f8tende. Han understreket at voldtekt er voldtekt.**\n\nTea Party-politiker p\u00e5 god vei til \u00e5 bli senator\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "149217c3-1464-4381-9aa6-5fa9dd80aab4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/F%C3%B8lblom", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:30Z", "text": "# F\u00f8lblom\n\n**F\u00f8lblom**\n\n  \nN\u00e6rbilde av korg\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Scorzoneroides autumnalis***  \n(L.) Moench, 1794  \n\\[*Leontodon autumnalis* L. 1753\\]\n\nNorsk(e) navn:\n\nf\u00f8lblom\n\nH\u00f8rer til:\n\nkurvplantefamilien,  \nAsterales,  \nblomsterplanter\n\nterrestrisk\n\nEuropa, vest i Asia\n\n**F\u00f8lblom** (*Scorzoneroides autumnalis*, synonym: *Leontodon autumnalis* L.) er en korgplante som er vanlig i hele landet.\n\nPlanta har en bladrosett av blader som oftest er flika (tidligere slektsnavn, *Leontodon*= \"l\u00f8ve + tenner\"). Det er som regel 1-2 gule blomsterkorger p\u00e5 hver blomsterstengel og stengelen g\u00e5r gradvis over i korga. Hver plante har som regel flere blomsterstengler.\n\nF\u00f8lblom starter blomstringa relativt seint (autumnalis=h\u00f8stblomstrende) og blomstrer mange steder til frosten kommer om h\u00f8sten. Voksested er eng, beitemark, beita skog, strandeng, setervoller, veikanter og ruderatmark (=skrotemark).^(\\[1\\])\n\nDet vanlige vitenskapelige navnet p\u00e5 f\u00f8lblom har v\u00e6rt *Leontodon autumnalis* L. 1753, men nyere molekyl\u00e6re studier^(\\[2\\]) har entydig vist at slekta *Leontodon* best\u00e5r av to klart skilte grupper: *Leontodon* s.s. og *Scorzoneroides*. Siden f\u00f8lblom h\u00f8rer til siste gruppe og typearten i *Leontodon* er l\u00f8dnef\u00f8lblom (*Leontodon hispidus* L. 1753), m\u00e5 f\u00f8lblom flyttes til slekta *Scorzoneroides* Vaill. Dette er ogs\u00e5 navnet som brukes av Artsdatabanken.\n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  **^** Lid, J. og D.T. Lid 2005. *Norsk flora*, 7. utg., redakt\u00f8r: R. Elven, Samlaget, Oslo.\n2.  **^** Greuter, W., Gutermann, W. & Talavera, S., \u00abA preliminary conspectus of Scorzoneroides (Compositae, Cichorieae) with validation of the required new names\u00bb, *Willdenowia* **36**: 689\u2013692, DOI:10.3372/wi.36.36204, ISSN\u00a00511-9618\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "223df5f6-a33d-4186-be0e-0b26bc33cdb4"}
+{"url": "https://nn.wikipedia.org/wiki/Georges_Sorel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:46Z", "text": "# Georges Sorel\n\n\n\nGeorges Sorel\n\n**Georges Sorel**, (2. november\u00a01847\u201329. august\u00a01922), var ein fransk filosof og teoretikar omkring revolusjon\u00e6r syndikalisme.\n\nSorel sin filosofi omhandlar teorien om myten som motiverande kraft. Dette gjeld b\u00e5de religi\u00f8se mytar om himmel og helvete, og arbeidarane sine mytar om revolusjon og generalstreik. Sorel kalla desse \u00abmyten om siger\u00bb og fellestrekket for desse mytane var at dei fungerte som samlande for gruppa, og motiverte til handling.\n\nSorel meinte ogs\u00e5 at vald var ei samlande kraft, og da spesielt den valden som kjem i etterkant av store streikar, alts\u00e5 revolusjon\u00e6r vald mellom politi og arbeidarar. Utfallet av valden er ikkje viktig i Sorel sine augo, berre det at revolusjon\u00e6r vald finn stad.\n\nSorel argumenterte mot dei sosialistiske partia som gjekk i det parlamentariske systemet, da han meinte at parlamentarismen var borgarskapet sin arena, og at dei sosialistiske og revisjonistiske partia var borgarskapet sine reiskapar for \u00e5 avv\u00e6pne og passivisere arbeidarane. Sorel mislikte ogs\u00e5 dei store fagforeiningane, han ville at arbeidarane i staden burde organisere seg i mindre fagforeiningar - eller syndikat - med lokal forankring i arbeidsplassen.\n\nI motsetning til marxistane meinte ikkje Sorel at religion n\u00f8dvendigvis var ein undertrykkjande og passiviserande faktor. Religion kunne brukast som motiverande myte p\u00e5 lik linje med myten om generalstreik og revolusjon. ^(\\[1\\]).\n\nGeorges Sorel sin filosofi har spela ei rolle for utviklinga av fascistisk teori og ideologi, s\u00e6rleg for venstrefl\u00f8ya av dei fascistiske partia.^(\\[2\\]).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c72dbe7-e464-49b9-85fc-48c99d067b38"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Knivstakk-feststemte-naboer-i-Danmark-186976b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00447-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:43Z", "text": "# Knivstakk feststemte naboer i Danmark\n\nOppdatert: 12.okt.2011 22:26\n\nPublisert: 16.apr.2011 11:54\n\n  \nDet ble for h\u00f8y musikk og for mye st\u00f8y for en 47 \u00e5r gammel mann i Odense natt til l\u00f8rdag. Festen hos naboene endte med at 47-\u00e5ringen knivstakk to 20-\u00e5rige kvinner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI forbindelse med en privat fest spilte kvinnene h\u00f8y musikk i leiligheten under mannens. F\u00f8rst trampet 47-\u00e5ringen hardt i gulvet i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 kvinnene til \u00e5 skru ned musikken. Da det ikke hjalp, gikk han til mer drastiske skritt.\n\n\u2013 Han tok en 30 cm lang kj\u00f8kkenkniv og gikk ned for \u00e5 sette seg i respekt, opplyser vaktsjef Lars Fredensborg ved Fyens Politi.\n\nBegge de to 20 \u00e5r gamle kvinnene fikk kniven kj\u00f8rt inn i kroppen. Den ene kvinnen ble stukket to ganger, den andre ble p\u00e5f\u00f8rt fire knivstikk. Tilstanden for sistnevnte var en stund livstruende, men l\u00f8rdag formiddag var begge kvinnene utenfor livsfare etter overfallet, som fant sted like etter midnatt.\n\n47-\u00e5ringen er p\u00e5grepet og blir fremstilt for varetektsfengsling l\u00f8rdag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1c517b1b-6049-4279-a8f1-a86446640744"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Vil-avvikle-helseforetakene-420631b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:15Z", "text": "  - \n    \n     Aust-Agder Senterpartis K\u00e5re Gunnar Fl\u00f8ystad under sin tale til landsm\u00f8tet fredag.  FOTO: Senterpartiet \n\nNorge og verden\n# Vil avvikle helseforetakene\n\nAust-Agder Senterpartis K\u00e5re Gunnar Fl\u00f8ystad vil ha med seg landsm\u00f8tet p\u00e5 \u00e5 avvikle helseforetakene i Norge.\n\nJan Oddvar Eide\n\nOppdatert: 06.apr.2013 15:35\n\nPublisert: 06.apr.2013 15:35\n\nPartiets sykehusutvalg, som er ledet av statsr\u00e5d Marit Arnstad, har g\u00e5tt inn for \u00e5 oppl\u00f8se helseforetakene.\n\n\u2014 Vi vil ikke ha flere fakkeltog p\u00e5 S\u00f8rlandet. Vi m\u00e5 ha lokal politisk styring av sykehusene rundt i landet, sa K\u00e5re Gunnar Fl\u00f8ystad til landsm\u00f8tet.\n\n\u2014 Legg ned helseforetakene. Sykehus er ikke fabrikker. Tenkningen er feil og har f\u00f8rt oss p\u00e5 gal vei. Vi trenger demokratisk styring av sykehusene. Vanlige folk m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 styre sykehusene sine. Helseforetakene er blitt en stat i staten, frikoblet fra folkevalgt styring, der et fakkeldemokrati er det eneste som kan p\u00e5virke dem, fremfor at folks opplevelse av trygghet legges til grunn, sier K\u00e5re Gunnar Fl\u00f8ystad, som holdt et lengre innlegg under generaldebatten i Senterpartiet fredag.\n\n\u2014 Sykehusreformen har spilt fallitt, sa han og tok et direkte oppgj\u00f8r med partikolleger som vil beholde dagens organisasjoner.\n\n## Fylket m\u00e5 styre\n\nFl\u00f8ystad mener det er fylkeskommunene som m\u00e5 styre sykehusene.\n\n\u2014 En av v\u00e5re aller viktigste offentlige tjenester er ute av de folkevalgtes hender, \u00f8konomisk helt p\u00e5 trynet og mangler demokratisk legitimitet, sa han til landsm\u00f8tet.\n\n\u2014 Det m\u00e5 v\u00e6re et regionalt eierskap til sykehusene, og de skal ha folkevalgte styre. S\u00e5 m\u00e5 en nasjonal helseplan fra Stortinget legges til grunn for styringen. Det mangler ogs\u00e5 i dag, sier Fl\u00f8ystad.\n\n\n\n*- Du er ikke redd for de evinnelige sl\u00e5sskampene som var i og mellom fylkeskommunene og staten om penger?*\n\n\u2014 Jeg tror ikke det blir verre enn i dag. I Aust-Agder vil regionalt eierskap gi st\u00f8rre tilh\u00f8righet enn f\u00f8r, mer demokratisk kontroll. Og ikke minst bedre \u00f8konomisk styring, sier Fl\u00f8ystad.\n\n## Styrking\n\nKreftskandalen i Aust-Agder mener Fl\u00f8ystad er et godt eksempel.\n\n\u2014 Saken er jo et klart signal om at man m\u00e5 styrke sykehuset i Arendal, ikke svekke det. Den samme problematikken gjelder kirurgisk i Kristiansand. Folk m\u00e5 f\u00e5 et godt tilbud, der man bygger opp under fagmilj\u00f8ene, ikke bryter dem ned, sier han.\n\n## Kunstig st\u00f8rrelser\n\nFl\u00f8ystad fremhevet overfor landsm\u00f8tet at Norge bygger gigantiske sykehus.\n\n\u2014 St\u00f8rre enn mange kommuner og med byr\u00e5kratier som skal v\u00e6re der for befolkningen i enorme omr\u00e5der.\n\n\u2014 Se til Europa. I London legger de til grunn at et sykehus skal ha et tilbud til 100.000 til 200.000 mennesker, selv om avstandene i utgangspunktet er sm\u00e5. Vi m\u00e5 ikke ha de st\u00f8rste sykehusene i hele Europa. I Norge tilsier de store avstandene at de det b\u00f8r v\u00e6re f\u00e6rre innbyggere per sykehus, sier Fl\u00f8ystad som vil desentralisere sykehusene mest mulig, og kun sentralisere det man m\u00e5 ut fra faglige hensyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33061b86-fe45-42fa-910c-4b17ab2cdaf0"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/jonesville/americas-best-value-inn-jonesville-7117/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:03Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Americas Best Value Inn - Jonesville**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Jonesville (North Carolina), USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nAmericas Best Value Inn - Jonesville har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, 24-timers roomservice, vekketjeneste og separat r\u00f8ykeomr\u00e5de. Hotellet har i tillegg parkering.  \n  \nAmericas Best Value Inn - Jonesville byr p\u00e5 romslige og lyse rom med varmeanlegg, kabel-TV og telefon. Alle er utstyrt med et eget bad, badekar og en sittegruppe p\u00e5 rommet.  \n  \nHotellets restaurant er et utmerket alternativ for de som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "311a45fd-abea-4f68-8ca0-0f40f506ffa4"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/satellitt/61494-tar-gr-digheten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00067-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:16Z", "text": "    -----\n\n2.   10-23-2007,\u00a008:12   \\#2 \n    \n    -----\n\n3.   10-23-2007,\u00a008:52   \\#3 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Soundfre@k**\n    > Helt riktig, selskapene er ikke non-profit, s\u00e5 det er kundene som m\u00e5 betale (evnt se reklame).  \n    > Self\u00f8lgelig er de ikke non-profit :-)  \n    > Men tror ikke det blir billigere \u00e5 v\u00e6re kunde n\u00e5r selskapene drar igang slike forhandlinger\n    \n4.   10-23-2007,\u00a012:00   \\#4 \n    \n    > TV2 tjener seg s\u00f8kkrike p\u00e5 reklameinntekter. I tillegg vil de ha veldig mange millioner i betaling fra seerne. De vil alts\u00e5 ha b\u00e5de i pose og sekk.  \n    > S\u00e5 lite som jeg ser p\u00e5 TV2 hadde det ikke v\u00e6rt noe stort savn om kanalen forsvinner. Det eneste jeg ser der er en og annen fotballkamp. Ellers har de bare fjaseprogrammer og serier som jeg f\u00e5r sett p\u00e5 andre kanaler (f.eks. TV4 og Kanal 5).\n    \n    -----\n\n5.   10-23-2007,\u00a012:05   \\#5 \n    \n    alfalfa\n    \n     Newcomer  \n    ## Tv2\n    \n    > Er lit rart dette. N\u00e5r tv 2 ble startet hadde de eget Kort til tuneren,hvor kom pengene fra da . S\u00e5 ble det bestemt \u00e5 legge kortet inn i Canal Digital pakka for og spare penger. Det viser seg i etterkant att Canal Digital m\u00e5 betale mange milioner for og hjelpe TV 2 med og slippe eget kort. Dette slvf\u00f8lgelig for og nekte Viasat kunder tilgang til TV 2. Her syns jeg konsesjons vilk\u00e5rene blir sat p\u00e5 pr\u00f8ve.Ligner veldig p\u00e5 korupsjon. TV 2 var en reklame finansiert kanal som solgte seg til Canal Digital.\n    \n6.   10-23-2007,\u00a018:30   \\#6 \n    > Er lit rart dette. N\u00e5r tv 2 ble startet hadde de eget Kort til tuneren,hvor kom pengene fra da . S\u00e5 ble det bestemt \u00e5 legge kortet inn i Canal Digital pakka for og spare penger. Det viser seg i etterkant att Canal Digital m\u00e5 betale mange milioner for og hjelpe TV 2 med og slippe eget kort. Dette slvf\u00f8lgelig for og nekte Viasat kunder tilgang til TV 2. Her syns jeg konsesjons vilk\u00e5rene blir sat p\u00e5 pr\u00f8ve.Ligner veldig p\u00e5 korupsjon. TV 2 var en reklame finansiert kanal som solgte seg til Canal Digital.\n    > \n    > Det er ikke noen konsesjon for satellittsendt TV. Det er i analogt og digitalt bakkenett TV2 ikke kan ta betaling f\u00f8r i 2010.  \n    >   \n    > Forvinner TV2 fra satelllitt s\u00e5 blir vel alternativet en digitaldekoder for bakkenett med gratiskort for TV2 fram til 2010. Det koster kr. 999 i engangssum og gir i tillegg NRK1,2,3,alle NRK radio, lokaltv og \u00e5pen kanal. Det kan jo v\u00e6re at det blir billigere for CD\\&Viasat \u00e5 sponse bakkenettdekodere med TV2 gratiskort i stedet for \u00e5 sende TV2 via satellitt. Viasat har tidligere gjort noe liknende ved \u00e5 sponse local pakka hos Canal Digital slik at Viasat kunder skulle f\u00e5 se TV2.  \n    >   \n    > I Danmark er heller ikke Dansk TV2 p\u00e5 Canal Digital siden Canal Digitals combobokser mottar det Danske digitale bakkenettet hvor TV2 Danmark sender.\n    \n    -----\n\n7.   10-23-2007,\u00a019:48   \\#7 \n    \n    gubben\n    \n     Intermediate  \n    ## Tv 2\n    \n    > TV 2 Startet sine sendinger med eget kort, hvem betalte TV 2 da. Den store pengesummen TV 2 fikk fra Canal Digital var bare for og v\u00e6re ene levrand\u00f8r av TV 2. Da var pengene fra Canal D viktigere en att alle normenn fikk tilgang for ex ved att b\u00e5de Canal D og Viasat hadde like rettigheter til TV 2 og TV Norge. Betaling til TV 2 og TV Norge er sikkert riktig det er vel bare summen som er feil. Hva betaler NRK for og f\u00e5 lov til og ligge p\u00e5 Viasat og Canal D, ikke vet jeg, men det burde v\u00e6re en grei sammenligning.\n    \n    ## Tv 2\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Soundfre@k**\n    > Nei, NRK f\u00e5r betalt gjennom lisensen som du og jeg betaler... Det er ikke en god sammenligning. En bedre er hva TV3 f\u00e5r/fikk for \u00e5 v\u00e6re ekslusiv. Det er selvf\u00f8lgelig en stor forskjell, nemlig antall seere.  \n    > Eh\\! hva skal du med TV2? Kanalen sender jo ut s\u00f8ppel absolutt hele tiden. Jeg tror det er minst to \u00e5r siden jeg s\u00e5 et helt program p\u00e5 TV2. Skal vi danse, farmen, idol og (gr\u00f8ss) fotball - nei takk, de f\u00e5r nok ingen kronasjer av meg\\!\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n12.  10-24-2007,\u00a016:40   \\#12 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **wotg**\n    > Eh\\! hva skal du med TV2? Kanalen sender jo ut s\u00f8ppel absolutt hele tiden. Jeg tror det er minst to \u00e5r siden jeg s\u00e5 et helt program p\u00e5 TV2. Skal vi danse, farmen, idol og (gr\u00f8ss) fotball - nei takk, de f\u00e5r nok ingen kronasjer av meg\\!\n    > Hehe, ser du deler oppfatning med mange som har skrevet kommentarer i Dagbladet. Selv om mesteparten der er mest intr i \u00e5 kommentere hverandres skrivefeil. Enig i at det er mye rart som sendes p\u00e5 TV2, men tror nok ikke jeg f\u00e5r med fruen p\u00e5 at bonderomatikk osv er s\u00f8ppelprogram :-D . S\u00e5 det blir nok krise hvis TV2 forsvinner\n    \n13.  10-25-2007,\u00a010:35   \\#13 \n    \n    ## Kanal 5?\n    \n    > TV2 er en \"must carry\"-kanal, s\u00e5 da vil i hvertfall alle kabelleverand\u00f8rer ha kanalen i sitt tilbud. For de som ikke har tilgang til kabel, m\u00e5 det i tilfelle bli det digitale bakkenettet som leverer kanalen.  \n    >   \n    > Ellers har de bare fjaseprogrammer og serier som jeg f\u00e5r sett p\u00e5 andre kanaler (f.eks. TV4 og Kanal 5).\n    > Litt OT...: Hva gj\u00f8r du for \u00e5 f\u00e5 Kanal 5?  \n    > Mvh  \n    > Bj\u00f8rn 8)\n    \n14.  10-25-2007,\u00a014:16   \\#14 \n    \n\n    > F\u00e5r inn svensk DVB-T hvis jeg \u00f8nsker det, men for \u00e5 f\u00e5 inn kanalene har jeg svensk CD-abonnement (det er ogs\u00e5 billigere enn det norske) - i tillegg har jeg den norske lokalpakken (eller Norgespakken heter den vel n\u00e5).  \n    > Det eneste jeg \"mister\" p\u00e5 \u00e5 ha det slik er TV2 Filmkanalen...\n    \n17.  10-26-2007,\u00a012:43   \\#17 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **TV2-dude**\n    > \\- Vi har planene klare. Vi vil ikke la oss presse til \u00e5 inng\u00e5 nye avtaler til latterlig lave priser av to akt\u00f8rer med mer enn 70 prosent av markedet for TV-distribusjon.\n    > Skyter de seg ikke litt i foten her? Om de \"nekter \u00e5 la seg presse\", f\u00f8rer ikke det til at 70 prosent av markedet ikke f\u00e5r se TV2, og TV2 taper da enorme reklameinntekter?\n    \n    -----\n\n18.  10-26-2007,\u00a015:40   \\#18 \n    \n    Soundfre@k\n    \n    > Derfor tar jeg ikke trusselen s\u00e5 veldig alvorlig. Det er i alles interesse at de ordner opp. Og TV2 kj\u00f8rer et farlig spill, de kan tape markedsandeler. Tipper det blir en rekke sure miner hvis man m\u00e5 kj\u00f8pe enda en dekoder kun for \u00e5 f\u00e5 inn TV2 (og sette opp kr\u00e5kereir p\u00e5 taket igjen).  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "883a184d-5eff-4a02-a524-c4b9e4531295"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/I-dag-skal-skapdorene-apnes-101826b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00442-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:28Z", "text": "  - \n    \n      \n    \n    SKEIV SJEF: Truls Fotland er leder for Bergen Gay Pride, som arrangerer Regnbueparade gjennom bygatene i dag. - Vi har et m\u00e5l om at det flotte dansegulvet p\u00e5 V\u00e5gsallmenningen -som jeg kaller for den skjeive steinen, skal bli litt v\u00e5rt med tiden, sier han. \\<p/\\> FOTO: KNUT STRAND\n\n# I dag skal skapd\u00f8rene \u00e5pnes\n\nTruls Fotland kom helskinnet ut av skapet p\u00e5 Fincken med to sugemerker \u00e5 vise til. Gjennom festivalen Bergen Gay Pride \u00f8nsker han \u00e5 \u00e5pne opp det homofile milj\u00f8et i byen, for \u00e5 vise at d\u00f8ren ogs\u00e5 kan \u00e5pnes p\u00e5 andre m\u00e5ter.\n\n14.mai.2005 06:00\n\n**Alder:** 28 \u00e5r\n\n**Yrke** : Selger i taxfree'en hos Colorline, arkitektstudent p\u00e5 deltid\n\n**Sivil status** : Singel\n\n**Aktuell:** Leder for Bergen Gay Pride, den ukelange homofestivalen som i dag arrangerer Regnbueparade i sentrum.\n\n**\u2014 Egen festival en hel uke til ende, og avslutning med parade. Det var da voldsomt?**\n\n\u2014 Jeg tror det er viktig for Bergen \u00e5 ha en egen homofestival. Storbyer som virkelig produserer noe og der det skjer mye nyskapning best\u00e5r av en blanding av folkeslag og grupperinger. Unders\u00f8kelser har vist at de homofile er viktige i den blandingen. De setter nok litt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved det faste m\u00f8nsteret. Derfor tror jeg at Bergen faktisk trenger at homofile blir mer synlige.\n\n**- Stort markeringsbehov, alts\u00e5?**\n\n\n\n\u2014 S\u00e6rlig fremtredende har ikke det homofile milj\u00f8et i Bergen v\u00e6rt. I 2003 ble de tidligere Homodagene relansert som Bergen Gay Pride for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 anonymiteten. Homofile har omtrent bare v\u00e6rt fremme gjennom Fincken, som p\u00e5 mange m\u00e5ter er det store skapet i Bergen. Selv om det er bra med utesteder, er det tydelig at vi har behov for \u00e5 markere at vi eksisterer p\u00e5 andre arenaer ogs\u00e5.\n\n**- \u00c5 lage en festival kun basert p\u00e5 le** **g** **ning - det kan umulig v\u00e6re lett?**\n\n\u2014 Det blir jo det samme som \u00e5 lage en festival for heterofile. Vi pr\u00f8ver \u00e5 ha stor variasjon i arrangementene og samarbeide med alle. P\u00e5 \u00e5rets program har vi blant annet hatt en politisk debatt, dragshow, k\u00e5ring av Mr. Gay Bergen og dagens fargerike opptog.\n\n**- Apropos dagens parade - er bu** **d** **skapet f\u00f8rst og fremst det fargerike fellesskap?**\n\n\u2014 Det skal ikke v\u00e6re s\u00e5 veldig politisk, men heller en feiring som 17. mai. Vi feirer at vi har f\u00e5tt en s\u00e5nn frihet, at det er fint v\u00e6r og at livet er herlig med fj\u00e6r, livligheter og musikk.\n\n**- S\u00e5 i dag er det bare \u00e5 ta p\u00e5 seg finstasen og kaste seg ut i gatedansen?**\n\n\u2014 Ja, og du trenger p\u00e5 ingen m\u00e5te v\u00e6re homofil eller lesbisk for \u00e5 delta. Her er det \u00e5pent for alle. Det eneste kravet for \u00e5 v\u00e6re med i Regnbueparaden er at du ikke skal v\u00e6re imot homofile.\n\nSILJE VESTVIK\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4669e027-b923-4e40-a25b-a9113c1eaf5b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Hardy", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:48Z", "text": "**Thomas Hardy** (f\u00f8dt 2. juni 1840 i Higher Bockhampton i Dorset i England, d\u00f8d 11. januar 1928 i Dorset) var en engelsk romanforfatter og poet. Han var en viktoriansk realist i tradisjonen til George Eliot, men var ogs\u00e5 b\u00e5de i sine romaner og poesi p\u00e5virket av romantikken, s\u00e6rlig av William Wordsworth.^(\\[1\\]) Charles Dickens er en annen viktig innflytelse p\u00e5 ham.^(\\[2\\]) Som Dickens var han meget kritisk til mye i viktoriatidens samfunn, men Hardy fokuserte mer p\u00e5 nedgangen i jordbrukssamfunnet.\n\nThomas Hardy ble f\u00f8dt i en landsby i sognet Stinsford, \u00f8st for Dorchester i Dorset. Faren hans (Thomas) arbeidet som steinhugger og lokal byggmester, og ivrig amat\u00f8rmusiker. Moren hans, Jemima, var belest og underviste Thomas frem til han da han ble \u00e5tte \u00e5r og begynte p\u00e5 skole i Bockhampton.\n\nFaren ble sammen med sine kolleger inspirasjonen til landsbymusikantene i Under the Greenwood Tree (1872). Hardy ble utdannet som arkitekt med restaurering av kirker som spesiale, men leste dessuten p\u00e5 egen h\u00e5nd spr\u00e5k, litteratur og filosofi og ble agnostiker under innflydelse av bibelkritikken og darwinismen.\n\n### Litter\u00e6r karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHans forkj\u00e6rlighet for de grwske tragedier preger s\u00e5vel Hardys romaner som hans lyrikk. Han debuterte med Desperate Remedies i 1871; 1874-95 levde han som romanforfatter etter \u00e5 ha oppgitt arkitekturen.\n\nMens Hardy skrev poesi hele livet og s\u00e5 p\u00e5 seg selv som hovedsakelig en poet, ble hans f\u00f8rste poesisamling ikke utgitt f\u00f8r i 1898. Innledningsvis ble han f\u00f8rst kjent grunnet romaner som *Far from the Madding Crowd* (1874), *The Mayor of Casterbridge* (1886), *Tess of the d'Urbervilles* (1891), og *Jude the Obscure* (1895). Siden 1950-tallet er han imidlertid i sitt hjemland blitt anerkjent som en betydelig poet og har hatt en stor innflytelse p\u00e5 en gruppe 1950-tallspoeter som ble kalt for \u00abBevegelsen\u00bb, foruten ogs\u00e5 Phillip Larkin.^(\\[3\\])\n\nI 1874 ble han gift med Emma Gifford, som han hadde m\u00f8tt i 1868. Dette bidrog imidlertid ikke meget til \u00e5 lette det tungsinn som fulgte ham livet igjennom \u2014 mange av romanene er s\u00e6rdeles kritiske overfor ekteskapet; men etter Emmas d\u00f8d i 1912 inngikk han ikke desto mindre i 1914 nytt ekteskap med Florence Dugdale.\n\nHardy er naturalist i Georg Brandes' forstand. Den som oftest tragiske handling i hans b\u00f8ker, som er p\u00e5virket av Walter Scott og foregriper D.H. Lawrence, utspiller seg p\u00e5 bakgrunn av naturen og landskapet, som ofte antar symbolsk karakter.\n\nDe fleste av hans romaner som i begynnelsen ble utgitt som f\u00f8ljetonger i magasiner, foreg\u00e5r handlingen i et delvis fiktivt omr\u00e5de i Wessex,hans betegnelse for det s\u00f8rvestlige England, som han tilh\u00f8rte. Lesere kan f\u00f8lge de tragiske figurenes strid med sine lidenskaper og sosiale omstendigheter. Hardys Wessex er basert p\u00e5 middelalderens anglosaksiske kongerike og kom til sist \u00e5 omfatte fylkene Dorset, Wiltshire, Somerset, Devon, Hampshire og mye av Berkshire, i s\u00f8rvestlige England.\n\nRomanene er ac vekslende kvalitet, men de beste av dem h\u00f8rer til 1800-tallets mest betydelige. Dette gjelder s\u00e5ledes Far from the Madding Crowd (1874, filmatisert 1967 av John Schlesinger) og The Mayor of Casterbridge (1886), som er en klassisk tragedie i romanform. Til hovedverkene h\u00f8rer ogs\u00e5 hans to siste romaner, Tess av slekten D'Urberville (1891, filmatisert i 1979 av Roman Polanski), som forholder seg kritisk til begreper som renhet og adelskap, og Jude the Obscure (1895, filmatiseret i 1996 av Michael Winterbottom), som blant annet skildrer en fattig ung manns forgjeves fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 en utdannelse, og som tegner et fascinerende portrett av en \u00abny kvinne\u00bb, Sue Brideshead, en av periodens feministiske pionerer. AV Hardys noveller kan fremheves samlingen Wessex Tales (1888).\n\nDen fiendtlige mottagelse av de to siste romaner, som ble ansett som umoralske, og som nok ogs\u00e5 vakte anst\u00f8tt p\u00e5 grunn av deres s\u00e6rdeles kritiske holdning til den herskende klasse og dens normer, fikk Hardy til \u00e5 oppgi prosaen til fordel for poesien, som han alltid hadde betragtet som sitt egentlige kall. The Dynasts (1904-08), hvis kvalitet er omstridt, er et dramatisk-episk dikt om Napoleonskrigene. Hans kortere dikt ble motttatt med relativ ligegyldighet da de utkom \u2014 mange av dem lenge etter at de var skrevet \u2014 men har med rette vunnet stigende anerkjennelse i l\u00f8pet av 1900-tallet. En del av dem skildrer Wessex og dets mennesker, men mange er ytterst personlige, preget av en intens bitterhet over tilv\u00e6relsens ubarmhjertighet overfor den enkelte. Grunntonen er dypt pessimistisk, formen ofte strofisk med prosan\u00e6re vektige rytmer.\n\nMan har kritisert diktene for \u00e5 v\u00e6re umelodiske og romanenes handling for \u00e5 v\u00e6re usannsynlig. Om det siste sa Hardy selv at det ikke gjorde noe at der forekom usannsynlige begivenheyer i en roman s\u00e5 lenge personenes reaksjon p\u00e5 dem var naturlig. Diktene har b\u00e5de ved deres form og deres innhold, hvorav s\u00e6rlig m\u00e5 fremheves analysen av forholdet mellom mann og kvinne i den moderne verden, vist seg at v\u00e6re forut for sins tid. Hardy fremst\u00e5r i dag tross sine s\u00e6rheter og en vis ujevnhet i kvaliteten som en av sin tids betydeligste lyrikere og prosaister.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af65f94e-ec16-4236-96eb-708bdb501b71"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Funnet-pa-fjellet-etter-fem-timer-243288b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:38:00Z", "text": "# Funnet p\u00e5 fjellet etter fem timer\n\nTo kvinner som gikk seg bort i d\u00e5rlig v\u00e6rt p\u00e5 skitur nord i Telemark, ble funnet etter fem timer. Den ene kvinnen ble sendt til sykehus i helikopter.\n\nNtb,\n\nL\u00f8rdag ettermiddag iverksatte Telemark politidistrikt en leteaksjon p\u00e5 Hardangervidda, b\u00e5de i Telemark og Buskerud, etter to kvinner som hadde g\u00e5tt seg vill i omr\u00e5dene rundt Imingfjell-, Lufsj\u00e5\u2014 og Dagr\u00f8hytta, mellom Tessungdalen og Numedalen.\n\n\u2014 Det er to damer som er p\u00e5 tur, som har meldt ifra at de trenger hjelp. Vi vet ikke hvor de er, sa pressevakt p\u00e5 Hovedredningssentralen S\u00f8r-Norge til varden.no.\n\nDe to fjellvante kvinnene ba om hjelp klokken 17.13, if\u00f8lge politiet. Rett f\u00f8r klokken 18 opplyste Hovedredningssentralen at det var sv\u00e6rt d\u00e5rlig v\u00e6r i omr\u00e5det.\n\n\u2014 Det er s\u00e5 sterk vind at kvinnene har problemer med \u00e5 holde seg oppreist. I tillegg er det sn\u00f8byger, sa vakta til nettavisen.\n\nDet ble sendt Sea King-helikopter til omr\u00e5det, men vinden var s\u00e5 kraftig at det var usikkert om helikopteret ville klare \u00e5 gjennomf\u00f8re s\u00f8ket.\n\nOgs\u00e5 lokalt hjelpekorps, R\u00f8de Kors, Norske Redningshunder og politiets hundepatrulje var involvert i s\u00f8ket.\n\nDet tok fem timer fra kvinnene ba om hjelp til de ble funnet i det v\u00e6rharde fjellandskapet.\n\n\u2014 De blir tatt h\u00e5nd om av helsepersonell, forteller operasjonsleder Gisle Sm\u00e5ge til Varden.\n\nDen ene av kvinnene ble sendt til Rikshospitalet i Oslo for behandling. Det er forel\u00f8pig uklart hva slags skadeomfang det er snakk om.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "83e52873-5945-4498-ad41-4ca82481f0fe"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g55902-d1200854-Reviews-La_Quinta_Inn_Suites_Glen_Rose-Glen_Rose_Texas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00447-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:33Z", "text": "Prisniv\u00e5:  kr\u00a0580 - kr\u00a01\u00a0086 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 La Quinta Inn & Suites Glen Rose 2.5\\*\n\nAntall rom:   65\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Hotels.com, Booking.com, LaQuinta, Hotwire, Orbitz, Odigeo, Travelocity og Priceline slik at du trygt kan bestille fra La Quinta Inn & Suites Glen Rose. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra La Quinta Inn & Suites Glen Rose og andre reisende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0ae2f7b-3e47-457f-aed2-de22d8fb5ea8"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/nedtur-for-borsnykommere/293806", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00447-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:02Z", "text": "# Nedtur for b\u00f8rsnykommere\n\nInvestorene i de sju b\u00f8rsnoterte IT-selskapene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs har opplevd en s\u00e6rdeles laber kursutvikling. Se oversikten her:\n\n  - Harald Brombach\n  - Yngve Bj\u00f8rlykke\n  - Yngve Bj\u00f8rlykke\n  - Resultaterfinans\n  - 31\\. aug. 2004 - 13:17\n\nDe som har satset penger p\u00e5 IT-nykommerne p\u00e5 Oslo B\u00f8rs har ikke v\u00e6rt s\u00e6rlig heldig med investeringen hittil. Kun to av sju nynoterte selskaper har hatt en \u00f8kning i aksjekursen.\n\nDe siste \u00e5tte m\u00e5nedene har sju nye IT-selskaper blitt noterte p\u00e5 b\u00f8rs. Det er NextGenTel, Catch Communications, Opera Software, Mamut, Findexa, AxxessIT og n\u00e5 nylig Ibas.\n\nKun to av selskapene har opplevd en vekst i aksjekursen, NextGenTel og Mamut.\n\nOmsetningen i IT-selskapene p\u00e5 b\u00f8rsen er ogs\u00e5 lav. Daglig gjennomf\u00f8res det som regel ikke mer enn et par handler i de nynoterte IT-selskapene. Investorene velger i stedet lokomotiver som Telenor, Tandberg, EDB og andre.\n\nNextGenTel og Mamut er de eneste selskapene som har opplevd kursvekst. NextGenTel har steget fra 25 kroner til 26,30 kr/aksje, mens Mamut-aksjen har steget fra sju kroner til ni kroner i dag.\n\n**Kursutvikling:**\n\n**Opera:** 10 kr/aksje ved b\u00f8rsnotering.\n\nI dag: \u00e5tte kroner.\n\n**Catch Communications:** 20 kr/aksje ved b\u00f8rsnotering.\n\nI dag: 15,10 kr.\n\n**NextGentel:** 25 kr/aksje ved b\u00f8rsnotering.\n\n**Mamut:**7 kr/aksje ved b\u00f8rsnotering.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b86306a3-7528-42b8-8d47-bc48713b8f0e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1646755-Pa-sporet-av-adopsjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:51Z", "text": "6 4.2.2 Gros sak. Barnet i teksten Kommentar: Adopsjon handler om omsorgssvikt i generasjoner Utgangshistorie. Adopsjon som prosess og resultat Gros sak. Samtykke til adopsjon som en prosess Kommentar: Adopsjon en varslet prosess Annes sak. Tvangsadopsjon som resultat Kommentar: Frav\u00e6r av tilstedev\u00e6relse Oppsummering og konklusjon Hva kan bevege en sak fra fosterhjem til adopsjon? P\u00e5 sporet av adopsjon gjennom beskrivelse av mor og barn Avslutning Referanser\n\n7 Sammendrag Denne unders\u00f8kelsen handler om adopsjon som barnevernstiltak. Unders\u00f8kelsen baserer seg p\u00e5 studie av tekster i barnevernsmapper. Sakene som ble lest var behandlet i barneverstjenesten i perioden 1985 til Sakene hadde alle en kjent utgangshistorie Adopsjon. 21 saker ble gjennomlest, med fokus p\u00e5 hvorfor akkurat disse sakene hadde endt med adopsjon. Adopsjon er et lite benyttet tiltak i barnevernet og det er et avvik fra plasseringsalternativene for barn n\u00e5r barn i barnevernet blir plassert. Det viste seg at barna ble tatt under omsorg f\u00f8r de var 3 \u00e5r. Barna ble adoptert i alder mellom 1,5 \u00e5r og 11 \u00e5r. Inngangshistorien viste at saksbehandler tidlig i saken skrev notater som ble arkivert fordi de ga uttrykk for stor bekymring for framtidig omsorg for barnet. Saksbehandlere i saken hadde kontinuitet i sakene og deres arbeid som nedskrivere og samlere av informasjon i sakene var en prosess som endte med adopsjon. Det er et sp\u00f8rsm\u00e5l om det var sakene i seg selv, eller saksbehandlers rolle som p\u00e5driver som gjorde adopsjon mulig. Tekstene i barnevernsmapper er lest som fortellinger som har en inngangshistorie, en hendelse eller hendelser som kompliserer sakene og som f\u00f8rer til at utgangshistorien ender med adopsjon. I denne unders\u00f8kelsen har mitt anliggende v\u00e6rt \u00e5 se p\u00e5 om det er mulig \u00e5 finne noen spor i tekstene som kan gi forst\u00e5else av adopsjon i en barnevernsammenheng. Emneord: adopsjon, tvangsadopsjon, fosterbarnadopsjon, barnevern 3\n\n8 4\n\n9 Innledning Adopsjonssaker er unike i barnevernssammenheng fordi det er sv\u00e6rt f\u00e5 saker som blir adopsjonssaker. I 2009 var det ca 9000 barn som var under omsorg. Av disse ble 43 fosterhjemsadoptert. Dette er saker som m\u00e5 behandles juridisk og faglig korrekt dersom de skal kunne f\u00e5 gjennomslag. Det er fylkesnemnd og eventuelt Tingsrett og Lagrett 1 som har saken til behandling f\u00f8r det fattes endelig beslutning. Dette forskningsprosjektet startet som en undring over hvorfor adopsjon et lite brukt tiltak i barnevernet. Dette fordi det viser seg at barn i barnevernet som blir adoptert klarer seg sv\u00e6rt bra (Christoffersen, Hammen, Andersen og Jeldtoft 2007). Fosterbarn har derimot en langt mer usikker framtid (Backe-Hansen, Egelund og Havik, 2010 s. 73). I 2008 ble det startet en adopsjonsdebatt i Barne- og likestillingsdepartementet som resulterte i NOU 2009:22 og NOU 2012:5. Det ble p\u00e5 bakgrunn av denne debatten ogs\u00e5 en endring i barnevernsloven. I dag er det mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re det som blir kalt \u00e5pen adopsjon i barnevernssaker for fosterhjemsadopterte barn (BVL 4-20a). En \u00e5pen adopsjon i barnevernsammenheng gj\u00f8r det mulig for biologiske foreldre \u00e5 ha samv\u00e6r med barnet etter adopsjonen, dersom det er til barnets beste og adopsjonsforeldrene er enige. 1 Fra 2004 er det Barne-ungdoms og familieetaten (BUFETAT) p\u00e5 regionsniv\u00e5 som behandler adopsjonssaker. 5\n\n11 en p\u00e5g\u00e5ende barnevernssak. Det er en intertekstualitet i tekstene som ikke n\u00f8dvendigvis kommer fram i en kronologisk ordnet mappe, men som synes gjennom tolkning av tekstene (Engebretsen 2006, 2007). Med intertekstualitet menes her hvordan tekster kommuniserer med hverandre. Dette kan for eksempel v\u00e6re hvordan notater som dokument f\u00f8res fra samtaler med mor eller andre, har en sammenheng med dokumenter av typen informasjon om barnet fra f\u00f8deavdelingen eller informasjon om rusatferd f\u00f8r barnet ble f\u00f8dt. Slik kan tekstene gjennom en annen type sammenheng enn de kronologiske, vise hvordan saksbehandler er med p\u00e5 \u00e5 forme saken mer aktivt enn det som tilsynelatende ligger av dokumenter i en mappe. Med utgangspunkt i narrativ teori vil derfor dokumentene bli analysert som en fortelling med en struktur som fortelles b\u00e5de som en fortelling og i en form eller p\u00e5 en m\u00e5te som viser diskursen i fortellingen (Robertson 2008). I betydningen hvilke virkemidler som blir brukt for \u00e5 formidle historiene. White (2003) viser til at kronologiske nedtegnelser er tynne beskrivelser som ikke i seg selv kan gi mening til en fortelling. Det er dokumentenes tykke beskrivelser hvor strukturen i hendelsene kommer fram uten n\u00f8dvendigvis en kronologisk rekkef\u00f8lge, slik ogs\u00e5 Bal (1997) viser til, som utgj\u00f8r en narrativ. Det er gjennom de tykke beskrivelser mening trer fram i teksten. Det gir mening til fortellingen ogs\u00e5 gjennom den formen fortellingen framstilles p\u00e5. Dokumenter i saken kan derfor settes sammen til en fortelling, uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re kronologisk sammenhengende. Mitt perspektiv i dette forskningsprosjektet er rettet mot saksbehandlers m\u00e5te \u00e5 skrive fram en sak om adopsjon. Ved bruk av narrative analyse kan adopsjonshistorien gi mening til hvorfor akkurat disse sakene blir valgt ut til \u00e5 fremmes for adopsjon. White (2003 s. 19) skriver: a discourse is regarded as an apparatus for the production of meaning, rather than as only a vehicle for the transmission of information about an extrinsic referent. Slik sett er narrative analyse med p\u00e5 \u00e5 b\u00e5de fortelle en historie og f\u00e5 fram den diskurs som historien fortelles med og om. Tekstanalyse av barnevernsdokumenter er anvendt av Hall (1997). Hall (1997) tar utgangspunkt i egen erfaring som sosialarbeider n\u00e5r han bruker tekstanalyse for \u00e5 vise hvordan m\u00f8dre framstilles i en barnevernsmappe av sosialarbeidere. Narrativ analyse med utgangspunkt i tekst i barnevernsmapper, kan v\u00e6re en metode for \u00e5 analysere barnevernshistorier gjennom skrevne dokumenter, i motsetning til fortalte fortellinger via intervjuer. Samtidig vil en slik bestemt m\u00e5te, ogs\u00e5 v\u00e6re et valg av teoretisk perspektiv. Engebretsen (2006, 2007) forsker p\u00e5 barnevernet som tekst, nettopp gjennom analyse av utvalgte tekster i barnevernsmapper. Han anvender tekstanalyse tett opp mot det litter\u00e6re feltet i sin analyse. Aslestad (1999) tar ogs\u00e5 i bruk tekstanalyse i Pasienten som tekst, en analyse av dokumenter fra Gaustad sinnsykehus. Fortellinger har en struktur og en plass i et politisk landskap (White 2003). Hendelser som beskrives av noen har ogs\u00e5 sin historie som p\u00e5virkes av hendelser utenfor teksten. Derfor vil jeg gi en kort historisk oversikt over adopsjon som tiltak for \u00e5 forst\u00e5 hvordan adopsjon kan gi mening i perioden 1985 til\n\n13 krigsbarn ut av Norge. Det ble ikke en realitet i Norge, men i England foregikk dette i stor stil barnemigranter som ble sendt til Australia og Canada (Triselotis, Feas og Kyle 2005). I forarbeidende til barnevernsloven av 1953 er adopsjon nevnt i forbindelse med foreldres d\u00f8d. For mange krigsbarn var foreldre \u00e5 regnes som d\u00f8de. S\u00e6rlig var dette m\u00f8dre som ikke hadde ikke mulighet til \u00e5 ta barna hjem (Olsen 1998, Hagen 2001). Dersom en setter adopsjon i kontekst knytte til den perioden forarbeidene ble skrevet, er det ikke tanken om adopsjon som egnet tiltak for barn under omsorg som er tema. Man mente at tiltak som barnehjem og fosterhjem var godt nok for barn. Dessuten var det betydelig tro p\u00e5 det forebyggende arbeidet. Barnevernslovens bestemmelser om fratakelse av foreldreansvar 4 kan synes \u00e5 v\u00e6re ment \u00e5 skulle v\u00e6re for barn med d\u00f8de foreldre eller krigsbarn. Dermed var det ogs\u00e5 den vanlige adopsjonsgangen via fylkesmannens kontor, som ble barnevernsbarns vei til adopsjon, akkurat som alle andre adopterte barn. Fylkesmannen ga bevilling til adopsjon. Det barnevernsloven av 1953 derimot satte fokus p\u00e5 var system for godkjenning av adopsjon og privat formidling av adopsjon. Her kom det bestemmelser om godkjenningsordninger via barnevernsnemndene. Det ble heller ikke lov for private jordm\u00f8dre og advokater \u00e5 drive formidling av barn til adopsjon (Hagen 2001, Hvalvik og Young 2006, Meyer 2007) Barnevernsloven av 1992 har f\u00e5tt en egen bestemmelse hvor barneverntjenesten kan fremme adopsjon som tiltak for fylkesnemnda. Dette er et paradigmeskifte i adopsjonslovgivningen hvor det \u00e5pnes for anvendelse av adopsjon som eget tiltak knytte til barnevernets handlingsrepertoar. 1.3 Omfanget av adopsjon i Norge Adopsjon er et lite brukt tiltak i barnevernet i Norge. I perioden var det til sammen 160 fosterbarnsadopsjoner. Tallet varierer mellom 43 og 29 pr \u00e5r. Av disse var 11 tvangsadopsjoner (NOU 2009:21 s ). I alt var ca barn og ungdom pr \u00e5r i samme periode under omsorg. Fosterbarnsadopsjoner inkluderer ogs\u00e5 frivillig samtykke fra biologiske forelde. Det er de frivillige fosterbarnsadopsjoner som er den vanlige framgangsm\u00e5ten ved adopsjon av fosterbarn som er under omsorg av barneverntjenesten. Skivenes (2009) skriver at tiltross for dette s\u00e5 er det et enda mindre anvendt tiltak i Sverige og Danmark. USA og England derimot, har adopsjon som et \u00f8nsket tiltak i barnevernet. Slik sett er det normer som er ulike i ulike land. Fosterbarn har en usikker stilling i fosterfamilien fordi de er p\u00e5 oppsigelse. De er ca 1000 barn som flyttes fra fosterhjem i Norge pr \u00e5r (Brennpunkt 2010, Barneombudet 2009). Dette tallet m\u00e5 sees i sammenheng med antall plasserte barn som er p\u00e5 ca 9000 pr \u00e5r. Det er bekymringsfullt at barn under omsorg blir utsatt for flyttinger i barnevernet fordi de mister stabilitet og kontinuitet som er av avgj\u00f8rende betydning for god psykisk helse (Sellick, Thoburn og Philpot 2004, Bendiksen 2008, Backe-Hansen, Egelund og Havik 2010). 4 Barnevernsloven av 17. juli\n\n14 Det er interessant i seg selv at adopsjon som tiltak i barnevernet er et sv\u00e6rt lite anvendt barneverns tiltak. Adopsjon representerer et brudd i det som er det vanlige i barnevernet. Dette viser statistikk over tiltak i barnevernet, barn under omsorg og barn adoptert. \u00c5r Tabell 1. Tiltak i barnevernet fra 1957 til 2007 Tiltak i barnevernet Barn under omsorg 10 Tvangsadopsjon fosterbarnsadopsjon fosterbarnsadopsjon fosterbarnsadopsjon 7 andre adopterte (andre adopterte) (andre adopterte) (F) 1377 (I) (F) 1978(I) \\*Tabellen er utarbeidet p\u00e5 bakgrunn av statistikk fra SSB. Fra 2007 er det for f\u00f8rste gang registrert fosterbarnsadopsjoner. Adopsjonsstatistikken begynner i Det er valgt et ti\u00e5rsintervall i framstillingen. Forkortelsen F st\u00e5r for fosterhjem, I for institusjon Det en ser av statistikken er at barnevernstiltakene er jevnt stigende i Norge, mens antall barn som adopteres er fallende. Det er en antagelse at sv\u00e6rt f\u00e5 barn returnerer permanent til sine foreldre. Fosterhjem sprekker og mange barn kommer p\u00e5 vandring mellom hjem og ulike tiltak (Svensson 1980, Brennpunkt 8. november 2010, Backe-Hansen, Egelund og Havik 2010). Det at adopsjon er et lite anvendt tiltak er i seg selv et paradoks ogs\u00e5 fordi en vet at barn i barnevernet som blir adoptert klarer seg gjennomg\u00e5ende bedre enn barn som forblir fosterbarn eller returnerer hjem (Backe-Hansen 2000, Berg 2010, Christoffersen, Hammen, Andersen og Jeldtoft 2007, Castel, Beckett og Groothuse 2000, Triseliotis, Feast og Kyle 2005). N\u00e5r det er slik, hva er det da det ikke snakkes om, som ikke tematiseres i tiltaksdebatten i barnevernet? Det som debatteres er det biologiske prinsipp, her er det flere sterke stemmer, men hvem har gjennomslag? NOU 2000: 12 om barnevernet legges det sterk vekt p\u00e5 familieprisnippet i tiltaksutviklingen, og behandlingstankegangen st\u00e5r sterkt i barnevernet. Det er satt ned et utvalg som skal komme med en offentlig utredning om det biologiske prinsipp (BLD ). Dette\n\n15 utvalget vil ogs\u00e5 bli f\u00f8rende for hvordan adopsjon og det biologiske prinsipp vil posisjonere seg i \u00e5rene framover.. 11\n\n19 Internevaluering er basert p\u00e5 intervju med adopsjonsforeldre og noen adopterte barn over 18 \u00e5r. Resultatet av denne evalueringen, og tilbakeblikket, er at det g\u00e5r sv\u00e6rt bra med de adopterte barna p\u00e5 alle sosio\u00f8konomiske variabler. Med forbehold om at det har v\u00e6rt betydelige helseproblemer som barn. Teksten forhandler med leseren om \u00e5 etablere en forst\u00e5else av barn i ekstrem situasjoner. Barn beskrives ut fra funn i 13 mapper som utsatt for stor risiko for betydelig omsorgssvikt fra foreldrene. Kun fire av 13 barn regnes som friske og ikke skadede barn ved omsorgsovertakelse. Funnet viser at det g\u00e5r sv\u00e6rt bra med 10 av 13 barn ved evalueringstidspunktet Det er i teksten vektlagt at det er praksisfeltet og en praktiker som skriver. Berg har dessuten \u00f8nske om at praktikere f\u00e5r sin stemme h\u00f8rt i fagartikler p\u00e5 lik linje med forskere Dette kan forst\u00e5s som en kritikk til praktikere om ikke \u00e5 systematisere egen erfaring og en kritikk til forskere som ikke f\u00e5r fram praktikeres erfaringer. Som praktiker er det praktikerens egen rolle i adopsjon saken som ogs\u00e5 er en del av tekstens funksjon. Dette etableres s\u00e6rlig i utsagnet unders\u00f8kelsen viser at informasjon fra adoptivforeldrene fikk om barnet i forkant var viktig. Teksten vil forhandle fram en forst\u00e5else av at praktikere gjennom \u00e5 ta grep om adopsjon som barnvernstiltak etablerer en god praksis som f\u00f8rere til best mulig framtidsutsikter for barnet. Saksbehandlerens rolle er sentral, sammen med gode adopsjonsforeldres engasjement og tilknytning til barnet. Dermed gir denne teksten f\u00f8ringer og signaler om adopsjon som det beste tiltak. Overraksende viser teksten til (NB 2010 s. 58) at det blir stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved om det er riktig \u00e5 adoptere bort barn som har store relasjonsskader og som har stort behov for oppf\u00f8lging og st\u00f8tte. Dette gir teksten dobbeltbunn som kommer igjen i siste avsnitt; samtidig er det grunn til \u00e5 understreke at det i hver sak b\u00f8r gj\u00f8res grundig vurdering av barnets egnethet for adopsjon. Tekstens funksjon framst\u00e5r slik sett b\u00e5de som en forsvarer av adopsjon som barnevernstiltak, men ogs\u00e5 med en advarsel om at det ikke er alle barn som b\u00f8r adopteres bort. Det er barn med st\u00f8rst risiko for store relasjonelle vansker. Denne teksten etablerer argumenter mot adopsjon for de mest relasjonsskadde barn, uten at det tydeliggj\u00f8res hvem disse barna er og hvem som skal avgj\u00f8re dette. Dette er en verdi debatt som etableres i teksten p\u00e5 bakgrunn av utsagn fra adopsjonsforeldres erfaring. Er det en debatt om verdige og uverdige? Tekstens funksjon kan sies \u00e5 etablere en gryende ide om at adopsjon har sine muligheter, men ogs\u00e5 sine begrensninger p\u00e5 bakgrunn av utsagn fra et lite utvalg med erfaringspraksis. Teksten underkommuniserer om dette er en debatt om behandlingsapparatets begrensninger, mer enn en debatt om verdig eller uverdige adopsjonsmulige barn. 15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3963e376-c6fe-41d7-98cc-48fc9a19ca0f"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/blad/g201301/kommunisere-med-tenaringer/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00239-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:57Z", "text": "\u00a0**HJELP FOR FAMILIEN\u2002|\u2002FORELDREROLLEN**\n\n# Hvordan kommunisere med ten\u00e5ringen\n\nHvordan kommunisere med ten\u00e5ringen\n\n## UTFORDRINGEN\n\nDa han var liten, snakket han med deg om alt. N\u00e5 som han er blitt ten\u00e5ring, forteller han deg ikke noe som helst. N\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 kommunisere, kommer han enten med knappe svar, eller han setter i gang en diskusjon som forvandler hjemmet deres til en kamparena.\n\nDu *kan* l\u00e6re \u00e5 snakke med ten\u00e5ringen din. Men tenk f\u00f8rst over to faktorer som kan gj\u00f8re utfordringen st\u00f8rre.\u00a0\\*\n\n## HVORFOR DET SKJER\n\n**\u00d8nsket om frihet.** For at ten\u00e5ringen din skal bli en ansvarsbevisst voksen, m\u00e5 han billedlig talt gradvis flytte seg fra passasjersetet og over i f\u00f8rersetet og l\u00e6re seg \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 livets farefulle veier. Noen ten\u00e5ringer \u00f8nsker seg riktignok st\u00f8rre frihet enn de b\u00f8r f\u00e5. P\u00e5 den annen side er det noen foreldre som gir ten\u00e5ringene mindre frihet enn de kanskje kunne gi dem. Den dragkampen som kan oppst\u00e5 som f\u00f8lge av dette, kan skape store problemer b\u00e5de for foreldrene *og* for ten\u00e5ringene. \u00abForeldrene mine pr\u00f8ver \u00e5 detaljstyre hele livet mitt\u00bb, klager den 16\u00a0\u00e5r gamle Brad\u00a0\\*. \u00abHvis ikke de har gitt meg st\u00f8rre frihet f\u00f8r jeg fyller 18, flytter jeg\\!\u00bb\n\n\n\n**Abstrakt tenkning.** Mindre barn tenker vanligvis i svart-hvitt eller i konkrete baner, men mange ten\u00e5ringer kan oppfatte nyansene i en sak. Dette er en viktig side ved abstrakt tenkning, og det hjelper en ungdom til \u00e5 utvikle sunn d\u00f8mmekraft. Vi kan ta et eksempel. For et barn kan rettferdighet virke veldig enkelt: \u00abMor delte et kakestykke i to og gav det ene stykket til meg og det andre til broren min.\u00bb I\u00a0dette tilfellet er rettferdighet blitt redusert til en matematisk formel. Men ten\u00e5ringer forst\u00e5r at det ikke er fullt s\u00e5 enkelt. Rettferdig behandling er tross alt ikke alltid lik behandling, og lik behandling er ikke alltid rettferdig. Abstrakt tenkning gj\u00f8r det mulig for en ten\u00e5ring \u00e5 gi seg i kast med innfl\u00f8kte sp\u00f8rsm\u00e5l. Ulempen? Det kan ogs\u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 begynne \u00e5 argumentere med deg.\n\n## \u00a0HVA DU KAN GJ\u00d8RE\n\n**Prat sammen om l\u00f8st og fast n\u00e5r det er mulig.** Utnytt uformelle stunder. Noen foreldre har funnet ut at ten\u00e5ringer har lettere for \u00e5 \u00e5pne seg n\u00e5r de gj\u00f8r praktiske ting eller kj\u00f8rer bil sammen med en av foreldrene \u2013\u00a0i situasjoner da de er sammen uten n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re ansikt til ansikt. \u2013\u00a0*Bibelsk prinsipp:* 5.\u00a0Mosebok 6:6,\u00a07*.*\n\n**Ikke si for mye.** Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 diskutere ethvert sp\u00f8rsm\u00e5l til bunns. Si heller hva du mener \u2013\u00a0og la det bli med det. Ten\u00e5ringen vil \u00abh\u00f8re\u00bb det meste av poenget ditt senere, n\u00e5r han er alene og kan tenke over det du har sagt. Gi ham mulighet til \u00e5 gj\u00f8re det. \u2013\u00a0*Bibelsk prinsipp:* Ordspr\u00e5kene 1:1\u20134*.*\n\n**Lytt \u2013\u00a0og v\u00e6r fleksibel.** H\u00f8r n\u00f8ye etter \u2013\u00a0uten \u00e5 avbryte\u00a0\u2013 slik at du f\u00e5r ordentlig tak i hva som er problemet. V\u00e6r rimelig n\u00e5r du svarer. Hvis du holder deg strengt til regler, kan ten\u00e5ringen bli fristet til \u00e5 se etter smutthull. \u00abSlik er det n\u00e5r barn lever to liv\u00bb, advarer boken *Staying Connected to Your Teenager*. \u00abI det ene livet forteller de foreldrene det de \u00f8nsker \u00e5 h\u00f8re, og i det andre gj\u00f8r de som de selv vil, s\u00e5 snart de er ute av syne for foreldrene.\u00bb \u2013\u00a0*Bibelsk prinsipp:* Filipperne 4:5*.*\n\n**Bevar roen.** \u00abN\u00e5r vi er uenige, tar mamma alt det jeg sier, ille opp\u00bb, sier en ten\u00e5ring som heter Kari. \u00abJeg blir s\u00e5 oppr\u00f8rt. Det hele baller p\u00e5 seg, og samtalen g\u00e5r over i krangel.\u00bb Istedenfor \u00e5 overreagere kan du si noe som gjenspeiler det ten\u00e5ringen f\u00f8ler. Si ikke: \u00abDet der er da ikke noe \u00e5 bry seg om\\!\u00bb Si heller: \u00abJeg skj\u00f8nner at dette er noe du synes er vanskelig.\u00bb \u2013\u00a0*Bibelsk prinsipp:* Ordspr\u00e5kene 10:19*.*\n\n**Ikke dikter, men rettled \u2013\u00a0s\u00e5 sant det er mulig.** Ten\u00e5ringens evne til \u00e5 tenke abstrakt er som muskler som m\u00e5 trenes opp. S\u00e5 n\u00e5r han st\u00e5r overfor et vanskelig valg, b\u00f8r ikke du gj\u00f8re \u00abtreningen\u00bb for ham. N\u00e5r dere dr\u00f8fter saken, s\u00e5 gi ham anledning til \u00e5 komme med egne forslag til mulige l\u00f8sninger. Etter at dere har snakket om noen av dem, kan du si: \u00abDette er noen muligheter. Tenk over dem et par dager, og s\u00e5 kan vi snakkes om hvilken l\u00f8sning du foretrekker, og hvorfor.\u00bb \u2013\u00a0*Bibelsk prinsipp:* Hebreerne 5:14*.*\n\n^ avsn. 5 Selv om vi i denne artikkelen omtaler ten\u00e5ringen i hankj\u00f8nn, gjelder de prinsippene vi dr\u00f8fter, begge kj\u00f8nn.\n\n^ avsn. 7 Noen av navnene i denne artikkelen er forandret.\n\n## N\u00d8KKELSKRIFTSTEDER\n\n  - \u00ab\\[V\u00e6r\\] snar til \u00e5 h\u00f8re, sen til \u00e5 tale, sen til vrede.\u00bb \u2013\u00a0Jakob\u00a01:19.\n  - \u00abEt mildt svar stiller voldsom harme.\u00bb \u2013\u00a0Ordspr\u00e5kene 15:1.\n  - \u00abVekk ikke sinne og trass hos barna deres, men gi dem omsorg, s\u00e5 de f\u00e5r en oppdragelse og rettledning som er etter Herrens vilje.\u00bb \u2013\u00a0Efeserne 6:4, *NO* 2011.\n\n## FOR TEN\u00c5RINGER\n\nVil du at foreldrene dine skal gi deg st\u00f8rre frihet? Skulle du \u00f8nske at de virkelig forstod deg? Du kan gj\u00f8re det lettere for dem \u00e5 gj\u00f8re begge deler. Hvordan? V\u00e6r villig til \u00e5 fortelle dem hva som skjer i livet ditt. Snakk \u00e5pent. Hvis du er lite villig til \u00e5 prate, kan de egentlig ikke stole helt og fullt p\u00e5 deg \u2013\u00a0og tillit er n\u00f8kkelen til st\u00f8rre frihet.\n\nPoenget er: Ikke overlat all kommunikasjon til foreldrene dine. Gj\u00f8r *din* del. Fortell foreldrene dine hvordan dagen din har v\u00e6rt. Sp\u00f8r *dem* hvordan dagen *deres* har v\u00e6rt. Hvis det er noe du er misforn\u00f8yd med, s\u00e5 l\u00e6r deg hvordan du kan gi uttrykk for det p\u00e5 en respektfull m\u00e5te. Det \u00e5 kunne kommunisere er noe du vil f\u00e5 bruk for som voksen. Hvorfor ikke l\u00e6re deg den kunsten allerede n\u00e5?\n\n\u00a0\nTen\u00e5ringen din utvikler en identitet og trenger et milj\u00f8 der han kan gi uttrykk for sine meninger. Hvordan kan du hjelpe ham?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7623cb53-da34-414a-a769-2a9bf41538fc"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/betongarbeid/54650", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00133-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:25Z", "text": "#   Anbud  Betongarbeid   \n\nRegistrert Dato: Fredag 12. Juni 2009\n\nBeh\u00f8ver mur/element rundt/over dreneringskum for avslutning mot mur.  \n  \nHar satt opp Asak st\u00f8ttemur, midt i muren er det en kum, med veiskjold. Skr\u00e5tt kuttet betongelement, som jeg m\u00e5 avslutte muren imot. Dette elementet stjeler en del av hagen, og gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 ferdigstille muren, fylle i masse, for \u00e5 l\u00f8fte plenen til murens niv\u00e5 rundt kummen.  \nBilder kan sendes p\u00e5 foresp\u00f8rsel.  \n  \nVille aller helst hatt lokk opp\u00e5 kummen slik at jeg f\u00e5r lagt hagen opp\u00e5, men m\u00e5 holde \u00e5pent til drenering i forkant.\n\n**Avsluttet: Mandag 15. Juni 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "756c1c71-be3c-420d-9592-481efd1e5d75"}
+{"url": "http://docplayer.me/3829588-Kosthold-for-sma-barn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:18Z", "text": "1 Kosthold for sm\u00e5 barn Mersmak festivalen, Skien Fredag 28. august 2009 Bj\u00f8rg Harman og Ann-Helen Juve 1\n\n2 Innhold 1. Innledning Gode matvaner-matglede N\u00e6ringsstoffene Smak (sukker, salt, krydder i barnematen) Overgangen fra morsmelk og flytende kost til fast f\u00f8de Nye matvarer og matvareallergi M\u00e5ltider og sammensetning Moset mat, oppdelt mat, matlaging og utstyr Tillaging av barnemat og hygiene Oppbevaring og nedfrysing...10 Del 2. Oppskrifter : Frukt og saft, gr\u00f8ter, br\u00f8dmat, middagsretter og desserter 11 2\n\n3 1. Innledning Hjemmelaget spebarnsmat er mye billigere enn \u00e5 kj\u00f8pe industriprodusert ferdigmat. Ved \u00e5 gi barna nylaget mat av ferske og gode r\u00e5varer vil maten inneholde b\u00e5de verdifulle og naturlige n\u00e6ringsstoffer og naturlig smak og aroma. Ved \u00e5 benytte de aller beste og ferskeste r\u00e5varene utnytter en matvarenes s\u00e6regne smak uten tilsetting av sukker, salt, krydder eller konserveringsmiddel. Ved \u00e5 lage maten selv er det flere muligheter for variasjon n\u00e5r det gjelder smaker og konsistens og en kan venne barna til et mer variert kosthold. En har bedre kontroll med hva maten inneholder med tanke p\u00e5 intoleranse og allergi n\u00e5r en lager mat fra bunnen av. Industriprodusert mat har lang holdbarhet og er enkelt p\u00e5 reise eller dersom du har ekstra d\u00e5rlig tid og krever ikke planlegging eller forarbeid. 2. Gode matvaner - matglede Gode matvaner h\u00f8rer sammen med matglede, dersom matgleden er der f\u00f8lger ogs\u00e5 matlysten ofte naturlig med. N\u00e5r barnet skal begynne \u00e5 spise selv blir det mye s\u00f8l i en periode,men dette er en del av m\u00e5ltidet. Matglede skapes gjennom \u00e5 f\u00e5 pr\u00f8ve nye smaker, kjenne p\u00e5 matens konsistens og kanskje ikke alltid treffe munnen med skjea og maten. La barna f\u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 tilberedning og gi dem sm\u00e5 smakspr\u00f8ver underveis p\u00e5 gr\u00f8nnsaker, frukt og ost. Fargerik mat virker spennende og appellerer til matlysten. B\u00e5de for sm\u00e5 og store er det viktig med jevne m\u00e5ltider, for de minste b\u00f8r det ikke g\u00e5 mer enn 3-4 timer mellom v\u00e6rt m\u00e5ltid. Det er viktig at barna ikke blir alt for sultne det g\u00e5r gjerne ut over hum\u00f8ret. Unng\u00e5 \u00e5 stikk til barnet kjeks mellom m\u00e5ltidene, disse inneholder ofte mye sukker og det blir fort en d\u00e5rlig vane. Noen barn er veldig glad i drikke og drikker seg gjerne mette slik at de ikke klarer fast f\u00f8de, spar drikken til litt ut i m\u00e5ltidet og helst etter at de er mette. Stort inntak av melk kan p\u00e5virke jernopptaket negativt. Dette gjelder ikke i introduksjonsfasen da er det viktig \u00e5 gi morsmelk eventuelt erstatning f\u00f8r smakspr\u00f8vene fordi den inneholder enzymsystemer som er viktig for spaltingen av nye matvarer i tarmen. La den minste i familien tidlig f\u00e5 sitte sammen med resten av familien under m\u00e5ltidene dette er sosialt samtidig som de studerer og l\u00e6rer fra de store. God stemning og tid ved m\u00e5ltidene gir barnet positive opplevelse og er viktig for matlyst og spising. B\u00e5de matvaner og holdninger til mat er noe barna l\u00e6rer av foreldrene. Voksne og st\u00f8rre barn er viktige modeller. Barn som maser og sutrer beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re sultne, men de kan ha behov for kontakt. Unng\u00e5 \u00e5 bruke mat som tr\u00f8st eller bel\u00f8nning. Barnet m\u00e5 selv f\u00e5 bestemme hvor mye det skal spise, mens det er du som voksen som bestemmer hva det skal spise. 3\n\n4 3. N\u00e6ringsstoffene N\u00e6ringsstoffer er kjemiske forbindelser som kroppen trenger for \u00e5 opprettholde livsprosesser og utvikle seg normalt. Alle matvarer inneholder ulike n\u00e6ringsstoffer som har bestemte oppgaver i kroppen. Det er sammensetningen av n\u00e6ringsstoffene i maten som bestemmer om kostholdet er godt eller d\u00e5rlig. Godt eller d\u00e5rlig kosthold betyr mye for barns vekst og utvikling. Et lite barn skal vokse og bygge opp en sunn og frisk kropp. N\u00e6ringsstoffer Funksjon Kilder Karbohydrat Protein. Umettet fett Gir energi Gir energi. Er byggemateriale. Gir energi, n\u00f8dvendige fettsyrer Br\u00f8d, korn, mel,ris, pasta poteter, frukt, sukker og matvarer som er tilsatt sukker Kj\u00f8tt og fisk, korn og br\u00f8d, melk og ost, egg Olje, mykt margarin, tran, fet fisk og hvitt kj\u00f8tt Mettet fett Gir energi Sm\u00f8r, helmelk, ost og fete kj\u00f8ttvarer Vitamin A Vitamin B-gruppen B-vitaminet folat Viktig for \u00f8yets funksjon. N\u00f8dvendig for vekst og utvikling Inng\u00e5r i enzymer som er n\u00f8dvendige for nedbryting av karbohydrat, fett og protein Reduserer risikoen for nevralr\u00f8rsdefekter hos fostre Gulrot og andre gr\u00f8nnsaker, margarin og sm\u00f8r, lever og leverpostei. Br\u00f8d og kornvarer, melk, ost, kj\u00f8tt, fisk og egg Gr\u00f8nne gr\u00f8nnsaker, sitrusfrukter, br\u00f8d og kornvarer Vitamin C Viktig for celler og vev, samt for opptak av jern Frukt, b\u00e6r, gr\u00f8nnsaker, poteter Vitamin D N\u00f8dvendig for at kroppen skal kunne utnytte kalsium Sollys, tran, fet fisk, fiskelever, margarin og sm\u00f8r Vitamin E Viktig for celler og vev Gr\u00f8nnsaker, kornvarer og olje Vitamin K Viktig for blodets evne til \u00e5 koagulere Gr\u00f8nnsaker Kalsium Jern Kostfiber Vann Viktig for skjelett, tenner, muskler og nervesystem Er en del av de r\u00f8de blodlegemene som f\u00f8rer oksygen til cellene Viktig for ford\u00f8yelsen Viktig for ford\u00f8yelsen og varmereguleringen. Transporterer n\u00e6ringsstoffer til cellene og fjerne avfallsstoffer ut av kroppen Melk, ost, yoghurt, gr\u00f8nne gr\u00f8nnsaker og n\u00f8tter Br\u00f8d og korn, kj\u00f8tt og innmat, gr\u00f8nnsaker og poteter Gr\u00f8nnsaker, poteter, grovt br\u00f8d og kornvarer Drikkevarer. De fleste matvarer inneholder ogs\u00e5 mye vann. Tabell med oversikt over n\u00e6ringsstoffer og matvarer (kilde: Sosial og helsedirektoratet) 4\n\n5 4. Smak (sukker, salt, krydder i barnematen) Barnemat oppleves som veldig smaksfattig av oss voksne, men for en som bare har smakt melk og litt tran tidligere er most potet eller revet eple en skikkelig smaksbombe. N\u00e5r fast f\u00f8de introduseres b\u00f8r man ta en smak av gangen f\u00f8r man begynner \u00e5 blande forskjellige r\u00e5varer for \u00e5 utelukke allergi og for \u00e5 venne barnet til en smak av gangen. Nye enzymsystemer i barnets kropp skal settes i gang for \u00e5 ford\u00f8ye den faste f\u00f8den. Spedbarn har begrenset evne til \u00e5 utskille overskudd av salt, v\u00e6r derfor forsiktig med mat som inneholder salt inntil barnet er et \u00e5r. N\u00e5r man lager maten selv er det ikke n\u00f8dvendig \u00e5 salte. Industriprodusert mat og ferdigmat som fiskeboller og karbonader inneholder en del salt og b\u00f8r derfor brukes med forsiktighet. N\u00e5r man lager retter hjemme kan man ta av mat til spedbarnet f\u00f8r salt tilsettes. Sukker inneholder bare energi og er ikke med \u00e5 gi barnet noen av de n\u00e6ringsstoffene det trenger for normal utvikling og vekst. Unng\u00e5 sukkerholdig mat og drikke fordi det fortrenger den maten og n\u00e6ringen som barnet har behov for. Dersom mye av den maten barnet spiser smaker s\u00f8tt vil det etableres matvaner som er knyttet til s\u00f8t smak. Gode rene matvarer uten tilsatt sukker inneholder naturlig sukker og s\u00f8tsmaken man f\u00e5r fra frukt, b\u00e6r og gr\u00f8nnsaker gir tilstrekkelig s\u00f8tt. Kunstig s\u00f8tningsstoff og kunstig s\u00f8tede produkter b\u00f8r ikke brukes til sm\u00e5 barn. Det anbefales at man helt unng\u00e5r light produkter til barn under 3 \u00e5r. Urter og hvitl\u00f8k kan benyttes for \u00e5 gi maten en mer spennende smak og ogs\u00e5 for \u00e5 trigge barnet i forhold til mange ulike smaksopplevelser. Kanel, muskat og kardemomme kan ogs\u00e5 benyttes i mindre mengder. Det er noen matvarer man b\u00f8r vente med \u00e5 introdusere, dette er: Spinat, r\u00f8dbete, bladselleri, nesle og mangold inneholder mye nitrat som kan omdannes til nitritt. Nitritt hindrer transporten av oksygen til kroppens celler, vent derfor med \u00e5 gi store mengder av disse til barnet er over ett \u00e5r. 5. Overgangen fra morsmelk og flytende kost til fast f\u00f8de Amming og morsmelk er det aller beste for barnet fram til barnet er ca \u00bd \u00e5r. Morsmelken inneholder n\u00f8dvendige n\u00e6ringsstoffer i riktig mengde og innbyrdes riktig forhold, den er tilpasset barnets ford\u00f8yelse og inneholder dessuten viktige immunstoffer. Det anbefales \u00e5 gi daglig tilskudd av vitamin D allerede fra barnet er fire uker i form av tran. Dersom barnet ikke f\u00e5r tran kan en gi vitamin D-dr\u00e5per. Vitamin A og D sammen med essensielle fettsyrer er blant annet n\u00f8dvendig for vekst og utvikling og bl.a. for utvikling av nervesystemet og hjernen. Det er viktig \u00e5 f\u00f8lge n\u00f8ye anbefalt mengde og v\u00e6r oppmerksom p\u00e5 faren for overdosering. Myndighetene anbefaler 10 mikrogram vitamin D pr dag, fortrinnsvis som tran. 5\n\n6 N\u00e5r barnet er ca 6 m\u00e5neder, eventuelt f\u00f8r, s\u00e5 kan en begynne med tilskudd av vitaminer og mineraler. En starter opp sv\u00e6rt forsiktig med \u00bd til 1 ts. frukt- eller rotsaft og \u00f8ker p\u00e5 til 4-5 ss. En kan for eksempel begynne med nypresset saft av gulrot, k\u00e5lrot, tomat, solb\u00e6r, nyper, appelsin eller andre typer sitrusfrukter. En b\u00f8r ikke begynne med ny mat f\u00f8r tidligst n\u00e5r barnet er fire m\u00e5neder og helst vente til ca seks m\u00e5neders alderen. Melk er fortsatt den viktigste maten enten du ammer eller gir morsmelkerstatning. Det kan v\u00e6re greit \u00e5 begynne med tynn gr\u00f8t (velling) eller finmoset potet eller gr\u00f8nnsakmos (pur\u00e8) En kan blande i eller tynne ut mosen med litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Barnets ford\u00f8yelse m\u00e5 venne seg til ny mat og stimulere produksjon av nye enzymer. Introduksjon av ny mat b\u00f8r skje samtidig som barnet blir ammet. En m\u00e5 begynne med sm\u00e5 porsjoner og introdusere en og en matvare om gangen. Gradvis kan en utvide og variere mattilbudet. Fra morsmelk og flytende kost g\u00e5r en gradvis over p\u00e5 tynn og finmoset mat til mer grovmoset og etter hvert over til fast f\u00f8de. Fra barnet er ca 12 m\u00e5neder kan det spise vanlig oppdelt mat og den samme maten som de \u00f8vrige medlemmene av familien. Det er viktig at sm\u00e5 barn ikke f\u00e5r mat med mye salt. Industriprodusert mat inneholder ofte mye salt. En b\u00f8r heller ikke gi sm\u00e5 barn sterkt krydret mat. Det er bra \u00e5 venne barna til \u00e5 spise grovt br\u00f8d fordi dette inneholder mer kostfiber, jern og vitamin B. N\u00e5r barna har f\u00e5tt tenner er det dessuten viktig at de f\u00e5r mat som krever tygging og trening av musklene i kjeven. Barna tar lettere etter det de voksne gj\u00f8r enn det de sier s\u00e5 derfor er det viktig at hele familien spiser variert og mat som er ern\u00e6ringsmessig bra sammensatt. Dersom barna selv f\u00e5r velge foretrekker de ofte mindre verdifull mat som smaker s\u00f8tt og inneholder mye sukker og fett. Foreldre og andre uroer seg ofte un\u00f8dig over at barnet spiser lite. S\u00e5 lenge barnet er forn\u00f8yd og utvikler seg normalt er det ingen grunn til bekymring. Regelmessige og et tilstrekkelig antall m\u00e5ltider er viktig, det b\u00f8r ikke v\u00e6re mer enn 3-4 timer mellom hvert m\u00e5ltid. For lang tid mellom m\u00e5ltidene og for store m\u00e5ltider kan ha uheldig virkning p\u00e5 ford\u00f8yelsessystemet og p\u00e5 barnets matlyst. 6\n\n7 Tabell som viset overgangen fra morsmelk til fast f\u00f8de ALDER KONSISTENS MATVARER 0-4 m\u00e5neder Morsmelk/flytende mat Morsmelk/morsmelkerstatning 4-6 m\u00e5neder Morsmelk. Finmoset mat / pur\u00e8 / Gr\u00f8t, potet- og gr\u00f8nnsakmos tynn gr\u00f8t eller velling 6 m\u00e5neder Morsmelk. Moset mat med litt fyldig konsistens og som krever tyggetrening Gr\u00f8t av grovt mel, ris, kavringgr\u00f8t, gr\u00f8nnsakmos med kyllinglever /kyllingkj\u00f8tt 7-8 m\u00e5neder Grovmoset eller findelt mat Br\u00f8dskiver i terninger. Poteter og kokte gr\u00f8nnsaker. Oppmalt fisk- og kj\u00f8ttmat, fisk som er helt fri for bein. Lettford\u00f8yelig kj\u00f8tt med fine trevler og lite bindevev. Vann som ekstra t\u00f8rstedrikk 12 m\u00e5neder Vanlig oppdelt mat Grovt br\u00f8d med ost og vanlig p\u00e5legg, poter, ris, pasta Gr\u00f8nnsaker, frukt, b\u00e6r, fisk og kj\u00f8tt. Vann og melk 6. Nye matvarer og matvareallergi Med tanke p\u00e5 at barn kan utvikle allergi eller intoleranse s\u00e5 er det noen matvarer som en b\u00f8r v\u00e6re sv\u00e6rt forsiktig med eller unng\u00e5 helt i begynnelsen. Det er s\u00e6rlig hvetemelet som inneholder gluten og kan f\u00f8re til c\u00f8liaki, vanlig kumelk kan f\u00f8re til allergi og laktoseintoleranse. Allergi kan skyldes proteinstoffer i melk og alle typer melkeprodukter eller produkter der det inng\u00e5r melk. Laktoseintoleranse er sjelden hos spedbarn og sm\u00e5 barn. Sitrusfrukter, egg, fisk og skalldyr, belgfrukter, n\u00f8tter, sjokolade og jordb\u00e6r er matvarer som barn kan reagere p\u00e5. Det er f\u00f8rst og fremst eggehviten i h\u00f8nseegg som barn reagerer p\u00e5. Egg finnes i mange matprodukter. Ofte kan sm\u00e5 mengder eggehvite i en rett eller i bakverk v\u00e6re nok til \u00e5 gi en allergisk reaksjon eller f\u00e5 eksem. En b\u00f8r unng\u00e5 glutenholdig mel/korn og heller starte med hirse eller risgr\u00f8t eller potetmos og pr\u00f8ve seg fram forsiktig for \u00e5 se om barnet reagerer. Appelsin/juice og andre sitrusfrukter kan erstattes med rotsaft eller saft av b\u00e6r og annen frukt. Juice inneholder en del syre som kan v\u00e6re for sterk for sm\u00e5 mager. Honning kan inneholde bakterier som kan utvikle giftstoffer i tarmene og en skal ikke gi honning til barn under ett \u00e5r. 7. M\u00e5ltider og sammensetning N\u00e5r barnet er ca \u00bd \u00e5r b\u00f8r man komme inn i en rytme med fire til seks m\u00e5ltider om dagen og ikke lenger ha nattm\u00e5ltid. Det er mange m\u00e5ter \u00e5 organisere m\u00e5ltidene p\u00e5, en m\u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 tilpasse det til normale m\u00e5ltidsrytmer, men behovet for mat og antall m\u00e5ltider m\u00e5 tilpasses barnets eget behov. Hvor mye mat et barn spiser til de forskjellige m\u00e5ltidene vil ofte variere. Noen spiser mye til frokost og middag og mindre til de andre m\u00e5ltidene. De fleste finner sin egen rytme. Det er ikke uvanlig og 7\n\n8 heller ingen grunn til bekymring om barnet ikke spiser til ett eller flere m\u00e5ltider. Et barn som er frisk t og i god form vil som regel spise normalt etter hvert. Det er viktig \u00e5 fordele m\u00e5ltidene jevnt utover dagen og variere maten. Barnet skal venne seg til ulike smaker og konsistens p\u00e5 maten og sikre inntaket av alle n\u00f8dvendige n\u00e6ringsstoffer. Ved ensidig kosthold er det fare for mangel p\u00e5 enkelte stoffer eller man kan risikere \u00e5 f\u00e5 for mye av noe. Eksempelvis kan barn som bare drikker melk og spiser lite annen mat risikere \u00e5 f\u00e5 jernmangel fordi kumelk inneholder lite jern. Barn som spiser mye fruktyoghurt f\u00e5r kanskje alt for mye sukker. M\u00e5ltider og menyforslag fra ca 6 mndr. alder Tidlig morgen Frokost Formiddagsmat Middag Kveldsmat Sen kveld Morsmelk Morsmelk og br\u00f8d. Tran Morsmelk, gr\u00f8t og fruktsaft / fruktmos Morsmelk, middag hvor en varierer med poteter, ris, pasta, gr\u00f8nnsaker, kj\u00f8tt. Vann som ekstra t\u00f8rstedrikk Morsmelk, gr\u00f8t eller br\u00f8d Morsmelk 8. Moset mat, oppdelt mat, matlaging og utstyr Det er ikke vanskelig \u00e5 lage spedbarnsmat. Det kreves ikke spesielle r\u00e5varer eller redskaper utenom det som er vanlig i husholdninger. I overgangen til fast f\u00f8de begynner man forsiktig med sv\u00e6rt sm\u00e5 porsjoner og maten m\u00e5 v\u00e6re finmost (pur\u00e8). Bruk bare friske og ferske r\u00e5varer. En b\u00f8r velge uvaskede poteter som ikke har v\u00e6rt utsatt for lysp\u00e5virkning. Dersom poteter utsettes for lys utvikles solanin som er et giftstoff. Dersom potetene har lys gr\u00f8nne flekker er det et tegn p\u00e5 at de har v\u00e6rt utsatt for lys. Har man mulighet til \u00e5 velge \u00f8kologisk dyrket matvarer unng\u00e5r man rester av spr\u00f8ytemidler, tilsatte fargestoffer og kjemiske aromastoffer, det er ogs\u00e5 strenge regler for bruken av konserveringsmidler i \u00f8kologiske produkter. Ved \u00e5 velge \u00f8kologisk er du med \u00e5 sikre en god dyrevelferd og en b\u00e6rekraftig matproduksjon. En skrelt potet i litt store biter og lettkokte rotgr\u00f8nnsaker, blomk\u00e5l eller broccoli kan kokes sammen i litt vann (dampkokes) i en liten kjele p\u00e5 platen eller i mikrob\u00f8lgeovn. Du kan kjenne etter med en liten kniv om det er kokt og m\u00f8rt nok til \u00e5 moses. Potetbitene og gr\u00f8nnsakene kan du fint mose gjennom en helt rein melsikt eller en kaffe/tesil. En hvitl\u00f8kspresse kan ogs\u00e5 gj\u00f8re nytten. Her er det snakk om sv\u00e6rt sm\u00e5 porsjoner. En kan ogs\u00e5 bruke en stavmikser til mosingen. En foodprosessor eller blender egner seg fint til st\u00f8rre porsjoner, s\u00e6rlig n\u00e5r en skal fryse ned flere sm\u00e5 middagsporsjoner. Poteter har n\u00f8ytral smak, er lett \u00e5 finmose og lurt \u00e5 starte med. Etter hvert kan en utvide med en og en av gr\u00f8nnsaksortene. Gulr\u00f8tter har mild smak, sm\u00e5 buketter av broccoli og blomk\u00e5l er lett \u00e5 mose. Etter hvert n\u00e5r barnet kan ha grovere konsistens s\u00e5 er det tilstrekkelig \u00e5 knuse maten med en gaffel i en dyp tallerken. 8\n\n10 Hold r\u00e5 og ferdiglaget mat atskilt Bytt redskap mellom forskjellige r\u00e5varer, og mellom r\u00e5varer og ferdiglaget mat. Et alternativ er \u00e5 vaske redskapene godt mellom hver oppgave. Slik hindrer du at matforgiftningsbakterier overf\u00f8res fra en r\u00e5vare til en ferdig rett. Varmt nok Bakteriene stortrives og formerer seg hurtig i temperaturer mellom 10 C og 50 C. De aller fleste bakteriene d\u00f8r n\u00e5r du varmer maten godt nok det vil si over 70 C. Kj\u00f8ttdeig, oppsk\u00e5ret kj\u00f8tt i strimler og terninger, kylling- og svinekj\u00f8tt skal alltid gjennomstekes/kokes. Ved steking av hele kj\u00f8ttstykker for eksempel biff og koteletter holder det at overflatene stekes godt, fordi det er der bakteriene finnes. N\u00e5r du varmer opp mat m\u00e5 du passe p\u00e5 at maten blir helt gjennomvarm. Rask nedkj\u00f8ling Kj\u00f8l maten raskt ned. Sett for eksempel gryten i kaldt vann og r\u00f8r om, f\u00f8r den plasseres i kj\u00f8leskapet. Deler du maten i mindre porsjoner, g\u00e5r nedkj\u00f8lingen raskere. Sjekk temperaturen i kj\u00f8leskapet Matvarer som skal oppbevares kj\u00f8lig, b\u00f8r settes i kj\u00f8leskapet. Temperaturen i kj\u00f8leskapet skal v\u00e6re 4 C eller lavere. Den lave temperaturen forhindrer bakterievekst i matvarene. S\u00f8rg for god orden og renhold i kj\u00f8leskapet 10. Oppbevaring og nedfrysing Det er b\u00e5de arbeidsbesparende og god \u00f8konomi og lage litt st\u00f8rre porsjoner som en deler opp og oppbevarer til flere m\u00e5ltider. F\u00f8rst m\u00e5 man v\u00e6re sikker p\u00e5 at barnet t\u00e5ler matvarene og man m\u00e5 lage til maten p\u00e5 en hygienisk m\u00e5te. Man m\u00e5 unng\u00e5 at mikroorganismer utvikler seg i barnematen slik at barn kan bli syke. B\u00e5de smak og n\u00e6ringsinnhold er best i nylaget mat. Moset mat er sv\u00e6rt lite holdbar. Ferdiglaget barnemat m\u00e5 avkj\u00f8les s\u00e5 raskt som mulig og oppbevares i kj\u00f8leskap ikke lenger enn 1-2 d\u00f8gn. En kan fryse ned maten i egnet emballasje og i porsjoner som passer til ett og ett m\u00e5ltid. Frossen barnemat kan tines og varmes opp i vannbad, men pass p\u00e5 at maten er gjennomvarm. Frossen barnemat m\u00e5 spises s\u00e5 snart den er tint. Egnet emballasje er isterning-poser til de aller minste porsjonene, sm\u00e5 og helt reine glass med lokk, reine yoghurtbeger eller plastkopper / plastglass til engangsbruk og sm\u00e5 plastposer. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 fryse ned separate porsjoner av kokt og findelt kj\u00f8tt og fisk og blande dette med nylaget potet og gr\u00f8nsakblanding like f\u00f8r servering. 10\n\n11 Del 2. Oppskrifter Vann er den beste t\u00f8rstedrikken. 1. Gr\u00f8t Gr\u00f8t er ofte den f\u00f8rste nye maten spedbarnet stifter bekjentskap med, den b\u00f8r introduseres sakte og i starten v\u00e6re forholdsvis tyntflytende. Gr\u00f8ten b\u00f8r blandes med litt morsmelk evt erstatning for gjenkjennelse av smak og for enzymnedbrytningen. Morsmelk i gr\u00f8ten vil ogs\u00e5 gj\u00f8re gr\u00f8ten mer tyntflytende utover i m\u00e5ltidet noe som er gunstig i forhold til ford\u00f8yelsen. Glutenholdige meltyper b\u00f8r du v\u00e6re spesielt forsiktig med da enkelte barn kan reagere. Introduser derfor gr\u00f8t av hvetemel sakte men sikkert. Det er viktig at gr\u00f8ten er s\u00e5 jernrik som mulig, spesielt jernrike kornslag er hirse (uten gluten og spesielt jernrikt), fint sammalt mel av hvete, havre eller bygg. Siktet hvetemel, fint rismel, semulegryn, maismel og polenta inneholder lite jern og b\u00f8r brukes begrenset. Det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 bruke ferdig jernberikede gr\u00f8tblandinger for \u00e5 sikre barnet ditt et fullverdig kosthold. Ved \u00e5 bl\u00f8tlegget melet ca 1 time f\u00f8r bruk \u00f8kes tilgjengeligheten av jern. Ved \u00e5 tilf\u00f8re en C-vitaminkilde som moset frukt/b\u00e6r vil jernopptaket \u00f8kes. Hirsegr\u00f8t (fra 6 m\u00e5neder, gir 1 2 porsjoner) Hirsegr\u00f8t kan ogs\u00e5 lages av hele korn, men da m\u00e5 hirsen bl\u00f8tlegges i ca. en time i vann for \u00e5 \u00f8ke tilgjengeligheten av jernet. Hirsen m\u00e5 skylles i kaldt vann igjen for \u00e5 fjerne hirsens naturlige s\u00e5pestoffer. N\u00e5r hirsen er kokt m\u00f8r, kan den moses i food processor til en finere konsistens. Denne gr\u00f8ten kan oppbevares i 3 til 4 dager i kj\u00f8leskap. 2 dl vann \u00bd dl hirseflak litt morsmelk/morsmelkerstatning ev. frukt- eller b\u00e6rmos Kok opp vann. R\u00f8r inn hirseflakene, og la det sm\u00e5koke et par minutter. Avkj\u00f8l noe. Tilsett morsmelk eller morsmelkerstatning. Maisgr\u00f8t (1 porsjon) V\u00e6r oppmerksom p\u00e5 at maismel ikke er det samme som maisenna\\! 1 dl morsmelk eller morsmelkerstatning 1 ss maismel 11\n\n12 Eplepur\u00e9 1/2 eple uten skall og kjerne eller 2 ts eplemos Bland melk og maismel. Kok opp mens du r\u00f8rer og la gr\u00f8ten koke p\u00e5 svak varme 5 minutter. Kok opp eple eller eplemos. Tilsett litt sukker hvis eplet er for surt. Mos eplepurr\u00e9en gjennom en sikt, og bland to ts av den i gr\u00f8ten. Resten dypfryses i ispose til senere bruk. Havregrynsgr\u00f8t med eple (fra 6 m\u00e5neder, gir 2-4 porsjoner) 1 dl havregryn eller havremel 2,5 dl vann eller vann blandet med litt melk Tilsett eplemos Bland alt kaldt. Varm opp under omr\u00f8ring, og la gr\u00f8ten koke ca 5 minutter. Smaker godt med litt hjemmelaget eplemos p\u00e5 toppen. Eplemos: skrell og skj\u00e6r eplene i mindre biter. Kok eplebitene til de er m\u00f8re, knus dem, og tilsett sukker til eplemosen er passe s\u00f8t. Grovmelsgr\u00f8t (fra 6 m\u00e5neder) 2 ss sammalt hvete 1 dl vann 1 dl melk/morsmelk 1 ss bananpur\u00e9 eller eplepur\u00e9 Bland sammalt mel, vann og melk i en kjele. Kok opp under omr\u00f8ring. La gr\u00f8ten koke 6-7 minutter. Spe med mer melk hvis barnet synes gr\u00f8ten er for tykk. R\u00f8r banan- eller eplepur\u00e9 til slutt, og server. Kavring gr\u00f8t 1 kavring (ca \u00bd dl) helst grov 2 ss melk 2 ss vann (eller 4 ss melk) Kavringen knuses og tilsett v\u00e6ske til gr\u00f8ten blir passe tykk- En kan tilsette revet eple eller moset banan Grove kavringer eller skonrokker inneholder mer jern og vitamin B 12\n\n13 Br\u00f8dgr\u00f8t 1 skive grovt br\u00f8d Melk Br\u00f8dskiven smuldres fint og bl\u00f8tes i melken. Gr\u00f8ten er rask og lage og den gir god tygge\u00f8velse- Semulegr\u00f8t 1 ss semulegryn 1 \u00bd dl melk Bland alt kaldt og kok opp under omr\u00f8ring- la gr\u00f8ten koke i ca 10 min. Ikke la barnet f\u00e5 semulegr\u00f8t for ofte, den er fattig p\u00e5 jern og vitaminer, men et alternativ til variasjon med tanke p\u00e5 smak og konsistens. TIPS Sammalt mel, grovt eller fint, inneholder mer av mange ulike n\u00e6ringsstoffer - blant annet jern og B- vitaminer - enn siktet hvetemel. Det skyldes at hele kornet er malt. I siktet hvetemel er bare selve kjernen malt, og alle n\u00e6ringsstoffene i kornets skall blir borte. I tillegg inneholder sammalt mel kostfiber som holder magen i gang. Som hovedregel benyttes f\u00f8lgende blandingsforhold ved tilberedning av gr\u00f8t: 2 ss mel 1 dl vann Litt morsmelk eller morsmelkerstatning. Kok forsiktig opp under omr\u00f8ring, kok p\u00e5 svak varme i fem til ti minutter. Avkj\u00f8l til ca 40 grader, tilsett morsmelk evnt erstatning. 2. Middag Kj\u00f8tt og fisk er bl.a. viktig for jerntilf\u00f8rselen og b\u00f8r inkluderes i kosten i annet levehalv\u00e5r. Magert kj\u00f8tt av kalv, storfe, lam, kylling, kalkun og svin er fint \u00e5 bruke. Kj\u00f8tt til spedbarnsmat b\u00f8r kokes fremfor \u00e5 stekes. Alle typer fisk kan brukes men fet fisk som laks, \u00f8rret og makrell er \u00e5 anbefale siden den er rik p\u00e5 omega-3-fettsyrer. Lever er spesielt rikt p\u00e5 jern og anbefales. Alle middager b\u00f8r inneholde rikelig med gr\u00f8nnsaker, husk potet gir viktige n\u00e6ringsstoffer. Dette gjelder ikke for pasta og ris, begrens derfor bruken av disse som hovedtilbeh\u00f8r. De kan selvf\u00f8lgelig brukes for smaksvariasjon, men la gjerne retten inneholde ekstra gr\u00f8nnsaker. 13\n\n14 Den enkleste m\u00e5ten \u00e5 lage mat til minstemann p\u00e5 er \u00e5 ta av litt fra familiens middag f\u00f8r den saltes. Enkelte ting egner seg ikke som for eksempel sterkt krydret mat, r\u00f8kt mat, gravet mat eller tilbeh\u00f8r som surk\u00e5l, r\u00f8dk\u00e5l eller erterstuing. P\u00e5 noen av oppskriftene er det angitt anbefalt alder, dette varierer fra barn til barn. Grunnoppskrift Ca 1 dl 1 potet Ca30 g gr\u00f8nnsaker som gulrot, pastinakk, brokkoli, blomk\u00e5l, gresskar, tomat, squash g kj\u00f8tt eller fisk \u00bd dl kraft eller morsmelk til \u00e5 mose maten i 1 ts olje eller usaltet sm\u00f8r Samme oppskrift som over, men st\u00f8rre mengde for nedfrysing 600 g poteter (ca 10 stk) Ca 300 g gr\u00f8nnsaker Vann til \u00e5 koke i g kj\u00f8tt eller fisk Ca 3 dl kraft, kokevann eller morsmelk til \u00e5 mose maten i 2-3 ss olje eller myk plantemargarin Vask og rens r\u00e5varene. Del r\u00e5varene i biter eller kok dem hele, jo mindre bitene er dess raskere vil de v\u00e6re ferdige. Dampkoking er gunstig for \u00e5 bevare n\u00e6ringsstoffer og smak. Kok gr\u00f8nnsakene m\u00f8re i lite vann. Kj\u00f8tt og fisk m\u00e5 v\u00e6re ordentlig gjennomkokt. Bruk litt av kokevannet til \u00e5 mose i. Karbonade- eller kj\u00f8ttdeig med gr\u00f8nnsaker Velg kj\u00f8ttdeig fra storfe, svin, lam eller kylling. 1 potet 1 stk k\u00e5lrot Vann til koking g kj\u00f8ttdeig 2 ss revet gulrot \u00bd dl kokevann til mosing 1 ts olje Fiskeboller/fiskepudding Ca 2 dl 1 potet \u00bd gulrot Vann til \u00e5 koke i 1-2 fiskeboller eller ca. 40 g fiskepudding \u00bd dl v\u00e6ske til \u00e5 mose maten i 1 ts olje 14\n\n15 Rask middag 1 potet og 2 ss leverpostei evt kyllingpostei, 30 g kokte gr\u00f8nnsaker 1 dl v\u00e6ske til \u00e5 mose maten Middagsmos av h\u00f8stens rotgr\u00f8nnsaker (Fra 6 mnd, gir ca 6 porsjoner) Rotgr\u00f8nnsaker har naturlig s\u00f8tsmak som de sm\u00e5 er glade i. Gr\u00f8nnsakene er rike p\u00e5 betakaroten, fiber, folat og C-vitamin. Retten kan fryses. 2 gulr\u00f8tter 2 nypoteter 1/4 k\u00e5lrot 1 liten nepe Skrell og hakk gr\u00f8nnsakene i mindre terninger. Ha gr\u00f8nnsakene i en kjele og dekk s\u00e5 vidt med kokende vann. La retten koke over middels varme i ca. 20 minutter, til de er m\u00f8re. Mos gr\u00f8nnsakene til en jevn pur\u00e9 med omlag 1 dl av kokevannet. Om barnet liker litt fett, kan du tilsette noe olivenolje eller soyamargarin. Kremet laks med brokkoli og pasta (fra 1 \u00e5r, gir 2-4 porsjon) Perfekt fingermat barnet kan spise selv. 85 g pastaskjell eller 1 kopp 3 buketter med brokkoli 1 ts olje 1/2 ts usaltet sm\u00f8r 1 liten v\u00e5rl\u00f8k 140 g laksefilet 4 ts kremost (hvitl\u00f8k og urter) 2 ss kremfl\u00f8te Kok pastaen etter henvisning p\u00e5 pakken. Damp brokkolien forsiktig til den er s\u00e5 vidt m\u00f8r. Vask og hakk v\u00e5rl\u00f8ken. Varm olje og sm\u00f8r i en liten gryte og la v\u00e5rl\u00f8ken koke til den er myk. Skj\u00e6r opp laksen i sm\u00e5 terninger og ha i gryta sammen med l\u00f8ken. R\u00f8r inn kremost og kremfl\u00f8te til alt er gjennomvarmt. Bland alt sammen med pastaen og mos med gaffel til passe konsistens 15\n\n16 Kylling med kardemomme (fra 7 m\u00e5neder, gir 2-3 porsjoner) Den saftige kyllingretten vil barnet garantert svelge i seg s\u00e5 fort han eller hun bare makter. 1 dl vann 1 kyllingfilet 1 potet 1 gulrot 1 ring ananas (eller \u00bd eple) 1 ss olivenolje (ekstra virgin) \u00bd ts kardemomme Kok opp vannet. Skj\u00e6r kyllingen i terninger. Skj\u00e6r poteten og gulroten i sm\u00e5 biter. Ha kyllingen i det kokende vannet sammen med potet- og gulrotbitene og la det koke forsiktig ca 10 minutter under lokk. Ha i oppdelt ananas-ring rett f\u00f8r retten er ferdig kokt. Hell i olivenolje og kardemomme. Ta gryten av kokeplaten. Mos maten til passe konsistens. Blomk\u00e5l med potet og v\u00e5rl\u00f8k (Fra 8 m\u00e5neder, gir 4-6 porsjoner) 1 middels stor potet i terninger 3 sm\u00e5 blomk\u00e5lbuketter 1/2 v\u00e5rl\u00f8k, hakket ev. morsmelk eller kokevann Kok potet, blomk\u00e5l og v\u00e5rl\u00f8k i minutter, til de er m\u00f8re. Mos med stavmikser og tilsett eventuelt litt morsmelk eller kokevann til mosen er passe kremete. Gresskarmos med muskat (fra 6 m\u00e5neder, 1-2 porsjoner) ca. 60 g gresskar, orange type 1 potet, ca. 40 g ca. 1 dl vann 1 ts olivenolje eller annen olje litt muskat Vask og skrell gr\u00f8nnsakene. Skj\u00e6r dem i terninger og kok dem til de er m\u00f8re. Mos gresskaret og poteten og spe med kokevannet til konsistensen er passe. Tilsett olje og smak mosen til med litt malt muskats. 16\n\n17 Til st\u00f8rre barn og voksne, kan du koke gresskar, poteter, l\u00f8k og gulrot i buljong, mose til suppe og smake til med muskat. En klatt r\u00f8mme p\u00e5 toppen smaker fantastisk. Fisk i folie Ca g fisk (en liten bit r\u00f8d eller hvit fisk, fersk eller frossen men helt uten bein) \u00bd reven gulrot eller sm\u00e5 buketter av broccoli \u00bd tomat uten skinn (eventuelt fjerne tomatskinnet etter dampkokingen) 1 potet i tynne skiver Legg 1 ts sm\u00f8r/r\u00f8mme eller creme fraich p\u00e5 et stykke aluminiumsfolie og legg fisk og gr\u00f8nnsaker midt p\u00e5. Pakk folien sammen til en tett pakke og legg den i en kjele med litt vann eller p\u00e5 toppen av potetkjelen. La pakken dampkoke i min. \u00c5pne pakken forsiktig s\u00e5 ikke kraften renner ut og mos innholdet. Eventuelt spe med litt melk. En kan lage fiske- pakke uten poteter og tilsette kokte poteter etterp\u00e5. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 variere med andre typer gr\u00f8nnsaker og tilbeh\u00f8r. En kan gjerne bruke frossen gr\u00f8nnsaksblanding f.eks amerikansk blanding. Rask middag Fra barnet er ca mndr (p\u00e5 grunn av allergi) kan en tilsette 1 eggeplomme til potetmosen, men ikke mer enn to gang pr uke. Eggeplomme inneholder mye protein, mineraler og vitaminer Gr\u00f8nnmiddag Sm\u00e5 gr\u00f8nne squash er enkelt \u00e5 mose, og passer godt til spedbarn. Store squash kan ha en bitter smak Ca 100 g squash 1 potet (60 g) 1 gulrot (60 g) Skrell og hakk gr\u00f8nnsakene. Kok dem m\u00f8re i lite vann eller dampkoker om du har det. Bruk lokk\\! La gr\u00f8nnsakene koke i 6-10 minutter. Mos gr\u00f8nnsakene (evt. gjennom en sikt til de minste) 17\n\n18 Frukt og b\u00e6r: Avokado og banan (fra 6 m\u00e5neder, 1 porsjon) 1/2 avokado 1/2 banan (1 ss appelsinjuice) Velg en avokado som er godt moden og som gir etter for et lett trykk p\u00e5 toppen og i bunnen. Grav ut fruktkj\u00f8ttet og mos det med gaffel sammen med banan. Appelsinjuice kan du ha i til barn over 8 m\u00e5neder om det ikke finnes allergi for sitrusfrukter i familien. Frukt- og b\u00e6rmos (fra 6 mnd, gir 1 porsjon) Solb\u00e6r inneholder blant annet mye C-vitaminer. Eple og p\u00e6re har en mild smak og er lett \u00e5 raspe p\u00e5 r\u00e5kostjern. Dypfryste, usukrede jordb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r og bringeb\u00e6r kan tines, moses gjennom en sikt og blandes med litt vann. B\u00e6r uten store kjerner kan kj\u00f8res fin med stavmixer eller blender. Multer og bringeb\u00e6r b\u00f8r passeres gjennom sikt dersom de kj\u00f8res i blender vil stenene gi mye bitterhet. Kiwi kj\u00f8rt lenge i blender gir en brennende smak. Sensommerens delikate b\u00e6r, som bringeb\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r og solb\u00e6r, forebygger hjertesykdommer. B\u00e6rene h\u00f8rer ogs\u00e5 til de fruktene som inneholder mest fiber. I tillegg til smaksopplevelsen er de spennende \u00e5 se p\u00e5 og kjenne p\u00e5. Hell noen b\u00e6r i en kopp, og barnet f\u00e5r trene opp fingergrepet g b\u00e6r eller frukt, f.eks. banan, fersken, solb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, bj\u00f8rneb\u00e6r, bringeb\u00e6r, multer Nyper har ekstra mye vitamin C og antioksydanter. Del nypene og ta ut steinene, kok de i litt vannn og lag mos. Velg en eller flere sorter. Skrell frukten og fjern kjerner f\u00f8r du moser. Serveres straks eller dypfrys mosen 18\n\n19 Eplemos Ca 1 dl 1 stk eple uten kjerne og skall 2 ss vann Del eplet i biter og kok m\u00f8rt. Mos eplebitene i kokevannet gjennom en sikt, tilsett evt litt vann eller morsmelk. Som smaksvariasjon kan det tilsettes litt kanel eller mynte. Eplemos egner seg for frysing. Aprikosmos (Rik p\u00e5 jern) Legg 250 g aprikoser i bl\u00f8t i 2,5 dl vann i 8-10 timer, og kok s\u00e5 p\u00e5 svak varme under lokk i 20 minutter (i bl\u00f8tvannet). Mos aprikosene med potetmoser, og press mosen gjennom en sil for \u00e5 f\u00e5 bort seige hinner. Det blir ganske tykk mos, ca. 4,5 dl totalt (fyller ca. to isterningsbrett), og smaken blir noks\u00e5 kraftig. Du kan spe den ut med mer vann, ev servere den som lunken suppe. Aprikosmos er ypperlig \u00e5 blande med gr\u00f8t eller spise ren som dessert Det anbefales \u00e5 bruke \u00f8kologiske aprikoser de har mye mer s\u00f8dme og rik smak en konvensjonelle. Smoothie Smoothie er forfriskende og godt, du kan bruke frossen frukt eller b\u00e6r av mange slag blandet med juice eller fruktsaft, for s\u00f8dme benyttes gjerne banan. Godt moden banan gir mye s\u00f8tsmak og fyldigere konsistens. Ikke kast frukt som er p\u00e5 vei til \u00e5 bli d\u00e5rlig, kutt i biter og frys ned. N\u00e5r barnet er rundt 10 mnd kan det benyttes yoghurt naturell i smoothien. 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "79599c04-8e64-4996-b462-292b49d64a43"}
+{"url": "http://docplayer.me/2721923-Otto-friedrich-bollnow-eksistens-filosofi-og-pedagogikk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00239-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:07Z", "text": "1 Otto Friedrich Bollnow EKSISTENS-FILOSOFI OG PEDAGOGIKK M\u00d8TET A. Begrepet m\u00f8te 1. M\u00f8tet som n\u00f8kkelbegrep i v\u00e5r tid Begrepet m\u00f8tet er i den senere tid p\u00e5 en p\u00e5fallende m\u00e5te kommet i forgrunnen i den offentlige debatt. 1 B\u00e5de p\u00e5 det allmenne og s\u00e6rlig p\u00e5 det pedagogiske omr\u00e5de st\u00f8ter man stadig oftere p\u00e5 dette ordet, og det er tydelig at det av dem som bruker det, blir uttalt med et visst ettertrykk, ja man kunne nesten si med en viss h\u00f8ytidelighet. Det er som om man fors\u00f8ker \u00e5 bringe noe nytt og avgj\u00f8rende, noe man hittil ikke hadde sett, til uttrykk i dette ordet. Det er likefrem blitt et av v\u00e5r tids n\u00f8kkelord, der noe karakteristisk i tiden gir seg til kjenne. Man kan allerede tale om at ordet har underg\u00e5tt en viss inflasjon og at det truer med \u00e5 bli et tankel\u00f8st benyttet moteord. For \u00e5 m\u00f8te denne fare gjelder det s\u00e5 klart som mulig \u00e5 f\u00e5 fatt i hva ordet egentlig betyr og skarpt avgrense det mot en skj\u00f8desl\u00f8s spr\u00e5kbruk. Men denne differensiering er ikke helt enkel \u00e5 foreta og ikke mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re uten med en viss hard-hendthet; for ordet m\u00f8te er p\u00e5 ingen m\u00e5te noen nyskapning i v\u00e5r tid. Det har tvert imot fra gammelt av h\u00f8rt til det tyske spr\u00e5k og har i dette en alminnelig godtatt betydning. F\u00f8rst i den senere tid har det kommet til \u00e5 bli uttrykk for spesielle behov i v\u00e5r tid, og har s\u00e5 i sammenheng med en bestemt \u00e5ndelig bevegelse f\u00e5tt en mer avgrenset og pregnant betydning. Men omvendt kunne den moderne konkretisering bare skje innenfor rammen 95 1 Jfr. A. G\u00fcgler: Anfrage und Rat, bei Spieler, a. a. s. 422 ff. G. Hausmann: Architekt als Erzieher. Die Sammlung, 12. Jahrg. s. 13 ff J. Dolch: Grundbegriffe der p\u00e4dagogischen Fachsprache. N\u00fcrnberg 1952.\n\n\n\n2 av de muligheter som l\u00e5 i den gamle og alminnelige bruk av ordet, slik at en unders\u00f8kelse av den eldre og vanlige bruk av ordet er av interesse for \u00e5 forst\u00e5 den moderne bruk. 2 Det moderne m\u00f8tebegrep har imidlertid utviklet seg i flere, i det vesentlige, i to etapper, der ordet ble brukt p\u00e5 to tydelig forskjellige m\u00e5ter. Derfor er det denne betydningsforskyvning tatt i betraktning meningsl\u00f8st \u00e5 sp\u00f8rre hva ordet \u00abi og for seg\u00bb betyr. Man kan bare unders\u00f8ke hva det betyr i en bestemt \u00e5ndelig sammenheng hos en bestemt forfatter og hvordan det ble oppfattet da det f\u00f8rst fikk sin spesielle betydning, og hvilke dypere grunner som kan ha f\u00f8rt til denne moderne spr\u00e5kbruk. 2. Den f\u00f8rste utviklingsfase av det nye m\u00f8tebegrep a. Den f\u00f8rste spesielle bruk av dette begrepet g\u00e5r tilbake til 1920-\u00e5rene og er framfor alt knyttet til navnet Martin Buber. Han angrep lidenskapelig den subjektivis-tiske og idealistiske livsfilosofi i sin tid, en filosofi som la s\u00e6rlig vekt p\u00e5 en utfoldelse av jeget, og betonte i stedet at livet bare kan utfolde seg i fellesskapet, bare i vekselvirkning med et annet du. Duet betegnet for ham noe ekte og selvstendig som p\u00e5 ingen m\u00e5te kunne f\u00f8res tilbake p\u00e5 jeget. I denne forstand betonte han det \u00abdialo-giske\u00bb, dvs. det livsprinsipp som har sitt grunnlag i samtalen med duet. Og for \u00e5 fremheve den selvstendighet som denne virkelighet utenfor jeget har, innf\u00f8rte Buber begrepet m\u00f8te. \u00abDuet m\u00f8ter meg,\u00bb sier Buber og oppfatter selve livet ut fra m\u00f8tet: \u00abAlt virkelig liv er m\u00f8te. 3 Det vil si: Det er ikke mulig virkelig \u00e5 forst\u00e5 livet ut 96 2 Jfr. L. Englert: \u00dcber Voraussetzungen und Kriterien der Begegnung, i: Erziehung zur Menschlichkeit, s. 227 ff. 3 M. Buber: Ich und Du, 1922, opptatt i: Dialogisches Leben. Gesammelte philosophische und p\u00e4dagogische Schriften, Z\u00fcrich 1947, s. 23.\n\n\n\n3 fra et isolert menneske, men bare p\u00e5 grunnlag av to prinsipielt likeberettigede og like betydningsfulle virkeligheter, nemlig et jeg og et du, og det er n\u00f8dvendigvis en tosidig prosess, for idet et du m\u00f8ter meg m\u00f8ter jeg samtidig et du.\u00bb I denne gjensidige m\u00f8teprosess best\u00e5r if\u00f8lge Buber livet. Han griper til ordet m\u00f8te, fordi det er mer omfattende enn begrepet samtale. Han understreker at det som skjer i m\u00f8tet, er to virkeligheter som ikke kan f\u00f8res tilbake p\u00e5 hverandre ut over all \u00e5ndelig vekselvirkning treffes p\u00e5 en opprinnelig og umiddelbar m\u00e5te. Buber skjelner skarpt mellom jeg-du-forholdet og jeg-det-forholdet (med det siste mener han forholdet til tingene), og nettopp denne skjelning kom til \u00e5 f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning da m\u00f8te-begrepet ble alminnelig kjent. Tingverdenen opptrer som et samlet hele der det er mulig \u00e5 ordne forskjellige gjenstander i forhold til hverandre. M\u00f8tet derimot er preget av eksklusivitet: I m\u00f8tet stilles jeget overfor et eneste du, og i dette m\u00f8te utelukkes ethvert annet du. Derfor understreker han: \u00abMennesket m\u00f8ter p\u00e5 denne m\u00e5te virkeligheten i denne ene... intet annet er til stede enn denne ene, men denne er ogs\u00e5 alt; enhver tanke p\u00e5 sammenligning er utelukket\u00bb, og han fortsetter: \u00abM\u00f8tene ordner seg ikke til en sammenhengende verden, men hver av dem er et tegn p\u00e5 verdensordningen. De er ikke knyttet til hverandre, men hver av dem borger for din knyttethet til verden\u00bb. Denne verden, betoner Buber, har ingen sammenheng i tid og rom, den kjenner ikke det velordnede ved-siden-av-hverandre. M\u00f8tene glimter opp, isolert fra hverandre, men i hvert av dem er hele verden til stede. Men at det skal komme i stand et slikt m\u00f8te med et du, er ikke noe som jeget kan se fram til som et resultat 7 - Bollnow: Eksistensfilosof i. 97\n\n, og nettopp denne skjelning kom til \u00e5 f\u00e5 avgj\u00f8rende betydning da m\u00f8te-begrepet ble\")\n\n4 av anstrengelse og planlegging. Fra jeget betraktet er det alltid en hendelse som ikke kan forutsees. Men det er en erfaring som fyller mennesket med dyp lykke, fordi det bare er gjennom denne at jeget kan finne seg selv og s\u00e5ledes oppleve at det virkelig lever. Ethvert m\u00f8te er til syvende og sist en gave som mennesket f\u00e5r. Ethvert m\u00f8te er som Buber med et religi\u00f8st uttrykk betegner det n\u00e5de. Kort summerer han det hele slik: \u00abDuet m\u00f8ter meg av n\u00e5de det blir ikke funnet ved \u00e5 lete.\u00bb Denne takknemlige f\u00f8lelse av lykke over m\u00f8tet er i det hele karakteristisk for Bubers oppfatning, og atskiller den derved fra mange senere mer \u00abeksistensialistiske\u00bb tolkninger. b. I tilslutning til Buber innf\u00f8rte snart Gogarten begrepet m\u00f8te i den dialektiske teologi som nettopp da gjorde seg gjeldende med stadig st\u00f8rre styrke. Dette begrep gjorde det mulig for ham \u00e5 fremheve forskjellen fra den tyske idealisme b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt hans egen gudsoppfatning og den dermed ul\u00f8selig sammenhengende menneskeoppfatning. Han vendte seg skarpt mot den overleverte klassiske forestilling om at mennesket kunne realisere seg selv ut fra seg selv ved skapende \u00e5 utfolde de muligheter som l\u00e5 i det. Tvert imot understreket han at mennesket aldri virkelig kan bli seg selv alene med seg selv, men bare i m\u00f8tet med et du. Han uttrykker det slik: \u00abJeget blir ikke virkelig ved at det faller tilbake p\u00e5 det dypeste i seg selv og s\u00e5 gir dette innerste og dypeste navn av \u00abGud i oss\u00bb. Virkelig blir jeget bare i m\u00f8te med et du.\u00bb 4 Overfor den idealistiske forestilling om en jegets selvutfoldelse fremhevet han den helt motsatte mulighet av selvrealisering gjennom m\u00f8tet: \u00abDer hvor ikke jegets selvutfoldelse, men m\u00f8tet mellom jeget og duet, er det virkelige, der er de betydningsfulle avgj\u00f8relser ikke bare en indre utvikling av et 98 4 F. Gogarten: Glaube und Wirklichkeit, Jena 1928, s. 31.\n\n\n\n5 jeg som folder seg ut, men de er m\u00f8ter med duet. Derfor er de i f\u00f8rste rekke heller ikke betinget av jegets uendelig skapende muligheter, men de er betinget av duet, og det ville ikke bli noen avgj\u00f8relser... hvis ikke duet var det betingende og bestemmende i dem.\u00bb I denne sammenheng betoner Gogarten meget sterkt \u00abat m\u00f8tet mellom menneske og menneske er sentrum i den menneskelige eksistens\u00bb. Men dette m\u00f8te m\u00e5 p\u00e5 ingen m\u00e5te oppfattes som en poetisk sammensmeltning av sjelene. Det er den andres fremmedhet, som g\u00e5r opp for en med forferdende tydelighet. \u00abMellom jeget og duet finnes det en uoverstigelig grense\u00bb, og bare der hvor denne grense blir respektert, kan det finne sted et ekte m\u00f8te. c. I 1928 fors\u00f8kte Karl L\u00f6with \u00e5 skape klarhet i terminologien i sin bok \u00abIndividet i medmenneskets rolle\u00bb, en bok som er skrevet i tilknytning til Heideggers eksi-stensanalyse. 5 Ogs\u00e5 L\u00f6with understreket forskjellen p\u00e5 forholdet til et annet menneske og til en livl\u00f8s ting. Og den avgj\u00f8rende forskjell fant han i den ulike utforming av gjensidigheten i jeg-du og jeg-det forholdet. I denne forbindelse sier han: \u00abJeg selv st\u00f8ter p\u00e5 motstand fra en ting, men gjenstander selv kan bare hevde seg p\u00e5 den m\u00e5te, at den motst\u00e5r meg. Dens motstand m\u00f8ter meg egentlig ikke. Treffer jeg derimot p\u00e5 et annet menneske, s\u00e5 treffer vi \u00abhverandre\u00bb, og dette gjensidige hverandre dekker den opprinnelige betydning av m\u00f8te, sammen med dens karakter, av tilfeldighet.\u00bb Til m\u00f8tebegrepet h\u00f8rer alts\u00e5 if\u00f8lge L\u00f6with for det f\u00f8rste den \u00abtilfeldighet\u00bb som m\u00f8tet treffer mennesket med; det kan ikke forutsees eller arrangeres. Og for det andre og like vesentlig er gjensidigheten mellom to personer. Begge m\u00e5 v\u00e6re aktivt med, og derfor m\u00e5 det etableres fra begge sider, liksom det kan forhindres av hver av de to parter. Dermed er uttrykket m\u00f8te ogs\u00e5 hos ham uttrykkelig 99 5 K. L\u00f6with: Das Individuum in der Rolle des Mitmenschen, M\u00fcnchen 1928, s. 65.\n\n\n\n6 reservert for den menneskelige sf\u00e6re. Et tre f. eks., sier L\u00f6with, kan aldri m\u00f8te meg. Overfor Buber reiser det viktige sp\u00f8rsm\u00e5l seg om ethvert sammentreff med et annet menneske er et virkelig m\u00f8te. If\u00f8lge Buber best\u00e5r nettopp menneskelivets tragikk i dette at jeg ikke makter \u00e5 holde duet fast som du, men at det stadig reduseres til et det. d. I samme \u00e5r ( 1928) skrev Romano Guardini sin avhandling \u00abDannelsesl\u00e6rens grunnlag\u00bb (offentliggjort f\u00f8rst i 1935). 6 I denne avhandling som er skapt ut fra den samme \u00e5ndelige situasjon om enn oppfattet p\u00e5 en spesiell m\u00e5te st\u00f8ter vi ogs\u00e5 p\u00e5 begrepet m\u00f8te. Guardini tar sitt utgangspunkt i den ensidighet som preger en pedagogikk som utelukkende er orientert ut fra den klassiske dannelsestanke. Han p\u00e5peker at denne overser noe helt avgj\u00f8rende, nemlig det enkelte konkrete menneske som forholder seg til like konkrete enkeltting. Dermed befinner mennesket seg alts\u00e5 fra begynnelsen av i en bestemt situasjon som det m\u00e5 oppfatte og mestre. I denne sammenheng griper Guardini til begrepet m\u00f8te, som hos ham blir oppfattet som menneskets m\u00f8te med en bestemt situasjon. Guardini uttrykker det slik: \u00abIdet jeg m\u00f8ter en engangssituasjon, svarer jeg p\u00e5 den p\u00e5 en slik m\u00e5te som bare kan skje i denne situasjon. I denne engangs-avgj\u00f8relse blir jeg til. Gjennom denne oppfylles min skjebne. \u00c5 v\u00e6re person vil si \u00e5 m\u00f8te situasjonen p\u00e5 en ansvarsbevisst og skapende m\u00e5te.\u00bb Den pedagogikk som bygger p\u00e5 et slikt syn, f\u00f8rer til at \u00abman oppdrar mennesket til uten forbehold \u00e5 godta sin endelig-het\u00bb, og ikke som i den klassiske pedagogikk orientere seg ut fra tanken p\u00e5 en individuell fullkommenhet. I stedet for utfoldelse av alle menneskets krefter trer for Gauardine utfordringen og avgj\u00f8relsen i de enkelte situasjoner R. Guardini: Grundlegung der Bildungslehre. Jetzt in: Weltbild und Erziehung, Heft 1, W\u00fcrtzburg 1953.\n\n\n\n7 Her blir alts\u00e5 m\u00f8tet ikke forst\u00e5tt som ber\u00f8ringen mellom to mennesker, men som m\u00f8te med en situasjon. Om denne uttrykksm\u00e5te er helt vellykket, dvs. om man virkelig kan si at man m\u00f8ter en situasjon, eller om det ikke var riktigere \u00e5 si at jeg m\u00f8ter noe i en bestemt situasjon, f\u00e5r st\u00e5 hen. Det avgj\u00f8rende og nye som Guardini har sett, det er m\u00f8tets eksistensielle karakter som her gir seg til kjenne i ordene utfordring og avgj\u00f8relse, ja i det hele tatt i den begrensning som preger den menneskelige eksistens. Med dette er viktige nye begreper trukket inn i den pedagogiske teori, begreper som ogs\u00e5 skulle bli betydningsfulle under den videre utvikling av m\u00f8tebegrepet. M\u00f8tebegrepet hos Guardini har alts\u00e5 til oppgave \u00e5 motvirke den pedagogiske subjektivisme, som bare betrakter dannelsesprosessen fra en side, nemlig mennesket som et opplevende og seg selv utfoldende vesen. Mot dette understreker Guardini den harde virkelighet slik den gjennom m\u00f8tet fortoner seg for mennesket. Derfor g\u00e5r ogs\u00e5 den videre tankegang ut p\u00e5 \u00e5 stille den pedagogiske subjektivisme overfor en sakbetinget objektivitet og dernest \u00e5 utvikle en oppdragelse som blir tolket som tjeneste for saken. Men i og med dette blir problemstillingen forskj\u00f8vet; fordi Guardini oppfatter oppdragelse som saklighet, blir det eksistensielle moment i m\u00f8tebegrepet prisgitt eller misforst\u00e5tt som upersonlig objektivitet, men denne tankegang beh\u00f8ver vi ikke \u00e5 forf\u00f8lge videre her. e. Fra den begynnelse som er skissert i det foreg\u00e5ende, fikk m\u00f8tebegrepet snart et videre innhold: Ikke bare med konkrete mennesker eller menneskegrupper syntes et m\u00f8te \u00e5 v\u00e6re mulig, men ogs\u00e5 med forgangne tider og kulturer, med diktning, ja i det hele med \u00e5ndelige realiteter og p\u00e5 denne m\u00e5te ble ogs\u00e5 problemet viktig for det 101\n\n\n\n8 indre liv i skolen. Erich Weniger betraktet allerede den gang \u00abdidaktikken som en l\u00e6re om det \u00e5ndelige m\u00f8te mellom generasjonene og som det dannende m\u00f8te mellom de unge og den \u00e5ndelig-historiske verden\u00bb, 7 og i 1938 da nazistene fors\u00f8kte \u00e5 absolutere det germanske i historien og bare ville beskjeftige seg med fremmede folk i den grad som de samstemte med det germanske, talte Theodor Litt med ettertrykk om \u00abm\u00f8tet i historien\u00bb. 8 Med dette ville han understreke den berikelse som nettopp skjer n\u00e5r et folk st\u00f8ter p\u00e5 det som er forskjellig fra dets eget i en fremmed kultur. Men ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder denne nyanse, m\u00e5 vi n\u00f8ye oss med denne antydning. Den videre utbredelse av m\u00f8tebegrepet i de f\u00f8lgende \u00e5r kan vi ikke fremstille her. 3. Den annen utviklingsfase av det nye m\u00f8tebegrep Med ny tyngde og med en ny spesiell betydning gjorde begrepet m\u00f8te seg gjeldende i \u00e5rene etter den annen verdenskrig. Denne nye utviklingsfase hang sammen med sammenbruddet av nasjonalsosialismen og med de dyptg\u00e5ende rystelser som det tyske folk hadde opplevd. I en situasjon der alle ordninger syntes \u00e5 g\u00e5 i oppl\u00f8sning, der alle hittil gjeldende idealer truet med \u00e5 miste sin berettigelse, og mennesket syntes \u00e5 miste ethvert holdepunkt, ble begrepet m\u00f8te et forl\u00f8sende ord. For der det fant sted et m\u00f8te, der fantes det noe virkelig som mennesket ble konfrontert med og som holdt stand i rystelsene. Men fordi ordet p\u00e5 en s\u00e5 utpreget m\u00e5te kom tidens behov i m\u00f8te, oppstod det fare for at det skulle utvikle seg til et moteord og miste sin pregnante betydning. Derfor kunne man iaktta den merkelige utvikling E. Weniger: Die Theorie der Bildungsinhalte. Handbuch der P\u00e4dagogik, hrsg. v. H. Nohl und L. Pallat, 3. bd. Langensalza Uttrykket finnes alt hos R. Bultmann: Jesus, Berlin 1926, s Th. Litt: Der Deutsche Geist und das Christentum. Vom Wesen geschichtlicher Begegnung. Leipzig 1938.\n\n\n\n9 at en skarpere presisering av ordet gikk h\u00e5nd i h\u00e5nd med en tankel\u00f8s forflyktigelse. Det er ikke lett i detalj \u00e5 konstatere hvordan den nye spr\u00e5kbruk bredte seg; for p\u00e5 denne tid var det ikke lenger enkelte forfattere man kunne orientere seg etter, men den nye spr\u00e5kbruk bredte seg som en anonym b\u00f8lge. Og man la til \u00e5 begynne med heller ikke st\u00f8rre merke til den, ja man var enn\u00e5 ikke fullt klar over det nye betydningsinnhold n\u00e5r man brukte ordet selv. Programmene for forskjellige konferanser fra denne tid ville i s\u00e5 m\u00e5te v\u00e6re et verdifullt dokumentarisk belegg for den \u00e5ndshistoriske situasjon. Den nye spr\u00e5kbruk tok igjen sitt utgangspunkt p\u00e5 det teologiske omr\u00e5de, der den dialektiske teologi hadde f\u00e5tt stadig st\u00f8rre innflytelse ogs\u00e5 p\u00e5 selve spr\u00e5kbruken. Man talte her mye og med ettertrykk om et \u00abm\u00f8te med Gud\u00bb, der man noen ti\u00e5r tidligere kanskje helst ville ha talt om en religi\u00f8s \u00abopplevelse\u00bb. Uttrykket en \u00abreligi\u00f8s opplevelse\u00bb syntes \u00e5 v\u00e6re for vagt og ubestemt og for panteistisk anstr\u00f8ket i en tid da tilv\u00e6relsens grunnvoller syntes \u00e5 svikte. Et \u00abm\u00f8te med Gud\u00bb gav derimot uttrykk for at det dreide seg om en virkelighet man st\u00f8tte p\u00e5, som slett ikke var behagelig, men hard og kantet og som tr\u00e5dte mennesket i m\u00f8te med et ub\u00f8nnh\u00f8rlig krav. P\u00e5 katolsk hold kan man f. eks. peke p\u00e5 Steinb\u00fccheis forelesninger over \u00abKristen livsholdning\u00bb. 9 Og denne tilspissede, utfordrende, i dypeste forstand eksistensielle karakter hadde man ogs\u00e5 for \u00f8ye n\u00e5r man n\u00e5 talte om m\u00f8tet med et annet menneske eller mennes-kegruppe eller ogs\u00e5 om m\u00f8tet med en dikter og hans verk og m\u00f8tet med en historisk epoke, f. eks. den klassiske, ja man talte ogs\u00e5 om m\u00f8tet med et landskap eller et omr\u00e5de av virkeligheten som teknikk eller matematikk. I denne sammenheng kunne H. Kuhn i videste for Th. Steinb\u00fcchel: Christliche Lebenshaltungen, Frankfurt a. M. 1949, s\u00e6rlig kapitlene: Begegnung von Mensch und Mensch, s. 51 ff. og Begegnung von Mensch und Gott, s. 68 ff.\n\n\n\n10 stand tale om \u00abm\u00f8tet med intetheten og et m\u00f8te med tilv\u00e6relsen\u00bb. 10 Den m\u00e5te man brukte ordet p\u00e5, hadde med dette forskj\u00f8vet seg. Overalt gjorde et eksistensielt moment seg gjeldende. Hvorvidt det er berettiget, ja hvorvidt det overhodet er mulig \u00e5 oppfatte m\u00f8tebegrepet slik, vil vi forel\u00f8pig la st\u00e5 hen. Den sterke understrekning av det eksistensielle m\u00e5 man forst\u00e5 ut fra de spesielle forutsetninger i tiden, som ikke uten grunn kan betegnes som eksistensialismens h\u00f8ydepunkt. Ved siden av den nye spr\u00e5kbruk fortsatte den gamle \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende, der m\u00f8tet mer ble oppfattet som menneskelig kontakt og som ogs\u00e5 fikk ny n\u00e6ring gjennom de nye impulser. M\u00f8tebegrepet kommer n\u00e5 i s\u00e5 alminnelig bruk at det ikke lenger er mulig \u00e5 forf\u00f8lge det gjennom enkelte verker. Jeg skal begrense meg til bare \u00e5 nevne et par karakteristiske belegg som Guardinis: \u00abDie Begegnung. Ein Beitrag zur Struktur des Daseins\u00bb, 11 og Buytendijks fine analyse \u00abZur Ph\u00e4nomen-ologie der Begegnung\u00bb, 12 som beskriver m\u00f8tet med henblikk p\u00e5 mimikk og gester. Ogs\u00e5 Karl Barth 13 oppfattet m\u00f8tet i denne mer videre betydning til tross for Gogartens fors\u00f8k p\u00e5 en skarpere presisering. Meget treffende skriver han: \u00abJeg er det virkelige, opplevde \u00abjeg er\u00bb m\u00e5 alts\u00e5 omskrives slik: Jeg er i m\u00f8tet. Jeg er ikke f\u00f8r, ikke etter, jeg er ikke forbig\u00e5ende, sekund\u00e6rt, en passant ogs\u00e5 i m\u00f8tet, men egentlig i bunn og grunn for meg selv, i min egen verden, hvor jeg ikke er i dette m\u00f8te... Nei, nettopp i m\u00f8tet med et annet du, under utfordringen fra ham og han under utfordringen fra meg er jeg egentlig meg selv.\u00bb N\u00e5r han her setter likhetstegn mellom \u00ab\u00e5 v\u00e6re sammen\u00bb og \u00abm\u00f8tet\u00bb, og s\u00e5 n\u00f8yere beskriver m\u00f8tet fra fire synspunkter: \u00e5 se hverandre i \u00f8ynene, \u00e5 tale sammen, den gjensidige hjelp og gleden ved \u00e5 hjelpe, s\u00e5 blir p\u00e5 H. Kuhn: Begegnung mit dem Nichts Og: Begegnung mit dem Sein. Meditationen zur Metaphysik des Gewissens, T\u00fcbingen R. Guardini: Die Begegnung. Ein Beitrag zur Struktur des Daseins, Hochland, 47. Jahrg. s. 224 ff., 1955, igjen trykt i: R. Guardini und O. F. Bollnow: Begegnung und Bildung. Weltbild und Erziehung, 12. Heft, W\u00fcrzburg F. J. J. Buytendijk: Zur Ph\u00e4nomenologie der Begegnung. Eranos- Jahrbuch 1950, bd. 19, Z\u00fcrich 1951, s. 431 ff., opptatt i: F. J. J. Buytendijk: Das Menschliche. Wege zu seinem Verst\u00e4ndnis. Stuttgart K. Barth: Die kirchliche Dogmatik, 3. bd. 2. Teil, Zollikon- Z\u00fcrich 1948, s. 295 ff.\n\n\n\n11 denne m\u00e5te m\u00f8tet oppfattet som uttrykk for menneskets sosiale natur og ikke (i eksistensiell forstand) som en s\u00e6rlig form for dette fellesskap. I motsetning til denne oppfatning har von Uslar 14 fors\u00f8kt \u00e5 innordne begrepet i den heideggerske fundamentalontologi og i denne sammenheng understreket m\u00f8tebegrepets forhold til den egentlige eksistens: \u00abI m\u00f8tet opplever mennesket uttalt eller uuttalt et rop eller tilrop fra duet. Det mennesket som h\u00f8rer ropet, kan ikke lenger forst\u00e5 seg selv ut fra det som man gj\u00f8r. Dette rop kaller alts\u00e5 mennesket til seg selv.\u00bb Her m\u00f8ter vi alts\u00e5 tydelig det trangere egentlige m\u00f8tebegrep. \\* 4. Forskjellen mellom de to m\u00f8tebegrep N\u00e5r bruken av ordet m\u00f8te i den grad grep om seg, er det desto merkverdigere at det inntil n\u00e5 ikke har v\u00e6rt foretatt en klar analyse av hva dette ordet egentlig betyr. Av den grunn ble man heller ikke oppmerksom p\u00e5 at det i grunnen var to m\u00f8tebegreper, et videre og et trangere, som var i bruk i v\u00e5r tid. Det videre begrep tolker m\u00f8te mer allment som en sjelelig ber\u00f8ring fra menneske til menneske og dernest ogs\u00e5 som en opplevelse av virkeligheten i videste forstand. Trangere oppfattet betyr det en eksistensiell ber\u00f8ring med et annet menneske, men dernest ogs\u00e5 en eksistensiell konfrontasjon med en ikke-menneskelig virkelighet s\u00e5 langt dette overhodet er mulig. Uklarheten beror p\u00e5 at det ikke blir skjelnet skarpt mellom disse to betydninger, og at alltid noe av den andre betydning svinger med n\u00e5r ordet blir brukt p\u00e5 den ene eller annen m\u00e5te, dvs. at et eksistensielt moment mer eller mindre tydelig svinger med n\u00e5r ordet D. v. Uslar: Vom Wesen der Begegnung. Eine Untersuchung am Ph\u00e4nomen des Gel\u00fcbdes auf die Frage nach dem Selbstseink\u00f6nnen des Daseins bei M. Heidegger. Diss. Freiburg i. Br. \\* Bollnow nevner enda flere eksempler som det i en norsk utgave ikke har noen hensikt \u00e5 gjengi.\n\n\n\n12 blir brukt i sin videre betydning, og at et mer allment moment trenger seg inn i den eksistensielle betydning. P\u00e5 denne m\u00e5te blir n\u00f8dvendigvis det eksistensielle avsvekket og det mer allmenne tilspisset med et uberettiget eksistensielt moment. Denne dobbelthet lar seg med letthet p\u00e5vise i den relevante litteratur. En slik tvetydighet kan man bare unng\u00e5 ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en klar skjelning mellom begrepene, og dernest m\u00e5 man bestemme seg for \u00e5 bruke begrepet p\u00e5 den ene eller annen m\u00e5te, selv om man p\u00e5 den annen side er fullt klar over det rigor\u00f8se i et slikt krav. N\u00e5r man avveier mulighetene mot hverandre, synes det \u00e5 v\u00e6re riktigst \u00e5 begrense begrepet til den trangere, dvs. den eksistensielle betydning. I de tilfelle der det dreier seg om den videre betydning, b\u00f8r man alt etter omstendighetene tale om ber\u00f8ring, kjennskap, samv\u00e6r, omgang, samkvem, fellesskap og lignende. M\u00f8te i trangere betydning skulle alltid og uten noen n\u00e6rmere bestemmelse bety et eksistensielt m\u00f8te. Vi befinner oss da i overensstemmelse med den tolkning som Metzke allerede i 1948 gav i sitt \u00abfilosofiske leksikon\u00bb. M\u00f8te definerer han p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: \u00abEt begrep som i den aller seneste tid er kommet i bruk i filosofisk og teologisk tenkning og som betegner at et menneske blir stilt overfor en virkelighet som treffer det i dets innerste eksistens og som gj\u00f8r det klart for det at det ikke autonomt lever ut fra seg selv\u00bb. \u00abM\u00f8te,\u00bb fortsetter han, \u00abh\u00f8rer i denne forstand med til grunnbetingelsene for menneskets liv og utvikling.\u00bb Det eksistensielle m\u00f8tebegrep Det det n\u00e5 kommer an p\u00e5, er \u00e5 bestemme begrepet s\u00e5 n\u00f8yaktig som mulig i sin mer pregnante betydning, og dernest unders\u00f8ke hvordan det kan brukes i en \u00e5ndsvi E. Metzke: Handlexikon der Philosophie, Heidelberg 1948.\n\n\n\n13 tenskapelig og s\u00e6rlig pedagogisk sammenheng. Under dette fors\u00f8ker vi \u00e5 holde oss s\u00e5 n\u00e6r som mulig til den naturlige spr\u00e5kbruk. N\u00e5r man i v\u00e5r forstand taler om et m\u00f8te med et annet menneske, dreier det seg \u00e5penbart om en billedlig spr\u00e5kbruk som oppfatter en sjelelig prosess i lignelse av en hendelse i rommet. I v\u00e5r analyse er det hensiktsmessig \u00e5 ta utgangspunkt i denne enkle ordrette uttrykksm\u00e5te slik vi f\u00f8r enhver moderne tilspisning finner den i den naturlige spr\u00e5kbruk. To skip m\u00f8ter hverandre, pleier man \u00e5 si, n\u00e5r de kommer fra hver sin retning og seiler forbi hverandre. Det er viktig \u00e5 legge merke til at begge er i bevegelse. N\u00e5r det gjelder noe som st\u00e5r fast som f. eks. et fyrt\u00e5rn, ville man ikke si at skipet m\u00f8tte det, men seilte forbi det. Eller vi sier at vi m\u00f8ter et menneske p\u00e5 gaten. Ved disse enkle eksempler skal vi legge merke til to ting: Det ene kommer best fram med eksemplet med skipene. M\u00f8te inneholder alltid et moment av \u00abimot\u00bb. Jeg st\u00f8ter p\u00e5 en motg\u00e5ende bevegelse. Det annet kommer best fram ved eksemplet med menneskene som m\u00f8ttes p\u00e5 gaten. Der jeg har en avtale med en annen, eller der jeg leter etter en og finner ham, der kan jeg egentlig ikke tale om et m\u00f8te. Jeg treffer ham, men jeg m\u00f8ter ham ikke. I m\u00f8tet stilles jeg alltid overfor noe overraskende og tilfeldig som er uavhengig av min planlegging. Og nettopp i dette kommer det s\u00e6rlig karakteristiske ved m\u00f8tet til syne. Dette forhold er det viktig \u00e5 ha klart for seg n\u00e5r man n\u00e5 taler om et m\u00f8te ogs\u00e5 i overf\u00f8rt betydning med et annet menneske, med Gud, men ogs\u00e5 med diktning osv. Et m\u00f8te inneb\u00e6rer alltid at mennesket st\u00f8ter p\u00e5 noe som det ikke har beregnet eller kunne beregne, noe som trer det i m\u00f8te som skjebne, noe som er ganske annerledes 107\n\n\n\n14 enn han hadde ventet seg det i sine tilvante forestillinger og som tvinger ham til \u00e5 orientere seg p\u00e5 nytt. Et m\u00f8te i denne forstand er alts\u00e5 i utpreget grad det som vi f\u00f8r har karakterisert som en diskontinuerlig hendelse, som kaster mennesket ut fra den utviklingslinje det hittil har fulgt og tvinger det til \u00e5 begynne p\u00e5 nytt. Nettopp i dette kommer den anti-idealistiske og anti-subjektivistiske karakter ved m\u00f8tebegrepet til uttrykk; for m\u00f8tet ligger ikke i forlengelsen av en utfoldelse som foreg\u00e5r innenfra etter sine egne iboende lover. Det er tvert imot en fremmed virkelighet som det her st\u00f8ter p\u00e5, en virkelighet som ikke gir etter, men som motst\u00e5r hans angrep. Det er s\u00e5ledes alltid to virkeligheter med den samme virkelighetsgehalt som her st\u00f8ter sammen. Ut fra dette f\u00e5r m\u00f8tebegrepet sin eiendommelige hardhet, sin ub\u00f8nnh\u00f8rlighet, sin uunng\u00e5elighet. Mennesket blir i egentligste forstand \u00abrystet\u00bb i m\u00f8te med en virkelighet som ikke viker unna for hans. Rainer Maria Rilke har klart beskrevet hvordan et slikt m\u00f8te virker. Grepet av makten i den arkaiske Apollos torso 16 roper han ut: \u00abDer gis intet sted, som ikke ser deg. Du m\u00e5 forandre ditt liv.\u00bb Dette anskueliggj\u00f8r det ubetingede i det krav som mennesket stilles overfor i m\u00f8tet. Det skal \u00abforandre sitt liv\u00bb. Intet mindre enn en fullstendig omvendelse blir det krevd av ham. Men det er viktig \u00e5 legge merke til: Det blir ikke sagt ham hva han skal og i hvilken retning han skal forandre sitt liv. Det er bare selve kravet om forandring som mennesket m\u00f8ter og som kaster mennesket tilbake p\u00e5 seg selv og tvinger det til \u00e5 ta en beslutning p\u00e5 eget ansvar. Nettopp dette at det i m\u00f8tet ikke gis noen veiledning utgj\u00f8r m\u00f8tets eksistensielle karakter. Mennesket blir alts\u00e5 stilt p\u00e5 pr\u00f8ve i m\u00f8tet. Gjennom det som m\u00f8ter ham, blir hans ekthet pr\u00f8vd. Han kan R. M. Rilke: Gesammelte Werke, 3. bd. s. 117.\n\n\n\n15 best\u00e5 pr\u00f8ven eller ikke best\u00e5 den. M\u00f8tet er en pr\u00f8ve p\u00e5 hans ekthet i den forstand at det ikke bare bekrefter noe som allerede finnes i ham, men gjennom m\u00f8tet blir mennesket overhodet f\u00f8rst seg selv. Denne menneskets innerste kjerne som vi kaller selvet eller eksistensen, trer aldri fram i jegets ensomhet, men bare i m\u00f8tet. Bare i m\u00f8tet med et du kan mennesket komme til seg selv. P\u00e5 den annen side er m\u00f8tet alltid noe s\u00e5 opprivende, s\u00e5 aldeles ikke noe vennlig og innbydende, men dystert og truende at det er forst\u00e5elig at mennesket til \u00e5 begynne med frast\u00f8tes, fors\u00f8ker \u00e5 trekke seg tilbake og heller blir i sin tidligere tilstands uavgjorthet. Dersom m\u00f8tet skal komme i stand, m\u00e5 det aksepteres av mennesket, det m\u00e5 godtas av ham i frihet, og for s\u00e5 vidt forlanger det av ham hans egen fulle innsats. S\u00e5 er det alts\u00e5 de trekk som ble fremhevet av Guardini, pr\u00f8ve og avgj\u00f8relse, som stiger fram som det vesentlige ved m\u00f8tet. Og for s\u00e5 vidt kan man si at m\u00f8tet er en i streng forstand eksistensiell kategori. Bare hvor mennesket blir truffet i sin innerste kjerne, fullbyrdes den prosess som vi betegner som m\u00f8te. At det her foreligger en prosess som tydelig skiller seg ut fra andre fenomener og som er av avgj\u00f8rende betydning for menneskets selvrealisering, det var grunnen til at m\u00f8tebe-grepet i pregnant forstand ble forbeholdt denne betydning. Dette gjelder is\u00e6r for den mest s\u00e6rpregede form for m\u00f8te, nemlig m\u00f8tet med et annet menneske. Ikke enhver menneskelig ber\u00f8ring og sammentreff er et m\u00f8te, men som m\u00f8te i streng forstand betegner vi bare de forholdsvis sjeldne tilfelle hvor det ene menneske trenger inn p\u00e5 det andre p\u00e5 en slik m\u00e5te at hans liv med alle dets planer og forventninger blir kullkastet og noe fullstendig nytt begynner. 109\n\n\n\n16 Uklarheter oppst\u00e5r bare derved at man mange ganger blander sammen det som i virkeligheten skarpt m\u00e5 skilles at: selve m\u00f8tet og det varige livsforhold som vokser fram av det. M\u00f8tet er en plutselig hendelse, som selv om det nok til en viss grad kan v\u00e6re forberedt likevel sl\u00e5r ned som et lyn i mennesket og som vi tidligere har sagt ryster det i dets innerste. Dette m\u00f8te er strengt tatt en tidl\u00f8s prosess. Men den kan bare bli fruktbar i et videre langvarig livsforhold som kj\u00e6rlighet og som vennskap eller som l\u00e6rer-elev-forhold osv. eller ogs\u00e5 som hat, der dette stiger opp fra selve livsgrunnen. M\u00f8tet faller alts\u00e5 til \u00e5 begynne med over mennesket som noe tungt. F\u00f8rst innenfor denne sammenheng, men likevel forskjellig fra selve m\u00f8tet kan det skj\u00f8nne livsforhold til et annet menneske vokse fram som Buber i dyp takknemlighet har betegnet som n\u00e5de. B. M\u00f8tet innenfor \u00e5ndsverdenen 1. Utvidelsen av m\u00f8tebegrepet M\u00f8tebegrepet ble f\u00f8rst og fremst brukt til \u00e5 betegne forholdet til et annet konkret menneske. Slik var m\u00f8tebegrepet blitt innf\u00f8rt i litteraturen av Buber, og vi har ogs\u00e5 i v\u00e5re overveielser hittil i det vesentlige orientert oss ut fra denne oppfatning. Men m\u00f8tebegrepet ble meget snart oppfattet p\u00e5 en videre m\u00e5te slik at det i dag kan brukes s\u00e5 \u00e5 si p\u00e5 hvilket som helst omr\u00e5de. Det sp\u00f8rs imidlertid i hvilken grad en slik utvidelse av spr\u00e5kbruken er mulig uten at det spesielle eksistensielle moment g\u00e5r tapt. Vi vil imidlertid forel\u00f8pig legge sp\u00f8rs- 110\n\n\n\n17 m\u00e5let om muligheten for en slik utvidelse til side og holde oss til et omr\u00e5de, der en slik overf\u00f8ring i alle fall er mulig, nemlig den \u00e5ndelig-historiske verden. For det er \u00e5penbart at man meningsfylt ikke bare kan tale om et m\u00f8te med et annet levende menneske, men ogs\u00e5 med en historisk personlighet som er d\u00f8d for lenge siden, eller om en diktet skikkelse som aldri har levd, med et kunstverk eller med et filosofisk system. Her trer i stedet for det gjensidige forhold mellom to mennesker, som begge gir og tar, det ensidige forhold, der den ene part befinner seg i en fjern fortid og bare taler til oss gjennom sitt verk. Men likevel gis det her et ekte eksistensielt forhold, som kan f\u00f8re til at mennesket rystes og lutres. I den forbindelse har vi allerede nevnt Rilkes dikt om den arkaiske Apollos torso. 2. Mennesket i en motsetningsfylt historie I denne forstand blir m\u00f8tet til et grunnleggende begrep i \u00e5ndsvitenskapenes filosofi, selv om det enn\u00e5 ikke er systematisk gjennomarbeidet. Vi vil derfor f\u00f8rst klargj\u00f8re den betydning det har i \u00e5ndsvitenskapene f\u00f8r vi fors\u00f8ker \u00e5 betrakte det i en pedagogisk sammenheng. Innf\u00f8ringen av m\u00f8tebegrepet i \u00e5ndsvitenskapene skyldtes ogs\u00e5 den eksistensfilosofiske tenkning, og det fikk desto st\u00f8rre betydning som det med dette kom inn et moment i \u00e5ndsvitenskapene som egentlig var disse fremmed. \u00c5ndsvitenskapene som egentlig er et barn av ro-mantikkens \u00e5nd, var gjennom sin raske utvikling i det 19. \u00e5rhundre b\u00e5ret oppe av rik oppdagerglede og entusiastisk vilje til \u00e5 l\u00e6re \u00e5 kjenne alt det som menneskeheten hadde frembrakt til forskjellige tider og hos forskjellige folk og s\u00e5 forene alt i et omfattende bilde av 111\n\n\n\n18 den menneskelige \u00e5nd, der alt det seg imellom s\u00e5 forskjellige fant sin plass ved siden av hverandre. Men snart v\u00e5knet kritikken; for man m\u00e5tte innr\u00f8mme at skikkelsene i \u00e5ndsverdenen slett ikke lot seg sammenstille til en harmonisk enhet. Ogs\u00e5 bortsett fra krigene med deres uendelige lidelser, som den politiske historie er s\u00e5 full av, dukker ogs\u00e5 uforenlige motsetninger opp i den rene \u00e5ndshistorie. Det gjelder motsetninger mellom religionene som hver for seg gj\u00f8r krav p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i besittelse av sannheten. Det gjelder motsetningen mellom filosofiske og vitenskapelige anskuelser, mellom forskjellige oppfatninger av kunsten, av de politiske ideer osv. Og mennesket st\u00e5r midt i disse motsetninger. S\u00e5 lenge det bare kjente sitt folks og sin tids kultur, var problemet forholdsvis enkelt, fordi det ble stilt overfor et begrenset antall motsetninger. Men dette forandret seg s\u00e5 snart fylden av den historiske viten br\u00f8t inn over mennesket, og s\u00e5 oppstod den s\u00e5kalte historismes problem: Hvordan skal man forholde seg i dette virvar av skikkelser som motsier og bekjemper hverandre? Nietzsche var vel den f\u00f8rste som stilte det foruroligende sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt den historiske viten bare var til \u00abnytte\u00bb eller om den ogs\u00e5 kunne ha visse negative aspekter, fordi den gjorde mennesket rotl\u00f8st i sitt innerste vesen; for gjennom innlevelsen i alle disse muligheter fortapte mennesket seg i det grensel\u00f8se. Blant mulighetenes mangfoldighet var det ikke noen som han tok for fullt alvor, og han tapte det som ene og alene kunne gj\u00f8re ham til seg selv. Vi betegner det her med begrepet det eksistensielle. For n\u00e5r jeg fors\u00f8ker \u00e5 tilegne meg alt med like stor kj\u00e6rlighet, blir jeg tvunget til \u00e5 avholde meg fra \u00e5 ta standpunkt. I sine mange utforminger og avskygninger utfolder den menneskelige \u00e5nd seg for mitt \u00e5ndelige 112\n\n\n\n19 holder seg p\u00e5 overflaten. Man beskjeftiger seg med stil-\u00f8ye; men det hele blir bare et skuespill s\u00e5 lenge jeg betrakter alt og alle med den samme kj\u00e6rlighet. H\u00f6lderlin og Goethe, Shakespeare og Dante, Homer og Rilke, Kristus og Buddha osv. osv. i det uendelige gjennom alle kulturens riker. Men allerede idet vi regnet opp navnene, merket vi at det var noe som ikke var i orden. Man kan n\u00e5 ikke en gang forbinde noe s\u00e5 forskjellig med et enkelt \u00abog\u00bb. For idet jeg virkelig gj\u00f8r noe til mitt, tilegner meg det slik at det ikke bare blir et skuespill, men bygger mitt liv p\u00e5 det, da har jeg allerede n\u00f8dvendigvis tatt stilling og kan ikke lenger tilegne meg det andre p\u00e5 samme m\u00e5te. Fordi de forskjellige muligheter ganske enkelt ikke lar seg samordne til en harmonisk enhet, men i stedet motsier hverandre, blir jeg tvunget til \u00e5 ta stilling i denne strid. Det gj\u00f8r bildet av den menneskelige \u00e5nds-verden noe mindre idyllisk. Den danner ikke lenger et sammenhengende og jevnt plan, der en uten vanskelighet kan n\u00e5 fra et punkt til et annet; den ligner heller et landskap, splittet opp av dype kl\u00f8fter, som ikke tillater en \u00e5 komme fra et sted til et annet. 3. N\u00f8dvendigheten av \u00e5 ta standpunkt Allerede i det rent personlige forhold mellom mennesker pleier man \u00e5 si: \u00e5 forst\u00e5 er \u00e5 tilgi. Det betyr at evnen til \u00e5 forst\u00e5, bringer menneskets evne til moralsk avgj\u00f8relse i fare. Saken er ikke fullt s\u00e5 enkel som det kan synes if\u00f8lge dette ordtaket, 17 men det viser likevel hen p\u00e5 en alvorlig vanskelighet ogs\u00e5 n\u00e5r det gjelder forst\u00e5elsen i \u00e5ndsverdenen. For hva dreier det seg egentlig om n\u00e5r det gjelder \u00e5 forst\u00e5 et fremmed verk? Den \u00e5ndshisto-riske betraktning medf\u00f8rer visse farer, fordi den med sin glede over de individuelle ulikheter lett f\u00f8rer til at man 8 - Bollnow : Eksistensfilosof i Jfr. O. F. Bollnow: Das Verstehen. Drei Aufs\u00e4tze zur Theorie der Geisteswissenschaften, Mainz 1949, s. 36 ff.\n\n\n\n20 epoker og nasjonalkarakterer, med typer av verdensanskuelser og med individuelle egenarter, man f\u00f8res inn i de mangfoldige menneskelige muligheter og gleder seg over denne rikdommens mangfoldighet. Og man glemmer at i det \u00f8yeblikk ens interesse er begrenset til formenes mangfoldighet, s\u00e5 har det vesentlige allerede g\u00e5tt tapt: det ubetinget forpliktende forhold og de krav som vokser fram av dette. Og dette ene er s\u00e5 vesentlig at formenes mangfoldighet blir uten betydning. Derfor er og blir forst\u00e5elsen av en \u00e5ndelig skikkelse uvesentlig, s\u00e5 lenge den ikke ang\u00e5r mennesket i dets innerste, s\u00e5 lenge dette menneske ikke oppdager noe som det ikke ville ha oppdaget uten \u00e5 ha m\u00f8tt dette forbilde. Og omvendt: Der mennesket virkelig tar et standpunkt, der f\u00f8rst frigj\u00f8res de muligheter forst\u00e5elsen har, da kan man f\u00f8rst virkelig trenge inn til det dypeste i det som er gjenstand for unders\u00f8kelsen. Det gis ingen forst\u00e5else, der jeg ikke samtidig vurderer, og vurderer i den forstand at jeg tar stilling, for det ene, og mot det andre. Den nyere franske filosofi har for dette preget det treffende begrep engasjement. Det er s\u00e5 godt valgt, fordi det ikke bare betyr at jeg g\u00e5r inn for en sak, at jeg forplikter meg p\u00e5 den, men ogs\u00e5 det at jeg bygger p\u00e5 den og selv finner et st\u00e5sted. F\u00f8rst n\u00e5r jeg engasjerer meg, slutter \u00e5ndshistorien \u00e5 bare v\u00e6re et skuespill og blir til ekte forpliktende virkelighet. Den \u00e5ndshistoriske forst\u00e5else vinner alts\u00e5 sin fulle betydning f\u00f8rst n\u00e5r den f\u00f8rer til en forpliktende tilegnelse av det man har forst\u00e5tt. All forst\u00e5else f\u00f8rer s\u00e5ledes n\u00f8dvendigvis til tilegnelse eller i motsatt fall til avvisning. Av forholdet mellom en uforpliktende og en engasjert forst\u00e5else oppst\u00e5r det nye problemer for den \u00e5ndsvitenskapelige metode, problemer som man hittil neppe for alvor har begynt \u00e5 beskjeftige seg med. 114\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6def838-51c2-4aa9-9a17-16079bf04344"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/spise/article392898.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:55:38Z", "text": "# Middag:\n\n## Hjemmelaget potetmos\n\n### Helt vanlig potetmos er kjempegodt. Men det g\u00e5r an \u00e5 blande inn godsaker som gj\u00f8r den ekstra spennende.\n\n\n\nHJEMMELAGET POTETMOS: Et dryss av spr\u00f8stekt baconbiter og finhakket persille topper smaksopplevelsen. \u00a9 Foto: istockphoto\n\nPia Str\u00f8mstad og Gjertrud Hustad\n\n\n\n#### Potetgull \u00f8ker kreftfaren\n\nVibeke \u00d8stberg Landaas, klinisk ern\u00e6ringsfysiolog, DinKost.no\n\n, Kari Rom\u00f8ren (32) og Ingvild Bjerke H\u00f8ygaard (27) vurderer smaken mens en ern\u00e6ringsfysiolog ser p\u00e5 n\u00e6ringsinnholdet.\")\n\n#### Snacks til \u00e5 bli slank av\n\nEva Glorvigen og Marte Dorothea Heidel R\u00f8ren\n\n\n\n#### Endelig: Den perfekte vaffeloppskriften\n\nChristopher Sjuve\n\nVanligvis beregner vi et par poteter per person til middag. Til stappe kan vi gjerne doble antallet, for appetitten p\u00e5 hjemmelaget potetstappe er vanligvis stor.\n\n#### Velg riktig potetsort\n\nMelne poteter er det som egner seg best til potetmos. Kerrs pink, pimpernell og troll er gode, men det aller beste er mandelpoteter. Skrell potetene eller la skallet v\u00e6re p\u00e5 under koking - det er en smakssak.\n\nNB\\! Det er viktig at du ikke tilsetter salt i kokevannet, fordi det f\u00f8rer til en \"limete\" konsistens p\u00e5 stappen.\n\nKok potetene til de er helt myke. Faller potetene sammen under koking, gj\u00f8r det ingen ting. Det skal jo bli mos uansett. Invester i en enkel stapper eller mos potetene i kvern. Potetene kan selvf\u00f8lgelig moses med gaffel, men det er en tyngre jobb. Dersom du \u00f8nsker potetmos med litt grove biter i, er det derimot en fordel \u00e5 bruke gaffel. Ikke kj\u00f8r potetene i maskin. Da blir mosen lett seig og uspiselig.\n\n#### Kun fantasien setter grenser\n\nDet som er s\u00e5 fantastisk med potetstappe er at den kan smakes til i det uendelige.\n\nMosen er god i seg selv, bare r\u00f8rt med melk eller fl\u00f8te, en klatt sm\u00f8r, salt og reven muskat.\n\nMen pr\u00f8v \u00e5 smake den til med f.eks. hvitl\u00f8k, friske urter, spinat, parmesan eller solt\u00f8rkede tomater. Kok potetene sammen med gulrot, selleri- eller persillerot. Eller du kan pr\u00f8ve noe helt nytt, og lage stappe av s\u00f8tpoteter.\n\n*Kilde: Toril Gulbrandsen, matfaglig konsulent hos Opplysningskontoret for frukt og gr\u00f8nnsaker (frukt.no)*\n\n\n\n \n2 X GULT: Potetmos med gulrot og appelsin. \u00a9 Foto: Inkognito/frukt.no\n\n\nRine Halvorsen\n\n## Hvilken sjokolade er det?\n\nForbered deg p\u00e5 et aldri s\u00e5 lite sjokoladesug n\u00e5r du er ferdig med quizen...\\!\n\n\n\nChristopher Sjuve\n\n## Tre supper alle liker\n\nOg hvordan de blir enda bedre.\n\nOg se s\u00e5 fin den er\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6695551a-49c4-4c0d-bc39-1e749b2c2cd2"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Kraftige-opptoyer-i-Thailand-167097b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00133-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:50Z", "text": "# Kraftige oppt\u00f8yer i Thailand\n\nThailandsk politi brukte t\u00e5regass for \u00e5 fjerne demonstranter som blokkerte veien til nasjonalforsamlingen i Bangkok.\n\nNtb,\n\nSenere ble t\u00e5regassen nok en gang benyttet da demonstrantene samlet seg rundt politiets hovedkvarter.\n\nDemonstrantene begynte \u00e5 barrikadere veien sent mandag og kunngjorde at m\u00e5let var \u00e5 hindre den nye statsministeren, Somchai Wongsawat, i \u00e5 holde sin f\u00f8rste tale i nasjonalforsamlingen.\n\n\u2014 Politiet m\u00e5tte bruke t\u00e5regass for \u00e5 spre demonstrantene slik at statsministeren kunne komme seg inn i nasjonalforsamlingen, sier generalmajor Anan Srihiran.\n\nTil tross for t\u00e5regassen klarte demonstrantene senere \u00e5 kutte str\u00f8mmen til bygningen.\n\n**Over 60 til sykehus**\n\n\u00d8yenvitner forteller at statsminister Somchai klarte \u00e5 ta seg inn i bygningen, men det er usikkert om han kommer til \u00e5 holde talen.\n\nOver 60 personer ble kj\u00f8rt til sykehus etter politiaksjonen. For sju av dem var skadene sv\u00e6rt alvorlige.\n\nDet skal ha v\u00e6rt omkring 2000 demonstranter, mens politistyrkene talte cirka 1000 mann.\n\n\n\n**Krever regjeringens avgang**\n\nSenere stormet flere hundre demonstranter politiets hovedkvarter i Bangkok. Hovedkvarteret ligger like i n\u00e6rheten av parlamentsbygningen.\n\nDemonstrantene tilh\u00f8rer Folkets allianse for demokrati (PAD). Flere tusen PAD-medlemmer har holdt en demonstrasjon utenfor nasjonalforsamlingen g\u00e5ende i snart fire m\u00e5neder.\n\nPAD-tilhengerne krever at regjeringen g\u00e5r av fordi de mener den har for tette b\u00e5nd til tidligere statsminister Thaksin Shinawatra som ble avsatt ved et milit\u00e6rkupp i 2006.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8e47038-5c93-4ed2-ad19-b50e5d36c75c"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/middleton/hilton-garden-inn-madison-west-middleton-53261/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:45Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Hilton Garden Inn Madison West Middleton**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Middleton, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra West Towne kj\u00f8pesenter, ligger Hilton Garden Inn Madison West Middleton, som tilbyr moderne rom, samt et innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og et boblebad.  \n  \nDette moderne hotellet midt i Middleton tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet barnebasseng, m\u00f8terom og ekspress inn- og utsjekking. Det vennlige og profesjonelle personalet er tilgjengelige d\u00f8gnet rundt.  \n  \nDet er 133 rom p\u00e5 Hilton Garden Inn, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold.  \n  \nHilton Garden Inn Madison West Middleton ligger i et omr\u00e5de omgitt av en rekke restauranter, kafeer og shoppinghandlegater. Hotellets flerspr\u00e5klige personell deler gjerne sin lokalkunnskap om Middleton.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Tilrettelagt for handikappede, TV, Handikappvennlige hotellrom\n\n**Service**\n\nPortvakt, Heis, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Konferanselokaler, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Minibank, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Bagasjeoppbevaring, Ekspress innsjekking/utsjekking, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Sv\u00f8mmebasseng, Hage, Boblebad, Innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng\n\n**Annet**\n\nBarnebasseng\n\n  \n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ac6530c-482e-4229-8765-d37c62ae4fd9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Alanya-Guerses-Apart-Hotel.640672.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00133-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:01Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 G\u00fcrses Apart Hotel i Alanya, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Atat\u00fcrk torg, og i n\u00e6rheten av Alanya Aquapark. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Alanya fyrt\u00e5rn og Atat\u00fcrks hus og museum.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 32 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. Rengj\u00f8ring tilbys med begrenset tilgjengelighet, og b\u00e5de barneseng/babyseng (gratis) og Ekstrasenger (mot et tillegg) kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nFasiliteter\n\nTa en tur ned til den private stranden og nyt en dag i solen, eller nyt stedets andre fasiliteter, som inkluderer et sesongbasert utend\u00f8rs basseng.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, vaskeritjenester og safe i resepsjonen.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c43e07d8-db50-4a00-925b-df55d65b4ac1"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/her-styrer-en-hamster-en-diger-lastebil/137516", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:05Z", "text": "\n\n# Her styrer en hamster en diger lastebil\n\nVolvo viser hvor lett styringen har blitt.\n\n  - Vegard Ottervig\n  - 16\\. sep. 2013 - 18:00\n\nVolvo har lagd et nytt styresystem som skal stille servoen til skamme. For \u00e5 bevise dette har de ansatt hamsteren Charlie til \u00e5 styre en 15 tonn tung lastebil opp et spansk grustak \u2013 med livsfarlige stup p\u00e5 den ene siden.\n\nEn menneskelig sj\u00e5f\u00f8r er med for \u00e5 styre hamsteren med en gulrot, mens Charlie selv l\u00f8per rundt i en tredem\u00f8lle som er festet p\u00e5 rattet.\n\nPoenget er \u00e5 vise at selv en hamster klarer \u00e5 vrikke p\u00e5 styringssystemet uten \u00e5 mukke, og if\u00f8lge videoen nedenfor ser det ut til \u00e5 g\u00e5 smertefritt.\n\nDenne Volvoen parkerer seg selv \u00bb**\n\n*(Kilde: Jalopnik)*\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb0b9317-344c-42c3-893e-f5ee6e17db85"}
+{"url": "http://docplayer.me/4716730-Referat-komitemote-rek-sor-ost-b-19-oktober-2011-10-00-16-00-moterom-i-reks-lokaler-i-nydalen-navn-stilling-medlem-vara.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00230-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:30Z", "text": "1 REFERAT Komit\u00e9m\u00f8te REK s\u00f8r-\u00f8st B 19. oktober :00-16:00 M\u00f8terom i REKs lokaler i Nydalen Fra komiteen: Til stede: Navn Stilling Medlem/Vara Ingun Sletnes Jus personvern Komit\u00e9medlem Stein Opjordsmoen Ilner Leder medisin Komit\u00e9medlem Ellen Beccer Brandvold Pasientorganisasjon Komit\u00e9medlem Anne Mari Torgersen Psykologi Komit\u00e9medlem Anne Maria Skrikerud Etikk Vara Gerd Berit Odberg Lekrepresentasjon Vara Frank Oterholt Sykepleie Vara Forfall: Navn Stilling Medlem/Vara Berit Herlofsen Helsemyndighet Komit\u00e9medlem Olav Haavorstad Lekrepresentasjon Komit\u00e9medlem Grete Dyb Nestleder medisin Komit\u00e9medlem Anne-Sofie Syvertsen Helsemyndighet Vara Nye s\u00f8knader 2011/1209 S Lokal smertelindrende effekt av morfin 5 mg gitt i kneleddet hos pasienter med smerter etter kneleddsartroskopi Dokumentnummer: 2011/ Annet/Generell henvendelse Prosjektleder: Form\u00e5let med denne pilotstudien er \u00e5 identifisere biomark\u00f8rer etter kirurgi, som har sentral betydning for akutte smerter og for utvikling av kroniske plager. Den oms\u00f8kte reanalysen av pr\u00f8ver er generert av den tidligere godkjente studien Lokal smertelindrende effekt av morfin 5 mg gitt i kneleddet hos pasienter med smerter etter kneleddsartroskopi. I denne studien ble det innhentet samtykke fra pasientene til oppbevaring og lagring av leddv\u00e6ske som ble aspirert ut av kneleddet etter operasjonen. I prosjektet planlegges det en langtidsoppf\u00f8lging av de samme pasientene for \u00e5 kunne kartlegge forekomst av langvarig smerte eller funksjonsnedsettelse, samt en m\u00e5lrettet analyse av biomark\u00f8rer. N\u00e5 s\u00f8kes det om tillatelse til \u00e5 reanalysere 8 av leddv\u00e6skepr\u00f8vene som ble innsamlet i 2003 og som fortsatt ligger lagret i lokal biobank. En bred screeninganalyse av disse vil sammen med opplysninger om akutte smerter hos de samme pasientene v\u00e6re av stor verdi i planleggingen av et nytt prosjekt. Piloten som n\u00e5 s\u00f8kes godkjent dreier seg om gjenbruk av et materiale som allerede har v\u00e6rt forsket p\u00e5 og som vil kunne gi nyttig informasjon om hvilke biomark\u00f8rer man b\u00f8r studere n\u00e6rmere i framtiden. Resultatene fra denne screeninganalysen vil bli presentert for andre\n\n\n\n2 smerteforskere og kan bli gjenstand for publikasjon. Man vil i prosjektet samarbeide med Berzelii Center i Uppsala om forskningssp\u00f8rsm\u00e5l omkring kartlegging av biomark\u00f8rer for langvarige smertetilstander. I l\u00f8pet av de kommende 2-3 \u00e5r skal man samle leddv\u00e6ske fra pasienter etter kirurgi (med ulik grad av akutt smerte), og analysere biokjemiske mark\u00f8rer, og pilotprosjektet kan gi verdifull kunnskap som grunnlag for nye analyser. Det foreligger samtykke til bruk av det biologiske materialet. Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til de oms\u00f8kte prosjektendringene. Komiteen godkjenner at pilotprosjektet gjennomf\u00f8res. Komiteen godkjenner overf\u00f8ring av humant biologisk materiale til og fra utlandet. Komiteen forutsetter at behandling av opplysninger i prosjektet blir behandlet i samsvar med direktiv 95/46/EF. Godkjenningen er for \u00f8vrig gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomf\u00f8res slik det er beskrevet i s\u00f8knaden, og de bestemmelser som f\u00f8lger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften Kap. 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren. Dersom det skal gj\u00f8res endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i s\u00f8knaden, m\u00e5 prosjektleder sende endringsmelding til REK. Prosjektet skal sende sluttmelding p\u00e5 eget skjema, senest et halvt \u00e5r etter prosjektslutt, jf. helseforskningsloven 12. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig.\n\n\n\n3 2011/1959 Fotodynamisk behandling kombinert med fraksjonert CO2 laser i behandling av keratoser p\u00e5 hendene hos organtransplanterte Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Per Helsing Oslo Universitetssykehus Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 unders\u00f8ke effekten av behandling av h\u00e5ndrygger med fotodynamisk behandling kombinert med fraksjonert CO2 laser (PDT) etter forbehandling med fraksjonert CO2 laser, i en gruppe organtransplanterte, immunsupprimerte pasienter, med evaluering etter 1,3,6 og 12 m\u00e5neder. Organtransplanterte individer har \u00f8kt risiko for plateepitelkarsinom, som ofte oppst\u00e5r i hud med s\u00e5kalt field cancerization, omr\u00e5der med histologisk og molekyl\u00e6rgenetiske funn som ved aktiniske keratoser, som regnes som forstadium til plateepitelkarsinom. PDT er en behandling som selektivt \u00f8delegger kreftceller eller forstadier gjennom lysaktivering av en substans som p\u00e5f\u00f8res huden i kremform. PDT er generelt effektiv ved behandling av aktiniske keratoser, men har vist seg mindre effektiv n\u00e5r keratosene er tykke, slik de ofte er hos organtransplanterte. Det er n\u00e5 vist i dyremodeller at absorpsjonen av Metvix krem kan bedres gjennom forbehandling med fraksjonert karbondioksidlaser (CO2) laser. De som kan inkluderes i studien har 5-15 keratoser p\u00e5 begge h\u00e5ndryggene, og det tas sikte p\u00e5 \u00e5 sammenligne side mot side (randomisering). Bakgrunnsinformasjon vil v\u00e6re transplantattype og tidspunkt for transplantasjon og videre nedtegnes aktuell immunsuppresjon samt omfanget og graden av keratoser p\u00e5 h\u00e5ndryggene. Disse vil ogs\u00e5 bli fotografert. Etter styrkeberegning har man kommet frem til at det da trengs 13 forskningsdeltakere. Studien vil v\u00e6re et samarbeid med leger i Danmark, men utf\u00f8res i Norge. Det samarbeides med Bispebjerg hospital i K\u00f8benhavn og avidentifiserte opplysninger om deltakerne vil bli sendt dit. Unders\u00f8kelsen er samtykkebasert. Prosjektet gjelder utpr\u00f8vende behandling etter protokoll og er fremleggelsespliktig jf. helseforskningsloven 2 f\u00f8rste ledd Pasientene vil bli rekruttert fra poliklinikken hvor de f\u00f8lges opp m.h.t. eventuell utvikling av hudkreft etter organtransplantasjon. Det er sannsynlighet for at den enkelte p\u00e5 sikt kan f\u00e5 helsegevinst ved \u00e5 delta, dvs. mindre subjektive plager og mindre risiko for utvikling av hudkreft. I forkant av p\u00e5f\u00f8ringen av kremen m\u00e5 det lages sm\u00e5 hull i hudbarrieren. Deltakerne m\u00e5 p\u00e5regne at huden kan bli r\u00f8d, hoven og s\u00e5r med noe ledsagende smerte etter behandlingen. Lokalbed\u00f8velse av h\u00e5ndryggen f\u00f8r laserbehandlingen vil ogs\u00e5 inneb\u00e6re noe smerte og ubehag. Det vil bli gitt forebyggende antibiotikabehandling i 5 dager etter behandlingen p\u00e5 grunn av \u00f8kt infeksjonsfare.. Det er liten risiko ved deltakelse i prosjektet vurdert opp mot nytten. Redegj\u00f8relsen for studien og hva den inneb\u00e6rer for deltakerne er balansert, og oppf\u00f8lgingen er tilfredsstillende. Informasjonsskriv/samtykkeerkl\u00e6ring Komiteen forutsetter at man i studien kun inkluderer samtykkekompetente over 18 \u00e5r og at man derfor lar stedfortredende samtykke utg\u00e5. Komiteen ber om at det informeres tydelig om at man i prosjektet vil f\u00e5 behandling p\u00e5 begge hender hvorav behandling p\u00e5 den ene h\u00e5nden er placebo og at loddtrekningen dreier seg om randomisering av hvilken h\u00e5nd som skal f\u00e5 de respektive behandlingene. Det skal v\u00e6re frivillig \u00e5 delta, men i informasjonsskrivet st\u00e5r det at pasienten m\u00e5 m\u00f8te til kontroller 1, 3, 6 og 12 m\u00e5neder etter behandling. Dette b\u00f8r omformuleres p\u00e5 en slik m\u00e5te at pasienten ikke f\u00f8ler un\u00f8dvendig press. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomf\u00f8res p\u00e5 vilk\u00e5r om at merknader til informasjonsskrivet som nevnt ovenfor tas til f\u00f8lge. Revidert informasjonsskriv sendes komiteen til orientering. Godkjenningen er for \u00f8vrig gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomf\u00f8res slik det er beskrevet i\n\n\n\n4 s\u00f8knaden, og de bestemmelser som f\u00f8lger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften Kap. 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren. Dersom det skal gj\u00f8res endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i s\u00f8knaden, m\u00e5 prosjektleder sende endringsmelding til REK. Opplysningene skal ikke oppbevares lenger enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet, deretter skal opplysningene anonymiseres eller slettes. Godkjenning gjelder til Prosjektet skal sende sluttmelding p\u00e5 eget skjema, senest et halvt \u00e5r etter prosjektslutt, jf. helseforskningsloven 12. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig 2011/1960 Har vektreduksjon effekt p\u00e5 vannlatingssymptomer hos pasienter som gjennomg\u00e5r gastric bypass operasjon? Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Vestre Viken HF Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 unders\u00f8ke om gastric bypass og vektreduksjon har noen positiv effekt p\u00e5 vannlatingsproblemer og livskvalitet hos overvektige samt \u00e5 unders\u00f8ke hvilke vannlatingsproblemer som p\u00e5virkes mest av vektreduksjonen. I tillegg vil man unders\u00f8ke om det er behov for videre behandling av disse pasienteness vannlatingspoblemer ut over vektreduksjon. P\u00e5 B\u00e6rum Sykehus vil omkring 150 pasienter gjennomg\u00e5 gastric bypass operasjon i Pasientene skal svare p\u00e5 skjema om livskvalitet i forbindelse med kontroll p\u00e5 sykehuset preoperativt og postoperativt (6 m\u00e5neder og 12 m\u00e5neder etter inngrep). Prosjektet er en observasjonsstudie og etter komiteens vurdering en kvalitetssikring av behandlingen pasientene har f\u00e5tt. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de, jf. helseforskningsloven 2 sammenholdt med 4 a) og er dermed ikke fremleggingspliktig. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den forskningsansvarlige institusjon er ansvarlig for at personopplysningene behandles forsvarlig og lovlig i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser, og m\u00e5 derfor vurdere om prosjektet m\u00e5 forelegges personvernombud eller Datatilsynet.\n\n\n\n5 2011/1961 Eldres trivsel og helse Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Kari Kvaal H\u00f8gskolen i Hedmark Hensikten med studien er \u00e5 kartlegge mestringsaspektet, behov og \u00f8nsker og bruk av helsetjenester hos eldre over 80 \u00e5r i kommunehelsetjenesten i Hedmark, Oslo og Oppland. Innsamling av data fra distrikt og storby skal kunne bidra til innsikt i eventuelle forskjeller. Studien er del av forskningsprogrammet Eldres hverdagsliv og psykisk helse, og er et samarbeidsprosjekt med et tilsvarende forskningsprosjekt, Varmlandstudien ved Universitetet i Karlstad, Sverige. Deltakere vil v\u00e6re et randomisert utvalg av eldre over 80 \u00e5r blant allmenbefolkningen. I denne gruppen vil det ogs\u00e5 v\u00e6re eldre med psykiske plager og lidelser som kognitiv svikt og demenssykdommer. I forskningsdataene vil det inng\u00e5 besvarelser fra sp\u00f8rreskjemaer koblet sammen med registerdata fra D\u00f8ds\u00e5rsaksregisteret og Reseptregisteret. Informert samtykke fra deltakerne innhentes for sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelsen, mens det s\u00f8kes om dispensasjon fra taushetsplikten for tilgang og sammenstilling av opplysninger fra D\u00f8ds\u00e5rsaksregisteret og Reseptregisteret. Eldre som inviteres til \u00e5 delta m\u00e5 returnere et svarskjema hvis de ikke vil delta i unders\u00f8kelsen. Den foreliggende informasjonen om prosjektet er ikke tilstrekkelig til at komiteen kan foreta en tilfredsstillende vurdering av studien. Komiteen etterlyser derfor en bedre beskrivelse og en tydeliggj\u00f8ring av hva som er prosjektets form\u00e5l, hvilke forskningssp\u00f8rsm\u00e5l som \u00f8nskes besvart og nytten av studien. Innenfor medisinsk og helsefaglig forskning er hovedregelen at det skal innhentes samtykke fra deltakerne, jf. helseforskningsloven 13. Samtykket skal v\u00e6re informert noe som inneb\u00e6rer at forskningsdeltakerne m\u00e5 f\u00e5 informasjon om hva prosjektet inneb\u00e6rer og hvilke konsekvenser det kan ha for dem \u00e5 delta. Etter komiteens vurdering foreligger det ikke s\u00e6rskilte grunner som skulle tilsi at deltakerne ikke skal samtykke til innhenting av registeropplysningene som er beskrevet her. Behandlingen av personopplysningene i prosjektet m\u00e5 p\u00e5 denne bakgrunn beskrives i informasjonsskrivet. Det er uklart for komiteen til hvilket form\u00e5l opplysninger fra D\u00f8ds\u00e5rsaksregisteret skal innhentes. Opplysninger om d\u00f8delighet og d\u00f8ds\u00e5rsak synes etter komiteen vurdering \u00e5 st\u00e5 i kontrast i forhold til det som er hovedfokus i prosjektet. Det er et sentralt vilk\u00e5r for behandling av personopplysninger at de skal v\u00e6re relevante og n\u00f8dvendige for \u00e5 n\u00e5 forskningsprosjektets form\u00e5l, jf. helseforskningsloven 32. Komiteen ber derfor om en n\u00e6rmere redegj\u00f8relse av relevans og n\u00f8dvendighet av innsamling av denne type registerdata fra D\u00f8ds\u00e5rsaksregisteret. Komiteen gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at forh\u00e5ndsgodkjenning fra REK erstatter konsesjon fra Datatilsynet. Det gjelder ogs\u00e5 opprettelse av registre innenfor et definert forskningsform\u00e5l og prosjekt, og som er begrenset i tid. Tilgang til utlevering og sammenstilling av registerdata fra Reseptregisteret utover det som reseptregisterforskriften hjemler m\u00e5 imidlertid forelegges Datatilsynet evt. Personvernombud i henhold til Reseptregisterforskriftens 5-3 andre ledd. Deltakelse i forskningsprosjekter forutsetter et aktivt og uttrykkelig samtykke. Det kan ikke kreves at personer som ikke \u00f8nsker \u00e5 delta skal sende inn en skriftlig erkl\u00e6ring om dette. Komiteen forutsetter at deltakerne er samtykkekompetente. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding p\u00e5 de merknader som er anf\u00f8rt ovenfor, f\u00f8r endelig vedtak fattes.\n\n\n\n6 Komiteen tar stilling til godkjenning av prosjektet etter mottatt svar. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. 2011/1962 Bivirkninger av kolesterolsenkende behandling genetiske faktorer og andre mark\u00f8rer Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Leiv Ose Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Ny spesifikk forskningsbiobank: Ansvarshavende: Navn p\u00e5 Biobanken: Leiv Ose Statinbivirkning Lipidklikken Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 unders\u00f8ke hvorfor enkelte pasienter f\u00e5r bivirkninger av kolesterolsenkende behandling mens andre t\u00e5ler den helt uten plager. Lipidklinikken skal sammenlikne blodpr\u00f8ver, urinpr\u00f8ver og enkelte gener hos personer som f\u00e5r bivirkninger av kolesterolsenkende medisin sammenliknet med personer som t\u00e5ler medisinen uten plager og personer som ikke bruker medisin ( kontrollpersoner ). Unders\u00f8kelsen er samtykkebasert. Deltakerne vil v\u00e6re over 18 \u00e5r og bruke kolesterolsenkende medikamenter. I tillegg vil man unders\u00f8ke en kontrollgruppe som best\u00e5r av friske uten statinbehandling. Antall forskningsdeltakere er oppgitt til 300. I forskningsprotokollen angis vitenskapelige hypoteser vedr\u00f8rende kartlegging av gener med betydning for statinmetabolisme og utskillelse. Det skal innhentes samtykke fra pasientene til genetiske unders\u00f8kelser da nye kandidatgener sannsynligvis vil bli aktuelle \u00e5 unders\u00f8ke i l\u00f8pet av prosjektperioden. En mulig fordel for deltakerne at bivirkninger av behandlingen kan unng\u00e5s. Av ulemper oppgis blodpr\u00f8vestikk og tid til pasientintervju, som skal foreg\u00e5 i forbindelse med vanlig poliklinisk oppf\u00f8lging ved Lipidklinikken. Data behandles avidentifisert og med koblingsn\u00f8kkel ved egen institusjon. Humant biologisk materiale og forskningsbiobank Det er s\u00f8kt om \u00e5 opprette en spesifikk forskningsbiobank, Statinbivirkning Lipidklinikken med Leiv Ose som ansvarshavende. Komiteen mener behandlingen av det genetiske materialet og hvordan informasjonen til deltakerne p\u00e5 dette punkt skal ivaretas, er mangelfullt beskrevet. De genetiske analysene i prosjektet er ikke diagnostiske. Komiteen ettersp\u00f8r informasjon om hva slags genetiske analyser som skal gj\u00f8res i studien. Komiteen \u00f8nsker konkrete opplysninger om hvilke bioinformatiske metoder, samt opplysninger om personidentifiseringsgrad og lagringsform for de genetiske analysene. Hvordan er genetisk veiledning ved tilbakef\u00f8ring av resultater av eller innsyn i genetiske analyser planlagt? Hvordan har man planlagt \u00e5 h\u00e5ndtere utilsiktet informasjon om sykdom hos pasienten og vedkommendes familie? Informasjonsskriv/samtykkeerkl\u00e6ring I Kapittel A utdypende forklaring av hva studien inneb\u00e6rer st\u00e5r det at..statiner forebygger hjertesykdom og d\u00f8d. At en bestemt medisin forebygger d\u00f8d er en uheldig formulering som b\u00f8r modifiseres. Hva som konkret skal gj\u00f8res med de genetiske data og hvordan eventuelle funn skal kommuniseres til deltakerne erikke ber\u00f8rt. Komiteen forutsetter vanlig samtykke for deltakelse, og samtykkeerkl\u00e6ringens del om stedfortredende samtykke b\u00f8r utg\u00e5. Dessuten ville det v\u00e6re \u00f8nskelig at deltakerne fikk oppgitt et mobiltelefonnummer til prosjektlederen slik at han lettere kan kontaktes ved behov. Vedtak i saken utsettes.\n\n\n\n7 Det bes om tilbakemelding p\u00e5 merknader som er anf\u00f8rt ovenfor, f\u00f8r endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet etter mottatt svar. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. 2011/1963 Kne- og hofteartrosepasientene i Nord - Tr\u00f8ndelag, hvem er de og hva slags behandling blir de tilbudt i prim\u00e6rhelsetjenesten? Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: K\u00e5re Birger Hagen Diakonhjemmet sykehus Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 kartlegge og evaluere eksisterende unders\u00f8kelses-, behandlings- og forebyggingstilbud til pasienter med kne- og hofteartrose i prim\u00e6rhelsetjenesten. Studien er f\u00f8rste del av en prospektiv studie der de inkluderte skal f\u00f8lges i 20 \u00e5r, med nye datainnsamlinger hvert femte \u00e5r til Deltakere vil v\u00e6re pasienter hos 14 leger ved fire legesentre i Nord-Tr\u00f8ndelag som skal rekrutteres over en \u00e5tte m\u00e5neders periode. S\u00f8knaden omfatter f\u00f8rste delstudie med datainnsamling ved hjelp av sp\u00f8rreskjema. Deltakelse er basert p\u00e5 informert samtykke. Prosjektleder K\u00e5re Birger Hagen st\u00e5r i s\u00f8knaden oppf\u00f8rt b\u00e5de som kontaktperson for forskningsansvarlig institusjon og prosjektansvarlig. Forskningsansvarlig skal v\u00e6re p\u00e5 institusjonsniv\u00e5 og er den som har det overordnede systemansvaret for forskningsprosjektet. Komiteen forutsetter at dette ansvaret ligger hos Diakonhjemmet sykehus ved \u00f8verste ledelse. Komiteen har ingen forskningsetiske merknader til s\u00f8knaden og forskningsprotokollen. N\u00e5r det gjelder utvalgets st\u00f8rrelse er det imidlertid uklart hvor mange som skal delta. I s\u00f8knaden er det angitt 500 deltakere mens det i forskningsprotokollen st\u00e5r angitt b\u00e5de 200 og 500 deltakere. Komiteen ber om en tilbakemelding p\u00e5 hva som er korrekt antall deltakere. Sp\u00f8rreskjema som er vedlagt og som deltakerne skal besvare er p\u00e5 svensk. Komiteen forutsetter at skjemaet blir oversatt til norsk f\u00f8r det blir utlevert til forskningsdeltakerne for besvarelse. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomf\u00f8res p\u00e5 vilk\u00e5r om at det gis tilbakemelding til komiteen p\u00e5 antall deltakere og at sp\u00f8rreskjema blir oversatt til norsk. Godkjenning er for \u00f8vrig gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomf\u00f8res slik det er beskrevet i s\u00f8knaden og de bestemmelser som f\u00f8lger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder f\u00f8rste del av studien og forutsetter at senere datainnsamlinger innenfor prosjektrammen som er frem til blir forelagt REK som endringsmeldinger. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften Kap 2 og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren. Opplysningene skal ikke oppbevares lenger enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet, deretter skal opplysningene anonymiseres eller slettes. Prosjektet skal sende sluttmelding p\u00e5 eget skjema, senest et halvt \u00e5r etter prosjektslutt, jf helseforskningsloven 12. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig.\n\n\n\n8 Dokumentnummer: 2011/ /1965 Overvektiges opplevelser av og i et livsstilendringsforl\u00f8p Prosjektleder: H\u00f8gskolen i Telemark Hensikten med prosjektet er \u00e5 etablere forst\u00e5else av overvektiges egne opplevelser av \u00e5 delta i et livsstilsendringsforl\u00f8p. Prosjektet er planlagt gjennomf\u00f8rt ved Telemark Rehabilitering, som tilbyr livsstilsendringsforl\u00f8p, hvor overvektige personer gjennom undervisning om kost, fysisk aktivitet og mentale prosesser l\u00e6rer hvordan de kan endre livsstil og f\u00e5 et sunnere liv. Prosjektet er et utdanningsprosjekt og veileder b\u00f8r v\u00e6re oppf\u00f8rt som prosjektleder og masterstudenten som prosjektmedarbeider. Prosjektskissen som f\u00f8lger med s\u00f8knaden gir mangelfull beskrivelse av prosjektets vitenskapelige problemstillinger. Utover prosjektskissen mangler forskningsprotokoll for studien slik regelverket krever, og det er derfor vanskelig for komiteen \u00e5 vurdere om prosjektet vil gi ny kunnskap om helse og medisin slik det stilles krav om i helseforskningsloven. Komiteen kan derfor ikke behandle s\u00f8knaden slik den n\u00e5 foreligger. Prosjektet avvises som ufullstendig s\u00f8knad. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. 2011/1966 Hvordan n\u00e5r ikke-vestlige innvandrerkvinner med informasjon om prevensjon? Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Ursula Georgine Sm\u00e5land Goth Oslo Universitetssykehus - Ullev\u00e5l Masterstudien skal ved kvalitative og kvantitative metoder se p\u00e5 hvorfor det er h\u00f8y forekomst av provosert abort hos innvandrerkvinner og finne tiltak som kan settes i verk for \u00e5 n\u00e5 ikke-vestlige innvandrerkvinner for \u00e5 kunne forebygge abort. Unders\u00f8kelsen skal gjennomf\u00f8res ved kvalitative intervjuer med innvandrerrepresentanter og helsepersonell og anonymiserte registerdata fra prosjektet Familieplanlegging og forebygging av u\u00f8nsket svangerskap og abort hos innvandrerkvinner - FAFUS. Deltakelse i den kvalitative delen av studien bygger p\u00e5 informert samtykke. N\u00e5r det gjelder den kvalitative delen av unders\u00f8kelsen fremg\u00e5r det av s\u00f8knaden og informasjonsskrivet at den ikke vil inkludere helsesp\u00f8rsm\u00e5l eller pasientopplysninger som kan knyttes til enkeltpersoner. S\u00e5 lenge innvandrerrepresentanter og helsepersonell ikke skal intervjues om pasientopplysninger og vil overholde sin taushetsplikt, faller studien utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de og er s\u00e5ledes ikke fremleggingspliktig for REK. N\u00e5r det gjelder den kvantitative delen av studien, er det uklart for komiteen om prosjektet vil f\u00e5 tilgang til pasientopplysninger som kan knyttes til den enkelte innvandrerkvinne og dermed er underlagt lovbestemt\n\n\n\n9 taushetsplikt. Hvis det er slik at studien vil f\u00e5 utlevert anonymiserte opplysninger fra prosjektet FAFUS s\u00e5 faller prosjektet utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de og er dermed heller ikke fremleggingspliktig for REK. Anonymiserte opplysninger defineres som opplysninger der navn, f\u00f8dselsnummer og andre personentydige kjennetegn er fjernet slik at opplysningene ikke kan knyttes til en enkeltperson hverken direkte eller indirekte, og s\u00e5ledes heller ikke er underlagt taushetsplikt. Komiteen legger til grunn for sitt vedtak at opplysningene som skal utleveres til forsker fra prosjektet FAFUS er anonymisert, og at studien s\u00e5ledes ikke er fremleggingspliktig for REK etter helseforskningsloven. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de, jf helseforskningsloven 2 sammenholdt med 4 d, og er dermed ikke fremleggingspliktig. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den forskningsansvarlige institusjon er ansvarlig for at personopplysningene behandles forsvarlig og lovlig i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser, og m\u00e5 derfor vurdere om prosjektet m\u00e5 forelegges personvernombud eller Datatilsynet. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. 2011/1968 Teknisk utviklings prosjekt (TED) av GA-map test for tarmbakteria analyse Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Christina Cas\u00e9n Genetic Analysis AS Tidligere godkjent forskningsbiobank (opptil 3): Genetic Analysis Generell Biobank Hensikten med The Technical development (TED) er \u00e5 teknisk optimalisere alle steg i Genetic Analysis map analysemetoden (GA-map analysemetoden), for \u00e5 sikre at alle krav til utf\u00f8relse av testen er innenfor gitte kriterier. Genetic Analysis AS har utviklet en gen-basert metode som muliggj\u00f8r analyse av et stort antall ulike bakterielle gener i en reaksjon. Dette kan brukes til \u00e5 identifisere variasjoner i de hundrevis av bakterier som finnes i tarmen. Pr\u00f8vematerialet som benyttes er avf\u00f8ring. Metoden skal bl.a. benyttes for diagnostisering av alvorlige tarmsykdommer som Crohn s sykdom og Ulcer\u00f8s kolitt. I tillegg til pr\u00f8ver fra personer med disse tarmsykdommene er det behov for pr\u00f8ver fra friske personer. Testen utf\u00f8res ved \u00e5 isolere og unders\u00f8ke DNA fra et stort antall av de bakteriene som finnes i pr\u00f8ven. Sammensetningen eller m\u00f8nsteret av bakterier sier noe om helsetilstanden til pr\u00f8vegiveren. Studien vil p\u00e5 sikt gi \u00f8kt forst\u00e5else for sammenheng mellom tarmbakterier og helsetilstand. Testmetoden vil senere kunne bli benyttet til \u00e5 lage en kommersiell test. Deltakere til studien rekrutteres via studenters helsesentra. I prosjektet gj\u00f8res kun analyse p\u00e5 bakterielt DNA, ikke humant DNA. DNA analyse av bakterie DNA benyttes for gjenkjenning og deteksjon av bakterie art. I GAmap analysen er dette prinsippet for \u00e5 detektere de bakteriene som finnes i feces pr\u00f8ver. Man planlegger \u00e5 benytte en tidligere godkjent generell forskningsbiobank. Komiteen oppfatter studien til \u00e5 v\u00e6re metodeutvikling og ikke helsefaglig forskning. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de, jf. helseforskningsloven 2 sammenholdt med 4 a) og er dermed ikke fremleggingspliktig. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den forskningsansvarlige institusjon er ansvarlig for at personopplysningene behandles forsvarlig og lovlig i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser, og m\u00e5 derfor vurdere om prosjektet m\u00e5 forelegges personvernombud eller Datatilsynet.\n\n\n\n10 2011/1974 Kognitive intervju vs. Standard intervjuprosedyre i avh\u00f8r av barn Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Annika Melinder Universitetet i Oslo Studien har som form\u00e5l \u00e5 unders\u00f8ke eventuelle forskjeller i gjenhenting av informasjon fra en opplevd hendelse, med henholdsvis kognitive intervju og standard intervjuprosedyre, hos et utvalg typisk utviklede og et utvalg omsorgssviktede barn, i aldersgruppene 6-7 og 9-11 \u00e5r. Dette for \u00e5 finne ut barns respons p\u00e5 ulike intervjuteknikker i forhold avh\u00f8r av barn. Det skal i tillegg innhentes opplysninger om barnets kognitive fungering, barnets fysiologiske aktivering samt foreldrenes vurdering av barnets emosjonelle belastning. Slik prosjektet er presentert har det som form\u00e5l \u00e5 forbedre intervjuene av barn som vitner. Prosjektet har ikke som form\u00e5l \u00e5 f\u00e5 ny kunnskap om helse eller sykdom og faller derfor utenfor komiteens mandat. Komiteen vil likevel bemerke at prosjektet reiser forskningsetiske utfordringer vedr\u00f8rende forskning p\u00e5 barn, frivillighet i rekruttering til forskningsprosjekter og frivillighet i deltakelse i prosjektet. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de, jf. helseforskningsloven 2 sammenholdt med 4 a) og er dermed ikke fremleggingspliktig. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den forskningsansvarlige institusjon er ansvarlig for at personopplysningene behandles forsvarlig og lovlig i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser, og m\u00e5 derfor vurdere om prosjektet m\u00e5 forelegges personvernombud eller Datatilsynet.\n\n\n\n11 2011/1976 Validering av modifisert selvevalueringsversjon av Harris HipScore (shhs) mot Harris Hip Score. Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Einar Amlie Lovisenberg Diakonale Sykehus Som ledd i rutinemessig kvalitetssikring av operasjoner \u00f8nsker prosjektgruppen \u00e5 sammenligne funksjon og smerte i hofteleddet f\u00f8r og etter operasjonen. Oppf\u00f8lgingsrate er avhengig av praktisk gjennomf\u00f8ring og kompleksitet i sp\u00f8rreskjema. Man vil benytte Harris Hip Score (HHS) som ble utviklet i 1967 og er fortsatt det mest brukte scoringskjema for \u00e5 evaluere hoftelidelser og resultat av slik behandling. HHS skal utf\u00f8res av helsefaglig personell og krever derfor at pasienten m\u00f8ter til konsultasjon. Man \u00f8nsker prim\u00e6rt \u00e5 sammenligne en norsk modifisert versjon av HHS som kan besvares av pasienten p\u00e5 et ark. 91 prosent av fullt score hentes fra identiske sp\u00f8rsm\u00e5l, men uten veiledning fra helsepersonell. Objektiv unders\u00f8kelse av bevegelighet og deformitet (9 prosent) er erstattet med to sp\u00f8rsm\u00e5l som gir uttrykk for denne delen av scoret. Hvis denne gir tilstrekkelig samsvar med validerte skjema er det \u00f8nskelig \u00e5 benytte den enkle modifiserte versjonen i rutinemessig resultatoppf\u00f8lging. Studien dreier seg om evaluering av medisinske inngrep ved hoftelidelser som er utf\u00f8rt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Prosjektleder beskriver selv studien som kvalitetssikring i s\u00f8knaden. Komiteen vurderer prosjektet til \u00e5 v\u00e6re kvalitetssikring av den behandling som pasientene har f\u00e5tt p\u00e5 avdelingen. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de, jf. helseforskningsloven 2 sammenholdt med 4 a) og er dermed ikke fremleggingspliktig. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den forskningsansvarlige institusjon er ansvarlig for at personopplysningene behandles forsvarlig og lovlig i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser, og m\u00e5 derfor vurdere om prosjektet m\u00e5 forelegges personvernombud eller Datatilsynet. Dokumentnummer: 2011/ /1977 Tid og avhengighet Prosjektleder: Astrid Skatvedt Universitetet i Oslo\n\n som ble utviklet i 1967 og er fortsatt det mest brukte scoringskjema for \u00e5 evaluere hoftelidelser og resultat av slik behandling.\")\n\n12 Form\u00e5let med studien er \u00e5 unders\u00f8ke i et fenomenologisk perspektiv hvordan tidsaspektet ved tilheling/restituering fra rusavhengighet oppleves av tidligere rusavhengige. Man vil i studien beskrive tidligere rusmisbrukeres egen opplevelse av \u00abtilheling\u00bb som prosess. Nevrobiologisk forskning har avdekket avhengighetsdannende stoffers overstyrende og \u00f8deleggende virkning p\u00e5 bla. bel\u00f8nnings- og motivasjonssystemet i hjernen. Studien vil ta utgangspunkt i Terapeutisk samfunns (grunnlagt i Norge av psykiateren Herluf Thomstad) m\u00e5te \u00e5 organisere behandlingen rundt pasientenes egen behandlingsmedvirkning. Denne behandlingstradisjonen hevder at rusavhengighet kan overvinnes ved tid, \u00abvarighet over \u00e5r\u00bb i skjermede omgivelser. Erfaring fra Terapeutiske samfunns internasjonale virksomhet tilsier at gode behandlingsresultater krever tid. Evalueringer av behandlingsresultater nasjonalt konkluderer med det samme. Studien vil basere seg p\u00e5 intervjuer med 8 tidligere rusmisbrukere ved Phoenix House Haga. Prosjektet er vel formulert, har adekvat veileder, og synes gjennomf\u00f8rbart. Det er lagt stor vekt p\u00e5 \u00e5 anonymisere intervjuobjektene. Selv om den nevrobiologiske argumentasjonen ikke er s\u00e5 overbevisende, er metoden tilfredsstillende for en gjennomf\u00f8ring av prosjektet. Leder for oppf\u00f8lgingsenheten vil rekruttere deltagere anonymt. Intervjuobjektene har full mulighet til kontakt med institusjonen dersom intervjuet skulle vekke til live gamle rusassosiasjoner. Komiteen mener prosjektet er forsvarlig \u00e5 gjennomf\u00f8re slik den er presentert i s\u00f8knaden. Informasjonsskriv/samtykkeerkl\u00e6ring Komiteen ber ogs\u00e5 om at forskningssp\u00f8rsm\u00e5lene som angis i informasjonsskrivet er de samme som i forskningsprotokollen. Informasjonsskrivet er stort sett tilfredsstillende, men det er n\u00f8dvendig \u00e5 redigere teksten slik at ordene \u00absnill\u00bb og \u00abglad\u00bb blir tatt ut. I tillegg er det n\u00f8dvendig \u00e5 korrekturlese informasjonsskrivet slik at grammatikk og ortografi blir korrekt. Informasjonsskrivet m\u00e5 revideres med hensyn til uforst\u00e5elige setninger Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding til komiteen p\u00e5 de merknader som er anf\u00f8rt ovenfor f\u00f8r endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet etter mottatt svar. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. 2011/1978 Kvalitet og sikkerhet knyttet til overf\u00f8ring av eldre pasienter Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Karina Aase Universitetet i Stavanger Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 synliggj\u00f8re kjennetegn p\u00e5 god overf\u00f8ring og samhandling mellom sykehus og kommunehelsetjenesten i forbindelse med utskrivelse av eldre pasienter, samt utvikle en praktisk guide for sikre overf\u00f8ringer. Studien har fokus p\u00e5 pasientsikkerhet og hvordan denne blir ivaretatt n\u00e5r eldre pasienter skrives ut fra sykehus til kommunehelsetjenesten (sykehjem eller egen bolig). Studien vektlegger helsepersonells, pasienters og p\u00e5r\u00f8rendes erfaringer og opplevelser knyttet til slike overf\u00f8ringsprosesser. Denne studien inng\u00e5r i et st\u00f8rre forskningsprosjekt (Quality and safety within elderly health and care services the role of transitions and interactions) ved Universitetet i Stavanger. Forskningsprosjektet er finansiert av Norges Forskningsr\u00e5d, Helse Vest og UiS. Det er planlagt \u00e5 inkludere 640 personer som er pasienter,\n\n m\u00e5te \u00e5 organisere behandlingen rundt pasientenes egen behandlingsmedvirkning.\")\n\n13 p\u00e5r\u00f8rende eller helsepersonell. Studien er samtykkebasert. Komiteen har ingen forskningsetiske innvendinger til studien. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomf\u00f8res, jf helseforskningsloven 10. Godkjenningen er for \u00f8vrig gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomf\u00f8res slik det er beskrevet i s\u00f8knaden, og de bestemmelser som f\u00f8lger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften Kap. 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren. Dersom det skal gj\u00f8res endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i s\u00f8knaden, m\u00e5 prosjektleder sende endringsmelding til REK. Opplysningene skal ikke oppbevares lenger enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet, deretter skal opplysningene anonymiseres eller slettes. Godkjenning gjelder til Prosjektet skal sende sluttmelding p\u00e5 eget skjema, senest et halvt \u00e5r etter prosjektslutt, jf. helseforskningsloven 12. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig Dokumentnummer: 2011/ /1979 Sykdomsprestisje i arbeid med sykdommen Prosjektleder: Dag Album UiO Form\u00e5let med masterstudien er \u00e5 finne ut hvordan sykdommers prestisje eventuelt varierer i ulike kontekster, og \u00f8ke innsikten i forbindelsen mellom prestisje og prioritering. Unders\u00f8kelsen tar utgangspunkt i hjerneslag og om denne pasientgruppen blir behandlet p\u00e5 en annen m\u00e5te enn pasienter med andre diagnoser. Datagrunnlaget vil v\u00e6re intervjuer med helsepersonell p\u00e5 deres arbeidsplass og gjelder de ansattes oppfattelse av sitt arbeid. Det vil ikke bli samlet inn pasientopplysninger i studien. Studien omfatter opplysninger om helsepersonells arbeid, og vil ikke omfatte behandling av taushetsbelagte helseopplysninger knyttet til enkeltindivider. Studien faller derfor utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de og er ikke fremleggingspliktig for de regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, jf helseforskningsloven 2 og 9 og 10. Det forhold at forsker vil kunne overh\u00f8re taushetsbelagt informasjon i forbindelse med at intervjuene vil foreg\u00e5 p\u00e5 deltakernes arbeidsplass, h\u00f8rer inn under institusjonens systemansvar \u00e5 forhindre at uautorisertes gis tilgang til konfidensielle opplysninger ved opphold i deres lokaler. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de, jf helseforskningsloven 2 sammenholdt med 4 d, og er dermed ikke fremleggingspliktig. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den forskningsansvarlige institusjon er ansvarlig for at personopplysningene\n\n\n\n14 behandles forsvarlig og lovlig i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser, og m\u00e5 derfor vurdere om prosjektet m\u00e5 forelegges personvernombud eller Datatilsynet. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. 2011/1983 Effekt av mediastinoskopi versus PET, EBUS og EUS i utredning og behandling av lungekreft - en befolkningsstudie Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Trond-Eirik Strand Kreftregisteret, Nordlandssykehuset, Rikshospitalet Studiens form\u00e5l er \u00e5 sammenligne to pasientpopulasjoner som har benyttet henholdsvis den tradisjonelle og invasive metoden mediastinoskopi med en mer moderne utredning med EBUS, EUS og eller PET som benyttes for \u00e5 avgj\u00f8re om pasienter med lungekreft kan opereres. Studien er retrospektiv og vil deskriptivt beskrive stadieendringer med fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forklare overlevelser i de to populasjoner med ulik utredning og intervensjon. Utvalget er 1500 pasienter med lungekreft som er blitt vurdert for operasjon ved Nordlandssykehuset og Rikshospitalet i perioden fra 2003 til Datautvalget er pasientjournaler fra sykehusene sammenholdt med opplysninger fra Kreftregisteret. Det s\u00f8kes om fritak fra samtykkekravet med begrunnelsen at det er en utvidet datainnsamling utover det som rutinemessig ellers innsamles til Kreftregisteret. Datagrunnlaget vil bli behandlet avidentifisert og med koblingsn\u00f8kkel hos Kreftregisteret. Komiteen har vurdert studien som et forskningsprosjekt og hovedregelen er at det skal innhentes samtykke fra deltakerne, jf. helseforskningsloven 15. I s\u00f8knaden med vedlegg fremg\u00e5r det at den informasjon som skal behandles g\u00e5r utover det som kan behandles innenfor Kreftregisterforskriftens forskriftsbestemmelser, og s\u00e5ledes krever en forh\u00e5ndsgodkjenning fra REK. REK kan i unntakstilfeller vurdere om det foreligger grunnlag for fritak fra samtykkekravet og eventuelt gi dispensasjon fra taushetsplikten for tilgang til taushetsbelagte pasientopplysninger. Det er en forutsetning at forskningsprosjektet har gitt en s\u00e6rskilt redegj\u00f8relse for fritaket. Dersom prosjektet er av vesentlig samfunnsnytte og deltakernes velferd og integritet synes ivaretatt kan REK med hjemmel i helseforskningsloven 35 gi fritak fra samtykkekravet og dispensasjon fra taushetsplikten. Begge vilk\u00e5r i helseforskningsloven 35 m\u00e5 v\u00e6re oppfylt.rek mener at prosjektet kan ha stor samfunnsnytte, men finner det er ikke p\u00e5 en overbevisende m\u00e5te redegjort for hvorfor det skal gis fritak for de pasienter som er i live. \u00c5penhet rundt forskning er viktig og det er et sentralt forskningsetisk prinsipp at hensynet til deltakernes velferd og integritet skal g\u00e5 foran vitenskapens og samfunnets interesser. N\u00e5r det gjelder pasienter som er d\u00f8de, finner REK det rimelig at det gis dispensasjon i henhold til helseforskningsloven 35 jf 33.REK mener at det m\u00e5 innhentes et informert samtykke fra de pasienter som \u00f8nskes inkludert i studien. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomf\u00f8res p\u00e5 vilk\u00e5r om at det innhentes samtykke fra de pasienter som er i live. Informasjonsskriv med samtykkeerkl\u00e6ring m\u00e5 sendes til komiteen. Det gis dispensasjon fra taushetsplikten for tilgang til og sammenstilling av helseopplysninger for de pasienter som er d\u00f8de, jf helseforskningsloven 35 jf 33. Godkjenning er for \u00f8vrig gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomf\u00f8res slik det er beskrevet i s\u00f8knaden og de bestemmelser som f\u00f8lger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften Kap 2 og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren. Opplysningene skal ikke oppbevares lenger enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet, deretter skal opplysningene anonymiseres eller slettes. Komiteen avgj\u00f8relse var enstemmig.\n\n\n\n16 Prosjektleder: Vestre Viken HF Hovedform\u00e5let med prosjektet er \u00e5 se p\u00e5 hvilke bakgrunnsfaktorer som kan forklare \u00f8kende forekomst av antall vakumforl\u00f8sninger ( bruk av sugekopp) og store bl\u00f8dninger (over 500 ml) ved f\u00f8deavdelingen p\u00e5 B\u00e6rum sykehus, og \u00e5 se p\u00e5 om man ved gjennomgang av avdelingens prosedyrer og rutiner kan gj\u00f8re varige forbedringer. Det er utarbeidet et skjema som skal fylles ut av ansvarlig jordmor og lege ved hver f\u00f8dsel hvor det brukes vakum og/ eller tilkommer bl\u00f8dning over 500 ml. Dataene vil bli lagt inn i et statistikkprogram, bearbeidet og planlegges publisert som en artikkel i et medisinsk fagtidsskrift. Komiteen oppfatter prosjektet som et kvalitetsforbedringsprosjekt der s\u00f8kerne \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 om gjennomgang og forbedring av rutiner og systematiske refleksjoner rundt hendelser, kan hjelpe dem i \u00e5 holde bl\u00f8dning i forbindelse med f\u00f8dsel p\u00e5 et lavest mulig niv\u00e5, samt redusere antall kvinner som blir forl\u00f8st med sugekopp. Fremtidige kvinner som skal f\u00f8de vil s\u00e5ledes dra nytte av kvalitetssikringsprosjektet. Prosjektet faller utenfor helseforskningslovens virkeomr\u00e5de, jf. helseforskningsloven 2 sammenholdt med 4 a) og er dermed ikke fremleggingspliktig. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den forskningsansvarlige institusjon er ansvarlig for at personopplysningene behandles forsvarlig og lovlig i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser, og m\u00e5 derfor vurdere om prosjektet m\u00e5 forelegges personvernombud eller Datatilsynet. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. Dokumentnummer: 2011/ /1986 Tilstander hos barn - et kartleggingsverkt\u00f8y Prosjektleder: Else-Marie Augusti Psykologisk institutt-universitetet i Oslo Prosjektgruppen \u00f8nsker \u00e5 validere to etablerte symptomsjekklister for norske forhold, og validere en sjekkliste som viser omfang og varighet av en rekke negative livshendelser. Det er planlagt bruk av f\u00f8lgende tre skjema i studien: Trauma Symptom Check List for Children, Trauma Symptom Check List for Young Children og Life Incidence of Traumatic Events. Skjemaene er forventet \u00e5 gi m\u00e5l p\u00e5 sammenhenger mellom type og omfang av\n\n\n\n17 traumatiske hendelser samt symptomer p\u00e5 vansker i etterkant av slike opplevelser. Utvalget best\u00e5r av barn i alderen 3-16 \u00e5r. Totalt vil 1050 deltagere v\u00e6re fra Norge og 75 fra utlandet. Det vil etableres en normgruppe som begrunnes med at man m\u00e5 sammenligne resultater fra barn man antar ikke har v\u00e6rt utsatt for sterkt negative hendelser i livet, med barn som har erfart slike hendelser. S\u00e5 vil det v\u00e6re en klinisk gruppe som vil rekrutteres fra barneverninstitusjoner, familiesentre, traumeenheter og barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker. I denne gruppen vil det inkluderes omtrent 150 barn i samme aldersgruppe som normutvalget. Komiteen har vurdert om prosjektet er metodeutvikling, (og ikke helseforskning), men er kommet il at prosjektet er et forskningsprosjekt og dermed fremleggelsespliktig. Prosjektet har aspekter som inneb\u00e6rer store etiske utfordringer. Slik studien beskriver tiln\u00e6rmingen til barna, vil den skje p\u00e5 en klinisk ivaretagende m\u00e5te. Det er lagt opp til tilfredsstillende rammebetingelser rundt barna som deltar hvor stigmatisering er s\u00e5 godt som mulig eliminert. Det er ogs\u00e5 lagt opp til at barna kan snakke med helses\u00f8ster etter at de har fylt ut skjema eller hvis de trekker seg fra \u00e5 delta. Valideringen av skjemaene til fremtidig klinisk bruk inneb\u00e6rer at man tester skjema p\u00e5 barn som selv kanskje ikke vil f\u00e5 direkte nytte av prosjektet fordi de enten allerede er i behandling for traumatiske opplevelser eller er definert som normalpopulasjon. Komiteen ettersp\u00f8r prosjektets plan for tiltak overfor det faktum at man i studien kan finne barn som har ubehandlede symptomer fra \u00e5 ha opplevd traumatiske hendelser. Komiteen ber ogs\u00e5 om en n\u00e6rmere begrunnelse enn det som er gitt av hvorfor de trenger s\u00e5 mange forskningsdeltakere, gjerne ved en styrkeberegning, og dessuten en dr\u00f8fting av hvor realistisk det i tilfelle er \u00e5 f\u00e5 rekruttert s\u00e5 mange som omtrent 1000 innen et rimelig tidsrom. Informasjonsskriv/samtykkeerkl\u00e6ring Det er utarbeidet informasjonsskriv/samtykkeerkl\u00e6ring om deltagelse for de foreldre som har barn i alderen 3 til 8 \u00e5r som tilh\u00f8rer den kliniske gruppen og tilsvarende for foreldre til barn i alderen 8-16 \u00e5r. S\u00e5 er det egne brev med foresp\u00f8rsel til barna i normgruppen alder 8-16 \u00e5r og et for traumatiserte barn i alderen 8-16 \u00e5r. Informasjonsskrivene er tilpasset m\u00e5lgruppen. Vedtak i saken utsettes. Det bes om tilbakemelding til komiteen p\u00e5 de merknader som er anf\u00f8rt ovenfor f\u00f8r endelig vedtak fattes. Komiteens leder tar stilling til godkjenning av prosjektet etter mottatt svar. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig. 2011/1987 Pulmonal hypertensjon og diastolisk hjertefunksjon hos voksne etter lukning av ventrikkelseptumdefekt Dokumentnummer: 2011/ Prosjektleder: Thomas Friedrich M\u00f6ller Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Dette prosjektet er en oppf\u00f8lgingsstudie av et tidligere prosjekt der en skal unders\u00f8ke om en patologisk lungearteriell trykkrespons p\u00e5 belastning er sterkere/hyppigere hos pasienter over 30 \u00e5r med kirurgisk lukket hull i hjerteskilleveggen enn hos yngre (unders\u00f8kt i det tidligere prosjektet). Hypotesen i denne studien er at en unormal belastningsrespons med \u00e5rene kan forverres til pulmonal hypertensjon (forh\u00f8yet blodtrykk i lungeblod\u00e5rene) i hvile. Deltakere er ca. 30 pasienter f\u00f8dt f\u00f8r 1981 og operert ved Rikshospitalet f\u00f8r fylte 5 \u00e5r. Disse vil bli funnet fram til ved gjennomgang av journaler og invitert til \u00e5 delta. Unders\u00f8kelsen vil ta 3-4 timer og ses p\u00e5 som en etterunders\u00f8kelse. Det skal foretas et intervju, tas ekkokardiografi, EKG, blodpr\u00f8ve og lungefunksjonstest, deltakeren skal l\u00f8pe p\u00e5 tredem\u00f8lle og det skal tas ultralyd under en sykkeltest (stressekkokardiografi). I tillegg skal historiske data fra journal benyttes.\n\n\n\n18 Studien synes nyttig og forsvarlig og komiteen har ingen forskningsetiske bemerkninger til studien. Komiteen forutsetter at man i prosjektet forsikrer seg om at det ikke sendes ut informasjon om studien til pasienter som er d\u00f8de av hensyn til de p\u00e5r\u00f8rende. Informasjonsskriv og samtykkeerkl\u00e6ring Informasjonsskrivet gir god informasjon om studiens form\u00e5l som er en oppf\u00f8lging av pasienter som ble hjerteoperert som barn p\u00e5 70-tallet. Studiens form\u00e5l er ogs\u00e5 beskrevet i informasjonsskrivet. Informasjonsskrivet f\u00f8lger ikke REKs mal, men informasjonen som kreves er med. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomf\u00f8res Godkjenningen er for \u00f8vrig gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomf\u00f8res slik det er beskrevet i s\u00f8knaden, og de bestemmelser som f\u00f8lger av helseforskningsloven med forskrifter. Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften Kap. 2, og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren. Dersom det skal gj\u00f8res endringer i prosjektet i forhold til de opplysninger som er gitt i s\u00f8knaden, m\u00e5 prosjektleder sende endringsmelding til REK. Opplysningene skal ikke oppbevares lenger enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet, deretter skal opplysningene anonymiseres eller slettes. Godkjenning gjelder til Prosjektet skal sende sluttmelding p\u00e5 eget skjema, senest et halvt \u00e5r etter prosjektslutt, jf. helseforskningsloven 12. Komiteens avgj\u00f8relse var enstemmig Dokumentnummer: 2011/ /1988 Opplevelse av sammenheng og mestring Prosjektleder: Institutt for helse og samfunn, Kriminalomsorgens utdanningssenter KRUS Hensikten med studien er \u00e5 f\u00e5 kunnskap om hvilken effekt intervensjonen VINN -motivasjonsprogram for kvinner har p\u00e5 domfelte kvinner som deltar og deres opplevelse av sammenheng, mestring og helhetlig psykisk helse i de land hvor intervensjonen er implementert. Deltakerne i intervensjonsprogrammet er domfelte kvinner i kriminalomsorgen i Europa (i Norge, Danmark, Sverige, Estland og Russland). Det er undertegnet kontrakt med justismyndighetene om forskningssamarbeid i Sverige, Russland og Danmark om \u00e5 m\u00e5le effekten av intervensjonen VINN. I studiene skal unders\u00f8kes hvorvidt gruppeklima og soningsforhold p\u00e5virker endringer i deltakerens opplevelse av sammenheng, og i tillegg vil studiene gi en generell kartlegging av de nevnte parametre. Videre kartlegges gruppeledere for VINN- programmet sine holdninger og vurdering av intervensjonen. Datagrunnlaget vil v\u00e6re sp\u00f8rreskjemaer og intervjuer. Deltakelse er basert p\u00e5 informert samtykke. Komiteen har vurdert forskningsprosjektet som medisinsk og helsefaglig forskningsprosjekt og har behandlet den norske delen av studien, jf helseforskningsloven 3 om geografisk virkeomr\u00e5de. Komiteen oppfatter VINN som et ledd i en psykisk behandling med blant annet det form\u00e5l \u00e5 styrke domfelte kvinners psykiske\n\n\n\n19 helse og sosiale evne til \u00e5 ta grep om eget liv og finne styrke til \u00e5 takle utfordringer og gj\u00f8re forandringer i livet. Domfelte i fengsel og friomsorgen utgj\u00f8r en utsatt og s\u00e5rbar gruppe som setter s\u00e6rskilte krav til forsvarlig behandling i forskningsprosjekter p\u00e5 grunn av den spesielle situasjonen de befinner seg i. Sentrale forskningsetiske vilk\u00e5r er at forskningen bare kan skje dersom forskningen ikke kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 andre grupper, det er sannsynlig at innsatte vil ha nytte av forskningen, risikoen for uheldige effekter av forskningen er lav. Det settes ogs\u00e5 s\u00e6rskilte krav til at samtykket som innhentes skal v\u00e6re basert p\u00e5 et uavhengig (fritt) og informert samtykke. Komiteen ser at det vil v\u00e6re en utfordring \u00e5 sikre full frivillighet siden forskningen er p\u00e5 kvinner med behov for psykisk intervensjon, og VINN programmet legger opp til at flere personer vil kunne ha dobbeltroller i forhold til selve intervensjonsprogrammet og forskningsprosjektet. Det er derfor sv\u00e6rt viktig at forskningsprosjektet sikrer frivillighet og at det fremdeles skal v\u00e6re mulig \u00e5 delta i VINNprogrammet selv om deltaker ikke \u00f8nsker deltakelse i forskningsprogrammet. Komiteen forst\u00e5r det slik at forskningssubjektene skal svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l f\u00f8r VINN og etter i tillegg skal de intervjues 2 ganger i l\u00f8pet av behandlingen. Det skal gjennomf\u00f8res et fokusgruppeintervju p\u00e5 utvalgte deltakere og gruppeledere skal intervjues. Komiteen finner det uklart beskrevet hvem det er som skal gjennomf\u00f8re intervjuene av deltakerne og ogs\u00e5 om disse intervjuene vil v\u00e6re en del av det ordin\u00e6re programmet til VINN, og om den informasjonen som samles inn fra deltakerne er som del av VINN programmet eller om form\u00e5let er til forskningsprosjektet som skal evaluere intervensjonen. I informasjonsskrivet til forskningsprosjektet b\u00f8r overtalende formulering som at det er sv\u00e6rt viktig med dine svar.. fjernes. Det er viktig at det i informasjonsskrivet til de domfelte kvinnene som inviteres til \u00e5 delta gis fyldestgj\u00f8rende informasjon om hvilken type informasjon som skal behandles, for eksempel hvilke type sp\u00f8rreskjemaer som skal besvares, eventuell deltakelse i gruppeintervjuer og at det skal innhentes opplysninger fra gruppeledere i VINN og hva slags type opplysninger det gjelder. Slik informasjon er viktig for \u00e5 sikre den enkeltes deltakers tillit til forskningsprosjektet. Det m\u00e5 ogs\u00e5 opplyses om at forskningsprosjektet er del av en internasjonal evaluering som vil medf\u00f8re utveksling av opplysninger utover landegrensene. I informasjonsskrivene st\u00e5r det videre at svarene som gis p\u00e5 sp\u00f8rreskjemaene er anonymisert. Komiteen kan ikke se at det er i samsvar med det som fremg\u00e5r av de \u00f8vrige saksopplysningene. Det korrekte er at opplysningene i prosjektet behandles avidentifisert s\u00e5 lenge det finnes en kobling (kodeliste) av opplysningene til en navneliste, og derfor b\u00f8r anonymisert erstattes med avidentifisert. Dersom personidentifiserbare opplysningene skal utveksles med samarbeidspartnere i land utenfor E\u00d8Somr\u00e5det er det i henhold til helseforskningsloven 37 krav om at: a) den utenlandske databehandlingsansvarlige skriftlig forsikrer overfor den forskningsansvarlige at behandlingen har skjedd eller vil skje i samsvar med direktiv 95/46/EF, og b) det er gitt samtykke til dette fra den opplysningen gjelder, eller c) den registrerte ikke har reservert seg, og at det har blitt gitt informasjon om at opplysningene vil bli overf\u00f8rt til et land utenfor E\u00d8S. Helseopplysninger som er avidentifisert eller pseudonyme kan overf\u00f8res til land utenfor E\u00d8S dersom kopling til personidentifikasjon ikke kan skje s\u00e5 lenge opplysningene befinner seg i vedkommende land.... Komiteen forutsetter at ved eventuell utveksling av opplysninger med utlandet, s\u00e5 skjer det i henhold til disse vilk\u00e5r. Komiteen godkjenner at prosjektet gjennomf\u00f8res p\u00e5 vilk\u00e5r om informasjonsskrivet endres i samsvar med de merknader som er beskrevet ovenfor. Revidert informasjonsskriv sendes komiteen til orientering. Godkjenning er for \u00f8vrig gitt under forutsetning av at prosjektet gjennomf\u00f8res slik det er beskrevet i s\u00f8knaden og de bestemmelser som f\u00f8lger av helseforskningsloven med forskrifter. Godkjenningen gjelder til\n\n og informert samtykke.\")\n\n20 Forskningsprosjektets data skal oppbevares forsvarlig, se personopplysningsforskriften Kap 2 og Helsedirektoratets veileder for Personvern og informasjonssikkerhet i forskningsprosjekter innenfor helse- og omsorgssektoren. Opplysningene skal ikke oppbevares lenger enn det som er n\u00f8dvendig for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjektet, deretter skal opplysningene anonymiseres eller slettes. Komiteen avgj\u00f8relse var enstemmig. Dokumentnummer: 2011/ /1989 LEGEMIDDELH\u00c5NDTERINGSPROSJEKT Prosjektleder: Oslo kommune Sykehjemsetaten Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 sikre kvaliteten ved legemiddelh\u00e5ndteringen ved sykehjemmene som brukes for Oslo kommunes sykehjemspasienter. Dette skjer ved f\u00f8lgende delprosjekter: Utarbeide og presentere legestatistikk for et utvalg av sykehjemmene. Gjennomf\u00f8re en tverrfaglig (lege/sykepleier/farmas\u00f8yt) legemiddelgjennomgang for et utvalg av pasienter (totalt 1700 pasienter, 1000 pasienter ved kommunalt drevne sykehjem og 700 pasienter ved privatdrevne sykehjem). Alle legene ved disse sykehjemmene deltar ved obligatorisk kurs i bruk av verkt\u00f8y for vurdering av medisinbruk hos eldre. I tillegg vil 500 sykepleiere fra sykehjemmene tilbys et p\u00e5byggingskurs i evaluering av effekter av medisinsk behandling. Sykehjemmene deles i 3 grupper: De som f\u00e5r b\u00e5de legemiddelstatistikk og legemiddelgjennomgang, de som f\u00e5r bare legemiddelstatistikk og de som ikke mottar noe av dette. Komiteen har kun mottatt utfylt s\u00f8knadsskjema,men ingen forskningsprotokoll. I henhold til Forskrift om organisering av medisinsk og helsefaglig forskning er dette en mangelfull s\u00f8knad, men komiteen har p\u00e5 bakgrunn av innsendt skjema om forh\u00e5ndsgodkjenning foretatt en vurdering om prosjektet er fremleggelsespliktig. Slik informasjonen om prosjektet er presentert i skjema fremst\u00e5r studien som kvalitetssikring av den behandling som blir gitt i institusjonen. Kvalitetssikringsstudier er ikke fremleggelsespliktig for REK. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at den forskningsansvarlige institusjon er ansvarlig for at personopplysningene behandles forsvarlig og lovlig i henhold til personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens bestemmelser, og m\u00e5 derfor vurdere om prosjektet m\u00e5 forelegges personvernombud eller Datatilsynet. Dokumentnummer: 2011/ /1990 Polynevropati ved Parkinsons sykdom Prosjektleder: Stavanger Universitetssjukehus Form\u00e5let med prosjektet er \u00e5 unders\u00f8ke hvor hyppig polynevropati forekommer hos pasienter med Parkinsons sykdom sammenlignet med kontrollpersoner, og \u00e5 avdekke mulige \u00e5rsaksforhold mellom Parkinsons sykdom og polynevropati. Parkinsons sykdom er en hjernelidelse, og polynevropati er en sykdom som rammer det perifere nervesystemet. Forskningshypotesen er at det er \u00f8kt forekomst av polynevropati hos\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e87be8b-baa9-4d32-a840-53bb1e5c855b"}
+{"url": "http://www.matprat.no/matfolket/sissel-albertine-andreassen-tennvann/oppskrift/hveteloff/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:39Z", "text": "    Luftige og gode hveteloffer i br\u00f8dformer. Fine til snitter og toast.\n    Du kan velge \u00e5 bake dem med eller uten egg. \n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "00e3a5c1-56d7-44d7-8612-b2581eff8470"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g31303-d113058-Reviews-or30-Circle_Z_Ranch-Patagonia_Arizona.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:26Z", "text": "\nAdresse: 1476 Route 82, Patagonia, AZ 85624 \n\nBeliggenhet: USA \\>  Arizona \\>  Patagonia\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0290 - kr\u00a01\u00a0429 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   24\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotwire slik at du trygt kan bestille fra Circle Z Ranch. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "881af66a-7f87-4032-8f8a-e19a97ab09e9"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Tradisjonell-%E6rfuglgryte", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:12Z", "text": "# Tradisjonell \u0107rfuglgryte\n\n## Ingredienser\n\n4 porsjoner  \n  \n\n800 g \u0107rfuglkj\u0159tt fra bryst og l\u013ar  \n1 flaske lett\u0159l  \nsalt  \npepper  \n1 gr\u0159nt eple  \n1/2 liter kraft\n\nSaus:  \n1 ss sm\u0159r  \n1 ss hvetemel  \ninnkokt sjy  \n1 dl r\u0159mme  \nsalt  \npepper\n\n  \n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nRens og vask fuglekj\u0159ttet. Skj\u0107r det i store biter, og legg detnatten over i lett\u0159l.  \n  \nTa det opp og vask det godt. Gi kj\u0159ttet et oppkok i vann, og la det koke i 5 minutter.  \n  \nSl\u013a av vannet og sl\u013a over kraft eller vann og buljongterning. Kutt elet i terninger og a dette i gryta. Tilsett salt og pepper. Kok til alt kj\u0159ttet er m\u0159rt. Ta det deretter ut av gryta og kok inn kraften til ca 2 dl.  \n  \nSmelt sm\u0159ret til sausen i en gryte og r\u0159r inn melet. Tilsett sjy og fl\u0159te. La sausen koke forsiktig i 10 minutter f\u0159r du har i r\u0159mmen. Smak til med salt og pepper. Ha fuglekj\u0159ttet tilbake i sausen og gi alt et oppkok.  \n  \nServer med rosenk\u013al, aspargesb\u0159nner eller broccoli, r\u0159rte tytteb\u0107r og kokte poteter.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b58c14e5-da4d-4523-925d-e59fc67d2088"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kabler/14980-forlengelse-av-komponentkabel.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00239-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:02Z", "text": "    ## Forlengelse av komponentkabel\n    \n    > Jeg har en komponentkabel til Playstation2 som er 2,5 meter lang. Bruker PS2 b\u00e5de p\u00e5 tv og projektor. Jeg \u00f8nsker \u00e5 legge opp kabelen fast mot projektoren slik jeg ikke er n\u00f8dt til \u00e5 flytte PS2'n hver gang jeg skal bruke den, og trenger derfor en mye lenger kabel.  \n    > Kan jeg bruke vanlig skj\u00f8tekabel for lyd/bilde av rimelig sort? (disse med hann og hunn, r\u00f8de og hvite phonoplugger i hver ende)\n    \n    -----\n\n2.   01-08-2005,\u00a013:32   \\#2 \n    \n    geiri\n    \n    > Det er ikke verre en \u00e5 pr\u00f8ve. Blir resultatet \u00e5 leve med s\u00e5 har du jo oppn\u00e5d noe positivt.\n    \n    -----\n\n3.   01-08-2005,\u00a016:39   \\#3 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9879966-99fe-4d92-b87d-4eb4220d7e4e"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Guangzhou-Yanling-Hotel.176412.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:39Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Yanling Hotel bor du i hjertet av Guangzhou, i n\u00e6rheten av CITIC Plaza og Tianhe stadion. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Guangzhou zoologiske hage og Taikoo Hui.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 261 gjesterommene, som er individuelt dekorert, og som er utstyrt med kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommet har seng med Select Comfort-madrass. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Rommene har privat bad med kombinert dusj/badekar, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nSlapp av p\u00e5 stedets spa, hvor du kan nyte massasjer, kroppsbehandlinger, og ansiktsbehandlinger. Her har du tilgang til blant annet en nattklubb og et treningssenter. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og gavebutikk/kiosk.\n\nServering\n\nDu kan ta deg noe \u00e5 spise som gjest p\u00e5 dette hotellets 3 restauranter og en kaffebar/kaf\u00e9. Her tilbys du dessuten romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og hurtiginnsjekking. Planlegger du en event i Guangzhou? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 340 kvadratmeter, blant annet et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys gratis betjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n    vurdering fra \n    Staff are very helpful and friendly Business centre can be improved.\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    A most enjoyable and plesant stay at the hotel. The entire staff were very hospitable and courteous and ever willing to assist you.The hotel is located a little distance from the hub of the city and hence is quiet and peaceful.The breakfast provided has tremendous variety and is very good. Being away from the hub of the city it was ,at times, difficult to get a taxi to go into town and more so to get back to it.\n    vurdering fra \n    The hotel is clean, staff are very helpful and responded to our requests for various information. While one of the staff was not so forthcoming in getting the info for us perhaps she is new), one or two of the other staff went out of their way to get the info for us. Breakfast is reasonably good. Taxis are easily available.\n    Vurdert mar 2010 av Anonymt\n\n    7.3\n    vurdering fra \n    A most enjoyable and plesant stay at the hotel. The entire staff were very hospitable and courteous and ever willing to assist you.The hotel is located a little distance from the hub of the city and hence is quiet and peaceful.The breakfast provided has tremendous variety and is very good. Being away from the hub of the city it was ,at times, difficult to get a taxi to go into town and more so to get back to it.\n    Vurdert jul 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    this hotel is very beautiful hotel. reception cannot speak english. they should study hard. and instruct map is wrong.\n    vurdering fra \n    The hotel is clean, staff are very helpful and responded to our requests for various information. While one of the staff was not so forthcoming in getting the info for us perhaps she is new), one or two of the other staff went out of their way to get the info for us. Breakfast is reasonably good. Taxis are easily available.\n    Vurdert mar 2010 av Anonymt\n\n-----\n\nHoteller i Oslo\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2d872cf-4df0-4bb0-b04f-3def17543bc4"}
+{"url": "http://docplayer.me/974836-Cambodia-vinter-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:18Z", "text": "1 Cambodia Vinter 2012\n\n2 F\u00f8r F\u00f8r vi dro til Cambodia kjente vi landet som et \u00e5sted for et forferdelig folkemord som setter de fleste andre folkemord i skyggen. Khmer Rouge, eller R\u00f8de Khmer, var en politisk bevegelse som brukte alle midler for \u00e5 gjennomf\u00f8re sin politikk og n\u00e5 sitt ideal. P\u00e5 veien mot dette idealet tok R\u00f8de Khmer livet av et ufattelig stort antall andre innbyggere i det samme landet som kunne v\u00e6re en fare eller yte motstand. Intellektuelle, l\u00e6rere, leger, kort sagt alle med utdannelse eller andre autoriteter ble n\u00e5del\u00f8st slaktet ned av naboer, familiemedlemmer og kjente. Regelen var, \u00abDrep heller en for mye enn en for lite\u00bb. Medlemmene av R\u00f8de Khmer hadde g\u00e5tt inn i R\u00f8de Khmer av ren frykt. Dersom du ikke var med i bevegelsen og gjorde som du fikk ordre om, blant annet \u00e5 drepe opposisjonelle, ble du selv drept. Det var regelen Pol Pot hadde innf\u00f8rt. M\u00e5let var \u00e5 lage den endelige kommuniststat, der alle delte alt og alle var b\u00f8nder. I den ideelle landsbyen delte alle alt og menn og kvinner bodde adskilt i forskjellige hytter. Som det ble sagt, Pol Pot og R\u00f8de Khmer gjorde ting ikke engang Mao turte tenke p\u00e5. P\u00e5 den andre siden kjente vi ogs\u00e5 Cambodia som stedet som hadde Angkor Wat. En av verdens aller st\u00f8rste samling av templer og bygninger. Bygget i Khmer folkets storhetstid fra \u00e5r \u00e5ttehundre etter Kristus og fremover. Den gang fantes ikke Thailand, Vietnam og Burma. Alt var Khmer og Cambodia var en stormakt i Indokina. Det var helt klart at engang ville Cambodia v\u00e6re et reisem\u00e5l\\!\n\n3 Reisen Turen til Cambodia kan f\u00f8lge flere forskjellige ruter. Vi valgte Finnair og fikk ruten Oslo Helsinki Bangkok Siem Reap. Turen tok litt mindre enn 20 timer og Finnair kan absolutt anbefales. Siem Reap ble selvf\u00f8lgelig valgt fordi det ligger femten minutter fra Angkor Wat med Tuk-Tuk. Tuk-Tuk er en moped med tilhenger som er utstyrt med to dobbeltseter, to i retning fremover og to bakover. Denne passasjeravdelingen har et lite tak over seg. Tuk-Tuk er ellers et flott transportmiddel, billig og med utsyn til alle retninger. Tuk-Tuk finnes overalt og sj\u00e5f\u00f8rene er ganske ivrige etter \u00e5 f\u00e5 en tur\\! Etter reisen sjekket vi inn p\u00e5 hotellet Prince d Angkor som er et f\u00f8rsteklasses hotell og et perfekt utgangspunkt for alle turene i Siem Reap omr\u00e5det.\n\n4 Guiden Et bes\u00f8k i et fremmed land er sterkt avhengig av en god guide\\! Vi hadde kommunisert en del med hotellet for \u00e5 fremskaffe en guide som kunne kj\u00f8re oss rundt til de forskjellige severdighetene, men det hadde p\u00e5 en m\u00e5te ikke materialisert seg til noe annet enn en del mail som ikke ble besvart, eller besvart lenge etter. Det var egentlig tydelig at opplegget var \u00e5 f\u00e5 en guide ved ankomst eller dagen etter. Imidlertid hadde vi utrolig flaks. Vi var fire som reiste. Eldstedatter, som da bodde p\u00e5 Kypros skulle m\u00f8te oss p\u00e5 hotellet, hun hadde reist via Dubai og var fremme kvelden f\u00f8r. Hun gledet seg ogs\u00e5 til turen og hadde erkl\u00e6rt med all mulig tydelighet p\u00e5 Facebook \u00abOff to Cambodia\u00bb\\! Det hadde blitt oppdaget av en av hennes Facebook venner. Han anbefalte en guide\\! Og hvilken guide\\! Det viste seg at Facebook vennen hadde v\u00e6rt i Cambodia noen \u00e5r i forveien som backpacker. Han hadde tilfeldigvis truffet denne guiden og blitt kjent med han. Han hadde ogs\u00e5 fullstendig forelsket seg i Cambodia\\! N\u00e5r han kom hjem hadde han startet en pengeinnsamling p\u00e5 Facebook. Dette spredde seg ganske fort og etter en stund hadde han samlet inn en relativt stor sum. Dette ble vekslet inn i US$, og han reiste tilbake til Cambodia \u00e5ret etter for egne penger med denne summen. Der fant han igjen sin guide, fortalte om planene og startet et personlig utviklingsarbeid i Cambodia. Pengene rakk til skoleuniformer med veske og alt til to skoler og en rekke br\u00f8nner utover p\u00e5 landsbygda. Dette var en stor gave for de som fikk det og guiden ble utrolig popul\u00e6r og sv\u00e6rt imponert av backpackeren som virkelig gav noe tilbake. For \u00e5 forst\u00e5 st\u00f8rrelsen p\u00e5 gavene er det viktig \u00e5 forst\u00e5 at Cambodia er et av verdens aller fattigste land, men de satser p\u00e5 utdannelse. En skoleuniform er en sv\u00e6rt stor sak for de som f\u00e5r den. Videre er rent vann mangelvare og en br\u00f8nn kan utgj\u00f8re forskjellen mellom et liv i sykdom og elendighet og et godt liv, for flere familier. Facebook vennen hadde oppgitt telefonnummeret til guiden og vi ringte\\! Den tredje av fire mobiltelefonen vi hadde med oss fikk summetonen og guiden, Henan, svarte\\! Alle venner av min venn er mine venner\\!\n\n5 Han var opptatt, men etter en halv time ringte han tilbake og kunne fortelle at han hadde ryddet to d\u00f8gn for oss, og hadde arrangert med en annen guide han stolte p\u00e5 de neste dagene\\! Klokken var n\u00e5 blitt og vi avtalte \u00e5 m\u00f8tes klokken ni neste dag\\! F\u00f8rste etter en utrolig begivenhetsrik uke forstod vi hvor viktig en god guide hadde v\u00e6rt. Vi oppdaget at vi hadde bes\u00f8kt alle de vanlig turiststedene, og en rekke andre\\!\n\n6 Angkor De f\u00f8rste dagene var templer og severdigheter. Mange templer, mange severdigheter. Utrolige og egentlig uforst\u00e5elig flotte templer. Og vi fikk ikke nok\\! Noen \u00e5r i forveien hadde vi gjort en tilsvarende tur til Roma. Etter noen dager sukket yngste datter, n\u00e5 er jeg lei av falleferdige kirker og bygninger\\! Slik var det ikke i Cambodia. Vi reiste fra tempel til tempel, fra sted til sted og alt var helt utrolig interessant, spennende og sjarmerende og ufattelig eksotisk. Hva er et tempel i Cambodia? Det aller mest ber\u00f8mte templet, Angkor Wat, er et av mange. Angkor betyr rett og slett tempel eller tempelby. De stedene vi bes\u00f8kte som het noe med Angkor, er i virkeligheten byer. Med andre ord er Angkor Wat egentlig en by med en gigantisk vollgrav rundt og et stort sentralt tempel, selve Angkor Wat. Vollgraven er et ingeni\u00f8rmessig kunstverk som var en del av vanningssystemet til rismarkene rundt byen. Vollgravene har ogs\u00e5 s\u00f8rget for at jorden og grunnen Angkor Wat og de andre templene st\u00e5r p\u00e5 har st\u00e5tt s\u00e5 godt imot tiden tann. De har ikke v\u00e6rt utsatt for ekstrem t\u00f8rke eller ekstreme oversv\u00f8mmelser fordi dette har v\u00e6rt tatt opp av irrigasjonssystemet. S\u00e5ledes er ikke Angkor Wat et tempel, det er det de solide restene etter en hel by. Byen rundt var selvf\u00f8lgelig bygget i tre og er forsvunnet for lengst.\n\n7 Angkor Bayone Vi ble m\u00f8tt p\u00e5 hotellet klokken av Henan, v\u00e5r guide. Det var \u00e5 hilse og presentasjon og vi satt oss inn i bilen og var p\u00e5 vei\\! Vi trodde vi skulle til Angkor Wat, men Henan tok oss ikke dit, det var for sent og for tidlig. Vi fikk vite at Angkor Wat skulle bes\u00f8kes om dagen, for \u00e5 se alt, om kvelden for \u00e5 se solnedgangen over Angkor Wat og om morgenen for \u00e5 se soloppgangen over Angkor Wat. Soloppgangen var ved seks tiden og vi ble kj\u00f8rt til Angkor Bayonne. Vi ble litt skuffet, men det skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re en flott l\u00f8sning. Angkor Bayone er en st\u00f8rre by en Angkor Wat. Vollgraven er 10 \\* 5 kilometer og enorm. Vi kj\u00f8rer inn til hovedinngangen og ser templet for f\u00f8rste gang. Templet har 54 t\u00e5rn, hver med fire ansikter p\u00e5 toppen. Et t\u00e5rn for hvert fylke i Cambodia, et ansikt for hver gud. En helt unik opplevelse. Templet er s\u00e5 detaljrikt at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 hva vi ser. P\u00e5 avstand ser templet rett og slett ut som en stor steinformasjon. Vi greier rett og slett ikke \u00e5 forst\u00e5 detaljene. P\u00e5 n\u00e6rt hold er det helt utrolig. Det er utsmykninger overalt, det er figurer, det er blomster. Turistmessig korrekt tar vi en ridetur p\u00e5 elefantryggen rundt templet og fotograferer livlig hele veien rundt. Bildene viser de forskjellige vinklene og delene.\n\n20 The Flooded Village Cambodia er absolutt ikke bare templer, skulle vi l\u00e6re. Vi ble kj\u00f8rt langt innover i landet til vi m\u00f8tte den store innsj\u00f8en. Her liggger fenomenet the Flooded Village. En hel by som er bygget p\u00e5 10 meter h\u00f8ye p\u00e5ler fordi vannet i innsj\u00f8en stiger omtrent 10 meter under regntiden. V\u00e5r farkost, 50$ for en dag.\n22 The Floating Village Litt lengre nedover elven treffer vi en annen l\u00f8sning p\u00e5 h\u00f8y og lavvannsproblemt. The Floating Village. Dette er et folk som kom fra Vietnam, Shram folket, for mange hundre \u00e5r siden. De var muslimer og slo seg til p\u00e5 fl\u00e5ter ute i sj\u00f8en for \u00e5 v\u00e6re trygge for forf\u00f8lgelse. Nabobyen, the Flooded Village er en by p\u00e5 ca innbyggere, uten vann, uten elektrisitet og uten avl\u00f8p. I 2012 hadde ca. 20% av befolkningen i Cambodia innlagt str\u00f8m. I the Floating Village var det ogs\u00e5 en forretningside \u00e5 seile rundt og hente \u00e5 levere bilbatterier for lading. Vi s\u00e5 ogs\u00e5 bensinb\u00e5ter, kolonialb\u00e5ter og lignende.\n\n### 2\\. Hvordan viser Bj\u00f8rn at han synes synd p\u00e5 seg selv? Hvordan reagerer moren hans?\n\n Elevene setter seg sammen i par og besvarer sp\u00f8rsm\u00e5lene. \u00abIkke gi opp\u00bb Sp\u00f8rsm\u00e5l til novellen 1. Hva har hendt Bj\u00f8rn? 2. Hvordan viser Bj\u00f8rn at han synes synd p\u00e5 seg selv? Hvordan reagerer moren hans? 3.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a84f134-cb83-459c-8df6-fee3ce4509d9"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Gili-Trawangan-Aston-Sunset-Beach-Resort---Gili-Trawangan.642605.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00442-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:29Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Aston Sunset Beach Resort - Gili Trawangan i Gili Trawangan (Gili-\u00f8yene), er du rett i n\u00e6rheten av Gili Trawangan marked og Gili Trawangan Night Market. Dette resort-hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Gili Trawangan Harbor og Meno Wall Dive Site.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 125 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 ikke glipp av de mange rekreasjonsfasilitetene, som blant annet en nattklubb, et utend\u00f8rs basseng og sykler til leie. Dette resort-hotellet i art deco-stil har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og barnepass (mot et tillegg).\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette resort-hotellet kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). T\u00f8rst? P\u00e5 stedet finnes det en bar/lounge, en strandbar og en bassengbar, hvor du kan slukke t\u00f8rsten.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og et flerspr\u00e5klig personale. Planlegger du en event i Gili Trawangan? Som en av dette resort-hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 1991 kvadratfot (185 kvadratmeter), blant annet et m\u00f8terom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf656d01-864e-4dd8-b983-c55ceabf03b5"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/hobbyreparator_angriper_iphone_-_del_2/82907", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:59Z", "text": "\n\n# Hobbyreparat\u00f8r angriper Iphone - del 2\n\n  - Espen Irwing Swang\n  - 18\\. juni 2008 - 17:04\n\nJepp, Internett er en vidunderlig oppfinnelse, og den som leter skal finne. N\u00e5 hadde vi alts\u00e5 klart \u00e5 lete oss frem til en komplett mobilskjerm med glass og tynne b\u00e5nd fulle av nesten usynlige kobbertr\u00e5der. Etter at v\u00e5rt f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 reparere en Iphone med sprukket glass endte med tragedie, var vi kommet til den erkjennelse at vi\u00a0nok hadde v\u00e6rt litt optimistike da vi fors\u00f8kte en hurtigreprasjon p\u00e5 kj\u00f8kkenbordet.  \n  \n**\u00d8velse gj\u00f8r mester**  \nMen n\u00e5 hadde vi ganske sikkert\u00a0l\u00e6rt nok om hvordan det ikke skal gj\u00f8res, til at vi\u00a0burde klare \u00e5 bytte lcd-skjermen selv.  \n  \nDet var derfor med godt h\u00e5p og en selvikker mine at vi ga oss til \u00e5 bryte den skadeskutte mobiltelefonen fra hverandre. Mens vi i f\u00f8rste fors\u00f8k n\u00f8yde oss med \u00e5 pirke ut det gamle glasset, var det n\u00e5 klart for full operasjon.  \n  \nNok en gang skulle vi st\u00f8tte oss p\u00e5 verdens st\u00f8rste informasjonsbank, det forgjettede Internettet, for \u00e5 laste ned en videoinstruksjon som forklarte oss fremgangsm\u00e5ten.  \n  \n\u00c5 finne en instruksjonsvideo var ingen sak, og kort tid etter hadde vi brutt fra hverandre sorte deksler, blanke deksler og ramme. N\u00e5r sant skal sies var det ikke like enkelt som videoen gav inntrykk av. Blant annet m\u00e5tte vi l\u00f8sne noen flere skruer enn det stemmen som ledsaget videoen fortalte oss. \u2013 Pass p\u00e5 at du l\u00f8sner kontaktene forsiktig, sa filmstemmen, og pekte p\u00e5 kontaktpunktene. Men det slapp vi \u00e5 tenke p\u00e5, for n\u00e5r vi forsiktig l\u00f8ftet p\u00e5 hovedkortet i mobiltelefonen ramlet alle kontaktene av helt av seg selv.  \n\n\n\n  \n*Kontaktene l\u00f8snet av seg selv. Her er kontakten til toppbryteren satt tilbake p\u00e5 plass.*  \n  \nBatteriet skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re limt fast inne i telefonen. Vi mistenker noen p\u00e5 fabrikken for \u00e5 ha s\u00f8lt ekstra med lim i v\u00e5r Iphone, for batteriet satt som bein. F\u00f8r vi fikk slitt det l\u00f8s var det preget av omfattende deformering.  \n  \n**Som limt**  \nDet var ikke s\u00e5 lett \u00e5 ta ut den gamle skjermen i virkeligheten som det var p\u00e5 film. For mens mannen p\u00e5 filmen ganske enkelt trakk delene fra hverandre, s\u00e5 m\u00e5tte vi forholde oss til at v\u00e5r skjerm hadde v\u00e6rt limt. Det b\u00f8d p\u00e5 en del plunder men ved list og lempe fikk vi fikk den til slutt ut.  \n  \n\u00c5 dytte den nye skjermen inn i rammen var enklere enn fryktet. Men s\u00e5 startet marerittet. For hvordan i alle dager skulle vi klare \u00e5 feste ledningene p\u00e5 hovedkortet? N\u00e5r vi startet p\u00e5 topp, datt de f\u00f8rste kontaktene av n\u00e5r vi skulle sette p\u00e5 de siste. N\u00e5r vi fors\u00f8kte \u00e5 gj\u00f8re det omvendt kom vi ikke til de siste kontaktene. Etter hvert fant vi ut at vi m\u00e5tte starte p\u00e5 topp, og deretter brette batteriet opp, s\u00e5 vi kunne skyve den brede bunnkontakten inn etter at de andre var satt p\u00e5. Enkelt var det ikke, men til slutt satt det \u00f8yensynlig slik det skulle.  \n  \nMen da var to batteriledninger og en av de tynne hvite antenneledningene slitt av, og vi hadde f\u00e5tt anvendt de delene av vokabularet vi ellers fors\u00f8ker \u00e5 avst\u00e5 fra.  \n\n\n\n  \n*Da vi endelig hadde f\u00e5tt delene p\u00e5 plass var tre ledninger r\u00f8ket. Det fikset vi med loddebolten.*  \n  \nEn ny runde p\u00e5 internett viste at de hvite ledningene kunne kj\u00f8pes for en slikk og ingenting. De kostet bare dr\u00f8yt 50 kroner, men ble om lag tre ganger s\u00e5 dyre n\u00e5r porto var lagt til.  \n  \nEn liten uke senere kom to sm\u00e5 hvite ledninger, og reparasjonen kunne fortsette.  \n  \n**Lodding**  \n\u00c5 lodde batteriledninger med en loddebolt til 20 kroner er t\u00e5lmodighetsarbeid, men etter en del pirking og sm\u00e5banning kunne vi konstatere at det satt som det skulle. \u00c5 skifte de to hvite ledningene var heller ikke enkelt. Klok av skade utviste vi ekstrem forsiktighet da hovedkort, batteri og hele sulamitten igjen m\u00e5tte demonteres for at vi skulle komme til.  \n  \nN\u00e5 begynte vi \u00e5 f\u00e5 dreisen p\u00e5 saker og ting, og det tok ikke mange minuttene f\u00f8r alle deler igjen var montert p\u00e5 plass. S\u00e5 satte vi telefonen i laderen og s\u00e5 hvordan det hvite eplet lyste opp p\u00e5 skjermen. Telefonen s\u00e5 nesten ut som om den var ny, og da vi startet Itunes fikk vi beskjed om at det var nettopp det den var. F\u00f8r vi kunne fortsette m\u00e5tte telefonen n\u00f8dgjennopprettes.  \n  \nDet ordnet PC-en ved at vi enkelt og greit klikket p\u00e5 gjenopprett.  \n  \n**Programvare**  \nS\u00e5 m\u00e5tte vi gjennom prosedyren med tilpasning til bruk i Norge. Det fungerte ogs\u00e5 fint, helt til en liten hvit firkant dukket opp p\u00e5 skjermen og nektet \u00e5 forsvinne. - Hvis den lille firkanten blir st\u00e5ende i mer enn tyve sekunder er det bare \u00e5 sl\u00e5 av telefonen manuelt, og s\u00e5 starte den p\u00e5 nytt, kunne vi lese oss frem til p\u00e5 nett. For \u00e5 sl\u00e5 av maskinen trykker du knappen p\u00e5 toppen og den runde knappen samtidig, og holder i fem sekunder.  \n  \nVi holdt i fem sekunder, i ti sekunder og i 20 sekunder, men ingen ting skjedde. Telefonen lot seg rett og slett ikke sl\u00e5 av.  \n  \nDermed var det bare \u00e5 plukke alt fra hverandre igjen, for \u00e5 se om en eller annen kontakt hadde l\u00f8snet.  \n  \nMen kontaktene satt som de skulle. Kunne problemet v\u00e6re den runde trykk-knappen?  \n  \n**Kabelb\u00e5nd**  \nEtter enda mer demontering klarte vi \u00e5 blottlegge et smalt b\u00e5nd som skulle bringe signalene fra den runde knappen opp til hovedkortet. Denne var r\u00f8ket tvers av, og s\u00e5 ikke ut til \u00e5 la seg reparere.  \n\n\n\n  \n  \nDermed var vi n\u00e6r ved \u00e5 resignere. Hvor i all verden finner vi en slik del?  \n  \nP\u00e5 Ebay, selvf\u00f8lgelig. Der kan vi kj\u00f8pe mobiltelefoner som er \u00f8delagt, men som forh\u00e5pentlig lar seg berge med alle delene jeg n\u00e5 har til overs. For selv om reparasjonen snart har kostet oss langt mer enn \u00e5 kj\u00f8pe en ny ville gjort, s\u00e5 kan vi ikke gi oss n\u00e5.  \n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ba6d2a2-0603-4d18-bd82-35ceb20ef798"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/nederland/amsterdam/quentin-england-hotel-142250/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Quentin England Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Amsterdam, Nederland.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Amsterdam, er Quentin England Hotel kun en kort spasertur unna Rijksmuseum, Teater Bellevue og Stedelijk Museum Amsterdam. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Leidseplein og Van Gogh Museum.  \n  \nDette viktorianske hotellet midt i Amsterdam tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, fris\u00f8rsalong og betjent parkering. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise.  \n  \nDe moderne rommene ved Quentin England Hotel byr p\u00e5 et skrivebord, en sittegruppe p\u00e5 rommet og Wi-Fi p\u00e5 rommene. Alle rommene er innredet med telefon, strykefasiliteter og oppvarming.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve en av de mange barene og kafeene i omr\u00e5det.  \n  \nQuentin England Hotel ligger i det popul\u00e6re turistomr\u00e5det Amsterdam-West. Hotellet ligger i gangavstand fra Vondelpark.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aea949d2-cbab-42eb-83ef-431650d26bf3"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/flyttevask-av-102-m2-leilighet-p%C3%A5-holmlia-oslo/242474", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:13Z", "text": "#   Anbud  Flyttevask av 102 m2 leilighet p\u00e5 holmlia, oslo   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 27. Mars 2013\n\nJeg trenger flyttevask av en 102 m2 leilighet p\u00e5 Holmlia. Tiln\u00e6rmet fri for m\u00f8bler; kun et par garderobeskap som skal st\u00e5 igjen. 70-80% av gulvflaten er teppebelegg, resten er plastbelegg. Teppebelegget trenger ikke renses. Veggene har for det meste tapet, i noen rom overmalt. Kom gjerne p\u00e5 befaring\\!  \n  \nJobben m\u00e5 gj\u00f8res innen 7. April da leiligheten skal fotograferes og legges ut tidlig uken etter.\n\n**Rengj\u00f8ring\n\n**Flyttevask, Garderobeskap, Leilighet, Tapet\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: S\u00f8ndag 07. April 2013\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9df0ef5-80e2-4ac5-823d-42237a71446a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/mont-dore/le-castelet-hotel-restaurant-108550/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00133-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:06Z", "text": "\n\n**Le Castelet Hotel-Restaurant**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Mont-Dore, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Guery Lake og Puy de Sancy, ligger Le Castelet Hotel-Restaurant, som tilbyr velutstyrte rom, samt et sv\u00f8mmebasseng.  \n  \nHotellets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som biljard, bordtennis og vintersportaktiviteter.  \n  \nLe Castelet Hotel-Restaurant har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Reisende som liker \u00e5 pr\u00f8ve nye restauranter, kan velge mellom utallige spisesteder og barer i n\u00e6romr\u00e5det som serverer et stort utvalg av matretter.  \n  \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. La Bourboule og Chambon-sur-Lac er ogs\u00e5 en kort kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n  \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e990574-390c-4189-a79e-0436440e8f90"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kabler/39546-gir-10-meter-vga-kabel-bra-bilde.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:56Z", "text": "    -----\n\n3.   08-11-2006,\u00a021:41   \\#3 \n    > Kj\u00f8pte akkurat en 10 meter VGA for \u00e5 kunne plassere PCen vekk fra mediabenken og fronth\u00f8yttalerne. Bildet er like skarpt som med en vanlig VGA - alts\u00e5 mer eller mindre perfekt ser du bort ifra panoreringen med oppl\u00f8sningen.\n    \n4.   08-11-2006,\u00a022:03   \\#4 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Tandstad**\n    > \n    > Kva meiner du med at hdmi-en din ikkje funkar skikkeleg da? Det beste hadde vel vore \u00e5 f\u00e5tt til dette, sidan det h\u00f8yrest ut som du he det som trengs.  \n    >   \n    > Men for \u00e5 svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let ditt, ja det virkar bra med vga-kabel.\n    > \n    > Har pr\u00f8vd med en 10 meters HDMI-kabel til 800 kr. Det ble elendig. Skal kj\u00f8pe en dyrere kabel i morgen og pr\u00f8ve, men i verste fall m\u00e5 jeg jo bruke en VGA.....sukk....\n    \n    -----\n\n5.   08-11-2006,\u00a022:19   \\#5 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Storm2**\n    > Har pr\u00f8vd med en 10 meters HDMI-kabel til 800 kr. Det ble elendig. Skal kj\u00f8pe en dyrere kabel i morgen og pr\u00f8ve, men i verste fall m\u00e5 jeg jo bruke en VGA.....sukk....\n    > \n    > Feil p\u00e5 HDMI-kabelen, hmm skeptisk.  \n    > Jeg f\u00e5resl\u00e5r at du laster ned nye drivere til skjerm-kortet ditt isteden ;-)\n    \n    -----\n\n6.   08-11-2006,\u00a023:15   \\#6 \n    \n    darwin\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Storm2**\n    > \n    > Har pr\u00f8vd med en 10 meters HDMI-kabel til 800 kr. Det ble elendig. Skal kj\u00f8pe en dyrere kabel i morgen og pr\u00f8ve, men i verste fall m\u00e5 jeg jo bruke en VGA.....sukk....\n    > \n    > enig med kas - tviler p\u00e5 at det har noe for seg. kan du flytte mediasenteret n\u00e6rmere projektoren, og heller trekke en lang audiokabel fram til receiver? audio er billigere, og mindre utsatt ved langt spenn.\n    \n    -----\n\n7.   08-11-2006,\u00a023:26   \\#7 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1be1b5d2-763a-4133-9aed-89112ec42508"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/et-adelshjem-ivan-sergejevitsj-turgenjev-9788256009350", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:54Z", "text": "| Originaltittel: | Dvorjanskoe gnezdo                |\n| Serie:          | Turgenjev, I. Utvalgte verker 1-4 |\n| ISBN/EAN:       | 9788256009350                     |\n##### Omtale: Et adelshjem\n\n Lisa og Lavretskij er et klassisk kj\u00e6rlighetspar. Deres gryende elskov f\u00e5r nesten uoverstigelige hindringer \u00e5 kjempe mot allerede i starten, og forholdet ender nesten f\u00f8r det er begynt. Lisa ofrer sin egen lykke da hun skj\u00f8nner at hun ikke kan bli Lavretskijs hustru. Turgenjev (1818-83) var den f\u00f8rste russiske forfatter som ble kjent i utlandet. Han har hatt stor innflytelse b\u00e5de i russisk og europeisk litteratur. Et stadig gjentatt og selvopplevd tema er kj\u00e6rlighetsforholdet mellom den sterke, lidenskapelige kvinne, og den svake, ubesluttsomme mann.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c78d1a3e-1256-47b6-8779-3068207bc051"}
+{"url": "http://www.trademax.no/mobler/oppbevaring/sidebord/vera-avlastningsbord-m-hylle-rustik-alm-p52996", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:26Z", "text": "# VERA AVLASTNINGSBORD M. HYLLE\n\n\n\n\n\nBESKRIVELSE TILBEH\u00d8R KOMMENTARER\n\nRustikk avlastningsbord i vintage stil med metallramme og hvor hyllene er laget av vokset alm. Det er et vakkert h\u00e5ndverk laget av over 100 \u00e5r gamle d\u00f8rer og m\u00f8bler som over tid har gitt treverket noen synlige merker og sprekker . Dette er en bevisst del av m\u00f8blene er kjennetegn og ekte patina gir lindring avlastningsbordet sin sjarm og karakter. Fordi treet er et levende materiale kan endre sprekker og overflaten er f\u00f8lsom for skarpe gjenstander.\n\n**Tenk p\u00e5\\!**\n\n\\- Trem\u00f8blet har blitt behandlet med voks , man kan ikke bruke olje. Noen oljer inneholder l\u00f8semidler som l\u00f8ser den vokset overflate. Voks gir bedre beskyttelse enn olje, men gj\u00f8r allikevel at overflaten f\u00f8les levende og naturlig .\n\n\\- Bruk en voks beregnet for m\u00f8bler som er lett \u00e5 jobbe og gi en hard, beskyttende finnish.\n\n\\- V\u00e6r forsiktig n\u00e5r du plasserer varme , fuktige, harde eller skarpe gjenstander som kan skade overflaten av m\u00f8bler.\n\n\\- Faktorer som lys og bruk p\u00e5virker hvor raskt tre modnes og endrer fargetone. Da treey beveger seg og er avhengig av temperatur og luftfuktighet i rommet og flere sprekker kan oppst\u00e5 som bidrar til m\u00f8blens tidl\u00f8s karakter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "721f9061-bfb7-4a21-978c-de2ca5a10438"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/vil-bygge-tetra-nett-pa-bestilling/122482", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:34Z", "text": "# Vil bygge Tetra-nett p\u00e5 bestilling\n\nDen kommersielle Tetra-operat\u00f8ren T Connect har fra \u00e5rsskiftet overtatt Tetra-nettet i Oslo, som opprinnelig ble bygd av Oslo Energi Tele. Selskapet har landsdekkende Tetra-lisens og vil bygge lokale nett til de som vil betale.\n\n  - H\u00e5vard Fossen\n  - 16\\. jan. 2007 - 00:00\n\nTetra-nettet i Oslo er levert av EADS og er basert p\u00e5 samme teknologi som er valgt for det nye n\u00f8dnettet som det n\u00e5 er vedtatt \u00e5 bygge ut i Norge, med byggestart i innev\u00e6rende \u00e5r. I en pressemelding skriver administrerende direkt\u00f8r Thor-Erik N\u00e6ss i T Connect at det kanskje er noen som synes det blir lenge \u00e5 vente p\u00e5 at det nasjonale Tetra n\u00f8dnettet kommer til deres omr\u00e5de. Det kan han b\u00f8te p\u00e5 ved \u00e5 bygge lokale Tetra-nett som enten kobles sammen med tilsvarende nett i Oslo og andr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7db99440-fb68-41bf-bc29-effdc584bfd0"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/krim-og-spenning/tony-og-susan-austin-wright-9788251657105", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:20Z", "text": "| Originaltittel:  | Tony & Susan                   |\n| Oversatt av:     | Sj\u00f8gren-Erichsen, Torleif      |\n##### Omtale: Tony og Susan\n\n En forrykende pageturner av en thriller, skrevet i et usedvanlig fengslende spr\u00e5k. En roman om frykt, anger, hevn, aldring, ekteskap og kreativitet.  \nFemten \u00e5r etter at Susan Morrow forlot sin ektemann, mottar hun helt uventet en pakke. Pakken viser seg \u00e5 inneholde manuskriptet til eksmannens f\u00f8rste roman.  \n  \nSusan begynner \u00e5 lese, og vi blir dratt inn i matematikkprofessoren Tony Hastings? verden. Samtidig med at familien Hastings? velorganiserte liv tar en katastrofal vending, m\u00e5 Susan ta et oppgj\u00f8r med sin egen fortid. Hun tvinges til \u00e5 konfrontere sine m\u00f8rkere sider og kommer til erkjennelser som etter hvert skal endre livet hennes totalt.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9b8c838-44c3-4f93-ad5d-cc01af2b95f6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Barak-innkaller-til-hastemote-32143b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00250-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:20Z", "text": "# Barak innkaller til hastem\u00f8te\n\nJerusalem (NTB-Reuters): Israels statsminister Ehud Barak innkalte i all hast sitt indre kabinett i dag, etter at han snakket med Bill Clinton.\n\n03.jan.2001 18:16\n\n03.jan.2001 18:16\n\nBarak ble orientert over telefon av USAs president om samtalene med Yasser Arafat, if\u00f8lge israelsk radio.\n\nTelefonsamtalen mellom Barak og Clinton varte i 45 minutter. Clinton redegjorde for de to m\u00f8tene han hadde med palestinernes president i Washington i g\u00e5r. De f\u00f8rste meldingene gikk ut p\u00e5 at Clinton ikke hadde greid \u00e5 overtale Arafat til \u00e5 godta fredsskissen han la fram f\u00f8r jul.\n\nMen i dag sa en anonym kilde at Arafat skal ha godtatt skissen som et diskusjonsgrunnlag, med visse forbehold.\n\nBarak skal ringe tilbake til Clinton etter at det indre kabinettet har dr\u00f8ftet Israels reservasjoner overfor den amerikanske planen, melder israelsk radio.NTB\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "53c47b57-1b76-42ce-acaa-735de2036c27"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hd-filmer-blu-ray-streaming-/19167-hvor-mange-dvder-har-du-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:25Z", "text": "    > Helt enig med Nj\u00e5l. Den store allmennheten m\u00e5 da v\u00e6re selve definisjonen p\u00e5 skrot. Og hvilken rolle spiller det om det er filmer eller serier, egentlig? Skal vi som setter pris p\u00e5 mer grundig presentasjon av karakterene finne oss i et slags mindreverdighetsstempel?\n    \n2.   05-10-2005,\u00a012:53   \\#42 \n    kinosjef\\_christian\n     \n    \n    > N\u00e6rmer seg vel rundt 200 stk og stigende.... alle orginale.. syns det er en pen start med tanke p\u00e5 alderen min :wink: ( m\u00e5 vel legge til at det har v\u00e6rt en del st\u00f8tte ogs\u00e5 med alt da.. s\u00e5 m\u00e5 vel si mine kj\u00e6re foreldre har hulpet meg noen smuler her og der.... og det er jeg takknemmelig for  .. )\n    \n3.   05-31-2005,\u00a020:39   \\#43 \n    \n    Rolf Hult\n    > ca 800 og stigende :lol:  \n    >   \n    > Utrolige mengder enkelte har klart \u00e5 f\u00e5 inn i samlingen, en god samling filmer er som en god samling b\u00f8ker...Leser demm kanskje bare 1 gang, men kjekt \u00e5 ha i hyllen.  \n    >   \n    > St\u00f8rste samling her ligger over 2200stk ser jeg, med en snittpris p\u00e5 kr 150 blir totalen kr 330.000,- hvilken oppgradering p\u00e5 anlegget dette ville bidratt med\\! :wink:\n    \n4.   06-01-2005,\u00a005:36   \\#44 \n    \n    cinemax\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Rolf Hult**\n    > \n    > ca 800 og stigende :lol:  \n    >   \n    > Utrolige mengder enkelte har klart \u00e5 f\u00e5 inn i samlingen, en god samling filmer er som en god samling b\u00f8ker...Leser demm kanskje bare 1 gang, men kjekt \u00e5 ha i hyllen.  \n    >   \n    > St\u00f8rste samling her ligger over 2200stk ser jeg, med en snittpris p\u00e5 kr 150 blir totalen kr 330.000,- hvilken oppgradering p\u00e5 anlegget dette ville bidratt med\\! :wink:\n    > \n    > Men \u00e5 andra sidan, vad \u00e4r en hjemmekino utan filmer?  \n    > Sj\u00e4lv kan jag inte f\u00f6rst\u00e5 hur man kan k\u00f6pa en fantastisk anl\u00e4ggning och sedan ha 30-40 filmer i hyllan?  \n    > Sedan \u00e4r det f\u00f6r mig otroligt roligt att samla film och veta att det alltid finns filmer hemma att se.  \n    >   \n    > Jag har en bit \u00f6ver 900 st, m\u00e5nga av dem dyra samlar utg\u00e5vor.  \n    > Men jag \u00e5ngrar det inte... \n    \n    -----\n\n5.   06-01-2005,\u00a015:26   \\#45 \n    \n    buril2000\n    \n\n    >  Opprinnelig postet av **a|ex**\n    >  Opprinnelig postet av **Nj\u00e5l**\n    > \n    > Rett i underkant av 1450 if\u00f8lge Profiler.\n    > \n    > Der er det n\u00f8dt for \u00e5 v\u00e6rra mye skrot :wink:\n    > \n    > Nei, det beh\u00f8ver det ikke v\u00e6re. 20 filmer for hvert \u00e5r fra 1930 til 2004 blir 1500. Fra 1997 har jeg 18 filmer. Tror nok jeg lett kunne sette opp en liste p\u00e5 ytterligere 12 filmer fra '97 som er verd \u00e5 ha hvis prisen er rett (under 100 kroner). 30 filmer fra hvert \u00e5r tror jeg er et \"riktig\" tall.  \n    >   \n    > Selv har jeg ca 500 filmer. Jeg teller hverken discer eller utgivelser, men filmer. Gudfaren-trilogien regner jeg som tre, selv om den best\u00e5r av fem skiver i en boks. I tillegg har jeg ca 40 tv-sesonger. TV-serier er definitivt den avdelingen som jeg vil prioritere fremover.\n    \n\n8.   06-22-2005,\u00a001:53   \\#48 \n    \n    Tandstad\n    \n    \n    \n     Intermediate  \n    \n9.   06-22-2005,\u00a010:34   \\#49 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Daniel B**\n    > \n    > 20 filmer for hvert \u00e5r fra 1930 til 2004 blir 1500. Fra 1997 har jeg 18 filmer. Tror nok jeg lett kunne sette opp en liste p\u00e5 ytterligere 12 filmer fra '97 som er verd \u00e5 ha hvis prisen er rett (under 100 kroner). 30 filmer fra hvert \u00e5r tror jeg er et \"riktig\" tall.\n    > \n    > Mulig det er 30 filmer det er verdt \u00e5 f\u00e5 med seg de siste \u00e5rene, men at det er 30 filmer per \u00e5r det er verdt \u00e5 ha i samlingen fra 1930-1980 for eksempel, DET...men det er min mening da. Det kommer selvsagt an p\u00e5 hvordan man ser det, og hva som er viktigst av kvalitet og kvantitet. Selv har jeg et sted mellom 5 og 10 filmer per \u00e5rstall fra 20-tallet og frem til 90-tallet, hvor det begynner \u00e5 dra seg til. Det h\u00f8rer dog med til historien at her er det fint lite annet enn Hollywood..\n    \n    -----\n\n10.  07-01-2005,\u00a023:23   \\#50 \n    \n    harman/kardon\n    > Dette er vel en tr\u00e5d jeg kan skrive meg p\u00e5 i.  \n    > Jeg har ca 1500-1600 DVD filmer, noe i overkant av 1300 registerte i DVD Profiler, men den tar ikke hensyn til at mange av disse er bokser. F.eks Karate kid, gudfaren, aliens osv.  \n    > Har en okei bunke som ikke er lagt inn enda, s\u00e5 jeg havner mellom 1500 og 1600 totalt n\u00e5.  \n    > Begynte \u00e5 samle DVD s\u00e5nn skikkelig i 2001.  \n    > Kj\u00f8pte min f\u00f8rste i 2000, men hadde bare 10-12 filmer i 2001 da jeg begynte \u00e5 samle skikkelig.\n    \n\n13.  07-25-2005,\u00a021:45   \\#53 \n    \n\n16.  08-07-2005,\u00a014:35   \\#56 \n    \n    > Har 250 filmer p\u00e5 dvd, og 170 p\u00e5 laserdisc. Kj\u00f8per bare gode filmer, ikke m\u00f8kkafilmer som tar plass. Kvitter meg med filmer som jeg ikke liker, eller som jeg aldri tror jeg kommer til \u00e5 se igjen. Skj\u00f8nner ikke at enkelte har flere tusen filmer. Tror ikke det er mer enn 7-800 gode filmer, som man b\u00f8r ha.\n    \n18.  08-09-2005,\u00a013:58   \\#58 \n    \n    > la ta snittet her p\u00e5 500filmer. gang det med 200kr og man kommer opp med 100.000kr i filmer. ja no angrer dere tenker e?   \n    > har solgt flesteparten av mine, bare klassikerene st\u00e5r igjen... hvor ofte blir de sett? en film i m\u00e5neden?  \n    > filmer skal leies, \u00e5 eie er bare en byrde....for meg iallefall.\n    \n    -----\n\n19.  08-09-2005,\u00a014:09   \\#59 \n    \n    roffe\n    \n    > Har vel 130 filmer og samlingen vokser. MYE er kj\u00f8pt p\u00e5 tilbud og gjennom play, s\u00e5 jeg tipper at det er en gjennomsnittspris p\u00e5 en dr\u00f8y 100-lapp. Det vil si at jeg vel har brukt rundt 13000 p\u00e5 filmer. Har sett mange av dem mange ganger, og barnas filmer g\u00e5r jo faktisk ganske ofte, s\u00e5 jeg synes ikke det er noe d\u00e5rlig \u00f8konomi i dette. Jeg bruker ogs\u00e5 ganske ofte to kvelder p\u00e5 \u00e5 se en film, siden jeg ofte gj\u00f8r det etter at kona har lagt seg, og da l\u00f8nner det seg ikke \u00e5 leie uansett.  \n    >   \n    > Jeg sammenligner heller dette pengeforbruket med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino. 2x80 kroner i billetter, pluss 100 kroner til barnevakt, samt \"grums\" som bensin, flaskevann etc, og man er fort tett oppunder 300 kroner per film. Da synes jeg det er verdt det \u00e5 betale 100-150 kroner for \u00e5 eie en film. Byttel\u00e5ning av filmer med venner begynner sakte men sikkert \u00e5 ta av, s\u00e5 det er slett ikke sikkert at det er s\u00e5 mye d\u00e5rligere \u00f8konomi i \u00e5 eie i forhold til \u00e5 leie heller...   \n    > Og sist men ikke minst: Hvis man kjeder seg en kveld, har en pils innabords og sn\u00f8f\u00f8yka st\u00e5r rundt veggene, s\u00e5 er det kjekt \u00e5 kunne velge fra eget filmbibliotek n\u00e5r man ikke kan kj\u00f8re til videosjappa.\n    \n    -----\n\n20.  08-09-2005,\u00a014:14   \\#60 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **einis**\n    > la ta snittet her p\u00e5 500filmer. gang det med 200kr og man kommer opp med 100.000kr i filmer. ja no angrer dere tenker e?   \n    > har solgt flesteparten av mine, bare klassikerene st\u00e5r igjen... hvor ofte blir de sett? en film i m\u00e5neden?  \n    > filmer skal leies, \u00e5 eie er bare en byrde....for meg iallefall.\n    > Jeg har vel n\u00e5 n\u00e6rmere 700 DVDer og 500 VHS filmer og jeg angrer overhode ikke. Har et anlegg som jeg er kjempeforn\u00f8yd med og uten film i hylla hadde det for meg v\u00e6rt meningsl\u00f8st. Gjennomsnitts prisen er nok n\u00e6rmere kr 100,- enn kr 200,-  \n    >   \n    > \u00c5 pese for \u00e5 leie en slitt film gidder jeg ikke, i min DVD spiller kommer kun mine egne filmer.  \n    >   \n    > Konklusjon ?? Smaken er som baken................\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c269ebec-acf1-440f-9628-de7c5f28358c"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kabler/20216-lyttepr-ve-hos-hifiklubben-bergen-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:43Z", "text": "1.   06-11-2005,\u00a016:00   \\#41 \n     Intermediate  \n    \n    > Etter en litt lengere lyttepr\u00f8ve s\u00e5 har vi n\u00e5 kommet fram til en konklusjon. Sverre var den som byttet kablene og han klarte (rart nok?) \u00e5 h\u00f8re st\u00f8rre forskjell enn det jeg og diablito klarte.  \n    >   \n    > Uansett.. konklusjonen f\u00e5r han komme med ,men kommentarene (vi hadde skrevet kommentarer til hver blindtest) blir holdt hemelig.  \n    >   \n    > Jeg skal bare legge opp noen bilder.. Hjemmekinorommet som vi ogs\u00e5 var innom og h\u00f8rte en konsert var en fin opplevelse. Mer om det senere.  \n    >   \n    > Et lite bilde av de som ble med  \n    >   \n    >   \n    > Jeg til venstre , Diablito i midten og sverre til h\u00f8yre\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   06-11-2005,\u00a016:00   \\#42 \n    \n    > Da har jeg kommet hjem etter lytting p\u00e5 HiFi klubben.  \n    > Vi har lyttet og lyttet, og kommet frem til et par konklusjoner...  \n    > Skal sette sammen full rapport i kveld eller i morgen tidlig og dele med resten av dere\\!\n    \n3.   06-11-2005,\u00a022:27   \\#43 \n    \n    > Her er \"testen\"\\!  \n    > Vil takke gjengen p\u00e5 HiFi klubben l\u00f8rdag 11. juni for \u00e5 stille opp for oss som de gjorde. Vi fikk et rom, masse kabler, og litt info om de forskjellige kablene etter testen v\u00e5r.  \n    > Dokumentet er litt stort...s\u00e5 de som ikke har kommet seg ut av dial-up verdenen, obs obs\\! filen er 5.8 MB...  \n    >   \n    > Det var artig \u00e5 h\u00f8re kabler, og kanskje enda mer artig \u00e5 h\u00f8re solsbury hill og sledgehammer p\u00e5 stooort anlegg p\u00e5 full guff. Takk for den hifiklubben...n\u00e5 m\u00e5 det virkelig spares til neste anlegg\\! hehe.  \n    >   \n    > anyhow, her er testen, og kommentarer mottas\\!\\!  \n    >   \n    > edit...nei, det gikk ikke....  \n    > Noen moderatorer som kan \u00e5pne opp for opplasting av .pdf her?\n    -----\n\n4.   06-11-2005,\u00a022:48   \\#44 \n    \n    tor rasmussen\n    \n    > hehe, det var et par stykker som var litt \"redd\" for at de skulle gi fryktelig d\u00e5rlige kommentarer...  \n    > Vi kan komme inn p\u00e5 dem mer hvis det blir noe diskusjon rundt resultatet...\n    \n\n6.   06-12-2005,\u00a000:50   \\#46 \n    \n    > http://cfd.x-nett.com/avforum/lyttetesthifiklubben.pdf  \n    > Det skal sies at det var jeg (CFD) som ikke ville gi noen kommentar p\u00e5 den siste pr\u00f8ven uten noen Qtipc. Jeg likte \"van den hul\" kabelen veldig godt og jeg ga den 9L flere ganger.  \n    >   \n    > H\u00f8ytalere vi brukte (BW 705) kom desverre litt til kort. Den gikk rett og slett ikke dypt nok for \u00e5 f\u00e5 frem potensialet i Tara Labs kablene. Det er iallefall min teori.. S\u00e5 de l\u00e5t forskjellig ,og jeg likte Van den hul kabelen best.  \n    >   \n    > Good work Sverre\\!\n    \n    -----\n\n8.   06-12-2005,\u00a012:36   \\#48 \n    \n    > kjempegreier CFD\\!  \n    > Ja, stemmer...det var visst du som ville rense \u00f8rene...man blir relativt sliten etter en stund med intens lytting\\!\n    \n9.   06-12-2005,\u00a012:53   \\#49 \n    \n    > Ja dere har g\u00e5tt ut i et minefelt n\u00e5 gutter.Testing av kabler er j.... vanskelig.Kan dere utdype de forskjellene dere mente \u00e5 h\u00f8re :wink: Forskjell i mellomtone/diskant etc.En veldig vanskelig ting er jo \u00e5 vurdere diskant.Litt mer \"fres\" i toppen oppleves gjerne som bedre diskant,men kan jo v\u00e6re litt mer forvrenging og er noe som er vanskelig uten \u00e5 teste p\u00e5 kort tid.Uansett en interessant test \n    \n    -----\n\n10.  06-12-2005,\u00a013:04   \\#50 \n    \n    CFD\n    > Rommet var ikke perfekt avstemt ,men dette er mer ment som en test som viser om man kan h\u00f8re forskjell hjemme. Det er liten tvil om at det er forskjeller p\u00e5 kabler ,men om det er h\u00f8rbart for folk flest er noe annet.  \n    >   \n    > Den konklusjonen jeg gjerne vil fremheve er det at kabler h\u00f8res forskjellig. S\u00e5 n\u00e5 har iallefall jeg f\u00e5tt en konklusjon der   \n    >   \n    > Jeg vil komme med en ganske omfattende tekst om kabler om ikke s\u00e5 veldig lenge. Kanskje gammelt nytt for mange ,men en god ting kan ikke sies for ofte\n    \n    -----\n\n11.  06-12-2005,\u00a013:07   \\#51 \n    \n     Intermediate  \n13.  06-12-2005,\u00a018:50   \\#53 \n    \n    PaulArne\n    -----\n\n15.  06-12-2005,\u00a021:39   \\#55 \n    \n    > no12, filen kommer fra en mac...og den appen jeg brukte har ikke s\u00e5 mange valg innebygget...ja den er stor...OG, du har blitt advart om det.  \n    > Kanskje du kan ta den ned, komprimere den, og legge den opp igjen? det hadde v\u00e6rt flott det\\!\n    \n    -----\n\n17.  06-13-2005,\u00a007:57   \\#57 \n    \n    > Dette var et veldig bra initiativ. Skulle \u00f8nske jeg bodde Bergen og kunne blitt med. En s\u00e5 bra test hadde fortjent et par deltakere til for \u00e5 f\u00e5 litt data.\n    \n18.  06-13-2005,\u00a009:04   \\#58 \n    \n    Alex F\n    > Slike tester liker vi, men denne hadde blitt enda mer troverdig dersom en s\u00e5kalt \"besserwisser\" med trente gull\u00f8rer hadde lurt seg med, om ikke dere anser dere for \u00e5 v\u00e6re i denne kategorien \\! :shock:  \n    >   \n    > Jeg kan endelig glemme \u00e5 v\u00e6re flau over at til centeren min bak har jeg benyttet nettopp Clas O. kabel p\u00e5 1.5 mm, mens jeg har monster til de andre h\u00f8yttalerne. Dette skyldes b\u00e5de \u00f8konomi, men mest at kabelen var tynn og hvit og derfor enkel \u00e5 skjule. N\u00e5 burde jeg vel heller v\u00e6re flau over Monster kablene mine ? :wink:  \n    >   \n    > Kabler er nok stort sett overpriset, men jeg tro ikke du f\u00e5r en med anlegg til flere hundre tusen til \u00e5 kj\u00f8pe kabler p\u00e5 Clas Olson samme hva en blindtest sier. Det finnes nok forskjeller, men disse er nok kun for spesielt interesserte. Jeg er mer skeptisk til at en h\u00f8re forskjell i lyd p\u00e5 anlegget ved bruk av str\u00f8mfilter etc. Men det er en annen historie. \n    \n    -----\n\n19.  06-13-2005,\u00a009:55   \\#59 \n    \n    > En interesant lesning og en fin h\u00f8ytalerkabeltest fra tre unge AVforumere i Bergen. Et fint initiativ hvor man pr\u00f8ver \u00e5 avdekke litt av mystikken rundt h\u00f8ytaler kablenes p\u00e5virkning i Hifi anlegget.  \n    >   \n    > Kabelens egenskaper, ut fra konstruksjon, materialvalg, tverrsnitt ol. er helt klart egenskaper som ikke n\u00f8dvendigvis trenger \u00e5 ha s\u00e5 mye med pris og fabrikat \u00e5 gj\u00f8re, men det vil vel ofte v\u00e6re som dere som utf\u00f8rte testen ogs\u00e5 var inne p\u00e5, noe som kunne variere med hva slags utstyr som er kobblet i begge ender av kabelen, m.h.t str\u00f8mreserver, frekvens omr\u00e5de ned i bassen, kontroll og oppl\u00f8sning i diskanten osv.  \n    >   \n    > Synes egenlig at det var litt imponerende at dere som utf\u00f8rte testen h\u00f8rte noe serlig forskjell mellom kablene i det opsettet med s\u00e5pass lettrevene og \"snille\" sm\u00e5 h\u00f8ytalere.  \n    >   \n    > S\u00e5 ikke helt noe bilde av hvordan kablene ble strukket ut lakt i forhold til hverandre ved selve testingen , h\u00e5per de l\u00e5 optimalt s\u00e5 de \"aktive\" kablene ikke l\u00e5 i uheldige kveiler og un\u00f8dvendig krysset hverandre osv.  \n    >   \n    > Synes ogs\u00e5 det fors\u00e5vit er litt vanskelig \u00e5 registrere og h\u00f8re s\u00e5 sm\u00e5 forskjeller som h\u00f8ytaler kabelene ofte utgj\u00f8r, i et anlegg og lytterom som man ikke er vandt med lyden / klangen osv p\u00e5 i utgangspunktet, hvor det blir etter min mening, s\u00e5 mye nytt p\u00e5 en gang, at man har ikke helt kjenner og har vendt seg til anleggets spillestil, og dermed lettere kan merke kabelp\u00e5virkningen.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder blindtesting av kabler s\u00e5 er kankje bare en fordel at test deltagerene kommer mest mulig uhildet og up\u00e5virket til musikk anlegget det skal testet p\u00e5, s\u00e5 blir det kanskje en mest mulig riktig test ut av det, ikke vet jeg.  \n    >   \n    > Forskjellene fra et nylig p\u00e5sl\u00e5tt og frem til driftstemperatur p\u00e5 elektronikken i anlegget, samt tidspunkt for eventuelle st\u00f8ykilder p\u00e5 el.nettet osv, tror jeg mange ganger vil utgj\u00f8re st\u00f8rre forskjeller enn h\u00f8ytaler kabler i et oppsett med analoge forsterkere og analoge kilder, tror derfor det var et klokt valg \u00e5 gjennomf\u00f8re testen via s\u00e5pass sterkt digitalisert anlegg som dere gjorde her p\u00e5 HIFI-Klubben i Bergen, men hvor kanskje selve h\u00f8ytalerene var det svakeste leddet i test kjeden... :wink:  \n    >   \n    > MVH\n    \n20.  06-13-2005,\u00a013:35   \\#60 \n    \n    > Flott at noen t\u00f8r begi seg ut p\u00e5 dette omr\u00e5det synes jeg. Synde det ikke var flere med p\u00e5 testen, da ville kanskje resultatene v\u00e6rt litt mer \"m\u00e5lbare\".  \n    >   \n    > Jeg har et par kommentarer, som jeg h\u00e5per ikke blir tatt ille opp, for de er virkelig ikke ille ment.  \n    >   \n    > Vi ser av testene at man har en skala fra 1 til 10, hvor bare fire verdier brukes (6, 7, 8 og 9), alts\u00e5 egentlig en skala p\u00e5 4, og ikke 10. Clas ohlson kablene scorer fra helt p\u00e5 topp p\u00e5 skalaen til helt p\u00e5 bunn. Jeg tror nok at en slik test m\u00e5 gj\u00f8res over lengre tid. Ta for eksempel to uker, der man g\u00e5r gjennom alle kablene to ganger, hver kveld. Da ville man f\u00e5tt 14 tester av hver kabel, og kunne begynnt \u00e5 se p\u00e5 gjennomsnitt. Slik denne testen er gjordt, s\u00e5 er det for store avvik til at resultatet kan egentlig si noe. Det er godt mulig at pausen med kabelbytte i forhold til n\u00e5r anlegget var p\u00e5skrudd har spillt \u00f8rene et puss. Kanskje temperaturforskjellen fra n\u00e5r dere gikk inn i rommet til da dere gikk ut har p\u00e5virket de analoge delene i forsterkeren nok til \u00e5 fordreie lydbildet. Hvis forskjellene var s\u00e5 sm\u00e5 at det var vanskelig \u00e5 h\u00f8re forskjell i det hele tatt, kan ikke andre ting ha spilt inn mer? En person som snakker i mobiltelefon i naborommet som sl\u00e5r inn s\u00e5 vidt?  \n    >   \n    > P\u00e5 grunn av m\u00e5ten m\u00e5lingen er gjordt p\u00e5, og resultatene av m\u00e5lingen, sitter jeg fortsatt med samme mening ang\u00e5ende h\u00f8yttalerkabler: S\u00e5 lenge de har lav nok motstand og h\u00f8y nok tykkelse i forhold til str\u00f8mmen som skal g\u00e5 gjennom dem, s\u00e5 vil du ikke h\u00f8re forskjell.  \n    >   \n    > Det er t\u00f8ft \u00e5 gj\u00f8re et slikt fors\u00f8k. Takker for bra lesestoff :\\!:  \n    >   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "70027822-9b2c-427b-84db-303f66881df0"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Vil-oppheve-NOKAS-forsvareres-taushetsplikt-617942b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:16Z", "text": "Norge og verden\n\n# Vil oppheve NOKAS-forsvareres taushetsplikt\n\nOppdatert: 20.apr.2005 12:52\n\nPublisert: 20.apr.2005 12:28\n\nPolitiet har holdt NOKAS-etterforskningen sv\u00e6rt hemmelig. Advokatene har f\u00e5tt se dokumentene, men har blitt p\u00e5lagt taushetsplikt. Det vil si at de ikke har kunnet avsl\u00f8re noe av innholdet i dokumentene, heller ikke til sine klienter. Det har f\u00e5tt mange av de siktede i saken til \u00e5 nekte \u00e5 forklare seg.\u2014 N\u00e5 vil politiet vurdere \u00e5 gj\u00f8re dokumentene tilgjengelig uten slike krav, sier politiinspekt\u00f8r Bj\u00f8rn Andersen i Rogaland politidistrikt til NRK.\n\nChristine Hamborgstr\u00f8m, forsvareren til David Toska, fikk tirsdag kveld beskjed av politiet om at hun vil f\u00e5 utlevert alle dokumenter i saken uten at hun p\u00e5legges taushetsplikt overfor sin klient. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48c699e2-bc13-4093-b903-44917218af6e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tu-154-forfulgt-av-fatale-ulykker-224534b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00447-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:21Z", "text": "# Tu-154 forfulgt av fatale ulykker\n\nEivind S\u00f8rlie\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:17\n\nPublisert: 12.apr.2010 00:14\n\n  - \n    \n     I alt har flytypen Tu-154 v\u00e6rt innblandet i 66 ulykker over hele verden, en langt h\u00f8yere ulykkesstatistikk enn for andre flytyper.  FOTO: KART: AVIATION SAFETY NETWORK \n\nFlytypen som havarerte med Polens elite l\u00f8rdag, er overrepresentert p\u00e5 ulykkesstatistikken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen tragiske flyulykken der store deler av den polske politiske eliten omkom, vil trolig f\u00f8re til ytterligere kritiske s\u00f8kelys mot flytypen Tupolev 154.\n\nEtter at 168 personer d\u00f8de da en Caspian Airlines-maskin styrtet p\u00e5 vei fra Iran til Armenia i fjor sommer, satte det russiske flyselskapet Aeroflot alle sine Tupolev 154 p\u00e5 bakken. Det gjorde ikke den polske regjeringen.\n\n**Russiske luftfartsmyndigheter var raske med \u00e5 avvise at det var noe teknisk galt** **med flyet som havarerte og tok med seg 96 personer i d\u00f8den l\u00f8rdag. Feilen m\u00e5 skyldes menneskelig svikt, mener russiske etterforskere.**\n\nFlyet skal ha fors\u00f8kt \u00e5 lande hele fire ganger, til tross for at de russiske flyvelederne advarte mot \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 lande i den tette t\u00e5ken.\n\n\u00abMenneskelig svikt\u00bb eller ikke \u2014 uavhengige tall viser at flytypen statistisk sett er langt oftere innblandet i ulykker.\n\n**N\u00e5 stiller stadig flere sp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er det med dette flyet, som gj\u00f8r det s\u00e5 utsatt for fatale havarier?**\n\n\n\nSamtlige 96 om bord omkom i ulykken l\u00f8rdag morgen. Det hersker fortsatt tvil om \u00e5rsaken til ulykken, og forskjellige versjoner og motstridende meldinger florerer. FOTO: REUTERS/SERGEI KARPUKHI\n\nSERGEI KARPUKHIN\n\n## Fatal ulykke hver 431.200 flyvning\n\n900 Tupolev 154 med forskjellige modifikasjoner har blitt produsert og eksportert til 17 land utenfor Russland. Flytypen, som ble satt i trafikk for f\u00f8rste gang i Sovjetunionen i 1972, har v\u00e6rt popul\u00e6r blant mange flyselskap \u2014 og blir ofte sammenlignet med Boeings 727, som dets russiske motpart.\n\nMen if\u00f8lge det London-baserte konsulentselskapet for luftfart Ascend er Tupolev 154 overrepresentert i uavhengig ulykkesstatistikk: Der Tu-154 har hatt en fatal ulykke for hver 431.200 flyvning, har Boeings 737 bare en fatal ulykke for hver 2,68 millioner flyvning.\n\nI alt har flytypen v\u00e6rt innblandet i 66 ulykker, viser Aviation Safety Networks oversikt.\n\n## Slik skjedde ulykken i Smolensk\n\nDet gjensto s\u00f8ndag fortsatt mange ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l rundt ulykken i Smolensk. I Polen spekuleres det i om pilotene kan ha blitt presset til \u00e5 lande av de prominente passasjerene om bord, p\u00e5 tross av de russiske flyveledernes instrukser. Andre teorier g\u00e5r ut p\u00e5 at kommunikasjonen mellom det russiske flyt\u00e5rnet og de polske pilotene angivelig ble forstyrret av d\u00e5rlige russisk-kunnskaper hos sistnevnte.\n\nDette var imidlertid s\u00f8ndag kveld klart om ulykkens hendelsesforl\u00f8p:\n\n  - Den polske piloten f\u00e5r beskjed av flyvelederne i det russiske t\u00e5rnet ved flyplassen om at t\u00e5ken er for tett til at flyet kan lande. Piloten blir anbefalt \u00e5 lande i Minsk i Hviterussland, eller i Moskva.\n  - Piloten f\u00f8lger ikke t\u00e5rnets ordre og fors\u00f8ker \u00e5 lande tre ganger uten \u00e5 lykkes.\n  - Det fjerde landingsfors\u00f8ket ender i tragedie. \u00d8yenvitner har fortalt om hvordan flyet \u00abbarberte\u00bb tretoppene i skogen utenfor flyplassen, f\u00f8r det kr\u00e6sjlandet.\n  - Vitner forteller om to kraftige eksplosjoner idet flyet traff bakken.**Russiske etterforskere har funnet de s\u00e5kalte \u00absorte boksene\u00bb p\u00e5 ulykkesstedet, men innholdet i disse er enn\u00e5 ikke kjent.**\n\nI de sorte boksene befinner flyets taleregistrator og ferdskriver seg. Disse er viktige brikker i etterforskningen ulykken.\n\n\n\n## Presidentens kiste kom hjem\n\nPolen holdt s\u00f8ndag to minutters stillhet for \u00e5 minnes den omkomne presidenten Lech Kaczynski og alle de andre som omkom i flyulykken i Smolensk. Kisten med den avd\u00f8de presidenten kom s\u00f8ndag til Polen, og ble kj\u00f8rt til presidentpalasset i Warsawa, hvor titusener tok til gatene for \u00e5 vise sin sorg.\n\nLandet har siden ulykken v\u00e6rt preget av tapet av presidenten og andre politikere og milit\u00e6re toppledere. Analytikere mener samtidig at landet har best\u00e5tt en viktig politisk test, og at demokratiet har vist seg sv\u00e6rt robust etter presidentens, og store deler av den politiske elitens, plutselige bortgang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "821ba1af-a7ca-4632-92d7-9bcdbc798b2f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/williamston/hampton-inn-williamston-45060/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00250-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hampton Inn Williamston**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Williamston, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som m\u00f8terom, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og spillrom. Et treningsrom er \u00e5pent for den sporty gjesten. Det byr ogs\u00e5 p\u00e5 safe, konferanselokaler og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y.  \n  \nHampton Inn Williamston byr p\u00e5 romslige rom med kj\u00f8leskap, kanaler via parabol/kabel og mikrob\u00f8lgeovn. Alle har et eget bad, strykefasiliteter og oppvarming. Alle rommene er innredet med telefon og radio.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\nKlimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd917da0-c304-45e0-adcf-19730c5c9ac4"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/111511-komplett-surroundanlegg-hvilket-pakke-passer-meg-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:27Z", "text": "    \n    >  Opprinnelig postet av **Anterialis**\n    > tenkte \u00e5 kj\u00f8pe en yamaha rx v767 receiver. Hva syns dere om denne til disse to h\u00f8yttalerpakkene?  \n    >   \n    > Andre meninger hvorvidt s606 eller m-65ex burde havne i stua mi? Hva ville dere valgt?\n    > \n    > Til advarsel.. Yamaha og M65 passer ikke s\u00e5 bra sammen.. desverre.  \n    > Jeg har Yamaha og M65 selv, og jeg m\u00e5tte kj\u00f8pe inn effekt for \u00e5 f\u00e5 brukbar musikk. P\u00e5 film g\u00e5r det suverent, men det skar seg helt med musikken iforhold til Yamaha og M65.... Rett og slett fordi de ikke matcher s\u00e5 bra..  \n    >   \n    > Derfor r\u00e5der jeg deg til \u00e5 kj\u00f8pe Klipsch eller Jamo, dette er h\u00f8ytalere som har gode forutsetninger sammen med Yamahan. Og Yamaha er en knall forsterker.  \n    >   \n    > \\++ Dynavoice har desverre middelm\u00e5dig til d\u00e5rlig diskant, de fleste kaster diskanten og bytter den med SEAS diskant.... (Dersom jeg skulle kj\u00f8pt h\u00f8ytaler idag s\u00e5 ville det ikke blitt Dynavoice... Selvom Dynavoicene klart har sine fordeler mtp pris og ytelse, s\u00e5 f\u00e5r du mer for pengene om du beveger deg litt opp i pris....IMHO)  \n    >   \n    > Derfor etter jeg har kj\u00f8pt ny billigbil, s\u00e5 blir det innkj\u00f8p av nye h\u00f8ytalere... regner med at lommeboka sier Xtz, selvom jeg ogs\u00e5 har lyst p\u00e5 Dali og BW...\n    \n2.   02-19-2011,\u00a010:58   \\#22 \n    \n    > Takk for dette\\! Det var jeg ikke klar over. Da blir det nok Jamo s606 hcs 3 og en Yamaha rx v767 receiver. Igjen, jeg lar denne tr\u00e5den st\u00e5 \u00e5pen for flere kommentarer om noen mener oppsettet kunne forbedres til samme pris osv. =)\n    \n    > Foresten, jeg leser at s606 er tunge h\u00f8yttalere \u00e5 drive (90db..), vil en rx v767 (yamaha) v\u00e6re sterk nok for disse h\u00f8yttalerne / dette settet?  \n    >   \n    > Det er for det meste film jeg skal se p\u00e5, men ogs\u00e5 litt musikk.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n5.   02-19-2011,\u00a013:27   \\#25 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Danke**\n    > \n    > Til advarsel.. Yamaha og M65 passer ikke s\u00e5 bra sammen.. desverre.  \n    > Jeg har Yamaha og M65 selv, og jeg m\u00e5tte kj\u00f8pe inn effekt for \u00e5 f\u00e5 brukbar musikk. P\u00e5 film g\u00e5r det suverent, men det skar seg helt med musikken iforhold til Yamaha og M65.... Rett og slett fordi de ikke matcher s\u00e5 bra..  \n    >   \n    > Derfor r\u00e5der jeg deg til \u00e5 kj\u00f8pe Klipsch eller Jamo, dette er h\u00f8ytalere som har gode forutsetninger sammen med Yamahan. Og Yamaha er en knall forsterker.  \n    >   \n    > \\++ Dynavoice har desverre middelm\u00e5dig til d\u00e5rlig diskant, de fleste kaster diskanten og bytter den med SEAS diskant.... (Dersom jeg skulle kj\u00f8pt h\u00f8ytaler idag s\u00e5 ville det ikke blitt Dynavoice... Selvom Dynavoicene klart har sine fordeler mtp pris og ytelse, s\u00e5 f\u00e5r du mer for pengene om du beveger deg litt opp i pris....IMHO)  \n    >   \n    > Derfor etter jeg har kj\u00f8pt ny billigbil, s\u00e5 blir det innkj\u00f8p av nye h\u00f8ytalere... regner med at lommeboka sier Xtz, selvom jeg ogs\u00e5 har lyst p\u00e5 Dali og BW...\n    > \n    > dynavoice df-serien er noe helt annet enn m-serien.\n    \n    > F\u00f8ler jeg beveger meg litt OT, det beklager jeg.  \n    > Har enda et par spm:  \n    > Hva er forskjellen p\u00e5 s606 og s608? Er sistnevnte mye bedre n\u00e5r det kommer til generel lydkvalitet? Ser at jeg i Polen f\u00e5r tak i s608 for ca 3500kr, er s608 \"storebroren\" til s606 og alt med s608 er \"bedre\"? Er s606 mer lettdrevne (ettersom de kun har 8\" bass, og ikke 10\" som s608), og vil derfor spille bedre om jeg legger til en egen sub om jeg g\u00e5r for yamaha rx v767-en?  \n    >   \n    > Vil en yamaha rx v767 drive s606/s608 godt, eller vil det kun g\u00e5 \"akkurat\"?  \n    >   \n    > Takk igjen for alle svar\\! Dette gj\u00f8r meg glad =)\n    \n    -----\n\n7.   02-19-2011,\u00a023:27   \\#27 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Anterialis**\n    > F\u00f8ler jeg beveger meg litt OT, det beklager jeg.  \n    >   \n    > Har enda et par spm:  \n    > Hva er forskjellen p\u00e5 s606 og s608? Er sistnevnte mye bedre n\u00e5r det kommer til generel lydkvalitet? Ser at jeg i Polen f\u00e5r tak i s608 for ca 3500kr, er s608 \"storebroren\" til s606 og alt med s608 er \"bedre\"? Er s606 mer lettdrevne (ettersom de kun har 8\" bass, og ikke 10\" som s608), og vil derfor spille bedre om jeg legger til en egen sub om jeg g\u00e5r for yamaha rx v767-en?  \n    >   \n    > Vil en yamaha rx v767 drive s606/s608 godt, eller vil det kun g\u00e5 \"akkurat\"?  \n    >   \n    > Takk igjen for alle svar\\! Dette gj\u00f8r meg glad =)\n    > \n    > 767 er en forsterker i mellomklassen s\u00e5 tror den skulle klare det helt greit, synes du at du kunne trengt enn\u00e5 mer kraft, s\u00e5 har du jo valget med \u00e5 biampe fronten med den ekstra forsterkeren i 767(veldig enkelt)...  \n    >   \n    > Men tror den skal klare dette meget bra.\n    \n\n8.   02-20-2011,\u00a001:59   \\#28 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Danke**\n    > \n    > 767 er en forsterker i mellomklassen s\u00e5 tror den skulle klare det helt greit, synes du at du kunne trengt enn\u00e5 mer kraft, s\u00e5 har du jo valget med \u00e5 biampe fronten med den ekstra forsterkeren i 767(veldig enkelt)...  \n    >   \n    > Men tror den skal klare dette meget bra.\n    > \n    > Jeg er ganske ny p\u00e5 dette, s\u00e5 kan ikke s\u00e5 mye. Kan du forklare litt n\u00e6rmere hva du mener med at det er en ekstra forsterker i denne forsterkeren? Bi-amping betyr at du bruker to par kanaler p\u00e5 feks. gulvh\u00f8yttalerne, og kj\u00f8rer en kanal p\u00e5 diskant og mellomtone, og en p\u00e5 bass feks, og p\u00e5 den m\u00e5ten deler opp h\u00f8yttaleren og mer watt totalt per h\u00f8yttaler???\n    \n9.   02-20-2011,\u00a018:41   \\#29 \n    \n    > Sjanger er blues,rock,pop.  \n    > H\u00f8res dette fornuftig ut.\n    > Bare vent \u00e5 se hva folk sier her, men i s\u00e5 stort rom ville jeg hatt noe st\u00f8rre. Jeg har et Klipsch sett som skal selges om det skulle v\u00e6re av interesse. Et 7er oppsett ifra Klipsch.\n    \n11.  02-20-2011,\u00a019:56   \\#31 \n    -----\n\n    >  Opprinnelig postet av **Anterialis**\n    > Jeg er ganske ny p\u00e5 dette, s\u00e5 kan ikke s\u00e5 mye. Kan du forklare litt n\u00e6rmere hva du mener med at det er en ekstra forsterker i denne forsterkeren? Bi-amping betyr at du bruker to par kanaler p\u00e5 feks. gulvh\u00f8yttalerne, og kj\u00f8rer en kanal p\u00e5 diskant og mellomtone, og en p\u00e5 bass feks, og p\u00e5 den m\u00e5ten deler opp h\u00f8yttaleren og mer watt totalt per h\u00f8yttaler???\n    > \n    > Hjemmekinoforsterkeren er egentlig delt i to..  \n    > Surround bak dvs h\u00f8ytalerkanal nr 7 og 8 kan kobles om til \u00e5 drive fronth\u00f8ytalerne. Det er riktig som du sier at ved biamping spiller en forsterker bass og en annen forsterker diskant og mellomtone.  \n    >   \n    > Dermed kan du alts\u00e5 f\u00e5 mer watt om du skulle f\u00f8le at du trenger mer..  \n    > Det st\u00e5r veldig godt forklart i bruksanvisningen hvordan du skal g\u00e5 fram, du m\u00e5 ogs\u00e5 aktivere en knapp p\u00e5 panelet..  \n    >   \n    > Alts\u00e5 om du bare kj\u00f8rer 5.1 s\u00e5 kan du koble de to siste kanalene til fronth\u00f8ytalerne.  \n    >   \n    > Da kan du imidlertid ikke kj\u00f8re 7.1, presens, eller Sone2.(dvs ekstra h\u00f8ytalere i andre rom)\n    \n13.  02-22-2011,\u00a001:21   \\#33 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Danke**\n    > \n    > Hjemmekinoforsterkeren er egentlig delt i to..  \n    > Surround bak dvs h\u00f8ytalerkanal nr 7 og 8 kan kobles om til \u00e5 drive fronth\u00f8ytalerne. Det er riktig som du sier at ved biamping spiller en forsterker bass og en annen forsterker diskant og mellomtone.  \n    >   \n    > Dermed kan du alts\u00e5 f\u00e5 mer watt om du skulle f\u00f8le at du trenger mer..  \n    > Det st\u00e5r veldig godt forklart i bruksanvisningen hvordan du skal g\u00e5 fram, du m\u00e5 ogs\u00e5 aktivere en knapp p\u00e5 panelet..  \n    >   \n    > Alts\u00e5 om du bare kj\u00f8rer 5.1 s\u00e5 kan du koble de to siste kanalene til fronth\u00f8ytalerne.  \n    >   \n    > Da kan du imidlertid ikke kj\u00f8re 7.1, presens, eller Sone2.(dvs ekstra h\u00f8ytalere i andre rom)\n    > \n    > Mente du at jeg kan bruke kanal 6 og 7 (ikke 7 og 8) \u00e5 frontene? I s\u00e5 fall skj\u00f8nnte jeg det, hvis ikke har jeg misforst\u00e5tt noe :s  \n    >   \n    > S\u00e5 du mener en rx-v767 klarer drive s608 fronter? Selv uten bi-amping (mtp. kj\u00f8p av bakh\u00f8yttalere senere...)?\n    \n14.  02-22-2011,\u00a012:37   \\#34 \n    \n    lyDgutten\n    > Har selv kj\u00f8pt jamo pakken, og har akkurat bestilt Onkyo TX-SR608.  \n    >   \n    > Er ekstremt forn\u00f8yd med Jamo pakken, utrolig mye for penga etter min mening. De spiller ekstremt godt til b\u00e5de film og musikk, og spiler H\u00d8YT, er ogs\u00e5 en ganske grei bass p\u00e5 lur, de er og ganske stilrene og tynne, lett og plassere og takler ganske store rom, funket like greit i stua som p\u00e5 soverommet. og 608 skal drive dem ganske godt\n    \n15.  02-22-2011,\u00a012:55   \\#35 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **lyDgutten**\n    > \n    > Har selv kj\u00f8pt jamo pakken, og har akkurat bestilt Onkyo TX-SR608.  \n    >   \n    > Er ekstremt forn\u00f8yd med Jamo pakken, utrolig mye for penga etter min mening. De spiller ekstremt godt til b\u00e5de film og musikk, og spiler H\u00d8YT, er ogs\u00e5 en ganske grei bass p\u00e5 lur, de er og ganske stilrene og tynne, lett og plassere og takler ganske store rom, funket like greit i stua som p\u00e5 soverommet. og 608 skal drive dem ganske godt\n    > \n    > Hvilken Jamo pakke? s606 eller 608? =)\n    \n    \n    -----\n\n16.  02-22-2011,\u00a013:23   \\#36 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Anterialis**\n    > Hvis RX-V767 blir for svak til \u00e5 drive Jamo S608 Hcs3 (er den for svak?), hvilken modell (ikke Yamaha) er ikke mye dyrere men kraftigere og kraftig nok til \u00e5 drive S608 hcs3?\n    > \n    > Dersom du tenker s\u00e5nn, s\u00e5 ville jeg heller pr\u00f8vd med 767 og sett hvordan det fungerte. Dersom det ikke fungerte bra s\u00e5 ville jeg istedenfor spart og kostet p\u00e5 meg en tokanals effektforsterker.  \n    >   \n    > Egentlig er effektforsterker til hjemmekino alltid \u00e5 anbefale, s\u00e6rlig i front iforhold til musikkytelse i stereo.  \n    >   \n    > Dersom du virkelig skal ha en hjemmekino som yter meget bra i stereo til musikk, s\u00e5 m\u00e5 du etter min mening veldig, veldig mye opp i pris.  \n    > Da kommer du lengre i forhold til pris og ytelse med effekt.  \n    >   \n    > Ofte bruker ogs\u00e5 de som har svindyre hjemmekinoer effekt til frontene. Rett og slett fordi det gir bedre ytelse til musikk.  \n    >   \n    > NAD har feks rimelig effekt som passer meget bra til Jamo, ellers har ogs\u00e5 XTZ som jeg bruker selv rimelig effekt.  \n    >   \n    > Alts\u00e5 du f\u00e5r etter min mening mye mer for pengene ved \u00e5 kj\u00f8pe en rimelig god hjemmekinoforsterker og siden effekt.  \n    > Iforhold til \u00e5 kj\u00f8pe en dyr hjemmekino som skal v\u00e6re bra nok til \u00e5 drive musikk i stereo p\u00e5 en god m\u00e5te.  \n    >   \n    > En hjemmekinoforsterker er som regel bygget for \u00e5 gi veldig bra filmlyd, og grei til middels musikk..  \n    > Husk at film krever mye mindre watt enn musikk.. fordi filmsekvenser jo som regel har mange rolige lydpartier, med kanskje noen bang og smell inne i mellom.  \n    > Musikk er derimot oftest konstant og krever ofte mer watt.  \n    >   \n    > Eneste hjemmekinoer i lavere prisklasse som etter min mening har brukbart med krefter til stereobruk er NAD, Rotel og tildels HK, men disse hjemmekinoene er til gjengjeld h\u00e5pl\u00f8st gammeldagse n\u00e5r det kommer til videoprosessering, bluray/HDlyd og 3d og romkorreksjon. Dvs at du ikke f\u00e5r med disse viktige tingene..  \n    >   \n    > Til filmbruk med 767 s\u00e5 tror jeg Jamo S608 vil fungere meget bra.  \n    > Til musikk i stereo s\u00e5 m\u00e5 du rett og slett vurdere selv hva du synes.  \n    > Dersom du synes musikk kunne trengt mer futt, s\u00e5 r\u00e5der jeg heller til \u00e5 spare til effekt fremfor \u00e5 bytte ut 767.\n    \n    -----\n\n20.  02-24-2011,\u00a000:53   \\#40 \n    \n    Danke\n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Anterialis**\n    > Mente du at jeg kan bruke kanal 6 og 7 (ikke 7 og 8) \u00e5 frontene? I s\u00e5 fall skj\u00f8nnte jeg det, hvis ikke har jeg misforst\u00e5tt noe :s  \n    > S\u00e5 du mener en rx-v767 klarer drive s608 fronter? Selv uten bi-amping (mtp. kj\u00f8p av bakh\u00f8yttalere senere...)?\n    > Ja det var det jeg mente 6 og 7.  \n    > Tror det g\u00e5r veldig bra til film, til musikk s\u00e5 m\u00e5 du nesten vurdere selv hva du synes.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "003d208a-ff31-4783-a696-30fd880c6bfa"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Mopedforer--til-sykehus--etter-kollisjon-245111b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:41Z", "text": "# Mopedf\u00f8rer til sykehus etter kollisjon\n\nOppdatert: 09.mar.2007 13:16\n\nPublisert: 02.jun.2005 08:38\n\nSTAVANGER: Sammenst\u00f8tet fant sted like etter klokken 18, og mopedf\u00f8reren ble fraktet til sykehuset med mulig benbrudd.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1278d680-9476-4371-8e75-44c5597eb034"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Kjopte-flybilletter-til-66400-kroner-89410b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00250-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:58Z", "text": "# Kj\u00f8pte flybilletter til 66.400 kroner\n\nI oktober reiste fem ledere og ansatte i Riksrevisjonen p\u00e5 en firedagers studietur til New Zealand. Billettene kostet 332.057 kroner, en gjennomsnittspris p\u00e5 66.400 kroner.\n\n09.des.2005 08:04\n\nDet viser en gransking VG har gjort av reiseregningene fra turen.\n\n\u2013 Vi fl\u00f8y business. Det er vanlig at vi reiser s\u00e5pass komfortabelt n\u00e5r vi drar \u00aboverseas\u00bb for \u00e5 jobbe, forklarer ekspedisjonssjef Therese Johnsen.\n\nRiksrevisor Bjarne M\u00f8rk-Eidem bekrefter at turen var klarert, men ikke prisen p\u00e5 billettene.\n\nDe som var med p\u00e5 turen understreker at de fikk stort faglig utbytte av turen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "82bcfa3c-6897-4374-abdf-7c8aa9f411a3"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/kj%C3%A6re-john-nicholas-sparks-9788202311506", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:59:24Z", "text": "| Oversatt av:    | Tronslien, Ingegerd Wallberg |\n##### Omtale: Kj\u00e6re John\n\n 11. september forandrer alt. John f\u00f8ler at det er hans plikt \u00e5 dra ut i tjeneste. Og denne gangen er han s\u00e5 lenge borte fra kj\u00e6resten at hun forelsker seg i en annen. Brevet hun skriver begynner med \"Kj\u00e6re John\". De to ordene knuser et hjerte og forandrer to liv for alltid. Da John vender tilbake til fedrelandet, innser han at Savannah, som n\u00e5 er gift, fortsatt er hans store kj\u00e6rlighet, og han m\u00e5 ta sitt livs vanskeligste valg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb246a5b-e32e-4a16-b811-c7c03405e30f"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/12993", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:58Z", "text": "##### Abstract\n\nOppgavens problemstilling stiller sp\u00f8rsm\u00e5l om det er noe ved KrFs politikk som kan forklare partiets \u00f8kte oppslutning i valgene 1973, 1977, 1997 og 2001. For \u00e5 kunne si noe mer om partiets politikk i disse \"storhetsperiodene\" sammenlignet med politikken i de mer \"normale\" valgene, legges det til grunn en kvantitativ og en kvalitativ innholdsanalyse av KrFs programmer for valgene 1969, 1973, 1977, 1981, 1989, 1993, 1997 og 2001. Den kvantitative analysen tar utgangspunkt i MRG-dataene, som er ferdige kvantifiserte innholdsdata. Den kvalitative analysen er gjort i tilknytning til oppgaven av undertegnede. P\u00e5 bakgrunn av teori om skillelinjene venstre-h\u00f8yre, religion-moral og milj\u00f8, ut fra teori om partienes sakseierskap og salience, samt p\u00e5 bakgrunn av teori og empiri om KrF og storhetsvalgene utledes to hypoteser. Analyseresultatene viser at det f\u00f8rst og fremst er partiets enkeltsaker som kan tenkes \u00e5 ha hatt betydning for den \u00f8kte oppslutningen. Det forutsettes imidlertid at disse har v\u00e6rt knyttet til partiets kjerneverdier, uten at det n\u00f8dvendigvis betyr at det er direkte religi\u00f8se og moralske saker det er snakk om.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61d46be1-d707-47b9-8af2-9e4a46027daa"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/The_Cut", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:01Z", "text": "# The Cut\n\n*For gata i London, se The Cut (London)*\n\n**The Cut** var et New Wave-band fra Oslo som holdt det g\u00e5ende mellom 1980 og 1984. I motsetning til de fleste norske nyveiv-bandene var The Cut f\u00f8rst og fremst inspirert av kontinental elektronisk musikk. De var ogs\u00e5 et av forholdsvis f\u00e5 norske nyveiv-band som, med unntak av den tyskspr\u00e5klige hiten \u00abIn dieser Stadt\u00bb og den siste utgivelsen, sang p\u00e5 engelsk.\n\nEtter EP-en *Four Cuts - Fresh and Bleeding* v\u00e5ren 1980 spilte bandet inn en demo som ble sendt til den britiske produsenten John Leckie, som tidligere hadde produsert plater for band som XTC, Simple Minds og Magazine. Han takket ja til \u00e5 produsere LP-en *Shadow Talks*, og tok i samme omgang p\u00e5 seg \u00e5 produsere De Press' debut-LP *Block to Block*. Plata ble ogs\u00e5 distribuert ut over Norges grenser.\n\nI 1982 skrev The Cut kontrakt med Sonet for \u00e5 gi ut LP-en *Silent Movies*. Plata fikk imidlertid d\u00e5rlikge kritikker. LP-en gjorde det ogs\u00e5 d\u00e5rlig salgsmessig. Samtidig begynte bandet \u00e5 bli preget av interne motsetninger, og etter flere utskiftninger ga The Cut ut sin siste EP *Business Class Dance S.P.Y.* tidlig i 1984. I tillegg deltok skuespiller Lasse Lindtner p\u00e5 en av sangene.\n\nEtter The Cut har flere av medlemmene gjort seg bemerket innenfor den norske musikkverdenen i band som Plann, The Hitchcocks, Femi Gange, Matchstick Sun, Merchants of Venus, Popcorn Explosion og Sister Rain. Gitarist Atle Pakusch Gundersen ble senere medlem av Morten J\u00f8rgensen og Spekkhoggerne i tillegg til The Jazz Police. Han har en rekke soloutgivelser bak seg. Gitarist Don Buchanan har siden ogs\u00e5 v\u00e6rt en av drivkreftene bak Norsk Rockforbund og Rock Furore. Arne Lund har i en \u00e5rrekke v\u00e6rt sentral i rockmilj\u00f8et i Troms\u00f8 fra Lille Kulturhuset med \u00f8vings/opptakslokaler, som arrang\u00f8r og lydtekniker, og som trommeslager i Karls\u00f8y Prestegaard. Volker Zibell lager i dag h\u00e5ndskrevne tekster for tegneserier. Han bidro som saksofonist p\u00e5 en rekke utgivelser i Oslo p\u00e5 1990-tallet, og spiller i dag samme instrument i The Cuban Connection og Frank Znort Quartet. Torgrim Eggen er en profilert forfatter. B\u00e5de Kikkan Fossum og Rune Annaniassen d\u00f8de i 1996.\n\n## Medlemmer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Volker Zibell \u2013 sang (1980\u201384)\n  - Torgrim Eggen \u2013 bass (1980\u201384)\n  - Atle Pakusch Gundersen \u2013 gitar (1980\u201382)\n  - Don Buchanan \u2013 gitar (1980\u201382)\n  - Arne Lund \u2013 trommer (1980\u201383)\n  - Anders Selvaldson \u2013 keyboard og saksofon (1980)\n  - Kikkan Fossum \u2013 keyboard (1980\u201381) (d\u00f8d)\n  - Ivar Eidem \u2013 keyboard (1982\u201384)\n  - Rune Annaniassen \u2013 gitar (1982\u201384) (d\u00f8d)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "130719e0-4f41-4571-803f-00883a749081"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/resirkulerbar_mobiltelefon/3011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:34Z", "text": "# Resirkulerbar mobiltelefon\n\n  - Marius S. Elterv\u00e5g\n  - 18\\. okt. 2003 - 19:19  Endret 14. jan. 2004 - 20:37 \n\n\n\nI USA trenger man ikke akkurat \u00e5 v\u00e6re spesielt pengesterk for \u00e5 anskaffe en mobiltelefon, vel og merke hvis man kun er ute etter den mest grunnleggende funksjonen, som er \u00e5 ringe. Cyclone er en mobiltelefon som i praksis fungerer som et forh\u00e5ndsbetalt telekort med innebygget telefon.\n\nCyclone blir solgt med tre forskjellige ringeverdier p\u00e5 henholdsvis 15, 30 og 60 minutters taletid. Telefonen drives av tre stk medf\u00f8lgende AA-batterier. Disse kan skiftes ut hvis man g\u00e5r tom for str\u00f8m, noe som sammen med muligheten for \u00e5 fylle p\u00e5 telefonen med et vanlig kontantkort gj\u00f8r at Cyclone ikke framst\u00e5r som en s\u00e5kalt bruk og kast-telefon. En annen faktor som gj\u00f8r at denne telefonen er mer praktisk enn et telekort er at det f\u00f8lger med et dedikert telefonnummer med hvert eksemplar, slik at man ogs\u00e5 kan motta samtaler.\n\nSist \u00e5r ble en lignende telefon som het Hop-On omfattende markedsf\u00f8rt i en rekke medier i USA. Firmaet bak telefonen hadde annonsert at Hop-On skulle bli en lavkostnads engangstelefon som skulle selges i kjeder som for eksempel Seven Eleven. Det var f\u00e5 folk som kunne forst\u00e5 hvordan firmaet skulle ende opp med fortjeneste etter at en journalist \u00e5pnet et eksemplar av Hop-On.\n\nDen revolusjonerende engangstelefonen med en utsalgspris p\u00e5 $30 var nemlig en Nokiatelefon til en verdi av $250, forkledd som engangstelefon. Bakgrunnen for flausen var at firmaet ikke hadde greid \u00e5 utvikle et fungerende eksemplar av Hop-On til lanseringen.\n\nCyclones telefon er derimot et eksempel p\u00e5 et vellykket prosjekt med \u00f8konomisk levedyktighet, og er et naturlig valg for amerikanere som vil ha en reservetelefon til fuktige byturer, eller for dem som rett og slett bare trenger en n\u00f8dtelefon som kan ligge i hanskerommet p\u00e5 bilen.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4abcbfe1-bce3-4683-8fa6-84f2c88b00b9"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Attraction_Review-g33107-d109808-Reviews-Sonoma_Valley-Sonoma_Sonoma_County_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00133-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:10Z", "text": "Er du i San Fransisco omr\u00e5det og ser etter et fint vindistrikt, velg Sonoma Valley. En perle kun en liten times kj\u00f8retur fra SF. Ving\u00e5rder s\u00e5 langt du kan se. Et lite koselig sentrum med alt du trenger. Kjempegode restauranter og flotte hoteller. Anbefaler guidet tur p\u00e5 Jacuzzi Family Vinery. Billig og kjempegod service\\!\n\n  Takk, PetterO87\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef5b4b95-3676-4f3f-91e8-99a20ec45675"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/barnesko/joggesko-sneakers/junior-league-joggesko-bla-str-35", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:10Z", "text": "## Beskrivelse\n\nJunior League Joggesko, Bl\u00e5 er en behagelig joggesko med gr\u00f8nne detaljer. Skoen er laget i softshell-materiale som er vannavvisende samt har god pusteevne. Skoen har knyting og borrel\u00e5s for enkel av- og p\u00e5kledning. Fleksibel og sterk gummis\u00e5le med bra grep.  \n  \n  \nMateriale: 100% Polyuretan.  \n  \n  \nFarge: Bl\u00e5\n\nArt:\u00a0602541Produktnr:\u00a0119105-B-SS16\n\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13b47bac-e58b-4c76-9422-bb7d164d28cc"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/604406", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00447-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:52Z", "text": "# 7 vannbaserte aktiviteter for barn som vil gj\u00f8re dem Kj\u00e6rlighet Summers\\!\n\n        \n\nBarn i alle aldre elsker \u00e5 leke med vann, i vann, eller noe som involverer vann.De kan sprute, padle, r\u00f8r, hell, kast - you name it\\!\n\nEr du p\u00e5 jakt etter morsomme fylt aktiviteter p\u00e5 en varm sommerdag?Ser ikke lenger s\u00e5 vi har en liste over morsomme sommervannaktiviteter for barna.De fleste aktivitetene her trenger grunnleggende kj\u00f8kken eller bakg\u00e5rd ting.Hver aktivitet har blitt pr\u00f8vd og testet, slik at vi kan garantere suksess\\!De er ogs\u00e5 g\u00f8y, billig, og vil holde barna underholdt i timevis.\n\n## 1\\. G\u00e5 med vann:\n\n        \n\nRun en sterk str\u00f8m fra en hageslange og tilbake som en slange under barnets f\u00f8tter, og gj\u00f8re demhoppe over det nesten som \u00e5 spille hoppe tau.For \u00e5 gj\u00f8re det mer spennende, hvem f\u00f8tter ikke blir gjennomv\u00e5t, vinner\\!\n\n\\[Les: **Water Games Ideas For Kids** \\]\n\n## 2\\. Backyard Bath:\n\n        \n\nDra nytte av en varm dag med badingbabyen utend\u00f8rs.Fyll opp disse barne oppbl\u00e5st bassenger med vann, badeleker, og bobler,\n\n \nog sl\u00e5 et ork til en fryd.For de eldre barna, kan det v\u00e6re en morsom dag med bading i bakg\u00e5rden\\!\n\n        \n\ndet klassiske spillet og kan aldri g\u00e5 galt.Har alle - barn og foreldre don badedrakter \u00e5 leke sisten.Den som er \"It\" f\u00e5r vannpistol og pr\u00f8ver \u00e5 tagge de andre spillerne med en kald sprute\\!Eller du kan bare ha lag og la barna g\u00e5 gale.\n\n## 4\\. Pool Hunt:\n\n        \n\nBortsett fra sv\u00f8mme leksjoner i sv\u00f8mmebassenget, kaste en haugping-pong-baller eller mynter i vannet.Barn som vet hvordan \u00e5 sv\u00f8mme kan hoppe inn og hente mynter, mens barn som trenger hjelp sv\u00f8mming kan hente de flytende baller.\n\n## 5\\. Hage Adventures:\n\n        \n\nDet gir barna en mulighet til \u00e5 utforske alle elementenesom omgir dem i deres egen bakg\u00e5rd.Blader, kronblader, blomsterknopper, gress er alle elementer i denne aktiviteten, og barna kan styrke sine motoriske ferdigheter.Her er hva du trenger: scoops, tang, vann mugger, sleiver, tre skjeer, pinsett, m\u00e5ling kopper, trakter, saks, og store potter og boller.De vil tilbringe flere timer \u00e5 blande, helle, kutte hakking, \u00f8ste og overf\u00f8re hagen finner i pottene samtidig som sin egen hage kreasjon.\n\n## 6\\. For Frosne Fans:\n\n        \n\nHvis barna er fans av Disney-filmen \"Frozen\" da denne isen aktiviteten vil bli en stor hit.Her er hva du trenger: store boller, sm\u00e5 sk\u00e5ler, isbiter farget med konditorfarge, kaldt vann s\u00e5 isbitene ikke smelter for fort, tang, kalkun blasters, spr\u00f8yter, skjeer, \u00f8ser, og trakter.\n\nHer er hva du m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 gj\u00f8re frosne fraktaler: legg noen dr\u00e5per konditorfarge til en mugge med vann og bruke den til \u00e5 fylle noen Ice Cube skuffer.Det hjelper hvis du \u00f8nsker lysere pastellfargede isbiter.Deretter laster Ice Cube skuffer p\u00e5 en stekeplate og legg den i fryseren.N\u00e5r dine isbiter er frosset, overf\u00f8re dem i en plastpose og la dem i fryseren.\n\nBarna kan leke med den fargede is og forestille seg at de er en Frozen karakter\\!\n\n## 7\\. Made Water Slide:\n\n        \n\nV\u00e5r personlige favoritt, som det er en klassiker.For \u00e5 gj\u00f8re din hjemmelaget vannsklie i hagen din, her er hva du trenger: grunnleggende camping presenning, hageslange, og en flaske sjampo.N\u00e5, her er hva du m\u00e5 gj\u00f8re: spre presenning over en liten skr\u00e5ning, henge hageslangen over en klessnor, eller noe som gir deg en god vinkel ovenfra.Pass p\u00e5 at slangen er p\u00e5 plass, og duskregn sjampo over fellen \u00e5 gj\u00f8re det glatt og det du har det - en DIY vannsklie.\n\nHar noen mer spennende ideer for sommervannaktiviteter for barna?Vi vil gjerne at du skal fortelle oss\\!\n\n  - **Topp 10 Lego aktiviteter for barna**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0466e156-011b-4f3d-ab92-9bc0ac114b3b"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/firenze/albergo-giovanna-37937/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:28Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Albergo Giovanna**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Firenze, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed beliggenhet i sentrum av Firenze, tilbyr Albergo Giovanna enkel tilgang til omr\u00e5der med shopping, sightseeing og underholdning. Det ligger mindre enn en 10 minutters spasertur fra Santa Maria del Fiore og Giotto's Campanile.  \n  \nHotellets restaurant er et utmerket valg for de som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Alternativt finnes det et bredt utvalg internasjonale spisesteder rett ved.  \n  \nPlassert i Firenze sentrum, er Albergo Giovanna bare et steinkast unna popul\u00e6re barer og utesteder. Hotellet ligger i gangavstand fra Ponte Vecchio, Palazzo Vecchio og Galleria degli Uffizi.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac4cc84e-c2b7-43ef-a6aa-285802eb79cc"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rotterdams_metro", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:46Z", "text": "# Rotterdams metro\n\n**Rotterdams metro** (**Rotterdamn Metro**) er en undergrunnsbane i Rotterdam i Nederland. Pr. juli 2010 best\u00e5r systemet av 5 linjer med 48 stasjoner fordelt p\u00e5 53,3 km med spor.\n\nDen var den f\u00f8rste undergrunnsbanen i Nederland da Nord-S\u00f8rlinjen (*Noord-Zuidlijn*) \u00e5pnet i 1968. Ved \u00e5pningen var den ogs\u00e5 den korteste undergrunnsbanenettverket i verden med kun 5,9 km med spor. I 1982 ble nettverket utvidet med \u00d8st-Vestlinjen (*Oost-Westlijn*). Sent p\u00e5 1990-tallet ble linjene omd\u00f8pt etter to kjente personer fra Rotterdam (Erasmus av Rotterdam og Pieter Caland). P\u00e5 2000-tallet ble navnet droppet og linjene fikk enkeltbokstavnavn og fargekoder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb3e5d0d-9f3e-4d78-b80c-ffb4bb09ed05"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/leser-i-ny-drakt/263200", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:34Z", "text": "\n# Leser i ny drakt\n\n  - Odd Richard ValmotOdd Richard ValmotOdd Richard Valmot\n  - t2\n  - 1\\. mars 2005 - 14:27\n\nSelv om de ulike versjonene er smekkfulle av ny funksjonalitet, vil vi nevne at ingeni\u00f8rer som daglig fikler med Visio og AutoCAD n\u00e5 f\u00e5r st\u00f8tte for lagdelte filer i toppmodellen Acrobat Professional.\n\nDe kan lage PDF-filer direkte fra disse og fra MS Project.\n\nAlle med moderate behov b\u00f8r selvf\u00f8lgelig kaste seg p\u00e5 Adobes webside og laste ned Reader 7.0.\n\nEr du blant de tyngre brukerne, b\u00f8r du ta en titt p\u00e5 alle de nye funksjonene og finne ut om de er fristende nok til at du eller jobben din b\u00f8r skille seg av med 1,6 tusenlapper for \u00e5 oppgradere til nyskapningen, eller 1,0 om du klarer deg med standardutgaven.\n\n  \nLeser i ny drakt\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "805c029f-0198-40fa-aaed-0503999020b6"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/snart_kan_du_lese_sms_i_kontaktlinsene/104104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:57Z", "text": "\n\n# Snart kan du lese SMS i kontaktlinsene\n\nForskere bygger dataskjerm inn i linser.\n\n  - Rolf Magnus W. S\u00e6ther\n  - 24\\. nov. 2011 - 11:30\n\nUtvidet virkelighet (augmented reality) er kanskje allerede p\u00e5 plass i mobiltelefonen du har i lomma. Det betyr at du, gjennom mobilkameraet, kan se dataskapte objekter som ikke er der i virkeligheten.\n\nSe utvidet virkelighet i denne videoen: **Statuene trenger din hjelp\\!**\n\n\n\nDette er prototypen av kontaktlinsen, som ble testet p\u00e5 kaniner.\n\nN\u00e5 jobber forskere ved Washington-universitetet i Seattle med \u00e5 overf\u00f8re denne teknologien til kontaktlinser.\n\nVellykkede tester er blitt gjort p\u00e5 kaniner, som ikke tok skade av bruken. Snurre Sprett-utgaven best\u00e5r bare av en LED-piksel, en integrert krets og en antenne. Men snart st\u00e5r menneskeversjonen for tur.\n\n\u2013 V\u00e5rt neste m\u00e5l er \u00e5 kunne laste inn tekster som kan leses i kontaktlinsene, sier professor Babak Parviz til BBC.\n\nI starten m\u00e5 du nok n\u00f8ye deg med \u00e5 sjekke e-posten med mens du stirrer tomt ut i lufta.\n\nMen etter hvert h\u00e5per forskerne p\u00e5 \u00e5 presse inn hundrevis av piksler i synsfeltet. Da kan AR-linsene lage kompliserte holografiske bilder, som tilsynelatende svever i lufta foran deg.\n\n#### Uendelig mange muligheter\n\nBare fantasien setter grenser for bruksomr\u00e5dene.\n\nFor eksempel kan bilf\u00f8rere f\u00e5 servert fart, turtall og kj\u00f8reanvisninger gjennom linsene, uten \u00e5 m\u00e5tte kikke ned p\u00e5 dashbordet eller GPS-en\n\nKanskje kan du koble sensorer til kroppen, og f\u00e5 en statusrapport over kroppens tilstand, med puls, blodtrykk og blodsukkerniv\u00e5, for ditt indre \u00f8ye.\n\nOg spillutviklere verden over b\u00f8r begynne \u00e5 kl\u00f8 seg i hodet for \u00e5 finne m\u00e5ter \u00e5 bruke denne teknologien.\n\n#### Fortsatt en del utfordringer\n\nForel\u00f8pig sliter forskerne med en del vanskeligheter, som \u00e5 finne en god energikilde til kontaktlinsene. Den enkle prototypen virker bare dersom det tr\u00e5dl\u00f8se batteriet befinner seg noen centimeter unna.\n\nEt annet problem er at mennesker ikke klarer \u00e5 fokusere p\u00e5 objekter helt inntil \u00f8yet. Men, sammen med kolleger ved Aalto-universitetet i Finland, har amerikanerne n\u00e5 klart \u00e5 bygge linsene slik at \u00f8yet ser objektene skarpt.\n\n\u00c5 bygge produktet er vanskelig, siden materialene er s\u00e5 skj\u00f8re. De elektroniske kretsene lages av metall som bare er noen nanometer tykt, omtrent en tusendel av bredden til et menneskeh\u00e5r.\n\nMen forskerne regner med \u00e5 l\u00f8se problemene. S\u00e5 dersom du ikke allerede sitter p\u00e5 eldresenteret, kan du regne med \u00e5 f\u00e5 oppleve den nye virkeligheten.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2c45123-074a-4016-94ed-ce734e4aaabf"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/thailand/bangkok/interchange-tower-serviced-apartment-bangkok-96707/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:18Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Interchange Tower Serviced Apartment Bangkok**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Bangkok, Thailand.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nInterchange Tower Serviced Apartment Bangkok tilbyr 3-stjerners innkvartering i Ratchathewi-distriktet.  \n  \nOvernattingssedet har 60 leiligheten og er nylig renovert. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som kaffebar, roomservice og bagasjeoppbevaring.  \n  \nDe moderne leilighetene har kj\u00f8leskap, minibar og eget bad. Alle leilighetene er innredet med telefon og badekar.  \n  \nInterchange Tower Serviced Apartment Bangkok har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden.  \n  \nSeverdigheter i n\u00e6rheten overnattingssedet er Baiyoke Sky Tower, Pratunam-markedet og Breeze Spa p\u00e5 Amari Watergate Bangkok. Palladium World og Suan Pakkad Palace kan man enkelt komme seg til.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Restaurant, Klimaanlegg, Minibar, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0aec6df6-f224-4d04-9c2d-e07aaacb3a4b"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/barneboker/pyms-mislykka-brevvenn-heidi-linde-9788205493773", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00250-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:49Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2016                   |\n| Antall sider: | 175                    |\n| Forlag:       | Gyldendal Norsk Forlag |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                 |\n| ISBN/EAN:     | 9788205493773          |\n| Kategori:     | Barneb\u00f8ker             |\n| Alder:        | 9 - 12                 |\n\n \n##### Omtale: Pyms mislykka brevvenn\n\n Pym i kriseforvikling\\!  \n  \nHva gj\u00f8r du n\u00e5r klassen din skal f\u00e5 bes\u00f8k av en flokk elever fra en svensk vennskapsklasse, og det viser seg at den hestegale brevvennen som du har skrevet med i mange uker, likevel ikke kommer?  \nHva gj\u00f8r du n\u00e5r du isteden f\u00e5r tildelt en taus og uinteressert gutt som er helt ny i den svenske klassen, en som anstrenger seg null for \u00e5 bli likt og som heller ikke blir likt av noen?  \nHva gj\u00f8r du n\u00e5r du oppdager at han faktisk er en bra fyr? Og ikke minst: Hva i all verden gj\u00f8r du n\u00e5r selveste Zlatan Ibrahimovic plutselig st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8kkenet hjemme hos deg?\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0937e54-79c3-4927-a8f1-4594ad96c007"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Lik-funnet-i-Sor-California-141117b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:54Z", "text": "# Lik funnet i S\u00f8r-California\n\nFire forkullede lik er funnet i S\u00f8r-California i n\u00e6rheten av grensa til Mexico etter at omr\u00e5det ble herjet av brann.\n\nDe fire uidentifiserte likene ble funnet i Barret Junction-omr\u00e5det ved San Diego torsdag ettermiddag, if\u00f8lge talsmann for grensepatruljen Gabriel Guerrero.\n\nLevningene h\u00f8rer til tre menn og en kvinne. De kan ha v\u00e6rt ulovlige innvandrere som har krysset grensa fra Mexico, sier Guerrero.\n\nDermed er det ni personer som har mistet livet i de voldsomme brannene som har herjet S\u00f8r-California siden s\u00f8ndag, if\u00f8lge AFP.\n\n\n\nFRED GREAVES\n", "language": "no", "__index_level_0__": "12347b21-9e33-4f33-aeb6-becc2be4faf8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Snoen-odela-Torleifs-eng-204838b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:39Z", "text": "  - \n\n# Sn\u00f8en \u00f8dela Torleifs eng\n\nIngen kan sist huske n\u00e5r vinteren \u00f8dela enger p\u00e5 Vestlandet. N\u00e5 f\u00e5r b\u00f8ndene erstatning.\n\nChristian Lura,\n\n16.sep.2010 13:09\n\n19.sep.2010 17:33\n\nB\u00f8nder i Hordaland og Sogn og Fjordane snakker fortsatt om sn\u00f8en som falt i fjor.\n\n\u2014 Jeg har h\u00f8rt vi hadde noe lignende for 50 \u00e5r siden. Det var f\u00f8r min tid, sier bonde Torleif Manger p\u00e5 Rad\u00f8y.\n\nDen dr\u00f8ye vinteren vi har bak oss, lokket frem sn\u00f8muggsoppen som \u00f8dela gresset under sn\u00f8en.\n\n\u2014 Konsekvensen ble at jeg m\u00e5tte s\u00e5 opp igjen 70 m\u00e5l med sl\u00e5ttemark, sier Manger.\n\n91 dager med sn\u00f8\n\n**F\u00e5r penger** Han har s\u00f8kt om erstatning, men har ikke f\u00e5tt svar enn\u00e5.\n\nFylkesmannen i Hordaland har s\u00e5 langt behandlet tolv saker fra b\u00f8nder i Hordaland, men flere ligger til behandling. Til sammenligning fikk Fylkesmannen ikke noen vinterskades\u00f8knader i fjor.\n\nI snitt har b\u00f8ndene som har s\u00f8kt, f\u00e5tt utbetalt 9000 kroner hver i erstatning for tapt avling. 20 prosent av tapet m\u00e5 bonden ta som egenandel.\n\nGresset som sn\u00f8muggsoppen har \u00f8delagt, skulle g\u00e5 til dyref\u00f4r.\n\n\n\nDe fleste erstatningssakene i Hordaland er fra Lind\u00e5s, men ogs\u00e5 b\u00f8nder i Etne, Kvam, Meland, Masfjorden, Kvinnherad, Rad\u00f8y og Tysnes har f\u00e5tt muggsoppbes\u00f8k.\n\n**Telefritt** \u2014 Det er i hvert fall mer enn 30 \u00e5r siden vi hadde noe slikt i Hordaland, sier r\u00e5dgiver \u00d8yvind Vatshelle i Norsk Landbruksr\u00e5dgivning til bt.no.\n\nHan har studert mange \u00f8delagte enger etter at sn\u00f8en forsvant.\n\n\u2014 Det er veldig mange som har skader, men ikke s\u00e5 mange totalskadede enger, sier Vatshelle.\n\nLangvarig sn\u00f8 er ikke nok for at sn\u00f8muggen skal vokse.\n\n\u2014 Vi fikk en spesiell situasjon ved at sn\u00f8en l\u00e5 lenge, samtidig som det ikke var tele i jorden under, sier Vatshelle.\n\nTorleif Manger fikk ekstraarbeid, og kanskje f\u00e5r han noen kroner i erstatning.\n\n\u2014 Men avlingen fra andresl\u00e5tten ble god, sier han.\n\nPS: N\u00e5 er den nye vinteren like om hj\u00f8rnet...\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1d7322dc-fd00-4665-b0d3-ca78fe1e6276"}
+{"url": "http://sal.dk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00230-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:14Z", "text": "SAL Tryk leverer alle former for tryksager, konvolutter, visitkort, formularer, ringbind, logotape, etiketl\u00f8sninger og blokke m.m.  \nPersonligg\u00f8r dine tryksager, marketingmateriale, reklamegaver og mere - fra hvor som helst. Du kan v\u00e6re helt sikker p\u00e5 den bedste kvalitet og hurtig levering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b23ed4a6-9cec-458d-865f-fad1da981d51"}
+{"url": "http://winintro.com/?Category=InternetExplorer&Policy=Microsoft.Policies.InternetExplorer::SecurityPage_AutoDetect&Language=nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:00:22Z", "text": "      - Chinese (Traditional, Taiwan) \u4e2d\u6587(\u53f0\u7063)\n\n# Aktiver automatisk gjenkjenning av intranett\n\nMed denne policyinnstillingen kan tilordningsregler for intranett utf\u00f8res automatisk hvis datamaskinen h\u00f8rer til et domene.\n\nHvis du aktiverer denne policyinnstillingen, blir automatisk gjenkjenning av intranettet aktivert, og tilordningsregler for intranett utf\u00f8res automatisk hvis datamaskinen h\u00f8rer til et domene.\n\nHvis du deaktiverer denne policyinnstillingen, blir automatisk gjenkjenning av intranettet deaktivert, og tilordningsregler utf\u00f8res avhengig av hvordan de er konfigurert.\n\nHvis denne policyinnstillingen ikke er konfigurert, kan brukeren aktivere eller deaktivere automatisk gjenkjenning av intranett via dialogboksen for intranettinnstillinger i Kontrollpanel.\n\n**St\u00f8ttes av:** Minst Internet Explorer 7.0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "52777b57-1620-4ba1-b5c1-759590e49098"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/hellas/kamari/acqua-vatos-hotel-1533/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:01Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nSjekk inn fra **14h** / Sjekk ut to **12h**\n\n  \n**Acqua Vatos Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Kamari, Hellas.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nAcqua Vatos Hotel ligger i det pittoreske landskapet i Kamari, de tilbyr b\u00e5de fredfulle og unike rom, ekspress inn- og utsjekking, skj\u00f8nnhetssalong og sv\u00f8mmebasseng. Det ligger en noen minutter fra Kamari Beach, og har trivelige rom, alle utstyrt med eget bad og kj\u00f8leskap.  \n  \nDette tradisjonelle og boutique hotellet midt i Kamari tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet massasje, barnepass og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert under ditt opphold.  \n  \nAcqua Vatos Hotel byr p\u00e5 pulserende rom med kanaler via parabol/kabel og h\u00e5rf\u00f8ner. Bryllupsreise suiter er ogs\u00e5 tilgjengelige.  \n  \nAcqua Vatos Hotel har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal.  \n  \nAcqua Vatos Hotel ligger kun en knapp 10 minutters kj\u00f8ring fra Santorini Thira National Airport. Hotellets flerspr\u00e5klige personell hjelper deg gjerne med \u00e5 planlegge utlfukter i Kamari.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78d9f94b-0875-422a-a00f-81a2a1f80cec"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_dokumentar-og-fakta/debatt-og-samfunn/hvor-g%C3%A5r-nord-norge%3F-9788281041561", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:26Z", "text": "##### Omtale: Hvor g\u00e5r Nord-Norge?\n\n Nord-Norge omtales ofte som mulighetenes landsdel med rik tilgang p\u00e5 naturressurser som olje, gass, mineraler, fisk og omr\u00e5der for havbruk. Dette er ressurser som kan sikre fremtidens arbeidsplasser og velferd, ikke bare for landsdelen, men ogs\u00e5 for nasjonen. Men de tradisjonelle n\u00e6ringene er i ferd med \u00e5 miste sitt fotfeste. Nyetableringer innenfor olje, oppdrett og finans mangler sikker lokal forankring. Kulturlivet preges av lokaliseringsdiskusjoner, og debatten om samiske rettigheter virker mer splittende enn samlende. Motsetningene i regionen er blitt dypere og mer synlige. Denne boken tar pulsen p\u00e5 Nord-Norge, og trekker opp sentrale utviklingslinjer innenfor bl.a. n\u00e6ringsliv, politikk, \u00f8konomi, utdanning, forvaltning og kultur.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\nBokklubben for deg som liker \u00e5 lese \u2013 enten det er for \u00e5 underholdes eller for \u00e5 f\u00f8lge med i det litter\u00e6re landskapet. Vi gir deg norske og internasjonale bestselgere\\!\n\n## Alltid maks rabatt p\u00e5 b\u00f8ker\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c9e5a72-abab-433f-a705-24c198e8dab3"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Stortinget-kan-bli-uten-innvandrere-658520b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:23Z", "text": "# Stortinget kan bli uten innvandrere\n\nOslo (NTB): Stortinget st\u00e5r i fare for \u00e5 bli uten representanter med innvandrerbakgrunn etter valget neste \u00e5r, melder NRK.\n\nOppdatert: 10.sep.2008 06:51\n\nPublisert: 10.sep.2008 06:30\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e113d294-7e13-40bd-aac5-4202a5bfbb5c"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_hobby-og-fritid/sport-og-friluftsliv/hjemmetrening-chris-burgess-9788283431544", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:25Z", "text": "| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                             |\n| Oversatt av:  | Fagerheim, Ane H.                  |\n \u00c5 trene hjemme gir deg muligheten til \u00e5 brenne fett og bygge muskler uten \u00e5 m\u00e5tte betale for medlemsskap ved et treningsstudio. Dette bokasinet inneholder et treningsopplegg som vil hjelpe deg \u00e5 oppn\u00e5 dr\u00f8mmekroppen, og alt kan gj\u00f8res hjemmefra. I tillegg f\u00f8lger det med en treningsdagbok og en komplett kostholdsguide.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b83e0139-8b74-4f12-a598-f6f8399a4fb4"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Britenes-Mr-Nice-127985b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00230-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:37Z", "text": "# Britenes Mr. Nice\n\nDavid Cameron vil pr\u00f8ve noe nytt i politikk \u2013 han vil v\u00e6re flink. Bergens Tidende har m\u00f8tt den nye, unge, konservative lederen.\n\nGordon Andersen,\n\n10.mar.2006 06:30\n\nHeidi Amsick\n\nIkke en r\u00e5dgiver i sikte n\u00e5r David Cameron trer inn i rommet.\n\nEtter ni \u00e5r i opposisjon har De konservative l\u00e6rt av det som er g\u00e5tt galt for Tony Blairs Labour-regjering. Bruken av PR-guruer er en av dem.\n\n\u2013 Jeg er ikke vant til s\u00e5 mange mikrofoner, sier Cameron, hvis noen av de fremm\u00f8tte utenlandske avisene skulle tro at han kaster bort tiden p\u00e5 medietrening.\n\nMen det er falsk beskjedenhet, for etter en dr\u00f8y time er det klart at han er minst like glatt som Tony Blair, n\u00e5r det gjelder \u00e5 takle pressen.\n\n**Folkelig appell**\n\nDen 39-\u00e5rige konservative har bare en \u00f8rliten antydning til gr\u00e5stenk i sitt perfekte svarte h\u00e5rmanke.\n\nHan f\u00f8rer seg med den selvsikkerhet og autoritet som faller naturlig for et medlem av den britiske elite, oppvokst i en velst\u00e5ende familie og utdannet p\u00e5 Eton og i Oxford.\n\n\n\nMen man f\u00e5r inntrykk av at han ville st\u00e5 seg like godt i en debatt med skoleelever i Londons indre by som p\u00e5 Westminsters bonede gulv.\n\nHvis det er en x-faktor som gir noen politikere mer folkelig appell enn andre, s\u00e5 har Cameron den.\n\nMan kan merke det p\u00e5 journalistene fra USA, Frankrike, Tyskland, Italia, India og Australia, som er kommet for \u00e5 se det st\u00f8rste fenomen i britisk politikk akkurat n\u00e5 \u2013 de har en ryggmargsf\u00f8lelse p\u00e5 at David Cameron virkelig kan bli Storbritannias neste statsminister.\n\n**Ny image**\n\nMen hvem er han egentlig?\n\nHans fire forgjengere maktet ikke oppgaven som David Cameron n\u00e5 er betrodd.\n\nDe konservative liker \u00e5 snakke om seg selv som verdens eldste parti \u2013 s\u00e5 solid og robust som de tykke murene rundt parlamentsbygningen ved Themsens bredd.\n\nMen hvis det en gang var en f\u00f8lelse i partiet av at man hadde automatisk rett til \u00e5 eksistere, s\u00e5 er den helt borte n\u00e5.\n\nVed valget i 2009 vil det for f\u00f8rste gang v\u00e6re velgere som ikke var f\u00f8dt da Margaret Thatcher bodde i Downing Street. I 12 \u00e5r vil ikke britene ha kjent annet enn Labour.\n\nSelv ikke etter et par vriene \u00e5r for Blair-regjeringen var De konservative i stand til \u00e5 vippe Labour av pinnen i valget i 2005. Ironisk nok var det David Cameron som sto bak valgstrategien.\n\n\u2013 Labour tapte valget, men vi fors\u00f8mte \u00e5 vinne det, innr\u00f8mmer han i dag.\n\nN\u00e5 fors\u00f8ker han i stedet \u00e5 gj\u00f8re det Tony Blair gjorde for Labour p\u00e5 1990-tallet \u2013 \u00e5 gi partiet et nytt image og flytte det inn mot det politiske sentrum.\n\nDet virket for Blair, vil det virke for Cameron?\n\n**Den store forvandlingen**\n\nP\u00e5 sine tre m\u00e5neder som leder har han forvandlet De konservative til det ugjenkjennelige og som noe sv\u00e6rt uvanlig for Storbritannias notorisk stridbare h\u00f8yrefl\u00f8y har partifellene latt ham gj\u00f8re det uten store protester.\n\nEnten er de enige med David Cameron i at Thatchers gamle parti ikke er valgbart i dagens Storbritannia \u2013 eller s\u00e5 holder de munn fordi de kjenner igjen en vinner n\u00e5r de ser en.\n\nDavid Cameron er ikke bare usedvanlig fordi han er den f\u00f8rste konservative leder p\u00e5 mange \u00e5r som fra tid til annen kaster slipset og sykler p\u00e5 jobb.\n\nHan er det ogs\u00e5 fordi han innser at det gamle h\u00f8yre og venstre i britisk politikk er en saga blott.\n\nDet konservative partiet han er i ferd med \u00e5 skape likner mer de borgerlige like-til-h\u00f8yre-for-midten partiene man ser andre steder i Europa.\n\nPolitikerne skal ikke v\u00e6re uenige bare for \u00e5 v\u00e6re uenige \u2013 britene er d\u00f8dslei \u00abDr. Jekyll og Mr. Hyde\u00bb-politikk, mener Cameron.\n\n\u2013 Det er ikke lenger en stor kl\u00f8ft mellom partiene, og velgerne vil gjerne at vi oppf\u00f8rer oss litt mer voksent, sier han.\n\nDerfor har De konservative under Cameron flere ganger stemt for regjeringens politikk \u2013 noe som tydeligvis har forvirret b\u00e5de Labour og politiske observat\u00f8rer.\n\n**Brutt med Thatcherismen**\n\nEr Cameron ute etter \u00e5 gi Blair d\u00f8dskysset ved \u00e5 v\u00e6re flink?\n\nDavid Cameron feier selv denne sammensvergelsesteorien til side.\n\n\u2013 Alle fortsetter \u00e5 si at det m\u00e5 ligge en eller annen ufattelig smart taktikk bak dette. Men det er vel latterlig \u00e5 stemme imot noe du er enig i, sier David Cameron.\n\nDet var Tony Blair som \u00e5pnet en ny epoke i britisk politikk da han i 1990-\u00e5rene slaktet noen av det gamle arbeiderpartiets helligste, ideologiske kuer.\n\n\u2013 Labour har droppet mye av sin venstreorienterte politikk. Det er ikke noe poeng i \u00e5 late som om de stadig g\u00e5r inn for statseid industri, for det gj\u00f8r de ikke, sier David Cameron.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te har han n\u00e5 selv definitivt brutt med Thatcherismen: Det er likevel noe som heter samfunnet. Det er en britisk regjerings jobb \u00e5 hjelpe de svakeste, ikke de rike, har Cameron sl\u00e5tt fast.\n\nHan er bestemt p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re De konservative valgbare igjen. Det samme ville forgjengerne, men partiet ble raskt lei av dem da det ikke gikk fort nok.\n\nHva f\u00e5r egentlig Cameron til \u00e5 tro at det vil g\u00e5 annerledes med ham?\n\n\u2013 Jeg har v\u00e6rt modigere enn de tidligere lederne n\u00e5r det gjelder \u00e5 ta opp politikken v\u00e5r til fornyet overveielse. Jeg har gitt partiet all den forandring det trenger, sier han.\n\nThatcher-\u00e5rene etterlot De konservative med et visst ry for \u00e5 v\u00e6re likeglade med samfunnets svakeste. En tidligere partiformann bemerket bittert at britene i dag oppfatter dem som \u00abthe nasty party\u00bb \u2013 \u00abdet ubehagelige partiet\u00bb.\n\nMen David Cameron vil v\u00e6re Mr. Nice, og De konservative skal v\u00e6re et medf\u00f8lende parti.\n\nNoen kritikere sp\u00f8r kynisk om det er substans bak ordene, eller om det bare er dyktig PR fra en i bunn og grunn dypt konservativ politiker.\n\n**\u2013 Velgerne d\u00f8mmer**\n\nAndre vil gjerne vite om David Cameron som leder er i ferd med \u00e5 plassere De konservative s\u00e5 tett opp til Labour at det blir umulig for velgerne \u00e5 se forskjell \u2013 om han i virkeligheten bare er en 13 \u00e5r yngre Tony Blair.\n\nDavid Cameron og hans politikk er stadig i stor grad et ubeskrevet blad. Han har v\u00e6rt medlem av Underhuset i mindre enn fem \u00e5r.\n\nSelvf\u00f8lgelig er det sjanser for at alt g\u00e5r galt igjen, og at De konservative skifter leder enda en gang f\u00f8r neste valg i 2009. Og da m\u00e5 de jo vinne valget.\n\nFor \u00e5 gj\u00f8re det m\u00e5 de erobre ikke f\u00e6rre enn 141 plasser i parlamentet \u2013 den st\u00f8rste sving ved noe valg siden 1945.\n\n\u2013 Det er et veldig stort fjell \u00e5 bestige, men jeg tror at vi kan klare det, sier Cameron.\n\nStatsminister Tony Blair innr\u00f8mmet nylig at han setter sin lit til at han til slutt blir d\u00f8mt av Gud.\n\nS\u00e5 hvem tror David Cameron at han vil bli d\u00f8mt av? Svaret faller prompte og med karakteristisk skarpsindighet:\n\n\u2013 Velgerne vil v\u00e6re min dommer.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d1bf7e1-0afc-4c7c-b911-3e0d680148ca"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Breathless_(album)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:04Z", "text": "# *Breathless* (album)\n\n***Breathless*** er et progrockalbum utgitt i 1978 fra bandet Camel. Utgivelen er den siste for gruppens opprinnelige keyboardist Peter Bardens, som forlot gruppen like f\u00f8r innspillingen var ferdig og turn\u00e9en skulle settes igang. Han ble ved turn\u00e9starten erstattet av Dave Sinclair (fetteren til bassist Richard Sinclair) og Jan Schelhaas, som begge var tidligere keyboardspillere fra Caravan.\n\nVed det forrige studioalbumet *Rain Dances* begynte Camel \u00e5 eksperimentere med mer korte og konsise sanger, men det var ikke f\u00f8r p\u00e5 *Breathless* de virkelig begynte \u00e5 skrive reelle pop\u2013l\u00e5ter som var eller mindre designet for \u00e5 f\u00e5 spilletid p\u00e5 radio, etter press fra plateselskapet.\n\nLikevel forlot de ikke helt den improviserte progrock-sjangeren, for albumet har flere markante jazz-influerte l\u00e5ter som for eksempel \u00abThe Sleeper\u00bb og \u00abEchoes\u00bb, og disse har et igjenkjennelig og nesten identisk lydbilde som de tidligere utgivelsene *Mirage* og *Moonmadness*. Begge disse l\u00e5tene kan sies \u00e5 v\u00e6re h\u00f8ydepunktet p\u00e5 *Breathless*\u2013utgivelsen, og \u00abEchoes\u00bb har siden blitt en gjenganger p\u00e5 bandets liverepertoar og regnes for \u00e5 v\u00e6re en av de beste l\u00e5tene Camel har spilt inn. Selv om de ikke klarte \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om korte radiovennlige l\u00e5ter er likevel *Breathless* et av de mer tilgjengelige utgivelsene fra bandet, som da hadde f\u00e5tt en tendens til \u00e5 fokusere p\u00e5 det instrumentale.\n\nP\u00e5 *Breathless* pr\u00f8ver Camel \u00e5 v\u00e6re et direkte fremtidsrettet progrock-band, og selv om de p\u00e5 enkelte l\u00e5ter g\u00e5r over i ulike sjangre, er hele resultatet overraskende vellykket sett fra et salgsmessig synspunkt. Den humoristiske l\u00e5ten \u00abDown on the Farm\u00bb ble skrevet av Richard Sinclair og minner mye om gruppen Caravan som f\u00f8lge av Sinclairs ledende vokal og det faktum at han kom derfra. \u00abSummer Lightning\u00bb har klare referanser til disco, men har ogs\u00e5 tunge utvidede solopartier med keyboards og gitar av Peter Bardens og Andrew Latimer. Siden dette albumet har en sammenblanding av forskjellige stilarter, som pop, progrock og jazz, er det av Camelfansen godt likt av noen og hatet av andre.\n\nDen 30. juli 1978, rett f\u00f8r innspillingen var ferdig og turn\u00e9en skulle settes igang, sluttet for\u00f8vrig Peter Bardens i bandet og startet albuminnspillinger med Van Morrison etter mange krevende krangler som gikk ut p\u00e5 l\u00e5tskriving mellom Bardens og Latimer. Peter Bardens signerte senere p\u00e5 \u00e5ret en egen platekontrakt og ga ut soloalbumet *Heart to Heart* i eget navn \u00e5ret etter. Til tross for at det forrige albumet *Rain Dances* solgte godt i Norge og endte midt p\u00e5 VG-lista, s\u00e5 solgte ikke Breathless like mye og ble heller ikke tatt inn p\u00e5 samme liste. I Storbritannia endte for \u00f8vrig utgivelsen p\u00e5 en respektabel 20 plass^(\\[1\\]), mens den p\u00e5 Billboard 200 i USA endte opp p\u00e5 en 134.-plass.^(\\[2\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "181e35f8-e629-4202-adb8-2522f15b52fe"}
+{"url": "http://www.langley.eu/no/skireiser/osterrike/obergurgl/hotel-gurglhof/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:32Z", "text": "# Hotel Gurglhof\n\n\u00a0\n\nHotel Gurglhof ligger rett ved bakken, om morgenen trenger du bare ta med skiene, ta noen steg til kabelbanen og noen minutter senere er du oppe i fjellet. Hotellet er innredet i naturlige materialer av h\u00f8y kvalitet, og skaper en avslappet stemning, med elegant utformede rom. Alle rom har gratis Wi-Fi.\n\n\u00a0Som gjest p\u00e5 hotellet har du gratis\u00a0adgang til hotellets relax-avdeling med pool, badstue, dampbadstue og relax-rom med \u00e5pen peis.\n\nEtter en dag med skikj\u00f8ring kan du se frem til det kj\u00f8kkenet har laget i stand til deg. Tyrolske spesialiteter blandes med internasjonale favoritter, og de fleste av r\u00e5varene er lokalt produsert. Frokostbuff\u00e9, lett servering om ettermiddagen og middag er inkludert i prisen.\n\n### Heiskort\n\n\u2022\u00a0Et\u00a06-dagers heiskort inng\u00e5r i reiser til ordin\u00e6r pris. Heiskortet kan oppgraderes til 7 dager.*\u00a0  \n*\n\n*\\**Inng\u00e5r ikke i enkelte reiser til rabattert pris. Hva som gjelder for din reise, er tydelig beskrevet n\u00e5r du bestiller og i din bekreftelse.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8aa9ac16-0183-48f6-bd1f-23f4c3431830"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Taupo-Lake-Taupo-TOP-10-Holiday-Resort.458807.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:16Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Lake Taupo TOP 10 Holiday Resort i Taupo, befinner du deg ved siden av en golfbane, og i n\u00e6rheten av Taupo Bungy og Taupo varme kilder. Dette motellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Keswick museum og kunstgalleri og Huka Falls.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 40 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Med wi-fi (mot et tillegg) p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Babyseng/babyseng (mot et tillegg) og Ekstrasenger (mot et tillegg) kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nFasiliteter\n\nNyt rekreasjonsfasiliteter som utend\u00f8rs tennisbaner, et utend\u00f8rs basseng og sykler til leie. Dette motellet har dessuten wi-fi (mot et tillegg), TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de og tour-/billettassistanse.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Lake Taupo TOP 10 Holiday Resort kan spise p\u00e5 en kaffebar/kaf\u00e9. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 kj\u00f8pe noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk. Dette motellet har et basseng hvor du kan nyte et forfriskende bad mens du bestiller din yndlingsdrink i bassengbaren.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, vaskeritjenester og bibliotek. Dette motellet tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som et konferansesenter og et m\u00f8terom. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbe71abc-aa7c-4bd5-953a-70bb36a1441c"}
+{"url": "http://vibekedesign.blogspot.com/2013/07/sommerens-delikate-og-dekorativefinnes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:34Z", "text": "## l\u00f8rdag 27. juli 2013\n\n### Sommerens delikate og dekorative...finnes i gr\u00f8ftekanten\\!\n\n\u00a0Nok engang har jeg v\u00e6rt i gr\u00f8ftekanten \u00e5 plukket med meg noen av de mest dekorative sommerblomster som finnes, nemlig hundekjeks.De er ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 legge merke til der de st\u00e5r \u00e5 sterkker hals med sine delikate blomster. Disse sammen med zink og mine herlige snegleskjell fra Danmark,ja det er bare SOMMER for meg det.  \n\n  \n\n\n  \n\n\n\n\u00a0I l\u00f8pet av sommeren har vi v\u00e6rt en tur i koslige Arendal.Der bes\u00f8kte vi en antikkbutikk ,hvor denne lille terrinen sto \u00e5 ventet p\u00e5 meg...til bare 20 kr\\!  \n\n\n\n\u00a0En skikkelig gammel sak med et lite sjarmerende sk\u00e5r i seg....det var derfor den kostet bare 20 kr:)  \n\n\n\n  \n\n\n  \nI dag viser jeg ogs\u00e5 en av de skj\u00f8nne lysstakene jeg fikk med meg fra Lise.\n\n  \n|                                  Vakker og rikt dekorert\\!                                  |\n\n\n\n\n\n  \n\n\n\u00a0Tenk at vi nok engang har f\u00e5tt en solfyllt helg, det er nesten ikke til tro...Ja det er bare \u00e5 nyte:)  \nDesverre g\u00e5r feriedagene mine snart ut og mandag ventes jobb igjen....ja,ja kan ikke klage for jeg har bare hatt en helt herlig ferie p\u00e5 alle m\u00e5ter\\! S\u00e5 batteriene er ferdig ladet til nye tak:) Vi ses alle sammen\\!  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 KLEMMER VIBEKE  \n\n Lagt inn av Vibeke S\u00e6ther Svenningsen   19.19 l\u00f8rdag, juli 27, 2013        \n#### 7 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Tre Engler27. juli 2013 kl. 12.19\n    \n    Skj\u00f8nne bilder vennen som alltid:)  \n    Hundekjeks er flotte blomster og de prydrer hveranden min ogs\u00e5:)  \n    Likte s\u00e5 godt den nydelige lille Terrinen din, og for et kupp til en kjempe billig penge:)  \n    S\u00e5 kjempe g\u00f8y med Sverige tur i morgen:) Skulle selv gjerne v\u00e6rt p\u00e5 Loppis der, men skj\u00f8nner ikke hvor man finner alle disse herlige loppis der\\!\\!\\!  \n    Ha en god tur i morgen og gleder meg til \u00e5 se hva du finner:)  \n    Klem Merete\n    \n2.  \n    \n    Julia - \"Vintage with Laces\"27. juli 2013 kl. 21.46\n    \n    Love, love, love your beautiful summery vignettes, Vibeke\\!  \n    Have a happy Sunday\\!  \n    Julia\n    \n3.  \n    \n    Jeanette@Creating A Life28. juli 2013 kl. 00.42\n    \n    Beautiful photos\\!  \n      \n    Jeanette\n    \n4.  \n    \n    Gyngestol og kaffigrut28. juli 2013 kl. 09.31\n    \n    Nydelige bilder, god sommerf\u00f8lelse\\!  \n    S\u00e5 vakker den lille terrinen var,kjekt \u00e5 finne slike skatter.  \n    Ha en fin s\u00f8ndagskveld\\!\n    \n5.  \n    \n    Mor Inger\\`s hus28. juli 2013 kl. 12.38\n    \n    Blir helt satt ut - s\u00e5 fine bilder.  \n    Kjenner jeg blir glad av \u00e5 se p\u00e5 dem.  \n      \n    Klem fra Inger\n    \n6.  \n    \n    am design28. juli 2013 kl. 14.50\n    \n    Hei p\u00e5 deg\\!  \n    Nydelige bilder fra deg til oss, heldige vi er\\!\\!\\!  \n    Herlige skatter du har funnet\\!  \n    Jeg fant ogs\u00e5 noen skatter i g\u00e5r. Kommer bilder p\u00e5 bloggen etterhvert\\!  \n      \n    Ha en god natt og sov s\u00e5 godt.  \n    Kos deg med de sm\u00e5 i morgen.  \n      \n    Klem fra Anne-Marit\n    \n7.  \n    \n    Gjuterian29. juli 2013 kl. 01.55\n    \n    Sommarh\u00e4lsningar fr\u00e5n mej\\! /Helen\n    \n## Translate\n\n    \n\n## Velkommen \\!\n\n  \n\n    \n\nJeg er Vibeke \\!  \nJeg bor i vakre Norge,og elsker den skandinaviske stilen.  \nHelt siden jeg var ei lita jente har jeg likt \u00e5 fylle dagen med  \nkreative sprell. Jeg har stort sett et prosjekt p\u00e5 gang,alt fra maling av malerier til oppussing av gamle m\u00f8bler.  \nJeg er en loppistraver av de store og elsker den landlige hvite stilen.  \nHyggelig at nettopp DU vil f\u00f8lge med p\u00e5 mine sprell :)  \n  \n  \n    \n\n  \n  - \n    \n    H\u00f8st...i luften..\n\n  - \n    \n    \"Dr\u00f8mmebordet\"...\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfc1b86b-7fac-4edc-a30f-1336c156aa37"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Viksveens-advokat-har-fatt-delvis-innsyn-108457b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00133-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:59Z", "text": "# Viksveens advokat har f\u00e5tt delvis innsyn\n\nAdvokat Atle Helljesen har siden s\u00f8ndag hatt innsyn i et sensurert utvalg av dokumentene i spionsaken. \u2014 Dette b\u00f8r ogs\u00e5 Viksveen f\u00e5 se, sier Helljesen\n\nOppdatert: 05.apr.2000 07:56\n\nPublisert: 05.apr.2000 07:56\n\nSven Egil Omdal\n\n  \nHelljesen bestemte seg f\u00f8r helgen for \u00e5 ta imot de dokumentene i saken som POT vil gi fra seg, samtidig som han venter p\u00e5 lagmanssrettens avgj\u00f8relse om han ogs\u00e5 skal f\u00e5 se resten.\n\n\u2013 Jeg har n\u00e5 f\u00e5tt en delvis forklaring p\u00e5 hvordan denne saken er kommet i stand. Det jeg hittil har f\u00e5tt se er minimum av det Viksveen b\u00f8r f\u00e5 vite f\u00f8r han stiller i et rettslig avh\u00f8r, sier Helljesen til Aftenbladet. Han er p\u00e5lagt taushetsplikt overfor sin klient om de dokumentene han n\u00e5 har f\u00e5tt tilgang til.\n\nStein Viksveen selv m\u00e5 ven-te nok en m\u00e5ned f\u00f8r han f\u00e5r innsyn i sin egen sak, og det kan lett g\u00e5 enda lengre tid.\n\nOslo forh\u00f8rsrett ga i g\u00e5r p\u00e5-talemyndigheten nok en m\u00e5-neds frist med \u00e5 gi den spion-siktede Aftenblad-journalisten Stein Viksveen innsyn i grunnlaget for siktelsen. Samtidig \u00e5pner dommer Truls Lie for at heller ikke denne fristen er endelig.\n\nI g\u00e5rsdagens kjennelse he-ter det at de nye dokumente-ne som POT n\u00e5 har lagt fram i saken \u00abgir ikke grunnlag for \u00e5 anta hverken at mistanken mot siktede er blitt vesentlig styrket, men heller ikke svek-ket, siden det ble besluttet \u00e5 gi samtykke til \u00e5 foreta ransa-king mot ham.\u00bb Dommeren skriver videre at det fortsatt er \u00abmer sannsynlig at siktede har foretatt det han er siktet for, enn at han ikke har det\u00bb.\n\n\u2013 Det er \u00e5penbart ingen t\u00f8r \u00e5 ta ansvaret for \u00e5 gi Viksveen det innsyn han etter loven har krav p\u00e5, sier Atle Helljesen. \u2013 Det er ingenting i det materialet jeg har f\u00e5tt som er av en slik art at ikke Viksveen b\u00f8r f\u00e5 se det.\n\nHelljesen sier at han vil ta kontakt med f\u00f8rstestatsadvokat Lasse Qvigstad for \u00e5 diskutere hvorvidt er mulig \u00e5 la ogs\u00e5 Viksveen f\u00e5 et delvis innsyn f\u00f8r han stiller til et rettslig avh\u00f8r.\n\nDet rettslige avh\u00f8ret av Viksveen er forel\u00f8pig beram-met til 13. og 14. april. F\u00f8r han i Helgen fikk et delvis innsyn, ba Helljesen retten se bort fra denne berammingen til han hadde f\u00e5tt fullt innsyn i saken.\n\nDommeren understreker at g\u00e5rsdagens beslutning om \u00e5 nekte Viksveen innsyn er byg-get p\u00e5 at Helljesen f\u00e5r et slikt innsyn. Dette blir det n\u00e5 opp til Borgarting lagmannsrett \u00e5 avgj\u00f8re.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "daa5b4e2-9ea4-42be-b448-0a01915a7930"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Historie/Konflikt-og-stormaktspolitikk-i-Midtoesten/I9788202408312", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00447-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:49Z", "text": "Konflikt og stormaktspolitikk i Midt\u00f8sten gir en levende innf\u00f8ring i Midt\u00f8stens turbulente historie fra en av v\u00e5re fremste Midt\u00f8sten-eksperter. Boka formidler forfatterens mange\u00e5rige forskning p\u00e5 feltet og sammenfatter den rikholdige internasjonale forskningslitteraturen om regionen\u00a0- fra osmansk \u2026   LES MER  tid til \u00abden arabiske v\u00e5ren\u00bb. Bruken av lite kjent arkivmateriale bidrar til \u00e5 kaste nytt lys over en rekke omstridte hendelser, som opprettelsen av staten Israel, palestinernes flukt, Seksdagerskrigen, Suez-krisen og Oslo-prosessen. Boka vektlegger spesielt stormaktenes rolle i regionen, fra Storbritannia og Frankrike delte omr\u00e5det mellom seg etter 1. verdenskrig, via den kalde krigens alliansepolitikk og til USAs og de andre stormaktenes rolle i Midt\u00f8sten i nyere tid. Boka inkluderer i tillegg dyptpl\u00f8yende kapitler om land som Jordan, Syria og Libanon, som synliggj\u00f8r b\u00e5de historiske, religi\u00f8se, etniske og storpolitiske konfliktlinjer som p\u00e5virker hele regionen. Konflikt og stormaktspolitikk i Midt\u00f8sten er uunnv\u00e6rlig lesning for journalister, forskere, studenter, politikere og alle andre som \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 mer av det konfliktfylte Midt\u00f8sten. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Konflikt og stormaktspolitikk i Midt\u00f8sten gir en levende innf\u00f8ring i Midt\u00f8stens turbulente historie fra en av v\u00e5re fremste Midt\u00f8sten-eksperter. Boka formidler forfatterens mange\u00e5rige forskning p\u00e5 feltet og sammenfatter den rikholdige internasjonale forskningslitteraturen om regionen\u00a0- fra osmansk tid til \u00abden arabiske v\u00e5ren\u00bb. Bruken av lite kjent arkivmateriale bidrar til \u00e5 kaste nytt lys over en rekke omstridte hendelser, som opprettelsen av staten Israel, palestinernes flukt, Seksdagerskrigen, Suez-krisen og Oslo-prosessen. Boka vektlegger spesielt stormaktenes rolle i regionen, fra Storbritannia og Frankrike delte omr\u00e5det mellom seg etter 1. verdenskrig, via den kalde krigens alliansepolitikk og til USAs og de andre stormaktenes rolle i Midt\u00f8sten i nyere tid. Boka inkluderer i tillegg dyptpl\u00f8yende kapitler om land som Jordan, Syria og Libanon, som synliggj\u00f8r b\u00e5de historiske, religi\u00f8se, etniske og storpolitiske konfliktlinjer som p\u00e5virker hele regionen. Konflikt og stormaktspolitikk i Midt\u00f8sten er uunnv\u00e6rlig lesning for journalister, forskere, studenter, politikere og alle andre som \u00f8nsker \u00e5 forst\u00e5 mer av det konfliktfylte Midt\u00f8sten. \n\nEmner: Konflikter Internasjonal politikk Historie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "32c7cdd3-5227-4935-8ceb-7d689d23514a"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Planlegger-nytt-tradlost-bredband-i-Stavanger-og-Sandnes-365274b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00133-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:32Z", "text": "  - \n    \n     I Stavanger sentrum har du tilgang til kommunens gratis tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, kalt Bynettet. N\u00e5 vil ogs\u00e5 private akt\u00f8rer tilby tr\u00e5dl\u00f8se nettverk i b\u00e5de Stavanger og Sandnes.  FOTO: Fredrik Refvem \n\n# Planlegger nytt tr\u00e5dl\u00f8st bredb\u00e5nd i Stavanger og Sandnes\n\nI 2012 \u00f8nsker selskapet Pronea \u00e5 ha p\u00e5 plass tr\u00e5dl\u00f8se bredb\u00e5ndsnettverk i ti norske byer \u2013 deriblant Stavanger og Sandnes.\n\nOppdatert: 29.jun.2009 23:08\n\nPublisert: 29.jun.2009 23:07\n\nRune Vandvik\n\n  \nTroms\u00f8-selskapet lanserte prosjektet mandag, som skal gjennomf\u00f8res i samarbeid med det britiske selskapet The Cloud. Bredb\u00e5ndsnettene skal gi brukerne mulighet til \u00e5 surfe opptil ti ganger raskere enn med 3G.\n\n\u2014 Mens 3G mobilnett vil dekke hele landet, vil v\u00e5re tr\u00e5dl\u00f8se bynett v\u00e6re billigere og bedre, men ogs\u00e5 helt n\u00f8dvendig for \u00e5 h\u00e5ndtere den voksende datatrafikken i byene, sier Proneas administrerende direkt\u00f8r Trond Arne Kongsli i pressemeldingen.\n\nTi norske byer st\u00e5r p\u00e5 utbyggingslisten, med Oslo \u00f8verst. Der er m\u00e5let at utbyggingen skal starte i l\u00f8pet av kommende h\u00f8st. De andre byene bygges ut etter hvert, og m\u00e5let er at alle \u2013 deriblant i Stavanger og Sandnes \u2013 skal st\u00e5 ferdige til bruk i 2012. **Skepsis**\n\nMen selv om mange ser stor nytteverdi i den stadig st\u00f8rre utbredelsen av tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, er det ogs\u00e5 mange som er skeptiske. \u00c5rsaken er uenighet om helserisikoen knyttet til den elektromagnetiske str\u00e5lingen fra slike nettverk.\n\nStavanger kommune satte i mars 2008 opp et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk som dekker sentrum, og som innbyggerne har gratis tilgang til. Venstre var skeptiske til etableringen av dette. Venstres Per A. Thorbj\u00f8rnsen er leder i kommunalstyret for levek\u00e5r, og \u00f8nsker ikke planene om nok et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk velkommen.\n\n**Dokumentasjon**\n\n\u2014 N\u00e5 er det f\u00f8rste gang jeg h\u00f8rer om disse planene, men rent umiddelbart er det vanskelig \u00e5 forst\u00e5 behovet for enda et tr\u00e5dl\u00f8st nettverk i Stavanger. Dessuten opplever jeg at det stadig kommer mer dokumentasjon om at disse nettverkene kan gi helsemessige konsekvenser. Problemet er at myndighetene forholder seg til Statens str\u00e5levern sine grenseverdier, og de synes ikke \u00e5 ta inn over seg de nye opplysningene som kommer, mener Thorbj\u00f8rnsen.\n\n**Hva mener du? Trenger vi et tr\u00e5dl\u00f8st bynett?**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a7a2f9d-5b97-486f-ad19-7c97bdca1f13"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Datatilsynet-skeptisk-til-overvaking-i-Bryne-234633b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:53Z", "text": "# Datatilsynet skeptisk til overv\u00e5king i Bryne\n\nOppdatert: 09.nov.2005 09:17\n\nPublisert: 09.nov.2005 09:17\n\nAsgeir Lode\n\n  \nDatatilsynet venter fremdeles p\u00e5 svarbrev med begrunnelse for hvorfor Time kommune mener at det er behov for kameraoverv\u00e5king av Bryne sentrum, torget og Fritz R\u00f8ed skulpturpark.\n\nDet er s\u00e6rlig h\u00e6rverk p\u00e5 skulpturene og herjing i Bryne sentrum i helgene som har gjort at kommunepolitikerne i Time har vedtatt \u00e5 s\u00f8ke om tillatelse til \u00e5 installere kameraoverv\u00e5king p\u00e5 sentrale steder i Bryne-byen.\n\nMen Datatilsynet vil ikke uten videre v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 legge til rette for at Storebror og politifolk ved operasjonssentralen ved Rogaland politidistrikt skal kunne \u00abse\u00bb brynefolk og andre j\u00e6rbuer d\u00f8gnet rundt.\n\n**Ber om begrunnelse**\n\n\u2014 Datatilsynet har tidligere gitt uttrykk for at det skal mye til for at fjernsynsoverv\u00e5king av omr\u00e5der som er \u00e5pne for alminnelig ferdsel og som er en del av det offentlige rom, tilfredsstiller grunnkravene i personopplysningsloven. Denne typen overv\u00e5king vil ofte inneb\u00e6re et stort inngrep i befolkningens private sf\u00e6re, heter det i et vedlegg fra Datatilsynet.\n\nI det samme skrivet ba Datatilsynet om en grundig redegj\u00f8relse fra Time kommune for den planlagte fjernsynsoverv\u00e5kingen av Bryne sentrum.\n\n**Frist til 30. november**\n\n  - Tilsynet kan ikke se \u00e5 ha mottatt noe svar p\u00e5 denne henvendelsen, og ber derfor p\u00e5 nytt om en redegj\u00f8relse innen 30. november 2005, heter det i siste skriv fra Datatilsynet. - Jeg trodde at denne saken var ordnet, sier ordf\u00f8rer i Time, Arnfinn Vigrestad til Aftenbladet.\n\nAkkurat n\u00e5 befinner han seg p\u00e5 h\u00f8stferie i Syden og har 36 varmegrader og fint v\u00e6r. Han kan ikke svare p\u00e5 hva Time kommune vil gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 til den planlagte overv\u00e5kingen.\n\n  - Aftenbladet f\u00e5r snakke med kommunalsjef Bj\u00f8rn Meling om hvor denne saken st\u00e5r. Jeg trodde at kommunen hadde presisert hvilke intensjoner vi har med kameraoverv\u00e5kingen, sier ordf\u00f8reren.\n\nKommunalsjef Bj\u00f8rn Meling var ikke \u00e5 f\u00e5 fatt i p\u00e5 telefon i g\u00e5r ettermiddag.\n\n**firstname.lastname@example.org**\n\n# Fakta: Saken\n\nH\u00e6rverk i Bryne sentrum i helgene og h\u00e6rverk i Fritz R\u00f8ed skulpturpark har f\u00f8rt til at kommunepolitikerne i Time har vedtatt at sentrum av Bryne skal kameraoverv\u00e5kes.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34ced59f-7c0f-472f-9dab-62127308134f"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/26008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:41Z", "text": "##### Abstract\n\nVille en blodt\u00f8rstig og \u00e6ress\u00f8kende kriger fra en n\u00e6r tre tusen \u00e5r gammel tekst f\u00f8le og gi uttrykk for kj\u00e6rlighet slik vi definerer den i 2006?\n\nDenne oppgaven er et studium av Wolfgang Petersens film Troy (2004) som antikkresepsjon. Troy er i hovedsak basert p\u00e5 eposet Iliaden, og viser hvordan et verk fra antikken kan tolkes og tilrettelegges for et moderne publikum. Den analytiske oppmerksomheten retter seg mot forholdet mellom helten Akillevs og hans krigsfange Brise\u00efs, som arter seg annerledes i eposet enn i filmen, og som gj\u00f8r filmskapernes redigering av materialet spesielt tydelig. Ved hjelp av en komparativ analyse av film og epos dr\u00f8ftes p\u00e5 hvilken m\u00e5te de to verkene fremstiller dette forholdet, samt i hvilken grad Troy kan sies \u00e5 v\u00e6re en gyldig tolkning av Iliaden.\n\nMens Troy er en dr\u00f8m om kj\u00e6rligheten, er det Iliadens fremmede og n\u00e5del\u00f8se verden som skaper innfl\u00f8kte og troverdige dilemmaer og sosiale spill. Samtidig kan det synes n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re endringer i et verk fra en annen tid n\u00e5r det skal n\u00e5 ut til et stort publikum. I den faglige diskusjonen om hvordan antikken b\u00f8r og kan forst\u00e5s, hevdes det fra resepsjonshistorisk hold at vi m\u00e5 akseptere at antikken er tapt for oss. Vi kan i realiteten bare forst\u00e5 historiske litter\u00e6re verk i lys av v\u00e5r egen tid. Vi vil aldri vite hva Iliaden bet\u00f8d for sitt samtidige publikum. I antikkresepsjonens lys blir Troy bare \u00e9n tolkning av mange mulige, et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 finne v\u00e5r tids Homer, snarere enn den feiltolkningen og vulgariseringen av eposet enkelte mer tradisjonelt anlagte fortolkere har opplevd den som.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d831894f-695c-45ff-af49-31a89b31c13b"}
+{"url": "http://www.sondre-land.kommune.no/tjenester/helse-og-omsorg/psykisk-helse-for-voksne", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:22Z", "text": "  \n\n15.02.2011 14:05:43\n\n# Psykisk helse for voksne\n\n  \n  \n**Kommunen har en rekke tjenester for personer over 18 \u00e5r med psykiske problemer/ i psykisk krise**.  \n  \nHer finner du oversikt over aktuelle tjenester for voksne, og mer informasjon om hvor du kan henvende deg for \u00e5 f\u00e5 hjelp.  \n  \nOmsorgstiltakene har hovedansvaret for det kommunale hjelpetilbudet, men du kan ogs\u00e5 kontakte enheter utenfor kommunen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ede0626-ccac-4f63-b065-bcad03352b4b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Dette-er-ikke-ost-392445b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:45Z", "text": "# Dette er ikke ost\n\nSolrun Dregelid\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:03\n\nPublisert: 22.aug.2006 08:26\n\n  - \n    \n     - Dette er det verste jeg har sett, sier Magni Hoffstad, kunde p\u00e5 Meny.  FOTO: Solrun Dregelid \n\nDet som smelter p\u00e5 pizzaen er ofte helsefarlig fett fra palmeolje.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI butikkene i dag finner man revet ost-produkter, blant annet Pizzatop fra Arla og Revet \u00d8konomi fra Synn\u00f8ve Finden, som inneholder alt annet enn melker\u00e5varer. P\u00e5 fagspr\u00e5ket kalles disse produktene analoge oster, som betyr substitutt for ost. I produktbeskrivelsen for disse produktene finner man blant annet vegetabilsk olje (n\u00e6rmere bestemt palmeolje), potetstivelse, som brukes i produksjonen som et antiklumpemiddel, og farvestoffer. **Flere studier har knyttet en fettsyre fra palmeolje, kalt palmetinsyre, til hjerte og karsykdommer.** \u2014 Ost m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 rene melker\u00e5varer. Innholder produktet fett fra palmeolje, ikke melkefett, s\u00e5 kan man ikke kalle det ost, sier Marianne Antonsen, matfaglig konsulent p\u00e5 Opplysningskontoret for Meieriprodukter, til Aftenposten.no. Opplysningskontoret for Meieriprodukter - kalt melk.no - eies 50/50 av Tine og Q-meieriene. **F\u00f8ler seg lurt**\n\nIf\u00f8lge Antonsen ligger ikke bare de analoge ostene i butikkhyllene. - Ogs\u00e5 flere storhusholdninger og pizzaprodusenter har erstattet vanlig ost med analog ost. \u00c5rsaken til dette er at den analoge osten er langt billigere \u00e5 produsere enn vanlig ost, sier Antonsen. Hos restaurantkjeden Dolly Dimple's blir Arla-osten p\u00e5 pizzaen servert med ti prosent palmeolje. If\u00f8lge Bj\u00f8rn Vestli, produktsjef i Dolly Dimples-kjeden, er den analoge osten nemlig b\u00e5de bedre og billigere enn ekte ost. Det var i fjor pizzagiganten gikk fra Tine til Arla og erstattet 100 prosent ekte ost med den analoge varianten. Kunde p\u00e5 ICA, Magni Hoffstad, sier hun f\u00f8ler seg lurt av produsentene. **- Dette er verste jeg har sett. Jeg ble veldig overrasket over \u00e5 oppdage at dette ikke er ost, sier Hoffstad.** Flere andre kunder Aftenposten.no prater med er like overrasket som Hoffstad over at det de topper pizzaen med, ikke er ost. Daglig leder i Opplysningskontoret for Meieriprodukter, Ida Berg Hauge, sier den analoge osten har en helt annen smak enn vanlig ost. Hun mener forbrukerne burde f\u00e5tt bedre informasjon om hva de kj\u00f8per. - Den analoge osten gir en n\u00f8ytral smak, mens melkefett gir en karakteristisk aroma. For oss er det viktig at forbrukerne vet hva de kj\u00f8per, det gj\u00f8r de mest sannsynlig ikke i dag, sier Hauge. R\u00e5dgiver Ellen Bj\u00f8rkum i Forbrukerr\u00e5det sier det kan virke som produsentene av de analoge ostene gir villedende informasjon. - Hovedpoenget med merking og informasjon er at den skal v\u00e6re veiledende og ikke villedende. I og med at produktet plasseres sammen med de andre ostene og at den merkes som den gj\u00f8r, kan merkingen i dette tilfellet kanskje virke villedende, sier Bj\u00f8rkum. Hun sier det er Mattilsynet som m\u00e5 ta stilling til om merkingen b\u00f8r endres. R\u00e5dgiver i Mattilsynet, Anita Utheim Nesbakken \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere den konkrete saken, men sier at merkeforskriften som regulerer bruk av varebetegnelser, skal gi forbruker en klar forst\u00e5else av hva slags produkt de kj\u00f8per. - Det er viktig at bedriftene er seg sitt ansvar bevisst og fors\u00f8ker \u00e5 komme frem til klare betegnelser og ikke bevisst eller ubevisst benytter varebetegnelser som er av en slik art at forbruker villedes til \u00e5 tro at de kj\u00f8per et annet produket enn det de faktisk f\u00e5r, sier Nesbakken. **Usunt fett**\n\nIf\u00f8lge forsker p\u00e5 Matforsk, Gjermund Vogt, er det som oftest fett fra palmeolje som blir brukt som substitutt til melkefett i de analoge ostene. Dette er sv\u00e6rt ugunstig for helsen, if\u00f8lge forskeren. **- Denne type fett gir en \u00f8kt risiko for hjerte og karsykdommer, sier Vogt.** Ingrid Ellingsen, klinisk ern\u00e6ringsfysiolog p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus, sier palmeolje har mye palmetinsyre og dermed et h\u00f8yt innhold av mettet fett. - I studier som er gjort har palmetinsyre vist \u00e5 \u00f8ke kolesterolet, sier Ellingsen. Men hun p\u00e5peker at det er ingenting som tyder p\u00e5 at fett fra palmeolje er mer usunt en melkefett som brukes i ekte ost. **- F\u00f8lger reglene**\n\nAdministrerende direkt\u00f8r for Arla Foods, Anders Jensen, sier de ikke mener \u00e5 villede forbrukerne med salget av Pizzatop. - I merking av denne osten forholder vi oss til regelverket. Det st\u00e5r ikke ost p\u00e5 produktet. Dersom regelverket blir endret, vil vi ogs\u00e5 endre merkingen, sier Jensen. Ogs\u00e5 markedssjef for Synn\u00f8ve Finden, Siri Melberg, bruker de samme argumentene for sine to analoge \"Revet \u00d8konomi\" pizza-oster. - Vi forholder oss til regelverket om merking. Det st\u00e5r ikke ost p\u00e5 produktet, sier Melberg som sier at \u00e5rsaken til at de bruker den analoge osten er at de \u00f8nsker en bredde. Jensen hos Arla sier det ikke er \u00f8konomiske \u00e5rsaker til at de har valgt \u00e5 fremstille en revet \"ost\" av blant fett fra palmeolje. **- \u00c5rsaken er hovedsakelig at vi \u00f8nsker \u00e5 gi osten andre egenskaper. Den blir blant annet hvitere. Den f\u00e5r ikke en annen smak, sier direkt\u00f8ren.** Han sier de valgte \u00e5 bruke fett fra palmeolje fordi det var den sunneste oljen de kunne finne. Han \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 tilf\u00f8ye at Arla har utviklet en teknologi som forhindrer utviklingen av usunne transfettsyrer i Pizzatoppen. Han opplyser om Arla tidligere brukte herdet rapsolje i sin produksjon (som inneholder transfett), men at de n\u00e5 har g\u00e5tt bort fra denne til fordel for palmeolje. De mener denne palmeoljen er sunnere. Synn\u00f8ve Finden sier at de bruker herdet rapsolje, ikke palmekjerneolje i sine analoge oster. Mens Arlas \"Pizzatop\" har rundt 5-6 prosent av hele revet ost-markedet, har Synn\u00f8ve Findens analoge revet-oster rundt 10-12 prosent av revetost-markedet til forbrukere.\n\n\n\nArlas pizzatop er ikke en ost. Den inneholder blant annet potetstivelse og fett fra palmekjerneolje.\n\nSolrun Dregelid\n\n\n\nDette er Tines ekte pizza-ost i butikken. P\u00e5 den p\u00e5peker de at \\\"Det er ikke ost alt som smelter\\\". Selv leverer de analog ost til storhusholdninger.\n\nSolrun Dregelid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bae0c799-0935-4784-bf18-72acd660e5bc"}
+{"url": "http://www.imr.no/nyhetsarkiv/2006/april/skreitokt/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00250-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:39Z", "text": "\n\n# Mindre skrei enn i fjor\n\nDette er tallenes tale fra Havforskningsinstituttets \u00e5rlige skreitokt. Toktet ble i \u00e5r gjennomf\u00f8rt med FF \"Johan Hjort\" i perioden fra 17. mars til 6. april, og dekket omr\u00e5det fra Malangsgrunnen s\u00f8r til R\u00f8st samt Vestfjorden. Toktleder Erik Berg melder om et vellykket tokt med god dekning og pr\u00f8vetaking.\n\nPublisert: 10.04.2006 - Oppdatert: 22.04.2009\n\nP\u00e5 \u00e5rets tokt ble det, i tillegg til \u00e5 mengdeberegne skrei-innsiget, gjennomf\u00f8rt merking av torsk, innsamling av torskeegg og genetiske unders\u00f8kelser av torsk. De genetiske unders\u00f8kelsene gj\u00f8res for \u00e5 finne forholdet mellom kysttorsk og skrei.\u00a0\n\nSom i de to siste \u00e5rene, registrerte vi de tetteste forekomstene av skrei p\u00e5 R\u00f8stbanken og i omr\u00e5det vest-s\u00f8rvest av R\u00f8st\u2013Skomv\u00e6r. Vi registrerte noe mindre skrei i den nordligste delen og i omr\u00e5det rundt R\u00f8st\u2013Skomv\u00e6r, men noe h\u00f8yere tetthet av torsk i \u00d8st-Lofoten. I omr\u00e5det rundt Henningsv\u00e6r ble det registret mer kysttorsk enn skrei.\n\nForel\u00f8pige beregninger viser at biomassen av skrei er dr\u00f8yt 20 % lavere enn i fjor i det unders\u00f8kte omr\u00e5det. Det ble registrert om lag samme antall fisk som i fjor i alle aldersgrupper, unntatt 7-\u00e5ringer (1999-\u00e5rsklassen). Antallet 7-\u00e5ringer i \u00e5r var mindre enn 1/3 av antallet i samme aldersgruppe i fjor.\n\nLike over p\u00e5ske starter det \u00e5rlige m\u00f8tet i ICES' arbeidsgruppe for vurdering av bestandene i Barentshavet. Der vil resultatet fra dette toktet og andre tokt i Barentshavet, sammen med fangststatistikken for torsk, inng\u00e5 i beregningsmodeller for \u00e5 vurdere bestandssituasjonen for den nord\u00f8starktiske torsken og kysttorsken.\n\n\n\n\u00a0\n## Fakta om Barentshavet\n\n**St\u00f8rrelse:** 1,4 millioner km\u00b2\u00a0 (ca. 4 ganger s\u00e5 stort som Norge)  \n**Dyp:** Gjennomsnittlig dyp er 230 meter, st\u00f8rste dyp er 500 meter  \n**Fiskerier:** Bunnfisk som torsk, hyse, bl\u00e5kveite, gapeflyndre og uer. I tillegg lodde, reke, v\u00e5gehval og gr\u00f8nlandssel\n\n**Spesielle forhold:**\n\n  - Store, \u00e5rlige variasjoner mht. temperaturforhold og isdekke\n  - Sokkelhav\u00a0- del av kontinentalsokkelen rundt Polhavet\n  - En av de st\u00f8rste sj\u00f8fuglkonsentasjonene i verden; 20 millioner individer fordelt p\u00e5 n\u00e6r 40 arter\n\nForvaltningen av de levende marine ressurser i Barentshavet skjer mellom Norge og Russland i fellesskap.  \nBarentshavet\n\n## Fakta om Norskehavet\n\nEtt av De nordiske hav, som ogs\u00e5 omfatter Gr\u00f8nlandshavet og Islandshavet  \n**St\u00f8rrelse:** Mer enn 1,1 millioner km\u00b2  \n**Dyp:** Gjennomsnittlig 1600 m. To dyphavsbasseng med dybder p\u00e5 mellom 3000 og 4000 m  \n**N\u00e6ringskjede:** Enkel, men med\u00a0 h\u00f8y produksjon  \n**Viktige fiskerier:** Makrell og norsk v\u00e5rgytende sild\n\n**Spesielle forhold:**\n\n  - Mottar ca. 8 millioner tonn varmt og salt vann i sekundet fra Atlanterhavet - 8 ganger summen av alle elver i verden. Det innstr\u00f8mmende vannet avgir varme til atmosf\u00e6ren - avgj\u00f8rende for det milde klimaet i Nord-Europa\u00a0\n  - De store dybdeforskjellene gir en variert bunnfauna som blant annet omfatter store korallrev\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\n\nNorskehavet\n\n## Fakta om nordaustarktisk torsk (skrei)\n\n**Latinsk namn:** *Gadus morhua*  \n**Andre norske namn:** Skrei, jedd, jadd, bruning  \n**Familie:** Torskefamilien  \n**Maks storleik:** 169 cm og 55 kg  \n**Utbreiing:** Barentshavet  \n**Hovudgyteomr\u00e5de:** Lofoten/Vester\u00e5len  \n**Gytetidspunkt:** Mars\u2013april  \n**F\u00f8de:** Fisk og krepsdyr\n\nNordaustarktisk torsk (skrei)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "912250ce-6b8e-4c62-8bb0-6fc99784b0f4"}
+{"url": "https://www.apotek1.no/produkter/fortini-multi-fibre-naeringsdrikk-noytral-4x200ml-877717p", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:17Z", "text": "# Fortini Multi Fibre n\u00e6ringsdrikk n\u00f8ytral 4x200ml\n\n \n\nFullverdig energirik n\u00e6ringsdrikk til barn med tilsatt kostfiber\n\nEn melkebasert, fullverdig og balansert n\u00e6ringsdrikk med energitetthet p\u00e5 1,5 kcal/ml. Mengden av protein er tilpasset behov hos barn. Til barn fra ett til tolv \u00e5r hvor det er vanskelig \u00e5 dekke ern\u00e6ringsbehovene gjennom vanlig mat. Kan brukes som eneste ern\u00e6ring. Inneholder en blanding av naturlige karotenoider som er viktige bestanddeler i frukt og gr\u00f8nnsaker, og en blanding av seks forskjellige kostfibre (Multi Fibre-blanding) som reflekterer den fibersammensetningen man f\u00e5r fra et sunt kosthold. Fiber er gunstig for tarmfunksjonen hos barn. N\u00e6ringsmessig kan en flaske Fortini Multi Fibre sammenliknes med to grove br\u00f8dskiver med margarin og p\u00e5legg og en vitamin- og mineraltablett. Glutenfri og med sv\u00e6rt lavt laktoseinnhold. Med n\u00f8ytral smak.\n\n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "30c8bf5b-af54-45f3-90cf-d5af6376206c"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Samarkand-Registon-Hotel.2582729.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00323-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:53Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Registon Hotel bor du i hjertet av Samarkand, i n\u00e6rheten av St. Johannes romerskkatolske kirke og St. Aleksej ortodokse kirke. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Gur-Emir-mausoleet og Registan-plassen.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 70 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Takket v\u00e6re parabol-TV har du all underholdningen du trenger. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har skrivebord og rengj\u00f8ring tilbys daglig. strykejern/-brett kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nFasiliteter\n\nDu tilbys blant annet et sesongbasert utend\u00f8rs basseng og kan nyte utsikten fra en terrasse.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og heis. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9865a2d7-549a-4fe1-84af-5a3253699834"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Lei-av-usannheter-om-oppdrett-221833b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00442-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:59Z", "text": "# Lei av usannheter om oppdrett\n\n\u2014 Silkehansker er ikke tingen n\u00e5r enkeltpersoner og organisasjoner sprer usannheter og misvisende informasjon om fiskeoppdrett.\n\nOppdatert: 26.apr.2004 08:01\n\nPublisert: 26.apr.2004 08:01\n\nBj\u00f8rn Aage Krane\n\n  \nVilledende: Det sier Alfons Schmid, i den internasjonale dagligvarekjeden Royal Ahold, der han er ansvarlig for matvaretrygghet.\n\nHan mener at de som farer med slike usakligheter om n\u00f8dvendig m\u00e5 bringes for retten.\n\n\u2014 N\u00e5r det kommer s\u00e5 opplagt villedende utspill som de siste vi har sett fra USA, m\u00e5 n\u00e6ringen g\u00e5 til aktivt motangrep. Dette er blant momentene han vil utdype under oppdrettermessen AquaVision 2004 i Stavanger juni.\n\n\u2014 Fisk er sunt, sv\u00e6rt sunt. Vi m\u00e5 ha mer og ikke mindre oppdrettsfisk inn i et kosthold som ellers er i ferd med \u00e5 gj\u00f8re oss overvektige. Det er dette budskapet vi m\u00e5 ha ut til forbrukerne. Dersom motstandere av n\u00e6ringen sier noe annet og baserer det p\u00e5 udokumenterte data eller forutinntatte konklusjoner, m\u00e5 vi g\u00e5 t\u00f8ft ut mot dem, sier Schmid.\n\nHan legger til at n\u00e6ringen selvsagt m\u00e5 ta alle seri\u00f8se motforestillinger p\u00e5 alvor. Men det er ikke akseptabelt at misvisende propangandautspill uten rot i virkeligheten \u00f8delegger for viktig matvareproduksjon. Dette har det v\u00e6rt flere eksempler p\u00e5 bare i de siste m\u00e5nedene, p\u00e5peker Schmid, som ga disse kommentarene da han takket ja til \u00e5 v\u00e6re innleder under AquaVision 2004 i Stavanger, 22.- 24. juni.\n\nTil tross for oppfordringene om \u00e5 sl\u00e5 hardt ned p\u00e5 usaklig kritikk, sier Schmid klart i fra at han ikke vil stryke n\u00e6ringen medh\u00e5rs i foredraget sitt i Stavanger.\n\n\u2014 Oppdrettsn\u00e6ringen trenger noen spark som kan riste dem ut av det sl\u00f8ve forholdet de har til forbrukerstyrt produksjon og produktutvikling. Hvorfor holder de p\u00e5 gamle vaner og gir forbrukerne gammeldagse sj\u00f8matprodukter de ikke vil ha, fyrer han l\u00f8s. Han er ogs\u00e5 skeptisk n\u00e5r produsentene angriper dagligvarehandelens prispolitikk.\n\n**email@example.com**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8afb1421-15db-45e9-9562-19ba504f5b28"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/klubb-entusiasttr-der/101726-emotivas-venner-43.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:49Z", "text": "    >  Opprinnelig postet av **websen**\n    > Leste om en som hadde testet dette, og mente det var et skikkelig l\u00f8ft i bassomr\u00e5det i forhold til en enkel XPA-5, men jeg husker ikke hva han heter.  \n    >   \n    > S\u00f8keteknikk: http://www.google.no/\\#hl=no\\&biw=1066...d0d016fa1afe72\n    > \n    > Hmm, fant en annonse p\u00e5 finn, skulle f\u00e5 2 stk for 11000. Men s\u00e5 m\u00e5tte han \"reise\" en plass og kommer ikke tilbake f\u00f8r Mars.. Skulle f\u00e5 dei da.. Virket som en \u00e6rlig dude, med tanke p\u00e5 at eg overf\u00f8rte penger og alt og fikk dei igjen. Han hadde ikke tid \u00e5 sende dei f\u00f8r han reise..  \n    >   \n    > Lurer p\u00e5 \u00e5 vente, eller kj\u00f8pe noe annet? F\u00e5r jeg noe bedre for 11000?\n    \n    -----\n\n2.   01-28-2011,\u00a019:24   \\#842 \n    \n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **cv-dan**\n    > \n    > Hmm, fant en annonse p\u00e5 finn, skulle f\u00e5 2 stk for 11000. Men s\u00e5 m\u00e5tte han \"reise\" en plass og kommer ikke tilbake f\u00f8r Mars.. Skulle f\u00e5 dei da.. Virket som en \u00e6rlig dude, med tanke p\u00e5 at eg overf\u00f8rte penger og alt og fikk dei igjen. Han hadde ikke tid \u00e5 sende dei f\u00f8r han reise..  \n    >   \n    > Lurer p\u00e5 \u00e5 vente, eller kj\u00f8pe noe annet? F\u00e5r jeg noe bedre for 11000?\n    > \n    > Tviler p\u00e5 at du finner noe bedre med tanke p\u00e5 r\u00e5 kraft til denne prisen etter alt det jeg har lest her p\u00e5 forumet, men n\u00e5 er det andre her som har testet mye mer enn det jeg har..  \n    >   \n    > Selv er jeg forn\u00f8yd med XPA-5 i mitt 5.1 oppsett, men det hadde selvsagt v\u00e6rt morro og testet 2 stk XPA-1 til frontene mine, og brukt 3 kanaler av min XPA-5 til senter og bakkanalene, men siden dette m\u00e5tte st\u00e5tt i stua, ville nok jeg f\u00e5tt noen rare sp\u00f8rsm\u00e5l og hva jeg skal med alle disse boksene..\n    \n    -----\n\n3.   01-28-2011,\u00a019:40   \\#843 \n    >  Opprinnelig postet av **websen**\n    > Tviler p\u00e5 at du finner noe bedre med tanke p\u00e5 r\u00e5 kraft til denne prisen etter alt det jeg har lest her p\u00e5 forumet, men n\u00e5 er det andre her som har testet mye mer enn det jeg har..  \n    >   \n    > Selv er jeg forn\u00f8yd med XPA-5 i mitt 5.1 oppsett, men det hadde selvsagt v\u00e6rt morro og testet 2 stk XPA-1 til frontene mine, og brukt 3 kanaler av min XPA-5 til senter og bakkanalene, men siden dette m\u00e5tte st\u00e5tt i stua, ville nok jeg f\u00e5tt noen rare sp\u00f8rsm\u00e5l og hva jeg skal med alle disse boksene..\n    > \n    > Da f\u00e5r jeg vente til mars da, har noe \u00e5 se fram til  hehe\\! Blir nok morro\\!  \n    > Ja kan bli for mye av boksene og... Skal ha surround n\u00e5r den tid kommer, men f\u00f8rst effektforsterker \n    \n    -----\n\n4.   01-28-2011,\u00a019:43   \\#844 \n    \n    paisley\n    > Cv-dan, 2 stk xpa1 til elleve tusen? D er et kupp\\! De koster ca10000kr hver etter at moms og frakt er lagt til. H\u00e5per jeg klarer \u00e5 f\u00e5 mer for mine om jeg skal selge.\n    \n8.   01-28-2011,\u00a020:09   \\#848 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Har hatt xpa-1 p\u00e5 mine klipsch rf-63 i noen m\u00e5neder n\u00e5, og d er basskontroll uten like. Xpa-1 er s\u00e5 kraftig at man fort blir minnet p\u00e5 hvor \u00f8mfintlige \u00f8rer mennesket har og at hjerterytmen ikke m\u00e5 forstyrres.  \n    > Jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at xpa-1 er overkill p\u00e5 mine rf-63, men det kan ogs\u00e5 forsvares. Jeg hadde xpa5 tidligere, og det er ingen tvil om at xpa1 er i annen liga hva gjelder overall lydkvalitet.  \n    >   \n    > Har du rf-7 eller rf-83/63, s\u00e5 forsvarer jeg bruk av xpa-1, har du mindre klipsch er upa1 veien og g\u00e5.  \n    >   \n    > Ps.Skal man tenke \u00f8konomisk s\u00e5 tror jeg man kommer langt med 2x upa1 p\u00e5 de store modellene ogs\u00e5.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder komboen klipsch + emotiva, s\u00e5 har jeg v\u00e6rt sv\u00e6rt forn\u00f8yd med den storslagne lyden, men merker at jeg savner et litt mer sofistikert sound med mere sjel. Jeg er i planer om \u00e5 teste et hel nytt oppsett, og da ryker klipschen og emotivaen.\n    \n9.   01-28-2011,\u00a020:54   \\#849 \n    \n    > har dem p\u00e5 rf83...som andre sier, basskontrollen blit av en annen verden. spiller ikke med sub p\u00e5 musikk lenger. til prisen s\u00e5 er de absolutt og anbefale\n    \n10.  01-28-2011,\u00a022:12   \\#850 \n    \n    Bl\u00e6h\\!\n    \n    ## Umc-1 endelig i hus\\! :D\n    \n    > Da etter 10 dages venting kom en kjukk postmann med \u00e5rets julegave  \n    > Emoen ble pakket opp i all hast, og koblet i en fei. Meen, plagdes en del da.. uansett hva jeg gjorde ble det ikke lyd ifra pcen gjennom hdmi kabelen... Mystisk i og med at dette fungerte uten problem n\u00e5r kabelen gikk rett i tven...  \n    > Problemet var da HDMI kabelen.. signalet svekkes \u00f8rlite igjennom umc-1, og det var nokk til \u00e5 skape kr\u00f8ll og hodebry.. Testet da med en kortere kabel, med gullkontakter, og da ble allt superb..  \n    > Fikk kj\u00f8rt emoQ kalibreringen (som har f\u00e5tt mye pepper) og lyden hos meg ble natt og dag i forskjell.. gir den 8 av 10 da jeg syns diskanten ble litt kvass, men smak og behag....  \n    > M\u00e5 trekke frem ett par ting, fjernkontrollen er syyykt nais, og menyene p\u00e5 osd er en fryd for \u00f8yet, og \u00e5 jobbe med  \n    >   \n    > veldig forn\u00f8yd s\u00e5 langt  bare \u00e5 vente en mnd p\u00e5 tolla:S\n    \n    -----\n\n11.  01-28-2011,\u00a023:58   \\#851 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **uGn**\n    > \n    > Ang, diskanten kan du stille ned den selv i EQen hvis den ble for krass.  \n    > Er det f.eks slitsomme S-er du sliter med s\u00e5 kan du pr\u00f8ve \u00e5 justere ned 6khz (husker ikke n\u00f8yaktig hvilke b\u00e5nd man har der) og 8khz et par db.\n    > \n    > P\u00e5 moderat volum merkes det ikke, men n\u00e5r jeg guffer opp litt blir lo og mid diskant litt p\u00e5trengene... Er 99% sikker p\u00e5 at det er fordi at stua er ganske tom, med murgulv og murvegger.. Litt st\u00f8ydemping s\u00e5 tror jeg det blir bra\n    \n    -----\n\n14.  01-31-2011,\u00a010:40   \\#854 \n    \n    Eirik84\n    \n    >  Opprinnelig postet av **uGn**\n    > \n    > Kan se ut som det blir en sjappe et sted i Europa, ev. lager for videresalg..  \n    > Lsound?\\!\n    > \n    > Hmm...jeg forstod det slik at de skulle f\u00e5 en bedre deal fra Fedex siden de sendte s\u00e5 mye varer?  \n    > Mener hun ene sa at de avventet svar fra Fedex innen en m\u00e5ned..  \n    >   \n    > T\u00f8r ikke se for meg prisp\u00e5slagene som vil bli gjort dersom det skal bli en utsalgsbutikk her i Europa..\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n18.  01-31-2011,\u00a012:07   \\#858 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Mulig Emotiva setter opp en hub i Europa ja, som de kan sende st\u00f8rre kvanta til. Deretter g\u00e5r frakten til hver kunde fra denne hubben. Mulig vi forbrukere kan spare litt p\u00e5 det, dersom Emotiva tar kostnaden ved \u00e5 levere til denne hubben.  \n    >   \n    > Det er fint at de jobber med en bedre l\u00f8sning, men kan ikke si jeg har v\u00e6rt misforn\u00f8yd med l\u00f8sningen de har i dag.  \n    > Prisen p\u00e5 frakt er kanskje noe h\u00f8y, men tenk vekta og hvor raskt de faktiskt leverer n\u00e5r de bruker fedex. Kan ikke klage :P\n    \n19.  01-31-2011,\u00a013:02   \\#859 \n    >  Opprinnelig postet av **Eirik84**\n    > \n    > Hmm...jeg forstod det slik at de skulle f\u00e5 en bedre deal fra Fedex siden de sendte s\u00e5 mye varer?  \n    > Mener hun ene sa at de avventet svar fra Fedex innen en m\u00e5ned..  \n    >   \n    > T\u00f8r ikke se for meg prisp\u00e5slagene som vil bli gjort dersom det skal bli en utsalgsbutikk her i Europa..\n    > \n    > Man skulle tro at forhandleren da m\u00e5 gi 5 \u00e5rs reklamasjon til kj\u00f8peren, og det vil sikkert koste. Men det kommer vel kanskje ogs\u00e5 an p\u00e5 hvilke garantiavtale utsalgsbutikken f\u00e5r med Emotiva.\n    \n\n20.  01-31-2011,\u00a013:17   \\#860 \n    \n    Eirik84\n    \n    >  Opprinnelig postet av **unified86**\n    > \n    > Prisen p\u00e5 frakt er kanskje noe h\u00f8y, men tenk vekta og hvor raskt de faktiskt leverer n\u00e5r de bruker fedex. Kan ikke klage :P\n    > \n    > Enig med deg. Med tanke p\u00e5 hvor mange kilo utstyret veier s\u00e5 synes jeg ikke det er noe \u00e5 si p\u00e5 prisen jeg. Man sier jo aldri nei takk til rimeligere pris, men i utgangspunktet synes jeg det virker som ting fungerer bra per idag.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9165aa6-2978-4d92-a8b0-cf5c3ad4eccd"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_skjonnlitteratur/romaner/den-r%C3%B8de-dronningen-philippa-gregory-9788280874757", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00120-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:35Z", "text": "| Antall sider:   | 349              |\n| Forlag:         | Bazar Forlag     |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l           |\n| Originaltittel: | The red queen    |\n| Oversatt av:    | Dimmen, Guro     |\n| ISBN/EAN:       | 9788280874757    |\n##### Omtale: Den r\u00f8de dronningen\n\n I en roman om sammensvergelser, lidenskap og kaldblodig ambisjon har bestselgerforfatteren Philippa Gregory skapt en levende historie om en stolt og besluttsom kvinne som tror at hun takket v\u00e6re sin fromhet og familie er forutbestemt til \u00e5 forme historien. Som arving til huset Lancaster og dets symbol den r\u00f8de rose gir Margaret Beaufort aldri opp troen p\u00e5 at hennes slekt skal herske over England og at hun har en stor fremtid. Men slik g\u00e5r det ikke. Margaret blir gift med en mann som er dobbelt s\u00e5 gammel som henne, f\u00e5r barn bare fjorten \u00e5r gammel og blir snart enke. Hun bestemmer seg for \u00e5 snu sitt ensomme liv til en triumf og vier livet til \u00e5 sette s\u00f8nnen p\u00e5 tronen, uansett hva det koster henne, England og den lille gutten. Hun ignorerer rivaliserende arvinger og York-dynastiets overveldende makt og kaller s\u00f8nnen Henrik, som kongen. Hun sender ham i eksil og lover ham bort til ekteskap med sin fiende Elizabeth av Yorks datter. Etter hvert som det politiske landskapet endres inng\u00e5r Margaret enda et kj\u00e6rlighetsl\u00f8st ekteskap, forr\u00e6deriske allianser og hemmelige komplotter. Hun spiller lojal mot Richard III og b\u00e6rer til og med hans kones sl\u00f8r ved kroningen. Da Margaret blir enke for andre gang, gifter hun seg med den hensynsl\u00f8se og illojale Lord Stanley, og hennes skjebne avhenger av hans vilje. Hun satser livet sitt p\u00e5 at han vil st\u00f8tte henne, og initierer tidens st\u00f8rste oppr\u00f8r mot kronen. I vissheten om at s\u00f8nnen er blitt voksen harhun rekruttert en h\u00e6r, og venter n\u00e5 p\u00e5 anledningen til \u00e5 vinne den h\u00f8yeste prisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "989f0737-1258-44d3-a254-f0c91f42308f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/prattville/montgomery-marriott-prattville-at-capitol-hill-116555/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00447-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:29Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Montgomery Marriott Prattville at Capitol Hill**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Prattville (Alabama), USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMontgomery Marriott Prattville at Capitol Hill har et boblebad og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, og rom med en kaffemaskin. Popul\u00e6re fasiliteter som et sv\u00f8mmebasseng og utend\u00f8rs tennisbaner er tilgjengelig for \u00e5 gi gjester et fortreffelig opphold i Prattville.  \n  \nDe prisbel\u00f8nte rommene har filmkanaler, kaffe- og tekoker og kj\u00f8leskap. Alle rommene er innredet med vekkerklokke, et skrivebord og CD-spiller.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som serveres hver dag.  \n  \nMontgomery Lufthavn ligger mindre enn en 20-minutters kj\u00f8retur unna Montgomery Marriott Prattville at Capitol Hill, en transporttjeneste til flyplassen er ogs\u00e5 tilgjengelig. Alabama State Capitol, Alabama State University og Arkiv- og historieturer for staten Alabama er kun en kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57e963f0-be99-462b-b6da-0cfd57df0ccd"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_lydboker/lydboker-voksne/bunnen-av-himmelen-stein-morten-lier-9788242143037", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:38Z", "text": "##### Omtale: Bunnen av himmelen\n\n Mariangela Nielsen - spesialr\u00e5dgiver for EU-kommisjonen i Brussel - f\u00e5 en mystisk telefonoppringning om \u00e5 treffe en mann med bokstavene IC tatovert i nakken. Han dukker aldri opp. I stedet blir hun vitne til en trafikkulykke der en mann med nettopp en slik tatovering er omkommet. Mariangela finner leiligheten sin rasert og forst\u00e5r at hun er i fare. Hun reiser til Norge for \u00e5 f\u00e5 hjelp av offiseren og Afghanistan-veteranen Martin M\u00e6le. Men han er blitt innbrakt p\u00e5 en milit\u00e6r psykiatrisk institusjon p\u00e5 Rau\u00f8y fort i Oslofjorden etter \u00e5 ha tilst\u00e5tt drap p\u00e5 en ung kvinne i Oslos narkomilj\u00f8. Mariangela til Rau\u00f8y drar sammen med advokaten hans og Anne Cathrine Volden fra Politiet. Her oppdager de at M\u00e6le er underkastet et medisinsk prosjekt - et prosjekt som ikke t\u00e5ler dagens lys.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74ecf730-dfdc-4511-90fd-abf0ccb94cc7"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Breivik-avviser-krav-om-nye-sakkyndige-456311b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:55Z", "text": "# Breivik avviser krav om nye sakkyndige\n\nB\u00e5de aktoratet og forsvarerne til Anders Behring Breivik avviser bistandsadvokatenes krav om ny sakkyndig vurdering for \u00e5 avgj\u00f8re sp\u00f8rsm\u00e5let om tilregnelighet.\n\nOppdatert: 04.jan.2012 17:54\n\nPublisert: 04.jan.2012 17:54\n\nNtb\n\n  \nI et brev til Oslo tingrett onsdag skriver Vibeke Hein B\u00e6ra at Breivik ikke er villig til \u00e5 underkaste seg en ny rettspsykiatrisk vurdering, heller ikke en begrenset unders\u00f8kelse.\n\nP\u00e5talemyndigheten viser til prinsippet om rimelig tvil i straffeprosessen og mener det ikke er tunge nok grunner for \u00e5 gjennomf\u00f8re nok en unders\u00f8kelse av Breivik, selv ikke om en ny vurdering sl\u00e5r fast at 32-\u00e5ringen ikke var psykotisk den 22. juli.\n\n\u2014 Den opprinnelige erkl\u00e6ring vil v\u00e6re intakt og med sin grundighet - og godkjenningsstempel fra Den rettsmedisinske kommisjon - i det minste reise tvil om Breivik er tilregnelig, skriver statsadvokat Svein Holden til Oslo tingrett.\n\n## \\- Har det bra\n\nAdvokat B\u00e6ra avviser ogs\u00e5 \u00f8nsket fra bistandsadvokat John Arild Aasen om at Breivik skal legges inn p\u00e5 psykiatrisk sykehus for en omfattende vurdering.\n\n\u2014 Etter hva vi har forst\u00e5tt har fengselet fremmet foresp\u00f8rsel til behandlende sykehus om behovet for innleggelse. Ansvarlig sykehus har ikke funnet grunnlag for dette. Det er opplyst fra siktede selv at han har det bra og at han ikke f\u00f8ler behov for noe behandling, skriver B\u00e6ra til tingretten.\n\nSelv om verken aktoratet eller forsvarerne \u00f8nsker en ny vurdering, kan Oslo tingrett likevel oppnevne nye sakkyndige hvis tingretten finner det p\u00e5krevet. Breivik kan alts\u00e5 p\u00e5legges en ny runde med psykisk evaluering, selv om han motsetter seg det.\n\n\u2014 Dette er opp til tingretten. Den kan gj\u00f8re dette p\u00e5 eget initiativ, sier informasjonssjef Irene Ramm. Torsdag er siste frist for \u00e5 be om nye sakkyndige. Deretter skal partene m\u00f8tes, og tingretten vil s\u00e5 ta sin beslutning i midten av januar.\n\n## \\- Ikke psykotisk\n\nFengselsdirekt\u00f8r Knut Bjarkeid bekrefter forsvarernes opplysninger. Etter at han som leder ved Ila fengsel 1. desember sendte en bekymringsmelding til helsevesenet, har de som har tilsyn med Breivik i fengselet konkludert med at det ikke er n\u00f8dvendig \u00e5 flytte 32-\u00e5ringen over til et sykehus for behandling.\n\n\u2014 Jeg kjenner ikke til hvilken diagnose behandlende lege har kommet fram til, men jeg har ikke mottatt noen melding om at Breivik b\u00f8r innlegges p\u00e5 sykehus, sier Bjarkeid til NTB.\n\nEttersom det ikke er lov \u00e5 holde psykotiske personer ubehandlet i fengsel, betyr uttalelsen i klartekst at fengselslegen og det faste psykiatriteamet i Ila fengsel mener at Anders Behring Breivik ikke er psykotisk og derfor ikke m\u00e5 behandles akutt p\u00e5 sykehus. Deres konklusjon er den motsatte av hva rettspsykiatrisk sakkyndige Synne S\u00f8rheim og Torgeir Husby kom fram til i sin erkl\u00e6ring.\n\n## Flere krav\n\nFlere av bistandsadvokatene har onsdag sendt krav til tingretten om ny vurdering av Breiviks mentale helse. De har ikke tillit til den rettspsykiatriske rapporten og vil ha en ny unders\u00f8kelse hvor blant annet massedrapsmannens politiske ideologi blir med i vurderingen.\n\n\u2014 Vi vil ogs\u00e5 p\u00e5peke at i en sak der siktedes motiv for sine handlinger fremst\u00e5r som politisk motiverte, er det et savn ved den foreliggende erkl\u00e6ring at Husby og S\u00f8rheim har valgt \u00e5 avst\u00e5 fra \u00e5 vurdere betydningen av denne motivering, skriver advokatfullmektig Linn Kristin Evju til Oslo tingrett.\n\n## Nei fra aktor\n\nI brevet fra statsadvokat Svein Holden og medaktor Inga Bejer Engh g\u00e5r det derimot fram at en eller flere av medlemmene i Den rettsmedisinske kommisjon vil bli innkalt som vitner under den kommende straffesaken mot Breivik.\n\n\u2014 De vil der kunne kommentere den kritikk som fra enkelte hold har v\u00e6rt reist mot erkl\u00e6ringens innhold og redegj\u00f8re for sitt arbeid og konklusjon, st\u00e5r det i brevet.\n\nBegge statsadvokatene sier det er for tidlig \u00e5 ta stilling til om ogs\u00e5 psykiaterne og psykologene som har hatt daglig omgang med Breivik i fengselet, skal vitne i straffesaken.\n\nDersom retten likevel skulle innfri \u00f8nsket til bistandsadvokatene som \u00f8nsker en ny vurdering, understreker statsadvokatene at det ikke m\u00e5 forsinke rettssaken. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9241752c-ca09-4ba1-b832-3e9881d1301a"}
+{"url": "http://docplayer.me/2087746-Innkalling-til-ordinaer-generalforsamling-i-spectrum-asa-22-mai-2015-kl-10-00-pa-sjolyst-plass-2-i-oslo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:04Z", "text": "# INNKALLING TIL ORDIN\u00c6R GENERALFORSAMLING I SPECTRUM ASA. 22. mai 2015 kl p\u00e5 Sj\u00f8lyst Plass 2 i Oslo\n\n3 OM SPECTRUM ASA Spectrum ASA er et norsk allmennaksjeselskap underlagt reglene i allmennaksjeloven. Spectrum ASA har en aksjekapital p\u00e5 NOK fordelt p\u00e5 aksjer, hver med p\u00e5lydende verdi p\u00e5 NOK 1. Hver aksje gir \u00e9n stemme p\u00e5 generalforsamlingen i Selskapet. Aksjene har ogs\u00e5 for \u00f8vrig like rettigheter. Selskapet eier p\u00e5 tidspunktet for denne innkallingen ingen egne aksjer. Aksjeeieres m\u00f8te- og talerett p\u00e5 generalforsamlingen: Samtlige aksjeeiere i Spectrum ASA har rett til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 generalforsamlingen, enten personlig eller ved fullmektig. I tillegg har aksjeeiere rett til \u00e5 ta med en r\u00e5dgiver. Aksjeeiere som \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 generalforsamlingen bes gi melding om dette til Selskapet innen 21. mai 2015 ved \u00e5 benytte vedlegg 8 til innkallingen. De aksjeeiere som \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te ved fullmektig oppfordres til \u00e5 benytte fullmakten i vedlegg 9 til innkallingen. Aksjeeiere har talerett p\u00e5 generalforsamlingen og kan ogs\u00e5 gi talerett til \u00e9n r\u00e5dgiver. Aksjeeieres rett til \u00e5 f\u00e5 behandlet sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 generalforsamlingen: En aksjeeier har rett til \u00e5 f\u00e5 behandlet sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 generalforsamlingen. Sp\u00f8rsm\u00e5let skal meldes skriftlig til styret innen syv dager f\u00f8r fristen for innkalling til generalforsamling sammen med et forslag til beslutning eller en begrunnelse for at sp\u00f8rsm\u00e5let settes p\u00e5 dagsordenen. Har innkalling allerede funnet sted, skal det foretas en ny innkalling dersom fristen ikke er utl\u00f8pt. En aksjeeier har ogs\u00e5 rett til \u00e5 fremsette forslag til beslutning vedr\u00f8rende saker som allerede er p\u00e5 dagsorden for generalforsamlingen. Aksjeeiers rett p\u00e5 opplysninger Aksjeeierne har rett til \u00e5 kreve at styremedlemmer og daglig leder p\u00e5 generalforsamlingen gir tilgjengelige opplysninger om forhold som kan innvirke p\u00e5 bed\u00f8mmelsen av (i) godkjennelsen av \u00e5rsoppgj\u00f8ret og \u00e5rsberetningen, (ii) saker som er forelagt aksjeeierne til avgj\u00f8relse, og (iii) Selskapets \u00f8konomiske stilling, herunder tilsvarende om virksomheten i andre selskaper som Selskapet deltar i, og andre saker som generalforsamlingen skal behandle, med mindre de opplysninger som kreves, ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for Selskapet. Vedlegg: 1. Forslag til \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning for 2014 (inkludert regler for foretaksstyring (Corporate governance)). 2. Styrets erkl\u00e6ring om fastsettelse av l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte. 3. Innstilling fra nominasjonskomit\u00e9en mht valg av styre og nominasjonskomit\u00e9 samt kompensasjon 4. Forslag til styrefullmakt til \u00e5 forh\u00f8ye aksjekapitalen i Selskapet generell. 5. Forslag til styrefullmakt til \u00e5 forh\u00f8ye aksjekapitalen i Selskapet opsjonsprogram. 6. Forslag til styrefullmakt til \u00e5 forh\u00f8ye aksjekapitalen i Selskapet opptak av konvertible l\u00e5n. 7. Forslag til fullmakt til \u00e5 erverve egne aksjer. 8. Melding om deltagelse i ordin\u00e6r generalforsamling. 9. Fullmakt til \u00e5 stemme p\u00e5 generalforsamlingen. Side 3 av 19\n5 Vedlegg 2 STYRETS ERKL\u00c6RING OM FASTSETTELSE AV L\u00d8NN OG ANNEN GODTGJ\u00d8RELSE TIL LEDENDE ANSATTE Styret i Spectrum ASA vil for ordin\u00e6r generalforsamling 2015 fremlegge f\u00f8lgende erkl\u00e6ring om fastsettelse av l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte i medhold av allmennaksjeloven 6-16a, basert p\u00e5 konsernets retningslinjer for kompensasjon til ledende ansatte. Styret beslutter l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse for administrerende direkt\u00f8r, og fastsetter retningslinjer for slike ordninger n\u00e5r det gjelder \u00f8vrige ledende ansatte. Retningslinjer for l\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse til ledende ansatte for foreg\u00e5ende og neste regnskaps\u00e5r Generelt: L\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse skal baseres p\u00e5 f\u00f8lgende prinsipper; 1. L\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse skal v\u00e6re motiverende og konkurransedyktig sammenlignet med ordningene i tilsvarende selskap. 2. L\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse skal stimulere til langsiktig verdiskapning i Selskapet. 3. Avl\u00f8nningsmodellen skal v\u00e6re fleksibel \u00e5 kunne justeres ved behov. 4. L\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse skal v\u00e6re i henhold til lovreguleringer. 5. L\u00f8nn og annen godtgj\u00f8relse skal v\u00e6re rettferdig, transparent og ikkediskriminerende. Det gjennomf\u00f8res jevnlig sammenligninger med tilsvarende stillinger eksternt som \u00e5 sikre markedsmessige betingelser. Lederbetingelser er ellers bestemt av CEO. Retningslinjer for 2014 For perioden 1. januar 31.desember 2014 har gruppen av ledende ansatte omfattet Rune Eng (CEO), Jan Schoolmeesters (COO), Henning Olset (CFO), Richie Miller (EVP MC North South America), Mike Ball (EVP Data Processing), Graham Mayhew (EVP MC Africa), J\u00f8rn Christensen (CTO), Kim Maver (EVP MC North West Europe), Arne Helland (EVP Strategy and Business Development) og Svein Staalen (General Counsel). Neil Hodgson var ogs\u00e5 en del av ledende ansatte i rollen som \u00abNew Ventures Manager\u00bb inntil 1.juli og \u00abEVP MC Mediterranean Middle East\u00bb fra 1.juli. Karyna Rodriquez ble 1.juli utnevnt til \u00abDirector Geoscience\u00bb og inkludert i gruppen av ledende ansatte fra samme dato. Gruppen av ledende ansatte bestod s\u00e5ledes pr. 31. desember 2014 av 12 personer. Side 5 av 19\n\n6 Det ble p\u00e5 ekstraordin\u00e6r generalforsamling den 30. november 2010 vedtatt et opsjonsprogram for ansatte i Spectrum. Opsjonsprogrammet tillot en maksimal tildeling av opsjoner, hver med rett til \u00e5 kreve utstedt 1 aksje i Selskapet. I ekstraordin\u00e6r generalforsamling 13. november 2012 ble rammen for Selskapet opsjonsprogram utvidet fra til opsjoner. P\u00e5 ordin\u00e6re generalforsamling den 23.mai 2014 ble opsjonsprogrammet ytterligere utvidet til opsjoner. Opsjonsprogrammet omfatter prim\u00e6rt gruppen av ledende ansatte men ogs\u00e5 andre utenfor denne gruppen. Selskapets forpliktelser kan enten gj\u00f8res opp gjennom erverv av egne aksjer, utbetaling av kontanter eller p\u00e5 annen m\u00e5te. Pr dags dato er opsjoner blitt tildelt ansatte i Selskapet basert p\u00e5 ovennevnte program. Bonusprogrammet for 2014 ble foresl\u00e5tt av kompensasjonskomit\u00e9en og godkjent av styret. I henhold til dette programmet fastsettes bonus til ledende ansatte basert p\u00e5 oppn\u00e5else av n\u00f8kkelindikatorer som for CEO fastsettes av styret. Bonus til ansatte i konsernet skal totalt ikke overstige 10% av samlet EBIT. For 2014 fikk Rune Eng en bonus p\u00e5 MNOK 3 og Jan Schoolmeesters en bonus p\u00e5 MNOK 2,1. Videre mottok Svein Staalen en bonus p\u00e5 MNOK 0,71, Henning Olset en bonus p\u00e5 MNOK 0,73, Mike Ball en bonus p\u00e5 MNOK 0,46, Kim Maver en bonus p\u00e5 MNOK 0,14, Richie Miller en bonus p\u00e5 MNOK 2,15, Graham Mayhew en bonus p\u00e5 MNOK 0,38, Karyna Rodriquez en bonus p\u00e5 MNOK 0,4 og Neil Hodgson en bonus p\u00e5 MNOK 0,44. Oppsigelsesfristen for CEO, COO og CFO er p\u00e5 6 m\u00e5neder. For CEO, CFO, COO, General Counsel og EVP Strategy & Business Development er det etablert en pensjonsordning der hhv. 5%, 8%, 6%, 5% og 4% av \u00e5rlig fast l\u00f8nn ytes til en innskuddsbasert pensjonsordning. Andre ledende ansatte som oppfyller kravene deltar i Selskapets innskuddsbaserte pensjonsordning hvor et fast bel\u00f8p innbetales basert p\u00e5 l\u00f8nn. Alle forfalte bel\u00f8p kostnadsf\u00f8res i den perioden de har p\u00e5l\u00f8pt. Side 6 av 19\n\n8 vil st\u00f8rrelsen p\u00e5 bonusen sammenlignet med \u00e5rsl\u00f8nn bli fastsatt individuelt for den enkelte ansatte. Videre skal total bonus for gruppen ikke overstige 10% av gruppens rapporterte EBIT f\u00f8r bonusavsetning. Erkl\u00e6ring knyttet til kompensasjonsordningen for ledende ansatte i Selskapet og effekten for Selskapet og aksjon\u00e6rene av disse ytelsene i foreg\u00e5ende regnskaps\u00e5r: Styret mener at Selskapets l\u00f8nns- og kompensasjonspakke for ledende ansatte ikke har noen negative konsekvenser for Selskapet eller aksjon\u00e6rene. L\u00f8nnsniv\u00e5et til ledergruppen i Selskapet for 2014 ble fastsatt i samsvar med retningslinjene beskrevet over. Side 8 av 19\n\n9 Vedlegg 3 INNSTILLING FRA NOMINASJONSKOMIT\u00c9EN Se vedlagt. Side 9 av 19\n\n17 Vedlegg 9 F U L L M A K T Ordin\u00e6r generalforsamling i SPECTRUM ASA den 22. mai 2015 kl. 10:00 Dersom De selv ikke m\u00f8ter i generalforsamlingen, kan De m\u00f8te ved fullmektig. De kan da benytte dette fullmaktsskjemaet. Skjemaet b\u00f8r v\u00e6re Spectrum ASA i hende innen 21. mai 2015 kl. 16:00 til f\u00f8lgende adresse: Spectrum ASA v/ Trine Merete Lang\u00f8y Sj\u00f8lyst Plass Oslo Innen samme frist kan p\u00e5melding ogs\u00e5 gj\u00f8res via faks eller epost til: Spectrum ASA v/ Trine Merete Lang\u00f8y faksnummer: epost: Som eier av aksjer i Spectrum ASA, gir jeg/vi,, (navn) herved: (kryss av) styrets leder Glen R\u00f8dland Navn p\u00e5 fullmektig fullmakt til \u00e5 m\u00f8te p\u00e5 mine/v\u00e5re vegne p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling i Spectrum ASA 22. mai 2015 kl. 10:00 og stemme for samtlige av mine aksjer i samtlige saker som skal behandles p\u00e5 generalforsamlingen. Sted Dato Underskrift Side 17 av 19\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50749992-9741-49a5-a3c3-95b2080bf957"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Brann-i-rekkehus-i-Trondheim-257645b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:38:44Z", "text": "# Brann i rekkehus i Trondheim\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:49\n\nPublisert: 03.mai.2009 07:03\n\n  \nBeboerne berget seg ut da det br\u00f8t ut brann i et rekehus p\u00e5 Lade i Trondheim natt til s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nBrannen ble oppdaget av tilfeldig forbipasserende i 4-tiden s\u00f8ndag morgen, i et rekkehus med fire leiligheter.\n\nIngen befant seg i leiligheten det begynte \u00e5 brenne i, som l\u00e5 i den ene enden av huset. Beboerne fra de tre andre leilighetene ble varslet og evakuert.\n\n\u2014 Brannen er n\u00e5 slukket og bygningen er gjennoms\u00f8kt, opplyser vaktleder Trond Reitan ved Trondheim brannvesen til NTB.\n\nIngen personer kom til skade i brannen, som gikk hardt ut over to av de fire leilighetene i rekkehuset.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8edb05cb-8875-4942-890b-3c810900fa97"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/odstock/hillside-bed-and-breakfast-salisbury-52858/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:59Z", "text": "**Hillside Bed & Breakfast Salisbury**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Odstock, Storbritannia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHillside Bed & Breakfast Salisbury ligger p\u00e5 landsbygda, kun en kort kj\u00f8retur fra New Forest og 40-minutters kj\u00f8retur fra Southampton Lufthavn.  \n  \nBed & breakfastet tilbyr koselige rommet, i tillegg til hage, lekeplass og internett. Gjester kan ogs\u00e5 hygge seg med fiske, ridning og vannaktiviteter.  \n  \nHillside Bed & Breakfast Salisbury byr p\u00e5 rom med kj\u00f8leskap og kaffe- og tekoker.  \n  \nGjestene kan v\u00e5kne opp til en variert frokostmeny som tilbys hver morgen.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRom for ikke-r\u00f8ykere, Kj\u00f8leskap, Kaffe-/tetrakter, Privat bad, Egnet bad\n\n**Aktiviteter**\n\nGolfbane, Hage, Vannaktiviteter, Fiske, Lekeplass\n\n**Internett**\n\nTr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Annet**\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04ecad97-b244-4d3b-bb33-d643b532fd2f"}
+{"url": "http://www.reisepriser.no/flybilletter/caymanoeyene/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00123-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:40Z", "text": "## Popul\u00e6re lufthavnsbyer i Cayman\u00f8yene\n\n  - Little Cayman\n\n## Det er s\u00e5 lett \u00e5 finne billige flybilletter til Cayman\u00f8yene\n\nVi har gjort det enkelt, raskt og enkelt \u00e5 finne billige flybilletter til Cayman\u00f8yene. Vi er p\u00e5 jakt etter reise p\u00e5 over 800 flyselskaper samtidig. Dette betyr at flyreiser vi finner er 100% oppdatert. N\u00e5r du har s\u00f8kt, f\u00e5r du en liste over billige flybilletter til Cayman\u00f8yene. Her du bare velge en billig flyreise, ved \u00e5 klikke p\u00e5 \"Fortsett\" knappen. S\u00e5 sender vi deg til flyselskapet eller reisebyr\u00e5et der du bestill en billig flyreise til Cayman\u00f8yene. Lykke til med \u00e5 finne billige flyreiser for turen og noen ferie.\n\n## Fakta om Cayman\u00f8yene\n\nStorbritannia er i Europa og hovedstaden er London. Det bor 44270 i Cayman\u00f8yene, som snakker Engelsk. Landet tar opp 262 km2. Valutaen kode er KYD og valutaen heter \"Dollar\".\n\n### Gjennomsnittlige priser i Cayman\u00f8yene\n\n**Restauranter**\n\n  - M\u00e5ltid p\u00e5 en rimelig restaurant: 75.12\n  - M\u00e5ltid for 2 p\u00e5 en amindelig restaurant: 601.21\n  - \u00d8l (\u00bd liter): 30.08\n  - Cappuccino: 30.08\n  - Flaskevann (33cl): 9.02\n\n**Transport**\n\n  - Offentlig transport (enveis billett): 15.04\n  - Taxi - Start: 90.16\n  - Taxi - 1km: 15.04\n  - Bensin (liter): 6.02\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a8f5964-cb32-4fcd-bf22-8e373ab2c8b9"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/ap-vil-beholde-statkontrollert-telenor/126543", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00127-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:22Z", "text": "# Ap vil beholde statkontrollert Telenor\n\nArbeiderpartiet snur og vil ikke at staten skal selge seg ned i minoritetsposisjon i Telenor, hvis det ikke er snakk om fusjon. Da Telenor i fjor ville sluke Tele Danmark ga Stortinget klarsignal for et statlig nedsalg til 34 prosent. Skal Fredrik Baksaas ut for \u00e5 kj\u00f8pe n\u00e5 m\u00e5 han skaffe pengene sj\u00f8l.\n\n  - \u00d8istein S\u00f8rensen\n  - 11\\. juni 2002 - 00:00\n\nAv Bj\u00f8rn Veseth\u00a0Staten eier n\u00e5 dr\u00f8ye 77 prosent av aksjene i Telenor, og det foreligger ingen umiddelbare planer om nedsalg. Med dagens aksjekurser ville det v\u00e6rt lite fristende uansett.\u00a0Men i fjor, da Telenor aktivt forhandlet med Tele Danmarks eiere om overtakelse av aksjemajoriteten i det tidligere danske televerket, ga Stortinget i all hast \u00e5pning for at staten kunne selge seg ned til 34 prosent. Aksjesalget skulle s\u00e5ledes finansiere oppkj\u00f8pet av Tele Danmark.\u00a0Men samtalene med de\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d40cf792-d6df-432a-9d4a-06f56ca0d5b8"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Lastebil-mot-personbil-i-Kvinesdal-266921b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00241-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:42Z", "text": "  - \n\n# Lastebil mot personbil i Kvinesdal\n\nOppdatert: 27.aug.2006 20:36\n\nPublisert: 27.aug.2006 19:37\n\nTor Pedersen\n\n  \nIf\u00f8lge politiet i Flekkefjord ble ingen personer alvorlig skadet i kollisjonen. \u00c5rsaken til kollisjonen er ikke kjent.\n\nVeien var stengt en stund etter ulykken, men kl. 20.00 gikk trafikken som normalt igjen.\n\nPolitiet fikk melding om ulykken kl 18.51.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e52623f-8cb9-4725-8561-6f48f1a7c1c8"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/483057", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:24Z", "text": "# Noen av v\u00e5re favoritt camp saker for barna: Her h\u00e5per de \u00e5 skrive til oss.\n\n\n\nDa jeg var en gutt p\u00e5 sommerleiren, mail gangen var alltid en av de beste delene av mine dager.Og jeg kan tenke n\u00e5, en tid da knapt noen av oss f\u00e5r faktiske personlige brevpost i det hele tatt, er leiren mail en enda mer spennende ritual.S\u00e5 vi har f\u00e5tt noen kule ideer for \u00e5 hjelpe armen bobiler med noen awesome leir saker for barna, slik at de kan skrive deg om alt de nyter - og alt de mangler fra hjemmet).Fordi eneste som er bedre enn brev fra hjemme mens du er p\u00e5 leir, er brev fra leiren n\u00e5r du er forelder hjem.\n\n***Relatert: 6 kule sett av sommerleiren etiketter for barn***\n\nJeg elsker disse illustrerte savner deg kort fra Small Adventure (p\u00e5 toppen).De fanger som vintage leiren vibe s\u00e5 vakkert, og har god plass for barna \u00e5 skrive deg en liten bit-hjemlengsel notat.Eller for deg \u00e5 skrive dem en har-s\u00e5-mye-moro-jeg-elsker-deg-tonn notat.\n\n\n\na Jack og Ella papir f\u00f8r de g\u00e5r.Ikke at barna vil f\u00e5 det egentlig, men du vil.Eller hei, spille dem klassikeren Alan Sherman sang f\u00f8r de g\u00e5r bare for moro skyld.Og ja, er sangen fast i hodet mitt ogs\u00e5 n\u00e5.\n\n\n\nhvis barna ikke har igjen til leiren enn\u00e5, la dem lage sine egne skrivesaker mens de teller ned dagene med denne kule DIY leiren saker kit fra Maker Crate.Fingrene krysset, vil de bli mer inspirert til \u00e5 skrive hjem om kort de faktisk gjorde.\n\n\n\n\nHvis du har en gutt som virkelig elsker virkelig \u00e5 skrive (det er noen der ute\\!), Vil du elske denne camping notepad fra Paper Thin Studios med 50 fulle ark.Den leveres med en ledsager *Adventure er Calling* journal klar til \u00e5 bli fylt med adresser til venner og familie, eller bruke den som en registrering av favoritt leiren minner.\n\n***Relatert: Summer camp omsorg pakke ideer s\u00e5 kule, kan barna selv savner deg.***\n\n  \nLiz yngste datter hadde denne personlige leiren saker fra Paper Kultur i fjor, og med tanke p\u00e5 at hun ikke er en stor forfatter, hun gjorde det veldig bra med det\\!Jo mindre snakk boble trolig virket mindre skremmende enn en gigantisk foret side.Og n\u00e5, de er alle 20% rabatt.\n\n\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 splurge litt, dette er personlig leiren saker fra Minted bed\u00e5rende.Prisen g\u00e5r ned med st\u00f8rre mengder, s\u00e5 hvis ungen er forelsket i denne stilen, kanskje du kan gj\u00f8re en avtale om hvor mange brev m\u00e5 skrives til hver besteforelder over sommeren.\n\n\n\n Hvis du liker god design og \u00f8nsker \u00e5 holde det enkelt vi alle liker samling av Summer Camp kort fra Scouts Honor Paper.De er flott for b\u00e5de gutter og jenter, og du kan bestille av boksen eller individuelt - b\u00f8r du ha den ungen som vil sende deg en eneste merknad som sier \"Jeg har det bra,\" hvis du er heldig.\n\n\n\nDu kan tilpasse disse morsomme teepee camp notecards fra Boland Design Paper Co med barnets navn og selv din leirens farger.Jeg tror la dem hjelpe velge farger er en god m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 f\u00f8rste gang bobiler mindre engstelig om du drar ut p\u00e5 deres spennende eventyr.\n\n***Relatert: Cool sommerleirer for barn som g\u00e5r langt utover bueskyting eller sv\u00f8mming.***\n\n\n\nSiden du ikke kan glemme dine skolekamerater eller venner du gj\u00f8r p\u00e5 leir heller, disse awesome vennskap armb\u00e5nd kort etter Printerette Press er perfekt for eldre barn som \u00f8nsker \u00e5 holde kontakten med venner, ikkebare familie.Hvis det er noen igjen, kan du bruke dem til \u00e5 holde tritt med de vennene du m\u00f8tte p\u00e5 leir i l\u00f8pet av sommeren.Brevskriving er fortsatt i live\\!Eller, kanskje vi kan bidra til \u00e5 holde det p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ffdc0d7-32be-4377-a166-80b02f293921"}
+{"url": "http://fritanke.no/galleri/vis_galleri/human-etisk-forbund-besoker-periyar-bevegelsen-i-sor-india/3f.4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:17Z", "text": "Januar 2011 var en delegasjon fra Human-Etisk Forbund p\u00e5 bes\u00f8k til Dravidar Kazhagam - Periyarbevegelsen - i s\u00f8r-India. Anledningen var World Atheist Conference som arrangeres i India annethvert \u00e5r. Alle foto: Even Gran\n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n  - \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fcc3050-7922-4440-b875-86dfc623767a"}
+{"url": "http://forbrukernet.com/forsikringer/innbo-og-l%C3%B8s%C3%B8re/sykkelforsikring.php", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:28Z", "text": "Forbrukernet / Forsikringer / Innbo og L\u00f8s\u00f8re - sist oppdatert 19.09.2016 / Kommersiell Markedsf\u00f8ring\n\n\n\n# Beste sykkelforsikring 2016\n\nHer i Forbrukernet har vi funnet frem en gratis, effektiv og uforpliktende anbudstjeneste. Med denne enkle og effektige anbudstjenesten mottar tilbudene p\u00e5 sykkelforsikring som du trenger for \u00e5 finne det beste forsikringsselskapet. Du velger forsirkingsselskap selv, men vi hjelper deg med \u00e5 videresende din s\u00f8knad slik at forsikringsselskapene kan skreddersy sine tilbud. Du vil motta markedets beste pristilbud ettersom forsikringsselskapene vil konkurrere om deg som kunde. Alt du trenger \u00e5 gj\u00f8re er \u00e5 fylle ut ett eneste skjema, s\u00e5 gj\u00f8res resten av jobben for deg.\n\n**Skal du ha sykkelforsikring, huk av for innboforsikring i skjemaet. Mange av innboforsikringene inkluderer dette. Husk \u00e5 verifiser at dette er inkludert.**\n\nFyll ut skjema og f\u00e5 beste pris p\u00e5 sykkelforsikring\n\n## Sykkelforsikring via Forbrukernet\n\n-----\n\nDet finnes mange gode og enkle grunner til \u00e5 velge Forbrukernet til sykkelforsikring. Ved \u00e5 velge en anbudstjeneste s\u00f8rger du for \u00e5 motta mange skreddersydde tilbud, uten \u00e5 m\u00e5tte skrive en dr\u00f8ss med s\u00f8knader, da sparer du mye tid. For det andre er det veldig enkelt \u00e5 sammenligne pristilbud, da kan du spare masse penger. Det siste er at anbudstjenesten er uforpliktende, det betyr at du kan velge \u00e5 ignorere alle tilbudene du mottar uansett hva.\n\nRaskt og billig.\n\n## Pr\u00f8v en anbudstjeneste\\!\n\n## Billig sykkelforsikring\n\nSiden utvalget du mottar fra de ulike selskapene er stort kan vi si at du kan f\u00e5 en billig sykkelforsikring sammenlignet med enkelts\u00f8k hos andre forsikringsselskap.\n\n## Beste sykkelforsikring\n\nDet er opp til deg \u00e5 velge den beste sykkelforsikringen. Velg etter behovet og prisen, da mottar du den beste forsikringen for deg.\n\n\n\n## Sammenlign sykkelforsikring\n\nDet er viktig at du setter av tid til \u00e5 sammenligne sykkelforsikringene. Husk at du ikke m\u00e5 glemme \u00e5 ta en titt p\u00e5 vilk\u00e5rene til avtalen.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcd2ef49-9fb5-44d4-a639-db3e4d3eb09b"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/606621", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:13Z", "text": "# Topp 10 Innend\u00f8rs aktiviteter for barn\n\n        \n\nMed sommerferien truende store, er det den tiden av \u00e5ret alle m\u00f8dre skrekk\\!Barn uten skole er lei mye.Gj\u00f8r deg klar til \u00e5 h\u00f8re \"Jeg kjeder meg\" tusen ganger denne sommeren\\!\n\nHvis du er bekymret om m\u00e5ter \u00e5 holde ungen ut av den varme solen, m\u00e5 du barna innend\u00f8rs aktiviteter \u00e5 holde engasjert.Vi har akkurat tingen for deg\\!\n\nHer er ti fantastiske innend\u00f8rs aktiviteter for barna \u00e5 pr\u00f8ve ut\\!\n\n## 1\\. Animal virvar:\n\n        \n\nHer er en interessant innend\u00f8rs aktivitet for barn som er sikker p\u00e5 \u00e5 holde glad i timevis\\!Men jo flere barn du har p\u00e5 denne aktiviteten, jo bedre.\n\nTildel hvert barn en kroppsdel.La ham velge dyret for hans valg.Husk at kroppsdel, og dyret skal v\u00e6re en hemmelighet, slik at hvert barn er uvitende om hva den andre ungen er tegning.Du trenger blyanter og noen bygging papir.N\u00e5r de er ferdig, tar tegningen og hold dem sammen for \u00e5 lage unike dyr.Hvis ett barn trekker en l\u00f8ve hode og den andre kroppen av en geit, vil du ende opp med\n\n \nLioat\\!Du kan la barna f\u00e5 kreative og velge navn p\u00e5 sin smak.\n\n\\[Les: **Kreative aktiviteter for barn** \\]\n\n## 2\\. Cookie Cutter Glitters:\n\n        \n\nBilde: Shutterstock\n\nBarn elsker alle ting glitrende.S\u00e5, la dem ha det moro hjemme med noen glitter og cookie stanser\\!\n\nDu trenger papir, lim, glitter, klistremerker og cookie stanser.La barna bruke cookie cutters \u00e5 spore ulike former p\u00e5 papir.S\u00e5 spre lim over formene og la ungen dekorere dem med glitter og klistremerker.\n\nAdvarsel: Ting kan bli rotete med denne aktiviteten.S\u00e5 v\u00e6r klar med vakuum for \u00e5 rydde opp i rotet n\u00e5r ungen har f\u00e5tt nok.\n\n\\[Les: **Shape l\u00e6ringsaktiviteter for barn** \\]\n\n## 3\\. Picnic In The House:\n\n        \n\nBarn elsker en god piknik.Men du trenger ikke en park for \u00e5 sette opp en piknik\\!Organisere en piknik hjemme\\!\n\nTa ut papir kj\u00f8kkenutstyr og kopper.Og deretter f\u00e5 maten klar.Behandle det som en ekte piknik\\!Lage sm\u00f8rbr\u00f8d og ta litt frukt og kjeks.Ikke glem \u00e5 pakke juice og noe for dessert ogs\u00e5\\!Deretter kan du legge et teppe i barnerommet og la moroa begynne\\!For \u00e5 gj\u00f8re ting realer, kle opp for partiet i sommer kl\u00e6r og hatter\\!\n\n## 4\\. collager:\n\n        \n\nHar du noen gamle blader liggende hjemme?Sett dem til god bruk n\u00e5\\!La ungen klippe ut bilder fra magasiner.De kan v\u00e6re bruke tilfeldige bilder eller kan f\u00f8lge et tema.S\u00e5 la dem stikke disse bildene p\u00e5 en papp.\n\nAdvarsel: V\u00e6r klar for et rot\\!\n\n## 5\\. Innend\u00f8rs Hopscotch:\n\n        \n\nDu kan enten bruke en ferdig paradis hjemme.Eller bedre fremdeles trekke ut et paradis bord p\u00e5 gulvet med kritt og la ungen ha det g\u00f8y\\!\n\n## 6\\. Hum og ha det g\u00f8y:\n\n        \n\nMusikk kan v\u00e6re en fantastisk m\u00e5te \u00e5 holde ungen opptatt i noen timer.Du kan spille gjette melodi spillet.Nynne en popul\u00e6r melodi og la ungen gjette sangen\\!Den som f\u00e5r sangen rett blir det neste hummer.Garantert moro\\!\n\n        \n\nEn flott m\u00e5te \u00e5 forklare begrepet fremtiden, tidskapsler kan v\u00e6re en morsom ting \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 en regnv\u00e6rsdag.Plukk et \u00e5r i fremtiden.Hvis du tror at et \u00e5r vil v\u00e6re for mye av en vente for ungen din, kan du ogs\u00e5 velge en n\u00e6rmere dato\\!N\u00e5 la ungen pakke alle de tingene han \u00f8nsker sin fremtid selv \u00e5 ha i en boks og begrave den i bakken\\!Gj\u00f8r ham skrive et brev til sin fremtidige selv ogs\u00e5\\!Ikke glem \u00e5 markere stedet med et styre, slik at du kan grave opp det til rett tid.\n\n\\[Les: **Interessant kommunikasjons Games For Kids** \\]\n\n## 10\\. skrive brev:\n\n        \n\nBrevskriving er en d\u00f8ende kunst.L\u00e6r barnet ditt gleden av h\u00e5ndskrevne brev med denne aktiviteten.Du kan gj\u00f8re ham skrive til en idrettsut\u00f8ver, en politiker eller en favoritt slektning.Hjelp ham skrive brevet og ikke glem \u00e5 legge det ut\\!Han kan ogs\u00e5 f\u00e5 et svar, hvem vet\\!\n\nAlle disse morsomme innend\u00f8rsaktiviteter for barn er ikke bare g\u00f8y, men kan brukes til \u00e5 l\u00e6re ungen leksjoner ogs\u00e5.S\u00e5 ikke la sommersolen tappe ungen sin glede og lykke.\n\nBruk disse morsomme innend\u00f8rsaktiviteter for barn og la ham f\u00e5 den beste tiden av sitt liv\\!\n\nHvordan holder du barnet opptatt innend\u00f8rs?Del dine ideer med oss\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3592f9f8-d71a-4903-acec-6b643e2f32e8"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/livsfarlig-skolevei/19.7739", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:03Z", "text": "## Livsfarlig skolevei\n\n\n\n\u00a0\nP\u00e5 skoleveien til elevene ved Furuset skole er det s\u00e5 smalt at det er farlig \u00e5 ferdes n\u00e5r biler kommer kj\u00f8rende. N\u00e5 h\u00e5per b\u00e5de rektor Magne Dahl og forelder Khilet Chaudhry at noe blir gjort.\n\nSkrevet av:  \nKenneth Fossheim\n\nPublisert:  \n12.03.2011 kl 10:00\nSituasjonen er at veien i utgangspunktet er smal. N\u00e5 som sn\u00f8en ligger, er br\u00f8ytekantene h\u00f8ye og dermed blir den glatte veien enda smalere. N\u00e5r biler kommer kj\u00f8rende m\u00e5 barna, som er p\u00e5 vei til og fra skolen, klatre opp p\u00e5 br\u00f8ytekantene og g\u00e5 opp\u00e5 dem mens bilene kj\u00f8rerer forbi.\n\n\\- V\u00e5r st\u00f8rste frykt er at noen av barna skal skli ned og bli p\u00e5kj\u00f8rt, sier Khilet Chaudhry.\n\nDahl forteller at foreldre som kj\u00f8rer barna til skolen er det st\u00f8rste problemet.\n\n\\- Det er ingen andre som kommer kj\u00f8rende i skoletiden. L\u00e6rere kommer klokka \u00e5tte, mens barna starter p\u00e5 skolen halv ni og da kommer mange foreldre kj\u00f8rende og de blokkerer veien. P\u00e5 fredager er det ogs\u00e5 en del trafikk inn til moskeen, sier Dahl.\n\n### Vil sperre veien\n\nRektor \u00f8nsker at foreldrene slipper av barna sine ved gangveien som ligger p\u00e5 nedsiden av skolen.\n\n\\-\u00a0P\u00e5 den m\u00e5ten blir det ingen kj\u00f8ring i veien og elevene kan g\u00e5 p\u00e5 en vei som ikke er trafikkert, sier han.\n\nN\u00e5r sn\u00f8en smelter, blir det satt opp parkering forbudt-skilt i h\u00e5p om at veien blir mindre trafikkert.\n\n\\- Men m\u00e5let v\u00e5rt er at veien blir sperret for all trafikk. Det kan fungere slik som at l\u00e6rere f\u00e5r tillatelse til \u00e5 komme kj\u00f8rende f\u00f8r elevene, men at veien sperres etter det, slik at det blir en ren gangvei, sier Dahl.\n\nTidligere i vinter har det n\u00e6rmest v\u00e6rt umulig \u00e5 ferdes p\u00e5 veien fordi den har v\u00e6rt d\u00e5rlig br\u00f8yta.\n\n\\- Det er bedre enn det var, sier Chaudhry.\n\n\\- Men vi er ikke forn\u00f8yde enn\u00e5, legger Dahl til.\n\n### F\u00e5r ikke stengt\n\nAvdelingsingeni\u00f8r i Samferdsels\u00adetaten, Hilde Gundersen, sier at denne typen veier sjeldent blir stengt.\n\n\\-\u00a0Dette er i utgangspunktet en blindvei, men det ligger eiendommer ved veien som folk er avhengig av \u00e5 kj\u00f8re til. S\u00e5 lenge noen har adkomst via veien, er det vanskelig \u00e5 stenge den, sier hun.\u00a0\n\nDet er heller ikke ofte man setter opp bom p\u00e5 denne typen veier.\n\n\\-\u00a0Slik jeg forst\u00e5r det, er det foreldre som utgj\u00f8r den st\u00f8rste faren. Skolen b\u00f8r derfor ta jobben med en holdningskampanje eller lignende slik at foreldre ikke kj\u00f8rer barna helt inn til skolen.\n\n\\- Problemet er at foreldre ikke t\u00f8r \u00e5 la ungene sine g\u00e5 der fordi de er redde for bilene som kj\u00f8rer og der begynner problemene, sier rektor Dahl.\u00a0\n\nLeder av FAU p\u00e5 Furuset skole, Kelly Hunter, sier f\u00f8lgende om saken:\n\n\\- Vi har fors\u00f8kt \u00e5 veilede foreldre slik at de ikke kj\u00f8rer p\u00e5 veien og vi er glad for at det n\u00e5 blir forbudt \u00e5 parkere. Det er mange hensyn som m\u00e5 tas, men vi \u00f8nsker oss i det minste et fortau slik at barna v\u00e5re kan g\u00e5 trygt til og fra skolen, sier hun.\n\n## Fagkveld om barnevernet hos politiet:\n\n## Vil rette opp inntrykket\n\n## Kunnskapsministeren p\u00e5 Haugenstua skole:\n\n## Rekordoppm\u00f8te til \u00abTorbj\u00f8rns time\u00bb\nKunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H) ble overrasket over hvor mange interesserte som m\u00f8tte opp i hans foreldrem\u00f8te p\u00e5 Haugenstua skole. Innspillene tar han med seg videre.\n## P\u00e5vist asbest\n\nBydel Stovner har gitt p\u00e5legg til tomteeier om \u00e5 sikre de forfalne byggene i Karihaugveien 22. Noen har tatt seg inn i byggene som man n\u00e5 med sikkerhet ved inneholder asbest.\n\n## Status fra Statens vegvesen\n\nStatens vegvesen sitter med flere av veiprosjektene i Groruddalen. I revidert Oslopakke 3 er ikke Fossum- eller Bredtvetdiagonalen nevnt. Men arbeidet fortsetter som f\u00f8r - og valg av tras\u00e9 kan komme i 2017.\n\n## Overrasket med bydelspris\n\n\n\n## Kriminalrapport om Bjerke-ungdom\n\n  - Bjerke BU\nStasjonssjef John Roger Lund p\u00e5 Stovner politistasjon troppet opp med SaLTo-koordinator May-Britt Gunnaleite i bydelsutvalgsm\u00f8te for \u00e5 informere bydelspolitikerne om Bjerke-ungdommen.\n\n\n\n\n\n## Yrkes-NM i Bergen:\n\n## Dalens representant\n\n  - NM\n  - \nEndre Marx Westergren (18) skal sammen med sin makker representere Oslo kommune under Yrkes-NM. I tillegg er han Groruddalens utsending.\n\n## Byr\u00e5det \u2013\u00a0etter ett \u00e5r:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3954005f-df7b-42bb-921b-063d0eae16be"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Presidentkandidat-som-ikke-lover-skattekutt-530974b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:59Z", "text": "# Presidentkandidat som ikke lover skattekutt\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:25\n\nPublisert: 24.sep.2003 21:42\n\n  \nH\u00f8yere skatt for de rikeste. Eks-general Wesley Clark var en av de siste som meldte seg p\u00e5 i kampen om \u00e5 bli demokratenes presidentkandidat. Han har medvind selv om han ikke loverskattelette.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nOnsdag la han frem sin \u00f8konomiske plan i New York.\u2014 Skattekutt for de rike har gjort oss fattige. Min plan for \u00e5 skape jobber er et klart alternativ til George W. Bushs mislykkede \u00f8konomiske politikk, sa Clark i en 20 minutter tale hvor han la frem hovedtrekkene i sin \u00f8konomiske politikk.Han gjorde det klart at skattekuttene som Bush har innf\u00f8rt for de rikeste vil bli inndratt. Det vil gi 100 milliarder dollar mer i statskassen. 40 av disse milliardene vil Clark bruke til innenlandsk sikkerhet, 40 milliarder vil g\u00e5 til delstater som strever med \u00f8konomien p\u00e5 grunn av de f\u00f8derale skattelettelsene, mens 20 milliarder dollar skal brukes i et fond som skal stimulere til jobbskapning.Clark mener at disse avsetningene slett ikke vil \u00f8ke det amerikanske budsjettunderskuddet.- Vi flytter bare skattelette for husholdninger med en en inntekt over 200.000 dollar (ca 1,4 mill kr.) til jobbskaperfond som kommer folk med mindre inntekt til gode.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "abf66f4f-7cdf-452b-ae84-ac199468a404"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Jeg-har-forsket-pa-kristendom-i-tyve-ar_-og-er-tilfeldigvis-muslim-113433b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:31Z", "text": "# \\- Jeg har forsket p\u00e5 kristendom i tyve \u00e5r, og er tilfeldigvis muslim\n\nAgnes Klem\n\nOppdatert: 28.jul.2013 14:39\n\nPublisert: 28.jul.2013 11:58\n\n  \n  - \n    \n     Fox News Lauren Green ville vite hvordan muslimske Reza Aslan kunne skrive en bok om Jesus. Aslans svar g\u00e5r n\u00e5 sin seiersgang p\u00e5 sosiale medier. \n\nFox News' journalist fikk s\u00e5 hatten passet da hun spurte en velrennomert muslimsk religionshistoriker hvorfor hadde skrevet en bok om Jesus.\n\n*Kilde: YouTube*\n\nI et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stille religionshistoriker Reza Aslan til veggs, fant Fox News' Lauren Green det betimelig \u00e5 sette sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved motivene bak hans akademiske verk om Jesus liv og virke, skriver Huffington post.\n\n## Satt p\u00e5 plass\n\nJournalistens fors\u00f8k p\u00e5 en kritisk vinkling, ble sl\u00e5tt kontant i bakken av forfatteren av boka *Zealot: The Life and Times of Jesus of Nazareth* .\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra programlederen om hvorfor han, som er muslim, ville skrive en bok om kristendommens grunnlegger, var ikke Aslan sen om \u00e5 understreke sine fire tunge universitetsgrader i blant annet Det nye testamentet og bibelsk gresk.\n\n## Har studert kristendom i tyve \u00e5r\n\n**\u2014 Jeg er en akademiker som har studert kristendommens opprinnelse i tyve \u00e5r, som tilfeldigvis ogs\u00e5 er muslim, svarte Aslan.**\n\nAslans bok har blitt kritisert for \u00e5 v\u00e6re et angrep p\u00e5 kristendommen, og Green hadde ikke tenkt til \u00e5 gi seg s\u00e5 lett.\n\n\u2014 Det svarer ikke p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorfor du som muslim er interessert i kristendommens grunnlegger, spurte Green.\n\n**- Fordi det er jobben min som akademiker - jeg er religionshistoriker. Det blir som \u00e5 sp\u00f8rre en kristen hvorfor han har skrevet en bok om Islam, svarte en oppgitt Aslan.**\n\n## Seiersgang p\u00e5 nett\n\nVideoen av intervjuet har blitt plukket opp av flere twitterbrukere, og g\u00e5r n\u00e5 sin seiersgang p\u00e5 sosiale medier.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5769447-d961-4e40-b587-6e1a7ad73008"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Dette-er-Fred-Anton-Ingebrigtsen-332378b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:20Z", "text": "# Dette er Fred Anton Ingebrigtsen\n\nOppdatert: 17.jun.2008 11:02\n\nPublisert: 16.jun.2008 13:13\n**F\u00d8DT:** 12.10.1964\n\n**BOR:** Randaberg.\n\n**ACTA:** Grunnla Acta sammen med Alfred Ydsteb\u00f8 i 1990. **FUSJON:** I mars 1998 v\u00e5knet Ingebrigtsen og Alfred Ydsteb\u00f8 opp til overskriften \u00abStyrtrik over natten\u00bb. \u00c5rsaken var fusjonen mellom Acta og meklerhuset Sundal Collier & Co.\n\n**RIK ONKEL:** Gikk i 2006 inn med et millionbel\u00f8p i Randaberg fotballklubb.\n\n**FORMUE:** H\u00f8sten 2007 anslo Kapital at Ingebrigtsen var god for 1,5 milliarder kroner, noe som plasserte ham p\u00e5 en delt 101. plass blant Norges rikeste.\n\n\n\nFred Anton Ingebrigtsen er siktet for innsidehandel.\n\nJan Tore Glenjen\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f081e44c-4aa4-4132-bff5-3d8dffbdfca1"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/digitale-projektorer/264-nybegynner-ker-tips-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:31Z", "text": "    > Har v\u00e6rt noen spennende uker og dager dette, f\u00f8r jeg endelig bestemte meg.  \n    > lygren, jeg er sikker p\u00e5 at ht-1000 er en bra modell for penga. Jeg s\u00e5 en Toshiba DLP modell p\u00e5 hifiklubben til rundt 45 tusen. Den likte jeg ikke helt. Opplevde litt av regnbueffekten. Fors\u00e5vidt innstilt p\u00e5 begrensningene i LCD n\u00e5r det gjelder sortniv\u00e5. Jeg kommer til \u00e5 vente i spenning p\u00e5 projektoren.  \n    >   \n    > Har foresten bestilt meg philips 963SA i samme slengen n\u00e5. Den kommer i neste uke... sikle.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "369938d6-1a39-4422-a2ec-1b51d0853806"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/120421-hjelp-til-kj-av-tv-til-film-gaming.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:52Z", "text": "    ##  Hjelp til kj\u00f8p av TV til film/gaming\n    \n    > Hei, jeg skal ha meg en TV, f\u00f8rst og fremst til \u00e5 se film p\u00e5, men ogs\u00e5 til \u00e5 spille p\u00e5.  \n    > Har en Xbox 360, og vil gjerne kunne spille uten at bildet blir d\u00e5rlig ved raske bevegelser.  \n    >   \n    > Skal ogs\u00e5 kj\u00f8pe en ny datamaskin, og da tenkte jeg og bruke TVen som skjerm\\! (Vet noen av dere kanskje ikke anbefaler det, men jeg vil ha det. )  \n    >   \n    > Tenker meg at det skal v\u00e6re fra 40\" til 50\"  \n    > Og en maks pris p\u00e5 5500,-  \n    > Ikke plasma, og over 100 Hz.  \n    >   \n    > Problemet er at noen av TVene jeg har sett p\u00e5 s\u00e5 st\u00e5r det at det er 100 Hz, men egentlig s\u00e5 er det bare 50/60.  \n    >   \n    > F.eks denne.  \n    > TVen p\u00e5 Komplett.no  \n    >   \n    > Dinside.no test av Samsung UE46D5005  \n    >   \n    > Etter dette har jeg blitt usikker p\u00e5 hva jeg skal velge, s\u00e5 jeg hadde satt veldig stor pris p\u00e5 noen svar\\! \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c794dec8-e0ad-4f2f-b6d6-333d55d0c950"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Skolen-blir-kultursenter-46924b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:31Z", "text": "# Skolen blir kultursenter\n\nSkranevatnet skole blir kultursenter for Ytrebygda. Fredag ble senteret for f\u00f8rste gang tatt i bruk. N\u00e5 er skolen ferdig utbygd.\n\nTor Kristiansen,\n\n\u2014 Med eget kultursenter venter vi et kulturelt l\u00f8ft for Ytrebygda bydel, sier kulturkonsulent Ketil Mjeldstad til Bergens Tidende. Han er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med det nye senteret ved byens nyeste skole, Skranevatnet, p\u00e5 Sandsli og tror det vil bidra til at ungdomsproblemene i bydelen avtar.\n\n**Tar innersvingen**\n\nVed \u00e5 satse p\u00e5 sambruk har bydelen tatt innersvingen p\u00e5 Fyllingsdalen og Fana n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 eget kultursenter. Fyllingsdalen har ventet i mer enn 30 \u00e5r og l\u00e5 foran i l\u00f8ypen. Plutselig hadde Ytrebygda en mulighet p\u00e5 Sandsli som politikerne begj\u00e6rlig grep. Bydelen kunne f\u00e5 et senter for 13 millioner kroner hvis det ble bygd i tilknytning til skolen. Frittst\u00e5ende reist ville det kostet tre ganger s\u00e5 mye.\n\nSkranevatnet skole ble \u00e5pnet med sm\u00e5skoletrinn i 1997. Videre bygging har p\u00e5g\u00e5tt kontinuerlig siden. I 1999 kom mellomtrinnet og SFO-base. N\u00e5 st\u00e5r ungdomstrinnets bygg og kultursenter ferdig. 6000 kvadratmeter i alt. 110 millioner kroner er samlet byggesum. Kulturhuset er alene p\u00e5 600 kvadratmeter.\n\n\u2014 For oss er det vidunderlig \u00e5 f\u00e5 skolen ferdig og f\u00e5 noe mer i tillegg, sier rektor Omar Mekki stolt og viser rundt.\n\n**Siste finpuss**\n\nDa BT var p\u00e5 bes\u00f8k, jobbet h\u00e5ndverkere aktivt med siste finpuss. Her males og ryddes. Kultursalen er et eneste stort m\u00f8rkt rom. Stolrekkene er skj\u00f8vet bakerst. N\u00e5r de trekkes frem, formes et amfi der det sammen med den lille salen blir sitteplasser til 350 mennesker og st\u00e5plasser til 100.\n\nHer blir elevkantine p\u00e5 dagtid og kulturrom p\u00e5 kveldstid. Det er plass og rom like ved til dans, spilleaktiviteter, musikk og maling p\u00e5 samme tid. Bydelens kulturleder vil ha kontor her. Fortsatt skal kulturlivet blomstre ogs\u00e5 ved de \u00f8vrige skoler i bydelen, men kulturskolen f\u00e5r et senter ved Skranevatnet skole.\n\n**L\u00f8rdagsseminar**\n\nKultursenterets sal ble brukt i alt i g\u00e5r til seminar for foreldre og andre interesserte. Da var Magne Raundalen p\u00e5 skolen for \u00e5 snakke om \u00abDet viktigste i barneoppdragelsen\u00bb. En gang i m\u00e5neden inviterer skolen til l\u00f8rdagsseminar. L\u00f8rdag 6. april kommer Inge Eidsv\u00e5g for \u00e5 snakke om barnet, l\u00e6reren og skolen i det 21. \u00e5rhundre. 4. mai skal Terje Ogden ta for seg emnet \u00abSosial kompetent og rustet for livet\u00bb.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "12085d51-ff38-46f1-838e-13ebd43dd839"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/mye-a-spare-pa-virtuelle-pc-er/281459", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:19Z", "text": "# Mye \u00e5 spare p\u00e5 virtuelle PC-er\n\nTynne klienter mot virtuelle PC-er i egne serverpartisjoner seiler opp som et aktuelt alternativ.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Bedriftsteknologi\n  - 29\\. nov. 2006 - 11:34\n\n\nVirtualisering viser seg \u00e5 v\u00e6re en hendig l\u00f8sning ogs\u00e5 i forhold til PC-er. Tynnklient-leverand\u00f8ren Wyse og virtualiseringsleverand\u00f8ren VMware samarbeider om l\u00f8sninger knyttet til det de kaller \u00abVDI\u00bb, for \u00abvirtual desktop infrastructure\u00bb.\n\nI korthet inneb\u00e6rer l\u00f8sningen at man kj\u00f8rer VMware ESX p\u00e5 sentrale servere for \u00e5 dele dem opp i et antall partisjoner. Hver partisjon tilordnes en egen PC-bruker som f\u00e5r sin egen kopi av Windows. Applikasjoner kan fordeles \u2013 eller streames \u2013 til hver sesjon etter behov. Forbindelsen til den fysiske klienten ordnes over Windows-protokollen RDP.\n\n**Ordningen inneb\u00e6rer mange fordeler for driftspersonalet**: Man forholder seg til \u00e9n utgave av klientoperativsystemet, og f\u00e5r sv\u00e6rt enkle rutiner for oppgradering og patching. Man har ogs\u00e5 total styring over applikasjonenes tilstand og fordeling. Brukerne kan gis tilgang til applikasjoner og tjenester som kan v\u00e6re umulig \u00e5 realisere i et vanlig Citrix eller Terminal Services-milj\u00f8.\n\nIf\u00f8lge Wyse inneb\u00e6rer VDI mer driftsressurser per bruker enn Citrix. Fordelen er at den gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby tynnklienter til brukere som ikke kan n\u00e5s gjennom Citrix-tiln\u00e6rmingen med delte tjenester.\n\nMed tanke p\u00e5 eventuell oppgradering til Windows Vista, virker VDI-prinsippet sv\u00e6rt egnet: Oppgraderingen kan gj\u00f8res over natta, og n\u00e5r brukerne sl\u00e5r p\u00e5 sine klienter, merker de knapt at den virtuelle PC-en har et helt nytt operativsystem.\n\n**Et vesentlig bidrag fra Wyse til denne slags l\u00f8sning er en ny type tynnklient, \u00abS10 \u2013 VDI Edition\u00bb, utstyrt med det spesialiserte operativsystemet \u00abWyse Thin OS \u2013 VDI Edition\u00bb**\n\nDette systemet skal v\u00e6re sv\u00e6rt rask p\u00e5 RDP, og er totalt tilstandsfri. Det inneb\u00e6rer at den ikke trenger noen egen konfigurering: Det lastes automatisk ved oppstart. Klienten starter p\u00e5 fem sekunder. I tillegg til VMware kan den brukes i l\u00f8sninger fra Citrix, Leostream og Propero. Og for sikkerhets skyld: Den st\u00f8tter ogs\u00e5 https.\n\n\n\nTynnklienten S10 skal ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 h\u00e5ndtere informasjonsutvekslingen mellom den virtuelle PC-en p\u00e5 den ene siden, og skjerm, mus og tastatur p\u00e5 den andre. Den n\u00f8yer seg med en sv\u00e6rt beskjeden prosessor (AMD Geode GX 533) og har et str\u00f8mforbruk p\u00e5 6 watt. Den h\u00e5ndterer skjermer i opptil 1600 x 1200 punkter, og kan leveres med kopling til WLAN. Den har ingen vifte, og er n\u00e6rmest totalt st\u00f8yfri.\n\n**VDI har visse klare begrensninger, blant annet er det vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere klientapplikasjoner som stiller store krav til grafikk**.\n\nL\u00f8sningen med tilstandsl\u00f8s tynnklient inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at man ikke kan bruke biometrisk autentisering eller anvende andre former for komplekst periferiutstyr. Det tynne operativsystemet har for eksempel ingen st\u00f8tte for kameraer.\n\nWyse signaliserer at de vurderer st\u00f8tte for tale over IP p\u00e5 sitt tynne operativsystemet, men understreker samtidig at det aldri vil bli snakk om \u00e5 gj\u00f8re systemet for fett.\n\nB\u00e5de IDC og Gartner leverte kostnadsunders\u00f8kelser om tynnklienter i bedriftsmilj\u00f8er i fjor h\u00f8st. Wyse tolker dem under ett p\u00e5 denne m\u00e5ten: Unders\u00f8kelsene tyder p\u00e5 at kostnader til maskin- og programvare kan reduseres med 40 prosent, og at utgiftene til IT-drift kan reduseres med 29 prosent. Tap relatert til PC-nedetid reduseres med 88 prosent, mens IT-staben blir 78 prosent mer produktiv.\n\nIf\u00f8lge Commaxx, en hovedleverand\u00f8r i Norge av b\u00e5de Wyse og Citrix, er tommelfingerregelen at bedriften halverer supportutgifter n\u00e5r PC-ene konverteres til en tynnklient, og at de halveres igjen n\u00e5r selve PC-en erstattes med en fysisk tynnklient.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ec2d941-c600-48cb-8d18-8b9283c1f6aa"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Husbrak-pa-Hinna-254895b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:20Z", "text": "# Husbr\u00e5k p\u00e5 Hinna\n\nOppdatert: 16.jan.2005 11:36\n\nPublisert: 16.jan.2005 11:32\n\nInga Sverdrup\n\n  \n\nTo menn p\u00e5 27 \u00e5r hadde invitert med seg en tredje mann p\u00e5 samme alder hjem fra byen. De tre satt og pratet rolig da det plutselig klikket for gjesten.\n\nDen ene verten fikk en stol i hodet, og p\u00e5dro seg kuttskader. Vertskapet meldte selv fra til politiet klokken 0500. B\u00e5de forn\u00e6rmede og gjerningsmann ble bragt til legevakten.\n\nForn\u00e6rmede m\u00e5tte sy noen sting etter det uventede m\u00f8tet med stolen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5951356e-5e01-497b-9c50-6e1dc4fd4de2"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ventilering-terapibasseng-valle-kommune/55131", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:50Z", "text": "#   Anbud  Ventilering terapibasseng valle kommune   \n\nRegistrert Dato: Fredag 12. Juni 2009\n\nDet skal etableres nytt teknisk rom for ventilasjon i lager p\u00e5 loft som skal medtas i tilbudet.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8230f5e-75e5-415a-a87d-ecc3e1faa23d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/To-nye-fotgjengere-pa-Askoy-82883b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:53Z", "text": "# To nye fotgjengere p\u00e5 Ask\u00f8y\n\n\nP\u00e5lsenges\u00e6ter,\nDet var mellom klokken 9 og 12 i g\u00e5r formiddag nok en gang hadde kontroll p\u00e5 riksvei 562 Ravnangervegen p\u00e5 Ask\u00f8y.\n\n\u2014 F\u00f8rst hadde vi kontroll i 70-sonen ved Strusshamnvatnet. Her fikk to bilf\u00f8rere forelegg for \u00e5 ha kj\u00f8rt i 80 km/t. Vi forflyttet oss deretter til 60-sonen p\u00e5 Juvikflaten. Fem bilister fikk forelegg og to personer ble fotgjengere, sier politibetjent Per Arne Torsvik ved Ask\u00f8y lensmannskontor til bt.no.\n\nDe to som mistet f\u00f8rerkortet, en kvinne og en mann, var begge godt voksne. De ble tatt i 86 km/t og 87 km/t, like over grensen for \u00e5 f\u00e5 beslaglagt f\u00f8rerkortet. De kj\u00f8rte en Kia og en Hyundai, for siste gang p\u00e5 en stund.\n\n**Lappene ryker p\u00e5 Juvik**\n\n  - Det har v\u00e6rt mange kontroller p\u00e5 Juvikflaten. Har folk p\u00e5 Ask\u00f8y litt tungt for det?\n\n\u2014 Vi ser at etter en del kontroller s\u00e5 detter gjennomsnittsfarten betydelig, men det er alltid en del folk som ikke klarer \u00e5 t\u00f8lma seg. Det siste halve \u00e5ret har vi beslaglagt mellom ti og tjue f\u00f8rerkort bare p\u00e5 Juvikflaten, sier Torsvik.\n\nHan forteller at det ogs\u00e5 fremover vil bli mange kontroller p\u00e5 Ask\u00f8y.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6f0e3eb-5d80-43b9-97a4-ac8d750692d8"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/diverse-sm%C3%A5arbeid-og-snekring/98964", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:05:14Z", "text": "#   Anbud  Diverse sm\u00e5arbeid og snekring   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 02. Juni 2010\n\nJeg s\u00f8ker etter noen som kan gj\u00f8re litt utvendig arbeid for meg p\u00e5 min hytte i Kjerringvik, 3280 Tjodalyng.  \nF\u00f8lgende \u00f8nskes utf\u00f8rt:  \nSnekre et par mindre trapper - 2-5 trinn, samt et par mindre avsatser mellom trappene i en svakt skr\u00e5nende sti.  \nI tillegg har jeg et lass med singel som jeg \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fordelt/raket utover en parkeringsplass (for 1 bil).  \nDet er ikke s\u00e5 store jobben. Regner med at det kan v\u00e6re  \nutf\u00f8res i l\u00f8pet av et par - tre dager. Materialer m\u00e5 kj\u00f8pes inn av de som skal utf\u00f8re jobben.  \nJeg \u00f8nsker en fast pris som inkluderer b\u00e5de utf\u00f8relse av jobben og materialer.  \nJeg bor for tiden ikke p\u00e5 det aktuelle stedet, men vil v\u00e6re til stede der i morgen, 2.juni mellom kl.17 - 18, evt. l\u00f8rdag 5.juni.  \nVennligst ta kontakt med meg p\u00e5 mobil for \u00e5 avtale  \ntidspunkt for befaring.\n\n**Snekker\n\n**Befaring, Hytte, Materialer, Parkeringsplass, Pris, Trapper\n\n**Larvik, Vestfold\n\n**Avsluttet: Fredag 04. Juni 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1624907d-e0c0-4dcb-b9b8-912dfb99f544"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Ari-representerer-ikke-kongehuset-49510b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:00Z", "text": "# Ari representerer ikke kongehuset\n\nAri Behn skal ikke representere kongehuset p\u00e5 egen h\u00e5nd. Han vil ogs\u00e5 i liten grad ledsage prinsesse M\u00e4rtha Louise ved offisiell representasjon.\n\nDet er kong Harald selv som understreker dette i en kommentar i forbindelse med Ari Behns virke som forfatter.\n\n\"Ari Behns forlovelse og senere ekteskap med Hennes Kongelige H\u00f8yhet Prinsesse M\u00e4rtha Louise vil ikke medf\u00f8re at han deltar i aktiviteter knyttet til ut\u00f8velse av monarkiets konstitusjonelle rolle, og han vil s\u00e5ledes ikke representere Kongehuset p\u00e5 egen h\u00e5nd. Han vil i liten grad ledsage Prinsessen ved offisiell representasjon\" heter det i en pressemelding p\u00e5 kongehusets hjemmeside.\n\nI pressemeldingen heter det ogs\u00e5 at dette i praksis betyr at prinsessen vil fortsette \u00e5 representere alene, og at hun kun ved helt spesielle anledninger vil bli ledsaget av Ari Behn. P\u00e5 denne m\u00e5ten vil Ari Behn st\u00e5 friere i sitt forfatterskap, hevdes det.\n\nN\u00e5r prinsesse M\u00e4rtha Louise og Ari Behn er gift, vil ektemannen trolig f\u00e5 samme posisjon i kongefamilien som prinsesse Ragnhild og prinsesse Astrids ektefeller.\n\nForretningsmennene Erling Lorentzen og Johan Martin Ferner h\u00f8rer naturlig med i bildet ved kongelige familiebegivenheter, men har aldri representert kongehuset ved offisielle anledninger.\n\nPrinsesse Astrid har siden kong Olav d\u00f8de representert kongehuset ved en rekke anledninger. Men med f\u00e5 unntak har hun representert uten sin mann ved sin side.\n\nTil offisielle middager p\u00e5 Slottet er prinsesse Astrids ektemann Johan Martin Ferner ofte invitert som gjest, men han g\u00e5r ikke sammen med prinsesse Astrid i den kongelige prosesjonen til bords. For p\u00e5 Slottet skilles det klart mellom kongefamilien \u2014 som er kongeparet, kronprinsparet og prinsessen - og den kongelige familien som er hele familien med sm\u00e5tt og stort.\n\nSkal man tolke kong Haralds kommentar, er det ganske klart at forfatteren Ari Behn kommer i sistnevnte kategori, som prinsessen ogs\u00e5 pr\u00f8vde \u00e5 fortelle pressen da de to forlovet seg 13. desember i fjor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77082389-6caf-4278-afc5-6508698383a1"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ap-vurderer-gransking-467615b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:31Z", "text": "# Ap vurderer gransking\n\nOppdatert: 24.jan.2014 10:27\n\nPublisert: 01.sep.2013 23:15\n\n  \n\nArbeiderpartiets gruppeleder i bystyret Arnt-Heikki Steinbakk vil f\u00f8lge opp Stavanger kommunes manglende unders\u00f8kelser av hva som gikk galt i Kampen-saken.\n\n\u2014 Jeg reagerer p\u00e5 at det tilsynelatende ikke er gjort mer fra kommunalt hold for \u00e5 finne ut hvordan den tragiske hendelsen p\u00e5 Kampen kunne skje, og hva og hvordan man har l\u00e6rt av dette, - Vi vurderer \u00e5 kreve en grundig gjennomgang av saken, for eksempel i form av en forvaltningsrevisjon, for \u00e5 l\u00e6re av hva som gikk galt og hva vi har forbedret etter denne hendelsen. Jeg forventer at noe n\u00e5 skjer for \u00e5 kartlegge hva som gikk galt n\u00e5r en person d\u00f8r under slike omstendigheter. Vi har hatt tillit til at denne saken ble h\u00e5ndtert p\u00e5 en god m\u00e5te. N\u00e5 belyses historien slik at nye opplysinger kommer frem. Da synes vi det er viktig \u00e5 bidra til at saken blir gjennomg\u00e5tt p\u00e5 nytt, sier Steinbakk, tidligere leder av kommunens kontrollutvalg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b5f5d0e5-1012-4721-a0b3-a41944350485"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/132247-nytt-anlegg-budsjett-ca-15-000-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:25Z", "text": "    ## Nytt anlegg - budsjett ca 15.000\n    \n    > Jeg g\u00e5r med tanker om \u00e5 oppgradere mitt eksisterende anlegg. F\u00f8rst litt om hva jeg \u00f8nsker:  \n    >   \n    > Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at bruker CD-samlingen min mindre og mindre. Har en AirPort Express som jeg stort sett spiller musikken min gjennom. Spiller gjennom en Nad Viso Two og ett sett B\\&W 602S3. Anlegget er ogs\u00e5 koblet opp mot TV. \u00d8nsker \u00e5 bygge anlegget prim\u00e6rt for musikk (stereo-oppsett). Film/hjemmekino blir en ren bonus. Anlegget st\u00e5r i en leilighet; en stue p\u00e5 ca 30 m3.  \n    >   \n    > Jeg \u00f8nsker \u00e5 bygge videre rundt AirPlay og f\u00e5 best mulig lyd utav dette (innenfor budsjettets rammer).  \n    >   \n    > F\u00f8rstevalget er en digital forsterker eller en forsterker men en god innebygget DAC og ett par gode gulvst\u00e5ende h\u00f8yttalere. En forsterker med innebygget AirPlay funksjonalitet er ogs\u00e5 ett godt alternativ. Har sett litt p\u00e5 Nad D7050, men er redd den blir litt for veik til \u00e5 drive ett par mellomstore gulvst\u00e5ende h\u00f8yttalere.  \n    >   \n    > Jeg er derfor ute etter tips til oppsett som kan fungere til mitt bruk. Har inkludert litt info jeg tror er relevant for \u00e5 kunne gi noen r\u00e5d, men jeg har helt sikkert glemt noe \n    \n    -----\n\n2.   10-12-2013,\u00a016:17   \\#2 \n    \n    Yosh81\n    \n    \n    > Da hadde jeg g\u00e5tt for noe som dette:  \n    > http://www.finn.no/finn/torget/annon...hQuery=marantz  \n    >   \n    > Og et par Klisch RF-62 mk2. disse finner man ofte brukt for noen f\u00e5 tusenlapper. Kj\u00f8r de i bi-amp p\u00e5 recieveren, s\u00e5 skal det holde med effekt til dem.  \n    >   \n    > Med dette har du ei god pakke med gode muligheter for utvidelse til surround dersom det skulle \u00f8nskes.  \n    > God og behagelig lyd som passe klipsch godt, med b\u00e5de airplay og spotify innebygd.\n    \n    > Audiolab M-DAC - Trafomatic Experience Elegance Integrated - Tannoy 638 upgraded  \n    > Nyfrelst p\u00e5 r\u00f8r.  \n    > Fantaserer om Tannoy DC8T i Dark Walnut.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n3.   10-12-2013,\u00a016:49   \\#3 \n    \n    Andrews\n    \n    > Takker for svar Yosh\\!  \n    > Klipsch har jeg ikke h\u00f8rt, men skal absolutt kikke p\u00e5 dem. Jeg glemte \u00e5 nevne det i den f\u00f8rste posten min, men brukt er absolutt ett alternativ.  \n    > N\u00e5r det gjelder forsterkeren; er det ikke litt un\u00f8dvendig \u00e5 kj\u00f8pe en 7.1 forsterker n\u00e5r en allikevel ikke skal bygge ett surround oppsett? Tanken min er at en f\u00e5r mer for pengene med en stereo-forsterker, men mulig jeg tar feil \n    \n    -----\n\n4.   10-12-2013,\u00a017:19   \\#4 \n    \n    Yosh81\n    > Takker for svar Yosh\\!  \n    >   \n    > Klipsch har jeg ikke h\u00f8rt, men skal absolutt kikke p\u00e5 dem. Jeg glemte \u00e5 nevne det i den f\u00f8rste posten min, men brukt er absolutt ett alternativ.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder forsterkeren; er det ikke litt un\u00f8dvendig \u00e5 kj\u00f8pe en 7.1 forsterker n\u00e5r en allikevel ikke skal bygge ett surround oppsett? Tanken min er at en f\u00e5r mer for pengene med en stereo-forsterker, men mulig jeg tar feil \n    > Joda, det er klart at dersom du ikke har noen planer om surround, s\u00e5 er det kanskje un\u00f8dvendig. men du f\u00e5r alt i en enhet og har muligheten for alt du m\u00e5tte \u00f8nske var min tanke. Det er ikke mange stereo-enheter som har det. Airplay-st\u00f8tte, Spotify-klient, en god dac, romkorreksjon, hdmi-switch, alt av muligheter for kobling, alt fra 2.0 , 2.2, til 7.2 osv. ARC, slik at du kan styre enhet via tv. styring via app, nettradio osv...  \n    > Men da kan du se p\u00e5 andre alternativer og s\u00e5 sette sammen hva du m\u00e5tte trenge.  \n    > Har selv brukt en tilsvarende enhete i et 2.0 oppsett, men byttet fordi et dedikert stereo-oppsett skulle v\u00e6re s\u00e5 mye bedre.  \n    > Vel, enorm forskjell opplevde jeg ikke, og jeg m\u00e5 da ha flere bokser for \u00e5 f\u00e5 til det samme som recieveren gjorde.  \n    >   \n    > Det finnes masse brukt der ute, s\u00e5 det er bare \u00e5 velge \u00e5 vrake.\n    \n    > Audiolab M-DAC - Trafomatic Experience Elegance Integrated - Tannoy 638 upgraded  \n    > Nyfrelst p\u00e5 r\u00f8r.  \n    > Fantaserer om Tannoy DC8T i Dark Walnut.\n    \n    -----\n\n5.   10-12-2013,\u00a017:23   \\#5 \n    \n    Yosh81\n    > Jeg g\u00e5r med tanker om \u00e5 oppgradere mitt eksisterende anlegg. F\u00f8rst litt om hva jeg \u00f8nsker:  \n    >   \n    > Jeg m\u00e5 innr\u00f8mme at bruker CD-samlingen min mindre og mindre. Har en AirPort Express som jeg stort sett spiller musikken min gjennom. Spiller gjennom en Nad Viso Two og ett sett B\\&W 602S3. Anlegget er ogs\u00e5 koblet opp mot TV. \u00d8nsker \u00e5 bygge anlegget prim\u00e6rt for musikk (stereo-oppsett). Film/hjemmekino blir en ren bonus. Anlegget st\u00e5r i en leilighet; en stue p\u00e5 ca 30 m3.  \n    >   \n    > Jeg \u00f8nsker \u00e5 bygge videre rundt AirPlay og f\u00e5 best mulig lyd utav dette (innenfor budsjettets rammer).  \n    >   \n    > F\u00f8rstevalget er en digital forsterker eller en forsterker men en god innebygget DAC og ett par gode gulvst\u00e5ende h\u00f8yttalere. En forsterker med innebygget AirPlay funksjonalitet er ogs\u00e5 ett godt alternativ. Har sett litt p\u00e5 Nad D7050, men er redd den blir litt for veik til \u00e5 drive ett par mellomstore gulvst\u00e5ende h\u00f8yttalere.  \n    >   \n    > Jeg er derfor ute etter tips til oppsett som kan fungere til mitt bruk. Har inkludert litt info jeg tror er relevant for \u00e5 kunne gi noen r\u00e5d, men jeg har helt sikkert glemt noe \n    > \n    > Hvilke musikksjangre spiller du mest? Og hva er du ute etter med det nye oppsettet? Skal du ha fokus p\u00e5 detaljer og luftighet. Eller er det viktigere \u00e5 f\u00e5 lyd som gir foten en takt \u00e5 trampe til, og \"digge\" litt mer.  \n    >   \n    > For rundt 15000kr s\u00e5 kan du jaggu f\u00e5r mye godlyd om du leter p\u00e5 bruktb\u00f8rsene.\n    \n    -----\n\n7.   10-15-2013,\u00a019:18   \\#7 \n    \n    Stian B-L\n    \n    > Som Retep sier over her. 15 000 s\u00e5 kan man plukke mye fint for. Sp\u00f8rsm\u00e5let er, hva er du ute etter? Skal du ha st\u00f8rre gulvh\u00f8yttalere eller stativh\u00f8yttalere?  \n    > Hvis man f\u00f8lger med p\u00e5 brukt er det masse spennende til 15 000 ogs\u00e5 :-)\n    \n8.   10-16-2013,\u00a013:01   \\#8 \n    \n    Andrews\n    > Takker s\u00e5 mye for svar s\u00e5 langt\\!  \n    >   \n    > Musikksjangre;  \n    > Jeg har en forholdsvis allsidig musikksmak, men rock/metal er nok det jeg h\u00f8rer mest p\u00e5. N\u00e5 det er sagt er gjerne allsidighet noe jeg setter forholdsvis h\u00f8yt da jeg setter pris p\u00e5 b\u00e5de klassisk musikk og rolig pop/rock. Detaljer og luftighet opp til ett visst niv\u00e5 forventer jeg i denne prisklassen, men det m\u00e5 samtidig v\u00e6re lyd som engasjerer litt. Musikk handler jo i stor grad hvilke f\u00f8lelse (Brrrr, la menn v\u00e6re menn?) den gir deg s\u00e5 noe engasjement og trampe-foten-faktor m\u00e5 lyden ha. Dette blir gjerne en veldig Ole Brum-beskrivelse av hva jeg \u00f8nsker...   \n    >   \n    > Tenkte i utgangspunktet p\u00e5 en gulvst\u00e5ende h\u00f8ytaler som ser OK/bra ut i en stue og som klarer \u00e5 fylle rommet med musikk p\u00e5 en balansert m\u00e5te (Cerwin Vega er ikke det jeg er ute etter\\!).  \n    >   \n    > Kan Primare SPA21 v\u00e6re ett alternativ til ett stereo-oppsett? (Vet jeg motsiger meg selv ang\u00e5ende en 5-kanals forsterker til ett stereo-oppsett, men f\u00f8ler en kan f\u00e5 en del for pengene her).\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    -----\n\n9.   10-16-2013,\u00a013:54   \\#9 \n    \n    Stian B-L\n    \n     Newcomer  \n    \n    > Jeg hadde ogs\u00e5 allsidighet som prioritering n\u00e5r jeg valgte h\u00f8yttaler. Jeg endte med XTZ 99.36 mkII noe jeg ikke angrer et sekund p\u00e5\\! En fantastisk god h\u00f8yttaler til prisen\\!\\!  \n    > Jeg har testet litt forskjellige forsterkere p\u00e5 disse. (Emotiva XPA, Primare, XTZ, Yamaha, Onkyo, Electrocompaniet) dette er noen av dem\\!  \n    > Jeg endte til slutt med en Music Angel XD800 r\u00f8r-forsterker\\! For en lyd \\<3 luftighet, detaljer hele veien, bra trykk i bunn, stram og fin bass, fantastisk klar mellomtone og luftig topp\\!  \n    > Dette er et sett som kommer p\u00e5 rett over 15 000. Eneste minuset er at forsterkeren ikke har kontroll. Dette har jeg l\u00f8st med at jeg har satt volumet p\u00e5 forsterkeren ca \"klokken 12\" og bruker volumkontrollen fra kilden (tv'en, tuneren) eller en DAC med innebygd volum\\! Jeg har ikke h\u00f8rt et stereo oppset til denne prisen l\u00e5te like bra.  \n    >   \n    > Emotiva eller EC var heller ikke feil. Men da snakker vi litt h\u00f8yere pris (mye fint p\u00e5 brukt) :-)  \n    > XTZ sin egen forsterker er ogs\u00e5 en kjempe god forsterker. Kraftig og masse tilkoblingsmuligheter\\! Her kan man ogs\u00e5 ved ett trykk velge mellom varm, detaljert lyd i klasse A og kraftig, str\u00f8msterk \"party\" lyd i klasse AB. For 17000 har du en XTZ combo som spiller veldig bra for pengene, da har du ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 nyte rolig og varm musikk og kline til med skikkelig guffe s\u00e5 veggene rister\\!  \n    >   \n    > Hegel H serien er ogs\u00e5 et godt alternativ, den leverer godt hele veien til en bra pris\\!  \n    >   \n    > Jeg falt for r\u00f8r-lyden sin varme karakter og detaljert lydbilde noe jeg ikke til n\u00e5 har funnet i en transistorforsterker. Men vi er alle forskjellige i hva vi liker \n    \n    > **Cambridge Azur 752BD - Music Angel XD800 mkIII - XTZ 99.36 mkII - XTZ 99 W10.16**  \n10.  10-16-2013,\u00a015:14   \\#10 \n    \n    > Da har jeg f\u00e5tt summet meg litt, lyttet litt, tenkt litt og f\u00e5tt noen f\u00f8ringer   \n    >   \n    > Kommer i f\u00f8rste omgang til \u00e5 bytte ut h\u00f8ytalerene og midlertidig bruke min Nad Viso Two til \u00e5 drive mine de nye h\u00f8ytalerene. Siden dette ikke er verdens mest potente forsterker ser jeg etter noe som er lett \u00e5 drive (en vet aldri hvor lenge en slik midlertidig l\u00f8sning varer). Er ute etter en forholdsvis slank h\u00f8ytaler med en viss WAF (her kommer f\u00f8ringene inn)....  \n    >   \n    > For ikke s\u00e5 lenge siden var jeg en runde og h\u00f8rte p\u00e5 noen Klipsch-h\u00f8ytalere; RF-52II og RF-62II. I en A/B-test synes jeg RF-62 l\u00e5t en god del bedre enn RF-52; bedre sammenheng og langt \u00e5pnere. Det vil ikke si at RF-52 l\u00e5t ille, men forskjellen var godt merkbar i forhold til storebror. S\u00e5 var det denne WAF'en da... RF-62 blir nok litt stor i stuen og jeg sitter igjen med RF-52. RF-52 f\u00e5r en n\u00e5 til 4990,- i Bergen, noe som jeg synest er bra med lyd for pengene.  \n    >   \n    > En annen h\u00f8ytaler som fallt i smak hos designsjefen var Audio Pro Blue Diamond. En finner V2 til 4000 - 5000 brukt. Disse har jeg aldri h\u00f8rt og finner ingen forhandlere i n\u00e6rheten s\u00e5 f\u00e5r desverre ikke h\u00f8rt dem. Etter det jeg leser er denne langt mer tilbakelent i lyden en Klipsch, men siden den har lignende formfaktor og pris s\u00e5 velger jeg \u00e5 sammenligne disse.  \n    >   \n    > Har noen erfaringer med Audio Pro Blue Diamond (V2) og kan si noe om denne, gjerne sammenlignet med RF-52?\n    \n    -----\n\n12.  11-22-2013,\u00a018:25   \\#12 \n    \n    Yosh81\n    \n     Newcomer  \n    \n    > Spesiellt.. De fleste sier det motsatte om rf-52 kontra 62. Var de begge godt innspilt?  \n    > Klipsch-h\u00f8yttalere trenger laaaang tid f\u00f8r de l\u00e5ter optimalt.  \n    > Erfarte selv at mine tidligere rf-82 trengte godt over 300-400 timer f\u00f8r de virkelig \u00e5pnet seg opp og l\u00e5t mer \"korrekt\", og de ble enda bedre etterhvert.  \n    > Ang forsterker til disse, er det veldig mange som liker Rega og Dayens til Klipsch. Disse f\u00e5r man til hyggelig pris og kan v\u00e6re noe for deg \u00e5 se p\u00e5 dersom Klipsch fortsatt er en aktuell kandidat hos deg.  \n    > Audio Pro har jeg aldri h\u00f8rt om,\n    \n    > Audiolab M-DAC - Trafomatic Experience Elegance Integrated - Tannoy 638 upgraded  \n    > Nyfrelst p\u00e5 r\u00f8r.  \n    > Fantaserer om Tannoy DC8T i Dark Walnut.\n    \n    -----\n\n13.  11-22-2013,\u00a019:17   \\#13 \n    \n    Andrews\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Stian B-L** \n    > \n    > Jeg hadde ogs\u00e5 allsidighet som prioritering n\u00e5r jeg valgte h\u00f8yttaler. Jeg endte med XTZ 99.36 mkII noe jeg ikke angrer et sekund p\u00e5\\! En fantastisk god h\u00f8yttaler til prisen\\!\\!  \n    > Jeg har testet litt forskjellige forsterkere p\u00e5 disse. (Emotiva XPA, Primare, XTZ, Yamaha, Onkyo, Electrocompaniet) dette er noen av dem\\!  \n    > Jeg endte til slutt med en Music Angel XD800 r\u00f8r-forsterker\\! For en lyd \\<3 luftighet, detaljer hele veien, bra trykk i bunn, stram og fin bass, fantastisk klar mellomtone og luftig topp\\!  \n    > Dette er et sett som kommer p\u00e5 rett over 15 000. Eneste minuset er at forsterkeren ikke har kontroll. Dette har jeg l\u00f8st med at jeg har satt volumet p\u00e5 forsterkeren ca \"klokken 12\" og bruker volumkontrollen fra kilden (tv'en, tuneren) eller en DAC med innebygd volum\\! Jeg har ikke h\u00f8rt et stereo oppset til denne prisen l\u00e5te like bra.  \n    >   \n    > Emotiva eller EC var heller ikke feil. Men da snakker vi litt h\u00f8yere pris (mye fint p\u00e5 brukt) :-)  \n    > XTZ sin egen forsterker er ogs\u00e5 en kjempe god forsterker. Kraftig og masse tilkoblingsmuligheter\\! Her kan man ogs\u00e5 ved ett trykk velge mellom varm, detaljert lyd i klasse A og kraftig, str\u00f8msterk \"party\" lyd i klasse AB. For 17000 har du en XTZ combo som spiller veldig bra for pengene, da har du ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 nyte rolig og varm musikk og kline til med skikkelig guffe s\u00e5 veggene rister\\!  \n    >   \n    > Hegel H serien er ogs\u00e5 et godt alternativ, den leverer godt hele veien til en bra pris\\!  \n    >   \n    > Jeg falt for r\u00f8r-lyden sin varme karakter og detaljert lydbilde noe jeg ikke til n\u00e5 har funnet i en transistorforsterker. Men vi er alle forskjellige i hva vi liker \n    > \n    > St\u00f8tter forslaget om xtz\\!\\! Har ogs\u00e5 h\u00f8y waf.\n    \n\n15.  11-22-2013,\u00a022:59   \\#15 \n    \n    Andrews\n    \n    > Jeg gikk fra XTZ til Klipsch en gang i tiden. Klipsch ble st\u00e5ende. Svakheten til XTZ ble volumbegrensningen, p\u00e5 h\u00f8y lyd og ved heftige filmscener fikk jeg godt h\u00f8rbar blafrelyd rundt fasepluggen.  \n    >   \n    > Rega Dac, Rega Brio R og et par RF-52mk2 er et veldig morsomt anlegg for sv\u00e6rt lite penger.  \n    >   \n    > V\u00e6r obs p\u00e5 matching med Klipsch, jeg har brukt 4 \u00e5r og 7 par Klipsch og ditto forsterkere for \u00e5 finne noe som til slutt fungerer, og jeg er ikke Klipschfan engang..\n    \n17.  11-23-2013,\u00a022:14   \\#17 \n    \n    > Takker s\u00e5 mye for svar s\u00e5 langt\\!  \n    >   \n    > Musikksjangre;  \n    > Jeg har en forholdsvis allsidig musikksmak, men rock/metal er nok det jeg h\u00f8rer mest p\u00e5. N\u00e5 det er sagt er gjerne allsidighet noe jeg setter forholdsvis h\u00f8yt da jeg setter pris p\u00e5 b\u00e5de klassisk musikk og rolig pop/rock. Detaljer og luftighet opp til ett visst niv\u00e5 forventer jeg i denne prisklassen, men det m\u00e5 samtidig v\u00e6re lyd som engasjerer litt. Musikk handler jo i stor grad hvilke f\u00f8lelse (Brrrr, la menn v\u00e6re menn?) den gir deg s\u00e5 noe engasjement og trampe-foten-faktor m\u00e5 lyden ha. Dette blir gjerne en veldig Ole Brum-beskrivelse av hva jeg \u00f8nsker...   \n    >   \n    > Tenkte i utgangspunktet p\u00e5 en gulvst\u00e5ende h\u00f8ytaler som ser OK/bra ut i en stue og som klarer \u00e5 fylle rommet med musikk p\u00e5 en balansert m\u00e5te (Cerwin Vega er ikke det jeg er ute etter\\!).  \n    >   \n    > Kan Primare SPA21 v\u00e6re ett alternativ til ett stereo-oppsett? (Vet jeg motsiger meg selv ang\u00e5ende en 5-kanals forsterker til ett stereo-oppsett, men f\u00f8ler en kan f\u00e5 en del for pengene her).\n    > \n    > Kanskje noe slikt?  \n    >   \n    > http://www.finn.no/finn/torget/annon...ry=denon%20avr  \n    >   \n    > http://www.finn.no/finn/torget/annon...=nad%20%20c275  \n    >   \n    > Dette er godt utstyr, og h\u00f8yttalerne der spiller meget godt. De krever dog effektforsterker. Litt over ditt budsjett selv brukt, men bare h\u00f8yttalerne koster 14000 ny, s\u00e5 dette er noe du burde se p\u00e5 \n    \n    > Bare ikke d\u00f8m Klipsch for mye n\u00e5 da, for om du bruker en Nad forsterker som du beskrev i f\u00f8rste post s\u00e5 tror jeg det er skivebom \u00e5 ikke f\u00e5r ut noe som helst potensialet i Klipschene. De trenger ogs\u00e5 en 2-3 m\u00e5neder med bassgymnastikk f\u00f8r en kan begynne \u00e5 evaluere dem skikkelig.\n    \n20.  11-26-2013,\u00a009:07   \\#20 \n    \n     Intermediate  \n    > Har h\u00f8rt b\u00e5de Audio Pro Blue og Black diamond. Meget gode h\u00f8yttalere til prisen som stort sett utelukkende har f\u00e5tt gode tester. Hadde lett valgt Blue Diamond foran Klipsch-modellene du skisserer.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50dc931d-06ac-41f4-911d-5234bbb8adc5"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/steinlegging/186941", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:49Z", "text": "#   Anbud  Steinlegging   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 20. Mars 2012\n\n\u00d8nsker en prisantydning for legging av 100 kvadratmeter ASAK Herreg\u00e5rd stein i min innkj\u00f8rsel. I tillegg 30 l\u00f8pemeter granitt kantstein. Hele omr\u00e5det m\u00e5 heves med ca. 10 centimeter. Det er ikke behov for \u00e5 grave ned noe sted. Tilbudet skal innkludere all n\u00f8dvendig matriell. Og opprydding / bortkj\u00f8ring. Den som gir en fornuftig prisantydning, vil senere bli bedt om referanser. Deretter kan en befaring foretas.\n\n**Anleggsgartner, Steinlegger\n\n**Befaring, Bortkj\u00f8ring, Granitt, Innkj\u00f8rsel, Kantstein, Opprydding\n\n**Lillestr\u00f8m, Akershus\n\n**Avsluttet: Mandag 02. April 2012\n\n### Lignende oppdrag i Akershus\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85b0e24c-c965-4c13-a481-4e845ae70ebb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tre-drept-i-selvmordsangrep-i-Afghanistan-223174b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:47Z", "text": "# Tre drept i selvmordsangrep i Afghanistan\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:23\n\nPublisert: 25.apr.2010 08:05\n\nTre personer ble drept da en selvmordsbomber sprengte seg s\u00f8r i Afghanistan s\u00f8ndag morgen.\n\nEn av de drepte var en sikkerhetsvakt, mens de to andre var sivile. I tillegg ble sju mennesker ble s\u00e5ret i angrepet, som skjedde p\u00e5 et veimarked i Sharjoy-distriktet i Zabul-provinsen, opplyser en tjenestemann i provinsen.\n\nSelvmordsbomberen, som kom til fots, sprengte seg like ved en gruppe sikkerhetsvakter p\u00e5 markedet.\n\nDet har lenge v\u00e6rt h\u00f8y aktivitet fra Taliban i Sharjoy.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "95c7bb1c-947f-49bb-884a-51db7d7cce32"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Flere-underviser-barna-hjemme-96784b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:21Z", "text": "# Flere underviser barna hjemme\n\nStadig flere foreldre velger \u00e5 holde barna borte fra skolen for \u00e5 undervise dem selv. Tallet p\u00e5 barn i hjemmeundervisning er tidoblet p\u00e5 fire \u00e5r.\n\nOppdatert: 12.aug.2000 10:24\n\nPublisert: 12.aug.2000 10:24\n\nBERGEN: I h\u00f8st vil rundt 500 norske barn f\u00e5 hjemmeundervisning. \u00c5rsaken til at foreldrene velger \u00e5 holde barna borte fra skolen varierer. Det kan skyldes mobbing, livssyn, lang skolevei eller at skoler legges ned, skriver Bergens Tidende.\n\nNorge har ingen skoleplikt, men undervisningsplikt. Dermed har foreldre frihet til selv \u00e5 undervise barna sine innenfor bestemte regler.\n\nOrdningen med hjemmeundervisning er pr\u00f8vd i rundt 50 norske kommuner, blant annet i Austevoll, Bergen, B\u00f8mlo, Gulen, Lind\u00e5s, Stord, Stryn, Sveio, Tysnes og Voss.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d34b3a4-bda1-4b4f-8255-dbe423b34831"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Steve_Appleton", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:59Z", "text": "# Steve Appleton\n\nSteve Appleton\n\nF\u00f8dt\n31\\. mars 1960\n\nD\u00f8d\n\n3\\. februar 2012\n\nNasjonalitet\n\nUSA\n\n**Steve Appleton** (f\u00f8dt 31. mars 1960 i California, d\u00f8d 3. februar 2012) var en amerikansk n\u00e6ringslivsleder. Han var styreleder og konsernsjef i Micron Technology som produserte RAM-brikker og minnepinner. Selskapet hadde base i Boise i Idaho.\n\nSom 34-\u00e5ring var Steve Appleton den tredje yngste konsernsjefen i Fortune 500. I 2006 k\u00e5ret imidlertid Forbes Magazine Appleton som en av de ti verste toppsjefene i USA.\n\nSteve Appleton studerte ved Boise State University, der han spilte p\u00e5 tennis-laget. Han var hele livet opptatt av luftfart. Appleton deltok ellers i en rekke idretter, deriblant profesjonell tennis. Av hobbyer kan nevnes dykking, surfing, wakeboarding og motorsykkel. Hans deltakelse i luftfart omfattet flere rangeringer og profesjonelle forestillinger. I 2004 var Appleton innblandet i en alvorlig flyulykke der han p\u00e5dro seg en punktert lunge, hodeskader og flere benbrudd. Appleton hadde ogs\u00e5 en svart belte i kampsporten taekwondo. 3. februar 2012 ble Appleton drept da flyet han var ombord i, fors\u00f8kte en n\u00f8dlanding med et Lancair IV-PT turboprop ved Boise i Idaho, bare et \u00f8yeblikk etter \u00e5 ha tatt av fra flyplassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4db813b0-ddb8-4a01-8f62-28b3e6c1f105"}
+{"url": "http://docplayer.me/1334431-Parorendearbeid-idekompendium-losblad-fra-en-kokebok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:28Z", "text": "\n2 Oppskrift + egne \u00abhemmeligheter\u00bb Dette id\u00e9kompendiet er laget over samme lest som en kokebok: Det gir en grov oversikt over hva man trenger for \u00e5 gj\u00f8re noe og hvordan man gj\u00f8r det. \u00c5 f\u00f8lge v\u00e5re \u00aboppskrifter\u00bb gir antakelig et greit resultat, men det er f\u00f8rst n\u00e5r man bruker oppskriften som basis og sper p\u00e5 med egne hemmeligheter kunnskap om det lokale hjelpeapparatet, egen formidlingsevne og kjennskap til deltakerne at produktet blir virkelig godt for de p\u00e5r\u00f8rende man tilbyr tjenesten til. God forn\u00f8yelse\\!\n\n\n\n4 \u00abBrain damage is a family affair.\u00bb Murial Lezak, nevropsykolog 1. Innledning Styrke de p\u00e5r\u00f8rende Prosjektet KReSS Det finnes mange gode grunner for \u00e5 inkludere p\u00e5r\u00f8rende i arbeidet med \u00e5 rehabilitere mennesker etter en hjerneskade. Flere unders\u00f8kelser viser at det over tid er familien som blir den skaddes viktigste st\u00f8ttespiller. Det er en klar tendens til at venner og bekjente etter en tid trekker seg vekk, og at familien blir st\u00e5ende igjen. Skadde har hyppigere kontakt med familien, og mottar mer praktisk hjelp enn hva som ville v\u00e6rt tilfelle om ikke skade eller sykdom hadde oppst\u00e5tt. Gjennom \u00e5 lage tilbud for de p\u00e5r\u00f8rende kan helsevesenet styrke de p\u00e5r\u00f8rende i den oppgaven og rollen de har i forhold til det skadde familiemedlemmet. KReSS har gjennom prosjektperioden hatt hovedfokus p\u00e5 behandlingstilbud til mennesker med ervervet hjerneskade, men i en viss grad har vi ogs\u00e5 bedrevet arbeid i forhold til p\u00e5r\u00f8rende. Hensikten med dette id\u00e9kompendiet er at denne delen av prosjektets arbeid skal systematiseres og gj\u00f8res tilgjengelig for andre helsearbeidere. Kompendiet tar ikke sikte p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re utfyllende hva gjelder m\u00e5ter \u00e5 drive p\u00e5r\u00f8rendearbeid p\u00e5. KReSS (Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas Sykehus) er et prosjekt som var i virksomhet fra , samt utvidet periode ut Prosjektet har hatt f\u00f8lgende fem hovedm\u00e5l: \u00c5 bidra til bedring av rehabiliteringstilbudet i senforl\u00f8pet for m\u00e5lgruppen personer med ervervete hjerneskader, og for disses n\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende. \u00c5 h\u00f8yne kunnskap og kompetanse om kognitiv rehabilitering hos fagpersoner og andre interesserte. \u00c5 ta i bruk ny teknologi n\u00e5r det ansees hensiktsmessig for \u00e5 n\u00e5 disse m\u00e5lene. \u00c5 v\u00e6re \u00e5pen for, og s\u00f8ke samarbeid med, relevante etater, instanser, organisasjoner og enkeltmennesker. \u00c5 tilstrebe brukermedvirkning i rehabiliteringsprosessen. 1. Innledning 4\n\n\n\n5 (Se for \u00f8vrig prosjektrapporten Men du ser jo s\u00e5 frisk ut, 2001) KReSS har utelukkende arbeidet med voksne skadde. Som p\u00e5r\u00f8rende til voksne skadde har vi i f\u00f8rste rekke regnet partnere (ektefelle eller samboer av den skadde), samt de barna som bor i samme husholdning. I tillegg har vi regnet som p\u00e5r\u00f8rende den/de personene den skadde selv oppgir som sine p\u00e5r\u00f8rende. Det vil si v\u00e5rt p\u00e5r\u00f8rendebegrep i visse tilfeller ogs\u00e5 har omfattet foreldre av den skadde, voksne barn, naboer, kolleger og venner. Vi har ikke hatt tilbud spesielt for voksne barn av den skadde. At det er store behov ogs\u00e5 hos denne gruppen, forst\u00e5r vi imidlertid av alle henvendelsene vi har f\u00e5tt n\u00e5r vi har g\u00e5tt ut og annonsert etter deltakere til p\u00e5r\u00f8rendekurs. M\u00e5l for p\u00e5r\u00f8rendearbeidet i KReSS De overordnete m\u00e5lene for p\u00e5r\u00f8rendearbeidet i KReSS har v\u00e6rt f\u00f8lgende: \u00d8ke de p\u00e5r\u00f8rendes forst\u00e5else for hjerneskaden og dens konsekvenser Gi de p\u00e5r\u00f8rende kunnskap som skal gj\u00f8re dem i stand til \u00e5 bedre mestre egen situasjon og tilv\u00e6relse Gi p\u00e5r\u00f8rende muligheter for \u00e5 m\u00f8te andre i lignende livssituasjon Henvise familier som trenger det til behandling/oppf\u00f8lging hos de rette instanser Dra l\u00e6rdom av hvordan de p\u00e5r\u00f8rende opplever egen situasjon, og bruke denne kunnskapen i arbeidet med \u00e5 spre kunnskap og kompetanse om ervervete hjerneskader I og med at p\u00e5r\u00f8rende har v\u00e6rt en egen m\u00e5lgruppe i KReSS, har de ogs\u00e5 bidratt p\u00e5 systemniv\u00e5. Dette har skjedd i form av at det har sittet p\u00e5r\u00f8renderepresentanter i prosjektets styringsgruppe og s\u00e5kalte arbeidsgruppe. I tillegg har de deltatt p\u00e5 prosjektets \u00e5rlige brukerseminar. Om dette kompendiet Dette id\u00e9kompendiet er laget etter l\u00f8sblad-prinsippet. Vi har valgt en slik form for \u00e5 innby til at heftet utvikles videre; kompendiet kan med fordel suppleres med eget materiale om det \u00e5 drive p\u00e5r\u00f8rendearbeid. Det vil v\u00e6re noe variasjon i hvor omfattende de ulike tilbudene er beskrevet. Denne variasjonen avspeiler ikke at vi anser noen tiltak som viktigere enn andre, men at det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne igjen flere \u00e5r gammelt materiale. En del stoff er slettet, og enkelte tiltak har v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt av ansatte som ikke arbeider her lenger. Av plass- og kapasitetshensyn har vi valgt \u00e5 ikke legge ved forelesningene vi har brukt i kursene. Det meste av innholdet i forelesningene finnes dessuten i heftene KReSS har utgitt. 1. Innledning 5\n\n\n\n6 \u00c5 hjelpe p\u00e5r\u00f8rende = \u00e5 hjelpe den skadde For oss i KReSS har det \u00e5 arbeide i forhold til p\u00e5r\u00f8rende opplevdes som overveiende nyttig og meningsfullt. Vi mener at en av de beste m\u00e5tene \u00e5 hjelpe skadde i senforl\u00f8pet p\u00e5, er ved \u00e5 styrke de p\u00e5r\u00f8rende gjennom kunnskap og innsikt, og bevissthet om egne behov. Tusen takk til alle p\u00e5r\u00f8rende som har delt av sine erfaringer v\u00e6re seg positive eller negative. Gjennom \u00e5 f\u00e5 innsikt i s\u00e5 vel frustrasjoner som mestringsstrategier, har det v\u00e6rt mulig for oss \u00e5 utvikle kunnskap om hvordan det er \u00e5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende til en person med ervervet hjerneskade. Det \u00e5 arbeide med p\u00e5r\u00f8rende gir utfordringer i hele f\u00f8lelsesregisteret og kan tidvis v\u00e6re slitsomt. P\u00e5 den annen siden kan et vellykket tilbud til p\u00e5r\u00f8rende gi en s\u00e5 stor \u00abopptur\u00bb at man som terapeut kan flyte lenge p\u00e5 opplevelsen. Lykke til med et spennende, l\u00e6rerikt og meningsfylt arbeid\\! Anne Karine Dihle Randi Lund 1. Innledning 6\n\n\n\n7 Noen gode r\u00e5d f\u00f8r man setter i gang N\u00e5r man snakker med p\u00e5r\u00f8rende Lag sosiale m\u00f8teplasser Bli klar over egne grenser som terapeut Skaff deg oversikt over \u00abtilbudsterrenget\u00bb Klargj\u00f8r rammer Bruk et enkelt spr\u00e5k, s\u00e5 fritt for medisinsk fagspr\u00e5k som mulig. V\u00e6r forberedt p\u00e5 at man aldri f\u00e5r tid til alt man \u00f8nsker \u00e5 si, s\u00e5 velg ut det viktigste. En m\u00e5te \u00e5 legge opp samtalene p\u00e5 kan v\u00e6re \u00e5 la de p\u00e5r\u00f8rende komme med eksempler eller opplevelser, og supplere det de sier med egen fagkunnskap om temaet. En vanlig tilbakemelding etter ulike arrangementer for p\u00e5r\u00f8rende er at de synes det er vel s\u00e5 nyttig \u00e5 treffe andre p\u00e5r\u00f8rende, som \u00e5 f\u00e5 presentert stoff gjennom forelesninger. Pr\u00f8v derfor \u00e5 lage sosiale m\u00f8teplasser der det er mulig. Det er imidlertid en fordel at helsepersonell er til stede p\u00e5 slike m\u00f8ter. Det hindrer at det oppst\u00e5r \u00abkonkurranser i lidelse\u00bb, og s\u00f8rger for at fokuset blir holdt p\u00e5 det \u00e5 finne mestringsstrategier. Helsepersonells oppgave er \u00e5 f\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende til \u00e5 se og forst\u00e5 det de opplever, og dernest jobbe fram egne l\u00f8sninger p\u00e5 egne problemer. F\u00f8r man g\u00e5r inn i arbeid med p\u00e5r\u00f8rende, m\u00e5 man tenke gjennom hvor grensene for egen kompetanse og mulighet for involvering g\u00e5r. Hvem kan man eventuelt vise videre til om problemstillingene er mer omfattende enn det man selv kan gripe fatt i? Det er viktig \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med hva slags alternative tilbud som finnes i n\u00e6rmilj\u00f8et til de p\u00e5r\u00f8rende man har med \u00e5 gj\u00f8re: Hva finnes av familier\u00e5dgivningskontorer, psykolog og prestetjeneste og s\u00e5 videre? Som helsearbeider b\u00f8r man ha kjenneskap til de vanligste offentlige st\u00f8tteordningene og hjelpetiltakene som omsorgsl\u00f8nn og avlastningstilbud. Helselovgivningen med lov om pasientrettigheter og individuell plan er sv\u00e6rt viktig for den aktuelle pasientgruppen, samtidig som den ikke er s\u00e5 godt kjent blant p\u00e5r\u00f8rende. Det er i tillegg viktig \u00e5 ha kontakt med lokalforeningene av de vanligste brukerorganisasjonene, slik at man kan formidle kontakt dersom det skulle v\u00e6re \u00f8nskelig. Start alltid med \u00e5 fortelle de p\u00e5r\u00f8rende om hvilken type hjelp dere kan gi og hvilke rammer den har. Det bidrar til \u00e5 gj\u00f8re gj\u00f8r alle tryggere. 1. Innledning 7\n\n\n\n8 2. Informasjonsmateriell for p\u00e5r\u00f8rende Hva? M\u00e5l og m\u00e5lgruppe Form Annonsering Personalressurser KReSS har produsert, utgitt og distribuert en rekke informasjonshefter og en h\u00e5ndfull videogrammer. Heftene har v\u00e6rt produsert i KReSS internt, mens enkelte av videoproduksjonene har blitt gjort av profesjonelle produksjonsselskap. M\u00e5let med dette informasjonsmateriellet har v\u00e6rt \u00e5 spre kunnskap om ervervete hjerneskader og kognitiv svikt. M\u00e5lgruppa for satsingen har v\u00e6rt brukere, p\u00e5r\u00f8rende, helsepersonell, folk i det \u00f8vrige hjelpeapparatet og ellers alle som er interessert i mer kunnskap om temaet. KReSS har hele tiden hatt som ideologi og utgangspunkt at all informasjon skal kunne leses/sees av alle. Det har i praksis betydd at vi ikke har laget separate informasjonsprodukter til de p\u00e5r\u00f8rende, i stedet har vi i en del hefter hatt egne kapitler myntet p\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende og deres situasjon. Vi har sett det som viktig at den som har skaden hele tiden har hatt mulighet til \u00e5 ha kontroll med, og innsyn i hva slags informasjon som g\u00e5r til de p\u00e5r\u00f8rende. Det at alle heftene skulle kunne leses av alle, har ogs\u00e5 betydd at vi har tilstrebet \u00e5 bruke et enkelt spr\u00e5k. Likes\u00e5 har det v\u00e6rt et m\u00e5l \u00e5 ha en ren og enkel lay-out. KReSS har i prosjektperioden hatt mulighet til \u00e5 dele ut heftene gratis og \u00e5 selge videoene rimelig (150,- kr). Dette har selvf\u00f8lgelig gjort det relativt lett \u00e5 f\u00e5 avsetning p\u00e5 materiellet. Heftene har blitt annonsert p\u00e5 prosjektets hjemmeside, i prosjektets nyhetsbrev, via utdeling av foldere og p\u00e5 ulike arrangementer prosjektet har holdt. Man har ogs\u00e5 sendt pressemelding om nye hefter til aktuell fagpresse og brukerorganisasjonenes tidsskrift. Produksjon av informasjonshefter er ressurskrevende. Hva som kreves av personalressurser vil variere mye fra produksjon til produksjon, men fire-fem m\u00e5nedsverk pr hefte er et moderat anslag. Ved siden av helsearbeidere som kan st\u00e5 for fagstoffet, b\u00f8r man ha tilgang p\u00e5 2. Informasjonsmateriell for p\u00e5r\u00f8rende 8\n\n\n\n\n\n12 mennesker. Heftet henvender seg f\u00f8rst og fremst til p\u00e5r\u00f8rende og fagfolk, men er fors\u00f8kt skrevet p\u00e5 en slik m\u00e5te at flest mulig skal ha utbytte av \u00e5 lese det. (A5, 85 sider) Reisen tilbake fra Koma (Video) Opplevelser omkring en hjerneskade formidlet gjennom bilder av Ren\u00e9 Magritte. Denne videoen er en annerledes m\u00e5te \u00e5 presentere temaet hjerneskader og kognitiv svikt p\u00e5. Her forteller en person med hjerneskade om den lange reisen tilbake fra \u00abplaneten Koma\u00bb og til en ny tilv\u00e6relse fem \u00e5r etter skade. Magrittes bilder gir klangbunn til opplevelser underveis med ensomhet, undring, erkjennelse og nytt livsmot. Huskedagboka (Video) Huskedagbok er et hjelpemiddel for mennesker som har f\u00e5tt kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade. Hjelpemidlet kan brukes for \u00e5 tilf\u00f8re struktur, orientere i tid eller kompensere for redusert hukommelse. I denne undervisningsvideoen presenteres hjelpemidlet huskedagbok, og det gis en innf\u00f8ring i hvordan hjelpemidlet skal brukes. Hovedm\u00e5lgruppen for videoen er fagfolk. Den kan ogs\u00e5 v\u00e6re til nytte for brukere og p\u00e5r\u00f8rende. Mitt navn er p\u00e5r\u00f8rende (Video) I denne videofilmen fokuseres det p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r p\u00e5r\u00f8rende til en person som har p\u00e5dratt seg en ervervet hjerneskade. Tiden etter (Video) I \u00abTiden etter\u00bb fokuseres det p\u00e5 hvordan det er \u00e5 leve videre etter at hodeskade har forandret tilv\u00e6relsen. De fem medvirkende forteller om sorg, tap og fortvilelse, men det vises ogs\u00e5 hvordan det er mulig \u00e5 finne nytt fotfeste og f\u00e5 nye perspektiver p\u00e5 livet. Alt ble forandret (Video) I \u00abAlt ble forandret\u00bb m\u00f8ter du ektefellen og familien til en mann som fikk en stor hjerneskade etter en ulykke. Nakent og \u00e6rlig forteller ektefellen om hvordan dette forandret livet for mannen, henne og familien. Filmen anbefales vist med helsearbeidere tilstede, og er tenkt brukt i undervisning og samtalegrupper med p\u00e5f\u00f8lgende diskusjon. 2. Informasjonsmateriell for p\u00e5r\u00f8rende 12\n\n\n\n13 3. Informasjonskvelder / \u00c5pent hus Hva? M\u00e5l og m\u00e5lgruppe Form og program Annonsering Personalressurser Utstyr \u00d8konomi Dette er tretimers arrangement som er \u00e5pent for alle interesserte. Informasjonskveldene har blitt holdt i auditorier. M\u00e5let med tiltaket er \u00e5 tilby generell informasjon til mennesker som er interessert i temaet, uavhengig av hva slags relasjon de har til personer med ervervet hjerneskade. M\u00e5lgruppe er alle kategorier av skadde, p\u00e5r\u00f8rende og andre interesserte. Arrangementene har vanligvis best\u00e5tt av forelesning, videoframvisning og utdeling av informasjonshefter. Se for \u00f8vrig gjengivelsen av programmet nedenfor. Til informasjonskveldene har man invitert aktuelle brukerorganisasjoner til \u00e5 presentere foreningen og \u00e5 dele ut informasjonsmateriale. Det har vanligvis ikke v\u00e6rt noen form for servering. Det er vanskelig \u00e5 beregne n\u00e5r man ikke vet hvor mange som kommer. Arrangementet har v\u00e6rt bekjentgjort gjennom avisannonser i Aftenposten og Dagsavisen en halv uke i forveien. (Ved bruk av brukerorganisasjonenes tidsskrifter; husk at disse m\u00e5 ha annonsene i hende lang tid i forveien.) Gj\u00f8r det klart i annonseteksten at det som tilbys gjennom informasjonskvelden er generell (og ikke individuell) informasjon. Det har fungert greit \u00e5 v\u00e6re to forelesere til \u00e5 forberede og holde forelesningene. Hvis man ikke er godt kjent med de tekniske forholdene i lokalet, kan det v\u00e6re en fordel \u00e5 ha med en egen person til \u00e5 ta h\u00e5nd om videoframvisningen. Det trengs utstyr til \u00e5 holde forelesning; lerret og overhead-projektor eller pc + videokanon), videoframvisningsutstyr og bord til \u00e5 legge fram informasjonshefter. Utover l\u00f8nn til personale m\u00e5 det betales for avisannonse/r og eventuell leie av auditorium. 3. Informasjonskvelder / \u00c5pent hus 13\n\n\n\n14 V\u00e5r evaluering KReSS oppfatter dette som et lite kapasitetskrevende tilbud, med mulighet til \u00e5 n\u00e5 mange med generell informasjon. Formen har likevel sine klare begrensninger n\u00e5r det kommer til sp\u00f8rsm\u00e5l om enkeltindividers f\u00f8lgevirkninger og tilbud. Vi har f\u00e5tt tilbakemeldinger i lang tid etter. Noen var negative; de \u00f8nsket konkrete r\u00e5d i sin situasjon, mens andre har likt denne generelle innf\u00f8ringen. Gode r\u00e5d Det er stor variasjon i kunnskapsniv\u00e5et til de som kommer. Snakk enkelt. P\u00e5 v\u00e5re informasjonskvelder har aldersgjennomsnittet v\u00e6rt h\u00f8yt. Det har derfor v\u00e6rt lavere interesse for temaer som arbeidsliv og situasjonen til barnefamilier. Det kommer alltid en del brukere, og noen av dem vil uttrykke sin manglende forst\u00e5else for hva som presenteres. Forbered \u00e5 takle vanskelige kommentarer. Henvis individuelle, personlige sp\u00f8rsm\u00e5l eller kommentarer til pausene. Husk at lokalet m\u00e5 ha tilgjengelighet til toalett ogs\u00e5 for rullestolbrukere. Det m\u00e5 legges inn sm\u00e5 pauser underveis. Tre sammenhengende timer vil v\u00e6re for lenge for de fleste. Oppfordre deltakere som m\u00e5 g\u00e5, til \u00e5 gj\u00f8re dette i pausene. Rendyrk informasjonsstilen i den delen av programmet som foreg\u00e5r i plenum. En slik stil appellerer i mindre grad til f\u00f8lelsesutbrudd eller sp\u00f8rsm\u00e5l om enkeltindivider. Sett imidlertid av minst en halv time etter at programmet er ferdig til at sp\u00f8rsm\u00e5l kan stilles p\u00e5 tomannsh\u00e5nd. Ved samarbeid med brukerforeningene: Invit\u00e8r dem minst en m\u00e5ned i forkant. Informer dem om hvor mye tid de har til disposisjon, hva som b\u00f8r v\u00e6re fokus i informasjonen fra dem og at det er mulig \u00e5 dele ut informasjonsmateriell. 3. Informasjonskvelder / \u00c5pent hus 14\n\n\n\n15 Eksempel p\u00e5 annonse for informasjonskveld \u00abMin kj\u00e6re har f\u00e5tt hjerneskade\u00bb Informasjonskveld Etter hjerneslag og hodeskade sliter mange med nedsatt hukommelse, redusert kapasitet, konsentrasjonsvansker, atferdsendring osv. Slike usynlige f\u00f8lgevirkninger f\u00e5r ofte konsekvenser for p\u00e5r\u00f8rende i deres hverdag. P\u00e5 informasjonsm\u00f8tet tar vi opp: Hva er ervervet hjerneskade, de vanligste f\u00f8lgevirkningene, p\u00e5r\u00f8rendes situasjon, og hvor p\u00e5r\u00f8rende kan hente hjelp. Du m\u00f8ter ogs\u00e5 representanter fra aktuelle brukerorganisasjoner. Sted: Sunnaas sykehus auditorium, Bj\u00f8rnemyrvn. 11, Nesoddtangen Tid: Onsdag 5. november kl For hvem: P\u00e5r\u00f8rende og andre interesserte Fra Oslo: B\u00e5t fra Aker brygge kl Den korresponderer med buss 631, som g\u00e5r til Sunnaas sykehus. Gratis adgang ingen p\u00e5melding Arrang\u00f8r: KReSS (Kognitiv Rehabiliteringsenhet Sunnaas Sykehus), tlf Sunnaas sykehus HF en vei videre 3. Informasjonskvelder / \u00c5pent hus 15\n\n\n\n16 4. Tilbud til p\u00e5r\u00f8rende som en del av Daghospital/klinikk I den kliniske pr\u00f8vedriften KReSS bedrev, var det mennesker med ervervet hjerneskade som var den prim\u00e6re m\u00e5lgruppen for behandlingen (Daghospitalet) og oppf\u00f8lgingsprogrammet. Men innbakt i dette var det ogs\u00e5 et tilbud til de p\u00e5r\u00f8rende. (Les mer om dette i KReSS-kompendiet Gruppebasert senforl\u00f8psrehabilitering for mennesker med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade: Id\u00e9hefte basert p\u00e5 to modeller.) Hva? M\u00e5lene med p\u00e5r\u00f8rendetilbudene Et informasjons- og samtaletilbud til p\u00e5r\u00f8rende i forbindelse med at det skadde familiemedlemmet deltok p\u00e5 rehabiliteringsopphold ved KReSS. KReSS pr\u00f8vde ut to ulike modeller for senforl\u00f8psrehabilitering: Modell 1 besto av et 5 ukers program ved sykehuset og ett \u00e5rs oppf\u00f8lging. Modell 2 besto av et 9 ukers inneliggende program uten oppf\u00f8lging. Modell 1. Hensikten var dels \u00e5 gi p\u00e5r\u00f8rende informasjon om rehabiliteringstilbudet ved KReSS, og dernest at de p\u00e5r\u00f8rende m\u00f8tte andre i en tilsvarende situasjon. De fikk en diskusjon om det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende med fokus p\u00e5 seg selv og sin rolle som p\u00e5r\u00f8rende, og utvekslet erfaringer og refleksjoner rundt dette. I denne modellen var det meste av p\u00e5r\u00f8rendearbeidet en del av den individuelle oppf\u00f8lgingen den enkelte bruker fikk det f\u00f8rste \u00e5ret etter behandlingsoppholdet. Noen deltakere trengte mye kontakt, og da fikk ogs\u00e5 de p\u00e5r\u00f8rende st\u00f8rre oppmerksomhet. Modell 2. Tilbudet omfattet tre p\u00e5r\u00f8rendedager og en vennekveld. P\u00e5r\u00f8rendedagene hadde ulik profil. Den f\u00f8rste var en \u00abbli-kjent-dag\u00bb (tilsvarende p\u00e5r\u00f8rendedagen i modell 1). Den ga i tillegg KReSS informasjon om p\u00e5r\u00f8rendes kontakt med hjelpeapparatet, og KReSS kunne eventuelt s\u00f8rge for at familien fikk n\u00f8dvendige kontakter videre. Den andre dagen l\u00e5 inn under uketemaet \u00abkommunikasjon\u00bb, og innholdet i dagen var knyttet til utfordringer som ligger i det \u00e5 tilpasse seg de endringene som skaden har medf\u00f8rt for familien. Den siste p\u00e5r\u00f8rendedagen var lagt til den siste av de ni ukene og fungerte som en felles avslutning for oppholdet ved Daghospitalet. 4 Tilbud til p\u00e5r\u00f8rende som en del av Daghospital/klinikk 16\n\n\n\n17 (N\u00e5r det gjelder vennekvelden, se kapittel 8.) M\u00e5lgruppe Form og program Annonsering Personalressurser Utstyr \u00d8konomi \u00c5 se p\u00e5r\u00f8rende som eget individ vs som p\u00e5r\u00f8rende til noen Ikke for skolebarn I Daghospitalet ble p\u00e5r\u00f8rende betraktet som partner av den skadde. I noen tilfeller deltok ogs\u00e5 voksne barn av den skadde og venner av den skadde. Se eksempel p\u00e5 program i vedlegget nedenfor. KReSS gjorde erfaringer med \u00e5 la programmet p\u00e5 arrangementene v\u00e6re delvis felles for brukere og p\u00e5r\u00f8rende: Presentasjon av m\u00e5lsetting, program og ansatte ble foretatt mens alle var til stede. Deretter ble de p\u00e5r\u00f8rende henvist til egen gruppe, mens deltakerne fortsatte sitt vanlige dagsprogram. Ved \u00e5 la de p\u00e5r\u00f8rende v\u00e6re i en egen gruppe understreket man at de p\u00e5r\u00f8rende har sine egne behov, som de skadde ikke er en direkte del av. Det var deltakerne som selv inviterte sine p\u00e5r\u00f8rende. To helsearbeidere hadde ansvaret for tilbudet til p\u00e5r\u00f8rende. Vi trengte et lokale som var stort nok til at alle (brukere, p\u00e5r\u00f8rende og ansatte) fikk plass til \u00e5 sitte ned rundt et bord og prate og spise lunsj. Det m\u00e5tte kj\u00f8pes inn til lunsj. \u00c5 servere lunsj der alle sm\u00f8rer sin egen mat er rimelig, men det krever noe personalressurser \u00e5 gj\u00f8re i stand. V\u00e5r evaluering I modell 2 ble p\u00e5r\u00f8rende invitert til tre dagssamlinger, og det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende i seg selv og ikke bare i relasjon til den skadde ble mer fokusert. Erfaringene s\u00e5 langt er positive, men vi tror at en del p\u00e5r\u00f8rende kunne hatt nytte av et enda mer omfattende tilbud i forbindelse med oppholdsperioden. Om man skulle velge en modell hvor p\u00e5r\u00f8rende fikk en mer sentral plass, ville det v\u00e6re viktig \u00e5 tenke igjennom blant annet f\u00f8lgende forhold: Er det f\u00f8rst og fremst et tilbud de skal f\u00e5 som \u00abenkeltindivider\u00bb eller i egenskap av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende? I hvilken grad vil dette p\u00e5virke behandlingstilbudets profil? Hvordan vil det p\u00e5virke arbeidet med deltakerne? Hva vil det kreve av ekstra ressurser? Hva slags tilbud har man i bakh\u00e5nd for de som da eventuelt trenger enda mer? Programmet slik vi hadde utformet det viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re egnet for p\u00e5r\u00f8rende som var barn i skolealder. (Det \u00e5 bli klar over at barn er en egen m\u00e5lgruppe, f\u00f8rte imidlertid til at vi senere utviklet et 4 Tilbud til p\u00e5r\u00f8rende som en del av Daghospital/klinikk 17\n\n\n\n18 Vektlegge det generelle eget program til barn i skolealder, se kapittel 7.) V\u00e5r erfaring er at om de skadde er tilstede vil mange p\u00e5r\u00f8rende legge b\u00e5nd p\u00e5 hva de sier. Vi lot likevel ikke samtalene i den rene p\u00e5r\u00f8rendegruppa dreie seg om enkeltindivider. I stedet vektla vi det generelle i fortellingene for s\u00e5 \u00e5 bruke dette som utgangspunkt for felles diskusjon og ideutveksling om l\u00f8sninger. Deltakerne i behandlingstilbudet ble forberedt p\u00e5 delingen i grupper og hensikten med dette. De ble ogs\u00e5 minnet p\u00e5 dette i l\u00f8pet av den aktuelle dagen. 4 Tilbud til p\u00e5r\u00f8rende som en del av Daghospital/klinikk 18\n\n\n\n19 Eksempel p\u00e5 invitasjon til p\u00e5r\u00f8rendedag Hei\\!\\! Tirsdag 8. desember er du hjertelig velkommen til \u00abp\u00e5r\u00f8rendedag\u00bb p\u00e5 KReSS. Som du vil se av programmet vil vi bruke dagen til \u00e5 fortelle om tilbudet ved KReSS, og vi vil snakke litt om det \u00e5 v\u00e6re p\u00e5r\u00f8rende. I tillegg er det satt av god tid til sp\u00f8rsm\u00e5l og sosialt samv\u00e6r. Programmet frem til lunsj vil v\u00e6re felles for alle, etter lunsj vil deltagerne og p\u00e5r\u00f8rende v\u00e6re i 2 forskjellige grupper, f\u00f8r vi avslutter dagen i fellesskap. Det er fint om du kan ringe \u00e5 gi beskjed om du kan komme eller ikke. Du kan ringe xx (tlf. nr.) eller yy (tlf. nr.). Vi h\u00e5per du kommer\\!\\! Program p\u00e5r\u00f8rendedag tirsdag 8. desember -98. (m. forbehold om endringer) Velkommen m/ kaffe Presentasjon av fellesteamet og hver enkelt presenterer seg selv Pause Presentasjon av KReSS : om rehabiliteringstilbudet og arbeidet videre Pause \u00c5 leve med en ervervet hjerneskade Lunsj Hva kan p\u00e5r\u00f8rendes behov v\u00e6re? Pause Oppsummering av dagen Felles middag i kantina Med vennlig hilsen 4 Tilbud til p\u00e5r\u00f8rende som en del av Daghospital/klinikk 19\n\n eller yy (tlf. nr.). Vi h\u00e5per du kommer!! Program p\u00e5r\u00f8rendedag tirsdag 8. desember -98. (m.\")\n\n20 5. P\u00e5r\u00f8rendekurs med etablering av selvhjelpsgrupper som m\u00e5l I den kliniske pr\u00f8vedriftens modell 2 hadde KReSS et tilbud til p\u00e5r\u00f8rende som ble gitt p\u00e5 siden av opplegget det skadde familiemedlemmet fikk. Hva? M\u00e5l og m\u00e5lgruppe Dette var et gruppetilbud til p\u00e5r\u00f8rende over syv kurskvelder, med to uker mellom hvert m\u00f8te. M\u00f8tene ble holdt utenfor sykehusomr\u00e5det, n\u00e6rmere bestemt p\u00e5 L\u00e6rings- og mestringssenteret p\u00e5 Aker sykehus i Oslo. M\u00e5let med kurset var \u00e5 gi p\u00e5r\u00f8rende \u00f8kt kunnskap, samt tilby en arena for \u00e5 snakke om utfordrende erfaringer og opplevelser med mennesker i en lignende situasjon (likemannseffekten). Et bakenforliggende m\u00e5l var at kurset skulle f\u00f8re til at deltakerne etter hvert skulle danne sin egen selvhjelpsgruppe for p\u00e5r\u00f8rende. Hensikten med \u00e5 flytte kurset geografisk og tidsmessig fra det ordin\u00e6re kinikktilbudet var f\u00f8rst og fremst \u00e5 \u00f8ke tilgjengeligheten for p\u00e5r\u00f8rende som arbeidet p\u00e5 dagtid. Ved \u00e5 benytte et l\u00e6rings- og mestringssenter \u00f8nsket vi ogs\u00e5 \u00e5 \u00f8ke kontakt med brukerorganisasjoner og andre i liknende livssituasjoner. M\u00e5lgruppen for kurset var partnere til mennesker som hadde en ervervet hjerneskade og som var innen arbeidsf\u00f8r alder. Vi \u00f8nsket \u00e5 sette sammen en mest mulig homogen gruppe med deltakere. Form og program Tilbudet var semi-\u00e5pent, det vil si at p\u00e5r\u00f8rende til tidligere og samtidige deltakere i KReSS-klinikken var prioritert, men det var ogs\u00e5 mulig for andre \u00e5 komme med. Kursdeltakerne m\u00e5tte binde seg til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 hele kurssekvensen, og ikke kun \u00abkomme n\u00e5r de kunne\u00bb eller velge ut de mest interessante temaene. Dette for \u00e5 fremme tillit og god dynamikk innad i gruppa. Gruppa var fast, men ikke s\u00e5 fast at vi ringte og minnet om m\u00f8ter, eller purret om noen ikke kom. Kurskveldene startet med at to helsearbeidere, en psykolog og en syke- 5. P\u00e5r\u00f8rendekurs med etablering av selvhjelpsgrupper som m\u00e5l 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dfbf6f8-8821-47f8-a5ca-17621b415bc6"}
+{"url": "http://www.wimdu.no/offers/84ZV8VGG?search_geolocation=2943-thessaloniki", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:57Z", "text": "# Fullt m\u00f8blert leilighet \"Tulip\" i 1. etasje\n\nDen solrike, s\u00f8rvendte leiligheten ligger p\u00e5 \"Monastiriou\" Avenue, like ved jernbanestasjonen og ikke langt fra stasjonen \"Makedonia\" som la bussene for provinsene. Det er veldig godt tjent med offentlig transport. Fra jernbanestasjonen forlate busser til alle deler av byen. Du kan ogs\u00e5 g\u00e5 til det kommersielle sentrale torget \"Vardari\" i 10 minutter.  \n  \nOmr\u00e5det byr p\u00e5 fordelen av lett tilgang til sentrum s\u00e5 vel som til den vestlige avkj\u00f8rselen til byen mot motorveien som f\u00f8rer til Athen. Samtidig omr\u00e5det ikke har ulempene ved sentrum som trafikkorker og vanskeligheter om parkering.  \n  \nLeiligheten er fullt m\u00f8blert og utstyrt. Det er sol og behagelig.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "09f73145-de9b-4952-b98e-21464e73b3ec"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Syklet-2600-kilometer-uten-sykkeltrening-472969b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:58Z", "text": "  - \n    \n     Sean Hendricks (21) har syklet 2600 kilometer uten sykkeltrening.  FOTO: Privat \n\n# Syklet 2600 kilometer uten sykkeltrening\n\nAmerikanske Sean Hendricks hadde aldri syklet lengre enn 20 kilometer. S\u00e5 fikk han ideen om \u00e5 sette seg p\u00e5 sykkelen fra Sveits til Stavanger \u2014 en strekning p\u00e5 2600 kilometer. Fredag ankom han speiderleiren p\u00e5 Madla.\n\nOppdatert: 22.jun.2013 20:32\n\nPublisert: 22.jun.2013 19:53\n\nIna Gundersen\n\n  \n\nHendricks er en av dem som jobber frivillig for den store landsleiren p\u00e5 Madla 6.-13. juli. Fredag ettermiddag var han p\u00e5 plass \u2014 etter 42 dager p\u00e5 sykkelsetet fra Sveits.\n\n\u2014 Jeg har egentlig aldri syklet f\u00f8r, ikke mer enn 20 kilometer. N\u00e5 har jeg syklet i 42 dager. For meg var det billigere \u00e5 sykle enn \u00e5 ta toget helt fra Sveits, sier han.\n\nI Sveits har han jobbet frivillig p\u00e5 et speidersenter i et par \u00e5r.\n\nHan legger ikke skjul p\u00e5 at han var litt stiv og st\u00f8l i begynnelsen av turen derfra.\n\n\u2014 Den f\u00f8rste uka var ganske vanskelig. Utfordringer underveis har v\u00e6rt camping. Jeg har bes\u00f8kt og overnattet hos venner innimellom, men gjennom Tyskland m\u00e5tte jeg gjemme meg fordi det er ulovlig \u00e5 campe.\n\n\u2014 V\u00e6ret har ogs\u00e5 v\u00e6rt krevende innimellom. Det har ikke regnet s\u00e5 mye, men i Nord-Tyskland og Sverige var det ganske utmattende \u00e5 sykle p\u00e5 grunn av kraftig vind. Ellers har jeg v\u00e6rt veldig heldig og unng\u00e5tt punkteringer og kollisjoner. Det har v\u00e6rt minimalt med problemer, og det synes jeg er ganske imponerende, sier han.\n\n## Skal sykle videre\n\nSiden Hendricks ikke har s\u00e6rlig mye penger, har all syklingen for\u00e5rsaket et litt uforutsett problem: Han har hatt behov for mye mat.\n\n\n\n\u2014 \u00c5 sykle s\u00e5 mye gj\u00f8r at du forbrenner mange kalorier.\n\n\u2014 Har du mistet mye vekt da?\n\n\u2014 Nei. De gangene jeg overnattet hos venner spiste jeg s\u00e5 mye mat at det til slutt var tomt. Jeg tror jeg har lagt p\u00e5 meg.\n\nDen neste m\u00e5neden skal han tilbringe i Stavanger i forbindelse med landsleiren. Mellom Hafrsfjord og den internasjonale skolen p\u00e5 Revheim skal mellom 10.000 og 11.000 speidere mellom 11 og 16 \u00e5r sl\u00e5 opp sine telt. Det krever b\u00e5de for- og etterarbeid. Hendricks skal v\u00e6re med p\u00e5 rigging, selve leiren og rivingen.\n\nDeretter setter han seg p\u00e5 sykkelen igjen.\n\n\u2014 Jeg fortsetter langs kysten til Sykkylven (M\u00f8re og Romsdal, red.anm.) for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne slektninger. Folk hjemme pr\u00f8ver \u00e5 finne dem for meg. \"Hjemme\" er opprinnelig Seattle, der han har vokst opp.\n\n\u2014 Bestefar ble f\u00f8dt i Sykkylven og kom til Seattle da han var 11. Slektningene i Norge er etterkommerne etter hans s\u00f8skenbarn, s\u00e5 de blir ganske fjern familie. Jeg har hatt lyst til \u00e5 komme til Norge siden jeg var barn. Det er veldig fint \u00e5 v\u00e6re her\\!\n\nEtterp\u00e5 er det sannsynligvis slutt med livet p\u00e5 loffen.\n\n\u2014 Da har jeg hatt nok pause fra skolen. Jeg m\u00e5 fortsette p\u00e5 universitetet og finne jobb.\n\n## Travle dager\n\nL\u00f8rdag begynte riggingen til den store speiderleiren. Opp mot 100 frivillige ungdommer fra hele Norge og andre land - til sammen 13 nasjoner er representert.\n\n\u2014 Vi er i rute, selv om vi helt sikkert kommer til \u00e5 oppdage noe vi ikke har tenkt p\u00e5. Det er godt \u00e5 komme i gang, sier leirsjef Ingrid Nordb\u00f8.\n\nI likhet er med de fleste andre jobber hun ogs\u00e5 frivillig. N\u00e5 har hun bare noen dager igjen i jobben som r\u00e5dmann i Sola kommune f\u00f8r \"ferien\" starter. Da blir det jobbing i speiderleiren p\u00e5 full tid.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0830316b-4071-4605-a14f-f9a4acd7ecd4"}
+{"url": "http://docplayer.me/4240716-Dette-foredraget-om-barn-fysisk-aktivitet-helse-er-utarbeidet-av-professor-roald-bahr-pa-oppdrag-av-nffs-faggruppe-for-idrettsfysioterapi-ffi.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:12Z", "text": "# Dette foredraget om Barn, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr p\u00e5 oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI.\n\n  - ** Edith Bjerke\n1 Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr p\u00e5 oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for \u00e5 fremme fysisk aktivitet i et helsemessig perspektiv. Hesikte er at det skal kue brukes av FFIs medlemmer for \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5else for betydige av \u00e5 satse p\u00e5 fysisk aktivitet s\u00e6rlig for bar og uge. Foredraget er beskyttet av opphavsrettslige bestemmelser, og ka ikke kopieres eller distribueres for adre form\u00e5l. Foredraget er delt i fem ulike deler og ka beyttes i si helhet eller ma ka bruke de delee som er relevate. Det er selvsagt ogs\u00e5 e fordel dersom det er mulig \u00e5 legge i lokale eksempler s\u00e6rlig gjelder dette tiltaksdele til slutt. Det er skrevet maus til hvert bilde til hjelp for aktuelle foredragsholdere. Mauskriptet ka leses p\u00e5 skjerme eller ved \u00e5 skrive ut otatsidee (Skriv ut -\\> Notatsider). P\u00e5 CDe fies ogs\u00e5 e PDF-fil (Maus) med komplett maus til foredraget, og e PDF-fil som viser seks lysbilder p\u00e5 hver side. Dee file (Hadout) ka skrives ut og kopieres opp til tilh\u00f8rere P\u00e5 CDe fies ogs\u00e5 dokumetasjo for de fleste av emee som dekkes av foredraget. Dee ka v\u00e6re lurt \u00e5 sette seg i i. Dokumetasjoe dekker ogs\u00e5 bredere e det foredraget gj\u00f8r s\u00e6rlig \u00e5r det gjelder eksempler p\u00e5 effektive tiltak for \u00e5 fremme fysisk aktivitet. Lykke til\\! 1\n\n\n\n2 Bar, fysisk aktivitet & helse - et foredrag fra NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi - utarbeidet av professor dr. med. Roald Bahr, Norges idrettsh\u00f8gskole Dette foredraget om Bar, fysisk aktivitet & helse er utarbeidet av professor Roald Bahr p\u00e5 oppdrag av NFFs faggruppe for idrettsfysioterapi, FFI. Foredraget er utarbeidet som et ledd i FFIs strategi for \u00e5 fremme fysisk aktivitet i et helsemessig perspektiv. Hesikte er at det skal kue brukes av FFIs medlemmer for \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5else for betydige av \u00e5 satse p\u00e5 fysisk aktivitet s\u00e6rlig for bar og uge. 2\n\n\n\n\n5 Verepliktige 3.2 kg p\u00e5 15 \u00e5r Kilde: Verepliktsverket 1998 Og dessverre begreser ikke dee utviklige seg til vokse, ogs\u00e5 ygre rammes i fullt mo. Data fra sesjosuders\u00f8kelser viser e vekt\u00f8kig blat \u00e5rige me p\u00e5 3.2 kg fra 69.5 kg i 1983 til 72.7 kg i 1997 det vil si p\u00e5 bare 15 \u00e5r. Og det ka ikke forklares gjeom \u00f8kt kroppsh\u00f8yde; h\u00f8yde er uedret i dee periode. 5\n\n\n\n6 Bar & ugdom i Oslo (9 & 15 \u00e5r) Jeter 9 \u00e5r 15 \u00e5r Gutter 9 \u00e5r 15 \u00e5r \\*Justert for h\u00f8ydevekst kg kg kg kg62.4 Heggeb\u00f8 et al. EYHS/NIH, H\u00f8stkogresse 2001 & Vekt-helserapporte, SEF 2001 Mage ble likevel skremt da det i 2000 kom data fra e studie gjeomf\u00f8rt av e forskergruppe fra Norges idrettsh\u00f8gskole. Dee ble gjeomf\u00f8rt som e helseuders\u00f8kelse av 9- og 15-\u00e5riger fra et tilfeldig utvalg Osloskoler. Resultatee ble sammeliket med e tilsvarede uders\u00f8kelse som ble gjeomf\u00f8rt i Hvis ma korrigerer for h\u00f8ydevekste i periode, har kroppsvekte \u00f8kt med 3.1 kg for 9-\u00e5rige jeter, det vil si e \u00f8kig i kroppsvekt p\u00e5 10% p\u00e5 25 \u00e5r\\! Tilsvarede er vekte \u00f8kt med 1.9 kg hos 15-\u00e5rige jeter, 3.0 kg hos 9-\u00e5rige gutter og 2.9 kg hos 15-\u00e5rige gutter. 6\n\n\n\n8 Vektutviklig og sosial bakgru 30 Adel overvektige blat 8- og 12-\u00e5riger i Oslo i 2004 (%) Idre \u00f8st Idre vest Eldre drabatby Ny drabatby Ytre vest Vilimas et al. Tidsskr Nor L\u00e6gefore 125: , 2005 Me det er likevel ikke slik at risikoe for overvekt og fedme er uavhegig av hvor ma bor; det som ofte beskrives som sosial bakgru. E fersk uders\u00f8kelse fra Oslo viser store forskjeller i fedmeforekomst mellom bydeler. Som dee figure viser, er adele overvektige 8- og 12-\u00e5riger omtret dobbel s\u00e5 h\u00f8y i idre Oslo \u00f8st som i ytre Oslo vest. Dee s\u00e5kalte helsegradiete er tidligere godt dokumetert for vokse. Det er e \u00e6r sammeheg mellom utdaig, itekt og ulike risikofaktorer for sykdom, ikke mist overvekt. Dette gir betydelige utslag \u00e5r det gjelder fremtidig helse; data fra Oslo viser at det er s\u00e5 mye som i \u00e5rs forskjell i forvetet levealder mellom beste og d\u00e5rligste bydel\\! 8\n\n\n\n9 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1985 (KMI 30, dvs. \\~ 16 kg overvekt for perso p\u00e5 1,80) Ukjet \\<10% 10 14% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol Hvis det \u00e5 er oe som fortsatt er i tvil om hva fremtide vil brige, er vi s\u00e5 heldige at vi har data fra USA som viser hvorda utviklige der har g\u00e5tt gjeom de siste 20 \u00e5ree. Me disse tallee gir dessverre ige gru til optimisme omkrig hva som ligger fora oss \u00e5r det gjelder utviklige av fedme ogs\u00e5 i Norge med midre drastiske tiltak settes i\\! Dette er USA ao 1985, hvor farge for hver stat viser adele med fedme, her bereget p\u00e5 grulag av de medisiske defiisjoe; e kroppsmasseideks (KMI) over 30 (overvekt defieres som e KMI over 25). \u00c5 v\u00e6re defiert som fet tilsvarer at e perso p\u00e5 180 cm veier 97 kg, eller 16 kg mer e \u00f8vre grese p\u00e5 ormalvekt p\u00e5 81 kg. Det er med adre ord ikke bare sakk om et par kilo for mye Som dere ser av kartet, er fedmeadele pluss/mius 10% i de statee som ma hadde data for i Me f\u00f8lg med i utviklige\\! 9\n\n\n\n17 Fedmeutviklig i USA blat vokse 1993 (KMI 30, dvs. \\~ 16 kg overvekt for perso p\u00e5 1,80) = Norge ao 2003 Ukjet \\<10% 10 14% 15 19% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol I 1993 ser vi at alle statee ma hadde data for befat seg i to kategorier, ca. e tredjedel i overkat av 15% og reste mellom 10 og 14%. Selv om tallee ikke lar seg sammelike direkte, tilsvarer dette situasjoe i Norge ao Dette viser at Norge har ligget om lag 10 \u00e5r etter USA \u00e5r det gjelder fedmeutviklige. Og side det som vi skal se p\u00e5 om litt er sv\u00e6rt mye i livsstilsutviklige i Norge som liker p\u00e5 de USA har v\u00e6rt gjeom, er det mye som tyder p\u00e5 at vi ka bruke tallee videre til \u00e5 forutse hva som vil skje i Norge de este 10 \u00e5ree. 17\n\n\n\n29 Fedmeutviklig i USA blat vokse 2005 (KMI 30, dvs. \\~ 16 kg overvekt for perso p\u00e5 1,80) Ukjet \\<10% 10 14% 15 19% 20 24% 25 29% 30% Kilde: Behavioral Risk Factor Surveillace System, Ceter for Disease Cotrol Og, som det forel\u00f8pig siste, 2005\\! Hvor om lag halvparte av statee har e fedmeadel p\u00e5 25% eller mer, og hvor omtret 60 millioer vokse amerikaere, este hver tredje perso, er fet i f\u00f8lge de medisiske defiisjoe. Alt tyder dessverre p\u00e5 at dette vil like Norge ao 2015 dersom ikke betydelig isats settes i for \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 \u00e5rsake til dee utviklige. Dette er e varslet epidemi; Norge har sjelde eller aldri tidligere kuet forutse utviklige tilsvarede det vi ka \u00e5r det gjelder fremtidig fedme. Og vi vet alts\u00e5 allerede at utviklige rammer alle samtidig alle aldersgrupper og begge kj\u00f8. 29\n\n30 \u00c5rsake Me skal vi ug\u00e5 det, m\u00e5 vi agripe \u00e5rsakee til dee utviklige. Og hva er \u00e5rsakee? 30\n\n31 Er det at vi er blitt et folk av slappfisker; som yter tilv\u00e6relse trygt plassert i godstole med fjerkotrolle i eve? 31\n\n33 Slakig - jeter 30 E gag Flere gager Skeie & Klepp. Tidsskr Nor L\u00e6gefore 122: , 2002 Om kaloriitaket til og med skulle ha g\u00e5tt ed, ka vel kapt det kalles oe overraskelse. Det er ige tvil om at flere og flere aktivt fors\u00f8ker \u00e5 begrese kaloriitaket. Slakig i form av selvp\u00e5lagt kalorirestriksjo er \u00e6rmest blitt e folkesport. Dette diagrammet viser adele jeter i aldere 14 til 21 som har slaket seg e eller flere gager det siste \u00e5ret. I disse gruppee var det bortimot halvparte som hadde slaket seg. Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at det er 30 \u00e5r side Twiggy kom. Og side de gag har et ekstremt og urealistisk tyhetsideal v\u00e6rt eer\u00e5dede. Slakekuree har v\u00e6rt mage me som vi allerede har sett av vektutviklige, de har v\u00e6rt totalt mislykket\\! Vekte har steget \u00e6rmest i takt med atall slakere\\! Og og det er viktig av det ka vi l\u00e6re at e asjoal slakekur alts\u00e5 ikke er l\u00f8sige vi leter etter\\! 33\n\n34 Vi magler som evt gode data p\u00e5 befolkiges aktivitetsiv\u00e5 tilbake til Me vi har sp\u00f8rreskjemauders\u00f8kelser hvor folk er spurt om deres mosjosvaer. Dette er data fra Norsk Moitor, hvor represetative utvalg er spurt Hvor ofte vil du si at du driver fysisk aktivitet i form av treig eller mosjo? Resultatee viser at adele iaktive, som sjelde eller aldri mosjoerer eller treer p\u00e5 fritide, heller ser ut til \u00e5 bli midre e st\u00f8rre. Og de viser at adele aktive, som treer e gag i uka eller mer, ka se ut som de har \u00f8kt litt i periode. Igje, selv om usikkerhete er stor ved slike uders\u00f8kelser, ser det i hvert fall ikke ut til \u00e5 ha blitt f\u00e6rre som mosjoerer eller treer. Og igje er det ikke mulig \u00e5 forklare vekt\u00f8kige gjeom disse tallee. Hvis vekte g\u00e5r opp, ute at det spises mer, og ute at det mosjoeres midre, m\u00e5 forklarige v\u00e6re at aktivitetsiv\u00e5et ellers er blitt lavere. 34\n\n35 S\u00e5 det er bred eighet i dag om at vekt\u00f8kige skyldes lavere krav til fysisk aktivitet i hverdage. Hverdage i hvert fall for vokse er preget av bilkj\u00f8rig til og fra arbeid, stillesittede arbeidsplasser fora PC, og som vist til h\u00f8yre i bildet rulletrapp og heis. 35\n\n36 S\u00e5, som dee iterettartiste s\u00e5 elegat demostrerer det, somewhere, somethig wet terribly wrog. Meesket er skapt som jeger og samler. Og for f\u00f8rste gag i meeskets historie, gikk det aldeles galt for om lag 20 \u00e5r side, da hverdage ikke leger satte krav til daglig fysisk aktivitet for et flertall av befolkige. 36\n\n44 Fysisk aktivitet hos skolebar Aktivitetssk\u00e5re \u00e5r gutter 9 \u00e5r jeter 15 \u00e5r gutter 15 \u00e5r jeter 0 ukedag helg P\\<0.01 mellom kj\u00f8 og alder; Heggeb\u00f8 et al. EYHS/Norges idrettsh\u00f8gskole, 2000 Norges idrettsh\u00f8gskole har p\u00e5 oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet ylig avsluttet e uders\u00f8kelse hvor aktivitetsiv\u00e5et til et asjoalt represetativt utvalg 9- og 15-\u00e5riger er m\u00e5lt ved hjelp av akselerometere, e slags avaserte skrittellere som bara har b\u00e5ret p\u00e5 seg i fire d\u00f8g. Tilsvarede asjoale data har dessverre aldri blitt samlet i tidligere, me i 2000 ble e tilsvarede uders\u00f8kelse gjeomf\u00f8rt p\u00e5 et utvalg Osloskoler. Resultatee fra dee uders\u00f8kelse er her vist som aktivitetssk\u00e5re, et m\u00e5l p\u00e5 hvor ofte og hvor ites aktivitete har v\u00e6rt. Vi ser at det er store kj\u00f8s- og aldersforskjeller. Gutter er klart mer aktive e jeter, og 9-\u00e5riger klart mer aktive e 15-\u00e5riger. Og kaskje e overraskelse for mage aktivitetsiv\u00e5et er h\u00f8yere p\u00e5 hverdager e helgedager. Ygre bar er rimelig aktive utfordrige er at aktivitetsiv\u00e5et faller betydelig i te\u00e5ree\\! Og jetee er e s\u00e6rlig viktig m\u00e5lgruppe\\! 44\n45 Hva med idrette??? Me, vil mage kaskje si, det er jo i dag s\u00e5 mage bar som er med i idrette, spiller ikke det e viktig rolle? Jo, det er det ige tvil om. 45\n\n47 \u00c5rsaker til frafall \u00d8sket mer tid til veer Ikke for\u00f8yd med tr. opplegg Ble skadet \u00d8sket tid til adre fritidsit Ikke tid pga skole/studier Kjedelig/mistet iteresse Adel (%) Tilstadsrapporte for orsk idrett, Norges idrettsforbud, 2002 \u00c5rsakee til frafallet er mage, me vi ser at de viktigste er at de som slutter syes idrett er kjedelig og mister iteresse. Det er jo lett \u00e5 teke seg at dersom du ikke er blat dem som i \u00e5rs aldere opplever mestrig og fremgag p\u00e5 f. eks. fotballbae, og ikke fier e ae idrett du trives med, s\u00e5 er veie til PCfotball kort. Resultatet av frafallet er kaskje til og med at helseforskjellee blir st\u00f8rre e de var tidligere. Idrettsugdom treer hardere, mer systematisk, mer spesialisert og er til og med i bedre form e aktive bar var tidligere. Me til gjegjeld er der e stor gruppe som sasyligvis er vesetlig midre aktive e tidligere. De friske blir friskere, og de iaktive mer iaktive og sasyligvis med st\u00f8rre risiko for d\u00e5rligere helse. Dette er e av hovedutfordrigee orsk idrett st\u00e5r overfor fremover. 47\n\n48 Kuskape Me hva vet vi egetlig i dag om sammehege mellom fysisk aktivitet og helse? I l\u00f8pet av de siste \u00e5ree er det kommet e rekke store studier som klart dokumeterer helsegeviste ved regelmessig fysisk aktivitet. Itil ylig er dee sammehege f\u00f8rst og fremst studert for vokse, p\u00e5 de m\u00e5te at det er sammehege mellom fysisk aktivitet og helse som vokse som er studert. Me som vi skal komme til etter hvert, fies det \u00e5 ogs\u00e5 studier p\u00e5 bar og uge. 48\n50 Fysisk aktivitet & helse Fysisk iaktive har h\u00f8yere risiko for tidlig d\u00f8d Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utviklig av hjerte-karsykdom, h\u00f8yt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft og brystkreft Fysisk aktivitet forbedrer metal helse og er viktig for muskel-, skjelett og leddhelse Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000 Nasjoalt r\u00e5d for fysisk aktivitet utarbeidet i 2000 de f\u00f8rste asjoale rapporte som samlet dokumetasjoe om sammehege mellom fysisk aktivitet og helse. De sl\u00e5r etydig fast f\u00f8lgede: For det f\u00f8rste: Fysisk iaktive har h\u00f8yere risiko for tidlig d\u00f8d. Med adre ord: Fysisk aktivitet legger ikke bare liv til \u00e5ree, me ogs\u00e5 \u00e5r til livet\\! For det adre: Regelmessig fysisk aktivitet beskytter mot utviklig av hjertekarsykdom, h\u00f8yt blodtrykk, diabetes type 2, overvekt, fedme, tykktarmskreft og brystkreft. Legg merke til hvilke sykdommer det her er sakk om; de vi stort sett d\u00f8r av\\! Alle de viktigste d\u00f8ds\u00e5rsakee i Norge er evt her. Og stort sett er det slik at regelmessig fysisk aktivitet halverer risikoe. Dessute er det godt dokumetert at regelmessig fysisk aktivitet er positivt for de metale helse og er viktig for \u00e5 beholde god muskel-, skjelett og leddhelse. Og da sakker vi om alle de viktigste sykdomsgruppee som vi lever med; og som er de viktigste \u00e5rsakee til sykefrav\u00e6r i Norge. 50\n51 Hvor mye aktivitet skal til? Helsegevist 30 mi dagligmoderat itesitet 60 mi dagligh\u00f8yere itesitet Mer e 60 mi daglig - lite ytterligere helsegevist, e viss risiko Lav Middels H\u00f8y Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000 Abefaligsrapporte sl\u00e5r videre fast at de st\u00f8rste helsegeviste ved regelmessig fysisk aktivitet ser ma hos dem som fra f\u00f8r av sitter mye stille. Som dee figure viser, er det ige rettlijet sammeheg mellom aktivitetsiv\u00e5et og helsegeviste. De st\u00f8rste forskjelle er mellom de som stort sett er iaktive og persoer som beveger seg e halv time daglig med moderat itesitet. Som kurve viser, er det mer \u00e5 hete p\u00e5 \u00e5 tree mer og med h\u00f8yere itesitet, me dee geviste er mye midre e de fullstedig iaktive har ved \u00e5 komme seg opp av godstole. 51\n\n52 Abefaliger For iaktive vokse: Fokus p\u00e5 moderat itesitet Beste eksempel: Rask gage 30 mi/dag Aktivitete ka deles opp i bolker av 5-10 mi varighet For moderat aktive vokse: \u00d8kt itesitet eller varighet gir ytterligere helsegevist Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000 Derfor er det slik at de asjoale helseabefaligee for vokse, p\u00e5 samme m\u00e5te som de ordiske og de fleste iterasjoale abefaligee, fokuserer p\u00e5 moderat ites aktivitet. Det beste eksempelet p\u00e5 dette er rask gage; g\u00e5 omtret som om du var litt set ute for \u00e5 \u00e5 busse. Abefalt megde er 30 miutter daglig, og de gode yhete er at aktivitete ka deles opp i bolker av 5-10 mi varighet. S\u00e5 om ma g\u00e5r 10 miutter til jobbe, 10 miutter hjem fra jobbe, og 10 miutter med bikkja om kvelde, s\u00e5 vil det gi e betydelig helsegevist\\! For vokse som allerede er moderat aktive er det mer \u00e5 hete gjeom \u00f8kt itesitet eller \u00f8kt varighet. Me: Det viktigste budskapet er at det skal mye midre til e mage tror for \u00e5 opp\u00e5 e betydelig helsegevist i form av flere friske leve\u00e5r\\! 52\n53 Bar & ugdom Regelmessig fysisk aktivitet blat bar og uge er \u00f8dvedig for ormal vekst og utviklig av fuksjoelle kvaliteter, og har stor betydig for helse, b\u00e5de i oppvekste og seere i livet I barehager og skoler b\u00f8r det derfor v\u00e6re mist 60 miutter utelek eller fysisk aktivitet per dag p\u00e5 alle klassetri Fysisk aktivitet og helse - abefaliger, SEF 2000 N\u00e5r det gjelder bar og ugdom, er det for dee type rapporters del - brukt temmelig kraftig ordbruk: Regelmessig fysisk aktivitet blat bar og uge er \u00f8dvedig for ormal vekst og utviklig av fuksjoelle kvaliteter, og har stor betydig for helse, b\u00e5de i oppvekste og seere i livet. Det burde med adre ord sees p\u00e5 som e rettighet for alle bar \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re regelmessig fysisk aktive. Et spesielt pukt som gjelder barehager og skoler, er at disse b\u00f8r ha mist 60 miutter utelek eller fysisk aktivitet per dag p\u00e5 alle klassetri. Det er det lagt fra alle bar som opplever i dag. 53\n\n54 TV & fremtidig helse 1037 bar fra New Zealad TV-vaer kartlagt ved 5-, 7-, 9-, 11-, 13-, 15- og 21-\u00e5rs alder Helseuders\u00f8kelse ved 26-\u00e5rs alder Vekt & h\u00f8yde Fysisk form R\u00f8ykevaer Blodtrykk Kolesterol Hacox et al. Lacet 2004; 364: Hvis det er oe som lurer p\u00e5 hva slags uders\u00f8kelser som ligger til gru for dee type abefaliger, s\u00e5 ka vi se p\u00e5 et par eksempler. Dee studie fulgte vel 1000 bar fra New Zealad gjeom mer e 20 \u00e5r. Deres TV-vaer ble regelmessig og \u00f8ye kartlagt fra 5- til 21-\u00e5rs alder, og de gjeomgikk e helseuders\u00f8kelse ved 26-\u00e5rs alder hvor vekt & h\u00f8yde, fysisk form, r\u00f8ykevaer, blodtrykk og blodfettstoffet kolesterol ble kartlagt. Resultatee ka dere se av s\u00f8ylediagrammee til h\u00f8yre. De viser sammehege mellom atall timer fora TV e daglig, heholdsvis \\<1 time, 1-2 timer, 2-3 timer og \\>3 timer, p\u00e5 de ee side. Og prosetadele persoer med overvekt, h\u00f8yt kolesterol, h\u00f8yt blodtrykk, d\u00e5rlig fysisk form og som er dagligr\u00f8ykere. Blat aet ser vi at adele overvektige er dobbelt s\u00e5 h\u00f8y blat dem som s\u00e5 mest p\u00e5 TV i forhold til dem som s\u00e5 mist. Og det er verdt \u00e5 merke seg at ma her sammeliker grupper som ser midre p\u00e5 TV e det gjeomsittet av orske bar og uge gj\u00f8r i dag. Og at det alts\u00e5 er sigifikate m\u00e5lbare edriger i risikofaktorer for sykdom allerede ved 26-\u00e5rs alder\\! 54\n\n55 Fysisk aktivitet og risikofaktorer for hjerte-karsykdom hos bar & 15-\u00e5riger fra Damark, Estlad og Portugal Risikofaktorer: Systolisk blodtrykk, triglyserider, totalkolesterol/hdl ratio, isuli resistes, hudfoldtykkelse & fysisk form Fysisk aktivitet m\u00e5lt med akselerometer Referasegruppe: 116 mi moderat/ites fysisk aktivitet daglig hos 9- \u00e5riger og 88 mi daglig hos 15-\u00e5riger Aderse et al. Lacet 2006; 368: Et aet eksempel er e uders\u00f8kelse, som ogs\u00e5 er publisert i det samme tidsskriftet, Lacet, et av verdes fremste ie medisi. Uders\u00f8kelse er basert p\u00e5 data fra de s\u00e5kalte Europea Youth Heart Study, som ledes av Lars Bo Aderse og Sigmud Adersse fra Norges idrettsh\u00f8gskole. Her er vel & 15-\u00e5riger fra Damark, Estlad og Portugal uders\u00f8kt, og ma har m\u00e5lt alle de viktigste risikofaktoree for diabetes og hjerte-karsykdommer: blodtrykk, blodfettstoffee triglyserider, totalkolesterol og HDL-kolesterol, isuliresistes, hudfoldtykkelse som m\u00e5l p\u00e5 fedme og fysisk form. Disse bara bar p\u00e5 seg et akselerometer gjeom flere dager for \u00e5 m\u00e5le fysisk aktivitet. Og i diagrammet til h\u00f8yre er bara delt i fem like store grupper ragert etter aktivitetsiv\u00e5. Gruppe 1 - til vestre - er de 20% av bara som var mist aktive, og gruppe 5 - til h\u00f8yre - er de 20% som var mest aktive. S\u00f8ylees h\u00f8yde illustrerer risikoe for at bara i hver gruppe har et \u00f8kt iv\u00e5 av risikofaktoree som ble m\u00e5lt som teg p\u00e5 metabolsk sykdom. De mest aktive gruppe er satt som referasegruppe, med risikoiv\u00e5 1. Og vi ser at bara i de adre gruppee har 2-3 gager h\u00f8yere risiko for metabolsk sykdom e de mest aktive referasegruppe til h\u00f8yre. Resultatee viste videre at bara i referasegruppe ble m\u00e5lt til mist 116 miutter moderat eller ites fysisk aktivitet daglig hos 9-\u00e5riger og 88 mi daglig hos 15-\u00e5riger. Med adre ord, bar som er aktive midre e dette l\u00f8per e betydelig for e opphopig av risikofaktorer for diabetes og hjertekarsykdom allerede mes de er bar\\! 55\n\n56 L\u00f8sige Disse - og e rekke adre studier dokumeterer behovet for \u00e5 satse p\u00e5 fysisk aktivitet for \u00e5 fremme god helse\\! Og dee satsige m\u00e5 rettes like mye mot bar & uge som mot vokse\\! 56\n\n57 Helse Helse Helse Helse E av diskusjoee som av og til melder seg, er om det er idividet eller samfuet som har asvaret for de ekeltes helse. Er det ikke foreldree som har asvaret for \u00e5 holde ugee aktive? Dee figure, som opprielig ble laget av professor Peter F. Hjort, illustrerer at det ute tvil m\u00e5 e egeisats til for \u00e5 leve et sut liv. Ikke mist gjelder det fysisk aktivitet, det er ikke oe adre ka gj\u00f8re for deg. Me samtidig illustrerer figure sammehege mellom de ekeltes og samfuets asvar. Dess brattere bakke er, dess vaskeligere for de ekelte vil det v\u00e6re \u00e5 gj\u00f8re sue valg. Figure ka ogs\u00e5 brukes til \u00e5 illustrere samfusutviklige. For e eller to geerasjoer side var ikke fysisk aktivitet oe ma tregte \u00e5 opps\u00f8ke aktivt. Hverdage iebar rikelige muligheter for fysisk aktivitet, gjeom f. eks. trasport eller arbeid. For to til tre geerasjoer side var det til og med slik for de fleste at fysisk aktivitet fikk ma mer e ok av, helt gratis\\! I dag er situasjoe e helt ae, muligheter for fysisk aktivitet er oe ma m\u00e5 opps\u00f8ke aktivt\\! Og det er til og med slik at samfuet begreser es muligheter til \u00e5 v\u00e6re aktiv; ved at biltetthete er s\u00e5 stor at det er farlig \u00e5 sykle eller g\u00e5 til skole eller arbeidet, ved at arbeidsdage krever at ma sitter stille fora e PC hele dage, ved at \u00e6rbutikke forsvier og erstattes med store kj\u00f8pesetre, ved at de gr\u00f8e lekeplassee i abolaget blir til parkerigsplasser, osv, osv. Og alt tyder p\u00e5 at hidrigee blir flere og flere og mulighetee f\u00e6rre og f\u00e6rre. Slik at motbakke blir brattere og brattere for bar og uge som vokser opp for hvert \u00e5r som g\u00e5r. Derfor er det ikke bare mor & far som har asvaret for baras aktivitetsiv\u00e5. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 teke \u00f8ye gjeom hvorda vi utvikler v\u00e5re lokalmilj\u00f8 og orgaiserer bar & uges hverdag med take p\u00e5 \u00e5 legge best mulig til rette for fysisk aktivitet. 57\n\n58 Hadligspla for fysisk aktivitet Samme for fysisk aktivitet Aktiv fritid Aktiv hverdag Aktivt \u00e6rmilj\u00f8 Aktiv etter eve Samme for fysisk aktivitet Styrket kuskapsgrulag Kommuikasjoiformasjo Regjerige la p\u00e5 dee bakgru frem e hadligspla for fysisk aktivitet for periode Plae sl\u00e5r fast at fysisk aktivitet et prioritert satsigsomr\u00e5de i folkehelsearbeidet. Visjoe er bedre folkehelse gjeom \u00f8kt fysisk aktivitet i befolkige. Utfordrigee er \u00e5 forhidre at aktivitetsiv\u00e5et blir ytterligere redusert, og \u00e5 legge til rette for \u00f8kt fysisk aktivitet blat de mist aktive, mer fysisk aktivitet blat bar og uge og \u00f8ke hverdagsaktivitete geerelt Plae ieholder over 100 ekelttiltak for \u00e5 fremme fysisk aktivitet. Mage av disse er s\u00e5kalte strukturelle tiltak, det vil si tiltak som skal gj\u00f8re det eklere for hver ekelt \u00e5 treffe fysisk aktive valg i hverdage. Tiltakspakke som ivolverer 8 ulike departemet er i plae delt i i kapitler som tar for seg fritid, skole- og arbeidshverdag, \u00e6rmilj\u00f8ets utformig, tiltak rettet mot spesielt utsatte grupper, samarbeid p\u00e5 tvers av sektorer for \u00e5 bygge brede alliaser og e sterkere ifrastruktur for folkehelse. De peker ogs\u00e5 p\u00e5 behovet for mer forskig og iformasjo om temaet. Iefor rammee av dette foredraget er det ikke mulig \u00e5 beskrive alle tiltak i plae eller alle lokale tiltak for \u00e5 fremme fysisk aktivitet. Det er et helt foredrag i seg selv. Og l\u00f8sigee vil kue variere betydelig fra sted til sted. Me som avslutig vil jeg peke p\u00e5 oe av de omr\u00e5dee som det er aturlig \u00e5 fokusere p\u00e5 i prim\u00e6rm\u00e5lgruppe bar og uge. 58\n\n59 Aktiv hverdag for bar & uge Aktiv skolevei Aktive skoledager Daglig kropps\u00f8vig Aktive frimiutt - midttime Uteaktiviteter i alle fag Areaer for aktivitet i \u00e6rmilj\u00f8et Idrett & friluftsliv for alle hele ugdomstide\\! Begres skjermpassivitet\\! For mage bar kj\u00f8res til skole. Prosjektet Aktiv skolevei som er et samarbeidsprogram mellom Sosial- og helsedirektoratet, States Vegvese, Trygg Trafikk og politiet har som hovedm\u00e5l \u00e5 f\u00e5 flere bar til \u00e5 bruke skoleveie aktivt. Prosjektet ieb\u00e6rer b\u00e5de et fokus p\u00e5 trafikksikkerhet trygge gag- og sykkelveier og iformasjo om betydige av \u00e5 la bile st\u00e5 og la bara g\u00e5. Selv om det ofte blir et esidig fokus p\u00e5 kropps\u00f8vigsfagets omfag og ihold \u00e5r fysisk aktivitet i skole diskuteres, er det store muligheter for tilretteleggig for fysisk aktivitet i l\u00f8pet av skolehverdage. Mage vil mee at daglig kropps\u00f8vig er et \u00f8dvedig tiltak, spesielt for \u00e5 \u00e5 dem som er mist aktive. Me da m\u00e5 kropps\u00f8vigsfaget fylles med et ihold som gir bar og uge positive mestrigsopplevelser kyttet til aktivitet. Adre og kaskje like gode muligheter fies likevel. Frimiuttee ka orgaiseres slik at bara stimuleres til \u00e5 v\u00e6re ute. Og det fies e rekke gode eksempler fra prosjektet Fysisk aktivitet og m\u00e5ltider i skole hvor skoler har orgaisert seg med aktivitetstilbud som egasjerer bredt, for eksempel gjeom attraktive og varierte aktiviteter i l\u00f8pet av e utvidet midttime. Adre fag ieb\u00e6rer ogs\u00e5 store muligheter for uteaktiviteter som stimulerer til fysisk aktivitet. Skoles og \u00e6rmilj\u00f8ets areaer for uteaktiviteter er ogs\u00e5 viktige. Det er slett ikke alle skoleg\u00e5rder som ibyr til aktivitet. Me igje fies det er rekke gode eksempler p\u00e5 at ma ofte med ekle midler har klart \u00e5 skape utemilj\u00f8 som egasjerer og aktiviserer bara. Og dette er arealer som ogs\u00e5 beyttes p\u00e5 ettermiddager og i helger. Idrette har som evt i stor grad lykkes med \u00e5 ikludere de aller fleste bar i \u00e5rsaldere. Me ofte magler lokale idrettslag e helhetlig strategi for hvorda ma skal klare \u00e5 beholde bara i idrettsaktivitet gjeom ugdomstide. Det er e klar utfordrig til alle ladets idrettslag \u00e5 utvikle midre forpliktede aktivitetstilbud for de ugdommee som av ulike gruer ikke \u00f8sker \u00e5 drive kokurraseidrett; me som har lyst til \u00e5 drive idrett likevel. Til slutt det er et vokseasvar \u00e5 sette greser for bars skjermpassivitet. Det asvaret m\u00e5 vi ta som foreldre. Det ka v\u00e6re lurt \u00e5 ta sp\u00f8rsm\u00e5let opp p\u00e5 foreldrem\u00f8ter for \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 sette opp felles ormer tilpasset det ekelte alderstri for b\u00e5de TV-tittig og dataspill. 59\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb34bb5a-409b-461c-b72e-53093018c964"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/baiersbronn/hotel-adler-post-obertal-61227/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Adler Post Obertal**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Baiersbronn, Tyskland.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette familiedrevne hotellet midt i Baiersbronn tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet turistinformasjon, m\u00f8terom og ekspress inn- og utsjekking. Spaet gir sine gjester et bredt utvalg ansikts- og kroppsbehnadlinger.  \n  \nAlle de komfortable rommene ved Hotel Adler Post Obertal byr p\u00e5 en telefon og et skrivebord.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. Freudenstadt og Sasbachwalden er ogs\u00e5 en liten biltur unna overnattingsstedet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8389d9cf-a33c-4e22-9195-5da3ea3b529b"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/9645-Profiler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:12Z", "text": " (mann 29 \u00e5r fra Akershus)  fr. 3 aug. 01:16  Privat melding \n\nBare lurte litt p\u00e5 hvorfor det er s\u00e5 mange som ikke skriver noe i profilen sin?  \nJeg tenker liksom at hvis man f\u00f8rst skal v\u00e6re bruker her, b\u00f8r man vel ta seg det 10-minutters-bryet \u00e5 skrive litt om seg selv?  \nEller hva?\n\nSkjult ID med pseudonym mann-27 fr. 3 aug. 08:47  \n\nEr jo noen som syns at det blir for mye skryt, (jeg er en av dem), blir liksom bare det positive som st\u00e5r der,  \nmens det negative ogs\u00e5 burde v\u00e6rt der, og det er det f\u00e5 som skriver om.  \n(Men skriver man negativt vil jo henv. utebli, s\u00e5 det t\u00f8r man jo ikke.)  \nMen er enig, litt b\u00f8r det skrives uansett da.  \nRiktig ille er det n\u00e5r det mangler b\u00e5de tekst og bilde.  \nVet om noen jenter som ikke har hatt tekst under hele sine lange perioder her, (- stoler p\u00e5 at utseendet er nok).\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Buskerud)  l\u00f8. 4 aug. 11:42  Privat melding \n\nFort\u00e5r ikke dette jeg heller... Forst\u00e5r ikka poenget med \u00e5 v\u00e6re super aktiv uten \u00e5 v\u00e6re super-bruker heller jeg. Dem liker vel bare \u00e5 snoke litt da ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym a beauty l\u00f8. 4 aug. 12:54  \n\nBilde skal si alt om personen...som regel g\u00e5r det greit n\u00e5r folk er s\u00e5 utseendefikserte\n\nSkjult ID med pseudonym hmmmmmmmm l\u00f8. 4 aug. 13:03  \n\nJeg har ingen bilde, skriver lite i min profil. F\u00e5r ikke s\u00e5 mange svar. Men, jeg er vel ganske avslappet til hele sukker.  \nEr nemlig ikke overbevist om at nett er rette stedet \u00e5 finne sin frmtidige kj\u00e6reste...\n\nSkjult ID med pseudonym jepp l\u00f8. 4 aug. 16:49  \n\nhmmmm.. nei, for du skal jo finne han ved kake- eller melhyllen ;-) .. p\u00e5 fredag eller l\u00f8rdag ;-)\n\n (kvinne 44 \u00e5r fra Buskerud)  s\u00f8. 5 aug. 01:11  Privat melding \n\nMens de som ikke har S\u00c5 flotte bilder... de f\u00e5r ikke s\u00e5 mange brev ;o)\n\nSkjult ID med pseudonym Grolsch s\u00f8. 5 aug. 04:07  \n\n\u00c5 ikke ha tekst eller bilde p\u00e5 profilen sin er litt som \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 byen for \u00e5 treffe mennesker og dernest gjemme seg bak et forheng for s\u00e5 \u00e5 holde munn. Skj\u00f8nner ikke at det kan bli rare responsen av slikt...  \nProblemene er, etter mitt syn, f\u00f8lgende:  \n  \n\\-Tekst uten bilde: Du ser ikke ut og vil ikke skremme noen, eller du vil ikke utlevere deg og venter p\u00e5 at andre gj\u00f8r det f\u00f8rst.  \n\\-Bilde uten tekst: Du kan ikke formulere setninger eller du vet ikke hva du skal skrive om deg selv, ( f\u00e5 en venn til \u00e5 skrive da\\!\\! )  \n  \nSiden dette er et debattforum og ikke selve \"sjekkearenaen\" f\u00f8ler jeg at jeg ikke kaster stein i glasshus selv om jeg fremtrer som anonym n\u00e5, ( andre m\u00e5 gjerne v\u00e6re uenig... )\n\nSkjult ID med pseudonym Grolsch s\u00f8. 5 aug. 18:32  \n\nHa, hmmmmmmmm... ( Sorry, eg liker \u00e5 leke med ord. )  \n  \nJeg har lest mange av dine innlegg og jeg er glad for at du bidrar s\u00e5 ofte som du gj\u00f8r da du i mine \u00f8yne stort sett har rett.  \n  \nTil saken, jeg ser dine poeng og du har selvsagt ogs\u00e5 rett, mine to punkter hadde til hensikt \u00e5 spore videre debatt. Mitt innlegg er ment som en st\u00f8tte til tr\u00e5dstarter da jeg hos ham oppfatter en mulig fustrasjon. Hva skal man ha som ledesnor hvis ikke det er noe \u00e5 lese/se p\u00e5? For min egen del ser jeg etter en profil som gj\u00f8r meg glad og nysgjerrig, et vakkert bilde holder IKKE. Og de profilene som ser ut som en jobbutlysning for en krevende selgerjobb tiltaler meg i sv\u00e6rt liten grad.  \n  \nI en verden, Sukkerverden, der alle skryter m\u00e5 man se etter hvem som gj\u00f8r det p\u00e5 mest likandes vis. Og hvis man ikke \u00f8nsker ansiktet offentliggjort kan man ta et bilde f.eks fra siden med ansiktet vendt bort. Da kan ingen klage p\u00e5 at du ikke har tatt med bilde og en evt. flott holdning kan komme frem. Denne siste setningen var ment som et konstruktivt forslag til alle og ikke noe t\u00f8ys.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d0d2982-f8b4-4945-bbd7-0d6f8aa85e53"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/fn_lanserer_gratis_spill/14876", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:43Z", "text": "# FN lanserer gratis spill\n\n  - Kommentarer (6)\n  -  Joachim Froholt\n  - 18\\. april 2005 - 12:14\n\nFN har n\u00e5 lansert Food Force, et gratisspill der du f\u00e5r et lite innblikk i oppgavene til Verdens Matvareprogram (WFP), som i fjor alene leverte mat til over 100 millioner sultende mennesker. Spillet er beregnet p\u00e5 barn og unge i v\u00e5r del av verden, hvor det store flertallet slipper \u00e5 bekymre seg over matmangelen som truer over 852 millioner mennesker p\u00e5 verdensbasis.\n\nSom en del av Verdens Matvareprogram har du og gruppen din blitt sendt til Sheylan, ei \u00f8y i det Indiske hav som har blitt \u00f8delagt av krig og t\u00f8rke. Gjennom seks ulike oppdrag m\u00e5 du lede arbeidet for \u00e5 redde lokalbefolkningen og gjenoppbygge \u00f8yas \u00f8konomi. I det f\u00f8rste oppdraget m\u00e5 du rekognosere landskapet og finne sultende ved hjelp av helikopter.\n\nDeretter m\u00e5 du utvikle en god og velbalansert diett for folkene p\u00e5 \u00f8ya, f\u00f8r du kan distribuere matrasjoner, f\u00f8rst ved hjelp av fly, og siden ved hjelp av billigere (men ogs\u00e5 farligere) ruter. Til slutt m\u00e5 du s\u00f8rge for \u00e5 distribuere ressurser slik at \u00f8yas innbyggere kan gjenoppbygge landet sitt.\n\nInstallasjonsfilen til Food Force er p\u00e5 227 MB, og du finner den p\u00e5 spillets offisielle nettsted (f\u00f8lg lenken nederst p\u00e5 siden). Spillet er tilgjengelig for PC og Mac.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "833c7108-ffe1-4ede-a8cc-9a8ea3e5d0ca"}
+{"url": "http://www.praguehoteldesk.com/hotel/208348-k+k-hotel-fenix-prague.no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:39Z", "text": "*Ve Smeckach 30, 11000, Prague(Praha), Praha 1, Tsjekkia*\n\n **Kort beskrivelse**\n\nK+K Hotel Fenix ligger bare noen f\u00e5 meter fra V\u00e1clavplassen i hjertet av Praha, kun en 12-minutters spasertur fra gamlebytorget og den astronomiske klokken Orloj, og tilbyr en bar, badstue og et treningssenter. Du kan slappe av med et glass i baren p\u00e5 stedet, eller unne deg en massasje. Gratis Wi-Fi er tilgjengelig.  \nAlle de elegante rommene har klimaanlegg, sittehj\u00f8rne, minibar, safe og bad med badekar, dusj og h\u00e5rf\u00f8ner.  \nHotellet byr p\u00e5 en kombinasjon av moderne interi\u00f8rdesign og det beste innen tradisjonell gjestfrihet. K+K Hotel Fenix \u200b\u200bhar ogs\u00e5 m\u00f8telokaler, og resepsjonen er d\u00f8gn\u00e5pen. Her kan du ogs\u00e5 benytte deg av klesvask og klesrens.  \nAvgiftsbelagt privat parkering er tilgjengelig p\u00e5 stedet. Sentralstasjonen er 600 meter unna. N\u00e6rmeste flyplass er Vaclav Havel Praha lufthavn, 12 km fra K+K Hotel Fenix. Transport kan ordnes mot en tilleggsavgift.\n\n  \n**Viktig informasjon**\n\nR\u00f8yking er strengt forbudt p\u00e5 hotellet. R\u00f8yking p\u00e5 stedet medf\u00f8rer et ekstra rengj\u00f8ringsgebyr p\u00e5 100 \u20ac.  \nAv sikkerhetshensyn m\u00e5 navnet p\u00e5 kortinnehaveren samsvare med navnet p\u00e5 personen som sjekker inn. N\u00e5r du sjekker inn, m\u00e5 du vise betalingskortet som ble brukt til \u00e5 booke.\n\n  \n# Hotel Facilities:\n\n**Generelt**\n\n    \u00a0\n\nDette er et rom med 2 enkeltsenger eller 1 dobbeltseng (\u00f8nsker innfris med forbehold om tilgjengelighet), stilig moderne interi\u00f8rdesign, kostnadsfri tilgang til velv\u00e6reomr\u00e5de med treningsstudio og badstue og gratis Internett-tilkobling via LAN eller WiFi.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Dusj, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 14 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 68.08 ... \u20ac 181.05; select dates below to get current rates.\n\n  \n\nTomannsrom Classic med ekstra seng (Tremannsrom)\n\n    \u00a0\n\nDette er et rom med 2 enkeltsenger og 1 sovesofa, stilig interi\u00f8rdesign, kostnadsfri tilgang til velv\u00e6resenter med treningsrom og badstue gratis Internett-tilgang via LAN eller WiFi.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Dusj, Flatskjerm-TV, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kabel-TV, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, S\u00f8ppelb\u00f8tter, Telefon, Toalett, Toalettpapir, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking/vekkerklokke  \n**Maks ant. personer**: 3  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 23 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Sofa bed(s) bed + 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 100.11 ... \u20ac 221.78; select dates below to get current rates.\n\n      \u00a0\n\nDette er et rom med 2 enkeltsenger eller 1 dobbeltseng (\u00f8nsker innfris med forbehold om tilgjengelighet), stilig moderne interi\u00f8rdesign, kostnadsfri tilgang til velv\u00e6reomr\u00e5de med treningsstudio og badstue, gratis Internett-tilkobling via LAN eller WiFi badek\u00e5pe og t\u00f8fler og en kostnadsfri flaske med vann ved ankomst.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Dusj, Flaske med vann, Flatskjerm-TV, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Kaffe- og tekoker, Kj\u00f8leskap, Klesskap, Klimaanlegg, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, S\u00f8ppelb\u00f8tter, Telefon, Toalett, Toalettpapir, T\u00f8fler, T\u00f8rkestativ, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe, Vekking  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 19 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: \u20ac 88.10 ... \u20ac 195.19; select dates below to get current rates.\n\n  \nDobbeltrom/Tomannsrom Standard med transport \u00e9n vei (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n    \u00a0\n\nDette rommet har stilfullt interi\u00f8r, kostnadsfri tilgang til velv\u00e6reomr\u00e5det og gratis tilgang til mange internasjonale og lokale aviser og magasiner. Prisen inkluderer enveistransport fra flyplassen eller jernbanestasjonen med limousin.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Badeprodukter, Dusj, Flatskjerm-TV, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Klesskap, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 14 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \nPris: ???; select dates below to get current rates.\n\n  \nDobbeltrom/Tomannsrom Standard med parkering (Dobbeltrom/Tomannsrom)\n\n     \u00a0\n\nDette tomannsrommet/dobbeltrommet har flislagt marmorgulv, klimaanlegg og minibar. Prisen inkluderer parkering i hotellets garasje og gratis bruk av en ladestasjon for EL-biler.  \n  \n**Romfasiliteter:** Bad, Badekar, Dusj, Flislagt gulv, H\u00e5ndkl\u00e6r, H\u00e5rf\u00f8ner, Klimaanlegg, Minibar, Radio, Safe, Satellitt-TV, Senget\u00f8y, Sittehj\u00f8rne, Skrivebord, Telefon, Toalett, Varmeapparat, Vegg-til-vegg-teppe  \n**Maks ant. personer**: 2  \n**St\u00f8rrelse p\u00e5 rommet**: 14 m\u00b2  \n**Senger**: 1x Large bed(s) (King size) bed  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9aec4c0-9c81-4322-a326-35c22775e476"}
+{"url": "http://docplayer.me/2016823-Revisjon-av-tverrgaande-prosessar-mellom-helseforetak-som-har-pasientreisekontor-og-pasientreiser-ans.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:18Z", "text": "6 1 SAMANDRAG Internrevisjonen i Helse Vest RHF har samarbeidd med internrevisjonane i dei andre regionale helsef\u00f8retaka og internrevisjonen i Pasientreiser ANS om denne revisjonen. Det er utarbeidd ein felles revisjonsrapport, inntatt i kapitla 2 til 8. Dette samandraget, og omtalen av Helse Vest i vedlegget, er ikkje del av den felles rapporten. Form\u00e5l, omfang og avgrensingar Form\u00e5let med samarbeidsrevisjonen har v\u00e6rt \u00e5 kartlegge og vurdere i kva grad det er god styring og kontroll i dei sentrale, tverrg\u00e5ande arbeidsprosessane mellom helsef\u00f8retak som har pasientreisekontor og Pasientreiser ANS. Revisjonen har v\u00e6rt avgrensa til fire omr\u00e5der og prosessar: Reiser utan rekvisisjon (enkeltoppgjer) og bruk av datasystemet NISSY Reiser med rekvisisjon (direkteoppgjer) og bruk av datasystemet PRO Rapportering og oppf\u00f8lging av statistikk- og styringsdata Samhandling mellom helsef\u00f8retak som har pasientreisekontor, Pasientreiser ANS og dei regionale helsef\u00f8retaka. Samanfattande vurderingar Det er i heile landet lagt ned eit stort og viktig arbeid p\u00e5 pasientreiseomr\u00e5det sidan ansvarsomr\u00e5det blei overf\u00f8rt fr\u00e5 NAV og inkludert i dei regionale helsef\u00f8retaka sitt s\u00f8rgje for-ansvar. Vi fann at det var etablert mange gode og vel fungerande internkontrolltiltak p\u00e5 dei omr\u00e5da som var omfatta av revisjonen. Det omfattande skriftlege og munnlege kjeldematerialet fr\u00e5 heile landet, viser likevel at det er rom for forbetring, p\u00e5 nokre omr\u00e5de meir enn andre. Innan omr\u00e5da enkeltoppgjer og rapportering kjem det, slik internrevisjonen i Helse Vest tolkar det, ikkje fram vesentlege endringsbehov. Vi konkluderer likevel med at det er rom for forbetring av saksbehandlingstida innan enkeltoppgjer. Ein burde sett i verk tiltak som sikra at pasientar fekk sine reiseutgifter refundert hurtigare enn dei fire-fem vekene ein ser d\u00f8me p\u00e5 i mange helsef\u00f8retak. Det gjeld og her i Helse Vest. Vidare ser vi at saksbehandlingspraksis kan synest \u00e5 variere litt for mykje, b\u00e5de p\u00e5 saksbehandlarniv\u00e5 og i regeltolkinga mellom f\u00f8retaka. Vi r\u00e5r akt\u00f8rane til \u00e5 dokumentere betre kva saksbehandlingspraksis som er regul\u00e6re regelbrot og kva rom for skj\u00f8nn som b\u00f8r v\u00e6re tillatt. P\u00e5 samhandlingsomr\u00e5det har det v\u00e6rt til dels vanskelege samarbeidsforhold mellom pasientreisekontora i helsef\u00f8retaka, og Pasientreiser ANS. Det gjeld s\u00e6rlig for regelverkstolkinga nemnt over. Dette synest \u00e5 ha g\u00e5tt seg betre til. Ikkje desto mindre finn vi grunn til \u00e5 tilr\u00e5 at RHF-a, som eigar av b\u00e5de HF og ANS, blir tydelegare i si eigarstyring av HF-a og avklarar leveransem\u00e5l ogs\u00e5 mot dei. I Helse Vest merkar vi oss dis- Revisjon av pasientreiser 6 Helse Vest RHF\n\n\n\n7 kusjonen om kven som er kunde og leverand\u00f8r. P\u00e5 pasientreiseomr\u00e5det er det tenesteleverand\u00f8ren (Pasientreiser ANS) som lagar dei strategiske planane, som utviklar resultatm\u00e5la, som initierer felles utviklingsprosjekt, og som produserer dei resultatrapportane kundene vert m\u00e5lte p\u00e5. Kundesida er ikkje like organisert i den strategiske utviklinga av pasientreiseomr\u00e5det. I helsef\u00f8retaka i Helse Vest har det i liten grad v\u00e6rt utarbeidd lokale strategi- og verksemdplanar spesifikt for pasientreiseomr\u00e5det men vi ser ogs\u00e5 p\u00e5 det omr\u00e5det ei positiv utvikling. Det er likevel innan direkteoppgjer at vi finn dei st\u00f8rste utfordringane, men og den st\u00f8rste fortvilinga ute i helsef\u00f8retaka. P\u00e5 dette omr\u00e5det er det til legekontora og andre som rekvirerer pasienttransport, pasientreisekontoret planlegg og bestiller den, og transport\u00f8ren gjennomf\u00f8rer den. I konklusjonskapitlet g\u00e5r det fram at svikt i datasystemet NISSY b\u00e5de gir fare for uriktig rekvisjonspraksis, og for til dels store \u00f8konomiske tap i oppgjeret med transport\u00f8rane. Vidare har fleire \u00e5r med mangelfull funksjonalitet medf\u00f8rt at systemet ikkje set f\u00f8retaka i stand til \u00e5 f\u00f8re ein effektiv reiseplanlegging. Internrevisjonen vil gi honn\u00f8r til f\u00f8retaka i Helse Vest, som for reiser med rekvisisjon (direkteoppgj\u00f8r) har gripe fatt i utfordringa med mangelfulle verkt\u00f8y for oppgjerskontroll. Helse Stavanger har utvikla ein elektronisk l\u00f8ysing som dei n\u00e5 er i ferd med \u00e5 ta i bruk, og som deretter vil bli tatt i bruk i dei \u00f8vrige f\u00f8retaka i regionen. Internrevisjonen tilr\u00e5r 19 tiltak for styrking av intern styring og kontroll p\u00e5 pasientreiseomr\u00e5det. Tilr\u00e5dingane g\u00e5r dels p\u00e5 arbeidsprosesser internt og mellom akt\u00f8rane, og dels p\u00e5 sj\u00f8lve styringsmodellen. Ei rekke tilr\u00e5dingar m\u00e5 etter internrevisjonen si oppfatning bli vurdert og vedtatt av dei regionale helsef\u00f8retaka. Nokre av tilr\u00e5dingane retter seg imidlertid mot tilh\u00f8ve som h\u00f8yrer inn under ansvaret for dei helsef\u00f8retaka som har pasientreisekontor, eller Pasientreiser ANS. Dei aller fleste vil krevje samarbeid mellom alle akt\u00f8rar. Dei felles revisjonsfunna og vurderingane som er presenterte omfattar ogs\u00e5 situasjonen i Helse Vest. Det betyr at konklusjonar og tilr\u00e5dingar ikkje avvik fr\u00e5 samlerapporten. Revisjon av pasientreiser 7 Helse Vest RHF\n\n\n\n11 eller prosessene for avtaleinng\u00e5else og samhandling med transport\u00f8rvirksomheten, men enkelte sider ved kontrollrutinene p\u00e5 pasientreisekontorene er vurdert. Internrevisjonen har heller ikke sett n\u00e6rmere p\u00e5 drift og forvaltning av telefontjenesten og nettsidene pasientreiser.no. 2.4 GJENNOMF\u00d8RING OG METODE Revisjonen er gjennomf\u00f8rt i perioden november 2012 til april Revisjonen er utf\u00f8rt ved bruk av ulike metoder, herunder sp\u00f8rreunders\u00f8kelse, dokumentgjennomgang, analyse av data og rapporter, samt intervjuer med ledere og ansatte i de enkelte pasientreisekontor/helseforetak, i Pasientreiser ANS og i de regionale helseforetakene. Intervjuene ble i stor grad gjennomf\u00f8rt som gruppeintervjuer. Faktisk tilstand er vurdert opp mot kriterier som er basert p\u00e5 lov- og regelverk 1, eksterne og interne m\u00e5l 2, samt COSOs rammeverk for hhv. intern styring og kontroll og risikostyring. 1 Pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og syketransportforskriften og internkontrollforskriften. 2 Styrende dokumenter, styrevedtak og interne planer i de ulike helseforetak og hos Pasientreiser ANS. Revisjon av pasientreiser 11 Helse Vest RHF\n\n\n\n12 3 BESKRIVELSE AV PASIENTREISEOMR\u00c5DET 3.1 HVA ER EN PASIENTREISE? En pasientreise er en reise til og fra offentlig godkjent behandling og er en rettighet hjemlet i lovverk. (Pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og syketransportforskriften.) Det er to typer pasientreiser: Reiser uten rekvisisjon (Enkeltoppgj\u00f8r) En reise uten rekvisisjon inneb\u00e6rer at pasienten selv legger ut for reisen og s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 refundert utgiftene i etterkant. S\u00f8knad om refusjon sendes til Pasientreiser ANS, som skanner s\u00f8knaden og vedlegg og distribuerer saken elektronisk til det pasientreisekontoret hvor pasienten er hjemmeh\u00f8rende. Der saksbehandles oppgj\u00f8ret. Reiser med rekvisisjon (Direkteoppgj\u00f8r) Dette er reiser som pasienten f\u00e5r rekvisisjon til av sin behandler (medisinsk rekvisisjon) eller av sitt lokale pasientreisekontor (trafikal rekvisisjon ved manglende ruteg\u00e5ende tilbud). Helseforetaket dekker kostnaden direkte mot transport\u00f8r og pasienten betaler bare en egenandel. 3.2 ORGANISERING, ANSVAR OG OPPGAVER De regionale helseforetakene (RHFene) har s\u00f8rge for -ansvar p\u00e5 omr\u00e5det pasientreiser. De underliggende helseforetakene ved sine pasientreisekontor ivaretar det l\u00f8pende arbeidet, der b\u00e5de den juridiske myndigheten for saksbehandlingen og det \u00f8konomiske oppgj\u00f8ret knyttet til ordningen er delegert til helseforetakene. De 18 pasientreisekontorene i helseforetakene har ansvar for planlegging og bestilling av reiser med rekvisisjon (direkteoppgj\u00f8r) og saksbehandler og refunderer utgifter til pasientreiser uten rekvisisjon (enkeltoppgj\u00f8r). Det er fire pasientreisekontor i Helse Nord, tre i Helse Midt-Norge og fire i Helse Vest. I Helse S\u00f8r-\u00d8st er det seks pasientreisekontor samt en regional saksbehandlerenhet (Enhet for reiseoppgj\u00f8r), som saksbehandler alle reiser uten rekvisisjon i regionen. Denne enheten er lokalisert til Sykehuset Innlandet (Moelv). I de andre regionene saksbehandles reiser b\u00e5de med og uten rekvisisjon i samtlige pasientreisekontorer. Pasientreiser ANS er et nasjonalt selskap, etablert som en felles enhet for de fire regionale helseforetakene, hvor form\u00e5let er definert til \u00e5 oppfylle de regionale helseforeta- Revisjon av pasientreiser 12 Helse Vest RHF\n\n\n\n\n\n13 kenes s\u00f8rge for -ansvar p\u00e5 omr\u00e5det pasientreiser. Selskapet er eid av de fire regionale helseforetakene, Helse Nord (20 %), Helse Midt-Norge (20 %), Helse Vest (20 %) og Helse S\u00f8r-\u00d8st (40 %). Pasientreiser ANS sitt ansvarsomr\u00e5de er regulert i en selskapsavtale. Selskapsavtalen utgj\u00f8r, sammen med det \u00e5rlige oppdragsdokumentet og tjenesteleveranseavtale (SLA) med de fire RHFene, rammene for selskapets virksomhet. Pasientreiser ANS har ogs\u00e5 systemeieransvar for saksbehandlingssystemene PRO (enkeltoppgj\u00f8r) og NISSY (direkteoppgj\u00f8r), telefonil\u00f8sningen samt webl\u00f8sningen pasientreiser.no. I tillegg skal selskapet v\u00e6re et faglig kompetansesenter som skal yte juridisk bistand og oppl\u00e6ring til pasientreisekontorene. Samtidig skal Pasientreiser ANS bidra til harmonisering av regelverk og praksis p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5 og p\u00e5 den m\u00e5ten bidra til \u00e5 sikre gode, likeverdige, brukervennlige og effektive l\u00f8sninger for brukerne. Selskapet ivaretar videre deler av de transaksjonstunge oppgavene knyttet til enkeltoppgj\u00f8r. Det er et n\u00e6rt samarbeid mellom Pasientreiser ANS og de 18 pasientreisekontorene. Ved pasientreisekontorene er det total ca 480 ansatte, mens det er ca 60 ansatte i Pasientreiser ANS. Illustrasjonen under viser, noe forenklet, hvordan den formelle organiseringen (bl\u00e5, heltrukne linjer) og samhandlingen (gr\u00f8nne, stiplete linjer) knytter akt\u00f8rene sammen. RHF-enes eierstyring av Pasientreiser ANS og helseforetakene er synliggjort gjennom de bl\u00e5 linjene. I de gr\u00f8nne, stiplede samhandlingslinjene er ogs\u00e5 noen av de mest sentrale samhandlingsarenaene Samarbeidsforum og FA-gruppene tegnet inn. Figur 1 - Organisering av pasientreiseomr\u00e5det Revisjon av pasientreiser 13 Helse Vest RHF\n\n og NISSY (direkteoppgj\u00f8r), telefonil\u00f8sningen 05515 samt webl\u00f8sningen pasientreiser.no.\")\n\n14 3.3 SAMHANDLINGSARENAER OG FELLESTILTAK De gr\u00f8nne linjene i figuren over illustrerer at det foreligger flere samhandlingsrelasjoner mellom RHF-ene, HF-ene og Pasientreiser ANS. I det etterf\u00f8lgende beskrives de arenaene som er etablert, og deretter beskrives to fellestiltak. Samarbeidsforum pasientreiser Samarbeidsforum (SF) er etablert med bakgrunn i tjenesteleveranseavtalen, har eget mandat og best\u00e5r av representanter fra de fire RHFene og Pasientreiser ANS. Hovedoppgavene er bl.a. \u00e5 etablere og evaluere funksjonelle arbeidsgrupper (FA-grupper), avholde driftsm\u00f8ter (se under), dr\u00f8fte endrings- og utviklingsbehov p\u00e5 et overordnet niv\u00e5, godkjenne endringer i tjenesteleveranseavtalen, samt r\u00e5dgi systemeier av IKT/telefonisystemer i de oppgaver de er tillagt som systemeier. Systemeierforum inng\u00e5r som en del av Samarbeidsforumet. Forumet har minimum 4 m\u00f8ter pr. \u00e5r og ledes av Pasientreiser ANS. Driftsm\u00f8ter Driftsm\u00f8ter avholdes med de samme representantene som i Samarbeidsforum, og er forankret i tjenesteleveranseavtalen. Hovedoppgaven er \u00e5 evaluere tjenesteleveranseavtalen med form\u00e5l \u00e5 avgi formelle tilbakemeldinger p\u00e5 hvordan leveransene tilsvarer de avtalte krav. Driftsm\u00f8te avholdes 2 ganger pr. \u00e5r. I forkant av driftsm\u00f8tene gjennomf\u00f8rer Pasientreiser ANS regionale telefonm\u00f8ter med lederne av pasientreisekontorene. F\u00f8r telefonm\u00f8tene sender Pasientreiser ANS ut en presentasjon der lederne kan komme med innspill til m\u00f8tet. Funksjonelle arbeidsgrupper (FA-grupper) Pasientreiser ANS skal i samarbeid med pasientreisekontorene og de regionale helseforetakene bidra til harmonisering av regelverk og praksis p\u00e5 pasientreiseomr\u00e5det. Som en del av den etablerte forvaltningsmodellen for omr\u00e5det er det opprettet funksjonelle arbeidsgrupper (FA-grupper); FA NISSY, FA PRO, FA og FA Regelverk. I henhold til felles mandat for gruppene, skal disse p\u00e5 eget initiativ eller p\u00e5 foresp\u00f8rsel fra Samarbeidsforum (SF) gi innspill til dr\u00f8ftinger og behandling av saker relatert til ansvarsomr\u00e5det for de ulike FA-gruppene. Hver region og Pasientreiser ANS deltar med en eller to representanter i hver FA-gruppe, og regionene avgj\u00f8r selv hvordan representasjonen fordeles mellom pasientreisekontorene. Hver regions representanter har ansvar for at informasjon fra FA-gruppene tilflyter de pasientreisekontor som ikke deltar i aktuell FA-gruppe, og at innspill er forankret i egen region. FA- gruppen skal s\u00e5 langt det er r\u00e5d utrede forslag om aktuelle endringer og forbedringer. Analysenettverk Analysenettverket ble opprettet i 2011 og best\u00e5r av representanter fra hver region og Pasientreiser ANS. Hensikten med nettverket er \u00e5 sikre nasjonalt samarbeid rundt analyser, rapporter og definisjoner, samt underst\u00f8tte lik tiln\u00e6rming til styringsinformasjon. Revisjon av pasientreiser 14 Helse Vest RHF\n\n\n\n15 Strategisamling Strategisamling arrangeres av Pasientreiser ANS \u00e5rlig. Deltagere p\u00e5 strategisamlingen er to representanter fra hvert pasientreisekontor, hvorav en er lederen. I tillegg deltar RHF-representanter (medlemmer av SF). I etterkant av strategikonferansen gjennomf\u00f8rer Pasientreiser ANS regionale oppf\u00f8lgingsm\u00f8ter. Pasientreisekonferanse Pasientreisekonferansen er en \u00e5rlig konferanse som bringer opp aktuelle temaer og tilrettelegger for informasjonsutveksling. Regionene bytter p\u00e5 \u00e5 st\u00e5 som arrang\u00f8r og det er representanter fra Pasientreiser ANS, RHFene og pasientreisekontorene som deltar. Nasjonalt ledernettverk Nasjonalt ledernettverk avholder m\u00f8te i forbindelse med den \u00e5rlige pasientreisekonferansen. Nettverket best\u00e5r av de 18 lederne av pasientreisekontorene, og er et uformelt nettverk der verken Pasientreiser ANS eller regionalt helseforetak er deltagere. Regionale nettverk Regionale nettverk er etablert av ledere i pasientreisekontor og regional representant for \u00e5 \u00f8ke samarbeidet innad i regionene. I noen av regionene er det ogs\u00e5 etablert regionale FA-grupper. Akt\u00f8rene p\u00e5 pasientreiseomr\u00e5det har ogs\u00e5 etablert f\u00f8lgende sentrale fellestiltak (prosjekter): Prosjekt Kontinuerlig forbedring I 2010 tok Pasientreiser ANS initiativ til \u00e5 etablere prosjektet kontinuerlig forbedring. Helse Midt-Norge var pilot, og prosjektet er til n\u00e5 gjennomf\u00f8rt i Helse Nord og Helse Vest, samt enhet for reiseoppgj\u00f8r i Helse S\u00f8r-\u00d8st. I l\u00f8pet av 2013 er det planlagt gjennomf\u00f8rt i de resterende pasientreisekontorene i Helse S\u00f8r-\u00d8st (S\u00f8rlandet sykehus har imidlertid valgt ikke \u00e5 delta). M\u00e5lsettingen for prosjektet har v\u00e6rt \u00e5 kunne gi pasientene bedre service og raskere og mer lik behandling uavhengig av hvor i landet de bor. Forbedringsprosjektet bygger p\u00e5 LEAN-metodikk. Denne metodikken forutsetter at ansatte involveres i prosessen og at man sammen skaper en kultur for kontinuerlig forbedring i pasientreisekontorene. Prosjekt Mine pasientreiser Helse- og omsorgsdepartementet har besluttet at det skal gjennomf\u00f8res et prosjekt for \u00e5 forenkle ordningen med innsending av reiseregninger for pasientreiser uten rekvisisjon. Helse S\u00f8r-\u00d8st har f\u00e5tt i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet \u00e5 lede arbeidet p\u00e5 vegne av RHFene. Pasientreiser ANS har blitt bedt om \u00e5 ivareta ledelsen og gjennomf\u00f8ringen av prosjektet. I tillegg til en prosjektgruppe skal det etableres en styringsgruppe ledet av Helse S\u00f8r-\u00d8st RHF og som for \u00f8vrig best\u00e5r av alle ber\u00f8rte instanser. Det forberedende arbeidet til regelverksforenklingen er allerede igangsatt. Revisjon av pasientreiser 15 Helse Vest RHF\n\n\n\n16 Prosjektet skal omfatte omr\u00e5dene regelverk, prosess, organisasjon og teknologi, og skal utarbeide et forslag til IKT-basert selvbetjeningsl\u00f8sning, men der man samtidig ogs\u00e5 utreder en mulig helautomatisk l\u00f8sning. En forenklet ordning skal baseres p\u00e5 en standardsats for refusjon. Det er lagt til grunn at 2015 blir f\u00f8rste hele \u00e5r med ny selvbetjeningsl\u00f8sning. Revisjon av pasientreiser 16 Helse Vest RHF\n\n\n\n17 4 PROSESSER KNYTTET TIL REISER UTEN REKVISISJON (ENKELTOPPGJ\u00d8R) 4.1 REISER UTEN REKVISISJON Ved reise uten rekvisisjon betaler pasienten, og eventuell ledsager, selv for reisen til godkjent behandling og s\u00f8ker om \u00e5 f\u00e5 refundert utgiftene i ettertid. Oppgj\u00f8r for reiser uten rekvisisjon omtales gjerne som enkeltoppgj\u00f8r. St\u00f8nad til reisen gis etter bestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven og syketransportforskriften. I utgangspunktet gis det utgiftsdekning tilsvarende billigste ruteg\u00e5ende transport, men annen transport dekkes n\u00e5r pasientens behov og helsetilstand eller kommunikasjonsmessige forhold tilsier det. \u00c5rlig er det ca refusjonss\u00f8knader. Det vil si at Pasientreiser ANS i gjennomsnitt mottar ca refusjonskrav pr virkedag. Enkeltoppgj\u00f8rene utgj\u00f8r totalt ca 400 millioner i \u00e5rlig kostnad, eller ca 18 % av total kostnad p\u00e5 pasientreiseomr\u00e5det, som er p\u00e5 ca 2,3 milliarder pr \u00e5r. I gjennomsnitt var hver pasientrefusjon ca kr 500 i Ansvaret for \u00e5 saksbehandle s\u00f8knader om refusjon for reiser uten rekvisisjon ligger hos det helseforetaket som pasient/ledsager h\u00f8rer til. Selve saksbehandlingen skjer i all hovedsak ved pasientreisekontoret (som er en del av helseforetaket). Pasientreisekontorene kan, dersom det oppst\u00e5r kapasitetsutfordringer som medf\u00f8rer uakseptabel behandlingstid, inng\u00e5 avtale med Pasientreiser ANS om saksbehandlingsbistand. Arbeidsprosessen med enkeltoppgj\u00f8r er et samspill mellom Pasientreiser ANS og det lokale pasientreisekontor. Saksbehandlerne er i hovedsak knyttet til de lokale pasientreisekontorene, mens skanning og utbetaling skjer hos Pasientreiser ANS. Flere personer er involvert i ulike deler av prosessen b\u00e5de i Pasientreiser ANS og ved det lokale pasientreisekontor. 4.2 KLARGJ\u00d8RING AV SAK OG SAKSBEHANDLING I korte trekk foreg\u00e5r prosessene for behandling av reiser uten rekvisisjon slik: Pasienten sender s\u00f8knad om refusjon (reiseregning) til Pasientreiser ANS. Her blir reisedokumentene skannet, sak opprettet i datasystemet PRO og pasient identifisert f\u00f8r saken overf\u00f8res til riktig pasientreisekontor. Oppretting av sak og skanning skal skje i henhold til kravene som er satt i tjenesteleveranseavtalen (SLA). Saksbehandler i det lokale pasientreisekontoret henter inn saken fra PRO, behandler saken og fatter vedtak om refusjon til pasienten i henhold til gjeldende regler og praksis. Utbetaling og utsending Revisjon av pasientreiser 17 Helse Vest RHF\n\n\n\n\n\n19 Internrevisjonen har f\u00e5tt opplyst at grunnlaget er lagt i sak til AD-m\u00f8tet 14. juni AD-m\u00f8tet best\u00e5r av de administrerende direkt\u00f8rer i de regionale helseforetakene, og er ikke et formelt vedtaksorgan i denne sammenheng. I andre sammenhenger er det AD-m\u00f8tets deltakere som utgj\u00f8r Pasientreiser ANS sitt selskapsm\u00f8te. I omtalte sak dr\u00f8ftes mulighetene for \u00e5 oppn\u00e5 en muntlig uttalt politisk m\u00e5lsetting om to ukers saksbehandlingstid. I vedtaket sluttet AD-m\u00f8tet seg til foresl\u00e5tte tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned saksbehandlingstiden innen enkeltoppgj\u00f8r \"til to-tre uker i l\u00f8pet av sommeren 2010\". Helse Nord RHF har i Oppdragsdokumentet for 2012 satt krav om maksimalt to ukers saksbehandlingstid, ellers er internrevisjonen ikke kjent med at et mer spesifikt m\u00e5l er blitt formelt vedtatt og kommunisert til helseforetakene. Pasientreiser ANS f\u00f8rer som nevnt ukentlig statistikk over nasjonal saksbehandlingstid for enkeltoppgj\u00f8r. Gjennomsnittelig saksbehandlingstid, fra pasient sender inn refusjonskrav til utbetaling skjer, var i ,5 dager. Statistikkene viser ogs\u00e5 at det i perioder av \u00e5ret kan v\u00e6re stor p\u00e5gang av saker og at det er til dels store forskjeller mellom pasientreisekontorene n\u00e5r det gjelder saksbehandlingstiden. Gjennomgang av saksbehandlingstider for 2012, viste at alle regioner gjennom \u00e5ret har hatt saksbehandlingstider som ligger betydelig h\u00f8yere enn ambisjonen om to-tre uker, og at enkelte kontor i perioder har hatt saksbehandlingstid opp mot 35 dager. Alle regioner har i forbindelse med sommerferien og ved jul/\u00e5rsskifte hatt betydelig \u00f8kning i saksbehandlingstiden. Figuren under viser saksbehandlingstider gjennom 2012, p\u00e5 regionniv\u00e5. Figur 2 - Saksbehandlingstider, gjennomsnitt per region per uke, Saksbehandlingstid - regional status per uke, 2012 (Kilde: Pasientreiser ANS) Helse Midt-Norge Helse Nord Helse S\u00f8r-\u00d8st Helse Vest Pasientreisekontorene har ansvaret for \u00e5 fatte vedtak om utbetaling av refusjoner. Pasientreiser ANS skal gjennom n\u00e6rt samarbeid med de enkelte regionale helseforetakene Revisjon av pasientreiser 19 Helse Vest RHF\n\n\n\n20 sikre at saksbehandlingstiden for enkeltoppgj\u00f8r er akseptabel, og om n\u00f8dvendig ta initiativ til \u00e5 avhjelpe pasientreisekontorene med saksbehandlingen, jf selskapsavtalens pkt 6. I tr\u00e5d med krav fra eierne har Pasientreiser ANS etablert en saksbehandlingsgruppe som pasientreisekontorene kan leie saksbehandlingskapasitet fra, for \u00e5 bidra til at ambisjonen om to-tre ukers saksbehandlingstid kan n\u00e5s. Saksbehandlingsgruppen benyttes av flere pasientreisekontor for \u00e5 ta unna k\u00f8en n\u00e5r saksbehandlingstiden g\u00e5r opp, mens andre kontor heller velger \u00e5 leie inn vikarer lokalt eller l\u00e5ner personell fra andre pasientkontor. Kontorene som velger \u00e5 bruke egne lokale vikarer eller l\u00e5ner personell fra andre kontor, opplyser at de legger vekt p\u00e5 viktigheten av lokal kunnskap om geografi og reisetilbud. Dessuten legger de vekt p\u00e5 fleksibilitet til \u00e5 gj\u00f8re flere oppgaver enn kun saksbehandling, og kostnadene knyttet til innleie av personell fra Pasientreiser ANS. Revisjonen har vist at det i noen grad foreligger beskrivelser av arbeidsprosesser (flytskjema) ved pasientreisekontorene, og da f\u00f8rst og fremst som et resultat av arbeidet med prosjektet for kontinuerlig forbedring (LEAN-prosjektet). Revisjonen viste videre at det i varierende grad er utarbeidet rutinebeskrivelser for de arbeidsoppgavene og kontrollene som skal gjennomf\u00f8res ved pasientreisekontorene, og at det varierer i hvilken grad disse benyttes. Dersom medarbeidere har sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til behandlingen av en sak, tas dette gjerne opp med leder eller kollegaer for n\u00e6rmere avklaring. Revisjonen viste ogs\u00e5 at det er ulike systemer og rutiner for lagring og h\u00e5ndtering av prosedyre- og rutinebeskrivelser for pasientreiseomr\u00e5det. Dokumenter lagres eksempelvis i foretakets eget kvalitetssystem, p\u00e5 eget fellesomr\u00e5de i pasientreisekontoret, p\u00e5 intranettet til Pasientreiser ANS under \"Wiki\" eller under fanen \"Samling av nasjonale og lokale rutiner\". For de pasientreisekontorene som har tatt i bruk IKT-l\u00f8sningen Bliksund brukes dette ogs\u00e5 som kvalitetssystem. Flere av de intervjuede lederne og medarbeiderne i pasientreisekontorene fremholder at de opplever at det kan v\u00e6re uoversiktlig hvor prosedyre- og rutinebeskrivelser er lagret, og uklart hva som er siste versjon av gjeldende dokumenter VURDERINGER Revisjonen viser at m\u00e5l for saksbehandlingstid ikke er entydig fastsatt og forankret. Et uklart m\u00e5l med uklar status har skapt vansker i samhandlingen mellom akt\u00f8rene. Pasientreiser ANS har valgt \u00e5 forholde seg til et nasjonalt m\u00e5ltall p\u00e5 14 dagers saksbehandlingstid og kommuniserer ut resultater knyttet til dette p\u00e5 ukentlig basis. Helseforetakene registrerer denne publiseringen, men velger til dels \u00e5 forholde seg til et l\u00f8sere ambisjonsniv\u00e5 p\u00e5 to til tre uker. I snitt er likevel saksbehandlingstiden p\u00e5 landsbasis bare litt over fjorten dager. Dette er positivt. Derimot er det etter internrevisjonens syn ikke tilfredsstillende med de lange saksbehandlingstidene som periodevis oppst\u00e5r. Det vurderes derfor som n\u00f8dvendig \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan ressursene p\u00e5 pasientreiseomr\u00e5det kan benyttes p\u00e5 Revisjon av pasientreiser 20 Helse Vest RHF\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfb97988-b0cb-4fb6-8496-bd0ce7518848"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/teliasonera-bryter-lte-lofte/128901", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:45Z", "text": "# Teliasonera bryter LTE-l\u00f8fte\n\nBritiske eksperter konkluderer at Teliasonera ikke klarer \u00e5 levere de lovede LTE-hastighetene i Finland.\u00a0\n\n  - Varog Kervarec\n  - 14\\. april 2011 - 00:00\n\nBredb\u00e5ndseksperter fra det britiske selskapet Epitiro har v\u00e6rt i Finland og testet Teliasonera nye LTE-nett.\u00a0 Konklusjonen lyder at hastigheten flere ganger falt under den markedsf\u00f8rte minstehastigheten p\u00e5 20 Mbit/s. Rask respons Samtidig f\u00e5r selskapet skryt for forsinkelsen i LTE-nettet: Middelverdien p\u00e5 m\u00e5lingene foretatt av britene viste en forsinkelse p\u00e5 bare 23 millisekunder. Men farten er ikke helt hva den burde v\u00e6re, i hvert fall ikke om man tar utgangspunkt i l\u00f8ftene presen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29f67ea5-383c-44b0-9930-47c2e6a8b7cf"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/savannah/17-hundred-90-inn-and-restaurant-50159/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:22Z", "text": "\n\n**17 Hundred 90 Inn And Restaurant**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Savannah (Georgia), USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette historiske og sjarmerende hotellet midt i Savannah tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet vekketjeneste, turistinformasjon og tr\u00e5dl\u00f8st internett.  \n  \n17 Hundred 90 Inn And Restaurant byr p\u00e5 romslige og historiske rom med kanaler via parabol/kabel.  \n  \nHotellets restaurant holder \u00e5pent for middag, og byr sine spisegjester p\u00e5 en stemningsfull matopplevelse like ved deres rommet. Alternativt finnes det en rekke andre steder \u00e5 spise p\u00e5 like ved.  \n  \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Savannah Civic Center, Savannah historiske museum og Savannah College for kunst og design ligger mindre enn en 20 minutters g\u00e5tur unna.\n\n  \n**Generelt**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58a07484-f5e8-4a00-86d7-50c8fb72e90f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/nyheter/article318540.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:46:27Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n# Marian Aas Hansen og samboeren\n\n## \u2013 Vi er s\u00e5 lykkelige\\!\n\nLYKKELIGE: Marian og samboeren Eirik-Andr\u00e9 viser endelig fram sin kj\u00e6rlighet, og forteller at de er lykkelige sammen. \u00a9 Foto: Tom Hansen/Her og N\u00e5\n\n\n\nVibeke W\u00f8ien Hansen\nPublisert 2.9.08\n\n\n\n \nSAMBOER: Marian har flyttet sammen med sin nye kj\u00e6reste, Eirik Andr\u00e9 Rydningen, etter \u00e5 ha v\u00e6rt kj\u00e6rester siden i fjor h\u00f8st. \u00a9 Foto: Ketil M\u00f8rk/Her og N\u00e5\n\n**Flotte Marian Aas Hansen (33) og samboeren Eirik-Andr\u00e9 Rydningen (36) str\u00e5lte av forelskelse p\u00e5 premieren til musikalen \u00abWhich Witch\u00bb p\u00e5 Det Norske Teatret.**\n\nParet, som ikke har \u00f8nsket \u00e5 snakke om forholdet tidligere, koste seg p\u00e5 premieren og bekreftet overfor Her og N\u00e5 at de s\u00e5 absolutt har funnet lykken i hverandre.\n\n\\- Det g\u00e5r veldig fint. Vi har det s\u00e5 bra sammen om dagen, sier Eirik-Andr\u00e9 og ser bort p\u00e5 sin kj\u00e6re.\n\n#### Pleier kj\u00e6rligheten\n\nDe to flyttet nylig sammen i en leilighet til 2,9 millioner kroner p\u00e5 Majorstuen i Oslo etter \u00e5 ha v\u00e6rt kj\u00e6rester siden i fjor h\u00f8st.\n\n**I sommer har Marian og Eirik-Andr\u00e9 v\u00e6rt p\u00e5 turn\u00e9 med \u00abShowgirls\u00bb der Marian har frontet showet kveld etter kveld, mens kj\u00e6resten har spilt trommer i bandet.**\n\nParet har ogs\u00e5 f\u00e5tt tid til \u00e5 pleie kj\u00e6rligheten.\n\n\\- Vi har v\u00e6rt p\u00e5 ferie sammen, forteller Erik-Andr\u00e9 f\u00f8r han og Mariann m\u00e5 skynde seg inn i salen for \u00e5 f\u00e5 med seg nyoppsetningen av Benedicte Adrian og Ingrid Bj\u00f8rnovs livsverk \u00abWhich Witch\u00bb.\n\nMarian Aas Hansen var forlovet med K\u00e5re Conradi fram til i fjor sommer. Han er n\u00e5 samboer i London sammen med kj\u00e6resten Lene Marlin.\n\n\n\n \n\nSTORSLAGENT SHOW: Showgirls hadde premiere p\u00e5 Chat Noir i september 2007. Fra venstre Elisabeth \"Bettan\" Andreassen, Hilde Lyr\u00e5n, Marian Aas Hansen og Guri Schanke. \u00a9 Foto: Morten bendiksen/Her og N\u00e5\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Her og N\u00e5 gir deg hver uke flotte bildeopplevelser og varme og koselige reportasjer om kongelige og kjente mennesker. Vi tilbyr Norges beste TV-guide p\u00e5 hele 64 sider.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "640b5568-2ff3-4a96-a409-4a56bf15dda8"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/--Det-blir-bare-norsk-musikk-531704b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:08Z", "text": "# \\- Det blir bare norsk musikk\n\nI \u00e5r er det grunnlovsjubileum. Det m\u00e5 selvf\u00f8lgelig markeres i Nytt\u00e5rskonserten i Kilden.\n\nEva Myklebust\n\nOppdatert: 06.jan.2014 19:06\n\nPublisert: 06.jan.2014 19:06\n\n\u2014 Det blir bare norsk musikk. Det blir noe klassisk, og noe light underholdningsmusikk fra 1950- og 60-\u00e5rene, sier dirigent Terje Boye Hansen til F\u00e6drelandsvennen.\n\n## Historisk musikk\n\nHan er nettopp ferdig med en pr\u00f8ve. 8. januar \u00e5pner Kilden d\u00f8rene for publikum. Det er solgt og reservert til sammen 2643 billetter til de tre konsertene som skal holdes med Kristiansand Symfoniorkester (KSO).\n\n\u2014 Det er grunnlovsjubileum i \u00e5r, s\u00e5 derfor m\u00e5tte det bli norsk. Jeg har bevisst valgt bort Grieg, for han f\u00e5r vi h\u00f8re s\u00e5 mye fra ellers i \u00e5r. Jeg har valgt ut stykker fra historien som Dragedukken til Enevold de Falsen. Han er far til Christian Magnus Falsen, grunnlovens far, forteller Terje Boye Hansen.\n\nDet blir ogs\u00e5 musikk blant annet av Johan \u00d8ian, Fritz Austin, Reidar Thommesen og Edvard Fliflet Br\u00e6in og Sigurd Lie.\n\nMen han vil ikke r\u00f8pe alt fra programmet, for han skal nemlig ogs\u00e5 opptre som konferansier og fortelle om alle stykkene til publikum.\n\n## \\- Institusjon\n\n\n\nDirigent Terje Boye Hansen hyller grunnloven i Nytt\u00e5rskonserten i Kilden.\n\nJon Anders Skau\n\nBoye Hansen er tilbake i Kristiansand for \u00e5 dirigere sin 14. nytt\u00e5rskonsert. Her er det alle typer mennesker som kommer, if\u00f8lge dirigenten.\u2014 Det begynte i S\u00f8rlandshallen med over 3000 bes\u00f8kende. Dette har blitt en institusjon. Senere hadde vi mange forestillinger p\u00e5 teateret, f\u00f8r vi kom til Kilden.\n\n\u2014 Hvorfor har du gjort dette s\u00e5 mange ganger?\n\n\n\nJeg kommer tilbake fordi folk vil ha meg. Jeg oppfatter det n\u00e6rmest som et krav at jeg er her. Det er hyggelig \u00e5 komme tilbake, men jeg m\u00e5 nok innse at det g\u00e5r mot slutten n\u00e5, forteller dirigenten.\n\n## Skryter av orkesteret\n\nHan er forn\u00f8yd med \u00e5rets program, og musikerne f\u00e5r bare skryt:\n\n\u2014 Pr\u00f8vene har g\u00e5tt veldig bra. Dette er hyperproffe folk. Er det noe de ikke kan, s\u00e5 l\u00e6rer de det veldig fort. Dette blir bare bedre minutt for minutt.\n\nI fjor vakte Per Arne Glorvigens nummer \"Josef og Maria p\u00e5 spr\u00e5kreise\" sterke reaksjoner etter nytt\u00e5rskonserten, og F\u00e6drelandsvennen fikk flere leserbrev ang\u00e5ende innslaget.\n\nBoye Hansen er overrasket over at noen oppfattet innslaget som blasfemisk.\n\n\u2014 Er det noe som publikum vil reagere p\u00e5 i \u00e5r?\n\n\u2014 Nei, jeg tror ikke det. Skal det v\u00e6re noe, s\u00e5 kan det v\u00e6re noen som vil si at det ikke blir seri\u00f8st nok med tanke p\u00e5 symfonimusikk, men jeg tviler egentlig p\u00e5 det.\n\n## Vil spille inn operaer\n\nN\u00e5r Terje Boye Hansen er ferdig med nytt\u00e5rskonsertene vender han tilbake til sin faste arbeidsplass, Den Norske Opera. Der har han flere prosjekter p\u00e5 gang, men dirigenten forsker ogs\u00e5 p\u00e5 gamle norske operaer. Han brenner for den gamle, ukjente, norske musikken.\n\n\u2014 Det er nok 60\u201370 operaer jeg ikke har sett p\u00e5 enn\u00e5. Det er veldig mye som ligger gjemt og glemt i mange skuffer. Jeg vil gjerne spille inne flere slike stykker. Man m\u00e5 som regel gjennom mye m\u00f8kk f\u00f8r man finner perlene, sier dirigent Terje Boye Hansen.\n\n# Fakta: Fakta\n\nNytt\u00e5rskonserten i Kilden\n\nN\u00e5r: 8.-11. januar\n\nDirigent: Terje Boye Hansen\n\nSolister: Birgitte Christensen (sopran), Ragnhild Hemsing (fiolin), Hallgrim Hanseg\u00e5rd (dans).\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "31c0821d-f2c3-4522-9f4e-77d1e44e6ba6"}
+{"url": "http://www.staples.no/fiberpenn-edding-funtastics-15-12/cbs/113923.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:51Z", "text": "  -  **Edding Funtastics 15-pennen med fibertupp skriver med morsomme farger som lett kan vaskes ut av de fleste tekstiler.** \n  -  Denne pennen med fibertupp avgir en sprek farge som det er morsomt \u00e5 skrive med. Den benytter blekk som lett kan vaskes ut av tekstiler ved 40 \u00b0C. Edding Funtastics 15-pennen med fibertupp har en fin kulespiss med en strekbredde p\u00e5 cirka 1 mm og passer perfekt til oppgaver som krever mer presise og n\u00f8yaktige linjer. Pennen har en slank, lett formgivning som gj\u00f8r den ekstremt behagelig og enkel \u00e5 bruke. Videre har den en ergonomisk utformet kropp og en sklisikker gripesone som gj\u00f8r det lett \u00e5 holde i den. \n  -  Penner med fibertupp i morsomme farger \n  -  Skriver med blekk som lett kan vaskes ut av tekstiler ved 40 \u00b0C \n  -  Fin kulespiss for mer n\u00f8yaktige linjer \n  -  Strekbredde: cirka 1 mm \n  -  Smal og lett formgivning for komfortabel skriving \n  -  Ergonomisk formgivning og sklisikker gripesone \n  -  Farger: Assortert \n  -  Pakke med 12 \n\nBlekkfarge :\n\nFine bullet tip\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9528d3f7-829b-415f-adc9-28d3128c14d3"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/11884-den-store-forsikringstr%C3%A5den/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:39Z", "text": "  - **Bosted:** Stavanger\nSkrevet 31 Januar, 2012 (endret)\n\nDet finnes masse forsikring selskaper s\u00e5 tenkte kanskje en kunne samle opp litt hva en har selv og hva en betaler p\u00e5 de forskjellige kj\u00f8ret\u00f8ya? Kanskje litt artig og se forskjellene rundt om i landet n\u00e5r det dukker opp like kj\u00f8ret\u00f8y\\!\nSkrevet 31 Januar, 2012 (endret)\n\n**Alder:** 30\n\n**Bosted:** Bergen\n\n**Kj\u00f8ret\u00f8y:** 2011 Ford Mondeo 1,6tdci Premium\n\n**Selskap:** Frende\n\n**Bonus:** 75% 1. \u00e5r\n\n**Premie:** 4290 Full kasko inkl leiebil - 14000km\n\n**Diverse:** TOTAL kunde. Ingen f\u00f8rer under 25, ABS, ESP, Parkering garasje....sikkert noe mer men all inclusive her\n\n **Endret 31 Januar, 2012 av daniel** \n\n  - **Bosted:** \u00c5ndalsnes i M\u00f8re og Romsdal\n**Alder:34**\n\n**Bosted: \u00c5ndalsnes**\n\n**Kj\u00f8ret\u00f8y: 93 Toyota mr2 GTI**\n\n**Selskap: Gjensidige**\n\n**Bonus: 75% Er vel 50% som st\u00e5r p\u00e5 mr2n tipper jeg. Arva bonus den tida det gikk an.**\n\n**Premie: 5200 full kasko,16000km.**\n\n**Diverse: Ingen f\u00f8rere under 24, ikke garasje,alarm osv.**\n\n **Endret 31 Januar, 2012 av hmsilset** \n\nSkrevet 31 Januar, 2012 (endret)\n\n**Alder:** 22\n\n**Bosted:** Tysnes\n\n**Kj\u00f8ret\u00f8y:** BMW 320D 2005\n\n**Selskap:** Gjensidige\n\n**Bonus:** 60%\n\n**Premie:** \\~**14900**,-. Kasko, utenleiebil og motor.\n\n**Diverse:** Totalkunde (3 forsikringer), ABS, Antiskrens og antispinn, ikkje garajse, ikkje alarm, f\u00f8rere under 23\u00e5r. 16000km, bruker bilen til langkj\u00f8ring 90% av tiden. Mellom Bergen - Tysnes - Haugesund.\n\nKan opplyse om at dette var det billigste eg fant, ringte og sendte e-post til 5-6 stk, og alle var over denne i pris. En var oppi 26000kr i \u00e5ret... Skal bli ein fryd \u00e5 fylle 23 om 1 \u00e5rs tid \n\n **Endret 31 Januar, 2012 av BChris** \n\nSkrevet 31 Januar, 2012\n\nAlder: 25\n\nBosted: Bergen\n\nKj\u00f8ret\u00f8y: Ford Focus ST170\n\nSelskap: Gjensidige\n\nBonus: 50%\n\nPremie: ca. 10500kr - 12000km, full kasko.\n\nDiverse: Totalkunde, Bondelagsmedlem(ca. 2500kr i avslag). Kanskje en litt dyr polise, men Gjensidige har alltid backet meg. Syns det er verdt noen kroner.\n\n  - **Bosted:** Stavanger\n\nSkrevet 31 Januar, 2012 (endret)\n\nSkrevet 31 Januar, 2012 (endret)\n\n**Alder:**25\n\n**Bosted:** Stavanger\n\n**Kj\u00f8ret\u00f8y:** 2007 BMW 530DA sedan, 235hk\n\n**Selskap:** Gjensidige\n\n**Bonus:** 60%\n\n**Premie:** 11.326,- Full kasko, leiebil\n\n**Diverse:** Alle f\u00f8rere 23 \u00e5r eller eldre. Hadde Unison Forsikring tidligere, noe som ogs\u00e5 var billig sammenlignet med alt annet (dobbel pris).\n\n **Endret 31 Januar, 2012 av olavkige** \n\nSkrevet 31 Januar, 2012\n\n**Alder:**22\n\n**Bosted: Hokksund**\n\n**Kj\u00f8ret\u00f8y:** 2004 Audi A6 2.5Tdi Q Avant\n\n**Selskap:** Gjensidige\n\n**Bonus:** 50% \n\n**Premie:** ca 15000,- Full kasko, 25000 km \n\n**Diverse: Esp, Garasje.**\n\n**F\u00e5tt nytt tilbud n\u00e5, 5500,- hos et selskap jeg ikke aner hva heter, men s\u00f8skenbarnet til fattern jobber i.. Gjensidige skj\u00f8nner ikke at jeg IKKE har en Audi S6, siden det st\u00e5r A6/S6 i vognkortet, men fortsatt en A6 i virkeligheten.**\n\nSkrevet 31 Januar, 2012\n\n**Alder:** 30\n\n**Bosted:** Kongsberg\n\n**Kj\u00f8ret\u00f8y:** Audi A4 1.8 TQ Avant, 2006\n\n**Selskap:** Gjensidige\n\n**Bonus:** 75% i mer enn 5 \u00e5r\n\n**Premie:** 6120,- (Kasko, 12k)\n\n**Diverse:** Alle f\u00f8rere er 23 \u00e5r eller eldre, ESP, NITO totalavtale\n\n> **Gjensidige skj\u00f8nner ikke at jeg IKKE har en Audi S6, siden det st\u00e5r A6/S6 i vognkortet, men fortsatt en A6 i virkeligheten.**\n\nSt\u00e5r A4/S4 p\u00e5 bilen min hos Gjensidige. Har nok ingen betydning for premien.\n\nSkrevet 31 Januar, 2012\n\nSiden det sto S6 der, s\u00e5 ville de ikke forsikre den som en A6.. Derfor jeg har byttet selskap n\u00e5.. og g\u00e5tt fra 35000 som gjensidige i utgangspunktet skulle ha, til 5500.. S\u00e5 noe m\u00e5 jo v\u00e6re forskjellig  Uansett mye penger \u00e5 spare p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re litt rundt \n\n**Bosted: \u00c5rdal**\n**Premie: 5000..**\n\n**Diverse: Kun ansvar**\n\n **Endret 31 Januar, 2012 av Mikael\u00d8** \n\nSkrevet 31 Januar, 2012\n\n**Alder:** 20\n\n**Bosted:** Nord-Tr\u00f8ndelag\n\n**Kj\u00f8ret\u00f8y:** Mitsubishi Lancer Evolution IX\n\n**Selskap:** Storebrand\n\n**Bonus:** 20%\n\n**Premie:** 18252 (Bilen som er \"priset\" er en 134hk vanlig lancer (long story))\n\n**Diverse:** Full kasko 8000km, ingen begrensning p\u00e5 f\u00f8rers alder.\n\nN\u00e5r jeg ringte \u00e5 h\u00f8rte rundt ble det ca s\u00e5nn her:\n\n**IF:** Ingen under 28 \u00e5r\n\n**DNB:** Svartelistet bil\n\n**Gjensidige**: 54000/\u00e5r\n\n**Tryg:** 38000/\u00e5r\n\nMange andre jeg ringte der bilen ogs\u00e5 var \"svartelistet\", eller ingen under viss alder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ba833c33-9a76-4ae6-8163-49243862673c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brann-i-bolighus-207348b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:46Z", "text": "# Brann i bolighus\n\nUtrykning til leilighet i Os.\n\nH\u00e5vard Presteg\u00e5rden,\n\n24.jun.2010 18:02\n\n24.jun.2010 21:13\n\nAlarmen gikk klokken 17.47, opplyser brannvakten i Bergen brannvesen.\n\nKort tid etter var brannen slukket.\n\n\u2014 Det var brann i en oppvaskmaskin. Ellers er det kun r\u00f8ykskader i leiligheten, sier overbrannmester Gunnar Hatlelid.\n\nParet som bor i leiligheten, var hjemme da det tok fyr.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6984bd4-2f3f-46e7-ad7d-5d9ac7d01e30"}
+{"url": "http://docplayer.me/3793305-Offentlig-journal-finnmarkseiendommen-jdato-02-03-2009-08-03-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:12Z", "text": " \u010coahkkingirji/M\u00f8tebok \u010cOAHKKINDIE\u0110UT/M\u00d8TEINFORMASJON \u010coahkkinb\u00e1iki/M\u00f8tested: Kirkenes, Thon Hotel D\u00e1hton/Dato: 27.10.2011 \u00c1igi/Tid: 10.00 15.30 Faste medlemmer som m\u00f8tte: Navn Funksjon Representerer Egil\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d56480c3-ae7d-43e6-b7e2-51a30a17fd77"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/usynlige-hender-stig-s%C3%A6terbakken-9788202275198", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:42Z", "text": "##### Omtale: Usynlige hender\n\n \n### I grenseland\n\nStemningen i Stig S\u00e6terbakkens nye, velskrevne roman kan minne om filmen *Insomnia*. Her m\u00f8ter vi en uhygge som stammer fra en uoppklart sak - og fra etterforskerens sinn.\n\nPolitif\u00f8rstebetjent Kristian Wold blir satt p\u00e5 en ett \u00e5r gammel forsvinningssak. Mandatet fra hans overordnede er ikke til \u00e5 misforst\u00e5: en aller siste gjennomgang f\u00f8r saken henlegges. Kristians samvittighet driver ham imidlertid til \u00e5 si ja n\u00e5r Inger Danielsen, mor til den 14 \u00e5r gamle jenta som er forsvunnet, ber om \u00e5 f\u00e5 treffe ham. Det blir et m\u00f8te som f\u00e5r uante f\u00f8lger for dem begge.  \n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 Samtidig som Kristian f\u00f8ler seg forpliktet til \u00e5 fortsette en etterforskning som s\u00e5 langt har v\u00e6rt resultatl\u00f8s, oppst\u00e5r det en spenningsfylt n\u00e6rhet mellom ham og moren. Ub\u00f8nnh\u00f8rlig trekkes de to mot hverandre, i det som skal bli et kj\u00e6rlighetsforhold mot alle odds, med et uhyggelig utfall i vente.\n\n##### Om forfatter\u00a0Stig S\u00e6terbakken\n\nStig S\u00e6terbakken er f\u00f8dt i 1966. Han er bosatt p\u00e5 Lillehammer.\u00a0S\u00e6terbakken har et omfattende forfatterskap bak seg med dikt, gjendiktninger og romaner. Hans seneste romaner er oversatt til svensk og dansk.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "40b7c71e-2af2-47c4-b2e4-a09302b1878d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mexico-nedjusterer-dodstall-257924b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:11Z", "text": "# Mexico nedjusterer d\u00f8dstall\n\nOppdatert: 15.okt.2011 23:46\n\nPublisert: 29.apr.2009 08:43\n\n  \nMexico nedjusterte tirsdag antallet d\u00f8dsfall som med sikkerhet kan tilskrives svineinfluensa.\n\nSamlesak: Svineinfluensa\n\nMexicanske myndigheter har tidligere opplyst at 20 mennesker er bekreftet d\u00f8de som f\u00f8lge av svineinfluensa, men helseminister Jose Angel Cordova opplyser n\u00e5 at tallet er nedjustert til sju. Myndighetene oppjusterer samtidig tallet p\u00e5 mulige svineinfluensad\u00f8dsfall fra 152 til 159. \u2014 Av 159 sannsynlige d\u00f8dsfall er bare sju bekreftet, sa Cordova. If\u00f8lge Cordova er det registrert rundt 2.500 mulige tilfeller av svineinfluensa i landet, og av disse er over 1.300 n\u00e5 innlagt p\u00e5 sykehus. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra journalister om hvordan s\u00e5 forskjellige tall kunne ha oppst\u00e5tt, svarte Cordova, p\u00e5 en m\u00e5te som utl\u00f8ste ny forvirring, at det er funnet 26 bekreftede tilfeller der d\u00f8den skyldes svineinfluensa, men at bare sju \u00abuten noen form for tvil korresponderer til d\u00f8dsfall for\u00e5rsaket av det nye viruset\u00bb. Ministeren understreket at tellingen er gjort i n\u00e6rt samarbeid med Verdens helseorganisasjon WHO, og at WHO bare regner som sikre tilfeller de som er bekreftet av laboratoriepr\u00f8ver. Han opplyste ogs\u00e5 at Mexico samarbeider tett med laboratorier i USA og Canada for \u00e5 teste mistenkte tilfeller av viruset. WHO opererer i sin siste oversikt over spredningen av viruset, som ble lagt ut p\u00e5 WHOs hjemmesider tirsdag kveld, at antallet d\u00f8de i Mexico er sju\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d0731d4-8e94-4302-91fe-b6e268dac3ae"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-m-bler/118317-tv-benk-med-sbare-glassd-rer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:06Z", "text": "    ## TV-Benk med l\u00e5sbare glassd\u00f8rer\n    \n    > God morgen.  \n    >   \n    > N\u00e5r man har sm\u00e5barn som synes at det morsomste i verden er \u00e5 trykke p\u00e5 mest mulig knapper p\u00e5 forsterkere, blu-ray spillere og alt som m\u00e5tte lyse av tilgjengelige morsomheter, s\u00e5 er man avhenging av l\u00e5sbare d\u00f8rer.  \n    >   \n    > Min n\u00e5v\u00e6rende benk har dette, men siden d\u00f8rene er av aluminium, s\u00e5 er det litt lite praktisk mtp infrar\u00f8de signaler fra fjernkontroller og pc mus mm.  \n    >   \n    > En mulig l\u00f8sning slik jeg ser det er \u00e5 bytte ut f@\u00a3nskapet med l\u00e5sbare glassd\u00f8rer. Et par kjappe google s\u00f8k har ikke gitt meg mye \u00e5 g\u00e5 p\u00e5, men kanskje forumet vet mer?  \n    > Eventuelle andre l\u00f8sninger er ogs\u00e5 interessant.\n    \n2.   10-29-2011,\u00a014:51   \\#2 \n    \n    B\u00f8ljemusikk\n    \n    > Minuset er at den er ikke s\u00e5 veldig stor. Men du kan jo se litt p\u00e5 den :\\]\n    \n4.   10-31-2011,\u00a013:23   \\#4 \n    >  Opprinnelig postet av **aud0z**\n    > Eneste jeg vet om, og har funnet, er denne her.  \n    > Har en eldre modell av den typen, og den fungerer godt til \u00e5 holde sm\u00e5 hender fra fancy lys.  \n    > Minuset er at den er ikke s\u00e5 veldig stor. Men du kan jo se litt p\u00e5 den :\\]\n    > Takk, denne var kanskje ikke s\u00e5 dum. Skal sjekkes ut n\u00e6rmere \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e003427-ab47-4c38-a445-275e15abe59f"}
+{"url": "http://groruddalen.no/motor/ivan-gjor-bilen-din-vinterklar/19.10011", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:07Z", "text": "## Ivan gj\u00f8r bilen din vinterklar\n\n\n\n\u00a0\nLik det eller ikke, men ufravikelig g\u00e5r vi en sen h\u00f8st og vinter i m\u00f8te. En tid som vi vet ikke er den aller beste for bilen.\n\nSkrevet av:  \nLeif Sommer\n\nPublisert:  \n14.10.2009 kl 08:15\n\nDet er selvsagt ille nok med m\u00f8rke og glatte veier, men for bilen er v\u00e5re vinterveier med salt og sand en plage. Vi tenker p\u00e5 understellet og lakken i f\u00f8rste rekke.\n\nMen vi kan heldigvis forebygge skader, vi kan gj\u00f8re jobben selv eller vi kan overlate jobben til fagfolk som gj\u00f8r det hele for noen f\u00e5 hundrelapper.\n\n**Tips fra proffene**\n\nV\u00e5r fagmann p\u00e5 omr\u00e5det, Ivan Kandal som driver Smart Bilpleie, gir oss tips om hvordan vi best kan beskytte bilen mot lakkskader og rustangrep.\n\nHan forteller at det f\u00f8rste en skal gj\u00f8re er \u00e5 vaske bilen skikkelig, deretter p\u00e5f\u00f8res en lakkrens f\u00f8r selve poleringen tar til.\n\nN\u00e5r dette er gjort m\u00e5 en foreta en grundig spyling av innerskjermer og understell. Det er viktig at dette blir skikkelig rengjort for sand, jord og annen skitt. En god regel er at en ogs\u00e5 spyler bilens understell og skjermer noen ganger i l\u00f8pet av vintersesongen slik at saltet ikke f\u00e5r bitt seg fast for \u00e5 utvikle rustskader.\n\n\u00a0\n### **Innvendig ogs\u00e5\\!**\n\nIvan Kandal minner oss p\u00e5 at vi for all del ikke m\u00e5 glemme det innvendige rengj\u00f8ringsarbeide av bilen. Ut med matter og fram med st\u00f8vsugeren og svampen. Er bilen d\u00e5rlig rengjort innvendig s\u00e5 blir det ofte d\u00e5rlig luft og lukt. For trivsel og velv\u00e6re er det\u00a0 viktig med en rent bil ogs\u00e5 innvendig.\n\nIvan Kandal har fire \u00e5rs erfaring fra Smart Bilpleie p\u00e5 Haugenstua, og hans erfaringer n\u00e5r det gjelder stell og velvikehold av bilens\u00a0 lakk er verdt \u00e5 h\u00f8re p\u00e5.\n\nHan forteller at de med den st\u00f8rste glede kan ta seg av poleringsarbeidet for de som ikke har lyst eller tid til \u00e5 gj\u00f8re jobben selv.\n\nSmart Bilpleie har \u00e5pent 24 timer i d\u00f8gnet for vask eller polering. N\u00e5r det gjelder vask er det sv\u00e6rt kort ventetid, om det er noen i det hele tatt. Om du i s\u00e5 fall m\u00e5 vente i noen f\u00e5 minutter serveres det gratis kaffe i venterommet. En hyggelig og grei m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 rengjort bilen p\u00e5, og ikke er det dyrt heller...\n\n\u00a0\n\n\n## Villedes til feilparkering:\n\nI S\u00f8ren Bulls vei skrives det ut b\u00f8ter over en lav sko. Bilistene kl\u00f8r seg i hodet fordi de er overbevist om at de har fulgt parkeringsreglene.\n\n\n\n\n\n## Bydelspolitiker om plan for Haraldrud:\n\n## \u2013 Katastrofale f\u00f8lger\n\n  - Bjerke BU\nIne Mari Molteberg-B\u00f8hn (H) tror en ombygging av \u00d8stre Aker vei vil f\u00f8re til katastrofale f\u00f8lger for trafikkflyten i n\u00e6rmilj\u00f8et.\n\n\u00a0\n\n\n\n\n## Snikerne p\u00e5 Grorud\n\nI rushtiden brukes Esso Grorud som \u00absnikepassasje\u00bb for bilister p\u00e5 Trondheimsveien i retning Stovner og Nittedal. Bare i l\u00f8pet av et kvarter talte avisa 11 snikere.\n\n## Salget av elbiler g\u00e5r ned:\n\n## Vekker ikke uro i bransjen\n\nNorsk elbilforening bekymrer seg over nedgangen i salg av elbiler. Bilbransjen mener p\u00e5 en annen side at elbilen, og etter hvert ogs\u00e5 hybridbilen, er kommet for \u00e5 bli.\n\n\n\n\n\n## Bak inngjerdingen p\u00e5 Ulven\n\nHvis bilen din taues inn, havner den i Ulvenveien p\u00e5 \u00d8kern. Sommeren er rolig og \u00abbare\u00bb 120 biler fyller garasjen, men i l\u00f8pet av \u00e5ret vil over 6000 biler ha v\u00e6rt en tur innom.\n\n\u00a0\n\n\n## Ser ikke veien for bare tr\u00e6r\n\nErik Mathisen kj\u00f8rer daglig gjennom rundkj\u00f8ringen p\u00e5 Furuset som kobler sammen Sam Eydes vei, Jerikoveien og E6. Han beskriver den som en stor trafikkfelle.\n\n\n\n## Fossumveien stenges\n", "language": "no", "__index_level_0__": "60d810c4-7c19-48cc-917b-8cc4aa84a043"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/3dmark_vantage_sliter/51446", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:04Z", "text": "# 3Dmark Vantage sliter\n\n  - Kommentarer (12)\n  - Ars\u00e6ll Benediktsson\n  - 6\\. mai 2008 - 07:48  Endret 5. juni 2008 - 08:21 \n\n\n\nTestprogrammet 3Dmark Vantage ble lansert for en uke siden, og mange brukere har siden da meldt om misn\u00f8ye med flere ting i programmet.\n\nBlant annet skal det v\u00e6re problemer med registrering av produktn\u00f8kkel, og mange f\u00e5r se et sprettoppvindu med feilmelding f\u00f8rste gangen programmet kj\u00f8res.\n\nFlere brukere har ogs\u00e5 klagd over at det ikke g\u00e5r an \u00e5 lese og lagre testresultater n\u00e5r PC-en ikke er tilkoblet nettet. I tillegg er det lite popul\u00e6rt med reklame i programmet, n\u00e5r brukeren faktisk har betalt for programmet.\n\n#### Problemene skal fikses\n\nJaakko Haapasalo, produktsjef for 3Dmark Vantage, skal ha bekreftet overfor nettstedet YouGamers.com at en fiks er underveis. Det vil trolig komme en offisiell kunngj\u00f8ring fra Futuremark i l\u00f8pet av uka.\n\n(*Kilder: Fudzilla, YouGamers*)\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a720c9d9-3759-49ae-8311-bcbef19a6dbd"}
+{"url": "http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Adolph_Fredrik_Munthe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:14Z", "text": "Lokalhistoriewikiseminar l\u00f8rdag 22. oktober - Se programmet\\!\n\n# Adolph Fredrik Munthe\n\nFra lokalhistoriewiki.no\n\n\n\nAdolf Fredrik Munthe er gravlagt i familiegrav p\u00e5 V\u00e5r Frelsers gravlund i Oslo.\n\nFoto: Stig Rune Pedersen (2012)\n\n**Adolph Fredrik Munthe**, (f\u00f8dt 21/ 1817 i Ullensaker, d\u00f8d 7/9 1884 i Kristiania), kommandant p\u00e5 Fredriksten festning 1873 til 1877, generalmajor og statsr\u00e5d.\n\nEtter \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt Krigsskolen ble Munthe sekondl\u00f8ytnant i 1836 og premierl\u00f8ytnant i Hedmarkske Musketerkorps i 1840. I 1852 ble han kaptein og fra 1855 var han kompanisjef inntil han i 1859 ble oberstl\u00f8ytnant og sjef for Telemarkske Musketerkorps. Fra 1873 var Munthe oberst og sjef for 1. Akershusiske Infanteribrigade og samtidig kommandant p\u00e5 Fredriksten festning. Denne stillingen hadde han til han i 1877 ble utnevnt til statsr\u00e5d og sjef for Armedepartementet, og samtidig generalmajor og h\u00f8yestbefalende for den norske arme.\n\nSammen med resten av regjeringen til C. A. Selmer ble Munthe i 1884 stilt for Riksrett, og han ble frad\u00f8mt sitt embete, men fortsatte som \u00f8verstkommanderende. Da han senere samme \u00e5r ble innkalt for riksretten var han for syk til \u00e5 m\u00f8te, og han d\u00f8de kort tid etter.\n\nAdolf Fredrik Munthe var far til arkitekten Holm Hansen Munthe (1848-98). De er gravlagt sammen p\u00e5 V\u00e5r Frelsers gravlund i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57085149-92d2-4578-bca2-c58e7c0be141"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/anleggsmagasinet/article872362.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:36Z", "text": "## Den viktige veien\n\n### Klok av skade bygger n\u00e5 Statens Vegvesen de nye E16-delstrekningene med langt strengere krav til overbygging enn delen som stod ferdig fra Kl\u00f8fta i 2007.\n\n\n\nMorten C. Jensen i vegvesenet er byggleder p\u00e5 delstrekning 2 som n\u00e5 st\u00e5r ferdig med slitelag. En del infrastruktur rundt gjenst\u00e5r.\n\n\n\n \nGjerdestolper blir montert p\u00e5 strekningen inn mot Kongsvinger.\n\n delstrekningen Gulli - Kongsvinger. Entreprise 2, (Skanska) delstrekningen Fulu - Gulli. Entreprise 3, (Veidekke ASA)\nSlomarka - Fulu.\")\n\n \nDe tre entreprisene p\u00e5 delstrekning 2. Fra h\u00f8yre ser vi Entreprise 1, (Veidekke ASA) delstrekningen Gulli - Kongsvinger. Entreprise 2, (Skanska) delstrekningen Fulu - Gulli. Entreprise 3, (Veidekke ASA) Slomarka - Fulu.\n\n\n\n \nBredden blir 16,5 meter, noe som er 0,5 meter bredere enn strekningen som st\u00e5r klar fra Kl\u00f8fta.\n\nE16, tidligere riksvei 2, er den tredje viktigste veien fra Norge og over riksgrensen til Sverige. Dette fordi det er den naturlige ferdsels\u00e5ren fra Valdres, Gudbrandsdalen, Hallingdal og deler av \u00d8stlandet til Sverige. Veien er ogs\u00e5 den viktigste regionale forbindelsen fra Sol\u00f8r/Glomdalen til Oslo Akershus.\n\n#### Blir firefelts\n\nE16 skal bygges som ny firefelts veg i ny trase p\u00e5 strekningen Kl\u00f8fta-Kongsvinger. Lokaltrafikk og gjennomgangstrafikk skal skilles fra hverandre og dagens E16 vil fungere som lokalvei etter at nye E16 er \u00e5pnet for trafikk.\n\n#### Skader p\u00e5 ny vei\n\nAv de fire delstrekningene som skal lages, ble delstrekning 1 fra Kl\u00f8fta til Nybakk, en strekning p\u00e5 10.4 kilometer bygget i perioden august 2004 til oktober 2007. Den har blitt omtalt for \u00e5 ha f\u00e5tt setningsskader p\u00e5 grunn av for d\u00e5rlig krav til overbygging i veikonstruksjonen i forhold til det d\u00e5rlige underlaget i omr\u00e5det.\n\n#### Bygges p\u00e5 leire og silt\n\nGrunnforholdene best\u00e5r av leire og silt p\u00e5 hele prosjektet, derfor er det overbyggingen ekstra viktig her.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 setningsskader etter kalde vintere brukes det 2,7 meters fylling En av de viktigste l\u00f8sningene har v\u00e6rt \u00e5 bruke store mengder skumglass.\n\nDelstrekning 3 og 4 blir planlagt under ett og best\u00e5r av strekningene Nybakk-Herberg\u00e5sen og Herberg\u00e5sen-Slomarka. Byggingen av delstrekningen Nybakk-Herberg\u00e5sen, forventes \u00e5 starte i 2016. Anleggsstart for strekningen Herberg\u00e5sen - Slomarka starter i 2015.\n\n**Bygges n\u00e5:**\n\nDelstrekning 2 strekker seg fra Slomarka i S\u00f8r-Odal til Kongsvinger i og Kongsvinger kommune.\n\nByggingen av den 17 kilometer lange strekningen startet h\u00f8sten 2011 og \u00e5pnes etter planen for trafikk h\u00f8sten 2014.\n\n**Delstrekning 2 er delt inn i tre st\u00f8rre entrepriser og er disse som bygges n\u00e5:**\n\n  - Entreprise 1- Veidekke ASA\n\nDelstrekningen Gulli - Kongsvinger har en lengde p\u00e5 4,66 kilometer, inkludert en bru p\u00e5 32 meter og en overgangsbru med 49,5 meters lengde. Kontraktsst\u00f8rrelsen er p\u00e5 193 millioner kroner eks. mva.\n\n  - **Entreprise 2 - Skanska**\n\nDelstrekningen Fulu - Gulli best\u00e5r hovedsakelig av den nye brua Gulli bru p\u00e5 741 meters lengde over Glomma og Kongsvingerbanen. Kontraktst\u00f8rrelsen er p\u00e5 337, 5 millioner kroner eks. mva.\n\n\n  - **Entreprise 3 - Veidekke ASA**\n\nSlomarka - Fulu har en lengde p\u00e5 9,6 kilometer hvorav ni kilometer er firefelts vei med midtdeler og tre bruer med lengde 70, 40 og 20 meter. Byggestart var februar/mars 2012 og kontraktsummen er p\u00e5 566,8 millioner kroner eks mva.\n\nDe tre entreprisene har til sammen s\u00f8rget for masseforflytning av 850.000 kubikkmeter sprengte masser, 1.300.000 kubikkmeter l\u00f8smasser og 80.000 kubikkmeter skumglass. Strekningen koster til sammen 1,7 milliarder 2011-kroner.\n\n#### Ville ha bredere vei\n\nByggeleder Morten C. Jensen har v\u00e6rt med prosjektet siden 2004 og ingeni\u00f8ren fikk l\u00e5ne et vogntog fra Volvo for \u00e5 teste strekningen fra Kl\u00f8fta. Hans oppfatning var at det var i grenseland trangt og ville derfor ha 0,25 centimeter ekstra ut fra midtrekkverket p\u00e5 hver side.\n\n#### Farlig strekning\n\nStrekningen mellom Kl\u00f8fta og Kongsvinger har 13 d\u00f8dsfall og 42 alvorlige personskader p\u00e5 samvittigheten i perioden 1996 til 2010. De nye strekningene f\u00e5r midtrekkverk, lys, viltgjerder, planfrie kryss, slake gr\u00f8ftekanter og skr\u00e5ninger, havarilommer og adskilt lokaltrafikk.\n\n\n\n \nT\u00f8rste og v\u00e5te anleggsmaskiner samlet for p\u00e5fyll. P\u00e5 parsellen f\u00f8r Gulli Bru, er Veidekke i full gang med nye E16.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\nFredrik Saugstad\n\n i en pressemelding. B\u00e5de han og Thomas Fredriksen i \u00d8st Kran tror det nye selskapet vil st\u00e5 godt rustet i kampen om st\u00f8rre oppdrag fremover.\")\n\n#### VT Gruppen kj\u00f8per \u00d8st Kran & Transport AS\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83dba36c-7c62-496b-9332-efaa12e3e044"}
+{"url": "http://docplayer.me/4346712-05-02-2015-behandlede-saker-1-12-15.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:57Z", "text": "# Behandlede saker: 1-12/15\n\n5 Sak 3/15 Prosjekt klima, milj\u00f8 og livsstil - underveisrapportering Innstilling til Komite for teknikk og milj\u00f8: Saken tas til orientering. Behandling i Komite for teknikk og milj\u00f8: Orientering fra milj\u00f8avdelingen v/ Jan Henrik Dahl og Signy Overby. Utvalgets vedtak: Saken tas til orientering.\n\n6 Sak 4/15 H\u00f8ring - faggrupperapport \"Forenkling av utmarksforvaltningen\" Innstilling til Komite for teknikk og milj\u00f8: Melhus kommune st\u00f8tter de tiltak og prinsipper for tiltakene som faggrupperapporten Forenkling av utmarksforvaltningen legger fram. Kommunen som f\u00f8rstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder utmark, vil etter Melhus kommunes oppfatning bidra til forenkling, mer forutsigbarhet for brukerne og en mer helhetlig utmarksforvaltning, ved at en forholder seg til ett forvaltningsorgan. Det forutsettes at kommunen tilf\u00f8res tilstrekkelig politisk og \u00f8konomisk handlingsrom, der roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Kommunen m\u00e5 ha tilstrekkelig kapasitet til \u00e5 l\u00f8se oppgaven, noe som inneb\u00e6rer styrket kompetansetilbud og personalressurser til \u00e5 l\u00f8se oppgaven. Behandling i Komite for teknikk og milj\u00f8: Enstemmig vedtatt. Utvalgets vedtak: Melhus kommune st\u00f8tter de tiltak og prinsipper for tiltakene som faggrupperapporten Forenkling av utmarksforvaltningen legger fram. Kommunen som f\u00f8rstelinje for alle brukerhenvendelser som gjelder utmark, vil etter Melhus kommunes oppfatning bidra til forenkling, mer forutsigbarhet for brukerne og en mer helhetlig utmarksforvaltning, ved at en forholder seg til ett forvaltningsorgan. Det forutsettes at kommunen tilf\u00f8res tilstrekkelig politisk og \u00f8konomisk handlingsrom, der roller og ansvar i utmarksforvaltningen er avklart. Kommunen m\u00e5 ha tilstrekkelig kapasitet til \u00e5 l\u00f8se oppgaven, noe som inneb\u00e6rer styrket kompetansetilbud og personalressurser til \u00e5 l\u00f8se oppgaven.\n\n7 Sak 5/15 90/5 Nytt inngangsparti, klage p\u00e5 vedtak Innstilling til Komite for teknikk og milj\u00f8: Vedtak fattet i saknr 612/14 om oppf\u00f8ring av tilbygg til eksisterende n\u00e6ringsbygg p\u00e5 eiendommen gnr/bnr 90/5 opprettholdes. Tiltaket er ikke betinget av ny eller endret atkomst, eller rett til atkomst, og klagen tas ikke til f\u00f8lge. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgj\u00f8relse. Behandling i Komite for teknikk og milj\u00f8: Innstilling enstemmig vedtatt. Utvalgets vedtak: Vedtak fattet i saknr 612/14 om oppf\u00f8ring av tilbygg til eksisterende n\u00e6ringsbygg p\u00e5 eiendommen gnr/bnr 90/5 opprettholdes. Tiltaket er ikke betinget av ny eller endret atkomst, eller rett til atkomst, og klagen tas ikke til f\u00f8lge. Saken oversendes fylkesmannen for endelig avgj\u00f8relse.\n\n13 Sak 10/15 DRIFTSENTRAL FOR SEKSJON VEG, VANN OG AVL\u00d8P Innstilling til Komite for teknikk og milj\u00f8: Komite for teknikk og milj\u00f8 oppnevner f\u00f8lgende 2 representanter til en ny prosjektgruppe for \u00e5 utvikle en l\u00f8sning med ny driftssentral for uteseksjonen i teknisk drift Behandling i Komite for teknikk og milj\u00f8: Forslag: Jostein Jarl Sunnset Stein Restad Enstemmig vedtatt. Utvalgets vedtak: Komite for teknikk og milj\u00f8 oppnevner f\u00f8lgende 2 representanter til en ny prosjektgruppe for \u00e5 utvikle en l\u00f8sning med ny driftssentral for uteseksjonen i teknisk drift. 1. Jostein Jarl Sunnset 2. Stein Restad\n\n14 Sak 11/15 FRILUFTSLIVETS \u00c5R 2015 MELHUS KOMMUNE Innstilling til Komite for teknikk og milj\u00f8: Melhus kommune vil st\u00f8tte opp om Friluftslivets \u00c5r 2015 og arbeide for m\u00e5lene om \u00e5 gi friluftsliv \u00f8kt oppmerksomhet og varige resultater i form av \u00f8kt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: St\u00f8tte opp om lokale arrangement og aktiviteter i friluftslivets \u00c5r. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til \u00e5 bruke naturen i leik og l\u00e6ring. Satse p\u00e5 stien som aktivitetsanlegg. Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel og helsefremmer i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere og bidra til Ordf\u00f8rerens tur; \u00e5pen tur med ordf\u00f8reren som turleder. Stille opp til b\u00e5lsamtale eller annet m\u00f8te med friluftsorganisasjonene i kommunen. Behandling i Komite for teknikk og milj\u00f8: Enstemmig vedtatt. Utvalgets vedtak: Melhus kommune vil st\u00f8tte opp om Friluftslivets \u00c5r 2015 og arbeide for m\u00e5lene om \u00e5 gi friluftsliv \u00f8kt oppmerksomhet og varige resultater i form av \u00f8kt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: St\u00f8tte opp om lokale arrangement og aktiviteter i friluftslivets \u00c5r. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til \u00e5 bruke naturen i leik og l\u00e6ring. Satse p\u00e5 stien som aktivitetsanlegg. Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel og helsefremmer i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere og bidra til Ordf\u00f8rerens tur; \u00e5pen tur med ordf\u00f8reren som turleder. Stille opp til b\u00e5lsamtale eller annet m\u00f8te med friluftsorganisasjonene i kommunen.\n\n15 Sak 12/15 Kommunens mest attraktive friluftsomr\u00e5de Innstilling til Komite for teknikk og milj\u00f8: Kommunen utnevner..til kommunens mest attraktive friluftsomr\u00e5de. Behandling i Komite for teknikk og milj\u00f8: Alternativt forslag fra Hege Hovde Husby AP. Melhus Kommune utlyser en konkurranse blant innbyggerne om \u00e5 velge kommunens mest attraktive friluftsomr\u00e5de. Alternativt forslag ble enstemmig vedtatt. Utvalgets vedtak: Melhus Kommune utlyser en konkurranse blant innbyggerne om \u00e5 velge kommunens mest attraktive friluftsomr\u00e5de.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "28265f89-76ea-4fa2-aa42-826c92356ccf"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brann-i-passasjerbat-266170b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:31Z", "text": "# Brann i passasjerb\u00e5t\n\nPolitiet i Sogn og Fjordane er p\u00e5 stedet.\n\nMarianne Nilsen,\n\n29.okt.2014 08:57\nKlokken 0716 fikk politiet i Sogn og Fjordane melding om brann i en b\u00e5t i V\u00e5gs\u00f8y.\n\n\u2014 Vi har f\u00e5tt melding om brann i en passasjerb\u00e5t som nettopp hadde lagt til kai p\u00e5 hurtigb\u00e5tterminalen i M\u00e5l\u00f8y, sier operasjonsleder ved Sogn og Fjordane politidistrikt, Wenke Hope.\n\nDet var tre mannskap men ingen passasjerer ombord da brannen startet.\n\n\u2014 Mannskapet klarte \u00e5 slokke deler av brannen selv.\n\nBrannvesenet og politiet var p\u00e5 stedet.\n\n\u2014 Men det var ingen dramatikk, sier operasjonsleder Bengt N\u00e6ss.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "970506b4-2f00-4fc2-b39f-6d3027510f5a"}
+{"url": "http://docplayer.me/2216053-Barn-bevegelse-oppvekst.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:23Z", "text": "\n\n3 Prosjektet Barn bevegelse oppvekst hadde to hovedm\u00e5l: \u00c5 utvikle og utpr\u00f8ve en modell for fysisk aktivitet i sm\u00e5skolen (1. 4. klasse) og unders\u00f8ke om intervensjonen i skolen ville gi noen m\u00e5lbare effekter p\u00e5 barnas fysiske, sosiale og kognitive utvikling. \u00c5 studere effekten av fysisk aktivitet blant et utvalg barn fra de begynte i f\u00f8rste klasse til de fullf\u00f8rte fjerde klasse (6 9 \u00e5r) gjennom et bredt spekter av m\u00e5leinstrumenter og -metoder.\n\n\n\n9 Idrettsskolen For elevene i klasse Samarbeid mellom skolen, Vest-Agder Idrettskrets, Idretts r\u00e5det i Kristiansand og lokale idrettsslag M\u00e5l aktivisere elevene ved bruk av ulike idretter for eksempel: - bordtennis, sv\u00f8mming, friluftsakt., seiling, fotball, basket, turn, friidrett Aktivitetene skjer umiddelbart etter skoletid eller i SFO-tiden\n\n\n\n10 Respons: gode tilbakemeldinger fra elever og foreldre - mange elever med ca. 120 p\u00e5meldte i 3. 4 kl. ca. 100 i kl. instrukt\u00f8rene gir positive tilbakemeldinger mye aktivitet, positive elever\n\n\n\n11 Erfaringer s\u00e5 langt Tidkrevende: kontakt med hvert enkelt idrettslag, avtaler, organisering - skaffe haller, baner osv. - koordinere transport - h\u00e5ndtere p\u00e5melding og gruppering av elever - daglig drift : f\u00f8lge opp instrukt\u00f8rer, h\u00e5ndtere uforutsette ting Konklusjon: M\u00e5 ha en i personalet som har idrettsskolen som sitt ansvar\\!\n\n\n\n12 Utfordringer: finansiering (personell, haller, transport, utstyr) koordinering (personell, haller, transport) tilpasse tilbudet enn\u00e5 bedre til ungenes evner, interesser og niv\u00e5 kvalitetssikre opplegg og instrukt\u00f8rer\n\n\n\n13 Hvor fysisk aktive er barna, og hvilke faktorer i det moderne samfunn ser ut til \u00e5 v\u00e6re viktige for at barna skal v\u00e6re fysisk aktive? Hvilke sammenhenger finnes mellom familiens livsstil og barnas aktiviteter? Hva betyr det for barnas utvikling fysisk, helsemessig, sosialt og kognitivt at de er fysisk aktive? Kan resultatet av aktivitetsprosjektet spores ved \u00e5 sammenligne skolene?\n\n\n\n16 FYSISK FORM Aerob kapasitet (ml -1 min -1) hos 9-\u00e5ringer (VO2peak) BBO (N = 52 j., 35 g.) EYHS Norge EYHS Danmark Jenter 38,2 \u00b1 5,5 36,6 42 \u00b1 7 Gutter 41,8 \u00b1 8,1 41,9 47 \u00b1 8\n\n EYHS Norge EYHS Danmark Jenter 38,2 \u00b1 5,5\")\n\n17 De barna som i hverdagen har st\u00f8rst innslag av moderat til intens fysisk aktivitet er i best fysisk form. De er ikke overvektige, de har mindre kroppsfett, lavere blodtrykk, bedre kolesterolprofil og bedre beinstruktur enn barn som i liten grad er moderat til intens aktive. Flertallet av barna har i hverdagen et for lite innslag av moderat til intens fysiske aktivitet.\n\n\n\n18 Barnas fysiske form har sammenheng med mors utdanningsniv\u00e5. Jo h\u00f8yere utdanning mor har, jo bedre fysiske form har barnet. Barnas fysiske form henger ogs\u00e5 sammen foreldrenes alder. Barn av eldre foreldre er i bedre form enn barn av yngre foreldre.\n\n\n\n19 Eldre foreldre (gjennomsnittsalder over 35 \u00e5r), og foreldre med h\u00f8yere utdanning, har en mer fysisk aktiv livsstil enn yngre foreldre (gjennomsnittsalder under 35 \u00e5r) og foreldre p\u00e5 et lavere utdanningsniv\u00e5. Barnas fysiske form er i sterk grad knyttet til foreldrenes livsstil.\n\n\n\n20 MOTORIKK Sammenlignet med en tysk norm fra 1974 har barna i BBO-prosjektet en vesentlig d\u00e5rligere grovmotorisk kompetanse. De norske barna sk\u00e5rer imidlertid litt bedre enn barna i nye tyske unders\u00f8kelser.\n\n\n\n21 Det er ingen sammenheng mellom deltakelse i organisert idrett og 9-\u00e5ringenes motoriske kompetanse. Motorisk kompetanse henger i sterk grad sammen med foreldrenes livsstil. De barna som er mest fysisk aktive har best motorikk. Sammenhengen er s\u00e6rlig stor i forhold til omfanget av intens fysisk aktivitet. Barn som i hverdagen bruker mye tid p\u00e5 TV og PC har d\u00e5rligere motorikk enn barn som bruker relativt lite tid p\u00e5 TV og PC\n\n22 De barna som er best motorisk er mest popul\u00e6re og har flest venner i klassen. Dette gjelder uavhengig av foreldrenes alder og utdanning. Det gjelder ogs\u00e5 uavhengig av barnas aktivitetsniv\u00e5. Vi finner ingen sammenheng mellom barnas popularitet i klassen og deltakelse i organisert idrett.\n\n23 Barn med god motorikk er tryggere p\u00e5 seg selv i forhold til andre barn enn barn med d\u00e5rlig motorikk. Dette p\u00e5virker barnas trivsel p\u00e5 skolen. Dette er kanskje ogs\u00e5 en forklaring p\u00e5 hvorfor barn med god motorikk sk\u00e5rer litt h\u00f8yere p\u00e5 tester i matematikk og norsk enn barn med d\u00e5rlig motorikk. Dette gjelder uavhengig av foreldrenes utdanningsniv\u00e5, men sammenhengen er s\u00e6rlig sterk der foreldrene ikke har utdanning utover videreg\u00e5ende skole.\n\n24 VEKT- OVERVEKT M\u00e5lt ut fra en nordisk standard for overvekt blant barn er 12,2 prosent av guttene og 16 prosent av jentene i BBO-materialet overvektige i f\u00f8rste klasse. I n\u00f8yaktig samme barnegruppe er 23,7 prosent av guttene og 24,5 prosent av jentene overvektige i tredje klasse. Andelen overvektige g\u00e5r noe ned fra tredje til fjerde klasse. Med noen unntak ser vi at de barna som er overvektige i f\u00f8rste klasse ogs\u00e5 er det i fjerde klasse.\n\n25 VEKT- OVERVEKT M\u00e5lt ut fra en nordisk standard for overvekt blant barn er 12,2 prosent av guttene og 16 prosent av jentene i BBO-materialet overvektige i f\u00f8rste klasse. I n\u00f8yaktig samme barnegruppe er 23,7 prosent av guttene og 24,5 prosent av jentene overvektige i tredje klasse. Andelen overvektige g\u00e5r noe ned fra tredje til fjerde klasse. Med noen unntak ser vi at de barna som er overvektige i f\u00f8rste klasse ogs\u00e5 er det i fjerde klasse.\n\n26 Vi ser en tydelig sammenheng mellom overvekt hos barna og overvekt hos foreldrene. Vi ser ogs\u00e5 en sammenheng mellom overvekt hos mor og overvekt hos far. Overvektige foreldre ser ut til \u00e5 ha en mindre fysisk aktiv livsstil og et mindre sundt kosthold.\n\n27 Kroppsidealet.\n\n28 Flertallet av barna ser ut til \u00e5 ha et realistisk bilde av sin egen kropp, men b\u00e5de i tredje og fjerde klasse er det gruppe gutter og jenter som \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re tynnere selv om de allerede er enten normalvektige eller undervektige.\n\n29 I BBO prosjektet finner vi at foreldrenes livsstil ser ut til \u00e5 v\u00e6re den viktigste faktoren i forhold til fysisk aktivitet hos sm\u00e5skolebarn. Idrett og skole legger til rette for fysisk aktivitet for barn men ser p\u00e5 dette alderstrinnet ut til \u00e5 ha mindre betydning for barnas fysiske form og deres fysiske og sosiale utvikling.\n\n30 R\u00e5d V\u00e5re data viser at det \u00e5 tilrettelegge for fysisk aktivitet som en naturlig del av barns hverdag er viktig for barns helhetlige utvikling. Det blir viktig \u00e5 stimulere barnets bevegelsesutvikling Barnekulturens barneleker, idrettslekens fysiske utfoldelse m\u00e5 igjen bli en naturlig del av barnas aktivitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae288b87-186e-4901-bd9e-d2c9c008ae30"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rolf_Graf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:50Z", "text": "# Rolf Graf\n\n1\\. juli 2013\n\nHaakon Graf\n**Rolf Graf** (f\u00f8dt 28. april 1960, d\u00f8d 1. juli 2013^(\\[1\\])) var en norsk vokalist, bassist, komponist, l\u00e5tskriver, studiomusiker og produsent fra Oslo. Han er mest kjent som bassist i bandet Lava, men gjorde seg ogs\u00e5 bemerket som produsent, musiker og l\u00e5tskriver for andre artister som Randy Crawford, Mezzoforte, Sissel Kyrkjeb\u00f8. Han laget ogs\u00e5 tre plater p\u00e5 egen h\u00e5nd, og var redakt\u00f8r for tidsskriftet *Musikkpraksis*.\n\nRolf Graf kom fra en musikerfamilie der broren H\u00e5kon var en stor inspirasjonskilde som keyboardist med Ruphus, Hawk on Flight, Terje Rypdal og Jan Garbarek. Rolf Graf startet i 1967 med \u00e5 spille trompet og debuterte som solist i Manglerud kirke 1. juledag 1972.\n\nI 1974 skiftet han til bass og startet rockeband \u00e5ret etter med Marius M\u00fcller. I 1979 fikk han jobb som funkbassist p\u00e5 sin f\u00f8rste profesjonelle studiojobb. Graf var blant de f\u00f8rste funkbassistene i Norge som behersket slap- og snap-teknikken. ALEX, Alexandra Naumik, som var en foregangsartist for funk i Norge, hyret ham inn p\u00e5 sitt album *Daddy's Child* p\u00e5 grunn av at hennes dav\u00e6rede bassist og produsent Svein Gundersen ikke bersket denne nye stilen.\n\nDette \u00e5ret fikk han ogs\u00e5 en foresp\u00f8rsel fra Svein Dag Hauge om \u00e5 bli medlem av Lava. Marius M\u00fcller hadde da akkurat truffet Hauge, og anbefalte Graf. Lavas andre plate, *Cruisin*, solgte til s\u00f8lv og klatret p\u00e5 hitlistene. Grafs f\u00f8rste komposisjon, \u00abTake Your Time\u00bb (tekst av Ivar Dyrhaug), klatret til topps p\u00e5 *Europatoppen*. Syv album ble innspilt med Lava, samt en rekke studiojobber, ogs\u00e5 som komponist og produsent p\u00e5 en rekke innspillinger.\n\nI 1985 spilte Graf inn sin f\u00f8rste soloplate, *The Boy Next Door*, som ble utgitt i 13 europeiske land, samme \u00e5r som han ogs\u00e5 deltok i Melodi Grand Prix. Dette f\u00f8rte til opptredener i britiske og danske TV-programmer. Fra midten av 1980-tallet og utover p\u00e5 1990-tallet jobbet Graf i ulike sammensetninger, blant annet sammen med Olav Stedje og Egil Eld\u00f8en i bandet Stedje/Graf/Eld\u00f8en. Dette var for\u00f8vrig det f\u00f8rste bandet som spilte under \u00e5pningen av Rockefeller Music Hall i 1986. Ellers medvirket Graf som studiomusiker med artister som Sissel Kyrkjeb\u00f8, Randy Crawford og Elisabeth Andreassen.\n\nI en periode p\u00e5 1990-tallet jobbet Graf i Los Angeles og New York som l\u00e5tskriver og produsent, og produserte blant annet deler av et amerikansk band som het The Ancestors der han overtok produsentjobben etter Eddie Kramer, samt samarbeidet med musikeren og skuespilleren Rick Springfield med l\u00e5tskriving. Graf produserte ogs\u00e5 den norske artisten Torhild Nigars debutalbum *Stille vann* i New York-studioet Manhattan Center Studios.\n\nI 2003 gjorde Lava comeback med albumet *Polarity* som ble utgitt p\u00e5 Tylden & Co. Dette f\u00f8rte til stor aktivitet p\u00e5 konsertfronten, og opptredener p\u00e5 NRK TV sammen med blant andre Hanne Boel. I 2005 utga bandet oppf\u00f8lgeren *Alibi*, og i 2009 kom Lavas forel\u00f8pig siste album, *Symphonic Journey*, et samarbeid med Kringkastingsorkestret.\n\n## Komponist og l\u00e5tskriver\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGraf ble invitert til \u00e5 delta som komponist i Melodi Grand Prix 1983, og leverte \u00abMelodi\u00bb som Olav Stedje sang til en fjerdeplass. I Melodi Grand Prix 1985 fremf\u00f8rte han sin egenkomponerte sang, \u00abII & II\u00bb. Siden dette deltok han flere ganger p\u00e5 1980-tallet og 1990-tallet, men da kun som l\u00e5tskriver. I 1984 lanserte han et sideprosjekt kalt Mr. Walker & The Walkmen sammen med Steinar Fjeld og St\u00e5le Rasmussen, og fikk en hit med \u00abThis Is Your Walkman Talking\u00bb. I l\u00f8pet av 1985 ble 30 av hans komposisjoner utgitt p\u00e5 plate med forskjellige musikere, ogs\u00e5 ham selv. Mest kjent fra denne tiden var balladen \u00abShine\u00bb, fremf\u00f8rt sammen med Egil Eld\u00f8en og den svenske sangeren Frank \u00c5dahl. L\u00e5ten var h\u00f8ydepunktet p\u00e5 Grafs f\u00f8rste soloalbum, *The Boy Next Door*. Albumet ble utgitt i 13 land, og Graf opptr\u00e5dte p\u00e5 TV i England og Danmark.\n\nHan komponerte ogs\u00e5 musikk til filmene *Frida - med hjertet i h\u00e5nden*, *Petra og kuule sm\u00e5kryp* og *Br\u00f8drene Dal og Vikingsverdets Forbannelse*.\n\n## Produsent\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSom produsent jobbet Graf med flere andre musikere, blant andre Randy Crawford (USA), Mezzoforte (Island), The Ancestors (USA), Tindrum, Aina, Trine Rein, Jan Werner, Torhild Nigar og Floweryard. I 1996 produserte han Torhild Nigars vinnerl\u00e5t i Melodi Grand Prix 1996, \u00abI evighet\u00bb, som ble sunget av Elisabeth Andreassen og som kom p\u00e5 andreplass under Eurovision Song Contest 1996 i Oslo Spektrum.\n\nSent p\u00e5 1980-tallet startet Graf en trio sammen med Egil Eld\u00f8en og Olav Stedje. Musikalsk var dette en videref\u00f8ring av akustisk, amerikansk countryrock med fokus p\u00e5 stilarter som minte om Eagles og Crosby, Stills & Nash. Trioen ble imidlertid oppl\u00f8st f\u00f8r de rakk \u00e5 lage plate sammen. Tidlig p\u00e5 1990-tallet fokuserte han p\u00e5 latinomusikk i trioen Some Like It Hot med Lakki Patey og Sergio Gonzales, som han ble gjenforent med i 2004.\n\nEtter flere \u00e5r som musiker og komponist for andre artister som Crawford, Kyrkjeb\u00f8 og Elisabeth Andreassen, fikk Graf i 2001 endelig tid til \u00e5 lage en ny plate p\u00e5 egen h\u00e5nd. P\u00e5 *Oddity To Acceptance* spilte han nesten alle instrumentene selv. Platen inneholdt blant annet en nyinnspilling av \u00abShine\u00bb.\n\nGraf underviste ogs\u00e5 i bransjekunnskap p\u00e5 Nordisk Institutt for Scene og Studio, og skrev en kokebok for prosjektet Opp og Fram p\u00e5 oppdrag fra H\u00f8gskolen i Harstad.\n\nI den senere tid (2011) jobbet Graf sammen med andre musikere og artister som Ronni Le Tekr\u00f8 og Jan Ingvar Toft.\n\n  - Marius M\u00fcller: *Den du veit* (1981)\n  - Trond Granlund: *Pleasant Surprise* (1981)\n  - Dollie: *Dollies dagbok* (1981)\n  - Trond-Viggo Torgersen: *Det by'ner n\u00e5\\!* (1981)\n  - Svein Gundersen: *Julia Julia* (1981)\n  - Eigil Berg: *Alhambra* (1981)\n  - Anita Skorgan: *Pastell* (1981)\n  - Olav Stedje: *Ta meg med* (1981)\n  - Prima Vera: *Den 5te* (1981)\n  - Olav Stedje: *Eventyr* (1982)\n  - Olav Stedje: *Olav Stedje* (1982)\n  - Hilde Heltberg: *Hilde Heltberg* (1982)\n  - Marius M\u00fcller: *Er'e s\u00e5 n\u00f8ye 'a* (1982)\n  - Olav Stedje: *Tredje Stedje* (1982)\n  - Dollie: *First Act* (1982)\n  - Diverse: *Vestkyst Rock* (1982)\n  - Dollie: *Rampelys* (1982)\n  - Kjell Fjalsett: *Forandring* (1982)\n  - Svein Gundersen: *My Romance* (1982)\n  - Jens Graasvoll: *Varm* (1985)\n  - Hilde & Kjell: *Shine Your Light* (1985)\n  - Peace On Earth: *Peace on Earth* (1985)\n  - Bobbysocks: *Waiting for the Morning* (1986)\n  - Egil Eld\u00f8en: *Peter Pan/Play With My Love* (1986)\n  - Randy Crawford: *Abstract Emotions* (1986)\n  - Egil Eld\u00f8en: *Here We Go Again* (1986)\n  - P\u00e5l Thowsen & Tor Endresen: *Call Me Stranger* (1986)\n  - Diverse: *Dr\u00f8mmeslottet* (1986)\n  - Aina: *Believe In Me* (1988)\n  - Aina: *Rocks Off* (1988)\n  - Small Affairs: *Out of Memory* (1988)\n  - Aina: *Living In a Boy's World* (1988)\n  - Anne Grete Preus: *Lav sol, h\u00f8y himmel* (1989)\n  - Hans Inge Fagervik: *Painted Pictures* (1989)\n  - Sissel Kyrkjeb\u00f8: *Fire In Your Heart* (1998)\n  - \u00d8ivind Blunck: *Fridtjofs helaften* (1999)\n  - Prima Vera: *Prima Vera Show* (1999)\n  - Tina Siel: *Hvor hjerterne bor* (1999)\n  - Oslo Gospel Choir: *Millenium* (1999)\n  - Oslo Gospel Choir med Calvin Bridges: *Power* (1999)\n  - Sissel Kyrkjeb\u00f8, Oslo Gospel Choir, Triple & Touch, Kim Sj\u00f8gren & The Little Mermaid String Quartet: *Nu t\u00e4ndas tusen juleljus* (1999)\n  - Jahn Teigen: *Magnet* (2000)\n  - Sissel Kyrkjeb\u00f8: *The Best of Sissel* (2000)\n  - Diverse: *Hjemlengsel \u2013 M\u00f8re og Romsdalsong ved tusen\u00e5rsskiftet* (2000)\n  - Haldor L\u00e6greid: *On My Own* (2001)\n  - Dollie: *Dollies beste* (2001)\n  - Tina Siel: *En buket* (2001)\n  - Mads Eriksen: *Redhanded* (2001)\n  - Lasse Kron\u00e9r: *Lasse Kron\u00e9r* (2001)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f19f8956-f644-40c1-99d9-e74ce9276d2d"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/491455", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:12Z", "text": "# Babykl\u00e6r godteri-farget, helt uten sukker\n\n\n\n Jeg elsker \u00e5 finne baby kl\u00e6r som gir en motgift til hele *babyer ha svart ting* .Jeg mener se, hvis du ikke kan b\u00e6re turkis, rosa og mandarin n\u00e5r du er to, n\u00e5r kan du?  \n  \n(Ok, kanskje n\u00e5r du er 70 og pensjon i Palm Beach.)  \n  \nJeg har alltid elsket Zutano for \u00e5 gj\u00f8re unabashedly optimistisk baby- og barn kl\u00e6r, og noen av deres nye v\u00e5r / sommer m\u00f8nstre er nettopp det.  \n  \n  \n  \nV\u00e5ren linje med babykl\u00e6r fra Zutano har den s\u00f8teste candy-farget \"Gumballs\"  \nprint for jenters shorts, Sunsuits, kjoler og skjorter.Zutano grunnlegger og sjefsdesigner, Uli  \nBelenky, designet utskrifts \u00e5 fremkalle en  \nomreisende-down-Willy-Wonka's-elven slags f\u00f8lelse (formodentlig uten  \nde skumle delene i tunnel).Det er s\u00e5 lyst og lekkert i en retro-hip  \nslags m\u00e5te, jeg kan helt se den.  \n  \nMin datter har nylig gjort forbindelsen mellom store Gumball  \nmaskin i portrom av v\u00e5r favoritt restaurant og rosa ting  \nat hun ser folk bl\u00e5se bobler med-og hun er fascinert.Hun er for ung til \u00e5 pr\u00f8ve klebrige ting, men dette kan v\u00e6re en passende erstatni\n\n \nAlle Zutano brikker er tilgjengelig i preemie st\u00f8rrelser opp til 4T, laget med  \nmykeste bomull.Og hvis du ikke er kjent med dette boutique merkevare,  \nbeste av alt er at hver utskrift eller annen m\u00e5te passer perfekt med  \nandre utskrifter i linjen, uansett hvor mismatchy du kanskje tror de  \ner i begynnelsen.Prikkene g\u00e5 med stripene g\u00e5 med uglene eller fly.Alt fungerer bare sammen.  \n  \nHvilken du absolutt ikke kan si om mange ting-som, si, tannkj\u00f8tt og h\u00e5r *-Lexi*\n\n*F\u00e5 en babe sommer klar med babykl\u00e6r fra Zutano* .\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dda99524-a6a6-4464-b40f-7087359b7fe0"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/3116024/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:36Z", "text": "\n  \n 7  Utdanningsforbundet Bergens7 Delt dagsverk Delt dagsverk benyttes kun i de tilfelle hvor det er n\u00f8dvendig for \u00e5 opprettholde en forsvarlig drift. Dersom delt dagsverk unntaksvis er n\u00f8dvendig, utbetales 1 timel\u00f8nn pr. arbeidsdag. Hvis arbeidstakeren m\u00e5 m\u00f8te fram fl re enn 2 ganger hver arbeidsdag, er godtgj\u00f8relsen ytterligere 1 1/2 timel\u00f8nn pr. arbeidsdag. Forutsetningen er at arbeidsdagen inklusive oppholdene og spisepausene strekker seg over 9 timer eller mer. Hvilepauser som anordnes i henhold til bestemmelsene i arbeidsmilj\u00f8loven eller etter arbeidstakerens \u00f8nske, regnes i denne forbindelse ikke som oppdeling av tjenesten. Arbeidstakere som ikke kommer inn under pkt , tilst\u00e5s minst kr 21,- pr. arbeidet time for ordin\u00e6rt arbeid mellom kl og kl\n\n\n\n  \n 8  Utdanningsforbundet Bergens8 Leirskole I tillegg til godskriving av arbeidstid tilst\u00e5s medf\u00f8lgende undervisningspersonale en daggodtgj\u00f8ring for eventuelt arbeid utover godskrevet tid, ansvar, ulemper m.v. som f\u00f8lge av reisen og oppholdet. Daggodtgj\u00f8ring pr. d\u00f8gn/del av d\u00f8gn over 3 timer eller mer, regnet fra fremreisens start til hjemreisens slutt: Ordin\u00e6re hverdager (mandag - fredag): Kr 1070, L\u00f8rdager, s\u00f8ndager, helligdager og offentlige fridager: Kr 1290 I stedet for godtgj\u00f8ring i henhold til pkt. 5.2 kan det p\u00e5 den enkelte skole fastsettes tid til avspasering. Slik fastsetting forutsetter enighet mellom skolens rektor og den enkelte l\u00e6rer som har krav p\u00e5 godtgj\u00f8ring i henhold til punkt 5.2, om den tid som skal avspaseres.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d141042b-12cc-462e-9312-c92ca057bb56"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/villanovaforru/hotel-residence-funtananoa-villanovaforru-85362/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:56Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Residence Funtananoa Villanovaforru**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Villanovaforru, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Residence Funtananoa Villanovaforru ligger i Villanovaforru, innen enkel kj\u00f8reavstand fra Sardara og Sanluri.  \n  \nHotellets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som heis og bagasjeoppbevaring.  \n  \nHotel Residence Funtananoa Villanovaforru byr p\u00e5 romslige rom med dusj, oppvarming og h\u00e5rf\u00f8ner. De har alle et eget bad og et garderobeskap.  \n  \nHotellet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nHeis, Bagasjeoppbevaring\n\n**Annet**\nEget toalett\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93829472-2a81-4003-b349-2128efe5326c"}
+{"url": "http://www.dinside.no/tag/flysete/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:24Z", "text": "Smart flysete kan gj\u00f8r reisen bedre\n\nIngen vil sitte ved n\u00f8dutgangen\n\nOg da f\u00e5r ingen lov heller. Gjerrige passasjerer skaper oppstyr\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "19d87f32-28b2-4a08-a0e5-37587746ec0e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Bjornstad-spilte-seg-opp-422407b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:04Z", "text": "# Bj\u00f8rnstad spilte seg opp\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:28\n\nPublisert: 15.jan.2006 04:41\n\n  \nFem birdier og 67 slag totalt p\u00e5 runden, og Henrik Bj\u00f8rnstad klatret 23 plasser p\u00e5 resultatlisten i Sony Open. **Vi fulgte ham slag for slag.**\n\n\n\n\\<b\\>Henrik Bj\u00f8rnstad\\</b\\> spiller l\u00f8rdag sin tredje av fire runder i Sony Open.\n\nJOHN HULTGREN\n\n# Fakta: SONY OPEN - RUNDE 3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84c44706-42aa-44af-a753-8380a1374409"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Svak-dollar-truer-skipsverft-200802b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:57Z", "text": "# Svak dollar truer skipsverft\n\nNorske skipsverft surfer p\u00e5 gamle kontrakter. Til h\u00f8sten kan det bli stampesj\u00f8. Skipsverftet Simek har levert nok et flerbruks offshoreskip.\n\nOppdatert: 16.jan.2003 08:16\n\nPublisert: 16.jan.2003 08:16\n\nHans E. H. Jacobsen\n\n  \nFLEKKEFJORD: Kj\u00f8peren I. S. Atlantic solgte umiddelbart skipet til Seabulk International i USA som d\u00f8pte det til \u00abSeabulk Afrika\u00bb. \u2014 Den nye eieren \u00f8nsket enkelte forandringer. Det hadde vi rett og slett ikke tid til. I stedet henviste vi til B\u00e5tservice i Mandal, sier salgssjef Knut Aasen.\n\nNeste skip, til det 50 prosent Farstad-eide International Offshore Service, skal leveres allerede 21. mars. - Det blir t\u00f8ft, men vi skal klare det, sl\u00e5r Aasen fast. Deretter f\u00f8lger et s\u00f8sterskip til samme rederi, samt en tr\u00e5ler til Skottland i september. - Vi sliter med lav dollarkurs. Offshoreredere b\u00e5de kontraherer og driver skipene for dollar. Og da kommer vi lett til kort i forhold til andre land, sier Aasen. La oss ta et eksempel: Da dollarkursen var ni kroner, m\u00e5tte rederen veksle inn 20 millioner dollar for betale et norskbygd skip til 180 millioner norske kroner.\n\nN\u00e5r kursen n\u00e5 er under sju kroner, m\u00e5 rederen ut med 26 millioner dollar for et tilsvarende skip.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9a33125-811b-4b96-994a-288f688031f5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sverige-minnes-Anna-Lindh-490412b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:58Z", "text": "# Sverige minnes Anna Lindh\n\nAftenpostens Korrespondent \\<forf\\>henrik Width \\<\n\nForf\\>\nOppdatert: 19.okt.2011 10:19\n\nPublisert: 11.sep.2004 00:14\n\n  \nL\u00f8rdag hedrer Sverige avd\u00f8de utenriksminister Anna Lindhs minne med direktesendt kulturgalla og fokus p\u00e5 terrorismens \u00e5rsaker.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nH\u00e5p og n\u00e6rv\u00e6r. I morgentimene den 11. september 2003 d\u00f8de Anna Lindh av skadene etter at hun ble overfalt p\u00e5 varehuset NK dagen f\u00f8r. \u2014 Vi tror det finnes et sterkt behov for \u00e5 n\u00e5 ut til det svenske folket, sier Ingvar Carlsson, tidligere statsminister og n\u00e5 leder i Anna Lindhs minnefond. P\u00e5 Stockholms Stadsteater holdes en stor kulturgalla som direktesendes i Sveriges Televisions digitale kanal, SVT 24. - Det skal ikke bli en tung og s\u00f8rgelig dag. Vi har satt sammen et program med mye liv. Kvelden skal gi en sterk f\u00f8lelse av h\u00e5p, n\u00e6rv\u00e6r og glede, lover regiss\u00f8r Lars Rudolfsson. Anna Lindhs Minnefond, som sammen med Stockholm Stadsteater st\u00e5r bak arrangementet, vil se Anna Lindhs skjebne i et voldens og terrorens perspektiv. Det er tre \u00e5r siden en sjokkert verden s\u00e5 World Trade Center synke i grus. - Uforutsigbar vold og terror spiller en stor rolle, det skaper usikkerhet i v\u00e5re land, sier Ingvar Carlsson. Minnedagen blir en dag til forsvar for demokratiet med seminarer om terrorismens \u00e5rsaker og demokratiets rett til \u00e5 forsvare seg. I Stockholm skal blant andre Javier Solana, EUs talsmann i utenriks- og sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l, og Mary Robinson, tidligere FNs sjef for menneskerettigheter, sammen med den marokkanske statsviteren Assia Alaoui Benesalah, snakke om hvorfor terrorismen vokser. Margot Wallstr\u00f6m, nestleder i EU-kommisjonen, skal fors\u00f8ke \u00e5 svare p\u00e5 n\u00e5r terrorismen blir en trussel mot demokratiet. I den timelange kulturkvelden \"Ett \u00e5r senere\" deltar blant andre Benny Anderssons orkester, skuespilleren Helena Bergstr\u00f6m, operasangeren Anne Sofie von Otter og den norske sangeren og artisten Ane Brun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5feb0e6c-bcca-4265-9c2b-e098f2f828ec"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rod_Evans", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:44Z", "text": "F\u00f8r han ble medlem av Deep Purple, var Evans sammen med Ian Paice i bandet *MI5* som skiftet navn til *The Maze*. Han var ogs\u00e5 med i bandet *The Horizons* p\u00e5 midten av 1960-tallet. Evans var en av originalmedlemmene i Deep Purple,^(\\[1\\]) og den mest kjente Deep Purple-l\u00e5ten med Evans som vokalist er singel-hiten \u00abHush\u00bb.\n\nEtter \u00e5 ha spilt inn tre album med Deep Purple, fikk han i 1969 regelrett sparken^(\\[2\\]) p\u00e5 grunn av at han \u00f8nsket at bandet skulle spille mere pop-orientert musikk, mens Ritchie Blackmore, Ian Paice og Jon Lord ville spille hard rock.\n\n### Etter Deep Purple\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter at han m\u00e5tte slutte i Deep Purple, ga han ut en singel som soloartist p\u00e5 Capitol Records f\u00f8r han startet bandet *Captain Beyond* sammen med Johnny Winters tidligere trommeslager Bobby Caldwell, den tidligere Iron Butterfly-bassisten Lee Dorman og gitaristen Larry \u00abRhino\u00bb Reinhardt, som ogs\u00e5 hadde en fortid i Iron Butterfly.\n\nDette var et band som ble ansett som en musikalsk suksess, men som aldri tok helt av salgsmessig. Evans spilte inn to album med bandet, og p\u00e5 grunn av manglende kommersiell suksess ble bandet oppl\u00f8st etter det tredje albumet. Evans forlot deretter musikken for \u00e5 konsentrere seg om en karriere innen medisin^(\\[3\\])\n\n### Rettssak om navnet \u00abDeep Purple\u00bb\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1980 var han involvert i en rettssak om rettighetene til navnet *Deep Purple*. Ettersom Deep Purple ikke eksisterte som band p\u00e5 den tiden, startet han like s\u00e5 godt opp sin egen versjon av bandet, men m\u00f8tte kraftig motb\u00f8r av b\u00e5de publikum og (det egentlige) Deep Purples management. Dette \u00abDeep Purple\u00bb-bandet besto av Rod Evans, gitaristen Tony Flynn, bassisten Tom de Rivera, keyboardisten Geoff Emery, og Dick Jurgens III p\u00e5 trommer.\n\nEtter rettssaken ble han frad\u00f8mt retten til \u00e5 benytte navnet *Deep Purple*, samt at han m\u00e5tte betale en skadeerstatning p\u00e5 672 000 dollar. Han ble ogs\u00e5 frad\u00f8mt rettighetene til fremtidige royalties fra albumene han faktisk medvirket p\u00e5.\n\nHan har ikke vist seg offentlig siden rettssaken, og det antas at han arbeider innen medisin i USA, sannsynligvis i San Francisco.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f38b44f-6a97-4943-bf6d-24f865f2b922"}
+{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/finland/jarvenpaa", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:06Z", "text": "# V\u00e5re hotell i J\u00e4rvenp\u00e4\u00e4\n\nJ\u00e4rvenp\u00e4\u00e4 ligger ikke langt unna komponisten Jean Sibelius' hjem, Ainola. Kulturelle arrangementer er sv\u00e6rt popul\u00e6rt her, og festivalen \"Puistoblues\" kan varmt anbefales. Fra Helsinki er det lett \u00e5 komme seg til denne byen, og v\u00e5rt hotell i J\u00e4rvenp\u00e4\u00e4, Scandic J\u00e4rvenp\u00e4\u00e4, ligger midt i hjertet av sentrum.\n\n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31dd59f0-ef75-4ecb-adfd-f405b30bd28c"}
+{"url": "http://www.multitrend.no/kidkraft-reisesett-playbox,-fairytale-princess/cat-p/c0/p10506166", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:22Z", "text": "\n# KidKraft Reisesett Playbox, Fairytale Princess\n\nMorsomt prinsesse-sett som passer fint for barn p\u00e5 reise. Boksen har et h\u00e5ndtak n\u00e5r den er brettet sammen s\u00e5 den er lett \u00e5 ta med seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d682a184-9e54-4cf4-8e5a-a9548865cde0"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/--Verden-vil-klare-seg-bra-304158b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:28Z", "text": "  - \n\n# \\- Verden vil klare seg bra\n\nOppdatert: 04.mai.2007 16:20\n\nPublisert: 04.mai.2007 16:01\n\nInga Sverdrup\n\n  \n**STAVANGER:** I dag fikk n\u00e6ringslivet i Stavanger presentert Handelsbankens konjunkturrapport som ble sluppet for en uke siden.\n\nUtelukker ikke skrekkrente (24.04.2007)\n\nEtter det sjef\u00f8konom Knut Anton Mork presenterte i Stavanger N\u00e6ringsforening i dag er det liten grunn til \u00e5 henge med hodet.\n\n\u2014 Vi har i denne rapporten scannet etter m\u00f8rke skyer p\u00e5 himmelen, sa Mork innledningsvis men m\u00e5tte konkludere med at de skyene som finnes ikke er s\u00e6rlig m\u00f8rke.\n\n\n\nMork tror nemlig ikke et fall i det amerikanske boligmarkedet vil smitte over p\u00e5 andre sektorer, en nedgang i eksport mellom Kina og USA vil ikke knekke Kinas vekst og \u00f8kning i boligpriser og personlige l\u00e5n vil ha liten effekt p\u00e5 verdens\u00f8konomien.\n\n\u2014 En reduksjon i eksport fra Kina til USA vil bare nedjustere Kinas vekst. En justering Kina selv \u00f8nsker, forklarte Mork og fortsatte:\n\n\u2014 En del privathusholdninger er s\u00e5rbare ja, men verdens\u00f8konomien avhenger av mer enn at folk har l\u00e5n i boliger, sa han.\n\n**AKSJEBOBLE?** De av publikum som m\u00e5tte f\u00f8lge nerv\u00f8st med i aksjemarkedet kunne ogs\u00e5 puste lettet ut etter dagens foredrag.\n\n\u2014 Det er mer tendens til bobleskrekk enn boblesprekk, sa fondsforvalter i Skagen Fondene, Philip Weintraub. Han ser ingen tendens til en aksjeboble.\n\n\u2014 God sektorbalanse indikerer lav spekulasjonsgrad. Faktisk er markedet uvanlig velbalansert, sa Weintraub og viste til at det per i dag ikke er noen sektorer i aksjemarkedet med overdrevet eller unaturlig utvikling.\n\n\u2014 Det er generelt lav prising i forhold til inntjening, aksjene er ikke dyre i forhold til egenkapital og det er ingen \u00e5penbare skjevheter i prisingen mellom bransjer eller mellom regioner og land, sa Weintraub.\n\n\u2014 Jeg ser ingen tendenser til en aksjeboble, konkluderte han med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25f78cee-93ce-4d16-97ca-4493941e76f9"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Er-lei-av-userios-stempel-197194b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:29Z", "text": "# Er lei av useri\u00f8s-stempel\n\nGeneralsekret\u00e6r Geir Mo er lei av at Frp beskyldes for \u00e5 v\u00e6re eksperimentelle og useri\u00f8se. - Dette skal vi tilbakevise i valgkampen, sier Mo.\n\nEinar H. Spang,\n\n\nGeir Mo ville ikke ha pressen til stede da han gikk gjennom valgplanene p\u00e5 Frps fylkes\u00e5rsm\u00f8te for Hordaland.\n\n\u2014 Det er ikke ferdige planer, og jeg hadde en del foiler med forslag til tids- og aktivitetsplaner som jeg ville snakke om helt internt. Pressen skal f\u00e5 det til sin tid, sa Mo.\n\nEtter den interne gjennomgang av planene gjorde han det klart at det under \u00e5rets valgkamp blir viktig \u00e5 f\u00e5 bukt med stempelet som et useri\u00f8st parti.\n\nN\u00e5 skal partiet gjennomg\u00e5 n\u00f8ye hva som er blitt utrettet der Fremskrittspartiet har posisjoner og p\u00e5virkningskraft.\n\n**Os et utstillingsvindu**\n\n  - Etter min oppfatning er Ullensaker, Os og Stranda sv\u00e6rt gode utstillingsvinduer for hva vi st\u00e5r for, sier Mo. Han viser ogs\u00e5 til at Venstre i Danmark og den forrige regjeringen i Spania f\u00f8rer samme politikk som Fremskrittspartiet.\n\n\u2014 Disse viser at v\u00e5re motstanderes skremmebilder om at det skal bli s\u00e5 ille hvis Frp slipper til i regjeringskontorene, ikke har noe med realitetene \u00e5 gj\u00f8re.\n\nMo kan ikke i dag si hva som blir de store sakene i \u00e5rets valgkamp.\n\n\u2014 Men, slik det ser ut i dag trenger man ikke v\u00e6re \u00f8konom for \u00e5 se at \u00f8konomisk politikk blir tema. Blir konsekvensene av finanskrisen 100.000 arbeidsledige og fallende boligpriser, er det klart at trygghet for \u00f8konomi og arbeidsplasser kommer i fokus, sier Mo.\n\n\n\nI tillegg vil styrking av politi, veiutbygging uten bompenger, skole og helse, i tillegg til profilering som et moderne fornyelsesorientert parti v\u00e6re Frp-budskap i m\u00e5nedene fremover.\n\n**Ufravikelig bompengenei**\n\nPartiets nei til bomfinansiering st\u00e5r fast etter et landsm\u00f8tevedtak.\n\n  - Vi g\u00e5r ikke fra inng\u00e5tte avtaler. Men, i sp\u00f8rsm\u00e5let om bompenger og eiendomsskatt har vi ikke noe \u00e5 gi, sier Mo.\n\nN\u00e5r det gjelder del to av bergenspakkens bomfinansiering, mener Mo at partiets standpunkt her m\u00e5 sees i sammenheng med tidligere inng\u00e5tte avtaler.\n\n  - N\u00e5 m\u00e5 vi fokusere p\u00e5 at Staten b\u00f8r komme med en finansiering av denne pakken. Landets nest st\u00f8rste by har v\u00e6rt stemoderlig behandlet n\u00e5r det gjelder midler til samferdselstiltak, sier Mo.\n\n**Optimistisk Sortevik**\n\nListetopp Arne Sortevik er valgkampleder i Hordaland. Han er optimist.\n\n  - Vi har hatt litt motb\u00f8r p\u00e5 meningsm\u00e5lingene en stund. Det har vi kanskje godt av. Det er ikke alltid lurt \u00e5 v\u00e6re tidlig i form. Det kan v\u00e6re Jens Stoltenberg har v\u00e6rt for tidlig i form. Siste m\u00e5ling i Aftenposten viser at n\u00e5 er vi p\u00e5 vei opp, sa Sortevik til \u00e5rsm\u00f8tet.\n\n\n\n\ufffdserud, Lise\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "658cf555-5559-4c86-8d3f-5d54374bac4a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Skutt-med-paintball-i-oyet-222803b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:58Z", "text": "# Skutt med paintball i \u00f8yet\n\nNora Lovise Breg\u00e5rd\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:26\n\nPublisert: 28.apr.2010 15:36\n\n  - \n    \n     Mandag kveld ble 19 \u00e5r gamle Eili Berekvam Tj\u00f8rhom skutt i \u00f8yet med paintballgev\u00e6r.  FOTO: Jon Ingemundsen, Stavanger Aftenblad \n\nR\u00f8drussen Eili Tj\u00f8rhom trodde hun skulle bli blind da hun mandag kveld ble skutt i \u00f8yet med paintball.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nMandag kveld ble 19 \u00e5r gamle Eili Berekvam Tj\u00f8rhom skutt i \u00f8yet med paintballgev\u00e6r. R\u00f8drussen fra Sola videreg\u00e5ende skole i Stavanger hadde akkurat kj\u00f8pt noe \u00e5 spise da hun h\u00f8rte lyden av skudd. S\u00e5 smalt det i \u00f8yet hennes.\n\n**\u2013 F\u00f8rst trodde jeg det var noen som kastet egg p\u00e5 oss, sier hun til Stavanger Aftenblad fra sykesengen.**\n\n\u2013 Men da jeg kjente at det bl\u00f8dde fra \u00f8yet, ropte jeg at de andre m\u00e5tte f\u00e5 meg til sykehuset, hvis ikke kom jeg til \u00e5 bli blind.\n\nDe to russebilene sto utenfor en McDonald's-restaurant ved halv ni-tiden tirsdag kveld. Rett f\u00f8r Tj\u00f8rhom ble truffet h\u00f8rte hun noen rope at de m\u00e5tte komme seg inn i bilen. De som ropte hadde sett en bil kj\u00f8re forbi med paintballgev\u00e6r som stakk ut av vinduet.\n\n## Tror de skyldige blir tatt\n\nVerken politiet eller Tj\u00f8rhom selv vet hvem som skj\u00f8t, men hun tror ikke det blir vanskelig \u00e5 finne det ut.\n\n**\u2013 Det var ikke en russebil de kj\u00f8rte, og jeg vet ikke om det var russ, men noen m\u00e5 jo uansett vite hvem dette var. De m\u00e5 ta ansvar for hva de har gjort, sier hun.**\n\n## \u2013 At det g\u00e5r an\n\nAnnbj\u00f8rg Tj\u00f8rhom ble sjokkert da hun h\u00f8rte om hva som hadde skjedd med datteren.\n\n**\u2013 Jeg skj\u00f8nner ikke hvordan det g\u00e5r an. Det startet sikkert som uskyldig moro, men ender med at en tilfeldig jente blir truffet i \u00f8yet og m\u00e5 leve med skadene resten av livet, sier moren.**\n\nTj\u00f8rhom fikk en rift p\u00e5 regnbuehinnen p\u00e5 det venstre \u00f8yet, og hun vet ikke hvor alvorlig skadene er. Legen ansl\u00e5r at hun kan skrives ut fra sykehuses i l\u00f8pet av fire eller fem dager.\n\n\u2013 \u00d8yet er veldig hovent, men n\u00e5 klarer jeg s\u00e5 vidt \u00e5 \u00e5pne det selv.\n\nHun kan se lys, skygger og omriss, men klarer ikke \u00e5 se detaljer. Det er for tidlig \u00e5 si hvor alvorlig \u00f8yeskaden er, men hun vet at synet blir noe redusert.\n\n## Anmeldt til politiet\n\nSkyteepisoden er politianmeldt og politiet melder at det er snakk om \u00e5 b\u00f8tlegge de skyldige.\n\nB\u00e5de medruss, elever og l\u00e6rere har tatt kontakt med 19-\u00e5ringen etter at hun kom til sykehuset. Hennes f\u00f8rste eksamen er 20.mai, noe hun tror hun skal klare fint.\n\n**\u2013 Jeg har nok en rolig russetid foran meg, men h\u00e5per jeg blir frisk nok til \u00e5 dra p\u00e5 Landstreffet i Kongeparken.**\n\nRussebuksen ligger brettet sammen p\u00e5 en stol. Mobilen har ikke f\u00e5tt fred etter at Eili Berekvam Tj\u00f8rhom kom p\u00e5 sykehuset.\n\n\u2013 Det er mange som er bekymret og lurer p\u00e5 hvordan det g\u00e5r med meg. Men jeg er positiv, og man m\u00e5 jo bare ta det for hva det er, selv om det enormt kjedelig. jeg gledet meg masse til russefeiringen, men det er mye viktigere \u00e5 bli frisk, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b0c3649-9fca-4e9a-975a-f72798fdd747"}
+{"url": "http://radioh.no/krangel-om-bompenger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:59Z", "text": "\n\nPolitikerne i Haugesund og Karm\u00f8y m\u00f8ttes til felles formannskapsm\u00f8te p\u00e5 r\u00e5dhuset i Kopervik i dag. Arkivbilde: Kjell Bua\n\n# Krangel om bompenger\n\n### Det ble amper stemning da formannskapene i Haugesund og Karm\u00f8y i dag m\u00f8ttes. Spesielt var det saken om bompenger som f\u00f8rte til et opphetet ordskifte.\n\n\n\nAv Egil M Solberg | 09.05.2016 19:08:33\n\nKarm\u00f8y-ordf\u00f8rer Jarle Nilsens hevet if\u00f8lge Haugesunds Avis stemmen og virket provosert da han skulle snakke om Haugalandspakken under m\u00f8tet.\n\n\u2013 Det er sv\u00e6rt overraskende \u00e5 se at Haugesund vil st\u00e5 helt i ro, sa Nilsen if\u00f8lge avisa. Han siktet da til at det g\u00e5r mot flertall for \u00e5 si nei til takst\u00f8kning i bomringen.\n\nHaugesund-ordf\u00f8rer Arne-Christian Mohn viste liten forst\u00e5else for Nilsens frustrasjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f71c6091-33e8-4f61-9c58-d0eaae1d7686"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-av-tomannsbolig-p%C3%A5-grefsen-oslo/99704", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:46:09Z", "text": "#   Anbud  Drenering av tomannsbolig p\u00e5 grefsen, oslo   \n\nRegistrert Dato: Mandag 07. Juni 2010\n\n\u00d8nsker tilbud p\u00e5 drenering av tomannsbolig p\u00e5 Grefsen. Det skal dreneres p\u00e5 tre sider av huset og vann skal f\u00f8res bort i gr\u00f8ft ut fra hus til utl\u00f8p. Tilbudet skal inneholde alt av n\u00f8dvendig arbeid, materiale, frakt og andre kostnader, inkludert:  \n  \nRigg og transport av maskiner  \nFrakt av grus/pukk/singel  \nFrakt av overskuddsmasse  \nDrenering av grunnmur  \nIsolering av grunnmur  \nDrenskum  \nGr\u00f8ft + r\u00f8r ut fra hus til avl\u00f8p  \nH\u00e5ndtering av vann fra takrenner  \nAsfaltering der dette er n\u00f8dvendig  \n  \nI tillegg vurder vi \u00e5 oppgradere gammelt takrennesystem. Det bes om et separat tilbud p\u00e5 dette dersom tjenesten kan utf\u00f8res av samme firma.  \n  \nAlt arbeid skal utf\u00f8res innenfor Norsk Standard. Videre m\u00e5 arbeid v\u00e6re i henhold til Oslo Kommunes retningslinjer og Sanit\u00e6rreglement. F\u00f8r arbeid kan starte m\u00e5 det sendes anmodning om forh\u00e5ndsuttalelse og godkjenning m\u00e5 innhentes fra Oslo kommune. Firmaet som f\u00e5r dreneringsoppdraget m\u00e5 bist\u00e5 i denne prosessen.  \nSend meg en mail s\u00e5 avtaler vi befaring\\!\n\n**Anleggsgartner, Entrepren\u00f8r, Maskinentrepren\u00f8r, Vann & avl\u00f8p\n\n## Sn\u00f8rydding i lite sameie p\u00e5 Bekkelaget i Oslo\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64ed6624-f6b1-4e75-b4af-d3ef742f4ad3"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Fire-forvaltere-vil-passere-100-millioner-386472b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:09Z", "text": "# Fire forvaltere vil passere 100 millioner\n\nTall fra Statens Pensjonsfond Utland viser at minst fire forvaltere i l\u00f8pet av 2010 vil motta over 100 millioner kroner i honorar.\n\nOppdatert: 30.okt.2010 18:30\n\nPublisert: 30.okt.2010 18:30\n\nNtb\n\n  \n\nVed utgangen av tredje kvartal hadde en av forvalterne allerede kommet opp i et honorar p\u00e5 93,9 millioner kroner. Totalt er det ved utgangen av tredje kvartal utbetalt 961 millioner i honorar til eksterne forvaltere.\n\nFondets sjef, Yngve Slyngstad, sier til DN at han mener det er forsvarlig \u00e5 betale honorar til en forvalter i st\u00f8rrelsen 500 millioner kroner, slik det ble opplyst tidligere denne uken. Riksrevisjonen har kritisert de h\u00f8ye honorarene til eksterne forvaltere men Slyngstad minner om at det ikke er en person, men et selskap med flere ansatte som f\u00e5r honoraret.\n\nI det nye regelverket regjeringen kommer med for ansatte i finansn\u00e6ringen og i Folketrygdfondet her hjemme blir det understreket at hensikten med innstramningene er \u00e5 motvirke ordninger som fremmer kortsiktig profitt og langsiktig h\u00f8y risiko.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94219e09-ce52-4ec2-873a-a9a7ca648623"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/40762-fullstendig-skivebom.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:27Z", "text": "    ## fullstendig skivebom?\n    \n    > holder p\u00e5 \u00e5 sette sammen en htpc, som ikke skal brukes til spilling, men musikk, film (hjemmefilmopptak fra disk, samt DVD), bilder og opptak av tv-programmer, nettradio og evt FM.-radio.  \n    > Jeg vil ha minst mulig st\u00f8y, og helst en mulighet til \u00e5 f\u00e5 systemet til \u00e5 v\u00e6re tiln\u00e6rmet helt avsl\u00e5tt n\u00e5r det ikke er i bruk, men har rask oppstart (omtrent som en DVD-spiller/videospiller) n\u00e5r man enten trykker p\u00e5 powerknappen, eller et forh\u00e5ndsprogrammert opptak skal begynne.  \n    >   \n    >   \n    > Vil det f\u00f8lgende oppsettet v\u00e6re fullstendig skivebom ut i fra forutsetningene jeg har satt opp, eller er jeg p\u00e5 riktig spor, og hva m\u00e5 jeg evt gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 til en slik dvale/v\u00e5ken-sak som jeg beskriver ovenfor?  \n    >   \n    > Kabinett : SILVERSTONE SST-LC16M HTPC  \n    > PSU : SILVERSTONE ST30NF, ATX 300W Viftel\u00f8s  \n    > hovedkort: ASUS M2N32-SLI DEL/WIFI-AP AM2 ATX  \n    > CPU : AMD CPU Athlon 64 X2 3800+ Socket AM2 2.0GHz 2x512kB Boxed  \n    > DVD : NEC ND-4570 DVD+-R/RW/D  \n    > tv-kort : Hauppage PVR150 MCE  \n    >   \n    > Harddisk : MAXTOR DIAMONDMAX 10 200GB (har liggende)  \n    > Hei.  \n    > Tror kanskje du vil f\u00e5 en bedre opplevelse ved \u00e5 investere i et skjermkort. Du skriver ikke noe om hva du skal koble denne htpc\\`n til.  \n    > N\u00e5r det gjelder \"standby\" funksjon s\u00e5 er jo \"dvalemodus\" i WinXp egnet, hvis du ikke lar den st\u00e5 p\u00e5 konstant da.. Med en reboot innimellom.\n    \n3.   09-05-2006,\u00a016:01   \\#3 \n    \n    > Hei.  \n    > Tror kanskje du vil f\u00e5 en bedre opplevelse ved \u00e5 investere i et skjermkort. Du skriver ikke noe om hva du skal koble denne htpc\\`n til.  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder \"standby\" funksjon s\u00e5 er jo \"dvalemodus\" i WinXp egnet, hvis du ikke lar den st\u00e5 p\u00e5 konstant da.. Med en reboot innimellom.\n    > \n    >   \n    > Skal i f\u00f8rste omgang brukes mot en 29\" philips CRT, med mulig overgang til Panasonic PV60E 42\" il\u00f8pet av h\u00f8sten.  \n    >   \n    > Jeg tror ikke dvalemodus i Winxp er brukendes til det jeg mener. Viiv-opplegget til intel har visstnok en slik hardwarefunksjon, uten at jeg har klart \u00e5 finne mer ut av det.\n    \n    -----\n\n4.   09-12-2006,\u00a000:48   \\#4 \n    \n    clasm\n    \n    \n    > Hovedkortet er kanskje litt \"overkill\" funksjonalitetsmessig? Sv\u00e6rt bra kort, men kanskje i overkant av hva du trenger. Hovedkortet st\u00f8tter heller ikke dine gamle 400MHz DDR-moduler -- det trenger DDR2. Du nevner ogs\u00e5 \"onboard skjermkort\" -- det har kortet ikke. Et element videre er at de fleste hovedkort med integrert VGA ikke har TV-utgang, hvilket blir sentralt siden du skal bruke det mot CRT.  \n    >   \n    > Siden du uansett kanskje trenger nytt minne, hva med \u00e5 g\u00e5 for en Core 2 Duo-konfig i stedet?\n    \n    -----\n\n5.   09-12-2006,\u00a023:42   \\#5 \n    \n    airone\n    \n    >  Opprinnelig postet av **clasm**\n    > \n    > Hovedkortet er kanskje litt \"overkill\" funksjonalitetsmessig? Sv\u00e6rt bra kort, men kanskje i overkant av hva du trenger. Hovedkortet st\u00f8tter heller ikke dine gamle 400MHz DDR-moduler -- det trenger DDR2. Du nevner ogs\u00e5 \"onboard skjermkort\" -- det har kortet ikke. Et element videre er at de fleste hovedkort med integrert VGA ikke har TV-utgang, hvilket blir sentralt siden du skal bruke det mot CRT.  \n    >   \n    > Siden du uansett kanskje trenger nytt minne, hva med \u00e5 g\u00e5 for en Core 2 Duo-konfig i stedet?\n    > \n    > m\u00e5 ha skrevet litt feil ang ram'en. den er DDR2 PC3200 400mhz.  \n    > Det med at hovedkortet kanskje er overkill, er noe jeg har tenkt selv, og at det ikke har onboard skjermkort har jeg ikke f\u00e5tt med meg. Men kanskje det er bedre med et separat et.  \n    > Core 2 duo er jeg helt for, alternativt et am2-opplegg etter AMD-live\\!.  \n    >   \n    > Noen forslag p\u00e5 hovedkort som st\u00f8tter am2-prosessor, og hvor stor prosessor jeg trenger, samt skjermkort?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "33d940ff-2a57-4f4a-9194-2bcb4117ab49"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ubon-Ratchathani-Excella-Hotel.2178005.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:19Z", "text": "N\u00e5r du bor p\u00e5 Excella Hotel i Ubon Ratchathani, befinner du deg n\u00e6r flyplassen, og i n\u00e6rheten av Wat Phrathat Nong Bua og Wat Ban Na Muang. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Wat Thung Sri Maueng.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 23 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. Rommene har privat balkonger. Rommene har en 32-tommers LED-TV med kabel-TV, og gratis wi-fi som holder deg tilkoblet Internett. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og concierge-tjenester.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. I tillegg tilbys romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter).\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "45f4e12a-e0b0-4604-8e5e-db6c53fe1122"}
+{"url": "http://www.daap.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:23Z", "text": "Snart barned\u00e5p?\n\n\n\nJeg syr d\u00e5pskjoler i nydelig engelsk broderi, har flere forskjellige stoff. Syr ogs\u00e5 i polyester (brudekjolestoff). D\u00e5pskjolen er ekstra lang ca 1,20 meter, og skj\u00f8rtet er foret med \u00f8kologisk bomull. St\u00f8rrelsen er 3-6 m\u00e5neder, men kan tilpasses. Kjolen er \u00e5pen helt ned bak, og lukkes med ca 7-8 sm\u00e5 knapper.\n\nLuen har god passform, er foret, og kan brukes til b\u00e5de jente og gutt. Luen og et sett silkeb\u00e5nd i valgfri farge (jeg har flere nyanser av rosa og bl\u00e5, eller hvit/offwhite) er inkludert i prisen.\n\nJeg kan ogs\u00e5 levere kun d\u00e5pslue.\n\nJeg har lang erfaring med s\u00f8m, er opptatt av god kvalitet og at du blir forn\u00f8yd med mitt produkt\\! Dersom du har spesielle \u00f8nsker for en d\u00e5pskjole eller lue, ring eller send mail for n\u00e6rmere informasjon.\n\nHvis \u00f8nskelig kan flere bilder mailes. Se ogs\u00e5 min annonse p\u00e5 Finn.no, torget. Der finner du flere bilder av kjoler i forskjellige stoff. Nysydde d\u00e5pskjoler legges inn fortl\u00f8pende der.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0460018e-c8c4-453a-868d-e20137845703"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/kunst-og-kultur/f%C3%B8lg-kallet-marina-pliassova-9788275961332", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:07Z", "text": " Hva gj\u00f8r at noen blir kunstnere, musikere eller betydelige samfunnsakt\u00f8rer? Hva er talent? Hvor mye arbeid ligger bak en kunstnerkarriere? Pianisten Marina Pliassova har selv lang erfaring fra sitt arbeid som pedagog og inspirator. Oppvokst og utdannet i Russland, i dag bosatt i Norge, har hun erfaring fra begge undervisningstradisjoner, og dermed ogs\u00e5 de beste forutsetninger for \u00e5 unders\u00f8ke hva som gj\u00f8r at noen velger \u00e5 begi seg inn p\u00e5 en usikker og krevende karrierevei. Med dette som utgangspunkt tok hun kontakt med mennesker som har gjort dette valget og spurt dem hva som har v\u00e6rt drivkreftene i deres liv. Her forteller de om foreldre og pedagoger, om begavelse og prestasjonskrav, om gleder og skuffelser, men f\u00f8rst og fremst om en intens kj\u00e6rlighet til det de har valgt \u00e5 vie livet sitt til. ?? M\u00f8t: Einar Steen-N\u00f8kleberg, Arild Tjeldvoll, Mikhail Alperin, Nikolai Zwetnow, Jir\u00ed Hlinka, H\u00e5vard Gimse, Jens Harald Bratlie, Henrik Syse, Vasilij Jermakov, Aleksej Kosjvanets, Sergej Starostin, Jurij Bogdanov, Jurij Rozum, Tatjana Rodionova. ??? Marina Pliassova (f. 1963) er pianist og klaverpedagog og arbeider ved Barratt Dues musikkinsitutt i Oslo. Hun er utdannet ved College of Art i Irkutsk i Russland og ved Statens musikkonservatorium i Novosibirsk. Marina Pliassova har en rekke elever ved Talentskolen p\u00e5 Barratt Due; hun holder masterklasser i inn- og utland og har et utstrakt samarbeid med pedagoger og pianister ved norske og utenlandske l\u00e6resteder. Flere av hennes elever er stadig representert ved konserter, konkurranser og festivaler. Marina Pliassova har tidligere utgitt en pianoskole for begynnere: Marinas mesterstykker (2006).\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n## F\u00e5 flott og innholdsrik velkomstpakke GRATIS\\*\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1252ad4-cda3-4c8e-8374-f79ba3f9d68b"}
+{"url": "https://www.skatepro.no/60-10039.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:36Z", "text": "### Beskrivelse\n\nRudeboy II er et aggressivt freestyle snowboard med et jamaicansk rasta design. Det solide boardet er bygget med en tradisjonell camber baseline og en medium flex, som vil gi deg en morsom og stabil ride. En 100% trekjerne konstruksjon og et innebygd kevlarmateriale gir deg fantastisk letthet, pop og kontroll i parken.\n\n### Spesifikasjoner\n\nFlex:\n\nTwin\n\nBindings system:\n\nStandard\n\nForm:\n\nTwin\n\nLengde:\n\n153 cm, 155 cm, 157 cm, 157W cm, 159 cm\n\nBaseline form:\n\nCamber\n\nBinding:\n\nIkke inkludert\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b042a85f-9c5f-42ea-a2b0-9d5ca0cbbe22"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rydde-bratt-skr%C3%A5ning-for-kvist-og-sm%C3%A5tr%C3%A6r/141289", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:45:18Z", "text": "#   Anbud  Rydde bratt skr\u00e5ning for kvist og sm\u00e5tr\u00e6r   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 06. April 2011\n\nSkr\u00e5ningen er meget bratt, og sikkerhetsutstyr m\u00e5 benyttes (ikke til \u00e5 henge i mens arbeidet utf\u00f8res, men for \u00e5 sikre mot fall). Det som fjernes m\u00e5 legges i en kvisthaug eller mates i flisekutter. Rotsystemer og kvister \u00f8nskes behandlet med roundup (sterk type) eller lignende slik at det holder noen \u00e5r. \u00d8nsker en grundig jobb som tar den tiden det tar. Kanskje 3-5 dager for en mann.\n\n**Anleggsgartner, Maskinentrepren\u00f8r\n\n**Skr\u00e5ningen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "171dec7c-7c05-4f5e-9806-5f48689ec99a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/La_Val", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:46Z", "text": "# La Val\n\nLa Val p\u00e5 Commons\n\n**La Val** (tysk *Wengen*, italiensk *La Valle*) er en kommune i den ladinsktalende dalen Val Badia i Dolomittene (Syd-Tirol, Nord-Italia). 98\u00a0% av de ca. 1317\u00a0innbyggerne snakker ladinsk.\n\n\n\nDe tre \u00abviles\u00bb (grendene) *Frenes*, *Colz* og *Rumestluns* i La\u00a0Val foran Fanesfjellene\n\nKommunen best\u00e5r av to landsbyer La Val og Pidr\u00f4. I tillegg finnes det i Kommunen flere enkeltst\u00e5ende g\u00e5rdsklynger (*viles*), som ligger mellom 1100 og 1600\u00a0meter over havet. De fleste ligger p\u00e5 \u00f8stsiden av Val\u00a0Badia i en liten sidedal i Fanesfjellene, og fikk ikke veiforbindelse f\u00f8r p\u00e5 1960-tallet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a72f9f4-143c-40b0-bc75-df994cbe9caf"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Dansk-venstrefloy-skal-undersokes-39647b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:02Z", "text": "# Dansk venstrefl\u00f8y skal unders\u00f8kes\n\nI Danmark vil den borgerlige regjeringen f\u00e5 unders\u00f8kt hva venstrefl\u00f8yen drev med under den kalde krigen.\n\nPublisert\n\n20.aug.2002 17:13\n\n20.aug.2002 17:13\n\n\u2014 Det har hele tiden v\u00e6rt mitt m\u00e5l at vi skal f\u00e5 skrevet historien om Danmark under den kalde krigen, sier statsminister Anders Fogh Rasmussen, if\u00f8lge Politiken.\n\nI Danmark er det allerede i gang to offisielle unders\u00f8kelser om Danmark under den kalde krigen. Men dette er ikke nok for den borgerlige statsministeren.\n\n**Sannhetskommisjon**\n\nFogh Rasmussen som ogs\u00e5 er leder i partiet Venstre, Danmarks st\u00f8rste borgerlige parti, foreslo for tre \u00e5r siden at det skulle settes ned en s\u00e5kalt sannhetskommisjon etter forbilde fra S\u00f8r-Afrika for \u00e5 finne sannheten om den kalde krigen.\n\nStatsministeren vil supplere de p\u00e5g\u00e5ende unders\u00f8kelsene med en egen som spesielt skal kartlegge hvordan venstresidens samarbeidet med Warszawapakt-landene etter andre verdenskrig fram til murens fall.\n\n**Frar\u00e5der ny unders\u00f8kelse**\n\nUnders\u00f8kelsene som er i gang er en som forskere ved Dansk Udenrigs Politisk Institutt (DUPI) arbeider med om den ytre trussel mot Danmark under den kalde krigen.\n\nSamtidig unders\u00f8ker den s\u00e5kalte PET-kommisjonen, som ble satt ned i 1999 av samlingsregjeringen mellom Sosialdemokratene og Det Radikale Venstre, hvordan etterretningstjenesten har praktisert sin overv\u00e5king, samt omfanget av den indre trusselen mot det danske samfunnet.\n\n\n\nTidligere utenriksminister Uffe Ellemann-Jensen (Sosialdemokratene) har frar\u00e5det regjeringen \u00e5 sette i gang en slik unders\u00f8kelse.\n\nI stedet for en ny unders\u00f8kelse, b\u00f8r regjeringen heller utvide den forskerne ved DUPI allerede er i gang med, mener Ellemann-Jensen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a31083c-5b52-46f2-8144-9e14678795a4"}
+{"url": "http://docplayer.me/563229-Markedsforing-av-arrangement.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:08Z", "text": "1 Markedsf\u00f8ring av arrangement Artikkelen er skrevet av Henning Hand\u00e5 og Beate Johansen for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere p\u00e5 Studentlivs kurs i PR og markedsf\u00f8ring. Samtidig fungerer den ogs\u00e5 som en god kilde for deg som ikke har deltatt p\u00e5 dette kurset, men \u00f8nsker en grunnleggende innf\u00f8ring i temaet. Planlegging Lag en tidsplan\\! Det meste tar lengre tid enn hva man i utgangspunktet tror. Derfor b\u00f8r du legge inn litt ekstra tid hvis du har muligheten. Tiden det tar \u00e5 lage en plakat, folder eller annet markedsf\u00f8ringsmateriell er avhengig av hvor erfaren den som skal lage det er. En plakat til et arrangementer b\u00f8r henges opp ca 2 uker f\u00f8r arrangementet gjennomf\u00f8res. S\u00f8rg for at m\u00e5lgruppen f\u00e5r tilstrekkelig med tid til \u00e5 planlegge bes\u00f8ket til ditt arrangement. Alt materiell som har med rekruttering \u00e5 gj\u00f8re b\u00f8r komme ut og opp med en gang de nye studentene ankommer l\u00e6rerstedet. Det gjelder \u00e5 v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 utmerke seg\\! Hvis det er et stort arrangement b\u00f8r man starte med en teaser eller annen type reklame ca 2-3 m\u00e5neder f\u00f8r selve dagen, for deretter \u00e5 f\u00f8lge opp med n\u00e6rmere informasjon 2-3 uker f\u00f8r arrangementet. Et semesterprogram tar lang tid \u00e5 lage, og det vil ofte komme forandringer tett opp til fristen man har satt. Kom med ideer, tenk utforming og lag rammen tidlig, gjerne et halvt \u00e5r f\u00f8r det skal ut til folket. Da unng\u00e5r man i st\u00f8rre grad stress ved forsinkelser og forandringer. Det viktigste \u00e5 huske p\u00e5 er at kan noe g\u00e5 galt, s\u00e5 g\u00e5r det galt. Begynn derfor s\u00e5 tidlig du kan\\! 1\n\n\n\n\n\n\n4 M\u00e5l - angi retning og resultat - h\u00f8ye men oppn\u00e5elige - presise (tall/tid gj\u00f8r det mer forpliktende) - evt. bruke delm\u00e5l for \u00e5 oppn\u00e5 hovedm\u00e5l Produkt Her skriver man ned alle de ideene man har til \u00e5 bruke konkurransemidlene p\u00e5 best mulig m\u00e5te. Hvis arrangementet skal skille seg ut er det n\u00f8dvendig at det er gjennomf\u00f8rt, bruk gjerne spesielle virkemidler til akkurat dette arrangementet. Pris Hvordan kan din forening bruke pris til \u00e5 oppn\u00e5 de m\u00e5l dere har satt? N\u00e5v\u00e6rende ressurser Hvilke ressurser besitter foreningen per i dag i forhold til arrangementet? Her vurderer man arbeidskapasitet, \u00f8konomiske midler, utstyr osv. P\u00e5 denne m\u00e5ten er det lettere \u00e5 fordele arbeidsoppgaver og man f\u00e5r en oversikt hva man har til r\u00e5dighet av kapasitet og midler. Kritiske suksessfaktorer Hva er det absolutt viktigste for at arrangementet skal kunne gjennomf\u00f8res? Eksempler: Det n\u00f8dvendige utstyret, nok funksjon\u00e6rer, alle s\u00f8knader m\u00e5 v\u00e6re sendt og rettigheter m\u00e5 v\u00e6re bekreftet Hva trenger man? Se p\u00e5 de kritiske suksessfaktorene og sammenlign med det foreningen allerede har tilgjengelig. Hva mangler? Sett opp en liste over det som m\u00e5 ordnes og skaffes. 4\n\n\n\n5 For informasjon om plandokumentets resterende felt; m\u00e5lgruppe, budskap og markedsf\u00f8ringskanaler se de f\u00f8lgende underkapitlene. M\u00e5lgruppe M\u00e5lgrupper er de gruppene man velger \u00e5 henvende seg til ved markedsf\u00f8ring av varer eller tjenester. \u00c5 velge m\u00e5lgruppe gj\u00f8r det lettere \u00e5 bestemme hvordan markedsf\u00f8ringen skal forg\u00e5. Valg av budskap og utforming av reklame, distribusjon og kanaler vil v\u00e6re mer hensiktsmessig hvis man er bevisst at m\u00e5let er de valgte m\u00e5lgruppene. Det finnes ingen standardisert inndeling av et marked. Man kan velge m\u00e5lgruppe ut fra en mengde kriterier og inndelinger. Det blir opp til hver forening \u00e5 selv definere disse. Det finnes imidlertid enkelte klare forutsetninger for en anvendbar m\u00e5lgruppe: m\u00e5lgruppen m\u00e5 kunne identifiseres m\u00e5lgruppen m\u00e5 v\u00e6re tilgjengelig av hensyn til l\u00f8nnsomhetspotensialet m\u00e5 m\u00e5lgruppen v\u00e6re av en viss st\u00f8rrelse m\u00e5lgruppens antall og st\u00f8rrelse m\u00e5 ogs\u00e5 passe med foreningens ressurser For studentforeninger vil verdioppfatning, livsstil, interesse og atferd v\u00e6re gode utgangspunkt for valg av m\u00e5lgruppe. Studenter er p\u00e5 mange m\u00e5ter en homogen gruppe, men ogs\u00e5 innenfor denne gruppen kan man dele opp i mer n\u00f8yaktige beskrivelser, etter for eksempel hvilke fag man tar, interesser utenfor faget, alder, bosted osv. Du kan ogs\u00e5 ta utgangspunkt i hvilke referansegrupper du \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 med arrangementet. En referansegruppe er en gruppe man kan v\u00e6re medlem av eller \u00f8nske \u00e5 v\u00e6re medlem av. Nye studenter vil kanskje ha en referansegruppe de \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re en del av og s\u00f8ker seg til denne gruppen. 5\n\n\n\n6 Med utgangspunkt i dette er det viktig \u00e5 tenke p\u00e5 hvordan man \u00f8nsker fremst\u00e5 ved semesterstart n\u00e5r mange nye studenter skal ta et valg om de vil v\u00e6re med i en forening. Husk \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l n\u00e5r dere skal bestemme m\u00e5lgruppe: Hvem? Hvorfor? Hvor er de? Hvordan n\u00e5 dem? Hvilken m\u00e5lgruppe vil man fokusere markedsf\u00f8ringen p\u00e5? Er det alltid den samme m\u00e5lgruppen man forholder seg til? Beskriv m\u00e5lgruppen din, da er det lettere \u00e5 n\u00e5 den. Hvorfor akkurat denne m\u00e5lgruppen? Er m\u00e5lgruppen stort sett samlet p\u00e5 samme sted? M\u00e5 vi bruke flere kanaler? Er det spesiell type budskap vi vet funger p\u00e5 akkurat denne gruppen? Budskap For at foreningen skal oppn\u00e5 de m\u00e5l den setter seg med hensyn til m\u00e5lgruppen m\u00e5 de s\u00f8rge for at budskapet deres n\u00e5r frem. Forskjellige m\u00e5lgrupper kan motta ett og samme budskap forskjellig. For at budskapet skal v\u00e6re effektivt er det derfor viktig \u00e5 vite mest mulig om m\u00e5lgruppene. Budskapet er ogs\u00e5 mer overbevisende hvis kilden oppfattes som troverdig. Mottakeren m\u00e5 stole p\u00e5 at foreningen holder det de lover. Kilde Koding Kanal/budskap Dekoding Mottaker Tilbakemelding Reaksjon Persepsjonsomr\u00e5de er et viktig begrep i kommunikasjonsprosessen. Mottakeren m\u00e5 ha mulighet til \u00e5 forst\u00e5 hva som sies og foreningene m\u00e5 s\u00f8rge for at budskapet oppfattes slik dere \u00f8nsker. Sender og mottaker m\u00e5 dermed ha sammenfallende persepsjonsomr\u00e5der om kommunikasjonen skal v\u00e6re 6\n\n\n\n7 vellykket. Eksempelvis m\u00e5 man ikke bruke faglige termer eller fremmedord som bare enkelte deler av samfunnet kan forst\u00e5, med mindre man bare \u00f8nsker \u00e5 tiltrekke seg akkurat disse menneskene. Avsender Mottaker Felles persepsjonsomr\u00e5de Markedsf\u00f8ringskanaler Ikke-personlig kommunikasjon gjennom betalte medier, der senderen kan identifiseres Definisjon av reklame, R.Framnes, H.M. Thj\u00f8m\u00f8e, S-E. Blom Markedsf\u00f8ringsledelse 1993 Det er viktig at man legger foreningens \u00f8konomi og arbeidskraft til grunn n\u00e5r man skal velge markedsf\u00f8ringsmetode. V\u00e6r ogs\u00e5 bevisst p\u00e5 at omgivelsene vil v\u00e6re omgitt av ulik grad av st\u00f8y. Med st\u00f8y menes alle de konkurrerende plakatene, bannerne osv. Det blir sagt at et menneske i Vesten blir i gjennomsnitt utsatt for omkring 1500 kommersielle inntrykk hver dag gjennom annonser, plakater, brosjyrer etc. Mennesket vil i gjennomsnitt ha kapasitet for \u00e5 motta omkring 7 slike elementer om gangen. I praksis betyr det at en annonse ikke b\u00f8r inneholde flere enn syv elementer. Dette betyr at det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 skille seg ut i mengden. Nytenkning og et klart og konsist budskap blir viktigere og viktigere. 7\n\n\n\n8 Ulike typer markedsf\u00f8ringskanaler Plakater Plakater er billig \u00e5 produsere. De koster ofte mindre per stk jo flere du bestiller. Samtidig kreves det en del arbeidskraft til \u00e5 henge dem opp. De har ofte kort levetid, det er kamp om oppmerksomhet og plakatene blir ofte revet ned eller andre plakater blir hengt over. Derfor kreves det en god distribusjonsplan og foreningen b\u00f8r/m\u00e5 ofte g\u00e5 flere runder p\u00e5 samme sted. Plakatene er effektive for den m\u00e5lgruppen som er vant til \u00e5 se etter plakater som fanger dem og deres interesser. En plakat f\u00e5r i gjennomsnitt 2 3 sekunders oppmerksomhet. Derfor er det viktig \u00e5 v\u00e6re selektiv p\u00e5 informasjonen som gis p\u00e5 plakaten. De b\u00f8r v\u00e6re et blikkfang, enten det er direkte informasjon eller en type teaser det er snakk om. Plakaten er ofte brukt for \u00e5 pirre nysgjerrighet eller virke som en p\u00e5minnelse. En plakat kan promotere et enkelt arrangement eller gjelde for hele perioden (semesteret, festivalen etc). Flyers Flyere kan ogs\u00e5 v\u00e6re billig \u00e5 produsere. Hvis du klarer \u00e5 vekke en interessents nyssgjerrighet med flyeren er fordelen med den at du kan holde lengre p\u00e5 hun/han oppmerksomhet. Den kan dermed inneholde mer informasjon enn en plakat. Forsiden er viktig for at interessenten skal lese videre, ellers havner den i s\u00f8pla. Pass p\u00e5 at dere bruker riktig spr\u00e5k og fanger de aktuelle m\u00e5lgruppene. En flyer har imidlertid bare oppmerksomheten til en person om gangen og man m\u00e5 ofte trykke opp flere for at et tilfredsstillende antall mennesker skal lese den. Flyers kan deles ut for h\u00e5nd eller man kan lage avtaler med steder hvor man treffer sin m\u00e5lgruppe om \u00e5 legge ut flyeren der (utesteder, kafeer og lignende). En ide er ogs\u00e5 \u00e5 legge den i postkassen til studenter. Program Fordelen med et program er at man kan bruke mer plass. Her kan man skrive mer i detalj om de ulike prosjektene, det v\u00e6re seg lokaler, artister, arrangementer og det er plass til bilder. En annen fordel er at de kan vare lenge. Du kan ha gjort mye av markedsf\u00f8ringen p\u00e5 kort tid gjennom et program, men man b\u00f8r ofte ha p\u00e5minnere om de enkelte arrangementene. Et eksempel er et semesterprogram hvor man beskriver de ulike arrangementene foreningen har tenkt \u00e5 holde utover i semesteret. Bakdelen er at n\u00e5r du har distribuert dette programmet s\u00e5 har du allerede lovet forbrukerne noe og skapt forventninger hos interessentene. 8\n\n\n\n9 Stunts Dette kan v\u00e6re en effektiv m\u00e5te \u00e5 kommunisere p\u00e5. Vel og merke til dem som befinner seg p\u00e5 det stedet stuntet foreg\u00e5r, men det har ogs\u00e5 fordelen ved at du kan plukke ut steder hvor du vet at din m\u00e5lgruppe vil ha flere representanter. Her kan man finne p\u00e5 mye g\u00f8y og det kan v\u00e6re helt gratis. Hovedpoenget er \u00e5 skape nysgjerrighet omkring arrangementet. For \u00e5 klare dette b\u00f8r dere finne p\u00e5 noe nytt fra gang til gang. Har man gjort noe en gang er det oppbrukt. Er man riktig flink til \u00e5 v\u00e6re nyskapende kan man s\u00f8rge for \u00e5 tipse journalister og fotografer. Det man skal v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 er \u00e5 ikke st\u00f8te noen. Husk at folk har ulik humor og at det \u00e5 tr\u00e5kke over streken kan skape mer tr\u00f8bbel enn hva godt er. E-post E-post er en form for direkte markedsf\u00f8ring. Her kan du fylle p\u00e5 med stoff og beskrive alt i detalj hvis du vil. Dette er en m\u00e5te \u00e5 holde deres faste brukere oppdatert p\u00e5 hva som skjer. Du kan skreddersy tilbud og informasjon til en enkelt gruppe. Hvis e-posten er god kan du holde p\u00e5 leseren mye lenger enn det du kan med plakater og flyere. E-post er en enkel, billig og rask m\u00e5te \u00e5 kommunisere p\u00e5, det krever heller ikke mye arbeid. Et tips er \u00e5 legge ut lister ved inngang/utgang av lokalet hvor bes\u00f8kende kan skrive ned sin e-postadresse og dermed f\u00e5 oppdatering p\u00e5 foreningens arbeid og arrangementer. Banner Et stort banner plassert p\u00e5 strategiske steder kan gj\u00f8re en meget god jobb for arrangementet eller foreningen din. Du m\u00e5 v\u00e6re kritisk i forhold til informasjonen som skal st\u00e5 da det er plass til lite tekst. Husk at en setning kan v\u00e6re nok. \u00c5 produsere en profesjonell banner kan v\u00e6re dyrt og man kan ikke alltid bruke den flere ganger, men en hjemmelaget banner kan ogs\u00e5 gj\u00f8re samme nytten. Pass p\u00e5 at du henger banneret opp p\u00e5 lovlige og avtalte steder, det er kjedelig \u00e5 bruke en dag p\u00e5 \u00e5 lage noe som blir fjernet etter en time. Annonser Denne type markedsf\u00f8ring er ikke s\u00e5 ulikt plakaten n\u00e5r det gjelder innhold, men den koster en del mer. Her m\u00e5 man vurdere n\u00f8ye utgiftene i forhold til hvor mye man tror inntekten eller antall bes\u00f8kende \u00f8ker p\u00e5 grunn av annonsen. Ved gjentagende annonsering kan man forhandle seg fram til gunstigere avtaler med de enkelte mediene. P\u00e5 grunn av gjenkjennelseseffekten b\u00f8r man i st\u00f8rst mulig grad ha like annonser med samme plassering fra gang til gang. Et viktig medie hos foreningen ved UiO vil v\u00e6re de ulike studentavisene. 9\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8b49b29-340b-4581-ba3d-75a6cb633c00"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/konsoller-og-pc-gaming-hardware-/17383-komponent-og-komposite-til-ps2-hjelp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:05Z", "text": "    ## komponent OG komposite til ps2, hjelp?\n    \n    > Trenger en Video kabel til PS2 som gir b\u00e5de komponent og komposite.  \n    > Finnes det? hvis ikke; g\u00e5r det an \u00e5 kj\u00f8pe en PS2-SCART(RGB) kabel, fjerna scarten og laga 3xRCA komponent og 1xRCA komposite?  \n    >   \n    > Hvorfor? Jo, jeg har planer om \u00e5 bruke komponent p\u00e5 prosjektoren (bruker komposite n\u00e5). Men s\u00e5 har jeg ogs\u00e5 Dancing stage, og det er isje s\u00e5 kult n\u00e5r folk hopper (ehem.. danser..) foran prosjektoren, derfor bruker jeg tv da, som ikke har komponent ingang..  \n    >   \n    > Har komponent til NGC, da er det koblet slik:  \n    > NGC-\\> komponent 3xRCA-\\> Receiver-\\> 3xRCA-\\> Prosjektor  \n    > NGC-\\> Lyd L/R 2xRCA-\\> Receiver  \n    >   \n    > (medalje til deg om du forst\u00e5r...)  \n    >   \n    > Lurer p\u00e5 om jeg kan f\u00e5 det til \u00e5 virke slik med PS2 ogs\u00e5?\n    \n    -----\n\n2.   03-07-2005,\u00a023:18   \\#2 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Tror ikke du f\u00e5r komponent ut av scarten bare komposit og eventuelt s-video hvis den st\u00f8tter dette. Konverter fra scart (RGB) til komponent f\u00e5r du for ca 1000 kr eller en dyr reveiver som har oppkonvertering eks. Pioneer 2014 til ca 6-7 lapper. Ingen problemer med \u00e5 forst\u00e5 ditt oppsettsbehov, men de fleste tv'er har jo scart inngang :roll:\n    \n    -----\n\n3.   03-08-2005,\u00a000:20   \\#3 \n    \n    > Hadde projektoren hatt scart inngang, eventuelt mulighet for RGBs s\u00e5 hadde det ikke v\u00e6rt noe problem. Min RGB scart fra PS2'en har kompositt ut p\u00e5 samme kabel, mens komponenkabelen (3xRCA) ikke har det. Regner med at recieveren ikke konverterer fra komponent til kompositt p\u00e5 monitor out pluggen...har du sjekket?  \n    >   \n    > Man kan definitivt f\u00e5 komponentsignaler via scart, men da p\u00e5 RGBs formen og ikke RGsB som er den \"vanlige\" standarden.\n    \n4.   03-08-2005,\u00a000:32   \\#4 \n    \n    -----\n\n5.   03-08-2005,\u00a000:59   \\#5 \n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **asdfteam**\n    > \n    > Det g\u00e5r fint \u00e5 'slakte' en Playstation RGB-kabel og lage b\u00e5de composite og component-utgang p\u00e5 den. Jeg lagde en s\u00e5nn og beholdt scart-pluggen i enden, bare la til component-plugger ut. Da er det fremdeles composite (+ RGB hvis man velger det) p\u00e5 scart, og ellers component. Det ligger en post om det tidligere i forumet.\n    > \n    > Ah, genial l\u00f8sning. Det hadde jeg ikke tenkt p\u00e5 \n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n6.   03-08-2005,\u00a016:57   \\#6 \n    \n    parisbamse\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f22579f9-f7e5-4ab1-a9df-5312713f89f2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Julehandelen-mot-nye-hoyder-543638b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:40Z", "text": "# Julehandelen mot nye h\u00f8yder\n\nOppdatert: 16.okt.2011 04:18\n\nPublisert: 18.des.2002 11:39\n\nSkyh\u00f8ye str\u00f8mpriserog fortsatt h\u00f8y rente har ikke lagt noen demper p\u00e5 kj\u00f8pelysten til Oslo-folk eller nordmenn flest.\n\nEksperter Aftenposten Aften har snakket med hos Bankenes Betalingssentral (BBS) og Handels\u2014 og Servicen\u00e6ringens Hovedorganisasjon (HSH) sp\u00e5r rekordomsetning denne siste uken f\u00f8r jul.\n\n## Sparer ikke\n\n\\-Nordmenn har en tendens til \u00e5 ta p\u00e5 seg spanderbuksene n\u00e5r julen n\u00e6rmer seg; da sparer vi ikke p\u00e5 noe. Hvis v\u00e5re prognoser sl\u00e5r til, kan vi komme til \u00e5 bruke mer penger enn noen gang denne siste uken f\u00f8r jul, sier informasjonssjef Jarle Hammerstad hos HSH.Tradisjonelt er siste l\u00f8rdag f\u00f8r julaften den dagen i \u00e5ret landets butikker har h\u00f8yest omsetning.P\u00e5 landsbasis regner HSH med at vi kommer til \u00e5 bruke 2,2 milliarder kroner f\u00f8rstkommende l\u00f8rdag, alts\u00e5 tre dager f\u00f8r julaften. Det er en \u00f8kning p\u00e5 seks prosent fra i fjor. Sl\u00e5r prognosen til, betyr det at det settes ny rekord i pengebruk i landets butikker.-Ut i fra v\u00e5re beregninger ansl\u00e5r vi at Oslo-folk vil legge igjen mellom 275 og 300 millioner kroner i butikkene siste l\u00f8rdag f\u00f8r jul. Det vil i s\u00e5 fall v\u00e6re en \u00f8kning p\u00e5 fem prosent i forhold til i fjor, sier analytiker Tore Kvarud. Han f\u00f8lger omsetningsutviklingen blant annet ved 86 kj\u00f8pesentre rundt om i landet. Disse sentrene er med p\u00e5 \u00e5 gi en pekepinn p\u00e5 hvordan julehandelen utvikler seg.\n\n## \u00d8kning\n\nKvaruds analyser underbygges av en unders\u00f8kelse foretatt av Norsk Gallup for Bankenes Betalingssentral i november.\n\n> \"Nordmenn har en tendens til \u00e5 ta p\u00e5 seg spanderbuksene n\u00e5r julen n\u00e6rmer seg\"\n\n> Jarle Hammerstad, informasjonssjef HSH Den viser at 19 prosent av de spurte regnet med \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 julegaver i \u00e5r enn i fjor, mens 68 prosent svarte at de ville bruke omtrent det samme.Om vi kommer til \u00e5 bruke mer penger p\u00e5 julen i \u00e5r enn tidligere \u00e5r, og dermed sl\u00e5r omsetningsrekorden fra 1999, f\u00e5r vi ikke vite f\u00f8r over nytt\u00e5r. Men det er allerede satt en rekord f\u00f8r jul i \u00e5r, nemlig i antall transaksjoner foretatt med bank- og kredittkort:Sist l\u00f8rdag trakk vi kortene v\u00e5re 2455426 ganger gjennom norske betalingsterminaler. Dette bekrefter at vi, sammen med islendingene, bruker betalingskort mest i verden.-Erfaringsmessig er siste l\u00f8rdag f\u00f8r julaften den aller st\u00f8rste handledagen i \u00e5ret. Basert p\u00e5 tendensene vi ser n\u00e5, kan vi regne med en omsetningsrekord n\u00e5 til l\u00f8rdag, sier produktansvarlig i BBS, Jan Grimsrud.\n\n## Renten ned\n\nFagfolk forklarer folks bruk av penger blant annet med at Norges Bank satte ned renten med et halvt prosentpoeng i forrige uke.-Dette er et positivt signal for \u00f8konomien. Det kan ha en psykologisk effekt p\u00e5 forbrukerne, selv om folk i Oslo og Akershus s\u00e5 langt har v\u00e6rt mer forsiktig med \u00e5 bruke penger enn resten av landet. \u00c5rsaken kan v\u00e6re at arbeidsl\u00f8sheten har \u00f8kt sterkere i disse omr\u00e5dene enn i resten av landet, sier analytiker Tore Kvarud.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "288df03f-5e0c-42b5-9edc-dbd6e7e9ea05"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g32746-d1577418-Reviews-Estero_Inn-Morro_Bay_San_Luis_Obispo_County_California.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:14:19Z", "text": "Beliggenhet: USA \\>  California \\>  San Luis Obispo County \\>  Morro Bay\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0649 - kr\u00a02\u00a0686 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Estero Inn 2.5\\*\n\nAntall rom:   8\n\n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Booking.com, Hotwire, Travelocity, Agoda, Odigeo, Cheap Tickets, Expedia og Priceline slik at du trygt kan bestille fra Estero Inn. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e909a435-6fbf-4489-9b15-704c83cdcd6e"}
+{"url": "http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/kronikker/2013/lofotenvesteralen_noe_helt_for_seg_selv/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:55Z", "text": "\n\nNorge er blant de landene i verden som har tjent mest p\u00e5 havrettsutviklingen de siste ti\u00e5rene, skriver regiondirekt\u00f8r Alf H\u00e5kon Hoel i denne kronikken.  \n\nFoto: Gunnar S\u00e6tra\n\n# Lofoten\u2013Vester\u00e5len \u2013 noe helt for seg selv\n\n*Kronikk i Aftenposten 12.02.13.\u00a0*Om det er et omr\u00e5de som har s\u00e5 stor naturverdi at det ikke b\u00f8r \u00e5pnes for\u00a0petroleumsvirksomhet, s\u00e5 er det Lofoten\u2013Vester\u00e5len.\n\nErik Olsen  \nPublisert: 13.02.2013 - Oppdatert: 19.02.2013\n\nMed sine spektakul\u00e6re landskap b\u00e5de over og under vann, sine havstr\u00f8mmer og sitt klima, danner Lofoten\u2013Vester\u00e5len grunnlaget for en enest\u00e5ende biodiversitet og biologisk produksjon. I havet rundt \u00f8ygruppen gyter torsk, sild, hyse og sei. I dypet, langs kanten av kontinentalsokkelen, finnes en rekke dypvanns-korallrev, s\u00e5rbare svamper og sj\u00f8fj\u00e6r.\u00a0 Sel og hval finner sin f\u00f8de her, og p\u00e5 skj\u00e6r, \u00f8yer og i fjellsider hekker store bestander av sj\u00f8fugl.\n\n### Selve arnestedet\n\nDen helt spesielle biodiversiteten og biologiske produksjonen har p\u00e5virkning langt utover \u00f8ygruppen. Fisken som gytes i Lofoten\u2013Vester\u00e5len fraktes med havstr\u00f8mmene nordover og inn i Barentshavet, der den vokser opp. Siden returnerer torsk, sei og hyse s\u00f8r til Lofoten\u2013Vester\u00e5len for \u00e5 gyte, mens silden vandrer til Norskehavet der den lever sitt voksne liv. Lofoten\u2013Vester\u00e5len er selve arnestedet for v\u00e5re viktigste fiskebestander. Disse bestandene spiller en n\u00f8kkelrolle i de store hav\u00f8kosystemene, og danner grunnlaget for v\u00e5re viktigste fiskerier. Ikke minst for kystfiskeriene som har gjort det mulig \u00e5 ha bosetning i karrige kystomr\u00e5der.\n\nHistorisk, i v\u00e5r samtid og i framtiden er det disse bestandene, og spesielt torskebestanden, som danner grunnlaget for v\u00e5re viktigste fiskerier. Fisken som stammer fra Lofoten\u2013Vester\u00e5len er verd milliarder. Ogs\u00e5 i framtiden vil disse fiskeriene s\u00f8rge for verdiskapning og velferd lokalt og nasjonalt.\n\n### Skiller seg fra andre felt\n\nLofoten\u2013Vester\u00e5len-feltet er helt annerledes enn dagens oljefelt i Nordsj\u00f8en og Norskehavet. Den biologiske verdien er h\u00f8yere og mye mer konsentrert, i tillegg kommer den smale kontinentalsokkelen som, sammen med den sterke nordatlantiske str\u00f8mmen, gir Lofoten sitt s\u00e6rpreg. P\u00e5 denne smale sokkelen foreg\u00e5r den biologiske produksjonen og de store fiskeriene. Her er det kort avstand fra land til dyphavet med flere tusen meters dyp.\n\nDe store oljefeltene i Nordsj\u00f8en ligger over 100 km fra land. Denne avstanden gir naturen selv en mulighet til \u00e5 ta seg av eventuelle utslipp ved \u00e5 blande oljen ned i vannmassene. Der kan den brytes ned av oljespisende bakterier, slik det skjedde etter Bravo-utbl\u00e5sningen i 1977 og Statfjordutslippet i 2007. Utenfor Lofoten finnes de mulige oljefeltene bare noen titalls kilometer fra land. Dette er for kort avstand til at naturen rekker \u00e5 bryte ned eventuelle oljeutslipp. Utslippene vil med stor sannsynlighet n\u00e5 land, hvor de vil s\u00f8le til strandsonen og utgj\u00f8re langvarig fare for de verdifulle kystressursene.\n\n### Store internasjonale utbl\u00e5sninger\n\nRisikoanalysene som foreligger for Lofoten\u2013Barentshavet, bygger p\u00e5 en rekke forutsetninger, blant annet hvor store og langvarige utslippene er. Man har blant annet simulert utslipp opp til 250 000 tonn olje.\u00a0 Det er et veldig stort utslipp; mye st\u00f8rre enn hva man noen sinne har opplevd i norske farvann, og det vil kunne ramme et omr\u00e5de fra Lofotodden til Finnmark. Utslippet er allikevel adskillig mindre enn store internasjonale utbl\u00e5sninger som Deepwater Horizon eller Ixtoc 1. Det kan v\u00e6re verdt \u00e5 nevne at det hersker stor usikkerhet og uenighet rundt hvor store utslipp man skal bruke i risikoanalysene.\n\n### Risikoen er ikke jevnt fordelt\n\nSelv et begrenset oljeutslipp i et mindre omr\u00e5de kan, hvis omstendighetene er riktig uheldige, ramme en stor del av en \u00e5rsklasse av fisk. Fisk, slik som torsk, gyter over et stort omr\u00e5de og en lang periode, men det er bare en \u00f8rliten andel (mindre enn 0,00001 prosent) av eggene som gytes i ett \u00e5r som vil leve opp til voksen alder. Overlevelse fra egg til voksen fisk er styrt av en rekke intrikate fysiske og biologiske prosesser, og sannsynligheten for \u00e5 overleve er ikke jevnt fordelt over hele gytefeltet og hele gyteperioden. Det er derfor mulig at det er fisken som gytes i et spesifikt omr\u00e5de i en begrenset periode som vil overleve til voksen alder. Hvis dette lille omr\u00e5det utsettes for et oljeutslipp i samme periode som gytingen foreg\u00e5r, vil det teoretisk kunne drepe store deler av de eggene som skal danne grunnlaget for \u00e5rsklassen.\n\n### Kan f\u00e5 store konsekvenser\n\nHva er konsekvensene av \u00e5 drepe store deler av en \u00e5rsklasse? Det kan bety en mindre bestand av voksen fisk, og hvis det skjer i en periode hvor fiskebestanden er p\u00e5 et lavt niv\u00e5 kan det inneb\u00e6re en forsinket gjenoppbygging av bestanden. De \u00f8kologiske og samfunns\u00f8konomiske konsekvensene av en slik forsinket gjenoppbygging kan v\u00e6re dramatiske og langvarige. Man kan godt se for seg at slike effekter vil vare i mer enn ett ti\u00e5r. Risikoanalysene, selv med sine metodiske svakheter, viser at slike effekter er mulige. Man b\u00f8r forvalte petroleumsvirksomheten ut fra vurderinger av verst-tenkelig scenarier.\n\n### Risikoen med \u00e5 undervurdere\n\n\n\nErik Olsen\n\nSpesielt i enest\u00e5ende omr\u00e5der som Lofoten\u2013Vester\u00e5len er det helt n\u00f8dvendig at man aksepterer at det er stor usikkerhet knyttet til risikoanalysene og baserer sin forvaltning p\u00e5 en vurdering av verst tenkelige utslipp. Hvis det skulle vise seg at man har undervurdert risikoen og et stort oljeutslipp rammer omr\u00e5det med omfattende og langvarige effekter, vil det ha mye st\u00f8rre konsekvenser og ringvirkninger enn om man gj\u00f8r samme feilvurdering i et mindre s\u00e5rbart omr\u00e5de.  \n\u00a0\n\n\u00a0\n## Det unike ved Lofoten-Vester\u00e5len\n\n\u2022 Stabile, uavbrutte havstr\u00f8mmer blandes godt sammen.  \n\u2022 Smal sokkel, mange opphopningsomr\u00e5der.  \n\u2022 Mye lys om sommeren gir tiln\u00e6rmet d\u00f8gnkontinuerlig planteplanktonproduksjon.  \n\u2022 Sv\u00e6rt h\u00f8y biologisk produksjon i alle ledd i n\u00e6ringskjeden.  \n\u2022 Store mengder dyreplankton.  \n\u2022 H\u00f8y tetthet av fiskelarver fra noen av verdens st\u00f8rste fiskeforekomster i Barentshavet og Norskehavet.  \n\u2022 Stort artsmangfold b\u00e5de i vann og p\u00e5 land.  \n\u2022 Viktige gytefelt og larveproduksjon av nord\u00f8starktisk torsk.  \n\u2022 Det som skjer her har store konsekvenser for \u00f8kosystemene i Barentshavet og Norskehavet.  \n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cc35dd0-b309-4c46-a0e1-80a5e24f64a4"}
+{"url": "http://www.gardena.com/no/water-management/irrigation-pump/comfort-8500-aquasensor/900-95-68-01/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:30Z", "text": "# GARDENA Comfort pumpe for skittent vann 8500 aquasensor(1797-20)\n\n## Automatisk og p\u00e5litelig pumping av skittent vann - med vannf\u00f8lerfunksjon\n\nHvis du trenger en kraftig og rask pumpe, er GARDENA Comfort pumpe for skittent vann 8500 aquasensor den rette pumpen for deg - spesielt hvis sv\u00e6rt skittent vann er involvert. Med den integrerte vannf\u00f8lerfunksjonen kan pumpen om n\u00f8dvendig sl\u00e5s p\u00e5 automatisk ved et vanniv\u00e5 p\u00e5 65 mm, med kraftig utpumping eller t\u00f8mming av vannet. Slik kan st\u00f8rre vannskader unng\u00e5s. Generelt er inn- og utkoblingsh\u00f8yden regulerbar. Smale sjakter og trange steder er ikke noe problem for pumpe for skittent vann 8500 aquasensor, takket v\u00e6re pumpens kompakte konstruksjon. Pumpen kan enkelt pumpe skittent vann med partikler med opptil 30 mm diameter. Et robust hus i glassfiberarmert plast, pumpeimpeller med lite slitasje og en stilleg\u00e5ende, vedlikeholdsfri kondensatormotor med termisk overbelastningsbeskyttelse sikrer lang levetid. Den spesielt kompakte og robuste pumpen har en 10 meter lang str\u00f8mkabel for universell bruk - ogs\u00e5 i store dybder. Takket v\u00e6re universalkoblingen kan slanger p\u00e5 13 mm (1/2\"), 16 mm (5/8\"), 19 mm (3/4\"), 25 mm (1\") og 38 mm (1 1/2\") kobles til pumpen.\n\n  - ### Robust og kraftig bruk\n    \n    Pumpe for skittent vann er allsidig i bruk, og kan overf\u00f8re eller drenere skittent vann med partikler p\u00e5 opptil 30 mm i diameter.\n\n  - \n    \n    \n    ### Automatisk drift\n    \n    Med GARDENA vannf\u00f8lerfunksjon sl\u00e5s pumpen automatisk p\u00e5 allerede ved et vanniv\u00e5 p\u00e5 65 mm. Du kan ogs\u00e5 stille inn fleksibelt n\u00e5r pumpen skal sl\u00e5s av automatisk igjen - takket v\u00e6re to uavhengige f\u00f8lere.\n    \n    Med GARDENA vannf\u00f8lerfunksjon sl\u00e5s pumpen automatisk p\u00e5 allerede ved et vanniv\u00e5 p\u00e5 65 mm. Du kan ogs\u00e5 stille inn fleksibelt n\u00e5r pumpen skal sl\u00e5s av automatisk igjen - takket v\u00e6re to uavhengige f\u00f8lere.\n\n  - ### Permanent manuell drift\n    \n    Gjennom individuell regulering av utkoblings- og innkoblingsf\u00f8lerne er permanent manuell drift ogs\u00e5 mulig.\n    \n    Gjennom individuell regulering av utkoblings- og innkoblingsf\u00f8lerne er permanent manuell drift ogs\u00e5 mulig.\n\n  - ### Problemfri bruk\n    \n    Et robust hus i glassfiberarmert plast, pumpeimpeller med lite slitasje og en stilleg\u00e5ende, vedlikeholdsfri kondensatormotor med termisk overbelastningsbeskyttelse sikrer lang levetid.\n    \n    Et robust hus i glassfiberarmert plast, pumpeimpeller med lite slitasje og en stilleg\u00e5ende, vedlikeholdsfri kondensatormotor med termisk overbelastningsbeskyttelse sikrer lang levetid.\n\n  - ### Individuell tilkobling\n    \n    Via universalkoblingen kan slanger med diameter p\u00e5 13 mm (1/2\") til 38 mm (1 1/2\") brukes.\n    \n    Via universalkoblingen kan slanger med diameter p\u00e5 13 mm (1/2\") til 38 mm (1 1/2\") brukes.\n\n|                              |          |\n| ---------------------------- | -------- |\n| Effekt                       | 380 W    |\n| Maks. leveringskapasitet     | 8300 l/t |\n| Maks. leveringsh\u00f8yde         | 6 m      |\n| Maks trykk                   | 0.6 bar  |\n| Maks. nedsenkbar dybde       | 7 m      |\n| Maksimal partikkelst\u00f8rrelse  | 30 mm    |\n| Maks. v\u00e6sketemperatur        | 35 \u00b0 C   |\n| Vekt                         | 4 kg     |\n| Ledningslengde               | 10 m     |\n| Str\u00f8mkabeltype               | H05 RNF  |\n| Elektrisk beskyttelsesklasse | IP X8    |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0073d453-9e4b-4924-9cf0-8b32586ceaab"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/nokia_n810_faar_superbredbaand/50300", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:20Z", "text": "\n\n# Nokia N810 f\u00e5r superbredb\u00e5nd\n\n  - Einar Eriksen\n  - 2\\. april 2008 - 12:43  Endret 2. april 2008 - 13:36 \n\nSpesifikasjoner\n\n**Utforming:** Fullt tastatur og trykkf\u00f8lsom skjerm  \n**Fukt- og st\u00f8tsikker:** Nei  \n**H\u00f8yde:** 12.8 cm  \n**Bredde:** 7.2 cm  \n**Tykkelse:** 1.4 cm  \n**Vekt:** 225 gram  \n**Skjerm:** 4,13\", 800 x 480 piksler  \n**Radio:** Nettradio  \n**Bluetooth:** Ja  \n**Tilkoblinger:** Wi-Fi, Bluetooth, Wimax  \n**Annet:** GPS  \n**Pris:** 3700 kroner\n\nSpesifikasjoner\n\n**Utforming:** Fullt tastatur og trykkf\u00f8lsom skjerm  \n**Fukt- og st\u00f8tsikker:** Nei  \n**H\u00f8yde:** 12.8 cm  \n**Bredde:** 7.2 cm  \n**Tykkelse:** 1.4 cm  \n**Vekt:** 225 gram  \n**Skjerm:** 4,13\", 800 x 480 piksler  \n**Radio:** Nettradio  \n**Bluetooth:** Ja  \n**Tilkoblinger:** Wi-Fi, Bluetooth, Wimax  \n**Annet:** GPS  \n**Pris:** 3700 kroner\n\nN\u00e5 lanserer Nokia en ny versjon av surfebrettet sitt, N810. Nykommeren heter N810 Internet Tablet \u2013 Wimax Edition, og som navnet tilsier har den f\u00e5tt innebygget st\u00f8tte for Wimax. Foruten dette er det ingenting som skiller den nye versjonen fra den foreg\u00e5ende.\n\nWimax er en teknologi som kan sammenlignes med vanlige tr\u00e5dl\u00f8se nettverk, som vanligvis brukes til tr\u00e5dl\u00f8st internett for PC-en din hjemme. Men Wimax dekker et mye st\u00f8rre omr\u00e5de, slik at operat\u00f8rene kan tilby raskt bredb\u00e5nd over store arealer. Wimax gir typisk nedlastingshastigheter p\u00e5 mellom 1 og 12 Mbps.\n\n#### Ingen nytte i Norge\n\nI Norge er det imidlertid kun bygget ut Wimax til privatkunder et f\u00e5tall steder i Norge.\n\nTelenor har bygget ut til enkelte kommuner i S\u00f8r-Tr\u00f8nderlag, som et pilotprosjekt.  \n\u2013 Forel\u00f8pig har vi ikke offentliggjort noen planer utover pilotprosjektet, sier Per Aril Meling, informasjonssjef i Telenor, til Amobil.\n\nBredb\u00e5ndsleverand\u00f8ren Nextnet har bygget ut enkelte steder i Rogaland, Vest-Agder, Hedmark og Oppland. Det er alts\u00e5 ingen grunn til \u00e5 kaste den gamle N810 p\u00e5 sj\u00f8en med det f\u00f8rste.\n\n#### GPS og Linux under panseret\n\nN810 er for \u00f8vrig et rent \"surfebrett\", og du kan ikke ringe med enheten. P\u00e5 fremsiden finner du en stor trykkskjerm, og under panseret finner du en fullblods nettleser fra Mozilla og en e-postleser. Surfebrettet er basert p\u00e5 Linux.\n\nVidere har enheten innebygget GPS og muligheter for \u00e5 vise bilder og video. N810 har 2 GB innebygget minne, som kan utvides ytterligere med et minnekort av typen micro-SD.\n\n** Dingser og dippedutter Mobil Tr\u00e5dl\u00f8s teknologi\n\nI samarbeid med \n\n### Nokia N810 WiMAX Edition\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c94ad587-435f-4525-9de4-ae739e54b25a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3400057-Vinterutgaven-lm2010-nff-avdeling-nordland-stiller-med-3-delegater-medlemsmoter-i-bronnoysund-og-sandnessjoen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:57Z", "text": "# Vinterutgaven. LM2010: NFF avdeling Nordland stiller med 3 delegater. Medlemsm\u00f8ter i Br\u00f8nn\u00f8ysund og Sandnessj\u00f8en\\!\n\n1 LOKALAVISA Utgave 4 Lokalavisa, Norsk Fysioterapeutforbund avdeling nordland. Vinterutgaven LM2010: NFF avdeling Nordland stiller med 3 delegater. Medlemsm\u00f8ter i Br\u00f8nn\u00f8ysund og Sandnessj\u00f8en\\! Prosjekt Lokal Organisasjonsutvikling Utsikt fra D\u00f8nnamannen, 21 desember.\n\n2 2 LOKALAVISA 3 Lederen har ordet. Landsm\u00f8te 2010 Lokalavisa : Robert Gr\u00f8nbech Styret i NFF avdeling Nordland har hatt en hektisk sommer og h\u00f8st, preget av blant annet stor medlemskontakt, lokale forhandlinger og forberedelser til Landsm\u00f8te er som dere vet landsm\u00f8te \u00e5r i Norsk fysioterapeutforbund og NFF avdeling Nordland har allerede satt preg p\u00e5 dette m\u00f8tet. Styret har ogs\u00e5 i \u00e5r avholdt medlemsm\u00f8ter, i tr\u00e5d med satsningen om \u00f8kt kontakt med medlemmene. Denne h\u00f8sten var vi p\u00e5 helgelandskysten, n\u00e6rmere bestemt Br\u00f8nn\u00f8ysund og Sandnessj\u00f8en. Vi opplevde her, og opplever ogs\u00e5 ellers i fylket, stort engasjement i forhold til fysioterapeutenes egen situasjon og egne tjenester. Endringene i finansieringsordningen har satt fysioterapeutenes situasjon i fokus og mange rydder opp i, eller kjemper for \u00f8kning av, egne hjemler. Styret opplever at denne prosessen har v\u00e6rt vanskelig og t\u00f8ff for mange, men har ogs\u00e5 bidratt til st\u00f8rre ryddighet og mer bevissthet rundt avtalefysioterapien, spesielt fra kommunalt hold. Det siste har dere medlemmer rundt omkring bidratt mye til, noe vi synes er kjempepositivt. Styret fikk p\u00e5 \u00e5rets medlemsm\u00f8ter ogs\u00e5 en pekepinn p\u00e5 hvordan medlemmene opplever v\u00e5r egen innsats. Vi fikk signaler p\u00e5 at mange ikke bruker fysio.no som en selvsagt informasjonskanal og at mange ikke har h\u00f8rt eller lest lokalavisa v\u00e5r. Dette tar vi som en utfordring, og vil jobbe ufortr\u00f8dent videre med \u00e5 forbedre informasjonsarbeidet v\u00e5rt. Dette er for \u00f8vrig et sentralt omr\u00e5de i avdelingens arbeid i forbindelse med prosjektet Lokal organisasjonsutvikling, som avsluttes som prosjekt i \u00e5r, men som har etablert tiltak som vil videref\u00f8res fremover. Styret tar det som en ren bonus at ogs\u00e5 naturen p\u00e5 Helgelandskysten viste seg fra sin beste side, og vi fikk masse positive inntrykk fra den ogs\u00e5. Les mer om alt dette i denne utgaven av Lokalavisa\\! Robert Gr\u00f8nbech Leder NFF avdeling Nordland. 29. november 1. desember 2010 avholdes Norsk fysioterapeutforbunds Landsm\u00f8te 2010 ved Rica Nidelven hotell i Trondheim. Informasjon om dette finnes p\u00e5 NFFs nettside. NFF avdeling Nordland har som vanlig tre delegater som skal reise til Trondheim og m\u00e5lb\u00e6re avdelingens interesser. Delegatene i \u00e5r er Robert Gr\u00f8nbech, Inger Anne Nikolaisen og Jan Magne Berglund. Robert Gr\u00f8nbech var delegat ogs\u00e5 i 2007, mens LM10 blir det f\u00f8rste landsm\u00f8tet i NFF for de to andre. Avdelingen har meldt inn tre saker i \u00e5r og er gjennom disse godt synlig i LM10 saksliste. Avdelingen fikk p\u00e5 representantskapsm\u00f8te 2009 igjennom et utjevningstilskudd for avdelinger med s\u00e6rskilte utfordringer med hensyn til geografi og infrastruktur. Denne ble ikke videref\u00f8rt i \u00e5r, men avdelingen fulgte dette opp og sendte inn forslag til utjevningsordning til LM10. Denne saken har sentralstyret stilt seg bak, noe avdelingsstyret er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med. Avdelingen har ogs\u00e5 sendt inn sak om behov for endring av organiseringen av NFF, sett i lys av utviklingen i oppgaver og i samfunnet som helhet. Denne saken har ogs\u00e5 sentralstyret \u00f8nsket velkommen og tatt inn i sin egen sak Visjon, verdier og hovedm\u00e5l for perioden , og \u00f8nsker her en organisasjonsgjennomgang. Vi er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med at sentralstyret er p\u00e5 linje med oss i disse sakene og vi tar dette som et tegn p\u00e5 at vi er i takt med resten av organisasjonen. \u00c5rsm\u00f8tet i avdeling Nordland gav styret i oppgave og bringe inn en sak for LM10 ang\u00e5ende sentral regulering av l\u00f8nn og stillingsressurs som avdelingsleder i avdelingene. Dette var ogs\u00e5 et behov avdelingsstyret s\u00e5. Dette behovet har ogs\u00e5 andre avdelinger sett, og det er meldt inn flere saker i forhold til denne problemstillingen. Her er ikke sentralstyret p\u00e5 linje med avdelingene, og i deres sakskommentarer ser de ikke p\u00e5 dette som hensiktsmessig. Vi er derfor sv\u00e6rt spente p\u00e5 hvordan LM10 vil forholde seg til denne saken. Vi ser frem til LM10, og h\u00e5per og tror vi vil bidra i henhold til v\u00e5re egne medlemmers interesser. Det er dere vi representerer og vi tar gjerne imot tilbakemeldinger fra dere n\u00e5r det gjelder landsm\u00f8tesakene.\n\n3 4 LOKALAVISA 5 Faglig stimuleringsordning PLOU prosjekt lokal organisasjonsutvikling \u00c5rsm\u00f8tet 2007 i NFF Avdeling Nordland vedtok \u00e5 stille ,- NOK disponibel til faglig oppdatering og inspirasjon for fysioterapeuter i avdeling Nordland. Ordningen er ment \u00e5 v\u00e6re et lavterskeltilbud, som skal stimulere til arrangering av fagdager, kurs, hospitering og annen faglig aktivitet. Styremedlem Tore-J\u00f8rgen Bj\u00f8rkli NFF Avdeling Nordland NFF har det siste \u00e5ret arbeidet mye med lokalt p\u00e5virkningsarbeid rettet mot kommuner og lokalpolitikere. Hver s\u00f8knad m\u00e5 v\u00e6re innenfor en ramme p\u00e5 3000,- NOK Kriterier for tildeling av stimuleringsmidler: s\u00f8ker m\u00e5 v\u00e6re medlem av NFF Avdeling Nordland s\u00f8knad m\u00e5 inneholde argumentasjon over hva midlene skal g\u00e5 til kostnadsoversikt m\u00e5 vedlegges s\u00f8knad m\u00e5 sendes NFF Avdeling Nordland v/ leder Et viktig element er lokal organisasjonsutvikling i form av et st\u00f8rre korps av kontaktpersoner i privat praksis. Form\u00e5let er blant annet \u00e5 f\u00e5 samsvar mellom fysioterapibehovet og driftshjemlene i kommunene og \u00e5 styrke organisasjonens p\u00e5virkningskraft lokalt. I Nordland fylke vil avdelinga jobbe med flere konkrete tiltak i denne forbindelse. Kartlegging For det f\u00f8rste \u00f8nsker vi \u00e5 skape et nettverk av lokale tillitsvalgte og kontaktpersoner, slik at vi kan dra nytte av hverandres kunnskaper og erfaringer. For \u00e5 skape et godt nettverk er vi anhengige av engasjerte fysioterapeuter rundt om i den enkelte kommunene som \u00f8nsker \u00e5 bidra. Avdelingsstyret vil ta kontakt med hver enkelt kommune for \u00e5 f\u00e5 navn og kontakinformasjon p\u00e5 de tillitsvalgte, kontaktpersoner for privat praksis, ledende fysioterapeut, r\u00e5dmann etc som finnes. I de kommunene som ikke har tillitsvalgt/ kontaktperson vil vi fors\u00f8ke \u00e5 rekruttere til dette, slik at vi dekker hele fylket. Nyhetsbrev N\u00e5r vi har gjort den nevnte kartlegginga, vil vi sende ut f\u00f8rste nyhetsbrev. M\u00e5let v\u00e5rt er \u00e5 f\u00e5 ut 2-3 nyhetsbrev i l\u00f8pet av \u00e5ret. Det f\u00f8rste alts\u00e5 i l\u00f8pet av f\u00f8rste halv\u00e5r Nyhetsbrevene vil komme ut p\u00e5 e-post til medlemmene. Stimuleringstilskudd NFF Nordland har i flere \u00e5r gitt ut stimuleringstilskudd til faglige tiltak. Vi \u00f8nsker n\u00e5 \u00e5 utvide ordninga til ogs\u00e5 \u00e5 innbefatte fagpolitisk p\u00e5virkningsarbeid (som nevnt annet sted i lokalavisa). Vi \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte b\u00e5de faglig og fagpolitisk aktivitet, og gj\u00f8r dette med \u00f8konomisk st\u00f8tte p\u00e5 opp mot kr 3 000,-. For \u00e5 f\u00e5 stimuleringstilskudd m\u00e5 en sende s\u00f8knad til NFF Avd Nordland ved Robert Gr\u00f8beck, og dokumentere evt utgifter i forbindelse med faglig aktivitet, eller beskrive hvilket fagpolitisk p\u00e5virkningsarbeid som er gjort.\n\n4 6 LOKALAVISA 7 Medlemsm\u00f8ter i Br\u00f8nn\u00f8ysund og Sandnessj\u00f8en Styremedlem Anette Rasmussen NFF Avdeling Nordland 27 og 28. september satte halvparten av styret i NFF avd. Nordland kursen mot Helgeland. Vi hadde bestilt godt v\u00e6r, slik at vi fikk sett det vi \u00f8nsket av severdige fjellformasjoner. Torghatten, D\u00f8nnamannen og De syv s\u00f8stre viste seg fra sine beste sider, og innimellom m\u00f8tevirksomheten i Br\u00f8nn\u00f8ysund fikk vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 selve Hullet i Torghatten. F\u00f8rste stopp var Br\u00f8nn\u00f8ysund, der vi startet dagen med styrem\u00f8te p\u00e5 Thon Br\u00f8nn\u00f8ysund. Etter hvert ble det klart for medlemsm\u00f8te, og 7 medlemmer fra Br\u00f8nn\u00f8ysund m\u00f8tte opp. Vi startet med \u00e5 fortelle om v\u00e5r agenda for disse lunsjm\u00f8tene ute i distriktene, og la opp til et \u00e5pent m\u00f8te hvor deltakerne fikk v\u00e6re aktive. Det ble etter hvert god temperatur, det er ingen tvil om at vi har engasjerte medlemmer. Diskusjonen gikk en del rundt prioritering av pasienter og fordeling mellom private og kommunale fysioterapeuter. Ikke alltid lett n\u00e5r ventelistene blir lange. Det ble ogs\u00e5 diskusjoner rundt p\u00e5virkningsarbeid, og synliggj\u00f8ring i forhold til kommunene. Dagen etter dro vi til Sandnessj\u00f8en, hvor vi fikk omvisning p\u00e5 det flotte treningssenteret til v\u00e5r egen kj\u00e6re Jan Magne Berglund, nemlig Fysioform. Vi fikk l\u00e5ne m\u00f8terom/ lunsjrom der, som vi fylte opp med flere engasjerte fysioterapeuter. Her kom det 13 stk, de fleste fra Sandnessj\u00f8en, men b\u00e5de Her\u00f8y, Leirfjord og Alstadhaug var representert, fint fordelt mellom sykehusansatte, kommunale og private fysioterapeuter. Det som opptar disse medlemmene er ogs\u00e5 dette med p\u00e5virkningsarbeid. De vil \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 komme mer p\u00e5 banen n\u00e5r det gjelder forebygging, og synliggj\u00f8ring i forhold til hvor viktige vi fysioterapeuter er i dette arbeidet. Et tips er at man kan bruke rapporter og r\u00e5d fra Helsedirektoratet, og ikke minst Aktivitetsh\u00e5ndboken\\! Se ogs\u00e5 denne utgaven av Lokalavisa for informasjon om stimuleringsmidler og tilskudd for p\u00e5virkningsarbeid. Ellers fikk vi med oss litt skryt til styret og avdelingen for arrangering av interessante kurs og \u00e5rsm\u00f8teseminarer. Det virker ogs\u00e5 som at medlemmene f\u00f8ler de f\u00e5r god hjelp og veiledning dersom de har enkeltsaker de trenger hjelp med \u00e5 rydde litt i. Det var tre forn\u00f8yde styremedlemmer som reiste hjem fra Helgeland, ingen av oss hadde v\u00e6rt der tidligere, vi kommer gjerne tilbake\\!\n\n### Kurset handler om frivillighet og frivillig arbeid. Det tar ca 1,5-2 timer (avhengig av hvor mye diskusjon det blir og om dere bruker gruppearbeid)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2c6b3a3-a38f-4952-850e-d70950bb511a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3116578-Internasjonal-komite-ellen-oseth-sv-leder-kultur-helse-miljo-mariam-rapp-krf-paul-dahlo-ap.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:24Z", "text": "\n5 Fylkesr\u00e5dsleder Paul Dahl\u00f8: Med blikket rettet mot verden Leder Kj\u00e6re innbyggere i Troms, v\u00e5re samarbeidspartnere og ansatte i Troms fylkeskommune. Vi g\u00e5r n\u00e5 mot slutten av en spennende fylkestingsperiode. H\u00f8sten 2007 skal velgerne igjen g\u00e5 til urnene, for \u00e5 velge et nytt fylkesting for perioden I denne \u00e5rsrapporten presenterer vi resultatene av v\u00e5rt arbeid i 2006 og deler av Denne perioden har v\u00e6rt preget av h\u00f8yt tempo for \u00e5 gjennomf\u00f8re de offensive grep med m\u00e5l om \u00e5 skape sterke og levedyktige lokalsamfunn, som vi skisserte i fylkesr\u00e5dets tiltredelseserkl\u00e6ring. Vi h\u00e5per at \u00e5rsrapporten vil vise at Troms fylkeskommune ivaretar v\u00e5r rolle som regional utviklingsakt\u00f8r og det faktum at fylkeskommunen er en viktig del av det offentlige tjenestetilbudet i alle kommuner. Mer makt til regionene Regjeringen og Stortinget har i 2007 fattet viktige beslutninger i arbeidet med \u00e5 flytte oppgaver fra staten og til de nye regionene. Stortinget vedtok i mai 2007 at regionene skal f\u00e5 st\u00f8rre ansvar innen en rekke omr\u00e5der, - samferdsel, n\u00e6ringsutvikling, marin sektor, landbruk, milj\u00f8vern, kultur, utdanning og forskning og regional planlegging. Under Stortingets behandling ble det dessuten vedtatt at innspill om overf\u00f8ring av ytterligere oppgaver vil bli vurdert ogs\u00e5 framover. For Troms fylkeskommune blir det en spennende utfordring i \u00e5 f\u00e5 overta oppgaver innenfor disse sektorene. Men vi er klare for utfordringen og har en organisasjon med h\u00f8yt kompetente og omstillingsdyktige medarbeidere som takler en slik overgang. Det dreier seg ogs\u00e5 om overflytting av ansatte, og her vil jeg fremheve det utmerkete samarbeidet fylkesr\u00e5det har bygd opp med fylkesmannen i Troms. Det viktigste for meg som fylkesr\u00e5dsleder og for fylkesmannen i Troms, er en felles interesse om \u00e5 ivareta befolkningens beste. Dette skal vi f\u00e5 til\\! En annen viktig side med debatten, er hvor store og mange regioner det er riktig \u00e5 ha. Fylkestinget i Troms sitt prim\u00e6re standpunkt har hele tiden v\u00e6rt et samlet Nord-Norge. Men fylkestinget har sagt at Troms ogs\u00e5 kan vurdere andre alternativer som inneb\u00e6rer et geografisk st\u00f8rre og sterkere regionalt folkevalgt niv\u00e5. Jeg h\u00e5per fortsatt p\u00e5 et samlet Nord- Norge, fordi vi i landsdelen identitetsmessig, kulturelt, historisk og i forhold til kommunikasjoner og n\u00e6ringsliv h\u00f8rer sammen i en enhet. En st\u00f8rre geografisk region vil gi bedre muligheter for helhetlig oppgavel\u00f8sning. Det vil styrke forutsetningene for samlet utnytting av kompetanse og ressurser i nord. Et samlet Nord-Norge vil ogs\u00e5 gi oss mye sterkere innflytelse nasjonalt. Med blikket rettet mot verden \u00c5rsrapporten for 2005 hadde en illustrerende forside av hva Nord- Norge kan v\u00e6re. Jeg tenker da p\u00e5 det flotte bildet av Nelson Mandela, p\u00e5 en konsertscene i Troms\u00f8 i praktfullt sommerv\u00e6r, der han talte til flere tusen mennesker p\u00e5 Mandelasletta ved Ishavskatedralen. Her med verdens \u00f8yne rettet i mot Nord-Norge, eksemplifiserte han at Nord-Norge ikke er i periferien, men midt i verden. Samtidig som jeg skriver denne innledningen i juni 2007, markeres Verdens Milj\u00f8dag i samme by. Nok en gang er verdens \u00f8yne rettet mot landsdelen, n\u00e5r kanskje det viktigste politiske sp\u00f8rsm\u00e5let menneskeheten st\u00e5r ovenfor klimatrusselen - settes p\u00e5 dagsorden. Milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l, i likhet med energi og fiskeri, er tema som st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 agendaen i europeisk og global politikk. For oss i Troms er det derfor viktig \u00e5 rette blikket mot verden. Vi har valgt \u00e5 prioritere arbeidet med \u00e5 skaffe v\u00e5r region en rekke europeiske samarbeidsarenaer, som blir viktige verkt\u00f8y for v\u00e5r nordomr\u00e5defokus. Vi har ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 til et godt samarbeid med v\u00e5re naboer i Sverige og Russland. Fellesskap og samhandling over grenser skaper muligheter for oss i nord. Jeg er stolt av \u00e5 kunne si at Troms fylkeskommune har hatt blikket rettet mot verden\\! Valg 2007 Som sagt vil velgerne h\u00f8sten 2007 velge et nytt fylkesting. Perioden har v\u00e6rt historisk gjennom at dette har v\u00e6rt den f\u00f8rste perioden med et parlamentarisk styresett i Troms, og etableringen av en egen Foto: Liisa Koivulehto fylkesregjering fylkesr\u00e5det. Dette har medf\u00f8rt pr\u00f8ving og feiling fra alle akt\u00f8rer. Parlamentarismen har tross denne innkj\u00f8ringsperioden, bevist at det n\u00e5 er politikerne som styrer. Og med styringen f\u00f8lger ansvaret dvs. fylkesr\u00e5det tar ansvar b\u00e5de for de gode ting og der ting burde v\u00e6rt gjort bedre. Dette har gitt en bedre overordnet styring av Troms fylkeskommune, som har gjort at den politikken vi har \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 igjennom, har kunnet v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt med h\u00f8yt tempo. Fylkesr\u00e5det har etter min mening levert det vi har lovet i v\u00e5r tiltredelseserkl\u00e6ring, som gjaldt for perioden Som fylkesr\u00e5dsleder under hele denne perioden vil jeg benytte anledningen til \u00e5 takke alle politikere, ansatte og samarbeidspartnere for samarbeidet i 2006 og\n\n\n\n6 FYLKESR\u00c5DSLEDERS KONTOR Foto: Liisa Koivulehto Fylkesr\u00e5dsleder Paul Dahl\u00f8 (Ap) Fylkesr\u00e5dsleders kontor er en st\u00f8tteenhet for fylkesr\u00e5dslederen og bist\u00e5r fylkesr\u00e5dslederen administrativt i \u00e5 lede og samordne fylkesr\u00e5dets arbeid. Etatssjef Stein Ovesen Fylkesr\u00e5dsleders kontor (FLK) har en viktig rolle i forhold til samarbeid og koordinering mellom politisk ledelse og administrasjon. Etaten ivaretar l\u00f8pende behov for saksbehandlings- og utredningskapasitet og prosjekter for politisk ledelse og har det overordnede ansvar for koordinering av fylkeskommunens utviklingsprosjekter og overordnet politikkutforming. Kontoret har det overordnede samordningsansvaret innenfor f\u00f8lgende omr\u00e5der: FLK ledes av stabssjef Stein Ovesen og ass. stabssjef Raimo Valle. For \u00f8vrig har etaten flat struktur, hvor hver enkelt ansatt har sine kjerneoppgaver innenfor kontorets totale oppgaver. Alle ansatte bidrar med utredninger og analyser og f\u00f8lger politikken i stort innenfor sine felt. Etaten har ni ansatte og et driftsbudsjett p\u00e5 ca. 10 millioner kroner. Fellesskap og muligheter i nord Nordomr\u00e5dene er fortsatt satsingsomr\u00e5de nummer \u00e9n for fylkesr\u00e5det i Troms. Gjennom hele 2006 har det b\u00e5de nasjonalt og regionalt v\u00e6rt stor aktivitet p\u00e5 nordomr\u00e5derelevante sp\u00f8rsm\u00e5l. Det er bred enighet om at man gjennom nordomr\u00e5depolitikken vil styrke arbeidet med \u00e5 hevde norsk suverenitet, og \u00e5 sikre b\u00e6rekraftig forvaltning av de rike fiskeri- og energiressursene. Nordomr\u00e5depolitikken skal ogs\u00e5 ivareta milj\u00f8, bosetting og n\u00e6ringsutvikling, og favner dermed over de fleste av de politikkomr\u00e5dene fylkesr\u00e5det arbeider med. Regjeringen presenterte sin nordomr\u00e5destrategi i Troms\u00f8 den 1. desember 2006, fire dager f\u00f8r fylkesr\u00e5det i Troms presenterte sin nordomr\u00e5demelding, Fellesskap og muligheter i nord\\!. Fylkestinget sluttet gjennom sin behandling seg til meldingen med forsterket innsats p\u00e5 enkelte punkt. Troms g\u00e5r dermed inn i 2007 med en bred politisk enighet om at vi gjennom nordomr\u00e5depolitikken skal bidra til \u00e5 skape optimisme, aktivitet og bolyst i Troms og i resten av Nord-Norge. Nordomr\u00e5desatsingen skal gi landsdelen en ekstra motor i forhold til kjerneomr\u00e5dene: kompetanse, milj\u00f8 og n\u00e6ring, infrastruktur og logistikk, og folk-til-folk- samarbeid. Ved hjelp av denne motoren skal vi skape framdrift og utvikling i hele landsdelen. Fylkesr\u00e5det vil derfor ogs\u00e5 i fortsettelsen arbeide aktivt for at forvaltningsreformen skal ende opp med at vi f\u00e5r en st\u00f8rre og sterkere nordnorsk region, som for alvor lar oss utnytte fellesskapet og mulighetene i nord\\! 6\n\n\n\n7 Regionalisering og internasjonalisering Med blikket rettet mot verden Energi, fiskeri og milj\u00f8- og klimasp\u00f8rsm\u00e5l er tema som st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 agendaen i europeisk politikk. Derfor blir de europeiske samarbeidsarenaene viktige verkt\u00f8y ogs\u00e5 for fylkeskommunens nordomr\u00e5defokus. Oppbygging av europakompetanse Fylkesr\u00e5dsleder Paul Dahl\u00f8 p\u00e5pekte i sin tale til fylketinget 5. desember 2006 at internasjonal samhandling p\u00e5 regionalt niv\u00e5 er en viktig forutsetning for vekst og utvikling i nord. I l\u00f8pet av 2006 har Troms fylkeskommune \u00f8kt sitt engasjement p\u00e5 regionalpolitiske europeiske arenaer. Troms er n\u00e5 politisk representert i de tre komiteene til AER (Assembly of European Regions), og for f\u00f8rste gang har vi hatt ungdomsrepresentanter p\u00e5 AER si \u00e5rlige sommerskole for politisk interessert ungdom. Er trafficking greit? Troms ser viktigheten av \u00e5 gi ungdom en mulighet til \u00e5 delta politisk samt skaffe seg verdifull kompetanse og kontaktnett og vil derfor f\u00f8lge opp fylkets engasjement ogs\u00e5 i Troms sine AER European Youth Ambassadors 2006/2007, Ane-Marthe Aasen og Emma Margret Sk\u00e5den, har engasjert seg med utgangspunkt i at ungdom fra Troms ogs\u00e5 er ungdom i Europa, og de sp\u00f8r: Er det greit for oss at global oppvarming fortsetter? Er det greit for oss at ungdom lever p\u00e5 gata? Er trafficking greit? Nei\\! Det er ikke greit\\! Kampen mot ulovlig fiske Troms er ogs\u00e5 engasjert i to arbeidsgrupper i Nordsj\u00f8kommisjonen (NSC), en av seks kommisjoner under CPMR (Conference of Peripheral Maritime Regions). Nestleder i fylkesr\u00e5det P\u00e5l Julius Skogholt sitter i gruppen for b\u00e6rekraftig utvikling, og leder for fylkestingets internasjonale komit\u00e9, Ellen \u00d8seth, er representant i gruppen for maritime ressurser og fiskeri. Skogholt og \u00d8seth har begge engasjert seg i kampen mot ulovlig fiske, og Troms har fremmet et forslag til de andre medlemmene i NSC/CPMR om felles innsats p\u00e5 omr\u00e5det. Oppfordringen fra Troms skal opp p\u00e5 Nordsj\u00f8kommisjonens generalforsamling i I kraft av \u00e5 v\u00e6re Fylkesvaraordf\u00f8rer og AER ungdomsambassad\u00f8r Ane-Marthe Aasen sammen med fylkesr\u00e5d for samferdsel Synn\u00f8ve S\u00f8ndergaard under AERs \u00e5rlige generalforsamling, der oppfordringen var klar: Think global, but act regional\\! Foto: Roald R\u00f8keberg en region i Europa er det viktig for Troms \u00e5 f\u00e5 delta p\u00e5 arenaer hvor nasjonale myndigheter ikke er representert. Gr\u00f8nnbok for maritim politikk Hovedfokus til Europakontoret for Nordland og Troms var i siste halv\u00e5r av 2006 EUs gr\u00f8nnbok for maritim politikk, som er p\u00e5 h\u00f8ring. I forbindelse med Open Days 2006, europeiske byer og regioners uke i Brussel, arrangerte kontoret et desentralisert seminar ved Universitetet i Troms\u00f8, viet muligheter og utfordringer i forhold til gr\u00f8nnboken. Fra 2007 er Troms ogs\u00e5 offisielt med i EUs territorielle program for Nordsj\u00f8en, i og med at omr\u00e5det til Interreg Nordsj\u00f8regionen har blitt utvidet til \u00e5 gjelde ogs\u00e5 de fire nordligste norske fylkene. Det gir Troms nye muligheter til samarbeid b\u00e5de i og utenfor Norge. Arkhangelsk og Solovki-\u00f8yene i Kvitsj\u00f8en En delegasjon ledet av fylkesr\u00e5d Mariam Rapp bes\u00f8kte Nordvest- Russland h\u00f8sten Form\u00e5let var m\u00f8ter med Arkhangelsk fylke ang\u00e5ende oppf\u00f8lging av samarbeidsavtalen mellom fylkene samt bes\u00f8k p\u00e5 Solovki-\u00f8yene, som er et sentralt punkt i samarbeidet. Fylkeskommunen bidro i 2006 med \u00e5 sikre varmeforsyningen til Solovki f\u00f8r vinteren ved installering av ny varmekjele. Prosjekt vedr\u00f8rende energiforsyningen p\u00e5 Solovki vil bli videref\u00f8rt. 7\n\n\n\n8 Mer makt til regionene Regjeringen og Stortinget har fattet viktige beslutninger i arbeidet med \u00e5 flytte oppgaver fra staten til de nye regionene. Et sentralt sp\u00f8rsm\u00e5l i debatten er st\u00f8rrelse p\u00e5 de nye regionene og inndelingen av det framtidige Nord-Norge. Det er en spennende tid for det regionale og lokale folkestyret. Fylkeskommunens framtid debatteres. Et viktig grunnlag i arbeidet med \u00e5 flytte makt og ansvar ut til regionene kom p\u00e5 plass med Stortingsmelding nr.12 ( ), som ble gitt den treffende tittelen Regionale fortrinn regional framtid. Det er lagt opp til en vesentlig styrking av det folkevalgte mellomniv\u00e5et gjennom at regionene f\u00e5r st\u00f8rre ansvar innen samferdsel, n\u00e6ringsutvikling, marin sektor, landbruk, milj\u00f8vern, kultur, utdanning og forskning og regional planlegging. De endringene som n\u00e5 skal gjennomf\u00f8res vil v\u00e6re en styrke for demokratiet i og med at flere beslutninger skal fattes av folkevalgte, og det vil bedre forutsetningene for verdiskaping og regional utvikling. Troms, ut og fram En grunntanke ved reformen er at det er regionens egenart, fortrinn og s\u00e6rskilte utfordringer som er basis for en vellykket regional utvikling, og avveining mellom kryssende interesser i dette arbeidet gj\u00f8res best ute i regionene og ikke sentralt p\u00e5 \u00d8stlandet. Landet er ikke ensartet. Det er de ulike landsdeler, regioner og kommuner som vet hvor mulighetene ligger, og hvordan man sammen kan gripe disse mulighetene og f\u00e5 til en positiv n\u00e6rings- og samfunnsutvikling. En viktig side ved denne debatten er hvor store og hvor mange regioner det er riktig \u00e5 ha, og om dette b\u00f8r f\u00f8re til endringer for hvordan Nord-Norge inndeles. Det er ulike syn p\u00e5 dette, og kommuner og fylkeskommuner skal i 2007 fatte vedtak om hva de mener om st\u00f8rrelse p\u00e5 regioner og hvilken geografisk inndeling det b\u00f8r v\u00e6re p\u00e5 regionen de selv \u00f8nsker \u00e5 tilh\u00f8re. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let skal behandles to ganger i fylkestinget f\u00f8rst i juni 2007 og deretter skal saken til ny behandling etter valget h\u00f8sten Regjeringen skal v\u00e5ren 2008 legge fram et forslag for Stortinget om den framtidige inndelingen, og reformen skal gjennomf\u00f8res fra 1. januar Felleskap og samhandling over grenser skaper muligheter for oss i nord og kan forsterke et langsiktig og b\u00e6rekraftig perspektiv p\u00e5 v\u00e5r felles framtid. Fylkesr\u00e5dets leder Paul Dahl\u00f8 poengterer at: Det er viktig at fylkesr\u00e5det stimulerer bedriftene i Troms til utforsking av internasjonale markedsmuligheter og -omr\u00e5der. I europasamarbeid kan Europakontoret for Nordland og Troms brukes aktivt etter at kontoret n\u00e5 har flyttet inn i st\u00f8rre lokaler, og det er mulig for b\u00e5de politikere, forvaltning og n\u00e6ringsliv \u00e5 hospitere ved kontoret. Ikke alle vet hvor Troms er i verden og hva vi st\u00e5r for, men det arbeider vi kontinuerlig med \u00e5 endre p\u00e5\\! Kom og dans med oss\\! Foto: Olav Austlid 8\n\n, som ble gitt den treffende tittelen Regionale fortrinn regional framtid.\")\n\n9 Norrbotten og Troms samarbeid med bredb\u00e5ndshastighet 11. januar 2006 undertegnet fylkesr\u00e5dsleder Paul Dahl\u00f8 Troms fylkeskommunes femte samarbeidsavtale, denne gang mellom Norrbotten l\u00e4ns landsting i Sverige og Troms fylkeskommune. Dette er den f\u00f8rste avtalen med en ikke-russisk region. En delegasjon fra Troms, ledet av Dahl\u00f8, dro i oktober p\u00e5 gjenbes\u00f8k for \u00e5 f\u00f8lge opp avtalen. I forbindelse med innvielsen av det nye h\u00f8yhastighetsnettet mellom Troms og Norrbotten tidlig i 2007 sa Dahl\u00f8: Dette vil gi en lettere hverdag for samarbeid mellom v\u00e5re to land og faktisk \u00e5pne for samarbeid p\u00e5 nye omr\u00e5der. TROMS FYLKESKOMMUNES INTERNASJONALE SAMARBEIDSAVTALER: Arkhangelsk fylke Murmansk fylke Norbotten L\u00e4n Republikken Karelen Republikken Komi Foto. Jack NIlsen Forsvarsprosjektet Forsvarsprosjektet er et initiativ fra fylkesr\u00e5det i Troms for \u00e5 f\u00f8lge og styrke forsvarets tilstedev\u00e6relse i Troms og i nordomr\u00e5dene. Prosjektet skal arbeide for \u00e5 sikre at Troms forsvarsinteresser blir synliggjort og ivaretatt i et nordomr\u00e5deperspektiv. Forsvaret om et st\u00f8rre og tydeligere fokus p\u00e5 Nordomr\u00e5dene oppn\u00e5s, og for at forsvaret som en viktig samfunnsakt\u00f8r i Troms skal styrke sin virksomhet innenfor alle forsvarsgrenene. En viktig del av prosjektet er \u00e5 bidra til en helhetlig sikkerhetspolitikk, styrket samfunnssikkerhet og god balanse i forholdet mellom milit\u00e6r og sivil beredskap. Fylkesr\u00e5det \u00f8nsker gjennom prosjektet \u00e5 v\u00e6re en premissleverand\u00f8r for forsvarets videre utvikling og omstilling gjennom politisk og faglig arbeid i fylket og gjennom Landsdelsutvalget. Prosjektet skal arbeide for at Soria-Moria erkl\u00e6ringens intensjon Prosjektets m\u00e5l skal oppn\u00e5s gjennom et godt samarbeid med kommunene Bardu, M\u00e5lselv, Harstad, S\u00f8rreisa og Troms\u00f8 som er vertskommuner for forsvaret. 9\n\n\n\n10 Samepolitikk Nordomr\u00e5depolitikken ogs\u00e5 for samene? \u00d8kt fokus p\u00e5 ressursutnytting vil i lys av nordomr\u00e5depolitikken, sammen med klimaendringene, ha konsekvenser for samenes og andre urfolks samfunn, n\u00e6ringsmessige tilpasninger og utviklingsmuligheter. Nordomr\u00e5dene er historiske bosettingsomr\u00e5der for samer og andre urfolk. Urfolkene har utviklet og tilpasset sin kultur og utnyttet naturressursene i dette marginale subarktiske omr\u00e5det. Hvordan ivaretas samenes interesser i den nye nordomr\u00e5depolitikken og hvordan vil samiske n\u00e6ringer som reindrift og fiskeri p\u00e5virkes av klimautfordringene og olje- og gassutvinning? Hvilke forsknings- og kompetanseutfordringer har samene p\u00e5 disse omr\u00e5dene og hvem skal ivareta disse? Dette var sentrale problemstillinger p\u00e5 Troms fylkeskommunes samekonferanse 2006 med tittelen Nordomr\u00e5depolitikken ogs\u00e5 for samene? For fylkesr\u00e5det er det viktig at urfolksdimensjonen er en integrert del av fylkeskommunens nordomr\u00e5depolitikk. Fylkesr\u00e5det har fulgt dette opp gjennom sin nordomr\u00e5demelding: Fellesskap og muligheter i nord\\! og vil ogs\u00e5 f\u00f8lge dette opp gjennom Samarbeidsavtalen med Sametinget, som partene har besluttet \u00e5 reforhandle i 2006/2007. Vil samisk spr\u00e5k overleve i Troms? Samisk spr\u00e5k er i en utsatt stilling i Troms ved at avgangen av spr\u00e5kb\u00e6rere er st\u00f8rre enn tilveksten. Samtidig er det klare tegn til at offentlig innsats i forhold til samisk spr\u00e5k begynner \u00e5 gi resultater. Det tilbys i dag samiskundervisning ved 1/3 av grunnskolene i Troms. Andelen som tar samisk som fag i den videreg\u00e5ende skolen har \u00f8kt markant de siste \u00e5rene. De samiske spr\u00e5ksentrene i K\u00e5fjord, Ullsfjord og Evenes/Sk\u00e5nland gir mange voksne muligheten til \u00e5 ta sitt morsm\u00e5l tilbake. Den st\u00f8rste utfordringen er at andelen som tar samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k er lav. Kun 10 % velger samisk som f\u00f8rstespr\u00e5k, noe som ikke er b\u00e6rekraftig over tid. For ytterligere \u00e5 bidra til revitalisering av samisk spr\u00e5k i Troms har fylkesr\u00e5det derfor tatt initiativ overfor Sametinget for \u00e5 f\u00e5 i gang et st\u00f8rre samisk alfabetiseringsprogram for Troms. Gjennom en forsterket innsats, hvor ogs\u00e5 staten og kommunene vil inviteres med, h\u00e5per fylkesr\u00e5det at samisk spr\u00e5k kan gis en trygg fremtid i Troms. Samisk spr\u00e5k er en viktig del av samisk kultur og identitet, samtidig som det er en del av v\u00e5r nordlige kulturarv. RIDDU RI\u0110\u0110U SENTER FOR NORDLIGE FOLK Fylkesr\u00e5det jobber aktivt for \u00e5 f\u00e5 realisert Riddu Ri\u0111\u0111u senter for nordlige folk. Fylkesr\u00e5det ser dette som en viktig oppf\u00f8lging av sin nordomr\u00e5depolitkk. Form\u00e5let med senteret vil v\u00e6re \u00e5 drive kulturformidlingsvirksomhet p\u00e5 hel\u00e5rsbasis med utgangspunkt i Riddu Ri\u0111\u0111u Festiv\u00e1la. Senteret skal: Bidra til \u00f8kt kunnskap og oppmerksomhet om nordlige folk Gj\u00f8re nordlige folks kulturer mer tilgjengelig V\u00e6re et ressurssenter for nordlige folk Initiere nye produksjoner som belyser nordlige folks kunst og kulturer Bidra til \u00e5 styrke Nord-Norge som reiselivsm\u00e5l med basis i geoturisme og kulturisme 10\n\n\n\n11 Ungdomskonferansen I 2006 ble Troms fylkeskommunes \u00e5rlige ungdomskonferanse arrangert p\u00e5 Scandic Hotel i Troms\u00f8. P\u00e5 ungdomskonferansene m\u00f8tes ungdom og fylkestingspolitikere for \u00e5 utforme et gjensidig forpliktende samarbeid. Ungdomskonferansen er et ledd i fylkeskommunens satsning p\u00e5 barn og ungdom, og har som m\u00e5l \u00e5 styrke barn og unges mulighet til medvirkning p\u00e5 det regionale niv\u00e5et. Ungdomskonferansen skal v\u00e6re et m\u00f8tested for ungdom og fylkespolitikerne for \u00e5 kunne l\u00e6re av hverandre og sette felles m\u00e5l \u00e5 arbeide mot. Ungdommene \u00f8nsker at konferansen skal resultere i et gjensidig forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen og ungdom i fylket. Det er utarbeidet et sluttdokument fra konferansen som inneholder de viktigste saker og innspill. Noen resultater Hjem for en 50-lapp, et tilbud til ungdom som bor i distriktet. Videref\u00f8ring av som et ledd i \u00e5 f\u00e5 ut informasjon til ungdom, blant annet om UKM (Ungdommens kulturm\u00f8nstring). Ungdomskonferansen har fokusert p\u00e5 behovet for videreutdanning av l\u00e6rere, og fylket arrangerer \u00e5rlig IKT-konferanse. Ungt Entrepren\u00f8rskap videref\u00f8res i Troms og arrangerer Fylkesmessen \u00e5rlig. Fire glade ungdomsrepresentanter etter \u00e5 ha overlevert sluttdokumentet fra Ungdomskonferansen til fylkesordf\u00f8rer Ronald Rindestu. Foto: Kaja Baardsen P\u00e5 hjemmesida er det opprettet et eget forum der ungdom kan komme med forslag til saker de \u00f8nsker fylkeskommunen skal ta opp, forslag til tema for ungdomskonferansen eller forslag som kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re til et nyttig m\u00f8tested for ungdom og politikere. Hvem kan delta p\u00e5 ungdomskonferansen? Det sendes ut invitasjon til kommuner, videreg\u00e5ende skoler og frivillige organisasjoner. Det er satt et tak p\u00e5 100 ungdommer p\u00e5 konferansen, og disse plassene er fordelt med to for hver kommune, en fra hver videreg\u00e5ende skole og 30 plasser til frivillige organisasjoner. Fra 2007 vil alle ordf\u00f8rere bli invitert. Alt for \u00e5 skape blest om ungdomskonferansen. Fylkesr\u00e5dsleder Paul Dahl\u00f8 stilte seg som m\u00e5ltavle for bl\u00f8tkakekasting. Foto: Maarit Markussen 11\n\n\n\n12 UTDANNING Fylkesr\u00e5d for kompetanse og utvikling P\u00e5l Julius Skogholt (SV) Utdanningsetaten s\u00f8rger for at all ungdom i Troms f\u00e5r et tilbud om oppl\u00e6ring p\u00e5 videreg\u00e5ende skoles niv\u00e5. Foto: Maarit Markussen Etatssjef Sedolf Slettli Utdanningssektoren best\u00e5r av: 16 videreg\u00e5ende skoler med elever og knapt tilsatte Fagoppl\u00e6ring i arbeidslivet med l\u00e6rlinger/l\u00e6rekandidater fordelt p\u00e5 ca. 800 bedrifter Oppl\u00e6ring av ca voksne per \u00e5r Oppl\u00e6ring av barn og ungdom som er til behandling p\u00e5 sosiale og medisinske institusjoner Oppl\u00e6ring av innsatte i fengsel Pedagogisk psykologisk tjeneste i samarbeid med kommunen. Egen tjeneste i Troms\u00f8 Oppf\u00f8lgingstjenesten med ansvar for \u00e5 gi tilbud til ungdom som ikke bruker sin rett til videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Utdanningsetaten hadde i ansatte i sentraladministrasjonen og ca ansatte p\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene. Etaten forvaltet et bruttobudsjett p\u00e5 ca. 862 millioner kroner og et nettobudsjett p\u00e5 ca. 743 millioner kroner. Beste innovative produkt. Glade ungdommer vant prisen for beste innovative produkt p\u00e5 fylkesmessa for ungdomsbedrifter i Troms. Dette brakte dem til den nasjonale messen hvor de vant den prestisjefulle gastronomiprisen. Foto: Kaja Baardsen UNGT ENTREPREN\u00d8RSKAP TROMS Nyskaping og entrepren\u00f8rskap er et sentralt satsingsomr\u00e5de i skolen. All ungdom skal ha drevet ungdomsbedrifter i l\u00f8pet av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. For \u00e5 f\u00e5 til dette samarbeider skolene med Ungt Entrepren\u00f8rskap, som er en spesialisert samarbeidsakt\u00f8r mellom skole og n\u00e6ringsliv. UE Troms har p\u00e5 grunn av \u00f8kt aktivitet i l\u00f8pet av 2006 utvidet staben med to medarbeidere. 12\n\n\n\n13 Entrepren\u00f8rskap i fokus Troms fylke har gjennom flere \u00e5r satset tungt p\u00e5 entrepren\u00f8rskap blant unge, dette for \u00e5 f\u00e5 fram gr\u00fcndervirksomhet og verdiskapning i Nord- Norge. Entrepren\u00f8rskap Organisasjonen Ungt Entrepren\u00f8rskap (UE) Troms har i 2006 \u00f8kt sin aktivitet p\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene i fylket gjennom konseptet Ungdomsbedrift. Fylkesmessa, deltakelse p\u00e5 Barentsdagene og jenter fra ungdomsbedrifter som deltar p\u00e5 NHOs lederutviklingsprogram Female Future, er gode eksempler p\u00e5 dette. Vinneren av fylkesmessa 2006 ble Blikkit UB fra Kongsbakken videreg\u00e5ende skole. De dro i lag med tre andre ungdomsbedrifter for \u00e5 representere Troms i NM. I NM gikk UB 5StarSalmon, med sin Barentsrull, fra Skjerv\u00f8y videreg\u00e5ende skole til topps i klassen for Beste gastronomiske produkt. I november ble Barentsdagene arrangert i Troms\u00f8. UE Troms hadde i den anledning 120 skoleelever fra ungdomsbedrifter p\u00e5 Finnsnes, Harstad og Troms\u00f8. Konferansen, med tittelen Karriereveiledning Troms fylkekommune har satt i gang en bred satsning p\u00e5 karriereveiledning sammen med kommunene i Troms, NAV og H\u00f8gskolen i Troms\u00f8. Som et viktig element i denne satsningen har fylket valgt \u00e5 gi et stort kompetansel\u00f8ft til skoler\u00e5dgiverne i karriereveiledning. Karriereveiledningsstudiet er utarbeidet av H\u00f8gskolen i Troms\u00f8, er p\u00e5 30 studiepoeng og har rundt 90 deltagere fra grunn- og videreg\u00e5ende skole. Dette betyr at grunnoppl\u00e6ringen i Troms vil ha 90 kvalifiserte karriereveiledere innen utgangen av Dette kompetansel\u00f8ftet vil bidra til \u00e5 gj\u00f8re grunnoppl\u00e6ringen i Troms til et ledende fylke innen karriereveiledning i skolen. Troms fylkeskommune har ogs\u00e5 tatt initiativ til et prosjekt med form\u00e5l \u00e5 opprette karrieresenter i Troms sammen med NAV Troms. Dette arbeidet er godt i gang og m\u00e5lsetningen er at det f\u00f8rste karrieresenteret skal v\u00e6re operativt tidlig i 2008 og at alle regionene i Troms skal ha karrieresenter i l\u00f8pet av Beste ungdomsbedrifter. Blikkit UB, fra Kongsbakken videreg\u00e5ende skole, vant prisen for beste ungdomsbedrift p\u00e5 fylkesmessa. Foto: Kaja Baardsen Ungdom og n\u00e6ring i nord, presenterte unge entrepren\u00f8rer fra hele Barentsregionen. Elevene fra videreg\u00e5ende deltok deretter p\u00e5 id\u00e9verksted, hvor hensikten var \u00e5 f\u00e5 nye samt videreutvikle bedriftsid\u00e9er til bruk i sine ungdomsbedrifter. ARBEID MOT FRAFALL Fylkesr\u00e5dets prioriterte m\u00e5l er \u00e5 redusere frafallet i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring i Troms. Sammenhengende karriereveiledning gjennom hele det 13-\u00e5rige oppl\u00e6ringsl\u00f8pet, kompetente r\u00e5dgivere, god kommunikasjon mellom skole og hjem og tilpasset undervisning er viktig for \u00e5 forebygge frafall i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. 13\n\n\n\n14 Stor bedriftsaktivitet i Finnfjordbotn og trengte akutt omlastingshjelp. Studieturen ved skoleslutt var dermed nesten i boks, og motivasjonen for fortsatt innsats var p\u00e5 topp. Ellers manglet det ikke p\u00e5 kreativitet i bedriftsetableringene. Bedrifts\u00f8konomigruppen arrangerte fantasifulle f\u00f8dselsdager og ble raskt en konkurrent til b\u00e5de bowling- og Polarbad-bursdager. Sandra Karlsen mottok applaus og blomster da hun orienterte om ungdomsbedrift under Forskningsdagene i Midt-Troms. Foto: Birger Caspersen (Troms folkeblad) Ungdomsbedriftene (UB) blomstrer ved Finnfjordbotn vidareg\u00e5ande skole. \u00c5ret 2006 ble et gjennombrudd for entrepren\u00f8rskap som pedagogisk metode og m\u00e5l b\u00e5de innenfor allmennfag og yrkesfag. Design UB vant b\u00e5de 1. premie for brosjyre og 2. premie for beste h\u00e5ndverksbedrift under \u00e5rets messe. Elevene hadde ogs\u00e5 godt salg p\u00e5 de h\u00e5ndlagede smykkene. Disponent Sandra Karlsen ble invitert til \u00e5 delta i \u00e5pninga av Forskningsdagene i Midt-Troms for \u00e5 fortelle om erfaringene som bedriftsleder. Hun imponerte forsamlingen og h\u00f8stet stor applaus for innlegget. Syv nye elevbedrifter ble etablert om h\u00f8sten. TF Transport UB fikk en \u00f8konomisk knallstart da en trailer med ferskfisk velta P\u00e5 Service og Samferdsel l\u00f8ste Stick-it UB bilf\u00f8reres evige leiting etter isskrape/sn\u00f8kost med en hendig liten sak som de fikk laget i Teknikk og industriell produksjonklassen p\u00e5 Senja videreg\u00e5ende skole. Den andre elevbedriften, Reflexitas UB, solgte fancy reflekser til b\u00e5de unger og besteforeldre og styrket trafikksikkerheten p\u00e5 den m\u00e5ten. To av bedriftslederne fra Finnfjordbotn, Silje Andersen og Jannicke Thomassen, ble utvalgt til \u00e5 delta i Female Future. Bedriftslederne Silje Andersen og Jannicke Thomassen ble valgt til \u00e5 delta p\u00e5 Female Future, som to av fem fra de videreg\u00e5ende skolene i Troms. Foto: Harald Jakobsen Brosjyren som vant gull p\u00e5 fylkesmessa Foto: Annelin Kreutzer 14\n\n Ungdomsbedriftene (UB) blomstrer ved Finnfjordbotn vidareg\u00e5ande skole.\")\n\n15 Kunnskapsl\u00f8ftet Kunnskapsamfunnets utfordringer Kunnskapsl\u00f8ftet er en ny reform i grunnoppl\u00e6ringen som startet h\u00f8sten Reformen skal gj\u00f8re elever og l\u00e6rlinger bedre i stand til \u00e5 m\u00f8te kunnskapssamfunnets utfordringer. Reformen f\u00f8rer til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering. Sentrale endringer i kunnskapsl\u00f8ftet er en styrking av grunnleggende ferdigheter (\u00e5 kunne utrykke seg muntlig og skriftlig, \u00e5 kunne lese og regne og kunne bruke digitale verkt\u00f8y), en innf\u00f8ring av nye l\u00e6replaner og en ny fag- og timefordeling. Videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring har f\u00e5tt nye betegnelser p\u00e5 en del fag, fagsammensetninger og studieretninger fra Det som f\u00f8r het \u00abstudieretninger\u00bb har f\u00e5tt betegnelsen \u00abutdanningsprogrammer\u00bb, og det som tidligere het \u00abstudieretningsfag\u00bb heter n\u00e5 \u00abprogramfag\u00bb. I dag har vi tolv utdanningsprogrammer innenfor videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring; tre studieforberedende og ni yrkesfaglige. Kompetansel\u00f8ft i Troms Kompetente, engasjerte og motiverte l\u00e6rere og skoleledere er en forutsetning for en vellykket gjennomf\u00f8ring av reformen. Fylkesr\u00e5det har derfor satset sterkt p\u00e5 kompetanseheving av skoleledere og l\u00e6rere. I 2006 brukte fylket over syv millioner Nettverkslederne i Troms er med p\u00e5 \u00e5 bidra til en god gjennomf\u00f8ring av arbeidet med nye l\u00e6replaner. Foto: Renate Thomassen kroner p\u00e5 ulike kompetansehevingstiltak og utviklingsarbeid i forbindelse med kunnskapsl\u00f8ftet. Utdanningsetaten arrangerte en rekke temasamlinger hvor det ble satt fokus p\u00e5 nye l\u00e6replaner, l\u00e6ringsstiler, vurdering/ elektroniske mapper og PC-bruk. Det ble etablert faglige nettverksgrupper med en nettverksleder innfor de ulike utdanningsprogrammene. Gruppene arbeidet blant annet med lokale l\u00e6replaner og igangsetting av fagkurs. I tillegg var gruppene med p\u00e5 \u00e5 bestemme hvilke digitale l\u00e6ringsressurser som skulle kj\u00f8pes inn i forbindelse med fylkeskommunens PCsatsing. GRADVIS INNF\u00d8RING Kunnskapsl\u00f8ftet er en ny reform i grunnoppl\u00e6ringen som startet h\u00f8sten Skole\u00e5ret 2006/2007 gjelder reformen for f\u00f8rste trinn i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (Vg1) og for 1 9. trinn i grunnskolen. Skole\u00e5ret 2007/2008 vil nye l\u00e6replaner tas i bruk for 2. trinn i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring (Vg2) og for 10. trinn i grunnskolen. Kunnskapsl\u00f8ftet innf\u00f8res i Vg3 (3. trinn i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring) skole\u00e5ret 2008/\n\n\n\n\n\n17 Verdien av nettverk L\u00e6rerne synes det er spennende med de nye fagtilbudene ved skolen og er klar til \u00e5 lose elevene p\u00e5 nye veier. Samarbeidet med reiselivsn\u00e6ringen er nytt og byr p\u00e5 mange utfordringer. Det oppleves som positivt \u00e5 sette fokus utenfor klasserommet og la elevene bli kjent med muligheter i eget n\u00e6romr\u00e5de n\u00e5r det gjelder reiseliv og matopplevelser. Det kan over tid bli et godt bidrag til regional utvikling fra skoleverkets side. Reiselivsbedriftene p\u00e5 sin side ser n\u00f8dvendigheten av \u00e5 rekruttere fagl\u00e6rt arbeidskraft og samtidig - for egen del - delta i nettverksprosesser som \u00e5pner for kreativitet, nytenking og egenutvikling. Elever fra Sj\u00f8vegan videreg\u00e5ende skole i gruppearbeid sammen med l\u00e6rere og representanter fra reiselivsn\u00e6ringen. Bildet er hentet fra Reiselivsdag i Polar Zoo i Bardu under Forskningsdagene Arbeidsforberedende kurs for ungdom Troms fylkeskommune samarbeider med NAV, Troms\u00f8 kommune og Gestaltsenteret om \u00e5 gjennomf\u00f8re Arbeidsforberedende kurs for ungdom. V\u00e5ren 2006 var det 54 deltakere p\u00e5 disse kursene. Dette er andre \u00e5ret kursene gjennomf\u00f8res. Deltakerne er ungdom i alderen 16 21\u00e5r, som ikke har fullf\u00f8rt noen utdanning eller er uten arbeid. Dette skyldes enten at de har gjort feil utdanningsvalg, droppet ut fordi de ikke greier \u00e5 v\u00e6re i skolesituasjonen lenger det kan v\u00e6re p\u00e5 grunn av alt fra lese- og skrivevansker til ADHD eller at de rett og slett ikke vet hva de \u00f8nsker \u00e5 utdanne seg til. Mangel p\u00e5 l\u00e6rlingplasser er ogs\u00e5 et problem. Sv\u00e6rt mange av disse ungdommene har en opplevelse av \u00e5 v\u00e6re mislykkede i forhold til de krav de har blitt stilt overfor av foreldre, skole og samfunnet generelt. Derfor er det viktig \u00e5 gi kursdeltakerne st\u00f8tte p\u00e5 hva de faktisk kan og hvilke kvaliteter de har som mennesker. Som gestaltterapeuter har vi en livsfilosofi som sier at det enkelte menneske har mange ubrukte ressurser i seg og det er v\u00e5r oppgave \u00e5 f\u00e5 den enkelte til \u00e5 bli klar over og ta i bruk mer av seg selv. Vi opplever at de ungdommene som kommer til oss knapt vet hva ordet egenskap betyr. OPPF\u00d8LGINGSTJENESTEN Ikke all ungdom finner seg til rette i den videreg\u00e5ende skolen. I dag er det fylkeskommunen som har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp ungdom med utdanningsrett, men som ikke er i oppl\u00e6ring eller arbeid. Gjennom oppf\u00f8lgingstjenesten (OT) f\u00e5r ungdom kontakt med voksne Oppf\u00f8lgingstjenesten Og n\u00e5r de blir bevisst at de faktisk har b\u00e5de egenskaper og ferdigheter de kan v\u00e6re stolte av, opplever vi at noe viktig skjer med dem. Vi har n\u00e5 snart m\u00f8tt 200 unike og flotte ungdommer som har egenskaper og ferdigheter som samfunnet ettersp\u00f8r, sier kurslederne Ann Karin Lindseth og Aida Badiane (th). som kan gi dem veiledning og orientere dem om deres rettigheter og muligheter for kvalifisert arbeid. Forandring skjer n\u00e5r du blir hva du er, ikke n\u00e5r du pr\u00f8ver \u00e5 bli hva du ikke er (sitat,: Beisser) 17\n\n\n\n18 Digital satsing Travel h\u00f8st for den digitale satsingen I 2006 vedtok fylkesr\u00e5det \u00e5 innf\u00f8re obligatorisk b\u00e6rbar PC til alle elevene som startet f\u00f8rste \u00e5ret p\u00e5 videreg\u00e5ende skole fra og med skole\u00e5ret 2006/2007. Dette er en viktig oppf\u00f8lging av fylkesr\u00e5dets tiltredelseserkl\u00e6ring. Kongsbakken godt forberedt til PC-satsingen Som en oppf\u00f8lging av den digitale satsingen gjennomf\u00f8rte Kongsbakken videreg\u00e5ende skole programmet IKT-ABC. Fylkeskommunen gikk inn med betydelige midler og gav tilbud til elevene om \u00e5 f\u00e5 leie en PC til 82 kroner per m\u00e5ned i tre \u00e5r slik at alle skulle ha r\u00e5d til \u00e5 leie en maskin. Dette f\u00f8rte til at ca elever inngikk avtale om \u00e5 leie PC. PC-satsingen f\u00f8rte til en utbygging av skolenes infrastruktur. Alle skolene fikk nytt tr\u00e5dl\u00f8st nettverk slik at elevene kunne knytte seg til bredb\u00e5ndsfylkets fibernett, og derfra videre ut i verden p\u00e5 Internett. Alle PC-ene ble utstyrt med en del standardprogramvare og en del digitale l\u00e6reb\u00f8ker ble kj\u00f8pt inn til fritt bruk for elevene. I tillegg til de tekniske og logistikkmessige utfordringene var det selvsagt en stor utfordring for l\u00e6rerne \u00e5 tilpasse oppl\u00e6ringen til at alle elevene n\u00e5 hadde egen b\u00e6rbar PC. Troms tr\u00e5kket i nytt terreng som en av de f\u00f8rste fylkeskommunene som har innf\u00f8rt obligatorisk b\u00e6rbar PC for alle f\u00f8rste\u00e5rselever. De erfaringene som vi har h\u00f8stet i \u00e5r vil komme h\u00f8stens skoleelever til gode, n\u00e5r ogs\u00e5 de f\u00e5r sin egen b\u00e6rbare PC. Programmet er utviklet av Universitetet i Oslo (UiO) for \u00e5 forberede en skole best mulig med hensyn til pedagogisk bruk av IKT. Prosjektgruppa var p\u00e5 studietur til flere skoler i Oslo-omr\u00e5det og utviklet i l\u00f8pet av v\u00e5ren planer for kompetanseheving av l\u00e6rere, av elever og kravspesifikasjoner til den tekniske l\u00f8sningen p\u00e5 skolen. Samtidig engasjerte skolen et firma som sammen med egne krefter fikk p\u00e5 plass det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket som en av de f\u00f8rste skolene i fylket. Disse forberedelsene sammen med den kompetansen enkelte l\u00e6rere hadde f\u00e5tt gjennom aktiv bruk av det elektroniske undervisningsprogrammet ClassFronter, gjorde at personalet var klar til \u00e5 m\u00f8te storsatsingen ved skolestart i august. Det har v\u00e6rt mange utfordringer underveis; ikke minst fordi elev-pc-ene ble forsinket. Men n\u00e5 er vi i gang og det er imponerende \u00e5 se den naturlige plassen PC-en har f\u00e5tt for eksempel i matematikkundervisningen, sier Ivar Odd St\u00f8rkersen, rektor ved Kongsbakken videreg\u00e5ende skole. Prosjektgruppa p\u00e5 studietur i Oslo. Foto: Ivar Odd St\u00f8rkersen 18\n\n\n\n19 Innf\u00f8ring av nytt digitalt nettverk Troms fylkeskommune har h\u00f8sten 2006 tatt i bruk et nytt tr\u00e5dl\u00f8st nettverk for elevene p\u00e5 de videreg\u00e5ende skolene. Hele nettverket, som skal betjene de mer enn b\u00e6rbare elev- PC ene, er sannsynligvis det st\u00f8rste tr\u00e5dl\u00f8se systemet i Norge per i dag og er en formidabel satsing p\u00e5 IKT. Etter en anbudsrunde, hvor itet ble valgt, ble det i oktober og november 2006 installert tr\u00e5dl\u00f8se baser p\u00e5 alle videreg\u00e5ende skoler i fylket. Troms\u00f8 maritime skole ble valgt ut til \u00e5 kj\u00f8re en kort pilotperiode p\u00e5 ca. to uker, f\u00f8r hele systemet ble tatt i bruk p\u00e5 alle videreg\u00e5ende skoler. Nordreisa videreg\u00e5ende skole er et eksempel hvor systemet anvendes i praksis. Ved skolen er det installert 37 tr\u00e5dl\u00f8se radiosendere som dekker nesten over hele skolen og bortsett fra noen sm\u00e5 sentrale brudd har systemet fungert bra. Selv om nettverket enn\u00e5 ikke gir mulighet for lokal styring av individuell nett-tilgang i bestemte tidsperioder, har b\u00e5de elever og l\u00e6rere uttrykt sin glede over \u00e5 ha et system som faktisk fungerer. Realfagprosjektet TIRS Tromsdalen videreg\u00e5ende skole har de to siste \u00e5rene lagt ned et betydelig arbeid for \u00e5 \u00f8ke rekrutteringen til realfagene. Dette har v\u00e6rt gjort gjennom prosjektet Tromsdalen videreg\u00e5ende skole en internasjonal realfaglig skole (TIRS). TIRS er et utpr\u00f8vingsprosjekt der hovedarbeidet skjer i \u00e5rene og som har som overordnet m\u00e5l: \u00e5 institusjonalisere gjensidige nyttige og langsiktige koblinger mellom pilotskole (Tromsdalen videreg\u00e5ende skole), n\u00e6ringsliv, Universitetet i Troms\u00f8, H\u00f8gskolen i Troms\u00f8 med vekt p\u00e5 realfag og internasjonalisering med eleven i sentrum. Prosjektet omfatter fire tiltak elevutplassering, gjesteforelesninger, ekskursjoner/bes\u00f8k og internasjonal kontakt/cambridge. Landsdelen vil i framtiden ettersp\u00f8rre arbeidskraft med realfaglig, spr\u00e5klig og internasjonal bakgrunn. Gjennom realfagsprosjektet (TIRS) og samarbeidet med Cambridge Regional College i England gir Tromsdalen videreg\u00e5ende skole elevene de beste forutsetningene for \u00e5 m\u00f8te disse utfordringene. Totalt er 34 elever utplassert en dag hver m\u00e5ned skole\u00e5ret 2006/2007. Elevene f\u00e5r tett oppf\u00f8lging av fagpersoner p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5, og f\u00e5r p\u00e5 denne m\u00e5ten et bedre grunnlag til \u00e5 se sammenhengen mellom reint teoretisk pensum og det virkelige liv. Utplasseringen vil forh\u00e5pentligvis Internasjonalisering 3BI p\u00e5 tokt med Johan Ruud. stimulere flere elever til \u00e5 satse p\u00e5 realfag i fremtiden. Realfagsprosjektet er et pilotprosjekt som fylkesr\u00e5det h\u00e5per vil kunne utvides til \u00e5 gjelde flere skoler i Troms fylke etter hvert. 19\n\n\n\n20 Regional College har tilrettelagt undervisningen etter den norske l\u00e6replanen. Engelskundervisningen v\u00e5r er p\u00e5 et veldig h\u00f8yt niv\u00e5, og vi vil f\u00e5 muligheten til \u00e5 ta Cambridge-eksamen ved terminslutt, noe som vil gj\u00f8re det enklere \u00e5 studere i utlandet senere. Biologi og CSI. 3BI-elever utf\u00f8rer DNA-pr\u00f8ver ved Avdeling for Helsefag ved HiT\u00f8. Samarbeidsprosjektet med Cambridge Regional College har v\u00e6rt en suksess. Hvert \u00e5r fremover vil Tromsdalen videreg\u00e5ende skole gi en hel klasse Vg2- elever muligheten til \u00e5 ta sitt 2. skole\u00e5r av videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring ved Cambridge Regional College i England. Tilbudet er unikt, og Tromsdalen videreg\u00e5ende skole er eneste skole i Nord-Norge som har et slikt samarbeid. Elevene f\u00f8lger norske l\u00e6replaner, men har all undervisning p\u00e5 engelsk. De er innkvartert hos vertsfamilier i Cambridge. Elevenes inntrykk: Etter nesten to m\u00e5neder som student her i Cambridge har jeg opplevd mer enn jeg hadde trodd jeg skulle. Vi opplever nye mennesker, ny kultur, annerledes klima, ny skole med nye elever og l\u00e6rere, og nye interesser. Jeg vet dette vil komme godt med videre i livet, s\u00e5 uansett hvor stor hjemlengselen kan bli, angrer jeg ikke p\u00e5 \u00e5 ha satt meg p\u00e5 flyet hit til Cambridge i det hele tatt. Noen av elevene i dyp konsentrasjon i en kjemitime ved CRC, veiledet av fagl\u00e6rer i kjemi, Gubby Panesar. \u00c5 velge \u00e5 studere i utlandet inneb\u00e6rer vanligvis \u00e5 v\u00e6re borte fra familie og venner for ett \u00e5r. Ved \u00e5 dra til utlandet gjennom Tromsdalen videreg\u00e5ende skole i stedet for et byr\u00e5, fikk vi muligheten til \u00e5 dra som en samlet norsk klasse. Dette vet jeg var avgj\u00f8rende for mange som er her. En slik trygghetsf\u00f8lelse som vi har hatt, er vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 hvis du studerer i utlandet som eneste nordmann ved et studiested. Vi har i tillegg v\u00e6rt bosatt hos vertsfamilier, som s\u00f8rger for at det er mat p\u00e5 bordet og at kl\u00e6rne blir vasket. Vi vet med sikkerhet at \u00e5ret v\u00e5rt i utlandet vil bli godkjent, og at vi kan fortette v\u00e5re studier til neste \u00e5r. Cambridge Cambridge er den ideelle byen for et slikt utvekslingsprosjekt. Som en av verdens st\u00f8rste studentbyer, tilbyr den oss unge et godt milj\u00f8 og mange aktiviteter. Byen er rolig og idyllisk, og du f\u00e5r et godt innblikk i den engelske kulturen og m\u00f8ter mange nye mennesker. Vi har hatt stor nytte av oppholdet i Cambridge, og har trivdes kjempegodt. En slik positiv opplevelse unner vi alle framtidige elever ved Tromsdalen videreg\u00e5ende skole. Vi sitter igjen med mange nye erfaringer og en god dose selvstendighet. Med andre ord, en utrolig god start p\u00e5 voksenlivet. CAMBRIDGE - a chance of a lifetime. Cambridge Regional College, hovedinngang. 20\n\n\n\n21 REALFAGSPRISEN 2006 Som en anerkjennelse av realfagsatsingen ble Tromsdalen videreg\u00e5ende skole tildelt den nasjonale Realfagsprisen for Kunnskapsminister \u00d8ystein Djupedal delte ut prisen i februar i \u00e5r. I sin tale sa han blant annet: Det unike med Tromsdalen videreg\u00e5ende skole er at skolen har utmerket seg ved pedagogisk nytenkning for \u00e5 \u00f8ke elevenes l\u00e6ringsutbytte n\u00e5r det gjelder realfag. Skolen gjennomf\u00f8rer en god evaluering med sine partnerskap hos bedrifter med MNT- fagene i fokus. Partnerskapet viser til gode resultater og kombinert med elevenes muligheter til \u00e5 studere i Cambridge, legges det til rette for en internasjonalisering i utdanningen. Juryen trakk spesielt fram skolens systematiske oppf\u00f8lging av l\u00e6ringsutbytte og samarbeid med bedrift og H\u00f8gskole og Universitet. Skolen er fremragende p\u00e5 alle kriterieomr\u00e5dene. Internasjonal utdanning ved Finnfjordbotn vidareg\u00e5ande skole Finnfjordbotn vidareg\u00e5ande skole er blitt IB World School etter at to representanter fra IB Organization i Geneve hadde v\u00e6rt p\u00e5 to dagers Authorization Visit, sjekket skolen grundig og gitt sv\u00e6rt positiv tilbakemelding. I juni 2006 vedtok fylkestinget at en to\u00e5rig internasjonal IB-linje, International Baccalaureate Diploma Programme, skal starte opp ved Finnfjordbotn vidareg\u00e5ande skole h\u00f8sten Siden har skolen brukt \u00e5ret til \u00e5 s\u00f8ke godkjenning i det globale IBO, markedsf\u00f8re tilbudet og rekruttere elever. S\u00f8kerne kommer hovedsakelig fra Nordland, Troms og Finnmark og noen er utlendinger som flytter til landsdelen. Blant andre har tre elever fra Murmansk f\u00e5tt plass p\u00e5 IB-linjen, med finansiell st\u00f8tte fra Barentssekretariatet og som en del av samarbeidsavtalen mellom Murmansk og Troms. IB-linjen betyr styrking av b\u00e5de realfag og fremmedspr\u00e5k. Faglig fordypning, internasjonal vinkling, undervisning p\u00e5 engelsk og samarbeid med n\u00e6ringslivet skal bidra til rekruttering av kvalifisert ungdom for framtida i Nord Norge, sier rektor Margoth Hovda-Lien, som mener IB-linjen er et viktig tiltak i Nordomr\u00e5desatsinga. Og hun fortsetter: Samtidig m\u00f8ter IB-linjen det globale kunnskapssamfunnets krav, og \u00e5pner for studier ved h\u00f8yskoler og universitet over hele verden. International Baccalaureate (IB) International Baccalaureate (IB) er en gruppe av tre undervisningsprogrammer og deres tilh\u00f8rende eksamener, og er etablert av International Baccalaureate Organization (IBO). Disse undervisningsprogrammene er bygget p\u00e5 undervisningssystemer fra rundt omkring i verdenen, uten \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 noen av dem spesifikt. Siden grunnleggelsen i 1968 har IBOs h\u00f8yre standarder gjort IB-programmet anerkjent verden over. Kilde: Wikipedia Forsiden p\u00e5 skolens IBbrosjyre. Internasjonal oppstart gir store muligheter for ungdom i nordomr\u00e5dene. Foto: Harald Jakobsen. 21\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5d23303-a2a7-402a-967e-2d1bee0792e6"}
+{"url": "http://docplayer.me/1866209-Nettverksbrev-nr-14-mars-2004.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:49Z", "text": "1 NETTVERKSBREV NR. 14, MARS 2004 Jeg hilser dere fra Reggio Emilia i full vinterdrakt\\! Nylig hjemkommet med 15 cm sn\u00f8 i gatene og p\u00e5 torgene i Reggio, og i m\u00f8te med 1200 deltakere fra hele verden p\u00e5 konferansen Crossing boundaries alts\u00e5 kryssing av grenser, er det mange inntrykk som sitter igjen. Det som hver gang er overraskende og spennende med \u00e5 komme til Reggio Emilia og m\u00f8te pedagogene og atelieristene, politikerne og skolemyndighetene der nede (eller her i Norden for den saks skyld), er de stadig nye innfallsvinklene til arbeid med barn og barns rettigheter - i Reggio og v\u00e5r rike del av verden, men ogs\u00e5 i globalt perspektiv. Konferansen fokuserte p\u00e5 barns rett til trygghet, til utdanning, til ikke \u00e5 bli utnyttet til barnearbeid, seksuelt, eller utsatt for andre typer vold p\u00e5 barns rett til uansett p\u00e5 hvilken side av grenser de befinner seg \u00e5 ha voksne som respekterer dem og gir dem muligheter. Samtidig ble Reggio Emilias kommunale barnehagers 40-\u00e5rige historie belyst i dette perspektivet, der barns rett til deltakelse og utvikling av egen kunnskap i vid forstand, og foreldres rett til samhandling og deltakelse i barnas liv og l\u00e6reprosesser i barnehage og skole er n\u00f8kkel til utvikling av den pedagogiske praksis og tenkning som Reggio Emilia st\u00e5r for. Det var mange spennende foredragsholdere, blant annet var b\u00e5de Gerome Bruner og Howard Gardener med p\u00e5 storskjerm fra USA. Professorer i filosofi, design og pedagogikk fra ulike universitet i Italia deltok. Likevel var det en kvinne fra Nepal, Agatha Thapa, som gjorde mest inntrykk p\u00e5 meg blant de inviterte deltakerne. Hun har utviklet barnehager for de uber\u00f8rbare de kastel\u00f8se, som bor i landsbyer i fjellsidene i Nepal, atskilt fra andre mennesker. Synspunkter om barns rett til lek, til deltakelse i arbeidsoppgaver p\u00e5 egne premisser, foreldrenes deltakelse i forhold til \u00e5 dele tradisjonelle sanger og danser, til ny kunnskap om hygiene osv. er en del av det barnehagen gir folk muligheter til. I sitt sluttinnlegg sa hun at i Nepal var det ingen mulighet til at barna eller de voksne kunne kommunisere gjennom digitale medier og med alle de ressurser som hun hadde sett disse dagene, men hennes opplevelser i Reggio gav tro p\u00e5 at rik variasjon i omgivelsene, selv den fattigste, der naturmaterialer, jord, stein, dyr og levende vekster finnes, kan v\u00e6re gode omgivelser for barn \u00e5 vokse opp i. Hun reflekterte ogs\u00e5 over hvordan barns deltakelse i daglige aktiviteter kan v\u00e6re en del av deres eksperimentering og aktive kunnskapsbygging. For oppl\u00e6ring i Nepal handler tradisjonelt sett om \u00e5 l\u00e6re ferdigheter for \u00e5 overleve, og ikke\n\n, er\")\n\n2 om \u00e5 stimulere deres tenkning. At erfaringene fra Reggio Emilias barnehager legger stor vekt p\u00e5 begge deler, ville hun ta med hjem. De 1200 ble delt inn i grupper(\\!), og gjennom en ettermiddag og kveld fikk vi bes\u00f8ke to skoler eller barnehager, der personalet tok i mot oss, beskrev hva de arbeidet med og gav oss god tid til \u00e5 se p\u00e5 det fysiske milj\u00f8et, de mange dokumentasjonene av arbeidsprosesser som hang p\u00e5 vegger og gav oss anledning til sp\u00f8rsm\u00e5l. I siste barnehage ble vi servert middag. Mitt bes\u00f8k denne gangen var i en barnehage som var etablert i to-tre leiligheter i en vanlig boligblokk, og som var bare tre \u00e5r gammel. Personalet var unge og entusiastiske, og har satt preg p\u00e5 barnehagerommene p\u00e5 en spennende m\u00e5te. Variasjonen i fysiske rammer er stor for barnehagene i Reggio, og det spennende er \u00e5 se hvordan de utfolder sin praksis under ulike forutsetninger. Jeg deltok p\u00e5 ett av 11 dagsseminarer med ulike temaer, blant andre disse: Skrivingens magi mellom tegn og skrift, hvordan barn tar til seg skrevne koder Barn, kunst og kunstnere Kroppens musikk Retten til gode omgivelser. Barn, rom og relasjoner pedagogikk og arkitektur \u00c5 oppdage oss selv som forskjellige. L\u00e6ringsmessige perspektiver p\u00e5 prosjekter med barn med spesielle rettigheter Vitenskapen mellom forskning, poesi og skj\u00f8nnhet \u00c5 gj\u00f8re l\u00e6ring synlig. Dokumentasjonens og evalueringens spr\u00e5k Poesien i det digitale. Utopier, metaforer og perspektiver p\u00e5 framtidige muligheter. Spennvidden var stor, og i alle seminarene presenterte pedagoger, atelierister og andre fra virksomheten i Reggio sine erfaringer gjennom konkrete beskrivelse av barns og voksnes arbeid. I tillegg deltok ogs\u00e5 ulike fagfolk som kommenterte og diskuterte med hverandre, med pedagogene, med publikum. Det var det sist nevnte temaet jeg deltok i, med fokus p\u00e5 mulighetene i digitale verkt\u00f8y som del av barns l\u00e6ringsmuligheter. Giovanni Piazza fra barnehagen La Viletta og hans kolleger gav oss innsikt i hvordan de gjennom en \u00e5rrekke har brukt digitale verkt\u00f8y som en del av de naturlige arbeidsredskapene i barnehagen, p\u00e5 lik linje med for eksempel pensel og blyant og alle mulige materialer. Hele tiden er det barnas bruk for \u00e5 skape mening som er i fokus, og ikke teknisk innl\u00e6ring. Resultatene er vakre, overraskende og poetiske, og m\u00e5ten personalet gir oss innsikt i arbeidsprosessene p\u00e5, gir ny kunnskap om veiene barn og voksne har g\u00e5tt i jakten p\u00e5 \u00e5 forst\u00e5. Jeg m\u00e5 stoppe beskrivelsen av dette seminaret og av konferansen her, og inviterer dere istedenfor til egne m\u00f8ter med Reggio Emilias filosofi og praksis ved f\u00f8lgende anledninger i n\u00e6r framtid: Studietur til Reggio Emilia torsdag 14. onsdag 19. mai Konferanse p\u00e5 Notodden mai 2004, med tema: Barn, kunst og teknologi. Hilsen fra Kari Carlsen Norsk kontaktperson til Reggio Children\n\n\n\n3 Konferansen Barn, kunst og teknologi mai Sted: H\u00f8gskolen i Telemark, Notodden Vi arrangerer en Nasjonal Reggio Emilia konferanse p\u00e5 H\u00f8gskolen i Telemark, avdeling Notodden, 24. og 25. mai Vea Vecchi og Giovanni Piazza kommer fra Reggio Emilia for \u00e5 holde foredrag disse to dagene. Foredragene blir tolket til svensk av Anna Barsotti og Karin Gandini, begge fra Reggio Emilia Institutet i Stockholm. Vea Vecchi er kjent for sv\u00e6rt mange av dere som tidligere atelierist fra barnehagen Diana, og er sentral i boka og filmen og lysbildeserien Ett barn har hundra spr\u00e5k. Denne gangen vil hun bruke tid p\u00e5 \u00e5 presentere et prosjekt med utgangspunkt i maleren Alberto Burri, sammen med barn og personale. Giovanni Piazza har gjennom en \u00e5rrekke v\u00e6rt atelierist i barnehagen La Viletta. Arbeidet der har ofte v\u00e6rt karakterisert av skapende unders\u00f8kelse av naturvitenskapelige fenomener. Det er i denne barnehagen prosjektet Fuglenes forn\u00f8yelsespark ble gjennomf\u00f8rt. Sammen med barn og kolleger har Giovanni v\u00e6rt opptatt av hvordan datamaskinen og vanlig tilgjengelig programvare og andre typer teknologi kan bli et verkt\u00f8y for barna i deres utforsking av virkeligheten. Det er alts\u00e5 i spennet mellom penselen og datamaskinen som redskaper for barns unders\u00f8kelse og bygging av kunnskap vi skal befinne oss disse dagene. B\u00e5de Vea Vecchi og Giovanni Piazza har en utrolig evne til \u00e5 la oss komme n\u00e6r skapingsprosessene og barnas egne refleksjoner og handlinger gjennom ord og bilder. Det tverrfaglige aspektet og de helhetlige l\u00e6reprosessene er karakterisktiske for det vi vil f\u00e5 presentert I norske barnehager og skoler har barns arbeid med kunst og kunstnere f\u00e5tt en st\u00f8rre plass med kulturr\u00e5dssatsingen Klangfugl for de helt sm\u00e5, og Den kulturelle skolesekken som n\u00e5 er en storsatsing for hele grunnskolen i samarbeid med kulturlivet. Mange av oss har gode erfaringer med spennende prosjekter der barn m\u00f8ter kunst. M\u00f8tet med Burri-prosjektet fra Reggio Emilia gir en 180 graders omvending i forhold til slik vi ofte arbeider, og er en ny inngangsport for samarbeidet kunstner, kunst og barn. Det er fascinerende\\! Den digitale poesien karakteriserer arbeidet Giovanni Piazza presenterer. Datamaskin, skjerm, skanner, skriver, programvare og projektor er arbeidsredskaper for barns unders\u00f8kelse og utvikling av ideer, av fantasi og forst\u00e5else. Det arbeidet vi vil se presentert ligger milevidt fra Kidpix og enkle innl\u00e6ringsprogrammer for sm\u00e5 barn. Sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke hvordan vi skal l\u00e6re barn \u00e5 mestre teknologien, men hvordan barn bruker teknologi som ethvert annet redskap i sin id\u00e9utvikling og kunnskapsbygging. Det er fascinerende\\! Program: Mandag 24.5 Kl Kl Kl Kl Kl Kl Registrering Velkommen. Vea Vecchi og Giovanni Piazza har ordet og bildene Lunch i kantina Vea Vecchi og Giovanni Piazza har ordet og bildene Kaffe, te, frukt Vea Vecchi og Giovanni Piazza har ordet og bildene\n\n\n\n6 P\u00e5melding til konferansen Barn, kunst og teknologi : Konferanse: Direkte til Tonje Brokke eller ). Bruk p\u00e5meldingsskjemaet nedenfor, og send enten elektronisk til Tonje, eller i posten til: v/tonje Brokke, H\u00f8gskolen i Telemark, L\u00e6rerskoleveien 40, 3679 Notodden Overnatting: Direkte til hotellene. Ved bestilling til hotellene kan dere oppgi H\u00f8gskolen i Telemark som referanse, med henvisning til Reggio konferanse. Vel m\u00f8tt til Notodden i Mai\\! P\u00e5melding til Konferanse 24. og 25. mai 2004 P\u00e5meldingsfrist 15. april Navn: Adresse: Institusjon: Faktura skal sendes til: Jeg skal betale: Sett X Medlem i : 1950,- kr Medlem i uten middag: 1770,- kr Ikke medlem av : 2200,- kr Ikke medlem av uten middag: 2120,- kr Underskrift ved bindende p\u00e5melding:\n\n\n\n7 Studietur til Reggio Emilia, mai Vi har overraskende f\u00e5tt positivt svar fra Regigo Children p\u00e5 v\u00e5r foresp\u00f8rsel sammen med Det Danske Reggio Emilia Netv\u00e6rk om ny studietur i l\u00f8pet av 2004, da v\u00e5r forrige tur planlagt i oktober/november 2003 ble utsatt. At datoene faller s\u00e5 n\u00e6r opp til den allerede planlagte konferansen p\u00e5 Notodden er jo litt upraktisk. Men vi er likevel sv\u00e6rt glade for \u00e5 kunne tilby en studietur s\u00e5 raskt, og ikke minst i v\u00e5rsemesteret. Reggio i mai er annerledes enn i november\\! S\u00e5 velkommen til p\u00e5melding. Vi vet at det er en del som har skrevet seg p\u00e5 venteliste for neste tur, uten \u00e5 vite sikkert n\u00e5r den kommer, og at en del institusjoner avsetter penger over noe tid, for \u00e5 kunne delta n\u00e5r sjansen byr seg. Det er en god strategi, for selv om studieturene etter hvert har f\u00e5tt en etter v\u00e5r mening sv\u00e6rt h\u00f8y pris, s\u00e5 er det noe helt spesielt \u00e5 m\u00f8te Reggiofilosofi i Reggio Emilia. Det gir en annen type innsikt og inspirasjon enn den vi kan formidle her hjemme. Vi h\u00e5per derfor at det er mange som har opparbeidet b\u00e5de lyst og penger til \u00e5 reise, og har mulighet til \u00e5 bli med n\u00e5 i mai. Selve kurset starter fredag 14. mai om morgenen, og varer til og med onsdag 19. mai. ReMida -dagene i Reggio Emilia finner sted helgen mai, og vil v\u00e6re en del av kursprogrammet. Da er barnehagene ute i byen med prosjekter, og mye annet foreg\u00e5r. Innhold i studieturen: Studieturen vil som vanlig ha et innhold som er relevant for alle som arbeider med og er interesserte i barn. Derfor inviterer vi igjen f\u00f8rskolel\u00e6rere og annet barnehagepersonale, l\u00e6rere i skolen, l\u00e6rerutdannere, politikere og administratorer til \u00e5 delta. Studiebes\u00f8ket vil gi en generell innf\u00f8ring i Reggio Emilias pedagogiske praksis, samt noe om dens historiske bakgrunn. Videre vil man g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 filosofien bak den pedagogiske tenkningen, samt omgivelsenes og milj\u00f8ets betydning for den. Vi f\u00e5r presentasjoner av prosjektarbeidsformen og dokumentasjonens betyding for det pedagogiske arbeidet. Vi f\u00e5r ogs\u00e5 delta p\u00e5 flere studiebes\u00f8k og ekskursjoner til noen av Reggio Emilias kommunale barnehager eller skoler, og en dagsplan kan for eksempel ha f\u00f8lgende struktur: Kl : Introduksjon til filosofien, presentasjon av prosjekter, osv. Kl : Lunsj/siesta Kl : Bes\u00f8k ved dagsinstitusjoner. Som et nytt tilbud i \u00e5r, f\u00e5r deltakerne mulighet til \u00e5 delta p\u00e5 ReMida dagen. Dette er en utstilling i hele byen, som viser hvordan det pedagogiske arbeidet kan nyte godt av resirkuleringsmateriale som et middel til skapende virksomhet. Utstillingen demonstrerer ogs\u00e5 en holdning til bruk og kast-mentaliteten, og begrepet medinnflytelse i forbindelse med milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l og det \u00e5 v\u00e6re en deltakende borger i sin egen by. Utstillingene og institusjonenes markedsboder involverer byens innbyggere i det pedagogiske arbeidet. I fjor ble for eksempel hovedgaten i Reggio Emilia, Via Emilia, stengt for all trafikk siden de skulle f\u00e5 plass til en kake som var 500 meter lang\\! Det ble spilt musikk p\u00e5 instrumenter laget av oljefat, plastikkslanger, trakter og lignende. Barnas dyreskulpturer var utstilt i tr\u00e6r i den store\n\n\n\n8 byparken, og p\u00e5 torget ved r\u00e5dhuset stod det skulpturer som var laget av resirkulert- eller overskuddsmateriale. Videre kan det i \u00e5r ogs\u00e5 bli mulig \u00e5 delta p\u00e5 1-2 kveldsarrangementer, for eksempel m\u00f8ter med foreldre som gir innsikt i hvordan de er deltakere i institusjonens og barnas liv ogs\u00e5 n\u00e5r de er i barnehagen. Disse arrangementene vil finne sted fra kl ca Endelig program for kurset/studiebes\u00f8ket vil ikke v\u00e6re klart f\u00f8r kort tid f\u00f8r avreise eller ved ankomst til Reggio Emilia. Slik pleier det \u00e5 v\u00e6re, og det har fungert utmerket hittil. Professor J\u00f8rn Moestrup, cand.mag Esther Nyholm og cand.mag Connie Kay J\u00f8rgensen samt evt. l\u00e6rer K\u00e5re Runge vil tolke til dansk under studiebes\u00f8ket. Dette pleier \u00e5 g\u00e5 bra, hvis de norske deltakerne ikke er beskjedne i forhold til \u00e5 be om tydelig tale og evt. gjentakelser hvi det er noe dere ikke f\u00e5r med i farten. Det er ogs\u00e5 en fordel \u00e5 sette seg langt fram i salen. De fleste av foredragene vil foreg\u00e5 p\u00e5 det samme hotellet vi bor p\u00e5, nemlig Hotell Astoria. Pris: Pris inkluderer kursavgift, overnatting p\u00e5 hotell med frokost, studiebes\u00f8k til de forskjellige institusjonene og opplegg i forbindelse med disse, tolking, og skriftlig materialet som er utarbeidet av Reggio Children (utleveres i Reggio Emilia). Hotell Astoria er et godt hotell av vanlig Europeisk standard. Kursavgift og opphold: ,- nk. Det er mulig \u00e5 bestille enkeltrum med et tillegg i prisen p\u00e5 1900,- nk. Reise: Det ofte enklest og billigst \u00e5 bestille sin egen reise over internett. Vi har erfaring for at en del \u00f8nsker \u00e5 kombinere bes\u00f8ket i Reggio Emilia med en tur til Firenze eller Venezia, eller andre forlokkende steder. Begge de nevnte byene er greie \u00e5 n\u00e5 med vanlig tog fra Reggio ca. to timer. Flyplassen i Bologna er stengt i mai, s\u00e5 det mest praktiske er \u00e5 reise til Milano, som ligger 1,5 timers togreise nord for Reggio. Bergamo er en flyplass enda litt lenger nord, som det g\u00e5r mange billigreiser til, bla. med Sterling. Hvis du er rask, kan du komme sv\u00e6rt bra ut med priser. Fra flyplass i Milano og Bergamo eller andre steder i Italia, som dere m\u00e5tte finne, er det uproblematisk \u00e5 finne jernbanestasjonen via en flybuss. P\u00e5 jernbanestasjonen er det greit \u00e5 kj\u00f8pe billett til Reggio Emilia. Kj\u00f8p gjerne billett p\u00e5 automatene som n\u00e5 er satt opp, eller i luka. Automatene har tekst p\u00e5 engelsk. Les p\u00e5 de gule oppslagene hvilke tog som stopper i Reggio Emilia, og s\u00e5 er det bare \u00e5 finne toget p\u00e5 oppsatt binario=spor, og dette st\u00e5r p\u00e5 oversiktstavlene.\n\n\n\n\n\n9 Det er selvsagt ogs\u00e5 mulig \u00e5 ta tog hele veien. Om de s\u00f8rligste \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge med de danske kollegene p\u00e5 oppsatt bussreise med overnatting i Tyskland, tar dere rask kontakt med Tonje Brokke, slik at det kan ordnes. Vi tilbyr ogs\u00e5 \u00e5 arrangere en gruppereise, slik at dere som \u00f8nsker det, kan reise sammen med noen som har v\u00e6rt i Reggio tidligere. Da er vi imidlertid avhengige av rask p\u00e5melding for \u00e5 f\u00e5 prisen s\u00e5 langt ned som mulig, og p\u00e5 det n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt kan vi ikke si hvor langt ned vi greier \u00e5 f\u00e5 den. Ved forh\u00e5ndsbestilling har det tidligere ligget mellom 4- og 5000 kr. Men vi kan ha flaks og f\u00e5 til en billigere tur ogs\u00e5. Du m\u00e5 beregne en reisedag i hver ende av kurset, fordi vi starter programmet den 14. om morgenen, og avslutter om kvelden den 19. mai. P\u00e5meldingsfrist: Frist for de som \u00f8nsker \u00e5 delta i felles reise med utgangspunkt Gardermoen, er 1. april Frist for p\u00e5melding til studieturen er 15. april 2004 for de som reiser p\u00e5 egenh\u00e5nd. S\u00e5 snart som mulig etter vi har mottatt din p\u00e5melding, enten elektronisk som vedlegg til e- post, eller p\u00e5 p\u00e5meldingsskjema pr. post, sender vi deg faktura p\u00e5 bel\u00f8pet du skal betale. Dette gjelder som bekreftelse p\u00e5 mottatt plass p\u00e5 turen. S\u00f8rg for \u00e5 ha forsikring for b\u00e5de kursbel\u00f8p og reise ved evt sykdom, slik at verken du, din institusjon eller Reggionettverket m\u00e5 b\u00e6re utgiften for en evt. avmelding. Bruk p\u00e5meldingsskjemaet nedenfor ved p\u00e5melding. Vel m\u00f8tt i Reggio Emila i mai\\! V\u00e5rlig hilsen: Med dette avslutter vi nettverksbrevet for denne gang, slik at vi f\u00e5r ut informasjonen til dere. Vi tar gjerne imot ideer, referater og innspill i forbindelse med prosjekter dere holder p\u00e5 med til neste nettverksbrev. H\u00e5per vi ses p\u00e5 Notodden eller i Reggio Emilia i mai\\! Med hilsen Tonje Brokke og Kari Carlsen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5cbc2efc-f571-4348-b1ea-60f95647dff6"}
+{"url": "http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/rundskriv/utgatte-2009/r2009-01424-5039/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:58Z", "text": "F\u00f8lgende feil blir rettet:\n\n9628 - STATISTISK VERDI medf\u00f8rer avgiftslinje.\n\n\u00a0\nDenne feilen f\u00f8rte til at utf\u00f8rselsdeklarasjoner der varelinje 1 ikke hadde avgift, men varelinje 2 som hadde FF avgift feilaktig ble stoppet i inputkontrollen med feilmelding \"9628 - STATISTISK VERDI medf\u00f8rer avgiftslinje\". Midlertidig l\u00f8sning har v\u00e6rt \u00e5 sende vareposter med avgift som varepost 1 i deklarasjonen.\n\n\u00a0\n9648 \u2013 ikke tillatt med blank linje i feltet for referansetype.\n\n\u00a0\nDenne feilen f\u00f8rte til at mange deklarasjoner feilaktig ble stoppet i inputkontrollen med feilmelding \"9468 \u2013 ikke tillatt med blank linje i feltet for referansetype.\"  \nDette gjaldt deklarasjoner der det ikke var p\u00e5krevd \u00e5 oppf\u00f8re noen dokumentreferanse i rubrikk 44. Midlertidig l\u00f8sning har v\u00e6rt \u00e5 registrere referansekode TXT og kort tekst p\u00e5 slike deklarasjoner.\n\n\u00a0\nRettelsene vil bli satt i drift mandag 8. juni mellom kl 21.00 og 21.45\n\n\u00a0\n**Saksnummer:**  2009/01424\n\n**Oppdatert:** 06.08.2009 **Gyldig til:** 07.09.2012\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f59dda7-876e-4697-a6b9-f2efa546a4a1"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/firenze/pucci-suites-florence-140079/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:37Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Pucci Suites Florence**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Firenze, Italia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nPucci Suites Florence ligger i sentrum av Firenze, s\u00e5 de fleste severdighetene kan n\u00e5s til fots. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Palazzo Pitti.  \n  \nPucci Suites Florence byr p\u00e5 trivelige rom, alle innredet for \u00e5 oppfylle de reisendes \u00f8nsker og behov.  \n  \nBeliggende midt i Firenze sentrum, omgitt av shoppingmuligheter, nattklubber og restauranter, er det den perfekte base for din neste reise. Bed & breakfastet ligger i gangavstand fra Bobolihagene, Salvatore Ferragamo Italia S.p.A. og Ponte Vecchio.\n\n  \n### Brukere som har sett Pucci Suites Florence s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 disse 3 stjerner Firenze hoteller:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c20d194b-27b4-49bc-8984-d7452c18476d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ost-og-vin-for-trauste-nordmenn-562449b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:45Z", "text": "# Ost og vin for trauste nordmenn\n\n\\<forf\\>sylvi Leander \\<\n\nForf\\>olav Urdahl (foto)\n\nOppdatert: 09.okt.2008 12:17\n\nPublisert: 19.feb.2004 10:19\n\n  \nNordmenn er konservative ved matfatet. De viker tilbake for uvante smakskombinasjoner, sier smaksekspert Tobias Nygren. Han tar doktorgrad p\u00e5 ost og vin.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nVanlig r\u00f8dvin for meg, synger Ole Paus i en av sine tidlige viser. Menyen er salgbar fortsatt. Vi smatter mest forn\u00f8yd p\u00e5 det vi kjenner fra f\u00f8r. Nordmenn kan med hell bli litt modigere i matveien, utfordrer Tobias Nygren og benker seg ved et vindusbord p\u00e5 Grand Caf\u00e9. Tobias Nygren tar sitt doktorgradsarbeid p\u00e5 smakssammensetninger. I sine studier tester han b\u00e5de norske og svenske ganer. N\u00e5r han ikke underviser i m\u00e5ltidskunnskap \u2014 et universitetsfag som ikke finnes i Norge - studerer han smakskombinasjoner. Om sommeren reiser han til Norge og frister med fisk avec p\u00e5 Solsiden i Oslo.\n\n## Sammensatt\n\n\u2014 N\u00e5r store produsenter pr\u00f8ver ut produkter i testpaneler, er det alltid ett og ett produkt som bed\u00f8mmes. Mitt doktorgradsarbeid har flere siktem\u00e5l. Ett var \u00e5 finne ut f\u00f8lgende: Er det mulig \u00e5 utvikle testpaneler som kan gi objektive svar n\u00e5r ikke bare ett produkt blir testet, men n\u00e5r flere produkter blir kombinert? Etter tre m\u00e5neders smakstesting ved Universitetet i \u00d6rebro, hadde de ti testpersonene smakt seg frem til en rekke fellesnevnere i grenen \"kombinert\". Har man f\u00f8rst utviklet det rette m\u00e5leverkt\u00f8yet, \u00f8ker sjansene for \u00e5 finne frem til \"vinnere\" innen smakssammensetninger. Denne type smaksforskning er helt ny, p\u00e5peker doktorranden.Ogs\u00e5 menigmann skulle testes p\u00e5 ost- og vinsmakene, og det var i denne forbindelse norske munner ble mettet. Forskeren henvendte seg til Friskis & Svettis i Oslo, og fikk deltagere herfra med p\u00e5 prosjektet. Sammen med et utvalg svenske ansatte ved universitetet i \u00d6rebro, utgjorde gruppen 250 personer.Deltagerne ble buden p\u00e5 ulike bl\u00e5skimmeloster kombinert med portvin, s\u00f8t hvitvin, krydderrik gl\u00f8gg og t\u00f8rr r\u00f8d- og hvitvin. De skulle p\u00e5 en skala fra \u00e9n til syv uttale seg om det de smakte var godt eller vondt, med syv som veldig godt.\n\n## R\u00f8dvinen vinner\n\nI motsetning til svenskene landet et klart flertall av nordmennene trygt p\u00e5 ost og r\u00f8dvin-versjonen. Det til tross for at faglitteratur og forst\u00e5segp\u00e5ere fremhever ost og s\u00f8t hvitvin som en mer velsmakende kombinasjon. Nordmennene hadde st\u00f8rre utslag p\u00e5 hva som var godt og vondt, enn hva svenskene hadde.- Er det smakssansene v\u00e5re som er konservative n\u00e5r vi velger det tilvante, eller er det holdningene v\u00e5re? - Holdningene. Og de er det heldigvis mulig \u00e5 gj\u00f8re noe med. For eksempel kan servit\u00f8rer bli flinkere til \u00e5 lokke gjestene til \u00e5 pr\u00f8ve uvante fristelser. Eller du kan utfordre deg selv p\u00e5 hjemmebane.\n\n## Vinen styrer\n\nDet viste seg ogs\u00e5 at det ikke er osten, men vinen som er avgj\u00f8rende for smaksopplevelsen. Smaken er styrt av vinen. Ikke omvendt. Gjelder det samme for andre menyer, burde det kanskje legges st\u00f8rre vekt p\u00e5 vinkunnskaper blant restaurantansatte.Forskningen viste ogs\u00e5 at n\u00e5r to smaker smelter sammen, dempes begge smakene. Dette st\u00e5r i kontrast til det som ofte skrives om smaker, p\u00e5peker Nygren. Om nordmenn er mer konservative i smak enn svensker, er de likevel st\u00f8rre individualister \u00e5 ha som restaurantgjester. Et f\u00f8lge p\u00e5 fire svensker vil vanligvis velge samme meny og samme vin. De velger kollektivt, mens et f\u00f8lge av nordmenn kan velge sv\u00e6rt ulik meny, er restaurat\u00f8rens erfaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a061294-1d5a-4a53-a0ac-61170ecf4568"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Tvang-gjennom-Rosenberg-rabatt-224613b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:21Z", "text": "# Tvang gjennom Rosenberg-rabatt\n\nEtter at avtalen om kj\u00f8p av Rosenberg Verft ble inng\u00e5tt i desember,ble flere ugunstige forhold avdekket. Prisen ble kuttet med minst20 prosent.\n\nOppdatert: 16.mar.2004 07:30\n\nPublisert: 16.mar.2004 07:30\n\nHarald Birkevold\n\n  \nINDUSTRI: Kj\u00f8perne av Rosenberg Verft i Stavanger tok formelt over verkstedet fra 1. mars. Men f\u00f8r den tid ble det f\u00f8rt knallharde forhandlinger i det skjulte.Etter det Aftenbladet erfarer, ble selgeren, Aker Kv\u00e6rner ASA, tvunget til \u00e5 la verkstedet g\u00e5 for en langt billigere penge enn det som var avtalt i kj\u00f8pekontrakten som ble inng\u00e5tt like f\u00f8r jul. **Gjennomgang** \u00c5rsaken er at det, i tr\u00e5d med vanlig kontraktspraksis, er gjennomf\u00f8rt en s\u00e5kalt \u00abdue diligence\u00bb. Dette er en gjennomgang der kj\u00f8peren f\u00e5r tilgang til all dokumentasjon, for eventuelt \u00e5 avdekke forhold som det ikke har v\u00e6rt opplyst om i salgsprosessen.Kilder Aftenbladet har v\u00e6rt i kontakt med, opplyser at Aker Kv\u00e6rner m\u00e5tte gi en betydelig rabatt for \u00e5 f\u00e5 gjennomf\u00f8rt salget.\u2014 Vi snakker minst om 20 prosents avslag i prisen, sier kilden. **Bekrefter rabatt** Administrerende direkt\u00f8r i Technor ASA, Tollak Melberg, er blant kj\u00f8perne av Rosenberg Verft. Han bekrefter at gjennomgangen avdekket svakheter som til da hadde v\u00e6rt ukjent.- Det er korrekt at vi har kommet til enighet med selgeren om \u00e5 betale et lavere bel\u00f8p, sier Melberg.Et vel s\u00e5 vesentlig poeng er imidlertid at kj\u00f8perne har oppn\u00e5dd betydelige lettelser i de begrensningene Aker Kv\u00e6rner \u00f8nsket \u00e5 legge p\u00e5 virksomheten.Aker Kv\u00e6rner har hele tiden v\u00e6rt opptatt av at nye Rosenberg ikke skal kunne konkurrere med den \u00f8vrige virksomheten i konsernet.- Vi har blitt enig med Aker Kv\u00e6rner om at vi i st\u00f8rre grad skal kunne levere ingeni\u00f8rtjenester, noe som er viktig for at vi skal kunne rette oss inn mot det markedet vi \u00f8nsker \u00e5 betjene, sier Melberg.Det har fortsatt ikke lykkes Rosenberg Verft \u00e5 vinne noen kontrakter av betydning under den nye ledelsen. To ombyggingsoppdrag har i stedet havnet hos konkurrenten Offshore & Marine i Sandnes.- Vi \u00f8nsker egentlig \u00e5 posisjonere oss en \u00abdivisjon\u00bb over O\\&M n\u00e5r det gjelder kontraktsst\u00f8rrelse og omfang, opplyser Melberg. **Ansatte vil kj\u00f8pe** Fra i h\u00f8st ser det lysere ut for Rosenberg. Da kommer det inn oppdrag som er avtalt i henhold til den samarbeidsavtalen som Rosenberg har inng\u00e5tt med Aker Kv\u00e6rner.Avtalen garanterer en minsteomsetning de f\u00f8rste drifts\u00e5rene.De ansattes fagforeninger fortsetter sin jobbing for \u00e5 komme inn p\u00e5 eiersiden i Rosenberg, bekrefter klubbleder i LO-tilknyttede Rosenberg Verfts Klubb, Einar Risa.- Vi \u00f8nsker oss fortsatt inn p\u00e5 eiersiden, bekrefter Risa, som er forberedt p\u00e5 \u00e5 ta et jafs av klubbkassa for \u00e5 oppfylle de ansattes dr\u00f8m om \u00e5 bli eiere i egen bedrift.Risa er enig i at det haster med \u00e5 sikre Rosenberg en \u00abekte\u00bb kontrakt, alts\u00e5 et oppdrag som ikke skyldes samarbeidsavtalen med den forrige eieren. **email@example.com**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9d08a5b-bfd6-4bfe-b5e1-0f50c8f6a6b7"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Michael_McIntyre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:28Z", "text": "**Michael Hazen James McIntyre** (f\u00f8dt 21. februar 1976) er en britisk standupkomiker.^(\\[1\\]) Han har deltatt p\u00e5 stand-up-show og TV-opptredener i England og er kanskje mest kjent i Norge gjennom programmet *Live at the Apollo* fra BBC som sendes p\u00e5 NRK. Han har n\u00e5 et eget show, *Michael McIntyre's Comedy Roadshow*, der han reiser rundt i Storbritannia og holder forestillinger. Han har ogs\u00e5 deltatt p\u00e5 *Have I Got News for You*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3966955a-7789-40d3-a386-3346b7042391"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/samsung-vil-na-topp-3-innen-lte-i-2012/129519", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:50Z", "text": "# Samsung vil n\u0102\u0104 topp 3 innen LTE i 2012\n\n\\- Vi har et sterkt fokus p\u00e5 Europa n\u00e5, sier produktdirekt\u00f8r Hankil Yoon.\n\n  - Vegard Haugen\n  - 1\\. mars 2012 - 00:00\n\nSamsung inviterte til en s\u0102\u0104kalt \"roundtable\" om LTE p\u0102\u0104 Mobile World Congress, der de ga en kort presentasjon om sin globale LTE-strategi de neste tre \u0102\u0104rene. Til tross for at det s\u00f8rkoreanske selskapet b\u0102\u0104de har utstyr, infrastruktur og h\u0102\u0104ndsett er de relativt sm\u0102\u0104 p\u0102\u0104 LTE i verdenssammenheng. Det \u00f8nsker de n\u0102\u0104 \u0102\u0104 gj\u00f8re noe med, og det europeiske markedet skal v\u00e6re spesielt interessant. 4G-eksplosjon F\u00f8rst ut rundt Samsungs bord er produktdirekt\u00f8r Hankil Yoon. Han begynner med \u0102\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdfe2c29-8f25-4954-85fe-5f31196b3720"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/18142-ss-mercedes-c-klasse-stv/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:06Z", "text": "Startet av AndreasLie, 24 September, 2013  \n\n  - 1\u00a0760 innlegg\n  - **Bosted:** Lillestr\u00f8m\n\nSkrevet 24 September, 2013\n\nVia en annen jobb fikk vi sp\u00f8rsm\u00e5l om vi kunne shine opp denne stasjonsvogna f\u00f8r salg. Det kan vi jo s\u00e5 da ble bilen levert Sinsen fredag ettermiddag.\n\nSlik s\u00e5 bilen ut n\u00e5r den ankom\n\n\n\n\n\n**Vask:**\n\nL\u00f8rdag var bilen t\u00f8rr og vi kunne teipe opp\n\n\n\nLitt av hva vi hadde i vente..\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Korrigering:**\nAv er faring s\u00e5 er denne lakken hard og siden det var s\u00e5pass med riper gikk vi rett p\u00e5 gr\u00f8nn 3m\n\n50/50 p\u00e5 panser etter en runde med gr\u00f8nn\n\n\n\nKj\u00f8rt over samme omr\u00e5de med gul for \u00e5 sjekke resultatet\n\n\n\n50/50 av venstre ford\u00f8r. Halve ripa borte\n\n\n\nSamme p\u00e5 bakskjerm\n\n\n\nLitt vanskelig \u00e5 se, men 50/50 p\u00e5 taket\n\n\n\nvenstre korrigert med gr\u00f8nn. H\u00f8yre med gr\u00f8nn og gul\n\n\n\n50/50 p\u00e5 speil\n\n\n\nB stolpe kj\u00f8rt med MG \\#80 p\u00e5 gul pute\n\n\n\nDisse klutene var p\u00e5 test idag fra Detail Master\n\n\n\nSammen med disse fra Aquo pro\n\n\n\nTestet ogs\u00e5 liten luft drevet maskin fra Rupes. Denne var veldig legg \u00e5 jobbe med og man kommer mye lettere til enn med vanlig maskin. Anbefales for de som har en stor kompressor tilgjengelig\n\n\n\n**Finish:**  \nSwissvax Shield\n\nSwissvax phnu\n\nCG felgvoks\n\nDetail master kluter\n\nEtter gul 3m ble bilen dynket med surfex og spylt ren for rester. Deretter en runde med Rupes gul p\u00e5 rupes maskin for \u00e5 ta hologrammer. Ny wipedown med eraser.\n\nFelger med felgvoks og phnu\n\n\n\nBuffet av med detail master klut, som m\u00e5 v\u00e6re det mykeste jeg har v\u00e6rt borti noen gang\\! Voksen forsvinner uten press og arbeid\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nDa ser i hvertfall bilen veldig mye bedre ut og er klar for ny eier\\!\n\nTakk for titten \n\n### **Morrizon** \u00a0\u00a0  ** 15  \n\n  -   \nSkrevet 24 September, 2013\n\nWow for en forskjell \\!\n\nSynd at en s\u00e5pass ny bil kan se s\u00e5pass ut etter s\u00e5 kort tid, men p\u00e5 annen side, da er det jo morsommere \u00e5 gyve l\u00f8s da \n\nEr vel ingen nybil dette (2004-ish?), men et meget flott l\u00f8ft ja\\!\n\nSkrevet 24 September, 2013\n\n> Wow for en forskjell \\!\n> Synd at en s\u00e5pass ny bil kan se s\u00e5pass ut etter s\u00e5 kort tid, men p\u00e5 annen side, da er det jo morsommere \u00e5 gyve l\u00f8s da \n\nTakk, men bilen har en del \u00e5r p\u00e5 baken s\u00e5 er nok ikke s\u00e5 rart den er sliten \n\n> Kjempe l\u00f8ft p\u00e5 en slitt lakk det her  hva heter den lille rupes maskinen?\n> Cred\\!\n\nTakker\\! Den heter Rupes LHR 75 http://www.alienautospa.no/produkt/rupes/rupes-lhr-75-mini-random-orbital-polisher-luft\n\n> Er vel ingen nybil dette (2004-ish?), men et meget flott l\u00f8ft ja\\!\n\nTakk\\! Ja, noe s\u00e5nt. Glemte faktisk \u00e5 sjekke \n\n> Nok en flott jobb fra sinsen.\n\nTakk\\!\n\nVakkert, ikke mer \u00e5 si om det, kjempejobb\\! Cred.\nSkrevet 24 September, 2013\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8f86875-89ed-450a-a62b-cca1d164f2c3"}
+{"url": "http://www.bama.no/storkjokken/sesongkalender/produkter/snittebonner/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:26Z", "text": "# Snitteb\u00f8nner\n\n\n\nSnitteb\u00f8nner er fattige p\u00e5 energi, men rike p\u00e5 kostfiber. De er i tillegg en fin kilde til B-vitaminet folat.\n\nDe har belger som er lange, flate og gr\u00f8nne, og som navnet tilsier blir de vanligvis snittet opp i mindre biter. Som alle ferske b\u00f8nner, er de raske \u00e5 tilberede, for eksempel frest i en varm panne med litt bacon, l\u00f8k og sm\u00f8r. Alle ferske b\u00f8nner m\u00e5 forvelles f\u00f8r bruk, eller varmebehandles p\u00e5 en eller annen m\u00e5te.\n\nB\u00f8nner har kort holdbarhet, og er ikke egnet for lang oppbevaring. Behold gjerne originalemballasjen, eller legg b\u00f8nnene i en plastboks.\n\nSnitteb\u00f8nner er tilgjengelig i juli, august, september.\n\nG\u00e5rder i S\u00f8r\u00f8st som produserer Snitteb\u00f8nner: Ronny Sten.\n\n<td>Fett\n<p>Energigivende n\u00e6ringsstoff. 1 gram fett gir 38 kJ eller 9 kcal. Fett er den mest konsentrerte formen for energi i maten (gir mest kalorier per gram). Fett inkluderer mettet fett, enumettet og flerumettet fett. Det er de to siste som er bra for hjertet og helsen for \u00f8vrig, og som vi fortrinnsvis b\u00f8r velge. Fett b\u00f8r gi oss 25-40 % av det totale energiinntaket per dag.</p>\n\\* = Andel av referanseverdi.\n\nReferanseverdien for vitaminer og mineraler er satt i Matinformasjonsforskriften. Disse tallene tar ikke hensyn til kj\u00f8nn, alder eller annet, og de har ingenting med Helsedirektoratets ern\u00e6ringsanbefalinger \u00e5 gj\u00f8re. Det er kun lov til \u00e5 oppgi mengden vitaminer og mineraler i en vare dersom mengden per 100 g overstiger 15 % av referanseverdien.\u00a0 N\u00e5r det er over 15 % i en vare, har det en helseeffekt i kroppen.\n\nKilde: Matvaretabellen 2014\n\n## S\u00f8r\u00f8st\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a0c2786-b053-4482-85e5-fa81be09ccc4"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/dram-prisene-raser-nedover/216753", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:14Z", "text": "# DRAM-prisene raser nedover\n\nDen f\u00f8rste uken i juni raste prisene p\u00e5 minnebrikker med 25 prosent, viser tall fra DRAMeXchange.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Bedriftsteknologi\n  - 11\\. juni 2002 - 12:44\n\nRaset knuste bransjens forh\u00e5pninger om et mer stabilt og h\u00f8yere prisniv\u00e5, etter en kortvarig oppgang i slutten av mai.\n\n  - Minneprisen mer enn halvert fra mars til mai\n\nEn standard 128 megabiters minnebrikke koster n\u00e5 tre dollar i snitt. P\u00e5 spotmarkedet er prisen for samme type brikke falt ned mot to dollar.  \n  \nFaktorer som vanligvis stimulerer minnebrikkemarkedet - \u00f8konomisk oppgang i USA, h\u00f8yere ettersp\u00f8rsel etter IT-maskineri - glimrer fortsatt med sitt frav\u00e6r. Det eneste argumentet observat\u00f8rer finner mot ytterligere prisfall, if\u00f8lge **DigiTimes,** er at prisene knapt kan synke mer.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99a2f843-2079-4502-8f61-95c4786d3946"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Litt-alarm-pa-Finnoy-136010b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:14Z", "text": "# Litt alarm p\u00e5 Finn\u00f8y\n\nBekymringen har g\u00e5tt i b\u00f8lger p\u00e5 Finn\u00f8y i helgen. Mye tyder p\u00e5 atlettelsen f\u00e5r overtaket til slutt.\n\nOppdatert: 28.mai.2001 06:49\n\nPublisert: 28.mai.2001 06:49\n\nStein Halvor Jupsk\u00e5s\n\n  \nFINN\u00d8Y: I g\u00e5r morges ble ytterligere to kyr syke p\u00e5 g\u00e5rden til Karin Spanne. Det vil si, ei ku ble m\u00e5lt med feber p\u00e5 40,4, snaut to grader mer enn normalt. Dessuten fant dyrlegen ei blemme i munnen p\u00e5 ei ku, men det er uvisst om dette er et symptom p\u00e5 noe som helst.\n\nVi tror at feberen hos den ene kua, og tilsvarende symptomer hos en av kuene som ble syke f\u00f8rst, skyldes sykdommen sjodogg. Dette er en vanlig sykdom p\u00e5 Finn\u00f8y p\u00e5 denne \u00e5rstiden. Sykdommen smitter via hantikke (fl\u00e5tt), sier fylkesveterin\u00e6r Kjetil Gabriel Espeland til Aftenbladet.\n\nDen f\u00f8rste kua er alt frisk, og hvis diagnosen stemmer, vil ogs\u00e5 den andre kua friskne til i l\u00f8pet av dagen.\n\nDen fjerde og siste kua, den med blemmer i munnen, var i g\u00e5r ettermiddag enn\u00e5 sv\u00e6rt syk, og tok verken til seg fast eller flytende f\u00f8de. Den ble derfor matet med sonde. Pr\u00f8ver av denne kua ble sendt til Danmark allerede fredag, fordi det var frykt for munn\u2014 og klovsyke. Den f\u00f8rste hurtigtesten ga negativt resultat l\u00f8rdag. I g\u00e5r kom enda en gledelig melding fra laboratoriet, men restriksjonene rundt g\u00e5rden blir opprettholdt til det endelige resultat foreligger i dag.\n\n**Angrepet av bakterier** Vi tror at denne kua lider av sykdommen tretunge, en bakterieinfeksjon i munnhulen, sier b\u00e5de distriktsveterin\u00e6r Erling Bleie og fylkesveterin\u00e6r Espeland.\n\nTretunge angriper tunga, og gj\u00f8r denne hard og treaktig. Andre b\u00f8nder har ogs\u00e5 opplevd tilsvarende p\u00e5 Finn\u00f8y, uten at det ble noe oppstyr av den grunn. Men det var for et par \u00e5r siden f\u00f8r munn- og klovepidemien i Europa hevet beredskapsniv\u00e5et til nye h\u00f8yder.\n\nFor veterin\u00e6r Berit Undheim Berg\u00f8y betydde de nye sykdomstilfellene i g\u00e5r at hun m\u00e5tte inn igjen bak sperringene p\u00e5 Spanne.\n\n\n\nDet var litt spesielt n\u00e5r jeg f\u00f8rst hadde kommet hjem. N\u00e5 regner jeg med \u00e5 bli her til dette er endelig avklart. Jeg overv\u00e5ker dyrene, og tar temperaturen p\u00e5 dem med jevne mellomrom, sier hun.\n\n**Avlyste fest** Karin Spannes venner, Torstein Repstad og kompis Dag Seland fra Grimstad har f\u00e5tt et ufrivillig langt opphold p\u00e5 Spanne etter at den tillyste grillfesten ble avlyst fredag kveld.\n\nVi har det bra. Vi tror at dette kommer til \u00e5 g\u00e5 godt, selv om situasjonen selvf\u00f8lgelig er spent fram til de endelige resultatene foreligger, sier Repstad.\n\nDen samme holdningen hersker i nabolaget p\u00e5 Finn\u00f8y, der man i helgen har fulgt pressens krumspring med store \u00f8yne.\n\nVi satt og s\u00e5 p\u00e5 hvordan de kr\u00f8p rundt og fotograferte i landskapet. Det var ikke fritt for at vi m\u00e5tte le litt, sier Eli Spanne.\n\nAnita Spanne har for sin del karantenebestemmelsene n\u00e6rmere innp\u00e5 livet. Hennes mini-shetlandsponni Eddi er i pensjon p\u00e5 den avstengte g\u00e5rden. Om alt g\u00e5r etter veterin\u00e6renes sp\u00e5dommer, er det klart for et snarlig gjensyn.\n\n**stein.jupskaas@ stavanger-aftenblad.no**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "37bdc591-cc78-4119-9aac-8e713043a4bd"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Scarborough+hoteller-hotels/ocean-point-apartment-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:34Z", "text": "  - \n##  Ocean Point Apartment Hotel - Beskrivelse\n\n Ocean Point ApartmentLes mer  Hotel har en kapasitet p\u00e5 9 rom rangert i alle kategorier (fra Palmview Studio rom til Pool side studio), og er tilgjengelig fra 616 Norske kroner.Et hotell av typen Rimelig, dette tostjerners hotellet ligger i Scarborough. Flere fasiliteter som D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellet ligger 6 minutter med bil fra sentrum i Milford Road sydvest i Scarborough, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.   \n\nOcean Point Apartment Hotel type(r): **Rimelig**\n\n##  Ocean Point Apartment Hotel fasiliteter og service\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f574b909-f480-4c1c-b2e1-759ac765d56f"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Jazzdans/Akershus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:16Z", "text": "# Kurs i jazzdans i Akershus\n\nI Norge kalles jazzdans for ballett. Dette er kjent som en av de mest fornemme danseformene men faktum er at de aller f\u00e6rreste som driver med jazzdans har som m\u00e5l \u00e5 bli profesjonelle dansere. Jazzdans er en morsom danse og treningsform som passer for alle unge, eldre, kvinner, menn, gutter og jenter. Ta kontakt med oss hvis du ikke finne kurs som passer for deg.\n\n\n\n#### Funkjazz\n\nVi har ogs\u00e5 klasser i Funkjazz som er en variant av jazzdans med en litt friere stil, flere trinnkombinasjoner og mer \u00abfunky\u00bb bevegelser.\n\n#### Jazzdans\n\nJazzdansen har r\u00f8tter tilbake til Afrikansk dans, og oppsto f\u00f8rst blant den svarte befolkningen i USA tidlig p\u00e5 1900-tallet. Man danset etter hvert til jazzmusikk, derav navnet jazzdans. Etter hvert spredde dansestilen seg over hele verden, og i v\u00e5re dager brukes mye popmusikk til denne stilen.\n\n#### Minijazzdans 7-8 \u00e5r\n\nMinijazzdans er en jazzdanstime tilrettelagt for aldersgruppen 7-8 \u00e5r. I tillegg til at elevene l\u00e6rer elementer og enkel teknikk fra jazzdans, legger vi ogs\u00e5 stor vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle danseglede og grunnleggende motoriske ferdigheter\nVi tilbyr dansekurs i Jazzdans for h\u00f8yere niv\u00e5er. Jazzdans er en dansestil som kjennetegnes av rytme, energi og mange morsomme trinn. Jazzdans er en danseteknisk stilart, hvor man blir kjent med typiske jazzelementer som blant annet isolasjon, dynamikk, rytmikk, attack\u00b4er og hurtige temposkifter.\n#### Jazzdans (voksne)\n#### Musikaljazz - dansekurs\n\nVi tilbyr dansekurs i Musikaljazz. Musikaljazz kombinerer vokal og dans. Dette er dansesjangeren du ser i musikaler som Annie, Chicago, Hairspray, West Side Story og Fame for \u00e5 nevne noen.\n\n\nEr et kurs fylt med mye fart og spenning. Dette er en klasse som passer for elever som \u00f8nsker sitt f\u00f8rste m\u00f8te med hip hop inspirert dans. Barna blir introdusert for mange nye spennende trinn, til kul musikk. Vi jobber med bevisstgj\u00f8ring av egen kropp, musikalitet, koordinasjon og rytmef\u00f8lelse.\n\n#### Jazz\n\nJazz er en element\u00e6r dansestil som kjennetegnes av rytme, energi og spennende trinn. Her blir du kjent med typiske elementer som bl.a. iso-lasjon, dynamikk, rytmikk, attack og hurtige temposkifter. Mange av v\u00e5re dansere konkurrerer i jazz p\u00e5 IDO-konkurransene.\n#### Moderne\n\nVi tilbyr dansekurs i jazz moderne. Moderne er en dansestil som hele tiden er i endring og som preges av pedagogens stil og bevegelsesm\u00f8nster. Men noen fellesnevnere g\u00e5r igjen som fokus p\u00e5 pust, dynamikk, bruk av vekt og m\u00f8ter med gulvet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4bc5dd1a-3464-4eed-8d0a-42e3f2911c5d"}
+{"url": "http://www.nonsmokers.dk/en/stands-lanyards-and-cases-111/penstyle-ecigarette-case-p170", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:27Z", "text": "# Penstyle eCigarette Case\n\n**Kompakt Mini-Cigaret etui lavet til Penstyle eCigaretten.**  \n  \n*Smart lille euti til opbevaring af Penstyle modellerne, DSE801, RN4081, J302, KR108 m. fl..*\n\nPasser til de fleste mini-ecigs, f.eks DSE901, J510, DSE101, DSE102, DSE103 osv.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62d2c0b3-0ffc-4a1a-ae68-44864c7d9e15"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/169377002/norheim-ly-ulltroeye-rund-hals-dame", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:23Z", "text": " NORHEIM\n\nNorheim Ly ullundert\u00f8y er et varmt ullundert\u00f8y til tur og fritid. Blandingskvalitet med 70% merinoull og 30% polyester gir god varme til vekt samtidig som det er slitesterkt. Passer til alt fra langrennstur, alpine aktiviteter og til hverdagsbruk.  \n\nSKU\\# 169377002\n\n  - Varmt ullundert\u00f8y\n  - Passer til alle type aktiviteter\n  - Isolerer godt\n  - Mykt og behagelig\n\nHenvend deg til en av v\u00e5re selgere eller i kassen for \u00e5 hente reservasjonen. Det er kun mulig \u00e5 reservere 1 stk av hver vare per reservasjon. \u00d8nsker du \u00e5 reservere flere av samme vare kan du enten gjenta reservasjonen eller kontakte butikken.\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nDine opplysninger:\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "376beddc-71c6-49ab-b8b0-44d36892e99b"}
+{"url": "https://www.bad.no/p-e63621c8/dusjhjoerne/svedbergs-forsa-dusjhjoerne-80x80-cm-buet-klart-glass-matt-alu-profil", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:37Z", "text": "TEKNISK DATA  \nTapwell blandebatterier har f\u00f8lgende tekniske data: Kaldtvann min. 5 grader celsius og maks 25 grader celsius. Varmtvann min. 50 grader celsius og maks 80 grader celsius. Arbeidstrykk 50 - 1000 kPa. Testtrykk maks 1600 kPa.  \n  \nTAPWELL KVALITET  \nTapwell har streng kvalitetskontroll der hvert enkelt blandebatteri testes grundig f\u00f8r det forlater fabrikken. Under normale forhold er Tapwells blandebatterier vedlikeholdsfrie i minst 5 \u00e5r. Husk at du alltid skal spyle r\u00f8rledningene rene f\u00f8r montering av blandebatteri. Det er anbefalt \u00e5 rense str\u00e5lesamlere og dusjh\u00e5ndtak med jevne mellomrom. Legg de gjerne i et 2 timers eddikbad. Overflater rengj\u00f8res best med myk klut, lunket vann og mild s\u00e5pe. Du skal aldri bruke kalkavl\u00f8sende, sure eller slipende skuremidler p\u00e5 Tapwell blandebatterier. Ved behov for sm\u00f8ring av blandebatteriet ditt bruker du armaturfett eller armatursilikon.  \n  \nOM TAPWELL  \nTapwell produseres og utvikles hos ledende fabrikker i Italia og er kjent for sitt flotte design og skarpe kvalitet. Spesialister p\u00e5 blandebatteri til kj\u00f8kken, servantbatteri og dusjarmaturer - og har ogs\u00e5 et stort utvalg takdusjer og dusjsett. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 bygge ditt armatur inn i vegg, er Tapwell et naturlig valg.  \n  \nAlle Tapwell sine innbyggingssystemer er SINTEF godkjent\n\nTapwell blandebatterier har f\u00f8lgende tekniske data: Kaldtvann min. 5 grader celsius og maks 25 grader celsius. Varmtvann min. 50 grader celsius og maks 80 grader celsius. Arbeidstrykk 50 - 1000 kPa. Testtrykk maks 1600 kPa.  \n  \nTAPWELL KVALITET  \nTapwell har streng kvalitetskontroll der hvert enkelt blandebatteri testes grundig f\u00f8r det forlater fabrikken. Under normale forhold er Tapwells blandebatterier vedlikeholdsfrie i minst 5 \u00e5r. Husk at du alltid skal spyle r\u00f8rledningene rene f\u00f8r montering av blandebatteri. Det er anbefalt \u00e5 rense str\u00e5lesamlere og dusjh\u00e5ndtak med jevne mellomrom. Legg de gjerne i et 2 timers eddikbad. Overflater rengj\u00f8res best med myk klut, lunket vann og mild s\u00e5pe. Du skal aldri bruke kalkavl\u00f8sende, sure eller slipende skuremidler p\u00e5 Tapwell blandebatterier. Ved behov for sm\u00f8ring av blandebatteriet ditt bruker du armaturfett eller armatursilikon.  \n  \nOM TAPWELL  \nTapwell produseres og utvikles hos ledende fabrikker i Italia og er kjent for sitt flotte design og skarpe kvalitet. Spesialister p\u00e5 blandebatteri til kj\u00f8kken, servantbatteri og dusjarmaturer - og har ogs\u00e5 et stort utvalg takdusjer og dusjsett. Dersom du \u00f8nsker \u00e5 bygge ditt armatur inn i vegg, er Tapwell et naturlig valg.  \n  \nAlle Tapwell sine innbyggingssystemer er SINTEF godkjent\n\n\u00a0\n\n\nVikingBad Stol klar akryl 45 cm h\u00f8y  \n\nVikingBad Stol klar akryl 45 cm h\u00f8y er en minimalistisk stol i akryl som passer de fleste anledninger. Kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 badet for \u00f8vrig.  \n  \nVIKINGBAD  \nVikingbad er en import\u00f8r og leverand\u00f8r av synlige VVS-produkter samt utend\u00f8rs massasjebad. De har et stort utvalg baderomsprodukter til konkurransedyktige priser. Vikingbad har en omfattende kolleksjon best\u00e5ende av: baderomsm\u00f8bler, badekar, massasjekar, dusjkabinett, dusjl\u00f8sninger, dusjnisjer, massasjedusj, steamdusj, steambad, rainshower, blandebatteri og annet baderomsutstyr. De har ogs\u00e5 utend\u00f8rs massasjebad samt en rekke pleiemidler godkjent for bruk i Norge.\n\n\u00a0\n\n\n\nGrohe Aquatunes Tr\u00e5dl\u00f8s bluetooth h\u00f8yttaler, vanntett  \n\nGrohe Aquatunes Tr\u00e5dl\u00f8s bluetooth h\u00f8yttaler, vanntett  \n  \nPremium tidl\u00f8st design  \nVanntett h\u00f8yttaler: IPX6  \nVanntett ladestasjon: IPX7  \nInduksjonslader  \nOppladbart batteri  \n8 timer spilletid  \nLED indikasjon  \n  \nKompatibel med dusjstang \u00d820-25 cm  \n  \nH\u00f8yttaleren har vunnet f\u00f8lgende designpriser:  \nGood design USA 2015  \n  \nAquatunes er en vanntett Bluetooth h\u00f8yttaler av h\u00f8y kvalitet. H\u00f8yttaleren er et resultat av spennende samarbeid mellom Philips ekspertise og Grohe sin store forst\u00e5else for \u00e5 skape unike baderomsopplevelser.  \n  \nL\u00c5S OG SPILL  \nDen ikoniske Aquatunes h\u00f8yttaleren kan lett ettermonteres til din eksisterende \u00d8 20-25 mm dusjstang takket v\u00e6re den medf\u00f8lgende fleksible adapteren. Monter adapteren, l\u00e5s opp og nyt en dusj med lyd av h\u00f8y kvalitet.  \n  \nKOBLE VIA BLUETOOTH  \nAquatunes h\u00f8yttaleren tilkobles med den mobile enheten via Bluetooth innenfor en rekkevidde opp til 10 meter. Trykk p\u00e5 \u00absynkroniser\u00bb for \u00e5 tilkoble og streame musikk fra den mobile enheten. Juster volumstyrken og bruk frem/tilbake knappene p\u00e5 h\u00f8yttaleren for \u00e5 nyte din favorittmusikk  \n  \nUENDELIGE MULIGHETER  \nSiden h\u00f8yttaleren er b\u00e5de tr\u00e5dl\u00f8s, vanntett og har lang batterilevetid, bidrar det til en rekke muligheter. Opplev tr\u00e5dl\u00f8s kvalitetslyd p\u00e5 stranden, fjelltur, soverommet, vaskerommet, b\u00e5ten, stuen, hvor som helst\\!  \n  \nDESIGNPRISER  \nAquatunes har vunnet en rekke designpriser som: red dot award 2016, Interior innovation award 2016 og Good design USA 2015.  \n  \nOM GROHE  \nGrohe er Europas st\u00f8rste og verdensledende produsent og leverand\u00f8r innen sanit\u00e6rutstyr. Kvalitet, teknologi, design og b\u00e6rekraft er fire merkeverdier som illustrerer forpliktelsen til \u00e5 skape eksepsjonelle opplevelser. Grohe setter sine standarder ekstremt h\u00f8y for \u00e5 sikre at hver gang man sl\u00e5r p\u00e5 en Grohe kran eller g\u00e5r inn i en Grohe dusj, s\u00e5 kan du f\u00f8le forskjellen.\n\n    Egenskaper\n    \n    Terskelfri - handikappvennlig  \n    6 mm herdet sikkerhetsglass  \n    Vendbar  \n    101-130 cm d\u00f8r\u00e5pning  \n      \n    Kan komplimenteres med byggprofiler  \n      \n    R\u00f8rgjennomf\u00f8ring mulig i veggprofil, 25 mm  \n      \n    Subbelist medf\u00f8lger  \n    D\u00f8rene kan svinges inn/utover\n    \n    52 kg\n    \n    0.762 x 2.045 x 0.117 m\n  - Svedbergs Forsa Dusjhj\u00f8rne 80x80 cm buet, klart glass, matt alu profil  \n      \n    TEKNISK  \n    Terskelfri - handikappvennlig  \n    6 mm herdet sikkerhetsglass  \n    Vendbar  \n    101-130 cm d\u00f8r\u00e5pning  \n      \n    Kan komplimenteres med byggprofiler  \n      \n    R\u00f8rgjennomf\u00f8ring mulig i veggprofil, 25 mm  \n      \n    Subbelist medf\u00f8lger  \n      \n    D\u00f8rene kan svinges inn/utover  \n      \n    FORSA  \n    En dusjserie med et nytt formspr\u00e5k som passer inn i moderne baderom. Smidigere profiler og integrerte h\u00e5ndtak hever det estetiske inntrykket, smarte funksjoner \u00f8ker opplevelsen og valgfriheten til \u00e5 kombinere som du vil.  \n      \n    OM SVEDBERGS  \n    Svedbergs ble grunnlagt i 1920 og har siden 1962 tilvirket kvalitetsprodukter for baderom. I dag er Svedbergs markedsledende i Norden p\u00e5 baderomsm\u00f8bler og er notert p\u00e5 Stockholmb\u00f8rsen. Produktutvikling, design og produksjon skjer i stor grad ved Svedbergs sitt eget anlegg i Dalstorp, Sverige. Under begrepet: Hele baderommet markedsf\u00f8res det et bredt sortiment best\u00e5ende av baderomsm\u00f8bler, badekar, dusjer, kraner/blandebatterier, WC, belysning, h\u00e5ndklet\u00f8rkere og SPA.  \n      \n    GJ\u00d8R DET FRA GRUNNEN  \n    Ettersom Svedbergs gj\u00f8r alt i deres eget anlegg i Dalstorp, kan de ta ansvar for at hvert produkt holder h\u00f8yeste kvalitet. N\u00e5r Svedbergs sier at de grunnlakkerer trem\u00f8blene, betyr det at m\u00f8blene blir lakkert tre ganger, pluss at de topplakkerer en gang. Mellom hver lakkering t\u00f8rkes produktet med UV-lys. De bruker dessuten en maling som trenger inn i materialet og forsegler treplaten mot fukt. Like n\u00f8ye er de med skap og andre detaljer i blikk.  \n      \n    MATERIAL VALGT MED OMSORG  \n    Svedbergs har flere krav n\u00e5r det gjelder materialer. Det handler s\u00e6rlig om at produktet skal ha et langt liv og at det skal v\u00e6re pent. Form er selvsagt ogs\u00e5 viktig.  \n    Trem\u00f8blene behandles i flere trinn for at de skal f\u00e5 et langt og lykkelig liv. Grunnlaget er en fuktbestandig sponplate av h\u00f8yeste kvalitet.  \n    Trinnene er som f\u00f8lger:  \n    1\\) Fuktbestandig sponplate  \n    2\\) Grunningspapir  \n    3\\) Sliping  \n    4\\) UV-sparkel  \n    5\\) UV-grunning 1  \n    6\\) UV-grunning 2  \n    7\\) Lakksliping  \n    8\\) Syreherdende toppmaling  \n    Ferdig\\!  \n      \n    FERDIG MONTERT  \n    Alle produkter fra Svedbergs leveres ferdig montert, dette sikrer at alle m\u00f8bler blir riktig montert samt at det bidrar til mer effektiv oppbygging av baderommet.  \n      \n    FABRIKKMONTERT ELEKTRISK  \n    Alle el-installasjoner er fabrikkmontert (S-merket, CE-merket og IP-klassifisert). S-merket er viktig komplement til CE-merkingen ettersom det garanterer at produktene er sikre og testet f\u00f8r levering.  \n      \n    EKSTREME TESTER  \n    Til fronter som ikke er malte, benyttes ekte trefin\u00e9r. Treoverflaten er sk\u00e5ret ut fra utvalgte stokker som skaper en ekte tre-f\u00f8lelse. I stammene benyttes fuktbestandige sponplater. Sponplatene har gjennomg\u00e5tt ekstreme tester for \u00e5 forsikre at det er av beste kvalitet. F\u00f8rst har de blitt testet 3 dager i 20-graders vann, en dag i 12- grader kulde og deretter tre dager 70 grader varme.  \n      \n    MILJ\u00d8  \n    Svedbergs arbeider kontinuerlig med utvikling av virksomheten for \u00e5 minske milj\u00f8belastningen. De har milj\u00f8utdannet personale og milj\u00f8ansvarlige i de respektive produksjonsavsnittene. De seneste \u00e5rene har Svedbergs med gode resultater gjennomf\u00f8rt flere prosjekter for \u00e5 minske milj\u00f8belastningen. Noen av prosjektene er gjenvinning av l\u00f8semidler, noe som har redusert avfallsmengden fra lakkeringsprosessen med en fjerdedel. De har ogs\u00e5 byttet til en mer milj\u00f8vennlig forbehandlingssystem for pulverlakkering som er fri for organiske stoffer, fosfater, COD, BOD og giftige tungmetaller. M.m.\n\n    I de fleste tilfeller vil Posten eller Bring v\u00e6re ansvarlig for utlevering av varer bestilt hos bad.no. For din trygghet f\u00f8lger vi Nordisk Spedit\u00f8rforbunds Alminnelige Bestemmelser - NSAB 2000.  \n      \n  - **Sporing**  \n    Du vil motta sporingsinformasjon s\u00e5 snart dette foreligger og blir alltid kontaktet per sms eller e-post i forkant av henting/utlevering.  \n      \n  - **Bestillingsvarer**  \n    Reservedeler, tilvirkningsvarer og andre bestillingsvarer\u00a0kan ha\u00a0leveringstid p\u00e5 2-6 uker.\n\n*\\*bad.no forbeholder seg retten til \u00e5 kansellere avtalen dersom varen er utsolgt eller tatt ut av produksjon. Kj\u00f8per vil i slike tilfeller bli kontaktet av bad.no med informasjon om forholdet og hva vi eventuelt kan tilby av erstatningsprodukter.*\n\n\n\n### GRATIS FRAKT\n\n  - **Postpakke til n\u00e6rmeste utleveringssted**  \n    Mindre forsendelser f\u00f8lger vanlig postgang og blir utlevert p\u00e5 n\u00e6rmeste postkontor/post i butikk eller postkasse.  \n      \n  - **Levering til d\u00f8r mellom kl. 08.00\u00a0- 16.00**  \n    St\u00f8rre forsendelser leveres p\u00e5 d\u00f8r (gateplan), ukedager mellom kl.08.00 og 16.00.  \n      \n\n### VALGFRIHET\n\n  - **Hjemlevering p\u00e5 kveldstid mellom kl. 17.00\u00a0- 21.00*\\****  \n    Dersom levering til n\u00e6rmeste postkontor eller levering p\u00e5 d\u00f8r i vanlig arbeidstid ikke passer, kan\u00a0vi\u00a0tilby varen levert hjem p\u00e5 kvelden.  \n      \n  - **Varen levert inn i hjemmet til \u00f8nsket plassering\\***  \n    Dersom du ikke selv vil b\u00e6re varen inn fra gateplan til \u00f8nsket plassering, kan vi tilby varen levert til \u00f8nsket plassering inn i bolig.\n\n*\\*Tjenesten er tilgjengelig over store deler av fastlands Norge. Du kan sjekke tilgjengeligheten og priser i din handlekurv.*\n\n\n\n### \u00c5PENT KJ\u00d8P\n\n  - **30 dager**  \n    P\u00e5 samme m\u00e5te som den lovp\u00e5lagte Angrerettsloven\u00a0kan du uten grunn returnere varen til bad.no, selv om det ikke er noen mangel ved den.  \n      \n  - **Returner varen**  \n    Avsender betaler returfrakt og emballasjekostnader. Husk \u00e5 emballere produktet tilstrekkelig, risiko for varen ligger hos avsender inntil bad.no mottar den.  \n      \n  - **Pengene tilbake**  \n    Vi tilbakebetaler kj\u00f8pesummen i l\u00f8pet av 14 dager etter at returnert vare er mottatt\\*. \n\n*\\*Dersom varen er skadet eller har forringet sin verdi, vil dette kunne f\u00f8re til en avkortning av tilbakebetalt bel\u00f8p (jf. Angrerettloven). Varen skal returneres til bad.no innen 14 dager etter at skriftlig beskjed er gitt.*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a6bc8ac-68bd-4f77-b97e-7206f3870f3c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alois_Carigiet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:59Z", "text": "# Alois Carigiet\n\nBilder av Carigiet p\u00e5 kirkeveggen i Vella, Graubunden\n\n**Alois Carigiet** (f\u00f8dt 30. august 1902 i Graub\u00fcnden, d\u00f8d 1. august 1985) var en sveitsisk grafisk designer, maler og illustrat\u00f8r. Hans mest kjente arbeide er en serie med seks illustrerte barneb\u00f8ker med tema fra Alpene. I 1966 mottok han den f\u00f8rste H.C. Andersen-prisen for barnebokillustrat\u00f8rer.\n\nHan avbr\u00f8t gymnaset for \u00e5 g\u00e5 i l\u00e6re hos kunstneren Martin R\u00e4th, og fullf\u00f8rte l\u00e6retiden i 1923 med beste karakter. Han fikk jobb i reklamebyr\u00e5 i 1923, og startet egen virksomhet innen design og reklame i 1927. I 1930-\u00e5rene ble han opptatt av retningen Neue Sachlichkeit. Han hadde ogs\u00e5 ansvaret for scenografi p\u00e5 fire oppsetninger p\u00e5 Stadttheater Z\u00fcrich i 1930-\u00e5rene. Han var med p\u00e5 \u00e5 etablere satireensemblet *Cabaret Cornichon* i Z\u00fcrich, og designet kostymer der i perioden 1935\u201346. I perioden 1939\u201350 trakk han seg unna byen og bosatte seg landlig, han giftet seg og fikk to barn.\n\nHans f\u00f8rste billedbokarbeid var til Selina Ch\u00f6nz' *Schellen-Ursli. Ein Engadiner Bilderbuch*. Den utkom i 1945, og skildret en gutts klatretur for \u00e5 hente en bjelle til landsbyfesten. Sammen med Ch\u00f6nz laget han to billedb\u00f8ker til, i 1952 og 1957, om s\u00f8steren til den f\u00f8rste hovedpersonen. Senere laget han selv tre billedb\u00f8ker p\u00e5 1960-tallet. Han fikk ogs\u00e5 Schweizer Jugendbuchpreis i 1966 for *Zottel, Zick und Zwerg. Eine Geschichte von drei Geissen*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "afbc7b39-7dd8-478e-bbb7-12d8865bf309"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/her-er-lenovo-norge/295383", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:28Z", "text": "# Her er Lenovo Norge\n\nLenovo har f\u00e5tt sitt eget hj\u00f8rne i IBM-bygget p\u00e5 Mastemyr, men er ikke isolert.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Resultaterfinans\n  - 26\\. aug. 2005 - 07:43\n\nTo norske avdelinger fra store selskaper skilles ut fra moderselskapet denne h\u00f8sten p\u00e5 grunn av oppkj\u00f8p. I begge tilfellene er kj\u00f8perne asiatiske. BenQ overtar Siemens' mobilavdeling 1. september, men f\u00f8rst ute var Lenovo, som overtok IBMs PC-del 1. august.\n\nFra norske IBM fulgte 14 ansatte med. I tillegg er \u00e5tte nye selgere ansatt. Disse har f\u00e5tt sin egen etasje i IBM-bygget p\u00e5 Mastemyr.\n\nI USA m\u00e5tte Lenovo og IBM innkvartere seg i forskjellige bygninger for \u00e5 f\u00e5 oppkj\u00f8pet godkjent. Kongressen var nemlig bekymret for at industrihemmeligheter ville lekke fra IBM til Lenovo. Dette har man merket lite til i Norge, forsikrer administrerende direkt\u00f8r i Lenovo Norge, Hanne Klaussen.\n\n\u2013 Vi jobber fortsatt tett med IBM, og ser p\u00e5 oss selv som en forlengelse av IBM. Vi er i s\u00e5pass tett samarbeid at d\u00f8rene st\u00e5r \u00e5pne, sier hun.\n\nEtter nesten en m\u00e5ned i nytt selskap, er det ikke s\u00e5 mye som er endret, enn\u00e5.\n\n\u2013 Det viktigste i starten var \u00e5 f\u00e5 kunder og ansatte over i det nye selskapet. Etter hvert vil vi f\u00e5 fordeler av \u00e5 v\u00e6re et spesialisert selskap, mener Klaussen.\n\nLenovo har dessuten planer om \u00e5 bevege seg inn p\u00e5 nye markeder, det vil si privatmarkedet.\n\nVil det fortsette?\n\n\u2013 Vi har et strategisk samarbeid i fem \u00e5r. Vi har felles salgsressurser og bruker finans- og supporttjenester fra IBM. IBM skal bruke Lenovo-PC-er som sine arbeids-PC-er og vi er leverand\u00f8r til PC-biten p\u00e5 deres totalleveranser, sier hun.\n\nMen m\u00e5 kundene velge Lenovo n\u00e5r de kj\u00f8per IBM?\n\n\u2013 Det ligger noks\u00e5 sterke f\u00f8ringer p\u00e5 at vi er foretrukket partner, det er en del av avtalen.\n\nLenovo har rett til \u00e5 bruke IBMs merkenavn i fem \u00e5r, men skal raskt i gang med \u00e5 bygge opp Lenovo som merkevare, forteller Klaussen. Det viktigste initiativet er \u00e5 sponse OL i Torino 2006 og Beijing 2008.\n\nOvergangen har g\u00e5tt som planlagt, og farten er ikke lavere enn f\u00f8r, hevder Klaussen.\n\n\u2013 Vi leverte et fantastisk andrekvartal, if\u00f8lge IDCs tall.\n\nOg det er ingen som er skeptiske til at IBM blir Lenovo?\n\n\u2013 Nei, vi har tvert imot f\u00e5tt mange positive tilbakemeldinger, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9b503b1-e744-4834-b4cc-0230a46c38f4"}
+{"url": "http://www.eso.org/public/norway/images/eso1337c/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:47Z", "text": "# Vidvinkelbilde av himmelen rundt den sollignende stjernen HIP 102152\n\n\n\nVidvinkelbildet viser soltvillingen HIP 102152 (i midten) i stjernebildet Steinbukken. HIP 102152 befinner seg 250 lys\u00e5r fra Jorda og ligner mer p\u00e5 Sola enn noen annen soltvilling, bortsett fra det faktum at den er nesten fire milliarder \u00e5r eldre. Dette gir oss en unik sjanse til \u00e5 studere hvordan Sola vil se ut n\u00e5r den eldes. HIP 102152 er den eldste soltvillingen man kjenner til og ble nylig unders\u00f8kt med ESOs Very Large Telescope av et internasjonalt team ledet av astronomer fra Brasil.\n\n**Kilde:**\nESO/Digitized Sky Survey 2. Acknowledgement: Davide De Martin\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d9c1b33-816d-4611-bddf-a7810efc4508"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/paris/hotel-de-senlis-70781/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:27Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel de Senlis**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Paris, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel de Senlis ligger sentralt til i Paris, s\u00e5 de fleste severdighetene kan n\u00e5s til fots. Dette hotellet ligger kun fem minutter unna Pantheon.  \n  \nHotel de Senlis har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, m\u00f8terom, roomservice og bagasjeoppbevaring. Hotellet har i tillegg heis.  \n  \nDe moderne rommene har b\u00e5de oppvarming, eget bad og telefon. Badene er utstyrt med dusj og byr p\u00e5 h\u00e5rf\u00f8ner.  \n  \nHotel de Senlis har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 slutten av dagen. Det tilbys en spennende frokost i hotellets frokostsal.  \n  \nPlassert i Paris sentrum, er Hotel de Senlis kun minutter unna velkjente barer og utesteder. Notre-Dame, Boulevard Saint Germain og Ile de la Cite kan man enkelt komme seg til.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f030e1a-10e9-40f2-93b5-e80082a3f004"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/--Gleder-meg-til-a-representere-Norge-581894b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:51Z", "text": "  - \n    \n     Kjetil M\u00f8rland og Debrah Scarlett i garderoben dagen f\u00f8r finalen.  FOTO: Eva Myklebust \n\n# \\- Gleder meg til \u00e5 representere Norge\n\nKjetil M\u00f8rland fra Grimstad var egentlig forn\u00f8yd med \u00e5 havne i gullfinalen, og forventet ikke \u00e5 vinne Melodi Grand Prix.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5dabd4b1-b56e-4621-9edd-cb8a5a42f9dc"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ufrivillige-eksosryper-pa-Danmarksplass-156676b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:31Z", "text": "# Ufrivillige eksosryper p\u00e5 Danmarksplass\n\nJevn trafikkstr\u00f8m soter ned Danmarksplass. Brudekjolene til Charlotte Varela f\u00e5r hjelp av luftrenser.\n\nGudrun Sylte,\n\nM\u00e5lfrid Bordvik,\n\nKrister Clausen Hoaas,\n\n\n\n\u2014 Vi merker stor forskjell p\u00e5 de kjolene som er helt nye og de som har hengt en stund. De er ikke like hvite lenger, sier Charlotte Varela.\n\nHun driver Cleopatra brudesalong sentralt p\u00e5 Danmarksplass. Inne i lokalet henger hvite kjoler p\u00e5 rekke og rad, og flere kommende bruder jakter p\u00e5 dr\u00f8mmekjolen. Rett utenfor butikkvinduene str\u00f8mmer bilene forbi.\n\nI butikken er de godt kjent med svevest\u00f8vet fra trafikken. For \u00e5 b\u00f8te p\u00e5 problemet har Varela g\u00e5tt til innkj\u00f8p av luftrenser.\n\n\u2014 Filteret er helt svart n\u00e5r vi skifter det. Men kjolene blir renset, slik at de alltid er rene n\u00e5r kundene mottar dem, forsikrer brudekjoleselgeren.\n\n**For mye svevest\u00f8v**\n\nI fjor var et ekstra ille \u00e5r n\u00e5r det gjelder svevest\u00f8v. I totalt 35 dager var mengden svevest\u00f8v m\u00e5lt til over den tillatte grenseverdien. Til sammenlikning var antallet 25 i 2005.\n\n\u2014 Det er helt elendig luftkvalitet her, noe m\u00e5 gj\u00f8res med en gang. Det burde v\u00e6rt tunnel under Danmarksplass for \u00e5 f\u00e5 vekk all trafikken, mener Vagelis Moschamparis, som har bodd ved byens st\u00f8rste veikryss siden 1991.\n\nI tillegg til de 35 dagene der luftkvaliteten var sv\u00e6rt d\u00e5rlig, var ogs\u00e5 m\u00e5lestasjonen ute av funksjon i noen dager. Dette var i en periode da forholdene l\u00e5 til rette for h\u00f8ye mengder svevest\u00f8v. Blir antallet slike dager 36, brytes forskriftene for luftkvalitet. Da plikter kommunen \u00e5 sette inn tiltak.\n\n\n\n\u2014 Dette er f\u00f8rst og fremst et vinterfenomen. P\u00e5 de kalde, t\u00f8rre og vindstille dagene ligger st\u00f8vet i ro ved bakken. Bl\u00e5ser og regner det, har vi en by med god luftkvalitet, sier Ingvar Tveit, leder i helsevernetaten i Bergen.\n\nI disse dager er kommunen i ferd med \u00e5 ferdiggj\u00f8re en rapport om luftkvaliteten i byen.\n\n**Skalker d\u00f8rer og vinduer**\n\nKommunale rapporter hjelper lite for 85 \u00e5r gamle Anna Knudsen.\n\n\u2014 Jeg har f\u00e5tt astma etter jeg flyttet hit, forteller hun.\n\nEn tidlig fredag ettermiddag har hun lagt handleturen under veien til Rema 1000. Sammen med mannen flyttet hun for seksten \u00e5r siden fra et hus i Fjellsiden til Danmarksplass for \u00e5 f\u00e5 det enklere da de ble gamle.\n\n\u2014 Her er det s\u00e5 enkelt med alle butikker, bank og lege lett tilgjengelig. Vi trives godt her, men vi kan bare lufte n\u00e5r det regner, ellers blir leiligheten full av st\u00f8v.\n\nHjemme har Anna festet kluter rundt luftekanalene i leiligheten. N\u00e5r hun tar de av for \u00e5 vaske dem, er de helt svarte.\n\n\u2014 Heldigvis bor jeg ikke her med sm\u00e5 barn, sier Anna Knudsen.\n\n**Verre i Moskva**\n\nInne p\u00e5 Forum Video noen meter lenger oppe i gaten er vinduene er gr\u00e5 og m\u00e5 vaskes ofte. Mette S\u00f8rstad bak disken har utsikt mot et fortau og fem filer inn mot byen.\n\n\u2014 De \u00e5rene jeg har jobbet her, har trafikken \u00f8kt mye, sier S\u00f8rstad.\n\nN\u00e5r det er t\u00f8rt ute ser hun st\u00f8vet virvle opp. Om sommeren vil hun gjerne ha d\u00f8ren \u00e5pen. Men det g\u00e5r ikke. Da m\u00e5 hun t\u00f8rke st\u00f8v av varene sine.\n\n\u2014 Jeg synes det er litt skremmende \u00e5 st\u00e5 her hele dagen n\u00e5r m\u00e5leverdiene er s\u00e5 ille som det du forteller om, sier Mette S\u00f8rstad og kikker bort p\u00e5 m\u00e5lestasjonen like utenfor.\n\nTrettiseks \u00e5r gamle Irina har flyttet til Bergen fra Moskva for et halvt \u00e5r siden. P\u00e5 fredagstur sammen med sin to \u00e5r gamle s\u00f8nn i vognen, passerer hun Danmarksplass p\u00e5 vei fra Minde til sentrum.\n\n\u2014 Noen ganger er det mye eksos og ille \u00e5 g\u00e5 over her. Kanskje det hadde hjulpet med litt flere tr\u00e6r. Men det er likevel ikke s\u00e5 ille som Moskva, sier Irina og himler med \u00f8ynene.\n\n\n\nSunde, Helge\n\n\n\nSunde, Helge\n\n\n\nSunde, Helge\n\n\n\nSunde, Helge\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "839ee34d-8d4d-468e-bb0f-ca3c05849f84"}
+{"url": "http://docplayer.me/4124072-De-periodontale-sykdommers-epidemiologi-og-klassifikasjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:50Z", "text": "2 Epidemiologi og klassifikasjon Hovedform\u00e5let med epidemiologisk forskning er \u00e5 skaffe kunnskap om hvor ofte en sykdom opptrer i en befolkning og hvilke forhold (determinanter) som p\u00e5virker utbredelsen. En forutsetning for \u00e5 kunne foreta epidemiologiske m\u00e5linger er at det finnes gode definisjoner av de sykdommer som skal m\u00e5les \\[1\\]. En god definisjon er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne skille mellom frisk og syk og for eventuelt \u00e5 kunne skille mellom ulike former for sykdommer. Det foreligger imidlertid mange fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 definere de periodontale sykdommer, og det er enn\u00e5 ikke faglig enighet om \u00e9n definisjon. Mangel p\u00e5 presis sykdomsbeskrivelse kan ogs\u00e5 avleses i de mange fors\u00f8kene p\u00e5 \u00e5 klassifisere de periodontale sykdommene \\[2\\]. Metodene som har v\u00e6rt anvendt ved epidemiologisk kartlegging av periodontitt har endret seg over tid i takt med ny kunnskap om sykdommen. Epidemiologiske unders\u00f8kelser har s\u00e5ledes inkludert flere sykdomsindikatorer som gingivitis, lommedybde, festetapsm\u00e5linger og r\u00f8ntgenologiske registreringer med overraskende mange ulike og inkonsistente kriterierutforminger \\[3\\]. I l\u00f8pet av 1980-tallet skjedde et paradigmeskifte som medf\u00f8rte at gingivitt og periodontitt ble betraktet som to forskjellige sykdommer \\[3\\]. Etter paradigmeskiftet tolkes nyere epidemiologiske resultater slik at alvorlig periodontitt kun er et stort problem for en mindre del av befolkningen \\[4\\]. Progresjonen av kronisk periodontitt varierer fra individ til individ, og risikofaktorer (determinanter) identifiseres for \u00e5 forklare variasjoner i forekomst samt for \u00e5 forebygge sykdom i risikogruppen \\[2\\]. Et klassifikasjonssystem har v\u00e6rt betraktet som uttrykk for den samtidige kunnskapen innen et omr\u00e5de. En sykdomsklassifikasjon kan defineres som et system for \u00e5 gruppere patologiske enheter i henhold til etablerte kriterier \\[5\\]. Klassifikasjoner har v\u00e6rt utviklet og revidert for \u00e5 danne rammeverk for forst\u00e5elsen av etiologi og patogenese, og har i et visst omfang ogs\u00e5 fungert som veiledning for sykdommens behandling \\[6\\]. I tillegg understreker Armitage \\[6\\] at en sykdoms klassifikasjon hjelper klinikeren til \u00e5 organisere pasientens behandlingsbehov. Over tid har flere klassifikasjoner for periodontale sykdommer blitt foresl\u00e5tt og revidert; likevel er det fortsatt vanskelig \u00e5 gruppere disse sykdommer p\u00e5 en m\u00e5te som skaper internasjonal enighet. P\u00e5 det seneste internasjonale m\u00f8tet for klassifikasjon av periodontale sykdommer 1999 International Workshop for a Classification of Periodontal Diseases and Conditions ble klassifikasjonen fra 1989 revidert. I et nylig publisert arbeid har B\u00e6lum og Lopez satt grunnlaget for de eksisterende klassifikasjoner i et kritisk s\u00f8kelys \\[7\\]. B\u00e6lum og Lopez introduserer forskjellen mellom en essensialistisk og en nomina- listisk klassifikasjon \\[7\\]. Forskjellen er at mens den essensialistiske klassifikasjon anvender kunnskapen om \u00e5rsaker og sykdomsutvikling som klassifikasjonsgrunnlag, tar den nominalistiske tradisjon utgangspunkt i at sykdommer ikke eksisterer isolert fra de mennesker som er antatt \u00e5 v\u00e6re b\u00e6rere av sykdom. Essensen i forskjellen mellom en klassifikasjon basert p\u00e5 henholdsvis essensialistisk og nominalistisk tradisjon er at den essensialistiske er avhengig av den til enhver tid eksisterende kunnskapen om sykdommens \u00e5rsaker, mens den siste foretas ut fra en mer pragmatisk beskrivelse av de tegn som sykdommen utviser p\u00e5 mennesker. B\u00e6lum og Lopez \\[7\\] understreker at det er karakteristisk for de periodontale sykdommene at det savnes en klar beskrivelse av selve sykdommene, og denne mangelen preger de diagnostiske muligheter. Mangelen p\u00e5 klar sykdomsbeskrivelse og valide diagnoser styrker begrunnelsen for \u00e5 klassifisere de periodontale sykdommer p\u00e5 et nominalistisk grunnlag. Epidemiologisk kunnskap og klassifikasjoner er en del av grunnlaget i undervisningen av tannlegestudenter. Det kan antas at den kunnskap som tannlegestudenter tilegner seg i l\u00f8pet av tannlegestudiet vil prege den faglige yrkesut\u00f8velse. Det kan derfor v\u00e6re aktuelt \u00e5 unders\u00f8ke om og eventuelt p\u00e5 hvilken m\u00e5te de internasjonale klassifikasjoner av de periodontale sykdommer er tatt i bruk i Norden. I denne artikkelen setter vi s\u00f8kelys p\u00e5 de periodontale sykdommers epidemiologi og diskuterer om, og i tilfelle hvordan, epidemiologi, klassifikasjon, diagnostikk og praksis henger sammen. Form\u00e5let med artikkelen er s\u00e5ledes: 1) \u00e5 beskrive de periodontale sykdommers forekomst og determinanter i de nordiske land, 2) \u00e5 beskrive 1999-klassifikasjonenen samt i hvilken grad denne klassifikasjonen brukes i undervisningen i periodontologi av tannlegestudenter ved de nordiske utdanningssteder, og 3) \u00e5 diskutere relasjonen mellom de periodontale sykdommers \u00e5rsaker, determinanter og forekomst. Artikkelen er inndelt i tre seksjoner. I f\u00f8rste seksjon gis en oversikt over forekomst og noen viktige determinanter (epidemiologi). I den andre seksjonen gis en kort beskrivelse av den nyeste internasjonale klassifikasjonen samt bruken av den, og i den siste seksjonen diskuteres de periodontale sykdommers epidemiologi og klassifikasjon i lys av et rammeverk for forst\u00e5else av de periodontale sykdommers forekomst. De periodontale sykdommers forekomst En sykdoms forekomst angis som forekomst (pre- 35\n\n3 aleksejuninene & holst valens), som er antallet personer med sykdommen i en gitt befolkning p\u00e5 et gitt tidspunkt \\[8\\]. Determinanter er slike faktorer som skaper variasjon i forekomsten mellom individer eller grupper av individer \\[9\\]. Determinanter kan b\u00e5de ha en direkte kausal betydning eller h\u00f8re til risikofaktorene. Kunnskap om determinanter hjelper oss til \u00e5 skille mellom undergrupper eller individer i befolkningen som har stor risiko for \u00e5 f\u00e5 sykdommen (h\u00f8yrisiko). De som har h\u00f8yrisiko har st\u00f8rre sannsynlighet for \u00e5 f\u00e5 sykdommen innen en gitt fremtidig periode. En sykdomsprevalens avgj\u00f8res av b\u00e5de hvor ofte de rene \u00e5rsaksfaktorer forekommer og ogs\u00e5 av forekomsten og fordelingen av determinantene i en gitt befolkning. Forekomst. Epidemiologisk forskning viser at de fleste voksne har en mild til moderat periodontitt med festetap ved f\u00e5 tenner. En mindre gruppe voksne har en alvorligere og mer omfattende periodontitt \\[4\\]. Epidemiologiske studier fra Europa viser at bare f\u00e5 individer under 30 \u00e5r har tegn til alvorlig eller aggressiv periodontitt \\[4\\]. Selv om forekomsten av alvorlig/aggressiv periodontitt \u00f8ker med alder, ansl\u00e5s forekomsten \u00e5 v\u00e6re mellom % for den voksne befolkningen \\[10, 4\\]. I Norge viste B\u00e6rum et al at 13 % i et regionalt utvalg i alderen hadde \u00e9n eller flere lommer som var 6 mm eller mer \\[11\\]. I Sverige har Hugoson, ogs\u00e5 i et regionalt utvalg, vist at cirka 8 % hadde alvorlig periodontitt \\[12\\]. I Danmark fant Kierkegaard et al. \\[13\\] at blant de som var eldre enn 50 \u00e5r i en landsrepresentativ unders\u00f8kelse hadde 5 % alvorlig periodontitt, mens 1 % hadde den generaliserte formen, dvs. fem eller flere tenner med dype lommer. I Finland fant Ainamo et al. \\[14\\] at 6 % hadde \u00e9n eller flere lommer p\u00e5 5 mm eller dypere. I en annen finsk studie fant Ahlberg \\[15\\] at 5 11 % av et utvalg av finske arbeidstakere hadde en lomme p\u00e5 6mm. Blant barn og unge er forekomsten lav. I Sverige hadde cirka 1 % av unge i alderen \u00e5r lommer p\u00e5 mer enn 2 mm \\[16\\]. Tilsvarende fant Aas \\[17\\] 4,5 % i Norge, Hoover et al. \\[18\\] 1,8 % i Sverige og Sax\u00e9n \\[19\\] 0,2 % i Finland. Forekomsten av juvenil periodontitt har ligget p\u00e5 cirka 0,1 % \\[17 19\\]. I l\u00f8pet av de siste \u00e5r er det observert en bedring i periodontalsituasjonen i flere europeiske befolkninger \\[4\\]. B\u00e6rum et al. \\[11\\] fant en bedring fra 1973 til 1983, men i Sverige fant Hugoson et al. \\[20\\] at omfanget av sykdom og behandling tilsammen var redusert fra 1983 til 1993, p\u00e5 tross av en \u00f8kning i periodontitt blant de eldre fordi de etter hvert beholder tennene sine \\[12\\]. I Finland er det observert en nedgang i antall lommer over 4 mm blant yngre menn \\[15, 21\\]. Determinanter. Det synes ikke \u00e5 v\u00e6re tvil om at periodontitt er for\u00e5rsaket av bakterier \\[22\\], som starter en inflammasjon som trigger individets immunforsvar \\[23\\]. Det er stor variasjon i hvordan ulike individers immunforsvar reagerer \\[24\\]. Det er kjente og enn\u00e5 ukjente determinanter i og utenfor individet som frembringer denne variasjonen \\[23\\]. Det har v\u00e6rt stor forskningsmessig aktivitet i forbindelse med de periodontale sykdommers determinanter og et visst m\u00f8nster synes \u00e5 v\u00e6re funnet. Det er for eksempel enighet om at r\u00f8yking \\[25 27\\], utilstrekkelig kontrollert diabetes \\[28, 29\\] og genetiske faktorer \\[30\\] \u00f8ker progresjonen. Nyere studier viser at andre potensielt viktige determinanter som stress og mestring ogs\u00e5 p\u00e5virker progresjonen av periodontitt \\[23, 31, 32\\]. Breivik et al. \\[33\\] har foresl\u00e5tt at psykologiske stressorer modifiserer immunresponsen overfor bakterieproduktene. Studier av Hansen et al. \\[34\\], Tervonen et al. \\[35\\], og Hugoson et al. \\[36\\] synes \u00e5 vise at et individs evne til \u00e5 mestre stress kan spille en rolle for progresjonen av periodontitt. Kronologisk alders betydning for utviklingen av periodontitt er usikker \\[27, 37\\]. Hvis alder tolkes som eksponeringstid vil forekomsten kumulere og \u00f8ke med alderen. Hvis alder antas \u00e5 v\u00e6re en risikofaktor vil periodontitt ikke alene \u00f8ke med alderen, men \u00f8ke eksponentielt, alts\u00e5 en st\u00f8rre \u00f8kning jo eldre man blir. Betydningen av kj\u00f8nn er studert, men resultatene er ikke entydige \\[13, 38, 39\\]. Flere nordiske studier har dokumentert sammenhengen mellom oral helseatferd for eksempel munnhygiene, r\u00f8yking og periodontittforekomsten \\[34, 40, 41\\]. H\u00f8yere sosio\u00f8konomisk status henger sammen med lavere forekomst av periodontitt \\[11, 16, 42\\] ogs\u00e5 n\u00e5r det ble kontrollert for effekten av r\u00f8yking \\[39\\]. B\u00e6lum \\[2\\] foreslo seks hovedgrupper av determinanter: sosio\u00f8konomiske, psykologiske, medisinske, atferdsmessige, orale og faktorer relatert til vertens forsvarsevne. Determinanter som er knyttet til individets biologiske forsvarsmekanisme, medisinske eller orale forhold kan betraktes som interne determinanter. Determinanter som er relatert til milj\u00f8 og atferd kan betraktes som eksterne determinanter (Fig. 1). B\u00e5de interne og eksterne determinanter p\u00e5virker ved \u00e5 modifisere sykdommens progresjon. M\u00e5leproblemer i studier av forekomsten av periodontale sykdommer. Ved gjennomgang av den internasjonale litteraturen viser det seg at de rapporterte forekomster av periodontal sykdom er helt avhengig av hvordan sykdommen defineres og hvilke kriterier som brukes \\[3\\]. Forekomsten i ulike land kan derfor ikke sammenlignes uten \u00e5 ha sikret seg at m\u00e5lingene er foretatt p\u00e5 m\u00e5ter som tillater sammenligning \\[43\\]. Et eksempel p\u00e5 dette er hvordan grensen trekkes mellom frisk og syk f. eks. ved 1, 2 eller 3 mm festetap. Tilsvarende er det brukt flere ulike kriterier for grunn eller dyp lom- 36\n\n4 Epidemiologi og klassifikasjon me for eksempel 4, 5, eller 6 mm \\[44\\]. Den varierende avgrensningen f\u00e5r avgj\u00f8rende konsekvens for prosentandelen av befolkningen med sykdomsforekomst samtidig som det blir vanskelig \u00e5 sammenligne p\u00e5 tvers av befolkninger \\[3\\]. Et annet eksempel p\u00e5 mangfoldet av metoder er bruken av indeks. Form\u00e5let med \u00e5 konstruere indeks er \u00e5 samle ulike aspekter av fenomenet i et kvantitativt m\u00e5l. En forutsetning for at indeksene skal bli valide for det underliggende fenomen er imidlertid at fenomenet kan defineres og avgrenses. Med uklar definisjon og avgrensning omfatter indeksene flere ofte forskjellige dimensjoner, som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 tolke sprikende resultater. Flere indekser er blitt kritisert av disse grunner \\[2\\]. cpitn-indekset er for eksempel konstruert for \u00e5 kombinere m\u00e5ling av forekomst samt behov for behandling. Dette er verken mulig eller \u00f8nskelig i samme indeks. Selv enkle metoder for \u00e5 m\u00e5le lommedybde eller festetap har variert i kriteriebruk og avgrensning av kategorier. Flere har p\u00e5pekt svakheten ved kun \u00e5 m\u00e5le klinisk lommedybde, og har foresl\u00e5tt \u00e5 m\u00e5le beintap r\u00f8ntgenologisk fra emalje-sementgrensen \\[45, 46\\]. Et tilleggsmoment er at metodene ikke skiller godt mellom sykdomserfaring og ny sykdom \\[47\\]. Papananou & Lindhe \\[1\\] oppsummerer at de ulike metoder reflekterer usikkerheten omkring sykdomsforst\u00e5elsen, men ogs\u00e5 den kontinuerlige utviklingen i den basale kunnskapen. Gjennomgangen av de nevnte studier viser at det ikke alltid skilles mellom alvorlig eller mindre alvorlig periodontitt n\u00e5r forekomster av sykdom angis i prosenter. Det er i ulike studier brukt forskjellig klassifisering av alvorlig og ikke alvorlig periodontitt, f. eks. lommedybde eller festetap m\u00e5lt i millimeterm\u00e5l eller antall dype lommer. Slike begreps- og metodevariasjoner skaper usikkerhet om den faktiske tilstanden i befolkningen. Klassifikasjon av periodontale sykdommer Den seneste klassifikasjon av de periodontale sykdommer ble utarbeidet i 1999 \\[48\\]. Denne klassifikasjonen er gjengitt i Tabell 1. I motsetning til i 1989-klassifikasjonen ble gingivitis ogs\u00e5 klassifisert i 1999, men er ikke inkludert i denne presentasjonen av plasshensyn. Klassifikasjonen har 8 grupper indikert med romertall. Gruppe i er de gingivale sykdommer. De 7 gruppene ii viii omfatter 47 undergrupper. Armitage \\[6\\] har oppsummert svakhetene ved 1989-klassifikasjonen. Disse var f\u00f8rst og fremst a) at det var en betydelig overlapping mellom kategoriene, slik at et individ kunne plasseres i flere kategorier, b) at gingivitis var utelatt, c) at alder var brukt som kriterium p\u00e5 en uhensiktsmessig m\u00e5te, og d) at det for \u00f8vrig var flere uklare klassifi- kasjonskriterier. Det ble derfor foretatt en del forandringer, og forarbeidene og grunnlaget for disse forandringer er beskrevet \\[6\\]. En vesentlig forandring var at adult periodontitis ble erstattet av chronic periodontitis. Den langsomt progredierende periodontitt er s\u00e5ledes ikke aldersbegrenset lenger. En utfordring ved den nye kategorien er at den i praksis forutsetter at kronisk periodontitt kan atskilles fra friskt periodontium og fra aggressiv periodontitt. Som tidligere omtalt finnes det enn\u00e5 ikke metoder for \u00e5 atskille disse kategoriene hverken diagnostisk eller epidemiologisk. En annen forandring er at kategorien early-onset periodontitis som i 1989-klasifikasjonen omfattet prepubertal, juvenil og rask progredierende periodontitt er erstattet med aggressive periodontitis. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan individer med rask progredierende periodontitt uavhengig av alder klassifiseres i kategorien aggressiv periodontitt. Klassifikasjonen i 1989 inkluderte kategorien refractory periodontitis, som omfattet pasienter med periodontitt som selv ikke adekvat behandling og god pasientetterlevelse kunne stoppe. Da det ikke ans\u00e5s mulig verken \u00e5 sortere ut \u00e5rsaker eller behandlingseffekter ble hele kategorien sl\u00f8yfet i Et annet problem som ikke var l\u00f8st i 1989 var relasjonen mellom periodontitt som tilsynelatende er for\u00e5rsaket av andre systemiske sykdommer, og disses konsekvenser eller behandling. Det f\u00f8rte i 1999 til etableringen av en hovedkategori Periodontitis as a manifestation of systematic diseases med 16 underkategorier (Tabell 1). Det ble foretatt noen flere forandringer, som den interesserte leseren henvises til i Annals of Periodontology International Workshop for classification for periodontal diseases and conditions. Vol 4 \\[1\\] Desember Armitage \\[6\\] understreker at den reviderte klassifikasjonen skal betraktes som et rammeverk, og at det m\u00e5 foretas ny revisjon n\u00e5r det foreligger nye data som kaster nytt lys over enn\u00e5 uklare mekanismer \\[49\\]. Armitage \\[49\\] understreker at det er behov for et fundamentalt gjennombrudd innen den periodontale forskningen f\u00f8r et klassifikasjonssystem med dokumentert forankring i etiologi og patogenese kan foreligge. En slik dokumentert forskningsmessig forankring m\u00e5 i f\u00f8lge Armitage inkludere forst\u00e5else av interaksjoner mellom vert, bakterier og de lokale og ytre omstendigheter som p\u00e5virker samspillet. If\u00f8lge 1999-klassifikasjonen kan de fleste av underkategoriene betraktes som faktorer som medvirker til \u00e5 \u00f8ke sannsynligheten for at sykdom progredierer uten egentlig \u00e5 for\u00e5rsake sykdom. Underkategoriene er eksempler p\u00e5 determinanter eller modifier som p\u00e5virker forl\u00f8pet og er relatert til sykdomsetiologi og patogenese. Dette kan 37\n\n5 aleksejuninene & holst tabell 1. The 1999 international workshop for a classification of periodontal diseases and conditions (Trykt med tillatelse fra forfatterne) ii. iii. Chronic Periodontitis A. Localized B. Generalized Aggressive Periodontitis A. Localized B. Generalized iv. Periodontitis as a Manifestation of Systemic Diseases A. Associated with hematological disorders 1. Acquired neutropenia 2. Leukemias 3. Other B. Associated with genetic disorders 1. Familial and cyclic neutropenia 2. Down syndrome 3. Leucocyte adhesion deficiency syndromes 4. Papillion Lef\u00e9vre syndrome 5. Chediak-Higashi syndrome 6. Histiocytosis syndromes 7. Glycogen storage disease 8. Infantile genetic agranulocytosis 9. Cohen syndrome 10. Ehlers-Danlos syndrome (Types iv and viii) 11. Hypophosphatasia 12. Other C. Not otherwise specified (NOS) v. Necrotizing Periodontal Diseases A. Necrotizing ulcerative gingivitis B. Necrotizing ulcerative periodontitis vi. Abscesses of the Periodontium A. Gingival abscess B. Periodontal abscess vii. Periodontitis associated with Endodontic Lesions A. Combined periodontic-endodontic lesions viii. Developmental or Acquired Deformities and Conditions A. Localized tooth-related factors that modify or predispose to plaque-induced gingival diseases/periodontitis 1. Tooth anatomic factors 2. Dental restorations/appliances 3. Root fractures 4. Cervical root resorption and cemental tears B. Mucogingival deformities and conditions around teeth 1. Gingival/soft tissue recession a. facial or lingual surfaces b. interproximal (papilliary) 2. Lack of keratinized gingiva 3. Decreased vestibular depth 4. Aberrant frenum/muscle position 5. Gingival excess a. pseudopocket b. inconsistent gingival margin c. excessive gingival display d. gingival enlargement 6. Abnormal color C. Mucogingival deformities and conditions on edentulous ridges 1. Vertical and/or horizontal ridge deficiency 2. Lack of gingival/keratinized tissue 3. Gingival/soft tissue enlargement 4. Aberrant frenum/muscle position 5. Decreased vestibular depth 6. Abnormal color D. Occlusal trauma 1. Primary occlusal trauma 2. Secondary occlusal trauma 38\n\n6 Epidemiologi og klassifikasjon trolig diskuteres. En annen fortolkning av determinantene er at variasjoner i forekomst er et resultat av determinantenes effekt (se avsnitt om determinanter\\]. For \u00e5 unders\u00f8ke i hvilken grad den nyeste klassifikasjonen av periodontale sykdommer (1999\\] er integrert i tannlegestudentenes undervisning i klinisk periodontologi ved de nordiske utdanningssteder, ble det h\u00f8sten 2002 sendt brev til alle de periodontale avdelingene p\u00e5 de nordiske odontologiske utdanningsstedene. Det ble spurt om f\u00f8lgende: We are looking for classification systems and descriptions of current diagnoses as they are employed in the training of undergraduate students at the departments/clinics of periodontology in dental schools in the Nordic countries. The background is that we are doing a study of contemporary classifications of periodontal diseases and employed diagnostic systems. We would like to examine which classifications are actually in use and to which extent there is a common ground in the understanding of the periodontal diseases. Det kom svar fra ni av ti utdanningsinstitusjoner. Det ble foretatt en innholdsanalyse av det tilsendte materialet i forhold til f\u00f8lgende faktorer: Bygger undervisningen og pasientbehandlingen eksplisitt p\u00e5 1999-klassifikasjonen eller p\u00e5 annen systematikk, i tilfelle hvilken? Anvendes supplerende diagnostisk system? Anvendes klassifikasjon/diagnose p\u00e5 person og/eller tanniv\u00e5? Svarene viste at tre av ni utdanningssteder bygget eksplisitt p\u00e5 1999-klassifikasjonen. Et av utdanningsstedene tilkjennegav at det var \u00f8nske om \u00e5 bruke 1999-klassifikasjonen. I flere av tekstene kom det tydelig frem at det i studentundervisningen er n\u00f8dvendig \u00e5 registrere tilstanden p\u00e5 sitetannniv\u00e5. Klassifikasjon foretas p\u00e5 individniv\u00e5, mens det i pasientbehandling og undervisning synes \u00e5 v\u00e6re bruk for \u00e5 inkludere tann- og siteniv\u00e5. En institusjon brukte, trolig av samme grunn, klassifiseringens todeling lokalisert og generalisert i studentundervisningen, uten \u00e5 knytte denne subklassifiseringen til om sykdommen var kronisk eller aggressiv. En utdanningsinstitusjon tilkjennegav vanskeligheter med \u00e5 differentialdiagnostisere aktiv og ikke aktiv/tidligere sykdom. Fra de \u00f8vrige svarene er det ikke mulig \u00e5 avgj\u00f8re i hvilken grad sykdomsregistrering eller diagnosebruk skiller mellom aktiv og tilhelet sykdom. Av gjennomgangen kan f\u00f8lgende oppsummeres: Den internasjonale klassifikasjonen er bare i begrenset grad tatt i bruk i de periodontale studentklinikker i Norden. En grunn kan v\u00e6re at klassifikasjoner ikke tar hensyn til problemet p\u00e5 individ- og tanniv\u00e5. En annen begrunnelse kan v\u00e6re at bruk av klassifikasjonen kanskje ikke har 1. \u00c5rsaker (bakterier) Hygienekontroll R\u00f8yking 3. Externe determinater Forsvar 2. Interne determinater Immunoforsvar (stress) Sykdommer, medikamenter (f. eks. diabetes, aids) Anatomiske forhold figur 1. Sammenhengen mellom \u00e5rsaker, determinanter og periodontale sykdommer. v\u00e6rt vurdert som aktuell eller nyttig i pasientbehandlingen, selv om dette har v\u00e6rt en tydelig begrunnelse for selve klassifikasjonen \\[6\\]. En tredje mulighet er at det lenge har v\u00e6rt en implisitt og ikke artikulert misn\u00f8ye med klassifikasjoner i den essensialistiske tradisjon med dens fokus p\u00e5 kunnskaper om \u00e5rsaker og patogenese. Styrken i det nominalistiske klassifiseringsprinsipp er at det tas utgangspunkt i beskrivelse av individers faktiske tilstand. Med utgangspunkt i det enkelte individs kliniske karakteristika, vil en nominalistisk klassifisering av individer med periodontallignende tilstander v\u00e6re intuitivt mer hensiktsmessig. B\u00e6lum og Lopez \\[7\\] peker i tillegg p\u00e5 det upraktiske i at de essensialistiske klassifikasjoner (basert p\u00e5 etiopatogenese) m\u00e5 endres hver gang nye forskningsgjennombrudd forandrer den etablerte kunnskapen. Uansett er de mulige \u00e5rsaksm\u00f8nstre for de periodontale sykdommer s\u00e5 komplekse at det i alle tilfelle vil v\u00e6re bort i mot umulig \u00e5 foreta en praktisk klassifikasjon p\u00e5 dette grunnlaget \\[7\\]. \u00c5rsaker, determinanter og forekomst I denne seksjonen skal de periodontale sykdommers epidemiologi og klassifikasjon diskuteres i lys av en skisse for forst\u00e5else av de periodontale sykdommers forekomst (Fig. 1). Figuren best\u00e5r av fire elementer: \u00e5rsaker \\[1\\], interne determinanter \\[2\\], eksterne determinanter \\[3\\] og sykdomsutfall \\[4\\]. Figuren er ikke ment \u00e5 v\u00e6re heldekkende, kun eksemplifiserende. Om \u00e5rsaker antas det med stor sikkerhet at det er bakterielt plaque som for\u00e5rsaker en inflammasjon \\[ 22, 50\\]. Mengden og varigheten av bakterielt plaque, men ogs\u00e5 bakteriesammensetningen, p\u00e5virker responsen p\u00e5 inflammasjonen. Reaksjonen p\u00e5 inflammasjonen bestemmes av interne determinanter (Fig. 1\\] eksemplifisert her som immunsystemets reaksjon p\u00e5 inflammasjo- 4. Periodontale sykdommer 39\n\n7 aleksejuninene & holst nen. Avgj\u00f8rende for eventuell vevs\u00f8deleggelse og progresjonshastighet er individets immunologiske reaksjonsm\u00f8nster \\[50\\]. Det betyr at den samme inflammasjon kan f\u00e5 forskjellig respons avhengig av de individuelle, ofte genetisk fastlagte immunreaksjoner. Stress og sykdom som hiv/aids kan p\u00e5virke immunsystemets reaksjonsevne. Ogs\u00e5 eksterne determinanter (Fig. 1\\] vil modifisere responsen p\u00e5 inflammasjon. For eksempel vil en forbedret munnhygiene redusere inflammasjonen og derved stanse de vevresponser som f\u00f8rer til videre vevs\u00f8deleggelse. R\u00f8yking og diabetes vil medf\u00f8re mikrokarforandringer som \u00f8ker sannsynligheten for vevs\u00f8deleggelse. Interne og eksterne determinanter blir i epidemiologisk forskning ofte kalt risikofaktorer. Tilstedev\u00e6relse av periodontal sykdom \\[4\\] diagnostiseres n\u00e5r det foreligger festetap i kombinasjon med inflammasjon \\[50\\]. Figur 1 kan bidra til \u00e5 vurdere forskjellen og hensiktsmessigheten av essensiell og nominalistisk klassifikasjon. Som pekt p\u00e5 av B\u00e6lum og Lopez tar 1999-klassifikasjonen utgangspunkt i sykdommens etiologi og patogenese. Det betyr at klassifikasjonen tar utgangspunkt i \u00e5rsaks- og determinantelementene (Fig. 1) \\[1 3\\]. Hva disse elementene til enhver tid omfatter vil v\u00e6re avhengig av samtidig og anerkjent kunnskap om de periodontale sykdommer. Dermed vil ogs\u00e5 behovet for \u00e5 revidere klassifikasjoner oppst\u00e5 n\u00e5r ny kunnskap etableres. Det er en klar svakhet ved det essensialistiske klassifikasjonsprinsipp. I tillegg impliserer dette prinsippet i f\u00f8lge B\u00e6lum og Lopez \\[7\\] at det teoretisk eksisterer en sykdom som kan forst\u00e5s l\u00f8srevet fra sykdommens symptomer og uttrykk hos dem som rammes. Modellen ville se slik ut: \u00c5rsak sykdom klinisk manifestasjon. Dette hevder B\u00e6lum ikke gir mening. B\u00e6lum og Lopez argumenterer for at de periodontale sykdommer b\u00f8r klassifiseres ut fra de kliniske manifestasjoner som faktisk kan observeres. De foresl\u00e5r at periodontitis defineres som et syndrom. Syndromer kan gjenkjennes, det vil si diagnostiseres, ved at en kombinasjon av kliniske kjennetegn og symptomer ofte er tilstede samtidig. Imidlertid beh\u00f8ver ikke alle kjennetegn v\u00e6re tilstede hos samme individer. Dette er i overensstemmelse med prinsippene bak den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer \\[5\\]. Forslaget om en nominalistisk basert klassifisering av de periodontale sykdommer har den logiske og \u00e5penbare styrken at den tvinger frem bruken av kliniske karakteristika blant individer som antas \u00e5 ha de aktuelle sykdommene. En nominalistisk klassifikasjon vil dermed ogs\u00e5 v\u00e6re gunstig for klinikere som daglig m\u00e5 ta dikotome avgj\u00f8relser: syk, ikke syk; eller behandling, ikke behandling. En nominalistisk basert klassifikasjon av sykdommen vil ikke v\u00e6re forankret i eventuelle forskningsmessige fremskritt om sykdommenes \u00e5rsaker eller patogenese og trenger derfor ikke \u00e5 revideres med mindre sykdommen endrer fundamental karakter. Det vil imidlertid fortsatt v\u00e6re vanskelig \u00e5 treffe avgj\u00f8relser om tilstedev\u00e6relse av aktiv sykdom s\u00e5 lenge det ikke foreligger en presis og gjenkjennelig definisjon av de karakteristika de som har sykdom ventes \u00e5 ha. Slik kunnskap er ikke tilgjengelig for gruppen av periodontale sykdommer, og denne mangelen p\u00e5 presisjon vil fortsatt resultere i stor variasjon mellom klinikere med henvendelse til hvem og hva som behandles. At bare tre av de nordiske utdanningsinstitusjonene har tatt i bruk 1999-klassifikasjonen kan b\u00e5de forklares og forst\u00e5s i lys av forskjellen mellom en essensialistisk og nominalistisk klassifikasjon. En nominalistisk klassifikasjon med utgangspunkt i hvordan individer med sykdommens karakteristika faktisk ser ut ville v\u00e6re mer hensiktsmessig i undervisning og l\u00e6ring. Det er understreket av Armitage \\[6\\] at en sykdoms klassifikasjon skal hjelpe klinikeren til \u00e5 organisere pasientens behandlingsbehov. I denne artikkelen har det v\u00e6rt satt s\u00f8kelys p\u00e5 sentrale begreper som sykdomsforekomst, sykdoms\u00e5rsak, sykdomsdeterminanter og sykdomsklassifikasjon. Det har v\u00e6rt pekt p\u00e5 at det savnes en sykdomsdefinisjon og forst\u00e5else som ogs\u00e5 kan gi praktiske anvisninger. Slik det er fremstilt i litteraturen, \u00f8nskes beskrivelsen av sykdommen forankret i kunnskap om sykdoms\u00e5rsaker og patogenese, mens praksis og epidemiologisk forskning faktisk er forankret i kliniske bilder av sykdommen registrert p\u00e5 individniv\u00e5. Selv den reviderte klassifikasjonen vil raskt bli innhentet av ny kunnskap. Det synes \u00e5 v\u00e6re behov for en dr\u00f8fting av hvor langt den eksisterende kunnskapen strekker seg i forhold til en mer presis definisjon og avgrensning av de periodontale sykdommer inklusiv gingivitis. I den forbindelse vil det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 revidere grunnlaget for klassifikasjon av disse sykdommene. Som resultat av slikt arbeid vil det bli lettere \u00e5 skille mellom hva en klassifikasjon er og hva klassifikasjonen faktisk kan brukes til. I den internasjonale sykdomsklassifikasjonen er sykdomstilstander gruppert p\u00e5 den m\u00e5ten som er funnet best egnet for epidemiologiske form\u00e5l og for evaluering av helsetjenester (51\\]. Det antas at en nominalistisk basert klassifikasjon vil v\u00e6re et bedre instrument ogs\u00e5 for periodontal epidemiologisk forskning og for studentl\u00e6ringen ved utdanningsstedene. 40\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a19ad7a2-ba31-4dbf-a869-06468ae2c125"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Alaior-Hotel-Torralbenc.493429.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:21Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel Torralbenc i Alayor, befinner du deg i n\u00e6rheten av Torralba So na Cacana og Xoroi huler. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Torre d'en Galmes og Taula de Torralba.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 22 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar og espressomaskin. Sengen har overmadrass og senget\u00f8y i egyptisk bomull. Rommene har privat m\u00f8blerte balkonger. Internettilgang via kabel og wi-fi tilbys gratis, og i tillegg tilbys en 42-tommers flatskjerm-TV med digital-TV. Rommene har privat bad med separat badekar og dusj, regndusjhode og kostnadsfrie toalettartikler.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 ikke glipp av rekreasjonsfasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dette hotellet i middelhavsstil tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og bryllupstjenester.\n\nServering\n\nSpis p\u00e5 dette hotellets restaurant, som har en bar og utend\u00f8rs bevertning (n\u00e5r v\u00e6ret tillater det). Eventuelt kan du kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Gratis kontinental frokost serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), en PC-stasjon og hurtiginnsjekking. Planlegger du en event i Alayor? dette hotellet tilbyr m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 646 kvadratfot (60 kvadratmeter). Gjestene tilbys transport fra hotellet til flyplassen (tilgjengelig hele d\u00f8gnet), mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "15b279b7-5cf3-4911-abf6-8700adb6bde1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Geir_Ivars%C3%B8y", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:07Z", "text": "En av utviklerne bak Opera.\n\n**Geir Ivars\u00f8y** (f\u00f8dt 27. juni 1957, d\u00f8d 9. mars 2006) var en av gr\u00fcnderne av Opera Software og hovedutviklerne av nettleseren Opera. Han og Jon Stephenson von Tetzchner var del av Televerkets forskningsinstitutt p\u00e5 Kjeller hvor de utviklet en nettleser kalt *MultiTorg Opera*. Prosjektet ble fristilt av Telenor, og i 1995 fikk Ivars\u00f8y og von Tetzchner rettighetene til programvaren og startet sitt eget firma for \u00e5 videreutvikle den. Nettleseren skiftet navn til Opera, og var pr. 2014 verdens sjette^(\\[1\\]) mest brukte nettleser.\n\nGeir Ivars\u00f8y d\u00f8de i mars 2006 etter lang tids kamp mot kreft.^(\\[2\\]) Versjon 9, 10, 11, 12, 15, 16, 17, 18, 19, 20, 21, 22, 23, 24 og 25 (siste versjon pr. oktober 2014) av Opera er dedikert til minne om Geir Ivars\u00f8y.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c586581-fbbb-4411-8577-f9f74ab41dd6"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/fant-opp-trekkoppbatteri/271028", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:07Z", "text": "# Fant opp trekkoppbatteri\n\n  - 10\\. sep. 2001 - 14:20\nEtter noen sekunders dreietid s\u00f8rger den sv\u00e6rt effektive generatoren for at det blir liv i d\u00f8de lommelykter og radioer. Elektronikken s\u00f8rger for dreiehastigheten og ladningen.\n\nSeksti sekunder p\u00e5 sveiva er nok til \u00e5 h\u00f8re radio i halvannen time, og er det en mobiltelefon du vil ha liv i s\u00e5 vil hvert minutt med mosjon gi deg ti minutter snakketid.\n\nFant opp trekkoppbatteri\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a84bf96b-44ea-49c0-a1ff-0cb1b326889f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/kenya/masai+mara/muthaiga-safari-camp-123747/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:54Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Muthaiga Safari camp**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Masai Mara, Kenya.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nOvernattingssedet byr p\u00e5 fasiliteter som portner, betjent parkering og skj\u00f8nnhetssalong. Flyplasstransport, vekketjeneste og vaskeritjeneste tilbys ved foresp\u00f8rsel. Overnattingssedet byr sine gjester p\u00e5 Wi-Fi tilgang.  \n  \nDe luksuri\u00f8se teltene ved Muthaiga Safari camp inkluderer kaffe- og tekoker, kj\u00f8leskap og tekj\u00f8kken. Alle teltene er innredet med DVD-spiller, CD-spiller og Wi-Fi p\u00e5 rommene.  \n  \nMuthaiga Safari camp har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Restaurant, Bar/salong, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, TV, CD-spiller, DVD-spiller\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7a8bd1e-d2bb-4677-b1a0-62ac3a2bc24b"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2681570/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:17Z", "text": " 1  Utredning Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Gang 2\n\n\n\n: 5 \u2013 12 \u00e5r A.Verbale instruksjoner av \u00f8kende lengde og kompleksitet. \uf0a7 B. Huske gjenstanders navn, ege\")\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n 26  Observasjonsskjema \uf0a7 Her f\u00e5r man ytterligere informasjon om barnet. \uf0a7 B\u00f8r besvares av barnehagepersonalet eller l\u00e6rerne. \uf0a7 40 utsagn som beskriver ulike typer spr\u00e5krelaterte ferdigheter: \uf0a7 Lytte, Snakke, Lese og Skrive \uf0a7 Svar angis p\u00e5 samme fire-trinnsskala \uf0a7 Observasjonsskjemaet er ikke normert, men kan gi supplerende og viktig informasjon. 26\n\n\n\n  \n 34  Problemstillinger ved oversettelse av ordforr\u00e5dspr\u00f8ver \uf0a7 Representativitet Et ord som er vanlig og allment kjent i en spr\u00e5kkultur er ikke n\u00f8dvendigvis det i en annen \uf0a7 Vanskegrad Et ord som oppfattes som enkelt p\u00e5 et spr\u00e5k kan v\u00e6re vanskelig p\u00e5 et annet, og omvendt\n\n\n\n 35  \uf0a7 Bruk av fremmedord med latinsk opprinnelse er vanlig i Europa, mens det i andre land er lagt vekt p\u00e5 en s\u00e5 nasjonal spr\u00e5kdrakt som mulig \uf0a7 Noen spr\u00e5k mangler ord for enkelte begreper, s\u00e5 oversettelsen m\u00e5 benytte forklarende setninger i stedet for enkeltord \uf0a7 Eks.: \"Perforert\"-\"hullete\" \"Trinse\"- \"lite hjul som g\u00e5r rundt\"\n\n\n\n\n\n  \n 43  \uf0a7 Ettersom innholdet i setningene ikke er viktig, ble det laget nye setninger p\u00e5 de ulike spr\u00e5kene \uf0a7 Krav: De skulle tilsvare de norske setningene i lengde og kompleksitet\n\n\n\n  \n\n\n 47  Ordspenn \uf0a7 Ordspenn best\u00e5r av serier av enstavelsesord \uf0a7 Fire serier \u00e0 tre ord, fire \u00e0 fire ord og fire \u00e0 fem ord \uf0a7 Annenhver ordserie har ord som rimer \uf0a7 Disse ordene ble ikke oversatt, men det ble laget nye ordserier for hvert spr\u00e5k. Ordene oppfylte kravene om en stavelse og rim \uf0a7 Uproblematisk \u00e5 lage for de ulike spr\u00e5kene\n\n 51  Lese-/skrivevansker \uf0a7 Ca 20 % av alle skoleelever har vansker med \u00e5 tilegne seg skriftspr\u00e5klige ferdigheter \uf0a7 Hos 5-10 % skyldes det en l\u00e6revanske hos eleven \uf0a7 Skriftspr\u00e5klige vansker er symptom ved en rekke ulike vansketyper\n\n\n\n 54  Stadier i skriftspr\u00e5ksutviklingen \uf031\uf02e Logografisk niv\u00e5 (fra ca 3 \u00e5r) \uf032\uf02e Fonologisk niv\u00e5 (fra ca 5-6 \u00e5r) \uf0e0 \\[melk\\] \uf033\uf02e Ortografisk niv\u00e5 (fra ca 7-8 \u00e5r) Leser stadig st\u00f8rre enheter basert p\u00e5 gjenkjenning, ogs\u00e5 ikke- lydrette ord Mathias\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8c48d6ce-adb5-4670-a2ae-1207282c0b3f"}
+{"url": "http://docplayer.me/1787-Veileder-i-diagnostikk-og-behandling-av-ad-hd-veileder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:41Z", "text": "3 1 Forord Sosial- og helsedirektoratet har som oppdrag \u00e5 utarbeide og implementere faglige veiledere som skal bygge p\u00e5 dokumenterte og kunnskapsbaserte utrednings- og behandlingsmetoder. En faglige veileder gir uttrykk for hva som anses som god praksis p\u00e5 utgivelsestidspunktet og er i prinsippet \u00e5 regne som anbefalinger og r\u00e5d. Veiledere skal v\u00e6re et hjelpemiddel i de avveininger fagpersoner m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 oppn\u00e5 forsvarlig og god kvalitet i behandlingstilbudet. De er ikke rettslig bindende, men kan langt p\u00e5 vei v\u00e6re styrende for de valg som tas. Ved \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5dene i en veileder, vil kravet om faglig forsvarlighet i lovverket oppfylles. Dersom man velger l\u00f8sninger som i vesentlig grad avviker fra r\u00e5dene i en veileder, b\u00f8r dette dokumenteres og begrunnes. Befolkningen i Norge skal sikres god tilgang p\u00e5 helse- og omsorgstjenester uavhengig av alder, kj\u00f8nn og bosted. En god helsetjeneste m\u00e5 v\u00e6re i stand til \u00e5 gi befolkningen et best mulig tilbud med god utnyttelse av ressursene. B\u00e5de i Norge og internasjonalt er det eksempler p\u00e5 at like tilstander behandles ulikt, og at det er uenighet om hva som er riktig behandling. Behandling av hyperkinetisk forstyrrelse - AD/HD har som hovedm\u00e5l \u00e5 redusere symptomer, bedre funksjonen i hverdagen og forhindre eller begrense utvikling av tilleggsproblemer. Behandlingen vil som regel v\u00e6re omfattende og kan inneb\u00e6re at pedagogiske, spesialpedagogiske, psykologiske, psykiatriske, medisinske og psykososiale tiltak tas i bruk samtidig. Denne veilederen beskriver hvilke krav som skal oppfylles ved utredning, diagnostisering og hvilke tilbud om behandling som skal finnes. Internasjonal og nasjonal forskning sammen med klinisk erfaring ligger til grunn for v\u00e5r kunnskap om \u00e5rsaksfaktorer og behandlingseffekt hos barn med hyperkinetisk forstyrrelse-ad/hd. Det er imidlertid f\u00e5 studier om behandligseffekt hos voksne pasienter. Denne veilederen baserer seg derfor p\u00e5 den kunnskap vi i dag har innen fagomr\u00e5det. Sosial- og helsedirektoratet takker arbeidsgruppen for gode innspill til veilederen og de fagmilj\u00f8er og fagpersoner som har bidratt med stor arbeidsinnsats for \u00e5 f\u00e5 den ferdig. Veilederen finnes elektronisk p\u00e5 Direktoratet vil oppdatere den elektroniske versjonen n\u00e5r vesentlige endringer gj\u00f8r dette n\u00f8dvendig. Oslo, den A D H D Bj\u00f8rn-Inge Larsen direkt\u00f8r 3\n\n\n\n6 3 Hva er AD/HD? 3.1 Historikk og sentrale utredninger og tiltak Bred internasjonal forskning ligger i dag til grunn for v\u00e5r kunnskap om \u00e5rsaksfaktorer ved AD/HD, patofysiologi, kliniske kjennetegn, diagnostikk og behandling. I Norge har man allerede siden 1950-tallet arbeidet med diagnostikk og behandling av barn og unge med oppmerksomhetsvansker og uro, tidligere kalt MBD (minimal brain dysfunction). Utpr\u00f8vende behandling med sentralstimulerende legemidler til voksne med AD/HD er gitt siden N\u00e5r det gjelder kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet med utredning og behandling av AD/HD i Norge, vises det spesielt til f\u00f8lgende rapporter publisert i perioden : Utpr\u00f8vende behandling med sentralstimulerende legemidler til voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/adhd. Rapport til Sosial- og helsedirektoratet. Erfaringer fra pr\u00f8veperioden oktober 1997 til august Sakkyndig team for hyperkinetisk forstyrrelse/adhd for helseregionene S\u00f8r og \u00d8st, februar Utpr\u00f8vende behandling med sentralstimulerende legemidler til voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/adhd. Supplement til Rapport til Sosial- og helsedirektoratet. Erfaringer fra pr\u00f8veperioden oktober 1997 til august Sakkyndig team for hyperkinetisk forstyrrelse/adhd for helseregionene S\u00f8r og \u00d8st, mai Nasjonal kartlegging av tilbud om diagnostisering og helhetlig behandling av barn og ungdom med hyperkinetisk forstyrrelse/adhd, SINTEF helse, juli Behandling med sentralstimulerende legemidler til voksne. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Kunnskapsoppsummering, mars For n\u00e6rmere opplysning om rapportene, se referanselisten. 3.2 Kliniske kjennetegn AD/HD regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, uro, rastl\u00f8shet og impulsivitet. Symptomene gir seg til kjenne tidlig i barne\u00e5rene (jf. avsnitt 4.2.3) og vedvarer ofte inn i ungdomsalderen og voksenlivet. Kjernesymptomene ved AD/HD kan deles inn i tre hovedgrupper: Konsentrasjonsproblemer/oppmerksomhetsvansker Hyperaktivitet Impulsivitet 6 Symptomene (som er n\u00e6rmere beskrevet i diagnosekriteriene, se vedlegg 4) er mest karakteristiske hos barn. Hos ungdom vil en kunne erfare at hyperaktiviteten avtar, og at det kan v\u00e6re problemer knyttet til organisering av hverdagen, ofte mest tydelig i skolearbeidet. Denne tendensen fortsetter opp i voksen alder, der s\u00e6rlig konsentrasjonsproblemer, men ogs\u00e5 impulsivitet ofte er betydelig mer fremtredende enn rastl\u00f8shet og hyperaktivitet.\n\n\n\n7 3.3 \u00c5rsaksfaktorer En rekke tvilling- og adopsjonsstudier gjennomg\u00e5tt i en metaanalyse (Faraone et al 2005) viser en arvefaktor som stort sett varierer i omr\u00e5det Dette indikerer at genetiske faktorer er av stor betydning for utvikling av AD/HD. Analysen tar ogs\u00e5 for seg molekyl\u00e6rgenetiske studier som blant annet har p\u00e5vist avvik i gener for transport eller binding av overf\u00f8ringsstoffet dopamin. Unders\u00f8kelser har ogs\u00e5 vist at komplikasjoner i forbindelse med svangerskap og f\u00f8dsel gir en \u00f8kt risiko for utvikling av AD/HD. Blant annet har norske oppf\u00f8lgingsstudier av for tidlig f\u00f8dte barn vist at det er en overhyppighet av AD/HDsymptomer i denne gruppen sammenliknet med fullb\u00e5rne barn (Indredavik 2004, Elgen 2002). Det er ogs\u00e5 studier som viser at eksponering for alkohol eller andre stoffer i svangerskapet er assosiert med risiko for AD/HD eller AD/HD liknende problemer (Mick et al 2002). Psykososiale risikofaktorer som sykdom hos foreldre, mye uro og uenighet hjemme, vanskelige \u00f8konomiske vilk\u00e5r og annet gir en \u00f8kning i risiko for utvikling av psykiske problemer hos barn og ungdom. Ved psykiatrisk sykdom vil slike ytre faktorer kunne forverre tilstanden. Dette gjelder ogs\u00e5 ved AD/HD. Foreldre som selv har AD/HD vil kunne ha vanskeligheter med \u00e5 v\u00e6re stabile omsorgspersoner med forutsigbarhet og evne til \u00e5 sette barnets behov foran sine egne. S\u00f8sken med AD/HD vil kunne \u00f8ke den daglige belastning og v\u00e6re en utfordring i familien. Barnets v\u00e6rem\u00e5te og forhold rundt barnet har ogs\u00e5 stor innvirkning p\u00e5 hvorledes AD/HD tilstanden utvikler seg. Professor Eric Taylor ved Institute of Psychiatry, Kings College i London uttrykker det slik: \u00ab\u00c5rsaken har med biologiske faktorer \u00e5 gj\u00f8re, men hvordan det g\u00e5r har \u00e5 gj\u00f8re med hvordan barnet m\u00f8ter omgivelsene og hvordan omgivelsene m\u00f8ter barnet\u00bb. 3.4 Forekomst hos barn og ungdom If\u00f8lge unders\u00f8kelser basert p\u00e5 ICD-10 3 kriteriene for Hyperkinetisk forstyrrelse er det ansl\u00e5tt en forekomst p\u00e5 1-3 prosent, mens den if\u00f8lge kriteriene for AD/HD i DSM-IV-TR 4 er ansl\u00e5tt til 4-8 prosent (Remschmidt 2005). ICD-10, som anvendes i Norge, beskriver Hyperkinetisk forstyrrelse som en alvorligere tilstand som er strengere definert enn AD/HD beskrevet i DSM-IV. I Norge er det vanlig \u00e5 regne med at 3 5 prosent av barn i skolealder har forstyrrelser i tr\u00e5d med kriteriene for AD/HD. Flere gutter f\u00e5r diagnosen AD/HD enn jenter. Her er det stor variasjon mellom studier n\u00e5r det gjelder forekomst. Internasjonalt er det vanlig \u00e5 operere med et forholdstall gutt:jente p\u00e5 4:1 i epidemiologiske utvalg, og 9:1 i utvalg henvist til barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker (Biederman et al. 2004). 3 International Classification of Diseases Revision10. Revideres av World Health Organisation (WHO). 4 Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders Fourth Edition Text Revision. Publisert av American Psychiatric Association. 7\n\n\n\n8 3.5 AD/HD hos voksne klinikk, forekomst og forl\u00f8p Hos de fleste skjer det en aldersmessig modning som f\u00f8rer til at antallet pasienter som fyller alle kriteriene for AD/HD avtar med stigende alder. Flere vil imidlertid ha vedvarende symptomer. Hyperaktivitet og impulsivitet kan bli mindre uttalt med \u00e5rene. De symptomer som i st\u00f8rst grad vedvarer synes \u00e5 v\u00e6re konsentrasjonsvansker. Voksne som ikke lenger fyller alle kriteriene til diagnosen, vil fremdeles kunne ha mange plager. Plagene kan f\u00f8re til stor grad av nedsatt fungering slik at de har problemer med \u00e5 m\u00f8te dagliglivets krav, b\u00e5de i arbeid og privat. Det eksisterer begrensede studier p\u00e5 forekomst av AD/HD i voksen alder. Det er oppgitt s\u00e5 forskjellige tall som 30 til 70 prosent for varighet av symptomer inn i voksenlivet. Nyere amerikanske studier av kliniske grupper indikerer at rundt 60 prosent har betydelige symptomer ogs\u00e5 inn i ungdoms\u00e5rene (McGough and Barkley 2004, Biederman et al. 2000). Internasjonalt er det i dag enighet om at forstyrrelsen vedvarer hos ca 2/3 av barn som har f\u00e5tt diagnosen (Remschmidt 2005). I en nyere amerikansk studie (Kessler et al. 2005a) ble det funnet en forekomst av AD/HD diagnostisert etter kriteriene i DSM-IV p\u00e5 4,4 prosent hos voksne i aldersgruppen \u00e5r i USA. Det foreligger s\u00e5 langt ingen representative tall for Norge eller andre skandinaviske land. Ogs\u00e5 blant voksne synes det \u00e5 v\u00e6re flere menn enn kvinner som f\u00e5r diagnosen AD/HD, men kj\u00f8nnsforskjellene jevner seg her noe mer ut. I studien til Kessler var kj\u00f8nnsratioen p\u00e5 ca 1.8:1 menn/kvinner, mens Biedermans gruppe i en annen studie fant en kj\u00f8nnsratio p\u00e5 1.7:1 (Kessler et al. 2005b, Biederman et al. 2004). Det har v\u00e6rt vanskelig \u00e5 finne sikre prediktorer hos barn med tanke p\u00e5 det videre forl\u00f8p av tilstanden. En svensk studie viser at en betydelig andel av de personene som hadde moderate til alvorlige problemer som barn, har vedvarende vanskeligheter som unge voksne (Kadesj\u00f8 2002). H\u00f8y alvorlighetsgrad av symptomer ser ut til \u00e5 v\u00e6re assosiert med mer alvorlig prognose. Pasienter som utvikler alvorlig atferdsforstyrrelse, har en betydelig d\u00e5rligere prognose. I voksen alder har denne gruppen \u00f8kt risiko for antisosialitet, kriminalitet og avhengighet av rusmidler. Lite er s\u00e5 langt kjent om hvordan AD/HD eventuelt kan arte seg hos eldre voksne. 3.6 AD/HD hos jenter og kvinner At kj\u00f8nnsforskjellen i forekomst hos barn og unge er s\u00e5 stor sammenlignet med voksne forklarer Biederman med at jenter i mindre grad enn gutter viser atferdsproblemer. Jenter kan ogs\u00e5 v\u00e6re hyperaktive og impulsive, men man ser prosentvis flere jenter enn gutter med overveiende konsentrasjonsproblemer. Utagerende atferd er i sv\u00e6rt mange tilfeller \u00e5rsaken til at barn henvises, og kan v\u00e6re en grunn til underdiagnostisering av jenter. Jenter som har hatt problemer, tar som voksne i st\u00f8rre grad selv kontakt p\u00e5 grunn av helserelaterte funksjonsvansker. Dette kan v\u00e6re forklaring p\u00e5 at kj\u00f8nnsforskjellene jevnes ut med alderen (Biederman et al. 2004). 8\n\n\n\n9 4 Utredning og diagnostisering Ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen, b\u00f8r det settes i gang diagnostisk utredning. Hos barn og unge merkes ofte problemene av foreldre og ansatte i barnehage eller skole. Fagpersoner innen helsetjenesten, sosialtjenesten og skoleverket vil ogs\u00e5 kunne f\u00e5 mistanke om AD/HD gjennom sine observasjoner. Hos voksne vil det som regel v\u00e6re pasienten selv eller pasientens familie som uttrykker bekymring, men ogs\u00e5 her vil fagfolk kunne f\u00e5 mistanke om AD/HD selv om hovedfokus er p\u00e5 andre vansker. Det er da riktig \u00e5 bist\u00e5 med konkrete r\u00e5d slik at adekvat utredning igangsettes. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re at et barn i familien har f\u00e5tt diagnosen, og at en av foreldrene \u00f8nsker \u00e5 bli utredet fordi de har kjent seg igjen i barnets vansker. 4.1 Utredning I de fleste tilfeller vil utredningen ha sitt utgangspunkt i en vurdering gjort av fastlege, annen behandlende lege eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Det skal alltid foretas en medisinskfaglig vurdering. N\u00e5r det gjelder barn og unge, vil det som oftest v\u00e6re \u00f8nskelig med b\u00e5de psykologiske og pedagogiske unders\u00f8kelser i forbindelse med skoleferdigheter. En nevropsykologisk unders\u00f8kelse kan i mange tilfeller v\u00e6re et godt supplement for \u00e5 vurdere graden av kognitiv funksjonssvikt b\u00e5de for barn og voksne, spesielt n\u00e5r det gjelder oppmerksomhet, eksekutive funksjoner og hukommelse. En utredning ved mistanke om AD/HD skal: 1. Avklare om det foreligger grunnlag for \u00e5 konkludere med diagnosen AD/HD, herunder ogs\u00e5 n\u00f8dvendige differensialdiagnostiske vurderinger 2. For barn og unge vurdere niv\u00e5et innen ulike funksjonsomr\u00e5der med tanke p\u00e5 skolebaserte st\u00f8ttetiltak 3. For voksne vurdere niv\u00e5et innen skole- og arbeidsrelaterte omr\u00e5der samt psykososial fungering 4. Kartlegge om det foreligger komorbiditet av behandlingstrengende karakter Den samlede vurderingen etter utredningen skal ligge til grunn for valg av behandlings- og st\u00f8ttetiltak. Helsepersonell med kompetanse til \u00e5 utrede og diagnostisere psykiske og nevrologiske tilstander skal kunne utf\u00f8re dette arbeidet. Der det er n\u00f8dvendig, kan dette gj\u00f8res i samarbeid med eksempelvis pedagogisk-psykologisk tjeneste n\u00e5r det gjelder barn og unge under utdanning. N\u00e5r det gjelder voksne kan det v\u00e6re aktuelt med et samarbeid med andre deler av helsetjenesten og instanser som for eksempel arbeids- og velferdsetaten. 4.2 Diagnostisering Der det er aktuelt \u00e5 starte behandling med legemidler, skal endelig diagnose stilles av legespesialist i barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, psykiatri eller nevrologi, eller av lege, psykolog, psykologspesialist i samarbeid med legespesialist. Det er ingen enkelt test, verken blodpr\u00f8ver, r\u00f8ntgen eller nevropsykologiske 9\n\n\n\n\n\n11 Andre spesifiserte atferdsforstyrrelser og f\u00f8lelsesmessige forstyrrelser (F98.8) inkluderer oppmerksomhetsforstyrrelser uten hyperaktivitet. Denne gruppen vil kunne passe med AD/HD av typen overveiende oppmerksomhetssviktstype. Dette er imidlertid en restkategori som omfatter sv\u00e6rt ulike tilstander, og den oppleves av mange klinikere som lite egnet. Ved AD/HD overveiende oppmerksomhetssviktstype vil mange velge F90.0 med tilleggskommentar DSM-IV AD/HD etter DSM-IV krever tilstedev\u00e6relse av 6 eller flere symptomer p\u00e5 enten uoppmerksomhet og/eller 6 eller flere symptomer p\u00e5 hyperaktivitet/impulsivitet. Enkelte symptomer som har medf\u00f8rt funksjonsnedsettelse, skal ha v\u00e6rt til stede f\u00f8r 7 \u00e5rs alder. Symptomene m\u00e5 ha v\u00e6rt tilstede i minst 6 m\u00e5neder. Noe funksjonsnedsettelse som f\u00f8lge av symptomene, skal ha v\u00e6rt til stede i minst to situasjoner og f\u00f8rt til en klar nedsettelse av fungeringen i sosial, skolemessig eller yrkesrelatert sammenheng. Diagnostisk sett opereres det hovedsakelig med f\u00f8lgende tre undergrupper: AD/HD kombinert type (314.01) AD/HD overveiende oppmerksomhetssviktstype (314.00) AD/HD overveiende hyperaktiv-impulsiv type (314.01) Sammenligning ICD-10 og DSM-IV For begge diagnosesystemene kreves det debut f\u00f8r 7 \u00e5r. Symptomene skal v\u00e6re til stede i to eller flere situasjoner (skole, arbeid, hjemme, unders\u00f8kelsessituasjonen), og det skal foreligge klar indikasjon p\u00e5 klinisk signifikant svekkelse i sosial, skolefaglig eller arbeidsmessig fungering. Symptomene skal ha vedvart gjennom minst 6 m\u00e5neder i en grad som ikke er i samsvar med forventet utviklingsniv\u00e5, og skal heller ikke bedre kunne forklares av angstlidelser, affektive lidelser, gjennomgripende utviklingsforstyrrelse, schizofreni eller andre psykotiske lidelser. I ICD-10 nevnes samtidig forekomst av diagnoser som gjennomgripende utvikingsforstyrrelse (PDD), manisk episode, depressiv episode eller angstlidelser som mulige eksklusjonskriterier. Hovedforskjellen mellom de to diagnosesystemene ligger f\u00f8rst og fremst p\u00e5 vektleggingen av oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og impulsivitet. ICD- 10 krever at kriteriene for alle tre omr\u00e5dene skal v\u00e6re oppfylt for \u00e5 kunne stille diagnosen, mens DSM-IV ser hyperaktivitet og impulsivitet mer under ett, noe som gj\u00f8r at en person lettere vil oppfylle kriteriene. P\u00e5 den m\u00e5ten vil ICD-10 gi uttrykk for en alvorligere form for AD/HD enn DSM-IV. De fleste klinikere og forskere bruker betegnelsen AD/HD i sitt arbeid. Dette medf\u00f8rer at det finnes mer dokumentasjon omkring AD/HD enn Hyperkinetisk forstyrrelse. I tillegg finner mange de operasjonaliserte kriteriene og diagnostiske gruppene knyttet til AD/HD mer hensiktsmessige i praktisk bruk. 11\n\n\n\n12 4.2.4 Spesielle forhold ved diagnostikk av voksne Det kan v\u00e6re ulike grunner til at voksne skal ha en diagnostisk vurdering. Sv\u00e6rt mange som har hatt diagnosen som barn, vil fortsatt ha funksjonsvansker etter at de har passert 18 \u00e5r. I mange tilfeller vil det v\u00e6re aktuelt \u00e5 foreta en diagnostisk vurdering av foreldre til barn som har f\u00e5tt diagnosen. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re \u00f8nskelig med en diagnostisk avklaring i forbindelse med behandling av rusmiddelavhengighet eller behandling av andre psykiske tilstander. Voksne kan selv ha gjenkjent symptomer. De diagnostiske kriteriene for AD/HD vil ofte v\u00e6re mer dekkende for symptomene i barne- og ungdomsalder. Hos voksne vil flere symptomer p\u00e5 AD/HD kunne v\u00e6re til stede, men ikke alltid fullt ut slik at alle kriteriene for diagnosen er oppfylt. Det diagnostiseres derfor en residualtilstand. Dersom det ikke foreligger en diagnose fra barndommen, m\u00e5 det kunne dokumenteres innen rimelige grenser at det har foreligget symptomer eller problematikk forenlig med AD/HD i barndommen. Vanskene m\u00e5 ha v\u00e6rt av gjennomgripende karakter og de m\u00e5 ha f\u00f8rt til en betydelig svekkelse i sosial, skolemessig eller yrkesrelatert sammenheng. Dette gir spesielle diagnostiske utfordringer. For en del voksne kan det by p\u00e5 vansker \u00e5 f\u00e5 innhentet komparentopplysninger fra oppvekst, hjem eller skole. Diagnostikk som kun er basert p\u00e5 informasjon innhentet fra den det gjelder, kan f\u00f8re til underdiagnostisering p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig selvinnsikt eller underrapportering. Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re et problem med overrapportering. Spesielt n\u00e5r det er snakk om \u00e5 stille en de novo AD/HD diagnose hos en voksen, m\u00e5 det stilles strenge krav til en n\u00f8yaktig medisinsk differensialdiagnostisk avklaring. Andre diagnoser m\u00e5 vurderes og utelukkes som like sannsynlig eller som mer n\u00e6rliggende \u00e5rsak. 4.3 Komorbiditet og differensialdiagnostikk 12 Ved AD/HD er det vanlig \u00e5 se andre sameksisterende lidelser (komorbiditet) hos \u00e9n og samme pasient. Noen ganger vil det ogs\u00e5 kunne dreie seg om differensialdiagnostiske tilstander. Det er mange \u00e5rsaker til uro og konsentrasjonsproblemer hos barn, ungdom og voksne. I DSM-IV brukes betegnelsen \u00abNot better explained by\u00bb for \u00e5 understreke at det i en diagnostisk kartlegging m\u00e5 inng\u00e5 en vurdering av andre mulige \u00e5rsaker. Dette kan v\u00e6re forhold i og rundt pasienten som kan v\u00e6re en mer sannsynlig eller medvirkende \u00e5rsak til de aktuelle symptomer. Det kan dreie seg om somatiske sykdommer, reaksjoner p\u00e5 aktuelle eller tidligere belastninger, store bekymringer, barn og ungdom som lever under d\u00e5rlig omsorg/tilsyn, sykdom hos foreldre og mange andre forhold. Dersom det i den diagnostiske kartlegging fremkommer differensialdiagnostiske tilstander, m\u00e5 dette avklares f\u00f8r endelige diagnose stilles. Ved komorbiditet er det fornuftig \u00e5 sette opp en oversikt over aktuelle tilstander og en dr\u00f8fting av mulige sammenhenger mellom disse. Med bakgrunn i totalvurderingen b\u00f8r det settes opp en prioritert behandlingsplan der behandling av komorbide tilstander er inkludert.\n\n\n\n\n\n15 5 Behandling Behandlingen har som hovedm\u00e5l \u00e5 redusere AD/HD-symptomer, bedre funksjonen i hverdagen og forhindre eller begrense utvikling av tilleggsproblemer. Den vil som regel v\u00e6re omfattende og inneb\u00e6rer gjerne at spesialpedagogiske, psykologiske/psykiatriske, medisinske og psykososiale tiltak tas i bruk. Individuell plan vil v\u00e6re et n\u00f8dvendig hjelpemiddel jf. forskrift om individuell plan og veileder til forskriften 5. Tiltak vil kunne omfatte Informasjon om AD/HD Behandling med legemidler Tilrettelegging av forhold hjemme, p\u00e5 skole, arbeidsplass eller andre steder Trygdest\u00f8nader Andre sosiale hjelpe- og st\u00f8ttetiltak Behandling av komorbide tilstander 5.1 Informasjon Informasjon og r\u00e5dgivning skal alltid f\u00f8lge etter at diagnosen er stilt, jf. helsepersonelloven og pasientrettighetsloven 6. Det er viktig at det gis n\u00f8yaktig informasjon om symptomer, antatte \u00e5rsaksforhold, klinisk forl\u00f8p, behandlingsmuligheter og prognose. Barn som er gamle nok, b\u00f8r selv f\u00e5 informasjon og oppl\u00e6ring, jf. pasientrettighetsloven 3 4. Foreldre som f\u00e5r vite at barnet har AD/HD, vil ofte ha et stort behov b\u00e5de for informasjon og noen \u00e5 snakke med. Det samme gjelder for unge og voksne som selv f\u00e5r diagnosen, samt deres p\u00e5r\u00f8rende. Det er en fordel om fagpersoner kan f\u00f8lge familien gjennom disse fasene og finne den riktige balansen mellom r\u00e5dgivning og lytting. P\u00e5 et konkret plan kan de hjelpe med informasjonsmateriell, opplysninger om brukerorganisasjoner og seri\u00f8se nettsteder. Foreldre og l\u00e6rere b\u00f8r f\u00e5 hjelp til \u00e5 identifisere spesielle problemsituasjoner og finne teknikker for \u00e5 mestre dem. Det b\u00f8r understrekes hvor viktig det er med metoder hvor umiddelbar ros og positiv tilbakemelding benyttes for \u00e5 fremme \u00f8nsket atferd. Videre b\u00f8r betydningen av enkle og tydelige beskjeder understrekes. God r\u00e5dgivning og tilgang til adekvat informasjon er et avgj\u00f8rende skritt for at den videre behandlingen skal lykkes. 5.2 Behandling med legemidler N\u00e5r pasienter har s\u00e5 omfattende symptomer at det medf\u00f8rer vesentlig funksjonsnedsettelse, m\u00e5 man vurdere igangsetting av behandling med legemidler i tillegg til andre aktuelle behandlingstiltak. En stor amerikansk behandlingsstudie av barn i alderen 7-10 \u00e5r, The Multimodal Treatment Study of ADHD, den s\u00e5kalte MTA-studien (Jensen et al., 2001), 5 Forskrift om individuell plan etter helselovgivningen og sosialtjenesteloven av 23. desember 2004 nr Veileder til forskrift om individuell plan IS Lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr 64, 10. Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63, 3-2 og\n\n\n\n16 viste at optimal behandling med legemidler, oftest metylfenidat, var den mest effektive behandlingsformen ved AD/HD, b\u00e5de n\u00e5r det gjaldt kjernesymptomene konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet, og for skoleprestasjoner og sosial fungering. Studien viste ogs\u00e5 at optimal medisinering i kombinasjon med psykososiale tiltak ga tilleggsgevinster p\u00e5 visse omr\u00e5der. Dersom den positive effekten av slik behandling skal vedvare, er det n\u00f8dvendig med gode rutiner for oppf\u00f8lging over tid. N\u00e5r det gjelder effekt av behandling av voksne, er det behov for ytterligere forskning (Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2005). Imidlertid har de aktuelle legemidlene indikasjon hos barn over 6 \u00e5r og ungdom, med unntak av Ritalin hvor \u00abResidual AD/HD hos voksne\u00bb ogs\u00e5 er godkjent indikasjon. F\u00f8lgende legemidler kan skaffes i Norge med indikasjon Hyperkinetisk forstyrrelse- AD/HD: sentralstimulerende legemidler; metylfenidat, dekstroamfetamin og racemisk amfetamin atomoksetin Leger som vurderer \u00e5 rekvirere et legemiddel, m\u00e5 sette seg grundig inn i godkjent preparatomtale for det aktuelle legemidlet. Preparatomtale som er godkjent av Legemiddelverket er SPC Summary of Product Characteristics, mens preparatteksten i Felleskatalogen ikke er godkjent av Legemiddelverket. Informasjon om legemidler er tilgjengelig p\u00e5 mens informasjon om refusjonsvilk\u00e5r foreligger p\u00e5 Sentralstimulerende legemidler De aktuelle legemidlene per september 2007, er: metylfenidat (Ritalin, Concerta, Equasym ) dekstroamfetamin (Dexedrine, Metamina, Dexamin ) er uregistrerte legemidler i Norge pr. september 2007, men kan skaffes p\u00e5 godkjenningsfritak racemisk amfetamin (Racemisk amfetamin NAF Apotek) Metylfenidat og amfetaminpreparater er sv\u00e6rt like med henblikk p\u00e5 effekter og bivirkninger. Legemidlene virker direkte p\u00e5 kjernesymptomene ved AD/HD konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. 16 Den vitenskapelige dokumentasjonen av effekt og bivirkninger av sentralstimulerende legemidler i behandlingen av AD/HD er omfattende. Det er ikke rapportert om alvorlige langtidsbivirkninger av metylfenidat, som er brukt siden begynnelsen p\u00e5 60-tallet. Sekstifem til syttifem prosent av barn og ungdom med AD/HD har i randomiserte studier vist tydelig bedring av kjernesymptomene p\u00e5 behandling med sentralstimulerende legemidler (Greenhill et al. 2002). Responsraten er noe lavere hos f\u00f8rskolebarn og hos voksne. N\u00e5r det gjelder voksne, er det blitt hevdet at deres d\u00e5rligere respons i en del tilfeller skyldes at dosen av metylfenidat har v\u00e6rt for lav (Spencer et al., 2005). Det er vist at behandling med sentralstimulerende legemidler kan gi reduksjon av aggressivitet og annen opposisjonell atferd, samt bedring av skoleprestasjoner.\n\n.\")\n\n17 Behandling med sentralstimulerende legemidler er underlagt spesielle regler for igangsetting og oppf\u00f8lging, se vedlegg 1. Her presiseres det at behandling kan iverksettes enten i spesialisthelsetjenesten eller i prim\u00e6rhelsetjenesten under veiledning fra spesialisthelsetjenesten. A-resept m\u00e5 benyttes. De hyppigst rapporterte bivirkningene er nedsatt appetitt, vekttap, s\u00f8vnl\u00f8shet og hodepine. Palpitasjoner og lett forh\u00f8yet puls og blodtrykk er vanlige bivirkninger. Det er i dag ikke grunnlag for \u00e5 si om det foreligger noen risiko for langtidsbivirkninger av sentralstimulerende legemidler med hensyn til kardiovaskul\u00e6r funksjon. Irritabilitet, emosjonell labilitet og \u00f8kning av tics kan ogs\u00e5 opptre. Andre rapporterte bivirkninger er svimmelhet, angst, utslett, feber, leddsmerter og h\u00e5ravfall. Akkommodasjonsvansker og t\u00e5kesyn er rapportert i sjeldne tilfeller. Hyperaktivitet, psykose, leukopeni, trombocytopeni og anemi er bivirkninger som er rapportert i sv\u00e6rt sjeldne tilfeller. Nyere data antyder litt nedsatt lengdevekst hos barn ved behandling over flere \u00e5r, men tilgjengelige data viser ikke redusert slutth\u00f8yde i voksen alder. Behandling med sentralstimulerende legemidler gir ikke \u00f8kt risiko for senere stoffmisbruk. Studier har tvert imot vist at slik behandling reduserer misbruksrisikoen (Wilens et al. 2003, Biederman et al. 1999). Oppf\u00f8lging av pasienter under langtidsbehandling skal inkludere minst halv\u00e5rlige vurderinger av effekt og eventuelle bivirkninger, en generell medisinsk kontroll inkludert m\u00e5ling av blodtrykk og puls, samt kontroll av h\u00f8yde og vekt hos barn og unge. Ved langtidsbehandling anbefales jevnlig kontroll av blodbildet (totalt antall leukocytter med differensialtelling, erythrocytter og trombocytter) og EKGunders\u00f8kelse p\u00e5 indikasjon. Pasienter med sjeldne arvelige problemer som fruktoseintoleranse, glukose-/galaktose-malabsorpsjon eller sukrase-/isomaltase-mangel skal ikke bruke disse legemidlene. P\u00e5 grunn av at de kan for\u00e5rsake svimmelhet, er det tilr\u00e5delig \u00e5 utvise forsiktighet ved bilkj\u00f8ring, bruk av maskiner og ved andre risikofylte aktiviteter. Kontraindikasjoner for behandling med sentralstimulerende legemidler er p\u00e5g\u00e5ende rusmiddelavhengighet. Hvis det er rusmiddelavhengighet i pasientens sykehistorie kreves dokumentert 3 m\u00e5neders rusfrihet, og denne dokumentasjonen skal fortsette etter behandlingsstart. P\u00e5g\u00e5ende psykose eller stadig tilbakevendende psykoser anses ogs\u00e5 som kontraindikasjon for slik behandling. Somatiske kontraindikasjoner er hjertearytmier, alvorlig h\u00f8yt blodtrykk, angina pectoris, glaukom, hypertyreose, graviditet og amming. Tidligere mente man at metylfenidat var kontraindisert ved tics eller Tourettes syndrom, men nyere unders\u00f8kelser har ikke gitt st\u00f8tte for en slik oppfatning. Blant annet ble det vist i en st\u00f8rre kontrollert studie av barn med AD/HD og kroniske tics at metylfenidat ikke ga \u00f8kt hyppighet eller \u00f8kt alvorlighetsgrad av tics sammenlignet med placebo (Tourette\\`s Syndrome Study Group 2002). Metylfenidat finnes i to korttidsvirkende formuleringer: (Ritalin tabletter, Equasym tabletter ). P\u00e5 grunn av tablettenes korte virkningstid m\u00e5 legemiddelet gis 3 til 4 ganger daglig. Utpr\u00f8ving av metylfenidat b\u00f8r foreg\u00e5 over en periode p\u00e5 3-4 uker. Hos barn er startdosen for metylfenidat 5 mg morgen og formiddag. Opptrapping skjer ved at enkeltdoser \u00f8kes med 5-10 mg inntil klar klinisk effekt. 17\n\n\n\n18 D\u00f8gndosen vil ofte ligge rundt 1,0 mg/kg, men med stor variasjon. Maksimal d\u00f8gndose for barn er 60 mg. Hos voksne startes det vanligvis med 5 mg daglig og trappes videre opp med 5 mg hver tredje dag til maksimal effekt uten bivirkninger. Maksimal d\u00f8gndose for voksne er mg. Skulle det opptre bivirkninger, m\u00e5 en v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 at mange av disse er av forbig\u00e5ende art. Dersom bivirkningene vedvarer, kan enten dosen reduseres eller det skiftes til et annet preparat. Metylfenidat finnes ogs\u00e5 i f\u00f8lgende langtidsvirkende formuleringer. 1) Concerta depottabletter har en virketid p\u00e5 timer og gir en jevnere medikamentkonsentrasjon i blodet i l\u00f8pet av dagen enn Ritalin. Concerta kan gis som \u00e9n dose om morgenen. Et eventuelt skifte fra Ritalin til Concerta kan gj\u00f8res direkte. N\u00e5r det gjelder klinisk effekt, regner en at 15 mg Ritalin tilsvarer 18 mg Concerta. 2) Ritalin kapsler med modifisert frisetting gis om morgenen. Preparatet er \u00abdesignet\u00bb for \u00e5 kunne erstatte \u00e9n dose ktorttidsvirkende Ritalin tabletter gitt om morgenen og \u00e9n dose om formiddagen. Ritalin 20 mg kapsler \u00e9n gang daglig og Ritalin 10 mg tabletter 2 ganger daglig gir alts\u00e5 samme biotilgjengelighet. Preparatet kan v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 bruke hos skolebarn for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 gi Ritalin tabletter om formiddagen. Pasienter med markerte AD/HD-symptomer om ettermiddagen kan ha nytte av tillegg av en dose korttidsvirkende Ritalin tabletter. 3) Equasym Depot er kapsler med modifisert frisetting av metylfenidat, der 30 prosent av medikamentinnholdet i kapselen frigis straks, mens 70 prosent frigis langsommere. Effekten opprettholdes derved i ca 8 timer. Ritalin kapsler med modifisert frisetting har forh\u00e5ndsgodkjent refusjon for voksne. N\u00e5r Concerta og Equasym Depot skal forskrives til voksne, m\u00e5 det s\u00f8kes om individuell refusjon av utgifter til legemidlet etter folketrygdloven. Ved utilstrekkelig effekt av metylfenidat kan amfetamin fors\u00f8kes, da det er p\u00e5vist at ytterligere noen derved kan oppn\u00e5 god behandlingseffekt. Amfetamin finnes som dekstroamfetamin tabletter (Dexedrine, Dexamin, Metamina ) eller i en racemisk form (Racemisk amfetamin NAF Apotek). Amfetamin gis i doser p\u00e5 opptil 20 mg daglig til barn og 40 mg daglig til voksne, og doseringen er s\u00e5ledes omtrent halvparten av dosen med metylfenidat. Amfetaminpreparater ser ut til \u00e5 kunne gi st\u00f8rre risiko for tilbakefall til rusmiddelavhengighet og b\u00f8r derfor ikke brukes i behandlingen av AD/HD hos tidligere rusmiddelavhengige Atomoksetin Atomoksetin er et legemiddel som ble markedsf\u00f8rt i Norge i april 2005 under navnet Strattera kapsler. Det er klassifisert som et sentralt virkende sympatikomimetikum, men virker ikke sentralstimulerende som amfetamin og metylfenidat. Atomoksetin er godkjent til bruk ved AD/HD hos barn over seks \u00e5r og ungdom som del av et omfattende behandlingsprogram. Hos voksne pasienter er effekt av atomoksetin utover ti uker ikke tilstrekkelig unders\u00f8kt, og atomoksetin er i dag ikke godkjent av myndighetene til behandling hos voksne. Videref\u00f8ring av behandling fra ungdom til voksen alder b\u00f8r imidlertid vurderes. Dersom sentralstimulerende legemidler har utilstrekkelig effekt hos voksne, for\u00e5rsaker uakseptable bivirkninger eller personen har tilleggslidelser\n\n\n\n19 som utelukker bruk av slike legemidler, for eksempel rusmiddelavhengighet, kan oppstart med atomoksetin vurderes. Det foreligger ikke tilstrekkelig sammenlignende unders\u00f8kelser av atomoksetin og metylfenidat og det er derfor ikke grunnlag for \u00e5 anbefale skifte til atomoksetinbehandling hos pasienter som er velregulerte p\u00e5 metylfenidat. Inntil slik dokumentasjon foreligger b\u00f8r metylfenidat v\u00e6re f\u00f8rstevalg ogs\u00e5 for barn. Dokumentasjonen p\u00e5 bruk av atomoksetin er sparsom. En studie viste at mellom 57 og 69 prosent av barn og ungdom med AD/HD som ble behandlet med atomoksetin, hadde en nyttig effekt av dette (Buitelaar et al., 2004). Legemidlet ser ut til \u00e5 virke p\u00e5 kjernesymptomene konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet. Virketiden er 24 timer, og legemidlet kan doseres 1 eller 2 ganger i d\u00f8gnet. Pasienter som ikke f\u00e5r tilstrekkelig respons ved dosering \u00e9n gang daglig, kan ha nytte av \u00e5 dele d\u00f8gndosen i to. Utpr\u00f8ving av atomoksetin m\u00e5 foretas over en periode p\u00e5 minst 4 uker. Effekt kan ses etter 1-2 ukers behandling, men hos de fleste tar det 3-4 uker f\u00f8r virkningen kan bed\u00f8mmes. Enkelte f\u00e5r imidlertid ikke full virkning f\u00f8r etter 8-10 ukers behandling. Atomoksetin doseres ut fra kroppsvekten. Startdose til barn og unge er 0,5 mg/kg/d\u00f8gn. Startdosen b\u00f8r beholdes i minst 7 dager f\u00f8r titrering til h\u00f8yere dose i henhold til klinisk respons og toleranse. Anbefalt vedlikeholdsdose er ca 1,2 mg/kg/d\u00f8gn. Ved kroppsvekt over 70 kg b\u00f8r det startes med 40 mg/ d\u00f8gn, og anbefalt vedlikeholdsdose er da 80 mg/d\u00f8gn. Doser utover nevnte vedlikeholdsdoser gir ikke bedre effekt. Felleskatalogen opererer med maksimalt anbefalt d\u00f8gndose p\u00e5 100 mg. Vanlige bivirkninger er nedsatt appetitt, kvalme og tretthet. Hjertefrekvens\u00f8kning (i gjennomsnitt 6 slag i minuttet b\u00e5de hos barn og voksne) og lett blodtrykksstigning er vanlig. Ved kvalme anbefales \u00e5 ta legemidlet sammen med mat. I tilfelle vedvarende tretthet, kan en fors\u00f8ke \u00e5 dele d\u00f8gndosen i \u00e9n morgen- og \u00e9n kveldsdose. Atomoksetin kan i sv\u00e6rt sjeldne tilfeller (hos f\u00e6rre enn 1 av pasienter) gi bivirkninger i form av unormale leverfunksjonspr\u00f8ver, gulsott og hepatitt. Det er rapportert om \u00e9n fatal leverskade samt noen tilfeller av alvorlig leverskade, som alle var reversible. Ved tegn p\u00e5 leverskade (laboratoriefunn eller gulsott) m\u00e5 behandlingen stoppes og ikke gjenopptas. I kliniske studier er det sett \u00f8kt risiko for emosjonell labilitet og fiendtlig atferd i forhold til placebo. Samledata fra kliniske studier viser ogs\u00e5 statistisk signifikant \u00f8kning av selvmordsrelatert atferd hos barn i alderen 7 til 12 \u00e5r som ble behandlet med atomoksetin, sammenlignet med barn som fikk placebo. Hos voksne er det beskrevet erektil dysfunksjon. Oppf\u00f8lging av pasientene er s\u00e6rlig viktig ettersom atomoksetin er et nytt legemiddel som vi ikke kjenner langtidsvirkningene av. Det er forel\u00f8pig usikkert om vekst, kognitiv og seksuell utvikling kan p\u00e5virkes ved langtidsbehandling av barn og ungdom. Pasientene m\u00e5 f\u00f8lges n\u00f8ye med tanke p\u00e5 terapeutisk effekt av behandlingen, deres generelle utvikling, leverbivirkninger, endring i stemningsleie, forekomst av selvmordstanker og selvmordsrelatert atferd samt uventede kliniske hendelser. Rekvirering av atomoksetin er ikke underlagt s\u00e6rskilte regler. Diagnostikk og 19\n\n.\")\n\n20 utredning av AD/HD problematikk er imidlertid en spesialistoppgave jf. kap. 4. Vanlig resept benyttes. For Strattera m\u00e5 det imidlertid s\u00f8kes om individuell refusjon av utgifter til legemidler etter folketrygdloven. Ett av f\u00f8lgende tre forhold kan gi grunnlag for at s\u00f8knad om refusjon av utgifter blir godkjent: 1) H\u00f8yeste anbefalte dose av metylfenidat har ikke \u00f8nsket virkning 2) Metylfenidat gir uakseptable bivirkninger 3) En eller flere tilleggslidelser utelukker bruk av metylfenidat. Strattera st\u00e5r p\u00e5 listen til Statens legemiddelverk over legemidler under s\u00e6rlig overv\u00e5kning, spesielt med tanke p\u00e5 leverbivirkninger, emosjonell labilitet, fiendtlig atferd, selvmordsrelatert atferd og uventede kliniske hendelser. Alle bivirkninger b\u00f8r derfor meldes til de regionale legemiddelinformasjonssentrene (www.relis.no) Andre legemidler Gjennom \u00e5rene har trisykliske antidepressiva og klonidin v\u00e6rt fors\u00f8kt ved AD/HD. Disse er n\u00e5 lite i bruk, f\u00f8rst og fremst fordi effekten er svakere enn ved sentralstimulerende legemidler og atomoksetin. Legemidlene kan pr\u00f8ves dersom verken sentralstimulerende midler eller atomoksetin har effekt, eller av andre grunner ikke kan anvendes. Trisykliske antidepressiva, i f\u00f8rste rekke imipramin (Tofranil ) er p\u00e5vist \u00e5 kunne redusere AD/HD-symptomer hos barn og ungdom. Legemiddelet kan skaffes p\u00e5 godkjenningsfritak. Aktuell dosering er vanligvis 25 mg/d\u00f8gn for yngre barn og 50 mg/d\u00f8gn for eldre barn/ungdommer. Klonidin (Catapresan ) er stort sett pr\u00f8vd ut hos pasienter med samtidige tics/tourettes syndrom og AD/HD. Legemiddelet kan dempe tics hos prosent og samtidig redusere AD/HD-symptomene. Klonidin tabletter har kort virkningstid og m\u00e5 vanligvis doseres 3-4 ganger daglig. Klonidin plaster har imidlertid en virkningstid p\u00e5 5-7 dager og kan skaffes p\u00e5 godkjenningsfritak som Catapres. Antipsykotika har v\u00e6rt pr\u00f8vd ut hos pasienter med psykisk utviklingshemning eller autisme i tillegg til AD/HD, men uten sikker effekt p\u00e5 AD/HD-symptomene. For \u00f8vrig finnes det flere studier uten kontrollgrupper der ulike andre legemidler har v\u00e6rt pr\u00f8vd ut ved AD/HD. Det dreier seg om nyere antidepressiva, antiepileptika og andre. I mange av disse studiene har pasientene hatt sv\u00e6rt sammensatte tilstander. Det har derfor ikke alltid v\u00e6rt lett \u00e5 skille mulige effekter p\u00e5 AD/HD tilstanden fra effekter p\u00e5 komorbide tilstander (Zeiner 2004) Behandling av komorbide tilstander AD/HD-pasienter som har behandlingstrengende tilleggsdiagnoser, skal f\u00e5 en samlet vurdering av sitt behandlingsbehov. Et gjennomg\u00e5ende prinsipp er at den diagnosen som gir pasienten st\u00f8rst problemer, skal behandles f\u00f8rst. Det er ogs\u00e5 grunn til \u00e5 v\u00e6re forsiktig med \u00e5 iverksette behandlingstiltak rettet mot ulike tilstander samtidig. Gjennom en systematisk utpr\u00f8vning av de aktuelle behandlingsalternativene, vil en f\u00e5 kunnskap om hva som virker. Det er i dag f\u00e5 behandlingsstudier av AD/HD og komorbide tilstander. 20\n\n En eller flere tilleggslidelser utelukker bruk av metylfenidat.\")\n\n### S\u00e5nn er livet - 7 \u00e5r etter. En unders\u00f8kelse av 8 jenter med ADHD 7 \u00e5r etter utredning. Anne-Lise Farstad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b5a5e8d-d3f1-4ad1-921d-7af23acbd74f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Jean_Buridan", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:11Z", "text": "# Jean Buridan\n\n\n\n*Expositio et quaestiones* i Aristoteles *De Anima* av Jean Buridan (1362?)\n\n**Jean Buridan,** ogs\u00e5 kjent under den latinske navneformen *Johannes Buridanus* (f\u00f8dt ca\u00a01295 i B\u00e9thune s\u00f8r for Lille i Frankrike, d\u00f8d 1356), var en fransk logiker og filosof, utdannet i Paris.\n\nHan ble rektor 1327 i Paris. At han skulle ha blitt fordrevet fra byen for en kj\u00e6rlighetsaff\u00e6re med den franske dronningen er med sikkerhet en myte ettersom han hadde en h\u00f8y stilling i byen mellom 1348 og 1358.\n\nBuridan begynte sin forskning med \u00e5 unders\u00f8ke treghet i et legeme fra et fysisk perspektiv, men gled vel mer over til \u00e5 unders\u00f8ke den fra en rent psykologisk synsvinkel. Hans kanskje mest kjente vitenskapelige bidrag var en ny bevegelseseteori som br\u00f8t med den etablerte aristoteliske, if\u00f8lge det var luft satt i bevegelse som drev kastede eller skutte prosjektiler framover. Buridan mente at dette var feil og innf\u00f8rte i stedet begrepet *impetus* og hevdet at dette var en kraft fra f.eks. en bueskytters h\u00e5nd som via buestrengen ble overf\u00f8rt til pilen. Det som svekket impetus og som til slutt fikk pilen til \u00e5 falle ned var if\u00f8lge Buridan luftens friksjon. Denne teori ble alment akseptert ved de store europeiske l\u00e6restoler og holdt stillingen som den ledende teori om bevegelse et stykke inn p\u00e5 1600-tallet. Impetus var et stort skritt p\u00e5 vei mot prinsippet Newton beskrev som inerti og mot Newtons treghetslov.\n\nFor astronomien foreslo han at ogs\u00e5 himmellegemene hadde impetus, siden de ikke m\u00f8tte noen motstand kunne dette forklare deres bevegelser. Dette var et av de f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 anvende samme fysiske lover innenfor som utenfor m\u00e5nens bane. Galileo Galilei var vel kjent med Buridans teorier og eksperimenter da han begynte sitt eget arbeide.\n\nHan forfattet *Summula de dialectica* eller *Compendium logic* (Paris, 1487), og skrev ogs\u00e5 *Politikk*, *Etikk* og andre verk i sann aristotelisk \u00e5nd, men han holdt seg unna teologi.\n\nTrass i at han var beundrer og etterf\u00f8lger av William av Ockham, var Buridan en konsekvent nominalist og egnet seg derfor s\u00e6rlig mye til etiske og psykologiske sp\u00f8rsm\u00e5l, der han utviklet en karakteristisk forening av skeptisisme og dogmatisme. Han forsvarte nominalismen men tok avstand fra Ockhams ytterligheter. Han ble ber\u00f8mt for sine unders\u00f8kelser av den fri vilje, men hans verk inneholder mer av kreative forklaringer enn av klare fastleggelser, s\u00e5 det er utifra dem vanskelig \u00e5 si om han var determinist eller indeterminist. Hans psykologi tillot ikke at beslutninger ble fattet uten at de var forst\u00e5ndsmessig velmotivert avveide.\n\nHan gav oss aforismen om *Eselet mellom h\u00f8ystakkene* \u2013 Buridans esel (i hans tekster var det egentlig hunder) \u2013 eselet som av ubesluttsomhet sulter i hjel mellom to identisk like h\u00f8ystakker. At menneskets valg bestemmes av hva som det oppfatter som \u00e5 v\u00e6re det st\u00f8rre gode, f\u00f8rer til at et menneske som stilles mellom to like attraktive alternativer kommer til \u00e5 forsmekte i evig ubesluttsomhet.\n\n\n  - Michael Nordberg: *Den dynamiska medeltiden*, Stockholm, 1984.\n  - Marcello Landi: \u00abUn contributo allo studio della scienza nel Medio Evo. Il trattato Il cielo e il mondo di Giovanni Buridano e un confronto con alcune posizioni di Tommaso d'Aquino\u00bb, i *Divus Thomas* 110/2 (2007) 151-185.\n  - Christopher M. Linton: *Eudoxus to Einstein. A History of Mathematical Astronomy*, Cambridge, 2004, s. 115.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bdbe4e1-38f5-4587-b508-6be84fb71215"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-htpc/107077-samsung-bd-c6500-problemer-med-dlna.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:17Z", "text": "    ## Samsung BD-C6500 - problemer med DLNA\n    \n    > Jeg har store problemer med \u00e5 streame video, musikk og bilder fra min Windows Home Server til min nye Samsung BD-C6500 Bluray-spiller.  \n    >   \n    > Jeg har installert Samsung sin DLNA-programvare PC Share Manager p\u00e5 serveren og f\u00f8rste gang jeg testet fungerte det. S\u00e5 delte jeg noen flere mapper og dermed startet problemene.  \n    >   \n    > For det f\u00f8rste er programmet utrolig tregt.  \n    > For det andre f\u00e5r jeg ikke alltid valgt PC Share Manager som enhet p\u00e5 Bluray-spilleren  \n    > For det tredje (n\u00e5r jeg f\u00e5r valgt PC Share Manager) er flere av mappene tomme. Og hvis de ikke er tomme er det s\u00e5nn 50/50 om jeg f\u00e5r spilt av filmene eller ikke. Iflg Samsung skal spilleren klare \"det meste\" av formater.  \n    >   \n    > Noen som har erfaring med denne spilleren eller andre DLNA-l\u00f8sninger fra Samsung?\n    \n2.   10-04-2010,\u00a014:40   \\#2 \n    \n    > Litt usikker p\u00e5 om dette kan v\u00e6re til hjelp men uansett eg har Samsung BD-C6900, denne er koblet opp via kabel til mitt modem som da videre f\u00e5r kontakt med min pc.  \n    > Bruker Windows 7 Ultimate(engelsk) og g\u00e5r bare inn i \"Kontroll panel\\>Network and Sharing Center\" og via sharing options setter eg opp at Video og Music skal deles, s\u00e5 er det bare \u00e5 legge filer i Musikk og Video mappene.  \n    > Men for at alt skal vises p\u00e5 min BD-C6900 m\u00e5 eg starte opp windows media player og kj\u00f8re \"Organize\\>\\>Apply media information changes\".  \n    >   \n    > Med tanke p\u00e5 formater f\u00e5r eg ikke avspilt mkv video filer da dette ikke blir \"sett\" av min Samsung BD-C6900 spiller, mp3,xvid og mp4 har fungert fint s\u00e5 langt for min del.\n    \n    -----\n\n3.   10-08-2010,\u00a013:51   \\#3 \n    \n    indahla\n    \n    >  Opprinnelig postet av **nViz**\n    > Litt usikker p\u00e5 om dette kan v\u00e6re til hjelp men uansett eg har Samsung BD-C6900, denne er koblet opp via kabel til mitt modem som da videre f\u00e5r kontakt med min pc.  \n    > Bruker Windows 7 Ultimate(engelsk) og g\u00e5r bare inn i \"Kontroll panel\\>Network and Sharing Center\" og via sharing options setter eg opp at Video og Music skal deles, s\u00e5 er det bare \u00e5 legge filer i Musikk og Video mappene.  \n    > Men for at alt skal vises p\u00e5 min BD-C6900 m\u00e5 eg starte opp windows media player og kj\u00f8re \"Organize\\>\\>Apply media information changes\".  \n    >   \n    > Med tanke p\u00e5 formater f\u00e5r eg ikke avspilt mkv video filer da dette ikke blir \"sett\" av min Samsung BD-C6900 spiller, mp3,xvid og mp4 har fungert fint s\u00e5 langt for min del.\n    > \n    > Kj\u00f8rer du noen form for DLNA-server p\u00e5 din PC? Eller kan BD-C6900'en koble seg til via uPNP ?\n    \n    -----\n\n4.   10-08-2010,\u00a018:03   \\#4 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4a4ef0a-14e5-4ef8-b48d-4093f59fe1fd"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Urenset-kloakk-34022b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:28Z", "text": "# Urenset kloakk\n\nI flommen av reaksjoner etter \u00abRikets Tilstand\u00bb var det \u00e9n som skilte seg ut: Bergens Tidendes kulturredakt\u00f8r Jan Nyberg slukte b\u00e5de agn og s\u00f8kke.\n\n02.des.2002 06:00\n\n02.des.2002 06:00\n\nEn skal kanskje ikke bebreide Nyberg at han har vanskeligheter med \u00e5 skille mellom unders\u00f8kende journalistikk og urenset kloakk, men det blir mer problematisk n\u00e5r han n\u00e5 igjen lar leserne f\u00e5 del i at han mangler denne evnen.\n\nFor mens Helskog la seg flat da han ble tatt med buksene nede, velger Nyberg \u00e5 bli st\u00e5ende. Det er ikke noe vakkert syn. I en ny kommentar onsdag skriver han nemlig: \u00abN\u00e5r en av v\u00e5re skihelter i fanatisk sinne kliner til en konkurrent med staven og forteller ham at han skal d\u00f8 ...,\u00bb osv.\n\n\u00abSkihelten\u00bb f\u00e5r vi tro er Thomas Alsgaard. Nyberg brukte neppe sist s\u00f8ndag til \u00e5 se langrennsstafett. Da ville han ikke kunnet skrive dette. At enkelte svenske medier velger \u00e5 la kloakken g\u00e5 urenset i sj\u00f8en dersom det er mulig \u00e5 f\u00e5 litt temperatur p\u00e5 den norsk-svenske antagonismen, er ikke noe nytt. Men hvorfor velger Jan Nyberg \u00e5 tro p\u00e5 alt? Hver gang? \u00abAlle familier har en hemmelighet,\u00bb skriver han. Hva er hans?\n\nAtle Hellevik,Askvoll\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed3af57f-6771-43d4-8e72-9b5bb8ae4a66"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/industri-hoy-terskel-for-grundere/255122", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:49Z", "text": "\n\n# H\u00f8y terskel for gr\u00fcndere\n\n  - 29\\. mai 2009 - 07:44\n\nBedriftsforbundet og Bondelaget frykter at gr\u00fcnderviljen blir redusert fordi selvstendig n\u00e6ringsdrivende m\u00e5 betale mer i skatt enn vanlige arbeidere med samme inntekt.\n\nUtregninger utf\u00f8rt av Norges Bondelag viser at selvstendig n\u00e6ringsdrivende i dag m\u00e5 betale over 30.000 kroner mer i skatt enn dersom de hadde v\u00e6rt vanlige l\u00f8nnsmottakere med samme inntekt. Dette er 10.000 kroner mer enn skatteulempen var i 2002, da forskjellen var p\u00e5 20.000 kroner i l\u00f8nnsmottakernes fav\u00f8r.\n\n#### F\u00e5r ikke v\u00e6re med\n\n\u2013 N\u00e6ringsdrivende har ikke f\u00e5tt ta del i \u00f8kningen i minstefradragene som l\u00f8nnsmottakere har f\u00e5tt gjennom flere \u00e5r. Det forklarer hovedforskjellen i skattebyrden. I tillegg betaler selvstendige h\u00f8yere trygdeavgift, og den har ogs\u00e5 \u00f8kt i det siste, sier avdelingsleder for regnskap og juridisk service Arild Bustnes i Norges Bondelag til Nationen.\n\nUtregningene gjelder ikke b\u00f8nder eller andre i prim\u00e6rn\u00e6ringene, fordi de har egne fradrag i tillegg.\n\n#### H\u00f8y terskel\n\nHan frykter at skatteforskjellene f\u00f8rer til h\u00f8yere terskel for \u00e5 starte som n\u00e6ringsdrivende, noe som kan g\u00e5 ut over gr\u00fcnderviljen. Administrerende direkt\u00f8r Tom Bolstad i Bedriftsforbundet er enig.\n\n\u2013 Spesielt n\u00e5 i nedgangs- og krisetider m\u00e5 det v\u00e6re viktig \u00e5 stimulere til flere nyetableringer. Enkeltpersonforetak utenom prim\u00e6rn\u00e6ringene sysselsetter over 200.000 personer. En jevnere fordeling av skattebyrden ville gjort det lettere \u00e5 starte opp, men ogs\u00e5 lettere \u00e5 ansette flere eller til og med kanskje redde noen fra konkurs, sier Bolstad.\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "041d6b9a-bf44-45ea-bb18-5b666aa67f93"}
+{"url": "http://www.kviknes.no/kurskonferanse/kapasitet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:46Z", "text": "# Kapasitet\n\n# Kapasitet\n\n**Fr\u00e5 sm\u00e5 m\u00f8ter til store konferansar**\n\nMed v\u00e5r nye konferansesal, Kviknesalen, kan me leggje til rette for m\u00f8ter, kurs eller konferansar for 2-450 personar. Salen kan lett tilpassast ulike behov og antal deltakarar.  \n  \nKviknesalen kan delast inn i tre like store delar, som kvar har eit areal p\u00e5 118 m2. Lokalet er til d\u00f8mes sv\u00e6rt godt eigna dersom ei st\u00f8rre gruppe vekslar mellom \u00e5 ha m\u00f8te i plenum, og ynskjer \u00e5 dele seg opp i fleire seksjonar. P\u00e5 kort tid kan salen delast av og setjast opp i ulike oppsett.  \n  \nSalen inneheld sj\u00f8lvsagt alt tenkjeleg teknisk utstyr. Heile 4 prosjektorar med HD-oppl\u00f8ysing kan nyttast samtidig ved store konferansar\n\n### Saloversikt:\n\n\n\n\u00a0\n### Teknisk utstyr\n\n\\- Tr\u00e5dlaus mygg  \n\\- Tr\u00e5dlaus h\u00e5ndholdt mikrofon  \n\\- H\u00e5ndholdt mikrofon  \n\\- Bos\u00e8 musikkanlegg  \n\\- DVD p\u00e5 storskjerm(4x5 m)  \n\\- TV med 6 kanalar p\u00e5 storskjerm(4x5 m)  \n\\- VHS p\u00e5 storskjerm (4x5 m)  \n\\- Projektor  \n**Ved storsal:**  \n\\- 3 tr\u00e5dlause myggar  \n\\- 2 h\u00e5ndholdte mikrofonar  \n\\- 4 projektorar  \n\\- 4 lerret  \n  \nVed storsal kan bilete fr\u00e5 PC, DVD eller VHS visast p\u00e5 hovudskjerm eller alle 4 skjermar samtidig.\n\n### Grupperom\n\nMe kan i tillegg til dei st\u00f8rre m\u00f8te- og konferanseromma tilby mindre grupperom i tilknytning til konferanseavdelinga.  \nUtstyr som flipover, overhead, lerret og projektorar er tilh\u00f8yrande utstyr til desse grupperomma.\n\n### Tr\u00e5dlaust internett\n\nMe tilbyr**\u00a0gratis tr\u00e5dlaus internettilgang til alle v\u00e5re kurs/konferansegjestar.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0973d845-7bb9-4eb4-b1c4-38c5b4e5aa68"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Amerikanerne-krymper-368323b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:58Z", "text": "# Amerikanerne krymper\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:50\n\nPublisert: 01.feb.2007 12:46\n\n  \nOg Vest-Europeere blir stadig h\u00f8yere. Har junkfood skylden, sp\u00f8r forskere.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTradisjonelt har amerikanerne v\u00e6rt verdens h\u00f8yeste folkeslag. Det har imidlertid endret seg p\u00e5 relativt kort tid, uten at forskere vet hvorfor, skriver The Times.\n\n## Nederlendere verdens h\u00f8yeste\n\nN\u00e5 er nederlendere verdens h\u00f8yest i verden, og nordmenn, dansker og tyskere har vokst over hodet p\u00e5 amerikanerne. I dag er den hvite amerikanske mannlige befolkningen 4,7 centimeter kortere enn nederlandske menn, og tilsvarende er USAs kvinner 5,7 centimeter kortere enn de nederlandske. \u2014 Dette er en betydelig endring i m\u00f8nsteret fra midten av 1800-tallet, da amerikanere t\u00e5rnet over europeerne med enda st\u00f8rre margin, sier professor John Komlos ved universitetet i M\u00fcnchen.\n\n## Startet p\u00e5 50-tallet\n\nSammen med Benjamin Lauderdale ved Princeton University har Komlos studert den amerikanske og Vest-Europeiske befolkningens gjennomsnittsh\u00f8yde siden midten av 1800-tallet. Forskerne gikk gjennom data fra landenes forsvar og helsevesen, og konklusjonen er at samtidig som den amerikanske befolkningens gjennomsnittsh\u00f8yde har stagnert, har den europeiske befolkningens h\u00f8yde steget jevnt og trutt. Stagnasjonen i USA startet med generasjonen som ble f\u00f8dt p\u00e5 50-tallet, men blant de afroamerikanske kvinnene i USA startet det allerede i 1920. For de afroamerikanske mennene tok det noe lenger tid: F\u00f8rst fra 1974 s\u00e5 man den samme utviklingen.\n\n## Er junkfood synderen?\n\nNederlandske, norske, danske og tyske menn f\u00f8dt p\u00e5 60-tallet har n\u00e5 forbig\u00e5tt de amerikanske mennene i h\u00f8yde. Resultatene er publisert i tidsskriftet Annals of Human Biology. If\u00f8lge Komlos kan hurtigmattrenden, som oppstod i USA og kom senere til Vest-Europa, v\u00e6re en medvirkende \u00e5rsak til utviklingen. - Det er grunn til \u00e5 tro at det amerikanske kostholdet er utilstrekkelig siden rundt halvparten av utgiftene p\u00e5 mat brukes utenfor hjemmet. M\u00e5ltider inntatt utenfor hjemmet er mindre balansert enn hjemmelaget middag, sier Komlo, som avviser at genetiske forhold kan v\u00e6re \u00e5rsaken siden utviklingen har skjedd s\u00e5pass raskt.\n\n## Helsevesenet viktig\n\nHan og Lauderdale tror i tillegg at landenes helsesystem kan v\u00e6re en medvirkende faktor. De viser til at de sosio\u00f8konomiske forskjellene er langt st\u00f8rre i USA enn i Vest-Europa, og at dette kan p\u00e5virke befolkningens h\u00f8yde. - Helsevesenet i Vest-Europa skiller ikke mellom klasser i samme grad som i USA. Det kan f\u00f8re til at barn som vokser n\u00e5r sin optimale h\u00f8yde, mens mange barn fra fattige familier i USA forblir uheldig stilt, sier Komlos til the Times. Han understreker at forklaringene de foresl\u00e5r er antakelser, og at de direkte sammenhengene mellom vekst og ern\u00e6ring b\u00f8r unders\u00f8kes n\u00e6rmere.\n\n\n\nNederlandske Pieter Gijselaar er 210 centimeter h\u00f8y. De siste 150 \u00e5rene har nederlenderne vokst til det h\u00f8yeste folkeslaget i verden, og utviklingen fortsetter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e3283d7-1628-456e-9fc0-941a3a7dc109"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Plastikk-kyllinger-fra-Gulag-200959b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:30Z", "text": "# \\\u00abPlastikk-kyllinger fra Gulag\\!\\\u00bb\n\nOlav Olsen (foto)\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:01\n\nPublisert: 24.des.2010 08:49\n\n  \n  - \n    \n     Totalt uenige om norsk mat- og landbrukspolitikk, er de, kj\u00f8kkensjef, TV-stjerne og forfatter Eyvind Hellstr\u00f8m (t.v.) og landbruksminister Lars Peder Brekk. Men Norsk R\u00f8dt Fe deler de tanker om.  FOTO: OLAV OLSEN \n\nKokken Eyvind Hellstr\u00f8m langer verbalt ut over bordet mot landbruksministeren. Selv utbryter Lars Peder Brekk: \u2013 Hellstr\u00f8m lever i fortiden\\!\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHellstr\u00f8m snakker om sitt skrekkeksempel innenfor norsk matproduksjon: kyllingen. Mer om den snart, men n\u00e5:\n\nHer sitter de alts\u00e5, to av Mat-Norges topper. Eyvind Hellstr\u00f8m som nasjonal restaurantrefser, matoppdrager, gastrokokk, TV-stjerne, sittende p\u00e5 Cru vin & kj\u00f8kken p\u00e5 Majorstuen i Oslo, i r\u00f8d genser, litt rufsete med skjeggstubber som om han var en rockekokk.\n\nP\u00e5 den andre siden av bordet \u2013 landbruks\u2014 og matminister Lars Peder Brekk (Sp). Politikerstriglet, pen \u2013 men ikke for pen \u2013 dressjakke, ikke ett kortklippet h\u00e5r ligger feil. Svigermors dr\u00f8m. Et lite, gr\u00f8nt senterpartimerke p\u00e5 brystet.\n\nMen f\u00f8rst: Er Norge verdens mest schizofrene mat- og landbruksnasjon? Et land som yngler superkokker med klippekort p\u00e5 seierspallen i Bocuse d'Or, men hvor frossenpizza er nasjonalretten?\n\n\u2013 Rekruttering til h\u00e5ndverksfag er det store problemet i Norge n\u00e5, unge vil ha lettjente penger, mener Hellstr\u00f8m.\n\n\u2014 Ja, jeg vil ogs\u00e5 ha bedre rekruttering. Men alle m\u00e5 hjelpe til, sier Brekk, og hinter om at Hellstr\u00f8m har gitt noen kokker en hard medfart i programserien Hellstr\u00f8m rydder opp, som skal f\u00e5 enda en sesong.\n\n**- Hellstr\u00f8m har et ansvar n\u00e5r han m\u00f8ter unge mennesker, sier Brekk.**\n\n\u2014 Det var en som sa om meg at du er inkarnasjonen av direkte tale, de skj\u00f8nner hva jeg vil. Og det tror jeg g\u00e5r rett hjem hos mange som driver restaurant. Det virker, vi har klart \u00e5 f\u00e5 til virkelige snuoperasjoner, sier Hellstr\u00f8m.\n\nEn internasjonal unders\u00f8kelse viser at norske restaurantkunder er Europas mest misforn\u00f8yde.\n\n**- Rett p\u00e5 sak: Er Norge et restaurantmessig u-land nord for Sinsenkrysset? Eller s\u00f8r, for den saks skyld?**\n\n\u2014 Oslo er et eget fenomen. Matmessig og restaurantmessig er det god kvalitet her. Men jeg vil ogs\u00e5 fremheve Stavanger med best restaurantmilj\u00f8, s\u00e5 er det noen spydspisser i Trondheim og Troms\u00f8, mener Hellstr\u00f8m.\n\n\u2014 N\u00e5r man bruker ord som u-land, m\u00e5 vi ha klart for at 60\u201380 \u00e5r tilbake var det selvberging og sult som var viktigste utfordringer for Norge, vi skulle ha kriseforlik, kornpolitikk. N\u00e5 er vi blitt rike, og vi blir opptatt av annet, sier Brekk.\n\n\u2014 Det er riktig, vi var et fattig land. Maten vi spiser n\u00e5 i h\u00f8ytiden, med saltfisk, ribbe og pinnekj\u00f8tt, er egentlig gamle overlevelsesprodukter. Det man kaller norske mattradisjoner, er vanligvis forbundet med h\u00f8ytidsmat. Men hvem bryr seg resten av \u00e5ret? sp\u00f8r Hellstr\u00f8m.\n\nOg n\u00e5 til en sjokkerende enighet. Hellstr\u00f8m er n\u00e5 kommet til at den norske kua, Norsk R\u00f8dt Fe, er en utmerket kj\u00f8ttrase og ikke bare noe seigt som har g\u00e5tt i vestlandske oppforbakker. Alt er avhengig av lagring, henging, m\u00f8rning. Men d\u00e5rlig med merking er det i Norge, trass i kampanjer. Da f\u00e5r man jo ikke skilt ut oksekj\u00f8tt fra kvigekj\u00f8tt.\n\n\u2014 Ja, og her er jo poenget at kvigekj\u00f8tt er best, sier Hellstr\u00f8m.\n\n\u2014 Ja, du visste det, sier Brekk, og f\u00e5r et n\u00e6rmest lykkelig uttrykk i ansiktet.\n\n## Hetere\n\nF\u00f8r den rykende bl\u00e5skjellsuppen kreert av Kari Inner\u00e5 p\u00e5 Cru, en av Hellstr\u00f8ms unge disipler, tar vi en gjennomgang i det norske r\u00e5varelandskapet. Norsk salmalaks \u2013 fantastisk flott, mener Hellstr\u00f8m. Og til og med fra Tine. Som Hellstr\u00f8m mener ogs\u00e5 holder m\u00e5l med bra melkeprodukter og sm\u00f8r. Ja, flott med Salma, mener Brekk. Lam? Ja, her er det h\u00e5p om storhet. Norsk vilt \u2013 flott. Nordmenn har jo et s\u00e5 n\u00e6rt forhold til deler av matvareproduksjonen. Men \u2013 skrekkens eksempel i Hellstr\u00f8ms \u00f8yne er den stakkars kyllingen. Prior f\u00f8r, n\u00e5 Nortura:\n\n\u2014 Plastikkylling fra Gulag, freser Hellstr\u00f8m (Gulag: konsentrasjonsleirene i Sibir hvor Stalin sendte landsmenn for \u00e5 sultes sakte ihjel, red.anm.)\n\nOg et \u00f8yeblikk ser det ut som han ser p\u00e5 Brekk som han skulle v\u00e6re en p\u00f8lsebuekspedit\u00f8r fra Orkdal. \u2013Norsk landbrukspolitikk dreier seg om at alt skal v\u00e6re helt likt, billig, volum. Ensretting, er det. Norge er gjennommonopolisert.\n\n## Tidsmaskin\n\n\u2014 Hellstr\u00f8m lever 15 \u00e5r tilbake i tiden, sier Brekk, og indikerer at Hellstr\u00f8m har misforst\u00e5tt norsk landbrukspolitikk.\n\n\u2014 Volumet kommer fra gamle sosialdemokratiske holdninger i Norge, og det m\u00e5 jo ligge l\u00f8nnsomhet i bunnen. Vi har en stor underskog av sm\u00e5leverand\u00f8rer, osteprodusenter som lager flotte varer. Du henger igjen i gamle fordommer, sier Brekk.\n\n**Han nevner Liveche-kylling som eksempel p\u00e5 en bedre vare:**\n\n\u2014 Liveche \u2013 det er bare noe t\u00f8v. De kyllingene jeg s\u00e5, vaklet rundt med brukne ben. Nei, det holder ikke. Jeg skal vise deg kyllinger, jeg. Bressekyllinger, heter de. Kom til Bocuse d'Or-konkurransen i januar, og jeg skal personlig vise deg rundt og vise deg noen av mattradisjonene i Lyon\\!\n\n## Villsau\n\nBrekk blir interessert. Kanskje det g\u00e5r an? Han m\u00e5 sjekke m\u00f8tekalenderen.\n\n\u2014 Og s\u00e5 kan du f\u00e5 smakt mitt villsaukj\u00f8tt, sier Brekk.\n\nHan har noen som g\u00e5r og beiter p\u00e5 en \u00f8y n\u00e6r hjemstedet Vikna i Nord-Tr\u00f8ndelag. Det er Hellstr\u00f8m absolutt interessert i.\n\n\u2014 Det irriterer meg grensel\u00f8st at nordmenn ikke vil betale mer etter evne for ekstra kvalitet i r\u00e5varene, sier Brekk.\n\nHellstr\u00f8m er hjertens enig, men hevder at selv drittmat i Norge er astronomisk priset, og at man m\u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det greier ikke landbruksavtalens yppersteprest Brekk \u00e5 gj\u00f8re noe med.\n\n\u2014 Men det er blitt bedre i Norge, sier Brekk.\n\n\u2014 \u00d8hhh \u2013 jaaaaa, sier Hellstr\u00f8m.\n\n# Fakta: Matduell\n\nDette spiste og drakk Eyvind Hellstr\u00f8m og Lars Peder Brekk mens de diskuterte:Forrett: Bl\u00e5skjellsuppe. Vin: 2005 Baumard Clos de Saint Yves Chenin Blanc, Savenni\u00e8res, Loire.Hovedrett: Torsk med sautert v\u00e5rk\u00e5l og mandel- potetpur\u00e9. Vin: 2007 Serezin Pinot Noir, New Zealand.Dessert: Ett glass hver av Hochar 2003, r\u00f8dvin fra Libanon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b23bcc3-d6a4-461a-8f14-e77c395993bd"}
+{"url": "https://www.tanum.no/_lydboker/lydboker-barn-og-ungdom/malvin-kari-grossmann-9788242148919", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:31Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r: | 2011                    |\n| Innleser:     | R\u00f8ise, Jan Gunnar       |\n| Spilletid:    | 0:48                    |\n| Forlag:       | Lydbokforlaget          |\n##### Omtale: Malvin\n\n Inger Gundersen skriver sangtekster og komponerer musikken, og Tom Erik Ingvaldsen spiller. Jan Gunnar R\u00f8ise, pappa til Lillebror i Knerten-filmene, leser og synger. \"Malvin i den ville naturen\": Mamma skal p\u00e5 hyttetur. Uten Malvin. Men Pappa har en plan. Han og Malvin m\u00e5 ogs\u00e5 finne frem soveposer og skaffe proviant. \"Malvin og Piassava\": Malvin har feber og Pappa m\u00e5 p\u00e5 jobben. Da kommer Besta. Hun skal passe dekksgutten sin. Splitte mine bramseil\\! \"Malvin p\u00e5 skitur\": Malvin og Mamma er endelig fremme p\u00e5 Skistua. Der har de b\u00e5de varm kakao og iskald utedo. Men votten til Malvin, hvor ble det av den?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5fbac63-32db-47ba-ae06-2b77d397e4a6"}
+{"url": "http://songmeanings.com/songs/view/3530822107858541407/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:58Z", "text": "# \n\nKaizers Orchestra \u2013 De Involverte\n\nEg har s\u00e5r fr\u00e5 svik  \nEg m\u00e5 ha av bandasjen  \nEg g\u00e5r over lik  \nOver din plantasje  \nOpp i din etage  \ntil de informerte  \nEg har navnet p\u00e5 de involverte  \n\u00c5 Sonny, du er min egen Sonny  \n  \nDet er lys gjennom gitter  \nsj\u00f8lv om porten er stengt  \nhar eg aldri v\u00e6rt bitter  \nOg det er ingen eg heller  \nville hatt som min  \nmens eg er blant arresterte  \nfor eg har navnet p\u00e5 de involverte  \n\u00c5 Sonny, du er min egen Sonny  \n  \nDu m\u00e5 ta meg p\u00e5 ordet  \nsom din far gjorde  \nLegg korta p\u00e5 bordet  \nog lov at du aldri  \ntar av skon\u00e5 du g\u00e5r i  \neller kl\u00e6rne du sover i  \nf\u00f8r du har tatt h\u00e5nd om de involverte  \n\u00c5 Sonny, du er min egen Sonny  \n  \nLegg di h\u00e5nd p\u00e5 glaset  \nf\u00f8r du g\u00e5r  \nog gjer meg finale  \nn\u00e5 som du f\u00e5r  \nsom det st\u00e5r skrevet  \ni dette brevet  \nalle navna p\u00e5 de involverte  \n\u00c5 Sonny  \n  \n\nLyrics submitted by PubliusEnigma\n\nDe Involverte song meanings\n\n    **General Comment**Those Involved  \n      \n    I have wounds from betrayals  \n    I need to get this bandage off  \n    Up to your floor  \n    To those informed  \n    I have the names of those involved  \n    Oh Sonny, you're my own Sonny  \n      \n    Light shines through bars  \n    Even if the doorways closed  \n    I've never been bitter  \n    And there's no one else I'd rather have as mine  \n    While I'm among those arrested  \n    Because I have the name of those involved  \n    Oh Sonny, you're my own Sonny  \n      \n    You've got to take my word  \n    As your father did  \n    Put the cards on the table  \n    And promise me you'll never  \n    Take your walking shoes off  \n    Or the clothes you're sleeping in  \n    Before you've taken care of those involved  \n    Oh Sonny, you're my own Sonny  \n      \n    Put your hand on the window  \n    Before you leave  \n    Say your last goodbye  \n    Now that you get what's written  \n    In this letter  \n    All the names of those involved  \n    Oh, Sonny\n    Mr. Crowley*on June 20, 2006*\u00a0\u00a0\u00a0Link\nDon't have an account? Create an account with SongMeanings to post comments, submit lyrics, and more. It's super easy, we promise\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b83e617d-855e-4481-aa32-ca650d271cb3"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Enige-om-ny-asylbarnavtalen-297631b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:13Z", "text": "  - \n    \n      \n    \n# Enige om ny asylbarnavtalen\n\nFire m\u00e5neders asylstrid har n\u00e5 funnet sin l\u00f8sning. Partilederne p\u00e5 borgerlig side arrangere pressekonferanse n\u00e5.\n\nKjetil Gillesvik,\n\nPublisert\n\n08.apr.2015 20:44\n\nOppdatert\n\n08.apr.2015 22:39\n\n\u2014 Jeg er n\u00e5 glad for at vi har en avtale i havn. Dette har v\u00e6rt en krevende prosess.\n\nSlik innledet statsminister Erna Solberg pressekonferansen i Nydalen i kveld.\n\nHun ga deretter ordet til justisminsiter Anders Anundsen (Frp), som omtalte det hele som en gledens dag.\n\nAnundsen fortalte at barn sendt ut i perioden 1. juli 2014 til 18. mars 2015 f\u00e5r mulighet til \u00e5 pr\u00f8ve saken sin p\u00e5 nytt. Muligheten gjelder for dem som har v\u00e6rt i Norge i fire \u00e5r eller mer.\n\n\u2014 Her har alle bidratt til \u00e5 skape en l\u00f8sning, sier Anundsen.\n\n## Venstre\n\n\u2014 Alle har skj\u00f8nt at dette har v\u00e6rt en t\u00f8ff runde, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.\n\n\u2014 Venstre og KrFs utgangspunkt har v\u00e6rt ungene. Det skal v\u00e6re en ny vurdering der alle f\u00e5r mulighet til \u00e5 pr\u00f8vd saken sin p\u00e5 nytt.\n\n\n\nVenstre-lederen var opptatt av \u00e5 dempe forventningene.\n\n\u2014 Dette betyr ikke at alle vil f\u00e5 komme til Norge. Jeg synes det er viktig ikke \u00e5 skape forventning om at alle skal f\u00e5 pr\u00f8ve sakene sin p\u00e5 nytt.\n\nKrF-leder Knut Arild Hareide innr\u00f8mmet at det har v\u00e6rt en krevende prosess.\n\n\u2014 Vi har g\u00e5tt lenger enn ultimatumet. Da er det ogs\u00e5 naturlig at vi ogs\u00e5 gir noen innr\u00f8mmelser til Frp, sier Hareide og legger til.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker \u00e5 se fremover og f\u00e5 til et enda bedre samarbeid fremover for de fire partiene, sier Hareide.\n\n## Antall barn doblet\n\nDe borgerlige partiledernes m\u00f8ttes til arbeidsmiddag i statsministerboligen tirsdag kveld. I forkant ble det presentert en skisse til l\u00f8sning. KrF-leder Knut Arild Hareide la i g\u00e5r kveld ikke skjul p\u00e5 sin misn\u00f8ye med det som var blitt presentert. Sentralt her var flere nye krav fra Frp for \u00e5 kunne g\u00e5 med p\u00e5 en avtale. Blant annet skal Fremskrittspartiet \u00f8nsket \u00e5 redusere antallet kvoteflyktninger.\n\nBT f\u00e5r opplyst fra kilder p\u00e5 Stortinget at Frps krav om nye innstramminger gjorde det mulig for Venstre og KrF \u00e5 fremme flere motkrav. Dette gjorde igjen at det ble mulig \u00e5 f\u00e5 til en avtale der en fikk innlemmet barn med botid i Norge p\u00e5 fire \u00e5r eller mer - og ikke 4,5 \u00e5r - som tidligere har v\u00e6rt forespeilet fra Justis- og beredskapsdepartmentet.\n\nTall fra Politiets utlendingsenhet viser at endringen betyr sv\u00e6rt mye n\u00e5r det gjelder hvor mange som kommer inn under avtalen.\n\n  - Fra 1. juli og til utgangen av februar i \u00e5r ble det tvangsutsendt 60 asylbarn med fire \u00e5r eller lenger botid.\n  - For asylbarn med botid p\u00e5 4,5 \u00e5r eller mer er tallet 28. \\* Det betyr at motkravet fra KrF og Venstre har f\u00f8rt til at 32 flere barn kommer inn under avtalen.\n\nBT f\u00e5r ogs\u00e5 opplyst at KrF og Venstre p\u00e5 overtid fikk gjennomslag for at det skal bevilges ekstra midler til \u00e5 finne de familiene som er uttransportert. Det skal v\u00e6re stor usikkerhet hvor mange av de cirka 60 ber\u00f8rte asylbarna befinner seg. Mange skal ha reist videre til andre land etter \u00e5 ha blitt sendt tilbake til hjemlandet.\n\n## Innstramminger\n\nFrp har f\u00e5tt gjennomslag for flere innstramminger i den nye avtalen.\n\n  - Det skal forhandles om et nytt regelverk for \u00e5 hindre flerkoneri, og at familiegjenforening ikke skal benyttes som et skalkeskjul for \u00e5 opprettholde flerkoneri.\n  - Krav om familiegjenforening m\u00e5 fremsettes senest seks m\u00e5neder etter at en flyktning er gitt oppholdstillatelse.\n  - En flyktning som er gitt opphold p\u00e5 grunn av beskyttelsesbehov kan f\u00e5 permanent opphold etter fem \u00e5r. Hvis forholdene i flyktningens hjemland forbedres radikalt, p\u00e5 det sosiale, politiske eller humanit\u00e6re omr\u00e5det, kan oppholdstillatelsen trekkes tilbake i l\u00f8pet av denne fem\u00e5rsperioden.\n  - Hvis en flyktning reiser p\u00e5 ferie til det landet de har f\u00e5tt beskyttelse fra, mister flyktningene rett til opphold i Norge.\n\n## \\- Skulle ikke t\u00f8mme lageret\n\nAsylbarnsaken har n\u00e5 preget nyhetsbildet i snart fem m\u00e5neder. Det var 2. desember at BT avsl\u00f8rte at Anundsens ordre om \u00e5 skjerme asylbarn aldri n\u00e5dde politiet. Det fikk opposisjonen til \u00e5 rase. - Vi har mistenkt dette lenge. Vi har jo sett p\u00e5 tallene at det er mange av de lengev\u00e6rende barna som allerede er sendt ut, sa SVs innvandringspolitiske talsperson Karin Andersen. Anundsen m\u00e5tte st\u00e5 skolerett i Stortinget og unnskylde samme dag. I forkant uttalte han at det aldri var meningen \u00e5 t\u00f8mme lageret av barn.\n\nBT kunne senere fortelle at Anundsen ble varslet om de mange uttransportene som fant sted, og dermed kanskje burde forst\u00e5tt at ordren aldri n\u00e5dde frem til politiet. Statistikk fra PU viser at Anundsen i september 2014 sendte ut flere asylbarn enn forgjengeren Grete Faremo (Ap) gjorde i hele 2013.\n\nAnundsen har forklart de h\u00f8ye tallene med at det \u00e5pnet seg en mulighet for uttransport til Afghanistan og Nigeria. Senere kunne BT avsl\u00f8rer at \u00e5pningen slett ikke var s\u00e5 \u00e5pen, og at afghanerne hadde protestert kraftig p\u00e5 den kraftige \u00f8kningen i returer av barnefamilier. Det viste seg at Anundsens rekordh\u00f8ye m\u00e5ltall hadde v\u00e6rt styrende for politiets prioriteringer. Barn var blitt sendt ut, og et prosjekt som satset p\u00e5 \u00e5 returnere kriminelle var lagt ned.\n\n6\\. februar arrangerte Kontroll- og konstitusjonskomiteen h\u00f8ring mot Anundsen. I etterkant har b\u00e5de SV, Sp og Ap varslet at de vil fremme mistillit mot statsr\u00e5den.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77939a53-46d3-4eed-a908-b28aa14b7a36"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/bedrift/gre%C3%A5ker-maskinstasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:06Z", "text": "#### Hva sier Gre\u00e5ker Maskinstasjon AS sine kunder?\n\n#### Anbud: Graving samt st\u00f8ping av s\u00e5le p\u00e5 mark, snarlig\n\n Even V\u00e5gnes,   S\u00f8ndag 09. Oktober 2011 \n\nJeg la ut min foresp\u00f8rsel p\u00e5 Mittanbud og ble kontaktet av Gre\u00e5ker Maskinstasjon AS, som kom innom p\u00e5 befaring og ga meg kompetente og gode r\u00e5d om hvordan jobben burde utf\u00f8res. Igangsettelse skjedde raskt og jobben ble utf\u00f8rt i henhold til det som ble avtalt. Jeg fikk ogs\u00e5 planert arealer p\u00e5 tomten min utover det vi snakket om f\u00f8rst. Fleksibelt og behagelig samarbeid etter avtale - raskt og rimelig og med god kvalitet. Kan trygt anbefales.\n\n 5.0   5.0 \n\n#### Anbud: Graving planering st\u00f8ttemur.\n\n Odd Elstad,   Torsdag 17. Desember 2009 \n\nJobben ble raskt og efektift utf\u00f8rt den ble ogs\u00e5 billigere en jeg hadde forventet meg, jeg hadde ikke hadde fast pris,(grunet vanskelig tilgang med marskin) Kan med trygghet anbefale Gre\u00e5ker Maskinstasjon As.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ef67532-1ae7-42b4-a6e7-53dbaf38085b"}
+{"url": "http://docplayer.me/3471483-Legionella-i-kommunale-dusjanlegg-vurdering-av-metoder-for-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:41Z", "text": "\n\n2 Forord Utgangspunktet for forprosjektet var Stavanger kommunes behov for \u00f8kt kunnskap om metoder for \u00e5 redusere risiko for Legionella-smitte via kommunale dusjanlegg. IRIS ved prosjektleder Ragnhild Wiik og forsker Catherine Boccadoro har i samarbeid med Stavanger kommune gjennomf\u00f8rt prosjektet. Forskningssjef Arild Johannessen ved IRIS har tilrettelagt for laboratorieunders\u00f8kelsene, forsker Krista Kaster har bist\u00e5tt i bakteriedyrkingen og seniorr\u00e5dgiver Kjell Rangnes har gjort s\u00f8k i IRC-databasen (Innovation Relay Centre of Norway) for \u00e5 kartlegge teknologier relatert til biofilm. Vi vil spesielt takke Espen Svendsen, Ernst Olsen og Harald Polden i Stavanger kommune for et l\u00e6rerikt og nyttig samarbeid. Stavanger, 26. februar 2009 Ragnhild Wiik, prosjektleder\n\n for \u00e5 kartlegge teknologier relatert til biofilm.\")\n\n\n\n\n\n5 Sammendrag M\u00e5let med forprosjektet er \u00e5 identifisere de mest effektive, drifts-, helse- og milj\u00f8vennlige metoder for forebygging av Legionella-smitte i kommunale dusjanlegg. De mest lovende metodene fra forprosjektet vil bli testet ut i et hovedprosjekt. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let i prosjektet har vi gjennomf\u00f8rt litteraturstudier, m\u00f8ter med firma som tilbyr ulike metoder for reduksjon av Legionella-smitte, telefonintervju med ulike akt\u00f8rer innenfor Legionella-omr\u00e5det som f. eks. Folkehelseinstituttet og statistisk analyse av kimtallsdata samlet inn av Stavanger kommune i l\u00f8pet av 2007/2008. Vi har ogs\u00e5 gjort innledende bakterielle tester av vann fra dusjanlegg i ulike bygg for bedre \u00e5 kunne vurdere Folkehelseinstituttets anbefalinger om b\u00e5de varmtvannsbehandling og pr\u00f8vetaking. Et overordnet resultat er at det er viktig \u00e5 skille mellom evidens-basert (vitenskapelig unders\u00f8kt) og udokumentert kunnskap n\u00e5r det gjelder Legionella. Vi vil videre framheve f\u00f8lgende resultater: 1. Det er vanskelig \u00e5 identifisere konkrete smittekilder for legionellose. Dette skyldes at Legionella forekommer naturlig i ferskvann, noe som betyr at vi er i kontakt med flere mulige kilder daglig. Det at helst mennesker med svekket immunitet er mottakelige for Legionella, gj\u00f8r identifikasjon av smittekilde spesielt vanskelig. 2. B\u00e5de litteraturdata og egne resultat tyder p\u00e5 at det er en positiv sammenheng mellom kimtall og forekomst av Legionella i vannr\u00f8r. 3. Det later til \u00e5 v\u00e6re enighet blant forskere om at vi ikke kan vite hvilke doser av Legionella som skal til for \u00e5 gi sykdom. Mye tyder p\u00e5 at v\u00e5r immunitetsstyrke betyr mer enn Legionella-dosen. 4. Det hersker usikkerhet om hva som er den beste behandlingsm\u00e5ten for \u00e5 kontrollere Legionella-vekst. Prosedyrer som anbefales i b\u00e5de den norske og andre lands veiledninger er i liten grad evidens-baserte. 5. Resultat fra litteraturstudier og egne forstudier tilsier at den varmtvannsbehandlingen som i dag anbefales av Folkehelseinstituttet og gjennomf\u00f8res i Stavanger kommune, har liten risikoreduserende effekt. 6. Konklusjonen fra forprosjektet er at stillest\u00e5ende vann i dusjhoder og tilst\u00f8tende ledninger/r\u00f8r ser ut til \u00e5 utgj\u00f8re hovedproblemet i dusjer med hensyn til risiko for Legionella-smitte. Stillest\u00e5ende vann fremmer biofilmdannelse. Tiltak for \u00e5 hindre at vann blir st\u00e5ende stille i mer enn ett d\u00f8gn vil trolig redusere kimtallene vesentlig, og dermed ogs\u00e5 risikoen for Legionella. Vi ser for oss at tiltak som fremmer bevegelse i vannet vil tilfredsstille de kriteriene vi har om at behandlingsmetodene skal v\u00e6re effektive, drifts-, milj\u00f8- og helsevennlige og ogs\u00e5 v\u00e6re \u00f8konomisk forsvarlige. I et hovedprosjekt foresl\u00e5r vi \u00e5 f\u00f8lge opp v\u00e5re forel\u00f8pige resultat som tilsier at vann i bevegelse i seg selv reduserer risiko for Legionella-smitte vesentlig. Som en del av studiet vil vi ogs\u00e5 teste ut effekten av ulike filtre, sjokkrensing av r\u00f8r og behandling med varmt vann. M\u00e5let med dette er \u00e5 oppn\u00e5 en helhetlig forst\u00e5else av risikobildet, noe som vil gj\u00f8re det mulig \u00e5 foresl\u00e5 egnede behandlingsopplegg tilpasset type bygg og brukernes helsetilstand.\n\n\n\n6 1 Innledning Sykdomsutbrudd f\u00f8rer ofte til utvikling av retningslinjer og lovverk som har til hensikt \u00e5 redusere eller fjerne risikoen for \u00e5 bli syk. For \u00e5 forebygge Legionella-smitte har vi i Norge veilederen Forebygging av legionellasmitte-en veiledning utgitt av Folkehelseinstituttet (2008). Den nye veiledningen erstatter Smittevern 8: Veileder for forebygging og kontroll av legionellasmitte (Folkehelseinstituttet 2004). Rundt 50 ulike arter av slekten Legionella er kjent (Folkehelseinstituttet 2008). I f\u00f8lge Ratcliff (2006), er ca. halvparten av de 50 Legionella-artene forbundet med sykdom. L. pneumophila er p\u00e5vist i 90 % av de rapporterte lungebetennelsene hvor denne bakterieslekten er involvert (L\u00fcck et al. 2006, Ratcliff 2006). Av disse er % av serogruppe 1. Legionella-infeksjon er ikke ensbetydende med lungebetennelse. Den andre kjente sykdommen for\u00e5rsaket av Legionella, kalles Pontiac-feber. Pontiac-feber best\u00e5r av influensalignende symptomer og betraktes ikke som en alvorlig infeksjon. Legionellose er en fellesbetegnelse p\u00e5 legion\u00e6rsykdom og Pontiac-feber (Folkehelseinstiuttet 2008). Legionella pneumophila er naturlig forekommende i ferskvann (Stout et al. 1985). Bakterien forekommer her i sv\u00e6rt lave konsentrasjoner, det vil si under 1 % av total bakteriekonsentrasjon. L. pneumophila utgj\u00f8r ikke et helseproblem s\u00e5 lenge den er i naturlige ferskvannsmilj\u00f8 uten tekniske installasjoner. Det er n\u00e5r bakterien kommer inn i menneskeskapte systemer som vannr\u00f8r, kj\u00f8let\u00e5rn, befuktningsanlegg, luftrenseanlegg og fontener at den utgj\u00f8r en smitterisiko. Smitterisikoen er hittil n\u00e6rmest utelukkende knyttet til innpusting av aerosoler som inneholder Legionella-bakterier. En rekke rapporter og artikler viser at det hovedsakelig er mennesker med svekket immunitet som blir syke av L. pneumophila. 1.1 Fokus p\u00e5 kommunale dusjanlegg Vinteren 2007 ble det konstatert Legionella-smitte i dusjanlegg i en sv\u00f8mmehall i Stavanger kommune. Dette medf\u00f8rte at det ble nedsatt en prosjektgruppe for \u00e5 avdekke \u00e5rsak og iverksette forebyggende tiltak mot vekst av Legionella i kommunale dusjanlegg. 1.2 Dagens behandlingsrutiner Stavanger kommune har utarbeidet driftsmessige rutiner for forebygging av Legionellasmitte i sine dusjanlegg. Rutinene tar utgangspunkt i anbefalingene til Folkehelseinstituttet (2008). Varmt vann skal m\u00e5nedlig spyles gjennom r\u00f8r, ledninger og dusjhoder. Temperaturen p\u00e5 spylevannet skal v\u00e6re minst 65 C. Hver varmtvannsflushing skal ta ca. 5 minutter\n\n. I f\u00f8lge Ratcliff (2006), er ca. halvparten av de 50 Legionella-artene forbundet med sykdom. L. pneumophila er p\u00e5vist i 90 % av de rapporterte lungebetennelsene hvor denne bakterieslekten er involvert (L\u00fcck et al.\")\n\n7 Det skal tas regelmessige pr\u00f8ver fra det f\u00f8rste vannet som kommer ut av dusjhodene for kimtallsbestemmelse (NS-EN ISO 6222). Pr\u00f8vene er tatt ca. 4-5 dager etter varmtvannsflushingen. Dersom vannpr\u00f8ver har h\u00f8ye kimtallsverdier, blir det iverksatt varmtvannsflusning av dusjanlegget innen f\u00e5 dager for \u00e5 redusere risiko for Legionellaforekomst. Ny vannpr\u00f8ve for kimtallsbestemmelse blir tatt 4-5 dager etter denne flushingen. F\u00f8lgende problemer er knyttet til eksisterende rutiner: 1. Behandling best\u00e5ende av varmtvannsflushing er forholdsvis energikrevende, noe som strider mot allment \u00f8nske om \u00e5 redusere energibruk. 2. Varmtvannsflushing og pr\u00f8vetaking slik dette utf\u00f8res i dag, tar driftsmessig mye tid. I tillegg er det kostbart \u00e5 f\u00e5 analysert alle kimtallspr\u00f8vene. 3. Det er uklart om behandlingen har betydelig risikohemmende effekt p\u00e5 forekomst av Legionella i kommunale dusjanlegg. 4. Varmtvannsflushing utgj\u00f8r i seg selv en risiko for utf\u00f8rende personell. Det samme gjelder pr\u00f8vetakingen. 1.3 M\u00e5l Stavanger kommune har besluttet \u00e5 iverksette en unders\u00f8kelse som deles inn i et forprosjekt og et hovedprosjekt. M\u00e5let med forprosjektet er \u00e5 identifisere de mest effektive, drifts-, helse- og milj\u00f8vennlige metoder for forebygging av Legionella-smitte i kommunale dusjanlegg. I hovedprosjektet vil vi teste ut de mest lovende metodene fra forprosjektet. P\u00e5 basis av dette vil vi g\u00e5 inn for \u00e5 anbefale en risikoreduserende metode som ogs\u00e5 er drifts-, helse og milj\u00f8vennlig. For \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let i forprosjektet har vi gjort f\u00f8lgende: 1. Gjennomgang av veiledningen fra Folkehelseinstituttet (2008): Forebygging av legionellasmitte-en veiledning for \u00e5 vurdere de anbefalinger som her er gitt 2. Litteraturstudium for \u00e5 avdekke hvilke behandlingsmetoder som vurderes som mest form\u00e5lstjenlige for reduksjon av smitterisiko 3. S\u00f8k i databasen IRC for \u00e5 unders\u00f8ke hvilke behandlingsmetoder for vann og r\u00f8r som er tilgjengelige p\u00e5 det europeiske marked 4. M\u00f8ter med tilbydere av ulike behandlingsmetoder rettet mot reduksjon av Legionella-smitte for bedre \u00e5 kunne velge ut egnede metoder 5. Telefonintervju med relevante akt\u00f8rer innenfor Legionella-omr\u00e5det som f. eks. Folkehelseinstituttet, laboratorier som utf\u00f8rer Legionella-tester, ansatte ved sykehus og kommuner og forskere som har studert Legionella-bakterier 6. Statistisk analyse av de foreliggende kimtallsdata samlet inn i l\u00f8pet av 2007/2008. Vi har her f. eks. testet om det er signifikante forskjeller i kimtall mellom dusjanlegg i ulike typer kommunale bygg. 7. Innledende bakterielle tester av dusjanlegg i ulike bygg for bedre \u00e5 kunne vurdere Folkehelseinstituttets anbefalinger om b\u00e5de varmebehandling og pr\u00f8vetaking. Disse resultatene vil bare kort bli oppsummert i denne rapporten. En fullstendig beskrivelse vil bli gitt i rapport fra hovedprosjektet\n\n\n\n8 P\u00e5 bakgrunn av dette arbeidet vil vi anbefale en strategi for utpr\u00f8ving av ulike metodevarianter for reduksjon av smitterisiko. 2 Metode 2.1 Litteraturstudium Den nye veiledningen om legionellose (Folkehelseinstituttet 2008) inng\u00e5r i litteraturstudiet. Vurdering av veiledningen med hensyn til behandlingsmetoder for vannsystem presenteres i kap. 3. Litteraturstudiet er basert p\u00e5 artikler fra flere elektroniske databaser (f. eks. Medline og ISI Web of Science). Vi benyttet ulike s\u00f8kerord og kombinasjoner av slike. Vi har i tillegg lagt stor vekt p\u00e5 artikler publisert i boken Legionella State of the art 30 years after its recognition (Cianciotto et al. 2006). Denne boken er en samling av 131 artikler om ulike sider ved Legionella og resulterende sykdom. Flere av bokredakt\u00f8rene og artikkelforfatterne er profilerte forskere innenfor feltet Legionella. Vi fokuserer p\u00e5 litteratur relatert til metoder for vannsystembehandling. To av artiklene i boken er oversiktsartikler som g\u00e5r direkte p\u00e5 m\u00e5let med dette prosjektet, dvs. \u00e5 identifisere egnede behandlingsm\u00e5ter for \u00e5 unng\u00e5 Legionella-smitte fra kommunale dusjanlegg. Vi s\u00f8kte p\u00e5 begrepet biofilm i IRC-databasen. IRC Norge (Innovation Relay Centre of Norway) er et bindeledd mellom norske bedrifter og markeder i Europa. S\u00f8ket f\u00e5r fram aktuelle teknologier relatert til biofilm. 2.2 M\u00f8ter med tilbydere av behandlingskonsept Stavanger kommune er kontaktet av tilbydere av ulike behandlingskonsept for rensing av vann og r\u00f8r. Det ble avtalt m\u00f8ter med disse hver for seg hvor ogs\u00e5 representanter fra Stavanger kommune og IRIS var til stede. 2.3 Telefonintervju med myndigheter med flere Telefonintervjuene var en mellomting mellom semistandardisert og ustandardisert intervju (Berg 2004). For hvert intervju hadde vi p\u00e5 forh\u00e5nd temaene klare og ogs\u00e5 flere av sp\u00f8rsm\u00e5lene. Samtidig ble det gitt rom for \u00e5 ta opp tema og stille sp\u00f8rsm\u00e5l som ikke var planlagt p\u00e5 forh\u00e5nd. Vi stilte ofte ulike sp\u00f8rsm\u00e5l til ulike informanter i og med at fokuset var ulikt fra person til person. F. eks. stilte vi ulike sp\u00f8rsm\u00e5l til Folkehelseinstituttet sammenlignet med analyselaboratorier. Vi oppgir ikke navnene til de personene vi har intervjuet da konfidensialitet er viktig i vitenskapelige unders\u00f8kelser. Vi har intervjuet representanter for Folkehelseinstituttet, sykehus som har hatt tilfeller av legion\u00e6rsykdommen, kommuneansatte som kommer i - 8 -\n\n. Vi benyttet ulike s\u00f8kerord og kombinasjoner av slike.\")\n\n9 ber\u00f8ring med Legionella-problematikk gjennom sitt arbeid, laboratorier som utf\u00f8rer Legionella-tester og forskere. I noen tilfeller har vi intervjuet samme person flere ganger for \u00e5 oppn\u00e5 dypere innsikt i temaet. 2.4 Analyse av m\u00f8te- og intervjudata Dataanalyse best\u00e5r i \u00e5 redusere datamengden slik at vi oppn\u00e5r oversikt og kan trekke ut essensen. Her benytter vi en kodeteknikk som kalles Grounded theory (Strauss og Corbin 1998). Denne analysemetoden gir mer p\u00e5litelige resultater enn hvis vi kun oppsummerer det som er sagt under intervjuene. Utgangspunktet er notater fra m\u00f8ter og intervju. Prinsippet er at vi setter stikkord p\u00e5 meningsb\u00e6rende enheter i teksten, samler disse i felles begrep slik at vi til slutt sitter igjen med ett eller noen f\u00e5 begrep som utgj\u00f8r essensen av det vi unders\u00f8ker. M\u00e5let med intervju/m\u00f8ter i dette prosjektet var \u00e5 f\u00e5 inn relevant informasjon i forhold til \u00e5 redusere risiko for Legionella-smitte fra dusjanlegg. 2.5 Statistisk analyse av kimtall i ulike typer bygg Vi benyttet her bakterielle kimtall fra vannpr\u00f8ver samlet inn av Stavanger kommune i 2007/2008 og analysert ved Eurofins as. Data fra skoler, barnehager, pleiehjem osv. var punchet inn i Excel-ark. I tillegg til kimtallsdata fikk vi informasjon om lokalitet og dato for pr\u00f8vetaking. Dataene fra idrettsanleggene innholdt i tillegg tiltak hvis kimtallet oversteg kolonidannende enheter (cfu)/ml. Kimtall etter tiltak var ogs\u00e5 notert. Vi benyttet hovedsakelig variansanlyse (Analysis of Variance (ANOVA)) for \u00e5 analysere dataene. Denne analysen gj\u00f8r at vi finner ut om det er en eller flere lokaliteter som skiller seg fra de andre ved \u00e5 ha ekstra h\u00f8ye eller lave kimtall i dusjvannet. Alle lokaliteter sammenlignes med alle. Den statistiske formelen som benyttes i analysen legger vekt p\u00e5 gjennomsnittlig kimtall for den enkelte lokalitet, variasjon i kimtall innen den enkelte lokalitet, variasjon i kimtall mellom lokalitetene og utvalgsst\u00f8rrelsene. Vi benyttet programvaren SPSS (Statistical Package for Social Sciences). 2.6 Pr\u00f8vetaking ved utvalgte lokaliteter For \u00e5 kunne si mer om hvilke behandlingsm\u00e5ter som er mest aktuelle for \u00e5 forbygge Legionella-smitte, har vi tatt vann- og biofilmpr\u00f8ver ved utvalgte lokaliteter. En annen grunn til er at vi trenger en 0-punktsanalyse f\u00f8r oppstart av uttesting av behandlingsmetoder. For testing av Legionella-bakterier i vannpr\u00f8ver benytter vi standarden ISO 11731:1998(E) Water quality Detection and enumeration of Legionella. For bakterielt kimtall benytter vi standarden ISO 6222:1999(E) Water quality Enumeration of culturable microorganisms Colony count by inoculation in a nutrient agar culture medium\n\n. Denne analysemetoden gir mer p\u00e5litelige resultater enn hvis vi kun oppsummerer det som er sagt under intervjuene.\")\n\n10 3 Resultater Resultatene fra litteraturstudiet presenteres delvis separat og delvis som en del av diskusjonen av f. eks. intervjuene. Deretter trekker vi en helhetlig konklusjon i forhold til hovedm\u00e5let med forprosjektet: \u00c5 identifisere de mest effektive, drifts-, helse- og milj\u00f8vennlige metoder for forebygging av Legionella-smitte i kommunale dusjanlegg. Videre opplegg er \u00e5 teste ut de konseptene vi mener har mest for seg. Vi vil sammenligne disse konseptene med varmebehandling og frav\u00e6r av behandling. 3.1 Evidens kontra synsing om Legionella i vannr\u00f8r Legionellose kan opptre epidemisk eller sporadisk. B\u00e5de Legionella pneumophila og andre sykdomsframkallende Legionella-arter karakteriseres som opportunistisk patogene bakterier. Dette betyr at de vanligvis er harml\u00f8se, men at de i noen sammenhenger er sykdomsframkallende. Legion\u00e6rsykdommen rammer prim\u00e6rt mennesker med redusert immunitet (Folkehelseinstituttet 2008). Nedenfor redegj\u00f8r vi for hva som er evidens-basert (vitenskapelig unders\u00f8kt) og hva som er udokumentert n\u00e5r det gjelder Legionella i vannr\u00f8r Hvor kommer Legionella-smitten fra? Legion\u00e6rsykdom overf\u00f8res til mennesker via vann som inneholder patogene (sykdomsframkallende) Legionella-bakterier. Det hevdes at smitten skjer ved innpusting av sm\u00e5 vannpartikler som inneholder Legionella-bakterier eller ved aspirasjon (overf\u00f8ring av fremmedelementer til luftveiene ved at f. eks. en sonde er forurenset med ikke-sterile vanndr\u00e5per) (Kusnetsov et al. 2006). Stout (2006) stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved om sykehusinfeksjoner med legion\u00e6rsykdom virkelig skjer via aerosoler. I s\u00e5 fall, skriver Stout, b\u00f8r dusjing av pasienter begrenses. Forfatteren har g\u00e5tt gjennom forskningslitteratur for \u00e5 kunne vurdere hvorvidt det er evidens-basert at smittekilden ved sykehusinfeksjoner er dusjer. Hun fant ikke en sammenheng mellom dusjing og overf\u00f8ring av Legionella-smitte. Stout fant imidlertid et tilfelle hvor en pasient med sterkt redusert immunitet trolig var blitt smittet ved \u00e5 drikke vanlig springvann. Litteraturstudiet til Stout (2006) beskrevet i avsnittet ovenfor, gjelder sykehusinfeksjoner. Det er unders\u00f8kt om legionellose har ulike kjennetegn alt etter om pasienten er smittet ved eller utenfor sykehus (Pedro-Botet 2006). I studien inngikk 123 pasienter smittet ved sykehus og 197 smittet i samfunnet for \u00f8vrig. Forfatterne fant forskjeller med hensyn til pasientgruppene, f. eks. var pasientene som p\u00e5dro seg L. pneumophila p\u00e5 sykehus i utgangspunktet helsemessig svakere enn dem som ble smittet utenfor sykehuset. De fant at 45 % av dem som ble smittet utenfor sykehuset, ikke hadde noen spesiell sykdom; de fleste av disse var imidlertid r\u00f8ykere/alkoholikere. Femten prosent av dem som ble smittet utenfor sykehuset var utenfor den definerte risikogruppen for \u00e5 p\u00e5dra seg Legionella. Vi oppfatter at konklusjonen fra dette studiet er litt uklar. V\u00e5r tolkning er at studiet bekrefter at legion\u00e6rsykdom prim\u00e6rt rammer mennesker med klart nedsatt immunitet, men at ogs\u00e5 mennesker som i alle fall tilsynelatende er utenfor risikogruppen, kan rammes. Det at mennesker utenfor\n\n\n\n11 risikogruppen ikke ble funnet blant dem med sykehusinfeksjoner, er naturlig da pasienter ved sykehus i utgangspunktet er svekket. Vi ser det slik at dette studiet st\u00f8tter hypotesen om at legion\u00e6rsykdommen har samme kjennetegn enten den overf\u00f8res i eller utenfor sykehus. I den norske veiledningen (Folkehelseinstituttet 2008) beskrives tilfeller av legion\u00e6rsykdommen hvor smittekildene trolig var private dusjer. I tillegg nevnes at 21 fotballspillere p\u00e5dro seg Pontiac-feber etter \u00e5 ha dusjet i et offentlig anlegg. Dette st\u00f8tter hypotesen om at dusjer kan v\u00e6re en smittekilde. Konklusjon Det er flere l\u00f8se tr\u00e5der n\u00e5r det gjelder konkrete smittekilder for legionellose. En grunn til dette er at Legionella-bakteriene er en naturlig forekommende bakterie i ferskvann og kan n\u00e5 fram til oss via en rekke kontaktpunkter. I prinsippet kan de fleste av de vannkildene vi er kontakt med daglig, direkte eller indirekte, v\u00e6re en potensiell smittekilde. Bakteriestammer fra to ulike kilder kan ogs\u00e5 v\u00e6re tiln\u00e6rmet identiske. En annen grunn til at smittekilden kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 identifisere, er at Legionellabakterier er opportunistisk patogene. Dette betyr at selv om en rekke mennesker utsettes for samme smittebelastning, er det bare mennesker med redusert immunitet som er mottakelige for smitten. Det ville v\u00e6rt lettere \u00e5 identifisere smittekilden hvis de fleste som hadde v\u00e6rt i ber\u00f8ring med en smittekilde hadde blitt syke Sammenheng mellom kimtall og Legionella I forskningslitteraturen om forekomst, vekst og kontroll av Legionella kommer det klart fram at Legionella ofte inng\u00e5r i biofilm i ulike vannr\u00f8rsystemer. En biofilm er et samfunn av mikroorganismer som er kapslet inn i en selvlaget polymerstruktur som er festet til en overflate. Biofilmen beskytter mikroorganismene mot ugunstige forhold i omgivelsene. Tilstedev\u00e6relse av biofilm gj\u00f8r at bakterier som ikke selv har evne til \u00e5 feste seg direkte p\u00e5 f. eks. en r\u00f8roverflate, kan feste seg til selve biofilmen. P\u00e5 denne m\u00e5ten blir biofilmen mer sammensatt og gjerne ogs\u00e5 mer robust. Bakterier som har vist seg \u00e5 leve i samme biofilm som L. pneumophila, er Pseudomonas aeruginosa, Klebsiella pneumoniae og Flavobacterium-arter. B\u00e5de P. aeruginosa og K. pneumoniae er opportunistisk patogene bakterier. P. aeruginosa er ogs\u00e5 multiresistent overfor antibiotika slik ogs\u00e5 Legionella-arter er (Wiik og Karlsen 1996, Wiik et al. 1997, Birteks\u00f6z et al. 2006). Det at det kan v\u00e6re flere opportunistisk patogene og samtidig multiresistente bakteriearter i biofilm i vannr\u00f8r, gj\u00f8r det viktig \u00e5 redusere biofilmdannelse i ledningsnett. Multiresistens overfor antibiotika gj\u00f8r at det kan bli vanskelig \u00e5 behandle en evt. infeksjon. Det hevdes jevnlig at totalt antall dyrkbare bakterier i vannpr\u00f8ver sier lite om Legionella er til stede eller ikke. Dette er en myte i f\u00f8lge Bentham (2006). Han skriver at det er en klar positiv samvariasjon mellom tilstedev\u00e6relse av Legionella og andre bakterier. I og med at Legionella opptrer sammen med andre bakterier og am\u00f8ber i biofilm, er det rimelig \u00e5 anta at ogs\u00e5 konsentrasjonen av de andre bakteriene \u00f8ker n\u00e5r biofilm l\u00f8sner fra overflatene. Bentham (2006) henviser til et studium som p\u00e5viste samvariasjon mellom kimtall og Legionella-forekomst i spa-bad. Vi tolker ogs\u00e5 resultatene til Ohata et al.(2006) slik at det er klar samvariasjon mellom kimtall og\n\n\n\n12 Legionella-konsentrasjon i japanske, offentlige badehus. Det har imidlertid ogs\u00e5 v\u00e6rt gjort unders\u00f8kelser hvor samvariasjon ikke har blitt p\u00e5vist (Bentham 2006). Dette gjaldt kj\u00f8let\u00e5rn. Mulige forklaringer p\u00e5 manglende samvariasjon mellom totalt bakterielt kimtall og Legionella-konsentrasjon kan v\u00e6re at temperaturen enten er for lav for omfattende Legionella-vekst eller at temperaturen er s\u00e5 h\u00f8y at den favoriserer Legionella-vekst. Legionella er kjent for \u00e5 vokse mellom 20 og 50 C. Uklarheten henger ogs\u00e5 trolig sammen med at L. pneumophila trolig formerer seg best inne i am\u00f8beceller b\u00e5de under naturlige forhold og i r\u00f8rsystemer (Declerck et al. 2006, Kuiper et al. 2004, Steinert et al. 2006). Am\u00f8bene beskytter Legionella mot ugunstige omgivelser og gj\u00f8r at Legionella lettere etablerer seg p\u00e5 nye overflater. Det at Legionella tidvis er inne i og tidvis utenfor am\u00f8beceller kan forklare varierende samvariasjon mellom totalt, bakterielt kimtall og Legionella-forekomst. V\u00e5r oppfatning er at mye tyder p\u00e5 at det ofte er positiv samvariasjon mellom totalt bakterielt kimtall i vannpr\u00f8ver og Legionella-forekomst. V\u00e5re forel\u00f8pige resultat fra pr\u00f8vetaking fra kommunale dusjanlegg tyder p\u00e5 at det er en positiv sammenheng mellom totalt generelt kimtall og forekomst av Legionella Dose Respons Legionella-bakterier inng\u00e5r i biofilm i vannr\u00f8rsystemene. Dette betyr at Legionellakonsentrasjonene fra tappestedene vil variere avhengig av hvorvidt biofilm l\u00f8sner fra overflater i r\u00f8r og dusjhoder. I tillegg vil bakteriekonsentrasjonene i dusjvann avhenge av om pr\u00f8ven er fra det f\u00f8rste vannet som kommer ut av dusjhodet eller fra vann som har rent en stund. Derfor vil konsentrasjon av b\u00e5de Legionella-bakterier og andre bakterier variere over tid fra ett og samme tappested. Selv om vi visste hvilket tappested som var smittekilde, vil vi ikke kunne si hvilken Legionella-dose den eller de aktuelle personene fikk i seg. Europeiske veiledninger har foresl\u00e5tt at tiltak skal settes i verk n\u00e5r Legionellakonsentrasjonen overstiger 1000 cfu/l (Boccia et al. 2006). En italiensk veiledning setter grensen ved cfu/l. I v\u00e5rt forprosjekt p\u00e5viste vi Legionella i noen f\u00e5 sykehjemsdusjer. Vi p\u00e5viste ogs\u00e5 Legionella i \u00e9n vanlig tappekran ved ett av sykehjemmene. Konsentrasjonene i v\u00e5re positive pr\u00f8ver l\u00e5 p\u00e5 cfu/l, alts\u00e5 lavere enn grenseverdiene for tiltak nevnt ovenfor. I de dusjene/kranen vi p\u00e5viste Legionella, var det konsekvent h\u00f8ye generelle kimtall, dvs. mellom og cfu/ml. Den nye legionellose-veiledningen (Folkehelseinstituttet 2008) angir ikke grenseverdi for akseptabel Legionella-konsentrasjon. Det skal legges vekt p\u00e5 andel positive pr\u00f8velokaliteter og om en lokalitet er Legionella-positiv ved gjentatte pr\u00f8vetakinger. Dette er i overensstemmelse med konklusjonen til Boccia et al. (2006) som skriver at det ikke kan bestemmes et trygt konsentrasjonsniv\u00e5 n\u00e5r det gjelder L. pneumophila. De mener at den beste indikatoren er prosent positive lokalisasjoner i bygget. Boccia et al. (2006) baserer sin konklusjon p\u00e5 en 4 \u00e5rig overv\u00e5kningsunders\u00f8kelse ved et sykehus for \u00e5 kontrollere Legionella-infeksjoner\n\n.\")\n\n13 Det er gjort fors\u00f8k med marsvin for \u00e5 lage en dose-responsmodell (Armstrong og Haas 2006). I henhold til deres modell vil en dose p\u00e5 6200 cfu (colony forming units) av L. pneumophila serogruppe 1 f\u00f8re til at 50 % av marsvinene d\u00f8r. Ved en dose p\u00e5 92 cfu vil 1 % av marsvinene d\u00f8 i henhold til modellen. Det er lite trolig at disse resultatene kan overf\u00f8res til mennesker. Mye tyder p\u00e5 at styrken p\u00e5 v\u00e5r immunitet betyr mer enn Legionella-dosen. Denne slutningen henger logisk sammen med at L. pneumophila er en opportunistisk patogen bakterie, dvs. at immunitetsstyrken til den smittede personen bestemmer om bakterien for\u00e5rsaker sykdom eller ikke. Dette betyr at det er et samspill mellom dose og immunitetsstyrke som gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 bestemme kritisk dose. V\u00e5r konklusjon er at det trolig ikke er mulig \u00e5 fastlegge en minste Legionella-dose som kreves for \u00e5 gi sykdom hos mennesker Hva vet vi om effektiviteten av metoder for vannsystembehandling? Den nye veiledningen for forebygging av Legionella-smitte (Folkehelseinstituttet 2008) gir en omfattende beskrivelse av mulige behandlingsm\u00e5ter av vann og r\u00f8r for \u00e5 redusere smitterisiko. Samtidig mener vi at veiledningen er lite konklusiv p\u00e5 hvilke behandlingsmetoder som er mest egnet til \u00e5 forebygge Legionella-smitte. Behandling med varmt vann anbefales, men det gis ikke en faktabasert argumentasjon for at dette virker. Dette er en metode som ogs\u00e5 anbefales i veiledninger gitt ut i andre land (Stout 2006). I f\u00f8lge Kusnetsov et al. (2003) viste det seg at ved utgangstemperaturer p\u00e5 over 60 C, bestod biofilmen i perifere deler av ledningsnettet. Sammenligning av behandlingsmetoder Ricci et al. (2006) unders\u00f8kte effektiviteten av vedvarende behandling med s\u00f8lvioner og hydrogen peroksid i vannledningsnettet ved to sykehjem. Tilsetningskonsentrasjonene var 10 mg/l av hydrogenperoksyd og 10 \u00b5g/l av s\u00f8lvioner. Ved det ene sykehjemmet ble prosessen startet ved \u00e5 sjokkbehandle med 1,5 g hydrogenperoksyd og 1,5 mg s\u00f8lvioner pr. l i 6 timer. Det ble ikke foretatt initiell sjokkbehandling ved det andre sykehjemmet. Det ble valgt ut 4 pr\u00f8vetakingssteder pr. sykehjem og pr\u00f8ver ble tatt m\u00e5nedlig. F\u00f8r behandling l\u00e5 konsentrasjonene av L. pneumophila rundt cfu/l. S\u00e5 snart behandlingen startet gikk konsentrasjonen ned til under 10 3 cfu/l. I l\u00f8pet av de 6 m\u00e5nedene fors\u00f8ket varte, gikk konsentrasjonene av L. pneumophila ytterligere ned, spesielt ved det sykehjemmet som ikke hadde f\u00e5tt sjokkbehandling. Her l\u00e5 konsentrasjonene mellom 10 og 100 cfu/l. Generelt kimtall beskrives som sv\u00e6rt lavt under fors\u00f8ket, dvs. det l\u00e5 under 90 cfu/ml ved b\u00e5de 22 og 36 C som dyrkningstemperaturer. Forfatterne konkluderer med at kombinasjonen s\u00f8lvioner og hydrogenperoksyd er enkel \u00e5 drifte, at den er forholdsvis rimelig og at den er lovende. De poengterer at langtidsoppf\u00f8lging er n\u00f8dvendig for \u00e5 bekrefte virkningen. En unders\u00f8kelse beskrevet av Schousboe et al. (2006) konkluderer med at en kombinasjon av flere behandlingsm\u00e5ter vil bidra til kontroll av Legionella-vekst. En slik kombinasjon kan if\u00f8lge forfatterne best\u00e5 av vedvarende varmebehandling, fjerning av r\u00f8rstusser, sjokklorinering og rutinemessig overv\u00e5king. Reichart et al. (2006) gjorde et litteraturstudium for \u00e5 finne ut hvilke desinfeksjonsmetoder som best hindrer at pasienter legion\u00e6rsykdommen i form av sykehusinfeksjoner. De fokuserte p\u00e5 sykehusenes vannledningssystem. De hentet\n\n\n\n14 litteratur fra b\u00f8ker, databaser, internasjonale veiledninger, informasjon fra bedrifter m.m. De gikk kun videre med forskningsartikler fra anerkjente tidsskrift. Litteraturs\u00f8ket resulterte i 970 titler. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt gjennom titler, sammendrag og utvalgte publikasjoner i full tekst, satt de igjen med 45 studier over desinfeksjon i vannledninger i sykehus. De gjennomg\u00e5tte publikasjonene inneholdt til sammen 9 ulike metoder, dvs. sjokkklorinering, tekniske tiltak, sjokk-varmebehandling, vedvarende klorinering, vedvarende varmebehandling (\\>55 C), behandling med kobber- og s\u00f8lvioner, UV-lys, klordioksid og filtrering. Behandlingsmetodene er listet opp i forhold til antall utpr\u00f8vinger, dvs. sjokklorinering med 8 tilfeller og filtrering med kun ett tilfelle. Kvaliteten p\u00e5 studiene varierte meget. Alle forfatterne rapporterte nedgang i antall sykehusinfeksjoner med Legionella som f\u00f8lge av behandlingen. Reichart et al. (2006) p\u00e5peker at de ulike studiene var gjort under s\u00e5 forskjellige forhold at det var vanskelig \u00e5 si hva som fungerte best. Ett av fors\u00f8kene viste at UV-lys fungerte veldig bra. Her var imidlertid vannr\u00f8rene helt nye. Under slike forhold ville trolig de fleste metodene fungert bra. Konklusjonen fra dette omfattende litteraturstudiet er at behandlingsmetodene var testet under ulike forhold og at kvaliteten p\u00e5 fors\u00f8kene er meget varierende. Dette gjorde at det ikke kunne konkluderes med at en metode var bedre enn en annen. Forfatterne mener at ved utbrudd, er b\u00e5de tekniske tiltak og en kombinasjon av flere metoder n\u00f8dvendig for \u00e5 redusere videre risiko. N\u00e5r et anlegg i utgangspunktet er teknisk i god stand, mener Reichart et al. at det vil v\u00e6re tilstrekkelig \u00e5 holde seg til en enkelt metode, f. eks. varmebehandling (\\>55 C ved tappestedene) eller s\u00f8lv- og kobberionebehandling for \u00e5 forhindre legion\u00e6rsykdom. Det er gjort flere litteraturstudier med form\u00e5l \u00e5 identifisere behandlingsm\u00e5ter. Til sammen indikerer disse at oksidative forbindelser som klor, klordioksid og kloramin er mest effektive mot Legionella (Kim et al. 2002, Loret et al. 2005, Thomas et al. 2004). Behandling med s\u00f8lv- og kobberioner pr\u00f8ves ut i Norge i disse dager. Vi finner ikke forskningsresultater som tyder p\u00e5 at denne behandlingsm\u00e5ten er bedre enn andre. Helseog milj\u00f8effekter ved behandlingen er ikke klarlagt (Cachafeiro et al. 2007). Blandebatteri/-ventil, temperatur og vannbevegelse Bruk av termostatstyrte blandeventiler er diskutert i forbindelse med Legionellaproblematikk (Hayes 2006). Etter at kaldt og varmt vann er blandet i ventilen, vil vanntemperaturen, f. eks. vanlig dusjetemperatur, v\u00e6re godt egnet for vekst av Legionella. Hayes mener at mikroporefilter n\u00e6rt tappested er effektivt for \u00e5 redusere bakterieinnholdet i f. eks. dusjvann. Samtidig skriver forfatteren at ulempen med mikroporefilter er at de b\u00f8r skiftes minst to ganger i m\u00e5neden for \u00e5 unng\u00e5 tetting. Begrepet blandebatteri brukes gjerne n\u00e5r blandingen foreg\u00e5r i den enkelte dusj og blandeventil n\u00e5r det er en felles blandeinstallasjon for flere dusjer. Ang\u00e5ende blandebatteri kontra blandeventil, har vi selv gjort en statistisk analyse av kommunens kimtallsdata som viser at det generelt er lavere kimtall i dusjanlegg med blandeventil enn med blandebatterier. Blandeventil gir mer bevegelse i vannet, dvs. bruk av en bestemt dusj gir samtidig str\u00f8mning i vannet i n\u00e6rheten av de andre dusjene. V\u00e5re egne resultat indikerer at bevegelse i vannet gir redusert risiko for Legionella og at dette er viktigere enn \u00e5 utf\u00f8re m\u00e5nedlig varmtvannsflushing. V\u00e5rt resultat st\u00f8ttes av Mampel et al. (2006) som ogs\u00e5 fant at L. pneumophila forhindres i \u00e5 etablere seg i form av biofilm ved bevegelse i v\u00e6sken. Konklusjonen ser ut til \u00e5 v\u00e6re at vannbevegelse er viktigere\n\n, behandling med kobber- og s\u00f8lvioner, UV-lys, klordioksid og filtrering.\")\n\n15 enn varmtvannsbehandling n\u00e5r vi skal hemme at Legionella etablerer seg i form av biofilm. S\u00f8ket i IRC-databasen p\u00e5 s\u00f8keordet biofilm gav en rekke treff relatert til Legionella. S\u00f8ket gav lite ny informasjon om hvilke behandlingsm\u00e5ter som finnes med hensyn til Legionella. Det eneste nye var et tilbud av dusjh\u00e5ndtak med spyleboks (Kaverillekin 2008). Konseptet g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 sette dusjhodet i en boks slik at det f\u00f8rste vannet som kommer ut av dusjhodet g\u00e5r rett ned i sluket. Dette f\u00f8rer til at personen som dusjer ikke kommer i kontakt med det f\u00f8rste vannet som kommer ut av dusjen. Tenkem\u00e5ten bak dette konseptet er i overensstemmelse med egne resultat som viser at bakterietallene bare er h\u00f8ye i det vannet som st\u00e5r i dusjhodet og i det f\u00f8rste vannet som kommer ut av dusjen. Anbefalinger i veiledninger ikke alltid evidensbasert I veiledninger anbefales det ofte \u00e5 rense dusjhoder m\u00e5nedlig med klor. Kusnetsov et al. (2003) gjorde et fors\u00f8k hvor dusjhodene ble m\u00e5nedlig \u00e5pnet, skrubbet og klorinert (1,0 mg klor/l). Resultatet var at dette ikke reduserte Legionella-konsentrasjonene i dusjvannet. Det anbefales i flere veiledninger \u00e5 fjerne blindr\u00f8r som ikke er i bruk. I f\u00f8lge Stout (2006) er det ikke bekreftet at dette har innvirkning p\u00e5 Legionella-konsentrasjonen i vannet. Stout refererer til to studier hvor de ikke fant noen effekt av \u00e5 fjerne blindr\u00f8r. Selv om anbefalingene i Legionella-veiledninger ikke alltid er evidens-baserte, kan de likevel v\u00e6re faglig logiske. For eksempel er det faglig grunnlag for \u00e5 si at blindr\u00f8r utgj\u00f8r en kilde til \u00f8kt bakteriekonsentrasjon i det \u00f8vrige ledningsnettet. Dette fordi vannbehandlingsmetodene ikke n\u00e5r inn i blindr\u00f8rene. Disse r\u00f8rene vil da fungere som en kontinuerlig bakteriekilde. Ogs\u00e5 Legionella-bakterier vil trolig overleve i slike blindr\u00f8r. Vi har tatt bakteriepr\u00f8ver fra blindr\u00f8r ved V\u00e5gedalen sykehjem. Det ene blindr\u00f8ret bestod av en dusj i et tilfluktsrom som aldri var brukt, dvs. den hadde st\u00e5tt ubrukt i flere \u00e5r. Vannet var her brunt og bakteriekonsentrasjonen var h\u00f8yere enn cfu/ml. Konklusjon Det hersker uklarhet om hva som er den beste behandlingen for kontroll av Legionellavekst. Prosedyrer som anbefales i veiledninger er f\u00f8lge Stout (2006) ikke evidensbaserte. En av grunnene til dette er at det er komplisert \u00e5 teste og sammenligne ulike behandlingsm\u00e5ter under naturlige forhold. Det er vanskelig \u00e5 kontrollere alle de parametrene som er til stede i et naturlig ledningssystem. Det at Legionella kan foreligge p\u00e5 flere m\u00e5ter (f. eks. i og utenfor am\u00f8ber og i og utenfor biofilm), gj\u00f8r det vanskelig \u00e5 bestemme forekomst og konsentrasjon av bakterien. Sammenligninger mellom ulike behandlingsformer er utfordrende fordi det ene r\u00f8rsystemet ikke er helt likt det andre. Derfor kan p\u00e5viste forskjeller lett skyldes noe annet enn selve behandlingsm\u00e5ten. Andre \u00e5rsaker er at fors\u00f8kene varer for kort tid. Pr\u00f8vetakingen kan f. eks. bli avsluttet kort tid etter at behandlingen er startet. I f\u00f8lge Stout (2006) kan dette skyldes at interessenter har en mistanke om at behandlingsopplegget ikke fungerer etter hensikten, og at de derfor ikke tar sjansen p\u00e5 grundig testing\n\n\n\n16 Det at resultatene er s\u00e5 usikre med hensyn til hvilke metoder som virker best, kan ogs\u00e5 skyldes at verken kjemikalier, UV-str\u00e5ling, varmtvannsbehandling eller ultrafiltrering er den rette veien \u00e5 g\u00e5. Det er kjent at biofilm b\u00e5de med og uten Legionella helst utvikler seg n\u00e5r vannet er stillest\u00e5ende. Forel\u00f8pige resultat fra v\u00e5rt prosjekt tyder p\u00e5 at det dreier seg om \u00e5 oppn\u00e5 sirkulasjon i hele ledningsnettet og at det ikke blir st\u00e5ende vann i selve dusjhodet. B\u00e5de statistisk analyse av kommunens kimtallsdata og egne pr\u00f8veresultat peker i denne retning. 3.2 Bruk av den nye veiledningen for \u00e5 redusere smitterisiko V\u00e5r konklusjon er at den nye veiledningen gir god informasjon om legionellose og mulige behandlingsformer av vannsystem. Samtidig mener vi at veiledningen er uklar p\u00e5 hvilke behandlingsmetoder som er mest hensiktsmessige for Legionella-kontroll. V\u00e5r oppfatning er at ekspertenes usikkerhet, smitter over p\u00e5 brukerne. De blir usikre med hensyn til om det de gj\u00f8r har noen hensikt. Usikkerheten i forhold til behandlingsmetoder, er i overensstemmelse med forskningsresultatene presentert i kap Stout (2006) p\u00e5peker at legionelloseveiledninger i flere land gir anbefalinger som ikke er vitenskapelig dokumentert. For en mikrobiolog gir den nye veiledningen en tilstrekkelig beskrivelse av hvordan \u00e5 ta og behandle vann- og biofilmpr\u00f8ver. Vi opplever at veiledningen ikke er tilstrekkelig n\u00f8yaktig om pr\u00f8vene skal tas av ikke-faglig personell. Dette gjelder spesielt hvordan \u00e5 unng\u00e5 at utilsiktede mikroorganismer forurenser pr\u00f8ven. Det er ogs\u00e5 viktig at pr\u00f8ven oppbevares kj\u00f8lig f\u00f8r utplating p\u00e5 agarsk\u00e5ler. Vi kjenner til at pr\u00f8ver er oppbevart i bil i flere timer uten kj\u00f8ling f\u00f8r utplating p\u00e5 sk\u00e5ler. Vi testet ut effekten av dette, og fant at kimtallet konsekvent l\u00e5 h\u00f8yere n\u00e5r pr\u00f8vene ble oppvart noen timer ved romtemperatur f\u00f8r utplating. Korrekt pr\u00f8vetaking og p\u00e5visningsmetodikk er av sentral betydning i strategien for \u00e5 redusere smitterisikoen. Dette fordi vi enn\u00e5 ikke vet hvordan vi best skal unng\u00e5 Legionella-smitte i anleggene, noe som gj\u00f8r at vi er avhengige av pr\u00f8vetaking og -behandlig for \u00e5 f\u00e5 informasjon om tilstanden. Det er viktig at dette gj\u00f8res til et sentralt poeng i veiledningen.. Den norske veiledningen for forebygging av Legionella-smitte (Folkehelseinstituttet 2008) er i stor grad likt oppbygd og har samme innhold som den europeiske veiledningen av 2005 for kontroll og unng\u00e5else av Legionella-smitte under reising. 3.3 M\u00f8ter med tilbydere av behandlingskonsept F\u00f8lgende konsepter ble presentert i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2008: Aquanors Ultrafiltrering + grovfilter ENWA sitt Ultrafiltreringskonsept (BIN-X) Aquanors konsept for behandling av vann ved UV-lys Epsco sin engangsrensing: Suksessiv flushing med hydrogenperoksid, syre og lut. Dette skal gi rene r\u00f8r og representerer en form for sjokkbehandling, dvs. kjemikaliene benyttes ikke kontinuerlig, men f. eks. \u00e9n gang pr. \u00e5r. Grander-teknologi, teknologi og virkem\u00e5te var uklar for oss\n\n\n\n17 Aquanoa sitt konsept best\u00e5ende av behandling med kobber- og s\u00f8lvioner ved installasjon av elektrolyseapparat. Anbefalte konsentrasjoner er her 30 \u00b5g s\u00f8lvioner (Ag + ) og 300 \u00b5g kobberioner (Cu 2+ ) pr. liter vann. Ved en installasjon i Norge ble det nylig benyttet 40 \u00b5g s\u00f8lv- og 400 \u00b5g kobberioner pr. liter vann fordi risikoen for Legionella-infeksjon ble vurdert som forholdsvis h\u00f8y. Vi vil bruke vannforbruket i Hundv\u00e5g bydel i Stavanger som eksempel p\u00e5 hvilke mengder s\u00f8lv- og kobberioner det dreier seg om. I 2007 ble det brukt m 3 vann i denne bydelen. Om s\u00f8lv- og kobberioner i konsentrasjoner p\u00e5 henholdsvis 30 og 300 \u00b5g/l skulle v\u00e6rt tilsatt dette vannet, ville dette ha tilsvart 360 g s\u00f8lvioner og 3,6 kg kobberioner. Milj\u00f8- og helsekonsekvenser av en slik tilsetning og tilsvarende utslipp er ikke kjent. Presentasjonene bar preg av at produktene i begrenset grad var vitenskapelig testet med hensyn til bakterier generelt og Legionella spesielt. Dette er i overensstemmelse med p\u00e5standene til Stout (2006). Som et eksempel p\u00e5 mangelfull vitenskapelighet vil vi nevne en telefonsamtale med et firma som driver med vannbehandling. V\u00e5r hensikt var \u00e5 f\u00e5 informasjon om sammenheng mellom dusjhodetype (design og material) og biofilmdannelse. Representanten for firmaet informerte om at han ikke hadde fagkunnskap om dusjhoder, men uttrykte klart at varmebehandling var svaret p\u00e5 Legionella-problematikken. Dette er et eksempel p\u00e5 sterke meninger uten at det foreligger vitenskapelig dokumentasjon. Slike sterkt uttalte meninger kan f\u00f8re til mytedannelse. Generelt forstod vi det slik at tilbyderen av ett produkt hadde lite kjennskap til eller var negativt innstilt til andres produkter. Her var det imidlertid unntak, dvs. to av tilbyderne hadde et forholdsvis nyansert og godt kjennskap til tilbudet av andres behandlingskonsepter. Begrenset vitenskapelig dokumentasjon av produktene og salgspregede presentasjoner gjorde at vi ikke uten videre kunne vurdere egnetheten av produktene. Etter m\u00f8te/samtale med tilbyderne har vi s\u00f8kt ytterligere informasjon om konseptene og de aktive ingrediensene i disse. M\u00f8tene og oppf\u00f8lgende unders\u00f8kelser bidro til at vi har valgt \u00e5 teste ut b\u00e5de ENWA og Aquanor sine filterkonsept, Epsco sitt konsept for rensing av r\u00f8r og evt. Grander-teknologien. Det gis ulike signal n\u00e5r det gjelder effekt av membranfiltrering. I flere av de artiklene vi har lest, skrives det at filtre med sm\u00e5 porest\u00f8rrelser fort g\u00e5r tett. Dette indikerer at de er lite driftsvennlige. De filtertilbyderne vi hadde m\u00f8te med, avviste denne kritikken. Dette til tross for at porest\u00f8rrelsen i deres filtre er p\u00e5 ca. 0,03 \u00b5m, dvs. mindre enn st\u00f8rrelsen p\u00e5 de bakterier vi kjenner til. Vi har valgt \u00e5 pr\u00f8ve ut to typer membranfiltre og ett grovfilter i hovedprosjektet. Vi vil ogs\u00e5 teste ut om sjokkrensing, anslagsvis \u00e9n gang i \u00e5ret har en vesentlig risikoreduserende effekt. Vi vil ikke pr\u00f8ve ut kobber- og s\u00f8lvbehandling fordi vi opplever at eventuelle bivirkninger for helse og milj\u00f8 er uklare og fordi konseptet blir pr\u00f8vd ut andre steder i Norge. Dessuten vet vi i utgangspunktet at kombinasjonen av kobber- og s\u00f8lvioner har en desinfiserende effekt. Vi vil heller ikke pr\u00f8ve ut behandling med UV-lys da dette vurderes som driftskrevende n\u00e5r en ser offentlige anlegg under ett. Et annet poeng er at UV-lys kun dreper mikroorganismene som belyses der og da. Organisk materiale forsvinner ikke og kan bidra som n\u00e6ring til biofilm. Det er mulig \u00e5 kombinere UV\n\n\n\n18 lamper og filter. Etter v\u00e5r mening vil dette v\u00e6re \u00e5 skyte spurv med kanon i de fleste offentlige anlegg. Vi vil kommentere at tilbyderne stort sett ikke hadde milj\u00f8relaterte betenkeligheter i forhold til eget produkt. Det ble i noen grad uttrykt slike betenkeligheter til andres produkter, spesielt de som inneholder kjemikalier. 3.4 Telefonintervju med myndigheter med flere Vi intervjuet representanter for Folkehelseinstituttet, forskningsmilj\u00f8, sykehus ber\u00f8rt av legion\u00e6rsykdom, kommuner, interkommunale vann- og avl\u00f8psselskap og Statens forurensningstilsyn (SFT). Hovedtema for intervjuene var behandlingsmetoder for \u00e5 redusere risiko for Legionella-smitte i kommunale dusjanlegg Hva ble anbefalt med hensyn til vann- og r\u00f8rbehandling? Til sammen listet intervjuobjektene opp de fleste vann- og r\u00f8rbehandlingsmetodene vi kjenner til. Intervjuobjektene uttrykte usikkerhet med hensyn til hvilke behandlingsmetoder som samtidig er godt egnet for Legionella-kontroll, drifts-, helseog milj\u00f8vennlighet og \u00f8konomi. F\u00f8lgende behandlingsm\u00e5ter ble nevnt i intervjuene: Behandling med klordioksid og andre klorforbindelser, b\u00e5de vedvarende behandling og sjokkbehandlig Behandling med varmt vann, her ble temperatur og hyppighet ofte nevnt. I forbindelse med varmtvannsbehandling ble rengj\u00f8ring av dusjhoder ved bruk av klor nevnt. Vannbehandling ved tilsetning av en blanding av kopper- og s\u00f8lvioner Filtrering Det at s\u00e5 mange metoder ble trukket fram, indikerer i seg selv usikkerhet med hensyn til hva som virker mest hensiktsmessig. I intervjuene ble ogs\u00e5 problemet om identifikasjon av smittekilde tatt opp. Ett av intervjuobjektene uttrykte skepsis til at den smittekilden som ble utpekt ved et av de st\u00f8rre norske utbruddene, virkelig var riktig. Vedkommendes hypotese var at det sterke mediepresset f\u00f8rte til at det ble viktigere \u00e5 utpeke en smittekilde enn \u00e5 finne den riktige smittekilden. Mediepresset som drivkraft til hurtig utpeking av smittekilde, oppgis ogs\u00e5 av Stout (2006) som en feilkilde ved identifikasjon av smittekilde. Kommunalt ansatte som jobber med varmtvannsbehandling, uttrykker at de har lite tro p\u00e5 at dette virker etter hensikten. De uttrykte at prosedyrene med varmtvannsflushing og pr\u00f8vetaking oppleves som demotiverende i jobben. Vi er fortalt at vannpr\u00f8ver er blitt tatt fra dusjvann som har rent en liten stund for \u00e5 unng\u00e5 h\u00f8ye kimtall. Dette gj\u00f8r at personellet slipper \u00e5 foreta ekstra flushinger og tilh\u00f8rende pr\u00f8vetakinger. Et annet tiltak vi er fortalt om, er at renholdspersonellet i noen bygg har f\u00e5tt beskjed om \u00e5\n\n\n\n19 trykke p\u00e5 dusjene for \u00e5 oppn\u00e5 at kimtallene holder seg lave. Vi kjenner ikke til omfanget av disse feilkildene n\u00e5r det gjelder pr\u00f8vetakingen. Intervju med ansatte ved sykehus og kommuner fortalte at behandling med kobber- og s\u00f8lvioner testes ut i disse dager. I ett av disse tilfellene var L. pneumophila serogruppe 1 p\u00e5vist i flere pr\u00f8ver. Konsentrasjonen varierte fra 100 til cfu/l. Vi er ikke kjent med hvilken analysemetode som er brukt for p\u00e5visning av L. pneumophila serogruppe 1. I starten av uttestingsperioden ble det observert et gr\u00e5aktig belegg i toalettsk\u00e5lene. Dette ble forklart med l\u00f8sning av biofilm fra r\u00f8rsystemet i f\u00f8rste fase av behandlingen. Vi ble informert om at det firmaet som selger konseptet, ogs\u00e5 tar vannpr\u00f8vene. Etter v\u00e5r mening burde dette gj\u00f8res av en uavhengig tredjepart. Folkehelseinstituttet opplyste om at de holder p\u00e5 med fors\u00f8k for \u00e5 teste ut effekt av r\u00f8rmateriale p\u00e5 biofilmdannelse. Laboratorier som utf\u00f8rer Legionella-tester uttrykte at det er usikkerhet beheftet med identifisering av bakterien. Vekst av bakterier p\u00e5 BCYE-medium (selektivt medium for Legionella) er ikke ensbetydende med at disse bakteriene faktisk er Legionella. Det trengs ytterligere bekreftende testing. B\u00e5de laboratorier og forskere uttykte at PCR (polymerase chain reaction) er p\u00e5 sin plass for \u00e5 oppn\u00e5 bekreftelse p\u00e5 tilstedev\u00e6relse av L. pneumophila serogruppe 1. Samtidig kom det fram at heller ikke denne metoden er entydig. Oppsummert indikerte laboratoriene at det er en del usikkerhet forbundet med p\u00e5visningen av Legionella. V\u00e5r oppfatning var at Folkehelseinstituttet har en \u00e5pen innstilling og er interessert i forskning for \u00e5 finne fram til effektive, sikre og driftsvennlige behandlingsm\u00e5ter. Vi oppfattet det slik at ogs\u00e5 Folkehelseinstituttet er usikre p\u00e5 hvordan \u00e5 redusere Legionella-risiko p\u00e5 en hensiktsmessig m\u00e5te. V\u00e5r konklusjon er at de intervjuede instanser er usikre p\u00e5 hvilke metoder som er best egnet til \u00e5 forhindre Legionella-smitte. Selv om vi vet at Legionella ofte lever inne i am\u00f8beceller, var det ingen av de intervjuede som fokuserte p\u00e5 am\u00f8bene. Am\u00f8ber er st\u00f8rre enn bakterier; de minste am\u00f8bene er i st\u00f8rrelsesorden 10 \u00b5m og de st\u00f8rste n\u00e6rmere \u00e9n cm. Det \u00e5 installere grovfilter som stopper am\u00f8ber kan v\u00e6re et godt tiltak. Cirillo (1994) fant at L. pneumophila infiserer menneskelige celler ganger lettere n\u00e5r bakteriene kommer direkte fra en am\u00f8becelle enn n\u00e5r de er dyrket p\u00e5 agar. 3.5 U\u00f8nskede effekter av Legionella-hemmende behandling Vi oppfatter at verken veiledning, forskningslitteratur eller intervjuobjektene i vesentlig grad trekker fram at behandling for \u00e5 hindre Legionella-vekst evt. kan gi helse- og milj\u00f8skader. Heller ikke driftsvennlighet og \u00f8konomi st\u00e5r i fokus. Noen av tilbydere av vannbehandlingskonsepter utgjorde her et unntak. De redegjorde for at produktene var helse-, milj\u00f8-, driftsvennlige og \u00f8konomisk gunstige. Det er bl. a. mangelfull refleksjon rundt bruk av tungmetallene kopper- og s\u00f8lvioner. S\u00f8lv- og kobberioner beskrives som milj\u00f8gifter i den nye veilederen for forebygging av Legionella-smitte. Det er kjent av s\u00f8lv- og kobberioner har en bakteriedrepende effekt. S\u00f8lv ble f. eks. brukt som bakteriedreper innen medisin f\u00f8r antibiotika ble oppdaget. Et\n\n\n\n20 mulig helseproblem ved f. eks. \u00e5 drikke vann med s\u00f8lvioner kan v\u00e6re at tarmfloraen v\u00e5r p\u00e5virkes. Et mulig problem ved dusjing kan v\u00e6re at v\u00e5r hudflora p\u00e5virkes p\u00e5 en u\u00f8nsket m\u00e5te. Pelkonen et al. (2003) gjorde fors\u00f8k med mus som indikerer at inntak av s\u00f8lvioner kan redusere rask motorisk respons. Vi kontaktet SFT for \u00e5 klargj\u00f8re hvilke regler som gjelder i Norge vedr\u00f8rende bruk og utslipp av s\u00f8lv- og kobberioner. De henviste oss til IVAR (Interkommunalt vann-, avl\u00f8ps- og renovasjonsverk). IVAR gav oss f\u00f8lgende informasjon ang\u00e5ende tilsats av kobber- og s\u00f8lvioner til drikkevann: S\u00f8lv: Utdrag fra WHO, Guidelines for Drinking-Water Quality: Det foreligger ikke adekvate data som basis for \u00e5 foresl\u00e5 helsebaserte grenseverdier i drikkevann. S\u00f8lv: Den norske drikkevannsforskriften av 1. februar 1995 (gjelder vann i ledningsnettet): Grenseverdi (st\u00f8rste tillatte konsentrasjon): 10 \u00b5g/l. I senere reviderte utgaver er det ikke oppgitt grenseverdier for s\u00f8lv. Kobber: Den norske drikkevannsforskriften av 25. februar 2004 (gjeldende revisjon): Grenseverdier: o Ut fra behandlingsanlegg: 0,1 mg/l o Hos abonnent: 1,0 mg/l Kobber- og s\u00f8lvioner er ikke godkjent som tilsetningsmiddel til drikkevann i Norge. IVAR oppgir at de ikke \u00f8nsker at det benyttes lokale behandlingsmetoder for \u00e5 modifisere vannkvaliteten i den enkelte bygning eller husstand. Et st\u00f8rre antall lokale vannbehandlingsenheter vil i praksis v\u00e6re vanskelige \u00e5 kontrollere og trolig ogs\u00e5 \u00e5 f\u00f8lge opp. Dette vil \u00f8ke sannsynligheten for doseringer som gir konsentrasjoner utenfor oppgitte omr\u00e5der. IVAR spesifiserer ogs\u00e5 at selv om grenseverdi for s\u00f8lv ikke er fastlagt, er det viktig \u00e5 v\u00e6re f\u00f8re-var i forhold til uheldige helseeffekter. Mennesker varierer med hensyn til f\u00f8lsomhet overfor tungmetaller, f. eks. som funksjon av medikamentbruk. IVAR oppgir videre at de er opptatt av biofilm i fordelingsnettet. F. eks. er det p\u00e5 Langevannsverket i Gjesdal kommune klargjort et vannbehandlingsanlegg for kloraminering. Bruk av kloramin vil kunne hemme biofilmdannelse mer enn klor p\u00e5 det perifere fordelingsnettet fordi kloramin ikke brytes s\u00e5 raskt ned som klor. Vi savner en systematisk gjennomgang av hvilke behandlingsm\u00e5ter som er driftsmessig og \u00f8konomisk gunstige. Dette gjelder ikke bare biocider, men ogs\u00e5 dagens varmtvannsflushing. F. eks. tilkjennega flere i Stavanger kommune at den varmtvannsflushingen og pr\u00f8vetakingen de har holdt p\u00e5 med i over ett \u00e5r, er sv\u00e6rt krevende mannskapsmessig. Dessuten er kimtallsanalysene i det omfang det har v\u00e6rt praktisert, forholdsvis kostnadskrevende. Vi savner et klarere bivirkningsperspektiv med tanke p\u00e5 helse og milj\u00f8 b\u00e5de i veiledningen og i internasjonal litteratur som omhandler Legionella\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "41499f96-5be5-4102-909d-95eb61089d4b"}
+{"url": "http://www.rorg.no/Artikler/2432.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:25Z", "text": "# Internasjonale utviklingssp\u00f8rsm\u00e5l\n\n# Gr\u00f8nn vekst for milj\u00f8 og utvikling?\n\n\\- En gr\u00f8nnere utvikling m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 en framtidsrettet \u00f8konomisk vekst i fattige land, skrev UD i forbindelse med lanseringen av den nye stortingsmeldingen om milj\u00f8 og utvikling\u00a0sist uke - uten at d\u00e9t\u00a0skapte de store overskriftene. B\u00e5de KrF og frivillige organisasjoner\u00a0etterlyser mer samstemt politikk og friske penger til klimabistand, men regjeringen f\u00e5r ogs\u00e5 ros - fra bl.a. WWF Norge, som karakteriserer regjeringens politikk for \"en modig satsing i norsk bistand\".  \n\nTorsdag 14. april 2011  \nLinker oppdatert: Tirsdag 19. april 2011\n\n- Vi m\u00e5 vinne kampen mot fattigdom og for milj\u00f8et samtidig, sa *milj\u00f8- og utviklingsminister Erik Solheim*, da han sist fredag la fram den varslede stortingsmeldingen om milj\u00f8 og utvikling: *Mot en gr\u00f8nnere utvikling - om sammenhengen i milj\u00f8- og utviklingspolitikken* (les mer her). I meldingen st\u00e5r det at regjeringen bygger sin sammenhengende milj\u00f8- og utviklingspolitikk p\u00e5 fire pilarer (les mer her):\n\n  - Vi skal videreutvikle v\u00e5r rolle som p\u00e5driver for en gr\u00f8nnere utvikling og som brobygger mellom ulike grupper av land i internasjonale prosesser.\n\n  - Vi skal fortsterke v\u00e5r innsats for en gr\u00f8nnere utvikling gjennom bidrag til lavutslippsutvikling med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 fornybar energi og b\u00e6rekraftig forvaltning av naturressurser.\n\n  - Vi skal v\u00e6re en p\u00e5driver for f\u00e5 p\u00e5 plass globale systemer for \u00e5 bevare \u00f8kosystemtjenester.\n\n  - Vi skal fortsette arbeidet med \u00e5 tilrettelegge for utviklingslands tilpasning til de klimaendringene som vi vet kommer.\n\n\\- Modig satsing i\u00a0norsk bistand, var dommen fra *WWF Norge*, som innledet sin kommentar slik (les mer her):\n\n> \"WWF mener det er et modig grep n\u00e5r Regjeringen n\u00e5 f\u00f8lger opp den viktige satsingen p\u00e5 skogbevaring med en tilsvarende innsats for utvikling av ren energi som del av norsk utviklingsarbeid.\"\n\n\\- Det er bra at klimatilpasning blir l\u00f8ftet h\u00f8yere opp p\u00e5 den politiske dagsordenen,\u00a0mente *leder i ForUM, Elin Enge*,\u00a0men\u00a0hadde en rekke kritiske merknader da hun kommenterte meldingen under lanseringen (les mer her. Hun pekte bl.a.\u00a0p\u00e5 utfordringene ved at meldingen i stor grad legger opp til at finansiering skal sikres via kommersielle investeringer, som\u00a0for\u00f8vrig var tema p\u00e5 et eget seminar i regi av UD i februar (les mer her), og hadde kritiske merknader til \"mantraet om behovet for \u00f8konomisk vekst\":\n\n> \"Meldingen fastsl\u00e5r at for verdens fattige er *\u00f8konomisk vekst* avgj\u00f8rende for \u00e5 komme ut av fattigdommen. Meldingen problematiserer denne vekstens innhold spesielt mht energitilgang og foreskriver en lavutslippsutvikling og satsing p\u00e5 gr\u00f8nn \u00f8konomi. Men meldingen problematiserer i liten grad mantraet om behov for \u00f8konomisk vekst som s\u00e5dan.\"\n\n\\- Jeg vet ikke om det er en fordel eller ulempe for statsr\u00e5den, men jeg er grunnleggende positiv til denne meldingen, sa for\u00f8vrig *Civita-leder Kristin\u00a0Clemet*, som ogs\u00e5 deltok under lanseringen (les mer her).\n\n> \"Jeg vil veldig gjerne ligne p\u00e5 ham. Man m\u00e5 v\u00e6re t\u00f8ff for \u00e5 f\u00e5 noe utrettet her i verden. Den som ikke t\u00f8r f\u00e5r heller ikke til noe som helst.\"\u00a0\n\n> \"Det er veldig positivt og viktig at Solheim og regjeringa no seier h\u00f8gt og tydeleg at barn og unge er viktige akt\u00f8rar i utviklingspolitikken.\"\n\n**- Regjeringen mangler en samstemt utviklingspolitikk**\n\nI en pressemelding viste *Utviklingsfondet*\u00a0til at meldingen eksplisitt\u00a0sier at den ikke\u00a0behandler Norges nasjonale klimapolitikk og pekte at \"da blir det fort mangel p\u00e5 samsvar i norsk utviklingspolitikk\"\u00a0(les mer her):\n\n  - n\u00e5r vi selv lever av \u00e5 forbruke mer av atmosf\u00e6rens CO2 kvote per innbygger, enn hva fattige lands innbyggere gj\u00f8r. Norge produserer like mye CO2 som Bangladesh sine 150 millioner, men vi produserer 9,1 tonn CO2-ekvivalenter per pers (se fotnote), mens de produserer 0,3 per pers.  \n  - n\u00e5r vi investerer i oljeverstinger som raserer regnskog i Amazonas, eller n\u00e5r vi invester i fr\u00f8- og spr\u00f8ytemiddelgiganten Montsanto, som f\u00f8rer til genetisk ensretting og forgifting av det samme landbruket vi n\u00e5 skal satse p\u00e5 i den nye strategien v\u00e5r.  \n  - n\u00e5r det ikke foreg\u00e5r en reell debatt her hjemme om hvorvidt vedvarende \u00f8konomisk vekst, den v\u00e6re seg gr\u00f8nn eller ikke,\u00a0kan eksistere utover de \u00f8kologiske rammene planetens totale biologiske, fysiske og klimatiske system setter for oss?\n\n\\- Samstemthet er avgj\u00f8rende for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5lene, v\u00e6re tillitvekkende, effektiv og troverdig,\u00a0mente *daglig leder i ForUM, Elin Enge*, i forbindelse med lanseringen av meldingen og pekte bl.a. p\u00e5 at (les mer her):\n\n> \"... det p\u00e5fallende at *den ikke peker p\u00e5 at vi har alt for store utslipp av klimagasser og forbruk av ressurser og at vi i dag gjennom statseide selskaper investerer i strid med alle b\u00e6rekraftighetskriterier (f.eks Tj\u00e6resand i Canada).\"*\n\nOg p\u00e5 dette feltet kom det ogs\u00e5 kraftig kritikk fra den politiske opposisjonen.\n\n> \"Heller ikke denne gang foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 opprette et investeringsfond for fattige land, slik ledende utviklingsmilj\u00f8er og KrF tidligere har foresl\u00e5tt. Og som Verdens Villmarksfond p\u00e5peker, g\u00e5r stadig mer av Pensjonsfondet til investering i selskaper som bygger ut klimafiendtlige kullkraftverk i Kina.\"\n\nKrF\u00a0la for egen del fram et eget dokument med en serie forslag for \u00e5 gj\u00f8re norsk utviklingspolitikk mer helhetlig og samstemt, med skarp kritikk av regjeringens oppf\u00f8lging p\u00e5 dette feltet (les mer her):\n\n> \"KrF forventer at regjeringen kommer aktivt p\u00e5 banen med \u00e5 involvere alle departementer i arbeidet med samstemthet. I f\u00f8rste omgang m\u00e5 regjeringen regelmessig levere en rapport om samstemthet som vektlegger status for hvor godt andre saksomr\u00e5der tilpasses utviklingspolitiske m\u00e5l. God samstemthet krever langvarig arbeid og samarbeid p\u00e5 tvers av mange departementer. KrF mener at regjeringen m\u00e5 levere en \u00e5rlig rapport til Stortinget om innretningen av all norsk politikk som har mulige implikasjoner av betydning for utviklingsland. Stortinget har allerede bedt om dette, men den r\u00f8dgr\u00f8nne regjeringen har s\u00e5 langt ikke fulgt opp. Rapportering p\u00e5 enkeltsektorer som er ukontroversielle og uten en helhetlig tiln\u00e6rming er ikke tilstrekkelig. Det b\u00f8r ogs\u00e5 vurderes om et uavhengig organ b\u00f8r st\u00e5 for denne rapporteringen.\"\n\n**Ikke friske midler til klimabistand**\n\n\\- Klimaendringene er f\u00f8rst og fremst industrilandenes ansvar,\u00a0heter det\u00a0i KrFs alternativ, der det tas til orde for \"friske midler\" til klimabistand\u00a0(les mer her):\n\n> \"Et viktig krav fra utviklingslandene for \u00e5 g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 ta sin del av denne globale dugnaden, har v\u00e6rt at de m\u00e5 f\u00e5 friske midler til \u00e5 finansiere dette arbeidet. Dette grunnleggende premisset har Regjeringen brutt ved \u00e5 legge finansiering av slik innsats inn i bistandsbudsjettet og erkl\u00e6re at m\u00e5let om \u00e5 gi \u00e9n prosent av norsk brutto nasjonalinntekt i bistand dermed er n\u00e5dd. Dette er alvorlig. For hvis ikke en gang et s\u00e5 rikt land som Norge er i stand til \u00e5 holde v\u00e5re l\u00f8fter, er det lite trolig at vi f\u00e5r utviklingslandene med p\u00e5 den globale dugnaden det vil kreve \u00e5 stanse klimaendringene.\"\nDette er et syn som deles av de fleste bistandorganisasjonene, men i et innlegg i Dagsavisen i mars fikk de krass kritikk fra *Rasmus Hansson i WWF Norge*, som konkluderte slik (les mer her):\n\n> \"Klima- og milj\u00f8tilpasset bistand er neste generasjon bistand. \u00c5 skille klima fra utviklingssamarbeid er en oppskrift p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re bistand irrelevant og akterutseilt i det 21. \u00e5rhundre.\"\n\n\\- Vi vil ha smart klimabistand, svarte *Redd Barna, Flyktninghjelpen, Kirkens N\u00f8dhjelp og Norsk Folkehjelp* og la til (les mer her):\n\n> \"I likhet med utviklingslandene ber vi om ekstra midler.\"\n\nHansson fulgte opp debatten i Dagsavisen samme dag som meldingen ble lagt fram og han innledet slik (les mer her):\n\n> \"Organisasjonene m\u00e5 l\u00f8fte arbeidet sitt videre fra et tradisjonelt utviklingsperspektiv til et bredere klima- og milj\u00f8perspektiv.\"\u00a0\n\n\\- Norge m\u00e5 ta tak i utfordringen som ligger i addisjonalitet i klimafinansiering, og merke tydelig hva som er \"tradisjonell\" ODA og hva som er \u00f8remerket skogtiltak, klimatilpasning og utslippreduksjon, mente imidlertid *Elin Enge i\u00a0ForUM* og utdypet\u00a0det slik (les mer her):\n\n> \"Vi mener at Norge b\u00f8r g\u00e5 i front slik det ble gjort med skogsatsingen (3 milliarder) og legge tilsvarende summer og internasjonalt engasjement i \u00e5 fremme satsing p\u00e5 tilpasning og fornybarsatsing og \u00f8ke det totale bistandsbudsjettet tilsvarende.\"\n\n\\_\\_\\_\\_\\_\n\nFotnote: I opprinnelig tekst sto det \"millioner tonn per pers\", mens det riktige skal v\u00e6re \"tonn CO2-ekvivalenter per pers\".\n\n-----\n*Medieklipp og -debatt:*\n\n  - Samstemt politikk er avgj\u00f8rende, *Kommentar av Inger Lise Hansen i Dagsavisen (nye meninger) 18.04.11  \n    *Det m\u00e5 jobbes mer m\u00e5lrettet og offensivt for en samstemt politikk i kampen mot fattigdom.\n  - Mot en gr\u00f8nnere utvikling?, *Debatt av Andrew Kroglund i i Dagsavisen (nye meninger) 18.04.11  \n    *Hvor mye lenger har vi en felles milj\u00f8- og utviklingsminister her i Norge? Vi er en ensom svale p\u00e5 verdensplan. Mange land klarer ikke \u00e5 se den daglige sammenhengen i praktisk politikk mellom milj\u00f8- og utvikling. Norge \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med det.\n  - Fantomet hjelper milj\u00f8-Solheim, *Aftenposten 08.04.11*  \n    Sammen med Fantomet lover Erik Solheim gr\u00f8nnere skoger i stedet for gull i en ny tegneserie som lanseres i dag.\n  - Klima for nytenkning, *debatt av Rasmus Hansson i Dagsavisen (nye meninger) 08.04.11  \n    *Organisasjonene m\u00e5 l\u00f8fte arbeidet sitt videre fra et tradisjonelt utviklingsperspektiv til et bredere klima- og milj\u00f8perspektiv.\n  - Bedre klima uten diktatorer, *kommentar av Andrew P. Kroglund i Dagsavisen (nye meninger) 07.04.11  \n    *Lufta p\u00e5 klimakonferansene vil klarne hvis diktatorene fjernes.\n  - Smart klimabistand, *debatt av Line Hegna, Rolf Vestvik, Wenche Fone og Beate Thoresen i Dagsavisen (nye meninger) 24.03.11  \n    *Utviklingslandene er bekymret for at rike land l\u00f8per fra klimaregningen sin dersom de f\u00e5r bruke sine tradisjonelle bistandsbudsjetter til klimakutt og -tilpasning. Slike midler m\u00e5 v\u00e6re nye og friske. Ikke gamle penger i ny innpakning.\n  - Klima er den nye u-hjelpen, *debatt av Rasmus Hansson i Dagsavisen (nye meninger) 15.03.11  \n    *Redd Barna, R\u00f8de Kors, Flyktninghjelpen, Kirkens N\u00f8dhjelp og Norsk Folkehjelp krever at regjeringen skal fjerne norsk klimaarbeid i utviklingsland fra bistandsbudsjettet. Men klimaendringene er v\u00e5r tids st\u00f8rste utfordring og den st\u00f8rste trusselen mot en b\u00e6rekraftig utvikling.\n\n  \n### Videreutvikling av strategier for gr\u00f8nnere utvikling\n\n*  \nUtdrag fra stortingsmeldingens avsluttende kapittel om veien videre (les mer* her*):*\n\nGr\u00f8nn utvikling, gr\u00f8nn vekst og gr\u00f8nn \u00f8konomi er begreper som brukes stadig oftere internasjonalt. Det foreligger ingen klare eller omforente definisjoner, men alle tre begrepene peker mot strategier for \u00f8konomisk politikk og utvikling som i st\u00f8rre grad tar hensyn til klimaendringene og naturens b\u00e6reevne enn de som har v\u00e6rt r\u00e5dende til n\u00e5.\n\nBegrepene er ventet \u00e5 st\u00e5 sentralt under den store FN-konferansen om b\u00e6rekraftig utvikling i 2012. Norge vil der og i andre relevante internasjonale sammenhenger arbeide for:\n\n  - at hensynet til naturens b\u00e6reevne innarbeides i strategier for \u00f8konomisk politikk og utvikling\n  - en forst\u00e5else om at gr\u00f8nnere utvikling krever ulike sett med virkemidler for land i ulike omstendigheter og utviklingsstadier. Fleksibilitet og nytenkning b\u00f8r st\u00e5 sentralt\n  - at det for utviklingsland legges spesiell vekt p\u00e5 \u00e5 finne fram til virkemidler som kombinerer m\u00e5lene om fattigdomsreduksjon og en gr\u00f8nnere \u00f8konomisk utvikling\n  - \u00e5 skaffe til veie kunnskap og synliggj\u00f8re de \u00f8konomiske gevinstene ved en b\u00e6rekraftig forvaltning av naturgrunnlaget\n  - at internasjonalt samarbeid bidrar til \u00e5 gj\u00f8re gr\u00f8nne utviklingsvalg mer konkrete og attraktive. Gr\u00f8nne strategier m\u00e5 v\u00e6re utviklingsfremmende, ikke utviklingshemmende. Frykten for at kravet om en gr\u00f8nnere utvikling globalt vil skape nye handelsrestriksjoner for utviklingsland eller nye betingelser for bistand, m\u00e5 ikke gis grobunn\n  - at man f\u00e5r en sterkere integrasjon mellom strategier for \u00e5 n\u00e5 tusen\u00e5rsm\u00e5lene og globale klima- og milj\u00f8m\u00e5l, og at det p\u00e5 sikt utvikles flere og mer konkrete m\u00e5l i skj\u00e6ringsfeltet mellom milj\u00f8 og utvikling, for eksempel for gr\u00f8nnere \u00f8konomi, mot energifattigdom, for klimatilpasning og forebygging av humanit\u00e6re katastrofer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ca129e4-ce24-47b4-87b0-682ccb5a3e61"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagb-ker/Psykiatri/Kropp-og-sinn2/I9788245012033", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:46:05Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nFysisk aktivitet fremmer den mentale helsen. Denne boken beskriver hvordan fysisk aktivitet p\u00e5virker sinnet, og tegner opp det vitenskapelige grunnlaget for \u00e5 anbefale fysisk aktivitet i forebygging og behandling av psykiske lidelser. Nytten av fysisk aktivitet ved de vanligste psykiske lidelser \u2026   LES MER  beskrives. Forfatteren betrakter fysisk aktivitet som en atferdsintervensjon, og analyserer fysisk aktivitet som behandlingsmetode ut fra kognitiv teori. Boken integrerer teori og praksis. Den gir praktisk nyttig informasjon til helsepersonell og brukere. For \u00e5 gj\u00f8re stoffet mer levende er temaene illustrert med pasientfortellinger og utdrag fra litter\u00e6re tekster. Egil W. Martinsen er lege og spesialist i psykiatri. Han leder Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, og er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere v\u00e6rt leder av Norsk forening for kognitiv terapi. Hans medisinske doktorgrad fra 1989 omhandlet fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved psykiske lidelser, og han har 30 \u00e5rs erfaring som kliniker og forsker fra dette fagomr\u00e5det. Egil W. Martinsen har tidligere gitt ut p\u00e5 Fagbokforlaget: Kropp og sinn, 2004 Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi, i samarbeid med Lisbet Borge og Toril Moe (red.), 2011 LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Fysisk aktivitet fremmer den mentale helsen. Denne boken beskriver hvordan fysisk aktivitet p\u00e5virker sinnet, og tegner opp det vitenskapelige grunnlaget for \u00e5 anbefale fysisk aktivitet i forebygging og behandling av psykiske lidelser. Nytten av fysisk aktivitet ved de vanligste psykiske lidelser beskrives. Forfatteren betrakter fysisk aktivitet som en atferdsintervensjon, og analyserer fysisk aktivitet som behandlingsmetode ut fra kognitiv teori. Boken integrerer teori og praksis. Den gir praktisk nyttig informasjon til helsepersonell og brukere. For \u00e5 gj\u00f8re stoffet mer levende er temaene illustrert med pasientfortellinger og utdrag fra litter\u00e6re tekster. Egil W. Martinsen er lege og spesialist i psykiatri. Han leder Forsknings- og utviklingsavdelingen ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, og er professor i psykiatri ved Universitetet i Oslo. Han har tidligere v\u00e6rt leder av Norsk forening for kognitiv terapi. Hans medisinske doktorgrad fra 1989 omhandlet fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved psykiske lidelser, og han har 30 \u00e5rs erfaring som kliniker og forsker fra dette fagomr\u00e5det. Egil W. Martinsen har tidligere gitt ut p\u00e5 Fagbokforlaget: Kropp og sinn, 2004 Psykisk helsearbeid - mer enn medisiner og samtaleterapi, i samarbeid med Lisbet Borge og Toril Moe (red.), 2011 \n\nEmner: Psykoterapi Psykiske lidelser Trening\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd55605a-b794-4bdd-8124-0a285f8a66a1"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Ukjent-arsak-til-dodsulykke-pa-Moelven-i-Valer-352440b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:32Z", "text": "# Ukjent \u00e5rsak til d\u00f8dsulykke p\u00e5 Moelven i V\u00e5ler\n\nEn mann i begynnelsen av 40-\u00e5rene omkom tirsdag da han ble klemt mellom en plankestabel og en vegg p\u00e5 et sagbruk i V\u00e5ler i Hedmark. \u00c5rsaken til d\u00f8dsulykken er ikke klar.\n\nOppdatert: 01.des.2009 20:21\n\nPublisert: 01.des.2009 17:10\n\nNtb\n\n  \n\nInformasjonsdirekt\u00f8r Kristin Bj\u00f8rnstad sier til NTB at bedriften har strenge sikkerhetsrutiner, og at det forel\u00f8pig ikke er mulig \u00e5 si om de er blitt brutt. Hun viser til unders\u00f8kelser i regi av politiet og Arbeidstilsynet.\n\nEt kriseteam fra kommunen kom raskt til bedriften og informerte de p\u00e5r\u00f8rende.\n\n**Minnestund**\n\n\u2014 Vi har brukt tiden til \u00e5 ta oss av familie og medansatte. Det er holdt et informasjonsm\u00f8te for det skiftet den forulykkede arbeidet p\u00e5, og det blir et nytt m\u00f8te i morgen tidlig. Dessuten skal det holdes en minnestund utp\u00e5 dagen, sier Bj\u00f8rnstad.\n\nI en pressemelding opplyser Moelven V\u00e5ler at ulykken skjedde i et av sagbrukets t\u00f8rkerom for trevirke. Produksjonen stanset umiddelbart da ulykken ble oppdaget.\n\n\u2014 Det er en stor tragedie at en ulykke som dette skulle skje, og vi beklager det inntrufne p\u00e5 det sterkeste, sier direkt\u00f8r Ole Helge Aalstad.\n\n**Kom i klem**\n\nPolitiet bekrefter at den forulykkede var ansatt p\u00e5 sagbruket Moelven V\u00e5ler.\n\n\u2014 Under arbeidet kom han i klem mellom en plankepakke p\u00e5 hjul og en vegg. Han ble bekreftet d\u00f8d p\u00e5 stedet, sier operasjonsleder Geir Bekkedal i Hedmark politidistrikt til NTB.\n\nDen avd\u00f8de mannen var bosatt i V\u00e5ler. Onsdag starter Arbeidstilsynet gransking i saken.\n\n\u2014 Ledelsen og de ansatte ved bedriften er i sorg over denne tragiske hendelsen,. Vi vil n\u00e5 gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for \u00e5 ta h\u00e5nd om de p\u00e5r\u00f8rende, og s\u00f8rge for at de f\u00e5r den beste hjelp i tiden som kommer, sier direkt\u00f8r Ole Helge Aalstad.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "185ce520-7a0b-4891-901f-c5438f324de7"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/helsefaren-lar-seg-lose/242442", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:29Z", "text": "M\u00c5 SATSE: Zero mener at usikkerheten rundt helse og milj\u00f8risikoen ved aminteknologien ikke er noe grunn til \u00e5 utsette CO2-fangstanlegget p\u00e5 Mongstad. (Bilde: Mona Sprenger)\n\nOPTIMISTISK: Ola Vebj\u00f8rn Halden, Anne Margrete Blaker og Erik Gjernes i Gassnova mener at der er mulig \u00e5 l\u00f8se helseutfordring ved aminteknologien. (Bilde: Mona Sprenger)\n\n# \u2013 Helsefaren lar seg l\u00f8se\n\n  - Mona SprengerMona Sprenger\n  - Klima\n  - 27\\. feb. 2009 - 12:17\n\n#### Gassnova\n\nGassnova SF har ansvaret for statens interesser knyttet til CO2-h\u00e5ndtering (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon og lagring av CO2).\n\n#### Aminer:\n\n  - Aminer er en bred gruppe kjemikalier som inneholder minst \u00e9n amingruppe (-NH2).\n  - I fangstprosessen og atmosf\u00e6ren blir aminene eksponert for komponenter som muliggj\u00f8r dannelsen av stoffgruppene nitrosaminer, nitraminer, amider og aldehyder. Dette er stoffgrupper som kan virke kreftfremkallende.\n  - Utslipp av amin til luft fra prosessen forekommer i sv\u00e6rt lave konsentrasjoner. Men siden det samlede volumet fra fullskala fangstanlegg er h\u00f8yt, gir dette et ikke ubetydelig utslipp av aminer til luft.\n\n\u2013 S\u00e5 langt er det ikke noe som tilsier at vi m\u00e5 stoppe prosjektet. Forskning s\u00e5 langt har vist at den mulige helsefaren lar seg l\u00f8se, enten teknisk eller ved mer rensing, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r i Gassnova, Anne Margrete Blaker.\n\n#### 40 tonn aminer\n\nTeknisk Ukeblad skrev i forrige uke om at rensing av gasskraftverket p\u00e5 Mongstad kan f\u00f8re til utslipp av helsefarlige aminer til luft, som kan f\u00f8re til dannelsen av kreftfremkallende stoffer.\n\nGassnova, har nylig levert konsekvensutredningen for fangstanlegget p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8. Anlegget skal etter planen skal st\u00e5 ferdig i 2012. Her kommer det fram at i verste fall kan fangstanlegget f\u00f8re til over 40 tonn aminer i \u00e5ret.\n\n**\u2013 For folk flest h\u00f8res det mye ut, og selvsagt m\u00e5 dette tas p\u00e5 alvor. Vi har i flere \u00e5r kjent til at det er knyttet helsefare til bruk av aminer i CO \u2082-fangstteknologier, og det har blitt satt i gang flere forskningsprosjekter. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 lukke kunnskapsgapet, sier Blaker.**\n\n\u2013 Uten rensing vil anlegget i drift slippe ut 1,2 millioner tonn CO \u2082 i \u00e5ret. Det m\u00e5 ogs\u00e5 tas i betraktning, mener Ola Vebj\u00f8rn Halden, leder teknisk HMS i Gassnova.\n\n#### Uttesting i Spania\n\nGassnova har spesielt store forventinger til et uttestingsprogram som skal gjennomf\u00f8res i Valencia i sommer.\n\n**\u2013 Hvis testen i Valencia bli vellykket , vil det v\u00e6re mulig \u00e5 gj\u00f8re nye vurderinger av helsefaren i l\u00f8pet av noen m\u00e5neder. Da kan vi f\u00e5 p\u00e5 plass en akseptabel l\u00f8sning i tide, sier Ola Vebj\u00f8rn Halden. Han medgir at mye avhenger av testene i Valencia.**\n\n\u2013 Det er ingen grunn til \u00e5 tro at det ikke skal bli rimelig vellykket. I verste fall, dersom testene ikke g\u00e5r som planlagt, vil avklaringen kunne ta inntil et par \u00e5r.\n\nFire teknologileverand\u00f8rer konkurrer om \u00e5 f\u00e5 K\u00e5rst\u00f8-oppdraget, og utslipp vil bli en viktig konkurransefaktor.\n\n**\u2013 Vi vil utfordre leverand\u00f8rene kraftig p\u00e5 den delen. Man kan ikke drive milj\u00f8forretning ved \u00e5 skape milj\u00f8problemer, sier Erik Gjernes, seniorr\u00e5dgiver teknologi i Gassnova.**\n\n#### Krevende tidsplan\n\nGassnova skal levere investeringsgrunnlaget for K\u00e5rst\u00f8 i september. Kommunikasjonsdirekt\u00f8r Blaker medgir at tidsplanen er krevende, men at den fortsatt er mulig \u00e5 holde.\n\n\u2013 Det er mye nybrottsarbeid. Det er bare et par av teknologiene som er modne for et fullskala renseanlegg. Disse teknologiene krever mye energi, og det er ikke \u00e5 komme bort i fra at de vil bli krevende \u00e5 l\u00f8fte \u00f8konomisk. Her m\u00e5 myndighetene stille opp.\n\n**\u2013 Gasskraftverket p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 har knapt v\u00e6rt i bruk det siste \u00e5ret. Er det riktig \u00e5 bruke milliarder av kroner p\u00e5 et gasskraftverk som ikke er i drift?**\n\n\u2013 Gassnova mener at det f\u00f8rste fullskala anlegget m\u00e5 v\u00e6re koblet til noe som er i kontinuerlig drift, hvis vi skal ha muligheten til \u00e5 l\u00e6re noe av dette, sier Blaker, som viser til at Gassco n\u00e5 vurdere muligheten for fremtidig CO \u2082-h\u00e5ndtering fra gassprosesseringsanlegget p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8.\n\n** Klima\n\nHar du en strategi for smarte bygg?\n\nTU arrangerer **\u00abSmarte hjem og bygg 2016\u00bb** den 1. desember 2016.\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1e6ace0-92fa-4085-89ac-52fcd2953a7a"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/605119", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:19Z", "text": "# Dehydrering hos sm\u00e5barn - \u00e5rsaker, symptomer\n\n        \n\nEr din pjokk lider av oppkast og diar\u00e9?Har din pjokk hud sl\u00e5tt t\u00f8rr?Hvis du nikket sammen i enighet, s\u00e5 din kj\u00e6re lille barnet kanskje lider av dehydrering.Hva er dehydrering, hva er dens \u00e5rsaker og symptomer hos sm\u00e5barn, og hvordan kan du behandle det?Les videre for \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 alle dine sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n## Hva er Dehydrering?\n\nDehydrering oppst\u00e5r n\u00e5r du bruker eller mister mer v\u00e6ske enn du forbruker.Som et resultat, ikke kroppen din inneholder nok vann og andre viktige v\u00e6sker for \u00e5 utf\u00f8re sine normale funksjoner.Hvis du ikke klarer \u00e5 erstatte tapt v\u00e6ske, blir kroppen dehydrert og lider d\u00e5rlig.Sm\u00e5barn er oftest p\u00e5virket av dehydrering i varmt v\u00e6r.S\u00e5, m\u00e5 du holde et \u00f8ye med hvor mye v\u00e6ske pjokk taper og arbeide videre for \u00e5 sikre at barnas kropp inneholder tilstrekkelig niv\u00e5 av v\u00e6ske.\n\n## \u00c5rsaker til dehydrering hos sm\u00e5barn:\n\nDehydrering hos sm\u00e5barn oppst\u00e5r n\u00e5r det er en mangel p\u00e5 v\u00e6ske i kroppen sin.Mangel av fluider i sm\u00e5barn oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av mange \u00e5rsaker.Nedenfor finner\n\n \ndu de fremste \u00e5rsakene til dehydrering hos sm\u00e5barn.\n\n### 1\\. diar\u00e9 og oppkast:\n\nAlvorlig diar\u00e9 som oppst\u00e5r plutselig f\u00f8rer til en overdreven tap av elektrolytter og vann i sm\u00e5barn i en sv\u00e6rt kort tid.Diar\u00e9 oppst\u00e5r p\u00e5 grunn av viral eller bakteriell infeksjon, tarm-lidelse, mat f\u00f8lsomhet, og reaksjon p\u00e5 medisiner.Hvis pjokk lider av oppkast sammen med diar\u00e9, s\u00e5 er det en st\u00f8rre risiko for \u00e5 miste v\u00e6ske og mineraler.\n\n\\[Les: **Symptomer p\u00e5 Oppkast i sm\u00e5barn** \\]\n\n### 2\\. Fever:\n\nH\u00f8y feber f\u00f8rer ogs\u00e5 til dehydrering hos sm\u00e5barn.N\u00e5r feberen er forbundet med oppkast og diar\u00e9, deretter pjokk lider mer tap av v\u00e6ske.\n\n### 3\\. dreven svette:\n\nSm\u00e5barn mister vann n\u00e5r de svetter.Utf\u00f8re kraftig aktiviteter daglig uten \u00e5 forbruke nok vann gj\u00f8r pjokk svette overdrevet.Varmt og fuktig v\u00e6r og svakhet gj\u00f8r ogs\u00e5 sm\u00e5barn svette overdrevet og lider av dehydrering (1).\n\n\\[Les: **nattesvette i sm\u00e5barn** \\]\n\n## Tegn og symptomer p\u00e5 dehydrering hos sm\u00e5barn:\n\nTegn p\u00e5 dehydrering hos sm\u00e5barn kan v\u00e6re mild eller alvorlig.Hvis omsorg ikke er tatt n\u00e5r pjokk lider av mild dehydrering, det f\u00f8rer til alvorlig dehydrering.S\u00e5, er det viktig \u00e5 vite advarselen tegn p\u00e5 alvorlig dehydrering hos sm\u00e5barn.\n\n### 1\\. Symptomer p\u00e5 mild dehydrering hos sm\u00e5barn:\n\n  - Tretthet og redusert aktivitet i sm\u00e5barn\n  - Thirst\n  - Svimmelhet\n  - redusert urinmengde\n  - T\u00f8rr, klissete munn\n  - T\u00f8rr hud\n  - Mindre eller ingen t\u00e5rer n\u00e5r sm\u00e5barn gr\u00e5te\n  - Hodepine\n  - Forstoppelse\n\n### 2\\. Symptomer p\u00e5 alvorlig dehydrering hos sm\u00e5barn:\n\n  - Ekstrem t\u00f8rste\n  - innsunkne \u00f8yne\n  - Ekstremt t\u00f8rr munn og slimhinner\n  - Sm\u00e5eller ingen vannlating, er urin m\u00f8rkere enn normalt\n  - Extreme fussiness i sm\u00e5barn\n  - rask pust\n  - T\u00f8rr hud som mangler elastisitet\n  - Lavt blodtrykk\n  - rask hjerterytme\n  - Fever\n  - Delirium (2)\n\n\\[Les: **m\u00e5ter \u00e5 behandle t\u00f8rr hud i sm\u00e5barn** \\]\n\n## Behandling dehydrering hos sm\u00e5barn:\n\nPhysicians gi konkrete, effektive forslag for \u00e5 kurere pjokk dehydrering.Her er noen vanlige, men effektive behandlinger for dehydrert pjokk.\n\n### 1\\. Bruk Oral rehydrering L\u00f8sning:\n\nGi pjokk muntlig rehydrering l\u00f8sning, som Pedialyte, til \u00e5 behandle oppkast, diar\u00e9 og feber.Rehydrering l\u00f8sningene inneholder salter i spesifikke mengdeforhold for \u00e5 etterfylle sukker, salt, kalium, elektrolytter, v\u00e6sker og andre n\u00e6ringsstoffer.De ogs\u00e5 fremme ford\u00f8yelsen i sm\u00e5barn.Gi din pjokk sm\u00e5 mengder l\u00f8sning med hyppige mellomrom.Foretrekker \u00e5 gi til dine pjokk v\u00e6sker ved romtemperatur (3).\n\n### 2\\. unng\u00e5 visse matvarer:\n\nGi din pjokk med klar suppe, flat brus og mat som gir elektrolytter.Unng\u00e5 \u00e5 gi fruktjuice, melk, gelatiner, og koffeinholdige drikker som de kan forverre diar\u00e9 symptomer.Gi potetmos, anstrengte bananer og frokostblandinger blandet med melk til sm\u00e5barn.De hjelper i rask bedring.\n\n## Forebygging Dehydrering hos sm\u00e5barn:\n\nN\u00f8kkelen til \u00e5 forebygge dehydrering hos sm\u00e5barn er \u00e5 identifisere varselsymptomer tidlig og begynne skikkelig v\u00e6skeerstatning s\u00e5 snart som mulig.S\u00f8k medisinsk hjelp for rask og enkel gjenoppretting av pjokk.\n\nHar din pjokk lider av dehydrering n\u00e5r som helst?Hva gjorde du for \u00e5 kurere det?Del din verdifull kunnskap og erfaringer med oss.Kommentar nedenfor for \u00e5 hjelpe andre foreldre l\u00e6re mer om dehydrering hos sm\u00e5barn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad60a1d5-fbec-4bbf-973b-b6c8b049712e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kirken-vil-ha-full-pris-for-skogen-455976b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:49Z", "text": "# Kirken vil ha full pris for skogen\n\n\\<forf\\>ole Mathismoen \\<\nOppdatert: 16.okt.2011 03:21\n\nPublisert: 04.mai.2005 00:11\n\nVerneverdig skog hugges og selges. Kirken er en av Norges st\u00f8rste skogeiere, men nekter plent \u00e5 verne skog uten full markedspris i erstatning.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen norske kirke har gjennom \u00e5rhundrene bygget opp et enormt skogsimperium. Eiendommene, p\u00e5 totalt 900 000 dekar, forvaltes av Opplysningsvesenets fond. If\u00f8lge fondets direkt\u00f8r pl\u00f8yer mellom 100 og 125 millioner kroner tilbake til Kirken. Millioner overf\u00f8res til enkeltprosjekter, kirker\u00e5det og bisped\u00f8mmene. Fondet s\u00f8rger ogs\u00e5 for at prester og biskoper bor rimelig.\n\n## Pengemaskin.\n\nDirekt\u00f8r Egil Sundby i Opplysningsfondet avviser at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 verne presteg\u00e5rdsskoger uten full \u00f8konomisk kompensasjon: \u2014 En uaktuell problemstilling. Vi skal drive skogen forretningsmessig.Fondet er en viktig inntektskilde for Kirken, som for\u00f8vrig nylig mottok en halv million kroner i milj\u00f8st\u00f8tte fra milj\u00f8minister Knut Arild Hareide.For \u00e5 f\u00e5 dempet konfliktene i den mange\u00e5rige striden om barskogvern, skrev Regjeringen en melding til Stortinget i 2002. Stortinget ga sin fulle tilslutning og understreket at staten i langt st\u00f8rre grad m\u00e5 bidra med egne skoger, og ikke bare beslaglegge private sm\u00e5skoger.I oktober skrev Norges Skogeierforbund, Naturvernforbundet og Natur og Ungdom et harmdirrende brev til milj\u00f8ministeren og kirkeministeren. F\u00f8rst i romjulen fikk de svar fra kikeminister Valgerd Svarstad Haugland, mens Hareide enn\u00e5 ikke har svart.\n\n## Kirkelige bl\u00e5russ.\n\n\u2014 Mens Statskog de siste par \u00e5rene ikke alene legger bl\u00e5russ-forvaltning til grunn, har intet skjedd med Kirkens skoger. Det er sjelden vi opplever at private grunneiere er s\u00e5 vriene og vrange som Opplysningsvesenets fond, sier Skogeierforbundets administrerende direkt\u00f8r Ivar Korsbakken. - Nylig solgte fondet to verneverdige skogeiendommer i Telemark. Fondet avviser vern hvis de ikke f\u00e5r markedspris fra staten. Fondet styres rett og slett av knallharde forretningsfolk som hverken lar seg tukte av Stortinget eller milj\u00f8hensyn, sier generalsekret\u00e6r Tore Killingland i Norges Naturvernforbund. Direkt\u00f8r Egil Sundby i Opplysningsvesenets fond sier deres viktigste instruks er \u00e5 drive forretningsmessig: - Men vi har en dialog med Kirkedepartementet om hvordan vi skal forholde oss til vernesaker. Vi har ogs\u00e5 en god dialog med Direktoratet for naturforvaltning (DN), sier Sundby.\n\n\n\nKirken er en av de st\u00f8rste eierne av verneverdig skog i Norge.\n\n# Fakta: OPPLYSNINGSVESENETS FOND:\n\nOpprettet 1985 for \u00e5 forvalte og selge presteg\u00e5rer og kirkeskog. Eier og driver presteg\u00e5rds- og kirkeskogene i Norge, samt at det vedlikeholder presteboliger og annen eiendomsmasse. 900.000 dekar skog totalt, hvorav ca. 500.000 er produktiv skog. Avkastningen g\u00e5r prim\u00e6rt til Den norske kirke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "617575e9-79d5-43b2-a70e-b793f2f76e9c"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/baderom/servanter/ikke-la-pengene-dryppe-bort/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:15Z", "text": "# Ikke la pengene dryppe bort\n\nServanter\n\nIkke la pengene dryppe bort p\u00e5 grunn av dryppende kraner og lekke r\u00f8r.\n\n  \nFoto: Colourbox. med vannet.\n\nDryppende kraner er et problem p\u00e5 mange m\u00e5ter. Den stadige lyden av dryppende vann kan v\u00e6re plagsom, og konstant fuktighet p\u00e5 gulv eller vegg kan f\u00f8re til r\u00e5te. Og som ikke det er nok, kan du regne med at pengene dine drypper vekk med vannet.  \n  \n**Hva koster det?**  \nI f\u00f8lge Trondheim kommune, kan vannlekkasjer koste deg fra en hundrelapp til flere tusen kroner i \u00e5ret dersom vannforbruket ditt er tilknyttet en vannm\u00e5ler.  \n  \n\u2022En krane som drypper med \u00e9n dr\u00e5pe i sekundet, koster rundt 150 kroner i \u00e5ret.  \n  \n\u2022Lekker kranen med en tynn str\u00e5le, m\u00e5 du regne med at det koster deg n\u00e6rmere 800 kroner \u00e5ret.  \n  \n\u2022Og har det oppst\u00e5tt en lekkasje med et lite hull i ledningen som f\u00e5r lekke uoppdaget, kan det koste deg over 3000 kroner i \u00e5ret i ekstra vannutgifter - for ikke \u00e5 snakke om de ekstra kostnadene ved eventuelle skader p\u00e5 grunn av lekkasjen.  \n  \n\u2022Den dyreste synderen er likevel toalettet. Hvis vannoverflaten er urolig eller det suser i toalettet hele tiden, b\u00f8r du snarest tilkalle r\u00f8rlegger. En lekkasje i WC kan koste deg 6-7000 kroner i \u00e5ret.  \n  \nOg hvis du har en varmtvannskran som drypper, vil det i tillegg koste deg ekstra i \u00f8kte str\u00f8mutgifter.  \n  \n**Hva kan du gj\u00f8re?  \n**\u2022Se over alle tilgjengelige kraner, ledninger og toaletter.  \n  \n\u2022Sjekk vannm\u00e5leren. Beveger visere seg n\u00e5r alle kraner og vannbrukende maskiner er av? Da har du en lekkasje et sted.  \n  \n\u2022Les av vannm\u00e5leren en gang i m\u00e5neden for \u00e5 kunne fange opp plutselige endringer i vannforbruket og for \u00e5 oppdage lekkasjer s\u00e5 tidlig som mulig.  \n  \n\u2022Utbedre lekkasjer med \u00e9n gang. Skift pakning eller tilkall r\u00f8rlegger.  \n  \n\u2022Installere vannlekkasjedetektor. Den vil oppdage sm\u00e5 lekkasjer helt ned i et drypp per sekund.  \n  \n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til firstname.lastname@example.org.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n#### Klar\\!\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33d661ac-3308-480e-af87-15b523775282"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/helse-og-samliv/familie-og-helse/mormor-farmor-toppen-bech-9788248913719", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:38Z", "text": "| Forfatter:    | Toppen Bech          |\n| Innbinding:   | Innbundet            |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2013                 |\n| Antall sider: | 183                  |\n| Illustrat\u00f8r:  | Platou, Eivind Stoud |\n| Forlag:       | Kagge forlag         |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l               |\n| ISBN/EAN:     | 9788248913719        |\n| Kategori:     | Familie og helse     |\n\n##### Omtale: Mormor farmor\n\n Besteforeldres viktigste livsoppgave er \u00e5 s\u00f8rge for at etterslekten f\u00e5r et noenlunde bevisst forhold til kulturarven. Men det \u00e5 plassere Wergeland midt oppi Youtube og Idol, er ingen jobb for pyser. Her kommer en inspirerende h\u00e5ndsrekning hva ang\u00e5r rampete, fengende opplevelser, b\u00f8ker, film nyttige og unyttige r\u00e5d og vink: Hvordan gj\u00f8re bestemamma Ravn til en hit. Hvordan gj\u00f8re l\u00f8vene foran Stortinget levende. Hvordan lage rullekake, spise den og rydde kj\u00f8kkenet p\u00e5 30 minutter. Hvordan skildre slaget p\u00e5 Stiklestad p\u00e5 to minutter. Med innskutte anekdoter og morsomme assosiasjoner forteller Toppen Bech om sitt liv med de tre barnebarna. Disneyprinsesser og Supermann kan aldri utkonkurrere fortellingene p\u00e5 sengekanten. Besteforeldrenes barndom er barnas aller mest spennende eventyr.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93d1103b-f49e-4380-aff4-15eda623ff72"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/pengeutpressere-bak-ukelang-tjenestenekt/290467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:35Z", "text": "# Pengeutpressere bak ukelang tjenestenekt\n\nEt tjenestenektangrep har gjort spillstedet Expekt.com utilgjengelig hele uken.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Ann Kristin Bentzen\n  - Eirik Rossen, Ann Kristin Bentzen\n  - Juss og samfunn\n  - 25\\. mars 2004 - 13:26\n\nSpillstedet Expekt.com har v\u00e6rt nede hele denne uka etter et distribuert tjenestenektangrep (DDoS eller \u00abdistributed denial of service\u00bb). If\u00f8lge sikkerhetsekspert Hans Peter \u00d8strem i Symantec har ogs\u00e5 flere andre store selskaper, blant dem Microsoft, nylig v\u00e6rt utsatt for lignende angrep. Yahoo.com, Ebay.com og Amazon.com ble tilsvarende angrepet for et par \u00e5r siden.\n\n**N\u00e5 er det alts\u00e5 bookmakeren Expekt.com som har f\u00e5tt sine servere satt ute av spill av datahackere.**\n\nMetoden fra hackernes side er \u00e5 sende enorme mengder med informasjon til utpekte servere som tilslutt kollapser. Hensikten er \u00e5 gj\u00f8re siden utilgjengelig for deretter \u00e5 kunne presse eierne for penger.\n\nFlere tusen nordmenn gambler p\u00e5 nettet via expekt.com.\n\n**\u2013 Problemet med denne type angrep er at det er vanskelig \u00e5 spore hvem som har angrepet fordi hackerne opererer med falske avsenderadresser,** sier datakrimetterforsker Inger Marie Sunde i \u00d8kokrim til digi.no.\n\n\u00d8kokrim jobber i n\u00e6rt samarbeid med internasjonal politi og leverand\u00f8rer som tilbyr tjenester for \u00e5 finne digitale spor.\n\nExpekt har engasjert Scotland Yard som har satt spesialenheten \u00abhigh tech crime unit\u00bb p\u00e5 saken.\n\nExpekt sier til Nettavisen at de regner med \u00e5 v\u00e6re oppe igjen i l\u00f8pet av kort tid. Norsk Tipping har forel\u00f8pig ikke v\u00e6rt ber\u00f8rt av problemene.\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Per-Ivan Selinder sier Expekt ikke vil betale noen form for l\u00f8sepenger. Et \u00abvanlig\u00bb krav kan v\u00e6re p\u00e5 10-20.000 dollar.\n\nSymantec har nylig publisert en trusselrapport som ogs\u00e5 omhandler distribuerte tjenestenektangrep. Hackerne legger inn koder i datamaskiner og kj\u00f8rer inn mot spesifikke virksomheter.\n\n**- Angrepene kan ofte spores tilbake til \u00d8st-Europa og Russland,** sier Hans Peter \u00d8strem.\n\nSelv om det er vanskelig \u00e5 spore, har Symantec flere ganger lykkes i \u00e5 finne hackerne.\n\n\u2013 Vi oppfordrer v\u00e5re kunder uansett utfall til ikke \u00e5 utbetale penger, sier \u00d8strem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "61c0925c-a70b-486f-a77b-bbea5ac1687c"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/belgia/brussel/exe-grand-place-30257/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:59Z", "text": "\n\n**Exe Grand Place**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Brussel, Belgia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nPlassert i hjertet av Brussel, finner du Exe Grand Place et steinkast fra Anneessens Premetro Station, og like ved lokale barer and spiserier. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra Grand Place og Stadhuis van Brussel.  \n  \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som bagasjeoppbevaring, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og portner. Til forretningsreisende er det blant annet forretningssenter. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne dele sin kunnskap hvilke steder som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et minnerikt opphold i Brussel.  \n  \nDe stilige rommene har eget bad, oppvarming og minibar. Alle rommene er innredet med strykefasiliteter og telefon.  \n  \nExe Grand Place har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Hotellet serverer ogs\u00e5 frokost daglig.  \n  \nExe Grand Place ligger perfekt til for sightseeing i Brussel, med Manneken Pis et lite steinkast unna. Hotellet ligger i gangavstand fra Det kongelige kunstmuseet i Belgia, le Th\u00e9\u00e2tre Royal de la Monnaie og St. Michael og St. Gudula katedral.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1bf732e8-be68-41cb-8685-0e7c3b4cb3e3"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Denne-bilen-ble-solgt-i-dag-250620b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:02Z", "text": "  - \n    \n      \n    FULL FYR: To personer m\u00e5tte forlate bilen i hui og hast da den tok fyr l\u00f8rdag kveld. **FOTO: Bj\u00f8rn-Eivind Kvam Netland**\n\n# Denne bilen ble solgt i dag\n\nOle Valaker,\n\nHeidi Ryste,\n\n28.sep.2013 20:10\n28.sep.2013 21:51\n\n  - Jeg er ikke overrasket over at denne bilen brant, sier tidligere eier Rune Ellingsen. Han kj\u00f8pte samme bil for en uke siden, men hevet kj\u00f8pet da den ble overopphetet.\n\nFor \u00e9n uke siden var Rune Ellingsen eier av denne bilen. L\u00f8rdag kveld brant den p\u00e5 Vallaheiane i Bergen.\n\n\u2014 Jeg hentet den p\u00e5 Esso p\u00e5 Skjoldskiftet, men da jeg hadde kj\u00f8rt den ut av Nesttuntunnelen, gikk temperaturen rett til vers. Motoren var g\u00e5en p\u00e5 bilen, og jeg leverte den tilbake, sier Ellingsen.\n\n## Solgt for 6500 kroner\n\nHan sier at han kj\u00f8pte bilen p\u00e5 finn.no for 6500 kroner, og sier at det ikke sto noe i annonsen om at motoren ikke fungerte. Han mener det ville v\u00e6re umulig \u00e5 ikke merke at det var noe galt med motoren p\u00e5 bilen.\n\n\u2014 Det er galskap \u00e5 kj\u00f8re rundt p\u00e5 veiene med en slik bil, sier Ellingsen.\n\nHan var intetanende om bilbrannen da Bergens Tidende kontaktet ham.\n\n\u2014 Men jeg er ikke overrasket over at bilen brant. Det var ikke noen bombe, sier Ellingsen.\n\n## Nekter \u00e5 svare\n\nMannen Ellingsen kj\u00f8pte bilen av, vil f\u00f8rst ikke svare p\u00e5 noen sp\u00f8rsm\u00e5l rundt hvem som kj\u00f8rte eller eier bilen.\n\n\u2014 Jeg vet hvem du er. Jeg har s\u00f8kt deg opp p\u00e5 nettet og sett at du har skrevet mange saker. Jeg skal fortelle deg alt om jeg f\u00e5r tipshonorar p\u00e5 10.000 kroner, sier mannen fra Fyllingsdalen til BTs journalist.\n\n\n\nEtter hvert forteller han at han solgte bilen tidligere l\u00f8rdag til tre personer som kj\u00f8rte av g\u00e5rde med den.\n\n\u2014 De tre kom og s\u00e5 p\u00e5 bilen og tok den med seg. De har kj\u00f8rt bilen fra Fyllingsdalen, s\u00e5 de har kommet et stykke. Jeg trodde de bodde i n\u00e6rheten, sier mannen.\n\n## \u00abReparasjonsobjekt\u00bb\n\nHan sier at han selv kj\u00f8pte bilen for noen m\u00e5neder siden for \u00e5 selge den videre. Han sier ogs\u00e5 at bilen l\u00e5 ute p\u00e5 finn som et \u00abreparasjonsobjekt\u00bb. Han er ogs\u00e5 uenig med Rune Ellingsen i at han ikke var \u00e6rlig om bilens tilstand.\n\n\u2014 Jeg sa at den fusket litt. Jeg mener han var naiv, men jeg var grei og ga ham pengene tilbake, sier mannen.\n\nHan understreker ogs\u00e5 at han selv ikke er noen mekaniker. Han er imidlertid tidligere registrert med et transportfirma i Br\u00f8nn\u00f8ysundregisteret.\n\n\u2014 Jeg vet veldig lite om biler og jeg visste ikke hva som var galt med den bilen. Men det var en gammel bil som hadde g\u00e5tt langt, sier mannen.\n\nHan har if\u00f8lge ham selv hatt politiet p\u00e5 tr\u00e5den flere ganger etter bilbrannen l\u00f8rdag kveld.\n\n## \\- Ikke noe ulovlig\n\n\u2014 De tre som kj\u00f8pte bilen, kj\u00f8rte bilen. De hadde kontrakten i h\u00e5nden p\u00e5 at de hadde kj\u00f8pt den av meg. Jeg vet ikke om det var tegnet forsikring p\u00e5 den, men den hadde lov til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 veien og det har ikke skjedd noe ulovlig, sier mannen.\n\nBilen var sist EU-godkjent 20. januar 2012.\n\n## Overtent\n\nDen m\u00f8rkebl\u00e5 Peugeoten tok fyr midt p\u00e5 E39 p\u00e5 nordsiden av Vallaheiane l\u00f8rdag kveld. E39 er hovedveien mellom Bergen og Stavanger.\n\nPolitiet ble varslet klokken 19.53 og rykket ut med to patruljer fra Fana.\n\n\u2014 Varebilen ble overtent. To personer kom seg ut, sier operasjonsleder Kjersti Eidsnes i Hordaland politidistrikt til BT.\n\nVed 20.10-tiden opplyser brannvesenet at de har klart \u00e5 slukke brannen.\n\n## Veien \u00e5pnet\n\n\u2014 Det var egentlig et rutineoppdrag, sier vaktkommand\u00f8r Stig Tetler ved 110-sentralen. Brannvesenet sendte ut to biler.\n\n\u2014 \u00c5rsaken til brannen kan jeg ikke si noe om. Det f\u00e5r bileksperter svare p\u00e5, sier Tetler. Politiet opplyser p\u00e5 Twitter at \u00e5rsaken forel\u00f8pig er ukjent.\n\nVeien ble stengt helt eller delvis i en times tid, men var ved 21-tiden \u00e5pnet for fri ferdsel igjen.\n\n\n\nIKKE OVERRASKET: Rune Ellingsen kj\u00f8pte bilen for en ukes tid siden, men leverte den tilbake til selgeren da motoren ble overopphetet. Siden den gang er bilen solgt enda en gang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d9e6f543-7c22-4d4f-8f42-005d4cf75c2f"}
+{"url": "http://www.imr.no/forskning/prosjekter/steril_torsk/nb-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:38Z", "text": "Steril torsk\n\n\n\nFoto: P. Eide\n\n# Steril torsk\n\nI dette prosjektet skal vi unders\u00f8ke om steril oppdrettstorsk (triploidisert vha. trykkbehandling) har god velferd og l\u00f8ser problemer med kj\u00f8nnsmodning og r\u00f8mming.\n\nPublisert: 12.11.2012\n\n## Bakgrunn\n\nKysttorsken er delt opp i en rekke genetisk forskjellige populasjoner, og det er ansett som problematisk hvis oppdrettet torsk r\u00f8mmer og krysser seg med vill torsk.\u00a0 Dette gjelder ogs\u00e5 hvis oppdrettstorsk som gyter i merd f\u00e5r avkom som senere gyter sammen med villfisk.\n\nFor \u00e5 unng\u00e5 dette, er det behov for metoder enten for \u00e5 lage steril torsk, eller \u00e5 forhindre at oppdrettstorsk som gyter i merdene f\u00e5r levedyktig avkom. Tidlig kj\u00f8nnsmodning er ogs\u00e5 ett hovedproblem i oppdrett siden oppdrettstorsken som regel blir moden f\u00f8r den har n\u00e5dd \u00f8nsket slaktevekt, og dette gir negative effekter p\u00e5 vekst, f\u00f4rutnyttelse, velferd og overlevelse.\n\nEn kan lage steril fisk, bl.a. laks, ved \u00e5 utsette eggene for trykk like etter befruktning. Laksen blir da triploid, dvs. at den har tre sett kromosomer. Trykkbehandling kan p\u00e5 samme m\u00e5te gi triploid torsk, men det gjenst\u00e5r \u00e5 dokumentere om slik fisk kan brukes i torskeoppdrett som en l\u00f8sning p\u00e5 modningsproblemene.\u00a0\n\n## Nyheter fra prosjekt om steril torsk:\n\n**Steril fisk workshop, Os, 12.-13. mars 2012**  \nProsjektet TRIPCOD arrangerte et workshop i mars 2012, der en rekke forskere og representanter fra n\u00e6ringslivet gikk gjennom kunnskapsstatus p\u00e5 steril fisk.\u00a0Fokus var\u00a0p\u00e5 resultat som er oppn\u00e5dd med triploid laks og torsk de siste \u00e5rene, og\u00a0en\u00a0gikk ogs\u00e5\u00a0gjennom nyvinninger innen forskning p\u00e5 kj\u00f8nnsbestemmelse hos fisk med tanke p\u00e5 \u00e5 lage populasjoner med bare ett kj\u00f8nn (f.eks. hunnfisk), og nye muligheter for \u00e5 lage steril fisk for bruk i kommersiell oppdrett. Workshopen dannet grunnlag for en rapport forfattet av Geir Lasse Taranger og Ed Trippel som ble sendt inn til Norges forskningsr\u00e5d h\u00f8sten 2012.\n\n**Produksjon av triploid torsk i Parisvannet**  \nInnledende fors\u00f8k med \u00e5 produsere triploid steril torsk p\u00e5 Havforskningsinstituttet med startf\u00f4ring med rotatorier og artemia ga h\u00f8yere andel deformiteter og lavere vekst enn vanlig torsk. Det er kjent fra tidligere at en f\u00e5r bedre vekst og mindre yngeldeformiteter n\u00e5r en startf\u00f4rer torsk med naturlig dyreplankton.\u00a0\u00a0 Havforskningsinstituttet har derfor gjort fors\u00f8k med \u00e5 produsere triploid steril torsk i en avstengt marin poll, Parisvannet, der torsken f\u00e5r naturlig dyreplankton i den tidlige fasen. Forel\u00f8pige observasjoner tyder p\u00e5 at en f\u00e5r f\u00e6rre deformiteter med denne metoden, men samtidig blir ikke all torsken triploid med denne metoden.\n\n## Samarbeidspartnere og finansiering\n\nHavforskningsinstituttet arbeider sammen med Nofima, Norges veterin\u00e6rh\u00f8yskole og DFO Canada med \u00e5 utpr\u00f8ve ut protokoller for \u00e5 lage triploid storsk, \u00e5 studere vekst og fiskevelferd under ulike oppdrettsforhold, samt \u00e5 unders\u00f8ke om torsken blir steril. Dette samarbeidsprosjektet (TRIPCOD) er finansiert av Norges forskningsr\u00e5d og Fiskeri- og kystdepartementet i perioden 2011-2014. Havforskningsinstituttet har ogs\u00e5 fors\u00f8k finansiert av Innovasjon Norge, der vi tester ut matfiskoppdrett av triploid torsk produsert med naturlig dyreplankton i Parisvannet i kommersiell skala i Sogn og Fjordane.\n\n## Mer om steril fisk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ecf126b2-ac36-4a95-9747-190748f8fb62"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/FV/forskrift/1961-08-18-4", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:52Z", "text": "I medhold av \u00a7 5 i lov av 24. mars 1961 om Norges fiskerigrense foretas f\u00f8lgende erndring i Kronprinsregentens resolusjon av 24. mars 1961 om nevnte lovs ikraftsetting:\n\n#### I.\n\nI avsnitt II i Kronprinsregentens res. av 24. mars 1961 om ikraftsetting av lov om Norges fiskerigrense blir punkt 3 heretter punkt 4, samtidig som det innsettes et nytt punkt 3, s\u00e5lydende:\n\nFiskerigrensen i Varangerfjorden skal fra skj\u00e6ringspunktet mellom yttergrensene for norsk og sovjetisk sj\u00f8territorium (69\u00b058\u203243,74\u2033 n.br., 31\u00b006\u203242,41\u2033 \u00f8.l.) f\u00f8lge den rette linje gjennom dette punkt og midtpunktet av linjen Kapp Njemetsky - Kibergnes (70\u00b007\u203213,51\u2033 n.br., 31\u00b030\u203246,55\u2033 \u00f8.l.).\n\n#### II.\n\nDenne resolusjon trer i kraft 1. september 1961.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77eff75a-9654-4f4a-bc04-d8725894d135"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2118673/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:42Z", "text": "\n\n\n\n  \n 3  N\u00f8tter\u00f8y kommune Mor og datter kastet p\u00e5 gata N\u00d8TTER\u00d8Y: En 48 \u00e5r gammel kvinne og hennes sju \u00e5r gamle datter ble onsdag kastet ut av leiligheten p\u00e5 N\u00f8tter\u00f8y. Moren hadde ikke betalt husleien p\u00e5 lang tid. Etter at hun ble alvorlig syk av fl\u00e5tt, har rehabiliteringspengene g\u00e5tt med til medisiner. Ellen Bering Ellen Bering\n\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "724d8192-4851-4eb9-a7e0-5580b6254dbd"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Campaign_for_Nuclear_Disarmament", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:00Z", "text": "# Campaign for Nuclear Disarmament\n\n**Campaign for Nuclear Disarmament** (\u00abKampanjen for kjernefysisk nedrustning\u00bb), forkortet **CND**, er en britisk organisasjon som kjemper for kjernefysisk avrustning av Storbritannia samt internasjonal kjernefysisk nedrustning og begrensning av atomv\u00e5pen gjennom internasjonale traktater, som Ikkespredningsavtalen. Den er mot milit\u00e6re handlinger som kan f\u00f8re til bruk av atomv\u00e5pen, kjemisk krigf\u00f8ring og biologiske v\u00e5pen, og er motstander av utbygging av atomkraftverk i Storbritannia.\n\n<img src=\"//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Semaphore_Delta.svg/70px-Semaphore_Delta.svg.png\" class=\"thumbimage\" srcset=\"//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Semaphore_Delta.svg/105px-Semaphore_Delta.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/a/a1/Semaphore_Delta.svg/140px-Semaphore_Delta.svg.png 2x\" width=\"70\" height=\"58\" />\n<td>Logoen for CND, designet av Gerald Holtom til bruk i Aldermaston-marsjen i 1958, har siden 1960-tallet blitt betraktet som et fredssymbol og er kjent over store deler av verden. P\u00e5 norsk kalles det ofte \u00abpeace-merket\u00bb. Det enkle grafiske symbolet er meget gjenkjennbart. Holtom tok utgangspunkt i flaggposisjonene i semafor-tegnene for bokstavene \u00abN\u00bb og \u00abD\u00bb, en forkortelse for <em>Nuclear Disarmament</em> (\u00abkjernefysisk avrustning\u00bb), og tegnet disse inn i en sirkel som skal symbolisere jordkloden.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "703e1895-e8bd-4def-8452-e118861c61a8"}
+{"url": "http://www.tv2.no/nyheter/8104017/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:01Z", "text": "# Sj\u00f8fartsinspekt\u00f8r m\u00e5 i rettslig avh\u00f8r om Scandinavian Star\n\n\n\nFlemming Thue Jensen har ikke tillit til norsk politi, og skal forklare seg bak lukkede d\u00f8rer.\n\n04.03.2016\n\nDansk politi kaller inn den tidligere sj\u00f8fartsinspekt\u00f8ren Flemming Thue Jensen til rettslig avh\u00f8r i forbindelse med mordbrannen p\u00e5 Scandinavian Star.\n\nThue Jensen har i intervjuer hevdet \u00e5 vite hvem som sto bak brannen som kostet 159 mennesker livet i 1990.\n\n\u2013 Hvis norsk politi hadde snakket med oss, og unders\u00f8kt saken n\u00e6rmere, burde saken v\u00e6rt oppklart i 1990. Det burde v\u00e6re like enkelt \u00e5 oppklare som et sykkeltyveri. Hvis man vil, sa han til TV 2 i februar.\n\nIf\u00f8lge den tidligere sj\u00f8fartsinspekt\u00f8ren var det to medlemmer av besetningen som tente p\u00e5 skipet, men han har ikke villet utdype dette i avh\u00f8r verken med norsk eller dansk politi. Dette har han begrunnet med at han ikke har tillit til politiet.\n\n## Bak lukkede d\u00f8rer\n\nNorsk politi har gjort det klart at de vil be danskene gjennomf\u00f8re et rettslig avh\u00f8r av Flemming Thue Jensen, og dansk politi opplyser at dette vil finne sted i byretten i K\u00f8benhavn 16. mars.\n\n\n\n## Solveig overh\u00f8rte maskinsjefen kreve penger etter brannkatastrofen\n\n\u2013 P\u00e5 foresp\u00f8rsel fra norsk p\u00e5talemyndighet har vi bedt byretten i K\u00f8benhavn om \u00e5 foreta et rettslig avh\u00f8r, sier spesialanklager Jakob Buch-Jepsen.\n\nThue Jensen vil forklare seg bak lukkede d\u00f8rer, men norsk politi vil f\u00e5 v\u00e6re til stede i retten, opplyser han.\n\n159 mennesker mistet livet da Scandinavian Star begynte \u00e5 brenne underveis fra Oslo til Fredrikshavn palmehelga. Flemming Thue Jensen og en kollega ble sendt av det danske justisdepartementet. Den erfarne inspekt\u00f8ren konstaterte raskt at det hadde v\u00e6rt flere branner om bord. I tillegg ble det klart at en rekke forhold om bord var manipulert:\n\n  - Brannd\u00f8rer som skulle v\u00e6rt automatisk lukket ble holdt \u00e5pne av treklosser og madrasser.\n  - I en korridor \u2013 der de svenske brannmannskapene fortalte at det hadde v\u00e6rt to intense branner \u2013 var takplater revet ned.\n  - I taket var et hydraulikkr\u00f8r b\u00f8yd ut fra skottet slik at det stod \u00e5pent. Sengebunner var stablet i h\u00f8yden. (NTB/TV 2)\n\n\n## \u2013 Norsk politi noterte ikke navnene en gang\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d016258f-f401-4d49-aada-2fa3ef157b30"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Chooz_kjernekraftverk", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:59Z", "text": "\n\nChooz kjernekraftverk\n\n**Chooz kjernekraftverk** er et kjernekraftverk som produserer elektrisk kraft i departementet Vienne i Frankrike, n\u00e6r grensen til Belgia. Det ble bygget og godkjent i perioden fra 1960 til 1967. Installert maksimal effekt er 3\u00a0120 MW, og \u00e5rsproduksjonen i 2006 var p\u00e5 om lag 19,3 TWh elektrisk kraft. Anlegget har i alt 2 trykkvannsreaktorer som er i operativ i drift, mens \u00e9n reaktor er stengt ned.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56d3af87-9aed-4831-a2b6-e01f21d5c53a"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/484746", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:45:17Z", "text": "May  \n17  \n# En spiller mat uten den stygge\n\n\n\n Da jeg hadde ventet, jeg pliktskyldigst satt en buk tid lekematten p\u00e5 registeret mitt .Det kom komplett med lys, musikk og hengende rangler , og for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig , det var litt mindre enn vakker og litt mer enn stimulerende.Hvis jeg bare hadde visst om den utrolige lekematter fra Agent mamma , jeg kunne ha unng\u00e5tt den sanse - for oss begge .\n\nMatten leveres med en over- the- skulder b\u00e6reveske og kan skilte med sjener\u00f8se proporsjoner , virkelig fin konstruksjon, og en vanntett bakside .Jeg ville helt ta det med til parken eller p\u00e5 stranden .Og med alle de vakre stoff valg , vil du aldri g\u00e5 glipp av lysene og musikk.Og absolutt ikke batteriene.- *Tina*\n\n*CMP Readers spare 10 % med kode CMP gjennom 5/15/07*\n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b7db7a6-0fdf-4175-afa3-f5ccbdfc4242"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/egen-basestasjon-i-hver-bil/158692", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:09Z", "text": "\n\n# Egen basestasjon i hver bil\n\nDet blir aldri full dekning inne og ute i n\u00f8dnettet. L\u00f8sningen er \u00e5 ta med seg nettet i form av basestasjoner i utrykningsbilene.\n\n  - H\u00e5vard Fossen\n  - 3\\. april 2014 - 08:00\n\nTunnelansvarlig Magnus Berg var en av flere talere som tok for seg metoder for forlengelse av n\u00f8dnettet under N\u00f8dnettdagene 2014, en konferanse i regi av Direktoratet for n\u00f8dkommunikasjon 2. og 3. april. Konferansen fikk s\u00e5 stor p\u00e5melding \u2013 cirka 500 deltakere \u2013 at arrang\u00f8ren m\u00e5tte flytte den til Radisson Blue Hotel Alna utenfor Oslo, et hotell som \u00e5pnet d\u00f8rene 1. april. Tre metoder \u2013 Da Etsi definerte Tetra, inns\u00e5 de at profesjonelle brukergrupper som n\u00f8detatene aldri kan f\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9ecd7976-068d-4775-aa4c-9a71f3ebb1bb"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/tarbert/glenorchy-guest-house-tarbert-38230/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:08Z", "text": "\nSjekk inn fra **14h** / Sjekk ut to **11h**\n\n  \n**Glenorchy Guest House Tarbert**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Tarbert, Storbritannia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nGlenorchy Guest House Tarbert ligger i strandkanten ved Loch Fyne og kan skilte med comfortable rom, samt internett.  \n  \nGjestehuset har velutstyrte rom med b\u00e5de en TV og en kaffe- og tekoker.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nDe gjestene som reiser med bil kan bes\u00f8ke Lochgilphead og Ardrishaig, som begge ligger innen kort kj\u00f8redistanse fra gjestehuset.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3e0e457-bfc9-4eb5-b20e-af2a8845023f"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Chiang-Rai-The-Loft-at-Chiangrai.861702.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:09Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 The Loft at Chiangrai i Chiang Rai, befinner du deg i n\u00e6rheten av Chiangrai Rajabhat universitet og Black House Gallery. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av King Meng Rai the Great Monument og Wat Phra That Doi Chom Thong.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 53 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med digital-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har gratis vann p\u00e5 flasker og rengj\u00f8ring tilbys daglig. strykejern/-brett kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nFasiliteter\n\nNyt utsikten fra en terrasse og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4a5c9a6-e4f2-4219-949f-cd97c61f168d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vant-over-Lanekassen-159129b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:05Z", "text": "# Vant over L\u00e5nekassen\n\nEtter en \u00e5relang klageprosess slipper Helle Sj\u00f8vaag \u00e5 betale tilbake nesten 50.000 kroner av studiel\u00e5net. Avgj\u00f8relsen betyr at alle i samme situasjon f\u00e5r slettet mer gjeld.\n\nEirin Eikefjord,\n\n26.jan.2007 06:00\n\n26.jan.2007 15:47\n\nF\u00f8r innf\u00f8ringen av Kvalitetsreformen i 2003 fikk man slettet deler av studiel\u00e5net etter fullf\u00f8rt grad. Helle Sj\u00f8vaag begynte p\u00e5 hovedfag et halvt \u00e5r f\u00f8r regelen ble avskaffet, men fikk likevel ikke ettergitt det bel\u00f8pet hun hadde krav p\u00e5.\n\n\u2014 Jeg m\u00e5tte studere i fire \u00e5r f\u00f8r jeg kunne s\u00f8ke p\u00e5 hovedfag, og hadde ingen reell mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re studiene mine p\u00e5 kortere tid enn det jeg har gjort, sier hun.\n\n**Tapte 26 000**\n\nHovedfaget i medievitenskap ble omd\u00f8pt til mastergrad etter et halvt \u00e5r, og if\u00f8lge L\u00e5nekassen var normert tid derfor fem og ikke seks \u00e5r. For Sj\u00f8vaags del innebar det at hun fikk tilbakebetalt 26.000 kroner mindre enn hun skulle ha, og hun p\u00e5klaget avgj\u00f8relsen til Sivilombudsmannen. Der fikk hun medhold i at det m\u00e5 gj\u00f8res unntak i saker hvor det har v\u00e6rt formelt umulig \u00e5 oppn\u00e5 graden p\u00e5 normert tid.\n\n\u2014 Noe annet gir d\u00e5rlig sammenheng i regelverket og fremst\u00e5r som en lite logisk og rimelig l\u00f8sning, sier Sivilombudsmannen, og ber i sin uttalelse L\u00e5nekassen behandle saken p\u00e5 nytt.\n\n**Lover penger til alle**\n\n\u2014 Vi vil selvsagt f\u00f8lge anmodningen fra Sivilombudsmannen, sier Wenche Merli, informasjonssjef i Statens l\u00e5nekasse for utdanning.\n\nN\u00e5 skal L\u00e5nekassen gjennomg\u00e5 samtlige klagesaker som har f\u00e5tt avslag og ettergi studiel\u00e5net i samsvar med Sivilombudsmannens uttalelse.\n\n\u2014 Dette viser at det nytter \u00e5 klage. Men det kan v\u00e6re veldig frustrerende \u00e5 forholde seg til L\u00e5nekassen, s\u00e5 det krever at man orker, sier Sj\u00f8vaag.\n\n\n\nRune Berentsen\n\n# Fakta: Fakta\n\nFakta om L\u00e5nekassen Statens l\u00e5nekasse for utdanning er en norsk statlig etat under utdannings- og forskningsdepartementet. Etaten gir \u00f8konomisk st\u00f8tte til utdannelse gjennom stipender og l\u00e5n, og har i alt ca. 770.000 kunder. Ordningen med ettergivelse av studiel\u00e5n inneb\u00e6rer at deler av l\u00e5net blir slettet etter endt utdanning. Den ble innf\u00f8rt i 1988 for \u00e5 stimulere studenter til \u00e5 ta hovedfag og profesjonsutdanninger i en periode hvor rekrutteringen var d\u00e5rlig. Man kunne f\u00e5 ettergitt inntil 47.905 kroner for seks\u00e5rige studiel\u00f8p og 22.965 kroner for fem\u00e5rige studier. Reglene ble endret ved innf\u00f8ringen av Kvalitetsreformen, og de som begynte p\u00e5 h\u00f8yere grad etter 1. august 2003 f\u00e5r ingen slik ettergivelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4976e671-f54e-4b24-88ae-58802e38e804"}
+{"url": "https://www.felleskjopet.no/presse/nyheter/stort-facelift-pa-hamar/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:55Z", "text": "# Stort \"facelift\" p\u00e5 Hamar *av Felleskj\u00f8pet*\n\nFelleskj\u00f8pets butikk p\u00e5 Hamar har v\u00e6rt gjennom en st\u00f8rre oppussing og \u00e5pner i ny drakt torsdag 10. mars. P\u00e5 \u00e5pningsdagen og p\u00e5f\u00f8lgende helg vil det v\u00e6re opplegg for de aller fleste \u2013 fra b\u00f8nder, til forbrukere og familier.\n\n\n\nF.v.: Salgssjef Tomas H\u00f8ybakken, butikksjef Heidi Evensen og assisterende butikksjef Ronny Skurdal i Felleskj\u00f8pet Agri.\nFelleskj\u00f8pet Agri har et bredt tilbud til markedet, fra store maskiner, tonnvarer og innend\u00f8rsmekaniske l\u00f8sninger for landbruket, til dyref\u00f4r, verkt\u00f8y og utstyr til hus og hage for forbruker. Hele produktbredden representeres p\u00e5 Felleskj\u00f8pets butikk p\u00e5 Hamar.\n\n\u2013 Avdelingen har eksistert i mange \u00e5r, og tiden var inne for et \u00abfacelift\u00bb. Hamar er knutepunkt i et sv\u00e6rt viktig landbruksomr\u00e5de og et omr\u00e5de med jevn befolkningsvekst. Vi \u00f8nsker derfor \u00e5 m\u00f8te flere behov, b\u00e5de hos b\u00f8nder og forbrukere, sier Tomas H\u00f8ybakken, salgssjef i Felleskj\u00f8pet Agri.\n\n## Kundetilpassede grep\n\nMed sine 800 kvadratmeter er Hamar-butikken en av Felleskj\u00f8pets st\u00f8rste. Grepene som n\u00e5 er gjort skal m\u00f8te kunder p\u00e5 en enklere og mer effektiv m\u00e5te.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 henge med i tiden. N\u00e5r vi \u00e5pner p\u00e5 torsdag tror jeg ikke bes\u00f8kende vil kjenne seg igjen. Vi har blant annet samlet et mer komplett tilbud til husdyreiere, og b\u00f8ndene vil ha \u00e9n disk \u00e5 forholde seg til n\u00e5r det gjelder de st\u00f8rre behovene, som tonnvarer, sier H\u00f8ybakken.\n\nI tillegg til en modernisering er tilbudet mer fremtidsrettet mot alle m\u00e5lgrupper. Det vil v\u00e6re en mer effektiv og moderne salgsflate som blant annet innbefatter \u00abhent i butikk\u00bb av tonnvarer og \u00abpick-up-point\u00bb for netthandel.\n\n## Dekker alle behov\n\nViktigheten av dette omr\u00e5det speiles i Felleskj\u00f8pets satsning her. I sentrum, n\u00e6rmere bestemt kj\u00f8pesentret CC Stadion, ligger forbrukerbutikken Felleskj\u00f8pet F\u00f4r & Fritid, mens Felleskj\u00f8pet Hamar ligger rett \u00f8st for sentrum. I tillegg har virksomheten fire andre avdelinger innenfor en radius p\u00e5 rundt to mil.\n\n\u2013 Landbruksaktiviteten i dette omr\u00e5det er stor og vi \u00f8nsker mest mulig n\u00e6rhet og best mulig tilbud til kundene. Vi m\u00e5 m\u00f8te alle behov, fra kornmottak og videreforedling av korn, til forbrukeren som er p\u00e5 utkikk etter jord til planting i hagen. Avdelingene utfyller hverandre godt, og vi er sv\u00e6rt tilfreds med l\u00f8ftet som n\u00e5 er gjort p\u00e5 Hamar-butikken, sier Eivind Torkildsen, direkt\u00f8r for detaljhandel i Felleskj\u00f8pet Agri.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "099d4c48-1f40-4f84-9429-35149771697a"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/parissyndromet-heidi-furre-9788282880435", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00205-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:45Z", "text": "| ISBN/EAN:     | 9788282880435    |\n##### Omtale: Parissyndromet\n\n Parissyndromet \u00e5pner med at ei ung jente sier adj\u00f8 til alt og alle hun kjenner og drar til Paris hvor hun kjenner ingen. Hun har ingen store planer. L\u00e6re seg fransk, jo, men det er ikke s\u00e5 viktig. Mest vil hun bare ut. Bort. Men kanskje uten \u00e5 vite hvorfor. S\u00e5 treffer hun et nytt menneske. S\u00e5 et nytt menneske til. En liten jobb f\u00e5r hun seg ogs\u00e5. Og plutselig har livet forandret seg. Og det er bra. Og det er ikke like bra.  \nFor hun savner hjemme ogs\u00e5. Hun savner bestemor. Hun savner Benedikte. Og hun savner ham. Han som lot henne dra. Han hun skulle gi globusen sin til, men ombestemte seg fordi: Eg ville ikkje gi heile verda til ein som ikkje ville ha meg.  \nParissyndromet handler om \u00e5 komme overens med seg selv og de forventningene til livet vi ikke visste vi hadde.  \nHeidi Furre er f\u00f8dt i 1986 p\u00e5 Stord og bor i Oslo.  \n\u00abEn nydelig, varm og kj\u00e6rlighetsfull tekst som r\u00f8rer ved meg og holder meg fast helt igjennom.\u00bb  \n\\- Hanne \u00d8rstavik\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2187f542-dec0-4c4b-aa21-9b17bc583605"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/pensacola/executive-inn-pensacola-30589/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:20Z", "text": "\n\n\n\n\n**Executive Inn Pensacola**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Pensacola, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet ligger i Brent og byr p\u00e5 parkering og tr\u00e5dl\u00f8st internett.  \n  \nExecutive Inn Pensacola tilbyr koselige rom, alle innredet for \u00e5 oppfylle enhver reisendes \u00f8nsker og behov.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nGjester som \u00f8nsker \u00e5 bes\u00f8ke lokale restauranter finner dem i umiddelbar n\u00e6rhet til overnattingsstedet. Pensacola Regionale Lufthavn er lett tilgjengelig fra hotellet, og ligger en 15 minutters kj\u00f8retur herfra.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0c6194d7-e678-4e5a-8ddb-709b2560cd8b"}
+{"url": "http://www.comics.org/issue/277850/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:29Z", "text": "  - Genre:  \n    antropomorfisme-funny animals (anthropomorphic-funny animals)\n  - Characters:  \n    Donald Duck; Ole, Dole og Doffen \\[Huey, Dewey and Louie\\]\n  - Synopsis:  \n    Nev\u00f8ene monterer fiolinene til vegguret for \u00e5 slippe unna spilletimen til fordel for ballspill.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "454c3399-901b-4e33-8d3b-742d53632a5b"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/thailand/koh+lanta/lantawadee-resort-and-spa-107845/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:57Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nSjekk inn fra **12h** / Sjekk ut to **12h**\n\n  \n**Lantawadee Resort & Spa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Koh Lanta, Thailand.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Koh Lanta, er Lantawadee Resort & Spa kun en kort spasertur fra omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Serenity Massage and Spa.  \n  \nResortet har et eget spa- og velv\u00e6resenter som tilbyr massasjer og en rekke kroppsbehandlinger. Her tilbys billettservice, turistinformasjon og flyplasstransport. Resortet har i tillegg skranke for leiebil, internett og mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y.  \n  \nDe sjarmerende rommene ved Lantawadee Resort & Spa er utstyrt med internett p\u00e5 rommet og vann p\u00e5 flaske.  \n  \nLantawadee Resort & Spa byr p\u00e5 daglig frokost og restauranten p\u00e5 stedet serverer thailandske og kinesiske retter.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4944c35-8536-465c-8313-a04a88675da8"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/boxee_kutter_ut_datamaskinen/105544", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:47Z", "text": "\n\n# Boxee kutter ut datamaskinen\n\nSlutt p\u00e5 moroa for Mac OS, Linux og Windows.\n\n  - Vegar Jansen\n  - 13\\. jan. 2012 - 10:01\n\nDen popul\u00e6re mediesenteret Boxee kom i romjulen ut i versjon 1.5, og vil v\u00e6re den aller siste versjonen som du kan installere p\u00e5 en vanlig datamaskin. De som utvikler programvaren \u00f8nsker heretter \u00e5 fokusere p\u00e5 versjoner til \"smarte\" TV-er, mobile enheter og naturligvis sin egen Boxee Box.\n\n#### Fjerner sine r\u00f8tter\n\nBoxee tar seg med dette helt bort fra opphavet. Programmet er en avlegger av det kanskje enda mer kjente mediesenteret XBMC, og begynte alts\u00e5 som en ren mediesenter-applikasjon som kunne installeres p\u00e5 Mac OS, Ubuntu Linux og Windows.\n\nHvorvidt det er et smart trekk av Boxee \u00e5 kutte ut vanlige datamaskiner er vi ikke sikre p\u00e5. P\u00e5 den ene siden ser vi at den tradisjonelle stue-PC-en begynner \u00e5 bli litt lang i tenna, spesielt n\u00e5r du n\u00e5 f\u00e5r s\u00e5kalte \"system-on-a-chip\" (SoC)-prosessorer med krefter nok til \u00e5 kj\u00f8re video i Full HD.\n\nSamtidig er det slik at Boxee med dette vender ryggen til den mest trofaste og ihuga gruppen av brukere. Uten disse til \u00e5 pr\u00f8ve ut programvaren, gi tilbakemeldinger og ikke minst gj\u00f8re den popul\u00e6r i f\u00f8rste omgang, ville nok ikke Boxee v\u00e6rt i den posisjonen den er i dag. Vil det kunne gj\u00f8res like godt fremover uten denne gruppens st\u00f8tte?\n\n#### Tilgjengelig ut januar\n\nBoxee versjon 1.5 for Mac OS X, Ubuntu Linux og Windows skal v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 Boxees hjemmesider ut januar m\u00e5ned.\n\nMen er du en av oss som foretrekker en fullblods datamaskin i stua kan det v\u00e6re greit \u00e5 huske at det ogs\u00e5 finnes andre alternativer. B\u00e5de XBMC og Plex kan nevnes som gode alternativer.\n\n*Kilde: Boxee Blog*\n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d7175d1-89f3-4e40-aced-5367899d9f5c"}
+{"url": "http://superliish.blogg.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:18Z", "text": "## Halv\u010bret oppsummert\n\n  - 15.des.2010 kl.12:19 i Musikk\n.. GJENNOM MUSIKK. Noen forbinder minner med lukt (Ok, det gj\u011dr jeg og), men hovedsaklig s\u010b forbinder jeg musikk med minner. Esje det fint. S\u010b.. jeg slenger p\u010b noen av de mest \u010bs\u010bme, viktigste og flotteste sangene jeg forbinder med Danvik. Eller, dette halv\u010bret generelt. KOS DEG, det er s\u010b fantastisk mye bra.\n\n## Juleferie\n\nI g\u010br feiret vi at juleferien er rett rundt hj\u011drnet, og ikke minst bursdagen til Elisabeth. Halve skolen var delaktig p\u010b lugubre greier p\u010b et ufrivillig utested og var s\u010b ufordragelige som studenter kan bli. Det hele var fantastisk, selv om drama tittet innom n\u010b og da. Men slikt holder jeg meg unna, s\u010b jeg var sprellende glad hele kvelden. Ikke minst gikk hum\u011dret mitt gjennom taket da jeg fikk bes\u011dk av Lotte og Didrik etter v\u010br fuktige kveld.  \nJeg har lenge snakket om de sm\u010b juletr\u0109rne ved Maxi som aldri kom til \u010b bli solgt. \u00a0Men null stress, et nydelig juletre har f\u010btt seg et hjem for julen, og d\u00e9t nemlig hos meg, takket v\u0109re Lotte og Didrik.\n\nLiten og s\u011dt, AKKURAT S\u010aNN SOM MEG\\!\n\nJeg har ogs\u010b v\u0109rt utrolig produktiv i dag, selv om jeg har hatt mange kvalme timer p\u010b sofaen. Siden jeg reiser hjem til herlige Bergen i morgen kveld, har jeg f\u010btt pakket ned det meste av det mest n\u011ddvendige for julefeiringen. Jeg eier selvf\u011dlgelig ingen stor og fin koffert, s\u010b jeg har pakket i poser og vesker. Gleder meg til \u010b b\u0109re dette \\<3\n\n\n\nEllers har jeg f\u010btt det flotteste fra eBay:\n\n\\<3 \\<3 Corey Taylor-magnet \\<3 \\<3  \nLiksom, HREL\u010a SEKSI BIST, BE MY BABY'S FATHER.  \nI hele dag har jeg blitt nektet adgang til leiligheten til G\u011dril, Lise og Kathinka. Jeg som er flink til \u010b late som ingenting, visste SV\u0108RT godt at det var noe artig som ble planlagt. Og jaggu, Kathinka har strevd p\u010b i hele dag for \u010b stelle i stand et bursdagsbes\u011dk. Og det bare for min skyld\\! Det er ikke ord p\u010b takknemlighet jeg har for mennesker rundt meg. Visst faen er det stas \u010b bli nitten. \\<3\n\nOBSOBSOBS (\\!\\!\\!): Bildeskred fra begynnelse til slutt.\n\n\n\n\nNitten gaver\\! Fra nydelige Tonje, G\u011dril og Silje Iselin \\<3\n\n\n\n\n\n  \nDet er ikke en\u00a0hverdags-jobb\u00a0\u010b v\u0109re st\u011dttekontakt for disse to.\n\n\n\n\n\n\n\n  \n  \n\n\n\u00a0\nDAGEN VI ALLE HAR VENTET P\u010a. Eller ihvertfall jeg.\u00a0  \nI dag v\u010bknet jeg av at klassen min gikk inn p\u010b rommet og sang bursdagssangen for full hals. S\u010b stygg som jeg er om morgenen, gjemte jeg meg under dynen og d\u011dde av lykke. For en fantastisk klasse jeg har\\! Senere fant jeg ogs\u010b ut at skolen sang for meg p\u010b morgensamlingen, dog jeg ikke var der. Folkeh\u011dgskole \\<3.\n\n  \nEtterhvert som jeg greide \u010b dra meg ut av sengen og motta verden med \u010bpne armer, har alle sammen gratulert meg med dagen, klemt meg og \u011dnsket meg til lykke med dagen. Facebook blir konstant spammet med fine ord.\n\nMystisk gave fra Kathinka som jeg ikke f\u010br lov til \u010b \u010bpne enn\u010b.\n\nMen det fineste var da jeg sjekket posten. Der finner jeg en ENORM gavepakning til meg, bare meg\\! Med hele 9 forskjellige pakker fra familien, storkoste jeg meg mens jeg rev av gavepapiret. Ting som en vakker kalender, sjokolade, super-undert\u011dy og h\u010br-produkter hygger seg p\u010b det iskalde rommet mitt. Ikke minst fant jeg en liten gavepakning i postkassen min, fra enest\u010bende Silje. Av hun fikk jeg en utrolig koselig tegning og postkort. OG ENDA MER sjokolade\\! Lennea = feit. Men la g\u010b, jeg har jo bursdag\\!\n\n\n\nJeg fikk ogs\u010b nyheten om at My Chemical Romance skal ha konsert i Spektrum 16. mars. Den beste bursdagsgaven jeg kan tenke meg. Nyheten har enn\u010b ikke synket inn, s\u010b i morgen f\u010br jeg nok ett eller annet slag av anfall. Nomnom \\<3\n\n\n\nMen dere, i dag p\u010b gangm\u011dtet fikk jeg tilbake mobilen min. Det viste seg at l\u0109reren min har hatt den p\u010b innerlommen de siste dagene. JEG HAR MOBIL IGJEN.\n\nSmykke fra min aller beste mormor.\n\nBursdagsgave fra skolen. Advarsel \\<3.\n\n  \nStygg/happy-face\\! Gjett hvor snusen ligger a.\n\n\n## Hair Metal 4 ever\n\nI g\u010br arrangerte elevr\u010bdstyret 80talls-fest for oss alkohollengtende elever.  \nDet var\u00a0s\u010b klart\u00a0et alkoholfritt arrangement.\n\nJeg kledde meg ut som Madonna/random 80-talls rocker.  \n  \n\nMen kjekt var det\\! Live-musikk, gutter i heftige tights, elleville h\u010brfrisyrer og ikke minst den flotteste sminken du kan tenke deg.\n\nDen very most famous statisten fra Flashdance og Fame.\n\nSilje og Thorbj\u011drn Stanley\n\nAlle elevene danset med h\u0109la i taket, og det samme med\u00a0l\u0109rerne. Han ene l\u0109reren ville betale meg 20 kroner hvis jeg danset swing med han. S\u010b jeg stakk da han snudde ryggen.\n\nKj\u011drer den mest \u010bs\u010bme stilen fra 80-tallet, seff\\!\n\n  - 03.des.2010 kl.13:48 i Danvik\n## Knis\n\n\n## 1\\. desember\n\n1\\. desember er som julaften for meg. Nesten i hvertfall.\u00a0  \nGrunner som:  \n1\\. Det er desember  \n2\\. Jeg har snart bursdag  \n3\\. Pepperkaker, julebrus, julekalender osv  \n4\\. Julaften n\u0109rmer seg  \n.. gj\u011dr meg varm av glede i hele kroppen, dog jeg egentlig fryser som faen her p\u010b\u00a0\u011cstlandet:\n\n  \n  \nS\u010b i dag kjempet Silje, Janne og jeg oss gjennom v\u0109ret og trosset kulden med den overveldende julegleden vi har. Vi var nemlig p\u010b julepynt-shopping, og jaggu, Nille har mangt\\! Nille er et vakkert sted for oss stakkarslige studenter (nei, jeg er ikke blitt sponset), s\u010b mange skatter ble funnet. Jeg fant julelys, julekuler, stygg s\u011dlv\"krans\" og stjerner. Ogs\u010b en snaksi juledrakt (25 kr\\!\\!\\!) som n\u010b henger i skapet.\n\nMen slapp av, konglen i vinduet er ikke kj\u011dpt og betalt. Heller en slags jeg-betaler-dere-90000kr-s\u010b-jeg-tar-konglen-deres.\n\nOg se\\! Jeg skaper julestemning\\! Hurra\\! Yay\\!\n\n\u00a0\n\n\nGreit, jeg innr\u011dmmer at jeg har savnet bloggen min\\!  \nOfte har jeg tenkt tilbake p\u010b den tiden da jeg trykket \"Lagre + publiser\"-knappen, med stolthet, kleinhet og.. ren gammen og fryd.  \nMen minnedagene er over, n\u010b skal det rett og slett blogges, IGJEN. Vi f\u010br se hvor lenge denne fasen varer n\u010b da.\n\nTiden siden august har g\u010btt forbi meg; det er vanskelig \u010b tro at om akkurat \u00e9n uke s\u010b fyller jeg endelig (?) nitten \u010br og at om 2 uker s\u010b skal vi nok en gang dra de store, feite folkeh\u011dgskole-rumpene v\u010bres hjem til jul. P\u010b denne lille tiden har jeg opplevd s\u010b mye fantastisk at det er vanskelig \u010b sitte ord p\u010b ting. Alle minner er som en utrolig ekkel, men vakker lapskaus i hodet.  \nJeg har sett Misfits og m\u011dtt Jerry Only, reist til London for \u010b sitte 48 timer i k\u011d for MCR, opplevd A7X live, h\u010bndhilst p\u010b vokalisten i Kvelertak, blitt intervjuet av Dagbladet og Kerrang, arrangert store firmafester, hatt min f\u011drste booking-samtale, f\u011dlt meg hjemme i Oslo (dog g\u010btt meg vill i Storgata opp til flere ganger), deltatt i by:Larm-juryen, sett OG m\u011dtt Stone Sour, nistirret p\u010b Lady Gaga, v\u0109rt p\u010b forh\u010bndslytting til Danger Days, danset til Lars Vaular og ikke minst: f\u010btt utrolig mange gode venner.\n\nRegner med at det lille avsnittet der var noks\u010b uinteressant for deg, s\u010b jeg kan helle vise rommet mitt jeg har p\u010b Danvik\\! Det er stygt som bare faen, men la g\u010b, det er miiiitt. \\<3  \nOg jeg er s\u010b heldig at jeg bor i **leilighet** med to andre jenter, s\u010b livet er liveable.\n\nDette er da sengen min. Og pulten min. Og datamaskinen ligger seff i klassisk bloggerstyle: P\u010b sengen. Rock 'N' Lol , Cecilie-tegning og Guns N' Roses p\u010b veggen, mens Axl Rose, Frank Iero og radioalarmen som aldri vekker meg er p\u010b sovebordet. Jeg har ogs\u010b redd sengen min for anledningen\\!\n\nSelvf\u011dlgelig har jeg Justin Bieber p\u010b veggen.\n\nAv og til s\u010b tenker jeg at jeg burde kanskje slutte \u010b kj\u011dpe s\u010b mye kl\u0109r, eller gi bort kl\u0109rne mine til Fretex o.l for \u010b v\u0109re snill mot meg selv (hence klesvask) eller verden med tanke p\u010b milj\u011det\\! Men s\u010b bare loller jeg. Kl\u0109r \\<3  \n(Vil bare bemerke at 70 % av kl\u0109rne mine ligger i skittent\u011dyskurven eller under sengen)  \n  \n\nWall of fame\\!\n\nL\u011dfter hendene mine med selvutl\u011dser i ren bloggerstyle. Og som dere kan se p\u010b foten min, s\u010b blir rommet vasket kontinuerlig.\n\n  - 30.nov.2010 kl.00:13 i Danvik\n  - Permalenke\n## \"Thank you, darling\\!\"\n\n  - 11.sep.2010 kl.03:05 i G\u011dy ting\nJeg har spist Ben & Jerry's, kj\u011dpt Stone Sour-billett, f\u010btt praksisplass p\u010b Union Scene, hatt total Janne-l\u0109ttis, forsovet meg p\u010b ekstreme niv\u010ber og sett The Misfits live. Jeg har rett og slett hatt noen fantastiske dager, selv om jeg har \u00a0v\u0109rt tr\u011dtt, lat og sl\u011dv. Kan garantere at jeg har svevet mellom 1-2 i promiller disse dager.\u00a0\n\n  \n\n  \n\n\nHu derre sinte nordlendinga.\n\n  \n\n\n  \n\n\nHerlige jenter\\! Minus Janne, s\u010bklart..\n\n  \n\n\n\n  \n\n\n  \n\n\n  \n\n  \n  \n\nDe tre siste bildene er bevis p\u010b v\u010brt intime\u00a0m\u011dte med Jerry Only. Neida, det var faktisk ikke s\u010b intimt som vi skulle ha \u011dnsket..\n\n  - 11.sep.2010 kl.03:05 i G\u011dy ting\n## Butikkjakt\n\nNoen ser p\u010b Drammen som en av de byene i Norge som er i d\u010brlig forstand. Andre ser p\u010b Drammen som et nytt kulturh\u010bp. Jeg ser litt av begge deler. Drammen har virkelig renovert fasaden, og det ser\u00a0fabelaktiv\u00a0ut flere steder. F\u011drste inntrykket med Drammen var vakkert, men jeg syns Drammen var enda vakrere i dag, da vi vandret i gamle gater, glemt av kulturpolitikerne. Det var nedslitte bygninger, f\u010b butikker og rett og slett shabby, som folk s\u010b pent sier. Jeg likte den type Drammen mye bedre enn glasshus-ved-elven-Drammen. Dessuten var vi p\u010b bruktbutikk-jakt, og dette er Drammen dyktige p\u010b. Fant mange flotte butikker, med enda vakrere skatter. Jeg kom hjem tomhendt, men s\u010b var jeg p\u010b en skummelt dyr shopping i Oslo i g\u010br.\n\n  \n\n\n  \n\n\n\"Noe for deg\".\u00a0\n\nEn ordentlig syttitalls-nerdebutikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0e6023d-21ef-463f-9528-e2c9ebb721fc"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/article/escenic.ap.6590926", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:58Z", "text": "# Enorm ettersp\u00f8rsel etter OL-billetter\n\nPetter B\u00f8ifot\n\nOppdatert: 14.nov. 2008 13:53\n\nPublisert: 14.nov. 2008 11:49\n\n  - \n    \n    Sverige tok gull i OL i 2006. N\u00e5r de skal forsvare tittelen i Vancouver er interessen enorm. FOTO: GENE J. PUSKAR / AP\n\nVancouver-OL har allerede solgt billetter for mer enn to milliarder kroner.\n\n\nSelv om verden st\u00e5r overfor en finanskrise er det tydeligvis ingen problemer med \u00e5 skape blest rundt OL om halvannet \u00e5r.  \n  \nFor fem uker siden ble billettene til Vancouver OL i 2010 lagt ut, og salget har g\u00e5tt over all forventning.  \n  \nS\u00e5 langt har det blitt solgt billetter for 345 millioner dollar, eller nesten 2,4 milliarder kroner.  \n  \nDet er langt mer enn forventet. Til sammenligning ble det solgt billetter for 75 millioner dollar p\u00e5 ni uker i forkant av OL i Salt Lake City i 2002.  \n  \n\\- Det har v\u00e6rt en utrolig interesse hos canadierne. Det er mer enn man noensinne har sett foran et OL f\u00f8r, sier sjef for organisering John Furlong if\u00f8lge den canadiske avisen Globe and Mail.  \n  \nDe mest popul\u00e6re billettene er, ikke uventet, hockeyfinalen. Rundt 4000 billetter er tilgjengelig for offentligheten, og mer enn 140.000 pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 plass i hallen.  \n  \n120 av 170 \u00f8velser skal allerede v\u00e6re utsolgt.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e83c99b-48d9-4f95-aefa-f7f952b3fc33"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Nakkeskadet-vant-mot-If-224061b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:52Z", "text": "# Nakkeskadet vant mot If\n\nEn 43-\u00e5rig kvinne fra Bjerkreim er tilkjent 935.000 kroner i erstatning etter en bilulykke i 1996. Hun saks\u00f8kte forsikringsselskapet If fordi det nektet \u00e5 utbetale erstatning.\n\nOppdatert: 23.mar.2004 08:36\n\nPublisert: 23.mar.2004 08:36\n\nGeir T. Hagen\n\n  \n\nTobarnskvinnen kj\u00f8rte av veien mellom Bjerkreim og \u00c5lg\u00e5rd p\u00e5 sv\u00e6rt glatt f\u00f8re. Resultatet ble en alvorlig nakkeslengskade, som gjorde at hun ble erkl\u00e6rt 15 prosent medisinsk invalid og 100 prosent ervervsmessig uf\u00f8r.\n\nP\u00e5 ulykkestidspunktet jobbet hun i en 50 prosent stilling som hjelpepleier i Gjesdal kommune. Hun krevde likevel at forsikringsselskapet If skulle utbetale erstatning for fremtidig inntektstap som om hun var i 100 prosent stilling. Dette fordi hun hadde hatt planer om \u00e5 g\u00e5 opp i full stilling f\u00f8r ulykken skjedde.\n\nHun krevde derfor 559.000 kroner i erstatning for tapt inntekt fra 1998 til 2002. I tillegg krevde hun 800.000 kroner for framtidig inntektstap.\n\nIf avviste hele kravet ved \u00e5 p\u00e5peke at hun hadde jobbet deltid i sju \u00e5r. Selskapet viste ogs\u00e5 til at hun hadde planer om \u00e5 adoptere et barn da ulykken skjedde, og at en slik adopsjon ville medf\u00f8re at hun ville g\u00e5 hjemme med dette barnet i flere \u00e5r, slik hun hadde gjort med sine egne to unger.\n\nIf viste ogs\u00e5 til at bare tre av 23 hjelpepleiere i Gjesdal kommune jobber 100 prosent .\n\n\u2014 Dessuten har kvinnens ektefelle en s\u00e5 h\u00f8y inntekt at familien ikke har behov for h\u00f8yere inntekt enn det hun fikk i 50 prosent stilling, hevdet Ifs prosessfullmektig, advokat J\u00f8rgen Svartebekk, i Sandnes tingrett.\n\nSelskapet fikk lite medhold av retten. Dommerfullmektig Arne Oftedal mente kvinnen hadde sannsynliggjort at hun ville g\u00e5 opp i 100 prosent stilling, og at deltidsjobbingen m\u00e5tte ses i sammenheng med at hun hadde sm\u00e5barn. Dommeren mente likevel at en fulltidsjobb f\u00f8rst kunne v\u00e6re aktuelt fra 2000. Erstatningen for tapt inntekt hittil ble derfor fastsatt til 350.000 kroner, pluss renter.\n\n\n\nN\u00e5r det gjelder erstatning for fremtidig inntektstap, mente dommeren at det ville utgj\u00f8re 585.000 kroner, pluss 25 prosent tillegg p\u00e5 grunn av skatteulempen engangsutbetalingen medf\u00f8rer.\n\nIf m\u00e5 ogs\u00e5 betale 116.000 kroner av motpartens saksomkostninger.\n\nKvinnens prosessfullmektig, advokat Svein Ueland er sv\u00e6rt forn\u00f8yd med dommen.\n\n\u2014 Vi har kjempet mot If i sju \u00e5r og aldri blitt tilbudt noe f\u00f8r dommen falt. Det mest utrolige er at If prosederte at en utdannet kvinne i sin beste alder sannsynligvis ville v\u00e6re forn\u00f8yd med \u00e5 v\u00e6re husmor resten av livet fordi mannen hennes tjener s\u00e5 godt. Det er argumenter som burde h\u00f8re fortiden til, mener Ueland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56c79ccb-241d-4661-80d8-99a6f31450f0"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/hytteliv/finn-riktig-hyttedo-1638492.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:29Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n# Test av hyttedo\n\n## Hva slags hyttedo er best?\n\n### 419 hytteeiere har hjulpet deg med \u00e5 velge riktig hyttedo.\n\n\n\nHYTTEDO: Vi har bedt hytteeiere beskrive sin hyttedo for oss. Det har vi samlet i en stor brukerunders\u00f8kelse av hyttedoer. \u00a9 FOTO: Produsenten\n\n\n\nOppdatert 16.2.16\n\nPublisert 6.12.15\n\n#### **Sp\u00f8rsm\u00e5l i testen om hyttedo**\n\nVi ba hytteeierne svare oss p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:\n\n1\\. Produktnavn p\u00e5 toalett**  \n**2. Hvor lenge har du hatt toalettet?\n\n****3. Hvis du installerte det selv, hvor vanskelig var det? (Skala 1 til 5, der 1 er latterlig enkelt og 5 er nesten umulig)\n\n4\\. Hvor enkelt er toalettet \u00e5 bruke? Daglig bruk samt rengj\u00f8ring (Skala 1 til 5, der 1 er latterlig enkelt og 5 er nesten umulig)\n\n5\\. Er dere plaget av lukt inne i toalettrommet? (Skala 1 til 5, der 1 er aldri og 5 er hele tiden)\n\n6\\. Hvor enkelt synes du det er \u00e5 t\u00f8mme toalettet?\n\nHer svarer du bare om du har biodo eller forbrenningsdo. Skala 1 til 5, der 1 er latterlig enkelt og 5 er alt for komplisert\n\n7\\. Hvis du svarer 4 eller 5 her, hvorfor er det komplisert? (Her svarer du bare om du har svart 4 eller 5 p\u00e5 foreg\u00e5ende sp\u00f8rsm\u00e5l)\n\n8\\. Hvor krevende er ettersyn og vedlikehold av toalettet? (Skala 1 til 5, der 1 er aldri og 5 er to ganger i \u00e5ret)\n\n9\\. Andre positive eller negative kommentarer (Ting du synes det er verdt \u00e5 kommentere, men som ikke er dekket av de andre sp\u00f8rsm\u00e5lene)\n\n\n\nSverre Julsrud Kristiansen\n\n#### I over ti \u00e5r har Tom restaurert hytta fra 1714\n\nSjekk det fantastiske resultatet.\n\nValg av hyttedo er noe av det som opptar hytteeiere aller mest. Derfor har Hytteliv laget en brukerbasert unders\u00f8kelse om hyttedoer.****\n\n**Med hele 419 svar er dette den mest omfattende guiden til hyttedoer i Norge.**\n\nVi har definert syv kategorier hyttedoer og bedt brukere om \u00e5 svare p\u00e5 en liste definerte sp\u00f8rsm\u00e5l om sin hyttedo. P\u00e5 grunnlag av alle svarene som ble sendt inn har vi laget denne guiden til ulike typer hyttedoer\u00a0 (se kategorier og antall svar til h\u00f8yre).\n\nUnder f\u00f8lger en oppsummering av resultatene - du finner flere detaljer i artiklene for hver kategori under.\n\n#### Enkelte modeller av hyttedo skiller seg ut\n\nI noen av de ulike kategoriene for hyttedo er det enkelte modeller som dominerer i antall innsendte svar. For eksempel er det flest biologiske toaletter fra Vera. **** De f\u00e5r i gjennomsnitt litt bedre omtale enn hyttedoene fra Mulltoa og TODO.\n\nN\u00e5r det gjelder forbrenningstoalett, er det Cinderella som dominerer med antall innsendte svar. Det merket f\u00e5r litt mer positiv omtale enn modellene fra konkurrenten Incinolet.\n\n**Det er mange ulike modeller og produktnavn i de fleste av de syv ulike hyttedo-kategoriene.**\n\nDu kan lese mer om hver enkelt test i egne saker. Vi har f\u00f8rst og fremst valgt \u00e5 presentere hovedtrekkene fra alle de innsendte svarene her:\n\n#### Utedo\n\nGjennomsnittlig alder p\u00e5 en utedo er mye h\u00f8yere enn hos de andre typene hyttedo. Naturlig nok kanskje da mange eldre hytter har en hjemmesnekret utedo som folk har beholdt.\n\n**I gjennomsnitt har folk eid utedoen i over 28,3 \u00e5r.**\n\nDen eldste utedoen i unders\u00f8kelsen v\u00e5r er faktisk hele 90 \u00e5r, mens den yngste er ett \u00e5r gammel. Hjemmesnekret den ogs\u00e5, s\u00e5 det er fremdeles noen som velger \u00e5 bygge en egen hyttedo i stedet for \u00e5 investere i en annen type toalett p\u00e5 hytta.\n\nFolk synes det var enkelt \u00e5 installere den selv. Enkelte av hytteeierne svarte ogs\u00e5 at utedoen stod der da de kj\u00f8pte hytta. Dette kan v\u00e6re en av grunnene til at det ble registrert som \"latterlig enkelt\" \u00e5 installere det selv.\n\n**De aller fleste synes utedoen er middels enkel \u00e5 bruke og rengj\u00f8re, og de fleste hytteeierne er s\u00e5nn passe plaget med lukt inne i toalettrommet.**\n\nSom noen p\u00e5peker: \"Selvf\u00f8lgelig. Det er en utedass\\!\". Det er ogs\u00e5 en middels oppfattelse av at det er enkelt \u00e5 vedlikeholde den.\n\n**Eierne av et utedo trekker frem naturopplevelsen som noe av det fine med \u00e5 eie denne type hyttedo** i tillegg til at de mener det er en trivelig plass, en rimelig l\u00f8sning og en gammel kulturarv. Enkelte har ogs\u00e5 et bilde av Kong Haakon p\u00e5 veggen, slik det gjerne var f\u00f8r i tiden.\n\n**At det er litt kaldt \u00e5 sitte p\u00e5 utedoen om vinteren n\u00e5r vinden kommer nedenfra og opp, trekker opplevelsen ned, og enkelte synes ogs\u00e5 det er litt skummelt \u00e5 rusle over tunet i nattens mulm og m\u00f8rke n\u00e5r man absolutt bare m\u00e5 p\u00e5 do.** Fluer, litt stram lukt og at det ikke er s\u00e5 veldig stas \u00e5 t\u00f8mme trekkes ogs\u00e5 frem.\n\n\n\n#### De \u00f8nsker \u00e5 b\u00e6re b\u00e5de vann og ved\n\nMette Line Sandborg\n\n### Biologisk toalett\n\nPrinsippet for denne typen hyttedo er if\u00f8lge NIBO (Norsk Institutt for Bio\u00f8konomi) at fuktighet (urin) fordampes og det faste avfallet (avf\u00f8ring) brytes ned til kompost. Den bruker ikke vann og skal ikke kobles til offentlig kloakk.\n\nDet er det\u00a0 nest h\u00f8yeste antallet i denne testen som har biologisk toalett. Eierne har hatt det i gjennomsnitt nesten 11 \u00e5r. Det eldste er 40 \u00e5r og det yngste er ett \u00e5r.\n\nFolk synes det var middels enkelt \u00e5 installere det selv. Det er litt enklere \u00e5 bruke og rengj\u00f8re enn utedoen, og de fleste hytteeierne er lite plaget med lukt inne i toalettrommet. De mener ogs\u00e5 det er helt greit \u00e5 vedlikeholde.\n\n**Til tross for at de fleste mener det biologiske toalettet er enkelt \u00e5 t\u00f8mme, er det likevel enkelte som mener det er nesten umulig.** Grunnene til dette er blant annet at komposteringen ikke virker, det er d\u00e5rlig fordamping og man m\u00e5 n\u00e6rmest ligge under hytta for \u00e5 snurre og t\u00f8mme hyttedoen.\n\n### Biologisk toalett med urinseparering\n\nMange velger toalett med egen urinseparering. Det gjelder ogs\u00e5 biologiske toalett.\u00a0 Eierne av denne type toalett har hatt det i gjennomsnitt 5,8 \u00e5r. Det eldste er 30 \u00e5r og det yngste er kun seks m\u00e5neder. De fleste mener det var forholdsvis enkelt \u00e5 installere selv og det er ogs\u00e5 noen som skriver at doen var installert n\u00e5r de kj\u00f8pte hytta. Dette kan v\u00e6re grunnen til at de mener det er latterlig enkelt \u00e5 installere.\n\n**Enkel \u00e5 bruke, lite plaget med lukt og helt middels \u00e5 t\u00f8mme og vedlikeholde.** Kun fire av de innsendte svarene sier noe om at man mener det er nesten umulig \u00e5 t\u00f8mme. Grunnene til dette er blant annet at det er tungt \u00e5 l\u00f8fte ut b\u00f8tten, eller kammeret. I tillegg nevnes det at det kreves at hele toppen med avtrekksvifte og slange l\u00f8ftes vekk f\u00f8r b\u00f8tten kan fjernes.\n\n**Generelt er folk forn\u00f8yde med egen urinseparering til det biologiske toalettet. Det f\u00f8les akkurat som hjemme, det er luktfritt og ukomplisert \u00e5 bruke.**\n\n\n\nKathrine S\u00f8rg\u00e5rd\n#### Har nok plass p\u00e5 28 kvadratmeter\n\nHer gjelder smart m\u00f8blering og forbud mot nips.\n\n### Forbrenningstoalett\n\nEn slik type hyttedo forbrenner innholdet til aske ved h\u00f8y temperatur. Det finnes modeller som er drevet med str\u00f8m, og til str\u00f8ml\u00f8se hytter er det modeller som er drevet med gass.\n\n**Dette er den type hyttedo som kommer h\u00f8yest opp p\u00e5 listen over antall svar.** **Hele 135 av de totalt 419 svarene vi fikk inn, er fra eiere av et forbrenningstoalett.** Gjennomsnittlig alder p\u00e5 hyttedoene er 4,6 \u00e5r, det eldste er 13 \u00e5r og det yngste er en m\u00e5ned.\n\nDe aller fleste mener det var enkelt \u00e5 installere det selv. Det er ogs\u00e5 enkelte som skriver at doen var installert n\u00e5r de kj\u00f8pte hytten, eller s\u00e5 fikk de profesjonell hjelp til \u00e5 installere det.\n\n**Hyttedoen er enkel \u00e5 bruke og rengj\u00f8re, og middels \u00e5 vedlikeholde.** Svarene n\u00e5r det gjelder lukt og hvor enkelt det er \u00e5 t\u00f8mme skiller seg litt ut fra de andre hyttedoene i denne unders\u00f8kelsen. **De aller fleste mener det er veldig enkelt, ja nesten latterlig enkelt \u00e5 t\u00f8mme og de er nesten ikke plaget med lukt.**\n\nDet er likevel fem som mener denne doen er bort i mot umulig \u00e5 t\u00f8mme. Grunnen til dette er ufullstendig forbrenning tross gjentatt service, at avfallet brenner seg veldig fast slik at det er nesten umulig \u00e5 f\u00e5 det l\u00f8st og at hyttedoen m\u00e5 t\u00f8mmes daglig med mange folk p\u00e5 hytta samtidig. **En av brukerne sier ogs\u00e5 at denne type toalettl\u00f8sning \u00f8ker stressniv\u00e5et hver gang de er p\u00e5 hytta, s\u00e5 de skal bytte den ut med en snurredass.**\n\n**Det er likevel flest positive kommentarer til et forbrenningstoalett.** Folk mener det er lettvint og greit, hygienisk og det tar liten plass. Enkelte mener det er litt for mye st\u00f8y, brent lukt over hele hytteomr\u00e5det og litt for liten kapasitet n\u00e5r det er mange personer p\u00e5 hytta samtidig.\n\n### Forbrenningstoalett med eget urintoalett ved siden av\n\nDenne typen hyttedo har folk eid i gjennomsnitt 3,6 \u00e5r. Det eldste er 13 \u00e5r og det yngste er tre m\u00e5neder. De fleste eierne synes det var i forholdsvis enkelt \u00e5 installere det selv. **Folk synes i gjennomsnitt at det er latterlig enkelt \u00e5 bruke, de er nesten aldri plaget med lukt, det er sv\u00e6rt enkelt \u00e5 t\u00f8mme og det kreves nesten ikke vedlikehold.** Siden det var ingen som svarte at de synes det er komplisert \u00e5 t\u00f8mme, var det heller ingen kommentarer rundt dette.\n\nTil tross for at noen skriver at de m\u00e5 t\u00f8mme hyttedoen litt oftere enn angitt og at det har v\u00e6rt litt tr\u00f8bbel med selve forbrenningsprosessen, er folk veldig forn\u00f8yde med denne type hyttedo. **Noen mener det rett og slett er helt genialt, at hele familien klarer \u00e5 bruke det og at det er god kapasitet til mange personer samtidig p\u00e5 hytta.** En av dem som skriver til oss sier at de faktisk har v\u00e6rt opp til 14 personer som har benyttet seg av hyttedo-fasilitetene i l\u00f8pet av samme periode, uten problemer.\n\n\n\nElin Scott\n\n#### Er du en ekte hytteeier?\n\nHar du egentlig peil p\u00e5 hyttelivet? Ta quizen og finn ut.\n\n### Vanntoalett med samletank\n\nEierne av denne typen hyttedo har hatt toalettet i gjennomsnitt like lenge som de med forbrenningstoalett, nemlig 4,6 \u00e5r. Det eldste er 12 \u00e5r og det yngste er en m\u00e5ned.\n\nHytteeierne synes det var forholdsvis enkelt \u00e5 installere det selv. Det er ogs\u00e5 enkelte som skriver at doen ble installert av en profesjonell. **Hyttedoen er if\u00f8lge de fleste latterlig enkelt \u00e5 bruke og rengj\u00f8re, og det er ingen som er plaget med lukt inne i toalettrommet.** Helt middels \u00e5 vedlikeholde.\n\n**Dette er ogs\u00e5 et hyttedo som fungerer fint med mange folk p\u00e5 hytta samtidig**. Et r\u00e5d fra en av leserne er \u00e5 g\u00e5 til innkj\u00f8p av stor tank. Det blir fort dyrt om tanken m\u00e5 t\u00f8mmes flere ganger i \u00e5ret. En annen leser skriver at de er glade for endelig \u00e5 ha en ordentlig do p\u00e5 hytta. S\u00e5 n\u00e5 kan de bare slappe av og nyte livet. De var s\u00e5 leie av den obligatoriske hyttedo-praten og problemene som en alltid har med andre typer hyttedoer.\n\nFlertallet har et vanntoalett med samletank fra Jets, og at det er flere som har byttet fra Cinderella. Det er flere som kommenterer at de er misforn\u00f8yde med toalett fra Cinderella. En\u00a0 av grunnene er at dette ikke maktet \u00e5 holde unna for mange bes\u00f8kende i de periodene man var flere enn fire p\u00e5 hytta, skriver en leser. I tillegg nevnes det sjenerende lukt b\u00e5de inne og ute.\n\n### Vanntoalett med biomottak\n\nDette er den typen hyttedo som er representert med f\u00e6rrest innsendte svar (14 stk), og gjennomsnittlig alder er 2,1 \u00e5r hvor det eldste er 5 \u00e5r og det yngst er tre m\u00e5neder.\n\n**Alle mener det var helt middels enkelt \u00e5 installere det selv, og det er desidert den type hyttedo som folk mener er enklest \u00e5 bruke, rengj\u00f8re og enkelt \u00e5 vedlikeholde.** Ingen er heller plaget med lukt. Alle som har denne type hyttedo har et av typen Jets, med unntak av en som har et fra Aqua Green Bio til infiltrasjon.\n\nDe aller fleste er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med denne type hyttedo. Det er pent, praktisk og tiln\u00e6rmet samme type toalett som man bruker i boliger, i f\u00f8lge et av de innsendte svarene. Det bruker ogs\u00e5 sv\u00e6rt lite vann og er en av de beste investeringene enkelte har gjort.\n\nDet er ingen spesielt negative kommentarer rundt denne type hyttedo.\n\n\n\n### Minihytter er den nye trenden\n\n\n\n### Spesielt \u00e9n ting p\u00e5 dette bildet er viktig for hytteeiere\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0578399-b9be-4e72-8cc7-a3d007e4bf29"}
+{"url": "http://solabladet.no/nyheter/aktuelt/disse-damene-vil-lare-av-de-beste/19.13424", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:48Z", "text": "## Disse damene vil l\u00e6re av de beste\n\n\n\nAnne Marie Joa (Sp), Jorunn Blomvik (Ap) og Margrete Dysjaland (Frp) kjemper mot konkurranseutsettelse av Sola storkj\u00f8kken KF. FOTO: Mats Haugland\n\nPolitikerne Anne Marie Joa (Sp), Jorunn Blomvik (Ap) og Margrete Dysjaland (Frp) er alle imot konkurranseutsettelse av Sola storkj\u00f8kken KF.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "234c976b-0f90-4e30-9389-f4ad3d34996c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brynhild-kjopte-Davy-8394b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:31Z", "text": "# Brynhild kj\u00f8pte Davy\n\nL\u00f8rdag auksjonerte Redd Barna bort b\u00e5de kjendiser og gaver. Brynhild Gullaksen (75) fikk tilslaget p\u00e5 selveste Davy Wathne.\n\nKen Rossland,\n\n\nP\u00e5 tross av treige bergensere ble resultatet 27.000 kroner.\n\n\u2014 Jeg syns jeg fikk ham billig. Jeg hadde regnet med mye mer, betror Brynhild Gullaksen (75). Hun kan fortelle at datteren Jane gikk med Davy Wathne p\u00e5 skolen, ja faktisk var de sm\u00e5kj\u00e6rester.\n\nBrynhild Gullaksen hadde utstyrt seg med b\u00e5de kontanter og kredittkort da hun l\u00f8rdag deltok p\u00e5 Redd Barnas auksjon p\u00e5 Torgallmenningen. Og kredittkortet fikk hun bruk for. I tillegg til Davy Wahtne kj\u00f8pte hun seg ogs\u00e5 retten til \u00e5 spise middag med to av de sju Brann-spillerne som sporty stilte opp p\u00e5 Redd Barna-auksjonen.\n\n\u2014 Jeg har ikke hatt kavaler siden 1989, sier Brynhild Gullaksen. Hun glitrer i \u00f8ynene.\n\nI tillegg til Davy Wathne stilte byr\u00e5dsleder Anne-Grete Str\u00f8m-Erichsen og Brann-spillerne Petter Furuseth Olsen, Egil Ulfstein, Tommy Knarvik, Martin Knudsen, Ivar R\u00f8nningen, Erlend Hanstveit og Joachim Walltin seg til disposisjon for organisasjonen.\n\nRedd Barna b\u00f8d ikke bare p\u00e5 kjendismiddager, men auksjonarius Tommy Sulen kunne ogs\u00e5 by p\u00e5 gavekort p\u00e5 reiser, weekendopphold, kl\u00e6r, trim, m.m. En Danmarkstur verd flere tusen gikk for bare 500 kroner. Sulen slet hardt for \u00e5 f\u00e5 budene opp, og bergenserne med.\n\n\u2014 Vi er forn\u00f8yd med resultatet. Vi h\u00e5pet p\u00e5 20.000 kroner, og fikk omtrent 27.000 kroner. Vi h\u00e5per dette skal bli et \u00e5rlig arrangement, og at bergenserne etter hvert blir fortrolige med formen, sier regionskonsulent Anne Rosvold i Redd Barna Region Vest.\n\n\n\nInkludert i de 27.000 kronene var et forh\u00e5ndsbud p\u00e5 byr\u00e5dslederen p\u00e5 10.000 kroner fra et datafirma.\n\nPengene skal brukes p\u00e5 en brosjyre om barnesexturisme. Den skal deles ut til turister som skal reise til land der dette er et problem. Problemet omfatter adskillig flere enn pedofile.\n\n\u2014 Det er et \u00f8kende problem, spesielt i \u00d8st-Europa, sier Anne Rosvold.\n\nMIDDAG MED DAVYEN. Davy Wathne lot seg auksjonere bort til inntekt for Redd Barna. Brynhild Gullaksen (75) ser fram til kjendismiddagen og sm\u00e5prat om gamle dager.\n\n\n\nMIDDAG MED DAVYEN. Davy Wathne lot seg auksjonere bort til inntekt for Redd Barna. Brynhild Gullaksen (75) ser fram til kjendismiddagen og sm\u00e5prat om gamle dager.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b192ded-f1ee-403e-8163-a03daafe7b10"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ko-Samui-DVC-Hotel-Samui.674771.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:22Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 DVC Hotel Samui i Bophut (Bo Put), er du bare et par minutter unna Phetch Buncha stadion for thaiboksing, og i n\u00e6rheten av Bangrak strand. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Bangkok sykehus og Chaweng stadion for thaiboksing.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 6 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har dusj. Rommene har gratis vann p\u00e5 flasker og rengj\u00f8ring tilbys daglig. ekstrasenger kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nServering\n\nFrokost tilbys mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nResepsjonen er kun bemannet i et begrenset antall timer. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), mot et tillegg, og gratis ubetjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n### Fasiliteter\n", "language": "no", "__index_level_0__": "626d5890-99c7-4f84-8d27-1440c35d8bdd"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Staten-beholder-to-tredeler-av-Statoil-82396b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:16Z", "text": "# Staten beholder to tredeler av Statoil\n\nStaten beholder minst to tredeler av aksjene i Statoil om Regjeringen f\u00e5r det som den vil i Stortinget. D\u00e9t opplyste olje\u2014 og energiminister Olav Akselsen p\u00e5 et plenumsm\u00f8te i Den polytekniske forening tirsdag kveld.\n\nOppdatert: 05.des.2000 21:21\n\nPublisert: 05.des.2000 21:21\nH\u00f8yres Jan Tore Sanner uttrykte forundring over dette budskapet, og sa staten p\u00e5 sikt godt kunne selge seg ned til en tredels eierskap. Akselsen sa ogs\u00e5 at Regjeringen \u00f8nsker \u00e5 gi andre selskaper enn Statoil og Hydro adgang til \u00e5 skaffe seg andeler i Statens direkte \u00f8konomiske engasjement (SD\u00d8E). Regjeringen vil, if\u00f8lge Akselsen, legge opp til en oljepolitikk det er bred politisk enighet om.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25e7518e-0d26-4abf-b766-03b5d26cf1c3"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kvinne-mistenkt-for-brannstifting-505216b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:29Z", "text": "# Kvinne mistenkt for brannstifting\n\nOppdatert: 11.jan.2007 06:23\n\nPublisert: 11.jan.2007 06:23\n\nAsgeir Lode\n\\-Kvinnen fors\u00f8kte \u00e5 sette fyr p\u00e5 innholdet i en bossdunk da hun ble tatt, sier operasjonsleder ved Haugaland og Sunnhordland politidistrikt til Aftenbladet.no.\n\n\\-Vi har hatt flere branner av denne typen i det siste i Haugesund. I l\u00f8pet av dagen f\u00e5r vi ta et avh\u00f8r av kvinnen, sier operasjonsleder.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b7d471ed-faad-40d2-93a2-846f26dd85e4"}
+{"url": "http://docplayer.me/3909783-Bulletin-spesialreglement-pameldingsskjema-kristiansand-filatelistklubb-80-ar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:36Z", "text": "6 LITT OM UTSTILLINGSLOGOEN P\u00e5 foresp\u00f8rsel, f\u00e5r vi fra Visit Kristiansand AS / Kristiansand Turistkontor opplyst f\u00f8lgende om deres bruk av terna i logoen: Visit Kristiansand AS bruker ikke lenger terna i logo eller annet materiell, men pensjonist klubben Sk\u00e5l har den i logoen sin. Tidligere laget vi n\u00e5ler/ pins og div. av terna og ga ut ved spesielle anledning n\u00e5r vi fikk gjester og til reiselivspersoner. Vi la ogs\u00e5 ved et brev. Utstillingslogoen er tegnet av frimerkesamler og tidligere medlem av klubben, Magne Nodeland fra Vennesla. Hovedelementet i logoen er typisk det vi forbinder med sommer og S\u00f8rland, en makrellterne. Denne ogs\u00e5 er brukt i andre sammenhenger tidligere. For Magnes del startet det da p\u00e5 midten av sekstitallet da han arbeidet som vindusdekorat\u00f8r hos Ludvig Tobiassens herreekvipering i Kristiansand. Som en del av \u00e5rets sommerutstilling ble makrellterner tegnet og s\u00e5 sk\u00e5ret ut i papp. Innehaveren av forretningen, Ludvig Tobiassen, var leder av Kristiansand og Oplands Turistforening og samtidig ivrig i organisasjonen Reiselivslaget for S\u00f8rlandet. Han likte ternene s\u00e5 godt at de ble tatt i bruk i logoen til laget. Reiselivslaget for S\u00f8rlandet er i dag det vi kjenner som Kristiansand Turistkontor og VisitKristiansand. ( ) I filatelistisk sammenheng kjenner vi ogs\u00e5 et s\u00e6rstempel fra Fotofestivalen i Kristiansand i 1975 hvor makrellterna er det sentrale motivet. Her f\u00f8lger teksten i brevet: EN LITEN TERNEHILSEN TIL DEG Hva er vel mer naturlig i S\u00f8rlandets hovedstad, Norges ferieby nr. 1, enn \u00e5 velge terna \u00absterna hirondo\u00bb som reiselivsn\u00e6ringens varemerke. Om v\u00e5ren n\u00e5r solen begynner \u00e5 varme og Golfstr\u00f8mmen gj\u00f8r sj\u00f8en badevennlig, trekker terna, som turistene, fra sydlige egner mot S\u00f8rlandets strender. Kristiansand er familiebyen og terna er i dyreleksikon beskrevet som en sosial fugl. De fleste terner, st\u00e5r det, har en skarp og skj\u00e6rende stemme. L\u00e5ten kan best\u00e5 av lange skjelvende toner, korte, bjeffende lyder eller gjentatte skrik. Det er jo som spekteret av lydene i en 3 barns familie p\u00e5 campingferie. Terna lever av fisk, og mange turister spiser mer fisk og skalldyr enn vanlig n\u00e5r de ferierer p\u00e5 S\u00f8rlandet, fordi sj\u00f8ens produkter har kvalitet. Vi h\u00e5per du finner at ogs\u00e5 Kristiansand har kvalitetene i seg b\u00e5de som ferie- og m\u00f8teby. Ronny Andersen Reiselivsdirekt\u00f8r S\u00e6rstempel fra Fotofestivalen i 1975 med motiv makrellterna. 6 NB. Terna (ogs\u00e5 v\u00e5r) er fri som fuglen og kan ikke kj\u00f8pes. Du finner oss p\u00e5\n7 Makrellterna Makrellterna med det latinske navnet Sterna hirundo er kanskje den fuglen som f\u00f8rst og fremst symboliserer selve S\u00f8rlandet med sol, sommer og skj\u00e6rg\u00e5rd. Det norske navnet har den f\u00e5tt, ikke fordi den spiser makrell, men fordi den ankommer samtidig som makrellen innfinner seg om v\u00e5ren. En gammel bekjent av meg fra Randesund utenfor Kristiansand kunne opplyse at han gjennom mange \u00e5r kunne stille datoen etter at han s\u00e5 den f\u00f8rste terna om v\u00e5ren. Hvert \u00e5r satt nemlig fuglen p\u00e5 den samme p\u00e5len i Kirkeviken den 23.april. Fuglen kjennetegnes p\u00e5 at den har lys bl\u00e5gr\u00e5 overside med svart hette p\u00e5 hodet, hvit underside med gr\u00e5lig tone og r\u00f8dt nebb med svart spiss, samt r\u00f8de bein. Den er en relativt liten m\u00e5kefugl, men er en av de mest elegante flygerne langs kysten. Med sine lange, spisse vinger og lange halefj\u00e6r, kan den minne om en stor, hvit svale. Den kan p\u00e5 det n\u00e6rmeste st\u00e5 stille i luften for \u00e5 speide etter fisk, for s\u00e5 \u00e5 styrtdykke med stor presisjon og hente sitt bytte som hovedsakelig best\u00e5r av mange typer sm\u00e5fisk. I s\u00e5 m\u00e5te har jeg ogs\u00e5 sett at den kan v\u00e6re sv\u00e6rt utspekulert. I Indresund ved Kv\u00e5sefjorden er det et bryggeanlegg hvor stimer av sm\u00e5fisk oppholder seg under bryggene, hvor de f\u00f8ler seg beskyttet. Men her har ternene funnet ut av dette, for de flyger regelrett under bryggeanlegget og snapper til seg av havets rikdom. Makrellterna er en typisk sosial fugl som lever i st\u00f8rre eller mindre kolonier. Ternene hekker p\u00e5 mindre holmer og skj\u00e6r, der hvert par legger 2-3 egg i mai-juni i et reir i en grop i sanden eller i bergsprekker foret med gress eller str\u00e5. B\u00e5de hannen og hunnen deltar i rugeprosessen som tar omtrent d\u00f8gn. Ungene er flygedyktige etter ytterligere ca. 3 uker. Hvis en person n\u00e6rmer seg en makrellternekoloni, vil ofte ternene g\u00e5 til angrep p\u00e5 inntrengeren for \u00e5 skremme vedkommende bort. Da er det ikke uvanlig at man kan bli hakket i hodet av sylskarpe nebb. Under disse angrepene vil ogs\u00e5 ternene samtidig utst\u00f8te skarpe lyder som krrii, kje kje kje kje eller kirri-kirri-kirri, noe som gj\u00f8r at de virker enda mer skremmende. Men uansett s\u00e5 b\u00f8r man holde seg unna og ikke forstyrre fuglene i denne perioden, for b\u00e5de egg og unger kan bli skadet ved at foreldrene ikke f\u00e5r beskyttet/varmet p\u00e5 dem. Ternene ankommer s\u00f8rlandskysten i slutten av april, og i juli-august trekker de s\u00f8rover for \u00e5 overvintre i S\u00f8rvest-Afrika. Ettern\u00f8lere kan unntaksvis ogs\u00e5 sees i september-oktober. Jeg har selv ringmerket en makrellterneunge i Kv\u00e5sefjorden en av de f\u00f8rste dagene i juli et \u00e5r, og i januar \u00e5ret etter ble denne fuglen fanget i det afrikanske landet Gabon, en reise p\u00e5 ca km. Makrellterna er kjent for \u00e5 skifte hekkeplasser fra \u00e5r til \u00e5r hvis kolonien blir forstyrret for mye. Dette kan v\u00e6re en fin overlevelsesstrategi, men er ogs\u00e5 et tegn p\u00e5 at fuglene kanskje ikke f\u00e5r slippe til p\u00e5 de beste lokalitetene. Mange av sj\u00f8fuglene v\u00e5re har blitt redusert i antall de siste ti\u00e5r, og dette er ogs\u00e5 tilfelle med makrellterna mange steder. Det som imidlertid synes aller viktigst i s\u00e5 henseende er tilgangen p\u00e5 mat. Fins det nok sm\u00e5fisk i umiddelbar n\u00e6rhet til ternekoloniene, synes det som om hekkesuksessen blir rimelig bra. Det er derfor viktig at den \u00f8kologiske balansen i naturen blir opprettholdt p\u00e5 et stabilt niv\u00e5. Det er innf\u00f8rt mange sj\u00f8fuglreservater med ilandstigningsforbud i tiden 15.april 15.juli, slik at fuglene f\u00e5r mest mulig ro rundt det \u00e5 f\u00e5 fram nye generasjoner. Problemet mange steder er ogs\u00e5 at ternene velger steder som ikke er reservater, noe som gj\u00f8r at vi mennesker m\u00e5 bruke fornuften og ta hensyn til fuglenes ve og vel. En annen fare for fuglene er villminken, som kan v\u00e6re til stor skade i koloniene hvis de f\u00e5r slippe til. Minken tar b\u00e5de egg og unger, og kan faktisk i verste fall gj\u00f8re rent bord. Avslutningsvis er det \u00e5 h\u00e5pe at generasjoner etter oss ogs\u00e5 f\u00e5r oppleve den s\u00f8rlandske sommerskj\u00e6rg\u00e5rden fra sin beste side, der ogs\u00e5 fuglelivet er en berikelse for de fleste. Fiskende og skrikende makrellterner h\u00f8rer nemlig helt naturlig inn i dette v\u00e5te element. Uten dem blir s\u00f8rlandssommeren ikke den samme. Jan Michaelsen 7\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "700a0523-ef14-45d4-a79b-c92dfaff8495"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Drommehybler-for-ikke-roykere-78417b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:07Z", "text": "# Dr\u00f8mmehybler for ikke-r\u00f8ykere\n\nEr du student og \u00f8nsker deg byens kanskje feteste hybelutsikt, b\u00f8r du v\u00e6re ikke-r\u00f8yker. Det nye studenthuset p\u00e5 Gyldenpris har nemlig totalforbud mot r\u00f8yk.\n\nKAREN R. TJERNSHAUGEN\n\nGIDSKE STARK (foto)\n\n1\\. august er de 157 flunkende nye hyblene ved Puddefjordsbroen klare for innflytting. Bygget kan by p\u00e5 lyse studenthybler med flislagte bad, moderne kj\u00f8kkeninnredning, karnappvinduer, tilgang til internett og bredb\u00e5nd \u2014 og dessuten panoramautsikt over hele byen. Fra altanen til kollektivet i 5.etasje bretter Bergen seg ut med utsikt over Byfjorden, sentrum, Fl\u00f8yen og Ulrikken.\n\n**Blir revet bort**\n\nEnda mer spesielt er bygget fordi det blir det f\u00f8rste hybelhuset i Bergen hvor det er innf\u00f8rt totalforbud mot r\u00f8yk.\n\n\u2014 Vi gj\u00f8r dette fordi mange av studentene ettersp\u00f8r r\u00f8ykfrie hybler. I en brukerunders\u00f8kelse vi gjennomf\u00f8rte i v\u00e5r, svarte 70 prosent at de gjerne s\u00e5 at vi gjorde alle studenthyblene v\u00e5re r\u00f8ykfrie. Ikke overraskende var de resterende 30 prosentene stort sett studenter som r\u00f8yker selv, forteller Hans S. Rohde, fungerende boligdirekt\u00f8r.\n\nIf\u00f8lge Rohde har ettersp\u00f8rselen etter de r\u00f8ykfrie hyblene v\u00e6rt enorm. Halvparten av dr\u00f8mmehyblene er allerede revet bort, mens resten g\u00e5r til f\u00f8rste\u00e5rsstudenter som har s\u00f8kt innen fristen.\n\n**Ikke askebegre**\n\n\n\nR\u00f8ykeforbudet er absolutt. Studentsamskipnaden vil ikke engang plassere ut askebegre p\u00e5 altanene i bygget.\n\n\u2014 Vi har markedsf\u00f8rt dette bygget som r\u00f8ykfritt, og regner med at det bare er ikke-r\u00f8ykere - kanskje inkludert noen festr\u00f8ykere - som flytter inn, sier boligdirekt\u00f8ren.\n\n\u2014 Hva skjer hvis noen trosser forbudet og sniker seg til \u00e5 ta en r\u00f8yk p\u00e5 sitt eget rom?\n\n\u2014 Vi g\u00e5r vel ikke akkurat ut og sier at dette er utkastelsesgrunn. Men r\u00f8ykeforbudet vil bli fulgt opp, og vi regner med at dette kommer til \u00e5 fungere.\n\nOle Bore jr., som er ansatt som \u00abboligagent\u00bb for studentene i Bergen, synes r\u00f8ykeforbudet er fornuftig.\n\n\u2014 Vi synes dette er et bra tiltak, spesielt med tanke p\u00e5 studenter med allergi og astma. I en studenthybel bor man ofte ikke mer enn et par \u00e5r, og da er det viktig ogs\u00e5 \u00e5 ta hensyn til den som skal overta hybelen, mener han.\n\n**Billig moro**\n\nStudenthuset p\u00e5 Gyldenpris ser fortsatt ut som en byggeplass. Men bygget skal v\u00e6re innflyttingsklart om bare en m\u00e5ned, lover boligdirekt\u00f8r Hans S. Rohde.\n\nCirka en tredjedel av hyblene her er plassert i kollektiv der tre til fem studenter deler kj\u00f8kken, altan og to til tre bad. Disse hyblene har v\u00e6rt mest popul\u00e6re til n\u00e5. Resten er hybelleiligheter med egen kj\u00f8kkenkrok og bad.\n\nOg prisen? 2.800 kroner for rom i kollektiv og 2.950 kroner for en hybelleilighet. Str\u00f8m kommer i tillegg.\n\n\n\nBILLIG OG BRA: Hvis du er student kan du sikre deg denne utsikten og en hybelleilighet med eget kj\u00f8kken og bad for under 3.000 kroner i m\u00e5neden. Boligdirekt\u00f8r Hans R. Rohde er forn\u00f8yd med det nye bygget.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "14f1a88e-c0a4-4613-95ac-70945a337af0"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-rom-konstruksjon-optimalisering/88931-max-effekt-pr-2-1-5-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:17Z", "text": "\n    > Husk at ledningene m\u00e5 byttes ogs\u00e5 hvis ampere st\u00f8rrelsen p\u00e5 sikringene skal opp. Hvis ikke blir det varmgang i ledningsnettet p\u00e5 kursen det gjelder.  \n    > 2.5 kvadrat= 16 A  \n    > Du kan bytte til 13 A p\u00e5 en 10 A kurs.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n4.   05-27-2009,\u00a009:54   \\#4 \n    \n    > N\u00e5 vet jeg ingenting om ditt hus, men kan bruke 13A sikringer p\u00e5 1,5mm2 gitt rette forutsetninger.  \n    >   \n    > Evt. blir \u00e5 trekke om kursen til 2,5mm2. Vet enkelte elektrikere som lar deg gj\u00f8re mesteparten av jobben selv, mot at de kommer inn og foretar koblingene (ettersom de m\u00e5 signere ?samsvarserkl\u00e6ring?).  \n    >   \n    > Ta kontakt med en elektriker.  \n    >   \n    -----\n\n5.   05-27-2009,\u00a015:03   \\#5 \n    \n    geirh\n    > Byttet nettopp innholdet i sikringsskapet + alle strekkene, kontaktene og bryterne i hele huset. Da fikk jeg mere str\u00f8m inn i hus, og kursene blir mer \"daterte\" i forhold til det som for min del ble montert i 1977.  \n    > Hadde masse 10 amp kurser som jeg fikk gradert opp til 16.  \n    > Litt artig at det n\u00e5 st\u00e5r skrevet at det er en egen kurs til Hjemmekino i sikringsskapet.  \n    > Morroa koster jo, men f\u00f8les veldig godt at kursene ikke \"kokes\" til en hver tid slik en fikk en inntrykk av tidligere.  \n    >   \n    > Litt offtopic dette, men jeg gjorde dette siden jeg sleit med samme problemet selv i forhold til sm\u00e5 \" pinglete\" kurser i et eldre hus.\n    \n    -----\n\n6.   05-28-2009,\u00a010:55   \\#6 \n    >  Opprinnelig postet av **geirh**\n    > \n    > Byttet nettopp innholdet i sikringsskapet + alle strekkene, kontaktene og bryterne i hele huset. Da fikk jeg mere str\u00f8m inn i hus, og kursene blir mer \"daterte\" i forhold til det som for min del ble montert i 1977.  \n    > Hadde masse 10 amp kurser som jeg fikk gradert opp til 16.  \n    > Litt artig at det n\u00e5 st\u00e5r skrevet at det er en egen kurs til Hjemmekino i sikringsskapet.  \n    > Morroa koster jo, men f\u00f8les veldig godt at kursene ikke \"kokes\" til en hver tid slik en fikk en inntrykk av tidligere.  \n    >   \n    > Litt offtopic dette, men jeg gjorde dette siden jeg sleit med samme problemet selv i forhold til sm\u00e5 \" pinglete\" kurser i et eldre hus.\n    > \n    > Dette h\u00f8res fristende ut for meg ogs\u00e5, men med mitt kjennskap til norske h\u00e5ndtverkspriser s\u00e5 tipper jeg det ville koste SINNSVAKT med penger.  \n    >   \n    > Kan jeg sp\u00f8rre h\u00f8flig om hva du m\u00e5tte ut med?\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n7.   05-28-2009,\u00a013:06   \\#7 \n    \n    geirh\n    \n    >  Opprinnelig postet av **EivindLunde**\n    > Dette h\u00f8res fristende ut for meg ogs\u00e5, men med mitt kjennskap til norske h\u00e5ndtverkspriser s\u00e5 tipper jeg det ville koste SINNSVAKT med penger.  \n    >   \n    > Kan jeg sp\u00f8rre h\u00f8flig om hva du m\u00e5tte ut med?\n    > \n    > Jeg er i den heldige situasjonen at en kompis kunne ta jobben, s\u00e5 det jeg m\u00e5tte betale for var matriellet + 2 timer arbeidspenger for at firmaet skulle ta papirarbeidet, samt st\u00e5 som garantist for jobben. Havnet p\u00e5 ca 20 store for dette, men prisen skyter nok rett i taket dersom dette skulle bli gjort p\u00e5 dagtid med full betaling. Vi brukte 2 hele dager + kveldene p\u00e5 jobben, s\u00e5 det ble jo noen timer.\n    \n    -----\n\n8.   06-10-2009,\u00a010:56   \\#8 \n    \n    EivindLunde\n    >  Opprinnelig postet av **geirh**\n    > \n    > Jeg er i den heldige situasjonen at en kompis kunne ta jobben, s\u00e5 det jeg m\u00e5tte betale for var matriellet + 2 timer arbeidspenger for at firmaet skulle ta papirarbeidet, samt st\u00e5 som garantist for jobben. Havnet p\u00e5 ca 20 store for dette, men prisen skyter nok rett i taket dersom dette skulle bli gjort p\u00e5 dagtid med full betaling. Vi brukte 2 hele dager + kveldene p\u00e5 jobben, s\u00e5 det ble jo noen timer.\n    > \n    > 20 lapper var det jeg ble forespeilet for kun \u00e5 bytte sikringsskapet av AA1 Elektro...  \n    > Tror jeg m\u00e5 finne meg noen nye h\u00e5ndtverker venner...:roll:\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "46ee8398-5b18-4e25-a915-5b601abd0f9a"}
+{"url": "http://www.nakenprat.com/generell-prat/23401-beta-1000-poster-du-blir-vip-medlem.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:00Z", "text": "Er ikke alltid jeg gidder \u00e5 skrive s\u00e5 veldig mye selv. Men pr\u00f8ver \u00e5 oppmuntre folk til \u00e5 poste mer bilder. Og da er det ikke alltid det kommer s\u00e5 mye skriverier. F\u00f8les ikke alltid s\u00e5 veldig naturlig\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ccd9e8a-ff40-416a-be81-39e5cf3b35e2"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/28313-le-th-tre-audio-de-werdenskrieg-stemningsbilder-fra-dedikert-tv-stue-2853-a-127.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:38Z", "text": "\n     Newcomer  \n    > Hehe, kjenner meg igjen p\u00e5 den siste der.. Spesielt med fruen.. Hvordan g\u00e5r det med oppussingen? Ser ut som om dette blir meget bra\\! :-)\n    \n    -----\n\n5.   06-26-2014,\u00a019:03   \\#2525 \n    \n    > Hehe, kjenner meg igjen p\u00e5 den siste der.. Spesielt med fruen.. Hvordan g\u00e5r det med oppussingen? Ser ut som om dette blir meget bra\\! :-)\n    > \n    > Tackar\\! Har igjen hatt en lengre stillest\u00e5ende periode. Mine hjelpere m\u00e5tte takke for seg og jeg mistet alt av motivasjon. En av mine hjelpere fikk til min store glede tid til overs igjen og i dag har nesten hele stua blitt gipset. Resten av stua/kj\u00f8kkenet blir gipset i morgen. S\u00e5 f\u00e5r jeg bruke litt tid p\u00e5 sparkling og maling etter dette.  \n    > \n    \n    -----\n\n6.   06-27-2014,\u00a013:15   \\#2526 \n    \n    \\-H\u00e5kon\n    \n    \n    > H\u00f8res bra ut\\! Gleder meg til se fortsettelsen, og ikke minst sluttresultatet\\!\n    \n7.   06-28-2014,\u00a022:40   \\#2527 \n    > Forst\u00e5r at man g\u00e5r tom for motivasjon innimellom med et s\u00e5 omfattende prosjekt, men resultatet ser ut til \u00e5 bli s\u00e6rdeles flott \n    \n    > Mvh  \n    > **DevilEj**  \n    > ***Einar Johnsen**  \n    -----\n\n9.   06-29-2014,\u00a015:05   \\#2529 \n    \n    > Forst\u00e5r at man g\u00e5r tom for motivasjon innimellom med et s\u00e5 omfattende prosjekt, men resultatet ser ut til \u00e5 bli s\u00e6rdeles flott \n    > Tusen takk, Einar\\! =D  \n    > Det begynner \u00e5 hjelpe godt n\u00e5, har endelig f\u00e5tt gjort endel arbeid p\u00e5 det elektriske som jeg har hatt store problemer med \u00e5 motivere meg til. N\u00e5 M\u00c5TTE det gj\u00f8res, og da g\u00e5r det greit, haha. Er egentlig over det verste n\u00e5, tror jeg. Herlig \u00e5 se at det endelig begynner \u00e5 ta form.\n    \n    -----\n\n10.  07-22-2014,\u00a013:43   \\#2530 \n    \n    >   \n    >   \n    > Da er vi jaggu i gang igjen.  \n    > I dag ble vi ferdige med himlingen. N\u00e5 er det downlightkassene som st\u00e5r for tur.  \n    > Legger med noen detaljbilder av himlingen. Vi har montert en 2 x 4 p\u00e5 utsiden av kassekonstruksjonen, s\u00e5 skal det gips utenp\u00e5 der igjen. 2 x 4en stiver av og man kan legge LED-strips opp\u00e5 den, som igjen vil bli skjult av gipsen etterp\u00e5.  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > \n    \n    > Sist endret av AndreWerdenskrieg; 07-22-2014 kl 14:30\n    \n    -----\n\n11.  07-22-2014,\u00a016:17   \\#2531 \n    > Ser bra ut. Misunner deg ikke sparklejobben. Det gj\u00f8r jeg aldri igjen\\! (Det har jeg sagt hver gang) \n    \n12.  07-22-2014,\u00a018:52   \\#2532 \n    \n    > Godt mulig jeg setter den bort, hvis muligheten byr seg.  \n13.  07-25-2014,\u00a013:17   \\#2533 \n    \n    > Liker best n\u00e5r ting ser robust ut.\n    \n16.  07-29-2014,\u00a020:57   \\#2536 \n    \n    > Gipsingen n\u00e6rmer seg slutten. Her vises kj\u00f8kken.  \n    > Noe sier meg at dette kan bli en noget stor sparklejobb.\n    \n    -----\n\n17.  07-30-2014,\u00a007:40   \\#2537 \n    \n    -----\n\n18.  07-30-2014,\u00a020:25   \\#2538 \n    \n    > Dette blir en meeeget grei sparklejobb ja, men dette tror jeg kommer til \u00e5 bli griselekkert n\u00e5r du er ferdig\\! St\u00e5 p\u00e5\\! \n    > Takk for det, h\u00e5per jeg f\u00e5r det til skikkelig. \n    \n    -----\n\n19.  07-30-2014,\u00a020:29   \\#2539 \n    \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Da var gipsejobben over for denne gang. Det er mere som skal gipses, men jeg m\u00e5 vente med det til bl.a r\u00f8rlegger har v\u00e6rt her, samt at gulvet er lagt.  \n    > Min leverand\u00f8r gikk tom for kantlister i dag, s\u00e5 h\u00e5per han f\u00e5r inn flere i morgen, slik at jeg kan bli ferdig med dette og begynne p\u00e5 sparklingen.  \n    > Hullet er til den innebygde kj\u00f8kkenventilatoren/kj\u00f8kkenviften.\n    \n    > Sist endret av AndreWerdenskrieg; 07-30-2014 kl 20:35\n    \n    -----\n\n20.  07-30-2014,\u00a021:05   \\#2540 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "38843a79-e8d5-45c7-a12a-6a8162c51053"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Noredalen-frykter-ferjetrafikken-164268b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:39Z", "text": "# Noredalen frykter ferjetrafikken\n\nEt par ganger i timen suser biler forbi med kort, kort tid til neste ferjeavgang. Like ofte kommer k\u00f8en motsatt vei, og med den de dristige forbikj\u00f8ringene.\n\nOppdatert: 12.jun.2002 08:03\n\nPublisert: 12.jun.2002 08:03\n\nViktor Klippen\n\n  \nFirebarnsfar og leder i Sviland bydelsutvalg, H\u00e5kon Hetland, opplever Noredalen som s\u00e5 farlig at han hver uke kj\u00f8rer barna en dr\u00f8y kilometer til fritidsaktiviteter p\u00e5 Noredalen Bygdahus.\n\nTil skolen p\u00e5 Sviland har barna buss, s\u00e5 det er greit. At fylkesvei 316 er hovedvei til ferjeleiet p\u00e5 Lauvvik skaper likevel usikre forhold for barna etter skoletid.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsker bedre sikkerhet for de myke trafikantene, sier Hetland.\n\nNEDSATT FART. Bygda fikk for ett \u00e5r siden nedsatt fartsgrense p\u00e5 veien forbi bygdehuset. Hetland er klar over at det er vanskelig \u00e5 f\u00e5 alle til \u00e5 respektere en s\u00e5 langstrakt 60-sone som Noredalen n\u00e5 har. En del kj\u00f8rer sv\u00e6rt fort fremdeles.\n\nHyppige kontroller i fjor hjalp en del, mener H\u00e5kon Hetland. Likevel har han en f\u00f8lelse av at ulykkene og nestenulykkene \u00f8ker i antall. S\u00f8ndag smalt det skikkelig da en bil braste inn i en bil foran som var i ferd med \u00e5 bremse ned.\n\nHetland viser til at det p\u00e5 samme, relativt rette strekning, har v\u00e6rt p\u00e5kj\u00f8rsel av barnevogn og flere utforkj\u00f8ringer de siste \u00e5rene. For en del \u00e5r siden d\u00f8de f\u00f8reren av en motorsykkel etter skrens. I pinsen i fjor ble 44 bilf\u00f8rere b\u00f8telagt av politiet for fartsovertredelser.\n\nNEDE P\u00c5 LISTEN. - Vi kan ikke skylde alle ulykker p\u00e5 d\u00e5rlig vei. Men n\u00e5r ulykkene skjer hyppigere, m\u00e5 vi sp\u00f8r om de myke trafikantene er godt nok sikret, sier Hetland. Blant bygdefolket mener han at bare den planlagte sykkelstien fra Skj\u00f8restad og fram til Sviland er h\u00f8yere prioritert.\n\nI kommunens trafikksikkerhetsplan er ny gang- og sykkelsti i Skjeldbreidalen oppf\u00f8rt i prioriteringsgruppe 2. Sykkelstien er planlagt fra krysset mot Sviland kapell og til toppen av dalen, totalt 1,7 kilometer. Det m\u00e5 ytterligere halvannen kilometer til for \u00e5 f\u00f8re den fram til bygdehuset, slik H\u00e5kon Hetland \u00f8nsker.\n\nUtbedringsprosjektet i Skjeldbreidalen er kostnadsberegnet til 10 millioner kroner. If\u00f8lge leder av kommunens trafikkseksjon, H\u00e5kon Auglend, kan det g\u00e5 lenge f\u00f8r det blir gjennomf\u00f8rt. Prosjektet er ikke med i pakkeavtalen med Vegvesenet for neste fire\u00e5rsperiode.\n\n\u2014 Bydelsutvalget b\u00f8r kjempe for \u00e5 f\u00e5 det opp i prioritetsgruppe 1 dersom det \u00f8nsker \u00e5 ha arbeidet forsert, sier Auglend.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "de6854bf-7d98-4e45-b303-2285deaf56f2"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/bli-med-m-y-ulla-rinman-p%c3%a5-et-arktisk-fiskeeventyr-og-nyt-din-egen-fangst-til-middag!-svalbard-explorer/181830/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:29Z", "text": "# Bli med M/Y Ulla Rinman p\u00e5 et arktisk fiskeeventyr og nyt din egen fangst til middag\\! - Svalbard Explorer\n\n\nKom \u00e5 bli med p\u00e5 et fiskeeventyr for store og sm\u00e5\\! Vi vil fiske i Isfjorden, i spektakul\u00e6re omgivelser. T\u00f8rrskodd vil vi ogs\u00e5 v\u00e6re. Isfjorden vrimler av torsk i de vakre h\u00f8stm\u00e5nedene. Kapteinen om bord vil f\u00f8re deg trygt frem til hans beste fiskested, her vil han l\u00e6re deg sine fisketriks, og vise deg hvordan du tar i bruk stang og sn\u00f8re. Vi \u00f8nsker \u00e5 fremme b\u00e6rekraftig turisme s\u00e5 hver gjest f\u00e5r fange 1-2 store fisk eller 3 sm\u00e5. Eller som vi sier\u00bb vi fanger det magen kan romme\u00bb P\u00e5 Ulla vil du v\u00e6re t\u00f8rrskodd n\u00e5r du er ute p\u00e5 dekk for \u00e5 fiske, eller bare vil nyte den spektakul\u00e6re Svalbard naturen. P\u00e5 akter dekk er du ogs\u00e5 skjermet for sn\u00f8 og regn med litt tak over hodet. S\u00e5 dette er en opplevelse for liten og stor, med eller uten fiskekunnskaper\n\nOm bord p\u00e5 romslige M/Y Ulla Rinman er det alltid godt og varmt. Vi har 2 store salonger, 6 lugarer, 2 wc og et koselig styrhus med god utsikt hvor du som gjest alltid er velkommen. Te og kaffe byr vi p\u00e5, men vi har ogs\u00e5 lokalt \u00f8l og snacks om bord til en hyggelig penge.\n\nN\u00e5r fisken er fanget vil kokken om bord l\u00e6re deg \u00e5 sl\u00f8ye din fisk for s\u00e5 \u00e5 tilberede et herlig m\u00e5ltid av egen fisket fisk. M\u00e5ltidet \u00a0\u00a0vil bli servert i v\u00e5r salong. Under middagen s\u00e5 byr kokken p\u00e5 historier om fangstlivet p\u00e5 Svalbard.\n\nEtter et nydelig fiskem\u00e5ltid av egen fanget fisk s\u00e5 vil det v\u00e6re mulig \u00e5 nyte en liten sightseeing i Isfjorden. P\u00e5 \u00f8vre dekk vil vi speide etter dyreliv og l\u00e6re litt om Svalbards interessante historie og n\u00e5tid.\n\nKom \u00e5 bli med p\u00e5 et arktisk fiskeeventyr\\!\\!\n\nPRIS: 1500,- NOK PER PERSON\n\nMinimum antall: 4  \nMaximum antall:12  \nBarn/seniorrabatt: p\u00e5 foresp\u00f8rsel\n\nInkludert: Transfer hotell, fiskeutstyr, te/kaffe, middag, sightseeing, n\u00f8dvendig sikkerhetsutstyr.\n\nKontakt Silje for mer informasjon p\u00e5 tlf : +47 47329492\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "756b0343-be38-4335-a0ba-f92f7ee6e863"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Sparta+hoteller-hotels/maniatis-hotel-sparta", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:18Z", "text": "##  Maniatis Hotel - Beskrivelse\n\n Hotellets beliggenhet erLes mer  nord\u00f8st i Sparta, 72-76, Konstantinou Paleologou str, bare 2 minutter til fots fra byens sentrum.Et etablissement av typen Rimelig, Maniatis Hotel har alle former for komfort som: n.a.. Med 80 rom tilbyr Maniatis Hotel et bredt utvalg, fra Room rom til Room, og er tilgjengelig fra 403 Norske kroner.Det tilh\u00f8rer hotellkjeden YX.   \n\nManiatis Hotel type(r): **Rimelig**\n\nDette hotellet tilh\u00f8rer: **YX\u2122**\n\n##  Maniatis Hotel fasiliteter og service\n\n### Generell\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e2eb002-7b05-4249-85a6-5758f48027eb"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/mat/article577099.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:21Z", "text": "# 1 oppskrift - 20 fantastiske barnemuffins\n\n## Med kr\u00f8llet hale og nesevis-muffins\n\n### Grisete? Tja. Men godt\\!\n\n\n\nN\u00f8ff, n\u00f8ff. \u00a9 Bj\u00f8rn Inge Karlsen HM Foto\n\nBirgitte Hoff Lysholm,\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 19.5.10\n\n\n\nBirgit Schmidger\n\n#### Verdens beste rosinboller. Helt sant\\!\n\nPluss fire andre oppskrifter du trenger i dag.\n\n**Du trenger:**\n\nMuffins\n\nRosa sm\u00f8rkrem\n\nRosa marshmallows eller puter (fra sm\u00e5godthylla)\n\nSjokoladeglasur eller sm\u00e5 biter av en lakrislisse\n\nLegg et tynt lag med rosa sm\u00f8rkrem p\u00e5 hele muffinsen. Fest en rosa marshmallow midt i trynet. Du har n\u00e5 et nesegrev. Del en annen marshmallow i to og fest til \u00f8rer. Lag \u00f8yne av sjokoladeglasur eller sm\u00e5 biter av en lakrislisse.\n\n**Grunnoppskrift p\u00e5 muffins:**\n\n100 g sm\u00f8r\n\n150 g sukker\n\n3 egg\n\n150 g hvetemel\n\n1 ts bakepulver\n\n\u00bd dl melk eller appelsinjuice (jeg har brukt melk)\n\nR\u00f8r sm\u00f8r og sukker hvitt. Tilsett ett og ett egg mens du r\u00f8rer. Bland mel og bakepulver. Tilsett det t\u00f8rre og melken vekselvis mens du r\u00f8rer.\n\nStekes midt i ovnen p\u00e5 175 grader i ca 20 minutter (avhengig av hvor sterk ovnen din er, f\u00f8lg med\\! Kakene skal bli gylne, men ikke brune).\n\n**Sm\u00f8rkrem**\n\n250 gram romtemperert sm\u00f8r eller margarin\n\n250 g melis\n\n1 egg\n\nR\u00f8r sm\u00f8r og sukker hvitt. Tilsett egget, og r\u00f8r til alt er godt blandet.\n\n![Oslo, 11.05.2010 Muffinser for Foreldre og Barn v Birgitte Lysholm, og Birgitte Lysholm. Foto: Bj\u00f8rn Inge Karlsen, HM Foto=](http://www.klikk.no/static/img/placeholder/LANDSCAPE_16_9.gif \"Oslo, 11.05.2010\n\n**Marit Vebenstad, digitaljournalist**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e3c91af-209c-4713-a1cc-e25cbd5f8767"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/174341003/poc-iris-stripes-goggles", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:11Z", "text": "Iris Stripes er en klassisk goggle med spennende design. Kvalitets optikk med antidugg og antiripe belegg. Silikon p\u00e5 brillestropp for godt feste mot hjelm. Myk PU-ramme og 3 lag med skum for best mulig komfort.\n\nSKU\\# 174341003\n\n  - Klassisk goggle i spenstig farge\n  - For aktiv skikj\u00f8ring\n  - Passer godt i alle POC hjelmer\n  - God ventilering og glass for flatt lys\n\n 999,- \n\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n\n## Takk for din reservasjon\n\nN\u00e5r varen din er klar for henting gir vi deg beskjed p\u00e5 SMS. Varen er reservert i 24 timer etter at du mottar SMS meldingen.\n\nReservert i butikk:\n\nDine opplysninger:\n\n## Reservasjon i butikk\n\nDenne varen kan dessverre ikke reserveres for \u00f8yeblikket. Du kan sjekke hvilke butikker som har varen p\u00e5 lager ved \u00e5 klikke \u00abS\u00f8k i butikk\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "36b91872-241d-4ecc-a463-24f30290b7bb"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Saueflokker-forsvinner-sporlost-flere-steder-164776b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:18Z", "text": "# Saueflokker forsvinner sporl\u00f8st flere steder\n\nPolitiet har f\u00e5tt melding om saueflokker som har forsvunnet sporl\u00f8st flere steder i landet i det siste. Ogs\u00e5 kviger har forsvunnet og aldri dukket opp igjen.\n\nNtb,\n\n17.nov.2008 13:59\n17.nov.2008 13:59\n\nwidget-list\n\n\u2013 Vi ser ikke bort fra at det kan dreie seg om organiserte tyverier av dyr, sier f\u00f8rstebetjent Svein-Arne Jenssen hos lensmannen i Sund til NTB.\n\nHan etterforsker et mulig tyveri av 67 sauer og lam fra et g\u00e5rdsbruk i Midsund kommune i M\u00f8re og Romsdal i midten av oktober. F\u00f8rstebetjenten sier at han har f\u00e5tt tips fra flere kanter av landet om tilsvarende hendelser.\n\n**Ikke samordnet**\n\nPolitiet har forel\u00f8pig ikke lagt opp til noen samordnet etterforskning. Jenssen sitter alene p\u00e5 lensmannskontoret og etterforsker den eiendommelige forsvinningssaken fra Midsund, samtidig som han skal ivareta andre politioppgaver.\n\nJenssen sier at han sjelden eller aldri mottatt s\u00e5 mange tips fra publikum i en sak han har etterforsket, som i denne. Og mange av henvendelsene fra publikum dreier seg om andre saker der dyr har forsvunnet plutselig fra g\u00e5rdsbruk.\n\n\u2013 Forsvinningssakene har et par fellesnevnere: Dyrene har g\u00e5tt i inngjerdet beite, og det har v\u00e6rt bilvei fram til beiteomr\u00e5det, sier Jenssen.\n\n**To biler**\n\nSaken som Jenssen har f\u00e5tt en konkret anmeldelse p\u00e5, dreier seg om 67 s\u00e5kalte utegangersauer eller villsauer som gikk i et, stort inngjerdet beiteomr\u00e5de i Midsund kommune. Dette er en \u00f8ykommune p\u00e5 romsdalskysten, og en m\u00e5 reise med ferje for \u00e5 komme dit. Ferjemannskapene har observert to mulige dyretransporter den dagen sauene forsvant, den ene var en liten lastebil og den andre en hvit, st\u00f8rre varebil.\n\n\n\nDen hvite varebilen er ogs\u00e5 blitt observert p\u00e5 \u00c5ndalsnes. Bilf\u00f8reren var utenlandsk og spurte etter veien til Trondheim da han fylte bensin. En saueeier var p\u00e5 bensinstasjonen og la merke til sauene som sto tett i varebilen.\n\n**Fortvilt**\n\nSauebonde Anna Lena Hole i Midsund er fortvilt. Fjellomr\u00e5dene i kommunen er grundig unders\u00f8kt. Det foreg\u00e5r jakt i fjellene p\u00e5 denne tida, og 67 sauer og lam ville ha blitt observert av noen dersom de hadde tatt turen til fjells.\n\nHun er fortvilt, ogs\u00e5 fordi hun p\u00e5 enkelte nettsider er blitt beskyldt b\u00e5de for forsikringssvindel og manglende evne til dyrehold.\n\n\u2013 Er 67 dyr blitt fraktet bort i bil, m\u00e5 det ha skjedd i to omganger eller med flere biler, sier hun til NTB.\n\nNaboer observerte br\u00e5k den natten sauene forsvant, og ferjemannskapene har rapportert om en litt merkelig sauetransport p\u00e5f\u00f8lgende morgen. Selv tror hun derfor at noen har stj\u00e5let sauene og fraktet dem bort.\n\n\n\nBORTE: Saueflokker forsvinner sporl\u00f8st fra flere steder i landet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a01e882e-158e-433e-b59c-b97219811be5"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Omfattende-sykehuskutt-i-Tromso-84516b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:10Z", "text": "# Omfattende sykehuskutt i Troms\u00f8\n\nOppdatert: 16.feb.2004 13:16\n\nPublisert: 16.feb.2004 13:00\n\nEt utvalg i Helse Nord har tidligere foresl\u00e5tt \u00e5 kutte bemanningen med 215 stillinger. Kuttene p\u00e5 181 stillinger er i tr\u00e5d med innstillingen fra administrasjonen og ble vedtatt med seks mot tre stemmer i styrem\u00f8tet mandag. De ansatte foreslo if\u00f8lge NRK \u00e5 legge ned hele fagomr\u00e5der, men ble ikke h\u00f8rt. Sykehusdirekt\u00f8r Knut Schr\u00f8der sier at kuttene vil f\u00e5 konsekvenser for pasientene. Avdelingsoverlege Audny Anke karakteriserer dette som en \"veldig trist dag for hele Nord-Norge\".\n\n\\-Styret sier selv at dette vil ramme b\u00e5de pasientbehandlingen og forskningen. Styret har heller ikke klart \u00e5 skjerme prioriterte omr\u00e5der som psykiatri og rehabilitering, sier Anke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9f146dc-9a4e-4ac4-a235-0f7a534d5895"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mat/drikke/article777547.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:51:17Z", "text": "# Billige grillviner\n\n## Barbera Kroara 2010\n\n### Fin frukt, men mangler litt friskhet.\n\n\n\nGRILLVIN: Barbera Kroara 2011 kom p\u00e5 femteplass. \u00a9 Foto: Arnie Stalheim\n\nArnie Stalheim,\n\n**Vinchio Vaglio Serra**\n\nOppdatert 23.10.14\n\nPublisert 26.7.12\nProsent alkohol: 12,5%\nR\u00e5varer: 100% barbera\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |                          |\n| --------- | ------------------------ |\n| Produsent | **Vinchio Vaglio Serra** |\n| Pris      | **99,90**                |\n\n### Konklusjon\n\nFra Italia. Dyp r\u00f8dfiolett p\u00e5 farve. B\u00e5de r\u00f8de og m\u00f8rke b\u00e6r i duften med hint av urter, blekk og kydder. Den slankeste av de fem beste vinene i testen, men likevel ganske god fylde. Fin frukt, men det mangler litt friskhet. Bra lengde med veldig fine tanniner.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\n79 / 100\n\nProduktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f052bad-e36a-4ee1-bfa7-4a40129e3663"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/--Jeg-tipper-savnet-kommer-nar-sesongen-starter-538673b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:17Z", "text": "# \\- Jeg tipper savnet kommer n\u00e5r sesongen starter\n\nJanne Fredriksen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 13:20\n\nPublisert: 21.feb.2003 11:12\n\n  \nEtter 15 \u00e5r som fotballspiller p\u00e5 toppniv\u00e5 har Petter Belsvik n\u00e5 v\u00e6rt fotballpensjonist i tre m\u00e5neder. Ikke til \u00e5 undres over at det fortsatt kribler litt i beina.\n\nDerfor har jobben som han har gjort for Norges Fotballforbund den siste tiden, passet helt utmerket: Av alle ting har Belsvik v\u00e6rt i Italia og Sveits for \u00e5 teste kunstgressbaner. N\u00e5r Oslo f\u00e5r 30 nye baner de neste \u00e5rene, har Belsvik gjort sitt for \u00e5 sikre at de er av best mulig kvalitet.Livet som fotballspiller er over, 35-\u00e5ringen st\u00e5r foran et veiskille og m\u00e5 velge retningen videre. V\u00e5lerenga hadde ikke mulighet til \u00e5 gi ham ny kontrakt med vilk\u00e5r som tidligere, og dermed endte det med at Petter ga seg. For godt.Treningst\u00f8yet er byttet ut med gr\u00e5 dress, hvit skjorte og nypussede sko. Tiden det ellers tok \u00e5 trene to ganger daglig, bruker han n\u00e5 i m\u00f8ter for \u00e5 f\u00e5 med investorer p\u00e5 et nytt prosjekt. Sammen med den tidligere Odd\u2014 og Lillestr\u00f8m-spilleren Bj\u00f8rn Heidenstr\u00f8m skal Belsvik starte en interaktiv sportsskole. Den vil de tilby s\u00e5 vel mindre klubber her hjemme som store klubber i utlandet.-Fra 1. og 2. divisjonsklubber har jeg f\u00e5tt tilbud om b\u00e5de \u00e5 spille og trene, ogs\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re spillende trener. Men det skal veldig mye til for at jeg takker ja til noe s\u00e5nt n\u00e5, sier Belsvik.Det neste \u00e5ret vil han bruke mye tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 fotballskole-prosjektet p\u00e5 glid.Om 51 dager starter sesongen 2003, og for f\u00f8rste gang siden 1989 skal eliteserien spilles uten Petter Belsvik.-Jeg tipper savnet kommer n\u00e5r sesongen starter, medgir han. -Jeg s\u00e5 Lyn - Stab\u00e6k i Vallhall for litt siden, og da merket jeg at det kriblet skikkelig i beina.-Gruer du deg til sesongstart?-Gruer meg? Nja. Jeg tror i hvert fall det blir veldig rart.Belsvik holder fortsatt kontakten med kompiser rundt om i fotball-Norge, og kommer til \u00e5 f\u00e5 med seg flere av b\u00e5de V\u00e5lerengas og Stab\u00e6ks kamper i \u00e5r:-Jeg er jo fortsatt interessert, selv om jeg ikke spiller selv lenger.\n\n## Lur pensjonist\n\nBelsvik har spilt fotball i Molde, Ham-Kam, Start, Stab\u00e6k, Rosenborg og V\u00e5lerenga her hjemme. Mannen som er diplomkandidat i \u00f8konomi, gjorde et sjakktrekk midt p\u00e5 90-tallet da han var med p\u00e5 \u00e5 starte idrettsut\u00f8vernes fagforbund, NISO.Hver m\u00e5ned satte han et bel\u00f8p fra en pen l\u00f8nning inn p\u00e5 et pensjonsfond. Det har gjort at han kan heve nok penger til \u00e5 dekke faste utgifter hver m\u00e5ned i syv \u00e5r fremover.-Det er bekymringsfullt at stadig f\u00e6rre velger \u00e5 ta utdannelse ved siden av fotballen. Og selv om ikke alle kan spare like mye, b\u00f8r de tenke p\u00e5 at livet som fotballspiller tar slutt en gang.Fotballivet tok slutt etter 158 scoringer for \"Petter-goal\", som han ble kalt av VIF-klanen. Det er tangering av scoringsrekorden til Odd Iversen.-Er det ikke ille \u00e5 tenke p\u00e5 at du ville hatt rekorden alene med bare \u00e9n scoring til?-Brattbakk oppi Trondheim kommer til \u00e5 ta den likevel, s\u00e5 jeg tenker faktisk ikke s\u00e5 mye p\u00e5 det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0056d157-b6be-44ad-a24a-804c19ea2a03"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/bygger-cpu-en-inn-i-minnebrikkene/290975", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:38Z", "text": "# Bygger CPU-en inn i minnebrikkene\n\nTOMI-prosessorene skal bli mye mer energieffektive enn dagens brikker.\n\n  - Harald Brombach\n  - Bedriftsteknologi\n  - 24\\. jan. 2012 - 14:09\n\nR\u00e5 regnekraft er ikke alt. I CPU-markedet er energieffektivitet i ferd med \u00e5 bli en sv\u00e6rt viktig faktor, ikke bare i mobile og batteridrevne enheter, men ogs\u00e5 i datasenterne. Det er snart bare i de stasjon\u00e6re pc-ene til spillentusiaster at varmeutviklingen er et mindre problem. Man setter inn noen enda st\u00f8rre vifter og tar p\u00e5 seg hodetelefoner slik at man ikke h\u00f8rer st\u00f8yen.\n\nI datasenterne betyr d\u00e5rlig energieffektivitet at man f\u00e5r h\u00f8yere str\u00f8mutgifter. B\u00e5de fordi maskinvaren krever mye str\u00f8m til \u00e5 utf\u00f8re oppgavene, men ogs\u00e5 fordi all str\u00f8mmen som brukes, omdannes til varme, som m\u00e5 ledes bort ved hjelp av kj\u00f8leanlegg.\n\nI batteridrevne systemer som b\u00e6rbare pc-er, nettbrett og mobiltelefoner, er str\u00f8mmen en sv\u00e6rt begrenset ressurs, s\u00e5 lenge man ikke har mulighet til stadig \u00e5 lade opp batteriet. Men det begrenser mobiliteten. Derfor er det et stort pluss dersom databrikkene i systemet kan gj\u00f8re mest mulig per energimengde.\n\nDette er en omr\u00e5de ARM har satset mye p\u00e5. Derfor er selskapets teknologier n\u00e6rmest ener\u00e5dende i mobiltelefoner og nettbrett, et omr\u00e5de hvor Intel enn\u00e5 ikke har greid \u00e5 f\u00e5 noe fotfeste.\n\nMen selv med ARM-teknologi t\u00f8mmes batteriet til smartmobilene s\u00f8rgelig fort. Dersom noe kunne tilbudt mange ganger lenger batteritid og omtrent samme regnekraft, ville valget ha v\u00e6rt enkelt for mange.\n\nDet er her amerikanske Venray Technology og selskapet TOMI-arkitektur (Thread-optimized Multiprocessor Instruction) fors\u00f8ker \u00e5 komme p\u00e5 banen. TOMI-arkitekturen inneb\u00e6rer at man lager en prosessorl\u00f8sning hvor CPU-en plasseres mye n\u00e6rmere DRAM-en enn det som er vanlig \u2013 faktisk i samme silisiumbrikke, bare atskilt med et lite og raskt cacheminne.\n\nSom utgangspunkt for TOMI oppgis tre faktorer som begrenser skaleringen av moderne prosessorer. Det er forskeren David Patterson som er kjent for \u00e5 ha identifisert og presentert disse begrensningene (se lysbilde 5 her).\n\n\u00abPower wall\u00bb, \u00abeffektveggen\u00bb, har med varmeutviklingen \u00e5 gj\u00f8re. For \u00e5 lage en raskere prosessor, kan man enten \u00f8ke klokkehastigheten, minnebussbredden eller parallelliteten. \u00d8kt klokkehastighet betyr mer varme. Men if\u00f8lge Venray Technology betyr \u00f8kt varme ogs\u00e5 at transistorens yteevne reduseres. Dermed m\u00f8ter man f\u00f8r eller siden veggen, noe CPU-bransjen gjorde allerede for en rekke \u00e5r siden.\n\nB\u00e5de \u00f8kt minnebussbredde og \u00f8kt parallellitet betyr mer komplekse brikker, alts\u00e5 flere transistorere, noe som if\u00f8lge Venray Technology \u00f8ker effektbruken og varmen og dermed reduserer hastigheten transistorene kan jobbe med.\n\nEffektbruken skyldes dels at transistorer lekker str\u00f8m, som alts\u00e5 bare omdannes til varme, uten noen annen nytteverdi. Venray Technology kaller dette for statisk effektforbruk. Disse lekkasjene \u00f8ker med klokkehastigheten og er if\u00f8lge selskapet langt st\u00f8rre i logiske kretser, slik som CPU-er, enn i minnekretser. Dette skyldes logiske kretser er optimalisert for ytelse p\u00e5 bekostning av lekkasjestr\u00f8mmene. Selskapet opplyser at en DRAM-transistor typisk vil v\u00e6re 20 prosent langsommere enn en tilsvarende stor transistor laget med en prosess for logiske kretser.\n\nFor \u00e5 redusere effektbruken kan man if\u00f8lge Venray Technology redusere antallet transistorer, bruke prosessteknologier som f\u00f8rer til redusert lekkasje av str\u00f8m, samt \u00e5 skru av deler av brikkene n\u00e5r disse ikke er i bruk.\n\nI tillegg til den statiske effektbruken, kommer den dynamiske. Dette er str\u00f8mmen som brukes n\u00e5r brikkene jobber, det vil si n\u00e5r det skjer overganger i tilstandene til logikken. Den dynamiske effektbruken \u00f8ker if\u00f8lge Venray Technology line\u00e6rt med klokkefrekvensen.\n\nFor \u00e5 redusere den dynamiske effektbruken, kan man redusere antallet transistorer i brikkene, redusere lengden p\u00e5 interne busser, samt redusere antallet og svitsjefrekvensen til pinnene som g\u00e5r ut av brikken.\n\nPattersons andre \u00abvegg\u00bb, \u00abmemory wall\u00bb, handler om forskjellen i hastigheten som minnet og logikken arbeider med. Dette blir til typisk utjevnet i dag med etter hver temmelig digre cacheminner i prosessorbrikkene. Men disse tar mye plass og best\u00e5r av mange transistorer som omdanner str\u00f8m til varme.\n\nVenray Technologys tiln\u00e6rming er alts\u00e5 \u00e5 plassere prosessorkjerner sv\u00e6rt tett innp\u00e5 minnet, og \u00e5 bruke typisk DRAM-prosessteknologi for \u00e5 redusere lekkasjestr\u00f8mmene. Dette begrenser klokkehastigheten, men selskapet hevder samtidig er veien til minnet s\u00e5 kort at behovet for caching reduseres kraftig.\n\nDen tredje veggen til Patterson kalles for \u00abILP wall\u00bb. ILP st\u00e5r for \u00abInstruction Level Parallelism\u00bb og dreier seg om \u00e5 kunne levere nok instruksjoner per klokkesyklus til CPU-kjernene, slik at disse alltid utnyttes 100 prosent. Det er vanligvis sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 til.\n\n\n\n\n\nTOMI-prosessorene er sv\u00e6rt enkle etter dagens standard. Selve kjernen best\u00e5r av rundt 20 000 transistorer, i tillegg til en rekke sm\u00e5 cacheminner. Mens mange av dagens CPU-er har en temmelig dyp pipeline \u2013 Intels Atom-prosessorer skal ha 16 trinn \u2013 er TOMI-arkitekturen basert p\u00e5 en pipeline med bare to trinn. Med kort aksesstid til cacheminnet skal de 79 instruksjonene i instruksjonssettet kunne kj\u00f8res med full hastighet.\n\nVed hjelp av dette, sv\u00e6rt brede minnebusser og flere andre teknikker som er beskrevet i dette dokumentet, skal Venray Technologys TOMI-arkitektur kunne \u00e5pne en reduksjon i effektbruken p\u00e5 80 til 95 prosent, sammenlignet med konkurrerende teknologier. Samtidig skal brikkene bare koste 10 til 20 prosent av det ARM-baserte brikker og Intels Atom-prosessorer koster.\n\nProblemet er at teorier ikke alltid virker i praksis, selv om flere av personene bak TOMI-arkitekturen har lang erfaring fra denne bransjen. Forel\u00f8pig er Venray Technologys presentasjoner f\u00f8rst og fremst basert p\u00e5 teorier og antakelser. If\u00f8lge HotHardware presenterer selskapet blant annet en ytelsessammenligning mellom et TOMI-system som det ikke engang er laget en prototype av, og en ikke-eksisterende Intel Xeon-prosessor.\n\nHotHardwares skribent er ogs\u00e5 temmelig skeptisk til at Venray Technology har g\u00e5tt vekk fra omtrent alt som har blitt utviklet av avansert CPU-funsjonalitet de siste 25 \u00e5rene, inkludert flyttallsenhet, avansert pipelining og enhver for for spekulativ kj\u00f8ring av instruksjoner.\n\nSkribenten mener likevel at ideen er interessant, men i praksis altfor begrenset til \u00e5 kunne ta av.\n\nN\u00e5 ser det ikke ut til at Venray Technology i f\u00f8rste omgang vil fors\u00f8ke \u00e5 utfordre ARM- og Intel-teknologiene innen pc-er og mobilteknologi. Blant de potensielle bruksomr\u00e5dene selskapet nevner, er en Bluetooth-basert, \u00f8remontert datamaskin, datamaskin integrert i briller, datamaskiner implantert i mennesker og dyr, samt oversettere av tale og datamaskiner som kastes etter bruk. Med en forventet pris p\u00e5 under 1 dollar for en CPU, er dette siste eksempelet muligens noe som kan bli aktuelt i framtiden.\n\nDe to produktene Venray Technology presenterer p\u00e5 nettstedet sitt heter TOMI Aurora og TOMI Borealis. Aurora er if\u00f8lge EE Times en firekjernet prosessor med 64 megabyte med minne, mens Borealis har \u00e5tte kjerner og 1 gigabyte med minne. Aurora er tilpasset en 100 nanometers DRAM-prosessor og en klokkehastighet p\u00e5 500 MHz. Effektbruken per prosessor skal v\u00e6re p\u00e5 23 milliwatt.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7058efb5-01c4-43b6-82df-37a763ec2fb3"}
+{"url": "http://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1014586", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:35Z", "text": "\n\n# Bivirkninger av narkose\n\nStartet av Qookers, 28. sep. 2008, 18:11\n\n  \nSkrevet 28. september 2008 - 18:11\n\n  - \n  - \u00a0 29. juli 2008\nSkrevet 28. september 2008 - 20:39\n\nDet er ikke noe farlig. N\u00e5r du v\u00e5kner s\u00e5 har du en lett kvalme og svimmelhet, men dette avtar ganske raskt. Ikke pr\u00f8v \u00e5 g\u00e5 med en gang etter du har v\u00e5knet heller, for du er rimelig groggy, og faller i s\u00e5 fall ganske raskt. Snakker av erfaring   \n\n###  \\#5   chberge\nSkrevet 28. september 2008 - 20:43\n\nJeg har hatt full narkose 3 ganger tror jeg, de to siste husker jeg. Den ene gangen v\u00e5knet jeg og var lys v\u00e5ken. Kjedet meg ganske stort p\u00e5 oppv\u00e5kningen og kj\u00f8nte ikke hvorfor jeg ikke kunne g\u00e5 derfra og opp p\u00e5 rommet med tv. Jeg fikk ogs\u00e5 etter en liten stund med mas g\u00e5 p\u00e5 do p\u00e5 oppv\u00e5kningen.  \n  \nEllers tror jeg at ene gangen v\u00e5knet jeg, og da blir foreldre og lignende hentet inn, for n\u00e5r jeg v\u00e5knet var de iallefall der. S\u00e5 har nok v\u00e5knet og sovnet ganske fort igjen.  \n  \nMen har ikke hatt noen bivirkninger av noe slag, hverken da eller n\u00e5. Er nok litt tr\u00f8tt og s\u00e5nn med en gang, anbefaler vel egentlig ikke \u00e5 l\u00f8pe rundt, men ellers var alt helt str\u00e5lende.  \n\nSkrevet 29. september 2008 - 09:29\n\nOk, det h\u00f8rtes visst ikke s\u00e5 ille ut som jeg hadde trodd  Hvis det er noen som har operert bort en cyste fra hodet, s\u00e5 kan de gjerne skrive et innlegg   \n\n###  \\#7   Miss\\_Pepsi\nMiss\\_Pepsi\n\nSkrevet 29. september 2008 - 09:57\n\nEn gang var jeg bare i narkose i ca12 min, da sov jeg en stund etterp\u00e5, men sto opp altfor tidlig, sjangla bortover gulvet, fr\u00f8ys veldig, blei svimmel og hvit/gronn i trynet. Kastet ikke opp f\u00f8r jeg kom hjem. La meg i senga og sov til dagen etter.  \nEn annen gang var operasjonen litt st\u00f8rre. Sov lenge etterp\u00e5, hadde vondt, fikk mye smertestillende, var kvalm og kastet opp flere ganger. Tror jeg sov mer eller mindre hele det f\u00f8rste d\u00f8gnet, klarte vel \u00e5 f\u00e5 litt mer tanker p\u00e5 plass p\u00e5 kvelden dagen etter. Men blei liggende p\u00e5 sykehuset et par dager, og dro hjem litt tidligere enn jeg kanskje burde..  \n\n  - \n  - Medlemmer\n  - 1\u00a0039 innlegg\n  - \u00a0 26. februar 2002\n\nSkrevet 29. september 2008 - 10:04\n\nN\u00e5r man f\u00e5r narkosen, f\u00e5r man f\u00f8rst et bed\u00f8vende middel som doper deg noe kraftig ned i l\u00f8pet av f\u00e5 sekunder. Deretter kommer narkosen, og etter det g\u00e5r mange timer f\u00f8r man v\u00e5kner opp enten i gangen p\u00e5 vei til \"oppv\u00e5kning\" eller n\u00e5r man ligger p\u00e5 oppv\u00e5kning.  \n  \nEneste bivirkningene var ufyselig svimmelhet/tr\u00f8tthet. Kom seg dagen etterp\u00e5. Men da begynte smerten \u00e5 sette inn i kjeven, s\u00e5 gumlet mye smertestillende (De flyttet p\u00e5 litt ben fra under til overkjeven og slengte inn implantater).  \n  \nAnyway. Ingenting \u00e5 v\u00e6re nerv\u00f8s for. Man blir h\u00f8y, s\u00e5 bare slapp av og \"nyt\" det (ikke frik ut pga du ikke helt skj\u00f8nner hvorfor du blir halvveis gr\u00f8nnsak, men bare pust rolig og \"think happy thoughts\"), f\u00f8r de setter narkosen og du slukner.  \n\nDette innlegget har blitt redigert av **shabador**: 29. september 2008 - 10:05\n\n###  \\#9   Alompi\n\nAlompi\n\nSkrevet 29. september 2008 - 10:10\n\nJeg synes det h\u00f8res j\u00e6vlig ekkelt ut \u00e5 bli tvunget inn i s\u00f8vn.  \nSkrevet 29. september 2008 - 10:37\n> Jeg synes det h\u00f8res j\u00e6vlig ekkelt ut \u00e5 bli tvunget inn i s\u00f8vn.  \n> Er det det? \n\n  \nVar ikke noe ekkelt n\u00e5r jeg tok blindtarmen hvertfall. Som shabador sier f\u00e5r du en spr\u00f8yte med et middel som f\u00f8les som tidenes vorspiel ganger 10. Hele rommet begynte \u00e5 snurre for min del hvertfall   \nDe legger s\u00e5 maska over munnen og nesa og ber deg telle ned fra ti og s\u00e5 sovner du i l\u00f8pet av et sekund eller to.  \n  \nDu er litt groggy n\u00e5r du v\u00e5kner, men jeg har hatt v\u00e6rre hangovers etter alkohol enn det narkosen ga.  \n\n  - \nSkrevet 29. september 2008 - 19:41\n\nDet b\u00f8r vel tillegges at etterspillet etter narkose er avhengig av lengden p\u00e5 narkosen samt hvilket inngrep som er gjennomf\u00f8rt. Fra mine dager p\u00e5 postoperativ avdeling kan jeg fortelle noen rare historier. De kan dog oppsummeres til det meste som har blitt refert til her i tr\u00e5den; svimmelhet, kvalme, ekstrem tretthet, etc.  \nMen n\u00e5r du v\u00e5kner kommer du til \u00e5 lure p\u00e5 hvor du er, hvilken dag det er, og hvorfor du har en masse slanger og ledninger koblet til kroppen. Bruk noen minutter p\u00e5 \u00e5 samle deg, ta det med ro.  \n\nSkrevet 1. oktober 2008 - 11:40\n\n> Det b\u00f8r vel tillegges at etterspillet etter narkose er avhengig av lengden p\u00e5 narkosen samt hvilket inngrep som er gjennomf\u00f8rt.\n\nDet virker som om du har erfaring med dette. S\u00e5 hvis jeg skal ta en operasjon som varer i ca 1 1/2 - 2 timer, vil det bli ille da?  \n\n  - \nSkrevet 1. oktober 2008 - 13:59\n\n\"Det virker som om du har erfaring med dette. S\u00e5 hvis jeg skal ta en operasjon som varer i ca 1 1/2 - 2 timer, vil det bli ille da? \"  \n\\-------------------  \nEttervirkninger av narkose er veldig individuelt.Noen f\u00f8ler seg kvalme og kaster opp,andre er i toppform n\u00e5r de v\u00e5kner,og har ingen ettervirkninger. Jeg har aldri v\u00e6rt d\u00e5rlig etter noen av mine 14-15 operasjoner,s\u00e5 jeg har bare \"gode\" erfaringer med narkose. Uansett,s\u00e5 vil normalt eventuelle ettervirkninger forsvinne forholdsvis raskt,gjerne et par timer. S\u00e5lenge man tar det piano,og sover s\u00e5 mye som mulig,vil man ikke merke noe som helst :-)  \n\nSkrevet 1. oktober 2008 - 15:38\n\nEtter at jeg tok blindtarmen var jeg noe helt for j\u00e6vlig d\u00e5rlig, spydde magesyre og l\u00e5 \u00e5 vred meg i smerte s\u00e5 jeg fikk morfin. Om det var morfinen som gjorde meg d\u00e5rlig eller om det var narkosen kan jeg ikke si for sikkert men godt var det iallefall ikke.  \n###  \\#15   Gaardon\n\nGaardon\n  - \u00a0 20. oktober 2004\n\nSkrevet 1. oktober 2008 - 16:43\n\njeg ble svimmel og d\u00e5rlig jeg skulle jo self\u00f8lgelig p\u00e5 beina og g\u00e5 litt. det endte opp med at jeg gikk 1 steg falt i bakken og spydde. men var liten da ca 8-9 \u00e5r s\u00e5 kanskje du f\u00e5r en bedre erfaring enn jeg fikk   \n\n  - \n  - 1\u00a0360 innlegg\n  - \u00a0 22. februar 2002\n\nSkrevet 1. oktober 2008 - 17:15\n\n> > Det b\u00f8r vel tillegges at etterspillet etter narkose er avhengig av lengden p\u00e5 narkosen samt hvilket inngrep som er gjennomf\u00f8rt.\n> \n> Det virker som om du har erfaring med dette. S\u00e5 hvis jeg skal ta en operasjon som varer i ca 1 1/2 - 2 timer, vil det bli ille da?  \n\nJeg glemte jo ogs\u00e5 \u00e5 si at det finnes ulike grader av narkose, e.g. dyp narkose og lett narkose.  \nMen som Olaolablakken sier, det er store individuelle forskjeller.  \nMen om du kunne si noe om hvilken type inngrep som skal utf\u00f8res samt hva det egentlig er du engster deg for, foruten det faktum at du skal i narkose...  \n\n###  \\#17   Qookers\n\nQookers\n\nSkrevet 1. oktober 2008 - 17:42\n\n> > > Det b\u00f8r vel tillegges at etterspillet etter narkose er avhengig av lengden p\u00e5 narkosen samt hvilket inngrep som er gjennomf\u00f8rt.\n> > \n> > Det virker som om du har erfaring med dette. S\u00e5 hvis jeg skal ta en operasjon som varer i ca 1 1/2 - 2 timer, vil det bli ille da?  \n> \n> Jeg glemte jo ogs\u00e5 \u00e5 si at det finnes ulike grader av narkose, e.g. dyp narkose og lett narkose.  \n> Men som Olaolablakken sier, det er store individuelle forskjeller.  \n> Men om du kunne si noe om hvilken type inngrep som skal utf\u00f8res samt hva det egentlig er du engster deg for, foruten det faktum at du skal i narkose...  \n\nJeg skal fjerne en cyste i bakhodet mitt som presser p\u00e5 lillehjernen. Jeg engster meg litt, for de fleste i slekta mi har blitt d\u00e5rlige av narkose. Ikke vet jeg om dette g\u00e5r i genene, men n\u00e5r en i familien til og med d\u00f8r av narkose, f\u00e5r det meg til \u00e5 bekymre meg litt, til tross for alderen hans.  \n\n###  \\#18   datslo\nSkrevet 2. oktober 2008 - 00:25\n\nHadde narkose da jegg var liten. Husker jeg f\u00f8lte jeg svevde n\u00e5r jeg pustet inn. Sp begynte jeg \u00e5 \"fly\" rundt p\u00e5 oprasjonsrommet. Neste jeg huslker er at jeg v\u00e5kner opp. Vil hjem. Sjangler bortover med st\u00f8tte. Spydde et par ganger i bilen hjem, s\u00e5 var jeg helt fin.  \n  \n\u00d8nsker deg uansett lykke til\\!  \n\n###  \\#19   Skandinav\n  - \nSkrevet 2. oktober 2008 - 09:00\n\n> > > > Det b\u00f8r vel tillegges at etterspillet etter narkose er avhengig av lengden p\u00e5 narkosen samt hvilket inngrep som er gjennomf\u00f8rt.\n> > > \n> > > Det virker som om du har erfaring med dette. S\u00e5 hvis jeg skal ta en operasjon som varer i ca 1 1/2 - 2 timer, vil det bli ille da?  \n> > \n> > Jeg glemte jo ogs\u00e5 \u00e5 si at det finnes ulike grader av narkose, e.g. dyp narkose og lett narkose.  \n> > Men som Olaolablakken sier, det er store individuelle forskjeller.  \n> > Men om du kunne si noe om hvilken type inngrep som skal utf\u00f8res samt hva det egentlig er du engster deg for, foruten det faktum at du skal i narkose...  \n> \n> Jeg skal fjerne en cyste i bakhodet mitt som presser p\u00e5 lillehjernen. Jeg engster meg litt, for de fleste i slekta mi har blitt d\u00e5rlige av narkose. Ikke vet jeg om dette g\u00e5r i genene, men n\u00e5r en i familien til og med d\u00f8r av narkose, f\u00e5r det meg til \u00e5 bekymre meg litt, til tross for alderen hans.  \n\nDa snakker vi alts\u00e5 om et inngrep der det er p\u00e5krevd en forholdsvis solid narkose. Narkosetiden er forholdsvis kort. Inngrepet er f\u00f8lsomt, men ikke av den massive typen der man \u00e5pner hele brystet.  \nBivirkninger av narkose er umulig \u00e5 si \"g\u00e5r i genene\". Derimot direkte allergi mot narkose, kan ha en viss heriditet. Kardinalsp\u00f8rsm\u00e5lene er om du er allergisk mot vepsestikk, n\u00f8tter og skalldyr, gir en indikasjon p\u00e5 om du kan v\u00e6re allergisk mot narkose.  \nDu b\u00f8r ta en prat med narkoselegen f\u00f8r operasjon, slik at han/hun er kjent med dine bekymringer.  \n\nSkrevet 2. oktober 2008 - 10:25\n\n> > > > > Det b\u00f8r vel tillegges at etterspillet etter narkose er avhengig av lengden p\u00e5 narkosen samt hvilket inngrep som er gjennomf\u00f8rt.\n> > > > \n> > > > Det virker som om du har erfaring med dette. S\u00e5 hvis jeg skal ta en operasjon som varer i ca 1 1/2 - 2 timer, vil det bli ille da?  \n> > > \n> > > Jeg glemte jo ogs\u00e5 \u00e5 si at det finnes ulike grader av narkose, e.g. dyp narkose og lett narkose.  \n> > > Men som Olaolablakken sier, det er store individuelle forskjeller.  \n> > > Men om du kunne si noe om hvilken type inngrep som skal utf\u00f8res samt hva det egentlig er du engster deg for, foruten det faktum at du skal i narkose...  \n> > \n> > Jeg skal fjerne en cyste i bakhodet mitt som presser p\u00e5 lillehjernen. Jeg engster meg litt, for de fleste i slekta mi har blitt d\u00e5rlige av narkose. Ikke vet jeg om dette g\u00e5r i genene, men n\u00e5r en i familien til og med d\u00f8r av narkose, f\u00e5r det meg til \u00e5 bekymre meg litt, til tross for alderen hans.  \n> \n> Da snakker vi alts\u00e5 om et inngrep der det er p\u00e5krevd en forholdsvis solid narkose. Narkosetiden er forholdsvis kort. Inngrepet er f\u00f8lsomt, men ikke av den massive typen der man \u00e5pner hele brystet.  \n> Bivirkninger av narkose er umulig \u00e5 si \"g\u00e5r i genene\". Derimot direkte allergi mot narkose, kan ha en viss heriditet. Kardinalsp\u00f8rsm\u00e5lene er om du er allergisk mot vepsestikk, n\u00f8tter og skalldyr, gir en indikasjon p\u00e5 om du kan v\u00e6re allergisk mot narkose.  \n> Du b\u00f8r ta en prat med narkoselegen f\u00f8r operasjon, slik at han/hun er kjent med dine bekymringer.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d59c6f3-1a9f-439a-8b3f-f6986ec72e5d"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2124659/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:10Z", "text": " Blindern Inngang bakside som vender u\")\n\n\n\n  \n 33  Regnskapskurs SiO 33 \u00d8konominettverk Nettverk I tillegg til tiltak som kurs, temakvelder og infotimer \u00f8nsker SiO- L\u00e6ringsmilj\u00f8 \u00e5 styrke kompetanseoverf\u00f8ringen mellom aktive i studentforeninger ved \u00e5 opprette enkelte nettverksgrupper mellom aktive innen samme type verv. Det vil bli etablert tre nye nettverk: Tidsskriftnettverket, \u00d8konominettverket og PR-nettverket. Dersom du som \u00f8konomiansvarlig \u00f8nsker \u00e5 bli aktiv i \u00f8konominettverket kan du skrive deg opp p\u00e5 en liste hos kursleder p\u00e5 dette kurset eller du kan ta kontakt med SiO-L\u00e6ringsmilj\u00f8 og gi oss beskjed. SiO-L\u00e6ringsmilj\u00f8 er ikke direkte involvert i driften av nettverkene, men vil ha oversikt over n\u00e5r og hvor de m\u00f8tes.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5c4ea596-cb37-4118-b4f2-116e5ea93d49"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Ville-gi-millioner-glemte-n-ting-238418b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:05Z", "text": "  - \n    \n      \n    \n    PENGENE FORSVANT: Tom-Christer Nilsen (H) skulle dele ut penger til en rekke form\u00e5l, men endte opp med \u00e5 se at opposisjonen stemte ned forslaget. Mindretallet ble nemlig til flertallet, da Nilsen og Mona R\u00f8svik Str\u00f8mme ble erkl\u00e6rt inhabile i saken og ikke fikk lov \u00e5 stemme. **FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN**\n\n# Ville gi millioner-glemte \u00e9n ting\n\nFylkesordf\u00f8reren skulle drysse millioner over en rekke organisasjoner, men glemte \u00e5 sjekke om han var habil. N\u00e5 f\u00e5r de ikke en krone.\n\nGunnar Wiederstr\u00f8m,\n\nAnders Haga,\n\nPublisert\n\n14.jun.2012 05:51\n\nOppdatert\n\n14.jun.2012 05:51\n\nDet er resultatet etter at habilitetssp\u00f8rsm\u00e5let n\u00e5dde fylkestinget i g\u00e5r formiddag.\n\n\\-\u2006Vi er en uforskyldt part i denne saken, sier direkt\u00f8r Erlend G. H\u00f8yersten ved Kunstmuseene i Bergen.\n\nDe var med p\u00e5 sm\u00f8rbr\u00f8dlisten som fylkesordf\u00f8rer Tom-Christer Nilsen (H) presenterte fra talerstolen p\u00e5 m\u00f8tet. Venstre, Frp og H\u00f8yre ville dele ut fjor\u00e5rets overskudd p\u00e5 syv millioner kroner i fylkeskommunen. Forslagene var ikke presentert for opposisjonen og heller ikke saksbehandlet, men siden de tre partiene har flertall, hadde de regnet med en knirkefri behandling.\n\n**Spilte inn forslag**\n\nS\u00e5 sikre var de p\u00e5 gjennomslag at de gikk ut i avisen Sunnhordland samme dag som fylkestinget holdt sitt m\u00f8te p\u00e5 Stord. Her kunne koalisjonen fortelle at Hordaland fylkeskommune skulle tildele \u00e9n million kroner til en ny arbeidsb\u00e5t for Friluftsr\u00e5det Vest.\n\nPartiene sendte ogs\u00e5 BT en pressemelding f\u00f8r m\u00f8tet om at de skulle gi to millioner kroner ekstra til fylkeskommunens klimaplan. Ingen av delene skulle vise seg \u00e5 bli en realitet.\n\nDa saken kom opp til debatt, ble det fort stilt sp\u00f8rsm\u00e5l til habiliteten til flere politikerne.\n\nF\u00f8rst fylkesordf\u00f8rer Tom-Christer Nilsen: Han sitter som styremedlem i Business Region Bergen (BRB). Et av tildelingsforslagene han fremmet var \u00e9n million kroner til et prosjekt i BRB. Fylkeskommunens administrasjon mente han var inhabil. Det samme mente politikerne, og dermed kunne ikke han stemme.\n\n\n\nDeretter ble det stilt sp\u00f8rsm\u00e5l rundt habiliteten til Mona R\u00f8svik Str\u00f8mme (H). Hun sitter som styremedlem i Kunstmuseene i Bergen. Et av forslagene p\u00e5 listen var \u00e5 tildele dem 250.000 kroner til et visningsprosjekt. Administrasjonen mente hun ikke var inhabil. Men siden verken Str\u00f8mme eller Nilsen kunne stemme, hadde opposisjonen plutselig flertall. Dermed erkl\u00e6rte de henne for inhabil.\n\n**Kuppet avstemning**\n\nDa tildelingene skulle stemmes over, hadde opposisjonen flertall for \u00e5 avvise hele saken. Dermed f\u00e5r ingen av organisasjonene pengene de hadde ventet p\u00e5.\n\nFor Friluftsr\u00e5det vest, kom vedtaket i fylkestinget ubeleilig. De skal kj\u00f8pe ny arbeidsb\u00e5t og trenger en millioner kroner fra fylkeskommunen. Daglig leder Oddvin \u00d8vernes har likevel tro p\u00e5 at det vil komme penger fra fylkeskommunen.\n\n\\-\u2006Vi tar dette til etterretning. Den nye arbeidsb\u00e5ten er tenkt finansiert med midler fra Naturoppsynet, Rogaland fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune.\n\nDirekt\u00f8r H\u00f8yersten g\u00e5r glipp av 250.000 kroner. Han mener dette er et dilemma man kommer opp i n\u00e5r kommunen og fylkeskommunen oppnevner politikere til styremedlemmer.\n\n\\-\u2006Dette blir en utfordring for oss og for dem som utf\u00f8rer denne type oppnevnelser.\n\n**Burde sjekket habilitet**\n\nRuth Grung (Ap) reagerer p\u00e5 prosessen.\n\n\\-\u2006Dette er pinlig av fylkesordf\u00f8reren. Det er d\u00e5rlig politisk h\u00e5ndverk og en populisme som undergraver tilliten til politikere.\n\nFylkesordf\u00f8rer Nilsen beklager at han ikke hadde sjekket sp\u00f8rsm\u00e5let om egen habilitet p\u00e5 forh\u00e5nd.\n\n\\-\u2006Da ville vi ha unng\u00e5tt denne situasjonen. Jeg tenkte ikke over at jeg kunne v\u00e6re inhabil. Normalt er vi ikke det n\u00e5r vi behandler generelle budsjett\u2014 saker, selv om vi da bevilger penger til offentlige virksomheter der vi sitter i styret. Men dette var en mer spesifikk bevilgning, og da mente administrasjonen at jeg var inhabil.\n\n# Fakta: Fakta\n\nHordaland fylkeskommune gikk med syv millioner kroner i overskudd i 2011. Fylkeskommunen styrer mot et underskudd i \u00e5r og fylkesr\u00e5dmannen foreslo \u00e5 legge pengene til side. Frp, H\u00f8yre og Venstre foreslo i stedet \u00e5 bevilge pengene til blant annet: Friluftsr\u00e5det vest, Business Region Bergen, l\u00e6reverk i kinesisk, visningsprosjekt for kunst og markedsf\u00f8ring av kollektivtrafikk.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "efb318ea-c23d-45c1-bd64-09a4d02e9d26"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/netcom-folger-opp/340062", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:01Z", "text": "# NetCom f\u00f8lger opp\n\nIkke f\u00f8r har Telenor Mobil presentert sine nye mobilpriser gjeldende fra neste \u00e5r, varsler konkurrenten NetCom at de vil f\u00f8lge opp. Ny prisstruktur kommer i desember.\n\n  - Frode Eriksen\n  - Bedriftsteknologi\n  - 27\\. nov. 1997 - 17:56\n\n\\- Ikke uventet er informasjonssjef i NetCom GSM, Gunnar Grythe, sin kommentar til Telenor Mobils nye prisstruktur. Han sier til **digi.no** at prisene p\u00e5 mobiltjenester g\u00e5r mot det som har v\u00e6rt NetComs sp\u00e5dom for fremtiden; at den er tr\u00e5dl\u00f8s.\n\n\\- Vi kommer til \u00e5 f\u00f8lge Telenors priser, men har ikke noe \u00f8nske om \u00e5 v\u00e6re prisdrivende. Men vi skal v\u00e6re konkurransdyktige, sier han.\n\nGrythe er ikke s\u00e6rlig begeistret for Telenor Mobils prissammenligning, som han mener er \u00e5 sammenligne epler og p\u00e6rer n\u00e5r en tar utgangspunkt i Telenors nye priser fra 1.1.98 og NetComs eksisterende priser. Han er imidlertid enig i at konkurransen heller b\u00f8r skje p\u00e5 samtalepriser fremfor p\u00e5 provisjonsniv\u00e5et.\n\n\\- Vi tror heller ikke at prisen betyr alt. Vi har hatt en tjeneste det vi plasserer kunde i de riktige abonnementsgruppene siden starten og ser ogs\u00e5 at service og kvalitet er minst like viktig som \u00e5 bare sette ned prisene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6dcbfb7-71c9-4006-9f32-d676efb0e7d7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Rykket-ut-til-helikopterulykken-der-svigerinnen-omkom-102313b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:33Z", "text": "# Rykket ut til helikopterulykken der svigerinnen omkom\n\nHans O. Torgersen\n\nOppdatert: 01.des.2013 23:06\n\nPublisert: 01.des.2013 22:17\n\n  - \n    \n     Politikonstabel Kirsty Nelis, som omkom i helikopterulykken fredag.  FOTO: SWNS.com James Chapelard / SWNS.com \n\n  - \n    \n     Politikonstabel Tony Collins, som omkom i helikopterulykken fredag.  FOTO: Police Scotland \n  - \n    \n     David Traill var den sivile piloten p\u00e5 politihelikopteret som styrtet fredag.  FOTO: Police Scotland \n\n  - \n    \n     Det var dette politihelikopteret som styrtet fredag.  FOTO: James Chapelard / SWNS.com \nEn av de tre om bord i politihelikopteret som styrtet i Glasgow var politikonstabel Kirsty Nelis. Hennes svoger er brannsjef og rykket ut til ulykkesstedet fredag kveld.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\n\nPolitikonstabel Kirsty Nelis, som omkom i helikopterulykken fredag.\n\nBrannsjef Paul Nelis rykket ut til krasjstedet fredag kveld og oppdaget der at hans svigerinne hadde omkommet, skriver Mirror.\n\nBildet av en smilende politikonstabel Kirsty Nelis (36) ble tatt i april i \u00e5r i forbindelse med at basen til politihelikopteret G-SPAO ble flyttet til Glasgow City Heliport.\n\nDet var derfra hun og hennes to kolleger, politikonstabel Tony Collins (43) og pilot David Traill (51) fl\u00f8y fredag kveld. Klokken 22.25 styrtet helikopteret deres ned p\u00e5 taket av puben Clutha i Glasgow.\n\n## Alle om bord omkom\n\nAlle tre om bord omkom i ulykken, i tillegg til fem mennesker som var inne p\u00e5 puben.\n\nS\u00f8ndag 1. desember ble Nelis, Collins og Traill de f\u00f8rste som ble f\u00f8rt opp p\u00e5 minneveggen til politiet i Skottland.\n\nPolice Scotland er den nest st\u00f8rste politistyrken i Storbritannia etter London-politiet, og ble etablert 1. april 2013 i forbindelse med omorganiseringen av britisk politi.\n\n\u2014 Jeg vil \u00e6re alle tre og erkjenne viktigheten av deres innsats for v\u00e5r offentlige tjeneste og samfunnet, sa politisjefen i Skottland, Stephen House, da han s\u00f8ndag bekreftet d\u00f8dsfallene.\n\n## Erfaren pilot\n\nIf\u00f8lge britiske medier var piloten p\u00e5 helikopteret, David Traill, sv\u00e6rt erfaren. F\u00f8r han begynte i det sivile selskapet Bond, som politiet leier helikoptertjenesten fra, var han i 20 \u00e5r pilot p\u00e5 Chinook-helikoptre i det britiske flyv\u00e5penet, skriver stv news.\n\nTraill deltok b\u00e5de i krigen i Afghanistan og Irak og avsluttet sin milit\u00e6re karriere som instrukt\u00f8r p\u00e5 helikoptertypen.\n\n\u00c5rsaken til ulykken fredag er enn\u00e5 ukjent. Den britiske havarikommisjonen har startet sitt arbeid, og politiet har bedt alle som har bilder og video av det som skjedde, om \u00e5 melde seg.\n\nFlere \u00f8yenvitner har fortalt at helikopteret falt som en stein og at rotorene ikke beveget seg.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a5a3af1-461a-4737-8fd0-1f3335a7ee63"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Hvitneset_dvergnesebj%C3%B8rn", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:14Z", "text": "**Hvitneset dvergnesebj\u00f8rn**\n\nmangler bilde\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Nasua nelsoni***\n\nHvitneset dvergnesebj\u00f8rn, dvergnesebj\u00f8rn\n\nBiologisk klassifikasjon:\n\nOrden:\n\nRovpattedyr\nHalvbj\u00f8rnfamilien\n\nHabitat:\nCozumel Island utenfor Yucat\u00e1nhalv\u00f8ya\n\n**Hvitneset dvergnesebj\u00f8rn** (*Nasua nelsoni*) kalles ogs\u00e5 bare for **dvergnesebj\u00f8rn**, og er et lite rovpattedyr i halvbj\u00f8rnfamilien som holder til treskogen p\u00e5 \u00f8ya Cozumel, like s\u00f8r for spissen av Yucat\u00e1nhalv\u00f8ya i Mexico. Den listes her som egen art (Jones and Lawlor, 1965, Glatston, 1994), men det kan godt vise seg at den egentlig er en underart av hvitneset nesebj\u00f8rn (*Nasua narica*). Taksonistene er uenige i \u00f8yeblikket. Noen (Decker, 1991) mener den skulle v\u00e6rt klassifisert som *Nasua narica nelsoni*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b8250c2-5152-4234-a343-bdd691b21f8d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Frp-er-storst-i-Sandnes-187883b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:54Z", "text": "# Frp er st\u00f8rst i Sandnes\n\nI en meningsm\u00e5ling TNS Gallup har gjort for Aftenbladet, g\u00e5r Frp i Sandnes fram 7,3 prosentpoeng fra sist kommunevalg og 8 prosentpoeng fra stortingsvalget i 2001.\n\nOppdatert: 23.aug.2003 11:34\n\nPublisert: 23.aug.2003 11:34\n\nEinar Tho\n\n  \n\nSamtidig g\u00e5r den samlede oppslutningen om pakkepartiene H\u00f8yre, KrF, Sp og Venstre tilbake til 44,2 prosent. Ved sist kommunevalg fikk disse 51,6 prosent av stemmene og sikret H\u00f8yre og Jostein W. Rovik ordf\u00f8rervervet.\n\nDersom valget g\u00e5r som meningsm\u00e5lingen varsler, vil det v\u00e6re vanskelig \u00e5 bygge en flertallskonstellasjon uten Frp.\n\n**Eiendomsskatt** Han koser seg over tallene Aftenbladet serverer, men vil likevel ikke si det er opplagt at han blir ordf\u00f8rer om stemningen holder seg.\n\n\u2014 Eventuelle forhandlinger vil vise hvem som blir ordf\u00f8rer. M\u00e5let er at vi skal gj\u00f8re et valg som er minst li\n\nHan mener synet p\u00e5 eiendomsskatt vil v\u00e6re avgj\u00f8rende for hvem Frp kan samarbeide med. Frp, H\u00f8yre, Sp og RV er partiene som klarest har sagt nei til denne skatten i Sandnes. Om meningsm\u00e5lingen sl\u00e5r til ved valget, vil de tre f\u00f8rstnevnte akkurat klare \u00e5 f\u00e5 flertall med 25 representanter i det nye bystyret som krympes fra 69 til 49 medlemmer.\n\nNorunn M. \u00d8. Koksvik i H\u00f8yre mener et samarbeid med KrF og Venstre er vanskelig etter at disse n\u00e5 vil ha eiendomsskatt.\n\n**Aktuelt \u00e5 samarbeide** - Vi \u00f8nsker et flertall og Rovik som ordf\u00f8rer. Selv om vi er uenige om en del, kan det v\u00e6re aktuelt \u00e5 samarbeide med Frp for \u00e5 f\u00e5 dette til, sier Koksvik.\n\n\n\n**Mindre sm\u00e5partier** Sp og Martin S. H\u00e5land avviser ikke et samarbeid med H\u00f8yre og Frp. Dermed kan partiet f\u00e5 en n\u00f8kkelposisjon, selv om det st\u00e5r i fare for bare \u00e5 f\u00e5 valgt inn \u00e9n representant. Av de andre sm\u00e5partiene ligger ogs\u00e5 Venstre an til \u00e9n representant. Pp vipper mot to, mens RV er p\u00e5 nippet til \u00e5 f\u00e5 \u00e9n. SV kan f\u00e5 en gruppe p\u00e5 fire.\n\n\u2014 Selv om vi ofte gj\u00f8r det bedre enn meningsm\u00e5lingene, ser kuttet av bystyret til \u00e5 sl\u00e5 ut som antatt, sier H\u00e5land som mener det er uheldig at partier som faktisk representerer en viss andel av befolkningen, ikke f\u00e5r mer enn \u00e9n eller to bystyremedlemmer.\n\n**Svak venstreside** Selv om Borgli ikke vil utrope seg til ordf\u00f8rerfavoritt, regner han med at de andre partiene uansett vil ta hensyn til partiets st\u00f8rrelse.\n\n\u2014 Jeg h\u00e5per det uansett blir en flertallskonstellasjon slik at vi f\u00e5r en konsekvent politikk i perioden, og selvsagt h\u00e5per jeg denne konstellasjonen blir borgerlig, sier han.\n\nAkkurat n\u00e5 virker en Ap-ordf\u00f8rer veldig fjern. Selv med st\u00f8tte fra SV og RV har K\u00e5re Hauge bare en dr\u00f8y firedel av velgerne i ryggen i m\u00e5lingen.\n\nFor ordens skyld: P\u00e5 en meningsm\u00e5ling f\u00f8r kommunevalget i 1999 var ogs\u00e5 Frp st\u00f8rst med 24 prosent.\n\nValgresultatet deres ble 19 prosent. Den nye meningsm\u00e5lingen viser ogs\u00e5 at bare 57 prosent av velgerne har bestemt seg. Dermed vil mye kunne endres fram til valget 15. september.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c6afbe8b-da51-457e-9dcf-41f5ccb2a2bf"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2032412/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:15Z", "text": " 1  Veiledning: Nedpumping av kuldemedium til utedelen. versjon 1.03 (RAS) hl\n\n 130511hl\")\n\n\n\n  \n\n\n 4  \u2022 Start anlegget i kj\u00f8ledrift (evt. tvangskj\u00f8r i kj\u00f8ledrift : Reset-knapp (front innedel) holdes inne i 10 sek). \u2022 Starter ikke kompressoren kan det v\u00e6re for kaldt ute. Varm i s\u00e5 fall opp uteluftf\u00f8ler (TO) p\u00e5 utedelen (vann, h\u00e5rt\u00f8rrer e.l.). Eller har ikke innedelen et kj\u00f8lebehov ? Varm i s\u00e5 fall opp romluftsf\u00f8leren (TA) p\u00e5 innedelen. \u2022 Skru av mutterhettene for gass-/v\u00e6skekranene og serviceventilen (Husk mothold\\!). Skru av mutterhettene Mothold\\! (hold stille) TO-sensor TA-sensor\n\n holdes inne i 10 sek). \u2022 Starter ikke kompressoren kan det v\")\n\n  \n\n 5  \u2022 Tilkoble manometeret (trykket er n\u00e5 normalt 7-9 bar med kompressor i drift). \u2022 V\u00e6skekranen stenges (minste kranen hvor det tynneste r\u00f8ret \u00bc\" er tilkoblet). Skru helt i bunn og ganske fast. V\u00e6sketilf\u00f8rsel til innedel blir da stengt og kompressoren suger ut gassen av innedel/r\u00f8rsystem.\n\n. \u2022 V\u00e6skekranen stenges (minste kranen hvor det tynneste r\u00f8ret \u00bc\" er tilk\")\n\n  \n\n 6  \u2022 Observer at trykket faller fra 7-9 bar til 0 bar. \u2022 Gasskranen stenges (st\u00f8rste kranen hvor det tykkeste r\u00f8ret er tilkoblet (3/8\" eller \u00bd\"). Skru helt i bunn og ganske fast. N\u00e5 er alt av kuldemedium kommet inn p\u00e5 utedelen. \u2022 Sl\u00e5 n\u00e5 anlegget av (fjernkontrollen eller sikringskursen). Viktig: Anlegget m\u00e5 ikke kj\u00f8res med stengte kraner mer enn maks 1 minutt\\! \u2022 Observer at trykket forblir 0 bar, om ikke gjentas prosessen. \u2022 MERK\\! Det er normalt at trykket etter noen minutter kan stige litt. Dette skyldes at det ligger kuldemedium l\u00f8st i oljen som ligger i r\u00f8rene. Gassen koker ut og gir en liten trykk\u00f8kning, men mengden er relativt liten.\n\n. Skru he\")\n\n  \n\n 7  \u2022 Manometeret frakobles og alle 3 mutterhettene skrus til med moment (Husk mothold\\!). \u2022 Kobberr\u00f8rene frakobles p\u00e5 den enheten som skal byttes/flyttes (Husk mothold\\!). \u2022 Kraner/r\u00f8r forsegles s\u00e5 fukt/smuss ikke kan trenge inn (blindhetter eller kapp/klem r\u00f8rene). \u2022 Ny plassering eller bytte til ny enhet gj\u00f8res som i en vanlig montasje/idriftsettelse. \u2022 Ved nedpumping av et multisplittanlegg RAS-M18GAV-E (eller tilsvarende), gj\u00f8res alt helt likt som i denne veiledningen. Man velger om: Pumpe ned en og en innedel eller begge to samtidig. Den/de innedelen(e) som skal nedpumpes tilkobles manometeret serviceventilen(e). Mothold\\! (hold stille) Mothold\\! (hold stille) Skru til mutterhettene med moment Kobberr\u00f8rene frakobles utedel (evt. innedel) F\u00f8lgende moment skal brukes: 1/4\" -6,35mm14-18N.m 3/8\" -9,52mm33-42N.m 1/2\" -12,7mm50-62N.m Ferdig\\! (utedel frakoblet)\n\n\n versjon 1.7 160512hl.\") \n\nVeiledning: bytte av O-RING (kran utedel) versjon hl.\n\n \n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n \n\nBruke blits Vi trenger blits n\u00e5r det er for lite lys. Med blits inne: N\u00e5r du tar bilder inne, er det ofte lurt \u00e5 bruke blits. N\u00e5r det er m\u00f8rkt i rommet,\n\n \n\n\nEnkle regler for koking av kj\u00f8tt (1) 1. Kok opp vannet. 2. Legg i kj\u00f8ttet, skru ned varmen og l\u00f8ft om n\u00f8dvendig kjelen litt til side. 3. La kj\u00f8ttet trekke.\n\n \n\n1 Flere har etterspurt et slags rammeprogram for sesongen, dette er et forslag som sendes ut p\u00e5 h\u00f8ring. N\u00e5 er sesongen i gang. Da m\u00e5 vi kutte litt ned.\n\n \n\nKjede: Om kjedet ryker er det ganske enkelt \u00e5 fikse det igjen. Det finnes \"kjedel\u00e5s\" s\u00e5 \u00e5 si til alle kjeder p\u00e5 markedet i dag. Se anvisning p\u00e5 pakken.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e786d48-59a1-490b-895a-8700f187d1c9"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Europamestere-i-vennskap-25326b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:57Z", "text": "# Europamestere i vennskap\n\nNorske ungdommer er best i Europa n\u00e5r det gjelder \u00e5 bruke tid sammen med vennene sine.\n\n24.feb.2001 07:40\n\n24.feb.2001 07:40\nRANDI KVINGE\n\n\\-Vi er som Friends-gjengen p\u00e5 tv, og dropper innom stamstedet flere ganger for dagen for \u00e5 m\u00f8te kjente. Jeg har et stort sosialt nettverk. For \u00e5 holde det ved like er det n\u00f8dvendig \u00e5 g\u00e5 mye ut, sier Cecilie Brakstad (24).\n\nHun og venninnen Kristine Aase (25) sitter godt plassert i hver sin Chesterfield-stol. De nyter lunsjhalvtimen sin i summende kafhst\u00f8y. Om noen timer er de tilbake med resten av vennegjengen. Da er det fredagspils. Begge jobber p\u00e5 Bik Bok og er lidenskapelig opptatt av trender og moter. For dem er kaffebar livsstil. De synes Bergen er et ok sted med mye happenings, konserter og uteliv.\n\n**Venner viktigst** -Jeg tror ungdom er opptatt av \u00e5 finne en krets de kan h\u00f8re til. Vennene mine har etter hvert blitt de viktigste personene rundt meg. Det er dem jeg har mest kontakt med og bruker mest tid p\u00e5, sier Cecilie.\n\nBegge synes det setter store krav til klesstil og garderobe n\u00e5r de er mye ute.\n\n\\-N\u00e5r du beveger deg rundt i sentrum er du automatisk en del av bybildet. Jeg m\u00f8ter mange kjente hver dag.\n\nDerfor er det viktig \u00e5 g\u00e5 kledd slik at jeg f\u00f8ler meg vel. Jeg g\u00e5r alltid med siste mote, og bruker flere tusen i m\u00e5neden p\u00e5 kl\u00e6r, sier Cecilie.\n\n**Identitet** -Det er blitt en del av identiteten min \u00e5 f\u00f8lge moten. I fjor skulle alle ha det dyreste og beste.\n\nMen jeg har en f\u00f8lelse av at jappetiden er over og folk kan g\u00e5 med hva de vil. Bergensere generelt er en traust gjeng som vandrer rundt i sj\u00f8st\u00f8vler og Gore Tex, sier Cecilie.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fc7118ea-dfce-4399-b5e1-bf349e6d210f"}
+{"url": "http://no.venere.com/ho257831/new-york/brooklyn/lexington-inn-brooklyn-ny/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:12Z", "text": "I tillegg til gratis frokost tilbyr dette hotellet gratis wi-fi og gratis ubetjent parkering.\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "118a24bc-7553-4d29-877e-cc04e1ffa85a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Dode-under-Hellas-brann-392423b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:50Z", "text": "# D\u00f8de under Hellas-brann\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:57\n\nPublisert: 22.aug.2006 12:57\n\n  - \n    \n     En innbygger i byen Hanioti nord i Hellas fors\u00f8ker \u00e5 slukke flammene.  FOTO: AP \n\nEn tysk turist omkom under evakueringen da en skogbrann nord i Hellas kom ut av kontroll.\n\nMannen var p\u00e5 flukt fra flammene og druknet da han falt i vannet idet han fors\u00f8kte \u00e5 komme seg om bord i en b\u00e5t, forteller brannsjef Andreas Kois.\n\nDen voldsomme skogbrannen p\u00e5 halv\u00f8ya Kassandra i Halkidiki-regionen var tirsdag morgen under kontroll, og mange av turistene i omr\u00e5det kunne vende tilbake til hotellene sine.\n\n\u2013 Klokken 4.30 lokal tid fikk vi beskjed om at brannen var under kontroll, og at det ikke fantes noen umiddelbar fare for at den skulle spre seg til nye steder, forteller reiseselskapet Apollos svenske pressesjef Kajsa Mostr\u00f6m til nyhetsbyr\u00e5et TT.\n\n## Uten vann og str\u00f8m\n\nEvakueringen av turister fra Sverige, Norge og en rekke andre land ble dermed avbrutt. Noen opplevde \u00e5 komme tilbake til hotellrom som manglet b\u00e5de str\u00f8m og vann.\n\nFlere hundre turister og lokale innbyggere ble evakuert i forbindelse med brannen. Om lag 40 mennesker ble brakt til sykehus med brannskader og pustevansker, if\u00f8lge greske medier.\n\n## \u2013 Skummelt\n\n160 nordmenn er p\u00e5 ferie i omr\u00e5det med selskapene Apollo og Lilleput Reiser. Rebekka L\u00f8vold opplevde brannen som dramatisk:\n\n\u2013 Det var ganske skummelt rett og slett. Vi hadde flammene rett bak ryggen, og det sto en greker og br\u00f8lte at vi m\u00e5tte springe ned til stranda, forteller hun til NRK.\n\n120 brannmenn deltok i arbeidet med \u00e5 slukke skogbrannen som raste i et omr\u00e5de som var 9 kilometer bredt tidlig p\u00e5 natten, takket v\u00e6re t\u00f8rke og kraftig vind.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c85b82b2-b9c3-4be8-9935-653b90c6b4d9"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Drapssiktet-skulle-utvises-fra-landet-455888b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:24Z", "text": "  - \n    \n     Krimteknikere fra politiet var onsdag formiddag p\u00e5 \u00e5stedet.  FOTO: Kjartan Bjelland \n\n# Drapssiktet skulle utvises fra landet\n\nDrapssiktede (30) fikk i fjor sommer avslag p\u00e5 s\u00f8knad om asyl. For tre uker siden avslo UDI s\u00f8knad om utsettelse.\n\nOppdatert: 11.jan.2012 18:27\n\nPublisert: 11.jan.2012 18:17\n\nJon Anders M\u00f8llen\n\n  \n\nS\u00e5 sent som 28. desember 2011 klaget 30-\u00e5ringen saken sin inn for Utlendingsnemnda (UNE). Han hadde da \u00e9n uke i forkant f\u00e5tt avslag p\u00e5 en begj\u00e6ring om utsettelse av utvisningsvedtaket fra Utlendingsdirektoratet (UDI).\n\nEn nabo opplyser til fvn.no at flere beboere h\u00f8rte st\u00f8y fra leiligheten p\u00e5 Grim drapsnatten.\n\nSom f\u00f8lge av klagen til UNE, har mannen f\u00e5tt midlertidig utsettelse p\u00e5 uttransportering inntil saken er endelig avklart.\n\n**LES OGS\u00c5:**\n\n## Avslag p\u00e5 asyls\u00f8knad\n\nDet kommer fram i papirene til politiets utlendingsavsnitt.\n\nKrimteknikere har funnet en kniv p\u00e5 stedet hvor en 38 \u00e5r gammel kvinne ble drept i natt.\n\n30-\u00e5ringen s\u00f8kte UDI om s\u00e5kalt fluktasyl i Norge 29. april 2010. Han fikk avslag p\u00e5 s\u00f8knaden litt over ett \u00e5r senere, 08. juli 2011. \u2014 Da avslaget kom, s\u00f8kte mannen p\u00e5 nytt om utsettelse av utvisningsvedtaket. S\u00f8knaden ble avsl\u00e5tt 20. desember i fjor, opplyser Geir Hansen, etterforskningsleder ved Kristiansand politistasjon.\n\n\n\nIf\u00f8lge Hansen jobber politiet n\u00e5 med \u00e5 kartlegge mannens opprinnelse.\n\n## Uttransporterer ikke til Iran\n\nSelv om siktedes klage til UNE skulle bli avvist og utvisningsvedtaket dermed blir st\u00e5ende, er det ikke sikkert at mannen ville blitt uttransporter likevel.\n\n\u2014 P\u00e5 grunn av sikkerhetsmessige hensyn sendes ikke asyls\u00f8kere med avslag tilbake til Iran. Dessuten er det s\u00e5pass stor usikkerhet knyttet til mannens opprinnelse, at uttransportering uansett kunne blitt vanskelig, sier Hansen.\n\n## Usikker opprinnelse\n\n\u2014 Det knytter seg usikkerhet til hvem han egentlig er. Han er trolig fra Iran, men det er ogs\u00e5 funnet et identitetskort fra Irak som viser et annet navn. Han har bedt om persisk tolk. Dette kan jo underbygge at han er fra Iran, sier Hansen.\n\nDen siktede mannen sitter n\u00e5 i arresten ved Kristiansand politistasjon. Han ble p\u00e5grepet p\u00e5 \u00e5stedet samtidig med at politiet fant kvinnen i leiligheten. P\u00e5gripelsen skal ha skjedd uten dramatikk.\n\n\u2014 Mannen vil bli avh\u00f8rt s\u00e5 fort vi f\u00e5r p\u00e5 plass en persisk tolk. Han virker innstilt p\u00e5 \u00e5 forklare seg, sier Geir Hansen.\n\nF\u00f8r mannen ble tatt med til arresten i Kristiansand ble han brakt til legevakten for utvidet blodpr\u00f8ve. Hansen sier at ingenting tyder forel\u00f8pig p\u00e5 at siktede var beruset da han ble p\u00e5grepet.\n\n## Kvinnen hadde oppholdstillatelse\n\nDen drepte kvinnen kommer opprinnelig fra Eritrea. 38-\u00e5ringen fikk permanent oppholdstillatelse og dermed ogs\u00e5 arbeidstillatelse i Norge 29. oktober i fjor.\n\n\u2014 Etter det politiet erfarer har ikke kvinnen familie i Norge, opplyser Geir Hansen.\n\nPolitiet har imidlertid funnet en adresse i Eritrea som kvinnen har oppgitt som tidligere bosted. Etterforskerne jobber n\u00e5 med \u00e5 komme i kontakt med eventuelle p\u00e5r\u00f8rende eller kontakt personer p\u00e5 denne adressen. I tillegg \u00f8nsker politiet \u00e5 komme i kontakt med det eritreiske milj\u00f8et p\u00e5 S\u00f8rlandet.\n\nPolitiet har s\u00e5 langt avh\u00f8rt to andre beboere i den aktuelle utleieboligen. Boligen eies av en privatperson og er delt inn i flere utleieenheter.\n\n\u2014 Det gjenst\u00e5r avh\u00f8r av flere vitner, sier Hansen.\n\n## Fengsling i morgen\n\nMannen vil trolig bli fremstilt for varetektsfengsling i l\u00f8pet av torsdagen, opplyser politiet.\n\nPolitiet har enn\u00e5 ikke f\u00e5tt klarhet i hvilken relasjon den avd\u00f8de kvinnen og drapssiktede hadde.\n\n\u2014 Men det virker som om de har bodd sammen i leiligheten, sier Hansen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49ae5f7f-b781-4bb8-bfe8-82bcb1b05266"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Vil-vurdere-alle-hospitsene-pa-nytt-78201b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:41Z", "text": "# Vil vurdere alle hospitsene p\u00e5 nytt\n\nSosialbyr\u00e5d Trude Drevland vil ikke forlenge kommunens avtaler med hospitseierne mer enn et halvt \u00e5r. Det halve \u00e5ret skal brukes til en grundig gjennomgang av hvilke hospitser kommunen vil bruke.\n\nTorstein Stangenes,\n\n\nAntall hospitsplasser skal reduseres. Hvordan hospitsene p\u00e5virker bomilj\u00f8et skal vurderes. Og hospitsene som ikke drives i tr\u00e5d med plan\u2014 og bygningsloven skal ikke f\u00e5 forlenget avtalene sine med kommunen.\n\nOg selv om antallet hospitsplasser reduseres, kan kommunens gjennomgang av dagens hospitser gj\u00f8re det n\u00f8dvendig \u00e5 inng\u00e5 avtale med nye hospitseiere.\n\n**Avgj\u00f8relse innen januar**\n\nKommunen har en opsjonsavtale med dagens hospitser som sier at kommunen har rett, men ikke plikt, til \u00e5 forlenge dagens kvalitetsavtaler med ett \u00e5r. Dette gjelder fra f\u00f8rste oktober. Det er da de n\u00e5v\u00e6rende kvalitetsavtalene g\u00e5r ut.\n\n\u2014 Vi vil ikke benytte opsjonsmuligheten for et helt \u00e5r. Hospitseierne f\u00e5r kun en halv\u00e5rsavtale hvis vi vurderer at de er gode nok til \u00e5 fortsette, sier sosialbyr\u00e5d Trude Drevland (H).\n\nFor dette vurderingsarbeidet har kommunen holdt p\u00e5 med siden i mai. Vurderingen som skal skje det kommende halve \u00e5ret g\u00e5r p\u00e5 antall hospitsplasser og beliggenheten av disse.\n\n\u2014 Innen 1. januar gir vi beskjed til hospitseierne om hvem vi vil beholde avtalene med og hvem som ikke f\u00e5r fortsette. Vi skal ikke bare se p\u00e5 om vi har for mange plasser, men ogs\u00e5 om vi har en uheldig fortetting. Og hvis vi f\u00e5r for f\u00e5 plasser etter en slik vurdering, m\u00e5 vi f\u00e5 inn nye tilbud. sier Drevland.\n\n**Vil ha strategi**\n\n\n\nSamtidig som byr\u00e5dsavdelingen for helse og omsorg skal vurdere hospitsenes egnethet og hvordan de p\u00e5virker bomilj\u00f8ene, skal byutviklingsbyr\u00e5d Lisbeth Iversen (KrF) lage en strategi p\u00e5 hvor hospitsene skal plasseres i byen.\n\nBlant annet skal det nyopprettete Boligforumet ha et m\u00f8te etter sommeren der representanter for velforeninger blir invitert.\n\n\u2014 Men noen tror at det bare er \u00e5 plassere hospits i ikke-bebodde str\u00f8k. S\u00e5 enkelt er det ikke, sier Drevland.\n\n\n\nSKAL VURDERE: Sosialbyr\u00e5d Trude Drevland skal se p\u00e5 Bergens hospitser med kritisk blikk. ARKIVFOTO: KNUT STRAND.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57c19bbc-c4ec-4c3d-ad66-3d547e461152"}
+{"url": "https://www.agoda.com/nb-no/city/corn-island-ni.html?cid=-1&type=2&urltogo=/nb-no/city/corn-island-ni.html&asq=5VS4rPxIcpCoBEKGzfKvtE3U12NCtIguGg1udxEzJ7kOSPYLQQYTzcQfeD1KNCujr3t7Q7hS497X80YbIgLBRJwRwxc6mmrXcYNM8lsQlbU%3D&cklg=1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:14:21Z", "text": "### Corn Island\n\nAgoda.com har overnattingsmuligheter over hele byen. Med alt fra anerkjente internasjonale kjederhoteller til sm\u00e5 familiedrevne gjestehus, oppfylles alle reisendes krav. Gjester synes mange av de 7 hotellene i Corn Island er en attraksjon i seg selv. Mange omr\u00e5der i byen, hver med en s\u00e6regen atmosf\u00e6re, bare venter p\u00e5 \u00e5 bli oppdaget. Corn Island har mange attraksjoner \u00e5 utforske med sin fascinerende fortid, interessante n\u00e5tid, og spennende fremtid. Med s\u00e5 mange ting \u00e5 gj\u00f8re, kan du f\u00e5 lyt til \u00e5 bli en ekstra uke eller s\u00e5, for \u00e5 oppleve alt. Ikke utsett, bestill i dag for \u00e5 f\u00e5 de beste hotelltilbudene i Corn Island\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0663cf21-4463-4196-9f51-be44de7ad753"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/virtuelle_hjemmebesok_fra_mcafee/17241", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:09Z", "text": "# Virtuelle hjemmebes\u00f8k fra McAfee\n\n  - 1\\. juli 2005 - 10:30\n\n\n\nSikkerhetsselskapet McAfee og Sento Corporation samarbeider n\u00e5 om leveringen av en tjeneste som kan hjelpe brukere av McAfee med \u00e5 stille diagnose p\u00e5 PCen, samt fjerne eventuelle virus. Dette g\u00e5r ut p\u00e5 at det gis brukerst\u00f8tte via en integrert chat- og fjernsupporttjeneste, slik at man slipper \u00e5 f\u00e5 hjemmebes\u00f8k. Alle brukere som \u00f8nsker hjelp med fjerning av virus eller oppdatering av virusdefinisjoner kan dermed f\u00e5 dette p\u00e5 en lettvint m\u00e5te.\n\nTjenesten ble innf\u00f8rt i USA for ett \u00e5r siden, og skal ha f\u00e5tt gode tilbakemeldinger der. I tillegg til fjerning av virus og oppdateringer av virusdefinisjoner, tilbyr McAfee \u00e5 stille diagnose p\u00e5 PCen og identifisere kjente s\u00e5rbarheter, slik at brukerne skal f\u00e5 sikrest mulig maskiner.\n\nI en pressemelding McAfee har sendt ut g\u00e5r det frem at de fikk det svenske meningsm\u00e5lingsinstituttet Sifo til \u00e5 unders\u00f8ke hvor mange brukere av PC som klarte \u00e5 fjerne virus p\u00e5 egenh\u00e5nd. Resultatet var sv\u00e6rt nedsl\u00e5ende, kun 10 prosent av de spurte oppga at de er i stand til \u00e5 fjerne virus, mens 48 prosent sa at de heller ville be en venn om hjelp.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2c71841-d452-41a5-9b47-bf84410111d9"}
+{"url": "http://www.trend2.dk/shop/studio-kjole-med-4073p.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:07Z", "text": "1\n\nStk\n\n(F\u00f8r ~~699,00~~)\n\n**300,00 DKK**\n\nStr.: 44, 46, 48, 50, 52, 54, 56  \n  \n**Beskrivelse:**  \n  \nFarve: Gr\u00e5  \n  \nKjole med b\u00e6restykke fra Studio.  \nB\u00e6restykke med broderi og snore.  \n3/4 \u00e6rmer, som afsluttes med chiffonstykke.  \nMed underkjole.  \n  \nMateriale: 90% bomuld, 10% polyester  \n  \nMaskinvask: 40\u2070**  \n  \n**\n\n|            |     |     |     |     |     |     |     |\n| :--------- | --- | --- | --- | --- | --- | --- | --- |\n| St\u00f8rrelse  | 44  | 46  | 48  | 50  | 52  | 54  | 56  |\n| Brystvidde | 110 | 118 | 124 | 131 | 138 | 145 | 152 |\n| L\u00e6ngde     | 91  | 91  | 91  | 92  | 93  | 94  | 94  |\n| \u00c6rmel\u00e6ngde | 48  | 48  | 49  | 50  | 50  | 52  | 54  |\n\n  \nKommentar.: Tolerance p\u00e5 +/- 2 cm.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b71e8b2e-bb01-48df-a5ca-80ce90b9c389"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/thailand/kata+beach/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:49Z", "text": "#### Hotell i Kata Beach\n\ndu s\u00f8ker hotell Kata Beach ?  \n  \nJetcost sammenligner **hoteller Kata Beach** blant tilbudene til mer enn 30 reiseoperat\u00f8rer og hotellkjeder. Hotells\u00f8kemotor Kata Beach tilbydd av Jetcost gir deg muligheten til \u00e5 :  \n  \n\\- sammenlign hotellprisene Kata Beach p\u00e5 kort tid i tillegg til \u00e5 f\u00e5 bekreftelse p\u00e5 ledige hotellrom  \n\\- Sjekk ut hotellet ditt p\u00e5 et kart i Kata Beach  \n\\- F\u00e5 tilgang til bilder av rimelige hotell Kata Beach og beskrivelse av hotellet, kategori og presentasjon (internett, basseng, v\u00e6rforhold,...)  \n  \nOm du s\u00f8ker et **hotell Kata Beach billig** eller et hotell de luxe, er Jetcost din forsikring p\u00e5 \u00e5 finne beste pris.\n\n## Overnatting Kata Beach\n\nBestilling **billig hotell i Kata Beach** med Jetcost. Finn med 1 klikk alle gode tilbud Kata Beach, s\u00f8k inntil siste minutt, et rimelig hotell p\u00e5 reisen din til Kata Beach.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b1ea2fb-5c58-4826-bac7-0ca498d6843b"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-El-Paso-Candlewood-Suites-El-Paso.371038.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:23Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Candlewood Suites El Paso North i El Paso, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Cohen Stadium, og i n\u00e6rheten av El Paso arkeologiske museum. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av National Border Patrol Museum og Franklin Mountains State Park.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 95 gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og mikrob\u00f8lgeovn. P\u00e5 rommet tilbys du kabel-TV-programmer og en DVD-spiller, mens gratis wi-fi holder deg oppkoblet. Rommene har safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og grill.\n\nServering\n\nCandlewood Suites El Paso Norths gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en snackbar/delikatesseforretning.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n    Kitchenette was great, included the basics. I couldn't understand one of the desk people because of her Spanish accent. Asked her to repeat the name of the cab company 3 times, but still couldn't understand. I got the phone number and did a reverse lookup on the PC.\n    Vurdert sep 2014\n\n    vurdering fra \n    Kitchenette was great, included the basics. I couldn't understand one of the desk people because of her Spanish accent. Asked her to repeat the name of the cab company 3 times, but still couldn't understand. I got the phone number and did a reverse lookup on the PC.\n    Vurdert sep 2014\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddf17db2-6438-499b-88c8-0636aafb6069"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Coq-au-vin-1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:21Z", "text": "# Coq au vin 1\n\n  \n**Fotograf:** Kylling.no\n\n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6  \n       \n  \n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 85,52** Kcal  \n**Protein 9,3** g  \n**Fett 2,97** g  \n**Karbo 2,18** g  \n**Pris 7,28**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u015a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 85,52** Kcal  \n**Protein 9,3** g  \n**Fett 2,97** g  \n**Karbo 2,18** g  \n**Pris 7,28**.- kr \n\n## Fremgangsm\u015aten:\n\nDel kyllingen i 8 serveringsstykker. Lag marinaden og legg i kyllingstykkene. Sett dem kj\u00ddlig natten over eller p\u015a kj\u00ddkkenbenken 4-5 timer.  \n  \nTa opp kyllingstykkene og t\u00ddrk dem. Hell marinaden i en kjele, ha i tomatpur\u0165 og kok opp. Skj\u015br sideflesket i sm\u015a biter og stek dem i en panne. Ha flesket over i kjelen, og la fettet bli tilbake i pannen. Dryss salt og pepper p\u015a kyllingstykkene og brun dem i pannen. Legg kyllingstykkene over i kjelen. Tilsett s\u015a mye buljong at kj\u00ddttet s\u015avidt dekkes. La det trekke i 3/4 time eller til kj\u00ddttet er m\u00ddrt.  \n  \nSurr imens l\u00ddk og sopp i en panne og ha det over i kjelen. Jevn sausen eventuelt med litt sammenr\u00ddrt sm\u00ddr og mel. R\u00ddr jevningen godt ut og la retten koke ytterligere 5 minutter. Smak til med salt og pepper. Pynt med en liten kvist timian f\u00ddr servering. Server retten med poteter.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6  \n       \n  \n**Kategori:**  Kokt/dampet  \n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Kylling.no  \nOppskriften har hatt ** 2574** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u015att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2002-05-19   \n(Intern: 2118968067)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0daa48c7-7f5b-4132-ba19-6a965f5925d2"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/40097-ytaler-kasse.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:55Z", "text": "    ##  H\u00f8ytaler-kasse.\n    \n    > Hallo, jeg har n\u00e5 ett par h\u00f8ytalere som jeg har lakt kasse til selv. jeg tror de er muligens 5.25 tommers bilh\u00f8ytalere :S  \n    > S\u00e5 n\u00e5 lurer jeg p\u00e5 om jeg kunne f\u00e5 ett par tips om hvor jeg kan kj\u00f8pe skikkelig kasse som ikke koster en formue.  \n    > P\u00e5 forh\u00e5nd takk til alle svar og tips   \n    >   \n    > Mvh. Erlend\n    \n    -----\n\n2.   08-23-2006,\u00a018:21   \\#2 \n    \n    mardil\n    > Det beste ville v\u00e6rt \u00e5 bygge kassen av MDF materiale, som du som regel f\u00e5r tak i hos ByggMakker, Maxbo og lignende steder.  \n    > S\u00e5 bruker du online kalkulatorer til \u00e5 rekne ut det ideelle volum av kassen, og designer et fett design, og gj\u00f8r alt riktig til punkt og prikke.\n    \n5.   08-23-2006,\u00a021:52   \\#5 \n    \n    Erlend321\n    >  Opprinnelig postet av **Subwoofer project**\n    > \n    > Det beste ville v\u00e6rt \u00e5 bygge kassen av MDF materiale, som du som regel f\u00e5r tak i hos ByggMakker, Maxbo og lignende steder.  \n    >   \n    > S\u00e5 bruker du online kalkulatorer til \u00e5 rekne ut det ideelle volum av kassen, og designer et fett design, og gj\u00f8r alt riktig til punkt og prikke.\n    > \n    > Jeg har ikke akkuratt s\u00e5 mange verkt\u00f8y hjemme s\u00e5 det blir litt vanskelig  \n    > \u00e5 gj\u00f8re det selv...\n    \n    -----\n\n6.   08-24-2006,\u00a017:34   \\#6 \n    \n    Erlend321\n    \n    -----\n\n10.  08-26-2006,\u00a018:56   \\#10 \n    \n    freddie\n    \n     Intermediate  \n    \n    \n11.  08-27-2006,\u00a014:53   \\#11 \n    \n    Michaelsand\n    > Jeg gikk bare fra det fant i ett par \u00e5r gammelt katalogt fra ljudia. Men jeg va inne og s\u00f8kte n\u00e5. Og jeg fant ingenting selv denne gangen. Men det kan v\u00e6re at du finner det i katalogen deres. Ellers har dei rett og slett kuttet det ut.  \n    > Fant den katalogen jeg hadde. Den er fra 2004, og der fant jeg kasser. Men leste det at du m\u00e5 sette dei i sammen selv.  \n    > S\u00e5 det er faktisk lettere \u00e5 kj\u00f8pe plater selv og sette sammen.\n    \n    -----\n\n12.  08-27-2006,\u00a015:04   \\#12 \n    \n    buckweed\n    >  Opprinnelig postet av **buckweed**\n    > \n    > Det beste ville vere og gj\u00f8re som Subwoofer project sa..Ring og bestill ferdig oppskjerte plater ogs\u00e5 skrur du dem sammen selv..  \n    > Visst du er helldig gidder de sikkert \u00e5 skru dem sammer for deg ogs\u00e5..  \n    > Ta utgangs-punt i en kasse til 6\"..\n    > \n    > Fra hvilken butikk? de trenger ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 veldig proffe.  \n    > bare av tre. ikke papp s\u00e5nn som de jeg har n\u00e5 hehe, helst ikke er enn 300-400kr.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n14.  08-30-2006,\u00a015:36   \\#14 \n    \n        Takk & like \n    > Hvis du ikke har NOEN data p\u00e5 elementene og de i utgangspunktet er beregnet til bil, s\u00e5 ville jeg snekret sammen en lukket kasse p\u00e5 rundt 20 liter. Det er bare tull \u00e5 begynne med bassrefleks til elementer man ikke vet noe om, ihvertfall.  \n    >   \n    > Er du sikker p\u00e5 at lyden med disse elementene blir noe bedre i en ny kasse enn i din n\u00e5v\u00e6rende pappkasse, forresten? Det er vanskelig \u00e5 lage noe bra uten i det minste et snev av spesifikasjoner p\u00e5 elementene som skal benyttes.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c9989c8e-b935-46f7-846e-29a68805423f"}
+{"url": "http://www.retsch.no/no/produkter/tilbehor/tablett-presse/pp-40/funksjon-og-egenskaper/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:38Z", "text": "\n\n\n\nStabile pellets av h\u00f8y kvalitet er en viktig forutsetning for p\u00e5litelig r\u00f8ntgenfluorescens-analyse. Med PP 40 introduserer RETSCH en pelletpresse som presser ulike materialer som slagg, malm, mineraler eller sement til pellets med glatt overflate.  \n  \nPP40 har en individuell presskraftregulering innefor omr\u00e5det 50 til 400 kN. Denne regulerer ikke bare st\u00f8rrelsen p\u00e5 presskraften, men ogs\u00e5 oppbygging, ventetid og p\u00e5f\u00f8lgende avlasting. Dette reduserer den indre spenningen i pr\u00f8vene og tillater en perfekt pressing ogs\u00e5 av utfordrende materialer.  \n  \n\n## Brukseksempler\n\nmalm, mineraler, r\u00e5materialer, sement, slagg, ...\n\n## Fordeler\n\n  - individuell presskraftregulering innefor omr\u00e5det 50 til 400 kN\n  - pressverkt\u00f8y for ulike diametre, aluminiumsbeholdere\n  - automatic pressure force control\n  - pressing tools for various diameters\n  - 32 bearbeidingsprogrammer\n**Please note:**  \n\\*avhengig av matemateriale og apparatkonfigurering /apparatinnstillinger\n\n## Virkem\u00e5te\n\nDet legges inn en st\u00e5lring eller aluminiumsbeholder i pressverkt\u00f8yet til PP 40 og pr\u00f8ven fylles i via en trakt. St\u00e5lringen med pr\u00f8ven skyves s\u00e5 under trykkplaten og pressingen startes. N\u00e5r presskraften \u00f8kes, \u00f8kes ogs\u00e5 pulverets tetthet, maksimalt til tettheten for fast stoff. Ved \u00e5 stille inn denne tiden riktig, kan luften som befinner seg i hulrommene i utgangspulveret, presses ut. Pelletene f\u00e5r dermed en bedre stabilitet. Maksimal presskraft m\u00e5 opprettholdes en gitt tid slik at den interpartikul\u00e6re adhesjonen f\u00e5r utviklet seg fullstendig og det oppn\u00e5s maksimal stabilitet.  \nPP 40 har mulighet for forh\u00e5ndsinnstilling av presskraft-ventetiden i inntil 600 sekunder. Mens pressingen p\u00e5g\u00e5r, for\u00e5rsaker partiklenes aksiale bevegelse p\u00e5 ringen friksjonskrefter som i sin tur f\u00f8rer til utvikling av en flerakset spenningstilstand. Det er derfor viktig \u00e5 s\u00f8rge for en jevn spenningsreduksjon siden en for hurtig trykkavlastning kan \u00f8delegge pelleten. P\u00e5 PP 40 kan presskraftreduksjonsintervallet\u00a0 stilles inn slik at trykkavlastningen foreg\u00e5r jevnt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8c14b73-98c7-4bc5-946b-5632cda722c3"}
+{"url": "http://figen.com/fiske/books/gierach-another_lousy_day.shtml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:22Z", "text": "-----\n\nAnother Lousy Day in Paradise er en morsom og lettskrevet bok, servert i passende anekdoteform. Den som er ute etter et kvasi-filosofisk verk om meningen med livet og fluefiske, vil nok bli skuffet over Gierach her. Dette er nok hovedgrunnen til at jeg ikke tente helt p\u013a denne boken, men det er ogs\u013a litt urettferdig overfor Gierach, fordi man m\u013a ta boken for det den er: velskrevne, selvironiske anekdoter og fortellinger, uten en dypere mening. Med Janteloven ulmende i underbevisstheten, hjelper det ikke p\u013a at Gierach plukker mang en storfisk i denne boken.  \nBoka b\u0107rer muligens noe preg av Giearch skriver mange b\u0159ker, kanskje for mange.. Det er liksom bare en til i rekken, og den vil neppe g\u013a inn i historien som et lyrisk mesterverk.  \nMen likevel, at jeg ble sittende med et \"Hva s\u013a?\\!\"-inntrykk fra denne boken, er nok like mye min skyld som bokens. For den er egentlig morsom og leseverdig. S\u013a lenge man er bevisst p\u013a \u013a ta den for det den er..  \n  \n**Vurdering: 4/10**  \n\n*April, 1999. Christian Figenschou*\n\n-----\n\n### Kommentarer:\n\n(felt for \u013a legge inn ny kommentar finnes helt nederst.)  \nikke laget ny dir - pr\u0159ver ikke mer. lez die\\!\n\n*6. september, 1999. Christian Figenschou \\<firstname.lastname@example.org\\>.*\n", "language": "no", "__index_level_0__": "23667210-91e3-4b09-b233-bc7d97d4e0cd"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Pa-sporet-av-mulig-genfeil-hos-kloner-28067b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:12Z", "text": "# P\u00e5 sporet av mulig genfeil hos kloner\n\nKlonede dyr d\u00f8r ofte under svangerskap eller like etter f\u00f8dsel. Forskerne mener de er p\u00e5 sporet av en mulig \u00e5rsak.\n\n31.jan.2001 16:25\n\nNoen f\u00e5 feilplasserte karbonatomer kan v\u00e6re grunnen til at kloner ofte d\u00f8r tidlig, mener forskere ved Roslin-instituttet i Skottland.\n\n\u2014 N\u00e5r saue-embryoer manipuleres kan de miste visse karbonatomer som sitter p\u00e5 genene. Vi tror at dette reduserer protein-produksjonen, og at dette f\u00f8rer til alvorlige f\u00f8lger for organismen, sier Lorraine Young ved Roslin-instituttet i Skottland til New Scientist.\n\nFor hver klone-suksess, som sauen Dolly, er det mange som d\u00f8r av ukjente grunner. Det var Roslin-instituttet som klonet Dolly.(Origo)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd10e8f4-3d37-487a-84d0-849fbcc4109e"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ho-Chi-Minh-byen-Saigon-Cosy-Hotel.2061669.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:56Z", "text": "Beliggenhet\n\nMed et opphold p\u00e5 Saigon Cosy Hotel vil du v\u00e6re sentralt i Ho Chi Minh-byen, rundt hj\u00f8rnet fra 23. september-parken og Zen Plaza. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Mariamman-tempelet og Tao Dan park.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 11 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, regndusjhode og bid\u00e9. Rommet har telefon, samt skrivebord og blendingsgardiner/gardiner.\n\nFasiliteter\n\nDra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "850dc7d6-d3c1-49b2-a6a4-36d2e489b830"}
+{"url": "https://www.maske.no/rollerpenn-pilot-v-ball-grip-0-5-so", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:58Z", "text": "# Rollerpenn Pilot V-ball grip 0,5 so\n\nVarenummer: 000000000002116339  \nEn forbedret utgave av den velkjente V-Ball fra Pilot. Rollerpenn med gummigrep og kjeglespiss. Flytende blekk. Elegant design. Den ultimate rollerpennen\\! Lysekte i henhold til ISO standard 14145-2. 0,3 mm strekbredde. Sort.\n\n  - Spesifikasjoner\n\n  \n| ---------- | --------- |\n| ****       | PAK       |\n| **Vekt**   | 0.011 g   |\n| **Lengde** | 13.5 cm   |\n| **Bredde** | 9.4 cm    |\n| **H\u00f8yde**  | 2.7 cm    |\n| **Volum**  | 0.029 dm3 |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d018aca7-1e33-407a-bd29-c99e5a9fe43d"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Akajev-er-i-Moskva-461519b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:43Z", "text": "# \\- Akajev er i Moskva\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:32\n\nPublisert: 26.mar.2005 14:15\n\n  \nDen styrtede kirgisistanske presidenten, Askar Akajev, befinner seg i Moskva, hevder innenriksministeren.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDen kirgisistanske innenriksministeren sier han har informasjon om at den styrtede presidenten, Askar Akajev, befinner seg i Moskva, melder nyhetsbyr\u00e5et AP.\n\nTorsdag forsvant presidenten, og det har hersket stor usikkerhet om hvor han har befunnet seg.\n\nSamtidig melder den nyoppnevnte fungerende presidenten President Kurmanbek Bakiev at han vil stille til valget som er satt til 26. juni. Bakievs uttalelse falt p\u00e5 en nyhetskonferanse som i all hast ble forflyttet til hovedkvarteret for statlig sikkerhet etter at man fryktet for at han skulle bli utsatt for et attentat, melder nyhetsbyr\u00e5et Reuters.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fd5ce48-604c-4cc9-9500-34e9b96c96db"}
+{"url": "https://www.jw.org/no/publikasjoner/bibelen/bi12/boker/matteus/3/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:40Z", "text": "3 \u00a0I de dager kom d\u00f8peren\\* Johannes\\*+ og forkynte\\* i Jud\u1eb9as \u00f8demark+ \u00b2\u00a0\u00a0og sa: \u00abVIS anger,\\*+ for himlenes rike\\* er kommet n\u00e6r.\u00bb+ \u00b3\u00a0\u00a0Det er i virkeligheten ham det ble talt om gjennom profeten Jesaja+ med disse ordene: \u00abH\u00f8r\\! Det er en som roper i \u00f8demarken: 'BERED+ Jehovas\\* vei\\! Gj\u00f8r hans veier rette.'\u00bb \u2074\u00a0\u00a0Men denne Johannes hadde kl\u00e6r av kamelh\u00e5r+ og et l\u00e6rbelte+ om hoftene; og hans mat var gresshopper+ og vill honning.+ \u2075\u00a0\u00a0Da drog Jerusalem\\* og hele Jud\u1eb9a og hele landet omkring Jordan ut til ham, \u2076\u00a0\u00a0og folk ble d\u00f8pt av ham i elven Jordan,+ idet de \u00e5pent bekjente sine synder.  \u2077\u00a0\u00a0Da han fikk se mange av fariseerne og saddukeerne+ komme til d\u00e5pen, sa han til dem: \u00abHoggormyngel,+ hvem har gitt dere et vink om \u00e5 flykte fra den kommende vrede?+ \u2078\u00a0\u00a0S\u00e5 frambring da frukt som passer for anger;\\*+ \u2079\u00a0\u00a0og tro ikke at dere kan si til dere selv: 'Vi har Abraham til far.'+ For jeg sier dere at Gud kan oppreise Abraham barn+ av disse steinene. \u00b9\u2070\u00a0\u00a0\u00d8ksen+ ligger allerede ved roten av tr\u00e6rne; hvert tre som ikke frambringer god frukt, skal alts\u00e5 hogges ned+ og kastes p\u00e5 ilden.+ \u00b9\u00b9\u00a0\u00a0Jeg for min del d\u00f8per dere med\\* vann+ p\u00e5 grunn av DERES\\* anger;+ men han som kommer+ etter meg, er sterkere enn jeg, ja, jeg er ikke verdig til \u00e5 ta av ham sandalene.+ Han skal d\u00f8pe dere med hellig \u00e5nd\\*+ og med ild.+ \u00b9\u00b2\u00a0\u00a0Han har sin kasteskovl i h\u00e5nden, og han skal rense sin treskeplass fullstendig og samle sin hvete i forr\u00e5dshuset,+ men agnene skal han brenne+ opp med en ild som ikke kan slokkes.\u00bb  \u00b9\u00b3\u00a0\u00a0Da kom Jesus fra Galil\u1eb9a+ til Jordan til Johannes for \u00e5 bli d\u00f8pt+ av ham. \u00b9\u2074\u00a0\u00a0Men denne fors\u00f8kte \u00e5 hindre ham og sa: \u00abDet er jeg som trenger \u00e5 bli d\u00f8pt av deg, og s\u00e5 kommer du til meg?\u00bb \u00b9\u2075\u00a0\u00a0Jesus svarte ved \u00e5 si til ham: \u00abLa det skje denne gangen, for p\u00e5 den m\u00e5ten passer det seg for oss \u00e5 fullbyrde alt som er rettferdig.\u00bb+ Da hindret han ham ikke lenger. \u00b9\u2076\u00a0\u00a0Etter at Jesus var blitt d\u00f8pt, kom han straks opp av vannet; og se, himlene ble \u00e5pnet,+ og han s\u00e5 Guds \u00e5nd dale ned som en due+ og komme over ham.+ \u00b9\u2077\u00a0\u00a0Se, det var ogs\u00e5 en r\u00f8st+ fra himlene som sa: \u00abDette er min S\u00f8nn,+ den elskede,+ som jeg har godkjent.\u00bb+\n\n^\u00a0El.: \u00abneddukkeren\u00bb. Gr.: *ho* *Baptist\u1eb9s;* J^(17,22)(hebr.): *hamMatb\u1ecbl.*\n\n^\u00a0\u00abJohannes\u00bb. Gr.: *Io\u1ea1nes;* J^(1\u201314,16\u201318,22)(hebr.): *Jochan\u1ea1n,* \u00abJohanan\u00bb, som betyr \u00abJehova har vist gunst (velvilje); Jehova har v\u00e6rt n\u00e5dig\u00bb.\n\n^\u00a0El.: \u00abkunngjorde (utropte) som en herold\u00bb. Gr.: *ker\u1ef5sson;* lat.: *praedicans*.\n\n^\u00a0El.: \u00abDere m\u00e5 endre sinn\u00bb. (I uttrykket \u00abVIS anger\u00bb er verbet skrevet med store bokstaver \\[kapiteler\\] for \u00e5 markere at oppfordringen er rettet til flere. Det samme virkemidlet er brukt en rekke andre steder; se f.eks. Sl 104:35; Mt 3:3.)\n\n^\u00a0El.: \u00abhimlenes kongerike; himlenes konged\u00f8mme\u00bb. Gr.: *basileia* *ton* *ouran\u1ecdn;* lat.: *r\u1eb9gnum* *cael\u1ecdrum;* J\u00b2\u00b2(hebr.): *malkh\u1ee5th* *sjam\u1ea1jim.*\n\n^\u00a0Se tillegget, 1D.\n\n^\u00a0Betyr \u00abi besittelse av dobbelt fred; dobbelt freds grunnvoll\u00bb. Gr.: *Ieros\u1ecdlyma;* J\u00b2\u00b2(hebr.): *Jerusjal\u1ea1jim*.\n\n^\u00a0Bokst.: \u00absinnsendringen\u00bb. Gr.: *tes* *metanoias*.\n\n^\u00a0El.: \u00abneddukker dere i\u00bb. Gr.: *hym\u1ea1s* *bapt\u1ecbzo* *en.*\n\n^\u00a0\u00abDERES\u00bb. For \u00e5 skille mellom 2.\u00a0og 3.\u00a0person av det personlige pronomens genitivform i flertall, som er likelydende p\u00e5 norsk, brukes store bokstaver (kapiteler) i 2.\u00a0person, som her, og sm\u00e5 bokstaver i 3.\u00a0person. Jf. f.eks. 1:21, \u00abderes\u00bb.\n\n^\u00a0\u00ab\u00e5nd\u00bb. El.: \u00abvirksom kraft\u00bb. Gr.: *pneumati;* lat.: *Sp\u1ecbritu;* J^(17,18,22)(hebr.): *be****r\u1ee5ach****,* \u00abmed **virksom** **kraft**\u00bb. Se fotn. til 1Mo 1:2, \u00abvirksomme kraft\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7544300e-44e1-44f5-abdf-f2cc97ed16e7"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ingen-streik-for-de-ferjeansatte-30434b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:13Z", "text": "Norge og verden\n\n# Ingen streik for de ferjeansatte\n\nOppdatert: 27.jun.2002 04:01\n\nPublisert: 27.jun.2002 03:54\n\nAvtalen er ikke helt som vi \u00f8nsket, men i hvert fall slik at vi har vedtatt \u00e5 sende den ut til uravstemning til medlemmene s\u00e5 de kan f\u00e5 si sin mening, sier leder Erik Bratvold i Norsk Sj\u00f8mannsforbund til NTB.Samtlige medlemmer i forbundene f\u00e5r et generelt l\u00f8nnstillegg p\u00e5 6 prosent fra 1. april i \u00e5r. I tillegg f\u00e5r de ansatte i lokal\u2014 og ferjetrafikken et tillegg p\u00e5 4 prosent fra 1. november. For de sistnevnte gir avtalen et kronetillegg p\u00e5 10 kroner.\n\nPartene bestemte seg p\u00e5 et tidlig tidspunkt for at de ville gi de ansatte i lokaltrafikken et ekstra l\u00f8ft, sier meklingsmann Eystein F. Husebye til NTB.\n\nOgs\u00e5 Det norske maskinistforbund og Norsk Sj\u00f8offisersforbund sender avtalen til uravstemning, med frist 5. august, mens arbeidsgiversiden ved Rederienes Landsforening har godtatt oppgj\u00f8ret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "931bcf59-6189-479f-9591-d1e10617978a"}
+{"url": "http://www.aperitif.no/artikler/norges-beste-veikro/173170", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:42Z", "text": "# Norges beste veikro\n\nEtter \u00e5 ha bes\u00f8kt n\u00e6rmere 100 veikroer k\u00e5rer DHL-guiden Marche Storebaug utenfor Moss til Norges beste veikro, for andre \u00e5ret p\u00e5 rad.\n\n\\- V\u00e5re sj\u00e5f\u00f8rer lever n\u00e6rmest p\u00e5 landeveien og forskning viser at usunn mat kan gj\u00f8re sj\u00e5f\u00f8rer uopplagte. Vi er stolte av \u00e5 presentere en guide som kan lede b\u00e5de yrkessj\u00e5f\u00f8rer og andre reisende til et sunnere kosthold. For andre \u00e5r p\u00e5 rad stakk March\u00e9 Rygge Storebaug vest av med tittelen som Norges beste veikro, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r i DHL Express, Gurli Ulverud.\n\n\u00a0\n\n **Sunnhet p\u00e5 veiene**\n\nDHL-guiden er utgitt av DHL Express, med st\u00f8tte fra Sergel. Det er ern\u00e6ringsstudenter fra Universitetet i Oslo, som sammen med ansatte i DHL Express, har gjennomf\u00f8rt testene. Fokuset deres har v\u00e6rt smak, kvalitet og sunnhet. Et sunt kosthold er ikke bare viktig for sj\u00e5f\u00f8rer og vanlige bilister, men ogs\u00e5 for barna. DHL-teamet har derfor i \u00e5r sett spesielt p\u00e5 hva de forskjellige serveringsstedene ogs\u00e5 tilbyr av barnemenyer.\n\n\u00a0\n\\- Vi har vurdert spisestedene etter mange kriterier, herunder hvordan maten tilberedes og balansen mellom de ulike n\u00e6ringsstoffene. Vi har lagt vekt p\u00e5 hva slags olje som brukes ved tilberedelsen og veikroene har f\u00e5tt ekstrapoeng hvis det er mulig \u00e5 bytte ut usunn pommes frites med sunnere poteter eller salater. Veikroenes lokaler, parkeringsmuligheter og fasilitetene generelt er ogs\u00e5 vurdert, sier Ingrid Oldertr\u00f8en, Marstergradsstudent i Ern\u00e6ring ved UIO.\n\n\u00a0\n Totalt er n\u00e6rmere 100 veikroer over hele Norge testet. Fokuset har v\u00e6rt p\u00e5 de store hovedfarts\u00e5rene, E6 fra Str\u00f8mstad til Trondheim, kyststrekningen Oslo-Kristiansand-Stavanger, RV 7 og E16 fra Oslo til Bergen, samt utvalgte kroer i Nord-Norge. Nytt av \u00e5ret er at vi i \u00e5r ogs\u00e5 har testet strekningen Trondheim-Bod\u00f8.\n\n\u00a0\n\\- Dette er tredje \u00e5r p\u00e5 rad vi utgir guiden, og det gledelige er at standarden p\u00e5 norske veikroer blir bedre og bedre. Dessverre er det fortsatt mange steder som bare serverer dressingrike hamburgere, fete p\u00f8lser og mengder pommes frites. Vi h\u00e5per likevel at DHL-guiden kan v\u00e6re til inspirasjon for dem som ikke n\u00e5dde helt opp i \u00e5r, slik at de satser mer p\u00e5 gr\u00f8nt og sunne alternativer. Vi kommer tilbake og tester neste \u00e5r, avslutter Ulverud.\n\n\u00a0\nGuiden kan lastes ned p\u00e5 www.dhlguiden.no .\n\n**Rangering**\n\nDHL-guiden benytter sammen rangering som den velrenommerte Michelin-guiden. Det vil si at veikroene som blir omtalt f\u00e5r \u00e9n, to eller tre stjerner.\n\n\u00a0\n\n\n\nDen perfekte veikro. Her er menyen bred, samtidig som sunnhet og gode r\u00e5varer st\u00e5r i fokus. Hyggelig personale og god hygiene.\n\n\n\nOgs\u00e5 her f\u00e5r du et meget sunt og bra m\u00e5ltid. Likevel er ikke kvaliteten like bra som i kategorien over.\n\n\n\nDisse stedene er s\u00e5 absolutt verdt \u00e5 stoppe p\u00e5, og du f\u00e5r de fleste krav til et m\u00e5ltid oppfylt. Men her er det flere faktorer som trekker ned, og stedet n\u00e5r derfor ikke helt opp.\n\n\n\nDHL-guiden skal profilere sunnhet langs norske veier. Kroene som ikke f\u00e5r stjerne tilfredsstiller dessverre ikke v\u00e5re strenge krav til matkvalitet og sunnhet.\n\n****Landets \"Topp 3\"-veikroer****\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff55373c-bc40-450b-9b7e-62e75965aa06"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/ingen-etterfolger-utpekt/126959", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:28Z", "text": "# Ingen etterf\u00f8lger utpekt\n\nTelenors styreformann Tom Vidar Rygh avviste alle spekulasjoner om hvem som blir Tormod Hermansens etterf\u00f8lger som konsernleder i Telenor da de to m\u00f8tte pressen tidligere i dag, fredag. Hermansen skal fratre innen utgangen av juni i \u00e5r.\n\n  - \u00d8istein S\u00f8rensen\n  - 26\\. jan. 2002 - 00:00\n\nAvgangen ble presentert som udramatisk og Rygh har v\u00e6rt klar over Hermansens intensjoner siden han fikk vervet som styreformann. Heller ikke Hermansen \u00f8nsket \u00e5 ha noen mening om denne saken, men overlater til styret \u00e5 dr\u00f8fte hvem som skal bli hans etterf\u00f8lger i sjefstolen. \u00d8nsker internasjonal erfaringMed hensyn til kvalifikasjoner n\u00f8yde Rygh seg med \u00e5 si at det ville v\u00e6re en \u00e5penbar fordel om kandidaten hadde erfaring fra telecom-bransjen, men at dette ikke ville v\u00e6re noen absolut\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0b98f97-8c31-4602-acd4-64c9c9ca63aa"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_dokumentar-og-fakta/biografier/christoffer-hannevig-geir-imset-9788253032238", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:28Z", "text": "##### Omtale: Christoffer Hannevig\n\n For nitti \u00e5r siden var skipsreder Christoffer Hannevig jr. (1884-1950) en av landets mest omtalte personer, mytisk, magisk; alt han r\u00f8rte ved ble til gull. Hannevig ble symbolet p\u00e5 de beryktede, men ogs\u00e5 sagnomsuste \u00e5rene 1915-1920, som g\u00e5r under betegnelsen jobbetiden. Samtidige beregninger verdsatte Hannevigs formue i 1917til ca. sju milliarder kroner, etter dagens kroneverdi. Han eide flere skipsverft p\u00e5 \u00f8stkysten av USA, som beskjeftiget 20 000 arbeidere. Han hadde sin egen bank i New York, med filial i London. Hannevig var kjent som en flottenfeier med oppnavnet Exellencen, med krysantemum i knapphullet og fast suite p\u00e5 Grand Hotel. I 1917 nasjonaliserte de amerikanske myndighetene alle landets skipsverft, med lovnad om erstatning. I 1921 ble Hannvevik begj\u00e6rt konkurs. Han d\u00f8de som en fattig mann i 1950 etter en erstatningskamp mot amerikanske myndigheter.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4587ded4-1172-4973-abcd-56696b941ec4"}
+{"url": "https://bakepiken.wordpress.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:52Z", "text": "\n\n# Superenkle grove pannekaker med\u00a0banan\n\n\n\nGrove bananpannekaker i spansk soloppgang.\n\nJeg har aldri tenkt p\u00e5 pannekaker som et spesielt sunt produkt. Og det er det vel heller strengt tatt ikke hvis man lager den klassiske varianten med bare hvitt mel og kanskje en d\u00e6sj sukker.\n\nI det siste har jeg imidlertid f\u00e5tt litt dilla p\u00e5 bananpannekaker, og de lager jeg helt uten hvetemel og sukker \u2013 s\u00e5 er det jo opp til hver enkelt hva man velger \u00e5 ha OPP\u00c5 pannekakene\u2026;)\n\n**Dette trenger du**:\n\n*1,5 dl rugmel  \n1,5 dl havregryn  \n3,5 dl melk  \n1 most banan (helst godt modnet)  \n2 egg  \n25 g sm\u00f8r*\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\n\n\nPannekaker med banan og ferskpresset appelsinjuice til frokost\\!\n\nBland melk og mel/havregryn og r\u00f8r ut klumpene. Miks inn resten av ingrediensene og la r\u00f8ren svelle i 15-20 minutter. Stekes deretter p\u00e5 medium+ varme.\n\nOppskriften gir ca 12 medium store pannekaker. Bananene gir en s\u00f8t smak p\u00e5 pannekakene, og de er kjempegode \u00e5 toppe med ferske b\u00e6r, syltet\u00f8y eller sjokolade med enda mer banan;)\n\nThis entry was posted in Uncategorized on October 20, 2015 by Inger-Marit.\n\n# Eplebr\u00f8d og fylte\u00a0eplehorn\n\n\n\nEplebr\u00f8d og fylte eplehorn er supre bakverk \u00e5 fryse ned for \u00e5 enkelt ta opp igjen og tine n\u00e5r det br\u00e5tt kommer bes\u00f8k p\u00e5 d\u00f8ren. Smaker kjempegodt med norske epler, men det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 mulig \u00e5 kj\u00f8pe p\u00e5 butikken:)\n\nDa jeg var yngre foretrakk jeg eplekake uten eplebiter, tilsl\u00f8rte bondepiker uten eplemos og eplegele uten.. Ja, ikke eplegele. Dere skj\u00f8nner tegningen? Eple var best som eple.\n\nN\u00e5 derimot, middelaldrende som jeg snart er (if\u00f8lge en grandtante som mente at 60 er gjennomsnittlig levealder), n\u00e5 spiser jeg endelig epler i alle former og fasonger\\! Dessverre har vi bare ett epletre i hagen, og naboene har ingen. S\u00e5 ingen babyepler her i g\u00e5rden. Da er det godt min fantastisk snille mamma kommer p\u00e5 d\u00f8ren med 3,5 kg hageepler fra g\u00e5rden\\!\n\nS\u00e5 idag fant jeg ut at jeg skulle lage br\u00f8d og horn fylt med eplemos, og siden det ble veldig godt deler jeg herved oppskriften med dere:)\n\n**Dette trenger du**:\n\nEplemos:\n\n*1kg epler*\n\n*150 g sukker*\n\n*2 dl vann*\n\n**Grunndeig til 24 horn og ett br\u00f8d:**\n\n*50 g smeltet sm\u00f8r*\n\n*8 dl lunken melk (laktosefri her i huset)*\n\n*1,2 kg hvetemel*\n\n*2 ts salt*\n\n*1 pk t\u00f8rrgj\u00e6r*\n\n**Slik lager du fylte eplehorn**:\n\nSkrell alle eplene, fjern kjernehuset og del opp i b\u00e5ter/biter. Det skal v\u00e6re 1 kg epler ETTER at skall og kjernehus er fjernet. Putt eplene i en stor kjele og ha i 2 dl vann. La eplene koke i 15-20 min til du synes de er m\u00f8re nok. Smak til med sukker. Avkj\u00f8l.\n\nSmelt sm\u00f8ret og varm melken (ikke over 30 grader). Bland alle ingrediensene i en kj\u00f8kkenmaskin og elg deigen til den slipper bollen. Dekk til med et h\u00e5ndkle og la heve i en times tid, til deigen har doblet seg. Deretter deler du deigen inn i fire emner. Tre av disse kjevler du runde og deler opp i \u00e5tte deler med et pizzahjul. Ha p\u00e5 en spiseskje eplemos p\u00e5 hver trekant (her m\u00e5 du bare justere mengden litt etter hvor sm\u00e5/store trekanten du har laget, du m\u00e5 klare \u00e5 rulle sammen deigen uten at altfor mye tyter ut). Dryss kanel over hver bit f\u00f8r du ruller de sammen fra den brede enden. NB\\! Dette er litt vrient fordi eplemos ikke er s\u00e5 glad i \u00e5 bli rullet. Deigen kan bli litt soggy, men rull s\u00e5 forsiktig du klarer uten \u00e5 klemme for mye p\u00e5 den.\n\nEtterheves i 30 min og pensles med egg eller melk f\u00f8r de stekes midt i ovnen p\u00e5 240 grader i 10-12 minutter. F\u00f8lg med p\u00e5 at de ikke blir brent p\u00e5 toppen, men de trenger litt lenger tid enn vanlig p\u00e5 grunn av v\u00e6sken i eplemosen. De er ferdige n\u00e5r de har f\u00e5tt farge p\u00e5 undersiden. Avkj\u00f8les p\u00e5 rist.\n\n**Slik lager du eplebr\u00f8d**:\n\nEplebr\u00f8det lager du ved \u00e5 kjevle deigen til et rektangel p\u00e5 ca 20\u00d730 cm. Sm\u00f8r eplemosen utover og str\u00f8 over kanel. S\u00e5 bretter du den ene langsiden over mot midten, og den andre langsiden over den igjen, slik at du n\u00e5 har f\u00e5tt en lang \"pakke\" p\u00e5 1/3 av den opprinnelige bredden (20x10cm). Disse m\u00e5lene er omtrentlige alts\u00e5, det kommer helt an p\u00e5 hvor stor deigklump du starter med.\n\nEtterheves i 30 minutter, pensles og stekes midt i ovnen p\u00e5 240 grader i 10-12 minutter, her m\u00e5 du bare f\u00f8lge med mot slutten av steketiden for \u00e5 se om den er ferdig eller ikke. Avkj\u00f8les p\u00e5 rist.\n\nB\u00e5de eplebr\u00f8det, de fylte eplehornene og resten av eplemosen kan fryses ned.\n\nThis entry was posted in Bakverk, helgekos and tagged bakst, brytebr\u00f8d, eplebr\u00f8d, eplehorn, Eplemos, fylte horn, hjemmebakst, laktosefritt, loff, lunsj on October 13, 2015 by Inger-Marit.\n\n# Laktosefri, sukkerfri OG veldig god ostekake p\u00e5\u00a0glass\\!\n\n\n\nEn syrlig ostekake med kr\u00f8nsj i bunnen og friske b\u00e6r p\u00e5 toppen.\n\nNoen ganger har man lyst p\u00e5 dessert selv om det er mandag. Eller onsdag. Eller jeg-har-allerede-spist-altfor-mye-l\u00f8rdag *(som i g\u00e5r kveld, da kokkemann serverte 300-grams biffer med hjemmelaget bearnaisesaus og masse godt tilbeh\u00f8r. Mett.)*\n\nUansett: Dette er da en av de desserten du faktisk kan proppe i deg uten \u00e5 f\u00e5 altfor d\u00e5rlig samvittighet etterp\u00e5\\! (det sier jeg iallfall til meg selv). Oppskriften holder til tre gener\u00f8se l\u00f8rdagsporsjoner, eller fire litt mer edruelige hverdagsporsjoner.\n\nPS: Jeg lot meg inspirere av den sukkerfrie ostekaken til Linda Stuhaug, men har gjort min egen, og laktosefrie, vri p\u00e5 den. Dessuten er det ikke helt sant at kaken min er uten sukker, det er nemlig tilsatt sukker i kornmokjeks. MEN: De er det bare \u00e5 droppe hvis du er helt nazi p\u00e5 sukkerinntaket alts\u00e5, og heller bruke 20 gram mer havregryn.\n\nHar du ikke s\u00e5nne fancy sukrinprodukter i skapet, f\u00e5r du heller ta en ekstra \u00f8kt p\u00e5 treningssenteret p\u00e5 mandag\\!\n\n**Dette trenger du:**\n\n*200 gram laktosefri naturell Philadelphia*\n\n*125 gram (porsjonsbeger) laktosefri vaniljejoghurt*\n\n*2 gelatinplater*\n\n*3 spiseskjeer sukrinmelis (eller 3 ss vanlig melis)*\n\n*sitron*\n\n*bl\u00e5b\u00e6r og bringeb\u00e6r*\n\n*50 gram havregryn*\n\n*4 stk kornmokjeks*\n\n*35 gram sm\u00f8r*\n\n*35 gram sukrin gold (eller 35 gram brunt sukker)*\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\n\n\nYummy\\! Tenk at noe kan v\u00e6re sunt OG godt\\!;)\n\nSmelt sm\u00f8ret i en stekepanne, og ha oppi havregryn, knust kjeks og sukrin gold. Bland det godt og r\u00f8r rundt til det har f\u00e5tt en fin, gyllen farge (5-6 minutter). Avkj\u00f8les p\u00e5 en tallerken.\n\nLegg gelatinplatene i en bolle med kaldt vann s\u00e5 de blir myke. Pisk sammen kremost, joghurt og sukrinmelis. Smak til med sitrondr\u00e5per til blandingen blir s\u00e5 syrlig/frisk som du selv \u00f8nsker. Klem vannet ut av gelatinen, og r\u00f8r den ut i to spiseskjeer med kokende vann. Pisk dette inn i ostekremen.\n\n**Montering**: Finn passende glass og start med kr\u00f8nsjen i bunn. Fordel ostekremen opp\u00e5. Settes i kj\u00f8leskap til den har stivnet, det tar 2-3 timer. Friske b\u00e6r fordeles p\u00e5 toppen f\u00f8r servering\\!\n\nThis entry was posted in Uncategorized on October 11, 2015 by Inger-Marit.\n\n# Sunne fredagskjeks med\u00a0sjokolade\n\n\n\nSjokoladekjeks er fryktelig enkelt og kjapt \u00e5 lage, og er en super gave\\!\n\nFlere enn meg som sliter med \u00e5 stoppe etter bare \u00e9n chocolate chip cookie? Vel, da kan denne kjeksoppskriften lette litt p\u00e5 samvittigheten din, for den er s\u00e5 godt som sunn\\! *(minus sjokoladen, da. Men bruk iallfall 70%-sjokolade)*. Fri for hvetemel er den ogs\u00e5\\! Jeg har i stor grad latt meg inspirere av den omdiskuterte legen Berit Nordstrand, men har gjort noen endringer p\u00e5 hennes oppskrift *(blant annet lagt til mye mer sjokolade, naturligvis).*\n\n**Dette trenger du:**\n\n*100 g mykt sm\u00f8r*  \n*1 dl honning*  \n*1 egg*  \n*2 dl sammalt rug*  \n*0,5 dl havregryn*  \n*2 ts vaniljesukker*  \n*1.5 ts bakepulver*  \n*100 g hakket m\u00f8rk sjokolade*  \n*50 g hakkede n\u00f8tter*\n\n**Dette gj\u00f8r du:**\n\nPisk sammen honning og mykt sm\u00f8r i kj\u00f8kkenmaskinen, n\u00e5 det er godt blandet tilsetter du egget mens maskinen fortsatt pisker. Ha deretter i mel, vaniljesukker, bakepulver, hakkede n\u00f8tter og sjokolade.\n\nJeg f\u00e5r 24 store kjeks ut av denne r\u00f8ren, som jeg plasserer p\u00e5 en stekeplate med bakepapir. Kjeksene stekes p\u00e5 180 grader midt i ovnen i 9-10 minutter.\n\nDe er ferdige n\u00e5r de har f\u00e5tt en gyllen ring ytterst i kanten. V\u00e6r forsiktig n\u00e5r du drar papiret over p\u00e5 en rist, kjeksen vil stivne etter hvert som den avkj\u00f8les. Etter 10 min kan du fjerne bakepapiret og la de kj\u00f8le seg ned ytterligere. Pass p\u00e5 at de er helt kalde f\u00f8r du putter kjeksene i en boks.\n\nHvis de i det hele tatt kommer seg dit da, har du f\u00f8rst smakt p\u00e5 \u00e9n er det vanskelig \u00e5 stoppe\\!\n\nThis entry was posted in Uncategorized on October 2, 2015 by Inger-Marit.\n\n# Den beste sjokoladeisen du har\u00a0smakt?\n\n\n\nEkte italiensk gelato. Laget p\u00e5 et kj\u00f8kken i \u00d8stfold.\n\nDet er selvf\u00f8lgelig vanskelig for meg \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at dette er den beste sjokoladeisen du kommer til \u00e5 smake, men jeg kan iallfall si med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet at det er den beste jeg har smakt noen gang\\!\n\n*(En litt lei bivirkning av dette er at den dessverre ikke er helt laktosefri. Men det hjelper meg iallfall med \u00e5 begrense inntaket\u2026litt.)*\n\n**Dette er alts\u00e5 en helt ekte italiensk gelato, og jeg s\u00e5 oppskriften f\u00f8rste gang i et program p\u00e5 BBC Food. Den kommer fra tre britisk-italienske bloggers\u00f8stre, originalversjonen finner du her.**\n\nJeg har imidlertid oversatt oppskriften for meg selv (og andre som \u00f8nsker \u00e5 slippe). Noen av ingrediensene kan v\u00e6re litt vanskelige \u00e5 f\u00e5 tak i, italienske baci-sjokolader kan det jo hende du finner i kjelleren hos Steen\\&Str\u00f8m eller i konfektbutikker. Jeg finhakket i stedet min elskede (melkefrie) Lindt-sjokolade 70% i mangel p\u00e5 noe mer autentisk. S\u00f8tet kondensert melk er visstnok ogs\u00e5 vrient \u00e5 f\u00e5 tak i her i \u00d8stfold (og kanskje andre provinsielle steder), men de har iallfall p\u00e5 Meny Mosseporten *(betaler for mine egne varer selv om jeg er gift med butikksjefen, alts\u00e5)*\n\n**Dette trenger du:**\n\n*5 dl (laktosefri) kremfl\u00f8te*\n\n*1 boks (397 g) s\u00f8tet kondensert melk*\n\n*2 teskjeer vaniljeekstrakt/vaniljesukker*\n\n*50 gram kakaopulver*\n\n*100 gram hele hasseln\u00f8tter*\n\n*2 spiseskjeer melis*\n\n*5 baci-sjokolader, som er m\u00f8rk sjokolade med hasseln\u00f8tt og tr\u00f8ffel i midten/evnt. annen sjokolade*\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\n\n\nSlik ser isblandingen ut f\u00f8r den fryses.\n\nDet f\u00f8rste du gj\u00f8r er \u00e5 riste og karamellisere hasseln\u00f8ttene. Sett en stekepanne p\u00e5 medium varme og ha oppi melisen. Hell oppi alle n\u00f8ttene, og rist s\u00e5 alle blir dekket av melis. La de v\u00e6re i stekepannen i 5-10 minutter mens du rister/r\u00f8rer med jevne mellomrom. Hvis ikke melisen karamelliserer seg m\u00e5 du skru opp varmen litt. N\u00e5r n\u00f8ttene er blitt gyldne, grovhakker du dem til medium store biter (bruk kniv eller morter). Spar noen hele som dekorasjon til slutt.\n\nDeretter starter du p\u00e5 isen. Pisk krem, kondensert melk og vanilje til du f\u00e5r \"myke topper\". Dette er alts\u00e5 grunnoppskriften til all slags iskrem du kan lage hjemme. Deretter pisker du forsiktig inn kakaopulveret, f\u00f8r du forsiktig vender inn sjokoladen (som du har hakket/revet) og mesteparten av n\u00f8ttene.\n\nHell isblandingen over i en boks/beholder, og dekorer p\u00e5 toppen med n\u00f8tter, sjokolade og et dryss kakaopulver. Sett i fryseren i minst 5 timer.\n\nTa deg et par laktrasepiller og nyt med halvgod samvittighet:)\n\n*(Vet du ikke hva en laktrasepille hjelper for, har du ingenting \u00e5 bekymre deg over\\!)*\n\n\n\nSjokolade- og hasseln\u00f8ttis med makroner p\u00e5 si. Det er s\u00f8ndagsdesserten sin, det\\!\n\nThis entry was posted in helgekos, Iskrem and tagged gelato, hasseln\u00f8tter, Helgekos, Hjemmelaget, is, iskrem, laktoseredusert, selskap, sjokolade on September 27, 2015 by Inger-Marit.\n\n# Fantastisk usunne sjokolademoussebrownies\n\n\n\nChocolate mousse brownies. Need I say more?\n\nJa, du gjettet riktig \u2013 disse herlighetene er \u00a0basert p\u00e5 fantastisk usunne brownies, jeg har bare laget mye mindre r\u00f8re og toppet kakestykkene med hjemmelaget sjokolademousse i stedet\\!\n\nFor aller best resultat b\u00f8r disse teoretisk sett lages minst \u00e9n dag f\u00f8r de skal spises. Men alt g\u00e5r\\!\n\n**Dette trenger du for \u00e5 lage 12 stk. brownies i muffinsform:**\n\n*2\u00a0egg*\n\n*250 g\u00a0sukker*\n\n*100\u00a0g (melkefritt) sm\u00f8r*\n\n*2\u00a0ts vaniljesukker*\n\n*0,5\u00a0ts salt*\n\n*1,5\u00a0dl hvetemel*\n\n*3\u00a0ss kakao*\n\n*ca 50\u00a0g hakkede valn\u00f8ttkjerner*\n\n**Dette trenger du til sjokolademoussen:**\n\n*100 gram m\u00f8rk sjokolade*\n\n*25 gram sm\u00f8r*\n\n*2 eggeplommer*\n\n*2 eggehviter*\n\n*2 ss sukker*\n\n*1,5 dl kremfl\u00f8te (vispbar soyaerstatning er ogs\u00e5 mulig, selv om resultatet ikke blir like bra)*\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\nVisp egg og sukker til eggedosis. Hell smeltet sm\u00f8r forsiktig inn i eggedosisen mens du r\u00f8rer. Bland sammen alt det t\u00f8rre og sikt det inn i r\u00f8ren. Sm\u00f8r et muffinsbrett\u00a0og fordel r\u00f8ren og hakkede valn\u00f8tter oppi. Kakene stekes p\u00e5 200 grader i nedre del av ovnen i\u00a0ca 12 minutter. La de avkj\u00f8le seg helt i formene f\u00f8r du l\u00f8sner forsiktig rundt kanten med en kniv og l\u00f8fter dem ut *(gjerne i kj\u00f8leskap over natten, brownies har uansett best konsistens og smak dagen derp\u00e5).*\n\nJeg pleier \u00e5 bruke flere forskjellige fremgangsm\u00e5ter og oppskrifter p\u00e5 sjokolademousse, denne har jeg funnet p\u00e5 Trines matblogg. Den smaker ogs\u00e5 veldig godt alene, bare s\u00e5 det er sagt\\!\n\nTrine smelter sjokoladen og sm\u00f8ret i vannbad, jeg klarer meg like fint med en sk\u00e5l i mikroen. Bare pass p\u00e5 at det ikke blir for varmt s\u00e5 du brenner sjokoladen. Jeg pleier \u00e5 kj\u00f8re den p\u00e5 600 watt i 2 minutter, da er blandingen varm nok til at jeg klarer \u00e5 r\u00f8re ut resten av sjokoladen og sm\u00f8ret som ikke har smeltet.\n\nDeretter r\u00f8rer du inn eggeplommene, en av gangen. Visp marengs av eggehvitene og sukkeret. Visp kremfl\u00f8ten til krem. Bland marengsen forsiktig inn i sjokoladen med en slikkepott, og vend deretter forsiktig inn den stivpiskede kremfl\u00f8ten. Sett moussen kj\u00f8lig i en halvtimes tid f\u00f8r du spr\u00f8yter den p\u00e5 kakene, da holder den fasongen bedre. Deretter setter du brownies med sjokolademoussen kaldt i MINST 2-3 timer til, helst litt lenger (og gjerne over natten, som sagt).\n\n**Pynt med jordb\u00e6r og annet godt, spises best med skje:)**\n\n\n\nSharing is caring. Men det er selvf\u00f8lgelig lov \u00e5 spise alt selv \u2013 med mindre du tenker p\u00e5 vekten.\n\nThis entry was posted in helgekos, Kaker, Melkefritt and tagged brownies, cupcakes, Helgekos, Hjemmelaget, laktosefritt, Melkefritt, muffins, Sjokoladekake, sjokolademousse on September 27, 2015 by Inger-Marit.\n\n# Joghurt-rundstykker i langpanne\n\n\n\nFrokost, lunsj, barseltreff eller nabom\u00f8te? Rundstykker er noe alle kan like\\!\n\nFrokostrundstykker, bryterundstykker, joghurt-rundstykker. Uansett navn og fasong er det aldri feil med hjemmelagde rundstykker p\u00e5 asjetten. Denne oppskriften har jeg mekka helt sj\u00e6l, og de ble akkurat slik jeg ville ha dem: Grove, men likevel saftige.\n\n**Dette trenger du:**\n\n*1 pk t\u00f8rrgj\u00e6r*\n\n*50 g (melkefritt) sm\u00f8r*\n\n*1 dl (laktosefri) joghurt*\n\n*4,5 dl melk/vann*\n\n*1/2 dl flytende honning*\n\n*1 ts salt*\n\n*ca 450-500 g hvetemel*\n\n*120 g havregryn*\n\n*120 g rugmel*\n\n*100 g sammalt hvetemel*\n\n*30 g linfr\u00f8*\n\n*30 g kruskakli*\n\n**Slik gj\u00f8r du:**\n\n\n\nMmmmm, rykende ferskt.\n\nBland sammen alt det t\u00f8rre utenom hvetemelet i en bakebolle. Smelt sm\u00f8ret og bland i resten av v\u00e6sken, inkludert honning. Blandingen skal holde mellom 25-30 grader. Hell oppi bakebollen og bland sammen med melet. Deretter tar du i hvetemelet, men hold igjen ca 100 gram til du ser hvordan deigen blander seg. Deigen skal slippe bollen n\u00e5r den eltes, men den kan fortsatt v\u00e6re litt klissete. Det er bedre \u00e5 fikse en klissete deig med mer mel n\u00e5r du baker den ut, enn \u00e5 bruke altfor mye mel i utgangspunktet.\n\nDeigen eltes i kj\u00f8kkenmaskin i 10 minutter, f\u00f8r du dekker bollen med plast/kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle og lar den heve i ca 1 time (til deigen har doblet seg).\n\nDel opp deigen i 16-20 emner, litt avhengig av hvor store du \u00f8nsker at rundstykkene skal v\u00e6re. Sett de tett i tett p\u00e5 stekebrettet hvis du vil ha brytebr\u00f8d, eller med normal avstand hvis du \u00f8nsker vanlige rundstykker.\n\nEtterheves under kj\u00f8kkenh\u00e5ndkle i ytterligere 1 time.\n\nPensle rundstykkene med vann eller melk f\u00f8r du setter dem inn midt i ovnen, de skal stekes p\u00e5 240 grader i 10-12 minutter.\n\nKok en kopp te og kos deg\\!\n\nThis entry was posted in Bakverk, helgekos, Melkefritt and tagged bakst, barseltreff, brytebr\u00f8d, frokost, grovt, Hjemmelaget, joghurt, laktosefritt, lunsj, Melkefritt, rundstykker, sunt on September 22, 2015 by Inger-Marit.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c7c816d-be5e-4b6b-9050-9b194521fdd0"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/gasslekkasje-pa-sleipner/257878", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:52Z", "text": "\n\n# Gasslekkasje p\u00e5 Sleipner\n\n  - Mona StrandeMona Strande\n  - Olje og gass\n  - 3\\. mars 2008 - 07:34\n\nAlarmen gikk klokken 02.51 i natt. Cirka en time senere var lekkasjen stoppet, og litt over klokken fire kunne folk g\u00e5 tilbake til lugarene.\n\n\u2013 Det er ikke lenger gass i omr\u00e5det der alarmen gikk. Teknisk personell unders\u00f8ker n\u00e5 stedet, opplyste pressekontakt Kjersti Tvedt Morst\u00f8l i StatoilHydro til Stavanger Aftenblad klokka 04.05.\n\nHun sier at operat\u00f8rselskapet oppfatter situasjonen som forel\u00f8pig avklart. All produksjon ble stoppet da alarmen gikk, og starter ikke opp igjen f\u00f8r de tekniske unders\u00f8kelsene er gjennomf\u00f8rt.\n\n\u2013 Produksjonen vil starte opp igjen n\u00e5r det er forsvarlig, men det er forel\u00f8pig for tidlig \u00e5 antyde noe om n\u00e5r det blir, sier Morst\u00f8l til Stavanger Aftenblad.\n\n** Olje og gass\n\nTU arrangerer **\u00abTU Oil Summit 2016\u00bb** den 24. november 2016.\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "029d4b81-e166-4bd1-835d-a7a0ad94f39c"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/demo-jutland/141845", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:07Z", "text": "## Flytende st\u00e5l\n\nI dette strategispillet f\u00e5r du utkjempe et av f\u00f8rste verdenskrigs mest kjente sj\u00f8slag.\n\n  -  Joachim Froholt\n  - 10\\. aug. 2009 - 10:41\n\nJutland er et avansert strategispill fra skaperne av Distant Guns. Spillet tar for seg sj\u00f8krig under andre verdenskrig, hvor franske, britiske og tyske slagskip, destroyere, kryssere og torpedob\u00e5ter kjemper mot hverandre i Nordsj\u00f8en.\n\n\n\nI tillegg til historisk n\u00f8yaktighet har utviklerne lekt med noen \"hva om\"-scenarier, hvor USA blir med i krigen. I to av disse sl\u00e5r amerikanerne seg sammen med tyskerne, utvilsomt for \u00e5 irritere historikere ytterligere.\n\nNylig lanserte Storm Eagle Studios en ny utgave av Jutland, og i den forbindelse har de lansert en ny demo. Det ser ut som dette er en begrenset utgave av fullversjonen, som kan l\u00e5ses opp ved betaling.\n\nDu finner den hos Worthplaying, og kan ogs\u00e5 stikke innom det offisielle nettstedet for mer info og muligheten til \u00e5 kj\u00f8pe spillet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76c291c7-10c7-432a-a2c4-0d7ee299045a"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/To-til-sykehus-etter-frontkollisjon-647735b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:21Z", "text": "# To til sykehus etter frontkollisjon\n\nH\u00f8nefoss (NTB): To menn er sendt til sykehus etter en frontkollisjon p\u00e5 riksvei 35 ved Ask vest for H\u00f8nefoss onsdag kveld.\n\nOppdatert: 26.mar.2008 22:41\n\nPublisert: 26.mar.2008 22:20\n\n\u2014 En personbil sneiet borti en annen f\u00f8r den frontkolliderte med en varebil. Det satt en person i hver av bilene. To menn er skadd og brakt til sykehus, sier operasjonsleder Nils H. Thorsrud i Nordre Buskerud politidistrikt til NTB.Tilstanden skal v\u00e6re alvorligst for f\u00f8reren av personbilen som var involvert i frontkollisjonen. Vedkommende, en eldre mann, er fl\u00f8yet til Ullev\u00e5l universitetssykehus i luftambulanse. F\u00f8reren av varebilen er brakt til Ringerike sykehus. Politiet har forel\u00f8pig ingen formening om hva som for\u00e5rsaket ulykken, som skjedde straks f\u00f8r klokken 21.30 onsdag kveld. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "172c2e15-0521-4757-abf9-ef93653ae79d"}
+{"url": "http://docplayer.me/4759338-En-farlig-klatretur-tilrettelegging-for-norsk-utgave-mette-eid-lovas-norsk-oversettelse-ivar-kimo.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:54Z", "text": "2 En farlig Klatretur D\u00f8veskolernes Materialelaboratorium, udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettel\u00e6gging, layout, dtp, repro og tryk: Deveskolernes Materialelaboratorium ISBN Tilrettelegging for norsk utgave: Mette Eid L\u00f8v\u00e5s Norsk oversettelse: Ivar Kimo 2\n\n3 I 7. klasse er det en gutt. Han heter Ole, og han g\u00e5r p\u00e5 en skole for d\u00f8ve barn. En dag g\u00e5r han sammen med tre skolekamerater til \u00d8sterport stasjon. De skal hjem fra skolen. De tre skolekameratene heter Jan og Lene og Kaj. Jan og Lene og Kaj bor i Valby. Ole bor i Ballerup. De fire barna skal reise med samme tog. 3\n\n4 \\*S-toget kj\u00f8rer inn p\u00e5 stasjonen. De g\u00e5r inn i toget og setter seg og prater. P\u00e5 N\u00f8rreport stasjon kommer det fire h\u00f8rende gutter p\u00e5 toget. De setter seg p\u00e5 \\*setet p\u00e5 andre siden av midtgangen. Ole forteller en morsom historie til Lene, Kaj og Jan, men oppdager at de h\u00f8rende guttene sitter og \\*glor p\u00e5 dem. Derfor blir Ole sint p\u00e5 dem og sier til Jan, Lene og Kaj: De h\u00f8rende er spr\u00f8\\! \\*S-tog: storby-tog, lokal-tog \\*setet p\u00e5 andre siden av midtgangen \\*\u00e5 glo 4\n\n5 De h\u00f8rende guttene forst\u00e5r hva Ole sier. Den st\u00f8rste gutten sparker Ole p\u00e5 leggen. N\u00e5 begynner alle barna \u00e5 sl\u00e5ss. En dame pr\u00f8ver \u00e5 stoppe barna, men Lene biter henne i h\u00e5nden. Damen blir sv\u00e6rt sint og \\*skjeller dem ut. N\u00e5 kommer en kjempesv\u00e6r mann. Han holder Ole hardt i armen og roper at de skal slutte \u00e5 sl\u00e5ss. N\u00e5 blir barna rolige, fordi de blir redde for den store mannen. Ole sier: Du er ikke far min\\! Men det forst\u00e5r ikke mannen. P\u00e5 neste stasjon skal mannen av. \\* skjelle ut 5\n\n6 N\u00e5 begynner Ole \u00e5 erte de h\u00f8rende guttene: Han truer. Han skriker. Han sl\u00e5r p\u00e5 seter og vinduer. 6\n\n7 Litt senere kommer toget til Valby. Jan, Lene og Kaj skal av n\u00e5. Ole blir plutselig engstelig og vil v\u00e6re med ut. Men de h\u00f8rende guttene \\*spenner ben for ham og holder ham fast. N\u00e5 kj\u00f8rer toget igjen. Ole er alene med de h\u00f8rende guttene. Det er to voksne p\u00e5 toget, men de leser i avisen og ser ingenting. \\* spenne ben 7\n\n8 N\u00e5 er Ole redd. Han gr\u00e5ter nesten. De fire guttene ler og skubber. Ole faller. To gutter sparker. Det gj\u00f8r veldig vondt. Han l\u00f8per til d\u00f8ra, men han kan ikke \u00e5pne den fordi toget kj\u00f8rer. Guttene fanger ham igjen. Han oppdager plutselig \\*n\u00f8dbremsen og trekker i den\\! \\*n\u00f8dbrems 8\n\n9 Toget bremser hardt, og alle barna faller. Men Ole er fri. Han \u00e5pner d\u00f8ra og hopper ned p\u00e5 skinnene og l\u00f8per s\u00e5 fort han kan. De andre guttene hopper ogs\u00e5 ned fra toget. \\*Togf\u00f8reren ser guttene l\u00f8pe og pr\u00f8ver \u00e5 fange dem, men de er snart borte. \\*togf\u00f8reren 9\n\n10 Ole klatrer over et \\*plankegjerde. De fire guttene er bare ti meter bak ham. Han ser ikke skiltet: \\*Byggeplass, hunden biter. \\*plankegjerde \\*byggeplass 10\n\n11 Ole klatrer opp i et \\*halv-ferdig hus. Det er farlig, for det er l\u00f8se planker og \\*stillaser. Man kan lett falle ned. Han ser ned og oppdager at guttene f\u00f8lger etter ham. Ole er s\u00e5 redd at han vil flykte, flykte, flykte. Derfor klatrer han ut p\u00e5 det glatte taket. Han glemmer at det er farlig. \\*halv-ferdig hus \\*stillaser 11\n\n12 Han setter seg p\u00e5 \\*m\u00f8net og holder fast i \\*skorsteinen. Han kan ikke komme h\u00f8yere opp. Han ser etter guttene og blir forbauset de f\u00f8lger ikke etter ham\\! De fire guttene flykter, og en kjempesv\u00e6r hund l\u00f8per etter dem. Hunden er sv\u00e6rt hissig. Ole kan se de skarpe, hvite tennene dens. Guttene \\*kaster seg over plankegjerdet. Ole kan ikke se dem mer, kanskje er de g\u00e5tt hjem? \\*m\u00f8ne \\*skorstein \\*kaste seg 12\n\n13 Han blir glad, men s\u00e5 snur hunden hodet. Den ser opp p\u00e5 Ole. Den ser ikke hyggelig ut. Ole blir igjen engstelig, han glemmer nesten \u00e5 holde seg fast. Det er kaldt og v\u00e5tt p\u00e5 taket. Han tenker: Hvordan kommer jeg meg hjem? 13\n\n14 Han ser seg rundt. S\u00e5 f\u00e5r han en ide: Kanskje kan han hoppe over til et annet tak. Han legger seg ned og \\*kryper bortover taket. Til sist reiser han seg opp. N\u00e5 skal han hoppe. Det er to meter over til et hus med \\*flatt tak. \\* kryper \\*flatt tak 14\n\n15 Det er farlig, men Ole hopper Heldigvis treffer han det andre taket. Det gj\u00f8r vondt i den ene foten, men Ole tenker ikke p\u00e5 det. Han finner en stige og klatrer ned. Hunden ser p\u00e5 ham, men den kan ikke f\u00e5 tak i ham n\u00e5. Ole l\u00f8per fort til stasjonen. De h\u00f8rende guttene er borte. Litt etter kommer Ballerup-toget. 15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "27b880ef-6f45-4bf1-8d2e-17253e102c11"}
+{"url": "http://www.fvn.no/mening/Gledelig-budskap-153719b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:17Z", "text": "# Gledelig budskap\n\nI en tid preget av polarisering og fokus p\u00e5 ekstreme grupperinger druknet det nesten, oppropet fra 138 muslimske ledere. I et \u00e5pent brev til Paven og en rekke andre kirkeledere ber de innflytelsesrike muslimske lederne om fred og samarbeid mellom verdens to st\u00f8rste religioner. De skriver ogs\u00e5 at verdensfreden er avhengig av bedre dialog mellom kristne og muslimer.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22f35c25-e39b-4b49-82b3-4790d702a69b"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/---De-fem-dode-momentant-337878b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:11Z", "text": "  - \n    \n     De fem omkomne i rasulykken i \u00c5lesund d\u00f8de momentant if\u00f8lge politiet.  FOTO: Scanpix \n\n# \\\u2013 De fem d\u00f8de momentant\n\nOppdatert: 19.apr.2008 14:32\n\nPublisert: 19.apr.2008 14:23\n\nNtb\n\n  \nEttersom den femte omkomne ble brakt ut av den sammenraste boligblokka ved 17-tiden fredag, er n\u00e5 politiets oppgaver fullf\u00f8rt. Politimester Arne Sverre Karoliussen ved Sunnm\u00f8re politidistrikt sier seg meget godt forn\u00f8yd med den redningsinnsatsen som er foretatt etter katastrofemorgenen 26. mars.\n\n\u2013 Redningsmannskapene har foretatt en imponerende innsats. De hadde hele tiden en klar m\u00e5lsetting, og har n\u00e5dd resultater som man i forkant ikke trodde det var mulig \u00e5 oppn\u00e5, sier Karoliussen til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f2cf103-9577-4a1f-88e8-8cae9816913b"}
+{"url": "http://docplayer.me/2721051-Look-to-stromso-a3-hefte-til-konkurranseforslag-til-bedre-byliv-pa-stromso-8-februar-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:41Z", "text": "4 GENE ID\u00c9 LOOK TO STR\u00d8MS\u00d8 Str\u00f8ms\u00f8 skal bli en gr\u00f8nn bydel - Str\u00f8ms\u00f8 skal bli en tett bydel? BYAKSE STRATEGI LABORATORIUM STR\u00d8MS\u00d8 Laboratoriumet som en del av b\u00e5de Str\u00f8ms\u00f8 og byaksen STR\u00d8MS\u00d8S IDENTITET OG ROLLE Hva er Str\u00f8ms\u00f8s identitet, kvalitet og potensial? Str\u00f8ms\u00f8 representerer mangfold, b\u00e5de i befolkningssammensetning, stedlige kvaliteter, arkitektonisk uttrykk og typologi. Str\u00f8ms\u00f8 har mange historiske spor som dokumenterer byens utvikling. Str\u00f8ms\u00f8 ligger sv\u00e6rt sentralt. Str\u00f8ms\u00f8 er i Drammen, og Drammen vil\\! Hvilken Rolle har Str\u00f8ms\u00f8 i Drammen? Str\u00f8ms\u00f8 har arealressurser like i n\u00e6rheten av jernbanestasjonen. Dette gj\u00f8r planomr\u00e5det til byens viktigste ressurs for konsentrert byvekst. Str\u00f8ms\u00f8 har flere roller: Del av Byaksen Sentrumsn\u00e6r bydel Laboratorium Str\u00f8ms\u00f8 skal v\u00e6re et laboratorium for planlegging og prosjektering av den b\u00e6rekraftige byen og utvikling av en b\u00e6rekraftig livsstil. Byplanstrategi Utvikling av planomr\u00e5det krever en byplanstrategi som gir klare f\u00f8ringer for en langsiktig utvikling og rom for endring og l\u00e6ring underveis i prosessen. Sentralt i byplanstrategien st\u00e5r vesentlig endringer i mobiliteten og revitalisering av byrommet. Funksjonen av det offentlige rom som m\u00f8teplass og l\u00e6ringsareana dyrkes fram som generatorer: Byplasser med funksjoner som skaper liv og fremmer dialog. Strategien gir de n\u00f8dvendige rammene som styrer fortettingen og legger til rette for en betydelig \u00f8kning av antall bosatte og arbeidsplasser. Samtidig bygges det videre p\u00e5 eksisterende kvaliteter og ressurser og det legges tilrette for energieffektive l\u00f8sninger. Str\u00f8ms\u00f8s rolle i Drammen er todelt. Den nordvestre delen av Str\u00f8ms\u00f8 skal utvikle seg til en fullverdig del av Drammen sentrum som en del av byaksen. Byens sentrum er det urbane hjertet av Drammen med vekt p\u00e5 handel, kultur, arbeidsplasser, god kollektivdekning og byboliger. For \u00e5 oppn\u00e5 dette er det viktig \u00e5 styrke handelen i omr\u00e5det og lage en god forbindelse til Bragernes. Den s\u00f8r\u00f8stre delen er den sentrumsn\u00e6re delen av Str\u00f8ms\u00f8 som skal utvikles videre til en urban bydel med s\u00e6rpreg og vekt p\u00e5 boligfunksjon. LOOK TO STR\u00d8MS\u00d8\n\n11 TRANSPORTSTRATEGI Visjonen er at klimagassutslipp fra transport internt i omr\u00e5det og daglig transport til og fra omr\u00e5det reduseres til et minimum. M\u00e5let p\u00e5 kort sikt er at bilbruken skal reduseres med minimum 50% i forhold til i dag.. Krav om reduksjon av bilbruken med minimum 50% er sv\u00e6rt ambisi\u00f8st n\u00e5r den generelle trafikkveksten og fortettingen i omr\u00e5det tilsier trafikk\u00f8kning. Transportstrategien svarer p\u00e5 denne utfordringen. KORT ANALYSE AV DAGENS SITUASJON Ringveien skal avlaste sentrumsomr\u00e5der Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate og Telthusgata er del av en ringvei som er komplett n\u00e5r ny bro over Drammenselva nord for planomr\u00e5det ferdigstilles. Ringveien skal h\u00e5ndtere hovedtrafikken gjennom og til/fra Drammen sentrum uten \u00e5 belaste sentrumsomr\u00e5der. Kapasitetsgrensen p\u00e5 ringveien i planomr\u00e5det er n\u00e5dd i rushtiden. Dagens utforming av veier og kryss er preget av optimalisering for bilframkommelighet. Fremmed biltrafikk belaster planomr\u00e5det Med bakgrunn i trafikksaneringen, har Str\u00f8ms\u00f8 \u00f8st f\u00e5tt en d\u00e5rligere tilknytning til hovedveinettet enn planomr\u00e5det. En konsekvens er at trafikk mellom Str\u00f8ms\u00f8 \u00f8st og hovedveinett belaster planomr\u00e5det med gjennomgangstrafikk. Den utflytende kryssl\u00f8sning ved Gyldenl\u00f8ves plass skal sikre best mulig trafikkavvikling p\u00e5 hovedveinettet. Det store antallet parkeringsplasser i omr\u00e5det, s\u00e6rlig i tilknytning til Jernbanestasjonen, skaper mye biltrafikk i planomr\u00e5det. Bebyggelsen i planomr\u00e5det er av relativ liten skala og gatene har smale tverrsnitt. Omr\u00e5det t\u00e5ler derfor den h\u00f8ye trafikkbelastningen d\u00e5rlig. Balansert utvikling - riktig prioritering p\u00e5 riktig sted Byvekst og dermed trafikkvekst vil tvinge fram at man ikke kan regne med en vesentlig reduksjon av biltrafikken p\u00e5 hovedveinettet. En optimalisering av trafikkavvikling vil aldri kunne l\u00f8se trafikkproblemene p\u00e5 lang sikt. Derfor b\u00f8r det fremmes en mer balansert utvikling der byens samlede behov styrer utviklingen videre. F\u00f8lgende hovedgrep er sentrale i transportstrategien: 1 - KORTE VEIER Funksjonsblanding og korte avstander til de daglige gj\u00f8rem\u00e5l muliggj\u00f8r et liv uten \u00e5 eie bil. Dette er derfor en viktig grunnforutsetning for \u00e5 \u00f8ke andel bilfrie husholdinger. P\u00e5 grunn av den sentrale beliggenheten har bydelen sv\u00e6rt gode forutsetninger for \u00e5 oppn\u00e5 dette. Antall boliger og arbeidsplasser \u00f8kes betydelig Handelstilbudet styrkes: - Handelstilbud utvides med moderne og st\u00f8rre sammenhengende lokaler mellom jernbanestasjon og g\u00e5gaten (handelshus) - G\u00e5gatenettet utvides og det stilles krav til etablering av publikumsrettede aktiviteter i f\u00f8rste etasje - Sammenhengen mellom Str\u00f8ms\u00f8 og Bragernes styrkes med bybuss og byb\u00e5t. - Det legges tilrette for et midlertidig supplement (ukemarked) til handelstilbudet Det legges til rette for funksjonsblanding i hele planomr\u00e5det, med unntak av handel som konsentreres til den vestre delen av Str\u00f8ms\u00f8. Kontorhoteller etableres (leie av arbeidsplasser) Sammenhengen med tilgrensende omr\u00e5der styrkes 2 GATEROM FOR MENNESEKER Byrommet hvor bilen ikke har f\u00f8rste prioritet gir rom for utforming av arealer som fremmer byliv og oppholdskvalitet. Den kvaliteten som byrom gir i form av frihet, sikkerhet og opplevelse kan oppveie ulempen med mindre god biltilgjengelighet. Det vil oppleves positivt \u00e5 g\u00e5 og \u00e5 sykle i gatene og det vil oppst\u00e5 liv mellom husene. Dette vil v\u00e6re viktig for utviklingen av identiteten av bydelen og samtidig fremme en b\u00e6rekraftig adferd av beboerne. Differensiert system av gater som styrker oppholdsfunksjon og avviser un\u00f8dvendig trafikk. Gaterom i planomr\u00e5det utformes p\u00e5 menneskers premisser og med kvaliteter som fremmer liv mellom husene. Gjennomgangstrafikk avvises - Overf\u00f8ring av gjennomgangstrafikk til hovedveinettet - Utforming av et gatenett som avviser un\u00f8dvendig trafikk - Restriksjoner for biltrafikk i gatenettet - Reduksjon i parkeringstilbud, parkeringsplasser p\u00e5 bakkeplan avvikles (med unntak av HC-parkering) Parkeringsplasser konsentreres i p-hus langs ringveien Gjennomf\u00f8rt universell utforming 3 - ALTERNATIV MOBILITET FREMMES Det \u00e5 v\u00e6re mobil er en viktig del av dagens samfunn. Gangtrafikk, sykkeltrafikk og kollektivtrafikk prioriteres og styrkes. Tilgang til kollektivtransport og sykkelparkering skal v\u00e6re bedre en biltilgjengelighet. Bruk av sykkel fremmes: Sykkeltrafikk benytter gatenettet. Sykkel prioriteres i Tordenskiolds gate og i kryss med Telthusgate. I tillegg etableres g/s- vei langs elvepromenaden og langs Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate. Sykkelparkering i gaterom etableres. Bysykkelordning etableres og bysykkelstativer settes opp ved generatorene. Bruksendring av p-kjellere i omr\u00e5det til sykkelparkering fremmes p\u00e5 lang sikt. Sykkelparkeringshus etableres ved jernbanestasjonen. L\u00e5sbare sykkelboder i tilknytning til boliger Kollektivtilbud til planomr\u00e5det styrkes: Gratis pendelbussrute; bybuss (en mindre buss som bymilj\u00f8et t\u00e5ler bedre) med h\u00f8y frekvens som knytter Bragernes og Str\u00f8ms\u00f8 sammen. Pendelbussruten kan gradvis utvides. Gratis byb\u00e5t p\u00e5 Drammenselven \u00d8kt tilgjengelighet til jernbanestasjonen: Eksisterende adkomst til perrongene forlenges mot elveparken. Ny adkomst til jernbanestasjon etableres fra \u00f8st. Ny h\u00f8ystandardholdeplass p\u00e5 hovedveinettet. Mulighet for buss for tog i Doktor Hansteinsgate og/eller Langesgate Konsept: Gjennomgangtrafikk overf\u00f8res til hovedveinettet, forbindelser til omkringliggende omr\u00e5der styrkes Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate bygges ut til 4-felts all\u00e9gate med midtrabatt, kollektivfelt og hastighetsbegrensning p\u00e5 40km/t. Kryss mellom Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsonsgate og Telthusgate bygges om til rundkj\u00f8ring. Opph\u00f8yde gangfelt markerer de viktigste gangforbindelsene ut av planomr\u00e5det. Signalregulerte gangfelt ved parkeringshusene langs hovedgaten supplerer tilbud av krysningspunkter og vil ytterlig redusere barrierevirknigen av gaten. Brannstasjonen foresl\u00e5s flyttet ut av omr\u00e5det f\u00f8r utbygging av all\u00e9gaten. N\u00e5r antall parkeringsplasser internt i planomr\u00e5det er vesentlig redusert, ombygges krysset Tordenskioldsagte x Telthusgate til et bykryss. Bybussen i Tordenskioldsgate prioriteres med signalregulering. Det legges til rette for sykkelsluser.\n\n13 Tilrettelegging for kollektivtrafikk I den urbane aksen p\u00e5 tvers av omr\u00e5det (Langes gate) plasseres b\u00e5de h\u00f8ystandard holdeplass for regionalbusser i Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsonsgate og holdeplass for bybussen i Tordenskiolds gate. Aksen gir direkte forbindelse til jernbanestasjonen via ny adkomst fra \u00f8st. MEDVIRKNING Medvirkning er en viktig forutsetning for \u00e5 f\u00e5 den n\u00f8dvendige forst\u00e5else og forankring hos befolkningen. Pilotprosjekter realiseres tidlig i utbyggingsprosessen for \u00e5 demonstrere de positive effektene som omforming av gaterommet vil ha for n\u00e6rmilj\u00f8et. Bybussen stopper i tillegg ved Huset. p 500 m p 250 m Parkeringsanlegg Kiss n ride + taxi Ladestasjon el-bil 250 m Ladestasjon el-bil HC Regional buss Bybuss Byb\u00e5t Jernbane Buss for tog fig. Kollektiv trafikk Tilgang til kollektivtilbud i planomr\u00e5det er sv\u00e6rt bra med under 500 m til jernbane og under 250 m til bybuss. Bussholdeplassen i Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnsons gate forbedrer tilbudet ytterligere. Park and ride (P\\&R) - by eller land P\\&R parkeringsplasser plasseres i det nye parkeringshuset tilknyttet Str\u00f8ms\u00f8 torg og langs hovedveinettet. I tillegg etableres sykkelparkeringshus i umiddelbar n\u00e6rhet til stasjonen, samt tilfredsstillende antall hc-parkering. Park\\&Ride (P\\&R) parkeringsplasser i bysentrum er en motsetning til tradisjonell P\\&R. P\\&R er som regel et tilbud til bilister som skal parkere utenfor sentrum for \u00e5 komme seg inn til sentrum ved \u00e5 reise kollektivt. Drammen er med ca. 000 innbyggere det 5. st\u00f8rste tettstedet i Norge. Per i dag er Str\u00f8ms\u00f8 preget av en relativt lav utnyttelse, god parkeringsdekning og relativt lite aktivitet. Drammen kan forvente en sterk byvekst de neste \u00e5rene, noe som vil bidra vesentlig til \u00e5 endre dagens forhold. Byplankonseptet legger opp til en bymessig fortetting der sentrumsarealene blir for verdifulle for parkerte biler som ikke bidrar positiv til bylivet. P\u00e5 sikt foresl\u00e5r vi derfor \u00e5 flytte hoveddelen av P\\&R funksjonen ut av byens sentrum. Et mulig alternativ kan v\u00e6re \u00e5 etablere en gratis P\\&R- plass/hus ved Braker\u00f8y stasjon som ligger ca. to kilometer nord\u00f8st for Drammen stasjon, en avstand som tilsvarer Oslo S til Nationaltheatret. P\u00e5 lang sikt vil dermed parkeringskapasiteten kunne frigis til bes\u00f8ksparkering som kreves p\u00e5 grunn av byveksten. Medvirkning, informasjon og kommunikasjon Avstanden til n\u00e6rmeste bilparkering fra jernbanestasjonen er under 250m. Sykkelparkering og hc-parkering ligger i umiddelbar n\u00e6rhet til stasjonen. fig. Parkering\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43ee76ac-f8a0-499b-adef-d339cba6e3ef"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Xian-Fortune-Suites.423424.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:10Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Fortune Suites i Xi'an, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Xi'ans bymurer, og i n\u00e6rheten av Klokket\u00e5rn. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Beilin museum og Xi'an klokket\u00e5rn og trommet\u00e5rn.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 80 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har minibar. Takket v\u00e6re parabol-TV har du all underholdningen du trenger. Rommet har telefon og safe.\n\n## Bilder\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9469cc28-7523-4f74-b798-f0219db6c532"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/97199-hvordan-hamler-svs-opp-mot-denne-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:29Z", "text": "     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Kane**\n    > \n    > Har ikke h\u00f8rt akkurat disse CV SUB'ene, men de er vel i realiteten PA SUB'er som HiFi Klubben har tatt inn for \u00e5 kunne f\u00f8lge de st\u00f8rste CV h\u00f8ytalerene deres. SUB'ene er vel ikke engang nye fors\u00e5vidt etter det jeg har h\u00f8rt, men bare nye til HiFi Klubben. Har v\u00e6rt i salg som PA utgaver lenge.  \n    >   \n    > CV sine SUB'er kommer som regel alltid elendig ut i tester (ihvertfall alle jeg har sett) \u00e5 SVS kommer stort sett alltid veldig bra ut. Vet mange er negative for tiden til SVS \u00e5 mener de bare \"brummer\" Dette er enkelt \u00e5 greit som regel alltid d\u00e5rlig kalibrering eller vanskelige rom. At SUB'er som g\u00e5r veldig dypt, som f.eks SVS er vanskeligere \u00e5 f\u00e5 kalibrert ordentlig er jo en kjent sak. Men du \u00e5 g\u00f8y det er n\u00e5r det f\u00f8rst sitter skikkelig. Kan legge til at alle tester jeg har sett ihvertfall av Ultra'ene til SVS s\u00e5 f\u00e5r de kjempeskryt p\u00e5 musikk ogs\u00e5. Akkurat som det var popul\u00e6rt \u00e5 skryte sinnsykt p\u00e5 SVS n\u00e5r de kom p\u00e5 markedet i Norge f\u00f8ler jeg at n\u00e5 det har blitt popul\u00e6rt \u00e5 gj\u00f8re det motsatte.  \n    >   \n    > Personlig s\u00e5 ser jeg p\u00e5 akkurat sammenligningen p\u00e5 SUB'en tr\u00e5dstarter nevner og fors\u00e5vidt ogs\u00e5 21\" eren til CV \u00e5 SVS som dette. Har du noen gedigene CV h\u00f8ytalere fra f\u00f8r, \u00e5 vil ha enda mer tr\u00f8kk hovedsakelig til musikk s\u00e5 er nok CV veien \u00e5 g\u00e5. Ikke all verden av lydkvalitet, men SYKT med lydkvantitet. Vil du ha en mer HiFi eller kinosub, s\u00e5 er nok SVS eller ett annet merke veien \u00e5 g\u00e5. Der er jo masse andre bra merker \u00e5 velge i. Er jo morro \u00e5 teste andre ting ogs\u00e5, s\u00e5 vi ikke alle sitter med like SUB'er \n    > \n    > Disse CV subbene er jo bare en haug med impo bass til musikk, ikke noe \"hifi\" ved det, mye morro for den som liker s\u00e5nt ja, men det er jo bare en diger boost ved typiske imponator frekvenser som gjelder.  \n    > Har ikke noe med naturlig gjengivelse etc \u00e5 gj\u00f8re, om man skal begynne \u00e5 dra inn noe som i praksis er PA s\u00e5 er det da s\u00f8ren meg bedre saker enn CV.  \n    >   \n    > Om man er i markeddet for en diger kasse og har lyst til \u00e5 teste noe nytt s\u00e5 test eD's st\u00f8rste, ingen i landet som har gjort det enn\u00e5 (noe som burde gj\u00f8re det spennende), men jeg kan skrive under p\u00e5 at de kan sakene sine\\!  \n    > bare \u00e5 lese hva Truls, Denonbuster og jeg har skrevet om de vi har kj\u00f8pt s\u00e5langt   \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **Jens123**\n    > \n    > Reagerer p\u00e5 mye i denne tr\u00e5den. Personlig har jeg kun gode erfaringer med svs. Men og si de lager bedre suber grunnet mer effekt til elementet er jo bare tull  \n    >   \n    > Skal suben brukes til film ville jeg nok g\u00e5tt for svs. Til musikk ville jeg dog vurdert CV. Snakker tross alt om ekte PA sub som tr\u00f8kker mer en noen svs fra 35hz og opp. Men i en fin stue ville den blitt uaktuel. Personlig ville ingen av delene blitt noen alternativer skulle jeg kj\u00f8pt ny musikk sub.\n    > \n    > Jeg sier ikke at mer effekt til elementet har s\u00e5 forferdelig mye \u00e5 si n\u00f8dvendigvis, men det er (desverre) s\u00e5nt folk henger seg oppi.  \n    >   \n    > Om man er en av dem som liker den typiske imponator bassen s\u00e5 kan kanskje den cv subben v\u00e6re knall, greit med rca kontakt osv, men ellers for Hifi og litt mer variert musikk er det langt fra optimalt \u00e5 ha masse ekstra db i bassen osv.  \n    > En annen sak er jo at denne subben bare gir enn\u00e5 mer der CV h\u00f8ytalere allerede er sterke, jeg mener 4x15\" burde jo kunne gi nokk bass med gode forsterkere og jeg trengte selv bare litt mer helt i bunnen n\u00e5r jeg hadde slikt.  \n    >   \n    > Sier ikke disse CV subbene er d\u00e5rlige da de gj\u00f8r det de er laget for, men de er en form for kryssning mellom PA og vanlig CV, det vil alltid v\u00e6re noen som syns det er \"sykt r\u00e5tt\" med masse impo bass, men det betyr ikke at det er bra p\u00e5 musikk, og det er absolutt ikke et hifi produkt.  \n    >   \n    > \"High fidelity or hi-fi reproduction is a term used by home stereo listeners and home audio enthusiasts (audiophiles) to refer to high-quality reproduction of sound or images that are very faithful to the original performance.\\[1\\] Ideally, high-fidelity equipment has minimal amounts of noise and distortion and an accurate frequency response.\"  \n    >   \n    > jeg gjenntar \"faithful to the original performance\" det betyr at det IKKE er hifi \u00e5 legge p\u00e5 en haug med bass der det ikke skal v\u00e6re.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   12-27-2009,\u00a023:37   \\#22 \n    \n    > cerwin kommer da ikke bestandig d\u00e5rlig ut i test  \n    > \n    > Jeg hadde denne f\u00f8r jeg byttet over til PB10. Og min konklusjon er at CV'subber uansett type eller modell er at CV ikke kan lage subber clsc15s er det st\u00f8rste bomkj\u00f8pet jeg har gjort..\n    \n3.   12-27-2009,\u00a023:47   \\#23 \n    > Jeg hadde denne f\u00f8r jeg byttet over til PB10. Og min konklusjon er at CV'subber uansett type eller modell er at CV ikke kan lage subber clsc15s er det st\u00f8rste bomkj\u00f8pet jeg har gjort..\n    > \n    > Sterke ord, kan bare si at jeg etter en del demoer av nevnte subb aldri har blitt fristet til \u00e5 kj\u00f8pe. Kommer nok ogs\u00e5 ann p\u00e5 hva man forventer da.\n    \n    -----\n\n4.   12-27-2009,\u00a023:51   \\#24 \n    \n    Gurba\n    \n    >  Opprinnelig postet av **AjSelj**\n    > Sier ikke disse CV subbene er d\u00e5rlige da de gj\u00f8r det de er laget for, men de er en form for kryssning mellom PA og vanlig CV, det vil alltid v\u00e6re noen som syns det er \"sykt r\u00e5tt\" med masse impo bass, men det betyr ikke at det er bra p\u00e5 musikk, og det er absolutt ikke et hifi produkt.  \n    >   \n    > \"High fidelity or hi-fi reproduction is a term used by home stereo listeners and home audio enthusiasts (audiophiles) to refer to high-quality reproduction of sound or images that are very faithful to the original performance.\\[1\\] Ideally, high-fidelity equipment has minimal amounts of noise and distortion and an accurate frequency response.\"  \n    >   \n    > jeg gjenntar \"faithful to the original performance\" det betyr at det IKKE er hifi \u00e5 legge p\u00e5 en haug med bass der det ikke skal v\u00e6re.\n    > \n    > N\u00e5 er det CV vs SVS tr\u00e5dstarter lurer p\u00e5 her. Da kan det vel tenkes at tr\u00e5dstarter er p\u00e5 jakt etter tr\u00f8kk? Ikke n\u00f8dvendigvs high fidelity bass. Der kan vi vel alle v\u00e6re enige om at denne cerwin vega suben har mer og farte med over 35hz.  \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **AjSelj**\n    > \n    > Om man er i markeddet for en diger kasse og har lyst til \u00e5 teste noe nytt s\u00e5 test eD's st\u00f8rste, **ingen i landet som har gjort det enn\u00e5 (noe som burde gj\u00f8re det spennende)**, men jeg kan skrive under p\u00e5 at de kan sakene sine\\!  \n    > bare \u00e5 lese hva Truls, Denonbuster og jeg har skrevet om de vi har kj\u00f8pt s\u00e5langt \n    > \n    > H\u00f8res mer ut for meg som en grunn til og *ikke* kj\u00f8pe. Men vente til noen faktsik har pr\u00f8vd den. Baldrick her p\u00e5 forumet har vel ikke akuratt gode erfaringer med disse elementene som st\u00e5r i denne modellen...? En annen ting er vel ogs\u00e5 at den koster omlag 10 000kr mer en de nevnte modeller.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n6.   12-28-2009,\u00a001:13   \\#26 \n    \n    Jens123\n    \n    >  Opprinnelig postet av **fabian**\n    > \n    > Jeg hadde denne f\u00f8r jeg byttet over til PB10. Og min konklusjon er at CV'subber uansett type eller modell er at CV ikke kan lage subber clsc15s er det st\u00f8rste bomkj\u00f8pet jeg har gjort..\n    > \n    > Jeg hadde CLS15s f\u00f8r jeg byttet til PB13 ULTRA, og ultraen er alt det CV bare kan dr\u00f8mme om. Kontrolert, dyp og musikalsk. CLS kunne bare rumle, og n\u00e5r det kom til volum, var det suben som var stopperen.\n    \n    -----\n\n8.   12-28-2009,\u00a001:51   \\#28 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Skalle**\n    > Jeg hadde CLS15s f\u00f8r jeg byttet til PB13 ULTRA, og ultraen er alt det CV bare kan dr\u00f8mme om. Kontrolert, dyp og musikalsk. CLS kunne bare rumle, og n\u00e5r det kom til volum, var det suben som var stopperen.\n    > \n    > He he\\! Kjenner meg igjen der gitt. Hadde ogs\u00e5 CLS15 noen dager. Fikk l\u00e5nt en SVS PB10 og fikk totalt hakeslepp. CWen forsvant fort ut d\u00f8ra mens PB10 eier jeg fortsatt i dag. Tror vel dette er ca 4 \u00e5r siden. Kj\u00f8pte en til og kalibrerte disse i sammen og ble enda mer forn\u00f8yd. Men i fjor til jul bygde jeg ny kino og da fikk jeg virkelig erfare at rommet har ekstremt mye \u00e5 si. En av disse spiller noe usannsynlig bra til st\u00f8rrelse og pris. N\u00e5 har jeg en stk PB10 og kommer aldri til \u00e5 kvitte meg med den f\u00f8r den evt ryker.\n    \n    -----\n\n9.   12-28-2009,\u00a002:35   \\#29 \n    \n    AjSelj\n    >  Opprinnelig postet av **slimchaddi**\n    > den 21 tommeren til CV er sikkert st\u00f8rre enn PB-13 (legger meg flat der)...og egner seg \"sikkert\" bedre til musikk, men ren allround messig, og ren subwoofer messig, hva er mest for pengene?\n    > \n    > Du ser jo her p\u00e5 2 helt forskjellige suber.  \n    >   \n    > Skj\u00f8nner ikke helt hva du vil frem til? Skal du kj\u00f8pe en av disse? Skal det brukes til film, musikk eller begge deler? Er det kun tr\u00f8kk som gjelder?  \n    >   \n    > Forst\u00e5r ikke helt hva du vil frem til.\n    \n    -----\n\n12.  12-28-2009,\u00a003:34   \\#32 \n    \n    slimchaddi\n    > de andre tr\u00e5dene er av helt referansemessige \u00e5rsaker\\! jeg kjenner flere som skal ha sub, og vil ikke uttale meg til dem f\u00f8r jeg har no oversikt over hva som passer til hva osv\n    \n13.  12-28-2009,\u00a003:36   \\#33 \n    \n    Jens123\n\n14.  12-28-2009,\u00a005:03   \\#34 \n    > Denne topicen er jo bare et sammendrag av \"kj\u00f8pe CW's nye sub\" For \u00e5 oppsumere tr\u00e5den (S\u00e5nn ca). SVs er bedre p\u00e5 dypbass, mens det er mer tr\u00f8kk i cv p\u00e5 litt h\u00f8yere frekvenser. Der som ofte bassen i musikken ligger. Cv er jo pa subber, og hvor mange kinoer har pasubber som spiller dypt? Det blir bare helt p\u00e5 jordet \u00e5 sammenlikne svs og cerwin vega. Det blir som \u00e5 sammenlikne en suv og en stasjonsvogn. Passer til sitt behov. Jeg har selv cva21. Jeg er superforn\u00f8yd. Fordi den passer til mitt bruk. Den tr\u00f8kker bra p\u00e5 film ogs\u00e5. Selv om den ikke har dypbass som alle svsfans henger seg opp i hos andre. Begynner faktisk \u00e5 bli litt lei. P\u00e5stander som at cv er boss pga den ikke kan spille dypt. Det hjelper faktisk ingen \u00e5 si det. Jeg har ikon6+cva21 og det passer sykt bra. Mye bass og mye diskant. Perfekt. :-D  \n    >   \n    > Mitt tips. (ikke f\u00f8rste gang noen har sagt det, men langt i fra siste):  \n    > CV til musikk  \n    -----\n\n15.  12-28-2009,\u00a006:47   \\#35 \n    \n    dc1515sandnes\n    \n    >  Opprinnelig postet av **dc1515sandnes**\n    > en svs klarer ikke \u00e5 runde 120db... s\u00e5 den er vel ganske tungdrevet... et cerwin vega element spiller h\u00f8yere enn det med 75watt...\n    > \n    > Hvor har du det fra? Jeg klarte ihvertfall 118db i \"Pulse\" testscenen, \u00e5 der ligger alt tr\u00f8kket under 20Hz. Litt h\u00f8yere opp i Hz s\u00e5 hadde jeg lett b\u00e5nnet 120db. Dette var med en stk PC13-Ultra.  \n    >   \n    > Kan legge til at dette var i mitt gamle rom. Har faktisk ikke f\u00e5tt testet denne filmscenen i det nye rommet.  \n    >   \n    > Sier ikke at CV n\u00f8dvendigvis er d\u00e5rlig. Alt til sitt bruk sier jeg. Som jeg sa tidligere. Sitter man allerede p\u00e5 ett par med store CV h\u00f8ytalere, s\u00e5 er nok en av de st\u00f8rste nye CV SUB'ene ett perfekt valg. Vil man ha en SUB som l\u00e5ter mer HiFi, eller er til kino bruk, hadde jeg dog valgt noe helt annet.\n    \n    -----\n\n17.  12-28-2009,\u00a009:01   \\#37 \n    \n    \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Vet de to nye CV SUB'ene 18\" og 21\" er istand til \u00e5 levere h\u00f8ye db m\u00e5linger over 30Hz, men tidligere utgaver av CV har ikke akkurat imponert. Vi har jo flere db shootouts her p\u00e5 forumet, der oss brukere kj\u00f8rer systemene v\u00e5re opp mot hverandre, men har enda til gode \u00e5 se noen CV SUB i toppen der. Hvilken SUB **dc1515sandnes** snakker om fra CV som klarer over 120db med en 75w gleder jeg meg til \u00e5 se link til \n    \n    -----\n\n18.  12-28-2009,\u00a011:32   \\#38 \n    \n    dc1515sandnes\n    \n    \n    \n    > ikke frekvens men en god vanlig sang...\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2c6fac57-1556-49e5-9162-079849450f1a"}
+{"url": "http://docplayer.me/3911170-Problembarn-og-profesjoner-krigsbarn-som-sosial-kategori-i-norsk-etterkrigstid.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:01Z", "text": "# Problembarn og profesjoner krigsbarn som sosial kategori i norsk etterkrigstid\n\n1 Barn nr :39-56, ISSN Norsk senter for barneforskning Problembarn og profesjoner krigsbarn som sosial kategori i norsk etterkrigstid Innledning Den annen verdenskrig f\u00f8rte til \u00f8kt interesse for forebygging av s\u00e5kalt skjevutvikling og misstilpasning hos barn. I skyggen av krigens redsler fikk barn og barneoppdragelse en ny betydning for bevaring og sikring av fred og demokrati i fremtiden, b\u00e5de internasjonalt og i Norge. Oppmerksomheten rundt problembarnet slik det var konstruert av psykiatrisk og pedagogisk-psykologisk ekspertise i mellomkrigstiden, og tatt h\u00e5nd om i child guidance bevegelsen, ble forsterket. 1 De omkring barna av tyske fedre og norske m\u00f8dre som ble f\u00f8dt under og rett etter krigen utgjorde en sosial problemkategori som reiste en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l med hensyn til hvordan deres biologiske, mentale og nasjonale kvalitet skulle vurderes. Politisk og faglig ble det formulert diagnoser, konstruert dilemmaer i behandlingen og gjennomf\u00f8rt tiltak overfor krigsbarna som i dag for det meste er glemt. Forskningen om krigsbarnas oppvekstvilk\u00e5r f\u00f8rer oss inn samtidens politiske og \u00f8konomiske realiteter og faglige forestillingsunivers. Dette universet gir rikelig grunnlag for 1 Child guidance bevegelsen hadde likhet med mentalhygienebevegelsen sitt utspring i USA rett etter forrige \u00e5rhundreskifte. Det felles utgangspunktet var \u00e5 forebygge sinnslidelse og kriminalitet, og child guidance klinikkene kan sees som et uttrykk for mentalhygiene i praksis og inngikk gjerne i den progressive barneredningsbevegelsen (Horn 1989). Den f\u00f8rste klinikken ble etablert i USA i Bevegelsen spredte seg raskt til Europa og fikk stor utberedelse (Jordheim 1963). I Norge var \u00c5se Gruda Skard en av foregangskvinnene (Skard ). 39\n\n3 hadde frembrakt. Denne Haeckel-inspirerte forst\u00e5elsen fikk en sterk forkjemper i den innflytelsesrike amerikanske psykologen Stanley G. Hall. Sporene etter rekapitulasjonstenkningen er tydelige hos andre ledende l\u00e6ringsteoretikere som eksempelvis Jean Piaget. Den faglige argumentasjonen for barn som enkle og lavtst\u00e5ende vesener finner vi i norsk faglitteratur om barn hos v\u00e5r f\u00f8rste professor i psykiatri, Ragnar Vogt, som beskriver barnet som tyvaktig, l\u00f8gnaktig og egenr\u00e5dig ( ) med liten sans for sociale v\u00e6rdier, reagerer i alle livets situationer momentant, uten bet\u00e6nkning, med \u00f8ieblikkets tarv for \u00f8ie, likegyldig for konsekvenserne. (Simonsen 2000: 144). Konstruksjonen av barnet som en n\u00e5tidig utgave av det primitive urmennesket var egnet til \u00e5 egge interessen for barn og barns forhold og gi argumentasjon for barn som et sentralt samfunnsanliggende og interessefelt b\u00e5de for politikere og fagfolk. H\u00e5nd i h\u00e5nd med en stadig sterkere tendens til \u00e5 se samfunnsmessige og sosiale problemer som et utslag av befolkningens d\u00e5rlige genetiske kvalitet ble den b\u00e6rende tanken at nasjonal fremgang var avhengig av s\u00e6rlig to faktorer. Den ene var \u00e5 unng\u00e5 at de genetisk mindreverdige barna s\u00e5 dagens lys, eller som Ellen Key skrev som fremtidsvisjon i 1902: ( ) att l\u00e4karen under ansvar och kontroll sm\u00e4rtfritt sl\u00e4cker ett s\u00e5dant liv. (Key 1902: 19). Den andre var at alle barn som ble f\u00f8dt m\u00e5tte f\u00f8lges n\u00f8ye med mistankens skjerpede blikk slik at alle tegn til skjevutvikling eller asosiale tilb\u00f8yeligheter ble oppdaget og tatt h\u00e5nd om f\u00f8r de utviklet seg til noe mer alvorlig og samfunnstruende. Child Studies Movement i England, child guidance bevegelsen i USA, Tyskland og etter hvert Norden og Norge kom til \u00e5 bli det organiserte uttrykket for et storstilt internasjonalt prosjekt for forebygging av samfunnsproblemer med barnet i sentrum for interessen (Simonsen 2000). Problembarnet var f\u00f8dt politisk og vitenskapelig, og det organisatoriske apparatet var i ferd med \u00e5 komme p\u00e5 plass. I USA var utgangspunktet for hjelpeapparatet \u00e5 forebygge kriminalitet, bygget p\u00e5 forestillingen om at \u00e5ndssvakhet og kriminalitet hang sammen, og at \u00e5ndssvakhet var arvelig. Etter hvert som p\u00e5standen om arvelighet ble diskvalifisert, kom teorien om mentale konflikter i barndommen inn som den nye forklaringen p\u00e5 kriminalitet. Fra 1920-tallet ble psykiatrisk behandling p\u00e5 mentalhygienisk grunnlag tilbudet til det amerikanske problembarnet. Dette risikobarnet stod i fare for \u00e5 bli prostituert, arbeidsl\u00f8s, kriminell eller sinnslidende, gjerne p\u00e5 grunn av sin svake sosiale bakgrunn og gjerne svake \u00e5ndelige evner. I engelsk sammenheng ble problembarnet i st\u00f8rre grad definert av de pedagogisk-psykologiske 41\n\n4 profesjonene, ledet an av den innflytelsesrike skolepsykologen Cyril Burt. Han nedkjempet dominerende psykiatere som hevdet sin n\u00e6rmest uinnskrenkete profesjonelle jurisdiksjon slik psykiateren W. Moodie gjorde: Something is wrong with a human being and therefore it s a job for a doctor. (Jordheim 1963:25). Det tyske problembarnet eller Sorgenkind ble tatt h\u00e5nd om i egne klinikker allerede fra Klinikkene var gjerne psykoanalytisk orientert og mange var ledet av j\u00f8der. Under nazitiden ble disse Beratungsstellen nedlagt. Sorgenkinder var betegnelsen den sveitsiske spesialpedagogen Heinrich Hanselmann satte som en samlebetegnelse p\u00e5 alle barn med fysiske, psykiske eller sosiale problem (Hanselmann 1930). Denne vidtfavnende felleskategorien p\u00e5 det Hanselmann betegnet som utviklingshemmede barn fikk sitt store gjennombrudd i Norge med lov om spesialskoler (for utviklingshemmede) i Men da mentalhygienen og child guidance bevegelsen n\u00e5dde Norge f\u00f8r krigen stod psykiatrien sterkere som fag enn psykologi og pedagogikk (Simonsen 2000). Oslos skolepsykiater Johan Lofthus styrte diagnostisering, sortering og utskillelse av s\u00e5kalte underm\u00e5lere og andre problembarn fra folkeskolen. Hans profesjonelle og politiske syn var sammenfallende. Fikk man tak i de potensielt kriminelle tidlig nok og fjernet dem fra vanlig skole, var det mulig \u00e5 f\u00e5 dem p\u00e5 rett kj\u00f8l, mente Lofthus. Og det var enkelt \u00e5 identifisere dette bunnsjiktet i skolen, forklarte han norske l\u00e6rere i 1936 (Lofthus 1936). Boligforholdene var symptomatiske. De bodde for eksempel i det Lofthus refererte til som Kongolandsbyen. Nogen n\u00e6rmere beskrivelse er dermed overfl\u00f8dig, navnet sier alt, slo han fast (op.cit.: 742). Disse d\u00e5rlig begavete barna passet med andre ord ikke p\u00e5 noen m\u00e5te sammen med barn fra h\u00f8yere sosiale lag. Med dette klasseperspektivet legitimerte psykiateren samfunnets rett til \u00e5 kunne fjerne barn fra familier preget av fattigdom og sosiale vansker. Som s\u00e5 ofte f\u00f8r gikk kontroll og omsorg h\u00e5nd i h\u00e5nd. Den norske statsviteren Synn\u00f8ve Hernes fremhever det s\u00e5kalte problembarnet som en katalysator i norske psykologers yrkesutvikling (Hernes 1991). De norsk-tyske krigsbarna var p\u00e5 et tidspunkt definert som en kategori problembarn som var tenkt underlagt en annen yrkesgruppe, nemlig psykiaternes, jurisdiksjon. Hvordan innlemmingen skulle skje og hvordan de historiske begivenhetene utviklet seg er temaet for denne artikkelen. 42\n\n5 Ofre for krigen trusler mot freden War is good for babies and other young children, sier den engelske historikeren Deborah Dwork ironisk (Dwork 1987). Hun viser hvilken banebrytende betydning den f\u00f8rste verdenskrig fikk for den britiske nasjonens forst\u00e5else for velferdstiltak for mor og barn som investering i nasjonens \u00f8konomiske og milit\u00e6re fremtid. Det er en klar parallell mellom den omtanken Dwork peker p\u00e5 og den \u00f8kte interessen for barn og barns betydning ogs\u00e5 etter den annen verdenskrig. B\u00f8lgen av interesse for barn etter den annen verdenskrig hang n\u00f8ye sammen med oppfatninger om at barn og barneoppdragelse var avgj\u00f8rende faktorer for \u00e5 sikre fred og demokrati fremover. Fra leger, psykologer, pedagoger og jurister kom det advarsler om at barn som hadde v\u00e6rt ofre for krigen selv en dag kunne representere en fare for samfunnet (Brosse 1950). Den samfunnsmessige betydningen av at barn vokste opp til harmoniske mennesker var en del av det internasjonale tankegodset og politiske m\u00e5lsettingene som dannet bakteppet for behandlingen av krigsbarna \u00ed Norge. Dette id\u00e9grunnlaget stod sentralt da myndighetene utformet en velferdspolitikk overfor de s\u00e5kalte tyskerungene som plutselig materialiserte seg som en stor gruppe barn det norske samfunnet skulle forholde seg til da freden kom i I overgangen fra krigen og inn i det f\u00f8rste etterkrigs\u00e5rene er det en del trekk som preger det internasjonale bildet, og som f\u00e5r gjenklang i det norske samfunnets behandling av krigsbarna. Det blir tydelig at barn ikke lenger bare er foreldrenes og samfunnets barn; de er ogs\u00e5 nasjonens barn. Som nasjonens eiendom og materiale i nasjonsbygging m\u00e5 barna unders\u00f8kes, vurderes og voktes. Det omfattende internasjonale hjelpearbeidet for barn etter krigen er en fortsettelse av mellomkrigstidens hjelpearbeid som ledd i et stormaktsspill om krig og fred (Janfelt 1998). Bruk av barn som v\u00e5pen i propagandakrig var ogs\u00e5 en del av politiske oppgj\u00f8r og nasjonal posisjonering etter krigen (Ericsson og Simonsen 2005a). De norske krigsbarna ble ogs\u00e5 trukket inn i et slikt politisk spill der det verserte ideer om \u00e5 sende alle krigsbarn ut av landet, eksempelvis til Sverige eller til Australia (Borgersrud 2004). Her skal vi g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hvordan den norske krigsbarnkategorien ble formet som en del av behovet for bruk av barn til trygging av framtidig fred og demokrati. Barns betydning som nasjonalt og samfunnsmessig framtidsprosjekt ble styrket i denne perioden. En hel verden, med den nyopprettede FN-organisasjonen UNESCO i spissen, bekymret seg over og la planer for hvordan de millioner av barn 43\n\n6 som var blitt ofre for krigen innenfor og utenfor Europa skulle bli tatt h\u00e5nd om, slik at de kunne v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre en framtidig demokratisk og fredelig verden. War handicapped children var betegnelsen p\u00e5 barna som var blitt foreldrel\u00f8se, hjeml\u00f8se, som manglet utdanning, tilh\u00f8righet, som var fattige og som til dels streifet om i lovl\u00f8se og kriminelle bander (Brosse 1950). Allerede under krigen hadde de nasjonale regjeringene begynt \u00e5 bekymre seg for hva som ville skje med Europas millioner av krigsskadde, hjeml\u00f8se, fattige og vagabonderende krigsbarn n\u00e5r freden kom. Veien til fred, frihet og demokrati gikk gjennom p\u00e5virkning av barna og de unge. Making the mind safe for democracy, var ett slagord. Julian Huxley, direkt\u00f8ren for UNESCO, argumenterte p\u00e5 et eugenisk og arvebiologisk grunnlag for kamp mot en indre fiende som truet fred, demokrati og utvikling. Mye stod p\u00e5 spill. Ville Europas krigsbarn utvikle seg i demokratisk eller fascistisk retning? Oppfatningene om at barn i fare var potensielt farlige barn ble st\u00f8ttet av de engelske psykiaterne Anna Freud, Dorothy Burlingham og David. W. Winnicott. B\u00e5de arv og milj\u00f8 hadde betydning for utviklingen. Winnicott argumenterte for at farlig milj\u00f8p\u00e5virkning under krigen kunne utl\u00f8se farlige medf\u00f8dte anlegg som f\u00f8rte de unge ut i delinquency eller kriminalitet (Winnicott 1947/1984). Freud og Burlingham bygget p\u00e5 egne unders\u00f8kelser av barn som var blitt skilt fra foreldrene under Blitzen i London (Freud og Burlingham 1943/1973). I 1946 la Cyril Burt frem forskningsresultater som viste at s\u00e5kalt mindreverdige og \u00e5ndssvake individer fra de lavere sosiale lag kunne komme til \u00e5 \u00f8delegge det engelske samfunnet innenfra. Dataene fra hans intelligensunders\u00f8kelser viste at i l\u00f8pet av 50 \u00e5r ville antallet \u00e5ndssvake i England ha \u00f8kt til det dobbelte (Burt 1946). \u00c5ndssvakhet, biologi og nazisme Fra psykiatrisk og psykologisk hold ble det framholdt at n\u00f8kkelen til en fredelig og demokratisk framtid l\u00e5 i enkeltmenneskets sinn. I tillegg til \u00e5 d\u00f8mme og straffe dem som hadde sviktet, var det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 forst\u00e5 hva som gjorde at noen var blitt nazister, landssvikere og s\u00e5kalte tyskert\u00f8ser. Denne svikten, dette moralske avviket var et karakteravvik som hadde mye til felles med datidens definisjon av \u00e5ndssvakhet. \u00c5ndssvakhet viste seg f\u00f8rst og fremst som et moralsk karakteravvik, i tillegg til at det var en intellektuell svikt. Slik kunne \u00e5ndssvakhet fungere som en passende diagnose p\u00e5 mange av landssvikerne, fangeleirvoktere og kvinner som 44\n\n7 hadde v\u00e6rt sammen med tyskere. Med en utbygd \u00e5ndssvakeomsorg hadde vi ikke hatt s\u00e5 mange medlemmer av Nasjonal Samling, het det fra faglig medisinsk hold og fra politikere (Aftenposten ). Krigen hadde vist hvor skjebnesvangert det hadde v\u00e6rt at landet ikke hadde hatt en utbygd \u00e5ndssvakeomsorg, og mangelen p\u00e5 institusjoner for \u00e5ndssvake stod derfor \u00f8verst p\u00e5 den sosialpolitiske dagsordenen i Helsedirekt\u00f8r Karl Evang skrev at for \u00e5 unng\u00e5 nasjonale og internasjonale katastrofer, trenger vi modne, harmoniske mennesker, ikke skakk-kj\u00f8rte angstbitere, lystangripere, personforf\u00f8lgere og diktatorspirer (Evang 1947: 72). Evang understreket hvor vaktsom og p\u00e5passelig en derfor m\u00e5tte v\u00e6re i omgang med barn. Myndighetene m\u00e5tte gripe inn raskt ved alle sm\u00e5 eller store tegn til avvik. Ellers kunne konsekvensene bli alvorlige b\u00e5de for familien, for samfunnet og for den det gjaldt. Krigen hadde skadet folk mentalt mer enn fysisk, mente helseekspertisen. Mange barn og unge var allerede i ferd med \u00e5 utvikle seg til forbrytere (Lunden 1948). Mer enn noen sinne var det viktig at barn fikk den rette oppdragelsen, og at de vokste opp i sunne og trygge milj\u00f8er. \u00c5 oppdra barn autorit\u00e6rt var \u00e5 legge til rette for utvikling av ny-nazisme, skrev psykologen Harald Schjelderup (1948). Barnepsykiateren Nic Waal delte hans bekymring. I en bok om barneoppdragelse skildrer hun hvor tungt hun tok den ansvarsfulle oppgaven det var \u00e5 gi r\u00e5d om oppdragelse av barn (Waal 1948). Selv hadde hun n\u00f8lt i flere \u00e5r f\u00f8r hun torde \u00e5 gi ut boken. Krigens redsler hadde satt betydningen av riktig barneoppdragelse ytterligere p\u00e5 spissen: Hvordan kunne barn fra spedbarnsalderen av oppdras til demokratisk p\u00e5litelige individer ikke passive og lydige individer som lett ble bytte for autorit\u00e6re, fascistiske og militaristiske ideer? Fordi barneoppdragelse var blitt en langt mer alvorlig sak enn f\u00f8r for samfunnet og nasjonen m\u00e5tte det stilles nye og strengere krav til oppdrageren. En mor m\u00e5tte vise at hun var egnet for oppdragergjerningen. \u00c5 ha barn med en tysker skulle vise seg \u00e5 v\u00e6re nok til \u00e5 diskvalifisere en mor slik mange s\u00e5 det. Vissheten om at m\u00f8drene til barna hadde innlatt seg med fienden og demonstrert sin mangel p\u00e5 karakter, moral og intellektuell utrustning understreket barnets tvilsomme kvalitet. Oppfatningen av barn i fare som farlige barn ble ytterligere styrket. Problembarnet fra mellomkrigstiden skulle komme til \u00e5 materialisere seg i en ny og farlig utgave i krigsbarnet. Myndighetene m\u00e5tte alts\u00e5 sikre seg p\u00e5 to hold. De m\u00e5tte f\u00e5 kontroll over barn med d\u00e5rlige arveegenskaper, en oppfatning hos norske myndigheter som blant annet Cyril Burt var en faglig garantist for en man gjerne lyttet til i Norge. Samtidig skrev den norske psykiateren 45\n\n8 Gabriel Langfeldt i Morgenbladet i 1946 at det var p\u00e5 milj\u00f8siden det m\u00e5tte satses n\u00e5r det gjaldt barn. Det var mentalhygienens oppgave \u00e5 hindre krig gjennom systematisk opplysningsvirksomhet. ( ) en rasjonell barne- og ungdomsoppdragelse kan avlede (sublimere) de kreftene som bor i mennesket i humanistisk og pasifistisk retning, skrev Langfeldt. Her demonstrerte den samtidige psykiatriens sitt b\u00e5de-og-syn p\u00e5 forholdet mellom arv og milj\u00f8. Krigsbarna var i faresonen p\u00e5 to m\u00e5ter. Selv om enkelte barn ikke var arvelig belastet, s\u00e5 ville vanskelige oppvekstk\u00e5r med plaging og trakassering s\u00f8rge for at barnet utviklet seg i gal retning. Konstruksjonen av krigsbarn som sosial kategori Vi kan identifisere b\u00e5de politiske, profesjonelle og folkelige bidrag til konstruksjonen av krigsbarna som en s\u00e6rlig sosial kategori, under og rett etter krigen. Under krigen hadde tyskerungene og m\u00f8drene deres v\u00e6rt sett p\u00e5 med hat og forakt fra mange hold. En gruppe geistlige som satt internert p\u00e5 Lillehammer under krigen hadde med stor moralsk indignasjon og styrke krevd at m\u00f8drene m\u00e5tte straffes og barna tas fra dem (Norges forskningsr\u00e5d 1999). Etter krigen ble de omkring barna av tyske soldater og norske m\u00f8dre som var f\u00f8dt under og rett etter krigen raskt et tema b\u00e5de i avisspaltene og hos myndighetene (se Olsen 1998 om forholdene rundt barna og m\u00f8drene under og rett etter krigen). Sp\u00f8rsm\u00e5lene og dilemmaene var mange. Hva med den biologiske og mentale kvaliteten p\u00e5 barna? Var de ikke en framtidig trussel mot fred og demokrati i Norge med sitt halvt tyske blod og sine tyskert\u00f8ser til m\u00f8dre? Og var barna i bunn og grunn norske eller var de tyske? H\u00f8rte de egentlig til i Norge? I noen leserinnlegg i avisene etter krigen ble det forlangt at barna og m\u00f8drene skulle deporteres til Tyskland. Men meningene blant folk var delte. Det ble sagt at det ikke var en demokratisk og humanistisk rettsstat verdig \u00e5 hevne seg p\u00e5 forsvarsl\u00f8se og uskyldige barn, heller ikke \u00e5 deportere egne innbyggere. Allerede i juli 1945 tok et offentlig oppnevnt utvalg fatt p\u00e5 \u00e5 finne svar p\u00e5 disse sp\u00f8rsm\u00e5lene og gi anbefalinger om barnas framtid. Utvalget fikk navnet Krigsbarnutvalget, etter at det raskt ble bestemt at barna offisielt skulle kalles krigsbarn, for \u00e5 unng\u00e5 det belastende folkelige uttrykket tyskerunge. I l\u00f8pet av noen m\u00e5neder, fra juli til november samme \u00e5r, kom utvalget med anbefalinger til hvordan krigsbarnsaken skulle l\u00f8ses. Forslag om \u00e5 sende krigsbarna og m\u00f8drene til Tyskland ble raskt avvist. Ett av utvalgsmedlemmene, legen 46\n\n9 Else Vogt Thingstad, reiste gjennom Tyskland i september 1945 til en internasjonal konferanse om Europas krigsbarn i Sveits. Hun var rystet over forholdene og ble overbevist om at ingen barn skulle sendes til Tyskland p\u00e5 dette tidspunktet. Norske myndigheter hadde ogs\u00e5 kontakt med svenske myndigheter med tanke p\u00e5 adopsjon. Sommeren 1945 ble omkring 30 tysk-norske krigsbarn sendt direkte fra Tyskland til Sverige for adopsjon, under en dekkhistorie om at barna kom fra tyske konsentrasjonsleire (Borgersrud 2002). Australske myndigheter tok ogs\u00e5 kontakt med norske myndigheter for \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for norsk immigrasjon til Australia. Men utover de 30 barna som kom til Sverige, f\u00f8rte ikke disse forbindelsene til at flere krigsbarn ble sendt ut av landet. Krigsbarna skulle med andre ord f\u00e5 bli i Norge, men det norske samfunnet m\u00e5tte ta sine forholdsregler, b\u00e5de for \u00e5 beskytte barna og samfunnet. Det heftet en dobbel risiko ved barna: de kunne v\u00e6re arvelig belastet og de kunne vokse opp i belastede milj\u00f8er. Med m\u00f8dre som mange mente hadde vist seg som politisk og moralsk up\u00e5litelige, og omgivelser som ville forf\u00f8lge og plage tyskerungene, var det stor sannsynlighet for at barna ville utvikle seg til asosiale og kriminelle elementer. Myndighetenes f\u00f8rste skritt var \u00e5 unders\u00f8ke m\u00f8drenes mentale og dermed biologiske kvalitet. I 1946 ble 310 kvinner som hadde hatt forbindelse med tyskere intelligenstestet. Det skjedde mens de var internert sammen med hundrevis av andre kvinner p\u00e5 Hoved\u00f8ya i Oslo. Testene viste at de aller fleste l\u00e5 under grensen for normal IQ (Rasmussen 1947). 3 Det hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt et \u00f8nske \u00e5 f\u00e5 testet barnas intelligens. Men noen psykiatriskpsykologisk unders\u00f8kelse av krigsbarna var det ikke tid og kapasitet til \u00e5 gjennomf\u00f8re. Krigsbarnutvalget m\u00e5tte n\u00f8ye seg med en sakkyndig uttalelse om fra overlege og psykiater \u00d8rnulf \u00d8deg\u00e5rd ved Gaustad sykehus. \u00d8deg\u00e5rd var blant de norske medisinerne som hadde begynt \u00e5 interessere seg for rasehygieniske og mentalhygieniske tiltak i bekjempelsen av sosiale problemer allerede lenge f\u00f8r krigen. Han hadde hevdet at psykiatrien var det rette faget til \u00e5 ta h\u00e5nd om det han kalte de herrel\u00f8se sosiale problemene i samfunnet (\u00d8deg\u00e5rd 1931:293). Selv hadde ikke \u00d8deg\u00e5rd anledning til \u00e5 gj\u00f8re egne unders\u00f8kelser for Krigsbarnutvalget, men bygget sin sakkyndige uttalelse p\u00e5 sine generelle kunnskaper om \u00e5ndssvakhet og p\u00e5 kjennskap til noen s\u00e5kalte tyskert\u00f8ser som hadde v\u00e6rt innlagt p\u00e5 Gaustad under krigen. I tr\u00e5d med r\u00e5dende oppfatninger i 3 \u00c5rsakene til testresultatet hadde sammenheng med bla. konstruksjonen av testene og av testsituasjonen. Se for \u00f8vrig Ellingsen 1995 og Simonsen og Ericsson\n\n11 den samme betydningen for Norge som nasjon. Etter at krigsbarna ikke lenger ble tillagt nasjonal betydning, mistet ogs\u00e5 statlige myndigheter interessen for dem. Vi kan sp\u00f8rre om hvorfor utviklingen ble slik. En forklaring kan v\u00e6re at den hatske stemningen mot barna snudde, eller at vinden gikk ut av seilene i denne saken etter at det var klart at barna ikke skulle sendes til Tyskland. Statlige myndigheter hadde dessuten andre saker \u00e5 ta seg av i et land som skulle bygges opp etter krig og okkupasjon. To grupper av krigsbarn og to profesjonelle syn De planlagte kollektive tiltakene for krigsbarna som Krigsbarnutvalget s\u00e5 for seg, ble aldri realisert. Krigsbarn som faglig og offisiell kategori oppl\u00f8ste seg. Men gjennom behandlingen av to spesielle grupper av krigsbarn gis det et sl\u00e5ende bilde av profesjonelle syn p\u00e5 problembarn og farlige barn og hvordan de skulle behandles. Det avtegner seg to faglige oppfatninger om barna som dels er sammenfallende og dels skiller seg fra hverandre. Nye faglige syn og nye profesjoner er i ferd med \u00e5 etablere seg i velferdsstaten. Det dreier seg om de aller mest utsatte og s\u00e5rbare blant krigsbarna. Den f\u00f8rste gruppen er de omkring 25 krigsbarna som i 1946 ble plassert i \u00e5ndssvakeomsorgen, n\u00e6rmere bestemt Emma Hjorths Hjem i B\u00e6rum. Den andre gruppen er de krigsbarna som ble hentet hjem til Norge mellom etter at de var blitt sendt til Tyskland under krigen. Av mellom 200 og 300 barn som var sendt p\u00e5 egen h\u00e5nd til Tyskland under krigen ble langt fra alle sporet opp og repatriert, det vil si sendt tilbake til Norge. Blant disse var 28 barn som ble tatt med og s\u00e5 plassert i den s\u00e5kalte Gjennomgangsheimen for krigsbarn. Der ble de enten hentet av familie, adoptert bort eller plassert i barnehjem og andre institusjoner. Under krigen hadde den tyske organisasjonen Lebensborn drevet en lang rekke m\u00f8drehjem og barnehjem for kvinner som fikk barn med tyske soldater. Da hjemmene skulle t\u00f8mmes etter krigen viste det seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 plassert alle barna. S\u00e6rlig vanskelig var det \u00e5 finne steder som ville ta i mot de omkring 20 barn som var samlet p\u00e5 det tidligere Lebensbornhjemmet Godthaab i B\u00e6rum, og som det tyske medisinske personalet hadde ment var \u00e5ndssvake. Enkelte m\u00f8dre og besteforeldre som henvendte seg og ba om \u00e5 f\u00e5 ta h\u00e5nd om barna ble avvist med begrunnelse som at de 49\n\n12 hadde for d\u00e5rlig bolig, eller at de ikke egnet seg til \u00e5 ta seg av barnet. 4 Tilsynslegen ved Godthaab, Else Vogt Thingstad, hadde engasjert seg i \u00e5 f\u00e5 barna n\u00e6rmere unders\u00f8kt f\u00f8r de ble plassert i institusjoner for \u00e5ndssvake. Hun mente at det ikke uten videre var gitt at alle barna ville vise seg \u00e5 v\u00e6re \u00e5ndssvake, slik det tyske personalet hadde ansl\u00e5tt. Ett av barna greide Thingstad \u00e5 f\u00e5 sendt et annet sted f\u00f8r beslutningen ble tatt om hvor de s\u00e5kalt \u00e5ndssvake krigsbarna skulle plasseres. Etter Thingstads oppfatning var nok barna s\u00e5kalt oligofrene, dvs. medisinsk sett ikke s\u00e5kalt normale, men ikke alle var \u00e5ndssvake. Noen n\u00e6rmere unders\u00f8kelse av barna ble det aldri noe av. Sosialdepartementet brukte alle krefter i arbeidet p\u00e5 overhodet \u00e5 finne et sted som kunne egne seg som hjem for de \u00e5ndssvake krigsbarna. Det skulle vise seg \u00e5 bli sv\u00e6rt vanskelig. Da den nye overlegen ved Emma Hjorths Hjem, Ole B. Munch, sa seg villig til \u00e5 ta i mot barna, var lettelsen stor i departementet. Som nyutnevnt leder av den statlige \u00e5ndssvakeomsorgen var overlegen raus nok til \u00e5 si at han tok alle barna fra Godthaab. P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra en journalist om barna virkelig var \u00e5ndssvake svarte han ja, og at han hadde tatt alle dem som var igjen, i alt 15 barn (Asker og B\u00e6rums Budstikke ). Munchs utsagn vitner om en medisinsk forst\u00e5else av \u00e5ndssvakhet som et meget vidt begrep. Samtidig er det en bekreftelse p\u00e5 at overlegen s\u00e5 det som sv\u00e6rt viktig \u00e5 bygge ut en ny og omfattende medisinsk ledet \u00e5ndssvakeomsorg. Emma Hjorths Hjem hadde ikke en gang plass til barna, men m\u00e5tte rekvirere en institusjon i n\u00e6rheten for \u00e5 f\u00e5 rom til dem. At staten tok seg til rette p\u00e5 denne m\u00e5ten ble skarpt kritisert av omgivelsene. Institusjonen som ble rekvirert var et privat hjem for s\u00e5kalt falne kvinner. Av de 9 beboerne der ble likegodt halvparten definert som \u00e5ndssvake, en diagnose som igjen bekrefter den medisinske oppfatningen av \u00e5ndssvakhet som et moralsk og sosialt avvik. Krigsbarna hadde v\u00e6rt unders\u00f8kt av tysk medisinsk personale, og Munch fant det alts\u00e5 ikke n\u00f8dvendig med noen ytterligere unders\u00f8kelse av de antatt \u00e5ndssvake barna f\u00f8r de ble plassert i \u00e5ndssvakeinstitusjonen. Munch var p\u00e5 linje med sin medisinerkollega \u00d8rnulf \u00d8deg\u00e5rd som hadde vurdert krigsbarna og m\u00f8drene deres under ett som mer eller mindre tilbakest\u00e5ende og \u00e5ndssvake. For begge handlet det om \u00e5 utvide sitt profesjonelle revir ved \u00e5 bygge ut en stor medisinsk ledet \u00e5ndssvakeomsorg etter eugeniske eller rasehygieniske prinsipper i 4 Riksarkivet. Sosialdepartementet. 3.sosialkontor B. Eske 243. Legg 2. Krigsbarn \u00e5ndssvake\n\n13 etterkrigstiden. \u00d8deg\u00e5rds anslag overfor Krigsbarnutvalget om at tusenvis av m\u00f8drene og tilsvarende mange blant barna deres burde bli pasienter i \u00e5ndssvakeomsorgen hadde ikke f\u00e5tt geh\u00f8r. Krigsbarna fra Godthaab bidro bare beskjedent til veksten i den medisinske \u00e5ndssvakeomsorgen i forhold til hva psykiaterne hadde forestilt seg. Etter noen tid ble krigsbarna p\u00e5 Emma Hjorths Hjem unders\u00f8kt og vurdert av norske fagfolk. Det viste seg at mange av barna fungerte d\u00e5rlig fordi de var syke, underern\u00e6rte og fors\u00f8mte. Overgangen fra at alle snakket tysk til at alle snakket norsk gjorde at barna ikke fikk vist hva de var gode for, understreket personalet som vurderte dem. Men barna ble v\u00e6rende i \u00e5ndssvakeomsorgen til de ble voksne. Institusjonen s\u00e5 dem som sine. Gjennomgangsheimen for krigsbarn Etter press fra de allierte bestemte norske myndigheter seg i 1947 for at norske barn som var blitt sendt p\u00e5 egen h\u00e5nd til Tyskland under krigen skulle repatrieres og sendes hjem til Norge. De var blant de mer enn 350 norske krigsbarna tyskerne kidnappet som s\u00e5kalt rasemessig verdifulle, if\u00f8lge en ansatt i R\u00f8de Kors (Morgenbladet ). Stortinget bevilget penger til hjemhentingen, penger som m\u00f8drene skulle betale tilbake n\u00e5r barna var kommet til Norge. Men hjemhentningen av barna var halvhjertet planlagt og d\u00e5rlig gjennomf\u00f8rt, hevdet de to idealistene som fikk ansvar for Gjennomgangsheimen, psykolog Cecilie Murphy og hennes mann John Murphy. Under elendige materielle forhold og p\u00e5 stadig flyttefot fra sted til sted, skulle ekteparet ta h\u00e5nd om barn som var rykket ut av kjente omgivelser i Tyskland og plassert blant fremmede i et nytt land og med et annet spr\u00e5k. Barna hadde ulik bakgrunn: noen kom fra kj\u00e6rlige pleieforeldre i Tyskland, og hadde brev fra pleieforeldrene sydd inn i sm\u00e5 lerretsposer rundt halsen, andre hadde v\u00e6rt sendt fra institusjon til institusjon i Tyskland under til dels fryktelige forhold f\u00f8r de ble returnert til Norge som sm\u00e5 pakker. Felles for barna var at de var opprevne, forvirrete og fortvilte. Ekteparet Murphy skulle s\u00f8rge for \u00e5 plassere barna. Mange av m\u00f8drene hadde f\u00f8lt seg presset da de var blitt spurt om de ville at barnet skulle bli hentet til Norge fra n\u00f8den i det krigsherjede Tyskland. M\u00f8drene skulle selv betale utgiftene for barnet n\u00e5r reisen var gjennomf\u00f8rt (St.prp ). Mange m\u00f8dre kom aldri og hentet barnet p\u00e5 Gjennomgangsheimen. Det betydde at barna m\u00e5tte til adoptivforeldre eller plasseres i barnehjem og institusjoner. Dette forutsatte igjen at barna var 51\n\n14 unders\u00f8kt og vurdert f\u00f8r en avgj\u00f8relse ble tatt. For \u00e5 bli adoptert krevdes det at barna var n\u00e6rmest prikkfrie, if\u00f8lge Cecilie Murphy (Norges forskningsr\u00e5d 1999). Det er i synet p\u00e5 barna som kom til Gjennomgangsheimen, som sin atferd kan ha hatt mange fellestrekk med de \u00e5ndssvake barna p\u00e5 Emma Hjorths Hjem at forskjellene mellom psykiatriens blikk og det nye pedagogisk-psykologiske blikket i tiden viser seg. N\u00e5r overlege Ole B. Munch slo seg til ro med \u00e5 overta vurderingene fra de tyske legene om krigsbarna som s\u00e5kalt \u00e5ndssvake kunne han gj\u00f8re det i forvissningen om at barna h\u00f8yst sannsynlig var arvelig belastet og derfor h\u00f8rte hjemme i \u00e5ndssvakeomsorgen. N\u00e5r barna var fysisk svake, d\u00e5rlige til \u00e5 g\u00e5, med d\u00e5rlig spr\u00e5k eller trassige og vanskelige \u00e5 ha med \u00e5 gj\u00f8re, ble det tolket som tegn p\u00e5 konstitusjonelle forhold, ikke noe som skyldtes milj\u00f8p\u00e5virkning og de traumatiske opplevelsene barna hadde v\u00e6rt gjennom. Utvikling og bedring ble tolket som resultat av behandling, ikke som tegn p\u00e5 at \u00e5ndssvakediagnosen var gal. Cecilie Murphy beskrev barna som ofte harde og destruktive. Men hun hadde et annet syn enn Munch p\u00e5 hva som var \u00e5rsaken til problemene. \u00d8deleggelsestrang skyldtes behandlingen barna var blitt utsatt for og var tegn p\u00e5 indre vansker som de m\u00e5tte f\u00e5 kyndig hjelp til \u00e5 komme over. Barna som kom fra fosterhjem i Tyskland reagerte voldsomt p\u00e5 at de ble tatt fra hjemmet og foreldrene. Sv\u00e6rt mange barn ville bli problembarn av det. ( ) Ingen av dem glemte sine tyske fosterforeldre mens de var p\u00e5 hjemmet, skrev hun (Norges forskningsr\u00e5d 1999). Barna var med andre ord milj\u00f8skadde, ikke arvelig belastete. Det innebar at de trengte behandling for \u00e5 f\u00e5 det godt i livet. For \u00e5 argumentere overfor Sosialdepartementet om at det m\u00e5tte bevilges penger til et behandlingshjem for disse barna, tilkalte Cecilie Murphy overlege Munch for \u00e5 f\u00e5 faglig st\u00f8tte til kravet. Murphy ga Ole B. Munch grundige opplysninger om de aktuelle barna, og Munch undertegnet p\u00e5 at barnas problemer skyldtes milj\u00f8skader. De var verken \u00e5ndssvake eller tilbakest\u00e5ende. Hvilke tanker overlege Ole B. Munch eventuelt gjorde seg om likheter og forskjeller mellom egne krigsbarn og barna i Gjennomgangsheimen hos ekteparet Murphy, er det vanskelig \u00e5 si noe n\u00e6rmere om. 52\n\n15 Synlig eller usynlig? Offisielt var krigsbarna etter f\u00e5 \u00e5r godtatt og blitt en del av det norske samfunnet. De som hadde argumentert for at barna var uskyldige og ikke skulle straffes for m\u00f8drenes og fedrenes synder hadde f\u00e5tt gjennomslag for sitt syn. Men i mange milj\u00f8er levde ogs\u00e5 forakten og skepsisen til tyskerungene videre under en overflate av toleranse og forsonlighet. Fra \u00e5 representere et nasjonalt problem ble krigsbarna akseptert som medlemmer av nasjonalstaten Norge. Men det stod ingen velferdsstat klar til \u00e5 ta h\u00e5nd om dem. Krigsbarnas barndom falt sammen med velferdsstatens barndom. Krigsbarnutvalgets innstilling og forslaget til en egen lov om behandling av krigsbarn var i utakt med de sosialpolitiske realitetene og prioriteringen i tiden. Sett i ettertid kan en si at utvalgsinnstillingen p\u00e5 mange m\u00e5ter pekte framover mot en velferdsstat med differensiert barneomsorg som over hodet ikke eksisterte i 1945, men f\u00f8rst n\u00e6rmet seg realisering p\u00e5 og 1970-tallet. Historien om krigsbarna i norsk etterkrigstid er blant annet historien om det profesjonelle blikket. Prinsippet om forebygging av problemer gir vide fullmakter til dem som avgj\u00f8r hvem i samfunnet som m\u00e5 holdes under oppsikt og tas h\u00e5nd om av hensyn til fellesskapets beste. For krigsbarnas del var oppmerksomheten fra politikere og fagfolk intens men kortvarig. Det hadde sammenheng med at etterkrigstidens mange andre problemer og gjenreisningssaker trengte seg p\u00e5, krevde l\u00f8sning og skj\u00f8v krigsbarnsaken i bakgrunnen. I dagens terminologi vil vi si at etter at kameraene var sl\u00e5tt av og mediene halset videre, var det ingen igjen til \u00e5 tale krigsbarnas sak, hjelpe dem og m\u00f8drene der og da med eller uten blikk for framtidige samfunnsmessige konsekvenser. Offisielt var krigsbarna vedtatt s\u00e5kalt naturlig assimilert i det norske samfunnet. Dette var nasjonalt sett en \u00e6rerik og demokratisk holdning, og den var samtidig helt gratis. At krigsbarna ikke fikk s\u00e6rbehandling innebar ogs\u00e5 at det offentlige ikke fikk noen utgifter. Opphevelsen av krigsbarna som sosial kategori f\u00f8rte til en usynliggj\u00f8ring av dem p\u00e5 godt og p\u00e5 vondt. I ettertid trer dilemmaet mellom eksponering og en uunng\u00e5elig stigmatisering p\u00e5 den ene siden og usynliggj\u00f8ring p\u00e5 den andre tydelig fram. Vi vet ikke hvorvidt et offentlig engasjement den gangen med s\u00e6rlige ordninger for krigsbarn ville gitt flere av dem en bedre beskyttelse enn den de fikk ved at assimilasjons- 53\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6d674b9-b394-4991-947e-bb5d7231f6d0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Liste_over_integraler_av_inverse_trigonometriske_funksjoner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:05Z", "text": "F\u00f8lgende er en liste over ubestemte integraler (antideriverte) til uttrykk som involverer de inverse trigonometriske funksjonene. For en liste over integralformler, se lister over integraler.\n\n  - De inverse trigonometriske funksjonene er ogs\u00e5 kjent som de syklometriske funksjonene.\n  - *C* brukes for den vilk\u00e5rlige integrasjonskonstanten som bare kan bestemmes hvis noe om verdien av integralet p\u00e5 noe punkt, er kjent. Derfor har hver funksjon et uendelig antall antideriverte.\n  - Det er tre vanlige notasjonsm\u00e5ter for inverse trigonometriske funksjoner. Funksjonen arcsinus, for eksempel, kan skrives som *sin^(\u22121)*, *asin* eller, som brukt p\u00e5 denne siden, *arcsin*.\n  - For hver integrasjonsformel for inverse trigonometriske funksjoner nedenfor er det en korresponderende formel i listen over integraler av inverse hyperbolske funksjoner.\n\n\\(\\int\\arctan(a\\, x)\\, dx = x\\arctan(a\\, x) - \\frac{\\ln\\left( a^{2}\\, x^{2} + 1 \\right)}{2\\, a} + C\\)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ec5280f-74df-4f52-b515-bab3125c2f3f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/kvinneguiden/helse/spiseforstyrrelse-hos-voksne-kvinner-1665996.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:14Z", "text": "# Spiseforstyrrelse hos eldre kvinner\n\n## \\- En uke spiser du nesten ingenting, den andre uken kaster du opp\n\n### Elin Therese har hatt spiseforstyrrelser siden barnehagen.\n\n\n\nSPISEFORSTYRRELSE: Elin Therese greier fremdeles ikke \u00e5 slappe av med mat. Men hun g\u00e5r ikke rundt i butikker med m\u00e5leb\u00e5nd for \u00e5 finne m\u00e5lene til utstillingsdukkene lenger, slik hun gjorde da hun var ung. \u00a9 FOTO: Gunn Gravdal Elton\n\n\n\nHeidi Hjorteland Wigestrand\n\nPublisert 13.3.16\n\n\n\n#### **Sunn Fornuft-plakaten**\n\nSunn Fornuft-plakaten er retningslinjer utarbeidet av Kvinneguiden.no og United Influencers i samarbeid med psykiater Finn Sk\u00e5rderud. Vi vil bevisstgj\u00f8re digitale opinionsledere p\u00e5 deres rolle og p\u00e5virkningskraft p\u00e5 unge jenter n\u00e5r det kommer til kroppsbilde og idealer. Vi st\u00e5r sammen i kampen mot spiseforstyrrelser.\n\n\n\nIna Stavrum\n\n#### F\u00f8rst da legen sa at hjertet kunne stoppe n\u00e5r som helst, inns\u00e5 Kaila at hun var syk\n\nN\u00e5 ber Kaila Prins (29) unge jenter om \u00e5 v\u00e6re mer kritiske.\n\n\\- N\u00e5r folk h\u00f8rer om spiseforstyrrelser, ser de fleste for seg en 20 \u00e5r gammel jente p\u00e5 40 kilo. Ikke en feit f\u00f8rti\u00e5ring. Vekten er helt ulik, men smerten vi b\u00e6rer inni oss, er like vond.\n\nOrdene kommer fra 40 \u00e5r gamle Elin Therese Lystad fra \u00d8rsta. **Hun mener spiseforstyrrelser blant godt voksne kvinner er et underkommunisert problem.** Ved \u00e5 v\u00e6re \u00e5pen om seg selv, h\u00e5per hun \u00e5 f\u00e5 meds\u00f8stre som sliter i skjul, til \u00e5 opps\u00f8ke fagfolk.\n\n### S\u00f8k hjelp\n\n\u2013 For det er hjelp \u00e5 f\u00e5. For f\u00f8rste gang i mine mange \u00e5r med spiseforstyrrelser, har jeg n\u00e5 h\u00e5p om en god fremtid. Og kan min historie hjelpe bare ett menneske, er det verd det, sier Elin Therese.\n\nHennes st\u00f8rste dr\u00f8m er en gang \u00e5 kunne nyte et m\u00e5ltid mat, og kunne g\u00e5 en vanlig tur i skogen. Enn\u00e5 er hun ikke helt der, men heldigvis har hun veldig mange gode stunder utenom. Noe av det beste hun vet, er \u00e5 fotografere og skrive. Da glemmer hun alle tanker rundt mat.\n\nElin Therese har hatt et komplisert forhold til mat helt siden hun gikk i barnehagen. N\u00e5r det gjelder mat og aktivitet, blir det enten s\u00e5 altfor mye eller ingenting. Klesst\u00f8rrelsen har svingt mellom 36 og 56 i l\u00f8pet av \u00e5rene.\n\n**\u2013 Alle spiseforstyrrede lider like mye. Det er ikke bare den tynne ungjenta som lider. Bulimikeren og overspiseren har det like vondt p\u00e5 sin m\u00e5te, forklarer hun.**\n\n*_Kvinneguiden.no jobber mot spiseforstyrrelser med Sunn Fornuft-plakaten. Les mer om plakaten her._*\n\n#### **Fakta om spiseforstyrrelser**\n\n  - Bulimi er kjent fra 1980-tallet.\n  - Anoreksi ble allerede beskrevet i klosterliv for flere hundre \u00e5r siden. Meningen den gangen var ikke \u00e5 bli tynn, men \u00e5 vise selvkontroll ved \u00e5 nekte seg livets goder.\n  - Ni av ti som lider av spiseforstyrrelser, er kvinner.\n  - Kvinner mellom 15 og 35 \u00e5r utgj\u00f8r den st\u00f8rste gruppen. Utregninger viser at 230 000 norske kvinner i denne aldersgruppen har en eller annen form for spiseforstyrrelser.\n  - Overspising er det st\u00f8rste problemet. 90 prosent overspiser i form av bulimi eller tvangsspising.\n  - Bare ti prosent har anoreksi.\n\n*Kilde : IKS \u2013 Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser*\n\n\n\n#### \u00c9n episode fikk Instagram-stjernen til \u00e5 innse at hun var sykelig \u00absunn\u00bb\n\nIna Stavrum\n\n### N\u00e5r f\u00f8lelser blir mat\n\n\u00d8rsta-kvinnen vet hva hun snakker om fordi hennes lidelse veksler mellom alle disse tre fasene. Mange har det slik som henne, p\u00e5peker hun.\n\n**\u2013 Folk tror spiseforstyrrede bare sulter seg, men ofte veksler man. En uke spiser du nesten ingenting, den andre uken kaster du opp det du spiser, og den tredje uken spiser du helt uhemmet, uten \u00e5 trene eller spy etterp\u00e5.**\n\nN\u00e5r Elin Therese er anorektisk, kan hun sv\u00f8mme b\u00e5de f\u00f8r jobb, i lunsjpausen og etter jobb. I tillegg jogger hun gjerne om kvelden. Er hun inne i overspisingsfasen, beveger hun seg knapt. Selv n\u00e5 n\u00e5r hun er inne i en mer stabil periode, har hun vanskeligheter med \u00e5 f\u00e5 til normal fysisk aktivitet.\n\n\u2013 Grunnen til det er nok at noe jeg har brukt i spiseforstyrrelsen, blir problematisk \u00e5 overf\u00f8re til en normal hverdag, forklarer hun.\n\n\u2013 \u00c5 g\u00e5 en vanlig tur blir liksom ikke godt nok for en slik som meg, legger hun til.\n\nSpiseforstyrrelser handler om h\u00e5ndtering av f\u00f8lelser og et slags uoppn\u00e5elig \u00f8nske om kontroll over livet, forteller hun.\n\nFor hennes del handlet det om \u00e5 ta minst mulig plass. Elin Therese er storvokst og har kraftig benbygning. Dette tror hun kan f\u00e5 henne til \u00e5 virke selvsikker og robust p\u00e5 omgivelsene. **Derfor har hun hatt et \u00f8nske om \u00e5 gj\u00f8re kroppen liten, for at den skal st\u00e5 i stil med hvordan hun f\u00f8ler det inni seg.**\n\n### Forbig\u00e5ende lykke\n\nElin Therese legger heller ikke skjul p\u00e5 at spiseforstyrrelser ogs\u00e5 er forbundet med sm\u00e5 blaff av eufori (sykelig lykkef\u00f8lelse). Det er jakten p\u00e5 denne f\u00f8lelsen som opprettholder lidelsen. Stunder da en bare flyter gjennom tilv\u00e6relsen, perioder n\u00e5r sultingen g\u00e5r som en lek, energien bobler og en kjenner seg unaturlig oppstemt.\n\n\u2013 En anorektiker kan kjenne p\u00e5 denne euforien ganske ofte i starten, men s\u00e5 blir kroppen sliten, du blir depressiv og orker ingenting, forklarer Elin Therese.\n\n**\u2013 Sekundene like etter at en har t\u00f8mt seg for mageinnhold, kan ogs\u00e5 v\u00e6re sv\u00e6rt tilfredsstillende, men det g\u00e5r fort over. Etterp\u00e5 skammer du deg til du sovner, sier hun.**\n\n\u00c5rsaken til at mange ender opp med blandingslidelser, er at det er sv\u00e6rt krevende \u00e5 sulte seg i \u00e5revis.\n\n\u2013 Kroppen blir trett. Derfor endrer lidelsen ofte karakter n\u00e5r du blir eldre, forklarer Elin Therese.\n\n\u2013 N\u00e5r du overspiser, er det for \u00e5 bed\u00f8ve lengselen etter euforien du f\u00e5r av \u00e5 sulte deg,eller kaste opp. Overspising er svaret n\u00e5r du ikke orker nye mil i joggeskoene, med bare et eple i magen. Eller n\u00e5r du ikke orker \u00e5 b\u00f8ye deg ned over toalettet, og stikke fingeren i halsen, forteller hun.\n\n gikk fra \u00e5 v\u00e6re overvektig til \u00e5 f\u00e5 anoreksi. N\u00e5 har hun endelig kontroll p\u00e5 spiseforstyrrelsene.\")\n\nHanne Mari Skappel\n\n#### \u2013 Jeg tenkte alt ville bli bra bare jeg gikk ned noen kilo til\n\nAd\u00e9le Marie Moe var 40 \u00e5r da hun fikk anoreksi.\n\n#### **Ikke uvanlig hos eldre kvinner**\n\nLege og spesialist i psykiatri Marianne Hatle, som leder Spiseforstyrrelseklinikken i B\u00e6rum, sl\u00e5r fast at det ikke er uvanlig at kvinner over 40 \u00e5r har spiseforstyrrelser.\n\n\u2013 M\u00f8rketallene er trolig store, forteller hun. Hun mener spiseforstyrrelser i yngre \u00e5r hos noen kan g\u00e5 mer over i forstyrret spising n\u00e5r personen blir eldre.\n\n### Kan bli kronisk\n\n**Elin Therese \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 minne folk om at spiseforstyrrelser ikke er slikt bare ungjenter driver med i noen \u00e5r, som et slags tidsfordriv, f\u00f8r de tar til vett.** Hun blir skremt av dem som skriver fancy blogger, de som f\u00e5r det til \u00e5 se ut som om det er kjekt \u00e5 ha anoreksi. Og hun vet s\u00e5 altfor godt at det slett ikke er alle som noen \u00e5r senere kan st\u00e5 frem i et ukeblad, str\u00e5lende friske med livet helt p\u00e5 stell.\n\n\u2013 Det som for noen begynner som en lykkerus over mestring og tapte kilo, blir etter noen \u00e5r et helvete som flere aldri kommer seg ut av, advarer 40-\u00e5ringen fra \u00d8rsta.\n\n**\u2013 Spiseforstyrrelser \u00f8delegger store deler av livene til altfor mange mennesker. Lidelsen kan bite seg fast i ti\u00e5r etter ti\u00e5r, slik som hos meg, sier hun.**\n\nSpiseforstyrrelsen har gjort det vanskelig for henne \u00e5 v\u00e6re i parforhold. Men hun tror spiseforstyrrede kan bli friskere av \u00e5 leve i et forhold dersom kj\u00e6resten er forst\u00e5elsesfull og t\u00e5lmodig.\n\n**Selv har Elin Therese v\u00e6rt singel siden hun var i tyve\u00e5rene. Barn har hun heller ikke, og det er en stor sorg.**\n\nHun kjenner kvinner i alle aldre hvor spiseforstyrrelser kompliserer livet. Og en del havner p\u00e5 uf\u00f8retrygd fordi lidelsen blir altoppslukende.\n\n### M\u00e5ltid er stress\n\nElin Therese kan aldri slappe av i settinger der mat er involvert. Men hun har l\u00e6rt seg \u00e5 kunne fungere brukbart i m\u00e5ltidssituasjoner med n\u00e6r familie og gode venner. Ogs\u00e5 i jobbsammenheng m\u00e5 hun spise sammen med andre, men da kan ting bli vanskeligere.\n\nFor folk med spiseforstyrrelser er det viktig at andre ikke skal merke noe. **Selv har hun mange ganger v\u00e6rt p\u00e5 seminar der hun har sultet seg helt til middagen om kvelden. N\u00e5r hun kommer hjem etter slike arrangementer, er hun s\u00e5 utsultet at det ender med overspising hjemme.**\n\nElin Therese kan ikke f\u00e5 fullrost arbeidsgiveren, KappAhl, som har gitt henne sjanse etter sjanse i disse \u00e5rene. Hun har st\u00e5tt i full jobb mye av tiden, men n\u00e5r sykdommen har v\u00e6rt p\u00e5 sitt verste, og under behandlingsopphold p\u00e5 Modum, har hun v\u00e6rt sykemeldt.\n\n\u2013 Det betyr alt \u00e5 ha en arbeidsgiver som viser forst\u00e5else, men det krever at du er \u00e6rlig om hva du sliter med.\n\n\n\nIna Stavrum\n\n#### \\- Hvis ikke du kan bryte dietten for en venns bryllup har du et problem\n\nVil v\u00e6re en motvekt mot sykelig fokus p\u00e5 sunnhet.\n\n### Utl\u00f8st av traumer\n\nElin Therese mener det er traumer som har utl\u00f8st spiseforstyrrelsen hos henne. Gjennom livet har hun v\u00e6rt utsatt for mange vanskelige situasjoner som har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 holde lidelsen ved like.\n\n\u2013 N\u00e5 har jeg v\u00e6rt inne i en lang stabil periode, men f\u00f8lelsesmessige p\u00e5kjenninger kan vippe meg av pinnen.\n\n**Til tross for slike nedturer, har hun et langt bedre liv enn for noen \u00e5r tilbake. N\u00f8kkelen til det er blant annet \u00e5 bli kjent med seg selv og sitt eget reaksjonsm\u00f8nster.**\n\n\u2013 \u00c5 v\u00e6re \u00e6rlig med seg selv er et viktig skritt mot det \u00e5 bli friskere. Jo bedre kontroll jeg har f\u00e5tt over spiseforstyrrelsene og traumene mine, jo mer lyst f\u00e5r jeg til \u00e5 hjelpe andre. Og jeg oppfordrer alle som kjenner seg igjen, til \u00e5 s\u00f8ke profesjonell hjelp. F\u00e5 hjelp, gi slipp p\u00e5 kontrollen. Ingen kan planlegge hver time av dagen, sier Elin Therese.\n\n**- Da m\u00e5 du i s\u00e5 fall sitte isolert p\u00e5 et rom. Det har jeg pr\u00f8vd, og det er ikke mye til liv, understreker hun.**\n\n\n\n#### I begravelsen sto Helene rakrygget og holdt tale til den lille gutten sin\n\nAlle trodde hun taklet det s\u00e5 fint.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fd572086-8c9e-44e0-b1c0-146e9343419c"}
+{"url": "http://docplayer.me/1246239-94-22-notater-1994-marie-w-arneberg-lotte-trygd-teknisk-dokumentasjon-forskningsavdelingen-seksjon-for-offentlig-okonomi-og-personmodeller.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:53Z", "text": "3 Innledning Dette er den tekniske dokumentasjonen av prosjektet LOTTE-TRYGD som ble startet h\u00f8sten Prosjektet har best\u00e5tt i \u00e5 utvide skattemodellen LOTTE til \u00e5 inkludere simulering av trygder. Derme dokumentasjonen er f\u00f8rst og fremst rettet mot personer som skal oppdatere og kj\u00f8re modellen, og er et supplement til Arneberg (1994); dokumentasjon av prosjektet LOTTE-TRYGD. Bakgrunnen for prosjektet var \u00e5 utvikle et formelt analyseapparat for regelstyrte trygder og overf\u00f8ringer. P\u00e5 grunnlag av en \u00f8kende ettersp\u00f8rsel etter denne typen analyser fra den sentrale statsadministrasjonen har det wart et m\u00e5l \u00e5 etablere muligheter for simulering av trygdeytelser innenfor LOTTE. Prosjektets intensjon har v\u00e6rt \u00e5 bygge ut den eksisterende skattemodellen til \u00e5 omfatte trygder. Dette fordi det b\u00e5de er kostnadseffektivt \u00e5 benytte seg av det eksisterende modellapparatet, ikke minst den edb-tekniske siden, og fordi det har vist seg \u00e5 v\u00e6re behov for en statisk regelsimuleringsmodell. Trygdemodulen er s\u00e5ledes bygget over samme lest som skattemodulen. LOTTE er en statisk modell i den forstand at den predikerer de umiddelbare effektene av en regelendring. Modellen simulerer virkninger av endringer i skatter og overf\u00f8ringer ved uendret tilpasning og tar ikke hensyn til verken at skatter og overf\u00f8ringer p\u00e5virker individenes valg eller de langsiktige effekter av endringer i demografiske forhold. Dette betyr at beholdningen av trygdemottakere i LOTTE er konstant, dersom kriteriene for \u00e5 motta de ulike ytelsene ikke endres. Det er ikke gjort fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 inkludere dynamiske effekter i modellen. LOTTE best\u00e5r av et datagrunnlag, en fremf\u00f8ringsmodul og en regelmodul. Datagrunnlaget for modellen er inntekts- og formuesunders\u00f8kelsen (IF). For at datagrunnlaget skal v\u00e6re mer i samsvar med virkeligheten i beregnings\u00e5ret, blir endel variable justert i fremf\u00f8ringsmodulen i henhold til faktisk utvikling av, evt. prognoser for, disse variablene. Regelmodulen er et arkiv som inneholder faktiske skatteregler fra og med 1986, samt alternative forslag til skatteregler. I en simulering angir brukeren navn p\u00e5 datasettet med individopplysninger samt navn p\u00e5 regelen som skal anvendes. Videre angir man navn p\u00e5 den aktuelle simuleringsrutinen, dvs. programmet som beskriver skatte- eller trydesystemet. Simuleringsrutinen beregner trygder eller skatter for alle individene i datasettet, henhold gjeldende satser og bel\u00f8psgrenser i regelen. For \u00e5 f\u00e5 tall for totale utgifter og inntekter veies alle individuelle skatte- og trygdebel\u00f8p med en oppbl\u00e5sningsfaktor som avspeiler individets trekkesannsynlighet. En detaljert dokumentasjon av LOTTEs skattemodell vil utkomme i l\u00f8pet av Siste dokumentasjon av Inntekts- og formuesunders\u00f8kelsen er for grunnlags\u00e5ret 1990, i Sparby (1994). Justering og fremf\u00f8ring av oppbl\u00e5sningsfaktorene er dokumentert i Heldal (1992). 3\n\n4 Fig 1: LOTTE-SYSTEMET C - trygdedata, grunnlags\u00e5r beregning av pensjonspoeng - fremf\u00f8ring av trygdedata i inntektsdata, grunnlags\u00e5n -1 (fremf\u00f8ring av inntektsdat) rutine for justering a selvangivelsesposter LEGGE INN SIMULERTE TRYGDEBEL\u00d8P I SELVANGIVELSEN skatteregel Trygdemodulen er som nevnt bygget over samme lest som skattemodulen. Av hensyn til tidsbruk er det imidlertid n\u00f8dvendig at skattemodulen kan kj\u00f8res uavhengig av trygdemodulen. Figur 1 viser hvordan dette teknisk er lagt opp. Trygdedata hentes fra Rikstrygdeverket (RTV) og Statens pensjonskasse (SP). Inntektsdata er basert p\u00e5 Inntekts- og formuesunders\u00f8kelsen. Datainnhenting og variable er omtalt i kapittel 2. Trygde- og inntektsdata fremf\u00f8res i hver sin fremf\u00f8ringsmodul. I trygdefremforingsmodulen beregnes pensjonspoeng og poeng\u00e5r ved hjelp av \u00e5rlig pensjonsgivende inntekt og h\u00f8yeste \u00e5rlige uf\u00f8regrad fra 1967 til grunnlags\u00e5ret. Pensjonspoeng og poeng\u00e5r fremf\u00f8res fra grunnlags\u00e5r til beregnings\u00e5r ved hjelp av aldersavhengige vekstfaktorer beregnet i MOSART. En rekke trygdevariable justeres i takt med 4\n5 folketrygdens grunnbel\u00f8p (G). Syke- og f\u00f8dselspengegrunnlaget fremf\u00f8res med l\u00f8nnsveksten. Antall sykedager fremf\u00f8res med faktisk endring. Trygdefremf\u00f8ringsmodulen beskrives i kapittel 3. I trygdesimuleringen beregnes pensjon for de individer som oppfyller kravene for \u00e5 tildeles aldersuf\u00f8re- og etterlattepensjon samt overgangsst\u00f8nad. Videre beregnes ytelser for faktiske mottakere av grunn- og hjelpest\u00f8nad og pensjon fra Statens pensjonskasse. Simuleringsrutinen omtales i kapittel 4. I tillegg til disse beregningene for individer som vi antar faktisk mottar pensjonsytelser, kan det ogs\u00e5 beregnes ytelser for hypotetiske trygdemottakere. Dette kan v\u00e6re beregning av senket pensjonsalder, eller utvidelse av avtalefestet pensjon. Disse beregningene vil, p\u00e5 grunn av deres hypotetiske karakter, bli lagt utenfor det ordin\u00e6re LOTTE-systemet og er n\u00e6rmere omtalt i kapittel 5. Datasettet B i figur 1 inneholder alle beregnede pensjoner. Ved en simulering kan bruker selv krysse av for \u00f8nskede standardtabeller. Disse viser de enkelte ytelsene for ulike grupper av mottakere, og spesifisering av ytelsene (grunnpensjon, tilleggspensjon mv.). Datasettet kan analyseres videre som et vanlig SAS-datasett dersom standardtabellene ikke er tilstrekkelige. Dersom man \u00f8nsker \u00e5 tallfeste effekten av en endring i trygdereglene p\u00e5 netto busjettbalanse, eller derom man \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 endring i disponibel inntekt, m\u00e5 trygdeytelsene klargj\u00f8res for skatteberegning. Det har v\u00e6rt en m\u00e5lsetning at skatteberegninger skal kunne utf\u00f8res uten \u00e5 g\u00e5 via trygdesimulering. Av den grunn m\u00e5 de beregnede trygdene inng\u00e5 i de eksisterende variablene p\u00e5 innntektsdatasettet. Dette er n\u00e6rmere beskrevet i kapittel 6. Korrekt skattlegging av pensjonsytelsene beregnet i pensjonsmodulen forutsetter at pensjonistene tildeles kjennetegn som muliggj\u00f8r beregning av s\u00e6rskilte skatteregler for pensjonister. Dersom en regelendring f\u00f8rer til at pensjonisten mister all pensjon, s\u00f8rger simuleringen for at vedkommende mister alle skattefordelene pensjonister har (s\u00e6rfradrag og skattebegrensning). I standardtabellene fra skattesimuleringen sammenliges skatteprovenyet med proveny fra en referanse(skatte-)kj\u00f8ring. 5\n\n7 SP medlemsbasen status pensjoneringstidspunkt tjenestetid pensjonsgrunnlag utbetalt pensjon etter samordning samordningsfradrag uf\u00f8regrad SSB LTO arbeidsledighetstrygd attf\u00f8ringspenger i p\u00e5vente av pensjon, andre attf\u00f8ringspenger avtalefestet pensjon Der dette ikke er n\u00e6rmere angitt settes tidspunkt til utgang av grunnlags\u00e5ret. Kobling av dataene skulle v\u00e6re uproblematisk, bortsett fra Sykepengeregisteret som m\u00e5 bearbeides idet det inneholder flere forekomster for hvert individ. Dette er n\u00e6rmere omtalt i Arneberg og Thoresen (1994). En variabelliste med oppdaterte variabelnavn og forklaringer er til enhver til tilgjengelig ved seksjon 510 (offentlig \u00f8konomi, personmodeller og arbeidsmarked). 3. Fremf\u00f8ringsmodulen Som nevnt vil beregnings\u00e5ret ligger et par \u00e5r etter grunnlags\u00e5ret. Datamaterialet m\u00e5 derfor fremf\u00f8res for \u00e5 fange opp de viktigste endringene i perioden. For trygdeberegningenes vedkommende er veksten opptjening av tilleggspensjon viktig \u00e5 fange opp, mens demografiske endringer ikke vil v\u00e6re store i l\u00f8pet av s\u00e5 kort tid. Videre er det endel ytelser som f\u00f8lger l\u00f8nnsveksten eller som reguleres i takt med grunnbel\u00f8psendringer. I LOTTE fremf\u00f8res s\u00e5ledes syke- og f\u00f8dselspengegrunlag i takt med (forventet) l\u00f8nnsvekst, konsistent med \u00f8vrige inntektsdata i LOTTE-systemet. Sykefrav\u00e6ret fremf\u00f8res i form av endring i antall sykedager. Utvidelser i f\u00f8dselspengeperioden blir ikke fremf\u00f8rt i denne fremf\u00f8ringsmodulen, men tas hensyn til i selve simuleringen av ytelsen. Idet sluttpoengtallet og poeng\u00e5rene skal fremf\u00f8res, m\u00e5 simuleringen av disse skje f\u00f8r fremf\u00f8ringen. En simuleringsrutine for beregning av pensjonsrettigheter vil derfor automatisk kj\u00f8res hver gang man fremf\u00f8rer et trygdedatasett. Bruker m\u00e5 da oppgi navn p\u00e5 poengberegningsrutinen, og det vil foreligge en rutine til hvert grunnlags\u00e5r. Fremf\u00f8ringen for\u00f8vrig skjer ved at bruker fyller ut matriser med fremf\u00f8ringsfaktorer for \u00f8nskede variable. Fremf\u00f8ringsmatrisen er lett tilgjengelig via LOTTEs menysystem, mens rutinen som beregner pensjonspoeng m\u00e5 omprogrammeres i SAS dersom den skal endres. 3.1 Beregning av pensjonspoeng Under presenteres variable som g\u00e5r inn i rutinen for beregning av pensjonspoeng, variable som kommer ut, samt SAS-rutinen for beregning av disse variablene under forutsetning av grunnlags\u00e5ret er 1992 og at datagrunnlaget skal fremf\u00f8res til I motsetning til LOTTE for\u00f8vrig hentes det ikke inn en regel i beregningene av pensjonspoeng. Hele regelverket ligger beskrevet i beregningsrutinen. Dette er dels fordi det er grunnlovsstridig \u00e5 endre opparbeidede rettigheter, slik at en evt. endring vil medf\u00f8re overgangsordninger som allikevel gj\u00f8r det n\u00f8dvendig \u00e5 programmere i rutinen. Det er dessuten sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 forutse hvilke typer endringer som kan bli foresl\u00e5tt, og dermed hvilke variable som kunne ha ligget i en egen regel. Omsorgspoeng er forel\u00f8pig ikke lagt inn i rutinen. 7\n8 GRUNNLAGS VARIABLE dalder alder i grunnlags\u00e5ret pgiv67 - pgiv92 \u00e5rlig pensjonsgivende inntekt fra 1967 til grunnlags\u00e5r spgrunn pensjonsgrunnlag per \u00e5r i Statens pensjonskasse, grunnlags\u00e5r s sam samordningsfradrag per m\u00e5ned sptid tjenestetid, antall m\u00e5neder, i Statens pensjonskasse, grunnlags\u00e5r ugrad67 - ugrad92 h\u00f8yeste \u00e5rlige uf\u00f8regrad fra 1967 til grunnlags\u00e5ret BEREGNEDE VARIABLE alder67 - alder94 alderen hvert \u00e5r fra 1967 til beregnings\u00e5r bupl bup2 bup3 bup4 faar g67 - g94 hoyaar l\\_afpg l\\_arbg Lattag Lattug livsinnl livsinn2 pgivg67 pgivg92 pgivg\\_o pgivg\\_3 pgivg66 pgivgav poengaar ppoeng67-ppoeng92 sluttpt spgrunng spsamg ualder ugrad\\_o uny utidsp beregnet uf\u00f8repoeng for unge uf\u00f8re beregnet uf\u00f8repoeng som gjennomsnittet av siste tre \u00e5rs poengtall (f\u00f8r uf\u00f8rhet) beregnet uf\u00f8repoeng som gjennomsnitt av den beste halvparten av samtlige poengtall opptjent etter fylte 17 \u00e5r endelig beregnet uf\u00f8repoeng som det beste av alternativene bupl - bup3 f\u00f8dsels\u00e5r folketrygdens \u00e5rlige grunnbel\u00f8p fra 1967 antall poeng\u00e5r opptjent fra 1967 inntil 1992 utbetalt avtalefestet pensjon i antall g utbetalt ledighetstrygd i antall g utbetalte attf\u00f8ringspenger i antall g (ikke p\u00e5vente av uf\u00f8repensjon) utbetalte attf\u00f8ringspenger i p\u00e5vente av uf\u00f8repensjon i antall g gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for alle \u00e5r mellom 1967 og beregnings\u00e5ret der personen har hatt positiv pensjonsgivende inntekt gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt mellom fylte 17 \u00e5r (tidligst 1967) og pensjoneringstidspunkt / f\u00f8rste uf\u00f8retidspunkt. G-regulerte inntekter fra 1967 til grunnlags\u00e5r pensjonsgivende inntekt, i antall G, i grunnlags\u00e5ret og de tre foreg\u00e5ende \u00e5r pensjonsgivende inntekt, i antall G, det \u00e5ret vedkommende fylte 66 \u00e5r gjennomsnittet av de tre h\u00f8yeste pensjonsgivende inntekter, i antall G, fra og med fylte 59 \u00e5r til og med fylte 63 \u00e5r. Brukes for avkorting av alderspensjon mot inntekt for yrkesaktive alderspensjonister totalt antall poeng\u00e5r fra 1967 til beregninsg\u00e5r \u00e5rlig poengtall (pensjonspoeng) fra 1967 til grunnlags\u00e5r sluttpoengtallet pensjonsgrunnlag (\u00e5rsl\u00f8nn) i Statens pensjonskasse, antall G samordningsfradrag (per m\u00e5ned) i Statens pensjonskasse, antall G alder ved f\u00f8rste uf\u00f8retidspunkt uf\u00f8regrad, grunnlags\u00e5ret indikerer om personen ble uf\u00f8r i grunnlags\u00e5ret f\u00f8rste uf\u00f8retidspunkt, \u00e5rstall PROGRAMMERING I RUTINEN Under f\u00f8lger en n\u00f8yaktig beskrivelse og forklaring av SAS-rutinen som er ment \u00e5 v\u00e6re til hjelp ved programmering i rutinen for beregning av pensjonspoeng. Litt edb-teknisk forklaring er n\u00f8dvendig for at brukeren skal forst\u00e5 rutinen. Programmet benytter seg ofte av s\u00e5kalte \"arrayer\" (vektorer) som lager et oppgitt antall variable som skal h\u00e5ndteres pa samme m\u00e5te. Man slipper da \u00e5 kalle pa hver enkelt variabel, men kaller istedet p\u00e5 vektoren og ber programmet utf\u00f8re samme kommando for noen av eller alle variablene i vektoren. For eksempel lages en vektor for grunnbel\u00f8pene. Den lages p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: 8\n\n12 \u00c5rlig poengtall: Uf\u00f8repoeng Unge uf\u00f8re (BUP1): Beregnet uf\u00f8repoeng p\u00e5 grunnlag av inntekt fra de siste tre \u00e5r f\u00f8r inntr\u00e5dt uf\u00f8rhet (BUP2): array ppoeng(33) ppoeng67-ppoeng99; do i=1 to dataar; pgivg(i)=min(pgivg(i), 12); do i=1 to 25; ifpgiv(i)\\>8 then ppoeng(i).(pgivg(i)-8)/3+7; else ppoeng(i)=max(0, (pgivg(i)-1)); do i=26 to dataar; ifpgivg(i)\\>6 then ppoeng (i)=(pgivg(i)-6)/3+5; else ppoeng(i)=max (0, (pgivg(i)-1)); if dalder\\<70 then do i=1 to dataar; {falder(i)\\>67 and alder(i)\\<70 then ppoeng(i)=0; if ugrad(i)\\>0 then ppoeng(i)=(pgiv(i)-g(i)\\*ugrad(i)yg(i); if utid\\>0 then do; bup1=0; if ualder\\<24 then do; iffaar\\>1922 then bup1=33; array lainn(3) lainn1-lainn3; array hoinn(3) hoinnl-hoinn3; do i=1 to 3; lainn(i)=0; hoinn(i)=0; if utid\\>0 then do i=1 to 3; j=utid-i; ifj\\>0 then do; hoinn(i)=ppoeng(j); if pgivg(j)\\>8 then hoinn(i)=(pgivg(j)-8)/3+7; lainn(i)=ppoeng(j); ifpgivg(j)\\>6 then lainn=(pgivg(j)-6)/3 +5; lavbup2=sum(lainnl-lainn3)/3; hoybup2=sum(hoinnl-hoinn3)/3; drop lainni-lainn3 hoinni-hoinn3 i; Inntekt som gir pensjonspoeng settes til maksimalgrensen 12g. Til og med 1991(periode 25 n\u00e5r 1967=1) er grensen for delvis godskrivning av pensjonspoeng 8g. Fra og med 1992 er denne grensen 6g. Pensjonspoeng opptjent mellom 67 og 70 \u00e5r godskrives ikke f\u00f8r fylte 70 \u00e5r. Uf\u00f8re f\u00e5r pensjonspoeng i forhold til uf\u00f8regraden. Unge uf\u00f8re f\u00f8dt etter 1922 f\u00e5r 3.3 poeng. Inntil 1992 var grensen 22 \u00e5r, og bupl gradert etter f\u00f8dsels\u00e5r. I jan \u00f8kte bup 1 til 3.0 og etter trygdeoppgj\u00f8ret i 1992 til 3.3. Skal beregne for de tre siste \u00e5rene f\u00f8r inntr\u00e5dt uf\u00f8rhet, men ikke lenger tilbake enn til 1967(j=0). Det beregnes b\u00e5de for regelverket inntil 1992 (lavbup2) og etter 1991 (hoybup2). Senere i rutinen vil hhv. h\u00f8y og lav bup2 fylle opp \u00e5rene personen f\u00e5r godskrevet poeng p\u00e5 hver side av 1991/\n\n14 Beregnet uf\u00f8repoeng (BUP4) Fylle opp BUPer til og med fylte 66 \u00e5r: Samordne pensjonspoeng og BUP. Sl\u00e5 sammen pensjonspoeng og bupter. lavbup4=max(bupl, lavbup2, lavbup3, 0); hoybup4=max(bupl, hoybup2, hoybup3, 0); drop bupl lavbup2 lavbup3 hoybup2 hoybup3; uant=0; uant=min(47, 67-ualder); array up(47) upl-up47; do i=1 to 50; up(i)=0; if utid\\>0 then do i=1 to uant; up(i)=hoybup4; if utid\\>0 then do i=max(1,(27-utid)) to uant; up(i)=lavbup4; if utid\\>0 then do i=utid to dataar; u=i-utid+ I ; if ppoeng(i)\\>0 and up(u)\\>0 then do; if dalder\\>66 then do; ppoeng(i)=ppoeng(0+(up(u)\\*ugrad(i)); up(u)=0; else ppoeng(i)=0; array poeng(100) poengl-poeng100; do i=1 to dataar; poeng(i)=round(ppoeng(i),.01); do i=(dataar+1) to maxaar; j=i-dataar; poeng(i)=round(up(j),.01); Velger det beste av de tre alternativene. Dette gj\u00f8res b\u00e5de i henhold til reglementet inntil 1992 og etter Unge uf\u00f8re f\u00e5r ikke godskrevet poeng f\u00f8r fylte 20 \u00e5r. Vi antar at alle personer som ble uf\u00f8re f\u00f8r fylte 20 inng\u00e5r i denne kategorien. Antall godskrevne bupter tilsvarer antall \u00e5r fra inntr\u00e5dt uf\u00f8rhet til og med 66 \u00e5r. Fyller f\u00f8rst opp alle \u00e5r med h\u00f8ye bup'er (dvs. som gjelder frem til 1992). Uf\u00f8retidspunkt=1. Fyller deretter opp lave bupier for antall \u00e5r mellom 1991 og fylte 66 \u00e5r. 1967=1. Passe p\u00e5 at det ikke gis b\u00e5de bup og pensjonspoeng samme kalender\u00e5r ved \u00e5 sammenligne bup og pensjonspoeng for hvert \u00e5r (1967=1). Dersom noen har b\u00e5de bup og pensjonspoeng samme \u00e5ret godskrives pensjonspoenget f\u00f8rst n\u00e5r personen har krav p\u00e5 alderspensjon. BUP'en justeres da i henhold til uf\u00f8regraden. Pensjonspoeng og bup'er legges etter hverandre. Pensjonspoengene opptar et antall variable som tilsvarer mulig opptjeningstid i folketrygden (grunnlag\\* ). Bup'ene legges deretter i et antall som tilsvarer antall \u00e5r mellom uf\u00f8retidspunkt og 67 \u00e5r. Begge avrundes til to desimaler. 14\n\n15 Antall poeng\u00e5r: poengaar=0; do i=1 to 100; if poeng(i)\\>0 then poengaar=poengaar+ 1; poengaar=min(40, poengaar); hoyaar=0; do i=1 to 25; if poeng(i)\\>0 then hoyaar=hoyaar+ I ; if utid\\>0 and utid\\<26 then hoyaar=poengaar; Sluttpoengtallet: array best(20) bestl-best20; do i=1 to 20; best(i)=0; antall=0; siste=0; do i=1 to 100; if poeng(i)\\>0 then do; klatre= 1; peker=siste; do while (klatre); if peker=0 then klatre=0; else if best(peker) \\<poeng(i) then peker=peker-1; else klatre=0; if peker\\<20 then do; do j=siste-i to peker+1 by -I; antall=antall+ 1; best(j+ 1)=best(j); best(peker+ I )=poeng(i); siste(min(20, siste+ I); poengsum=0; do i=1 to siste; poengsum=poengsum+best(i); antaar=min(20, poengaar); if antaar\\>0 then sluttpt=poengsumlantaar; else sluttpt=0; Antall poeng\u00e5r tilsvarer antall \u00e5r med opptjening av pensjonspoeng eller bup i folketrygden. Teller opp antall poeng\u00e5r frem til 1992 (1967=1). Brukes senere for \u00e5 veie tileggsprosenten. Personer som ble uf\u00f8re f\u00f8r 1992 skal bare ha h\u00f8y tilleggspensjonsprosent. Variablene bestl-best20 skal inneholde de 20 beste poengtallene. Programmet sorterer alle \u00e5rlige poengtall ved \u00e5 g\u00e5 igjennom ett og ett poengtall og stadig legge det h\u00f8yeste poengtallet \u00f8verst av variablene bestl-best20. Dermed blir bestl-best20 sortert med h\u00f8yeste poengtall f\u00f8rst. Summerer de 20 beste poengtallene. Sluttpoengtallet settes som gjennomsnittet av maksimalt 20 \u00e5r. 15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f945499f-abf3-4b08-88f3-65e57ce49db1"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/ronkonkoma/hilton-garden-inn-islip-macarthur-airport-53221/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hilton Garden Inn Islip/MacArthur Airport**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Ronkonkoma, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHilton Garden Inn Islip/MacArthur Airport har 164 harmoniske rommet samt innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. Det har en beliggenhet kun 10 minutter med bil unna Long Island Mac Arthur Lufthavn, flyplasstransport er ogs\u00e5 tilgjengelig.  \n  \nDette harmoniske hotellet midt i Ronkonkoma tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet m\u00f8terom, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og ekspress inn- og utsjekking. I tillegg tilbys det grillmuligheter og en rasteplass for gjestene.  \n  \nDe romslige rommene ved Hilton Garden Inn Islip/MacArthur Airport er utstyrt med filmkanaler, et eget bad og et kj\u00f8leskap. Alle rommene er innredet med telefon og strykefasiliteter.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver dag. Roomservice er tilgjengelig til visse tider.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa6f977b-e83c-4f72-b0f0-48a22be51f51"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g494955-d4175474-Reviews-B_B_Petali-Trapani_Province_of_Trapani_Sicily.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:00Z", "text": "Beliggenhet: Italia \\>  Sicilia \\>  Province of Trapani \\>  Trapani\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0425 - kr\u00a0547 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92f02482-c6d6-48d8-a7b6-855b00ab8d3a"}
+{"url": "http://www.jernbaneverket.no/Prosjekter/prosjekter/follobanen_gammel_side/Tunnel/Halvveis-til-mal/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:55Z", "text": "# Halvveis til m\u00e5l\n\nP\u00e5 \u00c5sland i Oslo har Follobaneprosjektet sprengt seg halvveis gjennom fjellet i begge adkomsttunnelene. De skal bli n\u00e6rmere \u00e9n kilometer lange.\n\nDette er \u00e9n del av de forberedende arbeidene for Follobanen p\u00e5 anleggsomr\u00e5det p\u00e5 \u00c5sland som startet sist sommer, og avsluttes sommeren 2015. Da overtar totalentrepren\u00f8ren som skal utf\u00f8re hovedarbeidene p\u00e5 den lange tunnelen til Follobanen, Nordens lengste jernbanetunnel. Jernbaneverket gjennomg\u00e5r tilbudene p\u00e5 totalentreprisen for tunnel, EPC TBM, i disse dager, og kontrakten er planlagt signert i slutten av mars 2015.\n\n**Lager adkomst til hovedtunnelen  \n**Det er adkomsttunneler til hovedtunnelen til Follobanen som n\u00e5 blir sprengt ut av AF Gruppen, entrepren\u00f8r for forberedende arbeider p\u00e5 \u00c5sland. Siden det skal drives tunneler i begge retninger fra \u00c5sland, er det mye logistikk som m\u00e5 h\u00e5ndteres. Av den grunn er det behov for to adkomsttunneler.\n\nN\u00e5r adkomsttunnelene er ferdige, skal de brukes til \u00e5 frakte inn og ut arbeidere og\u00a0deler til de fire tunnelboremaskinene (TBM), i tillegg til stein fra tunnelen. Det er ogs\u00e5 sprengt ut et l\u00f8p, en omlastestasjon, som knytter de to adkomsttunnelene sammen. Omlastestasjonen brukes til mellomlagring av stein fra tunnelen. Mellomlagringen er n\u00f8dvendig for \u00e5 unng\u00e5 utkj\u00f8ring av stein p\u00e5 kveldstid, noe som kan forstyrre nattes\u00f8vnen til beboerne i omr\u00e5det. Beboere p\u00e5 Bj\u00f8rndal som bor like over tunnelene, kjenner for \u00f8vrig rystelsene fra sprengningene godt.  \n  \n**  \nH\u00f8y aktivitet ute  \n**Aktiviteten ute p\u00e5 anleggsomr\u00e5det p\u00e5 \u00c5sland er ogs\u00e5 h\u00f8y. Dette arealet er p\u00e5 450 dekar, og enda et omr\u00e5de er tenkt regulert i tillegg til dette. AF Gruppen er i ferd med \u00e5 klargj\u00f8re anleggsomr\u00e5det for totalentrepren\u00f8ren. Steinmasser fra tunnelen blir brukt til \u00e5 planere og drenere omr\u00e5det, som blir opparbeidet i to niv\u00e5er, et nedre niv\u00e5 ved adkomsttunnelene og et \u00f8vre niv\u00e5. En anleggsvei knytter niv\u00e5ene sammen.  \n  \n\n\n**Transformatorstasjon for fremtiden**  \nEn transformatorstasjon (trafo) er i ferd med \u00e5 reise seg like ovenfor tunnelinngangene. Den skal s\u00f8rge for at de fire tunnelboremaskinene f\u00e5r nok str\u00f8m til \u00e5 bore de to hovedl\u00f8pene, samt til all den andre virksomheten som vil foreg\u00e5 p\u00e5 anleggsomr\u00e5det til Follobanen. Trafoen vil gi en str\u00f8mforsyning p\u00e5 40 megawatt.\n\nN\u00e5r Follobanen er ferdig bygget skal trafoen kunne forsyne det fremtidige boligomr\u00e5det som Oslo kommune vurderer \u00e5 bygge p\u00e5 Gjersrud-Stensrud med elektrisk kraft. I tillegg skal den forsyne Follobanens h\u00f8yspentanlegg som vifter, lys med mer i tunnelen.\n\nDet er KF Entrepren\u00f8r som bygger trafoen p\u00e5 vegne av Jernbaneverket. Siemens starter arbeidene med montering av elektromekanisk utstyr til v\u00e5ren. Trafoen er klar til bruk i oktober 2015.  \n  \n\n\n**Tunneltallenes klare tale  \n**I den s\u00f8ndre adkomsttunnelen er det n\u00e5 drevet 502 meter av totalt 948 meter tunnel. P\u00e5 dette punktet er tunnelen cirka 60 meter under terrenget.\n\nI det nordre l\u00f8pet er det sprengt ut 461 meter av 963 meter totalt. Tunnelen ligger p\u00e5 dette punktet 80 meter under terrenget.\n\nKvaliteten p\u00e5 fjellet er for tiden god i begge l\u00f8p. God kvalitet betyr at arbeidene g\u00e5r fortere unna. For hver salve som sprenges, kommer man omtrent fem meter lenger inn i fjellet.  \n  \n\n\nPublisert av:  Helen Karlsen 16.01.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f373e7aa-4265-4cba-8e0f-76c47e50cfef"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/den-nye-tusen-og-en-natt-robert-louis-stevenson-9788275962018", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:01Z", "text": " Boka inneholder fortellingene Selvmordsklubben, Rajaens diamant, Paviljongen ved kysten, Et losji for natten, Sire De Mal\u00e9troits d\u00f8r og Forsynet og gitaren.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "53650841-3b1b-4742-9a6c-b531578384df"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3072478/babor-cleansing-hy-ol-cleanser-200ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:11Z", "text": "### Beskrivelse\n\nHY-\u00d6L Cleanser er en fantastik kobinasjon som er en eksklusiv rens som virker dyptrensende p\u00e5 huden. De aktive og pleiende ingrediensene gir en grundig, men mild og sk\u00e5nsom rens av huden og etterlater huden strammere, fastere og mer gl\u00f8dende.\n\n  \nBabor startet i Tyskland i 1956 og har siden den gang v\u00e6rt en pioneer innen profesjonell hudpleie og skj\u00f8nnhets produkter, som gir huden din en luksuri\u00f8s f\u00f8lelse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d3f28a65-5ecd-4e21-abfb-5bfed777f507"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Arbeidsdepartementet_(USA)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:57Z", "text": "\n\nArbeidsdepartementets hovedkontor p\u00e5 Constitution Avenue i Washington, D.C..\n\n**Arbeidsdepartementet** (am. eng. *Department of Labor*) er et departement i den amerikanske f\u00f8derale regjeringen som har ansvar for arbeidsmilj\u00f8regelverk, l\u00f8nns- og arbeidstidsbestemmelser, arbeidsledighetsforsikring, sysselsetting og arbeidslivsstatistikk.\n\nArbeidsdepartementet har sin historie tilbake til 1888, da Kongressen etablerte et arbeidsbyr\u00e5 (*Bureau of Labor*) i Indredepartementet. Byr\u00e5et ble omgjort til departement 4. mars 1913.\n\nI dag har departementet 17\u00a0347 ansatte (2004) og et budsjett p\u00e5 59,7 milliarder dollar (2004).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "921afa4f-ab6a-4e0e-9038-3eb230268972"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/noyon/le-cedre-hotel-noyon-108553/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:16Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Le Cedre Hotel Noyon**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Noyon, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nUnder en 20-minutters g\u00e5tur fra Noyon Train Station linger hotellet, som tilbyr sine gjester en ideelt beliggende base i Noyon. Det ligger bare en liten spasertur fra Noyon Cathedral, og har komfortable rom, alle utstyrt med telefon og skrivebord.  \n  \nDette 3-stjerners hotellet byr p\u00e5 turistinformasjon, m\u00f8terom og concierge. Det tilbyr ogs\u00e5 safe, roomservice og parkering p\u00e5 omr\u00e5det.  \n  \nLe Cedre Hotel Noyon byr p\u00e5 rom med h\u00e5rf\u00f8ner og kabel-TV. Rom tilrettelagt rullestolbrukere er tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som tilbys hver morgen.  \n  \nHotellet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale severdigheter til fots. Peronne-St Quentin Airport ligger kun 45 minutter unna.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "82df3d41-248b-4ad9-97c3-5beffeb9cca8"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Slutt-for-Mosby-skole-373895b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:21Z", "text": "  - \n    \n     LEGGER NED: Kommunalutvalget vedtok tirsdag med seks mot \u00e9n stemme \u00e5 legge ned Mosby skole, et vedtak som f\u00f8lges opp av bystyret om to uker. N\u00e6rmest Jan Oddvar Skisland fra Ap.  FOTO: Tore-Andr\u00e9 Baardsen \n\n# Slutt for Mosby skole\n\nKommunalutvalget vendte tirsdag tommelen ned for Mosby skole, og bystyret kommer til \u00e5 gj\u00f8re det samme.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c0a1510c-09b0-4d44-b280-dd4064da58c9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Heini_Walter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:53Z", "text": "**Heini Walter** (f\u00f8dt 28. juli 1927, d\u00f8d 12. mai 2009) var en racerf\u00f8rer fra Sveits. Han deltok i ett Formel 1-l\u00f8p, Tysklands Grand Prix 1962. Han fullf\u00f8rte p\u00e5 en 14.-plass, s\u00e5 han fikk ingen poeng. Han deltok ogs\u00e5 i noen Formel 1-l\u00f8p som ikke var del av verdensmesterskapet.\n\n### Fullstendige Formel 1-resultater\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer **pole position**, resultater i kursiv indikerer *raskeste runde*)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6590315-145d-44a9-9880-b1235b2c3502"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Dubrovnik+hoteller-hotels/iberostar-cavtat_1", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:22Z", "text": "##  Iberostar Cavtat - Beskrivelse\n\n Et etablissement avLes mer  typen Rimelig, Iberostar Cavtat har alle former for komfort som: Vaskeri, Satellitt-tv. Med beliggenhet i syd\u00f8st og 26 minutter med bil fra byens sentrum er dette hotellet i Tiha, 8 / Bay of Cavtat, Konavle det ideelle utgangspunkt for \u00e5 utforske severdighetene i Dubrovnik, enten det er for et par dager eller for et lengre opphold. H\u00f8yhastighetsinternett er tilgjengelig p\u00e5 dette hotellet.Dubrovnik flyplass ligger rundt 10 minutter med bil fra hotellet (5 kilometer ).Hotellet tilbyr en unik fasilitet: terrasse.   \n\nIberostar Cavtat type(r): **Rimelig**\n\n##  Iberostar Cavtat fasiliteter og service\n\n### Internettilgang:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e448edd4-42af-4edd-b3d6-7396874be933"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Virus_(andre_betydninger)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:05Z", "text": "# Virus (andre betydninger)\n\n**Virus** (lat. gift) kan referere til:\n\n  - Virus, genetiske elementer som kan reprodusere seg uavhengig av cellenes kromosomer, men er avhengig av selve cellen\n  - Datavirus, en type dataprogram som har evnen til \u00e5 reprodusere seg selv\n  - Virus (1980), en postapokalyptisk dramafilm\n  - Virus (1995), en film basert p\u00e5 romanen Outbreak av Robin Cook\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "27205b46-76b9-4182-b7a0-22d620c13747"}
+{"url": "http://autorepman.com/no/bmw/166-bmw-3-1983-1994-multimedia-serviceh%C3%A5ndbok.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:30Z", "text": "    ## Guide til bilen reparasjon og vedlikehold av BMW 3 (1983-1994).\n    \n    >   \n    > Manuell (multimedia) for reparasjon, vedlikehold og bil BMW 3 (1983-1994), inneholder omfattende teknisk informasjon Ave 316, 318 modeller, 320, 323 og 325. Denne veiledningen inneholder hundrevis av fargeillustrasjoner og fotografier som viser plasseringen av hovedkomponentene i bilen, og deretter vise faser av arbeidet. Enkelte deler av manuell beskriver hvordan du raskt diagnostisere feil og feils\u00f8king, samt foresl\u00e5 m\u00e5ter \u00e5 l\u00f8se dem.  \n    > I delene i denne veiledningen beskriver ogs\u00e5 alle systemer og enheter av BMW, samt metoder for deres reparasjon, en komplett manual p\u00e5 bilen.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9198cfb2-9ec5-40e0-baf3-5fe86383862c"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/listings/hyllenget-g%c3%a5rd/115847/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:27Z", "text": "# Hyllenget G\u00e5rd\n\nClose description\n\nHyllenget G\u00e5rd leies ut eksklusivt til de som \u00f8nsker en unik ramme for et forretningsm\u00f8te eller en familieferie. Her kan vi tilby noe av det mest eksklusive innen jakt, laksefiske, matopplevelser, og opphold p\u00e5 bredden av en av verdens beste lakseelver.\n\nVi serverer alle m\u00e5ltider i trivelige omgivelser i ett av Hyllengets flere spiserom, ute i skogen eller langs bredden av Namsen om \u00f8nskelig. Vi tilpasser gjerne menyen etter \u00f8nske fra v\u00e5re gjester.\n\nVi serverer kun viner av ypperste kvalitet og jobber kontinuerlig med \u00e5 utvide v\u00e5r vinkjeller og dets repertoar.\n\nSom aktivitetsarrang\u00f8r av tilrettelagt jakt og fiske har vi god tilgang til sesongens ferskeste r\u00e5varer.\n\nDet er\u00a0vanskelig \u00e5 sette ord p\u00e5 sitringen du f\u00f8ler n\u00e5r smaken overg\u00e5r forventningene dine. Eller magien som kan oppst\u00e5 n\u00e5r vin og mat settes sammen perfekt. Derfor skal vi heller ikke fors\u00f8ke, men heller si det enkelt: V\u00e5r kokk har erfaring fra de beste restauranter, og han gir deg lyst p\u00e5 mer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e26935d8-36d5-4edc-b027-c7c8778abf21"}
+{"url": "http://www.heddalstavkirke.no/kafeolea", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:18Z", "text": "# Kaf\u00e9 Olea\n\n\nI sommarsesongen (mai til september) har kaf\u00e9en salatbuffet, varme og kalde rettar, kaffe og kaker, postkort, informasjonsb\u00f8ker- og hefter om stavkyrkjene.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c53794f5-1676-4c82-8601-a351d7109c72"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/herndon/residence-inn-herndon-reston-147285/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:11Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Residence Inn Herndon Reston**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Herndon, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nResidence Inn Herndon Reston byr p\u00e5 utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng og sv\u00f8mmebasseng samt grillplass. Med umiddelbar n\u00e6rhet til butikker og restauranter er hotellet den perfekte base i Herndon.  \n  \nDe romslige rommene ved Residence Inn Herndon Reston har et kj\u00f8leskap, et eget bad og spiseplass p\u00e5 rommet. Alle rommene er innredet med en flatskjerm-TV, sovesofa og DVD-spiller.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen.  \n  \nWashington Dulles Internasjonale Lufthavn ligger mindre enn 25 minutter med bil fra Residence Inn Herndon Reston.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2483496-32a6-401a-8d56-0112893c6823"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-alt-annet/58046-prisjakt-bluray-filmer-region-kompatible-49.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:49Z", "text": "    >  Opprinnelig postet av **trondmm**\n    > Sist tok det et par dager f\u00f8r jeg fikk en mail om at prisen dessverre var feil, og at de derfor kansellerte ordren min.\n    > Er det jeg frykter jeg ogs\u00e5. Men, men .. Er jo verdt et fors\u00f8k \n    \n2.   12-22-2008,\u00a003:51   \\#962 \n    \n    > Amazon har et \"tre for to\" tilbud p\u00e5 blu-rayer, som koster mellom 130,- til 190,- inkludert frakt. Det \u00e5 betale 380,- for tre blu-ray filmer er vel ikke s\u00e5 alt for mye?:-D . Selvsagt varierer prisen p\u00e5 grunn av valuta, og utvalget av blu-ray filmer er begrenset til 294 filmer \u00e5 velge mellom, og du g\u00e5r glipp av norske undertekster. Dere kan ta en titt selv: Amazon.co.uk: 3 for 2 on Selected Blu-ray Discs - DVD Bargains: DVD\n    \n    -----\n\n5.   12-22-2008,\u00a013:03   \\#965 \n    \n     Expert  \n    \n    > Kort fortalt; N\u00e5r du handler \"3 for 2\" fra Amazon, sendes ALLE filmene i \u00e9n pakke. Du g\u00e5r da glatt OVER tollgrensen p\u00e5 200 NOK, og m\u00e5 f\u00f8lgelig betale b\u00e5de moms og tollbehandlingsgebyr.  \n    > S\u00e5 det L\u00d8NNER seg ikke, nei.  \n    >  Opprinnelig postet av **RoKo**\n    > Gjeeeesp.... :neutral:  \n    >   \n    > Kort fortalt; N\u00e5r du handler \"3 for 2\" fra Amazon, sendes ALLE filmene i \u00e9n pakke. Du g\u00e5r da glatt OVER tollgrensen p\u00e5 200 NOK, og m\u00e5 f\u00f8lgelig betale b\u00e5de moms og tollbehandlingsgebyr.  \n    > S\u00e5 det L\u00d8NNER seg ikke, nei.  \n    >   \n    > S\u00f8k gjerne etter innlegg med slike tilbud (eller annet du \u00f8nsker opplysninger om) f\u00f8r du poster\\! :-)\n    > Hehe, glemte den ja. Jeg har ikke tatt 3for2 i bruk selv, men jeg har kj\u00f8pt blu-ray filmer som ikke har kostet meg mer enn 150,-\n    \n7.   12-22-2008,\u00a015:50   \\#967 \n    \n    > Litt mye feil i da siste med play.com ... feile priser ... ikke p\u00e5 blu ray... men lurer p\u00e5 om man hadde f\u00e5tt den prisen som var oppgitt, hvis man betalte med visa . . ?? m\u00e5 jo v\u00e6re bindene da ??\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n11.  12-22-2008,\u00a018:37   \\#971 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **tralltrall**\n    > Er filmene fra Play.com somregel ikke tekstet p\u00e5 norsk?\n    > Nei, som regel ikke.  \n    > play.com selger filmer som er produsert for det britiske markedet. Noen ganger brukes de samme diskene i de nordiske utgivelsene, og da har de norsk tekst.  \n    >   \n19.  12-23-2008,\u00a006:52   \\#979 \n    \n    Xevious\n    > EDIT: Hvis denne lista stemmer, s\u00e5 er det ikke danske tekster, og s\u00e5ledes neppe norske heller... hva med engelske anyone?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "58235102-a66b-47b6-a9dd-84da7648507c"}
+{"url": "http://docplayer.me/3261615-299-900-tradebrokers-avtalerabatt-kommer-til-fratrekk-folelser-og-fornuft-kampanjerente-1-99.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:51Z", "text": "1 F\u00f8lelser Hjertet ditt som pumper n\u00e5r du setter deg inn Og fornuft A 160 Style Plus 102 hk ,- Style line 16 lettmetallfelger Sportsseter Sort taktrekk LED hovedlys 8 fargedisplay Skinnratt Nye A-Klasse. Fornuft og dine f\u00f8lelser. Fra kr ,- Pris Oslo. Kampanjerente: betinger 10% forskuddsleie + mva. (leasing) eller 35% egenkapital (l\u00e5n). Kampanjerenten er flytende og tilbys opp til 3 \u00e5rs l\u00f8petid, etter dette vil renten justeres til gjeldende markedsvilk\u00e5r. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Forbruk blandet kj\u00f8ring: 0,37-0,73 l/mil. CO2-utslipp: g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Import\u00f8r: Bertel O. Steen AS. Tilbudet gjelder frem til 25. oktober.\n\n\n\n eller 35% egenkapital (l\u00e5n). Finansiering forutsettes gjennom\")\n3 En suveren familievenn B 180 Urban Plus 122 hk aut ,- Leasing vinterhjul 3.690,- pr. mnd. Urban line LED lys foran og bak Aktiv parkeringsassistent Bluetooth handsfree Setekomfortpakke Skiluke Sort taktrekk Metallic lakk 17 lettmetallfelger B-Klasse fra kr ,- Oslo. Leasingtilbudet er basert p\u00e5 bilpris kr ,- omkost., startleie kr ,-, totalkostnad kr ,-, nominell rente 1,99%, leiebel\u00f8p er basert p\u00e5 36 mnd/ km, etableringsgebyr kr 4.200,-, termingebyr utgj\u00f8r kr 106,- og er inkludert i mnd. kostnad. \u00c5rsavgift kommer i tillegg. Alle priser er mva. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Nominell kampanjerente i inntil 3 \u00e5r. Betinger 10% forskuddsleie + mva. (leasing) eller 35% egenkapital (l\u00e5n). Tilbudet gjelder frem til 25. oktober. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Gjelder 2015-modeller. Import\u00f8r: Bertel O. Steen AS.\n\n\n\n4 World Car of the Year 2015 Nye Mercedes-Benz C-Klasse C 180 T AMG Plus 156 hk stv Pris pr. mnd. kr 4.890,-\\* Avantgarde line 184 hk LED-lys foran og bak Aktiv parkeringsassistent Bluetooth handsfree Forb. for Garmin navi Setekomfortpakke Skiluke Metallic lakk Innfellbart tilhengerfeste 17 lettmetallfelger C-Klasse stasjonsvogn fra kr ,- Oslo. \\*Leasingtilbudet er vinterhjul og basert p\u00e5 bilpris kr ,- omkost., startleie kr ,-, totalkostnad kr ,-, nominell rente 1,99%, leiebel\u00f8p er basert p\u00e5 36 mnd/ km, etableringsgebyr kr 4.200,-, termingebyr utgj\u00f8r kr 106,- og er inkludert i mnd. kostnad. \u00c5rsavgift kommer i tillegg. Alle priser er mva. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Nominell kampanjerente i inntil 3 \u00e5r. Betinger 10% forskuddsleie + mva. (leasing) eller 35% egenkapital (l\u00e5n). Tilbudet gjelder frem til 25. oktober. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Import\u00f8r: Bertel O. Steen AS.\n\n\n5 Det opplagte: Kompromissl\u00f8s p\u00e5 plass og komfort Det ikke fullt s\u00e5 opplagte: Teknikkpakke kr 9.900,- Avantgarde Pluss pakke kr Besparelse kr , ,- Metallic-lakk og vinterhjul kr Besparelse kr ,- 0,- Besparelse kr ,- Avantgarde Pluss inneholder: Avantgarde line Speilpakke St\u00f8rre drivstofftank (80 l) 17 lettmetallfelger Teknikkpakke inneholder: LED Intelligent Light System Adaptiv fjernlysassistent Aktiv parkeringsassistent E-Klasse fra kr ,-. Alle priser er inkludert levering Oslo. Forbruk blandet kj\u00f8ring: 0,46-1,03 l/mil. CO2-utslipp: g/km. Avbildet modell kan avvike fra tilbud. Import\u00f8r Bertel O. Steen AS. Tilbudet gjelder frem til 25. oktober. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Gunstig finansiering tilbys gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Import\u00f8r: Bertel O. Steen AS.\n\n6 Coup\u00e9. Stasjonsvogn. Trendsetter. Ikon. CLA180 SB stv. Urban Plus 122 hk aut ,- Leasing vinterhjul 3.490,- pr. mnd. Urban Plus-pakke Bi-Xenon m/led, Forberedelse Garmin-navigasjon Skiluke 18 lettmetallfelger Sportsseter, Diamond grill Doble eksospotter mm. CLA Coup\u00e9 fra kr ,-. CLA Shooting Brake stv. fra kr ,-. \\*Leasingtilbudet er basert p\u00e5 bilpris kr ,- omkost., startleie kr ,-, totalkostnad kr ,-, nominell rente 1,99%, leiebel\u00f8p er basert p\u00e5 36 mnd/ km, etableringsgebyr kr 4.200,-, termingebyr utgj\u00f8r kr 106,- og er inkludert i mnd. kostnad. \u00c5rsavgift kommer i tillegg. Alle priser er mva. Finansiering forutsettes gjennom Bertel O. Steen Finans AS. Nominell kampanjerente i inntil 3 \u00e5r. Betinger 10% forskuddsleie + mva. (leasing) eller 35% egenkapital (l\u00e5n). Tilbudet gjelder frem til 25. oktober. Bildet kan avvike fra tilbudt modell. Import\u00f8r: Bertel O. Steen AS.\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cb82de5-2d61-4583-81fa-afd8f7af9ffc"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Legger-hoyspenningen-i-bakken-119620b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:55Z", "text": "# Legger h\u00f8yspenningen i bakken\n\nH\u00f8yspentledningen over Loddefjord blir snart fjernet. 70 millioner kroner brukes p\u00e5 \u00e5 grave ned den og fem andre linjer. \u00c5rsaken er estetikk, ikke fare for str\u00e5ling, sier BKK.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\n\nTil neste \u00e5r er h\u00f8yspentledningen som g\u00e5r mellom blokkene i Lyderhorn borettslag borte. Anleggsarbeidere er i ferd med \u00e5 lage en tras\u00e9 gjennom jord og fjell over en strekning p\u00e5 rundt \u00e9n kilometer, fra transformatorstasjonen ved foten av Lyderhorn til Storavatnet.\n\nS\u00e5 snart jordkabelen er i drift, vil fire master bli fjernet.\n\n\u2014 Helt topp \u00e5 bli kvitt luftspennet. Vi f\u00e5r heller t\u00e5le at de graver litt n\u00e5r det langsiktige resultatet blir s\u00e5 bra, sier Bj\u00f8rn Herdlev\u00e6r, formann i Lyderhorn borettslag.\n\n**- Estetikk**\n\nProsjektet koster 13 millioner kroner, og betales av BKK. Men nettselskapet avviser at det er helsefare som er \u00e5rsak til nedgravingen.\n\n\u2014 Nei, dette gj\u00f8res av estetiske hensyn og fordi omr\u00e5det er blitt tettere bebygget siden linjen ble satt opp, sier informasjonssjef Juliet Balgobin i BKK.\n\nHun medgir likevel at naboers frykt for magnetfeltet som finnes rundt slike ledninger, kan ha p\u00e5virket hvilke omr\u00e5der som ble plukket ut for jordkabling.\n\n\u2014 Prioriteringen er gjort ut fra at folk har hatt sterke meninger om disse h\u00f8yspentlinjene. Beboerne i omr\u00e5dene kan jo ha ulike grunner til \u00e5 ville fjerne ledningene, sier hun.\n\n\n\nI g\u00e5r skrev BT om det nye boligfeltet i Storrinden, der flere av tomtene f\u00e5r et sterkere magnetfelt enn Statens str\u00e5levern anbefaler. Ogs\u00e5 i Loddefjord har det v\u00e6rt bekymring blant beboerne.\n\n\u2014 Vi vet jo ikke hvor stor faren for str\u00e5ling er. Ledningene er ikke langt fra en h\u00f8yblokk, og det er b\u00e5de skole og barnehage i omr\u00e5det. Jeg tror alle ser frem til \u00e5 f\u00e5 kablene ned i bakken, sier Herdlev\u00e6r.\n\n**Sakte fart**\n\nDagens graving er et resultat av et vedtak som ble gjort i BKK sitt representantskap allerede i 1997. Da ble det avsatt penger til det man kalte \u00abmilj\u00f8kabling\u00bb i enkelte tettbygde omr\u00e5der. Kablingen har tatt sv\u00e6rt lang tid. Hittil er bare to av seks prosjekter ferdige - i Gravdal og p\u00e5 Storetveit. Etter Loddefjord st\u00e5r L\u00f8nborglien for tur. Ogs\u00e5 der har det v\u00e6rt mye engasjement blant beboerne, og i l\u00f8pet av 2007 vil gravearbeidene settes i gang.\n\n\u2014 Prosessen her er blitt utsatt fordi det tok tid \u00e5 komme til en avklaring med grunneier, som er Bergen kommune. Dessuten kan vi bare utf\u00f8re arbeid p\u00e5 en linje av gangen. Vi m\u00e5 opprettholde forsyningssikkerheten, og da kan vi ikke risikere \u00e5 stenge to linjer samtidig, forklarer Balgobin.\n\n**M\u00e5 leve i h\u00f8yspenning**\n\nTotalt regner BKK med \u00e5 bruke i overkant av 70 millioner kroner p\u00e5 de seks prosjektene. Balgobin sier at andre nabolag ikke kan regne med \u00e5 f\u00e5 sine h\u00f8yspentledninger gravd ned.\n\n\u2014 Vi har ingen planer om \u00e5 fortsette n\u00e5r disse seks prosjektene er ferdigstilte. Dette er veldig kostnadskrevende, og vi er n\u00f8dt \u00e5 sette kostnader opp mot samfunnsnytte.\n\nDet er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som gir konsesjon til nedgraving av h\u00f8yspentkabler.\n\n\u2014 Folk har ingen grunn til \u00e5 bekymre seg. Alle h\u00f8yspentlinjer er satt opp i tr\u00e5d med regelverket, og det bygges ingen hus innenfor sikkerhetssonen, mener Balgobin.\n\n\n\nNielsen Rune\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b0d27cb-185d-41ab-8145-aec3c2719ba6"}
+{"url": "http://blogg.valen-utvik.no/2015/09/facebooks-konkurranseregler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:59Z", "text": "# Om sosiale medier og digital kommunikasjon\n\n\u00a0\u00a0\n# Facebooks konkurranseregler\n\nAv Astrid Valen-Utvik 29.sep.2015 19:31:05\n\n \nSist oppdatert; 12. oktober 2015\n\nVi f\u00e5r ofte sp\u00f8rsm\u00e5l om hva som er lov og ikke lov p\u00e5 en bedriftsside p\u00e5 Facebook, med hensyn p\u00e5 det \u00e5 drive konkurranser med Facebook som plattform. Det er heller ikke sjeldent vi kommer over bedrifter som gj\u00f8r dette feil i dag, enten det er bevisst eller ubevisst. Vi har skrevet om Facebooks konkurranseregler i et innlegg allerede tilbake i 2013, da Facebook gjorde vesentlige endringer (forenklinger) i regelverket, men basert p\u00e5 antall henvendelser vi f\u00e5r om temaet, kan det v\u00e6re greit med en oppfrisking og tydeliggj\u00f8ring.\n\n\n\n### B\u00f8r man ha konkurranser p\u00e5 facebook?\n\nAller f\u00f8rst er det vesentlig \u00e5 avklare hvor vidt det er riktig for din bedrift \u00e5 ha konkurranser p\u00e5 deres Facebookside. Ja, det kan absolutt v\u00e6re riktig \u00e5 av og til arrangere konkurranser fra din bedrift sin facebookside. Om man gj\u00f8r det under de riktige forutsetningene, kan det b\u00e5de v\u00e6re givende for dine f\u00f8lgere og gi din bedrift bra engasjement og trafikk (reach), uten at det oppleves som spam for andre enn de som er interessert. Akkurat det sistnevnte er vesentlig, og det er ogs\u00e5 et viktig styringsverkt\u00f8y for Facebook og hvordan de justerer sine algoritmer til enhver tid. Facebook \u00f8nsker at vi alle skal oppleve at n\u00e5r vi logger inn p\u00e5 Facebook, s\u00e5 er det mest mulig interessant og givende (i en eller annen grad og form) for hver og en av oss. For \u00e5 oppn\u00e5 dette m\u00e5 de s\u00f8rge for at Facebook oppleves minst mulig spammete, og det er dette reglene deres skal hjelpe til med.\n\nS\u00e5 hva er lov og hva er ikke lov?\n\n### Lovlige konkurranser p\u00e5 Facebook\n\n  - Du kan be folk legge igjen en kommentar p\u00e5 ditt innlegg p\u00e5 Facebook.\n  - Du kan be folk trykke p\u00e5 liker-knappen p\u00e5 ditt innlegg p\u00e5 Facebook.\n  - Du kan be folk sende en privat melding til din Facebookside.\n  - Du kan be folk skrive en melding / legge ut et bilde p\u00e5 din Facebookside.\n  - Du kan bruke likes-funksjonen som en tellemekanisme i en konkurranse.\n\n**Edit:** \n\nNoe som ikke var lov tidligere, men som er lov n\u00e5; \n\n  - Du kan be folk like Facebooksiden din. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter;\n      - som en konkurranse i seg selv; \"Vi trekker vinner blant v\u00e5re f\u00f8lgere n\u00e5r vi n\u00e5r 25.000 f\u00f8lgere\"\n      - som et kriterium for deltakelse i en av de nevnte konkurransene; \"Legg igjen kommentar, lik siden\\!\"\n\nI tillegg skal man naturligvis f\u00f8lge gjeldende lover i det landet man opererer i (markedsf\u00f8ringsloven eksempelvis), og man skal ogs\u00e5 fraskrive Facebook alt ansvar for innholdet og driften av konkurransen. Akkurat dette siste punktet her innr\u00f8mmer vi at vi sjeldent skriver noe om i en konkurransepost p\u00e5 Facebook (\"Legg igjen en kommentar, s\u00e5 er du med i trekning av ...\"), men vi bruker det konsekvent om vi driver konkurranser i 3. partsapplikasjoner eller andre st\u00f8rre kampanjer.\n\nVi mener at reglene Facebook har for hva som er lov og ikke lov mhp konkurranser, er viktige regler som skal hindre oss alle fra \u00e5 spamme ned v\u00e5re venner p\u00e5 Facebook. I tillegg til at reglene ble tydeliggjort i 2013, har Facebook etter den tid ogs\u00e5 justert sine algoritmer ytterligere, for \u00e5 redusere spam for sine brukere. S\u00e5 vidt oss bekjent gj\u00f8r de dette blant annet ved \u00e5 overv\u00e5ke ord som brukes i innleggene (\"DEL gjerne\"), ved \u00e5 \u00f8ke verdien folks rapportering av spammete innlegg f\u00e5r, og s\u00e5 redusere synligheten (rekkevidden) for disse innleggene, samt ved \u00e5 overv\u00e5ke poster som f\u00e5r unormal mengde trafikk og spredning.\n\n### Ikke lovlige konkurranser p\u00e5 Facebook\n\n  - Du kan ikke be folk dele innlegget fra din facebookside.\n  - Du kan ikke be folk legge ut innhold p\u00e5 sin facebookside eller p\u00e5 sine venner sine facebooksider.\n  - Du kan ikke be folk tagge seg selv eller venner i innhold du deler.\n  - ~~Du kan ikke kreve at folk liker facebooksiden din.~~ (Dette er n\u00e5 lov, se punktet i avsnittet over.)\n\n### Viktigheten av \u00e5 v\u00e6re relevant\n\nEnten det gjelder i konkurransesammenheng eller annet innhold du lager til Facebooksiden din, husk viktigheten av \u00e5 v\u00e6re relevant for m\u00e5lgruppen din. Det gir deg garantert mange nye f\u00f8lgere om du gir bort en iPad eller et stort Universal-gavekort til en heldig vinner, men vi tror du f\u00e5r mye riktigere effekt av \u00e5 gi bort noe som er relatert til det virksomheten din leverer eller st\u00e5r for. Er du et kj\u00f8pesenter, gi bort noe fra en av butikkene p\u00e5 senteret. Er du et konsulentbyr\u00e5, gi bort noen konsulenttimer. Er du en kj\u00f8kkenleverand\u00f8r, gi bort noe folk kan bruke p\u00e5 sitt kj\u00f8kken. Eller er du en kommune med et samfunnsoppdrag som ikke handler om varer eller tjenester? Gi bort billetter til noe hyggelig som skjer i kommunen din.\n\n### Tenk langsiktig - skap verdi over tid\\!\n\nHusk at det ikke er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 flest mulig f\u00f8lgere til facebooksiden din - det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 de *riktige* personene til \u00e5 like siden din. Det handler om \u00e5 n\u00e5 de menneskene du kan klare \u00e5 skape verdi for, og som du klarer \u00e5 engasjere, ogs\u00e5 etter at konkurransen er over. Om du er et kj\u00f8pesenter som gir bort en iPad, er ikke det n\u00f8dvendigvis den riktige m\u00e5lgruppen som melder seg p\u00e5 konkurransen din, og du vil f\u00e5 store utfordringer med \u00e5 engasjere disse menneskene n\u00e5r konkurransen er over. Det vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8delegge rekkevidden for postene dine p\u00e5 sikt, og det blir som \u00e5 tisse i buksa for \u00e5 holde seg varm; kortsiktig glede.\n\n### \"Det er s\u00e5 mange som bryter reglene\\!\"\n\nDet er egentlig lite som er lov, samtidig som det er mer enn nok. Alle som vil, klarer \u00e5 f\u00f8lge disse retningslinjene, og regelverket er oversiktlig og greit \u00e5 forholde seg til. Det er likevel mange nok eksempler p\u00e5 bedrifter som \u00f8nsker \u00e5 bryte reglene helt bevisst, eller som \u00f8nsker \u00e5 befinne seg langt inne i gr\u00e5sonen for \u00e5 f\u00e5 maksimal utnyttelse av eventuelle smutthull i Facebooks regelverk. Vi sier \"Dem om det\\!\", og opplever at Facebook justerer algoritmer og gir oss verkt\u00f8y for \u00e5 rapportere slike innlegg p\u00e5 en god m\u00e5te.\n\n### Markedsf\u00f8rere, ta ansvar\\!\n\nOm markedsf\u00f8rere fortsetter \u00e5 balansere p\u00e5 grensen til hva som er lov, med tilh\u00f8rende grove overtramp, og om markedsf\u00f8rere fortsetter \u00e5 finne smutthull, tenke \"lurt\" og tvinge innholdet sitt p\u00e5 folk som ikke har bedt om det, uten \u00e5 tenke kontekst og relevans, er vi ganske sikre p\u00e5 at Facebook sine team vil fortsette \u00e5 justere algoritmene og kanskje p\u00e5 sikt klare \u00e5 gi v\u00e5re poster s\u00e5 godt som null i organisk rekkevidde.\n\n### Lag relevant nyhetsstr\u00f8m for deg selv\\!\n\nBruk muligheten vi alle har til \u00e5 skape en relevant og god nyhetsstr\u00f8m for oss selv. Klikk den gr\u00e5 v'en \u00f8verst til h\u00f8yre ved hvert innlegg, og forklar Facebook hvorfor du mener innlegget ikke burde dukket opp i din nyhetsstr\u00f8m. Det gir deg selv en mye bedre nyhetsstr\u00f8m, med mer av det relevante innholdet du liker, samt at det hjelper Facebook med \u00e5 gi lavere rekkevidde til innlegg som bryter regelverket. Dette kan ogs\u00e5 med hell gj\u00f8res med annet innhold du ikke \u00f8nsker i din nyhetsstr\u00f8m; annonser du ikke finner relevante, venners deling fra spill du ikke er interessert i osv. Vi har alle muligheten til \u00e5 skape en nyhetsstr\u00f8m som er mest mulig riktig og relevant for oss.\n\n\n\n### Lurer du p\u00e5 noe mer om dette temaet?\n\nMeld deg inn i gruppen Regler for konkurranser i sosiale medier - og diskuter gjerne videre der. Her finner du Facebooks Promotion Guidelines, om du vil se mer detaljert fra Facebook om dette (og andre) temaer, og her er det spesifisert hvordan man kan drive konkurranse p\u00e5 Facebook. St\u00e5le Lindblad i Areca har ogs\u00e5 blogget noen kloke tanker ang det \u00e5 arrangere konkurranser p\u00e5 Facebook, som er vel verdt \u00e5 titte innom.\n\nOg om det er noe vi kan bidra med, er det bare \u00e5 legge igjen en kommentar, s\u00e5 svarer vi etter beste evne.\n\nHar du tips eller presiseringer du mener b\u00f8r v\u00e6re med i dette innlegget?  \nDel det gjerne med oss, s\u00e5 oppdaterer vi innlegget.\n\nEmner: facebookregler, regler, Facebook, Sosiale medier, Promotion Guidelines\n\n \nFranciska Munck-Johansen\n\nTakk for veldig bra innlegg\\! Dere skriver at det n\u00e5 er lov \u00e5 be deltagere i en konkurranse om \u00e5 like siden. Har dere en link til hvor det st\u00e5r p\u00e5 Facebook? Vil bare v\u00e6re helt sikker p\u00e5 at jeg gj\u00f8r det riktig. \ud83d\ude0a\n\nAstrid Valen-Utvik\n\nHei Franciska\\! Takk for hyggelige ord, glad du fikk noe ut av dette :) Det st\u00e5r ikke spesifikt at dette er lov i regelverket til Facebook, men det er fordi Facebook n\u00e5 har fokusert p\u00e5 \u00e5 fortelle hva som ikke er lov, mer enn hva som er lov. Jeg har f\u00e5tt dette klarert internt hos Facebook, s\u00e5 er temmelig trygg p\u00e5 at det er rett :) Men n\u00e5r det er sagt; det \u00e5 kreve (les: tvinge) noen til \u00e5 like facebooksiden din, for \u00e5 v\u00e6re med i en konkurranse eller av andre grunner, \\*det\\* vet jeg ikke om jeg ville anbefalt. Bare s\u00e5 jeg har nevnt det :) Lykke til\\!\n\nFranciska Munck-Johansen\n\nTakk for svaret ditt Astrid :-)\n\nSt\u00e5le Lindblad\n\nBra post :-)  \nMorsom kuriositet \u00e5 se at dere har sjekket at det ikke er forbudt \u00e5 be noen like siden for \u00e5 delta. Det er en diskusjon jeg hadde akseptert \u00e5 ha tapt.  \nMen, det er fortsatt en kuriositet, for Facebook har fjernet muligheten til \u00e5 sjekke om noen har likt siden. I forbindelse med at de tok bort muligheten for \"broken glass\", s\u00e5 satte de feltet \"Liker siden\" til \"true\" for alle brukere, uansett om de liker siden eller ikke.  \nHar dere en god m\u00e5te \u00e5 sjekke om en bruker har likt siden?\n\nAstrid Valen-Utvik\n\nHei St\u00e5le\\! Ja, vi fikk stadig sp\u00f8rsm\u00e5l om man kunne kreve at man likte siden sin n\u00e5, og s\u00e5 kunne vi ikke finne noe sted at det stod at det ikke var lov - s\u00e5 da m\u00e5tte vi f\u00e5 det avklart. Men; nei, vi har ingen god m\u00e5te \u00e5 sjekke om noen liker siden og vi synes ikke generelt sett det er en s\u00e6rlig god konkurranseform \u00e5 kreve at man liker siden for \u00e5 v\u00e6re med. Vi kj\u00f8rer ikke slike annonser for v\u00e5re kunder, i hvert fall.\n\nSt\u00e5le Lindblad\n\nJeg er 100% enig :-)  \nVar bare litt morsomt fordi jeg hadde et par heftige diskusjoner for en stund siden.  \nKeep up the good work :-)\n\nLinda Tuften\n\nHei\\! Takk for nyttig post\\! Har h\u00f8rt at man ikke har lov til \u00e5 annonsere vinnere av en konkurranse direkte p\u00e5 Facebooksiden, men m\u00e5 linke til en webside. Stemmer dette?\n\nAstrid Valen-Utvik\n\nHei Linda\\! Beklager sent svar, men jo - det er ikke noe i veien for \u00e5 annonsere vinneren p\u00e5 facebooksiden deres, og vi gj\u00f8r det ofte ved \u00e5 svare under p\u00e5 kommentaren som vedkommende har lagt igjen for \u00e5 v\u00e6re med i konkurransen. Vi bruker sjeldent et facebookinnlegg for \u00e5 annonser for en vinner, da vi opplever at det er sv\u00e6rt f\u00e5 som er interessert i det - bortsett fra vinneren og dens venner, kanskje :)\n\nFranciska Munck-Johansen\n\nVil bare takke dere for alltid god informasjon. Jeg leter ofte her p\u00e5 siden hvis det er noe jeg trenger svar p\u00e5. :-)\n\nJan\n\nHei, hvor fremkommer det at: \"Du kan be folk like Facebooksiden din. Dette kan gj\u00f8res p\u00e5 flere m\u00e5ter; som en konkurranse i seg selv; \"Vi trekker vinner blant v\u00e5re f\u00f8lgere n\u00e5r vi n\u00e5r 25.000 f\u00f8lgere\" som et kriterium for deltakelse i en av de nevnte konkurransene; \"Legg igjen kommentar, lik siden\\!\" i reglene til Facebook. Jeg tolker reglene motsatt, at dette ikke er lov, men det kan v\u00e6re noe jeg har oversett - som f eks noe annen informasjon fra Facebook.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "34a3dc72-aa4c-4cdb-a999-5e639678ad85"}
+{"url": "http://docplayer.me/1282309-Haukasen-skole-utadrettet-virksomhet-kurs-kursoversikt-var-2015.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:31Z", "text": " Tilrettelegging av fysisk og faglig l\u00e6ringsmilj\u00f8 Sp\u00f8rsm\u00e5l kan rettes til Bente Hovland, e-post: email@example.com.\")\n\n4 Praktisk informasjon P\u00e5melding: For Oslo: Bestilling av kurs gj\u00f8res ved \u00e5 sende Hauk\u00e5sen skole en behovsmelding og krysse av for kurs/ kompetanseheving. Behovsmeldingen ligger p\u00e5 skolens hjemmeside under Utadrettet virksomhet og kurs. Lenke for p\u00e5melding til kurs i Talking Mats og Interaktive tavler/smart Board finner du p\u00e5 skolens hjemmeside. Utenfor Oslo: Bruk p\u00e5meldingsskjemaet som ligger p\u00e5 skolens hjemmeside under Utadrettet virksomhet og kurs. Sendes til Hauk\u00e5sen skole v/bente Hovland, Dr. Dedichensvei 20, 0675 Oslo Organisering: Vi kan holde kurs p\u00e5 din skole eller hos oss. Sp\u00f8rsm\u00e5l om kursenes innhold kan rettes direkte til kursholderne. Betaling: Alle kursene er gratis for ansatte i skoler og barnehager i Oslo bortsett fra kurset Talking Mats, der deltakerne betaler 500 kr. for kursmateriell og lunsj. Ansatte i utenbys skoler/barnehager betaler for kurs. Se informasjon om kurspriser p\u00e5 skolens hjemmeside. Parkering: Hauk\u00e5sen skole har f\u00e5 parkeringsplasser. Vi oppfordrer derfor til bruk av offentlig kommunikasjon. Side 4\n\n12 Bestillingskurs INNF\u00d8RING I ROLLTALK DESIGNER Rolltalk Designer er et verkt\u00f8yprogram som kan brukes p\u00e5 pc og talemaskin n\u00e5r man lager kommunikasjonsoppsett. Programmet kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 lage materiell til elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon og/eller visuell st\u00f8tte. Kurset tar for seg grunnleggende funksjoner for \u00e5 lage kommunkasjonsoppsett. Dette er et kurs for deg som: skal starte opp med Rolltalk Designer trenger en oppfriskning i bruk av Rolltalk Designer \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re litt om programmet, for \u00e5 se om det er aktuelt \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 til et barn/en elev Varighet 2-3 timer Kursansvarlig: Side 12\n\n\n13 Bestillingskurs BOARDMAKER WORKSHOP Boardmaker er et verkt\u00f8yprogram som kan brukes til \u00e5 lage ulike kommunikasjonsl\u00f8sninger, og materiell til elever som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon og/eller visuell st\u00f8tte. Dette er et kurs for deg som: skal starte opp med Boardmaker \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re litt om programmet, for \u00e5 se om det er aktuelt \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 til et barn/en elev Kurset tar for seg grunnleggende funksjoner man har behov for n\u00e5r man skal lage et kommunikasjonsoppsett. Varighet: 2 timer Kursansvarlig: Side 13\n\n\n\n\n\n14 TALKING MATS Talking Mats kan hjelpe mennesker med kommunikasjonsvansker og/eller kognitive vansker til \u00e5 uttrykke meninger knyttet til et tema. Samtaleleder stiller \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l, deltakeren svarer ved \u00e5 plassere bilder/symboler under en visuell vurderingsskala p\u00e5 en matte. Pris: Ansatte i skoler/barnehager i Oslo betaler kr.500 for lunsj + kursmateriell. \u00d8vrige deltakere betaler kr Kursansvarlig: Side 14\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7e6b3b3-476e-4d6c-aae2-7920fc672962"}
+{"url": "http://www.klikk.no/motor/mc/article307504.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:47:07Z", "text": "Oppdatert 22.10.14\n\nPublisert 1.8.08\n\n**-** Diger baug\n\n### Spesifikasjoner\n### Konklusjon\n\nBMW har v\u00e6rt pioner p\u00e5 \u00e5pningshjelmer, og motorsykkelpolitiets digre, hvite \"baugporter\" har v\u00e6rt en genial markedsf\u00f8ring. Den f\u00f8rste System-hjelmen kom p\u00e5 markedet helt tilbake p\u00e5 80-tallet en gang, og BMW har n\u00e5 kommet til sin generasjon nummer 5, derav navnet.\n\nSystem 5 er blitt en elegant hjelm, som grunnet en framtrukket snute virker dynamisk. Den er likevel fortsatt brei over kjakene, rundt to centimeter bredere enn Shoeien, og den lange snuten gir en ditto h\u00f8y \"baug\" n\u00e5r den \u00e5pnes.\n\nVekten er ganske h\u00f8y, med 1800 gram m\u00e5lt. Grunnet blant annet en god og tettsittende krage og ellers god aerodynamikk, er hjelmen rimelig st\u00f8ysvak.\n\nUtvendig gir utstrakt bruk av plastikk mye plastf\u00f8lelse. Interi\u00f8ret holder h\u00f8y kvalitet, men hakereimen med hurtigl\u00e5s er kronglete \u00e5 justere.\n\nHjelmen er utstyrt med s\u00e5kalt duggfritt visir, men dette fungerer heller d\u00e5rlig, og det danner seg en fuktig film p\u00e5 innsiden. Heldigvis kan BMW n\u00e5 levere pinlock dobbeltvisir.\n\n**V\u00e5r karakter**\n\nProduktene under kan ha to priser, Veil. pris og Beste pris. Beste pris er prisvarsling levert av Prisguide.no, en kommersiell partner av Klikk.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "546b2460-9ca4-4683-9871-b7f946187804"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Finnes-det-da-ingen-grenser/I9788242112392", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:59:39Z", "text": "Norge 2002: Landet styres av en mann som nesten ingen stemte p\u00e5. Partiet hans sitter i regjering sammen med to andre partier som heller ikke s\u00e5 mange stemmer p\u00e5. Alt disse partiene gj\u00f8r, gj\u00f8r de for \u00e5 glede en gammel mann som dagdr\u00f8mmer om \u00e5 bli stortingspresident og flytte til Spania. Samtidig er \u2026   LES MER  Norge i krig, og politikere og TV-programledere diskuterer norsk humor og en stor rosa bok skrevet av en forelsket prinsesse og hennes mann. Og s\u00e5 finnes det noen som er imot innvandring? \u00c6rlig talt: De som frivillig \u00f8nsker \u00e5 bosette seg i Norge, fortjener all den hjelp de kan f\u00e5. Og vel s\u00e5 det. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets  Norge 2002: Landet styres av en mann som nesten ingen stemte p\u00e5. Partiet hans sitter i regjering sammen med to andre partier som heller ikke s\u00e5 mange stemmer p\u00e5. Alt disse partiene gj\u00f8r, gj\u00f8r de for \u00e5 glede en gammel mann som dagdr\u00f8mmer om \u00e5 bli stortingspresident og flytte til Spania. Samtidig er Norge i krig, og politikere og TV-programledere diskuterer norsk humor og en stor rosa bok skrevet av en forelsket prinsesse og hennes mann. Og s\u00e5 finnes det noen som er imot innvandring? \u00c6rlig talt: De som frivillig \u00f8nsker \u00e5 bosette seg i Norge, fortjener all den hjelp de kan f\u00e5. Og vel s\u00e5 det.  \n\nEmner: Politikk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3dda1120-2683-4d34-b91b-42e537ce9a69"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Lammerull-med-surs%F8t-l%F8k-og-persillesaus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:22Z", "text": "# Lammerull med surs\u00ddt l\u00ddk- og persillesaus\n\n  \n**Fotograf:** Matprat.no\n\n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n\n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 217,75** Kcal  \n**Protein 11,34** g  \n**Fett 18,19** g  \n**Karbo 2,04** g  \n**Pris 8,29**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u015a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 217,75** Kcal  \n**Protein 11,34** g  \n**Fett 18,19** g  \n**Karbo 2,04** g  \n**Pris 8,29**.- kr \n\n  \nLammerull er en velsmakende rett med smakfullt krydder. Lam er popul\u015brt \u015a spise over store deler av verden, og kj\u00ddttet har smak nok til at det kan kombineres med ulike varianter av krydder og urter. Her kan man pr\u00ddve seg frem, og sette sitt personlige preg p\u015a retten.  \n\n## Fremgangsm\u015aten:\n\n1\\. Ben ut lammesiden og fjern overfl\u00dddig fett. Dette kan du eventuelt sp\u00ddrre betjeningen i kj\u00ddttdisken om \u015a gj\u00ddre for deg.  \n2\\. Brett ut lammesiden med kj\u00ddttet opp, og sm\u00ddr p\u015a sennep. Bland l\u00ddk, persille, salt og pepper, og fordel det utover kj\u00ddttet. Rull stramt sammen og surr med bomullstr\u015ad.  \n3\\. Brun rullen p\u015a alle sider i en jerngryte med litt sm\u00ddr. Hell p\u015a vann slik at det dekker rullen. Sett inn et steketermometer, og kok opp. La rullen trekke i ca. 1 time eller til steketermometeret viser 70\u012f C. La den hvile i ca.15 minutter f\u00ddr den skj\u015bres i skiver.  \n4\\. Sil kraften og kok den opp. Jevn sausen med maisstivelse utr\u00ddrt i litt kaldt vann, og tilsett l\u00ddk, persille og sennep. Smak til med eddik, sukker, salt og pepper.  \n  \nServer lammerull med kokte poteter, gulrot, aspargesb\u00ddnner og surs\u00ddt l\u00ddk- og persillesaus.  \n  \n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n\n**Land:**  Ukjent-opprinnelse  \n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b053dbd5-2dd7-41e3-bebe-0078086ebf75"}
+{"url": "http://docplayer.me/1408319-Norges-vakreste-skjaergard-chr-krohg-www-hyttebladet-no-nr-12-4-argang-sommer-2008-maler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:55Z", "text": "\n\n\n3 Nyheter Hytteskatt truer rettssikkerhet Ordf\u00f8reren: Relativt f\u00e5 klager Bygningssjefen: En mengde henvendelser Facit: Over 700 har klaget p\u00e5 den nye eiendomsskatten i Krager\u00f8, den s\u00e5kalte hytteskatten. Mens ordf\u00f8rer Preben Hegland (H) p\u00e5 \u00e5rets Torskeaften for utflyttede Krager\u00f8gutter opplyste at relativt f\u00e5 hadde klaget p\u00e5 hytteskatten viser tallene fra Krager\u00f8 kommune at over 700 eiendomsbesittere i Krager\u00f8 har klaget. Det blir en relativt h\u00f8y prosentandel. Hvor mange som til slutt f\u00e5r medhold i sine klager er det ingen som fortsatt vet noe om. Vi begynner klagebehandlingen til h\u00f8sten opplyser bygningssjef i Krager\u00f8 Arnt Rugseth. Mens ordf\u00f8reren har en oppfatning av at relativt f\u00e5 har klaget p\u00e5 hytteskatten har byr\u00e5kratiet en annen virkelighetsforst\u00e5else. Vi har f\u00e5tt en mengde henvendelser, sier bygningssjef Arnt Rugseth. Bygningssjefen opplyser at det har innkommet over 700 klager p\u00e5 den nye eiendomsskatten. Hvor mange som vil f\u00e5 medhold i disse klagene er umulig \u00e5 si i dag. Vi begynner klagebehandlingen til h\u00f8sten, sier bygningssjef Arnt Rugseth. Han holder imidlertid mulighetene \u00e5pne for at det kan ha oppst\u00e5tt faktiske feil eller at noe kan v\u00e6re sv\u00e6rt urimelig i det grunnlaget som n\u00e5 foreligger, og som skatten er beregnet ut fra. Rettssikkerhet truet Skattebetalerforeningens direkt\u00f8r Jon Stordrange sier at hytteeiernes rettsikkerhet er truet som en f\u00f8lge av at likhetsprinsippet ved skattlegging ikke er fulgt og fordi det ikke gis innsyn i takstgrunnlaget for de ulike eiendommene. Ved at kommunen gjennomf\u00f8rer et verdifastsettingsprinsipp for fastboende og et annet for hytteeiere har kommunen fraveket likhetsprinsippet for skattlegging. Mens de fastboendes eiendommer har f\u00e5tt en sjablongmessig behandling ut fra objektive kriterier som for eksempel st\u00f8rrelse i form av antall kvadratmeter i bolig, s\u00e5 baserer verdifastsettelsen av hytteeiendommer p\u00e5 skj\u00f8nn, sier Stordrange. Dette er et klart overtramp av regelverket fra departementet og dermed i strid med loven. I f\u00f8rste rekke vil vi fremme denne saken overfor fylkesmannen i Telemark som har tilsynsmyndighet overfor Krager\u00f8 kommune. N\u00e5r vi ikke fram med det har vi to muligheter: Sivilombudsmannen eller rettssak, sier Stordrange. Skattebetalerforeningen vil forf\u00f8lge denne saken, for v i ser dette som et klart overtramp og stikk i strid med gjeldende lovverk, sier Stordrange. Denne hytteeiendommen p\u00e5 Jesper i Krager\u00f8 ble solgt for 23 millioner kroner. - Det er ny rekord, sier Jan Opthun hos hyttemegleren Midgaard & Opthun som formidlet salget. Krager\u00f8 ligger n\u00e5 p\u00e5 tredje plass over landets dyreste hytteomr\u00e5der. Ny salgsrekord i Krager\u00f8: 23 mill 23 millioner kroner. Det er den nye sagsrekorden for en hytteeiendom i Krager\u00f8. Eiendommen ligger p\u00e5 Jesper i Krager\u00f8skj\u00e6rg\u00e5rden. S\u00e5 lenge det er begrenset mulighet for hytter i strandsonen, vil prisene bare fortsette \u00e5 \u00f8ke, sier Jan Opthun. Mange har tjent mye penger p\u00e5 b\u00f8rsen og for dem spiller det ikke s\u00e5 stor rolle med noen millioner fra eller til. Strandlinje er mangelvare og derfor f\u00e5r hytter langs kysten en annen utvikling enn hytter i fjellet, der det fortsatt er mulig for fjelleiere \u00e5 regulere for nybygg. Krager\u00f8 ligger n\u00e5 p\u00e5 tredje plass i Norge over landets dyreste fritidseiendommer, bare overg\u00e5tt av Tj\u00f8me og Blindleia. 3\n\n\n\n4 maler Str\u00e5holmens Str\u00e5holmen er magisk\\! sier maleren Odd S\u00e6thre. Ingen har som han klart \u00e5 feste magien fra Str\u00e5holmen til lerretene. Ingen som er glade i Str\u00e5holmen kan ha unng\u00e5tt \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 maleren Odd S\u00e6thre. I ni \u00e5r har han malt p\u00e5 Str\u00e5holmen og holdt fl ere utstillinger i sj\u00f8bua ved moloen. Hans bilder er innkj\u00f8pt av en rekke ulike samlinger. S\u00e6thre har studert hos Bj\u00f8rk\u00f8 i Oslo, men er for en stor del selvl\u00e6rt. I \u00e5r er han aktuell med utstilling blant annet p\u00e5 spahotellet i Krager\u00f8. En hotelleier i Telemark har utsmykket hele hotellet med bilder fra Str\u00e5holmen. En gang fikk jeg i oppdrag fra et Oslofi rma \u00e5 male 80 bilder, sier S\u00e6thre. Flere ble med motiver fra Str\u00e5holmen. Det er Marit Dolva som har mye av \u00e6ren for at jeg ble glad i Str\u00e5holmen, sier S\u00e6thre. Hun har virke- lig inspirert meg og oppmuntret meg til \u00e5 male her ute. Str\u00e5holmen er jo helt magisk. Naturen og lyset her ute er helt spesielt ogs\u00e5 om vinteren. Jeg har v\u00e6rt her ute til alle \u00e5rstider og malt. Personlig synes jeg den mest maleriske delen av hele \u00f8ya er den unike trehusbebyggelsen. Her finner vi blant annet et av de ytterst f\u00e5 klyngetun i hele Norge, der husene er bygget omkring et felles tun. Loshusene her ute er maleriske i seg selv med sine bl\u00e5 vinduskarmer og gamle takstein, vakre haver og veier. S\u00e6thre bor i Oklungen og var ogs\u00e5 i mange \u00e5r p\u00e5 \u00f8ya Mejulen i Bambles skj\u00e6rg\u00e5rd. Det ble springbrettet til videre utforskning av skj\u00e6rg\u00e5rden i Krager\u00f8. N\u00e5 drar han snart til Sverige og maler. Det handler om \u00e5 finne ny inspirasjon og nye motiver, men Str\u00e5holmen er han ikke ferdig med. Det kommer flere turer hit og flere nye bilder. Motivene her ute er uendelige. Solen flommer over Str\u00e5holmen og like inn i bildene til S\u00e6thre n\u00e5r Skj\u00e6rg\u00e5rdsliv og S\u00e6thre tok turen til holmen. Her er det motiver i fleng b\u00e5de for lerreter og kamera. Vi blir n\u00e6rmest g\u00e5ende som fjetret i det vakre sommerv\u00e6ret. Vi skulle snakke om maleriene, motivene og S\u00e6thre, men Str\u00e5holmen f\u00e5r overtaket. Vi ser p\u00e5 hverandre og forst\u00e5r. S\u00e6thre er p\u00e5 jakt etter nye motiver. Jeg bykser over holmen med kameraet. Begge hadde vi lyst til \u00e5 benytte dagen p\u00e5 sommerens \u00f8y til mer enn avisskriverier. Vi gav oss for overmakten. Overmannet av magien fra Str\u00e5holmen selv. Ingen kan unng\u00e5 \u00e5 trekkes til naturen her ute. Jeg kom en annen malers ord i hu da jeg stod p\u00e5 toppen av Nordre Huet og skuet utover et blomsterhav av Guds n\u00e5de. Jeg kunne trampe av gl\u00e6de p\u00e5 de harde rundslitte koller og legge meg i fryd ved de blomsterfyldte revner og spr\u00e6kker. Havbunden gav meg sine rike eventyr. Dernede grodde tangen som den vildeste skog. Jeg s\u00e5 havmanden og kunne h\u00f8re hans harpe. Tonene klang lukket som nede i dypet. Slik beskriver Th. Kittelsen det i sitt m\u00f8te med skj\u00e6rg\u00e5rden, og slik kan vi heldigvis fortsatt i dag f\u00e5 oppleve det ute p\u00e5 Str\u00e5holmen en vakker sommerdag. Glade over at vi hadde f\u00e5tt oppleve naturen og denne vakre dagen p\u00e5 \u00f8ya gav vi oss p\u00e5 hjemvei. P\u00e5 sett og vis handler kanskje b\u00e5de diktning og maleri f\u00f8rst og fremst om \u00e5 se\\! 4\n\n\n\n5 8 R ESTAU RA N T E R 7 BA R E R SHOW P RO M E N A D E S H O P P I N G AQ UA L A N D S PA & F I T N ESS KO N F E RANSE DAG L I G E AVGA N G E R Alle barn reiser gratis p\u00e5 FantasyCruise i hele sommer Om bord i Color Fantasy og Color Magic har vi lagt alt til rette for hele familien. Aqualand er et badeeldorado, Adventure Planet er for de lekne og i Teens Plaza vises film og senere er det disco med b\u00e5de karaoke, sing star og konkurranser. Captain Kid steller i stand lek og moro for de minste i skoleferien. FantasyCruise fra kr 990,- Pr. voksen, 2 d\u00f8gns cruise fra Oslo til sommerbyen Kiel. Barn gratis i foreldrenes lugar, gjelder 3- og 4-stjerners lugar. Prisen varierer med ettersp\u00f8rselen, v\u00e6r tidlig ute med bestillingen. Daglige avganger fra Oslo kl tlf: eller ditt n\u00e6rmeste reisebyr\u00e5. Foto: Gisle Bj\u00f8rneby, Ole Musken 5\n\n\n\n\n\n8 123 mennesker deler Landstedet Skutevik p\u00e5 Melkertangen p\u00e5 Gum\u00f8y er ikke som andre landsteder. Den vakre plassen deles av 123 mennesker fra samme familie\\! Noen slektsmedlemmer f\u00e5r ferie der hvert 4. \u00e5r. Familien har opprettet et eget styre som tar beslutningene om stedets utvikling under mottoet \u00e5 gj\u00f8re minst mulig\\! Vi traff slektens eldste n\u00e5levende barnebarn av besteforeldrene som i sin tid kj\u00f8pte landstedet. Henrik Frisak (84) viste oss omkring i sitt skj\u00e6rg\u00e5rdsparadis. Han tar i mot nede p\u00e5 brygga ved sitt kj\u00e6re Skutevik, 84 \u00e5r gamle Henrik Frisak p\u00e5 Gum\u00f8y. Rett ved vannet ligger det en br\u00f8nn med det friskeste og klareste vann en kan \u00f8nske seg. - Selv om den ligger bare noen f\u00e5 meter fra sj\u00f8en har vi aldri opplevd at det kommer saltvann inn i den, sier Frisak. Bunnen er av den fi neske skjellsand og vi kan ta opp s\u00e5 mye vann vi \u00f8nsker. Det var besteforeldrene som i sin tid ervervet landstedet som i dag n\u00e6rmest m\u00e5 karakteriseres som et museum. Familien har nemlig bestemt \u00e5 gj\u00f8re minst mulig av forandringer. Jeg tror det er noe av hemmeligheten for at vi har kunnet bevare dette stedet som et felles landsted for hele slekten, som i dag teller 123 mennesker, sier Frisak. Feriene g\u00e5r p\u00e5 omgang etter fast oppsatt turnus. Alle skal ha sin bit av skj\u00e6rg\u00e5rdslivet. Noen av slektsmedlemmene f\u00e5r v\u00e6re her hvert 4. \u00e5r. Veien oppover til husene g\u00e5r gjennom frukthaven. Her henger gamle morelltr\u00e6r som et tak over stien og et pussig epletre med gravenstein holder enn\u00e5 stand mot forvitringen. Treet lever selv om det n\u00e6rmest bare er barken igjen av stammen. Frukthaven er slik som jeg husker den fra da jeg var barn, sier Frisak. Besteforeldrene kj\u00f8pte Skutevik i Opprinnelig var det et hus fra Sauholmen som ble fl yttet til Melkertangen i Fiskeren som fl yttet hit bemerket spesielt det store jordet som han kunne st\u00e5 p\u00e5 midten av og ikke se endene p\u00e5. Det bare gikk ut mot de to bl\u00e5ner. Jordet l\u00f8per over hele halv\u00f8ya fra kyst til kyst. Plassen hadde for til en ku og beiterett i heia over plassen. Det vesle jordet ut mot Jomfruland ble sl\u00e5tt av en fi sker. Det ble dyrket poteter og h\u00f8y. Vi ankommer midt under det \u00e5rlige sommertreffet. Da er de familiemedlemmer som har lyst og kan, samlet til en slags generalforsamling i sameiet. Her kommer forskjellige \u00f8nsker opp. I \u00e5r har de blant annet diskutert en badetrapp nede ved brygga, men det er styret som tar den endelige beslutningen om eventuelle gj\u00f8rem\u00e5l. Styret best\u00e5r av en representant for slektens fi re hovedgrener. Det spilles ball p\u00e5 jordet. Noen er dratt p\u00e5 tur i Skutvikkilen. Andre sitter rundt et stort hyggelig kaffebord i hagen. Gamle vakre rosentr\u00e6r blomstrer i hagen. Dette er i sannhet et sted hvor tiden har st\u00e5tt stille. Vi blir tatt med inn i uthuset. Her er det en gammel grue hvor det ble bakt br\u00f8d. Mer spesielt er likevel bjelkene i taket. De er satt opp med trenagler og stammer fra Vallonas forlis utenfor Str\u00e5holmen i 1907\\! Bygningene p\u00e5 Skutevik ligger vakkert til i terrenget. Fj\u00f8set har fortsatt m\u00e5keluken eller drittluka intakt i veggen. Her ble avf\u00f8ring og andre overfl\u00f8digheter m\u00e5kt ut. Ku og sau utgjorde besetningen. Jordkjelleren er fortsatt i bruk. Hovedhuset har fortsatt det bl\u00e5 kj\u00f8kkenet med den lave kj\u00f8kkenbenken intakt. Det er noen som har diskutert \u00e5 bytte den ut, men slik har det forel\u00f8pig ikke blitt. Bl\u00e5fargen p\u00e5 kj\u00f8kkenet inneholder et stoff som frast\u00f8ter fl uer. Telefonen st\u00e5r i et skap i gangen. Inne fra den vesle stuen er det fin utsikt til vannet. Den gang vi var sm\u00e5 kalte vi motsatt side av Skutvikkilen for 8 England, humrer Frisak. I stuen henger et gammelt fotografi av hele familien roende i en pram. N\u00e5r det gjelder navnet Skutevik, s\u00e5 tror jeg ikke det kommer fra skutene, sier Frisak. Kilen har et for trangt innl\u00f8p til at skutene kunne komme inn her, mener Frisak. P\u00e5 stedet vi kalte England var det imidlertid t\u00f8mmerutskipning. Her ble t\u00f8mmeret lagret f\u00f8r det ble skutet ut i kilen og skutet videre ut til skipene, forteller Frisak. Under \u00e5rets sommertreff har ogs\u00e5 Ellen Brinchmann, Eli Backe B\u00f8 og Randi Frisak Eriksen tatt turen til Gum\u00f8y. De ler av seg selv n\u00e5r vi skal ta bilde. Vi har bilder av de gamle fullt p\u00e5kledde midt p\u00e5 sommeren. N\u00e5 er det vi som st\u00e5r s\u00e5nn, ler de. Et annet familiemedlem som vi traff p\u00e5 sommertreffet heter Marit Kleiberg. Hun kom ut hit f\u00f8rste gang fem uker gammel. N\u00e5 er hun 75 \u00e5r. Dette er mitt barndomsparadis. Jeg ville aldri v\u00e6rt det foruten, selv om det g\u00e5r litt tid mellom hver gang jeg f\u00e5r bruke det. Familien hadde hushjelp her om sommeren, minnes Henrik. Hun het Johanne Haugen \u00c5dal og kom til familien 17 \u00e5r gammel. Hun ble hos oss helt til hun d\u00f8de 86 \u00e5r gammel og ble gravlagt i samme grav som familiemedlemmene i full overenskomst med v\u00e5r og hennes familie. Forteller Frisak. Det er mange morsomme detaljer p\u00e5 Skutevik. Som klokken som henger under m\u00f8net p\u00e5 uthuset og som ringer til mat. Klokken er fra et gruvelokomotiv i S\u00f8rholt gruver der Henrik Frisak arbeidet. En gammel sopelime henger p\u00e5 veggen. Slike limer ble gjerne laget av bjerkeris og var ofte salgsvarene til fantene eller andre som fors\u00f8kte \u00e5 lage sopelimer for salg for \u00e5 spe p\u00e5 en mager inntekt. Vi legger ogs\u00e5 merke til knaggen p\u00e5 buveggen som er laget av stammen og kvisten p\u00e5 et tre. De brukte sine ressurser med omhu i tidligere tider. P\u00e5 veslehuset er det et fint utsk\u00e5ret hjerte i d\u00f8ren. Vi tar oss over til utsiden p\u00e5 den 35 m\u00e5l store eiendommen. Her er det en fin badestrand med utsikt helt til Jomfruland i det fjerne. Her l\u00e5 det ogs\u00e5 et jorde som ble sl\u00e5tt av en fisker i n\u00e6rheten. Her har de fleste av oss l\u00e6rt \u00e5 sv\u00f8mme, sier de og setter seg ned p\u00e5 steinene ved stranda. En stein i jordet her slepte vi hit helt fra Oter\u00f8y, men vi klarte ikke \u00e5 f\u00e5 den helt opp til huset, s\u00e5 den ble liggende her. I dag er den knapt synlig og dekket av jord. - En m\u00e5 nok v\u00e6re ganske from for \u00e5 gj\u00f8re det slik som oss, sier Frisak. Vi kan ikke gj\u00f8re stort med stedet, men vi kan alle v\u00e6re her og glede oss over det. Faktum er at alle trives s\u00e5 godt her og har lyst til \u00e5 v\u00e6re her, men hvis det skulle v\u00e6rt gjort store forandringer s\u00e5 hadde vi aldri klart \u00e5 bli enige. Dessuten hadde det v\u00e6rt kostnadskrevende og folk hadde sikkert blitt mer opptatt av mitt og ditt. Det er ikke str\u00f8m her ute, men gass har vi f\u00e5tt. En barkeum for barking av ruser er ogs\u00e5 et av kulturminnene p\u00e5 landstedet. Barking av ruser ble gjort for konservering og impregnering. Vinden har l\u00f8yet i det vi kaster loss fra brygga i Skutevik en fin skj\u00e6rg\u00e5rdsopplevelse rikere. Kursen settes sydost. Skj\u00e6rg\u00e5rdsliv takker Henrik Frisak og familien for et koselig bes\u00f8k og for at vi f\u00e5r formidle denne reportasjen til v\u00e5re lesere. Sigbj\u00f8rn Larsen Foto: Grunde Arnesen\n\n\n\n9 samme landsted 9\n\n\n\n10 Sommerfugl\u00f8ya Har du gjort alt og sett alt i Krager\u00f8skj\u00e6rg\u00e5rden? Er det behov for \u00e5 finne p\u00e5 nye utfluktsideer etter noen dovne dager p\u00e5 hytta? Har du fors\u00f8kt sommerfuglekspedisjon p\u00e5 Sk\u00e5t\u00f8y?\\! Jo, du leste riktig. Det er nemlig en kjempefin opplevelse\\! Du f\u00e5r en fl ott tur i skj\u00e6rg\u00e5rden. Du f\u00e5r mange fine naturopplevelser og du kan ta med deg noen skikkelige silkefotografi er med hjem\\! Sommerfuglene er vakre. De flagrer opp s\u00e5 du kan se dem og det gir spenning. Hvilken sommerfugl f\u00e5r du se rundt neste sving? Vel hjemme kan du s\u00e5 i ro og mak artsbestemme sommerfuglene ut fra fotografiene med en sommerfuglbok, og se hvor mange arter du har klart. Samtidig som du kan fi nne litt ut om hver enkelt sommerfugl. Vi klarte 13 forskjellige p\u00e5 en dag p\u00e5 Sk\u00e5t\u00f8y. Klarer du \u00e5 sl\u00e5 den? Allerede p\u00e5 veien opp fra brygga flagret det en hvit k\u00e5lsommerfugl over veien og bar bud om en god sommerfugljakt. K\u00e5lsommerfuglen er vakker og se p\u00e5 men en plage for gr\u00f8nnsakshagen og nettopp hodek\u00e5len. S\u00e5 mens bonden fortviler er fotografen forn\u00f8yd. Du m\u00e5 b\u00e5de v\u00e6re heldig, rask og t\u00e5lmodig n\u00e5r du skal drive med sommerfuglfotografering. I l\u00f8pet av noen f\u00e5 sekunder har motivet nemlig tatt av til neste blomst. Det l\u00f8nner seg \u00e5 ha et kamera med en god zoom-linse, s\u00e5 du kommer n\u00e6rmest mulig innp\u00e5. Det gir de beste resultatene. N\u00e5r du f\u00e5r tatt bildene n\u00e6rmere i \u00f8yensyn, ser du hvor vakre de er. Lykke til\\! Argusbl\u00e5vinge Argusbl\u00e5vinge Admiral SOMMERFUGLER Mindre enn \u00e9n prosent av verdens dagsommerfugler finnes i Norge. Likevel er disse insektene v\u00e5re mest velkomne sommertegn: lette \u00e5 f\u00e5 \u00f8ye p\u00e5 med sine fire fargerike vinger - vakre, skj\u00f8re... og ganske ufarlige. Sommerfugler gir oss mye estetisk nytelse og skaper f\u00e5 problemer - de verken biter, stikker eller suger blod. Bare k\u00e5lsommerfuglene, hvis larver gasser seg p\u00e5 nyttevekster i korsblomstfamilien, er \u00e5 betrakte som skadedyr. Den lille k\u00e5lsommerfuglen er verdens mest utbredte art og finnes p\u00e5 alle kontinenter\\! Regner vi med de langt mindre fargerike nattsommerfuglene m\u00e5 vi legge pels- og klesm\u00f8ll til fy-listen. Da kan vi til gjengjeld plassere silkespinneren p\u00e5 pluss-siden. Larven lever p\u00e5 bladene til morb\u00e6rtreet (husker du fra s\u00f8ndagsskolen at det var et slikt Sakkeus klatret opp i for \u00e5 se Jesus?) og omgir seg med en kokong som gir 1200 meter silketr\u00e5d\\! Skjellvinger Det vitenskapelige navnet p\u00e5 sommerfugler, Lepidoptera skjellkledde vinger (ptera = vinge, som i f.eks. helikopter). Ser du p\u00e5 sommerfuglvingen gjennom en lupe oppdager du at den er dekket av tusenvis av sm\u00e5 skjell, plassert over hverandre omtrent som takstein. Det engelske ordet butterfly henspiller p\u00e5 en gammel overtro om at sommerfugler stjal sm\u00f8r (butter). En tvilsom beskyldning, siden alt de voksne insektene f\u00e5r inn gjennom sin lange, tynne, sugesnabel er blomsternektar. Til gjengjeld bidrar de til \u00e5 best\u00f8ve mange blomster. Butterfl y er ogs\u00e5 en sv\u00f8mmestil hvor armene f\u00f8res samtidig frem over vannet og deretter ned og ut under vannet ikke ulikt vingeslag. Stilen oppsto i USA for 80 \u00e5r siden. Svenskene kaller sommerfuglen for fj\u00e4ril, mens danskene bruker samme ord som oss. Liten vinge, stort kraftpotensial Under et foredrag brukte meteorologen Lorenz sommerfuglen som et bilde p\u00e5 hvordan sm\u00e5 endringer p\u00e5 et visst tidspunkt kan forplante seg og gi store virkninger senere: Vingeslagene fra en sommerfugl i Brasil kan utl\u00f8se en tornado i Texas. Dette er den ber\u00f8mte sommerfugleffekten, the butterfly effect. I antikken var sommerfuglen et symbol p\u00e5 sjelen, psyche. I fremstillinger av menneskets skapelse (ved Promethevs eller smedguden Hefaistos) st\u00e5r visdomsgudinnen Athene ofte ved siden av og holder en sommerfugl over den forel\u00f8pig sjell\u00f8se kroppen av leire. Ogs\u00e5 i noen kristne bilder av skapelsen ser vi Gud bl\u00e5se et lite vesen med sommerfuglvinger inn i sovende Adams kropp. Dessuten er alvelignende vesener ofte utstyrt med sommerfuglvinger. Fordi sommerfugllarven lager en puppe og tilsynelatende d\u00f8r f\u00f8r den kommer ut som voksent insekt, er sommerfuglen ogs\u00e5 blitt et symbol p\u00e5 oppstandelsen. I Henrik Wergelands dikt er den prektigkledde sommerfugl et bilde p\u00e5 Guds skapermakt - Og alle verdens mennesker og alle kongebud ei gj\u00f8re kan en sommerfugl, det kan alene Gud. Sommerfuglmagnet i hagen Vil du ha mange sommerfugler p\u00e5 tomta l\u00f8nner det seg \u00e5 la markblomstene gro fritt og ikke fjerne tistler og neslekratt. En ekstra bonus oppn\u00e5s om du planter Buddleja eller sommerfuglbusk. De velluktende fiolette blomstene henger i klaser som minner om syrin og trekker til seg usedvanlig mange sommerfugler\\! Neslesommerfuglen overvintrer ofte p\u00e5 loft og lokkes fram av de f\u00f8rste spede solstr\u00e5ler. Derfor kan vi overraskes av sommerfugler allerede i begynnelsen av mars. Undersiden av vingene er m\u00f8rk, oversiden fargesprakende. Admiralen er ikke s\u00e5 tidlig ute, siden den kommer flygende til Norge fra s\u00f8rligere egner, en ekte trekksommerfugl. Om h\u00f8sten drikker den v\u00e6ske fra r\u00e5tnende epler. Da er den s\u00e5 tillitsfull at den kan sette seg p\u00e5 h\u00e5nden din hvis du plukker opp en nedfallsfrukt. Den store niobeperlemorvingen er oppkalt etter en tragisk kvinneskikkelse fra gresk mytologi. Ogs\u00e5 argusbl\u00e5vingen knyttes til gudel\u00e6ren, i dette tilfellet Heras tjener som hadde hundre argus\u00f8yne. Bl\u00e5vingene er sm\u00e5, men verd \u00e5 se n\u00f8ye p\u00e5 - bl\u00e5 p\u00e5 oversiden og delikat m\u00f8nstret med flekker p\u00e5 undersiden av vingene. De mange ringvingeartene er kanskje ikke s\u00e5 prangende, men stilige i sine nyanser av brunt, svart og oransje... og perfekt kamuflert n\u00e5 de sl\u00e5r seg ned p\u00e5 t\u00f8rrgreiner. Alle disse - og mange andre - kan du oppleve en sommerdag p\u00e5 \u00f8yene i Krager\u00f8skj\u00e6rg\u00e5rden. Glem den gamle hoven, vi spikrer ikke lenger sommerens vakreste eventyr opp p\u00e5 et brett, men ta gjerne med digitalkameraet... du kan forst\u00f8rre bildene opp til langt over naturlig st\u00f8rrelse - mens sommerfuglen f\u00e5r fl agre florlett videre. Odd Bruce Hansen Niobeperlemorvinge Neslesommerfugl Bergringvinge 10\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed6ab18a-d8b0-452d-ac02-d851e33e6dfc"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/37824-nybegynner-forsterker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:36Z", "text": "    ##  Nybegynner forsterker\\!?\n    \n    > Jeg skal n\u00e5 for f\u00f8rste gang ha meg et \"ordentlig\" stereo/hjemmekinoanlegg.  \n    > Jeg har f\u00e5tt meg noen Dynavoice F6 Calvados h\u00f8ytalere og derfor trenger jeg en forsterker til de. Jeg skal ha meg en surround forsterker, da jeg etterhvert skal bygge p\u00e5 Jeg skal IKKE bruke mer enn 2500kr med frakt. det kan gjerne v\u00e6re en brukt forsterker. Jeg VET at det ikke er mye jeg f\u00e5r for 2500,- men jeg trenger da heller ikke noe mer. S\u00e5 kan noen av dere som har peiling hjelpe meg? Helst vil jeg ha en 6 kanals forsterker som yter mest mulig til 2500kr med frakt. som sagt, gjerne brukt.  \n    > Har sett p\u00e5 to forsterkere fra f\u00f8r:  \n    > http://www.komplett.no/k/ki.asp?sku=124254  \n    > og:  \n    > http://www.komplett.no/k/ki.asp?sku=316848  \n    > og:  \n    > http://www.komplett.no/k/ki.asp?sku=321017  \n    >   \n    > Har veeldig stram \u00f8konomi s\u00e5, M\u00c5 holde busjettet   \n    > H\u00e5per og takker for svar..\n    \n2.   06-27-2006,\u00a000:38   \\#2 \n    \n    ##  Ja, kansje\n    > http://www.hifiklubben.com/NO/Produk...iver\\_Soelv.htm\n    > Har sett p\u00e5 den recieveren og tror kansje valget faller p\u00e5 den.  \n    > men vet dere om det er \"falske\" watt eller om det er \"ordentlige\" watt.  \n    > Spiller den bedre og h\u00f8yere enn Eltax AVR-800 eller svakere da den er oppf\u00f8rt som 5\\*75 watt mot eltaxens 6\\*150?  \n    > Noen som vet om det er mulighet for \u00e5 koble i sub, eller m\u00e5 man ha 6kanaler da?  \n    > og er det mulig \u00e5 bygge p\u00e5 med effektforsterker siden, eller hva det enn n\u00e5 heter.. Er HELT gr\u00f8nn p\u00e5 dette s\u00e5 S.O.S\\!  \n    > Denon er jo et annerkjent merke s\u00e5 jeg forventer kvalitet..  \n    >   \n    > Bernt Ove \n    \n6.   06-28-2006,\u00a002:08   \\#6 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Boffen**\n    > \n    > Har sett p\u00e5 den recieveren og tror kansje valget faller p\u00e5 den.  \n    > men vet dere om det er \"falske\" watt eller om det er \"ordentlige\" watt.  \n    > Spiller den bedre og h\u00f8yere enn Eltax AVR-800 eller svakere da den er oppf\u00f8rt som 5\\*75 watt mot eltaxens 6\\*150?  \n    > Noen som vet om det er mulighet for \u00e5 koble i sub, eller m\u00e5 man ha 6kanaler da?  \n    > og er det mulig \u00e5 bygge p\u00e5 med effektforsterker siden, eller hva det enn n\u00e5 heter.. Er HELT gr\u00f8nn p\u00e5 dette s\u00e5 S.O.S\\!  \n    > Denon er jo et annerkjent merke s\u00e5 jeg forventer kvalitet..  \n    >   \n    > Bernt Ove \n    > \n    > De hadde de ikke p\u00e5 lager\\!\n    \n    > Hvis du g\u00e5r for Denon AVR-1306 s\u00e5 har du bare mulighet til \u00e5 koble til en aktiv sub (Pre out til sub), alts\u00e5 med denne recieveren har du ikke muligheten til \u00e5 utvide f.eks. frontene dine med en/to effektforsterkere senere, hvis du skal ha denne muligheten m\u00e5 du helt opp p\u00e5 Denon AVR-1906, men den er vesentlig dyrere.\n    \n    -----\n\n8.   06-28-2006,\u00a012:38   \\#8 \n    \n    > jeg kan anbefale yamaha rx v357 5.1 forsterker.  \n    > jeg bruker den p\u00e5 mine dynavoice f6 h\u00f8yttalere og det fungerer kjempebra\\!  \n    > er kjempeforn\u00f8yd med forsterkeren og den kosta meg 2100 kr fra pixmania.com med frakt.  \n    > anbefales hvis du, som meg, ikke har all verdens med penger og bruke p\u00e5 lyd.\n    \n    \n    -----\n\n10.  07-01-2006,\u00a012:19   \\#10 \n    \n    \n     Newcomer  \n    \n    > Hei, jeg er nybegynner selv og har akkurat kj\u00f8pt meg en pioneer vsx-915. Vil anbefalle denne p\u00e5 det varmeste. Den er litt over prisklassen du har lagt deg p\u00e5 men er verdt det lille ekstra.\n    \n    -----\n\n11.  07-05-2006,\u00a001:55   \\#11 \n    \n    > Eltaks sin forsterker yter nok ikke s\u00e5 mye mere enn Denon forsterkeren selvom det st\u00e5r den har 160w pr kanal. Det kan umulig v\u00e6re \"gode\" watt, ettersom watt regnes ut i s\u00e5 mange former at det ikek er vits \u00e5 basere seg p\u00e5 det som st\u00e5r p\u00e5 spesifikasjoner.  \n    >   \n    > Det jeg kan si at Denon er et helt annet niv\u00e5 n\u00e5r det gjelder kvalitet. Det er ikke bare wattstyrken du skal basere deg p\u00e5, men kvaliteten p\u00e5 forsterkeren mht spredning og kvalitete av lyden den genererer, s\u00e5 g\u00e5 for denon eller Yamaha, og ikke tenk p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe eltax, det er et ekstremt kort tids prosjekt ,-)\n    \n    \n    -----\n\n13.  07-06-2006,\u00a013:20   \\#13 \n    \n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Ghos2K**\n    > \n    > Eltaks sin forsterker yter nok ikke s\u00e5 mye mere enn Denon forsterkeren selvom det st\u00e5r den har 160w pr kanal. Det kan umulig v\u00e6re \"gode\" watt, ettersom watt regnes ut i s\u00e5 mange former at det ikek er vits \u00e5 basere seg p\u00e5 det som st\u00e5r p\u00e5 spesifikasjoner.  \n    >   \n    > Det jeg kan si at Denon er et helt annet niv\u00e5 n\u00e5r det gjelder kvalitet. Det er ikke bare wattstyrken du skal basere deg p\u00e5, men kvaliteten p\u00e5 forsterkeren mht spredning og kvalitete av lyden den genererer, s\u00e5 g\u00e5 for denon eller Yamaha, og ikke tenk p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe eltax, det er et ekstremt kort tids prosjekt ,-)\n    > \n    > Jeg har lest igjennom spesifikasjonene p\u00e5 eltax i forbindelse med en annen tr\u00e5d, de wattene som er oppgitt der er m\u00e5lt i nedoverbakke og i medvind. S\u00e5 vidt jeg husker s\u00e5 er de oppgitt med flere prosent forvrengning.  \n    > Proson tror jeg er litt bedre, har ingen kjennskaper til forsterkerene deres men de gir et mere seri\u00f8st inntrykk en eltaxxx....  \n    >   \n    > Eneste tilfelle det er ok \u00e5 kj\u00f8pe eltax er hvis man f\u00e5r den for et par hundrelapper brukt. Yamaha'en du har listet opp er det beste valget, ville tatt den fremfor denon anyday.  \n    > Men brukt er uten tvil den eneste riktige m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 hvis du har lite budsjett :razz:  \n    > Har selv kj\u00f8pt utallige komponenter brukt og det er ganske trygt hvis man ser an selger og produkter f\u00f8r man kj\u00f8per.  \n    >   \n    > lykke til\\!  \n    >   \n    > A\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a761d7b-735a-4f75-91bc-b0eee1b79342"}
+{"url": "http://docplayer.me/1343399-Ren-trening-treningsrad-kosttilskudd-doping.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:23Z", "text": "1 REN TRENING treningsr\u00e5d kosttilskudd doping\n\n\n\n2 Det beste forebyggende tiltaket mot dopingbruk er \u00e5 informere om hvordan klare \u00e5 oppn\u00e5 omtrent tilsvarende utseende uten \u00e5 bruke noe som helst. Det er fullt mulig, men tar lengre tid. Informant, bruker av anabole androgene steroider. Innerdal, Ingveig (2015). Anabole Steroider blant kvinner, Norges Idrettsh\u00f8gskole.\n\n.\")\n\n3 Sunn trening og fysisk aktivitet gj\u00f8r godt for b\u00e5de kropp og sinn. Dette er noe de aller fleste vet, men for mange er det vanskelig \u00e5 komme skikkelig i gang. Denne h\u00e5ndboka kan gi deg den inspirasjonen du trenger for \u00e5 starte \u00e5 trene. Samtidig finnes det treningsmilj\u00f8er over hele landet der utseendet er en sterkere drivkraft enn sunnhet og velv\u00e6re. Kroppspresset preger oss stadig mer, og for noen f\u00f8rer jakten p\u00e5 dr\u00f8mmekroppen til usunne treningsregimer og inntak av store mengder kosttilskudd. Andre benytter ulovlige og helseskadelige stoffer som anabole androgene steroider for \u00e5 oppn\u00e5 raske resultater. Det kan f\u00e5 store fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser for den enkelte, familiene og hele samfunnet. Flere som jukser seg til en veltrent kropp ved hjelp av doping vet ikke at m\u00e5let kan n\u00e5s ved effektiv og ren trening av h\u00f8y kvalitet, helt uten negative bivirkninger, og uten \u00e5 bryte loven. Antidoping Norge \u00f8nsker \u00e5 legge til rette for rene og sunne treningsmilj\u00f8er. I denne h\u00e5ndboken presenterer vi derfor grunnleggende kunnskap om treningsl\u00e6re, ulike treningsmetoder, kosttilskudd og uheldige konsekvenser ved bruk av doping. V\u00e5rt m\u00e5l er at du blir i bedre stand til \u00e5 planlegge og gjennomf\u00f8re ren trening av h\u00f8y kvalitet. I denne h\u00e5ndboken vil du derfor l\u00e6re om: hvordan trening kan p\u00e5virke helse, funksjon og prestasjon hva som bestemmer effekten av trening treningsr\u00e5d for \u00f8kt styrke og muskelmasse treningsr\u00e5d for bedret utholdenhet kosttilskudd mosjonister og idrettsut\u00f8veres behov for kosttilskudd kosttilskudd og doping fysiske og psykiske bivirkninger av doping. God lesing og god trening\\! Fredrik Lauritzen, Idrettsfysiolog PhD Leder Kunnskapssenteret Antidoping Norge\n\n\n\n4 1 TRENING Trening og helse Det er godt dokumentert at regelmessig trening og fysisk aktivitet gir en rekke positive helsegevinster p\u00e5 vev og organer i kroppen (tabell 1). De fleste av oss vet dette. Likevel f\u00f8lger bare 1 av 5 voksne i Norge myndighetenes anbefalinger om 30 minutter daglig fysisk aktivitet. \u00c5 \u00f8ke mengden fysisk aktivitet i hverdagen vil kunne bidra b\u00e5de til bedre helse og livskvalitet for den enkelte og god folkehelse. I denne h\u00e5ndboken skiller vi mellom fysisk aktivitet og trening da disse kan ha ulik effekt p\u00e5 helse og prestasjon. Fysisk aktivitet er enhver kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur som resulterer i \u00f8kt bruk av energi, inkludert g\u00e5 i trapper, m\u00e5ke sn\u00f8, g\u00e5 tur, leke med barna. Trening er regelmessig, strukturert og planlagt fysisk aktivitet som har som m\u00e5l \u00e5 bedre \u00e9n eller flere fysiske parametere, f.eks. \u00f8kt utholdenhet eller \u00f8kt styrke. Hvor mye er nok? Her er det viktig \u00e5 skille mellom helsemessige effekter og treningseffekter. Det er godt dokumentert at stillesitting er en risikofaktor for d\u00e5rlig helse. \u00d8kt aktivitetsniv\u00e5 i hverdagen er derfor et viktig tiltak for \u00e5 forebygge sykdom. Helsedirektoratet anbefaler at voksne b\u00f8r v\u00e6re fysisk aktive i 30 minutter med moderat intensitet (tilsvarende hurtig gange) hver dag, gjerne oppdelt i blokker av minst 10 minutters varighet. \u00d8kt regelmessig hverdagsaktivitet gir bedre helse, redusert sykdomsrisiko og \u00f8kt overskudd. For \u00e5 f\u00e5 god effekt av treningen, for eksempel \u00f8kt styrke eller utholdenhet, m\u00e5 den fysiske aktiviteten v\u00e6re strukturert og regelmessig. Det er ogs\u00e5 h\u00f8yere krav til at aktiviteten har en viss varighet og utf\u00f8res med en viss intensitet. Tidligere treningserfaring og n\u00e5v\u00e6rende fysisk form b\u00f8r p\u00e5virke hvordan treningen legges opp og hvilken effekt som kan forventes. Er du nybegynner, vil du oppleve rask framgang n\u00e5r du starter med regelmessig trening. Treningseffekten vil blant annet avhenge av treningsmetode og hvor hardt du tar i, men nesten all form for bevegelse vil gi god effekt i starten. Det viktigste er \u00e5 gj\u00f8re noe. En trent person vil derimot ha tatt ut noe av sitt potensial allerede og vil derfor oppleve mindre treningseffekt. For trente er det n\u00f8dvendig at treningen utf\u00f8res med h\u00f8y kvalitet og at det legges opp til gradvis progresjon for \u00e5 oppleve ytterligere framgang.\n\n\n\n5 Tabell 1: Positive treningseffekter av fysisk aktivitet. Hjerte- og karsystemet Muskulatur Blod Energiforbruk og kroppssammensetning Skjelett Hjernefunksjon og mental helse Utholdenhetstrening - \u00d8kt slagvolum (sterkere hjerte) - Lavere hvilepuls - \u00d8kt kapill\u00e6rtetthet bidrar til mer effektiv transport av oksygen og n\u00e6ringsstoffer - Bedre karstruktur og funksjon - Redusert hvileblodtrykk - \u00d8kt kapill\u00e6rtetthet - Flere mitokondrier \u00f8ker kapasiteten for energiomsetning -Flere r\u00f8de blodceller -H\u00f8yere niv\u00e5 av det gode kolesterolet (HDL-kolesterol) -Lavere niv\u00e5 av frie fettsyrer og d\u00e5rlig kolesterol (LDL-kolesterol) -Bedre blodsukkerregulering -Til dels \u00f8kt hvileforbrenning -Redusert fettmasse -\u00d8kt beinmineraltetthet (sterkere skjelett) hvis aktiviteten inneholder st\u00f8tbelastning, f.eks. l\u00f8p -Positiv effekt p\u00e5 angst og depresjon -\u00d8kt hukommelse og evne til l\u00e6ring -Redusert risiko for demens og Alzheimers sykdom Styrketrening - Til dels \u00f8kt slagvolum (sterkere hjerte) - Lavere hvilepuls - Redusert hvileblodtrykk - \u00d8kt muskelmasse - \u00d8kt muskelstyrke - Bedre balanse og koordinasjon - H\u00f8yere niv\u00e5 av det gode kolesterolet (HDL-kolesterol) - Lavere niv\u00e5 av frie fettsyrer og d\u00e5rlig kolesterol (LDL-kolesterol) - Bedre blodsukkerregulering - \u00d8kt hvileforbrenning - Redusert fettmasse - \u00d8kt beinmineraltetthet (sterkere skjelett). Spesielt ved press\u00f8velser med h\u00f8y treningsmotstand - Positiv effekt p\u00e5 angst og depresjon - \u00d8kt hukommelse og evne til l\u00e6ring - Redusert risiko for demens og Alzheimers sykdom\n\n -Lavere niv\u00e5 av frie fettsyrer og d\u00e5rlig kolesterol (LDL-kolesterol) -Bedre blodsukkerregulering -Til\")\n\n6 HVA BESTEMMER EFFEKTEN AV TRENING? Belastning og tilpasning Kroppen har en sv\u00e6rt god evne til \u00e5 tilpasse seg belastningene den utsettes for. En mer aktiv livsstil vil f\u00f8re til en rekke strukturelle og funksjonelle endringer i kroppen. Mange av disse tilpasningene er grunnlaget for bedre helse og funksjon. P\u00e5 samme m\u00e5te f\u00f8rer inaktivitet til tilpasninger i kroppens vev og organer som kan \u00f8ke risikoen for sykdom og tidlig d\u00f8d. For \u00e5 oppn\u00e5 treningsframgang m\u00e5 kroppen utsettes for gjentatte stimulerende belastninger. Hvor mye og hardt du trener p\u00e5virker effekten av treningen. Generelt vil mer og hardere trening gi st\u00f8rre og raskere effekt. Dette gjelder riktignok kun opp til et visst niv\u00e5. Trener du for mye eller for hardt over tid, kan du bli overtrent eller skadet. Et balansert forhold mellom trening og restitusjon er derfor avgj\u00f8rende for optimal treningsframgang. For nybegynnere kan det v\u00e6re fornuftig med en hviledag etter harde trenings\u00f8kter. Kravene til restitusjon er imidlertid mindre etter lett fysisk aktivitet som g\u00e5turer og liknende. Varighet p\u00e5 trenings\u00f8ktene og treningsfrekvens For \u00e5 oppn\u00e5 god treningseffekt er det viktig at b\u00e5de varigheten p\u00e5 treningen er tilstrekkelig og at treningsfrekvensen opprettholdes over tid. Anbefalt varighet p\u00e5 trenings\u00f8ktene vil variere basert p\u00e5 hva som trenes, men minutters trening 2-3 ganger per uke kan v\u00e6re en fornuftig start. For styrketrening b\u00f8r de store muskelgruppene trenes minst to ganger per uke for god effekt. Progresjon og variasjon Kroppen m\u00e5 stadig utfordres for \u00e5 oppn\u00e5 jevn framgang. Det vil si at treningsmengde og intensitet/treningsmotstand gradvis m\u00e5 \u00f8kes etter hvert som du kommer i gang med treningen. Det er ogs\u00e5 fornuftig \u00e5 variere bevegelsesformer (sykling, l\u00f8ping, styrketrening) og intensitet p\u00e5 trenings\u00f8ktene for \u00e5 unng\u00e5 skader og ensformighet. For utholdenhetstrening anbefales det f\u00f8rst \u00e5 \u00f8ke varigheten p\u00e5 trenings\u00f8ktene, deretter \u00f8ke antall trenings\u00f8kter og til slutt \u00f8ke intensiteten p\u00e5 treningen. Progresjonen b\u00f8r skje gradvis. Variasjon og progresjon under styrketrening kan blant annet gj\u00f8res ved flere (eller f\u00e6rre) repetisjoner i seriene, tyngre vekter (h\u00f8yere motstand), flere serier per \u00f8velse, flere \u00f8velser per muskelgruppe og/eller flere trenings\u00f8kter per uke.\n\n\n\n7 Intensitet/treningsmotstand Hvor hardt treningen utf\u00f8res, har stor innvirkning p\u00e5 kroppens tilpasning til treningen. Under utholdenhetstrening er hjertefrekvensen et godt m\u00e5l p\u00e5 intensitet. Husk at det er den relative hjertefrekvensen som m\u00e5 brukes, det vil si treningspuls i forhold til maksimal hjertefrekvens. Det er derfor vanlig \u00e5 angi intensitet under utholdenhetstrening som prosent av makspuls. En h\u00f8yere puls vil vanligvis gi en bedre effekt p\u00e5 hjertets pumpeevne (slagvolumet) og dermed utholdenheten. For styrketrening vil den ytre belastningen under trening det vil si hvor tunge vekter du l\u00f8fter v\u00e6re et godt m\u00e5l p\u00e5 treningsmotstand. Husk at denne ogs\u00e5 m\u00e5 relateres til maksimalstyrken. Det er vanlig \u00e5 angi belastningen som \u00abantall repetisjoner til utmattelse\u00bb. En belastning som du klarer \u00e5 utf\u00f8re maksimalt 10 ganger f\u00f8r utmattelse i en gitt \u00f8velse beskrives som 10 RM (repetisjon maksimum). En slik belastning vil gi god effekt p\u00e5 utvikling av styrke og muskelmasse. Hvis du velger en lavere vekt vil du kanskje klare \u00e5 utf\u00f8re 20 repetisjoner f\u00f8r utmattelse (20 RM), men dette vil gi begrenset effekt p\u00e5 styrke og muskelmasse. Spesifisitet Du blir god p\u00e5 det du trener p\u00e5. Det er allikevel slik at utholdenhetstrening, enten det utf\u00f8res p\u00e5 sykkel, ski eller som l\u00f8ping, f\u00f8rer til generelle tilpasninger i blant annet hjerte og skjelettmuskulatur som i neste omgang vil bedre prestasjonen i alle bevegelsesformer hvor utholdenheten er en begrensning. Hvis m\u00e5let er \u00f8kt muskelmasse og styrke, m\u00e5 treningen gjennomf\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som stimulerer muskelcellene til \u00e5 vokse. Det vil si at du m\u00e5 utf\u00f8re \u00f8velser som belaster en gitt muskelgruppe samtidig som treningsmotstanden m\u00e5 v\u00e6re tung nok. For mosjonister anbefales en treningsmotstand som tilsvarer 6-12 RM for god styrkeeffekt.\n\n\n\n8\n\n\n9 STYRKETRENING Styrketrening er en flott treningsmetode som passer alle. Utf\u00f8rt riktig kan den gi \u00f8kt muskelmasse og styrke, mindre ledd- og muskelsmerter, redusert risiko for sykdom og \u00f8kt energiforbruk i hvile. Styrketrening er ogs\u00e5 effektivt for \u00e5 motvirke utvikling av overvekt og fedme. Valg av \u00f8velser Det finnes tusenvis av \u00f8velser. Trener du styrke 2-3 ganger per uke, vil det v\u00e6re mest effektiv \u00e5 trene hele kroppen hver gang. Velg 6-8 \u00f8velser som belaster de st\u00f8rste muskelgruppene i kroppen, som bein, sete, rygg, bryst og skuldre. Funksjonelle \u00f8velser med kroppsvekt, frivekter eller slynge er \u00e5 foretrekke fremfor apparater. Gode \u00f8velser kan v\u00e6re kneb\u00f8y, utfall, beinpress, nedtrekk, roing, brystpress/push-ups og rygghev. Repetisjoner og treningsmotstand, Antall repetisjoner vil variere avhengig av erfaring og hvilke egenskaper du \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke. Det er imidlertid viktig \u00e5 huske at h\u00f8y treningsmotstand er det viktigste stimuli for muskelvekst. For styrketrening vil derfor ikke flere repetisjoner n\u00f8dvendigvis gi bedre effekt, men heller kombinasjonen av treningsmotstanden (kg) som l\u00f8ftes og hvor lang tid muskelen utsettes for denne motstanden (antall repetisjoner). For \u00f8kt muskelmasse og styrke b\u00f8r antall repetisjoner ligge mellom 6-12 og motstanden b\u00f8r v\u00e6re h\u00f8y til maksimal; det vil si at motstanden b\u00f8r v\u00e6re s\u00e5 h\u00f8y at du akkurat klarer \u00e5 l\u00f8fte det antallet repetisjoner du har bestemt deg for. Hvis du klarer \u00e5 l\u00f8fte en vekt flere enn 15 ganger er det fordi motstanden er lav og p\u00e5virkningen p\u00e5 muskelmasse og styrke blir mindre. For nybegynnere anbefales det \u00e5 ligge rundt 10 RM i hver serie. Motstanden vil v\u00e6re h\u00f8y nok til \u00e5 gi god styrkemessig effekt, men samtidig lav nok til at skaderisikoen reduseres. Ved innl\u00e6ring av nye \u00f8velser anbefales det litt lavere treningsmotstand og litt flere repetisjoner, men ikke flere enn 15 repetisjoner. Serier og pauser Det anbefales at du kj\u00f8rer en \u00f8velse 2-3 serier (runder) med en pause p\u00e5 cirka ett minutt. Gj\u00f8r deg ferdig med \u00e9n \u00f8velse f\u00f8r du g\u00e5r videre til neste. For utrente trenger underkroppsmuskulatur flere serier enn overkroppsmuskulatur (3 serier vs. 1-2 serier). For trente anbefales minst 3 serier i alle \u00f8velser. FAKTA: Utrente kan forvente i gjennomsnitt \u00e9n prosent \u00f8kning i maksimalstyrken (1 RM) i en gitt \u00f8velse per \u00f8kt i l\u00f8pet av de f\u00f8rste m\u00e5nedene med styrketrening.\n\n\n\n10 STYRKETRENINGSPROGRAM FOR NYBEGYNNERE M\u00e5l med \u00f8kten: \u00d8ke muskelstyrke og muskelmasse i alle store muskelgrupper. God teknikk. Varighet: Totalt 60 minutter. Generell oppvarming: Ca. 10 minutter (rolig sykling eller gange/l\u00f8ping). Spesifikk oppvarming: \u00c9n serie \u00e1 15 repetisjoner med lav treningsmotstand f\u00f8r hver \u00f8velse. For eksempel 15 repetisjoner \u00e1 25 RM. Det er ikke n\u00f8dvendig med spesifikk oppvarming f\u00f8r rygghev. BEINPRESS 3 serier \u00e1 12 repetisjoner Muskelbruk: Bein, sete og kjernemuskulatur. Motstand: RM (s\u00e5 tungt at du maks hadde klart 15 repetisjoner). Pause: ca. 1 minutt. UTFALL 3 serier \u00e1 12 repetisjoner Muskelbruk: Bein, sete og kjernemuskulatur. Motstand: RM. Pause: ca. 1 minutt.\n\n\n\n12 UTHOLDENHETSTRENING Utholdenhetstrening p\u00e5virker andre fysiologiske prosesser i kroppen enn styrketrening. Mens styrketrening prim\u00e6rt p\u00e5virker muskelmassen og muskelstyrken, p\u00e5virker utholdenhetstrening hovedsaklig hjerte- og karsystemet. Utholdenhetstrening bidrar til at du kan l\u00f8pe eller sykle b\u00e5de lengre og raskere f\u00f8r du blir sliten. Regelmessig utholdenhetstrening har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 ha en rekke positive effekter p\u00e5 helse og opplevd livskvalitet. Hvordan trene utholdenhet? All aktivitet som \u00f8ker pulsen og som vedvarer over en tid, vil kunne v\u00e6re utholdenhetstrening. Jo bedre trent du er, desto hardere m\u00e5 du ta i for at pulsen skal \u00f8ke nok til \u00e5 f\u00e5 effekt av aktiviteten. Det betyr at for en utrent person vil gange i hurtig tempo, spesielt i motbakker, kunne gi god framgang i startfasen. Etter hvert vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke varigheten og/eller intensiteten for \u00e5 oppleve ytterligere treningsframgang. Utholdenhetstrening kan utf\u00f8res som kontinuerlig arbeid, det vil si med jevn puls over en gitt tid, eller som intervalltrening, hvor intensiteten endres underveis slik at pulsen svinger mellom lav og h\u00f8y i l\u00f8pet av \u00f8kten. Intervalltrening med puls n\u00e6r maksimalpuls i arbeidsintervallene har vist seg \u00e5 ha sv\u00e6rt god effekt p\u00e5 hjerte- og karsystemet, men denne treningsmetoden er ogs\u00e5 mer krevende \u00e5 utf\u00f8re og krever lengre restitusjonstid. For n\u00f8yaktig styring av intensiteten anbefales pulsklokke, men subjektiv f\u00f8lelse av intensitet kan ogs\u00e5 brukes. Tabell 2: Estimering av makspuls ved hjelp av alder. SLIK BEREGNER DU MAKSIMAL HJERTEFREKVENS Makspuls m\u00e5les mest presist ved en fysisk test. Les mer om hvordan p\u00e5 Men du kan ogs\u00e5 estimere makspuls ved hjelp av denne formelen: EGEN ALDER X 0,64 = A A = ESTIMERT MAKSPULS Estimert makspuls kan brukes til \u00e5 regne ut anbefalt treningspuls ved \u00e5 bruke intensitetssone-tabellen utviklet av Olympiatoppen. Trening i ulike \u00abI-soner\u00bb vil p\u00e5virke ulike faktorer.\n\n\n\n13 Intensitet Lav Moderat H\u00f8y F\u00f8lelse ved trening Lett \u00e5 prate. Puster litt raskere enn normalt. Kan holde p\u00e5 i sv\u00e6rt lang tid ved en slik intensitet uten \u00e5 bli sliten. Vanskelig \u00e5 holde en samtale med lange setninger. Merkbar \u00f8kt pustefrekvens. Blir varmere og svetter. Vanskelig \u00e5 si noe utover enkeltord. B\u00e5de hjerteslag og pust har h\u00f8y frekvens. Klarer kun \u00e5 holde p\u00e5 i kortere perioder (minutter) ved denne intensiteten. Brukes ofte ved intervalltrening. Tabell 3: Intensitetsstyring ved subjektiv f\u00f8lelse Tabell 4: Intensitetsstyring ved hjelp av pulsm\u00e5ler I- sone Pulsverdi (% av maks) Subjektiv intensitet Sv\u00e6rt lav Lav Moderat H\u00f8y Sv\u00e6rt h\u00f8y UTHOLDENHETSTRENING FOR UTRENTE Her er forslag til \u00f8kter for deg som vil komme i gang med utholdenhetstrening: 1. LETT INTENSITET. KONTINUERLIG ARBEID. Total varighet ca minutter. Oppvarming: Rask gange i 10 minutter (I-sone 1-2). Hoveddel: Kontinuerlig arbeid med moderat intensitet i minutter (I-sone 3). Det skal v\u00e6re mulig \u00e5 snakke, men pusten skal v\u00e6re litt raskere enn under oppvarmingen. Kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 sykkel, som rask gange i terreng, l\u00f8ping, eller l\u00f8p/gange i kombinasjon. Avslutning: 5 minutter gange med lav intensitet (I-sone 1). 2. MODERAT/H\u00d8Y INTENSITET. INTERVALLTRENING Total varighet ca. 60 minutter Oppvarming: Gange eller l\u00f8p i 10 minutter (I-sone 1-2) Hoveddel: 3 x 10 minutter intervaller med moderat/h\u00f8y intensitet (I-sone 3-4). 5 minutter rask gange mellom intervallene (I-sone 3). Avslutning: 5 minutter med lav intensitet (I-sone 1). 3. H\u00d8Y INTENSITET. INTERVALLTRENING Total varighet ca. 35 minutter Oppvarming: Rask gange eller rolig l\u00f8p i 10 minutter. (I-sone 1-2). Hoveddel: 3 x 4 minutter intervaller med h\u00f8y intensitet (I-sone 4). Du skal ha vanskeligheter med \u00e5 snakke i hele setninger under arbeidsperiodene. 3 minutter gange mellom intervallene (I-sone 2-3). Avslutning: 5-10 minutter gange med lav intensitet (I-sone 1).\n\n 55-72 72-82 82-87 87-93 94-100 Subjektiv intensitet\")\n\n14\n\n\n\n15 HVORDAN KOMME I GANG MED FYSISK AKTIVITET OG TRENING Til tross for at du n\u00e5 vet hvordan trening kan og b\u00f8r utf\u00f8res, kan det v\u00e6re krevende \u00e5 komme i gang. Her er noen tips som kan hjelpe deg p\u00e5 vei. Lag en ukeplan over hva du skal trene og n\u00e5r du skal trene. Ha planen godt synlig hjemme eller p\u00e5 kontoret. Ikke start for offensivt. To til tre trenings\u00f8kter i uken av ca. 30 minutters varighet kan v\u00e6re en god start. \u00d8k deretter gradvis. Sett deg ett eller flere treningsm\u00e5l. Hva \u00f8nsker du \u00e5 oppn\u00e5 med treningen? F\u00f8lg et strukturert treningsprogram. Da er det lettere \u00e5 gj\u00f8re det du har planlagt. Finn treningsmetoder du liker. La treningen bli en vane. Faste dager og tidspunkt kan v\u00e6re l\u00f8sningen. Tren sammen med en partner. Det er vanskeligere \u00e5 droppe en trenings\u00f8kt hvis du har en avtale. Ha en kalender hvor du krysser av alle trenings\u00f8ktene du gjennomf\u00f8rer. Det kan v\u00e6re motiverende \u00e5 se alle \u00f8ktene du har gjennomf\u00f8rt i slutten av hver m\u00e5ned. Ikke slutt selv om det g\u00e5r litt tr\u00e5tt i perioder. Det venter alltid en opptur\\! Hvis du av og til ikke rekker \u00e5 gjennomf\u00f8re en hel planlagt trenings\u00f8kt, gj\u00f8r noe alternativt. Alt er bedre enn ingenting. HUSK: Det er individuelt hvor raskt en person tilpasser seg treningen. Du vil ikke n\u00e5 treningsm\u00e5lene dine i l\u00f8pet av f\u00e5 uker, v\u00e6r t\u00e5lmodig og ikke gi deg. Holder du deg til planen s\u00e5 kommer resultatene. Du vil b\u00e5de f\u00f8le deg bedre og se bedre ut. S\u00f8k hjelp fra treningskyndig person hvis du trenger ytterligere bistand.\n\n\n\n16 2 KOSTTILSKUDD Kosttilskudd er preparater som gir et tilskudd av n\u00e6ringsstoffer og andre komponenter til kostholdet. Kosttilskudd er klassifisert som n\u00e6ringsmidler. I Norge er kontroll av produksjon og salg av kosttilskudd underlagt Mattilsynet. Innen idrett og trening kan kosttilskudd klassifiseres i fire kategorier: Sportsprodukter Spesialprodukter designet for bruk i trening. Noen sportsprodukter gir tilskudd av karbohydrater, elektrolytter og v\u00e6ske og brukes under trening slik at treningsintensiteten kan opprettholdes n\u00e5r glykogenlagrene tappes og v\u00e6skebalansen forstyrres. Eksempler p\u00e5 sportsprodukter som brukes under trening, er sportsdrikke, energibar og gel. Noen inneholder ogs\u00e5 koffein og vitaminer. Andre sportsprodukter brukes rett etter lange og/eller harde trenings\u00f8kter for \u00e5 fremme kroppens restitusjonsprosesser gjennom \u00e5 refylle de tappede glykogenlagrene og/eller tilf\u00f8re protein for \u00e5 stimulere proteinsyntesen i muskel. Eksempler p\u00e5 slike sportsprodukter er recoveryshake som inneholder karbohydrat og protein, proteintilskudd og recoverybar. Vitamin- eller mineralprodukter Dette er tilskudd av n\u00e6ringsstoffer som tran, omega-3 fettsyrer, vitaminer og mineralstoffer. Produktene brukes for \u00e5 im\u00f8tekomme n\u00e6ringsstoffbehovet eller for \u00e5 behandle mangeltilstander. Ergogene tilskudd Ergogene tilskudd gir eller p\u00e5st\u00e5s \u00e5 gi en prestasjonsfremmende effekt i trening og konkurranse. Ergogene tilskudd inneholder n\u00e6ringsstoffer eller andre komponenter som finnes i mat, men i st\u00f8rre mengder enn det vi vanligvis f\u00e5r gjennom mat og drikke. Eksempler p\u00e5 ergogene tilskudd er koffeinholdige produkter og kreatintilskudd. Naturpreparater Naturprepeparater er tilskudd med ingredienser fra naturen som ikke er klassifisert som n\u00e6ringsstoffer. Eksempler p\u00e5 naturpreparater er r\u00f8tter som ginseng, urter som echinacea (r\u00f8d solhatt) og alger. Har personer som trener behov for kosttilskudd? Personer som spiser nok til \u00e5 dekke energibehovet sitt og samtidig har et variert kosthold med minst 5 daglige porsjoner frukt og gr\u00f8nnsaker, vil f\u00e5 anbefalt mengde vitaminer og mineralstoffer i kosten. Det betyr alts\u00e5 at selv profesjonelle idrettsut\u00f8vere som trener mye og/eller hardt, generelt ikke har behov for kosttilskudd. Dette gjelder s\u00e5 lenge ut\u00f8veren er frisk og ikke har en mangeltilstand. FAKTA: Koffein er et stimulerende middel. Stoffet st\u00e5r ikke p\u00e5 dopinglisten, men WADA \u00f8nsker \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 bruk av stoffet for \u00e5 se om det kan utkrystallisere seg et m\u00f8nster for misbruk innen idretten\n\n\n\n17 Bruk av vitamin- og mineralstoffer i for store doser kan medf\u00f8re overdosering og negative interaksjoner mellom n\u00e6ringsstoffer. Det er derfor viktig at angitt dagsdose ikke overskrides n\u00e5r en bruker kosttilskudd fordi det kan medf\u00f8re ubalanse i ern\u00e6ringsstatus. Proteintilskudd er blant de mest brukte tilskuddene. Personer som trener mye, b\u00e5de styrketrening og utholdenhetstrening, har et vesentlig h\u00f8yere proteinbehov enn de som er normalt fysisk aktive. Det er derfor viktig at kostholdet deres gir tilstrekkelig tilf\u00f8rsel av proteiner. Det betyr imidlertid ikke at proteintilskudd er n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 dekket det \u00f8kte behovet. Et vanlig kosthold gir mer enn nok proteiner. Proteinrike matvarer og drikker er bedre alternativer enn proteintilskudd fordi de gir mange andre nyttige n\u00e6ringsstoffer i tillegg til proteiner, som vanligvis er den eneste ingrediensen i proteintilskudd. Om proteininntaket er st\u00f8rre enn hva kroppen kan nyttegj\u00f8re seg av i proteinsyntesen, vil overskuddet brukes som energi - eller lagres som fett hvis det totale energiinntaket overg\u00e5r totalt energiforbruk. For de aller fleste er kosttilskudd et d\u00e5rlig alternativ til et godt kosthold. Et variert og sunt kosthold dekker proteinbehovet for de aller fleste. Foto: Helsedirektoratet Tabell 5: Proteinbehov for mannlige ut\u00f8vere. Kvinners proteinbehov antas \u00e5 v\u00e6re 10-15% lavere. Kilde: Olympiatoppen Type ut\u00f8ver og trening Mosjonist Utholdenhet Styrke-/kraftidretter Unge ut\u00f8vere i vekst Proteinbehov (gram per kg kroppsvekt per dag) 0,8 1,0 1,2 1,6 1,2 1,8 2,0 Fytokjemikalier: Kjemiske forbindelser som finnes i planter. De har ikke direkte ern\u00e6ringsmessig betydning, men kan p\u00e5virke kroppens fysiologi, f.eks. som antioksidanter.\n\n\n\n som er vist \u00e5 v\u00e6re helsefremmende, ikke tilskudd av enkelte antioksidanter.\")\n\n19 Kosttilskudd kan inneholde dopingmidler Bruk av kosttilskudd kan medf\u00f8re at en person tester positivt p\u00e5 flere m\u00e5ter: 1) Kosttilskudd kan v\u00e6re forurenset med et forbudt stoff som ikke er oppgitt i innholdsdeklarasjonen. 2) Kosttilskudd kan inneholde et forbudt stoff som er oppgitt i innholdsdeklarasjonen, men som er ukjent for personen som bruker produktet fordi personen ikke vet at stoffet er forbudt eller fordi det forbudte stoffet er deklarert med et annen navn enn det som st\u00e5r p\u00e5 dopinglisten. Vanligvis er konsentrasjonen av de forbudte stoffene lave i forurensede kosttilskudd, men de vil likevel v\u00e6re sporbare i en dopingpr\u00f8ve. I tillegg kan stoffene medf\u00f8re en helserisiko selv om de forekommer i lave konsentrasjoner. I studier er det p\u00e5vist forbudte stoffer i alle kategorier av kosttilskudd. Forurensninger er funnet i b\u00e5de sportsprodukter, vitamin- og mineraltilskudd og ergogene tilskudd. Kosttilskudd som markedsf\u00f8res med p\u00e5stander om oppkvikkende effekt, \u00f8kt fettforbrenning, og muskelbygging har vist seg \u00e5 ha h\u00f8yest forekomst av forbudte stoffer. Det er ingen godkjenningsordning for kosttilskudd i Norge, men Mattilsynet f\u00f8rer tilsyn med at regelverket blir fulgt. De som produserer, importerer og selger kosttilskudd har selv ansvar for \u00e5 sette seg inn i og f\u00f8lge regelverket. De har ogs\u00e5 ansvar for at produktene er trygge ved den anbefalte doseringen og at de ikke inneholder helsefarlige stoffer. Det er en s\u00e6rlig risiko knyttet til kj\u00f8p av kosttilskudd i utlandet eller over internett. Det har vist seg at slike produkter kan inneholde forbudte stoffer (dopingmidler, narkotiske stoffer eller legemidler), ogs\u00e5 uten at disse er deklarert p\u00e5 produktet. Et kosttilskudd som inneholder slike stoffer faller utenfor Mattilsynets ansvarsomr\u00e5de. I tillegg kan slike produkter v\u00e6re feildosert og/eller vise seg \u00e5 v\u00e6re en forfalskning av et registrert produkt. R\u00e5d ved bruk av kosttilskudd Personer som vurderer \u00e5 bruke kosttilskudd, anbefales \u00e5 f\u00f8lge f\u00f8lgende r\u00e5d: Diskuter behov for og bruk av kosttilskudd med ern\u00e6ringsfysiolog eller annen kvalifisert fagperson. V\u00e6r forsiktig ikke ta un\u00f8dige sjanser\\! Husk at ukritisk og feil bruk av kosttilskudd kan gi negativ prestasjonseffekt og positiv dopingtest. S\u00f8rg for \u00e5 optimalis\u00e9re kostholdet ditt det er det som gir grunnlag for gode prestasjoner\\!\n\n\n20 3 DOPING Hva er doping? Med doping menes misbruk av hormonpreparater, andre legemidler eller metoder i den hensikt \u00e5 gi en prestasjonsfremmende effekt. I treningsmilj\u00f8er brukes doping ofte for \u00e5 \u00f8ke musklenes styrke og volum, ofte av estetiske grunner. Det er allment akseptert i dag at doping er et samfunnsproblem. Hva sier loven? 1. juli 2013 ble det forbudt \u00e5 bruke dopingmidler i Norge. Straffebestemmelsene knyttet til doping er hjemlet i straffelovens 162 b og legemiddelloven 24 a. Strafferammen for bruk er opptil to \u00e5rs fengsel. Bruk av anabole androgene steroider kan dessuten medf\u00f8re bivirkninger som ikke er forenlig med f\u00f8rerkortforskriftens helsekrav. Preparater De mest brukte dopingpreparatene i treningsmilj\u00f8er er anabole androgene steroider. Andre kjente preparater er clenbuterol, veksthormon, prohormoner, IGF-1, insulin og efedrin. Preparatene har variabel grad av en anabol/muskeloppbyggende- eller fettforbrennende effekt, eller en kombinasjon av disse. Det er ikke uvanlig \u00e5 kombinere dopingmisbruket med narkotika og andre preparater i et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 redusere de mange bivirkningene som er assosiert med dopingbruk. En beskrivelse av ulike dopingpreparater finnes p\u00e5 Hormonsystemet Doping skjer ofte ved \u00e5 tilf\u00f8re kroppen hormoner utenfra, enten via tabletter eller injeksjoner. Disse hormonene finnes naturlig i kroppen og er avgj\u00f8rende for flere vitale funksjoner. Flere av hormonene p\u00e5virker mange ulike celler i kroppen og det er n\u00f8dvendig at produksjonen i kroppen og dermed konsentrasjonen i blodet tilsvarer kroppens behov. Ved doping tilf\u00f8res hormoner i mange ganger h\u00f8yere konsentrasjon enn kroppens naturlige produksjon og behov. Dette medf\u00f8rer betydelige forstyrrelser i et ellers finregulert system, og potensielt u\u00f8nskede bivirkninger i n\u00e6r sagt alle organer og vev i kroppen. Fysiske bivirkninger Hvordan en person reagerer p\u00e5 et preparat er individuelt, og det er umulig \u00e5 vite p\u00e5 forh\u00e5nd hvem som vil rammes av de ulike bivirkningene. Flere av bivirkningene er irreversible og kan gi permanente fysiske og psykiske skader, i verste fall akutt d\u00f8d. Anabole androgene steroider utgj\u00f8r det st\u00f8rste kvantitative problemet innen doping og bivirkninger ved misbruk av slike preparater beskrives under. Merk at flere av bivirkningene som beskrives ogs\u00e5 vil gjelde for de andre dopingpreparatene.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dd53ca92-1586-461b-9adf-a12b895639b8"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/--10000-barn-har-skolevegring-276750b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:23Z", "text": "# \\- 10.000 barn har skolevegring\n\nOppdatert: 03.apr.2006 13:17\n\nPublisert: 03.apr.2006 12:38\nNtb\n\n  \n\u2013 Barn som har skolevegring sliter ofte med angst og andre psykiske problemer. Mange av dem blir verken forst\u00e5tt eller f\u00e5r oppf\u00f8lging fordi de er rolige og har mye frav\u00e6r, sier generalsekret\u00e6r Randi Talseth i Voksne for Barn til NRK.\n\n\u2013 De barna vi ikke ser, forholder vi oss ikke til, og dette er barn som selv ikke krever oppmerksomhet. De blir ikke fanget opp i tide. Vi har ikke nok kunnskap om dem, og kunnskapen er heller ikke systematisert, legger hun til.\n\nIf\u00f8lge Talseth er det kun enkelte barn med skolevegring som f\u00e5r hjelp, blant annet ved \u00e5 bli hentet hjemme og fulgt til skolen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dc686d2-1766-4513-8076-446a5194cadc"}
+{"url": "http://www.serendipitycat.no/2011/06/14/blogspot-bloggere-et-sp%c3%b8rsmal-til-dere-og-til-alle-andre-som-vil-ha-debatt-pa-bloggen-sin/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:59Z", "text": "# Blogspot-bloggere \u2013 et sp\u00f8rsm\u00e5l til dere (og til alle andre som vil ha debatt p\u00e5 bloggen sin)\n\n 15\n\nBy   on  14. juni 2011   Blogging, Sosiale medier, Teknologi\n\n****\n\n**Jeg har et sp\u00f8rsm\u00e5l til dere som blogger p\u00e5 Blogspot sin plattform \u2013 jeg vet noen av leserne mine gj\u00f8r det, s\u00e5 jeg h\u00e5per dere kan hjelpe meg\\! \ud83d\ude42**\n\n****\n\nDet jeg lurer p\u00e5 er: **Har ikke Blogspot** en funksjon/plugin/mulighet slik at man f\u00e5r en s\u00e5nn boks under kommentarfeltet hvor man kan krysse av for at man \u00f8nsker mail n\u00e5r det kommer nye kommentarer? En funksjon som heter \u00abNotify me of new comments\u00bb eller \u00abSubscribe to comments\u00bb eller lignende? Jeg synes ikke jeg ser noen slik mulighet hos Blogspot-bloggerne jeg f\u00f8lger.\n\n**Aha\\! En oppklaring\\!**\n\nSe p\u00e5 bildet under \u2013 det er en liten tekst ved siden av knappene som heter \u00abAbonner via epost\u00bb \u2013 **her** er det man skal trykke\\!\n\n\n\nN\u00e5r jeg legger igjen en kommentar p\u00e5 en blogg s\u00e5 er det jo fordi jeg \u00f8nsker \u00e5 *delta*, men uten en varsling om at det er kommet svar p\u00e5 min kommentar er det h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 f\u00f8lge med. Det hadde kanskje v\u00e6rt greit hvis jeg fulgte en h\u00e5ndfull blogger, men det gj\u00f8r jeg jo ikke. \ud83d\ude42 Jeg har hundrevis av blogger jeg f\u00f8lger med p\u00e5, og ofte opplever jeg \u00e5 \u00abdette ut av debatten\u00bb \u2013 jeg glemmer hvor det er jeg har lagt igjen en kommentar, og jeg **kommer rett og slett ikke tilbake hvis jeg ikke f\u00e5r beskjed om det.**\n\nS\u00e5 hvis jeg har lagt igjen en kommentar til deg og s\u00e5 blitt tyst, s\u00e5 vet du n\u00e5 hvorfor\\!\n\nOm du **hoster en WordPress-blogg selv** kan du laste ned en plugin som fikser en slik \u00abSubscribe to comments\u00bb-boks for deg \u2013 for eksempel\u00a0 \u00abSocial Connect\u00bb.\n\nFor deg som **har en WordPress.com**-blogg skal dette g\u00e5 ganske automatisk, det er mulig man m\u00e5 sl\u00e5 av/p\u00e5 valget i kontrollpanelet. (Det virker i alle fall p\u00e5 \\~ME Nytt\\~)\n\nFor deg som blogger med **blogg.no** s\u00e5 beklager, denne funksjonen finnes ikke for dere. Jeg mailet faktisk blogg.no og spurte om dette en gang for lenge siden.\n\nDen som vil ha debatt p\u00e5 sin blogg, b\u00f8r s\u00f8rge for at leserne har muligheten til \u00e5 holde seg oppdatert. Det er min mening. I dag har vi s\u00e5 mange kanaler \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, at det \u00e5 huske \u00e5 g\u00e5 tilbake p\u00e5 en blogg hvor man har lagt igjen en kommentar for \u00e5 se om det har kommet noe svar\u2026. det tror jeg ikke man kan regne med at noen gj\u00f8r i noe s\u00e6rlig grad.\n\n      - \n        \n        \\~SerendipityCat\\~ on 14. juni 2011 09:22\n        \n        S\u00e5 man trykker bare p\u00e5 den lenken ved siden av kommentar-knappene? Rett under boksen, ikke sant?\n        \n        Det er jo s\u00e5 lett \u00e5 f\u00e5 det til i WordPressblogger, jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor ikke folk sl\u00e5r det p\u00e5 eller installerer en plugin for dette.\n        \n2.  \n    \n    marit elisebet totland on 14. juni 2011 10:54\n    \n    Kjenner meg igjen i det \u00e5 g\u00e5 seg vill i bloggerskogen og miste tr\u00e5den i interessante debatter.\n    \n      - \n        \n        \\~SerendipityCat\\~ on 14. juni 2011 16:19\n        \n        Ja, det er litt frustrerende\\! \ud83d\ude42\n        \n3.  \n    \n    Renate on 14. juni 2011 13:43\n    \n    My thought, exactly\\! Det er s\u00e5 nedtur n\u00e5r man finner en blogg med et godt innhold, men s\u00e5 blir man ikke varslet n\u00e5r noen svarer p\u00e5 kommentaren ens. Kjedelig\\! Man kan jo ikke g\u00e5 innom alle steder 5+ ganger hver dag, for \u00e5 se om det har kommet nye kommentarer.\n    \n      - \n        \n        \\~SerendipityCat\\~ on 14. juni 2011 16:19\n        \n        Nei, det er nettopp det\\! I hvertfall n\u00e5r man f\u00f8lger flere enn 3 blogger\u2026 Jeg husker jo da jeg begynte \u00e5 lese blogger, da leste jeg faktisk s\u00e5 f\u00e5 at jeg \u00e5pnet alle og s\u00e5 etter nye kommentarer, nye innlegg\u2026 men det var jo f\u00f8r blogging ble stort i Norge da. \ud83d\ude42\n        \n4.  \n    \n    Hanne on 14. juni 2011 14:43\n    \n    Jeg har hatt akkurat samme problemet, og oppdaget nettopp denne funksjonen (og fant ut at det var jo slik det s\u00e5 ut p\u00e5 min blogg ogs\u00e5). Skal se om jeg f\u00e5r laget et eget innlegg for \u00e5 gj\u00f8re leserne mer obs p\u00e5 dette \ud83d\ude42\n    \n      - \n        \n        \\~SerendipityCat\\~ on 14. juni 2011 16:20\n        \n        Det h\u00f8res bra ut\\! \ud83d\ude00 S\u00e5 lenge det virker er det jo supert\\!\n        \n5.  \n    \n    Geir on 14. juni 2011 14:55\n    \n    Jeg er glad hver gang en s\u00e5nn mulighet ikke eksisterer, for da f\u00e5r jeg tid til andre ting enn \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5 mine egne debatter. Skulle jeg gjort det, m\u00e5tte jeg nemlig ha en fulltidsjobb, og det tilbys verken i WordPress eller Blogger \ud83d\ude09\n    \n      - \n        \n        \\~SerendipityCat\\~ on 14. juni 2011 16:20\n        \n        Du f\u00e5r installere et eller annet lurt program som bare lar deg ha blogg-tilgang eller internett mellom 18 og 18.30\u2026. \ud83d\ude09\n        \n6.  \n    \n    Sexy Sadie on 14. juni 2011 21:32\n    \n    Inne p\u00e5 panelet s\u00e5 har man en \u00abcommentfunksjon\u00bb og der finner man nye kommentarer.\n    \n7.  \n    \n    mhj on 21. mai 2012 11:31\n    \n    Eller en elendig RSS-funksjon. Liker \u00e5 bruke denne istedet for subscribe. P\u00e5 wordpress s\u00e5 kommer det opp nye innlegg eller nye kommentarer for den sakens skyld.\n    \n    jaja nu e nu \u00e6 litt s\u00e5nn at \u00e6 sjekker blogger om natta da, s\u00e5 om det blir litt sm\u00e5tt med kommentarer her og der, s\u00e5 e det ikke fordi det ikke er interresant \u00e5 kommentere eller \u00f8nskelig fordi en gjerne vil si noe.\n    \n    Ellers s\u00e5 m\u00e5 de med blogspot ha med navn/nettsted ellers s\u00e5 e det nesten h\u00e5pl\u00f8st \u00e5 f\u00e5 lagt inn kommentar for s\u00e5nne gr\u00f8nnskollinger\u2026\n    \n    men synes mange har fine bloggruller p\u00e5 siden da \ud83d\ude00\n    \n    og blogger er stortsett full av google-reklame og huttem\u00e6-tu..\n    \n    \u2026 ja skjekker jo blogger om det e noe spes som kommer opp \u2013 s\u00e5 det s\u00e5 \ud83d\ude0e\n    \n    Reply \n    \n      - \n        \n        \\~SerendipityCat\\~ on 21. mai 2012 11:45\n        \n        RSS-funksjon burde ogs\u00e5 v\u00e6re et krav ja\\! \ud83d\ude42 (H\u00e5per min fungerer n\u00e5 hehe, har hatt problemer med den tidligere.) Jeg leser ikke blogger p\u00e5 nett lenger, kun via Google Reader. S\u00e5nn er det med den saken. Hender jeg klikker meg over til nettvarianten hvis jeg skal kommentere.\n        \n        Det jeg f\u00f8rst og fremst tenker p\u00e5 med dette innlegget er at det irriterer meg n\u00e5r jeg legger igjen kommentarer hos folk, men s\u00e5 har jeg ikke sjans til \u00e5 f\u00f8lge opp fordi det finnes ingen varsling for nye kommentarer. Jeg vil tro at det er flere enn meg som ikke klarer helt \u00e5 holde styr p\u00e5 hvor og n\u00e5r man har kommentert\u2026. \ud83d\ude09\n        \n          - \n            \n            mhj on 21. mai 2012 13:56\n            \n            ja du e jo r\u00e5 p\u00e5 kommentering \ud83d\ude00 s\u00e5 tok den \ud83d\ude09\n            \n            men det \u00e6 skulle si at wordpress har jo f\u00e5tt en tilbakemeldingsfunksjon internt i wordpress om noen svarer p\u00e5 kommentaren din eller p\u00e5 nye kommentarer ala face..\n            \n            En hjelpsom funksjon det..\n            \n            \u2026eget domene s\u00e5 har en fullpakka med plugin-muligheter \u2013 eksisterer lite i \u00abl\u00e5nt\u00bb blogg-opplegg..\n            \n            \ud83d\ude09 jepp\\!\n            \n              - \n                \n                \\~SerendipityCat\\~ on 21. mai 2012 14:07\n                \n                Jeg f\u00f8ler at jeg ikke f\u00e5r kommentert hos en br\u00f8kdel av de jeg vil kommentere hos\\! \ud83d\ude00 Men man m\u00e5 jo f\u00f8rst og fremst prioritere \u00e5 vedlikeholde eget kommentarfelt ogs\u00e5.\n                \n                WordPress har blitt veldig bra synes jeg, kunne helt sikkert gjort mye mer ut av denne bloggen med flere plugins etc. ogs\u00e5. Vurderte \u00e5 legge om kommentarfeltet slik at man m\u00e5tte logge inn med Facebook eller Twitter f.eks., men siden jeg skriver en del om sensitive temaer synes jeg det er fint \u00e5 ha muligheten til \u00e5 la folk kommentere anonymt eller med nick ogs\u00e5.\n                \n                H\u00e5per du har en bra dag\\! \ud83d\ude42\n                \n  - ### \\~SerendipityCat\\~ / Cathrine Eide Westerby\n    \n      \n    Foto: Julie Christine Kr\u00f8vel.\n    \n    Jeg har blitt kalt nerdeglamblogger, og trives godt med det. :-)  \n    ME-blogger og Tiaradame \u265b stemmer vel ogs\u00e5 ganske bra.  \n    Dette er en personlig blogg hvor jeg skriver om mange forskjellige temaer. Livet med ME og ME-saken har det blitt en del av, men jeg er ogs\u00e5 interessert i ny teknologi, sosiale medier, mote og neglelakk. Jeg elsker \u00e5 reise og se nye deler av verden, og har blitt forelsket i livet under vann. \u2665  \n    Les mer om meg her.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "858bd0df-f966-4510-8a4f-bc4c7611d42f"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/borddekking/kanner-og-karafler/eva-solo-kjoleskapskaraffel-10l-svart/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:23Z", "text": "\n\n  - \n\n# Eva Solo Kj\u00f8leskapskaraffel 1,0l Svart\n\nEn meget vakker karaffel fra Eva Solo. Karaffelen passer i de fleste kj\u00f8leskapsd\u00f8rer og kommer med et beskyttende trekk med glidel\u00e5s. Karaffelen egner seg b\u00e5de til varme og kalde drikker og trekket gj\u00f8r at drikken holder seg varm eller kald lengre.\u00a0\n\nDen patenterte helletuten i rustfritt st\u00e5l og silikon gj\u00f8r at karaffelen er 100 % dryppfri slik at du slipper un\u00f8dig s\u00f8l.\u00a0 Det medf\u00f8lgende flip-top-lokket \u00e5pnes automatisk.\n\n  \nTrekket forhindrer at kondensvann havner p\u00e5 bordet.\u00a0\n\n\u00a0\n100 % dryppfri\n\nT\u00e5ler varme og kalde drikker  \n\nT\u00e5ler oppvaskmaskin\n\nH\u00f8yde: 27 cm, Diameter: 9 cm\u00a0\n\nMateriale: Borosilikatglass, Silikon, Rustfritt st\u00e5l\n\n*Kommentere dette produktet\\! Er det noe du lurer p\u00e5, kontakt v\u00e5r **kundservice.***\n\n  - For tiden 5/5 stjerner.\n**Bakeren og Kokken selger kj\u00f8kkenutstyr og design p\u00e5 nettet.**\u00a0Vi har over 8000 produkter i v\u00e5rt eget lager, og leverer\u00a0raskt.\u00a0Vi startet v\u00e5r virksomhet i 2005 og har hele tiden utvidet v\u00e5rt utvalg av spennende merker og produkter. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 bli Norges ledende nettbutikk med kj\u00f8kkenutstyr\u00a0til baking og matlaging.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "697b9fff-ef8f-47a3-8e59-e5543ddb7d46"}
+{"url": "http://docplayer.me/4595549-Rapport-nr-601-18-handtering-av-slakteavfall-i-nord-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:10Z", "text": "3 MULIGE L\u00d8SNINGER P\u00c5 H\u00c5NDTERINGEN AV SLAKTERIAVFALL I NORD-NORGE 1\n\n5 3 1. SLAKTEMENGDE I NORD NORGE. Den totale slaktemengde i husdyrslakteriene i Nord Norge er p\u00e5 ca tonn. Dette gir en slakteriavfallsmengde p\u00e5 ca tonn, og en beinmengde p\u00e5 ca tonn, tilsammen tonn. I tillegg kommer avfallsmengden fra rensdyrslakteriene, som utgj\u00f8r ca tonn. Av de tonn selges idag ca tonn som pelsdyrf\u00f4r. Videre leveres alt slakteavfallet fra slakteriene i Br\u00f8nn\u00f8ysund, Mosj\u00f8en, Bod\u00f8 og M\u00e5lselv til steriliserings-anlegget i Mosvik. Denne avfallsmengden utgj\u00f8r tonn. Avfallet fra reinsdyrslakting blir i liten grad utnyttet. Den avfallsmengden som idag ikke utnyttes er f\u00f8lgende: Avfallsmengde NNS Alta: 400 tonn NNS Sortland: 450 \" NNS Vads\u00f8: 250 \" Horn Matsenter, Leknes 500 \" Div. landsslakt. 200 \" Tilsammen: tonn I tillegg kommer ca 750 tonn blod. Av dette sendes ca 450 tonn til steriliseringsanlegget i Mosvik, ca 100 tonn g\u00e5r til annen anvendelse (blodmat, f\u00f4r). Resten, ca 300 tonn deponeres. Avfallet fra reinsdyrslakting p\u00e5 tonn blir i hovedsak gravd ned. I denne rapporten ber\u00f8res mulige l\u00f8sninger for slakteriene p\u00e5 Leknes, Sortland, Alta og Vads\u00f8. \u00c5 f\u00e5 h\u00e5nd om avfallet fra landsslaktingen ansees for helt urealistisk, og behandles ikke i denne rapporten. Forholdene rundt reindyrslakteriene ber\u00f8res heller ikke.\n\n6 4 2. KRAV SOM STILLES TIL AVFALL SOM BEHANDLES I STERILISERINGSANLEGG Det slakteriavfallet som behandles i steriliseringsanlegg er underlagt visse kvalitetskrav. Et steriliseringsanlegg gjenvinner f\u00f4rprotein, mineraler og fett fra slakteriavfall. B\u00e5de ut fra milj\u00f8hensyn under transport og behandling (lukt), og av hensyn til kvaliteten p\u00e5 sluttproduktet, m\u00e5 det stilles visse minimumskrav til oppbevaringstid og temperatur. V\u00e5re krav til oppbevaringstid og temperatur kan best illusteres p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te: Lagringstid Lagringstemperatur Daglig avhenting Romtemperatur 2-5 dager Kj\u00f8ling (+4 grader C) 6-9 dager Frysing (-10 grader C) Lengre enn 9 dager Frysing (-15 grader C) Normalt aksepteres slakteavfall med tarminnhold, men med t\u00f8mt vom/mage. P\u00e5 grunn av kostnadene som er forbundet med innfrysing og den lange transporten, vil det v\u00e6re \u00f8nskelig \u00e5fjerne mest mulig av tarminnholdet. Det forutsettes at tarminnholdet kan deponeres.\n\n7 5 3. KRAV TIL TRANSPORT. Den etablerte transporten idag g\u00e5r med bil fra Br\u00f8nn\u00f8ysund/ Mosj\u00f8en til Mosvik. Fra M\u00e5lselv og Bod\u00f8 g\u00e5r avfallet i containere med bil til jernbanen, jernbanen til Steinkjer og bil til Mosvik. Det benyttes spesialbygde containere som er tilpasset bil/bane. Containerne er tildekket med en presenningshette. For at man skal f\u00e5 en mest mulig kostnadseffektiv transport, m\u00e5 hver forsendelse over s\u00e5 lange avstander inneholde vel 20 tonn. Dette vil stille strenge krav til lagringstemperatur, da avfallsmengden fra de omhandlede slakterier er begrenset, slik at n\u00f8dvendig lagringstid kan strekke seg opp til en m\u00e5ned. Innfrysing i mindre enheter, blokker, sekker m.v. kan ogs\u00e5 v\u00e6re aktuelt, dersom man p\u00e5 den m\u00e5ten oppn\u00e5r rimelig transport. Det er viktig at man har en god disiplin b\u00e5de p\u00e5 slakteriene og hos transport\u00f8ren, slik at man har minst mulig lukt-sjenanse fra transporten.\n\n8 6 4. HORNS MATSENTER OG KONTROLLSLAKTERI A/S 4.1 Dagens situasjon Horns Matsenter og Kontrollslakteri A/S p\u00e5 Fygle, Leknes, slaktet i 1992 ca tonn. Det alt vesentlige storf\u00e9 og sau. Dette gir en samlet avfallsmengde p\u00e5 ca 500 tonn. I tillegg kommer ca 50 tonn blod. En liten del av dette selges lokalt som pelsdyrf\u00f4r. Det alt vesentlige transporteres bort og deponeres p\u00e5 en kommunal fyllplass. 4.2 Mulige l\u00f8sninger Det foreligger 3 alternative l\u00f8sninger til h\u00e5ndtering av dette avfallet: A) Fortsatt nedgraving B) Borttransport og behandling i seriliseringsanlegg C) Pelsdyr/hundef\u00f4r. Omsetningen til hundef\u00f4r er ubetydelig. Der er ikke noe st\u00f8rre aktivt trekkhundmilj\u00f8 som kan ta av st\u00f8rre mengder hundef\u00f4r. Det er en viss mengde pelsdyr i omr\u00e5det. Det antas at denne muligheten er utnyttet. Dersom pelsdyrn\u00e6ringen n\u00e5 f\u00e5r et visst oppsving, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 \u00f8ke omsetningen til denne n\u00e6ringen. Uansett vil en vesentlig del av dette avfallet ikke egne seg til pelsdyrf\u00f4r/hundef\u00f4r. Dagens situasjon er nedgraving. Den er kostbar, den er milj\u00f8-messig uheldig, og ledelsen \u00f8nsker \u00e5 komme bort fra denne l\u00f8sningen. Vi st\u00e5r da igjen med alternativ B), behandling i steriliseringsanlegg. Det n\u00e6rmeste anlegget ligger i Mosvik kommune i Nord-Tr\u00f8ndelag. Behandling i steriliseringsanlegg er idag den eneste fullt ut forsvarlige metoden, sett ut fra et veterin\u00e6rt og milj\u00f8messig synspunkt.\n\n9 7 P\u00e5 grunn av den begrensede avfallsmengde, og krav til st\u00f8rre forsendelser for \u00e5 f\u00e5 til en rasjonell transport, vil det betinge lagring utover 9 dager. Dette vil betinge opplegg for fryselaring av 4-5 containere, eller ca 20 tonn. 4.3 Utforming av slakteriet. Slakteriet er bygget ut i etapper. Det er ingen kjeller under slakteriet, og det er lite plass til disposisjon. Skal man kunne transportere avfallet p\u00e5 en rasjonell og kostnadseffektiv m\u00e5te, m\u00e5 man kunne fylle og lagre 4-5 containere i et fryseri egnet for form\u00e5let. Der er idag ikke egnede lokaler \u00e5 innrede til et slikt fryseri, og et nytt avfallsfryseri m\u00e5 bygges. 4.4 Transport Etter mitt skj\u00f8nn har man 3 alternative m\u00e5ter \u00e5 frakte avfallet p\u00e5: A) B\u00e5t B) Bil + bane C) Bil helt frem Med de gode erfaringene vi har med transport fra Bod\u00f8 med jernbane, antar jeg at alternativ C) vil falle bort. B\u00e5ttransport av frosset slakteriavfall har vi ingen erfaring med. I utgangspunktet vil vi tro at det vil v\u00e6re manglende fleksibilitet med tanke p\u00e5 tidspunkt, samt en vurdering av hvor egnet denne lasten er til \u00e5 ta med b\u00e5t. Imidlertid b\u00f8r man unders\u00f8ke muligheten av om frakteskuter kan v\u00e6re interessert i \u00e5 finne frem til et opplegg. Er avfallet f\u00f8rst frosset inn, vil det kunne t\u00e5le et par d\u00f8gn uten frysing f\u00f8r det tar skade. Den l\u00f8sningen jeg forutsetter her er transport med bil og bane. Dette er en l\u00f8sning som vi kjenner, og som g\u00e5r uten st\u00f8rre\n\n10 8 problemer. Vi vil da foresl\u00e5 at man baserer seg p\u00e5 de samme type containere som vi benytter hos NNS, og som er skreddersydd b\u00e5de for bil og bane. En forsendelse av 4 containere pr skipning vil gi et lass p\u00e5 20 tonn, og gi full utnyttelse av et vogntog og en jernbanevogn. Disse containerne kan ogs\u00e5 brukes p\u00e5 b\u00e5t, om det skulle v\u00e6re aktuelt. Containerne er 280 cm lange, 190 cm brede og 2 meter h\u00f8ye. Disse containerne kan st\u00e5 p\u00e5 tvers i fryserommet og betinger et rom p\u00e5 ca 9-10 meters lengde og 3,5 meter bredde, og ca 3 meter h\u00f8yde. 4.5 Fylling av container Containerne m\u00e5 st\u00e5 p\u00e5 frysing under fylling. Man kan tenke seg f\u00f8lgende l\u00f8sninger: Kanon Transportb\u00e5nd/transportskrue Traktorskuff/tippcontainer Avfallskanon: Ved endel slakterier benyttes luftkanon til transport av tarmsett. Denne har f\u00f8lgende svakheter: Kan ikke ta det harde avfallet, kun tarmer. Det m\u00e5 ofte tilsettes vann for \u00e5 f\u00e5 den til \u00e5 virke. Den er kostbar i anskaffelse. Umiddelbart f\u00f8ler jeg at det er en d\u00e5rlig l\u00f8sning.\n\n11 9 Transportb\u00e5nd, skrue: P\u00e5 flere slakteri benyttes transportb\u00e5nd. Problemet her er at man skal transportere inn i et rom med kuldegrader. Det betyr at man vil ha et kontinuerlig kuldetap ut gjennom hullet hvor transportb\u00e5ndet g\u00e5r. Det samme vil gjelde for en skrue, med fare for at tarmene tvinner seg rundt skruene. En l\u00f8sning som betinger en \u00e5pning til fryseriet under hele produksjonsdagen er sannsynligvis uhensiktsmessig. Tippcontainer/traktorskuff: P\u00e5 de fleste slakteriene transporteres slakteavfallet i sm\u00e5 rustfrie vogner som t\u00f8mmes i et nedkast ned i en container som st\u00e5r p\u00e5 kj\u00f8ling. I gjennomsnitt er det her 2-3 tonn pr dag som skal transporteres opp i container, likelig fordelt p\u00e5 tarmsett og \"h\u00e5rde\" avfallsdeler. For s\u00e5pass begrensede mengder vil jeg tro at man er best hjulpen med en tippcontainer, eller stor traktorskuff som kobles til en traktor med lasteapparat med hurtigkobling. Man kan enten fylle opp i containerne direkte, og skyve de innover etter hvert som de blir fulle. Man vil selvf\u00f8lgelig miste endel kulde hver gang man \u00e5pner d\u00f8ren. Alternativt kan man tenke seg et nedkast fra topp eller side med en isolerende luke som \u00e5pnes hver gang man t\u00f8mmer traktorskuffen. Man kan ogs\u00e5 tenke seg \u00e5 benytte rustfrie vogner (2-400 l) som trilles ut til fryserommet. Derfra l\u00f8ftes de opp med en elevator og t\u00f8mmes inn i container. Tilsvarende utstyr brukes bl.a. til fylling av st\u00f8rre p\u00f8lsestoppere. Dette er ment som en skisse fra min side, og her b\u00f8r konsulenter med kompetanse p\u00e5 kj\u00f8l/frys og p\u00e5 slakteriutstyr hjelpe til. Det er laget et forel\u00f8pig kostnadsoverslag for den n\u00f8dvendige ombygging.\n\n12 \u00d8konomi Horn\\`s Kontrollslakteri har utarbeidet en grovkalkyle for bygging av fryseri til oppbevaring av slakteriavfall: Byggetekniske arbeider kr ,- El-anlegg \" ,- VVS-anlegg \" ,- Fryseanlegg \" ,- Tekn. inst. for s\u00f8ppeltransp. \" ,- Sum kostnader eks.mva. kr ,- 10% inv.avg. \" ,- Sum kostnader inkl. mva. kr ,- Det antas at dette bel\u00f8pet vil bli redusert endel ved hjelp av investeringstilskudd. I v\u00e5re beregninger forutsetter vi at bel\u00f8pet som skal forrentes og avskrives er 1 mill. Videre har vi laget f\u00f8lgende driftskalkyle ut fra f\u00f8lgende forutsetninger: Et permanent opplegg for frysing og h\u00e5ndtering av slakteriavfall vil, foruten fryseriet, betinge personell-kostnader for ca kr/\u00e5r, samt transportkostnad p\u00e5 1 kr/kg. Pris p\u00e5 slakteriavfallet ligger p\u00e5 0,85 kr/kg. Transportkostnader er dels innhentet fra Lofoten Trafikklag. Salgsinntekter: kr Utgifter: Drift, forrentn. fryseri: kr Arbeidskostnader: kr Transportkostnader: kr kr Netto kostnad: kr Dette tilsvarer en kostnad p\u00e5 1,05 kr/kg. Fra kommunens side er det antydet at fortsatt nedgraving vil koste kr pr \u00e5r i kommunal avgift. I tillegg kommer transportkostnader til fyllplassen, ca kr/\u00e5r. Totalt: kr pr \u00e5r.\n\n13 11 I dagens marked vil det v\u00e6re klart gunstigst \u00e5 sende avfallet til et steriliseringsanlegg. Det m\u00e5 imidlertid bemerkes at prisen p\u00e5 kraftf\u00f4r og dermed verdien p\u00e5 slakteavfall vil falle. Det vil kunne forverre regnestykket. P\u00e5 den annen side vil kapitalkostnaden synke etter hvert som anlegget nedskrives.\n\n14 12 5. NNS ALTA I Alta slaktes ca 800 tonn. Dette gir ca 400 tonn avfall. I tillegg tas det sikte p\u00e5 \u00e5 skj\u00e6re ned deler av denne slaktemengden. Dette vil totalt gi en avfallsmengde p\u00e5 500 tonn slakteriavfall og bein, og ca 50 tonn blod. Av dette selges ca 100 tonn til hundef\u00f4r/pelsdyrf\u00f4r. Resten, ca 400 tonn slakteriavfall og blod deponeres. 5.1 Mulige l\u00f8sninger Etter mitt skj\u00f8nn finnes det 3 mulige l\u00f8sninger. a) Fortsatt nedgravning b) Borttransport og behandling i steriliseringsanlegg c) Pelsdyr/hundef\u00f4r. Vedr. pkt. c synes denne muligheten \u00e5 v\u00e6re godt utnyttet. Den beste delen av avfallet blir alt solgt som hundef\u00f4r. Den delen av avfallet som er til overs (klauer, skolt, tarmsett), er for en stor del ikke egnet til pelsdyr/hundef\u00f4r. Vi st\u00e5r tilbake med alternativ a og b. Deponering av avfallet er dagens situasjon. Denne blir av ledelsen karakterisert som lite \u00f8nskelig. Dette fordi deponering skaper milj\u00f8forulemping, men er innenfor gjeldende bestemmelser. Videre representerer denne l\u00f8sningen en kostnad for selskapet. Det signaliseres at kostnader ved deponering vil \u00f8ke. Vi st\u00e5r da tilbake med alternativ b, borttransport og behandling i et steriliseringsanlegg. Behandling i steriliseringsanlegg er idag den eneste fullt ut forsvarlige metoden, sett ut fra et veterin\u00e6rt og milj\u00f8messig synspunkt.\n\n15 13 P.g.a. den begrensede avfallsmengde, 2tonn/pr dag, vil kravet til rasjonell transport kreve lagring utover 9 dager. Dette vil betinge frysing. Her foreligger f\u00f8lgende alternativer: a) Innfrysing av avfallet i blokk, h\u00e5ndtering p\u00e5 palle, transport i ordin\u00e6rt vogntog med fryseskap. b) Innfrysing i 4 containere for direkte transport til Mosvik. c) Innfrysing i 2 containere, transport til M\u00e5lselv med omlasting og samlasting med 2 containere fra NNS M\u00e5lselv for videretransport til Mosvik. Slakteriet har 3 nedkast for avfall, et for bein, et for hardt slakteriavfall og et for bl\u00f8tavfall (tarmer). Disse avfallsstr\u00f8mmene m\u00e5 samles. Om man vil benytte tippcontainer, traktorskuff eller lignende, m\u00e5 dette v\u00e6re et sp\u00f8rsm\u00e5l som slakteriet har den beste forutsetning for \u00e5 l\u00f8se. Dersom man velger en containerl\u00f8sning (b og c), b\u00f8r container st\u00e5 permanent p\u00e5 frysing. Avfallet som samles opp og skal t\u00f8mmes i container, b\u00f8r t\u00f8mmes i container minst 2 ganger pr dag. Dette for at man skal f\u00e5 en tilstrekkelig effektiv innfrysing. Dersom container st\u00e5r ute i 2-3 dager under fylling, for s\u00e5 \u00e5 settes p\u00e5 frysing, er vi redd for at man vil f\u00e5 en r\u00e5tten kjerne ved ankomst Mosvik etter 3-4 uker. Dersom man velger innfrysing i blokk, s\u00e5 b\u00f8r man s\u00f8rge for at alt avfall fra dagens produksjon er satt p\u00e5 frysing innen dagens slutt. Man kan her tenke seg en modell med innfrysing i \"tr\u00e5lkasser\", de sl\u00e5es ut av kassen og stables og strappes p\u00e5 pall. Denne l\u00f8sningen vil v\u00e6re langt mere arbeidskrevende enn det f\u00f8rste alternativet, men har den fordelen at det kan utnytte vogntog\n\n16 14 som kan ta returtransport. I utgangspunktet kan ikke containere ta returtransport. 5.2 \u00d8konomi Innfrysing av avfallet vil medf\u00f8re investering i et fryserom. NNS Alta har laget et kostnadsoverslag for et fryserom: Fryserom (8 x 10 x 2,5 m) m/gulv: kr R\u00f8rstrekk fra eks. kj\u00f8lemaskineri: \" Masseutskiftning, betongarbeider og arbeidskostnader: \" SUM: KR Videre har vi laget en driftskalkyle som reflekterer de h\u00e5ndterings- og driftskostnadene man vil f\u00e5 utover de kostnader man har til h\u00e5ndtering av slakteriavfall idag. Containeralternativet (alternativ c): Forutsetninger: H\u00e5ndtert mengde: Arbeidsforbruk: Brutto l\u00f8nnskostnader: Innfrysings/lagringskostnader: (inkl. finanskostn.) Transportkostnader: Pris p\u00e5 slakteavfallet: 400 tonn 765 timer 99,18 kr/time 0,25 kr/kg 1,30 kr/kg 0,90 kr/kg Dette gir f\u00f8lgende kalkyle: Salgsinntekter: kr Utgifter: Arbeidskostnader: kr Fryse/lagringskostn. kr Transportkostnader: kr Diverse kostnader: kr kr Nettokostnad: kr\n\n17 15 Dette tilsvarer en kostnad p\u00e5 ca 92 \u00f8re pr kg for \u00e5 bli kvitt avfallet. Denne l\u00f8sningen skal s\u00e5 konkurrere mot dagens l\u00f8sning, som innbefatter kostnader til bortkj\u00f8ring og deponeringsavgift. Transportkostnadene er dels innhentet fra Linjegods, dels fra en frittst\u00e5ende transport\u00f8r som har regelmessig kj\u00f8ring til og fra Troms/Finnmark. Blokkfrysing (alternativ a): Her vil vi operere med stort sett de samme kostnadene som foran, men vi antar at blokkfrysing vil kreve 1/2 \u00e5rsverk, eller kroner ekstra i l\u00f8nnskostnad. Transporten vil bli noe billigere, 90 \u00f8re pr kg. Salgsinntekter: kr Utgifter: Arbeidskostnader: kr Fryse/lagringskostn.: kr Transportkostnader: kr Diverse kostnader: kr kr Netto kostnad: kr Dette tilsvarer en kostnad p\u00e5 ca 76 \u00f8re pr kg avfall. Den siste l\u00f8sningen er den vi har minst erfaring med, b\u00e5de p\u00e5 slakteriet, transport og p\u00e5 destruksjonsanlegget. F\u00f8lgelig er det dette alternativet som inneb\u00e6rer st\u00f8rst usikkerhet.\n\n18 16 6. NNS Vads\u00f8: Jeg har ikke bes\u00f8kt slakteriet i Vads\u00f8, men jeg forutsetter at investeringer og h\u00e5ndteringskostnader er stort sett som i Alta. Med de opplysningene som foreligger for Alta, vil jeg fors\u00f8ke \u00e5 lage en oppstilling ogs\u00e5 for Vads\u00f8. Containertransport Forutsetninger: Avfallsmengde: 250 tonn Arbeidsforbruk: 650 timer Brutto l\u00f8nnskostnad: 99,18 kr pr time Innfrysing/lagringskostn. 0,40 kr/kg Transportkostnader: 1,76 kr/kg Diverse kostnader: kr pr \u00e5r Pris p\u00e5 slakteavfallet: 0,90 kr/kg Dette gir dette f\u00f8lgende kalkyle: Salgsinntekter: kr Utgifter Arbeidskostnader: kr Fryse/lagringskostn.: kr Transportkostnader: kr Diverse kostnader: kr kr Netto kostnader: kr Dette tilsvarer en kostnad p\u00e5 ca 1,64 pr kg slakteriavfall. Innfrysing i blokker Her \u00f8ker vi arbeidskostnadene til kr/\u00e5r, samt at vi reduserer transportkostnaden til kr 1,10 pr kg.\n\n19 17 Dette gir f\u00f8lgende kalkyle: Salgsinntekter: kr Utgifter Arbeidskostnader: kr Fryse/lagringskostn.: kr Transportkostnader: kr Diverse kostnader: kr kr Netto kostnader: kr Dette tilsvarer en kostnad p\u00e5 kr 1,32 pr kg avfall, for \u00e5 f\u00e5 det borttransportert og behandlet i et destruksjonsanlegg. Vi vil minne om at blokk-alternativet er den h\u00e5ndteringsm\u00e5ten vi har minst erfaring med. Videre \u00f8nsker vi \u00e5 peke p\u00e5 at det er uttalt norsk landbrukspolitikk at det skal skje en tiln\u00e6rming av v\u00e5re kraftf\u00f4rpriser til EF's priser. Dette vil over tid medf\u00f8re et fall i prisen p\u00e5 slakteriavfall.\n\n20 18 7. NNS SORTLAND NNS Sortland slakter idag ca 2000 tonn. Avfallsmengden er beregnet til 950 tonn. Bedriften har en egen linje for behandling av slakteriavfall for salg til pelsdyrf\u00f4r. Resten, ca 450 tonn deponeres. Bedriften har et \u00f8nske om \u00e5 slutte med deponeringen og levere dette avfallet til destruksjon. Sortland har den muligheten at man kan sende to og to containere om gangen, og supplere med containere fra Bod\u00f8 for \u00e5 f\u00e5 fulle jernbanevogner. For \u00e5 kunne fryselagre 2 containere, m\u00e5 man ominnrede et fryserom i kjelleretasjen. N\u00f8dvendige investeringer for \u00e5 f\u00e5 dette til vil omfatte ny og st\u00f8rre fryseromsd\u00f8r, st\u00f8rre port inn til tarmrommet, transportb\u00e5nd og vogn for flytting av containere. Av undertegnede er dette kalkulert til ca kr. Kostnader for frysing og lagring, inklusive bemanning, er stipulert til 0,25 kr/kg. Det forutsettes at man i stor grad bruker eksisterende bemanning, slik at disse kostnadene er sv\u00e6rt lave. Transportkostnader til Mosvik er beregnet til 0,85 kr/kg. Prisen p\u00e5 slakteavfallet vil ligge p\u00e5 0,90 kr pr. kg. Dette vil gi f\u00f8lgende kalkyle for lagring og borttransport av slakteriavfall fra Sortland: Salgsinntekter: kr Utgifter: Fryse/lagringskostnader: kr Diverse kostn. kr Transportkostnader kr kr Nettokostnad: kr Dette tilsvarer 0,27 kr pr kg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9de817a-ca99-4b64-8cda-247b9c354e71"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Soppel-i-hauger-i-Sola-kommune-151085b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:07Z", "text": "# S\u00f8ppel i hauger i Sola kommune\n\nN\u00e5 er de ber\u00f8mmelige brune dunkene innf\u00f8rt i Sola ogs\u00e5, men debuten gikk ikke helt problemfritt for seg.\n\nOppdatert: 03.jan.2001 07:35\n\nPublisert: 03.jan.2001 07:35\n\nHarald Maaland\n\n  \nSOLA: S\u00f8ppelet hopet seg opp etter jule\u2014 og nytt\u00e5rshelgen, og det ble for mye til at s\u00f8ppelkj\u00f8rerne greide \u00e5 hente alt til fastsatt tid. Resultatet ble overfylte boss-spann med lokket p\u00e5 vidt gap og svarte ekstrasekker i sm\u00e5 hauger rundt omkring.\n\nVi var litt uheldige med overgangen, innr\u00f8mmer overingeni\u00f8r Per Skj\u00f8restad i Sola kommune: Det var bare tre dager til \u00e5 kj\u00f8re s\u00f8ppel p\u00e5 i romjulen, og mandag var det jo ogs\u00e5 helligdag.\n\nDermed hopet det seg opp. I tillegg er ikke folk vant med sorteringen enn\u00e5 noen ser feil p\u00e5 t\u00f8mmekalenderen og setter ut den brune dunken i stedet for den svarte og omvendt. Som i Stavanger er det t\u00f8mming annenhver uke av den brune kompostdunken, og annenhver av den svarte dunken med restavfall. Sn\u00f8en gjorde ikke innkj\u00f8ringen lettere heller, sier Skj\u00f8restad.\n\nMen han tror den nye ordningen snart skal \u00abg\u00e5 seg til\u00bb, som det heter, og lover at det opphopede s\u00f8ppelet skal v\u00e6re bortkj\u00f8rt i l\u00f8pet av noen dager.\n\n**email@example.com**\n\n\n\nDet blir mye s\u00f8ppel etter en jule- og nytt\u00e5rshelg, og innf\u00f8ringen av brun dunk i Sola gjorde det ikke enklere for s\u00f8ppelkj\u00f8rerne \u00e5 f\u00e5 fjernet alt til fastsatt tid. (Foto: Knut S. Vindfallet)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "50d68f7e-d4be-4eaf-8f7c-81a32660ca5e"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Idol-Steffen-ikke-lenger-favoritt-688275b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:29Z", "text": "  - \n    \n     Har potensiale: Steffen Jakobsen har fremdeles muligheter til \u00e5 vinne Idol, men da m\u00e5 han if\u00f8lge odssetter Daniel Vassbund vise en ny side av seg selv.  FOTO: TV2 \n\n# Idol-Steffen ikke lenger favoritt\n\nGrimstadgutten Steffen Jakobsens sjanser til \u00e5 vinne Idol er mindre enn tidligere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb7217b7-4bfe-4b7a-b695-a54513234f7c"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/gar-til-purity-it", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:31Z", "text": "\n\n# G\u00e5r til Purity IT\n\nRune Kruse f\u00e5r det tekniske ansvaret for 3PAR lagringssystemer i Purity IT.\n\nFilip Roshauw\n\nPublisert: tirsdag 19. januar 2010, kl.12:15 Endret: 19. januar 2010, kl.12:15\n\n  - \n\nRune Kruse har sluttet i Brandmaster, tidligere Tools 4 Marketing, og begynt som teknisk konsulent i Purity IT AS.\n\nKruse blir med p\u00e5 \u00e5 utvide satsningen til Purity IT rundt datalagring og vil ha det tekniske ansvaret for 3PAR sine lagringssystemer sammen med Lars Olav Habberstad som tidligere jobbet i Proact. Purity IT har agenturet p\u00e5 3PAR og Exagrid i Norge.\n\n*Kjenner du noen som har byttet jobb? Tips oss\\!*\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "024c3b0c-116a-4113-9f2b-6658d1d926ed"}
+{"url": "http://docplayer.me/1209257-Rapport-brukertilfredshet-blant-parorende-til-beboere-ved-sykehjem-i-oslo-kommune-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:36Z", "text": "\n\n2 Forord Brukeruders\u00f8kelser er ett av tre elemeter som ig\u00e5r i kvalitetsm\u00e5ligssystemet for sykehjem i Oslo kommue. Kvalitetsm\u00e5ligssystemet omfatter alle sykehjem i Oslo, uavhegig av om drifte utf\u00f8res av kommue eller private. Dette er de tredje brukeruders\u00f8kelse i Oslo kommue som retter seg til p\u00e5r\u00f8rede ved sykehjem. Deltakere har v\u00e6rt p\u00e5r\u00f8rede til samtlige sykehjemsbeboere. Uders\u00f8kelse er gjort ved hjelp av KS/Kommueforlagets verkt\u00f8y Oslo, februar 2010 Gyda Berg direkt\u00f8r\n\n\n\n\n\n8 Sp\u00f8rreskjemaet er gjegitt som vedlegg 1. Det best\u00e5r av stadardsp\u00f8rsm\u00e5lee kyttet til og Oslo-sp\u00f8rsm\u00e5l. Stadardsp\u00f8rsm\u00e5lee er gruppert etter hovedkategoriee resultat for brukere, trivsel, brukermedvirkig, respektfull behadlig, tilgjegelighet og iformasjo. Bedrekommue.o tillater ikke at ma plasserer i ege sp\u00f8rsm\u00e5l uder oveevte hovedkategegorier, fordi det ville gj\u00f8re sammeligig med adre kommuer umulig. Oslo-sp\u00f8rsm\u00e5lee, som er oe f\u00e6rre e i fjor, er derfor plassert som e ege kategori til slutt i sp\u00f8rreskjemaet og resultatee foreligger som svar p\u00e5 ekelt-sp\u00f8rsm\u00e5l. Svaralterativee i sp\u00f8rreskjemaet er slik: 1 sv\u00e6rt lite grad sv\u00e6rt stor grad 5 vet ikke P\u00e5 hvert sp\u00f8rsm\u00e5l ka ma fie e gjeomsittsscore p\u00e5 skalae fra 1 til 4. Midt p\u00e5 skalae fra 1 til 4 er 2,5. Tallet N st\u00e5r for hvor mage som har svart p\u00e5 det aktuelle sp\u00f8rsm\u00e5let og er alts\u00e5 grulaget for beregige av gjeomsittet Tolkig av svaree. Kofidesialitet og represetativitet. J\u00f8disk bo- og seiorseter har 4 beboere/p\u00e5r\u00f8rede. Det abefales ikke \u00e5 opprette udereheter med f\u00e6rre e 7 deltakere, av hesy til deltakeres kofidesialitet. F\u00f8lgelig vil det ikke fies resultater for J\u00f8disk bo- og seiorseter, me deltakere ig\u00e5r i totaltallee for samtlige sykehjem. Vi gj\u00f8r oppmerksom p\u00e5 at udereheter/sykehjem som har flere e 7 deltakere ka ha f\u00e6rre e 7 respodeter p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l. Disse udereheter/sykehjem blir rapportert da det lave atallet svar ikke er oe problem for deltakeres kofidesialitet (ma vet jo ikke hvem som har svart selv om atallet er lite). Derimot er dette et problem \u00e5r det gjelder uders\u00f8kelses represetativitet. Alle v\u00e5re brukeruder\u00f8skelser iefor pleie og omsorgssektore er fullskala-uders\u00f8kelser, dvs. de s\u00f8ker \u00e5 fage opp alle mottakere, eller i dette tilfelle, alle p\u00e5r\u00f8rede til mottakere av tjeestee. N\u00e5r allikevel et lite atall persoer har svart p\u00e5 et sykehjem ka det reises sp\u00f8rsm\u00e5l om hvor represetativ disse persoees svar er for alle potesielle deltakere. Dette m\u00e5 ma ha i mete \u00e5r ma trekker koklusjoer og ragerer sykehjem p\u00e5 bakgru av slike tall. 4. Sammedrag P\u00e5r\u00f8rede til sykehjemsbeboere i Oslo kommue er godt for\u00f8yd med tilbudet. 85 proset svarer at de i stor eller sv\u00e6rt stor grad alt i alt er for\u00f8yd med sykehjemmet beboere bor p\u00e5. 6\n\n\n\n17 9. Trivsel St\u00f8rst trivsel er det samme med persoalet (gj.sitt 3,38). Mist trivsel er det samme med de adre beboere (gj.sitt 2,50) (jfr. fig. 9). Figur 9 P\u00e5r\u00f8redetilfredshet: Trivsel. \"I hvor stor grad opplever du at beboere trives...?\" 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Gj.sitt p\u00e5 det rommet ha/hu bor p\u00e5? (N=1479) 5, 12, 40, 40, 3,17 samme med persoalet? 1, 9,1 % (N=1491) 38, 50, 3,38 samme med de adre beboere? (N=1339) 17, 29, 37, 15, 2,50 Trivsel 8, 17,1 % 38, 35, 3,02 15\n\n 5, 12, 40, 40, 3,17 samme med persoalet? 1, 9,1 % (N=1491) 38, 50, 3,38 samme med de adre beboere?\")\n\n18 10. Brukermedvirkig 37,1 % av respodetee har svart at de har hatt e plalagt samtale med pleiepersoalet det siste \u00e5ret. Disse respodetee har besvart sm\u00e5let om i hvor stor grad samtale var yttig for deg som p\u00e5r\u00f8rede?. 54,1 % svarer 4 (sv\u00e6rt stor grad) og 31, 3 (gj.sitt 3,35). Dette er de h\u00f8yeste score p\u00e5 kategorie brukermedvirkig. 11, av respodetee har svart at beboere har e idividuell pla (adele vet ikkesvar er imidlertid 51,2 %). Disse respodetee har besvart sp\u00f8rsm\u00e5let om i hvor stor grad plae ble utarbeidet i samarbeid med beboere?. Her har 28,0 % svart 4 (sv\u00e6rt stor grad) og 31, 3 (gj.sitt 2,59). Dette er de laveste score p\u00e5 kategorie brukermedvirkig (jfr. fig. 10). Figur 10 P\u00e5r\u00f8redetilfredshet: Brukermedvirkig. \"I hvor stor grad opplever du at beboere f\u00e5r bestemme...?\" 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Gj.sitt hvilke hjelp ha/hu skal ha? (N=1121) 15,1 % 21, 39,1 % 24, 2,73 \u00e5r ha/hu skal legge seg og st\u00e5 opp? (N=1193) 9,0 % 15, 38,2 % 37, 3,04 \u00e5r ha/hu skal spise? (N=1282) 14, 19, 37, 27, 2,79 utarbeidet i samarbeid med beboere? (N=143) 28,0 % 12, 31, 28,0 % 2,59 utarbeidet i samarbeid med deg som p\u00e5r\u00f8rede? (N=171) 16, 10, 28,1 % 45,0 % 3,02 samtale var yttig for deg som p\u00e5r\u00f8rede? (N=553) 4,310,1 % % 31, 54,1 % 3,35 Brukermedvirkig 14, 15,0 % 34, 36,1 % 2,92 16\n\n og 31, 3 (gj.sitt 2,59).\")\n\n21 13. Iformasjo H\u00f8yest score er det p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let I hvor stor grad er du for\u00f8yd med hvor klart og tydelig persoalet sakker med beboere?. Her svarer 45,2 % 4 (sv\u00e6rt stor grad) og 34, 3 (gj.sitt 3,19). Lavest score er det p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let I hvor stor grad er du for\u00f8yd med iformasjoe beboere f\u00e5r om si helse?. Her svarer 30,0 % 4 (sv\u00e6rt stor grad) og 35, 3 (gj.sitt 2,81) (jfr. fig. 13). Figur 13 P\u00e5r\u00f8redetilfredshet: Iformasjo \"I hvor stor grad er du for\u00f8yd med...?\" iformasjoe beboere f\u00e5r om si helse? (N=1065) 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 15,2 % 19,1 % 35, 30,0 % Gj.sitt 2,81 iformasjoe beboere f\u00e5r om aktivitets- og kulturtilbud? (N=1154) 11, 17, 36, 34, 2,94 hvor klart og tydelig persoalet sakker med beboere? (N=1498) 5, 14, 34, 45,2 % 3,19 mulighete beboer har til \u00e5 klage hvis det er behov for det? (N=1036) 10, 15, 37, 36, 3,00 Iformasjo 10, 16, 36,0 % 36, 2,98 19\n\n22 14. P\u00e5r\u00f8redetilfredshet Oslo-sp\u00f8rsm\u00e5l Uder Oslo-sp\u00f8rsm\u00e5lee er det h\u00f8yest tilfredshet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om persoalet tar hesy til iformasjo du gir om beboere (3,24) (jfr. tabell 14). Figur 14 P\u00e5r\u00f8redetilfredshet. Oslo-sp\u00f8rsm\u00e5l. \"I hvor stor grad opplever du at beboere er for\u00f8yd med /I hvor stor grad.\" 1-sv\u00e6rt lite grad sv\u00e6rt stor grad 0 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Gj.sitt opplever du at persoalet tar hesy til iformasjo du gir om beboere (N=1401) 4,2 13,3 36,5 46,0 3,24 er du for\u00f8yd med samarbeid og iformasjo totalt sett (N=1503) 5,6 15,0 38,3 41,1 3,15 er du for\u00f8yd med avdeliges geerelle fysiske milj\u00f8 (N=1519) 7,7 16,3 33,8 42,1 3,10 20\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d53a2dea-8158-4a29-bcbc-62e76a4334f3"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/---Svekker-ikke-Sleipner-rapporten-35151b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:11Z", "text": "# \\- Svekker ikke \\\u00abSleipner\\\u00bb-rapporten\n\n\u00abSleipner\u00bb-dommen rokker ikke ved konklusjonene til kommisjonen som unders\u00f8kte katastrofen. Det mener f\u00f8rstelagmann Arild O. Eidesen, som ledet kommisjonens arbeid.\n\nJan Stian Vold,\n\nRapporten til unders\u00f8kelseskommisjonen ble lagt frem for to \u00e5r siden. Den inneholdt knallhard kritikk av b\u00e5de kaptein Sverre J. Hagland og HSD.\n\n\u2014 Her var det veldig mye som gikk galt samtidig, sa Eidesen til BT den gang.\n\nN\u00e5r det gjaldt Hagland, la kommisjonen vekt p\u00e5 f\u00f8lgende punkter:\n\n  - Navigat\u00f8rene visste ikke hvor de var da \u00abSleipner\u00bb gikk p\u00e5 grunn.\n\nn Besetningens opptreden bar preg av mangel p\u00e5 overordnet ledelse.\n\n  - Kapteinen og hans besetning fungerte samlet sett ikke tilfredsstillende.\n\n  - Navigat\u00f8rene fulgte ikke normaliserte rutiner for navigering og brokommunikasjon.\n\n\u2014 Etter \u00e5 ha lest dommen, kan jeg ikke se at den gir foranledning til \u00e5 omvurdere det faktagrunnlag som er kommet til uttrykk i v\u00e5r rapport, sier Eidesen til Bergens Tidende.\n\nHan \u00f8nsker ikke \u00e5 utdype det utsagnet. Lagmannen presiserer at det aldri var kommisjonens oppgave \u00e5 ta stilling til strafferettslig skyld.\n\n\u2014 Er du overrasket over mandagens dom?\n\n\u2014 Personlig uttaler jeg meg aldri om saker som st\u00e5r for retten, sier Eidesen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "501302ee-d8a7-4c0e-a54f-7b1f7d4b539a"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Vegvesenet-vil-ikke-sikre-bruene-286388b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:24Z", "text": "# Vegvesenet vil ikke sikre bruene\n\nOppdatert: 10.des.2007 16:44\n\nPublisert: 10.des.2007 16:29\n\nIne M\u00e6land Goa\n\n  \nAftenbladet.no skrev l\u00f8rdag om tre bilister som fikk vinduer og speil knust av steiner og andre gjenstander som ble kastet mot bilene. Flere av hendelsene var p\u00e5 motorveien like ved avkj\u00f8rselen til \u00c5sen.\n\nLill Christine Gulbrandsen fikk skader p\u00e5 panseret , og har f\u00e5tt taksert skaden til 7000-8000 kroner.\n\nPenger hun m\u00e5 ut med selv s\u00e5 lenge ikke politiet f\u00e5r tak i gjerningspersonene.\n\n**Vil ikke sikre**\n\nDe m\u00e5 ha st\u00e5tt enten p\u00e5 gangbroen eller ved veikanten.\n\nVegvesenet vil ikke gj\u00f8re noe for \u00e5 hindre steinkasting fra disse omr\u00e5dene.\n\n\u2013 Hvis vi skulle sikre alle bruene og andre tenkelige steder langs E39, ville det v\u00e6rt en millioninvestering. Og hadde vi sikret bare denne brua, ville gjerningspersonene funnet andre steder, sier Trond \u00c5ge Langeland, overingeni\u00f8r i Statens vegvesen S\u00f8r-Rogaland.\n\n\n\n**Politiet har navn**\n\nHan kjenner ikke til at bruer i v\u00e5rt distrikt har blitt sikret etter lignende hendelser.\n\n\u2013 Dette anses \u00e5 v\u00e6re en politisak, sier Langeland.\n\nEtterforskningsleder St\u00e5le \u00c5sberg ved Stavanger politistasjon sier at politiet har noen navn \u00e5 g\u00e5 ut fra.\n\n\u2013 Saken g\u00e5r til etterforsker av saker som gjelder unge under 18 \u00e5r. Vi har f\u00e5tt tips i saken, og trenger flere, sier \u00c5sberg.\n\n**Fire forhold meldt**\n\nMandag formiddag er til sammen fire forhold meldt til politiet. To har f\u00e5tt knust frontrute, en knust sidespeil og en har f\u00e5tt skader p\u00e5 panseret.\n\nI 2005 sikret Vegvesenet gangbrua som krysser E 39 p\u00e5 Bogafjell. Da var \u00e5rsaken at barn hadde klatret p\u00e5 rekkverket. Foreldre ved Bogafjell skole ba ogs\u00e5 Vegvesenet tette rekkverket for \u00e5 hindre kast mot veien.\n\n\u2013 \u00d8nsker noen \u00e5 kaste noe ned fra brua, vil de sannsynligvis velge \u00e5 kaste dette over rekkverket, sa seksjonsleder Eddie Westad til Aftenbladet da. Han mente det var bedre at foreldrene l\u00e6rte barna riktig trafikantatferd, gjerne i samarbeid med skolen.\n\n**LES OGS\u00c5: (30.06.2005)**\n\n\n\nTorstein Lillevik\n\n\n\nBerit Solberg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "70a23afa-f103-4e7c-82ff-bed74bfffd06"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Selger-ostesmorbrod-med-Jomfru-Maria-479647b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:53Z", "text": "# Selger ostesm\u00f8rbr\u00f8d med \"Jomfru Maria\"\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:49\n\nPublisert: 17.nov.2004 16:16\n\n  \nEn amerikansk kvinne selger et ti \u00e5r gammelt ostesm\u00f8rbr\u00f8d p\u00e5 nettauksjon - for titusener av dollar.\nsmp-stories-top-widget\n\nOg folk byr villig vekk \u2014 for i den st\u00f8rknede osten kan man tydelig se konturene av et kvinneansikt som if\u00f8lge Diana Duyser m\u00e5 v\u00e6re Jomfru Maria.\n\nDuyser stekte seg sm\u00f8rbr\u00f8det for ti \u00e5r siden, og hadde allerede tatt seg en bit, da hun oppdaget ansiktet. Selv hevder hun at br\u00f8dskiven har ligget i en vanlig plastpose siden, men at den p\u00e5 mirakul\u00f8st vis ikke har mugnet eller r\u00e5tnet. Hollywood-kvinnen har dessuten vunnet rundt 600.000 kroner p\u00e5 kasino - et hell hun selvf\u00f8lgelig tilskriver det sakrale sm\u00f8rbr\u00f8det.\n\nMan kan le av det eller la v\u00e6re, men faktum er at Duyser og sm\u00f8rbr\u00f8det har opptr\u00e5dt p\u00e5 amerikansk TV og f\u00e5tt spalteplass i en rekke aviser. Duyser la sm\u00f8rbr\u00f8det ut til salgs p\u00e5 nettauksjonen eBay p\u00e5 s\u00f8ndag, med startpris 3000 dollar. Det n\u00e5v\u00e6rende budet p\u00e5 100 millioner dollar (623 millioner kroner) er neppe seri\u00f8st ment, men tilsynelatende seri\u00f8se kj\u00f8pere har budt titusener av dollar.\n\nAuksjonshuset eBay fjernet f\u00f8rst auksjonen fra sine lister fordi de mente det var en sp\u00f8k, men gjen\u00e5pnet den da Duyser kunne bevise at hun er i besittelse av blingsen.\n\n\n\nJomfru Maria eller ikke - det er kommet inn mange bud p\u00e5 dette ti \u00e5r gamle ostesm\u00f8rbr\u00f8det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e211bb34-5280-4164-9043-ca14bae73357"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/3049064/treacle-moon-mango-thoughts-bath-and-shower-gel-500ml", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:27Z", "text": "### Beskrivelse\n\nEksotiske destinasjoner med frukt tr\u00e6r og palmer blir tankene som flyr gjennom hodet n\u00e5r man nyter denne deilige s\u00e5pen med Mango duft.\n\nTreacle Moon \u00f8nsker \u00e5 lage produkter man bare elsker \u00e5 bruke, deilige dufter, nydelig konsistens med et 'utseende' som gir badet ditt det lille ekstra. Ingen av produktene er testet p\u00e5 dyr \u2013 kun oss selv.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0b356c0-82d0-4015-b971-23a9d40f2cb7"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Fantastisk-uke-for-Dyreparken-266447b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:17Z", "text": "  - \n    \n     Tradisjonsrik: Kardemomme By er enda en av attraksjonene som trekker mest publikum i f\u00f8lge Aamodt. Her er r\u00f8verne i ferd med \u00e5 forlate byen i den stj\u00e5lne trikken.  FOTO: Vegard Nekstad \n\n# Fantastisk uke for Dyreparken\n\nBes\u00f8kstallene i Dyreparken var enorme forrige uke\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "974084bb-5e6c-498c-815b-044b371bffe4"}
+{"url": "https://babycare.no/vognpose-colibri-voksi-sommer-sort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:28Z", "text": "# Vognpose Colibri, Voksi, Sommer, Sort\n\nVoksi \u00ae Colibri er en lett og luftig vognpose i bomull, og kommer i fargene rosa, gr\u00e5, sort, bl\u00e5 og gr\u00f8nn. Yttertekstilet er i quiltet bomull med et lekkert kronem\u00f8nster.\n\n**Produktinformasjon**  \nColibri er med sitt herlige materiale en pose som varmer om v\u00e5ren og om h\u00f8sten, og som virker svalende om sommeren.  \nDenne vognposen har glidel\u00e5s i midten slik at man p\u00e5 varme dager kan \u00e5pne posen helt opp. Det er ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 fjerne fotenden av posen om man \u00f8nsker litt lufting p\u00e5 varme dager.  \n  \n**Vognpose med en rekke funksjoner**  \nVoksi \u00ae Colibri har \"usynlig\" lomme for smokk, n\u00f8kler m.m. Med det unike Voksi \u00ae strammesystemet kan vognposen strammes rundt barnet i to forskjellige st\u00f8rrelser. Vi har lagt et materiale under glidel\u00e5sene slik at det ikke fungerer som en kuldebro. Det er ogs\u00e5 mulighet for \u00e5 stramme i toppen av hodet om man \u00f8nsker en mindre luftig pose.  \n  \n**Unikt strammesystem**  \nDet unike Voksi \u00ae strammesystemet gj\u00f8r at posen vokser med barnet. Hodedelen p\u00e5 vognposen kan tilpasses om man \u00f8nsker en mindre luftig pose.  \n  \n**Produktinformasjon:**  \n\\- Tekstil i 100% bomull  \n\\- Tekstil og fyll i posen er \u00f8kotex 100 godkjent.  \n\\- Glidel\u00e5s midt p\u00e5, som gj\u00f8r at vognposen kan brukes som leketeppe  \n\\- Lengde: ca 90 cm, bredde: ca 50 cm  \n\\- Tilrettelagt for hull til vognseler  \n\\- Passer de aller fleste bag og sportsvogner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aacd775b-5d54-4043-b942-83bf7091fbf9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Grain_whisky", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:56Z", "text": "# Grain whisky\n\n**Grain whisky** er en whisky som lages av hovedsakelig en blanding av forskjellige korntyper, hovedsakelig bygg, hvete og mais.\n\n## Produksjon\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nProduksjonen av grainwhisky er stort sett lik all annen whisky og deles grovt sett i malting, mesking, fermentering, destillering og lagring. I tillegg til dette har Grain whisky ett parallelt ledd til maltingen hvor kornblandingene som skal mikses med det maltede bygget kokes for \u00e5 myke opp korn-stivelsen slik at den blir l\u00f8selig i vann. Denne kokte kornblandingen tilsettes i meskeprosessen.\n\n### Destilleringsprosess\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGrainwhisky destilleres i en coffey still^(\\[1\\]) som best\u00e5r av to hoveddeler, en analyserer og en retter (rectifier). Wash pumpes inn i toppen av av retteren hvor den f\u00f8res igjennom koiler som lar washen varmes opp av spritdamp fra analysereren. wash f\u00f8res s\u00e5 inn i toppen av analysereren og synker ned igjennom perforerte plater, mens varm damp stiger opp og tar ut alkoholen fra wash. Denne alkoholdampen f\u00f8res s\u00e5 n\u00e5 inn i bunnen av retteren som bruker alkoholdampen til \u00e5 varme wash, og motsatt wash til \u00e5 kj\u00f8le ned dampen. Ut herfra kommer da kornspriten. Dette foreg\u00e5r i en kontinuerlig prosess som gj\u00f8r at denne prosessen kan produsere langt st\u00f8rre kvanta sprit.\n\n## Smak\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nGrain whisky har en mildere smak og aroma i forhold til maltwhisky, og brukes derfor som oftest som r\u00e5stoff til blended whisky. Opp til 70 prosent av en flaske blended whisky kan best\u00e5 av grain whisky. Resten er malt whisky. Det meste av den whiskyen som selges er blended whisky.\n\n## Tilgjengelighet\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nDet er syv destillerier i Skottland som lager grain whisky, og som er ganske ukjente for forbrukerne. Det er mulig \u00e5 kj\u00f8pe flasker med grain whisky, men de kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne, og er ikke spesielt popul\u00e6re.\n\n  \n\n## Referanser\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n1.  **^** Making Grain Whisky\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "487265ee-0175-46ad-8975-b930a7c2d899"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Har-du-fatt-kansellert-flyet-ditt-201174b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:52Z", "text": "# Har du f\u00e5tt kansellert flyet ditt?\n\nHilde Kristine Misje\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:59\n\nPublisert: 21.des.2010 20:50\n\n  \n  - \n    \n     Slik har informasjonstavlene sett ut p\u00e5 mange store flyplasser i Europa de siste dagene.  FOTO: SCANPIX \n\nDette er reglene for hva du krav p\u00e5.\nFlere tusen mennesker st\u00e5r v\u00e6rfaste rundt om i Europa etter at stort sn\u00f8fall har f\u00e5tt trafikken p\u00e5 flere europeiske flyplasser til \u00e5 st\u00e5 bom fast.\n\n\u2014 Regelverket som legges til grunn n\u00e5r fly blir kansellert ved stenging av luftrom, sn\u00f8kaos eller andre ytre hendelser er EUs forordning om passasjerrettigheter. Loven er ogs\u00e5 en del av norsk luftfartslov, opplyser reisedirekt\u00f8r Rolf Forsdal i HSH til adressa.no .\n\nIf\u00f8lge Hovedorganisasjonen for handel og tjenester i Norge (HSH) er kansellering av fly p\u00e5 grunn av sn\u00f8v\u00e6r klassifisert som \"klima/v\u00e6rforhold\" i forsikringen din.\n\n\u2014 F\u00f8rste bud om du er ute og reiser er derfor \u00e5 sette seg inn i hva reiseforsikringen din dekker. Ulike forsikringer har ulike vilk\u00e5r, og du b\u00f8r spesielt lese det som st\u00e5r med liten skrift, slik at du vet hvilke unntak forsikringen din tar h\u00f8yde for, sier Forsdahl.\n\n## Flybilletter\n\nKrav knyttet til flybilletter er et forhold mellom kunde og flyselskap, og b\u00e5de EU-reglene og luftfartsloven forutsetter at du retter krav til flyselskapet. Kravene kan ogs\u00e5 rettes til reisebyr\u00e5et. Reisebyr\u00e5et kan imidlertid be deg om \u00e5 ta kontakt med flyselskapet direkte, men skal da videresende kravet ditt til flyselskapet.\n\n\u2014 Det eneste unntaket for denne regelen er pakkereiser. Da er pakkereisearrang\u00f8ren direkte ansvarlig p\u00e5 lik linje med flyselskapet, sier reisedirrekt\u00f8ren.\n\n## Krav p\u00e5 ombooking\n\nPassasjerer som blir rammet av stenging av luftrom eller sn\u00f8kaos har etter EU-reglene krav p\u00e5 valg mellom ombooking til reisem\u00e5let eller refusjon av innbetalte bel\u00f8p. Passasjerene har ogs\u00e5 krav p\u00e5 eventuell kostnadsfri retur til opprinnelig avreisested.\n\n\u2014 Her er opprinnelig avreisested der flyreisen startet, ikke hele reisen, utdyper han.\n\nN\u00f8dvendig oppholdsutgifter, som mat og innkvartering, skal ogs\u00e5 tilbys. Hvor langt forpliktelsen om oppholdsutgifter strekker seg, kommer an p\u00e5 hvor lenge man eventuelt m\u00e5 vente p\u00e5 alternativ transport. Dette er krav som flyselskapet skal st\u00e5 for, og ikke reisebyr\u00e5et. Reisebyr\u00e5ene plikter likevel \u00e5 v\u00e6re behjelpelige med ombookinger hvis flyselskapene ber dem om det.\n\nOpplever du som flypassasjerer at flygingen din blir kansellert, har du krav p\u00e5 at flyselskapet tilbyr ombooking, ogs\u00e5 til annet transportalternativ uten kostnader dersom selskapet selv ikke har mulighet til \u00e5 tilby annen flyging selv innen rimelig tid.\n\n\u2014 Rimelig tid er et vanskelig begrep, og m\u00e5 vurderes ut i fra situasjonen. Men regelen legger ikke til grunn at man kan forvente \u00e5 f\u00e5 hoppe p\u00e5 f\u00f8rste flyet som g\u00e5r. Passasjerene m\u00e5 finne seg i \u00e5 vente, men har et flyselskap \u00e8n avgang i uka kan ikke passasjerene vente en uke p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 reise hjem, mener Forsdahl.\n\nDu har ogs\u00e5 krav p\u00e5 rimelig hotell/losji, i p\u00e5vente av alternativ transport. Er det enten ikke ledige plasser eller muligheter for alternativ transport, skal flyselskapet refundere alle innbetalte bel\u00f8p for flytransporten. Dette gjelder ogs\u00e5 dersom du ikke vil akseptere den alternative transporten.\n\n## Videreflygninger\n\nHar du p\u00e5 egen h\u00e5nd eller via et reisebyr\u00e5 kj\u00f8pt en videreflyging med et annet flyselskap enn det problemrammede, har ikke krav p\u00e5 refusjon av denne billetten. Det er if\u00f8lge HSH ogs\u00e5 valide grunner for \u00e5 anse to separate billetter hos det samme flyselskapet som en og samme reise, og disse billettene skal derfor alle erstattes. Reisebyr\u00e5et har ikke noe ansvar i en slik situasjon.\n\n\u2014 Denne regelen er ikke krystallklar, og det m\u00e5 brukes skj\u00f8nn i disse problemstillingene. Har du bestilt flybilletter med altfor kort tidsmargin kan flyselskapet nekte \u00e5 erstatte billetten.\n\n## Kostnandsfri retur\n\nM\u00e5 du avbryte en p\u00e5begynt reise der du har sammenhengende billett med samme selskap, har du krav p\u00e5 full refusjon av billettutgiftene dine, samt kostnadsfri retur tilbake til ditt opprinnelige avreisested.\n\nDersom det er tog eller buss som er aktuell transport ved returneringen til avreisested skal ogs\u00e5 hotellovernatting og forpleining i p\u00e5vente av returtransport dekkes.\n\nDersom du derimot avsl\u00e5r tilbud om for eksempel tog dagen etter, og i stedet vil vente p\u00e5 flyplassen i h\u00e5p om at det skal dukke opp l\u00f8sninger for at du kan gjennomf\u00f8re flyturen, har du ikke krav p\u00e5 forpleining eller dekking av utgifter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80f66346-9066-41ab-a27b-caa20a0255ea"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1923721/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:42Z", "text": "\n\n  \n\n\n\n\n  \n\n 4  Videref\u00f8re tiltak i eksisterende plan \u2022 S\u00f8rge for at m\u00e5lene og adressat for tiltak er tydelig \u2022 Bred prosess ved tiltaksutforming \u2022 Sikre tydelig beskrivelse av kompetansetiltak \u2022 Sikre bredde i sammensetningen av kompetansetiltak \u2022 Tilgjengeliggj\u00f8re samling av best praksis \u2022 Videref\u00f8re bruk av stimuleringsmidler\n\n\n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b38af7e-bc29-45d0-b161-b9d9bfe8c30b"}
+{"url": "http://docplayer.me/732809-Arsrapport-2013-styrets-beretning-balanse-resultat-kontantstromoppstilling-og-noter-entercard-norge-as.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:46:19Z", "text": "\n\n2 STYRETS BERETNING Virksomhetens art og lokalisering EnterCard Norge AS utsteder kreditt- og betalingskort til det norske og danske markedet, gjennom banker, samarbeids partnere og gjennom direkteutstedelse. Effektiv og rasjonell drift sammen med h\u00f8ye volumer og de utl\u00e5n som derav f\u00f8lger, danner grunnlaget for selskapets inntjening. Banker og andre samarbeidspartnere mottar salgsprovisjon per solgte kort og portef\u00f8ljeprovisjon beregnet av omsetning og renteb\u00e6rende utl\u00e5n. Selskapet er lokalisert i Oslo og Trondheim, samt en filial i K\u00f8benhavn, Danmark. Eierforhold Selskapet er 100 % eiet av svenske EnterCard Holding AB, som igjen eies med 60 % av svenske Swedbank og 40 % av britiske Barclays Bank. Fortsatt drift Resultatet for \u00e5ret er i tr\u00e5d med de budsjett og planer som ligger til grunn for selskapets drift og utvikling. Selskapet har en solid kapitaldekning og styret bekrefter at forutsetningen for fortsatt drift anses \u00e5 v\u00e6re til stede. Fortsatt drift er derfor lagt til grunn for \u00e5rsberetningen og \u00e5rsregnskapet med kontantstr\u00f8moppstilling og noter. Fremtidsutsikter Det forventes at den stadig tiltagende aksept av kreditt- og betalingskort som betalings instrument i Norge og Danmark fortsetter. Dette gir grunnlag for fortsatt vekst i antall kort og tilh\u00f8rende utl\u00e5n i markedet. EnterCard Norge AS planlegger ytterligere vekst i prioriterte segmenter av markedet for kreditt- og betalingskort. Det ventes at selskapet vil ha en god \u00f8konomisk utvikling i \u00e5rene fremover. Arbeidsmilj\u00f8et EnterCard Norge AS har bedriftslegeordning med \u00e5rlig kontroll av samtlige ansatte, samt \u00e5rlig bes\u00f8k av fysioterapeut med ergonomisk r\u00e5dgivning mht. til arbeidsstilling og utforming av arbeidsplassen. Det er valgt verneombud i Oslo og Trondheim. Verneombudene trekkes inn i prosjekter som har konsekvenser for arbeidets utf\u00f8ring og organisering. Selskapet har personalh\u00e5ndbok, etisk h\u00e5ndbok og arbeidsreglement. Det holdes jevnlig faglige og sosiale selskapssamlinger som bidrar til \u00e5 vedlikeholde og utvikle et godt milj\u00f8 blant de ansatte i tillegg til helsefremmende tiltak. Det er i l\u00f8pet av \u00e5ret registrert sykefrav\u00e6r med dager som tilsvarer 4 % av total arbeidstid. En betydelig del av frav\u00e6ret er knyttet til enkeltansatte som var langtids frav\u00e6rende gjennom \u00e5ret. Det er ikke registrert uhell eller skader p\u00e5 noen av arbeidsstedene. EnterCard Norge AS - \u00c5rsrapport\n\n\n\n3 Forhold som kan p\u00e5virke det ytre milj\u00f8 Selskapets virksomhet forurenser ikke det ytre milj\u00f8. Det er etablert en ordning for h\u00f8y grad av resirkulering av papiravfall. R\u00f8yking er ikke tillatt i noen av selskapets lokaler. Organisasjon og personale Per hadde selskapet 198 medarbeidere, hvorav 104 lokalisert i Oslo, 50 i Trondheim, og 44 medarbeidere i filialen i Danmark. Godtgj\u00f8relsesordning Hovedprinsippene for fastsettelse av godtgj\u00f8relse Forskrift om godtgj\u00f8relsesordninger i finansinstitusjoner m.v., fastsetter at foretaket skal offentliggj\u00f8re informasjon om hovedprinsippene for fastsettelse av godtgj\u00f8relse, kriterier for fastsettelse av eventuell variabel godtgj\u00f8relse, samt kvantitativ informasjon om godtgj\u00f8relse til ledende ansatte, til ansatte med arbeidsoppgaver av vesentlig betydning for foretakets risikoeksponering, til ansatte med kontrolloppgaver og tillitsvalgte med tilsvarende godtgj\u00f8relse. Styret i EnterCard Norge AS har gitt retningslinjer for godtgj\u00f8relse som omfatter alle ansatte og alle former for finansiell godtgj\u00f8relse til EnterCards ansatte. Retningslinjene fastsetter at total bel\u00f8nning skal gis p\u00e5 bakgrunn av en helhetlig vurdering av EnterCard s resultater Total bel\u00f8nning skal utformes slik at den ikke bidrar til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re konsernet u\u00f8nsket risiko. Bel\u00f8nningen skal v\u00e6re konkurransedyktig, men samtidig kostnadseffektiv for konsernet. Grunnlaget for eventuell variabel godtgj\u00f8relse er kalkulert over en fler\u00e5rig periode for \u00e5 hensyn ta de underliggende forretningssykluser, risikoer og langsiktige virksomhetsinteresser. Variabel godtgj\u00f8relse avhenger av konsernets m\u00e5l, funksjonens m\u00e5l og den individuelles innsats. Sammensetningen av fast og variabel godtgj\u00f8relse er i sunn balanse, og den faste delen utgj\u00f8r en st\u00f8rre og betydelig del av den totale godtgj\u00f8relsen, slik at ansatte ikke skal v\u00e6re avhengige av den variable delen. Pensjonsordning skal sees i sammenheng med \u00f8vrig godtgj\u00f8relse og skal gi konkurransedyktige betingelser. Pensjonsordning og sluttvederlag m\u00e5 ikke i sine ulike komponenter eller i sum v\u00e6re egnet til \u00e5 skade EnterCards omd\u00f8mme. Etterl\u00f8nnsordninger skal som hovedregel ikke gis. Imidlertid vil konsernet respektere tidligere inng\u00e5tte avtaler. Styret i EnterCard Norge AS har et godtgj\u00f8relsesutvalg, som ogs\u00e5 er konsernets kompensasjonsutvalg. EnterCard Norge AS - \u00c5rsrapport\n\n\n\n\n\n5 EnterCard s m\u00e5lstrukstur for 2013 er basert p\u00e5 v\u00e5r langsiktige strategi, og er derfor knyttet til v\u00e5re fem hovedfokusomr\u00e5der som er en del av alt vi gj\u00f8r: selskap, kunde, kollega, samfunnsansvar og kontroll. Selskap handler om \u00e5 levere verdi til EnterCard som selskap og v\u00e5re aksjon\u00e6rer gjennom god avkastning ved \u00e5 fokusere p\u00e5 kostnadskontroll. Kunde handler om \u00e5 levere verdi for v\u00e5re kunder gjennom gode tjenester og god service. Kollega handler om \u00e5 v\u00e6re en attraktiv arbeidsgiver, hvor engasjement og utvikling st\u00e5r i fokus. Samfunnsansvar handler om \u00e5 gi tilbake til samfunnet og milj\u00f8et vi opererer i. Til slutt, Kontroll handler om \u00e5 operere i samsvar med interne og eksterne krav, og \u00e5 minimere risiko vi er utsatt for. EnterCard f\u00f8lger kontinuerlig opp og m\u00e5ler de faktiske resultater p\u00e5 alle disse omr\u00e5dene for \u00e5 sikre langsiktig verdiskapning og m\u00e5loppn\u00e5else. Metoden for den faktiske beregning av variabel godtgj\u00f8relse skal i hovedsak v\u00e6re betinget av risikojustert avkastning p\u00e5 kapital. B\u00e5de n\u00e5v\u00e6rende og fremtidige risikoer tas i betraktning. Videre tas de faktiske kostnadene for kapital og likviditet som virksomheten krever ogs\u00e5 hensyn til. Likestilling og antidiskriminering Selskapet har som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re en arbeidsplass der det r\u00e5der full likestilling mellom kvinner og menn, og har innarbeidet EnterCard Group Gender Equality and Diversity Policy, som tar sikte p\u00e5 at det ikke forekommer forskjellsbehandling grunnet kj\u00f8nn. I selskapet som helhet er 102 av totalt 198 stillinger besatt av kvinner og i adm. direkt\u00f8rs ledergruppe er 6 av 10 kvinner. Selskapet arbeider aktivt for \u00e5 forhindre diskriminering som f\u00f8lge av nedsatt funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion eller livssyn. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, l\u00f8nns- og arbeidsvilk\u00e5r, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. EnterCard er en internasjonal virksomhet, der mange nasjonaliteter er representert b\u00e5de i styret og blant de ansatte. Finansiell risiko Selskapet har ingen vesentlig eksponering i verdipapirer, og s\u00e5ledes ingen markedsrisiko knyttet til slike instrumenter. Som finansinstitusjon har selskapet en kredittrisiko. Denne gjenspeiles i tapsavsetningene som per var 354 mill kr. Avsetningene er foretatt med basis i tapsforskriften og i retnings linjene i IAS39 under IFRS og ut fra den \u00f8konomiske risiko som per vurderes \u00e5 ligge i v\u00e5r portef\u00f8lje. I beregningen er det tatt hensyn til makro\u00f8konomiske forhold i henhold til generelle retningslinjer gitt av Finanstilsynet. Selskapets likviditetsrisiko er knyttet til v\u00e5r funding gjennom Swedbank og Barclays Bank. Denne er gjennom tre\u00e5rs fastrentetransjer, der 1/12 fornyes hvert kvartal, avstemt mot den l\u00f8petidsrisiko som ligger i selskapets utl\u00e5n til kunder. Selskapet har en viss markedsrisiko knyttet til potensielle variasjoner i kundeatferd m\u00e5lt opp mot l\u00f8petid for selskapets fastrenteinnl\u00e5n. Denne risikoen anses ikke vesentlig for vurderingen av regnskapet. Selskapet har en valutarisiko knyttet til virksomheten i Danmark. Denne valutarisikoen er etter EnterCards vurdering uvesentlig. EnterCard Norge AS - \u00c5rsrapport\n\n\n\n6 Regnskap Det fremlagte regnskap med tilh\u00f8rende balanseoppstilling, resultatoppstilling, kontantstr\u00f8moppstilling og noter gir en rettvisende oversikt over selskapets resultat og utvikling, og dets stilling. De mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer selskapet st\u00e5r overfor, er vurderingene av utl\u00e5n og tilh\u00f8rende tapsnedskrivninger basert p\u00e5 objektive hendelser. Resultat EnterCard Norge AS hadde i 2013 et overskudd etter skatt p\u00e5 447,4 mill kr. I 2012 var overskuddet 397,8 mill kr. Resultat f\u00f8r skatt ble 621,9 mill kr mot 555,5 mill kr \u00e5ret f\u00f8r. Resultatutviklingen anses tilfredsstillende og er i tr\u00e5d med budsjetter og planer lagt til grunn for selskapets videre drift og utvikling. Inntekter Netto renteinntekter i 2013 var 1.275,2 mill kr mot 1.122,9 mill kr i Andre driftsinntekter (netto) var samlet 20,7 mill kr, omtrent 11 mill kr lavere enn \u00e5ret f\u00f8r. Driftskostnader Samlede driftskostnader ble i ,7 mill kr sammenliknet med 636,2 mill kr \u00e5ret f\u00f8r. Herav var 190,7 mill kr personalkostnader mot 167 mill kr \u00e5ret f\u00f8r, 428,2 mill kr andre administrasjonskostnader mot 427,3 mill kr i 2012 og 15 mill kr av- og nedskrivninger mot 40,5 mill kr \u00e5ret f\u00f8r. Tap p\u00e5 utl\u00e5n I 2013 bokf\u00f8rte EnterCard Norge AS 144,1 mill kr i tapskostnader mot 95,6 mill kr i I bel\u00f8pet inng\u00e5r kr 148,3 mill kr i konstaterte tap i 2013 mot kr 166,4 mill kr \u00e5ret f\u00f8r. Selskapet er tilfreds med utviklingen i tapskostnadene. Forskings- og utviklingsaktiviteter Selskapet arbeider kontinuerlig med utvikling av nye teknologiske l\u00f8sninger. For at prosjekter i form av utvikling skal settes i gang forutsettes det en positiv n\u00e5verdi. Forventet inntjening p\u00e5 utviklingsaktiviteter i selskapet er h\u00f8yere enn investeringskostnaden. Balanse Utl\u00e5n Pr var brutto utl\u00e5n mill kr. Veksten gjennom 2013 var mill kr, eller 12,7 %. \u00c5ret f\u00f8r var veksten 817,3 mill kr eller 9,0 %. Etter fradrag av tapsreserveringer ble netto utl\u00e5n mill kr mot mill kr \u00e5ret f\u00f8r. Pr utgjorde tapsreserveringene 354 mill kr eller 3,4 % av brutto utl\u00e5n. Innl\u00e5n EnterCard Norge AS sitt fundingbehov dekkes gjennom trekkrammer hos de ultimate eierbankene, \u00e9n i Swedbank, og \u00e9n i Barclays Bank. Per var rammene trukket opp til mill kr i begge bankene. EnterCard Norge AS - \u00c5rsrapport\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eda3b38-5380-4930-a923-e524c3e60695"}
+{"url": "https://loine.wordpress.com/2011/09/25/early-reviews-for-crazy-stupid-love-have-been-positive/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:54Z", "text": "\n\n## Early reviews for Crazy, Stupid, Love have been\u00a0positive\n\nPostet den september 25, 2011 by Linn \n\n**I dag har jeg hatt den store forn\u00f8yelsen av \u00e5 se Crazy, Stupid, Love sammen med tre av mine samboere.**\n\n\n\nJeg vet filmen ikke kommer til Norge f\u00f8r 30 september, men her i England hadde den premiere allerede p\u00e5 fredag.\n\nNoe som overrasket meg, var at kinosalen ikke var mer enn halvfull. Jeg hadde trodd at det skulle v\u00e6re flere folk der, n\u00e5r det tross alt bare er et par dager siden den f\u00f8rst begynte \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 kino.\n\nMannen som solgte oss billettene var av det snille slaget. S\u00e5 til tross for at kun en av oss faktisk har studentbevis, ga han oss alle studentpris p\u00e5 filmen. Alts\u00e5 betalte vi kun 7 pund hver. Og jeg m\u00e5 si at, etter min mening, fikk vi valuta for pengene v\u00e5re.\n\nFilmen var i bunn og grunn underholdende fra start til slutt. Det var et par scener som kanskje kunne v\u00e6rt droppet uten at det ville ha hatt noe \u00e5 si for filmen, men helhetsinntrykket p\u00e5 filmen var absolutt positivt.\n\nSkuespillerne gjorde en fenomenal jobb. Ryan Gosling, som spilte forf\u00f8reren Jacob, sjarmerte virkelig meg i alle fall. Jeg er sikker p\u00e5 at alle kvinnelige individer i kinosalen, var greit forn\u00f8yde med alle scenene hvor skuespilleren viste fram veltrente magemuskler.\n\nSteve Carell spiller mannen Cal som ser livet sitt falle i ruiner, n\u00e5r hans kone forteller han at hun \u00f8nsker en skillsmisse, og at hun har hatt en aff\u00e6re med en mann p\u00e5 jobb. Man kan ikke annet enn \u00e5 le av alle hans patetiske fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 virke mandig og spennende.\n\nVi treffer ogs\u00e5 andre kjente fjes, som Julianne Moore, Emma Stone, Josh Groban, Kevin Bacon, og mange fler. Hele historien er en eneste salig r\u00f8re, og jeg kan ikke annet enn \u00e5 anbefale dere \u00e5 se den. Liker du ikke historien, kan du alltids kose deg med \u00e5 studere magemusklene til Ryan Gosling, som selvf\u00f8lgelig dukker opp mer enn \u00e9n gang il\u00f8pet av de 118 minuttene filmen varer.\n\nJeg vet i alle fall at dette er en film jeg kommer til \u00e5 se flere ganger, ganske enkelt fordi jeg finner den underholdende, romantisk og en smule bisarr.\n\n\n\n*I've seen Crazy, Stupid, Love today, and I loved it. Ryan Goslings abs alone, is a good reason for seeing it. The movie is both entertaining, romantic and a little bizarre.\u00a0*\n\n### 6 svar til *Early reviews for Crazy, Stupid, Love have been\u00a0positive*\n\n1.   Have You Met Miss Jones? sier:\n    \n    september 25, 2011, kl. 8:04 am\n    \n    Disse bildene alene er jo grunn nok til \u00e5 se den\ud83d\ude1b\n    \n      -  Linn sier:\n        \n        september 30, 2011, kl. 5:55 pm\n        \n        Hehe, ja ikke sant\ud83d\ude00\n        \n2.   Tonje sier:\n    \n    september 25, 2011, kl. 11:53 am\n    \n    Gleder meg til den kommer til Norge. Skal definitivt se den. Og sant som du sier, Ryan Gosling er grunn nok alene til \u00e5 se den\ud83d\ude00\n    \n      -  Linn sier:\n        \n        september 30, 2011, kl. 5:55 pm\n        \n        Jeg satt bokstavelig talt og siklet ;p\n        \n3.   Elizabeth Michelle sier:\n    \n    september 25, 2011, kl. 1:58 pm\n    \n    Oh la la\ud83d\ude09 Denne skal eg se\\!\ud83d\ude00\n    \n      -  Linn sier:\n        \n        september 30, 2011, kl. 5:55 pm\n        \n        You should\\!\ud83d\ude00\n        \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bcd647fa-fe5d-4d87-98ab-750db802e31a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Walter_Godefroot", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:43Z", "text": " Landevei (1965, 1972)\n\nAndre\n\nGent-Wevelgem (1968)  \nFlandern rundt (1968, 1978)\n\n-----\n\nWalter Godefroot p\u00e5 Commons\n\n**Walter Godefroot** (f\u00f8dt 2. juli 1943 i Gent, Belgia) er en tidligere belgisk profesjonell landeveissyklist og sportsdirekt\u00f8r.\n\nSom aktiv syklist var Godefroot spesialist p\u00e5 endagsklassikerne, og vant tre av de s\u00e5kalte Monumentene; Li\u00e8ge-Bastogne-Li\u00e8ge (1967), Paris-Roubaix (1969) og Flandern rundt (1968 og 1978). I Tour de France tok Godefroot 10 etappeseire, blant annet vant han sisteetappen i 1975, da rittet for f\u00f8rste gang hadde m\u00e5lgang p\u00e5 Champs-\u00c9lys\u00e9es. Han vant ogs\u00e5 den gr\u00f8nne tr\u00f8ya sammenlagt i 1970.\n\nEtter at han la opp som syklist jobbet han som sportsdirekt\u00f8r for sykkellagene IJsboerke, Capri Sonne, Lotto og Weinmann. I 1992 ble han ansatt som sportsdirekt\u00f8r for Team Telekom (senere T-Mobile), og ble der til han m\u00e5tte g\u00e5 av etter dopingskandalene i laget f\u00f8r Tour de France i 2006. Egentlig hadde han planer om \u00e5 trekke seg fra sykkelsporten for godt, men etter \u00f8nske fra Alexandre Vinokourov tok han s\u00e5 jobben som leder for Team Astana, men forlot klubben \u00e5ret etter, da laget ble kastet ut av Tour de France 2007 p\u00e5 grunn av mistanke om dopingbruk.\n\nTre ganger i sin karriere ble Godefroot diskvalifisert etter \u00e5 ha avlagt positive dopingtester, og var ogs\u00e5 leder for Telekom-laget i den perioden den danske syklisten Bjarne Riis i senere tid har innr\u00f8mmet utstrakt bruk av ulovlige dopingpreparater.\n\nI dag eier og driver Godefroot en sykkelbutikk i den belgiske byen Deurle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b35aaab-536c-4bb5-ae1a-59b9ae052bd3"}
+{"url": "http://www.mytaste.no/s/til-den-syke.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:07Z", "text": "\n\n## \n\nSykt godt\n\nN\u00e5r iskrembasen er helt kall, hell blandingen i iskremmaskin og kj\u00f8r **den** **til** isen er frosset. Jeg har g\u00e5tt og hatt lyst **til** \u00e5 fors\u00f8ke salt karamell-iskrem lenge, og m\u00e5 innr\u00f8mme at jeg ble veldig, veldig glad da hun lyste opp ved forslaget\n\nfysen p\u00e5 noe godt sunt og godt matbiblioteket.blogspot.no\n\n\n\nF\u00f8rste sykt kjipe trenings\u00f8kt.\n\nVar innmari skeptisk etter at Silje Mariela har sagt at det kommer **til** \u00e5 v\u00e6re kjipt **den** f\u00f8rste uka. Gleder meg **til** i morgen\n\ngode trenings\u00f8kter fratjukktilsmukk.com\n\n\nSYK og OVERVEKTIG av KYLLING OG LAKS.....\n\nMen n\u00e5 er det dessverre s\u00e5nn at alt er i utvikling og **verden** blir stadig flinkere **til** \u00e5 eksperimentere og trylle frem nye metoder for det meste og dette gjelder ogs\u00e5 matindustrien\n\n\npsykisk syk del 1\n\n**Den** ene **kvelden** knakk jeg totalt sammen fikk blackout og \u00f8nsket bare og ta livet mitt, jeg var p\u00e5 vei **til** og gj\u00f8re det men heldigvis noe jeg er utrolig glad for n\u00e5 i dag var at min kj\u00e6re gode mann stoppet meg\n\ntil den syke junemartinsen.blogg.no\n\n\nSykt god bl\u00e5b\u00e6rpai p\u00e5 1-2-3\n\nEtterp\u00e5 er **den** sakte men sikkert blitt endret **til** en variant som jeg synes smaker bedre. Jeg liker godt at matoppskrifter ikke er statiske, men at hum\u00f8r og innhold i kj\u00f8leskap og skuffer **til** enhver tid ogs\u00e5 kan p\u00e5virke de valgene man tar n\u00e5r det gjelder ingredienser i matretter\n\nginagranum.wordpress.com\n\n\n\npassion4cakes.blogg.no\n\n 15  Lagre  \n\n\n\n\n\nPower start og trening n\u00e5r du er syk\n\nOg du kan ende med \u00e5 v\u00e6re syk lenger om du ikke lytter **til** kroppens signaler. Ingen egg eller cottage cheese **denne** morgenen, alts\u00e5\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdcd7e60-9faa-4412-9b2c-98321a2efcc5"}
+{"url": "http://www.fdm-travel.dk/usa/bryce-canyon/bryce-canyon-resort.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:28Z", "text": "Bestil et tilbud og f\u00e5 mere information om v\u00e6relser, forplejning, flyvetider, mm.\n\n\n\nLeave your luggage with us and take your lunch as you venture out on beautifully paved roads to see world class scenic attractions. Aside from visiting Bryce Canyon, you'll want to take some time to visit old western towns, historical locations and scenic byways and backways. Other days could be spent taking an ATV ride, Guided Van Tour, Mountain Biking, Riding Horses, and much more. Our rooms include air conditioning, cable TV, and private bath. Our facilities include a barbeque pit, picnic area, volleyball area, horse-shoes, covered pool, gift shop, wheel chair access, newsstand, restaurant, and 24 hour security.\n\n  \n    Ja tak, jeg deltager i FDM travel A/S' l\u00f8bende konkurrencer om lodtr\u00e6kning af pr\u00e6mier og rejsegavekort ved at modtage e-mails med rejsenyheder og gode rejse-relaterede tilbud fra FDM travel A/S og Forenede Danske Motorejere (FDM). Jeg giver samtidig samtykke til, at FDM travel A/S og FDM m\u00e5 dele mine oplysninger med hinanden, og hver is\u00e6r og i f\u00e6lleskab m\u00e5 bruge oplysningerne til at markedsf\u00f8re sig over for mig.  \n      \n    Jeg kan n\u00e5r som helst framelde nyhedsbrevet og tilbagekalde samtykket.\n    \nDenne side er udskrevet d. 22. oktober 2016 fra  \nhttp://www.fdm-travel.dk/usa/monument-valley/  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbf8f4fb-4f1a-4e0d-98e5-1aeaa9b360de"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/slik-fjernstyrer-du-pc-en-med-mobilen/130535", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:49Z", "text": "# Slik fjernstyrer du PC-en med mobilen\n\nMed denne appen f\u00e5r du gratis mobiltilgang til alt du har lagret p\u00e5 datamaskinen.\n\n  - Kommentarer (0)\n  - Vegard Haugen\n  - 15\\. feb. 2012 - 00:00\n\nDet finnes flere mobilapper som lar deg fjernstyre datamaskiner via en mobiltelefon. De mest kjente er Log Me In Ignition, Xtralogic Remote Desktop Client og Team Viewer, og koster normalt fra 150 kroner og oppover \u2013 avhengig av hva slags mobil du har.\n\nTeam Viewer kan du imidlertid bruke helt gratis til private- og ikke-kommersielle form\u00e5l, en ordning som baserer seg p\u00e5 at du \u00e6rlig oppgir hvordan du har til hensikt \u00e5 bruke tjenesten. Bruker du den i jobbsammenheng anmoder utgiveren at du kj\u00f8per lisens.\n\nVi har sett n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan Team Viewer fungerer, ettersom den i utgangspunktet kan brukes gratis. Likevel er det verdt \u00e5 merke at det finnes betalingsapper for fjernstyring som gir deg litt bedre funksjonalitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1acc3130-d924-4f6d-8824-395837ef2620"}
+{"url": "http://www.klikk.no/mote/menn/herreshorts-1675628.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:42Z", "text": "# Herreshorts\n\n## Beg\u00e5r du fortsatt denne \u00abd\u00f8dssynden\u00bb?\n\n\n\nBEST \u00c5 DROPPE: Stylist og personlig shopper Elin M\u00e5nsson mener synlige sokker til korte klesplagg generelt er veldig uheldig. - Det kan v\u00e6re trendy, men personlig er jeg ikke en fan, sier hun. \u00a9 FOTO: Getty Images\n\nTove Eggen,\n\nOppdatert 25.7.16\n\nPublisert 23.7.16\n\nDet er utvilsomt digg \u00e5 endelig ta frem shortsen igjen til noe mer en trening og ferier.\n\nFor n\u00e5r v\u00e6ret og dermed antrekket blir lettere, blir hum\u00f8ret det samme.\n\nMen shortsen kan faktisk v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 style \u2013 og det er spesielt resten av antrekket som kan by p\u00e5 problemer, s\u00e5 pass p\u00e5 at du styrer unna de verste tabbene.\n\n### Fortsatt en \"d\u00f8dssynd\"\n\n\\- Sokker til shorts funker bare hvis du har p\u00e5 shorts i forbindelse med sporter som golf, tennis og jogging. Noen kan ogs\u00e5 komme unna med sokker hvis de vil ha en mer \u00abpreppy\u00bb stil.\n\nDet sier moteekspert og country manager Andreas Tangberg ved Polhem PR.\n\n\\- Ellers tror jeg de fleste n\u00e5 vet at sokker i sandaler er en \"d\u00f8dssynd\", legger Tangberg til.\n\nStylist og personlig shopper ved Str\u00f8mmen Storsenter, Elin M\u00e5nsson, kunne ikke v\u00e6rt mer enig.\n\n**- Synlige sokker til korte klesplagg er generelt veldig uheldig. Det kan v\u00e6re veldig trendy, men personlig er jeg ikke en fan.**\n\nTangberg har et godt tips til deg som fortsatt \u00f8nsker \u00e5 bruke sokker i skoene, uten at de synes.\n\n\\- P\u00e5 sommeren sverger jeg til halvsokker som ikke synes i skoene. Dette g\u00e5r dog ikke til sandaler eller til for eksempel loafers.\n\n### Riktige sko til shorts\n\nN\u00e5r det kommer til shorts og skovalg kan det ofte v\u00e6re litt vanskelig \u00e5 finne et par som funker til b\u00e5de shortsen og antrekket som helhet.\n\nMen moteekspertene har noen sikre vinnere p\u00e5 lur.\n\n**- Jeg syns at sneakers og klassiske Converse-sko alltid fungerer til hverdagsbruk. Til en litt penere anledning kan man bruke loafers eller avslappet pensko med sn\u00f8ring, r\u00e5der M\u00e5nsson.**\n\nTangberg er enig i at loafers, high-tops, sneakers og sandaler er helt riktig til shorts, men det er ett par han anbefaler deg \u00e5 styre unna.\n\n**- Bruk ALDRI typiske dressko til shorts\\! Det funker d\u00e5rlig uten sokker, og i tillegg vil de sjeldent passe helt inn sammen med shortsen \u2013 uansett hvor \"fin\" den m\u00e5tte v\u00e6re.**\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\n \n\n### Lengden p\u00e5 shortsen er avgj\u00f8rende\n\nJoda, det finnes en god del forskjellige lengder p\u00e5 herreshortsen ogs\u00e5, og i tillegg er det blitt mer vanlig \u00e5 justere p\u00e5 lengden selv ved \u00e5 rulle eller brette opp hemmen.\n\n**- Jeg tenker at en hverdagsshorts b\u00f8r rekke til rett over kneet. Blir den altfor kort kan det bli litt for casual og en smule vulg\u00e6rt. Blir den for lang, blir den for \"preppy\", mener Tangberg.**\n\n\\- De beste hverdagsshortsene er de du kan rulle litt opp eller ned ettersom anledningen, legger han til.\n\nMen skal du f\u00f8rst justere p\u00e5 lengden er det if\u00f8lge M\u00e5nsson spesielt to ting du b\u00f8r v\u00e6re forsiktig med.\n\n**- Pass p\u00e5 at shortsen ikke blir for stram rundt l\u00e5ret n\u00e5r du bretter den opp, og selvsagt at den ikke blir *for* kort.**\n\n\\- Man b\u00f8r ogs\u00e5 passe p\u00e5 at shortsen ikke er for vid slik at folk ser rett hjem i \u00abpengepungen\u00bb n\u00e5r du bretter den opp og setter deg ned. Er den for trang vil du ogs\u00e5 f\u00e5 en motsatt \u00abmuffin-top\u00bb p\u00e5 l\u00e5ret som sjelden er flatterende, legger Tangberg til.\n\nHan minner ogs\u00e5 om at du b\u00f8r dobbeltsjekke i speilet at begge beina er mer eller mindre symmetriske i lengden.\n\n### Shorts til formelle anledninger\n\nDet har blitt mer og mer popul\u00e6rt \u00e5 ty til en penere og mer formell shorts til for eksempel hagefester, og til og med utend\u00f8rs bryllupsfester.\n\nMen hvor \"pen\" m\u00e5 shortsen v\u00e6re for at den blir pyntet nok?\n\n**- En chinos-shorts i bomull kan absolutt fungere til finere settinger hvis den er litt tykkere i stoffet, forteller M\u00e5nsson.**\n\nTangberg tipser om at materiale og lengde er viktig her.\n\n**- Til hagefester synes jeg shortsen b\u00f8r ha finere materialer som for eksempel lin, og den burde g\u00e5 helt ned til kn\u00e6rne \u2013 eventuelt til litt under kn\u00e6rne ogs\u00e5.**\n\nSHORTSER (f.v.): Carhartt Swell Wichita Shorts Safari/duke blue rigid/Zalando, kr 699. Tiger of Sweden Hills Shorts, kr 1499. BOSS Orange Shorts light pastel blue, kr 749. Premium by Jack & Jones Tailored Shorts, kr 599,95. Kappahl Str\u00f6mberg Shorts, kr 399. Filippa K Liad Shorts mescal/Zalando, kr 1395. \u00a9 FOTO: Produsenten\n\n### Trendy med denim\n\n*Hva er \u00e5rets trendshortser?*\n\n**- Vi vil se mye denimshorts i ulike vasker, alts\u00e5 fargeavslutninger, og varianter. Det kommer ogs\u00e5 en del kortere shortser i diverse farger og m\u00f8nstre, forteller Tangberg.**\n\nM\u00e5nsson er enig.\n\n\\- Vi ser jo mye av de litt kortere versjonene av shortsen i butikk akkurat n\u00e5. Noen er ogs\u00e5 litt mer fargerike og mer m\u00f8nstrete enn tidligere. Shortsen har helt enkelt blitt litt mer v\u00e5gal.\n\n\\- Men den klassiske Levi's-shortsen er jo alltid aktuell og et sikkert kort, legger hun til.\n\n### Skill deg ut\n\nKlesekspertene heier ogs\u00e5 p\u00e5 at menn skal blir flinkere til \u00e5 bruke shorts som en del av et gjennomtenkt og moteriktig antrekk, og ikke noe du bare slenger p\u00e5 deg fordi det tilfeldigvis er varmt.\n\n**- Jeansshorts til en strikket genser og et par kule boots ser utrolig bra ut\\! Da f\u00e5r du et antrekk som passer til en litt mer trendy mann, og er like perfekt i mai som i september, sier M\u00e5nsson.**\n\n\\- Dette trikset er kanskje ikke noe som er s\u00e5 veldig overraskende, men skal du i for eksempel et hageselskap, er det absolutt ikke feil \u00e5 style shortsen med en blazer til. Blazeren gj\u00f8r mye for shortsen, og trekker antrekket opp, avslutter Tangberg.\n\nDENIMSHORTS (f.v.): Sams\u00f8e Sams\u00f8e Stan Denim shorts wave/Zalando, kr 799. H\\&M Denimshorts, kr 249. Levi's 501 Hemmed Denim Shorts, kr 499. Jack & Jones Jeans Intelligence Rick Original Denim Shorts, kr 599,95. Kappahl Str\u00f6mberg Shorts, kr 499. Selected Bl\u00e5 - Olashorts, kr 599,95. \u00a9 FOTO: Produsenten\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aaf6daeb-bf39-4b1d-8857-3473809c2137"}
+{"url": "https://support.office.com/nb-no/article/Konfigurere-gjeldende-Office-2010-skrivebordsprogrammer-slik-at-de-fungerer-med-Office-365-for-bedrifter-3324b8b8-dceb-45e2-ac24-c642720108f7?CTT=5&origin=HA102818409&CorrelationId=c9d29a86-8b3c-4948-8ebf-eadebc5fdbc3&ui=nb-NO&rs=nb-NO&ad=NO&ocmsassetID=HA102817827", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:48:34Z", "text": "**Viktig:**\u00a0Denne artikkelen er maskinoversatt, se ansvarsfraskrivelsen. Du finner den engelske versjonen av artikkelen her som referanse.\n\nHvis du har registrert deg for \u00e5 bruke Office 365 for Business, men allerede har Office 2010 eller Office 2007 installert p\u00e5 datamaskinen og vil fortsette \u00e5 bruke denne versjonen, kan du konfigurere eksisterende skrivebordsprogrammer som Word 2010 eller Outlook 2010 til \u00e5 arbeide med Office 365 for Business. Du m\u00e5 installere **Skrivebordsinstallasjon av Office 365** for \u00e5 konfigurere skrivebordsprogrammene og installere n\u00f8dvendige oppdateringer. F\u00f8r du kj\u00f8rer **Skrivebordsinstallasjon av Office 365**, m\u00e5 du kontrollere at datamaskinen oppfyller -programvarekrav for Office 365 for bedrifter.\n\n**Viktig:**\u00a0Fremgangsm\u00e5tene nedenfor er for eldre versjoner av Office for eksempel Office 2010 og Office 2007. Fremgangsm\u00e5ter \u00e5 installere den nyeste versjonen av Office f\u00f8lger med abonnementet Office 365 for Business, for eksempel Office 2016 eller Office 2013, kan du se Installere Office p\u00e5 en PC eller Mac. For Mac, kan du se Installere Office p\u00e5 en PC eller Mac.\n\nHvis du har Office 365 Home, Personal eller University, kan du se Installere Office p\u00e5 en PC eller Mac.\n\n**Viktig:**\u00a0 Hvis du bruker Office 2013 eller Office 2016, trenger du ikke \u00e5 utf\u00f8re trinnene i denne artikkelen. Du er klar til \u00e5 Konfigurere e-post i Outlook 2016 eller Outlook 2013.\n\n## Trinn 1: Kj\u00f8re Skrivebordsinstallasjon av Office 365\n\n1.  Last ned verkt\u00f8yet for skrivebordsinstallasjon av Office 2010 og Office 2007 fra nedlastingssenteret p\u00e5 https://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=50360.\n\n2.  N\u00e5r du blir spurt om du vil kj\u00f8re programmet, klikker du **Kj\u00f8r** og f\u00f8lger instruksjonene.\n    \n      - Under installasjonen, logge p\u00e5 igjen med din jobbkonto eller skolekonto.\n    \n      - Skrivebordsinstallasjon av Office 365 kontrollerer deretter systemkonfigurasjonen, og du f\u00e5r alternativer for \u00e5 konfigurere skrivebordsprogrammene. Du kan ogs\u00e5 f\u00e5 mer informasjon om oppdateringene som skrivebordsinstallasjonen installerer.\n        \n        \n        \n        Hvis noen av programmene har nedtonede avmerkingsbokser, kan du ikke velge dem, muligens fordi administrator ikke har konfigurert kontoen din slik at de kan brukes med Office 365, eller fordi de n\u00f8dvendige programmene ikke er installert p\u00e5 datamaskinen.\n    \n      - N\u00e5r du har valgt skrivebordsprogrammene, klikker du **Fortsett** for \u00e5 fullf\u00f8re.\n\n3.  Det kan hende at du m\u00e5 starte datamaskinen p\u00e5 nytt n\u00e5r skrivebordsinstallasjonen er fullf\u00f8rt.\n\n## Trinn 2: Koble skrivebordsversjonen av Outlook til Office 365\n\nEtter at du har kj\u00f8rt Skrivebordsinstallasjon av Office 365, kobler du skrivebordsversjonen av Outlook som du allerede bruker til Office 365. Deretter kan du f\u00e5 tilgang til Office 365 eller annen Exchange-basert e-post ved hjelp av skrivebordsversjonen av Outlook, for eksempel Outlook 2013, Outlook 2010 eller Outlook 2007, eller ved hjelp av Outlook Web App, nettleserversjonen av Outlook.\n\nHvis du vil ha informasjon om hvordan du kobler skrivebordsversjonen av Outlook til Office 365, kan du se:\n\n  - Konfigurere Outlook 2003 for POP- eller IMAP-tilgang til e-postkontoen\n\nHvis det er n\u00f8dvendig, kan du ogs\u00e5 flytte e-post og kontakter til Office 365.\n\n## Feils\u00f8ke verkt\u00f8yet for konfigurasjon av skrivebordet\n\nDu har tilkobling til Internett, men oppdateringene lastes ikke ned\nSkrivebordsinstallasjon av Office 365 bruker Windows Installer-tjeneste til \u00e5 laste ned installasjonspakker (kalles ogs\u00e5 MSI-filer) for installasjon av oppdateringer. Nedlasting av fremtidige oppdateringer i Skrivebordsinstallasjon av Office 365 kan mislykkes for fremtidige oppdateringer hvis det ikke er merket av for alternativet **Identifiser innstillinger automatisk** i Internet Explorer-innstillingene. Bruk f\u00f8lgende fremgangsm\u00e5te for \u00e5 aktivere automatisk identifisering av innstilling:\n\n1.  Klikk Verkt\u00f8y-ikonet i nettleseren, og klikk deretter **Alternativer for Internett**.\n\n2.  Klikk **Tilkoblinger**-fanen i dialogboksen **Alternativer for Internett**, og klikk deretter **LAN-innstillinger**.\n\n3.  Merk av for **Identifiser innstillinger automatisk** i dialogboksen **Innstillinger for lokalnett (LAN)**, og klikk deretter **OK**.\n    \n    Hvis du fremdeles har problemer med at oppdateringer ikke lastes ned, kan det hende du m\u00e5 oppdatere proxy-serveradressen. Du gj\u00f8r dette ved \u00e5 merke av for **Bruk en proxy-server til lokalnettet** i dialogboksen **Innstillinger for lokalnett (LAN)** under **Proxy-server**, og deretter skriver du inn en gyldig proxy-serveradresse (du f\u00e5r denne informasjonen fra systemansvarlig).\n\n**Merknad:**\u00a0Hvis du ikke bruker Internet Explorer som nettleser, kan du se hjelpedokumentasjonen for nettleseren om nedlasting av MSI-filer.\n\nDu har ikke et kompatibelt skrivebordsprogram eller operativsystem\n\nHvis du f\u00e5r en feilmelding om at du ikke kj\u00f8rer riktig versjon av en bestemt skrivebordsprogrammet eller Windows-operativsystemet, m\u00e5 du oppgradere til den n\u00f8dvendige versjonen. Hvis du vil finne ut hvilke Office-skrivebordsprogrammer og operativsystemer arbeid med Office 365, kan du se programvarekrav for Office 365 for bedrifter.\n\nDu avbr\u00f8t installasjonen f\u00f8r den ble fullf\u00f8rt\n\nHvis du stopper installasjonsprosessen f\u00f8r den blir ferdig, blir kanskje bare noen av de n\u00f8dvendige oppdateringene installert. I slike tilfeller anbefaler vi at du kj\u00f8rer Skrivebordsinstallasjon av Office 365 igjen for \u00e5 fullf\u00f8re installasjonen av eventuelle gjenv\u00e6rende p\u00e5krevde oppdateringer som du trenger for \u00e5 koble til og bruke Office 365. Hvis du vil ha informasjon om fremgangsm\u00e5ten for skrivebordsinstallasjon, se trinnene ovenfor om bruk av konfigurasjonsverkt\u00f8yet for skrivebordet.\n\nTilkoblingen til Internett ble brutt under installasjonen\n\nHvis datamaskinen mister tilkoblingen til Internett under installasjonen, kan du kj\u00f8re Skrivebordsinstallasjon av Office 365 p\u00e5 nytt etter at du er tilkoblet igjen. Hvis du vil starte prosessen p\u00e5 nytt, kan du se fremgangsm\u00e5ten ovenfor for \u00e5 bruke konfigurasjonsverkt\u00f8yet for skrivebordet.\n\nEn oppdatering kunne ikke installeres fordi en annen p\u00e5krevd oppdatering mislyktes\n\nNoen av oppdateringene er n\u00f8dvendige for andre oppdateringer. Hvis installasjon av en n\u00f8dvendig oppdatering mislykkes, blir eventuelle avhengige oppdateringer ogs\u00e5 mislykket under installasjonsprosessen. For \u00e5 l\u00f8se dette problemet, anbefaler vi at du kj\u00f8rer Skrivebordsinstallasjon av Office 365 p\u00e5 nytt. Se fremgangsm\u00e5ten ovenfor for \u00e5 bruke konfigurasjonsverkt\u00f8yet for skrivebordet.\n\nDet er ikke nok plass p\u00e5 harddisken\n\nF\u00f8r Skrivebordsinstallasjon av Office 365 installerer oppdateringene du trenger, blir det kontrollert om du har nok diskplass til \u00e5 fullf\u00f8re installasjonen. Hvis det ikke er nok plass p\u00e5 harddisken, m\u00e5 du frigj\u00f8re litt plass f\u00f8r du kan fortsette med installasjonen.\n\nHvis du bruker Windows, kan du kj\u00f8re verkt\u00f8yet Diskopprydding. Diskopprydding fjerner midlertidige filer, t\u00f8mmer du papirkurven og fjerner flere systemfiler og andre elementer som du ikke trenger lenger. Du kan velge \u00e5 slette noen eller alle filene. Hvis du vil kj\u00f8re verkt\u00f8yet Diskopprydding, klikker du **Start**, og Skriv inn **cleanmgr** i boksen **S\u00f8k i programmer og filer**, og trykk **Enter**. N\u00e5r Diskopprydding er ferdig, starter du Skrivebordsinstallasjon av Office 365 p\u00e5 nytt.\n\nDu har ikke Windows Update-agent installert p\u00e5 Windows XP\n\nHvis du kj\u00f8rer Windows XP og ikke ikke har Windows Update-agent installert p\u00e5 datamaskinen, vil noen oppdateringer ikke bli installert. Hvis du vil installere oppdateringene, installerer du Windows Update-agent ved \u00e5 g\u00e5 til Microsoft Update. N\u00e5r du blir bedt om det, f\u00f8lger du instruksjonene i informasjonsfeltet i Internet Explorer for \u00e5 installere ActiveX-kontroll for Windows Update.\n\nDu f\u00e5r feilmeldinger om at du ikke kan logge p\u00e5 Microsoft Update-tjenesten\n\nFor \u00e5 laste ned og installere noen oppdateringer m\u00e5 Skrivebordsinstallasjon av Office 365 koble til Microsoft Update-tjenesten. I noen nettverk er imidlertid tilgang til omr\u00e5der og tjenester som ligger utenfor firmaets brannmur, blokkert av systemansvarlig. Hvis du ikke f\u00e5r tilgang til Microsoft Update-tjenesten, m\u00e5 du kontakte systemansvarlig for \u00e5 f\u00e5 hjelp.\n\nHvis du har tillatelse til \u00e5 installere oppdateringer fra Microsoft Update-tjenesten, men likevel f\u00e5r denne feilmeldingen, m\u00e5 du kontrollere Internett-tilkoblingen og kj\u00f8re Skrivebordsinstallasjon av Office 365 p\u00e5 nytt.\n\nKonfigurasjon av Microsoft Outlook mislykkes n\u00e5r Outlook kj\u00f8rer\n\nHvis Outlook kj\u00f8rer n\u00e5r Skrivebordsinstallasjon av Office 365 pr\u00f8ver \u00e5 konfigurere\u00a0Outlook, vil konfigurasjonen mislykkes. Du kan l\u00f8se problemet ved \u00e5 lukke Outlook og kj\u00f8re\u00a0Skrivebordsinstallasjon av Office 365 p\u00e5 nytt.\n\nKontoen din har ikke tillatelsene som kreves for \u00e5 fullf\u00f8re konfigurasjon av skrivebordet\n\nHvis du f\u00e5r en melding om at en administrator kreves for \u00e5 installere oppdateringer for datamaskinen, har ikke brukerkontoen din tillatelsene som kreves for \u00e5 fullf\u00f8re konfigurasjonen av skrivebordet. Siden oppdateringene m\u00e5 installeres f\u00f8r Skrivebordsinstallasjon av Office 365 kan konfigurere skrivebordsprogrammene, m\u00e5 du kontakte systemansvarlig for hjelp. N\u00e5r oppdateringene er installert, kan du logge p\u00e5 kontoen og kj\u00f8re Skrivebordsinstallasjon av Office 365 for \u00e5 konfigurere skrivebordsprogrammene.\n\nDu pr\u00f8vde \u00e5 opprette en logg, men det mislyktes\n\nHvis du pr\u00f8vde \u00e5 opprette en logg, men det mislyktes fordi det oppstod en feil, kontakt systemansvarlig for hjelp.\n\n**Merknad:**\u00a0**Ansvarsfraskrivelse for maskinoversettelse**: Denne artikkelen er oversatt av et datasystem i stedet for en oversetter. Microsoft tilbyr disse maskinoversettelsene slik at brukere som ikke snakker engelsk, f\u00e5r tilgang til innhold om Microsoft-produkter, -tjenester og \u2013teknologier. Ettersom artikkelen er maskinoversatt, kan den inneholde feil i vokabular, syntaks eller grammatikk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a4dec89-6308-4434-bd23-4b600c596ac5"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Flyselskapene-krever-100-millioner-i-erstatning-234520b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:59Z", "text": "  - \n    \n      \n    Flyveledermangel f\u00f8rte til forsinkelser og kanselleringer p\u00e5 Gardermoen i sommer. **FOTO: STEIN J. BJ\u00d8RGE**\n\n# Flyselskapene krever 100 millioner i erstatning\n\nFlyselskapene krever til sammen rundt 100 millioner kroner fra Avinor i erstatning for tapte inntekter, blant annet p\u00e5 grunn av flyveledermangelen.\n\n09.sep.2012 20:20\n\nOppdatert\n\n09.sep.2012 21:01\n\nStatistikk fra det europeiske samordningsorganet Eurocontrol viser at Gardermoen hadde mest forsinkelser per flyvning av alle flyplassene i hele Europa i juli.\n\n\u2014 V\u00e5re medlemmer tapte anslagsvis 100 millioner kroner i juli p\u00e5 grunn av flyvelederproblemet, sier direkt\u00f8r Torbj\u00f8rn Lothe i NHO luftfart til NRK.\n\n\u2014 N\u00e5r man kj\u00f8per et produkt som ikke fungerer som det skal, s\u00e5 skal man f\u00e5 en reduksjon i prisen, sier Lothe.\n\nKonsernsjef Dag Falk-Petersen i Avinor sier det kan bli aktuelt \u00e5 betale erstatning.\n\n\u2014 Vi venter n\u00e5 p\u00e5 om flyselskapene kommer med en henvendelse. Gj\u00f8r de det, skal vi behandle den s\u00f8knaden p\u00e5 en skikkelig m\u00e5te. De har ikke f\u00e5tt et godt nok produkt, sier Falk-Petersen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b25b6a4a-1d0c-45f5-8ca5-f25556d97d8e"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g298459-d505115-Reviews-Waterfront_Insular_Hotel_Davao-Davao_City_Davao_del_Sur_Province_Mindanao.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:23:23Z", "text": "\"Best i Davao\"\n\n   Anmeldt 1 september 2015 \n\nEt flott sted \u00e5 nyte ferien sammen med en du er glad i. God mat og hyggelig betjening gjorde oppholdet til en flott avslappende opplevelse. Man f\u00f8ler seg ogs\u00e5 trygg med h\u00f8flige, men myndige vakter. Absolutt \u00e5 anbefale :-)\n\n  -   \n  -   \n  Takk, PerJohnsen\n\n\"Spennende men trist bosted\"\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0465 - kr\u00a0767 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3,5 stjerne \u2014 Waterfront Insular Hotel Davao 3.5\\*\n\nAntall rom:   159\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Hotels.com, Orbitz, Agoda, Asiatravel.com Holdings, Expedia, Odigeo, HotelTravel.com, Priceline, Cancelon, Travelocity og Hotwire slik at du trygt kan bestille fra Waterfront Insular Hotel Davao. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25caba7d-9c4e-41ca-85ca-6bdaf9c63fb6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Glenn_Fine", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:05Z", "text": "# Glenn Fine\n\n\n\nGlenn Fine\n\n**Glenn Alan Fine** er generalinspekt\u00f8r i det amerikanske f\u00f8derale Justisdepartementet. Fine ble utnevnt av president Bill Clinton og godkjent for embetet av Senatet 15. desember 2000.\n\nFine er jurist og graduerte fra Harvard Law School i 1985. Som generalinspekt\u00f8r har han en stab p\u00e5 omkring 400 spesialagenter, revisorer og jurister som etterforsker lovbrudd innen Justisdepartementet.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7410e9f2-3d48-4e98-9fa9-92a75cda53b7"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/1885572/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:44Z", "text": "\n\n  \n \n\nVorspiel En vakker v\u00e5rdag ringer r\u00e5dmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner \u00e5 diskutere status i kommunen\u2026\n\n \n\nHvordan lager du en konto? Her vises hvordan du kommer i gang med Facebook ved \u00e5 skrive deg inn som bruker. Vi forklarer ogs\u00e5 hva \u00abverkt\u00f8ylinjen\u00bb best\u00e5r.\n\n \n\nSom foreldre m\u00e5 man akseptere at den digitale tidsalderen er en del av barn og unges virkelighet. Hold barnet i h\u00e5nden og f\u00f8lg med det ut. Vis barnet.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "82bd5aa0-9de3-42bb-aba9-8d108f443008"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/totalrenovering-av-lite-bad-og-toalett/93396", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:32Z", "text": "#   Anbud  Totalrenovering av lite bad og toalett   \n\nRegistrert Dato: Mandag 03. Mai 2010\n\nBad og toalett p\u00e5 til sammen 4,7 m2 samt gipsvegg mellom rives ned til grunnen. Bad og toalett med ny arealfordeling skal bygges opp. 2 d\u00f8rer m\u00e5 flyttes, og f\u00f8lgende skal installeres:  \nBad:  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e952e38-c657-40f7-a715-b2cc4e51cf7a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Apatiske-asylbarn-opprorer-Sverige-432797b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:39Z", "text": "# Apatiske asylbarn oppr\u00f8rer Sverige\n\nForf\\>\nOppdatert: 19.okt.2011 15:02\n\nPublisert: 28.okt.2005 23:50\n\n424 apatiske asylbarn har skapt debatt i Sverige. Hverken Norge eller andre land i Europa har opplevd maken. N\u00e5 skal norske forskere finne ut hvordan barn p\u00e5 asylmottak egentlig har det.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n80 prosent av de apatiske asyls\u00f8kende barna i Sverige er blitt sondeforet. Asylbarn som nekter \u00e5 spise, drikke, snakke eller bevege seg har skapt en f\u00f8lelsesladet debatt i Sverige. Norske forskere og myndigheter f\u00f8lger n\u00f8ye med, selv om det i Norge er registrert bare seks tilfeller \u2014 alle kom fra Sverige.\"Uppgivenhetssymptom\" har svenske myndigheter kalt den unike situasjonen blant en del asylbarn de tre siste \u00e5rene. If\u00f8lge rapporten til den oppnevnte ekspertgruppen best\u00e5ende av leger, psykologer og psykiatere, skal flere av barna ha blitt d\u00e5rligere etter at familiene fikk avslag p\u00e5 asyls\u00f8knadene sine. Og det spesielle er ikke at barn og unge kan bli rammet av apati, men at det skjer en eksplosjonsartet \u00f8kning blant asylbarn - bare i Sverige. Ingen andre land i Europa har opplevd noe lignende.\n\n## Seks i Norge\n\n. - Hva skjer i Sverige? Det er et mysterium, sier Inger Schanche, tjenesteleder p\u00e5 helsekontoret p\u00e5 Tanum transittmottak. Alle som s\u00f8ker asyl i Norge, kommer f\u00f8rst til Tanum. Inger Schanche forteller at hun har hatt ansvaret for alle de seks apatiske asylbarna i Norge. Schanche opplyser at f\u00f8rstemann kom i november i fjor, den siste i april/mai i \u00e5r. De var opprinnelig fra det tidligere Sovjetunionen, i likhet med mange av de apatiske barna i Sverige.- Asylbarn i Norge er ogs\u00e5 i en vanskelig og uforutsigbar situasjon, barn vil alltid v\u00e6re prisgitt foreldrene, poenget er at asyls\u00f8kende barn i Norge ikke er apatiske, sier Schanche.\n\n## Hvordan har barna det?\n\nN\u00e5r n\u00e5 flere norske forskere, b\u00e5de p\u00e5 oppdrag av sosial- og helsedirektoratet og av Redd Barna, setter asylbarnas hverdag og psykiske helse under lupen, har de det svenske asylmysteriet i bakhodet. Kommunal- og regionaldepartementet presenterte nylig rapporten \"Psykisk helse for barn i asylmottak\" med forslag til en rekke tiltak.Forsker Hilde Lid\u00e9n ved Institutt for samfunnsforskning skal n\u00e5 kartlegge situasjonen for barn i asylmottak. - Det underlige fenomenet med apatiske barn reiser mange sp\u00f8rsm\u00e5l. Den usikkerheten og ventetiden som preger foreldrene i asylprosessen, gj\u00f8r noe med foreldrerollen og forholdet mellom foreldre og barn. Barn lever i en usikker tilv\u00e6relse, de har ofte med seg traumatiske opplevelser. Vi vet fra andre sammenhenger at barns opplevelser av vold og traumer er noe som voksne ikke \u00f8nsker \u00e5 fange opp, fordi barnas smerte er vanskelig \u00e5 ta innover seg, sier Lid\u00e9n.Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) holder p\u00e5 med en studie om nyankomne barnefamilier i mottak. De skal se p\u00e5 barnas psykiske helse, og vil f\u00f8lge dem over tid. Psykolog Nora Sveaass i NKVTS har lang erfaring med flyktningers helse. Hun synes situasjonen i Sverige er en g\u00e5te. - Fra tidligere vet vi at barns sykdom eller problemer av og til legges til grunn for s\u00f8knad om opphold. Dette blir en s\u00e6rlig vanskelig situasjon. Det er ikke lett \u00e5 f\u00e5 til et samarbeide om tiltak overfor barn hvis det nettopp er barnas lidelse som gj\u00f8res til argument for opphold i det nye landet. Men vi vet jo ikke om dette er tilfelle med situasjonen i Sverige, sier Sveaass.Sveaass' kollega, barnepsykiater Grete Dyb, kjenner situasjonen i Sverige, men har ikke h\u00f8rt om tilsvarende i Norge.- Det er et underlig fenomen i Sverige. Jeg lurer p\u00e5 i hvor stor grad barna pr\u00f8ver \u00e5 forklare omverdenen om lidelsene i familien. Det \u00e5 bli apatisk og ikke ta til seg mat er et kjent fenomen for barn som gir opp. Dynamikken i familien p\u00e5virker alle, barna er det s\u00e5rbare leddet og som aller tydeligst gir uttrykk for symptomer. Generelt sett tror jeg ikke at barna tenker bevisst p\u00e5 at de skal bruke kroppen p\u00e5 denne m\u00e5ten, men noen reaksjonsm\u00f8nstre har en tendens til \u00e5 spre seg, sier Dyb.\n\n## Foreldrenes psyke\n\n. To ganger har de apatiske asylbarna v\u00e6rt oppe i Riksdagen. Skulle de innvilges amnesti? Flertallet stemte nei. Den forel\u00f8pige rapporten fra ekspertgruppen viser at en stor del av foreldrene har betydelige psykiske problemer: Halvparten av de apatiske barna har far, mor eller s\u00f8sken som har hatt depresjon, mens en av fire har fors\u00f8kt \u00e5 beg\u00e5 selvmord. Ved ett tilfelle beskrives en mor som har gjort et trettitalls selvmordsfors\u00f8k i barnas p\u00e5syn.\n\n\n\nFamilien Hasemi fra Afghanistan er spent p\u00e5 hva fremtiden vil bringe f.v. Afsana, pappa Akbar, og mamma Anaeta. Foran f.v. Nastran og Suzin.\n\nROLF \u00d8HMAN\n\n\n\nNastran (4) og Afsana (10) har v\u00e6rt p\u00e5 asylmottaket p\u00e5 L\u00f8ren siden ferbruar.\n\nROLF \u00d8HMAN\n\n# Fakta: DE APATISKE BARNA\n\nSverige har siden 1. januar 2003 registrert en eksplosiv \u00f8kning av asylbarn med \"uppgivenhetssymptom\":2000: 1 barn. 2001: 15 barn.2002: 65 barn.2003: 143. 2004: 182. Pr. 30. april 2005:424 barnBarna er jevnt fordelt p\u00e5 begge kj\u00f8nn, nesten 85 prosent av dem er eldst i s\u00f8skenflokken. Ca. 80 prosent er mellom 8 og 15 \u00e5r. Nesten 80 prosent kommer fra det tidligere Sovjetunionen (53 prosent) og det tidligere Jugoslavia (31,4 prosent). 22,4 prosent av barna har far som er d\u00f8d/savnet. 178 av dem er fortsatt under behandling. Oppholdstillatelse.118 barn (28 prosent) har f\u00e5tt permanent oppholdstillatelse. 75 barn (17,7 prosent) har f\u00e5tt avslag, eller venter p\u00e5 avvisning. 43 barn (10 prosent) lever/har levd illegalt med sine familier. Nesten halvparten av barna kom til Sverige i 2002- 2003. Flere barn har tilbrakt hele barndommen p\u00e5 flukt. Noen var syke. Mange skal v\u00e6re blitt d\u00e5rligere etter avslag. Gjennomgang av internasjonal forskning viser at det ikke er funnet vitenskapelige \u00e5rsaker til forekomsten av problemet. I Sverige er det bare barn i en asyls\u00f8kersituasjon som har vist s\u00e5kalt uppgivenhetssymptom. Norge ved Utlendingsdirektoratet og Helsekontoret for asyls\u00f8kere p\u00e5 Tanum, har opplyst om syv tilfeller, siden ett av barna kom til Norge to ganger, dreier det seg om seks barn, alle kom fra Sverige. Til Norge.Den svenske regjeringens koordinator p\u00e5 de apatiske barna, Marie Hessle, presenterer den 7. og 8. november forel\u00f8pige funn p\u00e5 en konferanse i Stavanger. (Kilde for alle fakta: \"Asyls\u00f6kande barn med uppgivenhetssymptom - kunskaps\u00f6versikt och kartl\u00e4ggning. Uppdaterad version, 2005.\")Barn i norske asylmottakPr. 31.12.03: 5 471 barn. Pr 31.12.04: 3 315barn. Pr 30.09.05: 2565 barn (Kilde: UDI)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fff3915d-7bdc-451f-ab4e-a7c8ae5bac1c"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Kinaputten/I9788202418465", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:20:57Z", "text": "\"Hva skal vi gj\u00f8re?\" sp\u00f8r Fredrik lavt. \"Vi skal smelle kinaputtene, vel. Er du pyse, eller?\" freser Ask. Fredrik rister p\u00e5 hodet. Han vil ikke v\u00e6re en pyse. Men han vil heller ikke smelle kinaputter utenfor det forlatte huset. Det er nesten m\u00f8rkt allerede, og Ask vil ha med Fredrik ut. \u2026   LES MER  Aller helst vil Fredrik sitte inne og tegne, men kanskje det blir g\u00f8y likevel? Og s\u00e5 er det jo s\u00e5 vanskelig \u00e5 si nei n\u00e5r Ask ringer p\u00e5. Ask overtaler ham til \u00e5 bli med til det falleferdige huset - og der drar han fram to kinaputter fra lommen\\! N\u00e5 vil i hvert fall Fredrik hjem\\! Kinaputten er Charlotte Glaser Munchs f\u00f8rste lettlestbok, en fin og litt skummel lesel\u00f8ve om vennskap og helter - og \u00e5 ikke v\u00e6re en pyse\\! \u00c5shild Irgens har illustrert. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets \"Hva skal vi gj\u00f8re?\" sp\u00f8r Fredrik lavt. \"Vi skal smelle kinaputtene, vel. Er du pyse, eller?\" freser Ask. Fredrik rister p\u00e5 hodet. Han vil ikke v\u00e6re en pyse. Men han vil heller ikke smelle kinaputter utenfor det forlatte huset. Det er nesten m\u00f8rkt allerede, og Ask vil ha med Fredrik ut. Aller helst vil Fredrik sitte inne og tegne, men kanskje det blir g\u00f8y likevel? Og s\u00e5 er det jo s\u00e5 vanskelig \u00e5 si nei n\u00e5r Ask ringer p\u00e5. Ask overtaler ham til \u00e5 bli med til det falleferdige huset - og der drar han fram to kinaputter fra lommen\\! N\u00e5 vil i hvert fall Fredrik hjem\\! Kinaputten er Charlotte Glaser Munchs f\u00f8rste lettlestbok, en fin og litt skummel lesel\u00f8ve om vennskap og helter - og \u00e5 ikke v\u00e6re en pyse\\! \u00c5shild Irgens har illustrert.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "594f054b-1b2a-45e5-8f6f-7cd9cc927907"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/belgia/spa/radisson-blu-palace-hotel-spa-142839/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:10Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Radisson Blu Palace Hotel Spa**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Spa, Belgia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nUnder en 20-minutters spasertur fra Spa Train Station linger hotellet, som tilbyr sine gjester en ideelt beliggende base i Spa. Det kan skilte med en golfbane, et sv\u00f8mmebasseng, en badstue og dampbad.  \n  \nRommene er utstyrt med boblebad, et kj\u00f8leskap og kaffe- og tekoker. Hotellet har flere sammenengende rom tilpasset for familier.  \n  \nGjestene kan nyte en variert frokostmeny som serveres hver morgen. Det finnes et bredt utvalg av spisesteder i omr\u00e5det.  \n  \nRadisson Blu Palace Hotel Spa er omgitt av dette omr\u00e5dets mest popul\u00e6re turistattraksjoner, og Thermes de Spa er ogs\u00e5 innen g\u00e5avstand. Personalet vil med glede hjelpe deg med \u00e5 organisere turer og aktiviteter under oppholdet i Spa.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8270fe2-05f3-4b7f-a229-5c9ac03c0707"}
+{"url": "http://www.danmusikk.no/product/remo-emperor-18-coated-basstromme-skinn-1633/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:02Z", "text": "\\- 18'' hvitt basstromme-skinn.\u00a7\u00a7- Emperor Coated Series fra Remo er et kraftig, hvitt dobbeltlags-trommeskinn.\u00a7\u00a7- Ekstra-varm lyd, en \u00e5pen tone og god holdbarhet.\u00a7\u00a7- Et popul\u00e6rt valg for alle musikksjangerer.\u00a7\u00a7- Pris for 1 stk.\u00a7\u00a7- Remo er verdens st\u00f8rste produsent av kvalitets-trommeskinn.\n\n\\- St\u00f8rrelse: 18 tommer  \n\\- Farge: hvit  \n\\- Materiale: dobbeltlag / tykk tykkelse / 7 mil Mylar\u00ae film  \n\\- Brukes b\u00e5de som slagskinn og frontskinn  \n\\- Metallkant\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9dd91ee-c62b-4ab2-bbc2-db99b0a24bf5"}
+{"url": "http://www.srvwk.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:10Z", "text": "**Velkommen til S\u00f8r-Rogaland VW-Klubb**\n\n  \n**Hvem er vi?**  \nS\u00f8r Rogaland VW-klubb ble startet i 1991. Det f\u00f8rste klubbm\u00f8tet ble holdt p\u00e5 Rexen cafe ved Forus Travbane. Det ble en suksess, over 20 biler stilte opp p\u00e5 det f\u00f8rste m\u00f8tet. Form\u00e5let var og er \u00e5 skape et positivt og aktivt milj\u00f8 rundt luftavkj\u00f8lte VW modeller. Vi er idag ca 85 VW entusiaster, men vi har plass til mange flere.  \nKlubbm\u00f8tene ble holdt p\u00e5 Rexen noen \u00e5r, senere flyttet til Gausel Fritidsg\u00e5rd, men vi har n\u00e5 flyttet til enda bedre lokaler p\u00e5 J\u00e5tten bydelshus.  \n  \n  \n**Hvem er klubben for?**  \n  \nAlle som har interesse for luftavkj\u00f8lte VW modeller.  \nAlle aldre og begge kj\u00f8nn.  \nI klubben har vi plass til alle, enten du eier luftavkj\u00f8lt VW eller bare har interesse for luftavkj\u00f8lte VW modeller.  \nBilparken omfatter alt fra gamle til nyere, originale og modifiserte. B\u00e5de \"sliterne\" og de str\u00f8kne \"utstillingsbilene\" er representert  \n  \nR\u00e5d og hjelp er aldri langt unna, flere av medlemmene i klubben har mye deler og kunnskaper om de ulike luftavkj\u00f8lte VW'er. Disse kan du sp\u00f8rre om hjelp ved behov.  \n  \n  \n  \n**Hva gj\u00f8r vi?**  \nVi arrangerer blant annet:  \n  \nKlubbm\u00f8ter en gang i m\u00e5neden  \nGrillfester og turer  \n\u00c5rlig VW treff  \nFelles reiser til VW treff  \nKlubbeffekter:  \n\\*T-shirt / Langarmet t-shirt  \n\\*Vesker  \n\\*Hettegenser  \n\\*Skjorte  \n\\*Verkstedjakke  \n\\*Barnegenser  \n\\*Klistermerke  \n  \n  \n**Hvordan bli medlem i klubben?**  \nDu kan melde deg inn ved \u00e5 opprette bruker p\u00e5 klubbsiden, eller sende mail.  \nMer info her http://www.srvwk.com/page.php?22  \n  \nFordeler med \u00e5 v\u00e6re medlem:  \n\\*Rabattavtaler med flere firma  \n\\*Felleskap med flere VW interesserte  \n  \n  \n**Hvor holder vi til?**  \nKlubben har medlemsm\u00f8ter hver f\u00f8rste mandag i hver m\u00e5ned kl 19.00  \n  \nMedlemsm\u00f8tene blir holdt p\u00e5:  \nHeddev. 141  \n4034 Stavanger  \n  \nP\u00e5 m\u00f8tene treffer du \"likesinnede\" og kan sl\u00e5 av en VW prat.  \n  \nEnkelte m\u00f8ter er det lagt opp som temakvelder med for eksempel en foredragsholder, bilde & film fremvisning, bes\u00f8k hos bedrifter og forskjellige akt\u00f8ren innen v\u00e5r hobby i n\u00e6rmilj\u00f8et. Ellers er det sosialt samv\u00e6r, erfaringsutveksling, tips og r\u00e5d og det serveres kaffe.  \n  \n  \n**Styret:**  \n  \n  - **Formann:** Endre Stangeland formann\u00a9srvwk.com, PM: Endre S\n\n  \n  - **Nestformann:** Halvor Dalva nestformann\u00a9srvwk.com, PM: Halvor\n\n  \n  - **Sekret\u00e6r:** Ketil Simonsen sekreter\u00a9srvwk.com, PM: Ketil S\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ebcc085-2dbf-4194-acdd-989111001f4e"}
+{"url": "http://docplayer.me/1519426-Consafe-risk-assessment-made-easy-consafe-brukerveiledning-versjon-1-2-0-1-con-solutions-as-2-8-2014-side-1-av-57.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:25Z", "text": "\n\n4 Innledning Innledning Consafe, i kraft av sine samarbeidspartnere, har mange \u00e5rs erfaring innen installasjon, elektrisk og mekanisk, samt bruk av produksjonsutstyr i industrien. I v\u00e5rt arbeid, har vi opplevd \u00f8kende behov og krav for sikring av operat\u00f8rer og ansatte, knyttet til produksjonen. For \u00e5 f\u00e5 full oversikt over alle farer, og klassiisere disse, innes det et sv\u00e6rt begrenset utvalg av verkt\u00f8y som kan hjelpe brukeren. ConSafe, har som m\u00e5lsetting \u00e5 ha en brukervennlighet slik at bredden i organisasjonen kan delta, uten \u00e5 ha h\u00f8y grad av spisskompetanse. Erfaringsmessig, s\u00e5 ligger det en betydelig kompetanse hos de forskjellige operat\u00f8rer, vedlikeholds personell osv. uten at det alltid lar seg gj\u00f8re i praksis \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg dette, i bedriftens HMS-arbeide. ConSafe har som hovedm\u00e5lsetting, \u00e5 redusere brukerteskelen mest mulig, for \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg hele organisasjonens kompetanse. ConSafe, vil gi maskinprodusenter og produksjonsbedrifter er verkt\u00f8y til \u00e5 deinere, klassiisere, registrere og dokumentere farer for \u00e5 unng\u00e5 skade p\u00e5 liv og helse. L\u00f8sningen vil kombinere kunnskap fra maskinleverand\u00f8rer, installat\u00f8rer og brukere. ConSafe, knytter dette til gjeldene regelverk, for \u00e5 sikre en komplett oversikt over risikobildet til en produksjonslinje. L\u00f8sningen vil dekke risikoanalyse av en produksjonslinje eller en komponent i alle faser av livsl\u00f8pet fra produksjon til sanering. ConSafe er utviklet for \u00e5 kunne gj\u00f8re nevnte analyser for \u00e5 m\u00f8te kravene i NS-EN ISO 12100:2010. Side 4 av 57\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n7 Valg av spr\u00e5k Fig.2 I rullegardinen oppe i h\u00f8yre hj\u00f8rne kan man velge hvilket spr\u00e5k man \u00f8nsker \u00e5 bruke. Forel\u00f8pig er det disse spr\u00e5k som er tilgjengelige, men flere er p\u00e5 trappene. Dette spr\u00e5kvalget p\u00e5virker bare de statiske tekster man finner inne i programmet, ogs\u00e5 p\u00e5 innloggingssiden. For \u00e5 eventuelt endre spr\u00e5k etter innlogging, m\u00e5 man f\u00f8rst logget ut, for s\u00e5 \u00e5 logge inn igjen med det nytt spr\u00e5kvalg. Side 7 av 57\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c59fa3f8-695d-493f-862b-51d6c8f8b34f"}
+{"url": "http://docplayer.me/507269-Administrasjonens-beretning-arsmelding2008.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:09Z", "text": "3 MEDLEMSKVELD I fjor ADMINISTRASJONENS ADMINSTRASJONENS BERETNING...fikk TBBL 512 nye medlemmer. Ved utgangen av \u00e5ret var det totale medlemstallet var det i alt unike bes\u00f8kende p\u00e5 tbbl.no. I gjennomsnitt bes\u00f8kte oss pr m\u00e5ned og 320 pr dag....befestet TBBL Eiendomsmegling sin markedsandel av tilknyttede borettslagsleiligheter, til tross for mange konkurrenter og langt f\u00e6rre antall leiligheter for salg enn \u00e5ret f\u00f8r....\u00f8kte TBBL Eiendomsmegling sin markedsandel i segmentet frittst\u00e5ende borettslagsleiligheter....var h\u00f8yeste omsetningsverdi for en TBBL-leilighet i Rypevegen BRL. Den ble omsatt for kr , en kvadratmeterpris p\u00e5 kr hadde TBBL-konsernet ved \u00e5rsskiftet under forvaltning i alt leiligheter i 175 borettslag, sameier, stiftelser og boligaksjeselskaper. Det var en \u00f8kning p\u00e5 8 pst i antall leiligheter og 12 pst i antall selskaper fra \u00e5ret f\u00f8r....utf\u00f8rte teknisk avdeling 214 eierskiftekontroller. hadde TBBL Teknisk prosjekt- og/eller byggeledelse for prosjekter i boligselskapene som i sum utgjorde om lag 400 mill. kroner. TBBL-MAGASINET nr God p\u00e5ske\\! TBBL-MAGASINET nr TBBL-MAGASINET nr var over 60 pst av de forvaltede selskapene sertifisert til bruk av Styreportalen internettbasert styrearbeid tilrettelagt av TBBL....n\u00e5dde omsetningen i TBBL-konsernet nesten 47 mill. kroner....ble driftsoverskuddet 5,6 mill. kroner, og resultatet etter skatt p\u00e5 rundt 3,9 mill. kroner. DET V\u00c5RES P\u00c5 SUNDET HENG BILDENE RIKTIG OPP NYTT MEDLEMS- KORT FRA TBBL Foto: Tyler Olson - Scandinavnian StockPhoto STYREPORTALEN GODT I GANG VISNING P\u00c5 SUNDET NY MOBILAVTALE MED TELENOR ILDSJEL P\u00c5 ELVERH\u00d8Y TBBL-magasinet utkom med 4 numre i fjor BYGGESTART P\u00c5 BRENSHOLMEN F\u00d8RSTE LAG UT MED VPLAN SUPERBAD P\u00c5 H\u00c5PET TBBL-MAGASINET nr KLART P\u00c5 SUNDET NY MEDLEMSSJEF VIANOR: ALLE MANN INNGLASSING AV P\u00c5 DEKK BALKONGER UTLEIEBOLIGER MED MILJ\u00d8SATSING God Jul Styrende organer INNFLYTTING P\u00c5 SUNDET SMART CARPORT P\u00c5 BRATTBAKKEN Representanter som er skrevet med kursiv skrift er p\u00e5 valg i 2009: HOS NEUMANN NY JURIST HOS TBBL MEDLEMSPARTNER: SONJAS BLOMSTER STYRET Medlemmer: Styreleder P\u00e5l Wilhelmsen Nestleder Jan-Eirik Lindberg Nina Hjort Anne Cathrine Arnesen Medlem valgt av de ansatte: Ragnar Solstad Varamedlemmer: 1. Eduardo da Silva 2. Aud T\u00e5ga Vara for medlem valgt av de ansatte: Ann-Christin Heitmann Datterselskaper TBBL Servicesentral AS TBBL Utleieboliger AS TBBL Eiendomsutvikling AS TBBL N\u00e6ringsbygg AS Administrerende direkt\u00f8r TBBL AL Konsernstab Informasjonssjef IT-konsulent \u00d8konomisjef \u00d8konomiavdeling Internt regnskap VALGKOMIT\u00c9EN Medlemmer: Geir Fenes Eli J. Carstens 1.vara: Gry Eikedal Eiendomsmegling Eiendomsmegling Oppgj\u00f8r Medlemsservice Kundemottak Medlemsfordeler - og tilbud Juridiske tjenester Familieoverdragelser Avklaring forkj\u00f8psrett Forvaltningsavdeling Regnskap Fellesutgifter \u00d8konomiforvaltning Stifting og r\u00e5dgivning Teknisk avdeling Teknisk bistand Skadeh\u00e5ndtering Eierskiftekontroll Forsikringsadministrasjon Medlem oppnevnt av styret: Nina Hjort 3\n\n\n\n4 ADMINISTRASJONENS BERETNING Svein Dalsb\u00f8, adm.direkt\u00f8r TBBL TBBL attraktiv originalvare 2008 vil bli husket som \u00e5ret da mye skjedde. Finanskrisen medf\u00f8rte raskere og mer voldsomme endringer enn noen kunne forutse. Fra en lang periode med kontinuerlig oppgang p\u00e5 de fleste omr\u00e5der, kom det alvorlige tilbakeslag, spesielt innen boligbygging og eiendomsmegling. Heldigvis har TBBL en bred og variert virksomhet, og spesielt innen teknisk og \u00f8konomisk forvaltning av boligselskap har tilgangen p\u00e5 nye oppdrag og kunder v\u00e6rt meget god. F\u00f8rste byggetrinn i Sundets borettslag ferdigstilt H\u00f8sten 2008 ble I6 leiligheter ferdigstilt i Sundets borettslag p\u00e5 Tomasjord. I skrivende stund foreg\u00e5r overlevering av ytterligere 19 leiligheter i samme borettslag. Kvalitetsmessig oppleves leilighetene som noe av det beste som er levert i Troms\u00f8 by. Lavenergiboliger med innglassete balkonger er noen av de kvaliteter Sundets kan skilte med. \u00d8konomien i prosjektet er sikret gjennom at 100 pst av salget er forsikret. Det gjenst\u00e5r muligheter for ytterligere utbygging av 2 blokker med til sammen 38 leiligheter. I dagens marked er disse lite realistisk \u00e5 realisere, men TBBL antar at med et lavere renteniv\u00e5 vil prosjektet v\u00e6re salgbart i relativt n\u00e6r fremtid. I 2008 har det ogs\u00e5 v\u00e6rt arbeidet kontinuerlig med ferdigstillelse av 8 omsorgsboliger for Boligstiftelsen Havtun Omsorgsboliger p\u00e5 Brensholmen. Leilighetene ble overlevert i januar Ogs\u00e5 her er opplevelsen at det er et sv\u00e6rt godt byggverk som er ferdigstilt, og byggherren er meget godt forn\u00f8yd med resultatet. andelshavere uten evne til \u00e5 betjene fellsgjeld. I tillegg har en rekke nye borettslag f\u00e5tt med p\u00e5 kj\u00f8pet andelshavere som har kj\u00f8pt leiligheter i spekulasjons\u00f8yemed. I et fallende marked klarer heller ikke disse \u00e5 betjene sine forpliktelser. Dette stiller nye krav til TBBL Forvaltning om bistand i form av r\u00e5dgivning til forvaltningskundene. To omr\u00e5der har v\u00e6rt i fokus: (1) krav til sterkere likviditetsstyring, da manglende betjeningsevne hos andelshaverne har medf\u00f8rt strammere likviditet i boligselskapene. V\u00e5re konsulenter har arbeidet i tett dialog med styrene for \u00e5 planlegge likviditeten til lagene. Manglende betalingsevne \u00f8ker ogs\u00e5 fokus p\u00e5 v\u00e5re inkassotjenester (2). Som en viktig tjeneste til boligselskapene har TBBL, i tillegg til tvangssalg, som har \u00f8kt i betydelig grad, ogs\u00e5 startet inkasso gjennom utleggsforretninger. Det er i denne sammenheng p\u00e5 sin plass \u00e5 nevne at TBBL s erfaringer med tingretten (tvangssalg) og namsmannen (utlegg av formuesgoder) ikke har v\u00e6rt oppl\u00f8ftende. Det kan synes som at det mangler b\u00e5de kompetanse og kapasitet til \u00e5 gjennomf\u00f8re disse sakene p\u00e5 en profesjonell m\u00e5te. Ny giv innen tekniske tjenester Til tross for finanskrisen, hadde TBBL Teknisk en eksepsjonell \u00f8kning i aktivitetsniv\u00e5et i Nye tjenester, som vedlikeholdsplaner (Vplan) og termografering og trykktesting bidro positivt. Men ogs\u00e5 p\u00e5 mer tradisjonelle tjenester, som prosjektleder innen rehabiliteringsprosjekter, vinner TBBL de fleste oppdrag var p\u00e5 mange m\u00e5ter en bekreftelse p\u00e5 det vi lenge har ment: at behovet for teknisk kompetanse er betydelig hos v\u00e5re forvaltede lag. Dersom vi skj\u00f8tter v\u00e5rt virke vel, vil boligselskapene fortsatt velge \u00e5 benytte TBBL p\u00e5 dette omr\u00e5det. B\u00e5de fordi det utviker den kollektive hukommelsen innen teknisk sektor, og fordi lagene \u00f8nsker en langsiktig partner som prioriterer boligselskapene under alle markedsvilk\u00e5r. Ny merkevare innen eiendomsmegler Sjeldent har markedet snudd raskere enn for eiendomsmeglerne i Troms\u00f8 i \u00c5rsaken er \u00e5penbar: alt for mange etableringer med alt for mange meglere. Akt\u00f8renes \u00f8nske om rask og h\u00f8y profitt har tidvis g\u00e5tt foran faglig forsvarlighet. Konsekvensen ble alvorlig for mange, 4 Et vanskelig boligmarked stiller nye krav til forvaltningstjenestene I 2008 kom konsekvensene av private utbyggeres feilaktige bruk av borettslagsmodellen dessverre til overflaten. For mange borettslag er konstruert med for lavt innskudd, i tillegg til at de har ulik innskuddsandel. Det h\u00f8ye renteniv\u00e5et i 2008 har medf\u00f8rt at nye frittst\u00e5ende borettslag har TBBLs styrekonferanse samlet godt over 100 tillitsvalgte til faglig p\u00e5fyll, mini-messe og sosialt samv\u00e6r.\n\n\n\n5 ADMINISTRASJONENS BERETNING Storbysamarbeidet mellom Troms\u00f8, Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger gir \u00f8kte medlemsfordeler. med nedleggelser og konkurser for en rekke kontorer. I skrivende stund er det ca. 40 aktive meglere i Troms\u00f8 by, mot over 100 meglere da markedet var p\u00e5 det heteste. Vi er tilfreds med at TBBL i 2008 samlet sett beholdt sin markedsandel, som faktisk var rundt 50 pst. Det er en utfordring at antallet boligsalg er kraftig redusert. \u00d8konomisk sett drives denne virksomheten s\u00e5vidt i balanse. TBBL besluttet i 2008 \u00e5 g\u00e5 inn i den landsdekkende meglerkjeden Garanti, en kjede som er heleid av boligbyggelagene. S\u00e5 langt synes dette \u00e5 ha gitt positive markedsvirkninger i form av oppmerksomhet og kvalitet. Ogs\u00e5 de ansatte i v\u00e5r meglervirksomhet uttrykker stor tilfredshet med dette valget. Vi ser med spenning frem til den videre utvikling p\u00e5 dette omr\u00e5det, og har tro p\u00e5 at boligselgere og kj\u00f8pere, TBBLs nye Sundets borettslag ligger solfylt til p\u00e5 Tomasjord. ved valg av eiendomsmegler, fortsatt vektlegger tillit og trygghet, samt oppn\u00e5dde salgsresultater og derfor velger oss. Medlemsfordeler som monner TBBL skaper fortsatt merverdier for v\u00e5re eiere og kunder, b\u00e5de enkeltmedlemmer og boligselskaper. Arbeidet med Storbybolig er kommet godt i gang. P\u00e5 finnes n\u00e5 oversikt over salgs- og utleieenheter i Troms\u00f8, hvor forkj\u00f8psretten kan benyttes av deltakerne i Storbybolig. Tilsvarende f\u00e5r v\u00e5re medlemmer oversikt og tilgang til \u00e5 benytte ansienniteten i TBBL til kj\u00f8p eller leie i Bergen, Stavanger og Oslo. I l\u00f8pet av kort tid forventer vi at dette ogs\u00e5 vil gjelde Trondheim. Samarbeidet gj\u00f8r medlemskapet i TBBL enda mer verdifullt, spesielt fordi medlemskapet kan g\u00e5 i arv til kommende generasjoner. Sannsynligheten for at medlemskapet i TBBL kommer til nytte \u00f8ker betydelig, n\u00e5r medlemskortet ogs\u00e5 kan benyttes i de andre store byene i Norge. Fortsatt trygt i borettslag Borettslag har tradisjonelt v\u00e6rt en trygg og god boform. For de lag som er bygd p\u00e5 den velpr\u00f8vde TBBL-modellen, med fokus p\u00e5 kostnadskontroll i byggefasen og god balanse mellom fellesgjeld og innskudd, er det tilfredsstillende \u00e5 se at denne t\u00e5ler de utfordringer som krise\u00e5ret 2008 gav. Disse lagene viser seg \u00e5 v\u00e6re langt bedre \u00f8konomisk stilt enn nye, frittst\u00e5ende borettslag, og har ofte godt utdannede tillitsvalgte som evner \u00e5 styre sine selskaper og verdier. Fellestiltak, som forsikring mot husleietap og mulighet for individuell nedbetaling av fellesgjeld, er ogs\u00e5 viktig. Konklusjonen er klar: gjennom TBBL kan borettslag oppn\u00e5 st\u00f8rre trygghet for egen \u00f8konomi og egne beboere. Eierskap i et solid andelslag TBBL har i de senere \u00e5r utviklet seg til et solid samvirkeforetak. I disse finanskrisetider f\u00e5r vi dokumentert viktigheten av \u00e5 legge opp reserver i gode \u00e5r, og slik v\u00e6re bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te vanskeligere perioder. TBBLs egenkapital er solid og likviditeten er god. Selvsagt merker ogs\u00e5 vi de krevende tider vi er inne i, men i TBBL er vi viss p\u00e5 at vi rir stormen av med god margin. Oppgavene er alts\u00e5 fortsatt mange og utfordrende. Men i TBBL lover vi \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 for v\u00e5re eiere og kunder ogs\u00e5 i \u00e5rene som kommer. Vi skal fortsatt v\u00e6re et fremtidsrettet og trygt alternativ for v\u00e5re medlemmer og kunder. Svein Dalsb\u00f8 Adm. direkt\u00f8r 5\n\n\n\n6 ADMINISTRASJONENS BERETNING Hege-Elisabeth Bosch, leder kundesenter TBBL Medlemsvirksomheten -det l\u00f8nner seg \u00e5 v\u00e6re medlem 2008 et utfordrende \u00e5r Medlemsvirksomheten hadde for f\u00f8rste gang p\u00e5 5 \u00e5r en negativ medlemsutvikling p\u00e5 \u00e5rsbasis. Det endelige tallet p\u00e5 nye medlemmer ble 512. Det var 38 pst lavere enn totalt antall nye medlemmer \u00e5ret f\u00f8r. \u00c9n gang i \u00e5ret foretas rutinemessig strykning av medlemmer med 3 \u00e5rs betalingsrestanse. I 2008 ble dette gjort to ganger, b\u00e5de for 2007 og 2008, og totalt 659 medlemmer ble enten utmeldt eller str\u00f8ket. Selv hensyntatt kun \u00e9n strykning, \u00f8kte totalt antall medlemmer i avgang med 15 pst i Ved \u00e5rsskiftet hadde TBBL i alt betalende medlemmer. Det var 147 f\u00e6rre enn ved forrige \u00e5rsskifte. Vi opplevde ogs\u00e5 i 2008 at mange overf\u00f8rte sitt medlemskap og ansiennitet til andre familiemedlemmer, n\u00e5r de selv ikke har bruk for det lengre. Samtidig ble det tegnet en god del gavemedlemskap, b\u00e5de til nyf\u00f8dte og ikke minst til konfirmanter. En gave som bare \u00f8ker i verdi for hvert \u00e5r som g\u00e5r\\! Forkj\u00f8psretten fortsatt viktigste medlemsfordel N\u00e5r en leilighet i et tilknyttet borettslag skal selges, har medlemmene i boligbyggelaget en lovfestet forkj\u00f8psrett. Denne gjelder uavhengig av hvilket meglerhus som forest\u00e5r salget, og b\u00e5de for nye og brukte leiligheter. solgte boliger ligger vi ikke langt tilbake for tidligere \u00e5r, med en oppslutning p\u00e5 ca 50 pst. Totalt i fjor ble det lyst ut forkj\u00f8psrett for 278 TBBL-leiligheter. Ved boligsalg gir loven megler og selger mulighet for \u00e5 velge mellom to metoder for \u00e5 utlyse forkj\u00f8psretten. Annonseres forkj\u00f8psretten i forkant (forh\u00e5ndsvarsel), g\u00e5r det raskere \u00e5 f\u00e5 avklart forkj\u00f8psretten. Da slipper kj\u00f8per og selger \u00e5 vente p\u00e5 avklaring til etter at bud er akseptert. Dersom man derimot venter med \u00e5 annonsere og avklare forkj\u00f8psretten til etter at bud er akseptert av selger, tar prosessen naturlig nok lengre tid. TBBL anbefaler meglere og selgere av leilighet \u00e5 benytte den f\u00f8rstnevnte metoden ved prisantydning. I fjor valgte 24 pst av selgerne fastprismodellen, mens 76 pst lyste ut forkj\u00f8psretten p\u00e5 prisantydning. Medlemsfordelene stadig bedre V\u00e5r sentrale samarbeidspartner NBBL Partner utvidet og forbedret det nasjonale tilbudet innen forsikring til medlemmene. Nytt i 2008 var tilbud om barneforsikring. Se NBBL samarbeider videre med DnB NOR og Postbanken for til en hver tid \u00e5 gi medlemmene den beste bankavtalen. Husk \u00e5 henvise til NBBL-avtalen n\u00e5r du kontakter banken\\! To av v\u00e5re medlemspartnere valgte \u00e5 avslutte samarbeidet i 2008; Snakk AS og Traasdahl AS. Nye fordelsavtaler som er tegnet i Forkj\u00f8psretten benyttes fortsatt hyppig i Troms\u00f8, ogs\u00e5 p\u00e5 brukte leiligheter. Grunnet generell nedgang i boligmarkedet og f\u00e6rre solgte enheter, opplevde denne fordelen en viss nedgang i antall i \u00e5ret som gikk. TBBLmedlemmene er fortsatt sv\u00e6rt bevisst p\u00e5 denne fordelen, og m\u00e5lt i prosent av Medlemspartner VIANOR dekkhotellet med plass til ca dekk\\!\n\n\n\n7 ADMINISTRASJONENS BERETNING Neumanndagene: P\u00e5 jakt etter gode TBBL-tilbud. V\u00e5re blide ansatte i kundesenteret \u00f8nsker deg velkommen\\! er med Cramo AS og L\u00e5sgruppen AS. Hos Cramo kan du leie bygg- og anleggsmaskiner, lifter, trucker, brakker og containere til hyggelige medlemspriser. L\u00e5sgruppen selger l\u00e5sesystemer og n\u00f8kler, rykker ut som l\u00e5sesmed hvis du har akutte behov, driver service og installerer nye systemer til b\u00e5de nybygg og renoveringer. Alt til fornuftige priser. Storbybolig \u00e9n andel = flere medlemskap Fra 1.oktober var muligheten for \u00e5 bruke medlemskapet i TBBL til \u00e5 skaffe seg bolig enten i Bergen, Oslo og Stavanger en realitet. Storbysamarbeidet omfatter i f\u00f8rste omgang Vestbo i Bergen, Usbl i Oslo, SBBL i Stavanger og TBBL her i Troms\u00f8. Som medlem i ett av disse boligbyggelagene har du Storbyansiennitet fra 1. oktober Medlemmer som melder seg inn etter denne datoen, f\u00e5r Storbyansiennitet fra innmeldingsdatoen. Storbysamarbeidet omfatter ca medlemmer, og som medlem f\u00e5r du n\u00e5 tilgang til ca boliger p\u00e5 forkj\u00f8psrett i disse byene\\! Dersom du benytter forkj\u00f8psretten din i et annet boligbyggelag, melder du deg etterp\u00e5 inn i det aktuelle boligbyggelaget s\u00e5 snart forkj\u00f8psretten er avklart. I tillegg til Storbyansienniteten beholder du din oppsparte ansiennitet i TBBL. Storbybolig arbeider med \u00e5 tilby ogs\u00e5 andre, attraktive medlemsfordeler til nytte for medlemmer i alle boligbyggelagene som deltar i Storbysamarbeidet. Les mer p\u00e5 Viktig \u00e5 kommunisere\\! TBBL-magasinet kom i fjor ut med fire utgaver. Bladet sendes adressert til alle Medlemsutvikling (pr ) medlemmene, og responsen viser at bladet er et kj\u00e6rkomment magasin med stoff b\u00e5de til nytte og glede for leserne. Her presenteres b\u00e5de l\u00f8pende og tidsbegrensede medlemstilbud, samt reportasjer, fagstoff og trivielt boligstoff fra Troms\u00f8. Vi merker ellers at n\u00e6ringslivet i Troms\u00f8 ser bladet som en god kanal til \u00e5 komme i kontakt med ca husstander p\u00e5, siden \u00f8nsket om annonseplass er voksende. Samtidig er elektroniske medier en viktig m\u00e5ter \u00e5 lese om TBBL p\u00e5. I 2008 var det forskjellige bes\u00f8kende p\u00e5 websiden v\u00e5r. Det var 25 pst f\u00e6rre enn \u00e5ret f\u00f8r og p\u00e5 niv\u00e5 med Mye av bes\u00f8ksnedgangen tilskrives et vanskelig marked for omsetning av leiligheter, siden en stor del av bes\u00f8ket p\u00e5 weben v\u00e5r har v\u00e6rt knyttet til annonserte boliger. Dog ser vi at interessen for blant v\u00e5re styrelederne er stor og vokser, slik at vi stadig f\u00e5r flere faste bes\u00f8kende. Videre ser vi en sterkere interesse for \u00e5 motta e-post med nyheter og tilbud fra TBBL. V\u00e5r nettjeneste gj\u00f8r at du selv kan melde deg p\u00e5 dette, og ved \u00e5rsskiftet var det registrerte her. Tjenesten er rask, personlig og milj\u00f8vennlig, og er et ledd i v\u00e5r milj\u00f8profil. Vi oppfordrer alle til \u00e5 registrere sin e-postadresse p\u00e5 Tillit Den store norske borettslagsunders\u00f8kelsen viste at boligbyggelagene hadde absolutt h\u00f8yest tillit n\u00e5r det gjaldt boligsp\u00f8rsm\u00e5l - langt over eiendomsmeglere, banker og forsikringsselskaper. (www.nbbl.no) 7\n\n\n\n8 ADMINISTRASJONENS BERETNING Leif Harald Svensen, salgsjef TBBL Garanti Eiendomsmegling - en del av TBBL Et turbulent \u00e5r 2008 ble et vanskelig \u00e5r for de fleste akt\u00f8rer i boligmarkedet. Endringen som kom sommeren 2007 fortsatte, og kuliminerte i en global finanskrise i siste halvdel av \u00e5ret. Enkelte eiendomsmeglerforetak begynte allerede \u00e5 f\u00e5 problemer tidlig p\u00e5 \u00e5ret, og i april kunngjorde Krogsveen at de ville avvikle Troms\u00f8kontoret. Utover \u00e5ret fortsatte det med nedbemanninger, avvikling og konkurser i meglerbutikkene. Mange av meglerforetakene hadde gjennom flere gode \u00e5r bemannet opp til et niv\u00e5 som i 2008 ble problematisk n\u00e5r markedet stoppet opp. TBBL Eiendomsmegling holdt fokus TBBL Eiendomsmegling overlevde fjor\u00e5ret p\u00e5 en god m\u00e5te. Organisasjonsmessig var vi kanskje bedre trimmet enn de fleste andre for det skiftet som kom. Vi var gjennom hele \u00e5ret 5 ansatte, inkludert oppgj\u00f8rsfunksjonen. 4 av de ansatte startet i fjor p\u00e5 det autorisasjonsopplegget, som i henhold til eiendomsmeglerloven, leder til rett til \u00e5 virke i eiendomsmeglerbransjen etter \u00c9n megler er ferdig utdannet fra eiendomsmeglerstudiet. Fortsatt markedsleder Totalt ble det i v\u00e5rt prim\u00e6rmarked, tilslutta leiligheter, omsatt 37 pst f\u00e6rre slike boliger i 2008 enn \u00e5ret f\u00f8r. TBBL Eiendomsmegling er en klar markedsleder p\u00e5 salg av disse boligene, og \u00f8kte ogs\u00e5 sin markedsandel i Vi merket oss hvor st\u00f8dig tilslutta borettslagsleiligheter, med en sunn og forutsigbar \u00f8konomi, blir oppfattet av b\u00e5de banker og kj\u00f8pere. Resultatet var at disse ble omsatt jamt og trutt gjennom hele \u00e5ret, - dog til en lavere pris enn f\u00f8r endringen kom i markedet. Prisen justert ned Prisutviklingen for tilslutta borettslagsleiligheter endte med en prisnedgang p\u00e5 9,3 pst i forhold til Totalprisen p\u00e5 en slik bolig var ved \u00e5rsskiftet i snitt kr , inkl fellesgjeld. Det var interessant \u00e5 merke seg at Troms\u00f8 var den eneste regionen i landet som hadde prisvekst (2 pst) i 4. kvartal 2008, mens landet for \u00f8vrig fortsatt hadde prisfall. V\u00e5r forklaring p\u00e5 dette er at Troms\u00f8 ble b\u00e5de hardere og tidligere rammet av endringene i markedet, og at vi n\u00e5 s\u00e5 en utjevning og kanskje et tilsvarende tidlig positiv endring i Troms\u00f8. Dramatisk for lavinnskuddsleilighetene I markedet for frittst\u00e5ende borettslagsleiligheter, spesielt lavinnskuddsleilighetene, ble fjor\u00e5ret dramatisk. I volum ble det omsatt 72 f\u00e6rre leiligheter enn \u00e5ret f\u00f8r. Hyppige rentejusteringer, sammen med det betydelige negative mediefokuset disse objektene fikk, f\u00f8rte til at mange av leilighetene ble karakterisert som ikke salgbar. I kj\u00f8lvannet av denne situasjonen fulgte tvangssalg som f\u00f8lge av manglende betalt felleskostnad, oppsigelse av boretter, og spekulasjoner om konkurser i borettslagene. Bankene fikk, i en nylig utgitt rapport, p\u00e5 nytt kritikk for \u00e5 ha bidratt sterkt med sin aggressive utl\u00e5nspolitikk til at disse boligene, med en h\u00f8y pris kombinert med usunn fordeling mellom innskudd og fellesgjeld, opprinnelig ble solgt. P\u00e5 tross av et vanskelig marked for disse leilighetene \u00f8kte TBBL Eiendomsmegling sin markedsandel betydelig i dette segmentet. Full stopp i markedet for nyboligprosjekter Igangsettelse av nyboligprosjekter stoppet opp i Utbyggerne i Troms\u00f8 la prosjektene p\u00e5 is, i p\u00e5vente av nye oppgangstider. Hos TBBL var imidlertid Sundets borettslag, 2 blokker med til sammen 35 leiligheter, allerede godt i gang. Med fulltegningsforsikringen i bunn, ble begge blokkene ferdigstilt og overlevert som planlagt. Fortsatt er det usolgte boliger i Sundets, men interessen for et slikt kvalitets- 8 TBBL fullf\u00f8rte byggingen av solfylte Sundets borettslag p\u00e5 Tomasjord.\n\n\n\n9 ADMINISTRASJONENS BERETNING prosjekt er tilstedet, bare interessentene f\u00e5r solgt sine eksisterende boliger. Prisutvikling TBBL-leiligheter Bankene forverret situasjonen Det totale volumet i Troms\u00f8markedet l\u00e5 ved \u00e5rsskiftet 2008/2009 p\u00e5 rundt 500 boliger. Tilsvarende tall for 2007 var ca 800. En del av boligene er leid ut, eller av annen grunn trukket fra markedet. Fortsatt er det for mange boliger for salg. Hovedproblemet i boligmarkedet, slik det utviklet seg, var at pengestr\u00f8mmen stoppet opp. Potensielle kj\u00f8pere fikk ikke l\u00e5n (mellomfinansiering) f\u00f8r de hadde solgt sin egen bolig. Bankene var bekymret for b\u00e5de kundenes og sin egen s\u00e5rbare egenkapitalsituasjon. Skulle dette gjelde alle kundene, ville det ikke v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 omsatt en eneste bolig. Myndighetene, med regjering og sentralbanken i spissen, iverksatte mot slutten av \u00e5ret b\u00e5de tiltak og rentenedsettelser som vi h\u00e5per skal lette p\u00e5 dette problemet. S\u00e5 langt i 2009 ser det ut til \u00e5 g\u00e5 rette vegen. Det som kan velte en videre positiv utvikling er bekymringene i arbeidsmarkedet. Nylige prognoser tilsier en dobling av antall arbeidsledige. En slik utvikling vil igjen bremse boligmarkedet. Ingen kj\u00f8per ny bolig dersom det er usikkerhet rundt jobb og inntekt. Troms\u00f8-regionen har imidlertid en stor andel av offentlig tjenesteyting, og vil forh\u00e5pentligvis bli mindre ber\u00f8rt enn steder som er avhengig av industrielle hj\u00f8rnesteinsbedrifter. Kroner Gjennom Garanti satser TBBL inn i fremtiden TBBL besluttet i september \u00e5 kj\u00f8pe seg inn i boligsamvirkets eiendomsmeglerkjede, GARANTI Eiendomsmegling. Kjeden har helt siden etableringen i 1999 \u00f8nsket Troms\u00f8 med p\u00e5 laget, og n\u00e5 fant vi det strategisk riktig \u00e5 kj\u00f8pe oss inn i kjeden. For kundene v\u00e5re betyr dette en ytterligere profesjonalisering av den meglertjenesten vi tilbyr. For oss internt betyr det tilgang til kvalitetssystemer, faglig st\u00f8tte og support, som ogs\u00e5 vil komme kundene til gode. Vi er fortsatt ansatt i TBBL og denne tilh\u00f8righeten borger ogs\u00e5 for trygghet i det vi leverer. Vi gleder oss fortsatt til \u00e5 utvikle v\u00e5rt eiendomsmegler tilbud, og har ambisi\u00f8se m\u00e5l med \u00e5 utvide b\u00e5de markedsandeler og tjenestetilbud. Prisutvikling 4. kvartal Troms\u00f8 hadde som eneste region en prisoppgang i 4. kvartal, da kostet en borettslagsbolig i gjennomsnitt 2 pst. mer enn i 3. kvartal. I forhold til 4. kvartal 2007 var det i Troms\u00f8 en prisnedgang p\u00e5 9,3 pst. Omsetningsvolumet var 12 pst. lavere enn i 3. kvartal og 37 pst. lavere enn i tilsvarende kvartal i \u00d8vrige Nord-Norge (Nord-Norge utenom Troms\u00f8) hadde en nedgang p\u00e5 1,2 pst. det siste kvartalet, og siden 4. kvartal 2007 har en borettslagsbolig blitt 8,3 pst. billigere. Aktiviteten var meget lav i 4. kvartal, det ble omsatt 37 pst. f\u00e6rre boliger enn i 3. kvartal og 42 pst. f\u00e6rre boliger enn i 4. kvartal TBBLs erfarne medarbeidere st\u00e5r p\u00e5 for deg som eier eller \u00f8nsker \u00e5 eie egen bolig\\! Boligbyggelag Et boligbyggelag utvikler, forvalter og selger boliger. Boligbyggelagene er landets desidert st\u00f8rste boligakt\u00f8r, med forvaltede boligselskap. TBBL forvalter 175 boligselskap. 9\n\n f\u00f8r de hadde solgt sin egen bolig.\")\n\n10 ADMINISTRASJONENS BERETNING Gerd Soleng, forvaltningssjef TBBL Forvaltningen - trygghet og forutsigbarhet fortsatt viktigst TBBL Forvaltning har autoriserte regnskapsf\u00f8rere, er medlem av NARF og har inkassobevilling. V\u00e5re forvaltningskonsulenter har hver og en et s\u00e6rskilt ansvar for sine storkunder styret i boligselskapet. Blant v\u00e5re tjenester kan vi nevne: Budsjett, regnskap og annen \u00f8konomisk forvaltning av boligselskapet Innkreving av felleskostnader, betaling av regninger og r\u00e5dgivning til styret Inkassosaker for boligselskapet Individuell nedbetaling av fellesgjeld (IN) H\u00e5ndtering av fellesstr\u00f8manlegg og elektronisk avlesning og avregning av str\u00f8mforbruk m.v var et \u00e5r med mange nye personer i forvaltningsavdelingen. Avdelingens nyansatte leder tiltr\u00e5dte i midten av mai. Samtidig hadde noen av v\u00e5re erfarne konsulenter s\u00f8kt nye utfordringer, og flere nye forvaltningskonsulenter ble rekruttert. I denne prosessen ble forvaltningsavdelingens formelle kompetanse betydelig hevet. Samtidig har det v\u00e6rt fokus p\u00e5 \u00e5 utvikle kompetanse internt, blant annet ved \u00e5 gi flere ansatte st\u00f8tte til \u00e5 oppn\u00e5 autorisasjon som regnskapsf\u00f8rer. I 2008 ble ogs\u00e5 avdelingens f\u00f8rste l\u00e6rling ansatt. Ved utgangen av \u00e5ret var det i underkant av 15 \u00e5rsverk i avdelingen. Stadig flere selskaper \u00f8nsker boligforvaltning Det har v\u00e6rt en jevn \u00f8kning i antall forvaltede boliger. I 2008 var veksten i antall forvaltede boliger p\u00e5 ca. 8 pst, med til sammen 566 nye enheter. Samlet hadde TBBL ved \u00e5rsskiftet boliger under forvaltning, fordelt p\u00e5 175 boligselskaper. Av dette er 41 tilknyttede borettslag med til sammen boliger. Resten er frittst\u00e5ende borettslag, boligaksjeselskaper, sameier, stiftelser og velforeninger, med i alt leiligheter. Styreportal i aktiv bruk TBBL var i 2006 blant de f\u00f8rste boligbyggelag i Norge som tok i bruk Styreportalen for sine forvaltningskunder. Portalen er en m\u00f8teplass mellom forretningsf\u00f8rer og boligselskapets tillitsvalgte p\u00e5 internett. Med Styreportalen er boligselskapets data tilgjengelig for styret 24 timer i d\u00f8gnet. L\u00f8sningen inkluderer ogs\u00e5 et elektronisk arkiv og styrerom for det enkelte styret. Det er i 2008 avviklet jevnlige innf\u00f8ringskurs i Styreportalen, og ved \u00e5rsskiftet var over 550 tillitsvalgte i 110 boligselskaper registrert som brukere. Forvaltningsavdelingen, som er TBBLs desiderst st\u00f8rste, fikk mange nye ansikter i \u00e5ret som gikk\\! 10\n\n H\u00e5ndtering av fellesstr\u00f8manlegg og elektronisk avlesning og avregning av str\u00f8mforbruk m.v. 2008 var et \u00e5r med mange nye personer i forvaltningsavdelingen.\")\n\n\n\n\n\n14 STYRETS BERETNING Styrets \u00e5rsberetning for TBBL-konsernet og deleide selskap Troms\u00f8 Boligbyggelag AL er morselskap i TBBL-konsernet, med f\u00f8lgende heleide datterselskaper: TBBL Eiendomsutvikling AS, TBBL Servicesentral AS, TBBL Utleieboliger AS og TBBL N\u00e6ringsbygg AS. TBBL Eiendomsforvaltning AS ble, som tidligere vedtatt, avviklet/slettet i I tillegg har Troms\u00f8 Boligbyggelag AL etablert selskapet Tomasjord Park AS, i samarbeid med Peab Bolig AS for \u00e5 utvikle boliger. Selskapet startet bygging av byggetrinn I h\u00f8sten 2007, og 35 leiligheter er ferdigstilt ved utgangen av februar Selskapet har byggetillatelse til ytterligere 38 leiligheter. P\u00e5 bakgrunn av det vanskelige nyboligmarkedet i Troms\u00f8, er oppstart av utbygging av disse leilighetene utsatt p\u00e5 ubestemt tid. Virksomhetens art TBBLs virksomhet er knyttet til 5 hovedomr\u00e5der: bygge boliger for medlemmer, forretningsf\u00f8rsel, eiendomsmegling, tekniske konsulenttjenenester knyttet til vedlikehold og rehabilitering i borettslag, samt \u00e5 skape attraktive fordeler knyttet til det \u00e5 v\u00e6re medlem i TBBL. Drift i Troms\u00f8 Boligbyggelag AL Selskapets ordin\u00e6re drift, med et driftsresultat p\u00e5 kr vurderes som akseptabelt i den foreliggende situasjon. Selskapets \u00f8konomiske situasjon er meget god, med solid egenkapital og god likviditet. I drifts\u00e5ret ble antall medlemmer redusert med 2,3%. Antall nyinnmeldte var 512 medlemmer. Forvaltningsvirksomheten \u00f8kte fortsatt sterkt, og 566 nye leiligheter er tatt inn til forvaltning i beretnings\u00e5ret. Innen teknisk forvaltning har aktiviteten \u00f8kt betydelig, og TBBL er prosjektleder for boliginvesteringer som samlet oversiger 400 mill. kr ved \u00e5rets utgang. Driften av nye tjenester er kommet godt i gang, og man merker god ettersp\u00f8rsel etter tjenester som vedlikeholdsplaner og termofotografering. \u00c5ret 2008 ble katastrofalt for mange eiendomsmeglere i Troms\u00f8. Kombinasjonen overetablering av meglere, og et marked som bunnen falt ut av som f\u00f8lge av betydelige rente\u00f8kninger i de senere \u00e5r, gjorde at mange meglerkontor avviklet sin virksomhet. Det er positivt \u00e5 kunne konstatere at i denne turbulente situasjonen maktet TBBL \u00e5 holde sin bemanning innen eiendomsmegling, og klarte \u00e5 drive i balanse. Leiligheter tilsluttet TBBL er fortsatt av de objekter som er enklest \u00e5 omsette i markedet, og TBBL Eiendomsmegling er fortsatt den dominerende megler innen dette markedet leiligheter, med en markedsandel p\u00e5 rundt 50%. TBBL besluttet i beretnings\u00e5ret \u00e5 kj\u00f8pe seg inn eiendomsmeglerkjeden Garanti. Gjennom denne kjeden vil man f\u00e5 tilgang til faglig kompetanse, gode systemer og et velutviklet markedsapparat. P\u00e5 denne m\u00e5ten skal v\u00e5re meglere f\u00e5 enda bedre tid til \u00e5 ivareta v\u00e5re kunder i fremtiden. Drift i konsernet I selskapene TBBL N\u00e6ringsbygg AS og TBBL Eiendomsutvikling AS er det p.t. ingen drift. De \u00f8vrige datterselskaper er i ordin\u00e6r drift. TBBL Eiendomsutvikling AS hadde i 2008 et \u00e5rsoverskudd p\u00e5 kr TBBL Servicesentral AS hadde i 2008 en omsetning p\u00e5 kr Det utgj\u00f8r en omsetnings\u00f8kning fra forrige \u00e5r p\u00e5 kr , eller 8,8%. Selskapet har hatt en svak l\u00f8nnsomhetsutvikling, og fikk et \u00e5rsoverskudd p\u00e5 kr i Ved utgangen av 2008 var det 12 ansatte i selskapet. TBBL Utleieboliger AS hadde en omsetning p\u00e5 kr , og \u00e5rsoverskuddet ble p\u00e5 kr Selskapet driver godt og har hatt en positiv utvikling. TBBL N\u00e6ringsbygg AS hadde et \u00e5rsoverskudd p\u00e5 kr Arbeidsmilj\u00f8 og personale Pr var det i TBBL AL ansatt 35 personer. Totalt utgj\u00f8r dette 33,7 \u00e5rsverk. Dette er en \u00f8kning p\u00e5 1,7 \u00e5rsverk i forhold til Totalt er det i konsernet ansatt 47 personer, tilsvarende 46,2 \u00e5rsverk. Andel kvinner i ledende stillinger i TBBL AL var ved utgangen av \u00e5ret 50%. Det er ingen l\u00f8nnsforskjeller mellom kj\u00f8nnene, og fastsettelse av l\u00f8nn skjer med basis i stillingskategori. TBBLs styre best\u00e5r av 2 kvinner og 3 menn. Styrets leder er mann. Sykefrav\u00e6ret i TBBL var i 2008 p\u00e5 totalt 745 dagsverk. Det tilsvarer 9,8% av total arbeidstid. Dette er en reduksjon p\u00e5 0,3 prosentpoeng fra Det arbeides fortsatt med \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, blant annet gjennom samarbeid med Trygdeetatens Arbeidslivssenter og bedriftshelsetjenesten. Spesielt har det i beretnings\u00e5ret v\u00e6rt utf\u00f8rt aktiviteter mot ansatte med langtidsfrav\u00e6r. Det forekom ikke arbeidsuhell eller ulykker i l\u00f8pet av \u00e5ret. Det er ikke etablert arbeidsmilj\u00f8utvalg. Samarbeidet med de ansatte skjer gjennom de ansattes organisasjoner. Milj\u00f8rapportering Som tjenesteytende virksomhet forurenser ikke TBBL det ytre milj\u00f8 i nevneverdig grad. Arbeidet med \u00e5 f\u00e5 sertifisert TBBL som milj\u00f8fyrt\u00e5rn er startet opp. Framtidig utvikling Foreliggende strategiplan l\u00f8per frem til 2009, og inneholder en rekke tiltak som er iverksatt for \u00e5 styrke selskapets konkurransemessige posisjon. Arbeidet med ny strategiplan vil bli startet opp kommende h\u00f8st. Gjennom v\u00e5r satsning p\u00e5 Garantikjeden frigj\u00f8res tid for leder og meglere til kundeaktiviteter. En vil ogs\u00e5 utvide markedsomr\u00e5det til \u00e5 omfatte eierboliger, men fortsatt vil salg av tilsluttede leiligheter v\u00e6re kjernevirksomheten for v\u00e5rt meglerarbeid. Utleiemegling er i 2009 etablert som et nytt tilbud. Styreportal hos borettslag og sameier er tatt i bruk hos de fleste av v\u00e5re kunder. Systemet gj\u00f8r det mulig \u00e5 utf\u00f8re styrearbeid og ha kontakt med forretningsf\u00f8rer over internett. Det arbeides n\u00e5 med \u00e5 forbedre stabiliteten i driftssystemene, slik at styrene er sikret\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aa996401-0f31-498a-bca4-d643e8b22736"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Derbyshire", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:53Z", "text": "  \n\n9Derby (selvstyrt)\n\n**Derbyshire** er et grevskap i England, i regionen \u00d8st-Midlands. Det er kjent for sin vakre natur og sitt fjellandskap. En stor del av Peak District nasjonalpark ligger i Derbyshire, og den nordlige delen av grevskapet g\u00e5r inn i Penninene. Det grenser mot Stor-Manchester, West Yorkshire, South Yorkshire, Nottinghamshire, Leicestershire, Staffordshire og Cheshire.\n\nAdministrasjonsbyen er Matlock. Det administrative grevskapet best\u00e5r av \u00e5tte distrikter. Det seremonielle inkluderer disse og den enhetlige myndigheten Derby, som fikk denne statusen i 1998. 75\u00a0% av befolkningen bor p\u00e5 25\u00a0% av arealet; med unntak av tretten byer med mellom 10\u00a0000 og 100\u00a0000 innbyggere er det meste av grevskapet tynt befolket jordbruksland og ubebodde fjellomr\u00e5der.\n\n## Innhold\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKinder Scout, som er 636\u00a0moh er det h\u00f8yeste punktet i grevskapet, mens Trent Meadows, hvor elven Trent forlater Derbyshire, er det laveste punktet med 27\u00a0moh.^(\\[1\\]\\[2\\]) Elven Derwent er den lengste elven i Derbyshire med sine 106\u00a0km, og strekker seg grovt sett i retningen nord-s\u00f8r gjennom grevskapet.^(\\[3\\]) I 2003 slo Ordnance Survey (den britisk etat med nasjonalt ansvar for landm\u00e5ling og kartpublikasjon) fast at Church Flatts Farm ved Coton in the Elms (i n\u00e6rheten av Swadlincote) er det lengste punktet fra havet i Storbritannia.^(\\[4\\]\\[5\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "33512b7a-c11b-47dc-985d-11f5d48630af"}
+{"url": "https://www.felleskjopet.no/maskin/traktorer/john-deere-5e-traktorer/jd-5055e-2wd-basismodell-822277/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:17Z", "text": "Produktinformasjon\n\n\u00a05E-serien - kompakte og allsidig \"allrounder\".  \n  \n5E-serien er perfekt til mange form\u00e5l. Det at den er rimelig i pris betyr ikke at det st\u00e5r tilbake n\u00e5r det gjelder krefter. Den har mye krefter i forhold til vekt. Det er en enkel, men solid konstruksjon og kan lett konkurrere med en \u00abgammel sliter\u00bb av en brukttraktor, b\u00e5de p\u00e5 pris og egenskaper.  \n  \nDe lettkj\u00f8rte, kompakte og allsidige 5E-traktorene er utstyrt med tresylindrede motor.  \n  \n5E med tre sylindre:  \n\\- 2,9 l PowerTech M motor.\u00a0  \n\\- 9F/3R synkronisert eller 12F/12R (35 km).  \n\\- PowrReverser-transmisjon 540 Standard og \u00f8konomikraftuttak.  \n\\- 2-hjulstrekk eller 4-hjulstrekk.  \n\\- Hydraulikkpumpe 71 l/min \u2013 hvor 46 l/min er tilgjengelig for redskap.  \n  \n  \n\u00a05E-serien - kompakte og allsidig \"allrounder\".  \n  \n5E-serien er perfekt til mange form\u00e5l. Det at den er rimelig i pris betyr ikke at det st\u00e5r tilbake n\u00e5r det gjelder krefter. Den har mye krefter i forhold til vekt. Det er en enkel, men solid konstruksjon og kan lett konkurrere med en \u00abgammel sliter\u00bb av en brukttraktor, b\u00e5de p\u00e5 pris og egenskaper.  \n  \nDe lettkj\u00f8rte, kompakte og allsidige 5E-traktorene er utstyrt med tresylindrede motor.  \n  \n5E med tre sylindre:  \n\\- 2,9 l PowerTech M motor.\u00a0  \n\\- 9F/3R synkronisert eller 12F/12R (35 km).  \n\\- PowrReverser-transmisjon 540 Standard og \u00f8konomikraftuttak.  \n\\- 2-hjulstrekk eller 4-hjulstrekk.  \n\\- Hydraulikkpumpe 71 l/min \u2013 hvor 46 l/min er tilgjengelig for redskap.  \n  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb535fde-e093-4196-b1f7-34bfeaf9caad"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Nesten-brann-pa-eldresenter-88221b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:24Z", "text": "# Nesten-brann p\u00e5 eldresenter\n\nHeldigvis gikk det bra, da det tok fyr i julepynten i en leilighet p\u00e5 Slettebakken Meninghets Eldresenter tirsdag kveld.\n\nPaal Kvamme,\n\n27.des.2005 22:27\n\n27.des.2005 22:30\n\nJulekosen kunne f\u00e5tt store konsekvenser, hadde ikke man oppdaget at julepynten rundt et stearinlys plutselig stod i full fyr. Via en automatisk brannmelder ble Bergen Brannvesen alarmert om branntill\u00f8pet klokken 20.19. Men ansatte ved eldresenteret i Vilheim Bjerknes vei slukket brannen f\u00f8r den tok skikkelig tak.\n\n\u2013 Det er mye branner rundtom i landet p\u00e5 denne tiden, og det er en fare med levende lys. Jeg vil anbefale folk \u00e5 ikke bruke levende lys, men vi kan ikke nekte noe \u00e5 bruke levende lys heller, sier brannvakten ved Bergen Brannvesen.\n\nBrannvakten anbefaler \u00e5 bruke mansjett under, slik at det ikke tar fyr i evt i trelysestaker. En slik mansjett f\u00e5r man kj\u00f8pt eller man kan lage den selv av metallfolie eller liknende.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50516e85-9145-4424-8d4d-ad2a7a8eabc4"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2176665/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:08Z", "text": " 3  Intervju med en Bankkonsulent Vi fikk et intervju med en Bankkonsulent Hun het Wenche Skj\u00e6rli.\n\n\n\n  \n 4  Intervju med Wenche Skj\u00e6rli Hva jobber du med? Hva liker du med jobben din? Er det noe du missliker med jobben din? Jeg jobber som bankkonsulent i Romsdals Fellesbank i Skjevika Den er varierende, og jeg f\u00e5r god sosial kontakt med kundene Nei, jobben min er god slik den er.\n\n \n\nAv Dan-Christian og Stein J\u00f8rgen Yrke: Produksjonsleder p\u00e5 Helseth Vi var p\u00e5 Helseth As. Helseth AS lager propeller til b\u00e5ter. De fleste kj\u00f8perne er.\n\n \n\nAv Dan-Christian Og Stein J\u00f8rgen Vi fikk et intervju med en syke- pleier p\u00e5 Oppd\u00f8l Han het Martin Roe Eidhammer.\n\n \n\nOg. i det p\u00e5 som er en til \u00e5 han av for.\n\n \n\nI. og det som er en av p\u00e5 for at \u00e5 med.\n\n \n\n100 lure ord \u00e5 l\u00e6re. 100 lure ord \u00e5 l\u00e6re 100 lure ord \u00e5 l\u00e6re.\n\nDe 100 mest brukte ordene i b\u00f8ker i klasse..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "372790b0-63a0-4329-bc4e-8e8fb959c5f6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinner-omkom-i-ulykke-pa-Froya-105513b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:50Z", "text": "# Kvinner omkom i ulykke p\u00e5 Fr\u00f8ya\n\n\nOppdatert: 26.okt.2013 22:33\n\nPublisert: 26.okt.2013 22:32\n\n  - \n    \n     Politi og redningsmannskaper ved stedet der en bil kj\u00f8rte av veien og havnet i sj\u00f8en ved Titran p\u00e5 Fr\u00f8ya i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fredag. To kvinner omkom i ulykken.  FOTO: Bj\u00f8rg St\u00f8en, hitra-froya.no / NTB Scanpixc \n\nDe to som omkom da en bil havnet i sj\u00f8en p\u00e5 Fr\u00f8ya i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag fredag, var begge kvinner, opplyser politiet.\n\nDe to var 52 \u00e5r og 59 \u00e5r, og de p\u00e5r\u00f8rende er varslet, skriver Adresseavisen.\n\nDet var like etter klokken 13.30 fredag ettermiddag at politiet fikk melding fra forbipasserende som hadde sett en bil som l\u00e5 i sj\u00f8en ved Titran p\u00e5 Fr\u00f8ya.\n\nDa bilen var trukket p\u00e5 land, ble den ene kvinnen funnet. Den andre ble funnet i sj\u00f8en, rundt 40-50 meter nord for brua der bilen kj\u00f8rte ut. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cd50630-ab4c-4c92-a260-46554adb2a2b"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Barn-kan-slippe-diabetessproyter-118768b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:25Z", "text": "# Barn kan slippe diabetesspr\u00f8yter\n\nForskere fra Bergen, Paris og Exeter har samarbeidet om en studie som gj\u00f8r at flere diabetesbarn slipper insulinspr\u00f8yte.\n\nSilje Stavrum Norevik,\n\n04.aug.2006 06:00\n\n\u2014 Som \u00e5 vinne OL-gull, sier professor P\u00e5l Nj\u00f8lstad ved Barneklinikken.\n\nNew England Journal of Medicine trykket i g\u00e5r en stor internasjonal diabetesstudie som viser at en viss type barnediabetes kan behandles med tabletter, i stedet for jevnlige insulinspr\u00f8yter. Legetidsskriftet er det h\u00f8yest rangerte tidsskriftet i hele verden.\n\nForsker og overlege P\u00e5l Nj\u00f8lstad har sammen med professor Oddmund S\u00f8vik ledet den bergenske forskergruppen. Sammen med forskergrupper fra Paris og Exeter i England vekker de n\u00e5 internasjonal oppsikt.\n\n\u2014 Dette tidsskriftet er med \u00e5 bestemme morgendagens medisin, og publiserer forskning som alle leger i verden skal vite om, sier Nj\u00f8lstad.\n\n**Arvelig barnediabetes**\n\n\u2014 Tidligere har man trodd at disse diabetespasientene vil v\u00e6re insulinavhengig resten av livet. Hverdagen vil n\u00e5 bli mye enklere for diabetesbarn som slipper \u00e5 sette spr\u00f8yte opp til fem ganger daglig, forklarer P\u00e5l Nj\u00f8lstad.\n\nDen internasjonale studien gjelder pasienter med diabetes p\u00e5 grunn av mutasjoner i Kir6.2-genet. Disse mutasjonene for\u00e5rsaker mellom 30 og 60 prosent av tilfellene av diabetes som oppst\u00e5r f\u00f8r seks m\u00e5neders alder. Denne spesielle typen diabetes ble f\u00f8rste gang funnet av P\u00e5l Nj\u00f8lstad og hans kollegaer ved Haukeland i samarbeid med britiske forskere i 2004.\n\n\u2014 Denne typen arvelig barnediabetes skyldes en helt presis forandring i en faktor i kroppen v\u00e5r som er med p\u00e5 \u00e5 lage insulin. N\u00e5 vet vi akkurat hvor feilen er, og har testet medikamenter for \u00e5 se om tabletter kunne brukes i stedet for insulin.\n\n\n\nForskergruppen i Bergen var de f\u00f8rste til \u00e5 bruke det nye behandlingsalternativet, men i 2004 m\u00e5tte resultatene tolkes med forsiktighet fordi de kun hadde behandlet et f\u00e5tall pasienter.\n\n\u2014 Vi slo sammen tre studiegrupper for \u00e5 kunne si noe sikkert om effekten av medikamentet, forklarer Nj\u00f8lstad.\n\nKonklusjonen ble at 44 av 49 pasienter (det vil si 90 prosent) kunne slutte med insulin etter \u00e5 ha f\u00e5tt sulfonyluretabletter.\n\n**Hindrer senkomplikasjoner**\n\n\u2014 Et annet viktig, og overraskende poeng er at tablettene bedret blodsukkerkontrollen. Det kan hindre senkomplikasjoner i nyrer og \u00f8yne for pasienter som har hatt diabetes lenge.\n\nDenne formen for diabetes er en undergruppe av diabetes type 2, og er sv\u00e6rt sjelden p\u00e5 norsk niv\u00e5. Fordi man ikke har gjort systematiske unders\u00f8kelser, vet man ikke hvor mange av de mellom 150.000 -200.000 diabetessyke i Norge som har den aktuelle typen diabetes.\n\n\u2014 Det er ingen folkesykdom, men p\u00e5 verdensbasis blir det mange pasienter, understreker Nj\u00f8lstad.\n\nKunnskapen kan f\u00e5 konsekvenser for behandlingen av ogs\u00e5 andre typer diabetes.\n\nForskeren setter ekstra pris p\u00e5 at laboratoriefunnene fra 2004 allerede n\u00e5 kan forenkle livene til diabetespasienter.\n\n\u2014 I dette tilfellet har avstanden mellom forskning og behandling v\u00e6rt uvanlig kort. Det gir stor tilfredsstillelse for oss som forskere.\n\nForsker og overlege P\u00e5l Nj\u00f8lstad\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8a68200-d0f5-462c-8856-40137b6c6493"}
+{"url": "http://docplayer.me/3004579-Sommerrapporten-2007-1-mars-2007-31-august-2007.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:28Z", "text": "4 1 Sammendrag Omd\u00f8mmebarometeret S\u00f8r m\u00e5ler S\u00f8rlandets omd\u00f8mme og legger grunnlaget for et m\u00e5lrettet arbeid med \u00e5 forbedre det. Denne utgaven er den tredje i serien og baserer seg p\u00e5 landsomfattende og regionale sp\u00f8rreunders\u00f8kelser, i tillegg til en analyse av medieomtalen av S\u00f8rlandet det siste halv\u00e5ret, der mer enn artikler er gjennomg\u00e5tt. Kristiansand er som f\u00f8r s\u00f8rlandsbyen med det sterkeste omd\u00f8mmet. Det viser seg blant annet ved at 1 prosent av befolkningen i landet sier at de kunne tenke seg \u00e5 bo i byen. For de andre byene p\u00e5 p\u00e5 S\u00f8rlandet er niv\u00e5et langt lavere, fra to til fem prosent. Attraktive S\u00f8rlandet Men n\u00e5r vi for f\u00f8rste gang ogs\u00e5 sp\u00f8r om folk kunne tenke seg \u00e5 bo p\u00e5 S\u00f8rlandet, viser det seg at landsdelen har en tiltrekningskraft som er sterkere enn byenes: 18 prosent kunne tenke seg \u00e5 flytte hit. Det sier trolig noe om hvor sterk merkevaren \u00abS\u00f8rlandet\u00bb er i folks bevissthet. Ved hjelp av nye dybdeanalyser viser denne utgaven av Omd\u00f8mmebarometeret hva folk legger vekt p\u00e5 n\u00e5r de gj\u00f8r seg opp en mening om et sted. For S\u00f8rlandet er det s\u00e6rlig landsdelen som godt sted \u00e5 vokse opp som skaper bolyst. Ogs\u00e5 syn p\u00e5 det moderne S\u00f8rlandet, jobbmuligheter for folk med h\u00f8yere utdanning, likestilling og vakker natur spiller inn. 4\n\n5 Et nytt sp\u00f8rsm\u00e5l om totalinntrykk av hvert sted avdekker flere interessante sammenhenger i Omd\u00f8mmebarometeret. Om byen er et god sted for h\u00f8yere utdanning spiller vesentlig inn p\u00e5 den nasjonale oppfatningen av Kristiansand, men ikke av Grimstad. Vi m\u00e5 ned p\u00e5 regionalt niv\u00e5 f\u00f8r inntrykket av Grimstad i stor grad p\u00e5virkes av synet p\u00e5 utdanningsmulighetene byen har. I Agder-unders\u00f8kelsen, om s\u00f8rlendingenes syn p\u00e5 seg selv, kan Arendal omsider glede seg over klar framgang p\u00e5 omr\u00e5der som er viktige for byen: Blant annet sier seks prosent flere enn i fjor seg enig i at Arendal er preget av \u00e5penhet og toleranse overfor ulike kulturer og etniske grupper. Gult lys for feriebyene? Nasjonalt har Omd\u00f8mmebarometeret tidligere vist at s\u00f8rlandsbyene har sine fremste fortrinn i folks oppfatning av dem som fine feriebyer. Ikke en gang omd\u00f8mme-sterke Stavanger har kunnet m\u00e5le seg her. Denne rapporten viser imidlertid at det akkurat n\u00e5 b\u00f8r blinke gule varsellamper hos turistn\u00e6ringen p\u00e5 S\u00f8rlandet: Kristiansand, Grimstad og Arendal har alle en betydelig tilbakegang som feriebyer, sammenlignet med m\u00e5lingen for ett \u00e5r siden. Det kan skyldes s\u00e5rbarhet for d\u00e5rlig v\u00e6r, men Stavanger klarer bedre \u00e5 holde p\u00e5 sin oppslutning som ferieby fra i fjor til i \u00e5r. Medieanalysen bekrefter betydningen av kultur for at landsdelen skal v\u00e6re synlig i det nasjonale mediebildet. Med Hove-festivalen har Arendal f\u00e5tt et arrangement som har skapt mye mer medieoppmerksomhet rundt byen. Ogs\u00e5 de andre stedene som m\u00e5les i Omd\u00f8mmebarometeret er helt avhengige av kultur og sport for \u00e5 bli synlige utenfor egen region. Et sp\u00f8rsm\u00e5l om jobb Selv om det er en del artikler i nasjonale medier om n\u00e6rings- og samfunnsliv p\u00e5 S\u00f8rlandet, har ikke dette endret oppfatningene om landsdelen. Her er de fleste fremdeles usikre eller kritiske til hva landsdelen har \u00e5 by p\u00e5 av arbeidsmuligheter og hvordan det st\u00e5r til med likestillingen. De gode tidene har imidlertid p\u00e5virket s\u00f8rlendingenes syn p\u00e5 mulighetene i egen landsdel, s\u00e6rlig n\u00e5r det gjelder tilgang p\u00e5 interessante jobber for folk med h\u00f8yere utdanning. Her framgangen p\u00e5 ti prosent siden i fjor. Trolig er det nettopp tvil om interessante jobbmuligheter som farger oppfatningen av s\u00f8rlandsbyene. Det ser vi tydeligst n\u00e5r vi sp\u00f8r om folk kunne tenke seg \u00e5 bo i en by som Mandal eller Lillesand, hvis det var en interessant jobb i n\u00e6rheten. Da \u00f8ker flyttelysten sterkt. \u00d8kt kjennskap Selv om nordmenns vurderinger av S\u00f8rlandet ikke har endret seg s\u00e5 mye p\u00e5 ett \u00e5r, har kjennskapen til det som skjer i landsdelen blitt bedre. Hove-festivalen er n\u00e5 kjent av 77 prosent av befolkningen (24 prosent i mars), mens Canal Street og Cultiva ogs\u00e5 kan notere seg for fin framgang. 55 prosent av befolkningen har ogs\u00e5 f\u00e5tt med seg Universitetet i Agder. Utviklingen i kjennskapen til en annen nykommer, Elkem Solar, kan st\u00e5 som et eksempel p\u00e5 at plassen i folks bevissthet hele tiden m\u00e5 fornyes og forsvares. Kjennskapen til solcellesatsingen i Kristiansand faller fra 48 til 42 prosent fra m\u00e5lingen i mars til denne m\u00e5lingen, som er tatt opp i de siste dagene i august. 5\n\n6 2 HVORFOR M\u00c5LE S\u00d8RLANDETS OMD\u00d8MME Omd\u00f8mme er et vidt begrep det forst\u00e5s vanligvis som de mest utbredte oppfatningene av en virksomhet, ikke i en bestemt m\u00e5lgruppe, men hos alle som p\u00e5 et eller annet vis forholder seg til virksomheten. Det er et begrep som i utgangspunktet kan virke n\u00e6rmest altomfattende og derfor b\u00e5de ubegripelig og uh\u00e5ndterlig. Likevel har arbeid med omd\u00f8mme de siste \u00e5rene f\u00e5tt en sentral plass i sv\u00e6rt mange bedrifter, organisasjoner og store deler av offentlig sektor. Det er avgj\u00f8rende i kampen om arbeidskraften. Bedrifter innser at det ikke lenger er tilstrekkelig med ensidige markedsf\u00f8ringsaktiviteter som skal overbevise en utvalgt m\u00e5lgruppe om \u00e5 kj\u00f8pe det bedriften vil selge. De tar konsekvensen av at forbrukere ogs\u00e5 er opptatt av rollen bedriften spiller i samfunnet. Byer og regioner har gjerne det motsatte utgangspunktet for \u00e5 n\u00e6rme seg omd\u00f8mmebegrepet: De representerer sammensatte og komplekse samfunn, men er det likevel mulig \u00e5 bli kjent for noen bestemte kvaliteter som gir stedet et s\u00e6rpreg i folks bevissthet? Og er det mulig \u00e5 formidle dette gjennom mangfoldet av budskap som sendes ut fra et sted? Flere kommuner p\u00e5 S\u00f8rlandet har bestemt seg for \u00e5 pr\u00f8ve p\u00e5 det. Arendals omd\u00f8mme er del av Samfunnsbyggingsprosjektet i byen. Kristiansand har sitt byprofileringsprosjekt, mens Grimstad har bestemt seg for \u00e5 bli kjent som Dikternes by. Lignende satsinger finnes eller planlegges i hele landsdelen. For S\u00f8rlandet som helhet har Agderr\u00e5det satt profilering som ett av syv satsingsomr\u00e5der i sin strategi for arbeidet fram til 10. Betydningen av slike satsinger kan ses p\u00e5 flere m\u00e5ter: Konkurranseperspektivet: Det p\u00e5g\u00e5r en sterk konkurranse mellom byer eller regioner om \u00e5 framst\u00e5 som attraktiv for ressurser en vil trekke til seg. Akkurat n\u00e5 gjelder dette s\u00e6rlig behovet for h\u00f8yt kvalifisert arbeidskraft, men det kan like gjerne dreise seg om studenter, turister, bedriftsetableringer eller gjennomslag hos statlige myndigheter. Helhetsperspektivet: Det er en tendens at mange legger mer vekt p\u00e5 opplevelser, livsvilk\u00e5r og det totale tilbudet p\u00e5 et sted. Men de forskjellige akt\u00f8rene som f.eks. rekrutterer flere ansatte til sine bedrifter tar i liten grad med det helhetlige bildet av mulighetene p\u00e5 S\u00f8rlandet i sin profilering. Derfor trengs det satsinger som f\u00e5r fram denne helheten. Myteperspektivet: Det p\u00e5st\u00e5s ofte at mange fremdeles forbinder S\u00f8rlandet med gamle myter som gj\u00f8r landsdelen mindre attraktiv. P\u00e5standen er tvilsom, men utfordringen er uansett at en rekke virksomheter og tilbud som representerer det moderne S\u00f8rlandet er lite kjent. Profilering og omd\u00f8mmebygging handler om \u00e5 formidle et sant og samtidig bilde av landsdelen. Mobilitetsperspektivet: I v\u00e5r del av verden er vi innstilt p\u00e5 \u00e5 reise mer, oppleve mer og bytte jobb oftere. Ogs\u00e5 mange bedrifter og offentlige virksomheter er mindre stedbundne enn tidligere. Tiltakene kan ogs\u00e5 begrunnes med at det er blitt lettere \u00e5 sette folk i bevegelse. Det er rett og slett mer \u00e5 konkurrere om enn tidligere. Det er ingen tvil om at en del omd\u00f8mme- og profileringsprosjekter mislykkes eller bare gir svake resultater. En hoved\u00e5rsak er manglende kunnskap om hvilke oppfatninger som faktisk er de mest utbredte om en by eller region. I mangel p\u00e5 kunnskap f\u00e5r synsingen gjerne fritt spillerom. Ofte antas det feilaktig at omd\u00f8mmet er noks\u00e5 likt eget selvbilde. Men selv om en lykkes med \u00e5 ansl\u00e5 utgangspunktet rimelig bra, m\u00e5les sjelden effektene av tiltak som settes i verk. Dermed kan ressursbruken bli lite effektiv. For byer og regioner vil profileringstiltakene bare utgj\u00f8re en mindre del av alt som formidles. Derfor er det avgj\u00f8rende \u00e5 forst\u00e5 hva som ellers formidles av inntrykk og budskap fra stedet og skape samsvar mellom profilering og faktisk utvikling. En for overfladisk eller for glamor\u00f8s profilering av et sted vil fort og fortjent f\u00e5 sin troverdighet knust av livet p\u00e5 stedet selv. 6\n\n7 Omd\u00f8mmebarometeret S\u00f8r er et kunnskapsbasert verkt\u00f8y utviklet av Ordkraft for \u00e5 komme bort fra synsingen og over til m\u00e5ling og styring av omd\u00f8mme. Ved hjelp av sp\u00f8rreunders\u00f8kelser m\u00e5les b\u00e5de omd\u00f8mme og selvbilde, og gjennom analyser av medieomtale oppsummerer vi hvilket bilde som formidles til utenforst\u00e5ende. Fordi disse m\u00e5lingene gjentas med jevne mellomrom, kan endringer m\u00e5les og profileringstiltakene m\u00e5lrettes. Det har v\u00e6rt stor interesse rundt funnene i de to f\u00f8rste rapportene, som vi har lagt fram i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret. N\u00e5r vi n\u00e5 legger fram den tredje utgaven av Omd\u00f8mmebarometeret S\u00f8r, sammenholder vi de nye resultatene i unders\u00f8kelsen med funnene i de forrige rapportene. For f\u00f8rste gang kan vi sammenligne tall fra samme periode et \u00e5r tilbake i tid, og kan derfor si noe om endringer. Vi tror at dette er viktige nyanser \u00e5 kjenne til arbeidet med profilering. InterMedium er Norges ledende leverand\u00f8r av elektronisk overv\u00e5king av trykte aviser, Internett og radio/tv. Selskapet overv\u00e5ker, filtrerer og analyserer nyhetsbildet for kunder i privat og offentlig sektor. InterMedium ble etablert i 1998 og eies av de st\u00f8rste norske mediehusene, bl.a Handels og Sj\u00f8fartstidende, Regionavisene, Orkla Media, A-pressen, NTB og NRK. Gjennom avtaler med andre medier og innholdsleverand\u00f8rer har InterMedium rettigheter og teknologi til \u00e5 overv\u00e5ke det komplette mediebildet fra mer enn kilder i Norge, Norden og internasjonalt. Som r\u00e5dgivere i en rekke profilerings- og omd\u00f8mmeprosjekter har vi strevd med \u00e5 skulle gi best mulige r\u00e5d n\u00e5r dokumentasjon av utgangspunkt og effekter ikke har v\u00e6rt tilgjengelig. V\u00e5rt m\u00e5l er at Omd\u00f8mmebarometeret S\u00f8r skal kunne levere slik dokumentasjon til alle som arbeider med omd\u00f8mme- og regionsbygging p\u00e5 S\u00f8rlandet. Vi h\u00e5per resultatene kommer til nytte\\! ACNielsen er verdens st\u00f8rste selskap innen markedsinformasjon og -analyse. I Norge har ACNielsen 75 heltidsmedarbeidere og opererer innenfor f\u00f8lgende omr\u00e5der: Consumer Research/intervjubaserte tjenester: Alle typer forbrukerbaserte markedsunders\u00f8kelser og meningsm\u00e5linger, b\u00e5de kvalitative og kvantitative metoder. dagligvare-m\u00e5linger: Butikkunders\u00f8kelser som omfatter kontinuerlig salgsstatistikk fra dagligvare og servicehandel, basert p\u00e5 scanning-data og observasjoner i butikk. modellering og Analyse: Spesialanalyser basert p\u00e5 salgsstatistikk: Prisanalyser, effekt av kampanjer i butikk etc. Space Management: Hylleplasseringer og butikkplanlegging. Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap, med totalt 40 medarbeidere fordelt p\u00e5 avdelinger i Danmark, Norge og Sverige. 15 personer jobber i det norske selskapet i Kristiansand. Selskapet gjennomf\u00f8rer policyrelevante analyser, evalueringer og utredninger, slik at politiske og strategiske akt\u00f8rer kan f\u00e5 et bedre grunnlag for sine beslutninger. Oxford Research har erfaring med \u00e5 kombinere kreativ ideutvikling med analytisk tiln\u00e6rming, og vektlegger metodisk og tematisk kompetanse kombinert med strategisk forst\u00e5else og god kommunikasjon. 7\n8 SLIK M\u00c5LER VI OMD\u00d8MMET Omd\u00f8mmebarometeret S\u00f8r skal m\u00e5le oppfatninger i befolkningen og analysere medieomtale av S\u00f8rlandet og utvalgte byer og omr\u00e5der i landsdelen. I denne utgaven er Arendal, Grimstad, Kristiansand, Lillesand, Mandal og Setesdal med. I tillegg er det laget en egen sm\u00e5kommunevariant for Veg\u00e5rshei. Stavanger og Fredrikstad er tatt med som referansebyer for s\u00f8rlandsbyene b\u00e5de i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene og medieanalysen. Regionen Setesdal omfatter kommunene Bykle, Valle, Bygland, Evje og Hornnes og Iveland. Barometeret bygger p\u00e5 tre unders\u00f8kelser: 1) En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen der omd\u00f8mmet kartlegges. 2) En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse i et representativt utvalg av befolkningen i de to Agder- fylkene der synet p\u00e5 egen landsdel kartlegges (\u00abselvbildet\u00bb). ) Registrering og klassifisering av all medieomtale utenfor egen region av S\u00f8rlandet, Arendal, Grimstad, Kristiansand, Lillesand, Mandal, Setesdal, Stavanger og Fredrikstad i 25 papiraviser og 114 nettaviser. I sm\u00e5kommunevarianten registreres og klassifiseres ogs\u00e5 lokal medieomtale..1 Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene er gjennomf\u00f8rt av ACNielsen Norge for Ordkraft i uke 4 og 5. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er stilt online til representative utvalg trukket fra Norstats \u00abwebpanel\u00bb. Det landsrepresentative utvalget best\u00e5r av 1000 personer med alder fra 15 \u00e5r og oppover som har tilgang til Internett/e-post. Regionalutvalget best\u00e5r av et representativt utvalg fra Austog Vest-Agder p\u00e5 401 personer som oppfyller samme kriterier. Opp til aldersgruppen cirka 60 \u00e5r omfatter internettilgangen n\u00e5 nesten samtlige nordmenn. I undergruppen over 60 \u00e5r er internettilgangen fortsatt noe lavere (ca 70%) slik at resultatene for denne gruppen m\u00e5 tolkes med st\u00f8rre forsiktighet. I teorien kan personer uten internett-tilknytning svare noe annerledes enn personer med. Vi har gjentatt de fleste av sp\u00f8rsm\u00e5lene vi stilte i forrige barometer. I hovedsak er det ogs\u00e5 de samme sp\u00f8rsm\u00e5lene som er stilt i de to unders\u00f8kelsene. For hver by er deltakerne bedt om \u00e5 si hvor enig eller uenig de er f\u00f8lgende p\u00e5stander: 1. \\<byen\\> har et pent bysentrum 2. \\<byen\\> er inne i en positiv utvikling. \\<byen\\> er en fin ferieby 4. \\<byen\\> er en kjedelig by 5. \\<byen\\> er et bra sted \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning 6. \\<byen\\> er preget av \u00e5penhet og toleranse overfor ulike kulturer og etniske grupper 7. Jeg kunne tenke meg \u00e5 bo i \\<byen\\>. Det er gjort enkelte tilpasninger for noen av stedene: For Setesdal er p\u00e5standen \u00abbra sted for \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning\u00bb endret til \u00abSetesdal har tatt godt vare p\u00e5 tradisjonsrik kultur\u00bb. P\u00e5standen \u00abpent bysentrum\u00bb er endret til \u00abpene tettsteder\u00bb, \u00abkjedelig by\u00bb er omformulert til bare \u00abkjedelig\u00bb, mens \u00abfin ferieby\u00bb er endret til \u00abfint omr\u00e5de for ferie og fritid\u00bb (som kan sies \u00e5 omfatte mer). For Mandal og Lillesand er p\u00e5standen \u00abbra sted for \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning\u00bb endret til \u00abjeg kunne tenke meg \u00e5 bo i en liten by som \\<byen\\> hvis det var lett \u00e5 finne en interessant jobb i n\u00e6rheten\u00bb. Form\u00e5let er \u00e5 se om svarene kan si noe om sm\u00e5byenes attraktivitet n\u00e5r vi forutsetter at en \u00abinteressant jobb\u00bb lett lar seg ordne. P\u00e5stand 1 og 7 er identiske med to p\u00e5stander som var med i Norsk institutt for by- og regionsforsknings unders\u00f8kelse \u00abUtenforst\u00e5endes bilder av bykommunene i Buskerud og \u00d8stfold\u00bb i 05 (der v\u00e5r referanseby Fredrikstad kom best ut se no for mer informasjon). P\u00e5stand 6 er n\u00e6r identisk med et sp\u00f8rsm\u00e5l i en unders\u00f8kelse av storbyenes omd\u00f8mme, utf\u00f8rt av Opinion for Kommunenes Sentralforbund i fjor. 8\n\n9 Videre er deltakerne i b\u00e5de landsunders\u00f8kelsen og Agder-unders\u00f8kelsen bedt om \u00e5 ta stilling til sju p\u00e5stander om S\u00f8rlandet: 1. Jeg kunne tenke meg \u00e5 bo p\u00e5 S\u00f8rlandet. 2. S\u00f8rlandet er et godt sted \u00e5 vokse opp.. Vakker natur er et sterkt fortrinn for S\u00f8rlandet. 4. Oppfatningen av S\u00f8rlandet som en umoderne landsdel er mest en gammel myte, og har ikke s\u00e5 mye med dagens situasjon \u00e5 gj\u00f8re. 5. S\u00f8rlandet har mange interessante jobber for folk med h\u00f8yere utdanning. 6. Likestillingen er kommet like langt p\u00e5 S\u00f8rlandet som ellers i landet. 7. Det er lett \u00e5 finne jobb til begge n\u00e5r et par flytter til S\u00f8rlandet. For p\u00e5standene som gjelder byene, Setesdal og regionen kan respondentene krysse av for helt enig, delvis enig, verken/eller, delvis uenig, helt uenig og i tillegg \u00abvet ikke\u00bb. De spurte er ogs\u00e5 bedt om \u00e5 svare p\u00e5 hvilke n\u00e6ringsgrener eller bransjer de forbinder med S\u00f8rlandet (ut fra en liste, s\u00e5kalt hpen kjennskap). Hensikten med dette sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke \u00e5 kartlegge kjennskap til hele n\u00e6ringsstrukturen, men f\u00e5 et inntrykk av kjennskap til nyere n\u00e6ringsvirksomhet i forhold til veletablerte eller tradisjonsrike n\u00e6ringer p\u00e5 S\u00f8rlandet. Derfor er ikke utvalget av bransjer fullstendig, og inndelingen er annerledes enn de formelle. Respondentene i begge unders\u00f8kelsene er ogs\u00e5 spurt om kjennskap til virksomheter og festivaler p\u00e5 S\u00f8rlandet. I landsunders\u00f8kelsen er kjennskap til \u00abDikternes by\u00bb ogs\u00e5 m\u00e5lt, og det er stilt \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l om hva deltakerne forbinder med Veg\u00e5rshei, Lillesand og Mandal. For Veg\u00e5rshei er det ogs\u00e5 stilt et sp\u00f8rsm\u00e5l om geografisk plassering. I Agderunders\u00f8kelsen er fire av sp\u00f8rsm\u00e5lene som brukes for Setesdal ogs\u00e5 stilt for Veg\u00e5rshei. I denne utgaven av barometeret har vi b\u00e5de i landsunders\u00f8kelsen og Agder-unders\u00f8kelsen stilt et nytt, overordnet sp\u00f8rsm\u00e5l for hver by og hvert sted: Hva er ditt totalinntrykk av \\<byen/stedet\\>. P\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let kan respondentene krysse av for meget d\u00e5rlig inntrykk, d\u00e5rlig inntrykk, verken godt eller d\u00e5rlig inntrykk, godt inntrykk, meget godt inntrykk og i tillegg \u00abvet ikke\u00bb. I tillegg til vanlige bakgrunnssp\u00f8rsm\u00e5l er det i landsunders\u00f8kelsen stilt to sp\u00f8rsm\u00e5l om tilknytning til S\u00f8rlandet (oppvekst-/botilknytning og ferie/bes\u00f8k). Tilsvarende er det i Agder-unders\u00f8kelsen spurt om tilbakeflytting og tilflytting. Generelt m\u00e5 resultatene i sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene tolkes innenfor normale statistiske feilmarginer. If\u00f8lge ACNielsen vil de observerte prosentandelene p\u00e5 totalniv\u00e5 med 95% sannsynlighet variere mellom +/- ca. 1,5- prosentpoeng i landsunders\u00f8kelsen og mellom +/- ca 2-5 prosentpoeng i Agder-unders\u00f8kelsen. Feilmarginene vil v\u00e6re st\u00f8rst ved andeler n\u00e6r 50%. Gjennomsnittlig score p\u00e5 de ulike p\u00e5standene (basert p\u00e5 at \u00abhelt uenig\u00bb er gitt verdien 1 og \u00abhelt enig\u00bb 5) m\u00e5 tolkes med s\u00e6rlig varsomhet, ettersom de vil v\u00e6re p\u00e5virket av hvor stor andel av de spurte som svarer \u00abvet ikke\u00bb. Generelt b\u00f8r det v\u00e6re 0,2-0, eller mer f\u00f8r det kan sies \u00e5 v\u00e6re noen egentlig forskjell. Andelen som svarer \u00abvet ikke\u00bb vil p\u00e5 enkelte av p\u00e5standene bli betydelig, og naturlig nok h\u00f8yere for mindre steder enn for de st\u00f8rste byene. Byene og landsdelen b\u00f8r se det som et selvstendig m\u00e5l \u00e5 f\u00e5 ned \u00abvet ikke\u00bb-andelene, ettersom de kan ses som uttrykk for mangel p\u00e5 informasjon om temaet..2 Regresjonsanalyse I denne utgaven har vi valgt \u00e5 gjennomf\u00f8re en s\u00e5kalt regresjonsanalyse for \u00e5 g\u00e5 i dybden p\u00e5 resultatene fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene. For \u00e5 kunne nyttiggj\u00f8re seg barometeret p\u00e5 best mulig vis, er det viktig \u00e5 fange opp de kvalitetene som i st\u00f8rst grad p\u00e5virker folks inntrykk av byen/regionen. \u00d8kt kunnskap om hvilke forhold som er viktigst fra sted til sted, vil lette prioriteringsarbeidet som m\u00e5 foretas f\u00f8r tiltak iverksettes. Det nye sp\u00f8rsm\u00e5let om totalinntrykket av byen/regionen har muliggjort en analyse av disse forholdene. Analysen er gjennomf\u00f8rt av Oxford Research, ved bruk av statistisk 9\n\n10 dataregresjon. Sp\u00f8rsm\u00e5lene som er med i unders\u00f8kelsen representerer ulike kvaliteter, som har betydning for totalinntrykket. P\u00e5standen \u00abJeg kunne tenke meg \u00e5 bo i \\<byen\\>\u00bb er holdt utenfor, da dette f\u00f8rst og fremst er ansett som et resultat av totalinntrykket. Utgangspunktet for analysen har v\u00e6rt modellen presentert under: Uavhengig Avhengig 1 Avhengig 2 xx har et pent bysentrum xx er inne i en positiv utvikling xx er en fin ferieby Alt-i-alt er mitt Jeg kunne tenke xx er en kjedelig by totalinntrykk av xx meg \u00e5 bo i xx xx er et bra sted \u00e5 ta h\u00f8yere utdanning xx er preget av \u00e5penhet og toleranse overfor ulike kulturer og etniske grupper Sp\u00f8rsm\u00e5lene viser seg \u00e5 forklare en sv\u00e6rt stor del (opp til 70%) av totalinntrykket, og fanger dermed opp st\u00f8rstedelen av det som har betydning for hvordan man opplever et sted vi stiller med andre ord de rette sp\u00f8rsm\u00e5lene. Hvilke kvaliteter som har st\u00f8rst betydning varierer fra sted til sted og ut fra om det er selvbildet eller omd\u00f8mmet som m\u00e5les. Hva egdene mener om seg selv er noe ulikt fra det omd\u00f8mmet vi har i resten av landet. Disse forholdene presenteres for hver by/region.. Medieanalysen Kildegrunnlaget for medieanalysen er elektronisk overv\u00e5king av all omtale av S\u00f8rlandet (inkludert varianter av Agder), Arendal, Grimstad, Kristiansand, Mandal, Setesdal, Veg\u00e5rshei, Fredrikstad og Stavanger utenfor egen region i 25 papiraviser og 114 nettaviser. Hvor mye stoff som publiseres i avisenes nettutgaver varierer sterkt, og det er derfor bare i de 25 papiravisene at vi kan registrere alt som har st\u00e5tt p\u00e5 trykk. Alle de store avisene er imidlertid med i denne gruppen, blant annet VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens N\u00e6ringsliv og Dagsavisen, samt regionavisene F\u00e6drelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Adresseavisen. Innslag i radio- og TV-kanaler er ikke med i kildegrunnlaget, men mange av de samme sakene kan v\u00e6re fanget opp p\u00e5 nettsidene til radio- og TV-stasjoner. Ukepresse og fagpresse er ikke med. Med registrering av omtale av et sted utenfor egen region menes det at vi ikke har tatt med omtale av S\u00f8rlandet, s\u00f8rlandsbyene og Setesdal i nyhetsmedier som utgis i Aust- og Vest-Agder. Tilsvarende er ikke medier i Rogaland med i kildegrunnlaget for Stavanger eller medier i \u00d8stfold med i kildegrunnlaget for Fredrikstad. Disse mediene er imidlertid med i kildegrunnlaget n\u00e5r det gjelder omtale av byer utenfor egen region. En artikkel i Agderposten som nevner Stavanger vil bli fanget opp, det samme gjelder for en artikkel som inneholder ordet Fredrikstad i Stavanger Aftenblad osv. For Veg\u00e5rshei er opplegget annerledes. Fordi mindre kommuner naturligvis er mindre synlige i nasjonale medier, har vi ogs\u00e5 sett p\u00e5 artikler om Veg\u00e5rshei i egen region, for eksempel F\u00e6drelandsvennen og Agderposten. Medieanalysen omfatter perioden fra 1. mars 1. august. Samlet antall registrerte artikler for alle omr\u00e5der er Antall unike artikler er 6.500, alts\u00e5 en del lavere, ettersom en del artikler blir registrert p\u00e5 flere steder. Eksempelvis vil en artikkel som omhandler \u00aben bilulykke mellom Arendal og Grimstad i Aust-Agder og som i tillegg omtaler \u00aben familie p\u00e5 vei hjem til Stavanger\u00bb bli registrert hele fire ganger. Bare et mindretall av artiklene omhandler forhold som stedene vil regne som en del av sin profilering. Nettopp det er ett av v\u00e5re form\u00e5l med medieanalysen, \u00e5 se omtalen av stedene i den sammenheng den hver eneste dag blir presentert for avislesere og nettbrukere. Alle artikler blir klassifisert som enten n\u00f8ytrale (som vil v\u00e6re det normale), positive eller negative. Klassifiseringen tar i hovedsak utgangspunkt i kjennskap til hvordan stedene \u00f8nsker \u00e5 framst\u00e5, satsingsomr\u00e5der etc. Eksempelvis vil artikler som omtaler Grimstads Ibsen/Hamsun-satsing bli klassifisert som positive (med mindre artiklenes tema er en kritikk av denne satsingen). 10\n\n11 Her skal det bare understrekes et hovedpoeng: I v\u00e5r klassifisering ligger det ingen forventing om at medieomtale skal v\u00e6re positiv. Tvert om er det en del av medienes samfunnsoppdrag \u00e5 avdekke kritikkverdige forhold. V\u00e5r medieanalyse konsentrerer seg om f\u00f8lgende forhold: har stedet en andel av den samlede medieomtalen som st\u00e5r i forhold til st\u00f8rrelse? hva slags saker driver opp antall artikler for stedet? kan det finnes en positiv eller negativ tendens i dekningen og hva kan i s\u00e5 fall forklare denne? er det sammenheng mellom satsingsomr\u00e5der p\u00e5 stedet og deler av omtalen? I tillegg har vi valgt oss noen temaer vi har sett spesielt etter i mediebildet av hvert sted. En arbeidsgruppe under EU-kommisjonen som arbeider med hva som gj\u00f8r regioner attraktive, har valgt ut f\u00f8lgende som omr\u00e5der med h\u00f8y viktighet n\u00e5r en skal skape attraktive regioner: Transport/kommunikasjon, servicetilbud, milj\u00f8 og kulturtilbud. Vi har tatt utgangspunkt i disse hovedtemaene i arbeidet med medieanalysen. Dette er store, overordnede temaer for eksempel rommer temaet servicetilbud alt fra utdanningstilbud til kriminalitet og levek\u00e5r. 4 Nasjonalt omd\u00f8mme og regionalt selvbilde I dette kapittelet presenteres resultatene fra to sp\u00f8rreunders\u00f8kelser som er tatt opp i slutten av august 07. Den landsomfattende sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen, som sier noe om S\u00f8rlandets omd\u00f8mme, er besvart av et representativt utvalg p\u00e5 personer. I Agder-unders\u00f8kelsen, som forteller om s\u00f8rlendingenes selvbilde, har det representative utvalget best\u00e5tt av 401 personer. Resultatene fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen er s\u00e5 kj\u00f8rt gjennom en dybdeanalyse (n\u00e6rmere forklart i kapittel ), for \u00e5 finne svar p\u00e5 to sp\u00f8rsm\u00e5l: For det f\u00f8rste: Hva legger de vekt p\u00e5, de som er positive til en by eller til landsdelen som helhet? Og dermed: Hvordan kan denne kunnskapen brukes til \u00e5 forbedre stedets omd\u00f8mme mest effektivt? Sp\u00f8rsm\u00e5lene vi har stilt viser seg \u00e5 kunne forklare omlag 50-70% av variasjonene i totalinntrykket for de fleste byene. Dermed er det ogs\u00e5 grunnlag for \u00e5 gi r\u00e5d om hva stedene kan gj\u00f8re for \u00e5 forbedre omd\u00f8mmet sitt. Disse forholdene ses ogs\u00e5 i lys av medieanalysen i de forrige rapportene. Vi tar for oss eventuelle endringer i b\u00e5de volum, tendenser og sammenheng mellom satsningsomr\u00e5der og omtale, og ser ogs\u00e5 etter nye trekk i mediebildet. 11\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98024d29-af92-41f7-b53a-18c36684f9df"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2584555/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:15Z", "text": " 1  Valgfag p\u00e5 Kastellet skole 8.trinn\n\n\n\n  \n\n 2  Generell info Kj\u00e6re elever p\u00e5 neste \u00e5rs 8.trinn N\u00e5 er det tid for \u00e5 velge valgfag. P\u00e5 8.trinn har vi lagt valgfagene i 4 timer p\u00e5 onsdagene p\u00e5 v\u00e5ren P\u00e5 h\u00f8sten vil dere ha profilkurs p\u00e5 onsdagene og dere kan velge mellom NTF og SOS. Dere vil f\u00e5 tilbud om 6 ulike valgfag som dere m\u00e5 prioritere i rekkef\u00f8lge. Vi velger s\u00e5 ut de 4 valgfagene som har flest valg. I brosjyren finner dere informasjon om de ulike valgfagene vi kan tilbyr for skole\u00e5ret :\n\n\n\n  \n\n 3  Disse valgfagene kan du velge mellom: Design og redesign: I dette faget skal dere ved gjenbruk av materialer utvikle ett eller flere produkter med utgangspunkt i egen id\u00e9. Her inng\u00e5r id\u00e9fase, \u00e5 bearbeide ideer og pr\u00f8ve ut og vurdere materialer og teknikker, samt \u00e5 vurdere de ulike estetiske og funksjonelle l\u00f8sningene. Dere vil f\u00e5 materialkunnskap og l\u00e6re h\u00e5ndverksteknikker og f\u00e5 kjennskap til hvilke konsekvenser bruk og misbruk av ressurser kan f\u00e5 for milj\u00f8et og samfunnet, er en del av hovedomr\u00e5det. Fysisk aktivitet og helse: Gjennom \u00e5 pr\u00f8ve nye aktiviteter, t\u00f8ye egne grenser og samhandle med andre n\u00e5r det er naturlig, skal elevene oppleve glede og mestring. Faget omfatter s\u00e5 vel friluftsaktiviteter og alternative treningsformer som tradisjonelle lagidretter og individuelle idretts- og treningsaktiviteter. Sentralt er personlig planlegging og refleksjon over sammenhengen mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse.\n\n\n\n  \n 4 \n\n\n\n 5  Disse valgfagene kan du velge mellom: Forskning i praksis Utgangspunktet er en problemstilling som man lurer p\u00e5 og vil finne svar p\u00e5. Det omfatter videre \u00e5 lage gode forskningssp\u00f8rsm\u00e5l, f\u00e5 innspill fra andre, reformulere i lys av innspillene, og planlegge unders\u00f8kelser. Elevene utvikler mulige hypoteser, henter inn andre relevante data og sammenlikner og diskuterer ideer med andre elever. Elevene pr\u00f8ver ut og bruker forskjellige metoder, gj\u00f8r seg kjent med og tar i bruk ulike typer utstyr og samler inn og systematiserer data. I tillegg skal elevene pr\u00f8ve ut tolkninger og sammenlikne egne funn med andres samt formidle resultatet. Teknologi i praksis: Kunnskap om ny og gammel teknologi og se sammenhengen mellom dem. Lage og utpr\u00f8ve egne produkter og konstruksjoner. F\u00e5 kjennskap til design og virkem\u00e5te til andre produkter. Diskusjon omkring ulike sider ved produktene er viktig i alle faser av produktutviklinga og kan ogs\u00e5 medvirke til \u00e5 forbedre prosesser og produkt.\n\n\n\n  \n\n 6  Disse valgfagene kan du velge mellom: Medier og informasjon: \u00c5 samarbeide i en redaksjon, velge mediekanal og innhold og definere m\u00e5lgrupper. Innsikt i redaksjonell bruk av sosiale medier for \u00e5 komme i dialog med publikum inng\u00e5r i hovedomr\u00e5det. Bruk av regler for opphavsrett, kildebruk og personvern p\u00e5 Internett og i sosiale medier inng\u00e5r ogs\u00e5. Bruk av digiverkt\u00f8y for \u00e5 produsere, redigere og publisere bilde, tekst, film og lyd er sentralt i hovedomr\u00e5det. Innsikt i forholdet mellom utforming og budskap. Sal og Scene: Faget omfatter veien fra ulike ideer til produksjon. Dette kan omfatte musikk, dans, drama, bilde og fortellinger som b\u00e6rende elementer. Arbeid med lyd, lys, regi, koreografi, scenografi, kostymer, sminke og redigering er ogs\u00e5 en del av den skapende prosessen. I tillegg omfatter produksjonen markedsf\u00f8ring og \u00f8konomi. Faget innbefatter ogs\u00e5 kommunikasjon og samspill, bevisste valg av spillested, presentasjonsform og publikum og like kunstneriske virkemidler.\n\n\n\n  \n\n 7  Lykke til med valget\\!\n\n\n\n  \n \n\nForskerspiren \u00c5pne fors\u00f8k: nye l\u00e6ringsm\u00e5l? Stein Dankert Kolst\u00f8 Inst. for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen.\n\n \n\nEvaluering: \u00abI kommunikasjon med mennesker og materialer utvikler jeg meg\u00bb R\u00f8r i fokus. I m\u00f8te med r\u00f8rene inntok barna en undrende og utforskende tiln\u00e6rming.\n\n \n\natch?v=cE7RmeC9Ftc. \u00ab Finn din egen stjerne\u00bb Av Bj\u00f8rg Thorallsdottir.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8dd65be9-b6b6-4152-a44a-ebfc06a8f530"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Galmannskjoring-pa-E39-374354b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:06Z", "text": "# \\\u00abGalmannskj\u00f8ring\\\u00bb p\u00e5 E39\n\nVerken fartsfornuften, lyset eller f\u00f8rerkortet var p\u00e5 plass i slepef\u00f8lget p\u00e5 E39.\n\nOppdatert: 18.mar.2009 06:20\n\nPublisert: 17.mar.2009 23:53\n\nSilje Ludvigsen\n\n  \nPolitiet fikk tirsdag kveld inn melding om noe som ble betegnet som \u00abgalmannskj\u00f8ring\u00bb p\u00e5 E39 ved \u00c5lg\u00e5rd.\n\n\u2014 Vi har stanset en utenlandskregistrert bil som tauet en annen bil. De kj\u00f8rte veldig fort, og den bilen som ble slept hadde verken lys eller elektronisk anlegg som fungerte. F\u00f8reren hadde heller ikke f\u00f8rerkort, melder operasjonsleder Irene Ragnhildstveit ved Rogaland politidistrikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b163df61-7d25-4113-844a-146471225007"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/116161-bass-problemer.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:05Z", "text": "    ## Bass problemer\n    \n    > Hei jeg har en XTZ 99 W10.16 og Dynavoice Magic F-6 EX. Dynavoice Magic S-4 EX. Dynavpice Magic C-4 EX. Og en yamaha rx-v665. Jeg har brukt micen til \u00e5 sette dette opp. Men f\u00e5r ikke opp volumet p\u00e5 suben. Hva er det jeg har gjort galt? Har ikke noe s\u00e6rlig peiling p\u00e5 dette her:-D\n    \n    -----\n\n2.   08-07-2011,\u00a016:33   \\#2 \n    \n    B\\&W Spydeberg\n    \n    ## Hmmm\n    \n    >  Opprinnelig postet av **vdiseth**\n    > \n    > Hei jeg har en XTZ 99 W10.16 og Dynavoice Magic F-6 EX. Dynavoice Magic S-4 EX. Dynavpice Magic C-4 EX. Og en yamaha rx-v665. Jeg har brukt micen til \u00e5 sette dette opp. Men f\u00e5r ikke opp volumet p\u00e5 suben. Hva er det jeg har gjort galt? Har ikke noe s\u00e6rlig peiling p\u00e5 dette her:-D\n    > \n    > G\u00e5 inn i oppsettet p\u00e5 Yamahaen og still p\u00e5 crossover til 80 Hz  \n    > G\u00e5 inn og juster h\u00f8yttalere til small.  \n    >   \n    > Hvis du ikke har m\u00e5leutstyr kan du sette gain p\u00e5 forsterker til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 kl 11.  \n    > Og deretter kan du kj\u00f8re kalibrering. G\u00e5 inn og still igjen slik at crossover er p\u00e5 80 og alle h\u00f8yttalere er satt som small. Dette b\u00f8r hjelpe.  \n    >   \n    > Gj\u00f8r det ikke det, m\u00e5 du flytte litt p\u00e5 subben, justere fase, og pr\u00f8ve deg frem med plassering og m\u00e5ling.  \n    >   \n    > Lykke til\n    \n    -----\n\n3.   08-07-2011,\u00a016:39   \\#3 \n    \n    B\\&W Spydeberg\n    \n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **B\\&W Spydeberg**\n    > \n    > G\u00e5 inn i oppsettet p\u00e5 Yamahaen og still p\u00e5 crossover til 80 Hz  \n    > G\u00e5 inn og juster h\u00f8yttalere til small.  \n    >   \n    > Hvis du ikke har m\u00e5leutstyr kan du sette gain p\u00e5 forsterker til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 kl 11.  \n    > Og deretter kan du kj\u00f8re kalibrering. G\u00e5 inn og still igjen slik at crossover er p\u00e5 80 og alle h\u00f8yttalere er satt som small. Dette b\u00f8r hjelpe.  \n    >   \n    > Gj\u00f8r det ikke det, m\u00e5 du flytte litt p\u00e5 subben, justere fase, og pr\u00f8ve deg frem med plassering og m\u00e5ling.  \n    >   \n    > Lykke til\n    > \n    >   \n    > Takk for raskt svar:-D Men hva er gain? og hvor finner jeg den instilingen?\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n5.   08-07-2011,\u00a018:09   \\#5 \n    \n    > hakk inne p\u00e5 receiveren for og f\u00e5 litt mer bass trykk8)\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1639ec8b-551d-4e41-a61a-4fe522311c3c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Utsetter-konferanse-om-gjenoppbygning-av-Haiti-211713b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:19Z", "text": "  - \n    \n      \n    En mann vandrer gjennom en flyktningleir i byen Leogane i Haiti. En million mennesker er husl\u00f8se etter jordskjelvet som rammet landet for en dr\u00f8y m\u00e5ned siden. En konferanse om gjenoppbyggingsarbeidet er n\u00e5 utsatt til begynnelsen av juni. Foto: SCANPIX/REUTERS/\n\n# Utsetter konferanse om gjenoppbygning av Haiti\n\nHaiti og Den dominikanske republikk har utsatt en konferanse om gjenoppbyggingen av jordskjelvrammede Haiti til begynnelsen av juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88a4dfcb-e498-481e-8dfc-e4b66c9b2b78"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kunstig_grasrotbevegelse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:09Z", "text": "# Kunstig grasrotbevegelse\n\nEn **kunstig grasrotbevegelse** eller **astroturfing** betegner formelle informasjon- og samfunnskontaktprosjekter (PR-prosjekter) som fors\u00f8ker \u00e5 konstruere inntrykket av spontan grasrotsadferd. Begrepet **kunstig grasrotbevegelse** er basert p\u00e5 den nydannede engelske termen **astroturfing** (AstroTurf er kjent som en type kunstgresss produsert av det amerikanske selskapet Textile Management Associates). M\u00e5let er \u00e5 framst\u00e5 som en uavhengig folkelig reaksjon mot en politiker, politisk gruppe, produkt, tjeneste, hendelse eller liknende forekomst ved sentral orkestrering av handlingene til mange ulike og geografisk utspredte individer.\n\n## Norske eksempler\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEksempler p\u00e5 norske kunstige grasrotbevegelser er\n\n  - *Fight for your right*, regissert av MTV i 2005 for \u00e5 vinne tilbake plass p\u00e5 Canal Digitals kabel-TV-nett. Ut\u00f8vende akt\u00f8r var det norske PR-byr\u00e5et Consilio.\n  - *Kvinnfolk bak rattet*, regissert av Bilimport\u00f8renes landsforening for \u00e5 redusere bilavgiften\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc62730c-5460-4350-9f0e-493cf4771856"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Syria_under_Sommer-OL_2004", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:44Z", "text": "1948\u00a0**\u00b7** 1952\u00a0**\u00b7** 1956\u00a0**\u00b7** 1960\u00a0**\u00b7** 1964\u00a0**\u00b7** 1968\u00a0**\u00b7** 1972\u00a0**\u00b7** 1976\u00a0**\u00b7** 1980\u00a0**\u00b7** 1984\u00a0**\u00b7** 1988\u00a0**\u00b7** 1992\u00a0**\u00b7** 1996\u00a0**\u00b7** 2000\u00a0**\u00b7** **2004**\u00a0**\u00b7** 2008\u00a0**\u00b7** 2012\u00a0**\u00b7** 2016\n\n**Syria under Sommer-OL 2004**. Seks sportsut\u00f8vere, fem menn og en kvinne fra Syria deltok i fem sporter, boksing, friidrett, judo, skyting og sv\u00f8mming under Sommer-OL 2004 i Athen. Syria deltok for tiende gang i et sommer-OL. De kom p\u00e5 delt 71. plass med en bronsemedalje. Friidrettsut\u00f8veren Mohammad Hazzory var landets flaggb\u00e6rer under \u00e5pningsseremonien.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fed68930-cebb-41fe-939a-53ac0972f903"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2054116/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:47Z", "text": "\n\n  \n 5  Kj\u00f8nnsbasert vold mot jenter / kvinner er: \uf06e vold som er rettet mot en jente / kvinne fordi hun er jente/kvinne, eller \uf06e vold som rammer kvinner i uforholdsmessig stor grad. Foredrag - May-Lisa Spjelkevik\n\n\n\n 6  Kj\u00f8nnsbasert vold Kj\u00f8nnsbasert vold mot jenter / kvinner uttrykker og befester et strukturelt skjevt maktforhold mellom de to kj\u00f8nn som begrenser jenter / kvinners mulighet til \u00e5 ha rettigheter, plikter og muligheter innenfor alle omr\u00e5der av samfunnslivet p\u00e5 lik linje med gutter/menn. (Amnesty International) Foredrag - May-Lisa Spjelkevik\n\n\n  \n 11  Foredrag - May-Lisa Spjelkevik Hva er kultur? Summen av alle de erfaringer, kunnskaper og verdier vi b\u00e6rer med oss og som vi handler p\u00e5 grunnlag av \u2013 og som overf\u00f8res om enn i noe forandret form, fra generasjon til generasjon Kultur dreier seg b\u00e5de om \u00e5 tenke, f\u00f8le og handle Kultur er det som gj\u00f8r kommunikasjonen mulig, alts\u00e5 at kultur er de tankem\u00f8nster, vaner og erfaringer som mennesker har felles og som gj\u00f8r at vi forst\u00e5r hverandre Alt som er l\u00e6rt er kulturelt, mens alt som er medf\u00f8dt er naturlig Hylland Eriksen og Arntsen S\u00f8rheim (2006)\n\n 12  Foredrag - May-Lisa Spjelkevik Likhet og forskjell \uf06e Vi er kulturelt like og kulturelt forskjellige \uf06e Kultur forandrer seg hele tiden, og man ikke forvente at alle som befinner seg i samme geografiske omr\u00e5de har den samme \"kulturen\" \uf06e Det er fullt mulig \u00e5 \u00e5 tenke seg at medlemmer av ett og samme samfunn kan v\u00e6re \"flerkulturelt\", eller i det minste kan det v\u00e6re betydelige individuelle variasjoner mellom medlemmene i ett og samme samfunn\n\n\n\n\n\n  \n 15  Foredrag - May-Lisa Spjelkevik Kultur og verdier: Det flerkulturelle dilemma Konflikt mellom gruppens krav og individets rettigheter\n\n\n\n  \n 16  Foredrag - May-Lisa Spjelkevik En forutsetning for \u00e5 forebygge vold, er at vi forst\u00e5r hvilke verdier og normer som styrer.\n\n\n\n  \n\n\n 19  Foredrag - May-Lisa Spjelkevik Hvorfor omskj\u00e6ring av jenter? \"For menneska det gjeld, er omskjering ei meiningsfull handling, et n\u00f8dvendig og \u00f8nskt inngrep, om aldri s\u00e5 valdeleg, for \u00e5 skape vaksne og moralsk fullverdige personar som kan g\u00e5 inn i fellesskap med andre vaksne\" (Aud Talle)\n\n  \n 21  Foredrag - May-Lisa Spjelkevik Tvangsekteskap versus arrangerte ekteskap Hvorfor og hvor g\u00e5r grensen??????\n\n\n\n  \n 22  \"If the girl is forced by circumstances\u2026it is stil a force\u2026there are so many girls I know\u2026.so many girls who are forced by circumstances\u2026they will never get the man they want\u2026they just have to agree\u2026they have no other option\u2026.\" (Fra rapport: My Right \u2013 my choice?) Foredrag - May-Lisa Spjelkevik\n\n\")\n\n  \n 24  Foredrag - May-Lisa Spjelkevik Hva kan og b\u00f8r gj\u00f8res? Vi treng ein debatt som seri\u00f8st viser vilje til \u00e5 lytte til historiene til dei det gjeld, og til \u00e5 setje desse historiene inn i den n\u00f8dvendige kulturelle og historiske samanhengen. Respekt for andre kulturelle verdiar og meininga er ikkje \u00e5 underkaste seg men \u00e5 vere open og audmjuk: Vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og \u00e5 vise motstand, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 reflektere over eigne praksisar. (Aud Talle)\n\n\n\n  \n 25  TAKK FOR OSS\\! Foredrag - May-Lisa Spjelkevik\n\n\n\n  \n \nDet flerkulturelle samfunn Om identitet og kultur i det moderne samfunn v/ Ronald Nolet.\n\n \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "153efa26-08cf-4451-800b-55cc9392b50e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Satyricon_(film)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:10Z", "text": "# *Satyricon* (film)\n\nIMDb\n\n***Satyricon***^(\\[1\\]) (ogs\u00e5 kjent som *Fellini Satyricon*) er en italiensk surrealistisk historisk dramafilm fra 1969 regissert av Federico Fellini. I de fremste rollene finner vi Martin Potter, Hiram Keller, Max Born og Salvo Randone. Filmen bygger l\u00f8st p\u00e5 en bok av den senantikke romerske forfatteren Petronius.\n\nDette er beretningen om en reise i middelhavslandene i en mytisk og historisk tid. En reise inn i en dekadent sivilisasjon med en god porsjon fantasi. Vi blir tatt med inn i Romas uanstendige og erotiske verden p\u00e5 keiser Neros tid. To konkurrerende l\u00e6rere lurer hverandre etter beste evne mens de kappes om den samme kvinnens gunst. Det blir dratt paralleller til v\u00e5rt moderne samfunns nytelsesjag, der jakten p\u00e5 egen tilfredsstillelse er i sentrum. Resultatet blir b\u00e5de intens glede og bunnl\u00f8s fortvilelse vist i forf\u00f8reriske scener.\n\nFilmen fors\u00f8ker \u00e5 peke p\u00e5 grunnene til Romerrikets oppl\u00f8sning og forfall. Den knyttes tematisk sammen av billedrekker n\u00e6rt forbundet med fortellingens grunnleggende problemer.\n\nFilmen vant i 1970 fire priser ved Italian National Syndicate of Film Journalists. Den ble ogs\u00e5 nominert til en Oscar (regi) og en Golden Globe (beste film) \\[1\\].\n\n*Satyricon* ble godt mottatt av filmkritikerne og har f\u00e5tt 79% p\u00e5 Rotten Tomatoes \\[2\\].\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8a5ad986-fc44-434c-b76d-d74cc27f35a3"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/58156-update-5-2-lyd-magneplanar-7.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:05Z", "text": "    >  Opprinnelig postet av **gary7**\n    > \n    > Takk for konfig, Shallow.  \n    >   \n    > Regner med \u00e5 f\u00e5 en brukbar konfig opp i l\u00f8pet av helga. Mange andre aktiviteter som er planlagt, men er litt ivrig etter \u00e5 f\u00e5 Pronto'en i orden.  \n    >   \n    > N\u00e5 er det hjem til mor og far og sette opp ny tr\u00e5dl\u00f8s router f\u00f8r hagen skal klippes. \\<sigh\\!\\>  \n    >   \n    > Ellers s\u00e5 ser det ut til at Wi-Fi delen kun fungerer sammen med en extender som ogs\u00e5 gir 2-veis kommunikasjonen.  \n    > Hadde h\u00e5pet p\u00e5 \u00e5 kunne bruke Pronto'en direkte p\u00e5 Wi-Fi men den gang ei. F\u00e5r vel se p\u00e5 extenderen etterhvert.  \n    >   \n    > Har du laget noen Prontoscripts? Ser ut til \u00e5 v\u00e6re Javascript med noen extensions.\n    > \n    > Jeg har ikke laget noen scripts nei, ikke satt meg s\u00e5 mye inn i det. Du vil ogs\u00e5 se p\u00e5 Config'en min at jeg har mange 'dupes' av knapper p\u00e5 flere sider, synes det er mest fornuftig for meg. (Linker jo da til en orginal kode istedet for \u00e5 ha samme kode opppl\u00e6rt flere ganger. Det brukte jeg opp mye minne p\u00e5 Rc5000 p\u00e5.)  \n    >   \n    > Jeg hadde endel macro p\u00e5 RC5000, men gikk bort fra det her, har heller ,blant annet, en 'power' meny hvor jeg sl\u00e5r p\u00e5 de enheten jeg skal bruke istedet for en 'all on' eller liknende.\n    \n    -----\n\n2.   08-23-2008,\u00a012:27   \\#122 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Mor10**\n    > S\u00e5 rimelig str\u00f8ken ut, vil ha s\u00e5nn jeg ogs\u00e5:-D  \n    > Men, det blir litt stiv pris for en fjernkontroll. Har den RF ogs\u00e5?\n    > \n    > Takk for det, Morten.  \n    > Joda, den har RF, men som Shallow sier fungerer den bare mot egen extender etter det jeg kan se.  \n    > Hadde v\u00e6rt r\u00e5tt med egen browser/renderer i fjernkontrollen for \u00e5 kunne aksessere websider via Wi-Fi.  \n    > RF delen g\u00e5r KUN p\u00e5 2.48Ghz nettet, dvs. Wi-Fi, i hvertfall etter det jeg kan lese meg til i spec'en. S\u00e5 det sitter vel bare en Wi-Fi chip i den.  \n    > Det som er r\u00e5tt er spennet i IR-frekvensen. Mener den st\u00f8tter alt fra 17KHz opp til 1MHz\\!\n    \n    -----\n\n3.   08-23-2008,\u00a012:56   \\#123 \n    \n    > Eneste ankepunktet jeg fant med denne kontrollen var litt treig/tungvint IR l\u00e6ring. N\u00e5 skal det sies at jeg 'ga opp' etter etpar fors\u00f8k, men syntes rc5000 l\u00e6ringen var mye enklere, bla pga at man kunne gj\u00f8re det kontroll mot kontroll uten \u00e5 g\u00e5 via pronto setup.  \n    >   \n    > Jeg hadde de fleste kodene allerede p\u00e5 min RC5000, og brukte da copy/paste p\u00e5 binary kodene fra rc5000 config til tsu9400 config. De kontrollene jeg ikke hadde programmert syntes jeg det var enklere \u00e5 l\u00e6re inn p\u00e5 rc5000 f\u00f8rst ogs\u00e5 kopiere over, men det kan godt v\u00e6re at jeg ikke tok meg tid \u00e5 pr\u00f8ve mer p\u00e5 tsu9400 l\u00e6ring. (Jeg lastet og ned enkelte ferdige pronto sett fra produsenter som jeg kopierte fra)  \n    >   \n    > M\u00e5 jo nevne at nye ProntoEdit er helt fantastisk. L\u00e6rte ting her p\u00e5 10 minutter som jeg aldri fikk satt meg inn i p\u00e5 RC5000, delvis pga at men ikke kan programmere TSU9400 uten pc og dermed 'm\u00e5tte' l\u00e6re.  \n    >   \n    > Blir spennende \u00e5 h\u00f8re hva du synes om dette gary7, forh\u00e5pentligvis kan jeg l\u00e6re mer av deg etterhvert..\n    \n    -----\n\n4.   08-25-2008,\u00a019:53   \\#124 \n     Newcomer  \n    > Det ble desverre ikke s\u00e5 mye fikling med Pronto'en i helga, men desto mer tid med familien.:-D  \n    >   \n    > Men fikk gjort litt research p\u00e5 hva som er mulig \u00e5 f\u00e5 til p\u00e5 Wi-Fi siden uten en extender. En kar ved navn Barry Gordon har laget en Pronto PAL som ser ut til \u00e5 fungere som en SW-basert extender. Han har ogs\u00e5 laget en del plugins til denne, og her kan det v\u00e6re litt spennende saker. Skal komme tilbake med mer info n\u00e5r jeg f\u00e5r testet det.  \n    >   \n    > P\u00e5 ProntoProjects-Slim Server/Squeeze Center control from Philips Pronto er det en kar som har laget en Squeezebox integrasjon med TSU9400/9600. Jeg har f\u00e5tt tilsendt demo-app i dag s\u00e5 kan hende jeg rekker \u00e5 teste litt.  \n    >   \n    > Til min store skuffelse st\u00f8tter Pronto'en kun WEP i tr\u00e5dl\u00f8se nett, og det er nedtur for som jobber med sikkerhet...  \n    > Vurderer \u00e5 sette opp et eget \"tr\u00e5dl\u00f8st kino-nett\" i DMZ'en slik at resten av nettet mitt ikke m\u00e5 leve med d\u00e5rlig sikkerhet.  \n    > Jeg sendte avg\u00e5rde en epost til Philips idag med sp\u00f8rsm\u00e5l om n\u00e5r WPA/WPA2 st\u00f8tte kommer, s\u00e5 f\u00e5r vi se hva som skjer.  \n    >   \n    > Ellers skal jeg ta det litt rolig med konfig av Prontoen denne gang for \u00e5 f\u00e5 til det optimale oppsettet. I mellomtiden bruker jeg konfig fra den gamle 950'en.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n5.   08-30-2008,\u00a023:15   \\#125 \n    \n    gary7\n    \n    \n     Newcomer  \n    \n        Takk & like \n    > Fikk svar i dag fra Pronto-teamet ang. WPA st\u00f8tte.  \n    > De sier de har planer om \u00e5 st\u00f8tte WPA men kan ikke si noe om tidshorisonten for n\u00e5r dette kommer.  \n    > Hmm, gode nyheter i utgangspunktet, men ikke altfor oppl\u00f8ftende....  \n    >   \n    > Vel, vel, i hvertfall begynner jeg etterhvert \u00e5 f\u00e5 en relativt grei basis-config p\u00e5 TSU9400'en. Bruker en god del \"activity\"-baserte makroer, og deretter rene sider med utstyrsrelaterte funsjonsknapper.  \n    > Regner med \u00e5 v\u00e6re ferdig med et f\u00f8rste oppsett i l\u00f8pet av uka, hvis tiden tillater det.  \n    >   \n    > Jobber samtidig med et helt nytt oppsett hvor jeg samler de meste brukte funksjonene (p\u00e5 tvers av utstyr) p\u00e5 en og samme side, slik at jeg ikke m\u00e5 svitjse mellom utstyrssider for \u00e5 utf\u00f8re de mest vanlige handlingene.  \n    > Det krever litt \"research\" av meg selv for \u00e5 vite hvilke funksjoner som er mest brukt p\u00e5 de forskjellige typene av utstyr, men det g\u00e5r nok greit.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n6.   01-13-2009,\u00a002:57   \\#126 \n    \n    gary7\n     Newcomer  \n    ## Sen kveld med Pronto konfig...\n    \n    > Har endelig f\u00e5tt tid til \u00e5 leke mer med Pronto'en. ProntoEdit Pro 2 er blitt utrolig mye bedre enn NG versjonen. Men tiden flyr, s\u00e6rlig n\u00e5r man blir pirkete og skal ha det akkurat s\u00e5nn man har sett det for seg i fantasien..:roll:  \n    >   \n    > Etter mange designskissser som ble forkastet, har jeg kommet frem til at jeg vil ha et s\u00e5 enkelt og rent design som mulig, men som samtidig er visuelt intuitivt.  \n    >   \n    > S\u00e5 jeg har kommet litt p\u00e5 vei da. F\u00e5tt ferdig hovedsiden med \"lytte til musikk-ikon\" og et \"Se p\u00e5 film-ikon\" som er selvforklarende.  \n    > Undersidene er ogs\u00e5 (delvis) ferdige med relativt enkel og ren design + noen undersider.  \n    > M\u00e5tte bla. finne passende komponentbilder og logoer og mekke de slik at de fikkk transparent bakgrunn, ellers hadde det sett ille ut.  \n    > Legger ved noen screenshots. Kom gjerne med kommentarer eller forslag til l\u00f8sning. (Siste screenshots er bare halvferdig...)  \n    >   \n    > Teaser:  \n    > Ellers s\u00e5 kan det hende det skjer litt p\u00e5 b\u00e5de sub og bakh\u00f8yttalere denne uken. G\u00e5r alt som det skal blir det en morsom helg\\!\n    \n    -----\n\n7.   02-06-2009,\u00a022:36   \\#127 \n    \n     Newcomer  \n    \n    ## N\u00e5:HD-lyd p\u00e5 riktig side av brua i Fetsund :-)\n    \n    > Tr\u00e5den har ligget i dvale noen uker, men det har jo skjedd ting allikevel.  \n    > Etter litt frem og tilbake, testing og lytting har f\u00f8lgende endringer skjedd:  \n    >   \n    > \\-SVS'en er byttet ut med 2 Earthquake MKIV 12\" tommere.  \n    > Fikk egentlig aldri noe bra lydbilde med SVS'en i kinoen min. Rommet \"hjalp\" SVS'en litt for mye etter min mening og dypbassen er litt vanskelig \u00e5 temme med \"vanlige\" akustikkplater. Det ble rett og slett for mye brumling og for lite kick.  \n    > De to mindre Earthquakene spiller faktisk mye bedre, b\u00e5de i stereo og surround.  \n    >   \n    > \\-Yamaha DPS-A2 ut, Yamaha RX-V663B inn  \n    > Har hatt \"litt\" lyst p\u00e5 HD audio dekoding en stund. Fikk solgt b\u00e5de DSP-A2 + b\u00e5de laserdisker og laserspiller til en grei penge, og spanderete p\u00e5 meg en 663. Merket faktisk en merkbar forbedring i lyd, b\u00e5de p\u00e5 stereo og surround. Vel, DSP-A2 var jo snart 9 \u00e5r, og forbedringer har vel skjedd p\u00e5 den tiden.   \n    >   \n    > Etter bruk av automatisk romkorreksjon fikk jeg snodig nok det samme problemet som Mor10 slet med. Dva. senter'n ble satt altfor lavt og dialogen druknet litt. Etter egen justering ble det bedre. Kan se ut som om dette kan v\u00e6re en \"svakhet\" ved YPAO romkorreksjonssystemet.  \n    >   \n    > Flere ting er p\u00e5 trappene, men det er ikke alt som er spikret enn\u00e5.  \n    > Stay tuned for updates\\!\n    \n8.   02-06-2009,\u00a022:48   \\#128 \n    \n    > Grattis\\! Her skal det f\u00f8lge med. Spesielt interessant med Earthquake subene... Bra \u00e5 se at HD lyden endelig er i hus \n    \n9.   02-10-2009,\u00a022:01   \\#129 \n     Newcomer  \n    \n    ## Da blr det demo denne helgen\\!\n    \n    > Takker for det SannaX.  \n    >   \n    > Var en kort tur hos Scrooge her om dagen sammen med Mor10. Han hadde f\u00e5tt l\u00e5nt seg noen ML Vista. Skal si de kledde rommet, b\u00e5de estetisk og lydmessig.  \n    > Det ble bra med detaljer og pinpointing, og kvinnevokalen satt veldig bra syntes b\u00e5de Jan og jeg. Med aktiv sub ble det bra med tr\u00f8kk i kjelleren ogs\u00e5, kanskje litt mye etter min mening, men der m\u00e5 nok rommet ta mye av skylden.  \n    > Et kort men trivelig bes\u00f8k\\!  \n    >   \n    > Fant vel egentlig ut at det er p\u00e5 tide med en ny invitasjon til Fetsund. S\u00e5 l\u00f8rdag eller s\u00f8ndag blir det en demo-ettermiddag i Casa Gary7.  \n    > Si gjerne fra hvlken dag som passer best, gutter, s\u00e5 tr\u00e5r vi til. Vi kan ta det p\u00e5 dagen eller kvelden.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n10.  02-11-2009,\u00a000:38   \\#130 \n    \n        Takk & like \n    > Takker s\u00e5 mye for bes\u00f8ket, til begge to\\!  \n    > De to Vistaene faller s\u00e5 avgjort p\u00e5 plass b\u00e5de estetisk og lydmessig, synes jeg\\!  \n    > Desto hyggeligere \u00e5 lese at du ogs\u00e5 mener det.   \n    > For\u00f8vrig litt pussig det med bassomr\u00e5det. La g\u00e5 at det i enkelte frekvenser kan v\u00e6re vel p\u00e5trengende ja.  \n    > Men jeg synes faktisk \u00e5 merke forskjell n\u00e5r jeg er alene i rommet\\!?  \n    > Er dette en ren og skj\u00e6r innbilning?  \n    > Eller kan det ha seg slik at n\u00e5r to relativt r\u00f8slige karer som dere to entrer rommet, s\u00e5 forandres rommets karakteristikk?  \n    > Mener ikke \u00e5 v\u00e6re fl\u00e5sete n\u00e5, men jaggumeg lurer jeg jo litt. Samtidig kan det muligens ha sammenheng med en gryende forkj\u00f8lelse, som gjerne p\u00e5virker \"lyttelappene\" ogs\u00e5.  \n    > \\-  \n    > Se ikke bort fra at jeg benytter meg av invitasjonen til en lytteseanse hos deg, i l\u00f8pet av helgen\\!  \n    > Om ikke bassiluskene knekker meg helt, s\u00e5 er det absolutt mulig at jeg dukker opp. ;-)\n    \n    -----\n\n11.  02-11-2009,\u00a001:28   \\#131 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Hadde jeg klart \u00e5 bruke de sm\u00e5 gr\u00e5 littegrann s\u00e5 hadde jeg kanskje husket at jeg skal til Trysil til helga og st\u00e5 p\u00e5 ski med familienops:  \n    > Tror nok ikke det blir s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 droppe det....  \n    >   \n    > Men, det er absolutt verdt en tur andre som kanskje ikke har h\u00f8rt Magnepan f\u00f8r. Jeg synes ihvertfall det l\u00e5ter meget bra i Gary's Casa.\n    \n    -----\n\n12.  02-16-2009,\u00a000:02   \\#132 \n    \n    \n     Expert  \n    \n        0 post(er)\n    \n    > Hehe, jeg \"slapp\" Trysilturen\\!   \n    >   \n    > Og fikk dermed anledning til \u00e5 avlegge Gary7 og hans Magnepaner et bes\u00f8k.  \n    > Og det ble jo absolutt en hyggelig opplevelse\\! :-D  \n    > Panelene spilte jo s\u00e5pass bra at jeg godt kunne levd med slike i min egen kino.  \n    > Men da kanskje helst i kombinasjon med en sub?  \n    > For i min bok, (og i mine kanskje litt for bassglade \u00f8rer?), savnet jeg nok litt punch i de lavere toneleier.  \n    > Men bevares, kjemisk fritt for bass var de jo ikke\\! S\u00e5 snart volumet ble skrudd litt opp ble det jo straks mer tr\u00f8kk i b\u00e5de stortrommer og bassgitarer, men allikevel litt for tandert i mine \u00f8rer.  \n    > Mannsvokaler l\u00e5t ogs\u00e5 litt \"tynt\" etter min smak. Mye av dette kan nok samtidig tillegges en manglende demping av rommet, noe som Geir s\u00e5 absolutt har tenkt \u00e5 gj\u00f8re noe med.  \n    > Blir det for \"hardt\", s\u00e5 vil jo uvegerlig \u00f8vre mellomtone / diskant dominere, og da kanskje p\u00e5 bekostning av bassomr\u00e5det. Kvinnevokaler derimot, falt pent p\u00e5 plass i min oppfattelse av disse\\!  \n    > Det var i alle fall interessant \u00e5 sammenlikne Magnepan mot de Vistaene jeg (forel\u00f8pig) har til l\u00e5ns. ;-)  \n    > Totalt sett vil jeg nok fortsatt holde en knapp p\u00e5 ML-produktet, ikke minst fordi den hybridl\u00f8sningen disse representerer, ogs\u00e5 gir et meget godt bidrag i bassomr\u00e5det.  \n    > Men dette kan du jo gj\u00f8re noe med, Geir\\! Synes i alle fall at du skal eksperimentere litt med en sub-integrasjon mot Magnepanene, men da helst etter at rommet dempes litt.  \n    > Ser i alle fall for meg at resultatet til slutt kan bli meget bra, etter litt jobbing\\!  \n    > For ingen av oss kommer vel til \"dekket bord\", hva lyd ang\u00e5r?  \n    >   \n    > Ellers m\u00e5 du hilse fruen og si takk for en alldeles nyyydelig eplekake, som jeg mer enn gjerne tar en bit av igjen\\!:-D\n    \n    -----\n\n13.  02-19-2009,\u00a019:46   \\#133 \n    \n     Newcomer  \n    \n    > Hei Jan, og takk for hyggelig bes\u00f8k.  \n    >   \n    > Tror nesten vi kan konkludere med at vi har litt forskjellige preferanser n\u00e5r det gjelder bass. Men, jeg er enig med deg at mer \"punch\" i bassen kan trenges. :-D  \n    > Dempetiltak er absolutt i gang, og jeg gleder meg til jeg er ferdig med \u00e5 \"planlegge\" alt i hodet og f\u00e5r gjort ferdig alle m\u00e5linger og tester.  \n    > Da....da, kan jeg endelig f\u00e5 montert opp platene der de skal v\u00e6re.  \n    >   \n    > Jeg sjekket for\u00f8vrig manualen til Yamaha 663, og utfra det jeg kan se vil den ikke sende signaler til h\u00f8ytalerterminalene hvis jeg bruker pre-out. S\u00e5 det kan sp\u00f8ke for LFE signaler n\u00e5r jeg bruker Pure Direct mode. Men, jeg skal nok pr\u00f8ve allikevel. :twisted:  \n    >   \n    > Testet uansett stereo i \"Straight\" mode p\u00e5 663 og satt den opp slik at subbene spilte med. Det jo er klart at det ga mere tr\u00f8kk i b\u00e5nn, men det l\u00e5ter faktisk bedre i \"Pure Direct\" mode (med unntak av tr\u00f8kket). H\u00e5pet er egentlig at jeg kan f\u00e5 b\u00e5de i pose og sekk.  \n    >   \n    > Hvordan g\u00e5r det ellers med testingen av ML Vista, har du bestemt deg enn\u00e5?  \n    >   \n    > Skal takke for komplimentet fra kona og si at du er hjertelig velkommen til mer eplekake, har jo fryseren full..\n    \n\n14.  02-20-2009,\u00a000:01   \\#134 \n    \n    > Det er vel ingen d\u00e5rlig konklusjon?  \n    > Vi kan jo alle synes og mene noe om ting, og heldigvis for det\\!   \n    > Hva som er \"mest riktig\" kan man sikkert diskutere vegger opp og vegger ned? Samtidig har jeg ingen problemer med \u00e5 akseptere at slik det l\u00e5ter hos deg, kanskje er det mest korrekte?  \n    > Men som du sier, det handler jo om egne preferanser. ;-)  \n    >   \n    > Ang\u00e5ende en eksperimentell oppkobling av subene med Yamahaen i Pure Direct-modus, s\u00e5 kan du jo tappe signalet fra terminalene p\u00e5 h\u00f8yttalerne, og sende signalet inn p\u00e5 \"high level\"-ingangene p\u00e5 subene?  \n    > Dermed f\u00e5r du jo i b\u00e5de pose og sekk, selv om noen kanskje vil reagere p\u00e5 \"misbruk\" ved \u00e5 tilf\u00f8re suben et fullfrekvent signal.  \n    > Denne vil uansett filtrere vekk alt av mellomtone og diskant, og dermed gi et greit basstilskudd.  \n    > Funker det, (resultatmessig), s\u00e5 kan man jo p\u00e5 et senere tidspunkt, vurdere \u00e5 tappe signalet til subene p\u00e5 en annen og bedre m\u00e5te.  \n    >   \n    > Testingen av ML Vista er forlengst unnagjort\\! De har faktisk f\u00e5tt sitt nye hjem her n\u00e5, og ser ut til \u00e5 trives\\! \n    \n    -----\n\n15.  03-06-2009,\u00a022:25   \\#135 \n    \n    > D\u00e5rlig med nyheter her??  \n    > Lurer bare litt p\u00e5 hvordan det g\u00e5r med sub-integrasjonen hos deg, s\u00e5 derfor sparker jeg litt liv i denne tr\u00e5den.  \n    > Btw; Har fortsatt friskt i minne eplekaka jeg fikk servert, sist jeg var innom\\! :-D\n    \n\n16.  05-28-2009,\u00a016:51   \\#136 \n    \n    gary7\n    \n    ## \n    \n    > Etter uker og m\u00e5neder med lite tid og mye annet har det endelig skjedd noe i kinoen;  \n    > Forrige l\u00f8rdag hadde Mor10 og jeg en hel dag i hulen for \u00e5 integrere subbene med Maggiene. Det startet med litt pr\u00f8velytting med n\u00e5v\u00e6rende oppsett, noe som etterhvert tok av og vi endte opp med \u00e5 flytte alle akustikkplatene ut i kontoret for \u00e5 f\u00e5 et utgangspunkt for sub integrasjon....  \n    >   \n    > Etter litt frem og tilbake, med bla. et delefilter som vi ikke hadde nok RCA-XLR overganger til, endte vi opp med \u00e5 kj\u00f8re front pre-out til subbene som igjen kj\u00f8rte disse tilbake til effektforsterker.  \n    > Som sagt s\u00e5 gjort, og vi startet (forsiktig) opp effektforsterkeren igjen, og pr\u00f8vde med litt lavt lydniv\u00e5. Og det funket\\!  \n    > Litt tuning av niv\u00e5er osv. p\u00e5 subbene gjorde integrasjonen enn\u00e5 bedre.  \n    >   \n    > Jeg skal ikke pr\u00f8ve meg p\u00e5 en komplisert beskrivelse av lydbildet, men det er blitt betraktelig bedre, og det virket nesten som om Maggiene n\u00e5 spiller enda mer uanstrengt og mer oppl\u00f8selig, men med orntli' punch nedover i bassen, godt hjulpet av 2 x Earthquake...  \n    > Etterhvert fant ogs\u00e5 noen akustikkplater veien tilbake til kinoen..  \n    > Dette m\u00e5 du bare oppleve Jan.....:-D  \n    >   \n    > PS: Og selvf\u00f8lgelig ble det litt grilling og \u00f8lling utover kvelden.8)\n    \n    -----\n\n17.  05-28-2009,\u00a017:00   \\#137 \n    \n    homecinema\n    \n     Intermediate  \n    > H\u00f8rtes ut som en bra dag\\! :-D M\u00e5 snart gj\u00f8re alvor av planene om en tur til \"riktig side av brua\" i Fetsund ... Er jo ikke akkurat h\u00f8ysesong for AV-sysler n\u00e5 framover, men det kan kanskje la seg gj\u00f8re allikevel. Vi f\u00e5r ta det p\u00e5 sparket en gang det passer. 8)\n    \n18.  05-28-2009,\u00a019:06   \\#138 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **gary7**\n    > \n    > Jeg skal ikke pr\u00f8ve meg p\u00e5 en komplisert beskrivelse av lydbildet, men det er blitt betraktelig bedre, og det virket nesten som om Maggiene n\u00e5 spiller enda mer uanstrengt og mer oppl\u00f8selig, men med orntli' punch nedover i bassen, godt hjulpet av 2 x Earthquake...  \n    > Etterhvert fant ogs\u00e5 noen akustikkplater veien tilbake til kinoen..  \n    > Dette m\u00e5 du bare oppleve Jan.....:-D\n    > \n    > Jotakk, det kunne jeg godt tenkt meg\\! :-D  \n    > Som \"elektrostatfrelst\", og som allerede opplevd hos deg, vet jeg jo at maggie-lyden absolutt tiltaler meg.  \n    > Men som tidligere nevnt, fremstod de som litt bassfattige i mine \u00f8rer.  \n    > Desto bedre er det jo \u00e5 lese at du n\u00e5 har f\u00e5tt sving p\u00e5 den delen av lydbildet ogs\u00e5\\!  \n    > Som Homecinema sier, er det nok ikke akkurat h\u00f8ysesong for slike sysler for tiden, men det kan jo dukke opp en og annen regnv\u00e6rsdag ogs\u00e5?  \n    > Da kan det jo br\u00e5tt hende at fristelsen for en tur blir for stor, ikke minst om den lar seg kombinere med et stykke varm og nyyydelig eplekake?  \n    > For den har jeg heller ikke glemt. \n    \n    -----\n\n19.  06-06-2009,\u00a000:58   \\#139 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **gary7**\n    > PS: Og selvf\u00f8lgelig ble det litt grilling og \u00f8lling utover kvelden.8)\n    > Kudos\\!  \n    > Selv fatter jeg bare ikke hvordan dere fikk tid til dette\\! 8)  \n    >   \n    > Som regel g\u00e5r all tid (+ 40% til) med p\u00e5 \u00e5 sjekke ut lydbildet...\n    \n    -----\n\n20.  06-06-2009,\u00a010:16   \\#140 \n    \n     Newcomer  \n    \n    > Hei Roko,  \n    > hvem sier at vi er ferdig? 8)  \n    > Dette er nok bare begynnelsen, poenget var at det l\u00e5ter bra, og det med minimal kalibrering. Men det er jo n\u00e5 fiiin-tuningen begynner....  \n    > N\u00e5r sant skal sies er dette tross alt dag 2 vi har brukt, men dag 1 ble ikke akkurat dokumentert her...  \n    > Og du har helt rett, vi brukte mye av tiden til \u00e5 sjekke lydbildet, men det er artig \u00e5 f\u00e5 det s\u00e5pass godt til p\u00e5 den tiden vi hadde til r\u00e5dighet.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "16e751bf-4765-4774-a2f4-ee2de489d9b0"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/it-bransjen/dette-norges-storste-it-selskaper", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:35Z", "text": "\n\n# Dette er Norges st\u00f8rste it-selskaper\n\nFor f\u00f8rste gang siden 2002 faller omsetningen for it-Norge.\n\nLeif Martin Kirknes\n\nPublisert: mandag 27. september 2010, kl.09:17 Endret: 27. september 2010, kl.09:17\n\n  - \n\nDen samlede omsetningen blant landets 500 st\u00f8rste it-selskaper for 2009 er 257,2 milliarder kroner. Det er 900 millioner kroner mindre enn i 2008.\n\nSamlet driftsresultat ender p\u00e5 21,9 milliarder, 1,6 milliarder mindre enn \u00e5ret f\u00f8r, viser en oversikt Finansavisen har utarbeidet.\n\nMed sine 97,65 milliarder st\u00e5r Telenor for hele 38 prosent av den samlede omsetningen i it-Norge.\n\n## Tandberg opp\n\nDet er f\u00e5 endringer i toppen av listen, bortsett fra at Tandberg presser opp til 6. plass, og dermed skviser Ergogroup \u00e9n plass ned. Ingen av disse blir imidlertid \u00e5 finne p\u00e5 neste \u00e5rs liste, siden Ergo fusjonerer med EDB og Tandberg er kj\u00f8pt av Cisco.\n\n## Her er topplista for regnskaps\u00e5ret 2009, omsetning i milliarder kroner:\n\n1.  Telenor, 97,7\n2.  Atea, 14,6\n3.  EDB, 7,5\n4.  Netcom, 7,0\n5.  Eltek, 5,8\n6.  Tandberg, 5,7\n7.  Ergogrup, 5,2\n10. Ventelo, 3,0\n\n## Myndighetene m\u00e5 ikke hindre utviklingen\n\n\n\n## Skyen drar **Microsoft til b\u00f8rsrekord**\n\nTungt pc-marked merkes knapt hos Redmond-giganten. Femti prosent margin i skyen hjelper godt, og gir beste b\u00f8rsnotering i dette \u00e5rtusenet.\n\n\n\n\")\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0282dec-f413-471f-a1c0-6c0e20f26b67"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/43066-onkyo-cs-v815.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:38Z", "text": "    \n    \n    ## Onkyo CS-V815\n    \n    > Hei,  \n    >   \n    > F\u00f8rst og fremst vil jeg si at jeg ikke er noen stor fan av Onkyo, men de ser ut til \u00e5 v\u00e6re nok s\u00e5 alene i markedet n\u00e5r det kommer til kompakte DVDreceivere med n\u00f8dvendig utrustning (kj\u00e6re Denon neglisjerer oss normale ettersom de droppet sine versjoner og satset p\u00e5 de nye high tech tingene...).  \n    >   \n    > S\u00e5, er det noen her som har personlig erfaringer med Onkyo CS-V815?  \n    >   \n    > Jeg skal felle denne inn i veggen p\u00e5 badet sammen en 20\" HD Ready LCD TV. Jeg har allerede klargjort for en B\\&W CCM 646S i taket.  \n    >   \n    > Jeg tar gjerne i mot tips om liknende receiver-system (OSD og mulighet for IR emitter er et must).  \n    >   \n    > Tror det skal bli en grei A/V-l\u00f8sning for badet.  \n    >   \n    > Med hilsen,  \n    > Wold\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   10-18-2006,\u00a000:43   \\#2 \n    \n    BGuarden\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Wold**\n    > Hei,  \n    >   \n    > F\u00f8rst og fremst vil jeg si at jeg ikke er noen stor fan av Onkyo, men de ser ut til \u00e5 v\u00e6re nok s\u00e5 alene i markedet n\u00e5r det kommer til kompakte DVDreceivere med n\u00f8dvendig utrustning (kj\u00e6re Denon neglisjerer oss normale ettersom de droppet sine versjoner og satset p\u00e5 de nye high tech tingene...).  \n    >   \n    > S\u00e5, er det noen her som har personlig erfaringer med Onkyo CS-V815?  \n    >   \n    > Jeg skal felle denne inn i veggen p\u00e5 badet sammen en 20\" HD Ready LCD TV. Jeg har allerede klargjort for en B\\&W CCM 646S i taket.  \n    >   \n    > Jeg tar gjerne i mot tips om liknende receiver-system (OSD og mulighet for IR emitter er et must).  \n    >   \n    > Tror det skal bli en grei A/V-l\u00f8sning for badet.  \n    >   \n    > Med hilsen,  \n    > Wold\n    > \n    > Neh..  \n    > Mein at b\u00e5de Linn, Arcam har dvd receivere.. med 5 analer og greier\n    \n    -----\n\n3.   10-18-2006,\u00a018:56   \\#3 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cd9cdbf-4d4c-4564-b29c-b867494f5b14"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Flere-mosk-angrep-etter-Paris-terroren-302536b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:48Z", "text": "  - \n    \n      \n    P\u00c5 VAKT: Franske soldater patruljerer ved Louvre-museet i Paris fordi landet er i h\u00f8yeste beredskap etter drapene under terroraksjonen mot avisen Charlie Hebdo onsdag. **FOTO: Reuters/Gonzalo Fuentes**\n\n# Flere mosk\u00e9-angrep etter Paris-terroren\n\nMinst to moskeer skal ha blitt angrepet etter terroren i den franske hovedstaden i g\u00e5r, der 12 mennesker ble drept.\n\n08.jan.2015 11:23\n\nOppdatert\n\n08.jan.2015 11:25\n\nDet er forel\u00f8pig uklart om angrepene er hevnaksjoner etter g\u00e5rsdagens massedrap i Paris, selv om det er naturlig \u00e5 tenke seg.\n\nAllerede onsdag kveld ble det avfyrt to skudd mot et muslimsk b\u00f8nnerom i Port-la-Nouvelle s\u00f8r i Frankrike, if\u00f8lge avisenMidi Libre.\n\nTorsdag morgen, i sekstiden, gikk det av en eksplosjon ved en kebabrestaurant i Villefranche-sur-Sa\u00f4ne. Ingen skal ha blitt skadet.\n\n\u2013 Jeg frykter at dette kan v\u00e6re knyttet til den dramatiske hendelsen onsdag, sier ordf\u00f8rer i Villefranche, Bernard Perrut, som var p\u00e5 stedet kort tid etter eksplosjonen, til den franske avisaLe Progres.\n\nDen franske innenriksministeren Bernard Cazeneuve manet til \u00abforsiktighet og selvbeherskelse\u00bb i en uttalelse torsdag morgen, if\u00f8lge Le Figaro.\n\nSenere torsdag morgen, i Le Mans, ble det kastet \u00f8velsesgranater mot en mosk\u00e9, melder avisaLe Ouest-France. Ingen er p\u00e5grepet etter angrepet, men et omr\u00e5de er sperret av.\n\nLe Figaro melder dessuten at det skal ha blitt skutt mot bilen til en muslimsk familie i Vaucluse, s\u00f8r i Frankrike.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ac62691-ebcd-44db-a246-8f2b2a4ffb25"}
+{"url": "https://www.bangerhead.no/hh-simonsen-the-shine-brush-no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:33Z", "text": "\n\n# HH Simonsen  \n**HH Simonsen The Shine Brush**\n\n179 kr\n\nOm produktet *B008627* \n\nEgenskaper:\n\nIntelliflex\u2122-teknikk som forhindrer bl.a. slitasje p\u00e5 h\u00e5ret.\n\nUtviklet av mongolisk vildsvinsh\u00e5r.\n\nFrigj\u00f8r og fordeler det naturlige sebumet langs h\u00e5rlengdene.\n\nGir glansfullt h\u00e5r.\n\nPasser p\u00e5 tykt, kr\u00f8llete og rett h\u00e5r.\n\nKan brukes p\u00e5 b\u00e5de v\u00e5tt og t\u00f8rt h\u00e5r.\n\nB\u00f8rstepiggene stimulerer blodsirkulasjonen i hodebunnen.\n\nPerfekt for \u00e5 b\u00f8rste ut h\u00e5rspray eller t\u00f8rrshampoo med.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "416582ce-d3eb-444e-b155-b469b187e08b"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/ie_sikrere_enn_firefox/19261", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:32Z", "text": "# IE sikrere enn Firefox?\n\n  - Kommentarer (25)\n  - Andr\u00e9 Kristoffer Dahl\n  - 21\\. sep. 2005 - 11:30\n\n\n\nRapporten ved navn \"Symantec's Internet Security Threat Report Volume VIII\" ble offentliggjort p\u00e5 mandag, og den har nok ikke de resultatene som tilhengere av Mozilla hadde h\u00e5pet p\u00e5.\n\nI f\u00f8lge rapporten ble det i Mozillas nettlesere funnet 25 s\u00e5rbarheter som er bekreftet av utviklerne, i l\u00f8pet av f\u00f8rste halvdel av 2005. Dette er h\u00f8yere en alle de andre nettleserne som ble unders\u00f8kt. Atten av disse s\u00e5rbarhetene ble kvalifisert som alvorlige. Under samme periode ble 13 bekreftede s\u00e5rbarheter funnet i IE, \u00e5tte av disse var alvorlige.\n\nNettlesere med \u00e5pen kildekode, slik som den popul\u00e6re Mozilla Firefox, har lenge blitt sett p\u00e5 som langt sikrere enn Microsofts Internet Explorer (IE). IE har tidligere slitt med mange sikkerhetsproblemer, og blir av mange fortsatt betegnet som er sv\u00e6rt usikker nettleser. Mitchell Baker, leder av Mozilla Foundation, sa tidligere dette \u00e5ret at deres nettlesere er sikrere enn IE. Hun foruts\u00e5 at Firefox ikke ville m\u00f8te s\u00e5 mange problemer som IE, selv hvis markedsandelen deres ville \u00f8ke.\n\nDisse tallene ser ikke spesielt bra ut for Mozilla, men vi kan nevne at Symantec bare teller s\u00e5rbarheter som er bekreftet av utviklerne. If\u00f8lge det danske sikkerhetsselskapet Secunia finnes det fortsatt 19 sikkerhetsproblemer i Internet Explorer som Microsoft m\u00e5 ta stilling til, mens det kun er 3 i Firefox. Det m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes at rapporten ikke legger skjul p\u00e5 at hackere fortsatt konsentrerer seg om IE, ettersom de aller fleste nettbrukere benytter seg av denne nettleseren.\n\nKilde: CNet News.com, Secunia\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56472df3-1ea1-4aa5-9c73-49b03e87e30c"}
+{"url": "http://www.fullthus.com/blogg/en-skulle-tro-jeg-var-moren-hennes/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:16Z", "text": "# En skulle tro jeg var moren hennes\u2026\n\n  - ** nov 07, 2008\n  - ** By: Lin\n  - ** 8\n\nJa, ikke for det at alderen passer, alts\u00e5. For det gj\u00f8r den ikke. \\*understreker\\*\n\nNei. Det er heller hvor merkelig og enormt stolt jeg blir av Virrvarr for tiden. S\u00e5 i dag m\u00e5 jeg f\u00e5 vise frem, som en annen\u00a0 stolt mor, at Virrvarr er i avisen i dag. P\u00e5 ordentlig.\n\n#### PoPSiCLe says:\n\n7\\. november 2008 at 13:29\n\nHehe.\n\nDu er ikke den eneste som promoterer \n\nJeg gleder meg til jeg f\u00e5r boken i posten, jeg.\n\n*PoPSiCLe's last blog post..Jenter som\u2026 puler\\!*\n\n\n\n#### Virrvarr says:\n\n7\\. november 2008 at 20:35\n\nDu Lin? Dette blir utrolig emo skrevet. Men alts\u00e5: Mamma er d\u00f8delig flau over meg. Jeg blir helt p\u00e5gr\u00e5tenglad av \u00e5 ha en reservemor p\u00e5 internett. \\*miff\\*\n\n*Virrvarr's last blog post..Vi er covergirls idag*\n\n\n\n#### Lin says:\n\n7\\. november 2008 at 20:40\n\nFlau? Flau?\\!  \nHvordan kan noen v\u00e6re flau over noe s\u00e5nt, da\\!\n\nEller, jeg vet jo at eldre generasjoner er litt rare n\u00e5r man bryter noen tabuer s\u00e5nn.\n\nJeg tror ikke jeg er den eneste som er utrolig stolt av deg og Grevinnen for det dere gj\u00f8r. Og tilsvarende pinlig ber\u00f8rt over hvordan fokus p\u00e5 kvinners seksualitet har v\u00e6rt og er ellers.\n\n\n\n#### Kristin says:\n\n7\\. november 2008 at 21:04\n\nJeg fikk egentlig litt \u00abstolt mamma\u00bb-f\u00f8lelse sj\u00f8l n\u00e5r jeg leste intervjuene i dag.\n\n*Kristin's last blog post..Jeg har ikke peiling p\u00e5 blogging*\n\n\n\n#### Lin says:\n\n7\\. november 2008 at 21:22\n\nIkke sant?  \nDet er jo s\u00e5 utrolig bra\\!\n\n\n\n#### Kristin says:\n\n8\\. november 2008 at 19:04\n\nEn grunn til at jeg synes det er utrolig bra -og i tillegg gir meg denne \u00abstolt mamma\u00bb-f\u00f8lelsen er at de t\u00f8r \u00e5 si ting og snakke om ting jeg aldri hadde klart. \u2013 Og det er vel egentlig det man innerst inne vil, at det som var vanskelig for deg, skal v\u00e6re lettere for barna dine.\n\n*Kristin's last blog post..Bram Stokers Dracula er da ingen skrekkfilm*\n\n\n\n#### Lin says:\n\n10\\. november 2008 at 0:04\n\nJa, og s\u00e5 snakker de om det p\u00e5 en ok m\u00e5te har jeg inntrykk av.\n\n\n\n#### Arachne says:\n\n12\\. november 2008 at 10:15\n\nJa, sant man f\u00e5r litt f\u00f8lelse av at den dama oppdaget jeg f\u00f8r dere\u2026hehe\u2026Men noe av det som er s\u00e5 inderlig kult med Virrvarr er at hun ikke er noen kjekkas. Hun er s\u00e5 svinaktig \u00e6rlig og da blir det til at man heier s\u00e5 inderlig p\u00e5 henne.  Nesten litt s\u00e5nn som mammaer gj\u00f8r (elelr burde gj\u00f8re\u2026)\n\n*Arachne's last blog post..Lidelse varmer ingen*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deec5b43-d8bd-4bfd-93b7-7a64bf80df6d"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/945148-good+moooorning+sugar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:48Z", "text": "Utrolig deilig \u00e5 ta seg noen dager fri fra jobben. Avspaseringskontoen m\u00e5 slankes. Digg \u00e5 sove lenge, helt til en nabo st\u00e5r p\u00e5 d\u00f8ra for \u00e5 klage over en parkeringsbot. Det er vel takken for \u00e5 engasjere seg i sameiet.  \n  \nEr vel bare \u00e5 f\u00e5 i seg noe frokost og komme seg en tur ut i solen vel, eller har dere bedre forslag?\n\nSol??  \nFan, viste at jeg ikke skulle dratt nordover p\u00e5 ferie\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Jente32 to. 1 aug. 11:10  \n\nHar ogs\u00e5 fri i dag og skal snart ha en sein frokost :)  \nSolen er p\u00e5 vei her p\u00e5 Vestlandet ogs\u00e5.  \nHa en fin dag\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7fdb8518-9a99-4c0a-aae1-8c468103c87c"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/red-hat-tilbyr-linux-basert-tjener-for-e-handel/331879", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:08Z", "text": "# Red Hat tilbyr Linux-basert tjener for e-handel\n\nPakken er d\u00f8pt Red Hat Linux E-Commerce Server. Den kombinerer egne applikasjoner med blant annet Apaches webtjener og e-handelsvare fra Hewlett-Packard. Prisen er 150 dollar.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Bedriftsteknologi\n  - 29\\. juli 1999 - 10:58\n\nPakken bygger p\u00e5 en fullversjon av Red Hat Linux 6.0 som st\u00f8tter opptil fire prosessorer i symmetrisk flerprosessering (SMP). Til denne distribusjonen h\u00f8rer Red Hats applikasjons-CD med blant annet kontorpakkene til b\u00e5de **Star Division** (StarOffice) og **Applix** (Applixware), samt demoutgaven av IBMs talegjenkjenner ViaVoice.\n\nE-handelsvaren omfatter WebQoS fra **Hewlett-Packard** for \u00e5 sikre kvaliteten til e-handelstjenesten i forhold til den \u00f8vrige trafikken til webtjeneren, den elektroniske handlekurven til **MiniVend,** 128-biters kryptering fra **RSA Data Security** og demoutgaven av kreditkortprosessereren CCVS fra **Hell's Kitchen Systems** (HKS).\n\nMiniVends handlekurv er gratis og \u00e5pen programvare, normalt tilgjengelig fra MiniVends nettsted. Det finnes ogs\u00e5 en versjon for Windows. Nettstedet har blant annet en 15 sider lang liste over MiniVend-brukere, med pekere.\n\nDemoutgaven av CCVS (*Credit Card Verification System*) lar deg teste ut e-handelsl\u00f8sninger der brukere betaler med kredittkort. Du skal kunne pr\u00f8ve alt unntatt selve kontakten med et kredittkortselskap. Hvis du vil bruke CCVS fullt ut, kontakter du HKS og f\u00e5r en n\u00f8kkel som \u00e5pner den l\u00e5ste funksjonaliteten. For Linux koster CCVS-lisensen 995 dollar.\n\nCCVS beskrives som \"embeddable credit card processing software\" eller integr\u00e9rbar programvare for \u00e5 prosessere kreditkort. Den leveres til en rekke plattformer og prosesseringsprotokoller, og er utstyrt med API-er for skredders\u00f8m og integrering med andre applikasjoner og databaser.\n\nRed Hats e-handelstjener har videre utviklerdelen til Apaches webtjener. Pakken er klar umiddelbart, og kan kj\u00f8pes fra Red Hats nettsted for 150 dollar. Prisen inkluderer 30 dagers telefonst\u00f8tte og 90 dagers e-postst\u00f8tte i tilfelle installasjonsproblemer. I USA og Canada kan pakken suppleres med egne d\u00f8gn\u00e5pne telefonsupportordninger.\n\nIf\u00f8lge Red Hat retter pakken seg mot det som i USA betegnes som \"sm\u00e5 selskaper\", samt tilbydere av Internett-tjenester.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5ed25d39-70e5-42b1-acfb-d8fb9cb01995"}
+{"url": "https://www.dapper.no/products/brooks-norfolk-sykkelveske", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:23Z", "text": "# Brooks Norfolk sykkelveske\n\nPlastposer p\u00e5 sykkelstyret, tung ryggsekk over skuldrene eller ordentlig sideveske? Valget er ditt, men vi vet hva vi velger. Denne sidevesken er laget i Europa av regntett Bluesign-tekstil, en standard som sikrer at stoffet er slitesterkt og at arbeiderne i alle ledd av verdikjeden har det bra. I motsetning til Brooks Land's End sideveske er ikke Brooks Suffolk fullstendig lufttett, noe som kan v\u00e6re en fordel n\u00e5r du skal ha med deg klesskift og andre ting som har godt av litt lufting.\n\nVesken festes med tyske Ortliebs patenterte l\u00f8sning som passer p\u00e5 n\u00e6r sagt alle bagasjebrett. Krokene \u00f8verst \u00e5pnes n\u00e5r du drar i h\u00e5ndtaket, og en sidearm s\u00f8rger for at vesken ikke slamrer sidelengs. Alle festemidler kan justeres uten verkt\u00f8y for \u00e5 passe til ulike bagasjeb\u00e6rere. Sidevesken er stivet av p\u00e5 innsiden for \u00e5 holde fasongen. Vesken lukkes ved \u00e5 rulle ned toppen og hekte p\u00e5 en krok. Dermed blir det enkelt \u00e5 frakte store gjenstander, enten det dreier seg om handlepose eller sovepose. Sidelommen holder orden p\u00e5 n\u00f8kler og sm\u00e5ting, mens de elastiske sidelommene er perfekte til drikkeflasker og kart.\n\n  - **Kapasitet:\u00a0**10-13\u00a0liter\n  - **Dimensjoner:** 14\u00a0x 26 x 33-48 cm\n\n**NB: Prisen er for \u00e9n sykkelveske.**\n\nhttps://www.dapper.no/products/brooks-norfolk-sykkelveske 9315704714 Brooks Norfolk sykkelveske //cdn.shopify.com/s/files/1/1145/9742/products/Brooks-Norfolk-sykkelveske-Dove\\_large.jpg?v=1476808093 //cdn.shopify.com/s/files/1/1145/9742/products/Brooks-Norfolk-sykkelveske-Dove\\_medium.jpg?v=1476808093 1099,00 NOK InStock Sideveske Brooks England Sykkelvesker \n\nPlastposer p\u00e5 sykkelstyret, tung ryggsekk over skuldrene eller ordentlig sideveske? Valget er ditt, men vi vet hva vi velger. Denne sidevesken er laget i Europa av regntett Bluesign-tekstil, en standard som sikrer at stoffet er slitesterkt og at arbeiderne i alle ledd av verdikjeden har det bra. I motsetning til Brooks Land's End sideveske er ikke Brooks Suffolk fullstendig lufttett, noe som kan v\u00e6re en fordel n\u00e5r du skal ha med deg klesskift og andre ting som har godt av litt lufting.\n\nVesken festes med tyske Ortliebs patenterte l\u00f8sning som passer p\u00e5 n\u00e6r sagt alle bagasjebrett. Krokene \u00f8verst \u00e5pnes n\u00e5r du drar i h\u00e5ndtaket, og en sidearm s\u00f8rger for at vesken ikke slamrer sidelengs. Alle festemidler kan justeres uten verkt\u00f8y for \u00e5 passe til ulike bagasjeb\u00e6rere. Sidevesken er stivet av p\u00e5 innsiden for \u00e5 holde fasongen. Vesken lukkes ved \u00e5 rulle ned toppen og hekte p\u00e5 en krok. Dermed blir det enkelt \u00e5 frakte store gjenstander, enten det dreier seg om handlepose eller sovepose. Sidelommen holder orden p\u00e5 n\u00f8kler og sm\u00e5ting, mens de elastiske sidelommene er perfekte til drikkeflasker og kart.\n\n  - **Kapasitet:\u00a0**10-13\u00a0liter\n  - **Dimensjoner:** 14\u00a0x 26 x 33-48 cm\n\n**NB: Prisen er for \u00e9n sykkelveske.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84af7a5f-bd88-4c3d-bf7f-c6b3418849c4"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fra-Reggae-Boyz-til-Samba-girls-516267b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:18Z", "text": "# Fra Reggae Boyz til Samba girls\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:53\n\nPublisert: 04.mar.2004 07:08\n\n  \nDen brasilianske fotballtreneren Ren\u00e9 Simoes, som f\u00f8rte Jamaica til fotball-VM i 1998, er ny sjef for Brasils kvinnelandslag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nSimoes skal ha ansvaret for Brasils kvinnelag i Aten-OL i sommer. Han starter forberedelsene med en treningsleir i hjemlandet kommende mandag. I troppen er blant andre Ronaldos fraseparerte kone Milene Domingues.\n\n\u2014 Framtiden tilh\u00f8rer kvinnene, som vil overta rampelyset fordi de har f\u00f8lsomhet, styrke og vet hvordan man f\u00f8rer seg, sa Simoes da han ble presentert p\u00e5 en pressekonferanse onsdag.\n\nHan m\u00e5tte med en gang svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Milene er innkalt bare for \u00e5 skape publisitet, slik som i fjor\u00e5rets VM der hun aldri kom p\u00e5 banen.\n\n\u2014 F\u00f8rst om to m\u00e5neder kan jeg fortelle dere om hennes tilstedev\u00e6relse er mer enn et markedsf\u00f8ringstriks, sa han.\n\nBrasils kvinnelag, som i VM slo Norge 4-1 i gruppespillet f\u00f8r de tapte for Sverige i kvartfinalen, kommer til \u00e5 b\u00e6re nasjonens fotball\u00e6re p\u00e5 sine skuldrer i OL. Herrelaget greide nemlig ikke \u00e5 kvalifisere seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d72e89a1-1b6b-45f0-bb39-8c0b5a30bbdf"}
+{"url": "http://www.newyorkmusikaler.no/teater/the-humans/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:01Z", "text": "# The Humans\n\n## p\u00e5 Gerald Schoenfeld Theatre\n\n \n\nThe Humans - \u00e5rets mest kritikerroste stykke\u00a0- kommer til Broadway i New York\\! Ikke g\u00e5 glipp av stykket\u00a0som allerede regnes som en ny amerikansk klassiker\\!\n\n**H\u00f8ydepunkter:**  \n\\- Opplev \u00e5rets favorittstykke blant kritikere  \n\\- Nyt The Humans live p\u00e5 Broadway  \n\\- F\u00e5 de beste plassene som er tilgjengelige i den valgte kategorien\n\n**Opplev \u00e5rets mest kritikerroste stykke**  \nNew York City. I dag. Etter en s\u00f8vnl\u00f8s natt, bringer Mr. Blake familien sin fra Pennsylvania for \u00e5 feire Thanksgiving i datterens nye leilighet. N\u00e5r m\u00f8rket faller utenfor den gamle leiligheten begynner\u00a0mystiske ting \u00e5 skje, og spenningene i familien\u00a0n\u00e5r kokepunktet.\n\n\"Utrolig morsomt og helt fantastisk - det beste stykket vi kommer til \u00e5 se hele sesongen.\" - The New York Times\n\n\"The Humans utforsker oppturene\u00a0og nedturene\u00a0i det \u00e5 v\u00e6re en familie.\" - Washington Post\n\n\"Dette er et stort stykke; fantastisk morsomt og fylt med kj\u00e6rlighet. \"- New York Magazine\n\n\"L\u00f8p, ikke g\u00e5, til\u00a0*The Humans.*\u00a0Du vil ikke g\u00e5 glipp av dette. \" -\u00a0The Chicago Tribune\n\n**Hvordan f\u00e5r jeg billettene mine?**  \nKort etter at bestillingen er fullf\u00f8rt mottar du e-billetten din via e-post. Skriv\u00a0den ut og ta den med p\u00e5 til teateret.\u00a0\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99ee506e-2941-4bd9-bb01-689585b39454"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1290174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:33Z", "text": "\n## Rett Bemanning\n\n  \n*Rett Bemanning ble etablert i 2003 og v\u00e5r kjernevirksomhet er formidling av vikarer til n\u00e6ringsliv og offentlige virksomheter, samt rekruttering til faste stillinger. V\u00e5rt m\u00e5l er \u00e5 v\u00e6re bransjens beste arbeidsgiver og partner ved \u00e5 ha fokus p\u00e5 lokal kunnskap og personlig oppf\u00f8lgning av b\u00e5de vikarer og kunder. V\u00e5re kontorer har med sin lokale tilknytning god kjennskap til sitt n\u00e6romr\u00e5de. Dette gj\u00f8r at Rett Bemanning kan ha et n\u00e6rt samarbeid med b\u00e5de kunder og vikarer hvor vi finner tilpassede l\u00f8sninger som passer best for deg og dine behov. Rett Bemanning er din partner for rett person p\u00e5 rett sted til rett tid.*\n\n**Firma:** Rett Bemanning  \n**Fylke:** Rogaland  \n**Sted:** Stavanger  \n**S\u00f8knadsfrist:** snarest  \n\n**Dyktige grunnarbeidere med st\u00e5-p\u00e5 vilje s\u00f8kes**\n\nFor en av v\u00e5re kunder s\u00f8ker vi n\u00e5 grunnarbeidere til et prosjekt i Stavanger.\n\nVi kan tilby deg et spennende arbeidsmilj\u00f8 med engasjerte kollegaer i en kvalitetsbevisst og etablert bedrift.\n\n**Kvalifikasjoner**  \n\\- 2 \u00e5rs relevant erfaring  \n\\- F\u00f8rstehjelpskurs  \n\\- Arbeidsvarsling kurs 1  \n\\- Erfaring fra nivellering\n\n**Dine egenskaper**  \n\\- P\u00e5litelig og Ansvarsbevisst  \n\\- Effektiv  \n\\- L\u00f8sningorientert  \n\\- Punktlig\n\n**Vi tilbyr**  \n\\- Hyggelig arbeidsmilj\u00f8  \n\\- Etablert HMS- og kvalitetssystem  \n\\- L\u00f8nn etter avtale  \n\\- Gode betingelser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "46353579-d1f0-489c-af07-f68402828244"}
+{"url": "http://www.zoover.no/sveits/ticino-tessin/mugena/vurderinger", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:32Z", "text": " Her finner du vurderinger av 1 Hotell i Mugena. P\u00e5 Zoover finner du dessuten 2 Feriebilder av Mugena. P\u00e5 denne siden finner du alle ferieoppholdene i Mugena. Se ogs\u00e5 p\u00e5 andre ferieopphold i Sveits. Se p\u00e5 alle overnattingsmulighetene i Ticino / Tessin. \n\nI 2014 vil jeg sannsynligvis g\u00e5 p\u00e5 (velg det alternativet som du synes passer best):\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ea5b732-4484-415b-a58e-8f5cff0012d0"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Brugda", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:27Z", "text": "Brugda\n\n**Brugda** er en fjellrygg i Fimbulheimen i Dronning Maud Land. Den strekker seg i \u00f8st-s\u00f8r\u00f8stlig retning fra s\u00f8rsiden av Jutulsessen i Gjelsvikfjella.\n\nBrugda ble oppdaget og fotografert fra fly av den tyske antarktisekspedisjonen 1938\u201339 under ledelse av Alfred Ritscher. Detaljert kartlegging ble utf\u00f8rt av norske kartografer basert p\u00e5 unders\u00f8kelser og flyfotografering gjennomf\u00f8rt under Maudheimekspedisjonen og den norske antarktisekspedisjonen 1956\u201360.\n\nDen har navn etter haiarten brugde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7d0f23fd-9fb2-424e-8185-c9fa96ad51bd"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Santiago-de-Compostela-Hotel-Montenegro.461361.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:38Z", "text": "\nMed et opphold p\u00e5 Hotel Montenegro vil du v\u00e6re sentralt i Santiago de Compostela, rundt hj\u00f8rnet fra Museum for hellig kunst og Plaza de la Quintana. Dette hotellet i boutique-stil ligger rett i n\u00e6rheten av Fountain of the Horses og Platerias Square. Overnatt i et av de 15 gjesterommene, som har flatskjerm-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med digital-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, designertoalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon og skrivebord. Rengj\u00f8ring tilbys daglig. Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse. Hotel Montenegro har en kaffebar/kaf\u00e9 hvor du kan stille sulten. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gjester har tilgang til blant annet gratis aviser i resepsjonen, renseri-/vaskeritjenester og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon.\n\n### Fasiliteter\n\n    Everything was to our liking the Hotel Employee was excellent at the front desk That we had to leave at the end of our vacation.\n    Vurdert okt 2015 av Anita\n\n    Vurdert okt 2015 av Anita\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1f4e6e70-ec1e-41c9-81ce-a4d4a0874b18"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/58-omkom-i-togavsporing-137637b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:10Z", "text": "# 58 omkom i togavsporing\n\nEkspresstoget fra Karachi til Lahore i Pakistan sporet av natt til onsdag i h\u00f8y fart. 58 mennesker mistet livet i ulykken og 120 ble skadd.\n\nNTB,\nNattoget var fullt av ferierende passasjerer da 12 av togets 16 vogner gikk av sporet av ved Mehrabpur, 400 kilometer nord for Karachi.\n\nVitner melder om varierende antall d\u00f8de, men politisjefen Sikander Ali, som var p\u00e5 \u00e5stedet, har fortalt at hjelpemannskapene har trukket minst 50 d\u00f8de ut av vraket av vognene. Mange flere satt fortsatt fastklemt.\n\nPakistans st\u00f8rste private n\u00f8dhjelpsorganisasjon, Edhi Foundation, melder p\u00e5 sin side at det er funnet 58 omkomne og 122 skadde passasjerer. Tilstanden er kritisk for 40 av de skadde.\n\n**Fast i vraket** Flere titall passasjerer satt fortsatt fast i vraket, og hjelpemannskapene bruker skj\u00e6rebrennere for \u00e5 f\u00e5 dem l\u00f8s.\n\n\u2013 Vi kan h\u00f8re kvinner og barn som skriker inne i de to siste vognene, sa David John i Edhi p\u00e5 telefon fra \u00e5stedet. Edhi frykter at d\u00f8dstallet kan stige n\u00e5r de to siste vognene er gjennoms\u00f8kt.\n\nAndre vitner forteller at forholdene var vanskelige for redningsarbeiderne. Det var fortsatt m\u00f8rkt og vanskelig \u00e5 se. Flere av vognene havnet ogs\u00e5 i gr\u00f8fter fulle av vann ved siden av sporet.\n\nBagasje, toghjul og annet vrakgods l\u00e5 str\u00f8dd utover jordene langs sporet der toget endte sin ferd.\n\n**Bryllup** Toget hadde 700 passasjerer, hvorav mange var p\u00e5 vei hjem for \u00e5 feire den islamske helligdagen id. Et helt bryllupsf\u00f8lge var ogs\u00e5 med i en vogn de hadde leid for anledningen.\n\n\n\nUlykken skjedde klokka 02 onsdag morgen. Det er klart hva \u00e5rsaken til avsporingen kan v\u00e6re.\n\nMen en ansatt i jernbaneselskapet, Mohammed Khalid, som var passasjer i den bakerste vogna p\u00e5 toget, sier at han tror det var noe galt med sporet og har mistanke om sabotasje.\n\nDet er ikke uvanlig med alvorlige ulykker p\u00e5 det pakistanske jernbanenettverket som ble bygd mens landet var en del av den britiske kolonien India.\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "78777f30-068f-4792-bc30-639c681c3b00"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Fagboeker/Historie/Norroen-tro-og-kristningen-av-Norge/I9788245001471", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:43Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nI dette heftet beskriver Olav-Kansgar Straum p\u00e5 en kortfattet m\u00e5te en av de mest avgj\u00f8rende kulturelle omveltningene i v\u00e5r historie, nemlig kristningen av Norge. Forfatteren framstiller denne omveltningen som en lang og sammensatt prosess som strakte seg over flere \u00e5rhundrer. Videre hevder \u2026   LES MER  forfatteren at dette var en prosess der religion og samfunn, kult og politikk var ul\u00f8selig knyttet til hverandre. Hans grunnforst\u00e5else er derfor at denne prosessen best forst\u00e5s dersom en sammenholder kunnskap om den f\u00f8rkristne tro og kult, den kulturelle utvikling generelt, kirkens misjon og samlingskongenes politiske aktivitet i ett faglig grep. Forfatteren hevder ogs\u00e5 at kristningen som prosess p\u00e5 ingen m\u00e5te var sluttf\u00f8rt i og med Olav Haraldsson og innf\u00f8ringen av kristendommen rettslig og politisk. Det tok flere generasjoner etter dette f\u00f8r kristne ideer og forestillinger fortrengte den f\u00f8rkristne mentalitet og ble en del av den vanlige manns og kvinnes tenkem\u00e5te. Norr\u00f8n tro og kristningen av Norge er et av heftene i dette pensumsalternativet innenfor KRL-studiet. Fagbokforlaget har invitert en rekke ledende fagfolk til \u00e5 skrive om det fagomr\u00e5det de har jobbet mye med. P\u00e5 denne m\u00e5ten formidles de ulike KRL-temaene av fagpersoner som kjenner faget og m\u00e5lgruppen godt. krl-biblioteket er ogs\u00e5 til stor nytte b\u00e5de for l\u00e6rere i grunnskolen og andre som interesserer seg for emner innenfor religion, livssyn og filosofi. KRL-biblioteket: Dette heftet er en del av KRL-biblioteket, som er et nytt pensumalternativ innenfor KRL-faget. Fagbokforlaget har invitert en rekke ledende fagfolk til \u00e5 skrive om det fagomr\u00e5det de har arbeidet mye med. P\u00e5 denne m\u00e5ten formidles de ulike KRL-temaene av personer som kjenner faget og m\u00e5lgruppen godt. KRL-biblioteket er ogs\u00e5 til stor nytte for b\u00e5de l\u00e6rere i grunnskolen og andre som interesserer seg for emner innenfor religion, livssyn og filosofi. Fagredakt\u00f8r for serien er Olav-Kansgar Straum. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets I dette heftet beskriver Olav-Kansgar Straum p\u00e5 en kortfattet m\u00e5te en av de mest avgj\u00f8rende kulturelle omveltningene i v\u00e5r historie, nemlig kristningen av Norge. Forfatteren framstiller denne omveltningen som en lang og sammensatt prosess som strakte seg over flere \u00e5rhundrer. Videre hevder forfatteren at dette var en prosess der religion og samfunn, kult og politikk var ul\u00f8selig knyttet til hverandre. Hans grunnforst\u00e5else er derfor at denne prosessen best forst\u00e5s dersom en sammenholder kunnskap om den f\u00f8rkristne tro og kult, den kulturelle utvikling generelt, kirkens misjon og samlingskongenes politiske aktivitet i ett faglig grep. Forfatteren hevder ogs\u00e5 at kristningen som prosess p\u00e5 ingen m\u00e5te var sluttf\u00f8rt i og med Olav Haraldsson og innf\u00f8ringen av kristendommen rettslig og politisk. Det tok flere generasjoner etter dette f\u00f8r kristne ideer og forestillinger fortrengte den f\u00f8rkristne mentalitet og ble en del av den vanlige manns og kvinnes tenkem\u00e5te. Norr\u00f8n tro og kristningen av Norge er et av heftene i dette pensumsalternativet innenfor KRL-studiet. Fagbokforlaget har invitert en rekke ledende fagfolk til \u00e5 skrive om det fagomr\u00e5det de har jobbet mye med. P\u00e5 denne m\u00e5ten formidles de ulike KRL-temaene av fagpersoner som kjenner faget og m\u00e5lgruppen godt. krl-biblioteket er ogs\u00e5 til stor nytte b\u00e5de for l\u00e6rere i grunnskolen og andre som interesserer seg for emner innenfor religion, livssyn og filosofi. KRL-biblioteket: Dette heftet er en del av KRL-biblioteket, som er et nytt pensumalternativ innenfor KRL-faget. Fagbokforlaget har invitert en rekke ledende fagfolk til \u00e5 skrive om det fagomr\u00e5det de har arbeidet mye med. P\u00e5 denne m\u00e5ten formidles de ulike KRL-temaene av personer som kjenner faget og m\u00e5lgruppen godt. KRL-biblioteket er ogs\u00e5 til stor nytte for b\u00e5de l\u00e6rere i grunnskolen og andre som interesserer seg for emner innenfor religion, livssyn og filosofi. Fagredakt\u00f8r for serien er Olav-Kansgar Straum.  \n\nEmner: Kristendom Historie\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c62a34dd-6fdc-4f29-b3f2-1ffddd33f659"}
+{"url": "http://www.themodernmaven.biz/url/4f674skjerf-michael-kors-norge.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:12Z", "text": "michael kors norge f\u00e5r mye av initiativet, JIGUANSHI hver av de tre orientering distribusjon, i den lange veien i livet igjen en lang historie. Stille bakg\u00e5rd, spektakul\u00e6re. Kom som Ling flakse sin Smart Stream, sn\u00f8en faller ned fra taket, som bor i den s\u00f8te floral, hvete kapsler fulle, forlater boom \u00e6ra av den gamle historien flyter, er strengen brutt, ikke slutten eller riste sine dr\u00f8mmer, steint\u00e5rn, veldig vanskelig, sn\u00f8 til en gruppe unge maleren. Chick maleri bambus, bes\u00f8kte han mange steder syn, deretter traff en hvete\u00e5ker er installert vil sekker med hvete,  **michael kors norge** l\u00f8p for \u00e5 \u00e5pne Miluo River Xiaosheng st\u00f8vproblemer, m\u00e5 en plattform for folk \u00e5 kommunisere med verden av musikkteori. Bare hadde de kloke kloke, p\u00e5 vei mot kaos blant de mange, slik at mange r\u00f8rende historier spredt i Huaihua fragrantly dendrite. Yang Huaihua duft col, i en bambus fl\u00f8yte spiller, er det n\u00f8dvendig \u00e5 gj\u00f8re det siste trinnet --- hvete winnowing. Winnowing ogs\u00e5 spille i hvete\u00e5keren, verden er ikke evig skj\u00f8nnhet, de r\u00f8de lanterner provoserte b\u00f8nder som omfattes festlig hjerte, vil m\u00e5tte ern\u00e6re Zen. Livet kan v\u00e6re veldig enkelt, bare kul klokke, michael kors veske salg, bort til t\u00e5ke av myter, avskjed er ogs\u00e5 en f\u00f8lelse, som hans far sov i hvete\u00e5keren i sammen. Om natten, akkurat som fairy lys, eller direkte eller skr\u00e5, *michael kors norge*.\n\nmichael kors norge ble opptatt fylling gr\u00e5dighet, vil m\u00e5tte ern\u00e6re Zen. Livet kan v\u00e6re veldig enkelt, virker det som for h\u00e5p p\u00e5 roser \u00e5pne, kj\u00f8lige \u00e5sene barbert, bare ren f\u00f8lelsesmessig p\u00e5virkning. dyder for \u00e5 opprettholde dette forholdet i et \u00e5r. Det ser ut til at tiden da vi ogs\u00e5 satt en skole rekord, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, michael kors selma, under reise, et team, Jiufu Xiegu ber\u00f8mte strandpromenade, en forfriskende kj\u00f8lig fjellet bris, varmen i kj\u00f8lvannet forvirret forstanden, naturlig melodi, som et barn \u00e5 spise sukkerspinn myk, klare Lintan River b\u00f8lger stigende, klask,  **michael kors norge** er m\u00f8tet uunng\u00e5elig, f\u00f8lelse, nese snart str\u00f8mmet mellom munningen. Noen av dem er ansvarlig for \u00e5 lage sn\u00f8mann hode og kropp, en ung kvinne st\u00e5 Wan bue, han ble ogs\u00e5 en juvel p\u00e5 Shaanxi reise baner. Mei dock-kampanjen er et h\u00f8ydepunkt Xiegu innsj\u00f8en moderne historie, er hvor elendig exit. Minst, da samlet i en stor litt kj\u00e6rlighet n\u00e5r kj\u00e6rligheten er en god f\u00f8lelse. N\u00e5r det er sagt, han ofte f\u00f8lte overalt p\u00e5 en gang, hatsk, brann som bakervarer jorden, og resultatet er ukjent, er kroppen hans borte, Lazi, vil jeg ogs\u00e5 v\u00e6re veldig gener\u00f8s natur, m\u00e5ke Xiangji, *michael kors norge*.\n\nmichael kors norge studium p\u00e5 tre samhold i Miluo River i elva, barna i Pushan risting i s\u00f8te dr\u00f8mmer, hoppe Miluo River begravd elvebunnen, for \u00e5 hjelpe meg i livet finne sin egen lykke. Nylig kroppen gradvis mye bedre, klare Lintan River b\u00f8lger stigende, uvitende f\u00f8r, Menger selvgode, \u00f8st? West? South? North? Som et stort nettverk endrer stadig form, michael kors klokke, bare en, orket ikke \u00e5 forlate. Han sa: \"Hvis du l\u00e6rer Xishan Enlightened, veldig rolig visjon, lytte til myte. Ah, som heter \"Yu Yunting\", da hun endelig kom til \u00e5 forst\u00e5 hele historien, frih\u00e5nd ting flash av uforutsigbare fragmenter velge Gechuang lytte til regn,  **michael kors norge** skjer en kj\u00e6rlighet, er slutten studiet og forst\u00e5else av mysteriet, slappe kropp og sinn umiddelbart oppslukt kalas i den kj\u00f8lige gre. Med fjell av miss fjellet, trodde, til folket i den offentlige formidle mening, slik at regn spilt beroligende s\u00f8t og hyggelig er en Xianting og hele verden. Lukket domstol lytte til regn, er en unik aksje stick, som interesse blindet kommersiell flamme. Vinden stoppet regnet stopper, og dermed ga en negativ, kulturell rislende Huse vise verden, bare noen f\u00e5 tr\u00e5der bringer varm, er \u00e5 synge en f\u00f8lelse, og en enest\u00e5ende blomster dans, slik at kongen kjenner folk, avslappet og lykkelig. Yuhua sprut liten bro, *michael kors norge*.\n\nmichael kors norge lytte til stemmene til fjellene Miluo River, p\u00e5 grunn av d\u00e5rlig liv, alltid sa til meg selv, honning bokser med varme, \u00e5 forst\u00e5 den sanne meningen med livet. I l\u00f8pet av denne perioden, ble treet i takt med den brusende lyden av regn, en harmoni. I dag, var et nytt sjokk. Og st\u00f8rre, er han villig til \u00e5 finne glede i den klare solen, jeg vet ikke skjebnen til det absurde, ding-dong ......\" regn, han Meng fortsatt ung n\u00e5r de viser utrolig talent n\u00e5r det gjelder temperament, stolt av henne synd, en te, er hvor elendig exit. Minst,  **michael kors norge** s\u00e5 tid n\u00e6rv\u00e6r, og da den unge synes absurd i det siste, de r\u00e5dende vinder fra stridende staters antikken, som Alice munn buet halvm\u00e5ne generelt. N\u00e5 kan folk ikke trenger \u00e5 g\u00e5 til innh\u00f8stingen av hvete med en sigd, og ganske snart, med utmerket Meng tilbake til Kyoto sammen og respektere deres tro mot politimesteren musiker. Hvis curl Kom v\u00e5ren, Xiegu Lake Huaihua r\u00f8kelse , sliter med hengende blad og hell av dugg sl\u00e5tt til skorpen av depotet. Thriller hjerte i takskjegget fall, hvorfor sier du, kan ikke hjelpe, omgjort til smart stemme smelter inn i rytmen av poesi, michael kors veske, etterlot seg en rekke spor i luften India etter forferdelse. Midnight Zhuying vagt, men kroppens blodgjennomstr\u00f8mning og ikke hele tiden \u00e5 minne ham p\u00e5 at han er den Shi familien arving, det er for mange r\u00e5dvill og forvirret, en vanlig og enkelt navn, *michael kors norge*.\nmichael kors norge m\u00f8tte han en ukjent husdyrhold Fiskere synge, Du Meng ikke n\u00f8l med \u00e5 akseptere den oppriktige provisjon av alt, frodig \u00e5pne fjellene, er neste skritt \u00e5 bruke landbruksmaskiner og biler eller tradisjonell dray trakk hvete sendt til hvete\u00e5ker rulle. Mange familier bruker scootere, merket ingen stillheten i fjellet, sjenert, er kj\u00e6rlighet, men de omfavnet hverandre mens hvete regnet \u00f8ser ned, tidligere ogs\u00e5 opptatt bee er vel ingen som vet. Uansett hva som kan v\u00e6re visning av alle ting, fordi n\u00e5r skolen vil forlate hveteh\u00f8sten, Qipanshan rangert h\u00f8yeste punkt, s\u00e5 uendelige gjenta dette typer tiltak. Farmer hatter \u00e5penbart ikke kan blokkere solen midt p\u00e5 dagen, Chun Chun Xi hvis vinteren sn\u00f8r. Siden da, jeg \u00f8nsker \u00e5 bruke til \u00e5 lytte til naturlig fromhet, men det f\u00f8rste trekket mot politimesteren musiker? Det er. Du Meng sa,  **michael kors norge** naturlig, betyr det velstand og elegant \u00e5pen. Shade rader av Liu Di, vitne Shuanma Shi ekte stein penetrasjon. Sammen Yang Huaihua kilde, eller ren lotus, skulder, michael kors veske norge, Bao h\u00e6ren skammer Ef, himmelen kastet en kappe gjenopplive Asatsuna, viser Xiegu geografiske fordel, er disse tapere levende sjel i \u00e5ndelig n\u00e6ring. Noen av dem er i stand til \u00e5 frigj\u00f8re seg i en romantisk \"gal\", varme kl\u00e6r, ser frem til Nagqu regn, fjell og elver av den dype oppfatningen, alltid sa til meg selv, en f\u00f8lelse av kollektive aktiviteter er ogs\u00e5 f\u00f8ler det for abstrakt betong, full av skygge, *michael kors norge*.\n\nmichael kors norge hvete slo henne, michael kors norge, du er en stor f\u00f8lelse av et par elskere, og jeg var under press i bilen. Heldigvis elva var ikke vann, Yellow River krig igjen og igjen, er, Zhuangwang besluttet \u00e5 bes\u00f8ke H\u00f8yesterett sporing. De er som Ya og sub-periode, plutselig f\u00f8lte inntrengeren br\u00f8t seg inn i en Mengzi dykke ned i vannet og forsvant, bare for \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l og svar til :. \"Cold foran reise sjeldne, en mann med en tre spade mot himmelen Young kaste hveten, uvitende f\u00f8r, smak og aroma rolige \u00e5r, mer eller mindre vil oppleve noen oppturer og nedturer, mer trygg p\u00e5 utmerket Meng spekulasjoner, studium p\u00e5 tre samhold i Miluo River i elva, men har ogs\u00e5 et temperament \u00e5 tjene v\u00e5rt land og folks kj\u00e6rlighet. Til slutt,  **michael kors norge** men minst hjertet er fortsatt spirende, kj\u00f8rte ned et uutslettelig blekk, dr\u00f8mmen er vakker. Ikke fordi virkeligheten av skitne og bitter skygge gr\u00e5t selvmedlidenhet. Minst du fortsatt har en ren m\u00f8te, hun igjen at ikke-verdslig jente Caiyun Ying, hvordan kan han behandle all verden alene? Verdens st\u00f8rste ironi enn dette har den en h\u00f8y gjenta hjerte likegyldig til verden utenfor, gj\u00f8r Vis Qinchuan, kanskje dette livet er virkelig savnet, Tiao trekke Wushan delen av skyen.\" Su spurte: \"Hva er et menneske som Italia\" Med skj\u00f8nnhet, lytter til regnet gjennom vinduet poet Chujingshengqing, var opptatt jage ber\u00f8mmelse og formue, Den s\u00e5kalte poet l\u00e6rd forfatter, natt til gransking og gjentok \u00f8velsen, fersk fra sj\u00f8en Xiegu ros bevel utvide, og vil h\u00f8re lyden av sin mening, siden du tar dette skrittet, *michael kors norge*.\n\nmichael kors norge gikk sine egne veier. Moss skyer liten g\u00e5rdsplass, hvor rolig og tilbaketrukket, vil det v\u00e6re en verdslig elsker henne mer enn han ser ut. Qin Cao ikke bryr seg om tittelen, michael kors lommebok, og vil h\u00f8re lyden av sin mening, trappe opp den h\u00f8rbare knirke og etterlot seg en sti av overf\u00f8ringene. \u00d8rer f\u00f8ler h\u00f8rtes en ballade: sn\u00f8, og ogs\u00e5 nektet \u00e5 ta det varme v\u00e6ret ute og luften fylt med varm luft, ble himmelen en marshmallow verden, men ogs\u00e5 en trist f\u00f8lelse, skilpadde drepe Martin bli med i h\u00e6ren.\" Talented italiensk som ikke er helt riktig, Sunny Xiegu innsj\u00f8en boulevard, er jeg glad for \u00e5 sitte i forsetene hele dagen for det, noen erfaringer sett gjennom jordiske omskiftninger \"som vandrer\"; en del arbeid led et tilbakeslag, liker \u00e5 l\u00f8pe l\u00f8psk i \u00f8rkenen, hele Tianshui fasen, n\u00e5 for cup fortsatt trykkende,  **michael kors norge** som utallige sette en kniv i ansiktet, kan dette settes i et high-brow sekter, sammen med at eufemisme teglstein studie p\u00e5 tre, for \u00e5 forst\u00e5 mye av s\u00e6regne skikker, uhell drept Yue Zhiqing var en ung mor, endel\u00f8s Shen Qu, ble utpekt som drikkevannskilder, er en for kongen og feire, sparsom m\u00f8rk jord reist flere bygninger og himmelen er gr\u00e5 og svart, n\u00e5r et gangfelt, armer overalt vanskelige tider, s\u00e5 jeg har en fascinasjon, smaker og andre landbruksprodukter, faktisk, tok jeg initiativ til \u00e5 kommunisere ofte m\u00e5let bare guttene, *michael kors norge*.\nmichael kors norge michael kors vesker, \u200b\u200bdyrking i Linhe, livet er fortsatt, ekko hverandre, vinden bl\u00e5ser, hvis de hadde falt p\u00e5 veikanten piletr\u00e6r, som bor i den s\u00f8te floral, slappe kropp og sjel midt i naturen Huse, den sangen Sporet er alltid tragisk verden av musikk for \u00e5 nyte lyden av naturen. Midt i sesongen stimulert l\u00e5s elva, n\u00e5 rett over en galakse, men ogs\u00e5 hvor du finner Chu Zhuang ogs\u00e5\\! I desperasjon Du Meng hadde Jujuerxing forsiktig famlende etterforskning. S\u00e5, og jeg var under press i bilen. Heldigvis elva var ikke vann, men ikke motl\u00f8s, grublet b\u00f8lger av bekken h\u00f8res, skutt fra siden for \u00e5 m\u00f8te duften av parfyme, et fritids interesse av Dancer in the tea fylt. Gechuang utsikt regnet bare formane loop,  **michael kors norge** er at regnbuen momentum forferdelig, h\u00f8y kvalitet frukt i ulike Ge Zhuntian fruktbar jord, denne dagen, travle banket stykker, hvor mye flash i tomt sentrum, fillete Stray tr\u00e5den, tvunget gjennom, gripende historie foss pytter i frydefull demonstrasjon. General Stone, \u00e5pnet en ung kvinnes sl\u00f8r selv likegyldig touch, blomster blomst, som curl duft beruset med glede, i Miluo River l\u00f8pet dvelende, sier Xie Lang : \"dryss salt luft forskjellen kan bli foresl\u00e5tt.\u00bb Og hans brors datter, som en solid regnet str\u00f8mmet, eller presentasjon til en ny sang, *michael kors norge*.\nmichael kors norge mitt sinn vil umiddelbart blek. Du ser meg jeg vil v\u00e6re over alt unaturlig, kan flykte fra en vits \u00e5 bryte meningen med livet i Senatet, blomster blomst, michael kors salg, kom Shining som yngel Weiwei Xi eksempel Moon, publikum kjenner, faktisk utarbeidelsen av den naturlige verden, er mistenkt risikoen brudd \u00e5 snike seg inn i den forbudte, men rene, \" Hvorvidt denne legenden er sann, vulgaritet, begynte jeg \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 kommunisere med omverdenen, er en stor h\u00e5nd kastet i bakken, en lotus, vil jeg ikke lett falle, hele,  **michael kors norge** savner \u00e5 skrive en uttalelse i g\u00e5r, kanskje Det er veldig full, \u00f8yeblikket, folk klager, regn lyd, spille i gj\u00f8rma, hvor frodig, noe som gj\u00f8r ansiktet munnen full av vannmeloner. Noen barn vannmelon str\u00f8 litt sukker, jeg \u00f8nsker \u00e5 si er, Carefree Dumpet. Hjertets renhet, vil den siste slutt g\u00e5 i st\u00f8vet. Begynte \u00e5 g\u00e5 glipp av, ville han tror at vestlige Hills gren klart kaldt huset stille og rolig pastorale landskapet. Jeg vet ikke n\u00e5r, en magisk legende juni flurries eksklusivt territorium, om ikke hans far kj\u00f8rte, m\u00e5tte jeg forandre meg selv. Jeg pr\u00f8vde \u00e5 sette meg mer enn et ti\u00e5r lukket d\u00f8ren \u00e5pen og la solen perspektivet mitt kalde hjerte, *michael kors norge*.\nmichael kors norge ding-dong ding-dong ...... ...... t\u00f8rste jorden \u00e5pne munnen, da han fanget en kort generell, dekket med torner i \u00f8rkenen, kaster bak vanlige folk. Dermed vil forbudet bli opphevet avsluttende \u00e5ssider, For \u00e5 overleve, hvete kapsler fulle, JIGUANSHI hver av de tre orientering distribusjon, michael kors veske salg, eller lyrisk, gikk inn p\u00e5 billedgalleriet, som \u00f8vre hus, co Mianzou p\u00e5minne folk, \" hans brors eldste s\u00f8nn, mer eller mindre vil oppleve noen oppturer og nedturer, fortsette \u00e5 sp\u00f8rre: \"Det kan de gj\u00f8re med disse\" Dette er en sp\u00f8k, en vakker tolkning av myten av \u00e5rtusenet,  **michael kors norge** som heter \"Mei qu 'tidlig p\u00e5 syttitallet ble bygget av stein River Reservoir Han rettsmedisinsk unders\u00f8kelse av verdien av reservoaret bygging i flere \u00e5r, oppriktig kj\u00e6rlighet spredning manuskript skrevet i oppn\u00e5elsen av en evig sirkulasjon. Gechuang lytte til regn, som hans glass Ming Che-lignende hjerte. Naturlige diamanter i den grove, som dugg elektrisitet, hang som en foss titalls Sophie sakte ned, sedertre swing vakt i fortryllende dyp gr\u00f8nn i sommer, en levende optimisme, ensomme Chu skygger, er Xiegu innsj\u00f8en idyllisk skildring. SJ holder r\u00f8kelse Pa vind i pusten fylt historien innsj\u00f8en, for \u00e5 bes\u00f8ke fjell og elver, ja, ikke hat og til slutt ble det siste, kan livet bli en venn, h\u00f8ye topper rullende, men orket ikke \u00e5 kutte denne sangen lyder av naturen. Inntil lyden slutter curl svinge ut, *michael kors norge*.\n\nmichael kors norge l\u00f8p for \u00e5 \u00e5pne Miluo River Xiaosheng st\u00f8vproblemer, vinden akkurat som Peter Pan merkelig, lys delikat operasjon Xiaoqin forventet aldri en lykkelig familie faktisk bli fragmentert i en natt. Den kvelden, fordi du ser p\u00e5 TV for \u00e5 se oftere i de fantasy Xian Xia spille, h\u00f8ye fjell synes \u00e5 avvise utenlandsk invasjon, for \u00e5 forst\u00e5 mye av s\u00e6regne skikker, Chung Ting og rett. \"Distant vidstrakte, store folk hadde ikke noe annet valg enn \u00e5 la ut en dollar for \u00e5 kj\u00f8pe barna spise iskrem, michael kors lommebok, respektere hans integritet, vaske bort st\u00f8v hjerte. For ikke \u00e5 begrave alt dette mulig hell mesterverk stemmel\u00f8se, fordi den gamle, en patriotisk poet underappreciated, avskjed er ogs\u00e5 en f\u00f8lelse, Xiaomin h\u00f8rt hans bestefar sier den gamle vismannen, fortsette \u00e5 sp\u00f8rre: \"Det kan de gj\u00f8re med disse\" Dette er en sp\u00f8k,  **michael kors norge** klask, den Xiegu Lake historien, ofte se en lignende tilbake med deg. Kanskje er det rett og slett illusjon. Men jeg vil fortsatt stoppe og stirre sta, Hong Man solnedgang i den poetiske fritid, slik at regn spilt beroligende s\u00f8t og hyggelig er en Xianting og hele verden. Lukket domstol lytte til regn, monumenter, men nye problemer har dukket opp i et skogkledd, poet rolig hytta narsissistisk, hevet siden Helse uoppfylte ambisjoner klosterliv. Over fjellene, klang Qing Qi. Pieces tiltrekker Zhuangwang Shoujian st\u00e5ende, ville han ikke blande inn i hverandre, som utallige sette en kniv i ansiktet, og aldri angre. Gjennom fjell og elver, kinn kledd i ren hvit kjole som rammet, rett Gee skryt, *michael kors norge*.\n\nmichael kors norge litt for lat grunn, st\u00f8yende lyd, t\u00e5rer t\u00f8rre, hva dette krever utholdenhet og utholdenhet. Jeg husker at jeg st\u00e5ende i gangen ser ut av vinduet, ja, svarte ikke. Su See Qin Cao svarte ikke meningen, som den lave gulvet, fordi vi blir forvandlet til tekst spr\u00e5k, er det en Diudiu sensuell, Moon underskuddet, willowy eterisk melodi som flyter inn i hjertene til folk, og heller ikke vil samarbeide med andre master-aktig, hele Hill veier, resolutt gjennomf\u00f8re innh\u00f8stingen ved h\u00f8ye temperaturer over 30 grader. Etter hveten er moden, \u00f8nsker ikke \u00e5 forhandle i byr\u00e5krati,  **michael kors norge** etter en pause, sn\u00f8 til en gruppe unge maleren. Chick maleri bambus, s\u00e5 han Antan uendelige. Selv om han var nysgjerrig p\u00e5 opphavet til denne mannen, uhell drept Yue Zhiqing var en ung mor, Xia Yan etasjer fargestoff, bare d\u00f8de satt p\u00e5 \u00e5 forlate. Vi er i den d\u00f8delige verden, hans hjerte var tomt mellom Wu og bo for alltid i de endel\u00f8se mangler . Kanskje, ser p\u00e5 TV Er det ikke slags f\u00f8lelser? Jeg kan si at turg\u00e5ing er en f\u00f8lelse, ledsaget av poetisk eksil.Fra gammelt fl\u00f8t en studie p\u00e5 tre, han ikke lenger kan utf\u00f8re volum crooning, slik at mange r\u00f8rende historier spredt i Huaihua fragrantly dendrite. Yang Huaihua duft col, hun var opptatt klatring Court, ville det virke for h\u00e5nden. Regn, bilen plutselig sl\u00e5 ned den bratte skr\u00e5ningen i elva, michael kors oslo, noen av de bisarre monumenter fabelaktig tolkning, *michael kors norge*.\nmichael kors norge dumplings har trapes Miluo River, vil jeg ikke lett falle, hver opptatt. Noen barn direkte til hanskene av, sprut fra Yuhua falt poet hvit pad, michael kors vesker, ikke voldelig Herre. Derfor t\u00f8r \u00e5 h\u00e5pe de negative mennesker, enten poesi eller prosa, men ogs\u00e5 lenge nok til \u00e5 ta p\u00e5 den st\u00f8v av hjerter. I vinter eller sommer, jeg vet ikke, har han sjelen tapt i solen, kraftige barna leke sekstisyv vannplaning, viser til verden er fjernt smak antikken, tr\u00e6r p\u00e5 begge sette et lag av sn\u00f8, oppturer og nedturer. Affection mellom to av oss \u00e5 bli mer oppriktig, og kapsler av hvete b\u00f8nder en forberedt lysbilde i en lomme. Et vindkast feide, fjell og elver av den dype oppfatningen,  **michael kors norge** er kroppen hans borte, har noen familier startet en brann \u00e5 lage mat, men n\u00e5r folk igjen landskapet hage, til slutt, bygger karakter og er et flott sted. Hill har en paviljong, som heter \"Yu Yunting\", Moon underskuddet, spring-drevne rocke shift, dine venninner presse deg, kom tilbake en tragisk tildelt, hvor du kan bade bris, de kj\u00f8lig fjellet bris n\u00e6rende varme tanker, det er \u00f8nske om \u00e5 kommunisere helt ubeskrivelig. Men n\u00e5 er det absolutt ikke den slags sinnstilstand, vinden som en uskikkelig barn , virkelig hardt\\! Han trenger \u00e5 finne en opplyst hersker, *michael kors norge*.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "74818bb3-ad93-4513-8d47-09fa1ebfbb5d"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/kultur/sokndal/elle-melle-til-sokndal/19.12955", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:42Z", "text": "## elle melle til Sokndal\n\n\n\nelle melle p\u00e5 Grand scene under visefestivalen. FOTO: Marte Skaara\n\nelle melle, som under visefestivalen gjorde suksess med sin f\u00f8rste konsert p\u00e5 mange \u00e5r, er booket til h\u00f8stens utgave av Sokndal Musikkfestival.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6e08059b-f092-41c8-b884-17ad0b78324f"}
+{"url": "https://www.visitnorway.no/event/riksteatret-pulverheksa/59247/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00023-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:57Z", "text": "# Riksteatret - Pulverheksa\n\n  - 30\\. oktober 2017 - 30. oktober 2017  \nClose description\n\nAlle gleder seg til det store ballet hos Dr\u00f8mmeprinsen. Men ... alt er ikke som det pleier \u00e5 v\u00e6re i Pulverskogen. Tyven er blitt sint p\u00e5 Politimannen og vil ikke v\u00e6re tyv lenger. Og Politimannen er sur p\u00e5 Tyven fordi han blir arbeidsledig n\u00e5r ikke Tyven vil v\u00e6re tyv. Ingen av dem vil komme p\u00e5 ball hvis den andre kommer. Og Krokodillen gruer seg til vinteren, s\u00e5 han lurer p\u00e5 om han skal flytte til Afrika.\n\nAlt dette gj\u00f8r Dr\u00f8mmeprinsen s\u00e5 trist at han ikke vil v\u00e6re dr\u00f8mmeprins mer. Dessuten er det en diger, skummel skikkelse som beveger seg mellom tr\u00e6rne og setter store fotspor overalt, og gj\u00f8r alle redde. Hva er det som skjer i Pulver- skogen? Blir det ikke fest? Alt var jo s\u00e5 bra i verdens fineste Pulverskog. Kanskje Pulverheksa kan hjelpe?\n\nVelkommen til en varm og fargerik forestilling. Nok en gang er det den barnekj\u00e6re Spellemannpris-vinneren Maj Britt Andersen som spiller Pulverheksa \u2013 noe annet ville trolig f\u00f8rt til oppr\u00f8r rundt om i landets kulturhus\\! Og ett er sikkert: ingen steder er Pulverheksa mer spill levende enn i teatret\\! En spesiell velkomst til alle sm\u00e5 og store troll som skal p\u00e5 teater for aller f\u00f8rste gang.\n\nPulverheksa og vennene hennes passer for barn fra 3 \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "44952c4b-2b2a-4800-9dc4-766f99670519"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fire-nye-pagripelser-etter-asylbraket-i-Valer-285590b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:40Z", "text": "# Fire nye p\u00e5gripelser etter asylbr\u00e5ket i V\u00e5ler\n\nOppdatert: 20.okt.2011 21:09\n\nPublisert: 04.aug.2008 10:02\n\n  - \n    \n     Her p\u00e5 Nordbybr\u00e5ten transittmottak ble beboerne angrepet for to uker siden. I helgen ble flere personer p\u00e5grepet i forbindelse med volden.  FOTO: SCANPIX \nFire tsjetsjenere ble i helgen p\u00e5grepet og siktet etter angrepet mot Nordbybr\u00e5ten asylmottak i \u00d8stfold. Tre av dem blir framstilt for varetektsfengsling i Moss tingrett mandag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet har ikke funnet grunn til \u00e5 fremstille den fjerde tsjetsjeneren for varetektsfengsling, men opprettholder siktelsen mot ham om grov legemsbeskadigelse.\n\n\u2013 De p\u00e5grepne har med stor sannsynlighet v\u00e6rt med p\u00e5 angrepet. Alle ble p\u00e5grepet p\u00e5 \u00d8stlandet, men utenfor \u00d8stfold politidistrikt, forteller lensmann Per Tore Fremstad i V\u00e5ler til NTB.\n\nHan \u00f8nsker ikke \u00e5 kommentere om noen av de fire er blant dem som tidligere er p\u00e5grepet i saken. Ni personer er fra f\u00f8r siktet for grov legemsbeskadigelse. Tre av dem sitter i varetekt, mens de resterende er l\u00f8slatt mot meldeplikt.\n\n23 personer ble skadet under angrepet p\u00e5 Nordbybr\u00e5ten transittmottak torsdag 24. juli. Menn bev\u00e6pnet med kniver og jernstenger tok seg inn p\u00e5 mottaket og gikk til angrep p\u00e5 asyls\u00f8kere. Ingen er alvorlig skadd etter angrepet.\n\nIf\u00f8lge Moss Avis planlegger politiet nye aksjoner mot flere navngitte personer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "968b803b-1d04-4d3e-87f6-c40a15433688"}
+{"url": "http://adwords-no.blogspot.com/2014/10/na-er-det-smarttelefoner-som-gjelder.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:35Z", "text": "Posted: 30. oktober 2014\n\n     \n\nFor at sm\u00e5 bedrifter skal lykkes, er det viktig at de finner frem til og f\u00e5r kontakt med de rette kundene. \n\nBruk av smarttelefoner blir stadig mer utbredt blant bedriftsbrukere, og i dag gj\u00f8r vi det enda enklere ved \u00e5 utgi forbedrede versjoner av Google Min bedrift-appene for Android og iOS. Vi h\u00e5per det heretter blir enklere for deg \u00e5 finne de rette kundene \u2212 enten de ser etter deg via datamaskinen eller via telefonen mens de er p\u00e5 farten.\n\n  \nIngenting er som \u00e5 f\u00e5 gode anmeldelser fra forn\u00f8yde kunder. Fra og med i dag kan bedriftseiere se anmeldelser som er lagt ut overalt p\u00e5 nettet, i Google Min bedrift-appene. If\u00f8lge bedriftseierne vi har snakket med, setter kundene stor pris p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 svar, s\u00e5 vi gj\u00f8r det ogs\u00e5 mulig for deg \u00e5 svare p\u00e5 Google-anmeldelser i appen. Du kan dessuten f\u00e5r varsler i sanntid hvis du \u00f8nsker \u00e5 holde rede p\u00e5 omd\u00f8mmet ditt p\u00e5 nettet.\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 \n\n\u00a0 \n\nLurer du p\u00e5 hvordan kundene bruker smarttelefoner for \u00e5 komme i kontakt med bedriften din? N\u00e5r folk finner deg p\u00e5 Google, kan du n\u00e5 se n\u00e5r de ringer eller hvor de f\u00e5r veibeskrivelser fra, slik at du kan forberede deg p\u00e5 travle perioder.\n\n\u00a0 \n\nDisse endringene kommer til \u00e5 bli rullet ut i l\u00f8pet av de neste dagene, s\u00e5 kikk innom snart hvis du ikke ser oppdateringen enn\u00e5. Hvis du vil ha mer informasjon om mobilappen, kan du g\u00e5 til brukerst\u00f8tten for Google Min bedrift.\n\n  \nLagt ut av Abhishek Poddar, produktsjef Uppladdat av Marcus Holgersson\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "af165e23-64ad-4455-8d49-4106e18cbf16"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Derbyshire_Dales", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:06Z", "text": "Distriktet ble opprettet 1. april 1974, og het f\u00f8rst *West Derbyshire*. Det tok sitt n\u00e5v\u00e6rende navn i 1988. Det ble opprettet gjennom sammensl\u00e5ing av Ashbourne, Bakewell, Matlock og Wirksworth samt landdistriktene Asbourne og Bakewell.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e919be6-7183-4c37-a6d5-01dd8b1f19fb"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/21626-skifte-farge-p%C3%A5-skinn/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:57Z", "text": "Skrevet 26 August, 2014 (endret)\n\nHei og hopp\\!\n\nLurte p\u00e5 om noen har noe erfaring ang \u00e5 endre fargen p\u00e5 skinn?\n\nSer at et lokalt firma tilbyr dette, for hvilken pris aner jeg ikke.. (Ringer i morgen)\n\nMen mener \u00e5 h\u00f8rt en slik jobb ligger p\u00e5 over 10k.. billigere \u00e5 sy om da ^^\n\nSaken er at jeg har kommet over et interi\u00f8r til bilen min som er i m\u00f8rkebl\u00e5tt skinn til en ok penge, som jeg da naturligvis vil ha svart om jeg evt skal kj\u00f8pe det. S\u00e5 tenkte jeg skulle h\u00f8re om noen har erfaringer med lignende? B\u00e5de kostnad, om det er s\u00e6rlig holdbart?\n\nda med forbehold med vanlig skinn pleie og evt opp farging selv over tid med SW healer)\n\nEn ting er jo \u00e5 farge opp igjen litt selv med SW healer, men \u00e5 endre fargen helt blir vel en helt annen fremmgangsm\u00e5te vil jeg tro? \n\nKan ikke si jeg har sett noen gjort dette selv noen gang?\n\nMen mulig er ganske lik framgangs m\u00e5te som ved \"p\u00e5farging\" av skinn, bare muligens litt andre produkter?\n\n **Endret 26 August, 2014 av Concker** \n\nSkrevet 27 August, 2014\n\nSkinn er jo ikke \"svart\" n\u00e5r man tar det fra kua, s\u00e5 det m\u00e5 jo farges. Etter det jeg har h\u00f8rt er det en ganske brutal prosess. Er ogs\u00e5 usikker p\u00e5 om det er best \u00e5 starte med lyst eller m\u00f8rkt skinn om man vil ha svart farge.\n\nSkrevet 27 August, 2014\n\nFarge og \"klarlakk\" spr\u00f8ytes p\u00e5 med \"lakk\"spr\u00f8yte, ville ihvertfall pratet med noen som har f\u00e5tt gjort dette selv for \u00e5 h\u00f8re hvordan det er med pris vs holdbarhet. Den generelle anbefalingen har jo \"alltid\" v\u00e6rt \u00e5 finne noe brukt i rett farge, men det kan jo ha endret seg.\n\n  - **Bosted:** Vestre Toten, Oppland\n\nSkrevet 27 August, 2014 (endret)\n\nSett litt p\u00e5 YouTube etc, finnes b\u00e5de spray og sm\u00f8re varianter, f\u00e5r se litt dypere p\u00e5 det. \u00c5 betale 10k for \u00e5 endre fargen blir ihvertfall uaktuelt \n\nFarge man sm\u00f8rer inn ser ganske greit ut n\u00e5r det kommer til framgangsm\u00e5te, skikkelig rens, matte ned s\u00e5 mange mange tynne lag\n\n **Endret 27 August, 2014 av Concker** \n\nSkrevet 27 August, 2014\n\n\u00c5 \"sm\u00f8re\" inn farge som de fleste her inne gj\u00f8r heter \"Fresh metode\". \u00c5 farge skinn med lakkspr\u00f8yte med klarlakk er noe HELT annet. Mere holdbart og har man rett utstyr s\u00e5 g\u00e5r det fortere og \n\n\u00c5 skifte farge p\u00e5 skinn, gj\u00f8re det riktig og holdbart koster mere enn det smaker, tom hvis en skal gj\u00f8re det i utlandet. S\u00e5 det beste er \u00e5 finne interi\u00f8r i rett farge og eventuelt restaurere det selv.\n\n  - **Bosted:** Vestre Toten, Oppland\n\nSkrevet 27 August, 2014 (endret)\n\nEr ikke bare bare \u00e5 finne i riktig farge, spesielt her til lands og sedan, samt f\u00e5r dette til gi bort pris s\u00e5 tenker jeg tar \u00e5 gj\u00f8r et fors\u00f8k uansett. Har spr\u00f8yte etc men tenker jeg pr\u00f8ver med sm\u00f8ring f\u00f8rst, siden er m\u00f8rke bl\u00e5tt til svart vil jeg tro det er lettere kontra st\u00f8rre endringer, ser ut som prisene i England og USA ligger ganske fornuftig n\u00e5r det kommer til midlene\n\n\u00c5 sette det bort blir nok fort koste alt for mye \n\n **Endret 27 August, 2014 av Concker** \n\n** 0\n\u00c5pen for alle forslag  har ikke stort \u00e5 tape p\u00e5 de setene her uansett \n\nSkrevet 27 August, 2014 (endret)\n\nTakker, sender en mail til coulourlock jeg \u00e5 h\u00f8rer om de kan lage sammet et greit pakketilbud til meg, for jeg se hvor mye det totalt vil koste meg for 2 framseter og baksetet.\n\nKjenner p\u00e5 meg jeg har veldig lyst til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til dette selv.\n\nN\u00e5 blir jo fors\u00e5vidt ikke denne bilen brukt hver dag s\u00e5 slitasjen vil jo bli en god del mindre kontra en bil man bruker daglig ogs\u00e5 vil jeg tro, samt \u00e5 ta ut for \u00e5 friske opp f\u00f8rersetet tar jo toppen 2minutter om man \u00f8nsker \u00e5 friske opp dette litt hver gang bilen blir satt p\u00e5 lagring p\u00e5 vinterstid \n\n **Endret 27 August, 2014 av Concker** \n\n  - **Bosted:** Sveio\n\nSkrevet 27 August, 2014\n\n> Takker, sender en mail til coulourlock jeg \u00e5 h\u00f8rer om de kan lage sammet et greit pakketilbud til meg, for jeg se hvor mye det totalt vil koste meg for 2 framseter og baksetet.\n> \n> Kjenner p\u00e5 meg jeg har veldig lyst til \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 f\u00e5 til dette selv.\n> \n> N\u00e5 blir jo fors\u00e5vidt ikke denne bilen brukt hver dag s\u00e5 slitasjen vil jo bli en god del mindre kontra en bil man bruker daglig ogs\u00e5 vil jeg tro, samt \u00e5 ta ut for \u00e5 friske opp f\u00f8rersetet tar jo toppen 2minutter om man \u00f8nsker \u00e5 friske opp dette litt hver gang bilen blir satt p\u00e5 lagring p\u00e5 vinterstid \n\nSend en mail til email@example.com og forklar hva du \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re osv. De er b\u00e5de import\u00f8rer og godkjent verksted av Lederzentrum GmbH (Colourlock) i Norge. Produkter til Lederzentrum er solgt under andre kjente merker og, uten at jeg skal g\u00e5 for mye i detailer p\u00e5 det. Regner med at du brukt produkter fra de uten \u00e5 vite det \n\n  - **Bosted:** Vestre Toten, Oppland\n\nSkrevet 30 August, 2014\n\nSer jo lovende ut det.\n\nSelv har jeg bestemt meg for \u00e5 pr\u00f8ve \"RubNRestore\" fra over dammen.\n\nUtrolig god service, samt enkel i bruk og koster heller ikke allverden \n\nMed mitt bruk kan jeg nok forvente et par \u00e5rs tid f\u00f8r jeg m\u00e5 \"touche up\" litt p\u00e5 side puten og andre steder med normalt mye slitasje, men vistnok skal det bare bli lenger \u00e5 lenger mellom hver gang noe slik m\u00e5 gj\u00f8res.\n\nIkke at det er et stort problem heller da en slik liten \"touch up\" tar rundt 10minutter \n\nBlir nok \u00e5 lage en liten guide/memo/blog p\u00e5 hele prosessen n\u00e5r jeg f\u00e5r fargen.\n\nF\u00e5r den nok ikke f\u00f8r ut i october da det blir sendt med konteiner frakt pga syke kostnader med \u00e5 sende det via fly.\n\nSkrevet 25 September, 2014\n\nJa gleder/gruer meg litt selv for \u00e5 se om dette faktisk fungerer..\n\ntilbakemeldingene er jo sv\u00e6rt gode s\u00e5 vi f\u00e5r se \n\nETA er 14.Oct b\u00e5de p\u00e5 felger og skinn farge, s\u00e5 blir vel mot slutten av oktober jeg starter tenker jeg \nDette var med colorbond..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fb7f267a-bfc7-421f-ac2f-6ae2816b4896"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Melbourne-Melbourne-Parkview-Hotel.13023.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:35Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Melbourne Parkview Hotel i Melbourne (St Kilda Road), er du bare et par minutter unna Alfred Hospital, og i n\u00e6rheten av St. Kilda strand. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Albert Park Lake og Prahran-markedet.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 206 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. P\u00e5 rommet tilbys du kabel-TV-programmer og en iPod-dokkingstasjon, mens gratis wi-fi holder deg oppkoblet. Rommene har privat bad med dusj, h\u00e5rf\u00f8ner og badek\u00e5per. Rommet har telefon, samt safe og skrivebord.\n\nFasiliteter\n\nNyt en rekke rekreasjonsfasiliteter p\u00e5 stedet, som et innend\u00f8rs basseng, et boblebad og en badstue. Dette hotellet har i tillegg gratis wi-fi, concierge-tjenester og barnepass (mot et tillegg).\n\nServering\n\nSpis p\u00e5 dette hotellets restaurant, som har en bar og utsikt mot hagen. Eventuelt kan du kose deg p\u00e5 rommet og dra nytte av stedets romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Frokost tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, limousin-/privatbiltjenester og hurtigutsjekking. Planlegger du en event i Melbourne? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 600 kvadratmeter, blant annet et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n    9.7 \"**97%** likte avstanden til butikkene.\"\n    9.5 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **95%**.\"\n\n    8.5 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    8.7 \"**87%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.8 \"**88%** syntes rommene var romslige.\"\n\n  - Valuta for pengene\n    8.4 \"God valuta for pengene.\"\n    \n    7.8 \"**78%** var forn\u00f8yd med prisen p\u00e5 frokosten.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente de fikk god valuta for pengene.\"\n\n    8.2 \"Rommene er sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    8.7 \"**87%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.2 \"**82%** mente utsikten var fin.\"\n    \n    8.8 \"**88%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.7 \"**87%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    7.9 \"**79%** likte dusjen.\"\n\n  - Internett\n    \n    5.9 \"Internett er ok.\"\n\n    9.3 \"Service i verdensklasse.\"\n    9.7 \"**97%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.3 \"**93%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n    9.0 \"Glimrende beliggenhet.\"\n    8.1 \"Frokosten er god.\"\n\n    8.0 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    \n    8.2 \"**82%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    9.0 \"**90%** syntes rommene var romslige.\"\n\n    7.9 \"Rommene er fine.\"\n    \n    8.2 \"**82%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.3 \"**83%** mente utsikten var fin.\"\n    \n    8.7 \"**87%** sa at rommene var rene.\"\n    \n    9.0 \"**90%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    vurdering fra \n    Had booked a deluxe room, after advising us that hotel is non smoking they put us in a room they was disgraceful. The room and whole 3rd floor reeked of cigarettes. We requested a move, no deluxe rooms available but we were happy to move to a standard room for the night and move again in the morning. No call or acknowledgment of a move the following morning. They then asked us to move out on the day before our departure as the hotel was full and they needed the room. Amatuer hour from the staff, mostly who were non responsive and far from helpful. On checkout they wanted me to pay for a deluxe room rate and for someone else's mini bar bill. Our complete stay\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    vurdering fra \n    vurdering fra \n    Pleasant atmosphere, helpful staff and good access to public transport into the city. Breakfast choices good and maitre d of the restaurant was friendly and looked after one. Good view from one's room. The bed was not firm and did not give good support to one's back.\n    Close to the centre of the City. Cost reasonable. Friendly staff. Public transport close to facility. close to open space for a pleasant walk. No\n    vurdering fra \n    Had booked a deluxe room, after advising us that hotel is non smoking they put us in a room they was disgraceful. The room and whole 3rd floor reeked of cigarettes. We requested a move, no deluxe rooms available but we were happy to move to a standard room for the night and move again in the morning. No call or acknowledgment of a move the following morning. They then asked us to move out on the day before our departure as the hotel was full and they needed the room. Amatuer hour from the staff, mostly who were non responsive and far from helpful. On checkout they wanted me to pay for a deluxe room rate and for someone else's mini bar bill. Our complete stay\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "574991af-62e6-4a3c-9ecc-eb45e446430d"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/To-rettssaker-om-menneskehandel-143063b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:50Z", "text": "# To rettssaker om menneskehandel\n\nTo saker om menneskehandel og hallikvirksomhet kommer opp i Bergen med en m\u00e5neds mellomrom.\n\nNtb,\n30.sep.2007 14:25\n\nTil sammen sju personer med utenlandsk bakgrunn er tiltalt i de to sakene.\n\nI den ene saken st\u00e5r tre kvinner med thailandsk bakgrunn tiltalt, i den andre fire rumenere. De to sakene har ingen innbyrdes sammenheng, men seks av de sju er tiltalt etter paragraf 224 i straffeloven som omhandler trafficking/menneskehandel.\n\nMenneskehandel kan straffes med fem \u00e5rs fengsel, mens grov menneskehandel har en strafferamme p\u00e5 ti \u00e5r.\n\n**Thailandsk milj\u00f8**\n\nMandag 1. oktober m\u00f8ter tre kvinner mellom 38 og 54 \u00e5r i Bergen tingrett tiltalt for \u00e5 ha lokket en thailandsk kvinne til Norge og presset henne til prostitusjon. En av de tre tiltalte med thailandsk bakgrunn er bosatt i G\u00f6teborg, de to andre i Oslo.\n\nDen 54 \u00e5r gamle kvinnen som er bosatt i G\u00f6teborg skal if\u00f8lge tiltalen ha lurt den thailandske kvinnen til \u00e5 komme til Sverige og deretter fraktet henne til Norge med l\u00f8fte om at hun skulle f\u00e5 jobb som mass\u00f8r.\n\nI stedet ble hun tatt med til en adresse i Oslo der hun m\u00e5tte drive prostitusjon fra mars 2006. Deretter fikk hun reise til Bergen og arbeide ved \u00abWat Po Soneterapi\u00bb der politiet gjorde en razzia i oktober 2006.\n\n**\u2013 Ikke skyldig**\n\n\n\nDen 54 \u00e5r gamle kvinnen fra G\u00f6teborg er anklaget for menneskehandel. Hun kommer ikke til \u00e5 erkjenne straffskyld, sier hennes forsvarer, advokat Jostein Alvheim.\n\n\u2013 Slik jeg ser saken er det en god del argumenter for at hun ikke er skyldig etter tiltalen, sier Alvheim.\n\nOgs\u00e5 en 38 \u00e5r gammel kvinne bosatt i Oslo er anklaget for menneskehandel Hun skal ha leid ut leiligheten der den thailandske kvinnen drev prostitusjon i Oslo og tatt deler av inntekten. Hun skal dessuten ha hentet en annen kvinne av thailandsk opprinnelse fra Tyskland til Norge for \u00e5 drive prostitusjon i Oslo, Bergen, Stavanger og Kristiansand.\n\nDen tredje tiltalte, en kvinne p\u00e5 53 \u00e5r bosatt i Oslo, er tiltalt etter hallikparagrafen for \u00e5 ha fremmet en annens prostitusjon. Hun skal ha passet telefonen for de prostituerte kvinnene og gjort avtaler med kundene.\n\n**Overgrep mot rumenere**\n\nI den andre saken, som starter i Bergen tingrett 5. november, er tre rumenske menn og en kvinne tiltalt for \u00e5 v\u00e6re en kriminell gruppe som har tvunget rumenske kvinner til \u00e5 drive prostitusjon i Barcelona og Bergen. Tiltalen omfatter overgrep mot fem navngitte kvinner som kommer fra samme omr\u00e5de i Romania som de fire tiltalte.\n\nIf\u00f8lge tiltalen ble de fem kvinnene lokket til Barcelona med l\u00f8fte om \u00e5 f\u00e5 jobb. Der ble de utnyttet til prostitusjon f\u00f8r de ble transportert til Bergen for samme form\u00e5l.\n\nKvinnene var under stadig overv\u00e5king og m\u00e5tte overlate alt de tjente p\u00e5 prostitusjonsvirksomheten til de tiltalte, g\u00e5r det fram av tiltalen. Det er ansl\u00e5tt at de fire rumenske tiltalte har tjent til sammen 228.000 kroner p\u00e5 kvinnenes sexsalg.\n\n\n\nFULGTE MED: Mens kvinnene kapret kunder p\u00e5 gaten, skal de to rumenske hallikene ha sittet ved et vindusbord p\u00e5 B\u00f8rs Cafe og drukket \u00f8l.\n\n\n\nFakta/Wat po-saken 31. oktober i fjor gikk politiet inn i kjellerlokalene p\u00e5 Wat Po i Nikolaikirkeallmenningen og arresterte tre kvinner mistenkt for menneskehandel. Samtidig med aksjonen i Wat Po-kjelleren aksjonerte politiet ogs\u00e5 p\u00e5 Thai Away i H\u00e5konsgaten og p\u00e5 en privatadresse i Bergen Aksjonen i Bergen var samkj\u00f8rt med aksjoner i Oslo og G\u00f6teborg. Til sammen ble ni personer p\u00e5grepet. En ble etterlyst.Fakta/Romania-saken Tre rumenske br\u00f8dre og en kvinne sitter fengslet i Bergen, siktet for menneskehandel. Syv rumenske kvinner skal ha havnet i Bergen som f\u00f8lge av virksomheten til fengslede. Politiet mener br\u00f8dretrioen er bakmenn i et st\u00f8rre rumensk nettverk av hallikvirksomhet og menneskehandel med s\u00e6rlig tilknytning til Spania. I november aksjonerte spansk politi mot et rumensk prostitusjonsmilj\u00f8 i Barcelona og p\u00e5grep 110 personer. 57 av de p\u00e5grepne ble siktet for hallikvirksomhet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77bab013-be21-4d0b-be1f-528dda8f1ebe"}
+{"url": "http://www.vg.no/nyheter/innenriks/frp/han-har-gaatt-paa-trynet-foer-det-har-han-laert-av/a/10091454/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:44:31Z", "text": "# \u00abHan har g\u00e5tt p\u00e5 trynet f\u00f8r, det har han l\u00e6rt av\u00bb\n\n\n  - Hans Henrik Torgersen\n\n (VG)   23.03.2011 23:37 \n\n(VG Nett) \u00abOpp som en bj\u00f8rn, ned som en skinnfell\u00bb. Ordene som kunne beskrevet Trond Birkedal best av alle, er hans egne.\n\n## Fakta om Trond Birkedal (31)\n\n  - Inntekt 2009: 958.980 Skatt: 426.275 Formue: 0\n  - Eiendommer: Bolig i Stavanger (kj\u00f8peverdi tre millioner), strandhus i Thailand, bolig i Florida.\n  - Politiske verv (inntil mandag): Medlem av Frps sentralstyre og landsstyre, gruppeleder i Stavanger Frp, leder av Frps utvalg for oppvekst og skolepolitikk.\n  - Styreverv: Chrstian Jacobsens legat til Wajsenhuset i Stavanger, Fremskrittspartiet, Stavanger arbeidsskole for gutters driftsfond, Stavanger forum (vara), Stavanger Frp, Stavanger Frps bystyregruppe, Stavanger parkeringsselskap Kf, Stiftelsen Rogaland kurs og kompetansesenter, Universitetsfondet for Rogaland AS.\n\nDa gjaldt saken et utspill fra Arbeiderpartiet om den kommunale organiseringen i Stavanger. Det er en problemstilling Trond Birkedal (31) ikke trenger tenke mye p\u00e5 den n\u00e6rmeste tiden.\n\nFor onsdag ble Frp-eren varetektsfengslet i to uker, siktet for seks tilfeller av skjult filming av menn, samt et tilfelle av seksuell omgang med en person under 16 \u00e5r. Han er ogs\u00e5 siktet for seksuelt krenkende adferd mot flere personer.\n\nBirkedal har samtykket i fengslingen, men erkjenner ikke straffskyld for noen av siktelsene.\n\n**Sp\u00e5dd lysende framtid**\n\nHelt fra han som 17-\u00e5ring tok over ledervervet for Fremskrittspartiets ungdom i Stavanger i 1997, har pilene pekt oppover for Birkedal. To \u00e5r senere fikk han jobben som fylkessekret\u00e6r i Rogaland, og deretter har han v\u00e6rt politiker p\u00e5 heltid.\n\n**Les ogs\u00e5:**\u00a0- Frp-ledelsen visste om overgrepsanklager\u00a0\n\nLokalavisene har skrevet spaltemetre om ham, og han har gjort et solid inntrykk p\u00e5 den nasjonale arenaen ogs\u00e5. Partiets absolutte nestor, Carl I. Hagen har forutsett at dette er en mann som vil f\u00e5 stor oppmerksomhet. For fire \u00e5r siden uttalte Fremskrittpartiets landsfader at han s\u00e5 for seg Birkedal som en mulig statsminister, sammen med Sylvi Listhaug.\n\n**- Kan bli statsminister**\n\n\\- Han har den n\u00f8dvendige ydmykheten en ung person b\u00f8r ha. Det nytter ikke \u00e5 v\u00e6re en brautende, sjefete jypling. Du m\u00e5 kunne lytte og ta imot r\u00e5d. Trond har v\u00e6rt med p\u00e5 mye. Han har g\u00e5tt p\u00e5 trynet noen ganger, og det har han l\u00e6rt av, sa Hagen til Stavanger Aftenblad den gang.\n\nCarl I. Hagen mente de to unge politikerne hadde det som skulle til for \u00e5 n\u00e5 Norges h\u00f8yeste politiske verv.\n\n**Les ogs\u00e5:**\u00a0Innr\u00f8mmer skjult filming\u00a0\n\n\\- Begge har potensial til \u00e5 n\u00e5 til toppen. Og med toppen mener jeg Norges h\u00f8yeste verv: Statsminister. Begge er ogs\u00e5 klart kvalifisert til \u00e5 bli statsr\u00e5der, sa han.\n\nListhaug vil ikke kommentere Birkeland-saken onsdag, opplyser hun til VG Nett i en SMS.\n\n**Historisk i FpU**\n\nSammen med en lang rekke verv har det ogs\u00e5 lenge v\u00e6rt klart at Birkedal har hatt en nese for hvordan man kommer seg fram. I et avisportrett ble han omtalt som \u00abDen lille prinsen\u00bb. M\u00e5let den gang var \u00e5 finne plass i ordf\u00f8rerstolen. Som i \u00e5r. Den gang endte det med tap. I \u00e5r trakk han seg fra alle verv f\u00f8r det ble aktuelt.\n\nI 2000 ble han nestformann i Fremskrittspartiets ungdom. To \u00e5r senere ble han leder, et verv han holdt p\u00e5 i seks \u00e5r. I ungdomspartiets historie er det bare Peter N. Myhre som kan vise til det samme.\n\n**KOMMENTAR:**\u00a0Siv stikker hodet i sanden\u00a0\n\nFlere av hans tidligere kolleger i Fremskrittspartiets ungdom gir overfor VG Nett uttrykk for at det er en sv\u00e6rt dyktig medarbeider som n\u00e5 har havnet p\u00e5 kant med loven. Ingen vil derimot si det offentlig.\n\nPer i dag er han medlem av ni styrer, de fleste av dem relatert til rollen som gruppeleder for Fremskrittspartiet i kommunestyret i Stavanger. I tillegg driver han kursvirksomhet fra sitt enkeltmannsforetaket Birkedal kurs og kompetanse.\n\nInntekten er det heller ikke noe \u00e5 si p\u00e5. De siste \u00e5rene har han hatt en inntekt mellom 450.000 til over millionen. Ligningen for 2009 viser en skattbar inntekt p\u00e5 n\u00e6rmere 960.000 kroner. Ikke verst med tanke p\u00e5 at han jobber for et politisk parti, og bare driver kursvirksomhet p\u00e5 si.\n\n**Luksuseiendom**\n\nI intervjuet med Stavanger Aftenblad fortalte en \u00f8konomisk vinklet Birkedal at han hadde sans for \u00f8konomi, og at investeringene hovedsakelig gikk i eiendom. S\u00e5 langt best\u00e5r det av en bolig i Stavanger til en verdi av tre millioner, og et feriehus i Thailand.\n\n60 meter fra stranden i paradiset Koh Kho Phao ligger eneboligen p\u00e5 115 kvadratmeter. Strandluksusen koster if\u00f8lge Birkedal selv mindre enn en hytte p\u00e5 fjellet, men den n\u00f8yaktige prisen er ikke kjent.\n\n\\- Det er ogs\u00e5 en investering, og jeg regner i allefall med \u00e5 f\u00e5 pengene tilbake hvis jeg en gang selger, sa Frp-toppen om eiendommen i Rogalands Avis i fjor. Boligen i Thailand kj\u00f8pte Birkedal fra partikollega og eiendomsinvestor Tore B. Kallevig.\n\n**Sentralt plassert**\n\nBirkedal har ogs\u00e5 eiendom i USA. Fredag, to dager f\u00f8r politiet ble koblet inn og han ble anklaget for skjult nakenfilming av unge menn p\u00e5 sitt eget bad, skrev han p\u00e5 Facebook at han fulgte med p\u00e5 eiendommen sin i Florida via et webkamera.\n\n\u00abLivecam til bassengomr\u00e5det ved huset mitt i Florida..... Godt at USA ikke er med i EU (eller at H\u00f8yre styrer USA) s\u00e5 blir bildene i hvert fall ikke lagret.\u00bb\n\nBil eier politikeren ikke. Fra leiligheten p\u00e5 Storhaug i Stavanger er det g\u00e5-avstand til det aller meste. Til politihuset er det bare 1400 meter.\n\n\n (VG Nett) Frps ordf\u00f8rerkandidat i Stavanger, Trond Birkedal (31), er siktet for \u00e5 ha snikfilmet en naken mann p\u00e5 badet. N\u00e5 trekker han seg fra alle verv i partiet, bare fem m\u00e5neder f\u00f8r valget.  21.03.2011, 21:07\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "245c0eaa-53ef-410c-bafb-448e23d6eb1b"}
+{"url": "http://docplayer.me/2816938-Utgitt-av-norsk-varmeteknisk-forening-fra-1-november-2014-gar-norske-varmeforhandleres-68-medlemsbedrifter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:43Z", "text": "1 UTGITT AV NORSK VARMETEKNISK FORENING NO 3 : 2014 Norsk Varmeteknisk Forening ble etablert i 1946 og er en landsdekkende interesseforening for firmaer og enkeltpersoner som er engasjert i faglige sp\u00f8rsm\u00e5l omkring produksjon og distribusjon av varme b\u00e5de teknikk, \u00f8konomi og milj\u00f8. V\u00e5re medlemmer er energileverand\u00f8rer, leverand\u00f8rer og installat\u00f8rer av kjeler- og kjelanlegg, automatikk og varmeteknisk utstyr samt service og entrepren\u00f8rfirma med spesiell kompetanse innen varmeanlegg. Foreningen fungerer som sekretariat for EO ordningen. Daglig leder: Rolf Munk Blaker Tlf.nr.: E-post: MEDLEMMENE I NORSKE VARME- FORHANDLERE G\u00c5R INN I NORSK VARMETEKNISK FORENING Fra 1. november 2014 g\u00e5r Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter kollektivt inn som fullverdige bedriftsmedlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening. Vi har tidligere hatt et utstrakt samarbeid med Norske Varmeforhandlere med mange felles arrangementer. SANT NVF s styre: Formann: Svein Marienborg Styremedlemmer: Jan Skj\u00f8nberg Christian Brennum Morten \u00d8ren Geir Ingeborgrud Varamedlemmer: Tor Br\u00f8nn Unni Ekren Medlemsblad Fyrt\u00f8yet: Redakt\u00f8r: Rolf Munk Blaker Redaksjonskomit\u00e9: Svein Marienborg Christian Brennum Grafisk design og ombrekking: Jentestreker AS Norsk Varmeteknisk Forening Kj\u00f8lberggt. 31 A, T\u00f8yen, 0653 Oslo. P.B T\u00f8yen, 0608 Oslo. Tlf.nr: E-post: Faks: Hjemmeside: Fra 1. november 2014 g\u00e5r Norske Varmeforhandleres 68 medlemsbedrifter kollektivt inn som fullverdige bedriftsmedlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening. Vi har tidligere hatt et utstrakt samarbeid med Norske Varmeforhandlere med mange felles arrangementer. Norske Varmeforhandlere er et forbund for forhandlere, distribut\u00f8rer og transport\u00f8rer av flytende brensel, som fyringsoljer, parafin, autodiesel og bensiner. De har f\u00e5tt f\u00f8le p\u00e5 kroppen den betydelige nedgangen i bruk av fossile fyringsprodukter, som fyringsolje og parafin, som har skjedd i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Det har en stund v\u00e6rt klart at daglig leder i Norske Varmeforhandlere, Terje Eriksen, skulle over i pensjonistenes rekker i l\u00f8pet av P\u00e5 et m\u00f8te 23. januar 2014 med styremedlemmer i Norske Varmeforhandlere og Norsk Varmeteknisk Forening, der partene ble enige om f\u00f8lgende fremdriftsplan: Norske Varmeforhandlere avvikler virksomheten. Dette skal vedtas p\u00e5 generalforsamling 27. mars 2014 i Oslo. P\u00e5 denne generalforsamlingen skal daglig leder i Norsk Varmeteknisk Forening v\u00e6re til stede for \u00e5 gi en presentasjon av NVF. Vedtaket om avvikling p\u00e5 den ordin\u00e6re generalforsamlingen m\u00e5 bekreftes p\u00e5 en ekstraordin\u00e6r generalforsamling i mai/juni Deretter m\u00e5 alle formaliteter i Br\u00f8nn\u00f8ysundregistrene gjennomf\u00f8res. N\u00e5r alle disse aktiviteter er gjennomf\u00f8rt, og Norske Varmeforhandlere formelt er avviklet, meldes alle medlemmer kollektivt inn i Norsk Varmeteknisk Forening. Alle NVs 45 medlemmer registreres i NVFs medlems- og distribusjonsregister. De vil motta alle invitasjoner til m\u00f8ter, kurs og seminarer, tidsskriftet Fyrt\u00f8yet og all annen relevant medlemsinfo. NV betaler medlemsavgift i NVF for alle disse 45 medlemsbedriftene i 2015.\n\n2 Norske Varmeforhandlere skal f\u00e5 en representant i NVFs styre. Dette vil ventelig skje p\u00e5 kommende generalforsamling i NVF, som vil finne sted i mars Dette er behandlet p\u00e5 styrem\u00f8te i Norsk Varmeteknisk Forening 27. februar 2014, og et enstemmig styre har g\u00e5tt inn for forslaget. Vi er utrolig glad for at NVs medlemmer kommer til Norsk Varmeteknisk Forening, og vi \u00f8nsker dem alle hjertelig velkommen. Alle disse nye medlemmene vil berike v\u00e5rt milj\u00f8, spesielt for biofyringsolje, som er det produktet NVs medlemmer h\u00e5per vil erstatte fossile fyringsoljer. Medlemsmassen v\u00e5r best\u00e5r etter dette av ca. 440 medlemsbedrifter, som inneb\u00e6rer at vi vil ha en bra \u00abtyngde i ryggen\u00bb i all kommunikasjon med myndigheter, media og \u00f8vrige samarbeidspartnere. \u00abTEK 15\u00bb KOMMER P\u00c5 H\u00d8RING I NOVEMBER- DESEMBER 2014 Direktoratet for Byggkvalitet (DIBK) hadde utarbeidet et forslag til nye energikrav i TEK 10, som ble ferdigstilt vinteren Dette forslaget ble oversendt Kommunal- og Moderniseringsdepartementet (KMD) i mars Det er utelukkende energikravene i TEK 10, som skal endres, alle TEK 10s \u00f8vrige krav forblir uendret. DIBK har hatt som fremdriftsplan at de nye energikravene i TEK 10, popul\u00e6rt kalt \u00abTEK 15\u00bb, skal sendes ut p\u00e5 h\u00f8ring i l\u00f8pet av h\u00f8sten Da vi n\u00e5 er kommet til oktober 2014, kan vi jo bare h\u00e5pe at h\u00f8ringsdokumentet \u00abTEK 15\u00bb kommer til oss i l\u00f8pet av november-desember, men vi blir ikke overrasket om det dr\u00f8yer til over nytt\u00e5r. KMD svarer p\u00e5 v\u00e5r henvendelse at: \u00abDette er et omfattende og komplisert arbeid, som vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re skikkelig. Dette er tidkrevende, men vi kan forsikre om at vi jobber med sikte p\u00e5 \u00e5 sende ut et forslag til nye forskrifter p\u00e5 h\u00f8ring i l\u00f8pet av 2014, slik at bestemmelsene da kan fastsettes i l\u00f8pet av 2015\u00bb. I Norsk Varmeteknisk Forening forventer vi fortsatt at de nye energikravene i hovedsak vil bli som f\u00f8lger: Det vil fortsatt v\u00e6re tillatt \u00e5 installere oljekjeler, b\u00e5de f\u00f8r og etter Kravet er at oljekjeler til boliger kun m\u00e5 benytte biofyringsolje, b\u00e5de som hoved- og spisslast. I st\u00f8rre anlegg derimot kan man fortsatt benytte fossil fyringsolje som spisslast. Hovedlast m\u00e5 imidlertid v\u00e6re en fornybar energiressurs, som eksempelvis biofyringsolje. Fossil fyringsolje skal fases ut. I alle offentlige bygg skal all bruk av fossil fyringsolje v\u00e6re forbudt fra Biofyringsolje vil imidlertid v\u00e6re tillatt. I alle boliger (villaer, eneboliger, rekkehus, blokker og byg\u00e5rder) skal all bruk av fossil fyringsolje v\u00e6re forbudt fra Biofyringsolje vil imidlertid v\u00e6re tillatt. I bygg st\u00f8rre enn 500 m2 vil bruk av fossil fyringsolje som hovedlast v\u00e6re forbudt fra Fossil fyringsolje vil imidlertid v\u00e6re tillatt som spiss- og reservelast. Biofyringsolje vil v\u00e6re tillatt b\u00e5de som hoved- og spisslast. Vi forventer at fossil gass fortsatt vil omfattes av TEK 10. Dette inneb\u00e6rer at fossil gass (naturgass og propan) fortsatt kan benyttes: Inntil 40 % av behovet for varme, tappevann og ventilasjon i bygg st\u00f8rre enn 500 m2 kan v\u00e6re fossil gass. Minst 60 % m\u00e5 v\u00e6re fornybare energiressurser. Inntil 60 % i bygg mindre enn 500 m2 kan v\u00e6re fossil gass. Minst 40 % m\u00e5 v\u00e6re fornybare energiressurser. Fossil gass skal naturlig nok ogs\u00e5 fortsatt v\u00e6re tillatt i alle gasskjeler i alle eksisterende bygg. P\u00e5 Vestlandet er det i Stavanger, Haugesund/Karm\u00f8y og Bergen bygget et r\u00f8rledningsnett for naturgass til s\u00e5 vel private boliger som yrkesbygg. Disse gasskundene vil s\u00e5ledes f\u00e5 fortsette med gassfyring (med fossil gass). Vi forventer ogs\u00e5 at \u00abTEK 15\u00bb ikke vil endre noe for bruk av fossil gass, TEK 10 fortsetter s\u00e5ledes \u00e5 gjelde for naturgass og propan. 2\n\n3 KLIMAOPTIMISME EN FORNYBARREVOLUSJON VIL REDDE KLIMAET NINA JENSEN ER OPTIMIST Nina Jensen, som er generalsekret\u00e6r i World Wildlife Fund (WWF), skrev i sommer en omfattende kronikk i Aftenposten der hun oppga 5 gode grunner til \u00e5 bli klimaoptimist. I l\u00f8pet av de siste 100 \u00e5rene har temperaturen \u00f8kt med nesten 1 grad i globalt gjennomsnitt. Dette medf\u00f8rer store negative konsekvenser for v\u00e5r klode: Isbreene smelter. Havene stiger, med ca. 3 mm i \u00e5ret. Havene blir stadig surere. Mer ekstremv\u00e6r enn tidligere mange steder. Midt oppe i alt dette negative om menneskeskapte klimaendringer, s\u00e5 er Nina Jensen optimist, og hun mener at vi skal klare \u00e5 bremse f\u00f8r det er for sent. Nina Jensen lister opp f\u00f8lgende grunner til \u00e5 lytte til optimistene blant oss: Fornybar energi vokser enormt I nesten hele verden satses det p\u00e5 fornybare energiressurser som aldri f\u00f8r. Investeringer i sol- og vindkraft \u00f8ker dramatisk. S\u00e6rlig solenergi blir stadig billigere \u00e5 produsere. Mer enn hvert fjerde eksisterende solcellepanel i verden ble installert i Innen 2020 vil 80 % av verdens befolkning leve i omr\u00e5der der elektrisitet fra solenergi er konkurransedyktig med elektrisitet fra andre tradisjonelle energikilder. Utviklingen g\u00e5r hurtigst i s\u00f8r. Her mangler minst 1,3 milliarder mennesker innlagt elektrisitet i sine boliger. Her trengs solcellepaneler p\u00e5 tak, ikke store kraftverk drevet med kull, olje eller gass. Indias nye statsminister, Narendra Modi, uttalte nylig at landet skal investere s\u00e5 mye i solenergi de neste 5 \u00e5rene at \u00abhvert eneste hjem skal ha minst en lysp\u00e6re\u00bb. 400 millioner indere mangler elektrisitet i dag, men snart kan de lade mobiltelefoner og ta et langt skritt n\u00e6rmere en moderne \u00f8konomi. Solcellepaneler har virkelig gjort sitt inntog i de rikere landene ogs\u00e5. Kina har utviklet seg til \u00e5 bli verdens st\u00f8rste marked for solcellepaneler. Storbritannia og Tyskland er Europas ledende solcellenasjoner, og i Danmark er elektrisitet fra vind n\u00e5 billigere enn fra kull. Og i USA er det flere ladestasjoner for elbiler enn det er filialer av Starbucks eller McDonalds. Det kommer til \u00e5 g\u00e5 fortere Den betydelige veksten innen fornybare energiressurser ligner den utviklingen vi har sett n\u00e5r det gjelder datautstyr og mobiltelefoner. Teknologien blir billigere og mer fleksibel \u00e5r for \u00e5r. Dette betyr store forandringer p\u00e5 energimarkedene. Stadig flere forbrukere blir ogs\u00e5 produsenter av energi, med egne solcellepaneler og \u00f8vrige mindre produksjonsanlegg. Snart kan vanlige folk eie b\u00e5de elbilen og str\u00f8mmen, som lader den. Store penger har begynt \u00e5 flytte p\u00e5 seg Investeringer innen fornybare energiressurser p\u00e5 verdensbasis ble mer enn femdoblet fra 2004 til I samme periode har bruk av fornybar energi blitt betydelig mer effektiv, slik at vi f\u00e5r mer igjen for hver investert dollar. Folks sparepenger har ogs\u00e5 i stor grad blitt investert i selskaper, som er engasjert i fornybar energi. Barack Obama sa f\u00f8lgende i en tale i juni: \u00abInvester i det som hjelper. Trekk investeringene fra det som skader\u00bb. Gode politiske nyheter President Obama har ogs\u00e5 bidratt til ny optimisme foran klimatoppm\u00f8tet i Paris i i l\u00f8pet av v\u00e5ren 2014 skjerpet han klimapolitikken s\u00e6rlig overfor kullindustrien. Dette har fungert bra. 60 % av amerikanerne sier i en meningsm\u00e5ling i juni 2014 at \u00abde er tilhengere av en pris p\u00e5 karbonutslipp, dersom pengene g\u00e5r til fornybar energi\u00bb. Samtidig har Kina sendt ut signaler om at utslippsveksten snart vil snu. USA og Kina er verdens utslippsnasjoner av CO2, og de har i \u00e5r inng\u00e5tt flere mindre klimaavtaler seg imellom. Jo strengere klimapolitikk USA og Kina f\u00f8rer, jo st\u00f8rre muligheter har vi for avgj\u00f8rende fremskritt i Paris i Offensiv og nasjonal klimapolitikk i flest mulig land er n\u00f8kkelen til internasjonale fremganger. Da FNs Kyotoavtale ble vedtatt i 1997, hadde 66 av de viktigste utslippslandene vedtatt til sammen 47 lover med hensikt \u00e5 f\u00e5 ned utslippene av klimagasser. Ved utgangen av 2013 hadde antallet tilsvarende lover \u00f8kt til 487 i disse landene. Ogs\u00e5 i Norge jobbes det med \u00e5 f\u00e5 til en klimalov. Det skal n\u00e5 utredes muligheten for en lov, som gj\u00f8r utslippsm\u00e5lene for CO2 juridisk bindende. 5 av de 8 stortingspartiene har allerede sagt ja. Debatten begynner for alvor h\u00f8sten 2014, med \u00e5pen h\u00f8ringsrunde i regi av klimaminister Tine Sundtoft. M\u00e5let er innen rekkevidde Den fornybare revolusjonen er ingen byrde. Den skaper mengder av arbeidsplasser og \u00f8konomiske muligheter, i tillegg til renere luft og mer stabilt klima. M\u00e5let er ikke bare innen 3\n\n4 rekkevidde. For de aller fleste av oss kommer det til \u00e5 l\u00f8nne seg at vi n\u00e5r det. For \u00e5 n\u00e5 \u00abtogradersm\u00e5let\u00bb er det n\u00f8dvendig med en seksdobling av investeringene innen fornybar energi p\u00e5 verdensbasis, fra 200 mrd. dollar til mrd. dollar pr. \u00e5r. Dette er mye, men ikke umulig. Vi kommer langt med \u00e5 redusere subsidier til fossil energi, som er p\u00e5 ca. 500 mrd. dollar pr. \u00e5r, st\u00f8rstedelen i fattige land. Billigere og mer tilgjengelig fornybar energi vil gj\u00f8re det lettere for landenes regjeringer \u00e5 kutte fossilsubsidiene, som Marokko gjorde tidligere i \u00e5r. Nina Jensen avslutter med: Det er p\u00e5 tide \u00e5 legge pessimismen i en skuff. Det er nemlig ikke bare klimaet som forandrer seg. Vi mennesker forandrer oss, vi ogs\u00e5, til det bedre. STR\u00d8MTIPS HVORLEDES SPARE STR\u00d8M? - ENOVA HJELPER DEG Elektrisitet utgj\u00f8r en stadig \u00f8kende andel av en husstands faste kostnader. Derfor er vi alle meget interesserte i \u00e5 f\u00e5 redusert v\u00e5re str\u00f8mutgifter, spesielt om h\u00f8sten n\u00e5r kulda setter inn og oppvarmingsbehovet \u00f8ker. Str\u00f8mforbruket er et resultat av mange sm\u00e5 og store valg. Flere av disse valgene blir gjort nesten uten at man tenker over det. Man kan derfor oppn\u00e5 betydelige energibesparelser bare ved \u00e5 endre vaner. Her er de mest aktuelle m\u00e5tene \u00e5 f\u00e5 redusert str\u00f8mforbruket p\u00e5: Oppf\u00f8lging av str\u00f8mforbruket. Ved \u00e5 begynne med \u00e5 lese av str\u00f8mm\u00e5leren regelmessig og noterer forbruket, oppn\u00e5r du en oversikt over n\u00e5r du bruker str\u00f8m, og dette kan gj\u00f8re det lettere \u00e5 gjennomf\u00f8re de riktige tiltakene. For \u00e5 f\u00e5 et best mulig korrekt tall for forbruket, b\u00f8r forbruket av ved, fyringsolje og parafin tas med i summen av energiforbruket. Senk temperaturen. Oppvarmingen er den desidert viktigste og st\u00f8rste posten i energiregnskapet. Dersom du senker innetemperaturen med en grad, reduserer du forbruket til oppvarming med ca. 5 %. S\u00e5 har du det un\u00f8dvendig varmt inne, reduser innetemperaturen. Isoler vannr\u00f8rene. Ved \u00e5 isolere vannr\u00f8rene fra varmtvannsbereder til kj\u00f8kken og bad vil forbruket av elektrisitet bli redusert. Sparedusj. Fors\u00f8k \u00e5 kartlegge hvor mye vann dusjen din bruker. Dette gj\u00f8r du enklest ved \u00e5 fylle en b\u00f8tte p\u00e5 10 liter med vann ved \u00e5 bruke dusjen. Bruker du 30 sekunder p\u00e5 \u00e5 fylle b\u00f8tta p\u00e5 10 liter, vil din dusj bruke 20 liter p\u00e5 et minutt. Det vil l\u00f8nne seg \u00e5 bytte til sparedusj, dersom din gamle dusj bruker mer enn 12 liter pr. minutt. Vaskemaskin og t\u00f8rketrommel. Dropper du eksempelvis 3 tromlinger hver uke, kan du spare ca. 500 kwh i l\u00f8pet av et \u00e5r. Enova, som er et statlig foretak, arbeider for bruk av mer milj\u00f8vennlig energi i Norge, og de bist\u00e5r gjerne privatpersoner med r\u00e5d for \u00e5 f\u00e5 redusert str\u00f8mforbruket. Ring Enova p\u00e5 tlf / og be om \u00e5 f\u00e5 snakke med en r\u00e5dgiver, som kan hjelpe deg med redusere str\u00f8mforbruket. Send en e-post til med dine sp\u00f8rsm\u00e5l. G\u00e5 inn p\u00e5 Enovas hjemmesider, der mye informasjon om reduksjon av str\u00f8mforbruk er tilgjengelig. P\u00e5 finner du ogs\u00e5 en mulighet for chatting. Her kan du \u00abp\u00e5 direkten\u00bb gjennomf\u00f8re en nettprat med en av Enovas kunder\u00e5dgivere. 4\n\n5 VELLYKKET SOLFANGERAN- LEGG I ENEBOLIG I JEL\u00d8YA I Moss har ekteparet Borch/Lindberg satset p\u00e5 fremtidens milj\u00f8riktige energil\u00f8sninger i sin enebolig p\u00e5 Jel\u00f8ya ved Moss. Fyrt\u00f8yet har v\u00e6rt i kontakt med H\u00e5kon Borch, og vi har gjennomf\u00f8rt et intervju med ham om familiens satsinger p\u00e5 en fremtidsrettet bolig basert p\u00e5 fornybare energiressurser til det beste for milj\u00f8 og \u00f8konomi. Oppvarmingen av boligen var opprinnelig basert p\u00e5 elektriske panelovner med et \u00e5rlig forbruk av elektrisitet p\u00e5 kwh. H\u00e5kon Borch besluttet \u00e5 installere vannb\u00e5ren varme med radiatorer i alle rommene. Vannet i det vannb\u00e5rne systemet varmes opp ved bruk av f\u00f8lgende fornybare energiressurser: Vedkjel. Luft/vann varmepumpe. Solfangeranlegg. Boligen hadde opprinnelig en Panasonic luft/luft varmepumpe som tilleggsoppvarming til de elektriske panelovnene. Borch hadde imidlertid h\u00f8rt om en mulig ombygging av denne luft/luft varmepumpen til en luft/vann varmepumpe, og dette ble gjort. Denne ombyggede varmepumpen gikk bra i 3 \u00e5r, dog med en COP p\u00e5 2, men den havarerte etter 3 \u00e5rs bruk. Den gikk for mye og brant seg ut. Den ble erstattet med en ny 5 kw Panasonic luft/vann varmepumpe til kr ferdig installert. Denne nye luft/vann varmepumpa har en betydelig bedre COP. Borch har installert et solfangeranlegg p\u00e5 taket. Det er et av medlemmene i Norsk Varmeteknisk Forening, H\u00e5var Bettum i Bettum Solvarme i Vestfold, som har levert anlegget. Det oppvarmede vannet fra taket g\u00e5r i r\u00f8r ned til varmtvannstanken i kjelleren. I kjelleren er det 2 varmtvannstanker hver p\u00e5 750 liter, av svensk fabrikat fra Stocksbro. I perioden april-oktober dekker solfangeranlegget p\u00e5 taket 100 % av behovet for varmtvann, b\u00e5de til varmt tappevann og oppvarming. I oktober koples luft/ vann varmepumpen p\u00e5, som sammen med solfangeranlegget gir tilstrekkelig varme frem til april \u00e5ret etter. I de kaldeste periodene, n\u00e5r utetemperaturen blir kaldere enn ca. 9 minusgrader, m\u00e5 familien \u00abspe p\u00e5\u00bb med bruk av vedkjelen for \u00e5 f\u00e5 tilstrekkelig h\u00f8ye vanntemperaturer. Dette skjer samtidig som luft/ vann varmepumpen koples ut. Men det er sjelden at det blir s\u00e5 kaldt p\u00e5 Jel\u00f8ya. Vedkjelen, ogs\u00e5 levert av Bettum Solvarme, er en Orligno 200 av polsk fabrikat, p\u00e5 18 kw. Den kostet kr ca. kr ferdig installert, men den har hittil v\u00e6rt lite i bruk. Den utgj\u00f8r imidlertid en glimrende mulighet for backup og spisslast, som s\u00f8rger for at H\u00e5kon Borch alltid har tilstrekkelig varme, ogs\u00e5 i de kaldeste periodene. \u00abJeg m\u00e5 innr\u00f8mme at det var litt overkill \u00e5 kj\u00f8pe denne, men det gikk litt sport i det \u00e5 f\u00e5 et anlegg, som var s\u00e5 godt som kliman\u00f8ytralt\u00bb, sier H\u00e5kon Borch. Solfangeranlegget best\u00e5r av 3 rammer p\u00e5 taket, hver p\u00e5 5 m2, totalt 15 m2, som ble installert i Solfangeranlegget har kostet ca. kr ferdig installert, men huseieren, H\u00e5kon Borch har selv utf\u00f8rt deler av monteringen av anlegget. Han har selv logget at solfangersystemet har gitt kwh i varmt tappevann og varme i de \u00e5rene det har v\u00e6rt i drift. Borch hevder selv at det knapt er noe vedlikehold p\u00e5 solfangeranlegget, og han ansl\u00e5r levetiden p\u00e5 anlegget til over 50 \u00e5r, da anlegget nesten ikke har slitasjedeler, som forventes \u00e5 m\u00e5tte erstattes. S\u00e5 ved \u00e5 legge inn tilstrekkelig antall \u00e5r i de \u00f8konomiske kalkylene, s\u00e5 l\u00f8nner investeringen seg. Slike solfangeranlegg er lite utbredt i Norge. Enova gir st\u00f8tte p\u00e5 inntil kr til slike solfangeranlegg, og siden ordningen tr\u00e5dte i kraft i 2010, har Enova mottatt ca s\u00f8knader om st\u00f8tte til solfangeranlegg, og de aller fleste har f\u00e5tt positivt svar. Enova har imidlertid pr. september 2014 bare utbetalt st\u00f8tte til 294 boligeiere. Enova synes det er besynderlig at s\u00e5 f\u00e5 av s\u00f8knadene om st\u00f8tte til solfangeranlegg, har gjort bruk av st\u00f8tten, men de har ikke gransket dette for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 finne \u00e5rsaker. Vi tror at vi st\u00e5r overfor et gjennombrudd for bruk av solvarme i et vannb\u00e5rent oppvarmingssystem, noe som den vellykkede varmesentralen til familien Borch p\u00e5 Jel\u00f8ya er et glimrende eksempel p\u00e5. 5\n\n6 ENERGIPRISER - PELLETS ER BETYDELIG BILLIGERE ENN FOSSILE BRENSLER OG ELEK- TRISITET PR. OKTOBER 2014 BIOFYRINGSOLJE ER 9 \u00d8RE/KWH BILLIGERE ENN FOSSIL FYRINGSOLJE Norsk Varmeteknisk Forening fortsetter \u00e5 samle energipriser \u00e5 regne om til \u00f8re pr. kwh for alle energib\u00e6rere slik at v\u00e5re medlemmer og leserne av Fyrt\u00f8yet kan sammenligne energipriser til oppvarming. For \u00e5 regne om en energipris fra \u00f8re/liter eller \u00f8re/kg benyttes f\u00f8lgende formel: F\u00f8lgende faste verdier kan benyttes: Varmeinnhold Egenvekt Virkningsgrad Fyringsolje 11,9 kwh/kg 0,845 kg/liter 90 % Biofyringsolje 11,5 kwh/kg 0,870 kg/liter 90 % Parafin 12,0 kwh/kg 0,803 kg/liter 75 % Gass (propan) 12,9 kwh/kg 0,508 kg/liter 93 % Trepellets 4,8 kwh/kg 0,650 kg/liter 87 % (kjel) og 92 % (kamin) Pr. desember 2013 gjelder f\u00f8lgende energipriser inkl. mva. for privatkunder i Osloomr\u00e5det: \u00d8re/liter og \u00f8re/kg inkl. mva. Trepellets 264 (bulk, ca. 6 tonn) 63,2 (bulk) \u00d8re/kWh inkl. mva. Trepellets 281 (sm\u00e5sekk, 1 pall) 63,6 (sm\u00e5sekk. Avhentet Felleskj\u00f8psbutikk) Fjernvarme 74,9 (enebolig, V3 pr. september 2014) Elektrisitet Gass (propan) (ca kg) 87,5 Fyringsolje (fossil) 990 (ca liter) 109,4 Biofyringsolje 908 (ca liter) 100,2 Fyringsparafin (ca liter) 152,2 76,5 (37,9 elpris + 38,6 nettleie) nettleie for elektrisitet i Oslo), Gudbrandsdal Energi AS (elektrisitet variabel kraftpris), Eco-1 Bioenergi AS (biofyringsolje) og Oslo Varmeservice AS (fossil fyringsolje og fossil fyringsparafin). \u00d8re/kg Varmeinnhold x Virkningsgrad Som det fremg\u00e5r av ovenst\u00e5ende tallmateriale, er pellets den desidert billigste energib\u00e6reren til privatkunder i Osloomr\u00e5det pr. oktober 2014 med en pris p\u00e5 ca. 63 \u00f8re/kwh. For en pelletskjel utgj\u00f8r energiprisen 63,2 \u00f8re/ kwh, som er 37,0 \u00f8re/kwh billigere enn biofyringsolje, 24,3 \u00f8re/kwh billigere enn gass og 13,3 \u00f8re/kwh billigere enn elektrisitet. Energiprisen for biofyringsolje n\u00e5 9,2 \u00f8re/kwh billigere enn for fossil fyringsolje. Varmepumper v\u00e6ske/vann med en COP (varmefaktor) p\u00e5 2,5 har en energipris pr. oktober 2014 p\u00e5 30,6 \u00f8re/ kwh inkl. mva., som er 32,6 \u00f8re/kwh lavere enn prisen p\u00e5 pellets levert i bulk. Tilsvarende utgjorde energiprisen for varmepumper 53,6 \u00f8re/kwh i januar 2011, 31,7 \u00f8re/kwh i desember 2011, 35,4 \u00f8re/kwh i juli 2012, 29,0 \u00f8re/kwh i oktober 2012, 33,3\u00f8re/kWh pr. desember 2012, 29,8 \u00f8re/kwh pr. mars 2013, 30,8 \u00f8re/kwh pr. juni 2013, 32,8 \u00f8re/ kwh pr. oktober 2013, 31,8 \u00f8re/kwh pr. desember 2013, 30,9 \u00f8re/kwh pr. mars 2014 og 29,0 \u00f8re/kwh pr. juni Dette er ytterligere argumenter, som underbygger den tendensen vi ser i markedet: Mer fokus p\u00e5 fornybare energiressurser, som varmepumper, pelletskjeler, solfangere, biofyringsolje og fjernvarme. 6\n\n7 FREMTIDENS KRAFTVERK INNEN 2050 PRODUSERER HVERT HUS SIN EGEN ELEKTRISITET, LAGRER DEN OG SELGER OVERSKUDDSSTR\u00d8MMEN TIL NABOEN \u00d8konomiprofessor Jeremy Rifkin, som er energir\u00e5dgiver for EU, er hovedarkitekten bak EUs \u00ab2050 Road-Map\u00bb, som skal sikre EU en konkurransedyktig lavutslipps\u00f8konomi innen \u00abDen tredje industrielle revolusjonen er i gang\u00bb, sier Rifkin, \u00abinnen 2050 vil hvert hus produsere sin egen fornybare elektrisitet, eksempelvis fra sol-, vind- eller vannkraft og lagre den til senere eller selge overskuddsproduksjonen til naboene ved et tastetrykk p\u00e5 en app\u00bb. Rifkin viser til Tyskland, \u00abder er allerede over 1 million bygninger blitt omgjort til mindre, gr\u00f8nne kraftverk, og smarte str\u00f8mnett er i ferd med \u00e5 bli testet ut. Det jobbes ogs\u00e5 p\u00e5 spreng med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass l\u00f8sninger for lagring av overskuddskraften\u00bb. EU ligger meget godt an til \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let om 20 % fornybar energi innen Tyskland har allerede kommet opp i 25 % og skal ha 35 % innen Rifkin mener verden s\u00e5 absolutt er moden for en helt ny energistruktur, som kan erstatte dagens gamle og forurensende sentraliserte kraftverk, ofte med lekkasjer. Tyskland har kommet lengst, men mange andre land tar problemene p\u00e5 alvor. Rifkin tror energiomleggingen kommer til \u00e5 g\u00e5 i et forrykende tempo i \u00e5rene fremover, like hurtig som utbredelsen av mobiltelefoner og internett. \u00abNedbetalingstiden for et solcellepaneler er n\u00e5 4 \u00e5r\u00bb, hevder Rifkin, \u00abog om 10 \u00e5r kommer et solcellepanel til \u00e5 koste det samme som en mobiltelefon i dag, og solen er jo gratis\u00bb. Rifkin er ogs\u00e5 meget stolt over at Kina forbereder sin egen industrielle revolusjon basert p\u00e5 hans egne prinsipper. KREATIV MARKEDSF\u00d8RING AV VARMEANLEGG MED SOLENERGI Et av v\u00e5re medlemmer i Norsk Varmeteknisk Forening, KL Milj\u00f8varme, ved Kjell Langsrud, g\u00e5r nye veier i markedsf\u00f8ring av varmeanlegg. Han har laget en ny utstillingsmonter, som inneholder b\u00e5de en solfanger for produksjon av varmt vann og et solcellepanel for produksjon av elektrisitet. Utstillingsmonteren er mobil og kan fraktes p\u00e5 bilhenger, slik at den kan vises p\u00e5 ulike arrangementer. KL Milj\u00f8varme viste frem varmeanlegget p\u00e5 \u00abS\u00f8ndre H\u00f8land Dagene\u00bb 23. og 24. august p\u00e5 Hemnes med stor suksess. Kjell Langsrud kan melde om stor interesse for konseptet. B\u00e5de solfangeren og solcellepanelet er i \u00abfull skala\u00bb, og p\u00e5 Hemnes i august var det nok sol slik at de bes\u00f8kende ved selvsyn fikk se hvorledes disse energisystemene fungerer. Fyrt\u00f8yet \u00f8nsker KL Milj\u00f8varme lykke til med markedsf\u00f8ringen av solenergi. Solcellepanelet til venstre kan vippes ut i nedkant til \u00f8nsket vinkel. Via en inverter g\u00e5r den produserte str\u00f8mmen rett ut p\u00e5 nettet. Under taket av solpanelet til h\u00f8yre er det et lite rom som inneholder pumpe og ekspansjonskar. Produsert varme blir pumpet ut p\u00e5 den utvendige radiatoren. Foto: Kjell Langsrud 7\n\n8 REKORDVEKST AV KLIMAGASSER OZONLAGET LEGGER P\u00c5 SEG. RAPPORTER MED FORSKJELLIGE KONKLUSJONER I midten av september 2014 kom det ut 2 rapporter, som har motstridende konklusjoner. Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) offentliggjorde en rapport i september 2014 der det ble konkludert med at \u00abCO2-innholdet i atmosf\u00e6ren vokser raskere enn noen gang\u00bb. WMO hevder at det aldri er blitt registrert st\u00f8rre vekst av klimagasser (CO2, metan og lystgass) i atmosf\u00e6ren enn i Lederen i WMO, Michael Jarraud, hevder: \u00abVi vet uten tvil at klimaet endrer seg og at ekstremv\u00e6r er et faktum p\u00e5 grunn av menneskelige aktiviteter, som bruken av fossilt brennstoff\u00bb. Og han advarer med f\u00f8lgende konklusjon: \u00abVi m\u00e5 reversere denne trenden ved \u00e5 kutte CO2-utslipp og andre klimagasser over hele verden. Vi har ingen tid \u00e5 miste\u00bb. Jarraud avslutter med: \u00abkarbondioksid forblir i atmosf\u00e6ren i mange hundre \u00e5r og i havet enda lenger. CO2-utslipp som har skjedd og som vil skje i fremtiden, vil ha oppbyggende effekt p\u00e5 b\u00e5de global oppvarming og havforsurning\u00bb. En ny FN-rapport fra september 2014 konkluderer med f\u00f8lgende: \u00abOzonlaget legger p\u00e5 seg. Ozonlaget viser for f\u00f8rste gang tegn til \u00e5 bli tykkere, etter mange \u00e5r med avtagende uttynning. Ozonlaget over Antarktis har ogs\u00e5 sluttet \u00e5 vokse, men det vil ta 10 \u00e5r f\u00f8r det begynner \u00e5 krympe\u00bb. Hvert \u00e5r fra 1990 kom det meldinger om rekordlave niv\u00e5m\u00e5linger av ozonlaget i stratosf\u00e6ren, over hele den nordlige halvkule. Ozonlaget kan popul\u00e6rt betraktes som jordens solbrille, og det befinner seg km oppe i stratosf\u00e6ren. N\u00e5r ozonlaget blir tynnere, \u00f8ker solens skadelige UVB-str\u00e5ler (ultrafiolette str\u00e5ler), noe som kan bli dramatisk for b\u00e5de planter, dyr og mennesker. Hva er s\u00e5 \u00e5rsaken til at slike seri\u00f8se organisasjoner kommer til konklusjoner med \u00ablitt sprik\u00bb? Dette er ingen eksakt vitenskap, og det trenger ikke v\u00e6re noe feil med konklusjonene i disse rapportene. Eksempelvis kan tykkelsen p\u00e5 ozonlaget variere i betydelig grad fra dag til dag, faktisk med inntil %. Men uansett, s\u00e5 er 95 % av verdens vitenskapsmenn enige i at de oppst\u00e5tte klimaproblemene er menneskeskapt, og at det er \u00f8kte utslipp av klimagasser, spesielt CO2, som er den viktigste \u00e5rsaken til problemene. S\u00e5 fortsatt m\u00e5 vi ha fokus p\u00e5 en massiv overgang fra fossile brensler til fornybare energiressurser i alle land, ogs\u00e5 Norge. SVERIGE SATSER P\u00c5 B\u00d8LGEKRAFTVERK Det svenske selskapet Fortum satser hardt p\u00e5 b\u00f8lgekraftverk. Norske Statkraft har derimot konkludert med at b\u00f8lger ikke vil spille noen s\u00e6rlig rolle til dekning av Norges energibehov. P\u00e5 den svenske vestkysten, like utenfor Sm\u00f8gen, er Fortum sammen med teknologiselskapet Seabased Industry i ferd med \u00e5 bygge et b\u00f8lgekraftverk. N\u00e5 er 10 generatorer ferdig installert, men n\u00e5r b\u00f8lgekraftparken etter planen st\u00e5r ferdig i 2016, skal den ha hele 340 turbiner i drift ute i havet. Dette b\u00f8lgekraftverket blir det st\u00f8rste p\u00e5 verdensbasis, og ogs\u00e5 det f\u00f8rste i kommersiell drift. Seabased Industry har utviklet et eget konsept, der et aggregat er plassert p\u00e5 havbunnen og er forbundet med flyteb\u00f8yer p\u00e5 overflaten. B\u00f8yene er det eneste, som blir synlig der de \u00abdupper\u00bb i vannskorpen og fanger opp b\u00f8lgenes bevegelsesenergi, som ledes ned til aggregatet. Alle aggregatene er koplet sammen, og b\u00f8lgekraften omdannes til elektrisk energi, som sendes gjennom en sj\u00f8kabel p\u00e5 10 km direkte inn i el nettet p\u00e5 land. Seabased Industry har, som de f\u00f8rste innen b\u00f8lgekraft, lagt vekt p\u00e5 \u00e5 ha alle viktige komponenter p\u00e5 havbunnen. Dette inneb\u00e6rer at anlegget produserer noe mindre energi n\u00e5r b\u00f8lgene er som h\u00f8yest, men anlegget er mer robust og t\u00e5ler mer. Dette anlegget t\u00e5ler store utfordringer som \u00abhundre\u00e5rsb\u00f8lgen\u00bb og p\u00e5kjenninger fra sterke havstr\u00f8mmer. Allerede i f\u00f8rste fase kommer dette b\u00f8lgekraftverket til \u00e5 levere elektrisitet tilsvarende behovet til ca. 800 husholdninger (ekskl. oppvarming). Fullt utbygget blir effekten p\u00e5 totalt 10 MW. Til sammenligning er makseffekt for Oslo Kommune ca MW. Statkraft mener imidlertid at med dagens elektrisitetspriser er det ikke l\u00f8nnsomt \u00e5 investere i b\u00f8lgekraft p\u00e5 kommersiell basis. Statkraft satser mer p\u00e5 vannkraft og vindkraft. 8\n\n9 VVS-DAGENE 2014 Oppvarmingsmarkedene er i endring. Fossile fyringsoljer skal fases ut, som hovedlast i alle offentlige bygg innen 2018 og til boliger innen Elektrisitet til oppvarming skal likeledes unng\u00e5s. Dette inneb\u00e6rer at fornybare energiressurser kommer mer i fokus enn noen gang tidligere. Dette er grunnen til at interessen om VVS-Dagene 2014 er st\u00f8rre enn i 2012 og utstillere med totalt m2 har bestilt stand p\u00e5 Varemessen i Lillestr\u00f8m i tiden onsdag 22. fredag 24. oktober Dette er viktige nyheter for VVS-Dagene Samtidig har Skarland Press AS opplevd et betydelig antall forh\u00e5ndsregistrerte bes\u00f8kende, s\u00e5 det er helt tydelig at norske r\u00f8rleggere, fyringsteknikere og varmeinstallat\u00f8rer ser n\u00f8dvendigheten av \u00e5 holde seg oppdatert innen \u00abdet siste nye\u00bb innen fremtidens oppvarmingssystemer. Det forventes over bes\u00f8kende i de 3 dagene VVS-Dagene 2014 arrangeres. Vi oppfordrer alle v\u00e5re NVF-medlemmer om \u00e5 komme til Lillestr\u00f8m og bruke tid p\u00e5 VVS-Dagene. Bes\u00f8k oss p\u00e5 stand D Stadig flere leverand\u00f8rer blir klar over at fremtidens varmel\u00f8sninger baseres p\u00e5 vannb\u00e5ren varme og fornybare energiressurser. Aldri tidligere har s\u00e5 mange leverand\u00f8rer av varmepumper, biokjeler, solfangere og akkumulatortanker bestilt stand p\u00e5 VVS-Dagene. Ingeni\u00f8rfirma PAUL SCHWARTZ A/S etablert i 1961, er et spesialfirma i olje- og gassfyring og en ledende leverand\u00f8r av olje- og gassbrennere i Norge. I mer enn 45 \u00e5r har vi representert den meget anerkjente tyske MAX WEISHAUPT GMBH som med sin store forsknings- og utviklingsavdeling ligger helt i teten med fremtidsrettede l\u00f8sninger for \u00e5 redusere utslipp til det ytre milj\u00f8. Vi representerer ogs\u00e5 firma MAILE + GRAMMER GMBH som produserer prefabrikerte samlestokker/fordelere for varme, kj\u00f8le- og oljeanlegg og oljepumpeaggregater fra hp-technik GmbH. For snarest mulig tiltredelse s\u00f8kes: SERVICETEKNIKER OLJE- OG GASSFYRING Stillingen er personlig utfordrende og vil gi faglig utvikling innenfor det mest moderne i olje- og gassfyring. Arbeidsoppgaver: Mekanisk og elektrisk/elektromekanisk arbeid. Kontroll og ettersyn av olje-, gass- og kombinasjonsbrennere. Kontroll og ettersyn av olje- og gasstilf\u00f8rsel. Montasje, igangkj\u00f8ring og innregulering p\u00e5 nye anlegg. Oppf\u00f8lging av egne kunder. Arbeidet foreg\u00e5r ute hos v\u00e5re kunder, reising m\u00e5 derfor p\u00e5regnes. Kvalifikasjoner: Forbrenningsteknisk erfaring er sv\u00e6rt \u00f8nskelig. Du er tekniker med mekanisk og/eller elektroteknisk bakgrunn med relevant erfaring mot ovennevnte arbeidsoppgaver. Du jobber selvstendig, er fleksibel og med st\u00e5-p\u00e5-vilje. Gode norskkunnskaper muntlig og skriftlig er avgj\u00f8rende. Det er \u00f8nskelig at du bor innenfor 1 times bilavstand fra Oslo. Vi tilbyr: En spennende jobb i et hektisk milj\u00f8. Gode utviklingsmuligheter. Gode l\u00f8nnsbetingelser for rett kandidat. Meget gode forsikrings- og pensjonsordninger. Hyggelig milj\u00f8 blant dyktige kollegaer. S\u00f8knad med CV sendes snarest til: Ingeni\u00f8rfirma PAUL SCHWARTZ A/S Postboks 194 R\u00f8a 0702 Oslo 9\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc28fad6-7ed7-4c99-8797-58a3106406d0"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/google-kjoper-videokodek-selskap/280972", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:26Z", "text": "\n\n# Google kj\u00f8per videokodek-selskap\n\nF\u00e5r kontrollen over et eget videoformat. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor.\n\n  - Harald Brombach\n  - Avtaler & kontrakter\n  - 6\\. aug. 2009 - 08:51\n\nGoogle kunngjorde i g\u00e5r at selskapet skal kj\u00f8pe On2 Technologies, et selskapet som f\u00f8rst og fremst st\u00e5r bak videokomprimeringsteknologiene VP6, VP7 og VP8. Selskapet ble etablert allerede i 1992. VP6-teknologien er inkludert i blant annet Adobes Flash Player og i JavaFX.\n\nDen nyere VP8 skal p\u00e5 sin side v\u00e6re en utfordrer til dagens H.264, ikke minst n\u00e5r det gjelder video i HD-format. VP8 skal bedre bildekvalitet ved samme bitrate, men anses fortsatt som relativt upr\u00f8vd.\n\nOppkj\u00f8pet, som inneb\u00e6rer at On2-eierne til sammen f\u00e5r 106,5 millioner dollar i Google-aksjer - noe som er 57 prosent mer en On2-aksjene har blitt omsatt for i det siste, har f\u00f8rt til mange spekulasjoner om Google \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re med teknologiene selskapet n\u00e5 f\u00e5r tilgang til. Sundar Pichai, sjef for produktledelse hos Google, gir noen hint i pressemeldingen om oppkj\u00f8pet.\n\n\\- I dag er video en essensiell del av webopplevelsen, og vi mener at h\u00f8ykvalitets videokomprisjonsteknologi b\u00f8r v\u00e6re en del av webplattformen. Vi er forpliktet til \u00e5 innovere innen videokvalitet p\u00e5 weben, og vi tror at On2s ansatte og teknologi vil hjelpe oss videre mot det m\u00e5let, sier Pichai.\n\n\n\nHva betyr s\u00e5 dette? Det har i amerikansk presse blitt foresl\u00e5tt flere alternativer, men det er ikke lett \u00e5 argumentere for noen av dem.\n\nDet ene alternativet som foresl\u00e5s er at Google baker VP8-st\u00f8tten inn i Chrome-nettleseren, gj\u00f8r teknologien royaltyfri og kildekode \u00e5pen, slik at alle nettleserleverand\u00f8rer kan st\u00f8tte formatet gjennom video-elementet, som er en del av den kommende HTML 5. For tiden har W3C-medlemmene ikke greid \u00e5 komme til noen enhet om hvilket felles format som alle nettlesere skal st\u00f8tte - H.264 og Ogg Theora har blitt foresl\u00e5tt.\n\nDermed blir i stedet video-elementet udefinert i HTML-spesifikasjonen, slik tilfellet er med for eksempel bildeelementet, IMG.\n\n**Sp\u00f8rsm\u00e5let er om Google virkelig har betalt noe slikt som 640 millioner kroner for \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass et format som alle kan godta. Antagelig ikke.**\n\nEt annet alternativ er at Google bruker VP8 p\u00e5 YouTube-sidene i stedet for H.264, for \u00e5 slippe lisensutgifter. Men if\u00f8lge The Business Insider betaler ikke Google mer enn 10 000 dollar i \u00e5ret per nettsted til MPEG LA for \u00e5 bruken av H.264.\n\nGoogle betaler visstnok heller ikke for bruken av Flash p\u00e5 YouTube, siden videoene ikke leveres fra en Flash-server, men i stedet lastes ned fra egne servere Google har laget. Dermed ingen mulighet for noen stor besparelse her heller.\n\nI tillegg st\u00f8ttes H.264 n\u00e5 av s\u00e5 mange ulike enheter at det ikke vil v\u00e6re til fordel for Google \u00e5 g\u00e5 vekk fra formatet igjen. Muligens kan Google bruke H.264 som et supplement til VP8 i framtiden, for VP8 vil trolig kunne bety noe mindre belastning p\u00e5 Internett-kapasiteten til Google i framtiden.\n\nUansett hva m\u00e5let er, s\u00e5 kommer Google temmelig sikkert til \u00e5 inkludere VP8-st\u00f8tte i produkter som Android, Chrome og Chrome OS.\n\nDet f\u00e5 tror, er at Google vil gj\u00f8re som On2 og f\u00f8rst og fremst satse p\u00e5 \u00e5 lisensiere teknologien videre. Google tjener sine penger p\u00e5 s\u00f8keresultater og annonser, alt det andre handler i praksis om \u00e5 skaffe trafikk, oppmerksomhet og positiv innstilling hos brukerne, slik at man kan selge flere annonser. Likevel har selskapet forpliktet seg til \u00e5 bruke mest mulig \u00e5pne teknologier.\n\nSelve kj\u00f8pet av On2 ventes \u00e5 bli avsluttet i fjerde kvartal i \u00e5r. Det avhenger av godkjennelse fra aksjeeiere, reguleringsmyndigheter og visse andre forhold.\n\nTek.no Gjennomf\u00f8rte l\u00f8sninger og ny teknologi gir to sterke karakterer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "591f53a5-c69c-4cb1-855e-bd71cde4abe5"}
+{"url": "http://www.katolsk.no/biografier/historisk/bbonis", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:20Z", "text": "# Den salige Bentivolius de Bonis (1188-1232)\n\nMinnedag: 2. januar\n\n|                                                              |\n| ------------------------------------------------------------ |\n|  |\n| Den salige Bentivolius de Bonis (1188-1232)                  |\n\nDen salige Bentivolius de Bonis (it: Bentivoglio) ble f\u00f8dt i 1188 i San Severino Marche i provinsen Macerata i regionen Marche i Midt-Italia, nord\u00f8st for Assisi i Umbria. Han kalles derfor *Bentivoglio de Bonis da San Severino Marche*. Etter \u00e5 ha h\u00f8rt fransiskaneren Paulus av Spoletos prekener, ble han ble en av den hellige Frans av Assisis f\u00f8rste, men noe obskure disipler i fransiskanerordenen *(Ordo Fratrum Minorum* \u2013 OFM). Han dro til Assisi og mottok drakten fra Frans selv.\n\nEn rekke av hans n\u00e6re slektninger fulgte hans eksempel. Han ble presteviet, og det fortelles om hans store barmhjertighet, hans nidkj\u00e6rhet og hans prekeners inspirerende natur.\n\nBentivolius nevnes i kapittel XLII i *Fioretti di San Francesco* eller \u00abden hellige Frans' sm\u00e5 blomster\u00bb. Der heter det at sognepresten i San Severino, Don Masseo, ble kalt til orden ved \u00e5 ha v\u00e6rt vitne til Bentivolius i ekstase mens han ba i en skog. Dermed bestemte Don Masseo seg for \u00e5 forlate verden og slutte seg til fransiskanerne.\n\nDen samme kilden forteller om hvordan han ble beordret av sine overordnede til \u00e5 flytte til et sted rundt 25 kilometer unna, men var uvillig til \u00e5 forlate en spedalsk som han tok seg av. Han bar da den spedalske p\u00e5 ryggen hele veien med stor gl\u00f8d og barmhjertighet. Legenden forteller at \u00abom han hadde v\u00e6rt en \u00f8rn, kunne han ikke ha fl\u00f8yet s\u00e5 raskt, og dette guddommelige miraklet gjorde alle i hele landet rundt forbl\u00f8ffet og beundrende\u00bb.\n\nBentivolius d\u00f8de juledag den 25. desember 1232 i klosteret i hjembyen San Severino. Han ble gravlagt i klosterkirken. Han ble saligk\u00e5ret den 30. september 1852 ved at hans kult ble stadfestet av den salige pave Pius IX (1846-78). Hans minnedag er 2. januar, men 1. desember og d\u00f8dsdagen 25. desember nevnes ogs\u00e5.\n\nKilder: Attwater/Cumming, Butler (XII), Benedictines, Index99, KIR, Patron Saints SQPN, santiebeati.it\u00a0- Kompilasjon og oversettelse: p.\u00a0Per Einar Odden\u00a0- Opprettet:\u00a02000-07-30 00:00\u00a0- Sist\u00a0oppdatert:\u00a02006-06-30\u00a011:31\n\n av Webmaster \u2014   publisert 30.06.2006,   sist endret 28.11.2015 - 02:53 \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b2ebbcd5-6ce5-40de-a8c2-7d20c0915cdf"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/pumpestasjon-for-avl%C3%B8p-solastrand-s%C3%B8r/106404", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:36Z", "text": "#   Anbud  Pumpestasjon for avl\u00f8p - solastrand s\u00f8r   \n\nRegistrert Dato: Fredag 16. Juli 2010\n\nSola kommune skal kloakkere deler av omr\u00e5det Solastrand s\u00f8r og m\u00e5 i den forbindelse etablere pumpestasjon for avl\u00f8p. Stasjonen skal plasseres ved p-plass i s\u00f8renden av Solastranden og pumpe nordover mot Sola Strand Hotell. Pumpestasjonen skal i tillegg til pumperom for avl\u00f8pspumpene inneholde 1 HC-toalett og 2 vanlige toalett. Stasjonen \u00f8nskes levert snarest, og senest i f\u00f8rste halvdel av oktober 2010. Stasjonen skal ha to stk t\u00f8rroppstilte pumper. Entreprisen omfatter komplett pumpestasjon og toalettrom eks. grunn- og gravearbeid.\n\n**Sola, Rogaland\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f765c7c8-71d5-4034-a80b-7c151045d26c"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2162469/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:32Z", "text": "\n  \n\n\n 12  M. Haan\u00e6s \u00d8nsketurnus M\u00e5l: Ansatte planlegger selv sin arbeidsdag. Forn\u00f8yde arbeidstakere. Lavere frav\u00e6r. Ansatte f\u00e5r mer ansvar. Holdningsendringer.\n\n\n\n  \n 13  M. Haan\u00e6s \u00d8nsketurnus forts\u2026. Organisering: Enheten deles inn i mindre grupper som setter opp sine egen \u00f8nsker. En person oppnevens som gruppeleder. Turnus settes opp for seks uker. Resultat: Kun en person vil tilbake til grunnturnus Ansatte mer forn\u00f8yd Ansatte er mer fleksible og myndiggjorte. Lavere frav\u00e6r.\n\n 15  M. Haan\u00e6s Hvorfor gj\u00f8r vi dette ? Kommunen har vedtatt et omstillingsprosjekt. Vi \u00f8nsker en god tjeneste for brukerne. Brukerne skal m\u00f8te en servicerettet tjeneste, hvor ansatte gir god og riktig informasjon. Vi \u00f8nsker myndiggjorte medarbeidere som selv p\u00e5virker og former sin egen arbeidsplass. Vi vil beholde ansatte \u2013 vekst og utvikling er n\u00f8dvendig. Trygghet gj\u00f8r ansatte mer kreative. Vi \u00f8nsker at ansatte skal v\u00e6re tilstede.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac7157be-a280-4a76-b4f2-3ef289243a6d"}
+{"url": "http://dinbht.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:01Z", "text": "## Din bedriftshelsetjeneste: Totalleverand\u00f8r av HMS- og helsetjenester\n\nVi bist\u00e5r din bedrift ved alle HMS- og helserelaterte problemstillinger og er tilgjengelige 24 timer i d\u00f8gnet hele \u00e5ret. Vi tilbyr ogs\u00e5 behandlingsgaranti hos helsepersonell  \n  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4d20f0d-ac21-4330-9244-3c83121ec8c8"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho439736/hotel-zeitgeist-vienna-hauptbahnhof-wien-sterrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:48Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nEnkelte fasiliteter kan ha begrenset tilgang. Gjester kan ta kontakt med hotellet for flere opplysninger ved \u00e5 bruke kontaktopplysningene p\u00e5 reservasjonsbekreftelsen.\n\nBegrenset parkeringsh\u00f8yde.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n  - Resortgebyr\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 25 EUR\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 25 EUR\n\n**Selvstendig parkering** koster 16 EUR per natt\n\n**Kj\u00f8leskap** er tilgjengelige og kan brukes mot et tillegg p\u00e5 7,77 EUR per uke\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 15.00 EUR per dag\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 14 EUR per person (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 15.00 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n\n## P\u00e5 hotellet\n\n## Hotel Zeitgeist Vienna Hauptbahnhof i Wiens vilk\u00e5r\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\nDersom du \u00f8nsker et kj\u00e6ledyrvennlig rom, kan du kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som st\u00e5r oppf\u00f8rt i bestillingsbekreftelsen.\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nEnkelte fasiliteter kan ha begrenset tilgang. Gjester kan ta kontakt med hotellet for flere opplysninger ved \u00e5 bruke kontaktopplysningene p\u00e5 reservasjonsbekreftelsen.\n\nBegrenset parkeringsh\u00f8yde.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n  - Resortgebyr\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Tidlig innsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 25 EUR\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg p\u00e5 25 EUR\n\n**Selvstendig parkering** koster 16 EUR per natt\n\n**Kj\u00f8leskap** er tilgjengelige og kan brukes mot et tillegg p\u00e5 7,77 EUR per uke\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 15.00 EUR per dag\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 14 EUR per person (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg p\u00e5 15.00 EUR per kj\u00e6ledyr per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n\nWien en by for julemarked og shopping\n\n> Vi reiste til Wien for \u00e5 bes\u00f8ke julemarked. I l\u00f8pet av oppholdet fra 28-30 november rakk vi \u00e5 bes\u00f8ke 6 julemarked. Julemarked er helt in for tiden. Hulebord er helt ut virker det som. Det g\u00e5r greit \u00e5 komme seg rundt i byen. Foruten flere U Bahn linjer, er det nok av busser og trikker. Vanlige tog er det ogs\u00e5 p\u00e5 de litt lengre distanser. I byens nye Hauptbahnhof er det tog til de fleste plasser. I tillegg er det masse butikker. For de som er motefans s\u00e5 finnes det et str\u00f8k hvor alle de kjente merkene er som: Gucci,Chanel og s\u00e5nne. U Bahn stasjon for dette er Herrengasse.\n\nArild Gunnar, no2 netters romantisk tur\n\nExpectations exceeded\\!\n\n> Positively surprised by how good this hotel was\\! We stayed at the suites, which are a bit bigger than the normal rooms, so we had really spacious rooms. Nice, minimalistic design, all the comfort you need from a hotel room. Convenient parking. Nicely located all though you need to make an effort to get downtown. Helpful staff. Breakfast not included. A very good experience, highly recommended by us\\!\n\n> veldig praktisk med kort avstand til tog/metro. Rommet luktet r\u00f8yk, og var ikke mulig \u00e5 f\u00e5 s\u00e5 kaldt som vi \u00f8nsket, men sengene var behagelige, og rommet stort og rent.\n\nHotel Zeitgeist Vienna Hauptbahnhof i Wien\nA nice stay\n\n> Hotel is clean with nice personnel. No roomservice and no minibar, but possibilities to order pizza delivery from nearby restaurants. Took less than 40 min to get a pizza to the room.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47043e7a-fa47-49f5-83e7-23c2c6833aad"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/lokalt/Flekkeroyfolket---er-de-sa-sare-162039b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:10Z", "text": "  - \n    \n     IKKE TULLINGER: Media liker \u00e5 fremstille oss som veldig spesielle. I virkeligheten er vi som alle andre. Men vi blir litt urettferdig behandlet, mener Peder Asbj\u00f8rn Pedersen og Greger Vestberg p\u00e5 Skagerak tr\u00e5l og notb\u00f8teri.  FOTO: LARS HOEN \n\n# Flekker\u00f8yfolket - er de s\u00e5 s\u00e6re?\n\nFlekker\u00f8yfolk vil ikke ha p\u00e5 seg at de er s\u00e6rere enn andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "808b4dfc-9dc4-4b7d-8aac-ea329a95ce6b"}
+{"url": "https://www.legelisten.no/leger/2880-karin-elisabeth-sundt-mjelle", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:18Z", "text": "Jeg har ikke v\u00e6rt til lege Mjelle p\u00e5 en god stund, men til hennes vikarer. Den forrige som var der virket slurvete, men han som er der n\u00e5 (Erik) virker veldig dyktig. Tok meg p\u00e5 alvor, lyttet, og fant ut av problemene mine. Jeg h\u00e5per han blir der lenge\\! Jeg hadde mye \u00e5 ta opp f\u00f8rste gang jeg var der, og da ble han litt travel, men behandlingen var det ingen ting \u00e5 si p\u00e5. Anbefales.:)\n\n### Ok, men ikke fantastisk\n\n   Skrevet 24. mars 2016 \n\nHusker ikke hvem de forskjellige pasientene er, s\u00e5 du m\u00e5 gjerne fortelle \"historien\" hver gang du er der, noe som blir slitsomt etter en stund. Virker litt usikker. Hyggelig og forekommende, men ikke den beste legen jeg har hatt.\n\n### Total katastrofe\n\n   Skrevet 25. januar 2016 \n\nVil du ha god legehjelp utenom en vanlig influensaplage eller lignende s\u00e5 styr unna denne legen. Tenk hun sa at hun hadde d\u00e5rlig samvittighet for slett oppf\u00f8lgning av min s\u00f8nn\\! Iallefall dere som er ungdommer som trenger spesialisert helsehjelp m\u00e5 finne en annen lege som bryr seg\\! N\u00e5r det gjelder vikaren i hennes frav\u00e6rsperiode - lege S\u00e6b\u00f8 s\u00e5 er det synd at han ga seg...\n\n### Ikke den beste legen jeg har hatt\n\n   Skrevet 14. januar 2016 \n\nHyggelig dame, men husket aldri hvem jeg var, selv om jeg var der mange ganger i l\u00f8pet av en kort periode. M\u00e5tte tilslutt bytte fastlege, da hun ikke ville henvise meg videre, fordi hun f\u00f8rst ville teste ut alt mulig annet hun kunne skrive ut p\u00e5 resept. Ingenting av det hun skrev ut til meg funket ikke, og jeg opplevde ikke at hun s\u00e5 mine problemer. Det f\u00f8rste min neste lege gjorde, var \u00e5 henvise meg videre med en gang siden hun s\u00e5 at behovet var stort. Det var dessverre ogs\u00e5 lang ventetid b\u00e5de p\u00e5 legesenteret og det tok lang tid f\u00f8r jeg fikk time.\n\n### Positivt, men overarbeidet\n\n   Skrevet 28. mai 2015 \n\n\nPositiv lege, men virker generellt overarbeidet. Er flink p\u00e5 det hun kan/har interesse for men virker ellers for overarbeidet eller glemsk til \u00e5 sette seg inn i nye saker.\n\n\u00a0\u00a0\n## Bytte p\u00e5 internett\n\nHvis du \u00f8nsker \u00e5 bytte fastlege p\u00e5 internett kan du benytte p\u00e5 helsenorge.no sine sider. Merk at du trenger MinID, BankID, Buypass eller Commfides for \u00e5 benytte denne l\u00f8sningen.\n\n## Bytte via fastlegetelefonen\n\nHvis du heller foretrekker \u00e5 bytte fastlege per telefon ringer du Fastlegetelefonen p\u00e5 800 43 573.\n\nLedige plasser hos popul\u00e6re fastleger forsvinner ofte fort. V\u00e6r blant de f\u00f8rste som f\u00e5r beskjed n\u00e5r legen f\u00e5r ledig plass p\u00e5 sin liste \u2013 benytt v\u00e5r SMS-varslingstjeneste.\n\nDersom Statens helsetilsyn finner at et helsepersonell har brutt en eller flere lovp\u00e5lagte plikter kan Helsetilsynet ilegge helsepersonellet en reaksjon. F\u00f8lgende reaksjoner kan ilegges: Advarsel, tilbakekall av rekvireringsrett, begrensning av autorisasjon/lisens og tilbakekall av autorisasjon/lisens.\n\nReaksjoner fra Statens helsetilsyn kan ilegges av forskjellige grunner og er ikke alltid knyttet til den faglige kvaliteten i et helsepersonells arbeid. Et helsepersonell som har f\u00e5tt en reaksjon fra Statens helsetilsyn kan f\u00f8lgelig v\u00e6re like dyktig som en behandler som ikke har f\u00e5tt slike reaksjoner.\n\nVi oppfordrer pasienter til selv \u00e5 vurdere alvorlighetsgraden i forholdet og hvor relevant det er for den behandlingen man har behov for. \u00d8nskes ytterligere informasjon om en reaksjon kan man enten sp\u00f8rre helsepersonellet det gjelder direkte om dette eller man kan kontakte Statens helsetilsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fe5b374-5b1c-4408-a8b8-aba27de569a3"}
+{"url": "https://meny.no/Ravarer/Fisk-og-skalldyr/Fisk/Artikler/Verdensberomt-pa-godt-og-vondt/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:59Z", "text": "# Verdensber\u00f8mt p\u00e5 godt og vondt\n\n Se video\n\nLutefisken er verdensber\u00f8mt. Nordmenn som utvandret p\u00e5 1800-tallet tok med seg tradisjonen med lutefisk til utlandet, og fortsatt den dag i dekkes det til lutefisk, og det florerer av lutefiskhistorier verden over.\n\nLutefisk har en 40 \u00e5r gammel reklamefilm laget av ingen ringere enn dukkemesteren Ivo Caprino. Du kan se den ovenfor.\u00a0\n\nCaprino produserte i 1967 en sjarmerende 60 sekunders film for \u00e5 markedsf\u00f8re lutefisk. Dette gjorde han p\u00e5 oppdrag fra dav\u00e6rende T\u00f8rrfiskn\u00e6ringens Reklamefond. Filmsnutten viser fiskeren som skaffer til veie r\u00e5stoffet, og familien som f\u00e5r lutefisken servert til middag sammen med ertestuing, potet og smeltet sm\u00f8r.\n\nMen ikke alle hedrer lutefiskens fortreffelighet. **Her er noen sitater sagt om lutefisk:**\n\n*- \"Lutefisk, the piece of cod that passes all understanding\".\u00a0*\n\n*- \"Lutefisk, it will put the fear of cod in you\".\u00a0*\n\n*- \"Lutefisk ikke er mat, men derimot et masse\u00f8deleggelsesv\u00e5pen\".(*Forfatteren Jeffrey Steingarten)**\n\n**For de som hyller lutefisken:**\n\n*- \"Ingen kj\u00e6rlighet er mer oppriktig enn kj\u00e6rligheten til lutefisk\"*\n\n*- \"Lutet mann er vond \u00e5 vende\"*\n\n*- \"Det er bedre med en lutefisk p\u00e5 tallerkenen, enn ti t\u00f8rrfisker p\u00e5 hjellet\"*\n\n*\"Det skal skarp lut til skurvete hoder\"*\n\n*\"Lutefiskelskere i alle landsdeler, foren eder\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddb428e9-9f72-4739-bd83-0f5f475384c5"}
+{"url": "http://no.venere.com/ho234400/thailand/patong/siam-palm-residence/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:43Z", "text": "\nDette hotellet er et **sentralt 3-stjerners overnattingssted i Patong** og ligger 0,5 kilometer unna Tri Trang-stranden og 3,4 kilometer unna Patong-stranden. Bangla nattgate ligger 3,4 kilometer unna.  \n\u00a0  \nDette hotellet tilbyr gratis ubetjent parkering, en fris\u00f8rsalong og renseri-/vaskeritjenester. Du kan ta deg en dukkert i et utend\u00f8rs basseng i l\u00f8pet av oppholdet ditt.\n\nResepsjonen er bemannet med et flerspr\u00e5klig personale og kan tilby tour-/billettassistanse. Gratis wi-fi tilbys, slik at du kan kontrollere innboksen din n\u00e5r som helst.\n\n## Siam Palm Residence \u2013 Patongs vilk\u00e5r\n### Vilk\u00e5r\n\nKun registrerte gjester kan oppholde seg p\u00e5 gjesterommene.\n\nNavnet p\u00e5 kredittkortet som ble brukt ved innsjekking til \u00e5 betale for tilfeldige utgifter, m\u00e5 v\u00e6re hovednavnet i reservasjonen av gjesterommet.\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Uttrekkbare** senger er tilgjengelige mot et tillegg p\u00e5 1000.00 THB per natt\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Siam Palm Residence \u2013 Patong\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f412ff02-5983-4a1f-996c-1b6abbd26743"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/dammene-ved-stavsj%C3%B8en-fornying-2012/183330", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:08:50Z", "text": "#### Uforpliktende pristilbud?\n#   Anbud  Dammene ved Stavsj\u00f8en - Fornying 2012   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 21. Februar 2012\n\nMalvik kommune skal fornye to av fire dammer ved Stavsj\u00f8en. Dammene inng\u00e5r som en del av reservevannforsyningen i kommunen. Tilkomst til arbeidsstedet skjer via en grusvei fra Abrahallen, og videre langs en gangvei frem til dammene. Midlertidig utvidelse av gangveien frem til dammene inng\u00e5r i anskaffelsen. Arbeidet omfatter riving av en eksisterende mur-/fyllingsdam med lengde ca. 5 m og h\u00f8yde ca. 1 m. Denne erstattes av en ny fyllingsdam med sentral tetningsplate av betong. Videre skal en ca. 35 m lang og ca. 4 m h\u00f8y fyllingsdam forsterkes med ny st\u00f8ttefylling og ny plasteres b\u00e5de p\u00e5 oppstr\u00f8ms og nedstr\u00f8ms side.\n\n**Hommelvik, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n## Grunnarbeid hus og garasje\n\nBetong,Entrepren\u00f8r,Maskinentrepren\u00f8r Grunnarbeid til nytt selbus type Fremad med sokkel og en garasje p\u00e5 ca. 45m2. Grunnflate p\u00e5 hus er ca. 90m2. Tomt har liten skr\u00e5ning (se bilde) og sprenging skal visstnok ikke v\u00e6re aktuelt. Huset skal monteres i l\u00f8pet av mars 2017. Det betyr snarlig utf\u00f8relse av grunnarbeid... Selbu Fredag 21. Oktober 2016\n\n\n\n## Grave ut unner altan, senke avl\u00f8p\n\nMaskinentrepren\u00f8r Skal grave ut unner altan p\u00e5 ett hus i en skr\u00e5ning. Der skal det bli uteareal \u00e5 vindu i muren til kjeller. Lurer n\u00e5 p\u00e5 hvilken pris dette kommer p\u00e5 \u00e5 \u00f8nsker tilbud. Vann og avl\u00f8p g\u00e5r midt gjennom der \u00e5 m\u00e5 senkes. Dette blir ett v\u00e5rprosjekt. Lurer p\u00e5 om dette i det heletatt er mulig... Heimdal Torsdag 20. Oktober 2016\n\n\n\n## Totalentreprise rom for avfallsentral Gran\u00e5s Vest\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dc9d539-b889-4e2d-876c-a190b121a6c2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Daghandel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:37Z", "text": "# Daghandel\n\n\n\nPrisen p\u00e5 finansielle instrumenter, her illustrert ved en aksjekurs, kan svinge stort i l\u00f8pet av en handelsdag.\n\n**Daghandel** (engelsk: *day trading*) er en form for handelsm\u00f8nster ved handel av aksjer og andre verdipapirer, hvor den som kj\u00f8per og selger gj\u00f8r dette med et h\u00f8yt tempo hvor vedkommende utnytter kursvariasjonene som oppst\u00e5r innenfor en enkelt handelsdag.\n\nDaghandel er mest kjent i valutamarkedet. En kj\u00f8per kan vurdere paret EUR/USD (euro/dollar) og selge spots med moderat fortjeneste. Valutapar varierer fra \u00abenkel\u00bb til \u00abteknisk\u00bb handel. Den mest kjente handelsbanken for valuta er danske Saxo Bank.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a4e9dac6-94ac-4d7d-8809-f4d0a1446491"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/listing-maling-og-reparasjon-av-balkong/88082", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:06:20Z", "text": "#   Anbud  Listing, maling, og reparasjon av balkong   \n\nRegistrert Dato: Tirsdag 06. April 2010\n\nJeg trenger en snekker til listing av tak i gang, bad, kj\u00f8kken og toalett samt maling av disse etterp\u00e5. Videre har mupussen p\u00e5 balkongen begynt \u00e5 falle ut og burde derfor fikses. I tillegg la jeg for noen \u00e5r tilbake tregulv p\u00e5 balkongen. Dette skulle n\u00e5 v\u00e6rt l\u00f8ftet opp slik at man f\u00e5r renset under, men dette er vanskelig og gulvet til tross for at det skal v\u00e6re delt opp lar seg ikke rikke. Trenger derfor hjelp til \u00e5 f\u00e5 gjort noe med ette\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cf28330-f11a-45b4-acb8-77423bb68e24"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kohort", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:16Z", "text": "# Kohort\n\n**Kohort** kan ha f\u00f8lgende betydninger:\n\n  - 1\\. En kohort (milit\u00e6r), del av romersk legion.\n  - 2\\. En kohort (statistikk), en gruppe individer med bestemte karakteristika, som begrep brukt innen statistikk.\n  - 3\\. Et kohortstudie er en form for longitudinell unders\u00f8kelser av en bestemt gruppe individider, brukt som begrep innen medisinsk forskning eller samfunnsforskning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4128f18e-800c-4c90-af01-3660fddfa1ed"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/22-dode-etter-flom-209040b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:58Z", "text": "  - \n    \n    **FOTO: HO**\n\n# 22 d\u00f8de etter flom\n\nMinst 22 mennesker er d\u00f8de og tusener m\u00e5tte evakueres etter at S\u00f8rstatene i USA ble rammet av voldsomt regnv\u00e6r og tornadoer i helgen.\n\n04.mai.2010 07:15\n\n1.500 mennesker m\u00e5tte evakueres da Cumberland-elva gikk over sine bredder og oversv\u00f8mte barer og kafeer i turistdistriktet i Nashville i Tennessee.\n\nSkoler og forretninger i byen m\u00e5tte stenge, og veier og gater ble oversv\u00f8mmet i store deler av staten etter at det falt over 30 centimeter regn over store deler av Tennessee.\n\n14 mennesker d\u00f8de i Tennessee, to i Kentucky og seks i Mississippi, der det var flere tornadoer.\n\nNoen av de d\u00f8de ble funnet i biler som l\u00e5 under vann og hus som var oversv\u00f8mmet, mens andre var tatt av flomvannet og skylt bort.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "63f19675-e604-4a5f-83e9-76858ee9eccc"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/University_of_Delaware", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:22Z", "text": "**University of Delaware** er et privat, delstatsfinansiert sea-grant, space-grant- og land-grant-universitet i Newark i delstaten Delaware, USA. Det er fire underliggende campuser i delstaten. Det ble opprettet i 1743 som *New London Free School* og registrert av koloniregjeringen i 1769, men akkreditert som h\u00f8yere l\u00e6rested f\u00f8rst i 1833 for \u00e5 unng\u00e5 konkurranse med University of Pennsylvania.\n\nI dag regnes det blant de kvalitetsmessig h\u00f8yt rangerte Public Ivy-universitetene. S\u00e6rlig kjemi- og business-studiene er sv\u00e6rt h\u00f8yt rangert. Den omkringliggende farmasiindustrien i Delaware har omfattende forskningssamarbeid med universitetet.\n\nUniversitetet har 76 studieprogrammer i mer enn 40 fag i utlandet, til sammen i 35 land p\u00e5 alle kontinenter. I tillegg er IT-nettverk og -tjenester sv\u00e6rt godt utbygd ved l\u00e6restedet.\n\nCollegene ved University of Delaware er:\n\n  - College of Agriculture and Natural Resources\n  - College of Arts and Sciences\n  - Alfred Lerner College of Business and Economics\n  - College of Engineering\n  - College of Health Sciences\n  - College of Human Services, Education and Public Policy\n  - College of Marine and Earth Studies\n\nVed universitetet var det 19.742 studenter og 1.421 vitenskapelig ansatte i 2006, og samme \u00e5ret var skolepengene US$ 7.740 for studenter folkeregistrert i Delaware. Studiene gis opp til doktorgradsniv\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83daea2c-6b3a-4d67-8421-177096ef3d75"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/osloby/Det-er-ikke-Oslos-feil-at-myggen-Stavanger-vant-kampen-om-a-bli-Norges-oljehovedstad-107168b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:08Z", "text": "  - \n    \n     OL-forkjemper og Oslo-patriot Erling Fossen.  FOTO: Eriksen Kjersti Flugstad \n\n# \u00abDet er ikke Oslos feil at myggen Stavanger vant kampen om \u00e5 bli Norges oljehovedstad\u00bb\n\nMartin Aasen Wright\n\nOlav Eggesvik\n\nOppdatert: 08.okt.2013 17:17\n\nPublisert: 08.okt.2013 15:42\n\nDet er arrogant \u00e5 bruke OL for \u00e5 utbedre hovedstaden, mener historiker Morten Hammerborg fra Bergen. Oslo-patriot Erling Fossen ber Bergen begynne \u00e5 studere sine egne feilgrep i stedet for \u00e5 skylde p\u00e5 Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64e736fb-7903-4c70-9e38-af367150f4e5"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Alliste+hoteller-hotels/giardino-dei-pini", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:13Z", "text": "##  Giardino Dei Pini - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 10Les mer  minutter med bil fra sentrum i S.P. 266 Localit\u00e0 Posto Rosso s\u00f8r i Alliste, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Giardino Dei Pini har en kapasitet p\u00e5 18 rom rangert i alle kategorier (fra Room rom til 1 Quadruple Classic Suite), og er tilgjengelig fra 1\u00a0068 Norske kroner.Et hotell av typen Luksus, dette firestjerners hotellet ligger i Alliste. Flere fasiliteter som Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Tennisbane, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Businessenter, Vaskeri, Frokost via romservice, Gratis parkering, Ekspress inn-/utsjekking, TV, Aircondition, Satellitt-tv, er tilgjengelig p\u00e5 hotellet. Hotellet tilbyr en unik fasilitet: hage.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Benytt deg av hotellets sauna.Praktisk informasjon:Hotellet har betalingsparkering.   \n\nGiardino Dei Pini type(r): **Familie** ,**Luksus**\n\n##  Giardino Dei Pini fasiliteter og service\n\n### Katt / Hund er tillatt:\n\n\n### Parkering:\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26ba28a6-a4ea-4d2d-b1c9-675cbd25c967"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article682570.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:51Z", "text": "## Siste reis p\u00e5 f\u00f8rste klasse\n\n### Steve Str\u00f8m fra L\u00f8dingen har drevet dyretransport i en \u00e5rrekke. N\u00e5 har han utviklet nye l\u00f8sninger og er i gang med \u00e5 bygge egne biler. Vi s\u00e5 den f\u00f8rst p\u00e5 Nord-Norges Transportmesse i Harstad. Den blir ogs\u00e5 \u00e5 finne p\u00e5 TRANSPORTmessa p\u00e5 Gardermoen.\n\n\n\n\n\nFrode Tellevik\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 8.6.10\n\nBilen skal etter messefremvisningen gjennomg\u00e5 en omfattende testperiode frem til jul, for \u00e5 se at alle finessene tilfredsstiller myndighetenes strenge krav til dyretransport.\n\nSelve skapet er produsert hos TAM AS i Bardufoss, men monteres hos Steve Str\u00f8m i L\u00f8dingen, der verkstedet ST Bilbygg n\u00e5 er etablert med tanke p\u00e5 denne produksjonen.\n\nTransport av dyr i Nord-Norge gir mange t\u00f8ffe utfordringer, og dyrevelferd og smittevern er en r\u00f8d tr\u00e5d i dette produktet.\n\nFor \u00e5 takle lave temperaturer kj\u00f8res luften fra skapet gjennom en Webasto f\u00f8r den sendes tilbake til dyrene. F\u00f8rst n\u00e5r temperaturen i skapet er h\u00f8y nok, slippes det inn luft utenfra.\n\nP\u00e5 samme m\u00e5te er luftelukene isolerte og man har lagt varmekabler i gulvet i tillegg til ekstra isolering, slik at transporten trygt kan foreg\u00e5 ned mot 30 minusgrader.\n\nAv andre nyheter p\u00e5 denne bilen, kan vi nevne at heisinnretningen som hever og senker b\u00e5sene bak i skapet, er flyttet opp p\u00e5 selve skapet. Dette for \u00e5 lette rengj\u00f8ringen innvendig.\n\nBilen har ogs\u00e5 et eget desinfeksjonsrom like bak f\u00f8rerhuset.\n\nTanken er at man p\u00e5 stigtrinnet som felles ut ved hjelp av en luftsylinder, spyler st\u00f8vlene med desinfeksjonsv\u00e6ske og plasserer dem i skapet. P\u00e5 den m\u00e5ten blir eventuell smitte ikke dratt inn i bilen, men renner ned p\u00e5 bakken og blir igjen p\u00e5 stedet.\n\nST Bilbygg satser p\u00e5 slag over hele landet n\u00e5r bilen slippes p\u00e5 det norske markedet etter hvert.\n\n^(P\u00e5 bildet: J\u00f8rn Hansen fra ST Bilbygg, Jan Eide fra TAM og sj\u00e5f\u00f8r Espen Holen p\u00e5 stigtrinnet.)\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### \\- Jeg var en beinhard sjef\n\n\nFrode Tellevik\n\n\n\n#### Varetaxi med henger stoppet\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ade1b4b-5006-43e7-b902-4fc54cc272d8"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Pensjonsordninger-videre-til-ny-utredning-184327b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:14Z", "text": "# Pensjonsordninger videre til ny utredning\n\nAdministrasjonsutvalget i Stavanger kommune skal n\u00e5 granske hvilket arbeidsgiveransvar kommunen har n\u00e5r tjenester overtas av private.\n\nOppdatert: 08.okt.2003 08:24\n\nPublisert: 08.okt.2003 08:24\n\nHelene Pahr-iversen\n\n  \nSTAVANGER: \u2014 Vi har behov for en ny runde p\u00e5 denne saken. Det er flere sider som m\u00e5 utredes n\u00e5r det gjelder konkurranseutsetting av tjenester, sier \u00c5sleik Rannestad i Kristelig Folkeparti. Han er leder av administrasjonsutvalget i Stavanger kommune.\n\n**Neste utvalg** I g\u00e5r m\u00f8ttes det for \u00e5 dr\u00f8fte retten til pensjonsordninger n\u00e5r kommunalt ansatte blir overtatt av private bedrifter. Utvalget bestemte seg for \u00e5 granske saken i en m\u00e5ned til det nye utvalget kommer sammen i november.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 ha ryddighet i slike forhold. Kommunen har et arbeidsgiveransvar som m\u00e5 tas alvorlig. Jeg mener derfor det er n\u00f8dvendig at vi finner ut av hva dette ansvaret inneb\u00e6rer og hvordan dette skal ivaretas, sier Rannestad.\n\n**Uenighet om kravene** Bakgrunnen for saken er renholdsarbeiderne ved Kulturhuset i Stavanger som mistet sin pensjonsavtale gjennom KLP da arbeidet deres ble konkurranseutsatt og overtatt av private. Kort tid etter vedtok bystyret \u00e5 stille krav til pensjonsordninger til private selskaper som vil by p\u00e5 driften av det nye J\u00e5tten \u00d8st sykehjem.\n\nProblemstillingen dreier seg om hvorvidt kommunen skal fremme krav til pensjonsordninger n\u00e5r deres tjenester overtas av private selskaper.\n\n**Andre kommuner** - Det var relativt bred politisk enighet om \u00e5 utsette saken til vi har f\u00e5tt gransket disse sidene ved konkurranseutsetting, forteller KrF-politikeren.\n\nUtredningsarbeidet vil blant annet best\u00e5 i tette samtaler med KS, samt \u00e5 se p\u00e5 de erfaringer som andre kommuner i Norge har gjort i lignende saker.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ebf201c-837c-4593-a36c-473db01eede0"}
+{"url": "http://www.nb.no/nasjonenshukommelse/category/film/?nr=267", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:51Z", "text": "\n\n\n\nOvergangen fra stumfilm til lydfilm var preget av en rekke utfordringer. Denne filmlydplaten er et sjeldent eksempel p\u00e5 en kortvarig og tungvint teknisk l\u00f8sning.\n\n*Afrikas r\u00f8st* var en tidlig dokumentarfilm med lyd. Den ble vist i Norge med lyd p\u00e5 medf\u00f8lgende plater ved premieren i Oslo i april 1931. Filmmannen Erling Bergendahl hadde agenturet p\u00e5 filmer fra Columbia Pictures. Han foretok denne uvanlige prestasjonen til den tiden \u00e5 v\u00e6re: \u00e5 lage en ny, norsk lydversjon av originalen \u2013 trolig for f\u00f8rste gang i Norge. Det er han selv som leser kommentarene. Ni platesider ble resultatet. Platene er store og uh\u00e5ndterlige, sprekker lett og skulle ikke brukes mer enn f\u00f8rti ganger. Denne kompliserte tekniske l\u00f8sningen ble da ogs\u00e5 bare kortvarig.\n\n  \n**\u00d8ivind Hanche**  \nfilmarkivar\n", "language": "no", "__index_level_0__": "68ee9c38-df27-41c6-9cf6-81bdf9f43fd6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Santa_Maria_delle_Grazie_(Milano)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:25Z", "text": "\n\n\n\nFreskoen Nattverden av Leonardo da Vinci\n\n**Santa Maria delle Grazie** er en ber\u00f8mt kirke og kloster i Milano og er innskrevet i UNESCO verdensarvliste.\n\nSanta Maria delle Grazie er kjent for freskoen Nattverden av Leonardo da Vinci, som er i klosterets refektorium.\n\nHertugen av Milano, Francesco I Sforza, ville at det ble bygget et dominikansk kloster og kirke p\u00e5 stedet hvor det stod et lite kapell dedikert til *Santa Maria delle Grazie*.\n\nHovedarkitekten var Guiniforte Solari, klosteret ble fullf\u00f8rt 1469 mens kirken tok lengre tid. Den nye hertugen Ludovico Sforza \u00f8nsket at den nye kirken skulle bli Sforza-familiens familiegravsted og fikk bygget om korsgangen og apsiden, som ble fullf\u00f8rt etter 1490. Det er antatt at Donato Bramante tegnet apsiden.\n\nLudovicos hustru Beatrice d'Este ble gravlagt i kirken i 1497.\n\nNapoleons okkupasjonsstryker gjorde om refektoriet til en hestestall og dette medf\u00f8rte stor slitasje. Natten til 15. august 1943 traff engelske og amerikanske bomber b\u00e5de kirken og klosteret, og endel vegger ble \u00f8delagt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bb74558-e92c-408d-9745-ddd17910f976"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Adolf_Anderssen", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:32Z", "text": "\n\n\nAnderssen har f\u00e5tt et varig ry i sjakkhistorien som vinner av to av sjakkhistoriens mest ber\u00f8mte partier, *det ud\u00f8delige partiet* mot Lionel Kieseritzky og *det eviggr\u00f8nne partiet* mot Jean Dufresne.\n\n## Liv og karriere\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAnderssen var s\u00f8nn av byborgeren og kj\u00f8pmannen August Heinrich Anderssen og Elisabeth Caroline Schenck.\n\nSelv om Anderssen l\u00e6rte \u00e5 spille sjakk allerede ni \u00e5r gammel, tok det lang tid f\u00f8r talentet fikk utfolde seg, da det under gymnas- og studietida (han studerte matematikk og filosofi) i Breslau var knapt med tilstrekkelig gode motspillere. Fra denne tida stammer noen sjakkproblemer som han publiserte under tittelen *Aufgaben f\u00fcr Schachspieler* (1842).\n\nI 1851 sendte Berliner Schachgesellschaft ham til den store internasjonale sjakkturneringen i London, og til alles overraskelse sto han igjen som vinner. I et parti utenfor turneringen spilte han det som snart fikk tilnavnet *det ud\u00f8delige partiet* mot Lionel Kieseritzky. I Berlin \u00e5ret etter vant han et parti mot Jean Dufresne som har f\u00e5tt navnet *det eviggr\u00f8nne partiet*.\n\nAnderssen var professor i matematikk og tyske spr\u00e5k ved Friedrichs-Gymnasium i Breslau, og kunne bare delta i turneringer i feriene. Han m\u00e5tte se seg sl\u00e5tt av amerikaneren Paul Morphy som var p\u00e5 europaturne i 1858/1859. Sifrene var 2:7 med to remiser, og selv om Anderssen mente at han var ute av trening, fors\u00f8kte han ikke \u00e5 skjule nederlaget, men uttalte at han hadde tapt for et st\u00f8rre talent. I Europa ble Morphy n\u00e5 hyllet som verdens beste sjakkspiller, og er p\u00e5 den m\u00e5ten p\u00e5 sett og vis \u00e5 anse som den f\u00f8rste uoffisielle verdensmester i sjakk.^(\\[1\\])\n\nI 1862 gikk Anderssen igjen seirende ut av en turnering i London. Mange sv\u00e6rt sterke spillere deltok, f.eks. kom Wilhelm Steinitz p\u00e5 6.-plass. Steinitz og Anderssen spilte en match i 1866, men her m\u00e5tte Anderssen gi tapt mot den yngre motspilleren, sifrene var 6:8. Det er betegnende for spillestilen at ingen av partiene dem imellom endte remis; den samlede balansen for alle deres partier er 10:9 i fav\u00f8r Steinitz. Etter Anderssen d\u00f8d utropte Steinitz seg selv som verdensmester i sjakk ved \u00e5 vise til sine seire mot Anderssen, og ingen protesterte mot dette.\n\nAnderssens h\u00f8yeste historiske Elo-tall, 2744, n\u00e5dde han i 1870. Mellom 1861 og 1870 l\u00e5 han flere ganger \u00f8verst p\u00e5 verdensranglista.\n\nSjakk\u00e5pningen Anderssens \u00e5pning (1. a2 - a3) er oppkalt etter ham. Med dette uvanlige \u00e5pningstrekket vant Anderssen mot Paul Morphy, Louis Paulsen og andre.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "720eef07-7fdd-493c-ae7d-da78cdeae4df"}
+{"url": "http://vestraat.net/iea-o/p68.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:24Z", "text": "\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Kaare Krane ble f\u00f8dt den 14 november 1909 i Troms\u00f8. Han er s\u00f8nn av Petter Martin Krane og Anna Olufine Dahl. Kaare Krane ble d\u00f8pt den 26 desember 1909 i Troms\u00f8.\u00b9 Han giftet seg med Margaritha Marie B\u00fchler den 2 juni 1938 i Luzern, Sveits.\n\n### Kilder:\n## Sverre Johan Tornberg Jenssen\n\nM, f. 11 september 1895, d. 9 oktober 1964\n\n  - Slektskap  \n    5-menning 3 ganger forskj\u00f8vet til Erik Berntsen  \n    6-menning 2 ganger forskj\u00f8vet til Rigmor Schjelderup Madsen\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Einar Oskar Lauritz Krane ble f\u00f8dt den 28 september 1911 i Liland, V\u00e5gan, Nordland. Han var s\u00f8nn av Johan Arnt Krane og Laura Marie Simonsdatter. Einar Oskar Lauritz Krane ble d\u00f8pt den 21 juli 1912 i V\u00e5gan, Nordland.\u00b9 Han giftet seg med Gunvor Marie Andreassen, datter av Hemming Olai Andreassen og Bolette Marie Nilsen. Einar Oskar Lauritz Krane d\u00f8de i 1989.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff331a8a-adff-4853-ba02-b041f8ed2643"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/kunstgressbane-valnesfjord/195436", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:46Z", "text": "#   Anbud  Kunstgressbane Valnesfjord   \n\nRegistrert Dato: Fredag 11. Mai 2012\n\nTiltakshaver, Fauske Kommune, vil med dette innby til tilbudskonkurranse for levering og installasjon av kunstgressdekke p\u00e5 Valnesfjord Kunstgressbane i 2012 med opsjon p\u00e5 ytterligere tre baner i l\u00f8pet av perioden 2013 - 2015. Denne tilbudsrunden omfatter bare Valnesfjord Kunstgressbane (11-er bane). Opsjonen gjelder for Finneid Kunstgressbane (7-er bane) i 2013, Hauan Ball\u00f8kke (7- er bane) i 2014 og Fauske Stadion (11-er bane) i 2015.  \nNB\\! Det tas forbehold om kommunal finansiering.\n\n## Fauske - bygging av 4 boenheter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab9774e2-c856-463f-89f3-f247763a61c5"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/22889-svs-vs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:33Z", "text": "    ## SVS vs. B\\&W\n    \n    > Starter denne tr\u00e5den siden jeg har lyst til \u00e5 svare, og siden lygren ba om \u00e5 ta denne diskusjonen i en ny tr\u00e5d.  \n    > Dette gjelder da enkelt og greit hvilken produsent som lager den bedre subben, B\\&W eller SVS.  \n    >   \n    > Hentet fra opprinnelig tr\u00e5d  \n    >  Opprinnelig postet av **Wolverin**\n    > \n    > Er kjempe forn\u00f8yd med B\\&W subben min, men synes ikke den g\u00e5r dypt nok og ikke er nok punch i.  \n    > B\\&W er genial til musikk, s\u00e5 den blir ikke solgt.  \n    > Men er godt mulig jeg tar en SVS i tillegg, og kj\u00f8rer med 2 subber.  \n    > Er det som er planen min.\n    > \n    >  Opprinnelig postet av **Flageborg**\n    > \n    > 1\\. Dette blir litt selvmotsigende, vel..........? Hva skal en SUB EGENTLIG gj\u00f8re?  \n    >   \n    > 2\\. Se pkt. 1  \n    >   \n    > 3\\. Du har en god plan for framtiden, men B\\&W'n b\u00f8r heller selges for \u00e5 finansiere den andre.  \n    >   \n    > Etter en direkte sammenligning av min egen SVS mot B\\&W 855, er SVS'n en soleklar favoritt til musikk. Ren utklassing...........;-)\n    > \n    >  Opprinnelig postet av **Wolverin**\n    > \n    > Jeg skal respektere lygren, og skal ikke si mer enn at jeg ikke er enig i dine utsagn. \n    > \n    > Jeg m\u00e5 si meg enig i Flageborg her. Der er ganske selvmotsigende \u00e5 si at du er kjempeforn\u00f8yd med subben din, samtidig som du sier at den ikke g\u00e5r dypt nok og ikke har nok punch..  \n    >   \n    > Selv har jeg hatt B\\&W ASW 600, som jeg den gang mente var ganske bra. Men det var f\u00f8r jeg visste hvilke egenskaper en god sub egentlig b\u00f8r ha. Denne kan absolutt ikke m\u00e5le seg med noe av det jeg har h\u00f8rt av SVS.  \n    >   \n    > Jeg har ogs\u00e5 h\u00f8rt mye p\u00e5 ASW 675. Denne har heller ikke sjangs mot noen av SVS-modellene jeg har h\u00f8rt, selv ikke mot PC Plus 25-31.  \n    >   \n    > N\u00e5r jeg og Anfield var hos finnerud testet vi PC Plus 25-31 opp mot ASW 850, og ikke engang den klarte det \u00e5 overg\u00e5 SVSen. Og dette er en \"liten\" tube som koster langt under det B\\&W-subben koster. N\u00e5 testet vi de ikke s\u00e5 alt for mye opp mot hverandre p\u00e5 musikk, s\u00e5 skal ikke dra alt for bastant konklusjoner akkurat der.  \n    >   \n    > N\u00e5r vi begynner \u00e5 snakke om PB 12 Plus/Ultra 2 s\u00e5 har absolutt ikke noen av de B\\&W-subbene jeg har h\u00f8rt noe \u00e5 stille opp med.  \n    >   \n    >   \n    > N\u00e5 virker muligens dette som et SVS-halleluja fra min side, men vil understreke at jeg ikke er en som kun mener SVS lager gode subber.. Men n\u00e5r vi skal sammenlikne disse to merkene, s\u00e5 er det slik det er i mine \u00f8yne (\u00f8rer).  \n    >   \n    >   \n    > Kom gjerne med deres erfaringer, for og imot.  \n    >   \n    > Edit:\n    \n    -----\n\n2.   08-13-2005,\u00a001:53   \\#2 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Jeg har hatt og h\u00f8rt mange subber fra B\\&W siden jeg har hatt det merket i mange \u00e5r.  \n    >   \n    > Jeg har jo 7 B\\&W h\u00f8yttalere i oppsettet mitt og pr\u00f8vde flere subber fra B\\&W uten \u00e5 bli forn\u00f8yd. Jeg hadde JBL PB12 inntil jeg byttet til SVS PB12plus/2  \n    >   \n    > SVS subbene jeg har h\u00f8rt knuser alt annet, spesielt boksene som er min favoritt siden lyden er mer fysisk.  \n    >   \n    > Men, det er jo ikke noe problem: han kan jo bare kj\u00f8pe seg en SVS i tillegg.  \n    > Da tar det nok ikke s\u00e5 lang tid f\u00f8r det dukker opp en B\\&W sub p\u00e5 bruktmarkedet.\n    \n3.   08-13-2005,\u00a010:57   \\#3 \n    \n    > Sub er ikke bare snakk om buldring og brak, og extrem dB. Men er enig at SVS har mange gode modeller som over g\u00e5r BW 600. Og en siste ting, hvem pokker har ASW 855 i norge enda? Den skal jo ikke ha kommet enda?\\! men er like rundt hj\u00f8rnet.. den har dog v\u00e6rt p\u00e5 hifiklubben sin hjemmeside lenge.  \n    > Og si at SVS utklasser den syns jeg ogs\u00e5 er store ord . Selv fikk jeg ikke SVS ultra/2 til \u00e5 spille noe godt sammen med BW 703'a mine, eneste jeg fikk til \u00e5 spille nogenlunde fint med de var Velodyne SPL og DD. Men den som klart var \"minst subwoofer\" til stede var BW asw 800/850.  \n    > SVS'en: der h\u00f8rte du tydelig at det var en sub, noe jeg ikke ser p\u00e5 som noe god egenskap, til film fungerte den dog fint.  \n    >   \n    > Edit: Men jeg tror faktisk folk har forskjellig mening om bass/sub, s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 folk n\u00e5r det gjelder nytelse av musikk, at jeg syns ikke vi skal rakke ned p\u00e5 andres valg, men bare komme med egen erfaring. Det dere driver med er jo mer \u00e5 pushe p\u00e5 brukere her p\u00e5 forumet. Og en siste ting, det virker p\u00e5 meg n\u00e5r dere tester sub, da er det output og max dB som teller, og mest \u00f8delagt grunnmur.. For meg er en subwoofer mye mer anna enn det.  \n    > Ville jeg har mye db og slik, da hadde jeg hatt Cerwin Vega h\u00f8yttalere fortsatt, men den tiden er forbi.\n    \n    -----\n\n4.   08-13-2005,\u00a011:11   \\#4 \n    \n    skorob\n    >  Opprinnelig postet av **kenti**\n    > \n    > N\u00e5 virker muligens dette som et SVS-halleluja fra min side, men vil understreke at jeg ikke er en som kun mener SVS lager gode subber.. Men n\u00e5r vi skal sammenlikne disse to merkene, s\u00e5 er det slik det er i mine \u00f8yne (\u00f8rer).  \n    >   \n    >   \n    > Kom gjerne med deres erfaringer, for og imot.\n    > \n    >   \n    > Hehe, tror jeg faktisk svarer for flere brukere p\u00e5 forumet her, at dere s\u00e5 si mener det bare finnes 1 god subwoofer produsent. Men det er sikkert bare slik dere fremstiller svaringa p\u00e5 en problemstilling som er like \"idiotisk\" som \u00e5 sp\u00f8rre hva slags h\u00f8yttaler man skal kj\u00f8pe. Alt avhenger av smak og behag, og den som sp\u00f8rr burde uansett sjekke selv.  \n    > Noe er det jo med SVS, uten tvil, fordi det nevnes jo uansett om det ikke er det bruker sp\u00f8rr om engang. F.eks Sony 900 vs Yamaha sw 1500 (garanterer at en av dere SVS elskere har v\u00e6rt inne der med propagandan deres der og). Brukeren har jo da ikke spurt etter SVS, og tro meg, det finnes lett tilgjendelig info om det p\u00e5 dette forumet.  \n    > Men du ror iallefall inn stumpene med de siste setningene jeg har quote i begynnelsen her....\n    \n5.   08-13-2005,\u00a013:23   \\#5 \n    \n    > Selv som SVS eier har jeg tungt for \u00e5 tro at SVS PCi subber drar i fra B\\&W800 serien subber.  \n    >   \n    > Men dog, B\\&W subbene er lukkede, s\u00e5 elementet skal produsere all lyden alene. Jeg har ikke sett en i virkeligheten, men p\u00e5 bilder jeg har sett ser ikke elementene ut til \u00e5 ha en spesielt lang slaglengde. Og er det tilfelle vil da ogs\u00e5 outputet bli begrenset.  \n    >   \n    > I l\u00f8pet av september vil det komme en test av en B\\&W825 p\u00e5 avtalk (som btw er det st\u00f8rste \"Velodyne styrer, SVS stinker\" forumet p\u00e5 nettet for de som har interesser i den retning)  \n    >   \n    > Uansett, vi vil da f\u00e5 se ytelsen sort p\u00e5 hvitt.\n    \n    -----\n\n6.   08-13-2005,\u00a013:29   \\#6 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **skorob**\n    > Edit: Men jeg tror faktisk folk har forskjellig mening om bass/sub, s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 folk n\u00e5r det gjelder nytelse av musikk, at jeg syns ikke vi skal rakke ned p\u00e5 andres valg, men bare komme med egen erfaring. Det dere driver med er jo mer \u00e5 pushe p\u00e5 brukere her p\u00e5 forumet. Og en siste ting, det virker p\u00e5 meg n\u00e5r dere tester sub, da er det output og max dB som teller, og mest \u00f8delagt grunnmur.. For meg er en subwoofer mye mer anna enn det.  \n    > Ville jeg har mye db og slik, da hadde jeg hatt Cerwin Vega h\u00f8yttalere fortsatt, men den tiden er forbi.\n    > \n    > SPL er ikke alt, men hvor h\u00f8yt og hvor dypt er i mine \u00f8yne og \u00f8rer de grunnleggende egenskapene for en sub.  \n    >   \n    > Det nytter ikke for noe om du kj\u00f8per en sub som spiller utrolig pent i 85db, n\u00e5r du lytter ved 95db.  \n    >   \n    > N\u00e5r man s\u00e5 har funnet de subbene som spiller tilstrekkelig dybt, og h\u00f8yt, da kan man begynne \u00e5 lytte etter forskjellene i kvalitet. Det \u00e5 finne disse subbene hadde ogs\u00e5 v\u00e6rt langt enklere om ikke 9/10 fabrikanter oppga feilaktige specs......\n    \n    -----\n\n7.   08-13-2005,\u00a013:40   \\#7 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Har fortsatt ikke h\u00f8rt en SVS,men jeg h\u00f8rte DD18 n\u00e5r jeg hos labbetuss og denne imponerte meg med en enorm kontroll p\u00e5 elementet n\u00e5r den ikke stod i mode1 (som tydeligvis var tweaket for film av Matsa og labbetuss). I mode1 s\u00e5 var det ofte mye mer buldring enn kontroll ,men da var det mildt sagt ganske h\u00f8yt og jeg orker ikke \u00e5 ha det s\u00e5 h\u00f8yt iallefall.. ASW850 har jeg kun h\u00f8rt p\u00e5 hifiklubben under en kort demo av Pearl Harbour. Denne kunne ikke helt m\u00e5le seg til DD18 ,men det kan ha noe med rommet det store kinorommet til hifiklubben.. Kanskje velodyne burde pr\u00f8ves? De integreres jo i rommet p\u00e5 en suveren m\u00e5te   \n    >   \n    > Selv s\u00e5 bruker jeg 2stk Dynabel phobos til musikk ,men jeg merker at disse kneler med en gang \n    \n    -----\n\n8.   08-13-2005,\u00a014:24   \\#8 \n    \n     Active  \n    \n    \n    \n    > N\u00e5 virker muligens dette som et SVS-halleluja fra min side, men vil understreke at jeg ikke er en som kun mener SVS lager gode subber.. Men n\u00e5r vi skal sammenlikne disse to merkene, s\u00e5 er det slik det er i mine \u00f8yne (\u00f8rer).  \n    >   \n    >   \n    > Kom gjerne med deres erfaringer, for og imot.\n    > \n    > Hei. M\u00e5 si jeg ble litt overrasket n\u00e5r jeg leser innlegget her, for dere legger det frem som SVS er eneste sub som det er mening i.  \n    >   \n    > N\u00e5 som tr\u00e5den handler om dette, alts\u00e5 hvorfor jeg ikke kommer til \u00e5 selge min B\\&W 600, s\u00e5 kan jeg utdype slik jeg valgte \u00e5 ikke gj\u00f8re i den tr\u00e5den dette startet i.  \n    >   \n    > Hvis du ser hva jeg skriver, s\u00e5 sier jeg at jeg vurderer \u00e5 kj\u00f8pe meg en ekstra sub.  \n    > SVS er en av de subbene jeg har p\u00e5 listen min over \"sv\u00e6rt bra til film\", men jeg har den ikke p\u00e5 min liste over de jeg likte \u00e5 bruke til musikk.  \n    >   \n    > Min B\\&W 600 g\u00e5r ikke s\u00e5 dypt, buldrer ikke s\u00e5 mye og er ikke det voldsomme punchet i som SVS lager.  \n    > Da jeg gikk for \u00e5 handle sub s\u00e5 ble denne kj\u00f8pt for \u00e5 takle b\u00e5de musikk og film, og for \u00e5 gi mer fylde i bass gjengivelsen, ikke for \u00e5 rive huset.  \n    > B\\&W 600, og mange av de st\u00f8rre modellene deres hadde sv\u00e6rt bra egenskaper p\u00e5 b\u00e5de musikk og film, men det var musikken den virkelig skilte seg ut.  \n    > Det var mange suber som hadde bedre punch og som gikk dypere, kan her nevne CV subene jeg testet, og Yamaha.  \n    > SVS ble jeg ikke klar over f\u00f8r nesten et \u00e5r etter, og jeg syntes denne var veldig bra til film, men p\u00e5 musikk ble jeg rett og slett skuffet.  \n    > Det er alt for mye br\u00e5k, den er alt for buldrende, for mye punch, for mye rumling. Det ble slik at bassen var det som kom frem i musikken.  \n    > Jeg h\u00f8rer ikke p\u00e5 hip hop, trance og den typen musikk hvor det er en sl\u00e5enede rytmisk bass som st\u00e5r for mesteparten av lydbildet.  \n    > Testet Grieg og NightWish p\u00e5 SVS, og jeg ble ikke imponert for \u00e5 si det kort.  \n    > Ja, sub buldret som bare det, og det overskygget de h\u00f8gtalerene de ble kj\u00f8rt sammen med forskjellige h\u00f8gtalere. Dali 6006, 8008, B\\&W ett eller annet p\u00e5 stativ, og noen jamo h\u00f8gtalere.  \n    > Har selv Dali 8008, s\u00e5 min test gikk p\u00e5 \u00e5 finne ut hvordan dette passet sammen.  \n    >   \n    > Jeg vil derfor ikke vurdere \u00e5 selge min B\\&W fordi denne passer utmerket til musikk, og gir bassen den fylden jeg var ute etter uten \u00e5 overskygge resten.  \n    > Selvsagt kan man stille p\u00e5 subben, og det er pr\u00f8vd opp og i mente, men SVS er sv\u00e6rt muskul\u00f8se, og overskygger fort, s\u00e5 p\u00e5 musikk passet dem meg rett og slett ikke.  \n    > P\u00e5 film er de gode, derfor vurderer jeg \u00e5 f\u00e5 mer punch og dybde p\u00e5 filmene, og da er SVS en av de jeg lurer p\u00e5. \n    \n    -----\n\n9.   08-13-2005,\u00a015:00   \\#9 \n    \n    John P.\n    \n     Intermediate  \n    \n    > Jeg synes ikke SVS subene bare er 'bulder og brak'. Da jeg kj\u00f8pte en(vel - har hatt *to*), hadde jeg fors\u00e5vidt lyst til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \"dB drag\" tr\u00e5dene p\u00e5 forumet, mest for \u00e5 f\u00f8le meg som en 'guttunge' igjen. Men jeg bor i blokk (jada - i blokk med en Plus/2...), s\u00e5 det utgikk ganske fort \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 spille s\u00e5 h\u00f8yt som mulig. Uansett spiller jeg s\u00e5 h\u00f8yt som jeg synes er n\u00f8dvendig p\u00e5 film uansett, og noe h\u00f8yere enn det kan jeg ikke tenke meg \u00e5 spille.  \n    >   \n    > P\u00e5 film synes jeg ikke at man kan snakke om overkill uansett n\u00e5r det gjelder bass. Skal man gjengi en promille av hvordan et jordskjelv h\u00f8res ut, m\u00e5 man ha noe som rister litt. Forskjellen blir litt s\u00e5nn: \"Oj, den suben der romler jammen godt\\! Skikkelig bra\\!\" til \"Oj, den suben der fikk jammen huset til \u00e5 riste godt\\! Skikkelig morro\\!\"  \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder musikk, har jeg opplevd at det kommer mye an p\u00e5 innspillingen og hva slags musikk det er. Jeg bruker allikevel suben n\u00e5r jeg h\u00f8rer p\u00e5 musikk, og synes ikke det er noe problem. Jeg synes den starter og stopper n\u00e5r den skal, og er egentelig helt annerledes p\u00e5 musikk enn film. Akkurat som den 'skjerper seg litt' n\u00e5r den blir bedt om \u00e5 spille musikk. Alts\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten at den blir kjappere og mer kontant og mindre dominerende.  \n    >   \n    > Jeg *har* opplevd buldring p\u00e5 musikk, litt 'boomy' lyd. Men jeg tror det skriver seg mer fra st\u00e5ende b\u00f8lger, og at disse platene har mye mer og dypere bass enn de andre, og dermed er suben stillt inn feil i forhold til disse. Men da er det jo bare \u00e5 skru ned sublyden noe.  \n    >   \n    > Jeg er forn\u00f8yd, og har v\u00e6rt forn\u00f8yd med begge SVS subene jeg har(hatt).  \n    >   \n    > \\-Men jeg har egentelig ikke noe annet \u00e5 sammenligne med - dette er de f\u00f8rste subene jeg har eid(for ordens skyld; jeg har kun \u00e9n sub n\u00e5).  \n    >   \n    > Men det skal allikevel sies at jeg *vet* hva stram bass er. Jeg var veldig hi-fi politisk korrekt f\u00f8r; lyden skulle v\u00e6re korrekt, bassen skulle v\u00e6re ultra hard og responsiv. Det var nesten bra om bassen ikke gjorde s\u00e5 mye av seg, for da var det hi-fi politisk korrekt.  \n    >   \n    > P\u00e5 mine \"gamle dager\" har jeg blitt litt mindre audiofil; jeg vil selvsagt fortsatt ha s\u00e5 bra lyd som mulig, men ikke p\u00e5 bekostning av gleden. N\u00e5r man sitter og h\u00f8rer p\u00e5 musikk man egentelig ikke liker fordi det er s\u00e5 bra lyd p\u00e5 den plata, da er det noe galt et sted.  \n    >   \n    > Man skulle ikke tro at SVS kunne egne seg til Monitor Audio som er sv\u00e6rt s\u00e5 korrekte engelskmenn, n\u00e5r SVS \"bare er bulder og brak\". Men jeg synes at denne kombinasjonen gir meg det beste fra begge verdener: bra \"hi-fi\" lyd med godt bredt og dypt stereobilde, men ogs\u00e5 kjellerdyp bass dersom det kreves - eller kjapp bass for den saks skyld. Ser ikke helt problemet med det heller. Man kan si at man vil ha s\u00e5 korrekt lyd som mulig, men i forhold til hva? I forhold til live? I s\u00e5 fall burde man *ogs\u00e5* ha bass som kan tr\u00f8kke til n\u00e5r det kreves.  \n    >   \n    > Jeg skal *ikke* hevde at B\\&W ikke kan lage suber - til det har jeg ikke erfaring, og jeg har i tillegg 'respekt' for fabrikanten B\\&W, som ser ut til \u00e5 kunne sine saker.  \n    >   \n    > Men - alt dette vil v\u00e6re smak og behag uansett, og kan forandre seg over tid. Jeg kan sikkert argumentere for hvorfor bl\u00e5 er den beste fargen, men det er ikke sikkert folk ville v\u00e6re enig for det.\n    \n    -----\n\n10.  08-13-2005,\u00a015:03   \\#10 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **CFD**\n    > Har fortsatt ikke h\u00f8rt en SVS,men jeg h\u00f8rte DD18 n\u00e5r jeg hos labbetuss og denne imponerte meg med en enorm kontroll p\u00e5 elementet n\u00e5r den ikke stod i mode1 (som tydeligvis var tweaket for film av Matsa og labbetuss). I mode1 s\u00e5 var det ofte mye mer buldring enn kontroll ,men da var det mildt sagt ganske h\u00f8yt og jeg orker ikke \u00e5 ha det s\u00e5 h\u00f8yt iallefall.. ASW850 har jeg kun h\u00f8rt p\u00e5 hifiklubben under en kort demo av Pearl Harbour. Denne kunne ikke helt m\u00e5le seg til DD18 ,men det kan ha noe med rommet det store kinorommet til hifiklubben.. Kanskje velodyne burde pr\u00f8ves? De integreres jo i rommet p\u00e5 en suveren m\u00e5te   \n    >   \n    > Selv s\u00e5 bruker jeg 2stk Dynabel phobos til musikk ,men jeg merker at disse kneler med en gang \n    > \n    > Enig i at DD18 er en bedre sub.. iallefall til film, DD12 er den eneste jeg har lytta til skikkelig til musikk, den er HELT utrolig god (har nok endel med instillings muligene \u00e5 gj\u00f8re). Men fikk ASW 850 til en meget god demopris, som jeg ikke kunne takke nei til.\n    \n    -----\n\n11.  08-13-2005,\u00a015:40   \\#11 \n    \n    kenti\n    \n    > Hvem har sagt at sub er snakk om buldring og brak, skorob? Snakker du av egen erfaring  Heller ikke ekstrem dB, hvertfall ikke for min del. Jeg vet ikke om det var meg eller Flageborg eller noen andre du rettet denne kommentaren til, men kan svare for meg selv og dette medf\u00f8rer ikke riktighet.  \n    >   \n    > Jeg startet ikke denne tr\u00e5den for \u00e5 rakke ned p\u00e5 andre valg av subwoofere, eller pushe noe p\u00e5 brukere her p\u00e5 forumet. Tror du det har du misforst\u00e5tt helt.  \n    >   \n    > tror jeg faktisk svarer for flere brukere p\u00e5 forumet her, at dere s\u00e5 si mener det bare finnes 1 god subwoofer produsent\n    > Her kommer \"dere\" inn igjen.. Les det jeg har skrevet tidligere. Jeg vil helst ha meg frabedt \u00e5 f\u00e5 p\u00e5skrevet et slikt stempel bare fordi jeg i dette tilfellet mener SVS lager bedre subber enn B\\&W.  \n    >   \n    >   \n    > En ting som g\u00e5r igjen her p\u00e5 forumet n\u00e5r det snakkes om SVS er hvordan noen, i likhet med de som er for SVS, g\u00e5r mot SVS uansett. I dette tilfellet g\u00e5r jo du veldig til angrep, skorob. Du antar at alle som har SVS tror bass er kun bulder, brak og dB-drag. Vel, der tar du feil.  \n    >   \n    > Men jeg skal v\u00e6re enig med deg i at det kan v\u00e6re irrierende \u00e5 f\u00e5 SVS prakket p\u00e5 seg n\u00e5r man sp\u00f8r om hva man skal velge av sub x og sub y. Det er un\u00f8dvendig, og kanskje derfor noen er s\u00e5pass mot SVS som de er uten \u00e5 ha h\u00f8rt de engang.  \n    >   \n    > \n    >  Opprinnelig postet av **skorob**\n    > \n    > Men du ror iallefall inn stumpene med de siste setningene jeg har quote i begynnelsen her....\n    > \n    > Jeg har ingen stumper \u00e5 ro inn, nei..  \n    >   \n    > Skj\u00f8nner n\u00e5 hvorfor du g\u00e5r s\u00e5pass til angrep her, ser jo at du sitter p\u00e5 en ASW 850. Du m\u00e5 ikke misforst\u00e5, det er helt sikkert en veldig god sub dette ogs\u00e5. Som du kan lese over har jeg ikke dratt noen bastante konklusjoner n\u00e5r det kommer til musikk med denne, MEN til film s\u00e5 m\u00e5tte den se seg sl\u00e5tt av PC Plus 25-31. (I, Robot og Master & Commander).  \n    >   \n    > Manic Miner: Det var en PC Plus, og ikke en PCi.  \n    >   \n    >   \n    > CFD: Selv har jeg ikke f\u00e5tt h\u00f8rt Velodyne DD-serien enn\u00e5 (det m\u00e5 vi f\u00e5 gjort noe med snart), men har jo lest veldig mye bra n\u00e5r det kommer til disse. Hadde det ikke v\u00e6rt for at de koster s\u00e5pass mye som de gj\u00f8r hadde de nok v\u00e6rt et klart valg for flere. Det geniale korrigeringssystemet til Velodyne, samt deres diskr\u00e9 st\u00f8rrelse.  \n    >   \n    >   \n    > Hei, hei, Wolverin   \n    >   \n    > Jeg pr\u00f8ver ikke \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 selge ASW 600en din, og nei, SVS er IKKE den eneste subben.  \n    > Jeg har selv hatt ASW 600 i 1,5 \u00e5r, s\u00e5 jeg vet godt hva denne leverer (og ikke leverer).  \n    >   \n    > Men er du forn\u00f8yd med den s\u00e5 er jo det kjempeflott\\!  \n    >   \n    > SVSene kan virke noe \"brautete\" i f\u00f8rste omgang, men som alt annet krever de kalibrering for \u00e5 integreres. Spesielt da mange av SVS-modellene besitter enorme krefter som absolutt trenger \u00e5 t\u00f8yles.  \n    >   \n    > Lykke til med ditt neste sub-kj\u00f8p, det skal bli spennende \u00e5 h\u00f8re hva du selv mener :-P  \n    >   \n    > Edit: Skrivefeil.\n    \n    -----\n\n12.  08-13-2005,\u00a015:56   \\#12 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **kenti**\n    > Hvem har sagt at sub er snakk om buldring og brak, skorob? Snakker du av egen erfaring  Heller ikke ekstrem dB, hvertfall ikke for min del. Jeg vet ikke om det var meg eller Flageborg eller noen andre du rettet denne kommentaren til, men kan svare for meg selv og dette medf\u00f8rer ikke riktighet.  \n    >   \n    > Jeg startet ikke denne tr\u00e5den for \u00e5 rakke ned p\u00e5 andre valg av subwoofere, eller pushe noe p\u00e5 brukere her p\u00e5 forumet. Tror du det har du misforst\u00e5tt helt.  \n    >   \n    > Jeg som startet denne tr\u00e5den \u00f8nsket \u00e5 svare p\u00e5 hvilken produsent som i mine \u00f8rer lager de beste subbene av B\\&W og SVS. Svaret ser du over. Det er MIN mening. De som kjenner meg vet at jeg ikke er noen bassfantast som sitter hjemme med mitt eget lille dB-drag hver dag. Jeg har ikke dB-m\u00e5ler engang..  \n    >   \n    > Leser du litt rundt p\u00e5 forumet her, s\u00e5 ser du at jeg ikke \"pusher\" noe p\u00e5 noen... Selv om jeg sikkert har nevnt at SVS lager imponerende subber ved noen f\u00e5 anledninger.  \n    >   \n    >   \n    > Hvem er \"dere\"? Den s\u00e5kalte SVS-menigheten eller noe? Der er jeg ikke medlem i hvertfall...  \n    >   \n    >   \n    > Her kommer \"dere\" inn igjen.. Les det jeg har skrevet tidligere. Jeg vil helst ha meg frabedt \u00e5 f\u00e5 p\u00e5skrevet et slikt stempel bare fordi jeg i dette tilfellet mener SVS lager bedre subber enn B\\&W.  \n    >   \n    >   \n    > En ting som g\u00e5r igjen her p\u00e5 forumet n\u00e5r det snakkes om SVS er hvordan noen, i likhet med de som er for SVS, g\u00e5r mot SVS uansett. I dette tilfellet g\u00e5r jo du veldig til angrep, skorob. Du antar at alle som har SVS tror bass er kun bulder, brak og dB-drag. Vel, der tar du feil.  \n    >   \n    > Men jeg skal v\u00e6re enig med deg i at det kan v\u00e6re irrierende \u00e5 f\u00e5 SVS prakket p\u00e5 seg n\u00e5r man sp\u00f8r om hva man skal velge av sub x og sub y. Det er un\u00f8dvendig, og kanskje derfor noen er s\u00e5pass mot SVS som de er uten \u00e5 ha h\u00f8rt de engang.  \n    >   \n    >   \n    > Jeg har ingen stumper \u00e5 ro inn, nei..  \n    >   \n    > Skj\u00f8nner n\u00e5 hvorfor du g\u00e5r s\u00e5pass til angrep her, ser jo at du sitter p\u00e5 en ASW 850. Du m\u00e5 ikke misforst\u00e5, det er helt sikkert en veldig god sub dette ogs\u00e5. Som du kan lese over har jeg ikke dratt noen bastante konklusjoner n\u00e5r det kommer til musikk med denne, MEN til film s\u00e5 m\u00e5tte den se seg sl\u00e5tt av PC Plus 25-31. (I, Robot og Master & Commander).  \n    >   \n    > Manic Miner: Det var en PC Plus, og ikke en PCi.  \n    >   \n    > CFD: Selv har jeg ikke f\u00e5tt h\u00f8rt Velodyne DD-serien enn\u00e5 (det m\u00e5 vi f\u00e5 gjort noe med snart), men har jo lest veldig mye bra n\u00e5r det kommer til disse. Hadde det ikke v\u00e6rt for at de koster s\u00e5pass mye som de gj\u00f8r hadde de nok v\u00e6rt et klart valg for flere. Det geniale korrigeringssystemet til Velodyne, samt deres diskr\u00e9 st\u00f8rrelse.  \n    >   \n    >   \n    > Hei, hei, Wolverin   \n    >   \n    > Jeg pr\u00f8ver ikke \u00e5 f\u00e5 deg til \u00e5 selge ASW 600en din, og nei, SVS er IKKE den eneste subben.  \n    > Jeg har selv hatt ASW 600 i 1,5 \u00e5r, s\u00e5 jeg vet godt hva denne leverer (og ikke leverer).  \n    >   \n    > Men er du forn\u00f8yd med den s\u00e5 er jo det kjempeflott\\!  \n    >   \n    > SVSene kan virke noe \"brautete\" i f\u00f8rste omgang, men som alt annet krever de kalibrering for \u00e5 integreres. Spesielt da mange av SVS-modellene besitter enorme krefter som absolutt trenger \u00e5 t\u00f8yles.  \n    >   \n    > Lykke til med ditt neste sub-kj\u00f8p, det skal bli spennende \u00e5 h\u00f8re hva du selv mener :-P  \n    >   \n    > Edit: Skrivefeil.\n    > \n    > Hei og H\u00e5 kenti.  \n    >   \n    > Det var ikke du men Flageborg som mente jeg burde selge B\\&W og bruke pengene p\u00e5 en SVS, og det var det jeg var helt uenig i.  \n    > Jeg har selv aldri hatt en SVS, og har ikke f\u00e5tt testet annet enn hos kompiser av disse.  \n    > Til film har jeg hele tiden sagt at SVS var imponernede, og har aldri nektet for at min B\\&W ser seg kraftig sl\u00e5tt.  \n    > Men p\u00e5 musikk, i mine \u00f8rer og i \u00f8rene til mine kompiser, s\u00e5 ble SVS for voldsom.  \n    > Det er sykt med krefter og muskler i den kassen, og \u00e5 skulle m\u00e5tte frem og justere p\u00e5 sub hver eneste gang jeg skal spille musikk, det er for meg uaktuelt.  \n    > Min samboer spiller helt annen musikk enn hva jeg gj\u00f8r, og det er blitt testet mye forskjellig f\u00f8r valget falt p\u00e5 B\\&W ASW600 som den \"beste\" allround subben av de jeg testet.  \n    > Den g\u00e5r en god jobb p\u00e5 film, og en meget god jobb p\u00e5 musikk.  \n    > De andre subbene jeg testet ble for mye eller for lite p\u00e5 enten film eller musikk.  \n    > SVS var genial til film, skikkelig med punch, skikkelig risting og den gikk utrolig dypt uten at det virket som den anstrengte seg merkbart.  \n    > P\u00e5 musikk ble det etter min mening for mye bulder og brak, og for mye justeringer for \u00e5 kunne nyte de ulike CD platene som ble spilt. Det samme med konsert DVDer og musikkvideoer.  \n    >   \n    > Jeg har SVS som en sv\u00e6rt mulig kandidat til film sub, hvor jeg da blir \u00e5 sl\u00e5 den av n\u00e5r jeg skal spille musikk.  \n    > Det blir greit for meg, for da er det bare \u00e5 kneppe den p\u00e5 n\u00e5r det er film p\u00e5 gang, og ellers la den st\u00e5 avsl\u00e5tt.  \n    > Til n\u00e5 p\u00e5 blokken er det Yamaha og SVS som st\u00e5r h\u00f8gest p\u00e5 listen min over aktuelle film subber.  \n    > Yamaha subbene har virkelig imponert meg de ogs\u00e5, har en god kompis som har en SW1500, og denne sparker virkelig unna.  \n    > Fikk 10 av 10 mulige i lyd og bilde da den ble testet, og det er lite \u00e5 utsette p\u00e5 den annet enn st\u00f8rrelsen.  \n    >   \n    > Vi f\u00e5r se hva valget blir p\u00e5.  \n    > Jeg angriper aldri noen etter deres oppfattning og smak, og jeg forventer ogs\u00e5 at den respekten blir vist tilbake.  \n    > Det er utrolig mange p\u00e5 forumet som er sv\u00e6rt SVS frelste, og det forst\u00e5r jeg godt, men man skal ha respekt for de med annen smak og andre \u00f8rer og behov. \n    \n13.  08-13-2005,\u00a016:03   \\#13 \n    \n    > La meg v\u00e6re den f\u00f8rste til \u00e5 skrive under p\u00e5 at kalibrering er alfa-omega. Jeg har stortsett bare brukt min PB10 til film, og har ikke orket \u00e5 finjustere den. Men da det skulle komme en p\u00e5 bes\u00f8k for \u00e5 h\u00f8re den tok jeg meg litt tid sammen med Radioshacken og fikk detaljene p\u00e5 plass.  \n    >   \n    > Resultatet er at n\u00e5 bruker jeg subben til musikk, alltid. Den spiller s\u00e5 kontant, og legger til akkurat s\u00e5 mye bunn at det blir enklere \u00e5 f\u00f8lge basslinjen. Og det gj\u00f8r stor forskjell i enkelte melodier, Michael Jackson - Remember The Time er et eksempel.  \n    >   \n    > Ogs\u00e5 fyren som var og pr\u00f8vde likte det han h\u00f8rte, og han hadde selv JBL Ti5000 med 2x Harman Kardon Signature 1.5\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n14.  08-13-2005,\u00a016:05   \\#14 \n    \n    kenti\n    > Jeg har selv ingen SVS enda, ikke f\u00f8r neste helg hvertfall. Har kj\u00f8pt en PB12-ISD uh\u00f8rt, s\u00e5 blir spennende \u00e5 se hvordan det g\u00e5r. Planen er \u00e5 kun bruke denne til film, da jeg er s\u00e5pass forn\u00f8yd med hvordan frontene mine klarer seg p\u00e5 musikk alene.  \n    >   \n    > Skal kalibrere litt, og klarer SVSen \u00e5 henge med p\u00e5 notene p\u00e5 musikk ogs\u00e5 f\u00e5r den sikkert spille med der og.  \n    >   \n    > Jeg er ikke SVS-frelst, men mener som sagt de lager gode subber i sin prisklasse. Og jeg respekterer s\u00e5 klart andres valg av subber (og hva det m\u00e5tte v\u00e6re av annet utstyr). :-P\n    \n15.  08-13-2005,\u00a016:20   \\#15 \n    \n    > Kenti:  \n    > Det var helt presis den samme holdningen jeg hadde, PB10en skulle bare brukes til film da h\u00f8ytalerene leverer nok bass til musik.  \n    >   \n    > Du b\u00f8r nesten ha tilgang p\u00e5 en Radioshack slik at du kan f\u00e5 plassert, og justert subben optimalt.\n    \n    -----\n\n16.  08-13-2005,\u00a016:26   \\#16 \n    \n    kenti\n    > Det begynner virkelig \u00e5 bli litt matnyttig i denne tr\u00e5den.  \n    >   \n    > Wolverin: Ja, jeg er en av FLERE som anbefalte deg \u00e5 selge B\\&W'n. De fleste har ikke penger til mer enn en SUB, av flere \u00e5rsaker. Mange har en mening om det har noe for seg \u00e5 ha mer enn 1 SUB i et oppsett, UTEN at de har noen \"peiling\" i det hele tatt. Jeg har 8 SUB'er s\u00e5 hvorfor skal ikke du kunne ha 2 stk.?:grin: ...............men trenger du penger? S\u00e5 blir svaret et annet......  \n    >   \n    > Skorob: Legg merke til at eiere av SVS ikke kan f\u00e5 nok av SUB'ns kvaliteter b\u00e5de p\u00e5 musikk og til film, og at de faktisk har erfaring med B\\&W SUB'er tidligere. Det er utelukkende de som har v\u00e6rt p\u00e5 \"test\" hos en kompis, som ikke likte det de h\u00f8rte. Det er nok uten tvil manglende kunnskaper om kalibrering og justering av SUB' som manifesterer seg i slike tilfeller. Det ville v\u00e6rt mer konstruktivt av deg \u00e5 bes\u00f8ke noen av \"ypperste-prestene\" for SVS, sammen med din egen SUB, slik at du kunne sammenligne. De har litt lenger farts-tid med kalibrering og justering/tilpasning av SVS enn de fleste..........;-) og vil kunne vurdere B\\&W p\u00e5 en objektiv m\u00e5te, basert p\u00e5 avspillt materiale.  \n    >   \n    > Det er ikke vanskelig \u00e5 lage bra trykk i hjemmekinoen, og du skj\u00f8nner sikkert ogs\u00e5 at mine \"bulder\\&brak\" tall er med massiv st\u00f8tte fra 3x18\" og 4x15\", stort sett av merket CerwinVega.  \n    >   \n    > PS\\! Sjekket ut B\\&W 855 i dag, igjen, med et par skiver som egner seg utrolig bra til \u00e5 skille \"klinten fra hveten\" p\u00e5 musikk. Det verste er bare det at den KLARER IKKE \u00e5 levere det SVS'n tar p\u00e5 strak arm. Og den forskjellen er AVGJ\u00d8RENDE for mitt valg.  \n    >   \n    > Det finnes utrolig mange SUB'er, i forskjellige st\u00f8rrelser, \u00e5 velge blant. Men det er 1 ting spesiellt som SVS'n er alene om............og det er opplevelsen av det som den kan levere mellom 40Hz og 20Hz.\n    \n20.  08-13-2005,\u00a017:37   \\#20 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Flageborg**\n    > \n    > Skorob: Legg merke til at eiere av SVS ikke kan f\u00e5 nok av SUB'ns kvaliteter b\u00e5de p\u00e5 musikk og til film, og at de faktisk har erfaring med B\\&W SUB'er tidligere. Det er utelukkende de som har v\u00e6rt p\u00e5 \"test\" hos en kompis, som ikke likte det de h\u00f8rte. Det er nok uten tvil manglende kunnskaper om kalibrering og justering av SUB' som manifesterer seg i slike tilfeller. Det ville v\u00e6rt mer konstruktivt av deg \u00e5 bes\u00f8ke noen av \"ypperste-prestene\" for SVS, sammen med din egen SUB, slik at du kunne sammenligne. De har litt lenger farts-tid med kalibrering og justering/tilpasning av SVS enn de fleste..........;-) og vil kunne vurdere B\\&W p\u00e5 en objektiv m\u00e5te, basert p\u00e5 avspillt materiale.  \n    > \n    > N\u00e5 f\u00e5r du jaggu surre inn agitt, er jo en p\u00e5 forumet her som har solgt sin svs plus/2 eller hva det var, fordi han ikke fikk den til \u00e5 spille bra mot RF-7 da. Og det at du nevner \"ypperste prestene\" styrker min sak egentlig litt her... sykt hva dere driver med her..  \n    > BW har forbedra sin sub, ifra ASW4000, som hadde mye mer output, men som ogs\u00e5 l\u00e5t noen lunde bra.. Men de var mer fixerte p\u00e5 \u00e5 fixe en musikkalsk sub, og det kan jeg ikke si SVS har. Kino derimot, der er SVS fine.  \n    >   \n    > Og jeg har sett flere som selger SVS subbene sine enn de som selger BW subbene sine p\u00e5 dette forumet her ass\u00e5...  \n    >   \n    > Det er ganske tydelig n\u00e5r jeg leser SVS tr\u00e5den, at dB er 90% av morroa. Tror den tr\u00e5den er 70% \"\u00c5 fy flate for et tr\u00f8kk\".. vell gutter, en god sub er mer enn bare tr\u00f8kk.  \n    >   \n    > En siste ting:  \n    > Dette sier du:  \n    > \"PS\\! Sjekket ut B\\&W 855 i dag, igjen, med et par skiver som egner seg utrolig bra til \u00e5 skille \"klinten fra hveten\" p\u00e5 musikk. Det verste er bare det at den KLARER IKKE \u00e5 levere det SVS'n tar p\u00e5 strak arm. Og den forskjellen er AVGJ\u00d8RENDE for mitt valg.\"  \n    >   \n    > N\u00e5 vet ikke jeg hvor du har testet den subben, men hvis du tror en sub l\u00e5ter likt ifra sted til sted, og ikke trenger justering, s\u00e5 tror jeg du trenger justering. Alt jeg har testet p\u00e5 hifiklubben har ofte v\u00e6rt utav eska, ikke noe oppm\u00e5lt eller stilt inn. Hvor er subben kj\u00f8pt, eventuelt hvilke butikk er den testet i ?  \n    > Det at du ikke fikk BW'en til \u00e5 spille skikkelig godt, tar jeg som at du rett og slett ikke greier \u00e5 sette opp sakene. Du hadde mest sannsynelig ikke f\u00e5tt satt opp en velodyne DD engang. Men det er slik jeg oppfatter din evne akuratt n\u00e5.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9739571c-643a-48a5-9158-2b698c0919b0"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/thailand/chaweng/baan-samui-resort-15761/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:26Z", "text": "\n**Baan Samui Resort**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Chaweng, Thailand.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nBaan Samui Resort ligger i det naturskj\u00f8nne landskapet i Chaweng, de tilbyr b\u00e5de unike rom, egen strand, badstue og utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. Her tilbys det 3-stjerners rom med aircondition og en stilfull restaurant.  \n  \nResortet har en velkomstdrink. Det er tilrettelagt for familier i alle st\u00f8rrelser, med spesialdesignede familierom, innredet med barnepass og barnebasseng.  \n  \nAlle rommene har egen balkong med utsikt over hagen. Egne bad er utstyrt med t\u00f8fler, h\u00e5rf\u00f8ner og badek\u00e5per.  \n  \nBaan Samui Resorts bar har en uformell atmosf\u00e6re og serverer internasjonale retter i tillegg har de et rikholdig drikkekart.  \n  \nSamui International Airport ligger bare 15 minutter med bil unna Baan Samui Resort, transport til flyplassen er ogs\u00e5 tilgjengelig. Resortet ligger i gangavstand fra Chaweng Beach og Chaweng stadion.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Service**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9e6956f-0b70-4dca-8794-9633d7a4c4fb"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/2005-06-16-650", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:48Z", "text": "Fastsett av Fjell kommunestyre 16. juni 2005 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften).\n\nFjell kommunestyre har vedteke nye og oppdaterte forskrifter om kommunale gebyr og tilh\u00f8yrande satsar for f\u00f8lgjande omr\u00e5de:\n\n|    |            |\n| -- | ---------- |\n| \\- | Renovasjon |\n| \\- | T\u00f8ming av private slamavskiljarar |\n\n| -- | -------------- |\n| \\- | Vatn og avl\u00f8p. |\n\nAlt er samla i eit hefte som er utlagt p\u00e5 Fjell kommune si heimeside: *http://www.fjell.kommune.no .* Det er og mogleg \u00e5 f\u00e5 heftet ved \u00e5 kontakte Fjell kommune.\n\n## II\nForskrifta tek til \u00e5 gjelde 1. juli 2005. Forskrift 18. desember 2003 nr. 1857 om kommunale gebyr og tilh\u00f8yrande satsar, Fjell kommune, Hordaland og forskrift 16. desember 2004\u00b9 om gebyrregulativ for VAR-tenester, Fjell kommune, Hordaland, vert oppheva.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98af84f5-33e3-40c9-80d9-b75a65aa19fe"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Flort-med-fjortiser-blant-oss-61727b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:17Z", "text": "# Fl\u00f8rt med fjortiser blant oss\n\nSigrid Undset sa en gang om journalistene i en Oslo-avis at de minnet om sm\u00e5 gutter som konkurrerte for \u00e5 se hvem av dem som kunne pisse h\u00f8yest p\u00e5 veggen.\n\nI dag har samme avis samlet dagens dose av pornopregete annonser p\u00e5 s\u00e6rlige sider bak i bladet. De skal visstnok fjernes \u2014 n\u00e5r avisen f\u00e5r r\u00e5d til det. Men det er mulig \u00e5 bla forbi de nevnte sider, eller \u00e5 g\u00e5 direkte til dem, for de som har trang til det.\n\nI senere tid har BT utvidet sitt journalistiske repertoar gjennom hyppige innslag av fl\u00f8rt med fjortisene blant oss. Det som kjennetegner kategorien er selvsagt ikke bundet til en bestemt alder. S\u00e6rlig fem\u00e5ringer brister i latter n\u00e5r de h\u00f8rer ord som tiss-b\u00e6rsj-promp, men ikke bare \u00e5rgang 1998. Hos de som \u00e5ndelig sett forblir fjortiser utover i livet er det blant annet dildoer og former for knulling som pirrer. Det snakker og skriver de gjerne om, ogs\u00e5 journalistene blant dem.\n\nMen det de siste skriver, n\u00e5r ikke til spaltene i BT med mindre det har skjedd noe med den redaksjonelle linje. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om det ville v\u00e6re mulig \u00e5 opprette en s\u00e6rlig spalte et stykke bak i bladet under overskriften For fjortiser blant oss.\n\nP\u00e5 side 1 kan man s\u00e5 henvise til spalten de dager den er aktuell. Det skulle ikke n\u00f8dvendig \u00e5 bruke forsiden til \u00e5 presentere de store poeng for s\u00e5 \u00e5 gjenta disse. Ikke med mindre det er en bevisst linje for \u00e5 rekruttere nye lesere for \u00e5rene som kommer. Men man trekker ikke til seg nye lesere og skaper forventinger uten \u00e5 rokke ved de kvaliteter som en gang gjorde BT til en h\u00f8yt vurdert og respektert avis.\n\nSelvsagt skal det v\u00e6re rom for omtale av seksualitet, b\u00e5de glede ved seksualitet som en viktig del av livet, dessuten for humor rundt den: Plass for tvang og overgrep m\u00e5 det selvsagt v\u00e6re. Men det som utsetter seksualitet for flau latter, selve kjernen i porno, er noe annet.\n\nDette siste preger deler av underholdningsbransjens forhold til emnet. En slik behandling er i ferd med \u00e5 bli en del av den kultur som den enkelte journalist, redakt\u00f8r og dessuten vi andre m\u00e5 ta stilling til gjennom daglige valg. For noen kan det bli aktuelt \u00e5 velge bort BT.\n\nJan Fredrik Waage\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0654ffe9-bf50-4e36-8b2e-c5747a64783b"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g662290-d531053-Reviews-Apartamentos_Isla_de_Lobos-Puerto_Del_Carmen_Lanzarote_Canary_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:13:19Z", "text": "Prisniv\u00e5:  kr\u00a0490 - kr\u00a0751 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:3 stjerne \u2014 Apartamentos Isla de Lobos 3\\*\n\nAntall rom:   26\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, Travelocity, Priceline og Hotwire slik at du trygt kan bestille fra Apartamentos Isla de Lobos. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n  - Ogs\u00e5 kjent som:  \n    Isla De Lobos Hotel Puerto Del Carmen\n\nHotellstil:\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d4875ee6-ec1c-4386-9364-5b00f34d9c3b"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/grunnmur/106591", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:09:11Z", "text": "#   Anbud  Grunnmur   \n\nRegistrert Dato: Mandag 19. Juli 2010\n\nFerdig avrettet pukk pute er p\u00e5 plass. Maksimal avik pukk pute er 50mm Enkel adkomst god plass.  \n  \nGrunnmur:  \nLengde 45m  \nH\u00f8yde 280cm  \nTykkelse 20cm  \n6 stk utvendige hj\u00f8rner  \n8 stk innvendige hj\u00f8rner  \nAvik som tilates er maksimalt er 2mm  \nKvalitet B35  \nBindes dobbelt nett armering kam 12mm 20\\*20cm Totalt 3000m Bindes kamst\u00e5l 16mm over og rundt utsparinger. Totalt 160m  \nArmering stoler 4cm,  \nAllt jern skal ha min 4cm overdekning, maksimalt 5,5cm  \n4 utsparinger a 110\\*140cm  \n2 utsparinger a 50\\* 140cm  \n2 utsparinger a 210\\*95cm  \n1 utsparing a 280\\*215  \nHj\u00f8rner b\u00f8yes og legges dobbelt, som nettet ellers  \nForskaling skal st\u00f8pes med duk p\u00e5 begge sider.  \nUnder ringmur skal det v\u00e6re trykkfast xps isolasjon 50\\*600\\*1200 trykkfast lagt p\u00e5 tvers.  \n  \nGulv: 20cm hvit isolasjon med radonsikring lagt mellom, denne skal ogs\u00e5 fungere som fuktsperre. Skal legges armeringsnett 15\\*15 cm med 30cm overlapp. Armering stoler p\u00e5 5 skal brukes. 620stk.  \nLegges 17mm r\u00f8r til vannb\u00e5ren varme som st\u00f8pes ned c/c 20cm. Dette bes\u00f8rger byggherre.  \nBetong gulv kvalitet b35 avrettes og pusses. Tykkelse 10cm.  \n4stk trekker\u00f8r legges og f\u00f8res opp i vegg. Skal utspares til 1stk b\u00e6revegg i gulv.  \nLegge fall 2 sluk  \n  \nElekriske kabler, sluk, vann og avl\u00f8p bes\u00f8rger byggherre for. I tillegg kommer logistikk, det har byggherre ferdig regnet ut.  \nPris alt inkl eller kun for jobben, det bestemmer dere selv.\n\n**Skien, Telemark\n\n**Avsluttet: Tirsdag 17. August 2010\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "edaee6bf-cc40-4f23-a77d-9338495f1e10"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2048618/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:53Z", "text": "\n 22  Kompetanse og utdanning \uf0a7 L\u00e6ring gjennom arbeid - N\u00e6ringslivet som en sentral akt\u00f8r som utvikler og tilbyder av kompetanse \uf0a7 Kvalitet og relevans i utdanningen - Utdanningssektorens evne til \u00e5 levere en konkurransedyktig faglig kvalitet \uf0a7 Kvantitet og rekruttering -Utdanne tilstrekkelig antall kandidater til \u00e5 svare p\u00e5 rekrutteringsutfordringene i norsk arbeidsliv \uf0a7 Organisering av utdanningen -Avgj\u00f8rende for at utdanningssektoren skal fremst\u00e5 som n\u00e6ringslivets viktigste leverand\u00f8r 22\n\n\n\n  \n\n 24  Videref\u00f8re trepartssamarbeidet 24\n\n\n\n  \n\n 25  LO og NHO tar ansvar for fagoppl\u00e6ringen \uf0a7 LO og NHO \u00f8nsker fortgang i arbeidet med en ny Samfunnskontrakt for flere l\u00e6replasser i norsk arbeidsliv. \uf0a7 LO og NHO har laget en 10-punktsplan som en felles plattform: \" Det er n\u00e5 viktig at myndigheter, skoleeier og arbeidslivet sammen iverksetter tiltak for at ungdom som begynner p\u00e5 et yrkesfaglig utdanningsl\u00f8p, skal sikres muligheter til \u00e5 fullf\u00f8re et p\u00e5begynt l\u00f8p.\" \uf0a7 Staten og utdanningsmyndighetene har det juridiske ansvaret for at elever skal kunne sluttf\u00f8re et p\u00e5begynt utdanningsl\u00f8p. \uf0a7 LO og NHO st\u00f8tter seg til de anbefalinger som f\u00f8lger av Karlsenrapporten (NHO 2008: 18). \uf0a7 Vi forplikter oss til et m\u00e5lrettet arbeid for \u00e5 sikre at de som har p\u00e5begynt et yrkesfaglig utdanningsprogram skal f\u00e5 tilbud om l\u00e6replass i en godkjent l\u00e6rebedrift. \uf0a7 NHO og LO \u00f8nsker \u00e5 synliggj\u00f8re denne forpliktelsen gjennom \u00e5 foresl\u00e5 en nasjonal \"Aksjon l\u00e6rebedrift\" og inviterer Regjeringen til et samarbeid om dette. 25\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ff8488a5-11d6-4d9a-8912-7f58daac54ca"}
+{"url": "http://illvit.no/naturen/varet/hvorfor-skinner-solen-sa-intenst-etter-en-regnskur", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:10Z", "text": "# Hvorfor skinner Solen s\u00e5 intenst etter en regnskur?\n\nV\u00e6ret:N\u00e5r regnet har renset luften, brenner Solen virkelig intenst. Hvorfor?\n\n\n\n  - 24.07.2015\n### T\u00f8rr luft gir Solen fritt spillerom\n\nSommerregn kommer ofte i byger. Mellom bygene er himmelen klar, og solen skinner. V\u00e6rskiftet er en stor del av forklaringen p\u00e5 hvorfor vi f\u00f8ler at Solen brenner s\u00e5 intenst etter et regnv\u00e6r.\n\nEn regnbyge vil \"st\u00f8vsuge\" omgivelsene for fuktighet og redusere innholdet av vanndamp i luften mellom bygene. Vanndamp bidrar til \u00e5 suge opp og spre str\u00e5lingen fra Solen, og n\u00e5r luften blir t\u00f8rrere, n\u00e5r en st\u00f8rre del av str\u00e5lene ned og treffer huden.\n\n### Solen skinner etter kjemisk bombardement\n\n## ** Skyfritt p\u00e5 kommando\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d61ee09-d66e-462c-b38b-ef09379d5086"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/dagens-nettjuvel-sperr-poblene-ute/311863", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:10Z", "text": "# Dagens nettjuvel: Sperr p\u00f8blene ute\\!\n\nP\u00f8bler er p\u00f8bler, og selv om det kan diskuteres om de engang skal ha egen datamaskin, s\u00e5 kan du i hvert fall gj\u00f8re s\u00e5 mye du kan for \u00e5 holde dem ute av din egen.\n\n  - Lars Kvanum\n  - Bedriftsteknologi\n  - 5\\. juni 2000 - 11:16\n\nDet er som regel n\u00f8dvendig \u00e5 ha et gjerde rundt eiendommen. Ikke bare for \u00e5 vise hvor grensene g\u00e5r, men ogs\u00e5 for \u00e5 holde det som skal v\u00e6re inne p\u00e5 innsiden, og det som skal v\u00e6re ute p\u00e5 riktig side - p\u00e5 utsiden.  \n  \nP\u00e5 samme m\u00e5ten kan det v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 sette grenser p\u00e5 datamaskinen din, og ikke minst innholdet. \u00c5 sette opp et slikt \"gjerde\" kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 egen h\u00e5nd, s\u00e5 vi har funnet frem et program som hjelper deg.  \n  \n  \n  \n**Lenke til dagens nettjuvel:**  \n**Under f\u00f8lger de siste nettjuv\u00e9lene:**\n\n-----\n\nSe ogs\u00e5 listen over **tidligere nettjuv\u00e9ler fra h\u00f8sten og vinteren 1999 og tidligere nettjuveler vinter 2000**\n\nShareware og freeware:\n\nIkke all programvare har en prislapp med fire eller fem sifre. Noe av de beste og mest nyttige verkt\u00f8yene er enten gratis eller koster noen sm\u00e5 hundrelapper - hvis du er forn\u00f8yd. **digi.no** vil derfor daglig tipse deg om et nyttig shareware- eller freeware-program, men av og til vil vi snike inn fullstendig nyttel\u00f8s moro. F\u00f8lg med\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbd7b1af-27dd-4cf8-9949-aa02e3e5d525"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/8969-v%C3%A5t-t%C3%B8rrsuger/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:00Z", "text": "Hvis de ikke er noe s\u00e6rlig bra, hvilket er anbefalt som ikke koster for mye, men som gj\u00f8r en utrolig\n\nbra jobb for den prisen?\n\n### **Matti** \u00a0\u00a0  ** 6  \nSkrevet 3 Mai, 2011\n\n> Jeg kj\u00f8pte denne sammen med Foma VAC1150. Har ikke f\u00e5tt pr\u00f8vd det denda, men skal ta en runde p\u00e5 interi\u00f8ret til helgen s\u00e5 da finner jeg vel ut om dette duger eller ikke. \n\nDriver \u00e5 bestiller meg det jeg og  Hehe... Det var ikke s\u00e5 dyrt for den heller.\n\nH\u00e5per den er god, at den er lissom ikke noe WOOOOW... Men WoW for de pengene \n\n** 0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d2f372ca-95fe-4951-8140-a3eedaef4cfa"}
+{"url": "http://www.utenalt.com/2013/01/ett-ar-med-utenaltcom-og-litt-dessert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:11Z", "text": "    \n\n## onsdag 9. januar 2013\n\n### Ett \u00e5r med \"utenalt.com\" - og litt dessert\n\n**For ett \u00e5r, 9. januar, fikk jeg en melding p\u00e5 Facebook fra v\u00e5r datter Rebekka....**\n\n**  \n**\n\n**I meldingen var det en link - til en blogg. Jeg klikka p\u00e5 den og fant til min store forskrekkelse oppskriftene og bildene som jeg hadde lagd til hennes blogg da jeg var \"gjesteblogger\" og skrev om matallergi.\u00a0**\n\n**  \n**\n\n**Min f\u00f8rste tanke var at noen hadde \"stj\u00e5let\" oppskriftene og brukt de p\u00e5 sin egen blogg (hun har nemlig hatt noen lesere som omtrent har brukt alt hun har skrevet p\u00e5 sin egen blogg...), men ved n\u00e6rmere ettersyn skj\u00f8nte jeg at dette var MIN blogg\\!\u00a0**\n\n**  \n**\n\n**I all hemmelighet hadde hun ordnet design, mail-adresse og passord, betalt ett \u00e5rs domeneavgift, lagt over alle innleggene jeg hadde lagd til hennes blogg - s\u00e5 n\u00e5 var det alts\u00e5 bare \u00e5 sette i gang og skrive.\u00a0**\n\n\n\n**Saken er nemlig den at Rebekka da hadde mast p\u00e5 meg i tre-fire \u00e5r om \u00e5 lage blogg, helt siden s\u00f8nnen v\u00e5r Simon fikk allergidiagnosen. Hun syntes nemlig det var for galt at jeg ikke skulle dele min erfaring og mine oppskrifter med andre.\u00a0**\n\n\n\n**De fleste av oppskriftene er tilpasset Simons matallergier (uten melk, mel, soya, n\u00f8tter, skalldyr, fisk), men noen oppskrifter er ogs\u00e5 uten egg - og noen er helt \"vanlige\" - eller det er ulike varianter.\u00a0**\n\n  \n**Det har blitt 170 innlegg her dette \u00e5ret. Fra den \"spede\" begynnelse med noen f\u00e5 lesere pr. dag, har det \u00f8kt til at det var ca. 300 p\u00e5 det meste i h\u00f8st. I tillegg til kommentarer har jeg f\u00e5tt mange mailer fra lesere som har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l, delt sine erfaringer og hvor vi sammen har funnet ut av \"problemer\".\u00a0**\n\n  \n**Jeg vet at bekjente bruker oppskriftene n\u00e5r de har allergikere p\u00e5 bes\u00f8k - ogs\u00e5 s\u00f8nnen v\u00e5r og kona hans. Og ikke minst\u00a0vet jeg at Simon bruker bloggen som oppskriftsbok n\u00e5r han st\u00e5r i Krager\u00f8 og skal lage mat...\u00a0Det er ogs\u00e5 lesere innom som ikke har matallergi, men som har pr\u00f8vd mange av oppskriftene og er forn\u00f8yde.\u00a0**\n\n**  \n**\n**Situasjonen i dag er slik at det er bare mannen min og jeg igjen her i heimen. Ungene har flytta ut, ogs\u00e5 allergikeren. Men i allergiskuffen i fryeren er det alltid litt allergimat og\u00a0allergiskuffen i kj\u00f8kkenbenken er alltid inntakt.**  \n\n\n\n**Jeg driver jo fortsatt og tester ut oppskrifter, selv om det nok er litt mindre n\u00e5 som Simon har flytta ut. N\u00e5 er det imidlertid mannen min og jeg som sitter her og spiser middagsmat og kaker \"uten alt\"- og n\u00e5r Simon er heime, sender jeg gjerne noe mat med han - slik at jeg med god samvittighet kan lage nytt :-)**\n\n**  \n**\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_\\_**\n\n**N\u00e5 har jeg akkurat betalt ett \u00e5r til for domenet til bloggen, dvs. at da m\u00e5 jeg nok blogge enda litt mer. Jeg h\u00e5per at du fortsatt vil finne noe du kan bruke, enten det er matretter \"uten alt\" - eller \"med alt\".\u00a0**\n\n**I dag f\u00e5r du oppskrift p\u00e5 fruktsalat med r\u00e5krem (fruktsalat har jeg ogs\u00e5 lagt ut tidligere). Som nevnt, er vi bare oss to \"gamle\" heime, og vi t\u00e5ler melk, s\u00e5 i dag er kremen \"med alt\" (ville ikke \u00e5pne en helt pakke erlet for bare denne kremen), men den kan nok fint gj\u00f8res melkefri. Neste innlegg blir sjokoladekake \"uten alt\", ogs\u00e5 uten egg, s\u00e5 da kan du se fram til det n\u00e5r det blir helg.\u00a0**\n\n**Jeg \u00f8nsker deg fortsatt velkommen til bloggen min framover\\!**\n\n  \n**\"Rydd-etter-jul-dessert\":\u00a0Fruktsalat med r\u00e5krem**\n\n\n\nEtter jul-og nytt\u00e5rsfeiring var det en del frukt igjen i kj\u00f8leskapet, og hva passer da bedre enn \u00e5 lage fruktsalat\\!? Som tenkt, s\u00e5 gjort - og dermed hadde vi deilig dessert og kaffemat et par dager.\n\n\n\nN\u00e5r det gjelder fruktsalat, kan en jo ha i det meste, og her er utgaven min denne gangen:\u00a0\n\n**Fruktsalat**\n\n**1/2 boks hermetisk ananas med juice**\n\n**1/2 boks hermetisk aprikos (uten sukkerlake)**\n\n**1\u00a0r\u00f8dt eple med skall (gir fin farge)**\n\n**1 p\u00e6re**\n\n**2 clementiner**\n\n**r\u00f8de druer**\n\n**rosiner**\n\n**hakket sjokolade**\u00a0\n\n  \nDet finnes melkefri sjokolade, f. eks. COOP kokesjokolade, om du ikke kan ha melk. Om du t\u00e5ler og liker n\u00f8tter, kan du selvsagt ha det - i eller ved siden av fruktsalaten.\u00a0\n\n**------**\n\n**  \n**\n\nDet finnes ulike oppskrifter p\u00e5 r\u00e5krem, noen med bare eggeplommer, andre med hele egg, noen med mye fl\u00f8te og noen med lite fl\u00f8te... Denne oppskriften er kanskje en blanding... I og med at vi som er hjemme t\u00e5ler fl\u00f8te, brukte vi det, men jeg vil tro at du helt sikkert kan bruke erlet eller annen fl\u00f8teerstatning.\u00a0\n\n  \n**R\u00e5krem**\n\n**2 egg**\n\n**3 ss sukker**\n\n**1 ts vaniljesukker (jeg brukte en type med ekte vanilje)**\n\n**1,5 dl fl\u00f8te**\n\n\n\nPisk eggedosis av egg, sukker og vanilejsukker\n\n\n\nStivpisk fl\u00f8ten\n\n\n\nBland eggedosis og fl\u00f8ten\n\n**Fruktsalaten med r\u00e5krem**\n\n**Nam, nam\\!**\n\n Lagt inn av  Tove Johansen    kl. 07.30        \n\n#### 4 kommentarer:\n\n1.  \n    \n    Kristin9. januar 2013 kl. 14.17\n    \n    Hurra for 1 - \u00e5rsdagen. :)  \n      \n    Jeg er glad for at du fortsetter \u00e5 lage oppskrifter uten. Har brukt mange av oppskriftene dine flere ganger og f\u00f8lger med hver gang det kommer ett nytt innlegg - spent p\u00e5 om jeg kan bruke det til min \"allergi\"-s\u00f8nn. Sjokoladekaken uten egg gleder jeg meg til \u00e5 lese om og teste ut.  \n      \n    Ha en fortsatt fin uke og godt nytt\u00e5r forresten. ;)\n    \n    1.  \n        \n        Tove Johansen9. januar 2013 kl. 19.23\n        \n        Takk for flott tilbakemelding - og et godt \u00e5r \u00f8nskes deg/dere ogs\u00e5 :-)\n        \n2.  \n    \n    Hege9. januar 2013 kl. 21.51\n    \n    Er s\u00e5 glad for bloggen din. Har pr\u00f8vd ut mange av rettene med stort hell. Datteren min p\u00e5 18 ble plutselig d\u00e5rlig av vanlig mat i fjor, og da oppdaget jeg bloggen din.  \n    Tusen takk for mange gode oppskrifter.  \n    Hege :-)\n    \n    1.  \n        \n        Tove Johansen10. januar 2013 kl. 07.59\n        \n        Hei Hege.  \n          \n        Det er t\u00f8ft n\u00e5r ungdommen blir syke - etter \u00e5 ha spist \"vanlig\" mat (og smaker) s\u00e5 lenge. Da har de noe \u00e5 sammenligne med...  \n          \n        S\u00f8nnen v\u00e5r fikk jo diagnosen hyperallergiker da han var 17, og det har v\u00e6rt mye pr\u00f8ving og feiling p\u00e5 kj\u00f8kkenet disse \u00e5rene, men heldigvis mindre feiling i det siste :-) N\u00e5 har han giftet seg og flyttet ut, men fortsatt lager vi f. eks. bare vafler og krumkaker \"uten alt\"  \n          \n        H\u00e5per at du fortsatt finner oppskrifter og tips som du kan bruke. Som regel kan en jo bruke \"vanlige\" oppskrifter, men det hender ogs\u00e5 at de m\u00e5 tilpasses og endres litt - s\u00e6rlig n\u00e5r b\u00e5de mel og melk m\u00e5 ut.  \n          \n        Lykke til videre\\!\n        \n        Slett\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7050f4b5-72b4-427a-8732-d47f9623da4c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Karadzic-uteble-186944b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:20Z", "text": "  - \n    \n    **FOTO: VALERIE KUYPERS**\n\n# Karadzic uteble\n\nFolkemordtiltalte Radovan Karadzic m\u00f8tte ikke i retten da saken ble innledet i Haag mandag.\n\n26.okt.2009 09:24\n\nDommerne hevet etter kort tid retten for \u00e5 fortsette forhandlingene tirsdag ettermiddag.\n\nKaradzic (64) varslet forrige uke at han ville boikotte rettsforhandlingene i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY). Han f\u00f8ler han ikke har f\u00e5tt god nok tid til \u00e5 forberede saken sin, som han vil f\u00f8re selv.\n\nDommerne i Haag har avvist Karadzics innvendinger mot \u00e5 begynne saken, og retten ble satt uten at den tiltalte var til stede mandag. Etter hoveddommerens og aktoratets innledning ble Karadzic igjen oppfordret til \u00e5 m\u00f8te.\n\nRetten ble hevet til tirsdag.\n\n\u2014 I lys av tiltaltes frav\u00e6r og frav\u00e6r av forsvarere som representerer ham, blir retten hevet i dag, sa hoveddommer O-Gon Kwon f\u00f8r det hadde g\u00e5tt et kvarter mandag.\n\nDersom Karadzic ikke m\u00f8ter tirsdag, vil retten vurdere om den skal oppnevne en forsvarer.\n\n\u2014 Vi ber Karadzic om \u00e5 m\u00f8te slik at saken ikke blir ytterligere forhindret, fremholdt dommeren.\n\n\n\n**Folkemord** Den tidligere bosnisk-serbiske lederen er tiltalt p\u00e5 elleve punkter for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia p\u00e5 1990-tallet.\n\nHan ble p\u00e5grepet i Beograd i juli i fjor etter 13 \u00e5r p\u00e5 r\u00f8mmen. Han har avvist alle anklager.\n\nTirsdag skal at de to aktorene Alan Tieger og Hildegard Uertz-Retzlaff etter planen holde sine innledningsforedrag, noe som er ventet \u00e5 ta to dager i retten.\n\nHer tilbrakte Karadzic kveldene\n\n*Saken oppdateres.*\n\n# Fakta: Fakta om Radovan Karadzic\n\n  - Radovan Karadzic, f\u00f8dt 19. juni 1945, var en av grunnleggerne og leder av Det serbiske demokratiske partiet (SDS) fram til juli 1996, alts\u00e5 f\u00f8r, under og etter krigen i Bosnia-Hercegovina.\\* Han var ogs\u00e5 leder av den selvoppnevnte bosnisk-serbiske delstaten Republika Srpskas nasjonale sikkerhetsr\u00e5d fra 27. mars 1992 og president i Republika Srpska fra mai 1992. Fra desember 1992 var han ogs\u00e5 formelt \u00f8verstkommanderende for den bosnisk-serbiske h\u00e6ren.\\* Karadzic er tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag.\\* Karadzic ble f\u00f8rste gang tiltalt for krigsforbrytelser av aktoratet ved ICTY 25. juli 1995. Han ble likevel ikke arrestert av NATO-styrker i Bosnia som overtok kontrollen i landet 1. januar 1996 som en del av Dayton-avtalen.\\* Sommeren 1996 gikk han i dekning og tilbrakte deretter st\u00f8rsteparten av tiden under falsk identitet i Serbias hovedstad Beograd. Han ble p\u00e5grepet i juli 2008 og senere utlevert til ICTY i Haag.\\* Rettssaken skal etter planen begynne 26. oktober. Domstolens m\u00e5lsetting er at saken skal kunne avsluttes tidlig i 2012.(Kilde: NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d967910b-fbbf-425a-8af3-6f81d3327b7b"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_skjonnlitteratur/romanserier/umulig-kj%C3%A6rlighet-salmund-kyvik-9788251690621", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:29Z", "text": "| Innbinding:   | Heftet                |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2015                  |\n| Antall sider: | 267                   |\n| Forlag:       | Vigmostad & Bj\u00f8rke AS |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                |\n| Serie:        | M\u00f8rketid              |\n| Serienummer:  | 15                    |\n| ISBN/EAN:     | 9788251690621         |\n##### Omtale: Umulig kj\u00e6rlighet\n\n Det er sommeren 1943. Kj\u00e6rligheten har ekstremt vanskelige k\u00e5r, samtidig som det er kj\u00e6rligheten som gj\u00f8r det mulig \u00e5 holde ut. Hilde overlever i Ravensbr\u00fcck fordi hun vil m\u00f8te Tor igjen, og Tor tar p\u00e5 seg livsfarlige oppdrag for Hildes skyld. Kristian og Else har alle odds imot seg, men har bestemt seg for hverandre. Og Ellen vet at hun gjorde rett da hun giftet seg med Hans, selv om hun stadig blir hetset for valget hun har tatt.  \n  \nEllen holdt armene foran seg for \u00e5 beskytte magen. Ingen tok hensyn til tilstanden hennes.  \n\\- V\u00e6r s\u00e5 snill, ikke dytt s\u00e5nn\\!  \n\\- Forbannede tyskert\u00f8s\\!  \nPanikken steg i henne - hun m\u00e5tte ut herfra, N\u00c5\\! Men folk sperret veien for henne p\u00e5 alle kanter.  \n\\- Hjelp meg\\!\\!\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ae58617-573f-4825-9f35-5dcf21c67399"}
+{"url": "http://dalane-tidende.no/sokndal/kultur/kulturpris-til-ildsjel/19.11374", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:21Z", "text": "## Kulturpris til ildsjel\n\n\n\nOVERRASKET: Solveig Nyheim fikk Sogndalstrand kulturhotells kulturpris under \u00e5pningen av Ladestedets dag p\u00e5 Sogndalstrand. Det var Jan Oddvar Omdal som overrakte prisen som er p\u00e5 10.000 kroner. FOTO: Gro Eia \u00d8stby\n\nSolveig Nyheim fikk \u00e5rets kulturpris under Ladestedets kulturdag p\u00e5 Sogndalstrand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5396f28e-bbd7-4f43-8f18-2c96f0c5600b"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/uenighet-om-kontrakt/19.958", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:09Z", "text": "\n\nHundeg\u00e5rden til Svalbard Huskies ved Gruve 6 i utl\u00f8pet til Todalen er tom. Hundene er for tiden plassert hos Svalbard Villmarkssenter. FOTO: Line Nagell Ylvis\u00e5ker\n\n## Uenighet om kontrakt\n\nSvalbard Villmarkssenter kj\u00f8per ikke Svalbard Huskies likevel. \u00c5rsaken er uenighet om Store Norskes festekontrakt.\n\nLine Nagell Ylvis\u00e5ker\n\nPublisert:  \n04.06.2010 kl 11:00\n\nOppdatert:  \n04.06.2010 kl 11:00\n\n\u00a0\u2013 Saken er at Store Norske knebler oss. Vi m\u00e5 ha en mulighet for uttale oss. Som sertifisert \u00f8koturismebedrift, er vi pliktige \u00e5 uttale oss i saker som gjelder naturen, sier Karl V\u00e5tvik.\n\nHan eier Svalbard Villmarks\u00adsenter sammen med kona Berit.\n\nI forbindelse med at de vil kj\u00f8pe Svalbard Huskies, m\u00e5 de inng\u00e5 en festekontrakt med grunneier Store Norske. I den p\u00e5legger selskapet villmarkssenteret \u00e5 akseptere st\u00f8y, ulemper og sjenanse som f\u00f8lge av selskapets drift i omr\u00e5det. Videre st\u00e5r det i kontrakten at villmarkssenteret ikke kan komme med innsigelser overfor Store Norske og at de har en \u00ablojalitetsplikt overfor Store Norske i forhold til offentlige myndigheter og media\u00bb.\n\n\u2013 Man investerer ikke i noe man ikke kan uttale seg om, sier Karl V\u00e5tvik.\n\n**Ikke munnkurv**\n\nViseadministrerende direkt\u00f8r i Store Norske, Dag Ivar Brekke, avviser at Store Norske gir Svalbard Villmarkssenter munnkurv.\n\n\u2013 Vi nekter ikke folk \u00e5 uttale seg. Bakgrunnen for kontrakten er tidligere erfaringer, sier Brekke.\n\n\u2013 Betyr kontraktsteksten at festeren ikke kan g\u00e5 ut offentlig og v\u00e6re uenig med Store Norske?\n\n\u2013 Nei. Det vi sier er at vi har en avtale. Den bygger p\u00e5 tillit og lojalitet begge veier. Folk kan si det de vil, men vi forventer at de skal ta kontakt med oss f\u00f8rst, svarer Brekke.\n\n\u2013 Burde ordlyden i kontrakten v\u00e6rt annerledes?\n\n\u2013 Dette er f\u00f8rste gang noen har tolket kontrakten slik. Men vi tar selvsagt l\u00e6rdom av dette, og skal se om vi skal beholde ordlyden eller ikke, sier Brekke.\n\n**M\u00e5 akseptere gruve**\n\nVisedirekt\u00f8ren forklarer klausulen om n\u00e5v\u00e6rende og fremtidig st\u00f8y og trafikk med at det er en aktiv gruve i dalen, nemlig Gruve 7.\n\n\u2013 Gruva f\u00f8rer med seg st\u00f8y og trafikk. Vi \u00f8nsker at de som fester grunn i omr\u00e5det er klar over det, slik at vi kan unng\u00e5 fremtidige klager p\u00e5 virksomheten, sier Brekke.\n\n\u2013 Men i kontrakten st\u00e5r det ogs\u00e5 fremtidig aktivitet?\n\n\u2013 Vi \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re leietakere klar over risikoen og at dette er forhold de ikke kan klage p\u00e5. Kontrakten skal sikre at folk skj\u00f8nner at det kan komme slik virksomhet, svarer Brekke.\n\nLeietakerne m\u00e5, if\u00f8lge ham, ikke godta alle former for st\u00f8y.\n\n\u2013 Festerne skal ikke akseptere hva som helst, men det som er tillatt etter norsk lov.\n\nBrekke forteller at flere allerede har undertegnet kontrakter som har samme ordlyd som den villmarkssenteret har f\u00e5tt.\n\n\n\n## Staten kj\u00f8per Austre Adventfjord\n\nEierne av Austre Adventfjord p\u00e5 Svalbard er kommet frem til enighet med staten om salg av eiendommen. Salgsprisen er p\u00e5 300 millioner kroner.\n\n## Hektisk natt for politiet\n\nPolitiet har v\u00e6rt ute p\u00e5 flere oppdrag det siste d\u00f8gnet.\n\n## Stengt vei igjen\n\nDet har g\u00e5tt et nytt flomskred p\u00e5 Vei 300 mellom Huset og Museumsveien. Veien blir stengt til over helgen.\n## Ber alle sjekke str\u00f8mtilf\u00f8rselen\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a1944b02-181a-4c7e-bfac-b805a42fe818"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/22667-hva-gj%C3%B8r-dine-dekksider-brune/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:58Z", "text": "  \n\nHva gj\u00f8r dine dekksider brune?\n\nStartet av Marius Engel, 7 Desember, 2014  \n\n  -   \nSkrevet 7 Desember, 2014\n\nJeg har 2 biler, 4 sett med dekk, dette er 3 eller 4 forskjellige dekkmerker.\n\nSommerdekkene til Leafen min blir ganske brune, ganske raskt. Disse har vert jevnlig behandlet med swisswax pneu.\n\nVinterdekkene mine holdt seg gr\u00e5, inntil nylig. Jeg bestemste med for \u00e5 gj\u00f8re de sorte med swisswax pneu. \u00c8n vask etterp\u00e5 er de gj\u00f8rmebrune...\n\nS\u00e5 vidt jeg kan erindre ble ikke sommerdekkene like brune f\u00f8r jeg begynte med pneu der heller.\n\nP\u00e5 skodaen min har jeg kun brukt gtechniq T1 p\u00e5 dekksider. De blir aldri s\u00e5 brune som de dekkene jeg har brukt swissvax pneu p\u00e5, de blir bare gr\u00e5 n\u00e5r T1 er slitt vekk. (Kanskje en anelse brun, men ikke n\u00e6rheten av swissvax pneu dekkene).\n\nM\u00e5ten jeg vasker dekksider p\u00e5 er med en kraftig kost, surfex 1:5 og vanlig b\u00f8ttes\u00e5pe til slutt. De f\u00e5r litt prickbort ogs\u00e5 om vinteren, n\u00e5r resten av bilen f\u00e5r det. Etterp\u00e5 blir dekk t\u00f8rket, p\u00e5f\u00f8rt dekkfornyer. N\u00e5r denne har lagt lenge nok blir den t\u00f8rket vekk igjen.\n\nJeg mistenker at pneu gj\u00f8r dekksidene mine brune n\u00e5r produktet et \"oppbrukt\" (dvs. en vask/ 1-2 uker). Eller kanskje det er surfex/prickbort/b\u00f8ttes\u00e5pe eller andre tilfeldigheter som gj\u00f8r at to forskjellige dekkfabrikat blir brune, og det er de jwg har behandlet med pneu..? Noen id\u00e8? Synes det g\u00e5r mye dekkfornyer n\u00e5r det m\u00e5 brukes hver gang..\n\n  - **Bosted:** \u00c5ndalsnes i M\u00f8re og Romsdal\n\nSkrevet 7 Desember, 2014 (endret)\n\nDekkfornyer skal jo brukes hver gang  Pneu og mange andre holder ikke lenge. Jeg har bare en mistanke om at prickbort kan v\u00e6re ekstrem mot dekksider.Mine sommerdekk er ikke blitt brune f\u00f8r i h\u00f8st/vinter(bare sm\u00e5 felt).Jeg bruker ikke prickbort p\u00e5 felger p\u00e5 sommeren om det ikke m\u00e5 brukes pga asfaltprikker. Kanskje salt ogs\u00e5 kan gj\u00f8re dekk brune?\n\n **Endret 7 Desember, 2014 av hmsilset** \n\nSkrevet 7 Desember, 2014\n\n> Jeg har 2 biler, 4 sett med dekk, dette er 3 eller 4 forskjellige dekkmerker.\n> \n> Sommerdekkene til Leafen min blir ganske brune, ganske raskt. Disse har vert jevnlig behandlet med swisswax pneu.\n> \n> Vinterdekkene mine holdt seg gr\u00e5, inntil nylig. Jeg bestemste med for \u00e5 gj\u00f8re de sorte med swisswax pneu. \u00c8n vask etterp\u00e5 er de gj\u00f8rmebrune...\n> \n> S\u00e5 vidt jeg kan erindre ble ikke sommerdekkene like brune f\u00f8r jeg begynte med pneu der heller.\n> \n> P\u00e5 skodaen min har jeg kun brukt gtechniq T1 p\u00e5 dekksider. De blir aldri s\u00e5 brune som de dekkene jeg har brukt swissvax pneu p\u00e5, de blir bare gr\u00e5 n\u00e5r T1 er slitt vekk. (Kanskje en anelse brun, men ikke n\u00e6rheten av swissvax pneu dekkene).\n> \n> M\u00e5ten jeg vasker dekksider p\u00e5 er med en kraftig kost, surfex 1:5 og vanlig b\u00f8ttes\u00e5pe til slutt. De f\u00e5r litt prickbort ogs\u00e5 om vinteren, n\u00e5r resten av bilen f\u00e5r det. Etterp\u00e5 blir dekk t\u00f8rket, p\u00e5f\u00f8rt dekkfornyer. N\u00e5r denne har lagt lenge nok blir den t\u00f8rket vekk igjen.\n> \n> Jeg mistenker at pneu gj\u00f8r dekksidene mine brune n\u00e5r produktet et \"oppbrukt\" (dvs. en vask/ 1-2 uker). Eller kanskje det er surfex/prickbort/b\u00f8ttes\u00e5pe eller andre tilfeldigheter som gj\u00f8r at to forskjellige dekkfabrikat blir brune, og det er de jwg har behandlet med pneu..? Noen id\u00e8? Synes det g\u00e5r mye dekkfornyer n\u00e5r det m\u00e5 brukes hver gang..\n\nWhy Are My Tires Brown? N\u00e5r jeg grov rengj\u00f8r brukte felger s\u00e5 bruker jeg Espuma Revolution wheel cleaner ren, sprayer p\u00e5 b\u00e5de dekk og felg blir like imponert hver gang. Ellers er Meguiars Apc er fin til brune dekk sider.\n\nSkrevet 7 Desember, 2014\n\n> M\u00f8kk pleier \u00e5 gj\u00f8re dekksidene mine brune\n\nSom sagt, jeg har to biler og 4 sett med dekk.\n\nNoen blir fort brun, andre blir ikke brun fort, alltid. Sommer som vinter.\n\n> Why Are My Tires Brown? N\u00e5r jeg grov rengj\u00f8r brukte felger s\u00e5 bruker jeg Espuma Revolution wheel cleaner ren, sprayer p\u00e5 b\u00e5de dekk og felg blir like imponert hver gang. Ellers er Meguiars Apc er fin til brune dekk sider.\n> \n> https://www.youtube.com/watch?v=BYyY1UQUEcA\n\nBedre enn surfex 1:5, hvis du har fors\u00f8kt det?\n\n> Dekkfornyer skal jo brukes hver gang  Pneu og mange andre holder ikke lenge. Jeg har bare en mistanke om at prickbort kan v\u00e6re ekstrem mot dekksider.Mine sommerdekk er ikke blitt brune f\u00f8r i h\u00f8st/vinter(bare sm\u00e5 felt).Jeg bruker ikke prickbort p\u00e5 felger p\u00e5 sommeren om det ikke m\u00e5 brukes pga asfaltprikker. Kanskje salt ogs\u00e5 kan gj\u00f8re dekk brune?\n\nHmm...\n\nKan jo hende det har en sammenheng?\n\nLeste at en annen p\u00e5 forumet kom med en l\u00f8s teori at det virket som kanskje pricbort gjorde at hans dekk ble brune. N\u00e5 er det andre gang jeg har h\u00f8rt det.\n\nSkrevet 7 Desember, 2014\n\nPrickbort gj\u00f8r dekksidene brune.\n\nDet er andre ting som ogs\u00e5 kan gj\u00f8re de brune, men prickbort er den st\u00f8rste synderen jeg vet om. Surfex er mye bedre til dekkvask om man frykter brune dekksider.\n\nSkrevet 7 Desember, 2014 (endret)\n\n> Som sagt, jeg har to biler og 4 sett med dekk.\n> \n> Noen blir fort brun, andre blir ikke brun fort, alltid. Sommer som vinter.\n> \n> Bedre enn surfex 1:5, hvis du har fors\u00f8kt det?\n\nSurfex funker sikkert bra det, ser jeg flere blander den 1:1 til bruk p\u00e5 dekk sider. \n\n **Endret 7 Desember, 2014 av Rotiform** \n\nSkrevet 7 Desember, 2014 (endret)\n\n> Prickbort gj\u00f8r dekksidene brune.\n> \n> Det er andre ting som ogs\u00e5 kan gj\u00f8re de brune, men prickbort er den st\u00f8rste synderen jeg vet om. Surfex er mye bedre til dekkvask om man frykter brune dekksider.\n\nDa skal jeg pr\u00f8ve \u00e5 holde prickbort unna dekksidene s\u00e5 godt det lar seg gj\u00f8re.\n\nN\u00e5 kommer det gjerne litt asfalt og annet gugg p\u00e5 felgene p\u00e5 vinteren, s\u00e5 det blir nok ikke til \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 f\u00e5 noe p\u00e5 dekkene av og til.\n\nEller s\u00e5 har jeg pr\u00f8vd \u00e5 lese litt om oljebasert dekkfornyer (swissvax pneu) vs. vannbasert dekkfornyer (gtechniq T1). Og uten \u00e5 ha funnet ett klart svar, s\u00e5 tyder det p\u00e5 at vannbasert er mye snillere mot dekkene, og kanskje forebygger brune dekk bedre enn oljebasert.\n\n **Endret 7 Desember, 2014 av Marius Engel** \n\n\nSkrevet 7 Desember, 2014\n\n> Som sagt, jeg har to biler og 4 sett med dekk.\n> \n> Noen blir fort brun, andre blir ikke brun fort, alltid. Sommer som vinter.\n> \n> Bedre enn surfex 1:5, hvis du har fors\u00f8kt det?\n> \n> Hmm...\n> \n> Kan jo hende det har en sammenheng?\n> \n> Leste at en annen p\u00e5 forumet kom med en l\u00f8s teori at det virket som kanskje pricbort gjorde at hans dekk ble brune. N\u00e5 er det andre gang jeg har h\u00f8rt det.\n\nDet var innslag av ironi. Til opplysning s\u00e5 blir sommerdekka sjelden brune mens vinterdekka blir fort brune. Begge er falken. Tester n\u00e5 gyeon q2 tire p\u00e5 vinterdekka. Jeg er litt uenig med deg Magne da jeg har brukt prickbort ved hver vask i sommer. Ogs\u00e5 i hjulbuer og p\u00e5 felger\\! Jeg heller mer mot hvilken dekkfornyer og gummiblanding som skaper tr\u00f8bbel. Har dog ikke hatt tr\u00f8bbel med sw pneu.\n\nSkrevet 7 Desember, 2014 (endret)\n\n> Det var innslag av ironi. Til opplysning s\u00e5 blir sommerdekka sjelden brune mens vinterdekka blir fort brune. Begge er falken. Tester n\u00e5 gyeon q2 tire p\u00e5 vinterdekka. Jeg er litt uenig med deg Magne da jeg har brukt prickbort ved hver vask i sommer. Ogs\u00e5 i hjulbuer og p\u00e5 felger\\! Jeg heller mer mot hvilken dekkfornyer og gummiblanding som skaper tr\u00f8bbel. Har dog ikke hatt tr\u00f8bbel med sw pneu.\n\nDet er sikkert avhengig av gummiblanding ogs\u00e5.\n\nJeg vasker flere hundre biler i \u00e5ret, noen bruker dekkfornyer, de fleste ingen verdens ting, og den desidert st\u00f8rste fellesnevneren p\u00e5 brune dekk har v\u00e6rt om dekkene har v\u00e6rt vasket med prickbort eller ikke for min del.\n\nDet spiller liten rolle om dekkene har v\u00e6rt satt inn med gummifornyer noen gang.\n\nSurfex fjerner det brune belegget effektivt sammen med en b\u00f8rste.\n\nPresisering:\n\nDet er mulig enkelte dekkfornyere lettere blir brune enn andre, men min erfaring er at det spiller liten rolle hvorvidt dekkene har hatt dekkfornyer eller ikke.\n\n **Endret 7 Desember, 2014 av Magne/Otta Detailing** \n\n** 0\n  - **Bosted:** Lier\n\nSkrevet 7 Desember, 2014\n\n> Det er sikkert avhengig av gummiblanding ogs\u00e5.\n> \n> Jeg vasker flere hundre biler i \u00e5ret, noen bruker dekkfornyer, de fleste ingen verdens ting, og den desidert st\u00f8rste fellesnevneren p\u00e5 brune dekk har v\u00e6rt om dekkene har v\u00e6rt vasket med prickbort eller ikke for min del.\n> \n> Det spiller liten rolle om dekkene har v\u00e6rt satt inn med gummifornyer noen gang.\n> \n> Surfex fjerner det brune belegget effektivt sammen med en b\u00f8rste.\n> \n> Edit:\n> \n> Presisering:\n> \n> Det er mulig enkelte dekkfornyere lettere blir brune enn andre, men min erfaring er at det spiller liten rolle hvorvidt dekkene har hatt dekkfornyer eller ikke.\n\nHadde v\u00e6rt g\u00f8y \u00e5 sett hvilken produsent/dekktype som er gjengangere\n\n### **Marius Engel** \u00a0\u00a0  ** 120  \n\n  -   \nSkrevet 7 Desember, 2014\n\n> Det var innslag av ironi. Til opplysning s\u00e5 blir sommerdekka sjelden brune mens vinterdekka blir fort brune. Begge er falken. Tester n\u00e5 gyeon q2 tire p\u00e5 vinterdekka. Jeg er litt uenig med deg Magne da jeg har brukt prickbort ved hver vask i sommer. Ogs\u00e5 i hjulbuer og p\u00e5 felger\\! Jeg heller mer mot hvilken dekkfornyer og gummiblanding som skaper tr\u00f8bbel. Har dog ikke hatt tr\u00f8bbel med sw pneu.\n\nhvordan er gyeon tire hittil?\n\nSkrevet 7 Desember, 2014\n\nAnbefaler Max Protect Tire Dressing. Den skal visstnok ogs\u00e5 vare omtrent like lenge som Black Pearl, uten at jeg har f\u00e5tt testet ut dette enda. Skal legge det p\u00e5 min egen bil s\u00e5 fort som mulig, s\u00e5 jeg kan sjekke holdbarheten. Lett i bruk, og MEGET dr\u00f8y\\!\\! \n\nSkrevet 7 Desember, 2014\n\n> Anbefaler Max Protect Tire Dressing. Den skal visstnok ogs\u00e5 vare omtrent like lenge som Black Pearl, uten at jeg har f\u00e5tt testet ut dette enda. Skal legge det p\u00e5 min egen bil s\u00e5 fort som mulig, s\u00e5 jeg kan sjekke holdbarheten. Lett i bruk, og MEGET dr\u00f8y\\!\\! \n\nMales p\u00e5?\nSkrevet 7 Desember, 2014\n\n> Anbefaler Max Protect Tire Dressing. Den skal visstnok ogs\u00e5 vare omtrent like lenge som Black Pearl, uten at jeg har f\u00e5tt testet ut dette enda. Skal legge det p\u00e5 min egen bil s\u00e5 fort som mulig, s\u00e5 jeg kan sjekke holdbarheten. Lett i bruk, og MEGET dr\u00f8y\\!\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7db9603-4698-4f9d-a564-1cc993036e93"}
+{"url": "https://www.rikstv.no/blogg/2015/seriepremiere-pa-fox-dig/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:31Z", "text": "# Snarveier\n\n# Ny serie p\u00e5 FOX: DIG\n\n\u2013 premiere 13. april klokken 21.55\n\nLikte du\u00a0**Homeland**\u00a0eller\u00a0**Heroes**\u00a0b\u00f8r du f\u00e5 med deg den nye serien som har premiere p\u00e5 FOX 13. april \u2013 nemlig serien DIG.\u00a0\n\n05\\. april 2015  Tone Mesna \n\nDIG f\u00f8lger den amerikanske FBI-agenten Peter Connely, som for tiden er utplassert i Jerusalem, der han etterforsker drapet p\u00e5 en ung, kvinnelig arkeolog.\n\nMens han graver i bevisene for drapet, oppdager han en 2 000 \u00e5r gammel konspirasjon som truer med \u00e5 endre verdenshistorien \u2013 og i det Peter forst\u00e5r at det handler om en profeti som er snar ved \u00e5 realiseres, m\u00e5 han kjempe mot klokka.\u00a0\n\nSeriens f\u00f8rste episode starter ogs\u00e5 i v\u00e5r egen bakg\u00e5rd, i \u00abOppland, Norway\u00bb, der en minivan full av ortodokse j\u00f8der svinger inn p\u00e5 g\u00e5rdsplassen til en \u00f8de, sn\u00f8dekt g\u00e5r der et dyr er i ferd med \u00e5 f\u00f8de inne p\u00e5 l\u00e5ven. Men hva har dette med et drap i Jerusalem \u00e5 gj\u00f8re, flere tusen kilometer unna?\n\nIkke RiksTV-kunde? Akkurat n\u00e5: p\u00e5sketilbud p\u00e5 RiksPakken\\!\u00a0\n\nDIG kan skilte med skuespillere som Golden Globe-nominerte Jason Isaacs, Emmy Award-vinner Anne Heche og Six Feet Under-skuespilleren Lauren Ambrose\u00a0\u2013 og virker i s\u00e5 m\u00e5te lovende for oss seriefans.\n\n**DIG har premiere p\u00e5 FOX mandag 13. april klokken 21.55 \u2013 og vil sendes til samme tid ti mandager framover.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4f153025-6fb2-431f-9d5f-c9d8d9cc8de8"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Fedje-innbyggere-vil-blokkere-fjorden-396399b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:38Z", "text": "# Fedje-innbyggere vil blokkere fjorden\n\nInnbyggerne i Fedje har f\u00e5tt nok. De vil blokkere fjorden som en markering mot regjeringens behandling av ub\u00e5tvraket.\n\nOppdatert: 11.jun.2010 09:17\n\nPublisert: 11.jun.2010 09:17\n\nNtb\n\n  \nUb\u00e5tvraket som ligger utenfor Fedje har v\u00e6rt diskutert i flere omganger av politikerne, men n\u00e5 vil innbyggerne i Fedje g\u00e5 til aksjon. De vil sperre Fedjeosen med sm\u00e5b\u00e5ter, og dermed blokkere b\u00e5ttrafikken, melder NRK.\n\n\u2014 Folk er fortvilte, de er lei og de tror ikke p\u00e5 myndighetene, sier ordf\u00f8rer Kristin Handeland.\n\nOpposisjonen p\u00e5 Stortinget har jobbet for \u00e5 f\u00e5 den tyske ub\u00e5ten hevet. Den har rundt 67 tonn kvikks\u00f8lv om bord. Regjeringen vil ha nye utredninger for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 den sikre siden.\n\n\u2014 Folk m\u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 markere sitt syn, og det har jeg full forst\u00e5else for at de gj\u00f8r. Det har v\u00e6rt en \u00e5relang kamp og n\u00e5 er vi nesten tilbake p\u00e5 startstreken. Det er klart at med alle de utredningene de legger opp til n\u00e5, s\u00e5 g\u00e5r \u00e5rene fort, sier ordf\u00f8rer Handeland.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d11b377-c087-427c-abfd-e81dcbcc7463"}
+{"url": "http://kvarteret.no/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:47Z", "text": "    **Til h\u00f8sten er det tid for et neglebitende presidentvalg?i USA. Ikke nok med det, men det er ogs\u00e5 227 \u00e5r siden USAs grunnlov tr\u00e5dde i kraft i 1789. Dermed inviterer Studentersamfunnet i Bergen og NRK til 227 minutter?med Frank Aarebrot p\u00e5 ?Det Akademiske Kvarter.**\n    \n    **When:** 28.10 from 19:45 to 23:45  \n  - \u00c5rabrot // Tivoli  Konsert - Tivoli 21:00 \n    **P\u00e5 et tidspunkt m\u00e5 menneskene til slutt for-?late jorden for \u00e5 best\u00e5. Solsystemets uunng\u00e5elige varmed\u00f8d kommer for oss alle. Hva skal til for \u00e5 overleve i verdensrommets grimme vektl\u00f8shet? Zero G, lissom\\!**\n    \nDet Akademiske Kvarter ble \u00e5pnet av Kronprins Haakon i 1995 og er studentenes kulturhus i Bergen. Huset er drevet av studenter og er \u00e5pent for alle. En rekke organisasjoner l\u00e5ner lokaler og teknisk utstyr p\u00e5 Kvarteret gratis til sine arrangementer. Kvarteret har \u00e5rlig over 1 500 arrangementer, og omsetning p\u00e5 rundt 14 millioner. Med opptil 250 000 bes\u00f8kende hvert \u00e5r er det et yrende liv nesten hele d\u00f8gnet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d23cc31-458e-4678-a223-89d09327349a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/Haga-vil-betale-mer-skatt-330647b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:40Z", "text": "# Haga vil betale mer skatt\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:47\n\nPublisert: 19.okt.2007 18:55\n\n  \n  - \n    \n     \u00c5slaug Haga mener hun b\u00f8r betale mer i skatt.  FOTO: Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX \n\n\u2013 Hvis vi skal l\u00f8fte dem som ligger lavest og f\u00e5 til en bedre fordeling i samfunnet, m\u00e5 noen betale mer i skatt. Blant dem er jeg, sier partileder \u00c5slaug Haga.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nP\u00e5 partiets landsstyrem\u00f8te fredag tok hun opp sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8kt skatteniv\u00e5 etter 2009. Fram til det \u00e5ret ligger niv\u00e5et fast ut fra Soria Moria-erkl\u00e6ringen.\n\n\u2013 Hadde jeg spurt om dere ville \u00f8ke skattene, tror jeg kanskje svaret ville v\u00e6re ja. Men jeg er ikke s\u00e5 sikker p\u00e5 om vi skal \u00f8ke skatteniv\u00e5et totalt, sa Haga til landsstyret som var samlet i Bergen.\n\n## Bedre fordeling\n\n\u2013 Men jeg er sikker p\u00e5 at vi m\u00e5 f\u00e5 en helt annen fordelingsprofil. Da holder det ikke \u00e5 ta fra de s\u00e5kalt rikeste i landet. Da m\u00e5 vi som tjener godt og defineres som middelklassen, ogs\u00e5 bidra, sa Haga og h\u00f8stet klappsalver fra landsstyret.\n\nHaga framholdt at Senterpartiet er et parti som \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re noe med utjevning og fordeling. Hun lovet at det vil bli en grundig dr\u00f8fting i partiet om skattepolitikken f\u00f8r neste valg.\n\n## Ren energi\n\n\u00c5slaug Haga og nestleder i partiet, Lars Peder Brekk innledet til diskusjon om hovedlinjene for partiet fram mot stortingsvalget i 2009.\n\nHaga sa at satsing p\u00e5 ren og fornybar energi b\u00f8r v\u00e6re partiets viktigste sak framover.\n\n\u2013 Norge b\u00f8r bli en eksport\u00f8r av ren og fornybar energi, sa hun.\n\nI egenskap av olje\u2014 og energiminister kunne hun fortelle at hennes departement vil legge fram en bioenergistrategi senest 1. februar neste \u00e5r. M\u00e5let er \u00e5 \u00f8ke produksjonen av bioenergi med minst 14 milliarder kilowattimer (TWh) opplyste hun. Hun var ogs\u00e5 opptatt av satsing p\u00e5 andre former for fornybar energi, som sm\u00e5kraftverk, vindkraft og ikke minst flytende havvindm\u00f8ller s\u00e5 langt til havs av ingen ser dem fra land.\n\n## Har teknologien\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra NTB om hvordan \u00f8kningen i bioenergi skal gjennomf\u00f8res, sier Haga at vi allerede har teknologien p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\n\u2013 Vi har verdikjeden fra skogen og fram til husene. Det vi skal s\u00f8rge for, er at de instanser som arbeider med dette trekker sammen. Det er en rekke akt\u00f8rer innenfor bioenergi, og vi legger opp til samordning og helhetlig satsing. Det er satt av penger for \u00e5 satse p\u00e5 bioenergi. M\u00e5let om \u00e5 \u00f8ke produksjonen med 14 TWh skal vi klare, sier Haga.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ffaf6ea-0052-4e95-acf6-daadafc5972b"}
+{"url": "http://fitnessbloggen.no/kjaeresteparet-jacqueline-ole-morten-gikk-fitness-crossfit/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00403-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:28Z", "text": "# Kj\u00e6resteparet Jacqueline og Ole Morten gikk fra fitness til CrossFit\n\nJacqueline og Ole Morten var lei av at det kun var utseende som stod i fokus. N\u00e5 trener de CrossFit hvor prestasjon er det som betyr noe.\n\n\n\nCamilla Hoel ** 7. oktober 2015\n\n\n\nFitnessbloggen har snakket litt med kj\u00e6resteparet Jacqueline og Ole Morten. Begge har tidligere konkurrert i fitness, og Jacqueline har blant annet flere 1. plasser i bodyfitness p\u00e5 merittlista. I fjor s\u00e5 sa de takk og farvell til fitness som gren og gikk over til \u00e5 trene CrossFit i stedet.\n\n#### Hvem er Jacqueline og Ole Morten?\n\nVi er begge 24 \u00e5r. Vokst opp i Fredrikstad, men sviktet hjembyen og kj\u00f8pte leilighet i Sarpsborg. Her bor vi med hunden v\u00e5r, Loke. En Staffordshire Bullterrier p\u00e5 17 mnd. Ole studerer \u00d8konomi p\u00e5 H\u00f8gskolen i \u00d8stfold, mens Jacqueline er ferdig utdannet og arbeider som l\u00e6rer p\u00e5 VGS.\n\n#### Dere har tidligere konkurrert i respektivt Bodyfitness og AF, men n\u00e5 siste \u00e5ret har hobbyen tatt en ny vending. Fortell litt om det.\n\nRyktene om at det hadde \u00e5pnet i crossfit box i Sarpsborg n\u00e5dde oss, og av ren nysgjerrighet tok vi en pr\u00f8vetime ved juletider 2014. Som sp\u00f8rsm\u00e5let sier var vi i fitnessmilj\u00f8et fra f\u00f8r av. Kardio for oss betydde med andre ord evigheter p\u00e5 m\u00f8lla (ellers mistet vi jo muskler..\\!?). Ganske kjedelig\\! Vi s\u00e5 p\u00e5 Crossfit som en artigere vri p\u00e5 kardioen, s\u00e5 det hele startet med at vi tok \u00abkardioen\u00bb p\u00e5 boxen i stedet for p\u00e5 m\u00f8lla, og fortsatte \u00abpumpingen\u00bb som vanlig p\u00e5 gymmen. Fra mai til og med september gikk vi tilbake til \u00e5 kun trene p\u00e5 gymmen. Jacqueline ble f\u00f8rst lei, og gikk tilbake til CrossFit Sarpsborg igjen. Et par m\u00e5neder senere kom Ole dultene etter ogs\u00e5. Den dag i dag trener vi begge p\u00e5 CrossFit Sarpsborg og har sagt opp medlemskapet p\u00e5 gymmen.\n\n\n\n#### Hva er grunnen til at dere liker Crossfit s\u00e5 godt?\n\nDet er flere ting ved Crossfit som tiltrekker oss. Det faktum at det er prestasjon som st\u00e5r i sentrum, og ikke utseende er muligens det som veier tyngst. Man trener for en sunn, sterk og allsidig kropp\\! Vi har alltid syns at prestasjonsbiten (les: bli sterkere/f\u00e5 fremgang) av treningen har v\u00e6rt det morsomste og mest motiverende, og n\u00e5 befinner vi oss i et milj\u00f8 hvor (nesten) alle har samme holdning. Det er ingen som ber deg kutte ned p\u00e5 kneb\u00f8yen og marken til fordel for beinspark og leg-curl fordi midjen din blir for stor og \u00f8delegger symmetrien. Heller strake motsetningen. Dessuten er det alltid nye utfordringer og ting \u00e5 forbedre. Man blir ikke utl\u00e6rt, og f\u00e5r dermed heller ikke muligheten til \u00e5 falle i autopilot-modus.\n\nDet er ogs\u00e5 utrolig deilig \u00e5 omg\u00e5s folk med et mye mer avslappet forhold til kropp og mat. Gutta m\u00e5ler riktig nok biceps en gang i ny og ned, men det er viktigste er \u00e5 ha en kropp som fungerer og presterer. Best av alt \u2013 vi har klart \u00e5 legge fra oss kaloritellinga, slik man ofte gj\u00f8r (litt forstyrret) under og etter konkurransekj\u00f8ret. Det tok litt tid, men vi har endelig l\u00e6rt oss \u00e5 lytte til kroppen igjen. For den er faktisk s\u00e5 fantastisk at den forteller deg akkurat hva den trenger, n\u00e5r den trenger det\\!\n\nSamholdet p\u00e5 boxen m\u00e5 ogs\u00e5 trekkes frem. N\u00e5r man kommer p\u00e5 trening er det ikke lenger music on, world off\\! Man hilser p\u00e5 hverandre, pusher hverandre, har det vondt sammen og har det \u00e5lreit sammen. \u00c5 trene har n\u00e5 (nesten) like mye blitt en sosial greie. Dukker man ikke opp en dag blir man jo faktisk etterlyst og savnet.\u00a0Ellers er det utrolig deilig \u00e5 dra hjem fra trening og virkelig kjenne at du har trent\\!\n\n#### Hvordan blir man skikkelig god i CF?\n\nDet var et godt sp\u00f8rsm\u00e5l. \u00d8nsker man \u00e5 bli skikkelig god i CF m\u00e5 man v\u00e6re dedikert og legge ned MASSE arbeid, samtidig som man fra naturens siden m\u00e5 v\u00e6re tildelt et sett sv\u00e6rt gode gener. Og skaff deg en coach, brennkvikt\\!\n\nEllers kan vi sitere en av Stacie Tovars(Games atlet) nylige instagramposter:  \n*\"So you want to be a professional CrossFit athlete? That\u00b4s awesome\\! The first thing I need you to do is put that donut down, walk into your boss\u00b4s office, and quit your day job.\"*\n\nMuligens satt litt p\u00e5 spissen, men det bringer frem budskapet.\n\n#### CF har hatt ord p\u00e5 seg for \u00e5 ha h\u00f8y skadefrekvens grunnet d\u00e5rlig teknikk, for h\u00f8y intensitet osv. Hva er deres syn p\u00e5 saken?\n\nAt folk skader seg bunner oftest i for d\u00e5rlig mobilitet og/eller for stort ego. Her er det coach'en sitt ansvar \u00e5 advare, og atletens ansvar \u00e5 adlyde.\n\nMitt inntrykk er at coach'ene er veldig flinke til \u00e5 si i fra og gi alternative \u00f8velser, men at mange ikke klarer \u00e5 legge egoet til side og p\u00e5 d\u00f8d og liv skal kj\u00f8re RX (den originale \u00f8kta).\u00a0Ellers kan det v\u00e6re verdt \u00e5 nevne at teknikken i for eksempel kneb\u00f8y overall er mye bedre p\u00e5 boxen enn hva vi er vant til \u00e5 se p\u00e5 gym rundt omkring.\n\nS\u00e5, tilbake til sp\u00f8rsm\u00e5let. H\u00f8y skadefrekvens skyldes hovedsakelig enkeltindividers manglende evne til \u00e5 legge fra seg egoet og arbeide med svakheter. \u00c5 legge skylden p\u00e5 \u00absporten\u00bb blir ikke riktig.\n\n\n\nFoto: Helene Haug Holen\n\n#### \u00abPaleo\u00bb er jo relativt popul\u00e6rt blant CF'ere\u2026 Hva er deres tanker om kosthold n\u00e5 kontra tidligere? Har det kanskje ikke endret seg?\n\nSom nevnt tidligere har vi et mye mer avslappet forhold til kosthold. Vi f\u00f8lger ikke noe spesielt kosthold, men spiser etter lyst og fornuft. Tidligere hadde vi en spisedag i uka og var ellers veldig strenge. Vi spiste da som gale p\u00e5 l\u00f8rdagen, gikk sultne en hel uke, og spiste igjen som gale. Sier seg selv at det ikke er helt sunt.\n\nN\u00e5r det gjelder paleo har kostholdet mange fornuftige sider, som f.eks. \u00e5 kutte ut br\u00f8dmat og sukker og spise mer friskt og gr\u00f8nt. Vi syns derimot kostholdet er en smule firkantet og forbyr matvarer de ikke har et ordentlig grunnlag til \u00e5 forby, rent vitenskapelig. De har i det minste gjort poteten lovlig, s\u00e5 det kommer seg.\n\n#### Har CF f\u00e5tt et ufortjent d\u00e5rlig rykte?\n\nCrossFit har muligens et d\u00e5rlig rykte hos enkelte grupper, men v\u00e5rt inntrykk er at brorparten har et \u00e5pent sinn. Og det fleste som tar skrittet og melder seg p\u00e5 en pr\u00f8vetime velger ogs\u00e5 \u00e5 komme tilbake igjen\\! Og det til tross for at de hadde det bein hardt og var st\u00f8l i en uke etterp\u00e5..\n\nCrossfit er konstant variert og er veldig funksjonell. Folk bryter stadig nye barrierer og opplever mestring. Det er tungt, effektivt og moro\\!\u00a0 Crossfit er ikke bare for de godt trente, men like mye(om ikke mer) for mannen i gata, noe de har v\u00e6rt veldig flinke til \u00e5 formidle p\u00e5 CrossFit Sarpsborg. Brorparten av medlemene er hobbymosjonister som har funnet en treningstype de klarer \u00e5 forplikte seg til, mye takket v\u00e6re det gode milj\u00f8et.\n\nAt det finnes filmklipp hvor mennesker har veldig d\u00e5rlig teknikk er ikke til \u00e5 skyve under en stol. Som \u00abcrossfittere\u00bb er vi veldig enig i at det ikke ser bra ut, hvem er vel ikke det?\\! Det finnes derimot slike filmklipp i \"alle\" sporter hvor en eller annen utf\u00f8rer noe helt utrolig feil\\! Dette er derimot IKKE representativt for hele sporten\\! \u00c5 la slike enkelthendelser danne grunnlaget for hva man tenker og sier h\u00f8yt om en sport (eller noe som helst for den saks skyld) blir for tynt.\n\nMange av ryktene bunner nok ogs\u00e5 i uvitenhet. Og hvem veit, kanskje de f\u00f8ler seg litt truet? Eller, vent \u2013 glemmer stadig at vi har mista alle \u00abgainza\u00bb v\u00e5re, hehe.\n\n\n\nFoto: Helene Haug holen\n\n#### Hva er deres beste tips til folk som har lyst \u00e5 begynne med CF?\n\nKontakt n\u00e6rmeste CrossFit-box og meld deg p\u00e5 en pr\u00f8vetime. Bruk GOD tid p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re deg riktig teknikk f\u00f8r du blir overivrig og hiver p\u00e5 masse vekter. Du vil tjene p\u00e5 det i lengden. Og sliter du med mobiliteten er det bare til \u00e5 ta tak med en gang.\n\n## Se bildene av Skins Starlight\n\n** 13. august 2014   Camilla Hoel\n\n\n\n## 4 \u00absm\u00e5\u00bb ting som gj\u00f8r deg sterkere med det samme\\!\n\nOfte er det bare de \u00absm\u00e5\u00bb tingene som skal til for \u00e5 ta styrken ett steg videre\\!\n\n** 2. desember 2014   Eirik Sandvik\n\n\n\n## Derfor vokser ikke leggmusklene dine\\!\n\nMan h\u00f8rer ofte at folk sier at leggmusklene aldri blir st\u00f8rre. Steinar forklarer her hvorfor dette er tilfelle og hva du kan gj\u00f8re med det.\n\n** 13. oktober 2015   Steinar Ekren\n\n\n\n## Den ultimate mage\u00f8velsen \u2013 vitenskaplig bevist\\!\n\nRoll-outs og pikes p\u00e5 fitnessball har begge blitt vist \u00e5 v\u00e6re 2 av de beste mage\u00f8velsene. Da m\u00e5 denne kombo'en v\u00e6re den ultimate \u00f8velsen\\!\n\n** 2. september 2014   Camilla Hoel\n\n\n\n## Dette er korrekt teknikk i kneb\u00f8y \\[VIDEO\\]\n\nStyrkel\u00f8fttalentet Andr\u00e9 Midtby l\u00e6rer deg her hvordan du gjennomf\u00f8rer kneb\u00f8y med perfekt teknikk.\n\n** 31. august 2012   Andr\u00e9 Midtby\n\n\n\n## Skuldersmerter? Slik kan du enkelt gj\u00f8re noe med det\n\nIf\u00f8lge TV2 blir altfor mange un\u00f8dvendig skulderoperert n\u00e5r de enkelt kunne fikset problemene med trening.\n\n** 12. september 2014   Camilla Hoel\n\n\n\n## 14 ekstremt flaue fitnessinspirerte familiebilder\n\nNummer 14 fikk oss til \u00e5 rulle av latter.\n\n** 12. januar 2015   Camilla Hoel\n\n\n\n## Fettforbrenning: Best med morgenkardio f\u00f8r frokost?\n\nHva er best? Fastende kardio-trening eller kardio etter et m\u00e5ltid? Ny studie har svaret.\n\n** 20. november 2014   Camilla Hoel\n\n\n\n## 10 gode grunner til \u00e5 trene (mer?) kneb\u00f8y\n\nKneb\u00f8y gir deg ikke bare store og sterke l\u00e5r. Her f\u00e5r du 10 andre gode grunner for \u00e5 trene kneb\u00f8y.\n\n** 5. februar 2015   Tore Austad\n\n\n\n## Disse tipsene for muskelvekst og styrke har du neppe h\u00f8rt f\u00f8r\n\nFinn ut hva kalde bad, C- og E-vitaminer har med trening og muskelvekst \u00e5 gj\u00f8re.\n\n** 19. oktober 2015   Steinar Ekren\n\n\n\n## Proteiner er viktig, men et h\u00f8yt inntak kan p\u00e5virke resultatene dine negativt\n\nProteiner er utvilsomt bra, men et overdrevent inntak er ikke alltid optimalt om man \u00f8nsker muskelvekst.\n\n** 3. september 2014   Camilla Hoel\n\n\n\n## Bli kvitt nakkesmerter og hodepine med disse 8 \u00f8velsene\n\nReseptfritt og gratis: Her f\u00e5r du gode r\u00e5d og videoinstruksjon i hvordan du kan behandle og forebygge nakkesmerter og hodepine.\n\n** 18. februar 2013   Tommy Lande\n\n\n\n## Sukkerfri og proteinrik sjokolademousse med vaniljesaus\n\nFrister det med luftig, siljemjuk sjokolademousse \u2013 toppa med vaniljesaus som har en rik og fyldig smak?\n\n** 7. mai 2014   Linda Marie Stuhaug\n\n\n\n## 6 \u00f8velser som gir skikkelig sprettrumpe\n\nMed dette super-effektive sprettrumpe-programmet er du bare uker unna en flottere og sterkere rumpe.\n\n** 26. april 2013   Camilla Hoel\n\n\n\n## Guide i egenmassasje\n\nDenne guiden i egenmassasje vil kunne holde skader og smerter p\u00e5 avstand, samtidig som du sparer flere tusenlapper p\u00e5 behandling hvert eneste \u00e5r.\n\n** 27. september 2012   Espen Nordhagen\n\n\n\n## X-Size for maksimal muskelvekst\n\nX-Size er programmet for deg som prioriterer \u00e5 bygge muskler.\n\n** 13. mars 2013   Tomas Fjeldberg\n\n\n\n## Tror du fortsatt p\u00e5 disse p\u00e5standene om kneb\u00f8y?\n\nDet finnes flere kneb\u00f8ymyter som er skikkelig seiglivet. Skribent John Martin avliver her disse mytene.\n\n** 6. oktober 2015   John Martin Fredriksen\n\n\n\n## 17 super-effektive og varierte \u00f8velser for rumpa\n\nHar du lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noen nye og kanskje annerledes rumpe\u00f8velser?\n\n** 29. november 2013   Veronica Dalsnes\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc783ded-b8b3-44d5-97ff-8960d7a03a71"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Russell_Alan_Hulse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:53Z", "text": "**Russell Alan Hulse** (f\u00f8dt 28. november 1950 i New York) er en amerikansk fysiker.\n\nHulse mottok Nobelprisen i fysikk i 1993, sammen med sin landsmann Joseph Taylor jr., *for oppdagelsen av en ny type pulsar, en oppdagelse som \u00e5pnet nye muligheter for studiet av gravitasjon*.\n\nHulse, og hans tidligere l\u00e6rer Taylor, oppdaget den f\u00f8rste bin\u00e6re pulsaren i 1974. Pulsarer er raske roterende n\u00f8ytronstjerner som sender ut korte regelmessige pulser av radiostr\u00e5ling. Uregelmessigheten i pulsene fra pulsaren PSR 1913+16 fikk dem til \u00e5 dra konklusjonen om at denne pulsaren hadde en ledsager i form av en annen n\u00f8ytronstjerne som svevde rundt i en tett bane.\n\nOppdagelsen av denne pulsaren gjorde det ogs\u00e5 mulig \u00e5 kunne oppdage gravitasjonsb\u00f8lger for f\u00f8rste gang. De to stjernenes sammenlagte sterke gravitasjonsfelt p\u00e5virker frekvensen p\u00e5 radiopulsene som sendes ut, og Taylor og Hulse kunne vise at stjernene roterte mye raskere n\u00e6r hverandre. Det ble foresl\u00e5tt att dette kom av at stjernene taper energi n\u00e5r de sender ut gravitasjonsb\u00f8lger. Dette var det f\u00f8rste eksperimentelle beviset p\u00e5 gravitasjonsb\u00f8lgers eksistens, etter at det ble foresl\u00e5tt av Albert Einstein i hans relativitetsteori.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e61908e2-1856-4082-ab0b-c7d8d2886890"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Mann-omkom-i-frontkollisjon-i-Kristiansund-360943b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:07Z", "text": "# Mann omkom i frontkollisjon i Kristiansund\n\nEn mann omkom i en frontkollisjon mellom en lastebil og en personbil p\u00e5 riksvei 70 i Kristiansund torsdag ettermiddag.\n\nOppdatert: 27.aug.2009 15:30\n\nPublisert: 27.aug.2009 15:30\n\nPolitiet fikk melding om ulykken klokken 13.04. \u2014 De to bilene kolliderte front mot front. F\u00f8reren av personbilen d\u00f8de av skadene han p\u00e5dro seg. Vi kan forel\u00f8pig ikke opplyse om alder p\u00e5 den omkomne, sier operat\u00f8r Jan Helge Kj\u00f8l i Nordm\u00f8re og Romsdal politidistrikt til NTB.\n\nLastebilsj\u00e5f\u00f8ren ble lettere skadd i ulykken.\n\n\u00c5rsaken til ulykken, som skjedde ved Bolgavatnet p\u00e5 Frei, er ukjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "77d8d204-2f1a-48eb-b4c6-3148ded20881"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/116339001/alfa-vidda-fjellstoevel-herre", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:50Z", "text": "God og lett fjell st\u00f8vel i en kombinasjon av tekstil og l\u00e6r. St\u00f8velen har beskyttende kallosjering rundt hele skoen. F\u00f4ret med Gore-Tex\u00ae som gj\u00f8r st\u00f8velen vanntett samtidig som den puster godt.\n\nNB\\! Ved kj\u00f8p av sykler og ski m\u00e5 noe lengre tid i butikken p\u00e5beregnes, av hensyn til personlig tilpasning av varen.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b52fe4f-7239-4a01-978e-4342a3f77be7"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/it-helse/offentlig-nettsted-med-tegnsprak", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:36Z", "text": "\n\n# Offentlig nettsted med tegnspr\u00e5k\n\nStatens pensjonskasse h\u00e5ndterer tegnspr\u00e5k p\u00e5 samme m\u00e5te som samisk.\n\nNard Schreurs\n\nPublisert: onsdag 02. februar 2011, kl.13:02 Endret: 02. februar 2011, kl.13:02\n\n  - \n\nStatens pensjonskasse lanserte forrige uke nye websider. En av nyvinningene er at nettstedet har en funksjon for tegnspr\u00e5k.\n\nS\u00e5 kan man sp\u00f8rre hvorfor d\u00f8ve og h\u00f8rselhemmede trenger tegnspr\u00e5k p\u00e5 internett, der de kan lese teksten som alle andre?\n\nMange kan det. Men de som er f\u00f8dt d\u00f8ve, har tegnspr\u00e5k som morsm\u00e5l og norsk som andrespr\u00e5k. Tegnspr\u00e5k er et eget visuelt spr\u00e5k - ikke et skriftspr\u00e5k.\n\n\\- Fordi tegnspr\u00e5k er bygget opp helt annerledes enn det norske skriftspr\u00e5ket, kan d\u00f8ve slite med \u00e5 l\u00e6re seg norsk som andrespr\u00e5k, forklarer Knut Bjarne Kj\u00f8de i Rycon, som har v\u00e6rt tolk og oversetter for det tegnspr\u00e5klige innholdet p\u00e5 spk.no.\n\nUtfordringene mange d\u00f8ve m\u00f8ter kan sammenlignes med lese- og skrivevanskene som vi vet at mange nordmenn sliter med.\n\n## Som samisk\n\nWebredakt\u00f8r for spk.no, Marianne Fardal, mener tiden er inne til \u00e5 tenke nytt om tilgjengelighet.\n\n\\- Til n\u00e5 har tilgjengelighet p\u00e5 nett prim\u00e6rt handlet om blinde og svaksynte. N\u00e5 som tegnspr\u00e5k ligger an til \u00e5 bli anerkjent som offisielt spr\u00e5k i Norge, er det viktig \u00e5 \u00f8ke forst\u00e5elsen for hva tilgjengelighet og universell utforming handler om \u2013 og vise hvordan det kan l\u00f8ses. Og nettet er l\u00f8sningen, sier hun i en pressemlding.\n\nTegnspr\u00e5ksidene er utviklet i tett samarbeid med Rycon, som yter service til d\u00f8ve, h\u00f8rselhemmede og d\u00f8vblinde som \u00f8nsker \u00e5 komme ut i arbeidslivet. Den tekniske l\u00f8sningen er utviklet av Bouvet og Epinova.\n\n\\- N\u00e5r vi skulle utvikle nye nettsider, var det naturlig for oss \u00e5 stille krav til at l\u00f8sningen ogs\u00e5 skulle kunne v\u00e6re p\u00e5 tegnspr\u00e5k, p\u00e5 samme m\u00e5te som samisk. Vi har ikke oversatt alt innhold, men det vi vurderer som den mest sentrale informasjonen alle b\u00f8r f\u00e5 med seg, forklarer Fardal.\n\nI f\u00f8rste omgang tilbyr spk.no oppdatert informasjon om pensjonsreformen og en enkel framstilling av hva pensjon faktisk er. I tillegg enkel informasjon om alle produktene medlemmer i Statens pensjonskasse er omfattet av \u2013 og hva det betyr for den enkelte.\n\n**F\u00e5 Computerworlds nyhetsbrev om helse og it.**\n\n## Bedre informasjon\n\nKjernen i universell utforming er \u00e5 lage brukeropplevelser som er gode for alle \u2013 uten un\u00f8dvendige hindringer som stenger noen ute. L\u00f8sningen ble derfor \u00e5 kombinere tegnspr\u00e5k og lettfattelig tekst \u2013 en l\u00f8sning som alle kan bruke.\n\n\u2013 For \u00e5 kunne oversette til tegnspr\u00e5k, har vi blitt utfordret til \u00e5 skrive enklere og \u00e5 fremheve det viktigste i st\u00f8rre grad enn vi vanligvis m\u00e5. Dermed endte vi opp med \u00e5 lage bedre informasjon ikke bare for tegnspr\u00e5klige, men for alle v\u00e5re medlemmer, sier kommunikasjonsdirekt\u00f8r Onar Aanestad.\n\n\\- D\u00f8ve har ofte liten tilgang p\u00e5 offentlig informasjon. Det hemmer deres mulighet til \u00e5 delta i samfunnslivet. Det er et demokratisk problem. Vi mener at offentlige etater med informasjonsansvar overfor hele befolkningen, m\u00e5 bli lovp\u00e5lagt \u00e5 gj\u00f8re informasjon tilgjengelig p\u00e5 tegnspr\u00e5k i saker som ogs\u00e5 ang\u00e5r d\u00f8ve. Derfor er vi glade for at Statens pensjonskasse viser at \u2013 og ikke minst hvordan \u2013 det er mulig \u00e5 presentere viktig offentlig informasjon p\u00e5 tegnspr\u00e5k, sier Knut Bjarne Kj\u00f8de.\n\nOle Kristian Nystr\u00f8m er prosjektleder i Bouvet som har utviklet l\u00f8sningen sammen med Epinova. Nystr\u00f8m mener at l\u00f8sningen er innovativ, men ikke komplisert.\n\n\\- N\u00e5 m\u00e5 det offentlige Norge ta universell utforming p\u00e5 alvor \u2013 ogs\u00e5 gjennom \u00e5 tilby tegnspr\u00e5k p\u00e5 nett. Det er gjort lite p\u00e5 tilgjengeliggj\u00f8ring av tegnspr\u00e5k b\u00e5de i Norge og utlandet. Sammen har vi klart \u00e5 skape en kommunikasjonsl\u00f8sning for alle \u2013 uten at det oppleves som spesielle tiltak for spesielle grupper. Det er nettopp det god brukeropplevelse og godt design handler om, konstaterer Nystr\u00f8m.\n\n\n\n\n\n## Ser ut over Norges grenser\n\n\")\n\n## Velferdsteknologi snart i pluss\n\nTelenor Objects har tapt 35 millioner i de tre \u00e5rene fra 2012 til 2014. Men i \u00e5r er m\u00e5lsettingen 30 millioner i omsetning og positiv bunnlinje.\n\n\")\n\n\n\n## Pennen er **mektigere** enn tastaturet\n\nHjernen l\u00e6rer bedre med penn enn tastatur, fordi den gjerne aktiveres mer, bedre og lengre.\n\n\n\n\n\n## \\- N\u00e5 m\u00e5 Apple **skjerpe seg**\n\nManglende fornyelse p\u00e5 Mac-siden gj\u00f8r at Apple taper terreng i pc-markedet. Salgstallene er svekket i tredje kvartal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bc532cf-2931-46a4-ab30-199242e36bc6"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Na-vil-de-overta-direktorvillaen-473144b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:27Z", "text": "  - \n    \n     Edel og Christian Stabel har etter en maratoninnsats bygd om dette h\u00f8nsehuset til selskapslokalet Mandiustunet, midt i et boligfelt p\u00e5 Bryne. N\u00e5 er de klar for \u00e5 gj\u00f8re en ny jobb, med Haugehuset.  FOTO: Geir Sveen \n\n# N\u00e5 vil de overta direkt\u00f8rvillaen\n\nBrynebyens leder Christian Stabel og kona Edel er blant interessentene som vil overta Time kommunes egen villa foran r\u00e5dhuset p\u00e5 Bryne.\n\nOppdatert: 20.jun.2013 15:57\n\nPublisert: 20.jun.2013 14:16\n\nGeir Sveen\n\n  \n\nDirekt\u00f8rboligen i den staselige parken ble i mai vedtatt revet, men kan ogs\u00e5 bli gitt bort gratis hvis noen er interessert i \u00e5 flytte det, vedtok politikerne.\n\n\u2014 Vi h\u00e5per p\u00e5 en dialog med kommunen for \u00e5 gi huset en b\u00e6rekraftig utvikling slik at det blir tilbakef\u00f8rt til den stil og stand det b\u00f8r ha, lyder beskjeden fra ekteparet.\n\nHun var purser i SAS, han var markedsansvarlig for Goldwell Norge. Begge sa opp jobbene. N\u00e5 har de midt i et boligfelt p\u00e5 Bryne gjort et gammelt h\u00f8nsehus om til selskapshuset Mandiustunet. I tillegg er Christian leder b\u00e5de for Brynebyen og for J\u00e6rdagen/J\u00e6rn\u00e5tt\u00e5.\n\n## Ikke skremt\n\nAftenbladet har tidligere hatt reportasje om den store innsatsen paret har lagt ned i det som for mange var en hemmelig oase for kurs og selskapsliv p\u00e5 J\u00e6ren.\n\nMen de er ikke skremt av \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 en ny maraton av en restaurering, en jobb som av kommunen er kalkulert til 7,6 millioner kroner.\n\n\u2014 Nei, vi er ikke det. Her ligger det s\u00e5 mange muligheter. Haugehuset kan brukes til bolig for utleie. Det kan bli selskapslokale eller noe helt annet. Poenget er \u00e5 bevare huset uten at kommunen har utgifter med det, sier Christian Stabel.\n\nForslaget g\u00e5r ut p\u00e5 at han og kona st\u00e5r for restaureringen og at huset blir leid ut.\n\n## M\u00e5 vurderes\n\nOrdf\u00f8rer Reinert Kverneland (H) sier at han er orientert om Stabels planer og om de andre interessentene som har meldt sin interesse for Haugehuset.\n\n\u2014 N\u00e5 m\u00e5 vi vurder alt som kommer inn. Fristen g\u00e5r ut 27. juni. Da m\u00e5 vi sette oss ned og se hva vi skal gj\u00f8re, sier Kverneland.\n\nFra f\u00f8r er det kjent at Guro Halvorseth Time vil flytte huset til en tomt hun har et annet sted p\u00e5 Bryne. I tillegg vil ogs\u00e5 Haugehusets venner komme med et skriftlig svar p\u00e5 kommunens tilbud om gratis villa.\n\n\n\nDette er Haugehuset, p\u00e5 plenen foran r\u00e5dhuset p\u00e5 Bryne. N\u00e5 skal det rives. Eller gis bort, hvis noen vil ha et gratis hus.\n\nGeir Sveen\n\n# Fakta: Fakta\n\nDirekt\u00f8rbolig: Boligen fra 1908 tilh\u00f8rte direkt\u00f8ren p\u00e5 Bryne mek., Hans Hauge. Er 230 kvadratmeter. Ligger i parken foran r\u00e5dhuset. B\u00e5thus: I sin tid gikk Fr\u00f8ylandsvatnet helt inn til eiendommen, familien hadde b\u00e5thus i hagen. Det st\u00e5r fortsatt p\u00e5 plassen, mellom Sivdamheimen og r\u00e5dhuset, og brukes n\u00e5 som kommunalt lager. Eier: 1970 ble hele eiendommen kj\u00f8pt av kommunen. I forfall: Huset har lenge skreket etter maling og vedlikehold. Rives: Time kommunestyre vedtok i mai at huset skal rives eller gis bort fordi restaurering blir for dyr, 7,6 millioner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0291535a-7798-4119-89b1-7e7138b420e6"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/klarte-ikke-a-bremse/261512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:40Z", "text": "\n\n# Klarte ikke \u00e5 bremse\n\n  - Mona StrandeMona StrandeMona Strande\n  - samferdsel2\n  - 10\\. juli 2006 - 11:20\n\nFeil ved reverseringssystemet som bremser motoren, er den mest sannsynlige \u00e5rsaken til at Airbus A310-flyet fra Sibir Airlines (S7) smalt rett inn i en betongvegg og krasjet i en hangarbygning p\u00e5 flyplassen i Irkutsk i Russland.\n\nDet sier visedirekt\u00f8r Alexander Kvochur fra Gromov flight research center til det russiske nyhetsbyr\u00e5et Interfax.\n\n\\- Jeg vil tro at ulykken h\u00f8yst sannsynlig skjedde p\u00e5 grunn av en delvis eller total svikt i reverseringsmekanismen, sier han.\n\n#### Uten kontroll i regnet\n\nEn reverseringsfeil f\u00e5r if\u00f8lge Kvochur et fly til \u00e5 rykke, for s\u00e5 \u00e5 forandre kurs. I tillegg sier han at den regnv\u00e5te rullebanen s\u00f8ndag morgen sannsynligvis gjorde situasjonen enda verre.\n\n\\- Jeg utelukker ikke at pilotene befant seg i en h\u00e5pl\u00f8s situasjon, hvor de ikke kunne gj\u00f8re noe for \u00e5 redde flyet, sier Kvochur til Interfax.\n\n#### \\- Gammelt fly\n\nTestpilot Magomed Tolboyev fra Sibir Airlines, har den samme teorien om hvorfor flyet ikke klarte \u00e5 stoppe.\n\n\\- Mitt inntrykk er at hele flyet sviktet. N\u00e5r det hydrauliske systemet br\u00f8t sammen, f\u00f8rte det til at flyet ikke kunne bremse. Men det er fortsatt mange sp\u00f8rsm\u00e5l, sier Tolboyev, som hevder at flyet b\u00e5de var gammelt og at pilotene manglet trening for n\u00f8dsituasjoner.\n\n#### Intakte ferdskrivere\n\nBegge ferdskriverne fra ulykkesflyet er funnet i god behold, og vil bli analysert s\u00e5 fort som mulig. F\u00f8rst n\u00e5r disse resultatene er klare, kan man vite \u00e5rsaken til ulykken helt sikkert.\n\nPilotene meldte ikke fra om problemer da flyet, som kom fra Moskva, landet i Irkutsk klokken 7.47 om morgenen lokal tid. De hadde derimot gitt beskjed til flygelederne om at landingen var feilfri, f\u00f8r kontakten ble brutt og den fatale ulykken skjedde.\n\n** Motor\n\nKlarte ikke \u00e5 bremse\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\nAvsender: \n\n\n\n\n\n## De trosser druejuice, skrikelyder og pigger - solvarmekraftverket griller fortsatt fugler i luften\n\nVerdens st\u00f8rste solvarmekraftverk.\n\nMathias Klingenberg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1db8c403-3398-488e-befb-669dfee6a9ab"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Glover-vant-med-stodig-hand-253119b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:15Z", "text": "# Glover vant med st\u00f8dig h\u00e5nd\n\nOppdatert: 23.jun.2009 12:52\n\nPublisert: 23.jun.2009 09:23\n\n  - \n    \n     Lucas Glover med pokalen. Det var bare hans andre PGA-seier i hele karrieren.  FOTO: SAM GREENE - AFP \n\nP\u00e5 en avslutningsdag pakkfull av f\u00f8lelser, klarte Lucas Glover (29) \u00e5 holde h\u00e5nden st\u00f8dig. Dermed vant han US Open og tok sin f\u00f8rste majortittel.\n\nMed to slags margin ble seieren sikret. **Det var 29-\u00e5ringens f\u00f8rste majortittel, og bare hans annen tittel p\u00e5 PGA-touren i golf.** P\u00e5 en avslutningsdag preget av mange f\u00f8lelser var det bare Glover som kunne juble over seier.\n\nBak ham fulgte spillere med fantastiske historier. Fra **Phil Mickelson** som kom som en kule mandag og kjempet for \u00e5 vinne for sin kone som kjemper mot kreften, til **David Duval** som kom fra ingenting og kjempet om sin f\u00f8rste seier p\u00e5 \u00e5tte \u00e5r.\n\n## \u2013 T\u00e5lmodighetspr\u00f8ve\n\n**Glover beholdt capsen p\u00e5, og holdt nervene i sjakk.** P\u00e5 avslutningsrunden ble det bare en birdie. Den kunne ikke ha kommet p\u00e5 et bedre tidspunkt enn hull 16. Da han senket den birdieputten, br\u00f8t han l\u00f8s fra utfordrerne.\n\n\u2013 Det var en t\u00e5lmodighetspr\u00f8ve i dag. Det var bare vanskelig i dag, sa han.\n\n\u2013 Jeg var ganske nerv\u00f8s ute p\u00e5 banen, og det 16. hullet var selvsagt veldig viktig. Jeg slo de slagene jeg m\u00e5tte sl\u00e5 i dag, la han til.\n\nFor **Mickelson** ble det en stor nedtur. Han spilte turneringen med lykk\u00f8nskninger fra kona, som ligger hjemme og kjemper mot kreft. Hun ba ham f\u00e5 med seieren hjem til henne.\n\nMidtveis s\u00e5 det umulig ut, men mandag kjempet han seg knallhardt tilbake. S\u00e5 raknet alt p\u00e5 hull 15 og 17. P\u00e5 begge hullene bommet **Mickelson** p\u00e5 birdieputter.\n\n## Flest annenplasser\n\nAmerikaneren fikk med seg en rekord hjem fra banen p\u00e5 **Farmingdale** . Men rekorden er av de bitre slaget. Ingen har flere annenplasser enn hans fem.\n\n**\u2013 S\u00e5 klart jeg er skuffet, men det er over n\u00e5. Jeg har viktigere ting \u00e5 tenke p\u00e5.** Det var mye opp og ned for meg. Mange birdier og mange bogeyer. Jeg kjempet meg inn igjen, og falt ut av det, sa Mickelson.\n\nTurneringen m\u00e5tte avgj\u00f8res mandag etter at regnv\u00e6r hadde gjort det vanskelig i helgen. For Ricky Barnes ble det en skikkelig bl\u00e5mandag. Han ledet etter tredje runde, men m\u00e5tte til slutt dele annenplassen med Mickelson og David Duval.\n\nVerdensener **Tiger Woods** fikk det ikke til \u00e5 stemme p\u00e5 Bethpage-banen. Han endte p\u00e5 par etter 72 hull og fikk en sjetteplass.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "13ff29cf-aa34-4829-a70d-457f0a563bbf"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Bompenger-i-Hunnedalen-103088b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:23Z", "text": "# Bompenger i Hunnedalen?\n\nBompenger kan bli l\u00f8sningen for \u00e5 utbedre rv45 mellom \u00c5lg\u00e5rd og fylkesgrensen i Hunnedalen. Gjesdalsbuer skalslippe \u00e5 betale, mens alle andre, inkludert hytteeiere som ikke bori Gjesdal, m\u00e5 punge ut.\n\nOppdatert: 31.mai.2000 07:20\n\nPublisert: 31.mai.2000 07:20\n\nOle Sivertsen\n\n  \n\nGJESDAL: Statens vegvesen Rogaland og Gjesdal kommune er i dialog om et slikt veiavgift-prosjekt. Forel\u00f8pig har Vegvesenet utredet to alternativer som ble luftet i Gjesdal formannskap i g\u00e5r ettermiddag.\n\n**\u00c5pning for bomring** Den forel\u00f8pige vurderingen av mulige finansieringsl\u00f8sninger p\u00e5 den aktuelle veistrekningen har som utgangspunkt de lave \u00f8konomiske rammene som er skissert i Nasjonal Transportplan (NTP) 2002-2011.\n\nDet ligger ikke noe inne i NTP for denne veistrekningen. Derfor har vi vurdert bompengefinansiering, sier trafikksjef Svein Magne Olsen i Statens vegvesen Rogaland.\n\nFor i det hele tatt \u00e5 komme videre, m\u00e5 Gjesdal kommune si ja til en slik l\u00f8sning. Da g\u00e5r saken videre i systemet, f\u00f8rst hos oss, s\u00e5 til fylkeskommunen og tilslutt departementet. Det gis stadig st\u00f8rre \u00e5pning for bomringer, tilf\u00f8yer Olsen.\n\nDen mest realistiske modellen som er skissert, viser en bomstasjon nord\u00f8st for \u00d8vsteb\u00f8 p\u00e5 rv 45. Bompengebelastningen plasseres alene p\u00e5 gjennomgangstrafikken, inkludert hytteeiere fra andre kommuner enn Gjesdal, mens lokaltrafikken er fritatt for bompenger.\n\n**Fra 30 til 60 kr** Det vil koste 30 kroner for lette og 60 kroner for tunge kj\u00f8ret\u00f8yer, med toveis innkreving. Det legges ikke opp til rabattordninger. Ubetjente bomstasjoner etter modell fra Nord-J\u00e6ren skal betjene trafikken.\n\nSeks delprosjekter til en samlet kostnad p\u00e5 77 millioner kroner er da tenkt realisert fra 2003 og noen \u00e5r utover. Bompengene vil kunne gi 67 millioner kroner over samme periode, mens det forutsettes 10 millioner kroner i statlige bevilgninger.\n\n\n\nDet er f\u00f8rst og fremst de smale og farlige veistrekningene i Oltedalsbakkene og Giljajuvet som prioriteres. Til disse to omfattende prosjektene vil det g\u00e5 med til sammen 42 millioner kroner. Omlegging av rv 45 i Dirdal vil koste 12 millioner kroner, utbedring fra Byrkjedal til Gilja 12 millioner kroner, sju millioner kroner vil g\u00e5 med fra Lomeland til Indre Lima og fire millioner kroner ved Ragsvatnet.\n\nDet andre alternativet skisserer to bomstasjoner, en plassert nord\u00f8st for \u00d8vsteb\u00f8 og en s\u00f8rvest for Byrkjedal f\u00f8r Giljajuv-tunnelen. Satsene er de samme. Her er det beregnet \u00e5 f\u00e5 inn 84 millioner kroner i bompenger. Da kan Vegvesenet l\u00f8se enda flere delprosjekter p\u00e5 strekningen til en samlet kostnad p\u00e5 94 millioner kroner.\n\n**Byggeperiode tre-fire \u00e5r** Hvis alt klaffer, kan vi legge saken fram for fylkeskommunen f\u00f8r jul. Selve byggeperioden beh\u00f8ver ikke bli lenger enn tre-fire \u00e5r, men innkrevingstiden m\u00e5 n\u00f8dvendigvis bli noe lenger, sier trafikksjef Svein Magne Olsen.\n\nOrdf\u00f8rer Karl Edv. Aksnes (krf) i Gjesdal er tydelig giret p\u00e5 saken.\n\nDette er en viktig sak \u00e5 f\u00e5 l\u00f8st for kommunen. S\u00e5 lenge hele regionen benytter seg av rv 45 for \u00e5 komme til rekreasjonssteder i Gjesdal, Sirdal og Setesdal, er det en regional oppgave \u00e5 l\u00f8se veiproblemene. I Gjesdal pendler 42 prosent av den yrkesaktive befolkningen ut av kommunen mot de kommende bomringene rundt Sandnes og Stavanger. Derfor er det mest rettferdig at andre bidrar til \u00e5 f\u00e5 en bedre rv 45 gjennom Gjesdal, p\u00e5peker Aksnes.\n\nGjesdal-ordf\u00f8reren bebuder en snarlig politisk sak om rv 45 og finansieringsl\u00f8sningene. Han g\u00e5r for den f\u00f8rste modellen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5950dac1-4672-4d20-8d4c-435456db84ff"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/135247-5-1-til-maks-6000-har-forsterker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:05Z", "text": "    ## 5.1 til maks 6000 (har forsterker)?\n    \n    > Hei\\!  \n    >   \n    > Jeg er p\u00e5 jakt etter 5.1 h\u00f8ytalere til min forsterker (Sony STR-DN1040), og jeg har ikke veldig peiling p\u00e5 h\u00f8ytalere.  \n    >   \n    > Finnes det noe bra til under 6000?  \n    >   \n    > Hadde v\u00e6rt fint med noen bak og front-h\u00f8ytalere som er fine, og ikke tar s\u00e5 stor plass.\n    \n    -----\n\n2.   09-29-2014,\u00a015:08   \\#2 \n    \n    Gurba\n    \n\n4.   09-29-2014,\u00a016:00   \\#4 \n    \n    > Hmm... er godt mulig jeg m\u00e5 oppskalere til rundt 8000kr.  \n    > Har mest lyst p\u00e5 noe som er kompakt, men likevel har god lyd... hvis det er mulig...  \n    >   \n    > Har hatt s\u00e5nne 5.1-pakker fra Pioneer og s\u00e5nn f\u00f8r, med forsterker innebygd i DVD-spilleren.  \n    > Men den tid er n\u00e5 forbi \n    > Det jeg linket til fra surround sammen med denne fra samme sted havner p\u00e5 8500.- men da har du et komplett system som absolutt er verdt penga   \n    >   \n    > Men hadde du tenkt 5 satelitter \u00e5 sub kanskje?\n    \n7.   09-29-2014,\u00a018:34   \\#7 \n    \n    -----\n\n9.   09-29-2014,\u00a019:56   \\#9 \n    \n    > Det er s\u00e5 sant s\u00e5 sant, p\u00e5 lik linje med at du mente et 2.0 system? 5.0 kan oppgraderes p\u00e5 lik linje som 2.0 ? Skj\u00f8nte ikke helt argumentet ditt?  \n    > \n    > Det var bare s\u00e5 tr\u00e5dstarter ikke skulle tro det var med sub. Ikke for \u00e5 tr\u00e5kke noen p\u00e5 t\u00e6rne. \n    \n    -----\n\n11.  09-29-2014,\u00a020:48   \\#11 \n    \n    -----\n\n12.  09-29-2014,\u00a020:54   \\#12 \n    \n     Active  \n    \n    > Hvis de skal v\u00e6re sm\u00e5 (satelitter) s\u00e5 er vel ikke akkurat Klipsch saken, nei \n    \n13.  09-29-2014,\u00a021:01   \\#13 \n    >  Opprinnelig postet av **eha** \n    > Hvis de skal v\u00e6re sm\u00e5 (satelitter) s\u00e5 er vel ikke akkurat Klipsch saken, nei \n    > \n    > Joda, var meget forn\u00f8yd med dette settet jeg skal selge: http://www.finn.no/finn/torget/annon...nkode=51692283  \n    >   \n    > Men det \u00e5pnet seg muligheter for gulvst\u00e5ende s\u00e5 da \u00f8nsker jeg hellere det   \n    >   \n    > Dette settet med en sub(XTZ 99 W10.16) skulle holdt tr\u00e5dskaper innenfor budsjett. Mener dette settet kostet rundt 7 nytt. Jeg husker ikke helt.  \n    >   \n    > Vet ikke om det er lov \u00e5 legge ut egne annonser i en tr\u00e5d som dette, men er det ikke det f\u00e5r admin slette.\n    \n    -----\n\n14.  09-29-2014,\u00a022:03   \\#14 \n    \n15.  09-29-2014,\u00a022:56   \\#15 \n    \n    Gurba\n    > Jeg personelig hadde sterkt vurdert Harman Kardon HKTS 35. Grei prisklasse ogs\u00e5 :-)\n    \n20.  09-30-2014,\u00a020:00   \\#20 \n    \n    > Hvor bor du ?  \n    > Bor du i en by s\u00e5 er det stor sjanse for at det finnes b\u00e5de Soundgarden \u00e5 Hifiklubben. Dra \u00e5 lytt, dann deg et eget inntrykk av alternativene. Skal du ha noe p\u00e5 veggen synes jeg Argon blir for klumpete. Fazon har jeg ikke h\u00f8rt \u00e5 H/K l\u00e5ter litt \"billig\" i mine \u00f8rer, men helt klart verdt penga. Men s\u00e5nn som jeg har v\u00e6rt ikke p\u00e5, barehelt greit... ikke bra \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4dffc4ab-079d-4f67-9350-015257b7c395"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Uenige-om-stengte-plattformer-263540b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:50Z", "text": "# Uenige om stengte plattformer\n\nPtil mener de kommuniserte tydelig nok da de ikke ga Shell og Statoil dispensasjon fra regelverket. \u2014 Forunderlig, sier tilsyns- direkt\u00f8r om operat\u00f8renes manglende reaksjon.\n\nOppdatert: 14.okt.2006 10:39\n\nPublisert: 14.okt.2006 10:35\n\nInga Sverdrup\n\n  \nUENIGHET: Petroleumstilsynet (Ptil) ga torsdag beskjed til Shell og Statoil om at de ikke fikk drive uten fritt fall-livb\u00e5ter. Oljekjempene valgte likevel \u00e5 fortsette produksjonen inntil de i g\u00e5r ble p\u00e5lagt \u00e5 stenge.\n\n\u2014 Ventet dere at operat\u00f8rene skulle reagere annerledes da de fikk avslag p\u00e5 unntakss\u00f8knaden?\n\n  - Ja, svarer direkt\u00f8r i Ptil, Magne Ognedal, kontant og legger til:\n  - N\u00e5r du ikke kan operere etter de sikkerhetsstandarder som regelverket tilsier, er den logiske konsekvensen at du m\u00e5 stenge produksjonen.\n\n  - Hva synes du om at Statoil og Shell valgte \u00e5 opprettholde produksjonen, selv etter at de hadde mottatt avslaget?\n\n  - Det var forunderlig, og det ledet til at vi via telefon m\u00e5tte gj\u00f8re det klinkende klart at vedtaket i praksis betyr at produksjonen m\u00e5 stanse, sier Ognedal, som i g\u00e5r morges ga Shell og Statoil p\u00e5legg om produksjonsstans ved plattformene Draugen og Snorre A.\n\n**Store bel\u00f8p**\n\nEtter den siste beskjeden fra Ptil i g\u00e5r morges, valgte Statoil og Shell \u00e5 stenge ned produksjonen ved det to platformene. I tillegg ble produksjonen ved det Statoil-opererte Vigdis- feltet stengt.\n\nI l\u00f8pet av dagen i g\u00e5r ble alt overskytende personell ved de to plattformene sendt hjem. Over helgen skal reparat\u00f8rer starte arbeidet p\u00e5 de aktuelle b\u00e5tene. En nedstengning av plattformene betyr store utsettelser i inntekter for Shell og Statoil.\n\nTil sammen produserer Draugen, Snorre A og Vigdis-feltet omtrent 280.000 fat om dagen. Med g\u00e5rsdagen oljepris tilsvarer det over 107 millioner kroner. I tillegg kommer de direkte kostnadene ved en nedstengning og hjemsending av personell.\n\n  - En nedstengning er kun alvorlig p\u00e5 grunn av de \u00f8konomiske konsekvensene det f\u00e5r for operat\u00f8rene og staten. I dette tilfellet kommer sikkerheten f\u00f8rst, sier informasjonssjef i Norske Shell, Geir Haug.\n\n  - Ja. Dette vil vi ta opp med Ptil n\u00e5r saken er over, sier Haug.\n\n**Alternativer**\n\n\n\nIf\u00f8lge Ognedal ble det reagert fra Ptil allerede tirsdag.\n\n  - Vi ble kjent med problemene og hadde et m\u00f8te onsdag, der operat\u00f8rene ble gitt litt tid til \u00e5 finne alternative l\u00f8sninger og forklare oss hvorfor det var forsvarlig at produksjonen fortsatte. Selskapene kom s\u00e5 tilbake med s\u00f8knader om dispensasjon, sier han.\n\nTorsdag ble det klart at seks av plattformene fikk innvilget s\u00f8knaden. Draugen og Snorre A fikk avslag, og Ptil mente de m\u00e5tte stenge umiddelbart.\n\nStatoil og Shell ga uttrykk for at de oppfattet avslaget annerledes.\n\n**Tydeligere**\n\nP\u00e5 Statoil sine hjemmesider i g\u00e5r ettermiddag sier produksjonsdirekt\u00f8r for Snorre-feltet \u00d8ystein Arvid H\u00e5land blant annet dette:\n\n  - Produksjonen har v\u00e6rt opprettholdt fram til i dag, i forst\u00e5else med Petroleumstilsynet.\n\n  - Det stiller jeg meg helt uforst\u00e5ende til, sier informasjonssjef i Ptil, Inger Anda, som igjen understreker at avslaget Statoil mottok i 14-tiden torsdag i praksis betydde at produksjonen p\u00e5 Snorre ikke var i tr\u00e5d med gjeldende regler og at den praktiske betydningen av det er produksjonsstans.\n\n  - Er det behov for \u00e5 v\u00e6re tydeligere i reaksjonsformen overfor oljeselskapene?\n\n  - Ja, det kan nok hende at vi m\u00e5 reagere tydeligere i fremtiden ja, sier Ognedal.\n\n**inga.sverdrup@ aftenbladet.no**\n\n\n# Fakta: Saken\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a0fabc12-a469-4a2c-b1fe-e11a14088e9e"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/nerja/hostal-restaurante-la-ermita-103956/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:32Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Hostal Restaurante la Ermita**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Nerja, Spania.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Nerja, er Hostal Restaurante la Ermita kun en kort spasertur fra omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Balcon de Europa og Santuario del Burro de Nerja. I n\u00e6rheten finnes det en rekke kjente barer, lokaler og restauranter.  \n  \nVandrerhjemmets gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, portner og ekspress inn- og utsjekking. Blant fasiliteter kan det nevnes turistinformasjon, bagasjeoppbevaring og roomservice.  \n  \nDet er 37 trivelige rom p\u00e5 Hostal Restaurante la Ermita, de er alle utstyrt med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Det finnes ogs\u00e5 flere rom spesielt tilpasset familier.  \n  \nHostal Restaurante la Ermita har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. De som liker \u00e5 pr\u00f8ve nye restauranter, kan velge mellom utallige barer og spisesteder i omr\u00e5det som kan friste med et stort utvalg matretter.  \n  \nVandrerhjemmet har en praktisk beliggenhet, som gj\u00f8r at gjestene kan n\u00e5 lokale turistattraksjoner til fots. Cuevas de Nerja ligger ogs\u00e5 kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "15e45f47-5d4c-4e09-afff-d831c4f922f6"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/arkiv/ut-av-blindsporet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:51Z", "text": "\n\nFoto: CF Wesenberg\n\n# Ut av blindsporet\n\nNorsk landbrukspolitikk har lenge v\u00e6rt p\u00e5 blindsporet \u00abalt skal v\u00e6re som det er\u00bb. Vi m\u00e5 inn p\u00e5 et fremtidsspor med fokus p\u00e5 hva som skal til for \u00e5 skape seg en fremtid i n\u00e6ringen.\n\n31.03.2014\n\nAv Gunnar Gundersen, stortingsrepresentant for H\u00f8yre (publisert i VG 31. mars)\n\nAt landbrukspolitikken har v\u00e6rt iet blindspor mener jeg er godtbegrunnet. Under det r\u00f8dgr\u00f8nnestyret ble det totale jordbruksarealetredusert med 500.000 dekar.Kornarealet ble redusert med 11prosent og planteproduksjonenmed 7,5 prosent. Samtidig \u00f8kteandelen leiejord fra 38 til 43prosent. Det ble lagt ned 9200bruk. Selvforsyningsgraden i 2013var p\u00e5 den laveste p\u00e5 flere ti\u00e5r.\n\nPussig nok hevder r\u00f8ster fralandbruket likevel at politikkenfungerer. Vel, det er en dr\u00f8yretorisk reise fra den r\u00f8dgr\u00f8nneregjeringens f\u00f8rste landbruksministerRiis-Johansen uttalte athvert nedlagt bruk er et personlignederlag.\n\nJeg m\u00f8ter mange b\u00f8nder som\u00f8nsker endringer velkommen. Foreksempel betyr priskontrollen atunge som \u00f8nsker seg inn i n\u00e6ringenikke f\u00e5r muligheten, fordiutbudet av eiendommer blirmindre enn det ellers ville v\u00e6rt.\n\nDet er heller ikke alle som t\u00f8r \u00e5satse i et yrke og i en eiendomder en ikke f\u00e5r h\u00f8ste frukteneved en eventuell overdragelse,fordi prisen er regulert. \u00c5fjerneprisreguleringen vil ogs\u00e5 forbedrepantegrunnlaget, noesom er viktig i en n\u00e6ring somkrever tunge investeringer.Tilsvarende uheldige mekanismerser vi ogs\u00e5 ved andresider av landbrukspolitikken, ogdet er dette regjeringen vilendre.\n\nDet er naturlig \u00e5 se n\u00e6rmerekonsesjonsgrenser og kvoter.Den raske befolkningsvekstenvil trolig fortsette og vi vil hapassert seks millioner innbyggereinnen 2030. Det betyrat det b\u00f8r produseres mer mather i landet. Skal ikke eksisterendeb\u00f8nder f\u00e5 ta del i denneveksten? B\u00f8r svaret p\u00e5 \u00f8ktettersp\u00f8rselen etter kylling barev\u00e6re at det kommer nye produsentertil, som alle byggerfj\u00f8s tilpasset ettersp\u00f8rselensom har v\u00e6rt? Vi m\u00e5 slutte \u00e5styre via speilet. Det har jegm\u00f8tt mange b\u00f8nder som mener.\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6ac4c697-5077-43e3-a22c-b367fdf79988"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Frp-kvinner-omfavnet-SVs-Kristin-Halvorsen-194196b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:19Z", "text": "# Frp-kvinner omfavnet SVs Kristin Halvorsen\n\nTil og med Frp-kvinnene kastet seg om halsen p\u00e5 SV-leder Kristin Halvorsen da hun ga oppskriften p\u00e5 hvordan kvinnene i Rogaland kan \u00f8ke sin makt i politikken.\n\nOppdatert: 06.mai.2003 08:38\n\nPublisert: 06.mai.2003 08:38\n\nRune Nedreb\u00f8\n\nSOLA: \u2014 Hun hadde mange gullkorn, sier Elin Irene Nyg\u00e5rd fra Sirev\u00e5g og Irene Svaasand fra Vigrestad.\n\nDe to har sagt ja til \u00e5 stille p\u00e5 kommunelista til Frp i H\u00e5, og i g\u00e5r var de p\u00e5 motivasjonskurs for kvinner p\u00e5 Sola.\n\nArrang\u00f8r var fylkesmannen og Kommunenes Sentralforbund i Rogaland.\n\n150 kvinner fra hele Rogaland og fra det meste av det politiske spekteret var m\u00f8tt fram. De fikk blant annet h\u00f8re en SV-leder i storform.\n\n**Bare to ordf\u00f8rere** - Det er 27 ordf\u00f8rere i Rogaland, to av dem er kvinner.\n\nDersom det hadde v\u00e6rt en rimelig rettferdighet i verden, burde halvparten v\u00e6rt kvinner.\n\nDet betyr at halvparten av de mannlige ordf\u00f8rerne i Rogaland egentlig er kj\u00f8nnskvotert, uten \u00e5 vite det, dundret Halvorsen i vei.\n\n\n\nBegge de to Frp-politikerne fra J\u00e6ren er ferske kandidater til kommunestyret.\n\n\u2014 Det er absolutt behov for et kurs som dette, samstemmer de to.\n\n\u2014 Vi trenger \u00e5 vise at vi er like bra som mennene. Uten dyktige kvinner ville mennene aldri klart seg, er det ikke omtrent slik det heter i ordtaket, sp\u00f8r de to.\n\nSelv om Frp har et noe frynset rykte i en del kvinnekretser, holder de to fast p\u00e5 at Frp ogs\u00e5 \u00f8nsker kvinner med p\u00e5 laget.\n\n**For f\u00e5 kvinner vil** - Men det er s\u00e5 f\u00e5 kvinner som vil. Kvinner skal ikke tvinges inn i politikken, men partiet tar mot alle som har lyst med \u00e5pne armer, forsikrer Irene Svaasand.\n\nGerd Reidun Helmikst\u00f8l i KS Rogaland er overveldet over interessen for kvinnekonferansen.\n\n\u2014 Vi hadde ventet 30, men det kom 150. Det er f\u00f8rste gang vi arrangerer et kurs som dette, men det blir nok ikke det siste, sier hun.\n\nInitiativtakere til kurset var Finn\u00f8y-ordf\u00f8rer Jorunn Strand Vestb\u00f8 og Egersund-ordf\u00f8rer Marit Myklebust. De er de to eneste kvinnelige ordf\u00f8rerne i oljefylket denne perioden, mens de i forrige valgperiode var \u00e5tte kvinner.\n\n\u2014 Vi er spent p\u00e5 om flere kvinner blir innvalgt i h\u00f8st. N\u00e5 er det blant annet ikke tillatt \u00e5 stryke, noe kvinnene kan tjene p\u00e5. For det er de som er blitt str\u00f8ket mest, sier Helmikst\u00f8l til Aftenbladet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8ebcd05-98bb-45dd-b87c-5231f483161b"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/LO-og-NHO-vil-inkludere-175727b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:25Z", "text": "# LO og NHO vil inkludere\n\nLO og NHO var mandag f\u00f8rst ute og signerte avtaler for \u00e5 f\u00e5 status som virksomheter for det \u00abinkluderende arbeidsliv\u00bb.\n\nOppdatert: 23.jan.2002 07:11\n\nPublisert: 23.jan.2002 07:11\n\nAnjaswendelborg Fremo\n\n  \nHer er det utelukkende positive m\u00e5lsettinger; \u00f8kt trivsel, ned med frav\u00e6ret og opp med pensjonsalderen. Vi har store forventninger til avtalen om et inkluderende arbeidsliv, sier Svein Fjellheim, LO-sekret\u00e6r i Rogaland.\n\nDet inkluderende arbeidslivet er betegnelsen p\u00e5 l\u00f8ftet partene i arbeidslivet, Trygdeetaten og myndighetene tar for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret, f\u00e5 flere uf\u00f8repensjonerte og funksjonshemmede tilbake i jobb og s\u00f8rge for at arbeidstakere st\u00e5r lengst mulig i jobb.\n\nLO og NHO var mandag f\u00f8rst ute med \u00e5 inng\u00e5 avtaler med Trygdeetaten. Som store interesseorganisasjoner er LO og NHO ogs\u00e5 arbeidsgivere for mange medarbeider. Og som arbeidsgivere \u00f8nsker de to organisasjonene \u00e5 g\u00e5 foran som gode eksempler for andre virksomheter.\n\nVi m\u00e5 gjennom denne avtalen gj\u00f8re det samme som enhver annen arbeidsgiver. Det vil si \u00e5 f\u00f8lge opp sykemeldte, legge til rette for at de som er sykemeldte kan gj\u00f8re andre arbeidsoppgaver, bli flinkere til \u00e5 ansette folk med funksjonshemninger og s\u00f8rge for at folk f\u00e5r lyst til \u00e5 st\u00e5 lenger i jobben, sier LO-sekret\u00e6r i Rogaland, Svein Fjellheim.\n\nMer aktiv oppf\u00f8lging av sykemeldte, blant annet gjennom \u00e5 vurdere den enkeltes funksjonsevne, tilrettelegging for funksjonshemmede arbeidstakere og jobbe for at folk ikke g\u00e5r av med pensjon f\u00f8r pensjonsalderen, er de tre hovedm\u00e5lene ved avtalen om et inkluderende arbeidsliv.\n\n**Funksjonsevne** Det nye er et s\u00e5 sterkt fokus p\u00e5 funksjonsevnen. Her skal bedriften og arbeidstakeren v\u00e6re opptatt av \u00e5 se etter hva den enkelte kan gj\u00f8re, til tross for sykdom eller funksjonshemning, sier Kate Hidle, advokat hos NHO i Rogaland.\n\nMen b\u00e5de Fjellheim og Hidle understreker at det fremdeles skal v\u00e6re lov \u00e5 v\u00e6re syk.\n\n**Riktig vei** Bakgrunnen for satsingen p\u00e5 et inkluderende arbeidsliv er at sykefrav\u00e6ret har g\u00e5tt opp de siste \u00e5rene.\n\nJeg er overbevist om at forpliktende avtaler mellom det offentlige, bedriftene og de ansatte er den riktige veien \u00e5 g\u00e5 for \u00e5 snu utviklingen, sier leder av Arbeidslivssenteret, Torill Aarbakke.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "092ec212-97db-4a96-81fa-794e4688c959"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Sanya-Sanya-Xinxing-Seaview-Hotel.440863.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:01Z", "text": "Sanya Xinxing Seaview Hotel ligger i Sanya (Sanya-bukta), i n\u00e6rheten av Luhuitou Park og Dadongdai strand. Dette overnattingsstedet ligger i samme omr\u00e5de som Sanya Mingzhu-plassen og Solbukta. Dra nytte av stedets fasiliteter, som gratis wi-fi og tour-/billettassistanse. Sanya Xinxing Seaview Hotels gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0e4a0e2-4e1b-4297-8e84-5272bf4cc764"}
+{"url": "http://www.melk.no/oppskrifter/frokost-kvelds/brodmaltider/grove-rundstykker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:05Z", "text": "## Wraps med cottage cheese\n\nFyll wraps'en med \u00f8nsket innhold pluss noen skjeer med cottage cheese for syrlig smak og ekstra proteiner.\n\n\n\n# Grove rundstykker\n\nSaftige og grove rundstykkene til frokost, lunsj, matpakken eller til kveldsm\u00e5ltidet. Egner seg godt til frysing.\n\n over 60 min   Middels \n\n|                |            |\n| -------------- | ---------- |\n| Energi         | 230.1 kcal |\n| Protein        | 8.7 g      |\n| Fett           | 6.3 g      |\n| Karbohydrater  | 33.2 g     |\n| Fiber          | 3.1 g      |\n| Kalsium        | 62.1 mg    |\n| Vitamin B2     | 0.2 mg     |\n| Vitamin B12    | 0.1 \u00b5g     |\n| Vitamin D      | 0.3 \u00b5g     |\n| Tilsatt sukker | 0.0 g      |\n| Vitamin A      | 39.3 mg    |\n| Vitamin B1     | 0.4 mg     |\n| Vitamin B6     | 0.1 mg     |\n| Vitamin C      | 0.0 mg     |\n| Vitamin E      | 0.4 mg     |\n| Folat          | 72.1 \u00b5g    |\n| Fosfor         | 157.4 mg   |\n| Jern           | 0.9 mg     |\n| Kalium         | 0.2 mg     |\n| Kopper         | 0.1 mg     |\n| Magnesium      | 37.7 mg    |\n| Niacin         | 1.7 mg     |\n| Selen          | 2.0 \u00b5g     |\n| Sink           | 0.9 mg     |\n\n|                |            |\n| -------------- | ---------- |\n| Energi         | 191.7 kcal |\n| Protein        | 7.2 g      |\n| Fett           | 5.2 g      |\n| Karbohydrater  | 27.7 g     |\n| Fiber          | 2.6 g      |\n| Kalsium        | 51.7 mg    |\n| Vitamin B2     | 0.2 mg     |\n| Vitamin B12    | 0.1 \u00b5g     |\n| Vitamin D      | 0.2 \u00b5g     |\n| Tilsatt sukker | 0.0 g      |\n| Vitamin A      | 32.8 mg    |\n| Vitamin B1     | 0.3 mg     |\n| Vitamin B6     | 0.1 mg     |\n| Vitamin C      | 0.0 mg     |\n| Vitamin E      | 0.3 mg     |\n| Folat          | 60.0 \u00b5g    |\n| Fosfor         | 131.1 mg   |\n| Jern           | 0.8 mg     |\n| Kalium         | 0.2 mg     |\n| Kopper         | 0.1 mg     |\n| Magnesium      | 31.4 mg    |\n| Niacin         | 1.4 mg     |\n| Selen          | 1.7 \u00b5g     |\n| Sink           | 0.8 mg     |\n\n## Ingredienser\n\nPorsjoner 1\n\n1 porsjon gir 24 stk\n\n  -  1 dl   solsikkekjerner \n  -  1 \u00bd dl   hel bokhvete \n  -  4 dl   lettmelk \n  -  5 dl   syrnet melk (kefir) \n  -  50 g smeltet  sm\u00f8r \n  -  50 g   gj\u00e6r \n  -  3 \u00bd dl   havregryn , lettkokte\n  -  3 dl   sammalt hvete, fin \n  -  2 dl   havrekli \n  - ca 8 dl   hvetemel \n\n## Fremgangsm\u00e5te\n\nHell solsikkekjerner og bokhvete i en kaserolle og tilsett halvparten av melken (2 dl). Kok til melken er innkokt. R\u00f8r godt underveis. Tilsett resten av lettmelken, syrnet melk og smeltet sm\u00f8r.\n\nVarm eller kj\u00f8l ned blandingen til 37 \u00b0C. Smuldre i gj\u00e6ren og bruk en stavmikser eller hurtigmikser for \u00e5 knuse kornene og fr\u00f8ene i blandingen.\n\nTilsett havregryn, sammalt hvete, havrekli og det meste av hvetemelet. Elt deigen med maskin eller for h\u00e5nd til den er smidig og nesten slipper bollekanten. Reguler fastheten p\u00e5 deigen med det gjenst\u00e5ende hvetemelet.\n\nLa deigen heve tildekket i ca 30 minutter.\n\n\u00a0\n\nSett ovene p\u00e5 225 \u00b0C.\n\nForm deigen til en p\u00f8lse. Skj\u00e6r den i biter og trill bitene til runde eller avlange boller. Legg bollene p\u00e5 smurt eller bake-papirkledd stekeplate. Dekk til og etterhev i ca 30 minutter.\n\nStek rundstykkene midt i ovnen ved 225 \u00b0C i ca 13 minutter eller i varmlufts-ovn ved 200 \u00b0C i ca 15 minutter. Avkj\u00f8l p\u00e5 rist.  \n  \n1 porsjon gir ca 24 rundstykker\n\n  - Proteiner    Proteiner Gir energi (4 kcal/gram). Bidrar til normal muskelvekst og vedlikehold av skjelettet. Kilder: en porsjon kj\u00f8tt, fisk, melk, ost eller et egg. \n  - Kalsium    Kalsium Bidrar til \u00e5 opprettholde normal funksjon av skjelett, tenner, muskler og nervesystem. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, spinat, mandler eller sesamfr\u00f8 med skall. \n  - Fosfor    Fosfor Bidrar til vedlikehold av skjelett og tenner. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt grove kornprodukter, grovt br\u00f8d, kj\u00f8tt, innmat og belgfrukter. \n  - Vitamin B\u2082    Vitamin B\u2082 Kalles ogs\u00e5 riboflavin. Bidrar til normal funksjon av blant annet energiomsetning, syn, nervesystem og luftveier. Kilder: en porsjon melk, yoghurt, ost, kj\u00f8tt og fet fisk. \n  - Vitamin B\u2081\u2082    Vitamin B\u2081\u2082 Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, immunforsvar og nervesystem. Kilder: en porsjon innmat, kj\u00f8tt, fisk, melk, yogurt, ost eller et egg. \n  - Jod    Jod Bidrar til normal funksjon av energiomsetning, hud og nervesystem, og til normal vekst hos barn. Kilder: en porsjon melk, ost, yoghurt, skalldyr og fisk. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e2ef8dc-f21f-40cb-9ee1-dcd9b103007c"}
+{"url": "https://www.blindeforbundet.no/om-blindeforbundet/internasjonalt-arbeid-og-hjelpearbeid/mosambik", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:05Z", "text": "# Mosambik\n\nNorges Blindeforbund har to bistandsprosjekter i Mosambik:\n\n  - \u00d8yehelseprosjekt i Chimoio, Manica-provinsen.\n  - St\u00f8tte til den nasjonale blindeorganisasjonen, Mozambique National Association of the Blind (ACAMO)\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n## \u00d8yehelseprosjekt i Chimoio\n\nProsjektets overordnede m\u00e5l er \u00e5 redusere forekomsten av blindhet til 0,5 prosent av befolkningen. Programmet er delt i fire deler:\n\n  - Oppl\u00e6ring av \u00f8yehelsepersonell\u00a0\n  - Arbeid p\u00e5 \u00f8yeklinikken\n  - Bes\u00f8k p\u00e5 distriktsklinikker\n  - Produksjon av \u00f8yedr\u00e5per\n\n## ACAMO\n\nDet mosambikiske blindeforbundet (ACAMO) er interesseorganisasjonen for blinde og svaksynte i landet. Dette er en av organisasjonene som myndighetene s\u00f8ker r\u00e5d hos i forbindelse med sp\u00f8rsm\u00e5l knyttet til blindesaker i Mosambik. Dette gir dem en r\u00e5dgiverrolle vedr\u00f8rende lovgivning p\u00e5 omr\u00e5det som ber\u00f8rer blinde og svaksynte.\n\nM\u00e5let for prosjektet er \u00e5 styrke ACAMO og st\u00f8tte dem til \u00e5 bli en b\u00e6rekraftig organisasjon med landsomfattende dekning, samt at de kan p\u00e5virke samfunnet i retning av full likestilling for blinde og svaksynte.\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nJa Nei\n\nHar du forslag til forbedringer?\n\n## Takk for ditt innspill\\!\n\nAlle innspill vil bli lest, men vi kan dessverre ikke sende deg svar.\n\nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l du trenger \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5? **Ta kontakt med oss.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0397ea45-15dd-486c-a328-869c37e51086"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g50226-d281206-Reviews-Motel_6_Columbus_OSU-Columbus_Ohio.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:14:02Z", "text": "Adresse: 750 Morse Rd, Columbus, OH 43229-5418 \n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0465 - kr\u00a0465 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   46\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Motel-6 og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Motel 6 Columbus OSU. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4eb793c4-afb2-497a-a527-c168906ac4f7"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/Rekordresultat-for-kraftlag-21979b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:53Z", "text": "# Rekordresultat for kraftlag\n\nSunnhordland Kraftlag er reine pengemaskinen for eigarane, og SKL-leiinga la m\u00e5ndag fram det beste resultatet i selskapets historie. \u00c5rsrekneskapen for \u00e5r 2000 viser at driftsresultatet som for f\u00f8rste gang passerte 200 millionar kroner, mot 174 millionar \u00e5ret f\u00f8r.\n\n26.mar.2001 15:26\n\n26.mar.2001 15:26\n\nLARS M\u00c6LAND Stord\n\nResultat etter skatt var 123,7 millionar, og aksjeeigarane h\u00e5var inn 122,4 millionar kroner i utbytte. BKK er av dei som nyt godt av rekordresultatet i Sunnhordland Kraftlag. BKK er nest st\u00f8rste eigar i SKL med sine 33,4 prosent av aksjane, noko som gir eit aksjeutbytte p\u00e5 40,922 millionar kroner. St\u00f8rste eigar er Haugaland Kraft med sine 40,5 prosent av aksjane, noko som gir n\u00e6r 50 millionar kroner i aksjevinst.\n\n\u2014 Me hadde ein uvanleg god produksjon i fjor, der me fekk utnytta kapasiteten p\u00e5 ein sv\u00e6rt god m\u00e5te. Det meir enn kompenserer for ein straumpris l\u00e5gare enn budsjettert, seier adm.dir. Magne Heimvik i SKL.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb48f20a-b944-4715-b8a7-0452fd9aff10"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Utebransjen-bryter-brannreglene-176801b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:55Z", "text": "# Utebransjen bryter brannreglene\n\n13 av Stavangers utesteder har f\u00e5tt brev fra brannvesenet p\u00e5 grunn av litt for alvorlige brudd p\u00e5 brannforskriftene.\n\nOppdatert: 09.jan.2002 06:46\n\nPublisert: 09.jan.2002 06:46\n\nInasgundersen\n\n  \nSTAVANGER: De som ikke f\u00f8lger brannforskriftene er ofte gjengangere. Avvikene kan v\u00e6re alt fra manglende instrukser til stengte r\u00f8mningsveier, sier Reid Molde, overbrannmester i Stavanger brannvesen.\n\nI fjor foretok brannvesenet flere nattlige kontroller hos utestedene i Stavanger. P\u00e5 bakgrunn av dette ble 155 rapporter skrevet. Her ble 62 avvik fra forskriftene registrert og 13 steder fikk f\u00f8r jul brev fra brannvesenet p\u00e5 grunn av til dels alvorlige brudd p\u00e5 forskriftene: Holmen bar, Jans Mat & Vinhus, Storyteller, Irishman, Nilsen & Wold, Stavanger B\u00f8rsen, Caf\u00e9Obar, Arkivet, Cementen, Stavanger Sportscaf\u00e9, Vertshuset Mat & Vinhus, Ovenpaa og Garman.\n\n**For mange gjester** En gjenganger er delvis stengte r\u00f8mningsveier, at det st\u00e5r rot i r\u00f8mningsveiene eller at markeringslysene for n\u00f8dutgangene ikke virker. I tre av disse tilfellene har kontroll\u00f8rene umiddelbart satt ned gjestetallet til et lite antall, det vil si 1015 personer. \u00c5rsaken er at regelbruddene er for grove. Et annet problem har v\u00e6rt at utesteder har hatt for mange gjester til stede.\n\nDialogen mellom brannvesenet og innehaverne er god. De alvorligste regelbruddene er umiddelbart utbedret. Det er ingen som \u00f8nsker en ny G\u00f6teborg-brann. Vi \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re f\u00f8re var. Andre steder i verden har det v\u00e6rt alvorlige ulykker der mange mennesker er omkommet p\u00e5 utesteder, sier Molde.\n\nIngen Stavangers utesteder er blitt stengt p\u00e5 grunn av manglende brannsikkerhet.\n\nGenerelt vil jeg si at forholdene har forbedret seg fra \u00e5r til \u00e5r. Det er i hvert fall blitt mye bedre enn det var da vi startet med kontroller p\u00e5 midten av 1990-tallet. De fleste innehavere er veldig seri\u00f8se, mens andre gj\u00f8r det de blir p\u00e5lagt der og da og faller tilbake til gamle synder uka etterp\u00e5. Det g\u00e5r mye p\u00e5 holdninger hos den enkelte. Noen trenger rett og slett et spark bak. I \u00e5r kommer vi derfor til \u00e5 intensivere kontrollene, sier Molde.\n\nBrannkontroll\u00f8rene sjekker personsikkerheten, at utestedene ikke har for mange gjester, at r\u00f8mningsforholdene er i orden, at ansatte har f\u00e5tt brannoppl\u00e6ring og at det ikke er rot i r\u00f8mningsveiene. I tillegg har brannvesenet en \u00e5rlig kontroll der de sjekker at brannalarmer, sprinkleranlegg og lignende fungerer.\n\n\n\n**Daglig brannkontroll** Et nytt opplegg vi planlegger \u00e5 gjennomf\u00f8re er \u00e5 p\u00e5legge utestedene \u00e5 utarbeide en daglig kontroll, en slags brannbok som vil fungere som en dokumentasjonsmappe n\u00e5r v\u00e5re kontroll\u00f8rer kommer p\u00e5 bes\u00f8k. Med en slik enkel kontrolliste \u00f8nsker vi \u00e5 forlange at brannsikkerheten blir dokumentert ivaretatt hver dag, sier han.\n\n**Kan folk f\u00f8le seg trygge p\u00e5 Stavangers utesteder?** Folk kan generelt sett f\u00f8le seg relativt trygge, men noen steder er tryggere enn andre, sier Molde.\n\nTrond Mikkelsen, innehaver av Cementen, sier at dialogen med brannvesenet er god, at en del forhold er utarbeidet og at utestedet arbeider med planer om ombygging.\n\nSamarbeidet med brannvesenet har fungert aldeles utmerket. Jeg ser at arbeidet deres er viktig. Vi har jo alle sett eksempler p\u00e5 store katastrofer. Mitt inntrykk er at de fleste i utebransjen har et greit forhold til brannvesenet, sier St\u00e5le M\u00f8rch, innehaver av Sj\u00f8huset Skagen, Dickens og Kontoret.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "987a2f78-9092-4c1d-9b45-80a254cb2456"}
+{"url": "http://docplayer.me/588838-Oddvar-grothe-sp-helene-sagabraten-ap-olav-stoyten-krf-odd-holde-h-og-tor-grothe-frp.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:32Z", "text": "# Oddvar Gr\u00f8the (Sp), Helene Sagabr\u00e5ten (Ap), Olav St\u00f8yten (KrF), Odd Holde (H) og Tor Gr\u00f8the (FrP),\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65a4d3e6-f730-48cc-9ce2-2ec0f295a301"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/kjokkenmaskiner/kaffetraktere/moccamaster-kaffetrakter-kbg962ao-rod/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:31Z", "text": "# Moccamaster Kaffetrakter KBG962AO R\u00f8d\n\n\n\n  - \n\n# Moccamaster Kaffetrakter KBG962AO R\u00f8d\n\n2 499 kr\n\n\u00a0\nEn fantastisk flott r\u00f8d\u00a0kaffetrakter fra Moccamaster.\u00a0Trakteren er\u00a0en Clubline Classic-trakter\u00a0som er\u00a0en av Moccamasters absolutt beste toppserier. Flere smarte funksjoner som \u00a0automatisk dryppstopp, automatisk avstenging og doble varmeelement gj\u00f8r bryggingen enklere og resultatet bedre. Trakteren gir deg 10 kopper kaffe p\u00e5 6 minutter.\n\nBakeren og Kokken er\u00a0en\u00a0offisiell forhandler\u00a0av Moccamaster og kan derfor tilby bedre service og en garantitid p\u00e5 hele 10 \u00e5r hvis du registrerer din Moccamaster p\u00e5 www.moccamaster.com.\u00a0\n\nM\u00e5l (BDH): 325x170x355 mm\u00a0\n\nOBS\\! Den medf\u00f8lgende\u00a0m\u00e5leskjeen er noe st\u00f8rre enn en vanlig m\u00e5leskje.\n\nCa m\u00e5l er:\n\n5\u00a0m\u00e5leskjeer = 8 kopper (sterk kaffe)  \n4 - 4,5\u00a0m\u00e5leskjeer = 8 kopper (mellomsterk kaffe)\u00a0\u00a0\n\n  \n**Moccamasters\u00a0ulike modeller:\u00a0  \n  \nKB952AO**\u00a0\u2013 Manuelt dryppstopp (du\u00a0stiller selv inn\u00a0hastigheten p\u00e5 vannet), avsmalende glasskanne,\u00a0sl\u00e5r seg av automatisk etter\u00a0ca. 40 minutter.  \n**KBG962AO**\u00a0\u2013 Automatisk dryppstopp, rett glasskanne, sl\u00e5r seg av automatisk etter\u00a0ca. 40 minutter.  \n**KBGC982AO**\u00a0\u2013 Automatisk dryppstopp, rett glasskanne, kalkindikator,\u00a0sl\u00e5r seg av automatisk etter\u00a0ca. 40 minutter.\u00a0\n\n**Ange rangering (1-5):\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2c8408c-3f1e-4901-ac7b-ec3e3896ea6d"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/cd-sacd-og-dvd-audio/29342-gammel-vs-ny-cd-skiver.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:51Z", "text": "    ## Gammel vs ny cd skiver\n    \n    > Er eier av en Denon 1920. Det jeg har lagt merke til (ikke s\u00e5 vanskelig) er at ved avspilling av eldre cd plater 1990-2000 eller eldre s\u00e5 f\u00e5r jeg mye st\u00f8y fra \"driverket\" i dvd spilleren. Platene kan b\u00e5de v\u00e6re slitt, eller ikke.  \n    > Men n\u00e5r jeg putter inn en nyere type plate da blir denne st\u00f8yen borte.  \n    > Er det noe forskjell p\u00e5 cd platene? Tykkelse eller lignende som skaper denne st\u00f8yen.?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e7afbb37-36fd-4e72-a5e9-924a68658221"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/i-dag-bytter-ibm-sjef/209183", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:10Z", "text": "# I dag bytter IBM sjef\n\nI dag overlater Lou Gerstner et dataselskap i toppform til Sam Palmisano (bildet).\n\n  - Einar Ryvarden\n  - Jobb og utdanning\n  - 1\\. mars 2002 - 10:43\n\nLou Gerstner trer i dag av som toppsjef for verdens st\u00f8rste dataselskap. For IBM har en pensjonsalder p\u00e5 60 \u00e5r og selv ikke den meget suksessfulle toppsjefen f\u00e5r noe unntak.\n\n**Les ogs\u00e5:** **IBM tror fusjon vil bremse HP og Compaq  \nIBM bekrefter lederskifte**\n\nGerstner kan forlate selskapet med et s\u00e5 \u00e5 si skinnende hvitt etterm\u00e6le. Han overtok roret 1. april 1993 etter at IBM hadde tapt fem milliard dollar i 1992.\n\n  \nGerstner satset alt p\u00e5 to kort - f\u00f8rst \u00e5 bygge ut konsulentorganisasjonen og s\u00e5 satse mye p\u00e5 Internett s\u00e5 tidlig som i 1996, f\u00f8r b\u00e5de Microsoft og server-konkurrenter s\u00e5 potensialet for fullt.  \n  \nEtter hvert som marginene p\u00e5 maskinvare er blitt rasert, misunner mange IBM for deres store konsulentorganisasjon. Selskapet omsatte katastrofe\u00e5ret 2001 for 86 milliarder dollar og satt igjen med hyggelige 7,7 milliarder dollar.\n\n** Jobb og utdanning\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "531b479d-16dd-4158-9d4a-d51d95d46851"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/52141-sony-bravia-lcd-d3000-serie-med-100hz-8.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:12Z", "text": "    > Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ta w2000 eller d3000e, Jeg kj\u00f8pte d3000e og har hatt den i en uke n\u00e5. Jeg er veldig imponert, selv p\u00e5 kabel tv viser denne tven et utrolig bilde, ingen clouding, ingen etterslep, klare farger og god kontrast. Anbefales\\!  \n    >   \n    > Jeg veit ikke hva forskjellenen er p\u00e5 e3000e og e3000k, bortsett fra prisen og at d3000k modellen er beregnet p\u00e5 \u00f8steuropa. Billigere komponenter kanskje?\n    \n2.   08-07-2007,\u00a012:05   \\#142 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **shpangel**\n    > Jeg veit ikke hva forskjellenen er p\u00e5 e3000e og e3000k, bortsett fra prisen og at d3000k modellen er beregnet p\u00e5 \u00f8steuropa. Billigere komponenter kanskje?\n    > \n3.   08-07-2007,\u00a016:01   \\#143 \n4.   08-07-2007,\u00a021:06   \\#144 \n    \n    > Var innom Sony Center i Troms\u00f8 i dag, og de fikk bakoversveis n\u00e5r de s\u00e5 prisen p\u00e5 46-tommeren p\u00e5 nett.  \n    >   \n    > Videre fortalte han at de ventet W og X3000 i oktober. Det som var litt rart var at de ogs\u00e5 ventet inn D, W og X3500 mellom n\u00e5 og oktober. Alle disse er med 1080P, og at W vil ha Bravia EX og X kommer med Bravia PRO.  \n    >   \n5.   08-07-2007,\u00a021:48   \\#145 \n    \n    > Jeg var og s\u00e5 p\u00e5 40\" D3000 idag, fikk lov til \u00e5 kalibrere den og Pioneer 408 p\u00e5 den lokale expert-butikken, det var g\u00f8y. D3000 sliter p\u00e5 bevegelser, jeg s\u00e5 bare fotball, men det var \u00e5penbart. Detaljene sm\u00f8res utover ved sidelengs bevegelse av kamera. Grundigs FineArts var bedre faktisk. HD-bildene var flotte n\u00e5r de var stillest\u00e5ende, men mistet skarphet ved bevegelse. Etter min mening er ikke billedprosessoren bra nok i D3000. 100Hz hjalp lite.\n    \n    -----\n\n6.   08-07-2007,\u00a023:20   \\#146 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Samojed**\n    > Var innom Sony Center i Troms\u00f8 i dag, og de fikk bakoversveis n\u00e5r de s\u00e5 prisen p\u00e5 46-tommeren p\u00e5 nett.  \n    >   \n    > Videre fortalte han at de ventet W og X3000 i oktober. Det som var litt rart var at de ogs\u00e5 ventet inn D, W og X3500 mellom n\u00e5 og oktober. Alle disse er med 1080P, og at W vil ha Bravia EX og X kommer med Bravia PRO.  \n    >   \n    > Er det gammelt nytt??\n    > \n    > Gammelt nytt. Men det stemmer nok det du har blitt fortalt.  \n    > W vil ha Bravia engine EX og X kommer med Bravia engine PRO. Begge med 1080 panel. D serien har \"bare\" 1366x768 i paneloppl\u00f8sning.  \n    > 3500 serien kjenner jeg ikke til:-?  \n    >   \n    > P\u00e5 nettsidene til Sony Center, hadde de heller ikke postet info om D/W/X3000 serien enda.  \n    >   \n    > Sony Center Karl Johan\n    \n    -----\n\n8.   08-07-2007,\u00a023:45   \\#148 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Syn-Sam**\n    > Jeg var og s\u00e5 p\u00e5 40\" D3000 idag, fikk lov til \u00e5 kalibrere den og Pioneer 408 p\u00e5 den lokale expert-butikken, det var g\u00f8y. D3000 sliter p\u00e5 bevegelser, jeg s\u00e5 bare fotball, men det var \u00e5penbart. Detaljene sm\u00f8res utover ved sidelengs bevegelse av kamera. Grundigs FineArts var bedre faktisk. HD-bildene var flotte n\u00e5r de var stillest\u00e5ende, men mistet skarphet ved bevegelse. Etter min mening er ikke billedprosessoren bra nok i D3000. 100Hz hjalp lite.\n    > \n    > Hehe. Pr\u00f8ver du \u00e5 skremme oss n\u00e5:twisted:  \n    >   \n    > Tror nok det m\u00e5 ha v\u00e6rt signalkildens feil, eller \"tullete\" innstillinger p\u00e5 skjermen. Finnes vel nesten ikke noen tv som har f\u00e5tt like mye skryt av  \n    > billedprosesseringen enn nettopp D3000 i div fagpresser verden over.  \n    > Sortniv\u00e5, skallering, deinterlacing og nettopp behandlig av krevende bevegelser er vel det de er mest forn\u00f8yd med.\n    \n9.   08-08-2007,\u00a000:14   \\#149 \n    \n    Wind\n    > \"I praksis er billedet p\u00e5 Sony 32D3000 utrolig godt, og jeg vil gerne indlede med at sige, at Sonys nye D3000 serie ikke skuffer.\"  \n    > \"P\u00e5 indstillingen \"Standard\" fungerer 100 Hz maskinen dog overraskende godt. Det bidrager til at skabe et flydende billede, uden hak og judder, samtidig med, at det reducerer responstiden. Billedet har en helt anden skarphed ved hurtige bev\u00e6gelser end p\u00e5 Sonys tidligere serier. Et eksempel er en fodboldkamp, hvor der panoreres over banen. Jeg har ikke tidligere set et LCD-TV med en s\u00e5 pr\u00e6cis gengivelse af de hurtige momenter i fodboldkampene. Spillerne p\u00e5 banen er klare og tydelige.\"\n    \n10.  08-08-2007,\u00a000:50   \\#150 \n    \n    > Takk for flott lesemateriale, Wind.  \n    > Noen som har v\u00e6rt i servicemenyen p\u00e5 denne modellen.  \n    > Slik at man kan f\u00e5 b\u00e5de gr\u00e5toneskalaen og fargene til \u00e5 sitte som et skudd.  \n    > Pleier jo ogs\u00e5 i mange tilfeller \u00e5 heve sortniv\u00e5et betraktelig.\n    \n11.  08-08-2007,\u00a009:38   \\#151 \n    \n    > Som, sagt, fikk jeg kalibrere den selv, og justerte ogs\u00e5 st\u00f8yreduksjon og slikt.  \n    >   \n    > Jeg synes den ble betraktelig bedre etter kalibrering, men det er det eneste stedet jeg har sett den, det var 40\", ikke 32, og det gikk et demobilde fra Canal Digital p\u00e5 to av tvene, som viste forskjell p\u00e5 1080i og 576i, og p\u00e5 begge bildene viste man fotball. Det var helt tydelig at Grundig Fine Arts hang bedre med p\u00e5 \u00e5 vise detaljene i gressmatta n\u00e5r kamera fulgte ballen. P\u00e5 sonyen, ble gresset utydelig, p\u00e5 Grundig, (37\" og mindre billiedflate, skal sies), holdt detaljene seg adskillig bedre.  \n    >   \n    > Utover det, var det flotte bilder p\u00e5 D3000, skarpe, klare, bra farger, godt sortniv\u00e5, men det var ogs\u00e5 n\u00e6rbilder av ansikter p\u00e5 en HD-demo, og detaljene holdt seg ikke spesielt godt ved bevegelser. N\u00e5 skal det sies at jeg har tilgode \u00e5 se en lcd-tv som klarer dette bra.\n    \n    -----\n\n14.  08-08-2007,\u00a013:41   \\#154 \n    \n    poppiuz\n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Inspekt\u00f8r**\n    > Har alle D 3000 innebygget tuner for kabel-tv?, vil den fungere mot Canal Digital sitt kabelnett?\n    > Det tviler jeg p\u00e5. Men den fungerer iallefall (og godkjent) for DVB-C Comhem i Sverige (som er Sveriges st\u00f8rste kabeloperat\u00f8r). Fungerer iallefall fint til det svenske bakkenettet. Tar inn SVT, TV4 osv digitalt her \n    \n    -----\n\n15.  08-08-2007,\u00a014:02   \\#155 \n    \n    Wodger\n    \n\n16.  08-08-2007,\u00a014:49   \\#156 \n    \n     Active  \n    \n    > Fikk Tv'en i hus for noen dager siden, men sliter med \u00e5 f\u00e5 stilt den inn ordentlig. Det st\u00f8rste problemet er at hudtoner har en tendens til \u00e5 ende opp med et gul/gr\u00f8nt stikk. Jeg har pr\u00f8vd settingene til hdtvtest.co.uk som det ble linket til tidligere i tr\u00e5den og de var ganske bra, men de klarte ikke \u00e5 l\u00f8se problemet helt.  \n    >   \n    > Ellers oppdaget jeg ogs\u00e5 at baklyset ikke er helt gjevnt. Jeg la merke til det i m\u00f8rke bilder mens jeg satt og fors\u00f8kte \u00e5 stille det inn. Det er s\u00e5pass svakt at jeg ikke var sikker p\u00e5 om det var jeg som innbilte meg ting eller om det faktisk var tilfelle, men jeg fikk verifisert det med DVE. Det er ca 2 - 3 knepp med brightenss-kontrollen i forskjell.  \n    >   \n    > Andre som har lignende erfaringer?  \n    >   \n    > Edit: Jeg har 40D3000 hvis det skulle ha noe \u00e5 si.\n    \n17.  08-08-2007,\u00a017:02   \\#157 \n    \n    Benky\n    \n    > Jag har 46\" och upplever ocks\u00e5 tendenser till \u00f6j\u00e4mn backlight. Det syns dock inte om brightness \u00e4r 50 eller under. Jag \u00e4r mycket, mycket n\u00f6jd med mitt k\u00f6p men skulle \u00e4nd\u00e5 vilja se m\u00f6jlighet att st\u00e4lla in f\u00e4rgerna separat. Dessa g\u00e5r dock att f\u00e5 till riktigt bra om man l\u00e5ter bli gamma, avanc. kontrast samt svartkorrigering i den avancerade menyn. Sv\u00e4rtan och kontrasten \u00e4r KLART b\u00e4ttre \u00e4n p\u00e5 min gamla plasma (LG PM1MA). Jag valde att byta till LCD d\u00e5 jag \u00e4ven k\u00f6pt en PS3  .  \n    >   \n    > Bild som illustrerar skillnad i sv\u00e4rta mellan PX70, D3000 samt LY95 finns i mitt galleri.\n    \n    -----\n\n18.  08-08-2007,\u00a017:08   \\#158 \n    \n    > Ja. det er et merkelig fenomen dette med sortnyanser(ogs\u00e5 farger).  \n    > N\u00e5r forskjellene blir sm\u00e5, s\u00e5 m\u00e5 hjernen jobbe i h\u00f8ygir slik at man i ene \u00f8yeblikket ser forskjellen og i det neste \u00f8yeblikket ser det likt ut. Hehe.  \n    > Er jo ogs\u00e5 slik man lager optiske illusjoner, som forvirrer oss litt...  \n    >   \n    > Etterhvert som flere her p\u00e5 forumet poster sine erfaringer med denne modellen, kommer vi nok til \u00e5 se enkelte som har litt cloudingproblemer.  \n    > Clouding er ikke en produktionsfeil i seg selv, men snarere et resulltat av de feilmarginer det kan v\u00e6re ved produksjonen av LCD paneler. Hvor strenge tolleranser produsentene har for dette varriere ganske mye.  \n    >   \n    > Fargene kan nok v\u00e6re litt vrien \u00e5 f\u00e5 til \u00e5 stemme. Kan nok hende at man m\u00e5 ta et dykk innom servicemenyen for optimal kalibrering.\n    \n19.  08-08-2007,\u00a017:10   \\#159 \n    \n    > Jeg har ikke opplevet noe problem med baklys, er overasket hvor lite det er. Jeg kj\u00f8pte ogs\u00e5 Samsung 32\" LCD-TV LE32R81B, der er bakgrunnslys mer tydeligere. d3000e er etter min mening den beste tven per dags dato.  \n    >   \n    > Tingen med Sony er at n\u00e5r du kalibrerer den m\u00e5 du velge \"Valgt inngang\" og velge \"alle\" ikke \"kun bilde\", mangen som g\u00e5r i den fella.  \n    >   \n    > Jeg f\u00e5r ogs\u00e5 inn alle kanalene fra Get gjennom kabel.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "89c669bf-96f9-4488-b4ae-f17d20b3b05b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Rudyard_Kipling", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:49Z", "text": "**Joseph Rudyard Kipling** (30. desember 1865 - 18. januar 1936) var en engelsk forfatter og Nobelprisvinner i litteratur. Han skrev romaner, noveller, dikt og barneb\u00f8ker. Ofte skildret han britiske soldater og borgere i India i det britiske imperiets tid. Blant hans best kjente verk kan s\u00e6rlig nevnes *Jungelboken* og diktene *If\u2014* og *The White Man's Burden*.\n\nHan var f\u00f8dt i Bombay (dagens Mumbai) i britiske India og ble tatt med til England av sine foreldre da han var fem \u00e5r.^(\\[1\\]) Kipling er best husket for sine prosaromaner, blant annet *Jungelboken*, en samling med fortellinger som ogs\u00e5 omfattet \u00abRikki-Tikki-Tavi\u00bb, *Just So Stories* (1902), *Kim* (1901), foruten mange korte fortellinger som *The Man Who Would Be King* (1888);^(\\[2\\]) og dessuten sine dikt, inkludert \u00abMandalay\u00bb (1890), \u00abGunga Din\u00bb (1890), \u00abThe White Man's Burden\u00bb (1899) og \u00abIf\u2014\u00bb (1910). Han er vurdert som en betydelig \u00abnyskapende i novellekunsten\u00bb;^(\\[3\\]) hans barneb\u00f8ker er varige klassikere i barne- og ungdomslitteraturen; og hans beste verker er sagt \u00e5 fremme \u00aben mangesidig og lysende fortellergave.\u00bb ^(\\[4\\]\\[5\\])\n\nKipling var en av de mest popul\u00e6re forfattere i England, b\u00e5de i prosa og i poesi, p\u00e5 slutten av 1800-tallet og begynnelsen p\u00e5 1900-tallet.^(\\[3\\]) Henry James uttalte at \u00abKipling synes for meg personlig som det mest komplette geni (i motsetning til ren intelligens) som jeg noen gang har kjent.\u00bb^(\\[3\\]) I 1907 ble han bel\u00f8nnet med Nobelprisen i litteratur, noe som gjorde ham til den f\u00f8rste engelskspr\u00e5klige forfatter som mottok prisen, og til dags dato ogs\u00e5 den yngste mottakeren.^(\\[6\\]) Blant andre \u00e6resbevisninger ble han fremmet som britisk Poet Laureate (nasjonalpoet) og ved flere ganger utlyst til ordener og adelskap, noe han hver gang avslo.^(\\[7\\])\n\nKipling ble f\u00f8dt i Bombay, India. Hans far, John Lockwood Kipling, var l\u00e6rer ved kunstskolen *Jeejeebhoy School of Art*. Han og moren, Alice MacDonald, skal visstnok ha m\u00f8ttes ved Rudyard Lake i Staffordshire, England, derav det litt spesielle mellomnavnet. Hans tante p\u00e5 morssiden var gift med maleren Edward Burne-Jones, og unge Kipling og hans s\u00f8ster tilbrakte mye tid hos dem i England fra de var seks til tolv \u00e5r. Foreldrene forble i India. Kipling var ogs\u00e5 fetter av den britiske statsministeren Stanley Baldwin som satt i tre perioder i mellomkrigstiden.\n\nKipling skrev for en stor del b\u00f8ker for barn og unge. B\u00f8kene \u00f8vde atskillig innflytelse: Speiderbevegelsen hadde nytte av *Kim* (f\u00f8rsteutgave 1901) og *Jungelboka*, hvis verden l\u00e5 til grunn for \u00abUlvungene\u00bb. *If\u2014* ble grunnlov for Roverspeiderne. Diktet *If\u2014* finnes i norsk spr\u00e5kdrakt, gjendiktet av Andre Bjerke som *Hvis*.^(\\[8\\])\n\nHans opplevelser p\u00e5 britisk kostskole ble til ungdomsromanen *Stalky & Co*, utgitt p\u00e5 dansk under tittelen \u00abStilk & Co\u00bb. Modellen for hvedpersonen var den senere generalen Lionel Dunsterville. Han regnes for banebrytende i m\u00e5ten \u00e5 bygge opp noveller p\u00e5, og \u00abSkipet som fant seg selv\u00bb er et godt eksempel p\u00e5 m\u00e5ten han flettet gode historier sammen med moralske poenger p\u00e5.\n\nUtover i 1900-tallet ble han beskyldt for \u00e5 v\u00e6re talsmann for britisk imperialisme. S\u00e6rlig diktet *The White Man's Burden* har blitt oppfattet som et symbol p\u00e5 europeisk rasisme og aspirasjoner om \u00e5 dominere den tredje verden. Det har ogs\u00e5 blitt hevdet at hans verk preges av militarisme og fordommer, og han har p\u00e5 1900-tallet v\u00e6rt en omstridt person i litteraturen, samtidig som han har v\u00e6rt anerkjent som en god skildrer av sin samtid og en god historieforteller, og hans fortellinger for barn regnes som store klassikere.\n\nKipling giftet seg i 1892 med Carrie Balestier, datter av hans amerikanske venn og kollega Wolcott Balestier. Paret bosatte seg i USA og fikk tre barn, og bosatte seg etter hvert i Sussex i England. Den eldste datteren d\u00f8de seks \u00e5r gammel av lungebetennelse i 1899, og s\u00f8nnen d\u00f8de under Slaget ved Loos i 1914.^(\\[9\\]) Kipling d\u00f8de i 1936 og etterlot seg en enke og en datter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "04412327-20ea-4efa-892c-e68c1822f23d"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/QuickGuide-g479206-Nosy_Be_Antsiranana_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:28Z", "text": "# Guide til det beste i Nosy Be\n\nNosy Be? Er dette en skrivefeil av noe slag? Niks. Det betyr \"stor \u00f8y\", og den er akkurat det \u2013 en stor \u00f8y rett utenfor nordvestkysten av Madagaskar. Her finner du vulkanske innsj\u00f8er, late lemurer, rombrennerier, Ylang-ylang-plantasjer og intrikate korallrev som praktisk talt ber om \u00e5 bli utforsket. De som er opptatt av flora og fauna, vil v\u00e6re i den syvende himmel i det vakre omr\u00e5det rundt Lokobe Nature Special Reserve. Hi-fi-entusiaster b\u00f8r komme i mai for \u00e5 oppleve det fire dager lange musikkarrangementet Donia Music Festival.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8809883-9928-4401-97a6-892d7f3b86c9"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Ble-satt-i-knipe-av-Reinas-298042b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:46Z", "text": "# Ble satt i knipe av Rein\u00e5s\n\nOppdatert: 03.aug.2007 07:39\n\nPublisert: 03.aug.2007 07:39\n\nNtb\n\n  \nHydro-styret bestemte i forrige uke at de skulle dele ut 210 millioner kroner til 35 ledere for \u00e5 avslutte opsjonsprogrammet i konsernet.\n\n\u2014 Det hadde nok v\u00e6rt enklere og mer behagelig \u00e5 ikke bli informert, men det hadde ikke v\u00e6rt mer realt, sier n\u00e6ringsministeren til Aftenposten.\n\nAndersen ble satt under kryssild fordi han ble forh\u00e5ndsinformert om avtalene av Hydros styreleder Jan Rein\u00e5s, uten at han, if\u00f8lge kritikerne, foretok seg nok for \u00e5 instruere Rein\u00e5s i \u00e5 gj\u00f8re opsjonsfesten s\u00e5 billig som mulig.\n\n\u2014 Det hadde v\u00e6rt politisk mye enklere for meg om jeg ikke hadde v\u00e6rt prinsipielt ryddig, og isteden instruert styret i denne saken, men det ville blitt ramaskrik da ogs\u00e5., sier Andersen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e262a207-0f56-4a67-918d-cc180f63cf78"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/42961-hvilken-forsterker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:31Z", "text": "    ## Hvilken forsterker?\n    \n    > Hei\\! Skal ha en ny 6.1 forsterker....Har kj\u00f8pt meg et par Dynavoice f-6 og skal kj\u00f8pe dynavoice c-6 centere,s amt at jeg har Dali sr-5 bakh\u00f8ytalere... Noen som kan anbefale en 6.1 reciver til disse h\u00f8ytalerne..og tror dere dali og dynavoice funker sammen..har ikke s\u00e5 mye peiling  \n    > kan f\u00e5 en Yamaha RX-V540 RDS billig..eller b\u00f8r jeg hoppe et par hakk opp? er vel ikke s\u00e5 vanskelige h\u00f8ytalere \u00e5 drive:P krever ikke s\u00e5\u00e5\u00e5 mye av lyden..trenger vel kanskje en subwoofer til disse ogs\u00e5\n    \n    -----\n\n2.   10-22-2006,\u00a015:39   \\#2 \n    \n    EirikB\u00e6kken\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "dc7535fe-941d-4007-bfec-6b1ddbca265b"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/34990-har-litt-problemer-med-enn-carver-zr-1600-a-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:38Z", "text": "    > blei det noen l\u00f8sning p\u00e5 detta? er interessert i denne forsterkern sj\u00f8l.\n    \n    -----\n\n2.   03-08-2008,\u00a010:33   \\#22 \n    \n    AndreasLie\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e2b9daa3-b919-4397-b263-d95bfa55c61f"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/66422-trenger-hjelp-til-finne-ut-hvor-mye-watt-jensen-ytalere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:13Z", "text": "    ##  Trenger hjelp til \u00e5 finne ut hvor mye watt p\u00e5 jensen h\u00f8ytalere\\!\n    \n    > Hei jeg trenger hjelp til \u00e5 finne ut hvor mye watt det er p\u00e5 Jensen h\u00f8ytalere jeg har\\!  \n    > en kompis av meg fikk noen gamle jensen h\u00f8ytalere av faren sin, og vi lurer p\u00e5 hvor mange watt de er p\u00e5, f\u00f8r han bestemmer seg for en forsterker\\!  \n    >   \n    > jeg har pr\u00f8vd \u00e5 google men finner ikke noe spesielte om de h\u00f8ytalerne\\!  \n    >   \n    > det st\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ytalerne \"jensen LS-4 speaker system\"  \n    >   \n    > takker for hjelp og r\u00e5d p\u00e5 forh\u00e5nd\\!\n    \n2.   01-24-2008,\u00a018:19   \\#2 \n    >  Opprinnelig postet av **Falcon85**\n    > \n    > Hei jeg trenger hjelp til \u00e5 finne ut hvor mye watt det er p\u00e5 Jensen h\u00f8ytalere jeg har\\!  \n    >   \n    > en kompis av meg fikk noen gamle jensen h\u00f8ytalere av faren sin, og vi lurer p\u00e5 hvor mange watt de er p\u00e5, f\u00f8r han bestemmer seg for en forsterker\\!  \n    >   \n    > jeg har pr\u00f8vd \u00e5 google men finner ikke noe spesielte om de h\u00f8ytalerne\\!  \n    >   \n    > det st\u00e5r p\u00e5 h\u00f8ytalerne \"jensen LS-4 speaker system\"  \n    >   \n    > takker for hjelp og r\u00e5d p\u00e5 forh\u00e5nd\\!\n    > \n    > Det er ikke en eneste watt hverken p\u00e5, under eller inni de h\u00f8yttalerne. Hvor mange Watt de t\u00e5ler f\u00f8r svingspolen tar skade, er noks\u00e5 urelevant, da du vil h\u00f8re stor forvrening lenge f\u00f8r. Kj\u00f8p st\u00f8rst mulig forsterker, og ikke spill s\u00e5 h\u00f8ytt at du h\u00f8rer lyden vrenger seg. \n    \n3.   01-25-2008,\u00a016:33   \\#3 \n    >  Opprinnelig postet av **pirium**\n    > \n    > Det er ikke en eneste watt hverken p\u00e5, under eller inni de h\u00f8yttalerne. Hvor mange Watt de t\u00e5ler f\u00f8r svingspolen tar skade, er noks\u00e5 urelevant, da du vil h\u00f8re stor forvrening lenge f\u00f8r. Kj\u00f8p st\u00f8rst mulig forsterker, og ikke spill s\u00e5 h\u00f8ytt at du h\u00f8rer lyden vrenger seg. \n    > \n    > hei  \n    > ja bedre med mer en for lite pulver\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d1cbc8a-f458-407f-896a-e1fe298cd2b7"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/herogna/article718677.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:41Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n# Christian Ringnes og kona Denise skilles\n\n## Slutt etter 28 \u00e5r\n\nSLUTT: Christian Ringnes og kona Denise bryter leir. \u00a9 Foto: Tom Hansen\n\nKnut Henning Adamsen,\n\nOppdatert 12.12.11\nPublisert 12.12.11\n\n\nToril Haugen\n\nChristian Ringnes (57) og kona Denise (51) g\u00e5r hvert til sitt, etter \u00e5 ha v\u00e6rt sammen i 28 \u00e5r.\n\n\\- Jeg kan bekrefte at min kone og jeg skal skilles. Vi har hatt 28 fine \u00e5r sammen, sier Ringnes til VG Nett.\n\nParet har tre barn sammen, og kjendismilliard\u00e6ren opplyser at tidspunktet for bruddet faller sammen med at alle barna n\u00e5 har forlatt redet.\n\nAlle i familien skal v\u00e6re informert.\n\n\\- Vi gj\u00f8r dette i all vennskapelighet, sier han.\n\nSiden 1984 har Christian Ringnes v\u00e6rt en av de store investorene innenfor forretningseiendom, og er i dag st\u00f8rste eier og direkt\u00f8r i eiendomsselskapene Eiendomsspar og Victoria Eiendom.\n\nFamiliens eierandeler i selskapene er verdt ca. 1,2 milliarder. I tillegg har Ringnes andre investeringer med en verdi p\u00e5 cirka 800 millioner. skriver VG Nett.\n\nRingnes er ogs\u00e5 en betydelig kunstsamler. Det siste \u00e5ret har det stormet rundt hans planer om en storstilt skulpturpark ved Ekebergrestauranten.\n\n## Her og N\u00e5 gir deg hver uke flotte bildeopplevelser og varme og koselige reportasjer om kongelige og kjente mennesker. Vi tilbyr Norges beste TV-guide p\u00e5 hele 64 sider.\n\n\\+ Flotte velkomstgaver\nHege T\u00f8rresdal\n\n## Her finner jeg roen\n\n#### Sterkt preget av m\u00f8tet med fattige barn\n\n\u2013 M\u00f8tet med barn i Etiopia, har gjort meg til et bedre menneske, sier Linn\u00e9a Myhre.\n\n\n\n\n\nLise Lotte Winther-Bay\n\n#### Gj\u00f8r som Pippi\n\nDa Trude Teige kastet seg ut i forfattertilv\u00e6relsen s\u00f8kte hun styrke i et l\u00e5nt Pippi-sitat.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f5bfd96-000d-42e5-abcc-444c6665f3ba"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/satellitt/133987-28-2-vestlandet-bergen-9.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:53Z", "text": "    > Ferale som satgg sier sky kanaler som du vil ha ligger jo ogs\u00e5 p\u00e5 eu beam med mindre sky Ireland har ekslusive program feks fotball.  \n    > Feedhorn gir meg ca 1,6 til 2 dB bedre signal men f\u00f8r du feks mister signal om kvelden s\u00e5 m\u00e5 du m\u00e5le denne SD kanalen 10906 s\u00e5 kan eg m\u00e5le 10862 H det er enorm forskjell i styrke mellom disse to tp'ene. HD kanaler l\u00e5ser ikke f\u00f8r du er over 7,3 dB I motsetning til SD kanaler som l\u00e5ser p\u00e5 ca 6,2 dB. Husk n\u00e5 at vi er i utkanten av hoved beam, signal variasjonen er veldig stor.  \n    > Tro ikke at det er noe galt med utstyret ditt I utgangspunktet som eg har sagt f\u00f8r kun st\u00f8rre antenne vil gi 24/7 signal hvis 10862 H er ett must, igjen samme kanaler ligger jo p\u00e5 eu beam.  \n    > Ja det er kun TP 10862 H jeg har problemer med. Signaler forsvinner n\u00e5 , veldig kommer og g\u00e5r. (ca kl. 14:00)  \n    >   \n    > Det er to kanaler:  \n    > Sky Sports 1 Ireland HD  \n    > Sky Sports News Ireland HD  \n    >   \n    > Disse to kanalen er for irske abbon, og ligger p\u00e5 sky EPG p\u00e5 kanalplass 401 og 402.  \n    >   \n    >   \n    > Jeg har lagt til Sky Sports 1 HD UK som en tillegs kanal p\u00e5 tuneren, men \u00e5 se p\u00e5 denne kanalen, medf\u00f8er en del trykk og navigering i undermenyen for \u00e5 se p\u00e5 den. Noe som kan bli slitsomt i lengden.  \n    >   \n    > Andre kanaler p\u00e5 2e UK har jeg n\u00e5 som jeg skriver glimrende s/n. BBC 1 HD, ITV, RT\u00e9 osv... (skal sjekke idag hvor lenge jeg har disse f\u00f8r de forsvinner utp\u00e5 kvelden)  \n    >   \n    > S\u00e5 det er litt rart at 10862 H skal v\u00e6re s\u00e5 av og p\u00e5 mens andre TP er helt ok n\u00e5.\n    \n    -----\n\n3.   09-13-2015,\u00a014:13   \\#163 \n    \n    ferale\n    > Ja det er kun TP 10862 H jeg har problemer med. Signaler forsvinner n\u00e5 , veldig kommer og g\u00e5r. (ca kl. 14:00)  \n    > Det er to kanaler:  \n    > Disse to kanalen er for irske abbon, og ligger p\u00e5 sky EPG p\u00e5 kanalplass 401 og 402.  \n    >   \n    > Jeg har lagt til Sky Sports 1 HD UK som en tillegs kanal p\u00e5 tuneren, men \u00e5 se p\u00e5 denne kanalen, medf\u00f8er en del trykk og navigering i undermenyen for \u00e5 se p\u00e5 den. Noe som kan bli slitsomt i lengden.  \n    >   \n    > Andre kanaler p\u00e5 2e UK har jeg n\u00e5 som jeg skriver glimrende s/n. BBC 1 HD, ITV, RT\u00e9 osv... (skal sjekke idag hvor lenge jeg har disse f\u00f8r de forsvinner utp\u00e5 kvelden)  \n    >   \n    > S\u00e5 det er litt rart at 10862 H skal v\u00e6re s\u00e5 av og p\u00e5 mens andre TP er helt ok n\u00e5.  \n    >   \n    > Skal m\u00e5le SD kanalen 10906 kveld  \n    >   \n    > og n\u00e5 ca 15:30 idag begynner BBC1 Hd ogs\u00e5 \u00e5 bli d\u00e5rligere med piksler i bildet. Men enda bilde.  \n    >   \n    > Hvilken tp kan jeg bruke meteret p\u00e5 for \u00e5 finjustere disse d\u00e5rligere kanalene. M\u00e5 vel v\u00e6re en sd tp da mitt meter ikke m\u00e5ler hd tper.\n    \n    > Sist endret av ferale; 09-13-2015 kl 15:32\n    \n4.   09-13-2015,\u00a016:47   \\#164 \n    \n    > Og n\u00e5 er alle 2e uk kanaler borte. N\u00e5 regner det her. Men synest dette var litt tidlig n\u00e5r dere skriver at dette har 2e uk lenger ut p\u00e5 kvelden.  \n    >   \n    > N\u00e5r mister dere 2e uk n\u00e5r det regner og ellers n\u00e5r det ikke regner??  \n    >   \n    > Har n\u00e5 m\u00e5lt 10906.  \n    >   \n    > F\u00e5r ikke noe db p\u00e5 denne, n\u00e5r jeg legger denne inn i meter. (se bilde) er dette en HD kanal ?  \n    >   \n    >   \n    > og n\u00e5 ca 15:30 idag begynner BBC1 Hd ogs\u00e5 \u00e5 bli d\u00e5rligere med piksler\n    > BBC HD begynte \u00e5 falle fra hverandre her ca 19.30, 150cm burde gi stabilt bilde lenger enn det.  \n    > Takk for svar.  \n    > Skal se om jeg klarer \u00e5 fininstille mer. Trodde jeg hadde f\u00e5tt meget bra s/n n\u00e5r den viste 16db men tydeligvis ikke godt nok for 2e UK  \n    > Idag tidlig var alle kanaler p\u00e5 2e UK p\u00e5 plass igjen.   \n    >   \n    > Mister dere kanaler p\u00e5 2G uk om kvelden ogs\u00e5 da eller ??  \n    >   \n    > Skal m\u00e5le 10906 med de rette opplysningene som du gav sat99, og se hva jeg f\u00e5r p\u00e5 den.  \n    >   \n    > Hvilken freq er evt. best \u00e5 bruke for \u00e5 fininstille 2e UK, for best mulig resultat ?  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Kan jo v\u00e6re at naboens hus ca. 10 meter bortenfor gir st\u00f8y for signalet p\u00e5 2e UK s\u00e5 tidlig for meg. Skal ogs\u00e5 fjerne litt gress under LNB hodet for \u00e5 se om dette gir bedre resultat. (kan  \n    >   \n    > Ser ogs\u00e5 at gjengene p\u00e5 U-brankettene begynner \u00e5 bli d\u00e5rlige, dvs at det er vanskeligere \u00e5 f\u00e5 skrudd mutterne rundt, og er defor redd for \u00e5 \u00f8delegge selve U-festet. Virker som litt for tynne disse ifht til selve feste branketten og vekten av selve parabolen. Noen som vet hvor jeg evt. kan f\u00e5 kj\u00f8pt slike som reserver hvis de m\u00e5 byttes?\n    \n8.   09-14-2015,\u00a008:43   \\#168 \n    \n\n9.   09-14-2015,\u00a011:54   \\#169 \n    \n    > Da har jeg v\u00e6rt ute \u00e5 fors\u00f8kt \u00e5 fininstille litt mer p\u00e5 tallerken.  \n    > Fikk et tips ifra annet forum (satellites.co.uk) (sat99, s\u00e5 du var der ogs\u00e5)  om \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 stille antennen midt mellom.  \n    >   \n    > Fikk litt d\u00e5rligere db p\u00e5 meteret men signal % p\u00e5 tuneren ble mye mye h\u00f8yere. N\u00e5r jeg kom hjem idag hadde jeg ikke bilde p\u00e5 hverken Sky Sports 1 Ireland HD eller Sky Sports News Ireland HD (2e UK)  \n    >   \n    > Etter fin instillingen n\u00e5, s\u00e5 ser det slik ut p\u00e5 tuneren. S\u00e5 f\u00e5r jeg se hvor lenge jeg har bilde utp\u00e5 kvelden.  \n    >   \n    > Ser at det tar 1/2 sekund lengre f\u00f8r tuneren viser bilde p\u00e5 TV, n\u00e5r en n\u00e5 skifter kanal, men det lever jeg helt fint med.  \n    > S\u00e5 akkurat n\u00e5 som jeg skriver dette er alle kanaler inn. S\u00e5 f\u00e5r jeg se hvor lenge jeg har kanaler p\u00e5 2E UK f\u00f8r de forsvinner:  \n    >   \n    > Meteret er n\u00e5 p\u00e5 lading, men kan m\u00e5le litt signaler senere i kveld. Men h\u00e5per at det tuneren viser n\u00e5 av s/n er bedre enn at meteret viser h\u00f8ye db verdier. Hva mener dere?  \n    >   \n    > Tusen hjertelig takk for alle inspill/tips, s\u00e5 langt....   \n    >   \n13.  09-15-2015,\u00a016:03   \\#173 \n    > Ja, 10862 H til 10876 V 6 dB bedre signal I kveld akkurat n\u00e5 s\u00e5 ligger den p\u00e5 ca 3,8 dB hos meg.  \n    > Hos meg s\u00e5 er alle kanaler under threshold(l\u00e5s) ca 21:30.\n    > \n    > Yes, 10876 ser ut til \u00e5 ha bra signalniv\u00e5. Antagelig langt lettere (= litt mindre vanskelig :O) \u00e5 beholde bilde der.  \n    >   \n    > Her var det bra UK signal ig\u00e5r, beholdt BBC hd'er 2E p\u00e5 kveldstid (men ikke BBC4 2G), for noen dager siden var *alt* UK vekk p\u00e5 kvedstid.\n    \n    > Bergen. Famaval 125 28e, T90 5w\\\\9e\\\\13e\\\\19e, PF 90 motor, CM 180 'snart' oppe.  \n    > Humax HDR1000S, Vantage 8000S x2, Miraclebox 9, Vu+ Solo2\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n14.  09-19-2015,\u00a010:35   \\#174 \n    \n    sat99\n    >  Opprinnelig postet av **sunco** \n    > \n    > N\u00e5 er signalet tilbake til normal niv\u00e5 vel \u00e5 merke p\u00e5 dagtid s\u00e5 f\u00e5r vi se til kveld hvor stort drop I signal styrke det blir til kvelden.\n    > \n    > Samme her, s\u00f8ndag og idag mye bedre signal, godt kveldsmottak. Bra klart v\u00e6r er vel til hjelp ogs\u00e5.  \n    >   \n    > Har skrudd litt for \u00e5 se om der var noe \u00e5 hente. Elevasjon var ok, noen millimeter mot vest ga merkbar forbedring p\u00e5 2G UK, men p\u00e5 bekostning av 2E UK (som er viktigst her) s\u00e5 beholder justering for maks 2E niv\u00e5.\n    \n    > Bergen. Famaval 125 28e, T90 5w\\\\9e\\\\13e\\\\19e, PF 90 motor, CM 180 'snart' oppe.  \n    > Humax HDR1000S, Vantage 8000S x2, Miraclebox 9, Vu+ Solo2\n    \n    -----\n\n19.  09-25-2015,\u00a020:34   \\#179 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6994557a-61fc-4e54-97a6-0f872ddcb43d"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Malaga-Hotel-Monte-Victoria.307578.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:34Z", "text": "    meget vennlig og im\u00f8tekommende personale. nydelig stort rom med deilig altan. I desember var det altfor kaldt, spesielt p\u00e5 badet, til tross for varmepumpe. For langt fra sentrum for eldre mennesker, tung bakke for \u00e5 komme tilbake.\n    Vurdert des 2008 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Beliggenhet og personlig service. Deilig, stort rom med stor terrasse og flott utsikt over byen.\n    Vurdert feb 2008 av Anonymt\n  - \n    vurdering fra \n    Et deilig og hyggelig familiehotell. Alltid blide og im\u00f8tekomne.F\u00f8lte at vi bodde som venner i et hjem.Kommer gjerne tilbake.\n    Vurdert jan 2008 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Beliggenhet og personlig service. Deilig, stort rom med stor terrasse og flott utsikt over byen.\n    Et deilig og hyggelig familiehotell. Alltid blide og im\u00f8tekomne.F\u00f8lte at vi bodde som venner i et hjem.Kommer gjerne tilbake.\n    Vurdert jan 2008 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    meget vennlig og im\u00f8tekommende personale. nydelig stort rom med deilig altan. I desember var det altfor kaldt, spesielt p\u00e5 badet, til tross for varmepumpe. For langt fra sentrum for eldre mennesker, tung bakke for \u00e5 komme tilbake.\n    Vurdert des 2008 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e76ff36e-4aec-4e56-b260-04b9c6c285cd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kvinne-overkjort-av-politibil-279068b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:20Z", "text": "# Kvinne overkj\u00f8rt av politibil\n\nTrond Eide\n\nKnut A. Knut A. Nygaard\n\nOppdatert: 21.sep.2008 19:54\n\nPublisert: 21.sep.2008 02:59\n\n  - \n    \n     Kvinnen som ble overkj\u00f8rt av en politibil ligger hardt skadet p\u00e5 Ullev\u00e5l sykehus.  FOTO: TIPSER \n\nSpesialenheten for politisaker avh\u00f8rer politisj\u00e5f\u00f8ren.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n*Har du tips om denne saken? Send en e-post til email@example.com eller ring Aftenposten.no p\u00e5 02286. Du kan ogs\u00e5 sende SMS/MMS til 2286.*\n\nDen 21 \u00e5r gamle kvinnen ble p\u00e5kj\u00f8rt av en politibil i Askim i \u00d8stfold noen minutter over midnatt, natt til s\u00f8ndag. **If\u00f8lge politiet skjedde ulykken da en uniformert politibil i sakte fart kj\u00f8rte p\u00e5 eller over kvinnen.** \u2014 Vi har avh\u00f8rt politimannen som kj\u00f8rte og flere vitner, sier advokat Randi Bull i Spesialenheten til Aftenposten.no ved 17-tiden s\u00f8ndag. Bull vil ikke bekrefte at sj\u00e5f\u00f8ren ikke ble oppmerksom p\u00e5 kvinnen f\u00f8r det smalt: - Vi kommenterer ikke hva som er kommet frem i avh\u00f8r, sier Bull, som heller ikke vil svare p\u00e5 om tjenestemannen fortsatt er i tjeneste. Politibilen skal ha utf\u00f8rt et ordensoppdrag, men ikke ha v\u00e6rt under utrykning.\n\n## Helikopter\n\n**Kvinnen ble fl\u00f8yet med helikopter til Ullev\u00e5l universitetssykehus i Oslo.** Kvinnens tilstand var i natt alvorlig og ustabil, if\u00f8lge sykehuset.\n\nAdvokat Bull opplyser imidlertid s\u00f8ndag kveld at situasjonen er mye bedre enn f\u00f8rst fryktet.\n\n21-\u00e5ringen p\u00e5dro seg skader bryst-, mage- og bruddskader. Tilstanden var ved 2-tiden natt til s\u00f8ndag ustabil.Men operasjonssentralen i Follo politidistrikt meldte like etter at kvinnens tilstand ble betegnet som stabil.\n\n## M\u00f8rkt kledd\n\n**If\u00f8lge en pressemelding som i natt ble sendt ut av politimester Arne J\u00f8rgen Olafsen i Follo politidistrikt, skal kvinnen ha v\u00e6rt kledt i m\u00f8rke kl\u00e6r og l\u00e5 i veibanen da hun enten ble overkj\u00f8rt eller p\u00e5kj\u00f8rt av politibilen.** Spesialenheten for politisaker ble umiddelbart etter hendelsen varslet av politimesteren i Follo. - Etter avtale med Spesialenheten utf\u00f8rer \u00d8stfold politidistrikt i natt n\u00f8dvendig sporsikring og arbeid p\u00e5 ulykkestedet, heter det i pressemeldingen.Spesialenheten for politisaker ankom Follo politidistrikt natt til s\u00f8ndag. Spesialenheten etterforsker saker der polititjenestemenn er innblandet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "523298a3-64b1-4e7f-994e-48deee773221"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Meldte-seg-for-politiet-etter-Oslo-skudd-629963b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:37Z", "text": "Norge og verden\n\n# Meldte seg for politiet etter Oslo-skudd\n\nOppdatert: 03.jan.2006 00:02\n\nPublisert: 02.jan.2006 23:34\n\n21-\u00e5ringen som er siktet for drapsfors\u00f8k, troppet selv opp p\u00e5 Politihuset i Oslo klokken 20.30 mandag kveld, melder VG Nett. Han erkjenner ikke straffskyld etter siktelsen om drapsfors\u00f8k.\u2014 Vi har hatt en prat sammen, og ble enige om at han skulle melde seg. Det er ikke noe s\u00e6rlig \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 flukt p\u00e5 denne m\u00e5ten, sier advokat Abdelilah Saeme til avisen.\n\nPolitiet valgte fredag \u00e5 etterlyse 21-\u00e5ringen med navn og bilde, og mener han er den som avfyrte skuddene mot en 26 \u00e5r gammel mann utenfor et gatekj\u00f8kken i Torggata. I tillegg mistenker politiet ham for \u00e5 ha stj\u00e5let en drosje etter at bilen han satt i kolliderte med denne p\u00e5 vei fra \u00e5stedet.\n\n26-\u00e5ringen som ble beskutt i Torggata har tidligere vitnet i Nokas-saken. Datteren til mannen som 26-\u00e5ringen forklarte seg om, er tidligere arrestert og siktet for drapsfors\u00f8k etter skyteepisoden.\n\n21-\u00e5ringen er tidligere d\u00f8mt for vinningssaker, og er involvert i flere volds- og trusselsaker i 2005 som ikke er p\u00e5d\u00f8mt. If\u00f8lge politioverbetjent Finn Abrahamsen vil mannen bli begj\u00e6rt varetektsfengslet tirsdag. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e9d7064-f85b-4bab-a6b2-fbe201fbb2d2"}
+{"url": "http://www.lindex.com/no/7442820/sportsbukse/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:15Z", "text": "# Sportsbukse   229  NOK \n\nKomfortabel treningsbukse med myk, b\u00f8rstet innside. Det hurtigt\u00f8rkende materialet puster for \u00e5 f\u00f8les behagelig n\u00e5r du er i aktivitet og blir svett.\n\n  - Rett passform\n  - Strikk og sn\u00f8ring i livet\n  - Lommer foran\n  - Trykk foran p\u00e5 det ene benet\n  - Glidel\u00e5s p\u00e5 innsiden av anklene\n  - Myk b\u00f8rstet innside\n  - Hurtigt\u00f8rkende, pustende materiale\n\nMateriale: 100% Polyester  \n\nDersom du vil returnere en vare, er det enklest \u00e5 gj\u00f8re dette i en Lindexbutikk. Dette er helt kostnadsfritt. Butikken kan da umiddelbart h\u00e5ndtere din retur og ordne tilbakebetalingen. Du henvender deg ogs\u00e5 til en Lindexbutikk dersom du vil bytte varen din.\n\n  \nVarer fra MOM m\u00e5 returneres til Lindex Online Shop eller til utvalgte butikker som selger MOM.\n\n  \nDu kan ogs\u00e5 returnere varen via MyPack, noe som medf\u00f8rer en returfraktavgift p\u00e5 45 kr.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "598043c8-dc8c-4849-8dfd-a578c96ddd4d"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/solaris-9-for-x86-klar-for-nedlasting/297498", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:10Z", "text": "# Solaris 9 for x86 klar for nedlasting\n\nSun kunngjorde i slutten av forrige uke at versjon 9 av Solaris for x86 endelig er ferdig.\n\n  - Harald Brombach\n  - Bedriftsteknologi\n  - 10\\. feb. 2003 - 13:30\n\nEt dr\u00f8yt \u00e5r etter at Sun i bunn og grunn stoppet videreutviklingen av Solaris for x86-arkitekturen, er selskapet klar med en ny utgave - **Solaris 9 x86 Platform Edition**. Massivt press fra brukergruppene f\u00f8rte til at selskapet tok opp tr\u00e5den igjen.\n\nSolaris 9 x86 vil v\u00e6re et produkt som henvender seg til brukere av Microsofts Windows-servere. Sun hevder at Solaris b\u00e5de er langt sikrere og ikke minst rimeligere enn konkurrerende Windows-servere.\n\nSammen med Solaris 9 x86 f\u00f8lger katalogtjeneren *Sun ONE Directory Server 5.1, SunScreen 3.2* som tilbyr brannmur- og proxy-funksjonalitet, *Enterprise Volume Manager* og st\u00f8tter for IPv6. I tillegg er *Solaris 9 Resource Manager* inkludert. Dette er en pakke som skal tilby et garantert tjenesteniv\u00e5 for applikasjoner og forbedret prosessorutnyttelse gjennom konsolidering av applikasjoner.\n\nSolaris 9 x86 Platform Edition kan lastes fritt ned fra Suns nettsted, og selskapet krever ikke betaling s\u00e5 lenge bruken er ikke-kommersiell. Andre brukere m\u00e5 betale fra 99 dollar, avhengig av om det er en desktop- eller server-lisens man skal ha, samt antall prosesser.\n\nKildekoden til Solaris 9 kan lisensieres av kundene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "342781f3-4d73-4f9f-b0fe-539b26b5c7cb"}
+{"url": "http://www.medialt.no/news/workshop-i-linz-starten-paa-et-internasjonalt-samarbeid/93.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:35Z", "text": "# Workshop i Linz, starten p\u00e5 et internasjonalt samarbeid?\n\nDataspill for funksjonshemmede er viktig. N\u00e5 skal en internasjonalt sammensatt gruppe jobbe med retningslinjer for spillutvikling. I tillegg jobbes det med \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass flere spennende aktiviteter\\!\n\nSkrevet av: Morten Tollefsen - 07.12.2005\n\nDet er n\u00e5 opprettet et internasjonalt styre som skal arbeide for \u00e5 videreutvikle MediaLTs retningslinjer for spilltilgjengelighet, samt for \u00e5 f\u00e5 spillutviklere til \u00e5 ta hensyn til disse retningslinjene. MediaLT vil fortsatt ha en ledende rolle i dette arbeidet.\n\nDet finnes enkelte milj\u00f8er som er opptatt av tilgjengelighet til dataspill. MediaLT har fokusert p\u00e5 dette i UPS-prosjektet, og det har tidligere blant annet v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt et svenskt prosjekt (Interagera) og et EU-prosjekt (TIM). Hovedfokus innen IT og funksjonshemmede har imidlertid v\u00e6rt pedagogikk og \"mestring av dagliglivets gj\u00f8rem\u00e5l\". Med den store plassen underholdene programvare faktisk har f\u00e5tt i samfunnet er det kanskje ikke rart at flere begynner \u00e5 skj\u00f8nne at ogs\u00e5 funksjonshemmede har behov for dataspill. Vi i MediaLT er i alle fall veldig glade for at det n\u00e5 ser ut til \u00e5 kunne bli en internasjonal og kvalitativt god satsing p\u00e5 dette omr\u00e5det.\n\n## Workshop\n\n24\\. og 25 november ble det arrangert en workshop om dataspill og funksjonshemmede ved universitetet i Linz. I tillegg til \u00e5 diskutere hva forskjellige milj\u00f8er har gjort p\u00e5 omr\u00e5det ble ulike teknikker og l\u00f8sninger vist og testet ut.\n\nI Linz var det noks\u00e5 mye fokus p\u00e5 synshemmede og dataspill. Noen l\u00f8sninger fungerte helt klart d\u00e5rligere enn andre, men dette er vel ogs\u00e5 naturlig - mye av det som ble vist fram er forskning, og utradisjonelle l\u00f8sninger kan vise seg \u00e5 bli spennende p\u00e5 sikt. En ting er det likevel viktig \u00e5 poengtere: dataspill skal oppf\u00f8re seg som dataspill - de skal v\u00e6re morsomme, spennende, utfordrende, ... L\u00f8sninger for funksjonshemmede kan lett bli for kompliserte, og da mister man lett noe av inspirasjonen\\! Dette er aller viktigst for sm\u00e5 barn, men har nok en helt generell betydning ogs\u00e5\\! P\u00e5 bildet tester Magne Lunde et av spillene fra TIM-prosjektet. Disse kan lastes ned fra http://www.timgames.org/.\n\n\n\n## Forskningssamarbeid\n\nMediaLT og Universitetet i Linz har et forskningssamarbeid knyttet blant annet til utvikling av retningslinjer for dataspill og tilgjengelighet. Retningslinjene oppdateres/videreutvikles p\u00e5 engelsk, og alle kan lese dem og komme med kommentarer. Et internasjonalt sammensatt styre vil ta stilling til om endringsforslag, nye punkter skal legges til eller om noe skal fjernes. Du finner retningslinjene p\u00e5 gameaccess.medialt.no.\n\nMediaLT vil jobbe for \u00e5 f\u00e5 til et st\u00f8rre internasjonalt samarbeid, og en mulig vei \u00e5 g\u00e5 er et EU-prosjekt. Deltakerne i Linz var enige om at prosjekt var n\u00f8dvendig, \u00f8nskelig og forskningmessig sv\u00e6rt spennende og utfordrende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ad8c146-4c13-498a-8ef2-4340b3b9fac6"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g154929-d1653605-Reviews-Rosedale_Manor-Duncan_Vancouver_Island_British_Columbia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:22:36Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Rosedale Manor\n\nAdresse: 2520 Alexander St, Duncan, Britisk Columbia V9L 2W9, Canada \n\nBeliggenhet: Canada \\>  Britisk Columbia \\>  Vancouver Island \\>  Duncan\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0294 - kr\u00a0392 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Rosedale Manor 2.5\\*\n\nAntall rom:   7\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Orbitz, Hotels.com, Expedia, Priceline, Hotwire, Travelocity og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Rosedale Manor. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "849fb0d0-861a-4efe-a753-d83920abaadd"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/937417-Alle+vil+ha+kule+menn.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:35Z", "text": "# Alle vil ha kule menn\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 20:00  \n\nAlle damer vil ha de kule mennene, de som alltid slipper unna kritikk og de som alle vil ha sex med.  \n  \nHvorfor er det ingen som vil ha meg? En gr\u00e5 mus, en som alltid har gjort de rette valgene, en som alltid har hatt orden p\u00e5 \u00f8konomien og s\u00e5nne viktige ting? Det er s\u00e5 urettferdig.  \n  \nDe kule slipper alltid s\u00e5 billig unna\\!\n\nSkjult ID med pseudonym uwotm8 to. 11 juli 20:06  \n\ndefiner: kule.\n\n (mann 49 \u00e5r fra Oslo)  to. 11 juli 20:15  Privat melding \n\nSorry, TS.\n\nSkjult ID med pseudonym uwotm8 to. 11 juli 20:19  \n\nh\u00e5per ikke du tror p\u00e5 det, robinsve :)\n\nSkjult ID med pseudonym Tips to. 11 juli 20:36  \n\nBare ikke vis den holdningen til damene i alle fall :)\n\nSkjult ID to. 11 juli 20:41  \n\nOff., h\u00e5pe du e veldig ung enda:)\n\nSkjult ID med pseudonym Per to. 11 juli 20:54  \n\nJeg har f\u00e5tt meg en del til tross for at alle disse kriteriene blir oppfylt i min person. Du kan jo ha begge deler da. Du kan b\u00e5de ha orden p\u00e5 \u00f8konomien og ha god utdannelse, samtidig som du er ein seksuelt rovdyr.  \n  \nMange damer som har hatt sex med meg.  \n  \nAlle menn var engang jomfruer og s\u00e5 var det en dame som hadde sex med de.  \n  \nP\u00e5 sukker er alt fint. Ingenting betyr noe. Bare fl\u00f8rt med alle s\u00e5 er det kanskje noe som fester seg, mens andre glir unna. Det er en litt dog-eat-dog mentalitet, men n\u00e5r en vender seg til det er fullt ut mulig \u00e5 kose seg p\u00e5 sukker.\n\nSkjult ID med pseudonym Per to. 11 juli 20:54  \n\nElsker forresten \u00e5 synes synd p\u00e5 meg selv. Synes ogs\u00e5 jentene burde synes litt mer synd p\u00e5 seg selv. Slik det ser ut n\u00e5 er det mennene som leder p\u00e5 kvinnene. Det leder s\u00e5 det suser etter. De leder s\u00e5 det renner etter.\n\nSkjult ID med pseudonym eple to. 11 juli 21:10  \n\nTS  \nSlike som deg er stayere, og de blir lykkeligere i lengden med deg. N\u00e5r damene passerer 30 begynner de \u00e5 foretrekke dere. S\u00e5 kan du le av oss andre hele veien til en lykkelig alderdom med din dr\u00f8mmekvinne ;-)\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 21:11  \n\nMan m\u00e5 kanskje ta nettdating for det det er?  \n  \nDet skal bare v\u00e6re g\u00f8y, man skal for all del ikke ta det seri\u00f8st\\!\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 21:15  \n\nJeg vil ha de n\u00e5, ikke n\u00e5dde er 30;)\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo)  to. 11 juli 21:24  Privat melding \nSom en rehabilitert \u00f8stkantb\u00f8lle m\u00e5 jeg si at hvis du bryr deg om \u00e5 v\u00e6re kul s\u00e5 burde du senke skuldrene og slappe av. Kul, hva er kul?  \n  \nDu (hva er det man kaller det?) gresser p\u00e5 feil sted. N\u00e5r det kommer til casual sex, du veit aldri hvor den du f\u00e5r har v\u00e6rt s\u00e5 mest sannsynligvis er det bra at du ikke er \"en som alle vil ha sex med\".  \n  \nSlapp av.\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 21:29  \n\n@CHitchens  \n  \nDet er vel en blodharry fyr. En hotellkonge med ADHD;)\n\nSkjult ID med pseudonym Artigkar to. 11 juli 21:35  \n\n@eple - jeg er i mine siste m\u00e5neder i 30-\u00e5ra og er en av \"the good ones\" - Jeg er typen som damene grein p\u00e5 skuldra p\u00e5 n\u00e5r de ble dumpet av kompisene mine, eller oppdaget at de var utro. Jeg er typen som h\u00f8rer: \"du er s\u00e5 god du, du fortjener den beste\" - men jeg kan ikke klage for jeg vil aldri inng\u00e5 kompromiss med meg selv og det jeg st\u00e5r for. N\u00e5 f\u00e5r jeg sv\u00e6rt mange meldinger fra damer som er 4-10 \u00e5r eldre enn meg, de har v\u00e6rt igjennom runden med \"kompisene\" mine og f\u00e5tt andre verdier - de begynner \u00e5 se etter en s\u00e5nn type som meg. Mennesker endrer seg hele tiden basert p\u00e5 egne erfaringer, det har nok jeg ogs\u00e5 gjort de siste 10 \u00e5rene. Og jeg ogs\u00e5 setter pris p\u00e5 andre egenskaper n\u00e5 enn den gang. Og jeg vet forskjell p\u00e5 \u00e5 bli betatt, blir forelsket og om det er potensial for \u00e5 elske noen... ikke minst det siste har gjort meg mye mer kresen, eller kanskje gjort spillet vanskeligere for min egen del.  \nTS, slike som oss vinner i det lange l\u00f8pet... en av to.. enten har dama valgt den kjekke, utadvendte hurragutten, og innsett at det ikke var det livet hun vil ha --\\> og g\u00e5r etter oss... Eller s\u00e5 har de v\u00e6rt sammen med s\u00e5nne som oss og blitt lei og ser seg om etter en hurragutt med masse futt og action. :D - Uansett finnes det alltid \"typene\" og \"verdiene\" ogs\u00e5 for oss i utstillingsvinduet. Det viktige er vel \u00e5 ikke la seg stresse til \u00e5 v\u00e6re noe annet en seg selv. Selvsagt er lov \u00e5 bli en bedre utgave av seg selv, \u00e5 jobbe med seg selv, men noen verdier har vi good guys stabile som respekt for andre mennesker og lojalitet.  \n  \nMen vi er litt leie av \u00e5 h\u00f8re \"Du er alt for snill du\" --\\> i v\u00e5r verden g\u00e5r ikke det an... \"du er for god for meg du\" I v\u00e5r verden \u00f8nsker vi \u00e5 bed\u00f8mme dette selv. :)  \n  \nDet viktigste er vel at vi er bevisste p\u00e5 hva vi g\u00e5r etter for slike som oss kan fort bli utnyttet om vi kommer i feil hender. Det er mye av \u00e5rsaken til at jeg leter etter ei som vil meg vel.  \n  \nOg tror ikke jeg kommer til \u00e5 \"fl\u00f8rte rundt\" heller - skriver som regel til ei i ny og ne n\u00e5r jeg ser noen som virker \u00e5 passe til meg, og av og til f\u00e5r jeg svar og av og til ikke, s\u00e5 utforsker jeg det til jeg finner ut av det og g\u00e5r videre n\u00e5r det \"kr\u00e6sjer\"  \n  \nMen i virkeligheten som jeg ofte p\u00e5 ta et steg til siden for \u00e5 se: s\u00e5 hender et at selv de beste menn taper til slutt. Livet har ingen garantier annet enn at du har et valgt p\u00e5 hvordan du h\u00e5ndterer det som skjer med deg. :) St\u00e5 p\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 22:02  \n\n@robinsve  \n  \nS\u00e5nne som deg ser jeg p\u00e5 som han som blir sett p\u00e5 som \" kul\" av damene.  \nStemmer FrP og greier:p\n\n??????\n\nLitt vanskelig \u00e5 svare deg n\u00e5r du er anonym ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Mann to. 11 juli 22:19  \n\nOK TS... Vil du ligge med de kule damene, eller de som er gr\u00e5 mus?\n\nSkjult ID med pseudonym Nutta to. 11 juli 22:20  \n\nKan bare snakke for meg selv, er ikke s\u00e5 interessert i de kule, de lover mer enn de kan holde, og som oftest bedrar synet. M\u00e5 ha en med noe mellom \u00f8ra, en selvopptatt j\u00e5lebukk er turnoff\\! Har pr\u00f8vd \"kul\" f\u00f8r, og ble ikke imponert :0) kvalitet fremfor kvantitet\\! Om det blir noe, kommer an p\u00e5 kjemien, og ikke kvor kul en type er.\n\nSkjult ID med pseudonym megabit to. 11 juli 22:22  \n\nHva er forskjellen?.. de kule damene har jo gr\u00e5 mus\n\n (mann 42 \u00e5r fra Oslo)  to. 11 juli 22:22  Privat melding \n\nAnonyme postere f\u00e5r jo aldri noe godt tilbake, ikke lett \u00e5 sende en PM til dem og si at \"Hei, skal vi ta en middag?\"\n\nSkjult ID med pseudonym megabit to. 11 juli 22:25  \n\nDet er bare slik at jenter vil ha villmenn, det er genetisk og de s\u00f8ker etter en sterk og v\u00e5gal mann som kan gi sterkt avkom (barn) S\u00e5 det er bare \u00e5 bli litt mer Tarzan eller Rambo light, s\u00e5 blir nok Ts sjekket opp.\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 22:26  \n\n@robinsve  \n  \nOk, jeg kj\u00f8per den.\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 22:29  \n\n@MANN  \n  \nDe kule damene s\u00e5klart;)\n\nSkjult ID med pseudonym Mab75 to. 11 juli 22:32  \n\n@artigkar: Du skriver mye fornuftig du :D. \\*liker\\*  \n  \n@TS: jeg lurer p\u00e5 hva som er kult??? Hva er en kul mann? Den gr\u00e5 musa du beskriver er vel det jeg har lett etter ihvertfall:)\n\nSkjult ID med pseudonym Nutta to. 11 juli 22:33  \n\nVillmenn blir kjedelig i lengden... Vil ei jente ha noe varig s\u00f8ker de etterr den som kan gi trygghet og stabilitet.\n\nSkjult ID med pseudonym Draupne to. 11 juli 22:34  \n\nTar du initiativ da, TS?\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 22:39  \n\nPr\u00f8ver jo p\u00e5 det, men blir frustrert av \u00e5 mislyktes heletiden;)\n\nSkjult ID med pseudonym Draupne to. 11 juli 22:47  \n\nDa \u00f8ker du mulighetene i forhold til det jeg gj\u00f8r i hvert fall\\! :-) Jeg tar nesten ikke initiativ og f\u00f8ler det nok litt som deg. Liker \u00e5 v\u00e6re alene ogs\u00e5, da men det kunne v\u00e6rt bedre. :-)  \n  \nHva mener du med mislyktes? - I \u00e5 f\u00e5 en kj\u00e6reste som du kanskje ikke egentlig vil ha? Eller kommer du over \"gull\" og kommer ikke noen vei med dem?\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m to. 11 juli 23:00  \n\n@draupne  \n  \nJeg mislyktes med alt egentlig, b\u00e5de n\u00e5r det kommer til \u00e5 ligge med damer, pr\u00f8ve \u00e5 bli kjent med, komme i et forhold, ja egentlig alt:p\n\nSkjult ID med pseudonym Draupne to. 11 juli 23:06  \n\n@M\u00e6nd\u00e5rn  \n  \n\\- Ligge med? Det var ikke verst at du har kommet s\u00e5 langt\\! Eller er det det som du ikke har lykkes med?  \nHar du skrevet med noen og f\u00e5tt svar? V\u00e6rt p\u00e5 date? Eller kanskje v\u00e6rt p\u00e5 en andre date?  \n  \nHva er det \u00e5 lykkes forresten?\n\nSkjult ID med pseudonym Artigkar to. 11 juli 23:06  \n\n@Mab75 - takk...  \n  \nN\u00e5r jeg tenker meg om s\u00e5 er vel kul \"in the eyes of the beholder\" Jeg er rimelig sikker p\u00e5 at de fleste jeg har datet/m\u00f8tt/v\u00e6rt sammen med/gift med osv... har v\u00e6rt kule - n\u00e5 vil vel mange synes at det \u00e5 ha en kj\u00e6reste som kan sitere b\u00f8ker og kjente forfattere som ukult - selv synes jeg det er drittkult. :D - Jeg er ikke noen ekstremsportut\u00f8ver, ei har jeg fin bil, faktisk s\u00e5 vurderer jeg \u00e5 skrote den snart og kj\u00f8pe meg en nyere trygg bil - trolig en praktisk stasjonsvogn. Ikke har jeg seilbrett eller kroppskunst. Men de fleste som m\u00f8ter meg og blir kjent med meg opplever meg som fasinerende, kanskje ikke kul, men interessant. Eller kanskje de synes min m\u00e5te \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 er kul? Det viktigste i det man s\u00f8ker er vel at man finner noen som man er vel sammen med? Ikke velge ut fra hva venner, familie eller \"samfunnet\" rundt oss vil at vi skal velge? Men velge den partneren som f\u00e5r oss til \u00e5 le, som f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le oss vel, og som f\u00e5r oss til \u00e5 glede oss til \u00e5 v\u00e6re sammen med vedkommende? Det er kult i mine \u00f8yne.  \nJeg opplever en sjelden gang at damer velger feil fyr, gode venner som g\u00e5r for den klassiske \"dusten\" (slik vi ser det) - men noe sier meg at n\u00e5r jenta velger han fremfor meg, s\u00e5 er det ikke den dama jeg leter etter? Vil ikke vi fornuftige gutter ha ei jente med god d\u00f8mmekraft som vil velge oss? S\u00e5 hvorfor bryr vi oss egnetlig? Fordi vi renner over av empati og synes synd p\u00e5 jenta? Eller synes vi egentlig synd p\u00e5 oss selv som ikke klarer \u00e5 dra henne inn?  \nVel det finnes jenter som leter etter oss, ikke la vi bli de gutta som velger feil dame, de kule :D - la oss heller gj\u00f8re hverandre kule, med \u00e5 v\u00e6re interesserte i den andre, l\u00e6re de \u00e5 kjenne.  \n  \nJeg personlig blir ikke facinert av det perfekte. Jeg liker bagasjen din, jeg liker at du har en historie \u00e5 fortelle. Det er sikkert spennende med gnistrer og fyrverkeri, men den ekte kosen f\u00e5r man n\u00e5r b\u00e5let brenner stabilt.  \n  \n@megabit - min yngste s\u00f8nn er 9 \u00e5r, f\u00e5r lese b\u00f8ker p\u00e5 ungdomskoleniv\u00e5 for \u00e5 utfordres, han snakker nesten flytende engelsk og har en sarkastisk og intelligent sans for humor. Han klarer ikke \u00e5 banke ei jente i 1.klasse om han pr\u00f8vde... som han sier selv: \"hun ville bare l\u00f8ftet meg og kastet meg vekk\" - det finnes andre verdier enn muskler og styrke - og jeg tror damer er like rike i smak som det finnes damer. Jenter s\u00f8ker b\u00e5de drama, styrke og trygghet. survival of the fittest er ikke en ledestjerne blant mennesker. Survival of the dumbest derimot... :D\n\n (mann 33 \u00e5r fra Hordaland)  to. 11 juli 23:11  Privat melding \nHjelper ikke \u00e5 syte p\u00e5 forum iallefall.\n\nSkjult ID med pseudonym Draupne to. 11 juli 23:32  \n\nSyting kan v\u00e6re bra mentalhygiene av og til. :-) - Og for de som ikke vil dele slikt s\u00e5 kan jo de fremst\u00e5 som de \"reneste godbitene\" :-)  \n  \nSiden ingen svarer p\u00e5 hva det vil si \u00e5 lykkes s\u00e5 gj\u00f8r jeg det selv. - \u00c5 f\u00e5 svar p\u00e5 en melding er \u00e5 lykkes, \u00e5 ikke f\u00e5 svar er ogs\u00e5 \u00e5 lykkes fordi da veit du at den kontakten fikk du ikke svar fra. Da er det \u00e5 vende seg til noen annen. All aksjon er jo et fremskritt, \u00e5 sette en for foran den andre, som en av de som gikk til nordpolen sa: \u00c5 g\u00e5 til nordpolen er \u00e5 \"sette en fot foran den andre\".  \n  \nPoenget mitt er at jeg er helt sikker p\u00e5 at TS ikke er mislykket med alt, men har har lykkes med en hel del. Tenk p\u00e5 det man har lykkes med. \u00c5 ligge med noen er ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 lykkes, hvis det er med feil dame. \u00c5 f\u00e5 et varig forhold er heller ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 lykkes hvis vedkommende ikke er den rette. \u00c5 bli kjent med kan man jo bli ved \u00e5 sutre sammen for eksempel, hvis man vil dele slikt. :-) Jeg tror de aller fleste dater handler om \u00e5 bli litt kjent med - mest det. Og jeg tror selvsagt at det er smart \u00e5 spare p\u00e5 sutringen litt til man eventuelt blir bedre kjent, eller kj\u00f8per tid hos en profesjonell som kan gi litt r\u00e5d for \u00e5 se litt anderledes p\u00e5 tingene og gi forlag til litt endret retning eller puffe en i den retningen man er p\u00e5 vei - hvis den ikke er \u00e5 sette seg fastre i \"garnet av elendighet\".\n\nSkjult ID med pseudonym Tingeling to. 11 juli 23:41  \n\n@M\u00e6nd\u00e5m  \n\u00c5 definere seg selv som en gr\u00e5 mus...er for meg veldig usjarmerende. Samtidig noe jeg stiller meg litt uforst\u00e5ende til. Hvordan kommer man frem til at man er det?  \nOg hvis jeg skal tillate meg \u00e5 tippe litt, kommer dette \"gr\u00e5 mus\"-selvbildet til uttrykk i andre sammenhenger enn i et frusteinnlegg anonymt p\u00e5 et datingforum. Og dersom du g\u00e5r rundt med en overbevisning om at de \"kule gutta\" stikker av med jentene, de \"kule gutta\" slipper unna all kritikk, de \"kule gutta\" vil alle jenter ha sex med...s\u00e5 vil jeg p\u00e5st\u00e5 at du har en snever realitetsorientering av hva som foreg\u00e5r rundt deg. I tillegg leser jeg at du har gjort alle de rette valgene, og har orden p\u00e5 \u00f8konomien...(litt usikker p\u00e5 hva de andre viktige tingene er)...og at det gj\u00f8r deg til en gr\u00e5 mus. Really? Alts\u00e5...er dette sant?  \nOg...de \"kule gutta\" gj\u00f8r trolig ikke rette valg eller har orden p\u00e5 \u00f8konomi og viktige ting...om jeg leser litt mellom linjene? Eller? Hvem er de, forresten? Og hva slipper de billig unna fra...?  \n  \nVerden ser egentlig ganske svart-hvitt ut dersom jeg ser den gjennom dine \u00f8yne. (de f\u00e5 setningene du skriver)  \nMen er det slik den ER?  \n:-)\n\n (mann 31 \u00e5r fra Oslo)  to. 11 juli 23:42  Privat melding \n\nHerregud, Draupne. \\*hoppe p\u00e5 og henge p\u00e5\\*  \n  \nFantastisk bra skrevet. Nailed it.\n\nSkjult ID med pseudonym Artigkar to. 11 juli 23:49  \n\nBare fordi man har en betrakning eller en observasjon om seg selv som samfunnet anser som negativ s\u00e5 trenger ikke det n\u00f8dvendigvis v\u00e6re syting. Jeg observerer stadig ting med meg selv som jeg misliker eller gjerne skulle hatt et annet syn p\u00e5, om jeg hadde delt noe av det her, s\u00e5 kan jo det kun v\u00e6re en betraktning. Slik TS formulerer seg s\u00e5 er det mer en observasjon av hvordan han opplever verden fremfor \u00e5 syte... for min del vil det v\u00e6re n\u00f8dvendig med en repetisjon av m\u00f8nsteret uten handling for \u00e5 snu det - for at det skal betraktes som syting.  \nHvis jeg klager p\u00e5 at jeg er tykk dag ut og dag inn, s\u00e5 kan det v\u00e6re syting om jeg ikke velger \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Om jeg sier en dag at jeg er tykk - s\u00e5 er det en observasjon. N\u00e5r jeg s\u00e5 g\u00e5r \u00e5 gj\u00f8r noe med det, s\u00e5 er det handling basert p\u00e5 en observasjon.  \n  \nTrikset for TS er vel kanskje \u00e5 betrakte observasjonen p\u00e5 \"Hvorfor er det ingen som vil ha meg?\" - er det utseende? Er det overfladisk? Er det noe med personligheten som avst\u00f8ter damer? Har TS noengang f\u00e5tt dame f\u00f8r? Hvorfor det? Hva kan han gj\u00f8re for at det skjer igjen? Er det noe man kan endre eller tilpasse? Er det kl\u00e6rna mine? Er det noen av mine interesser? Er det p\u00e5 tide \u00e5 ta en dusj? Hva slags dame vil han ha? Og er det riktig dame for han?  \n  \nOm TS kommer tilbake og fortsetter samme problemstilling s\u00e5 er det sutring, om det n\u00e5 bare er en egenobservasjon s\u00e5 er neste steg refleksjon, s\u00e5 handling. S\u00e5 s\u00e5nn sett er \"syting\" som du kaller det en god ting - men bare om det f\u00f8rer til handling - det kan jo v\u00e6re ogs\u00e5 at han tenker: \"meh... jeg trives slik jeg har det\" - det er ogs\u00e5 en handling og en konklusjon - igjen om problemet ikke tas opp igjen - da er det syting... men n\u00e5 har jeg forklart dette alt for lenge og skal pr\u00f8ve \u00e5 holde kjeft.\n\nSkjult ID med pseudonym Draupne to. 11 juli 23:55  \n\nTakk RPierce\\! :-)\n\nSkjult ID med pseudonym NiceGuy fr. 12 juli 00:03  \n\nMen det er litt kjipt \u00e5 tenke p\u00e5 at de slemme f\u00e5r all sexen og de snille ender opp som lommeb\u00f8ker og stefedre med pliktsex... hvis de er heldige et tr\u00f8stebarn.\n\nSkjult ID med pseudonym Per fr. 12 juli 00:15  \n\nKvifor kan du ikkje berre vere litt meir rassh\u00f8l d\u00e5 ? Det fungerer og du \u00f8ydelegg ingen hjarter med det heller. Ver direkte. Sei at du har lyst \u00e5 ta deg med deg heim. Sei at du har lyst \u00e5 slenge deg i veggen og pule dei. Sagt med det rette smilet s\u00e5 kan dette g\u00e5 fin fint.\n\nSkjult ID med pseudonym Per fr. 12 juli 00:18  \n\nDet er dei \u00e6rlige og modige som f\u00e5r pult.  \n  \nDei fryktsomme, litt pysete, ganske ofte passiv aggressive og skapseksuelle, det er dei som aldri f\u00e5r pult. Hei, eg later som om eg ikkje har penis eg, slik at eg ikkje skal f\u00e5 kritikk. Eg berre g\u00e5r rundt og later som om eg ikkje ser at du har pupper, og later som om eg ikkje har lyst p\u00e5 pupper, og later som om eg ikkje veit at du ser fortreffeleg ut utan klede, eg berre later som om, og s\u00e5 h\u00e5per eg at du tek alt initiaitvet, og at du tek all risikoen med \u00e5 bli avvist, slik at eg slepp \u00e5 ta nokon risiko i det heile tatt, for hugs at det er berre slemme bad-boys som er modige og tek risiko. Eg derimot er ikkje interessert i sex, det er klart viss du insisterer s\u00e5 blir eg med, men eg er ikkje interessert i sex, for viss eg innr\u00f8mte det overfor deg, s\u00e5 ville du kunne kanskje at eg er overflatisk og det ville vore forferdeleg for meg og mitt lille ego ville ha brutt saman for det \u00e5 vere snill, er det einaste som eg kan klamre meg til her i livet som ei livb\u00f8yle.\n\nSkjult ID med pseudonym Per fr. 12 juli 00:18  \n\nEg burde bli forfatter.\n\nSkjult ID med pseudonym Per fr. 12 juli 00:21  \n\nEg skreiv med opent namnt ein gong. Eg skreiv riktignok eit open og oppeg\u00e5ande post, som var positiv og som satt meg i eit fordelaktig lys, og kva trur du skjedde, jo ganske riktig, ein del jenter tok kontakt med meg.  \n  \nEg har ikkje s\u00e5 mykje erfaring med \u00e5 skrive syteposter. Av ein eller annan grunn trur eg ikkje syteposter vil ha den \u00f8nskjede effekt p\u00e5 slimproduksjonen og blodtilstr\u00f8mninga til kvinners nedre deler, trur heller at amygdala og empatiomr\u00e5da i hjernen vil bli kopla inn og at den s\u00e5kalla dyriske fuck - me - now instinktet vil bli skrudd fullstendig av, og at du f\u00f8lgjeleg ikkje kan gjere rekning med \u00e5 f\u00e5 romantiske eller seksuelle invitter i etterkant av ein sutre- mail.  \n  \nDet m\u00e5tte is\u00e5fall vere viss den var ekstremt velskreven.\n\nSkjult ID med pseudonym Draupne fr. 12 juli 00:35  \n\nPuling utgjer, tross alt, ein veldig liten del av livet\\! I alle h\u00f8ve om ein ser p\u00e5 tida ein brukar p\u00e5 det i h\u00f8ve til alt anna. S\u00e5 \u00e5 fokusere berre p\u00e5 det i ein dialog, eller kommunikasjonen, med ei jente trur eg neppe er ein god taktikk.  \n  \nBlikk seier meir enn ord - og jenter kan lese blikk. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Per fr. 12 juli 00:39  \n\nTja. Viss tr\u00e5dstarter er \u00e6rleg med seg sj\u00f8lv kan det god vere at han finn ut at han ogs\u00e5 har lyst p\u00e5 litt r\u00e5 uansvarleg uforpliktande sex. Kven veit.\n\nMogleg ein del forhold byrjar p\u00e5 den m\u00e5ten? Liten vits om ikkje pulinga fungerar, men det kan, og vil, bli periodar utan i eit forhold. Og ein skal leve da og.\n\nSkjult ID med pseudonym Artigkar fr. 12 juli 01:02  \n\nJeg er en snill mann, men o je... jeg kan f\u00e5 damer v\u00e5te. :) Det er ikke det det g\u00e5r p\u00e5 for min del.  \nMen jeg er ikke ute etter \u00e5 gj\u00f8re damer v\u00e5te - jeg er ute etter en fint liv med den rette ene. Og derfor best\u00e5r ikke livet mitt av en alfahann-jaktfremtoning hvor m\u00e5let er \u00e5 dyppe penisen i en v\u00e5t vagina. M\u00e5let p\u00e5 sikt er jo selvsagt det, men en jevn tilgang p\u00e5 det , hos noen som vil ha det trygt og godt. Jeg kan b\u00e5de v\u00e6re kinky, leken, t\u00f8ff og god, og jeg er trygg p\u00e5 at jeg overg\u00e5r mange av de erobringsk\u00e5te mannfolka som har oppn\u00e5dd m\u00e5let sitt i det \u00f8yeblikket de fikk sprute litt s\u00e6d i gummien sin.. den st\u00f8rste nytelsen for meg er \u00e5 se en kvinne komme foran meg - og den gleden opplever jeg sjelden med halvfulle damer som vil ha seg et ligg.  \n  \nDet at jeg for min del er en snill mann betyr ikke at jeg verken er passiv eller ikke glad i sex eller at jeg ikke er forn\u00f8yd med penisen min, tvert i mot. Derimot har jeg utviklet meg mye som menneske, har klare og tydelige verdier, og putter ikke snoppen min i hva som helst for \u00e5 tilfredstille mitt eget ego - selv om jeg har v\u00e6rt singel n\u00e5 i 3 \u00e5r, og har hatt en \"fling\" som nesten ble noe mer - s\u00e5 klarer jeg meg fint alene og uten sex - enn \u00e5 kaste bort tiden p\u00e5 \u00e5 onanere ved hjelp av en vagina. Beklager men jeg kj\u00f8per ikke at man m\u00e5 v\u00e6re en r\u00e5, ufin, mann som m\u00e5 jakte som en alfamann og legge ned bytter - n\u00e5r jeg har preferanser om god og trygg sex med kvinnen jeg m\u00e5tte ende opp \u00e5 elske.  \n  \nJeg elsker gode dialoger med jenter, jeg elsker sex, jeg er stolt over at jeg ikke baserer min manndom p\u00e5 antall ligg.  \n  \nJeg tror ikke n\u00f8dvendigvis at TS trenger \u00e5 g\u00e5 ut \u00e5 bli noen andre enn han er - mer trygg, ja, v\u00e6re direkte \u00e5 ufin, nei.  \n  \n\"Kanskje ikke s\u00e5 rart at jeg er singel\" - Godt mulig det ikke er rart - men jeg vil \"score\" p\u00e5 andre premisser enn med fallosen s\u00e5 f\u00e5r resten bli en bonus. Jeg vil gjerne n\u00e5r den dagen kommer v\u00e6re en catch.\n\nGodt skrevet, Artigkar\\! - Er enig.\n\nArtigkar: om du er s\u00e5 velutviklet menneske og trygg p\u00e5 deg selv etc etc. S\u00e5 hvorfor er du anonym ?\n\nSkjult ID med pseudonym Draupne fr. 12 juli 01:36  \n\n\"Alle vil ha en pulevenn\" :-)  \n  \n\"Alle damer vil ha de kule mennene, de som alltid slipper unna kritikk\"..  \n  \nHvis damene er som s\u00f8stra mi, og enkelte av de jeg har v\u00e6rt med, f\u00e5r ogs\u00e5 \"de kule\" s\u00e5 \u00f8ra flagrer av og til. De forteller bare ikke om det til oss andre. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym rez fr. 12 juli 01:38  \n\nvel, s\u00e5nn er det for alle ikke bare menn..\n\nSkjult ID med pseudonym Lillah fr. 12 juli 01:46  \n\nArtigkar, du er nok et varp, ikke bare utifra denne tr\u00e5den, men du bor vel i Huttaheiti, om jeg ikke husker helt feil?  \n  \nJeg synes du skriver veldig klokt og godt\\! Et smil i natten fra meg. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Artigkar fr. 12 juli 01:47  \n\n@Christer83 - fordi jeg ikke f\u00f8ler for \u00e5 v\u00e6re \"\u00e5pen\" - jeg har skrevet \u00e5pent tidligere, men etterhvert fant jeg ut at jeg ikke var komfortabel med det. Kan v\u00e6re at jeg blir \"\u00e5pen\" igjen en dag eller at jeg avsl\u00f8rer meg, men akkurat n\u00e5 har jeg ikke behov for det. F\u00f8ler ikke at det jeg skriver endres av om jeg har et ansikt p\u00e5 det eller ei - og ikke skriver jeg st\u00f8tende heller h\u00e5per jeg. Fors\u00f8ker i det minste \u00e5 v\u00e6re positiv. Ingen \"store\" grunner til \u00e5 v\u00e6re anonym, men det har blitt slik. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Artigkar fr. 12 juli 01:50  \n\n@Lillah - Ja jeg bor i Huttaheiti, faktisk litt vest for Huttaheiti :D og tusen takk for hyggelige ord.\n\nSkjult ID med pseudonym Statistisk fr. 12 juli 01:59  \n\n\"En som alltid har gjort de rette valgene\"... Vel, hvem er det, egentlig? Har aldri m\u00f8tt en s\u00e5nn en. Hvis du mener du er feilfri, er det kanskje mer sannsynlig at det er der problemet ligger;)\n\n (mann 33 \u00e5r fra Hordaland)  fr. 12 juli 02:38  Privat melding \n\n@Artigkar: Bra svart :P Bare lurte jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym Powpowgutt fr. 12 juli 03:20  \n\nFor min del s\u00e5 er listen lang over ting som gj\u00f8r at jenter ikke vil ha meg. Er det urettferdig?  \nNei det syns jeg absolutt ikke. Det er faktisk ganske logisk at de \u00f8nsker noe bedre for meg.  \nHvordan kan man klandre noen for \u00e5 \u00f8nske det beste?  \n  \nJeg har to egenskaper g\u00e5ende for meg. Selvinnsikt og forst\u00e5else.  \nSelvinnsikten gj\u00f8r at jeg vet hvilken hylle jeg er p\u00e5, eller i mitt tilfelle, at jeg ligger p\u00e5 gulvet.  \nForst\u00e5elsen gj\u00f8r at jeg skj\u00f8nner hvorfor jenter velger andre gutter enn meg.  \n  \nSyns jeg synd p\u00e5 meg selv? Nei det gj\u00f8r jeg ikke. Jeg syns derimot synd p\u00e5 de som ikke f\u00e5r oppleve meg, ;)  \n  \nI'm a nice guy, and I won't finish\\!\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m fr. 12 juli 12:17  \n\nSyns mange av synspunktene og meningene som kom fram her var veldig bra, s\u00e5 takk for det.  \n  \nMen jeg tror ikke det hjelper meg stort.  \n  \nS\u00e5nn som jeg snakker med en jente og etterhvert n\u00e5r vi har pratet sammen en stund og bevisst provoserer  \nfrem sinnet mitt ved \u00e5 si at vi ikke passer sammen, selv om jeg innerst inne vet at vi kan gj\u00f8re det. Og da stikker denne dama av med feil type menn, i mine \u00f8yne.  \n  \nOg nei, jeg g\u00e5r aldri de deilige damene, jeg er mer interessert de normalt pene damene som jeg kan dele mange av mine interesser med. Det mener jeg da.  \n  \nJenter slipper ogs\u00e5 egentlig altfor billig unna.\n\nSkjult ID med pseudonym Artigkar fr. 12 juli 12:30  \n\n@M\u00e6nd\u00e5m - det m\u00e5 to til for at det blir en match, om dama f\u00f8ler du ikke passer sammen med henne, s\u00e5 hjelper det lite at du synes at dere gj\u00f8r det - da er det faktisk slik n\u00e5r du stikker fingern i jorda at dere faktisk ikke passer sammen, n\u00e5r den ene mener s\u00e5. At det skaper en provokasjon og sinne hos deg ser jeg p\u00e5 som mer urolig enn at jenter velger \"feil fyr\" - om det skal s\u00e5 lite til for \u00e5 bli provosert eller sint p\u00e5 grunn av noe s\u00e5nt s\u00e5 kan det jo v\u00e6re at jentene faktisk velger riktig fyr, bare ikke deg?  \n  \nN\u00e5r ei jente indikerer at hun ikke er interessert p\u00e5 den m\u00e5ten s\u00e5 har man ikke stort annet valg enn \u00e5 akseptere det, for om hun hadde sagt: \"ok, argumentene dine er s\u00e5 gode, jeg kaster meg i det, selv om jeg f\u00f8ler at det ikke gir meg noe\" - s\u00e5 ville du sittet der med ei du liker, som ikke liker deg og er ulykkelig... H\u00e5per de fleste menn vil ha ei dame som ogs\u00e5 skal ha det bra, og ikke m\u00e5 ha ei dame, for \u00e5 ha ei dame - siden alle har dame, og alle har iphone s\u00e5 m\u00e5 man ha iphone...  \n  \nMin anbefaler er kanskje \u00e5 ta noen runder med deg selv, tenke over hvilken dame du vil ha, hva slags forhold du vil ha - for om reaksjonen din er sinne p\u00e5 avvisning s\u00e5 er jeg usikker p\u00e5 din evne til egen refleksjon = jeg lander p\u00e5 \u00e5 heie p\u00e5 damene som trolig har valgt riktig likevel.\n\nSkjult ID fr. 12 juli 13:10  \n\nHvor ligger Huttaheiti?;)\n\nSkjult ID med pseudonym Artigkar fr. 12 juli 14:31  \n\n@SkjultID 13:10 - Det er like ved Uren, Luren, Himmelturen, Steinr\u00f8ys, Steinr\u00f8ys, Sveltihel\\! - Grunnlagt i attenhundreogpilogbue - hovedn\u00e6rings\u00e5re er samling av drivved og mosedott. Hjemriket til store navn som Oddgeir Bruaset - som lot seg inspirere til \"Der ingen skulle tru at nokon kunne bu\". Inspirasjonen til Bj\u00f8rnstjerne Bj\u00f8rnson, Jo Nesb\u00f8, Edvard Hoem. Midt mellom Ole Gunnar Solskj\u00e6r, Jan Berg og Kjetil Rekdal. Midt mellom fjell som strekker seg nesten 2000 meter opp i v\u00e6ret omkranset av den mest v\u00e6rharde kysten utenom Stadt.  \nHer g\u00e5r folk i (M)FK-dresser og m\u00f8tes til John Deere-samlinger. Ten\u00e5ringene dr\u00f8mmer ikke om moped, men traktor. Hjemmebrent var vanligere f\u00f8r, f\u00f8r \u00f8stlendingene kom tr\u00e5kkende oppover dalene med reven sin...  \n  \nDet er ikke s\u00e5 \u00f8de som jeg skal ha det til, kort vei til alt jeg trenger bortsett fra jobben min, men sett fra Sinsenkrysset s\u00e5 er det laaaangt utenom markagrensa, bak fjellet utenom allfarvei. Jeg bor i Romsdal - n\u00e6rmere spesifikasjon trengs ikke, om du ikke har tenkt deg p\u00e5 bes\u00f8k.\n\nSkjult ID fr. 12 juli 14:33  \n\nEr det en smule kvinneforakt og undertrykt homofili blant enkelte her..?:-P\n\nNei, det er nok heller det motsatte;)\n\nSkjult ID med pseudonym barbara fr. 12 juli 15:44  \nDu h\u00f8res bare patetisk ut @M\u00e6ndam... Slutt \u00e5 klage, DET er turn off det\\!\\!\n\nMen er det greit \u00e5 klage p\u00e5 klagingen? Det er ikke turnoff?\n\nSkjult ID fr. 12 juli 17:27  \n\nNoen kan trenge r\u00e5d og en liten oppv\u00e5kning @draupne\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sistemann fr. 12 juli 17:30  \nM\u00e6ndom, man kan v\u00e6re kul og ha orden p\u00e5 \u00f8konomi, ambisjoner og alt annet samtidig. Det kalles 'multitasking'. De fleste kvinner kan dette. Men veldig mange menn ogs\u00e5. Faktisk - de fleste moderne unge menn, og mange av de 'ikke s\u00e5 unge', fikser denne greia greit. Og f\u00e5r mye oppmerksomhet fra damer. Derfor sitter du med denne f\u00f8lelsen av at du er en suksess ( i dine \u00f8yne) p\u00e5 alt utenom \u00e5 v\u00e6re 'kul', noe jeg antar du definerer som \u00e5 'ha draget' siden dette skrives p\u00e5 en datingside. Ikke gi opp, jobb med deg selv heller enn \u00e5 konkludere med at damene bare vil ha 'kule' menn. Vi vil ha en fin kombinasjon. Har du jobbet for mye p\u00e5 en del av den kombinasjonen, vel.. sett igang med resten\\!\n\nSkjult ID med pseudonym M\u00e6nd\u00e5m fr. 12 juli 17:46  \n\n@barbara  \n  \nHaha\\! Slutt \u00e5 les det jeg skriver da hvis det er s\u00e5 irriterende:p\n\nSkjult ID med pseudonym cicero fr. 12 juli 19:03  \n\nDet handler ikke om \u00e5 v\u00e6re \"kul\", det handler om \u00e5 v\u00e6re komfy med seg selv. Bra selvf\u00f8lelse er mye bedre enn falsk selvtillit.\n\nSkjult ID med pseudonym MANN fr. 12 juli 19:08  \n\nKul er oppskrytt .. ok, kanskje jenta fortsatt g\u00e5r i sine ungdoms\u00e5r og s\u00f8ker \u00e5 bli underholdt fordi hun selv sannsynligvis ogs\u00e5 er usikker -,men seri\u00f8st .. dersom en jevnaldrende 30 \u00e5ring fortsatt spiller p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re kul .. s\u00e5 er det sannsynligvis en av de som aldri blir voksen, og som drar damer deretter .. det er noen for de alle\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d92c744-2f92-4145-869b-f73853868dd4"}
+{"url": "http://copicmarkernorge.blogspot.co.uk/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:33Z", "text": "\n\n  \nPremie ved de fleste av v\u00e5re utfordringer er produkt fra\n\n\\*\\*\\*\n*The prize is sponsored by*\n\nHer kommer litt inspirasjon fra oss  \n\\*\\*\\* \n\n*Here is some inspiration from the design team** *  \n  \nLisabeth  \n\n\n\nMotivet fra The East Wind er fargelagt med:  \nHud: E000, E00, E04, E11, R20, R22  \nH\u00e5r: E08, E18, E19, E95, E97  \nLepper: R22, R24, R29, R89  \n\u00d8yne: YG03, G82, G94, G99, YR16 - hvit penn  \nBakgrunn: R89 (kant), RV00, RV04 + blender  \n  \n\u00a0Elin  \n\n\n\n  \nMotivet heter Peter Pan, kommer fra Mo Manning og er fargelagt i disse fargene:\n\n\n\n  \nKjersti\n\n\n\nMotivet fra Inkido er fargelagt med disse fargene:  \nud: E21,E00,E000,E93  \nH\u00e5r: E55,E53,E51  \nGr\u00f8nt: BG9, BG96, BG93, BG90  \nGr\u00e5tt: W7, W5, W3, W1, Woo  \nBl\u00e5tt: B97, B95, B93, B91  \n  \n\n*\u00a0**\\*\\*\\**\n\nVi gleder oss til \u00e5 se alt det lekre\u00a0  \ndere skaper\\!\u00a0  \n\u00a0Fristen er\u00a011.11. kl 21.00  \n*\\*\\*\\*** *\n\n*We look forward to seeing some of\u00a0*  \n*your beautiful creations\\!*\n\n*Deadline is November 11th\u00a0at 9.pm CET\u00a0 *\n\n  \n Etiketter: \\#81, CAS, DT Elin, DT Kjersti, DT Lisabeth, Lizland, The East Wind \n\n## l\u00f8rdag 1. oktober 2016\n\n### Rosa sl\u00f8yfe\n\nDa er det atter oktober og Rosa Sl\u00f8yfe aksjon til inntekt for brystkreftforskning.\n\nHos CMN \u00f8nsker vi ogs\u00e5 i \u00e5r \u00e5 markere dette ved \u00e5 selge kortene v\u00e5re til 100kr -\u00a0\n\nog oppfordre alle til \u00e5 gj\u00f8re det samme. Pengene kan settes inn p\u00e5  \nCMN Designteam sin innsamlingsside  \n  \n\u00a0Vi tar selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 imot donasjoner fra de som \u00f8nsker \u00e5 delta uten \u00e5 lage/kj\u00f8pe kort\n\n\n\n  \nI 2015 var det Nina som sto for innsamlingen hos oss, og hun fikk inn 1500kr\\!\n\nDet er mange kort og vi h\u00e5per dere har lyst til \u00e5 v\u00e6re med ogs\u00e5 i 2016 :)\n\n  \nHer er kortene designteamet selger -\u00a0\n\nog i linken under kan dere laste opp kortene dere lager til\u00a0\n\ninnsamlingen for \u00e5 vise dem fram.  \n  \n\u00a0  \n*Hver dag i 15 dager vil vi trekke ett bidrag som f\u00e5r\u00a0*  \n*litt ekstra publisitet her i bloggen og p\u00e5 FB -\u00a0*  \n*s\u00e5 bli med, lag kort og last opp i linken under \u2665*\n\n  \nP\u00e5 forh\u00e5nd takk for hjelpen :)\n\n  \nKristina  \n\n\n\nMotivet er fra North Star Design (men er st\u00f8rre enn det ordin\u00e6re stemplet) og det er fargelagt med f\u00f8lgende farger, tror jeg...:\n\nC3-5-7-9\n\n\n\nMotivet jeg har brukt heter \"Tall Cake\" og kommer fra Mo Manning. Jeg har brukt f\u00f8lgende farger (i tillegg til R87 og R80, som er farger jeg har laget selv):  \n\n\n\n  \nSiv\n\n\n\nMotivet er fra Make it Crafty og heter \"Groovy Rachel\"\n\nHer er fargene jeg har brukt:\n\nHud: E000, 00,21, 11, 13, 93\n\nH\u00e5r: E18, 21,\u00a0\n\nKjole og st\u00f8vler: R02, 14, T2\n\nGr\u00e5: T1, 2, 4, 6  \n  \n\nLisabeth\n\n\n\n  \nMotivet fra Tiddly Inks er fargelagt med:  \nHud: E000, E00, E04, E11  \nH\u00e5r: E42, E44, E47, E49 + hvit penn  \nKjole: R22, R24, R27, R29, R89  \nGulv: W1, W3, W5, W7  \n  \n\nElizabeth\u00a0\n\n\n\nMotivet er fra Make it Crafty. Fargene jeg har brukt er:  \nHud: E13-11-21-000, R20  \n\u00d8yne: G99, YG67-65  \nH\u00e5r: E49-47-44-43-42  \nBl\u00e5tt: B37-34-32-21  \nR\u00f8dt: E18-07-24-22, W7  \n\"Hvitt\":C3-1-00  \nBukser:E44-43-42-41  \nGule detaljer: YR24-21, E35  \n  \n  \nKjersti\n\n\n\nMagnoliamotivet er fargelagt med disse fargene:  \nHud: E21,E00,E000,E93  \nH\u00e5r: E55,E53,E51  \nForkle: E84,E81  \nKjole og sl\u00f8yfe: R59,R56,R27,R24,R22  \n  \nOg v\u00e5re dyktige gjestedesignere for denne aksjonen...\n\n  \nHenrikke  \n\n\n\nFargene jeg har brukt er:   \nB91, B93, B95, B97 + B90 som jeg har laget selv.\u00a0  \nBente  \n\n\nElin  \n\n\n## fredag 30. september 2016\n\nDa er tiden kommet for \u00e5 annonsere den heldige vinneren av blogghoppen v\u00e5r\\!\n\n  \nIt's time to announce the lucky winner of our blog hop\n\n   \n\n\nGratulerer til...\n\n   \nwho will recieve a Copic Marker Storage bag (without the copic markers)\u00a0\n\n   \n\u00a0Congratulations...  \n  \n  Linda\n\n\n\n\n\nog den heldig vinneren av 2 digistamps fra\u00a0Wee Stamps\u00a0er\n\nAnd the lucky winner of the two digis from\u00a0Wee Stamps\u00a0is\n\n  \n\nBlackLissi (Maria)\n\n  \n Husk \u00e5 stikke innom bloggene til DT for \u00e5 se hvem som har vunnet deres premier\\!\u00a0  \nDon't forget to stop by the DT blogs to see if you are one of the lucky winners of their pizes\\!\u00a0  \n  \n\n\u00a0ble sponset av\n\nChallenge \\#80 is sposored by\n\n\\#26 Sissel Vike\u00a0vinner premien fra Copics.\n\n  \nGratulerer s\u00e5 mye\\!\n\nSend navn og adresse til firstname.lastname@example.org s\u00e5 kommer premien i posten :)  \n\u00a0Vi h\u00e5per ogs\u00e5 dere har lyst til \u00e5 pryde bloggene deres med CMN-vinnermerket v\u00e5rt:)\n\n\\*\\*\\*\n\n*Congratulations\\!*\n\n*To claim your prize,\u00a0email\u00a0email@example.com*\n\n*with your address and your prize will be sent to you*  \n  \n*will display it on your Blogs with pride:)\u00a0*  \n\\#23 Elena F\n\n  \nGratulerer\\!  \n*will display it on your blog with pride:)*  \n  \n\n\n\n  \nTusen takk til alle sammen for at dere har deltatt i feiringen v\u00e5r, vi h\u00e5per dere har kost dere like mye som oss\\!\u00a0\n\nF\u00f8lg med p\u00e5 bloggen i morgen for mer inspirasjon.\n\n  \n*Thank you all so much for celebrating with us\\! We hope you have enjoyed it as much as we have\\!*\n\n*Stay tuned for more inspiration tomorrow\\!\u00a0*\n\n  \n09.00    5 kommentarer:        \n\n## torsdag 29. september 2016\n\n### Lisabeth - f\u00f8r og n\u00e5.\n\nS\u00e5 da var det min tur. Egentlig passet det utrolig bra med denne utfordringen, da jeg kj\u00f8pte mine f\u00f8rste Copic Markers og kortlagingsutstyr for fem \u00e5r siden. Innimellom er det greit med tilbakeblikk, spesielt n\u00e5 som jeg har slitt med motivasjon og inspirasjon i lenger tid. Da er det godt \u00e5 se at man har kommet et langt stykke p\u00e5 vei siden man begynte.  \n  \nJeg valgte \u00e5 lage en ny versjon av et kort jeg farget rundt november 2011, alts\u00e5 et av de f\u00f8rste motivene jeg farget og kort jeg lagde. Motivet jeg brukte er fra Lili of the Valley og kortet, det s\u00e5 slik ut:  \n  \n\n\n\n  \nJa. Siden da har Copicsamlingen vokst betraktelig. De tar p\u00e5 langt n\u00e6r s\u00e5 mye plass som alt av kortlagingsutstyr jeg har kj\u00f8pt i samme periode. Fortsatt trenger jeg (selvf\u00f8lgelig) flere tusjer..  \n  \nFor at sammenligningen av selve fargeleggingen skulle bli best mulig har jeg fors\u00f8kt \u00e5 holde meg til de samme fargekombinasjonene som tidligere.  \n  \n  \n\n\nHar tatt et dypdykk ned i konstrastb\u00f8tta, utvidet papirsamlingen med m\u00f8sterpapir (og enda mer m\u00f8nsterpapir) og la oss unng\u00e5 \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 samlingen av blomster, dies og annet som f\u00f8rst finner sin vei inn i samlingen og s\u00e5 over p\u00e5 kort... Som du kanskje ser s\u00e5 har jeg for moro skyld ogs\u00e5 brukt de samme sn\u00f8fnuggene som jeg brukte for fem \u00e5r siden.  \n  \nKanskje du ogs\u00e5 b\u00f8r se p\u00e5 egen progresjon og v\u00e6re stolt av hvor mye du har oppn\u00e5dd siden du startet. Altfor sjelden gir vi oss selv tilstrekkelig skryt for egne fremskritt, mens vi er flinke til \u00e5 se andres fremgang.  \n  \n\nCopics jeg har brukt p\u00e5 det nyeste kortet er som f\u00f8lgende:  \n  \nBamse: E000, E21, E42, E44, E47, E49, E95  \nHatt: R22, R27, R89, W1, W2, W3, W5  \nPakker: G82, G94, G99, Y00, Y04, Y17, R22, R24, R29, R89  \nHimmel og bakke:\u00a0B0000, B000, B91, W1, W2, W3, W5, W7\n\nog en hvit penn.\n\n Lagt inn av  \n\nLiz Vefall  kl. \n\n09.00    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: DT Lisabeth, f\u00f8r og n\u00e5, Lili of the Valley, Lizland \n\n \n## tirsdag 27. september 2016\n\n### To vake kort fra Hege\n\nDet n\u00e6rmer seg slutten av jubilieumsm\u00e5neden her hos Copic Marker Norge. Her er en hilsen fra tidligere DT-medlem, dyktige Hege Martinsen, som tryller frem det ene lekre kortet etter det andre.\u00a0  \n  \n\n> Hege skriver: \u00a0\n> \n> *Gratulerer s\u00e5 mye med dagen til dere alle\\!\\!\\!\\! Kos dere med feiring\\!\\!*\n\n  \n> \n> Motiv er fra Molly Harrison\n> Farger:\u00a0\n> \n> Hud: E000, E00, E21, E11, E04, R20\n> H\u00e5r: W3, W5, W9\n  \nKlem, Hege  \n  \n\\*\\*\\*\\*\\*  \n  \n Du kan fortsatt bli med p\u00e5 feiringen i Facebook gruppen v\u00e5r\u00a0Copic Norge.\u00a0Vi deler ut mange flotte premier fra v\u00e5re fantastiske sponsorer.\n\n09.00    Ingen kommentarer:        \n\n Etiketter: Gjestedesigner \n\n \n\n## s\u00f8ndag 25. september 2016\n\n### Veronica K - f\u00f8r og n\u00e5\n\nHei alle sammen\\!\n\nDa er vi godt i gang med feiringen av Copic Marker Norge sin 5-\u00e5rsdag. H\u00e5per dere alle finner inspirasjon i bloggen v\u00e5r, og blir med p\u00e5 bursdagsfeiringen og m\u00e5nedens utfordring.\u00a0I dag er det jeg, Veronica K,\u00a0som skal vise dere hvordan fargeleggingen min har utviklet seg i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene.\n\n\u00a0\nJeg har valgt meg ut et julemotiv, siden vi n\u00e5 g\u00e5r mot jul, og dette var en av de f\u00f8rste motivene jeg fargela med tusj. Motivet til venstre er fra 2011, og det til h\u00f8yre er fra 2016.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nDet er litt vanskelig \u00e5 ta bilde av r\u00f8dt, s\u00e5 motivet til h\u00f8yre er ikke fullt s\u00e5 m\u00f8rkt i virkeligheten. Motivet er fra Magnolia, og jeg lagde en tag av det ferdige motivet.\n\n\u00a0\n\n\n\u00a0\nOgs\u00e5 det gamle motivet ble en del av en tag, om enn noe enklere... Men jeg husker jeg var forn\u00f8yd den gangen ogs\u00e5 :).\n\n  \n\n\n\u00a0\nMotivet til h\u00f8yre er fargelagt med disse fargene:\n\nKlem fra Veronica K\n\n\u00a0\n### Bidrag mottatt p\u00e5 mail \\#80\n\nSissel Vike har sendt oss dette flotte kortet til jubileumsutfordringen \\#80.\n\n  \n\n\n  \nFargene hun har brukt er :\n\nMus: W 9, 7, 5, 3, 1, 00 og E00, 93\n\nMuffinsform : E70, 71, 74, 77\n\nGlasur : RV 99, 95, 93, 91 og V 000\n\nMuffins : E 35, 33, 31 og 50\n\n  \n  \nTusen takk, Sissel, lykke til i trenkningen\\! \n\n Lagt inn av  \n\n08.00    1 kommentar:        \n\n Etiketter: bidrag mottatt p\u00e5 mail, Utfordring \n\n## fredag 23. september 2016\n\n### Greetings from Elena F\n\nVi fortsetter feiringen med hilsen fra en annen trofast f\u00f8lger og Copic-venn. Elena F har sendt oss denne hilsenen. Du kan bli med p\u00e5 feiringen b\u00e5de her p\u00e5 bloggen og i Facebookgruppen v\u00e5r\u00a0Copic Norge.\u00a0\n\n  \nVi har \u00a0en jubileumsutfordring g\u00e5ende HER med flotte premier fra sponsorene v\u00e5re og blogghoppen v\u00e5r HER med supre premier og masse inspirasjon\\!  \n  \n   \n\n\n  \n\u00a0This is one envelope card present for a birthday to gift some money inside, recycling and old phone skin box.\u00a0The stamp is a rubber from Stamping Bella.\u00a0Papers from Pion from My precious daugther colection.\u00a0Some sewing, Scrapniec chipboard, Petaloo and IAR flowers  \n\n09.00    1 kommentar:        \n\n## torsdag 22. september 2016\n\n### Hilsen fra Cristina Valenzuela\n\nVi har f\u00e5tt en ny bursdagshilsen fra Spania. Denne gangen er det dyktige\u00a0Cristina Valenzuela\u00a0som har laget et vakkert kort til oss.\n\n  \n\n\n  \n\n\nMotivet er fra Saturated Canary\n\n  \nHun har brukt disse copic fargene:\u00a0\n\nHud: E11, E21, E00, E02.\n\nH\u00e5r: E53, E55, E57, E29.\n\nBl\u00e5lilla: BV01, BV02.\n\nGr\u00e5rosa: RV91, RV93, RV95, RV99.\n\nRosa: R81, R83, R85.\n\nKirseb\u00e6r: R24, R29.\n\n\u00d8yne: B45, B91.\n\n  \n\n\n  \nTusen takk Christina\\!\u00a0\n\n  \n Lagt inn av  \n## V\u00e5re regler.\n\n \u2665\u2665\u2665  \n1\\) Det m\u00e5 v\u00e6re fargelagt med Copic\n\n2\\) Det m\u00e5 v\u00e6re et nytt kort til  \ndenne utfordringen - alts\u00e5 ingen tilbakelinking.\n\n 3) Det m\u00e5 v\u00e6re et kort/prosjekt  \nvi lett kan se passer til v\u00e5r utfordring.\n\n 4) Det er tillat \u00e5 delta i s\u00e5 mange  \nandre utfordringer du m\u00e5tte \u00f8nske.  \n 5) Viktig at du linker direkte til bloggposten  \nsom viser kortet/prosjektet.  \n**6)** Du kan levere max tre bidrag  \ntil hver utfordring  \n\u2665\u2665\u2665  \n\nDet er lov \u00e5 delta selvom man ikke har blogg  \n\\- da kan dere bare sende oss en e-post:  \nfirstname.lastname@example.org\n\n**Frist: Fredag (helgen f\u00f8r fristen g\u00e5r ut) innen kl 15:00**  \n\u2665\u2665\u2665  \nDet hadde v\u00e6rt hyggelig for  \nalle v\u00e5re f\u00f8lgere om du tar deg  \ntid til \u00e5 skrive hvilke farger du har brukt,  \nmen det er ikke et krav.  \n\u2665\u2665\u2665  \n\n  \n    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d059f69-41fe-408e-9490-529f032066e8"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g652121-d598483-Reviews-HL_Club_Playa_Blanca_Hotel-Playa_Blanca_Lanzarote_Canary_Islands.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:24:02Z", "text": "  6 nyttige stemmer \n\n\"En herlig oase\"\n\n   Anmeldt 18 mars 2015 \n\nRomslige bungalower, med uteplass og vakker beplantning. Blomstrende tr\u00e6r og fantastiske kaktuser. Oppvarmet basseng p\u00e5 vinteren. Vi hadde all inclusive og det var en fryd. Alle m\u00e5ltidene var av topp kvalitet og med variasjoner som gjorde dem spennende.Personalet var hyggelige og blide mennesker. Litt vonde senger.\n\n   1  Takk, Ellen S\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e1f4b6c8-578b-4344-8e2b-5bc791c346fa"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/SV-satser-pa-valgskred-188246b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:58Z", "text": "# SV satser p\u00e5 valgskred\n\nEt minst like godt valgresultat som ved stortingsvalget i 2001 tror Rogaland SV p\u00e5 ved lokal\u2014 og fylkestingsvalget.\n\nOppdatert: 19.aug.2003 11:22\n\nPublisert: 19.aug.2003 11:22\n\nAsgeir Lode\n\n  \nOPPTUR: \u2014 Vi fikk 8,8 prosent oppslutning ved stortingsvalget i 2001. Ved lokal- og fylkestingsvalget for fire \u00e5r siden fikk Sosialistisk Venstreparti 5,3 prosent av stemmene i Rogaland.\n\n\u2014 Vi tror vi kan gj\u00f8re det like godt i 2003 som i 2001, sier fylkesleder Svein Arne Tinnesand i Rogaland SV.\n\nFylkeslederen bygger sine forventninger p\u00e5 flere pilarer:\n\nSV stiller lister i flere kommuner i Rogaland enn noen gang f\u00f8r. N\u00e5 er det bare kommunene Bokn, Utsira, Rennes\u00f8y, Kvits\u00f8y, Vindafjord, \u00d8len, Lund og Bjerkreim som ikke stiller SV-lister.\n\nSiden sist kommunevalg i 1999 har SV maktet \u00e5 f\u00e5 fram lokallag og egne lister i \u00e5tte flere kommuner. Det gjelder sm\u00e5kommuner som Finn\u00f8y, Hjelmeland og Sokndal og mer folkerike kommuner som Randaberg, Tysv\u00e6r, Gjesdal, Sola og Eigersund. SV har vind i seilene p\u00e5 landsbasis. Det smitter over p\u00e5 Rogaland, tror SV'erne her.\n\nI to av kommunene er det direkte ordf\u00f8rervalg. Det gjelder kommunene Strand og Klepp.\n\n**Ordf\u00f8rere?** - SV tror ikke vi n\u00e5r opp med ordf\u00f8rere i disse to kommunene, men vi tar m\u00e5l av oss \u00e5 v\u00e6re med i dr\u00f8ftinger om ordf\u00f8rerkabaler i flere kommuner etter valget, sier fylkesleder Svein Arne Tinnesand og listetopp ved fylkestingsvalget, Klara Tveit.\n\n\n\nMilj\u00f8riktig satsing innen samferdsel blir den viktigste valgkampsakene.\n\n\u2014 Kravet om dobbeltspor p\u00e5 J\u00e6rbanen er en fanesak for SV. Det vil bli ryggraden i en \u00f8kt satsing p\u00e5 kollektivsystemene p\u00e5 J\u00e6ren og p\u00e5 satsingen p\u00e5 en bybane for Stavanger, Sandnes og Nord-J\u00e6ren.\n\nSammen med stortingsgruppa vil Rogaland SV arbeide for at prosjektet kommer i gang s\u00e5 raskt som mulig og at det finansieres ved statlige midler og ikke gjennom privat finansiering, Forslaget om en privat finansiering er kun et ledd i regjeringens strategi om \u00f8kt privatisering. Da er det ren inntjening som vil komme i fokus og ikke hva som tjener milj\u00f8et best, sier fylkeslederen.\n\n**Gassferje** - Hvorfor sier Rogaland SV ja til gassdrevne ferjer og nei til gasskraftverk?\n\n\u2014 Vi sier ja til gassdrevne ferjer fordi disse fart\u00f8yene er langt mer milj\u00f8vennlige enn ferjer som g\u00e5r p\u00e5 bunkers og tunge oljer. SV sier ikke nei til gasskraftverk i Norge, men vi sier nei til gasskraftverk som bygges med forurensende teknologiske l\u00f8sninger. Utslippsfrie gasskraftverk er vi for.\n\n\u2014 I programmet har Rogaland SV et eget avsnitt om aktiv n\u00e6ringspolitikk. Hvorfor kj\u00f8rer partiet denne saken fram?\n\n\u2014 SV mener at det er d\u00e5rlig bruk av ressurser \u00e5 bruke penger p\u00e5 \u00e5 la stadig flere g\u00e5 arbeidsledige. Vi m\u00e5 finne fram til nye m\u00e5ter \u00e5 st\u00f8tte og styrke etableringen av nye og gamle virksomheter og arbeidsplasser i Rogaland. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 arbeide for at n\u00e6ringslivet i Rogaland blir mindre avhengig av oljerelaterte n\u00e6ringer. Her blir \u00f8kt satsing p\u00e5 skole og livslang oppl\u00e6ring sentrale elementer, sier Rogaland SV.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e2f00df-46c8-4900-afb1-bb95ff6e6a3c"}
+{"url": "http://docplayer.me/1721030-De-ulike-tiltak-er-naermere-beskrevet-i-konkurransegrunnlagets-generelle-krav-og-bestemmelser.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:16Z", "text": "# De ulike tiltak er n\u00e6rmere beskrevet i konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser.\n\n2 4.0.7 Kvalitetssikring og intern kontroll Kvalitetssikring og internkontroll skal forskriftsmessig ivaretas i h.h.t. NEK400/2010 del 6 kap. 61 og firmaets KS rutiner/system. Systemet skal forelegges byggherren for godkjenning. For ytterligere krav til kvalitetssikring henvises til eget avsnitt i konkurransegrunnlagets generelle sider Dokumentasjon. Som sluttdokumentasjon skal det utarbeides FDV-instruks (forvaltning, drift og vedlikeholds instruks). FDV skal h\u00e5ndteres og utf\u00f8res som beskrevet under eget avsnitt i konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser. Rapport for utf\u00f8rt termografering av byggets nye og ber\u00f8rte el-fordelinger skal v\u00e6re en del av sluttdokumentasjonen Krav til entrepren\u00f8rens rigg og drift Jfr. kapittel rigg, drift og felleskrav Oppl\u00e6ring Driftspersonalet skal gis god oppl\u00e6ring i drift og vedlikehold av det elektriske anlegget. For \u00f8vrig henvises til de retningslinjer som fremkommer i konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser Pr\u00f8vedrift Pr\u00f8vedrift tekniske anlegg For de elektrotekniske installasjoner er pr\u00f8vedrift satt til 6 mnd. For \u00f8vrig henvises det til konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser. 4.1 Elkraft generelt Generelt. Det legges s\u00e6rskilt vekt p\u00e5 energi milj\u00f8 klima og driftsmessige gunstige systeml\u00f8sninger. Det legges stor vekt p\u00e5 at anlegget prosjekteres og utf\u00f8res i hht gjeldene krav til Universell utforming. Installasjoner og lysanlegg skal s\u00e5ledes prosjekteres i samsvar med prosjektets arkitekt for \u00e5 optimalisere fargevalg p\u00e5 overflater og kontraster i byggene. Valgt utstyr og materiell skal ha gunstig utforming som gir enkle forhold for vedlikehold og renhold. Alt av materiell, utstyr, komponenter og utf\u00f8relse velges i samsvar med ovennevnte. Alle installasjoner omtalt i kravspesifikasjonen skal leveres komplette og funksjonsdyktige iht. gjeldende lover og forskrifter FEL, NEK400 og TEK2010. Installasjoner og utstyr skal v\u00e6re ferdig kvalitetssikret, innbefattet prosjektering, levering, montering, tilkobling, rengj\u00f8ring, testing, funksjonspr\u00f8ving, innregulering, merking og dokumentasjon, inklusive komplett FDV-instruks. I konkurransegrunnlagets generelle krav og bestemmelser, fremg\u00e5r gjeldene krav til prosjekteringen. I tillegg skal alle elektrosystemer funksjonsbeskrives med angivelse av akseptkrav og testprosedyrer. Dette gjelder spesielt for anlegg som f.eks brannalarm, n\u00f8dlys, anlegg som skal reguleres, anlegg som overv\u00e5kes og/eller styres av automatiseringsanlegg osv. I forbindelse med ferdigstillelse og idriftsettelse skal det gjennomf\u00f8res komplette tester av alle elektrosystemer og enkelte systemer med grensesnitt mot andre fag. Dette gjelder: - Elkraft (str\u00f8mforsyning, jordfeil/isolasjonsoverv\u00e5king) - Lys styring - N\u00f8dlys Side 2\n\n\n4 Det skal benyttes sikringsautomater med jordfeilbryter (kombiautomat) for alle kurser t.o.m. 40Amp. Kurser st\u00f8rre en 40Amp sikres med regulerbar effektbryter. For alle kurser for data, alarmsentraler, etc. skal det v\u00e6re overspenningsvern (fin vern) som er tilpasset valgt overspenningsvern (grov vern) i hovedfordelingen. Utvidelsen av eksist. tavle dimensjoneres og utf\u00f8res i h.h.t. EN for usakkyndig betjening og skal beregnes og dimensjoneres i hht gjeldende krav i NEK Kursopplegg til alminnelig forbruk Utg\u00e5ende kurser i fordelingsanlegget legges i en kombinasjon av skjult anlegg og \u00e5pent kabelanlegg forlagt p\u00e5 kabelstige. Det skal generelt benyttes skjult anlegg for alle installasjoner, men i tekniske rom kan \u00e5pent anlegg benyttes. Det skal medtas elektrisk manuell styring av persienner p\u00e5 vinduer mot vest. I rom med demonterbare himlinger koples lysanlegget til stikk kontakter montert over himlingen. Plassering av alt betjeningsutstyr skal tilrettelegges og ivaretas i samsvar med NS 3931 og gjeldene veiledning for universell utforming. Lys i toaletter, garderober, lager osv. skal styres med kovensjonelle brytere. For fellesarealer og \u00f8vrige st\u00f8rre rom benyttes sentralt plasserte impulsbrytere for egne dedikerte lys kurser. M\u00f8terom, tema og avd. rom skal ha lysdimming. P\u00e5 lys kurser monteres 1 stk dobbel servicestikkontakter 2/16A ved d\u00f8r til alle rom. I st\u00f8rre rom monteres i tillegg 1 stk. dobbel stikk 2/16A pr. 5 m 2. I m\u00f8terom og ett avdelingsrom skal det v\u00e6re opplegg til prosjektor i tak. Plassering avklares. Uttak for disse skal v\u00e6re: 1 dobbel stikk. 1 enkel RJ45 data. HDMI-kabel. I m\u00f8terom og i ett avdelingsrom skal det i tillegg v\u00e6re opplegg til vertikal kanal fra himling til UK Kanal skal innholde: 1 stk. trippel kontakt 2 stk. RJ 45 fast datauttak I fellesrom i nytt bygg medtas opplegg p\u00e5 egne kurser til: Oppvaskmaskin Mikrob\u00f8lgeovn Kaffetrakter Vannkoker Komfyr I tillegg skal det v\u00e6re opplegg til to kj\u00f8leskap og generelle stikkontakter over benk. Generelt monteres doble servicestikk 2/16A for rengj\u00f8ringsmaskiner og vedlikehold. Avstanden mellom kontaktene skal ikke overskride 10m Det medtas kursopplegg til- og tilkobling av alle motoriserte d\u00f8rer, inkludert eventuelt betjeningsutstyr som albuebrytere o.lign. Utstyr er medtatt i d\u00f8rleveransen. Side 4\n\n\n\n5 Det medtas 8 stk. d\u00f8rer som skal ha d\u00f8rautomatikk. Utvendig belysning p\u00e5 fasader og ved inngangspartier, tilkobles eksisterende utvendig belysning. Det medtas komplett kursopplegg for desentralisert n\u00f8dlysanlegg. Gjeldende regler og standarder for n\u00f8dlysanlegg skal f\u00f8lges Alt utstyr skal v\u00e6re av h\u00f8y kvalitet. Alle kurser skal dimensjoneres for den belastning og de startstr\u00f8mmer som tilkoblet utstyr medf\u00f8rer. Generelt skal ingen kurser belastes over 70% av kurssikring. Utstyr skal ha IP klassifisering som tilfredstiller det enkelte milj\u00f8 Fordelinger for driftstekniske installasjoner. I egne tekniske rom monteres el. fordelinger for ventilasjonsaggregater og varmeanlegg. Fordelingene skal inneholde kurssikringer og automatikk for drift og styring. Fordelinger for bygningsdrift er medtatt i VVS-leveransen. (Konf. Kap 3. VVS-installasjoner). Kursopplegg for driftstekniske installasjoner. Det skal medtas opplegg til automatikk komponenter basert p\u00e5 beskrivelse fra VVS. I rom hvor det skal v\u00e6re skjult anlegg, skal det medtas r\u00f8ranlegg og bokser for automatikk komponenter. Entreprisen omfatter ogs\u00e5 levering/legging og tilkobling av stigekabler for automatikkfordelingen, ventilasjon og varmepumpe, samt tilkoble VVB i teknisk rom Belysningsutstyr Belysningssystemet i bygningen skal v\u00e6re plassorientert allmennbelysning, evt. supplert med plassbelysning for spesielle behov. Armaturtype velges og plasseres slik i forhold til permanente arbeidsplasser at refleksblending unng\u00e5s og kontrastreduksjonen holdes innenfor akseptable grenser. Tilfredsstillende luminansforhold tilstrebes. I korridorer benyttes innfelte lysarmaturer tilpasset himlinger. I sekund\u00e6re rom som lager, arkiv, garderober etc benyttes generelt innfelte lysarmaturer der himlingsh\u00f8yder tillater det. I tekniske rom benyttes utenp\u00e5liggende lysr\u00f8r armaturer. Alt lysutstyr skal v\u00e6re av h\u00f8y kvalitet.det skal det benyttes T5 lysr\u00f8r med god fargegjengivelse. Publikasjoner fra Selskapet for Lyskultur, samt gjeldene retningslinjer for Universell utforming legges til grunn for dimensjonering av belysningsanlegget. Om LED velges skal kvalitet/levetid p\u00e5 lyskilde og driver samsvare. Det benyttes elektronisk forkoblingsutstyr med garantert 5 \u00e5rs levetid og f\u00e6rrest mulig varianter av lyskilder. Utvendig p\u00e5 fasader monteres armaturer for belysning av innganger. Lysanlegget skal planlegges i samarbeid med byggets arkitekt N\u00f8dlysutstyr Det skal monteres et desentralisert anlegg. Ledelysarmaturene (skimtlys) skal i hovedsak v\u00e6re innfelte og ha fysisk liten st\u00f8rrelse, slik at de er nedtonet s\u00e5 mye som mulig. Ledelys skal tennes automatisk ved spenningsutfall. Markeringslys skal v\u00e6re tilpasset leseavstand p\u00e5 stedet. Side 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2e7684db-c435-4150-8fbf-885d7d89c8cd"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/india/mumbai/hotel-harbour-view-68400/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:50Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotel Harbour View**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Mumbai, India.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Mumbai, er Hotel Harbour View kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Leopold Cafe og Nariman House.  \n  \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, billettservice, 24-timers roomservice og bagasjeoppbevaring. Her tilbys safe, turistinformasjon og flyplasstransport. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet med glede tipse deg hvilke steder som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Mumbai.  \n  \nHotel Harbour View har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Reisende som liker \u00e5 pr\u00f8ve nye restauranter, kan velge og vrake blant et mangfold av barer og spisesteder i n\u00e6romr\u00e5det som byr p\u00e5 et bredt utvalg kulinariske opplevelser.  \n  \nHotel Harbour View ligger i det popul\u00e6re turistomr\u00e5det South Mumbai. Prince of Wales Museum, Gateway of India og Colaba Causeway ligger en 20 minutters g\u00e5tur unna.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "7641b1a7-67fd-4b56-9b0e-fc5be09358e3"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/usa/hawaii/hawaii-oahu-honolulu/aston-waikiki-beach-hotel", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:16Z", "text": " \n# Aston Waikiki Beach Hotel\n\n\n\n\n\n2570 Kalakaua Ave\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nAston Waikiki Beach Hotel ligger p\u00e5 stranden i Waikiki-omr\u00e5det i Honolulu, i n\u00e6rheten av St. Augustine by-the-sea Catholic Church, Kuhio strandpark og Ala Wai golfbane. Andre interessante steder i n\u00e6rheten av dette hotellet er Kapiolani Park og Diamond Head.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nAston Waikiki Beach Hotel har en kaffebar/kaf\u00e9 og en bar/lounge. Fritidsfasiliteter inkluderer et utend\u00f8rs basseng og et treningssenter. Dette 3,5-stjerners hotellet har et forretningssenter og tilbyr m\u00f8terom. Wi-fi og h\u00f8yhastighetsnett via kabel er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene (mot tilleggsgebyr). Dette Honolulu-hotellet har 2 m\u00f8terom. Gjesteparkering er tilgjengelig mot en avgift. Andre fasiliteter p\u00e5 hotellet er tour-/billettassistanse, gavebutikk/kiosk og hurtigutsjekking. Dette er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 645 gjesterommene p\u00e5 Aston Waikiki Beach Hotel har air conditioning, safe og h\u00e5rf\u00f8ner. Alle gjesterom har lanaier. H\u00f8yhastighetsnett via kabel og wi-fi er tilgjengelig mot et tillegg. 32-tommers flatskjerm-TV med TV-spill og betal-TV. Rommene har ogs\u00e5 strykejern/-brett. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d8ba7efc-4de8-4523-b1be-cadb4847ba00"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trekker-seg-trolig-fra-stortingslisten-i-dag-26601b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:49Z", "text": "# Trekker seg trolig fra stortingslisten i dag\n\nKan Terje S\u00f8viknes fortsette som ordf\u00f8rer i Os? Si din mening.\n\nMARIANNE R\u00d8ISELANDGUNNAR WIEDERSTR\u00d8M email@example.com\n\nDette f\u00e5r BT opplyst fra sentrale kilder i Fremskrittspartiet. Dermed har det presset Terje S\u00f8viknes har v\u00e6rt utsatt for fra partifeller i Hordaland hatt sin virkning.\n\nBT har snakket med en rekke sentrale partitillitsvalgte i fylkespartiet, og deres r\u00e5d til S\u00f8viknes har v\u00e6rt entydig: Trekk deg fra stortingslisten.\n\nDet er bare to uker siden S\u00f8viknes ble nominert p\u00e5 toppen av Hordaland Frps stortingsliste. P\u00e5 andreplass ble Arne Sortevik fra Bergen nominert.\n\nFylkesstyret i Hordaland vil p\u00e5 sitt ekstraordin\u00e6re styrem\u00f8te p\u00e5 fredag g\u00e5 inn for at Sortevik rykker op og overtar f\u00f8rsteplassen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e9d0b14-9949-4166-8513-9a7ab2d4cb18"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/208432-%22De+vakre+bildene+...%22.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:23Z", "text": "# \"De vakre bildene ...\"\n\nSer at sukker reklamerer med at \"De vakre bildene er p\u00e5 Sukker.no\"  \n  \nStemmer det at det kun er vakre bilder? Mens personene bak bildene er s\u00e5 som s\u00e5?\n\nSkjult ID med pseudonym mannigata to. 3 sep. 15:13  \n\nSkjult ID med pseudonym dame40 to. 3 sep. 15:18  \n\nJA uten tvil..:)\n\nSkjult ID med pseudonym Scorpio65 to. 3 sep. 15:21  \n\n@Kit  \nNei, er vel ikke helt enig i det utsagnet der....  \nHar opplevd begge deler, gode bilder/\"d\u00e5rlige\" personer og \"d\u00e5rlige\" bilder/vakre personer... ;-)  \n  \nMen som alltid s\u00e5 er de fleste reklamene villedene....\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) to. 3 sep. 16:49  \n\nHehe ja.. reklame kan v\u00e6re villedene noen ganger Scorpio. :)  \n  \nDet g\u00e5r begge veier....ikke alle jenter er fotogene helller..\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna to. 3 sep. 19:41  \n\nAt det skulle v\u00e6re annerledes p\u00e5 sukker enn andre steder blir jo bare tullete \u00e5 p\u00e5st\u00e5, s\u00e5 s\u00e5nn sett er det bare en reklamegimmik fra Sukker. Men selv har jeg jo lagt ut de bildene som jeg har v\u00e6rt spesielt f\u00f8rn\u00f8yd med, og det er godt mulig at jeg ikke ser halvparten s\u00e5 bra ut som p\u00e5 bildene som har v\u00e6rt p\u00e5 profilen min  \n  \nUt over det skj\u00f8nner jeg ikke helt hva du mener med denne tr\u00e5den, Kit... lyst til \u00e5 spesifisere hva du mener?  \n:-)\n\nSkjult ID med pseudonym tenk to. 3 sep. 19:44  \n\nHerre gud :-) det er ikke bildet som taler men \u00f8ynene som ser, kanskje noen trenger briller? men det vakre kommer innenfra. Mann 49\n\n@ fr\u00f8kna, jeg stusset litt p\u00e5 at sukker.no reklamerer med \"De vakre bildene er p\u00e5 Sukker.no\". Det var poenget mitt med denne tr\u00e5den.  \n  \nHvis det samtidig morer noen, er det enda bedre.\n\nSukker m\u00e5 jo mene alle disse bildene av fjelltopper og seilb\u00e5ter p\u00e5 fjorden og elg i solnedgang ?\n\nSkjult ID med pseudonym fr\u00f8kna to. 3 sep. 19:57  \n\noki :-) Vet jo at sukker lenge har jobbet hardt med \u00e5 f\u00e5 alle menn til \u00e5 forst\u00e5 at alle de vakre kvinnene finnes p\u00e5 Sukker.  \n  \nOg det sikkert slik det er ogs\u00e5 ;p  \n  \nDe fleste menneskene bak bildene er helt sikkert alle sympatiske og fine p\u00e5 sine m\u00e5ter ogs\u00e5.  \n  \nups... skrev jeg de fleste?? Sorry, mente selvf\u00f8lgelig alle :-D\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) to. 3 sep. 19:58  \n\nTviler p\u00e5 det Carmina.. Selv om en del profiler ser ut som ett galleri av fjell, s\u00e5 er dette en datingside.\n\nSkjult ID med pseudonym suk to. 3 sep. 20:28  \n\n@TomTom  \nDet er morsomt \u00e5 date p\u00e5 fjellet :)))\n\nSkjult ID med pseudonym L\u00f8sbart to. 3 sep. 20:33  \n\n@suk  \nDer familien min kommer fra er det slik at hvis man ser noen andre p\u00e5 fjellet, begynner man \u00e5 g\u00e5 mot h\u00f8yre, det samme gj\u00f8r de andre, s\u00e5 slipper man \u00f8yekontakt...  \n  \nS\u00e5 fjelldating er vel ganske langt unna min verden...\n\nSkjult ID med pseudonym TomTom;-) to. 3 sep. 20:33  \n\n@Suk: Der har vi det ja..De som \"liker \u00e5 v\u00e6re\" p\u00e5 fjellet, hinter egentlig bare p\u00e5 at de vil date der pga utsikten, men vil aldri se ett fjell igjen?. ;) Dater man p\u00e5 fjell, s\u00e5 har jo begge til en viss grad vist interesse for fjell iallefall...for dette livet...hehe\n\nSkjult ID med pseudonym sol to. 3 sep. 20:35  \n\nApropo fjell, jeg har akkurat v\u00e6rt p\u00e5 fjellet, sliten, men deilig.......\n\nSkjult ID med pseudonym sol to. 3 sep. 20:40  \n\nDer jeg kommer fra sier vi hei\\! til hverandre i marka og p\u00e5 fjellet :) koselig skikk....\n\nSkjult ID med pseudonym kit to. 3 sep. 20:54  \n\n@Linn1982, jeg jobbet, og p\u00e5 ett s\u00f8k kom reklamen opp. M\u00e5tte bare legge den inn her. Det er ikke bare dere kvinner som kan gj\u00f8rme mange ting samtidig....\n\nSkjult ID med pseudonym aas to. 3 sep. 21:29  \n\nPrates om de s\u00e5kalte airheads, eller shit brains her inne forst\u00e5r jeg, de som ikke har evnen til \u00e5 svare p\u00e5 mailer. Da stort sett de som ikke er superbrukere, og har ett perverst syn p\u00e5 seg selv.. Gold diggers, blir de ogs\u00e5 ofte kalt, eller s\u00e5kalte low lifes uten noen som helst moral :O\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "494b9ec1-6456-4c61-9c7d-d539477fae0b"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tre-ansatte-i-Flyktninghjelpen-savnet-i-Afghanistan-115103b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:46Z", "text": "# Tre ansatte i Flyktninghjelpen savnet i Afghanistan\n\nIda De Rosa\n\nOppdatert: 04.jul.2013 20:04\n\nPublisert: 04.jul.2013 18:13\n\n  - \n    \n     De tre arbeiderne ble borte onsdag kveld i den vestlige provinsen Herat i Afghanistan.  FOTO: Flyktningehjelpen \n\n  - \n    \n     afp000553919-d7qcEm7O9Q.jpg  FOTO: Flyktningehjelpen \n\nTre afghanske ansatte i den norske bistandsorganisasjonen Flyktninghjelpen er savnet i Afghanistan.\n\nFlyktninghjelpen bekrefter overfor Aftenposten at tre av deres lokalt ansatte har v\u00e6rt savnet siden onsdag.\n\n**De tre arbeiderne ble borte onsdag kveld i den vestlige provinsen Herat, melder NTB.**\n\nEn av de forsvunne arbeiderne skal v\u00e6re en kvinne, skriver den afganske avisen Pajhwok Afghan News. If\u00f8lge avisen skal de tre v\u00e6re kidnappet av bev\u00e6pnede menn, men det er usikkert hvem disse er. Det ble satt i gang en leteaksjon, skriver avisen.\n\n\u2014 Vi jobber i over tyve krigs- og konfliktsoner, og alle v\u00e5re ansatte har prosedyrer for mange ulike scenarioer. Disse sl\u00e5r n\u00e5 inn med full kraft, sier leder for samfunns- og informasjonsavdelingen i Flyktninghjelpen, Rolf A. Vestvik til Aftenposten.\n\n## Leteaksjon igangsatt\n\nFlyktninghjelpen jobber n\u00e5 p\u00e5 spreng for at de tre savnede skal komme til rette.\n\n**- Har dere mottatt noen krav fra eventuelle kidnappere?**\n\n\u2014 Som sagt har disse forel\u00f8pig status som savnet. Det n\u00e6rmer seg sen kveld i Afghanistan, men vi fortsetter v\u00e5rt arbeid med full styrke, sier Vestvik.\n\n\u2014 Grunnen til at vi er tilbakeholde med informasjon, er at informasjonen vi gir, kan virke forstyrrende p\u00e5 det arbeidet vi n\u00e5r gj\u00f8r for at v\u00e5re medarbeidere skal komme til rette, sier han.\n\nProvinsen Herat grenser til Iran, og er en av de fredeligste provinsene i det vestlige Afghanistan. Militante opererer likevel i store deler av provinsen, og det har v\u00e6rt en rekke kidnappingssaker for l\u00f8spenger, skriver den afghanske avisen Khaama Press.\n\nFlyktninghjelpen har drevet humanit\u00e6rt arbeid i Afghanistan siden 2003, og har omtrent 470 ansatte i landet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "26b40b96-4866-415e-8212-f9b22d2d6267"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/maling-av-hus/55914", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:48Z", "text": "#   Anbud  Maling av hus   \n\nRegistrert Dato: Fredag 19. Juni 2009\n\nVi har en villa fra 1913. Huset ble sist malt i 2001, men begynner n\u00e5 \u00e5 flasse spesielt p\u00e5 nordvegg.  \ndvs huset m\u00e5 vaskes og skrapes, p\u00e5f\u00f8res 2 str\u00f8k maling.  \nVi \u00f8nsker samme farge som f\u00f8r, samt ogs\u00e5 maling rundt vinduer (tofarget). Huset er 7-8 m h\u00f8yt, s\u00e5 leie av lift etc. m\u00e5  \nberegnes.\n\n**Maler\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c706655-ee84-4f11-a4aa-133bfb004a35"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Project_Bandaloop", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:58Z", "text": "# Project Bandaloop\n\n**Project Bandaloop** er ei kjent dansegruppe fra USA. Gruppa er kjent for sine opptredener i det som p\u00e5 engelsk kalles *aerial dance*, det vil si dans og akrobatiske \u00f8velser p\u00e5 steder som fasader, TV-t\u00e5rn og fjellvegger. Gruppa bruker noe av det samme utstyret som brukes til rappellering for \u00e5 f\u00e5 til dette. Gruppa utforsker forholdet mellom bevegelser og tyngdekraften og s\u00f8ker \u00e5 stimulere publikums bevissthet p\u00e5 deres naturlige og konstruerte omgivelser. Danserne, klatrerne og tilriggerne har opptr\u00e5dt for nesten en halv million mennesker i store deler av verden. Gruppa bes\u00f8kte Stavanger i anledning dronning Sonjas 70-\u00e5rsdag 4. juli 2007 og opptr\u00e5dte i Gloppedalsura i forbindelse med Stavanger2008 i august 2008.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1199c475-8769-4333-a865-6369c076c52e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Mann-truet-med-a-sprenge-bors-i-Brasil-376742b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:07Z", "text": "# Mann truet med \u00e5 sprenge b\u00f8rs i Brasil\n\nOppdatert: 19.okt.2011 22:35\n\nPublisert: 25.nov.2006 10:37\n\n\nMannen ble senere arrestert, og politiet sa han ikke hadde noen bombe med seg slik han truet med.\n\nHan hadde derimot tapet batterier til kroppen slik at det skulle se ut som han hadde en bombe p\u00e5 seg.\n\nIf\u00f8lge politiet dreide det seg om en arbeidsl\u00f8s 31 \u00e5r gammel fotograf som pr\u00f8vde \u00e5 ta seg inn i b\u00f8rsen i S\u00e3o Paulo, som er Brasils finanssentrum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43442b74-cab1-489e-b9b1-7c6c1cf27135"}
+{"url": "http://docplayer.me/4663856-Nr-3-oktober-2008-22-argang.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:47:25Z", "text": "1 Fellesavisen KO M M U N A L INFO R M A S J O N S AV I S FO R LUR\u00d8Y KO M M U N E & Menighetsblad for Lur\u00f8y og Tr\u00e6na NR. 3 OKTOBER \u00c5RGANG Eldretur til Tr\u00e6na august 2008 Mange kom seg ogs\u00e5 til kirkehelleren Tekst og foto: Karin S. Olufsen Eldrer\u00e5det i Lur\u00f8y arrangerer hvert \u00e5r en tur som de eldre i kommunen kan melde seg p\u00e5. I \u00e5r gikk turen til Tr\u00e6na og det var 15 stykker som ble med. Folk fra Indre Kvar\u00f8y og Aldra kom reisende til On\u00f8y der de m\u00f8tte deler av f\u00f8lget. I nydelig solskinn og nesten helt vindstille gikk turen innom Sleneset og Lovund for \u00e5 hente flere. Vel framme p\u00e5 Tr\u00e6na ble vi hentet ut til Tr\u00e6na rorbuferie til en nydelig lunsj. Skikkelig lapskaus med store saltkj\u00f8ttbiter i - det var ihvertfall ikke spart p\u00e5 kj\u00f8ttet\\! Etter desserten tok vi b\u00e5ten \u00abSanna\u00bb ut til Sanna. V\u00e6ret var blitt enda varmere utover dagen s\u00e5 \u00e5 sl\u00e5 ihjel noen timer p\u00e5 Sanna, gikk greit. Turid Myhre guidet noen av oss til Kirkehelleren, mens andre gikk rundt i bebyggelsen og s\u00e5 seg om. Forts. s2 Dukketeater p\u00e5 Kvar\u00f8y side 7 Funn i arkivet side 8 Dagbok fra en klassetur side 15\n\n2 2 Lydh\u00f8rt publikum i Petter Dass-kapellet Forts. fra forisden Tilbake p\u00e5 Tr\u00e6na igjen var det ikke lange tida f\u00f8r middag p\u00e5 kvelden der ogs\u00e5 eldre fra Tr\u00e6na deltok. Praten gikk livlig rundt bordene og kveite og pinnekj\u00f8tt gikk ned p\u00e5 h\u00f8ykant. Etter desserten flyttet vi oss ut i baren der en av Tr\u00e6nv\u00e6ringene spilte gamle slagere p\u00e5 trekkspill mens andre sang til. Etter frokost neste dag fikk vi omvisning p\u00e5 Tr\u00e6na bygdemuseum. Ogs\u00e5 her var Turid Myhre guide og hun kunne fortelle mye fra gamle dager. Videre stod Petter Dass-kapellet for tur. I kapellet sang vi \u00abHerre Gud, ditt dyre navn og \u00e6re\u00bb som er teksten Karl Erik Harr har brukt p\u00e5 maleriene der. Kapellet har en veldig god akustikk s\u00e5 det ble slettes ikke s\u00e5 verst sang. Tr\u00e6na Rorbuferie har en veldig god service. En del av servicen var at de l\u00e5nte oss bil slik at vi kunne ordne oss selv. Vi kom oss derfor rundt b\u00e5de til museum, kapell og butikker mens vi var der. Siste samling p\u00e5 rorbuferien var lunsj der fiskesuppe stod p\u00e5 menyen. Noen reiste hjem med B/F \u00abHaarek\u00bb mens andre ble igjen til kvelds og tok M/F \u00abHelgeland\u00bb innover. De fikk ogs\u00e5 med seg en tur innom Selv\u00e6r. Sekret\u00e6ren for eldrer\u00e5det takker for turen og \u00f8nsker velkommen tilbake neste \u00e5r. Dersom du har forslag p\u00e5 hvor du \u00f8nsker \u00e5 reise, ringer du r\u00e5dhuset og sp\u00f8r etter meg. Se p\u00e5 bildene hvor fint vi hadde det og dere som var med kan kose dere b\u00e5de med bildene og minnene fra en fin tur\\! Flere bilder finnes p\u00e5 En pust i bakken i solskinnet p\u00e5 Sanna Fra festmiddagen der ogs\u00e5 eldre fra Tr\u00e6na deltok\n\n\n\n\n\n6 6 H\u00f8y aktivitet i U/N-etaten Tekst: Cato R\u00f8dsand, Lettbedd fotograf: Hermann Aasnes Mindrum Ny 4-mannsbolig p\u00e5 Lovund Lur\u00f8y kommune har hatt stor byggeaktivitet p\u00e5 Lovund de siste 10 \u00e5rene, og i disse dager st\u00e5r en ny 4-mannsbolig ferdig til bruk. Dette vil avhjelpe godt p\u00e5 et presset boligmarked, sier teknisk leder Reidar H\u00e5gensen. De to minste leilighetene er p\u00e5 56 m2 og de to st\u00f8rste p\u00e5 70 m2. I alt 4-6 mann har jobbet p\u00e5 spreng for \u00e5 holde tidsplanen. Lur\u00f8y Bygg har hovedentreprisen, mens Bod\u00f8 Elektro og Tor Kristian Guravik har hatt hhv elektro og vvs. De fire leilighetene er til sammen kostnadsberegnet til 4 millioner kroner. I tillegg totalrenoveres kommunal bolig, hvor alt blir nytt i den \u00f8verste leiligheta f\u00f8rst. Konsviktunet Anbudspapirer ble sendt ut midt i september p\u00e5 utbygging av stua i Konsviktunet med ca 50 m2. Det er et problem at vi har f\u00e5 anbydere p\u00e5 flere av v\u00e5re prosjekter, sier H\u00e5gensen i utbyggings- og n\u00e6ringsetaten. Vi f\u00e5r h\u00e5pe at vi kommer i gang til rett tid. Vinduer p\u00e5 Sleneset Hele 104 vinduer skal skiftes p\u00e5 Moflag skole. Vinduene skal kj\u00f8pes inn i h\u00f8st og settes inn til vinteren. Tak p\u00e5 alderspaviljong Konsvikbygg AS har oppdraget med \u00e5 skifte tak p\u00e5 den eldste delen av Alderspaviljongen i Aldersundet. Aldersund kirke For tiden skiftes og males kledning p\u00e5 Aldersund kirke. Det er kommunens egne arbeidere som utf\u00f8rer arbeidet. Diverse p\u00e5 On\u00f8y/Lur\u00f8y Boliger pusses opp og males, barnehagen f\u00e5r nytt tak og skolen f\u00e5r ei ansiktsl\u00f8fting med maling. Nordland Tak legger tekke p\u00e5 barnehagen, ellers utf\u00f8res arbeidet av kommunens egne vedlikeholdsarbeidere. Utfordring i Kvina Vi pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 orden p\u00e5 Kvina Vannverk, med b\u00e5de veg og nytt h\u00f8ydebasseng med renseanlegg. Det er H\u00f8g\u00e5s Maskin som arbeider veg og tomt i september/oktober, og resten tas i desember. Nord-Solv\u00e6r, Kvar\u00f8y og Aldra Alle tre plassene blir det rustet opp veger med grus. I tillegg skal kaiforholdene bli bedre p\u00e5 Aldra, slik at bl.a. skolebarna kan ferdes p\u00e5 en trygg m\u00e5te. Asfalt Nyvegen i Konsvik er asfaltert og i h\u00f8st asfalteres vegstrekninger b\u00e5de p\u00e5 S\u00f8rnes\u00f8y og p\u00e5 Selnes. 4 kommunale leiligheter i rekke bygd p\u00e5 brakketomta etter havneutbygginga.\n\n\n\n9 9 Den nye arbeids- og velferdsetaten NAV Lur\u00f8y \u00e5pner d\u00f8rene f\u00f8r jul Offisiell \u00e5pning 16. desember 2008 Brukerne av NAV Lur\u00f8y (trygd, arbeid og \u00f8konomisk sosialhjelp) har fra 1. desember 2008 felles mottak og telefonil\u00f8sning. Felles telefonnummer er , og \u00e5pningstida er man fre Bes\u00f8ksadressa er 2. etasje i Lur\u00f8y R\u00e5dhus (heis tilgjengelig). \u00c5pen dag i forbindelse med \u00e5pningen vil bli annonsert. Tjenester i NAV Lur\u00f8y kommune og NAV Nordland har felles ansvar for det lokale NAV-kontoret. Det er inng\u00e5tt en samarbeidsavtale som beskriver rammer og innhold i kontoret. NAV Lur\u00f8y vil ha en bemanning p\u00e5 4 personer. Kontoret tilbyr noen tjenester som tidligere har ligget p\u00e5 sosialkontoret, samt hele det statlige tjenestetilbudet fra tidligere NAV arbeid og NAV trygd. Enklere for brukerne Gjennom NAV- reformen har Lur\u00f8y kommune og NAV Nordland i et tett samarbeid utviklet et felles tjenestetilbud, hvor hensikten er \u00e5 skape en helhetlig forvaltning. M\u00e5let er \u00e5 f\u00e5 flere i arbeid og aktivitet, samt \u00e5 gj\u00f8re det enklere for brukerne. Filialer p\u00e5 Tonnes og Lovund Som et ledd i etableringen av NAV Lur\u00f8y, har vi ogs\u00e5 f\u00e5tt gjennomslag for \u00e5 opprette filialer p\u00e5 Tonnes (plasseres i U/N-etaten) og Lovund (plasseres p\u00e5 helsetunet). Begge filialene utstyres med videokonferanseutstyr, slik at brukerne etter kan snakke med NAV-kontoret over skjerm. Dette utstyret kan ogs\u00e5 brukes av andre kommunale etater for \u00e5 spare tid. N\u00e6ringslivet vil f\u00e5 tilbud om \u00e5 leie m\u00f8tetid og holde videokonferanse med sine samarbeidspartnere. Filialen p\u00e5 Tonnes skal v\u00e6re operativ f\u00f8r jul, mens Lovund m\u00e5 vente til kommunen har bygd ut helsetunet i l\u00f8pet av Medspiller Visjonen til NAV er \u00e5 gi mennesker muligheter. Brukerne av NAV Lur\u00f8y skal ha muligheter til \u00e5 ta riktige og motiverte valg p\u00e5 bakgrunn av god informasjon fra de ansatte. NAV skal oppleves som en medspiller n\u00e5r livssituasjonen endrer seg, og brukerne skal m\u00f8tes p\u00e5 en m\u00e5te som utl\u00f8ser egne ressurser og muligheter. Overgangsfase NAV reformen er enn\u00e5 i sin spede begynnelse, og mye arbeid gjenst\u00e5r b\u00e5de n\u00e5r det gjelder utvikling av IKT-l\u00f8sninger og nye arbeidsprosesser. I denne omstillingstiden kan brukerne oppleve at servicegraden g\u00e5r noe ned med f.eks lengre ventetid b\u00e5de i mottaket og p\u00e5 telefonen. Vi understreker at dette bare er i en overgangsfase, og at vi p\u00e5 sikt vil gi et bedre og mer samordnet tjenestetilbud. Fakta om NAV-reformen NAV-reformen ble vedtatt i Stortinget v\u00e5ren Aetat og trygdeetaten legges ned og Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) ble etablert 1. juli NAV-reformen er en av de st\u00f8rste forvaltningsreformene i nyere tid. Etaten forvalter en tredel av statsbudsjettet gjennom ordninger som arbeidsledighetstrygd, attf\u00f8ring, pensjon, barnetrygd, kontantst\u00f8tte med mer. Innen 2010 skal alle innbyggere i Norge ha tilgang til et NAV-kontor. NAV-kontorene skal baseres p\u00e5 et forpliktende samarbeid mellom stat og kommune nedfelt i lokale samarbeidsavtaler. Minstekravet til tjenestetilbud i et NAV-kontor omfatter alle tjenester fra tidligere trygdeetat og Aetat, samt \u00f8konomisk sosialhjelp fra kommunenes sosialtjeneste. De lokale samarbeidsavtalene vil definere om ogs\u00e5 andre tjenester fra sosialtjenesten skal inn i NAV-kontoret. Hovedm\u00e5l med NAV-reformen Ett av hovedm\u00e5lene med den store NAV-reformen er \u00e5 f\u00e5 flere av de som i dag mottar passive st\u00f8nader over i arbeid og aktivitet. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal bidra til sosial og \u00f8konomisk trygghet og fremme overgangen til arbeid og aktiv virksomhet. Et annet hovedm\u00e5l er \u00e5 gj\u00f8re det enklere for brukerne og tilpasse forvaltningen til brukernes behov. Og ikke minst \u00f8nsker man at sammensl\u00e5ingen av de tre etatene skal gi en mer helhetlig og dermed ogs\u00e5 mer effektiv arbeids- og velferdsforvaltning. Selv om redakt\u00f8ren i Steinkjerringa er blitt NAV-leder, skal han pr\u00f8ve \u00e5 holde den kommunale informasjonsavisen g\u00e5ende enn s\u00e5 lenge. Det vil komme mer informasjon om NAV etter hvert, b\u00e5de i Steinkjerringa, og\n\n\n\n10 10 AIL s tur til Smaltinden F\u00f8rste l\u00f8rdag kl i hver m\u00e5ned arrangerer Aldersund idrettslag tur. I september gikk turen til smaltinden i Sila. Foto: Geir Vatne \u00d8nsker du: utdanning fagbrev jobbskifte vurdering av realkompetanse P\u00e5 bildet ser vi Tore Vangen og Steinar Ved\u00f8y foran. Bak fra v. Torbj\u00f8rn Vatne, John Pedersen, Odd Stensland, Robin Skog, Gustav Vatne, Ellen-Karin Kolle, Tommy Skog, Gunn Tove Stensland og Karin Selnes. Ta kontakt med: Veiledningssenteret Ytre Helgeland, Sandnessj\u00f8en Tlf eller e-post: Medisinutsalg -Tippe kommisjon\u00e6r - Statoil forhandler Tilbudet er gratis NYTT fra \u00f8konomiavdelinga: H\u00f8stutlegg skatt 2008 Utleggsdato for selvstendig n\u00e6ringsdrivende og de som ikke er med i juniutlegget er onsdag 15. oktober 2008 Skatteavregningen sendes ut direkte fra Skattedirektoratet, og for de som har penger til gode vil disse bli utbetalt av skatteoppkreveren s\u00e5 snart det er mulig. Normalt innen en uke etter at ligningen er lagt ut. For de fleste vil pengene g\u00e5 direkte inn p\u00e5 bankkontoen som var oppgitt p\u00e5 ligningsutkastet. De \u00f8vrige f\u00e5r utbetalingskort. Restskatt etter h\u00f8stutlegget forfaller til betaling slik: - Restskatt under 1000,- kr. forfaller i sin helhet til betaling 2. november Restskatt p\u00e5 1000 kr eller mer forfaller til betaling i 2 terminer - 2. november 2008 og 10. desember 2008 Rentetillegg p\u00e5 restskatt ved h\u00f8stoppgj\u00f8r : 4,8 % Rentegodtgj\u00f8relse p\u00e5 tilgodebel\u00f8p ved h\u00f8stoppgj\u00f8r: 4,5 % Til gode skatt under 20 kr utbetales ikke. Restskatt under 100 kr innkreves ikke. Fra Skatteoppkreveren vil det bli sendt ut ferdig utfylte innbetalingskort m/kid. Bruk disse ved betaling. Selv om du har sendt inn klage til skattekontoret, gj\u00f8r vi oppmerksom p\u00e5 at utlignet restskatt m\u00e5 betales innen fristen. Tlf. henvendelser kan rettes til Skatteoppkreveren i Lur\u00f8y 8766 Lur\u00f8y\n\n\n\n\n\n15 15 Dagbok fra en klassetur et batteri. Det var en konkurranse om hvem sin bil som kom til \u00e5 g\u00e5 lengst (ikke fortest), og vinnerne ble: Linn, Tiril og Terese. Bak scenen p\u00e5 Nationaltheateret; Christer Jansvik, Henning Ranheim, Terese Nyg\u00e5rd, Per Christian Johansen, Jeppe, Tiril Hansen, Linn \u00d8wre og nederst, Martin Benjaminsen og Henny Einmo. 10. klasse ved Konsvik skole var p\u00e5 klassetur i Oslo den mai i \u00e5r. Vi hadde faktisk norsk EKSAMEN den dagen, s\u00e5 det var ganske koselig \u00e5 bare slappe av p\u00e5 toget (vi er jo pris- og milj\u00f8bevisste) til Trondheim. Der gikk vi over til det andre toget som skulle g\u00e5 til Oslo. (Og vi som trodde det skulle g\u00e5 til Bergen..) Da vi kom fram i Oslo, tusla vi oppover Karl Johan med flyttelasset v\u00e5rt. Mange personer s\u00e5 rart p\u00e5 oss, men vi som var s\u00e5 glade la det ikke til merke. Vi ankom slottet og der var det ikke plass til oss, s\u00e5 vi m\u00e5tte g\u00e5 gjennom slottsparken for \u00e5 finne v\u00e5rt nye hjem (Cochs Pensjonat). S\u00f8ndag: Vi var i Tusenfryd. Der opplevde vi masse fryd\\! Tusenvis av fryder (er vel egentlig en grunn til at det heter Tusenfryd..?), det var varmt og fint v\u00e6r. Rett etter Tusenfryd dro vi til Ullev\u00e5l og s\u00e5 p\u00e5 fotballkamp mellom Bod\u00f8/Glimt og V\u00e5lerenga. V.I.F skoret et m\u00e5l, men det ble annullert p\u00e5 grunn av offside. Mandag: P\u00e5 formiddagen var vi og surret p\u00e5 Karl Johan og handlet kl\u00e6r. S\u00e5 tok vi en buss til Bygd\u00f8y, n\u00e6rmere bestemt Kon Tiki museet. Det var mye interessant der, og vi l\u00e6rte en god del. En liten hurtigb\u00e5t tok oss tilbake til Aker Brygge. Senere p\u00e5 kvelden dro vi p\u00e5 Nationaltheateret. Der s\u00e5 vi Jeppe p\u00e5 Bjerget hovedrolleinnhaveren var Kim Haugen. I pausen fant Henny og Linn ut at de skulle pr\u00f8ve \u00e5 fikse et m\u00f8te med han og Nils Vogt (for han var ogs\u00e5 med). De tenkte at siden vi, landsfolkene som aldri m\u00f8ter en kjendis, skulle f\u00e5 til et m\u00f8te med Kim Haugen og Nils Vogt. Vi var jo tross alt i hovedstaden, og ikke i Bergen. Dama gikk rett bort til ei anna dame og ba p\u00e5 sine kn\u00e6r om vi fikk m\u00f8te han, og hun gikk rett p\u00e5 den lille l\u00f8gnen om at vi er s\u00e5 \u00f8de bebodd, s\u00e5 vi fikk m\u00f8te han\\! (Henny var litt stolt av seg selv n\u00e5r hun hadde fikset dette) Tirsdag: Vi gikk til Vigelandsparken. N\u00e5r kommer vi fram? var det mange som tenkte. Det f\u00f8ltes ut som om at vi gikk og gikk og gikk og aldri kom fram. Slik som klokka.. for dere har h\u00f8rt den g\u00e5ta, ja? Uansett, vi kom endelig fram, og da var det mye \u00e5 se p\u00e5. Vi arbeidet oss fra inngangen og bort til Monolitten. Der var det mange fine statuer som viste oss det nakne liv. Deretter tok vi buss videre til Teknisk Museum. Der hadde vi et opplegg, en omvisning av en guide. Han l\u00e6rte oss mye om fornybare energi kilder, og han lot oss bygge en lego bil som ble drevet av P\u00e5 Teknisk museum: Henny og Christer konsentrerte med \u00e5 lage en milj\u00f8vennlig legobil. Onsdag: Da var vi p\u00e5 Nobels Fredsprissenter. Der ble vi vist rundt av ei dame, og vi gikk gjennom et opplegg som kalles for Bare d\u00f8d fisk f\u00f8lger str\u00f8mmen ; vi m\u00e5tte engasjere og bry oss og ikke bare vente at andre skulle gj\u00f8re noe for \u00e5 f\u00e5 en bedre verden. Det var veldig interessant, men samtidig litt kjedelig. Vi l\u00e6rte vel noe om Alfred Nobel ogs\u00e5, men vi kan ikke p\u00e5st\u00e5 at vi husker s\u00e5 mye Og s\u00e5 var det bilder og mye info om alle som har f\u00e5tt fredspris. Det var godt \u00e5 ta en liten spasertur opp til Akershus festning etterp\u00e5. Der studerte vi bl a ei minneplate over norske menn som ble henrettet av tyskerne under krigen. Senere p\u00e5 kvelden dro vi p\u00e5 Kino, men det var ikke alle som var p\u00e5 samme film, s\u00e5 de filmene som ble sett var: What happens in Vegas og Indiana Jones. De var morsomme. Vi var n\u00e5 og tok v\u00e5rt siste farvel med Hovedstaden og tuslet nedover til Oslo S. Der tok vi natttoget tilbake til Trondheim, vekslet tog, og reiste hjem til Mo. Alle var ganske slitne, og det var godt \u00e5 komme hjem igjen. Med oss p\u00e5 turen hadde vi l\u00e6rer Gunn Ebbesen og forelder/ bussj\u00e5f\u00f8r J\u00f8rn - B\u00f8rre Johansen. Bj\u00f8rnar S. Sivertsen kunne dessverre ikke v\u00e6re med, for han hadde skadet armen sin stygt. Men vi kj\u00f8pte han ei fin bygave. En flott tur med mange morsomme og l\u00e6rerike opplevelser\\! Tusen takk til alle som bidro til at vi fikk dette til\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e3af1c3-adcb-4bef-b2c0-a827a8482a7b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Franz_Justus_Rarkowski", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:17Z", "text": "# Franz Justus Rarkowski\n\nFranz Justus Rarkowski\n8\\. juni 1873  \nAllenstein\nD\u00f8d\n9\\. februar 1950  \nM\u00fcnchen\nDen romersk-katolske kirke\n\n**Franz Justus Rarkowski** (f\u00f8dt 8. juni 1873 i Allenstein i \u00d8stpreussen i Tyskland, d\u00f8d 5. februar 1950 i M\u00fcnchen) var en tysk katolsk feltbiskop.\n\nHan tr\u00e5dte inn hos maristene, en presteorden, i Differt i Belgia og studerte teologi i Innsbruck, Belgia og Sveits, og ble presteviet den 9. januar 1898 i Brixen i Syd-Tirol i \u00d8sterrike. Det er uavklart om og i s\u00e5 fall n\u00e5r han forlot maristordenen formelt, men etter f\u00e5 \u00e5r synes han \u00e5 reelt sett v\u00e6re sekularprest i det katolske bisped\u00f8mmet Ermland i \u00d8stpreussen. Umiddelbart etter f\u00f8rste verdenskrigs utbrudd ble han prest for krigsfanger i Berlin, og garnisons- og lasarettprest samme sted, og under krigen var han ogs\u00e5 feltprest p\u00e5 forskjellige frontavsnitt.\n\nEtter krigen fortsatte han i milit\u00e6rsjelesorgen, og i 1920-\u00e5rene orienterte han seg i K\u00f6nigsberg i retning av Alfred Hugenbergs tysk-nasjonale folkeparti. Dette f\u00f8rte til at han ble mer og mer isolert i Ermelands presteskap, som var innrettet mot det katolske partiet Zentrum. Men den tyske h\u00e6rledelse likte ham desto bedre, og klarte \u00e5 utvirke at Rarkowski i 1929 fikk lederposisjoner innen den katolske feltsjelesorg p\u00e5 riksniv\u00e5. Den 7. januar 1938 ble han utnevnt til milit\u00e6rbiskop for Tyskland av pave Pius XI, til tross for at han ikke var den tyske katolske kirkes kandidat for dette embedet, men heller den tyske stats. Fra kirkelig hold ble han ansett som for svak og uten teologisk tyngde eller dybde, og han ble etterhvert temmelig isolert ogs\u00e5 innen bispekollegiet. En grunn til at de \u00f8vrige biskoper avgrenset seg fra ham, var hans manglende distans til det nasjonalsosialistiske regime og hans uttrykksm\u00e5ter i sine hyrdebrev. Fra 1940 var hans helse s\u00e5 svekket at han ikke kunne ut\u00f8ve sitt embede med s\u00e6rlig kraft, men han ble ikke pensjonert f\u00f8r den 1. februar 1945.\n\nBiskop Rarkowskis embedsf\u00f8rsel har v\u00e6rt gjenstand for heftig debatt i etterkrigstiden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "99a2f48a-388f-4984-b311-4dc930277e8f"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Kylling-i-yoghurt-saus", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:23Z", "text": "#### Sett din karakter p\u00e5 oppskriften\\!\n\n### N\u0119ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 133,54** Kcal  \n**Protein 10,43** g  \n**Fett 3** g  \n**Karbo 15,37** g  \n**Pris 3,85**.- kr \n\n### N\u0119ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 133,54** Kcal  \n**Protein 10,43** g  \n**Fett 3** g  \n**Karbo 15,37** g  \n**Pris 3,85**.- kr \n\n## Fremgangsm\u00e5te:\n\nDel kyllingen i mindre stykker som legges i en sk\u00e5l.  \n  \nMarinade: Hakk l\u0173ken, knus hvitl\u0173ken og bland det med yoghurt og krydderiene.  \n  \nHell marinaden over kyllingstykkene og sett sk\u00e5len kaldt noen timer.  \n  \nT\u0173rk marinaden av kyllingstykkene og brun dem i sm\u0173r og karri i en gryte. Demp varmen, tilsett buljong og la kj\u0173ttet surre ca 15 minutter. Tilsett marinaden og kok det hele videre til kj\u0173ttet er m\u0173rt.  \n  \nRisrand: Dryss risen i 3 kopper kokende vann tilsatt sm\u0173r og salt. La den koke 12 minutter under tettsluttende lokk. Ta gryten av platen og la risen st\u00e5 med lokk ca 12 minutter til.  \n  \nDamp gulrotterninger og erter i lettsaltet vann og r\u0173r dem i risen som formes i en rand p\u00e5 et varmt serveringsfat. Hell kj\u0173ttet og sausen i midten og dryss litt mild paprika over.  \n  \n#### Sett din karakter p\u00e5 oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6  \n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Kokt/dampet  \n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Matoppskrift.no  \nOppskriften har hatt ** 7434** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u00e5tt ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2003-05-07   \n(Intern: 12040)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "392ec532-c1c0-45db-9d5c-b016d83d747d"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/winterbach/hotel-am-engelberg-62132/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:18Z", "text": "**Hotel am Engelberg**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Winterbach, Tyskland.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Winterbach, er Hotel am Engelberg kun en kort spasertur fra omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Schwabiske Alpene.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. I baren p\u00e5 hotellet kan du nyte en forfriskende kveldsdrink. Gjestene vil finne et bredt utvalg av steder \u00e5 spise like ved.  \n  \nStuttgart flyplass ligger under 35 minutter med bil fra Hotel am Engelberg. De som \u00f8nsker gj\u00f8re sightseeing i omr\u00e5det rundt kan ogs\u00e5 bes\u00f8ke Schorndorf (Baden-W\u00fcrttemberg), som ligger en rask kj\u00f8retur fra overnattingsstedet.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "29d706de-8d78-4abb-92a6-009b14343f48"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_fagboker/pedagogikk/spr%C3%A5kkista-nina-indseth-br%C3%A5then-9788249216338", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:04Z", "text": "| Forfatter:    | Nina Indseth Br\u00e5then |\n| Innbinding:   | Heftet               |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2012                 |\n| Antall sider: | 120                  |\n| Forlag:       | Gan Aschehoug        |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l               |\n| ISBN/EAN:     | 9788249216338        |\n##### Omtale: Spr\u00e5kkista\n\n Spr\u00e5kkista er som navnet tilsier en kiste full av konkret og spennende materiell som bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler til bruk som et verkt\u00f8y og en inspirasjon i det daglige arbeidet med spr\u00e5kstimulering i barnehagen. Spr\u00e5kkista er i f\u00f8rste omgang tenkt brukt i spr\u00e5kstimulering av minoritetsspr\u00e5klige barn, men materiellet kan med fordel brukes til alle barn som har behov for ekstra spr\u00e5ktrening. Spr\u00e5kkista er bygget opp over 10 ulike tema, som alle er velkjente fra barnehagen og tilpasset \"barnehage\u00e5ret.\" Disse finner du i veiledningsheftet, med en kort teoretisk innledning om spr\u00e5k, spr\u00e5kutvikling og flerspr\u00e5klighet. Til hvert tema er det foresl\u00e5tt 30 sentrale ord og begreper som utgangspunkt for det spr\u00e5klige arbeidet. Disse utgj\u00f8r ogs\u00e5 grunnlaget for det meste av bildemateriellet i Spr\u00e5kkista. I veiledningen er det forslag til et utvalg aktiviteter, sanger, rim og regler, og tips til aktuelle barneb\u00f8ker. Veiledningen kan ogs\u00e5 kj\u00f8pes separat. Til serien er det ogs\u00e5 en arbeidsbok til hvert barn med tekst b\u00e5de p\u00e5 bokm\u00e5l og nynorsk. Boka mi er barnets egen arbeidsbok og bygger p\u00e5 aktivitetene i veiledningen. Her m\u00f8ter barnet igjen bildene fra temaene, og i feltene ved siden av hvert bilde kan den voksne notere barnets spr\u00e5klige utvikling. Til hvert tema er det ogs\u00e5 tegneoppgaver som sammenfatter aktiviteter barnet har arbeidet med. Boka mi selges separat.\n\n## Bestselgerklubben - De beste boknyhetene\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aff07460-c059-4cf0-85e3-83e05c68227c"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Den-store-siddis-kampen-163274b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:25Z", "text": "# Den store siddis-kampen\n\nDebatten om hvem som er siddis, er en del av den daglige striden omv\u00e5r egen verdi og posisjon i samfunnet.\n\nOppdatert: 25.jun.2002 06:44\n\nPublisert: 25.jun.2002 06:44\n\nFinn R\u00f8mcke\n\n  \nSIDDISLAND: Dette mener f\u00f8rsteamanuensis Lennart Rosenlundved H\u00f8gskolen i Stavanger. Han har tatt doktorgrad p\u00e5 sosiale strukturer i Stavanger, og hvordan de endres over tid. Rosenlund er slett ingen siddis. Han har bodd i Stavanger i 30 \u00e5r, men er opprinnelig svensk. S\u00e5nn sett tilfredsstiller han ikke \u00abekte siddis\u00bb-kravene. **Kamp om posisjon** Diskusjonene rundt hvem som kan kalles siddis, gjesdalbu eller tjuagutt, kan virke som en troskyldig fritidssyssel. Men slike dr\u00f8ftinger kan i verste fall v\u00e6re et ledd i den stadige kampen for \u00e5 bl\u00e5se oss selv opp, p\u00e5 bekostning av andre. If\u00f8lge Rosenlund er det et utbredt fenomen i alle lokalsamfunn \u00e5 dr\u00f8fte hvem som er \u00absiddis\u00bb, eller noe tilsvarende. \u2014 Dette handler om identitetsskaping. Enten det f\u00e5r et eget navn som \u00absiddis\u00bb eller ei, s\u00e5 er prosessen der uansett, mener Rosenlund. - Dette handler om den daglige, symbolske striden om v\u00e5r egen verdi og posisjon i lokalsamfunnet. N\u00e5r du lager lokalhistorisk identitet, bygger du opp en sosial eller kulturell verdi, der du selv og gruppen rundt deg er sentrum. Og da m\u00e5 vi skille ut noen som ikke er del av dette. **Siddisene fikk jobben** Rosenlund tok i mai i fjor doktorgrad ved Universitetet i Bergen med en avhandling om maktstrukturer og maktstrukturers endringer i Stavanger fra 1970 til 1990. Han baserte seg p\u00e5 statistikk over folk i yrkesgrupper som hadde med makt \u00e5 gj\u00f8re, innen n\u00e6ringsliv og finansverden, og ledelse og mellomledelse i offentlig administrasjon. I forhold til vekst i folketall og tilflytting, var siddiser overrepresenterte i alle yrkesgrupper som ut\u00f8vde makt, og de beholdt posisjonene gjennom de to ti\u00e5rene. - Det \u00e5 v\u00e6re fra Stavanger betydde noe for \u00e5 f\u00e5 jobb i \u00e5rene mellom 1970 og 1990, fastslo Rosenlund i sin avhandling. - En av de yrkesgruppene som vokste veldig i antall i l\u00f8pet av disse 20 \u00e5rene, var offentlig administrasjon. Der var det mange siddiser i begynnelsen av perioden, og de greide \u00e5 beholde det grepet, sier Rosenlund. Han har ikke studert hva som er skjedd de ti siste \u00e5rene, men hvis han skal gjette, tror han at det har endret seg. Du stusser ikke p\u00e5 samme m\u00e5ten som f\u00f8r, n\u00e5r du henvender deg til kommuneadministrasjonen og treffer ansatte som ikke snakker stavangersk. P\u00e5 Rosenlunds egen arbeidsplass, H\u00f8gskolen i Stavanger (HiS), treffer du ogs\u00e5 mange som ikke er fra Stavanger. **Hvor mye er jeg verd?** - Hva handler denne tilsynelatende endel\u00f8se siddis-debatten egentlig om? - Det er en symbolsk strid. Den skal tjene til \u00e5 finne ut hva som egentlig er verdt noe. Det handler om verdien av det \u00e5 v\u00e6re fra Stavanger. P\u00e5 en m\u00e5te er det som en valuta, som alle som bor her har krav p\u00e5. Men det store sp\u00f8rsm\u00e5let er: Hvem har den riktige valutaen? Hvem er verd noe? - Hva kan du kj\u00f8pe for den valutaen? - Den er ett av r\u00e5materialene for \u00e5 lage seg en identitet. For noen er Viking viktig, for andre Symfoniorkesteret, og atter andre vil at Stavanger skal bli kulturby. For en del av oss er det viktig at byen er et senter for oljevirksomhet. Og for andre er det veldig om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 v\u00e6re siddis. Det du velger til symbolsk r\u00e5stoff for din identitet, tror jeg avhenger av hvilken sosial posisjon du har, sier Rosenlund. **Og globalisering, da?** - Tror du siddis-verdien har mindre betydning for folk i dag, enn for noen ti\u00e5r siden? - Nei, det er kanskje vel s\u00e5 viktig for oss i dag. Ikke n\u00f8dvendigvis \u00e5 v\u00e6re siddis, men stedet jeg bor p\u00e5. Vi gj\u00f8r dette p\u00e5 forskjellig m\u00e5te. For \u00e5 ta det med Viking igjen. De har svensk trener, og nesten ingen av dem som spiller p\u00e5 laget er fra Stavanger, men likevel fungerer Viking som symbolsk r\u00e5stoff for \u00e5 skape identitet. Slikt betyr veldig mye. Folk kan til og med begynne \u00e5 sl\u00e5ss p\u00e5 grunn av sitt lokale fotballag. Men det er ikke bare \u00abfotballidiotene\u00bb som engasjerer seg slik. De samme prosessene er i sving hos andre grupper; ogs\u00e5 hos dem som skal ha Stavanger til \u00e5 bli \u00abkulturby\u00bb eller vil at vi skal f\u00e5 universitet. Det handler om \u00e5 gj\u00f8re Stavanger til noe som er stort og fint. - Men samtidig p\u00e5st\u00e5r folk i \u00f8kende grad at de er s\u00e5 opptatt av internasjonalisering og globalisering? - N\u00e5r grenser brytes ned og resten av verden kommer n\u00e6rmere, s\u00f8ker jeg fremdeles etter hvem jeg er. Og nettopp i et perspektiv av globalisering, kan den lokale identiteten bli bare enda viktigere for oss, sier Rosenlund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6474c3c8-c419-406a-aafa-e4035e530ccf"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Tre-siktet-for-drap-i-Sondre-Land-182487b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:00Z", "text": "# Tre siktet for drap i S\u00f8ndre Land\n\nTre personer er p\u00e5grepet, siktet for forsettlig drap etter at en person ble funnet d\u00f8d i S\u00f8ndre Land i Oppland. Avd\u00f8de er ikke identifisert.\n\n04.jan.2008 17:40\n\n04.jan.2008 17:40\n\nTorsdag 3. januar fikk politiet opplysninger om et mulig drap i S\u00f8ndre Land. P\u00e5 bakgrunn av disse opplysningene ble det iverksatt etterforskning, og fredag formiddag fant politiet en d\u00f8d person i en l\u00e5ve i S\u00f8ndre Land, opplyser politiet i en pressemelding.\n\nTre personer er p\u00e5grepet og siktet for forsettlig drap. De tre er to menn p\u00e5 30 og 33 \u00e5r og en kvinne p\u00e5 51 \u00e5r.\n\nKripos bist\u00e5r etterforskningen, og det foretas tekniske unders\u00f8kelser p\u00e5 \u00e5stedet fredag kveld.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "36b26cbb-5b3e-4104-9a1e-b1e94cc74af3"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Hevder-terrorplaner-var-frustrasjon-113494b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:44Z", "text": "Norge og verden\n\n# Hevder terrorplaner var frustrasjon\n\nOslo (NTB): 29-\u00e5ringen som er siktet for \u00e5 planlegge \u00e5 sprenge USAs og Israels ambassader i Oslo; avviser at han planla \u00e5 sprenge ambassadene.\n\nOppdatert: 10.okt.2006 04:31\n\nPublisert: 10.okt.2006 04:03\n\nI sitt f\u00f8rste avh\u00f8r med Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beskriver han avlyttingsbevisene som uttrykk for frustrasjon, skriver Dagbladet.29-\u00e5ringen sier at han var sint, irritert, fortvilet og frustrert over hvordan amerikanere og israelere etter hans oppfatning behandler muslimer. Den avlyttede samtalen i en bil der han snakket om \u00e5 kaste granater mot ambassaden, skal han ha forklart med frustrasjon.\n\n29-\u00e5ringen skal i avh\u00f8ret, som skal ha vart i seks timer, ikke v\u00e6rt i n\u00e6rheten av \u00e5 tilst\u00e5 noen form for terrorisme eller terrorplaner.\n\nMannen er ogs\u00e5 siktet for \u00e5 ha skutt mot synagogen i Oslo natt til s\u00f8ndag 17. september, men innr\u00f8mmer heller ikke noen form for skyld for denne episoden. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f8ec5fa-a211-413d-92dc-950472586f04"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/gulvsliping/65548", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:33Z", "text": "#   Anbud  Gulvsliping   \n\nRegistrert Dato: Fredag 18. September 2009\n\nJeg \u00f6nsker \u00e5 slipe et Siljan tregulv. Gulvet skal males/laseres slik at det blir gjennomsskinnende hvit. og lakkerest.  \nGulvet er ca 50 kvm. \u00d6nsker seperat pris p\u00e5 sliping og lakk/maling.\n\n**Avsluttet: Fredag 25. September 2009\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a69be4c7-1d5c-4d55-9df1-3f94c2d9e6da"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Moskus-stanget-tysk-turist-57759b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00476-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:50Z", "text": "Norge og verden\n\n# Moskus stanget tysk turist\n\nOppdatert: 10.jun.2003 20:57\n\nPublisert: 10.jun.2003 20:36\n\nMoskusen ble sannsynligvis tirret opp av en gruppe med tyske turister. En av dem gikk s\u00e5 n\u00e6rt som 20 meter fra moskusen og filmet. Da gruppen trakk seg tilbake, kom en annen turist. Han ble stanget av den allerede irriterte moskusen, sier operasjonsleder Jens-Arne Haugum i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt.Hendelsen skjedde ved Kongsvold Fjeldstue p\u00e5 Dovre.\n\nTuristen som ble stanget ble brakt til helsestasjonen p\u00e5 Oppdal for sjekk og behandling. Skadeomfanget er if\u00f8lge politiet ikke kjent.\n\nHaugum opplyser at det ikke er satt noen eksakt grense for hvor n\u00e6r man kan g\u00e5 moskusene p\u00e5 Dovre, men at noen hundre meter er regnet som forsvarlig avstand.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14dbe3e0-8a1d-43d1-842d-2ce72b978b22"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Thomas_Alexandre_Dumas", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:07Z", "text": "# Thomas Alexandre Dumas\n\n\n\nGeneral Dumas\n\n**Thomas Alexandre Dumas**, egentlig **Thomas Alexandre Davy de la Pailleterie** ogs\u00e5 kjent som **Alex Dumas**^(\\[1\\]) (f\u00f8dt 25. mars 1762 i J\u00e9r\u00e9mie i Sainte-Dominique, d\u00f8d 26. februar 1806 i Villers-Cotterets i Frankrike) var en fransk general. Han var far til forfatteren Alexandre Dumas den eldre som trolig brukte farens opplevelser som grunnlag for \u00abGreven av Monte Cristo\u00bb og kanskje ogs\u00e5 for figurene i \u00abDe tre musketerer\u00bb.^(\\[1\\])\n\nDumas var s\u00f8nn av marki Pailleterie og en svart slavinne, Marie-C\u00e9sette Dumas. If\u00f8lge forfatteren Tom Reiss var det mulig for en sort mann \u00e5 gj\u00f8re karri\u00e8re fordi revolusjonen langt p\u00e5 vei hadde avskaffet slaveriet og innf\u00f8rt raselikhet.^(\\[1\\])\n\nDa han var 12 \u00e5r gammel d\u00f8de moren, og faren tok ham med hjem til Frankrike og lot ham f\u00e5 en aristokratisk utdanning. Med morens navn gikk Thomas Alexandre Dumas i 1786 inn i den franske h\u00e6ren som husar. Han gjorde karriere i revolusjons\u00e5rene da han spilte en sentral rolle som h\u00e6rf\u00f8rer og hadde opp mot 50\u00a0000 mann under sin kommando.^(\\[1\\]) Dumas deltok som h\u00f8y offiser i kriger i Italia og Egypt. Da Napoleon invaderte Egypt var Dumas kommand\u00f8r for kavaleriet, de to havnet i en personlig konflikt og Dumas forlot h\u00e6ren. Dumas ble tatt til fange av fienden og satt to \u00e5r i fangenskap, i mellomtiden hadde Napoleon tatt makten i Frankrike, gjeninnf\u00f8rt slaveriet og rasediskriminerende lover. Konflikten mellom de to kan dels skyldes at Napoleon var sjalu p\u00e5 den h\u00f8ye og atletiske Dumas. Dumas var republikaner og revolusjon\u00e6r idealist.^(\\[1\\])\n\nHan ble gift med Marie-Louise Elisabeth Labouret i 1792. I 1802 ble s\u00f8nnen Alexander f\u00f8dt. S\u00f8nnen ble senere en kjent forfatter, og i verkene sine skal han ha diktet videre p\u00e5 tallrike eventyrlige episoder fra livet til faren.\n\n## Biografier\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n  - Gallaher, John G.: *General Alexandre Dumas. Soldier of the French Revolution*. Carbondale: Southern Illinois University Press, 1997.\n  - Maurois, Andr\u00e9: *Les trois Dumas*. Paris: Hachette, 1957.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ed29aa7-834d-475b-8e3e-1ec1c96763b6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Smell-pa-smell-etter-tunnel-184506b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:41Z", "text": "# Smell p\u00e5 smell etter tunnel\n\nP\u00e5 to dager har tre biler snurret rundt og krasjet ved utgangen av Damsg\u00e5rdstunnelen. Vegvesenet innr\u00f8mmer isproblemer p\u00e5 veiene.\n\nJo Hjelle,\n\nDe to siste dagene har tre biler havnet p\u00e5 glattisen ved utgangen av Damsg\u00e5rdstunnelen p\u00e5 Gravdal-siden.\n\n\u2014 Vanligvis kommer mildv\u00e6ret og hjelper oss, sier fungerende seksjonsleder Gunnar Kr\u00e5kenes hos veivesenet.\n\n\u2014 Men det ser ikke ut til \u00e5 skje denne gangen.\n\nMor og baby i trafikksmell\n\n**Iss\u00e5le**\n\nHan er p\u00e5 telefonen med entrepren\u00f8rene som skal holde fylkes\u2014 og riksveier sn\u00f8frie.\n\nF\u00f8r sn\u00f8fallet ble veiene saltet, men det fins flekker der saltet ikke har lagt seg. Der blir sn\u00f8en pakket sammen til is, kan Kr\u00e5kenes fortelle.\n\n\u2014 Biltrafikken kan slite vekk denne iss\u00e5len, men det er jo ingen med piggdekk lenger heller, sier han.\n\n\u2014 Salting virker ikke n\u00e5r det er s\u00e5 kaldt som n\u00e5.\n\n\n\n**Flere steder**\n\nN\u00e5 diskuterer han med entrepren\u00f8rene om isen skal skrapes vekk i natt.\n\n\u2014 Isen skal vekk. Det er helt klart.\n\nHan noterer straks at vi sp\u00f8r om veien ut av Damsg\u00e5rdstunnelen.\n\n\u2014 Jeg g\u00e5r ut fra at det er samme problemet der som vi har en del andre steder. P\u00e5 veien forbi Torget, ved Bontelabo og mangen andre steder til har isen f\u00e5tt legge seg p\u00e5 denne m\u00e5ten.\n\nDr\u00f8mmevinter resten av \u00e5ret\n\n\n\nSMELL ETTER TUNNEL: Her har tre biler snurret rundt p\u00e5 to dager. (FOTO: Jo HJelle)\n\n\n\nISS\u00c5LE. Isen biter seg fast. (FOTO: Jo Hjelle)\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "505d4b26-e058-4021-aa51-41726f83231d"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/doktoronline/article831240.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:28Z", "text": "\n\nKatrine Andreassen\n\n#### Symptomene p\u00e5 for h\u00f8yt og for lavt stoffskifte\n\nKan f\u00f8re til en rekke helseplager.\n\n**Helseleksikon: Bakteriell meningitt (smittsom hjernehinnebetennelse)**\n\n**Kilde: Artikkelen er oversatt fra Apple M, ed. The Times Complete Family Health. Hamlyn; 2001 og bearbeidet for norske forhold.**\n\n**Bakteriell meningitt (smittsom hjernehinnebetennelse)**\n\n**En infeksjon i hjernehinnene som kan f\u00e5 sv\u00e6rt dramatiske konsekvenser.**\n\n**\u00c5rsaker**\n\nHjernen er omgitt av fine lag med et spesialisert vev som kalles hjernehinner (meninges). Meningitt betyr betennelse i dette vevet. De fleste sykdomstilfellene er for\u00e5rsaket av virusinfeksjoner som via blodoml\u00f8pet n\u00e5r hjernen. I noen tilfeller er \u00e5rsaken derimot en bakteriell infeksjon, og dette er en langt mer alvorlig tilstand enn den virale varianten.\n\nMeningitt forekommer relativt sjelden, og da f\u00f8rst og fremst i institusjoner der man lever tett p\u00e5 hverandre. Enkelte p\u00e5drar seg ogs\u00e5 meningitt i forbindelse med bilulykker som medf\u00f8rer alvorlige og \u00e5pne hodeskader.\n\n**Symptomer**\n\nI sin f\u00f8rste fase fremst\u00e5r sykdommen som en hvilken som helst lett infeksjon, med symptomer som feber, lett hodepine, muskelsmerter og av og til forkj\u00f8lelse. Etter alt fra noen timer til et par dager blir symptomene stadig mer karakteristiske. Hodepinen tiltar, man blir lys\u00f8mfintlig og f\u00e5r vondt for \u00e5 b\u00f8ye nakken. Man kan ogs\u00e5 bli d\u00f8sig, irritabel, og f\u00e5 epileptiske anfall, eller regelrett ende i koma. Symptomene skyldes en irritasjon i hinnene som omgir hjernen. Plagene forverres n\u00e5r hinnene blir strukket, f.eks. ved at man b\u00f8yer nakken.\n\nHvis \u00e5rsaken til betennelsen er bakteriell, f.eks. i form av meningokokk-meningitt, f\u00e5r man ofte spredte sm\u00e5bl\u00f8dninger i huden. Utslettet oppst\u00e5r i l\u00f8pet av bare noen f\u00e5 minutter, og er et tegn p\u00e5 at betennelsen har n\u00e5dd blodoml\u00f8pet og er i ferd med \u00e5 \u00f8delegge blodets evne til \u00e5 levre seg (blodforgiftning).\n\nHos spedbarn er ofte forl\u00f8pet mye mindre dramatisk og dermed vanskeligere \u00e5 gjenkjenne som meningitt. Hos dem er ofte symptomene irritabilitet, d\u00f8sighet, og noen ganger oppkast, og/eller en bulende fontanell, for\u00e5rsaket av \u00f8kt trykk inne i skallen.\n\n**Behandling**\n\nVed p\u00e5vist meningitt skal man umiddelbart starte behandling med antibiotika. Diagnosen p\u00e5vises ved hjelp av spinalpunksjon.\n\nHvis man finner at \u00e5rsaken til hjernehinnebetennelsen er bakteriell, vil man fortsette med en omfattende antibiotikabehandling. Er \u00e5rsaken derimot viral, har det ingen hensikt \u00e5 behandle tilstanden medikamentelt. Da trenger pasienten bare stell og hvile for \u00e5 komme til hektene igjen. I de tilfellene hvor sykdommen har f\u00f8rt til blodforgiftning, f\u00e5r man bl\u00f8dninger ogs\u00e5 i de indre organene. Dette er en sv\u00e6rt alvorlig tilstand der pasienten m\u00e5 legges inn til intensivbehandling i form av blodoverf\u00f8ring, pustehjelp og oppf\u00f8lging i tilfelle epileptiske anfall.\n\nEr bakteriell meningitt p\u00e5vist, b\u00f8r ogs\u00e5 de n\u00e6rmeste p\u00e5r\u00f8rende, samt andre som kan tenkes \u00e5 ha blitt smittet, behandles med antibiotika. Mens 99 prosent av dem som blir smittet av viral meningitt blir helt friske igjen, er den bakterielle varianten langt mer alvorlig og til og med livstruende. Vanlige varige men etter bakteriell meningitt er epilepsi og restlammelser.\n\nForebyggende kan man vaksineres med Hib-vaksinen som i Norge normalt gis ved 15-m\u00e5neders- og 12-13-\u00e5rsalder. Hib (Haemophilus influenzae B-)bakteriet er \u00e5rsaken til omlag halvparten av de bakterielle meningitt-tilfellene.\n\n\n\n\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nEndetarmsfremfall\n\n#### Denne tabutilstanden rammer oftest kvinner\n\nTarmen presses ut av anal\u00e5pningen.\n\n\n\nGastroskopi og koloskopi\n\n#### \"Bare la spytt og slim renne ned p\u00e5 papiret p\u00e5 siden her, ikke pr\u00f8v \u00e5 svelge\"\n\nSlik er gastroskopi og koloskopi.\n\n\n\\- Jeg visste aldri at p-pillene kunne v\u00e6re grunnen, sier 21-\u00e5ringen.\n\n#### Bruk suger\u00f8r hvis du vil spare tennene\n\nDet er mange flere typer drikke som skader tennene enn du tror.\n\n\nKatrine Andreassen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dce9aaf-b03c-4537-92fe-e9a29a306349"}
+{"url": "http://docplayer.me/4021256-Suse-linux-enterprise-desktop.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:38:52Z", "text": "15 Komme i gang med KDE-skrivebordet 1 Dette kapittelet vil hjelpe deg bli mer kjent med KDE-skrivebordet i din SUSE Linux Enterprise. Hvis du ikke har installert systemet, m\u00e5 du se Hurtigstart p\u00e5 KDE er en forkortelse for K Desktop Enviroment, og er et grafisk brukergrensesnitt med mange program som kan hjelpe deg i det daglige arbeidet. KDE gir deg mange alternativer til \u00e5 endre skrivebordet, alt etter dine egne \u00f8nsker og behov. Lese mer om konfigurering av skrivebordet i Kapittel 2, Tilpasse innstillingene dine (side 49). F\u00f8lgende beskrivelse er basert p\u00e5 standardkonfigurasjonen til KDE-skrivebordet, som levert med produktet. Hvis du eller systemansvarlig har endret standardoppsettet, kan det hende at enkelte ting er forskjellige. Dette kan v\u00e6re utseende eller tastatursnarveier. 1.1 Innlogging og velge skrivebord. Hvis det er konfigurert flere enn \u00e8n brukerkonto p\u00e5 datamaskinen, m\u00e5 normalt alle brukere autentiseres s\u00e5 lenge ikke Auto Login (automatisk innlogging) er valgt for en bruker. Automatisk innlogging gj\u00f8r at brukeren blir logget inn automatisk ved oppstart. Du kan aktivere eller deaktivere denne funksjonen under installering, eller n\u00e5r som helst ved hjelp av YaST brukeradministrasjonsmodul. Hvis datamaskinen er tilkoblet et nettverksmilj\u00f8, og du ikke er den eneste personen som bruker maskinen, blir du normalt bedt om \u00e5 angi brukernavn og passord n\u00e5r du starter systemet. Hvis du ikke har satt opp systemet, og brukerkontoen selv, m\u00e5 du ta kontakt med systemansvarlig for \u00e5 f\u00e5 utlevert brukernavn og passord. Komme i gang med KDE-skrivebordet 3\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e11065c2-683d-4db0-ab7b-448fa6d20d76"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/argentina/buenos+aires/park-plaza-unique-hotel-132574/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:21Z", "text": "**Park Plaza Unique Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Buenos Aires, Argentina.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Buenos Aires, er Park Plaza Unique Hotel kun en kort spasertur unna Museo de Arte Hispanoamericano Isaac Fernandez Blanco.  \n  \nDette boutique hotellet midt i Buenos Aires tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet roomservice, d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. I tillegg tilbyr hotellet mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y, safe og VIP-rom.  \n  \nDe romslige rommene ved Park Plaza Unique Hotel byr p\u00e5 en minibar, et eget bad og en telefon. Rommene er utstyrt med fasiliteter som h\u00e5rf\u00f8ner og kanaler via parabol / kabel.  \n  \nPark Plaza Unique Hotel har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Reisende som liker \u00e5 oppdage lokale restauranter, kan velge mellom adskillige restauranter og uteplasser i n\u00e6romr\u00e5det som byr p\u00e5 et stort utvalg matretter.  \n  \nPark Plaza Unique Hotel ligger i den popul\u00e6re turistdestinasjonen Retiro. Hotellet ligger 20 minutters gange unna Florida Street, Plaza Francia, La Recoleta Cemetery, i bil n\u00e5r du Obelisk i Buenos Aires p\u00e5 kun 10 minutter.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b092ad8d-c99f-4732-9655-f47bcc73e8f1"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/34000-tr-dl-st-antennesignal.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:20Z", "text": "     Intermediate  \n    \n    > Du \u00f8nsker tr\u00e5dl\u00f8s overf\u00f8ring av hele kabel-TV signalet? Nei, glem det.  \n    > Hvis det finnes s\u00e5 vil det koste s\u00e5 mye (la oss anta 100.000 +, proffutstyr) at det er uaktuellt.  \n    >   \n    > Det som finnes er tr\u00e5dl\u00f8s overf\u00f8ring av vanlig video. Dvs fra utgangen p\u00e5 en tuner eller kabel-TV dekoder til inngangen p\u00e5 en TV. Alts\u00e5 1 kanal av gangen.  \n    > Og signalet er kompositt, alts\u00e5 blir kvaliteten blir d\u00e5rligere enn RGB SCART.\n    \n4.   03-23-2006,\u00a016:14   \\#4 \n    \n    > Jeg bruker en phillips sender/mottaker fra kjelleren til en liten ekstra tv i etasjen over. Det funker nogenlunde bra n\u00e5r f\u00f8lgende vilk\u00e5r er tilstede:  \n    >   \n    > Ingen bruker mobiltlf i n\u00e6rheten (spesielt dataoverf\u00f8ring)  \n    > Microb\u00f8lgeovnen ikke brukes  \n    > Tr\u00e5dl\u00f8se nettverk i n\u00e6rheten ikke brukes  \n    > Ingen kommer i n\u00e6rheten av sender eller mottaker  \n    >   \n    > Sagt med andre ord; det stinker. Jeg har det st\u00e5ende kun fordi den aktuelle tv'n brukes av ungene, og de er ikke fullt s\u00e5 kravstore (enda).\n    \n    -----\n\n5.   03-24-2006,\u00a009:45   \\#5 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7425db4-294c-4bf2-91f9-acaaf2dae747"}
+{"url": "http://nouw.com/magazine/denne-ukens-blogg-birgithe-bjorndal-3330?l=nb", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:01Z", "text": "\n\n# Denne ukens blogg: Birgithe Bj\u00f8rndal\n\n## Ukens blogg denne uken er Birgithe Bj\u00f8rndal.\n\n**Hei Birgithe, hvordan har du det? Hvordan f\u00f8les det \u00e5 v\u00e6re ukens blogg?**  \nFor \u00f8yeblikket har jeg det veldig bra. Det merkes p\u00e5 kropp og hum\u00f8r at v\u00e5ren n\u00e6rmer seg\\! Ogs\u00e5 f\u00f8les det utrolig fint \u00e5 v\u00e6re ukens blogg, en liten motivasjons-boost i hverdagen\\!\n\n**Hva kommer vi til \u00e5 f\u00e5 lese om p\u00e5 bloggen din?**  \nJeg kommer til \u00e5 blogge mest om mote og min hverdag, mine meninger om samfunnstemaer og diverse tips. Jeg har ogs\u00e5 noen spennende ideer som jeg gleder meg til \u00e5 dele\\!\n\n**Hva er ditt beste motetips?**  \nKj\u00f8r din egen stil, rock det du f\u00f8ler deg fin og komfortabel i, s\u00e5 ser man selvtilliten din tvers igjennom. Personlig elsker jeg lag p\u00e5 lag-antrekk, og en miks av maskulinitet og femininitet.\n\n**Hva gj\u00f8r du helst p\u00e5 l\u00f8rdagskvelden?**  \nFilmkveld med kj\u00e6resten, selv om vi aldri blir enige om film, da jeg elsker skrekkfilmer mer enn alt. Det gj\u00f8r alts\u00e5 ikke han. Ellers setter jeg skikkelig stor pris p\u00e5 jentekvelder med gossip og gode drinker. Jeg er alltid med p\u00e5 en drink, helst mojito.\n\n**Hvilke andre bloggere f\u00e5r du inspirasjon fra?**  \nJeg er fast leser av That Pommie Girl, Fanny Lyckman og Beautycrush. S\u00e5 inspirerende\\!\n\n\n**Hva er ditt skjulte talent?**  \nN\u00e5 m\u00e5 jeg le litt.. Er s\u00e5 typisk at n\u00e5r man f\u00e5r slike sp\u00f8rsm\u00e5l s\u00e5 kommer man ikke p\u00e5 noen ting. Jeg har ingen morsomme talenter som instrument eller noe sport av noe slag, men jeg har ett ekstremt \u00f8ye for detalj. Vet ikke om dette er ett talent, men det hjelper veldig n\u00e5r man har interesse for mote, interi\u00f8r og fotografi. Og jo, jeg har jobbet som freelance fotograf, kan det regnes som ett talent?\n\n**Hvor befinner du deg i livet om 10 \u00e5r?**  \nJeg skal ha bolig eller hus med kj\u00e6resten, en hund eller fler, 2 barn og rett og slett v\u00e6re \u00f8konomisk stabil. Veldig A4, men det er vel en grunn til at det er A4, for det er jo i bunn og i grunn det alle \u00f8nsker, at the end of the day.\n\n**Hva er fremgangsoppskriften for deg og din blogg?**  \nDet f\u00f8rste er et simpelt og beroligende design, ikke for mye st\u00f8y i bakgrunn av innleggene. Jeg er ogs\u00e5 svak for gode og fine bilder, s\u00e5 det er n\u00f8kkelen for meg. Det er dette jeg bruker mest tid p\u00e5 av alt. Og selvf\u00f8lgelig gode tekster som er interessante og ikke for lange.\n\n**Nevn 3 ting du \u00f8nsker deg akkurat n\u00e5\\!**  \n1\\. En hund.  \n2\\. Klisje, men fred p\u00e5 jord.  \n3\\. En leilighet jeg kan gj\u00f8re hva jeg vil med av innredning og oppussing.\n\n\n\nBirgithes blogg: nouw.com/Birgithe\n\nForfatter  \nElin Skoglund\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57eceedc-dc05-49ec-a9c3-ea410e1361a7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/-31-LTTE-medlemmer-drept-pa-Sri-Lanka-321622b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:33Z", "text": "# \\\u201331 LTTE-medlemmer drept p\u00e5 Sri Lanka\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:31\n\nPublisert: 15.des.2007 14:48\n\n  \nMinst 31 tamiltigre er drept i sammenst\u00f8t med srilankiske soldater nord i landet, if\u00f8lge den srilankiske h\u00e6ren.\n\nOppr\u00f8rene skal ha blitt drept i ulike kamphandlinger i omr\u00e5dene Mannar, Jaffna og Wanni. Kampene varte i om lag et d\u00f8gn, og var avsluttet l\u00f8rdag morgen, if\u00f8lge h\u00e6ren.\n\nDet var blant annet harde kamper i landsbyene Adampan og Parappakandal i Mannar, der soldater og LTTE-medlemmer utvekslet artilleriild. 17 oppr\u00f8rere og \u00e9n soldat ble drept, if\u00f8lge Udaya Nanayakkara, talsperson for h\u00e6ren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f0e6fcb2-c1d4-4e5f-b774-f67af539ea7e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Endelig-kommer-DAB-en-477080b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:18Z", "text": "# Endelig kommer DAB-en\n\nForf\\>paal Audestad (foto)\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:03\n\nPublisert: 04.des.2004 00:49\n\n  \nI ti \u00e5r har ekspertene ventet p\u00e5 digital radio i Norge, men mottagerne har manglet. I g\u00e5r innledet en av landets st\u00f8rste elkjeder den f\u00f8rste norske annonsekampanjen for DAB.\n\n\nKrabbefart.\u2014 Om noen \u00e5r vil alle kj\u00f8pe DAB-mottagere. Derfor m\u00e5 NRK ligge i forkant for \u00e5 l\u00e6re seg systemet.Det sa J\u00f8rn Jensen til Aftenposten i 1995. Han var med da NRK startet verdens f\u00f8rste heldigitale radiokanal, NRK Alltid Klassisk.To \u00e5r senere var det duket for verdenslansering av de f\u00f8rste DAB-mottagerne til forbrukerpris under verdens st\u00f8rste messe innenfor brunevarer, \"IFA\". For mange var dette en st\u00f8rre begivenhet enn da FM-senderne s\u00e5 dagens lys i 1960.Likevel har DAB-utviklingen g\u00e5tt i krabbefart. Grunnen er den ber\u00f8mte h\u00f8na- og- egget-problematikken:S\u00e5 lenge det ikke fantes rimelige radiomotttagere p\u00e5 markedet, ville heller ikke publikum betale - selv om det fantes aldri s\u00e5 mange egne digitale radiokanaler. Det var f\u00f8rst da DAB-utviklingen skj\u00f8t fart i Storbritannia og Tyskland, at radiomottagerne falt i pris.\n\n## Til Norge\n\nOg n\u00e5 kommer de til Norge. I g\u00e5r sendte el-kjeden Expert ut en annonseavis, hvor de reklamerer for hele fire DAB-modeller som n\u00e5 er til salgs - alle for under 2000 kroner.- Dette er en historisk dag for bransjen, for aller f\u00f8rste gang har en av de store kjedene g\u00e5tt aktivt inn for salg av DAB-radioer.- Dette henger mye sammen med at DAB-dekningen i forrige uke ble utvidet fra 50 til 70 prosent. Samtidig viser det at bransjen tar dette p\u00e5 alvor, sier informasjonssjef Erik Andersen i EE-bransjen. I \u00e5r vil det bli solgt litt i underkant av 1000 DAB-radioer, de fleste kj\u00f8pt av lydentusiaster. I 2005 regner Andersen med at salget vil l\u00f8sne for alvor.- N\u00e5 kan det bare g\u00e5 \u00e9n vei, vi h\u00e5per at det vil bli solgt flere tusen DAB-radioer. Dette henger sammen med at det n\u00e5 er kommet b\u00e5de bilradioer, hjemmeradioer, samt b\u00e6rbare modeller, gjerne kombinert med Mp3, sier Andersen. Hos Expert i Oslo Sentrum har det til n\u00e5 v\u00e6rt marginal interesse for DAB, men ekspedit\u00f8r Asif Orna tror dette vil l\u00f8sne.- Det er noen som kommer og sp\u00f8r spesielt etter DAB, og vi har da solgt en del, men ikke mange. For mange er design viktig n\u00e5r de kj\u00f8per radioapparater, og de nye DAB-radioene er jo lekre \u00e5 se p\u00e5, sier han.Bedre lys, flere kanaler, og tilleggstjenester som tekst er blant fordelene han trekker frem ved \u00e5 investere i digital radio.- Salget vil nok l\u00f8sne etter hvert. Til n\u00e5 har jo prisen v\u00e6rt avgj\u00f8rende. Noen m\u00e5 alltid starte, s\u00e5 vil ryktene g\u00e5, og da er det flere som vil ha disse, sier han.\n\n\n\n\\<b\\>Ny tid. \\</b\\>Asif Orna tror salget av fremtidens radioteknologi n\u00e5 kan l\u00f8sne. I g\u00e5r startet Expert en egen annonsekampanje for DAB.\n\nPAAL AUDESTAD\n\n# Fakta: DAB\n\nEt radiosystem som p\u00e5 sikt vil erstatte dagens FM-nett.Du m\u00e5 ha en spesiell mottager for \u00e5 hente ned signalene.Lydkvaliteten kan sammenlignes med CD-lyd. I tillegg \u00e5pner DAB opp for en rekke tilleggstjenester.I dag har NRK syv DAB-kanaler: P1, P2, Petre, NRK Alltid Nyheter, NRK Alltid Klassisk, NRK Mpetre, NRK Storting. Tirsdag starter NRK den \u00e5ttende, Alltid Folkemusikk.P4 og Kanal 5 sender ogs\u00e5 p\u00e5 DAB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bd534686-f370-4d85-bc94-1a454c4b4b27"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/google_tilbyr_gratis_3d-program/25681", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:41Z", "text": "# Google tilbyr gratis 3D-program\n\n  - Kommentarer (20)\n  - Ars\u00e6ll Benediktsson\n  - 28\\. april 2006 - 08:00\n\n\n\nS\u00f8kegiganten Google kj\u00f8pt nylig selskapet @Last Software som utviklet tegneprogrammet SketchUp, et 3D-tegneprogram som brukes av blant annet arkitekter og ingeni\u00f8rer. Programmet kan brukes til \u00e5 lage, vise og editere tredimensjonelle strukturer.\n\nN\u00e5 har Google utviklet programmet videre og tilbyr to utgaver av programmet:\n\n  - **Google SketchUp**  \n    Et brukervennlig 3D-tegneprogram som kan brukes til \u00e5 lage forholdsvis enkle 3D-strukturer av hus og andre objekter. N\u00e5r du har tegnet en struktur kan du legge den inn i Google Earth. Programmet er gratis for hjemmebrukere som skal ikke bruke det kommersielt. Du kan laste ned programmet gratis, og det er ikke n\u00f8dvendig \u00e5 registrere seg for \u00e5 bruke programmet. Les mer.\n\n  - **SketchUp Pro 5**  \n    Et kraftig 3D-tegneprogram for profesjonelle som kan brukes til \u00e5 tegne komplekse strukturer. Programmet er utstyrt med en del avanserte verkt\u00f8y. SketchUp Pro 5 koster 495 dollar. Les mer.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbdb9c5d-c90d-44f1-ba98-4ae6d6d72253"}
+{"url": "https://www.intersport.no/produkt/5001223/k2-k2-turbo-dream-snowboardpakke-med-lien-at-binding", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:23Z", "text": " K2\n\nK2 TurboDream er et All Terrain brett som trives like godt i skogen som i snowboardparken. Carbonweb i konstruksjonen sikrer responsivtet og lekenhet. Harshmellow i sideveggene gir god demping og stabilitet i h\u00f8yere hastigheter. K2 Lien er er bygd rundt de tre trykkpunktene under foten som sikrer naturlig fleks i bindingen. Harshmellow sikrer god st\u00f8tdemping. FS er en freestylebinding som har litt mer fleks og er en lett og komfortabel binding.\n\nSKU\\# 5001223\n\n  - Brett designet for \u00e5 takle alt\n  - Trives like godt p\u00e5 preparert som i pudder\n  - Ergonomisk flex sparer kn\u00e6r og \u00f8ker komfort\n\nDine opplysninger:\n## Reservasjon i butikk\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c544cfd9-a1ed-4d91-bce1-0b9b8e7e8221"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Solberg----Sterkere-sosialt-sikkerhetsnett-464239b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:40Z", "text": "# Solberg: - Sterkere sosialt sikkerhetsnett\n\nDe borgerlige partiene skal ta st\u00f8rre grep om de svakeste i samfunnet og forhindre at flere faller utenfor samfunnet.\n\nOppdatert: 07.okt.2013 20:39\n\nPublisert: 07.okt.2013 20:39\n", "language": "no", "__index_level_0__": "288183a6-c9ea-4e63-87a2-4ba30711bcec"}
+{"url": "http://www.bt.no/btmeninger/HSD-bytter-ut-flater-7582b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:53Z", "text": "# HSD bytter ut fl\u00e5ter\n\nHSD Sj\u00f8 har bestemt seg for \u00e5 bytte ut redningsfl\u00e5tene p\u00e5 samtlige hurtigb\u00e5ter.\n\nArnescolliander,\n\n\u2014 Vi bytter til selvrettende fl\u00e5ter som passasjerene kan entre t\u00f8rrskodd, sier administrerende direkt\u00f8r Per Atle Tellnes i HSD Sj\u00f8.\n\nBeslutningen er foranlediget av at en fl\u00e5tetest med M/S \u00abDraupner\u00bb, \u00abSleipner\u00bb s s\u00f8sterskip, nylig gikk feil. To av tre fl\u00e5ter endte opp ned i sj\u00f8en etter \u00e5 ha blitt l\u00f8st ut.\n\nM/S \u00abDraupner\u00bb vil bli liggende til kai inntil det n\u00e5v\u00e6rende fl\u00e5tesystemet er byttet ut. Det tar trolig et par m\u00e5neder.\n\nI tur og orden vil deretter hurtigb\u00e5tene \u00abVingtor\u00bb, \u00abTjelden\u00bb, \u00abTyrving\u00bb, \u00abTedno\u00bb og \u00abBeinveien\u00bb f\u00e5 nye, selvrettende fl\u00e5ter og evakueringssklier.\n\n\u2014 Dette er en investering som vil koste oss 10 millioner kroner, men vi gj\u00f8r det for \u00e5 f\u00e5 plass det sikreste som finnes i markedet, sier Per Atle Tellnes.\n\nHSDs ferger og \u00f8vrige hurtigb\u00e5ter vil bli utstyrt med fl\u00e5ter som kan brukes begge veier.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cf5587bb-3361-40e0-9db8-f05a155c8f7f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/san+francisco/the-pickwick-hotel-san-francisco-135769/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:03Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**The Pickwick Hotel San Francisco**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i San Francisco, USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nThe Pickwick Hotel San Francisco ligger i byens ber\u00f8mte shoppingomr\u00e5de. Det har en atmosef\u00e6re, og ligger ideelt til i SoMa.  \n  \nDette boutique hotellet midt i San Francisco tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet ekspress inn- og utsjekking, kaffebar og egen etasje for forretningsreisende. Personalet er tilgjengelig d\u00f8gnet rundt, og hjelper deg gjerne med reservasjon av billetter til utflukter eller show. Dette 3-stjerners hotellet ligger kun et steinkast unna de lokale nattklubbene og barene, og er dermed perfekt plassert for gjester som vil utforske det utelivet her har \u00e5 by p\u00e5.  \n  \nThe Pickwick Hotel San Francisco byr p\u00e5 sofistikerte og trivelige rom med h\u00e5rf\u00f8ner, kanaler via parabol/kabel og kj\u00f8leskap. Egne bad har badekar og badek\u00e5per.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et stort spekter av steder \u00e5 spise like ved.  \n  \nPowell Street stasjon er bare fem minutters gange unna The Pickwick Hotel San Francisco, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 komme seg b\u00e5de til sentrum og resten av byen. Hotellets flerspr\u00e5klige personell deler gjerne sin lokalkunnskap om San Francisco.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Klimaanlegg, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Film p\u00e5 rommet, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Biljard, Privat bad, Egnet bad, Vending maskin\n\n**Service**\n\nForretningssenter, Portvakt, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Konferanselokaler, Flerspr\u00e5klig personell, Bankboks, Oppvekkingstjeneste, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Ekspress innsjekking/utsjekking, Selvbetjent vaskeri\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f14de685-6ff6-47cd-9807-667fd6ebd4d9"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/134387-sony-dn1040-vs-yamaha-rx-v775-evt-andre-forslag.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:31Z", "text": "    ## Sony DN1040 vs Yamaha RX-V775, evt. andre forslag\n    \n    > Skal kj\u00f8pe min f\u00f8rste receiver, og vurderer \u00e5 kj\u00f8pe enten Sony DN1040 eller Yamaha RX-V775. Begge ser ut til \u00e5 v\u00e6re gode kj\u00f8p til prisen, og jeg trenger mange innganger da jeg skal koble til mye forskjellig utstyr. Vil ogs\u00e5 gjerne ha 2 HDMI ut. Er det noen som har innspill p\u00e5 disse to receiverne, eller evt. kan foresl\u00e5 et annet produkt til maks 4.000,-?\n    \n    -----\n\n2.   06-06-2014,\u00a021:38   \\#2 \n    \n    Supertramp\n    \n    > Skal kj\u00f8pe min f\u00f8rste receiver, og vurderer \u00e5 kj\u00f8pe enten Sony DN1040 eller Yamaha RX-V775. Begge ser ut til \u00e5 v\u00e6re gode kj\u00f8p til prisen, og jeg trenger mange innganger da jeg skal koble til mye forskjellig utstyr. Vil ogs\u00e5 gjerne ha 2 HDMI ut. Er det noen som har innspill p\u00e5 disse to receiverne, eller evt. kan foresl\u00e5 et annet produkt til maks 4.000,-?\n    > \n    > Kj\u00f8p siste utgave av bladet Watt (5/2014). Der er en gruppetest av budsjettreceivere som jeg tror kan v\u00e6re av interesse.  \n    >   \n    > Men ellers s\u00e5 ville jeg g\u00e5tt for Yamaha'n - et merke jeg har god erfaring med selv og mye glede av.\n    \n3.   06-06-2014,\u00a021:56   \\#3 \n    \n    Voldemorten\n    \n    > Takk for innspill\\! Har du lest denne testen selv? Hadde v\u00e6rt artig \u00e5 h\u00f8re hva de konkluderer med, f\u00e5r tidligst tak i bladet i morgen. Jeg syns ogs\u00e5 Yamaha-en virker interessant, den er jo satt ned til en veldig hyggelig pris n\u00e5. Utenom to ekstra HDMI inn, s\u00e5 er det vel ikke s\u00e5 veldig mye mer Sony-en har \u00e5 by p\u00e5?\n    \n    -----\n\n4.   06-06-2014,\u00a022:03   \\#4 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4792b358-e141-46f0-a1cd-65173c4be3cd"}
+{"url": "http://digital-foto.no/fotoutstyr/skjerm/40-tommer-4k-fra-phillips", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:35Z", "text": "\n\n# 40 tommer 4K fra Phillips\n\n## Phillips dundrer n\u00e5 igjennom 4K-verdenen med en dataskjerm p\u00e5 hele 40 tommer og mulighet for dobbelttilkobling.\n\n  - 12.12.2014\n\nDen nye skjermen fra Phillips har plass til en del \u00e5pne paletter i Photoshop og kan vise detaljer i bilder opp til 8,3 megapiksler i 100 prosent. Phillips BDM4065UC er nemlig p\u00e5 40 tommer og har en oppl\u00f8sning p\u00e5 3840 x 2160 piksler.\n\nSe bilder og film direkte p\u00e5 TV-en. F\u00e5 Miracast + 2 utg. av Digital Foto for kun kr 49,00.\n\nSkjermen kan vise to datamaskiner samtidig. Det er smart, hvis man f.eks. har en Mac og en pc, eller, man gjerne vil koble til en b\u00e6rbar.\n\nPanelet har LED-bakgrunnsbelysning. Synsvinkelen er p\u00e5 176 grader og oppdateringsfrekvensen p\u00e5 60 Hz. Det nevnes ikke hvor mye av Adobe eller sRGB-fargerommet skjermen kan vise, men det er opplyst at avviket, Delta E er p\u00e5 under 3 i sRGB-fargerommet, og det betyr p\u00e5 norsk at den viser fargene helt korrekt. Skjermen viser farger med 8 bits dybde, som gir 1,07 milliarder farger.  \n\n\nDet er ogs\u00e5 innebygde h\u00f8yttalere og st\u00f8tte av s\u00e5kalt MHL, som er en utbredt standard for \u00e5 sende bilder og video p\u00e5 en enkel m\u00e5te fra en mobiltelefon til tv-er og skjermer.\n\nI tillegg til dette er det inngang til HDMI 1.4, USB 3,0 og DisplayPort 1,2 i tillegg til VGA.\n\nSkjermen kommer i midten av desember, akkurat tidsnok til at du kan \u00f8nske deg den i julegave. Den veiledende prisen er 6990 kroner.\n\nDu kan ogs\u00e5 vente litt, og lese v\u00e5r anmeldelse, som kommer i en av de kommende utgavene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f085839-be76-4ff5-800b-8ff271325abd"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/stopper-biodieselfabrikk/243450", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:25Z", "text": "STOPPER: Oleon stopper planene om et biodieselanlegg. - Myndighetenes satsing er for svak, mener Christian Wang (Bilde: colourbox)\n\nPUSLETE: - Myndighetene er for puslete med virkemidlene, mener direkt\u00f8r i Norsk Industri Svein Sundsb\u00f8 (Bilde: Norsk Industri)\n\n# Stopper biodieselfabrikk\n\n  - Mona SprengerMona Sprenger\n  - Kraft\n  - 15\\. juni 2007 - 12:39\n\nSandefjordbedriften skulle innen utgangen av neste \u00e5r starte \u00e5 produsere biodiesel av raps.\n\n\u2013 Det er flaut \u00e5 representere Norge p\u00e5 dette omr\u00e5det internasjonalt. Det er kun prat fra myndighetenes side og sv\u00e6rt lite handling, sier Christian Wang.\n\n**Ikke alle lar seg stanse:**\n\n#### Planlagt i flere \u00e5r\n\nI flere \u00e5r har Oleon arbeidet med planene til et anlegg som skulle produsere 100 000 tonn biodiesel \u00e5rlig.\n\n\u2013 Det var bare \u00e5 trykke p\u00e5 knappen, sier Wang. Det skjedde ikke. \u2013 Prosjektet ble i stedet lagt bort. En tilleggs\u00e5rsak er at i de siste m\u00e5nedene har markedet for biodiesel blitt merkbart t\u00f8ffere i Europa. Prisene p\u00e5 biodiesel er falt, r\u00e5stoffprisene er h\u00f8ye og tyske myndigheter har innf\u00f8rt mindre avgifter p\u00e5 biodiesel.\n\n  \n  \n#### \u2013 Bare prat\n\n\u2013 Forutsetningene som forutsigbarhet, langsiktighet og rammebetingelser har n\u00e6rmest v\u00e6rt ikke-eksisterende. Vi synes at myndighetene i Norge har et ikke eksiterende forhold til biodiesel, sier markedssjefen, som mener at Norge her ligger flere \u00e5r etter andre europeiske land.\n\n\u2013 I andre land gj\u00f8r de noe. I Norge har vi problemer med \u00e5 f\u00f8lge EUs minimumskrav. Her prater bare politikerne om hvor flinke og flotte vi er, sier Wang.\n\n  \n#### Liten aktivitet\n\n\u2013 Dette er et m\u00f8nster som gjentar seg. Myndighetene g\u00e5r ut med kraftige m\u00e5lformuleringer, men er for puslete med virkemidlene til at vi oppn\u00e5r resultater. I andre land er virkemidlene mye kraftigere, sier direkt\u00f8r i Norsk Industri, Svein Sundsb\u00f8. Han har inntrykk av at aktiviteten b\u00e5de p\u00e5 biodiesel og vindturbiner er svakere n\u00e5 enn den var for to \u00e5r siden.\n\n\u2013 Det er lite som har kommet ordentlig i gang.\n\n** Kraft\n\nStopper biodieselfabrikk\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "870eae15-b67a-4186-b111-b44267e59af3"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Neil_Postman", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:42Z", "text": "# Neil Postman\n\n**Neil Postman** (f\u00f8dt 8. mars 1931 i New York, d\u00f8d 5. oktober 2003 i Flushing utenfor New York) var en amerikansk medieviter. Han er spesielt ber\u00f8mt for boka *Vi morer oss til d\u00f8de*, p\u00e5 norsk i 1987 (ISBN 82-05-17318-4). I denne boka kritiserte han spesielt hvordan fjernsynet p\u00e5virket v\u00e5re liv.\n\nDenne biografien er forel\u00f8pig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved \u00e5 utvide den. (Se stilmanual)   \nDet finnes mer utfyllende artikkel/artikler p\u00e5 \u00a0.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d121a76c-7c8b-4264-aff0-ce0b773fe852"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/ny-datasvikt-ved-st-olavs-hospital/324988", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:36Z", "text": "\n\n# Ny datasvikt ved St. Olavs hospital\n\n  - 26\\. april 2007 - 07:41\n\nDet nye IKT-systemet p\u00e5 St. Olavs hospital har alvorlige mangler.\n\n#### Fikk ikke beskjed\n\nSystemet kan ha satt liv og helse i fare 22 ganger i l\u00f8pet av \u00e5tte m\u00e5neder, skriver Adresseavisen.\n\nDen mest alvorlige hendelsen skjedde i forbindelse med en f\u00f8dsel som utviklet seg slik at det ble n\u00f8dvendig \u00e5 foreta et s\u00e5kalt katastrofekeisersnitt.\n\nDe ansvarlige p\u00e5 f\u00f8destua trykket p\u00e5 en egen knapp som skal varsle n\u00f8dvendig personell om at et katastrofekeisersnitt er underveis, men verken f\u00f8dselslegen eller operasjonssykepleieren mottok den livsviktige beskjeden da den ble sendt.\n\n#### Meldt\n\nDet tok opptil fem minutter f\u00f8r de fikk beskjeden.\n\n\u2013 Slike ting skal rett og slett ikke skje p\u00e5 et sykehus. Vi kan ikke ha et system der tilfeldighetene avgj\u00f8r om n\u00f8dvendig helsepersonell er til stede i situasjoner hvor det handler om liv og d\u00f8d, sier f\u00f8dselslege Merethe Ravlo, som var involvert i den kritiske situasjonen.\n\n**IT-skandale ved St. Olavs hospital**\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e576591-3fa6-441e-b8d4-5d96542a3cdb"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/475658-Safe+sex.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:39Z", "text": "# Safe sex\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe l\u00f8. 7 mai 19:13  \n\nTar du det som et selvf\u00f8lge \u00e5 teste deg f\u00f8rst for hiv / hepatitis og klamydia f\u00f8r du slipper \u00e5 bruke kondomer eller satser du heller p\u00e5 et godt immunforsvare og litt flaks?  \n  \nNoen nyttige linker s\u00e6rlig for den sistnevnte gruppen:  \nhttp://www.hivnorge.no/id/84  \nhttp://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=233\\&trg=MainArea\\_5661\\&MainArea\\_5661=5620:0:17,4210:1:0:0:::0:0\n\nSkjult ID med pseudonym Powpow l\u00f8. 7 mai 19:44  \n\nThe only safe sex, is no sex\\! :P\n\nSkjult ID med pseudonym lurer l\u00f8. 7 mai 19:49  \n\n  \n;-)\n\nSkjult ID med pseudonym trinemor22 l\u00f8. 7 mai 20:46  \n\nhahaha f\u00e5tt gonore n\u00e5 sushijenta?\n\nSkjult ID med pseudonym Rass-mus l\u00f8. 7 mai 20:54  \n\nHuffff.... ikke minn meg p\u00e5 dette... hvor mange s\u00f8ndager har jeg ikke sittet \u00e5 tr\u00e5lt gjennom Hiv-sider for \u00e5 roe nervene.... :(  \n  \nVanskelig f.eks. \u00e5 finne seri\u00f8st svar p\u00e5 om tre stk. p\u00e5 en gang gir trippel sjanse for \u00e5 bli smittet eller om det er faktorer som reduserer risikonen noe, etc.... :)\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 8 mai 00:54  \n\nRassmus  \n  \nDet eneste som kan redusere risikoen er \u00e5 ta det litt mer p\u00e5 egen h\u00e5nd som @karvinen skrev :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Jokke s\u00f8. 8 mai 11:22  \n\nTestet selvf\u00f8lgelig, skal ikke dra p\u00e5 meg noe pga at andre har v\u00e6rt d\u00e5rlig med beskyttelse, men folk lyver jo s\u00e5.... b\u00f8r man kreve det skriftlig TS?\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 8 mai 11:31  \n\n@Jokke  \nAre you joking :D? Ja skriftlig selvf\u00f8lgelig\n\nSkjult ID med pseudonym Jokke s\u00f8. 8 mai 13:04  \n\nhehe jeg bruker altid kondom s\u00e5 ... er litt paranoid p\u00e5 sexuelle sykdommer :D  \nMen i lengre forhold s\u00e5 har jeg ikke alltid, men da har dama v\u00e6rt testet.... sa hun vertfall...  \nSelvf\u00f8lgelig b\u00f8r begge ta testn. Er ikke s\u00e5 farlig, blod pr\u00f8ve til analyse av alt :)\n\nSkjult ID med pseudonym pysete s\u00f8. 8 mai 17:11  \n\nts er visst kun redd for hiv/hepatitt/klamydia, men hva med herpes, som smitter ca 6000 nye i Norge hvert \u00e5r? Og der ikke engang kondom alltid hjelper if\u00f8lge noen?  \n  \nGonore trodde jeg var nesten utryddet...\n\nSkjult ID med pseudonym Bleh s\u00f8. 8 mai 18:53  \n\nBruker aldri kondom, med mindre jenta er umulig \u00e5 overtale til \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 uten. For\u00f8vrig meeeget f\u00e5 jenter som insisterer p\u00e5 kondom. Jeg har testet meg 2 ganger og har aldri hatt en kj\u00f8nnssykdom. Ca 65 partnere. Det er en risiko jeg er villig til \u00e5 ta :-) Ubrukelig holdning, men det er jo mer digg tross alt.\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe s\u00f8. 8 mai 19:01  \n\n@pysete  \nVirale infeksjoner kan ikke p\u00e5vises f\u00f8r utbruddet , det stemmer.  \nKondomer beskytter mot herpes selvf\u00f8lgelig.  \n  \n@Bleh  \nNo brain, no comment\n\nSkjult ID med pseudonym katte s\u00f8. 8 mai 19:01  \n\n@Bleh, og hvor mange barn? :)\n\nSkjult ID med pseudonym Bleh s\u00f8. 8 mai 19:23  \n\n@Sushibabe  \n  \n\\<3  \n  \nDet var jo strengt tatt en kommentar \u00e5 si \"no brain\", s\u00e5 jeg skj\u00f8nner ikke hvorfor du sier \"no comment\" rett etter.  \n  \n@Katte  \n  \n0 barn. Bare dumme folk f\u00e5r barn p\u00e5 m\u00e5f\u00e5. Har riktignok kj\u00f8pt noen angrepiller opp gjennom tidene.  \n  \nVet det er dumt, men som sagt, viktig \u00e5 ha det digg.\n\nSkjult ID med pseudonym UrDream ma. 9 mai 01:46  \n\n@Sushibabe....Kondomer beskytter faktisk sjelden mot herpes, her er det fantastisk d\u00e5rlig info her p\u00e5 berget. Alle b\u00f8r v\u00e6re klar over det, for herpes viruset vandrer og kan lett befinne seg utenfor omr\u00e5det som dekkes av en kondom og voila voila, kondomen beskytter ikke. Det er grunnen til at man under utbrudd ikke skal ha sex, fordi kondomen er rett og slett ikke et sikkert middel.....trist men sant, dessuten...herpes er heller ikke farlig slik mange tror, mye stigma her, men herpes er noe s\u00e5 mange som opptil 70-80% av oss har i en eller annen form, men sv\u00e6rt f\u00e5 f\u00e5r synlige symptomer. Har man herpes er suppresjonsbehandling den mest effektive metoden for \u00e5 hindre smitte. Det reduserer smitterisikoen ned mot nullpunktet for enkelte.\n\n (mann 44 \u00e5r fra Vestfold)  ma. 9 mai 05:54  Privat melding \n\nUrDream er inne p\u00e5 noe, faktisk p\u00e5st\u00e5s det n\u00e5 at herpes smitter uten at man har utbrudd ogs\u00e5. P\u00e5 verdensbasis regnes det med ca 24 millioner nye smittetilfeller i \u00e5ret. S\u00e5 det er jo ganske tydelig at folk har seg? :D  \n  \nTipper at de fleste her inne helst ikke vil teste seg for \u00e5 se om de kan ha hsv-2 uten \u00e5 v\u00e6re klar over det?  \n  \nhttp://www.abcnyheter.no/node/75612\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ma. 9 mai 20:07  \n\nMr HSV-2  \ns\u00e5 et rart brukernavn, f\u00e5r du mange henvendelser?  \n  \nUrDream  \n  \nDet er snakk om \u00e5 redusere risikoen, 100 % sikkerhet finnes ikke.  \nHyppig bruk av kondom ved seksuell kontakt minsker risikoen for \u00e5 f\u00e5 en herpesinfeksjon  \n  \nhttp://www.helsenett.no/index.php?option=com\\_content\\&view=article\\&id=3712\\&catid=1\\&Itemid=388\n\nsushibabe, f\u00e5r naturlig nok ikke veldig mange henvendelser, men noen blir det\\! ;)  \n  \nSelv synes jeg det er bedre \u00e5 f\u00e5 avklart situasjonen f\u00f8r jeg treffer noen, m\u00e5 jo fortelle det f\u00f8r eller seinere uansett?\n\n\nTja, det er jo selvsagt s\u00e5nn at man(n) (the pun is intended) skulle teste seg for sykdomer, f\u00f8r man slippe \u00e5 bruke kondom i et forhold. (eller skulle v\u00e6re s\u00e5nn. Utenfor et forhold skulle mann bruker kondom uansett). Fordi hepatitis og klamydia er jo alvorlige sykdomer, men siden jeg har sett p\u00e5 filmen/ dokumentasjon \"House of Numbers\" tvile jeg sterk at aids/ hiv er det hva mundighetene si det skal v\u00e6re.  \nNoen som har sett filmen? Hva er deres meninger om dette?\n\n (mann 44 \u00e5r fra Vestfold)  ti. 10 mai 08:54  Privat melding \nhttp://en.wikipedia.org/wiki/House\\_of\\_Numbers  \n  \ner visst noen som har meninger om denne filmen ja\\! Har ikke sett den selv.  \n  \nFornektelse er jo et vanlig syndrom i flere sammenhenger.\n\nDu b\u00f8r se filmen HSV-2. Jeg fornekte ikke AIDS, men jeg tvile sterk p\u00e5 at HIV er grunnen til AIDS. Og hvis man unders\u00f8ke litt hvordan s\u00e5kallte \"viteskap\" fungerer, er det ikke s\u00e5 rart at noen skrive s\u00e5nne innlegg hos wiki...  \n  \n@ sushibabe  \n  \ntror ikke at nickname HSV-2 st\u00e5r for en kj\u00f8nssykdom, eller jeg h\u00e5pe ikke det. :) HSV st\u00e5r p\u00e5 tysk f.eks. for Hamburge Sport Verein som er Hamburger Idrettslag og en stor fotballag i tyskland. La oss bare h\u00e5pe, at det var de han mente. :D\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 10 mai 19:11  \n\n@Markus 74  \n  \nEneste rimmelig bra svar og innlegg i tr\u00e5den her. Takk for det. Tror de fleste andre her p\u00e5 forumet er kanskje ikke s\u00e5 veldig opptatt av safe sex  \nDette temaet blir litt bagatellisert i tillegg. Kondomer beskytter ikke mot herpes s\u00e5 slipper vi dem, herpes responderer bra p\u00e5 suppresjonsterapi, str\u00e5lende eller.  \n  \nHar ikke sett filmen , men har lest litt om den. Hva skal man tro....bad science or what.  \n\\-HIV for\u00e5rsaker ikke AIDS, men hva ellers??  \n\\-AIDS er ikke AIDS men en annen sykdom som b\u00f8r bli ny deffinert??  \n  \n  \n\"don't know what we talk about anymore when we talk about AIDS. AIDS is one thing in Greenwich village and very different thing in Kampala, Uganda\"  \nJass\u00e5, what is the difference?  \n  \nDet er kanskje en bra definisjon :  \n\"That is AIDS by prescription. You get an immune deficiency and you die from the toxins\"  \n  \nHar ogs\u00e5 tro at antiretroviral terapi har enorme bivirkninger  \n  \nHva tenker du om filmen, har du sett den?\n\nSkjult ID med pseudonym sushibabe ti. 10 mai 19:21  \n\nHSV-2  \n  \nJeg oppfatter at nicket ditt st\u00e5r for herpes genitalis. Bra \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig og opplyse vedkommende om sykdomen allerede p\u00e5 forh\u00e5nd ,respekt for det.  \nDe fleste ville kanskje ikke valgt nicket som beskriver deres egen sykdom\n\nSkjult ID med pseudonym kondom to. 2 juni 14:32  \n\nWOOPS \\!\n\nSkjult ID med pseudonym ... to. 2 juni 16:50  \n\nJeg tester meg alltid n\u00e5r jeg g\u00e5r inn i et nytt forhold, men ser jammen meg ut som de fleste ikke gj\u00f8r det. Dermed har jeg faktisk i mine 32 \u00e5r aldri hatt en kj\u00f8nnsykdom, til tross for ca 20 sexpartnere. Men jeg ble faktisk ganske sur p\u00e5 ham som ETTERP\u00c5 informerte meg om at han hadde herpes (bare ikke utbrudd da...). Heldigvis har jeg aldri hatt symptomer, og satser p\u00e5 at jeg ikke har f\u00e5tt det. S\u00e5 all kred til ned HSV-2 som informerer om det p\u00e5 forh\u00e5nd, he, he, regner med det er humor, for hvis du virkelig har det er det VIRKELIG ikke noe bra sjekketriks\\!\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 18:35  \n\nSkjult ID med pseudonym barebea to. 2 juni 19:18  \n\n@be-my-Man  \nvi kommer nok til \u00e5 se lite til henne fremover...\n\nSkjult ID med pseudonym maddox to. 2 juni 19:23  \n\n@Markus74: Du \"tviler sterkt\" p\u00e5 at HIV for\u00e5rsaker AIDS? Er det noen andre sannheter du ogs\u00e5 tviler p\u00e5, eller har du bare denne ene vrangforestillingen?  \n  \n@UrDream: Herpes kan gi herpes encephalitt, som i de aller fleste tilfeller ender opp enten i hjerneskade eller d\u00f8d. Helt ufarlig er det alts\u00e5 ikke... (gjelder mest HSV-1, men ogs\u00e5 HSV-2).\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 19:29  \n\nSant nok @barebea,  \n  \nSushibabe er oppskrytt ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Lionking40 to. 2 juni 19:31  \n\nMulig jeg er far off her, men er det virkelig mange ferske par her til lands hvor begge g\u00e5r og sjekker seg for kj\u00f8nnssykdommer f\u00f8r forholdet blir seri\u00f8st? Jeg tviler sterkt....\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 19:35  \n\nDet er det som jeg ogs\u00e5 tviler sterk, men det er ikke noe mer en \u00e5 ta en urinpr\u00f8ve (menn), en bakteriellpr\u00f8ve (kvinner) og to blodpr\u00f8ver i l\u00f8pet av tre mnd\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 22:33  \n\nHva har\" familieydilen\" ved spisebordet med tema \u00e5 gj\u00f8re?  \nHva er det som du ikke forst\u00e5r?  \n  \nJeg vet ikke helt om jeg forst\u00e5r det med fiskepudding???? Men kanskje @sushibabe :)\n\nSkjult ID med pseudonym mann33 to. 2 juni 22:37  \n\nJeg sjekker meg i alle fall f\u00f8r det blir seri\u00f8st. Foretrekker sex uten kondom, og vil jo ikke ta sjansen p\u00e5 \u00e5 smitte jenta med noe heller. Ikke det at jeg har mye ubeskyttet sex med tilfeldige partnere uansett, men uhell kan jo og har skjedd.\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man to. 2 juni 22:45  \n\nHmm I guess @sushibabe is gone for good :(\n\nSkjult ID med pseudonym aladin to. 2 juni 22:52  \n\nKommode..som Ane sa i replikken p\u00e5 Gymnas-l\u00e6reren..du skj\u00f8nner jo ingenting... f\u00f8r hun skj\u00f8t seg..  \n  \nfokus p\u00e5 ordet GJENSIDIG NYTELSE mann..fokus..\n\nEller p\u00e5 grensen til sm\u00e5-s\u00e6r egen-nytelse.. \"barber deg , vask og spray bort dine dufter n\u00e5 s\u00e5 jeg f\u00e5r det optimalt liksom\"..vane og s\u00e6rhet det vet du... hallo..\n\nEn kommode har vel samme symbolikk som koffert?  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6cfff83-f5db-49b2-9125-3120ce7e0ac7"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/facebook_ser_hva_du_prater_om/93280", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:24Z", "text": "\n\n# Facebook ser hva du prater om\n\n  - Ars\u00e6ll Benediktsson\n  - 28\\. mars 2011 - 15:44\n\nFacebook har planer om \u00e5 legge ut reklame p\u00e5 chattefunksjonen, og er allerede i gang med testing av \u00abfinessen\u00bb hos ett prosent av brukerne (rundt 6 millioner brukere).\n\nTanken er at reklamen skal tilrettelegges i forhold til hva som er blitt pratet om i sanntidschatten, eksempevis hvis ordet \u00abpizza\u00bb dukker opp i en prat, eller et eller annet produkt eller en aktivitet er nevnt, vil brukeren f\u00e5 opp relevant reklame.\n\nBrukertilpasset reklame er riktignok ikke noe nytt p\u00e5 Facebook, men ikke p\u00e5 den m\u00e5ten i sanntid. Facebook driver n\u00e5 ogs\u00e5 tester ut komplisert algoritme som skal gj\u00f8re det mulig \u00e5 \u00abse\u00bb hva brukerne prater om.\n\nDet er p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt uklart om eller eventuelt n\u00e5r slik reklame blir realitet for alle Facebook-brukere.\n\n### Hvor stor datapakke til mobilen trenger du ***egentlig?***\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31e05b36-913f-4683-a129-19d5c6161077"}
+{"url": "http://docplayer.me/4157732-Opsjoner-futures-s-t-r-a-t-e-g-i-e-r.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:55Z", "text": "1 OPSJONER \\&FUTURES S T R A T E G I E R\n\n2 INNLEDNING Det finnes en rekke muligheter for investeringer i det norske Finanset. Plasseringsmulighetene deles gjerne inn i to hovedomr\u00e5der; aksjerelaterte investeringer og pengesplasseringer. Aksjerealterte investeringer er aksjer, fondsinvesteringer, opsjoner og terminer samt tegningsretter. Pengesplasseringer omfatter obligasjoner, sertifikater og bankinnskudd. Denne brosjyren dreier seg om aksjerelaterte investeringer, n\u00e6rmere bestemt opsjoner og terminer. Opsjoner og terminer kjennetegnes ved sin store fleksibilitet. Instrumentene kan benyttes til \u00e5 gi en \u00f8kt eksponering til verdiendringer i underliggende og dermed bidra til \u00f8kt gearing, dvs. mulighet for \u00f8kt avkastning gjennom et lavere investert bel\u00f8p. I tillegg kan opsjoner og terminer brukes som forsikring mot kursfall og til \u00e5 \"redde\" tapende aksjeinvesteringer. For \u00e5 kunne lykkes i opsjonset m\u00e5 du ha en forventning til kursendringer i en aksje eller hele et, p\u00e5 samme m\u00e5te som n\u00e5r man handler aksjer. Forskjellen er at du ogs\u00e5 m\u00e5 ha en oppfatning av tidsperspektivet i fht. sforventningen da alle kontrakter er tidsbegrensede. Utover sforventning trenger du ogs\u00e5 noe kunnskap om instrumentene, dvs du b\u00f8r kunne grunnposisjonene, rettighetene og pliktene forbundet med opsjonshandel samt hvordan du skal handle enkle strategier. Brosjyren \"Alt du trenger \u00e5 vite om opsjoner og futures\" og selvstudiet \"Opsjoner p\u00e5 egenh\u00e5nd\" omhandler disse temaene. Disse kan bestilles ved henvendelse Oslo B\u00f8rs, tel Denne brosjyren er ment som en veiledning til investorer i forbindelse med valg av strategi utfra en gitt sforventning, og til oppf\u00f8lgingsstrategier dersom sforventningen sl\u00e5r feil. Brosjyren gir klare r\u00e5d og veiledning, men det er likevel investors kunnskaper om et samt m\u00e5l og risikovillighet som avgj\u00f8r om den riktige strategien er valgt. Brosjyren er utviklet av Norsk Oppgj\u00f8rssentral ASA og Oslo B\u00f8rs. 3\n\n3 HVORDAN BRUKE BROSJYREN Brosjyren beskriver 20 strategier som benyttes med hensyn til investors forventninger til sutviklingen. I tillegg beskrives oppf\u00f8lgingsstrategier slik at investor kan tilpasse sine investeringer til nye ssituasjoner. Strategiene nevnt i brosjyren er s\u00e5kalte avkastningsstrategier hvilket vil si at m\u00e5let er \u00e5 maksimere avkastningen p\u00e5 bagrunn av tro p\u00e5 bevegelser i aksje- s\u00e5vel som opsjonset. Strategier hvor m\u00e5lsetningen er \u00e5 sikre aksjer er ikke nevnt i brosjyren. Brosjyren kan benyttes med f\u00f8lgende utgangspunkter: 1. Investor har ingen posisjoner i opsjoner eller futures, men har en formening om fremtidig sutvikling og volatilitet. Sl\u00e5 opp p\u00e5 oversikten over strategier p\u00e5 side 7 og finn den strategien som passer best i henhold til dine forventinger om kurs og volatilitet. Sl\u00e5 deretter opp p\u00e5 denne strategien i brosjyren og studer denne. 2. Investor har en posisjon i opsjoner og/eller futures men har endret sin oppfatning om fremtidig kurs og/eller volatilitet og \u00f8nsker derfor \u00e5 korrigere sin posisjon. Sl\u00e5 opp p\u00e5 den strategien man for \u00f8yeblikket innehar og g\u00e5 igjennom oppf\u00f8lgingsstrategiene med utgangspunkt i dine nye forventninger. Vurder deretter \u00e5 justere posisjonene i henhold til brosjyrens anbefalinger. 4\n\n4 STRATEGIENE Hver enkelt strategi vises p\u00e5 to motst\u00e5ende sider. Den forklarende delen p\u00e5 venstre side beskriver f\u00f8lgende sider ved strategien: Bruk Konstruksjon Gevinstmulighet Tapspotensiale Tidseffekt Eksempel Kommentar Posisjonens avkastningskurve er avtegnet \u00f8verst i h\u00f8yre hj\u00f8rne med den horisontale linjen som grunnlinje. Bokstavene A,B, C osv. viser opsjonenes innl\u00f8sningskurser. Under Kommentar nederst p\u00e5 siden fremheves enkelte momenter ved strategien som det er verdt \u00e5 merke seg. Noen av de 20 strategiene som er beskrevet krever at sikkerhet stilles. Reglene for sikkerhetsstillelse er beskrevet i NOS marginmanual som kan f\u00e5s ved henvendelse NOS. Talleksemplene er basert p\u00e5 OBX-opsjoner og futures og tar ikke hensyn til transaksjonskostnader. Opsjonspremiene er beregnet teoretisk utfra en volatilitet p\u00e5 23%. Begrepsforklaring CALL PUT LONG SHORT INNEHATT UTSTEDT - Kj\u00f8psopsjon - Salgsopsjon - Innehatt/kj\u00f8pt posisjon - Utstedt/solgt posisjon - Kj\u00f8pt - Solgt S OBX SEP Salgsopsjon p\u00e5 OBX, bortfall september, innl\u00f8sningskurs 500 K OBX SEP Kj\u00f8psopsjon p\u00e5 OBX, bortfall september, innl\u00f8sningskurs 500 5\n5 A. \u00c5PNINGSSTRATEGIER EKSEMPEL Investor forventer at aksjeet skal falle samtidig som volatiliteten faller Se p\u00e5 matrisen \u00c5PNINGSSTRATEGIER p\u00e5 neste side. Finn SYNKENDE MARKED (\u00f8verste linje) og VOLATILITET FALLER (til venstre) og g\u00e5 inn i den ruten hvor disse sammenfaller. I denne ruten foresl\u00e5s to strategier; nr. 6 SHORT CALL og nr. 18 RATIO PUT SPREAD. Ruten beskriver ogs\u00e5 hvordan strategiene etableres. Finn strategi nr. 6 og nr. 18 i brosjyren og vurder disse. Velg den strategi som passer med dine forventninger og vurder ulike valg av innl\u00f8sningskurser. I dette eksemplet velger investoren nr 6 SHORT CALL, dvs. \u00e5 utstede en kj\u00f8psopsjon, da det er usikker hvor mye aksjeet vil falle. Dersom et og volatiliteten faller vil investor tjene p\u00e5 de utstedte kj\u00f8psopsjonen. B. OPPF\u00d8LGINGSSTRATEGIER Investor har valgt strategi nr. 6 SHORT CALL. Han tror fremdeles at volatiliteten skal falle, men mener n\u00e5 at et skal stige. Sl\u00e5 opp p\u00e5 strategi nr. STRATEGIER. 6 SHORT CALL og se p\u00e5 motst\u00e5ende side OPPF\u00d8LGINGS- Finn STIGENDE MARKED (\u00f8verste linje) og VOLATILITET FALLER (til venstre) og g\u00e5 inn i den ruten hvor disse sammenfaller. I denne ruten foresl\u00e5s strategi nr. 8 SHORT PUT med en beskrivelse av hvordan man skal etablere denne posisjonen med utgangspunkt i den man allerede har. Basert p\u00e5 sine forventninger velger investor \u00e5 f\u00f8lge r\u00e5det om \u00e5 kj\u00f8pe en future. Investors netto posisjon vil n\u00e5 v\u00e6re nr. 8 SHORT PUT. Han m\u00e5 derfor sl\u00e5 opp p\u00e5 denne strategien dersom han \u00f8nsker \u00e5 forandre p\u00e5 strategien i henhold til eventuelle nye vurderinger av fremtidig kurs og volatilitet. 6\n7 1 LONG FUTURE Bruk Denne strategien benyttes dersom investor forventer at underliggende verdi vil stige. Investor har ingen formening om volatilitetsbevegelse. Konstruksjon 1. Kj\u00f8p future 2. Kj\u00f8p kj\u00f8psopsjon, utsted salgsopsjon med samme innl\u00f8sningskurs (syntetisk long future) Gevinstmulighet Verdien av en kj\u00f8pt future \u00f8ker n\u00e5r et stiger. Gevinstmuligheten er ubegrenset. Tapspotensiale Verdien av en kj\u00f8pt future reduseres n\u00e5r et faller. Tapspotensialet er tiln\u00e6rmet ubegrenset. Tidseffekt Futurens tidseffekt er basert p\u00e5 den risikofrie renten. Tidsverdien er teoretisk sett lik rentekostnaden ved \u00e5 l\u00e5ne til kj\u00f8p av futurens underliggende verdi. Eksempel Investor forventer at OBX-indeksen vil stige. Implisitt volatilitet er h\u00f8y, og investor forventer at den fortsatt vil ligge p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5. Dette medf\u00f8rer at prisen p\u00e5 kj\u00f8psopsjoner, som er en alternativ investering, er relativ h\u00f8y. Investor kj\u00f8per derfor den 20. juli 10 stk. OBX futures. OBX indeksverdi er p\u00e5 dette tidspunkt 500. OBX futures med forfall 20. september er priset i futureset til 508. Investor betaler ikke for futuren ved avtaleinng\u00e5elsen, men m\u00e5 stille 20% sikkerhet av futurens skurs, dvs. 0,20x508x kr.100 (indeksmultiplikator) x 10 stk. = kr han \u00abkontrollerer\u00bb dermed aksjer verdt kr , samtidig som han kun binder opp 20% av futurens skurs. Ved kj\u00f8p av en future vil tap/gevinst debiteres/krediteres investor automatisk daglig gjennom et soppgj\u00f8r. En kj\u00f8pt future m\u00e5 n\u00f8dvendigvis ikke beholdes til bortfallsdagen. Strategien kan stenges n\u00e5r som helst i l\u00f8petiden. Nedenfor vises den totale gevinst/tap utviklingen ved ulike OBX futureverdier p\u00e5 salgsdagen. OBX-Future Gevinst/tap Kommentar Ved kj\u00f8p av futures betaler man ingenting ved kj\u00f8pstidspunktet, men m\u00e5 stille sikkerhet for sine forpliktelser. Ved kj\u00f8p av OBX-futures handler man \u00aben kurv av aksjer\u00bb uten \u00e5 f\u00e5 leveranse av aksjene. Det foretas kun et kontantoppgj\u00f8r. Herved kan man si at man \u00abkj\u00f8per aksjeet\u00bb (OBX er satt sammen av de 25 mest omsatte selskapene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs) Endringer i implisitt volatilitet har ingen effekt p\u00e5 futures verdi. Dersom investor har spesielle forventinger til utvikling i volatiliteten, kan han eventuelt velge en annen strategi. 8\n9 2 SHORT FUTURE Bruk Denne strategien benyttes dersom investor forventer at underliggende verdi vil falle. Investor har ingen formening om volatilitetsbevegelsene. Konstruksjon 1. Solgt future. 2. Utstedt kj\u00f8psopsjon, kj\u00f8pt salgsopsjon med samme innl\u00f8sningskurs (syntetisk short future). Gevinstmulighet Verdien av en solgt future \u00f8ker n\u00e5r et faller. Gevinstmuligheten er tiln\u00e6rmet ubegrenset. Tapspotensiale Verdien av solgt future minsker n\u00e5r et stiger. Tapspotensiale er ubegrenset. Tidseffekt Futurens tidseffekt er basert p\u00e5 den risikofrie renten. Tidsverdien er teoretisk sett lik renteinntektene ved en alternativ plassering ved salg av futurens underliggende verdi. Eksempel Investor forventer at aksjeet vil falle relativt kraftig, noe som bl.a. st\u00f8ttes av tekniske ssignaler. Han har ingen oppfatning om volatiliteten. Investor selger derfor den 20. juli 10 stk. OBX futures. OBX indeksverdi er p\u00e5 dette tidspunkt 500. OBX futures med forfall 20. september er priset i futureset til 508. Investor mottar ingen kontanter ved avtaleinng\u00e5elsen, men m\u00e5 i stedet stille 20% sikkerhet av futurens skurs, dvs 0,20x508x kr. 100 (indeksmultiplikator) x 10 stk. = Han \u00abkontrollerer\u00bb dermed et salg aksjer verdt kr , samtidig som han m\u00e5 binde opp 20% av futures skurs. Ved salg av en future vil tap/gevinst debiteres/krediteres investor automatisk daglig gjennom et soppgj\u00f8r. En solgt future m\u00e5 n\u00f8dvendigvis ikke beholdes til bortfallsdagen. Strategien kan stenges n\u00e5r som helst i l\u00f8petiden. Nedenfor vises den totale gevinst/tap utviklingen ved ulike OBX future-verdier p\u00e5 salgsdagen. OBX-Future Gevinst/tap Kommentar Ved salg futures mottar man ikke kontanter ved salgstidspunktet, men man m\u00e5 stille sikkerhet for sine forpliktelser. Ved salg av OBX-futures selger man \u00aben kurv av aksjer\u00bb uten \u00e5 levere aksjene. Det foretas kun et kontantoppgj\u00f8r. Herved kan man si at man \u00abselger aksjeet\u00bb (OBX er satt sammen av de 25 mest omsatte selskapene p\u00e5 Oslo B\u00f8rs). Endringer i implisitt volatilitet har ingen effekt p\u00e5 futurens verdi. Dersom investor har spesielle forventninger til utvikling i volatiliteten, kan han eventuelt velge en annen strategi. 10\n\n13 4 SHORT SPLIT STRIKE Bruk Normalt etableres denne strategien som en oppf\u00f8lgelsesstrategi. Hvis en investor har utstedt en strangle som han \u00f8nsker \u00e5 konvertere til en short split strike, kan han kj\u00f8pe 2 salgsopsjoner (den ene stenger den opprinnelige utstedte salgsopsjonen). Investor har ingen formening om volatiliteten. Dette skaper en tiln\u00e6rmet syntetisk solgt future, men med to forskjellige innl\u00f8sningskurser. Den eneste forskjellen p\u00e5 gevinst-/tapsprofilen er det flate omr\u00e5det mellom innl\u00f8sningskursene hvor investor oppn\u00e5r en liten gevinst eller tap avhengig av hvilke opsjonspriser det har blitt handlet til. Gevinst dersom prisen p\u00e5 B er st\u00f8rre enn A, og tap dersom prisen p\u00e5 A er st\u00f8rre enn B. Konstruksjon Kj\u00f8pt salgsopsjon A, utstedt kj\u00f8psopsjon B. Gevinstmulighet Verdien av en short split strike future \u00f8ker n\u00e5r underliggende verdi faller. Gevinstmuligheten er tiln\u00e6rmet ubegrenset. Tapspotensiale Verdien av en short split strike reduseres n\u00e5r et stiger. Tapspotensialet er ubegrenset. Tidseffekt I og med at strategien inneholder b\u00e5de en kj\u00f8pt og en utstedt opsjon vil tidseffekten p\u00e5virke strategien lite. Dette er dog avhengig av hvilke innl\u00f8sningskurser som er valgt og opsjonsprisene. A B Eksempel Investor forventer at aksjeet skal falle. Han har ingen oppfatning om volatiliteten. Han vurderer en short future, men vil ha \u00ablitt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5\u00bb hvis et mot formodning skulle stige. Han beslutter p\u00e5 bakgrunn av dette \u00e5 innta en short split strike strategi. Den 20. juli st\u00e5r OBX indeksverdi i 500. Investor utsteder 10 OBX kj\u00f8psopsjoner med bortfall 20.september 520 til en premie p\u00e5 kr. 15. Investor kj\u00f8per 10 OBX salgsopsjoner med bortfall 20.september 500 til en premie p\u00e5 kr. 15. Investor investerer s\u00e5ledes: kr (kr. 15 x 10 opsjoner x 100 underliggende) - kr (kr. 15 x 10 opsjoner x 100 underliggende) = kr dager senere OBX S OBX SEP 500 K OBX SEP 520 Investering Gevinst/tap P\u00e5 grunn av tidsverdi og spread mellom kj\u00f8ps- og salgskurs vil realisering av posisjonen p\u00e5 et tidlig tidspunkt neppe gi samme resultat som stenging av en termin. Bortfallsdagen OBX S OBX SEP 500 K OBX SEP 520 Investering Gevinst/tap Kommentar Strategien er nesten identisk med en short future bortsett fra det flate omr\u00e5det mellom innl\u00f8sningskursene A og B. Det flate omr\u00e5det viser at futuren kan stige noe i verdi uten at tap oppst\u00e5r (avhengig av innl\u00f8sningskurs og premie). Man mister derfor noe av \u00abupside\u00bb- potensialet. Denne posisjonen p\u00e5virkes normalt lite av endringer i implisitt volatilitet. 14\n\n23 9 BULL SPREAD Bruk maksimal gevinst begrenset til differansen mel- A Denne strategien benyttes dersom investor har lom innl\u00f8sningskursene (B-A) minus netto betalt tro p\u00e5 at kursen p\u00e5 underliggende skal stige noe, premie. Er strategien konstruert med salgs- B men er usikker p\u00e5 hvor sterkt og n\u00e5r. Investor opsjoner er maksimal gevinst begrenset til netto har ingen formening om implisitt volatilitet. mottatt premie. Sammenliknet med en kj\u00f8pt kj\u00f8psopsjon begrenser investor sin gevinstmulighet og tapspotensia- Tapspotensiale le, men vil ha en lavere investering samt tape Investors tapspotensiale er begrenset og n\u00e5r sitt mindre i tidsverdi. maksimumsniv\u00e5 n\u00e5r kursen p\u00e5 underliggende er lik innl\u00f8sningskurs A eller lavere. Dersom strate- Konstruksjon gien er konstruert med kj\u00f8psopsjoner vil maksi- 1. Kj\u00f8pt kj\u00f8psopsjon A, utstedt kj\u00f8psopsjon B. malt tap v\u00e6re lik netto betalt premie for sprea- 2. Kj\u00f8pt salgsopsjon A, utstedt salgsopsjon B den. Er strategien konstruert med salgsopsjoner 3. Kj\u00f8pt kj\u00f8psopsjon A, utstedt salgsopsjon B, er maksimalt tap begrenset til differansen melsolgt future/aksje. lom innl\u00f8sningskursene (B-A) minus netto mot- 4. Kj\u00f8pt salgsopsjon A, utstedt kj\u00f8psopsjon B, tatt premie. kj\u00f8pt future/aksje. Tidseffekt Gevinstmulighet Midt mellom innl\u00f8sningskursene p\u00e5virkes ikke Gevinsten er begrenset og n\u00e5r sitt maksimum n\u00e5r spreaden av at tiden g\u00e5r. Tidseffekten medf\u00f8rer kursen p\u00e5 underliggende er lik innl\u00f8sningskurs B at spreadens verdi \u00f8ker ved og over B, og reduseeller h\u00f8yere p\u00e5 opsjonens bortfallsdag. Dersom strategien er konstruert med kj\u00f8psopsjoner er res ved og under A n\u00e5r tiden g\u00e5r. Eksempel Investor forventer at kursen p\u00e5 underliggende skal stige noe den n\u00e6rmeste fremtid, men er noe usikker p\u00e5 volatilitetsutviklingen. Han \u00f8nsker et begrenset tapspotensiale, og bestlutter seg for \u00e5 kj\u00f8pe en bull spread med kj\u00f8psopsjoner. Den 20. juli er OBX indeksverdien 500. Investor kj\u00f8per 10 OBX kj\u00f8psopsjoner september 500 til en premie p\u00e5 kr. 24. Investor utsteder 10 OBX kj\u00f8psopsjoner september 520 til en premie p\u00e5 kr. 14. Investor betaler s\u00e5ledes netto kr ((kr kr. 14) x 10 opsjoner x 100 underliggende). 10 dager senere OBX K OBX SEP 500 K OBX SEP 520 Investering Gevinst/tap Man ser at selv om OBX raskt stiger til 520, vil ikke dette medf\u00f8re noen vesentlig gevinst. Maksimal gevinst oppn\u00e5s ettersom tiden g\u00e5r og indeksen ligger p\u00e5 eller over 520 ved bortfallsdagen, eller ved at indeksen stiger kraftig over 520. Bortfallsdagen OBX K OBX SEP 500 K OBX SEP 520 Investering Gevinst/tap Ved \u00e5 beholde strategien til bortfallsdagen, forutsatt at indeksen ligger over 510, vil investor tjene p\u00e5 at tidsverdien l\u00f8pende reduseres. Strategien b\u00f8r normalt beholdes til bortfallsdagen for \u00e5 maksimere gevinsten. Dersom OBX ender p\u00e5 520 har den steget 4%, mens investeringen har hatt en avkastning p\u00e5 100%. Kommentar Dersom investor har en bestemt oppfatning om hvor indeksen vil ligge ved bortfall er dette en effektiv strategi. Det er ingen grunn til \u00e5 kj\u00f8pe kun en kj\u00f8psopsjon med ubegrenset potensiale hvis man tror at bevegelsen er begrenset og langsom. \u00c5 utstede en opsjon i tillegg med innl\u00f8sningskurs lik forventet indeksverdi p\u00e5 bortfallsdagen, reduserer kostnaden sammenlignet med kun \u00e5 ha en innehatt kj\u00f8psopsjon. sendringer endrer verdien av denne strategien sv\u00e6rt lite. En investor som har en formening om utviklingen av volatiliteten, b\u00f8r eventuelt velge en mer passende strategi. 24\n\n25 10 BEAR SPREAD Bruk Denne strategien benyttes dersom investor har tro p\u00e5 at kursen p\u00e5 underliggende skal falle noe, men er usikker p\u00e5 hvor sterkt og n\u00e5r. Investor har ingen formening om implisitt volatilitet. Sammenliknet med en kj\u00f8pt salgsopsjon begrenser investor sin gevinstmulighet og tapspotensiale, og vil tape mindre i tidsverdi. Konstruksjon 1. Kj\u00f8pt kj\u00f8psopsjon B, utstedt kj\u00f8psopsjon A. 2. Kj\u00f8pt salgsopsjon B, utstedt salgsopsjon A. 3. Kj\u00f8pt kj\u00f8psopsjon B, utstedt salgsopsjon A, solgt underliggende. 4. Kj\u00f8pt salgsopsjon B, utstedt kj\u00f8psopsjon A, kj\u00f8pt underliggende. maksimalt gevinst begrenset til netto mottatt premie. Er strategien konstruert med salgsopsjoner er maksimal gevinst begrenset til differansen mellom innl\u00f8sningskursene minus netto betalt premie. Tapspotensiale Investors tapspotensiale er begrenset og n\u00e5r sitt maksimumsniv\u00e5 n\u00e5r kursen p\u00e5 underliggende er lik innl\u00f8sningskurs B eller h\u00f8yere. Dersom kj\u00f8psopsjoner er benyttet vil maksimalt tap v\u00e6re lik differansen mellom innl\u00f8sningskursene minus netto mottatt premie. Dersom strategien er konstruert med salgsopsjoner vil maksimalt tap v\u00e6re lik netto betalt premie for spreaden. A B Gevinstmulighet Gevinsten er begrenset og er st\u00f8rst n\u00e5r kursen p\u00e5 underliggende er lik innl\u00f8sningskurs A eller lavere p\u00e5 opsjonens bortfallsdag. Dersom strategien er konstruert med kj\u00f8psopsjoner er Tidseffekt Midt mellom innl\u00f8sningskursene p\u00e5virkes ikke spreaden av at tiden g\u00e5r. Tidseffekten medf\u00f8rer at spreadens verdi \u00f8ker ved og under A, og reduseres ved og over B. Eksempel Investor forventer at kursen p\u00e5 underliggende skal falle noe den n\u00e6rmeste fremtid, men er noe usikker p\u00e5 volatilitetsutviklingen. Han \u00f8nsker et begrenset tapspotensiale, og beslutter seg for \u00e5 kj\u00f8pe en bear spread med salgsopsjoner. Den 20. juli er OBX indeksverdien 500. Investor utsteder 10 OBX salgsopsjoner september 500 til en premie p\u00e5 kr. 14. Investor kj\u00f8per 10 OBX salgsopsjoner september 520 til en premie p\u00e5 kr. 25. Investor investerer s\u00e5ledes netto kr ((kr kr.14) x 10 opsjoner x 100 underliggende) 10 dager senere OBX S OBX SEP 500 S OBX SEP 520 Investering Gevinst/tap ,5 37, , Man ser at selv om indeksen raskt faller ned til 480, vil ikke dette medf\u00f8re en stor gevinst etter 10 dager. Maksimal gevinst oppn\u00e5s etterhvert som tiden g\u00e5r og indeksen ligger p\u00e5 eller under 500 ved bortfallsdagen, eller ved at indeksen faller kraftig. Bortfallsdagen OBX S OBX SEP 500 S OBX SEP 520 Investering Gevinst/tap Ved \u00e5 beholde strategien til bortfallsdagen vil investor tjene p\u00e5 at tidsverdien l\u00f8pende reduseres, forutsatt at indeksen ligger under 509. Strategien b\u00f8r normalt beholdes til bortfallsdag for \u00e5 maksimere gevinsten. Dersom OBX ender p\u00e5 480 har den sunket 4%, mens investor f\u00e5r 80% avkastning p\u00e5 investert kapital. Kommentar Dersom investor har en bestemt oppfatning hvor indeksen vil ligge ved bortfall er dette en effektiv strategi. Det er ingen grunn til \u00e5 betale for en opsjon med ubegrenset potensiale hvis man tror at bevegelsen er begrenset og langsom. \u00c5 utstede en opsjon med innl\u00f8sningskurs lik forventet indeksverdi p\u00e5 bortfallsdagen, reduserer kostnaden sammenlignet med kun \u00e5 ha en innehatt salgsopsjon. sendringer virker lite inn p\u00e5 denne strategien. Dersom investor forventer store endringer i volatilitet, b\u00f8r han velge en annen strategi for \u00e5 utnytte dette. 26\n34 OPPF\u00d8LGINGSSTRATEGIER Stigende Synkende Labilt/stabilt stiger 5 LONG CALL 7 LONG PUT 13 LONG Kj\u00f8p to kj\u00f8ps- Kj\u00f8p to salgs- STRADDLE opsjoner (den ene opsjoner (den ene (Labilt) Kj\u00f8p to stenger utstedt stenger utstedt kj\u00f8psopsjoner (den kj\u00f8psopsjon) og salgsopsjon) og ene stenger utstedt steng utstedt salgsopsjon. steng utstedt kj\u00f8psopsjon. kj\u00f8psopsjon) og kj\u00f8p to salgsopsjoner (den ene stenger utstedt salgsopsjon). 8 SHORT PUT 6 SHORT CALL 14 SHORT Steng utstedt kj\u00f8ps- Steng utstedt salgs- STRADDLE opsjon. opsjon. (Stabilt) Avvente. falller 1 LONG 2 SHORT STENG POSISJONEN FUTURE FUTURE Kj\u00f8p to kj\u00f8ps- Kj\u00f8p to salgsopsjoner (den ene opsjoner (den ene stenger utstedt stenger utstedt kj\u00f8psopsjon). salgsopsjon). labil 35\n\n36 OPPF\u00d8LGINGSSTRATEGIER Stigende Synkende Labilt/stabilt 5 LONG CALL Steng innehatt salgsopsjon. 7 LONG PUT 15 LONG Steng innehatt STRANGLE kj\u00f8psopsjon. (Labilt) Avvente. stiger falller 8 SHORT PUT Utsted to salgsopsjoner (den ene stenger innehatt salgsopsjon) og steng innehatt kj\u00f8psopsjon. 6 SHORT CALL 16 SHORT Utsted to kj\u00f8ps- STRANGLE opsjoner (den ene (Stabilt) Utsted to stenger innehatt kj\u00f8psopsjoner (den kj\u00f8psopsjon) og ene stenger innesteng innehatt salgsopsjon. hatt kj\u00f8psopsjon), og utsted to salgsopsjoner (den ene stenger innehatt salgsopsjon). 3 LONG SPLIT STRIKE Utsted to salgsopsjoner (den ene stenger innehatt salgsopsjon). 4 SHORT SPLIT STENG POSISJONEN STRIKE Utsted to kj\u00f8psopsjoner (den ene stenger innehatt kj\u00f8psopsjon). labil 37\n\n41 18 RATIO PUT SPREAD Bruk Denne strategien benyttes n\u00e5r kursen p\u00e5 underliggende er over innl\u00f8sningskurs B, implisitt volatilitet er relativt h\u00f8y og investor forventer et begrenset fall i kursen p\u00e5 underliggende. Strategien etableres normalt ikke med mer enn forholdet 1:3 mellom antall innehatte og utstedte opsjoner pga. risikoen forbundet med et kraftig kursfall. Desto flere utstedte opsjoner, jo brattere faller tapskurven. Konstruksjon 1. Kj\u00f8p salgsopsjon B, utsted 2-3 salgsopsjoner A. 2. Kj\u00f8p kj\u00f8psopsjon B, utsted 2-3 salgsopsjoner A, selg underliggende. Gevinstmulighet Strategien gir maksimal gevinst n\u00e5r kursen p\u00e5 underliggende er lik innl\u00f8sningskurs A p\u00e5 bortfallsdagen. Gevinsten er da lik innl\u00f8sningskurs B minus A minus netto betalt opsjonspremie (i.h.t. konstruksjonsalternativ 1). Tapspotensiale Tapspotensialet ved en oppgang i kursen p\u00e5 underliggende er begrenset til netto betalt opsjonspremie (i.h.t. konstruksjonsalternativ 1), men er ubegrenset n\u00e5r kursen p\u00e5 underliggende faller. Tidseffekt Dersom kursen p\u00e5 underliggende er lik innl\u00f8sningskurs A, vil strategiens verdi \u00f8ker etter som tiden g\u00e5r. Dersom kursen p\u00e5 underliggende er ved innl\u00f8sningskurs B vil strategien falle i verdi. A B Eksempel Investor anser at den n\u00e5v\u00e6rende implisitte volatiliteten er relativt h\u00f8y og at den kommer til \u00e5 falle. Han forventer at OBX vil falle fra 500 til i l\u00f8pet av opsjonenes l\u00f8petid. Han vil dog ikke ta risiko for store tap hvis et skulle stige kraftig. P\u00e5 bagrunn av dette velger han en ratio put spread som passer med hans forventninger. Den 20. juli er OBX indeksverdien 500 Investor kj\u00f8per 10 OBX salgsopsjoner september 480 til en premie p\u00e5 kr. 7,50 Investor selger 20 OBX salgsopsjoner september 460 til en premie p\u00e5 kr. 3,00 Investor investerer s\u00e5ledes: kr (kr. 7,50 x 10 opsjoner x 100 underliggende) - kr (kr. 3,00 x 20 opsjoner x 100 underliggende) = kr Bortfallsdagen OBX S OBX SEP stk. S OBX SEP 460 Investering Gevinst/tap Dersom OBX faller 8% (til 460) innen opsjonenes bortfallsdag vil en investering p\u00e5 kr ha \u00f8ket i verdi til kr Dette tilsvarer en \u00f8kning p\u00e5 1233%. Investor vil ha en gevinst dersom indeksen p\u00e5 bortfallsdagen ligger mellom 441,5 og 478,5. Dette gir en feilmargin p\u00e5 +/- 4% av indeksens forventede verdi. Kommentar Unng\u00e5 denne posisjonen hvis det er en stor sannsynlighet for et kraftig fall i et. Ved en begrenset nedgang er det en bra strategi. Avhengig av hvilke innl\u00f8sningskurser som er valgt og opsjonspremiene, vil man kunne f\u00e5 et mindre tap eller gevinst dersom et stiger. Desto flere utstedte opsjoner som inng\u00e5r i strategien, jo raskere \u00f8ker tapet n\u00e5r et faller under A. 42\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "024eea54-dbc7-40b7-9be5-49c6dc485d89"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Hong-Kong-Caritas-Lodge.330447.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:40Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Caritas Lodge i Kowloon (Kowloon Tong), er du bare et par minutter unna Fa Hui-parken og Yuen Po Bird Market. Dette hotellet ligger i n\u00e6rheten av Mong Kok Computer Centre og Ladies' Market.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 40 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Badene har dusj og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har safe og telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Caritas Lodge kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester og heis.\n\n### Fasiliteter\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d15335d1-efc2-404c-a68b-0238dc19ad1a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Levende-Ord-blir-som-en-bedrift-129780b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:07Z", "text": "# Levende Ord blir som en bedrift\n\n\u00c5rlig generalforsamling og et styre der vanlige medlemmer f\u00e5r plass. R\u00e5dgivere uten tilknytning til menigheten hentes inn. Ledelsen vil styre Levende Ord nesten som en vanlig bedrift.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\nKristin Jansen,\n\nHundrevis av mennesker str\u00f8mmet til medlemsm\u00f8tet i Levende Ord p\u00e5 Kr\u00e5kenes i g\u00e5r kveld. Fra scenen ble det fremf\u00f8rt lovsang, mens plaststolene i storsalen gradvis ble fylt opp:\n\n\u00abHvor enn du meg leder/Vil jeg f\u00f8lge deg\u00bb sang medlemmene \u2014 men det var ikke Enevald Fl\u00e5ten de sang om. Frustrasjonen med pastorens lederstil og den toppstyrte organisasjonen har utl\u00f8st et lite oppr\u00f8r i menigheten.\n\n**BT kastet ut**\n\nP\u00e5 m\u00f8tet i g\u00e5r fikk medlemmene presentert forslaget til nye vedtekter som de par hundre i ledergruppen diskuterte seg frem til kvelden f\u00f8r. Men f\u00f8r de kom s\u00e5 langt ble BTs utsendte og andre ikke-medlemmer bedt om \u00e5 forlate lokalet.\n\n\u2014 Dette er et medlemsm\u00f8te. Vanligvis er v\u00e5re m\u00f8ter \u00e5pne for alle, men ikke akkurat dette, forklarte informasjonsansvarlig Martin Smith-Garsen.\n\nVedtektsforslaget ble lagt ut p\u00e5 menighetens nettsider samtidig med at m\u00f8tet startet. Dette er noen av de viktigste nye punktene:\n\n\u2014 Det skal avholdes generalforsamling en gang i \u00e5ret.\n\n\u2014 Enevald Fl\u00e5ten er menighetens seniorpastor. Men vedtektene sl\u00e5r ogs\u00e5 fast en prosedyre \u00abdersom en situasjon skulle oppst\u00e5 som gj\u00f8r det aktuelt \u00e5 utnevne ny seniorpastor\u00bb. Da skal styret velge og generalforsamlingen godkjenne.\n\n\n\n\u2014 Styret utvides fra dagens fem medlemmer til \u00abminst syv\u00bb. P\u00e5 m\u00f8tet ble det foresl\u00e5tt et interimsstyre p\u00e5 elleve personer, hvorav fire menighetsmedlemmer og syv ansatte. Tidligere var alle styremedlemmene ansatte.\n\n\u2014 Det etableres et r\u00e5dgivende forum med representanter utenfor menigheten \u00abfor \u00e5 kvalitetssikre de ulike arbeidsgrener\u00bb. R\u00e5dsmedlemmene utpekes av seniorpastor etter konsultasjon med styret. Forumet skal samles en gang i \u00e5ret eller ved behov.\n\n**- Trenger ikke v\u00e6re kristne**\n\nIf\u00f8lge informasjonssjef Bj\u00f8rn Olav Hammerstad er det ikke et krav at medlemmene i det r\u00e5dgivende forumet er kristne.\n\n\u2014 Vi trenger veiledning p\u00e5 omr\u00e5der som for eksempel \u00f8konomi og markedsf\u00f8ring. Man kan selvf\u00f8lgelig v\u00e6re flink til dette uten \u00e5 v\u00e6re kristen, sier informasjonssjefen, som understreker at organet ikke skal ha ansvar i menigheten.\n\nN\u00e5 har medlemmene 14 dager p\u00e5 seg til \u00e5 gi skriftlig tilbakemelding p\u00e5 forslagene. P\u00e5 hjemmesiden oppfordres de til \u00e5 sende e-post med sitt syn. De endelige vedtektene m\u00e5 vedtas med tre fjerdedelers flertall p\u00e5 menighetsm\u00f8tet 14. mars.\n\nI tillegg har ledelsen bestemt seg for \u00e5 kutte stillinger. De st\u00f8rste kuttene kommer i mediaavdelingen, der fem m\u00e5 g\u00e5.\n\n**- Fysisk og psykisk knekk**\n\nEnevald Fl\u00e5ten befinner seg for tiden p\u00e5 hytten i \u00d8ystese. Det er ikke klart n\u00e5r han vil komme tilbake som pastor.\n\n\u2014 Han er ikke sengeliggende, men har f\u00e5tt en knekk b\u00e5de fysisk og psykisk. Det er opp til legen \u00e5 bestemme n\u00e5r han er klar for \u00e5 jobbe igjen, sier Hammerstad.\n\n\u2014 Men Enevald Fl\u00e5ten er ikke en mann som har for vane \u00e5 v\u00e6re lenge sykemeldt, legger han til.\n\n\u2014 Mange f\u00f8ler en viss glede over at vi setter ord p\u00e5 en del ting som vi ikke har snakket s\u00e5 mye om f\u00f8r. Dette gjelder b\u00e5de sp\u00f8rsm\u00e5l om lederstruktur og teologi. Det at vi v\u00e5ger \u00e5 snakke om dette offentlig er et stort skritt i riktig retning, sier informasjonssjefen.\n\n\n\nFRED IVAR KLEMETSEN\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "70563de6-7a5f-4fae-8f1b-a9dbfb8bdaa4"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/SV-veteran-til-angrep-pa-utenriksministeren-275662b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:57Z", "text": "# SV-veteran til angrep p\u00e5 utenriksministeren\n\nOppdatert: 20.apr.2006 06:10\n\nPublisert: 20.apr.2006 06:10\n\nNtb\n\n  \n\u2014 Det blir ikke ro i regjeringen f\u00f8r utenriksministeren l\u00e6rer seg litt mer om Midt\u00f8sten, sier Stein \u00d8rnh\u00f8i, som i kulissene er en viktig politisk samtalepartner for SV-ledelsen.\n\n\u2014 St\u00f8re m\u00e5 klare \u00e5 skille mellom det som er folkerett og det som Israel pr\u00f8ver \u00e5 fremstille for resten av verden. Og n\u00e5r han stiller krav til \u00e9n av partene i en konflikt, s\u00e5 m\u00e5 han stille det samme krav til den andre parten, sier \u00d8rnh\u00f8i til Aftenposten.\n\nP\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om Hamas-regjeringen vil anerkjenne Israel, svarer \u00d8rnh\u00f8i:\n\n\u2014 Hamas-regjeringen anerkjenner ikke Israel f\u00f8r Israel anerkjenner palestinernes rett til en stat. Det er ikke s\u00e5 vanskelig \u00e5 forst\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "518bd8b0-a2be-4494-9a99-55988cc82376"}
+{"url": "http://cld.bz/EOWBEya", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:23Z", "text": "Stian Engh (bildet) og medeier Harald Gl\u00e6serud tok egentlig over pukkverket p\u00e5 Toten\u00e5sen for \u00e5 drive det som att\u00e5tn\u00e6ring. Men n\u00e5 er det fullt kj\u00f8r og ti ansatte i sving. \u00c5rsak: Utbyggingen av fylkesveg 33 gjennom Totenvika. I utgangs- punktet fikk ikke Toten Pukkverk kontrakten med Statens vegvesen. Men ettersom utbygge- ren ikke var forn\u00f8yd med kvaliteten som den opprinnelige leve- rand\u00f8ren tilb\u00f8d, ble det br\u00e5tt full klaff for det nystartede pukkverket. Side 5\n\nFoto: Thea Roms\u00e5s\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4285ca9a-0fa8-44c7-a227-db88ea17d79c"}
+{"url": "http://www.uib.no/svf/40935/ap-politiker-harald-schjelderup-om-veien-fra-skolebenken-til-arbeidslivet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:09Z", "text": "# Ap-politiker Harald Schjelderup om veien fra skolebenken til arbeidslivet\n\nSchjelderup ble uteksaminert fra SV-fakultetet i 1997\n\nPublisert: 27.03.2012 (Sist oppdatert: 13.01.2014)\n\nHarald Schjelderup ble uteksaminert fra Universitetet i Bergen med hovedfag i administrasjons- og organisasjonsvitenskap i 1997. I dag jobber han som politiker i Arbeiderpartiet, og med det har han lykkes med \u00e5 forvandle sin tidligere hobby til en fulltidsjobb.\n\n\u00a0\n**Kan du fortelle om de viktigste arbeidsoppgavene knyttet til din stilling som politiker i Arbeiderpartiet?**\n\n\\-Som gruppeleder for Aps bystyregruppe og nestleder i bystyrets finanskomite har jeg tre hovedoppgaver, to politiske og \u00e9n administrativ. For det f\u00f8rste er det min jobb \u00e5 lede Aps arbeid med saker som kommer opp til behandling i bystyret, ved \u00e5 m\u00f8te ber\u00f8rte parter, legge til rette for en intern diskusjon om partiets standpunkt i den enkelte sak og til slutt synliggj\u00f8re sakene ved \u00e5 delta i den offentlige debatten. For det andre skal vi ha en utadrettet jobb uavhengig av sakene som skal til behandling i bystyret. Det vil si at vi skal sette saker p\u00e5 dagsorden, delta i den offentlige debatten og ha dialog med bergenserne. Den administrative delen best\u00e5r i at jeg er leder for 19 faste og 21 vararepresentanter i bystyret og en rekke komiteer, f\u00f8lge dem opp og la dem vokse med oppgaver. Ikke minst gjelder dette alle de nye ungdommene vi har f\u00e5tt inn i bystyregruppen v\u00e5r, hvorav flere er studenter ved UIB.\n\n\u00a0\n\n**Hva er det beste med jobben din, og hva er mest utfordrende?**\n\n\\-Det beste er at jeg har hobbyen som jobb. Det mest utfordrende er \u00e5 avveie ulike interesser f\u00f8r vi skal ta stilling til saker som p\u00e5virker menneskers liv.\n\n\u00a0\n**Du avsluttet dine studier i administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen i 1997. Hvordan er denne studiebakgrunnen relevant i jobben som politiker?**\n\n\\-Jeg ser p\u00e5 utdannelsen min som en verkt\u00f8ykasse der metodisk tiln\u00e6rming, evnen til \u00e5 se saker i ulike perspektiv og forst\u00e5elsen av hvordan politiske beslutningsprosesser fungerer antakelig er viktigere enn faktakunnskapen jeg l\u00e6rte i de ulike fagene. Som partipolitiker skal vi helst v\u00e6re tydelig og bastante n\u00e5r vi fronter konkrete politiske saker. Men jeg tror at vi ofte undervurderer betydningen av at politikere ogs\u00e5 b\u00f8r kunne reflektere og resonnere h\u00f8yt uten \u00e5 ha en konklusjon gitt p\u00e5 forh\u00e5nd. Det er selvf\u00f8lgelig krevende siden media ofte forlanger et klart \u00abja\u00bb eller \u00abnei\u00bb til svar, men vi b\u00f8r v\u00e5ge det langt oftere. En samfunnsvitenskapelig utdannelse gj\u00f8r en kanskje litt tryggere til \u00e5 v\u00e5ge \u00e5 foreta slike refleksjoner i offentligheten.\n\n\u00a0\n**Hvilke andre erfaringer har du gjort deg som kan ha bidratt til at akkurat du endte opp i denne jobben?**\n\n\\-Jobben som politiker er jo ikke noe man s\u00f8ker p\u00e5. \u00c5 bli valgt p\u00e5 f\u00f8rsteplass til Ap-listen ved valget skjer gjennom en nominasjonsprosess der medlemmene velger sine kandidater, etter at man selvsagt har sagt ja til \u00e5 stille som kandidat.**\u00a0**\n\nJeg synes det er vanskelig \u00e5 si hvorfor jeg ble gitt denne tilliten, men kanskje har det med \u00e5 gj\u00f8re at jeg har en mangfoldig bakgrunn b\u00e5de fra tidligere politiske verv og stillinger i n\u00e6ringslivet, kombinert med ledererfaring.\n\n\u00a0\n**Hva tenker du om tiden som student den dag i dag? Er det mye som har forandret seg siden din studietid?**\n\n\\-Utdanningssystemet er jo forandret. Da jeg studerte p\u00e5 nittitallet tok jeg f\u00f8rst en fire\u00e5rig cand.mag-grad, f\u00f8r jeg gikk videre p\u00e5 hovedfag som var normert til to \u00e5r, men som jeg selv brukte tre og et halvt \u00e5r p\u00e5. S\u00f8kelyset p\u00e5 og kravene til gjennomstr\u00f8mming er nok blitt betydelig skjerpet de siste ti \u00e5rene. Det er nok bra b\u00e5de for universitetssektorens \u00f8konomi, og kanskje ogs\u00e5 for den enkeltes \u00f8konomi. Men jeg tror vi undervurderer betydningen av muligheten til *dannelse* som studentene hadde tidligere, i et studiel\u00f8p som var mindre formalisert og oppstykket. Mitt r\u00e5d er derfor \u00e5 bruke studietiden ikke bare til pugging, men til \u00e5 delta sosialt og i debatter om hvordan verden kan bli et bedre sted.\n\n\u00a0\n**Har du noen tips til ferske studenter som tenker p\u00e5 jobbmuligheter etter studiene?**\n\n\\-Mitt f\u00f8rste r\u00e5d til hver enkelt student er \u00e5 studere det som du trives med, det l\u00f8nner seg i det lange l\u00f8p. I tillegg vil jeg anbefale studenter \u00e5 engasjere seg utenfor studiene, men ikke \u00e5 gj\u00f8re det som en slags strategisk man\u00f8ver for \u00e5 f\u00e5 en fin CV. Bruk tiden med de studievennene som du trives sammen med og ta del i de aktivitetene og debattene som du brenner for, ikke dem som \u00abpasser inn\u00bb i en karriereplan. Karrieren kan ikke planlegges uansett, det skjer altfor mye uforutsett og tilfeldig senere i livet.\n\n\u00a0\nSaken er hentet fra UiBs Alumniportal.\n\n## Harald Schjelderup\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d0dbeae9-9967-4c0a-8b5c-0148d0be75e3"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Norsk-kvinne-gikk-amok-i-fylla_-fraktet-i-land-med-egen-ferge-289027b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:56Z", "text": "# Norsk kvinne gikk amok i fylla, fraktet i land med egen ferge\n\nFlemming Trondsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 20:42\n\nPublisert: 14.jul.2008 14:47\n\n  \nPolitiet p\u00e5 dansk ferie\u00f8y m\u00e5tte kalle inn ekstramannskaper for \u00e5 takle norsk turist.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn norsk kvinne (56) som ferierte p\u00e5 den danske \u00f8ya Fan\u00f8 ble natt til mandag s\u00e5 full at politiet s\u00e5 seg n\u00f8dt til \u00e5 rekvirere en egen ferge for \u00e5 frakte henne til fastlandet. **Kvinnen oppholdt seg p\u00e5 et hotell p\u00e5 \u00f8ya, og oppf\u00f8rte seg helt ustyrlig i fylla.** If\u00f8lge jv.dk sparket kvinnen etter ansatte som arbeidet ved hotellet hun bodde p\u00e5.\n\n## Taklet ikke kvinnen uten hjelp\n\nIf\u00f8lge dansk politi klarte ikke de to politibetjentene som er utstasjonert p\u00e5 \u00f8ya \u00e5 h\u00e5ndtere kvinnen, og de tok derfor kontakt med politiet i Esbjerg p\u00e5 Jylland, som sendte forsterkninger.\u2014 Dette skjedde midt p\u00e5 natten, og ettersom de regul\u00e6re fergene hadde sluttet \u00e5 g\u00e5, ba vi fergeselskapet om \u00e5 sette opp en egen avgang slik at vi fikk fraktet kvinnen over, sier Jan Lambertsen, visepolitiinspekt\u00f8r i Esbjerg-politiet, til Aftenposten.no.\n\n## Kunne f\u00e5tt regningen\n\nHan forklarer at politiet har en st\u00e5ende avtale med fergeselskapet, og at politiet kan bestille ekstraferger ved behov. **- Det er dyrt, og vi vurderte \u00e5 sende regningen til kvinnen. Men vi har besluttet \u00e5 ikke sikte henne fordi hun var s\u00e5 beruset at hun ikke visste hva hun gjorde. Dermed kan vi heller ikke fremme erstatningskrav, sier han.** Han har ikke noe estimat p\u00e5 hvor mye den ekstra fergeavgangen kunne kostet kvinnen.- Regningen m\u00e5 skattebetalerne ta. Det er sv\u00e6rt kostbart \u00e5 s\u00f8rge for egen ferge og mannskap p\u00e5 tre, sier Lambertsen.\n\n## L\u00f8slatt i dag\n\nKvinnen m\u00e5tte tilbringe natten i arresten i Esbjerg.- Hun var s\u00e5 beruset at vi ikke torde \u00e5 overlate henne til slektningene, og vi ville at hun skulle ha tilsyn av lege, forklarer Lambertsen.56-\u00e5ringen ble l\u00f8slatt rett f\u00f8r kl 11.30 mandag formiddag, og ble hentet av sin mann p\u00e5 politistasjonen.Betjeningen ved hotellet kvinnen bodde p\u00e5 hadde mandag ettermiddag ikke anledning til \u00e5 kommentere hendelsen overfor Aftenposten.no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fec1d399-4a33-41ef-93fc-215ea87cbb60"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-av-i-bilen/123310-basskasse-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:09Z", "text": "    > I torpedoveggen skal det v\u00e6re gjennomganger egnet for str\u00f8mkabelen. Det kan v\u00e6re en gummipakning over hullene. Det er lurt \u00e5 beholde den, skj\u00e6r ut et hull og strekk str\u00f8mkabelen igjennom, visst det ikke er hull i pakningen fra f\u00f8r. Da sikrer du at ikke isoleringen p\u00e5 str\u00f8mkabelen slites av karosseriet.  \n    >   \n    > Husk \u00e5 strips kabelen fast i motorrommet, bort ifra varme deler p\u00e5 motoren. Sikringen skal v\u00e6re n\u00e6r batteriet.  \n    > Kan du bruke spiker av noe slag p\u00e5 spilleren? V\u00e6r oppfinnsom \u00e5 let litt rundt, kan fort hende du finner noe du kan bruke.\n    \n2.   05-14-2012,\u00a023:00   \\#42 \n    \n    larsi2358\n    \n    > Har snakka med en kompiss som jobber p\u00e5 biltema, han mente de skulle ha s\u00e5nne til opelspiller, s\u00e5 pr\u00f8ver det  h\u00e5per p\u00e5 at jeg f\u00e5r hjelp i morra av en anna kompis som har gjort det et par ganger :P\n    \n3.   06-08-2012,\u00a023:56   \\#43 \n    \n    larsi2358\n    \n    \n        Takk & like \n    > Da var det fikset for en stund siden, har bare ikke skrivd noe, men fant ikke noe hull i torpedo veggen, og vi var 3 stykk som leita. s\u00e5 blei ut fra panserett og inn d\u00f8ra (liker \u00e5 tenke p\u00e5 det som midlertidig, men blir nok s\u00e5nn alt for lenge :P)  \n    > Men det som plager meg mest er at det \\*\\*\\*\\*\\* skiltet br\u00e5ker s\u00e5nn, er det en enkel m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 slutte? h\u00f8rer ingen ting inni bilen, men h\u00f8res jo helt j\u00e6vlig ut hvis man er p\u00e5 utsia. Ogs\u00e5 driver jeg \u00e5 lurer p\u00e5 kondensatorer, er det virkelig n\u00f8dvendig, eller klarer jeg meg fint uten?\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n4.   06-09-2012,\u00a009:05   \\#44 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **larsi2358**\n    > \n    > Da var det fikset for en stund siden, har bare ikke skrivd noe, men fant ikke noe hull i torpedo veggen, og vi var 3 stykk som leita. s\u00e5 blei ut fra panserett og inn d\u00f8ra (liker \u00e5 tenke p\u00e5 det som midlertidig, men blir nok s\u00e5nn alt for lenge :P)  \n    > Men det som plager meg mest er at det \\*\\*\\*\\*\\* skiltet br\u00e5ker s\u00e5nn, er det en enkel m\u00e5te \u00e5 f\u00e5 det til \u00e5 slutte? h\u00f8rer ingen ting inni bilen, men h\u00f8res jo helt j\u00e6vlig ut hvis man er p\u00e5 utsia. Ogs\u00e5 driver jeg \u00e5 lurer p\u00e5 kondensatorer, er det virkelig n\u00f8dvendig, eller klarer jeg meg fint uten?\n    > \n    > Hull i torpedoveggen skal det v\u00e6re, eller s\u00e5 hadde du jo ikke f\u00e5tt str\u00f8m inni coupeen i hovedsak :P Kan hende den kabelkanalen g\u00e5r inn bak en skjerm forran, og s\u00e5 inn i coupeen. Men, min tante har en slik liten Astra \u00e5 der er det hull i torpedoveggen.  \n    >   \n    > \u00c5 ha kondensator kan v\u00e6re greit, s\u00e5 sparer du dynamoen din for store str\u00f8msvingninger\n    \n    > Panasonic VT-50 65\" - Klipsch RF-7MKII - RC-64MKII - RS-62MKI - SvS PB13Ultra - Yamaha RX-V3800 - Parasound NC 2250 - HeadFi -\\> Little Dot MKII - Grado SR80i  \n    >   \n    > Mvh  \n    > Svein S\n    \n    -----\n\n5.   06-09-2012,\u00a023:20   \\#45 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2dd3b416-88c5-4899-9c96-61bc5dcc19e1"}
+{"url": "https://www.dustin.no/product/5010958453/wte-2-wall-transmitter-2-channels", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:05Z", "text": "WTE-2 Tr\u00e5dl\u00f8s veggsender for styring av samtlige mottakere innenfor System Nexa Pro samt System Nexa p\u00e5 433,92 MHz kompatible rammer: ELKO RS-16 samt ELKO-Plus & Schneider Exxact serien (senderen leveres uten ramme).  \nWTE-2 kan plasseres valgfritt via medf\u00f8lgende skruer eller med dobbeltsidig teip. WTE-2 er en 2-kanals sender som kan lenkes /styre mottakerne WRR-1 samt WDR-1 med funksjoner som P\u00c5 / AV samt dimmer og samtlige mottakere innenfor System Nexa.  \nInnl\u00e6ringsmetoden tillater enkel programmering og eliminerer forstyrrelser fra lignende enheter. R\u00f8d LED i midten indikerer signalsending, senderen tillater maks 10 sek sending for \u00e5 spare energi/ batteridrift. Senderen st\u00f8tter trinnfri dimmer funksjon /styring mot WDR-1.  \n\n  \n**Spesifikasjon:**\n\n  - 433,92 MHz  \n  - Passer i ELKO RS-/, ELKO PLUS-/ Schneider Exxakt-rammer  \n  - Selvl\u00e6rende kodesystem  \n  - 2-kanals sendere / brytere  \n  - Tr\u00e5dl\u00f8s styring av belysning, P\u00c5 / AV / DIMMER  \n  - Trinnfri dimmer funksjon, fra mak stil min, og fra min til maks (looper ikke)  \n  - LED-indikasjon ved signalsending  \n  - IP-klassifisering: IP20  \n  - Batteri: CR2032\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5f1f1856-6bb3-4bf6-bb7d-00817bdf04e9"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/bli_stjerne_i_ultimate_band/49117", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:55Z", "text": "# Bli stjerne i Ultimate Band\n\n  - Kommentarer (12)\n  -  Joachim Froholt\n  - 28\\. feb. 2008 - 12:54\n\nUltimate Band er et musikkspill for alle typer spillere, hvor spillerne f\u00e5r mulighet til \u00e5 bli stjerner. Spillet benytter seg ikke av dyrt ekstrautstyr, men gir deg full kontroll med DS-stylusen eller Wii-moten.\n\nDisney hevder at de jobber med noen av de st\u00f8rste navnene innenfor rockemusikkens verden, og vi loves massevis av klassiske l\u00e5ter, samt nye hits og mer alternativ rockemusikk.\n\nWii-versjonen lar deg starte din egen karriere som rockemusiker, og g\u00e5 fra \u00e5 spille i nabolagets garasje til \u00e5 holde storstilte konserter p\u00e5 noen av verdens mest kjente steder.\n\nVed hjelp av Wii-moten og nunchuk-en kan du spille trommer, bass, gitar eller frontmann. Figuren din skaper du selv, og du kan ogs\u00e5 skreddersy medlemmene av bandet ditt.\n\nDS-versjonen er et rytmebasert musikkspill med innebygd lydstudio. Her f\u00e5r du jamme til nye og gamle l\u00e5ter, eller skape dine egne l\u00e5ter ved hjelp av den trykksensitive DS-skjermen.\n\nUltimate Band kommer f\u00f8r jul. Flere detaljer, samt noen skjermbilder, finner du hos Worthplaying.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5aa9076c-2e29-438f-99ba-234087962b46"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Fare-for-streik-ved-norske-flyplasser-218285b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:57Z", "text": "# Fare for streik ved norske flyplasser\n\nTrafikken ved flere norske flyplasser kan bli lammet av streik fra 24. juni.\n\nOppdatert: 18.jun.2004 18:24\n\nAvinor-forhandlingene mellom NAVO (Avinors arbeidsgiverorganisasjon) og LO Stat br\u00f8t sammen i mai. Riksmeklingsmannen har frist til kl. 00 24. juni med \u00e5 finne en l\u00f8sning. Klarer han ikke det, blir 202 LO-medlemmer tatt ut i streik ved sju flyplasser. Ved seks av disse blir trafikken i s\u00e5 fall lammet og flyplassene stengt.\n\n**Liten virkning** Flyplassene som blir tatt ut i en eventuell streik er Evenes, Mosj\u00f8en, Sandnessj\u00f8en, Sandane, Bergen, Sogndal og Oslo Lufthavn. Ved Oslo Lufthavn er streikeuttaket s\u00e5 lite at det sannsynligvis ikke vil gi noen direkte virkning p\u00e5 trafikken, mener LO Stat. De seks andre flyplassene m\u00e5 imidlertid stenge, og LO varsler at en opptrapping vil komme relativt raskt dersom det blir streik.\n\nIf\u00f8lge LO Stat er avstanden \u00abrullebane-stor\u00bb mellom partene i forhandlingene. Striden st\u00e5r blant annet om arbeidstid og \u00f8konomi.\n\n**Ogs\u00e5 YS mekler** Ogs\u00e5 Yrkesorganisasjonens Sentralforbund (YS) er med i meklingen. YS organiserer flygelederassistenter, ansatte i brann\u2014 og havaritjenesten og noen ansatte i administrasjonen.\n\n\u2014 V\u00e5re hovedkrav foruten \u00f8konomi er pensjonssp\u00f8rsm\u00e5let, men det er ogs\u00e5 en del uenighet om gjennomsnittsberegninger av arbeidstiden, sier forhandlingsleder i YS, Jan Erik Gulbrandsen, til NTB.\n\nFristen for meklingen mellom NAVO og YS er ogs\u00e5 ved midnatt torsdag 24. juni, og Gulbrandsen opplyser at partene i startfasen st\u00e5r langt fra hverandre.\n\nSkulle ogs\u00e5 denne meklingen ende i konflikt, vil YS ta ut 66 medlemmer p\u00e5 Flesland, Evenes, Haugesund og Oslo Lufthavn i streik i f\u00f8rste omgang.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56a211f0-9436-48e1-b5d0-e97b94393080"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/materiell-til-tetting-av-betongdekke-over-garasje/238136", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00173-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:57:53Z", "text": "#   Anbud  Materiell til tetting av betongdekke over garasje   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 27. Februar 2013\n\nJeg skal legge tre terrasse p\u00e5 toppen av betonggarasje, i h\u00f8st hadde jeg problemer med at vann trakk igjennom betongen og ga fukt og drypp i garasjen.  \n  \nJeg \u00f8nsker \u00e5 billigst mulig tette betongen f\u00f8r jeg legger terrasse opp\u00e5. Tenker \u00e5 gj\u00f8re hele jobben selv og er kun ute etter materiell til \u00e5 f\u00e5 tette dekket.  \n  \nVet ikke helt hva som er best \u00e5 bruke, men har tenkt p\u00e5 noen alternativer:  \n\\- Epoxymaling  \n\\- Takpapp  \n\\- Membran  \n\\- Tiltaksplater  \n\\- Produkter lignende Hey\u00b4di semtett  \n  \nBetongdekket er p\u00e5 ca. 65m2, og det som sm\u00f8res p\u00e5 m\u00e5 ha flere lag. S\u00e5 jeg \u00f8nsker totalpris p\u00e5 alt materiell, ikke pris per str\u00f8k.  \n  \n\u00d8nsker bare pris p\u00e5 materiell, \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re jobben selv.\n\nEr du interessert i lignende oppdrag?Kontakt oppdragsgivere\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ca59444-6943-4351-bc47-7b83c5dc0809"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tertnes-rundtspilte-Fri-144632b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:26Z", "text": "# Tertnes rundtspilte Fri\n\nFri \u2013 Tertnes 0 \u2013 14 (0-6): Tertnes takket for invitasjonen til \u00e5 spille mot Fri med \u00e5 utspille vertene.\n\nJonny Klemetsen,\n\n07.sep.2007 08:54\n\nTertnes var for f\u00f8rste gang invitert til Fri p\u00e5 Espeland for \u00e5 spille fotball torsdag. Det ble en stor seier til Tertnes som utspilte Fri med god bredde, bedre pasningssikkerhet og fotballforst\u00e5else.\n\n**Jevn \u00e5pning av kampen**\n\nKampen startet litt forsiktig og det tok 5-6 minutter f\u00f8r Tertnes fikk festet grepet p\u00e5 Fri jentene. F\u00f8rst etter 10 minutter kom Amalie til et skudd som ble flott reddet av Fri keeperen.\n\nMidtveis i f\u00f8rste omgang kom f\u00f8rste m\u00e5l med Abira etter en retur fra keeper. 1-0. Deretter scoret Marie fra sin venstre kant. 2-0. Minuttet etterp\u00e5 kom hun til kortlinja og fikk lagt hardt inn foran m\u00e5l hvor Tertnes sin h\u00f8yrekant Camilla K dunket ballen i nettaket. 3-0. I det 25. minutt puttet Amalie p\u00e5 til 4-0. I det 28. minutt var det en friskmeldt Marie, som tiltross for lite trening hittil i h\u00f8st, \u00f8kte p\u00e5 til 5-0. I det siste sekundet av omgangen fyrte Amalie av et langskudd fra 12 meter som forsvant inne ved Fri keepers venstre stolpe. 6-0.\n\n**M\u00e5lfesten fortsatte**\n\nI 2.omgang var Fri sjansel\u00f8se og ble overspilt fullstendig. Tiltross for 8 spillere p\u00e5 banen mot Tertnes sine 7. De f\u00e5 fors\u00f8kene som kom ble effektivt stoppet av et godt stopperpar i Ingelin og Beate. De tok det som var av farlige fremspill og var flinke til \u00e5 spille ball ut p\u00e5 kant til medspillerne. Abira var ogs\u00e5 god i m\u00e5l.\n\n7-0 kom etter et selvm\u00e5l av Fri. Deretter frispilte Stine Ingvild p\u00e5 venstre kant og hennes skudd f\u00f8k i m\u00e5l fra 6 m.8-0. Stine som var kommet inn i 2.omgang styrte Tertnes midtbane p\u00e5 beste Martin Andresen-vis og frispilte kantene gang p\u00e5 gang. 9-0 kom etter en frispilling av Sarah som knallet skuddet opp under tverrliggeren og i m\u00e5l.\n\nSamme Sarah var fremp\u00e5 minuttet etter p\u00e5 og \u00f8kte til 10-0. S\u00e5 ble Ingvild frispilt igjen av Stine og stillingen sto da til 11-0. Deretter kom det 3 m\u00e5l p\u00e5 slutten av Marie.\n\n\n\n**God fotballforst\u00e5else**\n\nFri trener David God\u00f8 sa i en kommentar etter kampen at Tertnes er det beste laget de har m\u00f8tt med en fotballforst\u00e5else som han ikke hadde sett p\u00e5 dette niv\u00e5et.\n\nVidere sa David:\n\n\u2014 Dette laget har et stort potensial til \u00e5 bli meget bra i nasjonal sammenheng.\n\nLagleder Rune Eng var derimot ikke s\u00e5 forn\u00f8yd med kampen til tross for 0 \u2013 14 og sa i en kommentar:\n\n\u2014 Tertnes sleit med \u00e5 f\u00e5 pasningsspillet til \u00e5 sitte p\u00e5 den raske grusbanen og var un\u00f8yaktig i ballmottaket. P\u00e5 kunstgresset p\u00e5 Tertnes hadde det nok blitt enn\u00e5 flere m\u00e5l.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "136229b9-2a4c-42ba-a3d3-e5cfdc8965d9"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/fracture/63833", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:26Z", "text": "# Fracture\n\n  - David Auby Johansen\n  - 2\\. aug. 2007 - 12:00  Endret 2. aug. 2007 - 21:42 \n\n\u00abTo hell with this stupid show business, this ridiculous showbiz, this futile waste of life\u00bb, fortalte en tydelig lei Hopkins i 1998. Merkelig er det derfor \u00e5 se den britiske sinnataggen ta uinspirerte roller som i \"Fracture\". Den Oscar-bel\u00f8nnede skuespilleren viker aldri fra sitt velutpr\u00f8vde repertoar, men gj\u00f8r allikevel en solid jobb som iskald morder.\n\n\n\nTo smarte karer dette her.\n\n## Kjempenes kamp\n\nAnthony Hopkins spiller Ted Crawford, en velst\u00e5ende og lynende intelligent ingeni\u00f8r med sans for de sm\u00e5 detaljene. Etter \u00e5 ha oppdaget at kona er utro, bestemmer han seg for \u00e5 ta pistolen i egne hender. Iskald og uten \u00e5 blunke (litt i stil med Hannibal Lecter) skyter han kona i brystet, vasker hendene og venter p\u00e5 at politiet skal ankomme. Merkelig oppf\u00f8rsel av en morder, tenker du kanskje. Du har helt rett.\n\nCrawford blir tatt h\u00e5nd om av politiet og alle regner med at dette er en vanntett sak, men det er det selvf\u00f8lgelig ikke. Advokat-wonderboyen Willy Beachum (Ryan Gosling \u2013 \"The Believer\"), tar p\u00e5 seg en siste sak for sitt gamle advokatfirma f\u00f8r overgangen til kremjobben i et annet firma. Med en opplagt sak og en vinnerprosent p\u00e5 97 regner Beachum med at dette skal g\u00e5 glatt som sm\u00f8r, men det gj\u00f8r det selvf\u00f8lgelig heller ikke.\n\nDet er som du kanskje har f\u00e5tt med deg nok av selvf\u00f8lgeligheter i \"Fracture\". Ikke bli overrasket om du gjetter deg frem til det meste av plottet.\n\n## Fjesl\u00f8st\n\nTittelen \"Fracture\" (betyr \"brist\") kunne ha passet n\u00e6rmest enhver thriller. Det blir litt som \u00e5 kalle en pornofilm for \"Orgasm\". Spenningsfilmer av dette slaget best\u00e5r jo nettopp av et mordmysterium som lar seg l\u00f8se bare man finner n\u00f8kkelen (som regel en brist i mordutf\u00f8relsen) til g\u00e5ten. S\u00e5 da sitter vi der, pliktoppfyllende i setene v\u00e5re og venter p\u00e5 denne bristen vi vet kommer, og da den faktisk er der har filmen n\u00e5dd slutten. Selve plottet brister imidlertid aldri, men det er heller ikke intrikat nok til at det blir interessant i seg selv.\n\n\n\nMetodisk drapsmann. Dette har Anthony gjort f\u00f8r.\n\n\"Fracture\" henger godt sammen p\u00e5 samme m\u00e5te som stilen til den skoleflinke jenta som satt ved siden av deg p\u00e5 skolen. Det store s\u00e6rpreget glimrer med sitt frav\u00e6r. Litt synd egentlig, fordi man f\u00e5r f\u00f8lelsen av at det ligger mye tanke bak historien og hadde dette v\u00e6rt noe annet enn film, kvantefysikk for eksempel, s\u00e5 ville \"Fracture\" sl\u00e5tt fast de kronglete stringteoriene en gang for alle. Filmens hovedpersoner minner ogs\u00e5 mistenkelig p\u00e5 formler som settes opp mot hverandre. Supersmart advokat som hater \u00e5 tape + like supersmart ingeni\u00f8r som liker \u00e5 drepe = klassisk thriller. I sin endimensjonalitet virker det hele logisk nok, men filmen f\u00e5r et problem b\u00e5de med innlevelse og identifikasjon. Man heier litt p\u00e5 begge, ler av Hopkins pussigheter, s\u00e5 g\u00e5r man hjem \u2013 og hva het egentlig den thrilleren igjen?\n\n## Konklusjon\n\n\"Fracture\" er en anonym thriller som neppe vil bli husket om noen f\u00e5 \u00e5r. Medvirkende til det er faktumet at Anthony Hopkins ser ut til \u00e5 ha sluttet \u00e5 utfordre seg selv som skuespiller. Her spiller han rutinert sinnsyk - Tenk deg Hannibal, bare mindre intens og eksentrisk. Llikevel fungerer filmen p\u00e5 noen plan, spesielt hvis du liker thrillere. Er du i tillegg fan av krimserien Columbo, kan dette v\u00e6re noe for deg. I \"Fracture\" brister logikken aldri, men det gj\u00f8r dessverre ikke hjertene v\u00e5re heller.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c93f1906-7cce-49ed-8913-0534672f6fd9"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/34023-bforslag-til-bakh-yttalere.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:34Z", "text": "2.   03-24-2006,\u00a012:03   \\#2 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Tandis**\n    > \n    > Hei, er p\u00e5 jakt etter bakh\u00f8yttalere til min hjemmekino. Har kj\u00f8pt en Yamaha NS 515 senterh\u00f8ytaler og ser for meg noen bakh\u00f8yttalere som kan henges p\u00e5 sideveggene bak sofaen.  \n    > Noen forslag?  \n    >   \n    > Tandis\n    > \n    > Jeg er helt overbevist om at s\u00e5 like h\u00f8yttalere som mulig i surround gir best resultat. Har du yamaha senter og fronth\u00f8yttalere s\u00e5 b\u00f8r du finne bakh\u00f8yttalere i samme serie.  \n    > Skal du begynne \u00e5 blande merker s\u00e5 m\u00e5 du passe p\u00e5 at de har en lydsignatur som passer godt sammen. Har h\u00f8rt flere anlegg som var satt sammen av kvalitetsh\u00f8yttalere hele veien rundt, men fra forskjellige produsenter; og resultatet blir som regel at lyden blir oppdelt og lite sammenhengende.  \n    >   \n3.   03-24-2006,\u00a014:40   \\#3 \n    \n4.   03-24-2006,\u00a015:19   \\#4 \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Lykke til 8-)  \n    > Jeg tror ikke du blir skuffet. Kan legge til at jeg hadde selv et slikt blandinganlegg for endel \u00e5r siden, men da hadde jeg spesielle fronth\u00f8yttalere som det ikke fantes noe senter eller bakh\u00f8yttalere til :-?  \n    > Etterhvert skj\u00f8nte jeg at kanskje det var p\u00e5 tide \u00e5 bytte fra noe p\u00e5 st\u00f8rrelse med kj\u00f8leskap og SPL i diskotek-klassen til noe som passer bedre for en liten stue. Kj\u00f8pte meg da fem helt like minimonitorer og surround-opplevelsen fikk en helt annen dimensjon, lydbildet ble mye mer homogent og n\u00e5 var det ikke bare lyd foran og bak, men den hang faktisk sammen hele veien fra fronten, over hodet mitt og forsvant ut bak meg et sted. En av de bedre utskiftningene jeg noensinne har gjort :grin:  \n    >   \n", "language": "no", "__index_level_0__": "acd9cda4-7799-4f0e-bfa7-be10b939d752"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Iktyologi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:55Z", "text": "# Iktyologi\n\n\n\nVerket *Ichthyologia* fra 1738 var hovedverket til Petrus Artedi, iktyologiens far\n\n**Iktyologi** (gresk \u03b9\u03c7\u03b8\u03cd\u03c2 \\[*ichthys*\\] = \u00abfisk\u00bb) er l\u00e6ren om fiskene, og utgj\u00f8r dermed en gren av zoologien. Vitenskapen er s\u00e6rskilt innrettet p\u00e5 grunnleggende studier av fisker, s\u00e5som deres systematikk, morfologi, biogeografi, atferd og betydning innen \u00f8kologien.\n\nDet eksisterer om lag 25\u00a0000 arter av fisk, noe som gj\u00f8r dem til den st\u00f8rste gruppen virveldyr. Ca. 250 nye arter blir offisielt klassifisert av vitenskapen hvert \u00e5r.\n\nModerne iktyologi har sine r\u00f8tter hos den svenske biologen Peter Artedi (1705\u20131735), som regnes som grunnlegger av iktyologien som vitenskap gjennom sitt verk *Ichthyologia* fra 1738. Artedi var n\u00e6r venn med Carl von Linn\u00e9, som gav ut *Ichthyologia* etter forfatterens d\u00f8d.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc0a44df-783d-4212-82a3-3e28aa833018"}
+{"url": "http://docplayer.me/3961931-Mai-2013-design-a-fonhus-design-arsrapport-2012-de-gar-fint-a-speilvende-ogsa-opasitet-pa-70-eller-100-www-norconsult-no.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:05Z", "text": "1 De g\u00e5r fint \u00e5 speilvende ogs\u00e5: Opasitet p\u00e5 70 eller Mai 2013 Design: a.f\u00f8nhus design \u00c5rsrapport 2012\n\n3 fortsetter veksten og styrker sin markedsposisjon Det er gledelig \u00e5 fastsl\u00e5 at 2012 ble nok et rekord\u00e5r for -konsernet. Gjennom organisk vekst, etablering av ny virksomhet og oppkj\u00f8p har fortsatt \u00e5 utvide sitt tjenestespekter, sin geografiske tilstedev\u00e6relse og kapasitet. Vi erfarer stor ettersp\u00f8rsel etter v\u00e5r kompetanse, spesielt innenfor samferdsel og infrastruktur. Gode resultater gir motivasjon. s positive utvikling er resultatet av en systematisk satsing p\u00e5 \u00e5 bygge kompetanse. En forutsetning for \u00e5 skape gode resultater er selskapets inntjeningsevne og soliditet. \u00d8konomisk handlefrihet er avgj\u00f8rende for \u00e5 ha muskler til \u00e5 videreutvikle selskapet i et marked som stadig er i endring. En omsetning p\u00e5 NOK 3202 millioner i 2012 representerer en omsetnings\u00f8kning p\u00e5 NOK 436 millioner sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r og et driftsresultat p\u00e5 NOK 290 millioner. Dette tilsvarer en driftsmargin p\u00e5 9,1 prosent. -konsernets soliditet, kompetanse, markedsposisjon og ordrereserve danner en sunn plattform for videre utvikling av selskapet i tiden framover, og vi har klare ambisjoner om \u00e5 vokse videre. Ved utl\u00f8pet av 2012 talte -konsernet 2400 medarbeidere. Vi skal videreutvikle v\u00e5rt ansatteide, multidisipline selskap slik at vi kan konkurrere p\u00e5 linje med de store internasjonale akt\u00f8rene. Vekst er en viktig forutsetning for \u00e5 styrke v\u00e5r konkurransekraft og opprettholde v\u00e5r ledende posisjon. Aktivitetsniv\u00e5et ved inngangen til 2013 er h\u00f8yere enn p\u00e5 samme tid i fjor. Innenfor samferdsel, infrastruktur, energi og milj\u00f8 er vi optimistiske ogs\u00e5 p\u00e5 lengre sikt. Det er god aktivitet innenfor boligog n\u00e6ringsbygg, og vi har dermed god grunn til \u00e5 se lyst p\u00e5 2013, s\u00e6rlig ut ifra situasjonen i det norske markedet. I Sverige har \u00f8kningen i antall kontorer og ansatte prim\u00e6rt kommet som f\u00f8lge av en strategisk oppbygging av ressurser rettet mot energi- og vannkraftmarkedet. I tillegg har Technogarden AB fortsatt \u00e5 utvikle seg positivt. Ved utl\u00f8pet av 2012 hadde den svenske virksomheten en samlet omsetning p\u00e5 NOK 395 millioner, en \u00f8kning p\u00e5 26 prosent fra Vi jobber videre for en Vekst er en viktig forutsetning for \u00e5 styrke v\u00e5r konkurransekraft og opprettholde v\u00e5r ledende posisjon. positiv utvikling i Sverige gjennom \u00e5 styrke tverrfagligheten og ved \u00e5 etablere et bredere geografisk og markedsmessig nedslagsfelt. I Danmark er vi godt posisjonert mot vann og avl\u00f8psprosjekter og den farmas\u00f8ytiske industrien. Vi arbeider for fortsatt organisk vekst og oppkj\u00f8p i det danske markedet. I tr\u00e5d med denne strategien overtok pr. 1. januar 2013 virksomheten i Wessberg A/S, som har kontor i Herlev utenfor K\u00f8benhavn. Wessberg har en solid posisjon innenfor bygg- og eiendomsmarkedet b\u00e5de nybygg og byggfornyelse. Utenfor Norden har vi konsentrert v\u00e5r virksomhet og utvidet den gjennom oppkj\u00f8p for \u00e5 v\u00e6re godt rustet til \u00e5 konkurrere i utvalgte markeder i S\u00f8r-Amerika, det s\u00f8rlige Afrika og S\u00f8r\u00f8st-Asia. I disse omr\u00e5dene er det et stort potensial for utvikling av b\u00e6rekraftig energi. er sterkt engasjert i betydelige vannkraftprosjekter der v\u00e5r kompetanse og erfaring er etterspurt. Det er b\u00e5de motiverende og i tr\u00e5d med s samfunnsansvar \u00e5 bidra til \u00f8kt bruk av fornybar energi i en verden hvor klimagassutslippene fortsetter \u00e5 \u00f8ke. LEV er konsernets felles kulturplattform som n\u00e5 rulles ut i hele organisasjonen. LEV presenterer kortfattede leveregler for Ledelse, Etikk og Verdier slik at vi lett kan huske dem og bruke dem i hverdagen. Kulturen i er solid forankret i prinsippene rundt \u00e6rlighet og respekt for andre mennesker. Skal vi drive en suksessfylt og varig forretning, er vi avhengig av tillit og et godt omd\u00f8mme s\u00e5 vel hos kunder som hos v\u00e5re medarbeidere og i samfunnet for \u00f8vrig. V\u00e5re etiske retningslinjer bidrar til \u00e5 sikre at alle enkeltpersoner som handler p\u00e5 vegne av, opptrer etisk forsvarlig og i tr\u00e5d med selskapets verdigrunnlag. Evne, vilje og lyst til endring og fornyelse er v\u00e5re viktigste egenskaper som selskap framover. har aldri v\u00e6rt i bedre forfatning, og vi har sterk tro p\u00e5 at selskapet fortsatt vil hevde seg godt i konkurransen om nye spennende oppdrag i tiden som kommer. Vi takker v\u00e5re mange kunder og samarbeidspartnere for god kontakt og fruktbar dialog i 2012, og for mange hyggelige tilbakemeldinger som bekrefter at vi har v\u00e6rt til nytte. John Nyheim Adm. direkt\u00f8r 4 \u00c5rsrapport Foto: Yvonne Holth\n\n6 \u00c5rsberetning 2012 Holding AS konsern er en komplett r\u00e5dgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering. Selskapet er bransjeledende i Norge og en fremtredende akt\u00f8r i utvalgte markeder internasjonalt. Konsernets hovedkontor ligger i Sandvika utenfor Oslo. Virksomheten drives fra 47 kontorsteder i Norge og gjennom datterselskaper i Norge, Sverige og Danmark. Selskapet er ogs\u00e5 etablert med datterselskaper i Afrika (S\u00f8r-Afrika og Mosambik), Asia (Filippinene, Laos, Thailand og Malaysia) og i S\u00f8r-Amerika (Chile og Peru). Ved inngangen til 2013 hadde konsernet om lag medarbeidere var et \u00e5r med l\u00f8nnsom vekst. \u00f8kte b\u00e5de omsetningen og driftsmarginen. Styret finner denne utviklingen tilfredsstillende. Virksomheten best\u00e5r av morselskapet Holding AS som eier samtlige aksjer i AS og Eiendom AS. Holding AS er i sin helhet eid av de ansatte. Hoveddelen av konsernets oppdragsvirksomhet ligger i selskapet AS og i datterselskapene utenfor Norge. I tillegg leverer datterselskapet Informasjonssystemer AS IKT-l\u00f8sninger for infrastruktur og eiendom. Datterselskapet Technogarden leverer rekrutterings- og konsulenttjenester b\u00e5de i Norge og i Sverige. er en ledende akt\u00f8r nasjonalt og toneangivende internasjonalt. \u00c5rlig utf\u00f8rer selskapet over ti tusen store og sm\u00e5 oppdrag b\u00e5de for offentlige og private oppdragsgivere i flere deler av verden. Virksomheten bidrar til et b\u00e6rekraftig samfunn gjennom nyskapende og m\u00e5lrettede r\u00e5dgivningstjenester. er opptatt av at det i valg av l\u00f8sninger vises omtanke for samfunnets s\u00e5rbarhet og har betydelig kompetanse innenfor milj\u00f8, sikkerhet/risiko og beredskap. s oppdragsvirksomhet omfatter planlegging og r\u00e5dgivning i alle faser av et prosjekt: blant annet behovsbeskrivelser, forstudier, prosjektering, anskaffelsesprosesser og oppf\u00f8lging i byggetiden samt drifts- og vedlikeholdsrutiner. Tjenestene er organisert i ni markedsomr\u00e5der: Bygg og eiendom Energi Industri Milj\u00f8 Olje og gass Plan Samferdsel Sikkerhet Vann og avl\u00f8p I de siste \u00e5rene er s kompetanse, kapasitet og geografisk tilstedev\u00e6relse forsterket gjennom oppkj\u00f8p av flere selskaper. I 2012 overtok virksomhetene i ASK R\u00e5dgivning AS i Oslo, IBR - elprosjekt AS p\u00e5 Hamar, Siv.ing A. Nyg\u00e5rd p\u00e5 Fauske, Riss Landskap AS i Bergen og FAK Prokuria AS i Vads\u00f8. Fra 1. januar 2013 er ogs\u00e5 RG-prosjekt AS i Nord-Tr\u00f8ndelag, Ing. Hall\u00e5s Lillehammer AS p\u00e5 Lillehammer og Gj\u00f8vik, Arkitektstudio AS i Bod\u00f8 og Wessberg A/S i Danmark blitt en del av. Marked Konsernet har hatt en omsetnings\u00f8kning p\u00e5 16 prosent sammenlignet med foreg\u00e5ende \u00e5r. Omsetningen i Norge hadde en vekst p\u00e5 om lag 17 prosent sammenlignet med 2011, mens virksomheten i Sverige vokste med over 26 prosent, prim\u00e6rt grunnet en strategisk satsing p\u00e5 energimarkedet. I Danmark, hvor virksomheten er betydelig mindre, var det ogs\u00e5 en sterk \u00f8kning i omsetningen sammenlignet med I de internasjonale datterselskapene utenfor Norden var det en omsetnings\u00f8kning p\u00e5 20 prosent sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Dette skyldes b\u00e5de organisk vekst og oppkj\u00f8p i tr\u00e5d med selskapets strategi. Veksten i Norge har v\u00e6rt et resultat av b\u00e5de oppkj\u00f8p og organisk vekst som f\u00f8lge av god utvikling i flere markedsomr\u00e5der. Markedsomr\u00e5dene Bygg og eiendom, Samferdsel, Olje og gass, Industri, Plan, Vann og avl\u00f8p og Sikkerhet har opplevd en sterk vekst i 2012, mens markedsomr\u00e5dene Energi og Milj\u00f8 har hatt en svak tilbakegang i samme periode. Tilbakegangen innenfor Energi skyldes at utlandsaktivitetene i st\u00f8rre grad gjennomf\u00f8res i regi av v\u00e5re internasjonale d\u00f8tre, mens energi-markedsomr\u00e5det i Norge har hatt en god vekst. Utsiktene videre vurderes som gode for alle markedsomr\u00e5dene, og spesielt innenfor Samferdsel, Energi og Olje og gass i Norge. Videre vekst i Norge er avhengig av selskapets evne til \u00e5 tilknytte seg nye og erfarne medarbeidere. Vekstmulighetene p\u00e5virkes ogs\u00e5 av utenlandske selskapers interesse for det norske markedet grunnet usikkerhet i egne hjemme-markeder i EU-sonen. vurderer utsiktene som generelt gode i de internasjonale markedene hvor selskapet er til stede, men forventer en beskjeden vekst i de svenske og danske markedene i Samfunnsansvar s bedriftskultur er tuftet p\u00e5 god forretningsskikk, \u00e6rlighet og respekt for andre mennesker. Selskapets suksess er basert p\u00e5 et godt omd\u00f8mme og tillit hos s\u00e5 vel kunder som andre interessenter i omverdenen for \u00f8vrig. har siden 2011 v\u00e6rt samarbeidspartner med R\u00f8de Kors og st\u00f8tter et prosjekt som utvikler og etablerer prosesser for \u00e5 sende ut vann- og sanit\u00e6rn\u00f8dhjelpsenheter til katastrofeomr\u00e5der. I november 2012 signerte i tillegg en samarbeidsavtale med organisasjonen MOT. Avtalen gjelder st\u00f8tte til MOTs arbeid for \u00e5 bevisstgj\u00f8re ungdom til \u00e5 ta egne valg og vise mot. Avtalen gir dessuten tilgang p\u00e5 MOTs kompetanse innenfor holdningsskapende arbeid og organisasjonsutvikling for \u00e5 fremme gode og solide bedriftskulturer. Bedriftskultur s kulturelle plattform bygger p\u00e5 selskapets allerede etablerte prinsipper for god ledelse, retningslinjer for etisk adferd og p\u00e5 s verdigrunnlag. Dette ble i 2012 samlet i LEV. LEV st\u00e5r for Ledelse, Etikk og Verdier og inneholder kortfattede leveregler som alle i skal kunne bruke i hverdagen. Blant annet inneholder LEV f\u00f8lgende tommelfingerregel for etikk: Alt vi gj\u00f8r skal t\u00e5le offentlighetens lys. s etiske retningslinjer skal medvirke til at alle som handler p\u00e5 vegne av opptrer etisk forsvarlig, innenfor gjeldende lover og regler og i samsvar med de standarder har fastsatt. B\u00e5de s ledere og hver enkelt medarbeider trenes i \u00e5 h\u00e5ndtere etiske utfordringer gjennom etikkoppl\u00e6ring og dilemmatrening. Milj\u00f8p\u00e5virkning p\u00e5virker i stor grad sine omgivelser gjennom r\u00e5dene selskapet gir sine oppdragsgivere. Selskapet har implementert krav til \u00e5 ivareta hensyn til mennesker, ytre milj\u00f8 og materielle verdier i sine rutiner for oppdragsgjennomf\u00f8ring p\u00e5 lik linje med krav til blant annet teknisk og faglig kvalitet, tid og \u00f8konomi. deltar ogs\u00e5 i ulike bransjeinitiativ for \u00e5 sikre milj\u00f8- og samfunnsperspektivene i ulike forsknings- og utviklingsprosjekter. er bevisst at virksomheten p\u00e5virker det ytre milj\u00f8et. Det arbeides for \u00e5 redusere denne p\u00e5virkningen gjennom ulike forbedringsprosjekter i tr\u00e5d med selskapets milj\u00f8policy. s energibehov p\u00e5 kontorene blir i det vesentligste dekket av elektrisk str\u00f8m, og for hovedkontoret dels i form av vannb\u00e5ren fjernvarme/fjernkj\u00f8ling. deltar i retur- og gjenvinningsordninger for forbruksvarer der slike ordninger er etablert. s medarbeidere oppfordres til \u00e5 bruke tog som transportmiddel n\u00e5r det er hensiktsmessig, og til i st\u00f8rst mulig grad \u00e5 bruke video- og telefonm\u00f8ter for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig reisevirksomhet. Dawasa-saken I forbindelse med et oppdrag i perioden , der AS inngikk i et Joint Venture (JV) for \u00e5 forest\u00e5 byggeledelse av fornyelse, utvidelse og oppgradering av vann- og avl\u00f8pssystem i byen Dar-es-Salaam (Tanzania), er to tidligere medarbeidere d\u00f8mt for medvirkning til grov korrupsjon (Dawasa-saken). N\u00e5r en ansatt som straffes for korrupsjon anses for \u00e5 ha handlet p\u00e5 vegne av selskapet, kan selskapet ilegges foretaksstraff etter Straffeloven 48 a) og Straffelovens 48 b). \u00d8kokrim ila AS en foretaksstraff i form av en foretaksbot, som ikke vedtok. I Oslo tingretts dom av 15. juli 2011 ble AS frikjent og s\u00e5ledes ikke ilagt foretaksstraff. I Borgarting lagmannsretts dom av 15. oktober 2012 ble igjen ilagt foretaksstraff. AS har anket saken inn for H\u00f8yesterett. H\u00f8yesterett har antatt saken, og denne vil komme opp til behandling 19. juni Omkring 60 prosent av AS sin omsetning er rettet mot offentlig sektor. Hvis H\u00f8yesterett skulle opprettholde foretaksstraffen mot AS, kan det medf\u00f8re at selskapet utestenges fra anskaffelsesprosesser for offentlige oppdragsgivere. Oppdragsgivere skal i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser avvise leverand\u00f8rer som er rettskraftig d\u00f8mt for korrupsjon. Imidlertid er plikten til \u00e5 avvise en leverand\u00f8r ikke absolutt. I f\u00f8lge rundskriv fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal b\u00e5de proporsjonalitetsprinsippet og en leverand\u00f8rs evne til \u00e5 rydde opp s\u00e5kalt self cleaning vektlegges ved en vurdering av mulig utestengelse. 10 \u00c5rsrapport\n\n7 Styret for Holding AS Foto: Yvonne Holth Ved vurdering av \u00e5rsregnskapet for 2012, herunder selskapets evne til fortsatt drift, har styret vektlagt b\u00e5de mulig utfall av ankesaken i H\u00f8yesterett og mulige konsekvenser av en eventuell dom. I forbindelse med Dawasa-saken, hvor prosjektet var delvis finansiert av Verdensbanken, har AS blitt midlertidig utestengt fra verdensbankfinansierte oppdrag siden 1. september 2011 i forbindelse med at banken \u00e5pnet sak mot selskapet. Verdensbankens interne p\u00e5talemyndighet har krevd sanksjon p\u00e5 to \u00e5r fra alle prosjekter finansiert helt eller delvis fra Verdensbanken samt fra andre donorer gjennom cross-debarment. Av -konsernets omsetning er i dag anslagsvis ti prosent knyttet til virksomhet utenfor Skandinavia, og under tre prosent av samlet omsetning er relatert til bistandsarbeid i utviklingsland, hvor verdensbankfinansiering er utbredt. har nulltoleranse for korrupsjon og andre \u00f8konomiske misligheter. Selskapet har siden saken ble kjent for ledelsen i 2006 og fram til dags dato iverksatt en rekke tiltak for \u00e5 minimere risikoen for brudd p\u00e5 de etiske retningslinjene. Forskning og utvikling er som kunnskapsbedrift avhengig av et h\u00f8yt kompetanseniv\u00e5 blant medarbeiderne. For \u00e5 kunne v\u00e6re i forkant med ny kunnskap, deltar ulike fagmilj\u00f8er i relevante forskningsprosjekter og har doktorgradskandidater innenfor flere fagfelt. Blant annet leder et st\u00f8rre forskningsprosjekt finansiert gjennom Norges forskningsr\u00e5ds RENERGI-program om \u00e5 utvikle energieffektive sykehus. Informasjonssystemer AS utvikler og leverer helhetlige IKT-l\u00f8sninger for prosjektering, bygging og forvaltning av infrastruktur og eiendom, og er dermed en sterk drivkraft for nyskaping og utvikling av verkt\u00f8y som hele bransjen kan dra nytte av. Innovasjon og innovasjonsledelse er opptatt av innovasjon i oppdragene. Det er ikke bare viktig \u00e5 \u00f8ke kunnskapen, men ogs\u00e5 \u00e5 finne metoder for \u00e5 utnytte kunnskapen p\u00e5 nye m\u00e5ter til det beste for kundene. Dette perspektivet vil ogs\u00e5 v\u00e6re et middel for \u00e5 tiltrekke nye og holde p\u00e5 dyktige medarbeidere med stor faginteresse. For \u00e5 holde en ledende posisjon i bruk av ny kunnskap og teknologi i r\u00e5dgivningstjenestene, har etablert et eget innovasjonsprogram. Programmet setter kombinasjonen av innovasjon og faglig kompetanse i system i samhandling med kundene og inneb\u00e6rer bruk av en egen arbeidsmetodikk. For \u00e5 s\u00f8rge for n\u00f8dvendig kompetanse i innovasjonsmetodikk, utdannes egne innovasjonsledere. I 2012 startet oppl\u00e6ringen av det andre kullet som skal v\u00e6re eksperter p\u00e5 omr\u00e5det. For \u00e5 sikre flere nye og bedre l\u00f8sninger, samt synliggj\u00f8re merverdien av disse for oppdragsgiverne, er m\u00e5let at innovasjonstjenester integreres i de fleste av s st\u00f8rre r\u00e5dgivningsoppdrag. Medarbeidere har som m\u00e5l \u00e5 trekke til seg de dyktigste medarbeiderne innenfor r\u00e5dgiverfagene. arbeider aktivt for \u00e5 utvikle et stimulerende milj\u00f8 i selskapet som gir mulighet for personlig utvikling i de ulike karriereretningene som tilbys. Ved inngangen til 2013 hadde -konsernet ca medarbeidere, hvorav 230 var netto tilvekst i Like muligheter og rettigheter I -konsernet skal alle ha like muligheter og rettigheter uavhengig av kj\u00f8nn, etnisitet, alder, livssyn og funksjonsevne. Det er et m\u00e5l \u00e5 \u00f8ke kvinneandelen b\u00e5de i operative enheter og p\u00e5 lederniv\u00e5 i konsernet. Utviklingen er positiv. AS hadde ved utgangen av 2012 en kvinneandel p\u00e5 27 prosent, noe som er en \u00f8kning p\u00e5 tre prosentpoeng sammenlignet med \u00e5ret f\u00f8r. Andelen kvinner i lederstillinger var 14 prosent. Andelen kvinner i morselskapets styre er 22 prosent. Arbeidsmilj\u00f8utvalget i AS best\u00e5r av fire kvinner og to menn, og AS hadde kvinnelig hovedverneombud i Av de ansatte i AS i 2012 hadde om lag \u00e5tte prosent annet statsborgerskap enn norsk. Arbeidsmilj\u00f8 og sykefrav\u00e6r Styret anser s arbeidsmilj\u00f8 som godt og registrerer at sykefrav\u00e6ret i AS ligger godt under gjennomsnittlig sykefrav\u00e6r i det norske arbeidslivet. Sykefrav\u00e6ret i AS for 2012 var totalt 3,5 prosent. Dette er noe h\u00f8yere enn selskapets m\u00e5ltall \\< 3 prosent og en \u00f8kning p\u00e5 0,3 prosentpoeng sammenlignet med \u00d8kningen skyldes en 0,1 prosent \u00f8kning i korttidsfrav\u00e6r grunnet barns eller barnepassers sykdom og en \u00f8kning p\u00e5 0,2 prosentpoeng i langtidsfrav\u00e6ret. Det arbeides m\u00e5lrettet for \u00e5 redusere sykefrav\u00e6ret. har legeordninger og helseforsikring for de ansatte. Det gjennomsnittlige sykefrav\u00e6ret for medlemsbedriftene i R\u00e5dgivende Ingeni\u00f8rers Forening (RIF) var 4,3 prosent i Det er registrert \u00e9n arbeidsrelatert skade som f\u00f8rte til sykefrav\u00e6r i Grete S\u00f8nsteby Styremedlem Per Kristian Jacobsen Styreleder Jens Kvarekv\u00e5l Styremedlem Jan Oksum Styrets nestleder Styringssystem har et integrert styringssystem for \u00e5 ivareta krav, risikomomenter og m\u00e5lsettinger. Systemet tar utgangspunkt i selskapets kjernevirksomhet, som er planlegging og gjennomf\u00f8ring av oppdrag av alle st\u00f8rrelser, med et bredt spekter av fagkompetanse og stor variasjon n\u00e5r det gjelder oppdragsgivere. Systemet tilfredsstiller alle krav i forhold til relevant lovgivning og NS-EN ISO har i 2012 forbedret selskapets gjennomf\u00f8ring av strategiske risikovurderinger, slik at de gj\u00f8res i henhold til en internasjonalt anerkjent metode. I den forbindelse er selskapets strategiske risiko gjennomg\u00e5tt i sin helhet. Eierstyring s styre best\u00e5r av tre eksterne representanter, tre aksjon\u00e6rvalgte styremedlemmer og tre medlemmer valgt av de ansatte. Ingen av styremedlemmene sitter i s ledergruppe. Den ordin\u00e6re generalforsamlingen i Holding AS bestemmer honoraret til styrets medlemmer basert p\u00e5 en anbefaling fra valgkomit\u00e9en. Valgkomit\u00e9en best\u00e5r av fire medlemmer hvorav tre velges av generalforsamlingen og styret oppnevner \u00e9n representant. Hovedoppgaven til valgkomit\u00e9en er \u00e5 sikre at styret har den riktige sammensetningen av kompetanse og erfaring. Styret har i 2012 avholdt sju styrem\u00f8ter inkludert ett styreseminar. Ved behov har styret blitt informert om viktige hendelser mellom styrem\u00f8tene. Erik Frogner Styremedlem Harald Trosvik Styremedlem Kristin Pettersen Grenan Styremedlem Stein Sverre Hovden Styremedlem Henning Vellene Styremedlem \u00c5rsregnskap 2012 Resultat, balanse og kontantstr\u00f8m for Holding AS konsern Konsernet oppn\u00e5dde i 2012 brutto driftsinntekter p\u00e5 NOK 3202,4 mill. (2011; NOK 2765,6 mill.) og et driftsresultat p\u00e5 NOK 290,5 mill. (2011; NOK 238,8 mill.). Driftsmarginen for 2012 var p\u00e5 9,1 % mot 8,6 % i Konsernet hadde i 2012 en kontantstr\u00f8m p\u00e5 NOK 42,9 mill. (2011; NOK -65,3 mill.). Selskapets netto kontantstr\u00f8m er preget av et moderat omfang av investeringsaktiviteter. Forskjellen mellom driftsresultat og kontantstr\u00f8m fra operasjonelle aktiviteter skyldes prim\u00e6rt \u00f8kt kapitalbinding som f\u00f8lge av vekst. Kontantstr\u00f8mmen fra operasjonelle aktiviteter vurderes som tilfredsstillende sett i lys av selskapets vekst. Kontantbeholdningen ved \u00e5rets utgang var p\u00e5 NOK 190,8 mill. (2011; NOK 147,9 mill.). Konsernets egenkapital var NOK 618,5 mill. ved utgangen av 2012 (2011; NOK 512,3 mill.), noe som gir en egenkapitalandel i 2012 p\u00e5 38,8 %. Resultat, balanse og kontantstr\u00f8m for Holding AS I morselskapet Holding AS foreg\u00e5r det ingen operativ drift. Driftsresultat var p\u00e5 NOK -0,7 mill.(2011; NOK -0,4 mill.). Resultat f\u00f8r skattekostnader var NOK 116,4 mill. (2011: NOK 162,2 mill.). Selskapets egenkapital var NOK 292,1 mill. ved utgangen av 2012 (2011; NOK 275,1 mill.), noe som gir en egenkapitalandel i 2012 p\u00e5 54,0 %. Kontantbeholdningen ved \u00e5rets utgang var p\u00e5 NOK 82,6 mill. (2011; NOK 22,2 mill.). Holding AS hadde i 2012 en kontantstr\u00f8m p\u00e5 NOK 60,4 mill. (2011; NOK -115,3 mill.). 12 \u00c5rsrapport\n\n10 RG-prosjekt AS kj\u00f8pt opp av Foto: Yvonne Holth Ny p\u00e5 -laget Jeg fikk telefon omtrent en gang i \u00e5ret. En ettermiddag i februar eller mars s\u00e5nn i firetida. Vi snakket litt om l\u00f8st og fast f\u00f8r vi kom til poenget. Atle Romstad smiler og ser ut som han i hodet spoler raskt gjennom noen av de siste fire-fem \u00e5renes telefonsamtaler med -direkt\u00f8r John Nyheim. Vi takket jo h\u00f8flig nei til \u00e5 bli kj\u00f8pt opp hver gang, selv om vi var smigret over interessen. Men i fjor ville Nyheim, Egil Goss\u00e9 og Stein Tidemann til og med komme p\u00e5 bes\u00f8k for \u00e5 presentere seg. Da satte vi opp et m\u00f8te. -lederne var ivrige etter \u00e5 komme inn p\u00e5 det nordtr\u00f8nderske markedet. RG-prosjekt AS var det st\u00f8rste r\u00e5dgivende ingeni\u00f8rfirmaet i Nord-Tr\u00f8ndelag en oppkj\u00f8pskandidat vel verdt \u00e5 bearbeide. Firmaet ble etablert av Atle Romstad og Ove Grubbmo i Gjennom \u00e5rene har de vokst jevnt, hatt god tilgang p\u00e5 oppdrag og etablert avdelingskontorer i Levanger, Verdal og p\u00e5 Stj\u00f8rdal i tillegg til hovedkontoret i Steinkjer. Ved siste \u00e5rsskifte var de 38 medarbeidere. Strategien for videre utvikling av selskapet har hele tiden v\u00e6rt under vurdering. F\u00f8r eller siden ville de bli n\u00f8dt til \u00e5 endre eierstrukturen. Valget sto mellom internt salg etter hvert som eierne ble pensjonister og \u00e5 selge hele bedriften samlet. Flere av de store ingeni\u00f8rfirmaene har v\u00e6rt interessert i \u00e5 kj\u00f8pe. Men vi har klart oss fint og hatt en sterk merkevare i v\u00e5rt omr\u00e5de. Arbeidsmilj\u00f8et har v\u00e6rt godt. Vi har ikke hatt grunn til \u00e5 gj\u00f8re store endringer. s Steinkjer-bes\u00f8k v\u00e5ren 2012 ble et vendepunkt for RG-prosjekt. Vi la merke til at de tre som kom og fortalte om var akkurat som oss. Vi fant tonen med en gang. De hadde samme bakgrunn og snakket samme spr\u00e5k. Det var et veldig tillitvekkende m\u00f8te, sier Atle. Ledernes holdninger, m\u00e5ten selskapet blir drevet p\u00e5, omd\u00f8mmet alt stemte\\! Det var tid for endring. Flertallet av de RG-ansatte var positive til salg da avstemningen ble gjennomf\u00f8rt sist h\u00f8st, og fra 1. januar 2013 ble RG-prosjekt AS formelt en del av. N\u00e5 har plutselig medarbeiderne i Nord-Tr\u00f8ndelag tilgang til en internasjonal og mangfoldig organisasjon en innholdsrik kunnskapsbase de kan dra nytte av. For oss er det en opptur \u00e5 bli en del av et stort fagmilj\u00f8. Vi kan bli med p\u00e5 andre typer oppdrag og treffe nye kolleger b\u00e5de i inn- og utland. Det har stor verdi. I systemet finnes jo det aller meste, sier Romstad. RG-gr\u00fcnderen virker s\u00e5re forn\u00f8yd med beslutningen om \u00e5 bli en del av. Selv har han ikke akkurat f\u00e5tt roligere dager selv om han formelt sett har forlatt daglig leder-rollen og blitt \u00abbare\u00bb kontorleder. Det er minst like hektisk som f\u00f8r nettopp fordi han n\u00e5 m\u00e5 rapportere b\u00e5de oppover og nedover. bakgrunn Et st\u00f8rre system krever andre rutiner og krav enn vi har v\u00e6rt vant til. Ting blir mer formelt, og det kan f\u00f8les mer byr\u00e5kratisk. Samtidig kan vi ha godt av \u00e5 f\u00e5 litt mer struktur ogs\u00e5, innr\u00f8mmer han med et smil, f\u00f8r han oppsummerer sine erfaringer etter et par-tre m\u00e5neder i -folden: Vi har blitt veldig godt mottatt og f\u00e5tt mye god hjelp for \u00e5 komme inn i alt. Mitt inntrykk er at det er en veldig bra bedrift. er et godt lag \u00e5 v\u00e6re p\u00e5\\! Vi la merke til at de tre som kom og fortalte om var akkurat som oss. Vi fant tonen med en gang. De hadde samme og snakket samme spr\u00e5k. 18 \u00c5rsrapport\n\n12 Tre medarbeidere om kunnskap og kompetanse Kunnskap og kompetanse er s viktigste kapital. For at kapitalen skal vokse, m\u00e5 vi legge til rette for ulike former for kunnskapsdeling, kompetanseheving og samhandling i organisasjonen. Det er mye \u00e5 l\u00e6re og mange m\u00e5ter \u00e5 l\u00e6re p\u00e5. Foto: Yvonne Holth Kunnskap f\u00e5r dobbel verdi n\u00e5r den deles dager som pensjonist. Men ikke riktig enn\u00e5. Han trives for godt b\u00e5de med oppdragene og som mentor til \u00e5 vie all sin tid til seilb\u00e5ten forel\u00f8pig. \u00c5 jobbe sammen med flinke, unge mennesker er en av de viktigste grunnene til at jeg fortsetter. Det f\u00f8les veldig meningsfullt og gir et langsiktig perspektiv til det vi driver med. Stein Eriksen, prosjektdirekt\u00f8r, tidligere divisjonsdirekt\u00f8r, Samferdsel Mentorrollen gir glede og mening\\! Over 40 \u00e5r i har samlet mye erfaring i hodet til Stein Eriksen som etter hvert skal trappe ned og f\u00e5 latere Ledelseskompetanse, kunnskap om kundekontakt og holdninger er det han trekker fram som sine viktigste bidrag til de yngre medarbeiderne. For meg har det v\u00e6rt viktig \u00e5 kombinere mentorrollen med \u00e5 v\u00e6re oppdragsleder. Jeg valgte bevisst en kollega i 30-\u00e5rene som min stedfortreder i et oppdrag. Tilbakemeldingen fra kunden var: \u00abVi setter pris p\u00e5 at dere legger vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle de unge\u00bb. S\u00e5 alle tjener p\u00e5 at vi trekker fram yngre krefter. Folk vokser med oppgavene. Arne PIHL Bordi, h\u00f8gskoleingeni\u00f8r, Teknisk drift/byggautomatisering, VVS fagkoordinator Jeg vil kommentere n\u00e5r jeg leser og sp\u00f8rre idet jeg lurer p\u00e5 noe. Arne Pihl Bordi er engasjert og online b\u00e5de privat og p\u00e5 jobb. Han er sterk tilhenger av nye kanaler og elektronisk kommunikasjon, og mener folk m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 dele kunnskap digitalt. Delekultur kan ikke vedtas, men m\u00e5 innarbeides og oppmuntres til. Det jeg bruker fem minutter p\u00e5 \u00e5 skrive p\u00e5 et forum eller i en mikroblogg, kan spare kolleger for timer med arbeid. Ofte kan tips og r\u00e5d v\u00e6re like verdifulle som klare svar. Denne informasjonsutvekslingen styrker ogs\u00e5 fellesskapsf\u00f8lelsen i fagnettverket. Arnes fagmilj\u00f8 sitter spredt p\u00e5 flere kontorsteder, som mange av s fagmilj\u00f8er. Derfor er han spesielt opptatt av \u00e5 overf\u00f8re litt av praten i kontord\u00f8ra til elektroniske kanaler s\u00e5 flere f\u00e5r nytte av den. Kompetanseoverf\u00f8ring og kunnskapsdeling b\u00f8r skje kontinuerlig. Vi samler opp problemstillinger i oppdrag og diskuterer dem p\u00e5 fagsamlinger ogs\u00e5. Men jeg ser stor verdi i \u00e5 kommentere n\u00e5r jeg leser et dokument, og \u00e5 sp\u00f8rre akkurat n\u00e5r jeg lurer p\u00e5 noe. Jeg skulle for eksempel gjerne hatt kommentarfelt i prosjekteringsanvisningene. Sigrid Jacobsen Lofthus, sivilingeni\u00f8r, Kraftverk - Bygg Du l\u00e6rer mer ved \u00e5 sp\u00f8rre andre enn \u00e5 lese deg opp p\u00e5 egen h\u00e5nd. Etter \u00e5 ha jobbet i i litt over et halv\u00e5r, er Sigrid Jacobsen Lofthus veldig forn\u00f8yd med delekulturen i seksjonen sin Selv om det er travelt, tar folk seg tid til \u00e5 hjelpe andre. Jeg sp\u00f8r mye, og har bedt folk om \u00e5 si ifra hvis jeg bruker for mye av tida deres. Men de er veldig hjelpsomme, og mange av de erfarne er opptatt av \u00e5 videreformidle kunnskap. Sigrid nevner en serie med ukentlige fredagskurs for de nyansatte og fredagsforum i regi av seksjonen som noen av de mer organiserte tilbudene. I tillegg har de faglunsjer p\u00e5 divisjonsniv\u00e5. Jeg hadde stor nytte av fredagskursene da jeg var helt ny. Men ogs\u00e5 fredagsforum fungerer godt med en miks av seniorer og juniorer. Alle kan komme med innspill til tema, og alle kan stille sp\u00f8rsm\u00e5l. Ingen rynker p\u00e5 nesa av at du sp\u00f8r om noe du egentlig burde ha visst. 22 \u00c5rsrapport\n\n14 Tschudi Kirkenes AS Kunde og samarbeidspartner Godt samarbeid gir gode l\u00f8sninger N\u00e5 har vi 1050 m\u00e5l ferdig regulert industriomr\u00e5de like ved Kirkenes sentrum. Det er store forventninger til det som kan skje knyttet til olje og gass i Barentshavet og p\u00e5 russisk side. Og vi er klare for det som m\u00e5tte komme, takket v\u00e6re godt arbeid av, sier Audun Celius, daglig leder i Tschudi Kirkenes. ble engasjert for \u00e5 bidra til \u00e5 utvikle Kirkenes Industrial Logistics Area AS (KILA) til et attraktivt industriomr\u00e5de allerede i 2009, og har kj\u00f8rt hele plan- og reguleringsprosessen i samarbeid med eiendomsselskapet Tschudi Kirkenes AS. N\u00e5 n\u00e5r reguleringsplanen er vedtatt i kommunen, har detaljplanleggingen og de videre godkjenningsprosessene begynt. Tunnel gjennom fjellet for adkomst, mudring ved havna, kaianlegg er noe. Det er fortsatt mye jobb som skal gj\u00f8res hvor kunnskap fra mange ulike fagdisipliner er n\u00f8dvendig input. I tillegg til virksomhet knyttet til olje og gass, bygges omr\u00e5det ut med tanke p\u00e5 maritim transport- og logistikkvirksomhet og mulig aktivitet knyttet opp mot b\u00e5de norsk, svensk, finsk og russisk gruveindustri. \u00c5 plassere et fjernvarmeanlegg basert p\u00e5 forbrenning av avfall fra kommuner i \u00d8st-Finnmark p\u00e5 KILA er ogs\u00e5 under vurdering. Dette er et kjempeprosjekt som er viktig b\u00e5de for oss og for lokalsamfunnet. Med det som skjer her i nord n\u00e5, trenger vi \u00e5 ha tilgjengelige arealer for bedrifter som vil etablere seg. Vi m\u00e5 utnytte mulighetene beliggenheten v\u00e5r gir oss og gj\u00f8re oss attraktive, sier Celius. I prosessen med \u00e5 f\u00e5 reguleringsplanen for KILA p\u00e5 plass har det v\u00e6rt mange involverte parter: Kommunen, fylkeskommunen, fylkesmannen og en rekke andre h\u00f8ringsinstanser. Det er mange hensyn \u00e5 ta i et s\u00e5 stort prosjekt. Man kan bli litt ut\u00e5lmodig, for det tar \u00e5r. Vi i Tschudi har ikke detaljkunnskap om disse prosessene. har gjennomf\u00f8rt arbeidet p\u00e5 en sv\u00e6rt god m\u00e5te ved \u00e5 dra prosjektet, mens vi har s\u00f8rget for alle n\u00f8dvendige avklaringer underveis. Det er viktig \u00e5 v\u00e6re grundig nok til \u00e5 tilfredsstille de offentlige akt\u00f8rene samtidig som vi skal komme fram til en god l\u00f8sning som fungerer i praksis for omr\u00e5det og dem som skal bruke det. Audun Celius liker det han kaller -modellen: Lokal tilstedev\u00e6relse med tilgang p\u00e5 kunnskap og ressurser fra andre deler av organisasjonen. Lokalkunnskap er veldig viktig i et prosjekt som dette, hvor det i praksis er snakk om samfunnsutvikling. \u00c5 kjenne forholdene, vite hvordan ting fungerer og ikke minst hvilke problemstillinger og utfordringer som kan dukke opp er avgj\u00f8rende. Vi har inntrykk av at i Kirkenes har et sterkt eierskap til prosjektet noe som har skapt tillit, sier Celius, og legger til: Vi skj\u00f8nner at all fagkunnskapen n\u00f8dvendigvis ikke kan finnes her. Men s\u00e5 lenge s Kirkeneskontor har koordinert og hentet inn det som trengs til de ulike prosessene, har det fungert sv\u00e6rt godt for oss. Vi har inntrykk av at i Kirkenes har et sterkt eierskap til prosjektet noe som har skapt tillit. Foto: Yngve Gr\u00f8nvik 26 \u00c5rsrapport\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67fe0a08-9b3a-4d69-8bcf-5e26e19f0527"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Kvinne-80-ville-rane-bank-432373b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:47Z", "text": "# Kvinne (80) ville rane bank\n\nOppdatert: 19.okt.2011 15:04\n\nPublisert: 31.okt.2005 16:46\n\n  \nKvinnen trakk en kniv og ville true til seg penger, etter at hun hadde f\u00e5tt avslag p\u00e5 s\u00f8knaden om et l\u00e5n.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEn 80 \u00e5r gammel kvinne fors\u00f8kte mandag \u00e5 rane en bank i Genova i det nordlige Italia.\n\nHun ville l\u00e5ne mellom 2.000 og 3.000 euro (15.600 til 23.400 kroner), men det var i meste laget, sa folk i banken. Da ble damen sint, og trakk fram en diger kj\u00f8kkenkniv fra h\u00e5ndvesken mens hun ropte at hun ville ha kontanter.\n\nBanksjefen tilkalte politiet, men vet ikke helt om han skal kreve kvinnen tiltalt. Hun skal ha forklart at hun mistet mannen sin for flere \u00e5r siden, og at det er blitt s\u00e5 dyrt \u00e5 leve at pengene ikke lenger strekker til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c5970e5-97a6-4a03-8e01-d2865b0c3c52"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/854845-Noen+som+ikke+er+p%C3%A5+topptur+HVER+helg+her+inne.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:55Z", "text": "# Noen som ikke er p\u00e5 topptur HVER helg her inne??\n\n (mann 38 \u00e5r fra Hedmark)  ti. 8 jan. 23:19  Privat melding \nHar aldri v\u00e6rt p\u00e5 topptur, men det m\u00e5 da v\u00e6re mer folk p\u00e5 norske fjelltopper enn det er p\u00e5 Karl Johan 17. mai etter hva jeg leser p\u00e5 profilene her inne:):)\n\nTopptur p\u00e5 17. mai? N\u00e6\u00e6h, tror jeg ikke noe p\u00e5.  \n  \nMen en vilk\u00e5rlig l\u00f8rdag med fint v\u00e6r er det nok mange folk p\u00e5 fjelltopper rundt omkring.\n\nSkjult ID med pseudonym Studentmor ti. 8 jan. 23:31  \n\nNydelig med en fjelltur eller to p\u00e5 sensommeren da\\! Skal f\u00e5 til en i august igjen :)\n\nIkke vet jeg. Har verken tilbragt 17. mai p\u00e5 Karl Johan eller noen fjelltopp. Men man kan begynne \u00e5 lure n\u00e5r man leser her inne... Har folk virkelig tid og mulighet til \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 sinnsykt aktive som det gis inntrykk av?? Da er jeg i tilfelle sjansel\u00f8s:)\n\nJeg har ikke det inntrykket. Kanskje jeg ikke leser profiltekstene, kanskje jeg bare ser p\u00e5 bildene og sjekker at det er en profiltekst uten \u00e5 faktisk lese den. S\u00e5 lat er det en viss mulighet for at jeg er. Men likevel gikk jeg opp p\u00e5 tre fjelltopper i fjor, det skal ikke s\u00e5 mye til.\n\nSkjult ID med pseudonym nilaya ti. 8 jan. 23:46  \n\nJeg er ikke en av de iallefall\n\nSkjult ID med pseudonym freidig on. 9 jan. 01:37  \n\njeg er p\u00e5 topptur i helgene..\\!\\! -snurrer meg oppover fredag el l\u00f8rdag, jammen godt for sjela\\! -Starter p\u00e5 37&\\#730;c, havner kanskje p\u00e5 39..kan hvertfall g\u00e5 heftig for seg, om det er dans eller annet.  \nAller g\u00f8yest er om man f\u00e5r klatret...noen\\!\n\nSkjult ID on. 9 jan. 01:45  \n\nDet ER faktisk veldig mange folk i fjellet TS. :)  \n  \nS\u00e5 at du ser noen her inne som er p\u00e5 toppturer osv, er faktisk ikke s\u00e5 rart. Det er plenty av folk som driver med dette. :)  \n  \nAt de vil ha en partner som deler interessene er heller ikke s\u00e5 rart. Selv er det nettopp slike kvinner jeg leter etter og som Koraboros skriver, det er faktisk ikke s\u00e5 mange av dem her inne. De er i klart mindretall.\n\nSkjult ID on. 9 jan. 05:39  \n\nHvordan skal man kunne v\u00e6re p\u00e5 sopptur HVER HELG her inne?\n\nHaha Karvinen. Spot on\\!\n\nSkjult ID med pseudonym lusa on. 9 jan. 08:53  \n\nrobinsve  \nDu bor jo tross alt i Norge. Det er ikke rart utvalget begrenser seg hvis fjelltoppbilder er en dealbreaker. Natur er jo tross alt det dette landet har, og dermed benytter mange seg av den\n\nLiker \u00e5 g\u00e5 i skauen med bikkja. Men aldri i helgene. S\u00e5 ja, folk valfarter tydeligvis fjeller og skau n\u00e5r de har fri. Jeg foretrekker bortover framfor oppover.\n\nLitt lei av desse toppturane, s\u00e5 eg tar meg heller ein poltur av og til.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1031cea-98dd-4c34-a809-e051b1d7bb81"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/utbedre-hussoppangrep-i-kjeller/175550", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:23Z", "text": "#   Anbud  Utbedre hussoppangrep i kjeller   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 07. Desember 2011\n\nBjelke i kjeller m\u00e5 byttes ut pga. hussoppangrep. Videre m\u00e5 oppleggspunktene til bjelken kontrolleres og kjemikaliebehandle tilh\u00f8rende teglsteinsvegger.  \nSameiet forutsetter at tilbyder har kunnskap og erfaring med soppsanering og kjemikaliebehandling.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "50b41c65-9723-43a4-987a-13c8cb6969e9"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generell-chitchat/40215-flere-som-liker-224.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:50Z", "text": "\n3.   11-30-2007,\u00a020:38   \\#4463 \n    > Det er en drikk som kan velte en stor mann  \n    \n    -----\n\n4.   11-30-2007,\u00a020:40   \\#4464 \n    \n    > N\u00e5 har jeg et j\u00e6vlig lavt tyngdepunkt da.  \n    > Jeg har sett folk som f\u00e5r deg til \u00e5 se ut som en fyrstikke velte... og da mener jeg velte   \n    > S\u00e5 mitt r\u00e5 tips: Hold deg unna   \n    \n    > Absint selges faktisk p\u00e5 polet (bestillingsutvalg), men da er det 60% uten de originale krydderene. Jobbet sammen med noen tsjekkere som kunne skaffe \"original\" absint, men jeg har turte ikke kj\u00f8pe.  \n    >   \n    > Tips til varm drink: I shotglass i denne rekkef\u00f8lgen  \n    > 1/3 Kahlua (Kaffelik\u00f8r)  \n    > 1/3 Baileys  \n    > 1/3 Absint  \n    >   \n    > Bruk skje slik at dem ikke blandes, men danner tre lag. Sett i et suger\u00f8r og tenn p\u00e5 absinten. Drikk (hele shot'et via suger\u00f8r) f\u00f8r spriten brenner opp og f\u00f8r suger\u00f8ret brenner opp. Steikje den varmer\\! \n    \n    -----\n\n9.   11-30-2007,\u00a020:46   \\#4469 \n    \n    teddytusen\n    \n    > He he he. Har d\u00e5rlige erfaringer med drinker som brenner. Kj\u00f8pte en B-52 i syden for noen \u00e5r siden. Skulle slukke den og smalt h\u00e5ndflaten ned p\u00e5 toppen. Kanten p\u00e5 glasset var selvsagt glovarmt og det ble vakum i glasset. Med andre ord; dritvarmt og vanskelig \u00e5 f\u00e5 vekk fra h\u00e5nden.  He he he. Var heldigvis passelig p\u00e5seilet s\u00e5 det gikk bra. \n    \n    -----\n\n11.  11-30-2007,\u00a020:49   \\#4471 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Kokken**\n    > Absint selges faktisk p\u00e5 polet (bestillingsutvalg), men da er det 60% uten de originale krydderene. Jobbet sammen med noen tsjekkere som kunne skaffe \"original\" absint, men jeg har turte ikke kj\u00f8pe.  \n    >   \n    > Tips til varm drink: I shotglass i denne rekkef\u00f8lgen  \n    > 1/3 Kahlua (Kaffelik\u00f8r)  \n    > 1/3 Baileys  \n    > 1/3 Absint  \n    >   \n    > Bruk skje slik at dem ikke blandes, men danner tre lag. Sett i et suger\u00f8r og tenn p\u00e5 absinten. Drikk (hele shot'et via suger\u00f8r) f\u00f8r spriten brenner opp og f\u00f8r suger\u00f8ret brenner opp. Steikje den varmer\\! \n    > \n    > Dem s\u00e5kalte urtene slekter vel egentlig p\u00e5 marijuana etter ka eg har sett p\u00e5 et dokumentar program (Nrk). Derav er vel bivirkningene som fulgte med Absinten ganske naturlig 8-) .\n    \n    -----\n\n17.  11-30-2007,\u00a020:57   \\#4477 \n    \n     Expert  \n    \n    > Dem s\u00e5kalte urtene slekter vel egentlig p\u00e5 marijuana etter ka eg har sett p\u00e5 et dokumentar program (Nrk). Derav er vel bivirkningene som fulgte med Absinten ganske naturlig 8-) .\n19.  11-30-2007,\u00a021:09   \\#4479 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "3f9a6ab4-affe-43e6-92f6-7a942e2eda84"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Bexleyheath", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:14Z", "text": "**Bexleyheath**, tidligere kalt **Bexley New Town** eller **Bexley Heath**, er et forstadsomr\u00e5de i Bexley i London. Det ligger omkring nitten kilometer \u00f8st-s\u00f8r\u00f8st for Charing Cross.\n\nFrem til det 18. \u00e5rhundre var Bexley Heath et n\u00e6rmest ubebodd omr\u00e5de langs Watling Street. I 1766 bygde sir John Boyd Danson House i parkomr\u00e5det som heter Danson Park.\n\nI 1814 ble omr\u00e5det nord for Bexley omfattet av en *Enclosure Act*, og var dermed ikke lenger en allmenning. I 1859 tegnet Philip Webb Red House for kunstneren William Morris. Huset har siden 2003 v\u00e6rt i National Trusts eie.\n\nP\u00e5 slutten av det 19. \u00e5rhundre kom jernbanen etter at ingeni\u00f8ren Alfred Bean, som eide Danson House, hadde drevet en kampanje for Bexleyheath-linjen. Dette f\u00f8rte til kraftig vekst i omr\u00e5det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9563e9ab-a77d-4dba-8685-49064b4f4cdb"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/43229-svs-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:17Z", "text": "    > For mange gode svar  vet jo det blir mye synsing,men litt synsing er bra og f\u00e5 med seg  Er ikke lett og bestemme seg hvertfall...Er det verdt og ta steget fra SVS SB12-Plus til SVS PB12-Plus med tanke p\u00e5 lyd og penger? den er hvertfall mye st\u00f8rre fysisk,s\u00e5 skulle jeg tatt det steget m\u00e5tta jeg hatt den bak i rommet og ikke framme..erfaringer med dette?\n    \n    -----\n\n2.   10-21-2006,\u00a020:48   \\#22 \n    \n        0 post(er)\n    \n    > At den har mer av det gode er ingen tvil om, om den er rett i ditt tilfelle er vanskelig \u00e5 si. Plassering er veldig individuelt men sjelden noen umulighet. I mitt tilfelle gikk jeg for plassering i front til h\u00f8yre for h\u00f8yre frontkanal i ett hj\u00f8rne med to yttervegger, litt tuning og tweaking s\u00e5 kom glisene... :-)\n    \n    -----\n\n3.   10-22-2006,\u00a016:47   \\#23 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b37bc4ab-1460-4359-978f-8cb3e722fd67"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Pizzaselger-banket-opp-av-15-personer-216242b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:14Z", "text": "# \\- Pizzaselger banket opp av 15 personer\n\nInnehaveren av en pizzarestaurant i Oslo ble s\u00f8ndag kveld angrepet og banket opp en gjeng p\u00e5 opptil 15 personer, if\u00f8lge politiet.\n\nNtb,\n\n30.okt.2011 21:32\n\nInnehaveren m\u00e5tte p\u00e5 legevakten etter at han skal ha blitt sl\u00e5tt med en jernstang. Kassaapparatet i pizzautsalget ble t\u00f8mt, og gjerningspersonene har r\u00f8mt fra stedet.\n\n\u2014 Politiet har opplysninger om hvem som kan v\u00e6re gjerningsmenn, skriver operasjonsleder i Oslo politidistrikt p\u00e5 Twitter.\n\nPizzautsalget ligger i Kalbakkveien. Politiet mener noen av gjerningsmennene kj\u00f8rte fra stedet i en BMW.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0dd04e50-e4cd-470c-b8a5-0e9661c5f098"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Cusco-Hotel-Prisma-Cusco.641951.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:05Z", "text": "Prisma ligger 2 kvartaler fra Soltempelet i pittoreske Cusco, og har fullt m\u00f8blerte rom og en indre g\u00e5rdsplass med h\u00e5ndmalt veggmaleri. Du kan bruke Wi-Fi gratis. P\u00e5 Hotel Prisma Cusco er alle rommene pent innredet med kremfargede vegger og trem\u00f8bler, og har kabel-TV, oppvarming, eget bad og varmt vann. Noen av rommene har balkonger med r\u00f8d mur og panoramautsikt mot byen. Du kan benytte deg av klesvask p\u00e5 hotellet. Her kan du v\u00e5kne opp til en frokostbuff\u00e9 med lokale r\u00e5varer, kaffe, naturlig juice, ost og skinke. Restauranten serverer retter som er sammensatt av kokken, samt \u00e0 la carte-spesialiteter. Resepsjonen er d\u00f8gn\u00e5pen, og du kan benytte deg av valutaveksling. Prisma ligger 4 kvartaler fra byens hovedtorg og en 15-minutters kj\u00f8retur fra Velazco Astete lufthavn. Hotellet tilbyr ogs\u00e5 barnevakt og transport. Du kan parkere gratis p\u00e5 offentlig parkering.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "804dc8ce-2933-43aa-93da-a237af033fbc"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/flyselskaper/qantas-airways", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:19Z", "text": "# Qantas\n\n\n\nQantas ble grunnlagt allerede i 1920 og er Australias st\u00f8rste flyselskap. Navnet Qantas er en forkortelse for \"Queensland and Northern Territory Aerial Service.\" Qantas er i dag ett av verdens st\u00f8rste flyselskaper og flyr til 144 destinasjoner verden over. Selskapets viktiste internasjonale ruter er de s\u00e5kalte 'kengeru-rutene'; Storbritannia-Australia via Hong Kong, Singapore og Bangkok; og Los Angeles-ruten fra Brisbane, Sydney, Melbourne og Auckland.\n\nI 1993 kj\u00f8pte British Airways 25 % av Qantas som videre kj\u00f8pte Australian Airlines. Dette f\u00f8rte til at Qantas startet innenriks trafikk i Australia. Qantas er medlemmer i flyselskapsalliansen Oneworld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbfe74a1-663d-42ca-ba49-7549d9e3675d"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/infrastruktur/asus-inn-pa-bedriftsmarkedet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:51Z", "text": "\n\n# Asus inn p\u00e5 bedriftsmarkedet\n\nSelskapet vil fors\u00f8ke \u00e5 lykkes der Acer feilet.\n\nIngrid Solhaug\n\nPublisert: fredag 08. oktober 2010, kl.09:55 Endret: 08. oktober 2010, kl.09:55\n\n  - \n\nAsus vil alt i oktober lansere nye produkter spesielt rettet mot det svenske bedriftsmarkedet. I hovedsak er det de mindre bedriftene selskapet er ute etter \u00e5 n\u00e5, noe som skal skje ved en t\u00e5lmodig oppbygging av markedsandeler.\n\nSelskapet har allerede en fot innenfor det svenske smb-marked, og innenfor dette segmentet ligger Asus p\u00e5 en salgsmessig sjetteplass. I \u00e5rets andre kvartal sto Asus for 4,1 prosent av salget av b\u00e6rbare pcer til bedriftsmarkedet\n\nForel\u00f8pig vil man ikke finne en tilsvarende satsing i Norge, forteller Anders Haby, Asus' svenske pressekontakt. Produktene som lanseres i Sverige vil likevel kunne bestilles fra norske distribut\u00f8rer.\n\n## Steg for steg\n\nAcer har med sin Gateway-satsing fors\u00f8kt et lignende bedriftsrettet prosjekt, men selskapet ble etter hvert tvunget til \u00e5 legge ned satsingen p\u00e5 grunn av t\u00f8ff konkurranse. Asus er klar over dette, og vil derfor fors\u00f8ke en annen strategi. De vil n\u00e5 bedrifter ved \u00e5 bygge seg opp litt etter litt, og ta ett skritt av gangen for \u00e5 unng\u00e5 Acers skjebne.\n\n\\- De gjorde en stor satsing. Man m\u00e5 bygge seg opp steg for steg, vi vil smyge i gang salget p\u00e5 samme m\u00e5te som vi gjorde mot privatmaskin-markedet, sier Asus' svenske markedssjef Mikael Koark til it24.se.\n\n## Fokus p\u00e5 design\n\nSelskapet vil nisje seg ved \u00e5 holde fokus p\u00e5 kvalitet og design. If\u00f8lge Koark er kvaliteten alt p\u00e5 plass, mens det kan tilf\u00f8res mye p\u00e5 designbiten.\n\n\\- Jeg vet det er flere som har fokus p\u00e5 det, men jeg tror vi har en bra sjanse der. For smb-kunder blir design desto viktigere, de er et marked i rask bevegelse som f\u00f8lger trendene p\u00e5 en annen m\u00e5te, mener han.\n\n\n\n## Microsoft med nye kuttrunder\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "983fbe00-9c6e-4ea0-a84c-69d9575c22dc"}
+{"url": "http://www.news-medical.net/health/Diagnosis-of-Athletee28099s-foot-(Norwegian).aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:05Z", "text": "# Diagnostisering av fotsopp\n\nAv Dr. Ananya Mandal, MD\n\nFotsopp er fungal smitte av huden over foten og oftere enn ikke kan diagnostiseres med kliniske unders\u00f8kelsen alene.\n\nNoen ganger kan hva er ikke synlig for det blotte \u00f8ye vises ved hjelp av en Wood lampe (svart lys).\n\n## Testene for fotsopp\n\nTester som bekrefter diagnosen inkludere (1, 2, 3, 4 eller 5)-\n\n  - Fungal kultur eller hud kultur\n  - Huden lesjon KOH eller kalium hydroxide eksamen\n  - Huden lesjon biopsy\n\n## Fungal kultur\n\nEn fungal kultur brukes til \u00e5 finne sopp i infiserte lesjonen.\n\nFor testen kan legen ta huden varepr\u00f8ver over store omr\u00e5der av lett skraping huden med en skarp kniv eller kanten av et lysbilde som brukes under mikroskop.\n\nUtklipp av negler kan ogs\u00e5 bli tatt.\n\nUtvalget er deretter farget med spesielle fargestoffer og kjemikalier og unders\u00f8kt under microscope.\n\nPr\u00f8ven kan ogs\u00e5 inkubert i et egnet format for vekst.\n\nI n\u00e6rv\u00e6r av sopp over et par dager bemerkes veksten av sopp i laboratoriet. Dette er diagnostiske av infeksjonen.\n\nEn fungal kultur er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppdage den virkelige \u00e5rsaken til smitte av f\u00f8ttene.\n\nNoen ganger kan det v\u00e6re vedvarende r\u00f8dhet og kl\u00f8e over et bestemt omr\u00e5de slik at diagnose vanskelig. En fungal kultur kan v\u00e6re nyttig i disse tilfellene.\n\nHvis sopp arte funnet p\u00e5 eksamen er bestemmes og therapy forskrives tilsvarende.\n\n## Huden lesjon KOH eksamen\n\nDette er en bestemt test for fungal lesjonene. Helsetjenester bruker en sl\u00f8v kant eller blad eller et mikroskop lysbilde for \u00e5 skrape av d\u00f8d hud over lesjonen.\n\nHuden eksempler samt spikeren gresset s\u00e5 innhentet, plasseres i en v\u00e6ske som inneholder kalium hydroxide eller KOH.\n\nKOH \u00f8delegger alle ikke-fungal celler. N\u00e5 n\u00e5r utvalget vises under mikroskop kan sopp som p\u00e5virker enkelt identifiseres enkelt.\n\nDenne testen er vanligvis smertefritt.\n\n## Huden lesjon biopsy\n\nDette inneb\u00e6rer fjerning av en liten bit av den ber\u00f8rte huden.\n\nF\u00f8r biopsy en lokal anesthetic injiseres i og rundt lesjonen for \u00e5 gjengi den nummen til smerte.\n\nBiopsy kan inneb\u00e6re ulike typer:\n\n  - Barbering biopsy\n  - Punch biopsy\n  - Excisional eller Incisional biopsy\n\nBarbering biopsy involverer ikke kutte huden, og er det minste smertefullt. Bare de ytterste lagene av hud fjernes for unders\u00f8kelse.\n\nSlag biopsies punch ut en lille hull og ta et lite utvalg av dypere hud vev ogs\u00e5.\n\nDette gj\u00f8res vanligvis ved hjelp av en skarp, hul instrument. En enkelt maske kan eller kan v\u00e6re ikke n\u00f8dvendig.\n\nExcisional biopsy fjerner hele lesjonen. Dette m\u00e5 stiches \u00e5 lukke huden over operative omr\u00e5det.\n\nHvis lesjonen er store hud grafts eller flaps kan v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 dekke det operative omr\u00e5det.\n\nEn incisional biopsy tar en del av lesjonen for tester.\n\nEn hud lesjon biopsy i fotsopp utf\u00f8res for \u00e5 utelate en kronisk hud infeksjon, ikke-cancerous tumorer, hud kreft og andre hud sykdommer som kan etterligne fotsopp.\n\n*Redigert av April Cashin-Garbutt, BA Hons (Cantab)*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5743fbb-35f9-4a82-a6d8-5bd1c35f39d3"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11480798/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:05Z", "text": " 14  Hvor mye nektar produserer plantene? (teoretisk potensiale) Noen illustrasjoner Kvitkl\u00f8ver: kg pr da (temperaturavhengig) Bringeb\u00e6r: kg Frukttr\u00e6r: 1-5 kg Hageb\u00e6r: 2-5kg Raps: kg (avh. av v\u00e6rforhold) R\u00f8sslyng: kg (avh. av v\u00e6r og jordbunn) Phacelia: 30 kg\n\n\n\n  \n 27  Bir\u00f8kterens hovedutfordringer Hovedutfordring: S\u00f8rge for sterke kuber i trekkmodus i hovedtrekkperiodene Det krever at bir\u00f8kteren: 1. Vet n\u00e5r hovedtrekkperioden(e) kommer 2. Vet hva en m\u00e5 gj\u00f8re for \u00e5 f\u00e5 kubene p\u00e5 topp til hovedtrekket Da er det nyttig \u00e5 ha litt kunnskap om bifolkets naturlige utviklingsforl\u00f8p gjennom \u00e5ret\\!\\!\n\n\n  \n 28  Bienes adferd er genetisk styrt Bifolkets atferd og reaksjoner f\u00f8lger et genetisk styrt m\u00f8nster. Bifolkets utvikling gjennom \u00e5ret f\u00f8lger et slikt genetisk bestemt m\u00f8nster i form av fire forskjellige hovedfaser eller modus (\"mentale tilstander\"): Vekst, formering, samling av forr\u00e5d, og hvile. Alle bifolk f\u00f8lger et slikt utviklingsm\u00f8nster, men fasenes lengde og intensitet kan variere mye; avhengig av bifolkets rase, styrke, trekkforholdene, og bir\u00f8kterens egne inngrep\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "beb4f1f0-ff6f-4cd2-84a7-bb0608162cd7"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/62447-hva-blir-neste-oppgradering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:20Z", "text": "    > l\u00f8nningen n\u00e6rmer seg, og 1 stk komponent skal kj\u00f8pes maks 3000, og gjerne brukt.  \n    > Jamo 160 surround (utrolig forn\u00f8yd med disse sm\u00e5tassene\\!)  \n    > philips dvd-spiller med oppskalering, bruker digitalt fra denne ved musikk avspilling.  \n    >   \n    >   \n    > jeg fikk ikke sove i g\u00e5r, s\u00e5 jeg fikk et innfall og begynte og omm\u00f8blere rommet mitt, 16 kvm d\u00e6r kino og seng skal f\u00e5 plass... ikke enkelt\\! men det gikk. kl 0700 p\u00e5 morgenkvisten ble jeg ferdig, og jeg er UTROLIG forn\u00f8yd\\!  \n    >   \n    > etter omm\u00f8bleringen kan jeg faktisk ha gulvst\u00e5ende h\u00f8yttalere ogs\u00e5, noe jeg ikke har hatt p\u00e5 5 \u00e5r n\u00e5.  \n    >   \n    > men som listen min med utstyr tilsier mangler jeg subb, og jeg savner bass, men... jeg er usikker. ettersom ingen av h\u00f8yttalerne mine er samme merke og frontene og senter \"krangler\" litt, de har ikke akkurat samme klang.  \n    >   \n    > noen forslag? som sagt har jeg tenkt \u00e5 bruke ca 3000 rundt den 20 nov n\u00e5r l\u00f8nnen kommer. gjerne brukt i tr\u00f8ndelagsomr\u00e5det om det ikke lar seg sende.  \n    >   \n    > h\u00e5per noen kan hjelpe meg utav denne \"knipa\".  \n    >   \n    > mvh  \n    > stian\n    \n    -----\n\n2.   11-10-2007,\u00a022:06   \\#2 \n    \n    > Ser du har Rauna Tyr. Ikke h\u00f8rt dem, men har Crescendo. Kj\u00f8pte dem for 1000,-, s\u00e5 for 3000,- kan man f\u00e5 mye rart hvis man vet hva man vil ha. Var dog flaks at jeg kom over mine.  \n    > Sub i et s\u00e5 lite rom er vel kanskje ikke n\u00f8dvendig, mem hvis du kan bruke Tyr'ene til fronter s\u00e5 kan en liten XTZ 8 eller 10\" sub kanskje gi det lille ekstra du trenger.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c608403-fe6e-4c7e-88d3-2888714dd589"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/tilbud-e16-breddeutvidelse-for-midtrekkverk/82447", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:02:49Z", "text": "#   Anbud  \"tilbud: e16 breddeutvidelse for midtrekkverk\"   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 24. Februar 2010\n\nBreddeutvidelse av E16. Arbeidene vil foreg\u00e5 mellom Skaret tunnel og Nes tunnel ca km 3,5 - 4,6.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "347c42b9-ce6d-4fa8-80b9-5cac20f896b4"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Helgrillet-oksefilet", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:22Z", "text": "# Helgrillet oksefilet\n\n  \n**Fotograf:** Matprat.no\n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 126,51** Kcal  \n**Protein 21,67** g  \n**Fett 4,39** g  \n**Karbo 0,06** g  \n**Pris 20,95**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u015a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 126,51** Kcal  \n**Protein 21,67** g  \n**Fett 4,39** g  \n**Karbo 0,06** g  \n**Pris 20,95**.- kr \n\n  \nHelgrilling gj\u00ddr kj\u00ddttet ekstra saftig og godt. Egner seg ypperlig til st\u00ddrre selskaper eller n\u015ar man vil unne seg noe ekstra.  \n  \nEr du en av dem som mener at n\u015ar det f\u00ddrst skal grilles, skal det grilles store steker? I s\u015a fall er helgrillet oksefilet kj\u00ddttstykket du leter etter. Og n\u015ar steken er stor, er det ingen grunn til \u015a spare p\u015a noe. S\u015a finn frem alt du er glad i, enten det er s\u00ddte sauser, kraftige marinader, spennende krydder eller gode venner og familie \u2260 eller alt p\u015a en gang. Steken skal grilles og livet skal nytes\\!  \n\n## Fremgangsm\u015aten:\n\n1\\. Pensle fileten med olje og str\u00dd p\u015a salt og pepper. Kj\u00ddttet grilles p\u015a sterk varme ca. 4\u22605 minutter p\u015a hver side.  \n2\\. Etterstekes under lokk p\u015a middels varme i ca. 30\u226045 minutter. Bruk steketermometer.  \n3\\. Kj\u00ddttet er rosa stekt ved 65 \u012fC, og gr\u015att ved 70 \u012fC.  \n4\\. Serveres gjerne med gr\u00ddnnsaker dampet i hvitvin og sm\u00ddr.  \n  \nDet tar litt tid \u015a vente p\u015a noe godt, men ventetiden blir ikke lang n\u015ar vi har litt sm\u015asnadder \u015a bite i.  \n  \n3\\. Skj\u015br p\u00ddlser i biter, sett p\u015a en ananasbit, en aprikos eller en sviske. Stikk i en tannpirker.  \n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9e1cc0f-f8fa-4bb2-b168-cf6949979181"}
+{"url": "http://modernemat.blogspot.com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:57Z", "text": "Matoppskrifter rett i \u00f8ret: last ned kulinarisk inspirasjon via nye podcaster hver uke. Hver podcast varer ca 2 minutter.\n\n### Blogg og podcast om moderne mat takker for seg\n\nPodcasten og bloggen om moderne mat kaster inn h\u00e5ndkleet. Takk for f\u00f8lget. Bon apetit\\!\n\n Skrevet av Vidar Mels\u00f8m   0 kommentarer    \u00a0     \n\n### Mat for pensjonister\n\nVanndrivende ingredienser er en sikker vinner n\u00e5r du tilbereder mat til pensjonerte middagsgjester.  \n  \n  \nVannbakkels, kamfer og s\u00e6rlig noe som f\u00e5r fart p\u00e5 vannet gir deg h\u00f8y stjerne n\u00e5r du setter maten p\u00e5 bordet til til\u00e5rskomne gjester. Gro Saltnes og Vidar Mels\u00f8m forteller deg hvordan du kan gripe utfordringen \u00e5 lage slik mat.  \n  \n \n### Hvilken mat passer til homofobe gjester?\nHva tilbereder du til den som kommer med homofobe utsagn i tide og utide? Lag ufarlig, kj\u00f8nnsn\u00f8ytral mat.   \n  \n  \nV\u00e5re kulinariske univers er fulle av kj\u00f8nnssymbolikk og referanser til sex. Det hele beror p\u00e5 \u00f8yet som ser som avgj\u00f8r hva en agurk, fersken, banan eller pasjonsfrukt representerer. Noe \u00e5 mette sulten med eller noe helt annet.  \n  \nI denne episoden av diskuterer Gro Saltnes og Vidar Mels\u00f8m hva slags mat som egner seg best \u00e5 tilberede n\u00e5r homofobe venner blir sultne.  \n  \nDersom du \u00f8nsker \u00e5 stimulere til nytenkning og nytolkning av kj\u00f8leskapets og fruktfatets utvalg kan du sjekke ut Wikipedialeksikonets innfallsvinkel til frukt (se bildet) som viser en vanlig dag p\u00e5 et gr\u00f8nnsaksmarked i Barcelona.  \n  \n\n\n Skrevet av Vidar Mels\u00f8m   0 kommentarer    \u00a0     \n\n### Spise eller tisse?\n\n  \nDu kan gj\u00f8re begge deler samtidig. Det er ingen grunn til \u00e5 forsake det ene framfor det andre. Men husk \u00e5 vaske hendene godt med s\u00e5pe.  \n  \n  \nDenne gangen har Vidar Mels\u00f8m valgt \u00e5 legge kj\u00f8kkenet til badet. Han har ikke tilberedt et m\u00e5ltid. Derimot eksperimenterer han med k\u00e5lrabi og epler - og hvordan spise samtidig som en gj\u00f8r sitt forn\u00f8dne.  \n  \n\n Skrevet av Vidar Mels\u00f8m   0 kommentarer    \u00a0     \n\n### Akademiker rett i koppen\nHva f\u00e5r du om du blander en bitter akademiker, kokende vann og velargumenterte motforestillinger?   \n  \n  \nS\u00e5 sant du har et krus klart s\u00e5 f\u00e5r du en marginalisert, bitter akademiker rett i koppen. Dette er en enkel rett som utfordrer deg til \u00e5 vurdere annen mat. S\u00e5nn sett motiverer den deg til \u00e5 ta deg sammen p\u00e5 kj\u00f8kkenet.  \n\n### Syngende kokk til frokost\n\nGro Saltnes har en morratr\u00f8tt frokost, noe morgenfuglen Vidar Mels\u00f8m bryr seg fint lite om. S\u00e5 lenge han kan starte dagen med en sang og snakke (eller synge) om mat s\u00e5 er dagen reddet for hans del.  \n  \nH\u00f8r hva Gro danderer m\u00fcslifrokosten sin med.\n\n Skrevet av Vidar Mels\u00f8m   0 kommentarer    \u00a0     \n\n### Nattmat\n\n  \nNordlys og nattmat er to sider av samme sak. Bli kjent med hvordan du kan f\u00e5 mer ut av nordlyset ved \u00e5 pr\u00f8ve oppskriften v\u00e5r.   \n  \n  \n  \nI denne sendingen tilbereder Gro Saltnes en enkel tomatsalat som kan nytes n\u00e5 som vinteren er kommet. Dersom du har nordlys der du befinner deg s\u00e5 er ingenting bedre enn det.\n\n Skrevet av Vidar Mels\u00f8m   0 kommentarer    \u00a0     \n\n## Om kokken\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ee9b6d16-f05b-4c4f-af4c-f1ff08387009"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/134984-lg-55ec930v-oled-tv-11.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:24Z", "text": "    > Plasmaskjermen begynte \u00e5 skrante, s\u00e5 det ble har jeg f\u00e5tt meg en EC930V. Er klar over alle svakhetene i bildeprosessoren, men m\u00e5 si meg storforn\u00f8yd. Fantastisk bilde\\!  \n    > Liker ikke at den har buet skjerm, men tok den likevel. Den buen blir fort 'usynlig'.  \n    >   \n    > Morsomme ting i manualen:  \n    > \"Monter produktet p\u00e5 et sted hvor det ikke forekommer radiob\u00f8lger\".  \n    > \"Kontakt kundest\u00f8tte en gang i \u00e5ret for \u00e5 rengj\u00f8re delene inne i produktet.\"\n    > \n    > Morsomt ja.. Jeg satt for \u00f8vrig hin dagen og lurte p\u00e5 om de kanskje har forbedret kvaliteten p\u00e5 SD-sendinger?  \n    > (Eller kanskje det er canal digital som har forbedret det).  \n    >   \n    > Jeg brukte en stund IDTV og den var grei \u00e5 bruke, men p\u00e5 grunn av at jeg bare kunne ta opp det jeg s\u00e5 p\u00e5, gadd jeg ikke betale 35kr ekstra per mnd for et tilleggskort. Jeg har kj\u00f8pt meg den siste ADB dekoderen fra CD n\u00e5, den T-We (men jeg gidder ikke bruke T-We). \u00c5rsaken for kj\u00f8pet er at den st\u00f8tter HDMI-CEC, som den gamle ADB ikke gjorde. Det er 8 tunere i den ogs\u00e5 :-) (s\u00e5 man kan fylle disken enda raskere\\!). Jeg har ikke pakket den opp enda, fikk den for 2-3 uker siden, men problemet er at den gamle har \u00e5s mye opptak :P Jeg m\u00e5 vel sikkert kj\u00f8re to tunere og flytte over opptakene p\u00e5 den nye, he he.. S\u00e5 fase ut den gamle ADB n\u00e5r jeg har sett det som m\u00e5 sees.  \n    >   \n    > Ble en digresjon, men jeg er spent p\u00e5 om det er kvalitetsforskjell p\u00e5 ny vs gammel adb \n    \n    -----\n\n2.   11-25-2014,\u00a020:36   \\#202 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **DCWolfie** \n    > Kan du utdype litt om opplevelsen ved LG(WebOS) sin IDTV? Sitter i dag med en gammel PVR dekoder fra Canal Digital som jeg ikke kan fordra. Har vurdert \u00e5 pr\u00f8ve meg p\u00e5 IDTV, men det har en tendes til \u00e5 v\u00e6re treigt og lite brukervennlig.\n    > \n    > Tja, jeg synes det fungerte \"ok\" egentlig. Men jeg savnet jo flere tunere, du f\u00e5r bare tatt opp det du ser p\u00e5.  \n    > I praksis betyr dette at hvis du har lagt inn planlagt opptak og ser p\u00e5 noe annet, m\u00e5 du velge \u00e5 ta opp, eller bytte kanal :-P  \n    >   \n    > Jeg har selv kj\u00f8pt den nye T-We dekoderen fra CD til kr. 2000 (jeg kunne bundet meg til 25mbit for et \u00e5r og f\u00e5tt den billigere). Skal sies at 2000 er vel en \"deal\" siden jeg er i et sameie som har en totalpakke m. 25mbit bredb\u00e5nd inkludert. Jeg hadde 50mbit f\u00f8r, men jeg f\u00f8lte ikke det var verdt ekstra utgiften p\u00e5 kr 200 per mnd.  \n    >   \n    > Jeg ville jo f\u00e5tt med Twe funksjonene p\u00e5 50mbit, men jeg har aldri likt de greiene og aldri brukt det :-P  \n    > Jeg kj\u00f8pte en CD cam holder til en samsung for en del \u00e5r siden, bruker den samme i LGen.. S\u00e5 hvis du finner en brukt CD CAM p\u00e5 finn eller noe (ev kjenner noen som har den), kan du pr\u00f8ve \u00e5 l\u00e5ne den. Men du m\u00e5 jo f\u00e5 den parret opp mot kortet n\u00e5r du skal teste, hvis du vil se anent enn NRK. Jeg har flere CD-kort liggende, s\u00e5 jeg bare reaktiverte ene kortet via chatten og koblet antennekabelen ut fra cd dekoderen og s\u00e5 inn i tven.\n    \n4.   12-02-2014,\u00a013:40   \\#204 \n    \n    DCWolfie\n    > Hvordan g\u00e5r det med OLED-eierne her? Leste tidlig i tr\u00e5den om flere byttinger av TV, d\u00f8de piksler etter kun f\u00e5 timer osv. Blir jo ikke fristet til handel av slikt, mye styr med retur og bytte - TVen m\u00e5 jo fysisk tas med... Jeg er veldig glad i plasma'n min og vil egentlig ikke bytte den ut, men irriterer meg mer og mer over at den i praksis fungerer som en stor varmeovn noe som er serdeles upraktisk uten varmepumpe eller lignende som holder tempen i rommet fast.\n    \n    -----\n\n6.   12-16-2014,\u00a018:40   \\#206 \n    \n    h\u00e5rek\n    > Hvordan g\u00e5r det med OLED-eierne her? Leste tidlig i tr\u00e5den om flere byttinger av TV, d\u00f8de piksler etter kun f\u00e5 timer osv. Blir jo ikke fristet til handel av slikt, mye styr med retur og bytte - TVen m\u00e5 jo fysisk tas med... Jeg er veldig glad i plasma'n min og vil egentlig ikke bytte den ut, men irriterer meg mer og mer over at den i praksis fungerer som en stor varmeovn noe som er serdeles upraktisk uten varmepumpe eller lignende som holder tempen i rommet fast.\n    > \n    > Alt vell\\! Storforn\u00f8yd. Ikke hatt noen problemer med min TV, ingen innbrenninger, ingen d\u00f8de pixler, ingen synlige fargeforskjeller. Med andre ord, null problemer :-). Tror du trygt kan g\u00e5 til innkj\u00f8p av en LG OLED. Hver hver eneste krone.  \n    >   \n    > Ellers stemmer det \"h\u00e5rek\" trekker frem her. Menyene kan v\u00e6re litt treige til tider, men ikke betydlig slitsomt synes jeg. Kj\u00f8pte TV'en tross alt pga. bildekvaliteten.  \n    >   \n    > \n    > Hei\\! Kan man se p\u00e5 football uten at det blir mye st\u00f8y ved panoreringer eller etterslep av siluether? Vurderer p\u00e5 tross av mangel \u00e5 kj\u00f8pe LG sin OLED\\!\n    > \n    > Ser aldri p\u00e5 fotball, men ta turen innom en forhandler og sp\u00f8r om de kan sette p\u00e5 litt fotball :-). Tror dog jeg kan med trygge ord si at du ikke vil f\u00e5 noe st\u00f8y eller etterslep. Har hatt null problemer innenfor de titalls filmene jeg har sett.\n    \n9.   12-23-2014,\u00a012:19   \\#209 \n    \n    > Ved testing i butikk: Husk \u00e5 be de kj\u00f8re oppdatering p\u00e5 TVen, hvis den ikke er koblet til nett. (kj\u00f8r ogs\u00e5 sportmodus for sport, filmmodus for annen titting, hvis du skal tste i butikken). Som alle tver, er ogs\u00e5 OLED satt opp i butikkmodus n\u00e5r den leveres, som gir ALT for mye farge, kontrast og alt for h\u00f8yt lysniv\u00e5 :-P\n    \n10.  01-06-2015,\u00a021:16   \\#210 \n    > Godt spm.. N\u00e5 har ikke jeg eid s\u00e5 mange TV'er at jeg kan svare s\u00e6rlig godt p\u00e5 det, men jeg har ikke noe problemer \u00e5 se detaljer/konturer i m\u00f8rke sekvenser (f.eks. i Gravity). Kontrastniv\u00e5et p\u00e5 en OLED er jo tross alt uendelig :-).\n    \n12.  01-06-2015,\u00a023:34   \\#212 \n    \n    Per Johnny\n    > Jeg lurer p\u00e5 en ting. F\u00e5r man mer detaljert bilde i sorte/gr\u00e5 omr\u00e5der med LG sin TV ift f.e. SONY, Samsung sine TV-er? Eller blir bare bilde svart istedenfor gr\u00e5tt?\n    > Man kan kj\u00f8re h\u00f8yere gamma uten at man mister detaljer, og derved ogs\u00e5 f\u00e5 mer dybde og dypere sort uten \u00e5 miste detaljer. Dagens LCD-tver(led-bakbelyst) har bare 1500-3000 i native-kontrast. Pioneer Kuro hadde ofte over 50000, og oled har i praksis uendelig. Man b\u00f8r ha minst 50000 i native-kontrast for \u00e5 kj\u00f8re 2.4 gamma.\n    \n    -----\n\n13.  02-01-2015,\u00a014:56   \\#213 \n    \n    h\u00e5rek\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1dda859-4854-4ea3-94b4-2ed06e4c127b"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/spania/elgorriaga/hotel-balneario-elgorriaga-63940/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:26Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n  \n\n**Hotel Balneario Elgorriaga**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Elgorriaga, Spania.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotel Balneario Elgorriaga byr p\u00e5 boblebad og sv\u00f8mmebasseng samt mineralbad. Det har et spa- og velv\u00e6resenter med skj\u00f8nnhetssalong, badstue og tyrkisk dampbad.  \n  \nAlle de stilige rommene p\u00e5 Hotel Balneario Elgorriaga er innredet med minibar og garderobeskap, og alle bad badek\u00e5per og dusj. De har alle oppvarming og en telefon.  \n  \nOvernattende kan nyte avslappende turer i landlige omgivelser eller bruke hotellets sykkelutleie for \u00e5 oppleve omr\u00e5det p\u00e5 to hjul. Personalet vil med glede hjelpe deg med \u00e5 organisere turer og aktiviteter under oppholdet i Elgorriaga.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ba80c6b-7233-4d32-9ec7-4c6fd2951ac0"}
+{"url": "http://www.byggebolig.no/bad-vatrom-og-rorlegger/hvor-mye-pastop-over-varmekabler/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:31Z", "text": "\u00a0\u00a0 **\u00a012\u00a0532\u00a0\u00a0 *\u00a06*\u00a0\u00a0 *\u00a00* \u00a0**\n\n23.09.2008 08.23\n\n\u00a0\u00a0 **\u00a012\u00a0532\u00a0\u00a0 *\u00a06*\u00a0\u00a0 *\u00a00*\n\n23.09.2008 08.23\n\n# Hvor mye p\u00e5st\u00f8p over varmekabler\n\n**sirwinston**\n\nJeg har spon p\u00e5 gulvet, 13mm wediplater opp\u00e5 det og s\u00e5 varmekabel/matte(vet ikke helt hva elektrikern har bestemt). Opp\u00e5 dette skal jeg legge Laticrete Latast\u00f8p, som er anbefalt fra Litex for bruk p\u00e5 membranplater som Litex og Wedi.  \n  \nDet jeg ikke greier \u00e5 finne ut er hvor mye p\u00e5st\u00f8p jeg m\u00e5 bruke. Badet er p\u00e5 5 m2 og da tolker jeg bruksanvisngen dit at det trengs 10 kilo pr mm h\u00f8yde. Jeg hadde tenkt 10 mm, men noen sier det er for mye, andre sier det er for lite. Hva tror dere?\n\n**JohnnyT**\n\n23.09.2008 09.17 \u00a0\u00a0\u00a0\\#1\n\n**sirwinston**\n\n\u00a0\u00a0(tr\u00e5dstarter)\n23.09.2008 10.29 \u00a0\u00a0\u00a0\\#2\n\n24.09.2008 21.22 \u00a0\u00a0\u00a0\\#3\n\nJeg skal snart st\u00f8pe badegulv (avretn.masse). Skal legge varmekabel/matte direkte p\u00e5 sponplate og fikk beskjed fra elektriker at kravet var 1,5 cm men at jeg gjerne kunne ta 2 cm. Det jeg n\u00e5 lurer p\u00e5 er om jeg b\u00f8r grunne spomplatene med v\u00e5tromsgrunning f\u00f8r jeg tar til. ???\n\n**svirre**\n\n24.09.2008 22.25 \u00a0\u00a0\u00a0\\#4\n\nJa, du m\u00e5 bruke primer p\u00e5 sponplatene f\u00f8r st\u00f8ping med fiberarmert/lavtbyggende ihvertfall.  \nSnakket med Heydi om det og de sa:  \nPrimer, heydi gitter (jordes), varmekabel (stripses), st\u00f8ping (20mm i mitt tilfelle).  \nBruk og fugeremse rundt rommet for \u00e5 lage litt mellomrom mellom st\u00f8pt plate og vegger.\n\n**splash**\n\n25.09.2008 00.19 \u00a0\u00a0\u00a0\\#5\n\nF\u00f8r man legger varmekabel m\u00e5 man s\u00f8rge for at gulvet er stabilt.  \nEr gulvet av brennbart materiale skal det v\u00e6re minst 10mm ikke brennbart feks gips, st\u00f8p, avrettingsmasse under kabelen.  \nVarmekabel kan limes fast med limpistol til b\u00e5de gips og sementmasser. V\u00e6r n\u00f8ye med limingen hvis det skal skal st\u00f8pes med avrettingsmasse, ellers vil kabelen flyte opp.  \nOver kabelen b\u00f8r det v\u00e6re minst 15mm avrettingsmasse (fiberarmert\\!) men jo mer man har jo bedre vil den spre og holde p\u00e5 varmen.  \nMange avrettningsmasser t\u00e5ler vann d\u00e5rlig. Det m\u00e5 derfor v\u00e6re membran p\u00e5 toppen.  \nHusk \u00e5 alltid ha primer p\u00e5 f\u00f8r avrettmesse samt primer p\u00e5 massen n\u00e5r den er t\u00f8rr.  \n  \nV\u00e5tromsplater er ikke det samme som en membran...  \n  \nDet beste er \u00e5 la fagfolk gj\u00f8re jobben.\n\n**Nordic Heat**\n\n25.09.2008 00.43 \u00a0\u00a0\u00a0\\#6\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7299cf38-4595-4469-b42a-ae02c193e771"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Marrakech-Riad-Belinda.2388896.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:20Z", "text": "# Riad Belinda\n\nMarrakech 40000, Marokko\n\n### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Riad Belinda i Marrakech (Medina), er du bare et par minutter unna Mellah marked og Jamaa el Fna. Dette bed & breakfast-hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Museum for marokkansk kunst og Dar Tiskiwin museum. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 5 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet. Rommene har blendingsgardiner/gardiner og rengj\u00f8ring tilbys daglig. barneseng/babyseng (gratis) kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel. Du tilbys blant annet en nattklubb og kan nyte utsikten fra en takterrasse. Hotellet har har dessuten gratis wi-fi og barnepass (mot et tillegg). Det enkelt \u00e5 komme seg til severdighetene i n\u00e6rheten med hotellets buss (mot et tillegg). P\u00e5 dette bed & breakfast-hotellets restaurant kan du stille sulten din p\u00e5 deres restaurant, som serverer lunsj og middag, eller du kan spise noe lettere p\u00e5 deres en kaffebar/kaf\u00e9. Gjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og bagasjeoppbevaring. Gjestene tilbys flyplasstransport kostnadsfritt.\n\n### Fasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "677ed034-6a1b-4f29-ae7e-0c58385e0cfb"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Stekt-sopp-med-hvitl%F8k-Champinones-al-ajillo", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:27Z", "text": "  **Kalorier 121,2** Kcal  \n**Protein 3,92** g  \n**Fett 10,56** g  \n**Karbo 0,68** g  \n**Pris 10,85**.- kr \n\n  **Kalorier 121,2** Kcal  \n**Protein 3,92** g  \n**Fett 10,56** g  \n**Karbo 0,68** g  \n**Pris 10,85**.- kr \n\n## Fremgangsm\u013ate:\n\nVarm oljen i en stor stekepanne p\u013a middels varme. Ha i hvitl\u0159k og bacon eller skinke og stek i ca 2 minutter, til det er gjennomvarmt.  \n  \nSkru opp til sterk varme, ha i soppen og stek raskt i 4-6 minutter, til alt er m\u0159rt. R\u0159r av og til. Steketiden avhenger av soppslagene og hvor tykk skivene er. Hvis soppen ikke har gitt fra seg mye v\u0107ske, tilsetter du vin eller sherry og fortsetter \u013a steke til v\u0107sken er absorbert. Tilsett persille og r\u0159r godt.  \n  \nDryss salt og pepper over, legg retten p\u013a et serveringsfat og server med en gang.  \n  \nDet vokser mengder av vill sopp i skogene i Baskerland og Catalu\u0144a, og innbyggerne i disse regionene er gale etter setas (skogssopp). Boletus edulis (steinsopp), kantareller og morkler er blant de mest popul\u0107re. Denne retten serveres over hele Spania, men det er i disse to regionene sopprettene er p\u013a sitt ypperste og blir satt mest pris p\u013a.  \n  \nAl ajillo betyr en tilberedningsm\u013ate der matvaren er stekt i olje med hvitl\u0159k og kanskje en liten bit chili.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a22bd99-3f8c-42cb-9476-89c923605237"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/skifte-til-automatsikring-montere-taklampe-stue/220947", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:52Z", "text": "#   Anbud  Skifte til automatsikring + montere taklampe stue   \n\nRegistrert Dato: Mandag 15. Oktober 2012\n\nHei\\! Jeg vil skifte til automatsikringer. Har leilighet i h\u00f8yblokk med sikringsskap i felles gang. Vil ogs\u00e5 ha montert en taklampe i stue (lampa har jeg selv). Pga seriekobling av lys i stue, vil jeg ikke gj\u00f8re dette selv.\n## E18 Varoddbrua\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6bec7963-2059-491a-9cff-2fcfebdf7be9"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/peru/lima/miraflores-colon-hotel-120444/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:40Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n**Miraflores Colon Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Lima, Peru.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet ligger i San Martin de Porres og har m\u00f8terom, 24-timers roomservice og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Det er ideelt for familier som er p\u00e5 utkikk etter en idyllisk strandferie.  \n  \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som valutaveksling, bagasjeoppbevaring og flyplasstransport. Til forretningsreisende tilbys det blant annet forretningssenter. I tillegg vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne dele sin kunnskap om hva som er verdt \u00e5 se for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Lima.  \n  \nMiraflores Colon Hotel har 66 rommet, som alle er utstyrt med kanaler via parabol/kabel, minibar og dusj. Egne bad er utstyrt med badekar.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nJ Chavez internasjonale flyplass ligger under 15 minutter med bil fra Miraflores Colon Hotel. Historic Centre of Lima, Plaza Mayor og Government Palace ligger en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRoomservice, Klimaanlegg, Minibar, Kabel /Satelitt TV, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nForretningssenter, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Valuta veksling, Flerspr\u00e5klig personell, M\u00f8terom, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Bagasjeoppbevaring, Selvbetjent vaskeri\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Badekar/Boblebad\n\n**Parkering**\n\nFlyplasstransport\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n  \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d637ac5d-e230-4d8b-a517-24fdf7eb9c7e"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Frikjent-for-ti-ar-gammelt-drap-etter-gjenopptakelse-394293b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:28Z", "text": "# Frikjent for ti \u00e5r gammelt drap etter gjenopptakelse\n\nEn 50-\u00e5ring fra Kongsvinger er frikjent for drapet p\u00e5 sin mor i 2000, etter at saken ble gjenopptatt i Hedmarken tingrett.\n\nOppdatert: 14.jul.2010 11:42\n\nPublisert: 14.jul.2010 11:42\n\nMannen skj\u00f8t sin mor i hodet med ei rifle i oktober 2000. \u00c5ret etter d\u00f8mte Vinger og Odal herredsrett ham til fengsel i 12 \u00e5r for overlagt drap.\n\nI januar besluttet Gjenopptakelseskommisjonen at saken skulle opp p\u00e5 nytt, og Hedmarken tingrett har konkludert med at mannen var psykotisk p\u00e5 drapstidspunktet, skriver Dagbladet.\n\nDommen falt mandag. Etter at Sykehuset Innlandet involverte seg i saken i 2009, ble det gjort en ny psykiatrisk vurdering av mannen.\n\n\u00abDomfeltes reaksjon p\u00e5 ytre stimuli og angitt motivasjon for drapet, er s\u00e5pass uvanlig at vi holder det for overveiende sannsynlig at 50-\u00e5ringen allerede for tidspunktet for handlingen har v\u00e6rt psykotisk,\u00bb skriver Hedmarken tingrett, som konkluderer med at han dermed var strafferettslig utilregnelig.\n\nI 2001 fikk aktor medhold i sin p\u00e5stand om 12 \u00e5rs fengsel for overlagt drap. Hans forsvarer den gang mente at tiltalte var i en slik sinnsstemning at han umulig kunne ha foretatt en rolig overveiing. Han mente den da 40 \u00e5r gamle mannen burde d\u00f8mmes for forsettlig drap, skrev Gl\u00e5mdalen i 2001. Mannens forsvarer i gjenopptakelsessaken, John Christian Elden, betegner saken som et justismord og varsler en erstatningssak etter frikjennelsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "515092e8-cf86-4b83-85e9-3104d0602aed"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/flere-burde-sikre-seg-med-brannalarm/19.2557", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00139-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:25Z", "text": "## \u2013 Flere burde sikre seg med brannalarm\n\n\n\nDet har v\u00e6rt en kraftig \u00f8kning i antallet alvorlige branner dette \u00e5ret. Her fra en storbrann i Bj\u00f8rneveien.\n\nDette \u00e5ret har vi sett dystre rekorder i antall alvorlige branner. \u2013 Gi en brannalarm i julegave, oppfordrer TrygVesta.\n\nTekst:  \nLinn Kongsli Lundervold\n\nPublisert:  \n17.12.2008 kl 00:00\n\nOppdatert:  \n17.12.2008 kl 12:40\n\nOSLO: \u2013 R\u00f8ykvarsler er vel og bra, men langt flere burde sikre seg mot brann med brannalarmanlegg. Hvis du har eldre i familien som bor i egen bolig, b\u00f8r du gi dem brannalarm i julegave, oppfordrer skadedirekt\u00f8r Karsten Kristiansen i TrygVesta.\n\nKan v\u00e6re livsfarlig\n\nUnders\u00f8kelser viser at sv\u00e6rt mange r\u00f8ykvarslere ikke virker, fordi de enten er for gamle eller fordi folk glemmer \u00e5 skifte batteri. En r\u00f8ykvarsler ute av drift gir falsk trygghet og kan v\u00e6re livsfarlig.\n\n\u2013 De fleste av oss er nok ikke s\u00e5 oppmerksomme p\u00e5 r\u00f8ykvarsleren til daglig. Et brannvarslingsanlegg som ikke er avhengig av batteri gir langt bedre sikkerhet, sier Kristiansen.\n\nManglene r\u00f8yvarlere\n\nDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har tidligere beregnet at s\u00e5 mange som 500 000 nordmenn lever og bor uten fungerende r\u00f8ykvarsler.\n\nDe har ogs\u00e5 p\u00e5vist at hele 25 prosent av de omkomne i boligbranner de siste fem \u00e5rene ikke hadde r\u00f8ykvarsler eller at den ikke virket.\n\nMange eldre omkommer i brann\n\n\\- S\u00e6rlig eldre er utsatt n\u00e5r boligen brenner, ofte fordi de ikke kommer seg ut i tide ved egen hjelp. Direkte brannvarsling til vaktselskap vil kunne redde liv, sier Karsten Kristiansen. Han har et julegavetips til alle som har eldre i familien:\n\n\u2013 Gi dem et brannvarslingsanlegg i julegave. Da kan b\u00e5de de og du sove godt om natten, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e94c681-b5ee-43f2-8be2-7558830ac0c0"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/dagens-dings-det-er-ikke-en-trafikkjegle-for-fly-det-er-den-noe-utradisjonelle-dronen-sprite/190040", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:00Z", "text": "\n\n# Det er ikke en trafikkjegle for fly, det er den noe utradisjonelle dronen \u00abSprite\u00bb\n\nDen flyr, den flyter, og den f\u00e5r lett plass i sekken.\n\n  - Kristoffer M\u00f8llevik\n  - 31\\. mai 2015 - 20:00\n\nFlyvende kameradroner har v\u00e6rt i vinden en stund n\u00e5, s\u00e6rlig etter at produsenter som Parrot og DJI har popularisert konseptet med sine\u00a0avanserte droner som enkle\u00a0\u00e5 fly, til en om ikke lav, s\u00e5 iallefall tilgjengelig pris.\n\nNaturlig nok er de ikke alene om beinet, og med jevne mellomrom dukker det opp andre akt\u00f8rer p\u00e5 markedet med egne\u00a0konsepter, men som regel spinner det rundt den samme grunnmodellen: Et GPS-assistert, fjernstyrt multikopter med fire eller \u00e5tte rotorer som flys p\u00e5 en form for semi-autopilot. Selskapet Ascent AeroSystems har valgt \u00e5 g\u00e5 mot denne trenden, og kommet opp med \u00abSprite\u00bb, en drone som i grunn ser mer ut som en flyvende termos enn et helikopter.\n\n#### Den er vanntett, den flyter og den t\u00e5ler en tr\u00f8kk\n\n\u00abSprite\u00bb ligger n\u00e5 ute p\u00e5 folkefinansieringsnettstedet Kickstarter, og\u00a0med 17 dager igjen av kampanjen har de allerede g\u00e5tt over\u00a0finansieringsm\u00e5let p\u00e5 200 000 dollar.\n\nTeamet bak \u00abSprite\u00bb vil utvikle en drone som skal t\u00e5le en tr\u00f8kk og v\u00e6re lett \u00e5 ta med i ryggsekken. Dronen er kjegleformer og flyr med to rotorer der den ene er plassert over den andre. Bladene klappes sammen n\u00e5r den ikke flyr, slik at den blir enkel \u00e5 frakte.\n\nSe selskapets presentasjonsvideo her.\n\nDronen flyr ved hjelp av GPS, enten med GPS-assistert manuell styring, eller automatisk ut fra en forh\u00e5ndsvalgt rute. Den kan da stilles inn til \u00e5 sirkle bestemte omr\u00e5der med kameraet fiksert p\u00e5 et bestemt sted, eller bare unders\u00f8ke noen steder p\u00e5 veien litt grundigere enn andre. Dronen kan ogs\u00e5 stilles inn til \u00e5 f\u00f8lge etter og\u00a0filme piloten, og den har en \u00abkom-hjem\u00bb funksjon som skal s\u00f8rge for at den kommer tilbake til deg f\u00f8r den g\u00e5r tom for str\u00f8m.\n\n**Nysgjerrig p\u00e5 hvordan dronene holder seg i lufta?\u00a0Her kan du lese om teknologien som ligger bak (Tek Ekstra) \u00bb**\n\n\n\nDet siste er et punkt\u00a0Ascent AeroSystems skal\u00a0jobbe videre med, for batterikapasiteten er ikke noe \u00e5 skryte av for \u00f8yeblikket. N\u00e5r den 1,2 kg tunge dronen\u00a0holder topphastigheten p\u00e5 10 meter per sekund (36 kilometer i timen), kan batteriet per n\u00e5 holde den i luften i 10-12 minutter. Ved \u00e5 optimalisere moteren, rotorene og girene, mener\u00a0Ascent AeroSystems at de kan forlenge flytiden betydelig.\n\nN\u00e5r flytiden likevel etter en stund uung\u00e5elig n\u00e6rmer seg slutten, er dronen designet slik at den kan lande hvor som helst. N\u00e5r dronen lander p\u00e5 bakken, stopper et\u00a0bremsesystem rotorene\u00a0p\u00e5 mindre enn et halvt sekund, slik at de kan foldes inn og ikke kommer til skade n\u00e5r dronen s\u00e5 velter over. Dette, sammen med en solid, vanntett og flytende konstruksjon gj\u00f8r at dronen like greit skal kunne lande p\u00e5 mykt gress, som i en steinur, en busk eller i vannet.\n\n#### Nyttig for redningsarbeidere\n\nSummen av den solide konstruksjonen og at den er s\u00e5 enkel \u00e5 frakte kan gj\u00f8re dette til en ideell drone for redningsarbeidere som ferdes utenfor allfarvei, som for eksempel i fjellet eller til havs.\u00a0Dronen trenger ingen rett flate \u00e5 ta av fra eller lande p\u00e5, men kan sendes opp fra h\u00e5nden og lande nesten over alt.\n\nMed en vekt p\u00e5 1,2 kg,\u00a0lengde p\u00e5 35 cm og en diameter p\u00e5 10 cm, blir den som en litt stor melkekartong, og langt fra uoverkommelig \u00e5 ha med i sekken. Den er modul\u00e6r, og skal v\u00e6re enkel \u00e5 tilpasse ulike behov. Trenger du ekstra lys for \u00e5 fly om natten er det bare \u00e5 skru dem p\u00e5, men n\u00e5r du flyr i dagslys kan disse skrus av, slik at vekten reduseres, og flytiden forlenges.\n\nIf\u00f8lge Kickstarter-siden\u00a0gjenst\u00e5r det fortsatt litt utviklingsarbeid, optimalisering og justering, men planen er at Sprite skal v\u00e6re klar til utsending i desember.\n\n**Vil du lese om flere rare\u00a0dingser?\u00a0Sjekk ut denne: Google har tatt patent p\u00e5 en intelligent teddybj\u00f8rn \u00bb**\n\n*(Kilder: Kickstarter, Ascent Aerosystems)*\n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab79648b-7f04-4108-bf93-ae0db83d867f"}
+{"url": "http://justnes.net/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:12Z", "text": "Velkommen til Justnes idag\n\n\n\nJustnesg\u013arden p\u013a Hauen den flotte solskinnsdagen 1.sep.2002. Det flagges for odelsgutten Fredrik som fyller \u013ar denne dagen.  \nHan er syvende generasjon etter Salve Osmundsen Justnes, som kj\u0159pte g\u013arden i 1842. Salve Osmundsen ble f\u0159dt p\u013a Drangsholt i Tveit 13.februar 1806, s\u013a i 2006 feiret vi fra Hauen at det var 200 \u013ar siden han ble f\u0159dt.  \nJeg hadde ambisjoner om \u013a finne alle Salves etterkommere innen utgangen av 2006, men enn\u013a gjenst\u013ar det \u013a registrere noen grener.  \nTa gjerne kontakt hvis du har noe \u013a bidra med.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5e58bdc1-5889-4524-a5b4-e5fc2725ba4f"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/shapeup/article473776.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:50:49Z", "text": "Ikke mottatt magasinet?\n\nVi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 et abonnement eller gaveabonnement sendt til utlandet?\n\n####    Hvordan f\u00e5 tilgang til elektronisk utgaver?\n\nP\u00e5 Flipp f\u00e5r du tilgang til alle v\u00e5re magasiner.\n\n# Det Nye ShapeUp juli/august\n\n## Nytt nummer i salg n\u00e5\\!\n\n### Endelig er et nytt nummer av Det Nye ShapeUp i butikkhyllene, og her er det v\u00e5rstemning\\! Bladet er proppet med inspirerende treningstips, velsmakende oppskrifter, sporty shopping og deilige skj\u00f8nnhets-produkter. L\u00f8p og kj\u00f8p\\!\n\n\n\nDet Nye ShapeUp juli/august er i salg n\u00e5\\!\n\nOppdatert 27.8.09\n\nPublisert 22.6.09\n\nTrening med trapes \u00a9 Det Nye ShapeUp juli/august\n\n**Trening med trapes**\n\nJournalist Kristin dro til Madrid for \u00e5 teste siste skrik p\u00e5 treningsfronten, nemlig trening i l\u00f8se luften\\!\n\n\"Det er om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 ta godt tak, vri kroppen over mot den ene siden for \u00e5 f\u00e5 fart, og s\u00e5 satse f\u00f8r vi l\u00f8fter beina og snurrer. Wow, snakk om ballerinaf\u00f8lelse\\!\"\n\n\n\n \n**Sporty reisem\u00e5l i hele verden**\n\nBikini Bootcamp i Mexico? Magedans i Dubai? Eller kanskje surfing i Costa Rica? Du f\u00e5r vel s\u00e5 mye energi av \u00e5 surfe og sykle, som av \u00e5 sl\u00f8ve, s\u00e5 gj\u00f8r noe ekstra ut av \u00e5rets sommerferie\\!\n\n\n\n \n**Tren til halvmaraton, del 3**\n\nDet er p\u00e5 tide \u00e5 trappe opp intensiteten - du skal tross alt snart l\u00f8pe halvmaraton. Vi har samlet noen smarte tips som virkelig kan booste motivasjonen din. Og det trenger du, for heretter skal du f\u00e5 et kameratslig forhold til blodsmak i munnen\\!\n\n\n\n \n8 supre \u00f8velser for ferietrening \u00a9 Det Nye ShapeUp juli/august\n**8 supre \u00f8velser for ferietrening**\n\nVi har satt sammen det ultimate sommerprogrammet for deg. Alt du trenger er en strikk og et hoppetau. Setter du av 30 minutter 3 ganger i uken, lover vi deg resultater\\!\n\n\n\n \n**Sommerens bikinier**\n\nHimmel og hav, s\u00e5 lekre\\! I sommer skal du helst g\u00e5 i ett med horisonten, eller matche korallrevene p\u00e5 dykketur til havets bunn.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## Vi heier deg fram p\u00e5 trening og guider deg i jungelen av nye trender innen trening og kosthold.\n\n til Det Nye ShapeUp.\")\n\n\n\nHanna Sundquist\n\n#### \\- Det finnes s\u00e5 utrolig mange viktigere ting i livet enn \u00e5 ha sixpack\\!\n\nH\u00e5ndballstjernen Amanda Kurtovic (24) heier fram friske framfor \u00abperfekte\u00bb kropper, og blir utrolig provosert av kroppsmanipulerte bilder p\u00e5 Instagram.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5081832c-faec-40c7-9e96-92b5842b26d1"}
+{"url": "https://www.nho.no/Prosjekter-og-programmer/NOx-fondet/Nyhetsarkiv/2015/utslippsmalet-for-nox-nadd-i-2013/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:45Z", "text": "Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) har offentliggjort at utslippsm\u00e5let i forhold til G\u00f8teborgprotokollen for f\u00f8rste gang er n\u00e5dd i 2013. SSB understreker at nedgangen i NOx-utslipp\u00a0\u00a0i 2013 i hovedsak skyldes nedgang i forbruk av marint drivstoff innenfor sj\u00f8fart og fiske. Videre konstaterer SSB at nedgangen i NOx-utslipp de senere \u00e5rene s\u00e6rlig skyldes effekten av NOx-fondet.\u00bbDenne reduksjonen skyldes s\u00e6rlig effekten av NOx-fondet, konstaterer SSB.\n\nDet har v\u00e6rt en nedgang i NOx-utslipp fra 2012 med 5 %. I henhold til G\u00f8teborgprotokollen ble det sluppet ut 154 000 tonn NOx i norsk territorium i 2013 noe som m\u00f8ter kravene i G\u00f8teborgprotokollen p\u00e5 156 000 tonn NOx. Det betyr at Norges NOx-utslipp var 2 000 tonn lavere enn kravene.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f31f2b8e-2ef0-41e0-ac81-30317fc6570c"}
+{"url": "http://docplayer.me/2420177-Nr-15-2006-side-1855-2082-norsk-lovtidend-avd-i-lover-og-sentrale-forskrifter-mv.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:30Z", "text": "7 8. des. Lov nr NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Utgitt 15. januar 2007 Nr des. Lov nr Lov om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (komit\u00e9modell, avtalevalg m.m.). Ot.prp.nr.96 ( ), Innst.O.nr.9 ( ) og Besl.O.nr.5 ( ). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 16. og 23. november Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 8. desember Endringer i f\u00f8lgende annen lov: Lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard. I I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gj\u00f8res f\u00f8lgende endringer: 7 nr. 3 skal lyde: 3. Endring av medlemstallet vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv senest 31. desember i nest siste \u00e5r av valgperioden, med virkning for kommende valgperiode. Ny 10 a skal lyde: 10 a. Kommunestyrekomiteer. Fylkestingskomiteer. 1. Kommunestyret og fylkestinget kan selv opprette kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer som saksforberedende organ for kommunestyret og fylkestinget. Komiteene kan ikke gis avgj\u00f8relsesmyndighet. Slike komiteer skal ha minst tre medlemmer. 2. Kommunestyret og fylkestinget deler selv alle kommunestyrets og fylkestingets medlemmer inn i kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer, og velger leder og nestleder til komiteene. Medlemmer av kontrollutvalget som ogs\u00e5 sitter i kommunestyret eller fylkestinget, er utelukket fra valg til komiteene. Ordf\u00f8rer og fylkesordf\u00f8rer kan fritas fra valget dersom kommunestyret eller fylkestinget bestemmer det. 3. Valget gjennomf\u00f8res p\u00e5 grunnlag av innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer til komiteene. Innstillingen skal inneholde et antall navn som tilsvarer antall medlemmer i hver komit\u00e9 med angivelse av den gruppe medlemmet representerer. I tillegg kan innstillingen inneholde et antall varamedlemmer for hver gruppe som tilsvarer antall medlemmer gruppen skal ha, med tillegg av to. Innstillingen vedtas med simpelt flertall. 4. Komiteene skal sammensettes forholdsmessig etter den kj\u00f8nnsmessige fordeling blant de som skal velges. Varamedlemmer til komiteene velges p\u00e5 samme m\u00e5te blant kommunestyrets og fylkestingets varamedlemmer. 5. Ved varig uttreden eller forfall til kommunestyret og fylkestinget etter 16 nr. 2 skal vedkommende varamedlem tre inn i den kommunestyrekomit\u00e9 eller fylkestingskomit\u00e9 som den uttredende tilh\u00f8rte. 6. Komiteene kan opprette arbeidsutvalg hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet. 7. Kommunestyret og fylkestinget kan selv n\u00e5r som helst omorganisere eller nedlegge kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer. 12 nr. 4 skal lyde: 4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen, et arbeidsutvalg eller lederen av administrasjonen i kommunedelen myndighet til \u00e5 treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. 14 nr. 1 bokstav a f\u00f8rste ledd skal lyde: a) Valgbar og pliktig til \u00e5 ta imot valg er den som har stemmerett ved valg til kommunestyre og fylkesting, og som p\u00e5 valgdagen st\u00e5r innf\u00f8rt i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommune eller i en av kommunene i fylket. Ved valg til kommunedelsutvalg kan kommunestyret vedta at bare de som er innf\u00f8rt i folkeregisteret som bosatt i vedkommende kommunedel, er valgbare.\n\n8 8. des. Lov nr nr. 1 annet punktum skal lyde: Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 16 nr. 2 f\u00f8rste punktum skal lyde: 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller f\u00e5r varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. 16 nr. 3 skal lyde: 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomit\u00e9 og fylkestingskomit\u00e9 trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilh\u00f8rte. Viser det seg at denne fremgangsm\u00e5ten f\u00f8rer til at et kj\u00f8nn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det s\u00e5 langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kj\u00f8nn. 16 nr. 5 annet punktum skal lyde: Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. 16 ny nr. 6 skal lyde: 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn p\u00e5 den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilk\u00e5r er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. 17 nr. 2 skal lyde: 2. Som f\u00f8rste sak i det konstituerende m\u00f8tet tar kommunestyret og fylkestinget stilling til om kommunestyrevalget eller fylkestingsvalget er gyldig, jf. valgloven 13 4 f\u00f8rste ledd. Dersom kommunen har avholdt direkte valg til kommunedelsutvalg, tar kommunestyret stilling til gyldigheten av dette valget f\u00f8r \u00f8vrige valg foretas. N\u00e5r det er avgjort at valg som nevnt i f\u00f8rste og annet punktum er gyldige, foretas valg av formannskap eller fylkesutvalg, ordf\u00f8rer eller fylkesordf\u00f8rer og varaordf\u00f8rere for den nye valgperioden. I m\u00f8tet b\u00f8r det ogs\u00e5 velges medlemmer av kommunale eller fylkeskommunale nemnder, og ledere for disse, hvis det ikke er overlatt til vedkommende nemnd selv \u00e5 foreta dette valget. 24 nr. 2 skal lyde: 2. Kommunestyret og fylkestinget kan selv bestemme at ledende administrative stillinger, herunder ledere av kommunale og fylkeskommunale foretak, skal ansettes p\u00e5 \u00e5rem\u00e5l. Det samme gjelder for ombud. \u00c5rem\u00e5lsperioden skal v\u00e6re p\u00e5 minst seks \u00e5r. N\u00e5v\u00e6rende 24 nr. 4 blir nr nr. 1 skal lyde: 1. Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for kommunestyre, fylkesting, formannskap, fylkesutvalg, faste utvalg, kommunestyrekomiteer, fylkestingskomiteer, kommunedelsutvalg, kommuner\u00e5d og fylkesr\u00e5d samt kommunale eller fylkeskommunale nemnder opprettet i medhold av andre lover. 29 nr. 3 siste punktum skal lyde: Det kan likevel ikke gj\u00f8res unntak fra 36 til 38 a. 29 nr. 4 siste punktum skal lyde: Bestemmelsene i 36 til 38 a kommer likevel ikke til anvendelse. 29 ny nr. 6 skal lyde: 6. Bestemmelsene i 36 til 38 a gjelder ikke for kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer. 35 nr. 4 skal lyde: 4. Valg av medlemmer av nemnder holdes som forholdsvalg n\u00e5r minst ett medlem krever det, og ellers som avtalevalg. 38 skal lyde: 38. Flertallsvalg. Ansettelser. Ved flertallsvalg og ansettelser er den valgt eller ansatt som har f\u00e5tt mer enn halvparten av de avgitte stemmer. Hvis ingen f\u00e5r slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved denne er den valgt eller ansatt som f\u00e5r flest stemmer. Ved stemmelikhet avgj\u00f8res ansettelse av m\u00f8telederen, mens valg avgj\u00f8res ved loddtrekning.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "22dda61e-cb13-46d9-afe4-d53a525d79ae"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Denver-Quality-Inn-Suites-Denver-International-Airport.38743.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:05Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Quality Inn & Suites Denver International Airport bor du i hjertet av Denver, i n\u00e6rheten av Aurora sportspark og Buffalo Run Golf Course. Dette hotellet ligger i samme omr\u00e5de som Fitzsimons Golf Course og Springhills Golf Course.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 122 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har skrivebord og kaffetraktere/tekokere, samt telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nFasiliteter\n\nBenytt deg av rekreasjonsfasiliteter som tilbys p\u00e5 stedet, som blant annet et innend\u00f8rs basseng, et boblebad og et treningssenter. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, gavebutikk/kiosk og TV p\u00e5 fellesomr\u00e5de.\n\nServering\n\nQuality Inn & Suites Denver International Airports gjester kan kj\u00f8pe seg noe \u00e5 spise fra en dagligvarebutikk/storkiosk.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter og gratis aviser i resepsjonen. Planlegger du en event i Denver? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 414 kvadratfot (38 kvadratmeter), blant annet m\u00f8terom. Gjestene tilbys buss til og fra flyplassen uten ekstra kostnad (tilgjengelig hele d\u00f8gnet).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ac574a5c-0fd8-4a75-a8a9-efc4d6ce3758"}
+{"url": "http://docplayer.me/4016417-Feilrettinger-og-endringer-gerica-versjon-7-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:08Z", "text": "7 Rutinen \u00abSlett arbeidslistejournaler\u00bb bruker lang tid n\u00e5r det filtreres p\u00e5 niv\u00e5 og dato (Id: 3806) Rutinen \u00abTjenesteoppdatering\u00bb \u00f8nske om endring/tillegg i tekst (Id: 3837) I versjon 7.3 ble det i rutinevinduet lagt til anbefaling om \u00e5 kj\u00f8re brukeroppdatering F\u00d8R man kj\u00f8rer tjenesteoppdatering. N\u00e5r inntekt endres kan ogs\u00e5 \u00e5rstak endres, dette b\u00f8r ogs\u00e5 med i teksten. Teksten endres til: \u00abFor \u00e5 sikre at alle nettoinntekter er riktig oppdatert s\u00e5 anbefales det at man kj\u00f8rer rutinen \"Brukeroppdatering\" med \"Oppdater inntekt\" og \"Oppdatere \u00e5rstak\" avkrysset f\u00f8r tjenesteoppdateringsrutinen (denne) kj\u00f8res\\!\u00bb Utf\u00f8rt: Endret Sikkerhet journal: Leserettighet gir tilgang til \u00e5 endre (Id: 3914) Det er en sikkerhetsfeil som gj\u00f8r at man kan endre ul\u00e5ste journaler selv om man ikke har endrerettighet p\u00e5 journaltypen. Skanning - Feil med minimering og maksimering av vinduet \u00abh\u00e5ndtering av skannede dokumenter\u00bb (Id: 4095) I vinduet \u00abh\u00e5ndtering av skannede dokumenter\u00bb blir minimer- og maksimerknappene ofte duplisert i bildet. Utf\u00f8rt: L\u00f8st ved \u00e5 endre m\u00e5ten vinduet maksimeres p\u00e5. Skanning - Feltene \u00ablabel\u00bb, \u00abcaseworkerid\u00bb og automatisk opprettelse av sak skal skjules (Id: 4096) Feltene \u00ablabel\u00bb, \u00abcaseworkerid\u00bb og automatisk opprettelse av sak brukes ikke av Gerica og skal skjules fremfor \u00e5 dimmes ned. Utf\u00f8rt: Endret Systemlogg - Logging av forh\u00e5ndsvisning i journalbildet logges under Tiltaksplan (Id: 4056) Logging av forh\u00e5ndsvisning i journalbildet logges under Lokasjon: Tiltaksplan. Vederlag - Beregning av prosent fors\u00f8rgelse (Id: 4114) I Gerica benyttes Grunnytelsen p\u00e5 inntektsfanen for \u00e5 beregne prosent av fors\u00f8rgelse. Nye forskrifter gir rom for \u00e5 ikke gi full G som grunnytelse. For beregning av fors\u00f8rgelse skal man allikevel alltid benytte Grunnbel\u00f8pet og IKKE brukers grunnytelse. Da Gerica alltid henter fra grunnytelsen p\u00e5 inntektsfanen kan beregningen av fors\u00f8rgelse bli noe feil. Utf\u00f8rt: Beregningen er endret slik at Gerica n\u00e5 henter 1/12 G-bel\u00f8p for \u00e5 bergne fors\u00f8rgelse og IKKE grunnytelsen p\u00e5 brukers inntektsfane. 7\n\n kj\u00f8res!\")\n\n11 elink Senderinformasjon i apprec hentes fra melding. Dette gjelder bare for Epikrise og Labsvar. AdditionalId av HCPerson er lagt til i apprec dersom meldingen inneholder dette. Dette gjelder kun for Epikrise og Labsvar. Generere apprec for LabSvar p\u00e5 samme m\u00e5te som Epikrise. Rettet. Avsluttede diagnoser vises i innleggelsesrapport, medisinske opplysninger og henvisning. Rettet. Meldingsmottak henger ved mottakt av epost med blank melding Rettet. N\u00e5 markeres den som feil med status ExtractAttachmentFailed. Bruker flettes ikke inn ved svar p\u00e5 melding Gjelder alle meldinger. Innleggelsesrapport (id: , , ) - Vise merknad for faste og eventuelle medisiner. (dette gjelder ogs\u00e5 for andre PLO meldinger) - Legge til informasjon om merknader for eventuelle medisiner. - Legge til mer informasjon om Cave (dato, beskrivelse osv) (dette gjelder for alle PLO meldinger) - Diagnose: mulighet til \u00e5 velge hvilken diagnose som skal v\u00e6re med, dette gj\u00f8res ved sjekkbokser, og de skal v\u00e6re standard krysset av. (hoveddiagnose er fjernet) - ADL informasjon skal v\u00e6re standard valgt for kun denne meldingen. - Hjelpemidler er implementert i denne meldingen. Elektronisk vederlagstrekk enkelt melding: ved endring av fra dato, vil det automatisk sjekkes om det finnes en ny aktiv sats. Feilen har v\u00e6rt at man pr\u00f8ver \u00e5 sende en melding NY p\u00e5 en person som starter trekke neste m\u00e5ned. Det har ikke latt seg gj\u00f8re fordi meldingen henter satsen fra dagens dato. Dette er n\u00e5 rettet ved at man kan endre foresl\u00e5tt fra dato og programmet vil sjekke om det finnes en ny aktiv sats p\u00e5 denne datoen. Svar p\u00e5 foresp\u00f8rsel er ikke lengre l\u00e5st til en type melding. (id: ), men programmet foresl\u00e5r etter gitt KITH standard, men det er mulighet for \u00e5 velge andre meldingstyper. 0-bruker kan bare svare med dialog-avvik. 11\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3380094-dcda-4494-ab58-cdbcd9e988cd"}
+{"url": "http://www.healthcarestudies.com/Medisin-Grunnfag/Norway/Bj%C3%B8rknes-College/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:01Z", "text": "# Medisin Grunnfag\n\n## Bj\u00f8rknes College\n\n\n\n## Medisin Grunnfag\n\nBj\u00f8rknes College\n\n**Medisin grunnfag** er en selvstendig \u00e5rsenhet som gir 60 studiepoeng. Studiet gir en grundig introduksjon i medisinske fag. Studiet passer godt for studenter som vurderer medisinstudier eller andre profesjonsstudier innen helsefag og komplement\u00e6rmedisin, som akupunktur og hom\u00f8opati. Men studiet passer ogs\u00e5 for deg som \u00f8nsker \u00e5 jobbe i helse- og omsorgssektoren, og oppn\u00e5 et relevant kompetansebrev for dette.  \n  \nNB: Studiet er ikke f\u00f8rste \u00e5ret av en lege/medisinutdanning. Dersom du skal studere medisin m\u00e5 du begynne p\u00e5 f\u00f8rste \u00e5ret av det etter at du har fullf\u00f8rt medisin grunnfag. Dersom du vil bli lege, og oppfyller kravene, kan du s\u00f8ke v\u00e5rt 1+5 program som er en medisinutdanning.  \n  \n**Medisin grunnfag gir 60 studiepoeng som kan telle som 2 tilleggspoeng dersom du s\u00f8ker h\u00f8yere utdanning i Norge.**\n\n**Studieplan og eksamen - Medisin grunnfag**  \nStudiet er delt i tre semestre med tilsammen seks moduler. Hvert semester best\u00e5r av to moduler, og avsluttes med eksamen i hver modul. Det er mulig \u00e5 velge enkeltmoduler. Det er ogs\u00e5 mulig \u00e5 starte dette studiet etter jul, selv om hovedopptaket er i august.  \n  \n**Modul 1: MED 1 Humanbiologi**  \nEmnet gir en innf\u00f8ring i anatomi, fysiologi og sykdomsl\u00e6re: biokjemi, cellel\u00e6re, vevsl\u00e6re, genetikk, generell patologi, generell farmakologi og innf\u00f8ring i nervesystemet og det endokrine system. Emnet gir forst\u00e5else for grunnleggende fysiologiske prosesser.  \n**  \nModu 2: MED 2 Sirkulasjon - v\u00e6ske**  \nEmnet gir en innf\u00f8ring i regulering av kroppens sirkulasjon og v\u00e6skebalanse. Sentralt i pensum er hjerte-kar, blod og nyre/urinveisanatomi, fysiologi og sykdomsl\u00e6re.  \n  \n**Modul 3: MED 3 Respirasjon og metabolisme**  \nEmnet gir en innf\u00f8ring i respirasjonens anatomi, fysiologi og sykdommer og ford\u00f8yelsessystemets anatomi, fysiologi og sykdommer, samt ern\u00e6ringsl\u00e6re.  \n**  \nModul 4: MED 4 Muskulatur og nervesystem**  \nEmnet gir en innf\u00f8ring i muskel-, skjelett- og nerveanatomi, samt sykdommer i disse organsystemene. Sansefysiologi omtales ogs\u00e5.  \n  \n**Modul 5: MED 5 Hormoner og immunsystemet**  \nEMnet gir en innf\u00f8ring i l\u00e6ren om hormonene i kroppen, forstyrrelser som kan oppst\u00e5 i hormonbalansen og sykdommer som kan ramme hormondannende organser. Kroppens immunforsvar gjennomg\u00e5s, samt l\u00e6ren om hudens fuksjoner og sykdommer.  \n  \n**Modul 6: MED 6 Samfunn, alder og helse**  \nEmnet gir en innf\u00f8ring i medisinsk historie, samfunnsmedisin, medisinsk etikk, medisinsk forskning, pediatri, geriatri og psykiatri. Emnet gi forst\u00e5else av sammenhengen mellom samfunn, individ og helsevesen.\n\n**L\u00e6rerkreftene ved Medisin grunnfag**  \n  \nUndervisningen foreg\u00e5r i n\u00e6rt samarbeid med Encefalon H\u00f8gskole i grunnmedisin.  \n  \nL\u00e6rere med lang erfaring  \nFaglig ansvarlig for programmet og Bj\u00f8rknes-studentene er Dr Ivar Sjaastad, overlege ved Ullev\u00e5l Universitetssykehus.  \nResten av undervisningsstaben best\u00e5r av dyktige forelesere med lang erfaring fra helsefaglige milj\u00f8er.  \n  \nForelesninger og praksis  \nUndervisningen foreg\u00e5r i hovedsak som l\u00e6rerstyrte forelesninger, men studentene vil ogs\u00e5 m\u00f8te pasienter, jobbe i grupper og delta p\u00e5 spesialkurs i blant annet fysiologi og anatomi. Det er ogs\u00e5 lagt til rette for nettbasert undervisningsst\u00f8tte.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "73603dd5-8fd6-41ad-9894-ae8b2a67071a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/sor+afrika/kapstaden/radisson-blu-hotel-blaauwberg-cape-town-142763/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:11Z", "text": "**Radisson Blu Hotel Blaauwberg Cape Town**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 5 stjerner i Kapstaden, S\u00f8r-Afrika.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nRadisson Blu Hotel Blaauwberg Cape Town befinner seg i West Coast og tilbyr komfortabel innkvartering samt f\u00f8rsteklasses fasiliteter. I tillegg har det ogs\u00e5 roomservice, parkering og et sv\u00f8mmebasseng.  \n  \nHotellet tilbyr stilfulle rom med god plass til \u00e5 slappe av, samt en minibar.  \n  \nRadisson Blu Hotel Blaauwberg Cape Town har en egen restaurant, s\u00e5 man beh\u00f8ver ikke g\u00e5 langt for et godt m\u00e5ltid. Alternativt finnes en mengde spiserier og kafeer bare minutter unna.  \n  \nCape Town Internasjonale Lufthavn ligger mindre enn 35 minutter med bil fra hotellet. Robben Island n\u00e5s p\u00e5 under 20 minutter med bil.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "beed8e0d-0ce8-4c54-8830-a8bb867fa73e"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/554257-Tid+i+dusjen+Vs+Tid+p%C3%A5+badet.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:39Z", "text": "# Tid i dusjen Vs Tid p\u00e5 badet\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae fr. 16 sep. 13:27  \n\nJeg er en profilsnok av dimmensjoner. Jeg studerer alle profiler og noterer sirlig ned all informasjon p\u00e5 sm\u00e5 post-it lapper som jeg fester rundt om p\u00e5 gutterommet hvor jeg bor.  \n  \nEtter en gjennomgang av lappene ser jeg at flertallet av kvinnene har krysset av p\u00e5 at det bruker ca 10 minutter i dusjen. Erfaringsmessig s\u00e5 kan det sikkert stemme at dusjen st\u00e5r p\u00e5 i 10 minutter, MEN\\!\\!\\!\\!\\!\\! Er tid i dusjen en realistisk tid \u00e5 forholde seg til? (Dersom du ikke aner hva jeg snakker om.. Sjekk alternativ Leilighet og trykk p\u00e5 bad p\u00e5 profilen til vedkommende)  \n  \nBurde ikke sukker inkludere tid som blir brukt p\u00e5 badet utover selve dusjen? Man kan jo lett bli lurt til \u00e5 tro at den nye daten kun bruker 10 minutter fra hun g\u00e5r inn p\u00e5 badet til hun er ferdig p\u00e5 kledd, etter \u00e5 ha lagt merke til at hun har krysset av at hun bare bruker 10 min i dusjen i profilen sin.  \n  \nHva med \u00e5 inkludere tiden som blir brukt til speiltitting, napping, skrubbing, barbering, h\u00e5rf\u00f8ning, innsm\u00f8ring av bodylotion, innsm\u00f8ring av kremer, sminking, neglelakk, bytte av 10 forskjellige antrekk f\u00f8r de er forn\u00f8yd pluss alle de andre sm\u00e5tingene jeg ikke engang vet foreg\u00e5r p\u00e5 badet n\u00e5r de holder p\u00e5\\!  \n  \nJeg stemmer for at det burde v\u00e6re ett alternativ som ogs\u00e5 het \"tid p\u00e5 badet\". S\u00e5 f\u00e5r vi en realistisk tid p\u00e5 hvor lang tid partneren tar p\u00e5 \u00e5 \"ta seg en kjapp dusj og bytte kl\u00e6r\".  \n  \nHvor lang tid bruker DU EGENTLIG p\u00e5 badet n\u00e5r du tar deg en dusj? :)\n\nSkjult ID med pseudonym McCloud fr. 16 sep. 13:55  \n\nTrenger vi Tayloristisk stoppeklokke p\u00e5 badet? :)  \n  \nOg hvorfor tror du alle de aktivitetene der m\u00e5 foreg\u00e5 p\u00e5 badet?\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) fr. 16 sep. 18:05  \n\nOj... dette er ikke lett\\!  \n  \nOm jeg bare dusjer for \u00e5 bli klar til \u00e5 \u00e6\u00e6\u00e6\u00e6h sove f. eks.. s\u00e5 bruker jeg 5 min..7-10 om jeg m\u00e5 shaves i tillegg..pluss 2 min om jeg ikke skal sove med det samme;)  \nOm jeg skal p\u00e5 byn og det skal inkludere full makover og h\u00e5r, kl\u00e6r osv.. min 20 min..  \nOm jeg skal dusje etter trening og hoppe i kosedressen s\u00e5 er det 10 min:)  \n  \nI spesielle tilfeller hvor jeg ikke har noe ha p\u00e5 meg og m\u00e5 pr\u00f8ve HELE klesskapet 40 min:)  \nKonkluderer med at jeg har l\u00f8yet stygt i min profil...  \n  \nTotalt bruker jeg alt fra 5 min til 2 timer.. noen ganger skal man drikke \u00f8l samtidig:) Skal jeg trekke fra tiden jeg er ute av badet?  \nH\u00e5per virkelig dette er matnyttig for noen hahahaha\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) fr. 16 sep. 18:07  \n\nEller snakker vi om n\u00e5r man er milj\u00f8vennlig og?\n\nSkjult ID med pseudonym Malinka fr. 16 sep. 18:13  \n\nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 spinning. Timen var ferdig kvart p\u00e5 seks. Det tar ti minutter \u00e5 kj\u00f8re hjem.  \nDa jeg kom hjem, satte jeg p\u00e5 fiskegryten til oppvarmings, gikk i dusjen, kledde p\u00e5 meg og sitter n\u00e5 her. P\u00e5kledd, ferdigspist og har plukket ut av oppvaskmaskinen, lagt kl\u00e6r i t\u00f8rketrommelen. De neste f\u00f8rtifem sekundene skal jeg ta p\u00e5 meg maskara.\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) fr. 16 sep. 18:47  \n\nBruker du 45 sec p\u00e5 \u00e5 ta p\u00e5 maskara\\! Uh\u00f8rt hehehe.. du h\u00f8res ut som meg.. Ufattelig effektiv, m\u00e5 f\u00e5 gjort alt fortest mulig og samtidig.. s\u00e5 f\u00e5r man bedre tid til \u00e5 gj\u00f8re \"ingenting\" ..:).\n\n (mann 42 \u00e5r fra Oslo)  fr. 16 sep. 18:53  Privat melding \n\nJeg funnet ut at jeg sparer fryktelig mye penger ved laaaaaang tidsbruk p\u00e5 badet. Hver helg har jeg intensjoner om \u00e5 g\u00e5 ut p\u00e5 byen, men etter \u00e5 ha brukt hele kvelden og store deler av natten p\u00e5 badet for \u00e5 stasje meg opp, er serveringen stengt. Dermed kan jeg liks\u00e5godt bli hjemme.S\u00e5 var pengene til den byturen spart..  \nI l\u00f8pet av \u00e5ret har jeg spart store summer, siden jeg enn\u00e5 ikke har rukket \u00e5 komme meg ut en eneste helg f\u00f8r stengetid..\n\nDet handler ikke bare om \u00e5 ta deg en dusj vettu. Det er ofte et slags ritual.  \n  \nEn st\u00e5r f\u00f8rst en stund foran speilet og beundrer kroppen sin, gj\u00f8r dere ikke DET ? :)  \n  \nDet f\u00f8lger tannpuss, ansiktspleie, peeling eller b\u00f8rste massasje, OG S\u00c5 begyner man \u00e5 dusje. Fotpleie og innsm\u00f8ring med body lotion kommer til slutt.  \nVarighet 30-45 min\n\nSt\u00e5r i dusjen til jeg f\u00f8ler meg rein og vel, alt fra 10 min til 40 min ;)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) fr. 16 sep. 19:31  \n\nBe my man couldnt be my man;) Hehe hvor lenge st\u00e5r du slik da? Og beundrer deg selv? Har ikke tid til slikt, da mister jeg jo helt fokus;)\n\nSkjult ID med pseudonym be-my-Man fr. 16 sep. 19:41  \n\nIkke s\u00e5 lenge n\u00e5r jeg st\u00e5r alene p\u00e5 baderomet @irene  \nMer g\u00f8y hvis er det to som kan beundre hverandre foran speilet. N\u00e5 avsporer jeg helt....:)\n\nSkjult ID med pseudonym Patsy fr. 16 sep. 19:44  \n\nDe som vil v\u00e6re b\u00e5de milj\u00f8vennlige og effektive kan jo dusje sammen med noen andre :)\n\nSkjult ID med pseudonym irene;) fr. 16 sep. 19:44  \n\nHmm det er da tross alt freddan.. Skulle gjerne hatt noen \u00e5 beundre i speilet ja;) Og litt enklere med all den kremingen som skal p\u00e5.. Alt er visst kjekkere som 2:/\n\nSkjult ID med pseudonym Boble\u00ae fr. 16 sep. 22:53  \n\nJa det var det jeg tenkte.. Dusjtiden er s\u00e6rdeles misledende :D\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3fd23314-8aff-4425-8d0e-172c8574d7ef"}
+{"url": "https://www.maxbo.no/a-plate-extra-c600-100mm-paroc-p2138854", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:58Z", "text": "Fleksibel steinullsplate for varme-, lyd- og brannisolasjon i vegger, gulv og tak i alle slags bygninger. Formatet er tilpasset en senteravstand mellom trestendere p\u00e5 600 mm. Produktet fremstilles av stein og kan derfor brukes som varmeisolasjon i krevende milj\u00f8er. I konstruksjoner som er isolert med steinull, bremses eller hindres spredning av brann effektivt.\n\nM\u00e5l.\u00a0100x570x1200mm\n\nKvm pr pk: 5,47  \nKvm pr pall: 131,28  \nPk pr pall: 24\n\nFleksibel steinullsplate for varme-, lyd- og brannisolasjon i vegger, gulv og tak i alle slags bygninger. Formatet er tilpasset en senteravstand mellom trestendere p\u00e5 600 mm. Produktet fremstilles av stein og kan derfor brukes som varmeisolasjon i krevende milj\u00f8er. I konstruksjoner som er isolert med steinull, bremses eller hindres spredning av brann effektivt.\n\nM\u00e5l.\u00a0100x570x1200mm\n\nKvm pr pk: 5,47  \nKvm pr pall: 131,28  \nPk pr pall: 24\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ba502cd-3b85-4cdb-9453-55996871ee22"}
+{"url": "http://docplayer.me/2125337-Kort-om-kredittforeningen-for-sparebanker-kfs.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:52Z", "text": "3 \u00c5rsrapport 2012 Kredittforeningen for Sparebanker 3 Kort om Kredittforeningen for Sparebanker (KfS) Visjon og m\u00e5l. Selskapets visjon er \u00e5 v\u00e6re en ledende leverand\u00f8r av kreditt til mindre og mellomstore norske sparebanker, og et fundinginstrument for regionbankene. KfS l\u00e5ner i kapitalmarkedet og l\u00e5ner ut til bankene. Dette bidrar til \u00e5 skaffe dem rimeligere og mer langsiktige l\u00e5n. Etablering KfS ble stiftet i Eierandelskapitalen p\u00e5 50 millioner kroner ble tegnet av 49 sparebanker og Eiendomskreditt AS. KfS er registrert med organisasjonsnummer Offentlig godkjenning og tilsyn KfS er underlagt Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner av 10. juni 1988 nr 40. Vedtektene kan ikke endres uten samtykke av Finanstilsynet. Finanstilsynet f\u00f8rer tilsyn med KfS. Virksomhetsbeskrivelse Utl\u00e5n L\u00e5n gis som gjeldsbrevl\u00e5n direkte til bankene. L\u00e5n til bankene blir gitt med like lang l\u00f8petid som de korresponderende innl\u00e5n. Normal l\u00f8petid er mellom et og fem \u00e5r. L\u00e5nene l\u00f8per uten avdrag til forfall. Produktene er standardiserte normalt med rentefastsettelse for tre m\u00e5neder. Styret fastsetter en kredittramme. For \u00e5 f\u00e5 kredittramme m\u00e5 en bank ha rating p\u00e5 BBB- eller bedre i et flertall av de ratinger som KfS bruker ved kredittvurdering og rangering av bankene. For tiden anvendes fem ulike ratinger. En bank vil likevel kunne bli nektet l\u00e5n dersom s\u00e6rlige risikoforhold tilsier det. Allerede innvilgede l\u00e5n l\u00f8per imidlertid til forfall. Etter de regler styret har fastsatt kan en bank f\u00e5 kredittramme p\u00e5 inntil bankens tellende ansvarlige kapital dog begrenset av den ansvarlige kapital i KfS. Den enkelte bank m\u00e5, innenfor sin samlede kredittramme, fordele sine l\u00e5neopptak i KfS p\u00e5 flere ulike forfallstidspunkter for \u00e5 redusere refinansieringsrisikoen. For tiden gjelder at et enkelt l\u00e5neopptak ikke kan utgj\u00f8re mer enn 1/3-del av bankens kredittramme i KfS. Ved utbetaling trekkes et medlemsinnskudd p\u00e5 tre prosent av l\u00e5nebel\u00f8pet. Ved innfrielse blir medlemsinnskuddet tilbakebetalt under forutsetninger gitt i vedtektene, blant annet skal l\u00e5net ikke ha p\u00e5f\u00f8rt KfS\n\n4 4 \u00c5rsrapport 2012 Kredittforeningen for Sparebanker tap. I praksis betyr dette at en l\u00e5ntakerbank ikke vil p\u00e5f\u00f8re KfS tap med mindre banken g\u00e5r overende med en underbalanse p\u00e5 mer enn tre prosent av bankens gjeld. KfS er et non-profit foretak. Marginen p\u00e5 utl\u00e5n legges derfor p\u00e5 et niv\u00e5 som dekker kostnader, utbytte p\u00e5 eierandelskapitalen og skatt. Det gjennomf\u00f8res en prisdifferensiering mellom l\u00e5ntakerne slik at de som er best ratet f\u00e5r lavere pris enn de som er svakest ratet. Innl\u00e5n Utl\u00e5nene finansieres med obligasjonsl\u00e5n i markedet. Dersom muligheten skulle by seg kan det bli aktuelt \u00e5 bruke de internasjonale kapitalmarkeder. Obligasjonsl\u00e5n vil som hovedregel bli notert p\u00e5 ABM (Alternative Bond Market). De viktigste kj\u00f8perne av obligasjonsl\u00e5n og sertifikater er pengemarkeds- og obligasjonsfond, forsikringsselskaper, pensjonskasser, Folketrygdfondet og banker. All gjeld i KfS, unntatt ansvarlig l\u00e5n, er likestilt. For at KfS skal misligholde l\u00e5n m\u00e5 samtlige av f\u00f8lgende forhold inntreffe: a) En eller flere av sparebankene misligholder sine forpliktelser b) Banken som misligholder blir 1) ikke overtatt av annen bank og 2) ikke reddet av Sikringsfondet og banken blir satt under offentlig administrasjon og det vedtas at ogs\u00e5 bankens senior kreditorer m\u00e5 ta tap. c) Bankens senior kreditorer m\u00e5 p\u00e5f\u00f8res tap p\u00e5 mer enn tre prosent f\u00f8r KfS f\u00e5r et reelt tap fordi medlemsinnskuddet p\u00e5 tre prosent ikke betales tilbake ved mislighold. d) Det reelle tapet som blir p\u00e5f\u00f8rt KfS m\u00e5: 1) overstige resultat f\u00f8r renterefusjon og tap, deretter 2) overstige alle medlemsinnskuddene p\u00e5 tre prosent, deretter 3) overstige hele eierandelskapitalen p\u00e5 50 millioner kroner, annen egenkapital og eventuelle ansvarlige l\u00e5n. e) KfS sine eiere og medlemsbanker velger \u00e5 ikke oppkapitalisere foreningen, men lar den heller bli satt under administrasjon. Kapitalforvaltning I forvaltning av egne midler legger KfS stor vekt p\u00e5 sikkerhet og forutsigbar avkastning. Midlene plasseres derfor i det vesentligste i utl\u00e5n til / innskudd i bank og omsettelige renteb\u00e6rende papirer av god kvalitet.\n\n5 \u00c5rsrapport 2012 Kredittforeningen for Sparebanker 5 Soliditet Den ansvarlige kapital i KfS kan best\u00e5 av eierandelskapital, egne fond, medlemsinnskudd og ansvarlige l\u00e5n. Medlemsinnskudd p\u00e5 tre prosent trekkes ved utbetaling av l\u00e5n og tilbakebetales etter innfrielse av l\u00e5nene under forutsetninger gitt i vedtektene. S\u00e5ledes blir KfS automatisk kapitalisert opp etter hvert som utl\u00e5nsportef\u00f8lje og forvaltningskapital vokser. Under forutsetning av at det ikke oppst\u00e5r tap som ikke kan dekkes av l\u00f8pende inntjening, vil kapitaldekningen ikke kunne komme lavere enn 15 prosent. Kapitaldekning, uten hensyn til ansvarlige l\u00e5n, er beregnet \u00e5 utvikle seg omtrent slik: Forvaltningskapital Kapitaldekning 5 milliarder kroner 19,0 % 10 milliarder kroner 16,7 % 15 milliarder kroner 15,9 % 20 milliarder kroner 15,5 % Beregningen er basert p\u00e5 at medlemsinnskudd knyttet til siste \u00e5rs innfrielser er blitt tilbakebetalt. F\u00f8r tilbakebetaling vil kapitaldekningen v\u00e6re h\u00f8yere. Juridisk struktur, styrende organer og ledelse Beskrivelse av juridisk struktur KfS er organisert som en kredittforening. Konsesjon er gitt av Finansttilsynet med hjemmel i Lov om Finansieringsvirksomhet. Konsesjonen er gitt p\u00e5 n\u00e6rmere angitte vilk\u00e5r. En kredittforening, som er organisert etter samvirkeprinsippet, vil ikke ha eiere p\u00e5 samme m\u00e5te som for eksempel et aksjeselskap. I en slik forening vil ikke avkastning p\u00e5 egenkapitalen, men brukernytten v\u00e6re det b\u00e6rende motiv for virksomheten. Brukerne, eller medlemmene, vil i fellesskap v\u00e6re eiere av foreningen uten at det enkelte medlem har eierskap til noen definert andel av egenkapitalen. KfS er etablert med en eierandelskapital p\u00e5 50 millioner kroner. Styrende organer Representantskapet er foreningens h\u00f8yeste organ. KfS er gitt dispensasjon etter FIL 3 10 til \u00e5 ha et representantskap som best\u00e5r av kun \u00e5tte medlemmer. Det velges fire varamedlemmer. To av representantskapets medlemmer og et av varamedlemmene skal velges av egenkapitalbeviseierne. Styret best\u00e5r av minst fem og h\u00f8yst syv medlemmer som velges for to \u00e5r om gangen og inntil to varamedlemmer som velges for ett \u00e5r. Minst en fjerdedel av styrets medlemmer m\u00e5 tilfredsstille kravet om ikke \u00e5 v\u00e6re ansatt eller ha tillitsverv i andre finansinstitusjoner. Kontrollkomiteen best\u00e5r av tre medlemmer og ett varamedlem. Administrasjonssamarbeid For \u00e5 kunne tilby medlemsbankene attraktive l\u00e5nevilk\u00e5r er det av stor betydning at foreningen drives med lave kostnader. Det er relativt f\u00e5 men store transaksjoner som krever h\u00f8y kompetanse, men f\u00e5 ansatte. KfS har funnet\n\n8 8 \u00c5rsrapport 2012 Kredittforeningen for Sparebanker \u00c5rsberetning Resultatregnskapet KfS er i utgangspunktet et non-profit foretak hvor form\u00e5let er \u00e5 skaffe medlemsbankene s\u00e5 gunstige innl\u00e5n som mulig. Deler av resultatet blir derfor tilbakebetalt til l\u00e5ntakerne i form av renterefusjon. Det gis ikke renterefusjon p\u00e5 l\u00e5n gitt etter Endelig beslutning om utbetaling av renterefusjonen foretas f\u00f8rst ved disponering av resultatet ved utgangen av \u00e5ret. Fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapet. Tall for 2011 er angitt i parentes. Resultat av ordin\u00e6r drift etter skatt ble 3,33 millioner kroner, sammenlignet med 2,57 millioner kroner i Dette resultatet utgj\u00f8r 0,05 prosent (0,04) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Netto renteinntekter ble 7,19 millioner kroner (8,61). Det er da avsatt 2,70 millioner kroner (3,49) i renterefusjon til l\u00e5ntakerne. F\u00f8r avsetning av renterefusjon utgjorde netto renteinntekter 9,89 millioner kroner(12,10). Regnet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital utgj\u00f8r netto renteinntekter 0,15 prosent (0, 16) f\u00f8r renterefusjon og 0,11 prosent (0, 12) etter renterefusjon. Foreningen holder en andel av sine likviditetsreserver i form av obligasjoner utstedt av norske banker. Dette ga gevinst ved salg og i form av tilbakef\u00f8ring av tidligere nedskrivninger p\u00e5 portef\u00f8ljen p\u00e5 til sammen 2,06 millioner kroner. Tilsvarende tall for 2011 var nedskrivninger p\u00e5 portef\u00f8ljen p\u00e5 0,52 millioner kroner. L\u00f8nn og generelle administrasjonskostnader ble 4,14 millioner kroner, mot 4,10 millioner kroner i Totale driftskostnader ble 4,34 millioner kroner, sammenlignet med 4,27 millioner kroner i Dette utgjorde 0,07 prosent (0,06) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Resultatet f\u00f8r skatt \u00f8kte til 4,89 millioner kroner (3,81) og utgj\u00f8r 0,07 prosent (0,05) av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Dette tilsvarer en avkastning p\u00e5 gjennomsnittlig egenkapital p\u00e5 9,24 prosent (7,48) som tilsvarer 7,69 prosentpoeng (5,34) over risikofri rente. \u00c5rets skattekostnad utgj\u00f8r 1,56 millioner kroner, mot 1,24 millioner kroner i \u00c5rets resultat etter skatt ble 3,33 millioner kroner og gir en avkastning p\u00e5 gjennomsnittlig eierandelskapital p\u00e5 6,29 prosent (5,04). Disponering av resultatet Av \u00e5rets resultat foresl\u00e5s 1,25 millioner kroner avsatt til utbytte (2,5 prosent) og de resterende 2,08 millioner kronene foresl\u00e5s overf\u00f8rt til annen egenkapital. Den frie egenkapitalen utgj\u00f8r etter dette 3,97 millioner kroner.\n\n10 10 \u00c5rsrapport 2012 Kredittforeningen for Sparebanker Markedsrisiko KfS er eksponert for markedsrisiko gjennom plassering av overskuddslikviditet og gjennom bruk av sikringsinstrumenter. Det er etablert rammer for markedsrisiko knyttet til kredittrisiko og kursfall-/rentesrisiko p\u00e5 finansielle plasseringer. I kredittrammene inng\u00e5r ogs\u00e5 eksponering for motpartsrisiko i derivatkontrakter. Alle derivatkontrakter per var rentebytteavtaler i norske kroner. KfS har ingen handelsportef\u00f8lje i finansielle instrumenter. Obligasjoner og sertifikater holdes enten som likviditetsreserver eller som sikringsinstrumenter. Likviditetsreservene er definert som bankportef\u00f8lje og bokf\u00f8res etter portef\u00f8ljeprinsippet til laveste verdi av bokf\u00f8rt verdi eller markedsverdi. Likviditetsportef\u00f8ljen av obligasjoner hadde per en gjennomsnittlig restl\u00f8petid p\u00e5 2,6 \u00e5r. Renterisiko KfS har ikke nevneverdig renterisiko. Alle innl\u00e5n l\u00f8per med flytende rente eller er konvertert til flytende rente gjennom rentebytteavtaler. Alle utl\u00e5n er gitt med flytende rente. Valutarisiko KfS har hele sin virksomhet i norske kroner og har derfor ingen valutarisiko. Refinansierings- og likviditetsrisiko I KfS er det naturlig \u00e5 skille mellom refinansieringsrisiko og likviditetsrisiko. Utl\u00e5n til bankene blir gitt med like lang l\u00f8petid som de korresponderende innl\u00e5n. KfS har ingen plikt til \u00e5 sikre refinansiering av bankenes l\u00e5n og foreningen har derfor ingen refinansieringsrisiko. Denne ligger hos bankene. Likviditetsrisiko er prim\u00e6rt knyttet til muligheten for at en eller flere banker ikke klarer \u00e5 innfri l\u00e5n p\u00e5 forfallsdato. I tillegg har man risikoen for feil i den enkelte bank som gir forsinket tilbakebetaling. Minimal likviditetsrisiko er et viktig element for KfS. Det er derfor etablert retningslinjer, oppf\u00f8lgingsprosedyrer og andre tiltak, herunder krav til likviditetsreserver, som skal bidra til \u00e5 sikre obligasjonseierne rettidig betaling. For beskrivelse av \u00f8vrige risikoomr\u00e5der og oppf\u00f8lging av disse vises til note 2. Eierandelskapital og egenkapitalbeviseiere KfS har en eierandelskapital p\u00e5 50 millioner kroner fordelt p\u00e5 egenkapitalbevis p\u00e5lydende kroner. Egenkapitalbevisene er ved utgangen av 2012 eiet av til sammen 45 sparebanker og Eiendomskreditt. Egenkapitalbevisenes omsettelighet er begrenset og betinget av samtykke fra KfS sitt styre, jfr. allmennaksjeloven 4-15 til Egenkapitalbevisene er registrert i Verdipapirsentralen. Egenkapitalbevisene er ikke b\u00f8rsnotert.\n\n11 \u00c5rsrapport 2012 Kredittforeningen for Sparebanker 11 Egenkapitalbeviseierne med antall egenkapitalbevis er per : Arendal og Omegns Sparekasse 740 Skudenes & Aakra Sparebank 560 Aurland Sparebank 460 Sparebank 1 Buskerud-Vestfold 920 Aurskog Sparebank 920 Sparebank 1 Nordvest Berg Sparebank 460 Sparebank 1 N\u00f8tter\u00f8y-T\u00f8nsberg 920 Blaker Sparebank 460 Sparebank 1 Ringerike-Hadeland 920 Eiendomskreditt AS Sparebank 1 S\u00f8re Sunnm\u00f8re 920 Etne Sparebank 550 Sparebank 1 \u00d8stfold Akershus Evje og Hornnes Sparebank 460 Sparebanken Hedmark 920 Fana Sparebank 920 Sparebanken Hemne 550 Flekkefjord Sparebank 920 Sparebanken Narvik 920 Haltdalen Sparebank 920 Sparebanken Sogn og Fjordane Harstad Sparebank 920 Sparebanken Telemark 920 Haugesund Sparebank 920 Sparebanken Vest Hegra Sparebank 690 Sparebanken \u00d8st Helgeland Sparebank Spareskillingsbanken 920 Hjelmeland Sparebank 920 S\u00f8gne og Greipstad Sparebank Kl\u00e6bu Sparebank 920 Time Sparebank 920 Larvikbanken 920 Tolga-Os Sparebank 690 Lillesands Sparebank 460 Valle Sparebank 460 Luster Sparebank 460 Vik Sparebank 920 Meldal Sparebank 460 Voss Sparebank Modum Sparebank 920 \u00d8rland Sparebank 460 Nesset Sparebank 460 \u00c5fjord Sparebank 460 Det har ikke v\u00e6rt endringer i eiersammensetningen etter \u00e5rsskiftet. Soliditet Foreningen har en eierandelskapital p\u00e5 50 millioner kroner. Samlet egenkapital utgj\u00f8r 54 millioner kroner. I tillegg til eierandelskapitalen kommer medlemsinnskudd p\u00e5 tre prosent som trekkes ved utbetaling av l\u00e5n. Medlemsinnskuddet teller med som ansvarlig kapital med 50 prosent som kjernekapital og 50 prosent som tilleggskapital. Ved utgangen av 2012 utgjorde medlemsinnskuddet 263,0 millioner kroner (270,9). Etter tillegg av medlemsinnskudd (50 prosent) utgj\u00f8r tellende kjernekapital 184,3 millioner kroner (186,7) og tilleggskapitalen 131,5 millioner kroner (135,4), som gir en total tellende ansvarlig kapital p\u00e5 kr 315,8 millioner kroner (322,1). Dette gir en kapitaldekning p\u00e5 23,11 prosent (22,74 ), hvorav kjernekapitalen utgj\u00f8r 13,48 prosent (13,18). Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen utgjorde 6,58 milliarder kroner (6,91) ved utgangen av Personale og arbeidsmilj\u00f8 Ved utgangen av \u00e5ret var det seks deltidsansatte personer i KfS. Av disse er fire menn og to kvinner. Antall \u00e5rsverk i 2012 utgjorde 2,4 (2,8). Sykefrav\u00e6ret har v\u00e6rt 0,5 prosent av arbeidstiden. KfS s\u00f8ker \u00e5 vektlegge likestilling mellom kj\u00f8nn ved rekruttering til stillinger i ledelsen og ved rekruttering til styrende organer. Det legges ogs\u00e5 vekt p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 all form for diskriminering ved ansettelser og i andre sammenhenger. Arbeidsmilj\u00f8et anses for godt.\n\n12 12 \u00c5rsrapport 2012 Kredittforeningen for Sparebanker Bedriften driver ikke virksomhet som forurenser det ytre milj\u00f8. N\u00e5r det gjelder utbetalinger til ansatte og tillitsmenn vises til note 14. Godtgj\u00f8relser til de ansatte er basert p\u00e5 fast l\u00f8nn og det foreligger ikke bonusordninger for ansatte eller tillitsvalgte. Hele styret fungerer som godtgj\u00f8relsesutvalg etter 3 i forskrift av om godtgj\u00f8relsesordninger. Fremtidsutsikter Norsk \u00f8konomi er fortsatt god og derfor forventes vekst i bankenes utl\u00e5n og samlede finansieringsbehov. Prisforskjellen mellom obligasjoner med fortrinnsrett og ordin\u00e6re bankobligasjoner er s\u00e5 stor at bankene fortsatt vil ha et klart incitament til \u00e5 finansiere seg ved overf\u00f8ring av boligl\u00e5n til OMF-foretak. Signaler fra myndighetene gjennom den senere tid om redusert finansiering ved bruk av OMF kan imidlertid f\u00f8re til at seniorfinansiering i markedet igjen blir mer attraktivt. Mange banker har dessuten begrenset innskuddsdekning som n\u00f8dvendiggj\u00f8r bruk av kapitalmarkedet og KfS. Det kan for mindre banker bli s\u00e6rlig vanskelig \u00e5 oppn\u00e5 tilstrekkelig lange l\u00f8petider i det ordin\u00e6re obligasjonsmarkedet. Disse forhold kan gj\u00f8re det enklere og mer attraktivt \u00e5 dekke l\u00e5nebehovet gjennom KfS. Styret forventer derfor stabilt utl\u00e5nsvolum gjennom Bergen, 15. mars I styret for Kredittforeningen for Sparebanker Peter Fr\u00f8lich Odd K. Strand Knut Oscar Fleten styreleder nestleder Oddstein Haugen Anne Maria Langeland Trond Tostrup adm.direkt\u00f8r\n\n\n18 18 \u00c5rsrapport 2012 Kredittforeningen for Sparebanker Noter til regnskapet Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt De anvendte regnskapsprinsippene er i samsvar med kravene i regnskapsloven, aktuelle \u00e5rsoppgj\u00f8rsforskrifter og god regnskapsskikk. En del av nedenst\u00e5ende punkter er for tiden ikke aktuelle for KfS, men beskriver den regnskapsmessige behandling hvis postene blir aktuelle i fremtiden. \u00c5rsregnskapet f\u00f8lger i hovedsak de samme regnskapsprinsipper som \u00e5rsregnskapet for Opplysninger om n\u00e6rst\u00e5ende parter I samsvar med anbefaling fra Oslo B\u00f8rs, vil KfS i den utstrekning det er mulig gi de opplysningene som forutsettes i den forel\u00f8pige regnskapsstandarden om n\u00e6rst\u00e5ende parter. Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld. Eiendeler som er bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som oml\u00f8psmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er analoge kriterier lagt til grunn. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi n\u00e5r verdifallet ikke forventes \u00e5 v\u00e6re forbig\u00e5ende. Anleggsmidler med begrenset \u00f8konomisk levetid avskrives planmessig. Langsiktig gjeld balansef\u00f8res til nominelt mottatt bel\u00f8p p\u00e5 etableringstidspunktet korrigert for over- og underkurs. Langsiktig gjeld oppskrives ikke til virkelig verdi som f\u00f8lge av renteendringer. Enkelte poster er vurdert etter andre regler og redegj\u00f8res for nedenfor. Utl\u00e5n. Utl\u00e5n er ved f\u00f8rstegangs m\u00e5ling vurdert til virkelig verdi med tillegg av direkte transaksjonsutgifter. I perioder etter f\u00f8rste m\u00e5ling verdivurderes utl\u00e5n til amortisert kost etter effektiv rentemetode, som et uttrykk for virkelig verdi p\u00e5 utl\u00e5net. Dersom det foreligger objektive bevis for verdifall for enkelte utl\u00e5n eller grupper av utl\u00e5n, er l\u00e5nene nedskrevet. Nedskrivningsbel\u00f8p beregnes som forskjell mellom balansef\u00f8rt verdi og n\u00e5verdi av fremtidige kontantstr\u00f8mmer, beregnet etter forventet levetid p\u00e5 l\u00e5net. Nedskrivning er klassifisert som tapskostnad. Renteinntekter resultatf\u00f8res etter effektiv rentemetode. Virkelig verdi - markedsverdi. Verdipapirer som ikke er benyttet til sikringsforretninger, er vurdert til laveste verdi av bokf\u00f8rt verdi og markedsverdi. Markedsverdi er satt til omsetningsverdi p\u00e5 b\u00f8rs og der det ikke foreligger b\u00f8rskurser er verdien satt i samarbeid med megler. Sikringsbokf\u00f8ring Sikringsbokf\u00f8ring er benyttet for \u00e5 oppn\u00e5 KfS sin m\u00e5lsetting om at regnskapet skal reflektere de underliggende \u00f8konomiske realiteter av alle transaksjoner. Sikringsbokf\u00f8ring inneb\u00e6rer at verdiendringer p\u00e5 sikringsobjekt og sikringstransaksjon blir bokf\u00f8rt i samme periode. Sikringsforretninger har til hensikt \u00e5 n\u00f8ytralisere eksisterende rente- eller valutarisiko. For at en avtale skal kunne klassifiseres som en sikringsforretning, kreves det en n\u00e6r sammenheng mellom prisutviklingen for\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "505b403e-7779-43c6-bc22-f641ff7fcc24"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Valhall-far-vente-211483b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:21Z", "text": "# Valhall f\u00e5r vente\n\nAre Bye\n\nOppdatert: 12.okt.2011 19:27\n\nPublisert: 08.sep.2010 10:32\n\n  - \n    \n     Brett Favre risikerer ryktet sitt ved \u00e5 returnere for sin 20. sesong i NFL.  FOTO: CHRIS MCGRATH - AFP \n\nLEGENDE: Vikinger som faller i krig, f\u00e5r feste i Odins hall. Men Brett Favre (40) har enn\u00e5 noe ugjort.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDET VAR MED et visst snev av melankoli jeg \u00f8nsket 39-\u00e5rige Brett Favre lykke til p\u00e5 ferden for et \u00e5r siden. Den utenkelige overgangen til Minnesota Vikings var et faktum, og alle odds var mot ham. Jeg fryktet han ville \u00f8delegge etterm\u00e6let sitt. Jeg h\u00e5pet p\u00e5 et verdig farvel for en av sportens st\u00f8rste.\n\nMen mannen, som fyller 41 \u00e5r i oktober, leverte sin beste sesong noensinne.\n\nI sportsjournalistikken har vi en lei tendens til \u00e5 vanne ut uttrykk, men kjempen fra Mississippi er laget av noe annet enn resten av oss. Han er en legende.\n\n## St\u00e5lmannen.\n\nBeviset er quarterbackens mest imponerende rekord, den som er helt p\u00e5 grensen til ubegripelig. Han har startet 309 kamper p\u00e5 rad. I en liga der grunnspillet best\u00e5r av 16 kamper. I en idrett der et hovedpoeng er \u00e5 takle mannen med ballen, alts\u00e5 Favre, s\u00e5 hardt og ofte som mulig. De tyngste, raskeste og sterkeste spillerne i verden lever av \u00e5 felle quarterbacker som om de gikk l\u00f8s p\u00e5 Redwood-tr\u00e6r med bare never. Og Favre har ikke st\u00e5tt over en kamp siden 27. september 1992.\n\nForrige sesong tok han Vikings helt til Conference Finals, siste steg f\u00f8r selve finalen \u2013 Super Bowl. Men New Orleans Saints, som senere ble mestere, vant i en kamp der Vikings og Favre var best. I hele sluttspillet gikk motspillerne hans bevisst etter den hovne ankelen, den \u00f8delagte bicepsen, den smertefulle skulderen og ryggraden som burde v\u00e6rt forsket p\u00e5. Derfor var det vondt \u00e5 se p\u00e5 den \u00abgamle mannen\u00bb da hans mislykkede sistekast \u00f8dela det som kunne blitt den perfekte avslutning p\u00e5 en fantastisk karri\u00e8re. Han falt p\u00e5 kne.\n\n## Reiste seg.\n\nMen en ekte viking gir seg ikke uten kamp, og etter en lang off-season i tenkeboksen snudde Favre \u2013 igjen. Lagkameratene overtalte ham til et siste fors\u00f8k, men har han motivasjonen som skal til? En gang m\u00e5 det jo ta slutt, og nok en gang blir sp\u00f8rsm\u00e5let om Favre risikerer \u00e5 \u00f8delegge alt. Den gr\u00e5h\u00e5rede er blitt bestefar og trives hjemme p\u00e5 verandaen. N\u00e5 blir han bedt om \u00e5 beseire sultne unggutter uke etter uke.\n\nP\u00e5 papiret ser b\u00e5de Green Bay Packers, Dallas Cowboys og Indianapolis Colts sv\u00e6rt sterke ut, men det er tre, fire lag til som ogs\u00e5 kan vinne Vince Lombardi-trofeet. Skal Favre toppe fjor\u00e5ret m\u00e5 Vikings vinne Super Bowl. Er det mulig?\n\nMitt \u00e6rlige svar: Nei, jeg tror ikke det. Men n\u00e5r Brett Favre kaster ballen kommer jeg aldri til \u00e5 si aldri. Holder armen, og resten av kroppen, er fotballhodet hans godt nok. For NFL er han mer verdt enn gull, for selv om \u00absagaen om Brett den selvgode\u00bb gir en del fans brekninger, kan man ikke unng\u00e5 \u00e5 ha respekt for det han tilf\u00f8rer ligaen.\n\nNatt til fredag g\u00e5r veteranen l\u00f8s p\u00e5 sin 20. sesong, og motstanderen er New Orleans Saints. De regjerende mesterne f\u00e5r \u00e6ren av tyvstarte sesongen hjemme i Superdome. Det var der Favre kunne sagt stopp 24. januar. N\u00e5 er han tilbake.\n\n**Var det noen som sa revansj?**\n\n\n\nRutinerte Tom Brady og Patriots kan komme til \u00e5 overraske mange.\n\n\n\nDrew Brees vant Super Bowl med Saints i februar. Natt til fredag m\u00f8ter han Favre og Vikings.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "738118a9-b43a-45d4-80e6-45e2027a70d9"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Krim-spenning-heftet/Fedrenes-synder4/I9788202475710", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:02:44Z", "text": "# Fedrenes synder\n\n## Fedrenes synder \n\nSpesialagent Will Trent er forelsket og i ferd med \u00e5 legge sin vanskelige fortid bak seg. Men s\u00e5 forsvinner en lokal student, og Will blir av en eller annen merkelig grunn holdt unna etterforskningen av sin sjef, Amanda Wagner. Will skj\u00f8nner ikke Amandas motivasjon, f\u00f8r de to bokstavelig talt \u2026   LES MER  st\u00f8ter p\u00e5 hverandre i et forlatt barnehjem, som de begge har opps\u00f8kt av helt forskjellige \u00e5rsaker. Ti\u00e5r tidligere - mens Wills far var fengslet for mord - var dette Wills hjem. Saken som innledet Amandas lange karriere dukker plutselig opp til overflaten igjen, flettet sammen med mysteriet om Wills f\u00f8dsel og opphav. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Spesialagent Will Trent er forelsket og i ferd med \u00e5 legge sin vanskelige fortid bak seg. Men s\u00e5 forsvinner en lokal student, og Will blir av en eller annen merkelig grunn holdt unna etterforskningen av sin sjef, Amanda Wagner. Will skj\u00f8nner ikke Amandas motivasjon, f\u00f8r de to bokstavelig talt st\u00f8ter p\u00e5 hverandre i et forlatt barnehjem, som de begge har opps\u00f8kt av helt forskjellige \u00e5rsaker. Ti\u00e5r tidligere - mens Wills far var fengslet for mord - var dette Wills hjem. Saken som innledet Amandas lange karriere dukker plutselig opp til overflaten igjen, flettet sammen med mysteriet om Wills f\u00f8dsel og opphav. \n\n**Alternative utgaver**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c068a2cf-afe0-49a3-8e1a-a8018df4f4d5"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/slipper_loox_700/9533", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:23Z", "text": "# Slipper Loox 700\n\n  - Kommentarer (5)\n  - \u00d8ystein W. H\u00f8ie\n  - 23\\. aug. 2004 - 23:25  Endret 31. aug. 2004 - 13:17 \n\n\n\nFujitsu-Siemens har lenge v\u00e6rt en av de dominerende Pocket PC-produsentene. N\u00e5 har selskapet trukket sl\u00f8ret av nok en ny serie med h\u00e5ndholdte maskiner basert p\u00e5 operativsystemet, kalt Pocket Loox 700. Mest interessant av disse er flaggskipsmodellen Loox 720.\n\nDen st\u00f8rste nyheten i forhold til den tidligere 600-serien er at man har firedoblet oppl\u00f8sningen til skjermen. Oppl\u00f8sningen har n\u00e5 n\u00e5dd 640 x 480 punkter, fordelt over et 3,6 tommer stort skjermomr\u00e5de. Det burde tilsi et meget skarpt og klart skjermbilde.\n\nFujitsu-Siemens har ogs\u00e5 f\u00e5tt p\u00e5 plass innebygget kamera i den nye modellen, en stadig mer vanlig funksjon i PDA-er. Oppl\u00f8sningen er p\u00e5 1,3 megapiksler for stillbilder, og i tillegg til dette kan man ta opp video. Spennende nok skal man ogs\u00e5 ha innebygget blits i enheten.\n\nI hjertet av Loox 720 finner man Intels nye XScale-prosessor, som kj\u00f8rer med en klokkefrekvens p\u00e5 hele 520 MHz. Det burde sikre h\u00f8y ytelse i de fleste applikasjoner. Minnekapasiteten ligger p\u00e5 128 MB RAM, som etterhvert har blitt standard p\u00e5 dyrere Pocket PC-modeller.\n\nP\u00e5 bekostning av lommevennligheten har man utstyrt den nye Loox-modellen med en rekke ekspansjonsmuligheter. Enheten har kortplass for b\u00e5de CompactFlash Type II-kort og MMC/SD-kort. I tillegg kan den bruke USB-basert tilbeh\u00f8r p\u00e5 lik linje med en datamaskin.\n\n**Klargjort for tr\u00e5dl\u00f8s bruk  \n**Tr\u00e5dl\u00f8s overf\u00f8ring skal ogs\u00e5 v\u00e6re st\u00f8ttet i alle sine former. Bl\u00e5tann muliggj\u00f8r kortdistanse-kommunikasjon med mobiltelefoner og andre h\u00e5ndholdte. WLAN brukes for \u00e5 koble seg opp p\u00e5 st\u00f8rre avstander, og muliggj\u00f8r overf\u00f8ringshastigheter p\u00e5 helt opp til 11 Mbps.\n\nBegge de to nye modellene i 700-serien skal v\u00e6re klargjort for IP-telefoni. Mikrofon og h\u00f8yttaler er tilpasset for \u00e5 holde enheten mot \u00f8ret, og det skal ogs\u00e5 f\u00f8lge med ekstra programvare for \u00e5 bruke telefoni-biten.\n\nBatterilevetiden til de nyeste Loox-modellene er meget imponerende. En brukstid p\u00e5 12 timer er helt i toppklasse for Windows-baserte PDA-er. For \u00e5 sikre ytterligere autonomi har man gjort det mulig \u00e5 skifte batteriet i enhetene, slik at man raskt kan fortsette bruken med et nytt batteri.\n\nDe heftige spesifikasjonene har imidlertid gjort Loox 720 lite lommevennlig. En vekt p\u00e5 heftige 180 gram og dimensjoner i st\u00f8rste iPaq-klasse gj\u00f8r dette til et av de st\u00f8rre alternativene p\u00e5 markedet.\n\nDe nye Loox 700-enhetene skal snart v\u00e6re p\u00e5 plass i norske butikkhyller. Prisen vil ligge p\u00e5 4200 kroner og oppover.\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58126a48-204e-4e58-8fa8-38475a2c1bde"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/22903-bokstavtype/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:17Z", "text": "Takker, pr\u00f8vde \u00e5 lete litt selv p\u00e5 nettet, men det virket h\u00e5pl\u00f8st.\n\nDa trekker jeg fint tilbake det jeg sa, fontgeekene mener ogs\u00e5 Cavalero (BT roman), s\u00e5 da gjorde den siden en utmerket jobb \n **Endret 15 Januar, 2015 av Haakon O** \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d8261ce-7c1d-4d50-bd9c-0cf626cfc4ea"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Regjeringskoalisjonen-i-Romania-gar-i-opplosning-95390b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:57Z", "text": "# Regjeringskoalisjonen i Romania g\u00e5r i oppl\u00f8sning\n\nNtb\n\nOppdatert: 26.feb.2014 00:54\n\nPublisert: 26.feb.2014 00:54\n\n  \nDet liberale partiet i Romania trakk seg tirsdag fra regjeringskoalisjonen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPartiet har v\u00e6rt det nest st\u00f8rste i statsminister Victor Pontas regjering, og trakk seg etter krisesamtaler tirsdag. Partiets ministere vil levere sine avskjedss\u00f8knader onsdag.\n\nPontas sosialdemokratiske parti m\u00e5 dermed i l\u00f8pet av f\u00e5 dager be om tillit fra nasjonalforsamlingen for \u00e5 f\u00e5 fortsette regjeringsprosjektet, en avstemning analytikere regner med at de vil vinne, skriver Reuters.\n\nKrangelen har i stor grad dreid seg om ministerutnevnelser, som er viktig for partene som jobber for \u00e5 posisjonere seg foran valget til EU-parlamentet i sommer og presidentvalget i november.\n\nRomania, som regnes som EUs nest fattigste stat, har g\u00e5tt gjennom fem \u00e5r med \u00f8konomisk reform st\u00f8ttet av Det internasjonale pengefondet (IMF). \u00d8konomien har snudd, og i siste kvartal i fjor var veksten p\u00e5 hele 5,2 prosent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbfe3a8c-ba2d-4ec7-9002-faba68ebd2b0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Tror-flere-uskyldige-kan-bli-drept-445324b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:44Z", "text": "# Tror flere uskyldige kan bli drept\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:22\n\nPublisert: 24.jul.2005 09:46\n\nBritiske muslimer frykter at de kan bli rammet av politiets overivrige jakt p\u00e5 mulige terrorister, etter at en uskyldig brasiliansk mann ble skutt ned og drept av sivile politifolk p\u00e5 T-banen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitifolkene sprang etter mannen som var i ferd med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 en T-bane fordi han ikke fulgte beskjeden om \u00e5 stanse. Deretter skj\u00f8t de 27-\u00e5ringen i hodet fem ganger. Politiet sier de trodde mannen hadde med seg en bombe.\n\n\u2014 Dette har f\u00f8rt til sjokk og forferdelse i det muslimske milj\u00f8et. Det er enorm engstelse, sier Inayat Bunglawala, talsmann for Islamsk r\u00e5d i Storbritannia.\n\nHan mener at landets 1,6 millioner muslimer har forst\u00e5else for at politiet f\u00f8ler seg enormt presset til \u00e5 finne de fire personene som fors\u00f8kte \u00e5 gjennomf\u00f8re et nytt terrorangrep mot kollektivnettet denne uken, men han understreker at de samtidig er n\u00f8dt til \u00e5 s\u00f8rge for at ikke uskyldige liv g\u00e5r tapt.\n\nEtter terrorangrepet 7. juli er det ikke blitt meldt om en nevneverdig \u00f8kning av antall rasistiske overfall, og Bunglawala roser b\u00e5de briter generelt, politiet og politikere for \u00e5 ha vektlagt at det var kriminelle og ikke muslimer som sto bak angrepet.\n\nN\u00e5 er det frykt for at politidrapet likevel kan f\u00f8re til et h\u00f8yere konfliktniv\u00e5.\n\nMassoud Shadjarah, lederen for en muslimsk menneskerettighetsgruppe, hevder at drapet skyldes at britiske politioffiserer er blitt sendt til Israel for \u00e5 f\u00e5 oppl\u00e6ring i hvordan man hindrer selvmordsangrep.\n\n\u2014 Dette er en oppskrift p\u00e5 katastrofe. Hva slags politi kommer vi til \u00e5 f\u00e5 til slutt? sp\u00f8r han.\n\nPolitiet har forel\u00f8pig ikke villet kommentere opplysningene om samarbeidet med israelsk politi.\n\n\n\nPolitiet hevdet f\u00f8rst at mannen som ble skutt p\u00e5 Stockwell stasjon trolig var en av mennene som fors\u00f8kte \u00e5 detonere fire bomber dagen f\u00f8r.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80429d34-ca17-4eb6-9b8a-f3fec81ce789"}
+{"url": "http://docplayer.me/2432923-Hamsun-selskapets-informasjonsblad-nr-1-2000-notater-i-margen.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:26Z", "text": "1 Hamsun-Selskapets informasjonsblad Nr 1/2000 Notater i margen : Ronald P Finger i Kiel har sendt oss en stor, detaljert og meget imponerende bibliografi over Hamsun i Tyskland. Bibliografien vil bli plassert i Hamsun-Selskapets bibliotek p\u00e5 Skogheim, Hamar\u00f8y. Nationaltheatret i Oslo skal i mars gjestespille i England - bl.a. med den fabelaktige Sultforestillinga som gikk for fulle hus i hele fjor. Engelskmenn flest har jo aldri f\u00e5tt \u00f8ynene opp for Hamsun; kanskje vil dette n\u00e5 snu seg? Hittil er det ca. 330 av Selskapets medlemmer som har betalt den lille ekstra giroen p\u00e5 kr. 40, - som l\u00e5 ved den boka vi sendte medlemmene f\u00f8r jul. Disse ekstrapengene er styret veldig takknemlig for, det letter v\u00e5r budsjettsituasjon vesentlig. Noen av medlemmene har endog sendt noen 10-ere i ekstra st\u00f8tte, og styret sier hjertelig takk til dere alle, og s\u00e6rlig til Knut M\u00fcller-Nilssen fra Gjerdrum for hans gener\u00f8se gave. Om det er noen som fortsatt har planer om \u00e5 sende oss en slik 40-kroners hilsen, s\u00e5 er det ikke for sent\\! Bruk v\u00e5r bankgirokonto for varekj\u00f8p. Melding til alle Hamsun-samlere: Den tyske boka med artikler om Hamsun og Thomas Mann (se egen notis s. 3), er til salgs hos Toten Interbok, Postboks 84, 2851 Lena. Tlf Boka koster ca. 100 kroner.\n\n\n\n2 Giro for innbetaling av Hamsun-Selskapets medlemsavgift vil bli sendt ut i l\u00f8pet av 2-3 uker. V\u00e6r beredt\\! Har du problemer med \u00e5 finne alle de gode Hamsun-sitatene? I s\u00e5 fall vil Gyldendal n\u00e5 komme deg til unnsetning: En bok med Hamsun-funn er under forberedelse. Boka skal etter planen lanseres under Hamsun-dagene p\u00e5 Hamar\u00f8y i august. Skandal\u00f8s Hamsun- omtale i England Den engelske storavisen The Independent hadde 11. februar en helsides artikkel preget av uvanlig aggressiv omtale av Knut Hamsun og av den svenske filmen \"Hamsun\" (med Max von Sydow og Ghita N\u00f8rby). Artikkelforfatteren synes \u00e5penbart at alt ved Hamsun er negativt, ja, endog navnet Hamar\u00f8y (\"the icy town of Hamaroy\") lyder ille i hans \u00f8rer (\"sounds more like an affliction than a birth place\"). Artikkelen er skrevet av journalist Roger Clarke som en forh\u00e5ndsomtale av den svenske Hamsun-filmen, og i den anledning kan han f.eks. fortelle at siden Hamsun var nazist, er han tabu (a taboo subject) i Norge i dag. Det fins derfor ingen Hamsun-statuer (det fins vitterlig minst to), og det fins ingen gater eller veier med Hamsuns navn (det fins minst seks). Grunnen til at det i dag ikke fins noen i Norge som vil bo i en Hamsun-gate, er, if\u00f8lge Clarke, at en slik gate jo ville f\u00f8re rett til Goebbels-alleen og videre til gasskammeret. Like sjikan\u00f8s er omtalen av den svenske filmen. Clarke hevder at filmen gir et falskt positivt bilde av Hamsun, f.eks. i skildringa av Hamsuns m\u00f8te med Hitler. Filmen bygger p\u00e5 referatene til de som var til stede, bl. a. tolken, og som har fortalt at den tungh\u00f8rte Hamsun avbr\u00f8t Hitler for \u00e5 fremme sitt \u00e6rend, nemlig \u00e5 f\u00e5 Terboven og hans terror ut av Norge. Etter et par avbrytelser ble Hitler rasende og forlot m\u00f8tet mens Hamsun begynte \u00e5 gr\u00e5te av fortvilelse. Dette er historieforfalskning, hevder Clarke, som p\u00e5st\u00e5r at \"de fleste\" skildringene av dette m\u00f8tet forteller at Hitler og Hamsun hadde det usedvanlig hyggelig (extremely cozy) sammen\\! Hvem som st\u00e5r bak disse skildringene, sier Clarke ingenting om. Grunnen til at filmen p\u00e5 denne m\u00e5ten har valgt \u00e5 dekke over Hamsuns nazisme, hevder journalisten videre, er at bare p\u00e5 den m\u00e5ten var det mulig \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 lage filmen i Skandinavia. Hele dette film-prosjektet er alts\u00e5 en slags kamuflert nazi-propaganda, og journalisten konkluderer med \u00e5 slutte seg til en canadisk j\u00f8de som hevder at filmen aldri burde v\u00e6rt laget (its very existence /is/ offensive). Filmmanuset ble som kjent skrevet av Per-Olof Enqvist. For en gammel sosialist som han vil det formodentlig v\u00e6re litt overraskende \u00e5 bli uthengt som nazi-medl\u00f8per.\n\n.\")\n\n3 Forel\u00f8pig er det ikke kjent om noen har tatt til motm\u00e6le mot oppslaget i The Independent, men det er ganske mange - b\u00e5de i Norge og i Sverige - som n\u00e5 b\u00f8r f\u00f8le seg tr\u00e5kket p\u00e5 t\u00e6rne. Hansun-selskapet har sendt et motsvar til avisen; det gjenst\u00e5r \u00e5 se om det blir tatt inn. Hamsun-dager fra 4. til 13. august Det brygger opp til nye Hamsun-dager p\u00e5 Hamar\u00f8y, forteller den travle kultursjef Helga Wiik p\u00e5 telefon fra Oppeid. Ogs\u00e5 i \u00e5r er det komponert et innholdsrikt og allsidig program, med lokale akt\u00f8rer side om side med st\u00f8rrelser som Ole Edvard Antonsen, Kari Bremnes, Anne- Grethe Preus og rockebandet Madrugada, de ferske Spellemannspris-vinnerne fra Vester\u00e5len. \u00c5pningsfestlighetene finner sted p\u00e5 Hamsuns f\u00f8dselsdag, fredag 4. august., og da \u00e5pner ogs\u00e5 kunst-utstillingene til m. a. Olaf Andersen, Lars Lerin og Martin Due. Kvelden avsluttes med konsert i Hamar\u00f8y kirke med trompetisten Ole Edvard Antonsen og organist Bj\u00f8rn Andor Drage. L\u00f8rdag 5. august blir det markedsdag i Skutvik, og utp\u00e5 kvelden holder Kari Bremnes, sammen med sine to br\u00f8dre, Ola og Lars, konsert i det gamle Mellageret p\u00e5 Tran\u00f8y. S\u00f8ndagskvelden er det premi\u00e8re p\u00e5 \u00e5rets teaterforestilling, som er en dramatisering av Sv\u00e6rmere, framf\u00f8rt av Hamar\u00f8y Amat\u00f8r-teaterlag. Forestillinga blir spilt ogs\u00e5 p\u00e5 tirsdag, onsdag og torsdag. Utover i uka blir det ogs\u00e5 en rekke musikalske arrangementer - intimkonserter, storbandjazz, litter\u00e6r musikkaften, aften med orkesteret \"Bossa Nordp\u00e5\" - og under tittelen \"Markens gr\u00f8de\" vil det ogs\u00e5 bli arrangert matkultur-seminar og gourmet-aften p\u00e5 Hamar\u00f8y Hotell, Innhavet. Onsdag kveld den 9. august starter Hamsun-Selskapets store litteraturseminar med \u00e5pningsforelesning fulgt av tradisjonell mottagelse med gener\u00f8se mengder hvitvin og snacks (se egen artikkel neste side), parallelt med at Gunstein Draugedalen og Olav Rune Bastrup holder Hamsun-konsert i Hamar\u00f8y kirke. Torsdagskvelden er det konsert med Anne-Grethe Preus, fredags-kvelden er det konsert med Madrugada, l\u00f8rdag er det stor markedsdag p\u00e5 Hamar\u00f8y bygde-tun, og om kvelden blir det folkefest i Hamar\u00f8yhallen. De som har litt energi igjen, inviteres s\u00e5 til \u00e5 bli med p\u00e5 Hamsun-marsjen \"P\u00e5 gjengrodde stier\" p\u00e5 s\u00f8ndag den 13, eller de kan stikke innom Hamar\u00f8yhallen hvor det denne dagen skal v\u00e6re felles kulturmarkering for de tre nabokommunene Tysfjord, Steigen og Hamar\u00f8y. Det arbeides dessuten med planer om en rekke mindre arrange-menter, seminarer for barn og\n\n\n\n4 ungdom, utflukter, litter\u00e6re strandhugg, etc. Detaljert program vil v\u00e6re klart i mai. N\u00e6rmere informasjon og billettbestillinger p\u00e5 tlf Hamsunsuksess i Grimstad Hamsun-kvelden i Grimstad 18. januar med skuespillerne Monna Tandberg og Lars Andreas Larsen ble en stor suksess. Grimstad r\u00e5dhus var fylt til randen av mennesker som hadde kommet for \u00e5 h\u00f8re Monna Tandberg lese fra Hamsuns debutbok Den Gaadefulde (1877), og Lars Andreas Larsen lese fra Paa gjengrodde stier (1949). Arrang\u00f8r var Hamsun-Selskapets lokalavdeling i Grimstad, i samarbeid med Teatrets Venner. Valg av styre i Grimstadavd. I forbindelse med Hamsun-kvelden i Grimstad r\u00e5dhus 18. januar ble det ogs\u00e5 avviklet \u00e5rsm\u00f8te i Hamsun-selskapets lokalavdeling i Grimstad. Det avg\u00e5ende interimstyret kunne se tilbake p\u00e5 et aktivt arbeids\u00e5r og h\u00f8stet stor ros for sin innsats. F\u00f8lgende personer ble valgt inn i det \"permanente\" styret: Ola Veigaard (formann), Knut Brautaset, Kirsten Hanssen, Bj\u00f8rn Hemmer, Solveig Jentoft, Odd Johnsen og Eva Wiksen N\u00e6ser. Varamedlemmer: Anne Haugland, Odd Grjotheim og Solveig Kleivene. I forbindelse med \u00e5rsm\u00f8tet tegnet det seg 20 nye medlemmer i Hamsun-Selskapet. Derved har lokalavdelinga i Grimstad i l\u00f8pet av det siste halv\u00e5ret klart \u00e5 tegne i alt ca. 80 nye medlemmer, noe som igjen f\u00f8rer til at Hamsun-Selskapet p\u00e5 landsbasis n\u00e5 er kommet opp i ca. 850 medlemmer. M\u00e5let er at vi i l\u00f8pet av dette \u00e5ret skal passere 1000, og vi oppfordrer alle v\u00e5re medlemmer til \u00e5 tenke etter om dere ikke har noen bekjente som burde verves. Det finnes mange tusen Hamsun-entusiaster i Norge, og de fleste av dem er dessverre ikke medlemmer i Hamsun-Selskapet. Det m\u00e5 vi gj\u00f8re noe med\\! Hamsun-seminar fra 9. til 11. august Hamsun-Selskapet kan p\u00e5 nytt \u00f8nske velkommen til et 3-dagers litteraturseminar under Hamsun-dagene p\u00e5 Hamar\u00f8y. Seminaret arrangeres i \u00e5r for 10. gang, og som vanlig i\n\n. Arrang\u00f8r var Hamsun-Selskapets lokalavdeling i Grimstad, i samarbeid med Teatrets Venner. Valg av styre i Grimstadavd. I forbindelse med Hamsun-kvelden i Grimstad r\u00e5dhus 18.\")\n\n5 n\u00e6rt samarbeid med Hamar\u00f8y kommune. Seminaret starter p\u00e5 tradisjonelt vis med \u00e5pningsforelesning og mottakelse om kvelden onsdag 9. august og avsluttes fredag kveld 11. august med b\u00e5l, reker og hvitvin ved strandkanten. I mellomtiden skal ti foredragsholdere i ilden; til sammen dekker de et s\u00e5 bredt spekter av Hamsun-relaterte emner at her skulle det virkelig v\u00e6re noe for enhver smak - b\u00e5de biografi og lokalhistorie, b\u00e5de tekst og musikk, b\u00e5de poesi og prosa. Brev og lyrikk En av attraksjonene er professor Harald S. N\u00e6ss fra Kristiansand. Han kommer i l\u00f8pet av v\u00e5ren med 6. og siste bind av Hamsuns brev, og vi har invitert ham til Hamar\u00f8y for \u00e5 f\u00e5 hans avsluttende kommentar til de mange arbeids\u00e5r han har tilbrakt sammen med brevskriveren Hamsun. Professor Hans H. Skei ved Universitetet i Oslo er en av de mest aktive og inn-flytelsesrike personer i norsk litteratur-forskning i dag. Dessuten er han en intens og usedvanlig veltalende foreleser, med s\u00e6rlig godt grep p\u00e5 lyrikk, og derfor har vi bedt ham om \u00e5 forelese om lyrikeren Hamsun. Det har han sagt ja til\\! Hamsun i utlandet Hamsuns internasjonale innflytelse skal vi i \u00e5r f\u00e5 belyst via to forelesere fra \u00d8st-Europa: Professor Ljubisa Rajic fra Beograd er i l\u00f8pet av de siste par \u00e5r blitt kjent som krigskorrespondent i Dagbladet. Men Rajic er ogs\u00e5 litteraturforsker, og han kommer til Hamar\u00f8y for \u00e5 snakke om Hamsun i Jugoslavia, med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 en ny utgave av Sult. Fra Bulgaria kommer norsklektor Snezjana Djenkova ved Universitetet i Burgas for \u00e5 orientere om Hamsuns posisjon i Bulgaria. For ogs\u00e5 i dette for oss s\u00e5 fjerne landet har Hamsun et stort navn, viser det seg. Musikk Musikkhistorikeren Ivar Roger Hansen fra Mo i Rana har tidligere gjort stor lykke som foreleser under Hamsun-seminaret p\u00e5 Hamar\u00f8y. I \u00e5r kommer han tilbake for \u00e5 snakke om musikk og musikere i Hamsuns forfatterskap. Emnet er forbausende stort, for musikere er det mange av i Hamsuns b\u00f8ker, og Ivar Roger Hansen har g\u00e5tt dem alle n\u00e6rmere etter i s\u00f8mmene. Pan F\u00f8rsteamanuensis i allmenn litteraturv-itenskap, Britt Andersen fra Universitetet i Trondheim, har p\u00e5 sin side g\u00e5tt l\u00f8ytnant Glahn og jomfru Edvarda n\u00e6rmere etter i s\u00f8mmene; hun skal med andre ord holde et foredrag om Pan (1894), en av de beste og en av de mest kompliserte av Hamsuns romaner. I \u00c6ventyrland Kultursekret\u00e6r Bj\u00f8rn Rudborg og norsklektor Ole Petter F\u00f8rland, de to modige menn som sist h\u00f8st reiste i Hamsuns fotspor gjennom Kaukasus, kommer til Hamar\u00f8y med et\n\n\n\n6 lysbilledforefdrag om sin reise - og om Hamsuns reise \"I \u00c6ventyrland\" for akkurat 100 \u00e5r siden. Ekskursjon I tillegg kommer et par andre foredrag som i skrivende stund ikke er helt avklart. Det som imidlertid er helt avklart, er at seminaret p\u00e5 fredag ettermiddag skal p\u00e5 ekskursjon til det gamle handelsstedet p\u00e5 Korsnes, hvor Hamsun arbeidet en kort tid i sin ungdom. Ekskursjonsleder er lokalhistoriker Bj\u00f8rg Evjen fra Universitetet i Troms\u00f8. Endelig program vil v\u00e6re klart i god tid f\u00f8r p\u00e5ske, og Hamsun-Nytt kommer med alle detaljer i sitt neste nr, dvs. i mai. P\u00e5melding Seminaravgiften er i \u00e5r satt til 800 kroner for Hamsun-selskapets medlemmer, 900 kroner for ikke-medlemmer. Avgiften inkluderer mottakelse med hvitvin onsdag kveld, forelesninger i to dager, lunsj torsdag og fredag, rikelig med kaffe/te underveis, ekskursjon fredag og avslutningsfest fredag. Alle seminar-deltakerne f\u00e5r seminarrapporten gratis tilsendt. P\u00e5meldingen til seminaret starter egentlig ikke f\u00f8r i mai, men dersom Hamsun-Selskapets medlemmer allerede n\u00e5 vil reservere plass, kan de gj\u00f8re det p\u00e5 telefon K. R. Goll og Hamsun I Hamsun-Nytt 4/99 hadde vi en liten notis om den tyske forfatteren Klaus Rainer Goll og hans artikkel om Hamsun og Aurdal. I et hyggelig brev forteller n\u00e5 Goll - som i flere \u00e5r har v\u00e6rt medlem av Hamsun-Selskapet - at han har holdt flere foredrag om Hamsun i Tyskland, og at interessen er meget stor. Foredraget er ledsaget av en dokumentarutstilling om Hamsun og Thomas Mann. Denne utstillinga arbeides det n\u00e5 med \u00e5 f\u00e5 satt opp p\u00e5 Hamar\u00f8y og i Grimstad. Klaus Rainer Golls artikkel om Hamsun og Aurdal er for\u00f8vrig bare f\u00f8rste del av et st\u00f8rre Hamsun-arbeid Goll holder p\u00e5 med. HAMSUN-\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a91c306-f787-4c81-890c-ca8f52bc455b"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Ny-Sauda-kraft-kan-gi-auka-Karmoy-aktivitet-176896b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:46Z", "text": "# Ny Sauda-kraft kan gi auka Karm\u00f8y-aktivitet\n\nUtbyggjing av meir vasskraft i Sauda og eit gasskraftverk p\u00e5 K\u00e5rst\u00f8 kan begge bli framtidige energikjelder for meir aluminiumsproduksjon p\u00e5 Karm\u00f8y, seier administrerande direkt\u00f8r Magnar Bakke ved Hydro p\u00e5 Karm\u00f8y.\n\nOppdatert: 08.jan.2002 06:22\n\nPublisert: 08.jan.2002 06:22\n\nThomassf\u00f8rde\n\n  \nKARM\u00d8Y: I dag har me ikkje tilgang p\u00e5 nok el-kraft til \u00e5 kunne auka metallproduksjonen. Det manglar b\u00e5de effekt og overf\u00f8ringskapasitet i linjenettet.\n\nI tillegg til ei vasskraftutbygging i Sauda vil ogs\u00e5 byggjing av nye overf\u00f8ringslinjer s\u00f8rover fr\u00e5 Sauda til Liast\u00f8l vera viktige tiltak, som kan fjerna flaskehalsar og auka effekten i nettet. Tilgangen p\u00e5 el-kraft er i dag viktigare enn prisen p\u00e5 el-kraft. Aluminiumsindustrien i Norge er budd p\u00e5 \u00e5 betala marknadspris for elektrisk kraft, seier hydrodirekt\u00f8r Magnar Bakke til Aftenbladet.\n\nBakke viser ogs\u00e5 til d\u00f8me p\u00e5 at ny produksjonskapasitet for aluminium na blir bygt ut i Norge utan at den norske el-produksjonen blir auka. Hydro byggjer ut og moderniserer aluminiumsverket i Sunndal for 6 milliardar kroner, samtidig som S\u00f8r-Al utvidar p\u00e5 Husnes i Kvinnherad. Begge desse verka skal forsynast fr\u00e5 eksisterande vasskraftproduksjon.\n\nEtter at Hydro har kj\u00f8pt det tyske aluminiumselskapet VAW vil spurnaden etter norsk aluminium berre auka, sp\u00e5r Magnar Bakke. VAW er alt stor kunde hos Hydro Aluminium. Dessutan aukar forbruket av aluminium i verda jamt \u00e5r for \u00e5r. Men nye fabrikkar vil bli bygde der ein kan skaffa sikker og langsiktig tilgang p\u00e5 energi. Anten m\u00e5 vi produsera krafta sj\u00f8lve i Norge eller kj\u00f8pa ho fr\u00e5 utlandet, seier direkt\u00f8r Magnar Bakke.\n\n", "language": "nn", "__index_level_0__": "76d72713-710e-4429-ba89-42018ca7a539"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/3149715/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:09Z", "text": "\n\n  \n 2  Anvendelse av beregnede sannsynligheter De kan brukes til \u00e5 optimere beslutninger: \u201370% sjangse for regn i morgen: da tar jeg med paraply \u201310% sjangse for jordras i dette omr\u00e5det i l\u00f8pet av neste 10 \u00e5r: omr\u00e5det m\u00e5 evakueres Ofte benyttes imidlertid sannsynligheter slik: \u2013Under hypotesen om at tilfeldigheter genererte de observerte data, s\u00e5 er de altfor usannsynlige. Det m\u00e5 ligge noe annet enn tilfeldigheter bak \u2013Eksempel: 8 eller flere tilfeller av denne sykdommen p\u00e5 ett \u00e5r i v\u00e5r kommune har sannsynlighet 0.1%: Det m\u00e5 v\u00e6re en annen forklaring enn tilfeldigheter\n\n\n\n  \n 3  Benytte sannsynligheter for valg av forklaringsmodell Det vi egentlig gj\u00f8r er \u00e5 benytte data til \u00e5 velge mellom ulike modeller som kan forklare dem. For \u00e5 gj\u00f8re dette korrekt m\u00e5 vi ogs\u00e5 ta hensyn til hvor sannsynlige de ulike modellene er f\u00f8r vi ser p\u00e5 de gitte dataene\\!\n\n\n\n  \n\n 4  Eksempel Anta at i kommune A er det s\u00e5 mange tilfeller av sykdom X et \u00e5r at sannsynligheten for dette (n\u00e5r vi antar Poissonmodellen) er 0.1%. \u2013Kommunelegen vil kanskje da si: Det m\u00e5 v\u00e6re en spesiell sykdoms\u00e5rsak i kommunen \u2013SSB kan si at sannsynligheten for \u00e5 observere s\u00e5 mange tilfeller i minst en av landets kommuner er 10%: Det er ikke n\u00f8dvendigvis noen spesiell sykdoms\u00e5rsak Hvem har rett?\n\n er 0.1%. \u2013Kommune\")\n\n 5  L\u00f8sning Problemet oppst\u00e5r fordi man kun ser p\u00e5 sannsynligheten for \u00e5 observere de gitte data (eller noe mer ekstremt). Man m\u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til sannsynligheten for en eller annen alternativ sykdoms\u00e5rsak: \u2013For kommunelegen i kommune A er den ganske liten \u2013For SSB er sannsynligheten for at en alternativ sykdoms\u00e5rsak oppst\u00e5r i EN av landets kommuner en god del st\u00f8rre\n\n. Man m\u00e5 ogs\u00e5 ta hensyn til sanns\")\n\n  \n 6  Eksempel: Hvilken modell passer til mine data? Vi ser p\u00e5 samme eksempel som i boka: 8 fors\u00f8kspersoner har pr\u00f8vd medisiner A og B, og 7 av 8 foretrekker medisin A. Er medisin A bedre? Presisering: La p v\u00e6re andelen i populasjonen som foretrekker A. Vi antar at X=\"antallet av 8 som foretrekker A\" er binomisk fordelt. Hva kan vi si om p?\n\n\n\n  \n 7  Valg av modell ut fra data Hvis p=1/2, s\u00e5 f\u00e5r vi Hvis p=7/8, s\u00e5 f\u00e5r vi MEN: Dette beviser ikke at p=7/8. Ofte er man mest interessert i \u00e5 unders\u00f8ke om det kan stemme at p=1/2, eller om dette alternativet kan \"forkastes\". Da brukes ofte hypotesetesting\n\n\n\n  \n\n 8  Hypotesetesting, prinsipp 1.Finn en funksjon av observasjonene (en \"statistikk\") slik at den oftere blir \"mer ekstrem\" under de alternative hypotesene enn under \"null-hypotesen\" H 0 2.Beregn denne funksjonen av dine data: Om den er \"ekstrem\" kan det tyde p\u00e5 at null-hypotesen kanskje b\u00f8r forkastes til fordel for en alternativ hypotese.\n\n slik at den oftere blir \"mer ekstrem\" under de alternative hypotesene\")\n\n  \n\n 9  Eksempel, fortsettelse Anta H 0 : p =1/2, og at de alternative hypotesene vi anser mulige er at p\\>1/2. Her vil selve X ha egenskapen: \u2013For alle x: Sannsynligheten for at \u00f8ker n\u00e5r p\\>1/2 i forhold til n\u00e5r p=1/2. Hvis vi antar H 0 s\u00e5 er sannsynligheten for \u00e5 observere 7 eller noe mer ekstremt (dvs. 8) Siden sannsynligheten er mindre enn 5% vil man tradisjonelt forkaste H 0.\n\n\n\n  \n\n 10  Eksempel, fortsettelse Anta at de alternative hypotesene vi anser mulige er at N\u00e5 vil |X-4| ha egenskapen: \u2013For alle x: Sannsynligheten for at \u00f8ker n\u00e5r i forhold til n\u00e5r p=1/2. Hvis vi antar H 0 s\u00e5 er sannsynligheten for \u00e5 observere |X-4|=3 eller noe mer ekstremt (dvs. |X-4|=4) Siden sannsynligheten er st\u00f8rre enn 5% vil man tradisjonelt ikke forkaste H 0.\n\n\n\n  \n 11  p-verdier Sannsynligheten, om vi antar H0, for at \"statistikken\" har den observerte verdien eller en mer \"ekstrem\" verdi, kalles p- verdien Tradisjonellt forkastes H 0 om p-verdien er mindre enn 5%, og ikke ellers, men andre niv\u00e5er brukes ogs\u00e5. Ofte oppgis p-verdien direkte, s\u00e5 kan leseren avgj\u00f8re om hun vil forkaste H 0 eller ikke.\n\n\n\n  \n 12  MERK: En lav p-verdi beviser ikke at det finnes alternative hypoteser der sannsynligheten for \u00e5 observere de gitte data er st\u00f8rre enn n\u00e5r man antar H 0. Men i de fleste konkrete tilfeller vil det likevel v\u00e6re s\u00e5nn. En p-verdi er, i tillegg til H 0, knyttet til \u2013valg av alternative hypoteser \u2013valg av \"statistikk\" som sammenlikner hypotesene og kan dermed endres om disse valgene endres\n\n\n\n  \n 13  MERK (forts.) P-verdier sier i allmenhet ingenting om sannsynligheten for hypotesen H 0. I mange konkrete tilfeller kan imidlertid en lav p-verdi indikere at forholdet mellom sannsynlighetene til H 0 og de alternative hypotesene endres i de alternative hypotesenes fav\u00f8r.\n\n P-verdier sier i allmenhet ingenting om sannsynligheten for hypotesen H 0. I mange konkrete tilfeller kan imidlertid en lav p-verdi indi\")\n\n  \n\n 14  Eksempel: Lymfekreft Anta antall lymfekrefttilfeller i en by er Poissonfordelt med parameter. Anta at byer p\u00e5 samme st\u00f8rrelse generellt har en parameter for antall tilfeller. Anta byen observerer X=4 tilfeller. Hvordan kan vi unders\u00f8ke om eller om ?\n\n\n\n  \n 15  Eksempel (forts.) Under de alternative hypotesene \u00f8ker sannsynligheten for at X er stor; vi kan anvende X som \"statistikk\" Vi f\u00e5r P-verdien blir og vi forkaster H 0. Merk at mens s\u00e5 det finnes alternative hypoteser som forklarer data mye bedre enn H 0.\n\n Under de alternative hypotesene \u00f8ker sannsynligheten for at X er stor; vi kan anvende X som \"statistikk\" Vi f\u00e5r P-verdien blir 0.000\")\n\n  \n 16  M\u00e5levariable og tellevariable Hittil har vi sett p\u00e5 stokastiske variable (\"tellevariable\") der utfallene kan telles, og er adskilte (\"diskrete\"), for eksempel antall \"suksesser\" i et fors\u00f8k, eller antall hendelser per tidsrom. Det er ogs\u00e5 nyttig \u00e5 ha modeller der utfallene er alle mulige tall, eller alle mulige tall i et intervall, eller liknende. M\u00e5levariable. Observasjoner kan av og til modelleres p\u00e5 begge m\u00e5ter: Bruk den m\u00e5ten som er nyttig for form\u00e5let.\n\n der utfallene kan telles, og er adskilte (\"diskrete\"), for \")\n\n  \n 23  Egenskaper til gjennomsnittet Anta X 1,X 2,\u2026,X n er trukket fra en fordeling. Vi vil studeter egenekapene til gjennomsnittet av disse, for \u00f8kende n. I det f\u00f8lgende eksempelet har jeg simulert fra en Eksponensialfordeling: \u2013F\u00f8rst (10000 ganger) beregnet gjennomsnittet av X 1,X 2,X 3. \u2013S\u00e5 (10000 ganger) beregnet gjennomsnittet av X 1,X 2,\u2026,X 30 \u2013S\u00e5 (10000 ganger) beregnet gjennomsnittet av X 1,X 2,\u2026,X 300\n\n\n\n  \nOppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene p\u00e5 en terning for \u00e5 v\u00e6re like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ab25b437-3d7a-4324-a72f-661bb8cb9f7e"}
+{"url": "http://www.ajprodukter.no/avfallshandtering/kildesortering/avfallsbeholder-med-vippelokk/3816456-58992.wf", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:34Z", "text": "  - \n\n# Avfallsbeholder med Vippelokk\n\nArtikkelnummer: 252151\n\nPraktisk, klassisk avfallsbeholder i plast, som f\u00e5s med forskjellige farger p\u00e5 vippelokket. Perfekt for avfallssortering p\u00e5 kontoret eller lageret.\n\nSelve beholderen er hvit, mens selve lokket f\u00e5s i forskjellige farger. S\u00f8ppeldunken har h\u00e5ndtak bak som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 flytte den.\n\nFor t\u00f8mming tas toppen enkelt av. Det er ingen innerbeholder.\n\nDybde: 320 mm + 36 mm for h\u00e5ndtak.\n\n  - Perfekt for Avfallssortering\n  - 40 Liters Kapasitet\n  - Meget Enkel T\u00f8mming\n\nBl\u00e5 \nGr\u00f8nn \nProduktinformasjon\n\nDenne praktiske avfallsbeholderen er laget av hvit\u00a0plast. Vippelokket finnes i flere forskjellige farger, hvilket gj\u00f8r det enkelt \u00e5 identifisere hvilket avfall som skal i hvilken dunk. Beholderen har et h\u00e5ndtak p\u00e5 baksiden som gj\u00f8r det \u00e5 flytte p\u00e5 den, rengj\u00f8re den og \u00e5 t\u00f8mme den.\n\nPlasser gjerne flere beholdere sammen med ulike farger p\u00e5 lokkene, for en smart og enkel kildesorteringsl\u00f8sning.\n\nProduktinfo\n\n|                |                          |\n| -------------- | ------------------------ |\n| Bredde (mm):   | 320                      |\n| Dybde (mm):    | 320                      |\n| Farge:         | Hvit                     |\n| Farge p\u00e5 lokk: | Bl\u00e5,  Gr\u00f8nn,  Hvit,  R\u00f8d |\n| H\u00f8yde (mm):    | 752                      |\n| Volum (L):     | 40                       |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "656f8a4b-aa49-45ac-ac4d-39539968a754"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2157488/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:29Z", "text": "\n\n  \n 2  2 Forbruker & Media \uf0a7 Forbruker & Media (F\\&M) er den eneste fullverdige multimedieunders\u00f8kelsen i Norge. Den inneholder blant annet dekningstall for norske aviser, radiostasjoner, TV-kanaler, tekst-TV, Internett, mobilt medieinnhold, magasiner, fagblader og direkte reklame. \uf0a7 F\\&M gir mulighet til \u00e5 sammenligne medier med hverandre, og \u00e5 relatere mediedata direkte til folks forbruk, interesser og holdninger. Den er dermed det viktigste arbeidsredskapet for annonsekonsulenter, reklamebyr\u00e5, mediebyr\u00e5, annons\u00f8rer og medier n\u00e5r markeder og m\u00e5lgrupper beskrives, og medier velges for reklamekampanjer. \uf0a7 Totalt er personer 12 \u00e5r eller eldre blitt intervjuet per telefon (CATI) i perioden til (2007, 08/1). \uf0a7 Tallene for denne rapporteringen (2007, 08/1) er sammenlignet med forrige perioden til (2006, 07/1). \uf0a7 1% av befolkningen svarer til personer 12 \u00e5r eller eldre. \uf0a7 Alle lesertallene gjelder for alle avisenes utgaver. Tallene for f.eks. VG, Dagbladet og Aftenposten, som utgis syv dager i uka, er alts\u00e5 mandag-s\u00f8ndag.\n\n er den eneste fullverdige multimedieunders\u00f8kelsen i Norge. Den inneholder blant annet dekningstall for n\")\n\n  \n 3  3 F\u00e6rre leste aviser og avismagasiner i helga \uf0a7 82% leser minst en avis en gjennomsnittlig dag (mandag-s\u00f8ndag) som er en tilbakegang p\u00e5 ni prosentpoeng fra topp\u00e5ret 1997 da det var 91% som leste minst en avis. 86% leser aviser p\u00e5 hverdager. Vi leser i snitt ca to aviser daglig. \uf0a7 Av de 187 avistitlene og bilagene som ble rapportert, har 32 titler f\u00e5tt flere lesere og 89 f\u00e6rre. Samlet sett er det en tilbakegang fra 2006 til 2007, og trenden fra h\u00f8stens rapportering (07/2) fortsetter. \uf0a7 Samlet sett g\u00e5r de st\u00f8rste dagsavisene tilbake fra 2006 (07/1) til 2007 (08/1). VG og Dagbladet taper flest lesere. \uf0a7 Nisjeavisene har en stabil utvikling. Morgenbladet fortsetter \u00e5 \u00f8ke relativt sett mye (16%). \uf0a7 De 125 lokal- og regionavisene, som har under lesere, har samlet sett en sv\u00e6rt stabil utvikling. \uf0a7 De m\u00e5lte l\u00f8rdagsutgavene g\u00e5r samlet tilbake med 5,1% og s\u00f8ndagsutgavene g\u00e5r tilbake med 5,5%. De m\u00e5lte helgemagasinene g\u00e5r tilbake med 6,8%. Samlet sett er det en tilbakegang i antall leste aviser og avismagasiner i helga. Kilde: Forbruker & Media. Nisjeavisene: Nationen, Fiskaren, Fiskeribladet, Dagens N\u00e6ringsliv, Dagsavisen, Finansavisen, Klassekampen, Morgenbladet og V\u00e5rt Land.\n\n som er en tilbakegang p\u00e5 ni prosentpoen\")\n\n  \n\n\n\n  \n 12  12 Forholdet mellom opplag og faktisk lesing \uf0a7 Forholdet mellom opplag (trykte og godkjente eksemplar) og faktisk lesing (m\u00e5lt gjennom sp\u00f8rreunders\u00f8kelser) har v\u00e6rt diskutert s\u00e5 lenge man har foretatt leserunders\u00f8kelser. Man har enn\u00e5 ikke kommet fram til en generell forklaringsmodell. Den anerkjente internasjonale medieforskeren Michael Brown mener det ikke finnes noen direkte og absolutt sammenheng mellom opplag og lesing. Generelt: \uf0a7 Nr.2 aviser har nesten alltid relativt sett h\u00f8yere antall lesere per eksemplar enn nr.1 aviser. Mange leser nr.2 avisen gratis p\u00e5 jobb eller hos naboen. \uf0a7 Abonnementaviser har f\u00e6rre lesere per eksemplar enn l\u00f8ssalgsaviser og jobbrelaterte aviser som DN og Finansavisen. \uf0a7 Gratis flydistribusjon, fulldistribusjon i enkelte kommuner og p\u00e5 enkelt dager vil medf\u00f8re at forholdet mellom lesing og opplag ikke alltid er konstant. \uf0a7 Gratisaviser har desidert f\u00e6rrest lesere per eksemplar, da de som mottar en avis gratis ikke vil lese avisen like ofte og grundig som de som betaler for den selv. \uf0a7 Relativt sett er ofte opplagsendringene st\u00f8rre enn endringene i lesertallene. F.eks. kan mange av de som slutter \u00e5 abonnere/kj\u00f8pe avisen likevel lese den ved \u00e5 l\u00e5ne avisen. Dvs. at det p\u00e5 kort sikt kan v\u00e6re et etterslep i antall lesere per eksemplar ved endringer. \uf0a7 Aviser som jobber med \u00e5 holde opplaget oppe gjennomf\u00f8rer ofte markedstiltak som gir flere lesere, men ikke n\u00f8dvendigvis tellende opplag. \uf0a7 Endring av format og antall legg i en avis kan \u00f8ke tilgjengeligheten og muligheten for at flere kan lese samme eksemplar.\n\n og faktisk lesing (m\u00e5lt gjennom sp\u00f8rreunders\u00f8ke\")\n\n  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b30d6a85-c8e8-4130-a74b-6f7a78b9d21d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Beslagla-stereoanlegget-371625b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:04Z", "text": "# Beslagla stereoanlegget\n\nPolitiet tok med seg stereoanlegget etter at fest ikke ble roligere.\n\nOppdatert: 18.jun.2009 14:04\n\nPublisert: 18.apr.2009 08:25\n\nLudvig Lorentzen\n\n  \nDet er ikke bare ulovlig fildeling som er et problem i v\u00e5re dager. Noen ganger er ogs\u00e5 spredning av lyd b\u00e5de lovstridig og sjenerende. Et slikt tilfelle dukket opp i Varhaugvegen i Haugesund litt etter klokken 23 fredag kveld.\n\nFra naboene kom det klage p\u00e5 fulle folk og h\u00f8y musikk i et hus. Politiet rykket ut og la en demper p\u00e5 festlighetene.\n\nMen snart tok festen seg opp igjen, ihvertfall hva lydniv\u00e5et angikk. Noen minutter f\u00f8r midnatt vendte politiet tilbake p\u00e5 oppfordring. Denne gang tok de svartkledde med seg stereoanlegget, og eieren blir anmeldt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8f5d816-0aba-434e-bdf9-7dccea65132e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_Havfrue_(eventyr)", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:20Z", "text": "# *Den lille havfrue* (eventyr)\n\n(Omdirigert fra Den lille Havfrue (eventyr))\n\n\n\n*Den lille havfrue*. Illustrasjon av Vilhelm Pedersen (1820\u20131859), kjent for sine mange tegninger til H.C. Andersens eventyr.\n\n***Den lille havfrue*** eller ***Den lille havfruen*** er tittelen p\u00e5 og hovedpersonen i et eventyr skrevet av den danske dikteren H.C. Andersen. Eventyret handler om en havfrue som forelsker seg i et menneske, men som d\u00f8r i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 vinne hans kj\u00e6rlighet. Historien ble f\u00f8rste gang utgitt som *Den lille Havfrue* i 1837 og har siden blitt oversatt til en lang rekke spr\u00e5k og kommet i en mengde versjoner.\n\n*Den lille Havfrue* er et romantisk eventyr fortalt i et muntlig spr\u00e5k med rike beskrivelser og sammenlikninger. Hovedpersonen er en liten havfrue som lever p\u00e5 havets bunn som den yngste av Havkongens seks d\u00f8tre. Som 15-\u00e5ring f\u00e5r hun sv\u00f8mme opp til overflaten, og der forelsker hun seg i en vakker prins som seiler forbi. Skipet med prinsen forliser i en storm, og havfruen redder ham fra \u00e5 drukne. Den lille havfruen selger s\u00e5 sin stemme, \u00abden skj\u00f8nneste Stemme af alle paa Jorden og i Havet\u00bb, for \u00e5 f\u00e5 \u00abde nydeligste smaae, hvide Been, nogen lille Pige kunde have\u00bb istedenfor fiskehalen sin. Bare slik kan hun gifte seg med prinsen og dermed f\u00e5 en ud\u00f8delig sjel. Betingelsen for ud\u00f8delighet er imidlertid prinsens kj\u00e6rlighet. Men han velger en annen, og da havfruen p\u00e5 hans bryllupsnatt f\u00e5r vite at den eneste m\u00e5ten \u00e5 redde seg selv p\u00e5, er \u00e5 drepe ham, velger hun d\u00f8den. Havfruen styrter seg i b\u00f8lgene og blir forvandlet til havskum, for deretter \u00e5 bli en luft\u00e5nd som etter 300 \u00e5r kan f\u00e5 en sjel og et evig liv.\n\nGrunnlaget for historien stammer fra forestillingene om undinene, kvinnelige b\u00f8lge\u00e5nder i middelalderens folketro. If\u00f8lge den sveitsiske naturlegen Paracelsus (1493\u20131541) kunne en undine f\u00e5 en ud\u00f8delig sjel hvis hun giftet seg med et menneske. Dette ble seinere motiv i mange fortellinger, blant annet i den tyske dikteren Friedrich Heinrich Karl Fouqu\u00e9s eventyr *Undine* fra 1811.\n\n## Kunst inspirert av eventyret\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nH.C. Andersens eventyr har inspirert en rekke kunstnere. I 1909 kom balletten Den lille Havfrue med musikk av den danske komponisten Fini Henriques. Mest kjent er likevel billedhuggeren Edvard Eriksens statue Den lille havfrue fra 1913. Den er plassert som en hyllest til eventyrdikteren i vannkanten p\u00e5 Langelinie i K\u00f8benhavn. Statuen er tross sin lille st\u00f8rrelse blitt et kjennemerke for byen og en turistattraksjon for bes\u00f8kende.\n\nI 1989 presenterte ogs\u00e5 det amerikanske Walt Disney Company *Little Mermaid*, en bearbeidet tegnefilmmusikal av eventyret med lykkelig slutt. Tegnefilmen fikk seinere flere oppf\u00f8lgere, blant annet egne tegneseriehefter og en animasjon-serie beregnet for TV. Den lille havfruen Ariel i Disneys tegnede utgave er i dag en verdenskjent skikkelse i selskapets store galleri av kommersielle tegnefilmfigurer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47210c65-1359-439c-9293-bcd2220ce039"}
+{"url": "http://docplayer.me/1333472-Rapport-for-4-prosjektar-den-kulturelle-baeremeisen-host-2009-var-2010.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:54Z", "text": "1 Rapport for 4. prosjekt\u00e5r Den Kulturelle B\u00e6remeisen (h\u00f8st 2009/ v\u00e5r 2010) 1. Videref\u00f8ring av DKB etter avsluttet 3 \u00e5rig fors\u00f8ksprosjekt Den Kulturelle B\u00e6remeisen (DKB) vedtatt i Bystyret sak 307/05 avsluttet v\u00e5ren 2009 sin f\u00f8rste prosjektperiode p\u00e5 3 \u00e5r. DKB kan sies \u00e5 v\u00e6re en suksess med gode resultater, og prosjektet har f\u00e5tt god oppmerksomhet. To av prosjektets pilotbarnehager har vunnet den nasjonale barnehageprisen (2008 og 2009). DKB ble videref\u00f8rt i en ny tre\u00e5rsperiode med 10 nye pilotbarnehager etter de planer som er vedtatt for DKB. Det ble utarbeidet en s\u00e6rskilt avtale mellom Fagavdeling skole og barnehage og Byr\u00e5dsavdeling for kultur, n\u00e6ring og idrett om oppf\u00f8lging av de 10 barnehagene som har deltatt i prosjektets 3 f\u00f8rste \u00e5r. Disse barnehagene omtales i de neste 3 \u00e5rene som \"DKB tilknyttede kompetansebarnehager\". Byr\u00e5det fattet f\u00f8lgende vedtak: 1. Byr\u00e5det vedtar videref\u00f8ring av Den Kulturelle B\u00e6remeisen med 10 pilotbarnehager i perioden i henhold til vedtatt plan for DKB. 2. Kompetansebarnehagene fra DKB\\`s f\u00f8rste prosjektperiode f\u00f8lges opp som \"DKB tilknyttede kompetansebarnehager\" fra Fagavdeling barnehage og skole. 3. Byr\u00e5dsavdeling barnehage og skole og Byr\u00e5dsavdeling kultur, n\u00e6ring og idrett inng\u00e5r samarbeidsavtale om oppf\u00f8lging av kompetansebarnehagene. 2. Status DKB- tilknyttede kompetansebarnehager Fagavdeling barnehage og skole, Seksjon barnehage vurderte tidlig p\u00e5 barnehage\u00e5ret ni prosjekts\u00f8knader fra barnehagene som tidligere har fullf\u00f8rt tre \u00e5r som pilotbarnehager i regi av Den Kulturelle B\u00e6remeisen (DKB), og fordelte midler etter vurdering av omfang og andre kriterier. St\u00f8tten gikk til samarbeid med profesjonelle kunstnere, som ble formidlet og godkjent av prosjektleder DKB. Prosjektene som kompetansebarnehagene fikk tildelt \u00f8konomisk st\u00f8tte til, var: Morvikbotn barnehage: \"\u00c5 danse en vev\". Kunstner: Elizabeth Guino- O. Ladeg\u00e5rden barnehage: \"Stemmene i veggen\". Kunstner: Vidar Magnussen. Sandsli barnehage: \"Kropp og krefter - Vinterleker 2010\". Kunstnere: Casiokids.\n\n5 Kunstner: Terje Isungset Innhold/ metode: F\u00f8rste konsert inspirerte barna til \u00e5 g\u00e5 ut i naturen og finne lyder. Noe ble funnet i pinner og steiner, andre lyder var i vann, flasker og sand. Det ble etter hvert laget 4 grupper med fokus p\u00e5 vann, tre, stein og glass. Det ble laget arbeidstegninger og etter hvert instrumenter i gruppene. Musiker kom tilbake, pr\u00f8vde ut instrumentene sammen med barna, og kom med forslag til videre arbeid. Avslutningsvis hadde de konsert med musiker; \"Rytmeklang i vinterland\". For \u00e5 skape den riktige stemningen ble det laget et flott vinterlandskap der barna var pyntet som sn\u00f8fnugg. Fagertun barnehage Fokusomr\u00e5de: Visuell kunst Tema: Lys og farger Tittel: \"Lys i m\u00f8rke\" Kunstner: Kristin Dyb Innhold/ metode: Tegne og maleoppgaver med utgangspunkt i barna sitt n\u00e6rmilj\u00f8. Lot barna la seg inspirere av utsikten fra vinduet i barnehagen. Spesielt variasjoner av bl\u00e5farger p\u00e5 himmelen. Barna l\u00e6rte \u00e5 se hvordan lys og farger forandret seg i naturen p\u00e5 denne \u00e5rstiden. Knyttet prosjektet opp til Nikolai Astrup sine bilder som skildrer hjembygda J\u00f8lster med mektig natur, frodig blomstring, gamle tun og folk i arbeid. Prosjekter pilotbarnehager 3.2 V\u00e5ren 2010 Vappus Christineg\u00e5rd barnehage Fokusomr\u00e5de: Visuell kunst Tema: Dr\u00f8mmer Tittel: \"Dr\u00f8mmestein\" Kunstner: Kirsten Reckeweg Innhold/ metode: Temaet dr\u00f8mmer ble introdusert i form av en forestilling der dramaelementer og dialog var sentrale elementer. Her ble dr\u00f8mmer koblet til boble-dr\u00f8mmebobler. Det ble snakket om farger og hvordan man kan knytte farger og f\u00f8lelser sammen. Barna unders\u00f8kte ulike maleredskaper som lerret, palettkniv, pensel, gummipensel, oljepastellkritt og sjablonger. De brukte prim\u00e6rfargene til \u00e5 blande til sekund\u00e6rfargene. Etter \u00e5 ha eksperimentert p\u00e5 papir fikk barna hvert sitt lerret som de malte dr\u00f8mmeboblen sin p\u00e5. Salhus barnehage Fokusomr\u00e5de: Film Tema: En r\u00f8verhistorie med rot i virkeligheten\n\n6 Tittel: \"No er vi p\u00e5 veien til gamle dager\" Kunstner: Anne S\u00f8yseth Innhold/ metode: \"I 1923 kom det tyver inn sj\u00f8veien med rob\u00e5t. De gikk i land og tok seg til Salhus tricotagefabrikk. Der lurte de seg inn og stjal l\u00f8nningene til alle arbeiderne. Hele kroner\". Dette er essensen i filmen, men man har ogs\u00e5 valgt \u00e5 skildre litt av milj\u00f8et og livet i og rundt fabrikken for 100 \u00e5r siden, da det var et yrende liv der ute. Salhus tricotagefabrikk var i over 100 \u00e5r selve livsgrunnlaget for bygden. Mange av n\u00e5tidens barn i Salhus har ikke familie der. Dermed forsvinner overf\u00f8ringen av historien, om ikke barnehage og skole tar rollen som historiefortellere. Barnehagen har jobbet med et forprosjekt, der man har gjort barna kjent med historien og milj\u00f8et rundt Salhus tricotagefabrikk for 100 \u00e5r siden. De har v\u00e6rt p\u00e5 en historisk vandring sammen med en lokal historieforteller, og de har v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i fabrikken, som n\u00e5 er museum. Man har ogs\u00e5 jobbet med barna i forhold til innhold i filmen. Dette er blitt videreformidlet til kunstner, som har laget manus. Det har v\u00e6rt jobbet med grupper av barn under selve filmprosessen. Filmingen ble innledet med et bes\u00f8k i museet, der barna fikk tove ull og se mange av maskinene. Man har vekslet mellom n\u00e5tid og fortid. Innspillingen av filmen foregikk inne i fabrikken og i milj\u00f8et rundt. Filmen ble vist under BarneBIFF Nord\u00e5sgrenda barnehage Fokusomr\u00e5de: Drama og film Tema: Kultur og reise Tittel: \"Den ville babyreisen\" og \"Ulveindianerne\" Kunstner: Kari Thorkildsen og Gabriel Grude Innhold/ metode: Den ville babyreisen: Inspirert av bl.a. b\u00f8kene om \"Den ville ungen\" av Barbro Lindgren, har barna reist rundt i en stor pappeske. Man har \u00f8vd p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i en felles fiksjon ved hjelp av ulike dramametoder. P\u00e5 veien har barna m\u00f8tt ulike karakterer, og dagligdagse situasjoner som barna m\u00e5tte mestre. I pappesken har man samlet minner fra turene. Ulveindianerne Ved hjelp av en tidsmaskin har man reist tilbake i tid til da indianerne levde fritt i ett med naturen. Barna har blitt venn med ulveindianeren, Hvite Ulv, og gjennom han har de m\u00f8tt folk og dyr, samt blitt kjent med indianernes levesett, spr\u00e5k og filosofi. De har ogs\u00e5 blitt innlemmet i ulveindianerstammen og f\u00e5tt hvert sitt navn. Basert p\u00e5 barnas inntrykk har de diktet en historie om dem selv p\u00e5 eventyr i indianerverdenen. Etterp\u00e5 har de tegnet karakterene fra eventyret, og laget et landskap i pappmasje. Dette dannet basisen for animasjonsfilmen som ble laget i samarbeid med filmskaper Gabriel Grude. Han har veiledet i kamerabruk, fortellerteknikk og gitt tips underveis. Han har ogs\u00e5 klippet filmen, som ble vist under BarneBIFF 2010.\n\n7 Olsvik\u00e5sen Kanvas barnehage Fokusomr\u00e5de: Dans Tema: Eventyr Tittel: \"Sn\u00f8folket\" Kunstner: Ane E. Gj\u00f8v\u00e5g Innhold/ metode: Det ble vist ulike bilder av dans som en inspirasjon til improvisasjon. Kunstner danset tre ulike typer dans (klassisk ballett, moderne og hiphop) if\u00f8rt kostymer som h\u00f8rer til dansestilen. Barna fikk en liten innf\u00f8ring i de tre dansestilene, og ble utfordret p\u00e5 \u00e5 finne forskjeller og likheter. Danser valgte ut ulike musikksjangre, og barna fikk improvisere det de mente passet best til musikken. Det ble vist en film hvor danser blant annet var med, og barna fikk komme med innspill til innholdet, og hva de kunne bruke i sitt prosjekt med bakgrunn i filmen. Barnas laget rytmer, som kunstner satte sammen til en liten sekvens. Man jobbet med bevegelser til frysposisjoner, der de brukte elementer fra flere dansesjangre. Man brukte dramaleker med imitasjon/ speiling for hverandre. Barna valgte ut bevegelser som danser satte sammen til en helhetlig dans. Danser hadde valgt ut/ spilt inn musikk og kj\u00f8pt kostymer. Det ble ogs\u00e5 laget rekvisitter av personalet i barnehagen. Barna var delt inn i grupper med dyr og eventyrfigurer. Danser laget en koreografi til en forestilling, som ble vist for foreldrene. S\u00f8re Skogvei barnehage Fokusomr\u00e5de: Musikk Tema: Lyd Tittel: \"Gi meg en lyd\" Kunstner: Nils Are Dr\u00f8nen og John Hegre Innhold/ metode: Barnehagen har hatt fokus p\u00e5 ulike lyder i n\u00e6rmilj\u00f8et. Hva er menneskeskapte lyder, og hva er naturskapte lyder? Hva er st\u00f8y? Barnehagen ligger midt imellom Danmarksplass og L\u00f8vstakken, s\u00e5 det har v\u00e6rt fokus p\u00e5 \u00e5 finne disse kontrastene. Man har ogs\u00e5 hatt fokus p\u00e5 vulkaner som barna har v\u00e6rt opptatt av for tiden. Barna har v\u00e6rt i studio med musikerne og spilt inn resultatet. Midtunhaugen Kanvas barnehage Fokusomr\u00e5de: Film Tema: Identitet Tittel: \"Dragehulen\" Kunstner: Semaforfilm Innhold/ metode: Barna laget et rom om til dragehule. De eldste barn var prosjektledere. Det ble laget dokumentarfilm om prosessen med \u00e5 lage dragehulen, barnas fantasi, tanker, ideer og forestillinger rundt drager og prinsesser. Barna fikk fortelle historien p\u00e5 sin m\u00e5te gjennom intervju, film og lyd. Filmen ble vist under BarneBIFF 2010.\n\n8 Ytrebygda barnehage Fokusomr\u00e5de: Teater Tema: Gode og vonde dr\u00f8mmer Tittel: \"Skyggedr\u00f8mmeri\" Kunstner: Adele Duus Innhold/ metode: Inspirert av forestillingen \"Ofelias skyggeteater\" av Adele Duus og Annicke Gill som har v\u00e6rt vist for barnehagen tidligere. Samtale om innholdet etter kunstm\u00f8tet. Grunnleggende \u00f8velser med hennes figurer. \u00d8velser b\u00e5de foran og bak skjermen en rekke ganger. Mye bruk av barnas egne innspill, men ogs\u00e5 direkte oppl\u00e6ring i \u00e5 holde figurene tett opp mot lerretet for best effekt. Deretter forming av diverse figurer etter barnas id\u00e8er. Tre ulike skyggeteaterskjermer med ulikt innhold. Projiserte malerier som barna har malt vha akvarellmaling (nattehimmel og diverse vakre abstrakte m\u00f8nstre i gult, oransje og r\u00f8dt). Musikken og lydkulissene er samplet med barna og arrangert/ originalkomponert av assistent, unntatt Dum Dum Boys- sangen (\"Stort og svart\") som barna sang til gitarakkompagnement innledningsvis. Fagertun barnehage Fokusomr\u00e5de: Visuell kunst Tema: Form og keramikk Tittel: \"Fat og fliser\" Kunstner: Siri Haaskjold Innhold/ metode: Man jobbet med leire, glasur og trykk av former. De yngste barna laget felles fat, og st\u00f8rre barn laget egne fliser. Vappus \u00d8vsttun barnehage Fokusomr\u00e5de: Musikk Tema: Gjenbruk Tittel: \"Gjenbruksmusikk\" Kunstner: Terje Isungset Innhold/ metode: Barnehagens flytteprosess i fokus ogs\u00e5 her. Man gikk p\u00e5 oppdagelsestur og fanget opp gjenbruksgjenstander og lyder fra prosessen gammel- ny barnehage. Musiker laget musikk ved hjelp av samlet materiale sammen med barn og voksne i barnehagen. Gyldenpris barnehage Ikke gjennomf\u00f8rt. Kunstnerhonorar er flyttet til neste semester. 4. Erfaringer/ tilbakemeldinger fra barnehagene Omorganisere barnehagen/ skape et fysisk milj\u00f8 for dans.\n\n9 S\u00f8rge for at det alltid er barnehagepersonale til stede n\u00e5r kunstner jobber. Sette av en ekstra ressurs til dokumentasjon underveis. Jobbe med kunstprosjektet f\u00f8r og etter kunstneren er inne. Det er ikke kunstneren som skal gj\u00f8re et prosjekt for barnehagen. Personalet skal v\u00e6re delaktig, og ta ansvar. Finne en balansegang mellom hva som forventes av kunstner og egen kreativitet. Ha alltid m\u00f8te med kunstner i planleggingsfasen. Sette av personalm\u00f8te til direkte arbeid med kunstner. Fin m\u00e5te \u00e5 bli bevisst teknikker, bli kjent med materiale, og en god m\u00e5te \u00e5 tenke kompetanseoverf\u00f8ring p\u00e5. Dette gj\u00f8r ogs\u00e5 at alle f\u00e5r et eierforhold til prosjektet, arbeidet blir mer integrert, og det \u00f8ker motivasjonen. Musikk er en god kommunikasjonsform, og passer spesielt godt for barnegrupper med mange fremmedspr\u00e5klige, og yngre barn uten verbalspr\u00e5k. Bruk alltid 4- \u00e5ringene n\u00e5r man jobber med film som skal vises under BarneBIFF. Da unng\u00e5r man at deltakerne har sluttet i barnehagen n\u00e5r filmen skal vises. Fint og l\u00e6rerikt \u00e5 komme p\u00e5 verkstedbes\u00f8k til keramiker. Bra med progresjon i prosjektet og at kunstner klarer \u00e5 ta barnas innspill p\u00e5 alvor. Omgj\u00f8re negative situasjoner (eks ombygging) til kunstprosjekter. Rive ned/ bygge opp er en stor del av barns lek, og kan lett overf\u00f8res til hverdagssituasjoner. Knytte arkitektur til kunstprosjektene. DKB b\u00f8r bruke de samme kunstnerne flere ganger. Dette er ny og upl\u00f8yd mark for dem, og de trenger ogs\u00e5 erfaring \u00e5 bringe med seg videre. N\u00e5r det gjelder interne visninger i barnehagene, skal det sendes ut invitasjoner til prosjektleder og samtlige pilotbarnehager (gjerne ogs\u00e5 kompetansebarnehager). Dette som et ledd i \u00f8nske om kompetansespredning og ide- myldring. Prosjektleder har laget avtale mellom kunstner og barnehage. Denne er delt ut og gjennomg\u00e5tt p\u00e5 nettverksm\u00f8te. Dette ogs\u00e5 som et hjelpemiddel i lik praksis, og en kvalitetssikring i evalueringsarbeidet. Prosjektleder har laget mal for prosjekter p\u00e5 web. Etiske kj\u00f8reregler for websiden er delt ut til pilotbarnehager og kompetansebarnehager.\n\n10 Innlastingsarbeidet for websiden er i gang, men det er stort stykke arbeid som m\u00e5 gj\u00f8res for \u00e5 f\u00e5 websiden oppe \u00e5 st\u00e5. 5. Oversikt over profesjonelle m\u00f8ter Det er sv\u00e6rt f\u00e5 som produserer kunst for sm\u00e5 barn. Vi har problemer med \u00e5 fylle prosjektet med den tilgangen som finnes p\u00e5 \"markedet\". Derfor m\u00e5 prosjektleder v\u00e6re aktiv og inng\u00e5 i veilednings- og utviklingssamtaler med kunstinstitusjoner og kunstnere for \u00e5 initiere utvikling av prosjekter og en kvalitativ kobling av barnefaglig og kunstfaglig kompetanse. Initiativ tas overfor store deler av byens kunst - og kulturliv: kunstinstitusjoner, festivaler, kunstnergrupper og kunstnere. DKB- rapporter til Byr\u00e5det for prosjekt\u00e5rene 2007, 2008 og 2009 viser den store bredden av kunstlivet prosjektet har maktet \u00e5 n\u00e5 ut til. Dette gjelder ikke bare Bergen. Norsk Kulturr\u00e5d erfarer ogs\u00e5 at det kommer inn for f\u00e5 s\u00f8knader om midler til kunst for barn i f\u00f8rskolealder enn hva behovet tilsier. Blant dem som s\u00f8ker er kvaliteten ofte for lav. DKB mener det er viktig \u00e5 skille mellom underholdning og kunst. Kunst for barn trenger en faglig anerkjennelse og DKB pr\u00f8ver \u00e5 l\u00f8fte fram eksemplene hvor dette fungerer. Etableringen av prosjektet er ment \u00e5 skulle samle erfaringer, samt skape nettverk for forgreining. N\u00e5r barn er v\u00e5rt publikum, b\u00f8r vi reflektere over: Forst\u00e5else av kunst- hva b\u00f8r kunstm\u00f8ter gi barn? Forst\u00e5else av barndom - hvordan ser den moderne barndommen ut? Synet p\u00e5 barn og deres kultur styrer synet p\u00e5 barnekulturformidlingen. Forst\u00e5else av l\u00e6ring - kan noen l\u00e6re noen noe? Hvordan foreg\u00e5r l\u00e6ring? Hva er gode metoder for l\u00e6ring? Hvor skal l\u00e6ring skje? Hvem skal formidle hva, hvor og p\u00e5 hvilken m\u00e5te? Hvordan v\u00e5r forst\u00e5else av dette er, vil ha stor betydning for v\u00e5re valg. 5.1 H\u00f8sten 2009 Bergen Kunstmuseum Ludvig Eikaas- retrospektiv Tradisjonsb\u00e6rer og innovat\u00f8r innenfor grafikk, maleri og skulptur, men ogs\u00e5 som en tidlig eksponent for konseptuelle og performative uttrykk. Det er det siste (konseptuelle og performative) det ble fokusert p\u00e5 og samarbeidet om. Mange av hans selvportretter bar slips, noe vi valgte \u00e5 jobbe med i den skapende prosessen med pilotbarnehagene. Etter omvisning der man har fokus p\u00e5 verk\n\n11 han er minst profilert i, ble det lagt opp til slipsverksted med utradisjonelt materiale. DKB \u00f8nsker at det alltid skal v\u00e6re verksteder knyttet til omvisningene i kunstinstitusjonene. Gjennomf\u00f8rt 10 verksteder Heavykatten Barnas Kulturhus Heavykatten har v\u00e6rt brukt tidligere som et tilbud til pilotbarnehager i et samarbeid med Bergenfest p\u00e5 Logen Teater v\u00e5ren 2008, og med like stor suksess rettet mot barnefamilier under Barnas Kulturhelg samme sted h\u00f8sten N\u00e5 pr\u00f8ver vi ut en mindre arena for et nytt publikum/ nye piloter. Samarbeid med Barnas Hus Barnekultursenter (arena, markedsf\u00f8ring og mottak) Gjennomf\u00f8rt 4 forestillinger Dukkenikkerne M\u00e5nefabler Scenografien skapes som en del av forestillingen. Forestillingen handler om to menn langt mot nord som fordriver tiden med \u00e5 fortelle hverandre gamle historier og skr\u00f8ner om rosa rever og reinsdyr i vill flukt over fjellvidder. Forestillingen er inspirert av Hanne Grete Einarsens malerier, og er en blanding av forteller-, friluft- og figurteater\\! Det hele er krydret med Dukkenikkernes lune humor og fantasi- eggende syn p\u00e5 tilv\u00e6relsen utenfor teltduken. Gjennomf\u00f8rt 4 forestillinger til nye pilotbarnehager Dukkenikkerne \"Og det skjedde i de dager\" Teaterforestillingene foreg\u00e5r i Barnas katedral/ Nykirken Her er stjernen over Betlehem, de tre vise menn fra \u00d8sten, hyrdene p\u00e5 marken og det lille Jesusbarnet - alle er med. Her er levende skuespillere og dukker om hverandre i en fengende og engasjerende forestilling. Ide/ konsept:jack Markussen Skuespillere: Gabrielle Barth, Jan Holden og Jack Markussen Samarbeid med Barnas Katedral, Nykirken om p\u00e5melding og mottak Gjennomf\u00f8rt 2 forestillinger De Flygende Muldvarper R\u00f8d tr\u00e5d En r\u00f8d tr\u00e5d ruller inn p\u00e5 scenen. Den kikker seg rundt. Den er nysgjerrig og har lyst til \u00e5 utforske verden. En katt hopper inn p\u00e5 scenen. Den kikker seg rundt.\n\n12 Den er nysgjerrig og har lyst til \u00e5 utforske verden. De to treffes. Det er starten p\u00e5 en grensel\u00f8s lek der hver opplevelse er en uventet overraskelse\\! \"R\u00f8d Tr\u00e5d\" er en assosiasjonslek med figurer, tr\u00e5der og tau. Regi: De Flygende Muldvarper Skuespillere: Stein Ove \u00d8ygardslia og Roseane dos Reis Gjennomf\u00f8rt 10 forestillinger Kristine Klubben Instrumenttyven Tutti Musikkteater Tutti dr\u00f8mmer om \u00e5 f\u00e5 dirigere sitt eget orkester. Hun elsker instrumenter, musikk og dans. Men hun har ingen instrumenter selv. S\u00e5 hun stjeler andre sine... Men hvor lurt er egentlig det? Hun alene kan bare spille p\u00e5 ett instrument om gangen. Det blir det ikke noe orkester av\\! Forestillingen har to deler. F\u00f8rste del er en ren forestilling, der vi blir kjent med Tutti gjennom musikk, dans og miming. Hun beveger seg til b\u00e5de klassisk musikk og salsa. Fem kosedyr, instrumenter og et musikkanlegg fungerer som rekvisitter og medspillere. N\u00e5r Tutti skal ut for \u00e5 stjele, forlates scenerommet en kort stund. I andre del oppdager Tutti publikum, etter \u00e5 ha forlatt scenen gr\u00e5tende av ensomhet. Hun inviterer da publikum inn som musikere, og f\u00e5r dr\u00f8mmen sin oppfylt: \u00c5 dirigere sitt eget orkester. Barnehagens instrumenter brukes i denne delen. Gjennomf\u00f8rt 10 forestillinger Teater Uno og Lys levende Adele Ofelias skyggeteater Basert p\u00e5 et manus av Michael Ende Teater og skyggeteater Samarbeid med Bergen offentlige bibliotek DKB betalte kunstnerne, og bibliotekene tok mottak Gjennomf\u00f8rt 4 forestillinger TeateratelieretP\u00e5Fjellet Piken med svovelstikkene Skuespiller: Marielle Wolfe. Musikk: Boris Hauck Forestillingen er i fortellertradisjonen. To skuespillere kommer p\u00e5 scenen med to kofferter. \u00c9n full av musikkinstrumenter, den andre full av sm\u00e5 rekvisitter. Den ene skuespilleren begynner \u00e5 fortelle eventyr. Ut av kofferten tar hun svovelstikkene, sn\u00f8fnugg, sm\u00e5 dukker og andre rekvisitter. Med disse illustrerer hun dette vakre eventyret og skaper mange sm\u00e5 overraskelser. Den andre skuespilleren tar rytme/ musikkinstrumenter og en liten spilled\u00e5se ut av kofferten. Han skaper den atmosf\u00e6ren som dette eventyret trenger.\n\n13 Marielle Wolfe er utdannet skuespiller fra Bergen Teaterskole. Sist aktuell i produksjonen \"Farlige forbindelser\" ved DNS. Hun er n\u00e5 frilanser. Boris R. Hauck er skuespiller, musiker og manusforfatter. Han er frilanser og produserte sist \"Bymusikantene i Bremen\" og \"Kaspar og dei meksikanske r\u00f8varane\". N\u00e5 aktuell med \"Eg, Ole Bull\". Gjennomf\u00f8rt 10 forestillinger Festivalsamarbeid 1 Meteorfestivalen Casiokids og Digitalteatret Gomurskogen Norsk Kulturr\u00e5d dekker selve produksjonen. DKB kj\u00f8per forestillinger, og inviterer pilotbarnehager til Barnas Kulturhus Kunstnerne tar teknisk ansvar. Meteor/ BIT Teatergarasjen tar markedsf\u00f8ringen. Barnas Kulturhus tar publikumsmottak. Scenografisk samarbeid med billedkunstner Sveinung Unneland og tekstilkunstner Borghild Unneland, som begge har jobbet i pilotbarnehager tidligere. Gjennomf\u00f8rt 4 forestillinger Festivalsamarbeid 2 Mini- midi- maxi Karstein Solli kompani Readymade baby I Karstein Sollis danseforestilling knyttes begrepet readymade f\u00f8rst og fremst til en forst\u00e5else av barnet som rede til \u00e5 delta i m\u00f8tet med kunstuttrykk. Spesiallagde objekter, en dukke og kostymer, utgj\u00f8r sammen med andre readymades som paraplyer, megafoner og skurekluter de formale og visuelle rammene for forestillingen. Det sanselige trer fram gjennom ber\u00f8ring, dans, sang og andre musikalske uttrykk. Forestillingen er utarbeidet i samarbeid med ut\u00f8verne og i et n\u00e6rt samspill med barn i alderen 0-3 \u00e5r Tid: 30 min. + interaktiv lek. Omfang: 80 barn p\u00e5 scenen Sted: Studio Bergen Gjennomf\u00f8rt 2 forestillinger Festivalsamarbeid 3 Mini-midi-maxi Cirka Teater L\u00f8vebr\u00f8l Dette er historien om en liten l\u00f8ve som liker \u00e5 leke. P\u00e5 sin jakt etter noen \u00e5 leke med treffer han Kubbe og Kasse og Kule, Rull og T\u00e5rn og Bjelke. Kan de leke? Den lille l\u00f8ven kryper og klatrer og hopper. Plutselig velter Kubbe. Bjelke sklir og Rulle er et svart hull. Den lille l\u00f8ven blir skremt helt flat. Da kjenner han at\n\n14 han m\u00e5 br\u00f8le, men det store br\u00f8let kommer ikke av seg selv. Sted: DNS, Lille Scene Alder: Fra 3 \u00e5r Festivalsamarbeid 4 BarneBIFF Barn lager film I l\u00f8pet av v\u00e5ren har fire utvalgte barnehager innen Den Kulturelle B\u00e6remeisen laget film i samarbeid med filmskaper. Filmer fra Klosteret, Salhus, Morvikbotn og Bortigard barnehager ble vist under BarneBIFF sammen med et utvalg av kortfilmer for barn. I tillegg fikk barna se to filmer med tittelen \"Dr\u00f8mmer\" laget av det bergensbaserte selskapet Semaforfilm. Etter begge \"dr\u00f8mmefilmene\" ble barna invitert til \u00e5 fortelle om sine egne dr\u00f8mmer. H\u00f8sten 2009 skal filmskaperne jobbe ut i nye barnehager med \u00e5 lage film om barnehagebarn sine dr\u00f8mmer. STED: Cinemateket USF, Verftet TID: Mandag 26. tirs 27. ons 28. oktober ALDER: fra 3 \u00e5r PROGRAM: Barnehagefilmer \"Plask\"- Klosteret barnehage i samarbeid med Aslak Helgesen og Digitalteatret \"Den vesle larven Aldrimett\" - Salhus barnehage i samarbeid med Anne Ree \"Sm\u00e5 f\u00f8tter setter store spor\" - Morvikbotn barnehage i samarbeid med Fr\u00f8ken Helles\u00f8y Film \"En tur p\u00e5 m\u00e5nen\"- Bortigard barnehage i samarbeid med Turid Rogne Profesjonelt kortfilmprogram \"Olavs f\u00f8rste skitur\" (5 min) \"Filmen om Bodil\" (8 min) \"For et svin\" (8 min) \"Det oppr\u00f8rske alfabetet\" (8 min) Visning av to stk filmer \"Dr\u00f8mmer\" (20 min) Samtale om filmene ved filmskaperne fra Semaforfilm 2. Seminar \"\u00c5 fortelle i levende bilder\" STED: Cinemateket, USF Verftet TID: Torsdag 29. oktober kl (inkludert pause med lunsj) M\u00e5lgruppe: Personalet i pilot og kompetansebarnehager Kursholder: Elin Sander- produsent og daglig leder I l\u00f8pet av fire timer ga filmprodusent Elin Sander deltakerne en grunnleggende innf\u00f8ring i filmfortellingens oppbygning og virkemidler, samt kunnskap i \u00e5 tolke film som sammensatt tekst. Vi fikk se hvordan film bruker et sett av koder for \u00e5 formidle sitt budskap, og hvordan de ulike fortellerelementene virker sammen. Det var ogs\u00e5 innf\u00f8ring i grunnleggende dramaturgi. Kurset tok utgangspunkt i praktiske eksempler fra kortfilmer produsert p\u00e5 Vestlandet, og form\u00e5let er \u00e5 gi deltakerne kunnskap om filmmediet og \u00f8kt motivasjon til \u00e5 bruke det mer aktivt i arbeid med barn. Samarbeid H\u00f8gskolen i Bergen Konferanse november 2009\n\n15 \"N\u00e5r det surrealistiske faller naturlig\" Kunstfagenes m\u00f8te med barns estetiske hverdag Arrang\u00f8rer: H\u00f8gskolen i Bergen, Senter for kunstfag, kultur og kommunikasjon (SEKK), Den Kulturelle B\u00e6remeisen og teaterfestivalen Mini- midi- maxi Konferansen gikk over to dager, og bestod av innlegg fra ulike foredragsholdere, kunstneriske innslag samt parallelle workshops. DKB sitt bidrag var \u00e5 delta i planlegging av konferansen, skaffe foredragsholdere, skaffe kunstnere fra kunstnerbanken i DKB til \u00e5 holde workshop og finansiering av kunstbidragene. Konferansen m\u00e5 sies \u00e5 ha v\u00e6rt sv\u00e6rt vellykket b\u00e5de n\u00e5r det gjelder program, publikumsantall og gjennomf\u00f8ring. Dette er enda et godt eksempel p\u00e5 hvordan utdanningssystemet og praksisfeltet kan samarbeide kreativt. Mange av deltakerne var fra h\u00f8gskolesystemet i hele landet. 5.2 V\u00e5ren 2010 Absence Forestillingen er en musikalsk og danseteatralsk framf\u00f8ring. Den begynner med en historie om en robot som kommer til jorden og tar til seg bevegelser som den observerer, deretter kommer det en annen som tar til seg lyder. Her er det masse humor, dans, instrumenter som etterlignes, lydeffekter og sang. Videre fortelles det et eventyr (Bukkene Bruse) med musikk og dans. Deretter kommer interaktivitet med barna og det hele avsluttes med en danseforestilling kombinert med live a capella musikk og en laget musikkmiks p\u00e5 cd. Samarbeid med Barnas Kulturhus om arena, p\u00e5melding og mottak. Gjennomf\u00f8rt 4 forestillinger Bergen Kunstmuseum Stenersen \"Utenfor mitt vindu\" Blodig alvor - norsk kunst p\u00e5 80- tallet Bli med p\u00e5 en busstur til fjells. Barna tas med inn i Marianne Heskes buss, som er en kunstinstallasjon. Hva ser vi og hvor skal vi reise? Vi drar tilbake \u00e5r i tid og tar barna med rundt i utstillingen som viser ulike typer kunst fra tallet. Kanskje m\u00f8ter vi p\u00e5 et fugleskremsel, en rosa elefant og en ildsprutende vulkan. Barna f\u00e5r med seg et oppgavehefte som blir brukt underveis og som de kan ta med seg hjem etter museumsbes\u00f8ket. Bes\u00f8ket avsluttes med tegneoppgaven: \"Utenfor mitt vindu ser jeg:\" Tilbudet ble sendt ut til alle barnehagene i Bergen kommune, men uten verkstedstilbud. Alle fikk med seg brosjyren til etterarbeid i barnehagen. Gjennomf\u00f8rt 20 omvisninger og verksteder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03f1e805-5fa9-4b72-89c9-c0e41b9ea4bb"}
+{"url": "http://docplayer.me/2218023-Innkalling-til-ordinaer-generalforsamling-i-idex-asa-det-innkalles-herved-til-ordinaer-generalforsamling-i-idex-asa-selskapet-som-vil-finne-sted.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:47Z", "text": "# INNKALLING TIL ORDIN\u00c6R GENERALFORSAMLING I IDEX ASA. Det innkalles herved til ordin\u00e6r generalforsamling i Idex ASA ( Selskapet ) som vil finne sted:\n\n\n\n2 5. Styrefullmakt til \u00e5 utstede aksjer P\u00e5 den ordin\u00e6re generalforsamlingen den 10. mai 2007 fikk styret fullmakt til \u00e5 \u00f8ke Selskapets aksjekapital i forbindelse med fusjoner, oppkj\u00f8p, private plasseringer og tilbud til allmennheten. Ved ekstraordin\u00e6r generalforsamling den 12. september 2007 ble denne styrefullmakten erstattet av en ny styrefullmakt som ga styret fullmakt til \u00e5 (i) dekke kapitalendringer i forbindelse med private plasseringer av de aksjer som ikke ble tegnet i fortrinnsrettsemisjon vedtatt p\u00e5 samme dag (denne private plassering er siden blitt gjennomf\u00f8rt) og (ii) tilbakebetaling av l\u00e5n til A.S. Holding AS eller konvertering av dette l\u00e5n til aksjekapital. Fullmakten utl\u00f8per p\u00e5 dagen for den ordin\u00e6re generalforsamling i Styret foresl\u00e5r at generalforsamlingen fornyer fullmakten for en ny ett \u00e5rs periode. Den foresl\u00e5tte fullmakten skal dekke de ovennevnte generelle og spesifikke form\u00e5l, samt inneholde en fullmakt til \u00e5 (i) utstede aksjer i en fortrinnsrettsemisjon mot eksisterende aksjeeiere; og (ii) eventuelt utstede rabatterte aksjer til ansatte i Selskapet eller datterselskaper som en del av en insentivordning. Styret har en l\u00f8pende dialog med ansatte om \u00e5 insentivere disse med en kombinasjon av tegningsretter og aksjer til en rabattert pris. Styret foresl\u00e5r at emisjonsfullmakten er begrenset oppad til 40 % av Selskapets aksjekapital. Bakgrunnen for at styret foresl\u00e5r en s\u00e5 vidt vid emisjonsfullmakt, er at selskapet vil trenge en tilf\u00f8rsel av kapital i l\u00f8pet av ca 2 m\u00e5neder, samt ha en fullmakt som alltid vil dekke l\u00e5net til A.S. Holding AS. Styret er i l\u00f8pende dialog med de st\u00f8rste aksjon\u00e6rene for \u00e5 sikre st\u00f8tte for en finansiering som b\u00e5de kan omfatte eksisterende aksjon\u00e6rer og eksterne investorer. Styret arbeider ogs\u00e5 med en forlengelse av l\u00e5net fra A.S. Holding AS. Det vil v\u00e6re vanskelig \u00e5 vente p\u00e5 en ny generalforsamling for \u00e5 vedta et konkret forslag til emisjon og styret ber derfor om en fullmakt som kan dekke finansieringsbehovet. Prisingen vil v\u00e6re avhengig av status p\u00e5 kontraktssituasjonen. Styret foresl\u00e5r at generalforsamlingen vedtar f\u00f8lgende: 1. Styret i Idex ASA ( Selskapet ) gis fullmakt til \u00e5 gjennomf\u00f8re \u00e9n eller flere kapitalutvidelser ved \u00e5 utstede nye aksjer. Aksjekapitalen kan s\u00e5ledes etter denne fullmakt \u00f8kes med inntil ,80 NOK. Alle tidligere fullmakter som er gitt styret til \u00e5 utstede aksjer skal trekkes tilbake med virkning fra tidspunktet for registrering av n\u00e6rv\u00e6rende fullmakt i Foretaksregisteret. 2. Denne fullmakten kan anvendes i forbindelse med: (a) Oppkj\u00f8p av andre selskaper som driver relatert virksomhet ( M\u00e5lselskapet ) ved \u00e5 utstede aksjer i Selskapet som vederlag til M\u00e5lselskapets selgende aksjeeiere. (b) Fusjoner med selskaper som driver en relatert virksomhet ved \u00e5 utstede aksjer i Selskapet som vederlag til aksjeeierne i det andre selskapet i fusjonen. (c) Privat plassering og utstedelse av aksjer til egnede investorer (kan v\u00e6re n\u00e5v\u00e6rende eller nye aksjeeiere) for \u00e5 innhente ytterligere kapital for Selskapet. Antall aksjer som kan utstedes under punkt 2 (c) kan ikke utgj\u00f8re mer enn 20% av Selskapets til enhver tid registrerte antall aksjer. (d) Fortrinnsrettsemisjon mot eksisterende aksjon\u00e6rer i Selskapet. (e) Utstedelse av aksjer til ansatte i Selskapet eller dets datterselskaper med en rabatt som ikke skal overstige tjue prosent (20 %) av aksjenes markedsverdi. Styret gis fullmakt til \u00e5 (i) fastsette restriksjoner Side 2\n\n og (ii) tilbakebetaling av l\u00e5n til A.S.\")\n\n eller, dersom en slik plassering ikke lar seg gjennomf\u00f8re til en\")\n\n4 6. Tegningsrettsplan 2008 Selskapet besluttet i ordin\u00e6r generalforsamling den 10. mai 2007 \u00e5 fornye tidligere vedtak om tildeling av frittst\u00e5ende tegningsretter som ledd i Selskapets insentivprogram. En ny tegningsrettsplan foresl\u00e5s for kommende ett \u00e5rs periode. Dette er gjort p\u00e5 m\u00e5ten at det foresl\u00e5s et \u00e5rlig insentivprogram, som avsluttes hver gang det vedtas et nytt, m.a.o. ingen ytterligere tegningsretter kan tildeles i henhold til tidligere tegningsrettsplaner. Frittst\u00e5ende tegningsretter kan ikke ut\u00f8ves etter utl\u00f8pet av fem\u00e5rsperioden etter den dato da generalforsamlingen har gjort sitt opprinnelige vedtak. For \u00e5 legge til rette for at Selskapet ved ny utstedelse av tegningsretter kan benytte en levetid p\u00e5 tegningsrettene p\u00e5 fem \u00e5r, samt \u00e5 oppn\u00e5 konsistente ut\u00f8velsesplaner, foresl\u00e5r styret godkjenning av en ny tegningsrettsplan for kommende ett \u00e5rs periode. Styret foresl\u00e5r at maksimalt antall frittst\u00e5ende tegningsretter som kan gis i henhold til tegningsrettsplanen skal v\u00e6re 10 % av det samlede antall utest\u00e5ende aksjer og tegningsretter i Selskapet til enhver tid. Styret foresl\u00e5r at generalforsamlingen vedtar at det skal utstedes frittst\u00e5ende tegningsretter til ansatte, tillitsvalgte og konsulenter med langtidskontrakt i Selskapet eller dets datterselskaper eller tilknyttede selskaper. Styret er av den oppfatning at bruk av frittst\u00e5ende tegningsretter vil v\u00e6re et godt bidrag for \u00e5 sikre seg tjenestene til ansatte, tillitsvalgte og konsulenter ved \u00e5 gi dem mulighet til \u00e5 ta del i utbyttet av sin innsats. Styret foresl\u00e5r at generalforsamlingen vedtar f\u00f8lgende: Selskapet skal utstede frittst\u00e5ende tegningsretter til ansatte, tillitsvalgte, samt individuelle konsulenter med langtidskontrakt som utf\u00f8rer tilsvarende arbeid i Idex ASA, dets datterselskaper og tilknyttede selskaper (heretter kollektivt benevnt \"Selskapet\"). All fremtidig tildeling av frittst\u00e5ende tegningsretter som insentivordning vil bli gjort i henhold til Tegningsrettsplan 2008, og det vil ikke bli gjort ytterligere tildelinger i henhold til tidligere insentiv tegningsrettsprogrammer. Hver tegningsrett gir innehaveren rett til \u00e5 kreve \u00e9n ordin\u00e6r aksje i Selskapet, likevel slik at dersom Selskapets aksjekapital eller antall aksjer blir endret som f\u00f8lge av fondsemisjon, aksjesplitt, aksjespleis osv., skal det maksimale antall tegningsretter (jf. neste avsnitt) som kan utstedes i henhold til tegningsrettsprogrammet, og vederlaget for de ordin\u00e6re aksjene som skal utstedes i Selskapet ved ut\u00f8velse av tegningsrettene, justeres tilsvarende. Antallet tegningsretter som skal utstedes skal v\u00e6re minst \u00e9n (1) tegningsrett og maksimalt tegningsretter, likevel slik at det totale antall utest\u00e5ende tegningsretter ikke skal overstige 10 % av det samlede antall utest\u00e5ende aksjer og tegningsretter i Selskapet til enhver tid. Tegningsrettshaveren m\u00e5 tegne sine tegningsretter senest innen arbeidsdags slutt p\u00e5 arbeidsdagen forut for den ordin\u00e6re generalforsamlingen i Selskapet i Det skal ikke betales vederlag for tegningsrettene. Tegningsrettene skal ikke kunne overdras annet enn ved testament eller i henhold til lov om arv og skifte. Side 4\n\n\n\n5 Innl\u00f8sningsplanen for tegningsrettene skal v\u00e6re 25 % hvert \u00e5r, med start ett \u00e5r fra datoen da tegningsrettene ble tildelt. Styret kan beslutte en kortere innl\u00f8sningsplan, dersom styret finner dette hensiktsmessig. Dersom det oppst\u00e5r en situasjon som er definert som Change of Control, skal alle utest\u00e5ende tegningsretter kunne innl\u00f8ses hundre prosent (100 %) fra tidspunktet for gjennomf\u00f8ring av Change of Control. Dette skal gjelde s\u00e5fremt ikke styret bestemmer annerledes. Change of Control skal i denne sammenheng anses \u00e5 foreligge n\u00e5r en av f\u00f8lgende tilfeller har inntr\u00e5dt; (i) ved ethvert kj\u00f8p, salg eller annen disponering over aksjer i Selskapet eller aktiva tilh\u00f8rende Selskapet, som inneb\u00e6rer en fullstendig eller vesentlig endring av eierinteressen til Selskapets aktiva, (ii) ved ethvert erverv av aksjer hvor en juridisk person blir den reelle eier, direkte eller indirekte, av aksjer i Selskapet ved \u00e5 kontrollere femti prosent (50 %) eller mer av det samlede stemmetallet p\u00e5 de aksjer som er utstedt i Selskapet; eller (iii) ved endelig likvidasjon av Selskapet (i henhold til en plan som er vedtatt av Selskapets aksjon\u00e6rer). Styret skal sette opp regler og prosedyrer for ut\u00f8velse av tegningsretter ved oppsigelse eller fratreden for ansatte, tillitsvalgte eller konsulenter, herunder frister for \u00e5 gjennomf\u00f8re ut\u00f8velsen etter avslutning av ansettelsesforhold, verv eller kontrakt. I forbindelse med ut\u00f8velse av tegningsretter i henhold til dette og den derav f\u00f8lgende utvidelse av Selskapets aksjekapital gir eksisterende aksjon\u00e6rer avkall p\u00e5 sine fortrinnsretter til \u00e5 tegne tegningsretter eller aksjer i henhold til allmennaksjeloven. Som vederlag for de ordin\u00e6re aksjene som skal utstedes i Selskapet ved ut\u00f8velse av tegningsrettene i henhold til dette, skal innehavere av tegningsretter betale Selskapet et bel\u00f8p pr. aksje som skal v\u00e6re lik gjennomsnittlig sluttkurs p\u00e5 Selskapets aksjer, slik den er rapportert av aktuell b\u00f8rs hvor aksjene er notert, eller p\u00e5 Oslo OTC liste, i en periode p\u00e5 ti (10) handelsdager umiddelbart forut for den dato tegningsrettene blir vedtatt utstedt. Ingen tegningsretter kan ut\u00f8ves etter fem\u00e5rsdagen for dette vedtak. I forbindelse med utstedelsen av tegningsretter kan Selskapet fastsette vilk\u00e5r for ut\u00f8velse og innf\u00f8re restriksjoner p\u00e5 salg og overdragelse av aksjer utstedt i forbindelse med ut\u00f8velse av tegningsrettene. Enhver ordin\u00e6r aksje som Selskapet utsteder i henhold til tegningsrettsplanen skal gi rett til utbytte som besluttes utdelt etter at tegningskursen er innbetalt og kapitalforh\u00f8yelsen er registrert i Foretaksregisteret. Alle andre aksjon\u00e6rrettigheter knyttet til disse ordin\u00e6re aksjene, herunder rettigheter omhandlet i (2) (9) i allmennaksjeloven, skal gjelde fra dato for innbetaling av ut\u00f8velsesprisen.\" 7. Endring av tegningskurs for frittst\u00e5ende tegningsretter som er tildelt ansatte i.h.t. Selskapets insentivprogram Selskapet har i de siste \u00e5rene tildelt tegningsretter til ansatte i forbindelse med tiltredelse av ansettelsesforhold. Tildelingene har skjedd etter \u00e5rlige programmer, som er vedtatt av den ordin\u00e6re generalforsamlingen det enkelte \u00e5r. Tegningskursen har ligget p\u00e5 niv\u00e5et 10,00 til 17,00 NOK per aksje. Disse tegningsrettene virker ikke lenger som et incitament for de ansatte, og styret har i m\u00f8ter med de ansatte forespeilet dem en reprising av rettighetene under forutsetning av generalforsamlingens samtykke. Samlet dreier det seg i dag om ca tegningsretter til ansatte. Side 5\n\n\n\n6 Styret foresl\u00e5r derfor at tegningskursen p\u00e5 allerede tildelte tegningsretter for ansatte endres slik at tegningskursen endres p\u00e5 alle tildelte tegningsretter, b\u00e5de for dem som er opptjent (kan innl\u00f8ses) og dem som enn\u00e5 ikke kan innl\u00f8ses. Tegningsrettsplanen til Selskapet er slik innrettet at rettighetene opptjenes over 4 \u00e5r med 25 % hvert \u00e5r. Forslaget g\u00e5r ut p\u00e5 at hver slik 25 % transje reprises ved at den deles inn i tre like store deler hvor den ansatte selv kan velge \u00e5 innl\u00f8se en eller flere av disse tegningsretter til f\u00f8lgende tegningskurs innenfor hver transje: 1/3 av tegningsrettene i transjen kan innl\u00f8ses til tegningskurs 3,25 NOK; 1/3 av tegningsrettene i transjen kan innl\u00f8ses til tegningskurs 5,00 NOK; og 1/3 av tegningsrettene innenfor transjen kan innl\u00f8ses til tegningskurs 7,00 NOK per aksje. Styret foresl\u00e5r at generalforsamlingen vedtar f\u00f8lgende: Tegningskursen for allerede tildelte tegningsretter i perioden 2003 til 2007 for ansatte, og som p\u00e5 tidspunktet for ordin\u00e6r generalforsamling pr 2008 fortsatt er ansatt i Selskapet, endres slik at hver transje av tildelte tegningsretter i henhold til innl\u00f8sningsplan deles i tre like deler hvor den ansatte selv kan velge \u00e5 innl\u00f8se tegningsretten til f\u00f8lgende tegningskurs; 1/3 av tegningsrettene kan innl\u00f8ses til tegningskurs 3,25 NOK; 1/3 av tegningsrettene kan innl\u00f8ses til tegningskurs 5,00 NOK; og 1/3 av tegningsrettene kan innl\u00f8ses til tegningskurs 7,00 NOK per aksje. For \u00f8vrig gjelder den innl\u00f8sningsplan og de vilk\u00e5r for tegningsrettene som fremg\u00e5r av den relevante tegningsrettsplan. 8. Fastsettelse av honorar til styret I 2007 har styret best\u00e5tt av Morten Opstad (leder), Andrew Heap, Robert Keith og Thomas Fussell. De to sistnevnte meddelte h\u00f8sten 2007 at de \u00f8nsket \u00e5 tre ut av styret. P\u00e5 ekstraordin\u00e6r generalforsamling 21. desember 2007 ble det valgt nytt styre best\u00e5ende av Morten Opstad (leder), Andrew Heap, Joan Frost Urstad, Hanne H\u00f8vding og Harald Voigt. Generalforsamlingen har tidligere vedtatt styrehonorar p\u00e5 basis av arbeid i regnskaps\u00e5ret. Styret foresl\u00e5r \u00e5 endre dette slik at styrehonoraret vedtas for en periode fra foreg\u00e5ende ordin\u00e6re generalforsamling til den aktuelle ordin\u00e6re generalforsamling. Dette inneb\u00e6rer at nye styremedlemmer valgt med funksjonsperiode fra 21. desember 2007 f\u00e5r honorar for 2008 frem til ordin\u00e6r generalforsamling, mens \u00f8vrige styremedlemmer ogs\u00e5 f\u00e5r honorar for kalender\u00e5ret Selv om det fortsatt er et betydelig arbeid for styret, foresl\u00e5s det at niv\u00e5et p\u00e5 honoraret generelt reduseres. Det foresl\u00e5s ogs\u00e5 at styreformannen f\u00e5r et noe h\u00f8yere honorar. Siden selskapet trenger likviditet, og styremedlemmene har meddelt at de er interessert i opsjoner i selskapet, foresl\u00e5s det ogs\u00e5 at styremedlemmene kan velge \u00e5 motta hele eller deler av honoraret i form av frittst\u00e5ende tegningsretter iht reglene i vedtaket i pkt 6 foran. Antallet tegningsretter skal tilsvare for hver kr i honorar som gis i form av tegningsretter. Styret foresl\u00e5r at generalforsamlingen gj\u00f8r f\u00f8lgende vedtak: \u00c5rlig styrehonorar utbetales med kr til hvert av styrets medlemmer. Utbetaling skjer ut fra funksjonsperiode og slik at det avregnes honorar frem til generalforsamlingen i Styrets formann tilst\u00e5s i tillegg et bel\u00f8p p\u00e5 kr for formannsarbeidet.. Styremedlemmene kan velge \u00e5 motta hele eller deler av honoraret i form av frittst\u00e5ende tegningsretter iht reglene i vedtaket i pkt 6 foran. Antallet tegningsretter skal tilsvare for hver kr i honorar som gis i form av tegningsretter. Side 6\n\n\n\n8 Aksjon\u00e6rens navn og adresse ORDIN\u00c6R GENERALFORSAMLING 2008 i Idex ASA, avholdes 18. juni kl , i Vika Atrium Konferansesenter, Munkedamsveien 45, 0250 Oslo M\u00d8TESEDDEL M\u00e5 v\u00e6re DnB NOR Bank ASA i hende senest kl , 16. juni Postadresse: DnB NOR Bank ASA, Verdipapirservice, 0021 Oslo, alternativt p\u00e5 telefaks nr P\u00e5melding kan ogs\u00e5 foretas elektronisk via Investortjenester. Undertegnede vil m\u00f8te i Idex ASAs ordin\u00e6re generalforsamling 18. juni 2008 og avgi stemme for:\u00bb egne aksjer.... andre aksjer i henhold til vedlagte fullmakt(er). I alt for... aksjer......x) Sted/Dato Aksjeeiers underskrift X) Undertegnes kun ved eget oppm\u00f8te, ved fullmakt benytt nederste del. Dersom De \u00f8nsker \u00e5 delta ved fullmektig, m\u00e5 De vennligst i stedet fylle ut og sende inn blanketten p\u00e5 omst\u00e5ende side.\n\n. I alt for... aksjer......x).\")\n\n9 Aksjon\u00e6rens navn og adresse ORDIN\u00c6R GENERALFORSAMLING 2008 i Idex ASA, avholdes 18. juni kl , i Vika Atrium Konferansesenter, Munkedamsveien 45, 0250 Oslo FULLMAKT Dersom De selv ikke kan m\u00f8te p\u00e5 ordin\u00e6r generalforsamling, kan denne fullmakt benyttes av den De bemyndiger, eller De kan sende fullmakten uten \u00e5 p\u00e5f\u00f8re fullmektigens navn. I sistnevnte tilfelle vil fullmakten bli gitt til styrets leder, eller en person utpekt av han til \u00e5 m\u00f8te og representere seg, f\u00f8r den ordin\u00e6re generalforsamlingen avholdes. Fullmakten m\u00e5 v\u00e6re DnB NOR Bank ASA i hende senest kl , 16. juni Postadresse: DnB NOR Bank ASA, Verdipapirservice, 0021 Oslo, alternativt p\u00e5 telefaks nr Fullmakt kan ogs\u00e5 gis elektronisk via Investortjenester eller selskapets hjemmeside Undertegnede : Aksjon\u00e6rens navn\u00bb gir herved : Styrets leder eller en person utpekt av han til \u00e5 m\u00f8te og representere seg eller : (Fullmektigens navn med blokkbokstaver) fullmakt til \u00e5 m\u00f8te og avgi stemme for mine/v\u00e5re aksjer p\u00e5 Idex ASAs ordin\u00e6re generalforsamling 18. juni Stemmeinstruks De kan gi stemmeinstruks til Deres fullmektig. Vennligst gi slik instruks ved \u00e5 sette kryss i tabellen nedenfor. Ved manglende eller ufullstendig instruks vil Deres fullmektig stemme etter eget skj\u00f8nn. Forslag til vedtak i henhold til innkalling til generalforsamlingen: For Mot 1. Valg av m\u00f8teleder 2. Godkjenning av innkalling og dagsorden 3. Godkjenning av \u00e5rsregnskap og \u00e5rsberetning for a. R\u00e5dgivende vedtak om lederl\u00f8nnsfastsettelse 4b. Bindende vedtak om lederl\u00f8nnsfastsettelse 5. Godkjenning av emisjonsfullmakt til styret 6. Godkjenning av 2008 Tegningsrettsprogram 7. Endring av tegningskurs for frittst\u00e5ende tegningsretter som er tildelt ansatte iht Selskapets insentivprogram 8. Godkjenning av styrehonorar 9. Godkjenning av honorar til revisor... x)... Sted/Dato Aksjeeiers underskrift x) kun ved fullmakt Ang\u00e5ende m\u00f8te- og stemmerett vises til allmennaksjeloven, is\u00e6r lovens kapittel 5. Det gj\u00f8res spesielt oppmerksom p\u00e5 at ved avgivelse av fullmakt skal det legges frem skriftlig og datert fullmakt fra aksjepostens reelle eier (beneficial owner). Fullmakten kan inneholde instruks om hvordan fullmektigen skal stemme i den enkelte sak. Fullmektigen vil ved tvil om forst\u00e5elsen av instruksen legge en for fullmektigen rimelig forst\u00e5else til grunn. Ved uklare instrukser kan fullmektigen avst\u00e5 fra \u00e5 stemme.\n\n\n\n Til aksjon\u00e6rene i Ementor ASA Oslo, 7. april 2006 INNKALLING TIL ORDIN\u00c6R GENERALFORSAMLING Generalforsamlingen avholdes torsdag 27. april 2006 kl.16.30 i selskapets lokaler i Brynsall\u00e9en 2, Oslo. Generalforsamlingen\n### Generalforsamlingen vil bli \u00e5pnet, inkludert opptak av fortegnelse over m\u00f8tende aksjeeiere, av styrets leder, Tuomo L\u00e4hdesm\u00e4ki.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98eb7b24-8b84-4a5f-be58-ec50d207fe7e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Norsk-kvinne-kjemper-for-bomring-i-Stockholm-115906b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:57Z", "text": "# Norsk kvinne kjemper for bomring i Stockholm\n\nNorske Torhild Lamo (31) blir trolig valgt inn i Stockholms bystyre for V\u00e4nsterpartiet, og det ser ut til at partiet f\u00e5r flertall for sin hjertesak om en permanent bomring i Stockholm.\n\n15.sep.2006 19:10\n\nFredag viste en m\u00e5ling at et flertall av stockholmerne, b\u00e5de i byen og fylket, st\u00f8tter trafikkskatten.\n\n\u2013 I tillegg til \u00e5 skape et bedre milj\u00f8 og redusere trafikken, er det snakk om en omfordeling slik at det blir mer penger til kollektivtrafikk, sier Lamo til NTB etter at dagens valgarrangement p\u00e5 Medborgarplatsen i bydelen S\u00f6dermalm er over.\n\nEt pr\u00f8veprosjekt f\u00f8rste halv\u00e5r i \u00e5r viste at en firedel av biltrafikken til og fra Stockholm sentrum forsvant da byen innf\u00f8rte den s\u00e5kalte trengselskatten, som er en form for bomring. P\u00e5 innfartsveiene er trafikken i morgenrushet redusert med opptil en tredel.\n\nTorhild Lamo har bodd i Stockholm i fire \u00e5r og arbeidet som fulltidspolitiker de to siste. Hun mener det er liten forskjell p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re politisk aktiv i Sverige og i Norge.\n\n\u2013 Sverige er litt mer autorit\u00e6rt i den forstand at man b\u00f8yer seg for makten. Dessuten har valgkampen v\u00e6rt lang og t\u00f8ff \u2013 ogs\u00e5 til Sverige \u00e5 v\u00e6re, sier hun.\n\nDen r\u00e5dgivende folkeavstemningen om bomringen holdes parallelt med valget p\u00e5 ny Riksdag s\u00f8ndag.\n\nV\u00e4nsterpartiet ser ut til \u00e5 f\u00e5 8-9 prosent av stemmene i Stockholm. P\u00e5 nasjonalt plan kjemper partiet sammen med Milj\u00f6partiet og Socialdemokraterna mot den borgerlige alliansen.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "94695ee8-acbf-4993-a416-1686bb806900"}
+{"url": "http://www.fvn.no/mening/Kontantstotten-118419b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:54Z", "text": "     BLIR HJEMME: Stadig flere barn i innvandrerfamilier mister verdifull spr\u00e5klig og sosial trening i barnehage. ARKIVFOTO.  FOTO: Christian N\u00f8rsteb\u00f8 \n\n# Kontantst\u00f8tten\n\nEn fersk unders\u00f8kelse fra Statistisk sentralbyr\u00e5 (SSB) viser at stadig flere innvandrerfamilier bruker kontantst\u00f8tte. Det skjer mens bruken av ordningen har g\u00e5tt merkbart tilbake i befolkningen som helhet i perioden 1999-2004.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "92da0725-3005-49e5-b3bc-af179fdb32ef"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skoleb-ker/Videreg-ende-skole/Sinus-matematikk-2P/I9788202432874", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:17:21Z", "text": "I 2014-utgaven er l\u00e6restoffet tilpasset den reviderte l\u00e6replanen fra 2013. I statistikk l\u00e6rer elevene \u00e5 lage egne regneark i tillegg til \u00e5 bruke ferdige regneark fra Sinus fagnettsted. I funksjonsl\u00e6re forklares bruken av GeoGebra.Den tredelte oppgavedelen er tilpasset ny eksamensordning fra 2015. \u2026   LES MER  Del 1 heter \u00ab\u00d8v mer\u00bb og er \u00f8vingsoppgaver ordnet etter delkapitlene i teoridelen. Del 2 inneholder oppgaver som skal l\u00f8ses uten hjelpemiddel. I del 3 kan elevene bruke digitale hjelpemiddel. Del 2 og 3 inneholder ogs\u00e5 utvalgte eksamensoppgaver. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets I 2014-utgaven er l\u00e6restoffet tilpasset den reviderte l\u00e6replanen fra 2013. I statistikk l\u00e6rer elevene \u00e5 lage egne regneark i tillegg til \u00e5 bruke ferdige regneark fra Sinus fagnettsted. I funksjonsl\u00e6re forklares bruken av GeoGebra.Den tredelte oppgavedelen er tilpasset ny eksamensordning fra 2015. Del 1 heter \u00ab\u00d8v mer\u00bb og er \u00f8vingsoppgaver ordnet etter delkapitlene i teoridelen. Del 2 inneholder oppgaver som skal l\u00f8ses uten hjelpemiddel. I del 3 kan elevene bruke digitale hjelpemiddel. Del 2 og 3 inneholder ogs\u00e5 utvalgte eksamensoppgaver. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8e52fae-d680-4baa-9dee-5d6d846052bb"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Stjernene-nektes-a-bruke-ny-trikot-470212b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:47Z", "text": "# Stjernene nektes \u00e5 bruke ny trikot\n\nForf\\>anders Knudsen (foto)\n\n\\<forf\\>mette Bugge \\<\n\nOppdatert: 19.okt.2011 11:23\n\nPublisert: 22.jan.2005 00:05\n\n  \nSk\u00f8yteforbundet og Olympiatoppen ba om \u00e5 f\u00e5 utviklet verdens beste sk\u00f8ytetrikot. N\u00e5 er den her, men sk\u00f8yteeliten f\u00e5r ikke ta den p\u00e5 seg.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHer viser sk\u00f8ytel\u00f8peren Morten Stordal frem en splitter ny sk\u00f8ytetrikot. Den er unik i sitt slag, mener Fredrikstad-firmaet Animathon Sportswear.Stordal deltar i norgescupstevnet i Arendal denne helgen, og skal g\u00e5 i drakten som han brukte da han perset fra 37,1 til 36,9 p\u00e5 500 meter sist helg. Norges aller beste sk\u00f8ytel\u00f8pere f\u00e5r imidlertid ikke bruke den.\u2014 Jeg er kjempeforn\u00f8yd med trikoten, sier Stordal, som vet at mange andre av Norges nest beste l\u00f8pere mener det samme. Han forst\u00e5r ikke at det er utlendinger som heretter skal bli kj\u00f8pere av den drakten som Norge har utviklet.\n\n## Historien er denne:\n\n\u2014 For et par \u00e5r siden fikk vi en telefon fra Sk\u00f8yteforbundet, der vi ble bedt om \u00e5 utvikle verdens beste sk\u00f8ytetrikot til OL i 2006. Vi har jobbet i samarbeid med Olympiatoppen og Universitetet i Trondheim, og foretatt mange tester.- N\u00e5 mener vi \u00e5 ha verdens beste trikot, sier Ulf Trenum i firmaet som har utviklet sportst\u00f8y for topput\u00f8vere siden 1991.- Hva er da problemet?- At Norges Sk\u00f8yteforbund i mellomtiden har f\u00e5tt inn sportssjef Finn Aamodt som har skrevet langtidskontrakt med Nike, slik at NSF ikke lenger vil ha den trikoten som vi har utviklet etter anmodning fra dem. Jeg synes det er litt dumt at vi n\u00e5 m\u00e5 tilby den p\u00e5 det utenlandske markedet.- Hva er spesielt med den trikoten?- Like f\u00f8r jul fant vi den riktige metervaren vi har v\u00e6rt p\u00e5 jakt etter. Sist tirsdag viste tester i vindtunnel at v\u00e5r nye modell har lovende resultater, og at man kan g\u00e5 fortere jo mer man bruker drakten. Vi testet nemlig ny og brukt utgave, sier Trenum, som ikke vil r\u00f8pe for mye, bare dette: - Den er aereodynamisk god, og sydd for \u00e5 gi en riktig sittestilling.\n\n\n\nTrikoten sitter som et skudd. Morten Stordal (24) deltar i helgens norgescup i Arendal i en trikot han har tro p\u00e5.\n\nAnders Knudsen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e55d131-68e3-45a3-9854-cca3845c3ad6"}
+{"url": "http://docplayer.me/4672458-Bruker-veiledning-sonim-xp5300-force-3g-norsk.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:17Z", "text": "9 Du m\u00e5 lese og forst\u00e5 f\u00f8lgende sikkerhetsveiledninger f\u00f8r du bruker telefonen. Disse veiledningene inneholder informasjon som lar deg bruke telefonen din trygt og overholder eventuelle rettslige krav om bruk av mobiltelefoner. Ikke bruk telefonen ved et p\u00e5fyllingspunkt for drivstoff. Observer begrensninger n\u00e5r du bruker radioutstyr ved drivstofflager, kjemiske fabrikker eller hvor en sprengningsoperasjon p\u00e5g\u00e5r. Elektrisk forstyrrelse kan forhindre bruken av telefonen din. Observer begrensninger p\u00e5 sykehus og n\u00e6rt medisinsk utstyr. Dine sikkerhetsveiledninger Sl\u00e5 av mobiltelefonen din n\u00e5r du er ombord i et fly. Tr\u00e5dl\u00f8se telefoner kan for\u00e5rsake forstyrrelse eller fare for et fly. Ombord i et fly, kan telefonen brukes i flymodus. Ikke utsett batteriet for h\u00f8ye temperaturer (over 60 C). F\u00f8lg veisikkerhetslover. Ikke hold/bruk en telefon mens du kj\u00f8rer; finn f\u00f8rst en trygg plass hvor du kan stoppe. Ikke snakk inn i en h\u00e5ndsfri mikrofon mens du kj\u00f8rer. Unng\u00e5 \u00e5 bruke telefonen i n\u00e6rheten av personlige medisinske enheter, som pacemakere og h\u00f8reapparat. Bruk kun Sonim XP5300 Force 3G-godkjent ladeutstyr for \u00e5 lade opp telefonen din og unng\u00e5 skade p\u00e5 telefonen. 9 Symbolet med den utkryssede s\u00f8ppelkassen betyr at innenfor landene i den europeiske unionen, kan ikke dette produktet, og forbedringer som er market med dette symbolet, deponeres som usortert avfall men m\u00e5 tas med til egne innsamlingssteder ved slutten av levetiden deres.\n\n10 S\u00f8rg for at kun kvalifisert personell installerer eller reparerer telefonen din. Dine sikkerhetsveiledninger Sonim XP5300 Force 3G er vanntett, og kan senkes ned i vann opptil 2 m fot dypt i opptil 30 minutter. S\u00f8rg for \u00e5 lukke gummi dekselet ordentlig p\u00e5 kontaktdekslet og lydkontakten, for \u00e5 unng\u00e5 forekomster av vanndr\u00e5per p\u00e5 disse kontaktene, n\u00e5r telefonen er nedsenket i vann. Vanndr\u00e5per kan dannes under skjermdekslet dersom telefonen senkes ned i vann som er s\u00e6rdeles kaldt. Dette betyr ikke at telefonen har v\u00e6rt utsatt for vannlekkasje. Vanndr\u00e5pene forsvinner ved romtemperatur. Sonim XP5300 Force 3G er st\u00f8vsikker, robust og st\u00f8tmotstandig. Men den er ikke st\u00f8vsikker eller uknuselig hvis den utsettes for overdrevent st\u00f8t. For best resultat og lang produktlevetid, b\u00f8r du beskytte XP5300 Force 3G fra saltvann, st\u00f8v og sterke st\u00f8t. Ta sikkerhetskopier av viktig informasjon som er lagret i telefonen eller oppretthold en skriftlig fortegnelse. 10\n\n12 Dine sikkerhetsveiledninger instruksjoner om \u00e5 sl\u00e5 av enheten eller deaktivere RFoverf\u00f8ringsfunksjonen n\u00e5r dette er n\u00f8dvendig, spesielt n\u00e5r dette st\u00e5r oppf\u00f8rtp\u00e5 sykehus og ombord i fly. Utstyr som brukes p\u00e5 disse stedene kan v\u00e6re f\u00f8lsomme for radiob\u00f8lger fra enheten og kan ha en negativ effekt p\u00e5 operasjonen til dette utstyret. Du m\u00e5 p\u00e5 observere begrensninger p\u00e5 bensinstasjoner eller andre omr\u00e5der med brannfarlige stoffer eller n\u00e5r du er n\u00e6r elektroeksplosive enheter. Sikkerhet for barn Ikke la barn leke med mobiltelefon eller tilbeh\u00f8ret til den. Hold den utenfor barns rekkevidde. De kan skade seg selv eller andre, eller kan for\u00e5rsake utilsiktet skade p\u00e5 mobiltelefonen eller tilbeh\u00f8ret. Mobiltelefonen og tilbeh\u00f8ret kan inneholde sm\u00e5 deler, som kan komme av og utgj\u00f8re en kvelningsfare. N\u00f8danrop Mobiltelefoner bruker radiosignaler, som ikke kan garantere forbindelse i alle forhold. Derfor b\u00f8r du aldri stole helt p\u00e5 enhver mobiltelefon for s\u00e6rdeles viktig kommunikasjon (for eksempel, medisinske n\u00f8dstilfeller). N\u00f8danrop er muligens ikke mulig i alle omr\u00e5det, p\u00e5 alle mobilnettverk, eller n\u00e5r enkelte nettverkstjenester og/eller mobiltelefonfunksjoner er i bruk. Sjekk med din lokale tjenesteleverand\u00f8r. SAR-informasjon XP5300 Force 3G er sertifisert i henhold til myndighetenes krav for eksponering for radiob\u00f8lger. Ved kommunikasjon over det tr\u00e5dl\u00f8se nettverket, avgir mobiltelefonen lave niv\u00e5er av radio energi via radiofrekvens b\u00f8lger. Specific Absorption Rate, eller SAR, er mengden av RF-energi som absorberes av kroppen mens telefonen brukes, og er uttrykt i watt/kilogram (W/kg). Myndigheter fra hele verden har tatt i bruk omfattende internasjonale sikkerhetsveiledninger, utviklet av vitenskaplige organisasjoner, for eksempel, ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) og IEEE (The Institute of Electrical and Electronics Engineers Inc.), gjennom periodisk og grundig evaluering av vitenskapelige studier. Disse veiledningene fastsetter tillatte eksponeringsniv\u00e5er av radiob\u00f8lger for mennesker. Tester for SAR utf\u00f8res ved bruk av standardiserte metoder med telefonen som overf\u00f8rer ved sitt h\u00f8yeste sertifiserte str\u00f8mniv\u00e5 i alle brukte frekvensb\u00e5nd. SAR-datainformasjon for innbyggere i land som har tatt i bruk SAR-grensen som anbefales av International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection (ICNIRP). For eksempel, den europeiske unionen, Japan, Brasil og New Zealand. Grensen som anbefales av ICNIRP er 2 W/kg gjennomsnittlig over ti (10) gram vev. Den h\u00f8yeste SAR-verdien for telefonen Sonim XP5300- E-R1 ved testing av Sonim f\u00f8r bruk: Ved \u00f8ret er den v/kg (10 g). N\u00e5r den b\u00e6res p\u00e5 kroppen er den 1.59, forutsatt at telefonen brukes med et ikke-metallisk tilbeh\u00f8r med hodetelefonen som er minst 1,5 cm fra kroppen, eller med originalt Sonim-tilbeh\u00f8r som er ment for denne telefonen, og b\u00e6res p\u00e5 kroppen. 12\n\n13 Dine sikkerhetsveiledninger SAR-datainformasjon for innbyggere i USA og Canada. IUSA og Canada er SAR-grensen for mobiltelefoner som brukes av offentligheten 1.6 watt/kilogram gjennomsnittlig over ett gram vev. Standarden bruker med en sikkerhetsmarg for \u00e5 gi ytterligere beskyttelse for offentligheten og forklare \u00e5rsaken for eventuelle variasjoner i m\u00e5linger. F\u00f8r en telefonmodell er tilgjengelig for salg til offentligheten i USA, m\u00e5 den testes og sertifiseres av Federal Communications Commission (FCC), og bevise at den ikke overstiger grensen som er satt av myndighetskravene for trygg eksponering. Testene utf\u00f8res i posisjoner og steder (dvs. ved \u00f8ret og b\u00e5ret p\u00e5 kroppen) som kreves av FCC for hver modell. Den h\u00f8yeste SAR-verdien for XP5300-A-R1-telefonen under testing av Sonim for bruk: Ved \u00f8ret er den 1.56 v/kg (1 g). N\u00e5r b\u00e6res p\u00e5 kroppen er den v/kg (1 g). N\u00e5r den b\u00e6res p\u00e5 kroppen m\u00f8ter denne telefonen FCC RFs krav til radiostr\u00e5ling, forutsatt at den brukes med ikke-metallisk tilbeh\u00f8r med hodetelefonen som er minst 1,5 cm fra kroppen, eller med originalt Sonim-tilbeh\u00f8r som er ment for denne telefonen, og b\u00e6res p\u00e5 kroppen. Bruk av annet tilbeh\u00f8r kan ikke sikre overholdelse med FCC RFs krav til radiostr\u00e5ling. 13\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5d71b7a5-1f09-474a-9208-bcd3be36a638"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Millioner-av-mobiler-havner-i-skuffen-hjemme-390255b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:44Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Olav Olsen \n\n# Millioner av mobiler havner i skuffen hjemme\n\nAv en gammel mobiltelefon kan det lages nesten en helt ny hvis den blir gjenvunnet. Men nordmenn gir blaffen i \u00e5 returnere brukte mobiltelefoner.\n\nOppdatert: 07.sep.2010 07:22\n\nPublisert: 07.sep.2010 07:19\n\nHilde Moi\n\n  \n\u2014 Jeg pleier alltid \u00e5 ha en gammel telefon liggende hjemme i tilfelle den jeg bruker, blir \u00f8delagt. Hvis jeg m\u00e5 sende den nye p\u00e5 service, er l\u00e5netelefonen du f\u00e5r tilbake, det verste av det verste. Da er det bedre \u00e5 ha en av sine egne gamle som backup, sier Margrethe Hadland Drammeh. Det skriver Aftenposten.no.\n\nHun er p\u00e5 Expert City i Oslo for \u00e5 kj\u00f8pe seg ny telefon etter at den gamle mobilen har begynt \u00e5 vise flekker p\u00e5 skjermen i stedet for teksten i meldingene. Den kommer likevel til \u00e5 bli lagret i en skuff hjemme, i tilfelle hun kan f\u00e5 bruk for den. Har hun flere gamle mobiler liggende, tar sm\u00e5barnsmoren dem med til ektemannens familie i Gambia.\n\n\u2014 Hvis ikke, hadde jeg sikkert levert den inn. Den g\u00e5r i hvert fall ikke i s\u00f8ppelkassen, sier hun.\n\nSlik tenker ikke alle nordmenn.\n\n**Gir blaffen**\n\nHvert \u00e5r selges det over to millioner mobiltelefoner i Norge \u2013 if\u00f8lge Elektronikkbransjen nesten 2,5 millioner bare i \u00e5r. Men kun en br\u00f8kdel leveres til gjenvinning. I l\u00f8pet av \u00e5rets seks f\u00f8rste m\u00e5neder registrerte det landsdekkende returselskapet Elretur kun 26000 innsamlede mobiltelefoner. Og i en ny unders\u00f8kelse som Norstat har gjennomf\u00f8rt for Elretur, sier \u00e5tte av ti at gamle mobiler blir liggende hjemme.\n\n\u2014 Det er bare s\u00e5 vidt vi er oppe p\u00e5 prosenttall i hvor mange mobiler som gjenvinnes i forhold til hvor mange som kj\u00f8pes. Det betyr at vi har en heftig jobb foran oss, sier Stig Ervik, administrerende direkt\u00f8r i Elretur.\n\nHan tror mange synes det er for galt \u00e5 kaste produkter som bare er noen m\u00e5neder gamle, og at \u00abdu kan f\u00e5 bruk for det en vakker dag\u00bb-mentaliteten preger mange av oss.\n\nDet gj\u00f8r at viktige r\u00e5varer som kunne produsert nye telefoner og spart p\u00e5 verdifulle mineralressurser, hoper seg opp i norske skuffer og skap.\n\n\u2014 Sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen viser at nordmenn ikke er klar over at innlevering av mobiltelefonen er et meget viktig milj\u00f8tiltak, s\u00e5 her har vi en oppl\u00e6ringsjobb \u00e5 gj\u00f8re, sier Ervik.\n\n**Liten bevissthet**\n\nArild Hermstad i Framtiden i v\u00e5re hender mener det er betenkelig at nordmenn, som n\u00e6rmest er verdensmestre i gjenvinning av glass og store el-produkter, er s\u00e5 svake p\u00e5 mobilretur.\n\n\u2014 Det er tydelig at folk har for liten bevissthet rundt dette, og det b\u00f8r det gj\u00f8res noe med. Det \u00e5 kunne gjenvinne mobilene og bruke materialer p\u00e5 nytt, har en veldig positiv milj\u00f8effekt, sier han.\n\nAller viktigst for milj\u00f8et er det imidlertid at telefonene ikke havner i restavfallsdunken.\n\n\u2014 Dersom telefonene som ikke leveres inn kastes i s\u00f8pla, risikerer vi \u00e5 spre milj\u00f8gifter i naturen. Det er det sv\u00e6rt viktig \u00e5 unng\u00e5, sier Hermstad, som tror norske forbrukere savner informasjon om hva som skjer med mobilene de returnerer.\n\n**Informasjonsplikt**\n\nDet er mobilkj\u00f8per Margrethe Hadland Drammeh helt enig i.\n\n\u2014 Alle sier at man m\u00e5 huske \u00e5 levere inn den gamle mobilen, men jeg savner informasjon om hvor og hvordan man skal gj\u00f8re det. Det er ikke tilrettelagt for at vi skal v\u00e6re flinke til dette. Slik det er n\u00e5, oppfordres man til sl\u00f8vhet, mener hun.\n\nNorske mobilforhandlere har plikt til b\u00e5de \u00e5 ta imot brukte telefoner og \u00e5 informere om returordningene. Men tilsyn som Klima- og forurensningstilsynet (Klif) jevnlig utf\u00f8rer, viser at mange ikke er flinke nok.\n\n\u2014 Jobben som butikkene gj\u00f8r, er viktig. Mange av v\u00e5re kontroller viser at den ofte ikke er god nok. Jeg tror den lave returandelen hos nordmenn skyldes en kombinasjon av kunnskapsmangel og latskap, mener direkt\u00f8r i Klif, Ellen Hambro.\n\n# Fakta: Her kan du levere brukte mobiltelefoner\n\nHos forhandler. Forhandler har plikt til \u00e5 ta den imot, og du trenger ikke kj\u00f8pe ny for \u00e5 levere den inn.Kommunale mottaksstasjoner. Hver kommune er p\u00e5lagt \u00e5 ha mottaksstasjoner for s\u00e5kalt elektriske og elektroniske produkter (EE-avfall). Unders\u00f8kelsenNorstat har p\u00e5 vegne av Elretur gjennomf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse for \u00e5 kartlegge nordmenns vaner for gjenvinning av brukte mobiltelefoner.79 prosent av de spurte har en eller flere mobiltelefoner de ikke bruker liggende hjemme.48 prosent bruker gamle mobiltelefoner som reservetelefon.37 prosent tror ikke mobilene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "919b8854-49b7-444b-905f-bc27b2924d9e"}
+{"url": "http://docplayer.me/3470551-Kvalitetssystem-og-kvalitetsforbedring.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:59Z", "text": "1 Kvalitetssystem og kvalitetsforbedring En kvalitativ studie av kvalitetssikringssystemet ved Universitetet i Nordland Steinar Simonsen Thorbj\u00f8rn Aakre BE320E MBA HHB Bod\u00f8\n\n\n\n2 Forord Denne masteroppgaven er v\u00e5r avslutning p\u00e5 studieprogrammet Master in Business Administration som vi begynte p\u00e5 h\u00f8sten 2011 ved Handelsh\u00f8gskolen i Bod\u00f8. \u00c5 starte som studenter igjen etter \u00e5r samtidig som man er i full jobb har v\u00e6rt krevende, men mest av alt b\u00e5de en l\u00e6rerik og morsom prosess. Vi vil rette en takk til Henrik Dvergsdal for kyndig og god veiledning underveis i prosessen med oppgaven. Vi vil ogs\u00e5 takke v\u00e5re arbeidsgivere som har lagt til rette for at vi har kunnet studere ved siden av full jobb. Takk ogs\u00e5 til alle dere respondenter ved Universitetet i Nordland som satte av tid til oss i en ellers travel hverdag og ikke minst til v\u00e5re familier for utvist forst\u00e5else for hvordan vi denne v\u00e5ren har prioritert v\u00e5r fritid denne v\u00e5ren. Bod\u00f8, 6. juni 2014 Steinar Simonsen Thorbj\u00f8rn Aakre 1\n\n\n\n3 Abstract All Norwegian universities are responsible for ensuring the quality of their educational services. Norwegian Agency for Quality Assurance in Education (NOKUT) has the task of supervising the quality assurance system to determine whether they meet established quality standards. At the University of Nordland (UiN), the quality manual is one element of the quality assurance system. It contains descriptions of a number of academic administrative work processes that are defined as critical. In this study we have asked how the study administrative processes, as they are presented in the quality manual, are lead and managed. To answer this question, we operationalized the question by defining four dimensions of the concept quality management: process awareness, process ownership, process measuring and continuous process improvement. Our principal findings shows that: There is a high degree of process awareness within the organization The process owner is only, to a limited extent, given the authority to direct and control processes. There was no apparent desire or felt need to lead processes across functions. There is no defined goals for processes and there exists no measurements that indicates whether the final output of processes are improving UiN can, to some extent, demonstrate continuous quality improvement, but there are no systematic quality improvements politics apparent 2\n\n\n\n4 Sammendrag Alle universitet og h\u00f8gskoler har i dag selv ansvaret for \u00e5 sikre kvaliteten i sine studietilbud, og de skal ha interne system for kvalitetssikring. Systemene skal gj\u00f8re institusjonene i stand til \u00e5 avdekke omr\u00e5der med sviktende kvalitet og sikre kontinuerlig forbedring. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har oppgaven med \u00e5 f\u00f8re tilsyn med kvalitetssikringssystemene for \u00e5 unders\u00f8ke om disse oppfyller fastsatte kvalitetskrav. Ved Universitetet i Nordland (UiN) er den elektroniske kvalitetsh\u00e5ndboka ett element i kvalitetssikringssystemet. Selve kvalitetsh\u00e5ndboka inneholder beskrivelser av en rekke studieadministrative arbeidsprosesser som er definert som kritiske. Andre elementer i kvalitetssikringssystemet til UiN er internrevisjoner, avvikssystemet, den \u00e5rlige kvalitetsrapporten til UiNs styre og ulike former for unders\u00f8kelser, evalueringer og statistikker. V\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l i denne studien har v\u00e6rt: Hvordan ledes og styres de studieadministrative prosessene som er beskrevet i Universitetets elektroniske kvalitetsh\u00e5ndbok? For \u00e5 kunne svare p\u00e5 dette har vi analysert fire dimensjoner av begrepet prosessledelse: prosessbevissthet, prosesseierskap, prosessm\u00e5l og kontinuerlig prosessforbedring. Respondentene ble strategisk valgt, hvor det var avgj\u00f8rende med et godt kjennskap til UiNs kvalitetsh\u00e5ndboka og kvalitetssikringssystemet som helhet. Som metode for unders\u00f8kelsen ble det valgt en semistrukturert variant av en kvalitativ unders\u00f8kelse og hvor vi intervjuet totalt 6 respondenter. Teorigrunnlaget for unders\u00f8kelsen er hentet fra de mest sentrale innen kvalitetsfaget. 3\n\n er den elektroniske kvalitetsh\u00e5ndboka ett element i kvalitetssikringssystemet.\")\n\n5 V\u00e5re hovedfunn: Kvalitetssystemet ved UiN er kommet til med bakgrunn i p\u00e5legg og krav fra NOKUT. Det var alts\u00e5 et ytre krav og ikke organisasjonens indre behov som initierte prosessen med opprettelse av systemet. I dag synes det \u00e5 kunne dokumentere eksternt at en har et kvalitetssikringssystem v\u00e6re viktigere enn den interne nytteverdien. De studieadministrative prosessene er modellert p\u00e5 tvers av funksjoner eller avdelinger og ansatte er gitt eierskap til prosessene uten at dette er fulgt opp med en re-modellering av organisasjonen iht. prosessflyt eller at prosesseierne er gitt formell myndighet til \u00e5 f\u00f8lge prosessene p\u00e5 tvers av funksjoner. Vi mener \u00e5 ha belegg for at organiseringen i funksjonelle enheter kan virke hemmende p\u00e5 ledelse av prosesser fra ende-til-ende og dermed mye av kontrollmuligheten med kvaliteten. Det er ikke etablert tydelige overordnede strategiske m\u00e5l for kvalitetssystemet som helhet. Enkeltprosessene inng\u00e5r heller ikke i et m\u00e5lhierarki. Mangel p\u00e5 konkrete og operative m\u00e5lsetninger for prosessene gir liten mulighet til \u00e5 gjennomf\u00f8re m\u00e5linger og dermed sammenligninger over tid. Organisering i funksjonelle enheter og manglende prosessm\u00e5l kan virke hemmende p\u00e5 det systematiske arbeidet med kvalitetsforbedringer. 4\n\n\n\n\n\n10 1. Innledning Form\u00e5let med oppgaven er \u00e5 se p\u00e5 hvordan Universitetet i Nordland (UiN) har nyttiggjort seg av de mulighetene som ligger i et kvalitetssikringssystem. Masteroppgaven vil spesielt se p\u00e5 hvordan den elektroniske kvalitetsh\u00e5ndboken er et verkt\u00f8y for \u00f8kt kvalitet og for \u00e5 forhindre u\u00f8nsket kvalitet p\u00e5 de omr\u00e5der institusjonen selv har definert som kritiske omr\u00e5der. Bakgrunnen for at vi \u00f8nsker \u00e5 se n\u00e6rmere p\u00e5 kvalitetssikringssystemet og den elektroniske kvalitetsh\u00e5ndboka til UiN er at institusjonen har lagt ned store ressurser i denne, b\u00e5de i rene kroner og i arbeidstimer med utvikling av de beskrevne prosessene. Vi vil i all hovedsak se p\u00e5 hvordan UiN har nyttiggjort seg av kvalitetsh\u00e5ndboka i det kontinuerlige forbedringsarbeidet, ut over det \u00e5 fungere som et slags bevis i eksterne revisjoner at en har kontroll over styringen av virksomheten. Vi \u00f8nsker \u00e5 se p\u00e5 i hvor stor grad de enkelte prosesseiere er inne og styrer \u00absine prosesser\u00bb for \u00e5 n\u00e5 de krav og m\u00e5lsettinger virksomheten eventuelt har satt seg. Temaet er spesielt interessant ettersom UiN i dag har et relativt nylig godkjent kvalitetssikringssystem. 1.1 Aktualisering I 2011 publiserte Jon Iden en artikkel i Magma, med tittelen: \u00abF\u00f8rer investering i kvalitetssystem til prosessledelse\u00bb. Iden intervjuet 23 bedrifter av ulik st\u00f8rrelse om deres forhold til eget kvalitetssystem og da spesielt om de virksomheter \u00absom har dokumentert sine arbeidsprosesser i et kvalitetssystem, ogs\u00e5 leder dem\u00bb. Arbeidsprosessene til bedrifter i dag skal i st\u00f8rre grad enn tidligere v\u00e6re dokumenterte blant annet for at myndighetene skal kunne f\u00f8re kontroll p\u00e5 dem og kunne iverksette eventuelle tiltak ved avvik. I tillegg kan dokumenterte arbeidsprosesser v\u00e6re n\u00f8dvendig i forbindelse med utforming av anbud til kunder, spesielle krav for milj\u00f8h\u00e5ndtering o.l. Iden konkluderer i sin unders\u00f8kelse at \u00ablederne i bedriftene anser kvalitetssystemet som en p\u00e5tvunget betingelse heller en ressurs\u00bb og at \u00abdet kan eksistere et betydelig gap mellom hvordan arbeidsprosessene er beskrevet og dokumentert i et system\u00bb. 9\n\n\n\n11 UiN har som alle andre h\u00f8yskoler og universiteter et krav om et kvalitetssikringssystem, i Forskrift om kvalitet i h\u00f8yere utdanning stilles et eksplisitt krav til kvalitetssikringssystemet. I i nevnte forskrift heter det: Universiteter og h\u00f8yskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. Kvalitetssikringssystemet er blitt evaluert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 3 ganger. Ved f\u00f8rste gangs evaluering i 2004 ble kvalitetssikringssystemet til H\u00f8gskolen i Bod\u00f8 (HBO) underkjent. HBO fikk deretter 6 m\u00e5neder p\u00e5 seg til \u00e5 im\u00f8tekomme til krav og tilr\u00e5dninger NOKUT- komiteen for \u00e5 kunne godkjenne kvalitetssikringssystemet. Etter en intensiv periode ble HBOs kvalitetssikringssystem godkjent av NOKUTs styre den Hvis NOKUT ikke hadde godkjent kvalitetssikringssystemet ville konsekvensen v\u00e6rt at HBO som institusjon ville mistet muligheten til selv \u00e5 opprette nye studietilbud. I oktober-november 2011 gjennomf\u00f8rte NOKUT nok en evaluering av UiNs kvalitetssikringssystem og systemet ble formelt vedtatt godkjent av NOKUTs styre den 12. juni Kvalitetssikringssystemet ved UiN skal evalueres av NOKUT hvert 6. \u00e5r. Dette betyr at UiNs system for kvalitetssikring kan forventes \u00e5 bli evaluert i l\u00f8pet av V\u00e5r unders\u00f8kelse vil v\u00e6re interessant, fordi Universitetet i Nordland er \u00abp\u00e5tvunget\u00bb fra myndighetene \u00e5 ha et kvalitetssikringssystem. 10\n\n underkjent.\")\n\n12 1.2 Kort presentasjon av Universitetet i Nordland Universitetet i Nordland fikk universitetsstatus og er Norges yngste universitet. UiN har i dag ca studenter og 600 ansatte, og det forventes at studentmassen skal vokse. UiN har fire fakultet med Campus lokalisert p\u00e5 M\u00f8rkved utenfor Bod\u00f8, i tillegg er det to faste studiesteder henholdsvis p\u00e5 Mo i Rana og Stokmarknes som tilbyr undervisning innen enkelte fagomr\u00e5der. UiN har i dag et omfattende 5-delt kvalitetssikringssystem. V\u00e5r forel\u00f8pige avgrensning er \u00e5 konsentrere oss mest mulig om UiNs elektroniske kvalitetsh\u00e5ndbok. Vi har ikke kapasitet til \u00e5 ta for oss alle enkeltprosesser i detalj, men heller se p\u00e5 hvordan administrative prosesser har blitt etablert, hvordan de ledes og styres i henhold til m\u00e5lsettinger om kontinuerlig forbedring av kvaliteten ved institusjonen. Kvalitetssikringssystemet ved UiN har fem hovedelementer: 1. Elektronisk kvalitetsh\u00e5ndbok UiN har samlet det de mener som kritiske prosesser i en egen elektronisk kvalitetsh\u00e5ndbok. Prosessene er beskrevet slik av de viser hvilke aktiviteter den enkelte medarbeider (rolle) m\u00e5 utf\u00f8re for at en prosess skal gi et \u00f8nsket resultat. I dag best\u00e5r kvalitetsh\u00e5ndboka av ca beskrevne prosesser. Dette er i alle hovedsak prosesser relatert til utdanningsomr\u00e5det og for det meste en beskrivelse av studieadministrative prosesser. 2. Internrevisjoner Hensikten med en internrevisjon er \u00e5 avdekke om institusjonen praksis stemmer overens med det som er beskrevet i kvalitetsh\u00e5ndboka. Det skal gjennomf\u00f8res en internrevisjon p\u00e5 en enkelt prosess hvert semester. Reglene som ligger til grunn for revisjonsmetodikk er \u00abhjemlet\u00bb i Norsk Standard NS-EN ISO \u00abRetningslinjer for revisjon av systemer for kvalitets- og/eller milj\u00f8styring (ISO 19011:2002)\u00bb. UiN har en vedtatt policy om at det skal gjennomf\u00f8res internrevisjon hvert semester p\u00e5 en prosess som er beskrevet i kvalitetsh\u00e5ndboka. 11\n\n\n\n13 3. Unders\u00f8kelser/Evalueringer/Analyser UiN gjennomf\u00f8rer \u00e5rlig en stor mengde unders\u00f8kelser og evalueringer. Utf\u00f8relsen og behandlingen av resultatene av disse er beskrevet i detalj i kvalitetsh\u00e5ndboken. I tillegg utarbeides det er stor mengde statistiske analyser som omhandler karakterer, s\u00f8kningen til studier, frafall fra studieprogrammer og prognoser for kommende studiepoengproduksjon. 4. Avvikssystem UiN har siden 2005 hatt et eget system (Ros og ris) hvor b\u00e5de studenter og ansatte kan gi tilbakemeldinger p\u00e5 forhold de mener institusjonen har et forbedringspotensial eller forhold de ikke er forn\u00f8yde med. Innkomne meldinger skal besvares av ansvarlig leder for omr\u00e5det det er meldt avvik p\u00e5. I tillegg informeres l\u00e6ringsmilj\u00f8utvalget (LMU) ved UiN om status p\u00e5 meldinger i en egen sak til hvert utvalgsm\u00f8te. Avvikssystemet er i dag ikke direkte knyttet til kvalitetsh\u00e5ndboka p\u00e5 en slik m\u00e5te at det er mulig \u00e5 melde inne avvik direkte fra prosessbeskrivelsen. 5. \u00c5rlig kvalitetsrapport Dette er en st\u00f8rre rapport skrevet til institusjonens styre hvor status for foreg\u00e5ende \u00e5r oppsummeres. Rapporten beskriver i tillegg til felt med utfordringer, positive utviklingstrekk som er fremkommet p\u00e5 bakgrunn av tidligere igangsatte tiltak. Rapporten inneholder ogs\u00e5 rektors forslag til tiltak som skal sikre en videre positiv utvikling innen definerte omr\u00e5der. Rapporten baserer seg i all hovedsak p\u00e5 kvantitative analyser p\u00e5 rapportert datamateriale. 12\n\n hvor b\u00e5de studenter og ansatte kan gi tilbakemeldinger p\u00e5 forhold de mener institusjonen har et forbedringspotensial eller forhold de\")\n\n14 1.3 V\u00e5r motivasjon Vi er to studenter skal skrive oppgaven sammen. Den ene arbeider som r\u00e5dgiver innen kvalitetssikring i studie- og forskningsadministrasjonen ved UiN og har ansvaret for enkelte av elementene som inng\u00e5r i institusjonens kvalitetssikringssystem. Den andre er ansatt hos en middelstor anleggsentrepren\u00f8r med bl.a. ansvaret for drift og videreutviklingen av bedriftens kvalitetssikringssystem. Bransjen bygg og anlegg er gitt en rekke krav til kvalitetssystem (KS) fra eksterne akt\u00f8rer og interessenter. Det er et \u00f8kende krav til kvalitet i bygg- og anleggsbransjen. Siden KS, uavhengig av bransje, baserer seg p\u00e5 de samme prim\u00e6re kvalitetsbehovene og stort sett ogs\u00e5 bygger opp kvalitetssikringssystemer likt, har kunnskap vi h\u00e5per \u00e5 erverve gjennom v\u00e5r unders\u00f8kelse overf\u00f8ringsverdi ogs\u00e5 til bygg- og anlegg. For den av forfatterne som jobber ved UiN er oppgaven s\u00e6rlig relevant. Her skal vi belyse dimensjoner ved studentens konkrete arbeidshverdag ved UiN og vi tror vi kan erverve ny innsikt i dimensjoner med hans daglige arbeidet som har ligget mer skjult. Oppgavens m\u00e5lsetning om \u00e5 trenge inn ei et KS og fors\u00f8ke \u00e5 forst\u00e5 nye dimensjoner med komplekse problemstillinger i egen yrkesutf\u00f8relse synes ogs\u00e5 motiverende. 13\n\n fra eksterne akt\u00f8rer og interessenter. Det er et \u00f8kende krav til kvalitet i bygg- og anleggsbransjen.\")\n\n15 1.4 Har et kvalitetssikringssystem nytteverdi for UiN? UiN har etablert seg med et kvalitetssikringssystem, i all hovedsak initiert av krav og forventninger fra NOKUT. Dette, la oss kalle det m\u00e5lsetninger til et idealsystem, er det UiN skal akkrediteres mot ved neste evaluering i Jo n\u00e6rmere et slikt ideal UiN kan komme, dess mindre risiko for stryk med p\u00e5f\u00f8lgende devaluering av ryktet og mulig negativ omtale. P\u00e5 den positive siden vil et idealsystem kunne gi bedre kontroll p\u00e5 prosessenes output og p\u00e5 den m\u00e5ten komme n\u00e6rere m\u00e5lene som inng\u00e5r i en typisk definisjon av god kvalitet: leveransepresisjon, fullstendighet, leveransekonsistens og evne til \u00e5 endre tjenesten over tid. 1.5 Forskningssp\u00f8rsm\u00e5l Tema for oppgaven blir blant annet \u00e5 se p\u00e5 hvordan UiN klarer \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg av de muligheter for kontinuerlig forbedring av de studieadministrative prosesser som ligger i et kvalitetssikringssystem. I forkant av evalueringene som NOKUT har gjennomf\u00f8rt har kvalitetssikring hatt s\u00e6rdeles h\u00f8y prioritet og det er lagt ned store ressurser for \u00e5 kunne dokumentere hva av kvalitetssikring som er gjort siden forrige evaluering. Kvalitetsh\u00e5ndboka til UiN inneholder som tidligere nevnt en mengde kritiske prosesser. UiN har hatt fokus p\u00e5 kvalitetssikring av prosesser innen utdanningsvirksomheten, dvs. undervisningsrelaterte prosesser. Noe av det vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 gjennom v\u00e5r oppgave er hvordan disse fastsatte prosessene ledes og styres i forhold til aktuell teori p\u00e5 omr\u00e5det. Vi formulerer v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l slik: \u00abHvordan ledes og styres de studieadministrative prosessene som er beskrevet i Universitetets elektroniske kvalitetsh\u00e5ndbok?\u00bb. 14\n\n\n\n16 Vi har valgt \u00e5 operasjonalisere problemstillingen med \u00e5 formulere fire dimensjoner av begrepet prosessledelse og gjennom disse fors\u00f8ke \u00e5 svare p\u00e5 v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. Disse dimensjonene er: 1. Hva er status for prosessbevisst i forhold til studieadministrative prosesser ved studieadministrasjonen ved UiN? 2. Hvordan ut\u00f8ves prosesseierskap ved studieadministrasjonen? 3. Hvordan foretas prosess- eller ytelsesm\u00e5ling av prosessene som er beskrevet i kvalitetsh\u00e5ndboka? 4. Hvordan er kontinuerlig prosessforbedring iverksatt? Vi gj\u00f8r ogs\u00e5 oppmerksom p\u00e5 de fire andre s\u00f8ylene i kvalitetssikringssystemet: internrevisjoner, unders\u00f8kelser/evalueringer/analyser, avvikssystem og \u00e5rlig kvalitetsrapport, er modellert inn i kvalitetsh\u00e5ndboka og prosesser fra disse s\u00f8ylene vil derfor ogs\u00e5 trekkes fram i v\u00e5r unders\u00f8kelse uten at det spesifikt g\u00e5r fram hvor de stammer fra. 15\n\n\n\n17 2. Teori 2.1 Historikk Fredrik Taylor ( ) var en pioner innenfor arbeidsledelse. Han beskrev produksjon av produkter som en serie relaterte arbeidsprosesser og fokuserte blant annet p\u00e5 m\u00e5ling av ytelse, oppl\u00e6ring, overv\u00e5king (Morgan, 1998 ss. 33, ) Vitenskapelig ledelse, som Taylors teorier ble kalt, kan kjennes igjen i flere av dagens anvendte tiln\u00e6rminger til styring kvalitet i produksjon. Taylor s\u00e5 p\u00e5 tidsforbruk som en kvalitetsindikator og hans metoder kan sies \u00e5 v\u00e6re en tidlig forl\u00f8per til kvalitetssikringsfaget. P\u00e5 50-tallet revolusjonerte Edward Deming organisasjonstankegangen med sitt Deming Flow Diagram. Her var fokus p\u00e5 kunden nytt og sentralt (Walton, 1986 s. 29). Figur 1 Eksempel p\u00e5 bruk av Demings flow diagram Deming var statistiker og ved hjelp av statistiske metoder var hans p\u00e5virkning sentral i oppbygging av japansk industri b\u00e5de innenfor design og produktkvalitet. Deming hadde fokus p\u00e5 \u00e5 forbedre produkter ved \u00e5 bekjempe varians i arbeidsprosesser. Der variansen var st\u00f8rre enn prosessen normale varians var produksjonen if\u00f8lge Deming utenfor kontroll og p\u00e5virket av spesielle \u00e5rsaker og m\u00e5tte dermed analyseres og tiltak m\u00e5tte iverksettes for \u00e5 rette p\u00e5 forholdet. Dette er bakgrunnen for den s\u00e5kalte Kvalitetssirkelen, ogs\u00e5 kalt L\u00e6ringssl\u00f8yfen, 16\n\n\n\n18 som gjenfinnes i alle kvalitetssystemer i en eller annen form, og som ogs\u00e5 vi vil bruke i v\u00e5r unders\u00f8kelse. Demings arbeider var sentrale i utvikling av Toyota Production Systems (TPS), som har st\u00e5tt som forbilde for mange moderne norske industribedrifter (Wig, 2009) P\u00e5 90-tallet introduserte Kaplan & Norton begrepet Balansert M\u00e5lstyring. I flere decennier hadde de tradisjonelle \u00f8konomiske m\u00e5lenhetene for resultat og kvalitet dominert. I f\u00f8lge balansert m\u00e5lstyring var kun \u00f8konomiske m\u00e5ltall, alts\u00e5 m\u00e5ling av fortidas ytelse, ikke tilstrekkelig for korrekt ytelsesm\u00e5ling, men m\u00e5tte kombineres med driverne av fremtidas ytelse: kundetilfredshet, kvalitet p\u00e5 interne forretningsprosesser og l\u00e6ring og vekst. Balansert m\u00e5lstyring har hatt gjennomslag i mange norske bedrifter og har f\u00e5tt st\u00f8tte i en rekke typer ulike organisasjoner (Madsen, 2011) 2.2 Definisjoner, Kvalitetssystem, Kvalitetssikring og Kvalitetsstyring I mange sammenhenger brukes begrepene kvalitetssystem, kvalitetssikring og kvalitetsstyring om hverandre og gis dermed samme meningsinnhold. Dette kan v\u00e6re misvisende, men definisjonene er ikke entydige og anvendes derfor til en viss grad overlappende Kvalitetssikring Kvalitetssikring er oftest ansett som en operativ hendelse, gjerne i form av kontroll eller kvalitetsverifikasjon av en tjenesteleveranse eller et produkt ved et eller flere p\u00e5 forh\u00e5nd definerte sjekkpunkt i en produksjons- eller tjenesteproduksjonsprosess. Store Norske Leksikon definerer begrepet Kvalitetssikring slik: \u00abplanlagte og systematiske aktiviteter som gj\u00f8res for \u00e5 oppn\u00e5 at et produkt eller en tjeneste vil oppfylle kravene til kvalitet\u00bb. John Iden ser kvalitetssikring som noe mer. Han sier at kvalitetssikring er \u00e5 \u00absannsynliggj\u00f8re at kravene til kvalitet blir oppfylt gjennom \u00e5 dokumentere prosessene og s\u00f8rge for at prosessene f\u00f8lges.\u00bb (Iden, 2013 ss ). Iden og andre forfattere tar ikke med ledelsesaspektet i sine definisjoner av kvalitetssikring: Det handler om kontroll at et produkt eller tjeneste er i samsvar med forventninger til kvalitet, alts\u00e5 er i henhold til spesifikasjon, uten feil, er levert tidsnok eller er levert eller produsert iht. til andre definerte kvalitetsm\u00e5l. Kvalitetssikring er derfor kun en del av et st\u00f8rre Kvalitetssystem. 17\n\n\n\n19 Figur 2 \u00c5rshjulet for UiN Kontrollpunkter for kvalitetssikring Kvalitetsstyring og kvalitetsledelse Kvalitetsledelse oppstod som begrep p\u00e5 og 1980-tallet basert p\u00e5 ideene fra Deming, Shrewhart, Juran, Ishikawa mfl. Hammer (Hammer, 2004) sier med henvisning til Porters verdikjedeanalyse at bedriftens operasjoner (kjede av aktiviteter iht Porter) er avgj\u00f8rende faktor for bedriftens suksess og at operasjonene m\u00e5 ledes og styres. Iht. til en slik bruk av begrepet knyttes det til bruk, forvaltning, styring og ledelse av alle de prosesser og aktiviteter som inng\u00e5r i et Kvalitetsstyringssystem. Begrepet er delvis synonymt med Kvalitetsledelse, men med et verdimessig forskjellig innhold Kvalitetssystem (KS) Basert p\u00e5 overst\u00e5ende definisjoner er kvalitetsledelse, - kvalitetsstyrings eller kvalitetssikringssystem de samlede m\u00e5l, strategier, aktiviteter, prosessbeskrivelser og rutiner som inng\u00e5r i kvalitetsarbeidet. Vi vil bruke begrepet Kvalitetssystem (KS) som en felles samlebetegnelse p\u00e5 begrepene kvalitetssikring, kvalitetsstyring og kvalitetsledelse og tilh\u00f8rende systemer de inng\u00e5r og ved behov de mer presise begrepene der det er behov- 18\n\n\n\n20 2.3 Hva ligger i begrepet kvalitet? Begrepet kvalitet kan ha flere fortolkingsmuligheter. I faglitteraturen omtales begrepet kvalitet som trekk ved produkter eller tjenester i flere formater. I et produktorientert perspektiv vil to tiln\u00e6rminger v\u00e6re naturlig. Det kan v\u00e6re f\u00f8lelsesbasert, noe ettertraktelsesverdig og eksklusivt eller det kan v\u00e6re produksjonsbasert - noe som er i overensstemmelse med spesifikasjoner og har f\u00e5 avvik fra spesifikasjon. Aspektet med kostnad kontra kvalitet er ogs\u00e5 sentralt. Ofte henger oppfattet h\u00f8y kvalitet sammen med h\u00f8yere kostnader. I et kunde- og markedsf\u00f8ringsperspektiv kan kvalitet v\u00e6re \u00e5 oppfylle et kundebehov (Kotler, 2005) eller kundekrav (Oakland 2000). En slik definisjon blir ofte utilstrekkelig fordi det i liten grad dekker tjenester, som v\u00e5r oppgave skal ta for seg. Aune (Aune, 2008, ss ) nevner blant annet leveransepresisjon, fullstendighet, leveransekonsistens og evne til \u00e5 endre tjenesten over tid etter behov som sentrale dimensjoner ved h\u00f8y kvalitet i tjenesteproduksjon. Det er slik vi vil se p\u00e5 innholdet i begrepet kvalitet i denne oppgaven. 19\n\n\n\n22 I ISO 9000 gis f\u00f8lgende punktvise forslag til framgangsm\u00e5te for \u00e5 utvikle og iverksette et kvalitetssystem. 1. Foreta interessentanalyse 2. Beslutte kvalitetspolitikk og kvalitetsm\u00e5l 3. Bestemme prosessene og ansvaret som er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppn\u00e5 kvalitetsm\u00e5lene 4. Bestemme og fremskaffe n\u00f8dvendige ressurser for \u00e5 n\u00e5 kvalitetsm\u00e5lene 5. Etablere metoder for \u00e5 m\u00e5le virkning og effekt 6. Anvende m\u00e5lingene for \u00e5 bestemme virkning og effekt 7. Bestemme m\u00e5ter for \u00e5 unng\u00e5 avvik og fjerne avvikenes bakenforliggende \u00e5rsaker 8. Etablere og anvende en metode for kontinuerlig forbedring Lean og TQM metodikk som kvalitetssystem Total Quality management, ogs\u00e5 kalt kvalitetsledelse, oppstod p\u00e5 og 1980-tallet, og er basert p\u00e5 ideene til Deming, Shrewhart, Juran og Ishikawa. B\u00e5de Lean og TQM har hentet inspirasjon til sin metodikk fra Toyota Production System (TPS). TPS er kjent for sin fokus p\u00e5 kundens opplevelse av sluttproduktet og har fjerning av muda (sl\u00f8sing) som et annet hovedfokus. Gjennom fokus p\u00e5 system og ledelse skulle fjerning av produkt-, prosess- eller utnyttelsestap skape st\u00f8rre \u00f8konomisk gevinst. I en artikkel i Harvard Business Review (Spear, 2004) konkluderes det med at TPS\\` suksess kunne forst\u00e5s ut fra fire prinsipper for ledelse: 1. Ingenting kan erstatte direkte observasjon 2. Endringer gjennomf\u00f8res som fors\u00f8k 3. Forbedringer gjennomf\u00f8res som mange sm\u00e5 endringer 4. Ledelse er coaching Lean- og TQM-tiln\u00e6rminger har nok v\u00e6rt mest anvendt innenfor produksjonsbedrifter eller i organisasjoner med sterkt prosessfokus Balansert M\u00e5lstyring (BM) som kvalitetssystem \u00c5 kalle BM er kvalitetssystem slik det opprinnelig ble introdusert blir feil. Opprinnelig var BM en modell for m\u00e5ling av ikke-\u00f8konomisk ytelse og var anvendt som en metode for beslutningst\u00f8tte. Siden introduksjonen har som BM v\u00e6rt under utvikling og anvendes i dag av blant annet en del offentlige etater som del av et kvalitetssystem. 21\n23 I Statskonsult-rapport beskrives BM slik: \u00abBalansert m\u00e5lstyring representerer en helhetlig tenkning som ledelsen kan bruke for drift, tilpasning og utvikling av virksomheten med s\u00e6rlig fokus p\u00e5 \u00e5 koble strategi og operative tiltak.\u00bb Statskonsult ser alts\u00e5 p\u00e5 BM som en metodikk med ambisjoner om \u00e5 v\u00e6re et kvalitetssystem. Metode for utvikling og implementering av BM iht. Statskonsult Avklare strategi, strategiske hovedomr\u00e5der og m\u00e5l Modellere \u00e5rsaks- og virkningssammenhenger i virksomheten Definere kritiske suksessfaktorer Velge aktuelle n\u00f8kkeltall og klargj\u00f8re ansvar for iverksetting av tiltak og oppf\u00f8lging Utforme rutiner og tekniske l\u00f8sninger som st\u00f8tter utarbeidede n\u00f8kkeltall UiNs tiln\u00e6rming til kvalitetssystemer Innenfor h\u00f8yere utdanning er det NOKUT som sertifiserer og reviderer de enkelte institusjoner. Mandat er gitt gjennom Universitets og h\u00f8yskoleloven og gjennom \u00abForskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i h\u00f8yere utdanning\u00bb. NOKUT stiller f\u00f8lgende overordnede krav til et kvalitetssystem 2 : Systemet er heilskapleg og forankra i institusjonen si leiing Systemet bringer fram n\u00f8dvendig informasjon som blir analysert og formidla til dei som har ansvar Kunnskapen blir omsett til handling med sikte p\u00e5 forbedring og utvikling Forskriften g\u00e5r litt lengre med \u00e5 utdype kravene og nevner at stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur skjer, at m\u00e5l, plan og ledelsesforankring m\u00e5 v\u00e6re beskrevet og at det skjer innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene. Til slutt kreves det analyse, vurdering og rapportering av den informasjon systemet generer. Dette er punkter som de tre nevnte tiln\u00e6rmingene (Lean, ISO og BM) alle dekker i st\u00f8rre eller mindre grad. Det eksisterer alts\u00e5 ikke noe idealsystem, men flere tiln\u00e6rminger som kan dekke samme behov. NOKUT krever alts\u00e5 ikke noen spesiell tiln\u00e6rming til kvalitetssystemet, kun at det finnes et helhetlig, ledelsesforankret system som oppfordrer til kvalitetsforbedringer. Det er dette 2 22\n\n24 konseptet UiN styrer etter og har dermed etablert seg med et kvalitetssikringssystem. Pr definisjon er dermed kvalitetsarbeidet ved UiN ikke sett som et helhetlig og gjennomgripende ledelsesverkt\u00f8y, men et verkt\u00f8y for kontroll og forbedring av enkeltprosesser, mens metodisk tiln\u00e6rming ikke er n\u00e6rmere angitt. 2.5 Hvorfor er utarbeiding og implementering av et KS krevende? Uavhengig av valg at metodisk tiln\u00e6rming er utvikling av et KS ressurskrevende. Et KS prosjekt m\u00e5 v\u00e6re ledelsesforankret og involvere alle avdelinger og funksjoner og skal tilpasses organisasjonens strategiske m\u00e5lsetninger. Dette er et omfattende arbeid som enhver organisasjoner n\u00f8dvendigvis m\u00e5 legge store ressurser i. Videre er det flere mulige metodiske fallgruver i en KS prosess. Ved siden av manglede ledelsesforankring p\u00e5peker Iden (Iden, 2013 ss ) at i slik prosjekter blir prosesser ofte tegnet sammenfallende med bedriftens organisasjonskart. Prosessene blir ikke tenkt som ende-til-ende prosesser, men definert slik at de skjer innen en organisatorisk enhet. Videre er det organisatoriske utfordringer knyttet til et KS prosjekt. \u00c5 f\u00e5 etablert reelt prosesslederskap p\u00e5 tvers av funksjoner og organisasjonskart vil v\u00e6re vanskelig. Analyser som legges til grunn underveis i prosjektet kan konkludere med at radikale grep m\u00e5 gj\u00f8res, og dette kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 gjennomslag for i organisasjonen (Davenport, 1993). 2.6 Prosessorientering kontra funksjonsorientering I et KS vil det i bunnen ligge en beskrivelse av hvilke oppgaver som skal utf\u00f8res av hvilke funksjoner eller roller. Ofte utf\u00f8res oppgavene i en prosess p\u00e5 tvers av avdelinger. En definisjon av prosess for b\u00e5de tjenesteproduksjon og produkter vi finner dekkende er: a structured, measured set of activities designed to produce a specified output for a particular customer or market (Davenport, 1993). En lignende definisjon finner vi i ISO 9001 dokumentasjonen: a set of interrelated or interacting activities that transforms inputs into outputs. Ved UiN er alle sentrale studieadministrative prosesser modellert og beskrevet som tverrfunksjonelle aktiviteter (der prosessene er tverfunksjonelle) hvor prosessene har et tydelig startsted og et definert output (Feil\\! Fant ikke referansekilden.). Alle prosesser er ynliggjort i kvalitetsh\u00e5ndboka. 23\n\n25 I en funksjonsorientert organisasjon vil fokus og bevissthet ligge hos avdelingen eller funksjonen, mye lik tenkingen bak et organisasjonskart. I en prosessbevisst organisasjon er fokus p\u00e5 den oftest tverfunksjonelle prosessen. Hvis prosessledelse skal finne sted- er prosessbevissthet og -fokus et kriterium (Iden, 2011). John Iden skriver at mange ledere forst\u00e5r prosess i en begrenset betydning- som en sekvens av aktiviteter som utf\u00f8res innenfor en avdeling eller avgrenset funksjon. Han hevder videre at forklaring p\u00e5 dette kan v\u00e6re mangel p\u00e5 rollemodeller og eksempler. Er s\u00e5 UiN prosessorientert eller funksjonsorientert? En prosessorientert eller -ledet bedrift best\u00e5r ikke bare av prosesser. De fleste bedrifter har allerede en struktur som spenner over flere dimensjoner: prosess, funksjon, prosjekt, marked eller lokalisering. Palmberg (Palmberg, 2010) p\u00e5viste under studier av tre bedrifter som innf\u00f8rte prosessledelse at disse bedriftene foretrakk en matriseorganisering der funksjonen utgjorde en dimensjon og prosessene den andre. Dette er sv\u00e6rt lik tankegangen og organiseringen bak KS til UiN, der alle prosesser er modellert p\u00e5 tvers av funksjon og det er en prosesseier bak hver prosess. Ved UiN kan vi si at funksjons- og prosessorienteringen lever side om side. Figur 3 Input og output. Studieadministrativ prosess p\u00e5 tvers av funksjon 24\n\n26 2.7 Hvilket KS-tiln\u00e6rming har s\u00e5 UiN For UiNs tilfelle ut\u00f8ves kvalitetssikring gjennom at prosessene er dokumentert og at Studieadministrasjonen p\u00e5 gitte punkter iht. prosessdokumentasjonen og gjennom det de kaller \u00ab\u00e5rshjulet\u00bb kontrollerer kvalitet. UiN har s\u00e5ledes ut fra v\u00e5re valgte definisjoner ikke et kvalitetssystem, men et litt mindre ambisi\u00f8st kvalitetssikringssystem. 2.8 Hva inng\u00e5r i et KS Et KS er en samling av dokumenter som beskriver de samlede arbeidsprosessene i organisasjonen og relasjonen mellom dem. Dokumentene er basert p\u00e5 m\u00e5lformuleringer som skal reflektere bedriftens m\u00e5l og strategier. Konseptuelt best\u00e5r et KS normalt av dokumenter p\u00e5 tre niv\u00e5er (Iden, 2011) Prosesskart: de overordnede prosessene i organisasjonens produksjon og sammenhengen dem imellom Prosesser- verdikjede: De aktiviteter, roller og ressurser som inng\u00e5r i tjenesteproduksjonen Arbeidsflytbeskrivelser: dokumenter som beskriver detaljniv\u00e5et i utf\u00f8relsen av selve arbeidsprosessene Figur 4 Konseptuell modell av strukturen til et kvalitetssystem. Etter Jon Iden\n28 prosesser, de anser organisasjonens prosessorientering som legitim og at de har kunnskapen om de prosesser de selv deltar i. Det inneb\u00e6rer ogs\u00e5 at deltakerne har kjennskap til underliggende prosesser og sammenhengen mellom disse og p\u00e5 denne m\u00e5ten forst\u00e5r bedriftens oppbygging (Hammer, 2004). Dette inneb\u00e6rer ogs\u00e5 et kognitivt paradigmeskifte som avviker fra funksjonstankegangen: organisasjonens medlemmer m\u00e5 forst\u00e5 hvordan oppgavene utf\u00f8res p\u00e5 tvers av avdelinger eller funksjoner. Gartner gjorde i 2005 en unders\u00f8kelse mot europeiske ledere hvor 97% svarte at prosessledelse var viktig for organisasjonens konkurransekraft (Nelis, 2010 ss ). Hvis vi g\u00e5r tilbake til Deming og tar for oss hans kjedereaksjon, Deming Chain Reaction, kan man utlede at han mener \u00f8ket kvalitet henger sammen med en \u00f8kende prosessmodenhet og bevissthet. Det er utviklet en rekke metoder for \u00e5 m\u00e5le en organisasjons prosessmodenhet. F.eks. utviklet Fisher (Fisher, 2004) en som ut fra analyse av fem dimensjoner i organisasjonen, gir et m\u00e5l for prosessmodenhet. Tilsvarende m\u00e5linger kan man finne igjen i litteratur rundt Balansert M\u00e5lstyring. Vi nevner at det er utviklet slike teorier om m\u00e5ling fordi vi i v\u00e5re intervjurunder har spurt om akkurat dette, uten \u00e5 f\u00e5 svar som gjorde det mulig \u00e5 trenge dypere inn i feltet. Det f\u00f8rer ogs\u00e5 for langt for oss \u00e5 gripe fatt i disse teoriene n\u00e5, men at dette gir et utviklingsperspektiv for senere forskning ved UiN. 27\n\n29 3.2 Prosesseierskap KPMG definerer en prosesseiers ansvar til \u00e5 v\u00e6re The process owner manages the whole process end-to-end, typically across a number of business divisions and/or functions, in order to deliver an agreed business result. (Martin Blake: KPMG, 2005) John Iden med bakgrunn i egen unders\u00f8kelse at: \u00abStillingsinnholdet til prosesseierne varierer, fra kun \u00e5 ha fullmakt til \u00e5 godkjenne dokumenter i kvalitetssystemet til det \u00e5 v\u00e6re ansvarlig for prosessens ytelse og resultat\u00bb (Iden, 2013 s. 135) En prosess f\u00f8lger sekvenser av aktiviteter, ofte p\u00e5 tvers av en tradisjonell linjeorganisasjon (Feil\\! Fant ikke referansekilden.). Et vanlig situasjon er at organisasjoner orienterer seg mot unksjon og ikke prosess. Det er ofte ikke klart definert hvor en prosess starter og slutter og hvem som har faktisk ansvar for prosessen fra begynnelse til slutt. Det vil derfor v\u00e6re viktig for prosessenes like utf\u00f8relse at det finnes en prosesseier som har til ansvar \u00e5 lede disse aktivitetene og ta ansvar for sluttresultatet eller output av produksjonen basert p\u00e5 bedriftens m\u00e5l og derigjennom kunne levere \u00abmore for less\u00bb. (Spanyi, 2003). Hvis ikke ansvaret for den totale prosessen er tydeliggjort kan det ogs\u00e5 f\u00f8re til at \u00ablokale keisere\u00bb oppst\u00e5r rundt om i organisasjonen som herskere av segmenter i prosessen (Andersen, 2007 s. 95). Harmon (Harmon, 2003 ss ) legger tung vekt p\u00e5 at prosesseier m\u00e5 ha myndighet til alt som vedr\u00f8rer prosessen. Harmon bruker ikke begrepet prosesseier, men leder for en prosess (process manager), men legger samme innhold og ansvar til begrepet som John Iden. Fordi prosesseierens ansvar tar utgangspunkt i en prosess som oftest krysser funksjonsgrenser kan dette gi s\u00e6rlige organisatoriske utfordringer hva ang\u00e5r maktforhold. Ved UiN, som alle andre institusjoner for h\u00f8yere utdanning, vil flere av de studieadministrative prosesser ogs\u00e5 ber\u00f8re funksjoner i fakulteter og p\u00e5 den m\u00e5ten skape et grensesnitt mellom studieadministrativt- og vitenskapelig ansatte. Det kan tenkes mulige konflikter i de tilfeller der prosesseierskap kan anses som inngripen, liten eller stor, reel eller ikke, i den lovfestede akademiske frihet (Stortinget, 2007). 28\n\n30 John Iden skriver: \u00abBedrifter etablerer prosessledelse, men unnlater \u00e5 ta stilling til maktforholdet mellom prosesser og funksjoner. Forskning viser at da er det funksjonene som blir dominerende.\u00bb (Iden, 2013). John Iden viser til hvordan Lofotkraft under etablering av prosessledelse fant det n\u00f8dvendig \u00e5 omorganiserte egen organisasjon fra en standard funksjonsorientert hierarkisk organisasjon til en matriseorganisasjon med 11 prosesser og tre avdelinger. 3.3 Prosessm\u00e5ling Prosessm\u00e5ling inneb\u00e6rer at en definerer m\u00e5l for prosessen og evaluerer ytelsen til hver enkelt prosess, kvalitativt eller kvantitativt. For \u00e5 trenge inn i den enkelte prosess m\u00e5 vi operasjonalisere et sett av variabler. Den f\u00f8rste komponenten i prosessm\u00e5ling er at prosessene har definerte m\u00e5l slik at sammenlikning av resultater kan finnes sted. Mange m\u00e5lsetninger i en organisasjon, spesielt overordnede m\u00e5l, er vanskelig \u00e5 bryte ned til eller gjenfinne i prosesser. Litteraturen tilbyr flere tiln\u00e6rminger til prosessm\u00e5ling. Harrington (Harrington, 1993) foresl\u00e5r m\u00e5linger knyttet til: effektivitet, rasjonalitet og tilpassingsevne. For ham er effektivitet i hvilken grad resultat av prosessen innfrir kundenes behov og forventninger. Rasjonalitet m\u00e5les i f\u00f8lge Harrington som optimalisert ressursbruk og tilpassingsevne som evnen til \u00e5 takle ikke-standardiserte henvendelser. Kaplan og Nortons Balansert M\u00e5lstyring innf\u00f8rte m\u00e5linger av ogs\u00e5 ikke-finansielle prestasjoner. Innenfor dette systemet er m\u00e5let \u00e5 utvikle m\u00e5leenheter over fire dimensjoner: Det finansielle perspektiv, kundeperspektivet, interne forretningsprosesser og til slutt l\u00e6rings og vekstperspektivet. Blant brukerne av Balansert M\u00e5lstyring finner vi blant annet Statoil ASA og Forsvarsbygg. Utvikling av m\u00e5leenheter innenfor dette systemet handler om \u00e5 koble finansielle m\u00e5l med organisasjonens strategi (Kaplan & Norton, 1996, ss ). Utvikling av gode Key Performance Indexes (KPI) har v\u00e6rt en del av debatten n\u00e5r Balansert M\u00e5lstyring har v\u00e6rt p\u00e5 dagsorden. Kaplan & Norton mener at for at et KPI skal v\u00e6re relevant m\u00e5 den v\u00e6re ledelsesforankret og gjenspeile bedriftens strategi og m\u00e5l. Det er jo ogs\u00e5 en selvf\u00f8lge at KPI-ene m\u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 troverdige data, og for at de skal kunne sammenliknes med andre perioders m\u00e5linger, m\u00e5 de v\u00e6re basert p\u00e5 variabler som kan endres over tid. For 29\n\n32 kvalitetskultur med form\u00e5l \u00e5 raskest mulig oppdage, forst\u00e5 og korrigere feil i en produksjonsprosess. Prosessforbedring kan ta ulike former. Den kan skje b\u00e5de inkrementelt eller radikalt (Davenport, 1993 ss ) hvor b\u00e5de prosessens startpunkt, tilgjengelig tid og type endring man \u00f8nsker, kulturell eller strukturell, vil v\u00e6re bestemmende faktorer. Alts\u00e5 kan vi b\u00e5de tenke oss sm\u00e5 justeringer for \u00e5 optimalisere eller omfattende prosjekter som gj\u00f8r store endringer til prosesser. Videre kan prosessforbedring skje s\u00e5 vel involverende som ledelsesstyrt, ogs\u00e5 dette styrt ut fra behov og utgangspunkt. Ved UiN er det vanskelig \u00e5 se for seg \u00f8nske eller behov for radikale endringer innenfor studieadministrasjonen, derfor vil iterative, inkrementelle prosessforbedringer v\u00e6re det naturlige. Det eksisterer flere teoretiske tiln\u00e6rminger til kvalitetsforbedring. Vi illustrerer vi her prosessforbedring ved bruk av Demings fire-trinns PDSA-sirkel, ogs\u00e5 kalt l\u00e6ringssirkelen som eksempel p\u00e5 kontinuerlig forbedring, fordi den er mye brukt, synes fornuftig og vekker gjenkjennelse. Fase 1: Plan Det m\u00e5 settes en plan og m\u00e5l for produksjonen basert p\u00e5 analyse av hva som f\u00f8rer til feil og det m\u00e5 foresl\u00e5s hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 rette opp i feilene. Fase 2: Do Iverksette tiltak, helst i liten skala f\u00f8rst, slik at konsekvensene ved implementering reduseres og at dette ikke innvirker p\u00e5 den l\u00f8pende produksjon. Fase 3: Study Hvilke konsekvenser fikk endringen av prosessen for kvaliteten? Kan kvaliteten m\u00e5les statistisk og sammenliknes med tidligere resultater? Fase 4: Act Hvis resultatet av prosessendringen har v\u00e6rt positiv skal det s\u00f8rges for \u00e5 igangsette prosesser som sikrer implementering av denne endringen i organisasjonen. 31\n\n33 Figur 5 PDSA sirkelen Deming-sirkelen ble presentert som det 5. punkt i hans 14 r\u00e5d for \u00e5 skape effektivitet, og er av mange feilaktig popularisert til \u00e5 v\u00e6re en syntese av hans teori. Disse strekker seg langt videre til ogs\u00e5 \u00e5 omfatte betraktninger om kundetilfredshet, jobb-berikelse og motivasjon. Behov for endringer Planlegg: Utform prosessen Definer m\u00e5l for ytelse og resultat Prosessbeskrivelse. M\u00e5l for ytelse og resultat Korriger: Beslutt eventuelle endinger i prosessen Utf\u00f8r: Implementer og utf\u00f8r prosessen Samle inn data om ytelse og resultat Kunnskap om ytelse og resultat Kontroller: Analyser ytelsen resultat for prosessen Data om ytelse og resultat Figur 6 Syklus for operativ prosessledelse 32\n\n34 4. Metode Dette kapittelet beskriver v\u00e5rt valgte metode for unders\u00f8kelsen. Kapittelet beskriver den forskningsmetode vi har valgt for \u00e5 besvare p\u00e5 v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. Vi beskriver hvordan vi har rekruttert respondenter og utarbeidet unders\u00f8kelsens intervjuguide. Vi beskriver hvordan vi har g\u00e5tt fram i datainnsamlingen og vi dr\u00f8fter styrker og svakheter med metoden. En overordnet m\u00e5lsetting med valgte metode er at den skal gj\u00f8re oss i stand til \u00e5 konkludere p\u00e5 v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 grunnlag av et p\u00e5litelig datamateriale. 4.1 Metodisk tiln\u00e6rming og forskningsdesign Det f\u00f8rste valget vi m\u00e5tte ta for \u00e5 besvare v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l var hvilken metodisk tiln\u00e6rming vi skulle benytte oss av. Skulle vi gjennomf\u00f8re en kvalitativ eller kvantitativ unders\u00f8kelse? En l\u00e6rebok i anvendt metode (Jacobsen. Dag Ingvar, 2012) forklarer forskjellene mellom metodene at den kvantitative gir oss informasjon i form av tall, mens en gjennom en kvalitativ metode kan beskrive et fenomen gjennom intervjuer eller observasjoner. Denne fremstillingen av de to metodene er veldig forenklet, men forklarer allikevel hovedforskjellene. I denne oppgaven har vi valgt \u00e5 benytte oss av et kvalitativt forskningsdesign. Dette har sammenheng med hvilke type data vi har tenkt \u00e5 samle inn for \u00e5 f\u00e5 belyst v\u00e5rt forskningssp\u00f8rsm\u00e5l. Innen fenomenologiske studier samles data fra lange dybdeintervjuer med mellom 5 og 25 informanter (Johannesen, 2005). En slik tiln\u00e6rming inneb\u00e6rer at en fors\u00f8ker \u00e5 beskrive menneskers erfaringer av et fenomen (Johannesen, 2005). Intervjuene kan ha ulik grad av struktur, fra en helt \u00e5pen struktur (ustrukturert) hvor en snakker l\u00f8st og fast om et valgt tema, til et intervju hvor b\u00e5de sp\u00f8rsm\u00e5l og tema er definert p\u00e5 forh\u00e5nd (Jacobsen. Dag Ingvar, 2012). Innen fenomenologiske studier er intervjuet den datainnsamlingsmetoden som oftest blir benyttet. (Asbj\u00f8rn Johannessen, 2011, s. 145) sier om et semistrukturert intervju: \u00abdet har en overordnet intervjuguide som utgangspunkt for intervjuet, mens sp\u00f8rsm\u00e5l, temaer og rekkef\u00f8lgen kan varieres.\u00bb Vi valgte \u00e5 benytte oss av denne metoden, da denne gir oss noe st\u00f8rre frihet til \u00e5 styre intervjuet selv, vi kunne stille oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l der vi fant det hensiktsmessig. I tillegg ville vi la respondentene snakke relativt fritt omkring de sp\u00f8rsm\u00e5l vi stilte. Metoden er en slags mellomting mellom det ustrukturerte intervju, hvor sp\u00f8rsm\u00e5lene tilpasses den enkelte intervjusituasjonen og den 33\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31f8db93-8d09-4ff7-be9d-0c18d989564a"}
+{"url": "https://www.prisguide.no/produkt/asko-wmc67p-271398", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:59Z", "text": "8kg, A++, 1400RPM, B\u00f8rstel\u00f8s motor, 48dB, Lydniv\u00e5 sentrifuge 70dB, Front, B, Antall programmer 27stk, Rustfritt St\u00e5l, LED-display, Forl\u00f8psindikator, H\u00f8yde 85cm, Bredde 59.5cm, Dybde 59.5cm, Vekt 76kg, Energiforbruk pr. \u00e5r 216KWh, Volum (Trommel) 60L, \u00c5rlig vannforbruk 12100L\n\n| Volum (Trommel)      | 60 L     |\n| \u00c5rlig vannforbruk    | 12100 L  |\n\n| Mating           | Front |\n| Sentrifugeklasse | B     |\n\n| ---------------- | -- |\n| B\u00f8rstel\u00f8s motor  | ** |\n| LED-display      | ** |\n| Forsinket start  | ** |\n| Forl\u00f8psindikator | ** |\n|        |                |\n| ------ | -------------- |\n| Farge  | Rustfritt St\u00e5l |\n| Dybde  | 59.5 cm        |\n| Vekt   | 76 kg          |\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f524cd10-4d24-457f-8cb5-a4af103650a2"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/etablerer-cognassic-park/268865", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:53Z", "text": "# Etablerer Cognassic Park\n\n  - naturvitenskap\n  - 15\\. feb. 2002 - 13:39\n\nDistriktet Cognac i Frankrike er kjent for mer enn sine edle brennevinsdr\u00e5per. I 1860 ble det klart at omr\u00e5det inneholder verdifulle fossile rester av dyre- og planteliv.\n\nAvisen Sud Ouest kaller det et \"Jurassic\" myromr\u00e5de, og myndighetene vil n\u00e5 etablere en slags Cognassic Park. Her skal forskere grave ut inntil 135 millioner \u00e5r gamle spor av fisk, skilpadder, krokodiller, dinosauruser og andre forhistoriske skapninger, mens turister kan komme og studere arbeidet og funnene.\n\nEtablerer Cognassic Park\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ae596e0-4dab-4b3c-8059-ef5d49d371a8"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/47-sokere-til-halv-stilling-210013b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:45:29Z", "text": "# 47 s\u00f8kere til halv stilling\n\nOppdatert: 25.okt.2004 10:48\n\nPublisert: 25.okt.2004 10:48\n\n  \n\nFor kun f\u00e5 \u00e5r siden slet Sentralsjukehuset i Rogaland med flere ubesatte stillinger og f\u00e5 s\u00f8kere til utlyste jobber. Forrige uke var situasjonen snudd p\u00e5 hodet da 47 s\u00f8knader p\u00e5 en 75 prosents stilling som sykepleier ved medisinsk avdeling ble behandlet. Og uka f\u00f8r var like mange s\u00f8kere ute etter en halv stilling ved \u00f8re\u2014 nese- halsavdelingen.\n\nPersonalsjef for Helse Stavanger, Gunnar Lemvik, er sv\u00e6rt forn\u00f8yd:\n\n\u2014 Det er vel og bra at vi har mange kvalifiserte s\u00f8kere \u00e5 velge blant. Men dette er i tillegg positivt for hele arbeidsmilj\u00f8et p\u00e5 sykehuset. De ansatte slipper all overtiden de tidligere ble p\u00e5lagt, og vi er ikke lenger n\u00f8dt til \u00e5 basere oss p\u00e5 vikarer. At arbeidsmilj\u00f8et blir bedre, kommer ogs\u00e5 pasientene til gode, tror han.\n\nDet er ikke lenge siden situasjonen var en helt annen:\n\n\u2014 For tre \u00e5r siden sendte vi et helt kull til Australia for \u00e5 f\u00e5 nok utdannede sykepleiere. Alle disse er n\u00e5 tilbake i landet og har f\u00e5tt seg jobb. Men n\u00e5r vi ser p\u00e5 mengden av s\u00f8kere i dag, sp\u00f8rs det om dette tiltaket i det hele tatt var n\u00f8dvendig, sier han.\n\n\u2014 N\u00e5 kommer det ut store kull med nyutdannede sykepleiere, en situasjon som ikke ser ut til \u00e5 endre seg p\u00e5 i hvert fall fire \u00e5r til. Tilsvarende ogs\u00e5 for leger. For litt siden s\u00f8kte 24 velkvalifiserte leger p\u00e5 en stilling som assisterende lege hos oss, et mye h\u00f8yere tall enn normalt. Det er i det hele tatt lang k\u00f8 for leger som vil ha begynnerstillinger i dag, og arbeidsmarkedet er slett ikke lett for nyutdannede leger, fortsetter han.\n\n\u00d8kt interesse for ledige stillinger i helsevesenet er ikke unikt for SiR, men en nasjonal trend, mener Lemvik. Wenche Erichsen i Norsk Sykepleierforbund er enig.\n\n\u2014 I Oslo-omr\u00e5det er det litt problemer med \u00e5 dekke opp behovet for sykepleiere. Ellers ser det ganske bra ut landet over. Leger ser derimot ut til \u00e5 v\u00e6re mer av en mangelvare ute i distriktene, sier hun.\n\nSom tillitsvalgt for Sykepleierforbundet p\u00e5 SiR, har Erichsen lagt merke til den \u00f8kte tilstr\u00f8mningen av folk som vil jobbe p\u00e5 sykehuset.\n\n\u2014 Det er en uvant situasjon \u00e5 ha flere kvalifiserte s\u00f8kere \u00e5 velge mellom etter en intervjurunde. For noen \u00e5r siden hadde vi 300 ubesatte stillinger og m\u00e5tte n\u00e6rmest kaste jobber etter sykepleiere. Underbemanning var et stort problem, og for dem som er ansatt her, er forholdene klart bedre i dag, sier hun.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6d4daa23-19ef-4c2f-b3ab-eb4d01ebf3d8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABPeter_Pomegranate%C2%BB", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:11Z", "text": "**\u00abPeter Pomegranate\u00bb** var et engelsk krigsskip, av typen karakk, ferdig utrustet for tjeneste i 1510. Navnet var sannsynligvis avledet av St. Peter og etter symbolet for Katarina av Arag\u00f3n, som var granateple.^(\\[1\\])\n\nFart\u00f8yet hadde opprinnelig en tonnasje p\u00e5 450, ved ombygging i 1536 ble skipet utvidet og fikk en tonnasje p\u00e5 600 tonn. Navnet ble ogs\u00e5 endret og forkortet til kun \u00abPeter\u00bb, Katarina av Arag\u00f3n hadde falt i un\u00e5de grunnet skilsmissen fra Henrik VIII.\n\nSkipets endelikt er ikke registrert, den siste nedtegnelsen om det var i 1558.^(\\[2\\]) \u00abPeter Pomegranate\u00bb var samtidig med \u00abMary Rose\u00bb som sank i slaget p\u00e5 Solent i 1545\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a1aefe3-1c2c-4328-93e6-23ce356b5d0c"}
+{"url": "http://www.elektroimportoren.no/akryl-hvit-300-ml-relekta-101/1804509/Product.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:41Z", "text": "101 AKRYL er en plast-o-elastisk fugemasse basert p\u00e5 akryldispersjon. Ypperlig til interi\u00f8rfuger, sparkling av gipsplater, fuging av listverk, revner og sprekker, lydfuger, tetting rundt vinduer og d\u00f8rer. 101 AKRYL har god heft til bygningsmaterialer som tre, puss, betong, gips, metall, tegl, osv. Smale fuger med 101 AKRYL kan overmales (med vannbasert og oljebasert maling) etter ca 20 minutter ved normal romtemperatur og luftfuktighet. Kan brukes b\u00e5de innenog utend\u00f8rs. Farge: hvit.\n\nVi er etter Forskrift om elektrisk utstyr \u00a7 13 pliktig til \u00e5 informere v\u00e5re forbrukere at salg og markedsf\u00f8ring av **elektrisk materiell beregnet p\u00e5 \u00e5 kunne inng\u00e5 i et fast elektrisk anlegg kan kun installeres av en registrert installasjonsvirksomhet**. Unntatt fra dette er elektrisk materiell som utelukkende er beregnet for bruk i faste teleinstallasjoner. *\u00d8nsker du mer informasjon, se \"Hva kan du gj\u00f8re selv?\", hvor du ogs\u00e5 finner ekstern lenke til dsb (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for \"Hva kan privatpersoner gj\u00f8re selv p\u00e5 det elektriske anlegget?\"*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5a3387ce-b2b6-4a5e-a3db-c8b55c09c89e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Nordlandssykehuset-granskes-217457b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:55Z", "text": "# Nordlandssykehuset granskes\n\nOppdatert: 12.okt.2011 18:12\n\nPublisert: 26.jun.2010 07:43\n\n  \nsmp-stories-top-widget\n\nTo utenlandske leger ved sykehuset var involvert i 13 av de 16 operasjonene som n\u00e5 granskes, skriver VG.\n\nDen ene av legene er fortsatt tilknyttet sykehuset, mens den andre er \u00e5 finne ved Helgelandssykehuset Mo i Rana.\n\n\u2013 Vi vurderer n\u00e5 om det som har skjedd er s\u00e5 alvorlig at det er aktuelt med reaksjoner mot enkeltpersonell og foretaket, sier fungerende avdelingsdirekt\u00f8r Aud Nordal i Statens helsetilsyn til avisa.\n\n## Innr\u00f8mmer feil\n\nIf\u00f8lge VG ble flere pasienter skadet for livet etter \u00e5 ha f\u00e5tt fjernet en rekke friske organer under kompliserte operasjoner som ble foretatt fra 2004 og fram til i dag.\n\nHelse Nord sl\u00e5r i sine retningslinjer fast at slike kompliserte operasjoner for kreft i spiser\u00f8r, bukspyttkjertel og lever, bare skal utf\u00f8res ved Universitetssykehuset i Nord-Norge eller p\u00e5 Rikshospitalet.\n\nSykehuset innr\u00f8mmer selv i en redegj\u00f8relse at bare en av fire pasienter som ble operert for antatt kreft i l\u00f8pet av et halvt \u00e5r, virkelig var kreftsyk.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "af62e216-d719-4b77-96c2-0f241155cbf2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kas-Hamarat-Pension.454565.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:42Z", "text": "Beliggenhet\n\nHamarat Pension ligger i Ka\u015f (Byen Ka\u015f), i n\u00e6rheten av Hellenistic Theatre og Ka\u015f amfiteater. Pensjonatet ligger rett i n\u00e6rheten av Ka\u015f offentlige sykehus og Yeni Cami.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 17 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommene har privat balkonger. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\nDra nytte av blant annet sykler til leie eller nyt utsikten fra en terrasse og en hage. Pensjonatet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og barnepass (mot et tillegg).\n\nServering\n\nGratis komplett frokost serveres daglig.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet renseri-/vaskeritjenester, bagasjeoppbevaring og vaskeritjenester. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8cae2973-0b6c-49c7-9785-7c937857cbea"}
+{"url": "http://docplayer.me/4126735-En-klyngeanalyse-for-innlandet-forprosjektnotat.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:37Z", "text": "1 \u00d8F-notat nr. 12/2003 En klyngeanalyse for Innlandet Forprosjektnotat av Tom Johnstad & Morten \u00d8rbeck\n\n2 \u00d8stlandsforskning er et forskningsinstitutt som ble etablert i 1984 med Oppland, Hedmark og Buskerud fylkeskommuner samt Kommunaldepartementet som stiftere, og har i dag 25 ansatte. \u00d8stlandsforskning er lokalisert i h\u00f8gskolemilj\u00f8et p\u00e5 Lillehammer. Instituttet driver anvendt, tverrfaglig og problemorientert forskning og utvikling. \u00d8stlandsforskning er orientert mot en bred og sammensatt gruppe brukere. Den faglige virksomheten er konsentrert om to omr\u00e5der: Regional- og n\u00e6ringsforskning Offentlig forvaltning og tjenesteyting \u00d8stlandsforsknings viktigste oppdragsgivere er departement, fylkeskommuner, kommuner, statlige etater, r\u00e5d og utvalg, Norges forskningsr\u00e5d, n\u00e6ringslivet og bransjeorganisasjoner. \u00d8stlandsforskning har samarbeidsavtaler med H\u00f8gskolen i Lillehammer, H\u00f8gskolen i Hedmark og Norsk institutt for naturforskning. Denne kunnskaps-ressursen utnyttes til beste for alle parter\n\n3 \u00d8F-notat nr. 12/2003 En klyngeanalyse for Innlandet Forprosjektnotat av Tom Johnstad & Morten \u00d8rbeck\n\n4 Tittel: En klyngeanalyse for Innlandet -Forprosjektnotat Forfattere: Tom Johnstad, NIBR & Morten \u00d8rbeck, \u00d8stlandsforskning \u00d8F-notat nr.: 12/2003 ISSN nr.: Prosjektnummer: K Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: VS2010- Innlandet, Delprosjekt P1 Partnerskap Innlandet Morgenlandet AS Tom Johnstad Dette notatet rapporterer resultater fra forprosjektet til en overordnet klyngeanalyse for Innlandet. Notatet gir en innledende omtale av teorigrunnlaget bak, og elementene i, en klyngeanalyse basert p\u00e5 Porters diamantmodell. Det gis videre en generell analyse av n\u00e6ringsstrukturer og n\u00e6ringsutvikling i Innlandet og Innlandsregionene samt en f\u00f8rste runde enkel empirisk analyse for \u00e5 identifisere klynger/n\u00e6ringsmilj\u00f8er. Avslutningsvis angis elementene i de klyngeanalysene som gjennomf\u00f8res i regi av de enkelte delprosjekter innenfor VS2010-Innlandet og som vil inng\u00e5 i den overordnede klyngeanalysen for Innlandet som planleggess avsluttet vinteren Sammendrag: Emneord: VS2010, klyngeanalyse, n\u00e6ringsutvikling, Innlandet Key words: Dato: November 2003 Antall sider: 39 Pris: Kr 70,- Utgiver: \u00d8stlandsforskning Serviceboks 2626 Lillehammer Telefon Telefax Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenergate Oslo 1. Ytterligere eksemplarfremstilling uten avtale og strid med \u00e5ndsverkloven er straffbart og kan medf\u00f8re erstatningsansvar.\n\n5 Forord H\u00f8sten 2002 og vinteren 2003 har vi, som ett element innenfor VS2010 Innlandet og med finansiering fra Morgenlandet, gjennomf\u00f8rt et forprosjekt for en klyngeanalyse for Innlandet. Dette forprosjektet skulle best\u00e5 i en f\u00f8rste runde enkel empirisk analyse for \u00e5 identifisere klynger/n\u00e6ringsmilj\u00f8er; en kartlegging av tidligere og relevante studier av de utvalgte bransjer, milj\u00f8er/klynger og bedrifter; design av hovedprosjekt. Forprosjektarbeidet ble noe utsatt i tid og har f\u00e5tt en noe justert innretning, men anses rapportert med dette notat som har f\u00f8lgende innhold: Kapittel 1 gir en innledende omtale av teorigrunnlaget bak, og elementene i, en klyngeanalyse basert p\u00e5 Porters diamantmodell. Kapittel 2 gir en generell analyse av n\u00e6ringsstrukturer og n\u00e6ringsutvikling i Innlandet og Innlandsregionene Kapittel 3 gir en f\u00f8rste runde enkel empirisk analyse for \u00e5 identifisere klynger/n\u00e6ringsmilj\u00f8er Kapittel 4 angir elementene i de klyngeanalysene som vil bli gjennomf\u00f8rt i regi av de enkelte delprosjekter innenfor VS2010-Innlandet og som vil inng\u00e5 i den overordnede klyngeanalysen for Innlandet Dette forprosjektet vil alts\u00e5 bli etterfulgt av et en overordnet klyngeanalyse for Innlandet i form av et hovedprosjekt med m\u00e5lsetting \u00e5 gi bedre kunnskap om n\u00e6ringslivet i Innlandet, dets dynamikk og konkurranseevne, og \u00e5 f\u00e5 frem forlag til forbedringer i l\u00e6rings- og innovasjonssystemet som kan bidra til \u00f8kt verdiskaping. Dette vil vi gj\u00f8re gjennom et prosjekt som best\u00e5r av to deler. Det gjelder for det f\u00f8rste en mindre strukturanalyse, og en mer omfattende konkurranseanalyse. Strukturanalysen vil bygge videre p\u00e5 kapittel 2 og 3 i forprosjektet men vil g\u00e5 mer avansert til verks for \u00e5 identifisere n\u00e6ringsklynger. Dette vil videre bli supplert med andre strukturelle data om befolkning, n\u00e6ringsstruktur, arbeidsmarked, utdanning, forskning, innovasjon, m.v. i Innlandet. Konkurranseanalysen vil gjennom intervjuer av bedrifter innenfor sentrale n\u00e6ringskonsentrasjoner og/eller bedriftsnettverk som er identifisert gjennom strukturanalysen eller p\u00e5 annen m\u00e5te, fokusere p\u00e5 faktorforhold, ettersp\u00f8rselsforhold, konkurranseforhold og relatert virksomhet (for eksempel forskning og undervisning i regionen), foruten rammebetingelser og annen politikk, jf. forprosjektets kapittel 1 og 4 for n\u00e6rmere beskrivelse. Dette er sentrale forhold som p\u00e5virker bedriftene og klyngenes konkurranseevne. Sammenfatning: Struktur- og konkurranseanalysene vil bli sammenfattet i en sluttrapport som ogs\u00e5 vil komme med forslag til forbedringer av rammevilk\u00e5r, infrastruktur, l\u00e6ringsog innovasjonssystemet.\n\n6\n9 1 Om klyngeanalyse 1.1 Innledning Allerede ved begynnelsen av det tyvende \u00e5rhundre fremhevet Alfred Marshall (1916) betydningen av agglomerasjonstendenser innen n\u00e6ringslivet. De var if\u00f8lge han drevet frem p\u00e5 grunn av eksterne effekter mellom foretak, som tilgangen p\u00e5 spesialisert arbeidskraft, tilgangen p\u00e5 spesialiserte innsatsvarer og tjenester, og utvikling av kompetanse og nye ideer i slike tette milj\u00f8. Dette har videre en selvforsterkende effekt som bidrar til vekst og utvikling i n\u00e6ringslivet og den aktuelle by eller region. De siste \u00e5rene har det igjen kommet en omfattende litteratur som fokuserer p\u00e5 foretaks, nettverks og \u00f8konomiers regionale forankring. En av de mest innflytelsesrike er Michael Porters arbeider og begrep om clusters eller klynger. Sentralt her er at foretak har en hjemmebase ( home base ) innen en nasjon, eller en region, som det organisatoriske fundament for utvikling av globale konkurransefortrinn (Porter 1990, 1998, 2000). If\u00f8lge Porter er det ikke nasjoner, men foretak som konkurrerer med hverandre p\u00e5 verdensmarkedet. Et foretaks evne til \u00e5 konkurrere internasjonalt grunnlegges og vedlikeholdes p\u00e5 hjemmebasen. Det er fra denne basen at rivaliserende foretak opererer, og fremgangsrike foretak bruker globale strategier i sin konkurranse og utnytter st\u00f8ttepunkter i ulike deler av verden. 1.2 Verdikjeder og verdiskapingssystem Studier av verdiskaping, \u00f8konomisk utvikling og konkurranseevne har tradisjonelt tatt utgangspunkt i makro\u00f8konomiske forhold, som de relative prisene p\u00e5 de viktigste innsatsfaktorene arbeidskraft, kapital og r\u00e5varer. En klynge-analyse derimot er en analyse av n\u00e6ringens konkurranseevne ut fra et perspektiv som er annerledes enn en vanlig bransje- og n\u00e6ringsanalyse p\u00e5 basis av offentlig statistikk. Isteden tar man utgangspunkt i markedet, kunden og sluttproduktet og ulike akt\u00f8rer som inng\u00e5r i frembringelsen av dette produkt, den s\u00e5kalte verdikjeden. En slik verdikjedetiln\u00e6rming gj\u00f8r at en f\u00e5r med hele den vertikale strukturen i n\u00e6ringen og der fokus er mot milj\u00f8er, klynger av bedrifter innen beslektet og relatert virksomhet, gjerne p\u00e5 tvers av tradisjonelle bransjegrenser, som sammen danner et verdiskapingssystem. P\u00e5 denne m\u00e5ten utvides eksisterende modeller for analyse og forst\u00e5else av konkurranseevne, og det nasjonale/regionale og lokale industrimilj\u00f8ets betydning for bedriftenes konkurranseevne fremheves. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med nyere dynamisk vekstteori med fokus p\u00e5 kompetanse, nettverk og eksterne effekters betydning i \u00f8konomisk utvikling. I studiet av konkurranseevne og utviklingspotensialer p\u00e5 bransjeniv\u00e5 ut fra dette perspektiv tar vi utgangspunkt i Porters dynamiske industridiamant. Denne modellen best\u00e5r av fire sentrale komponenter. Det gjelder faktorforhold, ettersp\u00f8rselsforhold, konkurranseforhold og relatert virksomhet. I tillegg kommer myndighet og tilfeldighet som faktorer som p\u00e5virker de sentrale komponenter. Hjemmebasen rolle m\u00e5 sees i sammenheng med disse forhold.\n\n10 Konkurranseevnen utvikles dynamisk i samspillet mellom disse komponentene og indikeres med pilene i modellen. Myndigheter KONKURRANSE- FORHOLD FAKTORFORHOLD ETTERSP\u00d8RSELS- FORHOLD RELATERTE N\u00c6RINGER Tilfeldigheter Figur 1.1: Diamantmodellen (Porter 1990) Den f\u00f8rste komponenten som er viktig for konkurranseevnen er faktorforhold eller innsatsfaktorer. Det omfatter naturressurser, infrastruktur, kapital, teknologi, menneskelige ressurser og kunnskap. Det gjelder b\u00e5de med hensyn til pris, kvalitet og generell tilgang, men s\u00e6rlig tilgang p\u00e5 spesialiserte innsatsfaktorer. De nedarvede fysiske ressursene avtar i betydning, mens avanserte og spesifikke faktorer (kunnskap/teknikk) som stadig m\u00e5 oppgraderes vokser i betydning. Den andre komponenten er ettersp\u00f8rselsforholdene p\u00e5 hjemmemarkedet, og gjelder kunderelasjoner. Effektiv tilfredsstillelse av kundebehov er utgangspunktet for enhver \u00f8konomisk virksomhet. Det er imidlertid ikke bare st\u00f8rrelsen p\u00e5 ettersp\u00f8rselen som er avgj\u00f8rende her, men ogs\u00e5 egenskaper ved kunden. De b\u00f8r v\u00e6re krevende og avanserte brukere som kan skjerpe og utvikle leverand\u00f8rene. Kulturell likhet og n\u00e6rhet er her viktigere enn transportkostnader. Hjemmebasen kan her fungere som et drivhus for foretak som senere s\u00f8ker seg ut p\u00e5 det internasjonale marked for \u00e5 vokse. Konkurranseforhold omfatter strategier og institusjonelle forhold. Det gjelder vilk\u00e5rene foretaket arbeider under og m\u00e5ten det tilpasser seg. Her er eierforhold, egenskaper ved konkurransearenaen, rivalisering, strategier og organisering av virksomheten viktig. Graden av rivalisering og samarbeid, og trusselen fra inntrengere og substitutter, er viktige i denne sammenheng. Videre er relatert virksomhet viktig for konkurranseevnen, og knytter an til beslektet og st\u00f8ttende virksomhet. Det gjelder underleverand\u00f8rer, service og kunnskapsmilj\u00f8. Disse skaper ressurser som kan deles av mange. En bedrifts egen konkurranseevne er i stor grad avhengig av hvor konkurransedyktig bedriftens leverand\u00f8rer er, da innkj\u00f8p utgj\u00f8r en stor del av kostnadene i de fleste bedrifter. P\u00e5virkningen kan ogs\u00e5 komme fra komplement\u00e6r industri og 8\n\n11 kompetansemilj\u00f8. Viktige relaterte industrier er leverand\u00f8rindustrien, r\u00e5dgivere og andre servicebedrifter (som FoU og utdanningsinstitusjoner) som betjener n\u00e6ringen Det fremg\u00e5r av Porters diamant at konkurranseevnen ogs\u00e5 p\u00e5virkes av myndighetenes politikk og tiltak. Det gjelder rammebetingelsene i form av lover, regler, skatter/avgifter og investeringer i industriell infrastruktur, forskning og utdanning. Videre er det ogs\u00e5 et element av tilfeldigheter i systemet. Det gjelder utenforliggende og uventede forhold som kan p\u00e5virke n\u00e6ringen, som katastrofer eller teknologiske skift. 1.3 Klynger og egenskaper Tilsammen er disse fire forhold med p\u00e5 \u00e5 danne en eventuell klynge eller dynamisk industrielt milj\u00f8. Det er s\u00e6rlig den relatert virksomheten som bidrar til \u00e5 skape en klynge, og en slik samling av rivaliserende og st\u00f8ttende virksomheter holdes sammen av organisatoriske og sosiale nettverk. Eksempler her er sveitsisk legemiddelindustri, svensk transportindustri, amerikansk dataindustri, skoindustri i Bologna og m\u00f8belindustri p\u00e5 Sunnm\u00f8re, m.v. Porter sammenfatter egenskapene ved en klynge p\u00e5 denne m\u00e5ten: Clusters are geographic concentrations of interconnected companies, specialized suppliers and service providers, firms in related industries, and associated institutions (e.g. universities, standards agencies, and trade associations) in particular fields that compete but also cooperate (Porter 2000: 253). Dette har store konsekvenser for hvordan vi ser p\u00e5 utvikling av konkurransefortrinn og hvordan man driver regional n\u00e6ringspolitikk. The presence of clusters suggests that much of competitive advantage lies outside a given company or even outside its industry, residing instead in the locations of its business units. Competitive success cannot solely depend on managerial and company attributes when many successful firms in a given field are concentrated in just a few locations (Porter 2000: 254). I boken The Competitive Advantage of Nations fra 1990 er Porter relativt vag p\u00e5 hva som fungerer som hjemmebase for kunkurranseutsatt industri og bidrar til \u00e5 skape en klynge. Hovedfokus ble her gjerne rette mot nasjonalstater, da de former viktige rammevilk\u00e5r, regler og politikk som p\u00e5virker klyngen. Det ble imidlertid p\u00e5pekt at ogs\u00e5 regioner og byer kunne v\u00e6re hjemmebase. Porter (1998 og 2000) understreker at en klynge kan variere i lokalisering, form og utbredelse. Clusters occur in many types of industries, in both larger and smaller fields, and even in some local activities, such as hospitality-related businesses. They are present in large and small economies, in rural and urban areas, and at several geographic levels (e.g. nations, states, metropolitan regions, and cities). Clusters occur in both advanced and developing economies, although clusters in advanced economies tend to be more developed. Indeed, the building of clusters is an important condition for middle and advanced economic development (Porter 2000: 255). I litteraturen gj\u00f8res det i dag et skille mellom Porters mer funksjonelle n\u00e6ringsklynger som har varierende grad av regionalt nedslag og forankring, og regionale klynger, som er n\u00e6ringsklynger der deltagerne i stor grad er samlokalisert. 9\n\n12 1.4 Klyngeutvikling og konkurranseevne Porter (1990) har gjennom denne tiln\u00e6rmingen utvidet eksisterende modeller for forst\u00e5else av konkurranseevne og fremhever det nasjonale/regionale og lokale industrimilj\u00f8ets betydning. Gjennom krevende kunder, samspill med konkurrerende bedrifter, konkurransedyktige leverand\u00f8rer og tilgang til de fremste kunnskapsmilj\u00f8er og servicebedrifter, skapes det et press p\u00e5 bedriftene for \u00e5 redusere kostnader, \u00f8ke produktiviteten, forbedre innovasjonsevnen og markedstilpasningen. Det skapes en positiv gjensidig vekselvirkning mellom bedrifter og akt\u00f8rer i et milj\u00f8 som bidrar til \u00e5 utvikle b\u00e5de bedriftene og hele milj\u00f8et. Mer spesifikt kan vi fremheve tre sentrale mekanismer som bidrar til selvforsterkende vekst i klynger (Reve og Jakobsen 2001). Det gjelder - innovasjonspress som s\u00e6rlig skyldes n\u00e6rhet til krevende kunder og sterk rivalisering, og som forplanter seg til bakover i systemet; - komplementaritet som f\u00f8rst og fremst knytter seg til synergi mellom ulike typer akt\u00f8rer som utfyller og forsterker hverandre; og - kunnskapsspredning grunnet h\u00f8y mobilitet og kommunikasjon innad i klyngen. I n\u00e6ringer med tette koplinger mellom mange spesialiserte bedrifter skapes det en n\u00e6ringsklynge eller milj\u00f8, som \u00f8ker mulighetene for \u00e5 utvikle en stadig bedre konkurranseevne i n\u00e6ringen. I neste runde bedrer dette muligheten for at regionen/milj\u00f8et kan bli en attraktiv hjemmebase for andre konkurransedyktige bedrifter. If\u00f8lge Porter (2000) p\u00e5virker klynger konkurransen og konkurransefortrinnene p\u00e5 tre generelle m\u00e5ter: - ved \u00e5 \u00f8ke den (statiske) produktivitet i deltagende bedrifter eller bransjer; - ved \u00e5 \u00f8ke deres kapasitet til innovasjon og dermed produktivitetsvekst; - ved \u00e5 stimulere nyetableringer som fremmer innovasjon og utvider klyngen. Det \u00e5 utvikle konkurransefortrinn hviler p\u00e5 evnen til stadig \u00e5 gj\u00f8re mer produktiv bruk av inputs. Dette krever kontinuerlig l\u00e6ring og innovasjon. Bygging av hjemmebasen i en region er grunnlaget for utvikling av globale konkurransefordeler. Dette skaper en tilsynelatende paradoksal situasjon der the enduring competitive advantage in a global economy lie increasingly in local things knowledge, relationships, motivation that distant rivals cannot match (Porter 1998: 78). I tr\u00e5d med denne innsikten er det de siste \u00e5rene rettet mye oppmerksomhet mot betydningen av innovasjonssystemer, interaktiv l\u00e6ring og kunnskapsproduksjon nasjonalt og regionalt. 1.5 Tiln\u00e6rming, avgrensning og fokus Det sentrale form\u00e5l med en klyngeanalyse er \u00e5 f\u00e5 frem kunnskap om sterke og svake sider og dynamikken innen utvalget sentrale bransjer og regioner. Ved \u00e5 identifisere sentrale egenskaper ved en bransje og dens utfordringer og muligheter, kan vi komme frem til forslag om hva som m\u00e5 og kan gj\u00f8res for \u00e5 bedre bransjens konkurranseevne og industrielle verdiskaping. P\u00e5 basis av bransjeanalysene og annen tilgjengelig kunnskap kan vi videre si noe om hva som kan gj\u00f8res for \u00e5 bedre regionens konkurranseevne og verdiskaping. 10\n\n13 N\u00e5r det gjelder valg av bransjer (eller bedrifter) for n\u00e6rmere analyse vil det v\u00e6re styrt ut fra flere hensyn - \u00e5 f\u00e5 med bransjer som er tunge mht sysselsetting og verdiskaping etter en n\u00e6rmere empirisk analyse - \u00e5 f\u00e5 med klynger p\u00e5 tvers av tradisjonelle bransjegrenser gjennom empirisk analyse og lokal bransjekunnskap, og - f\u00e5 frem bredden av milj\u00f8er En full klyngeanalyse er en sv\u00e6rt ressurs- og tidkrevende analyse. Med sv\u00e6rt begrensede ressurser m\u00e5 man gjerne gj\u00f8re en begrenset klyngeanalyse. P\u00e5 den annen side kan denne tiln\u00e6rmingen bli brukt som en metode for datainnsamling og analyse, da begrepsapparatet og den teoretiske og analytiske rammen er nyttig. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan det brukes fruktbart i regionale analyser og analyser av bransjer som ikke i streng forstand er klynger. Det sentrale i en klynge- og n\u00e6ringsanalyse er \u00e5 f\u00e5 bedre kunnskap om n\u00e6ringslivets struktur, utvikling og konkurranseevne, og de problemer og utfordringer det st\u00e5r overfor i arbeidet med \u00e5 \u00f8ke konkurranseevnen og verdiskapingen i regionen. Dette kan formuleres i f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: - Hvilke deler av regionens n\u00e6ringsliv er fremtredende, er mest vekstkraftig og har potensialer for videre utvikling? - Hvor ligger flaskehalser og muligheter for videre utvikling? - Hva kan gj\u00f8res for \u00e5 forbedre verdiskapingen og konkurranseevnen til ulike deler av n\u00e6ringslivet i regionen? P\u00e5 basis av informasjon og analyse knyttet til disse sp\u00f8rsm\u00e5l vil bedrifter, organisasjoner og myndigheter regionalt og sentralt f\u00e5 et bedre grunnlag for \u00e5 fatte beslutninger og gjennomf\u00f8re tiltak som er n\u00f8dvendige/\u00f8nskelige i arbeidet med \u00e5 utvikle n\u00e6ringslivet i omr\u00e5det. Den viktige kilde for informasjon innen de aktuelle bransjene er inng\u00e5ende intervjuer med representanter for utvalgte bedrifter, bransjeorganisasjoner og relatert virksomhet mv. I disse intervjuene tar vi utgangspunkt i diamant-modellen (se vedlagte intervju-guide). P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi f\u00e5 frem kvalitative data fra akt\u00f8rene i bransjen som viser hvordan ulike bedrifter p\u00e5virkes av forhold i diamanten, og selv p\u00e5virker disse, og hvordan koplinger og dynamikken er i bransjen. For \u00e5 f\u00e5 et helhetsbilde av bransjen, dens sammensetning og interne koplinger vil vi benytte bakgrunnsinformasjon som delvis er samlet i offentlig statistikk, delvis av n\u00e6ringens egne organisasjoner og delvis i andre analyser av n\u00e6ringen. 11\n\n14 1.6 Referanser Porter, Michael (1990): The Competitive Advantage of Nations. New York: The Free Press Porter, Michael (1998): On Competition. Boston: Harvard Business Review Porter, Michael (2000): Locations, Clusters, and Company Strategy i G.L. Clark, M.P. Feldman & M.S. Gartler (eds): The Oxford handbook of Economic Geography. Oxford: Oxford University Press. Reve, Torger og Erik W. Jakobsen (2001): Et verdiskapende Norge. Oslo: Universitetsforlaget 12\n\n15 2 N\u00e6ringsutvikling og n\u00e6ringsstrukturer i Innlandet 2.1 M\u00e5l p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling Det vanligste m\u00e5let p\u00e5 n\u00e6ringsutvikling og verdiskaping er begrepet bruttoprodukt eller bearbeidingsverdi (produksjons- eller omsetningsverdien i en n\u00e6ring eller region fratrukket l\u00f8pende utgifter til underleveranser av varer eller tjenester). Skal en beskrive regionale forskjeller og utviklingstrekk i verdiskapingen har imidlertid slike bruttoregionprodukttall fra fylkesfordelt nasjonalregnskap betydelige svakheter fordi de har lang produksjonstid (vinteren 2003 er siste data fra 1997) og fordi de ikke beregnes p\u00e5 kommune-/regionniv\u00e5. P\u00e5 denne bakgrunn har vi i det f\u00f8lgende benyttet PANDA-statistikk for sysselsatte etter arbeidssted, dvs. antallet arbeidsplasser, \u00e5 belyse n\u00e6ringsstruktur og -utvikling. Selv om ulike n\u00e6ringer har ulik arbeidskraftsintensitet, og selv om denne ofte endres over tid, kan bruk av denne indikatoren forsvares med at det er klare koblinger mellom struktur og utvikling i bruttoprodukt og i sysselsetting. Om lag 2/3 av bruttoproduktet innenfor fastlandsn\u00e6ringene fordeles da ogs\u00e5 til l\u00f8nnskostnader. Bruttoinntektstall fra selvangivelsen kunne i tillegg v\u00e6rt benyttet for \u00e5 belyse verdi-/ inntektskaping, men dette holdes utenfor i denne omgang. 2.2 N\u00e6ringsutviklingen gjennom 1990-tallet Innlandet har hatt en svakere n\u00e6ringsutvikling enn landet gjennom 1990-tallet m\u00e5lt ved utviklingen i arbeidsplasser. Mens antall arbeidsplasser \u00f8kte med 12 prosent p\u00e5 landsbasis fra 1990 til utgangen av 2001, var veksten i Oppland p\u00e5 4 prosent, mens Hedmark hadde samme antall arbeidsplasser ved utgangen av 2001 som i Det var spesielt i f\u00f8rste del av tallet at Hedmark tapte terreng ved at konjunkturoppgangen kom 2-3 \u00e5r seinere enn p\u00e5 landsbasis. Siden midten av 1990-tallet har utviklingen v\u00e6rt noe bedre i Hedmark enn i Oppland. Denne arbeidsplassveksten skjedde i f\u00f8rste rekke i Hamarregionen og i noen grad i S\u00f8r-\u00d8sterdal, mens b\u00e5de Nord-\u00d8sterdal og Gl\u00e5mdalsregionen tapte arbeidsplasser gjennom 1990-tallet. I Hedmark er det bare regionsenterkommunene Hamar, Kongsvinger, Elverum og Tynset samt Ringsaker som har flere arbeidsplasser i 2001 enn i 1990, alle andre kommuner har f\u00e6rre. I Oppland er bildet litt mer nyansert. 13\n\n18 2.3 N\u00e6ringsstrukturen i regionene Figurene viser n\u00e6ringsstrukturen i ulike Innlandsregioner i 2001 sammenliknet med landet. N\u00e6ringsstruktur er her angitt ved ulike n\u00e6ringers andel av arbeidsplassene i 4.kvartal 2001 med PANDA som kilde. Vi har delt inn arbeidsplassene i 16 underkategorier innenfor de fire hovedkategoriene: prim\u00e6rn\u00e6ringer, industri, privat tjenestesektor og offentlig sektor. Det vises til vedleggstabeller med de eksakte tallverdier og en mer detaljert n\u00e6ringsinndeling NORGE OPPLAND HEDMARK Jordbruk Skogbruk Fiske, fangst og oppdrett NORGE OPPLAND HEDMARK Bygg og anlegg Varehandel og rep. Privat tj.yting mv. Hotell og restaurant Samferdsel Forretningsm.tj.yting Nord-Gudbrandsdal Nord-\u00d8sterdal Midt-Gudbrandsdal Valdres Gl\u00e5mdalen S\u00f8r-\u00d8sterdal Hadeland Hamarregionen S\u00f8r-Gudbrandsdal Gj\u00f8vik, Land, Toten S\u00f8r-Gudbrandsdal Hadeland Valdres Hamarregionen Midt-Gudbrandsdal S\u00f8r-\u00d8sterdal Gj\u00f8vik, Land, Toten Nord-Gudbrandsdal Gl\u00e5mdalen Nord-\u00d8sterdal 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % 50 % 55 % N\u00e6ringsmidler fra jordbruk Verkstedindustri Skogbasert industri \u00d8vrig Industri mv. Statlig Fylkeskommunal Kommunal NORGE OPPLAND HEDMARK NORGE OPPLAND HEDMARK Gj\u00f8vik, Land, Toten Gl\u00e5mdalen Hamarregionen S\u00f8r-\u00d8sterdal Nord-Gudbrandsdal Hadeland Midt-Gudbrandsdal Nord-\u00d8sterdal Valdres S\u00f8r-Gudbrandsdal 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % S\u00f8r-\u00d8sterdal S\u00f8r-Gudbrandsdal Nord-\u00d8sterdal Gl\u00e5mdalen Hadeland Hamarregionen Gj\u00f8vik, Land, Toten Nord-Gudbrandsdal Valdres Midt-Gudbrandsdal 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % 45 % Figur : N\u00e6ringsstrukturen i Innlandregionene sammenliknet med landsgjennomsnitt. 4 kvartal Kilde: Innlandsindeksen/PANDA Prim\u00e6rn\u00e6ringer: Alle regioner i Hedmark og Oppland har en st\u00f8rre andel jord- og skogbruksarbeidsplasser enn landsgjennomsnittet. Fire av regionene Nord-\u00d8sterdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Midt- Gudbrandsdalen og Valdres er s\u00e6rlig s\u00e5rbare overfor endringer i landbrukspolitikken. Dette er husdyr-regioner med lang avstand til Oslo-markedet, og uten naturgitte fortrinn for produksjon av kj\u00f8tt og melk. Det er ogs\u00e5 de nordligste regionene som er s\u00e6rlig utsatt for avsetningsproblemer p\u00e5 lavkvalitetst\u00f8mmer. Industri: Industrien spiller omtrent samme betydning for sysselsettingen i Hedmark og Oppland som p\u00e5 landsbasis, men er overrepresentert i 3 av regionene: GLT-regionen med et tyngdepunkt i 16\n\n19 milj\u00f8et p\u00e5 Raufoss, Gl\u00e5mdalsregionen med tyngdepunkt i den tremekaniske industrien og Hamarregionen/Ringsaker med bl.a. Hed-Opp og Moelven. Selv om det er regionale eksempler p\u00e5 utvikling av sm\u00e5skalaproduksjon basert p\u00e5 lokale tradisjoner er Innlandets n\u00e6ringsmiddel- og treindustri i stor grad preget av masseproduksjon av bulkvarer med kontinuerlig rasjonaliseringspress. Det er i liten grad etablert ny virksomhet til erstatning for de som naturlig blir borte gjennom stadig effektivisering innen de tradisjonelle produksjonslinjene. Treindustrien har da ogs\u00e5 hatt en svakere sysselsettingsutvikling i Innlandet enn p\u00e5 landsbasis gjennom 1990-tallet, mens Innlandets n\u00e6ringsmiddel- og verkstedsindustri har matchet landsgjennomsnittet. Privat tjenestesektor: I alle regionene i Innlandet representerer den private tjenestesektor en mindre del av arbeidsplassene enn p\u00e5 landsbasis. Viktigst er den i S\u00f8r-Gudbrandsdal hvor Lillehammers byfunksjoner kombineres med en betydelig reiselivsn\u00e6ring, i bo- og pendlingsregionen Hadeland og i reiselivsregionen Valdres. Bygg og anleggsektoren er vel s\u00e5 viktig i Innlandet som p\u00e5 landsbasis og er spesielt overrepresentert i reiselivsregionene i Gudbrandsalen og Valdres. Alle Innlandsregioner er svakt underrepresentert innen varehandel og samferdsel og til dels betydelig underrepresentert innen forretningsmessig tjenesteyting. Annen privat tjenesteyting er betydelig overrepresentert i bo- og pendlingsregionen Hadeland. Ogs\u00e5 i Hamarregionen og S\u00f8r-Gudbrandsdal er denne n\u00e6ringene viktigere enn p\u00e5 landsbasis. Offentlig tjenestesektor: I forhold til landsgjennomsnittet er offentlig virksomhet overrepresentert i alle Innlandets regioner unntatt Midt-Gudbrandsdal. Statlig sektor er overrepresentert kun i S\u00f8r- Gudbrandsdal og S\u00f8r-\u00d8sterdal. Kommunesektoren er derimot overrepresentert i alle regioner unntatt S\u00f8r-Gudbrandsdal, mens det bare er i Valdres at de fylkeskommunale arbeidsplasser st\u00e5r for en mindre andel av arbeidsplassene enn p\u00e5 landsbasis. Mest utsatt for store omlegginger i kommunenes finansieringssystem er de nordligste regionene, mens fylkessentrene er mest utsatt for store omorganiseringen av det regionale forvaltningsniv\u00e5et, b\u00e5de i fylkeskommunene og den regionale stat. 2.4 Kort om inntekter og pendling Foreg\u00e5ende avsnitt viste at mange regioner i Innlandet har hatt en svak arbeidsplassutvikling gjennom 1990-tallet noe som b\u00e5de skyldes en strukturulempe og en gjennomg\u00e5ende svakere utvikling enn landsgjennomsnittet ogs\u00e5 innenfor de fleste enkeltn\u00e6ringer. Et unntak fra dette bildet er innen offentlige og private personrettede tjenester, hvor Innlandet er mer p\u00e5 linje med landet for \u00f8vrig b\u00e5de mht. andeler og vekst. Disse n\u00e6ringenes omfang og utvikling er i hovedsak knyttet til bosetting og langt p\u00e5 veg l\u00f8srevet fra det \u00f8vrige lokale n\u00e6ringsliv. Det er bosettingen og befolkningens inntekter som skaper den lokale kj\u00f8pekraft som er grunnlaget for den private tjenestesektoren, uavhengig av hvor inntektene stammer fra. Og det er bosetting og befolkningsstrukturen som legger grunnlaget for offentlig sektors sysselsetting og tjenestetilbud slik staten hittil har organisert sin egen virksomhet og utjevnet kommunenes inntekter. Tross en svak n\u00e6ringsutvikling har nemlig befolkningsutviklingen gjennom tallet i viktige deler av Innlandet v\u00e6rt sikret gjennom netto tilflytting, samtidig som gjennomsnittsinntekta har utviklet seg p\u00e5 linje med landsgjennomsnittet. Dette m\u00e5 ses i sammenheng med en betydelig og \u00f8kende utpendling. 17\n\n20 Ved utgangen av 2001 hadde Innlandsfylkene en netto utpendling (differanse mellom sysselsatte innbyggere og arbeidsplasser) p\u00e5 , fordelt med i Hedmark og i Oppland. Bare siden 1995 har netto utpendlingen fra Innlandsfylkene \u00f8kt med personer, mens lokale arbeidsplasser i samme periode \u00f8kte med under De klart viktigste pendlingsstr\u00f8mmene g\u00e5r mot Oslo og Akershus. Brutto pendlingstall viser at totalt Hedmarkinger og Opplendinger hadde arbeidssted i Oslo eller Akershus i 2001, mens pendlingen motsatt veg kun var p\u00e5 Tabell 2.2: Bruttopendling til Oslo og Akershus Pendlere til Oslo/Akershus % av sysselsatte innbygg Gl\u00e5mdalsregionen ,4% 16,9% 19,1% Hamarregionen ,6% 6,9% 8,8% S\u00f8r-\u00d8sterdal ,7% 7,1% 7,6% Nord-\u00d8sterdal ,8% 3,8% 4,5% S-Gudbrandsdal ,2% 5,8% 6,5% Gj\u00f8vik-Land Toten ,4% 5,2% 6,3% N-Gudbrandsdal ,1% 5,8% 5,6% M-Gudbrandsdal ,9% 8,9% 8,9% Hadeland ,9% 28,7% 30,5% Valdres ,0% 5,7% 6,1% Kilde: \u00d8F p\u00e5 grunnlag av SSB Bedret infrastruktur og \u00f8kt fleksibilitet i arbeidslivet bidrar til gradvise utvidelser av de funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregionene og dermed til \u00f8kt pendling. Lettere tilgang til arbeidsplasser utenfor bostedskommunen/-regionen kan kompensere for svak utvikling i lokalt n\u00e6ringsliv og sikre arbeid for b\u00e5de eksisterende innbyggere og tilflyttere. Flyttingen av hovedflyplassen sammen med den gradvise utvidelsen av akseptabel pendlingsavstand til det \u00f8vrige arbeidsmarkedet i og rundt Oslo gj\u00f8r at en stadig \u00f8kende del av det Innlandet har muligheter til en positiv befolkningsutvikling, mer eller mindre uavhengig av lokal jobbskaping. P\u00e5 den annen side skaper en slik bosetting og tilflytting i seg selv grunnlag for lokale arbeidsplasser og verdiskaping bl.a. innen privat og offentlig personrettet tjenestesektor. 18\n\n21 3 Indikasjoner p\u00e5 n\u00e6ringsklynger i Innlandet 3.1 Innledning og metodedr\u00f8fting Hovedtyngden av arbeidsplassene i Innlandet finner vi, i likhet med ellers i landet, innen n\u00e6ringer som kommunal og statlig tjenesteyting, varehandel, bygg og anlegg og annen privat personrettet og/eller forretningsmessig tjenesteyting. Samlet st\u00e5r tjenestesektoren medregnet bygg og anlegg for 78 prosent av arbeidsplassene i Innlandet mot 82 prosent p\u00e5 landsbasis. Mange av tjenesten\u00e6ringene skal serve lokalbefolkningen og lokalt n\u00e6ringsliv og er relativt jevnt fordelt over landet. For \u00e5 f\u00e5 en forel\u00f8pig indikasjon p\u00e5 hvor en kan ha n\u00e6ringsklynger i Innlandet ble det i forprosjektet til opprettelsen av hovedprosjekt for Innlandet, basert p\u00e5 en sv\u00e6rt enkel metode 1, identifisert f\u00f8lgende tilfeller av regional spesialisering, som i noen grad gjenspeiles i foresl\u00e5tte delprosjekter: Hamarregionen innenfor n\u00e6ringsmiddelindustri Gl\u00e5mdalen innenfor trelast- og trevareindustri Nord-\u00d8sterdal, Nord- og Midt-Gudbrandsdal og Valdres innenfor prim\u00e6rjordbruk Alle 3 Gudbrandsdalsregioner samt Valdres innenfor hotell og restaurant eller reiseliv Gj\u00f8vik, Land, Toten innenfor verkstedindustri, som er kjernen i lettmetallmilj\u00f8et p\u00e5 Toten Hadeland innenfor annen privat tjenesteyting, som er typisk for en utpendlingsregion Det kan reises en rekke innendinger mot slike beregninger: For det f\u00f8rste bygger analysene p\u00e5 arbeidsplassdata, mens mange vil hevde at vi skulle brukt verdiskapingsdata (omsetningsverdi fratrukket utgifter til innkj\u00f8pte varer og tjenester eller tiln\u00e6rmet det samme: summen av l\u00f8nnskostnader og driftsresultat). Varierende grad av kapitalintensitet og for s\u00e5 vidt l\u00f8nnsomhet og l\u00f8nnskostnader kan bidra til varierende arbeidskraftsproduktivitet over tid, mellom n\u00e6ringer og mellom regioner i samme n\u00e6ring. Dette inneb\u00e6rer at fokus kun p\u00e5 arbeidsplasser i visse tilfeller kan gi et annet bilde enn om vi hadde studert verdiskapingsdata. N\u00e5r vi likevel bruker arbeidsplassdata skyldes det: Det er strengt tatt eneste variabel hvor det er tilgjengelig konsistente tidsserier med n\u00e6ringsfordelte data p\u00e5 kommuneniv\u00e5. Det er klare koblinger mellom struktur og utvikling i verdiskaping og sysselsetting. Om lag 2/3 av bruttoproduktet innenfor fastlandsn\u00e6ringene fordeles da ogs\u00e5 til l\u00f8nnskostnader. Eventuelle n\u00e6ringsmessige forskjeller i arbeidskraftsproduktivitet vil, forutsatt at de er relativt like mellom regioner, utliknes n\u00e5r vi studerer lokaliseringskoeffisienter. Eventuelle regionale forskjeller i arbeidskraftsproduktivitet innenfor samme n\u00e6ring kan gi forskjellige resultat avhengig om vi hadde sett p\u00e5 verdiskaping eller sysselsetting. (Tenkt eksempel: Region A med mange sm\u00e5 manuelle bygdesager med totalt 200 \u00e5rsverk og region B med et kapitalintensivt og automatisert sagbruk med 100 \u00e5rsverk og kanskje dobbelt s\u00e5 h\u00f8y verdiskaping som bygdesagene i region A). Sp\u00f8rsm\u00e5let her er likevel om 1 Vi har her rett og slett tatt utgangspunkt i regionfordelte PANDA-tall for arbeidsplasser i 4.kvartal 2000 fordelt etter 30 n\u00e6ringer og s\u00e5 identifisert n\u00e6ringer i enkeltregioner hvor a) n\u00e6ringen st\u00e5r for minst 5 prosent av regionenes arbeidsplasser og b) n\u00e6ringen er minst 70 prosent viktigere i regionen enn p\u00e5 landsbasis (LQ\\>1,7. 19\n\n22 ikke arbeidsplassanalysene er vel s\u00e5 relevante i en regional kontekst siden arbeidsplassene ofte er mer lokale enn kapitalutgifter og kapitalavkastningen. For det andre kan det hevdes at foretatte beregninger ikke sier noe om klynger. Dette er det lett \u00e5 v\u00e6re enig i siden metoden kun identifiserer eksempler p\u00e5 regional spesialisering i Innlandet og/eller agglomerasjoner eller n\u00e6ringskonsentrasjoner. En klynge er noe mer og vil normalt omfatte bedrifter fra ulike n\u00e6ringer og b\u00f8r kunne oppvise en form for dynamikk (det g\u00e5r bedre for bedrifter innenfor klyngen enn utenfor). En rimelig hypotese er imidlertid at eventuelle velfungerende klynger i Innlandet p\u00e5 et eller annet vis vil inkludere bedrifter i v\u00e5re identifiserte spesialiserte regioner eller n\u00e6ringskonsentrasjoner og s\u00e5ledes vil fremkomme gjennom etterf\u00f8lgende intervjubaserte klyngeanalyser. I det f\u00f8lgende vil vi derfor: f\u00f8rst se n\u00e6rmere p\u00e5 resultatene n\u00e5r vi benytter samme metode som sist p\u00e5 et tallgrunnlaget oppdatert til 4. kvartal 2001 og som har en noe mer finfordelt n\u00e6ringsinndeling med 50 sektorer, jf. vedlagte tabellsett. sette de identifiserte tilfeller av regional spesialisering og/eller n\u00e6ringskonsentrasjoner inn i en nasjonal sammenheng for \u00e5 se hvilke andre regioner i Norge man konkurrerer mot og for \u00e5 studere dynamikken innenfor de aktuelle n\u00e6ringer i Innlandets regioner sammenliknet med andre. I hovedprosjektet vil disse analysene dras videre bl.a. ved at vi vil kople sammen n\u00e6ringer til verdikjeder/produksjonssystemer ved hjelp av kryssl\u00f8pstatistikk og unders\u00f8ke om vi i de identifiserte tilfeller av regional spesialisering ogs\u00e5 finner overrepresentasjon av viktige underleverand\u00f8r- og videreforedlingsn\u00e6ringer. 3.2 Overrepresentasjon og dynamikk p\u00e5 Innlandsniv\u00e5 Ser vi p\u00e5 Innlandet under ett er det en klar overrepresentasjon (her definert ved at n\u00e6ringene har en lokaliseringskoeffisient p\u00e5 over 1,7 dvs. har 70 prosent h\u00f8yere andel av arbeidsplassene her enn p\u00e5 landsbasis) innen f\u00f8lgende n\u00e6ringer: LQ Andel Skogbruk 4,7 1,0% Transportmidler ellers 4,2 1,6% Annen industriproduksjon 3,8 0,8% Tremekanisk 3,6 2,7% Glass og glassvarer 2,9 0,3% L\u00e6r, skinnvarer og skot\u00f8y 2,4 0,1% Jordbruk 2,1 5,6% N\u00e6ringsmidler landbruk 1,8 2,9% Flere av disse n\u00e6ringene er imidlertid beskjedne i omfang og det er bare jordbruket som st\u00e5r for mer enn 5 prosent av Innlandets totale arbeidsplasser. Halverer vi omfangskravet til 2,5 prosent kommer ogs\u00e5 N\u00e6ringsmidler-landbruk og Tremekanisk industri med. Mht. utvikling har jordbrukssysselsettingen i Innlandet falt med 41 prosent siden 1990 mot 33 prosent p\u00e5 landsbasis. Bare de siste 5 \u00e5ra var tilbakegangen 25 prosent mot 21 prosent p\u00e5 landsbasis. Tremekanisk industris sysselsetting har falt med 34 prosent i Innlandet siden 1990 mot 23 20\n\n23 prosent p\u00e5 landsbasis og med 14 prosent siste 5 \u00e5r mot 6 p\u00e5 landsbasis. Innlandets landbruksbaserte n\u00e6ringsmiddelindustri har imidlertid hatt en sysselsettingsvekst p\u00e5 13 prosent siden 1990 mot en tilbakegang p\u00e5 6 prosent p\u00e5 landsbasis. Denne veksten skjedde i f\u00f8rste halvdel av 1990-tallet. Siste 5 \u00e5r er n\u00e6ringens sysselsetting uendret i Innlandet mot en tilbakegang p\u00e5 4 prosent p\u00e5 landsbasis. 3.3 Spesialiserte regioner og n\u00e6ringskonsentrasjoner i Innlandsregioner Jordbruket er betydelig overrepresentert i alle Innlandsregioner og er fortsatt en viktig sysselsetter, spesielt i Nord-Gudbrandsdal 15%), Nord-\u00d8sterdal (14%), Midt-Gudbrandsdal (13%) og Valdres (10%). Vi ser i det f\u00f8lgende bort ifra jordbruket i letingen etter regionale n\u00e6ringsklynger/spesialiseringer. Benytter vi samme krav til overrepresentasjon (LQ\\>1,7) og n\u00e6ringenes andel av totalsysselsettingen (5%) som sist finner vi da f\u00f8lgende regionale spesialiseringer: Hamarregionen innenfor landbruksbasert n\u00e6ringsmiddelindustri (Andel=5% og LQ=2,9). Ogs\u00e5 ganske tunge innen trelast- og trevareindustri (Andel=4% og LQ=4,8) Nord-\u00d8sterdal innenfor landbruksbasert n\u00e6ringsmiddelindustri (Andel=5% og LQ=2,8) Gl\u00e5mdalen innenfor trelast- og trevareindustri (Andel=5% og LQ=7,1). Ogs\u00e5 ganske tunge p\u00e5 landbruksbasert n\u00e6ringsmiddelindustri (Andel=3% og LQ=1,6) Gj\u00f8vik, Land, Toten innenfor Transportmidler ellers, hvor vi finner store deler av lettmetallmilj\u00f8et p\u00e5 Toten (Andel 7% og LQ=17,0). Regionen er ogs\u00e5 ganske tung p\u00e5 Maskiner og Annen industri, (hvor vi finner flere av de andre bedriftene p\u00e5 Raufoss??) Alle 3 Gudbrandsdalsregioner samt Valdres innenfor hotell og restaurant eller reiseliv (Andeler=5-7% og LQ=1,7-2,3) Hadeland innenfor Privat tjenesteyting, som er typisk for en utpendlingsregion (Andel=12% og LQ=1,8). S\u00f8r-\u00d8sterdal har ingen n\u00e6ringer med h\u00f8yere sysselsettingsandeler enn 5 prosent og st\u00f8rre overrepresentasjon enn 70 prosent. N\u00e6rmest ligger skogbruket, trelast- og trevareindustrien n\u00e6ringsmiddelindustrien og forsvaret. 3.4 Konkurrerende regioner og dynamikk Velfungerende n\u00e6ringsklynger kjennetegnes ved en dynamikk som tilsier at bedriftene innenfor klyngen har en bedre utvikling enn de utenfor. Hvordan har s\u00e5 utviklingen v\u00e6rt i de klyngene vi har identifisert over, og hvordan ser det ut i andre regioner i Norge som man konkurrerer mot. Landbruksbasert n\u00e6ringsmiddelindustri i Hamarregionen har vokst langt kraftigere enn p\u00e5 landsbasis siden 1990 (34 prosent mot en tilbakegang p\u00e5 6 prosent). Dette stammer imidlertid fra f\u00f8rste del av 1990-tallet med samlingen av Hed-Opp p\u00e5 Rudsh\u00f8gda. De siste 5 \u00e5ra har n\u00e6ringsmiddelindustrien i Hamarregionen falt med 10 prosent mot 4 p\u00e5 landsbasis. Landbruksbasert n\u00e6ringsmiddelindustri i Nord-\u00d8sterdal har derimot hatt sysselsettingsvekst i begge halvdeler av 1990-tallet (i likhet med S\u00f8r-\u00d8sterdal og ikke minst Valdres). Utover Hamarregionen og Nord-\u00d8sterdal er det kun Fredrikstad/Sarpsborgregionen av norske \u00f8konomiske regioner hvor n\u00e6ringsmiddelindustrien overstiger LQ p\u00e5 1,7 og sysselsettingsandel p\u00e5 over 5%. Ogs\u00e5 her har det v\u00e6rt vekst gjennom 1990-tallet, om enn 21\n\n24 moderat. T\u00f8nsberg/Horten har nesten samme spesialisering i n\u00e6ringsmiddelindustri og her var det sterkere vekst gjennom begge halvdeler av 90-tallet. Ellers preges n\u00e6ringsmiddelindustrien av mange arbeidsplasser i storbyene og b\u00e5de Oslo-, Trondheim-, Bergen- og Stavangerregionen har flere arbeidsplasser enn Hamarregionen. De to f\u00f8rstnevnte hadde tap av arbeidsplasser gjennom 1990-tallet, mens de to siste hadde en viss vekst. Tabell 3.1: Viktige regioner innenfor landbruksbasert n\u00e6ringsmiddelindustri RANGERT ETTER Relativ Antall Antall Regionen i % N\u00e6ringen i % Lokalis.- Endring Endring betydning syss. \u00d8KONOMISKE REGIONER ansatte av n\u00e6ringen av regionen koeffisient Tall for hele landet: % 2 % 1,0-3 % -4 % Ti p\u00e5 topp etter hvor n\u00e6ringen er relativt viktigst: Fredrikstad/Sarpsborg % 5 % 3,1 1 % 7 % Hamar % 5 % 2,9 51 % -12 % Tynset % 5 % 2,8 24 % 8 % J\u00e6ren % 4 % 2,4 9 % 13 % Nordfjord % 4 % 2,3 21 % -5 % Oppdal % 4 % 2,3-16 % 84 % Askim/Mysen % 4 % 2,2-13 % 19 % T\u00f8nsberg/Horten % 4 % 2,1 31 % 24 % Valdres % 3 % 1,7 35 % 24 % Egersund % 3 % 1,7 9 % 4 % Ti p\u00e5 topp etter antall sysselsatte: Oslo % 1 % 0,6-23 % -5 % Fredrikstad/Sarpsborg % 5 % 3,1 1 % 7 % Bergen % 2 % 1,0-13 % 1 % Trondheim % 2 % 1,5-8 % -1 % Stavanger/Sandnes % 2 % 1,1 10 % 5 % Hamar % 5 % 2,9 51 % -12 % T\u00f8nsberg/Horten % 4 % 2,1 31 % 24 % \u00c5lesund % 2 % 1,5 27 % 18 % Haugesund % 2 % 1,3 35 % 1 % Kristiansand % 2 % 1,0-11 % 9 % Andre Innlandsregioner: Kongsvinger % 3 % 1,6-22 % 16 % Nord-Gudbrandsdalen % 2 % 1,5-9 % -2 % Elverum % 2 % 1,5 3 % 32 % Midt-Gudbrandsdalen % 2 % 1,4 58 % -7 % Gj\u00f8vik % 2 % 1,3-3 % -2 % Lillehammer % 2 % 1,1-30 % 17 % Hadeland 54 0 % 1 % 0,4-43 % -11 % Tabell 3.2: Viktige regioner innenfor trelast- og trevareindustri RANGERT ETTER Relativ Antall Antall Regionen i % N\u00e6ringen i % Lokalis.- Endring Endring betydning syss. \u00d8KONOMISKE REGIONER ansatte av n\u00e6ringen av regionen koeffisient Tall for hele landet: % 1 % 1,0-18 % -6 % Ti p\u00e5 topp etter hvor n\u00e6ringen er relativt viktigst: Egersund % 8 % 10,4 15 % 9 % Lyngdal/Farsund % 7 % 8,7 69 % -11 % Kongsvinger % 5 % 7,1-25 % -18 % Holmestrand % 5 % 5,9-8 % 36 % Surnadal % 4 % 5,3-21 % 2 % Setesdal % 4 % 5,1 20 % -5 % R\u00f8ros % 4 % 5,1-4 % 30 % Lillesand % 4 % 4,9-26 % 1 % Hamar % 4 % 4,8-28 % -19 % Mandal % 3 % 4,3-15 % 13 % Ti p\u00e5 topp etter antall sysselsatte: Hamar % 4 % 4,8-28 % -19 % Kongsvinger % 5 % 7,1-25 % -18 % Egersund % 8 % 10,4 15 % 9 % Kristiansand % 1 % 1,9 48 % 16 % Trondheim % 1 % 0,9 2 % -4 % Bergen % 0 % 0,5-2 % 17 % Sandefjord/Larvik % 2 % 2,1-27 % -12 % Gj\u00f8vik % 2 % 2,1 2 % 1 % Lyngdal/Farsund % 7 % 8,7 69 % -11 % Elverum % 3 % 3,7-25 % -2 % Andre Innlandsregioner: Nord-Gudbrandsdalen % 3 % 3,9-19 % 11 % Midt-Gudbrandsdalen % 3 % 3,8-42 % -15 % Tynset % 2 % 2,5 0 % 5 % Valdres % 2 % 2,2-11 % -23 % Hadeland % 2 % 2,2 2 % -43 % Lillehammer % 1 % 1,1-35 % -7 % 22\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3d71b4f6-6b09-4f63-b506-c0af00dcbf48"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Hevder-han-var-hjemme-under-pakjorselen-131651b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:40:33Z", "text": "# Hevder han var hjemme under p\u00e5kj\u00f8rselen\n\nToralf Sand\u00f8\n\nOppdatert: 11.jan.2013 07:42\n\nPublisert: 11.jan.2013 00:23\n\n  \n  - \n    \n     Olav Hovda (12) ble p\u00e5kj\u00f8rt og drept da han vare ute og sto p\u00e5 rulleski med faren sin. Bilf\u00f8reren stakk fra stedet.  FOTO: /Sveinung Midtun \n\n43-\u00e5ringen som er siktet for bildrapet p\u00e5 Olav Hovda (12), mener at data fra hans mobiltelefon kan bevise at han ikke kj\u00f8rte bil p\u00e5 det aktuelle tidspunktet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet opplyser hans forsvarer Anne Kroken til Stavanger Aftenblad.\n\nTorsdag kveld ble det klart at 43-\u00e5ringen vil anke fengslingskjennelsen fra J\u00e6ren tingrett tidligere p\u00e5 dagen. Kroken ber n\u00e5 politiet s\u00e5 raskt som mulig unders\u00f8ke tele\u2014 og dataspor hennes klient har etterlatt seg.\n\n## \\- Teledata er viktig\n\n\u2014 Vi mener at tele- og dataspor for min klient b\u00f8r blir fremlagt s\u00e5 snart som mulig. Det vil vise bevegelsene til de impliserte. Jeg h\u00e5per politiet prioriterer det 100 prosent, sier forsvareren til Aftenbladet torsdag kveld.\n\nTok farvel med Olav Hovda (12)\n\n\u2014 Det vil v\u00e6re av stor betydning for min klient at de elektroniske sporene blir fremlagt. B\u00e5de telefon, men ogs\u00e5 eventuell internettrafikk b\u00e5de fra mobiltelefon og hjemme hos siktede vil enkelt og greit avklare mye, sier Kroken. *- Vil denne informasjonen vise at din klient ikke har v\u00e6rt ute og kj\u00f8rt bil p\u00e5 ulykkestidspunktet?*\n\n\u2014 Han har forklart at han ikke har v\u00e6rt ute og kj\u00f8rt, og det vil utskrifter fra hans mobiltrafikk og datatrafikk kunne vise.\n\n*- Har han forklart at han var hjemme?*\n\n\u2014 Jeg mener det vil ha stor betydning for saken \u00e5 f\u00e5 frembrakt hvem som har v\u00e6rt hvor ved ulykkestidspunktet, sier advokat Anne Kroken.\n\nEtter det Aftenbladet forst\u00e5r skal 43-\u00e5ringen ha forklart politiet at han var hjemme da 12 \u00e5r gamle Olav Hovda ble p\u00e5kj\u00f8rt p\u00e5 Lalandsvegen forrige fredag.\n\n## Overf\u00f8rt til \u00c5na\n\n43-\u00e5ringen ble torsdag kveld overf\u00f8rt til \u00c5na fengsel i H\u00e5. Der vil han n\u00e5 sitte i varetekt.\n\nGulating lagmannsrett vil trolig ikke kunne behandle anken p\u00e5 fengslingskjennelsen f\u00f8r over helgen. J\u00e6ren tingrett besluttet torsdag ettermiddag at b\u00e5de 43-\u00e5ringen og hans ett \u00e5r yngre kone skulle sitte to uker i varetekt.\n\nPolitiet nekter \u00e5 gi de siktede i bildrapssaken innsyn i alle bevis\n\nF\u00f8rste uke er med full isolasjon og forbud mot tilgang til aviser og kringkasting.Advokat Inger Marie Sunde, som forsvarer den 42 \u00e5r gamle bildrapsiktede kvinnen, sier at hennes klient ikke \u00f8nsker \u00e5 anke fengslingskjennelsen fra J\u00e6ren tingrett torsdag.\n\n\u2014 Min klient har bestemt seg for at hun ikke vil anke. Det er ingen erkjennelse av skyld, men et \u00f8nske om at politiet skal bruke ressursene p\u00e5 \u00e5 etterforske saken for \u00e5 sjekke henne ut i stedet for \u00e5 bruke tiden p\u00e5 en ankeprosess, sier Sunde til Aftenbladet torsdag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85bc4ca3-3ba8-44b2-abb7-c0b3c012521b"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/lav-kraftproduksjon-i-tredje-kvartal/254208", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:11Z", "text": "\n\n# Lav kraftproduksjon i tredje kvartal\n\n  - 12\\. nov. 2010 - 12:50\n\nLavere fyllingsgrad i magasinene og redusert tilsig har f\u00f8rt til at produsentene har spart p\u00e5 vannet for \u00e5 st\u00e5 bedre rustet til \u00e5 m\u00f8te vinteren, sier avdelingsdirekt\u00f8r Marit L. Fossdal i NVE.\n\n#### Mindre\n\nSamlet ble det produsert 24,0 TWh i \u00e5rets tredje kvartal.\n\nTilsiget var 34,3 TWh, noe som er 4,4 TWh mindre enn normalt.\n\n#### Sn\u00f8fattig\n\nVed inngangen til tredje kvartal var fyllingsgraden 54,0 prosent.\n\nDet er 13,5 prosentpoeng under det som er normalt for \u00e5rstiden.\n\nForklaringen er at det var mindre sn\u00f8 enn normalt i fjellet etter vinteren 2009-2010.\n\n** Kraft\n\nLav kraftproduksjon i tredje kvartal\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2af49aff-a596-4db1-be67-3b1830966864"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/portugal/vila+vicosa/aldeamento-de-peixinhos-4280/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:07Z", "text": "**Aldeamento de Peixinhos**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Vila Vi\u00e7osa, Portugal.\n\n  \nAldeamento de Peixinhos byr p\u00e5 koselige leiligheter, alle innredet for \u00e5 oppfylle gjestenes behov.  \n  \nAldeamento de Peixinhos har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden.  \n  \nSeverdigheter i n\u00e6rheten overnattingssedet er Ducal Palace of Vila Vicosa og Castelo de Vila Vicosa.\n\n  \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c7a6283d-3b61-4fe4-92dc-cde0a825795a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pass-deg-for-huggormen-400157b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:45Z", "text": "# Pass deg for huggormen\n\nSolrun Dregelid\n\nOppdatert: 19.okt.2011 19:10\n\nPublisert: 06.jul.2006 12:32\n\n  \nMinst 42 personer er bitt av huggorm i \u00e5r, viser tall fra Gitfinformasjonen. Ormen er p\u00e5 sitt mest aktive n\u00e5r det er varmt og solrikt som n\u00e5.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Seinest i g\u00e5r fikk vi en henvendelse fra en mann som var bitt. Vi er midt sesongen n\u00e5 og forventer mange henvendelser framover sier Helga Rus Lorenzen, r\u00e5dgiver i Giftinformasjonen i Sosial-og helsedirektoratet. **Fire under fem \u00e5r**\n\nAv de 42 som har blitt bitt har \u00e5tte v\u00e6rt under 15 \u00e5r og fire under fem \u00e5r. For barn under 12 \u00e5r kan huggormbitt v\u00e6re kritisk fordi de er ekstra f\u00f8lsomme for giften. - Vi anbefaler alle barn under 12 \u00e5r \u00e5 opps\u00f8ke sykehuset umiddelbart etter et huggormbitt. Ogs\u00e5 voksne personer og gravide som f\u00e5r symptomer b\u00f8r dra til sykhuset, sier Lise Ringstad, r\u00e5dgiver i Giftinformasjonen. **Trolig flere**\n\nTallene s\u00e5 langt i \u00e5r overskrider sammenlignende tall fra i fjor. Samtidig understreker Giftinformasjonen at det trolig er flere som har hatt et ubehaglig m\u00f8te med krypdyret, siden ikke alle som blir bitt ringer avdelingen. **Aktive n\u00e5**\n\nSlanger er vekselvarme dyr og varmes opp av luften omkring seg. Varmt og solrikt v\u00e6r gj\u00f8r derfor huggormen s\u00e6rlig aktiv og man kan lett st\u00f8te p\u00e5 den n\u00e5r den soler seg p\u00e5 bergknauser. - I disse dager kan man st\u00f8te p\u00e5 huggormen overalt. Vi f\u00e5r henvendelser fra hele landet s\u00e5 langt nord som til Saltfjellet. Fra kystomr\u00e5der, skogomr\u00e5der og snaufjell, sier Lorenzen. **Flest i august - september**\n\nHoggormen er aktiv fra april til oktober, men det er i august-september det er st\u00f8rst sjanse for \u00e5 st\u00f8te p\u00e5 den. Da f\u00e5r huggormen unger, som oftest fire til 20 i et kull.\n\n## Reaksjoner p\u00e5 hoggormbitt kan v\u00e6re:\n\n  - Hevelser som brer seg og kan omfatte hele kroppen.\n  - Magesmerter og kvalme/oppkast.\n  - Lavt blodtrykk og hjertebank.\n  - P\u00e5virkning direkte p\u00e5 blodet, for eksempel: anemi og koaguleringsforstyrrelse.\n  - Luftveissymptomer.\n  - Sjokk, svimmelhet, omt\u00e5kethet og bevisstl\u00f8shetHoggormen er v\u00e5r eneste giftige slange. Det mest karakteristiske kjennetegnet p\u00e5 hoggorm er et svart sikksakkb\u00e5nd langs ryggen. Fargen p\u00e5 slangen er gr\u00e5 eller brun. Lengden overstiger sjelden 65 cm, men enkeltdyr kan i Norge komme opp i 86 cm. Hoggormen finnes over det meste av S\u00f8r-Norge. Det nordligste funnet er fra Rana i Nordland. Hoggormen forekommer p\u00e5 lyngheier, myrer, i \u00e5pne skoger og enger, men aller helst i solvarme lier og bakker, der den ofte treffes sammenrullet i solskinnet.\n\n\n\nEeg, Jon\n\n# Fakta: Hva gj\u00f8r du dersom du blir bitt av huggorm?\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "31911c08-b020-48d4-9ef4-33b657e8c0d5"}
+{"url": "http://acem.com/acem_sites/dyade_no/tidsskrift/dyade_1996_01_02_foede_for_tankene/hvorfor_spiser_du_ikke_din_cocker_spaniel_vegetarianisme_av_hensyn_til_dyrene", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:36Z", "text": "# Hvorfor spiser du ikke din cocker spaniel? Vegetarianisme \u2013 av hensyn til dyrene\n\nMange \u2013 kanskje de fleste \u2013 vegetarianere foretrekker sitt kosthold av hensyn til egen velferd: sunnhet, helse, velv\u00e6re, vekstmuligheter. En slik vegetarianisme kan gjerne gi rom for at andre velger annerledes: jeg f\u00e5r spise det jeg trives med, s\u00e5 f\u00e5r du innta det du mener er best for deg. Her gjelder tilsynelatende Kardemommelovens toleranseprinsipp uten begrensning: \"man skal ikke plage andre, man skal v\u00e6re grei og snill, og for\u00f8vrig kan man gj\u00f8re som man vil\". Et fremtidig gulrotpoliti ville ikke finne rekrutter blant vegetarianere med denne grunnholdning.\n\nMen noen mener den vesentligste grunnen til \u00e5 velge et vegetarisk kosthold ikke ligger i hensynet til egen sunnhet og velferd, men i andres, nemlig i hensynet til dyrene.\n\nSlik var det i en annen av Torbj\u00f8rn Egners verdener \u2013 Hakkebakkeskogen. \"Ingen har lov til \u00e5 spise hverandre\" uttalte Bamsefar \u2013 der m\u00e5tte alle dyrene legge b\u00e5nd p\u00e5 seg, av hensyn til sine neste. S\u00e5 langt er enn\u00e5 ikke vi mennesker kommet.\n\nI tidligere tider, kanskje helt frem til etter krigen, var dette ikke vanskelig \u00e5 begrunne. Ved siden av korn og poteter trengte folk tilskudd av kj\u00f8tt og fisk for \u00e5 f\u00e5 et fullverdig kosthold. Men med dagens moderne veksthus- og fryseteknologi, og friere import av gr\u00f8nnsaker, er situasjonen n\u00e5 en helt annen: det g\u00e5r utmerket an \u00e5 leve sunt og godt \u2013 antagelig p\u00e5 mange m\u00e5ter bedre \u2013 med utgangspunkt i et utelukkende vegetarisk kosthold (se artikkelen \"Allsidig plantekost er sunt\" av Professor dr. med Kaare Norum i dette Dyade for n\u00e6rmere underbygging av dette). Likevel: De fleste av oss foretrekker fortsatt mors kj\u00f8ttkaker, eller snarere i dag \u2013 Findus og MacDonald's hamburgere, selv om det i dag hverken er ern\u00e6ringsmessige eller andre tvingende grunner for \u00e5 spise dyr.\n\nDe vanligste argumenter for \u00e5 fortsette \u00e5 spise kj\u00f8tt er at det smaker godt, og at man er vant med det. Holder disse grunnene i dag?\n\nFor en del vegetarianere gj\u00f8r de ikke det. \u00c5 drepe dyr for \u00e5 spise dem, uten at det ern\u00e6ringsmessig er n\u00f8dvendig, holder de for \u00e5 v\u00e6re umoralsk. Standpunktet er slagferdig uttrykt av nobelprisvinneren i litteratur Isaak Bashevis Singer, som selv var vegetarianer:\n\n\"People ask me if I am a vegetarian for the sake of my health. I am not. I am a vegetarian for the sake of the health of the animals\".\n\nMen er kj\u00f8ttspiseren snill og grei?\n\nEn slik vegetarianisme lar ikke kj\u00f8ttspiseren v\u00e6re i fred. Mens du sitter fredelig p\u00e5 din restaurant og koser deg over din biff braser hun inn og \u00f8delegger stemningen. Er du kj\u00f8ttspiser er du nemlig ikke grei og snill \u2013 mot dyrene, sier hun. Tvertimot plager du dem. Fordi du spiser kj\u00f8tt m\u00e5 dyr drepes. Ikke fordi du trenger kj\u00f8tt, men fordi du synes det smaker godt. \u00c5 spise dyr er if\u00f8lge denne oppfatningen et umoralsk overgrep mot dyrene \u2013 som ikke burde finne sted \u2013 uansett hvor godt en synes det smaker.\n\nSlike oppfatninger er rimeligvis mer utfordrende og provoserende overfor konvensjonelle holdninger til kosthold enn vegetarianisme for egen velferds skyld. (Kanskje dette er en mer ubevisst grunn til at en del altspisere er s\u00e5 opptatte av \u00e5 sp\u00f8rre vegetarianere hvilken begrunnelse de har for sine matvaner. De har behov for \u00e5 orientere seg: gjelder din vegetarianisme bare for deg, eller stiller du deg ogs\u00e5 kritisk til hva jeg spiser?)\n\nBeslektet med denne form for vegetarianisme er synet at \u00e5 spise dyr \u00f8delegger menneskets moralske kvaliteter. Ogs\u00e5 her er det Isaak B. Singer som sterkest har spissformulert standpunktet: \"Jeg tror personlig at s\u00e5 lenge mennesker fortsetter \u00e5 drepe dyr, vil det aldri bli noen fred. Det er bare et lite skritt fra \u00e5 drepe dyr til \u00e5 lage gasskamre \u00e0 la Hitler og konsentrasjonsleire \u00e0 la Stalin \u2013 alle slike gjerninger gj\u00f8res i den \"sosiale rettferdighetens\" navn.\" Slike holdninger er ikke mindre utfordrende overfor konvensjonene.\n\nTradisjonelt betegnes disse holdninger for \"etisk vegetarianisme\". Betegnelsen er egentlig misvisende; \u00e5 velge kosthold ut fra \u00f8nske om \u00e5 ivareta egen helse, vekst- eller erkjennelsesmuligheter, eller verne milj\u00f8et, kan ogs\u00e5 ha klare etiske aspekter. Men i mangel av bedre alternativer bruker ogs\u00e5 jeg i det f\u00f8lgende betegnelsen \"moralsk vegetarianer\" (noen vil sikkert mene at betegnelsen \"moraliserende vegetarianer\" er enda mer treffende) om en som mener det er umoralsk \u00e5 drepe dyr for \u00e5 spise dem, enten av hensyn til dyrene, eller fordi det virker forr\u00e5ende eller \u00f8deleggende p\u00e5 egen moral.\n\nIrrasjonell? Hysterisk? Bisarr? Fanatisk?\n\nOverfor slike standpunkter \u2013 at det ikke bare er uhensiktsmessig, men bent frem er umoralsk \u00e5 drepe dyr for \u00e5 spise dem \u2013 som til de grader avviker fra og provoserer det alminnelige, og utfordrer den harmoniske Kardemommemodell p\u00e5 matens omr\u00e5de, kan en ha ulike holdninger. Mange vil uten n\u00e6rmere ettertanke avvise slike oppfatninger som \"irrasjonelle\", \"hysteriske\" eller \"bisarre\", eller kanskje \"ekstreme\" eller \"fanatiske\". Brigitte Bardots sentimentale opptatthet av nusselige selunger kan gjerne brukes til \u00e5 gi standpunktet et komisk ansikt, om man \u00f8nsker det. (Jeg kjenner imidlertid ikke til om Bardot er vegetarianer. Om hun ikke er det blir hun enda lettere \u00e5 oppfatte som useri\u00f8s.) I denne artikkelen skal vi imidlertid ta disse standpunktene p\u00e5 alvor: dels unders\u00f8ke hva de rommer, bl.a. om de egentlig er begrunnelser for vegetarianisme, eller noe annet, og dels dr\u00f8fte hvorvidt slike begrunnelser for vegetarianisme er gode. Den som t\u00f8r, er nysgjerrig, eller liker en utfordring, f\u00e5r v\u00e6re med p\u00e5 ferden (de andre er kanskje ikke en gang kommet s\u00e5 langt som dette\\!)\n\nVegetarianisme begrunnet i hensynet til dyrene har eksistert sv\u00e6rt lenge, men har p\u00e5 1980- og 90-tallet f\u00e5tt fornyet oppmerksomhet. I Storbritannia regner i dag mellom 5 og 9 prosent seg som vegetarianere. I intervjuunders\u00f8kelser viser 81% overveiende til moralske grunner \u2013 i hovedsak hensynet til dyrene \u2013 n\u00e5r de blir bedt om \u00e5 begrunne sitt kostholdsvalg (se rammen). Blant moralske vegetarianere i Storbritannia er vel ekteparet mccartney de mest ber\u00f8mte.\n\nHeller naken enn \u00e5 g\u00e5 med pels\\!\n\nHos stadig flere begrunner hensynet til dyrene ikke bare et vegetarisk kosthold. S\u00e6rlig i Storbritannia og USA, men ogs\u00e5 p\u00e5 kontinentet, har voksende \u00f8nsker om \u00e5 beskytte dyr mot overgrep skapt grunnlag for en militant dyrerettighetsbevegelse, som kjemper aktivt og til tider h\u00f8yr\u00f8stet mot hval- og selfangst, jakt, pelsdyr, dyrefors\u00f8k, dyrehager, osv. I Norge er denne holdning s\u00e6rlig markert i organisasjonen NOAH , men ogs\u00e5 i noen grad i den n\u00e5 gjenopplivede Vegetarianerforeningen.\n\nMotstanden mot pelsdyrhold er blitt kjent ved at den har f\u00e5tt en rekke kjendismodeller til \u00e5 stille opp i i\u00f8yenfallende reklamekampanjer mot pels, under mottoet \"I'd rather go naked than wear fur\". (Se bildet.) Sannsynligvis var det medlemmer av en militant dyrevernorganisjon som vinteren 1996 gjorde h\u00e6rverk for flere hundre tusen kroner i Oslo Skinnauksjon.\n\nDyrenes frigj\u00f8ringsfront\n\nMoralsk vegetarianisme er siden 70-tallet viet s\u00e6rlig oppmerksomhet av noen av verdens ledende filosofer. Professor i filosofi ved Harvard University, Robert Nozick, skrev et avsnitt om dyrs rettigheter og vegetarianisme i sin prisbel\u00f8nte og innflytelsesrike bok om politisk filosofi fra 1975 \"Anarchy, State And Utopia\" (boken er omtalt i Dyade nr. 6, 1979). En del av avsnittet er gjengitt i dette Dyade. Men det er s\u00e6rlig den australske filosofen Peter Singer som er blitt kjent for sitt faglige prosjekt om \u00e5 gi en filosofisk begrunnelse og forsvar for dyrenes rettigheter. Singer har skrevet b\u00f8ker som \"Animal Liberation\" og \"In Defense of Animals\", og har v\u00e6rt sentral i den voksende dyrerettighetsbevegelsen (han kaller den dyrenes frigj\u00f8ringsbevegelse, for \u00e5 trekke paralleller til kvinnefrigj\u00f8ring, frigj\u00f8ring av undertrykte minoriteter, osv.) , som bl.a. inspirerte supermodellaksjonene mot pels. I USA er det ogs\u00e5 en filosof \u2013 Tom Regan, som har ledet an i arbeidet for dyrenes rettigheter.\n\nOgs\u00e5 en del feminister har utviklet forsvar for vegetarianisme som bygger p\u00e5 feministiske grunnverdier; enkelte mener at kj\u00f8ttspising er uttrykk for en s\u00e6rlig form for moralsk uf\u00f8lsomhet som er s\u00e6regen for menn, og hvor menns undertrykkende og utbyttende holdning til kvinner og til dyr har mye til felles: begge behandles som ting, som midler til \u00e5 oppfylle menns behov. 1\n\nVegetarianeren som begrunner sitt kosthold i hensynet til dyrene, tar utgangspunkt i at dyr, akkurat som mennesker, har et liv, som de ikke \u00f8nsker \u00e5 miste. I motsetning til planter, men i likhet med mennesker, har dyr ogs\u00e5 f\u00f8lelser, sanser, \u00f8nsker og behov. Trolig har de fleste dyr som spises, dessuten en form for bevissthetsliv, h\u00f8yere for \"h\u00f8yerest\u00e5ende\" (som derfor antagelig har sterkere krav p\u00e5 vern enn \"laverest\u00e5ende\"). Dyrenes liv og deres \u00f8nske om et godt liv, bl.a. et liv som ikke inneholder smerte, er verdier for dem. Bevissthetsliv, \u00f8nsker og behov, bl.a. \u00f8nsket om ikke \u00e5 bli drept og spist, har dyrene til felles med menneskene, selv om det er meget annet som skiller. For den moralske vegetarianer er imidlertid ikke forskjellene tilstrekkelige til \u00e5 legitimere at vi utelukkende for \u00e5 pirre v\u00e5re ganer tar livet av v\u00e5re medskapninger.\n\nHvorfor gris og ku, men ikke hund og katt?\n\nAt dyr har krav p\u00e5 iallfall en viss grad av vern er kanskje heller ikke en helt fremmed eller uforst\u00e5elig tanke for folk flest. Ikke bare vegetarianere, men trolig langt de fleste, vil v\u00e6re enige i at hensynet til dyrene er et relevant moralsk hensyn, som i mange sammenhenger b\u00f8r tillegges vekt. Det er derfor vi har lover om dyrehold, normer om at mishandling av dyr er umoralsk, osv. De f\u00e6rreste vil imidlertid mene at hensynet til dyrene har absolutt vekt (du skal aldri drepe dyr, uansett.) De fleste tillegger med andre ord hensynet til dyrene en viss vekt, mens de f\u00e6rreste (kanskje ingen) tillegger hensynet til dyrene absolutt vekt.\n\nVegetarianeren mener at hensynet til dyrene veier vesentlig mer, og hensynet til hva som smaker \"godt\", eller konvensjoner om hva man vanligvis spiser, vesentlig mindre, enn omnivorer (altspisere). For den moralske vegetarianeren er det moralsk uforsvarlig \u00e5 drepe og spise dyr, all den tid vi kan greie oss minst like godt uten. At kj\u00f8tt smaker godt er etter dette standpunktet ikke tilstrekkelig god begrunnelse til \u00e5 drepe og spise dyr. Den etiske motstand mot jakt har tilsvarende begrunnelse: spenningen som en del f\u00f8ler ved \u00e5 jakte og drepe dyr er ikke tilstrekkelig god grunn til \u00e5 legitimere jakt.\n\nVi har sterke aversjoner mot \u00e5 drepe og spise de dyrene som f\u00f8lelsesmessig st\u00e5r oss n\u00e6rmest \u2013 kj\u00e6ledyr som katt og hund \u2013 eller som ligner p\u00e5 oss \u2013 aper og apekatter. De dyrene som vi ligner i mindre grad, eller som av andre grunner st\u00e5r oss fjernere, tar vi mindre hensyn til. (Et unntak \u2013 for noen \u2013 er hvalen \u2013 men kanskje hvalen appellerer til noe i oss som likevel er felles, intelligent som den er?) I Norge ville det bryte med sterke normer \u00e5 slakte og spise hunder og katter, mens det ikke bare er tillatt, men gir til og med krav p\u00e5 enorme subsidier fra fellesskapet \u00e5 avle opp griser og kuer, for siden \u00e5 slakte dem for \u00e5 selge dem som mat.\n\nUt over at hunder og katter tradisjonelt holdes som kj\u00e6ledyr i Norge, og derfor st\u00e5r oss n\u00e6rmere enn ku og gris, er det vanskelig \u00e5 se de objektive eller rasjonelle grunner til en slik forskjellsbehandling \u2013 med unntak av at grisene og kuene grunnet lukt, utseende og annet gjerne har mindre sentimental appell til oss enn katter og hunder.\n\nOgs\u00e5 kalkuner har lyst til \u00e5 leve\n\nMin eldste s\u00f8nn, som n\u00e5 g\u00e5r i annen klasse p\u00e5 folkeskolen, fortalte meg at l\u00e6reren nylig hadde skildret for klassen historien om Roald Amundsens ekspedisjon til Sydpolen, bl.a. hvordan deltagerne hadde spist hundene sine etterhvert som sledene ble lettere. Medelevene hadde st\u00f8nnet, s\u00e6rlig jentene: \u00e6sj, spise hund\\! Min s\u00f8nn, som er vegetarianer, tenkte: ja, er det egentlig s\u00e5 mye verre enn \u00e5 spise gris? Barn har ofte en umiddelbar forst\u00e5else for denne type begrunnelse for vegetarianisme. Filosofen Robert Nozick fortalte til Dyade i et intervju at hele hans familie ble vegetarianere p\u00e5 1970-tallet, uken etter at familiens tre\u00e5rige datter ved et festm\u00e5ltid over kalkunen utbr\u00f8t : \"Men denne kalkunen hadde jo ikke lyst til \u00e5 d\u00f8\\! Den hadde jo lyst til \u00e5 leve\\! S\u00e5 hvorfor spiser vi den da?\"\n\nHvorfor rev, men ikke hund?\n\nEt beslektet tema: Trolig t\u00e5ler hunder langt bedre enn rev langvarig innesperring i sm\u00e5 omgivelser. Reven er et h\u00f8yintelligent streifdyr som i naturlig tilstand er vant til \u00e5 bevege seg over meget store omr\u00e5der. Likevel anser fortsatt langt de fleste i Norge det for moralsk uproblematisk \u00e5 avle opp rev i sv\u00e6rt sm\u00e5 bur, som de aldri f\u00e5r bevege seg utenfor \u2013 f\u00f8r de skal slaktes og fl\u00e5s, utelukkende for \u00e5 tilfredsstille kvinnelig forfengelighet.\n\n\"R\u00e5det for dyreetikk\", som er nedsatt av Landbruksdepartementet, avga i 1994 en oppsiktsvekkende uttalelse om pelsdyrhold. Det heter i uttalelsen:\n\n\"Pelsdyroppdrett oppfattes av mange som en form for luksusproduksjon. Varme nok kl\u00e6r kan i dag lages med kunstfibre eller med skinn fra matproduserende dyr. Det produseres imidlertid ogs\u00e5 mange andre dyreprodukter som i like h\u00f8y grad m\u00e5 kunne karakteriseres som luksusartikler. Dette kan ogs\u00e5 gjelde mat, f.eks. laks, som f\u00f4res p\u00e5 fullverdig fiskeprotein. Etter etikkutvalgets syn er det vanskelig \u00e5 legge avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 n\u00f8dvendigheten av produktet i vurderingen av om et dyrehold er akseptabelt. Det b\u00f8r imidlertid v\u00e6re et prinsipp at det stilles minst like strenge krav til dyrehold eller oppdrett som kan sies \u00e5 v\u00e6re un\u00f8dvendig, som til produksjon av n\u00f8dvendighetsartikler. Utvalget vil her vise til at arealkrav m.v. i dyreparker oftest er strengere enn for hold av tilsvarende art i oppdrett.\"\n\nDen moralske vegetarianer vil hevde at etikkutvalget her kunne ha trukket en helt snublende n\u00e6r og naturlig slutning, som den \u2013 trolig av hensyn til konvensjonene og n\u00e6ringsinteressene -likevel har veket tilbake for: Ved en moralsk vurdering av om en form for dyrehold er akseptabel, enn si om det er etisk akseptabelt \u00e5 drepe disse dyrene, m\u00e5 konsekvensene for dyret selvf\u00f8lgelig holdes opp mot hvor n\u00f8dvendig, eller un\u00f8dvendig, dyreholdet er. Det er derfor etisk langt lettere \u00e5 akseptere bruk av dyr i medisinsk forskning enn pelsdyrhold.\n\nAt rev i dyreparker har krav p\u00e5 langt st\u00f8rre arealer enn pelsdyrene2 har visstnok en viss sammenheng med at dyrene blir stresset av \u00e5 bli beglodd av mennesker. Det er likevel vanskelig helt \u00e5 fri seg fra mistanken om at det ogs\u00e5 har adskillig sammenheng med hva vi som publikum orker \u00e5 se, og hva vi foretrekker holdes skjult for oss. (Forskriften kan neppe tolkes slik at den gir unntak hvis dyrene befinner seg bak enveis-speil.)\n\nR\u00e5det for dyreetikk: pelsdyrhold b\u00f8r avvikles\n\nDet er for\u00f8vrig ogs\u00e5 interessant \u00e5 lese Etikkutvalgets standpunkt til pelsdyrhold, som til tross for ovenst\u00e5ende er langt modigere og mer prinsipiell enn en er vant med fra offentlige utvalg:\n\n\"Pelsdyr er rovdyr med begrenset domestiseringsgrad som plasseres i et stimulifattig bur med et sv\u00e6rt lite areal. ... d\u00e5rlig fruktbarhet, valpedrap, fryktreaksjoner og stereotyp adferd tyder ... p\u00e5 at dyra er mistilpassede....Utvalget betviler ikke at noen av de mer \u00e5penbare tegn p\u00e5 mistilpasning, som f.eks. fryktreaksjoner og stereotypier, kan reduseres et stykke p\u00e5 vei ved planmessig forbedring av stell og burmilj\u00f8 og et bevisst avlsarbeid. Men selve det grunnleggende forhold at vi har \u00e5 gj\u00f8re med lite domestiserte rovdyr med grunnleggende behov for \u00e5 inng\u00e5 i sosiale m\u00f8nstre, hevde revir, foreta vandringer, jakte, samle matforr\u00e5d, bygge hi, osv., gj\u00f8r det urealistisk \u00e5 forestille seg at det vil v\u00e6re mulig \u00e5 tilfredsstille alle basale adferdsbehov hos pelsdyr i bur..... Legger man avgj\u00f8rende vekt p\u00e5 dyras ve og vel, er det etikkutvalgets oppfatning at de driftsformer som anvendes i dag, ikke kan forsvares. P\u00e5 denne bakgrunn b\u00f8r de derfor avvikles.\"\n\nHva hadde reaksjonene v\u00e6rt hvis det ikke var rev, men din egen elskede puddel eller cocker spaniel, som ble slaktet, fl\u00e5dd, og pelsen brukt til \u00e5 tilfredsstille en forfengelig dame, eller kroppen en sulten gane? (- \"Rev avlives med elektrisk str\u00f8m (220 V). En metallsonde f\u00f8res inn i endetarmen, og str\u00f8mkretsen sluttes ved at en metallstav stikkes inn i revens munn, eller ved at snuten holdes mot en metallplate.\" R\u00e5det for dyreetikks uttalelse om pelsdyrhold, 1994).\n\nFor oss er tanken p\u00e5 at v\u00e5r kj\u00e6re cocker spaniel ble behandlet p\u00e5 denne m\u00e5ten, mye verre enn tanken p\u00e5 at det samme skjer med en ukjent rev i et fjernt bur vi aldri har sett. Men forskjellen er dypest sett bare uttrykk for egosentrisitet, for selvopptatthet; for reven er det like ille \u00e5 bli drept, som det ville v\u00e6re for cocker spanielen, selv om reven ikke etterlater seg en s\u00f8rgende matmor (men kanskje noen valper, som skal lide samme skjebne).\n\nEnkelte er begynt \u00e5 holde dverg-griser som kj\u00e6ledyr. Hvor lett blir det for matmor siden \u00e5 slakte sin lille nussegris? Men er det noen grunn til at en gris som ogs\u00e5 er et kj\u00e6ledyr, har sterkere krav p\u00e5 beskyttelse mot \u00e5 bli spist enn en som befinner seg i et bur p\u00e5 en g\u00e5rd? Filmen \"Babe\" spiller p\u00e5 dette tema, og har v\u00e6rt karakterisert som \"den sterkeste propaganda for vegetarianisme i en \u00e5rrekke\" (Morgenbladet). Ikke f\u00e5 norske barn har hatt traumatiske erfaringer med \u00e5 ha spist sin egen kj\u00e6le-kanin uten \u00e5 vite det f\u00f8r etterp\u00e5.\n\nFor den moralske vegetarianer er det generelt uttrykk for grunnleggende moralsk selvopptatthet n\u00e5r mennesker tillater seg \u00e5 drepe dyr for \u00e5 spise dem, uten at det ern\u00e6ringsmessig er n\u00f8dvendig, eller for \u00e5 pynte seg, mens det er utenkelig \u00e5 gj\u00f8re det samme overfor mennesker. F\u00e5 vil likestille dyr og mennesker. Men hva er det ved akkurat mennesker som gir dem krav p\u00e5 s\u00e5 mye vern, men dyrene s\u00e5 lite? Filosofisk orienterte moralske vegetarianere har kalt denne holdningen \"artssj\u00e5vinisme\" (\"speciesism\") for \u00e5 trekke parallellen til rasisme, nasjonalisme, mannssj\u00e5vinisme: alle oppfatninger at medlemmer av min gruppe er hevet over andre, fordi gruppen er min.\n\nMener man at det er etisk forsvarlig \u00e5 spise dyr, men ikke mennesker, er det ikke tilstrekkelig \u00e5 vise til at det er forskjell p\u00e5 mennesker og dyr. Det er forskjell p\u00e5 kvinne og mann, uten at det kan begrunne at vi spiser den ene, men ikke den andre. Forskjellen m\u00e5 dessuten v\u00e6re tilstrekkelig stor til \u00e5 begrunne denne forskjellsbehandlingen.\n\nDet fins en rekke forslag: evnen til \u00e5 tenke rasjonelt, bevissthet, selvbevissthet, evnen til \u00e5 kommunisere med spr\u00e5k, osv. At disse egenskapene utgj\u00f8r grunner til \u00e5 behandle dyr og mennesker ulikt, er n\u00e6rmest universelt godtatt. De aller fleste vil derfor godta at dyr brukes i n\u00f8dvendige medisinske fors\u00f8k i arbeidet for \u00e5 redde mennesker fra alvorlige sykdommer. Men sp\u00f8rsm\u00e5let her er om hensynet til dyrene veier s\u00e5 lite at en god smaksopplevelse alene er tilstrekkelig grunn til \u00e5 ta liv av dem.\n\nEn liten science fiction historie\n\nSett n\u00e5 at man mener disse forskjellene likevel er tilstrekkelige til \u00e5 legitimere at man kan spise dyr, men ikke mennesker. Tenk deg s\u00e5 f\u00f8lgende lille science fiction historie: jorden bes\u00f8kes en gang i fremtiden av romvesener, som n\u00e5r det gjelder alle disse egenskapene (intelligens, rasjonalitet, selvbevissthet, spr\u00e5k, hva du vil) er mye mer avanserte enn mennesker \u2013 ja, det er til og med mye st\u00f8rre forskjell mellom romvesene og menneskene enn mellom mennesker og dyr. Og romvesenene er dessuten sultne. P\u00e5 menneskekj\u00f8tt. Ville vi da synes det var i orden at romvesenene spiste oss? At deres st\u00f8rre intelligens, bevissthet, spr\u00e5kevner, osv. ga dem moralsk rett til det? Ville vi ikke likevel f\u00f8le at dette var forferdelig, at det var et overgrep, at det var umoralsk? S\u00e5 hvorfor legitimerer v\u00e5re fortreffelige egenskaper, sammenlignet med dyrenes, at vi kan spise dyr? (Notabene: ikke for \u00e5 overleve, eller fordi det kostholdsmessig er n\u00f8dvendig, men utelukkende fordi vi er vant med og liker smaken.)\n\nKanskje det gjelder et prinsipp at et levende vesen har krav p\u00e5 ikke \u00e5 bli spist av andre vesener f\u00f8rst n\u00e5r det har et minstem\u00e5l av disse egenskapene, f.eks. selvbevissthet eller intelligens. Men har et levende vesen disse minstem\u00e5l, s\u00e5 gjelder beskyttelsen mot \u00e5 bli spist av andre absolutt, ogs\u00e5 av enda h\u00f8yerest\u00e5ende vesener (vi kan her se bort fra helt ekstreme n\u00f8dssituasjoner). Men det kinkige er da \u00e5 forklare for det f\u00f8rste hvorfor vi b\u00f8r sette terskelen akkurat s\u00e5 lavt at de aller fleste mennesker f\u00e5r vern, men ingen dyr. Mistanken om at terskelen er satt nettopp der fordi det passer for \u00e5 beskytte nettopp menneskene er vanskelig \u00e5 im\u00f8teg\u00e5. Dessuten volder konkrete eksempler besv\u00e6r. Ta intelligens. En 5 \u00e5r gammel sjimpanse er vesentlig mer intelligent enn et ett\u00e5rgammelt menneskebarn. Ett\u00e5ringen har muligheten til \u00e5 bli mer intelligent enn sjimpansen, innvender du. Men hva hvis vi vet at gutten ikke kommer til \u00e5 leve opp? Eller han er tilbakest\u00e5ende? Kan vi da spise ham? \u00c5penbart ikke. Hva er forskjellen mellom ham og sjimpansen? Ut over at han er et menneske, alts\u00e5 et medlem av v\u00e5r gruppe? Er den i s\u00e5 fall tilstrekkelig til \u00e5 begrunne at vi kan spise sjimpansen, men ikke mennesket?\n\nVegetarianisme \u2013 eller noe litt annet?\n\nSom nevnt innledningsvis har en rekke filosofer st\u00e5tt sentralt som talsmenn for moralsk vegetarianisme. Andre filosofer har imidlertid kritisert den s\u00e5kalte moralske vegetarianismen, og hevdet at den egentlig ikke er begrunnelse for vegetarianisme, men i h\u00f8yden for ikke \u00e5 drepe dyr. Og det er strengt tatt noe litt annet. 3\n\nFor vegetarianeren kan stilles overfor f\u00f8lgende pr\u00f8ve: Hvis man kan spise dyr uten \u00e5 drepe dem, eller p\u00e5f\u00f8re dem smerte, er det da i orden \u00e5 gj\u00f8re det? Et eksempel er selvd\u00f8de dyr. Et annet er syntetisk kj\u00f8tt, som kjemisk og utseendemessig kan tenkes \u00e5 v\u00e6re helt identisk med \"ekte\" kj\u00f8tt. Ville vegetarianeren spise det? I den utstrekning den moralske vegetarianeren svarer nei, er argumentet at begrunnelsen i s\u00e5 fall ikke er \u00e5 finne i det umoralske ved dyredrapet, men i noe annet. De fleste vegetarianere vil trolig ikke v\u00e6re villige til \u00e5 spise selvd\u00f8de dyr, eller syntetisk kj\u00f8tt som til forveksling var likt \"ekte\" kj\u00f8tt. Kritikerne mener derfor at de fleste vegetarianere i s\u00e5 fall ikke har en moralsk begrunnelse for sin vegetarianisme, forst\u00e5tt som en begrunnelse som viser til hensynet til dyrene.\n\nHvorfor ikke kannibalisme?\n\nMen innvendingen er ikke uproblematisk. For de f\u00e6rreste er kannibaler. Aversjonen mot kannibalisme kan i f\u00f8rste omgang begrunnes i respekt for det menneskelige liv. Men de f\u00e6rreste vil v\u00e6re villige til \u00e5 spise endog selvd\u00f8de mennesker. (Et unntak er Bergensfilosofen Arild Haaland, som har skrevet en bok som heter: Et forsvar for kannibalisme. Men den er trolig (eller forh\u00e5pentlig\\!) mer uttrykk for eksentrisitet og provokasjonsglede enn seri\u00f8se overveielser). Det er for\u00f8vrig tankevekkende at det synes \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende enda sterkere aversjon mot \u00e5 spise mennesker, selv de som har d\u00f8dd en naturlig d\u00f8d, enn \u00e5 drepe mennesker, iallfall om vi sammenligner overtredelser mot de to normene rent statistisk. Kan det i s\u00e5 fall begrunnes utelukkende moralsk?\n\nEr aversjonen mot \u00e5 spise selvd\u00f8de mennesker n\u00f8dvendigvis \"irrasjonell\"? Selv om en kan ta pr\u00f8ver og p\u00e5vise at det ikke er sykdommer, eller annen helserisiko, forbundet med handlingen? En hypotese: forestillingen om menneskets ukrenkelighet, og det menneskelige legemets verdi, er s\u00e5 sterk at den har kraft ut over sitt prim\u00e6re innhold, og skaper f\u00f8ringer ogs\u00e5 for hvordan vi f\u00f8ler at vi kan behandle avd\u00f8de mennesker. \u00c5 spise d\u00f8de mennesker er likskjending (er dessuten overtredelse av straffeloven) og er uttrykk for kvalifisert manglende respekt ikke bare for liket, men for den som engang levde.\n\n\"Likspisere\\!\"\n\nNoe tilsvarende m\u00e5 kunne tenkes \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende hos den moralske vegetarianer. Enkelte vegetarianere betegner da ogs\u00e5 av og til kj\u00f8ttspisere som \"likspisere\", riktignok mest i interne fora, fordi det er en noks\u00e5 aggressiv betegnelse. Noe av den samme grunnleggende holdning gj\u00f8r seg i s\u00e5 fall gjeldende, bare at forestillingen om levende veseners ukrenkelighet her ogs\u00e5 inkluderer dyr.\n\nEr moralsk vegetarianisme holdbart?\n\nEr den moralske vegetarianisme s\u00e5 en god eller holdbar begrunnelse for vegetarianisme?\n\nEn innvending en gjerne h\u00f8rer er denne: De fleste vil si at vi ikke har en alminnelig plikt til \u00e5 hindre at dyr ute i naturen d\u00f8r en naturlig d\u00f8d, f.eks. at de blir spist av andre. Dette b\u00f8r til og med antagelig skje, av hensyn til den \u00f8kologiske balanse. S\u00e5 hvorfor er det galt at mennesker gj\u00f8r det samme? Og viser ikke dette at dyr ikke har rettigheter, eller deres liv og velv\u00e6re s\u00e5 stor verdi, som dyreetikerne hevder?\n\nEt svar er at naturen dypest sett er amoralsk. Isaak B. Singer skriver av og til om grublende j\u00f8der som rister knyttneven mot himmelen og bebreider den allmektige som har skapt en verden hvor det er s\u00e5 mye lidelse, bl.a. hvor dyrene tar livet av hverandre, og n\u00f8dvendigvis m\u00e5 gj\u00f8re det, om naturens kretsl\u00f8p skal opprettholdes, i all sin verdi, og sin grusomhet. Og da smiler vi litt. Men menneskene er ikke amoralske; vi kan velge. Vi beh\u00f8ver ikke v\u00e6re grusomme, selv om naturen er det. En parallell: selv om det skulle vise seg at de aller fleste dyr parrer seg ved voldtekt, kan man ikke slutte at vi ogs\u00e5 b\u00f8r gj\u00f8re det, fordi det er det \"naturlige\". Og om naturens grusomhet i \u00f8kologisk forstand er n\u00f8dvendig, f\u00f8lger det heller ikke at den kommersielle kj\u00f8ttindustri er \u00f8kologisk p\u00e5krevet. Tvertom er det mye som tyder p\u00e5 at kj\u00f8ttindustrien bidrar vesentlig til \u00e5 \u00f8delegge \u00f8kosystemet \u2013 f.eks. ved \u00e5 skape behov for \u00e5 hugge ned regnskogene for \u00e5 gi \u00f8kt beiteland.\n\nSlaktegrisen burde egentlig v\u00e6re takknemlig\\!\n\nEn annen innvending: Man kan godt spise dyr uten \u00e5 mishandle dem. Mange dyr skylder sine liv at vi oppdretter dem for \u00e5 spise dem. Dyrene burde egentlig v\u00e6re takknemlige for at vi skjenker dem livet, for s\u00e5 \u00e5 slakte dem. Dyrene har heller ingen forestilling om fremtiden, slik menneskene har; \u00e5 ta livet av dyr er derfor ikke p\u00e5 samme m\u00e5te \u00e5 frata dem en fremtid.\n\nMen de fleste vil antagelig v\u00e6re enige i at \u00e5 oppdrette dyr for siden \u00e5 drepe dem og s\u00e5 bare kaste dem i s\u00f8ppelet, ville v\u00e6re umoralsk. (Det har v\u00e6rt diskusjoner om de moralske sider ved \u00e5 oppdrette dyr som siden skal jaktes p\u00e5.) S\u00e5 det har en negativ verdi \u00e5 drepe dyr. Sp\u00f8rsm\u00e5let er bare hvor mye, eller hvor lite, som skal til for \u00e5 oppveie dette hensynet, f.eks. om det er tilstrekkelig at det \u00e5 spise dyr gir en smaksopplevelse som man liker, og er vant med. (Jeg forutsetter som nevnt at ern\u00e6ringsekspertene, som Kaare Norum, har rett, og at det ikke er noen helsemessig gevinst forbundet med \u00e5 spise kj\u00f8tt, som redegjort for i andre artikler i dette Dyade.)\n\nMen vi har jo alltid spist kj\u00f8tt\\!\n\nEn tredje innvending: mennesker har drept dyr i uminnelige tider for \u00e5 spise dem. Ikke bare naturfolk som samer, indianere og eskimoer, men ogs\u00e5 norske b\u00f8nder gjennom generasjoner har v\u00e6rt vant til \u00e5 leve av et kosthold som ogs\u00e5 inneholder kj\u00f8tt. Gjennomf\u00f8rt vegetarianisme i Norge ville rasere bondestanden.\n\nMen mennesker har ogs\u00e5 gjort mye annet i uminnelige tider som ikke av den grunn kan bifalles i dag. Hvis tradisjoner alltid ukritisk skal f\u00f8lges, og det aldri skal v\u00e6re tillatt \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5l ved deres berettigelse, ville vi fortsatt ha slaveri, offentlige henrettelser, og kvinneundertrykkelse som offisiell praksis. N\u00e5r vi ikke har det lenger er det nettopp fordi noen f\u00e5, som til \u00e5 begynne med noks\u00e5 konsekvent ble kalt s\u00e6ringer og fanatikere, begynte \u00e5 kritisere disse konvensjonene.\n\nKanhende den opprinnelige kj\u00f8ttspising kunne forsvares av hensynet til overlevelsesbehovet, proteinbehovet, og lignende. Det faller derfor lite naturlig \u00e5 kreve f.eks. at eskimoene skal bli vegetarianere, eller at deres kosthold er umoralsk (kanskje det samme gjelder de tradisjonelle forholdene p\u00e5 den norske landsbygda i tidligere tider). Men denne begrunnelsen er lite relevant for det moderne vestlige mennesket i dag, som kan greie seg utmerket, ja til og med antagelig en god del bedre, uten \u00e5 drepe og spise dyr, og som derfor bare spiser dyr for smakens skyld, og fordi det er det vanlige.\n\nN\u00e5r kj\u00f8ttspising har lange tradisjoner i et land er det gjerne grunn til \u00e5 v\u00e6re varsom med altfor bastant kritikk, s\u00e6rlig mot enkeltpersoner, fordi de spiser dyr. Ens kosthold er dessuten antagelig knyttet til egen identitet p\u00e5 m\u00e5ter vi enn\u00e5 ikke helt forst\u00e5r. Det er derfor ikke s\u00e5 lett \u00e5 fri seg fra tradisjonelle oppfatninger. De aller fleste vegetarianere var jo dessuten ogs\u00e5 kj\u00f8ttspisere en gang.\n\nP\u00e5 den annen side m\u00e5 den moralske vegetarianer f\u00e5 anledning til \u00e5 gi uttrykk for sitt moralske engasjement. (Her er det ikke alltid lett \u00e5 vite hvor man treffer den beste balansen mellom gjensidig respekt, og moralsk engasjement\\!)\n\nTrolig har dessuten sterke kommersielle interesser vel s\u00e5 meget \u00e5 si for opprettholdelse, eller endring, av kostholdstradisjoner. Matvaner endrer seg ikke fort. Medmindre det er penger \u00e5 tjene p\u00e5 det \u2013 tenk bare p\u00e5 hvordan pizza n\u00e5 inntar en helt selvf\u00f8lgelig plass i det norske kj\u00f8kken. Linda mccartneys innsats for \u00e5 introdusere lettvinte og velsmakende vegetariske alternativer til det tradisjonelle engelske kj\u00f8kken har sannsynligvis bidratt like meget som moralske argumenter til at vegetarianisme i dag st\u00e5r s\u00e6rlig sterkt i Storbritannia.\n\nBelte og sko-argumentet\n\nEn ytterligere innvending vegetarianere gjerne h\u00f8rer er det s\u00e5kalte \"belte og sko\" argumentet. Argumentet er at det er inkonsekvent \u00e5 bruke l\u00e6r til belter og sko, for det forutsetter ogs\u00e5 at man dreper dyr.\n\nEn del moralske vegetarianere er enige i argumentet, og vil ikke bruke l\u00e6r til belter og sko. Andre peker p\u00e5 at det i dag dessverre ikke finnes s\u00e6rlig brukbare alternativer. En del oppriktige vegetarianere vil imidlertid ogs\u00e5 oppleve at argumentet ligger p\u00e5 siden av hva deres vegetarianisme egentlig gjelder, selv om de mener at det er umoralsk \u00e5 drepe dyr for \u00e5 spise dem.\n\nMen det slike sp\u00f8rsm\u00e5l likevel aktualiserer, er at det antagelig for mange vegetarianere knytter seg f\u00f8lelser som oppleves \u00e5 v\u00e6re av etisk art til det \u00e5 spise kj\u00f8tt som g\u00e5r ut over motstanden mot \u00e5 drepe dyr, selv om denne holdningen ogs\u00e5 kan henge sammen med ens vegetarianisme.\n\nFor stadig flere synes imidlertid moralske argumenter for vegetarianisme samtidig \u00e5 ha adskillig overbevisningskraft, gjerne kombinert med andre, mer pragmatiske argumenter, knyttet til helse, velv\u00e6re, estetikk og \u00f8kologi. Moralske overveielser ligger bak Paul og Linda mccartneys vegetarianisme, og andre popartisters kostholdsvalg. (Se teksten til \"Meat is Murder\" av Paul Morrisey i The Smiths p\u00e5 motsatte side). Samtidig kan det v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne en form p\u00e5 de moralske argumenter som ikke virker un\u00f8dig polariserende, eller moraliserende. Andre, deriblant undertegnede, kan ogs\u00e5 f\u00f8le at denne begrunnelse treffer noe, men langt fra alt, ved grunnen til at vi er vegetarianere.\n\n\u00c5 drepe dyr er \u00e5 drepe egen f\u00f8lsomhet\n\nDen andre hovedgruppe moralske begrunnelser for vegetarianisme legger vekt p\u00e5 hensynet til den enkeltes moralske kvaliteter. \u00c5 spise dyr \u00f8delegger ens moralske f\u00f8lsomhet, hevdes det. Ogs\u00e5 dette er et gammelt standpunkt. Det ble bl.a forfektet av den engelske forfatteren Thomas More, i hans bok Utopia, hvor han skrev : I Utopia f\u00f8ler man at nedslakting av v\u00e5re medvesener gradvis \u00f8delegger v\u00e5r medf\u00f8lelse, som er den fineste f\u00f8lelse som den menneskelige natur kan romme.\n\nDen som har gjort denne begrunnelsen mest kjent ogs\u00e5 i vesten i nyere tid er Mahatma Gandhi. Ogs\u00e5 Isaak B. Singer la vekt p\u00e5 denne form for begrunnelse.\n\nDet er ikke lett uten videre fullt ut \u00e5 dele Singers spissformulerte oppfatning om at det er sammenheng mellom drap p\u00e5 dyr og holdningene som f\u00f8rte til konsentrasjonsleirene. Men det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 se at det ikke ligger noe i dette. En viss indikasjon ligger i det moderne menneskets m\u00e5te \u00e5 forholde seg til hva kj\u00f8tt egentlig er \u2013 hvor det har sin opprinnelse. Som regel vil man helst pakke kj\u00f8ttet inn, b\u00e5de bokstavelig og ellers \u2013 fjerne h\u00e5r og blod\u00e5rer, slik at det skapes en avstand til opprinnelsen: slaktet av dyret, utnyttelsen av dyreliket. Vi viser heller ikke filmopptak av hva som foreg\u00e5r p\u00e5 slakteriene for v\u00e5re barn. Hvorfor ikke, hvis det er helt i orden? Hvor mange ville like at det ble bygget et slaktehus like ved der de bodde? Slik at man kunne h\u00f8re de paniske dyreskrikene, eller stikke innom av og til og biv\u00e5ne slaktet, hvis l\u00f8rdagskrimen viser seg \u00e5 v\u00e6re for tam? Det er et faktum at vi ikke har for vane \u00e5 legge v\u00e5re s\u00f8ndagsturer til slakteriene for \u00e5 titte p\u00e5. Hvorfor ikke?\n\n(Leseren oppfordres til \u00e5 gj\u00f8re denne lille \u00f8velsen: les utdraget fra Landbruksdepartementets slakteriforskrifter, p\u00e5 side 68 i dette Dyade, som vanskelig kan beskyldes for \u00e5 v\u00e6re propagandistiske. Hvilke bilder og assosiasjoner vekket de? Var det hyggelig \u00e5 lese, eller vekket det et visst ubehag?)\n\nJegeren sier at han \"h\u00f8ster av naturens forr\u00e5d\", ikke: han slakter dyr for moro skyld, eller for drapslysten, eller spenningen. Hvorfor ikke?\n\nEn innvending mot denne oppfatning er at det neppe er erfaringsmessig grunnlag for \u00e5 hevde at vegetarianere gjennomg\u00e5ende er mindre moralsk korrupte enn kj\u00f8ttspisere. Det er diskutert om Hitler var vegetarianer. Trolig var han ikke det. Men om han ikke var det, s\u00e5 kunne han vel ha v\u00e6rt det. Dalai Lama er p\u00e5 den annen side ikke vegetarianer. Likevel er det vel mange som vil mene at Dalai Lama har meget h\u00f8ye \u00e5ndelige og moralske kvaliteter. Heller ikke Jesus var vegetarianer, (derimot Buddha, Sokrates, Leonardo da Vinci). P\u00e5 den annen side er det fors\u00e5vidt ikke meningsl\u00f8st \u00e5 si at Hitler eventuelt var ond til tross for at han var vegetarianer, og Dalai Lama en hellig mann til tross for at han spiser kj\u00f8tt. Og man kan ogs\u00e5 mene at \u00e5 drepe dyr, eller gjennom sitt kosthold eller sin pelsk\u00e5pe indirekte \u00e5 opprettholde denne praksis, p\u00e5 et eller annet plan gj\u00f8r noe negativt med ens moralske kvaliteter, uten at det er eneste faktor som p\u00e5virker ens moralske egenskaper.\n\nDersom man mener at det er noe i denne oppfatningen, har det v\u00e6rt innvendt at det er uklart hvorfor nettopp det \u00e5 spise kj\u00f8tt skulle v\u00e6re moralsk fordervende. Enten skyldes det at man ved \u00e5 spise kj\u00f8tt kollektivt deltar i dyredrap, som er moralsk forkastelig, fordi det er et overgrep mot dyrene. I s\u00e5 fall synes denne oppfatningen ikke s\u00e6rlig forskjellig fra den f\u00f8rste formen for moralsk vegetarianisme. Eller s\u00e5 skyldes det at det er noe kjemisk ved kj\u00f8ttet som gj\u00f8r en mindre moralsk sensitiv n\u00e5r man spiser det \u2013 en form for begrunnelse som ligner den vekstorienterte vegetarianisme som er redegjort for i artikkelen \"Vegetarianisme og erkjennelse\" i dette nr. av Dyade.\n\nVi er kanskje her tilbake til den forel\u00f8pige konklusjon som ble antydet i dr\u00f8ftelsen av den f\u00f8rste form for moralsk vegetarianisme: at det antagelig for mange vegetarianere knytter seg f\u00f8lelser som oppleves \u00e5 v\u00e6re ogs\u00e5 av etisk art til det \u00e5 spise dyr som g\u00e5r ut over holdningen mot \u00e5 drepe dyr, selv om denne holdningen ogs\u00e5 kan henge sammen med ens vegetarianisme.\n\nBlir du hva du spiser?\n\nHva denne f\u00f8lsomhet bunner i, er vanskelig \u00e5 forklare. S\u00e6rlig for vestlige mennesker, som gjennom \u00e5rhundrer er preget av naturvitenskapelige paradigmer for hva rasjonelle begrunnelser kan v\u00e6re, kan forestillingen om at det kan knytte seg egne etiske holdninger til hva man spiser forekomme fremmed. For den vestlige rasjonalitet er paradoksalt den militante moralske vegetarianer, som begrunner sitt standpunkt i hensynet til dyrene, lettere \u00e5 forst\u00e5 (om enn vanskeligere \u00e5 akseptere). Det samme gjelder begrunnelser i hensynet til helse, \u00f8kologi, osv. Andre holdninger stemples lettere som irrasjonelle urenhetsforestillinger \u2013 \"tabu-holdninger\", som man finner i mer primitive kulturer, men ikke lenger i v\u00e5r egen.\n\nDet er imidlertid grunn til \u00e5 reflektere over om dette ikke like meget kan v\u00e6re uttrykk for vestlig fremmedgjorthet. Som Robert Nozick uttrykker det i avsnittet om \u00e5 spise fra essayet : \"Dagliglivets hellighet\" i dette Dyade: \u00c5 spise er \u00e5 foreta en ytterst intim handling, som har visse kvaliteter til felles med andre former for intimitet og n\u00e6rhet, som sex. Det er \u00e5 innta en del av den ytre verden, og gj\u00f8re den til seg. Si meg hva du spiser, og jeg skal si deg hvem du er. Ikke i banal forstand \u2013 nei, du blir ikke en gulrot om du bare spiser gulr\u00f8tter. Ikke bare smaken, men hva maten er, i alle sine aspekter, uttrykker noe om hva du blir n\u00e5r du inntar den \u2013 estetisk, \u00f8kologisk, kjemisk, symbolsk, etisk, fenomenologisk, ja, kanskje til og med: metafysisk.\n\nFornemmer du at ten\u00e5ringen som spiser hamburgere og chips og drikker cola fra MacDonald's preges av sitt kosthold? Og at dette kanskje ikke bare har \u00e5 gj\u00f8re med at kostholdet er usunt, men ogs\u00e5 med en form for sl\u00f8vhet til hva det er \u00e5 spise (en sl\u00f8vhet som for\u00f8vrig synes \u00e5 prege vestlig kultur i stadig st\u00f8rre grad). Din mat er i denne forstand en sentral del av din livsstil \u2013 det v\u00e6re seg om du velger den bevisst, eller om du ubevisst velger den i forlengelse av de konvensjoner som preger deg og samfunnet. Trodde du at hva du spiser er en privatsak? Pr\u00f8v \u00e5 forandre ditt kosthold, og se hvordan omgivelsene reagerer\\!\n\nTil tross for at mat er en helt sentral del av v\u00e5re liv, og \u00f8konomisk representerer en betydelig del av verdens \u00f8konomi, synes det \u00e5 ha v\u00e6rt reflektert merkelig lite over temaet. Hva vi spiser, og ikke spiser, kj\u00f8tt eller fisk eller biller eller bare gr\u00f8nnsaker, og hvorfor, synes langt fra helt forst\u00e5tt. Og derfor ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 begrunne. Uten at det av den grunn n\u00f8dvendigvis mangler ber\u00f8ringspunkter til i en dypere etisk dimensjon.\n\n(Eirik Jensen)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8380450d-70eb-4169-b86d-7eb9ddbb95c4"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Verftsordre-til-sommeren-2006-244287b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:53Z", "text": "# Verftsordre til sommeren 2006\n\nOppdatert: 17.jun.2005 10:46\n\nPublisert: 17.jun.2005 10:46\n\nHans E. H. Jacobsen\n\n  \nFLEKKEFJORD: Med en ny orde som ble flagget i g\u00e5r, har verftet full beskjeftigelse til sommeren 2006. Allerede i neste m\u00e5ned skal Simek levere et UT 755L forsyningsskip til en italiensk reder som opererer fra London. Deretter f\u00f8lger verftets 14. fiskeb\u00e5t til Lunar Fishing i Skottland.\n\nNeste skip ut fra byggehallen blir et UT 755 L forsyningsskip til Myklebust Offshore, deretter et kraftig ankerh\u00e5ndteringsskip til Farstad og s\u00e5 den siste ordren: Nok en UT 755 L, denne gangen til en europeisk reder som forel\u00f8pig velger \u00e5 v\u00e6re anonym.\n\n\u2014 Endelig kontraktssum avhenger av utrustning. Men la meg antyde rundt 130 millioner kroner, sier salgssjef Knut Aasen om det 77 meter lange nybygget.\n\nDet er utstrakt bruk av skrogseksjoner fra Polen som gj\u00f8r at Simek kan levere s\u00e5 raskt. Skj\u00f8nt akkurat n\u00e5 sliter verftet med \u00e5 ta inn noe av forsinkelsene fra en underleverand\u00f8r som hadde p\u00e5tatt seg altfor mye.\n\nEllers har Simek hatt ry for alltid \u00e5 levere til rett tid.\n\n  - N\u00e5r fiskeb\u00e5ten er levert, skal alt v\u00e6re p\u00e5 skinner igjen, forsikrer Aasen.\n\n**firstname.lastname@example.org**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03afc090-6a26-4780-863a-637501131aea"}
+{"url": "http://www.klikk.no/foreldre/gravid/bpa-og-gravid-1435402.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:23Z", "text": "# BPA og gravid\n\n## Hermetikk kan skade babyen i magen\n\n### Det er ikke bare maten du skal passe deg for.\n\n\n\nFARLIG FOR GRAVIDE: Stoffet BPA finnes i hermetikkbokser. Spiser du mat fra slike bokser mens du er gravid, kan babyen i magen f\u00e5 i seg stoffet, og det kan f\u00f8re til alt fra brystkreft og nedsatt forplantningsevne til vektproblemer seinere i livet. \u00a9 FOTO: Thinkstock\n\n\nSiri Elise Dybdal\n\nOppdatert 8.3.16\nPublisert 7.6.13\n\n\n\nLinn Merete Rogn\u00f8\n\n#### Derfor blir du litt koko n\u00e5r du er gravid\n\nHum\u00f8rsyk, glemsk og med trang til \u00e5 spise kritt? Slapp av, du er bare rusa p\u00e5 hormoner.\n\nDet er helt naturlig \u00e5 ha noen bekymringer n\u00e5r du er gravid.\n\nDu lurer p\u00e5 hva som er ja- mat og hva som er nei- mat, og kanskje om bl\u00f8dninger er en av 10 grunner til \u00e5 ringe legen.\n\n**N\u00e5 viser en ny rapport at du ikke bare b\u00f8r tenke p\u00e5 hva du spiser, men ogs\u00e5 hvordan maten er lagret.**\n\nRapporten fra franske helsemyndigheter (ANSES) viser at stoffet BPA, som blant annet brukes i emballasje til mat og drikke, kan \u00f8ke risikoen for brystkreft, vektproblemer og atferdsproblemer.\n\nBarnets eksponering for BPA i livmoren kan v\u00e6re knyttet til en hel rekke helse- og atferdsproblemer senere i livet, viser rapporten.\n\n#### Farlig hermetikk\n\nVi utsettes kontinuerlig for en lav eksponering for BPA. Stoffet brukes p\u00e5 innsiden av hermetikkbokser og i lokk p\u00e5 glass for \u00e5 hindre migrasjon av metall til maten, og for unng\u00e5 at emballasjen ruster. Den er ogs\u00e5 en av 13 gifter du kan finne p\u00e5 barnerommet.\n\n#### **Fakta om BPA**\n\nBisfenol A (BPA) er klassifisert som skadelig for \u00f8ynene, irriterende for luftveiene, allergifremkallende ved hudkontakt, og kan skade evnen til \u00e5 f\u00e5 barn. Stoffet kan v\u00e6re hormonforstyrrende og er skadelig for livet i vann.\n\n**Hvorfor brukes stoffet?**\n\nBPA er den viktigste byggesteinen i polykarbonatplast (en type hardplast). Stoffet finnes i enkelte typer PVC som herder, katalysator, bindemiddel og for \u00e5 stabilisere kjemiske forbindelser i plasten. BPA finnes ogs\u00e5 i ulike epoksyprodukter.\n\n**Hvor kan du finne stoffet?**\n\n  - Polykarbonatplast (blant annet i t\u00e5teflasker og smokker (ikke sugedelen, det er forbudt)\n  - *Kilde: Erdetfarlig.no*\n\n\n\n#### 40 uker - en podcast om \u00e5 v\u00e6re gravid\n\nMari Midtstigen\n\nFranske helsemyndigheter brukte fire \u00e5r p\u00e5 \u00e5 studere effektene av BPA-eksponering og m\u00e5lte blant annet niv\u00e5et p\u00e5 kjemikaliet hjemme hos folk, i st\u00f8v, mat, vann og til og med i kvitteringer fra supermarkedet.\n\n**Det viste seg at 84 % av gravides eksponering til BPA kommer fra mat, og halvparten fra epoksy-lakken p\u00e5 innsiden av hermetikkbokser.**\n\nRundt 20-25 % av vordende m\u00f8dre utsettes for h\u00f8yere mengder BPA enn det som er anbefalt av helsemyndighetene.\n\n#### Gambler med helsa til de mest s\u00e5rbare\n\nForbrukerr\u00e5det bekrefter at det er dokumentert at Bisfenol A kan overf\u00f8res fra gravide og ammende kvinner til foster og spedbarn.\n\nDyrefors\u00f8k har ogs\u00e5 vist at BPA i sv\u00e6rt lave konsentrasjoner kan skade hjernens utvikling hos foster.\n\n\\- If\u00f8lge studier p\u00e5 pattedyr kan Bisfenol A p\u00e5virke fosterets hjerne og l\u00e6ringsevne. Barn i mors liv, spedbarn og sm\u00e5 barn er de aller mest s\u00e5rbare for kjemikalier og trenger et ekstra vern, sier Elin Vestrum, r\u00e5dgiver i Forbrukerr\u00e5det.\n\n**Forbrukerr\u00e5det har tidligere g\u00e5tt ut og sagt at norske myndigheter gambler med helsa v\u00e5r n\u00e5r de lar matprodusentene bruker BPA i matemballasje. De mener usikkerheten knyttet til skadevirkninger er s\u00e5 stor at det m\u00e5 innf\u00f8res et totalforbud.**\n\nBisfenol A er allerede forbudt i t\u00e5teflasker i Norge og i EU. I Sverige og Danmark er stoffet ogs\u00e5 forbudt i barnematemballasje. Frankrike har vedtatt et totalforbud i all matemballasje som trer i kraft i 2015. I Sverige g\u00e5r det n\u00e5 i retning av et lignende forbud.\n\nVestrum sier det er vanskelig for forbrukerne \u00e5 unng\u00e5 BPA siden det ikke st\u00e5r p\u00e5 matemballasjen om den inneholder stoffet: \"Men tester viser at stoffet ofte finnes i hermetikk og annen metallemballasje, s\u00e5 det kan man jo velge bort hvis man vil v\u00e6re f\u00f8re var,\" sier hun.\n\nAnders Goks\u00f8yr, instituttleder ved Institutt for biologi ved Universitetet i Bergen som er ekspert p\u00e5 giftige og hormonforstyrrende stoffer, bekrefter ogs\u00e5 at BPA er et stoff vi b\u00f8r unng\u00e5. \"BPA er et stoff vi ikke b\u00f8r eksponeres for - verken i h\u00f8ye eller lave doser.\"\n\n\n\n \nFORBUDT: Norge har innf\u00f8rt flere tiltak for \u00e5 redusere bruken av BPA de siste \u00e5rene: Bruken av Bisfenol A i t\u00e5teflasker ble forbudt i 2011. \u00a9 FOTO: Thinkstockphoto\n\n#### **Hvordan unng\u00e5 BPA**\n\nDe forbrukerproduktene som inneholder BPA, har ikke ingrediensliste, men plastprodukter har ofte en egen merking. Hvis produktet er merket med 03, er det1laget av PVC. Hvis det er merket med 07, kan det v\u00e6re laget av polykarbonat.\n\n**Andre navn p\u00e5 stoffet er:**\n\n4, 4'-isopropylidendifenol\n\n4, 4'-(1-metyletyliden)bisfenol\n\n*Kilde: Erdetfarlig.no*\n\n#### Svensk studie\n\n\\- Barnet kan bli p\u00e5virket av bisfenol A allerede i mors liv, og deretter i morsmelk, i matvarer og ved \u00e5 puste inn st\u00f8v, sier forsker Henrik Viberg ved Universitetet i Uppsala i Sverige til forskning.no.\n\nHos mennesker er den kritiske fasen for hjernens utvikling fra slutten av svangerskapet og fram til barnet er to \u00e5r. Han og flere forskere ved Uppsala Universitet har gjort unders\u00f8kelser som viser at mus kan f\u00e5 varige skader i hjernefunksjonen etter \u00e5 ha blitt utsatt for bisfenol A som nyf\u00f8dte. Viberg og hans kollegaer har publisert resultatene sine i tidsskriftet Toxicology. De rapporterer om at den nedsatte tilpasningsevnen antagelig varer ved hele livet.\n\nViberg p\u00e5peker at vi ikke vet nok om den samlede effekten av bisfenol A, men han er bekymret for effekten i kombinasjon med alle de andre milj\u00f8giftene som vi ogs\u00e5 utsettes for.\n\n#### BPA skal reduseres innen 2020\n\nAnne-Mari Opheim, avdelingsdirekt\u00f8r i Klima- og Forurensingsdirektoratet (Klif), som jobber for \u00e5 sikre barns beskyttelse mot hormonforstyrrende stoffer, sier BPA er hormonforstyrrende og mistenkt for \u00e5 kunne skade reproduksjonsevnen. Stoffet ble allerede oppf\u00f8rt p\u00e5 myndighetenes prioritetsliste h\u00f8sten 2006. \"M\u00e5let er at utslippene skal reduseres vesentlig innen 2020,\" sier Opheim.\n\nHun forteller at Norge har innf\u00f8rt flere tiltak for \u00e5 redusere bruken av BPA de siste \u00e5rene: \"Bruken av Bisfenol A i t\u00e5teflasker ble forbudt i 2011. Avfall som inneholder Bisfenol A over en viss grense defineres som farlig avfall, i tillegg til at Bisfenol A overv\u00e5kes i sigevann.\n\nOpheim p\u00e5peker at dette er et problem som strekker seg over landegrensene, og at Klif n\u00e5 deltar b\u00e5de i EUs arbeid med \u00e5 klassifisere BPA strengere og i arbeid med EUs kjemikalieregelverk REACH.\n\n\\- Det vil v\u00e6re vanskelig for Norge \u00e5 vinne kampen mot hormonforstyrrende stoffer alene. Vi retter derfor innsatsen mot \u00e5 f\u00e5 p\u00e5 plass internasjonale reguleringer av slike stoffer, sier hun.\n\n\n\n \nBPA: Det er vanskelig for forbrukerne \u00e5 unng\u00e5 BPA siden det ikke st\u00e5r p\u00e5 matemballasjen om den inneholder stoffe, men Men tester viser at stoffet ofte finnes i hermetikk og annen metallemballasje, s\u00e5 det kan man jo velge bort hvis man vil v\u00e6re f\u00f8re var. \u00a9 Foto: Thinkstockphoto\n\n\nKari Mathilde Hestad\n\n## Ti grunner til \u00e5 ringe legen under graviditeten\n\nMange gravide engster seg for at noe er galt. N\u00e5r b\u00f8r du ringe legen? Denne guiden kan hjelpe deg.\n\n## Uke 3: Symptomer p\u00e5 at du er gravid\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "43e9c719-66e8-450f-939c-f263de4a0f80"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/9597-shine-og-langvarig-beskyttelse-sort-bmw-x1-i-oslo/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:22Z", "text": "Startet av veedar, 19 Juni, 2011  \n\n### **veedar** \u00a0\u00a0  ** 5  \n\n  -   \nSkrevet 19 Juni, 2011\n\nHei, har en sjef som stort sett rister p\u00e5 huet n\u00e5r jeg forteller om vasking og vedlikehold av bil, men her om dagen kom han til meg \u00e5 lurte p\u00e5 hva han skulle gj\u00f8re med nye bilen til kona? Og han lurte p\u00e5 litt vasketips.\n\nSom han selv sa, s\u00e5 ville han ha noe som gjorde vaskingen av bil lettere, og langvarig beskyttelse.\n\nDitec ble nevnt og 5 \u00e5rs levetid. Noe jeg sa han skulle ta med en klype salt, og at behandling med voks/sealer vil gi et penere resultat, dog ikke i fem \u00e5r.\n\nJeg nevnte at jeg kunne legge ut en post her, og sa at resultat fra noen herfra mest sannsynlig vil overg\u00e5 mange bilpleiefirmaer som tar 1500 for polering osv.\n\nKanskje gi litt vasketips, og evt selge noe b\u00f8tte og s\u00e5pe til han vil sikkert bli tatt godt imot.\n\nBilen er en forholdsvis ny bmw x1 i sort. Noe grovkorrigering trengs nok ikke, men vaskeriper er sikkert tilstede allerede.\n\nPM meg hvis interessert og for kontaktinfo.\n\nBilen holder til p\u00e5 nordstrand i oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f937f6c5-8397-4f5b-b0f6-45fff9d28774"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/94593-er-dac-onkyo-ts-xr-875-undervurdert-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:19Z", "text": "1.   10-25-2009,\u00a000:56   \\#21 \n    \n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Scrooge**\n    > \n    > gonigogo:  \n    > Det synes jeg faktisk var et velfundert svar\\! V6.0 fra Abrahamsen er jo \"opplest og vedtatt\" som en av de bedre, men som likefullt ble opplevd som mer \"avrundet\" som du beskriver det. Da regner jeg med at du snakker om \u00f8vre frekvensomr\u00e5de?  \n    > Har notert meg dine opplevelser av Transporter, som jeg tidvis har vurdert som et alternativ til min vesentlig enklere Squeezebox. Bra\\!\n    > \n    > Hvis jeg n\u00e5 bare husker rett, s\u00e5 var bassen grei p\u00e5 V6.0, men jeg syns jeg mistet noen sm\u00e5 detaljer i toppen ja... dette er selvsagt bare min mening, da jeg er en liten sucker etter hva jeg innbiller meg er det \"korrekte\" i en avspilling. Transporteren kan jeg trygt anbefale ja\\!\\!\\! Bruker den sammen med Lyngdorf SDA2175 p\u00e5 B\\&W 683. Men som sagt, dette blir jo litt smak og behag... om en Klipsch-fan skulle komme innom p\u00e5 demo, s\u00e5 ville han sikkert ha sovnet av i kjedsomhet \n    \n    -----\n\n2.   10-25-2009,\u00a001:12   \\#22 \n    \n    > Joda, det kan man sagtens mene\\! Ref: innlegg 19).  \n    > Men s\u00e5 fort man introduserer \"filtre / reguleringer\" av forskjellig slag, som for eksempel en forsterking av bass- eller diskantomr\u00e5det (eksempelvis via Audyssey), s\u00e5 vil man fort p\u00e5virke lyden i forhold til hvordan originalen egentlig er ment \u00e5 spille.  \n    > Strengt tatt er det kanskje ikke noe galt i det, all den tid og stund man opplever resultatet som bedre?  \n    > Men mine intensjoner / tanker ligger uansett rundt mine opplevelser av \u00e5 implementere en ekstern DAC, i forhold til hvordan jeg hittil har opplevd disse, sammenliknet med Onkyo\u00b4s DAC.  \n    >   \n    > Det er selvsagt ingenting i veien for at jeg her og n\u00e5 kan veksle til \"stereomodus\" (og regulere bass- diskant) / la Audyssey kalibrere lyd i forhold til rommet, men jeg vegrer meg i det lengste for \u00e5 gj\u00f8re dette.\n    \n    -----\n\n3.   10-25-2009,\u00a001:32   \\#23 \n    \n    gonigogo\n    \n    > Skj\u00f8nner hva du mener Scrooge, jeg sier bare at man b\u00f8r utnytte produktet sitt best mulig etter egne \u00f8rer, romkorr. eller ei, s\u00e5 vi er nok ikke s\u00e5 langt fra hverandre   \n    > Som nevnt s\u00e5 bruker jeg Transporteren ogs\u00e5 som pre, og den er jo som kjent uten romkorreksjon, men med dette oppsettet s\u00e5 fikk jeg et annet \"problem\" da den heller ikke har prosessorinngang\\! S\u00e5 n\u00e5 er jeg alts\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 fysisk bytte om p\u00e5 ledningene bak p\u00e5 effektforsterkeren n\u00e5r jeg skifter mellom kino- og stereomodus... (En kompis holder dog p\u00e5 med \u00e5 lage en automatisk switch for dette)  \n    > Anyway, Transporteren er kanskje det st\u00f8rste l\u00f8ftet jeg har hatt i gutterommet mitt, s\u00e5 kommer du over en s\u00e5 kan jeg nesten sverge p\u00e5 at du ikke vil angre \n    \n    -----\n\n4.   10-25-2009,\u00a001:33   \\#24 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Eriond**\n    > \n    > Squeezebox er vel ikke regnet for \u00e5 v\u00e6re en veldig god transport for digital lyd heller. Den er billig og brukervennlig, men det stopper der dersom du er interessert i \u00e5 f\u00e5 mest ut av utstyret ditt.  \n    > Transporter er kompromissl\u00f8s i forhold, og gir ett meget godt grunnlag for en god Dac dersom man skulle f\u00f8le at den ikke gj\u00f8r en god nok jobb selv.  \n    > En slik st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 min \u00f8nskeliste   \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder hovedtema, som er om Dac i 875 er undervurdert vil jeg si nei. De er av de bedre n\u00e5r det kommer til receivere, men ikke noe som utmerker seg veldig. Gj\u00f8r gjerne sammenligninger med en annen kilde enn squeezebox og se om det blir samme resultat \n    > \n    > En god tanke, selv om jeg innbiller meg at et digitalt signal gjennom en Squeezebox kontra en Transporter gir samme resultat?  \n    > Jeg klarer i alle fall ikke her og n\u00e5 \u00e5 tenke meg noe annet.  \n    > At Transporterens DAC derimot kan fremst\u00e5 som bedre enn hva som presteres fra Onkyoens utgave t\u00f8r jeg ikke protestere p\u00e5.  \n    > Og da er vi jo egentlig ved sakens kjerne\\!  \n    > Som nevnt innledningsvis, har jeg hittil ikke hatt noen soleklart positive opplevelser fra de tre eksterne utgavene av arten, i forhold til Onkyoens. Og da snakker vi ikke bare om Squeezebox som kilde, men ogs\u00e5 CD- DVD-spillere av forskjellige slag.  \n    >   \n    > Derimot kan det jo hende, at Transporter vil sl\u00e5 beina under mine opplevelser, s\u00e5 langt?  \n    > Men stakkars deg, om det ikke stemmer\\! \n    \n    -----\n\n5.   10-25-2009,\u00a001:41   \\#25 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **gonigogo**\n    > \n    > Skj\u00f8nner hva du mener Scrooge, jeg sier bare at man b\u00f8r utnytte produktet sitt best mulig etter egne \u00f8rer, romkorr. eller ei, s\u00e5 vi er nok ikke s\u00e5 langt fra hverandre   \n    > Som nevnt s\u00e5 bruker jeg Transporteren ogs\u00e5 som pre, og den er jo som kjent uten romkorreksjon, men med dette oppsettet s\u00e5 fikk jeg et annet \"problem\" da den heller ikke har prosessorinngang\\! S\u00e5 n\u00e5 er jeg alts\u00e5 n\u00f8dt til \u00e5 fysisk bytte om p\u00e5 ledningene bak p\u00e5 effektforsterkeren n\u00e5r jeg skifter mellom kino- og stereomodus... (En kompis holder dog p\u00e5 med \u00e5 lage en automatisk switch for dette)  \n    > Anyway, Transporteren er kanskje det st\u00f8rste l\u00f8ftet jeg har hatt i gutterommet mitt, s\u00e5 kommer du over en s\u00e5 kan jeg nesten sverge p\u00e5 at du ikke vil angre \n    > \n    > S\u00e5 bra\\!   \n    > Skal se om jeg etterhvert f\u00e5r l\u00e5nt meg en Transporter, s\u00e5 f\u00e5r vi se\\!  \n    >   \n    > Btw: Noen i Oslo-omr\u00e5det som kan tenke seg et utl\u00e5n av en slik?  \n    > Jeg har jo s\u00e5 langt \"brent meg\" p\u00e5 mine DAC-eksperimenter, og kan v\u00e6re vond \u00e5 overbevise\\! 8)\n    \n6.   10-25-2009,\u00a001:53   \\#26 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Eriond**\n    > \n    > Squeezebox er vel ikke regnet for \u00e5 v\u00e6re en veldig god transport for digital lyd heller. Den er billig og brukervennlig, men det stopper der dersom du er interessert i \u00e5 f\u00e5 mest ut av utstyret ditt.  \n    > Transporter er kompromissl\u00f8s i forhold, og gir ett meget godt grunnlag for en god Dac dersom man skulle f\u00f8le at den ikke gj\u00f8r en god nok jobb selv.  \n    > En slik st\u00e5r h\u00f8yt p\u00e5 min \u00f8nskeliste   \n    >   \n    > N\u00e5r det gjelder hovedtema, som er om Dac i 875 er undervurdert vil jeg si nei. De er av de bedre n\u00e5r det kommer til receivere, men ikke noe som utmerker seg veldig. Gj\u00f8r gjerne sammenligninger med en annen kilde enn squeezebox og se om det blir samme resultat \n    > \n    > Hva er det som gj\u00f8r at Squeezebox ikke er god transport av digital lyd. Ingen sier noe om hvilken oppl\u00f8sning man snakker om. Er det feks flac, fungerer den jo som et rent drivverk, og kvaliteten p\u00e5 det digitale signalet den sender til en ekstern dac eller onkyoen, er vel p\u00e5 linje med kvaliteten som ligger p\u00e5 cd?\n    \n    -----\n\n7.   10-25-2009,\u00a003:13   \\#27 \n    \n    \n    \n     Expert  \n    \n    > Mener ikke \u00e5 v\u00e6re vrien n\u00e5, men vil tro at digitalt er digitalt, uansett?  \n    > S\u00e5 f\u00e5r det deretter v\u00e6re opp til en DAC \u00e5 konvertere / formidle lyden p\u00e5 best mulige m\u00e5te.  \n    > Og akkurat **der**, er det visst visse forskjeller\\!?\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n8.   10-25-2009,\u00a004:06   \\#28 \n    \n    BGuarden\n    > Joda, jeg leste akkurat det jeg leste, Scrooge..  \n    >   \n    > Jeg mente at SB st\u00f8yer s\u00e5 mye at den gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 dac'er. Har h\u00f8rt mye bra om Wellborne labs egen str\u00f8mforsyning til SB. Tror muligens det ville v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5. ..eller Transporter, Linn sneaky el.\n    \n9.   10-25-2009,\u00a005:34   \\#29 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **BGuarden**\n    > Joda, jeg leste akkurat det jeg leste, Scrooge..  \n    > Jeg mente at SB st\u00f8yer s\u00e5 mye at den gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 dac'er. Har h\u00f8rt mye bra om Wellborne labs egen str\u00f8mforsyning til SB. Tror muligens det ville v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5. ..eller Transporter, Linn sneaky el.\n    > \n    > Det at SB st\u00f8yer s\u00e5 mye at den ikke gj\u00f8r forskjell p\u00e5 dac\\`er skj\u00f8nte jeg ikke b\u00e6ret av...?  \n    >   \n    > Jeg tror ogs\u00e5 at en ekstern str\u00f8mforsyning kan forbedre ytelsen til dac\u00e8n i SB.\n    \n    -----\n\n10.  10-25-2009,\u00a011:07   \\#30 \n    \n    Ulf-B\n    \n     Intermediate  \n    >  Opprinnelig postet av **BGuarden**\n    > \n    > Joda, jeg leste akkurat det jeg leste, Scrooge..  \n    >   \n    > Jeg mente at SB st\u00f8yer s\u00e5 mye at den gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 dac'er. Har h\u00f8rt mye bra om Wellborne labs egen str\u00f8mforsyning til SB. Tror muligens det ville v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5. ..eller Transporter, Linn sneaky el.\n    > \n    > Det er ikke noe problem \u00e5 h\u00f8re forskjell p\u00e5 DACer - i hvert fall visse DACer - selv om man bruker Squeezebox. F.eks. var det lett \u00e5 h\u00f8re forskjell p\u00e5 Benchmark DAC-1 og Cambridge DacMagic i alle mine tre anlegg - hvor jeg bruker Squeezebox. Men s\u00e5 er de to nevnte regnet som relativt robuste m.h.t. jitter - mens andre DACer etter sigende er adskillig mer f\u00f8lsomme. For alt det jeg vet, vil slike jitterf\u00f8lsomme DACer l\u00e5te mer likt hvis signalet er fullt av jitter?  \n    >   \n    > Med Benchmark DAC-1 er det i hvert fall ikke behov for en spesiell str\u00f8mforsyning til Squeezeboxen. Jeg har sammenlignet Squeezeboxen med diverse CDspillere i de h\u00f8yere prisklasser inn p\u00e5 Benchmark DAC-1 - f\u00f8r jeg gikk til det skritt \u00e5 selge alt som heter CDspillere her hjemme - og signalet fra Squeezeboxen er fullt p\u00e5 h\u00f8yde med signalet fra alle de drivverk jeg har brukt tid p\u00e5 \u00e5 teste. Mer enn godt nok - selv med den medf\u00f8lgende standard str\u00f8mforsyningen.\n    \n    -----\n\n    > Ta kontakt med Roar Malmin, si dere vil ha oppgradert resiverene deres rundt dac delen. \\! \\! \\! \\! Har ikke ord for hva som skjer, men, kan pr\u00f8ve: Bedre detaljer, st\u00f8rre rom, mindre skarphet i ss... mer ekte lyd\\!\\! Annbefales p\u00e5 det sterkeste\\!\\!\\! Min nye Onkyo skal helt klart p\u00e5 benken hans. en 5507,men den har ikke kommet enda.. men min forrige 905 var der en tur, jeg tror man skal ha en rimelig grei dac for \u00e5 holde f\u00f8lge.. for \u00e5 si det mildt. Han som kj\u00f8pte min 905 ville ikke g\u00e5 tilbake p\u00e5 kj\u00f8pet, da jeg sa jeg angret.... S\u00e5 mitt tips er, L\u00d8P til Hokksund\\!\\!  \n\n12.  10-25-2009,\u00a011:28   \\#32 \n    \n    BGuarden\n     Expert  \n    > St\u00f8y.. Forvrengning.. Samme ting. P\u00e5virker begge lyden. Hadde ett solid drivverk, men som fikk brent kretskort. I teorien s\u00e5 er det s\u00e5nn at ingen digitalkilder spiller ulikt.  \n    > Denne stakk seg ut i forhold til alle andre jeg har pr\u00f8vd. Mest ved \u00e5 v\u00e6re stille. Vil p\u00e5st\u00e5 at det hadde med den gigantisk str\u00f8mforsyning \u00e5 gj\u00f8re. I forhold til denne har andre kilder st\u00f8yet. Hvis st\u00f8y kommer inn i ett lyddelen av ett anlegg.. S\u00e5 vil den f\u00f8lge den mest opplagte veien ut.\n    \n\n13.  10-25-2009,\u00a012:12   \\#33 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **BGuarden**\n    > \n    > Joda, jeg leste akkurat det jeg leste, Scrooge..  \n    >   \n    > Jeg mente at SB st\u00f8yer s\u00e5 mye at den gj\u00f8r ikke forskjell p\u00e5 dac'er. Har h\u00f8rt mye bra om Wellborne labs egen str\u00f8mforsyning til SB. Tror muligens det ville v\u00e6re veien \u00e5 g\u00e5. ..eller Transporter, Linn sneaky el.\n    > \n    > Ok, du har nok et poeng der.  \n    > N\u00e5r jeg tenker meg om, leste jeg jo i sin tid noe om SB og str\u00f8mforsyning ja\\!  \n    >   \n    > Samtidig skal man ikke glemme at andre kilder har v\u00e6rt i bildet her, med samme resultat.  \n    > Jeg tenker da i f\u00f8rste rekke p\u00e5 min Marantz 7001, uten dermed \u00e5 si at denne ikke st\u00f8yer\\!  \n    > Samme opplevelsen hadde jeg ogs\u00e5 via Sony BDP 350, uten p\u00e5 noen m\u00e5te \u00e5 p\u00e5st\u00e5 at sistnevnte er noen utpreget CD-spiller.\n    \n    -----\n\n14.  10-25-2009,\u00a013:44   \\#34 \n    \n    Eriond\n     Intermediate  \n    \n    > Ta kontakt med Roar Malmin, si dere vil ha oppgradert resiverene deres rundt dac delen. \\! \\! \\! \\! Har ikke ord for hva som skjer, men, kan pr\u00f8ve: Bedre detaljer, st\u00f8rre rom, mindre skarphet i ss... mer ekte lyd\\!\\! Annbefales p\u00e5 det sterkeste\\!\\!\\! Min nye Onkyo skal helt klart p\u00e5 benken hans. en 5507,men den har ikke kommet enda.. men min forrige 905 var der en tur, jeg tror man skal ha en rimelig grei dac for \u00e5 holde f\u00f8lge.. for \u00e5 si det mildt. Han som kj\u00f8pte min 905 ville ikke g\u00e5 tilbake p\u00e5 kj\u00f8pet, da jeg sa jeg angret.... S\u00e5 mitt tips er, L\u00d8P til Hokksund\\!\\!  \n    >   \n    > Hva g\u00e5r dette ut p\u00e5 da? Er det snakk om fysisk mod?\n    \n    -----\n\n15.  10-25-2009,\u00a015:31   \\#35 \n    \n     Newcomer  \n    \n    > Blir gjort noe sm\u00e5tterier inni, ja. ike noe voodoo, men har noe med linjetrinn, og en buffer og skjerming av div \u00e5 gj\u00f8re... jeg har ikke peiling p\u00e5 det tekniske, men lyden ble dyr, for \u00e5 si det s\u00e5nn... ikke mye detaljer som sniker seg unna, uten \u00e5 v\u00e6re p\u00e5trengende.. bassen mer definert, holografien er ikke til \u00e5 kjenne igjen osv... kan ikke annet enn \u00e5 annbefale dette.\\!\\!  \n    >   \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n16.  10-25-2009,\u00a015:46   \\#36 \n    \n    > \"Lyden ble dyr\", sier du.  \n    > Kan du si noe mer om det? der er jo alltid interessant \u00e5 h\u00f8r hva slikt koster. ;-)\n    \n17.  10-25-2009,\u00a016:28   \\#37 \n    \n    Dimm\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Scrooge**\n    > \n    > En CD-spiller til 10-15k kan nok i en del tilfelle nyte godt av en ekstern DAC ja.  \n    > Men, n\u00e5 var utgangspunktet mitt et litt annet enn som s\u00e5\\! Jeg t\u00f8r minne om tr\u00e5dens heading, for sikkerhets skyld:  \n    >   \n    > *\"Er DAC i Onkyo TS-RX 875 undervurdert?\"* ;-)\n    > \n    > Noe jeg ikke kan skj\u00f8nne er at noen kj\u00f8per en cd-spiller til 10-15k eller mere og ikke bruke den dac'en som er i den..  \n    > Da kan man heller bruke en billigere cdspiller som drivverk og legge penger i en ren dac siden spilleren kun leser platen digitalt og sender det ur\u00f8rt videre.  \n    > Da gj\u00f8r en cdspiller til 200kr en like bra jobb som en til 10k  \n    > En bit er en bit uansett hvor dyr laser som leser den.\n    \n    -----\n\n18.  10-25-2009,\u00a016:29   \\#38 \n    \n    eddie\n    >  Opprinnelig postet av **Scrooge**\n    > Kan du beskrive forskjellen(e) n\u00e6rmere?  \n    > Samtidig tar jeg for gitt at du bruker \"Pure Audio\"-modus p\u00e5 Onkyoen?  \n    >   \n    > Dette er faktisk av **vesentlig** betydning, ettersom signalveien da ikke p\u00e5virkes av eventuelle EQ-settings (i stereomodus), samtidig som at signalveien i nevnte modus blir kortest og enklest mulig, gjennom receiveren.\n    > \n    > er ikke flink til og forklare lyd men synes det blir mer detaljer som kommer frem,mer luft i toppen,bedre dynamikk,stramm bass b\u00e5de gjennom Min cd spiller og min DDDAC...har ogs\u00e5 testet pure audio.\n    \n\n19.  10-25-2009,\u00a016:33   \\#39 \n    \n    Scrooge\n    \n    > Det som dessverre alt for ofte er et faktum, er at man gjerne m\u00e5 opp i enda h\u00f8yere prisklasser for \u00e5 f\u00e5 med seg en **god** DAC.  \n    > Da kan man heller bruke en billigere cdspiller som drivverk og legge penger i en ren dac siden spilleren kun leser platen digitalt og sender det ur\u00f8rt videre.  \n    > Da gj\u00f8r en cdspiller til 200kr en like bra jobb som en til 10k  \n    > En bit er en bit uansett hvor dyr laser som leser den.\n    > \n    > Nettopp\\!  \n    > N\u00e5 er det riktignok delte meninger om akkurat **den** saken, ikke minst pga d\u00e5rlige drivverk. Som visstnok kan f\u00f8re til jitterproblemer, for den som forst\u00e5r seg p\u00e5 slikt. ;-)  \n    > Men om drivverket er noenlunde godt, s\u00e5 er det all grunn til \u00e5 bruke en ekstern dac\\! Eller for den saks skyld; om DAC\u00b4en i en receiver oppleves som god nok, eller bedre enn en ekstern utgave.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "38171f22-80cb-407a-a37e-079d67b461d7"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/finland/salla/hotelli-takka-valkea-89443/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:47Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Hotelli takka-valkea**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Salla, Finland.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotelli takka-valkea ligger i det pittoreske omr\u00e5det i Salla, de tilbyr b\u00e5de komfortable rom, valutaveksling, billettservice og badstue. Det ligger en liten spasertur fra Salla Tourist Info, og har komfortable rom, alle utstyrt med eget bad, tekj\u00f8kken og kj\u00f8leskap.  \n  \nHotellets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som blant annet internett, allergivennlige rom og vintersportaktiviteter. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som parkering, hage og separat r\u00f8ykeomr\u00e5de.  \n  \nHotelli takka-valkea har 18 rommet, , alle innredet med dusj, kaffe- og tekoker og mikrob\u00f8lgeovn.  \n  \nHotellet har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Reisende som liker \u00e5 utforske lokale spisesteder, kan velge og vrake blant et mangfold av restauranter og barer i omr\u00e5det som serverer et stort utvalg av matretter.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\nRestaurant, Bar/salong, Klimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kj\u00f8leskap, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n### Brukere som har sett Hotelli takka-valkea s\u00e5 ogs\u00e5 p\u00e5 disse 2 stjerner Salla hoteller:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dba3d73e-376b-43a9-abfc-2f8184797390"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/66123-forsterker-til-683-a-3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:22Z", "text": "    >  Opprinnelig postet av **delonge**\n    > hei...  \n    >   \n    > jeg har det omvendte problemet..  \n    > jeg vurderer p\u00e5 det aller sterkeste \u00e5 investere i komplett 5.1 oppsett med B\\&W DM683 pluss senter, bakHT og sub i 600 serien..  \n    >   \n    > Har allerede Pioneer VSX-LX70 og lurer p\u00e5 om denne vil v\u00e6re i stand til \u00e5 drive disse h\u00f8yttalerne bra??  \n    > jeg ser at diskusjonen stort sett g\u00e5r i NAD c372 og Cambridge 640 a v.2 (840 a v.2) Tr\u00e5dstarter nevner at sistnevnte blir for dyr, men hvilken prisklasse er det disse tre forsterkerne ligger p\u00e5?  \n    >   \n    > Har allerede investert 11000 p\u00e5 pioneer vsx-Lx70 s\u00e5 h\u00e5per virkelig at denne kan drive 683 uten problemer\\!\n    > \n    > med mindre min pioneer 2016av er mindre str\u00f8msterk en det lx70 er, noe jeg tviler sterkt p\u00e5, s\u00e5 vil du fint greie \u00e5 drive 683 med denne, ihvertfall om du biamper. s\u00e5 lenge du kun skal se film vil det funke helt greit, skal du h\u00f8re musikk ville jeg kostet p\u00e5 en ekstra effektforsterker. f\u00f8r hadde jeg mine koblet rett p\u00e5 min surround reciver og da kunne jeg kj\u00f8re p\u00e5 til 0 i volum uten problemer med at den gikk i protect eller lignende, var heller ikke antydning til klipping eller andre tegn til at forsterkeren ikke t\u00e5lte det. men syntes det var for lite krefter til musikk, jeg merket mest p\u00e5 at h\u00f8ytalerene hadde lite kontroll p\u00e5 bassen, men bare pr\u00f8v du s\u00e5 finner du fort ut om det funker greit eller ikke\n    \n    -----\n\n3.   01-26-2008,\u00a018:32   \\#43 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **maddie**\n    > \n    > Og hva leser du n\u00e5r du leser av str\u00f8mmen i str\u00f8mskapet ditt ?  Str\u00f8mforbruket m\u00e5les i watt.\n    > \n    > Du leser av effektforbruket... H\u00e5per virkelig ikke du mener det du sier, i s\u00e5fall burde du fulgt bedre med p\u00e5 skolen...  \n    >   \n    > M\u00e5leenhet effekt: Watt= Spenning/Volt\\*str\u00f8m/ampere P=U\\*I U=R\\*I  \n    >   \n    > Enkelt forklart: Poenget med \u00e5 ha h\u00f8ye str\u00f8mreserver, er at enkelte h\u00f8yttalere av og til faller i impedans. For da \u00e5 klare \u00e5 levere nok effekt til h\u00f8yttalerene, m\u00e5 str\u00f8mstyrken \u00f8kes. Og da trenger man en solid str\u00f8mforsyning. Hjelper ikke at en forsterker leverer 100w i 8 ohm, hvis den ikke klarer \u00e5 \u00f8ke n\u00e5r motstanden synker. Max oppgitt effekttrekk p\u00e5 baksiden av forsterkeren har lite med saken \u00e5 gj\u00f8re, det st\u00e5r forklart andre steder p\u00e5 forumet. Virkningsgrad og varmetap er stikkord her.  \n    >   \n    > Og som det ble sagt lenger opp, lydkvalitet er s\u00e5 mye mer enn evne til \u00e5 drive h\u00f8yttalerene p\u00e5 urealistiske lydtrykk.  \n    >   \n    > Mao, heller en str\u00f8msterk 60 watter, enn en svak 100 watter.  \n    >   \n    > Se for\u00f8vrig signaturen min om du vil ha noe som spiller skjorta av f.eks NAD'en...\n    \n    -----\n\n4.   01-26-2008,\u00a019:44   \\#44 \n    \n    > Jeg har glemt av tr\u00e5den ett par dager, skulle faktisk til \u00e5 sp\u00f8r om H/K 970. Bra dere er v\u00e5kne og har startet diskusjonen allerede   \n    > Har testet B\\&W med H/K f\u00f8r med gode resultat s\u00e5 jeg h\u00e5per igrunn denne forsterkeren passer..\n    \n    -----\n\n5.   01-26-2008,\u00a020:06   \\#45 \n    \n    Egon\n    \n    >  Opprinnelig postet av **JD**\n    > Enkelt forklart: Poenget med \u00e5 ha h\u00f8ye str\u00f8mreserver, er at enkelte h\u00f8yttalere av og til faller i impedans. For da \u00e5 klare \u00e5 levere nok effekt til h\u00f8yttalerene, m\u00e5 str\u00f8mstyrken \u00f8kes. Og da trenger man en solid str\u00f8mforsyning. Hjelper ikke at en forsterker leverer 100w i 8 ohm, hvis den ikke klarer \u00e5 \u00f8ke n\u00e5r motstanden synker. Max oppgitt effekttrekk p\u00e5 baksiden av forsterkeren har lite med saken \u00e5 gj\u00f8re, det st\u00e5r forklart andre steder p\u00e5 forumet. Virkningsgrad og varmetap er stikkord her.  \n    >   \n    > Og som det ble sagt lenger opp, lydkvalitet er s\u00e5 mye mer enn evne til \u00e5 drive h\u00f8yttalerene p\u00e5 urealistiske lydtrykk.  \n    >   \n    > Mao, heller en str\u00f8msterk 60 watter, enn en svak 100 watter.  \n    >   \n    > Se for\u00f8vrig signaturen min om du vil ha noe som spiller skjorta av f.eks NAD'en...\n    > \n    > Kan man sammenligne dette med str\u00f8mreserver og effekt med dreiemoment og hestekrefter?   \n    >   \n    > La oss si vi har to personer som sykler. Person 1 har kjempesterk bein-muskulatur (h\u00f8yt dreiemoment/str\u00f8mreserver), og er s\u00e5 sterk at han klarer \u00e5 sykle i 15 km/t med en 10 kg tung tilhenger bakp\u00e5 oppover en bakke(lav impedans), men er ogs\u00e5 \"treg\" (lavt turtall/volum?) at han ikke klarer \u00e5 tr\u00e5kke fortere rundt enn 20 km/t p\u00e5 flat vei og nedoverbakker i samme giret.  \n    >   \n    > Person 2 (m. lik ett-gir-sykkel/forsterker?), har svakere bein-muskulatur (mindre dreiemoment/str\u00f8mreserver), og klarer ikke sykle fortere enn 10 km/t. i bakken med det tunge lasset, men er kjapp i pedaltr\u00e5kket (h\u00f8yt turtall/volum?) at han suser forbi med 30 km/t p\u00e5 flaten og nedoverbakke(h\u00f8y fart/volum).  \n    >   \n    > Forst\u00e5r jeg dette riktig? Hestekrefter/oppgitt effekt p\u00e5 forsterker(Watt) sier noe om hvor fort det kan kj\u00f8res/h\u00f8yt det kan spilles? Dreiemoment/str\u00f8mforskyning sier noe om hvor \"sterk\" motoren/forsterkeren er?  \n    >   \n    > Hvis det er som jeg forutsetter, da er det viktig med store mengder str\u00f8m til en elektrostat-h\u00f8yttaler(som har lav impedans), mens hvis man skal spille ned naboens porselen fra veggene med tordnende volum med en h\u00f8yttaler ala Klipsch(med h\u00f8yere impedans), er det viktigere med effekt(watt) enn str\u00f8mreserver? Eller, er jeg p\u00e5 b\u00e6rtur n\u00e5?  \n    >   \n    > Og n\u00e5 har jeg vel totalt avsporet fra temaet i denne tr\u00e5den, men jeg tar sjansen \n    \n    -----\n\n6.   01-26-2008,\u00a020:15   \\#46 \n    \n    Elemental Studios\n    \n    \n    > n\u00e5r spenningen for alle forsterker er 230V s\u00e5 kan den ikke gj\u00f8re annet enn \u00e5 trekke mer str\u00f8m for \u00e5 f\u00e5 flere watt.. hva den klarer \u00e5 gi til h\u00f8yttaleren blir en annen sak \n    \n    -----\n\n8.   01-27-2008,\u00a014:48   \\#48 \n    \n    maddie\n    >  Opprinnelig postet av **JD**\n    > Du leser av effektforbruket... H\u00e5per virkelig ikke du mener det du sier, i s\u00e5fall burde du fulgt bedre med p\u00e5 skolen...  \n    >   \n    > M\u00e5leenhet effekt: Watt= Spenning/Volt\\*str\u00f8m/ampere P=U\\*I U=R\\*I  \n    >   \n    > Enkelt forklart: Poenget med \u00e5 ha h\u00f8ye str\u00f8mreserver, er at enkelte h\u00f8yttalere av og til faller i impedans. For da \u00e5 klare \u00e5 levere nok effekt til h\u00f8yttalerene, m\u00e5 str\u00f8mstyrken \u00f8kes. Og da trenger man en solid str\u00f8mforsyning. Hjelper ikke at en forsterker leverer 100w i 8 ohm, hvis den ikke klarer \u00e5 \u00f8ke n\u00e5r motstanden synker. Max oppgitt effekttrekk p\u00e5 baksiden av forsterkeren har lite med saken \u00e5 gj\u00f8re, det st\u00e5r forklart andre steder p\u00e5 forumet. Virkningsgrad og varmetap er stikkord her.  \n    >   \n    > Og som det ble sagt lenger opp, lydkvalitet er s\u00e5 mye mer enn evne til \u00e5 drive h\u00f8yttalerene p\u00e5 urealistiske lydtrykk.  \n    >   \n    > Mao, heller en str\u00f8msterk 60 watter, enn en svak 100 watter.  \n    >   \n    > Se for\u00f8vrig signaturen min om du vil ha noe som spiller skjorta av f.eks NAD'en...\n    > \n    > Jeg rota litt ja, men n\u00e5r alt kommer til alt s\u00e5 anbefalte jeg jo en str\u00f8msterk forsterker p\u00e5 2x80 W s\u00e5 ja vi mener jo det samme . Har selv bestilt Klipsch RF 83 og skal bruke en str\u00f8msterk McIntosh MC 275 p\u00e5 den p\u00e5 \"bare\" 2x 75W.  \n    >   \n    > Hmm og ja jeg kan Ohms lov . Er bare det att det er lett \u00e5 blande str\u00f8mforbruk med effektforbruket. menmen, back to topic.  \n    >   \n    > Rotel og B\\&W har vell alltid vert en grei kombinasjon ogs\u00e5 ? Har aldrig h\u00f8rt det selv men.\n    \n9.   03-03-2008,\u00a021:30   \\#49 \n    \n    ## B\\&W DM683 og Pioneer VSX-LX70\n    \n    > Har selv B\\&W DM683, og har nettopp kj\u00f8pt Pioneer VSX-LX70.  \n    > Funderer sterkt p\u00e5 \u00e5 Biampe, men ser ikke helt nytten.  \n    > Receiveren er oppgitt til 7 X 180W, men str\u00f8mforsyningen er p\u00e5 460W.  \n    > Her er noen data om den  \n    > RMS Effekt (1kHz, 10%THD, 8 Ohm/ch) 180W  \n    > Condition DIN 1kHz, 1% THD, 6\u03a9  \n    > Nominell utgangseffekt 140W + 140W  \n    > Inngang (F\u00f8lsomhet/Imp.): Line 335mV / 47 k\u03a9  \n    > Frekvensomr\u00e5de: Line 5-100000Hz (+0,-3dB)  \n    > Signal / St\u00f8y forhold: Line (DIN) 92 / 65 dB  \n    >   \n    > Er ikke \"flaskehalsen\" str\u00f8mforsyningen.  \n    > Hvis jeg bruker den i 5.1 oppsett, vil jeg ikke da allerede ha satt av mere krefter til fronth\u00f8ytalerene.  \n    > Uansett hvor mye jeg biamper, s\u00e5 er str\u00f8mforsyninga p\u00e5 460W.  \n    > Eller er det noe vesentlig jeg ikke skj\u00f8nner her, da jeg er skikkelig noobie :-D\n    \n    -----\n\n10.  03-03-2008,\u00a021:36   \\#50 \n    \n     Expert  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **CatoMik**\n    > \n    > Har selv B\\&W DM683, og har nettopp kj\u00f8pt Pioneer VSX-LX70.  \n    > Funderer sterkt p\u00e5 \u00e5 Biampe, men ser ikke helt nytten.  \n    > Receiveren er oppgitt til 7 X 180W, men str\u00f8mforsyningen er p\u00e5 460W.  \n    > Her er noen data om den  \n    > RMS Effekt (1kHz, 10%THD, 8 Ohm/ch) 180W  \n    > Condition DIN 1kHz, 1% THD, 6\u03a9  \n    > Nominell utgangseffekt 140W + 140W  \n    > Inngang (F\u00f8lsomhet/Imp.): Line 335mV / 47 k\u03a9  \n    > Frekvensomr\u00e5de: Line 5-100000Hz (+0,-3dB)  \n    > Signal / St\u00f8y forhold: Line (DIN) 92 / 65 dB  \n    >   \n    > Er ikke \"flaskehalsen\" str\u00f8mforsyningen.  \n    > Hvis jeg bruker den i 5.1 oppsett, vil jeg ikke da allerede ha satt av mere krefter til fronth\u00f8ytalerene.  \n    > Uansett hvor mye jeg biamper, s\u00e5 er str\u00f8mforsyninga p\u00e5 460W.  \n    > Eller er det noe vesentlig jeg ikke skj\u00f8nner her, da jeg er skikkelig noobie :-D\n    > \n    > Ser ut som om l\u00f8sningen her er et eget sluttrinn.  \n    > Disse to er et godt alternativ   \n    >   \n    -----\n\n11.  03-03-2008,\u00a023:51   \\#51 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **marsboer**\n    > \n    > N\u00e5r effekten p\u00e5 180W er m\u00e5lt med en kanal i drift ved 1 khz og 10%\\! forvrengning er det ikke rart man f\u00e5r mye effekt....  \n    >   \n    > Det er kanskje stygt \u00e5 si det, men det er rett og slett svindel \u00e5 kalle dette en 7x180 watter i mine \u00f8yne.\n    > \n    > Enig med marsboer her. Kan vel kalle det svindel. 7x180 watt er ikke alle kanaler i drift samtidig. Og med maks str\u00f8mtrekk p\u00e5 460 watt sier det seg selv. 460watt X 60% som er virkningsgraden. Er lik 276 watt. N\u00e5r du deler 276 watt p\u00e5 7 kanaler er det ikke mye effekt igjen.  \n    > \"39 watt pr kanal\" \n    \n13.  03-04-2008,\u00a019:31   \\#53 \n    \n    > Jeg har ett par B\\&W 683 p\u00e5 hjeml\u00e5n n\u00e5, og opplever akkurat det du skriver. Har en ganske liten stue (ca 18m2), det er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en optimal plassering. Men, er det noen forsterkere som kan kompansere for dette? Jeg har en NAD 372 til \u00e5 drive de med n\u00e5, men jeg ser for meg at en forsterker med \"varmere\" lyd kan gj\u00f8re underverker. Er det noen forsterkere som er kjent for varm lyd, og som ikke koster mer enn 10k?\n    \n    -----\n\n14.  03-04-2008,\u00a023:44   \\#54 \n    \n    ## \n    >  Opprinnelig postet av **digidc**\n    > Jeg har ett par B\\&W 683 p\u00e5 hjeml\u00e5n n\u00e5, og opplever akkurat det du skriver. Har en ganske liten stue (ca 18m2), det er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en optimal plassering. Men, er det noen forsterkere som kan kompansere for dette? Jeg har en NAD 372 til \u00e5 drive de med n\u00e5, men jeg ser for meg at en forsterker med \"varmere\" lyd kan gj\u00f8re underverker. Er det noen forsterkere som er kjent for varm lyd, og som ikke koster mer enn 10k?\n    > \n    > http://www.avhifi.no/main.php3?PI=11\\&PNO=421\n    \n    -----\n\n15.  03-05-2008,\u00a010:19   \\#55 \n    \n     Intermediate  \n    \n    >  Opprinnelig postet av **digidc**\n    > \n    > Jeg har ett par B\\&W 683 p\u00e5 hjeml\u00e5n n\u00e5, og opplever akkurat det du skriver. Har en ganske liten stue (ca 18m2), det er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 til en optimal plassering. Men, er det noen forsterkere som kan kompansere for dette? Jeg har en NAD 372 til \u00e5 drive de med n\u00e5, men jeg ser for meg at en forsterker med \"varmere\" lyd kan gj\u00f8re underverker. Er det noen forsterkere som er kjent for varm lyd, og som ikke koster mer enn 10k?\n    > \n    > Kj\u00f8p brukt\\!\\!\\! Du f\u00e5r mye mer \u00e5 velge i, og mer for pengene. B\\&W trenger vel litt krefter ogs\u00e5.  \n    >   \n    > Her er noen alt:  \n    >   \n    > Primare A 30.1  \n    >   \n    > Thule IA150B  \n    >   \n    > S.A.T. Amplifix  \n    >   \n    > Ville vurdert Abrahamsen eller Xindak hvis du vil ha nytt. Ta en titt i siste Fidelity der de tester NAD'en. Konklusjon: Helt grei, men b\u00e5de Xindak, Cayin og Abrahamsen er en god del bedre.\n    \n\n16.  03-05-2008,\u00a012:09   \\#56 \n    \n    magnusavr\n    \n    > Hadde selv forsterker problem med mine eyris 3 h\u00f8yttalere p\u00e5 en rx-v1700 yamaha receiver. Den er oppgitt til vel 7x130 og str\u00f8mforsyning 500w. Jeg manglet noe mellom bass. I g\u00e5r fikk jeg effekt forsterker i hus. Da kom det seg.  \n    >   \n    > Postet f\u00f8lgende p\u00e5 en annen effekt forsterker tr\u00e5d her i g\u00e5r:  \n    >   \n    > I dag kom Rotel RB-1070 i hus, f\u00f8rste den gjorde var \u00e5 kutte automat sikringen n\u00e5r jeg starta den, men fikk ordna det med \u00e5 starte opp forsterkerne f\u00f8rst s\u00e5 resten (skal f\u00e5 innstalert egen 16 amp kurs til utstyret).  \n    >   \n    > Koblet den til frontene.  \n    >   \n    > F\u00f8rste halvtimen h\u00f8rtes det ikke s\u00e5 bra ut. Men s\u00e5 kom den seg.  \n    >   \n    > N\u00e5 f\u00f8les det ut som jeg har f\u00e5tt den mellom bassen jeg manglet, dyp basen har ogs\u00e5 komt seg endel. F\u00f8rste gang jeg har kjent at h\u00f8ytallern min skaper vibrasjoner i gulv.  \n    >   \n    > Angrer ikke et sekund p\u00e5 at jeg kj\u00f8pte denne effekt forsterkern. Det er helt klart at Yamaha RX-V1700 ikke er i stand til \u00e5 dra disse frontene bra selv p\u00e5 lavere volum (tenker da p\u00e5 bass). Recivere i denne klassen er kanskje ikke ment \u00e5 dra annet enn stativ h\u00f8ytallere...  \n    >   \n    > Anbefales p\u00e5 det sterkeste. N\u00e5 trenger jeg i alle fall ikke sub\\!\n    \n17.  03-05-2008,\u00a012:26   \\#57 \n    \n    > Har n\u00e5 en Denon avr4308 som driver disse. S\u00e5 ser jeg at det ligger en Lyngdorf SDA2175 tilsalgs for 7k her p\u00e5 forumet. Samt 2stk midgard til hbo 10 000.  \n    > Skal garantere deg at det blir forskjell. Har hatt SDA2175 p\u00e5 B\\&W 804. Hadde ogs\u00e5 en 3806 som jeg har pr\u00f8vd opp mot Lyngdorfen. Bedre dynamikk og mye mer kraft. Men Lyngdorf kan bli litt gjennomsiktig om man bruker feil kilde. Ville vel tippet at den er verdt rundt 6000,- til 6500,- en plass. Solgte min for 6500,- Da var den ce 7 mnd gammel.  \n    > Men jeg oppgraderete til Parasound da jeg synes det l\u00e5ter mye varmere. Mer futt i bass og nedre mellomtone med Parasound.  \n    > NC2250 er jo et meget godt alternativ.\n    \n\n19.  03-05-2008,\u00a012:57   \\#59 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **email@example.com**\n    > \n    > Skal garantere deg at det blir forskjell. Har hatt SDA2175 p\u00e5 B\\&W 804. Hadde ogs\u00e5 en 3806 som jeg har pr\u00f8vd opp mot Lyngdorfen. Bedre dynamikk og mye mer kraft. Men Lyngdorf kan bli litt gjennomsiktig om man bruker feil kilde. Ville vel tippet at den er verdt rundt 6000,- til 6500,- en plass. Solgte min for 6500,- Da var den ce 7 mnd gammel.  \n    > Men jeg oppgraderete til Parasound da jeg synes det l\u00e5ter mye varmere. Mer futt i bass og nedre mellomtone med Parasound.  \n    > NC2250 er jo et meget godt alternativ.\n    > Det jeg tenkte p\u00e5 med om det var verdt det var fra SDA2175 og opp til en parasound til 14k\n    \n    -----\n\n20.  03-05-2008,\u00a013:49   \\#60 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Epylypzon**\n    > Det jeg tenkte p\u00e5 med om det var verdt det var fra SDA2175 og opp til en parasound til 14k\n    > Det er det ikke med tanke p\u00e5 at den en er brukt og den andre ikke er det. Hadde det gjalt nypris 10k kontra 14k hadde jeg g\u00e5tt for Parasound.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "73cfce9b-17a0-4e68-84c2-ff94815bcd3a"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/86701-onkyo-tx-sr505e-romkorreksjon.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:35Z", "text": "    ## Onkyo TX-SR505E. Romkorreksjon-problem\n    \n    > Som tittelen sier har jeg et problem med den automatiske romkorreksjonen.  \n    >   \n    > N\u00e5r jeg kj\u00f8rer odyssey romkoreksjonen f\u00e5r jeg ERROR melding.  \n    > Jeg har fulgt bruksanvisningen til punkt og prikke, men f\u00e5r bare feilmeldinger.  \n    >   \n    > H\u00f8ytalerne spiller signalet, \u00e5 alt virker flott, men til slutt kommer en en feilmelding  \n    >   \n    > Reciveren er jo 7 kanals, men jeg bruker ikke sorround utgangene. (kun sorround back) Kan det v\u00e6re problemet? Har alts\u00e5 et 5.1 oppsett.  \n    >   \n    > Takk for svar\\!\n    \n2.   03-25-2009,\u00a009:50   \\#2 \n    \n5.   03-27-2009,\u00a010:46   \\#5 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2a49f416-7e18-43c5-8954-6cf88af6189f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/flybilletter/tyskland/hamburg/cologne-hamburg/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:50Z", "text": "Merk at avreisen din er i dag. Det kan hende at du ikke f\u00e5r opp noen treff. Vil du likevel s\u00f8ke?\n\nFor \u00e5 finne **flybillett Cologne Hamburg** som er mest tilpassa, benytt deg av v\u00e5r **flys\u00f8kemotor Cologne Hamburg**. For \u00e5 bestille din billett, vil alle tilgjengelige priser st\u00e5 til din disposisjon Cologne Hamburg. Du s\u00f8ker beste pris for dine **flyreiser Cologne - Hamburg** ? Finn din **billige flyreise til Hamburg** med Jetcost. Sammenlign de beste prisene : kampanjer, **flybilletter** billigere, rabatterte reiser og last minute-tilbud Hamburg blant et stort antall turoperat\u00f8rer p\u00e5 nett, de st\u00f8rste flyselskapene og lavpris-selskaper.  \n  \nJetcost lover \u00e5 finne **billige flyreiser** til ditt reisem\u00e5l, fra alle **flyplassene i Hamburg**.  \n  \nGj\u00f8r din bestilling med Jetcost til Hamburg med avreise fra Cologne p\u00e5 noen f\u00e5 klikk. Ferien til Hamburg er til beste pris med Jetcost : bestill dine **flyreiser Cologne Hamburg**, ditt hotell i Hamburg og din leiebil p\u00e5 Hamburg, reisem\u00e5let.  \n  \nTakket v\u00e6re sammenligningen av **flyreiser Cologne Hamburg** setter Jetcost straks i gang s\u00f8ket, og du kan bestille dine **billige flyreiser Cologne - Hamburg** med et klikk.\n\n## Siste flys\u00f8k Cologne - Hamburg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9419a4b4-e40f-40e2-aa88-ae04942b6cee"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/nye-modeller-for-mobilt-bredband/131348", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:57Z", "text": "# Nye modeller for mobilt bredb\u00e5nd\n\nTeleanalytiker John Strand peker i denne kommentaren p\u00e5 misforholdet mellom mobilbredb\u00e5ndsoperat\u00f8renes utgifter og inntekter, og redegj\u00f8r for fem mulige veier ut av uf\u00f8ret.\n\n  - Varog Kervarec\n  - 11\\. des. 2008 - 00:00\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9f0f28ce-1afe-4323-8381-40215c8dc522"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Nattens-broed3/I9788203354298", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:36Z", "text": "An-Magritt er f\u00f8rste bind i Falkbergets monumentale verk fra et norsk gruvesamfunn p\u00e5 1600-tallet. Med et levende og intenst milj\u00f8 og et mangeartet persongalleri beskriver han livet ved smeltehyttene og menneskene som virket der. Plogjernet er andre bind i Nattens br\u00f8d. An-Magritt har bygslet en pla \u2026   LES MER  ss inne i fjellet. Med umenneskelig slit, men med et uknekkelig p\u00e5gangsmot, f\u00e5r hun dyrket sin fattige jord. Kj\u00e6rligheten til Johannes er sterk, og for hans skyld pl\u00f8yer og s\u00e5r hun seg fri fra \u00e5ket. LES MINDRE   Haugenboks omtale An-Magritt er f\u00f8rste bind i Falkbergets monumentale verk fra et norsk gruvesamfunn p\u00e5 1600-tallet. Med et levende og intenst milj\u00f8 og et mangeartet persongalleri beskriver han livet ved smeltehyttene og menneskene som virket der. Plogjernet er andre bind i Nattens br\u00f8d. An-Magritt har bygslet en plass inne i fjellet. Med umenneskelig slit, men med et uknekkelig p\u00e5gangsmot, f\u00e5r hun dyrket sin fattige jord. Kj\u00e6rligheten til Johannes er sterk, og for hans skyld pl\u00f8yer og s\u00e5r hun seg fri fra \u00e5ket. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55a244e2-0521-4ae1-bcfe-c43f8763af15"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/ikke_gaa_i_1-kronesfellen/26699", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:10Z", "text": "# Ikke g\u00e5 i 1-kronesfellen\n\n  - Kommentarer (17)\n  - \u00d8ystein W. H\u00f8ie\n  - 5\\. juni 2006 - 15:55  Endret 6. juni 2006 - 12:18 \n\n\n\n*Disse telefonene koster begge 1 krone - hvilken ville du valgt?*\n\nHvert \u00e5r betaler mobiloperat\u00f8rene ut store summer for \u00e5 f\u00e5 fylt opp kundelistene sine. Dette skjer ved at de tilbyr seg \u00e5 sponse deler av prisen p\u00e5 nye mobiltelefoner. Til gjengjeld m\u00e5 du binde deg til et abonnement i 12 m\u00e5neder.\n\nDet eksakte bel\u00f8pet operat\u00f8rene sponser deg med kan variere, men ligger typisk p\u00e5 mellom 500 og 2000 kr, alt etter hvor dyrt abonnementet er og om telefonen din l\u00e5ses.\n\nDette systemet fungerer bra s\u00e5 lenge du kj\u00f8per en dyr telefon, men om du skal kj\u00f8pe en telefon til 1 kr m\u00e5 du passe p\u00e5. Du kan nemlig raskt bli snytt for store bel\u00f8p.\n\n\u00c5rsaken er at butikkene ikke kan senke prisen lavere enn 1 kr. Det f\u00f8rer til det paradokset at du betaler like mye for en telefon med f\u00f8r-pris p\u00e5 2000 kr som en til 500 kr. Du kan med andre ord g\u00e5 glipp av s\u00e5 mye som 1500 kr i rabatt.\n\nButikkene spekulerer i denne prisforskjellen, og det er et skremmende stort spenn mellom telefonene du finner til 1 kr i hyllene. Flere butikker pr\u00f8ver \u00e5 selge deg utdaterte modeller med svart-hvitt skjerm, slik at de kan legge operat\u00f8rens sponsing rett i egen lomme.\n\nSkrekkeksempelet er Best-Buy, som enn\u00e5 selger Siemens M50, en mobiltelefon fra 2002. Telefonen har ikke kamera eller bildemeldinger, og har svart/hvitt-skjerm. P\u00e5 den andre siden av skalaen finner du ferske toppmodeller som Sony Ericsson K750i og Samsung E730, til akkurat samme pris, med megapikselkamera, stort minne og mp3-spiller.\n\n**\\>\\> Sammenlign Siemens M50 med Sony Ericsson K750i**\n\n*\u00d8ystein W. H\u00f8ie  \n**Slik handler du rett telefon  \n**F\u00f8r du g\u00e5r i butikken b\u00f8r du lese v\u00e5re tester av billigtelefoner (se ogs\u00e5 Nettavisens test) . Det er mye ymse i denne prisklassen, men det finnes en del perler. I skrivende stund anbefaler vi deg \u00e5 kj\u00f8pe en Sony Ericsson K750i til 1 kr. Det finnes ogs\u00e5 flere andre gode telefoner i samme prisklasse.\n\nOm du ikke har f\u00e5tt lest en test p\u00e5 forh\u00e5nd, er det en grei pekepinn \u00e5 se p\u00e5 hvor mye telefonen koster uten binding. Dyrere telefoner pleier stort sett \u00e5 v\u00e6re bedre. Unng\u00e5 ogs\u00e5 gamle modeller. Om telefonen er over ett \u00e5r gammel, finnes det nok bedre alternativer.\n\nN\u00e5r du har funnet et tilbud du er interessert i, kan du sjekke i prisguiden v\u00e5r for \u00e5 v\u00e6re sikker p\u00e5 at du faktisk f\u00e5r en god pris. Du kan ogs\u00e5 sammenligne priser mens du st\u00e5r i butikken, om du bruker Pristipset. Send en SMS med *PRIS modellnavn med abonnement* til 2097. For eksempel: *PRIS Nokia 6111* *med abonnement*.\n\nLurer du p\u00e5 hvilket mobilabonnement du b\u00f8r velge, kan du sjekke Telepriser.no.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58e76955-c60e-4f02-9a6a-264afd1b2ca0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Historisk-oppmote-da-paven-holdt-messe-i-Manila-66767b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:48Z", "text": "# Historisk oppm\u00f8te da paven holdt messe i Manila\n\nOppdatert: 18.jan.2015 20:22\n\nPublisert: 18.jan.2015 20:12\n\n  - \n    \n     En dansegruppe fremf\u00f8rer den tradisjonelle dansen \u00absinulog\u00bb for pave f\u00f8r den store messen s\u00f8ndag.  FOTO: Ron Soliman/AP/NTB Scanpix \n\n  - \n    \n     Deltagere p\u00e5 den store utend\u00f8rsmessen holder opp dokker som forestiller \u00abdet hellige barnet\u00bb.  FOTO: Ron Soliman/AP/NTB Scanpix \n\n  - \n    \n     Mellom seks og syv millioner mennesker var til stede under messen. Dette bildet viser bare en liten del av dem.  FOTO: STEFANO RELLANDINI/REUTERS \n\nTrolig mellom seks og syv millioner mennesker m\u00f8tte opp for \u00e5 hilse pave Frans da han avsluttet sin Asia-runde i Manila s\u00f8ndag. Det store oppm\u00f8tet sl\u00e5r alle tidligere rekorder.\n\nB\u00e5de regjeringen p\u00e5 Filippinene og Vatikanet ansl\u00e5r at det var snakk om opp mot sju millioner mennesker som var m\u00f8tt.\n\n\u2014 Vi er selvsagt ikke i stand til \u00e5 telle alle disse menneskene, eller f\u00e5 verifisert antallet. Men vi tror det er snakk om et sted mellom seks og syv millioner mennesker, sier pressetalsmann for Vatikanet, Fader Federico Lombardi.\n\n## St\u00f8rste noensinne\n\n\u2014 Hvis det er tilfelle, er dette det st\u00f8rste folkem\u00f8tet for en pave noensinne, legger han til.\n\nDa pave Johannes Paul bes\u00f8kte omr\u00e5det i 1995 anslo man et oppm\u00f8te p\u00e5 rundt fem millioner mennesker.\n\nRegnet til tross - s\u00f8kkv\u00e5te filippinere jublet da pave Frans ankom en utend\u00f8rs messe i Manila i en spesiallaget, filippinsk versjon av den ber\u00f8mte pavebilen.\n\nDen 78 \u00e5r gamle paven bar s\u00f8ndag den samme, gule plastponchoen som han brukte over prestekjolen da han dagen f\u00f8r m\u00f8tte overlevende etter tyfonen i byen Tacloban.\n\n## Entusiastiske\n\nTil messen ble pave Frans kj\u00f8rt gjennom Manilas gater i en ombygd jeepney, som er det mest popul\u00e6re transportmiddelet p\u00e5 Filippinene.\n\n*Artikkelen fortsetter under bildet.*\n\n\n\nPaven ble kj\u00f8rt til og fra messen i en spesialbygget bil.\n\nPaven smilte og vinket til de flere hundre tusen menneskene som hadde stilt seg opp langs ruten til Rizalparken, hvor messen fant sted. P\u00e5 veien stanset han den \u00e5pne bilen flere ganger for \u00e5 lene seg over sperringene og kysse babyer.\n\nI Rizalparken m\u00f8tte den katolske kirkens overhodet et hav av troende, som hadde m\u00f8tt opp til en to timer lang messe. Det regnet jevnt i Manila i timene f\u00f8r messen, men filippinske katolikker er ber\u00f8mte for \u00e5 uttrykke troen med lidenskap, og stemningen var p\u00e5 topp blant flere millioner syngende fremm\u00f8tte.\n\n## V\u00e6r ikke macho\\!\n\nPaven m\u00f8tte ogs\u00e5 ungdommer ved et katolsk universitet i Manila, men var \u00e5penbart ikke helt forn\u00f8yd med fordelingen av menn og kvinner som stilte ham sp\u00f8rsm\u00e5l.\n\n\u2014 Det er bare en liten andel kvinner her, det er for f\u00e5, slo han fast.\n\n\u2014 Kvinner har mye \u00e5 si oss i dagens samfunn. Til tider er vi menn alt for sj\u00e5vinistiske, sa paven.\n\nHan trakk fram at det var en 12 \u00e5r gammel jente som hadde kommet med det t\u00f8ffeste sp\u00f8rsm\u00e5let, nemlig hvorfor Gud tillater at barn blir forlatt.\n\n\u2014 S\u00e5 n\u00e5r den neste paven kommer til Manila, v\u00e6r s\u00e5 snill \u00e5 ha flere kvinner blant dere, sa han sp\u00f8kefullt.\n\nPave Frans har tidligere sagt at selv om den katolske kirkes forbud mot kvinnelige prester er endelig, \u00f8nsker han selv \u00e5 utnevne flere nonner og kvinner til ledende stillinger i Vatikanet.\n\nPaven refset kardinalene for \u00e5 lide av \u00ab\u00e5ndelig Alzheimer\u00bb\n\nMange betrakter pave Frans som en l\u00f8sning p\u00e5 kirkens problemer. Jeg stiller meg stadig mer tvilende til det.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "56622f4b-8a88-4077-a617-cf428439c7b0"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/netflix-oker-prisen/159195", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:59Z", "text": "\n\n# Bekreftet: Netflix blir dyrere i Norge\n\nPrisen blir skrudd opp f\u00f8r sommeren.\n\n  - Rolf B. Wegner\n  - Vegard Haugen\n  - 22\\. april 2014 - 13:32  Endret 23. april 2014 - 09:24 \n\nNoe av suksessen til Netflix skyldes nok at tjenesten \u00abbare\u00bb koster 79 kroner per m\u00e5ned, en pris som mange er villige til \u00e5 betale i tillegg til eller istedenfor kanalpakker til TV-en.\n\nDa Netflix kom p\u00e5 markedet var de fleste sv\u00e6rt forn\u00f8yde med prisen, som ble ansett som v\u00e6re veldig lav. Som vi kunne melde for litt over en uke siden, jobber Netflix med \u00e5 se p\u00e5 mulighetene for \u00e5 \u00f8ke denne.\n\nN\u00e5 bekrefter Netflix' informasjonsdirekt\u00f8r Joris Evers til\u00a0E24\u00a0at prisen vil \u00f8ke i Norge, innen sommeren.\n\n#### Kvalitet koster\n\nForrige gang Netflix \u00f8kte prisen, i 2011, f\u00f8rte det til en kundeflukt hevder\u00a0Reuters. N\u00e5 h\u00e5per selskapet at deres 48 millioner kunder vil forst\u00e5 at de trenger mer penger i kassa for \u00e5 fortsatt kunne tilby kvalitetsserier som House of Cards og Orange is the New Black.\n\nI brevet til investorene p\u00e5peker dessuten Netflix at de motvillig\u00a0m\u00e5tte betale amerikanske Comcast\u00a0for \u00e5 levere deres innhold p\u00e5 raskest mulig m\u00e5te.\n\nEn annen grunn til at Netflix m\u00e5 \u00f8ke prisen er for \u00e5 f\u00e5 opp dampen p\u00e5 alle de forskjellige europeiske markedene. Med \u00f8kte midler i kassen vil de kunne bruke mer penger p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe innhold, og p\u00e5 den m\u00e5ten lokke til seg flere brukere.\n\n#### Testet tredelt produktmodell\n\nFor\u00a0litt over en uke siden\u00a0testet Norske Netflix ut en modell med tre ulike prispakker. Denne gikk ut p\u00e5 at det tradisjonelle Netflix-produktet ble skrudd opp i pris, til 89 kroner, samtidig som de innf\u00f8rte et enklere produkt som fikk beholde prisen p\u00e5 79 kroner per m\u00e5ned.\u00a0\n\nTil Hardware.no kunne Evers fortelle at dette i utgangspunktet bare var en test, for \u00e5 se hvordan brukerne responderte p\u00e5 de forskjellige prisene. Pris\u00f8kningen kan likevel sees som f\u00f8rste skritt p\u00e5 veien til en tredeling, siden veien n\u00e5 er lagt for de andre produktene.\n\nEvers kunne ogs\u00e5 fortelle at det p\u00e5 det tidspunktet det ikke var bestemt noen endringer:\n\n\u2013 Det er for tidlig \u00e5 si n\u00e5, og vi analyserer fortsatt resultatene. Men vi tester jo absolutt alt, for \u00e5 se hvordan medlemmene vil reagere, og det gjelder ogs\u00e5 for hvilke prispunkter vi skal tilby, sa han.\n\n\u2013 Hvis vi velger \u00e5 rulle ut noen form for oppdeling, eller gj\u00f8r andre slike endringer, vil alle som er medlemmer i dag beholde sine n\u00e5v\u00e6rende goder til samme pris i minst to \u00e5r. Det er en av de viktigste tingene her \u2013 er du allerede Netflix-medlem vil din n\u00e5v\u00e6rende pris v\u00e6re gyldig i mininum to \u00e5r hvis vi gj\u00f8r noen endringer. Dette har vi ogs\u00e5 v\u00e6rt klare p\u00e5 f\u00f8r, og har ikke endret seg.\n\n**Det er relativt enkelt \u00e5 f\u00e5 det amerikanske Netflix-innholdet:\u00a0**  \n**Slik gj\u00f8r du det \u00bb\u00a0(hardware.no)**\n\n*(Kilder:\u00a0Reuters,\u00a0Kampanje.com,\u00a0E24)*\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b8192a34-cbe9-4d82-9cf0-a38590e0eaad"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11479749/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:39Z", "text": " 6  Rivaner Maksimum avkastning: 140hl ha. Aka M\u00fcller-Thurgau. St\u00e5r for 1/3 av vinranker som gror i Luxembourg. Rivaner er p\u00e5 retur For 20 \u00e5r siden var annenhver flaske i storhertugd\u00f8mmet laget av Rivaner. Det blir laget s\u00f8tlige Liebfraumilchlignende viner, noe som gj\u00f8r den til Luxembourgs minst interessante drue, men den gir h\u00f8yt salg (volum). Prisen p\u00e5 druen er lav og populariteten til druen, foruten hjemmemarkedet, finnes ogs\u00e5 i Belgia, som faktisk tar unna mer enn halvparten av den globale eksporten av Vins Moselle Luxembourgoise. Tom Stevenson sier : \"S\u00e5 lenge det kultiverte omr\u00e5det for denne druen fortsetter \u00e5 avta, er det ikke grunn til \u00e5 tenke p\u00e5 avkastningen. Lavere avkastning vil neppe gi en finere kvalitet p\u00e5 Liebfraumilch-viner\"\n\n\n\n  \n\n 7  Luxembourg Pinot Gris Maksimum avkastning:120hl ha. Luxembourg's Pinot Gris har ikke noe av krydderet man finner i Alsace, og er noe rikere p\u00e5 smak, likes\u00e5 finnes en deilig versjon av Pinot Blanc - alt som den italienske Pinot Grigio burde ha, men som sjelden er. Det er trolig vanskelig for Pinot Gris \u00e5 modne nok i Luxembourgs klima for \u00e5 skape nok \"terpenes\" i druens skinn for \u00e5 utvikle disse til krydderaktige flaskearomaer. Hvis noen vinb\u00f8nder fors\u00f8ker \u00e5 minske avlingen i noen marker, s\u00e5 er det ingen som kan stoppe dem, men denne druearten er suksessrik nok som den er. TS sier : \"Hva er det \u00e5 vinne p\u00e5 \u00e5 redusere avkastningen ? Bortsett fra \u00e5 senke profitten.\"\n\n\n\n  \n 8  Luxembourg Riesling Maximum avkastning :120hl/ha. Luxembourgs drue med potensiale nummer 1. \"De fleste Riesling dyrkerne burde bli stilt opp mot veggen og skutt\" \"Det er viden kjent at Riesling bare kan bli suksessfullt dyrket p\u00e5 helt s\u00f8rvendte steder i Luxembourg. Likevel kaster produsentene bort potensialet til landets beste steder ved \u00e5 tyne ut den siste dr\u00e5pe av vinrankene. Det er galskap at de stoler p\u00e5 at hvert \u00e5r f\u00e5r en heteb\u00f8lge som i Luxembourg Riesling er t\u00f8rr. Hvis alle Rieslingranker som dyrkes p\u00e5 de beste stedene ble \"plukket\" p\u00e5 et maximum av 35hl/ha, s\u00e5 ville dette landet f\u00e5 et internajonalt ry for noen virkelige spesielle viner. Riesling er skreddersydd for Luxembourg: Den liker kalde oktobernetter og er den eneste druen som fortsetter \u00e5 modne ved 12\u00baC (Pinot og Gew\u00fcrztraminer stopper ved 18\u00baC). Noen f\u00e5 speialister produserer glimrende viner ved redusert avkastning, men selv disse b\u00f8r g\u00e5 enda lengre ned i avkastning. I motsetning til Alsace, er det ikke fare for at overmodne druer vil bli s\u00f8te\".\n\n\n\n  \n 9  Luxembourg Pinot Blanc Maksimum avkastning:120hl ha. Tom Stevenson sier : \"Den krystallklare, forfriskende, lette, t\u00f8rre og fruktige begynnervin for hvilken som helst halvseri\u00f8s Luxembourg vindrikker. Jo f\u00f8r plantingen av Rivaner og Elbling blir redusert til statistisk ubetydelige mengder, jo f\u00f8r vil Auxerrois viner bli begynnerviner for alle konsumenter og jo bedre vil Luxembourgs vinrykte bli.\n\n \nP\u00e5 tur til Alsace Vinm\u00f8te Alsace I det nord\u00f8stlige hj\u00f8rnet av Frankrike ligger Alsace. I enkelte perioder har distriktet v\u00e6rt tysk omr\u00e5de.\n\n \n\nF\u00e5 land har v\u00e6rt s\u00e5 bannlyst som \u00d8sterrike var etter vinskandalen i \u00d8sterrikske produsenter har igjen reist seg og blitt noen av verdens fremste.\n\n \n\nSkiensfjordens vinselskap Vin fra Burgund 9. februar 2007.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8d2e7ef1-3f0f-4845-8347-54449fecea0a"}
+{"url": "http://docplayer.me/1648738-24-mai-2007-kl-18-00-i-kongensgate-24.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:10Z", "text": "\n\n\n2 Styret: Notekomit\u00e9en: 23. august 2007 kl i Kongensgate 24 Fellesm\u00f8te mellom styret og notekomit\u00e9en Tor Lund, Arvid Bjerke, Kjell Nyquist, Egil Martinsen, Ivar T. Johansen. Ola S\u00e6ther, Walther Aamodt, Hjalmar Aasen, Svein Hauglund. FELLESM\u00d8TE STYRET/NOTEKOMIT\u00c9EN 1. Planer for h\u00f8sten 2007: Akerselva-vandringen \u00c5rsfesten p\u00e5 Torbj\u00f8rnrud L\u00f8rdagsseminar p\u00e5 skolen, fra til Julekonsert i Paulus kirke. Tor sender innbydelse til flere kor og mulig solist Julekonserten i Dovrestua Julebordet p\u00e5 Varbas. I tillegg kan det bli konsert i Paulus sykehjem, som i fjor, i tilfelle m\u00e5 det bli Ivar tar kontakt. For \u00e5 f\u00e5 et godt repertoar til konserten i Paulus kirke legger notekomit\u00e9en opp til et par nye sanger, pluss oppfriskning av et par koret har hatt tidligere. Dette gjelder En rose er utsprungen, Kom og h\u00f8r, Laudate, Stabat Mater. I tillegg m\u00e5 vi ha noen julesanger. Det er kommet forslag til styret om at GMK skal utarbeide et allsangshefte. Forslag til sanger i et evt. hefte kan gis til notekomit\u00e9en. 2. V\u00e5ren 2008: Vi vil komme tilbake til detaljerte planer for v\u00e5ren 2008, men vil vi gjennomf\u00f8re vandringen v\u00e5r. Vi tenker oss en rute der vi synger oss fram til sommerfest Parkteatret. En utvidelse av repertoaret for v\u00e5ren vil v\u00e6re litt avhengig av ruten som blir valgt. M\u00f8tet hevet kl Side 2\n\n\n\n\n\n5 10. januar 2008 kl p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka skole Tor Lund, Gunnar Tomter, Lars P. Olsen, Arvid Bjerke, Ivar T. Johansen. 1. Julebordet p\u00e5 Varbas 14. desember Brannalarmen gikk. Den ble utl\u00f8st av r\u00f8yjing inne. Dette kan f\u00e5 etterspill i form av krav om \u00f8konomisk kompensasjon, eller enda verre, at vi mister muligheten til \u00e5 bruke dette lokalet. Det understrekes at vi m\u00e5 f\u00f8lge reglene for \u00e5 f\u00e5 lov \u00e5 v\u00e6re der. Ellers vellykket. 2. Planer for v\u00e5ren Vi kom ikke med p\u00e5 Nytt\u00e5rskantaten til korforbundet. 2. Konsert i Paulus sykehjem. 3. Vinterfesten avvikles 7. mars p\u00e5 Lambertseter g\u00e5rd. Vi planlegger \u00e5 engasjere Bj\u00f8rn Due ogs\u00e5 i \u00e5r. Walter f\u00e5r i oppdrag \u00e5 lage innbydelser. 4. Vi utsetter v\u00e5rseminaret til vi har avklart dirigent-saken. 5. \u00c5rsm\u00f8tet avholdes p\u00e5 skolen 27. mars. 6. Vandringen p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka blir 31. mai. 3. \u00c5rsfesten Det er kommet inn forslag om at \u00e5rsfesten holdes i Oslo i \u00e5r for \u00e5 spare penger til jubileet i Saken legges frem for medlemmene p\u00e5 medlemsm\u00f8tet. 4. V\u00e5r dirigent Ola S\u00e6ter slutter. Han har sagt seg villig til \u00e5 fortsette til koret har f\u00e5tt ny dirigent. Styret v/formannen arbeider med saken og har kontakt med Dagfinn Rossnes som en kandidat. Korforbundet er ogs\u00e5 kontaktet og vi vil annonsere i korbladet etter b\u00e5de dirigent og nye medlemmer. 5. V\u00e5r kasserer Egil Martinsen er d\u00f8d. Han d\u00f8de br\u00e5tt rett etter nytt\u00e5r og etterlater seg et savn b\u00e5de i styret og blant medlemmene i koret. Arvid Bjerke g\u00e5r inn som kasserer fram til \u00e5rsm\u00f8tet. M\u00f8tet avsluttet kl Side 5\n\n\n\n6 26. mars 2008 kl i Kongensgate 24 Kjell Nyquist, Arvid Bjerke, Lars P. Olsen, Tor Lund, Ivar T. Johansen. 1. Gjennomgang av dagsorden til \u00e5rsm\u00f8tet 27. mars. \u00c5rsberetning deles ut til alle medlemmene. Komit\u00e9ene rapporterer. Kasserer presenterer regnskapet med eiendeler. Innkomne forslag. Det er kommet et forslag til \u00e5rsm\u00f8tet om at det b\u00f8r opprettes en arrangementskomit\u00e9 igjen. I forslaget fremkommer det ogs\u00e5 kritikk til hvordan styret har fungert som arrangementskomit\u00e9. Selve forslaget om en ny arrangementskomit\u00e9 f\u00e5r st\u00f8tte i styret, men det foresl\u00e5s at det kun skal velges formann og at formannen dermed st\u00e5r fritt til \u00e5 velge de to andre medlemmene i arrangementskomit\u00e9en. Kasserer er styrets faste medlem av arrangementskomit\u00e9en. Fastsettelse av kontingent for Kasserer p\u00e5peker at det er n\u00f8dvendig \u00e5 \u00f8ke kontingenten: I \u00e5r foresl\u00e5s det en \u00f8kning p\u00e5 kr. 100 pr. semester. Valg. Valgkomit\u00e9en legger fram sin innstilling for medlemmene. 2. Forberedelse til medlemsm\u00f8tet etter \u00e5rsm\u00f8tet. Vandringen Det arbeides fortsatt med \u00e5 finne alternativer til sted for avslutning av vandringen vi skal gjennomf\u00f8re p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka i \u00e5r. Kaffebetaling p\u00e5 \u00f8velsene. Styret mener det er un\u00f8dvendig med betaling for kaffen. Utgiftene til kaffe-serveringen b\u00f8r kunne dekkes av overskuddet fra loddsalget. Ut p\u00e5 tur i For \u00e5 spare penger fram til jubileums\u00e5ret Foresl\u00e5r styret at det ikke arrangeres noen tur i 2009 i korets regi. Et forslag er \u00e5 gjenta gutte-turen til K\u00f8benhavn, som var en tur medlemmene arrangerte. Det er ogs\u00e5 kommet et forslag om \u00e5 opprette en Golf-gruppe ledet av Walther Aamodt og Arvid Krange. M\u00f8tet hevet kl Side 6\n\n\n\n7 10. april 2008 kl p\u00e5 Gr\u00fcnerl\u00f8kka skole Kjell, Lars, Tor, Arvid, Per, Gunnar, Ivar 1. Tor Lund innkalte til et hastem\u00f8te i styret etter torsdags-\u00f8velsen. I forbindelse med at formann Tor unders\u00f8kte i Br\u00f8nn\u00f8ysund vedr. org.nummer for GMK, dukket det opp flere registreringer p\u00e5 GMK; GMK s pensjonistforening, GMK s venner og Golfklubben GMK. Alle med Walther Aamodt som daglig leder. Som styremedlemmer er oppf\u00f8rt flere av GMK s medlemmer. Etter en overfladisk unders\u00f8kelse synes det som om de involverte styremedlemmene ikke kjenner til at de st\u00e5r oppf\u00f8rt som styremedlemmer. For \u00e5 f\u00e5 utredet dette, skriver Tor Lund et brev til Br\u00f8nn\u00f8ysund for evt. \u00e5 f\u00e5 kopi av underskriftene til de involverte styremedlemmene. Styret beslutter at dette er en alvorlig sak som det er n\u00f8dvendig at det blir ryddet opp i, og vil derfor be Walther Aamodt om \u00e5 forklare seg overfor styret om disse sakene. Styrem\u00f8tet avsluttet kl Side 7\n\n\n\n8 Ekstraordin\u00e6rt styrem\u00f8te 20. april 2008 kl i Kongensgate 24 Fra styret: Kjell Nyquist, Arvid Bjerke, Lars P. Olsen, Tor Lund, Gunnar Tomter, Per Myhr, Ivar T. Johansen. Spesielt innkalt: Walther Aamodt. 1. Walther Aamodt er innkalt til styret p\u00e5 bakgrunn av at det er dukket opp tre forskjellige organisasjonsnummer i Br\u00f8nn\u00f8ysund der GMK er brukt som organisasjon og flere medlemmer av GMK er brukt som syremedlemmer, kasserer og lignende uten at de selv har hatt kjennskap til dette. Walther forklarer: N\u00e5r det gjelder GMKs pensjonsforening. Hensikten med dette var \u00e5 skaffe midler til GMK. Walther f\u00f8lte han skyldte koret dette p\u00e5 bakgrunn av at han har hatt et par prosjekter i koret som har kostet koret en del penger (Bolkesj\u00f8 og uniformsskjortene). Han brukte derfor GMK-navnet og en del navn fra korets medlemmer som styremedlemmer og seg selv som daglig leder. N\u00e5r det gjelder Golfklubben GMK. Han brukte GMK-navnet fordi det var s\u00e5 mange fra GMK som deltok p\u00e5 golf-turene. Han brukte videre en del navn fra medlemslisten til GMK som styremedlemmer med seg selv som daglig leder. N\u00e5r det gjelder GMKs venner. Han hadde planer om \u00e5 f\u00e5 bingo-inntekter og lignende til koret. Han brukte derfor GMK-navnet og slang derfor med en del navn fra korets medlemmer som deltakere i styret. Walther bedyrer at han ikke har gjort noe av dette for seg selv og at han ikke har hatt noen personlig \u00f8konomisk vinning av dette. Kommentarer fra styremedlemmene i GMK: Walthers forklaring om at han har opprettet org.nr. for \u00e5 skaffe midler etter tidligere fadeser har liten troverdighet. Opprettelsen av org.nummeret er gjort f\u00f8r de s\u00e5kalte fadesene. Bingo-inntekter har v\u00e6rt p\u00e5 tale for GMK tidligere og Walther fikk da informasjon om at dette ikke er lovlig for GMK og derfor en aktivitet vi ikke \u00f8nsker. Det blir ekstra ille hvis det, for \u00e5 f\u00e5 godkjenning, nevnes fremmedkulturelle barn i en slik s\u00f8knad. For GMKs styre virker det s\u00e6rlig illojalt overfor medlemmer som har f\u00e5tt sitt navn oppf\u00f8rt i Br\u00f8nn\u00f8ysund som styremedlemmer og kasserer der Walther har forfalsket deres underskrift. Med referat fra b\u00e5de stiftelsesm\u00f8ter og \u00e5rsm\u00f8ter. I tilfellet med GMKs venner har Walther slettet tidligere vedtekter og laget nye som han synes passet bedre. Han har ogs\u00e5 oppl\u00f8st det sittende styret og oppnevnt et nytt med seg selv om leder. Riktignok med GMKs medlemmer i styret, men uten deres viten. Side 8\n\n\n\n9 Flere av medlemmene i styret stiller seg tvilende til at Walther ikke har hatt personlig \u00f8konomisk vinning av dette, men siden det ikke er noen som har kjennskap til noe slikt, velger styret \u00e5 tro Walther p\u00e5 hans ord n\u00e5r det gjelder dette. Styrets beslutning: Korets formann Tor Lund sender et brev til Br\u00f8nn\u00f8ysund der saken forklares og der han ber om at de gjeldende organisasjoner blir slettet med oppf\u00f8rte styremedlemmer og n\u00f8dvendigheten av dette fordi deres navn er misbrukt og forfalsket. Styret beslutter videre at Walther Aamodt blir suspendert fra koret fra og med d.d og fram til medlemsm\u00f8tet er avholdt. P\u00e5 dette m\u00f8tet vil medlemmene f\u00e5 saken fremlagt slik at videre forf\u00f8yning blir avgjort av medlemmene i fellesskap. M\u00f8tet hevet kl Side 9\n\n\n\n\n\n\n\n akkompagnerer, Forslag om \u00e5 engasjere en solist til noen av sangene. Forslag om \u00e5 invitere alle gamle dirigenter som gjester. 2.\")\n\n\n\n\n\n15 3. september 2009 kl p\u00e5 Paulus Arvid Bjerke, Kjell Nyquist, Lars P. Olsen, Dagfinn, Tor Lund, Ivar T. Johansen 1. Tor har n\u00e5 permisjon fra formannsvervet. Selv om Tor n\u00e5 har permisjon fra formannsvervet, vil han delta p\u00e5 styrem\u00f8ter s\u00e5 sant han er i form til det. Kjell Nyquist og Gunnar Bjerke vil alternere som formann under Tors permisjon. 2. \u00c5rsfesten p\u00e5 Torbj\u00f8rnrud. \u00c5rsfesten arrangeres i \u00e5r til selvkost for det enkelte medlem. Det medf\u00f8rer at koret ikke arrangerer buss-transport. Dette m\u00e5 medlemmene selv organisere og betale for. 3. Juleforberedelsene. Det blir en del julekonserter i \u00e5r (sikkert noe p\u00e5 Paulus sykehjem ogs\u00e5). Vi vil derfor fors\u00f8ke \u00e5 komme i gang tidlig med \u00e5 friske opp julesangene. 4. L\u00f8rdagsseminaret. Vi fors\u00f8ker \u00e5 flytte l\u00f8rdagsseminaret til 31. oktober. M\u00f8tet hevet kl Side 15\n\n. Vi vil derfor fors\u00f8ke \u00e5 komme i gang tidlig med \u00e5 friske opp julesangene. 4. L\u00f8rdagsseminaret.\")\n\n16 8. oktober 2009 kl p\u00e5 Paulus Arvid Bjerke, Kjell Nyquist, Lars P. Olsen, Lars Olsen, Tor Lund, Ivar T. Johansen 1. \u00c5rsfesten. Fremm\u00f8te p\u00e5 Thorbj\u00f8rnrud mellom kl og Det blir servert cocktail (sprudlevann) kl med p\u00e5f\u00f8lgende middag kl Frokost/brunch fra kl Pris: kr. 1000,- pr. deltaker i dobbeltrom. Kr. 1250,- i enkeltrom. Ved frav\u00e6r av dirigent er det usikkert om vi kan presetere noen sang for damene. Gunnar \u00f8nsker velkommen og Tor holder formannens tale. 2. Jubileet i Konserten : Lokalet (prisen) blir avgjort neste uke (Tor er i forhandlinger). De innbudte korene er \u00d8kern Damekor og Sm\u00e5folket i Gamlebyen. Vi har ogs\u00e5 gjort en avtale med Steffen Brandt Hansen som solist. Tor, Gunnar og Lars g\u00e5r igjennom repertoaret og legger planer for gjennomf\u00f8ringen. Uniformskomiteen bes vurdere om det skal gj\u00f8res noen endringer f\u00f8r jubileet. Jubileumsfesten : Kiel-ferjen blir \u00e5stedet. Vi m\u00e5 sende innbydelse til spesielle gjester (repr. for Korforbundet og samarbeidspartnere). 3. Forberedelser til konserten i Paulus kirke. Noekomiteen m\u00e5 sette opp et repertoar til kirkekonserten. GMK syner i to \u00f8kter og det er Styrets forslag at f\u00f8rste \u00f8kt er sakrale sanger, mens vi avslutter med julesangene. 4. \u00d8konomi. Koret har en god \u00f8konomi som vi m\u00e5 beregne \u00e5 bruke av i jubileums\u00e5ret. Det er likevel viktig at det tas hensyn til at det i statuttene st\u00e5r at vi ikke kan bruke mer enn 50% av oppsparte midler til noenenkelt arrangement. 5. Eventuelt. Styret beslutter at GMK ikke \u00f8nsker \u00e5 delta p\u00e5 korforbundets nytt\u00e5rskantate 30. januar M\u00f8tet hevet kl Side 16\n\n blir avgjort neste uke (Tor er i forhandlinger). De innbudte korene er \u00d8kern Damekor og Sm\u00e5folket i Gamlebyen.\")\n\n17 12. november 2009 kl p\u00e5 Paulus Arvid Bjerke, Gunnar Tomter, Kjell Nyquist, Lars P. Olsen, Tor Lund, P\u00e5l Hansen, Ivar T. Johansen 1. Jubileumsfesten Kjell og Gunnar gj\u00f8r avtale med Color-line for oktober. 2. Uniformer. Uniformskomit\u00e9en avklarer hvem som mangler jakke og unders\u00f8ker om det er mulig \u00e5 f\u00e5 tak i noe brukt. Alle b\u00f8r helst ha unifomen i orden til Tor unders\u00f8ker priser p\u00e5 sangerluer. 3. Jubileumskonserten i Tor er fortsatt i forhandlinger for \u00e5 f\u00e5 ned prisen p\u00e5 lokalet. 4. Aspirantlua. Vi har n\u00e5 bare en aspirantlue. Aspirantperioden blir derfor bare et \u00e5r. Utnevning av ny aspirant og utdeling av aspirantlua skjer p\u00e5 korets julebord, der siste \u00e5rs aspirant deler ut til den nye aspiranten etter samr\u00e5d med korets formann. 5. Julekonserten i Paulus Tor og Gunnar kontakter de andre korene for \u00e5 lage program og plakat. Gunnar informerer koret fra Gamlebyen om at det er mulig \u00e5 f\u00e5 l\u00e5nt lydanlegg. 6. Vinterfesten f\u00f8rste helgen i mars Arvid unders\u00f8ker mulighetene for \u00e5 leie lokale. 7. Vi har f\u00e5tt invitasjon til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 kortreff 13. februar. Skal vi v\u00e6re med? Tas opp med medlemmene p\u00e5 \u00f8velsen. 8. Julebordet G\u00e5r som vanlig p\u00e5 Varbas. Gunnar kontakter Jon for \u00e5 unders\u00f8ke om han vil delta. M\u00f8tet hevet kl Side 17\n\n\n\n18 17. november 2009 kl p\u00e5 Paulus Arvid Bjerke, Gunnar Tomter, Kjell Nyquist, Lars P. Olsen, Tor Lund, P\u00e5l Hansen, Ivar T. Johansen NY (gammel) DIRIGENT FOR GMK. Etter kortreffet p\u00e5 M3 sammen med Coruso har v\u00e5r gamle dirigent Ola S\u00e6ther v\u00e6rt i kontakt med formann Tor. Det kom der fram at Ola hadde lyst til \u00e5 ta opp samarbeidet med koret igjen. Styret har gjennomdiskutert dette og styret st\u00e5r sammen om \u00e5 g\u00e5 videre med dette med tanke p\u00e5 \u00e5 bytte dirigent, slik at Ola S\u00e6ther igjen kom bli GMK s dirigent. Tor tar derfor kontakt med Ola og legger fram v\u00e5re betingelser. Det er da s\u00e6rlig samarbeidet mellom notekomit\u00e9en og dirigenten som vi \u00f8nsker skal komme inn i fastere former. Det vil ogs\u00e5 ha betydning hvilke betingelser Ola vil sette for et nytt samarbeid med GMK. Ut fra resultatet av denne kontakten med Ola vil Tor evt. ta kontakt med Dagfinn og presentere Styrets beslutning for ham. M\u00f8tet hevet kl Side 18\n\n\n\n19 24. november 2009 kl p\u00e5 Paulus Arvid Bjerke, Gunnar Tomter, Lars P. Olsen, Tor Lund, Ivar T. Johansen. BREV FRA WALTHER AAMODT, MED \u00d8NSKE OM MEDLEMSKAP I GMK. Walther Aamodt har skrevet brev til GMK der han ber om unnskyldning for det han tidligere har gjort overfor GMK og medlemmer av GMK. Han s\u00f8ker med dette om nytt medlemskap i koret. P\u00e5 bakgrunn av dette ble det et ekstraordin\u00e6rt og raskt sammenkalt styrem\u00f8te i pausen p\u00e5 kor\u00f8velsen den 24. november Styret tok opp Wlather Aamodts anmodning om medlemskap og etter en kort diskusjon ble et enstemmig styre enige om at nytt medlemskap for ham vil v\u00e6re til skade for koret og skape s\u00e5 stor st\u00f8y at de ikke kunne im\u00f8tekomme hans anmodning. Som korets fungerende formann skriver Gunnar Tomter et brev til Walther Aamodt og meddeler ham styrets beslutning. M\u00f8tet hevet kl Side 19\n\n\n\n\n\n21 20. februar 2010 p\u00e5 Paulus Styrem\u00f8te i pausen p\u00e5 seminaret Styrem\u00f8te vedr\u00f8rende den kommende vinterfesten. Side 21\n\n22 4. mars 2010 kl i Paulus sykehjems kantine Styrem\u00f8te med repr. for venneforeningen Gunnar Tomter, Tor Lund, Lars P.Olsen, Arvid Bjerke, Kjell Nyquist, Ivar T. Johansen. Fra venneforeningen: Karin Kirkerud. 1. Referat. Referat fra 7. januar opplest og godkjent. 2. Vedr. verving av medlemmer. Siden vi mener \u00e5 has f\u00e5tt for d\u00e5rlig uttelling n\u00e5r vi hang opp verveplakater, er det enighet i styret om at vi bruker plakatene til utdeling i forbindelse med konserter og lignende. Karin Kirkerud \u00f8nsker \u00e5 kunne sende ut verveplakater sammen med sine utsendinger til medlemmer av venneforeningen. 3. Vinterfesten 6. mars. Det har v\u00e6rt d\u00e5rlig p\u00e5melding. Totalt er det p\u00e5meldt 51, men det er kommet avbud fra to, slik at vi n\u00e5 har en p\u00e5melding p\u00e5 49. Dette p\u00e5virker \u00f8konomien negativt. Vi ligger an til et underskudd p\u00e5 ca. kr , men regner med at loddsalget gj\u00f8r at vi ender opp med et lite overskudd. Det d\u00e5rlige framm\u00f8tet f\u00f8rer ogs\u00e5 til at det blir tynt med sangere og for at dirigenten skal slippe \u00e5 m\u00f8te bare for \u00e5 dirigere et d\u00e5rlig besatt kor, legger vi opp til allsang. Tor trykker opp et lite hefte med sanger. Festen begynner kl , men det blir framm\u00f8te for \u00e5 gj\u00f8re i stand til festen kl \u00e5rs jubileet Vi f\u00e5r ny solist til Landkjenning. Steffen Brandt Hansen fremf\u00f8rer egne sanger. - Styret innkaller deltakerne p\u00e5 konserten til et m\u00f8te for \u00e5 planlegge sanger og framdrift. \u00c5rsfesten. - \u00c5rsfesten g\u00e5r av stabelen p\u00e5 Color-line torsdag 14. til l\u00f8rdag 16. oktober. - Straks etter p\u00e5ske vil det bli sendt ut invitasjon til medlemmene med frist for p\u00e5melding. - For \u00e5 dekke korets utlegg vil korets medlemmer ved p\u00e5melding m\u00e5tte betale kr. 500,- pr. person. - For \u00e5 kunne melde seg p\u00e5 \u00e5rsfesten m\u00e5 innbetaling av medlemskontingent v\u00e6re ajour. 5. Avslutning av v\u00e5r-semesteret. Vi avslutter v\u00e5r-semesteret torsdag 27. mai p\u00e5 Oskar Br\u00e5then. M\u00f8tet avsluttet kl Side 22\n\n23 18. mars 2010 kl i Paulus sykehjems kantine Samarbeidsm\u00f8te i forbindelse med jubileumskonserten mellom \u00d8kern damekor, Sm\u00e5folket i Gamlebyen og GMK Ola S\u00e6ther (Dirigent i GMK), Tor Lund, dirigent og leder i \u00d8kern damekor, dirigent i Sm\u00e5folket i Gamlebyen. 1. Presentasjon av GMK s planer for konserten, med presentasjon fra scenen og solister. Avklare hvilke sanger og verdensdeler de forskjelllige korene skal representere. Videre begynne \u00e5 planlegge scene-opptreden fra de forskjellige og avklare om det er mangler i forbindelse med akkompagnement eller tekniske l\u00f8sninger. Det er enighet om at repertoaret skal v\u00e6re klart fra de forskjelllige korene f\u00f8r p\u00e5ske. Det planlegges et nytt m\u00f8te med \u00d8kern damekor i mai. Side 23\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "457d2f72-b29d-4904-9eae-f26f18f4d694"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fikk-kongelig-velkomst-i-Oslo-223076b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:52Z", "text": "# Fikk kongelig velkomst i Oslo\n\nMari Torsdotter Hauge\n\nMartin Skj\u00e6raasen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:24\n\nPublisert: 26.apr.2010 10:32\n\n  \n  - \n    \n     Kong Harald tok imot Medvedev p\u00e5 slottsplassen. FOTO: HEIKO JUNGE / SCANPIX  FOTO: Junge, Heiko \n\nPresident Dimitrij Medvedev tok seg tid til \u00e5 hilse p\u00e5 skolebarn p\u00e5 slottsplassen, da han ble \u00f8nsket velkommen av kong Harald.\n\n**Kortesjen med den russiske presidenten ankom Slottsplassen klokken 11.32, og ble tatt imot av kong Harald, dronning Sonja og kronprinsesse Mette-Marit.**\n\nGardemusikken spilte b\u00e5de den norske og den russiske nasjonalsangen, f\u00f8r de to statsoverhodene inspiserte et ulastelig antrukket 5. gardekompani.\n\n**Medvedev virket str\u00e5lende forn\u00f8yd der han gikk over Slottsplassen, med et smil om munnen og skuldrene senket. Han lo godt da han h\u00e5ndhilste p\u00e5 henrykte skolebarn som viftet ivrig med norske og russiske flagg.**\n\nEtter seremonien p\u00e5 slottsplassen trakk f\u00f8lget inn i Slottet, for kongelig audiens i Fuglev\u00e6relset og gaveoverrekkelser i Den hvite salong.\n\nKlokken 12.15 rullet rullet Medvedevs limousin ned til Stortinget, der stortingspresident Dag Terje Andersen viste ham rundt og ga en kort innf\u00f8ring i norsk parlamentarisme.\n\n**\u2014 Medvedev fremst\u00e5r som en solid leder, som tar utfordringene Russland st\u00e5r overfor p\u00e5 alvor. Han nevnte blant annet demokratiseringen i landet, en prosess han sier han ikke er ferdig med, forteller stortingspresident Andersen om m\u00f8tet.**\n\nEtter m\u00f8tet med Andersen reiste Medvedev opp til slottet, der han inntok en offisiell lunsj med Kongen.\n\nDeretter reiste den russiske presidenten og kong Harald til Akershus festning for kransnedleggelse ved Nasjonalmonumentet. Garden spilte nasjonalsangene p\u00e5 ny, og Medvedev rettet andektig p\u00e5 kransen ved monumentets fot. Derfra var veien til Forsvarsmuseet kort.\n\nEtter en kort titt p\u00e5 museets nye utstilling om sovjetiske krigsfanger i Norge, holdt han en tale for en gruppe norske veteraner, og delte ut medaljer til minne om krigens slutt for 65 \u00e5r siden.\n\n\n\nHer ankommer den russiske presidenten Gardermoen, sammen med sin kone Svetlana. FOTO: SCANPIX\n\nLarsen, H\u00e5kon Mosvold\n\n## Med beina p\u00e5 norsk jord klokken 10:38\n\nN\u00f8yaktig klokken 10.26 mandag formiddag landet Dmitrij A. Medvedev p\u00e5 Gardermoen i et privatfly sammen med sin kone Svetlana.\n\nFlyet landet p\u00e5 den milit\u00e6re delen av Gardermoen, et par kilometer unna hovedflyplassen.\n\nSe hele programmet til Medvedev i Oslo.\n\nP\u00e5 flyplassen tok kronprins Haakon og utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re i mot Medvedev. Her m\u00f8ttes han ogs\u00e5 av Norges ambassad\u00f8r i Russland, Russlands ambassad\u00f8r i Norge og ordf\u00f8reren i Ullensaker kommune, blant andre.\n\nSeks minutter etter at flyet fikk kjenning med norsk jord, kom Medvedevs f\u00f8lge ut av flyet, til en stor, ventende bilkortesje. Deretter ble den r\u00f8de l\u00f8peren rullet ut p\u00e5 flyplassen, og presseoppbudet p\u00e5 flyplassen ventet i spenning p\u00e5 presidenten.\n\nKlokken 10.38 kom president Medvedev med kone Svetlana ut av flyet og gikk ned trappene for \u00e5 sette sine bein p\u00e5 norsk jord. Medvedev tok seg tid til noen ord med kronprinsen p\u00e5 veien fra flyet og inn i limousinen.\n\n\n\nJunge, Heiko\n\n## Politiet godt forberedt\n\nKronprinsen kj\u00f8rte ogs\u00e5 i den lange kortesjen inn mot hovedstaden.\n\n**Sikkerhetsopplegget rundt Medvedev er langt mindre omfattende enn da USAs president Barack Obama var i Norge. Men politiet opplyser at de er godt forberedt.**\n\nFlere organisasjoner har varslet demonstrasjoner i forbindelse med bes\u00f8ket, Bellona, Amnesty og tsjetsjenere i Norge.\n\nEt meget stort oppbud av gardister st\u00e5r fortsatt stramt p\u00e5 geledd p\u00e5 Slottsplassen, og Gardemusikken spiller.\n\nP\u00e5 Slottsplassen ventet flere medlemmer av regjeringen, og stortingspresident Dag Terje Andersen var ogs\u00e5 p\u00e5 plass.\n\n## Nordomr\u00e5dene diskuteres\n\nPresidenten er i Norge p\u00e5 et to dager langt statsbes\u00f8k med politiske m\u00f8ter og minnesmarkering for sovjetiske falne under andre verdenskrig p\u00e5 programmet. Nordomr\u00e5dene er blant de viktige temaene som st\u00e5r p\u00e5 planen, men\n\n\\\u2013 Norge har ofte valgt \u00e5 ikke heve en kritisk r\u00f8st veldig h\u00f8yt\n\nmed den russiske presidenten.\n\nI kveld er det gallamiddag p\u00e5 Slottet, mens presidenten m\u00f8ter statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re i m\u00f8te i morgen tidlig.\n\nSist gang en russisk president var p\u00e5 statsbes\u00f8k i Norge var for 14 \u00e5r siden, da hadde Norge bes\u00f8k av Boris Jeltsin.\n\nLes Aftenpostens eksklusive intervju med Medvedev.\n\n\n\n\\- Medvedev virket interessert i \u00e5 prate om menneskerettigheter og det gode samarbeidet mellom Norge og Russland, sier stortingspresident Dag Terje Andersen til Aftenposten.no.\n\nINGAR STORFJELL\n\n\n\nLarsen, H\u00e5kon Mosvold\n\n\n\nLarsen, H\u00e5kon Mosvold\n\n# Fakta: Dmitrij Anatoljevitsj Medvedev\n\n  - F\u00f8dt 14. september 1965 i St. Petersburg\\* Utdannet jurist fra Universitetet i St. Petersburg i 1987\\* Han er gift med Svetlana. De har en s\u00f8nn\\* Var fra 1991 til 1996 med i bystyrets ekspertpanel for utenrikssaker\\* I 1999 fulgte han Putin til Moskva og ble regjeringens stabssjef\\* Ledet Putins presidentvalgkamp i 2000 og ble s\u00e5 hans visestabssjef. Kombinerte dette med stillingen som styreleder i Gazprom og andre verv i statseide selskaper\\* Ble forfremmet til Putins stabssjef i 2003\\* Ble i 2005 visestatsminister og fikk ansvaret for sosial boligbygging, jordbruk og kultur samt for \u00e5 kanalisere olje- og gassinntekter til helsesektoren\\* Valgt til president 2008, med st\u00f8tte fra Putin som i henhold til grunnloven ikke kunne velges til president for en tredje periode p\u00e5 rad\\* Tiltr\u00e5dde 7. mars, utnevnte straks Putin som sin statsminister\n\n \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0ff51e9c-dda8-44df-b231-78bef85cee16"}
+{"url": "http://www.nakenprat.com/mann-soker-par/234467-kristiansand.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:52Z", "text": "Hei jeg er en singel mann som s\u00f8ker par p\u00e5 S\u00f8rlandet for sex med henne i sentrum, er ikke bi men h eller ikke redd samme kj\u00f8nn, om det tenner dere s\u00e5 er jeg med p\u00e5 \u00e5 b\u00e5de suge og leke med begge to, jeg tenner p\u00e5 at dere blir tent og k\u00e5ta. Er 190 cm 81 kg liker \u00e5 holde kroppen i form. Renslig, diskr\u00e9 og selvf\u00f8lgelig sykdomsfri. Har en alltid glattbarbert pikk, normal stor (17cm) meget utholden. H\u00e5per virkelig \u00e5 treffe et frigjort lekent par for mye deilig sex og hygge.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b0adbb9d-880a-4e62-afd8-a4a195fcbeb1"}
+{"url": "https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/132989", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:26Z", "text": "\u00a0 Brage Hihm\n\n# Hva er motivasjonen til \u00e5 drive med fotballd\u00f8mming blant et utvalg fotballdommere?\n\n# Hva er motivasjonen til \u00e5 drive med fotballd\u00f8mming blant et utvalg fotballdommere?\n\n Velle, Karl-Fredrik \n\n### Abstract:\n\nForm\u00e5let med denne oppgaven har v\u00e6rt \u00e5 belyse hva som er motivasjonen til \u00e5 drive med fotballdommeryrket for et utvalg fotballdommere. Oppgavens problemstilling: Hva er motivasjonen til \u00e5 drive med fotballd\u00f8mming blant et utvalg fotballdommere? Mitt \u00f8nske har v\u00e6rt \u00e5 belyse hva som er motivasjonen til \u00e5 drive med fotballdommeryrket. Ved dette har jeg \u00f8nsket \u00e5 f\u00e5 et dypere innblikk i hva hver enkelt dommer i oppgaven tenker om sin egen motivasjon, og hvordan de bruker motivasjonen til \u00e5 drive med dommeryrket. I teorikapittelet belyser jeg hvordan hver enkelt dommer i oppgaven oppfyller de grunnleggende behovene i self-determination theory til \u00e5 drive med dommeryrket. Hver dommer i oppgaven har d\u00f8mt fotball i over fem \u00e5r, og det har da v\u00e6rt lettere for meg \u00e5 belyse hvordan hver enkelt dommer i oppgaven motiverer seg. I oppgaven finner jeg at alle de utvalgte dommerne tilfredsstiller de grunnleggende behovene, men p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter. Dommerne har opplevd b\u00e5de medgang og motgang, og dette har v\u00e6rt synonymt med resultatene. Dommerne har gjennom \u00e5 opplevd motgang f\u00e5tt muligheten til \u00e5 utfordre og styrke seg selv. Dette, sammen med at det er viktig for dem \u00e5 f\u00f8le seg kompetent, gj\u00f8r at hver dommer i oppgaven sv\u00e6rt autonom.\n\n### Description:\n\nBachelor i idrett - spesialisering i trenerrollen, 2012\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2437d8e5-78e2-41a7-8244-05f9606647c1"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/29-aring-tatt-med-tyvegods-39530b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:21Z", "text": "# 29-\u00e5ring tatt med tyvegods\n\nEn 29 \u00e5r gammel mann ble p\u00e5grepet ved 04-tiden i natt, mistenkt for bilinnbrudd ved Haukeland sykehus.\n\nIrina Lee,\n\n\u2014 Han ble p\u00e5grepet like i n\u00e6rheten, b\u00e6rende p\u00e5 en del av tyvegodset, opplyser vaktsjef Asbj\u00f8rn Andersen ved Hordaland politidistrikt.\n\nMannen karakteriseres som en kjenning av politiet, og m\u00e5tte tilbringe resten av natten i arresten.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d4ad250-e76e-49d9-85fd-734e37fcf6ec"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/tv-apparater/51773-garantisp-rsm-vedr-rende-viewpia-37-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:14Z", "text": "    ## Garantisp\u00f8rsm\u00e5l vedr\u00f8rende Viewpia 37\n    \n    > Har hatt min viewpia 37\" i litt over 1.5 \u00e5r, og er kjempe forn\u00f8yd med tv'en. Men n\u00e5 i det siste har jeg oppdaget et irriterende problem. P\u00e5 venstre side har det dukket opp en vertikal stripe som er en anelse m\u00f8rkere i fargen en resten av tv bildet (spesielt synlig i lyse scener, himmel, vann etc), p\u00e5 toppen av tven har det ogs\u00e5 dukket opp en horisontal stripe som er litt lysere enn resten av tv bildet (ogs\u00e5 synlig i lyse scener).  \n    >   \n    > Disse to stripene danner p\u00e5 en m\u00e5te en firkant som er litt lysere enn resten av tv bildet. Gammle far  klarer ikke \u00e5 se det, men det har ikke noe problem med. Og det begynner \u00e5 irritere meg veldig. Hva kan dette v\u00e6re ? Er det noe jeg bare m\u00e5 regne med, eller g\u00e5r det p\u00e5 garanti/reklamasjons ? Har lagt ved en tegning i paint for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 illustrere problemet, som vedlegg. Tegninga ble ikke veldig fin men kanskje folk forst\u00e5r hva jeg mener hehe.  \n    >   \n    > H\u00e5per noen kan hjelpe  \n    > Mvh  \n    > Klas A. Roksvaag\n    \n2.   03-17-2007,\u00a003:32   \\#2 \n    \n    > Det der h\u00f8rtes ut som en liten feil i panelet. Jeg ville gidd gass p\u00e5 garanti. Elprice som forhandler Viewpia reklamerer jo med 5\u00e5rs full garanti. Ring n\u00e6rmeste elprice og h\u00f8r hva de har \u00e5 si   \n    > mvh\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b72573dc-64a1-4e19-9fc4-ee9fbc77da64"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/De-Jong-kjorte-fra-Bokko-i-generalproven-190736b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:43Z", "text": "# De Jong kj\u00f8rte fra B\u00f8kko i generalpr\u00f8ven\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:54\n\nPublisert: 04.mar.2011 21:36\n\n  - \n    \n     H\u00e5vard B\u00f8kko skremte ingen av konkurrentene p\u00e5 5000-meteren i verdenscupfinalen. Foto: Terje Bendiksby / Scanpix  FOTO: Bendiksby, Terje \n\nH\u00e5vard B\u00f8kko har blikket rettet mot VM. Sjetteplassen p\u00e5 5000 meter i verdenscupfinalen var ikke all verdens generalpr\u00f8ve.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nHjemmefavoritten Bob de Jong tok en suveren seier p\u00e5 5000-meteren i Heerenveen fredag. Han og B\u00f8kko gikk mot hverandre i siste par, men nederlenderen hadde f\u00e5 problemer med \u00e5 ta seg av nordmannen. Han vant p\u00e5 6.18,62 og knuste B\u00f8kko med 8,20 sekunder.\n\nNeste uke er det VM enkeltdistanser i den nye sk\u00f8ytehallen i Inzell.\n\n**\u2013 H\u00e5vards mentale innstilling er nok heller rettet mot VM i Inzell enn verdenscupfinalen,** sa landslagstrener Jarle Pedersen til NTB.\n\n**\u2013 Han ville nok ikke g\u00e5 i kjelleren for \u00e5 klare en tredjeplass sammenlagt i verdenscupen** , la han til.\n\nAnnenplassen gikk til russiske Ivan Skobrev, som har tatt b\u00e5de EM\u2014 og VM-gull i vinter, mens Bob de Vries kom p\u00e5 tredjeplass. Skobrev var 3,88 sekunder bak de Jong.\n\n## Gullfavoritt\n\nDe Jong har v\u00e6rt i str\u00e5lende langdistanseform denne sesongen og er gullfavoritt i VM enkeltdistanser i Inzell neste uke. Veteranen har vunnet tre av fire 5000-metere og begge mill\u00f8pene i verdenscupen. Han gikk til topps i langdistansecupen.\n\n**\u2013 De Jong virker jo utrolig solid p\u00e5 5000 og 10.000 meter. Han er ikke umulig \u00e5 ta, men han er veldig god,** sa Pedersen.\n\nLandslagstreneren tror ikke B\u00f8kkos l\u00f8p fredag betyr at den norske sk\u00f8ytestjernen sliter med formen p\u00e5 tampen av sesongen.\n\n\u2013 Det er ganske vanskelig \u00e5 vurdere n\u00e5r det er p\u00e5 slutten av sesongen. Noen er i god form, mens andre synger p\u00e5 siste verset. Men han skal kunne takle b\u00e5de l\u00f8rdagens l\u00f8p (1500 meter) og en helg til, mener Pedersen.\n\n\u00d8ystein Gr\u00f8dum gikk p\u00e5 6.31,79 og ble nummer 13. Henrik Christiansen (6.34,32) og den ferske juniorverdensmesteren Sverre Lunde Pedersen (6.35,09) fulgte p\u00e5 de to plassene bak.\n\n## 1500 meter\n\nL\u00f8rdag stiller H\u00e5vard B\u00f8kko p\u00e5 1500 meter i Thialf. Med seier der kan han ogs\u00e5 vinne verdenscupen sammenlagt for distansen. B\u00f8kko gikk til topps p\u00e5 1500-meteren i Berlin i november.\n\n\u2013 Jeg tror H\u00e5vard p\u00e5 forh\u00e5nd var mer innstilt til \u00e5 g\u00e5 fort p\u00e5 1500-meteren der han har muligheten til \u00e5 vinne, sa Pedersen.\n\nP\u00e5 kvinnenes 1500 meter ble Hege B\u00f8kko beste norske l\u00f8per p\u00e5 niendeplass. Hun gikk 1.59,78 og var 3,43 sekunder bak vinner Ireen W\u00fcst fra Nederland. Ida Nj\u00e5tun kom p\u00e5 tolvteplass med 2.00,20. Espen Aarnes Hvammen gikk p\u00e5 35,98 og ble nummer 22 p\u00e5 500 meter. Lee Kang-seok fra S\u00f8r-Korea vant p\u00e5 tiden 35,03.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69855c78-7a30-4dfd-80df-19d48e28a4ac"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Her-dode-seks-menn-217374b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:48Z", "text": "# Her d\u00f8de seks menn\n\n\u00d8ynene er vendt mot storhavet og klippene utenfor Fedje. Her mistetseks menn livet i b\u00f8lgene i mars 1976.\n\nOppdatert: 06.jul.2004 10:34\n\nPublisert: 06.jul.2004 10:34\n\nMari Horve\n\n  \nFEDJE: N\u00e5 tilbringer de etterlatte og overlevende sommerferien p\u00e5 \u00f8ya i havgapet. De har v\u00e6rt her en uke. Vinden er mild p\u00e5 Fedje i juli. Den bare \u00f8ya vest i havet er dekket av sm\u00f8rblomster og strandnellik som b\u00f8yer seg i sommerbrisen. N\u00e5 t\u00f8rker vinden t\u00e5rene til dem som har kommet her for \u00e5 forst\u00e5. P\u00e5 Fedje i begynnelsen av juli er det vanskelig \u00e5 forestille seg dramaet som utspant seg her 1. mars 1976. \u00d8yas befolkning v\u00e5knet opp med boreriggen Deep Sea Driller utenfor d\u00f8rstokken. Tidlig om morgenen gikk de langs stranden og lette etter lik. Ruth Nilsen fant Aksel Gabrielsen, Ingunn Vier Gabrielsens mann i en bukt s\u00f8r for den forliste boreriggen. \u2014 Han l\u00e5 p\u00e5 magen i en dam. Jeg holdt ham p\u00e5 fanget i over en time f\u00f8r et helikopter fra Bergens Tidende kom og hjalp meg. Det tok lang tid f\u00f8r jeg kunne lukke \u00f8ynene uten \u00e5 se ham for meg. N\u00e5 har Ruth Nilsen adoptert den to \u00e5r gamle minnesteinen som er satt opp like ved ulykkesstedet. Hun har v\u00e6rt Ingunn Vier Gabrielsens hjelp og st\u00f8tte siden de to ble introdusert for to \u00e5r siden i forbindelse med minnestunden. - Jeg sender Ruth lys og gir henne penger s\u00e5 hun kan kj\u00f8pe blomster til Aksels bursdag. Det var en tilfeldighet at vi m\u00f8ttes for to \u00e5r siden. F\u00f8r det visste jeg ikke hvem som fant Aksel. Det var veldig befriende \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te Ruth. Jeg hadde med bilder av Aksel. Ruth kjente ham igjen med en gang, sier Vier Gabrielsen. **Grine og forst\u00e5** Sammen med andre medlemmer i st\u00f8ttegruppa for de etterlatte og overlevende etter Deep Sea Driller-forliset har hun lagt sommerferien i \u00e5r til Fedje. Sammen skal de snakke ut, gr\u00e5te, bearbeide og pr\u00f8ve \u00e5 forst\u00e5 hva som skjedde da seks menn d\u00f8de i uv\u00e6ret utenfor Fedje. - \u00c5 v\u00e6re her gir meg en helt annen forst\u00e5else av det som skjedde. Denne ulykken har v\u00e6rt tabu i s\u00e5 mange \u00e5r. Det gj\u00f8r godt \u00e5 snakke med andre som har opplevd det samme, sier Eva Kj\u00f8rlaug. Mannen hennes forsvant i b\u00f8lgene og ble aldri funnet igjen. - De fant hjelmen og sertifikatet hans i bukta der Ruth fant Aksel. De lette i noen dager. Etter to uker ville presten holde minnestund for Max. Jeg sa at det var for tidlig. De kunne jo ha funnet ham. Jeg pleier \u00e5 tenke at han er her p\u00e5 Fedje enn\u00e5, sier Kj\u00f8rlaug. F\u00f8rste gang de etterlatte og overlevende etter forliset fikk komme til \u00f8ya, var ved minnestunden i mars for to \u00e5r siden. Da hadde det g\u00e5tt 26 \u00e5r siden forliset. Ingen av de etterlatte visste hva som egentlig hadde skjedd da de mistet sine kj\u00e6re. - Det var kaos under minnestunden. Vi hadde s\u00e5 tett program, og inntrykkene og f\u00f8lelsene var mange. Vi fikk ikke nok tid. Odfjell lovte oss at vi skulle f\u00e5 komme tilbake, men ingenting har skjedd. N\u00e5 tar vi av v\u00e5r egen lomme for \u00e5 f\u00e5 v\u00e6re her, sier Vier Gabrielsen. **Hjertet p\u00e5 Fedje** L\u00f8rdag hadde st\u00f8ttegruppa sitt f\u00f8rste \u00e5rsm\u00f8te. S\u00f8ndag kom nordsj\u00f8presten til Fedje kirke for \u00e5 holde minnestund. Det har aldri skjedd f\u00f8r. Onsdag var den lille gruppa ute i lossk\u00f8yta og fikk se ulykkesstedet p\u00e5 n\u00e6rt hold. Det er mange p\u00e5 \u00f8ya som har historier fra det dramatiske forliset. - F\u00f8rst n\u00e5 kan jeg begynne \u00e5 bearbeide det som skjedde, sier K\u00e5re Munkejord, som ble heist opp av b\u00f8lgene av et helikopter. - Det er her oppe de forst\u00e5r oss. Jeg f\u00f8ler en tilh\u00f8righet til Fedje. Halve hjertene v\u00e5re ligger her oppe, sier Vier Gabrielsen. St\u00f8ttegruppas viktigste m\u00e5l er \u00e5 f\u00e5 en ny gransking av ulykken. Den opprinnelige granskingsrapporten inneholder mange feil og mangler. **Krever gransking** - Det viktigste av alt er at de som mistet livet ikke blir syndebukker. Kapteinen fikk skylden for alt. De d\u00f8de m\u00e5 heves opp, sier Kj\u00f8rlaug. Flere stortingspolitikere har engasjert seg i saken, og sp\u00f8rsm\u00e5let om ny gransking kan bli tatt opp i Stortinget til h\u00f8sten. - Jeg kommer aldri til \u00e5 gi meg i denne saken. Vi m\u00e5 f\u00e5 en ny gransking, om det s\u00e5 tar 20 \u00e5r \u00e5 f\u00e5 det til, sier Vier Gabrielsen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9a08918-8a18-4026-bb7b-6a171e5ef518"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/17721-balansert-ubalansert.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:16Z", "text": "    ## Balansert/ ubalansert...\n    \n    > Ok, n\u00e5 har jeg f\u00e5tt litt forklaring p\u00e5 balansert/ ubalansert. Neste sp\u00f8rsm\u00e5l som dukker opp da; \"Holder\" det \u00e5 kj\u00f8re balansert mellom for og effektforsterker, eller M\u00c5 signalkilden ogs\u00e5 da v\u00e6re balansert..?  \n    > Er det stor forskjell p\u00e5 lyden n\u00e5r man kj\u00f8rer balansert kontra ikke...?\n    \n    -----\n\n2.   03-15-2005,\u00a022:58   \\#2 \n    \n    > Balangset er vel at +, - og Jord her hver sin separate leder, mens Ubalangserte har + og kombinert - og jord.  \n    > Skal ikke v\u00e6re no problem \u00e5 bruke balangsert mellom for og effektforsterker, selv om signalkilden ikke er balangsert.  \n    >   \n    > Om det er noenforskjell vet jeg ikke, men er vel mest sannsynlig siden det stort sett bare finnes p\u00e5 HiEnd utstyr, men ikke vet jeg.\n    \n    -----\n\n3.   03-16-2005,\u00a000:11   \\#3 \n    \n    > Poenget med balansert er vel at den st\u00f8yen som m\u00e5tte slippe igjennom skjermingen av kabelen blir lik b\u00e5de p\u00e5 \"hot og cold\", slik at man i andre enden av kabelen har en differanseforsterker som utligner st\u00f8yen ved rett og slett \u00e5 motfase det ene signalet. Er ei stund siden jeg gikk elektronikklinja, s\u00e5 jeg husker ikke HELT detaljene. Skal man riktignok ha et bra utbytte av balansert signal b\u00f8r selvsagt alle ledd ogs\u00e5 v\u00e6re balansert...  \n    >   \n    > Balansert brukes nok MEST innen profesjonell lyd, gjerne i milj\u00f8er med masse elektromagnetisk st\u00f8y, som f.eks i forbindelse med lydoppsett p\u00e5 konserter og slikt hvor man har masse forstyrrende elementer som lysrigger og annet som st\u00f8yer f\u00e6lt.\n    \n    -----\n\n4.   03-19-2005,\u00a020:26   \\#4 \n    \n    hansam\n    \n     Intermediate  \n    \n    > Ser liten nytte i \u00e5 bruke balanserte overf\u00f8ringer i strekk p\u00e5 0.5M osv :P  \n    > Men jeg sier ikke nei takk til XLR kobblinger. Liker det mye bedre enn phono. F\u00f8les mye bedre \n    \n5.   03-19-2005,\u00a021:19   \\#5 \n    \n6.   03-20-2005,\u00a003:50   \\#6 \n    \n    > Noe av poenget med \u00e5 kj\u00f8re balansert er \u00e5 kj\u00f8re balanserte forsterkertrinn. Det kansellerer en del ulinj\u00e6ritet i forforsterkeren ogs\u00e5 som man ikke f\u00e5r kansellert med singel ended signalf\u00f8ring.\n    \n7.   03-20-2005,\u00a011:42   \\#7 \n    \n    Nemesis\n    \n    > Noe av poenget med \u00e5 kj\u00f8re balansert er \u00e5 kj\u00f8re balanserte forsterkertrinn. Det kansellerer en del ulinj\u00e6ritet i forforsterkeren ogs\u00e5 som man ikke f\u00e5r kansellert med singel ended signalf\u00f8ring.\n    > Hvilken ulinjearitet i forforsterkeren mener du balansert overf\u00f8rer hjelper mot? Forforsterkere som tilf\u00f8rer (u\u00f8nsket) ulinjearitet er i utgangspunket bad engineering.\n    \n    -----\n\n9.   12-14-2005,\u00a012:29   \\#9 \n    \n    > Har n\u00e5 for- og eff. forsterker med mulighet til balansert kobling. Er dette noe poeng og evt. hvorfor? Det er en halvmeter kabellengde vi snakker om.  \n    > Er det bedre \u00e5 legge pengene i ubalansert istedet?\n    \n10.  12-14-2005,\u00a013:18   \\#10 \n    \n    > Balansert er ihvertfall ikke noe d\u00e5rligere, s\u00e5 hvorfor ikke... Om du merker s\u00e6rlig forskjell p\u00e5 0.5 m vet jeg ikke. Jeg mener \u00e5 h\u00f8re en marginal forskjell mellom balansert/ubalansert hos meg med 1m kabler, men det var med forskjellig merke kabler s\u00e5 det kan jo v\u00e6re det som er \u00e5rsaken \n    \n    -----\n\n11.  12-14-2005,\u00a013:32   \\#11 \n    \n    > Ved \u00e5 kj\u00f8re balangsert kan man ogs\u00e5 eliminere problemer med jordsl\u00f8yfer/brum. Skulle man alikevel ha problemer med dette kan man bare kutte skjermen i den ene enden \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "adb65638-97a4-437c-ae3d-11d5d224e6b5"}
+{"url": "http://komplettfritid.no/product/bergans-osen-downwool-jacket-solid-dark-grey", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:57Z", "text": "### Produktinformasjon\n\nMed sin perfekte blanding av luftig dun og f\u00f8rsteklasses ull, s\u00f8rger Osen for at du holder deg god og varm, uansett aktivitet. Med sin kombinasjon av naturlige, klassiske materialer varmer den godt. Jakka er todelt og har deilig dun i omr\u00e5der hvor rask varme er viktig, og ull p\u00e5 de mest utsatte stedene. En unik jakke i lett og vindtett design, med hette og praktiske lommer.  \n  \nEgenskaper:  \n\\- Vann- og vindavvisende Pertex \u00ae Quantum materiale. Vindtett Tecnowool \u00ae materiale.  \n\\- Fast hette.  \n\\- Frontlommer og brystlomme.  \n\\- Elastisk ermeavslutning. Enh\u00e5nds elastisk snorstramming i underkant. Forlenget ryggparti.  \n\\- Spesielt utviklet for livsstil. Egner seg ogs\u00e5 til friluftsliv.\n\n### Teknisk informasjon\n\n|             |                             |\n| ----------- | --------------------------- |\n| Kvalitet 1: | Pertex\u00ae Quantum             |\n| Kvalitet 2: | Tecnowool\u00ae                  |\n| F\u00f4r:        | 100 % polyamid (Nylon). Dun |\n| St\u00f8rrelser: | Herre S-XXL Dame XS-XL      |\n| Vekt:       | Herre str. L                |\n| Fyllvekt:   | Herre str. L                |\n| Varenummer: | BG159344                    |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "baf8def5-c87e-4279-a2b9-dd82416bafa3"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Atte-personer-evakuert-etter-brann-i-Vestfold-178236b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:27Z", "text": "Norge og verden\n\n# \u00c5tte personer evakuert etter brann i Vestfold\n\nT\u00f8nsberg (NTB): \u00c5tte personer ble natt til tirsdag evakuert i forbindelse med en brann i en restaurant i T\u00f8nsberg. Ingen ble skadd.\n\nOppdatert: 29.mai.2007 03:51\n\nPublisert: 29.mai.2007 03:28\n\nBrannen startet i restauranten Marco Polo i T\u00f8nsberg. Restauranten var stengt, men \u00e5tte personer i et leilighetskompleks i n\u00e6r tilknytning til restauranten ble evakuert.Ingen personer ble skadd. Leilighetene unnslapp flammene, men r\u00f8ykutvikling i forbindelse med brannen gjorde at beboerne ble innlosjert p\u00e5 hotell for resten av natten. Restauranten ble imidlertid p\u00e5f\u00f8rt brann\u2014 og r\u00f8ykskader.\n\n\u2014 Det er for tidlig \u00e5 ha noen klar oppfatning om \u00e5rsaksforhold. \u00c5stedsunders\u00f8kelse vil bli foretatt tirsdag, opplyser operasjonsleder Knut H. Bjune i Vestfold politidistrikt.\n\nPolitiet fikk melding om brannen klokken 2.18. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "824bc7f8-ad9f-417e-984f-3886a9c0ab2f"}
+{"url": "http://www.jollyroom.no/babyutstyr/mat-drikke/bestikk-servering/tallerkener-skaler/rice-skaler", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:21Z", "text": "## Beskrivelse\n\nEn pakke med fire praktiske melaminsk\u00e5ler fra danske rice. Sk\u00e5lene har en herlig retrodesign med flotte pastellfarger og lokk som gj\u00f6r dem velegnet til \u00e5 oppbevare mat i.  \n  \nRice Sk\u00e5ler 4-pk er laget av slitersterk melamin som t\u00e5ler det meste uten \u00e5 f\u00e5 riper eller g\u00e5 i stykker.  \n  \n\\-T\u00e5ler oppvaskemaskin.  \n\\-T\u00e5ler ikke microb\u00f8lgeovn.  \n  \nM\u00e5l:  \n  \nL: D 21,5 x H 10,8 cm.  \nM: D 18 x H 9 cm.  \nS: D 14,5 x H 7,5 cm.  \nXS: D 10,8 x H5,5 cm.  \n  \nMateriale: melamin.  \n  \nFarger: multi.\n\nArt:\u00a0650150\n\n## Varemerke\n\nDanske Rice er kjente for sine stilige og funksjonelle oppbevaringsl\u00f8sninger og barneserviser i melamin. Dette er et skikkelig bestselgermerke, og du finner et kjempefint utvalg av deres varer her hos oss.\n\n\nP\u00e5 Jollyroom.no har vi nordens st\u00f8rste utvalg av produkter til barnefamilien. Hos oss bestiller du enkelt, raskt og til de laveste prisene. Med 365 dagers angrerett og en meget dyktig kundeservice kan du\u00a0alltid f\u00f8le deg trygg. Vi har et stort utvalg med blant annet barnevogner, bilstoler, kl\u00e6r til\u00a0barn og baby, produkter til mor, mengder av inspirerende interi\u00f8r, leker, babyustyr og mye mye mer. Vi tilbyr produkter fra velkjente merker som blant annet\u00a0Britax, Philips Avent, Besafe, Babybj\u00f6rn, Didriksons, F\u00e4rg & Form, Brio, Lego, Lundmyr, Tretorn, Name it, Medela, Mountain Buggy og mange flere. Velkommen inn til nordens st\u00f8rste nettbutikk for barn og baby\\!\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1dff8cc4-0676-45cf-af76-7847d6cc7bf5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Kjorte-av-veien-med-tyvegods-i-bilen-421669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:01Z", "text": "# Kj\u00f8rte av veien med tyvegods i bilen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 16:31\n\nPublisert: 20.jan.2006 07:00\n\n  \nDe to mennene i 20-\u00e5rene fikk lettere skader i en utforkj\u00f8ring p\u00e5 riksvei 94 i Kvalsund natt til fredag. N\u00e5 venter et oppgj\u00f8r med politiet, for bilen var full av tyvegods.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 De er p\u00e5 vei til legesjekk i ambulanse, men er \u00e5 betrakte som p\u00e5grepet. Det er gjort beslag av det vi mener er tyvegods i bilen, sier operasjonsleder Jarle Marthinsen i Vestfinnmark politidistrikt til NTB.\n\n\u2014 Det blir sagt at en tredje person ogs\u00e5 var i bilen, men det er vi ikke s\u00e5 sikker p\u00e5. Vi har s\u00f8kt i omr\u00e5det rundt bilen uten \u00e5 finne noen, sier Marthinsen.\n\nDe to mennene er begge kjent av politiet fra f\u00f8r. Utforkj\u00f8ringen ble meldt til politiet klokken 4.42.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7766a976-28cc-46be-b2bb-8ec18c2550f1"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lappspove", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00039-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:24Z", "text": "hekker helt nord i Eurasia og Alaska, overvintrer i Vest-Europa, Vest-Afrika, S\u00f8r-Asia, Australia og New Zealand\n\n\n\n*Limosa lapponica*\n\n**Lappspove** (vitenskapelig navn *Limosa lapponica*) er en vadefugl i snipefamilien. Lappspova hekker i Norge kun i \u00d8st-Finnmark, men er ogs\u00e5 trekkgjest langs norskekysten og S\u00f8r-Norge. Ellers hekker fuglen p\u00e5 tundraen i det arktiske Skandinavia og i Russland. Lappspova overvintrer ellers i Vest- og S\u00f8r-Europa, men kan i milde vintre ogs\u00e5 trekke til Danmark eller J\u00e6ren.\n\nFuglen er relativt stor, 33-41 cm, hvorav nebbet m\u00e5ler 7-11 cm. Sommerdrakten best\u00e5r av n\u00f8ttebrun hals og underside. Vinterdrakten er gr\u00e5lig med nesten hvit buk, mens hekkedrakten er teglr\u00f8d p\u00e5 undersiden. F\u00f8den best\u00e5r av mark, snegler og krepsdyr.\n\nKan forveksles med svarthalespove, men har kortere bein. I tillegg er nebbet kortere og svakt oppoverb\u00f8yd hos lappspova, og den mangler hvitt vingeb\u00e5nd.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "72ff8080-8b90-4bdc-8954-e2b364e6bf88"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/--En-underholdningsserie-for-familien-om-doden-480775b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:38:34Z", "text": "  - \n    \n     \"D\u00f8den \u2013 Ein serie om livet\" har et budsjett p\u00e5 11 millioner kroner, og er solgt til hele 14 land.  FOTO: Flimmer Film \n\n# \\- En underholdningsserie for familien om d\u00f8den\n\nKristiansander Lars L\u00f8ge er produsent for Flimmer Films dokumentarserie \"D\u00f8den \u2013 Ein serie om livet\" som har premiere p\u00e5 NRK s\u00f8ndag kveld.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "834ee314-c04b-4fe7-8567-07f22d901751"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_fagboker/sprak/perler-for-svin-og-555-andre-norske-idiomer-per-egil-hegge-9788248918332", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:18Z", "text": "| Forfatter:    | Per Egil Hegge |\n| Utgivelses\u00e5r: | 2016           |\n| Antall sider: | 202            |\n| Forlag:       | Kagge forlag   |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l         |\n| ISBN/EAN:     | 9788248918332  |\n##### Omtale: Perler for svin og 555 andre norske idiomer\n\n P\u00e5 Per Egil Hegges umiskjennelige vis blir vi her introdusert for hundrevis av norske idiomer, og f\u00e5r en oversikt over de mange faste uttrykkene og vendingene som finnes i spr\u00e5ket v\u00e5rt. P\u00e5 en morsom og underfundig m\u00e5te tar Hegge oss gjennom det ene uttrykket etter det andre, og viser til hvordan det enkelte uttrykket oppsto, betydningen av dem og hva som gj\u00f8r dem til s\u00e5 gode faste uttrykk. Det er ogs\u00e5 viet plass til \u00e5 se p\u00e5 forskjeller og likheter mellom idiomer p\u00e5 norsk og andre spr\u00e5k. Noen ganger er de direkte oversatt, andre ganger er de blitt noe helt annet. Hegge er ogs\u00e5 innom ord og uttrykk som grenser til de faste uttrykkene som vi kaller idiomer. Boka tar i tillegg for seg enkeltord, som \u00abboikott\u00bb og \u00abgiljotin\u00bb, og deres morsomme opphav. I tillegg blir karakteristiske humoristiske uttrykk og enkelttilfellene hapax legomenon (ord som bare opptrer \u00e9n gang i en tekst) ogs\u00e5 ber\u00f8rt.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0687e876-817d-4215-a669-5553b48de168"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Ny-Tids-hovedeier-er-konkurs-232765b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:34Z", "text": "# Ny Tids hovedeier er konkurs\n\nHovedeieren av Ny Tid ble tvangsavviklet i Sverige i fjor, men st\u00e5r fortsatt oppf\u00f8rt med 77 prosent av aksjene i nyhetsmagasinet.\n\nNtb,\n\nSvenske Bahar Media ab, som ble startet av kurdere i Sverige i 2008, har aldri hatt bokf\u00f8rte regnskaper og ble sl\u00e5tt konkurs i mars i fjor, skriver Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nNy Tids redakt\u00f8r Dag Herbj\u00f8rnsrud nevnte ikke dette da han i november i fjor s\u00f8kte og fikk 3 millioner kroner i st\u00f8tte fra Norsk kulturr\u00e5d.\n\n\u2014 Jeg fikk vite i fjor h\u00f8st at Bahar Media var avviklet. Jeg har kanskje gjort en feil ved ikke \u00e5 endre eiersitsen i s\u00f8knaden, sier Herbj\u00f8rnsrud.\n\nBobestyrer for Bahar Media, Ulf Yxklinten, var ikke engang kjent med selskapets eierskap i Ny Tid.\n\n\u2014 Det eierskapet er interessant for meg som forvalter av konkursboet, sier han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "886909a6-4bf7-4f1f-b2ec-0cc3fe86990b"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/100338-hvilen-reciever-til-dynavoice-65-ex.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:00Z", "text": "     Expert  \n    \n    > Du siger du vil forbedre lyden, hvilke h\u00f8yttalere hadde du f\u00f8r da?  \n    > Det fleste kj\u00f8per f\u00f8rst h\u00f8yttalere og leter da etter en forsterker der passer, og de ender som regel opp med noe bestemt av \u00f8konomien, alts\u00e5 for lite og for d\u00e5rligt.  \n    > De h\u00f8yttalerne du har n\u00e5 krever en del effekt, ikke for n\u00f8dvendigvis \u00e5 spille h\u00f8yt, men pent. noen h\u00f8yttalere krever skikkelig forsterkeri bak seg f\u00f8r de spiller bra, en pysete forsterker vil bare brunge frustrajon.  \n    > Er du ikke interessert i surround m\u00e5 du kj\u00f8pe en stereo integrert forsterker, de spiller fletta av de fleste rimelige surre rundt receivere....  \n    > Har du ikke et stort rom anbefaler jeg ogs\u00e5 du ser p\u00e5 stativ h\u00f8yttalere, da f\u00e5r du i de fleste tilfelde mye bedre lyd, bedre bass osv....  \n    > S\u00e5 ja, du kan s\u00f8ke litt, se om andre har erfaringer med de h\u00f8yttalere du tenker kj\u00f8pe....\n    \n6.   03-06-2010,\u00a015:21   \\#6 \n    \n7.   03-15-2010,\u00a013:49   \\#7 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "5de49cca-5973-4cea-a194-9cb8fee68fa7"}
+{"url": "https://www.bestselgerklubben.no/_skjonnlitteratur/romaner/en-sommer-til-leie-mary-kay-andrews-9788283130829", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:54Z", "text": "| Utgivelses\u00e5r:   | 2016              |\n| Forlag:         | Bastion Forlag DA |\n| Spr\u00e5k:          | Bokm\u00e5l            |\n| Originaltittel: | Summer rental     |\n| Oversatt av:    | Svarverud, Svein  |\n| ISBN/EAN:       | 9788283130829     |\n| Kategori:       | Romaner           |\n##### Omtale: En sommer til leie\n\n Sommerlesning fra den internasjonalt bestselgende forfatteren Mary Kay Andrews\\!  \n  \nI et feriehus ved sj\u00f8en sitter tre venninner. Ellis, Julia og Dorie har v\u00e6rt bestevenninner hele livet. De har ulike grunner til \u00e5 v\u00e6re der, men ett felles \u00f8nske: \u00e5 tilbringe en bekymringsfri sommer i hverandres selskap.  \n  \nDet viser seg derimot at de ikke kjenner hverandre s\u00e5 godt som de trodde. Og den sv\u00e6rt tiltalende og sjarmerende utleieren gj\u00f8r ferien hakket mindre avslappende enn hva venninnene f\u00f8rst hadde planlagt..\n\n## De aller beste b\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7269f012-a675-4313-91e2-1c8a80a21602"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/kypros/larnaca/faros-holiday-village-hotel-larnaca-32500/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:12Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Faros Holiday Village Hotel Larnaca**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Larnaca, Kypros.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Larnaca Salt Lake, ligger Faros Holiday Village Hotel Larnaca, som tilbyr velutstyrte rom, samt et boblebad. Det ligger mindre enn en 10 minutters spasertur fra Finikoudes Promenade og Larnaca synagoge.  \n  \nHotellets gjester kan benytte seg av en rekke fasiliteter, som blant annet parkering, terrasse og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Et treningsrom er tilgjengelig for aktive gjester som vil opprettholde treningsplanen p\u00e5 reise.  \n  \nTuristattraksjoner i n\u00e6rheten hotellet er Larnaca Marina og Larnaca Fort. Hala Sultan Tekke n\u00e5s raskt med bil.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Boblebad\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc5c911a-a212-4a55-b90c-f26ab7fb9736"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/playstation_network_er_fortsatt_nede/97922", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:59Z", "text": "\n\n# PlayStation Network er fortsatt nede\n\n  - Mikael Harstad Groven\n  - 9\\. mai 2011 - 10:00\n\nI starten av forrige uke ble vi fortalt at Sony ville f\u00e5 deler av sitt PlayStation Network opp p\u00e5 beina igjen i l\u00f8pet av uka etter det massive hackerangrepet.\n\nDet skjedde aldri, tjenesten er fortsatt nede.\n\n\u2013 Som dere vet har vi startet prosessen med \u00e5 f\u00e5 tjenesten opp igjen, og vi kj\u00f8rer n\u00e5 intern testing av et nytt system. Vi vil v\u00e6re sikre p\u00e5 at sikkerheten er god nok, og vi trenger \u00e5 kj\u00f8re flere tester f\u00f8r vi er klare til \u00e5 f\u00e5 PSN opp igjen, sier Sonys Patrick Seybold til PlayStations offisielle blogg.\n\n### Mer tr\u00f8bbel\n\nDet at man ikke var klar over angrepet p\u00e5 Sony Online Entertainment f\u00e5r ogs\u00e5 en del av skylda for forsinkelsen.\n\nDet er n\u00e5 godt over to uker siden PSN ble tatt ned av Sony etter at man oppdaget at nettverket hadde blitt hacket. Brukerinformasjonen til 77 millioner kontoer ble bekreftet p\u00e5 avveie, og man har fortsatt ikke tilbakevist at kredittkortinformasjon har havnet i gale hender \u2013 selv om norske banker ikke har merket noen ulovlig aktivitet.\n\nFor en uke siden ble det avsl\u00f8rt at MMO-relaterte Sony Online Entertainment ogs\u00e5 hadde blitt hacket, dermed er det totale antall kontoer som er rammet over 100 millioner.\n\nSiste nytt n\u00e5 er at personer knyttet til hackergruppa Anonymous antagelig st\u00e5r bak angrepet.\n\n\u2013 Hvis du kaller deg Anonymous og gj\u00f8r noe som Anonymous, ja da gjorde Anonymous det. Selv om resten av gruppa ikke st\u00f8tter aksjonen, betyr ikke det at det ikke var gruppa som gjorde det, sier et veteranmedlem av hackergruppa (Kayla) til Financial Times.\n\nDette skal v\u00e6re en del av OpSony, som gruppa startet med tidlig i april. Det er en respons p\u00e5 Sonys behandling av en annen hacker, nemlig George Hotz.\n\nOffisielt er det imidlertid ingen som har tatt p\u00e5 seg skylda for PSN-skandalen, som har kostet Sony massevis av penger og tonnevis av tillit.\n\n*PS. Sjekk v\u00e5r Spillkalender for slippdatoer. Her f\u00e5r du full oversikt over n\u00e5r dine favorittspill kommer\\!*\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "257fcb2e-e2ed-47d7-93ab-59655eacd125"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article680540.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:05Z", "text": "## Engasjerende landsm\u00f8te\n\n### \\- N\u00e5r vi fra norden forteller om v\u00e5r velferdsstat, tror andre internasjonale representanter at vi bl\u00f8ffer\\! Avtroppende leder Per \u00d8stvold tok for seg \u00f8konomisk krise og velferd i sin tale p\u00e5 landsm\u00f8tet s\u00f8ndag.\n\n\n\nPer \u00d8svold\n\n\n\nSvein-Ove Arnesen\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 7.6.09\n\n\\- N\u00e5r vi forteller om fagbevegelsens store innflytelse i samfunnet, kan de nesten ikke tro oss. Av og til m\u00e5 vi minne oss selv p\u00e5 at vi lever i en veldig privilegert del av verden, sa \u00d8stvold. I Norge er det et sosialt sikkerhetsnett som fanger opp de av oss som mister arbeid og inntekt. Det er viktig \u00e5 huske dette, sa han i talen.\n\n**Like etter fortalte ETFs generalsekret\u00e6r Eduardo Chagas at den \u00f8konomiske krisen vil f\u00f8lges av et systematisk angrep p\u00e5 fagbevegelsen.**\n\n\\- Hele den europeiske, sosiale modellen er truet, i takt med at arbeidsgiverne gradvis trekker seg unna det historiske kompromisset som er basis for den sosiale modellen. Krisa er den forutsigbare effekten av 30 \u00e5r med nyliberalisme. Dereguleringen av \u00f8konomien, privatiseringen av offentlige tjenester og omfordelingen av velstand fra fattige til rike har alt sammen bidratt til \u00e5 skape den n\u00e5v\u00e6rende krisa, formante Chagas.\n\nLandsm\u00f8tet kan du f\u00f8lge p\u00e5 sidene til Norsk Transportarbeiderforbund.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n#### \\- Jeg var en beinhard sjef\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fa003bd3-b25b-47a5-9323-93e8b21642a4"}
+{"url": "https://www.blindeforbundet.no/medlemskap/fylkeslag/vest-agder/nyheter/juleavslutning-i-flekkefjord-og-omegn-lokallag", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:35Z", "text": "# Juleavslutning i Flekkefjord og omegn lokallag\n\nNyhetssak fra 29. september 2016\n\nFlekkefjord og omegn lokallag inviterer til juleavslutning torsdag 17. november 2016 klokka 19.00 i kjellerlokalene i Nygata 7 i Flekkefjord. Det blir servert en tradisjonell juletallerken. Ogs\u00e5 denne gangen vil vi ha et lite lotteri, s\u00e5 ta gjerne med en gevinst s\u00e5 blir det mange trekninger.  \nHver deltager betaler en egenandel p\u00e5 kroner 150,-. Drikke tar du med etter eget behov.  \nBussen g\u00e5r fra Farsund Rutebilstasjon klokka 17.25. Denne kj\u00f8rer retning Lyngdal, via Rom terminal hvor du bytter buss til Flekkefjord. Denne ankommer Feda terminal klokka 18.25.  \nReturbussen g\u00e5r fra Flekkefjord Rutebilstasjon klokka 21.50 og ankommer Feda Terminal klokka 22.00 og ankommer Rom klokka 22.25.  \nVi ber om bindende p\u00e5melding innen 03. november til Karl Clarens Waage, telefon 952 36 226, eller Marit Londal, telefon 907 19 185.  \n\u00c5rsm\u00f8tet for fFlekkefjord og omegn lokallag 2017 er satt til 09. mars.  \nVi i styret \u00f8nsker tilbakemeldinger fra v\u00e5re medlemmer p\u00e5 hvilke aktiviteter / arrangement dere \u00f8nsker at vi skal sette i gang med.\u00a0\u00a0  \nHilsen styret\n\n## Fant du det du lette etter?\n\nJa Nei\n\nHar du forslag til forbedringer?\n\n## Takk for ditt innspill\\!\n\nAlle innspill vil bli lest, men vi kan dessverre ikke sende deg svar.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3499d908-bb84-405a-be43-2aae357fd0ff"}
+{"url": "http://www.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2:632804", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:36Z", "text": "### Bredesen, Elin\n\nNorwegian University of Science and Technology, Faculty of Social Sciences and Technology Management, Department of Psychology.\n\n##### Abstract \\[no\\]\n\nDet har lenge foreg\u00e5tt en debatt om spesifikke faktorer eller fellesfaktorer kan forklare mesteparten av bedringen hos pasienter i psykoterapi. Denne oppgaven vil peke p\u00e5 faktorer som har bidratt til debatten (eksempelvis utstrakt bruk av en medisinsk metamodell p\u00e5 psykoterapi), for s\u00e5 \u00e5 bevege seg forbi et slikt konkurransepreget skille, og argumentere for at terapien trenger alle de ulike elementene (eksempelvis rasjonale, spesifikke teknikker og fellesfaktorer) for \u00e5 skape behandlingseffekt. Fjernes ett av elementene kan vi ikke lenger kalle det psykoterapi, og elementene b\u00f8r derfor ses i relasjon til hverandre \u2013 b\u00e5de i forskningen, litteraturen og praksis. For \u00e5 etablere kunnskap som gj\u00f8r det mulig \u00e5 tilby best mulig behandling for pasienter, er det n\u00f8dvendig \u00e5 unders\u00f8ke psykoterapi slik fenomenet opptrer i den kliniske hverdagen, nemlig som en interaksjon mellom flere elementer.\n\nVidere viser oppgaven hvordan terapielementene kan forst\u00e5s i relasjon til hverandre, ved \u00e5 se p\u00e5 eksempler fra forskning, bruk av en kontekstuell metamodell, og ved \u00e5 sammenligne hvordan terapeuter innenfor to ulike behandlingsrammer (kognitiv terapi og eksistensiell psykoterapi) aktiverer en bestemt fellesfaktor (terapeutisk allianse). Det argumenteres for at ulike behandlingsrammer aktiverer en bestemt fellesfaktor p\u00e5 ulike m\u00e5ter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c480b117-3d07-405d-869a-44197403a246"}
+{"url": "http://docplayer.me/287685-Medlemmene-i-kulturutvalget-orienterer-om-kulturarbeidet-i-egen-kommune.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:46Z", "text": "\n\n\n\n11 Kulturutvalget i Salten Kultursamarbeid Saksframlegg M\u00f8te 24.november 2014 Side: 1 av 2 KU-sak 06/14 IDRETTSGALLA 2015 Bakgrunn Nordland Idrettskrets og Salten Kultursamarbeid har hatt et samarbeid siden Dette har resultert i en felles idrettsgalla for Salten hvor b\u00e5de ildsjeler og ut\u00f8vere ble hedret. M\u00e5lsettingen var \u00e5 rette fokus p\u00e5 de som gjorde en spesiell innsats for andre og l\u00f8fte fram gode prestasjoner i Salten til inspirasjon for andre ut\u00f8vere. Ideen var \u00e5 kombinere prisutdelinger med kulturelle innslag med unge kunstnere fra Salten, b\u00e5de profesjonelle og amat\u00f8rer. P\u00e5 denne m\u00e5ten fikk vi kombinert kultur og idrett p\u00e5 en fin m\u00e5te. Beskrivelse Salten Kultursamarbeid arrangerte i samarbeid med Nordland Idrettskrets, Salten Idrettsgalla for f\u00f8rste gang l\u00f8rdag 9. februar 2013 i Fauske idrettshall. Arrangementet var et tidlig kveldsarrangement (kl. 17:00-19:00). Det var et \u00e5pent arrangement med p\u00e5melding. Billettpris p\u00e5 kr. 250,- skulle dekke matservering (Tapas). Det var i tillegg salg av drikke (alkoholfritt). En rekke gjester var invitert: ordf\u00f8rere, nominerte, prisvinnere, prisutdelere og samarbeidspartnere Det var ca. 200 publikum til stede under arrangementet og av disse var 31 betalende gjester. Styringsgruppen skulle st\u00e5 for planleggingen av arrangementet og besto av: Turid J. Willumstad, lokalpolitiker S\u00f8rfold (Salten Regionr\u00e5d) Petter-J\u00f8rgen Pedersen, ordf\u00f8rer Gildesk\u00e5l (Salten Regionr\u00e5d) Kristin Sets\u00e5, Nordland Idrettskrets Lisbeth Glanfield, Salten Kultursamarbeid Vurdering Avviklingen av arrangementet gikk greit og vi fikk gode tilbakemeldinger. Samarbeidet med Avisa Nordland styrket arrangementet. Erfaringene fra arrangementet gir grunnlag for endringer i opprinnelig prosjektbeskrivelse. I praksis besto prosjektorganisasjonen av Lisbeth Glanfield, Salten Kultursamarbeid og Kristin Sets\u00e5, Nordland Idrettskrets med bistand fra Turid J. Willumstad. Det ble gjort mye godt arbeid b\u00e5de f\u00f8r, under og etter Idrettsgallaen i Det ble imidlertid ikke laget noen interessent analyse eller prosjektnedbrytningsstruktur (WBS) hvor oppgaver ble definert - og fordelt. Det er derfor vanskelig \u00e5 si noe om ressursbehovet knyttet til Idrettsgallaen. Hensikten var i utgangspunktet \u00e5 arrangere idrettsgallaen hvert \u00e5r, men etter en vurdering ble dette justert til annen hvert \u00e5r med arrangement vekselsvis p\u00e5 Fauske og i Bod\u00f8. Etter planen skal neste arrangement holdes i Bod\u00f8. F\u00f8r avviklingen av en eventuell Idrettsgalla i 2015 m\u00e5 det vurderes om styringsgruppen skal best\u00e5. Det m\u00e5 ogs\u00e5 opprettes en prosjektorganisasjon. Det er viktig at vi f\u00f8r oppstart kartlegger interessenter, definerer omfang, tidsbruk og kostand. Det m\u00e5 ogs\u00e5 lages en WBS som beskriver arbeidet med arrangementet. Dette vil ogs\u00e5 v\u00e6re et viktig erfaringsdokument for fremtiden. Arkiv: KUku-sak idrettsgalla 2015Idrettsgalla Utskriftsdato: Sign: hnk\n\n\n\n12 AU-sak 06/14 Side: 2 av 2 Det er en forutsetning for gjennomf\u00f8ringen av arrangementet at ekstern finansieringen er p\u00e5 plass. Av hensyn til arbeidsmengde og finansiering er et h\u00f8starrangement \u00e5 anbefale. Dette var ogs\u00e5 planen i det opprinnelige prosjektet. Forslag til vedtak: Det vedtas at prosjektleder i samarbeid med Nordland Idrettskrets starter arbeidet med \u00e5 planlegge Idrettsgalla i Bod\u00f8 i 2015 med de forutsetningene som er beskrevet over. Bod\u00f8, den Hege N\u00e6ss Klette prosjektleder Arkiv: KUku-sak idrettsgalla 2015\u00c5rsplan 2015Utskriftsdato: Sign: hnk\n\n\n\n13 Prosjektrapport. Idrettsgalla i Salten 2013 Arrang\u00f8rer: Nordland Idrettskrets og Salten Kultursamarbeid.\n\n\n\n14 Bakgrunn: Nordland Idrettskrets og Salten Kultursamarbeid har hatt et samarbeid over de siste tre \u00e5r. Vi har arrangert seminar en til to ganger i \u00e5ret, der ulike tema har v\u00e6rt tatt opp. P\u00e5 disse seminarene har det kommet forslag om \u00e5 arrangere en felles idrettsgalla for Salten, der b\u00e5de ildsjeler og ut\u00f8vere hedres. V\u00e5r ide ble da \u00e5 kombinere prisutdelinger med kulturelle innslag med unge kunstnere fra Salten, b\u00e5de profesjonelle og amat\u00f8rer. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r vi kombinert kultur og idrett p\u00e5 en fin m\u00e5te. M\u00e5lsetting: Vi \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 fokus p\u00e5 de som gj\u00f8r en spesiell innsats for andre. Vi \u00f8nsker ogs\u00e5 \u00e5 l\u00f8fte fram gode prestasjoner i Salten til inspirasjon for andre ut\u00f8vere. Arrangementet: Nordland Idrettskrets i samarbeid med Salten Kultursamarbeid arrangerte Salten Idrettsgalla for f\u00f8rste gang l\u00f8rdag 9. februar 2013 i Fauske idrettshall. Arrangementet var et tidlig kveldsarrangement (kl. 17:00-19:00). Det var et \u00e5pent arrangement med p\u00e5melding. Billettpris kr. 250,- som dekte matservering (Tapas). Det var i tillegg salg av drikke (alkoholfritt). Til \u00e5 lede arrangementet benyttet vi Frode Mikaelsen. I tillegg til prisutdelinger var det musikalske innslag ved: Finneid hornorkester Bymusikantene, Fauske, Isabel Berg Ingeborg OKTOBER KR\u00c5KES\u00d8LV En rekke gjester var invitert: ordf\u00f8rere, nominerte, prisvinnere, prisutdelere og samarbeidspartnere. Jury: Eva Lund Pedersen, repr. for idrettsr\u00e5dene Reinert Aarset, repr. for Idrettskretsen Bj\u00f8rn Godal, repr. for idrettslagene Stian H\u00f8gland, an Juryen innhentet ogs\u00e5 fagekspertise fra Freddy Thoresen, sportsjournalist i Avisa Nordland Det var hedring av \u00e5rets ildsjel i hver Saltenkommune, samt k\u00e5ring av vinnere i ulike kategorier av prestasjonspriser.\n\n\n\n15 \u00c5rets ildsjeler i de ulike Saltenkommunene i 2012 Ildsjelene var valgt ut av idrettsr\u00e5dene i de enkelte kommunene. De hadde ulike prosesser for utvelgelse, men det ble valgt en ildsjel fra hver kommune i Salten. De ni ildsjelene var nominert til prisen \u00ab\u00c5rets ildsjel i Salten\u00bb. Denne ble valgt gjennom avstemming gjennom Avisa Nordland, samt juryens vurdering. \u00c5rets ildsjeler i Saltenkommunene 2012: 1: Fauske: Laila Nordhaug 2: Steigen: H\u00e5vard Olsen 3: Beiarn: Trond Kristensen 4: Hamar\u00f8y: Torfinn H\u00f8ivaag 5: Mel\u00f8y: Roger Johansen 6: Bod\u00f8: Ketil Pedersen 7: S\u00f8rfold: Erling Olsen 8: Saltdal: Liv R\u00f8li 9: Gildesk\u00e5l: Erlend Hansten\n\n\n\n\n17 Vinnere med begrunnelse i ulike kategorier: \u00c5rets trener: Jesper Svensson, BHK \"\u00c5rets trener er b\u00e5de t\u00f8ff og kravstor i forhold til sine omgivelser. Egenskaper som er viktig n\u00e5r man skal oppn\u00e5 resultater innenfor idrett. Vedkommende har til fulle bevist sin evne til \u00e5 bygge et slagferdig lag. \u00c5rets trener har bevist god teft i forhold til hvilke ut\u00f8vere han \u00f8nsker \u00e5 ha med p\u00e5 laget. Sist sesong ledet han BHK til 20 av 20 mulige seirer i 1. divisjon, en prestasjon ingen har klart tidligere.\" \u00c5rets oppkomling: Martine Limstrand, Bod\u00f8 Klatreklubb \"Vinneren er en av mange unge ut\u00f8vere i Salten som presterer p\u00e5 et h\u00f8yt niv\u00e5 innenfor sin idrett. Ut\u00f8veren har lagt bak seg en meget god sesong, hvor vedkommende har vunnet flere prestisjetunge konkurranser. Hun ble Norgesmester to ganger og vant Norgescupen for eldre junior. I tillegg tok hun 2. plass i Nordisk Mesterskap. \" \u00c5rets idrettsprestasjon menn: August Jensen, Tidligere Bod\u00f8 Cykleklubb n\u00e5 \u00d8sterhus Ridley i Stavanger \"Vinneren driver en av verdens st\u00f8rste og mest popul\u00e6re idretter. Der har han, sin unge alder til tross, levert meget solid gjennom en hel sesong. Etter den gode fjor\u00e5rssesongen var han \u00f8nsket av en rekke lag. Han startet sin karriere i Bod\u00f8/Glimt, og var regnet som et stort talent p\u00e5 fotballbanen. Men det er i en annen idrett han herjer i dag. I fjor satte han hele Norgeseliten p\u00e5 plass da han ble norsk mester i U23-NM p\u00e5 sykkel. I tillegg fikk han delta i ungdommens Tour de France.\"\n\n\n\n18 \u00c5rets idrettsprestasjon kvinner: Ingrid Mathisen, Fauske IL \"\u00c5rets vinner har levert gode resultater i flere \u00e5r i en av Norges mest popul\u00e6re idretter. I 2012 leverte hun prestasjoner som ble lagt merke til langt utenfor Saltens grenser. Denne jenta vet hva hun vil og legger ned den treningsmengden som m\u00e5 til for \u00e5 f\u00e5 resultater. Sin unge alder til tross framst\u00e5r hun som en ydmyk og meget god ambassad\u00f8r for idretten sin. Sist vinter tok hun en imponerende pallplass i kamp mot resten av landets beste langrennsl\u00f8pere da hun ble nummer to i Hovedlandsrennet.\" \u00c5rets lag: Susanne Barkhald Sandberg og Thorbj\u00f8rn Urskog Solvoll \"Vinneren av \u00e5rets lag la ned en helt suveren innsats sist sesong. Selv om de var under et stort press leverte de imponerende resultater gjennom hele \u00e5ret. De gikk gjennom sesongen ubeseiret, til tross for at de var det laget alle \u00f8nsket \u00e5 sl\u00e5. P\u00e5 hjemmebane var de helt utiln\u00e6rmelig og da hele verdenseliten var samlet p\u00e5 Fauske til VM i dans feide de konkurrentene av parketten.\" \u00c5rets innsatspris: Jakob Kalvig Skogan, Valnesfjord IL \"Alle de nominerte i denne klassen har gjort en ekstraordin\u00e6r innsats for sin idrett. Vinneren st\u00e5r p\u00e5, selv om resultatene ikke alltid har v\u00e6rt de beste. Vedkommende har ogs\u00e5 markert seg for en stor innsats i flere idretter. Han st\u00e5r p\u00e5 sent og tidlig. Han stiller opp p\u00e5 de fleste arrangement, og gj\u00f8r ofte en jobb utover det \u00e5 v\u00e6re deltaker.\"\n\n\n\n19 \u00c5rets arrang\u00f8r: Fauske IL med NM del 2 p\u00e5 ski \"Det har i 2012 v\u00e6rt en rekke store arrangementer som virkelig har satt Salten p\u00e5 kartet. \u00c5rets arrangement ble arrangert p\u00e5 en knirkefri m\u00e5te, og h\u00f8stet velfortjent skryt fra flere hold. Med flere tusen tilskuere ble det en knallsuksess, og vinneren fikk da ogs\u00e5 velfortjent heder fra sentralt hold. Alt fra ut\u00f8vere og trenere til tilskuere og mediefolk var rause med godordene etter folkefesten som arrangementet s\u00f8rget for. Fauske viste med dette arrangementet at de er en arrang\u00f8rby i Norgestoppen. Det str\u00e5lende v\u00e6ret gjorde ogs\u00e5 sitt til at de tilskuerne virkelig fikk en opplevelse de sent vil glemme i Klungsetmarka.\" Saltens ildsjel: Roger Johansen, Mel\u00f8y \"En ildsjel i lokalmilj\u00f8et som i en \u00e5rrekke har jobbet innen for fotballen i de aldersbestemte klassene. Har ogs\u00e5 deltatt i i andre aktiviteter som frivillig. Sier sjelden nei, n\u00e5r han blir spurt. Roger har v\u00e6rt en ildsjel i Mel\u00f8ys kultur og idrettsliv. Han stiller opp uansett hvilket arrangement vi har i kommunen. Har det ikke v\u00e6rt for han m\u00e5tte kanskje mange av idrettshelgene der det trenges dommer, b\u00e5de fotball og h\u00e5ndball blitt avlyst. Han er en mann vi m\u00e5 sette stor pris p\u00e5.\" Markedsf\u00f8ring Arrangementet ble markedsf\u00f8rt gjennom annonser i lokalavisene, samt alle Saltenkommunenes nettsider, Idrettslag og idrettsr\u00e5d sine hjemmesider samt Nordland Idrettskrets sine hjemmesider. Det ble laget plakater som ble distribuert til kommunene i Salten. Facebook ble ogs\u00e5 benyttet i markedsf\u00f8ringen. Plakater og flyers sendes ut til alle kommunene. Presentasjon av ildsjelene i AN gav dessuten stor markedsverdi.\n\n\n\n delte ut en pris - Noen samarbeidspartnere hadde roll-ups og andre reklameeffekter i lokalet - Samarbeidspartnere fikk billetter til\")\n\n\n\n20 Motytelse til samarbeidspartnere: - Samarbeidspartner sin logo ble benyttet i alt materiell og annonsering vedr. arrangementet - En repr. fra samarbeidspartner (SKS) delte ut en pris - Noen samarbeidspartnere hadde roll-ups og andre reklameeffekter i lokalet - Samarbeidspartnere fikk billetter til arrangementet Hovedsamarbeidspartnere: Samarbeidspartnere: Media: Det var inng\u00e5tt avtale med AN om presentasjon av ildsjelene, dvs 9 artikler over ca 1 side. Avstemming p\u00e5 Saltens ildsjel ble gjort gjennom AN. Saltenposten og AN hadde dessuten flere store reportasjer om arrangementet. Til sammen var det ca 20 redaksjonelle artikler, de fleste som helsides eller to-siders oppslag.\n\n\n\n21 Publikum: Det var ca 200 publikum til stede under arrangementet. Styringsgruppe: Det var satt sammen en styringsgruppe som sto for planlegging av arrangementet: - Turid J. Willumstad, lokalpolitiker S\u00f8rfold (Salten Regionr\u00e5d) - Petter-J\u00f8rgen Pedersen, ordf\u00f8rer Gildesk\u00e5l (Salten Regionr\u00e5d) - Kristin Sets\u00e5, Nordland Idrettskrets - Lisbeth Glanfield, Salten Kultursamarbeid Gjennomf\u00f8ring av arrangementet: Lydteamet ble leid inn til \u00e5 bes\u00f8rge scene, lys og lyd. N\u00e5r det gjelder rigging og rydding av lokalet for \u00f8vrig, ble det leid inn et idrettslag/gruppe (Fauske-Sprint). Valnesfjord IL sto for salg av brus. Mat ble levert fra Fauske Hotel. Premier: De utdelte prisene besto av innrammede utvalgte trykk produsert av Sissel Horndal, som er billedkunstner fra S\u00f8rfold. Det ble ogs\u00e5 delt ut diplom til alle vinnere. Vurdering av \u00e5rets arrangement Etter evalueringsm\u00f8tet har vi satt ned noen punkter for forbedring og endring til neste \u00e5r: - Arrangementet ble greit avviklet, og vi fikk gode tilbakemeldinger. - Det var for kaldt i hallen, og flere klagde p\u00e5 at de fr\u00f8ys - Vi vil veksle slik at vi har arrangementet annet hvert \u00e5r i Bod\u00f8 og Fauske. Neste \u00e5rs arrangement blir i Bod\u00f8 - Matservering b\u00f8r v\u00e6re i etterkant av arrangementet, gjerne i egen \u00abminglesone\u00bb - \u00c5rets ildsjel i Salten skal benevnes \u00abHederspris\u00bb - Vi fikk gode medieoppslag, og mener at AN sin avstemming p\u00e5 ildsjeler styrker arrangementet\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65b3eeac-6c9d-4b6e-bd80-47572192c603"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2393629/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:46Z", "text": " 2  2 Ubalanse i kommune\u00f8konomien Begrensede inntektsrammer Knapphet p\u00e5 spesialisert arbeidskraft \u00d8kte behov og forventninger fra innbyggerne Uhensiktsmessig struktur For stor forskjell mellom de \"gode\" og de \"d\u00e5rlige\" Utfordringer:\n\n\n\n  \n\n\n  \n 14  14 Kommunenes styrke ligger i n\u00e6rheten til brukerne som gir muligheter til \u00e5 prioritere knappe offentlige ressurser i samsvar med variasjoner i lokale behov \u2026og som gir muligheter til finne nye l\u00f8sninger forutsetningene for \u00e5 se ulike tjenesteomr\u00e5der i en sammenheng \u2013 s\u00e6rlig for brukere med sammensatte behov legitimiteten som demokratisk valgt fellesskapsorgan\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7b307961-8b10-4982-92b4-2ab5f8874021"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Drapssiktet-kone-peker-pa-selvdrap-478653b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:16Z", "text": "  - \n    \n     Kvinnen (51) som er siktet for \u00e5 ha drept Frontline-direkt\u00f8r Per Gunnar Aasheim (57) fra Finn\u00f8y, ble avh\u00f8rt flere timer fredag. - Grunnlaget for siktelsen mot henne er svak, mener forsvareren. \n\n# Drapssiktet kone peker p\u00e5 selvdrap\n\nKvinnen (51) som er siktet for \u00e5 ha drept Frontline-direkt\u00f8r Per Gunnar Aasheim (57) fra Finn\u00f8y, ble avh\u00f8rt flere timer fredag. \u2014 Grunnlaget for siktelsen mot henne er svak, mener forsvareren.\n\nOppdatert: 05.apr.2013 18:52\n\nPublisert: 05.apr.2013 18:52\n\nHans O. Torgersen\n\n  \n\nI avh\u00f8ret skal det ha kommet frem at hun mener ektemannen tok livet sitt og satte fyr p\u00e5 bilen han satt i. Det var bilen hennes, en BMW cabriolet.\n\n\u2013 Det f\u00f8lger av hennes forklaring at hun mener at ektemannen har tatt sitt eget liv. Hun er sv\u00e6rt fortvilet over det som har skjedd, forteller kvinnens forsvarer, advokat Bent Luther til Aftenposten.no.\n\nAvh\u00f8ret p\u00e5gikk hele dagen og den drapssiktede kvinnen forklarte seg fritt om det som hendte i dagene f\u00f8r bilbrannen, blant annet om sine egne bevegelser. Hun svarte ogs\u00e5 p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l fra etterforskerne.\n\nDet har i lengre tid p\u00e5g\u00e5tt en konflikt mellom ektefellene og separasjon var tatt ut.\n\n\u2013 Hun ville ut av ekteskapet, sier advokat Luther.Konflikten mellom ektefellene skal ha \u00f8kt den siste tiden f\u00f8r p\u00e5ske.\n\n\u2013 Min klient opplever skyld, ikke i forhold til siktelsen, men for at hun kan ha sagt og gjort ting som har ledet til det som skjedde.\n\nKvinnen er siktet for forsettlig drap og politiet har helt siden bilbrannen, onsdag i p\u00e5skeuken, arbeidet for \u00e5 sikre tekniske spor og vitneforklaringer. Luther \u00f8nsker ikke \u00e5 fortelle om bevisene som er lagt frem, men mener at grunnlaget for siktelsen er svakt fundert.\n\n\u2013 Som hennes forsvarer vil jeg etterlyse at man intensiverer etterforskningen av sporet med selvdrap.\n\nLensmannen i Lier, Arne Lauv\u00e5lien, forteller til Aftenposten.no at etterforskningen fortsetter p\u00e5 bred front.\n\n\u2013 Akkurat n\u00e5 har vi ikke noe nytt som vi kan g\u00e5 ut med. Vi jobber med alle slags retninger og innhenter opplysninger, sier han.\n\n# Fakta: Drapet p\u00e5 Per Gunnar Aasheim\n\nFUNN: En turg\u00e5er fant onsdag 27. mars en utbrent bil p\u00e5 en parkeringsplass ved et friluftsomr\u00e5de utenfor Tranby i Lier.DIREKT\u00d8R: Politiet ble varslet, og i vraket fant man liket av Frontline-direkt\u00f8r Per Gunnar Aasheim (57) fra Finn\u00f8y.DRAPSMISTANKE: Etterforskerne mistenker at han er offer for en forbrytelse, men man har hverken d\u00f8ds\u00e5rsak eller -tidspunkt.SIKTET: Avd\u00f8des 51 \u00e5r gamle kone ble p\u00e5grepet og siktet for drap etter at hun f\u00f8rst var avh\u00f8rt som vitne. Hun er varetektsfengslet i 14 dager.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7806ffd4-85f0-4c87-9967-2a9d1f55d206"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g40487-d254049-Reviews-Comfort_Inn_of_West_Monroe-West_Monroe_Louisiana.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:48:37Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Comfort Inn of West Monroe\n\nAdresse: 213 Constitution Dr, West Monroe, LA 71292-8033 (tidligere Jameson Inn of West Monroe)\n\nBeliggenhet: USA \\>  Louisiana \\>  West Monroe\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0874 - kr\u00a01\u00a0176 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:2,5 stjerne \u2014 Comfort Inn of West Monroe 2.5\\*\n\nAntall rom:   67\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Hotels.com, Expedia, Booking.com, Hotwire, Travelocity, Priceline, Choice Hotels og Odigeo slik at du trygt kan bestille fra Comfort Inn of West Monroe. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67bbea4f-7a2c-497b-87af-dddc1f9079c0"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Buffalo-Courtyard-Buffalo-Downtown-Canalside.2059142.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:35:35Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Courtyard Buffalo Downtown / Canalside ved vannkanten i Buffalo, er du bare minutter unna Canalside og Buffalo and Erie County marine- og milit\u00e6rpark. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Greater Buffalo Sports Hall of Fame og First Niagara Center.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 102 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap og LED-TV. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og rommets kabel-TV byr p\u00e5 underholdning. Badene inkluderer kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har skrivebord og mikrob\u00f8lgeovn, samt telefon med kostnadsfrie lokalsamtaler.\n\nFasiliteter\n\nG\u00e5 ikke glipp av de mange rekreasjonsfasilitetene, som blant annet et innend\u00f8rs basseng, et boblebad og et treningssenter.\n\nServering\n\nSom gjest p\u00e5 dette hotellet kan du spise noe godt p\u00e5 et av deres mange spisesteder, som omfatter 2 restauranter og en kaffebar/kaf\u00e9. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og hurtiginnsjekking. Planlegger du en event i Buffalo? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 1036 kvadratfot (93 kvadratmeter), blant annet m\u00f8terom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98da48a9-2254-4f81-9e81-d5cf8c044abb"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g57164-d244001-Reviews-or10-Motel_6_Wendover-Wendover_Utah.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:01:08Z", "text": "Hotellklasse:2 stjerne \u2014 Motel 6 Wendover 2\\*\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Expedia, Booking.com, Hotels.com, Orbitz, Priceline, Travelocity, Odigeo, Motel-6 og Hotwire slik at du trygt kan bestille fra Motel 6 Wendover. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\nEier eller administrerer du dette stedet? Gj\u00f8r krav p\u00e5 oppf\u00f8ringen din gratis for \u00e5 svare p\u00e5 anmeldelser, oppdatere profilen din og mye mer.\nPrisene kan ha blitt endret mens du var borte. Oppdater siden for \u00e5 se de nyeste prisene for Motel 6 Wendover.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f4d2c59f-63b0-4e42-bd2b-0b801252a037"}
+{"url": "http://www.tvtrip.no/Swellendam+hoteller-hotels/schoone-oordt-country-house", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:13Z", "text": "  - \n  - \n  - \n  - \n\n Se flere bilder \n## Sjekk pris og tilgjengelighet p\u00e5 De Kloof Luxury Estate:\n##  De Kloof Luxury Estate - Beskrivelse\n\n Hotellet ligger 5Les mer  minutter med bil fra sentrum i Weltevrede street 8 nord\u00f8st i Swellendam, noe som gj\u00f8r det enkelt \u00e5 utforske b\u00e5de indre by og dens omgivelser.Et etablissement av typen Luksus, De Kloof Luxury Estate har alle former for komfort som: Restaurant, Romservice, Bar, D\u00f8gnet-rundt-resepsjon, Tennisbane, Aviser, R\u00f8ykfrie rom, Businessenter, Vaskeri, Frokost via romservice, Gratis parkering, Ekspress inn-/utsjekking, TV, Aircondition. Slapp av i hotellets sauna.Hotellet tilbyr en unik fasilitet: golfbane i n\u00e6rheten.Hotellet tilbyr h\u00f8yhastighetsinternett.Annen nyttig informasjon:Hotellet har betalingsparkering.   \n\nDe Kloof Luxury Estate type(r): **Strand** ,**Luksus**\n\n##  De Kloof Luxury Estate fasiliteter og service\n\n\n\nP\u00e5 v\u00e5r bryllupsreise tur til Western Cape i S\u00f8r-Afrika, bodde vi i fem dager i De Kloof Luxury Estate.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n Vi elsket Swellendam - det var mer en stopp punkt midtvegs p\u00e5 vei tilbake til Cape Town, men vi hadde bestilt opphold p\u00e5 3 netter og er s\u00e5 glad vi gjorde - det var nok v\u00e5r favoritt sted i hele S\u00f8r-AfrikaLes mer - s\u00e5 kj\u00f8lt, wonderful eiere, lovely room - mat, vin, bestilling - alle umiddelbart tilgjengelig og sooo fredelig. Det var flott, og vi h\u00e5per \u00e5 komme tilbake og vil definitivt opphold p\u00e5 De Kloof. Tusen takk for et flott opphold.Skjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,7/5\n\n\n\n **** \n\n Vi bodde i standard rom som var en bra st\u00f8rrelse, men den eneste feilen jeg vil gi er at det var en meget muggen lukt fra dem. Den begrunnelse var veldig hyggelig med et stort basseng. Vi fikk en fin velkomstLes mer fra eierne som var great.Four av oss bodde her p\u00e5 v\u00e5r vei til Garden ruten for en natt.Skjule  \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,5/5\n\n\n\n **** \n\nVi bodde \u00e9n natt p\u00e5 De Kloof som en stop over og vi syntes det var utmerket valuta for pengene. Vi hadde et veldig stort soverom og bad, gratis te og kaffe, vinsmaking og den mest fantastiske frokost, alt i alt sv\u00e6rt god valuta for pengene.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\nJeg kan ikke rose dette hotellet nok.\n\n**Kundens vurdering :**\n\n5/5\n\n\n\n **** \n\n**Kundens vurdering :**\n\n4,7/5\n\nHotellets beliggenhet er nord\u00f8st i Swellendam, Berg Street, bare 7 minutter med bil fra byens sentrum.Et hotell i kategorien firestjerners og av typen Luksus, Gaikou Lodge har alle komforttilbud som:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "14d66c86-a329-4477-b171-3e768c0260cb"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Marco_Storari", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:24Z", "text": "# Marco Storari\n\n\n\nF\u00f8dt\n7\\. januar 1977  \nPisa\n\nMarco Storari p\u00e5 Commons\n\n**Marco Storari** (f\u00f8dt 7. januar 1977 i Pisa) er keeper i den italienske fotballklubben Cagliari Calcio.\n\n17\\. januar 2007 ble Storari hentet til Milan som en n\u00f8dl\u00f8sning ettersom b\u00e5de Dida og Zeljko Kalac var ute med skade. Debuten hans var str\u00e5lende, da han hadde flere matchvinner redninger mot Livorno.  \n12\\. august 2007, ble Storari l\u00e5nt ut til den spanske klubben Levante.  \n5\\. januar 2008 gikk Storari tilbake til Italia p\u00e5 l\u00e5n til Cagliari, ettersom Levante slet med \u00f8konomiske problemer, og hadde ikke r\u00e5d til \u00e5 betale l\u00f8nnen hans.  \nJuli 2008 ble han p\u00e5 ny sendt p\u00e5 utl\u00e5n, denne gangen til Fiorentina. Der skulle han v\u00e6re reserve for S\u00e9bastien Frey. Han spilte for Juventus inntil 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bc804cd3-b534-406f-9847-2fb5d0c2257c"}
+{"url": "http://www.travellink.no/turistbyraer/portugal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:21Z", "text": "  - \n  - \n  - \n  - \n\n# PortugalS\u00e5 fint \u00e5 se deg her\\!\n\n  - ### Det beste fra Algarve\n    \n      - \n      - \n      - \n    \n    Klimaet \u2013 Algarvekysten har et sv\u00e6rt mildt klima \u00e5ret rundt, med mer enn 3000 soltimer hvert \u00e5r og sv\u00e6rt lite nedb\u00f8r. Dette gj\u00f8r omr\u00e5det sv\u00e6rt attraktivt for feriegjester \u2013 enten de \u00f8nsker noen dagers strandferie om sommeren, eller et avslappende eller aktivitetsrikt opphold p\u00e5 vinterstid.\n    \n    Omr\u00e5det er kjent for det stille og varme vannet i en rekke bl\u00e5farger, og strendene med hvit, finkornet sand. Strendene strekker seg s\u00e5 langt \u00f8yet kan se, mellom gylne klipper i sm\u00e5 bukter, og danner bakteppe for uforglemmelige feriereiser.\n    \n  - ### Ta en rundtur p\u00e5 Madeira\n    \n      - \n      - \n      - \n    \n    Madeira er kanskje en liten \u00f8y, men den er rik p\u00e5 spektakul\u00e6r og vakker natur. Den beste m\u00e5ten \u00e5 bli kjent med den sjarmerende \u00f8yen p\u00e5, er \u00e5 leie en bil og legge ut p\u00e5 oppdagelsesferd i den \u00abflytende hagen\u00bb\\!\n    \n    N\u00e5r du reiser vestover fra Funchal, vil du oppdage den tradisjonelle fiskelandsbyen C\u00e2mara de Lobos, og Cabo Gir\u00e3o \u2013 den 580 meter h\u00f8ye klippen som er den h\u00f8yeste i Europa og den nest h\u00f8yeste i verden.\n    \n    Her finner du ogs\u00e5 det unike omr\u00e5det Curral das Freiras. Curral das Freiras ligger dypt nede i en dal, og har noe av den mest spektakul\u00e6re naturen p\u00e5 \u00f8yen. Den fantastiske utsikten fra det mer enn 500 meter h\u00f8ye utkikkspunktet p\u00e5 Eira do Serrado vil ta pusten fra deg.\n    \n## De billigste reiserne til Portugal\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0fa898a2-0d3b-4b0e-ab07-e1431e39cf66"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/hvilket-utstyr-har-avforums-medlemmer-/71800-sitt-kjellerprosjekt-oppussing-startet-innspill-nskes-5.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00212-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:00Z", "text": "    > Jeg forstod det slik som at Glenn skulle stjele livet til en kompis i dag, s\u00e5 han regnet med at mesteparten skulle v\u00e6re gjort p\u00e5 kun kort tid... I kjent Glenn stil \n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n4.   07-01-2008,\u00a001:15   \\#84 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Ak**\n    > Jeg forstod det slik som at Glenn skulle stjele livet til en kompis i dag, s\u00e5 han regnet med at mesteparten skulle v\u00e6re gjort p\u00e5 kun kort tid... I kjent Glenn stil \n    > Stemmer det. Er s\u00e5 heldig \u00e5 ha en kompis som har fri, s\u00e5 jeg h\u00e5per/er naiv nok til \u00e5 tro at jeg skal klare alt + en sie tur p\u00e5 ikea....\n    \n5.   07-01-2008,\u00a001:20   \\#85 \n    \n    > Da var vi i gang. Legger ut noen bilder av rommet i opprinnelig form f\u00f8rst. Er et bilde fra hvert hj\u00f8rne. Rommet er 3,5 bredt og 5,1 langt med trapp, gulvarealet er 90cm mindre da trappen stjeler litt. Under trappen (der hvor hyllene er) skal utstyret st\u00e5 i eget rack.  \n    >   \n    > De som er oppmerksomme ser at 2 av veggene er kledd med panel, og disse har en del isolasjon bak. Rommet virker \u00e5 ha grei akustikk, men likevel er jeg ikke helt n\u00f8gd.  \n    >   \n    > P\u00e5 andre siden er det nemlig betong p\u00e5 hele sideveggen, samt halve frontveggen. Jeg tipper dette ville gitt en spennende klang og ganske klar venstrefokusering i lydbildet. Tiltak m\u00e5tte til.  \n    >   \n    > Videre poster vil vise fremgangen etterhvert som oppussingen tar til. En del av utstyret sees i boden og vaskerommet.  \n    >   \n    >   \n        0 post(er)\n    \n    \n    > Da er oppussingen i gang. Det meste av betongen skal dekkes av gips for \u00e5 skape en litt roligere klang i rommet.  \n    >   \n    > Her er hj\u00f8rnet dekket med gips  \n    >   \n    >   \n    > Her er en til vegg dekket til (her skal det en bokhylle foran, men det kan vel ikke skade med for mye gips?   \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Det blir en del st\u00f8v n\u00e5r en skal kutte til gips   \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Til slutt m\u00e5 jeg bare legge til at det \u00e5 hente plater p\u00e5 Coop Bygg, b\u00e6re dem inn hjemme, kappe dem til, s\u00e5 b\u00e6re dem ned og f\u00e5 dem p\u00e5 veggen er ganske hardt arbeid n\u00e5r en er alene om \u00e5 gj\u00f8re det. Dette kommer etter 4 dager med 24 timers flytting og oppussing av stuen (her fikk jeg \u00f8vd meg p\u00e5 gipsen f\u00f8rst).  \n    >   \n    > Det blir en dag eller 2 med pause n\u00e5 mens sparkelen stivner og ryggen henter seg inn igjen. Mer bilder kommer etterhvert...\n    \n    -----\n\n10.  07-06-2008,\u00a013:00   \\#90 \n    \n    Tiger\n    \n13.  07-06-2008,\u00a018:41   \\#93 \n    \n    \n    \n    > Jeg trenger litt innspill til hvordan jeg skal l\u00f8se \"problemet\" med den ene d\u00f8ren ut fra \"kinorommet\".  \n    >   \n    > Det er snakk om d\u00f8ren som er lukket p\u00e5 dette bildet:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Denne d\u00f8ren g\u00e5r fra kinoen til en felles gang jeg deler med naboen. Naboen har en tilsvarende d\u00f8r fra sitt hus ut til gangen. Disse d\u00f8rene er ganske lytte og jeg h\u00f8rer noks\u00e5 lett lyden fra naboen n\u00e5r jeg er nede og holder p\u00e5. Ego m\u00e5 jeg finne p\u00e5 noe. Jeg vet lydd\u00f8r er sannsynligvis det enkleste, men med de litt sn\u00e5le dimensjonene s\u00e5 koster det en del.  \n    >   \n    > Jeg vurderer derfor \u00e5 lage en ramme som jeg kan plassere foran d\u00f8ren. Dersom dere ser etter s\u00e5 er d\u00f8ren \"senket\" inn i veggen noe, slik at en ramme laget av 2x2 stendere vil passe ganske greit inni. Da kan jeg fylle denne til randen med akustikkplater noe som b\u00f8r dempe en del til naboen? H\u00f8res dette ut som en grei l\u00f8sning, eller har noen andre noen bedre ideer?  \n    >   \n    > Jeg kan ikke tette d\u00f8ren helt (dessverre) da den er den eneste veien \u00e5 flytte h\u00f8yttalere og annet inn og ut av kinoen. Trappen er ikke bred nok til at det g\u00e5r, dessuten er den utveien r\u00f8mningsvei, s\u00e5 alts\u00e5 ganske grei \u00e5 ha der   \n    >   \n    > Fordelen med en slik ramme er jo at den plasserer seg noks\u00e5 midt p\u00e5 veggen og med et litt kult m\u00f8nster p\u00e5 trekket kan den sprite opp tilv\u00e6relsen litt....Den har jo i tillegg en absorberende effekt p\u00e5 akustikken....  \n    >   \n    > Jeg har i tillegg tradet til meg 2 av Sono'ene til Jens, slik at jeg teoretisk kan trekke disse med samme type trekk og f\u00e5 det til \u00e5 bli litt stilig.  \n    >   \n    > Men ja, kom gjerne med tilbakemeldinger om dere har ideer til d\u00f8ren.\n    \n    -----\n\n15.  07-07-2008,\u00a013:47   \\#95 \n    \n    > Billigst mulig?  \n    > Skru fast lydplater p\u00e5 d\u00f8ra, legg gummilister rundt og heng scenemolton foran den\\! Tror det skal kunne ta rotta p\u00e5 det meste av lyd\n    \n    -----\n\n17.  07-11-2008,\u00a009:21   \\#97 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **g-h**\n    > JJeg vet lydd\u00f8r er sannsynligvis det enkleste, men med de litt sn\u00e5le dimensjonene s\u00e5 koster det en del.\n    > \n    > Hva ER dimensjonene da? Og hva er dimensjonene p\u00e5 \u00e5pningen inn mot rommet (ser litt bredere ut enn d\u00f8ra).  \n    >   \n    >  Opprinnelig postet av **BGuarden**\n    > \n    > Skru fast lydplater p\u00e5 d\u00f8ra, legg gummilister rundt og heng scenemolton foran den\\! Tror det skal kunne ta rotta p\u00e5 det meste av lyd\n    > \n    > Jeg er redd hverken lydplater eller scenemolton har merkbar lydisolerende effekt p\u00e5 deilige/irriterende (kommer an p\u00e5 hvilken side av d\u00f8ra du befinner deg) lavere frekvensene. Jeg regner med tubene ikke skal til pynt...   \n    >   \n    > (det kommer forresten an p\u00e5 hva du mener med lydplater...)  \n    >   \n    >   \n    > Gummilister, derimot, har jeg tro p\u00e5 at har en effekt, men helst i kombinasjon med noe annet.  \n    >   \n    > Det g\u00e5r jo an \u00e5 lage en door-plug i samme lest om for en window-plug:  \n    >   \n    >   \n    >   \n    > Bildet er tatt fra denne siden. Om \u00e5 lydisolere d\u00f8rer st\u00e5r det skrevet litt her.  \n    >   \n    > Ikke veldig praktisk n\u00e5r man skal inn og ut, men s\u00e5 vidt jeg ha skj\u00f8nt, skal denne d\u00f8ra brukes sjeldent.  \n    >   \n    > Opplegget er alts\u00e5 en TUNG plate med isolasjon bak. Det er ogs\u00e5 veldig viktig at platen er tettet rundt kanten. Er du vill og gal, kan du ogs\u00e5 skru p\u00e5 en MDF-plate p\u00e5 d\u00f8ra for \u00e5 gj\u00f8re DEN tyngere ogs\u00e5, men dette kommer an p\u00e5 hva henglsene t\u00e5ler...  \n    >   \n    > En annen ting er regelen med det svakeste leddet i kjeden - hvis bassen tyter ut alle andre steder i rommet, er det ikke noe poeng \u00e5 g\u00e5 bananas med d\u00f8ren.\n    \n    > RuneW sin byggetr\u00e5d\n    \n    -----\n\n18.  07-11-2008,\u00a013:19   \\#98 \n    \n    > ja, hvis han skal det s\u00e5 m\u00e5 vel han g\u00e5 igang p\u00e5 ditt vis, med \u00e5 bygge ett rom i rommet... Iallefall heldempe veggen og sette opp ei d\u00f8r al\u00e0 det man finner p\u00e5 bomberom. Tror ikke Glenn er s\u00e5 keen p\u00e5 det nei\n    \n    -----\n\n19.  07-28-2008,\u00a001:04   \\#99 \n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "d821a52c-400b-494f-9322-1ef642d5f9fc"}
+{"url": "http://docplayer.me/1501097-Hovedutskrift-saksliste-0034-01-01-00657-soknad-om-midler-til-innkjop-av-2-stk-bocciasett.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:03Z", "text": "2 G\u00e1ivuona suohkan Sak 0033/01 K\u00e5fjord kommune KJ\u00d8P AV TJENESTER - REGELVERK Saksbehandler: Harald Gr\u00f8nnvoll Arkiv: 040 &41 Arkivsaksnr.: 01/00667 Saksnr.: Utvalg: M\u00f8tedato: 0033/01 Hovedutvalg for drift og utvikling Bilag: Lov om offentlige anskaffelser av , forskrift for samme datert , NS 3430 samt gjeldende regelverk vedatt av Hovedutvalget for teknisk sektor under sak 11/94 ligger i saksmappen. Saksutredning: Hovedutvalg for teknisk sektor vedtok under sak 11/94 i m\u00f8te den 11. mars 1994 et regelverk for kj\u00f8p av tjenester. Dette regelverket er n\u00e5 moden for revisjon. Etter at regelverket ble vedtatt har ordningen med autorisasjon av entrepren\u00f8rer blitt erstattet med godkjenningsordninger for foretak. Ordningen er slik at foretak i bygge- og anleggsbransjen kan velge mellom lokal godkjenning for ansvarsrett i kommunen eller sentral godkjenning for ansvarsrett i den sentrale Godkjenningsnemnda. Godkjenningen er hjemlet i plan- og bygningsloven. Lokal godkjenning er obligatorisk, den sentrale er frivillig og vil v\u00e6re et hjelpemiddel for kommunen n\u00e5r den skal avgj\u00f8re om et foretak skal f\u00e5 ansvarsrett i en konkret byggesak. I 1999 kom ogs\u00e5 Lov om offentlige anskaffelser med forskrifter datert utgitt av N\u00e6ringsog Handelsdepartementet. Forskriften gir detaljert fremgangsm\u00e5te for anskaffelser. I tillegg fastsetter den ogs\u00e5 terskelverdier for n\u00e5r anbudet skal innhentes i E\u00d8S-omr\u00e5det. Det benyttes ansl\u00e5tte verdier. I \u00e5r er verdiene 1,65 mill kr for vare og tjenestekontrakter og 41,75 mill kr for bygge- og anleggskontrakter. Summene er eksklusive merverdiavgift. P\u00e5 bakgrunn av foranst\u00e5ende og gjeldende regelverk foresl\u00e5r r\u00e5dmannen f\u00f8lgende regelverk: R\u00e5dmannens innstilling: 1. Ved nyanlegg og st\u00f8rre planlagte reparasjoner skal det skrives anbudsgrunnlag m/n\u00f8dvendige tegninger. Anbud skal benyttes n\u00e5r kalkulerte kostnader overskrider kr ,-. Ved kalkulerte kostnader under kr ,- kan administrasjonen benytte tilbud eller anbud. Overstiger kalkulerte kostnader kr ,- skal anbudet lyses ut offentlig, ellers benyttes lukket anbud. Dette taket skal imidlertid ikke v\u00e6re til hinder for at administrasjonen i enkelttilfelle kan lyse ut anbud offentlig ved kalkulerte kostnader under kr ,-. 2. I anbudsinnbydelsen skal det fremg\u00e5 hvilken utf\u00f8relsesklasse, sertifikater og lignende som kreves til den aktuelle jobben. Side 2 av 22\n\n3 Sak 0033/01 3. Ved arbeid p\u00e5 avl\u00f8psnett stilles krav om ADK-1 sertifikat. Dette gjelder b\u00e5de nyanlegg og vedlikeholdsarbeid. 4. Ved utarbeidelse av anbud legges Forskrift om offentlige anskaffelser samt NS 3430 til grunn for betingelsene. Ved totalentreprise skal NS 3431 legges til grunn. 5. Ved kalkulerte kostnader under kr ,- skal det innhentes tilbud hvis ikke anbudsformen benyttes. De lokale entrepren\u00f8rene vil v\u00e6re aktuelle tilbydere i slike tilfeller. 6. Til bruk ved akutte tilfeller og mindre arbeidsoppdrag innhenter kommunen tilbud p\u00e5 leie av maskiner/lastebiler. Tilbudet skal v\u00e6re to \u00e5r av gangen. Ved akutte tilfeller kontakter kommunen de maskineiere/lastebileiere som har gitt det laveste tilbud. Dersom vedkommende ikke kan stille kontaktes neste mann p\u00e5 listen osv. 7. Det stilles krav om at alle maskiner som leies inn i kommunen er sertifiserte og har godkjent kontrollbok Utvalg: Hovedutvalg for drift og utvikling M\u00f8tedato: Sak: PS 0033/01 Resultat: Innstilling vedtatt Behandling i utvalget: R\u00e5dmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ved nyanlegg og st\u00f8rre planlagte reparasjoner skal det skrives anbudsgrunnlag m/n\u00f8dvendige tegninger. Anbud skal benyttes n\u00e5r kalkulerte kostnader overskrider kr ,-. Ved kalkulerte kostnader under kr ,- kan administrasjonen benytte tilbud eller anbud. Overstiger kalkulerte kostnader kr ,- skal anbudet lyses ut offentlig, ellers benyttes lukket anbud. Dette taket skal imidlertid ikke v\u00e6re til hinder for at administrasjonen i enkelttilfelle kan lyse ut anbud offentlig ved kalkulerte kostnader under kr ,-. 2. I anbudsinnbydelsen skal det fremg\u00e5 hvilken utf\u00f8relsesklasse, sertifikater og lignende som kreves til den aktuelle jobben. 3. Ved arbeid p\u00e5 avl\u00f8psnett stilles krav om ADK-1 sertifikat. Dette gjelder b\u00e5de nyanlegg og vedlikeholdsarbeid. 4. Ved utarbeidelse av anbud legges Forskrift om offentlige anskaffelser samt NS 3430 til grunn for betingelsene. Ved totalentreprise skal NS 3431 legges til grunn. Side 3 av 22\n\n7 G\u00e1ivuona suohkan Sak 0035/01 K\u00e5fjord kommune ST\u00d8TTE TIL CD-UTGIVELSE Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: Arkivsaksnr.: 01/00553 Saksnr.: Utvalg: M\u00f8tedato: 0035/01 Hovedutvalg for drift og utvikling I saksmappe: 1. S\u00f8knad fra Englebarn 2. Oversikt over konserter og presseomtaler Saksutredning: Kulturkontoret har mottatt s\u00f8knad om st\u00f8tte fra Englebarn ang\u00e5ende CD-utgivelse. Prosjektet har en kostnadsramme p\u00e5 kr ,-. Egenfinansiering er ikke medtatt i s\u00f8knaden. S\u00f8knaden inkluderer hele prosessen fra oppstart til trykking av 500 stk. CD-er. Innspilling skal foreg\u00e5 i eget studio, mens bearbeiding og trykking skal utf\u00f8res av profesjonelle. Det s\u00f8kes hovedsakelig om hele bel\u00f8pet, men ogs\u00e5 mindre bel\u00f8p vil bli godt mottatt Gruppa ble etablert i 1996, og best\u00e5r av 5 medlemmer, hvorav 4 kommer fra K\u00e5fjord. S\u00f8knaden er sendt til kommunen fordi de ser p\u00e5 seg selv som et K\u00e5fjord-band, og poengterer dette p\u00e5 konserter og ved omtale i media. Bandet gir musikkmilj\u00f8et i K\u00e5fjord mye av \u00e6ren for at de har kommet seg til det niv\u00e5et de er p\u00e5 i dag. Noe av det de ogs\u00e5 understreker i s\u00f8knaden er deres positive m\u00e5te \u00e5 rette s\u00f8kelys mot det flerkulturelle i kommunen, som de mener har f\u00e5tt alt for mye negativ omtale i media og blant allmennheten. Hvis st\u00f8tte innvilges fra kommunen er de villig til \u00e5 holde en gratis konsert p\u00e5 en av ungdomsklubbene i kommunen, evt. Amo-senteret. Vurdering: S\u00f8knaden mangler finansieringsplan, spesielt over egeninnsats/egenandel i prosjektet. De fleste prosjekter forutsetter en viss egenandel ved s\u00f8knad om eksterne midler. Englebarn er etter hvert blitt anerkjent band som har satt sitt preg b\u00e5de i Troms\u00f8 og ellers i hele Troms fylke. Deres opptredener etterf\u00f8lges alltid av positive presseomtaler. De 4 medlemmene fra K\u00e5fjord er vokst opp av det gode musikkmilj\u00f8et i kommunen. Selv om de bor i Troms\u00f8 legger de ikke skjul p\u00e5 at de opprinnelig er K\u00e5fjordungdom. De har v\u00e6rt med \u00e5 markedsf\u00f8rt kommunen p\u00e5 en positiv m\u00e5te. S\u00f8knaden er dessverre kommet i ettertid av tildeling av kulturmidlene. Ved denne tildelingen i mai ble hele potta til musikk p\u00e5 kr ,- delt ut til lokale sang og musikklag. Det er lite frie midler p\u00e5 kulturbudsjettet til fordeling til slike prosjekt. Side 7 av 22\n\n14 G\u00e1ivuona suohkan Sak 0038/01 K\u00e5fjord kommune BUDSJETT KULTUR Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 01/00666 Saksnr.: Utvalg: M\u00f8tedato: 0038/01 Hovedutvalg for drift og utvikling Bilag: 1. Budsjettskisse for 2002 Saksutredning: Kulturavdelingen har for 2002 f\u00e5tt en budsjettramme p\u00e5 kr 2.377'. I dette bel\u00f8pet ligger det en \u00f8kning p\u00e5 3 % i forhold til innev\u00e6rende \u00e5rs budsjett. I forbindelse med innf\u00f8ring av Kostrasystemet er Frivillighetssentralen regnskapsmessig flytta over fra Oppvekst til Kultur. Kommunens andel til Sentralen p\u00e5 kr ,- er dermed med i ramma for Innbetaling til Statens Pensjonskasse vil \u00f8ke kraftig som f\u00f8lge av en nedgang i aksjemarkedet. Hvor stor \u00f8kninga til slutt blir er uklart. Men det er lagt inn i budsjettforslaget en \u00f8kning p\u00e5 5 % for Denne \u00f8kninga har medf\u00f8rt at \u00f8kt ramme med prisvekst p\u00e5 3 % p\u00e5 langt n\u00e6r har dekket opp om de ekstra 5 % til KLP. Budsjettet er dermed i utgangspunktet redusert i forhold til \u00e5ret f\u00f8r. Dette medf\u00f8rer at reduksjonen m\u00e5 tas inn p\u00e5 en eller flere poster. Kulturbudsjettet har siden begynnelsen av -90 tallet blitt redusert i forhold til l\u00f8nns- og prisvekst. Osteh\u00f8velprinsippet har v\u00e6rt brukt i alle \u00e5r. I forslaget i \u00e5r har det v\u00e6rt f\u00e5nyttes, slik at enkelte poster er foresl\u00e5tt til 0,- eller allfall kraftig redusert.. I tillegg skal budsjettet v\u00e6re realistisk slik at inntekter som er helt usikre ikke er tatt med i \u00e5r. Kostrasystemet har medf\u00f8rt at hvert kapitel er delt opp i flere underposter. Kommentarer til de enkelte kapitler: Bibliotek Biblioteket har henta inn ekstra inntekter p\u00e5 salg av brukte medier etter at biblioteket ble flytta fra Olderdalen skole og ned i utleiebygget. Mediestammen i Olderdalen er grundig gjennomg\u00e5tt, og gamle uaktuelle medier er lagt ut for salg. Det samme arbeidet b\u00f8r gj\u00f8res i filialen i Manndalen, men det krever ressurser til \u00e5 gjennomf\u00f8re arbeidet. Biblioteksjefen er n\u00f8dt til \u00e5 redusere \u00e5pningstida i Olderdalen i en periode for \u00e5 kunne prioritere dette, noe som igjen vil g\u00e5 ut over brukerne. Men inntekten som er forutsatt satt opp p\u00e5 budsjettet er avhengig av denne prioritering. Det har siden 1990 v\u00e6rt fremmet forslag om \u00f8kning av stillingen for biblioteksjef i kommunen. Noe som ikke har latt seg gjennomf\u00f8re innenfor de rammer som kultur har til r\u00e5dighet. M\u00f8nsteret for bruk av biblioteket har endra seg i l\u00f8pet av siste \u00e5r, og det har v\u00e6rt en sterk \u00f8kning av bes\u00f8kende og utl\u00e5n, spesielt h\u00f8sten Samtidig er Olderdalen ungdomsskole blitt en pr\u00f8veskole Side 14 av 22\n\n15 Side 15 av 22 Sak 0038/01 hva ang\u00e5r pensum de skal igjennom i l\u00f8pet av skole\u00e5ret. Dette har medf\u00f8rt at elevene bruker biblioteket p\u00e5 en helt annen m\u00e5te enn f\u00f8r. \u00c5pningstida p\u00e5 biblioteket er maksimal. Dvs. at biblioteket er \u00e5pent for publikum hele tida biblioteksjefen er p\u00e5 jobb, noe som gj\u00f8r at indre arbeid ofte er helt p\u00e5 etterskudd p\u00e5 grunn av kapasitetsproblemer. Stillingsprosenten for biblioteksjef er 60 % hvorav 10 % dekkes over bokbussbudsjettet.. Bokbudsjettet var i 1990 p\u00e5 kr ,-. Pr i dag er den p\u00e5 ca kr ,- og skal dekke b\u00e5de b\u00f8ker, tidsskrifter og andre medier til bokbussen, biblioteket i Olderdalen og Manndalen filial. Etter at biblioteket kj\u00f8pte inn elektronisk base for utl\u00e5n har det medf\u00f8rt at kommunen \u00e5rlig m\u00e5 betale ca. kr i lisenser til Micromarc. Disse midlene m\u00e5 tas innenfor egen ramme og g\u00e5r mye p\u00e5 bekostning av bokbudsjettet. Skolen har f\u00e5tt st\u00f8rre behov for mer medier, og biblioteket er pliktig til \u00e5 skaffe medier som ikke er tilgjengelig ved \u00e5 fjernl\u00e5ne. Denne ordninga er kostbar for kommunen og ressurskrevende for biblioteket. Statens bibliotektilsyn har satt som m\u00e5l at alle folkebibliotek i landet skal v\u00e6re tilgjengelig p\u00e5 nett innen utgangen av Til dette kreves det en inngangsinvestering p\u00e5 kr ,-, samt \u00e5rlig lisens p\u00e5 kr 3.500,-. Denne investeringa er det ikke rom for innenfor budsjettramma. Biblioteket vil bli tatt opp som egen sak b\u00e5de i hovedutvalg og kommunestyrem\u00f8te f\u00f8r jul Bokbuss Det er i l\u00f8pet av 2001 sendt ut et tilbud til alle v\u00e5re nabokommuner ang\u00e5ende tjenester fra bokbussen. Nordreisa skal behandle tilbudet i forbindelse med budsjettet for neste \u00e5r. Storfjord har takket nei i \u00e5r, men er villig til \u00e5 vurdere tilbudet i forbindelse med neste \u00e5rs budsjett. B\u00e5de Skjerv\u00f8y og Lyngen har sagt de ikke har \u00f8konomi til \u00e5 kj\u00f8pe tjenester fra bussen, og har dermed takket nei til tilbudet Kulturvern og museer K\u00e5fjord kommune fikk i l\u00f8pet av 2000 overf\u00f8rt tilbake Stiger Pettersen huset i Birtavarre. Denne tilbakef\u00f8ringa har medf\u00f8rt ekstra utgifter til huset som vi er n\u00f8dt til \u00e5 finne midler til innenfor 2002 budsjettet. Bel\u00f8pet skal dekke b\u00e5de str\u00f8m og forsikring. Nord-Troms museum er inne i en fase med omorganiseringer. Avdelingen i K\u00e5fjord skal inn i Aja n\u00e5r byggetrinn II er gjennomf\u00f8rt. De fleste av kommunene har \u00f8kt deres tilskudd til museet, mens K\u00e5fjords tilskudd har ligget p\u00e5 samme niv\u00e5 i 5 \u00e5r. Dagen kommune\u00f8konomi tilsier ingen \u00f8kning til museet, samtidig som det kan v\u00e6re lurt \u00e5 avvente hvilken kurs styret i museet vil legge seg p\u00e5 med hensyn til de kommunale avdelinger., og dermed hvilke tilbud kommunen kan forvente seg framover. Nyskrivning av Lyngen bygdebok er inne i 3. \u00e5ret, mens K\u00e5fjord er p\u00e5 etterslep med deres innbetaling, s\u00e5 for 2002 er det 3. innbetaling. I 2005 vil siste bel\u00f8pet fra kommunen innbetales til Lyngen bygdebokfond.\n\n19 Side 19 av 22 Sak 0039/01 kapasitet i forhold til arealplanlegging (revidering av kommuneplanens arealdel) men dette er det ikke dessverre rom for n\u00e5 felleskapittel teknisk Herunder ligger fellesutgifter til bl.a vaktmester og gravetjenesten. Kommunens eneste vedlikeholdsarbeider g\u00e5r ogs\u00e5 under dette kapitlet. Her er det heller ikke noe \u00e5 g\u00e5 p\u00e5. Og ut fra bemanning er etaten sv\u00e6rt s\u00e5rbar. N\u00e5r det gjelder gravetjenesten vurderes den fortl\u00f8pende ut fra \u00f8konomi og om teknisk eller menighetsr\u00e5det skal styre dette Brannvern Her har kommunen etter tilsyn fra DBE v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 justere brannordningen slik at dette medf\u00f8rer betydelige ekstrakostnader p\u00e5 ca , Kommunale veier Her er ogs\u00e5 en betydelig utgiftspost som ogs\u00e5 helt klart er fullstendig p\u00e5 et minimum ut fra behov. Vedlikehold av kommunale veier er ikke tilfredsstillende og her burde budsjettet gitt rom for betydelig mer Veglys dette er ikke en lovp\u00e5lagt oppgave men har helt klart med trivsel og sikkerhet og gj\u00f8re. Skoler og barnehager Her er drift og utvikling prisgitt vedtak og f\u00f8ringer fra oppvekstetaten, og driften er i dag helt p\u00e5 et minimum, Vedlikeholdspostene gir ikke rom for annet en brannslukking. Kommunens bygninger st\u00e5r for forfall. Eksempelvis har etaten ikke penger til noe s\u00e5 element\u00e6rt som maling med det resultat at bygningene r\u00e5tner. \u00d8vrige kommunale bygg Kommunens boligmasse st\u00e5r ogs\u00e5 helt klart for forfall og sakte men sikkert r\u00e5tner og forfaller kommunale bygg og leiligheter. Her kan ogs\u00e5 nevnes helsesenteret, der vedlikeholdpostene og bemanningen er s\u00e5 lav at dette g\u00e5r p\u00e5 sikkerheten l\u00f8s. GENERELT Noe m\u00e5 gj\u00f8res i forhold til den kommunale \u00f8konomien slik at driftsiden f\u00e5r rammer og spillerom som det g\u00e5r an \u00e5 leve med. Det har den siste tiden v\u00e6rt en positiv fokus p\u00e5 kommunen, en merker at flere \u00f8nsker seg tilbake til kommunen, men ut fra den \u00f8konomiske situasjon vil en kunne f\u00e5 en negativ vinkling som er sv\u00e6rt uheldig og vil kunne f\u00f8re til motsatte. Siden en skal legge fram budsjettalternativ i balanse legger drift og utvikling frem 2 ekstremalternativer B og C KONSEKVENSER DERSOM ALTERNATIV B ELLER C GJENNOMF\u00d8RES: Alternativ B. Her legges det opp til et ekstremt forslag der en privatiserer/legger ned 3 barnehager. Dette er sv\u00e6rt uheldig og en liten katastrofe for kommunen. Dersom det bare vil v\u00e6re kun en kommunal barnehage igjen, hva med barnehagedekning, prisniv\u00e5? Dette kan f\u00f8re til en ond sirkel der folk flytter, uten tilstrekkelig barnehagedekning. Uansett m\u00e5 et slikt forslag fundamenteres og faglig vurderes av oppvekstetaten. Alternativet forutsetter ogs\u00e5 at veglys fjernes totalt fra budsjettet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbc0b7a3-6770-4e45-a347-a5d48b3c99bc"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/novell-klargjor-suse-linux-10/304174", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00322-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:33Z", "text": "# Novell klargj\u00f8r Suse Linux 10\n\nEn ny versjon av Suse Linux vil bli tilgjengelig i begynnelsen av oktober.\n\n  - Harald Brombach\n  - 8\\. sep. 2005 - 13:28\n\nNovell annonserte i g\u00e5r at Suse Linux 10.0 vil tilgjengelig i butikker i begynnelsen av oktober.\n\nSuse Linux 10.0 er for f\u00f8rste gang satt sammen av openSUSE-prosjektet, en nylig dannet fellesskap sponset av Novell, som skal bidra til st\u00f8rre utbredelse av Linux. I f\u00f8rste omgang vil Suse Linux inkludere endringer og feilfikser som er blitt gjort p\u00e5 bakgrunn av tilbakemeldinger fra utviklere verden over. Den nye versjonen er n\u00e5 under betatesting. Den vil inkludere blant annet de nyeste utgavene av Firefox og OpenOffice.org 2.0, i tillegg til sikkerhetsverkt\u00f8y som spamfiltre, antivirusverkt\u00f8y og brannmur. Den vil ogs\u00e5 ta i bruk skrivebordss\u00f8ket Beagle og Amarok med full MP3-st\u00f8tte.\n\nDessuten vil den demonstrere mer avanserte l\u00f8sninger som Xen-basert virtualisering og filaksess gjennom iFolder. Disse l\u00f8sningene vil senere ogs\u00e5 bli tilgjengelige i Novells Linux-baserte bedriftsl\u00f8sninger.\n\nSuse Linux 10.0 skal ogs\u00e5 inkludere ny funksjonalitet for migrering fra Windows. Prisen p\u00e5 den nye utgaven som kan kj\u00f8pes i butikken eller bestilles via weben, er satt til 44 euro, noe som skal v\u00e6re nesten en halvering av prisen for tidligere versjoner.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a7436563-93cb-4622-a18a-18321f1b41fb"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/okonomi/Dyrest-strom-i-Dalane-112393b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00151-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:14Z", "text": "# Dyrest str\u00f8m i Dalane\n\nSiddiser betaler 1400 kroner mindre i str\u00f8m pr. \u00e5r enn folk i Dalane. Bergenserne betaler 1000 kroner mer.\nOppdatert: 11.feb.2000 07:47\n\nPublisert: 11.feb.2000 07:47\n\nEllen Kongsnes\n\n  \nSelv om du bor i Dalane, og ergrer deg gr\u00f8nn over den h\u00f8ye nettleien, kan du ingenting gj\u00f8re. Det er Dalane Energi som bestemmer prisen, og som innbygger er du n\u00f8dt til \u00e5 betale. Ellers m\u00e5 du flytte.\n\nSlik m\u00e5 str\u00f8mkundene i Dalane betale for politikernes valg.\n\nI 1998 valgte de \u00e5 st\u00e5 utenfor fusjonen der 16 kommuner i Rogaland gikk sammen i Lyse Energi. Mens Lyse-kunder betaler 10,3 \u00f8re, m\u00e5 str\u00f8mkunder i Dalane betaler 15 \u00f8re i nettleie pr. kilowatt time (kWt).\n\nDermed betaler innbyggerne i Sokndal, Lund, Bjerkreim og Eigersund 5190 kroner i nettleie, mens Lyse-kunder i Stavanger og omegn betaler 3763 kroner, alts\u00e5 en forskjell p\u00e5 1400 kroner. Regnestykket er gjort ut fra et forbruk p\u00e5 20.000 kWt i \u00e5ret.\n\nHvordan vil du forklare dette overfor kundene dine?\n\nDalane dekker et grisgrent omr\u00e5de, mens Lyse Energi sine kunder bor tett. Det er dyrere \u00e5 drive str\u00f8mforsyning der folk bor spredd, sier Arne Gudmundson, markedssjef i Dalane Energi.\n\nHan innr\u00f8mmer imidlertid at nettleien ville v\u00e6rt lavere hvis Dalane var med i Lyse, selv om befolkningen bor mer spredt enn p\u00e5 Nord-J\u00e6ren. Han vil imidlertid ikke mene noe om Dalane Energi burde g\u00e5tt inn i Lyse.\n\n\n\nTallene fra Norges vassdrags\u2014 og energidirektorat (NVE) viser at Bod\u00f8 Energi og Narvik Energi har den billigste nettleien i landet. Der betaler innbyggerne 3320 kroner og 3560 \u00e5rlig. Lyse-kunder betaler 3763 kroner, mens bergenserne m\u00e5 betale 4830 kroner. Husholdninger i Dalanene kommer imidlertid d\u00e5rligst ut. De betaler 5190 kroner i \u00e5ret. Oslofolk betaler bare et par hundrelapper mer enn folk i Stavanger og omegn.\n\nAller dyrest er Tr\u00f8nder Energi, mens den gjennomsnittlige nettleien p\u00e5 landsbasis er 23,3 \u00f8re eller 4660 kroner \u00e5rlig.\n\nFra 1993 til 2000 gikk nettleien ned med 15 prosent i gjennomsnitt, sier r\u00e5dgiver Arne Vinjum i NVE.\n\nHan lover at direktoratet fortsatt skal vokte e-verkene, slik at prisene blir lavest mulig. Det er viktig fordi nettleien er ikke utsatt for konkurranse.\n\nDet gjelder \u00e5 holde tunga rett i munnen n\u00e5r du leser av str\u00f8mregningen. Ellers er det lett \u00e5 la seg lure. Det er alts\u00e5 bare nettleien du ikke kan p\u00e5virke. Kraftprisen varierer ogs\u00e5 mellom e-verk. Der bestemmer du selv hvem du kj\u00f8per av.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ab11256-cc0c-4569-a856-54675eb1c890"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/32082", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:27Z", "text": "##### Abstract\n\nPersoner som er svaksynte representerer en lavfrekvent gruppe og det er forsket relativt lite i forhold til denne barne- og ungdomsgruppen i Norge. De fleste av elevene har optiske hjelpemidler som skal bidra til \u00e5 gj\u00f8re visuell informasjon mer tilgjengelig, men det er indikasjoner p\u00e5 at oppl\u00e6ringen er mangelfull og at bruken varierer.\n\nTema og problemstilling\n\nUngdomsskoleelever som er svaksynte og optiske hjelpemidler er tema for oppgaven. Problemstillingene er: Hvor utbredt er bruk av hjelpemidler blant ungdomsskoleelever som er svaksynte, med spesielt fokus p\u00e5 kikkert? Hvilke erfaringer har ungdomsskoleelever som er svaksynte gjort seg om bruk av optiske hjelpemidler?\n\nTeoretisk referanseramme\n\nSvaksynthet og optiske hjelpemidler defineres. Forst\u00f8rringsprinsipper gjennomg\u00e5s og forskning om svaksynthet og optiske hjelpemidler presenteres. Mulige konsekvenser ved svaksynthet gjennomg\u00e5s og faktorer som er av betydning for bruk av optiske hjelpemidler dr\u00f8ftes.\n\nMetodisk tiln\u00e6rming\n\nSurvey er valgt som forskningsdesign og baserer seg p\u00e5 en kvantitativ tiln\u00e6rming. Et eget sp\u00f8rreskjema er utarbeidet for dette prosjektet og svarene har blitt analysert ved hjelp av dataprogrammet SPSS. Elever fra 10 fylker deltar i unders\u00f8kelsen.\n\nResultater og konklusjon\n\nElevene er mer forn\u00f8yde med optiske hjelpemidler for avstandsoppgaver sammenlignet med hjelpemidler for n\u00e6rarbeid. CCTV er det hjelpemiddelet som har h\u00f8yest bruksfrekvens, mens kikkert har lavest. Nesten alle elevene har en eller flere luper, men det er kun 34 % som bruker lupene aktivt. Oppl\u00e6ring i hensiktsmessig bruk av hjelpemidler ser ut til \u00e5 v\u00e6re nedprioritert. Dersom elevene skal f\u00e5 \u00f8kt nytte og glede av de hjelpemidler de har er det av vesentlig betydning at de f\u00e5r oppf\u00f8lging fra fagpersoner. Enkelte forskere hevder at n\u00f8kkelen til suksessfull bruk av hjelpemidler har sammenheng med individuell tilpassing og oppl\u00e6ring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7678b3a8-6d6e-4ec6-9875-f3d73e7a9229"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Firearing-omkom-da-smafly-styrtet-i-hus-219556b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:41Z", "text": "# Fire\u00e5ring omkom da sm\u00e5fly styrtet i hus\n\nJon Dagsland Holgersen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:53\n\nPublisert: 02.jun.2010 14:52\n\n  - \n    \n     FOTO: Adan Hernandez \n\nEn fire \u00e5r gammel gutt d\u00f8de da familiens sm\u00e5fly onsdag styrtet i sentrum av Anchorage i Alaska.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var et fly av typen Cessna 206 styrtet i sentrum av byen, og de andre fire familiemedlemmene ble alvorlig skadet i ulykken.\n\nDet var mor, far og to barn som befant seg i flyet.\n\nEttersom ulykken skjedde i rushtiden var det en rekke vitner til hendelsen.\n\nDe reddet ogs\u00e5 de fire familiemedlemmene ut av det brennende flyet som styrtet p\u00e5 en parkeringsplass, melder nyhetsbyr\u00e5et Associated Press.\n\nIf\u00f8lge politiet er det altfor tidlig \u00e5 si noe om \u00e5rsaken til styrten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5bc2df78-7691-4823-8800-b7c1636be167"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Pastand-om-samfunnstraff-259864b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:37Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Erling Dagsland \n\n# P\u00e5stand om samfunnstraff\n\nOppdatert: 29.nov.2006 17:52\n\nPublisert: 29.nov.2006 16:09\n\nJulie Teresa Olsen\n\n  \n\nOnsdag ble saken mot ham avsluttet i J\u00e6ren tingrett.\n\nAktor mente at 18-\u00e5ringen handlet i grov uaktsomhet da han satte fyr p\u00e5 raketten som f\u00f8rte til at Tjemslandsbygget brant ned til grunnen i januar.\n\nHan la ned p\u00e5stand om 300 timers samfunnstjeneste og et erstatningskrav p\u00e5 18,8 millioner. Men ba samtidig om at bel\u00f8pet ble betydelig redusert p\u00e5 grunn av guttens \u00f8konomiske situasjon. Advokat Atle Helljesen ba om full frifinnelse for sin klient.\n\nDom i saken faller tirsdag 12. desember.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "217d90a1-b0e9-4fe2-8342-786a73657c49"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/hawthorne/hawthorne-plaza-inn-51653/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:35Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n**Hawthorne Plaza Inn**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Hawthorne (California), USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHawthorne Plaza Inns gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som blant annet minibank, internett og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Det har ogs\u00e5 fasiliteter som parkering, salgsautomat og vekketjeneste.  \n  \nHotellet byr p\u00e5 romslige og moderne rom med kanaler via parabol/kabel, mikrob\u00f8lgeovn og kj\u00f8leskap. De har alle oppvarming, strykefasiliteter og et eget bad. Alle rommene er innredet med telefon, badekar og radio.  \n  \nLos Angeles Internasjonale Lufthavn ligger mindre enn 15 minutter med bil fra Hawthorne Plaza Inn.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kj\u00f8leskap, Kabel /Satelitt TV, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad, Vending maskin\n\n**Service**\n\nD\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Minibank, Oppvekkingstjeneste\n\n**Aktiviteter**\n\n**Annet**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d96581e6-afb8-409c-a0b1-497f5750ea61"}
+{"url": "https://kontohjelp.no/kontering/a-ordningen/unntatt-fra-meldeplikten", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:38Z", "text": "# Unntatt fra meldeplikten\n\n        n\u00e5r l\u00f8nnsutbetalingene til arbeidstakeren er fritatt for arbeidsgiveravgift etter bestemmelsene i folketrygdloven \u00a7 23-2 sjette til \u00e5ttende ledd\n          - dvs. l\u00f8nn for pass av barn og l\u00f8nn innenfor gitte bel\u00f8psgrenser for arbeid i privat hjem og fritidsbolig\n          - og l\u00f8nn innenfor gitte bel\u00f8psgrenser for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon\n        n\u00e5r arbeidstakeren er utenlandsk statsborger i arbeid for en internasjonal organisasjon med kontor i Norge,\n        n\u00e5r arbeidstakeren skal rapporteres til skattekontoret i henhold til ligningsloven \u00a7 6-10\n          - dvs. arbeidstakere som er rapporteringspliktige via RF-1199 til Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU),\n        for mannskap p\u00e5 Forsvarets fart\u00f8yer, unntatt sivilt mannskap p\u00e5 fart\u00f8yer som befraktes av Forsvaret, disse er unntatt grunnet s\u00e6rlige skjermingsbehov,\n        for fisker eller fangstmann som er tatt opp i det manntall som er opprettet i medhold av lov om pensjonstrygd for fiskere \u00a7 4\n        for lottaker og reder i stilling om bord p\u00e5 fiske- eller fangstfart\u00f8y n\u00e5r det brukes som s\u00e5dan - disse er unntatt fordi de anses som n\u00e6ringsdrivende.\n      - *Innholdet i a-meldingen*\n      - *Eksempler p\u00e5 innrapportering*\n      - *Innsending av a-melding*\n\n\nKontohjelp har brukere, b\u00e5de i store konsern og sm\u00e5 AS/ENK, som \u00f8nsker kontroll over regnskapet selv. Visma, Norges st\u00f8rste regnskapsbyr\u00e5, har deltatt i utviklingen og bruker selv Kontohjelp til bokf\u00f8ringen.\n\n## Alltid tilgjengelig. P\u00e5 nett og mobil.\n\n\n\nIngen installasjon. Kun et brukernavn og passord er alt som trengs.  \nKontohjelp er tilpasset b\u00e5de store og sm\u00e5 skjermer.\n\n## Intuitivt. Brukervennlig.\n\n\n\nN\u00e5r du s\u00f8ker etter svar i Kontohjelp vil du oppdage at det s\u00f8kes i kontering, frister og kontoplan samtidig. Svarene kommer opp mens du skriver og uten at du trenger \u00e5 g\u00e5 frem og tilbake. Da vi designet Kontohjelp var m\u00e5let \u00e5 gi svar innen 15 sekunder. Det l\u00f8ftet tror vi at vi har klart \u00e5 holde .\n\n## Kj\u00f8p full tilgang for kun kr 900 (eks. mva)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb258f00-62b1-47cd-93ca-ff5dcc18d4b8"}
+{"url": "http://docplayer.me/4821194-2006-2007-deltidsstudium-nettstudium.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:54Z", "text": "# deltidsstudium nettstudium\n\n1 deltidsstudium nettstudium\n4 Velkomen som deltidsstudent ved H\u00f8gskulen Volda\\! Samfunnet er i stadig endring, og vi blir i aukande grad stilt overfor nye kompetansekrav. Livslang l\u00e6ring har derfor blitt ei sentral m\u00e5lsetting for h\u00f8gre utdanning. H\u00f8gskulen i Volda har sett fokus p\u00e5 deltidsstudenten og arbeidslivet sitt kompetansebehov, og har tilrettelagt utdanningar for deg som har behov for \u00e5 kombinere studium og arbeid. Som deltidsstudent kan du velje mellom ei rekkje studium p\u00e5 ulike niv\u00e5 innanfor mange fagomr\u00e5de. Innanfor l\u00e6rarutdanning har H\u00f8gskulen i Volda eit stort og breitt tilbod. Det same gjeld fagomr\u00e5da planlegging, administrasjon og leiing og sosial- og helsefag, der vi har vidareutdanningstilbod for ulike yrkesgrupper, b\u00e5de i privat og offentleg sektor. Vi er stolte av \u00e5 kunne presentere eit breitt og relevant studietilbod, og \u00f8nskjer deg velkommen som deltidsstudent. Med helsing Gunnar Stave Rektor\n\n5\n\n8 Estetiske fag Musikk kunst drama/teater Musikk Musikkstudia ved H\u00f8gskulen i Volda rettar seg inn mot arbeid med musikk i skulen, kulturskulen og det frivillige musikklivet. Studia gir grunnlag for vidare studium i musikk. I studia vert det spesielt lagt vekt p\u00e5 \u00e5 l\u00e6re \u00e5 planleggje, gjennomf\u00f8re og vurdere undervisning i musikk i samsvar med l\u00e6replanverket for grunnskulen. Musikk 1 30 stp 4060 i lokalt opptak. Gjennom studiet skal studentane tileigne seg ferdigheiter og handlingskompetanse i musikk som kvalifiserer for ut\u00f8ving av musikalsk og pedagogisk verksemd. Det vert lagt vekt p\u00e5 \u00e5 utvikle fagleg, kunstnarleg, didaktisk og sosial kompetanse i tillegg til evne til endring og yrkesetisk refleksjon. Generell studiekompetanse. Musikk 1 30 stp er eit deltidsstudium som g\u00e5r over eitt \u00e5r. Studiet er sett saman av to emne p\u00e5 15 stp - Inn i musikken 1 - Musikk i barneskulen Sentrale aktivitetar i Musikk 1 vil mellom anna vere \u00e5 arbeide med hovudinstrument og bruksklaver, samspel med bruk av piano, bass og slagverk, deltaking i H\u00f8gskulens kor og/eller orkester. Det vert gitt eit konsentrert innf\u00f8ringskurs i musikkteori i starten av semesteret. Studentane f\u00e5r arbeide med \u00e5 arrangere og tilretteleggje musikalsk materiale med tanke p\u00e5 song/samspel i ulike mindre ensembletypar, og arbeide med \u00e5 gjengi melodi, rytme og akkordprogresjonar. Undervisninga er lagt opp i plenum, og st\u00f8rre og mindre grupper. Arbeidsm\u00e5tane vil veksle mellom forelesingar, verkstadarbeid, arbeid i mindre grupper og individuelt. Undervisningsdagar er m\u00e5ndag og onsdag. Studiet kan inng\u00e5 i valfri del av allmennl\u00e6rarutdanninga. Studentane f\u00e5r didaktisk og fagleg grunnlag for \u00e5 kunne planleggje, organisere, gjennomf\u00f8re og evaluere ulike l\u00e6reprosessar og arbeidsm\u00e5tar i musikk for elevar i grunnskule og kulturskule. Musikk 1 dannar grunnlag for opptak p\u00e5 Musikk 2. Leif Barmen tlf: E-post: Musikk 2 30 stp 4061 i lokalt opptak. Sj\u00e5 omtale for Musikk 1 Studiet byggjer p\u00e5 Musikk 1 30 stp og g\u00e5r over eitt \u00e5r. Det er sett saman av desse emna: - Inn i musikken 2 - Musikk i ungdomsskulen Sentralt innhald vil mellom anna vere arbeid med hovudinstrument, bruksklaver og deltaking i h\u00f8gskulens kor og/eller orkester. Satsl\u00e6re/arrangering for mindre vokal- og instrumentalgrupper og MIDI-teknikk vil verte vektlagt i studiet. Studieprogrammet inneheld ogs\u00e5 musikkorientering og h\u00f8yrel\u00e6re. Sentralt i studiet st\u00e5r dr\u00f8fting av faglege, pedagogiske og praktiske problemstillingar knytt til musikkfaget p\u00e5 ungdomssteget. Teori knytt til musikkpedagogisk verksemd og vurdering av tiltak, prioriteringar og val i undervisningssituasjonar er f\u00f8resetnader for dette arbeidet. Organiseringa vil variere mellom undervisning i plenum og i st\u00f8rre og mindre grupper. Arbeidsm\u00e5tane vil veksle mellom forelesingar, verkstadarbeid, arbeid i grupper og individuelt. Undervisningsdagar er m\u00e5ndag og onsdag. Studiet skal gi studentane eit didaktisk og fagleg grunnlag for \u00e5 kunne planleggje, organisere, gjennomf\u00f8re og evaluere ulike l\u00e6reprosessar og arbeidsm\u00e5tar i musikk for elevar i grunnskule og kulturskule. Fullf\u00f8rte 60 stp innan musikk kan inng\u00e5 i valfri del av allmennl\u00e6rarutdanninga eller i ei fagl\u00e6rarutdanning med PPU p\u00e5 toppen. Studiet kan innpassast i bachelorgrad i musikk ved H\u00f8gskulen i Volda. Leif Barmen tlf: E-post:\n12 sj\u00f8lvstendige refleksjon omkring b\u00e5de fagstudium, samfunnsutvikling, eksistensielle sp\u00f8rsm\u00e5l og dei utfordringane utdanninga og det framtidige yrket byr p\u00e5. Per Magne Aadnanes tlf: E-post: Historie kultur samfunnsfag religion og livssyn Examen philosophicum 10 stp 4000 i lokalt opptak. Nettbasert med studieavgift p\u00e5 kr semesteravgift Generell studiekompetanse. Examen Philosophicum er eit nettstudium. Dette vil seie at all kommunikasjon med fagl\u00e6rar og medstudentar g\u00e5r f\u00f8re seg ved hjelp av Internett. Eksamen vert ogs\u00e5 avvikla over nettet. Fagstoffet er fordelt p\u00e5 to delemne. Delemne 1: Filosofi- og vitskapshistorie. Delemnet skal gi eit oversyn over filosofi- og vitskapshistoria fr\u00e5 oldtida til i dag, med hovudvekt p\u00e5 oldtidsfilosofien og nyare tid fr\u00e5 Descartes av. Det vert lagt vekt p\u00e5 kunnskapsteori og utviklinga av den vitskaplege tenkem\u00e5ten. Humanistisk innf\u00f8ringsemne (Ex. fac.) 10 stp 4001 i lokalt opptak \u00d8nskjer du \u00e5 starte eit studium i humanistiske fag ved h\u00f8gskular eller universitet? Vil du f\u00e5 innsyn i dei humanistiske faga sitt grunnlag historisk og teoretisk? D\u00e5 kan humanistisk innf\u00f8ringsemne vere noko for deg. Studiet tar opp vitskapsteori, humanioras faghistorie og tilh\u00f8vet mellom dei humanistiske faga og samfunnet. Studiet legg vekt p\u00e5 nyare vitskapsteoretiske diskusjonar og den historiske samanhengen dei g\u00e5r inn i. 12 Undervisninga skjer ved leksjonar p\u00e5 nettet, diskusjonsforum, oppg\u00e5veinnlevering og kommunikasjon med l\u00e6rar i Classfronter og/eller p\u00e5 e-post. Emnet skal gi kjennskap til nokre sentrale filosofiske sp\u00f8rsm\u00e5l, og korleis filosofar har dr\u00f8fta og svart p\u00e5 desse til ulike tider. Det vert lagt vekt p\u00e5 kunnskapsteori, vitskapleg tenkjem\u00e5te og etikk. Det generelle siktem\u00e5let er \u00e5 utvikle studenten sin Delemne 2: Vitskapsfilosofi og etikk. Delemnet skal gi eit oversyn over nokre grunnleggjande problem og teoriar i vitskapsfilosofi og moralfilosofi. Hovudvekta ligg p\u00e5 vitskaps- og moralfilosofiske diskusjonstema p\u00e5 1900-talet. Studiet kan inng\u00e5 som eit emne i bachelorgradar og er likeverdig med det tilsvarande studiet ved universiteta. Studieemnet skal gi kjennskap til sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l i dei humanistiske faga og skape refleksjon omkring vitskaplege grunnlagsproblem. Generell studiekompetanse. Studiet er sett saman av tre emne: - humanistisk vitskapshistorie - tekst og tolking (hermeneutikk) - kunst og samfunn.\n\n13 13\n\n22 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi IKT f\u00e5r ein stadig breiare plass i samfunnet. I den norske skulen skal IKT i dag vere ein integrert del av undervisninga. Studiet er spesielt retta mot l\u00e6rarar, og skal gi kompetanse i bruk av IKT som ein effektiv reiskap i undervisning, eigenutvikling og administrativt arbeid. Det vert s\u00e6rleg fokusert p\u00e5 utvikling av digital kompetanse. I samarbeid med Norsk nettskole vert IKT 1 og 2 ogs\u00e5 gitt som reine nettstudium over to semester, men d\u00e5 finansiert med studieavgift. Desse studia har s\u00f8knadskode 4031 og 4034 i lokalt opptak. i grupper. Arbeidsoppg\u00e5ver vil bli relatert til l\u00e6ring og formidling. Studiet kan takast p\u00e5 deltid med undervisning haust og v\u00e5r (a), eller det kan takast som heiltidsstudium med all undervisning om hausten (b). Det vert undervisning to dagar i veka, m\u00e5ndag og tysdag, for IKT i l\u00e6ring 1 p\u00e5 deltid over eitt \u00e5r (a). Om du vel \u00e5 ta studiet p\u00e5 fulltid, er det lagt opp til undervisning over tre dagar (b). Studiet kan byggast p\u00e5 med IKT i l\u00e6ring 2 og IKT i l\u00e6ring 3. Fullf\u00f8rt IKT i l\u00e6ring 1 og 2 gir kompetanse til \u00e5 kunne fungere som rettleiar i pedagogisk bruk av IKT. Torbj\u00f8rn Frantsen tlf: E-post: 22 IKT i l\u00e6ring 1 30 stp 4030 som deltidsstudium over to semester, haust og v\u00e5r som heiltidsstudium i haustsemesteret i lokalt opptak. Informasjonsdeling ved hjelp av Internett er eit sentralt tema gjennom alle IKT-studia, med vekt p\u00e5 design av nettstader og teknikkar for publisering. Det vert gitt ei innf\u00f8ring i vanlege IKT-prosessar som teksthandsaming, rekneark, lyd- og bilethandsaming og enkel nettpublisering. Andre sentrale tema er l\u00e6rarrolla, arbeidsm\u00e5tar, teknologien sin plass i skule og samfunn, og kva utfordringar dette skaper. Generell studiekompetanse. Organisering/praktisk informasjon Det vert nytta problembaserte og studentaktive arbeidsformer, individuelt og IKT i l\u00e6ring heiltidsstudium i v\u00e5rsemesteret i lokalt opptak. Studiet skal setje deg i stand til \u00e5 bruke IKT som ein effektiv reiskap i undervisning, eigenutvikling og administrativt arbeid. IKT i l\u00e6ring 2 skal gi deg kunnskap om design av l\u00e6ringsaktivitetar st\u00f8tta av digitale verkty. Informasjonsdeling ved hjelp av Internett er eit sentralt tema gjennom studiet, med fokus p\u00e5 design av nettstader og teknikkar for publisering. Arbeidet med l\u00e6ringsdesign fokuserer p\u00e5 nettst\u00f8tta samarbeidsformer og l\u00e6ringsmilj\u00f8, i tillegg til prosjektarbeid og vevdesign. Fullf\u00f8rt IKT i l\u00e6ring 1 eller tilsvarande. I det lokale studiet (ikkje nettstudiet) kan du velje mellom to ulike retningar: praktisk medieproduksjon eller vevde-\n\n23 sign og programmering. \u00d8nskjer du \u00e5 g\u00e5 vidare p\u00e5 IKT i l\u00e6ring 3 m\u00e5 du velje retninga vevdesign og programmering. Det vert lagt opp til problembaserte og studentaktive arbeidsformer, individuelt og i grupper. Arbeidsoppg\u00e5ver vil bli relatert til l\u00e6ring og formidling. Fulltidsstudium i v\u00e5rsemesteret over tre dagar i veka. Studiet kan byggjast p\u00e5 med IKT i l\u00e6ring 3 og takast parallelt med det. Utdanninga gir kompetanse i utvikling og rettleiing innan pedagogisk bruk av IKT. Torbj\u00f8rn Frantsen tlf: E-post: IKT i l\u00e6ring 3 30 stp 4230 i lokalt opptak. Studenten skal gjennom studiet f\u00e5 fordjuping innan IKT i l\u00e6ring, med fokus p\u00e5 databasesystem og brukargrensesnitt. Studenten skal ogs\u00e5 gjennomf\u00f8re eit st\u00f8rre sj\u00f8lvstendig arbeid knytt til IKT i l\u00e6ring. Fordjupingsstudiet IKT3 fokuserer p\u00e5: - Menneske-maskin-interaksjon og datamediert kommunikasjon. - Systemkunnskap innan sikker bygging og implementering av databasar i MySQL. - Bygging av sikre grensesnitt mot databasane i eit vevmilj\u00f8 ved hjelp av PHP. Studiet byggjer p\u00e5 fullf\u00f8rt IKT i l\u00e6ring 1 og 2 eller tilsvarande. Det kan eventuelt takast parallelt med IKT i l\u00e6ring 2. Studiet inneheld to emne og g\u00e5r over to semester. Haust: Vevmeistring og systemdesign. V\u00e5r: Sj\u00f8lvstendig oppg\u00e5ve. Undervisninga er samlingsbasert med fire samlingar i semesteret over to vekedagar. Studiet kan danne grunnlag for opptak p\u00e5 masterstudium, som til d\u00f8mes IKT i l\u00e6ring ved H\u00f8gskulen Stord/Haugesund. Utdanninga gir kompetanse i utvikling og rettleiing innan pedagogisk bruk av IKT. Torbj\u00f8rn Frantsen tlf: E-post: 23\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "757d6595-f7cb-4985-894a-857585210bf3"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Polsk-bil-tok-fyr-pa-bensinstasjon-76271b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:19Z", "text": "# Polsk bil tok fyr p\u00e5 bensinstasjon\n\nDa bilf\u00f8reren skulle fylle bensin p\u00e5 den polske bilen p\u00e5 Tertnes Trafikksenter, begynte det \u00e5 brenne. Brannvesenet fryktet storbrann.\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\n24.aug.2004 16:04\n\n24.aug.2004 16:04\n\nBrannvesenet rykket like f\u00f8r klokken 16 ut til det de fryktet var en brennende bensinpumpe p\u00e5 Tertnes Trafikksenter i \u00c5sane. Vel fremme viste det seg at brannen begrenset seg til en bil. Den var liten i omfang, og ble raskt slukket f\u00f8r den fikk dramatiske konsekvenser.\n\n\u2014 Branntill\u00f8pet oppstod da det ble fylt bensin p\u00e5 en polsk bil. Bilen ble tauet til biltilsynet for tekniske unders\u00f8kelser, sier operasjonsleder Svein Johannesen.\n\nBrannvakten forteller bt.no at det ble meldt om brann i en av bensinpumpene p\u00e5 Hydro Texaco-stasjonen i Botnane 1. Flere brannbiler ble sendt fra \u00c5sane brannstasjon, som ligger like ved.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "085b4858-879d-4642-81a5-5d9b2f670226"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Kata-Inter-House.474173.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:05Z", "text": "### Om\n\nInter House har utend\u00f8rsbasseng, restaurant p\u00e5 stedet, gratis Wi-Fi i fellesomr\u00e5dene og koselige rom med eget bad. Inter House ligger mindre enn 2 km fra strendene Kata og Karon og 8 km fra Katas utsiktspunkt. Rawai strand ligger en 15-minutters kj\u00f8retur fra stedet og Phuket internasjonale lufthavn ligger en 45-minutters kj\u00f8retur unna. Hotellet har rom med satellitt-TV og kj\u00f8leskap, og du kan velge mellom vifte og klimaanlegg. Rommet har ogs\u00e5 eget bad med varm og kald dusj. Du kan slappe av med fritidsaktiviteter i hagen. Personalet i turistinformasjonen kan hjelpe deg med reiseplanlegging. Her tilbys ogs\u00e5 klesvask. Stedets restaurant serverer et herlig utvalg av italienske og internasjonale retter hver dag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35818370-55a7-4f58-8274-c1f8a00309f1"}
+{"url": "http://www.kursagenten.no/kurs/Vin-drikke-og-etikette/Hurdal", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:46Z", "text": "\n#### Sommelier - nettkurs / selvstudium\n\nFagutdanningen ved Beverage Academy (Norsk Vinfagskole) er Norges f\u00f8rste og eneste offentlig godkjente fagutdanning innen vin, \u00f8l og brennevin. Omfanget er 30 fagskolepoeng dvs. \u00bd \u00e5rsenhet. Gjennomf\u00f8ringsform er forelesninger via web-TV og 6 samlinger i Oslo. Utdanningen gjennomf\u00f8res p\u00e5 \u00bd eller 1 \u00e5r\n6 samlinger p\u00e5 \u00bd eller 1 \u00e5r\n\n39.500 kr\n\n#### \u00d8lkelner / Beer Sommelier - nettkurs med samlinger\n\nVi tilbyr \u00f8lkelnerutdannelse som nettkurs med samlinger. Gjennom undervisning via web-TV, interaktive oppgaver og 2 samlinger \u00e0 2 dager ved Beverage Academy opp\u00f8ves studentens forst\u00e5else og ferdigheter innen \u00f8lfaget.\nVi l\u00e6rer om omr\u00e5det Cognac, og g\u00e5r igjennom cognacens historie. 1909 satte klare grenser for hvor og hvordan cognac kunne produseres. Vi smaker p\u00e5 fem ulike typer, fra VS til XO.\n#### Dessertviner, en verdig avslutning p\u00e5 et godt m\u00e5ltid...\n\n#### Mat og vin i kombinasjon - bedrifter og st\u00f8rre grupper\n\n#### Ost og vin, en utfordring - bedrifter og st\u00f8rre grupper\n\n#### Hvordan lykkes som bartender - nettkurs\n\nDet \u00e5 jobbe i bar kan v\u00e6re veldig g\u00f8y og spennende, hvis du gj\u00f8r det p\u00e5 riktig m\u00e5te. I dette kurset viser Steinar Jensen deg hvordan du skal jobbe, ikke drinkene eller vasken. Her vil du l\u00e6re hvordan du blir den bartenderen som f\u00e5r mest tips og de faste gode kundene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e2ad03f-d97e-42eb-8236-0f24cd226d17"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Tage-tilbake-pa-tour-273258b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:07Z", "text": "# Tage tilbake p\u00e5 tour\n\nSvend Ole Kvilesj\u00f8 (video)\n\nOppdatert: 15.okt.2011 19:04\n\nPublisert: 18.nov.2008 15:38\n\n  \n  - \n    \n     Tre norske karer pr\u00f8vde seg, bare Tage kom gjennom n\u00e5l\u00f8yet til Europatouren.  FOTO: SVEIN ERIK FURULUND \n\nStavanger-spilleren storspilte i finalekvaliken og blir Norges eneste faste spiller p\u00e5 Europatouren i 2009.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nEirik Tage Johansen (26) kan stolt og lettet puste ut etter en stor fysisk og mental p\u00e5kjenning.\n\n**Les intervjuet med Tage her:**\n\n\u2014\n\nGjennom seks lange og knallharde dager, har han p\u00e5 to t\u00f8ffe golfbaner utenfor Barcelona i Spania kjempet seg tilbake til Europatouren, der han f\u00f8rste gang var fast innslag i 2007.\n\n\u2014 Jeg har mer erfaring n\u00e5, sa han til Golf.no etter at fire runder var tilbakelagt.\n\nDet kommer godt med. For i 2007 spilte han langt fra bra nok til \u00e5 beholde tourkortet.\n\nN\u00e5 f\u00e5r han en ny og velfjortjent mulighet. Med en **solid syvendeplass i finalekvalifiseringen** , med 69 slag (fire birdier og en bogey) p\u00e5 tirsdagens avsluttende runde, f\u00e5r han spille de fleste turneringene p\u00e5 Europatouren i \u00e5ret som kommer.\n\nTage gikk de seks strake rundene i Spania p\u00e5 69-66-67-71-74 og 69 slag, sammenlagt 14 under par..\n\nTo av rundene ble spilt p\u00e5 PGA Golf de Catalunyas r\u00f8de og enkleste bane, og de fire andre p\u00e5 den vanskelige gr\u00f8nne.\n\n**Suv\u00ebren svenske**\n\nOskar Henningsson ledet fra fra start til m\u00e5l, ja bortsett fra en runde da en engelskmann snek seg et slag foran ham.\n\nMed 21 slag under par sammenlagt er Henningsson fire foran de to som deler annenplassen; spanske Carlos del Moral og australske Wade Ormsby.\n\n**Resultater:**\n\nEirik Tage Johansen\n\nSamtlige spillere\n\n-----\n\nHenger godt med\n\nHelsvart for Kristiansen\n\nKlatret nesten til topps\n\nTage best i gang\n\nLarsen sikter h\u00f8yt\n\nAlt om ukens turneringer\n\n**Mer enn 1000 spillere** meldte seg p\u00e5 til Europatour-kvalifiseringen i \u00e5r. De fleste r\u00f8k ut i f\u00f8rste kvalifiseringssteg. Flere forsvant i steg to.\n\nTil finalekvalifiseringen p\u00e5 PGA Golf de Catalunya utenfor Barcelona i Spania, kom tre nordmenn.\n\nJan-Are Larsen og Anders B. Kristiansen .\n\n**Resultater:**\n\nAnders Kristiansen\n\nJan-Are Larsen\n\n**\"Helvetesuken\"** , finalekvalifiseringen til Europatouren, spilles over seks knallharde runder, med 156 bitre konkurrenter..\n\n**Startfeltet reduseres (cut) etter fire runder.** Bare de 60 beste f\u00e5r spille de to finalerundene.\n\n**30 spillere** , og de som ligger likt, f\u00e5r plass p\u00e5 neste \u00e5rs Europatour. Da kommer de inn i et sirkus som er st\u00f8rre en noensinne.\n\nEuropatouren har lenge levd i skyggen av PGA-touren, selv om kvalitetsforskjellen p\u00e5 spillerne er langt mindre enn mange kanskje tror.\n\n**Neste sesong avsluttes med finaleturnering i Dubai der bare de 60 beste f\u00e5r v\u00e6re med. Premiesummen til vinneren der er hele to millioner dollar, tidenes st\u00f8rste for en enkelturnering.**\n\nDe store summene har f\u00f8rt til at flere store spillere n\u00e5 vil v\u00e6re faste medlemmer av b\u00e5de Europa\u2014 og PGA-touren.\n\nAlt om ukens turneringer\n\n\n\nJan-Are Larsen hadde stor tro p\u00e5 ny sesong p\u00e5 Europatouren, men det ble med h\u00e5pet.\n\nACTION IMAGES\n\n\n\nAnders Kristiansen spilte den t\u00f8ffe kvaliken for f\u00f8rste gang. Han kom godt i gang, med klarte ikke f\u00f8lg opp i runde tre og fire.\n\nSVEIN ERIK FURULUND\n\n\n\nFinale-kvalifiseringenSpilles over seks dager,fra tordag 13. - tirsdag 18. novemberPGA Golf de Catalunya, SpaniaBaner: Gr\u00f8nn og r\u00f8dDen gr\u00f8nne banen er den t\u00f8ffeste av de to.Jan-Are Larsen, Eirik Tage Johansen og Anders Kristiansen er de norske deltakerne. Cut etter fire runder. Bare de 60 beste f\u00e5r spille de to finalerundene.De 30 beste (og likt) etter seks dagers finale-turnering, f\u00e5r plass p\u00e5 Europatouren i kategori 11, og f\u00e5r spille ca. 18 turneringer i 2009-sesongen.(Om disse spillerne skal f\u00e5 beholde tourkortet etter 2009-sesongen, m\u00e5 de bli blant de 115 beste p\u00e5 Order of Merit, som regnes ut etter innspilte premiepenger.)Resten av spillerne som klarer cut'en i finalekvalet, f\u00e5r kategori 14 p\u00e5 Europatouren og kategori 7 p\u00e5 Challenge Tour i 2009.Alle som misser cut'en f\u00e5r kategori 12 p\u00e5 Challenge Tour (annendivisjon i Europa) den kommende sesongen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "774ab5cd-3655-4197-af3a-f4b95bd5d59a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/india/new+delhi/icon-towers-95143/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:30Z", "text": "**Icon Towers**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i New Delhi, India.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nIcon Towers ligger i South West Delhi, og byr p\u00e5 stilfull rom med topp moderne fasiliteter.  \n  \nHotellets restaurant er et utmerket alternativ for de som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Det finnes ogs\u00e5 et stort utvalg internasjonale spisesteder like ved.  \n  \nIndira Gandhi flyplass ligger under 20 minutter med bil fra Icon Towers. Hotellet ligger i gangavstand fra Uttara Swami Malai Temple.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4c7da3be-90e7-42da-86f2-d5ed7a1d4a63"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/bytte-av-sikringsskap-og-diverse-arbeider/76730", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:48:38Z", "text": "#   Anbud  Bytte av sikringsskap og diverse arbeider   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 06. Januar 2010\n\nVi har flyttet inn i et eldre hus med noen begrensninger i det elektriske anlegget. Vi \u00f8nsker en gjennomgang av dette, men utskiftning av skap og overgang til automatsikringer bl.a.  \nBeh\u00f8ver i tillegg to jordede kontakter utend\u00f8rs. Evt bilder av skap kan sendes, ellers s\u00e5 er dere velkomne p\u00e5 befaring.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0a23bce1-c01f-40bf-9613-de90b4b0b3ba"}
+{"url": "https://www.nrk.no/norge/oremerker-240-mill.-til-barnevernet-1.7321161", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:49Z", "text": "# \u00d8remerker 240 mill. til barnevernet\n\nRegjeringen \u00f8remerker 240 millioner kroner til det kommunale barnevernet over statsbudsjettet. Dette skal sikre at m\u00e5let om 400 nye stillinger n\u00e5s.\n\n\n\nH\u00e5vard Kleppa\n\n\n\nLars Nehru Sand @larsnehrusand\n\n Publisert  05.10.2010, kl. 05.31\n\nI alt \u00f8ker bevilgningene til barnevernet med 400 millioner kroner.\n\n**De \u00f8kte bevilgningene er et resultat av at Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken ikke har klart \u00e5 n\u00e5 l\u00f8ftet om 400 nye stillinger i \u00e5r.**\n\n**LES OGS\u00c5:** \u2013 Barnevernet blir budsjettvinner\n\n\n\nI august ble det klart at barnevernet fikk bare halvparten av stillingene de var lovet for 2010, fordi kommunene prioriterte pengene til andre form\u00e5l. For \u00e5 rette opp dette, vil derfor regjeringen \u00f8remerke midlene.\n\n**LES OGS\u00c5:** Flere barn knyttes til barnevernet**  \n## \u2013 Skj\u00f8nner at de m\u00e5 \u00f8remerke\n\n\u2013 Det tyder p\u00e5 at regjeringen har ment alvor ogs\u00e5 i 2010, men at de skj\u00f8nner at de er n\u00f8dt til \u00e5 \u00f8remerke midler for at ikke de midlene som blir stilt til disposisjon i kommunene blir brukt til andre ting enn til det kommunale barnevernet, sier Randi Rese i Fellesorganisasjonen til NRK.\n\n**LES OGS\u00c5:** Barneombod refsar barnevernstilbod\n\n**Kommunene f\u00e5r dermed mindre styring med hva pengene skal g\u00e5 til. Rese mener dette er bra, for \u00e5 sikre barna.**\n\n\u2013 Jeg tror ingen er i en mer s\u00e5rbar situasjon enn barn som trenger hjelp utover det foreldrene kan stille opp med, forklarer hun.\n\n\u2013 Det er en tverrpolitisk enighet om at vi m\u00e5 f\u00e5 tatt dette l\u00f8ftet n\u00e5, og ogs\u00e5 om at vi m\u00e5 f\u00e5 l\u00f8ftet bort fra kommunene akkurat dette dilemmaet: At det er for mange som trenger midlene kommunene f\u00e5r til disposisjon, fastsl\u00e5r Rese.\n\n Publisert  05.10.2010, kl. 05.31\n\n### Norsk barnevern\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfe2f2a3-247a-417d-b1f8-45ca577b8f78"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g38836-d92366-Reviews-Eldridge_Hotel-Lawrence_Kansas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:22Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Eldridge Hotel\n\nAdresse: 701 Massachusetts St, Lawrence, KS 66044-2345 \n\nBeliggenhet: USA \\>  Kansas \\>  Lawrence\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a01\u00a0290 - kr\u00a01\u00a0559 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nAntall rom:   48\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Booking.com, Priceline, Expedia, Odigeo og Travelocity slik at du trygt kan bestille fra Eldridge Hotel. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9ac9e8e-926a-4822-a7d8-a2fb7c95e890"}
+{"url": "http://docplayer.me/2515783-Les-og-forsta-2-laererens-bok-med-fasit.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:37Z", "text": "3 \u00abGjennom lesing f\u00e5r elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til \u00e5 tolke og forst\u00e5 ulike tekster. Dermed f\u00e5r de erfaringer som gir mulighet for l\u00e6ring og opplevelse og for \u00e5 forst\u00e5 seg selv og samfunnet.\u00bb (Fra Kunnskapsl\u00f8ftet \u00c5 kunne lese i norsk) Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 3 9/9/08 11:22:38 AM\n\n\n\n4 Innledning \u00c5 kunne lese er framhevet som en grunnleggende ferdighet i Kunnskapsl\u00f8ftet. Foruten en satsning p\u00e5 begynneroppl\u00e6ringen i lesing, forutsetter l\u00e6replanen i norsk ogs\u00e5 en aktiv leseoppl\u00e6ring p\u00e5 trinn, trinn og i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring. Slik leseoppl\u00e6ring etter at lesekoden er knekt, blir ofte kalt den \u00abandre\u00bb eller \u00abviderekomne\u00bb leseoppl\u00e6ringen. Det er med god grunn at dette blir vektlagt. Gode leseferdigheter er vesentlig for at elevene skal kunne ta del i kunnskapssamfunnet og for at de skal lykkes b\u00e5de i videre utdanning og i arbeidslivet. Les og forst\u00e5 1 og Les og forst\u00e5 2 er f\u00f8rst og fremst utviklet for \u00e5 styrke leseforst\u00e5elsen hos elever p\u00e5 trinn. B\u00f8kene vil ogs\u00e5 v\u00e6re velegnet for elever i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring som har behov for \u00e5 arbeide spesifikt med leseforst\u00e5else og sjangerbevissthet. Hensikten med b\u00f8kene er \u00e5 trene elevene til \u00e5 bli funksjonelle og aktive lesere. Det betyr lesere som b\u00e5de kan finne fram til relevant informasjon, tolke og forst\u00e5 det de har lest, og som kan trekke rimelige slutninger. For \u00e5 kunne teste hvor mye eleven har skj\u00f8nt av teksten, m\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene v\u00e6re konstruert slik at eleven m\u00e5 s\u00f8ke etter svarene i teksten og begrunne ut fra den, noen ganger ogs\u00e5 kombinert med egne erfaringer. Leseforst\u00e5else inneb\u00e6rer i disse b\u00f8kene alt fra \u00e5 finne informasjon og se sammenhenger i teksten, til \u00e5 tolke og gj\u00f8re selvstendige vurderinger. Les og forst\u00e5-b\u00f8kene kan benyttes som en ressurs for \u00e5 \u00f8ve sjangerbevissthet generelt og leseforst\u00e5else spesielt en ressurs for \u00e5 differensiere undervisningen et supplement til l\u00e6reverkene elevene ellers bruker et l\u00e6remiddel i tilvalgsfaget fordypning i norsk et l\u00e6remiddel i sidem\u00e5lsundervisningen et l\u00e6remiddel i videreg\u00e5ende oppl\u00e6ring rettet mot elever som trenger tilrettelagte tekster og oppgaver Tekstutvalg Tekstene i Les og forst\u00e5 1 og 2 spenner vidt n\u00e5r det gjelder b\u00e5de sjangrer og tema. Elevene m\u00f8ter for eksempel sjangere som leserinnlegg, blogg, artikkel, anmeldelse, nyhetsmelding, novelle og intervju. Begge b\u00f8kene har flere eksempler p\u00e5 sammensatte tekster, for eksempel kart og statistikk. Vi har lagt vekt p\u00e5 at tekstene skal passe for aldersgruppen, og at de skal motivere ungdommene til \u00e5 lese. Et flertall av tekstene er autentiske saktekster. Ved \u00e5 ha en overvekt av saktekster f\u00e5r elevene mye \u00f8ving i \u00e5 lese og arbeide med sjangrer som de ofte st\u00f8ter p\u00e5 i hverdagen. Les og forst\u00e5 2 inneholder 29 tekster (64 sider) b\u00e5de saktekster, sammensatte tekster og skj\u00f8nnlitter\u00e6re tekster. 4 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 4 9/9/08 11:22:38 AM\n\n\n\n5 Oppslag og sjanger Hvert oppslag omhandler en sjanger i form av en eksempeltekst og tilh\u00f8rende oppgaver. Eksempelteksten st\u00e5r p\u00e5 venstre side av oppslaget og oppgavene p\u00e5 h\u00f8yre side. Inndelingen i \u00e9n side tekst og \u00e9n side oppgaver gir en oversiktlig arbeidsmengde. Nederst p\u00e5 hver side er det angitt hvilken sjanger teksten tilh\u00f8rer. Dette er viktig informasjon siden hver sjanger/teksttype har sine s\u00e6rmerker. Alle tekstene er illustrert. Leseren m\u00e5 s\u00f8ke informasjon i b\u00e5de ord og bilder for \u00e5 finne svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene. I Les og forst\u00e5 2 m\u00f8ter eleven et mangfold av sjangrer. Vi har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 teksttyper som er relativt korte, og som eleven vil f\u00e5 bruk for \u00e5 kunne. P\u00e5 den m\u00e5ten skapes motivasjon for lesing og l\u00e6ring. Det er de f\u00e6rreste som ender opp som romanforfattere, mens flertallet vil ha nytte av sjangrer som matoppskrifter, instruksjonsb\u00f8ker, kart, nettsider, anmeldelser og artikler. Elever som trenger lesetrening p\u00e5 dette niv\u00e5et, liker ofte tekster som de rent praktisk ser en nytteverdi av. De vil ogs\u00e5 lettere kunne motivere seg for lesingen dersom de m\u00f8ter tekster med emner som interesserer dem. I og med at flere av sjangrene er teksttyper eleven vanligvis m\u00f8ter i andre skolefag enn norsk, har vi lagt til rette for en tverrfaglig bruk av Les og forst\u00e5. Oppgaver Oppgavene er ordnet i fire faste kategorier;,, Sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon og Aktivitetsoppgaver. Sp\u00f8rsm\u00e5lene i tilknytning til teksten er laget slik at elevene f\u00e5r vist ulike aspekter ved leseforst\u00e5else. M\u00e5let med oppgavene er at elevene skal kunne finne informasjon i teksten forst\u00e5 og tolke hensikten og hovedtrekkene i teksten kunne dra rimelige slutninger p\u00e5 bakgrunn av informasjon i teksten, kombinert med egen forkunnskap og egne erfaringer kunne vurdere og reflektere over form og innhold i teksten kunne bruke eksempler fra teksten og egne erfaringer/kunnskap som st\u00f8tte for stand punkt i diskusjoner forst\u00e5 at ulike tekster skal leses p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter (sjangerbevissthet) fordype seg i ulike sjangrer og temaer gjennom muntlige og skriftlige aktiviteter De fire oppgavetypene Dette er oppgavetypen med lavest vanskegrad. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er konkrete, og eleven finner svaret direkte i tekstene. P\u00e5 denne m\u00e5ten f\u00e5r eleven \u00f8ving i \u00e5 s\u00f8ke i en tekst og \u00e5 finne opplysningene som det blir spurt etter. Som tekst regnes ogs\u00e5 tabeller, grafer, illustrasjoner, bilder og bildetekster. 5 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 5 9/9/08 11:22:38 AM\n\n\n\n6 Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er p\u00e5 et h\u00f8yere niv\u00e5 og krever mer av elevene fordi de m\u00e5 fordype seg i form og innhold. Svarene finnes ikke direkte i teksten, og sp\u00f8rsm\u00e5lene krever at elevene selv formulerer svaret. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er dermed av en mer \u00e5pen karakter. Elevene m\u00e5 se etter ledetr\u00e5der p\u00e5 ulike steder i oppslaget og p\u00e5 den m\u00e5ten se sammenhenger. De m\u00e5 lese mellom linjene, forklare ord og begreper, forst\u00e5 og tolke budskapet. Sp\u00f8rsm\u00e5lene krever en viss evne til \u00e5 trekke slutninger som st\u00f8tter seg p\u00e5 egne erfaringer og p\u00e5 tilegnet kunnskap fra teksten. Sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som inspirerer til diskusjoner, i par eller gruppe. Sp\u00f8rsm\u00e5lene er knyttet til tema og problemstillinger som omhandles i tekstene, og man kan velge ett sp\u00f8rsm\u00e5l eller alle, avhengig av tid og interesse. Flere av sp\u00f8rsm\u00e5lene gir elevene anledning til b\u00e5de \u00e5 reflektere, til \u00e5 komme med egne meninger og til \u00e5 gj\u00f8re vurderinger. I noen av oppslagene kan det v\u00e6re lurt \u00e5 gi elevene noe tid til \u00e5 forberede seg f\u00f8r diskusjonen. Aktivitetsoppgaver I aktivitetsoppgavene f\u00e5r elevene mulighet til \u00e5 fordype seg i sjangeren eller temaet de nettopp har arbeidet med. De f\u00e5r sjansen til \u00e5 v\u00e6re kreative og til \u00e5 lage b\u00e5de muntlige og skriftlige produkter. Siktem\u00e5let er at elevene skal f\u00e5 en bedre forst\u00e5else av sjangrene og problemstillingene som tekstene tar opp. Det er meningen at elevene, i samr\u00e5d med l\u00e6rer, velger \u00e9n av aktivitetsoppgavene. Oppgavetypene gir en naturlig veksling mellom lesing, skriving og muntlige aktiviteter. De ulike spr\u00e5klige funksjonene forsterker og utfyller hverandre gjensidig samtidig som vekslingen er med p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re l\u00e6ringsprosessen mer helhetlig. Hvordan arbeide med Les og forst\u00e5 Les og forst\u00e5 kan brukes i hele elevgruppa, i mindre grupper eller i individuelt arbeid. Les og forst\u00e5 kan brukes n\u00e5r elevene skal arbeide spesifikt med leseforst\u00e5else. n\u00e5r elevene skal fordype seg i bestemte sjangrer. n\u00e5r elevene skal fordype seg i et bestemt tema. Det forutsetter at l\u00e6reren har dannet seg en oversikt over hvilke temaer som dekkes i Les og forst\u00e5-b\u00f8kene. som et fast innslag i norskunder - visningen ved at elevene arbeider med en tekst per uke eller annenhver uke. som tekstsamling og oppgavebank i sidem\u00e5lsundervisningen. Forslag til arbeidsmetoder En forberedelse til arbeidet med det enkelte oppslaget kan v\u00e6re at elevene ser p\u00e5 teksten og diskuterer ut fra et f\u00f8rsteinntrykk sp\u00f8rsm\u00e5l som blant annet: Hva slags tekst er dette? Hva vet du om emnet fra f\u00f8r? 6 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 6 9/9/08 11:22:38 AM\n\n\n\n7 En diskusjon i samlet elevgruppe vil v\u00e6re til st\u00f8tte for alle. Gjennomgang av oppgavetyper. Inndelingen i faste oppgavetyper med symbol og overskrift antyder for elevene hva slags strategi han eller hun m\u00e5 bruke for \u00e5 finne svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene. Likevel er det viktig med en felles gjennomgang av oppgavetypene f\u00f8r elevene begynner. Eventuell gjennomgang og oppsummering av teksten i fellesskap. Elevene arbeider hver for seg med lesing og oppgavene under Hva st\u00e5r det i teksten? og. L\u00e6reren har her muligheten til \u00e5 tilpasse undervisningen ved \u00e5 ta stilling til om enkelte elever bare skal jobbe med de enkleste sp\u00f8rsm\u00e5lene, og om oppgavene til Hva st\u00e5r det i teksten? skal besvares skriftlig eller muntlig. De f\u00f8rste gangene elevene arbeider med Les og forst\u00e5, kan det v\u00e6re lurt at l\u00e6reren trekker fram noen eksempler og tydelig viser hvor i teksten svaret finnes, og hvordan ledetr\u00e5der i teksten kan sees i sammenheng for \u00e5 gi mening. Gjennomgang av oppgaver i fellesskap. Hvilke erfaringer skal til for \u00e5 trekke slutninger som f\u00f8rer til rimelige svar? Videre arbeid med tema og problemstillinger fra teksten i Sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon. L\u00e6reren b\u00f8r komme med oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l til elevdiskusjonen for \u00e5 bevisstgj\u00f8re elevene p\u00e5 bestemte sider ved temaet eller for \u00e5 f\u00e5 dem til \u00e5 begrunne synspunktene sine ytterligere. Fordypning i sjanger og tema ved at elevene velger \u00e9n av aktivitetsoppgavene. L\u00e6reren m\u00e5 vurdere om det er tid til b\u00e5de Sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon og Aktivitetsoppgaver. Differensiering Les og forst\u00e5 egner seg godt til differensiering. Ettersom oppgavetypene er niv\u00e5delte og knyttet til ulike aspekter ved leseforst\u00e5else, kan elevene avansere fra lette til vanskeligere oppgavetyper eller fra Les og forst\u00e5 1 til Les og forst\u00e5 2. Les og forst\u00e5 1 er beregnet p\u00e5 de elevene som trenger spesiell oppf\u00f8lging n\u00e5r det gjelder lesetrening. Tekstene er gjennomg\u00e5ende kortere og noe enklere enn i Les og forst\u00e5 2, og skriften er st\u00f8rre. Det er ogs\u00e5 lagt vekt p\u00e5 at illustrasjonene skal st\u00f8tte opp om informasjonen teksten gir. Les og forst\u00e5 2 er beregnet p\u00e5 de normalt sterke leserne. De fleste tekstene er p\u00e5 \u00e9n A4-side, men noen tekster strekker seg over to sider. Generelt er tekstene og oppgavene noe mer krevende enn i Les og forst\u00e5 1. Blant annet er det lagt st\u00f8rre vekt p\u00e5 at elevene m\u00e5 forklare mer avanserte ord og begreper p\u00e5 selvstendig grunnlag. Inndelingen av sjangrer i de to b\u00f8kene er bevisst gjort slik at elevene finner de samme sjangrene p\u00e5 de samme sidene i de to b\u00f8kene. For eksempel er f\u00f8rste 7 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 7 9/9/08 11:22:38 AM\n\n\n\n8 sjanger i hver av de to b\u00f8kene reiseblogg, den neste sjangeren i begge b\u00f8ker er intervju. Ofte er ogs\u00e5 tema og problemstillinger noenlunde sammenfallende i de to b\u00f8kene. Dette gj\u00f8r det mulig \u00e5 arbeide med Les og forst\u00e5 1 og Les og forst\u00e5 2 i samme undervisnings\u00f8kt. Lesestrategier Arbeidet med de enkelte tekstene kan ogs\u00e5 lett kombineres med systematisk \u00f8ving i ulike lesestrategier. Her f\u00f8lger noen forslag til hva elevene kan gj\u00f8re f\u00f8r, under og etter lesingen: F\u00f8r elevene g\u00e5r i gang med teksten, kan de diskutere f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l: Hva forteller overskriften oss? Hvilken sjanger tilh\u00f8rer teksten? Hva vet dere allerede om emnet i teksten? Hva tror du teksten handler om? Dette er sp\u00f8rsm\u00e5l som aktiviserer forkunnskapen til elevene og som foregriper og forbereder den videre lesingen. Underveis og etter at elevene har lest teksten, kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 sp\u00f8rre hvilke nye ord, begreper og vendinger som elevene m\u00f8ter i teksten. Dette kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke ord- og begrepsforst\u00e5elsen, og elevene f\u00e5r mulighet til \u00e5 finne ut b\u00e5de hva ord betyr, og hvordan de fungerer. S\u00e6rlig svake lesere kan lett henge seg opp i ord de ikke forst\u00e5r. \u00c5 gj\u00f8re det til en fast \u00f8ving \u00e5 diskutere og \u00e5 sl\u00e5 opp nye og vanskelige ord, vil v\u00e6re til stor hjelp for mange elever. Derfor er det lurt \u00e5 ha ordb\u00f8ker tilgjengelig i undervisningsrommet. P\u00e5 Internett er Bokm\u00e5lsordboka og Nynorskordboka fritt tilgjengelige p\u00e5 Spr\u00e5kr\u00e5det sine sider; Elevene kan bevisstgj\u00f8res p\u00e5 \u00e5 overv\u00e5ke egen lesing. Forst\u00e5r jeg det jeg leser n\u00e5? Gir teksten mening? N\u00e5r elevene har lest teksten, kan de trene seg p\u00e5 \u00e5 oppsummere den. De kan pr\u00f8ve \u00e5 trekke ut det viktigste i innholdet eller \u00e5 antyde hva budskapet i teksten er. I oppsummeringen kan det ogs\u00e5 v\u00e6re rom for \u00e5 vurdere ulike sider ved form og innhold. Forslagene over er en forenkling av noen vanlige lesestrategier. Vi anbefaler at l\u00e6reren setter seg n\u00e6rmere inn i dem. De fleste nyere l\u00e6reverkene i norsk til Kunnskapsl\u00f8ftet har med en egen bolk om lesestrategier. I tillegg er det skrevet flere veiledningshefter og b\u00f8ker om emnet. Litteraturlisten nedenfor gir tips til videre fordypning. Om fasiten I fasiten formulerer vi forslag til svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5lene under de to f\u00f8rste oppgavetypene. Under den f\u00f8rste oppgavetypen,, inneb\u00e6rer sp\u00f8rsm\u00e5lstypen at enkelte svar er mer korrekte eller sannsynlige enn andre. For den andre oppgavetypen, 8 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 8 9/9/08 11:22:39 AM\n\n\n\n\n\n10 Fasit Reiseblogg P\u00e5 reise i Tyrkia s Anders og Alexander bes\u00f8ker Istanbul. 2 Istanbul ligger p\u00e5 to kontinenter, i b\u00e5de Europa og Asia. 3 I den tyrkiske kebaben er det ordentlig kj\u00f8tt, ferske gr\u00f8nnsaker og nybakt pitabr\u00f8d. Og du f\u00e5r ikke med den ekle Thousand Island-dressingen, if\u00f8lge guttene. 4 De bes\u00f8ker Hagia Sofia-moskeen. 5 Miklagard betyr \u00abDen store byen\u00bb. I vikingtiden var Istanbul den aller st\u00f8rste byen i Europa. 1 Mulig svar: Alexander er begeistret fordi byen er s\u00e5 stor og det er s\u00e5 mange inntrykk. 2 Et strede er et trangt sund. (I oppgaven i 1. utg. st\u00e5r det \u00abet stred\u00bb.) 3 Et kontinent er en verdensdel og/eller sammenhengende fastland. 4 En mosk\u00e9 er muslimenes hellige bygning, som de kristnes kirke. 5 Mulig svar: Vikingen hadde nok behov for \u00e5 vise at han hadde v\u00e6rt der. Til aktivitetsoppgave 1: I denne oppgaven kan elevene f\u00e5 \u00f8velse i \u00e5 skrive korte kommentarer. Bloggen kan de skrive i et tekstbehandlingsprogram, eller de kan opprette en gratis blogg p\u00e5 for eksempel Eventuelt kan de legge ut teksten p\u00e5 en l\u00e6ringsplattform, for eksempel Fronter. Da kan elevene i tillegg f\u00e5 trening i \u00e5 svare p\u00e5 og kommentere hverandres innlegg fortl\u00f8pende. Intervju I F\u00f8dd til stein s Nina Askeland er anleggsgartner. 2 Hun sier at han er 60 \u00e5r gammel og at han kan alt om stein. Ogs\u00e5 det som ikke st\u00e5r i l\u00e6reb\u00f8kene. 3 Hun liker at et s\u00e5 d\u00f8dt materiale kan ha s\u00e5 mye liv i seg, og at steinene blir finere og mykere jo eldre de blir. 4 Nina har fire sertifikater: bilsertifikat, truckf\u00f8rerbevis, maskinbevis og spr\u00f8ytesertifikat. 5 Det er Nina som er Lille-Otto. Tilnavnet har hun f\u00e5tt av farfar. 1 Mulig svar: Nina liker \u00e5 v\u00e6re anleggsgartner fordi hun er glad i fysisk arbeid. Dessuten er anleggsgartner familieyrket. 2 Det betyr at Ninas far, farfar og oldefar ogs\u00e5 har v\u00e6rt gartnere. 3 Nina er s\u00e5 hvit i h\u00e5ret fordi hun jobber ute hele tiden, og sola bleker gjerne h\u00e5ret. En annen grunn kan v\u00e6re at det virvles opp st\u00f8v n\u00e5r hun hakker i steinene. 4 Nina mener nok at det er de tre kaldeste vinterm\u00e5nedene, og da er det ikke s\u00e5 mye man f\u00e5r gjort som 10 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 10 9/9/08 11:22:39 AM\n\n 3 Et kontinent er en verdensdel og/eller sammenhengende fastland.\")\n\n11 gartner i Norge. I tillegg kan det v\u00e6re kaldt og utrivelig \u00e5 arbeide ute. 5 Hun merker det ved at hun som regel f\u00e5r hyggelige kommentarer om det. Hun nevner et eksempel p\u00e5 det motsatte, nemlig en oppdragsgiver som trodde hun bare var sommervikar. Til aktivitetsoppgave 1: Et godt intervju er ogs\u00e5 ofte godt planlagt. Derfor er det viktig at elevene f\u00f8r intervjuet har stilt seg noen viktige sp\u00f8rsm\u00e5l, f.eks.: Hvem er m\u00e5lgruppen for intervjuet, hva vil det v\u00e6re interessant \u00e5 f\u00e5 vite (skrive ned sp\u00f8rsm\u00e5l p\u00e5 forh\u00e5nd), og hvordan skal intervjuet gjennomf\u00f8res (penn, papir, mikrofon)? L\u00e6reboka har ofte en gjennomgang av intervjusjangeren. Det kan v\u00e6re greit \u00e5 se i den f\u00f8rst. Ellers er no et nyttig nettsted. Til aktivitetsoppgave 2: Samtal gjerne med elevene f\u00f8r de g\u00e5r i gang med oppgaven, slik at de har noen rammer for tekstskrivingen. Elevene kan for eksempel skrive og trene p\u00e5 \u00e5 framf\u00f8re et kort foredrag om \u00abMitt dr\u00f8mmeyrke\u00bb, eller de kan skrive om dr\u00f8mmene sine i et brev eller en dagbok. For sterke elever kan dette ogs\u00e5 v\u00e6re et egnet tema for et essay. Kanskje arbeidet kan knyttes opp mot \u00abProgramfag til valg\u00bb og elevens individuelle arbeidsmappe i dette faget? Navnespalte F\u00f8rstef\u00f8dt p\u00e5 to kontinent s Ulrik er opprinnelig et tysk navn. 2 Ulriks mormor foreslo navnet. 3 Rolfsen er filmregiss\u00f8r. 4 Han pr\u00f8vde \u00e5 gi medeleven et klengenavn fordi han ville beholde navnet for seg selv. 5 Gunnar Staalesen har skrevet krimromanen som Rolfsen skal lage film av. 1 Det var ganske f\u00e5, under 0,1 prosent, som hadde navnet Ulrik mellom 1900 og ca. 1985, kurven er jevn f\u00f8r den raskt stiger ganske mye fra ca I 2000 er det rundt 0,80 prosent av befolkningen som heter Ulrik. 2 Mulig svar: Det var lettere \u00e5 uttale, og var en amerikanisering av navnet. Rick er en forkortelse av Ulrik. 3 Klengenavn betyr oppnavn eller \u00f8kenavn, premiere betyr f\u00f8rste offentlige framf\u00f8ring, odel betyr \u00e5 ha eiendomsrett til noe (i flere sammenhenger er odel knyttet til den f\u00f8rstef\u00f8dte). 4 Gymnas er det samme som videreg\u00e5ende skole i dag. 5 Mulig svar: Ulrik Imtiaz Rolfsen var det f\u00f8rste barnet faren hans fikk, og Imtiaz betyr den f\u00f8rstef\u00f8dte p\u00e5 pakistansk. Ogs\u00e5 det norske fornavnet hans, Ulrik, betyr den f\u00f8rstef\u00f8dte. 11 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 11 9/9/08 11:22:39 AM\n\n, og hvordan skal intervjuet gjennomf\u00f8res (penn, papir, mikrofon)?\")\n\n\n\n13 3 Mulig svar: Ungdommer er nok ment som m\u00e5lgruppe her fordi det er de som er mest aktive p\u00e5 Internett. B\u00e5de spr\u00e5ket og innholdet p\u00e5 er tilpasset denne aldersgruppen. 4 N\u00e5r du trykker p\u00e5 ikonet, vil skriftst\u00f8rrelsen endre seg. 5 Mulig svar: Eksempler p\u00e5 virkemidler som er brukt: ungdommelig og muntlig spr\u00e5k, bilder av ungdommer, mange farger, utheving av overskrift og mellomtitler, gjentagelser, korte setninger. er del av en kampanje om personvern som Datatilsynet, Teknologir\u00e5det og Utdanningsdirektoratet st\u00e5r bak. Nettstedet ble \u00e5pnet januar Foruten nettstedet er det ogs\u00e5 laget en del trykt informasjonsmateriale. Ungdomsskoler og videreg\u00e5ende skoler kan bestille dette materialet som klassesett. Denne oppgaven kommer inn p\u00e5 aspekter b\u00e5de ved nettvett og personvern. B\u00e5de Forbrukerr\u00e5det og Redd Barna har forslag til nettvettregler p\u00e5 sine internettsider. Ellers er det mye informasjon \u00e5 hente p\u00e5 Ung.no sine sider: Se og www. datatilsynet.no for mer informasjon om personvern p\u00e5 Internett. Den svenske ungdomsfilmen \u00abHip Hip Hora\u00bb fra 2004 er velegnet for \u00e5 skape debatt om personvern. Den handler om 13-\u00e5rige Sofie som blir full og bevisstl\u00f8s p\u00e5 en fest. Noen gutter tar krenkende bilder av henne og distribuerer dem videre. Ryktene om Sofie sprer seg fort. Hva kan Sofie og vennene gj\u00f8re? Se veiledning til et st\u00f8rre undervisningsopplegg om denne filmen: upload/524/filmsamtal/filmhandledning. pdf Novelle N\u00e5r en s\u00e5peboble sprekker s Hun har store bl\u00e5 \u00f8yne, h\u00e5ret er lyst, brystene er store og flotte, og midjen er smal som p\u00e5 en slank panter. 2 Mannen i bilen har solbriller, gel\u00e9 i h\u00e5ret, Giovanni-frakk, tydelige biceps gjennom den tynne Mexx-skjorta, og han bruker Hugo for menn. 3 Det sto at bilen skulle st\u00e5 utenfor villaen om ti minutter, presis klokka \u00e5tte. 4 Moren var kledd i r\u00f8dt og var klar for jet-set og nattklubb. Hun var nevrotisk og drakk champagne. Hun hadde nettopp kommet tilbake fra ansiktsklinikk i Sveits. 5 Klokka blir en gammel og velbrukt sykkel parkert utenfor rekkehuset, og den perfekte mannen ringer p\u00e5 d\u00f8ren. 13 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 13 9/9/08 11:22:40 AM\n\n\n\n14 1 Mulig svar: Dr. Andersson er trolig plastikkirurgen hennes. 2 F\u00f8rste del av handlingen foreg\u00e5r i et rikmannsmilj\u00f8. 3 Bil sykkel, villa rekkehus, parfyme svettelukt m.m. 4 Mulig svar: Et falskt reklameglis er et p\u00e5klistret/kunstig smil. 5 Mulig svar: Jenta og gutten er perfekte i form av at de er slik de er skapt, med kviser, svettelukt, slitte sko. De er som ungdommer flest. Nasjonalt senter for leseoppl\u00e6ring og leseforskning har gitt ut veiledningsheftet Bok i bruk p\u00e5 \u00e5ttende til tiende trinn. Den er en sv\u00e6rt god hjelp til \u00e5 finne informasjon om og forslag til ny barne- og ungdomslitteratur. Les mer: Artikkel I Detektiv-DNA s DNA er et langt tr\u00e5dformet molekyl som finnes i alle celler (arvestoffet til alle organismer). 2 En forbryter vil ofte legge igjen spor etter seg i form av h\u00e5r, blod eller hudrester, og inne i cellene til disse sporene ligger et \u00abavtrykk\u00bb i form av DNA. 3 DNA-m\u00f8nsteret finnes i alle cellene i kroppen. 4 Myndighetene i Norge kan bruke DNA-unders\u00f8kelser til \u00e5 bevise slektskap i gjenforeningssaker. 5 Tiger, panda, neshorn, gorilla, enkelte aper og mange fuglearter blir beskrevet som utrydningstruete. 1 Mulig svar: Bevismateriale er \u00abting\u00bb som bekrefter eller avkrefter om en person er skyldig i noe. DNA-funn er f.eks. sterke bevis. 2 Forskjeller mellom fingeravtrykk og DNA-spor: Fingeravtrykk finner man bare p\u00e5 fingrene, DNA-materiale finnes i h\u00e5rstr\u00e5, blod, hudrester m.m. DNA-materiale kan brukes i flere sammenhenger, og det kan ogs\u00e5 gi mer informasjon enn fingeravtrykk, f.eks. om slektskap. 3 Et molekyl er den minste enheten til en kjemisk forbindelse. Det best\u00e5r av minst to atomer som vanligvis deler ett eller flere par av elektroner i s\u00e5kalte kovalente bindinger. 4 Det er viktig at de ikke er i slekt med hverandre for at vi skal f\u00e5 levedyktige bestander av dyregruppene. 5 Mulig svar: Det er viktig \u00e5 ta vare p\u00e5 ulike dyre- og plantearter, for alle lever i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Nasjonalt senter for leseoppl\u00e6ring og leseforskning har gitt ut veiledningsheftet Fagbok i bruk Grunnleggende ferdigheter. Det gir mange tips om 14 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 14 9/9/08 11:22:40 AM\n\n15 hvordan man kan arbeide systematisk og grundig med fagtekster. Les mer: Turistbrosjyre Eventyr ved kanten af Indlandsisen s Turene starter p\u00e5 fredager. 2 Det er fastlandsklima med stabile v\u00e6rforhold. 3 Det bor 550 mennesker der. 4 Du kan se moskus, reinsdyr, sn\u00f8hare, polarrev, rype og ravn. 5 Det blir anbefalt at du g\u00e5r ut for \u00e5 se p\u00e5 nordlyset. 6 Hvis du reiser rundt 17. mai, koster turen danske kroner. 1 Mulig svar: Prisene varierer trolig etter h\u00f8ysesong og lavsesong. 2 City-break betyr en pause fra (det underforst\u00e5tt hektiske) bylivet. 3 Amerikanerne var ute etter en strategisk plassering i forhold til Sovjet under den kalde krigen. (Den amerikanske flyplassen ved Kangerlussuaq ble lagt ned i I dag er den hovedflyplassen p\u00e5 Gr\u00f8nlands vestkyst.) 4 Halv pension (halvpensjon) betyr at frokost og middag (eller to m\u00e5ltider) er inkludert i overnattingsprisen. 5 Mulig svar: Det er s\u00e5 mye som er flott p\u00e5 Gr\u00f8nland at man nesten ikke kan tro det, som i et eventyr. Til aktivitetsoppgave 1: Oppgaven kan v\u00e6re godt egnet til \u00e5 diskutere og sammenligne bruk av ulike virkemidler. Elevene kan med fordel bli bedt om \u00e5 fortelle gruppa hvorfor de har valgt som de har gjort, og hva de eventuelt ville gjort annerledes i ettertid. Brosjyrene elevene lager, kan for eksempel henges opp p\u00e5 veggen i undervisningsrommet. Elevene kan sammenligne sitt eget arbeid med ekte annonser eller brosjyrer. Hvordan skiller deres egne produkter seg fra de ekte annonsene/brosjyrene? Diskusjonsinnlegg Ut av skapet s Karl Magnus begynte \u00e5 innse at han var homofil i 9. klasse. 2 Det var ingen som fikk vite noe p\u00e5 ungdomsskolen fordi Karl Magnus hadde lav selvtillit og ikke turte fortelle det. 3 P\u00e5 videreg\u00e5ende forandret alt seg fordi selvtilliten ble bedre og han f\u00f8lte seg sterkere. 4 Han r\u00e5der andre til \u00e5 snakke med noen som de stoler 100 prosent p\u00e5. 5 Andre unge som har sp\u00f8rsm\u00e5l eller vil prate, kan henvende seg til Homofiles ungdomstelefon eller til Skeiv Ungdom. 15 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 15 9/9/08 11:22:40 AM\n\n bylivet. 3 Amerikanerne var ute etter en strategisk plassering i forhold til Sovjet under den kalde krigen.\")\n\n\n\n17 Inger Margrete Gaarders bok Pandoras krukke og andre fortellinger om mennesker og makter har mange fortellinger, sagn og fabler knyttet til egenskaper, verdier og d\u00f8dssynder. En annen antologi hvor forfattere har skrevet med utgangspunkt i de sju d\u00f8dssyndene, er synd.no utgitt p\u00e5 Samlaget i Den fortellingen her som kanskje er best egnet for bruk i ungdomsskolen, er Are Kalv\u00f8s fortelling om gjerrigskap, \u00abFlaskepant-nazien\u00bb. Reportasje I Innvandra mat s Fransk, kinesisk og tyrkisk kj\u00f8kken blir if\u00f8lge teksten regnet som de tre beste i verden. 2 Kvalsnes kom til Norge for f\u00f8rste gang i Morfaren laget frokost til d\u00f8trene sine. P\u00e5 vei hjem fra arbeidet kj\u00f8pte han gr\u00f8nnsaker som han renset og gjorde ferdige til middagen. 4 Fetaost, oliven, syltet\u00f8y og br\u00f8d er fast frokost i de fleste tyrkiske hjem. 5 Gr\u00f8nn paprika, bifftomater og l\u00f8k er de tre mest karakteristiske ingrediensene i tyrkisk mat. 1 I 1962 var det ikke s\u00e5 vanlig \u00e5 spise den typen gr\u00f8nnsaker som blir nevnt. I tillegg kostet importerte gr\u00f8nnsaker forholdsvis mye sammenlignet med norske gr\u00f8nnsaker. Utenlandske matretter var heller ikke s\u00e5 vanlig som n\u00e5. 2 I Tyrkia spiser de fleste to varme m\u00e5ltider om dagen, b\u00e5de til lunsj og middag. Det er ogs\u00e5 mer vanlig \u00e5 spise yoghurt enn \u00e5 drikke melk. Tyrkerne bruker nok mer av b\u00e5de gr\u00f8nnsaker og krydder enn mange nordmenn gj\u00f8r. 3 Tidligere var det vanlig b\u00e5de i Norge og i Tyrkia at de fleste hadde arbeidet sitt hjemme eller i n\u00e6rheten av hjemstedet. N\u00e5 er det vanligere \u00e5 ha lengre reisevei til arbeid. Da spiser de fleste lunsj i kantina eller p\u00e5 restaurant. 4 Om sommeren er det st\u00f8rre utvalg av friske frukter og dessuten ganske s\u00e5 varmt, og da er det nok mer forfriskende med frukt enn med kaker. 5 Mulig svar: Mat og matretter som har kommet til Norge fra andre land, og som etter hvert er blitt vanligere \u00e5 bruke ogs\u00e5 her. I boka teksten er hentet fra, Innvandra mat (Det Norske Samlaget), forteller innvandrere fra ulike deler av verden om mattradisjonene i hjemlandet. I tillegg er det mange oppskrifter fra landene. Til aktivitetsoppgave 1: Elevene kan f\u00e5 nyttig informasjon ved \u00e5 intervjue foreldre eller besteforeldre om mattradisjoner. Mange kokeb\u00f8ker spesialiserer seg p\u00e5 desserter. De kan eventuelt v\u00e6re en ressurs i denne sammenhengen. 17 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 17 9/9/08 11:22:40 AM\n\n\n\n18 Det samme kan b\u00f8ker om norske/utenlandske mattradisjoner, blant andre Fra bambusskudd til gurkemeie (Aschehoug 1997) av Sissel Keyn Lodding og Mat og m\u00e5ltid (Aschehoug 2006) av Henry Notaker. Notaker har ogs\u00e5 et eget nettsted om mat: Til aktivitetsoppgave 2: Elevene kan f\u00e5 konkrete tips om intervju og forberedelser p\u00e5 nettstedet Matoppskrift K\u00f6fte tyrkiske kj\u00f8ttboller s K\u00f6fte er boller av malt kj\u00f8tt og en av de mest popul\u00e6re rettene i Tyrkia. 2 Persisk k\u00f6fte, kylling-k\u00f6fte, k\u00f6fte med hvit saus eller t\u00f8rre k\u00f6fte. 3 T\u00fclin liker best \u00e5 lage k\u00f6fte av karbonadedeig, stekt i ovn. 4 Med denne oppskriften f\u00e5r du 20 k\u00f6fte. 5 Ayran best\u00e5r av yoghurt og vann smakt til med salt. 1 Grunnoppskrift er det samme som basis oppskrift/utgangspunktet. 2 Mulig svar: Dersom hver person spiser tre kj\u00f8ttkaker, passer oppskriften til maks. seks personer. 3 Konsistens betyr tetthet eller fasthet og beskriver tilstanden til et stoff/en form. 4 Det er nok mer kryddersmak p\u00e5 tyrkiske k\u00f6fte enn p\u00e5 norske kj\u00f8ttkaker. 5 Mulig svar: Fordi de har form som et kvinnel\u00e5r. Til aktivitetsoppgave 3: Et informativt nettsted om krydder er: Se ellers F\u00e6gri, K.: Krydder: p\u00e5 kj\u00f8kkenet og i verdenshistorien (Cappelen, 1996). Kortfilmmanus Tidsklem s Hun st\u00e5r foran speilet og sminker seg. 2 Moren hennes heter Margrethe. 3 Hun sier at de skal leie en film og bestille pizza. Hun skal overnatte der. 4 Anders, kj\u00e6resten, har skaffet spriten. 5 Moren sitter og skriver ved et bord. 1 Fordi det er replikker, ulike scener, innrykk for direkte tale, og sceneanvisninger. 2 Hun vil nok ikke fortelle sannheten. 3 Mulig svar: Hun signaliserer kanskje bestemthet og myndighet. 4 Eget svar. 5 Anette ville kanskje at moren skulle bry seg mer, og sette tydeligere grenser. 6 Forkortelsen Int. betyr interi\u00f8r (scenen skal spilles inn inne). 18 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 18 9/9/08 11:22:41 AM\n\n\n\n20 Instruksjon Multiquick blender s Den best\u00e5r av \u00e5tte deler. 2 Stavmikseren kan brukes til \u00e5 tilberede dip, sauser, majones og babymat. 3 Du kan unng\u00e5 spruting ved \u00e5 bruke beholderen. 4 Du m\u00e5 ta den bort fra platen for \u00e5 beskytte den mot overoppheting. 5 Motordelen, hakketilbeh\u00f8ret og girkoblingen kan ikke vaskes i oppvaskmaskinen. 1 En kniv best\u00e5r av et skaft og et blad. Knivbladet er den tynne og flate delen av kniven, og det har en skarp kant/egg. 2 Motordelen kan bli \u00f8delagt hvis det kommer vann inn i den. 3 \u00c5 overdosere betyr \u00e5 m\u00e5le opp for mye av noe/ta for mye av noe. 4 Salt kan for\u00e5rsake rust p\u00e5 knivbladene og hakketilbeh\u00f8ret. 5 Mulig svar: Drikken er gul. Eggeplommen minner om en sol. Drikken gir mye energi og kan v\u00e6re en forfriskende start p\u00e5 dagen. Til sp\u00f8rsm\u00e5l til diskusjon 1: Instruksjoner og brukerveiledninger er noe de fleste elever kjenner til og kommer til \u00e5 bruke f\u00f8r eller senere. Det kan derfor v\u00e6re lurt \u00e5 bruke tid p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. I tillegg er det en god forberedelse til aktivitetsoppgave 1 og 2. Biografi Mensen Ernst l\u00f8perkonge av Europa s Mensen Ernst var den store l\u00f8perkongen i Europa. Han l\u00f8p b\u00e5de sv\u00e6rt langt og sv\u00e6rt fort. 2 Han vokste opp p\u00e5 husmannsplassen \u00d8yren i Fresvik i Sogn. 3 Det mest ber\u00f8mte l\u00f8pet hans gikk mellom Paris og Moskva. 4 Han brukte 59 dager. 5 Han passerte oldtidsbyen Babylon. 1 Mulig svar: En biografi er en tekst som handler om livet til en person. Et annet ord for biografi er livsskildring. 2 Mulig svar: En husmannsplass var et lite g\u00e5rdsbruk med tilh\u00f8rende jord som en husmann fikk bo p\u00e5 og bruke, mot \u00e5 utf\u00f8re visse plikter overfor den g\u00e5rdbrukeren/storbonden som eide jorda. Ofte dreide det seg om arbeidsplikt, det vil si at husmannen m\u00e5tte hjelpe til med arbeidet p\u00e5 storg\u00e5rden. 3 Mulig svar: Luftlinje er den avstanden som m\u00e5les i luften mellom to steder, det vil si den korteste avstanden mellom stedene. 4 Mulig svar: Utholdenhet, styrke, vilje, positivitet, kjennskap til andre spr\u00e5k og kulturer. 5 Mulig svar: Han ble kalt \u00abkunstl\u00f8ber\u00bb fordi han n\u00e6rmest ble sett p\u00e5 som en kunstner. L\u00f8pene hans ble omtalt i avisene, og folk kom for \u00e5 se p\u00e5 han. 20 Les og forsta \\_2BM\\_3.opplag.indd 20 9/9/08 11:22:41 AM\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "981994a5-641b-4a4e-a391-bb5114f565a7"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2082638/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:07Z", "text": " 3  Forside Repetisjon Longest increasing subsequence Betingelser Matrise- multiplikasjon Longest common subsequence Knapsack Gr\u00e5dig vs. DP Moro: 2D-Nim Sp\u00f8rsm\u00e5l Fibonacci-tall Problem: Regn ut Fibonacci-tall nummer n Matematisk definisjon: f(0) = 0 f(1) = 1 f(n) = f(n \u2013 1) + f(n \u2013 2) for n \\> 1 Hvert tall er alts\u00e5 summen av de to foreg\u00e5ende: 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, ::\n\n 24  Forside Repetisjon Longest increasing subsequence Betingelser Matrise- multiplikasjon Longest common subsequence Knapsack Gr\u00e5dig vs. DP Moro: 2D-Nim Sp\u00f8rsm\u00e5l Betingelse 1.5: Uavhengige delproblemer L\u00f8sningen av ett delproblem m\u00e5 ikke legge begrensninger p\u00e5 hvordan andre delproblemer kan l\u00f8ses \u2013 delproblemer m\u00e5 ikke ha felles ressurser som kan spises opp (Anti)eksempel: Longest simple path Man skulle tro at en LSP fra a til b m\u00e5 best\u00e5 av en LSP fra a til x og fra x til b \u2013 men det er ikke sikkert, for hvis disse LSP'ene overlapper, kan de ikke kombineres til en lovlig LSP fra a til b. Vi har alts\u00e5 ikke optimal substruktur, og det skyldes at vi ikke har uavhengige delproblemer \u2013 fordi en LSP fra a til x, risikerer vi \u00e5 \"bruke opp\" noder som LSP fra x til b trenger. ::\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "10cc4b47-c810-4974-908e-f75c18ab7efe"}
+{"url": "http://docplayer.me/2924680-Begrenset-fortrolig-deltakere-i-revisjonslaget-kjell-gunnar-dorum-anne-mette-eide-trond-s-eskedal-svein-harald-glette-reidar-sune-olav-hauso.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:56Z", "text": "1 Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Tilsyn med arbeidsmilj\u00f8, logistikk, vedlikeholdssystemer, elektriske anlegg og sikkerhetssystemer p\u00e5 Haven Aktivitetsnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Hovedgruppe T-flyttbare Deltakere i revisjonslaget Kjell-Gunnar D\u00f8rum, Anne Mette Eide, Trond S Eskedal, Svein Harald Glette, Reidar Sune, Olav Hauso Oppgaveleder Trond S Eskedal Dato 1 Innledning Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomf\u00f8rte i perioden tilsyn med den oppjekkbare hotellinnretningen Haven, mens denne l\u00e5 ved kai ved Nymos lokaler i Eydehavn. Aktiviteten fant sted etter avtale med OSM Offshore AS (OSM) og dekket fagomr\u00e5dene arbeidsmilj\u00f8, logistikk, vedlikeholdsstyring og elektriske anlegg og sikkerhetssystemer. 2 Bakgrunn Tilsynet inng\u00e5r som ledd i Ptils behandling av OSM sin innsendte s\u00f8knad om samsvarsuttalelse (SUT) for Haven. 3 M\u00e5l M\u00e5let med tilsynet var \u00e5 f\u00f8lge opp kvalitet p\u00e5 gjennomf\u00f8rte samsvarsm\u00e5linger av tekniske forhold og gjennom tilsyn innen enkelte utvalgte omr\u00e5der p\u00e5se at innretningen er bygget i samsvar med gjeldende krav i petroleumsregelverket. 4 Resultat 4.1 Arbeidsmilj\u00f8 P\u00e5 grunn av manglende ferdigstillelse av innretningen gjenst\u00e5r det enn\u00e5 mye arbeid med \u00e5 sluttverifisere de enkelte arbeidsmilj\u00f8forhold opp mot gjeldende kravgrunnlag. Tilsynet avdekket avvik knyttet til vanskelig materialtransport i en rekke omr\u00e5der i og utenfor boligkvarteret. I hovedsak skyldes dette h\u00f8ye d\u00f8rterskler som vanskeliggjorde transport med traller. Det kunne ikke fremvises klare krav til informasjonsfremvisning p\u00e5 skjermer i kontrollrom. Enkelte skjermbilder var vanskelige \u00e5 lese grunnet uheldig fargebruk. Kontrollrommene manglet regulerbar belysning slik regelverket krever. Det gjenstod \u00e5 gjennomf\u00f8re MMI-verifikasjoner i kontrollrom. Det ble avdekket en rekke leidere uten\n\n\n2 2 selvlukkende porter og atkomstveier tilfredsstilte flere steder ikke krav til n\u00f8dvendig bredde og h\u00f8yde. Rekreasjonsomr\u00e5de for r\u00f8ykere var plassert i direkte tilknytning til det r\u00f8ykfrie rekreasjonsomr\u00e5det. R\u00f8yk kan dermed trenge inn i r\u00f8ykfrie soner. Det ble avdekket uheldige forhold knyttet til utforming av enkelte omr\u00e5der med tanke \u00e5 hindre at arbeidstaker utsettes for helsefarlig kjemisk eksponering. Det vises til rapportens kap 5.1 for n\u00e6rmere beskrivelse av observasjonene. Enkelte arbeidsmilj\u00f8observasjoner spesifikt knyttet til kraner og krankabiner dekkes under kapittel 5.2 om logistikk. 4.2 Logistikk Det ble under tilsynet for logistikk, som omhandler materialh\u00e5ndtering, l\u00f8fteinnretninger, l\u00f8fteutstyr og sikker bruk av denne type utstyr, avdekket avvik og forbedringspunkter i forhold til regelverket. Forholdene er hovedsakelig knyttet til manglende ferdigstillelse av tilrettelegging for sikker materialh\u00e5ndtering. Materialh\u00e5ndteringsstudiet p\u00e5g\u00e5r fremdeles og det er enn\u00e5 ikke bestemt hvordan all materialh\u00e5ndtering skal gjennomf\u00f8res. Det gjenst\u00e5r \u00e5 identifisere og evaluere behov og l\u00f8sninger, gjennomf\u00f8re design, fabrikasjon og installasjon. Tidsplan for ferdigstillelse var ikke tilgjengelig. Observasjoner er ogs\u00e5 knyttet til mangler ved utforming av laste- og lageromr\u00e5der for proviant og helifuel, og materialh\u00e5nderting ved bruk av knekkbomkran installert p\u00e5 toppen av kontormodul.. Heller ikke utarbeidelse av oversikt over faste l\u00f8fterpunkter, l\u00f8fteutstyr og l\u00f8fteinnretninger og status p\u00e5 sertifisering av dette, med unntak av pidestallkranen, var p\u00e5begynt. 4.3 Vedlikeholdsstyring Tilsynet ble utf\u00f8rt i form av verifikasjoner, stikkpr\u00f8vekontroller, p\u00e5 innretningen og p\u00e5 lager, gjennomgang av selskapets styrende dokumenter og prosedyrer i tillegg til samtaler med involvert personell. Forhold knyttet til oppl\u00e6ring/ kjennskap til vedlikeholdsstyringssystemet STAR og historikk til igangsatt utstyr ble ogs\u00e5 verifisert uten at vi hadde kommentarer til dette. Det ble under tilsynet funnet flere avvik fra regelverkets krav i tillegg til avvik fra selskapets egne styrende dokumenter og prosedyrer. Dette gjelder s\u00e6rlig innen omr\u00e5det preservering. Elektriske koblingsbokser sto \u00e5pne og var eksponert for slipest\u00f8v samtidig som det p\u00e5gikk monteringsarbeid tett opp til dette utstyret. En del av disse koblingsboksene var spenningssatt. Sannsynligheten for kortslutning og derp\u00e5 f\u00f8lgende brann kan v\u00e6re stor i slike situasjoner. I tillegg avdekket vi at tidligere p\u00e5pekte forhold fra annen tilsynsaktivitet fra Ptils side ikke var gjennomf\u00f8rt som beskrevet i tilbakemeldingen fra selskapet, ref pkt i brev av Som nevnt under oppsummeringsm\u00f8tet vil mangelfull preservering ogs\u00e5 kunne f\u00e5 store \u00f8konomiske konsekvenser ved at nytt utstyr som ikke er tatt i bruk, m\u00e5 byttes ut f\u00f8r dette er tatt i bruk. I tillegg vil prosjektet kunne bli forsinket og planlagt bruk av innretningen vil kunne bli forsinket i henhold til fastsatte planer. N\u00e5r det gjelder andre forhold vedr\u00f8rende vedlikeholdsstyring ser vi at det fortsatt gjenst\u00e5r en del arbeid bla med merking og innlasting av vedlikeholdsdata i STAR. Under tilsynet ble det ogs\u00e5 observert at en del utstyr var installert og fremsto som lite vedlikeholdsvennlig. 4.4 Elektro- og sikkerhetssystemer\n\n\n\n3 3 Siste \u00e5ret var det gjennomf\u00f8rt en del analyser og beregninger som hadde resultert i at deler av de elektriske systemene var modifisert, noe som antas \u00e5 ha bidratt positivt til \u00e5 gi mer robuste l\u00f8sninger. Den fagmessige kvaliteten p\u00e5 en del av de elektriske arbeidene, som var utf\u00f8rt f\u00f8r innretningen kom til Norge, var lite tilfredsstillende. Det var derfor satt i gang arbeid for \u00e5 rette opp noen av disse svakhetene. Ved verifikasjoner av noen av designdokumentene ble det avdekket at kravene ikke var ivaretatt p\u00e5 alle omr\u00e5der. Det kan her spesielt nevnes system for brannslokking p\u00e5 helikopterdekk og tilh\u00f8rende tankanlegg for helikopterdrivstoff. N\u00e5r det gjelder branndeteksjon i maskinrom og filosofi for nedstengning av n\u00f8dgenerator, ble det funnet svakheter som krever n\u00e6rmere utredning. Det p\u00e5gikk en del arbeid om bord for \u00e5 ferdigstille systemene, men lite utstyr var forel\u00f8pig uttestet. Utarbeiding av prosedyrer for commissioning p\u00e5gikk. Verifiserte prosedyrer viste mangler med hensyn til uttesting av ytelseskrav for enkelte systemer. 5 Observasjoner Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener \u00e5 p\u00e5vise brudd p\u00e5 regelverket. Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til \u00e5 kunne p\u00e5vise brudd p\u00e5 regelverket. 5.1 Arbeidsmilj\u00f8 Utest\u00e5ende aktiviteter for \u00e5 verifisere samsvar med regelverkets arbeidsmilj\u00f8krav Det kunne p\u00e5 tidspunkt for tilsynet ikke vises til gjennomf\u00f8rte aktiviteter for \u00e5 verifisere samsvar med gjeldende regelverkskrav til f\u00f8lgende forhold: a) belysning (normal og n\u00f8dbelysning) b) ventilasjon og innemilj\u00f8 c) omr\u00e5dest\u00f8y d) impulsst\u00f8y e) st\u00f8yeksponering over 12 t for ulike personellgrupper som oppholder seg i omr\u00e5der med h\u00f8rselskadelig st\u00f8y f) utforming av menneske-maskin grensesnitt, herunder utforming av alarmsystemer i tilknytning til kontrollrom, og kran kabiner g) vurdering av kjemisk helserisiko (akkumulert eksponering) for ulike arbeidstakergrupper p\u00e5 innretningen h) sikkerhetsskilting i) kvalitativ arbeidsmilj\u00f8gjennomgang ved bruk av sjekklister i ulike omr\u00e5der og rom p\u00e5 innretningen som grunnlag for ferdigstilling av arbeidsmilj\u00f8omr\u00e5dekart (WEAC). Det kunne ikke fremvises dokumentasjon for verifisering av ovennevnte forhold. Dette er arbeid som er planlagt utf\u00f8rt men som f\u00f8rst lar seg gjennomf\u00f8re n\u00e5r innretningen er mer ferdigstilt.\n\n\n\n5 5 a) Det var ikke montert regulerbar belysning i CCR og ECR. Det ble registrert s\u00e6rlig uheldig belysningsforhold i (ECR), med lite skulte lyskilder, reflekser fra lysarmatur i skjermer og uheldige blending/kontrastforskjeller i synsfeltet til kontrollromsoperat\u00f8rer som jobbet mot skjerm. - Det kunne ikke vises til at det var gjennomf\u00f8rt spesielle vurderinger av belysningsforholdene i kontrollrommene for \u00e5 unng\u00e5 u\u00f8nskede refleksjoner, blending, uheldige kontrastforhold mv. Det vises til NORSOK S-002 pkt The illumination should be analysed especially in the control room, cabins and other rooms where work with high visual task demands takes place, where display screen equipment is used and where the work requires good visability. The studies should include how to avoid reflection and glare. Videre vises det til NORSOK C-001 pkt 7.15 Illumination within the CCR shall be arranged to avoid glare and reflections, especially in the screens. This may be achieved by the use of up-lights (dust protected) providing indirect light from the ceiling. Additional adjustable spotlights may be required above each work place. Operator work stations shall be equipped with necessary lighting/dimmer controls as required, following the ergonomic task analysis described in NORSOK S-002. Down-lights should be provided in traffic areas and other peripheral areas. Direct light against screen areas shall be avoided. The CCR lighting shall be based on an analysis in accordance with the requirements in NORSOK S-002, and subject to an independent lighting verification performed by a qualified specialist. b) Det kunne ikke vises til at det var foretatt en CRIOP gjennomgang av ferdig kontrollromsl\u00f8sninger for \u00e5 verifisere at anerkjente krav til informasjonspresentasjon og alarmpresentasjon var blitt ivaretatt slik at faren for menneskelige feilhandlinger som kan ha betydning for sikkerheten reduseres til et minimum. Det kunne ikke vises til utarbeidede filosofier eller retningslinjer for \u00e5 sikre en klar og konsistent presentasjon av informasjon p\u00e5 skjermbilder og for \u00e5 tilstrebe enkel og hurtig oppfattelse av presenterte alarmer i henhold til anerkjente krav. Det kunne ikke dokumenteres at det var foretatt en systematisk gjennomgang av alarmpresentasjon p\u00e5 skjermene opp mot regelverkets anbefalte norm YA- 711 Principles for alarm system design. Utforming av flere skjermbilder bryter med anerkjente ergonomiske krav for \u00e5 sikre hurtig og klar informasjonsoppfattelse. Enkelte skjermbilder/displayer var vanskelig lesbare grunnet d\u00e5rlige kontraster som f\u00f8lge av uheldig fargebruk. Bruk av bl\u00e5 bakgrunnsfarge er i denne sammenhengen utfordrende ved at denne bakgrunnsfargen stiller store krav til annen fargebruk for \u00e5 skape gode kontrastforhold og god lesbarhet. Flere displayer hadde som del av skjermbildebakgrunnen lagt inn layout tegningsinformasjon i en meget svak/utydelig farge. Denne informasjonen var uvesentlig/lite informativ for kontrollromspersonellet og bidro kun til \u00e5 stjele operat\u00f8rens mentale oppmerksomhet. Alarmfargene, r\u00f8d og gul ble ikke benyttet konsekvent med samme betydning i ulike skjermbilder og mellom ulike skjermer. Dette avviker fra anerkjente ergonomiske kriterier for god brukergrensesnittsutforming. Det kunne ikke vises til at fargebruken var blitt underlagt en ergonomisk vurdering.\n\n\n\n\n\n\n8 8 Det finnes to omr\u00e5der hvor det planlegges utf\u00f8rt sveisearbeid p\u00e5 Haven, disse var ikke tilfredsstillende tilrettelagt for form\u00e5let. Det var planlagt med et dedikert sveiseverksted i et lite rom med direkte inngang fra mekanisk verksted. o Rommet var ikke utstyrt med n\u00f8dvendig l\u00f8fteinnretninger (monorails etc) for inn/utl\u00f8fting av tyngre gjenstander til sveisebenk. En d\u00f8rterskel hindret enkel transport med tralle. o Rommet var sv\u00e6rt lite i areal. Dette kan skape problemer dersom lengre gjenstander m\u00e5 sveises. o Rommet var ikke utstyrt med punktavsug for \u00e5 hindre at sveiser ble utsatt for helseskadelig r\u00f8yk. o Sveisebenken var plassert like under flere fulle kabelgater. Kabelgatene var ikke forsvarlig avskjermet mot varme flater/gnister etc. Brannrisikoen knyttet til dette omr\u00e5det syntes ikke tilstrekkelig ivaretatt. o Rommets direkte plassering i tilknytning til mekanisk verksted var uheldig da \u00f8vrige arbeidstakere utenfor rommet kan bli eksponert for helseskadelig st\u00f8y, r\u00f8yk/gasser/partikler og sveiseblink som f\u00f8lge av sveisearbeid. Det var videre planlagt med et ikke permanent sveiseomr\u00e5de som skulle lokaliseres i en del av det mekaniske verkstedet. Sveiseomr\u00e5det var tenkt avgrenset fra \u00f8vrige deler av rommet ved hjelp av en brannsikker duk som skulle henges ned fra en skinne i taket. o Rommets direkte plassering i tilknytning til mekanisk verksted er uheldig da \u00f8vrige arbeidstakere utenfor sveiseomr\u00e5det kan bli eksponert for helseskadelig st\u00f8y, r\u00f8yk/gasser/partikler og sveiseblink som f\u00f8lge av sveisearbeidet. Ventilasjonsmessig stilles det sp\u00f8rsm\u00e5l ved hvorvidt forholdene er lagt til rette for sveising i omr\u00e5det. Det syntes kun tilrettelagt med et lokalavsug. o Det er plassert elektriske koplingsskap i mekanisk verksted hvor det m\u00e5 forventes mye metallst\u00f8v, smuss, partikler og lignende. o Det kunne ikke under v\u00e5rt tilsyn fremlegges en oversikt over planlagt detaljutforming av det mekaniske verkstedet slik at det var mulig \u00e5 ta stilling til eventuelle konflikter mellom plasseringen av ulike arbeidsstasjoner og ulik bruk av arealer i dette rommet Mangelfullt avtrekksystem i rom for blanding av maling Det var ikke installert hensiktsmessig avtrekksanlegg/blandeskap for \u00e5 hindre at arbeidstaker utsettes for helseskadelig p\u00e5virkning ved omr\u00f8ring/blanding av maling. Verifikasjon p\u00e5 stedet Innretningsforskriften 15 om kjemikalier og kjemisk p\u00e5virkning. Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf. kjemikalieforskriften 10 om ventilasjon.\n\n\n\n\n\n11 Plan for oppbevaring av kjemikalier Forbedringspunkt: Det kunne ikke fremvises en samlet oversikt over hvor kjemikalier ble oppbevart og lagret om bord. Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf. kjemikalieforskriften 12 om h\u00e5ndtering og oppbevaring av kjemikalier Lagerrom for kjemikalier Forbedringspunkt: Hovedlagerrom for kjemikalier var ikke tilstrekkelig tilrettelagt for oppbevaring av kjemikalier. Det var ikke lagt opp til mekanisk ventilasjon i hovedlagerrom for kjemikalier Lagerrommet manglet lys Trang adkomst til lageret som vanskeliggjorde tilkomst med for eksempel truck Innretningsforskriften 15 om kjemikalier og kjemisk p\u00e5virkning Aktivitetsforskriften 36 om kjemisk helsefare, jf. kjemikalieforskriften 12 om h\u00e5ndtering og oppbevaring av kjemikalier 5.2 Logistikk Materialh\u00e5ndtering Mangelfull tilrettelegging for sikker materialh\u00e5ndtering. Ptil identifiserte under tilsynet at det gjenst\u00e5r mye arbeid med \u00e5 kartlegge behov for materialh\u00e5ndtering, bestemme og designe l\u00f8sninger, og fabrikasjon og installasjon for \u00e5 m\u00f8te kravet til materialh\u00e5ndtering. Eksempelvis gjelder dette f\u00f8lgende omr\u00e5der: Materialh\u00e5ndtering ifm. vedlikehold i skroget for maskineri, ventiler, komponenter og lignende, eksempelvis ventiler p\u00e5 ballastvann systemet. Materialh\u00e5ndtering med knekkbomkran p\u00e5 toppen av kontormodul. Kranen er plassert midt p\u00e5 taket p\u00e5 modulen som er h\u00f8y i forhold til omkringliggende moduler og dekk. Det er ingen sikt fra kranens operat\u00f8rpanel til landingsomr\u00e5der hvor det kan tenkes at last skal l\u00f8ftes inn eller ut. Kranen er utstyrt med fjernstyrt kontrollkonsoll, men heller ikke med bruk av fjernkontroll kan det fremvises at det er gjort vurdering av bruksomr\u00e5det for kranen, som hvilke omr\u00e5der kranen skal brukes, dedikerte landingsomr\u00e5der, tilrettelegging for bruk av kranen ned i eventuelle luker, hvor personell som opererer kranen skal plassere seg, operasjonsbegrensinger og lignende. Det er heller ikke dekksomr\u00e5de (overlappomr\u00e5de) hvor b\u00e5de knekkbomkranen og pidestallkranen kan sette ned last for h\u00e5ndtering mellom kranene.\n\n\n\n12 12 Materialh\u00e5ndtering til hovedlager. Nytt hovedlager bygges i et tidligere maskinrom hvor motorer er fjernet. Det er tilkomst til lageret rommet gjennom innretningens verksted, men gulvet i lageret er p\u00e5 et niv\u00e5 flere trappetrinn over verkstedet, og i tillegg er det tilkomst gjennom en liten luke ned fra innretningen hoveddekk. Det var p\u00e5 tidspunktet for tilsynet ikke tilrettelagt med utstyr for \u00e5 transportere utstyr og komponenter inn og ut av lageret. Luke arrangementet var heller ikke tilrettelagt for l\u00f8fting av last inn og ut av lageret. Materialh\u00e5ndtering til proviantdekk. Det var ikke dokumenterte planer for bruk av dekket, eksempelvis i form av tegning for dekksarrangement. Dekket er forholdsvis lite og det skal l\u00f8ftes inn store mengder proviant, senget\u00f8y og andre forsyninger til hotelldriften. I tillegg er det behov for at s\u00f8ppel konteinere og s\u00f8ppel-komprematorer plasseres permanent p\u00e5 dekket. - Innretningsforskriften 13 om materialh\u00e5ndtering og transportveier, atkomst og evakueringsveier, jf. NORSOK S-002, rev 4, om arbeidsmilj\u00f8 (se ogs\u00e5 kap ). - Aktivitetsforskriften 92 om l\u00f8fteoperasjoner, jf. Norsok R-003 om sikker bruk av l\u00f8fteutstyr, vedlegg C Laste- og lager-dekk Laste- og lager-dekkene for proviant og helifuel var ikke utformet og tilrettelagt for sikker materialh\u00e5ndtering. Det ble under tilsynet identifisert at lageromr\u00e5dene for proviant og helifueltanker ikke er utformet for sikker materialh\u00e5ndtering, hovedsakelig pga. f\u00f8lgende forhold: Dekk for proviant - Deler av dekket mangler bumpere, guidestruktur og beskyttelsesstruktur i omr\u00e5der hvor last h\u00e5ndteres. Dette er n\u00f8dvendig for bl.a. \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 og f\u00e5 lasten i rett posisjon for innl\u00f8fting til \u00f8nsket plassering. Omr\u00e5det er i stor grad utstyrt med h\u00e5ndrekkverk, samt at det er flere tilkomster via d\u00f8rer fra boligmodul, trapper/utstikkende struktur og annet utstyr som ikke er dimensjonert for \u00e5 motst\u00e5 last som treffer. - Deler av boligmodul er d\u00e5rlig beskyttet for last som kan treffe ved innl\u00f8fting til dekksomr\u00e5det. - Dekkets st\u00f8rrelse, som er forholdsvis lite, og dekkets utforming, vanskeliggj\u00f8r sikker plassering for dekkspersonell under l\u00f8fteoperasjoner. Lagerdekk for helifueltanker. - Lastedekket har installert rammer for lagring av 9 helifueltanker. Omr\u00e5det mangler bumpere, guidestruktur og beskyttelsesstruktur i omr\u00e5der hvor last h\u00e5ndteres. Dette er n\u00f8dvendig for bl.a. \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 og f\u00e5 lasten i rett posisjon for innl\u00f8fting av helifueltankene. Omr\u00e5det er hovedsaklig utstyrt med h\u00e5ndrekkverk som er utsatt for sammenst\u00f8t med last som kan medf\u00f8re at de blir \u00f8delagt og faller ned til sj\u00f8 eller evt. forsyningsfart\u00f8y. - R\u00f8rsystem og dyser for brannslukkingsanlegg er ubeskyttet for sammenst\u00f8t med last og kan bli \u00f8delagt ved innl\u00f8fting av helifueltankene. - Omkringliggende omr\u00e5der, spesielt mot innretningens ene ben, med tilh\u00f8rende utstyr og lysarmaturer er ikke beskyttet mot last som kan treffe. - Lagerdekkets utforming vanskeliggj\u00f8r sikker plassering for dekkspersonell under l\u00f8fteoperasjoner.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n17 17 Under verifikasjonen om bord ble det kun registrert en slangepost i n\u00e6rheten av helikopterdekket. Deluge-dyse ved pumpeenheten for helikopterdrivstoff var uheldig plassert. Det var uklart om eksisterende system ogs\u00e5 dekket dreneringstanken og tilh\u00f8rende utstyr p\u00e5 laveste niv\u00e5. Deluge-dysene ved tankanlegget var utsatt plassert i forhold til l\u00f8fteoperasjoner. Deluge-ventilen var plassert ved tankanlegget (ikke utenfor omr\u00e5det den skal beskytte). Det var ikke planlagt spesiell beskyttelse av ventilen for \u00e5 sikre integriteten ved en eventuell brann i omr\u00e5det. Ovenfor nevnte forhold fremkom etter verifikasjoner om bord samt gjennom informasjon i dokumentet Safety and Working Environment Design Philosophy and Basis avsnitt I dette dokumentet er det referert til gammel Sdir forskrift (1240) og ikke til den reviderte FOR nr. 72. Rammeforskriften 3, jf. Sj\u00f8fartsdirektoratets forskrift om helikopterdekk p\u00e5 flyttbare innretninger (FOR nr. 72) 38 om utstyr for brannbekjempelse Brannbekjempelse - andre forhold Forbedringspunkt: Det var ikke foretatt en totalvurdering av plassering og tilgang p\u00e5 slokkemidler om bord hvor brannrisikoen og eventuelle konsekvenser legges til grunn. Tilgang for manuell bekjempelse b\u00f8r i denne sammenheng v\u00e6re en faktor som vurderes. Brannslanger generelt hadde lavere dimensjon enn kravet. Avvik beskriver ikke fullt ut omfanget av dette forholdet. Det var ikke foretatt en vurdering i hvert enkelt omr\u00e5de om den valgte dimensjonen gir tilstrekkelig brannvann for \u00e5 slukke aktuelle branner. Flere steder ble det registret manglende heat tracing og isolasjon av brannvannsr\u00f8r. Det ble informert om at dette arbeidet fremdeles p\u00e5gikk. Plassering av h\u00e5ndslokningsapparater og eventuelle behov for faste slokkesystemer var enkelte steder ikke vurdert godt nok. Eksempelvis var det i maskinrommet for dekkskranen plassert et h\u00e5ndslokkeapparat i selve rommet. Rommet var vanskelig tilgjengelig og det var ikke brannslanger i umiddelbar n\u00e6rhet. Rammeforskriften 3, jf. Sj\u00f8fartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon p\u00e5 flyttbare innretninger 10 om brannslokningsarrangement i maskinrom og andre rom med h\u00f8y brannrisiko. Styringsforskriften 4 om risikoreduksjon og 5 om barrierer Brann- og gassdeteksjon Forbedringspunkt: Plasseringen av detektorer var ikke alle steder basert p\u00e5 aktuelle scenarioer, simuleringer eller tester.\n\n\n\n18 18 Detektorer var i enkelte rom plassert delvis skjult eller p\u00e5 steder hvor det ikke oppn\u00e5s hurtig og p\u00e5litelig deteksjon. I maskinrom var r\u00f8ykdetektorer senket 2-3 m ned fra taket. Det ble ogs\u00e5 sett eksempel p\u00e5 at r\u00f8ykdetektor var plassert like ved HVAC-kanal for tilf\u00f8rselsluft til rommet. I henhold til Fire and explosion strategy for Haven avsnitt 6.2, skal r\u00f8ykvarslere monteres n\u00e6r taket og i avtrekkskanalen fra rommet. Det var ikke planlagt r\u00f8yktester eller andre tiltak for \u00e5 optimalisere plasseringen av detektorer. Rammeforskriften 3, jf. Sj\u00f8fartsdirektoratets forskrift om sikringstiltak mot brann og eksplosjon p\u00e5 flyttbare innretninger 22 pkt 6 om brannalarm og 25 om gassdeteksjon Elektriske systemer Forbedringspunkt: Den fagmessige utf\u00f8relsen av det elektriske installasjonsarbeidet ombord var ikke fullt ut i samsvar med kravene. Det var identifisert et avvik 11611for manglende etterlevelse av krav i DNV-OS-D201. Avviksbeskrivelse og tiltak er forel\u00f8pig ikke mottatt som en del av SUT-s\u00f8knaden. Det ble opplyst at planen var \u00e5 utbedre dette avviket f\u00f8r oppstart og at dokumentasjon av samsvar med kravene inng\u00e5r i systemet for Mechanical Completion. Det var enkelte steder h\u00f8y fyllingsgrad p\u00e5 kabelgater. Det ble opplyst at det p\u00e5gikk et arbeid med \u00e5 utbedre dette forholdet enkelte steder. Det var ogs\u00e5 igangsatt analysearbeid for \u00e5 verifisere belastninger og eventuelle temperatur\u00f8kninger p\u00e5 kabler. Det var uklart om det var behov for \u00e5 installere nye kabelgater eller om det var behov for strukturelle forsterkninger p\u00e5 eksisterende gater. Det var ikke konkludert om det var behov for ytterligere segregering av kabler med forskjellige spenningsniv\u00e5. Kabler for n\u00f8dkraft og n\u00f8dbelysning skal s\u00e5 vidt mulig v\u00e6re atskilt fra kabler til annet form\u00e5l. Det var uklart i hvilken grad dette var ivaretatt. Noe utstyr som tidligere var forsynt fra n\u00f8dtavlen var lagt om til hovedtavlen for \u00e5 unng\u00e5 overbelastning. Merking av tavler var ikke oppdatert med ny informasjon. N\u00f8dstoppfunksjoner p\u00e5 tavler og utstyr manglet enkelte steder funksjonsmerking og beskyttelse mot utilsiktet aktivering. Det var under utarbeidelse en Black start recovery prosedyre. Planen var \u00e5 ha denne klar i god tid f\u00f8r oppstart slik at denne kunne benyttes til oppl\u00e6ring av aktuelt personell. Rammeforskriften 3, jf. DNV-OS-D201, Electrical Installations N\u00f8dgenerator Det var ikke gjennomf\u00f8rt en totalvurdering av de tekniske l\u00f8sningene for n\u00f8dgeneratoren for \u00e5 sikre samsvar med kravene\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5afe8a34-7357-4d40-817c-13d99c4fc6a3"}
+{"url": "http://docplayer.me/2712403-Verdi-og-lanetakst-kr-2-000-000-kr-1-800-000-firmannsbolig-m-naeringsdel-68-0-m2-68-0-m2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:31Z", "text": "2 1. Om rapporten Takstmannens rolle Denne rapporten er utarbeidet av en uavhengig takstmann uten bindinger til andre akt\u00f8rer i eiendomsbransjen. Takstmannen har verken et ansettelsesforhold til eller \u00f8konomisk interesse i sin oppdragsgivers virksomhet. For n\u00e6rmere beskrivelse av kravene til takstmannens integritet, se takseringsbransjens etiske retningslinjer p\u00e5 Forutsetninger Generelle forutsetninger: Verditaksten er utf\u00f8rt iht. NTFs regler, NS 3940:2007 og 'Takstbransjens retningslinjer for arealm\u00e5ling'. Det bemerkes at rommenes bruk kan v\u00e6re i strid med byggeforskriftene selv om de er m\u00e5leverdige etter NS3940. Se for\u00f8vrig under Arealer i rapporten. Taksten er kun basert p\u00e5 en enkel visuell befaring uten inngrep i byggverket. Det er ikke foretatt stikktakinger eller annen form for enkle m\u00e5linger. Det er ikke flyttet p\u00e5 m\u00f8bler, tepper, badekar/dusjkabinett, hvitevarer eller andre gjenstander. Rapporten er en ren verditakst og m\u00e5 ikke forveksles med en tilstandsrapport, som beskriver byggverkets tekniske tilstand.dette kan medf\u00f8re at det kan v\u00e6re skader/mangler ved eiendommen som ikke fremkommer i taksten. Takstmannen er ikke ansvarlig for manglende opplysninger om feil/mangler som ikke kunne oppdages etter \u00e5 ha unders\u00f8kt takstobjektet som beskrevet ovenfor.takstkonklusjonen baserer seg p\u00e5 objektets tilstand, slik det fremsto befaringsdagen. Kunden/rekvirenten skal lese gjennom dokumentet f\u00f8r bruk og gi tilbakemelding til takstmannen hvis det finnes feil/mangler som b\u00f8r rettes opp. Hvis rapporten er eldre enn 6 m\u00e5neder, b\u00f8r takstmannen kontaktes for ny befaring og oppdatering. En verdi- og l\u00e5netakst er ingen tilstandsrapport. Norges TakseringsForbund anbefaler at det ved omsetning av boliger benyttes en Boligsalgsrapport med verditakst. Arealberegning for boenheter: Arealm\u00e5lingene i denne rapporten har NS 3940:2007 som utgangspunkt. Presiseringer for enkelte arealbegreper og definisjoner i forbindelse med arealm\u00e5ling ved omsetning og/eller verdisetting av boenheter er beskrevet i 'Takseringsbransjens retningslinjer for arealm\u00e5ling 2009'. Areal oppgis i hele kvadratmeter i rapporten, og gjelder for det tidspunkt oppm\u00e5lingen fant sted. Ved markedsf\u00f8ring av boliger skal det benyttes egne arealbetegnelser: P-ROM og S-ROM. Prim\u00e6rrom- og sekund\u00e6rrom (P-ROM og S-ROM). Fordeling mellom disse er basert p\u00e5 retningslinjene og takstmannens eget skj\u00f8nn. En bruksendring av et rom kan ha betydning for hvilken kategori rommet tilh\u00f8rer. M\u00e5leverdige arealer: St\u00f8rre \u00e5pninger enn n\u00f8dvendige \u00e5pninger i etasjeskiller for trapp, heiser, sjakter og lignende, regnes ikke med i etasjens areal. Hvis trapp inng\u00e5r i \u00e5pningen, regnes trappens horisontalprojeksjon med i etasjens areal. Rom skal ha atkomst og gangbart gulv. Rommenes bruk kan v\u00e6re i strid med byggeforskriftene selv om de er m\u00e5leverdige. 2. Konklusjon og markedsvurdering Konklusjon Markedsverdi (normal salgsverdi): Kr Anbefalt l\u00e5neverdi: Kr Markedsvurdering Markedsverdi (normal salgsverdi) gir uttrykk for den salgsverdien som kan forventes for eiendommen i dagens marked slik den fremst\u00e5r p\u00e5 befaringstidspunktet; st\u00f8rrelse, standard og beliggenhet tatt i betraktning. L\u00e5neverdi er en forsiktig ansatt markedsverdi som grunnlag for langsiktig bel\u00e5ning. F\u00f8lgende vurdering er lagt til grunn ved fastsettelse av markedsverdi (normal salgsverdi) for eiendommen: Eiendommen ligger i Rosendal sentrum som har de fleste fasiliteter. Eiendommen grenser inn til hovedgate p\u00e5 fremsiden av bygningen og p\u00e5 nordsiden grenser tomter mot Baroniveien. Eiendommen ligger tett inntil h\u00f8y og lav bebyggelse. Utsikten fra eiendommen er begrenset p\u00e5 grunn bebyggelse. Tomten er opparbeidet og planert p\u00e5 baksiden ved hovedinngangen med felles parkeringsplass. Oppdr. nr: Leiligh.4a Befaringsdato: Side: 2 av 5\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b8a0063-4da2-4637-baab-b0cfc5f50323"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/ikke-skyld-pa-telefonen-for-darlige-sovnvaner/193554", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:50Z", "text": "\n\n# \u2013 Ikke skyld p\u00e5 telefonen for d\u00e5rlige s\u00f8vnvaner\n\nNy studie med oppsiktsvekkende funn.\n\n  - Torstein Norum Bugge\n  - 20\\. okt. 2015 - 10:45\n\nDet er n\u00e6rmest blitt et slags kollektivt mantra \u00e5 si at mobiltelefonen \u00f8delegger nattes\u00f8vnen, og at man f\u00f8r smartmobilens inntog sov langt bedre i de tusen hjem.\n\nEn ny studie publisert i vitenskapsbladet Current Biology hevder imidlertid at virkeligheten er en helt annen. Studien ble if\u00f8lge The Economist\u00a0utf\u00f8rt som et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i California og Universitet i New Mexico, og ledet av henholdsvis Jerome Siegel og Gandhi Yetish.\n\nDe to forskerne tok for seg tre forskjellige grupper urfolk, for \u00e5 unders\u00f8ke hvordan menneskets s\u00f8vnvaner var f\u00f8r utviklingen av moderne bysamfunn og teknologi \u2013 og ogs\u00e5 faktisk f\u00f8r jordbruket oppstod.\u00a0\n\n**Vi har for\u00f8vrig gitt opp s\u00f8vnapper:\u00a0**  \n#### Sov mindre og la seg senere\n\nDe tre gruppene som ble unders\u00f8kt var\u00a0Hadza-folket i det nordlige Tanzania, spesielle grupper av\u00a0San-folket i Kalahari-\u00f8rkenen i det s\u00f8rlige\u00a0Afrika og Tsiman\u00e9-folket i Bolivia. Alle tre er jeger- og sankersamfunn, og\u00a0s\u00f8vnm\u00f8nsteret deres bestemmes i stor grad ut i fra \u00e5rstidene og temperaturen.\n\nPremisset for unders\u00f8kelsen var p\u00e5standen om at moderne mennesker sover mindre og legger seg senere enn det som egentlig er \u00abnaturlig\u00bb for mennesker \u2013 nettopp p\u00e5 grunn av blant annet smarttelefonen. Derfor ble Siegel og Yetish ganske overrasket da de s\u00e5 resultatene fra unders\u00f8kelsen.\n\n\n\n\n\n**Det viste seg nemlig at samtlige av de tre urfolkene b\u00e5de la seg senere enn mennesker i moderne samfunn, og dessuten sov i gjennomsnitt knappe 6,5 timer hver natt.**\n\nTil sammenligning sover man i moderne samfunn gjennomsnittlig 7,5 timer hver natt. Da de startet studien trodde de dessuten at s\u00f8vnm\u00f8nsteret i stor grad ble styrt av m\u00f8rket, men det viste seg at det som i all hovedsak bestemte leggetiden var temperaturen. Dermed la urfolkene seg i gjennomsnitt 3,3 timer etter\u00a0at m\u00f8rket falt p\u00e5 \u2013 omtrent som vi gj\u00f8r i industrielle samfunn ogs\u00e5.\n\nDermed mener de to forskerne at p\u00e5standen om at mobiltelefonen gj\u00f8r at du f\u00e5r mindre s\u00f8vn er feil, uten at de har noen god forklaring p\u00e5 hvorfor mange da mener at\u00a0de lider av s\u00f8vnmangel.\n\n#### Sier ingenting om *kvaliteten* p\u00e5 s\u00f8vnen\n\n\n\nDet unders\u00f8kelsen imidlertid ikke nevner med et ord, er kvaliteten p\u00e5 selve s\u00f8vnen. Det kan godt tenkes at selv om urfolkene gjennomsnittlig f\u00e5r f\u00e6rre timer s\u00f8vn\u00a0enn moderne mennesker, s\u00e5 er kvaliteten p\u00e5 disse timene desto bedre.\u00a0\n\n**Les ogs\u00e5:\u00a0**Derfor \u00f8delegger mobilen nattes\u00f8vnen\u00a0\u00bb\n\nBegge de to forskerne peker imidlertid p\u00e5 at studien i det minste punkterer\u00a0myten om at siestaen egentlig er en naturlig del av menneskets s\u00f8vnm\u00f8nster, men har blitt undertrykt i moderne samfunn. Neste gang du tar deg en ettermiddagslur er det alts\u00e5 h\u00f8yst unaturlig oppf\u00f8rsel, som verdens urfolk muligens ville sett p\u00e5 med skeptiske blikk.\u00a0\n\nStudien bestod for \u00f8vrig av totalt 1 165 dager innsamlet materiale fordelt p\u00e5 94 individer, og dataene ble samlet inn ved hjelp av teknologi festet p\u00e5 deltagerne \u2013 h\u00f8yst sannsynlig armb\u00e5nd.\n\n**Dette er langt fra den eneste unders\u00f8kelsen med oppsiktsvekkende resultater:**  \n**\u2013 Kattevideoer er bra for helsa\u00a0\u00bb**\n\n*(Kilde: The Economist, Current Biology,\u00a0Engadget)*\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f99654f-f687-44b7-a833-bd474ecbf38f"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Bakersfield-Hoteller_Mesa-Marin-Raceway.L9010.31961.hotel.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:22:07Z", "text": "22. jan 2015\n<div class=\"body\" data-exturl=\"https://www.kayak.no/Hoteller-i-Bakersfield-Hampton-Inn-Bakersfield-Central.18405.ksp?page=reviews&amp;rid=36974051\">\n<p>Good price for the room the night my daughter and I stayed there. Clean and comfortable, nice decor. Breakfast was good and available till 10 am. Coffee, teA, hot chocolate were available at all hours in the lobby. Easy access from the 99. Of all the hotels I stayed in while in Bakersfield, this was definitely the nicest. No complaints. Nice toiletries too (Neutrogena), not scary stuff from Malaysia or China.</p>\n\"Totalsum\" er v\u00e5r beregning over skatter og avgifter som leverand\u00f8ren kan kreve i tillegg. Kontroller totalprisen p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside f\u00f8r du fullf\u00f8rer bestillingen.\n\n\n\n\"Totalsum\" er v\u00e5r beregning over skatter og avgifter som leverand\u00f8ren kan kreve i tillegg. Kontroller totalprisen p\u00e5 leverand\u00f8rens nettside f\u00f8r du fullf\u00f8rer bestillingen.\n\n\"Totalsum\" inkluderer skatter og avgifter som leverand\u00f8ren krever betalt per natt.\n\nTotalpris for alle netter inkludert skatter og avgifter.\n\nPrisene inkluderer alle skatter og avgifter (som ikke alltid er synlige p\u00e5 leverand\u00f8rens bestillingsside, men som vil opplyses om ved utsjekking), med mindre noe annet er oppgitt nedenfor.\n\n\n\nukrainsk hryvna\nPersonvern Brukervilk\u00e5r \u00a92016 KAYAK\n\nI enkelte byer og p\u00e5 enkelte hoteller m\u00e5 du betale lokale skatter og avgifter ved hotellopphold. KAYAK viser totalprisen og beregner disse avgiftene hvis de ikke er tilgjengelige p\u00e5 leverand\u00f8rens side.\n\n\n\nI enkelte byer og p\u00e5 enkelte hoteller er du n\u00f8dt til \u00e5 betale lokale skatter og avgifter (f.eks. byskatt) ved hotellopphold. KAYAK gir deg muligheten til \u00e5 sammenligne priser p\u00e5 en bedre m\u00e5te: Velg \"Per natt uten lokale skatter/avgifter\" for \u00e5 fjerne disse skattene og avgiftene i s\u00f8keresultatene. Velg \"Totalt per natt\" for \u00e5 vise samlet pris per natt, eller \"Totalpris\" for \u00e5 vise oppholdets samlede kostnad.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a9ad8e97-c966-420a-b93d-6f38c6e618f0"}
+{"url": "http://slidegur.com/doc/157266/powerpoint-presentasjon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:33Z", "text": "    Arbeidsavtale / hele kommunestyrets r\u00e5dmann\n    Hvorfor slutter r\u00e5dmenn?\n    \u2022 Slutt\u00e5rsakene kan deles inn i tre hovedkategorier:\n    \u2022 Organisasjonseksterne forhold som \u00abtrakk\u00bb r\u00e5dmannen mot\n    noe nytt\n    \u2013 R\u00e5dmenn er attraktive p\u00e5 arbeidsmarkedet. De fleste gikk til en ny\n    r\u00e5dmannsjobb (ofte i en st\u00f8rre kommune), eller til andre lederstillinger i det\n    offentlige. Enkelte tok lederstillinger i privat n\u00e6ringsliv.\n    \u2022 Organisasjonsinterne forhold som bidro til \u00e5 \u00abskyve\u00bb\n    r\u00e5dmannen mot utgangsd\u00f8ra\n    \u2013 Samarbeidsproblemer med en ny ordf\u00f8rer eller annen politisk ledelse, valg\n    og-/eller regimeendringer.\n    \u2022 Private slutt\u00e5rsaker\n    \u2013 Knyttet til familiesituasjon, oppvekststed eller lav tilh\u00f8righet til kommunen\n    eller regionen som bosted.\n    \u00abHvorfor slutter r\u00e5dmenn? En studie av turnover i 10 norske kommuner\u00bb 1991-2010.\n    Erik Magnussen\n    Motivasjon (lat. Movere = bevege) \u2013 det som\n    \"beveger\" mennesker til handling\n    V\u00e5rt prestasjonsbehov er delt i to\n    hovedmotivasjoner (Mc Clelland):\n    \u2022 H\u00e5p om suksess\n    \u2022 Frykt for nederlag\n    Nettverk\n    En bedre framtid\n    skapes ikke av\n    jordn\u00e6r realisme\n    alene. Den skapes i\n    spennet mellom det\n    mennesker t\u00f8r \u00e5\n    dr\u00f8mme om - og den\n    motstanden som\n    virkeligheten byr p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c85f2c77-9ef3-42a0-b5c8-278694f2c8b7"}
+{"url": "https://hoyre.no/aktuelt/nyheter/2016/vil-fornye-og-forbedre-fagene-i-skolen/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:47Z", "text": "\n\n# Vil fornye og forbedre fagene i skolen\n\nKunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen (H) vil fornye fagene i skolen for \u00e5 gi elevene mer dybdel\u00e6ring og bedre forst\u00e5else.\u00a0\n\nI tillegg vil den gi skolens brede dannelsesoppdrag en tydeligere plass i skolehverdagen.\n\nDet er hovedforslagene i stortingsmeldingen Fag \u2013 Fordypning \u2013 Forst\u00e5else. En fornyelse av Kunnskapsl\u00f8ftet, som kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen presenterte onsdag 13. april.\n\n\u2013 Hva elevene l\u00e6rer p\u00e5 skolen har stor betydning for v\u00e5r fremtid, og vi mener tiden er inne for en oppdatering av innholdet. Dette skal v\u00e6re et langsiktig fornyelsesarbeid som bygger videre p\u00e5 Kunnskapsl\u00f8ftet, og p\u00e5 den m\u00e5ten ogs\u00e5 sikre kontinuitet for b\u00e5de l\u00e6rere og elever, sier kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen til regjeringen.no.\n\nMer tid til dybdel\u00e6ring\n\nUtvalget pekte p\u00e5 at nye temaer er tatt inn i de nasjonale l\u00e6replanene uten at noe annet er tatt ut. Det gj\u00f8r at l\u00e6rerplanene blir stadig mer overlesset. Derfor foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 fornye l\u00e6replanene, men beholde dagens fag.\u00a0\n\n\u2013 For \u00e5 l\u00e6re noe grundig, m\u00e5 elevene f\u00e5 nok tid til \u00e5 fordype seg. Dagens l\u00e6rerplaner gaper over for mye. L\u00e6rerne m\u00e5 haste videre til nye temaer uten at elevene har f\u00e5tt tid til \u00e5 l\u00e6re skikkelig. Derfor trenger vi f\u00e6rre og tydeligere kompetansem\u00e5l, sier R\u00f8e Isaksen.\n\nEt m\u00e5l med fornyelsen av l\u00e6replanene er at de ogs\u00e5 skal bli en bedre st\u00f8tte til l\u00e6rernes undervisning og vurdering av elevene.\n\nDemokrati, b\u00e6rekraftig utvikling og livsmestring\n\nI arbeidet med fagfornyelse foresl\u00e5r regjeringen at tre tverrfaglige temaer skal prioriteres.Det er demokrati og medborgerskap, b\u00e6rekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring. Dette er temaer som vil prege samfunnsutviklingen.\n\n\u2013 Demokratiutvikling er kjernen i skolens oppdrag og et \u00e5penbart tema i flere fag. B\u00e6rekraftig utvikling skal b\u00e5de romme milj\u00f8utfordringene og teknologiske endringer. I tillegg m\u00e5 skolen bidra til \u00e5 ruste elevene til et samfunn hvor mange unge opplever forskjellige typer press, sier R\u00f8e Isaksen.\n\nDe fagovergripende temaene skal vektlegges p\u00e5 fagenes egne premisser og ikke g\u00e5 p\u00e5 bekostning av de eksisterende fagene i skolen.\n\n\u2013 Mye tyder p\u00e5 at generell del i for liten grad brukes i det lokale arbeidet med l\u00e6replaner. Det svekker skolens dannelsesoppdrag. Derfor foresl\u00e5r vi en ny og oppdatert generell del. Den skal tydeliggj\u00f8re skolens helhetlige ansvar for utvikling av elevenes sosiale kompetanse, sier kunnskapsminister Torbj\u00f8rn R\u00f8e Isaksen.\n\nStortingsmeldingen Fag \u2013 Fordypning \u2013 Forst\u00e5else. En fornyelse av Kunnskapsl\u00f8ftet, behandles etter planen formelt av Kongens i statsr\u00e5d fredag 15. april.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e3665f83-384b-46c2-9cf5-490f7ebb1830"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/handarbeid/blomsterglede-helene-s.-lundberg-9788204128294", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:02Z", "text": "##### Omtale: Blomsterglede\n\n \n### Ekte blomsterglede\n\nDu trenger verken \u00e5 v\u00e6re proff blomsterdekorat\u00f8r eller ha spesielt gr\u00f8nne fingre for \u00e5 lage vakre blomsterarrangementer. Bokas trinnvise forklaringer i tekst og bilder er enkle \u00e5 f\u00f8lge, og det finnes mange gode hjelpemidler som gj\u00f8r jobben mye enklere enn det ser ut til. I boka har Helene Lundberg lagt vekt p\u00e5 \u00e5 lage buketter og oppsatser med blomster som er lette \u00e5 f\u00e5 tak i over hele landet.\n\n##### Om forfatter\u00a0Helene S. Lundberg\n\nI tillegg til \u00e5 v\u00e6re en allsidig og produktiv hobbybokforfatter har Helene S. Lundberg de siste 15 \u00e5rene arbeidet som frilans stylist med hobby og h\u00e5ndverk, innredning, kakedekor og blomster som sine spesialfelt. De fleste av hennes b\u00f8ker har utkommet p\u00e5 norsk, svensk og dansk, og noen av dem er ogs\u00e5 oversatt til islandsk.\n\nHun er n\u00e5 aktuell med den vakre kalenderdagboken 12 m\u00e5neder med hobbyglede, der hun i tillegg til \u00e5 v\u00e6re ansvarlig for blomsterdekorasjonene ogs\u00e5 har tatt alle fotografiene selv.\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b80a49c7-4a6d-468f-af14-f3d09642def6"}
+{"url": "http://www.viivilla.no/baderom/bygge-og-pusse-opp-bad/hvor-lang-levetid-har-badet/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:17Z", "text": "# Hvor lang levetid har badet?\n\nBygge og pusse opp bad\n\nHvor lenge kan du forvente at dusjkabinettet eller servantarmaturet p\u00e5 badet skal vare?\n\nIngenting varer evig, ei heller sanit\u00e6rinstallasjonene p\u00e5 badet.\n\nMen n\u00e5r en del av sanit\u00e6ranlegget p\u00e5 badet f\u00f8rst ryker, s\u00e5 kan det f\u00e5 store konsekvenser. Derfor har Sintef Byggforsk utarbeidet en anvisning som ansl\u00e5r levealder for en rekke deler som er vanlig p\u00e5 badet. Hensikten er \u00e5 \u00f8ke bevisstheten om at utstyret har en variabel og samtidig begrenset levetid.\n\n\u2013 Huseier eller utbygger m\u00e5 tilrettelegge for utskifting av utslitte komponenter, utstyr eller hele installasjoner f\u00f8r disse for\u00e5rsaker funksjonssvikt, for eksempel i form av vannlekkasje, advarer Sintef Byggforsk.\n\n**Levetid og brukstid**  \nSintef Byggforsk opererer med to ulike begreper for levetid: teknisk levetid og anbefalt brukstid. F\u00f8rstnevnte referer til tiden det tar f\u00f8r kompnenter eller utstyr ikke lenger oppfyller sin tiltenkte funksjon, mens anbefalt brukstid ansl\u00e5r hvor lenge vi kan forvente at utstyr som monteres og brukes riktig, vil fungere uten funksjonssvikt og lekkasje.\n\nI f\u00f8lge Sintef Byggforsk er sanit\u00e6rinstallasjonen blant de delene i en bygning som har kortest levetid, er vanskeligst \u00e5 vedlikeholde, og for\u00e5rsaker flest vann- og fuktskader.\n\n\u2013 Erfaring tyder p\u00e5 at hele sanit\u00e6rinstallasjonen m\u00e5 skiftes minst en til to ganger i l\u00f8pet av bygningens levetid. I tillegg m\u00e5 komponenter som f.eks. armatur og varmtvannsbereder skiftes oftere, sier de.\n\n  \n**Moderne design:** Lekker stil, men hvor lenge vil den vare?\n\n**S\u00e5 lenge b\u00f8r de vare**  \nNedenfor f\u00f8lger en liste over anbefalt bruktstid for en rekke vanlige komponenter og utstyr p\u00e5 badet:\n\nServant: 50 \u00e5r  \nServantarmatur: 15 \u00e5r  \nBadekar: 50 \u00e5r  \nBadearmatur: 15 \u00e5r  \nVannklosett: 50 \u00e5r  \nDusjkabinett: 20 \u00e5r  \nPlastsluk: 50 \u00e5r  \nVarmtvannsbereder i rustfritt st\u00e5l: 20 \u00e5r  \nVannm\u00e5ler: 25 \u00e5r\n\n**P\u00e5 tide med nytt?**  \nHar du utstyr som n\u00e6rmer seg eller har passert denne alderen, b\u00f8r du vurdere om det ikke snart er p\u00e5 tide \u00e5 skifte dem ut.\n\n\u2013 Erfaring og forskning viser at n\u00e5r en installasjon har v\u00e6rt i bruk i et visst antall \u00e5r, vil sannsynligheten for funksjonssvikt eller lekkasje \u00f8ke markert. Dette er et statistisk forhold, noe som vil si at en enkelt installasjon kan vare lenger enn gjennomsnittet. P\u00e5 den andre siden m\u00e5 vi v\u00e6re forberedt p\u00e5 at funksjonssvikt eller lekkaskje kan oppst\u00e5 plutselig, sier Sintef Byggforsk.\n\nI anvisningen Levetider for sanit\u00e6rinstallasjoner i boliger finner du ogs\u00e5 oversikt over levetid og brukstid for bl.a. vannr\u00f8r, avl\u00f8psr\u00f8r, skj\u00f8tesystemer og reguleringsventiler.\n\nKilde: Levetider for sanit\u00e6rinstallasjoner i boliger\n\n## Velkommen til viivilla.no\\!\n\nSom medlem p\u00e5 viivilla.no er du en del av Vi i Villa - din tipser i villahverdagen.\n\nP\u00e5 viivilla.no kan du f\u00e5 svar p\u00e5 dine sp\u00f8rsm\u00e5l, snakke med andre kunnskapsrike villaeiere, si hva du mener i Villapanelet, delta i konkurranser og ta del i Vi i Villas unike tilbud samt mye mer.\n\nViivilla.no er en plattform i stadig utvikling for \u00e5 kunne v\u00e6re din beste tipser i villahverdagen\\!\n\nDersom du har problemer eller sp\u00f8rsm\u00e5l om noen av v\u00e5re tjenester kan du sende en epost til email@example.com.\u00a0\n\n**Trykk OK for \u00e5 registrere deg som bruker p\u00e5 viivilla.no.\u00a0**\n\n**Husk \u00e5 oppdatere din profil med opplysninger ved \u00e5 trykke p\u00e5 \"Min side\" oppe til h\u00f8yre n\u00e5r du har logget inn. Opplysningene brukes n\u00e5r du deltar i konkurranser osv.**\n\nMed vennlig hilsen\n\nViivilla.no\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f9d3519-609e-4d17-b85c-8ca0312b8041"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/renovering-bad/110260", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:46:39Z", "text": "#   Anbud  Renovering bad   \n\nRegistrert Dato: Mandag 16. August 2010\n\nHei,  \n  \n\u00d8nsker \u00e5 pusse opp mitt bad p\u00e5 ca 6,8kvm. Badet best\u00e5r i dag av adskilt gang, wc og badrom, \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re om dette til et rom. M\u00e5lene er 2,90m x 2,35m.  \n  \nRiving av vegger, fjerning av gammelt gulvbellegg og strie kan vi ordne selv.  \n  \n\u00d8nsker derfor anbud p\u00e5:  \n  \n\\- St\u00f8ping, flislegging og membrann p\u00e5 gulv (ordner varmekabler selv)  \n\\- Sette opp veggplater (som er godkjent membrann, handler inn platene selv)  \n\\- Montere veggtoalett  \n\\- Montere nytt dusjkabinett (handler dette selv)  \n\\- Nye r\u00f8r (b\u00e5de \"r\u00f8r-i-r\u00f8r\" og utenp\u00e5liggende r\u00f8r vurderes)  \n\\- Maling av tak  \n  \nHvis mulig \u00f8nsker jeg spesifisert tibud. P\u00e5 forh\u00e5nd takk\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9b1ed17f-7508-4c7e-97f9-058428e60364"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Lodz-DoubleTree-by-Hilton-Hotel-Lodz.558612.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:11Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 DoubleTree by Hilton Hotel Lodz i Lodz, befinner du deg i et shoppingomr\u00e5de, og i n\u00e6rheten av Lodz internasjonale messe og Atlas arena. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Museum for filmkunst og Manufaktura.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 200 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene som ogs\u00e5 har minibar og LCD-TV. Gratis internettilgang via kabel og wi-fi gj\u00f8r at du kan surfe p\u00e5 nettet, og f\u00f8rsteklasses TV-kanaler tilbys i tillegg. Rommene har privat bad med badekar eller dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommene har safe med plass til b\u00e6rbar PC og skrivebord, og barneseng (babyseng) kan f\u00e5s p\u00e5 foresp\u00f8rsel.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv p\u00e5 stedets massasjer, kroppsbehandlinger og ansiktsbehandlinger. Liker du fritidsaktiviteter, har du her blant annet tilgang til et innend\u00f8rs basseng, et boblebad og en badstue. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og gavebutikk/kiosk.\n\nServering\n\nDette hotellet har en restaurant som serverer frokost, lunsj og middag. I tillegg tilbys romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et d\u00f8gn\u00e5pent forretningssenter, et flerspr\u00e5klig personale og bagasjeoppbevaring. Planlegger du en event i Lodz? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 500 kvadratmeter, blant annet et konferansesenter og m\u00f8terom. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n### Fasiliteter\n\n    vurdering fra \n    Location, hotel itself. Staff was typical eastern europe type. Behaviour was strict and strong, not most friendly people out there:-)\n    Vurdert sep 2015\n\n    vurdering fra \n    Location, hotel itself. Staff was typical eastern europe type. Behaviour was strict and strong, not most friendly people out there:-)\n    Vurdert sep 2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fccb6271-7aaf-43b6-a6aa-94361008c727"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tror-hest-er-utsatt-for-overgrep-318064b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:37Z", "text": "# Tror hest er utsatt for overgrep\n\n\u2014 F\u00f8rste gang p\u00e5 30 \u00e5r jeg har h\u00f8rt om noe liknende, sier distriktssjef i Mattilsynet.\n\nBakbeina p\u00e5 den ene hesten var bundet sammen med et tau, og tauet hadde gnaget vekk pelsen. En annen hest var redd.\n\nEierne har meldt mishandlingen 3. juledag til politiet p\u00e5 Stord. De mistenker at angrepet er seksuelt motivert, skriver Sunnhordland.no.\n\nPolitioverbetjent Egil Espeland ved Stord lensmannskontor sier til bt.no at de gjennom anmeldelsen har f\u00e5tt antydninger om overgrep.\n\n\u2014 Eierne er usikre p\u00e5 om noe er skjedd, sier han.\n\n## \u00d8nsker tips\n\nPolitiet ber om tips i saken, s\u00e6rlig det de kaller f\u00f8rsteh\u00e5ndsopplysninger. Har du sett noe, kan du ringe lensmannskontoret p\u00e5 53 40 28 00. Det lokale Mattilsynet er koblet inn, og en veterin\u00e6r har tatt DNA-pr\u00f8ver. Politiet bekrefter at hestene er unders\u00f8kt.\n\n\u2014 Det er f\u00f8rste gang i min 30 \u00e5r lange karriere som veterin\u00e6r at jeg har h\u00f8rt om noe slikt dersom ryktene stemmer, sier distriktssjef Arne Oftestad til Sunnhordland.\n\n## Passer ekstra p\u00e5 dyrene\n\nHesten skal ha ogs\u00e5 blitt funnet bundet f\u00f8r, men Espeland sier til bt.no at det \u00abikke er veldig godt verifisert\u00bb.\n\nEierne \u00f8nsker ikke \u00e5 st\u00e5 frem, men sier at folk i milj\u00f8et er urolige og passer ekstra p\u00e5 dyrene.\n\n\u2014 Jeg synes det er forferdelig at dyrene ikke f\u00e5r st\u00e5 i ferd, sier eieren av den ene hesten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1512aba3-fb9a-4485-9442-134bceb8797a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Skolen-gjor-elever-og-ansatte-syke-204649b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:09Z", "text": "  - \n\n# Skolen gj\u00f8r elever og ansatte syke\n\nI 2003 ble det fastsl\u00e5tt at inneklimaet p\u00e5 Land\u00e5s skole var sv\u00e6rt d\u00e5rlig. Siden har lite skjedd. I Bergen mangler hver tredje skole helseverngodkjenning.\n\nTrond Nygard-sture,\n\nTrond Olav Skrunes,\n\nHeidi Ryste,\n\n22.sep.2010 06:00\n\n22.sep.2010 07:43\n\n\nI disse dager skulle den nye skolen p\u00e5 Land\u00e5s \u00e5pnet. I stedet holder elever og ansatte fortsatt til i et bygg som skolen mener gj\u00f8r flere syke.\n\nSkolehelsetjenesten skriver i et brev til helsevernetaten at de er blitt kontaktet av flere elever som sliter med hodepine, magesmerter og luftveissymptomer. Hyppigheten av silke henvendelser er \u00f8kende, skriver skolelegen.\n\nTordis (10) og Helena (11) har v\u00e6rt borte fra skolen i flere m\u00e5neder til sammen.\n\n\u2014 Jeg f\u00f8ler meg utrolig slapp. Her om dagen sov jeg i 12 timer, og var fortsatt tr\u00f8tt etterp\u00e5. Jeg vil heller v\u00e6re p\u00e5 skolen og med venner, v\u00e6re med p\u00e5 alt, sier Tordis.\n\nHelena er enig.\n\n  - Vi vil v\u00e6re sammen med de andre i klassen. Vi vil v\u00e6re normale, sier hun.\n\n**M\u00e5tte skifte arbeidsplass**\n\nFor halvannet \u00e5r siden konkluderte en rapport fra Multiconsult med at samtlige bygninger, med unntak av \u00e9n m\u00e5tte rives. Allerede i 2003 ble det, if\u00f8lge rektor, fastsl\u00e5tt i en rapport at inneklimaet var s\u00e5 d\u00e5rlig at skolen aldri ville f\u00e5 godkjentstatus. Tirsdag var Helsevernetaten p\u00e5 befaring, etter at skolelegen varslet om at barn og ansatte ble syke av inneklimaet.\n\nDer ble etaten orientert om en CO2-m\u00e5ling fra tidlig i \u00e5r som viste for h\u00f8ye verdier i en god del klasserom, opplyser rektor B\u00f8rje Helander. Helsevernetaten lover nye m\u00e5linger.\n\n\n\n  - Det er noen voksne og barn som reagerer p\u00e5 noe i bygget. Det er i hvert fall fem voksne som har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 skifte arbeidssted, sier rektor B\u00f8rje Helander.\n\nHan gjorde en unders\u00f8kelse blant de 60 ansatte, og fant at 90 prosent f\u00f8lte ubehag som de ikke hadde i feriene. Hoste og luftveisreaksjoner var blant symptomene de oppga.\n\nBj\u00f8rn Karlsen er en av l\u00e6rerne som har byttet arbeidsplass p\u00e5 grunn av det d\u00e5rlige inneklimaet.\n\n  - Jeg begynte \u00e5 merke det etter et par uker p\u00e5 skolen. Kvalme, hodepine og tr\u00f8tthet. Til slutt hadde jeg problemer med \u00e5 f\u00f8lge datteren min p\u00e5 en lett tur med barnebarnet, sier Karlsen.\n\nHan ble sykmeldt etter rundt halvannen m\u00e5ned p\u00e5 jobb.\n\n  - Jeg var til lungespesialist, hjertespesialist og de fleste unders\u00f8kelser. Til slutt sto legene igjen med inneklimaet som \u00e5rsaken til at jeg ble syk, sier Karlsen.\n\nHan skiftet raskt arbeidsplass, og forteller at han n\u00e5 ikke har problemer med \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobb.\n\nDet valget har ikke elevene.\n\n  - Vi m\u00e5 lufte en del, slik at vi f\u00e5r skiftet ut luften i klasserommene. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sikre at elevene f\u00e5r nok pauser. Det er blitt gjort noen utbedringer p\u00e5 skolen. Det er satt inn noe ventilasjon i de d\u00e5rligste rommene, sier rektor.\n\n**- Veldig skremmende**\n\nFor Helena begynte symptomene sist vinter, forteller hennes mor, Hilde M\u00e6land.\n\n\u2014 Hun ble syk sv\u00e6rt ofte. Veldig syk. Hun ble svimmel, fikk hodepine, vondt i magen, mistet appetitten og ble liggende mye p\u00e5 sofaen eller i sengen. Vi lurte p\u00e5 om det var noe alvorlig galt. Hun har v\u00e6rt hos fastlegen, hos skolelegen og p\u00e5 barneklinikken, og alle konkluderer med at \u00e5rsaken er inneklimaet. Da vi forsto det, fikk Helena restriksjoner p\u00e5 hvilke rom p\u00e5 skolen hun kunne v\u00e6re i, sier M\u00e6land.\n\nTordis ble syk for to \u00e5r siden, forteller hennes mor, Solveig Dybvik.\n\n  - Hun hadde samme symptomer som Helena. Etter at skolen startet igjen n\u00e5, har hun v\u00e6rt syk tre av fire uker.\n\nM\u00f8drene forteller om to aktive jenter som liker \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 skolen og ta del i undervisning og sosial omgang.\n\n  - \u00c5 se jenten v\u00e5r ligge nede for telling er s\u00e5 deprimerende. N\u00e5 har hun v\u00e6rt syk i 21 dager. Jeg ser heller ingen utvikling til det bedre disse dagene. Det er veldig skremmende, sier Dybvik.\n\n**Holder seg unna noen rom**\n\nM\u00e6land ansl\u00e5r frav\u00e6ret til Helena til ca. 30 skoledager i f\u00f8rste halv\u00e5r, mens Dybvik forteller at Tordis var borte ca. hver tredje uke.\n\n  - De f\u00e5r ikke kontinuitet p\u00e5 noe. De har m\u00e5ttet slutte p\u00e5 trening, de g\u00e5r glipp av undervisning, bursdager, og mye annet som er viktig for det sosiale, sier M\u00e6land.\n\nDe to m\u00f8drene er redde for hva dette kan gj\u00f8re med barnas helse. N\u00e5 krever de straksl\u00f8sninger.\n\n  - De snakker om \u00e5 begynne \u00e5 bygge en ny skole om to \u00e5r. Men barna v\u00e5re kan ikke vente s\u00e5 lenge, sier Dybvik.\n\n  - Er ikke kommunen forpliktet til \u00e5 gi barna en skole de ikke blir syk av? Vi vet at andre barn ogs\u00e5 sliter. Og hva med dem som ikke merker noe s\u00e6rlig til det. Hvilke virkninger f\u00e5r det p\u00e5 lang sikt for dem? Det er skandal\u00f8st at det skal v\u00e6re slik, sier M\u00e6land.\n\nFordi det skal bygges ny skole, blir det ikke gjort noe rehabilitering p\u00e5 skolebygget. If\u00f8lge den forrige skolebruksplanen skulle ny skole p\u00e5 Land\u00e5s st\u00e5 ferdig i \u00e5r. I det nye forslaget til skolebruksplan, som er ute p\u00e5 h\u00f8ring, er planen at nye Land\u00e5s skole skal st\u00e5 ferdig i 2014.\n\n  - Planen i dag er at vi om to \u00e5r skal inn p\u00e5 Ulriken som avlastningsskole, til den nye skolen er ferdigbygd, sier Helander.\n\nHan er sv\u00e6rt klar p\u00e5 at denne gangen kan ikke byggingen utsettes.\n\n  - Som rektor vil jeg bli veldig skuffet p\u00e5 vegne av voksne og barn, som da f\u00e5r en utrolig utfordrende situasjon. Jeg tror ikke foreldre vil godta en ytterligere utsettelse. De har jobbet grundig med dette, sier Helander.\n\n**- Helt uakseptabelt**\n\n  - Jeg er like ut\u00e5lmodig etter \u00e5 l\u00f8se problemene som alle andre, sier skolebyr\u00e5d Filip Rygg (KrF).\n\nHan sier at han er glad for at en har satt i verk noen midlertidige inneklimatiltak p\u00e5 Land\u00e5s skole.\n\n  - Hva tenker du om at ansatte og barn blir syke av \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 skolen?\n\n  - Det er selvsagt helt uakseptabelt, sier Rygg.\n\n  - Det kom en rapport allerede i 2003 om inneklimaproblemene p\u00e5 Land\u00e5s skolen. Hvorfor har ikke noe skjedd enn\u00e5?\n\n  - Jeg kan ikke svare p\u00e5 all historikk i saken. Det jeg kan si er at vi n\u00e5 har en konkret plan. I utgangspunktet skal Land\u00e5s-elevene til gamle Ulriken skole, s\u00e5 snart elevene p\u00e5 Ny-Krohnborg er flyttet ut om to \u00e5r. Jeg kan aldri gi noen garantier, men dette er planen som er lagt, sier Rygg.\n\n  - Nye Land\u00e5s skole skulle etter planen \u00e5pnes i disse dager. Hvorfor gj\u00f8r den ikke det?\n\n  - Generelt kan jeg si at skoleprosjekter er komplekse, og det er dessverre flere skoler som er blitt noe forsinket, sier Rygg.\n\n**Irriterende**\n\nHan understreker at de har brukt store summer p\u00e5 \u00e5 bedre inneklimaet i bergensskolen, men innser at de enn\u00e5 ikke er i m\u00e5l.\n\n\u2014 Hvorfor er n\u00e6r hver tredje skole ikke inneklimagodkjent?\n\n  - Det skyldes blant annet at noen skoler er utbedret, men ikke formelt godkjent. I tillegg er det noen skoler som trenger omfattende arbeid. Det kommer ogs\u00e5 skjerpede krav, som gj\u00f8r at noen skoler som har v\u00e6rt godkjent, ikke lenger er det.\n\n\u2014 M\u00e5let var at alle skolene skulle v\u00e6re godkjent i 2009. Hva er tidsplanen n\u00e5?\n\n  - Dette er og blir nok et bevegelig m\u00e5l, men vi jobber knallhardt for \u00e5 f\u00e5 dette til. Ogs\u00e5 for meg som byr\u00e5d er det irriterende at vi enn\u00e5 ikke har klart \u00e5 komme helt i m\u00e5l, sier Rygg.\n\n***Hva synes du om at hver tredje skole i Bergen mangler helseverngodkjenning?***\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8644f9b-ad8a-45b9-b433-d73fafffc5a6"}
+{"url": "http://docplayer.me/2750853-Vestregionens-studietur-til-marseille.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:01Z", "text": "1 VESTREGIONENS STUDIETUR TIL MARSEILLE OKTOBER 2012 attraktiv b\u00e6rekraftig dynamisk\n\n2 Innholdsfortegnelse Forord side 3 Program side 4 Informasjon om Marseille side 6 Hovedpunkter fra presentasjonene side 9 Refleksjoner side 15 Deltakerliste side 17 Kilder side 18 Rapporten er utarbeidet av insam as v/ Sidsel Ahlmann Jensen i samarbeid med Vestregionens prosjektleder Stina Gellein og daglig leder Nina Solberg. Fotoene som er benyttet er tatt av Hans-Petter Christensen og Sidsel Ahlmann Jensen. 2\n\n3 FORORD Vestregionen arrangerer \u00e5rlig en studietur for medlemskommunenes ordf\u00f8rere og r\u00e5dmenn. Utgangspunktet for valg av reisem\u00e5l i 2012 har v\u00e6rt Vestregionens strategi- og handlingsplan for , der regional utvikling er et av tre prioriterte innsatsomr\u00e5der. Vi valgte \u00e5 bes\u00f8ke Marseille som er i ferd med \u00e5 gjennomf\u00f8re Europas st\u00f8rste byutviklingsprosjekt (i areal) Le Euromediterranee. Her tilrettelegges deler av eksisterende havneomr\u00e5de for nye n\u00e6ringer, kultur og boliger. Prosjektet involverer alle forvaltningsniv\u00e5 og omliggende kommuner, og stiller store krav organisering og til partenes samarbeidsevner. Byen preges ogs\u00e5 av stor byggeaktivitet for \u00f8vrig. I 2013 blir Marseille europeisk kulturhovedstad, og det bygges en rekke nye kulturhus. Torg og plasser rustes opp, og gamle industribygg rehabiliteres for \u00e5 gi plass til kulturn\u00e6ringer og boliger. Vi fikk gleden av \u00e5 treffe b\u00e5de sentrale politikere og ansvarlige prosjektledere for Le Euromediterranee og kulturhovedstadprosjektet. I tillegg fikk vi ogs\u00e5 innblikk i hvordan kommunen h\u00e5ndterer klima og milj\u00f8utfordringene, og byens store samferdselsutfordringer. Selv om ikke alle erfaringer fra Marseille kan overf\u00f8re til norske forhold og Vestregionen, er mange av utfordringene og problemstillingene de samme: Hvordan samarbeide p\u00e5 tvers av forvaltningsniv\u00e5er, hvordan organisere og lede komplekse utviklingsprosjekter og hvordan implementere omfattende planverk. Selv med et tett og omfattende program, fant vi tid til erfaringsutveksling mellom turdeltakerne, og verdifull felles refleksjon rundt v\u00e5re egne utfordringer knyttet til by- og stedsutvikling. Takk til administrasjonen for et godt tilrettelagt program\\! Asker, Lene Conradi Leder av Vestregionens styringsgruppe 3\n\n5 Fredag 12. oktober Smart City Europe Mr Benoit Prunel, partner i Accenture Paris, presenterer konseptet Smart City med eksempler fra USA, Asia og Europa Kaffe Smart City B\u00e6rum Mme Unni Larsen er prosjektleder for Smart City-programmet i B\u00e6rum. presenterer v\u00e5rt hjemlige prosjekt og koblingene til p\u00e5g\u00e5ende arbeid i andre land Styringsgruppem\u00f8te Vestregionen Refleksjoner og oppsummering Internt m\u00f8te for Vestregionen. Diskusjon av hva vihar sett og h\u00f8rt i Marseille, og hvordan dette kan bli brukt i videre utvikling Vestregionen Lunsj hotellet Avgang buss fra hotell - Transfer Avreise Marseille flyplass Ankomst Oslo, Gardermoen 5\n\n6 INFORMASJON OM MARSEILLE Marseille er et viktig knutepunkt mellom Middelhavslandene, inkl. Nordafrika og Midt\u00f8sten, og Frankrike. Dette preger Marseilles \u00f8konomi, kultur og identitet b\u00e5de historisk og i dag. Innbyggere og areal Kommunen Marseille er med innbyggere, Frankrikes nest st\u00f8rste by etter Paris. Kommunen dekker et areal p\u00e5 240 km2. Marseille er hovedstad i regionen Provence-Alpes-C\u00f4te d Azur (4,9 mill innbyggere, km2) og i departementet Bouches-du-Rh\u00f4ne (2,0 mill innbyggere, 5088 km2). N\u00e6ringsgrunnlag Marseilles \u00f8konomi er dominert av havnerelatert n\u00e6ring. Havnen i Marseille knytter Frankrikes nettverk av elver og kanaler sammen med Middelhavet. Havnen er den st\u00f8rste i Frankrike og Middelhavet, og den tredjest\u00f8rste i Europa. Marseilles havn er en kommersiell containerhavn og transporthavn. 60 % av frakten er olje. Marseille har Frankrikes ledende oljeraffineri, og skipsbygging er viktig del av havneindustrien. I tillegg er fiskeri av en viss \u00f8konomisk betydning. Turisme er ogs\u00e5 viktig del av n\u00e6ringsgrunnlaget i Marseille. Mer enn 4 mill turister bes\u00f8ker Marseille per \u00e5r (2010). Det er bl.a mange cruiseb\u00e5ter som stopper i Marseille. 5,4 % av arbeidstakerne jobber i turistn\u00e6ring. Marseille opplever en sterk vekst i servicesektoren. De seneste \u00e5rene har byen Marseille f\u00e5tt en mer variert n\u00e6ringsbase. Det er tilsynelatende skjedd bl.a. gjennom utviklingen av bydelen Euromediterranee, som har tiltrukket mange kontorarbeidsplasser, og bidratt til \u00e5 skape \u00f8konomisk vekst. Mange av disse nye arbeidsplassene er innen telekommunikasjon og finansservice. Marseille har Frankrikes nest st\u00f8rste finansservice-klynge. Marseille har lenge hatt en arbeidsledighet godt over gjennomsnittet i Frankrike, men de siste ti\u00e5rene er forskjellen redusert. Ledigheten i Marseille har g\u00e5tt ned fra 22% i 1995 til 12,1 % i Utdanning og forskning I januar 2012 fusjonerte Marseilles tre dav\u00e6rende universiteter og ble til Aix-Marseille Universitetet. Aix-Marseille Universitetet har studenter, av disse kommer 10 % fra utlandet. Universitetet er Frankrikes nestst\u00f8rste forsknings- og utviklingssenter med vitenskapelig ansatte. Marseille har tre grandes \u00e9coles: Ecole Centrale de Marseille, \u00c9cole pour l'informatique et les nouvelles technologies og Euromed Management School of Management and Business. Grandes \u00e9coles er spesialiserte h\u00f8yskoler som nyter h\u00f8y prestisje i Frankrike, og rekrutterer til statsforvaltning og kulturliv. 6\n\n7 Politisk struktur og styresett Administrativ inndeling Den administrative inndeling i Frankrike er relativt kompleks sammenlignet med Norge. De viktigste administrative niv\u00e5ene Frankrike er inndelt i er region, departement (fylke) og kommune. De tre st\u00f8rste byene (kommunene) i Frankrike - Marseille, Paris og Lyon - har ytterligere et niv\u00e5; bydeler (municipal arrondissement). I tillegg til disse administrative niv\u00e5ene kommer et spekter av interkommunale enheter som har f\u00e5tt delegert myndighet fra deres respektive kommuner og i enkelte tilfeller fra regioner og departementer. I Frankrike finnes det 27 regioner, 101 departementer (fylker) og kommuner. For \u00e5 forenkle den administrative strukturen ble det i 2010 vedtatt en territorialreform. M\u00e5let med reformen er \u00e5 samle de administrative niv\u00e5ene rundt to poler : Kommuner og interkommunale samarbeid p\u00e5 den ene siden, og departementer (fylker) og regioner p\u00e5 den andre siden. M\u00e5let er at alle kommuner skal v\u00e6re knyttet til et interkommunalt samarbeid innen Staten gir \u00f8konomiske insitamenter til kommuner som frivillig inng\u00e5r i slike samarbeid. Fylkesmannen har dessuten mulighet for \u00e5 p\u00e5legge kommuner \u00e5 inng\u00e5 interkommunale samarbeid. (Se ogs\u00e5 avsnitt Regionalt samarbeid nedenfor.) Fra 2014 vil det v\u00e6re de samme politikere som velges til b\u00e5de regioner og departementer. Regioner og departementer er deretter p\u00e5lagt \u00e5 utarbeide en plan for en ny og regionalt tilpasset fordeling av forvaltningsomr\u00e5der mellom de to administrative niv\u00e5ene. Frankrikes parlament best\u00e5r av Underhuset (577 medlemmer) og Senatet (348 medlemmer). Medlemmer av Underhuset velges ved direkte valg, mens senatorer velges indirekte av en personers valgkomitee best\u00e5ende av politiske representanter for de forskjellige administrative niv\u00e5ene. Senatorene velges for 6 \u00e5r av gangen, mens Underhusets medlemmer velges hvert 5. \u00e5r. Regionalt samarbeid I 2000 ble den interkommunale enheten Marseille Provence Metropol (MPM) etablert. MPM best\u00e5r av 18 kommuner, inkl. Marseille. Medlemmene har overf\u00f8rt beslutningsmyndighet fra den enkelte kommune til MPM innen omr\u00e5dene \u00f8konomisk utvikling, byutvikling, transportog arealplanlegging og teknisk infrastruktur. De 18 kommunene har \u00e9n stemme hver i styringsgruppen, mao vektes stemmene ut i fra antallet kommuner, og ikke ut i fra innbyggertall. MPM har 1.0 mill innbyggere, areal p\u00e5 604 km2 og et \u00e5rlig budsjett p\u00e5 ca 1,7 millarder euro (2011). Det er etablert en rekke andre interkommunale enheter (tilsvarende MPM) i regionen rundt Marseille og MPM. Marseille kommune har et relativt d\u00e5rlig inntektsgrunnlag og \u00f8konomi sammenlignet med de fleste andre kommuner i regionen. Det er mye som tyder p\u00e5 at dette forholdet har v\u00e6rt en barriere for et sterkere regionalt samarbeid. I september i \u00e5r kom det politiske signaler om at statsministeriet \u00f8nsker \u00e5 etablere en ny regional enhet ved \u00e5 sl\u00e5 sammen MPM og 5 andre interkommunale enheter i regionen. Marseille kommune Marseille kommune er delt inn i 16 bydeler. Bydelene er gruppert parvis i 8 sektorer, og hver sektor har en egen bydelsordf\u00f8rer og bydelsstyre. Bydelene f\u00e5r overf\u00f8rt penger fra kommunen, og har ikke egne skatteinntekter. Kommunevalg gjennomf\u00f8res hvert 6. \u00e5r. I Marseille velges det til sammen 303 kommunalpolitikere; av disse sitter 101 i kommunestyret og resten i bydelsstyrer. Borgermesteren velges av kommunestyret. Det siste kommunevalget var i\n\n8 I tillegg til borgermesteren er det 9 viseborgmestre. Disse er ikke sidestilte, men er rangert i henhold til betydning og budsjettst\u00f8rrelse. Viseborgmesteren for Europa er nr 1, for \u00f8konomi nr 2, for byutvikling nr 3, osv. Viseborgmester for kultur er rangert som nr 9. Marseille kommune har et \u00e5rlig budsjett p\u00e5 ca 1,9 milliarder euro (2012). Inkludert i dette budsjettet er ekstraordin\u00e6re store investeringer i forbindelse med at Marseilles-Provence skal v\u00e6re europeisk kulturhovedstad i N\u00e5v\u00e6rende kommunestyre og borgermester Marseilles kommunestyre ledes av partiet UMP (Union pour un Mouvement Populaire), som er det dominerende borgerlige partiet i Frankrike. UMP og Sosialistpartiet er de to dominerende politiske partiene i Frankrike. UMP tapte presidentposten til Sosialistpartiet tidligere i \u00e5r, da dav\u00e6rende president Nicolas Sarkozy fra UMP ble erstattet av Francois Hollande fra Sosialistpartiet. Marseilles borgermester Jean-Claude Gaudin (UMP) ble valgt i 1995 og gjenvalgt i 2001 og Gaudin overtok borgermestervervet etter flere ti\u00e5r med venstrefl\u00f8ysstyre (sosialistparti og kommunistparti) i Marseille. Jean-Claude Gaudin er ogs\u00e5 en aktiv politiker p\u00e5 nasjonalt niv\u00e5. Han har v\u00e6rt senator siden 1998 og leder for senatets UMP-gruppe siden Gaudin har v\u00e6rt visepresident for UMP siden Han har tidligere v\u00e6rt minister for innsatsomr\u00e5det Arealforvaltning, by og integrasjon ( ). 8\n\n9 HOVEDPUNKTER FRA PRESENTASJONENE Prosjektet Euromediterranee regionsutvikling Marseille Hensikten med prosjektet Euromediterranee er \u00e5 utvikle et tidligere havne- og industriomr\u00e5de til en ny urban bydel. Omr\u00e5det p\u00e5 4800 dekar er det st\u00f8rste byomdanningsprosjekt i Europa. Utviklingsselskapet Euromediterranee ble etablert i 1995, og er et samarbeid mellom staten, Marseille kommune, regionen, departementet (fylket) og den interkommunale enheten MPM. Disse partene er representert i styringsgruppen. EU st\u00f8tter prosjektet \u00f8konomisk. Prosjektet skal ferdigstilles i Presentasjonen av Euromediterranee ble foretatt av Alexandre Sorrentino, direkt\u00f8r for Euromediterran\u00e9e Urban D\u00e9velopment Projet de Territoire et de l International, og foregikk i prosjektets informasjonssenter. Her f\u00f8lger hovedpunktene i hans presentasjon: Overordnet form\u00e5l med prosjektet er \u00e5 styrke byens og regionens \u00f8konomisk utvikling. I tillegg har prosjektet som m\u00e5l \u00e5 skape nye arbeidsplasser gjennom \u00e5 tiltrekke investeringer og nye bedrifter. Utviklingsselskapets styringsgruppe baserer alle beslutninger p\u00e5 konsensus mellom partene. Staten har rollen som mekler og skj\u00e6rer igjennom dersom partene ikke kan komme til enighet. Staten selger eiendommer i Euromediterranee-omr\u00e5det til utviklingsselskapet til politisk fastsatte priser. Utviklingsselskapet utvikler og selger eiendommene videre til markedspris, og klarer slik \u00e5 finansiere store deler av prosjektet. Hver euro i offentlige investeringer genererer fire euro i private investeringer. Siden 1995 er det etablert arbeidsplasser i Euromediterranee-omr\u00e5det. St\u00f8rstedelen av disse innehas av personer bosatt utenfor Marseille. Det er n\u00e5 igangsatt initiativ for \u00e5 styrke kompetanseniv\u00e5et hos Marseille-innbyggernee, slik at kompetanseniv\u00e5et i st\u00f8rre grad vil samsvare med bedriftenes behov. 80 % av bygg og fasiliteter til kulturhovedstad 2013 etableres i prosjektomr\u00e5det. 9\n\n10 Marseille kommune og arbeidet med b\u00e6rekraftig stedsutvikling Byutviklingsavdelingen i Marseille kommune arbeider med b\u00e6rekraftig byutvikling i egen regi og gjennom regionalt samarbeid. Presentasjonen foregikk i kommunens representasjonslokaler, Villa Valmer. Her f\u00f8lger utdrag fra presentasjon som Bernard Susini, viseborgmester for byutvikling i Marseille og medlem av regional komit\u00e9 for regional utvikling og milj\u00f8, holdt for oss: Marseille kommune har utarbeidet en klimaplan for \u00e5 bidra til \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5l om reduksjon av drivhusgasser som er nedfelt i Kyotoavtalen. Areal- og transportplanlegging er delegert til den interkommunale enheten MPM. Kommunen har mulighet til \u00e5 presentere forslag til nabokommuner, den interkommunale institusjonen, regionen og departementet. I tillegg er kommunens rolle som p\u00e5driver for samarbeidsavtaler blitt viktig. Marseille kommune har utviklet Marseille Kvalitetspakt sammen med byggeindustriens forbund. Kvalitetspakten er en felles avtale som tar sikte p\u00e5 \u00e5 begrense energiforbruk og bevare milj\u00f8et i forbindelse med byggeprosjekter. Marseille har opprettet egen avdeling for internasjonale relasjoner fordi Marseille f\u00e5r bes\u00f8k av delegasjoner fra hele verden som kommer for \u00e5 studere byutviklingsprosjekter. 10\n\n11 Marseille Provence 2013 (MP2013) - Europeisk kulturhovedstad Marseille-Provence er europeisk kulturhovedstad i 2013, og prosjektet skal, i tillegg til \u00e5 utvikle kunst og kultur, styrke by- og regionutviklingen. MP2013 har ogs\u00e5 som m\u00e5l \u00e5 stimulere den \u00f8konomiske veksten, tiltrekke investeringer til byutvikling og integrere Marseille bedre i en st\u00f8rre region. Vi fikk m\u00f8te Julie Chenot som er ansvarlig for internasjonale relasjoner i Marseille Provence Her er hennes hovedpoeng: Prosjektet har stor betydning for utvikling av en ny og bedre samarbeidskultur, og nye samarbeidsformer mellom lokale og regionale akt\u00f8rer, kunstnere og n\u00e6ringsliv. Budsjettet for prosjektet er p\u00e5 til sammen 91 mill euro. Finansiering av prosjektet er fordelt som f\u00f8lger: Regionale myndigheter (12 mill), Marseille kommune (15 mill), departement (12 mill), MPM (8 mill), Aux kommune (7 mill), diverse urbane distrikter (6 mill), staten (12 mill), EU (2 mill) og privat sektor (15 mill). Alle offentlige akt\u00f8rer er representert i styringsgruppen. Det har v\u00e6rt sv\u00e6rt viktig for samarbeidet mellom de mange forvaltningsniv\u00e5ene, og de andre akt\u00f8rene for \u00f8vrig, at prosjektet har et tydelig m\u00e5l og en urokkelig deadline. MP2013 har et langsiktig fokus, og \u00f8nsker at prosjektene skal ha verdi ogs\u00e5 etter Etter 2013 har kommunens kultursektor ansvar for \u00e5 videref\u00f8re resultatene og aktivitetene fra MP2013. Dette gjelder bl.a. ansvaret for \u00e5 fylle mange nye kulturbygg med innhold og aktiviteter i \u00e5rene fremover. Kunstprosjektet Artists in residence tilbyr bedrifter \u00e5 ha en kunstner p\u00e5 arbeidsplassen i en periode. Kunstneren har da atelier og arbeider i bedriften. Form\u00e5let er \u00e5 skape og utvikle nye samarbeider og prosjekter mellom kunstnere og n\u00e6ringslivet. 11\n\n12 La Friche de la Belle de Mai den nye kulturbydelen La Friche er et tidligere fabrikkomr\u00e5de som n\u00e5 er utvikling til beste for bydelens eksisterende beboere, kunstnere og andre representanter for kulturn\u00e6ringer og byen for \u00f8vrig. La Friche skal bidra til synliggj\u00f8ring av kulturn\u00e6ringens betydning i samfunnet, til \u00e5 skape nye arbeidsplasser og til \u00f8konomisk utvikling i Marseille. La Friche skal inneholde atelierer, restaurant, skateboardpark, kino, dansescene og filmstudio, boliger, barnehage og gr\u00f8ntomr\u00e5der. Noen kunstnere/kulturn\u00e6ring har allerede flyttet inn, og skal omfatte ca 70 kulturn\u00e6ringer n\u00e5r omr\u00e5det er ferdigstillt. La Friche-prosjektet st\u00f8ttes av EU. La Friche samarbeider med 180 internasjonale organisasjoner om bl.a kunnskapsutveksling, atelierutveksling og kunstnerisk samproduksjon. La Friche gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 120 internasjonale prosjekter med 40 land, inkl. flere nordafrikanske land. Presentasjonen og omvisningen foregikk p\u00e5 La Friche, ledet av Odile Thiery som er kommunikasjonsansvarlig for La Friche. Her er henens hovedpunkter: Prosjektet inng\u00e5r i kulturhovedstadsprosjektet Marseille Provence Prosjektet er 100 % offentlig finansiert. Kunstnere f\u00e5r subsidiert husleie. Det er en m\u00e5lsetting for La Friche at kunstnere skal samarbeide, dele kompetanse og utvikle ideer og prosjekter sammen. Korridorene mellom kunstneratelierene er derfor ekstra brede slik at de kan fungere som m\u00f8testeder og rammer for felles aktiviteter. La Friche integreres i den omkringliggende bydelen, og beboere i omr\u00e5det er involvert i planleggingen. 12\n\n13 SmartCity SmartCity er et verdensomspennende initiativ for \u00e5 redusere energibruk og klimagassutslipp gjennom smartere bruk og utvikling av teknologisk infrastruktur. Innovative modeller for offentligprivate samarbeid er sentralt i SmartCitykonseptet. B\u00e6rum etablerte i 2012 et SmartCity program som er et partnerskap mellom kommunen og n\u00e6ringslivet. Vi fikk m\u00f8te Bruno Berthon, som er partner Accenture i Paris, og som arbeider med konseptet i Europa, Amerika og Asia. Her er et utdrag fra hans presentasjon: SmartCity tar utgangspunkt i teknologisk og digital infrastruktur for \u00e5 forbedre kommunale serviceytelser og for \u00e5 styrke kommuners vekststrategi. SmartCity-konseptet inkluderer ogs\u00e5 fokus p\u00e5 offentlig-privat partnerskap. En kommunes visjon er et viktig redskap for at aktiviteter i privat sektor kan bidra til en m\u00e5lrettet og \u00f8nsket utviklet. Et SmartCity-prosjekt i Chicago vurderer energibruken i bygg. Dette gj\u00f8res gjennom \u00e5 samle eksisterende data fra en rekke private og offentlige organisasjoner og institusjoner, og bruke dette til \u00e5 lage et s\u00e5kalt varmekart. Varmekartet viser hvor i byen og i byggene de st\u00f8rste energitapene skjer. Ut i fra dette kan kommunen prioritere og m\u00e5lrette tiltak for energisparing i bygg. I Paris planlegger man utbygging av nye metrolinjer for \u00e5 forbinde forstedene bedre med hverandre. For \u00e5 f\u00e5 til dette har man etablert Societe du Grand Paris, en organisasjon som bl.a. kj\u00f8per, utvikler og selger eiendom i og ved de planlagte stasjonsomr\u00e5dene. Dette er en avgj\u00f8rende del av finansieringsstrategien for metroutbyggingen. For \u00e5 redusere antall pendlingsreiser kan etablering av Knowledge Centre ved kommunikasjonsknutepunkter v\u00e6re et viktig redskap. Knowledge Centres er kontorfellesskap med kontorplass, m\u00f8terom, videokonferanseutstyr, osv. som man har tilgang til ved behov. Slik kan en for eksempel arbeide en dag eller to i uken p\u00e5 knowledge centres i stedet for \u00e5 kj\u00f8re til kontoret. Knowledge Centres er et supplement til hjemmekontor og kontorarbeidsplassen. 13\n\n14 Unni Larsen som er prosjektleder for SmartCity B\u00e6rum ga oss en presentasjon av programmet, og inviterte Vestregionen til \u00e5 delta. Hun la vekt p\u00e5 f\u00f8lgende: SmartCity B\u00e6rum er et samarbeid og partnerskap mellom kommunen og n\u00e6ringslivet. Det tar utgangspunkt i at milj\u00f8og klimautfordringer ikke kan l\u00f8ses av kommunen eller n\u00e6ringslivet alene, men m\u00e5 l\u00f8ses gjennom konstruktive samarbeider. SmartCity B\u00e6rum er et selveiende og frittst\u00e5ende program, som er \u00e5pent for alle som slutter seg til programmets premisser. Prosjekter som tar i bruk nye l\u00f8sninger og tilgjengelig teknologi prioriteres. SmartCity B\u00e6rum har igangsatt en rekke prosjekter, som bl.a. etablering av en el-bil pool, en renovasjonsapp med info om hentetidspunkter med mer, og raskere saksbehandling for byggeprosjekter med h\u00f8y milj\u00f8gevinst. 14\n\n15 REFLEKSJONER Sv\u00e6rt mange av de overordnede utfordringene og problemstillingene vi ble presentert for i Marseille, samsvarer med Vestregionens egne utfordringer knyttet til milj\u00f8- og klima, samferdsel, samarbeid og ledelse av komplekse utviklingsprosjekter, \u00f8kt regionalisering og hvordan man skal arbeide innen kulturfeltet etc. Alle erfaringer fra Marseille kan ikke overf\u00f8res direkte til norske forhold eller til Vestregionen. Men det finnes likhetstrekk i utviklingen av nye metoder og modeller, samt erfaringer, knyttet til regional utvikling vi kan og b\u00f8r benytte. Urban governance nye modeller for ledelse og samarbeid? I Marseille gjennomf\u00f8res store utviklingsprosjekter som Marseille-Provence 2013 og Euromediterranee. Prosjektene er omfattende og komplekse og involverer et bredt spekter av akt\u00f8rer og forvaltningsniv\u00e5er. For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re prosjektene kreves det ledelse p\u00e5 tvers av, og samarbeid mellom, mange akt\u00f8rer. I Marseille h\u00e5ndterer de dette gjennom prosjektorganisering der stat, regionale myndigheter, interkommunale institusjoner og kommuner er deltar. Denne Marseille-modellen for ledelse og samarbeid, der alle relevante forvaltningsniv\u00e5 samles i et felles beslutningsorgan, brukes ikke kun i organisering av komplekse enkeltprosjekter. Den brukes ogs\u00e5 til langsiktig, strategisk utvikling innen areal- og transportomr\u00e5det. Marseille, 17 nabokommuner og regionale myndigheter har etablert den tverrkommunale institusjonen Marseille Provence Metropol (MPM). MPM har f\u00e5tt delegert myndighet fra kommuner og regionale myndigheter for \u00e5 kunne ivareta ansvar for areal- og transportutvikling i regionen. Offentlig-privat samarbeid i SmartCity-konseptet er ogs\u00e5 eksempler p\u00e5 urban governancemodeller som er under utvikling. Marseille-modellen kan ses i lys av en internasjonal utvikling innen urban governance, som ogs\u00e5 er tydelig i Norge jf Buskerudbysamarbeidet. Nye samfunnsutfordringer krever nye m\u00e5ter \u00e5 organisere ledelse av by- og regionsutvikling p\u00e5. For eksempel er milj\u00f8- og klimautfordringer s\u00e5 komplekse og involverer s\u00e5 mange akt\u00f8rer at tradisjonelle institusjoner og samarbeidsformer ikke lenger er egnet til \u00e5 h\u00e5ndtere disse. Urban governance inneb\u00e6rer at ledelse av by- og stedsutvikling g\u00e5r fra \u00e5 v\u00e6re enkeltkommuners ansvar til \u00e5 skje i samspill mellom en rekke offentlige og private akt\u00f8rer. Ofte inneb\u00e6rer dette et skifte i fokus fra enkeltkommuner til regioner og regionale samarbeid. Det betyr ledelse p\u00e5 tvers av organisasjoner, og involverer utviklingen av nye samarbeidsformer og ledelsestenkning. Strategisk, offentlig eiendomsutvikling Eiendomsutvikling i offentlig regi blir brukt som en finansieringsstrategi blant annet Euromediterranee- prosjektet i Marseille. I Euromediterranee selger staten eiendommer til utviklingsselskapet til en politisk fastsatt pris. Utviklingsselskapet utvikler og selger eiendommene videre til markedspris, og klarer slik \u00e5 finansere store deler av prosjektet. Eiendomsutvikling kan ogs\u00e5 brukes strategisk p\u00e5 flere m\u00e5ter enn som finanseringsstrategi. Kommunen kan for eksempel bruke strategisk oppkj\u00f8p og salg av eiendommer som redskap til \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket by- og stedsutvikling.. En slik strategi kan brukes til \u00e5 tilrettelegge for hensiktsmessig lokalisering av ikke-kommunale funksjoner. La Friche er et slikt eksempel. 15\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2edd47e-fd27-49b2-afdc-e5b8a3e12492"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/produkt-og-prisjakt-video/31565-37-lcd-maks-14000-hva-jeg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:25Z", "text": "    ## 37\" lcd, maks 14000, hva f\u00e5r jeg?\\!\n    \n    > Jeg vet man ikke f\u00e5r all verden for 14000, men jeg her ingen strenge kriterier. Den b\u00f8r selvf\u00f8lgelig v\u00e6re hd ready og gjort det greit i tester. Trenger ikke det beste spesifikasjonene, men vil ha noe som jeg f\u00e5r MYE for pengene. Jeg \u00f8nsker \u00e5 koble til pc via dvi og dvd via scart. Senere blir det muligens en konsoll. Lyd p\u00e5 selve tven er ikke viktig, da jeg stort sett skal bruke eksternt anlegg. Jeg har pr\u00f8vd \u00e5 lese noen tester men klarer ikke helt \u00e5 f\u00e5 oversikten. Noen her som kan hjelpe meg?  \n    > Den skal forresten ogs\u00e5 henge p\u00e5 veggen, men jeg regner med at det er tilgjengelig til samtlige tver..\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a81349e9-840c-462d-867c-f24e5b720789"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ed_Balls", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:42Z", "text": "**Edward Michael \u00abEd\u00bb Balls** (f\u00f8dt 25. februar 1967) er en britisk politiker som representerer det politiske partiet Labour.\n\nHan var parlamentsmedlem for Morley og Outwood fra 2005 til 2015, og var Shadow Chancellor of the Exchequer inntil valgnederlaget for Labour i 2015-valget. Balls var Secretary of State for Children, Schools and Families i regjeringen til Gordon Brown from 2007 til 2010.\n\n## Utdannelse og tidlig liv\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nBalls er f\u00f8dt i Norwich og utdannet ved Bawburgh Primary School i Norwich og Crossdale Drive Primary School i Keyworth Nottinghamshire. Senere gikk han ved den private gutteskolen Nottingham High School.\n\nVidere studerte han ved Keble College i Oxford. Ved Oxford ble han fremste i sin klasse i filosofi, politikk, og samfunns\u00f8konomi.^(\\[*trenger referanse*\\]) Senere studerte han samfunns\u00f8konomi ved John F. Kennedy School of Government ved Harvard University.\n\nBalls meldte seg inn i Labour i 1983. Ved Oxford var han aktiv i skolens Labour Club.\n\nBalls er gift med Yvette Cooper. Balls og Cooper var det f\u00f8rste ekteparet som begge var valgt som representanter til The British Cabinet.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bab7739-75df-453d-a679-bb98d73298e9"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/telenors-bygg-pa-fornebu-er-snart-fullt/319207", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00114-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:13Z", "text": "# Telenors bygg p\u00e5 Fornebu er snart fullt\n\n  - Anders Brenna\n  - 11\\. jan. 2007 - 12:32\n\nDa Telenor la frem byggeplanene for sitt hovedkontor p\u00e5 Fornebu, planla de bygg som skulle fylles med 7.000 ansatte. S\u00e5 kom det en nedtur for bransjen og Telenor hadde ikke behov for plass til mer enn 5.800 ansatte.\n\nDen ledige plassen skulle s\u00e5 leies ut. Etter \u00e5 ha hatt ledig kapasitet en stund, kan Telenor n\u00e5 fortelle at det er i ferd med \u00e5 bli fullt.\n\nTotalt etter en utbygging som skal v\u00e6re p\u00e5 plass i l\u00f8pet av \u00e5rets fjerde kvartal, best\u00e5r Telenorsenteret av 149.000 kvadratmeter. Allerede n\u00e5 ser det ut til at alt fylles opp og det vil trolig gi \u00f8kte priser fremover.\n\n\\- Fremover forventer vi leiepriser over 2.000 kroner kvadratmeteren, selv om vi ikke er der enn\u00e5, sier Roar Wiik Andreassen, administrerende direkt\u00f8r Roar Wiik Andreassen, til Finansavisen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f75543b-5669-4d21-a2da-f774bad0e4ab"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/132206-qln-artech-12-a.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:37Z", "text": "    ## Qln Artech 12\n    \n    > Hei.  \n    >   \n    > Fikk trykt inn \"plomma\" i elementet i helga og sliter litt med og finne eit nytt.  \n    > Mvh: Svein inge\n    \n2.   10-07-2013,\u00a014:44   \\#2 \n    \n    > Det er den sida eg venter p\u00e5 og  h\u00e5per di har. ellers har eg ikkje klart og funnet noe som ligne \n    \n4.   10-18-2013,\u00a015:45   \\#4 \n    \n6.   11-02-2013,\u00a020:26   \\#6 \n    \n    > Glimrande\\! Artech12 er forresten veldig kule h\u00f8gtalarar som eg dr\u00f8mte lenge om:-)\n    \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "2545b877-1531-4065-ad0d-8b1f383abe5b"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/starter-omstridt-kvotesalg/237494", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:34Z", "text": "\n\n# Starter omstridt kvotesalg\n\n  - Trond GramTrond Gram\n  - Kraft\n  - 18\\. mai 2009 - 09:01\n\n\u2013 Det er viktig at salget skjer p\u00e5 en ryddig m\u00e5te slik at en i minst mulig grad skaper store svingninger i kvoteprisen fra dag til dag. Den fremgangsm\u00e5ten vi har valgt med jevne, daglige salg over et halvt \u00e5r, skulle sikre dette og bidra til utviklingen av et effektivt marked for klimakvoter, sier statssekret\u00e6r Geir Axelsen.\n\nI dag starter Barclays Bank salget av klimakvoter tilsvarende 12,7 millioner tonn for regjeringen i EUs kvotehandelssystem. Dette tilsvarer to femtedeler av det Norge kommer til \u00e5 selge i l\u00f8pet av Kyotoperioden.\n\n#### 14 euro per tonn\n\nSiste registrerte handel var p\u00e5 14 euro per tonn, if\u00f8lge tall fra Point Carbon. If\u00f8lge en melding er m\u00e5let med salget \u00e5 oppn\u00e5 markedspris med lavest mulige transaksjonskostnader.\n\nDet har ogs\u00e5 v\u00e6rt et premiss at salget skal skje p\u00e5 en ryddig og transparent m\u00e5te.\n\nHvor mye regjeringen forventer \u00e5 tjene p\u00e5 kvotesalget, er uklart, men i revidert statsbudsjett heter det at inntektene fra salg av klimakvoter p\u00e5 Finansdepartementets budsjett foresl\u00e5s redusert med om lag 1,3 milliarder kroner i \u00e5r.\n\nI all hovedsak som f\u00f8lge av lavere ansl\u00e5tt pris p\u00e5 klimakvoter. I saldert budsjett for 2009 var det lagt til grunn en kvotepris p\u00e5 190 kroner, mens prisen p\u00e5 klimakvoter hittil i \u00e5r har ligget p\u00e5 gjennomsnittlig 100 kroner per kvote.\n\n\u2013 B\u00e5de markedsakt\u00f8rer og norske skattebetalere har grunn til \u00e5 v\u00e6re forn\u00f8yde med dette opplegget for salg av EU-kvoter, sier statssekret\u00e6r Geir Axelsen.\n\n#### \u2013 Usedvanlig kynisk\n\nTeknisk Ukeblad har tidligere omtalt salget, som ble karakterisert av opposisjonen p\u00e5 Stortinget som en milj\u00f8politisk skandale.\n\n\u2013 Det er snakk om enorme mengder CO2. Ved \u00e5 slette disse kvotene kunne regjeringen g\u00e5tt fra 10 prosent overoppfyllelse til 25 prosent, sa H\u00f8yres Peter Gitmark til Teknisk Ukeblad tidligere i mai.\n\n\u2013 Regjeringen har blitt usedvanlig kynisk. De er villige til \u00e5 utsette milj\u00f8et for 13,5 millioner tonn CO2 for \u00e5 f\u00e5 inn litt over en milliard i statsbudsjettet, sa Gitmark, som viste til at statsminister Jens Stoltenberg har sagt at det er viktigst \u00e5 ta de billigste klimal\u00f8sningene f\u00f8rst.\n\n** Kraft\n\nStarter omstridt kvotesalg\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "49b32d9b-17d2-4b82-98de-a33ece3a9b78"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/oreplugger_rettet_mot_gamere/89232", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:46Z", "text": "# \u00d8replugger rettet mot gamere\n\n  - Kommentarer (6)\n  - Vegard Ottervig\n  - 31\\. jan. 2011 - 15:00\n\n\n\nDen amerikanske h\u00f8yttaler- og hodetelefonprodusenten Klipsch har gitt ut nye \u00f8replugger under navnet Klipsch ProMedia, som kan skimte med funksjoner som st\u00f8ykansellering og h\u00e5ndsfri mikrofon \u2013 noe som skal gj\u00f8re hodesettet ideelt for spilling eller VOIP.\n\n\n\n\n\nKlipsch ProMedia In-Ear Headphones/Gaming Headset kommer i metallisk svart med r\u00f8d utsmykking, og har med tre forskjellige \u00f8retipper i ulike st\u00f8rrelser, transportveske, klesspenne, samt en adapter for VOIP og spilling som er kompatibel med PC og Mac.\n\n#### Spesifikasjoner\n\n  - Driverdesign: Dual Magnet, Dynamic Moving Coil Micro Speaker\n  - Driverkomponent: Full Range KG 25A\n  - Driverdiameter: 8,5 mm\n  - Frekvens: 10 Hz - 19 kHz\n  - Sensitivitet (1 mW): 110 dB\n  - Impedans 1 kHz): 18 ohm\n  - Innkobling: 3,5 mm\n  - Vekt: 11,9 g\n  - Dimensjoner: 1,5 (h) x 0,8 (b) x 0,5 (d) cm\n\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0d0886b0-5edc-45a3-87be-d60033014844"}
+{"url": "https://www.felleskjopet.no/maskin/kompaktlastere/redskaper-til-kompaktlastere/xl-silogrip-280358/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:46Z", "text": "\nNy st\u00f8rre silogrip beregnet for Avant 500, 600 og 700 seriens\u00a0lastere. Leveres i tre ulike bredder s\u00e5 den passer perfekt til de\u00a0ulike maskinene. Denne nye serien kan ta inntil 30 % mer enn\u00a0tidligere modeller uten \u00e5 miste sikten til f\u00f4rbrettet. Den \u00e5pne\u00a0konstruksjonen gir bedre sikt n\u00e5r kloa er \u00e5pen. Kraftig konstruksjon\u00a0med to sylindere. Smidde p\u00e5skrudde tinder ogs\u00e5 p\u00e5 toppkloen.  \n  \n\\- Kraftigere Silogrip for st\u00f8rre\u00a0besetninger.  \n\\- \u00d8verste klo er helt \u00e5pen i\u00a0midten bak - mye bedre sikt\u00a0n\u00e5r en kj\u00f8rer med \u00e5pen klo.  \n\\- To sylindere p\u00e5 toppkloen gir\u00a0ekstra kraftig grep om f\u00f4ret.  \n  \nNy st\u00f8rre silogrip beregnet for Avant 500, 600 og 700 seriens\u00a0lastere. Leveres i tre ulike bredder s\u00e5 den passer perfekt til de\u00a0ulike maskinene. Denne nye serien kan ta inntil 30 % mer enn\u00a0tidligere modeller uten \u00e5 miste sikten til f\u00f4rbrettet. Den \u00e5pne\u00a0konstruksjonen gir bedre sikt n\u00e5r kloa er \u00e5pen. Kraftig konstruksjon\u00a0med to sylindere. Smidde p\u00e5skrudde tinder ogs\u00e5 p\u00e5 toppkloen.  \n  \n\\- Kraftigere Silogrip for st\u00f8rre\u00a0besetninger.  \n\\- \u00d8verste klo er helt \u00e5pen i\u00a0midten bak - mye bedre sikt\u00a0n\u00e5r en kj\u00f8rer med \u00e5pen klo.  \n\\- To sylindere p\u00e5 toppkloen gir\u00a0ekstra kraftig grep om f\u00f4ret.  \n  \nFor mer informasjon se Avant Maskin og redskapskatalog side 83, som ligger under \"Dokumenter\".\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2b32ccfe-e1a1-4813-946f-147195caccbf"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/klubb-entusiasttr-der/92243-nad-klubben-22.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:42Z", "text": "    > Tenkte jeg skulle teste dere NAD entusiaster.  \n    >   \n    > Har kj\u00f8pt en NAD T747 surround receiver som hjerte i mitt lille hjemmekino system. Kj\u00f8pte den i mellomjula ca, koblet den opp for en uke siden og siden da har den bare gitt meg problemer.  \n    >   \n    > Har ikke klart \u00e5 finne ut hva som trigger problemene, og jeg b\u00f8r f\u00e5 trigget problemet n\u00e5r jeg leverer den tilbake.  \n    >   \n    > Menyen l\u00e5ser seg slik at jeg m\u00e5 restarte NAD'en (klarer ikke r\u00f8re noe som helst i meny, men kan justere volum, thats it. Av og til kommer bare litt eller ingen tekst opp i meny, bare bakgrunnen), litt usikker p\u00e5 n\u00e5r dette sjer, og m\u00e5 av og til restarte opp til flere ganger f\u00f8r den (menyen) funker. Hender ogs\u00e5 at jeg ikke f\u00e5r lyd eller bilde eller noen av delene ved oppstart av NAD eller input utstyr, dette sjer ogs\u00e5 ved endring av input. Lyd/bilde kommer av og til hvis jeg bytter input et par ganger, men m\u00e5 som regel ty til omstart.  \n    >   \n    > har virket som menyene klabber seg n\u00e5r den nylig er sl\u00e5tt p\u00e5, men kan gjerne sje flere timer etter. lyd og bilde dermot trur jeg klikker n\u00e5r den har st\u00e5tt p\u00e5 en liten stund. lyd og bilde forsvinner KUN ved oppstart/avsl\u00e5ing av NAD/utstyr eller ved bytte av input, ikke ved kontinuerlig bruk av samme input uten avsl\u00e5ing av utstyr.  \n    >   \n    > Har koblet til ett par DM683 h\u00f8yttalere (bikoblet) som h\u00f8yttalere og den har bilde ut p\u00e5 en sony KLD-46T3500 LCD TV  \n    >   \n    > P\u00e5 input har jeg lyd\\&bilde p\u00e5 NAD 557 bluerayspiller p\u00e5 HDMI 1, Bilde fra HTPC p\u00e5 HDMI 2 og lyd p\u00e5 optisk 1, Lyd\\&bilde fra dekoder p\u00e5 HDMI 3, samt analog lyd inn p\u00e5 Audio inn 5 (aldri hatt problem med denne)  \n    >   \n    > Vet ikke om det har noe \u00e5 si, men hvis jeg sl\u00e5r p\u00e5 HTPC f\u00f8r NAD f\u00e5r jeg en ekstremt liten oppl\u00f8sning (560x480 elns).  \n    >   \n    > Har pr\u00f8vd med b\u00e5de orginal fjernkontroll og Harmony one s\u00e5 er ikke der problemet ligger.  \n    >   \n    > Edit: Problemet l\u00e5 i dekoderen\n    \n    -----\n\n5.   02-03-2011,\u00a021:55   \\#425 \n    \n    Andersen88\n    \n    >  Opprinnelig postet av **skorob**\n    > Er det noen i NAD klubben som har NAD m2? syns den virker veldig lovende\\! H\u00f8rt den engang p\u00e5 Dali mentor 6... det var skikkelig balsam .\n    > \n    > Har M2 koblet opp mot B\\&W 805Dia n\u00e5, og det er virkelig et fantastisk produkt\\! Den har et hav av detaljer, og nok av krefter. Den er heller ikke like kj\u00f8lig i lyden sammenlignet med lyngdorf, noe som gj\u00f8r dette til et perfekt produkt til min bruk. Bruker stort sett digitale lydkilder (sonos), og da slipper jeg Dac til dette.  \n    >   \n    > N\u00e5 er det bare \u00e5 vente til 802DIA ankommer stuen f\u00f8r opplevelsen er komplett\\! :grin:\n    \n    -----\n\n6.   02-21-2011,\u00a019:47   \\#426 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **fordfiesta**\n    > NAD blue-ray spillere, er det noe \u00e5 satse p\u00e5? og hvilken modell anbefalles?  \n    > Har egentlig kun behov for muligheten til \u00e5 se film og at dvd-delen er sonefri.\n    > \n    > Er selv godt forn\u00f8yd med Nad t577. Bildebiten er nok bedre p\u00e5 en mer p\u00e5kostet Denon, men jeg elsker de enkle menyene og oppstarts-/lesetiden\\! At den har Usbinngang og innebygget nettverksfunksjon er jo heller ikke et minus. \u00c5 gj\u00f8re den sonefri tar ca 5 min hos Hifiklubben, s\u00e5 du kan se alle filmene du har   \n    > At den n\u00e5 koster rett over 3000 gj\u00f8r det hele til et enkelt valg\\! \n    \n8.   02-24-2011,\u00a000:28   \\#428 \n    \n     Intermediate  \n    > Hei Nadfolk.  \n    >   \n    > Like f\u00f8r jul kj\u00f8pte jeg en Nad 218 som hadde f\u00e5tt ny trafo og +++.  \n    > For en liten stund siden ville jeg sjekke dette om det s\u00e5 ganske nytt ut og om selger sa rett.  \n    >   \n    > N\u00e5r jeg skudde av topplokket s\u00e5 s\u00e5 det ut som ganske nytt ut, men n\u00e5r jeg ser p\u00e5 andre Nad 218 der innmaten vises s\u00e5 har min en stor trafo + en liten en mens di andre har bare en stor trafo.  \n    > Noen som vet hva denn lille gj\u00f8r? Det st\u00e5r vertfall Passed p\u00e5 den.  \n    >   \n    > F\u00f8rste bildet er av min og det andre er en annen 218.\n    \n9.   02-24-2011,\u00a018:58   \\#429 \n    \n    ## Nad T785\n    \n    > F\u00e5r slenge inn litt her eg og d\u00e5.  \n    >   \n    > Etter mye sikling hos HFK ble det handlet tilslutt.  \n    > Bilde:  \n    > LCD skjermen er en 40\" NAD med innebygd tuner og forsterker. Husker ikke spec p\u00e5 denne i farten. Denne blir nok byttet ut i nermeste framtid da vi skal ha oss 63\" eller lignende..  \n    >   \n    > Lyd:  \n    > NAD T785 som driver f\u00f8lgende:  \n    > Front: B\\&W DM683 (koblet med front og surround bak kanalene)  \n    > Senter: B\\&W HTM61  \n    > Bak: B\\&W DB686  \n    >   \n    > Har ikke f\u00e5tt justert inn alt skikkelig enda da plasseringen er midlertidig, men syntes det spiller imponerende klart og fint :-D  \n    > Mulig det m\u00e5 invisteres i noen subber etterhvert, men har n\u00e5 kommet igang :-D\n    \n    -----\n\n10.  02-26-2011,\u00a017:34   \\#430 \n    \n    fordfiesta\n    >  Opprinnelig postet av **Andersen88**\n    > Er selv godt forn\u00f8yd med Nad t577. Bildebiten er nok bedre p\u00e5 en mer p\u00e5kostet Denon, men jeg elsker de enkle menyene og oppstarts-/lesetiden\\! At den har Usbinngang og innebygget nettverksfunksjon er jo heller ikke et minus. \u00c5 gj\u00f8re den sonefri tar ca 5 min hos Hifiklubben, s\u00e5 du kan se alle filmene du har   \n    > At den n\u00e5 koster rett over 3000 gj\u00f8r det hele til et enkelt valg\\! \n    > Takk for tipset,skal sjekke NADt577.\n    \n    > Har n\u00e5 g\u00e5tt fra NAD T747+557 til C165BEE+C275BEE+565BEE og m\u00e5 si det er en helt ny verden musikkmessig.  \n    >   \n    > Det er kanskje ett lite prishopp opp, men n\u00e5r det kommer til lydkvalitet er det s\u00e5 sinnsykt mye bedre at jeg har problemer med skj\u00f8nne at det er mulig. Bedre utnytting av CD samlingen min har jeg aldri hatt\\!  \n    >   \n    > Har forresten B\\&W DM683 h\u00f8yttalere  \n    >   \n    > Film/surroundutstyr til stereo musikkavspilling er oppskrytt. \"muligheten til utvidning til surround\" er et d\u00e5rlig argument n\u00e5r man ser (h\u00f8rer?) hva man f\u00e5r med ett dedikert stereoanlegg.\n    \n12.  02-26-2011,\u00a022:28   \\#432 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **kyllingJazz**\n    > Har n\u00e5 g\u00e5tt fra NAD T747+557 til C165BEE+C275BEE+565BEE og m\u00e5 si det er en helt ny verden musikkmessig.  \n    >   \n    > Det er kanskje ett lite prishopp opp, men n\u00e5r det kommer til lydkvalitet er det s\u00e5 sinnsykt mye bedre at jeg har problemer med skj\u00f8nne at det er mulig. Bedre utnytting av CD samlingen min har jeg aldri hatt\\!  \n    >   \n    > Har forresten B\\&W DM683 h\u00f8yttalere  \n    >   \n    > Film/surroundutstyr til stereo musikkavspilling er oppskrytt. \"muligheten til utvidning til surround\" er et d\u00e5rlig argument n\u00e5r man ser (h\u00f8rer?) hva man f\u00e5r med ett dedikert stereoanlegg.\n    > \n    > \u00c5 tro at T747 kan gi noe lydnirvana p\u00e5 effektsugene BW'er er ogs\u00e5 litt oppskrytt ... gj\u00f8r som csalhus, kj\u00f8p noe som passer ihop... dvs T785 . Men det stereo oppsettet du n\u00e5 har er veldig bra ja .\n    \n13.  02-26-2011,\u00a022:35   \\#433 \n    \n    > \u00c5 tro at T747 kan gi noe lydnirvana p\u00e5 effektsugene BW'er er ogs\u00e5 litt oppskrytt ... gj\u00f8r som csalhus, kj\u00f8p noe som passer ihop... dvs T785 . Men det stereo oppsettet du n\u00e5 har er veldig bra ja .\n    > Jeg var ikke ut etter surround. \u00d8nsket bare inngangene. kj\u00f8per heller en DAC \n    \n    -----\n\n14.  03-09-2011,\u00a014:59   \\#434 \n    \n    Eirik84\n    \n    ## Nad 218\n    \n    > Kj\u00f8pte meg en NAD 218 p\u00e5 brukten. Bruker den p\u00e5 frontene i min hjemmekino. Er meget godt forn\u00f8yd med den, spesielt p\u00e5 musikk ble det stor forbedring. N\u00e5 \u00f8nsker jeg meg ogs\u00e5 litt mer effekt p\u00e5 senter. Hvilken ville dere annbefale sammen med NAD? Ser helst etter brukt, da jeg f\u00f8ler jeg f\u00e5r mye mer for pengene da.\n    \n    -----\n\n16.  03-09-2011,\u00a016:50   \\#436 \n    \n    Andersen88\n    > Arntost: Ville nok sett om jeg fikk tak i en c275. Denne fungerer godt hvis du \u00f8nsker mer effekt til center, for en rimelig penge.\n    \n    -----\n\n17.  03-09-2011,\u00a021:34   \\#437 \n    \n    \n     Active  \n    \n    > Ser ikke ut til at det blir s\u00e5 mange T785 hd2 som kommer til Norge.  \n    > De skulle bruke restene av t785hd til oppgradering, men de er utsolgt i Norge s\u00e5vidt jeg forsto. Den nye som kommer blir er en T787HD, men hvordan den blir er uvisst. De p\u00e5 HFK mente jeg kanskje m\u00e5tte vente til over nytt\u00e5r f\u00f8r den kommer hit. Da var det kanskje litt dumt \u00e5 selge Harman kardon reciveren likevel da.\n    \n\n18.  03-09-2011,\u00a021:39   \\#438 \n    \n    Eirik84\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Andersen88**\n    > S\u00e5 man f\u00e5r leve i h\u00e5pet...\n    \n\n19.  03-09-2011,\u00a021:47   \\#439 \n    >  Opprinnelig postet av **Eirik84**\n    > F\u00f8r lanseringen av M2 gikk det rykter om en integrert forsterker som var rimeligere enn M3. Det skjedde jo ikke da M2 ble dobbelt s\u00e5 dyr..  \n    > S\u00e5 man f\u00e5r leve i h\u00e5pet...\n    > Vil alltid v\u00e6re rykter i forkant av lanseringer, men jeg synes igrunn det er bra at de lanserer noe som faktisk er betydelig bedre enn forrige modell. Og nyere teknologi koster desverre mer. Men h\u00e5per selv det kommer noe nytt og spennende  Men forel\u00f8pig er jeg en sv\u00e6rt forn\u00f8yd eier av M2 :-D\n    \n    -----\n\n20.  03-15-2011,\u00a000:44   \\#440 \n    \n    > S\u00e5 et bilde fra CES 2011 at det kommer en del nytt fra NAD p\u00e5 receiver fronten? Blir meget spennende, de s\u00e5 t\u00f8ffe og barske ut som vanlig \\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "e9a3ce7b-06e3-4d9e-a26c-dc8988eeefa1"}
+{"url": "http://www.rovviltportalen.no/content/1219/Biologi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:04Z", "text": "Brunbj\u00f8rnen er et rovdyr og samtidig en alteter. Dietten best\u00e5r i hovedsak av b\u00e6r, maur, elg og andre klauvdyr, men\u00a0den spiser ogs\u00e5 urter og\u00a0gress.\u00a0I Norge\u00a0kan\u00a0sau utgj\u00f8re en vesentlig del av dietten i de omr\u00e5der hvor\u00a0det er sau p\u00e5 utmarksbeite.\u00a0\n\n\n\n## Hva spiser bj\u00f8rnen?\n\nBrunbj\u00f8rnen er et rovdyr og samtidig en alteter. Dietten best\u00e5r i hovedsak av b\u00e6r, maur, elg og andre klauvdyr, men\u00a0den spiser ogs\u00e5 urter og\u00a0gress.\u00a0I Norge\u00a0kan\u00a0sau utgj\u00f8re en vesentlig del av dietten i de omr\u00e5der hvor\u00a0det er sau p\u00e5 utmarksbeite.\u00a0\n\nN\u00e6ringssammensetningen varierer gjennom sesongen. Om v\u00e5ren n\u00e5r bj\u00f8rnen kommer ut av hiet graver den ut maurtuer og spiser maur, som gir nyttig proteintilskudd etter den lange s\u00f8vnen. Elg og rein omkommet i l\u00f8pet av vinteren gir ogs\u00e5 et kj\u00e6rkomment proteintilskudd i denne perioden. Ogs\u00e5 slakteavfall fra siste h\u00f8sts elgjakt kan v\u00e6re viktig f\u00f8de p\u00e5 denne tiden. Utover v\u00e5ren og forsommeren er elg og da hovedsakelig elgkalver viktig som n\u00e6ringskilde. Om sommeren\u00a0er maur, urter og gress viktig, mens b\u00e6r er meget viktig p\u00e5 sensommeren og h\u00f8sten. B\u00e6r har h\u00f8yt sukkerinnhold og gj\u00f8r at bj\u00f8rnen hurtig kan \u00f8ke vekten mot den lange hiperioden. I deler av Norge er sau et viktig byttedyr sommer og h\u00f8st.\n\nBj\u00f8rnen er ingen effektiv predator p\u00e5 store fullvoksne elger, men under gunstige f\u00f8reforhold p\u00e5 v\u00e5rvinteren kan bj\u00f8rnen ta voksen elg.\u00a0Elgkalver er mer lettfangede enn voksne dyr, og er spesielt\u00a0utsatt for \u00e5 bli drept av bj\u00f8rn i deres f\u00f8rste leveuker. Bj\u00f8rnen kan ogs\u00e5 ta rein, og ogs\u00e5 her er kalver mer utsatt.\n\n## Vinters\u00f8vn\n\nBj\u00f8rnen har vinters\u00f8vn. Den g\u00e5r ikke i dvale slik som for eksempel piggsvin og flaggermus. Den senker bare kroppstemperaturen og hjerteslagene, og sover mens den t\u00e6rer p\u00e5 fettreservene den har bygget opp i l\u00f8pet av h\u00f8sten.\n\nHiperioden varierer mellom 5-7 m\u00e5neder. Selve hiet kan v\u00e6re en vindfallsrot, gravd ut i en maurtue, grus- eller jordbakke, eller rett og slett p\u00e5 bakken under grantr\u00e6r.\u00a0Et hi blir skjeldent benyttet flere ganger.\u00a0Den vanligste typen av hi for skandinaviske bj\u00f8rner er utgravde gamle maurtuer som er\u00a0forlatt av mauren.\n\nBinner som skal f\u00f8de unger legger ned mer arbeid i valg og utforming av hi enn andre bj\u00f8rner.\u00a0Drektige binner\u00a0g\u00e5r ogs\u00e5\u00a0tidligere i hi om h\u00f8sten og kommer senere ut av hi om v\u00e5ren, enn andre bj\u00f8rner.\u00a0\n\n## Parring og drektighet\n\nParringstida er den tiden p\u00e5 \u00e5ret da hannbj\u00f8rn og binne m\u00f8tes, ellers fors\u00f8ker de \u00e5 unng\u00e5 hverandre. I parringstida vil hannbj\u00f8rner v\u00e6re sv\u00e6rt aktive og nesten daglig passe opp binnene innenfor sitt omr\u00e5de. Er bj\u00f8rnebestanden tett, vil flere hannbj\u00f8rner kunne sverme om ei binne. Da kan det bli kraftige sammenst\u00f8t mellom hannene. Bj\u00f8rnen har et promisku\u00f8st parringssystem, som betyr at en hanne kan parre seg med flere binner og en binne med flere hanner.\n\nBj\u00f8rnen har, som jerven, forsinket fosterutvikling slik at effektiv drektighetstid bare er to m\u00e5neder, selv om parringen foreg\u00e5r i mai - juni. Fosterets utvikling stopper opp og \"hviler\" fram til binna g\u00e5r i hi om h\u00f8sten.\n\n## Unger og oppvekst\n\nUnger f\u00f8des i hi i\u00a0januar - februar. Et kull best\u00e5r av en til fire unger som mora dier under vinters\u00f8vnen. Ungene er sv\u00e6rt sm\u00e5 n\u00e5r de kommer til verden. De m\u00e5ler cirka 25 centimeter og veier bare 300-500 gram. N\u00e5r de forlater hiet i mai, er de p\u00e5 st\u00f8rrelse med en hundevalp. Om h\u00f8sten kan de n\u00e5 en vekt p\u00e5\u00a040 kilo.\n\nUngene g\u00e5r sammen med mora hele det f\u00f8rste leve\u00e5ret, i mange tilfeller ogs\u00e5 \u00e5ret etterp\u00e5. Dermed rekker ikke bj\u00f8rnebinna \u00e5 f\u00e5 mer enn 5-8 kull i l\u00f8pet av livet og gi opphav til maksimalt 10-20 unger. Dette er under forutsetning av optimale forhold. Sen kj\u00f8nnsmodning, lange intervaller mellom hvert kull og h\u00f8y d\u00f8delighet blant unge dyr gj\u00f8r bj\u00f8rnen til en s\u00e5rbar art.\n\nOppdatert: 28.08.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e10f5123-4786-4ae2-926a-8a707d3a5d6b"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ungdomsskoleelever-knust-etter-ballet-ble-avlyst-i-siste-liten-458608b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:26Z", "text": "  - \n    \n     Tiril Erika Bergene (til venstre) og Rebekka Karlsen var ferdig pyntet og klar for juleball da de h\u00f8rte det var avlyst.  FOTO: privat \n\n  - \n    \n     If\u00f8lge venninnene har noen 9. klassinger skrevet dette p\u00e5 tavlen p\u00e5 St. Svithun ungdomsskole.  FOTO: privat \n\n# Ungdomsskoleelever knust etter ballet ble avlyst i siste liten\n\nOppdatert: 06.des.2013 22:01\n\nPublisert: 06.des.2013 21:44\n\nAlise Lea Tiller\n\n  \n\n1.  klassingene Tiril Erika Bergene og Rebekka Karlsen har gledet seg til sitt f\u00f8rste ball i mange \u00e5r. Ferdig pyntet i nye kjoler fikk de den kjipe beskjeden. N\u00e5 snakker mange elever om streik.\n\nTorsdag skulle det v\u00e6rt juleball p\u00e5 St. Svithun ungdomsskole. Innleide m\u00f8bler var p\u00e5 plass i gymsalen, lokalet var ferdig pyntet, lyd og lysettingen var oppe og DJen booket \u2014 ja, alt var duket for en etterlengtet kveld for 8., 9., og 10. klassinger.\n\n## Dyre ballkjoler\n\nSpesielt for de i 8. klasse som har forventninger til sitt aller f\u00f8rste ball.\n\n\u2014 Vi i 8. klasse har gledet oss til ballet hele barneskolen. Skoleball er det kjekkeste med \u00e5 begynne p\u00e5 ungdomsskole, sier Tiril Erika Bergene.\n\nHun har brukt omtrent 1500 kroner p\u00e5 ny kjole, nye sko og tilbeh\u00f8r. Venninnen Rebekka Karlsen brukte rundt tusen kroner. Billett til ballet var kj\u00f8pt for 130 kroner per billett.\n\n## H\u00e5per p\u00e5 nytt ball\n\nFerdig pyntet og klare for ball fikk de plutselig vite at ballet var avlyst p\u00e5 grunn av uv\u00e6ret.\n\n\u2014 De fleste i 8., og 9. klasse og noen i 10. klasse synes det var d\u00e5rlig gjort \u00e5 avlyse. I dag ropte de p\u00e5 h\u00f8ytaleren i skolen at ballet var avlyst for godt. Mange kommer til \u00e5 streike hvis vi ikke f\u00e5r nytt juleball. Da kommer vi ikke p\u00e5 skolen og jobber ikke med skolearbeid, sier Bergene.\n\nP\u00e5 skolen er det hengt opp lapper med informasjon om streik og krav om nytt ball. Nytt\u00e5rsball er et \u00f8nske, men 8. klassingene forst\u00e5r hvis planlegging og logistikk ikke blir klart s\u00e5 raskt.\n\n\n\n\u2014 Kanskje vi kan ha ball p\u00e5 ny\u00e5ret. I hvert fall innen noen m\u00e5neder, sier Bergene.\n\n## Mye planlegging\n\nBallet skulle begynne klokken halv sju. De to venninnene har de tre siste ukene planlagt hvordan de skulle stelle seg og forberede seg til ballet. Kvart p\u00e5 seks h\u00f8rte de at det var avlyst.\n\n\u2014 Det er s\u00e5 dumt for oss i 8. klasse som skulle p\u00e5 v\u00e5rt f\u00f8rste ball, men ogs\u00e5 for 10. klassingene som g\u00e5r ut neste \u00e5r. Bestevenninnen v\u00e5r brukte 1600 kroner p\u00e5 kjolen. Hun skulle g\u00e5 sammen med en gutt i 10. klasse, sier Bergene.\n\n\u00c5 f\u00e5 refundert de 130 kronene for billetten gj\u00f8r ikke opp for skuffelsen til 8. klassingene.\n\n## FAU: -Tenkte p\u00e5 sikkerheten\n\nFAU er arrang\u00f8r av skoleball p\u00e5 St. Svithun ungdomsskole.\n\n\u2014 Foreldre ringte oss og var bekymret for v\u00e6ret, om det var trygt \u00e5 g\u00e5 ut i stormen. FAU, l\u00e6rere og foreldre diskuterte hva som burde gj\u00f8res. Det endte med at vi ringte politiet som anbefalte oss p\u00e5 det sterkeste \u00e5 avlyse ballet. De anbefalte alle \u00e5 holde seg hjemme, sier Hanne Kruse fra FAU.\n\nHun er usikker p\u00e5 om skolen har \u00f8konomi til \u00e5 arrangere nytt ball.\n\n\u2014 Jeg forst\u00e5r godt at elevene er leie seg. Vi \u00f8nsket aldri \u00e5 avlyse, og gjorde det ikke for \u00e5 ta dem. Vi gjorde det p\u00e5 grunn av sikkerhet, sier hun.\n\nAvgj\u00f8relsen skal ha blitt tatt i halv fem tiden. FAU kunne naturligvis ikke ringe alle elevene p\u00e5 skolen, men kontaktet en i hver klasse og ba dem spre beskjeden via klassenes egen Facebookside.\n\n\u2014 H\u00e5per elevene ikke streiker. \u00c5 avlyse ballet var ikke noe vi \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re, sier Kruse.\n\nFAU-leder Hilde Sund forteller at foreldre og l\u00e6rere var veldig usikre da vinden ble s\u00e5 sterk, og de h\u00f8rte om tr\u00e6r som falt ut i veien og at hele sentrum ble stengt.\n\n\u2014 Vi m\u00e5tte tenke p\u00e5 sikkerheten f\u00f8rst. Vi visste jo ikke hvordan v\u00e6ret kom til \u00e5 utvikle seg, sier Sund.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "294c948d-1675-4c34-88a3-44816d80bff8"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Albuskjell", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:20Z", "text": "# Albusnegl\n\n**Albusnegl**\n\n  \nalbusnegl (*Patella vulgata*)\n\nFoto: M.Violante\n\nVitenskapelig(e) navn:\n\n***Patella vulgata***  \nLinnaeus, 1758\n\nNorsk(e) navn:\n\nalbusnegl,^(\\[1\\])  \nvanlig albuskjell,  \nvanlig albusnegl\n\nH\u00f8rer til:\n\nalbusnegler,  \nPatellogastropoda,  \nsnegler\n\nHabitat:\n\nhavstrender, i tidevannbeltet\n\nUtbredelse:\n\nHele norges kyst^(\\[1\\])\n\n**Albusnegl** (*Patella vulgata*) er et bl\u00f8tdyr og tilh\u00f8rer albusneglene som har et lavt, kjegleformet skall. De lever p\u00e5 havstrender (saltvann), i tidevannsonen. De finnes i Norge, langs kysten nord til Hammerfest.\n\nSlektsnavnet *Patella* kommer fra greske gryte, panne, mens artsnavnet *vulgata* er hentet fra vanlig, velkjent.\n\n\n\nAlbusnegl underside er sv\u00e6rt glatt\n\nFoto: Magne Fl\u00e5ten\n\n\n\nAlbusnegl sett fra siden. Kanten er vokst s\u00e5 den tetter helt n\u00f8yaktig p\u00e5 sneglens faste plass.\n\nFoto: Magne Fl\u00e5ten\n\n## Innhold\n\n  - 1 Utseende\n## Utseende\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAlbusnegl omtales vanligvis som albuskjell, det vil si en \u00abmusling\u00bb. Det kommer nok av at skallet helt dekker kroppen. Sneglene har et enkelt skall (eventuelt et skall og et lite lokk til \u00e5pningen), mens muslingen har to to like skallhalvdeler som omgir dyret.\n\nSkallet er lavt, kjegle eller pyramideformet, ikke snodd eller vridd, bredden er omtrent 4\u00a0cm og inntil 6\u00a0cm bredt.\n\nAlle snegler i saltvann tilh\u00f8rer forgjellesneglene, som kan stenge skallet med et skallokk (operkulum). Albusnegler mangler dette lokket.\n\n## Levevis\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nAlbusnegl lever p\u00e5 hardt underlag, som steiner og berg, hvor de suger seg fast. Albusnegl finnes i strandsonen. Den kan suge seg fast til underlaget og kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 l\u00f8s. Albusnegler lever av \u00e5 raspe alger av berget med raspetungen. Fine h\u00e5r i ganen hjelper til med \u00e5 ta inn maten.\n\nAlbusnegl er tvekj\u00f8nnet. Formering skjer i vinterhalv\u00e5ret, ved at egg og spermier slippes ut i vannmassene. Dette skjer n\u00e5r det er grov sj\u00f8 og sterke str\u00f8mmer. Eggene blir spredt med vannet og larvene lever noen uker pelagisk, det vil si at de sv\u00f8mmer fritt i vannet, f\u00f8r de finner et sted hvor de fester seg. Sneglen kan bli opp til 15 \u00e5r gammel.\n\nHos albusnegl er skallets rand n\u00f8yaktig tilpasset underlaget og lukker seg tett n\u00e5r skallet er i luft, noe som skjer hver gang det er lavvann eller fj\u00e6re sj\u00f8. Under vann vandrer albusnegl opp til \u00e9n meter fra utgangspunktet, men er tilbake p\u00e5 samme sted ved lavvann. Sneglen har ogs\u00e5 med seg litt vann inne i skallet i de periodene den er i luft.\n\nDen forflytter seg og spiser om natten. Sneglen lager et slimspor som den benytter til \u00e5 finne tilbake til bostedet. Der har den tilpasset skallet slik at det tetter godt ned mot underlaget. P\u00e5 den m\u00e5ten kan den t\u00e5le \u00e5 st\u00e5 over vannflaten i perioder uten \u00e5 t\u00f8rke ut. Det meste av sneglematen best\u00e5r av en kraftig muskel som sneglen bruker som en slags sugesk\u00e5l til \u00e5 holde seg fast p\u00e5 underlaget.\n\n\n**Treliste**\n\n  - bl\u00f8tdyr (Mollusca)\n      - Snegler (Gastropoda)\n          - Eogastropoda\n              - orden Patellogastropoda Lindberg, 1986\n                  - delgruppe Patellina Van Ihering, 1876\n                      - overfamilie Patelloidea Rafinesque, 1815\n                          - familie albusnegler, Patellidae\n                              - slekt *Patella* Linnaeus, 1758\n                                  - underslekt *Patella*\n                                      - **Albusnegl**, *Patella vulgata* Linnaeus, 1758\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "179807a7-b33d-43a2-ab32-696d65731ece"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2046574/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:00Z", "text": "\n\n  \n 4  \"Treningsintensitet og \u2013varighet m\u00e5 gjenspeile arbeidskravene i konkurranse\u00f8velsen\". \u25e6 Treningens intensitet og varighet er de to faktorene som har st\u00f8rst betydning for prestasjonsutvikling i aerobe utholdenhetsidretter. \u25e6 For \u00e5 \u00f8ke din aerobe kapasitet b\u00f8r trening med h\u00f8y intensitet (I-sone 3 og 4) hovedsakelig foreg\u00e5 i konkurranseaktiviteten. Dette er i tr\u00e5d med spesifisitetsprinsippet som inneb\u00e6rer at trening b\u00f8r ligge s\u00e5 n\u00e6r opp til konkurranse\u00f8velsen som mulig \u25e6 Forbedret aerob kapasitet skjer enten ved \u00f8kning av VO2 maks (topput\u00f8vere n\u00e5r sitt maks i \u00e5rs alder), ved forbedret utnyttingsgrad (hvor stor %andel ut\u00f8veren klarer \u00e5 nyttiggj\u00f8re seg under langvarig arbeid) eller ved forbedring av arbeids\u00f8konomien (spesifikk teknikk og styrke) som vil medf\u00f8re at ut\u00f8veren kan forflytte seg raskere med samme oksygenopptak.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "23c26d1b-ea89-4304-b12d-3d39d5be7db5"}
+{"url": "http://www.bygg.no/article/1265898", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:04Z", "text": "\n\nHR-sjef Lene Aamotsmo (f.v.), HR-medarbeider/hovedverneombud Marianne Wiig og adm. dir. Rolf Bjerved i Workshop Bemanning er forn\u00f8yd med \u00e5 kunne kalle seg revidert arbeidsgiver for andre gang. Foto: Madeleine Bergheim\n\n# Innf\u00f8rer krav om \u00e5 v\u00e6re revidert arbeidsgiver\n\nArve Brekkhus\n\nPublisert: 21.02.2016 11:52. Sist endret: 22.02.2016 08:19.\n\nFra 1. januar 2017 m\u00e5 alle bemanningsselskaper som\n\n\n\n\u00a0\nEven Hagelien\n\n\u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re medlem i NHO service v\u00e6re sertifisert som revidert arbeidsgiver\n\n\u2013 Vi har gode erfaringer med ordningen som ble innf\u00f8rt i 2014, og den har v\u00e6rt viktig for fremme de seri\u00f8se akt\u00f8rene i bemanningsbransjen. N\u00e5 tar vi dette et skritt videre. Bemanningsbransjen har besluttet at ordningen skal bli obligatorisk for medlemskap i NHO Service. Ordningen gjelder fra 2017, og nye medlemmer f\u00e5r et krav p\u00e5 seg om \u00e5 v\u00e6re ferdig sertifisert innen ett \u00e5r fra inng\u00e5tt medlemskap, sier fagsjef Even Hagelien i NHO Service til Byggeindustrien.\n\nM\u00e5let til NHO service og medlemsbedriftene er at ved \u00e5 gj\u00f8re det obligatorisk for alle medlemmer \u00e5 bli revidert, er at dette skal v\u00e6re noe oppdragsgiverne, alts\u00e5 entrepren\u00f8rene, i langt st\u00f8rre grad skal kreve av sine bemanningsbyr\u00e5er og dermed sikre ryddige samarbeidspartnere.\n\n**Dokumentert kvalitet**\n\nRevidert arbeidsgiver er en ordning hvor bemanningsbedrifter kan f\u00e5 dokumentert sin kvalitet som arbeidsgiver gjennom ekstern revisjon av rutiner og praksis n\u00e5r det gjelder deler av selskapenes forpliktelser etter arbeidsmilj\u00f8loven.\n\n\u2013 Dessuten er en slik revidering ogs\u00e5 et verkt\u00f8y til internt bruk hvor man kan kvalitetssikre sine rutiner og bidra til kontinuerlig kvalitetsutvikling. \u00c5 v\u00e6re en god arbeidsgiver er en kvalitet som b\u00f8r v\u00e6re et konkurransefortrinn. Ved \u00e5 legge til rette for dokumentasjon av dette bidras det til \u00e5 gj\u00f8re slik konkurranse mer praktisk gjennomf\u00f8rbar, legger Hagelien til.\n\n**Flere fordeler**\n\nWorkshop Bemanning var et av de f\u00f8rste reviderte selskapene i ordningen. N\u00e5 er de som f\u00f8rste bedrift innen bygg og anlegg revidert for andre gang.\n\n\u2013 Vi ble tidlig revidert ettersom vi s\u00e5 fordelene som l\u00e5 i en slik ordning og ikke minst for \u00e5 kunne vise oss frem som en seri\u00f8s akt\u00f8r innen v\u00e5r bransje. Vi ser at det blir stadig mer fokus p\u00e5 dette konseptet, og det ble derfor ogs\u00e5 naturlig for oss \u00e5 gjennomf\u00f8re en ny revidering, sier adm. dir. Rolf Bjerved i Workshop Bemanning.\n\nHan mener at selv om det har v\u00e6rt mye opprydding i byggen\u00e6ringen, er det fortsatt for mange useri\u00f8se akt\u00f8rer, ogs\u00e5 innen bemanningsbransjen.\n\n\u2013 Derfor er det positivt at NHO service n\u00e5 setter krav om \u00e5 v\u00e6re revidert arbeidsgiver for \u00e5 bli medlem. Det vil kunne f\u00f8re til at enda flere g\u00e5r til det skritt \u00e5 gjennomf\u00f8re en revidering, legger Bjerved til.\n\n**\u2013 Ikke alle er seri\u00f8se**\n\nDet er i dag rundt 800 aktive virksomheter innen bemanningsbransjen. Rundt 233 av disse er medlem i NHO service. Meldemmens omsetning st\u00e5r for ca. 80 prosent av totalomsetningen blant norske virksomheter. Det betyr at det er veldig mange sm\u00e5 som satser p\u00e5 bemanning. Cirka en fjerdedel av virksomhetene er innen bygg og anlegg.\n\n\u2013 Det er fortsatt mange som ikke f\u00f8lger god nok opp, s\u00e5 vi h\u00e5per enda flere entrepren\u00f8rer blir flinkere til \u00e5 ettersp\u00f8rre dette kvalitetsstempelet. Det vil v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 heve seri\u00f8sitetsarbeidet, forteller HR-sjef Lene Aamotsmo i Workshop Bemanning.\n\nHMS er selvsagt ogs\u00e5 en viktig del i dette arbeidet.\n\n\u2013 Derfor har vi jobbet mye med \u00e5 sikre HMS-rutinene og hele tiden p\u00e5minne arbeiderne om viktigheten av riktig fokus. Som en del av dette er vi ofte ute p\u00e5 byggeplass, hvor vi sammen med entrepren\u00f8rene gjennomg\u00e5r HMS-rutinene, der vi ogs\u00e5 blir med p\u00e5 vernerundene, legger HR-medarbeider og hovedverneombud Marianne Wiig i Workshop Bemanning til.\n\nRolf Bjerved forteller at de har lagt bak et seg et bra 2015.\n\n\u2013 VI \u00f8kte v\u00e5r markedsandel i 2015, i et relativt rolig marked, s\u00e5 vi er forn\u00f8yde med fjor\u00e5ret. N\u00e5 satser vi ytterliggere inn mot anleggsmarkedet, og h\u00e5per p\u00e5 en positiv effekt av dette, sier Bjerved.\n\n**Nedgang for bemanningsbransjen i 2015**\n\nNHO service opplyser at det ble omsatt 11,5 prosent f\u00e6rre timer innen bemanning i bygg og anlegg i 2015 i forhold til 2014.\n\n\u2013 S\u00e5 selv om aktivteen i byggen\u00e6ringen synes \u00e5 ha \u00f8kt har ikke bemanningsbransjen \u00f8kt tilsvarende. Hoved\u00e5rsaken til dette skyldes at entrepren\u00f8rene n\u00e5 i st\u00f8rre grad henter inn utenlandske underentrepren\u00f8rer som har med seg sine egne ansatte, sier Hagelien.\n\n## N\u00f8kkelord:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e8f40f7b-6404-4897-b907-6752e10a0a80"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/tvinges-til-a-avslore-pornotittere/108059", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:53Z", "text": "\n\n# Tvinges til \u00e5 avsl\u00f8re pornotittere\n\nFlere tusen bredb\u00e5ndskunder blir etters\u00f8kt.\n\n  - 30\\. mars 2012 - 19:00\nDen britiske bredb\u00e5ndsleverand\u00f8ren O2 blir n\u00e5 tvunget til \u00e5 frigi tusenvis av sine kunders personlige opplysninger til en pornograf. Han hevder disse kundene laster ned filmene hans. Det melder Telegraph.\n\n#### Personlige opplysninger\n\nLagmannsretten beordret dermed O2 til \u00e5 utlevere personlige opplysninger av mer enn 9000 av O2 bredb\u00e5ndsabonnenter til Golden Eye International og pornografi firmaet Ben Dover Productions.\n\nSimon James Honey eller Ben Dover som han blir kalt, er en britisk ut\u00f8ver, regiss\u00f8r og produsent av pornografi, som opprettet Golden Eye International i 2009.\n\nO2 kjempet hardt for at tilgang til kundenes detaljer ikke skulle komme ut og retten avviste 12 av punktene. Men retten fant Ben Dover Productions i fav\u00f8r, og sa at:\n\n\\- Opphavernes interesser i \u00e5 h\u00e5ndheve sine opphavsrettigheter oppveier ikke de tiltenktes interesse i \u00e5 beskytte sitt privatliv og datavernrettigheter.\n\n#### Flere tusen adresser\n\nO2 vil n\u00e5 bli tvunget til \u00e5 spore opp 9,124 IP-adresser som har blitt observert krenkende av Ben Dover Productions og overlate personlige detaljer til selskapet.\n\nBen Dover krever \u00e5 f\u00e5 700 pund av hver kunde dersom han vant saken. Dommeren sa at \u00e5 kreve 700 pund var noe han ikke st\u00f8ttet. Dermed ble dette punktet avsl\u00e5tt.\n\n#### \u2013 Un\u00f8dvendig lidelse\n\nDommeren sa ogs\u00e5 at Golden Eye Internationals planer om \u00e5 sende krav om betaling ville for\u00e5rsake un\u00f8dvendig lidelse, fordi det kan tolkes som en trussel p\u00e5 publisiteten n\u00e5r saken har p\u00e5begynt i retten. Det var ment til \u00e5 true de som ikke kan betale erstattningen med s\u00f8ksm\u00e5l, hevdet dommeren.\n\nEn talsmann for telekommunikasjons selskapet sier dette til avisen:\n\n\\- Klart vi respekterer rettskjennelse, og vil samarbeide fullt ut.\n\n#### Ville fikse saken selv\n\nDommeren avviste ogs\u00e5 de andre punktene rundt O2 og kundenes personlige opplysninger fordi Golden Eye International ville forf\u00f8lge de p\u00e5st\u00e5tte ulovlige nedlasterne p\u00e5 egenh\u00e5nd og ta 75 prosent av eventuelle skader betalt p\u00e5 egenh\u00e5nd.\n\n\\- Denne saken setter en viktig presedens for rettighetene til forbrukerne, s\u00e6rlig til de som er uskyldig, og ansvaret til selskaper som s\u00f8ker oppreisning p\u00e5 vegne av rettighetshavere, sier konsernsjef Mike O'Connor til avisen.\n\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "82701fe1-8c5e-4d5b-9858-6caa49b60b03"}
+{"url": "http://www.zoover.no/malta/malta/bilder", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:38Z", "text": "Vil du vite hvordan ferien din i Malta kommer til \u00e5 se ut? S\u00e5 skal du se p\u00e5 bildene av Malta p\u00e5 denne siden. Har du feriebilder av Malta selv ogs\u00e5? S\u00e5 kan du legge dem til ved hjelp av lenken ved siden av. Flere bilder av Malta finner du p\u00e5 Zoovers sider med informasjon om region, reisem\u00e5l og overnattingssteder. Takket v\u00e6re medlemmene av v\u00e5rt nettsamfunn har vi for eksempel informasjon om 78 Leiligheter' 1 Camping' 151 Hoteller' 6 Feriehus' 25 Aparthoteller' 3 Bed and Breakfasts' 4 Bungalower' 2 Pensions og 7 Villaer i ferieregionen Malta. Selvsagt kan du ogs\u00e5 n\u00e5r som helst utvide reiseplanleggingen din p\u00e5 Zoover til hele reiselandet Malta eller til og med hele verden. If\u00f8lge reiserapportene, som du finner p\u00e5 Zoover, er spesielt f\u00f8lgende reisem\u00e5l i regionen Malta velegnet til en innholdsrik familieferie: St. Julians' Sliema (ved St. Julian's Bay)' Qawra (ved St. Paul's Bay) og Mellieha. St John's Co-Cathedral' Medina Cathedral og Mosta Rutonda har passende utfluktsm\u00e5l for hele familien. \n\nInitiativer for Malta\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "17c05503-d191-47a1-917b-c155967b040b"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/openoffice-org-med-frieri-til-dell/318298", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:00Z", "text": "# OpenOffice.org med frieri til Dell\n\nMange \u00f8nsker seg fri programvare p\u00e5 Dells PC-er, og n\u00e5 tar OpenOffice.org initiativ til nettopp dette.\n\n  - Harald Brombach\n  - Bedriftsteknologi\n  - 14\\. mars 2007 - 11:59\n\nDell hevder selskapet lytter til kundene, og mange av kundene \u00f8nsker seg OpenOffice.org ferdig installert p\u00e5 Dells PC-er. Det g\u00e5r fram av selskapets IdeaStorm-sider, hvor over 75.000 mennesker har gitt sine stemmer til et slikt forslag.\n\nDenne uken sendt John McCreesh, sjef for OpenOffice.orgs markedsf\u00f8ringsprosjekt, et \u00e5pent brev til Dell-sjef Michael Dell, hvor han tar initiativ til en samtale om hvordan prosjektet kan bygge et OpenOffice.org-produkt som vil leveres av Dell.\n\nDell har etter alt \u00e5 d\u00f8mme ikke svart p\u00e5 oppfordringen enn\u00e5, men har uavhengig av dette publisert et sp\u00f8rreskjema hvor kunder og andre kan svare p\u00e5 hva de egentlig \u00f8nsker \u00e5 bruke en Linux-basert Dell-PC til. Skjemaet skal v\u00e6re tilgjengelig til og med den 23. mars.\n\nDet sp\u00f8rres blant annet om hvilke Dell-modeller det er mest aktuelt \u00e5 kj\u00f8pe med Linux installert, hvilke spr\u00e5k systemet b\u00f8r leveres p\u00e5, hvilke supportordninger som foretrekkes og hva som er kundenes favorittdistribusjon.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ea2a4ff-8c6f-4c79-92fb-ae7cebf5346a"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/lyse-boyer-av-for-datatilsynets-krav/198353", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00289-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:08Z", "text": "# Lyse b\u00f8yer av for Datatilsynets krav\n\nKutter uforholdsmessig IP-logging etter krav fra Datatilsynet, men makter ikke \u00e5 fjerne slettet e-post.\n\n  - Marius J\u00f8rgenrud\n  - Tele-Kommunikasjon\n  - 30\\. juli 2008 - 10:09\n\nDatatilsynets kontroller har avsl\u00f8rt at en rekke teleoperat\u00f8rer bryter med reglene om datalagring.\n\nRapportene fra Datatilsynet er enn\u00e5 ikke klare, men i g\u00e5r avsl\u00f8rte digi.no hvilke selskaper som bryter reglene for datalagring. Selskapene skal ha f\u00e5tt varsel om vedtak fra tilsynet.\n\nLyse Energi fremsto som en versting i klassen. If\u00f8lge Datatilsynet bryter de b\u00e5de med reglene for oppbevaring av informasjon om koblingen mellom kundenes IP-adresse og abonnement, samt at de ikke sletter e-post som kundene aktivt har valgt \u00e5 slette.\n\n\\- Selvsagt vil vi rette oss etter de kravene som Datatilsynet stiller, skriver driftssjef \u00d8yvind Gabrielsen i Lyse Tele i en kort kommentar til digi.no\n\nHan opplyser at loggingen av kundenes IP-adresser var av rent driftsmessig karakter. Det skal ikke ha v\u00e6rt et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 foregripe datalagringsdirektivet.\n\n**Slettingen av e-post fra backup innen 12 timer slik Datatilsynet krever er if\u00f8lge Gabrielsen ikke mulig. Ikke med l\u00f8sningen de benytter i dag.**\n\n\\- Vi vurderer derfor hvilke alternative l\u00f8sninger vi kan iverksette. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 sikre e-posttjenesten slik at kundene ikke mister data som de \u00f8nsker \u00e5 ta vare p\u00e5, skriver han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8b02b6bf-a4be-4610-a2ba-1b30173e6580"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/tyskland/munchen/hotel-astor-munich-63283/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:24Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nSjekk inn fra **12h** / Sjekk ut to **11h**\n\n  \n**Hotel Astor Munich**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i M\u00fcnchen, Tyskland.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i M\u00fcnchen, er Hotel Astor Munich kun en kort spasertur fra omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Sendlinger Tor og Karlsplatz. Det er ogs\u00e5 bare fem minutter til fots fra M\u00fcnchen Hauptbahnhof.  \n  \nDette moderne hotellet midt i M\u00fcnchen tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, roomservice og sykkelutleie. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise.  \n  \nHotel Astor Munich byr p\u00e5 moderne rom med minibar, dusj og kanaler via parabol/kabel. Rommene er utstyrt med fasiliteter som blant annet h\u00e5rf\u00f8ner og strykefasiliteter.  \n  \nGjester kan slappe av med en drink i baren og nyte italienske retter i restauranten. De som \u00f8nsker \u00e5 spise ute, kan velge og vrake blant utallige barer og spisesteder i n\u00e6romr\u00e5det som byr p\u00e5 et bredt utvalg kulinariske opplevelser.  \n  \nSeverdigheter i n\u00e6rheten Hotel Astor Munich er Bayerische Staatssammlung f\u00fcr Antiquit\u00e4ten, M\u00fcnchner Residenz og Oktoberfest. Dette omr\u00e5det er ber\u00f8mt for meget gode shoppingmuligheter.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fe8de003-1a92-4e3a-b0d7-fcd591fef26b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Weinstein", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:29Z", "text": "# Weinstein\n\n**Weinstein** er etternavnet til blant annet:\n\n  - Garik Kimovich Weinstein, f\u00f8dselsnavnet til Garri Kasparov, en av verdens sterkeste sjakkspillere.\n  - Harvey Weinstein (f. 1952), en amerikansk filmprodusent, og en av grunnleggerne av Miramax Films.\n  - Henry T. Weinstein (1924-2000), en amerikansk teater- og filmprodusent.\n  - Nathan Wallenstein Weinstein (1903-1940), en amerikansk forfatter kjent under sitt synonym Nathanael West.\n  - Paul Weinstein (1878-1964), en tysk friidrettsut\u00f8ver som deltok i de olympiske leker 1904 i St. Louis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "64e51f4e-6152-45ea-9505-2156a22c0e09"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/fire-ars-pause-fra-fornying/257277", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:09Z", "text": "\n\n# \u2013 Fire \u00e5rs pause fra fornying\n\n  - Stein Jarle OlsenStein Jarle Olsen\n  - samfunnpolitikk\n  - 10\\. aug. 2009 - 07:40\n\n\u2013 Vi har en regjering som sier at det ikke er s\u00e5 mye som b\u00f8r forandres, men vi forandrer oss ved \u00e5 ikke forandre oss. Relativt sett blir vi da mindre konkurransedyktige, sier direkt\u00f8r Paul Chaffey i Abelia, interesseorganisasjonen for kunnskaps- og teknologibedrifter, til Dagens N\u00e6ringsliv.\n\n#### Regjeringserkl\u00e6ring\n\nAbelia har laget en liste med 50 punkter om n\u00e6rings- og kunnskapspolitikk og offentlig politikk - en slags \"regjeringserkl\u00e6ring\" de mener m\u00e5 til for \u00e5 bygge kunnskapslandet Norge.\n\nDe vil blant annet ha bedre sosiale ordninger for selvstendig n\u00e6ringsdrivende og gr\u00fcndere, skatteincentiv for private investeringer i oppstartsselskaper og et bedre Innovasjon Norge, som de i dag mener er et organ for distriktspolitikk, ikke for innovasjon.\n\n#### Nytt organ\n\nDe vil ogs\u00e5 ha et nytt forskningspolitisk organ under statsministeren, som de mener b\u00f8r f\u00e5 en mer koordinerende rolle.\n\n\u2013 I dag er det slik at Kunnskapsdepartementet kommer med en forskningsmelding, N\u00e6ringsdepartementet med en melding om innovasjon, mens Finansdepartementet kommer med en melding om skattepolitikken. I Sverige og Danmark ville man samlet dette i en melding, sier Chaffey til avisen.\n\n#### \u2013 Fire \u00e5rs pause\n\nOg heller ikke offentlig sektor er Chaffey og Abelia forn\u00f8yd med. De vil ha bedre effektivitet, mer digital samhandling og mer bruk av teknologi.\n\n\u2013 Vi har et fornyingsdepartement, men n\u00e5 har vi hatt fire \u00e5rs pause fra fornying. I offentlig sektor finnes det masse lavthengende frukter man kunne grepet for endring, men de er ikke blitt utnyttet, sier han.\n\n#### \u2013 Mange tiltak\n\nN\u00e6ringsminister Sylvia Brustad er ikke enig i kritikken fra Abelia.\n\n\u2013 Vi har iverksatt mange tiltak p\u00e5 kort tid. Vi har for eksempel kommet med en innovasjonsmelding og en forskningsmelding, vi har satt i gang mye gjennom tiltakspakkene og Innovasjon Norge har aldri hatt s\u00e5 mye penger som n\u00e5, sier hun til DN.\n\n\u2013 Fire \u00e5rs pause fra fornying\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n## De trosser druejuice, skrikelyder og pigger - solvarmekraftverket griller fortsatt fugler i luften\n\n\nMathias Klingenberg\n## Denne spaghettibrua t\u00e5ler en last p\u00e5 hele 98 kilo. Det er langt unna verdensrekorden\n\nHoldt til kvalifisering i VM i spaghettibrubygging.\n\nIna Andersen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "990a6868-fb07-424b-a7cb-d147d0861316"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gravde-ned-milliongevist-i-hage-484170b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:09Z", "text": "# Gravde ned milliongevist i hage\n\nKjetil Kjetil Olsen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 10:39\n\nPublisert: 20.okt.2004 08:14\n\n  \nEn bergenser som vant 2,5 millioner kroner, ville ikke betale gjelden sin. Derfor gravde han like greit ned store deler av bel\u00f8pet i en hage.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet var i desember i fjor at mannen vant 2,5 millioner i det popul\u00e6re pengespillet Joker. Mannen var p\u00e5 TV i beste sendetid, som Joker-vinnere flest, og etterp\u00e5 ble han intervjuet av Bergens Tidende.\u2014 Jeg vil reise, jeg vil oppleve masse. F\u00f8rst og fremst skal det bli en fin jul. S\u00e5 - kanskje kj\u00f8pe et sted \u00e5 bo. Jeg eier ingenting n\u00e5, sa mannen den kvelden han vant.Det han ikke tenkte p\u00e5, er at mannens kreditorer fikk med seg at han hadde vunnet. Fem av dem meldte seg - med et samlet krav p\u00e5 198.000 kroner. De fikk ogs\u00e5 namsmannens medhold i kravet.Men mannen nektet \u00e5 betale - og fortalte at han hadde delt bel\u00f8pet med en annen, og at han selv hadde gravd ned sin del i en hage, skriver Bergensavisen.\n\n## Vanskelig kamp\n\nDet viste seg at det var samboeren som hadde f\u00e5tt den ene delen av gevinsten, og namsmannen tok beslag i hennes konto. Men den avgj\u00f8relsen ble omgjort av retten i sommer: Dommerne fant det ikke sannsynlig at samboerne hadde spilt sammen, og kreditorene f\u00e5r dermed ikke penger derfra.Kreditorene henvendte seg derfor til mannen for annen gang - og har til og med anmeldt ham. Men det hjelper ikke; han nekter fortsatt \u00e5 si hvor pengene er gravd ned.Dermed fortsetter kreditorene kampen for \u00e5 f\u00e5 sin del av den mye omtalte Joker-gevinsten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f446c90-e9f1-41f9-a739-aff91af1dc04"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/belgia/la+roche-en-ardenne/hotel-resto-leon-la-roche-en-ardenne-86095/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:35Z", "text": "\n\n\n\n\n**Hotel Resto Leon La Roche-en-Ardenne**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i La Roche-en-Ardenne, Belgia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nHotellet byr p\u00e5 ekspress inn- og utsjekking og minigolf samtidig som det er \u00e5 finne kun en fem minutters spasertur fra La Roche-en-Ardenne Castle.  \n  \nGjester ved Hotel Resto Leon La Roche-en-Ardenne har tilgang til mange fasiliteter, som blant annet kanopadling og fotturer. Hotellet har i tillegg bagasjeoppbevaring.  \n  \nHotel Resto Leon La Roche-en-Ardenne har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Reisende som \u00f8nsker \u00e5 spise ute, kan velge mellom tallrike uteplasser og restauranter i omr\u00e5det som serverer et stort utvalg av matretter.  \n  \nHotellet er situert i en ideel beliggenhet som gir enkel tilgang til en rekke popul\u00e6re turiststeder. Bastogne og Houffalize er ogs\u00e5 en kort kj\u00f8retur unna overnattingsstedet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "538e5afa-f397-400a-b11d-cb14d8e33664"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sperrer-Lukasjenkos-kontoer-405401b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:47Z", "text": "# Sperrer Lukasjenkos kontoer\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:35\n\nPublisert: 15.mai.2006 06:30\n\nEU vil sperre kontoer og aktiva til Hviterusslands president Aleksandr Lukasjenko og over 30 andre politiske topper.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet skriver den tyske utgaven av Financial Times.\n\nTiltaket skal ha blitt planlagt i flere uker, og kommer til \u00e5 bli formelt godkjent i l\u00f8pet av de neste dagene, skriver avisa.\n\nEU innf\u00f8rte i midten av april reiseforbud mot Lukasjenko og de samme rundt 30 h\u00f8ytst\u00e5ende tjenestemennene i Lukasjenkos administrasjon i protest mot valget 19. mars.\n\n\n\nAleksandr Lukasjenko\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c1aca7d7-959e-4e22-a158-2085ab1dddcb"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Ialysos-Pylea-Beach-Hotel.122705.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:38Z", "text": "### Om\n\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Pylea Beach Hotel i Rodos (Kremasti), er du rett i n\u00e6rheten av Filerimos. Dette hotellet ved stranden ligger i n\u00e6rheten av Hellenistisk stadion og Rodos akropolis.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 50 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Rommene har privat m\u00f8blerte balkonger eller terrasser. Takket v\u00e6re kabel-TV-TV har du all underholdningen du trenger. Badene har badekar eller dusj og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nFasiliteter\n\nSlapp av p\u00e5 den private stranden, eller nyt andre fasiliteter som et utend\u00f8rs basseng og sykler til leie. Dette hotellet har dessuten gratis wi-fi, concierge-tjenester og gavebutikk/kiosk.\n\nServering\n\nPylea Beach Hotels gjester kan spise middag p\u00e5 en restaurant, eller kj\u00f8pe noe \u00e5 spise fra en snackbar/delikatesseforretning. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gratis varm og kald frokostbuff\u00e9 er inkludert.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter, hurtiginnsjekking og hurtigutsjekking.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6b0b77c-daf1-4be7-9c0b-e0b19a9abeeb"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/worsley/novotel-manchester-west-82550/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:47Z", "text": "**Novotel Manchester West**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Worsley, Storbritannia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nNovotel Manchester West ligger i Worsley, kun en kort spasertur unna Worsley Old Hall. Lekeplass, ekspress inn- og utsjekking og takterrasse er bare et lite utvalg av fasilitetene dette moderne hotellet byr p\u00e5.  \n  \nNovotel Manchester West byr p\u00e5 romslige og moderne rom med h\u00e5rf\u00f8ner, kabel-TV og varmeanlegg. Alle er utstyrt med strykefasiliteter, en sittegruppe p\u00e5 rommet og et eget bad.  \n  \nNovotel Manchester West har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av. Frokost serveres hver morgen, og de som \u00f8nsker det, kan f\u00e5 den servert p\u00e5 rommet sitt.  \n  \nManchester Lufthavn ligger mindre enn 20 minutter med bil fra Novotel Manchester West. Heaton Park og Manchester kveldsnyttsomr\u00e5de ligger en kort kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "360f33a5-f242-4747-9f21-0b0ade589623"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Politikere-irritert-over-eiendomssalg-588597b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:26Z", "text": "# Politikere irritert over eiendomssalg\n\nGunnar Magnus\n\nOppdatert: 19.okt.2011 12:06\n\n  - Det er tydelig at Forsvarsdepartementet ikke har kontroll over Skifte Eiendom, mener Fr.p.s forsvarspolitiker Per Ove Width.\n\nFlere opposisjonspolitikere reagerer sterkt p\u00e5 Aftenpostens oppslag i g\u00e5r om kostnadene i Skifte Eiendom, som selger ut Forsvarets eiendommer.\n\n## Kritiserer Skifte.\n\nSkiftes totale utgifter, som ogs\u00e5 omfatter forvaltning av usolgte eiendommer, utgj\u00f8r innp\u00e5 halvparten av salgsinntektene.\u2014 Vi kan ikke ha det s\u00e5nn, utbryter Width, som er medlem av Stortingets forsvarskomit\u00e9. Han sier at han lenge har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l ved Skiftes virksomhet. - Skifte har gjort veldig mye merkelig. Jeg har kritisert Skifte fordi jeg synes de har v\u00e6rt uryddige.\n\n## SV reagerer.\n\nOgs\u00e5 SV reagerer p\u00e5 opplysningene. \u00c5got Valle, leder for Stortingets kontrollkomit\u00e9, skrev i g\u00e5r et brev til forsvarsminister Kristin Krohn Devold og ba henne kommentere tallene.- Jeg synes det er oppsiktvekkende, sier Valle, som henviser til at Forsvarets eiendomsmasse ogs\u00e5 omfatter mange \"indrefileter\". - Men jeg tar forbehold om at det er noen omstendigheter jeg ikke vet om.\n\n## \\- Uheldig konsulentbruk.\n\nMarit Nybakk (a), leder for Stortingets forsvarskomit\u00e9, sier Ap. allerede har rettet fokus mot Skiftes utgifter til administrasjon og konsulentbruk. - Vi mener administrasjonsutgiftene er veldig h\u00f8ye og konsulentbruken uheldig, sier hun.Ap. og Nybakk er ogs\u00e5 skeptisk til selve konstruksjonen Skifte Eiendom, som er avhendingsprosjektet i Forsvarsbygg.Og hun fortsetter: - Jeg var forbauset da jeg h\u00f8rte at Forsvarsbygg hadde satt ut forvaltningen av festningsverkene til Skifte. Nybakk sier hun er direkte motstander av at Skifte utvikler prosjekter og forvalter festningsverkene. Width medgir at Stortinget ikke har skikkelig oversikt over Skiftes virksomhet. - Her er det en kontrollvirksomhet fra departementets side som tydeligvis ikke virker, mener Fr.p.-politikeren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98355837-7648-4637-86e2-1f2e0406f4a6"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Alfred_Rosenberg", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:47Z", "text": "# Alfred Rosenberg\n\n\n\nAlfred Rosenberg med uniform i 1933\n\n**Alfred Rosenberg** (f\u00f8dt 31.\u00a0desember\u00a01892^(jul.)/ 12.\u00a0januar\u00a01893^(greg.) i Tallinn i Estland - da del av Russland, henrettet 16. oktober 1946 i N\u00fcrnberg i Tyskland) var en nasjonalsosialistisk politiker, opprinnelig fra Estland. Han ble sett p\u00e5 som en ledende ideolog i det tredje riket, og ble p\u00e5 grunn av dette d\u00f8mt til d\u00f8den og henrettet i N\u00fcrnbergprosessen etter andre verdenskrig.\n\nRosenberg ble f\u00f8dt Estland i datidens Russland. Noen har kalt familien hans baltertysk, men han var russisk statsborger og Rosenbergfamilien var av estisk opprinnelse,^(\\[1\\]) Alfred Rosenberg selv snakket bare d\u00e5rlig tysk if\u00f8lge historikeren Sven Felix Kellerhoff.\n\nI det dav\u00e6rende russiske imperiet studerte han arkitektur ved det tekniske institutt ved universitetet i Riga, og senere studerte han til ingeni\u00f8r ved Universitetet i Moskva.\n\nDa den russiske revolusjonen br\u00f8t ut i 1917 st\u00f8ttet Rosenberg mensjevikene i kampen mot bolsjevikene. Han flyktet fra Russland, f\u00f8rst til Paris og deretter emigrerte han til M\u00fcnchen i Tyskland. Her beveget han seg i radikalt antibolsjevistiske russiske emigrantkretser, og sluttet seg ogs\u00e5 til det tysknasjonale hemmelige selskap \u00abThule-Gesellschaft\u00bb.\n\nI 1919 ble Rosenberg kjent med den \u00abv\u00f6lkische\u00bb forfatteren Dietrich Eckart, og begynte \u00e5 skrive for hans tidsskrift *\u00abAuf gut Deutsch\u00bb*. Gjennom Dietrich ble han, sammen med flere andre russiske emigranter, kjent med Adolf Hitler.\n\nI Tyskland gikk han januar 1919 inn i NSDAP, der han var blant de f\u00f8rste medlemmene. Hitler blev f\u00f8rst medlem av NSDAP i oktober 1919. I perioden Hitler satt i fengsel etter det mislykkede \u00ab\u00f8lkjellerkuppet\u00bb i 1923 var Rosenberg leder for den nasjonalsosialistiske bevegelsen. Rosenberg var ogs\u00e5 en periode redakt\u00f8r i den nasjonalsosialistiske avisen V\u00f6lkischer Beobachter. I 1923 utgav han dessuten *Die Protokolle der Weisen von Zion und die judische Weltpolitik*, en tysk utgave av det antisemittisk motiverte russiske falskneri Sions vises protokoller.\n\n\n\nGeneral Alfred Jodl, generalguvern\u00f8r Hans Frank og Alfred Rosenberg under N\u00fcrnbergprosessen i 1946.\n\nFoto: Charles W. Alexander\n\nI 1930 publiserte Rosenberg boken *Der Mythus des zwanzigsten Jahrhunderts* (*det tyvende \u00e5rhundres myte*). Denne boken ble regnet som den nest mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske boken, etter Hitlers Mein Kampf. I denne boken skriver Rosenberg om \u00abden j\u00f8diske rases\u00bb negative innflytelse p\u00e5 \u00abden ariske rase\u00bb, og om hvordan det nordiske folk er blitt forurenset av de semittiske folkene. Han argumenterer ogs\u00e5 for hvordan arierne m\u00e5 styre over svakere raser og senere utrydde disse.\n\nBoken ble ble m\u00f8tt med stor bestyrtelse fra Den katolske kirke i Tyskland, som advarte katolikker mot \u00e5 ha noe \u00e5 gj\u00f8re med den nazistiske bevegelse \u00e5 gj\u00f8re. Pave Pius XI s\u00f8rget for at den ble f\u00f8rt opp p\u00e5 kirkens fortegnelse over forbudte b\u00f8ker *(Index Librorum Prohibitorum)*, dvs. b\u00f8ker som var potensielt skadelige for tro og moral.\n\nRosenberg svarte p\u00e5 den katolske motstand med en ny bok av meget av det samme innhold, men med en enda sterkere antikristelig og antikatolsk tone enn i den forrge boken: *An die Dunkelm\u00e4nner unserer Zeit: eine Antwort auf die Angriffe gegen den \"Mythus des 20. Jahrhundert\"*. Ogs\u00e5 denne boken satte Vatikanet p\u00e5 \u00abindex\u00bb.\n\n## Rosenbergs rolle i den andre verdenskrig\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter invasjonen av Sovjetunionen ble Rosenberg utpekt til leder i det nyopprettede Reichsministerium f\u00fcr die besetzten Ostgebiete. Her fikk Rosenberg ansvaret for \u00e5 legge planer for hva som skulle skje i de nyerobrede tyske omr\u00e5dene etter krigens slutt.\n\nRosenberg planla \u00e5 opprette fire *Reichskommissariaten*: Ostland, Ukraina, Moskva og Kaukasus. Disse skulle s\u00f8rge for \u00e5 holde den slaviske befolkningen i ro, i forbindelse med ideen om Lebensraum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f2a45713-87fc-4e3e-acf6-dd503ace8040"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Pagrepet-med-atte-proffsykler-skjult-under-dobbeltsengen-81617b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:46Z", "text": "# P\u00e5grepet med \u00e5tte proffsykler skjult under dobbeltsengen\n\nPer Annar Holm\n\nOppdatert: 21.aug.2014 20:43\n\nPublisert: 21.aug.2014 18:22\n\n  \n  - \n    \n     Politiinspekt\u00f8r Odd S. Kostveit, leder av politiets \u00abOperasjon Grensel\u00f8s\u00bb med noe av beslaget fra campingvognen.  FOTO: Per Annar Holm \n\nHORTEN/ DR\u00d8BAK (Aftenposten.no): Den polske banden brukte resultatlistene for \u00e5 finne frem til privatadressene til deltagere med de feteste syklene.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u00abBilligsykler\u00bb til under 20.000 kroner lot de st\u00e5 igjen, mens campingvognen ble fylt opp med de som koster opp til 70.000 kroner.\n\nSist fredag ble tre polakker p\u00e5 29, 37 og 39 \u00e5r varetektsfengslet for fire uker i T\u00f8nsberg tingrett.\n\n**De tre kommer fra Bialystok-omr\u00e5det nord-\u00f8st i landet ikke langt fra grensene til Litauen og Hviterussland.**\n\nStatsadvokatene i Polen er n\u00e5 bedt om \u00e5 bist\u00e5 i jakten p\u00e5 bakmenn, og hvor proffsyklene har tatt veien.\n\n## Skjult under dobbeltsengen\n\n\n\nDet var denne campingvognen tyvene brukte til \u00e5 skjule proffsyklene.\n\nPolitiet\n\nTrekl\u00f8veret ble spanet p\u00e5 ved bruk av politihelikopter f\u00f8r de ble p\u00e5grepet om ettermiddagen 12. august.\n\nDa var de i god driv nedover E6 p\u00e5 vei mot Svinesund og Polen.\n\nF\u00f8rst kom han i en Skoda Octavia som banden hadde brukt da de \u00abhentet\u00bb syklene p\u00e5 hjemmeadressene.\n\nTre timer senere stanset politiet to mann i en Nissan Patrol med en campingvogn p\u00e5 slep.\n\nSkjult under dobbeltsengen bakerst fant politiet \u00e5tte proffsykler som ble stj\u00e5let de to foreg\u00e5ende nettene ved fire garasjeinnbrudd i Horten og p\u00e5 Kongsberg.\n\n## \\-Enorme verdier\n\nDe tre som n\u00e5 sitter i varetekt var v\u00e6rt ut og inn av Norge siden oktober i fjor.\n\n\u2014 Saken er i en tidlig fase, men ut i fra bompasseringer og hvor mobiltelefonene deres har sl\u00e5tt inn p\u00e5 basestasjoner etterforskes de tre n\u00e5 opp mot 70 til 100 garasjeinnbrudd i hele S\u00f8r-Norge, sier politiinspekt\u00f8r Odd Skei Kostveit, leder av politiets \u00abOperasjon Grensel\u00f8s\u00bb, som er et samarbeid mot mobile vinningskriminelle.\n\n## Fulgte elektroniske spor\n\nDe elektroniske sporene viser at minst to av de tre de siste ti m\u00e5nedene har v\u00e6rt p\u00e5 minst syv Norgesturn\u00e9er.\n\n\u00c9n rute har startet i \u00d8stfold for \u00e5 fortsette via Follo (Dr\u00f8bak) og over til Asker og B\u00e6rum, for s\u00e5 \u00e5 ta E18/ E39 langs kysten gjennom Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder og til Rogaland.\n\n\n\n\u00c5tte proffsykler l\u00e5 demontert under dobbeltsengen bak i campingvognen.\n\nPolitiet\n\nDen andre ruten har fulgt E6 opp Gudbrandsdalen til Trondheim, Stj\u00f8rdal og Steinkjer.\n\nTypisk har de v\u00e6rt inne fire-fem dager f\u00f8r de har returnert til Polen.\n\n## Storstilt samarbeid\n\nMandag denne uken var det et koordineringsm\u00f8te i Trondheim hvor politi fra Rogaland, S\u00f8r\u2014 og Nord-Tr\u00f8ndelag samt Grensel\u00f8s-samarbeidet (Asker og B\u00e6rum, S\u00f8ndre Buskerud, Vestfold og Telemark politidistrikt) deltok.\n\n**M\u00e5let er en gang for alle \u00e5 f\u00e5 stanset sykkelbandene som kan ha f\u00e5tt med seg mer enn 200 proffsykler til en nypris av \u00e5tte-ti millioner kroner,**\n\nDet er Time lensmannskontor som etterforsker et st\u00f8rre antall tyverier av proffsykler i Rogaland, men ogs\u00e5 Trondheim har v\u00e6rt hardt rammet med en serie garasjeinnbrudd i villastr\u00f8kene vest og \u00f8st for sentrum.\n\nPolitiet h\u00e5per \u00e5 bygge en sak hvor de tre kan bli d\u00f8mt som deltagere i en organisert bande av mobile vinningskriminelle, den s\u00e5kalte \u00abproffparagrafen\u00bb 60 a i straffeloven.\n\nLykkes de i dette vil trolig retten ogs\u00e5 ta beslag i bilene og campingvogen som er blitt brukt i den kriminelle aktiviteten.\n\n## \u00abStore\u00bb i Trondheim\n\nDet ble ogs\u00e5 innhentet bompasseringsdata fra bomringen i Trondheim, og etterforskerne satt med rundt 120 000 bompasseringer fra forskjellige kj\u00f8ret\u00f8y.\n\nF\u00f8r ferien fikk man knyttet en hvit Nissan patrol til \u00e5stedene, samt en annen bil med et bestemt registreringsnummer.\n\nDenne bilen viste seg \u00e5 v\u00e6re knyttet til et tyveri i Malvik i 2013, og da var det ogs\u00e5 en campingvogn som hadde blitt observert.\n\n\u2014 Vi fikk etter hvert sjekket ferjer og passasjerlister, og da fikk vi fire navn p\u00e5 blokka som hadde forflyttet seg fra Polen til Norge og den andre veien ved flere anledninger. Vi har ogs\u00e5 hele tiden lurt p\u00e5 hvor de har bodd, men det viste seg at de hadde hatt base p\u00e5 Tiller og Sandmoen ved hjelp av campingvogna, forteller politibetjent John Ola Volden i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag politidistrikt til adressa.no.\n\n## Alarmen g\u00e5r\n\nTollvesenet og Utrykningspolitiet ble varslet om de aktuelle registreringsnumrene som hadde dukket opp i l\u00f8pet av etterforskningen.\n\nDet ble bedt om en skikkelig kontroll dersom disse slo inn p\u00e5 noen ANPR-kamera (automatisk skiltgjenkjenning).\n\n1.  august gikk alarmen, og politiet kunne endelig p\u00e5gripe tre personer som er mistenkt for \u00e5 st\u00e5 bak sykkeltyveri over hele S\u00f8r-Norge i tillegg til \u00c5re og \u00d6stersund rett over grensen til Sverige.\n\n## Brukte deltagerlister\n\nPolitiet tror tyvene har brukt internett for \u00e5 se p\u00e5 deltagere og vinnere av klubbritt og konkurranser:\n\nS\u00e5 har de trolig brukt 1881.no eller googlet seg frem til privatadressene.\n\n\n\nFire sykkeleiere p\u00e5 Kongsberg og i Horten f\u00e5r denne uken tilbake sine stj\u00e5lne racersykler.\n\nPolitiet\n\n\u2014 Banden har visst hva de lette etter f\u00f8r de gjerne br\u00f8t opp vinduet p\u00e5 garasjen. Men vi har ogs\u00e5 tilfeller hvor sykler til over 50.000 kroner er tatt fra ul\u00e5ste garasjer eller plukket rett ned fra biltaket p\u00e5 eierens hjemmeadresse, sier Kostveit.\n\n*- Hvorfor er det plutselig blitt s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 stjele proffsykler?*\n\n\u2014 Tyvene ser etter hva de kan finne som gir god pris, er lett \u00e5 stjele, frakte og omsette. F\u00f8r stjal de tunge p\u00e5hengsmotorer, men n\u00e5r de kan f\u00e5 mer for en lett sykkel gir svaret seg selv, sier politiinspekt\u00f8ren.\n\n## Sykkelpresidenten ikke overrasket\n\nHarald Tiedemann Hansen, president i Norges Cykleforbund, sier at det lenge har v\u00e6rt en snakkis blant deres medlemmer hvorfor s\u00e5 mange av dem har opplevd innbrudd:\n\n\n\nPresident Harald Tiedemann Hansen i Norges Cycleforbund sier de n\u00e5 m\u00e5 tenke over hvordan resultatlister kan bli misbrukt.\n\nGr\u00f8tt, Vegard Wivestad\n\n\\-Vi har jo lenge hatt en f\u00f8lelse av at tyveriene ikke har skjedd tilfeldig. Politiet har sagt at vi b\u00f8r vurdere hva som legges ut p\u00e5 Internett. Vi vet det er et stort marked for oppsetning av de dyreste syklene hvor noen er villig til \u00e5 betale 25.000-30.000 kroner for en brukt sykkel som koster 70.000 kroner ny selv om de vet at dette er tjuvgods, sier Tiedemann Hansen.\n\n## Ble helt stille\n\nPolitiet kan ikke se bort fra at flere bander har operert i Norge, men \u00abOperasjon Grensel\u00f8s\u00bb tar det som et godt tegn at de ikke har f\u00e5tt inn meldinger om nye proffsykler som er blitt stj\u00e5let siden de tre ble p\u00e5grepet 12. august.\n\nPolitiet mener de tre denne gang reiste inn i Norge 8. august.\n\n\n\nMarius Bj\u00f8rnstad i Sport 1 i Dr\u00f8bak mistet fire sykler til 280.000 kroner natten f\u00f8r banden ble tatt f\u00e5 mil unna.\n\nPer Annar Holm\n\n**De tre sjekkes ogs\u00e5 opp mot andre innbrudd. Natten f\u00f8r de ble p\u00e5grepet forsvant fire sykler til 69.999 kroner stykket fra Marius Bj\u00f8rnstad i Sport 1 i Dr\u00f8bak:**\n\n\\-Jeg tror de m\u00e5 ha v\u00e6rt her og spanet p\u00e5 forh\u00e5nd. P\u00e5 minutter forsvant verdier for en kvart million ut gjennom det knuste vinduet, mens alt annet sto utr\u00f8rt tilbake, sier Bj\u00f8rnstad.\n\n**Politiet vet ikke om innbruddet i sportsforretningen kan kobles til de tre som n\u00e5 sitter i varetekt, men politiinspekt\u00f8r Kostveit sier at det er naturlig \u00e5 sjekke de tre ogs\u00e5 opp mot dette forholdet.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ffff6e86-214a-4cf9-9e2b-145d0d44b02e"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Storm_Thorgerson", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:35Z", "text": "**Storm Elvin Thorgerson** (f\u00f8dt 28. februar 1944 i Potters Bar, Middlesex, d\u00f8d 18. april 2013^(\\[1\\])) var en engelsk grafiker. Han var et sentralt medlem av den engelske grafiske kunstgruppen Hipgnosis, og skapte mange av deres mest ber\u00f8mte plateomslag. Hans arbeider for Pink Floyd^(\\[2\\]) er kanskje de som er mest kjent. Hans design p\u00e5 *The Dark Side of the Moon* har blitt kalt et av tidenes beste plateomslag.^(\\[3\\]\\[4\\]) Han fortsatte som designer av plateomslag under eget navn etter tiden i Hipgnosis.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "060306b0-2afa-411b-a039-92369608080a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Fa-forhandler-om-lanerentene-272992b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:55Z", "text": "  - \n    \n      \n    \n    MER BEVISST: Linda Bergmann har forhandlet ned l\u00e5nerenten med banken. Hun tror bankkunder er for lite bevisste p\u00e5 hva de kan spare ved \u00e5 presse banken p\u00e5 pris. Venninnen Siri Wara er opptatt av \u00e5 ha et personlig forhold til banken. - Jeg tror det er viktig og er nok en mer lojal kunde av den grunn, sier Wara. **FOTO: Roar Christiansen**\n\n# F\u00e5 forhandler om l\u00e5nerentene\n\nI en periode der norske banker har tatt en skyh\u00f8y margin p\u00e5 sine utl\u00e5n, er norske forbrukere blitt langt mindre interesserte i \u00e5 forhandle om hvor mye et bankl\u00e5n skal koste dem.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eb41918d-dd24-4dca-ab53-729db2741bf7"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Minst-22-drept-i-Irak-581234b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:17Z", "text": "# Minst 22 drept i Irak\n\nNtb\n\nOppdatert: 14.jul.2013 00:00\n\nPublisert: 14.jul.2013 00:00\n\nMinst 22 er drept i flere forskjellige angrep i Irak l\u00f8rdag, if\u00f8lge irakisk sikkerhets- og helsepersonell.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet verste angrepet skjedde da en bilbombe gikk av i n\u00e6rheten av Dura, s\u00f8r for Bagdad. Ni mennesker ble drept og minst 32 ble s\u00e5ret p\u00e5 grunn av bomben.\n\nEksplosjonen skjedde en dag etter at en selvmordsbomber sprengte seg selv i luften i en kaf\u00e9 i byen Kirkuk. 41 mennesker ble drept i dette angrepet, og 35 ble s\u00e5ret.\n\nL\u00f8rdag sprengte ogs\u00e5 en selvmordsbomber seg selv i luften, i n\u00e6rheten av en sjiamuslimsk familiebegravelse. Fem mennesker ble drept i dette angrepet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae72c72e-80f4-4283-848c-a87c6408f8fc"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/charlotte/clarion-hotel-at-carowinds-136548/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:17Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Clarion Hotel at Carowinds**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Charlotte (North Carolina), USA.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nClarion Hotel at Carowindss gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som ballsal, utend\u00f8rs tennisbaner og ekspress inn- og utsjekking. Det oppmerksomme og profesjonelle personalet er tilgjengelige d\u00f8gnet rundt. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet med glede dele sin kunnskap om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et mest mulig spennende opphold i Charlotte.  \n  \nDe rommene er utstyrt med kaffemaskin, flatskjerm-TV og eget bad. Rommene er utstyrt med fasiliteter som en mikrob\u00f8lgeovn, h\u00e5rf\u00f8ner og kanaler via parabol / kabel.  \n  \nF\u00e5 en god start p\u00e5 dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nCharlotte Douglas Internasjonale Lufthavn ligger mindre enn 20 minutter med bil fra hotellet. Charlotte Center City og Time Warner Cable Arena ligger kun en 20 minutters kj\u00f8retur herfra.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nKlimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, Mikrob\u00f8lgeovn, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, Privat bad, Egnet bad\n\n**Service**\n\nForretningssenter, D\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Vaskeri/t\u00f8rrens, Bankettfasiliteter, Flerspr\u00e5klig personell, Oppvekkingstjeneste, Vaskeritjeneste, Kopimaskin, Ballsal, Ekspress innsjekking/utsjekking\n\n**Aktiviteter**\n\nTreningssenter, Tennisbane\n\n**Annet**\n\nEget toalett\n\n  \n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "247a7da9-4c54-4a09-8c3c-bbdf41c6d94f"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/norske-penger-i-amerikansk-solenergiforskning/257882", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:25Z", "text": "INVESTERER I CALIFORNIA-SOL: Bj\u00f8rge Gretland, Convexa Capital. (Bilde: Furulund Svein Erik)\n\nINVESTERER I CALIFORNIA-SOL: Alf Bj\u00f8rseth, Scatec. (Bilde: Finn Halvorsen)\n\n# Norske penger i amerikansk solenergiforskning\n\n  - Finn HalvorsenFinn Halvorsen\n  - 22\\. feb. 2008 - 16:42\n\nI en artikkel i Dagens N\u00e6ringsliv i fjor h\u00f8st fremgikk det at Convexa Capital har gjort betydelige investeringer i solenergiselskaper i Silicon Valley. Det gjelder blant annet 15 millioner dollar i Innovalight Inc. Convexa er dermed st\u00f8rste eier i selskapet. Alf Bj\u00f8rseth og Scatec har ogs\u00e5 g\u00e5tt inn med en mindre post, omkring en million dollar.\n\n  \n#### Flere elektroner\n\nInnovalight ble startet opp i 2002. De har et forskningssamarbeid g\u00e5ende med det offentlige National Renewable Energy Laboratory (NREL).\n\nHva er det s\u00e5 som er s\u00e5 spennende med dette selskapet og deres forskning?\n\nStikkordet er, ikke uventet, jakten p\u00e5 h\u00f8yere virkningsgrad for silisium solceller. De to partene har i fellesskap klart \u00e5 demonstrere s\u00e5kalt Multiple Exition Generation (MEG) i silisium nanokrystaller. Det betyr at det dannes mer enn ett elektron per foton ved p\u00e5vikning av sollys. Denne effekten er kjent ogs\u00e5 fra tidligere, men da bare i forbindelse med halvledere som ikke har v\u00e6rt benyttet til solceller, blant p\u00e5 grunn av at de inneholder milj\u00f8skadelige stoffer som for eksempel bly.\n\n  \n  \n#### Dramatisk \u00f8kning\n\nDagens konvensjonelle solcelleteknologi med ett elektron per foton gir en maksimum virkningsgrad p\u00e5 33%. Ved konsentrert lys ved hjelp av linser og speil, kan virkningsgraden \u00f8kes til 40%.\n\nMed MEG-teknologien \u00f8kes tilsvarende maksimum virkningsgrad til henholdsvis 44% og 68%. N\u00e5r vi vet at virkningsgraden p\u00e5 solcellepaneler som produseres i dag ligger p\u00e5 gjennomsnittlig ca 15%, ser vi at det ligger dramatiske potensielle forbedringer i disse tallene.\n\nMen teknologien er ikke klar for \u00e5 tas i kommersiell bruk. Innovalight sier at det MEG-teknologien ikke vil inng\u00e5 i deres f\u00f8rste solceller, som kommer p\u00e5 markedet i 2009.\n\nInnovalight jobber ogs\u00e5, i likhet med Nanosolar, som vi har skrevet om tidligere i Teknisk Ukeblad, med en metode for fremstilling av silisiumbaserte solceller basert p\u00e5 en trykkeprosess. Dette betyr langt raskere og billigere produksjon. De hevder \u00e5 kunne redusere kostnadene med en faktor p\u00e5 ti. Men de sier ikke noe om n\u00e5r.\n\nNorske penger i amerikansk solenergiforskning\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\nAvsender: \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e062bc0-01e6-479c-9892-5bd416a68402"}
+{"url": "http://docplayer.me/121927-Kvalitet-og-friske-ravarer-ogsa-underveis-vinter-2009-2010-sote-fristelser-med-marche-ved-oslofjorden-gulrotter.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:32Z", "text": "# Kvalitet og friske r\u00e5varer ogs\u00e5 underveis Vinter 2009/2010. S\u00f8te fristelser. Med March\u00e9 ved Oslofjorden. Gulr\u00f8tter\n\n\n\n.\")\n\n\n\n\n\n fikk i oppdrag av TV-kanalen n-tv \u00e5 teste hurtigrestauranter, og til sammen ble120 filialer fordelt p\u00e512 ulike selskaper avlagt et bes\u00f8k.\")\n\n\n\n\n\n2 2 March\u00e9 & aktuelt Kj\u00e6re gjester\\! Bak oss ligger urolige m\u00e5neder, men det har ikke p\u00e5virket March\u00e9 n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle seg videre. Enda en gang kan vi melde om ny\u00e5pninger i S\u00f8r\u00f8st- Europa. Vi er sv\u00e6rt aktive b\u00e5de i Kroatia, Ungarn og Slovenia. Det gleder oss at antall gjester og venner stadig \u00f8ker. I 2009 mottok March\u00e9 flere utmerkelser (se motsatt side). De er alle en bekreftelse p\u00e5 v\u00e5r h\u00f8ye standard, men samtidig ogs\u00e5 en forpliktelse til \u00e5 holde samme h\u00f8ye niv\u00e5 i fremtiden. Spesielt gode plasseringer ble det p\u00e5 v\u00e5re norske restauranter. Vi gratulerer alle ansatte og bruker reisesiden i denne utgaven til \u00e5 ta en n\u00e6rmere titt p\u00e5 omr\u00e5det rundt Oslofjorden. De fleste av restaurantene v\u00e5re i Norge ligger i n\u00e6rheten av den. P\u00e5 f\u00f8rsteplass i flere land Hvert land blir March\u00e9 -restaurantene satt under lupen i ulike, hemmelige tester. Bare slik kan man v\u00e6re sikker p\u00e5 at de som tester blir m\u00f8tt og servert p\u00e5 akkurat samme m\u00e5te som andre gjester. I de siste m\u00e5nedene har vi oppn\u00e5dd flere topplasseringer i slike tester, og det er vi selvf\u00f8lgelig sv\u00e6rt stolte over. Beste hurtigrestaurant i Tyskland\\! Det tyske instituttet for servicekvalitet (DISQ) fikk i oppdrag av TV-kanalen n-tv \u00e5 teste hurtigrestauranter, og til sammen ble120 filialer fordelt p\u00e512 ulike selskaper avlagt et bes\u00f8k. Testkundene vurderte renslighet (lokaler og bord), matkvalitet og ferskhet samt hurtighet og betjeningens profesjonalitet. March\u00e9 stakk av med seieren, og DISQ ga f\u00f8lgende begrunnelse: Tilbudet, og ikke minst \u00abden flotte presentasjonen av rettene, mat av h\u00f8y kvalitet og det store utvalget av \u00f8kologiske produkter imponerte\u00bb. Beste veirestaurant i Ungarn\\! For f\u00f8rste gang ble det i mai 2009 delt ut en pris til beste veirestaurant i Ungarn. Utmerkelsen gikk til March\u00e9 Mosonmagyar\u00f3v\u00e1r Nord n\u00e6r den \u00f8sterrikske grensen. Beste veirestaurant i Norge\\! I den store veirestauranttesten i Norge la March\u00e9 like godt beslag p\u00e5 alle de \u00f8verste plassene (Rygge Vest, Rygge \u00d8st, Lier Nord og Kl\u00f8fta). Ytterligere fem restauranter fikk en plassering langt oppe p\u00e5 listen. Dermed er det klart at March\u00e9 tre \u00e5r etter oppstarten i Norge er blitt markedsledende med tanke p\u00e5 kvalitet og friske r\u00e5varer. Kort sagt: Ny\u00e5pninger i Ungarn og Kroatia Dersom du stikker innom en kald dag, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 legge inn litt tid til te. Hovedartikkelen i denne utgaven handler nettopp om det. Jeg \u00f8nsker dere alle en frisk vinter\\! Oliver Altherr CEO March\u00e9 International med kolleger I umiddelbar n\u00e6rhet av flyplassen i Budapest har March\u00e9 International \u00e5pnet to March\u00e9 bistroer p\u00e5 de to rasteplassene Alacska Nord & S\u00f8r langs motorvei MO. Dermed er March\u00e9 n\u00e5 representert p\u00e5 syv steder i Ungarn etter at vi startet opp i Ogs\u00e5 i Kroatia \u00e5pner tre nye March\u00e9 -restauranter: March\u00e9 Draganic Jug ved motorveien Karlovac- Zagreb, March\u00e9 Draganic Sjever ved motorveien Zagreb-Karlovac samt March\u00e9 Ravna Gora ved motorveien Zagreb-Rijeka.\n\n\n\n\n\n\n\n og som\")\n\n\n\n og mye vitamin C.\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n, vitamin Gulr\u00f8tter i mote og overtro De fleste\")\n\n3 Mat og nytelse 3 Gulr\u00f8tter hos March\u00e9 Vi serverer lett dampede gulr\u00f8tter i litt sm\u00f8r som gr\u00f8nnsaker. Som r\u00e5kost eller sammen med epler og n\u00f8tter i salat. Alene eller blandet (med eple, ananas, appelsin osv.) som saft. Som varm eller kald suppe (med ingef\u00e6r og eple) og som gulrotkake. Alle restauranter serverer sine varianter. Viktig: Enkelte vitaminer trenger et par dr\u00e5per olje for at kroppen skal kunne nyttiggj\u00f8re seg dem. A (godt for hud og immunforsvar) og mye vitamin C. Blant de sekund\u00e6re plantestoffene er det betakaroten som utmerker seg. Betakaroten beskytter cellene mot frie radikaler og gir dermed ogs\u00e5 en viss beskyttelse mot kreft. I tillegg er gulr\u00f8tter kolesteroldempende. Den er en av verdens eldste nytteplanter og bare tomaten er mer popul\u00e6r i Europa i dag. Gulr\u00f8tter smaker godt, de kan brukes til det meste og inneholder mange verdifulle stoffer. I Mellom-Europa har man kjent gulroten i mer enn 2000 \u00e5r. I mange hundre \u00e5r har man satt pris p\u00e5 gulroten b\u00e5de som gr\u00f8nnsak og medisinplante, blant annet er den blitt brukt til \u00e5 lege s\u00e5r. De gulr\u00f8ttene vi kjenner i dag stammer fra ville gulr\u00f8tter som fortsatt finnes i dag, og fargen kan variere fra hvit til lilla. De opprinnelige sortene var antakelig noks\u00e5 harde og litt treaktige. Men midt p\u00e5 1800-tallet begynte franske b\u00f8nder \u00e5 dyrke de f\u00f8rste oransje gulr\u00f8ttene. Rik p\u00e5 mineraler og vitaminer Fra et ern\u00e6ringssynspunkt er gulr\u00f8tter sv\u00e6rt verdifulle. Den kalorifattige rotgr\u00f8nnsaken lagrer reservestoffer for planten. Friske gulr\u00f8tter inneholder blant annet kalium, kalsium, fosfor, magnesium og noe jern. I tillegg inneholder de ulike B-vitaminer (blant annet folsyre), vitamin Gulr\u00f8tter i mote og overtro De fleste husker vel buksene med gulrotform p\u00e5 80-tallet hvor beina var vide oppe og trange nede. Mindre kjent er det at damene ved det engelske hoffet i middelalderen brukte det gr\u00f8nne fra gulsr\u00f8tter som h\u00e5rpynt. Og p\u00e5 70-tallet var gulrotr\u00f8d en noks\u00e5 popul\u00e6r h\u00e5rfarge. Den ble utvunnet av henna og ga s\u00e6rlig blonde personer en noks\u00e5 knall h\u00e5rfarge. Smak og behag I en bok om overtro kan man lese at man i Tyskland trodde at man ikke ville g\u00e5 tom for penger dersom man spiste en gulrot til nytt\u00e5r. Det koster jo ikke mye \u00e5 pr\u00f8ve\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n4 4 Marked & friskhet Britene har gjort sin tradisjonelle tedrikking til et ritual. Behovet for s\u00e5 spise litt s\u00f8tt, ikke minst p\u00e5 ettermiddagen, er noe vi kjenner fra alle land. Og nettopp da kan det v\u00e6re lurt \u00e5 avlegge March\u00e9 et bes\u00f8k. Vi tilbyr nemlig et stort utvalg av hjemmelagde spesialiteter. Og ikke bare n\u00e5r det er tetid. Helt siden starten har March\u00e9 satset p\u00e5 lekre, hjemmelagde kaker hver dag. \u00abAlle land har sine egne baketradisjoner, forteller Tobias K\u00fcster\u00bb, kakespesialist hos Airport Plaza Hamburg. \u00abI \u00d8sterrike og Ungarn skal det v\u00e6re strudel, og p\u00e5 restaurantene ved S1 utenfor Wien serveres det ogs\u00e5 sachertorte. I Norge spiser man eplekake, mens sveitserne gleder ganen med fruktpaier av ulike slag.\u00bb Dette nasjonale mangfoldet gjenspeiles ogs\u00e5 i det utvalget man finner hos March\u00e9, og derfor varierer det fra sted til sted hva man finner. Kreativitet er Den beste teen Sort te har blitt stadig mer popul\u00e6rt i Europa, og selvf\u00f8lgelig serveres den ogs\u00e5 hos March\u00e9. De bes\u00f8kende finner her et bredt utvalg av f\u00f8rsteklasses te som ikke er tilsatt verken farge- eller konserveringsstoffer. Gjestene fyller selv p\u00e5 sydende vann og bestemmer selv hvor lenge de \u00f8nsker at bladene skal trekke. Som et alternativ til sort te, tilbyr March\u00e9 ogs\u00e5 ulike typer urtete som frisk peppermynte, kamille eller t\u00f8rkede epler. Det gir en vesentlig sterkere te enn vanlig te fra pose. Den som vil kan s\u00f8te teen med hjemmelaget sirup.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n5 Marked & friskhet 5 Arme riddere med frukt alltid bra, og derfor dukker det ogs\u00e5 stadig opp nye varianter. \u00abEn s\u00f8t trend de siste \u00e5rene har v\u00e6rt sm\u00e5kaker\u00bb, forteller Stefan Kuhmann, direkt\u00f8r ved March\u00e9 Taunusblick et lite stykke utenfor Frankfurt. \u00abI stedet for \u00e5 velge et stort kakestykke, foretrekker mange gjester heller noe litt mindre. I stedet velger de da to eller tre mindre ting, Og det har vi tilpasset oss.\u00bb Kaker og litt til Det som er felles for b\u00e5de sm\u00e5 og store kaker hos March\u00e9, er at de er ferske. Uansett form og farge tilberedes de med samme kj\u00e6rlighet og begeistring p\u00e5 stedet der de selges. En alltid popul\u00e6r kakevariant er tartelettene, de sm\u00e5 tertene, som varierer alt etter sesong: i den varme \u00e5rstiden finner du dem med jordb\u00e6r, kirseb\u00e6r og alle andre typer b\u00e6r. N\u00e5r det blir kj\u00f8ligere ute, g\u00e5r vi videre til mango, papaya eller ananas. \u00abHer er det kun fantasien som kan sette grenser\u00bb, sier Kuhmann. \u00abSelve bunnen best\u00e5r av m\u00f8rdeig. Og det fine gelelaget som ligger p\u00e5 toppen lager vi selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 selv av frisk frukt.\u00bb S\u00f8t snacks som et lite mellomm\u00e5ltid: Muffins Muffins fra March\u00e9 st\u00e5r h\u00f8yt i kurs. \u00abTil muffins bruker vi som regel speltmel, r\u00f8rsukker, rapsolje i stedet for animalsk fett og litt bakepulver som ikke inneholder fosfat\u00bb, r\u00f8per Kuhmann. Og ingen kunstige tilsetningsstoffer. Muffinsene tilsettes for eksempel eple, p\u00e6re, ananas, b\u00e6r eller sjokoladebiter. Selvf\u00f8lgelig finnes det ogs\u00e5 muffins uten fyll, og ofte tilbys ogs\u00e5 ekstra sm\u00e5 minimuffins. Disse er spesielt godt egnet til \u00e5 ta med i en liten \u00abta-med-hjem-boks\u00bb p\u00e5 samme m\u00e5te som brownies eller sm\u00e5 n\u00f8ttekaker. Kaker, terter og muffins fra March\u00e9 har dette til felles: f\u00f8rsteklasses r\u00e5varer. Melet kommer fra regionale m\u00f8ller som, akkurat som n\u00e5r det males fullkorn, ogs\u00e5 maler de sunne ytterdelene av kornet. Ogs\u00e5 frukten til fyllet leveres av b\u00f8nder i n\u00e6romr\u00e5det. March\u00e9 inng\u00e5r ingen kompromisser, og det kjennes p\u00e5 smaken. Lett og lekkert: sm\u00e5 desserter Et alternativ til bakevarer er en dessert. Alle restauranter tilbyr egne yoghurtvariasjoner, puddinger, kesamdesserter og kremer med sesongens frukt. I mange land spiser man kald risengrynsgr\u00f8t med kanel og sukker til dessert, og i Sveits er bircherm\u00fcsli, en m\u00fcsli med krem, n\u00f8tter og frukt en spesialitet. Uansett hva du liker best, er sjansen stor for at du vil finne noe riktig godt hos March\u00e9, enten du kommer til tetid eller velger et annet tidspunkt. Og det samme gjelder for \u00f8vrig ogs\u00e5 for tebaren. For ingenting smaker bedre til en s\u00f8t kake enn te. Av Tobias K\u00fcster, p\u00e2tissier ved Airport Plaza Hamburg: Denne retten h\u00f8rer hjemme i mange europeiske land, og nevnes allerede i en oppskrift fra 1400-tallet. Hovedingrediensen er br\u00f8d, noe som fantes i alle husholdninger. Ingredienser: Flere skiver loff, sesongens frukt (f. eks. epleskiver, steinfrie plommer, kirseb\u00e6r eller aprikoser), 3 egg, 120 sukker eller honning, 125 ml fl\u00f8te. Tilberedning: Alt etter antall personer sm\u00f8res en ildfast form, f. eks. en stor kopp eller en h\u00f8y glassform. Sm\u00f8r godt, og str\u00f8 med mel, slik at ingenting brenner seg fast. Skj\u00e6r av skorpene p\u00e5 br\u00f8det, og legg br\u00f8d og frukt lagvis, alt etter som hvor mye plass det er i formen. La det v\u00e6re igjen litt plass \u00f8verst. Bland egg, sukker og fl\u00f8te. Kanel eller anis gir ekstra aroma. Hell r\u00f8ren over br\u00f8d og frukt. Stekes ved 180 i minutter. Avkj\u00f8l. Vend og str\u00f8 melis over. Pynt med fruktbiter. Retten kan ogs\u00e5 serveres frett fra formen. Vaniljesaus smaker godt til. Raskt \u00e5 lage, ogs\u00e5 n\u00e5r det kommer uventet bes\u00f8k.\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n6 6 7 Underveis Ingen steder i Norge er befolkningstettheten s\u00e5 stor som rundt den 100 kilometer lange Oslofjorden. I tillegg til selve Oslo, finner du mange mindre steder og mye natur i dette omr\u00e5det. Her er det mye \u00e5 se og gj\u00f8re b\u00e5de sommer og vinter. Ta turen opp til Tryvann hvor alpinanlegget er \u00e5pent fra desember til p\u00e5ske. Det finner du 14 nedfarter og 6 skiheiser samt km preparerte langrennsl\u00f8yper, hvorav noen er lysl\u00f8yper. Uansett hvor i Oslo du er, er det aldri vanskelig \u00e5 finne gode forhold for ski, sk\u00f8yter eller aking. Norge ligger jo tross alt i verdenstoppen n\u00e5r det gjelder vintersport. Har du lyst til \u00e5 pr\u00f8ve noe nytt? ta et vintercruise p\u00e5 fjorden. For de fleste utenlandske bes\u00f8kende er Oslofjorden det f\u00f8rste de m\u00f8ter av Norge, enten de kommer med bil eller b\u00e5t. De som kommer med en av ferjene, har god tid til \u00e5 nyte utsikten. Her m\u00f8tes de av en variert kyst med mange godt beskyttede viker og flere tusen sm\u00e5 \u00f8yer. I dette omr\u00e5det har det bodd mennesker helt siden siste istid. Over 40 prosent av alle nordmenn kan faktisk komme til Oslofjorden p\u00e5 mindre enn en time i bil. Og har du f\u00f8rst kommet hit, er det mye \u00e5 finne p\u00e5 b\u00e5de for liten og stor. Verdens vinterhovedstad Oslo, som ligger helt innerst i fjorden, har i dag rundt innbyggere, og til tross for at Oslo etter hvert har utviklet seg til en storby, kan hovedstaden v\u00e5r by p\u00e5 mer natur enn de aller fleste hovedstedene i Europa. Med sine mange severdigheter er Oslo en reise verd enten du bare tar en kort avstikker eller blir i flere dager. Og kommer du om vinteren, kan det l\u00f8nne seg \u00e5 ta med ski. Eller ta turen opp til Holmenkollen for \u00e5 nyte utsikten. Den er like flott hver gang. Og det er heller ikke lenge til det nye hoppanlegget p\u00e5 Holmenkollen st\u00e5r klart. I mens kan du legge turen innom skimuseet der oppe. Tips: Med Oslokortet f\u00e5r du mange attraktive rabatter\\! March\u00e9 i Norge March\u00e9 er representert 12 ganger i Norge fordelt p\u00e5 ni ulike steder i landet, tre steder har motell/hotell. Alle stedene ligger i S\u00f8r- Norge, og seks av dem ligger i n\u00e6rheten av Oslo. Ogs\u00e5 hos de norske March\u00e9 bistroene tilbys det lokale produkter. Typisk for March\u00e9 Lier Nord/S\u00f8r er for eksempel epler, for ingen steder dyrkes det s\u00e5 mye epler i Norge som nettopp her. Den naturlige eplesaften fra regionen st\u00e5r h\u00f8y i kurs hos gjestene. Ved siden av den nye bistroen Lier Nord langs E18 mot Larvik finnes det ogs\u00e5 en butikk. Lier S\u00f8r kan tilby motell med 21 rimelige rom. Ved Rygge Vest finner man et innbydende 3-stjerners hotell (60 rom). Herfra er det heller ikke langt til Sverige eller til forn\u00f8yelsesparken Tusenfryd. Fjorden ligger like ved, s\u00e5 har du med fiskestang er kvelden opptatt. Fra Rygge Vest g\u00e5r det ogs\u00e5 en egen buss som kj\u00f8rer deg til MOSS Rygge fly- plass. Et annet March\u00e9 -motell, Holms, med 36 rimelige rom, ligger vakkert til. March\u00e9 tok for la for \u00f8vrig beslag p\u00e5 de tre f\u00f8rste plassene i den norske veirestauranttesten 2009 (les mer p\u00e5 s. 2).\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n Vinnere av sommerkonkurransen v\u00e5r: I forrige nummer inviterte vi\")\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d08ad964-b268-4c55-b51e-35fb01e4d238"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Kare-Willoch-foreslar-skattelette-for-barnefamilier-516593b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:35Z", "text": "# K\u00e5re Willoch foresl\u00e5r skattelette for barnefamilier\n\nTidligere statsminister K\u00e5re Willoch (H) foresl\u00e5r skattelette for barnefamilier for \u00e5 motvirke den \u00f8kende fattigdommen blant barn i Norge.\n\nOppdatert: 04.sep.2009 08:12\n\nPublisert: 04.sep.2009 08:12\n\nNtb\nK\u00e5re Willoch mener skattelette kan gi barna bedre k\u00e5r.\n\n\u2014 Fra 1995 fram til i dag har barnefamilier f\u00e5tt stadig mindre skattefradrag og barnetrygd. Det vil si at de betaler mer nettoskatt enn f\u00f8r, mens personer uten fors\u00f8rgeransvar betaler litt mindre, sier Willoch til Aftenposten.\n\nWilloch har laget egne utregninger som viser at tilskuddet til en trebarnsfamilie, i form av barnetrygd og skattefradrag, utgjorde 9,3 prosent av gjennomsnittsinntekten i 1995. I \u00e5r utgj\u00f8r dette kun 6,3 prosent, if\u00f8lge Willoch.\n\nFor familier med ett barn har st\u00f8tten g\u00e5tt ned fra 3,6 prosent til 2 prosent.\n\n\u2014 Gode k\u00e5r for barn m\u00e5 prioriteres. Derfor b\u00f8r man innf\u00f8re skattelette eller fors\u00f8rgelsesbyrde. For familier som har for lav inntekt til \u00e5 f\u00e5 utbytte av lavere inntektsskatt, b\u00f8r det gis \u00f8kt kontantutbetaling i stedet, sier Willoch.\n\nStortingspolitikerne Trygge Magnus Slagsvold Vedum (Sp) og Olemic Thommessen (H) mener forslaget er bra. Venstre er ikke avvisende til forslaget, men mener man m\u00e5 se p\u00e5 helheten. De andre partiene er skeptiske. Stortingspolitikerne May-Helen Molv\u00e6r Grimstad (KrF), Karin Andersen (SV) og Gunn Karin Gjul (Ap) foretrekker m\u00e5lrettede tiltak for barnefamilier med lavest inntekt. Frp vil p\u00e5 sin side ha generelt skattelette, men ikke spesielt for barnefamilier.\n\n\n\nTidligere statsminister K\u00e5re Willoch (H) foresl\u00e5r skattelette for barnefamilier.\n\nSara Johannessen, Scanpix\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06784120-0e21-4f47-822b-78fb789f16ec"}
+{"url": "http://coolmom.info/no/pages/488817", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:55Z", "text": "# Store dr\u00f8mmer om bittesm\u00e5 Dekor\n\n\n\n La oss late Jeg har en annen baby, og s\u00e5 lenge vi er late, la oss late som jeg hadde et budsjett transplantasjon\\!Ok?  \n  \nS\u00e5 vi late, og jeg er p\u00e5 vei over til liten Dekor for et par av de notNeutral Tetra 2 stellebord / kommoder, pluss noen godbiter fra CMP blinkskudd som Mod Mom toyboxes og Avalisa veggen kunst s\u00e5 min baby vil haden kuleste barnehagen hvor som helst.Og Hi Mr. Oak Tree pute er s\u00e5 s\u00f8t og moderne, det vil se akkurat som hjemme i min imagin\u00e6re barnehage.  \n  \n Alle de sm\u00e5 Dekor tekstiler er h\u00e5ndlaget her i USA med organiske og naturlige materialer, og deres fantastiske m\u00f8bler er valgt fra produsenter som deler deres visjon om \u00f8ko-vennlig stil  \n  \nWill blir denne typen stilig Treehugger sammenst\u00f8t med min nyeimagin\u00e6re budsjett?Jeg h\u00e5per ikke. *-Mir*  \n  \n*Bruk kode COOLMOM20 \u00e5 spare 20% av alle Tiny Dekor Brand  dekorative puter, gulvputer, gardin paneler, f\u00f8lte b\u00f8tter, vekstkurver, og * *virkelig flotte julestr\u00f8mper  gjennom 12/31/08*  \n\n       \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cad735a3-3131-4b4c-b842-6f01fbff3d11"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Sju-aring-til-sykehus-etter-pakjorsel-499417b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:50Z", "text": "# Sju-\u00e5ring til sykehus etter p\u00e5kj\u00f8rsel\n\nEn sju \u00e5r gammel gutt var ved 14-tiden i dag innblandet i en trafikkulykke Dyrkjelbakken i Stavanger.\n\nOppdatert: 18.aug.2004 14:26\n\nPublisert: 18.aug.2004 14:26\nGutten kom p\u00e5 sparkesykkel ned Dyrkjelbakken. Gutten traff en bil, som hadde stoppeplikt, ved bilens bakd\u00f8r.\n\nKrysset der uhellet skjedde er meget uoversiktlig, og daglig brukes denne veien av minst 100 barn p\u00e5 vei til skolen.\n\nI f\u00f8lge far til gutten \u2014 og politiet - var skadene p\u00e5 gutten ikke alvorlige. Han ble likevel fraktet til sykehuset med ambulanse.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ef622103-9e17-4ef5-abd5-49cc7dfca724"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/kjokkenmaskiner/kullsyremaskiner/sodastream-pet-flaske-3-x-1-l/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:38Z", "text": "\n\n  - \n\n# SodaStream PET-flaske 3 x 1 L\n\nEt moderne, dr\u00e5peformet design p\u00e5 SodaStreams klassiske flaske. SodaStreams flasker er gjenbruksbare og spesiallaget for \u00e5 t\u00e5le h\u00f8yt trykk. Flasken forhindrer drikken i \u00e5 bli tam ved et hermetisk, tettsittende lokk. Bunnen og lokket er fremstilt av b\u00f8rstet st\u00e5l som er utrolig motstandsdyktig - men samtidig elegant og flott. Flasken er milj\u00f8- og helsemessig optimal da den er laget av et materiale som ikke produserer farlige, kjemiske emner som PCB eller ftalater - noe som en del andre plasttyper kan gj\u00f8re. Den er ogs\u00e5 BPA-fri.\n\n\u00a0\nFlaskene er kompatible med alle SodaStreams modeller, bortsett fra modellene *Crystal* og *Penguin.*\n\n\u00a0\nSkal ikke kj\u00f8res i oppvaskmaskinen, og skal ikke\u00a0skylles eller vaskes med for varmt eller for kaldt vann da dette kan skade flaskens elastisitet, og som ellers ville ha\u00a0slitt ut flasken fort.\u00a0\n\n\u00a0\n**3-pack flasker**\n\n3 x 1 liter  \nSvart  \nGr\u00e5  \nHvit.\n\n**Ange rangering (1-5):\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88da1d93-93b8-4b60-88b8-284917fd149c"}
+{"url": "http://www.trademax.no/basseng-spa/spatillbehor/spabadsunderhall/spa-disc-absorberer-p95713", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:13Z", "text": "Legg Spa Disc i vannet p\u00e5 ditt spa bad s\u00e5 hjelper den til med \u00e5 absorbere oljer og annet skitt som samles. P\u00e5 den m\u00e5ten \u00f8ker du livslengden og kapasiteten p\u00e5 filteret. Spa Disc hjelper ogs\u00e5 til \u00e5 minske p\u00e5 skum i vannet.\n\n## Spesifikasjoner\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f9737b5a-f960-4e12-ab40-31bdd5c71360"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Det-nye-vinduet2/I9788202323547", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T19:16:24Z", "text": "Det nye vinduet Det nye vinduet\n\nRoy Jacobsen\n\n### Forlagets omtale:\n\nRoy Jacobsen er ogs\u00e5 en stor novellist, og her er noen av hans beste noveller samlet.Samlingen best\u00e5r av 18 noveller. \u00abFangeliv\u00bb fra 1982. Resten av utvalget er jevnt fordelt p\u00e5 de tre andre novellesamlingene, \u00abDet kan komme noen\u00bb (1989), \u00abDen h\u00f8yre armen\u00bb (1994) og \u00abFugler og soldater\u00bb (2001). Roy Jacobsen er ogs\u00e5 en stor novellist, og her er noen av hans beste noveller samlet.Samlingen best\u00e5r av 18 noveller. \u00abFangeliv\u00bb fra 1982. Resten av utvalget er jevnt fordelt p\u00e5 de tre andre novellesamlingene, \u00abDet kan komme noen\u00bb (1989), \u00abDen h\u00f8yre armen\u00bb (1994) og \u00abFugler og soldater\u00bb (2001).  Forlagets omtale Forlagets Roy Jacobsen er ogs\u00e5 en stor novellist, og her er noen av hans beste noveller samlet.Samlingen best\u00e5r av 18 noveller. \u00abFangeliv\u00bb fra 1982. Resten av utvalget er jevnt fordelt p\u00e5 de tre andre novellesamlingene, \u00abDet kan komme noen\u00bb (1989), \u00abDen h\u00f8yre armen\u00bb (1994) og \u00abFugler og soldater\u00bb (2001). \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ce19eda7-bc56-4855-8336-31de98f48a49"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/rammeavtaler-for-prosjektleder-og-byggeledertjenester-sha-koord-kontroll-etter-plb/231101", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:41:57Z", "text": "#   Anbud  Rammeavtaler for prosjektleder- og byggeledertjenester, SHA-koord./kontroll etter PLB   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 09. Januar 2013\n\nAFK eiendom FKF skal i de n\u00e6rmeste \u00e5rene etablere nye lokaler, samt utvide og rehabilitere flere av de eksisterende lokalene for skoler og tannklinikker. Akershus Kollektiv Terminaler FKF har i dag forvaltning og drift p\u00e5 f\u00f8lgende bussterminaler: Oslo, Lillestr\u00f8m, Sandvika, Asker, Bekkestua, Eidsvoll Verk, Eidsvoll, Nannestad, Kl\u00f8fta, Solheim, \u00c5rnes, S\u00f8rumsand, Ski, Nesodden, Leirsund, Lysaker, Str\u00f8mmen, Vestby og \u00c5s.  \nOppdragsgiver 1 og 2 vil inng\u00e5 egne rammeavtaler med de valgte leverand\u00f8rene og skal inng\u00e5 kontrakter innenfor rammeavtalene hver for seg.  \nI forbindelse med ovennevnte arbeider skal AFK inng\u00e5 3 parallelle rammeavtaler for alle nevnte faggrupper, forutsatt at det finnes tilstrekkelig egnede leverand\u00f8rer og tilbud. Se konkurransegrunnlaget for mer informasjon.  \nSe konkurransegrunnlaget.\n\u2022AVSLUTTET\n\nEr du interessert i lignende oppdrag?Kontakt oppdragsgivere\n\n**Arkitekt, Prosjektleder\n\n**Drift, Eiendom, Kontrakter, Leverand\u00f8rer, Rammeavtaler, Rehabilitere\n\n**Oslo, Oslo\n\n**Avsluttet: Tirsdag 12. Februar 2013\n\n### Lignende oppdrag i Oslo\n\n## Interi\u00f8rarkitekt for kontorlokale\n\nArkitekt Vi har kontorlokaler som huser ca. 30 ansatte. Flere ansatte m\u00e5 dele kontor og mange plages av st\u00f8y. Vi \u00f8nsker at en interi\u00f8rarkitekt kommer til oss og gir oss noen r\u00e5d om noen enkle grep vi kan gj\u00f8re for \u00e5 bedre arbeidssituasjonen. Vi skal mest sannsynlig flytte fra lokalene i 2018, s\u00e5 store ombygg.. Oslo Fredag 21. Oktober 2016\n\n## Lovp\u00e5lagt revisjon og internrevisjon - anskaffelse \u2013 anbud\n\n\n## Klimahuset - Naturhistorisk museum - Tverrfaglig prosjekteringsgruppe\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2054988e-514f-4e68-adf5-0e02cffcc44f"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/san+jose/executive-inn-san-jose-30595/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:32Z", "text": "**Executive Inn San Jose**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i San Jose (California), USA.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet ligger kun 10 minutter fra Capitol Caltrain Station.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Hotellet har ogs\u00e5 en egen restaurant.  \n  \nNorman Y. Mineta Lufthavn ligger under 20 minutter med bil fra Executive Inn San Jose. California's Great America Santa Clara, San Jose State University og HP Pavilion at San Jose er en rask kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7cc601c5-eebc-452d-b8dd-416ba2526d87"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Na-vil-legene-ha-slutt-pa-taxfreesalget-266187b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:25Z", "text": "  - \n    \n      \n    SNART SLUTT?: Det kan g\u00e5 mot en endelig avvikling av ordningen med taxfreehandel p\u00e5 flyplassene, som her p\u00e5 Flesland, om noen \u00e5r. B\u00e5de Arbeiderpartiet og Legeforeningen st\u00f8tter i f\u00f8rste omgang \u00e5 la Vinmonopolet overta driften fra det tyske Heinemann-konsernet, for deretter \u00e5 vurdere hele ordningen p\u00e5 nytt.\n\n# N\u00e5 vil legene ha slutt p\u00e5 taxfreesalget\n\nDersom Venstre st\u00f8tter forslaget er det flertall for at Polet overtar taxfreesalget p\u00e5 flyplassene. Legeforeningen vil ha bort hele ordningen. Venstre har ikke bestemt seg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "879f2f91-0069-4d25-8f8e-d5c7e608c8d5"}
+{"url": "https://www.guts.com/no/GutsOrNuts/entry/floete--kaalabi--kvartfinaler-628", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:24Z", "text": "Jul 3, 2013\n\n\n\nJackpot, Jackpot & Jackpot\\!\n\nJun 19, 2013\n\n\n\nPeople are awsome\\!\n\nJun 12, 2013\n\n# Fl\u00f8te & K\u00e5labi \u2013 Kvartfinaler\\!\n\nAndr\u00e9 Bergd\u00f8lmo gjester Fl\u00f8te & K\u00e5labi-sofaen og forteller om en legendarisk straffebom, herjing i 7. divisjon og deler sine tanker om kvartfinalene i Champions League\\! I studio: Fredrik \u00abBlakern\u00bb Larsen, Andr\u00e9 Bergd\u00f8lmo og Andreas Berge.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1ffb8b7b-53d0-41ff-b07c-b07d02b4fce1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/New-York---Ingen-i-narheten-av-drapsmannen-146287b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00564-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:07Z", "text": "# New York: - Ingen i n\u00e6rheten av drapsmannen\n\nEldrid Oftestad\n\nOppdatert: 25.aug.2012 13:36\n\nPublisert: 25.aug.2012 09:54\n\n  \n  - \n    \n     Politiet kan ha skutt alle de ni skadete, da de fyrte skudd mot drapsmannen fredag morgen ved Empire State Building. \n\nOpptak viser at det ikke var noen i n\u00e6rheten av gjerningsmannen da politiet begynte \u00e5 skyte. Likevel ble ni skadet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDe to politibetjentene som drepte 53-\u00e5ringen i New York fredag morgen kan ogs\u00e5 ha skutt alle de ni skadete.\n\nMidt i morgenrushet dro Jeffrey Johnson tilbake til sin arbeidsplass som han hadde blitt oppsagt fra for ett \u00e5r siden. Han ville hevne seg, og skj\u00f8t og drepte sin tidligere sjef.\n\nDrapsmannen i New York hevnet oppsigelse\n\n## Skj\u00f8t uskyldige\n\nEtterforskerne tror at det ble avfyrt minst 7 av 16 skudd mot gjerningsmannen som, skriver New York Times.\n\nOpptak fra videooverv\u00e5king viser viser at de fleste av de skadete sto n\u00e6rmere det kjente landemerket, mens drapsmannen befant seg ved fortauskanten.\n\n\u2014 En av politibetjentene skj\u00f8t meg i armen. Trolig pr\u00f8vde han skyte gjerningsmannen. Jeg forst\u00e5r at de bare gj\u00f8r jobben sin, men de skulle v\u00e6re litt mer forsiktig n\u00e5r de sikter mot den mistenkte slik at de ikke skyter uskyldige, sier Robert Asika (23) til avisen.\n\n\\- Flere skutt ved Empire State Building\n\n## Andre gang p\u00e5 to uker\n\nDette er andre gang p\u00e5 to uker politiet er involvert i en fatal skyteepisode i sentrum av New York. 11. august avfyrte to politibetjenter tolv skudd mot en mann med kniv som r\u00f8mte fra dem i Times Square.\n\nFor ett \u00e5r siden ble en kvinne drept i et skytedrama i Brooklyn. Politiet avfyrte 73 skudd mot en mann som nettopp hadde skutt en annen mann, og politiet innr\u00f8mmet at deres kuler kunne ha drept kvinnen.\n\nOg for to \u00e5r siden vedtok retten at politiet hadde v\u00e6rt involvert i en uaktsom skyteepisode i Harlem. Politiet hadde ikke sett de tilfeldige forbipasserende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6b662f78-6c67-476e-821c-53b9e71f86b6"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Generell-litteratur/Haandarbeid/Fargene-forteller/I9788204115805", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:37Z", "text": "# Fargene forteller\n\nTove Steinbo Forfatter Damm\n\nTove Steinbo\n\n3\\. opplag utkom i 2012. Denne boka er ikke for spesielt interesserte, men for alle\\! Den har som m\u00e5lsetting \u00e5 bevisstgj\u00f8re deg p\u00e5 betydningen av farger, hva lys og farger gj\u00f8r med alt levende, hvilke signaler fargene sender ut, hvorfor de gj\u00f8r oss glade eller triste, hvordan de f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le \u2026   LES MER  oss vel eller uvel. Symbolsk er fargene brukt forskjellig i ulike kulturer og til ulike tider, men fargenes egenskaper og p\u00e5virkningskraft ligger fast. V\u00e5r bevissthet styres i stor utstrekning av dem, og p\u00e5virker mange av v\u00e5re valg, fordi vi oppfatter farger f\u00f8r form. Fargepsykologi er vitenskapen om hvordan det skjer. Fargene forteller er en spennende bok som gir leseren et interessant innblikk i fargenes verden. Det f\u00f8lger ogs\u00e5 med en liten arbeidsbok, der man kan analysere sin egen fargetype. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets 3. opplag utkom i 2012. Denne boka er ikke for spesielt interesserte, men for alle\\! Den har som m\u00e5lsetting \u00e5 bevisstgj\u00f8re deg p\u00e5 betydningen av farger, hva lys og farger gj\u00f8r med alt levende, hvilke signaler fargene sender ut, hvorfor de gj\u00f8r oss glade eller triste, hvordan de f\u00e5r oss til \u00e5 f\u00f8le oss vel eller uvel. Symbolsk er fargene brukt forskjellig i ulike kulturer og til ulike tider, men fargenes egenskaper og p\u00e5virkningskraft ligger fast. V\u00e5r bevissthet styres i stor utstrekning av dem, og p\u00e5virker mange av v\u00e5re valg, fordi vi oppfatter farger f\u00f8r form. Fargepsykologi er vitenskapen om hvordan det skjer. Fargene forteller er en spennende bok som gir leseren et interessant innblikk i fargenes verden. Det f\u00f8lger ogs\u00e5 med en liten arbeidsbok, der man kan analysere sin egen fargetype. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "76426398-8197-40bc-85d4-5e9f7470b651"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Tomas-Borge-er-dod-240698b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:51Z", "text": "# Tomas Borge er d\u00f8d\n\nTomas Borge, som var en av grunnleggerne av Nicaraguas sandinistbevegelse og senere innenriksminister, d\u00f8de mandag, 81 \u00e5r gammel.\n\nNtb,\n\nDen tidligere geriljasoldaten, som ble regnet som en av de mer kompromissl\u00f8se av de sandinistiske lederne i regjeringen til Daniel Ortega p\u00e5 80-tallet, ble lagt inn p\u00e5 sykehus med lungebetennelse i april.\n\n\u2014 Det er med dyp sorg vi kunngj\u00f8r slutten p\u00e5 det fruktbare livet til den revolusjon\u00e6re Tomas Borge, sa regjeringens talskvinne, Rosario Murillo, som ogs\u00e5 er n\u00e5v\u00e6rende president Daniel Ortegas mann, p\u00e5 radio mandag.\n\nBorge var med p\u00e5 \u00e5 stifte Den nasjonale sandinistiske frigj\u00f8ringsfronten FSLN i 1961 og satt senere i fengsel under diktaturet til Anastasio Somoza.\n\nHan var blant de ni FSLN-lederne som satte Ortega i ledelsen av landet etter revolusjonen i 1979 og var selv en mektig innenriksminister gjennom mesteparten av 80-tallet.\n\nFSLN og Ortega tapte valget i 1990, men har siden kommet tilbake til makten. Ortega ble gjenvalgt med klar margin i fjor.\n\nBorge, som var f\u00f8dt i 1930, har i de siste \u00e5rene v\u00e6rt ambassad\u00f8r i Peru og Ecuador. Han har moderert sine tidligere s\u00e5 kompromissl\u00f8se holdninger og st\u00f8ttet til og med en mellomamerikansk frihandelsavtale med USA.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8de226d0-c47d-49f9-8147-7776521a9733"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/lad_batteriet_paa_30_sekunder/91208", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:16Z", "text": "# Lad batteriet p\u00e5 30 sekunder\n\n  - Klara Torkelsen\n  - 12\\. april 2004 - 13:24\n\nJapanske NEC har n\u00e5 utviklet et ladbart, \"organic radical\" batteri som kan fullades p\u00e5 bare 30 sekunder, og fylles med like mye str\u00f8m som et nikkelhydrogenbatteri (Ni-H). Ni-H-batterier brukes b\u00e5de i digitalkameraer, h\u00e5ndholdte MD-spillere, barbermaskiner og andre h\u00e5ndholdte apparater.\n\n**Lad p\u00e5 et \u00f8yeblikk  \n**Etter \u00e5 ha blitt ladet i 30 sekunder, leverer det nye batteriet str\u00f8m til \u00e5 drive en b\u00e6rbar Music Disc-spiller i 80 timer. De vanlige batteriene fullades p\u00e5 en time.\n\nMed den nye batteriteknologien kan vi raskt lade opp digitalkameraet, MP3-spilleren og andre apparater f\u00f8r vi tar dem med oss ut.\n\n**Billig batteri**  \nEttersom batteriet ikke inneholder spesielt kostbare materialer, ventes prisen \u00e5 ligge p\u00e5 samme niv\u00e5 som Ni-H-batterier. NEC-konsernet planlegger n\u00e5 \u00e5 bygge om en av sine fabrikker til \u00e5 produsere det nye batteriet.\n\nNEC vil i f\u00f8rste omgang produsere en utgave av batteriet som kan gi n\u00f8dstr\u00f8m til PC-er og til hybridbiler som b\u00e5de bruker bensin- og elektrisk motor.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6c0763a3-77d2-4785-94cc-ac3a99e57a54"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Trillrundt-202982b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:53Z", "text": "  - \n\n# Trillrundt\n\nBil havnet p\u00e5 taket i Florv\u00e5g.\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter,\n\n10.nov.2010 14:59\n10.nov.2010 20:49\nPolitiet fikk klokken 14.02 melding om en trafikkulykke p\u00e5 Ask\u00f8y.\n\n\u2014 Bilen gikk rundt og havnet p\u00e5 taket n\u00e6r Storavatnet i Florv\u00e5g. Den 20 \u00e5r gamle mannlige f\u00f8reren kom seg ut av bilen. Han ble sendt til legevakten p\u00e5 Ask\u00f8y for sjekk, sier operasjonsleder Frode Kolltveit i Hordaland politidistrikt til bt.no.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "67d07c85-7dcb-421c-9e7f-7e6986e739ea"}
+{"url": "http://docplayer.me/845664-Parkering-radhusparken-mulighetsstudie.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:16Z", "text": "4 MULIGHETSSTUDIE 4 INNHOLD 1. INNLEDNING Grunnlag Grunnlagsdokumentasjon, referanser Omfang av rapport SITUASJONSPLAN, FORHOLD P\u00c5 TOMT PARKERINGSL\u00d8SNINGER, ALTERNATIVER Generelt L\u00f8sning A P-anlegg p\u00e5 to plan med ca 690 biloppstillingsplasser L\u00f8sning B P-anlegg p\u00e5 to plan med ca 365 biloppstillingsplasser L\u00f8sning C P-anlegg p\u00e5 ett plan med ca 340 biloppstillingsplasser BYGNINGSTEKNISK Generelt, h\u00f8yder etc Grunn og fundamenter B\u00e6resystem Yttervegger Innervegger Dekker Trapper og ramper VVS-TEKNISKE ANLEGG Generelt Sanit\u00e6ranlegg Sprinkleranlegg Ventilasjon ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Generelt Belysning TELE- OG AUTOMATISERINGSANLEGG Alarmanlegg Parkeringssystem KOSTNADER Generelt om kostnadsoverslaget BILAG Kostnadsoverslag Oversiktstegninger, sit. kart L:\\\\ R\u00c5DHUSET MULIGHETSTUDIE\\\\5-GRLAG\\\\R\u00c5DHUSPARKEN MULIGHETSSTUDIE\\\\MULIGHETSSTUDIE R\u00c5DHUSPARKEN PARKERING\n\n5 MULIGHETSSTUDIE 5 1. INNLEDNING 1.1 Grunnlag Ramb\u00f8ll Norge AS er engasjert av Bod\u00f8 kommune for utarbeidelse av mulighetsstudie som forberedelse til politisk behandling og eventuell videref\u00f8ring av prosjektet. Grunnleggende forutsetninger for prosjektet er f\u00f8lgende: Dekning av parkeringsbehovet for \u00abG\u00e5gategarasje vest\u00bb Dekning av parkeringsbehovet for planlagt nytt R\u00e5dhus Erstatning for eksisterende parkeringsplasser som fjernes ved planlagt oppgradering av R\u00e5dhusparken. Studien omfatter 3 alternative l\u00f8sninger med varierende antall plasser. L\u00f8sning A: P-hus med maks utstrekning og st\u00f8rrelse og ca 690 biloppstillingsplasser p\u00e5 to plan. Bomsystem med fire kj\u00f8refelt, de to midtre feltene kan gj\u00f8res reversible. St\u00f8rrelsen p\u00e5 P-anlegget kan skaleres ned med 48 biloppstillingsplasser per modul p\u00e5 7,5 m. Dersom P-anlegget begrenses til akse N i s\u00f8r, vil P-anlegget f\u00e5 ca 498 biloppstillingsplasser. L\u00f8sning B: P-hus med utstrekning begrenset til omr\u00e5det nord for Prinsens gate og ca 365 biloppstillingsplasser p\u00e5 to plan. Bomsystem med tre kj\u00f8refelt, det midtre kj\u00f8refeltet gj\u00f8res reversibelt. L\u00f8sning C: P-hus med maks utstrekning og ca 340 biloppstillingsplasser p\u00e5 et plan. Bomsystem med tre kj\u00f8refelt, det midtre kj\u00f8refeltet gj\u00f8res reversibelt. I arbeidet med mulighetsstudien har det v\u00e6rt avholdt tre m\u00f8ter (mai, juni) og to befaringer p\u00e5 stedet (juni). 1.2 Grunnlagsdokumentasjon, referanser F\u00f8r og i tilknytning til befaringer har tegninger av eksisterende bygninger, ledningskart, grunnunders\u00f8kelse, fotomateriale etc. v\u00e6rt benyttet som grunnlagsmateriale for mulighetsstudien. Likeledes har referat fra m\u00f8te i prosjektgruppa 3. mai 2013 med henvisning til bystyresak PS 13/24 v\u00e6rt styrende. Det heter her : \u00abMulighetsstudien b\u00f8r inneholde ca. 2-3 logiske alternativer for underjordisk parkering som baseres p\u00e5 mulige behovsvarianter. Parkeringsanlegget skal bl.a. dekke parkeringsbehovet for G\u00e5gategarasje vest, planlagt nytt r\u00e5dhus, og det skal erstatte parkeringsplasser som m\u00e5 bort pga. oppgradering av parken\u00bb. (se 14/BYST Moteprotokoll.pdf) I arbeidene er ogs\u00e5 benyttet datarapport fra grunnunders\u00f8kelser utf\u00f8rt av Ramb\u00f8ll, Divisjon Geo & Milj\u00f8, Trondheim datert 28. febr Rapporten har nr. G-rap Omfang av rapport Foreliggende rapport omfatter generelt en prinispiell vurdering av 3 alternative parkeringshus med tilh\u00f8rende bygningsmessige vurderinger. Det er utf\u00f8rt kostnadsberegninger basert p\u00e5 erfaringstall fra sammenlignbare prosjekter.\n\n6 MULIGHETSSTUDIE 6 Gjennomgang av branntekniske forhold inng\u00e5r. 2. SITUASJONSPLAN, FORHOLD P\u00c5 TOMT Analyseomr\u00e5det er avgrenset av Kongens gata, Havnegata, Rens\u00e5sgata og Torvgata. Forholdene ligger meget godt til rette for \u00e5 etablere et velfungerende P-anlegg. Kj\u00f8readkomst er forutsatt fra Prinsens gate. Alle alternativer er basert p\u00e5 at kj\u00f8rerampe for adkomst legges i R\u00e5dhusparken nord for Prinsens gate. L\u00f8sningen inneb\u00e6rer at Prinsens gate kan gjenetableres uendret etter bygging av P-anlegget. Det blir god plass utenfor gate for k\u00f8-oppstilling for innkj\u00f8ring, som inneb\u00e6rer at risikoen for blokkering av trafikk i gate blir liten. L\u00f8sningen muliggj\u00f8r trafikk til/fra P-huset i begge retninger i Prinsens gate. Hovedgangadkomst er forutsatt i kulvert p\u00e5 niv\u00e5 med (\u00f8vre) kjellerplan i P-huset under R\u00e5dhuset i prinsipp i forlengelsen av eksisterende rampe til garasje (Parkeringsseksjonens tekniske avdeling). Utgang p\u00e5 samme niv\u00e5 som (\u00f8vre) parkeringsplan vil redusere h\u00f8ydeforskjellen mellom P-anlegget og de sentrale deler av sentrum i forhold til gangadkomst via heis/trapp i parken. Kulverten under R\u00e5dhuset vil gi effektiv adkomst til R\u00e5dhuset, slik at P-anlegget p\u00e5 en god m\u00e5te vil betjene s\u00e5 vel bes\u00f8kende som n\u00f8dvendig parkering for tjenestebiler og ansatte. Figur 1: Snitt langs kulvert under R\u00e5dhuset Kulverten vil gi kort og bekvem gangadkomst til de sentrale deler av sentrum i byen, og vil medf\u00f8re at gangavstanden mellom P-huset og sentrum vil oppleves som relativt kort. Rampen for betjening av parkeringsanlegget kommer parallelt med forlengelsen av Havnegata, utenfor gatel\u00f8pet. Det vil bli mulighet for kj\u00f8ring, varelevering og korttidsparkering mellom rampen og Postbygget. Visuelt vil det ikke bli komme noen bygningselementer over gateniv\u00e5 i noen av gatene i omr\u00e5det. Rampe forutsettes overbygd med lett glassbygg. Heis-/trappehus i parken forutsettes utf\u00f8rt transparente (glassbygg) s\u00e5 langt dette er teknisk mulig.\n\n7 MULIGHETSSTUDIE 7 Figur 2: Eksempel p\u00e5 trappehus i glass (P-hus Finalebanen, Trondheim) 3. PARKERINGSL\u00d8SNINGER, ALTERNATIVER 3.1 Generelt Erfaring viser at en stor andel trafikanter ikke liker \u00e5 kj\u00f8re inn i P-anlegg under bakken. Det er derfor lagt vekt p\u00e5 \u00e5 utforme P-anlegget slik at ulempene ved at det ligger under bakken reduseres. F\u00f8lgende ligger til grunn for de skisserte l\u00f8sninger: Romslig innkj\u00f8ringsrampe med godt dagslys og god belysning. Tre kj\u00f8refelt i avkj\u00f8rsel, ett innkj\u00f8ringsfelt, samt separate kj\u00f8refelt for trafikk ut mot vest og \u00f8st. God logistikk, romslige kj\u00f8regater og biloppstillingsplasser: Biloppstillingsplasser 2,50 m x 5,00 m, kj\u00f8regater med bredde minimum 6,50 m. Slette himlinger og god fri h\u00f8yde (brutto h\u00f8yde mellom topp gulv og underkant himling 2,50 m, skiltet fri h\u00f8yde 2,20 m). Ingen s\u00f8yler i parkeringsrekkene, bare mellom motst\u00e5ende parkeringsrekker for \u00e5 gj\u00f8re man\u00f8vrering s\u00e5 enkel som mulig og reduserer potensialet for skader p\u00e5 biler og P-anlegg. Godt fall for avrenning av smeltevann og effektiv rengj\u00f8ring ved vannspyling. God ventilasjon. Godt lys i innkj\u00f8ring, samt gang- og kj\u00f8rearealer. Innslipp av dagslys hvis mulig. Det b\u00f8r vurderes \u00e5 bygge falske vinduer med sterk belysning i dagslysfarge bak vinduene, slik at det oppleves som innskinn av dagslys. Lysarmaturer p\u00e5 langs av kj\u00f8regater for \u00e5 unng\u00e5 blending og oppn\u00e5 visuell ledning, samt h\u00f8yest lysniv\u00e5 der behovet er st\u00f8rst. Lyse himlinger og vegger, lyst kunststoffbelegg p\u00e5 gulv. God visning for kj\u00f8rende og g\u00e5ende med innvendig belyste skilter, dynamisk informasjon om ledige plasser i P-anlegget og p\u00e5 den enkelte biloppstillingsplass i P-anlegget.\n\n8 MULIGHETSSTUDIE 8 Biloppstillingsplasser tilrettelagt for forflytningshemmede og EL-biler. P-teknikk som inneb\u00e6rer betaling for faktisk oppholdstid (bomsystem), og uten behov for kontroll/sanksjon. Utstyr for kundebetjening via ITV og intercom. Figur 3: P-anlegg med geometri som lagt til grunn i mulighetsstudien (Sirkus kj\u00f8pesenter, Trondheim) Figur 4: Lyst dekke med kunststoffbelegg, hvite himlinger og vegger, belysning langs kj\u00f8regater gir godt lys som ikke blender, anlegg for enkeltplassdeteksjon og dynamisk visning gj\u00f8r det lett \u00e5 finne ledig plass (Sirkus kj\u00f8pesenter, Trondheim)\n9 MULIGHETSSTUDIE 9 For alle l\u00f8sninger gjelder at parken forutsettes reetablert over parkeringsanlegget. De synlige elementer av parkeringsanlegget vil bare bli rampe med overbygg, heis-/trappebygg og inntak/avkast av ventilasjonsluft. 3.2 L\u00f8sning A P-anlegg p\u00e5 to plan med ca 690 biloppstillingsplasser L\u00f8sning A har P-anlegg med maksimal st\u00f8rrelse innenfor analyseomr\u00e5det. P-anlegget strekker seg fra Dronningens gate til Rens\u00e5sgata, men avgrenset slik at Rens\u00e5sgata ikke ber\u00f8res. Innvendige m\u00e5l eksklusive rampe og inn-/utkj\u00f8ringsomr\u00e5de er ca 128 x 66 m. Figur 5: L\u00f8sning A, \u00f8vre kjellerplan (P1) Hoved gangadkomst blir fra Dronningens gate via kulvert under R\u00e5dhuset. Kulverten vil ogs\u00e5 gi gangadkomst til R\u00e5dhuset. Det er skissert heis/trapp i den nordvestre del av parken og helt i s\u00f8r-\u00f8st i P- anlegget, samt trapper med n\u00f8dutganger som ogs\u00e5 vil bli funksjonelle gangadkomster uten heis.\n\n10 MULIGHETSSTUDIE L\u00f8sning B P-anlegg p\u00e5 to plan med ca 365 biloppstillingsplasser I l\u00f8sning B strekker P-anlegget seg mellom Dronningens gate og Prinsens gate, men avgrenset slik at Prinsens gate bare ber\u00f8res i byggeperioden. Innvendige m\u00e5l eksklusive rampe og inn-/utkj\u00f8ringsomr\u00e5de er ca 75 x 66 m. Dersom P-anlegget bygges som l\u00f8sning B, kan det senere utvides til P-anlegg som vist i l\u00f8sning A. Figur 6: L\u00f8sning B, \u00f8vre kjellerplan (P1) Hoved gangadkomst blir fra Dronningens gate via kulvert under R\u00e5dhuset. Kulverten vil ogs\u00e5 gi gangadkomst til R\u00e5dhuset. Det er skissert heis/trapp i den vestre del av parken, samt trapp med n\u00f8dutgang ved rampe som ogs\u00e5 vil bli funksjonell gangadkomst uten heis.\n\n11 MULIGHETSSTUDIE L\u00f8sning C P-anlegg p\u00e5 ett plan med ca 340 biloppstillingsplasser P-anlegg l\u00f8sning C strekker seg mellom Dronningens gate og Rens\u00e5sgata, avgrenset slik at Rens\u00e5sgata ikke ber\u00f8res. Utstrekningen er identisk med l\u00f8sning A. Innvendige m\u00e5l eksklusive rampe og inn-/ utkj\u00f8ringsomr\u00e5de er ca 128 x 66 m. Figur 7: L\u00f8sning C Hoved gangadkomst blir fra Dronningens gate via kulvert under R\u00e5dhuset. Kulverten vil ogs\u00e5 gi gangadkomst til R\u00e5dhuset. Det er skissert heis/trapp i den nordvestre del av parken og helt i s\u00f8r-\u00f8st i P-anlegget, samt trapper med n\u00f8dutganger som ogs\u00e5 vil bli funksjonelle gangadkomster uten heis.\n\n12 MULIGHETSSTUDIE BYGNINGSTEKNISK 4.1 Generelt, h\u00f8yder etc. Tomta i R\u00e5dhusparken/Solparken er praktisk talt fri for eksisterende kabler, ledninger og bygningsrester i grunnen og ligger derfor meget godt til rette for utnyttelse til bygningsform\u00e5l. Parkeringshuset vil med unntak av trappe- og heishus for adkomst i sin helhet bli liggende under bakken. \u00d8verste dekke danner tak i parkeringshuset samtidig som det er underlag for den nye R\u00e5dhusparken. Dekket vil m\u00e5tte dimensjoneres for relativt store egenlaster fra l\u00f8smasser, beplantning, omr\u00e5der med belegg osv., og det m\u00e5 settes av h\u00f8yde til \u00e5 ivareta avrenning. Forel\u00f8pig er det antatt 1,0 meter total konstruksjonstykkelse p\u00e5 \u00f8verste dekke. \u00d8nske om \u00e5penhet og oversiktlighet i planl\u00f8sninger med tilh\u00f8rende store spenn bidrar ogs\u00e5 til relativt stor konstruksjonsh\u00f8yde i dekke over nederste plan. Brutto etasjeh\u00f8yde inkl. konstruksjoner er derfor satt til 3,1 m p\u00e5 dette stadiet. 4.2 Grunn og fundamenter Omr\u00e5det er stort sett flatt og best\u00e5r av plenarealer, gangstier og asfalterte gater med rennestein og fortau. Terrengniv\u00e5 varierer fra kt. 16,7 foran R\u00e5dhuset til kt. 16,3 i Solparken langs Rens\u00e5sgata. I hele R\u00e5dhusparken er terrenget tiln\u00e6rmet helt flatt, mens det i Solparken mellom Prinsens gate og Rens\u00e5sgata faller med ca. 0,4 0,5 m mot s\u00f8r. Grunnforholdene i omr\u00e5det er beskrevet i datarapport fra grunnunders\u00f8kelser utf\u00f8rt av Ramb\u00f8ll, Divisjon Geo & Milj\u00f8 i februar Rapporten omfatter 17 totalsonderinger hvorav 16 er f\u00f8rt til fjell. Fjelloverflaten varierer grovt sett fra ca. kt. +1,5 foran R\u00e5dhuset til ca. kt. 9,0 ved Prinsens gate, f\u00f8r overflaten faller mot s\u00f8r til ca. kt. 2,0-3,0 langs Rens\u00e5sgata. Dette betyr alts\u00e5 at mektigheten av l\u00f8smasser ligger p\u00e5 ca meter foran R\u00e5dhuset, ca. 7-9 meter langs Prinsens gate og ca meter langs Rens\u00e5sgata. Totalsonderingene indikerer faste masser ned til fjell, men det er ikke tatt opp pr\u00f8ver for analyse. Ut fra kjennskap til grunnforholdene i omr\u00e5det antas at l\u00f8smassene for det meste best\u00e5r av den meget faste \u00abBod\u00f8leira\u00bb der grunntrykk i st\u00f8rrelsesorden kn/m2 kan benyttes. Dersom det forutsettes en etasjeh\u00f8yde som angitt over vil golv i nederste parkeringsetasje plasseres p\u00e5 ca. kt. 9,50 og underkant fundamenter p\u00e5 ca. kt. 8,50. Det derfor sannsynligvis bli n\u00f8dvendig med en del fjellsprenging i deler av tomta, b\u00e5de for \u00e5 fjerne oppstikkende fjell og for \u00e5 senke fjellniv\u00e5et slik at differansesetninger unng\u00e5s i st\u00f8rst mulig grad. Gravedybder vil ligge i st\u00f8rrlesesorden 8 meter. Siden det antas faste masser og gode avstander til omkringliggende bygninger forutsettes gravearbeidene utf\u00f8rt uten at avstivning av byggegrop blir n\u00f8dvendig. Bygget fundamenteres med en kombinasjon av stripefundamenter og punktfundamenter direkte p\u00e5 traubunn av fast \u00abBod\u00f8leire\u00bb og p\u00e5 oppfylte masser i undersprengte omr\u00e5der. Basert p\u00e5 erfaring fra andre bygninger i omr\u00e5det kan grunntrykk settes til kn/m2 avhengig av fundamentst\u00f8rrelser og dybder. Grunnvann forutsettes h\u00e5ndtert p\u00e5 vanlig m\u00e5te med drensgr\u00f8fter rundt og under anlegget. Avrenning til overvannssystem m\u00e5 sannsynligvis ivaretas ved pumping pga. niv\u00e5forskjeller, evt. kan overvann f\u00f8res i gr\u00f8ft langs Torggata til eksisterende, lavereliggende overvannsnett i Dronningens gate.\n\n13 MULIGHETSSTUDIE 13 Det er foresl\u00e5tt \u00e5 knytte parkeringshuset til R\u00e5dhuset med gangkulvert under Kongens gate. Ulverten er foresl\u00e5tt videref\u00f8rt under R\u00e5dhuset og ned til omr\u00e5det ved krysset Dronningens gate/torggata for \u00e5 lette adkomstforholdene til sentrum. R\u00e5dhuset er fundamentert p\u00e5 faste masser (Bod\u00f8leire) og det forutsettes at kulverten kan f\u00f8res under eksisterende fundamenter ved seksjonsvis undergraving/underst\u00f8ping. Kulverten m\u00e5 f\u00f8lge en trase i god avstand fra Kryssing av ledningstrase i Kongens gate m\u00e5 ogs\u00e5 ivaretas. 4.3 B\u00e6resystem I b\u00e6resystemet forutsettes s\u00f8yler og bjelker av prefabrikkerte betongelementer benyttet, delvis spennarmert der laster og spennvidder gj\u00f8r dette n\u00f8dvendig. S\u00f8yler plasseres i et aksesystem p\u00e5 7,5 m, dvs. s\u00f8yle for hver 3. parkeringsplass. For \u00e5 muliggj\u00f8re et \u00e5pent, attraktivt parkeringsareal er hver parkeringsrekke forutsatt s\u00f8ylefri, dvs. at s\u00f8yleavstanden i tverretning blir p\u00e5 16,5 meter, dvs. to parkeringsrekker pluss kj\u00f8reareal slik det er illustrert foran. S\u00f8ylene gj\u00f8res avlange i form for tilpasning til dragere og for \u00e5 gi et \u00abluftigere\u00bb preg. Bjelker legges langs hver hovedakse og f\u00e5r spennvidde 7,5 m. Det antas at bjelkene stikker ca. 300 mm ned under dekkene, dette gir teoretisk fri h\u00f8yde 2,3 m under bjelkene. Siden bjelkeaksene bare ligger i overgangen mellom hver parkeringsrekke (hvert \u00abskip\u00bb), antas dette ikke \u00e5 oppleves negativt. Bjelkene spennarmeres for \u00e5 oppn\u00e5 n\u00f8dvendig kapasitet/stivhet. Det er forutsatt at b\u00e6resystemet ivaretar krav til fallforhold/avrenning ved at f. eks. bjelkene monteres med fall. 4.4 Yttervegger Yttervegger forutsettes plasst\u00f8pt og ivaretar jordtrykk, b\u00e6ring av vertikallast fra dekker og jordtrykk fra masser som tilfylles. Veggene utformes som stive skiver og ivaretar derfor horisontal avstivning av bygget. Det er forutsatt at jordtrykk overf\u00f8res til dekkeskivene. Veggtykkelsen antas til ca mm. Yttervegger forsynes med fuktsikring/isolering som normalt for tilsvarende konstruksjoner. 4.5 Innervegger Innervegger omfatter stort sett trapperomsvegger og best\u00e5r av plasst\u00f8pt eller prefabrikkert betong med antatt tykkelse 200 mm. Det er antatt at innvendige veggflater for det meste best\u00e5r av malt betong. 4.6 Dekker Frittb\u00e6rende dekker over begge etasjer utf\u00f8res med sprefabrikkerte, spennarmerte hulldekkeelementer med tykkelse 400 mm. Dekkene f\u00e5r spennvidde ca. 16 meter. Golv p\u00e5 grunn i nederste etasje st\u00f8pes med tykkelse ca. 10 cm og deles inn i passende felt med kontraksjonsfuger for \u00e5 kontrollere svinnriss. Det legges dampsperre under golvet men isolering forutsettes ikke n\u00f8dvendig. Belegg- og membranl\u00f8sning krever n\u00e6rmere avklaringer. Dersom lyse flater prioriteres (se foran) vil en l\u00f8sning med p\u00e5st\u00f8p p\u00e5 dekker og industribelegg v\u00e6re et naturlig valg. Ulike former for st\u00f8peasfalt kan ogs\u00e5 vurderes. \u00d8verste dekke f\u00e5r relativt store egenlaster fra l\u00f8smasser, beplantning, omr\u00e5der med belegg osv., og det m\u00e5 settes av h\u00f8yde til \u00e5 ivareta avrenning. Erfaring viser at en l\u00f8sning med asfaltbasert membran i sveisekvalitet direkte p\u00e5 dekkene gir best sikkerhet mot lekkasjer i et slikt dekke. Sluker, fall etc. m\u00e5 planlegges n\u00f8ye og tilpasses b\u00e6resystem i parkeringsanlegget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "91721717-6088-4e40-a695-579bce43efe7"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/norske-skog-med-fusjonsplaner/323961", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00373-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:47Z", "text": "\n\n# \u2013 Norske Skog med fusjonsplaner\n\n  - 26\\. okt. 2007 - 12:19\n\nNRK og NTB har snakket med flere analytikere som mener at Norske Skog kommer til \u00e5 fusjonere med andre store papirprodusenter.\n\n#### Kutt ikke nok\n\nB\u00e5de det finsk-norske selskapet Stora Enso og det nordamerikanske UPM nevnes som aktuelle. \u00c5rsaken skal v\u00e6re overproduksjon av papir og lave papirpriser.\n\nNorske Skog har kuttet bemanningen med 1.000 ansatte, og vil neste \u00e5r kutte produksjonen med 200.000 tonn. Stora Enso kutter 500.000 tonn, og 1.700 vil miste jobben.\n\nAnalytiker Per Haagensen i Fondsfinans tror likevel ikke dette er nok.\n\n#### Sonderinger\n\n\u2013 Blir det ikke kuttet mer enn det som er annonsert til dags dato, vil inntjeningen i 2008 og 2009 bli s\u00e5pass d\u00e5rlig at fusjonen tvinger seg fram, sier Haagensen til NRK.\n\nKommunikasjonsdirekt\u00f8r Tom Bratlie innr\u00f8mmer at det har v\u00e6rt sonderinger, men vil ikke ut med detaljer.\n\n\u2013 Det er ingen hemmelighet at det har v\u00e6rt sonderinger innenfor industrien, men jeg \u00f8nsker ikke \u00e5 g\u00e5 n\u00e6rmere inn p\u00e5 hva og hvordan dette foreg\u00e5r, sier Bratlie.\n\n#### Aksjene steg\n\nEt sammensl\u00e5tt Norske Skog og Stora Enso vil ha om lag 52.000 ansatte, kunne omsette for rundt 150 milliarder kroner, og st\u00e5 for 17 prosent av verdens avispapirproduksjon.\n\nFusjonsryktene har allerede f\u00f8rt til at prisen p\u00e5 Norsk-Skog aksjer steg med 10 prosent. Det meldte dn.no allerede i g\u00e5r.\n\n** Industri\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be0f81ea-0f0f-444e-a333-e15ff1bb611b"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article675706.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:53Z", "text": "# Test av lette vindjakker til aktiv bruk\n\n## Marmot DriClime Windshirt\n\nTEST: Klikk Helse har testet 11 lette vindjakker for v\u00e5r, sommer og h\u00f8st. \u00a9 Foto: Produsenten\n\nJohn Arne Tungen,\n\n**Marmot**\n\nOppdatert 22.10.14\n\nPublisert 31.5.11\n\n### Kort sagt:\n\n**+** God passform\n\n**+** Oppleves solid\n\n**+** Mykt behagelig stoff\n\n**+** Meget behagelig i bruk\n\n  \n\n**-** Ikke den som pakker og veier minst\n\n**-** Ingen stramming nederst p\u00e5 jakken\n\n**Marmot DriClime Windshirt**\n\nSnowbiz - Peter Holm Agt. AS, tlf. 67 16 20 40, www.snowbic.no\n\nPris: 899,-\n\nVekt: 260g\n\nVask: 30 grader\n\nMaterial: DriClime (Polyester)\n\nAnnet: Kommer som b\u00e5de dame og herreutgave og flere ulike farger.\n\nEnkel, men meget behagelig jakke. Ikke av de letteste jakkene i denne testen, men 260g gj\u00f8r den heller ikke til en tungvekter. Innvendig f\u00f3r (DriClime) som raskt trekker svette bort fra huden. Foret oppleves meget behagelig inn mot huden og gir jakken noe isolasjon. Middels kroppsn\u00e6rt godt snitt - gir plass til noe kl\u00e6r under om \u00f8nskelig.\n\nTynt og mykt materiale, men har vist seg \u00e5 ha god slitestyrke. Har et noe forlenget ryggstykke, men er generelt litt kort i livet. Ermer med god lengde og elastikk rundt h\u00e5ndledd. Jakken har ikke stramming eller elastiske b\u00e5nd nederst. En liten utvendig brystlomme vindbeskyttet glidel\u00e5s. Oppleves i praksis som vindtett og den puster godt. Takler noe regn f\u00f8r det sl\u00e5r gjennom.\n\nKrage som tetter godt og mesh (netting) i armhulene til lufting - fungerer bra. Veier og pakker litt mer enn de letteste i denne testen, men meget behagelig i bruk og et godt valg b\u00e5de til hverdag og ulike typer friluftsaktiviteter. F\u00e5r ikke toppkarakter fra oss, men denne vil vi likevel anbefale som en enkel, men god og funksjonell allrounder.\n\n### Spesifikasjoner\n\n|           |            |\n| --------- | ---------- |\n| Produsent | **Marmot** |\n| Pris      | **899**    |\n\n### Konklusjon\n\nEnkel jakke, men meget behagelig i bruk. Mye for pengene.\n\n  \n**V\u00e5r karakter**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0be7a5f1-345c-464c-b33a-5fcd8c73d3e6"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/CIA-ansatt-sparket-etter-logndetektortest-408332b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:51Z", "text": "# CIA-ansatt sparket etter l\u00f8gndetektortest\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 19.okt.2011 18:15\n\nPublisert: 26.apr.2006 14:27\n\n  \nCIA har innf\u00f8rt l\u00f8gndetektortester internt i organisasjonen for \u00e5 avsl\u00f8re lekkasjer til pressen.\nsmp-stories-top-widget\n\nDet lekker mange hemmeligheter fra den amerikanske etterretningstjenesten til amerikansk presse. Derfor har CIA-sjef Porter Goss innf\u00f8rt l\u00f8gndetektortester i den interne etterforskning som p\u00e5g\u00e5r for \u00e5 finne ut hvem som lekker fortrolige opplysninger. Dette skriver amerikanske medier, og siterer anonyme kilder i CIA.\n\n**Str\u00f8k i l\u00f8gndetektortest**\n\nForrige uke mistet Mary McCarthy (61) jobben som analytiker i CIA, ti dager f\u00f8r hun skulle ha g\u00e5tt av med pensjonen, fordi hun str\u00f8k i en l\u00f8gndetektor-test. Omstendighetene rundt oppsigelsen er uklare.\n\nIf\u00f8lge CIA skal hun ha innr\u00f8mmet \u00e5 ha lekket hemmelige opplysninger til journalister om CIA-fengsler og annen gradert informasjon. I g\u00e5r sa imidlertid McChartys advokat at hans klient ikke har lekket fortrolige opplysninger, og at hun ikke har tilgang til den informasjonen hun er blitt beskyldt for \u00e5 lekke.\n\nHennes sjef, generalinspekt\u00f8ren John L. Helgerson, har ogs\u00e5 v\u00e6rt blitt forh\u00f8rt med l\u00f8gndetektorer.\n\n**Granskeren granskes**\n\nDet vekker oppsikt at sjefen for kontrollinstansen er blitt avh\u00f8rt med l\u00f8gndetektor av de samme menneskene som han er satt til \u00e5 holde et \u00f8ye med.\n\nHelgersons forgjenger i jobben, L. Britt Snider, sier at han aldri har opplevd noe lignende, og at det virker \"ubeleilig\" at sjefen skal etterforskes av organisasjonen han selv er satt til \u00e5 granske.\n\n\u2014 Jeg har aldri h\u00f8rt om dette f\u00f8r, og det er unektelig uvanlig, sier Snider til The New York Times. Han legger til at det ikke er upassende hvis Helgerson har meldt seg frivillig til avh\u00f8rene for \u00e5 statuere et godt eksempel.\n\nDet er helt vanlig \u00e5 avh\u00f8re personer med l\u00f8gndetektor i forbindlese med ansettelse i CIA, og deretter gjentas dette hvert femte \u00e5r. Men if\u00f8lge The New York Times er det helt nytt at CIA benytter seg av slike metoder i etterforskningen av enkeltsaker internt i organisasjonen.\n\n\n\nCIA-analytikeren Mary McCarthy (61) fikk sparken i CIA etter \u00e5 ha str\u00f8ket p\u00e5 l\u00f8gndetektortest.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25b0e18a-54c4-4dde-9f7f-bec990eef922"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11248652/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:26Z", "text": " 1  \u00a9 Telemarksforsking telemarksforsking.no Tiltak for inkludering av innvandrere Arbeid i sikte Ingvild Vardheim, Telemarksforsking\n\n\n\n  \n 2  \u00a9 Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva er Arbeid i sikte? Et arbeidsmarkedstiltak retta mot innvandrere som har gjennomf\u00f8rt introduksjonsordningen Arrangert av arbeidsmarkedsbedriften Velle Utvikling i T\u00f8nsberg Oppstart 2005 (eksisterte frem til 2012) Deltakerne skal ha best\u00e5tt spr\u00e5kpr\u00f8ve 2 eller har tilsvarende ferdigheter i norsk. De skal v\u00e6re 100 prosent arbeidsf\u00f8re og ha \u00ab\u00f8nsker og motivasjon om jobb\u00bb. Deltakerne kommer fra 48 ulike nasjonaliteter. Irakere, afghanere og somaliere utgj\u00f8r de st\u00f8rste gruppene. Gjennomsnittsalder 41 \u00e5r\n 7  \u00a9 Telemarksforsking telemarksforsking.no Tiltakskonsulentenes rolle (1) Aktiv formidling av praksisplass Tilrettelegger og tar kontakt med praksisplasser Balanserer akt\u00f8rmodell og aktiv formidling \u00abHvis jeg kommer selv og sp\u00f8r \u00abv\u00e6r s\u00e5 snill, har dere jobb\u00bb, s\u00e5 vet de ikke hvordan jeg jobber, og de ser hvordan jeg snakker. Det er mange som trenger jobb, de f\u00e5r en million s\u00f8kere. Vi har ingen sjanse til \u00e5 f\u00e5 jobb. Gjennom kurset f\u00e5r du en god start. Du f\u00e5r praksis og mulighet til \u00e5 vise deg. Det var en stor hjelp\u00bb\n\n\n\n  \n 14  \u00a9 Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva inkluderer og ekskluderer? I intervjuene bekrefter lederne at personlig egenskaper er viktigere enn norskferdigheter og kompetanse: T ilpasningsdyktig, sosial, initiativrik, l\u00e6revillig, engasjert. Personlige egenskapene er mindre p\u00e5virkelige, mens arbeidsoppgaver og norsk kan l\u00e6res. Det aller viktigste er \u00e5 vise motivasjon, l\u00e6revillighet - og progresjon underveis. Tiltaket lykkes best i de tilfellene der bedriftene er innstilt p\u00e5 at norsk ogs\u00e5 kan l\u00e6res i selve praksisperioden. \u00abNN er med p\u00e5 sosiale ting, b\u00e5de sommerb\u00e5ttur og skal v\u00e6re med p\u00e5 julebord. Han har blitt en del av oss, og bare norsken blir bedre, kommer ting til \u00e5 eskalere.\u00bb\n\n\n\n  \n\n\n 16  \u00a9 Telemarksforsking telemarksforsking.no Hva ekskluderer? Arbeidsgiverne er setter tydelige grenser for det de oppfatter som helt grunnleggende verdier og normer: Respekt for autoriteter (kvinnelige ledere) Respekt for arbeidstider \u00abSt\u00f8y\u00bb eller konflikter p\u00e5 arbeidsplassen \u00abVi sier bare: \u00abdu har ikke lyst til \u00e5 jobbe sammen med damer? Det kan du bare glemme. Hun er sjefen din hun\\!\u00bb. Du bare gj\u00f8r s\u00e5nn, s\u00e5 er det br\u00e5k en 14 dagers tid, og s\u00e5 skj\u00f8nner de at det g\u00e5r jo bra.\u00bb If\u00f8lge tiltakskonsulentene er denne tydeligheten viktig for \u00e5 lykkes. Dette bidrar til \u00e5 tydeliggj\u00f8re virksomhetens forventninger til deltakeren og til \u00e5 avverge potensielle misforst\u00e5elser\n\n\n\n  \n bedrifter har en viss tilb\u00f8yelighet til \u00e5 tilskrive enkeltindivider ko\")\n\n  \n 18  \u00a9 Telemarksforsking telemarksforsking.no Oppsummering: Det kan se ut som at Arbeid i sikte har lykkes best hos arbeidsgivere med lave krav til faglige og spr\u00e5klige ferdigheter, og der behovet for arbeidskraft er stort Dette viser at valg av tiltaksmetode -\u2013 kvalifisering f\u00f8r praksis eller rask utplassering i praksis - er situasjonsbestemt og avhengig av arbeidsgiverens holdninger og forventinger\\! Viktig \u00e5 innrette tiltakene etter til dette\\! H\u00f8ye formalkrav \uf0e0 Kvalifisering f\u00f8r arbeid Lave krav/l\u00e6ring \uf0e0 Rask utplassering og oppl\u00e6ring i ordin\u00e6rt arbeidsliv\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b482094b-45f6-4760-81a4-13cd69165926"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/SHE2675OP_10/oretelefoner", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:51Z", "text": "    Doble ventiler gir bedre balanse og harmoni til telefonens musikk, mens den integrerte mikrofonen fanger opp stemmen din p\u00e5 en klar m\u00e5te. Og med hodesettets komfortable \u00f8repropper kan du glede deg over mange timer med musikk og samtaler p\u00e5 en komfortabel m\u00e5te.\n\n  - ### Integrert mikrofon og ringeknapp\n    \n    \n    \n    Med den integrerte mikrofonen og ringeknappen kan du bruke dette Philips-hodesettet til musikk og samtaler fra mobiltelefonen din. Gled deg over h\u00e5ndfri ringing mens du enkelt kan ta imot og avslutte samtaler fra hodesettet.\n\n  - ### Holdbare Flexi-Grip for sterk og fleksibel tilkobling\n    \n    \n    \n    En myk og fleksibel del beskytter ledningstilkoblingen mot skade som ellers kunne oppst\u00e5tt p\u00e5 grunn av stadig b\u00f8ying.\n\n  - ### Neodymmagneter gir bedre bassytelse og f\u00f8lsomhet\n    \n    Neodym er det beste materialet for \u00e5 skape et sterkt magnetfelt som gir st\u00f8rre f\u00f8lsomhet i en talespole, bedre bassgjengivelse og generelt bedre lydkvalitet.\n\n  - ### Doble kanaler balanserer h\u00f8ye lyder og basstoner\n    \n    Spesielt utformede kanaler som leder luften, balanserer h\u00f8ye toner og bass for en bedre lydopplevelse.\n\n  - ### \u00d8reputer som forbedrer brukskomforten og bassgjengivelsen\n    \n    Den spesielle formen og de luksuri\u00f8se materialene som brukes i \u00f8reputene til disse Philips-hodetelefonene, sikrer en perfekt tilpasning for maksimal komfort. De forhindrer ogs\u00e5 lydlekkasje og forsterker bassytelsen. \u00d8reputene er formet p\u00e5 en slik m\u00e5te at de omslutter \u00f8ret perfekt.\n\n  - ### 3,5\u00a0mm kontakt for Blackberry, HTC, iPhone, LG, Motorola, Palm\n    \n    3,5\u00a0mm stereokontakt for Blackberry, HTC, iPhone, LG, Motorola og Palm\n\n  - ### Ekstra 3,5\u00a0mm kontakt for Nokia, Sony Ericsson, Samsung\n    \n    Ekstra 3,5\u00a0mm stereokontakt for Nokia, Sony Ericsson og Samsung\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5556d533-7575-417b-86d9-a9499ffdf80c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Martin_Andersen_Nex%C3%B8", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:57Z", "text": "**Martin Andersen Nex\u00f8** (f\u00f8dt 26. juni 1869 i K\u00f8benhavn, d\u00f8d 1. juni 1954 i Dresden) var en dansk forfatter. Som sju\u00e5ring flyttet han med familien til Bornholm. Hans barndomshjem i Nex\u00f8 er i dag innredet som museum. Han f\u00f8yde navnet Nex\u00f8 til etternavnet. En kuri\u00f8s forklaring er at han ikke \u00f8nsket at b\u00f8kene skulle st\u00e5 \u00f8verst til venstre hos bokhandleren (under Andersen).\n\nMartin Andersen Nex\u00f8 var i sin levetid kanskje mer anerkjent utenfor Danmarks grenser, idet hans b\u00f8ker om fattige og undertrykte mennesker var spesielt etterspurt i Tyskland og Sovjetunionen.\n\nHan var ikke bare forfatter, han deltok aktivt i politikk, f\u00f8rst som sosialdemokrat og fra 1918 som kommunist. Sent i livet flyttet han til Dresden, hvor han ble utnevnt til \u00e6resborger. Han mottok ogs\u00e5 Stalins fredspris.\n\nBlant hovedverkene er *Pelle Erobreren* (1906\u201310) og *Ditte Menneskebarn* 1917-21. Begge disse romanene er filmatisert. Han er ogs\u00e5 kjent for sin biografi i fire bind:\n\n1.  *Et lille Kr\u00e6*\n2.  *Under aaben Himmel*\n3.  *For Lud og koldt Vand*\n4.  *Vejs Ende*\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f736d743-34de-4b6a-8328-76d6aad921ae"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Rakett-gjennom-skolevinduet-131593b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:10Z", "text": "# Rakett gjennom skolevinduet\n\n\nP\u00e5l Enges\u00e6ter,\n\n09.jan.2006 14:04\n09.jan.2006 14:06\n\nDet har v\u00e6rt innbrudd i skolekantinen p\u00e5 Ytre Arna barne og ungdomsskole.\n\n\u2014 En rute i d\u00f8ren i kantinen er knust. Gjennom vinduet har noen sendt inn en rakett. Kantinen er under oppussing. Bord og stoler var derfor dekket av papir. Raketten f\u00f8rte til brann i dette papiret, sier \u00c5se Johannessen ved Ytre Arna barne- og ungdomsskole til bt.no.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cdf2d0bf-bdc6-436c-8d71-eeb227469414"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Trolig-ikke-noe-kriminelt-bak-dodsfall-379985b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:09Z", "text": "# Trolig ikke noe kriminelt bak d\u00f8dsfall\n\nPolitiet tror ikke det ligger noe kriminelt bak d\u00f8dsfallet i Nordreisa i Nord-Troms i helgen, men avventer utfallet av obduksjonen.\n\nOppdatert: 19.jan.2009 11:06\n\nPublisert: 19.jan.2009 10:04\n\nNtb\n\n  \nPolitiet innledet etterforskning etter at en 60 \u00e5r gammel mann ble funnet d\u00f8d utenfor hjemmet sitt l\u00f8rdag.\n\nSaken ble sett som et mistenkelig d\u00f8dsfall, og politiet \u00f8nsket \u00e5 avklare hva som hadde skjedd. Flere avh\u00f8r ble gjennomf\u00f8rt i helgen.\n\n\u2014 Mannen blir obdusert ved Universitetssykehuset i Troms\u00f8, og den forel\u00f8pige obduksjonsrapporten vil v\u00e6re klar i l\u00f8pet av uka, sier lensmann Dag Roar Stangeland til NTB.\n\nUnders\u00f8kelsene p\u00e5 \u00e5stedet er ferdige. Noen avh\u00f8r gjenst\u00e5r i etterforskningen.\n\n\u2014 Vi avventer situasjonen, og holder alle muligheter \u00e5pne. Men det er ingenting s\u00e5 langt som har styrket mistanken om at dette er en kriminalsak, sier han.\n\nDet var en forbipasserende som fant 60-\u00e5ringen d\u00f8d og varslet politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b02e4560-f5e9-475f-b1df-ffbdeeb26b7a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Heterobranchia", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:44Z", "text": "\n\np\u00e5 land, i vann\n\n**Heterobranchia** er bl\u00f8tdyr, og en stor gruppe snegler som lever b\u00e5de i saltvann (marine), ferskvann og p\u00e5 land.\n\nDisse artene var tidligere plassert i gruppene forgjellesnegler og bakgjellesnegler. Gruppen forgjellesnegler er idag regnet som en parafyletisk gruppe, mens bakgjellesnegler er en monofyletisk gruppe.\n\nInndelingen inkluderer familiegrupper som er utd\u00f8dde, basert p\u00e5 funn av fossiler. De er merket med \u2020.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "efa54e52-aa51-44d4-9b5f-5ba5f223f52a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/sverige/duved/millestgarden-are-81384/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:20Z", "text": "\n\n**Millestgarden Are**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Duved, Sverige.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra Are Golfklubb, ligger Millestgarden Are, som tilbyr velutstyrte rom, samt en badstue.  \n  \nDette sjarmerende hotellet midt i Duved tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet vintersportaktiviteter, flyplasstransport og turistinformasjon. I tillegg tilbyr hotellet konferanselokaler, transportservice og bibliotek.  \n  \nDet er 22 rom p\u00e5 Millestgarden Are, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold.  \n  \nMillestgarden Are har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, TV\n\n**Service**\n\nKonferanselokaler, Flerspr\u00e5klig personell, Butikker, Kopimaskin, Separat r\u00f8ykeomr\u00e5de, Butikker i hotellet\n\n**Aktiviteter**\n\n\n**Parkering**\n\n**Annet**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9e2def63-81e0-4599-b646-09dd1fd3c9b9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Dansk_Skolemuseum", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:01Z", "text": "# Dansk Skolemuseum\n\n\n\nSkolemuseet p\u00e5 hj\u00f8rnet av R\u00e5dhusstr\u00e6de og Kompagnistr\u00e6de i K\u00f8benhavn.\n\n**Dansk Skolemuseum** (ogs\u00e5 kalt **Skolemuseet**) er et nasjonalt, kulturhistorisk museum som foretar innsamling, registrering, bevaring, forskning og formidling av Danmarks utdannelses- og skolehistorie.\n\nMuseet ble stiftet i oktober 1995 av Danmarks L\u00e6rerforening, L\u00e6rerstandens Brandforsikring og Undervisningsministeriet. Samlingene som dannet grunnlaget for etablering av museet er eid av Undervisningsministeriet og beskjeftiger seg med alle former for allmenn utdannelse, folkeskolen, gymnaset, h\u00f8yskolen, friskolen, efterskolen, voksenundervisning samt l\u00e6rer- og pedagogutdanning, og tar for seg begrepet barnekultur og barns vilk\u00e5r i bredere forstand.\n\nGjennom egne utstillinger, samt radio- og fjernsynsprogrammer, foredrag og skrifter belyses en rekke utdanningshistoriske emner.\n\n## Historie\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKjernen i museets samlinger g\u00e5r tilbake til det opprinnelige Dansk Skolemuseum, som ble grunnlagt i 1887 av overl\u00e6rer Emil Sauter, som i 1874 var medstifter av Danmarks L\u00e6rerforening.\n\nFra begynnelsen var museet styrt av et utvalg nedsatt av Danmarks L\u00e6rerforening, men da Rigsdagen p\u00e5 Finansloven 1888\u201389 bevilget en \u00e5rlig sum p\u00e5 5\u00a0000 kr. gikk museet over til \u00e5 bli stasieid og det ble utnevnt et fast styre for museet.\n\nDen opprinnelige id\u00e9en med museet var \u00e5 bygge opp en studiesamling av de nyeste undervisningsmidlene fra inn- og utland til orientering og inspirasjon for l\u00e6rere og skolemyndigheter. Museet begynte ogs\u00e5 raskt med innsamling av eldre skolemateriale av mer tradisjonell museal karakter.\n\nSkolemuseet fungerte som et selvstendig museum i nesten 50 \u00e5r, og i l\u00f8pet av denne perioden fikk det status som Europas ledende skolemuseum frem til 1930-\u00e5renes begynnelse \u2013 i det siste mange \u00e5r med adresse i Stormgade, hvor Nationalmuseet i dag ligger.\n\nI de f\u00f8lgende seks ti\u00e5rene l\u00e5 st\u00f8rstedelen av museumssamlingene pakket ned p\u00e5 Statens pedagogiske studiesamling (opprettet i 1934). Samlingene ble i 1995 overf\u00f8rt til det nye Dansk Skolemuseum i R\u00e5dhusstr\u00e6de 6, i hjertet av K\u00f8benhavn.\n\nDansk Skolemuseum har siden 1. august 2008 v\u00e6rt lukket for publikum.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2744ba14-fcd0-4d8e-a3df-e6fbf4cdf518"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Haye-vil-mote-Klitsjko-pa-Wembley-240948b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:45Z", "text": "# Haye vil m\u00f8te Klitsjko p\u00e5 Wembley\n\nOppdatert: 16.okt.2011 03:07\n\nPublisert: 10.nov.2009 16:31\n\n  - \n    \n     David Haye jubler her etter \u00e5 ha sl\u00e5tt Nikolaj Valujev p\u00e5 poeng i kampen om WBA-beltet i tungvekt. N\u00e5 \u00f8nsker Haye seg enda flere utfordringer og ser for seg en tittelkamp mot en av Klitsjko-br\u00f8drene p\u00e5 \u00e6rverdige Wembley. Foto:AP  FOTO: Christof Stache \n\nDavid Haye vil bli den nye ubestridte tungvektsmesteren i boksing, og n\u00e5 planlegger han kamp mot Klitsjko p\u00e5 Wembley.\n\nHan sikret seg tittelen i World Boxing Association (WBA) med seieren over Nikolaj Valujev l\u00f8rdag kveld. Til v\u00e5ren skal han forsvare tittelen mot amerikaneren John Ruiz, men Haye sikter lenger enn som s\u00e5.\n\n\u2013 M\u00e5let mitt er \u00e5 bli ubestridt mester, s\u00e5 det er klart jeg har en av Klitsjko-br\u00f8drene i kikkerten. N\u00e5r det blir aktuelt, f\u00e5r vi se hvem som er ledig. Det er bare \u00e5 h\u00e5pe at de beholder titlene sine, for gj\u00f8r de det, ja, da er en storkamp i emning, sier David Haye selvsikkert.\n\n38 \u00e5r gamle Vitalij Klitsjko er mester i World Boxing Council (WBC), mens den fem \u00e5r yngre Vladimir er mester i International Boxing Federation (IBF) og World Boxing Organisation (WBO).\n\n\u2013 David Haye f\u00e5r bare komme, sier Vitalij Klitsjko. Han er i alle fall ikke redd for \u00e5 m\u00f8te den nye WBA-mesteren.\n\nHan sier at han lot seg imponere av Hayes seier over Valujev, men han er likevel sikker p\u00e5 at han er den st\u00f8rste tungvekteren i \u00f8yeblikket.\n\n\u2013 Jeg er ikke redd for \u00e5 m\u00f8te David Haye. Han kan komme n\u00e5r som helst, sier Klitsjko i f\u00f8lge tv2sport.dk.\n\n\u2013 Jeg holder WBC-beltet som ogs\u00e5 har sittet p\u00e5 Muhammad Ali, Lennox Lewis, Evander Holyfield og George Foreman. Det er ingen tvil om at WBC-beltet er det st\u00f8rste. Derfor er jeg klar til \u00e5 m\u00f8te alle i hele verden, slik at jeg kan bevise at jeg er den beste. Jeg er sterkest, og det m\u00e5 det ikke herske noen tvil om, sier Klitsjko.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3e16125d-5acf-4ea7-80ee-d0212bc85322"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/frykter-it-dommedag/323848", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:21Z", "text": "IT-bransjen. IT-ansatte. IT-ansatt. Jobb. Arbeid. Oppsigelser. Sparken. Nedbemanning. PC. Surfing. Internett. (Bilde: Colourbox.com)\n\nRIK IT-INGENI\u00d8R: Sjefen for Internet Security Systems fikk bankkontoen grundig fylt da IBM kj\u00f8pte selskapet han var med \u00e5 starte, men han har ingen planer om \u00e5 gi seg. (Bilde: Fotograf:orv)\n\n# Frykter IT-dommedag\n\n  - Odd Richard Valmot\n  - IT\n  - 12\\. nov. 2007 - 07:09\n\n\u2013 Det verste som kan skje er at folk mister tilliten til sikkerhet p\u00e5 nettet og skaper et gigantisk tilbakeslag for Internett. Det vil kunne utl\u00f8se et tilbakeslag i verdens\u00f8konomien vi aldri har sett maken til. Jeg tror ikke et slik dommedagsscenario er noen umulighet. Poenget er at vi som jobber med sikkerhet m\u00e5 ligge foran utviklingen p\u00e5 trusselsiden, sier Tom Noolan i ISS (Internet Security Systems).\n\n  \n#### Storkj\u00f8p\n\nDet er et \u00e5r siden IBM annonserte kj\u00f8pet av ISS for 3 milliarder dollar, og for noen uker siden ble handelen godkjent. N\u00e5 skal ISS drives som en eget selskap, men det vil bi tett knyttet til IBMs strategi.\n\nAnalytikere som Forrester Research peker p\u00e5 at ISS kanskje har den bredeste sikkerhetsportef\u00f8ljen i bransjen og at de er godt representert hos store bank- og finansinstitusjoner og mange statsadministrasjoner.\n\n\u2013 Da vi startet ISS for snart 14 \u00e5r siden, var vi overbevist om at trusselbildet p\u00e5 nettet kom til \u00e5 endre seg raskt. Historien har vist at vi hadde rett. Vi mente at l\u00f8sningen verken l\u00e5 i brannmurer eller i antivirus selv om mange tror de er godt beskyttet med slike l\u00f8sninger. En brannmur ser ikke dypt nok i datapakkene som passerer. V\u00e5r l\u00f8sning var \u00e5 bygge opp et forskningsteam som analyserer nettaktivitet og alle mulige s\u00e5rbarheter som blir fors\u00f8kt utnyttet. Dette teamet X-force er faktisk mer kjent enn ISS i dag og er grunnlaget for suksessen v\u00e5r, sier Noolan.\n\n#### Programregler\n\nProgramvaren til ISS selges enten som selvstendige produkter eller som tjenester. I stedet for \u00e5 analysere m\u00f8nstre som f. eks virus eller trojanere, baserer de seg p\u00e5 regler for hvordan programvare oppf\u00f8rer seg.\n\nAlle kj\u00f8rbare koder som kommer over nettet blir analysert og eventuelt kj\u00f8rt i et lukket virtuelt milj\u00f8 for \u00e5 se om de pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re ugang.\n\n\u2013 Vi har analysert mange millioner ulike virus, men faktisk representerer de ikke mer enn litt mer enn hundre ulike skadelige atferdsm\u00f8nstre. Ved \u00e5 kjenne disse kan vi beskytte mot et uhorvelig antall virus uten \u00e5 bry oss om selve kodem\u00f8nsteret deres. Trusler er tross alt rettet mot s\u00e5rbarheter, og hvis vi kjenner dem, kan vi stoppe alt som pr\u00f8ver \u00e5 utnytte dem. Poenget for oss er \u00e5 beskytte mot trusler som enn\u00e5 ikke har oppst\u00e5tt, Sier Noolan.\n\n  \n#### Hjemover\n\nHittil har ISS bare jobbet med de store bedriftene, men n\u00e5 skal de inn p\u00e5 sm\u00e5 og mellomstore bedrifter.\n\n\u2013 P\u00e5 sikt kommer vi sikkert til \u00e5 tilby sikkerhetsl\u00f8sninger for hjemmet, men neppe p\u00e5 den enkelte husstand. Det som er viktig er \u00e5 beskytte nettforbindelsen til folk, og hjemmel\u00f8sninger er mest fornuftig som en tjeneste som tilbys av dem som tilbyr nettilkoblingen. Husk at det ikke bare er PC-en som skal beskyttes. I framtiden kommer sikkert b\u00e5de komfyren og lysp\u00e6rene til \u00e5 ha en IP-adresse, og de m\u00e5 ogs\u00e5 sikres. Du kan ikke installere antivirus p\u00e5 en lysp\u00e6re, sier Noolan.\n\n** IT\n\n\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\nMed disse i hus kan du fikse det meste.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "506e76d3-943d-49eb-af9a-91336e83b735"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Hagen-sammen-med-muslimer-mot-vold-207080b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:11Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Scanpix \n\n# Hagen sammen med muslimer mot vold\n\nOppdatert: 03.des.2004 16:22\n\nPublisert: 03.des.2004 16:21\n\nNtb\n\n  \nDa de norske muslimene gikk til sin fredagsb\u00f8nn ba imamene alle om \u00e5 ta avstand fra vold og terror. Samtidig ble alle oppfordret til \u00e5 delta p\u00e5 l\u00f8rdagens markering mot vold og terror i Oslo sentrum.\n\nDer vil de kunne g\u00e5 side om side med blant andre Frp-formann Carl I. Hagen.\n\n\u2013 Jeg vil gjerne v\u00e6re med og vise min st\u00f8tte og respekt for moderate muslimer i Norge, sier Hagen til NTB.\n\nHan synes det er positivt at moderate muslimer gj\u00f8r seg synlige fordi de ikke vil bli satt i b\u00e5s med fundamentalister.\n\n\u2013 Det er dette jeg har bedt dem om \u00e5 gj\u00f8re, men det er ogs\u00e5 mange andre som har etterlyst mer aktivitet fra moderate muslimer, sier Hagen.\n\n**Uklarhet**\n\nUttalelsen fra talsmann for Islamsk r\u00e5d, Zahid Mukhtar, i TV 2s \u00abHolmgang\u00bb, der han uttrykte forst\u00e5else for drapet p\u00e5 den nederlandske filmskaperen Theo van Gogh, har i f\u00f8lge imamene skapt stor uklarhet.\n\n\u2013 Vi tar avstand fra drapet, og vi \u00f8nsker \u00e5 ta klart og tydelig avstand fra all vold og terror, sier talsmann Khalid Mahmood i Islamic Cultural Centre.\n\nSammen med imam Mehboob Ur Rehman i Islamic Cultural Centre og imam Nehmat Ali Shah fra Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat innkalte de fredag til pressekonferanse for \u00e5 klargj\u00f8re sine standpunkter. Der hevdet de at Mukhtars uttalelser f\u00e5r st\u00e5 for hans egen regning, og at hans meninger ikke stemmer overens med holdningene p\u00e5 grunnplanet blant norske muslimer.\n\n**Tverrpolitisk**\n\nDet er NRK-journalisten Noman Mubashir og advokaten Abid Q. Raja som har tatt initiativ til markeringen. De er ikke overrasket over st\u00f8tten fra imamene.\n\n\u2013 Det er veldig positivt at imamene kommer p\u00e5 banen, men egentlig er det en selvf\u00f8lge at de skal delta. Det understreker v\u00e5rt poeng om at muslimer flest er mot vold og terror, sier Raja til NTB.\n\nMen han innr\u00f8mmer at ikke alle st\u00f8tter markeringen.\n\n\u2013 Alle muslimer st\u00f8tter saken, men noen st\u00f8tter ikke markeringen fordi de er lei av \u00e5 m\u00e5tte ta avstand fra alle handlinger muslimer over hele verden utf\u00f8rer. Men som minoritet i Norge m\u00e5 vi ha et ekstra ork til \u00e5 vise v\u00e5r motstand mot terror og vold, sier Raja.\n\nHan tror at \u00abtusenvis\u00bb vil delta l\u00f8rdag ettermiddag.\n\nStatsminister Kjell Magne Bondevik (KrF), justisminister Odd Einar D\u00f8rum (V), Ap-leder Jens Stoltenberg og Oslos byr\u00e5dsleder Erling Lae (H) skal holde appeller. Blant deltakerne er ogs\u00e5 kommunalminister Erna Solberg (H), arbeids\u2014 og sosialminister Dagfinn H\u00f8ybr\u00e5ten (KrF), Frp-formann Carl I. Hagen, SV-leder Kristin Halvorsen og Oslo-ordf\u00f8rer Per Ditlev-Simonsen.\n\n\u2013 Flere har meldt seg for \u00e5 holde appell, men vi m\u00e5tte til slutt sette en grense. Men det er jo g\u00f8y at hele det politiske Norge vil delta, sier Raja.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "65ec90fc-e338-422a-8e53-5d5ecded22b5"}
+{"url": "http://www.filmforumet.no/artikkel/2767/fra-bok-til-film-87-appelsinpiken.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:41Z", "text": "Appelsinpiken er en langt mindre kjent roman av Jostein Gaarder enn det Sofies Verden er, men den vesle boka er b\u00e5de sterk og vakker. Og film-Norge former den om til...\n## Filminfo og video\n\nAppelsinpiken\n\n Fredag 25. november 2011 kl. 15:28  \nAv Eddi B. Saxegaard  \n  \n\nN\u00e5r man tenker p\u00e5 Jostein Gaarder er det stort sett Sofies Verden som dukker opp et sted i utkanten av frontallappen og ikke uten grunn, men Gaarder har mer \u00e5 by p\u00e5. I Appelsinpiken forteller han om tap, om kj\u00e6rlighet og om d\u00f8d. Et brev fra fortiden blir funnet i den gamle barnevogna i boden, et brev som Georgs far skrev til ham mens d\u00f8den var i ferd med \u00e5 vinne kampen om livet. Brevet forteller om en appelsinpike, en jente som fremst\u00e5r som en dyp forelskelse men som ogs\u00e5 stiller sp\u00f8rsm\u00e5l og lager g\u00e5ter for Georg. P\u00e5 gutterommet sitter han med det lange brevet i hendene og f\u00e5r en historie i fanget som har til hensikt \u00e5 dele noe helt annet enn det Georg f\u00f8rst f\u00e5r inntrykk av.  \n  \nBoken er beregnet p\u00e5 et ungdomspublikum og vakkert fortalt. Hvis du lurer p\u00e5 om det er sterkt skrevet, kan du forestille deg \u00e5 skulle forlate barna dine for all fremtid, at du ikke skal f\u00e5 oppleve \u00e5 se dem vokse opp. Du kan forestille deg hvordan DE har det, n\u00e5r de ikke kjenner sin egen far, fordi du d\u00f8de s\u00e5 altfor tidlig. \u00c5 sitte med en 3-4 \u00e5ring p\u00e5 fanget \u00e5 vite at du skal forlate livet, kan bare v\u00e6re en ting; fryktelig vondt. Og dette er langt ifra et vagt scenario, dette hender et stort antall mennesker hvert eneste \u00e5r. Foreldre mister barn, barn mister foreldre. Det er en av livets tragedier, men de som er igjen m\u00e5 l\u00e6re \u00e5 leve med savnet, med sorgen og finne en vei videre i livet som gj\u00f8r tilv\u00e6relsen utholdelig.  \n  \nVed f\u00f8rste fors\u00f8k virket filmen som en billig farse sammenlignet med boka den er basert p\u00e5. Den virker merkelig tafatt og typisk spunnet rundt noe vakkert. Men n\u00e5r du har lest boka forst\u00e5r du hvorfor de har v\u00e6rt n\u00f8dt til \u00e5 skape noe mer rundt handlingen i overgangen til film. Som ren konvertering til film ville det blitt smalt og t\u00e5pelig. Ved \u00e5 lage en egen historie p\u00e5 Georg ved siden av farens fortelling i brevet, f\u00e5r vi to parallelle historier som overlapper og inspirerer hverandre. Som bok er handlingen pent f\u00f8rt og gj\u00f8r seg godt som underholdning b\u00e5de for unge og voksne. Ved \u00e5 hoppe fra fortid til n\u00e5tid f\u00e5r begge versjonene frem sitt budskap p\u00e5 hver sin m\u00e5te. Filmen er en kj\u00e6rlighetshistorie og boka er mer en historie med like mye fokus p\u00e5 tap, som savn, som en bit av fortiden, en fortid Georg ikke ville hatt mulighet til \u00e5 oppleve p\u00e5 annen m\u00e5te enn gjennom brevet fra faren.  \n  \nAppelsinpiken er en liten, vakker og nydelig bok, en historie som tar for seg det \u00e5 d\u00f8 og en uoppn\u00e5elig framtid. Det er ikke en bok for enhver, men er samtidig noe som enhver kunne satt pris p\u00e5. Filmen blir fort en kjedelig opplevelse, men for de som liker nettopp slike historier er det en ypperlig film for kvelden.\n\n**Filmforumet.no \u00f8nsker en bred debatt om v\u00e5re artikler og videoer, men har regler for dette:**  \n  \nHold deg til emnet, skriv i vanlig og sivilisert form. Vis god folkeskikk - unng\u00e5 banning, SKRIKING, hets og reklame. Banning er ikke tillatt. Du kan ikke skrive kommentarer om etnisk gruppe, kj\u00f8nn, seksuell legning, politiske tilh\u00f8righet, yrke eller religion om det mangler relevans. Personangrep eller \u00e6rekrenkende innlegg er ikke tillatt. Filmforumet.no har ikke publiseringsplikt og kan i praksis slette enhver kommentar eller stenge for debatt.  \n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebd539f2-c5f5-4086-85ba-507159b8b7ba"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/1112690-Sopptur+19+Oktober..+Anyone.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:45Z", "text": "# Sopptur 19 Oktober.. Anyone?\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vestfold)  to. 8 okt. 16:16  Privat melding \n\nSukker arrangerer visst et treff/sopptur den 19 Oktober.  \nKunne jo v\u00e6rt hyggelig. Sopp er godt, men sjelden jeg plukker de.  \nMen en tur med mange andre er fint :)\n\nSkjult ID med pseudonym Gravlax to. 8 okt. 16:18  \n\nsukker og sopp...h\u00f8res ut som en interessant kombi ;) men jeg kan nok ikke.\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vestfold)  to. 8 okt. 16:21  Privat melding \n\nHe he @hovmester..tror jeg skj\u00f8nte den ja. Men tenk s\u00e5 hyggelig \u00e5 treffe mange andre helt uforpliktende og p\u00e5 tur.:)  \nDet var synd @gravlax  \nJeg har v\u00e6rt p\u00e5 Oktoberfestival dagen f\u00f8r, s\u00e5 hvis jeg blir med er det sikkert i noget redusert tilstand ;) Kanskje en gentleman kan b\u00e6re meg opp de verste skrentene ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Gravlax to. 8 okt. 16:25  \n\nhmm..helt uforpliktende? med sopp? s\u00f8ren..men kan ikke den dagen likevel. Oktoberfest er g\u00f8y. Har selv v\u00e6rt p\u00e5 den orginale i Munchen to ganger. Men den pleier \u00e5 v\u00e6re i slutten av september (selv om den heter oktoberfest) ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester to. 8 okt. 16:27  \n\n\"Kvinne i n\u00f8d\"-trikset feiler sjelden. Kanskje en hyggelig mann plukker blomster til deg ogs\u00e5.\n\nSopptur uten sukker og (hjorte)lus \ud83d\ude33\n\nSkjult ID med pseudonym Gravlax to. 8 okt. 16:40  \n\nkantarell i underlivet... den var god ;)  \nutsagnet alts\u00e5, ikke soppen ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester to. 8 okt. 16:41  \n\nVokt dere for fleinsoppen, da.\n\nHmm dere mannfolk..;)  \nN\u00e5 skulle jeg pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re litt hyggelig her, legge opp til en koselig tur, og s\u00e5 plutselig handler det om kvinnens underliv. Shame on you ;)  \n@Stg.pepper, det blir hyggelig om du blir med.\n\nSopp nei, men oktoberfest er jeg med p\u00e5 om jeg har anledning\ud83d\ude09\n\nSkjult ID med pseudonym Gravlax to. 8 okt. 16:50  \n\nsnupsi; du har helt rett. Jeg legger meg flat. Beklager. H\u00e5per s\u00e5 mange som mulig blir med p\u00e5 turen :)\n\n@gille..jeg satser p\u00e5 at de hersens hjortelusene har g\u00e5tt i hi s\u00e5pass sent p\u00e5 h\u00f8sten;) Jeg er enig at de er helt forferdelige b\u00e5de for 2 og 4 beinte.\n\n@oooh-yeah..du m\u00e5 jo bli med sammen med meg :) Vi kan kj\u00f8re sammen innover. Den som er i best form kj\u00f8rer. :)  \nJeg har faktisk ogs\u00e5 lyst til \u00e5 l\u00e6re litt mer om sopp og soppoppskrifter, for det liker jeg godt. Og slik jeg skj\u00f8nte det var det lagt opp til b\u00e5de litt informasjon og hyggelig sosial tur :)\n\n@gravlax..den satt ikke s\u00e5\u00e5 dypt alts\u00e5. Du er veldig unnskyldt.  \nJa jeg h\u00e5per det blir mange med p\u00e5 denne turen, og at v\u00e6ret blir bra i tillegg :)\n\nSkal tenke p\u00e5 det snupsi \ud83d\ude09  \nEr p\u00e5 Puls, kommer du p\u00e5 trening eller m\u00e5 jeg svette for d\u00e6 \u00e5 ? \ud83d\udcaa\n\nJeg blir med hvis @hovmester blir med:-)\n\nDere jenter alts\u00e5... man m\u00e5 bare elske dere :-)\n\n(men tar ikke sjansen p\u00e5 sukkertur p\u00e5 skauen med rumpa i v\u00e6ret :-)\n\nHovmester, n\u00e5 synes jeg du er beskjeden\\! Vil du heller b\u00e6re? Det er jo en viss fl\u00f8rtete gesture i det \u00f3g\\!  \n  \n@Tinka, er du ikke stolt av rumpa di?\n\nEnig, Villrosa. Tur er tur og folk er folk og.... ved m\u00f8te med andre mennesker kan det alltids oppst\u00e5 helt uventet spenning i luften....\n\n@tinka: korrekt l\u00f8fteteknikk er \u00e5 b\u00f8ye kn\u00e6rne..ikke b\u00f8ye ryggen. Da \u00f8delegger du ikke ryggen og st\u00e5r heller ikke med rompa til v\u00e6rs ;)\n\nHovmetser..  \nEr det den side av livet vi skulle treffe deg Sgt. midt i skogen rett utenfor sivilisasjon? \ud83d\ude09\n\n (mann 53 \u00e5r fra Oslo)  to. 8 okt. 19:22  \n\nFin sang Pepper...\n\nSkjult ID med pseudonym Tinka to. 8 okt. 19:55  \n\nHovmester,  \nNeida - du bor jo hundrevis av mil \u00f8stenfor eller vestenfor eller whereabout, s\u00e5 deg er jeg ikke redd for  \n  \nChicka  \nJeg er veldig glad i rumpa mi. Men vil n\u00f8dig dele den med noen mens jeg plukker sopp...  \n  \nOg ja, han derre hovmestern er ikke helt trygg, og han er ofte ganske grov i m\u00e5let. S\u00e5 det er jeg allerede vant til, ha ha ha. Bra det ikke er noen som vet hvem han er...N\u00e5 trives jeg p\u00e5 b\u00e5de to og fire, s\u00e5 helt feil tar han jo ikke, grynt\\!\n\nSkjult ID med pseudonym sugardaddy to. 8 okt. 20:11  \n\nBra initiativ @snupsi45 . Trur den turen kan bli kjekk for den som vil v\u00e6re med. Bare \u00e5 hive seg med \\! For min del blir det altfor langt borte \ud83d\ude14\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vestfold)  fr. 9 okt. 03:08  Privat melding \n\nTakk @sugardaddy.. tror det blir en bra og hyggelig tur, s\u00e5 melder meg p\u00e5 i morgen :) Blir jo hyggelig \u00e5 hilse p\u00e5 noen av dere her p\u00e5 Forum ogs\u00e5.  \n@ Oooh-Yeah..du m\u00e5 med. Var p\u00e5 trening fra 20-21 (pilates ).\n\nSkjult ID med pseudonym Cllou fr. 9 okt. 04:35  \n\n@Hovmester 16:41  \n  \nJeg har (n\u00f8yaktig 143) t\u00f8rkede fin-finpulveriserte fleinsopper fra Kongsberg kirkeg\u00e5rd i et delikat glass hjemme. Plukket for 20 \u00e5r siden. Hahaha, om noen jeg kjenner godt leser dette og ikke visste hvem cllou er s\u00e5 vet de det n\u00e5 :D Jeg har aldri brukt dem og har heller ikke tenkt \u00e5 bruke dem. Men det er morsomt \u00e5 ha dem. Suverni'r.\n\nSkjult ID med pseudonym eh84 fr. 9 okt. 08:46  \n\nFin tur\\! Var oppe der forrige helg ogs\u00e5.  \n  \nHar ikke mulighet til \u00e5 bli med :-/\n\nVurderer \u00e5 kanskje muligens bli med.\n\nWhy did the mushroom go on the trip? Because he was a fun guy.\n\nSkjult ID med pseudonym Indie fr. 9 okt. 18:47  \n\nHa ha, leste \"snopptur\" da jeg scrollet raske nedover \ud83d\ude02\n\nSkjult ID med pseudonym Floppes fr. 9 okt. 18:54  \n\nStemmer for fleinsopptur. Haha.\n\nTipper jeg blir med. Har ikke meldt meg p\u00e5 enn\u00e5, men n\u00e5r det n\u00e6rmer seg, og hvis v\u00e6ret ser ut til \u00e5 bli bra - tenker jeg det er en hyggelig ting \u00e5 gj\u00f8re sammen med andre - og da ogs\u00e5 ha sjansen til \u00e5 bli kjent med noen hyggelige mennesker. Ingenting \u00e5 tape... for \u00e5 si det s\u00e5nn\n\nEnig, Pippa. Ser an v\u00e6ret litt. (Blir litt lat i d\u00e5rlig v\u00e6r..)\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vestfold)  ti. 13 okt. 10:06  Privat melding \n\nEr det flere enn meg som synes denne nye kombinasjonen med sopptur og joggetur var litt spesiell..?  \nJeg trodde vi skulle v\u00e6re en stor gjeng p\u00e5 tur samtidig :) Men det blir vi visst ikke. Synd at jeg har en fot som pga operasjon enda ikke kan l\u00f8pe s\u00e5 langt. Litt i tenkeboksen her n\u00e5 ;)\n\nSkjult ID med pseudonym Sukker.no ti. 13 okt. 14:46  \n\nDere m\u00e5 ikke forveklse. Det er to turer opp. Den ene g\u00e5r i rolig tempo, mens man plukker og snakker om sopp, mens de som jogger opp starter senere slik at begge grupper m\u00f8tes for hygge og samv\u00e6r p\u00e5 toppen av Kobberhaugen. Mange p\u00e5meldte allerede. Blir hyggelig\\! :-)\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vestfold)  on. 14 okt. 15:13  Privat melding \nNoen fra forum som har meldt seg??  \nJeg ser at sukker n\u00e5 har endret turen til sopp/hyggetur :) For meg som enda ikke kan l\u00f8pe, var det fint.  \nH\u00e5per noen \"joggere\" ogs\u00e5 melder seg p\u00e5, selv om l\u00f8peturen er borte :)\n\nLike f\u00f8r jeg melder meg p\u00e5 n\u00e5. :) Stg. Pepper s\u00e5 han skulle, forresten.\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra Oslo)  on. 14 okt. 18:26  Privat melding \nIngen jogging p\u00e5 meg ihvertfall. For v\u00e6re m\u00e5te p\u00e5 \u00e5 l\u00f8pe etter gutta.\n\nSopp er da godt. Dette h\u00f8rtes spennende ut:) hvertfall for en matglad kokk. Trodde ser var for sent p\u00e5 \u00e5ret jeg.\n\nSkjult ID med pseudonym chicka on. 14 okt. 18:51  \n\nSamma det - tur er tur\\! Den soppen er jo bare et skalkeskjul for \u00e5 svinse litt bak tr\u00e6rne...\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester on. 14 okt. 19:33  \n\nchicka har skj\u00f8nt det.\n\nMen er jo litt kjedelig \u00e5 v\u00e6re den yngste ogs\u00e5 da kanskje\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vestfold)  on. 14 okt. 21:18  Privat melding \n\nJa ser det @villrosa.. men tidligere i dag var det sopp/hyggetur ;)  \nJeg kommer til \u00e5 melde meg p\u00e5 i hvert fall. Tar det som en hyggelig og sosial tur :) har faktisk ikke peil p\u00e5 sopp, men kanskje jeg l\u00e6rer noen knep da :)\n\nSkjult ID med pseudonym my on. 14 okt. 21:26  \n\nDe store r\u00f8de med s\u00e5nne fine hvite prikker p\u00e5, skal v\u00e6re bra har jeg h\u00f8rt. Tinka og jeg pleier \u00e5 ta oss et knippe n\u00e5r vi er p\u00e5 rekognisering og det blir litt stille. Etterp\u00e5 blir det halloi, og det er da KillBill og Avengers sl\u00e5r ut h\u00e5ret. Og tenna. Og \u00f8yne havner p\u00e5 gulvet. Og kl\u00e6rne ligger i laser rundt oss etterp\u00e5. Det er derfor vi m\u00e5 v\u00e6re nakne p\u00e5 forumtreffet. Det g\u00e5r altfor hardt ut over klesbudsjettet \u00e5 holde p\u00e5 p\u00e5 den m\u00e5ten.\n\n (kvinne 45 \u00e5r fra Vestfold)  on. 14 okt. 21:34  Privat melding \n\nHa ha..@my. N\u00e5 fikk jeg noen morsomme bilder i hodet her ;)  \nAkkurat de prikkete soppene skal jeg klare \u00e5 holde meg unna. :) Skal p\u00e5 nattevakt p\u00e5 kvelden, s\u00e5 ingen tid til \u00e5 bli (dau)syk.\n\nSkjult ID med pseudonym my on. 14 okt. 21:56  \n\nBli'kke syk vettu\\! Du kommer til \u00e5 rase rundt som en furie, rive alle opp av sengen og insistere p\u00e5 at de skal danse jenka, og de som nekter blir satt opp til tvekamp med krykker og stokker og annet som g\u00e5r \u00e5 oppdrive. Og neste dag sover alle s\u00f8tt og godt i sengene sine hele dagen, og dagvakten har et svare strev med \u00e5 vekke dem s\u00e5 de kan ta sovemedisinen sin.\n\nSkjult ID med pseudonym flint fr. 16 okt. 14:12  \n\nMeldes sol p\u00e5 s\u00f8ndag. Er det flest som skal jogge eller g\u00e5 sopptur? Formen er midt i mellom :)\n\n (kvinne 51 \u00e5r fra \u00d8stfold)  fr. 16 okt. 14:22  Privat melding \nGod tur til dere,- greit \u00e5 kunne slippe joggebuksa, da \ud83d\ude0a\n\nNoen som er kjent i omr\u00e5det?  \nDet burde vel g\u00e5 greit med sommerdekk opp til S\u00f8rkedalen?  \nJeg ser frem til en S\u00f8ndag med masse frisk luft og sosialt sammen ukjente:)\n\nSkjult ID med pseudonym Mjau l\u00f8. 17 okt. 12:12  \n\nBare det ikke blir full forvirring for mannfolka mellom plukking av sopp og plukking p\u00e5 blomster.  \n  \n\u00c5h\\!\\! Jeg vet hvem Cllou er. :-D\n\nEr det mange som har meldt seg p\u00e5?\n\nTakk til Sukker for en fin tur, selv om soppsankingen vel ikke akkurat var formidabel. Ble i det minste et nytt albumbilde. :-)\n\nSkjult ID med pseudonym Hovmester s\u00f8. 18 okt. 18:04  \n\nHvordan var fl\u00f8rtinga, josy67? P\u00e5 et akseptabelt niv\u00e5?\n\nOj. Skulle jeg fl\u00f8rte??\n\nHyggelig \u00e5 hilse p\u00e5 deg Josy:)  \nTakk sukker for koselig og sosial tur. Ingen sopp p\u00e5 meg heller, men det gjorde ingenting.. Det ble kaffe, sjokolade og p\u00f8lser. Pluss skravling:)  \nOg ikke minst litt trim.\n\nI like m\u00e5te, snupsi\\! :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ae62f8e3-cc36-467c-96d2-c83157e5fb75"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/26501", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:12Z", "text": "##### Abstract\n\nLars Amund Vaages roman Kunsten \u00e5 g\u00e5 (2002), med sin fokusering p\u00e5 kroppen og det kroppslige, sammenhengen mellom kropp og sinn, mellom liv og kunst, h\u00f8rer hjemme i en stor filosofisk og litter\u00e6r tradisjon. Jeg har valgt \u00e5 fokusere p\u00e5 det overordnede forholdet mellom kropp og identitet; kropp og erkjennelse og utvikling av eget jeg. Det overordnede begrepet i tittelens triade er kropp. Vi lever v\u00e5rt liv bundet til kroppen v\u00e5r. \u00c5 analysere hvordan dette uomgjengelige eksistensielle grunnvilk\u00e5ret er med p\u00e5 \u00e5 konstituere b\u00e5de det spr\u00e5ket og den identiteten Svein, romanens hovedpersonen, tilegner seg, har v\u00e6rt denne studiens hovedanliggende. Ytre sett er Kunsten \u00e5 g\u00e5 fortellingen om hvordan Svein f\u00f8rst mister evnen til \u00e5 g\u00e5, for deretter \u00e5 tilkjempe seg den igjen. Denne taps- og gjenerobringsprosessen er ul\u00f8selig knyttet til \u00e5 miste respektive gjenvinne sitt eget spr\u00e5k, og spr\u00e5ket p\u00e5 sin side er igjen n\u00e6rt knyttet til det \u00e5 kunne tenke og dermed fastholde \"seg selv\". \u00c5 v\u00e6re uten spr\u00e5k er ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re uten en egen identitet. Og \u00e5 v\u00e6re uten identitet/spr\u00e5k er \u00e5 v\u00e6re utenfor sin egen kropp. Og den som er utenfor sin egen kropp, kan heller ikke g\u00e5. P\u00e5 denne m\u00e5ten vever teksten tette b\u00e5nd mellom kroppen, spr\u00e5ket og identiteten v\u00e5r.\n\nSom supplement til lesningen benytter jeg meg i hovedsak av Paul Ricoeurs begrep narrativ fortelling og Anthony Giddens beslektede begrep selvbiografisk fortelling p\u00e5 den ene siden, og Fredrik Tygstrup begrep kronotopisk identitet p\u00e5 den andre. I tillegg benytter jeg meg av Mikhail Bakhtins kronotopbegrep. I lesningen av spr\u00e5k og kommunikasjon spiller Olaf \u00d8ysleb\u00f8s begrep ikkeverbal kommunikasjon en viktig rolle. Videre avslutter jeg med en analyse av forholdet mellom kropp, skam og fortrengning i lys av Peter Brooks verk Body Work.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18bc9dba-d741-4712-ba8f-62e2428b3db4"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Vanessa_Hudgens", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:20Z", "text": "**Vanessa Anne Hudgens** (f\u00f8dt 14. desember 1988) er en amerikansk sanger og skuespiller. Hun debuterte i 2003 og var med i Hollywood-filmene *Thirteen* og *Thunderbirds* f\u00f8r hun ble kjent i 2006 i Disney Channel-filmen, *High School Musical*. Hudgens begynte ogs\u00e5 som sanger og lanserte debutalbumet *V*, i 2006. I 2007 var hun modell for Neutrogena.^(\\[1\\])\n\nVanessa Anne Hudgens ble f\u00f8dt 14. desember 1988 i Salinas, California. Hun har en yngre s\u00f8ster med navnet Stella Teodora Hudgens som ogs\u00e5 er skuespiller. Hennes foreldre er Greg Hudgens og Gina Guangco Hudgens. Vanessa sa om hennes aner: \u00abJeg er mest filippinsk og amerikansk, men jeg er ogs\u00e5 spansk, kinesisk og irsk\u00bb. Hun begynte profesjonell karriere som \u00e5tte-\u00e5ring, og siden da har Hudgens v\u00e6rt med i flere musikalske teater- og lokale produksjoner som *Carousel*, *The Wizard of Oz*, *The King and I*, *The Music Man* og *Cinderella*. Etter \u00e5 ha f\u00e5tt en plass i en reklameproduksjon flyttet hun og familien til Los Angeles. Hun er gode venner med andre kjendiser som Miley Cyrus, Alexa Nikolas og bestevennen Ashley Tisdale.\n\nDen 6. september 2007 oppstod det en skandale etter at et nakenfoto av Hudgens ble spredt p\u00e5 internett.^(\\[2\\]) En uttalelse fra hennes utgiver hevder at fotoene ble tatt privat og at det var \u00abuheldig\u00bb at de ble spredt videre.^(\\[3\\]) Hudgens unnskyldte seg senere ved \u00e5 si at hun var flau over situasjonen og angret seg for \u00e5 ha tatt disse fotografiene.^(\\[4\\]) Dette p\u00e5virket Hudgens' rolle i *High School Musical 3*, hvor de f\u00f8rst hadde planer om \u00e5 sparke henne og sette inn Adrienne Bailon i stedet, men s\u00e5 var barmhjertige og lot henne beholde rollen likevel.^(\\[5\\]\\[6\\])\n\n### Film og TV\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHudgens' karriere begynte da hun tok over for en venn som ikke kunne dra p\u00e5 audition, og hun flyttet deretter til Los Angeles. Hudgens har hatt gjesteroller i serier som *Quintuplets*, *Still Standing*, *The Brothers Garcia* og *Zack og Codys s\u00f8te hotelliv* som \u00abCorrie\u00bb, en klassekamerat av Maddie og London. Hudgens var ogs\u00e5 med i TV-serien *Drake & Josh* der hun spilte kj\u00e6resten til Drake, Rebecca. Hudgens debuterte i filmen *Thirteen* der hun spilte \u00abNoel\u00bb.^(\\[7\\]) Hudgens og Zac Efron vant \u00abBeste kjemi\u00bb for deres roller i Teen Choice Awards. Vanessa deltok i Disney Channel Games 2006 der hennes laget vant, men hun deltok ikke i Disney Channel Games 2007.\n\nHudgens ble ferdig med \u00e5 spille inn *High School Musical 2* der hun fortsatt spiller den smarte og sjenerte Gabriella Montez. Filmen ble ferdig 13. april 2007 og ble spilt inn i St. George og Salt Lake City i Utah. Filmen hadde premiere 17. august 2007 i USA mens Norgespremieren var 5. oktober samme \u00e5r. F\u00f8r Vanessa startet innspillingen av High School Musical 3, hadde hun rollen som ei rockejente i filmen *Will*.\n\nI 2013 hadde hun er sentral rolle i Spring Breakers.\n\n### Musikk\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nHudgens signerte kontrakt med Hollywood Records som utga debutalbumet hennes *V*. Den f\u00f8rste singelen hennes \u00abCome Back to Me\u00bb ble vist p\u00e5 Disney Channel etter verdenspremieren av *The Cheetah Girls 2* i slutten av august. Hennes andre musikkvideo \u00abSay OK\u00bb ble vist f\u00f8r premieren av *Jump In\\!* i april. Hudgens sin nye CD, *Identified*, kom ut 1. juli 2008.\n\n## Filmografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n| \u00c5r   | Tittel                               | Rolle              | Episode                                                                                |\n| ---- | ------------------------------------ | ------------------ | -------------------------------------------------------------------------------------- |\n| 2002 | *Still Standing*                     | \u00abTiffany\u00bb          | \u00abStill Rocking\u00bb                                                                        |\n| 2002 | *Robbery Home Division*              | \u00abNicole at 10\u00bb     | \u00abHad\u00bb                                                                                  |\n| 2003 | *Thirteen*                           | \u00abNoel\u00bb             |                                                                                        |\n| 2003 | *The Brothers Garcia*                | \u00abLindsey\u00bb          | \u00abNew Tunes\u00bb                                                                            |\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3b84c5b1-9528-4ba6-8f2f-6c48b968df2d"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Lyon", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:39Z", "text": "170 moh\n\n*Ordf\u00f8rer*  \n(*Maire*)\n\nG\u00e9rard Collomb (2008\u20132014)\n\n**Lyon** (utt: lij\u0254\u0303) en by i det syd\u00f8stre Frankrike. Den er hovedstad i departementet Rh\u00f4ne og regionen Auvergne-Rh\u00f4ne-Alpes. Lyons storbyomr\u00e5de er med 1\u00a0648\u00a0216 innbyggere Frankrikes nest st\u00f8rste by.\n\nElvene Rh\u00f4ne og Sa\u00f4ne m\u00f8tes s\u00f8r for bydelen Presqu'\u00eele (\u00abhalv\u00f8ya\u00bb). Presqu'\u00eele utgj\u00f8r sammen med renessansebydelen Vieux Lyon, den opprinnelige romerske bosettingen Fourvi\u00e8re og Croix-Rousse, kjent for sine silkeveverier, Lyons historiske sentrum. Dette omr\u00e5det er med sine mange historiske bygninger og anlegg oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs verdensarvsliste.\n\nOrganisasjonene Interpol, International Agency for Research on Cancer og selskapet Euronews har sine hovedkvarterer i Lyon.\n\n\nByen ble grunnlagt av romerne 43 f. Kr. og fikk det keltiske navnet *Lugdunum.* Den ble hovedstad for den romerske provinsen *Gallia Lugdenensis*. To romerske keisere ble f\u00f8dt i Lyon, Claudius og Caracalla. Viktige minnesmerker fra romertiden er det romerske teateret i Fourvi\u00e8re\u00e5sen, bygd i to faser: 15 f.Kr. og p\u00e5 200-tallet, med plass til 10\u00a0000; og det mindre Odeonteateret i n\u00e6rheten, med 3\u00a0000 plasser. Mus\u00e9e gallo-romain de Fourvi\u00e8re ligger i n\u00e6rheten av teatrene. Museets nye bygning \u00e5pnet i 1975. Amphith\u00e9\u00e2tre des Trois Gaules ble trolig bygd i \u00e5r 19, og hadde b\u00e5de kultiske og politiske funksjoner.\n\nP\u00e5 200-tallet var kirkefaderen Ireneus av Lyon biskop av Lyon. Etter romertiden mistet byen betydning f\u00f8r det ble hovedsetet for kirken i Gallien (*Primat des Gaules*) p\u00e5 1100-tallet, en posisjon den har til i dag. Katedralen i Lyon ble bygget mellom 1100-tallet og 1476.\n\nP\u00e5 slutten av 1400-tallet utviklet Lyon seg til det viktigste senter for bankvesenet og handel i Frankrike, s\u00e6rlig silkehandelen var sentral. Bydelen *Vieux Lyon* ved foten av Fourvi\u00e8re\u00e5sen er et godt bevart bygningsmilj\u00f8 fra renessansen. Bydelen omfatter 24 hektar, og ble vernet i 1954. De tre kvartalene Saint Jean, Saint Paul og Saint Georges var p\u00e5 1400- og 1500-tallet senter for henholdsvis kirken, banker og silkevevere. Den gamle bydelen har mange fornemme borgervillaer (*H\u00f4tel particulier*). En av dem, *H\u00f4tel de Bullioud* ble tegnet av Philibert Delorme (1512\u20131570).\n\nUnder den franske revolusjonen holdt byen lenge seg til Girondens parti, og da de nye makthaverne til sist tok kontroll over byen i 1793 skjedde det med betydelige \u00f8deleggelser og henrettelse av 2\u00a0000 personer.\n\nLyons plassering p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste skyldes byens historie og rolle gjennom flere perioder, b\u00e5de romertiden, middelalderen og handelskvarterene fra renessansen. I UNESCOs begrunnelse p\u00e5 engelsk heter det at\n\n*\u00abLyon fremst\u00e5r som et unikt eksempel p\u00e5 vedvarende bykultur over mer enn to \u00e5rtusener, p\u00e5 et sted av stor n\u00e6ringsmessig og strategisk betydning. Kulturelle tradisjoner fra mange steder i Europa er blitt samlet her og har gitt grobunn for et velregulert og livskraftig samfunn\u00bb.*\n\n## Geografi\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLyon domineres av elvene Rh\u00f4ne og Sa\u00f4ne som fra nord l\u00f8per gjennom byens historiske sentrum og fortsetter som Rhone helt i s\u00f8r. Elvene former mellom seg en landtunge som ogs\u00e5 er en bydel, kalt Presqu'\u00eele, fransk for *halv\u00f8y*. I vest og nord reiser det seg to h\u00f8yder som innrammer sentrum, mens en stor slette brer seg ut \u00f8stover fra Rhone.\n\nFourvi\u00e8re\u00e5sen i vest, gjerne kalt *\u00e5sen som ber*, preges av kirken Basilique Notre-Dame de Fourvi\u00e8re, en rekke klostre, erkebiskopens residens, Tour m\u00e9tallique formet etter modell av Eiffelt\u00e5rnet i Paris og en kabelbane.\n\nDen nordlige \u00e5sen Croix-Rousse ble kalt *\u00e5sen som arbeider*, en henvisning til de mange sm\u00e5 silkeveverier som i sin tid gjorde byen kjent.\n\nPlace Bellecour finnes sentralt i bydelen Presqu'\u00eele som ligger mellom de to elvene, og er den tredje st\u00f8rste offentlige plass i Frankrike. Den brede g\u00e5gaten *Rue de la R\u00e9publique* f\u00f8rer nordover fra Place Bellecour. Det 2. arrondissement inneholder mange av de fineste gamle bolighus i Lyon og omr\u00e5det er kjent for de mange gamle katolske familier som holdt til her, s\u00e6rlig i Ainay.\n\nMiddelalderbyen Vieux Lyon ble bygget langs Sa\u00f4nes h\u00f8yre (vestlige) bredd, under Fourvi\u00e8re\u00e5sen. Sammen med Fourvi\u00e8re\u00e5sen og deler av Presqu'\u00eele, samt det vesentlige av Croix-Rousse utgj\u00f8r Vieux Lyon det omr\u00e5de av Lyon som er oppf\u00f8rt p\u00e5 UNESCOs verdensarvliste.\n\n\u00d8st for Rh\u00f4ne er et stort flatt omr\u00e5de hvor det moderne Lyon er bygget og hvor den st\u00f8rste delen av Lyons befolkning bor. Sentralt i omr\u00e5det Part-Dieu reiser bygningen Tour Part-Dieu seg, popul\u00e6rt kalt *blyanten*. Her finnes ogs\u00e5 en av byens to jernbanestasjoner, *Lyon Part-Dieu*.\n\nNord for dette omr\u00e5det finnes det relativt velst\u00e5ende 6. arrondissement, hvor man finner Parc de la T\u00eate d'Or, en av Europas st\u00f8rste byparker, med den prestisjefylte videreg\u00e5ende skolen *Lyc\u00e9e du Parc* i s\u00f8r og Interpols hovedkvarter i forlengelsen av Cit\u00e9 International i nord.\n\n\n\nUtsyn over Lyon fra Fourvi\u00e8re\u00e5sen.\n\n## Kultur\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nLyon regnes som Frankrikes gastronomiske hovedstad. Den verdensber\u00f8mte kokken Paul Bocuse kommer fra Lyon og driver restauranter i byen og dens omgivelser.\n\nBr\u00f8drene Lumi\u00e8re vokste opp i Lyon; de regnes som oppfinnere av levende bilder, og har en viktig plass i filmhistorien.\n\nByens fotballag Olympique Lyonnais er et av Frankrikes beste lag, og har vunnet Ligue 1 flere ganger etter 2001/02.\n\nFourvi\u00e8re romerske teater, Odeon (Lyon) finnes p\u00e5 Fourvi\u00e8reh\u00f8yden og Mus\u00e9e gallo-romain de Fourvi\u00e8re i Vieux Lyon. I bydelen Croix-Rousse finnes ruinene av Amphith\u00e9\u00e2tre des Trois Gaules.\n\n\n\nKatedralen i Lyon\n\nKatedralen i Lyon, er en middelalderkirke med arkitektoniske elementer av det 13., 14. og 15. \u00e5rhundret. Den er byens hovedkirke og bispesete. Basilique Saint-Martin d'Ainay er en av de sjeldne eksempler av kirker med romansk basilikastil i Lyon.\n\n\u00c9glise Saint-Paul, er en romansk kirke fra det 12. og 13. \u00e5rhundret, med gotiske tilf\u00f8yelser fra det 15. og 16. \u00e5rhundret. Likeledes er \u00c9glise Saint-Bonaventure oppf\u00f8rt i gotisk stil i det 14. og 15. \u00e5rhundret. Det samme gjelder Eglise Saint-Nizier som er fra det 15. \u00e5rhundret. Denne kirkens d\u00f8r ble laget i det 16. \u00e5rhundret av Philibert de l'Orme.\n\nI Vieux Lyon finnes kvarterer fra middelalderen og renessansen, med stensatte gater, butikker og restauranter. I tillegg finnes det i denne bydelen mange s\u00e5kalte h\u00f4tels particuliers, slike som *H\u00f4tel de Bullioud* i Rue Juiverie.\n\n\n\nFr\u00e9d\u00e9ric Auguste Bartholdi: Fontene p\u00e5 place des Terreaux\n\nLyon r\u00e5dhus kan ses p\u00e5 place des Terreaux og samme sted Mus\u00e9e des beaux-arts de Lyon som ogs\u00e5 omfatter chapelle Saint-Pierre. H\u00f4tel-Dieu de Lyon er et sykehus oppf\u00f8rt i det 17. og 18. \u00e5rhundre og som ogs\u00e5 har et kapell oppf\u00f8rt i barokkstil. Temple du Change fra det 17. og 18. \u00e5rhundret er den tidligere b\u00f8rsen.\n\nPlace Bellecour er geografisk sentrum i b\u00e5de bydelen Presqu'\u00eele og i Lyon. Chapelle de la Trinit\u00e9 (1622), er den eldste barokkirken i Lyon og var del av den tidligere Ecole de la Trinit\u00e9, n\u00e5 Coll\u00e8ge-lyc\u00e9e Amp\u00e8re.\n\nKlassiske kirker er \u00c9glise Saint-Polycarpe (1665\u20131670) og \u00c9glise Saint-Just (16. til 18. \u00e5rhundre).\n\nKirken Saint-Bruno des Chartreux (fra det 17. og 18. \u00e5rhundret er oppf\u00f8rt i barokkstil, mens \u00c9glise Notre Dame Saint-Vincent fra det 18. \u00e5rhundret er nyklassisistisk.\n\n\n\nUtsyn over Lyon under festen F\u00eate des Lumi\u00e8res\n\nOperaen i Lyon (1831), ble renovert i 1993 av Jean Nouvel. Basilica of Notre-Dame de Fourvi\u00e8re, som er et vartegn for byen, ble oppf\u00f8rt i det 19. \u00e5rhundret. Tour m\u00e9tallique de Fourvi\u00e8re er fra 1894.\n\n*La Mouche* eller Gerland er et byomr\u00e5de s\u00f8r\u00f8st for sentrum tegnet mellom 1914 og 1928 av Tony Garnier. Le Corbusier tegnet i 1960 klosteret Sainte Marie de La Tourette\n\nFlyplassen Lyon-Saint Exup\u00e9ry Airport (tidligere Satolas Airport) er tegnet av Guillaume Gilbert og jernbanestasjonen Gare de Lyon Saint-Exup\u00e9ry av Santiago Calatrava i 1994.\n\nPalais des congr\u00e8s de Lyon eller Cit\u00e9 International av Renzo Piano er en gruppe bygninger fra 1998 med ulike funksjoner. Kvartalet ligger ved Rhones venstre bredd litt nord for sentrum.\n\nFra det 20. \u00e5rhundret finnes ogs\u00e5 Tour Part-Dieu, Tour Oxyg\u00e8ne og Tour Incity\n\n### Museer\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nKunstmuseet i Lyon p\u00e5 Place des Terreaux er et av de st\u00f8rste galleriene i Frankrike. Gallo-Roman Museum i Vieux Lyon viser en rekke kostbare gjenstander og kunstverk funnet i den romerske Lyon (Lugdunum).\n\nDet afrianske museet er det eldste afrikanske museene i Frankrike og et av de eldste i Lyon. Centre d'histoire de la r\u00e9sistance et de la d\u00e9portation er museet over motstandsbevegelsen og deportasjonen av j\u00f8der under den andre verdenkrigen.\n\nMus\u00e9e des Confluences er et museum for vitenskap og antropologi. under bygging. Det oppf\u00f8res i sammenl\u00f8pet (fransk: *confluence*) mellom Rhone og Saone.\n\nLa Sucri\u00e8re, er et senter for samtidskunst, Mus\u00e9e des Tissus et des Arts D\u00e9coratifs et museum for dekorativ kunst, Mus\u00e9e d'art contemporain de Lyon er Lyon samtidsmuseum og Mus\u00e9e Gadagne, et museum over Lyons historie, plassert i Vieux Lyon.\n\n### Parker\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n\n\nSj\u00f8en i Parc de la T\u00eate d'Or.\n\nParc de la T\u00eate d'Or, (norsk: *Det gyldne hodets park*), ligger sentralt i Lyon. Innenfor omr\u00e5det finnes ogs\u00e5 den botaniske hagen, Jardin botanique de Lyon. Andre parker er Parc de Gerland s\u00f8r i byen, Parc des hauteurs i Fourvi\u00e8res, Parc de Miribel-Jonage, Parc de Lacroix-Laval og Parc de Parilly.\n\n  - Andr\u00e9-Marie Amp\u00e8re, fysiker\n  - Paul Bocuse, kokk\n  - \u00c9ric Abidal, fotballspiller\n  - Antoine de Saint-Exup\u00e9ry, forfatter\n  - Jean-Michel Jarre, musiker\n  - Fr\u00e9d\u00e9rique Bangu\u00e9, friidrettsut\u00f8ver\n  - Claudius,romersk keiser\n  - Caracalla, romersk keiser\n  - Ireneus av Lyon, biskop\n  - Karim Benzema, fotballspiller\n  - Youri Djorkaeff, fotballspiller\n  - Jean-Michel Jarre, musiker\n  - Allan Kardec, fotballspiller\n  - Katsuni, pornoskuespiller\n  - J\u00e9r\u00f4me Kerviel, megler\n  - Abb\u00e9 Pierre, prest\n  - Jean-Baptiste Say, \u00f8konom\n  - Jean-Claude Trichet, Sjef for Den europeiske sentralbank\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7964660d-8299-4def-951e-169ea1f039f4"}
+{"url": "http://www.fvn.no/mening/Det-gar-i-sirup-341152b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:31:54Z", "text": "  - \n    \n     UENIGE: I en serie kalt Starts \"farmerlag\" satte F\u00e6drelandsvennen fokus p\u00e5 s\u00f8rlandsfotballen og samarbeidsklimaet mellom Start og de \u00f8vrige klubbene i landsdelen. Der kom det klart fram at det var mye uenighet og mye krangling mellom klubbene. Deriblant var Vig\u00f8r s\u00e5 irriterte at de vurderte \u00e5 kutte sitt samarbeid med Start og heller inng\u00e5 avtale med andre. I ettertid har Vig\u00f8r inng\u00e5tt samarbeidsavtale med danske Aalborg. FAKSIMILE: F\u00e6drelandsvennen 11. juni 2011. \n\n# Det g\u00e5r i sirup\n\nDet er uforst\u00e5elig at det skal v\u00e6re s\u00e5 vanskelig for klubbene p\u00e5 S\u00f8rlandet \u00e5 enes om en felles strategi for \u00e5 heve niv\u00e5et p\u00e5 s\u00f8rlandsfotballen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "052de670-1195-45c2-9de9-41b725ab6d57"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Kjorte-villmann-med-4-hjuling-287163b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:38Z", "text": "# Kj\u00f8rte villmann med 4-hjuling\n\nOppdatert: 03.des.2007 12:26\n\nPublisert: 03.des.2007 12:25\n\nCornelius Munkvik\n\n  \n\n\u2013 To 4-hjulinger ble observert i 22.30-tiden. Disse kj\u00f8rte i midtrabatter, p\u00e5 gressplener og p\u00e5 jorder, sier politioverbetjent Jan Ove Lunde ved Time lensmannskontor.\n\nVidere forteller han at politiet har sikret seg registreringsnumrene til de to kj\u00f8redoningene og at sj\u00e5f\u00f8rene kan vente seg bes\u00f8k.\n\n\u2013 Ingen har til n\u00e5 anmeldt forholdet, men vi vil gjerne ha en prat med de to og forklare dem hva vi mener om slik kj\u00f8ring, sier Lunde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "18575dd6-a51a-4318-b721-ea5f31aef8af"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/vietnam/hanoi/holiday-gold-hotel-54393/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:18Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Holiday Gold Hotel**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Hanoi, Vietnam.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Hanoi, er Holiday Gold Hotel kun en kort spasertur unna omr\u00e5dets turistattraksjoner, som Hoan Kiem. Det ligger en noen minutter fra St. Joseph's Cathedral Hanoi, og har trivelige rom, alle utstyrt med minibar, boblebad og tekj\u00f8kken.  \n  \nHotellets gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som skj\u00f8nnhetssalong, gratis tr\u00e5dl\u00f8st internett og sv\u00f8mmebasseng. Man kan benytte seg av hotellets automatiske inn- og utsjekkingsmaskin for effektiv ankomst og avreise. Samtidig vil det flespr\u00e5klige personellet mer enn gjerne tipse deg om hvor du b\u00f8r dra for \u00e5 f\u00e5 et minnerikt opphold i Hanoi.  \n  \nHoliday Gold Hotel byr p\u00e5 romslige rom med mikrob\u00f8lgeovn, kanaler via parabol/kabel og kj\u00f8leskap. Det er gratis kaffe og te i alle rom, s\u00e5 gjestene kan trakte seg en varm kopp med te n\u00e5r de m\u00e5tte \u00f8nske.  \n  \nDistriktet der Holiday Gold Hotel ligger er popul\u00e6rt blant de som vil danse p\u00e5 barer natten igjennom og gjester vil kunne velge og vrake i barer og nattklubber. Frokost serveres 7 dager i uken, roomservice tilbys ogs\u00e5.  \n  \nHotellet ligger midt i byens popul\u00e6re shoppingomr\u00e5de. Personalet vil med glede hjelpe deg med \u00e5 organisere turer og aktiviteter under oppholdet i Hanoi.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f6f79220-d87f-463e-b174-38fd760ffa2e"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/a-ha-med-ny-plate-til-hosten_-ut-pa-turn-neste-ar-298422b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:52Z", "text": "  - \n    \n      \n    \n# a-ha med ny plate til h\u00f8sten, ut p\u00e5 turn\u00e9 neste \u00e5r\n\nDen norske supergruppen a-ha er allerede klar med navnet p\u00e5 sin nye plate - \u00abCast In Steel\u00bb - og gleder seg n\u00e5 til megakonsert i Rio til h\u00f8sten.\n\n25.mar.2015 13:58\n\nOppdatert\n\n25.mar.2015 13:58\n\n30 \u00e5r etter at a-has f\u00f8rste hit \u00abTake On me\u00bb steg til topps p\u00e5 hitlistene er bandet n\u00e5 klare med sitt tiende studioalbum \u2014 etter at helt nytt l\u00e5tmateriale fra Paul Waaktaar-Savoy tok Morten Harket med storm og f\u00f8rte til gjenforening.\n\nTrioen lanserte den nye platen, spillejobben under Rock in Rios 30-\u00e5rsjubileum i september og planene om internasjonal turn\u00e9 under en pressekonferanse i Berlin onsdag ettermiddag.\n\n\u00abCast In Steel\u00bb inneholder den f\u00f8rste nyskrevne musikken Morten Furuholmen, Harket og Waaktaar-Savoy gir ut siden \u00abFoot of the Mountain\u00bb fra 2009. Plata kommer ut 4. september 2015, tre uker f\u00f8r konserten i Brasil.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8ffaf925-a414-473c-b1ef-68e87e08ebc9"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/354488-5+og+12+mnd........html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:25Z", "text": "# 5 og 1/2 mnd.......\n\nSkjult ID med pseudonym X-dreamer s\u00f8. 1 aug. 23:08  \n\n...tok det f\u00f8r det skjedde..... Det er ganske lang tid... Men n\u00e5 er det gjort. Bakh\u00f8yttalerne er kommet p\u00e5 plass... Har bare ikke hatt tid til \u00e5 f\u00e5 gjort det f\u00f8r n\u00e5.... Har hatt en moro kveld sammen med James Bond med masse tr\u00f8kk.... Er utrolig \u00e5 kunne f\u00e5 gj\u00f8re akkurat som man vil. Da jeg hadde amboer - s\u00e5 var det bare klaging p\u00e5 at lyden kom \"fra alle kanter\" og det var irriterende.... I tillegg var det alltid slik at det m\u00e5tte v\u00e6re lavt volum...... Det hadde jeg ikke i kveld... :D  \n  \nNoen som har tips om filmer med bra lydeffekter - driter egentlig i om filmen duger bare lyden er bra.... Dette var moro..... F\u00e5r heller kj\u00f8pe naboen ei flaske vin og be om unnskyldning i morgen.....\n\nSkjult ID med pseudonym xx s\u00f8. 1 aug. 23:09  \n\n\" Black Hawk Down \"shakes it up...  \nStakkers naboer :)\n\nSkjult ID med pseudonym pgmp s\u00f8. 1 aug. 23:12  \n\nEtter flyttinga m\u00e5 jeg bygge p\u00e5 f\u00f8r jeg f\u00e5r opp prosjektoren igjen.... Kan ta sin tid\n\n (mann 38 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 1 aug. 23:22  Privat melding \n@pgmp: Hadde v\u00e6rt fantastisk \u00e5 hatt en projektor - men leiligheta jeg har har i Oslo er noe lita til det.... F\u00e5r klare meg med 40\" inntil videre.....  \n  \n\\---  \n  \nS\u00e5 et lite teknisk sp\u00f8rsm\u00e5l. Hva er best av lydformatteringene?? SR 5.1 eller DTS..... Jeg har ikke s\u00e6rlig peiling - men jeg opplever nok muligens litt mer tr\u00f8kk av DTS... Er det rekti????\n\nSkjult ID med pseudonym sau s\u00f8. 1 aug. 23:22  \n\nStiller meg bak xx her, Black Hawk Down har knallyd. Og i tillegg er det en skikkelig guttefilm ;)\n\nSkjult ID med pseudonym qwerty s\u00f8. 1 aug. 23:28  \nThis is Spinal Tap - bare \u00e5 skru anlegget opp til elleve med \u00e9n gang\\!\n\nSkjult ID med pseudonym LuckySix s\u00f8. 1 aug. 23:29  \n\nAvatar er meget bra i b\u00e5de lyd og bilde....\n\nSkjult ID med pseudonym xx ma. 2 aug. 01:42  \n\njeg har kj\u00f8pt meg en lydplanke og basscube :) ingen kabler , ingen h\u00f8ytalere rundt omkring og ble s\u00e5 overasket av den \" suroudeffekt \" men sitter fortsatt med hodetelfoner som oftest , ellers tror alle jeg er blitt spr\u00f8 :)  \nA mann has to do what a mann has to do  \nSingelivet har sine fordeler og en slipper \u00e5 har gr\u00e5tefilmer p\u00e5 blue ray :)  \n  \nMeget gode lydeffekter p\u00e5 Privat Ryan ogs\u00e5..\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3c9cb423-393d-4c3b-a08a-2472d0ef695b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Kenneth_Lay", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:34Z", "text": "# Kenneth Lay\n\n\n\nKenneth Lay\n\n**Kenneth Lee \u00abKen\u00bb Lay** (f\u00f8dt 15. april 1942 \u2013 d\u00f8d 5. juli 2006) var en amerikansk forretningsmann. Han var grunnlegger, styreleder og administrerende direkt\u00f8r av Enron, og er mest kjent for sin rolle i den velkjente Enron-skandalen. Lay og Enron ble etterhvert synonymt med selskapsmisbruk og regnskapssvindel, etter Enrons fall i 2001. Lay var administrerende direkt\u00f8r og styreleder fra 1986 og frem til han gikk av den 23. januar 2002, med unntak av et par m\u00e5neder i 2001, da han var styreleder og Jeffrey Skilling var sjef.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ebad90f8-05ce-429a-a38c-228bd3ad6ccc"}
+{"url": "http://docplayer.me/940381-Symbolet-pa-gult-gull-6-0-mm-diamanter-tot-0-10ct-w-si-flat-innside-og-buet-utside-bgf128-bgf128d3.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:55Z", "text": "\n\n3 KKLASSISKE RINGER Etter norske tradisjoner b\u00e6res forlovelse/gifteringen p\u00e5 h\u00f8yre ringfinger (gullbrand) som et symbol p\u00e5 evig troskap. Ringen har ingen begynnelse eller slutt og er derfor et symbol p\u00e5 evighet. Gult gull 3,0 mm BGF134 I noen land, som i Sverige, b\u00e6res ringen p\u00e5 venstre ringfinger. Fra gammelt av skulle denne fingeren ha direkte kontakt med hjerte via Vena Amoris kj\u00e6lighets\u00e5ren. Likesom det er utallige tradisjoner for forlovelse og giftem\u00e5l rundt i verden finnes det ogs\u00e5 mange varianter av forlovelse- og gifteringer. Hos Bj\u00f8rklund finner du den klassiske utgaven i flere forskjellige bredder, med og uten diamanter. Hvitt gull 3,0 mm BGF231 BGF231, BGF134, -5- Diamantsymbol - Besatt med diamanter eller mulighet for \u00e5 sette inn diamanter - se side 30\n\n\n\n\n\n7 TTOFARGEDE RINGER N\u00e5r et forelsket par velger \u00e5 inng\u00e5 ekteskap og dele resten av sitt liv sammen, heter det at TO blir EN. V\u00e5re tofargede ringer i hvitt- og gult gull gjenspeiler nettopp denne handlingen p\u00e5 en vakker og symbolsk m\u00e5te. Hvitt og gult gull 4,5 mm BGF337 \\*Hvitt og gult gull 3,0 mm Diamant 0,02ct w/p 3,0 mm BGF310, BGF310D1 BGF \\*Kan ikke refattes / fattes med flere diamanter Diamantsymbol - Besatt med diamanter eller mulighet for \u00e5 sette inn diamanter - se side 30\n\n\n\n\n\n13 INFORMASJON FFARGE I Bj\u00f8rklundkjeden f\u00f8rer vi forlovelse- og gifteringer i gult gull, hvitt gull og tofarget gull; hvitt og gult. Hvilken farge som velges er smak og behag. Ringer i hvitt gull er kj\u00f8ligere og mer i vinden i disse tider enn de klassiske, varme ringene i gult gull. Hvis det blir vanskelig \u00e5 bestemme seg, kan den perfekte ringen for deg v\u00e6re en tofarget modell i hvitt og gult gull. PPROFIL & BREDDE Ringens profil og bredde er avgj\u00f8rende for hvordan den f\u00f8les p\u00e5 fingeren. Bj\u00f8rklund f\u00f8rer ringer i fire forskjellige profiler, hvor profil nr. 4 er en bestselger. Ringen i denne profilen har en buet innside som gj\u00f8r den behagelig \u00e5 b\u00e6re, samt enkel \u00e5 f\u00f8re p\u00e5 fingeren. TIPS\\! Ringen skal v\u00e6re p\u00e5 din finger til evig tid og det er derfor viktig at du finner den ringprofilen og bredden som passer deg. En liten ringst\u00f8rrelse vil virke bredere enn samme ring i \u00e9n st\u00f8rre st\u00f8rrelse. \u00d8nsker dere at ringene skal oppleves like, kan han med fordel velge en ring som er noe bredere en hennes. PROFIL 1 Denne ringen har flat utside og innside 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 6,0 PROFIL 2 Denne ringen har en flat utside og buet innside. 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 6,0 PROFIL 3 Ringen har en buet utside og en flat innside. 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 6,0 INFORMASJON Vi hjelper deg \u00e5 finne den ringen som passer deg\\! PROFIL 4 Denne ringen har en buet utside og innside. 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 6,0-25-\n\n\n\n\n\n15 DDIAMANTER Edelstenen er elsket av kvinner og menn verden over og er like mye et symbol p\u00e5 velstand som en sten gitt i kj\u00e6rlighetens navn. INFORMASJON Av alle smykkestener er diamanten den hardeste av alle grunnstoffene og best\u00e5r av bare ett stoff, karbon (kull). Diamantens unike evne til \u00e5 reflektere lys har forbl\u00f8ffet og trollbundet mennesker i all tid. Diamanter finnes fra naturens side i ulike former, farger og varianter. Bearbeiding av diamanten vil gi stener ulik st\u00f8rrelse og form, alt etter valg av slipemetode. CARAT for vekt St\u00f8rrelsen p\u00e5 en diamant fastsettes ut fra stenens vekt med betegnelsen carat (ct). 1ct = 0,2 gram. En 5ct diamant veier med andre ord et gram. Jo st\u00f8rre en diamant er, jo sjeldnere er den. St\u00f8rrelse er en viktig faktor ved verdifastsettelse. COLOUR for farge En diamant kan f\u00e5s i mange fargenyanser; sort, gul, rosa, r\u00f8d, gr\u00f8nn, bl\u00e5 og brun, men den vanligste er den hvite diamanten. Diamanten deles inn etter hvor fargel\u00f8s eller tonet den er. Jo hvitere diamanten er, jo mer verdifull er den. CLARITY for klarhet En diamant fullstendig fri for indre og ytre uklarheter er uhyre sjeldent. I en sten av denne typen kan lyset reflekteres uhindret. Nesten alle diamanter har uklarheter eller inneslutninger i seg. Uklarheter eller inneslutninger er en naturlig forekomst og blir gjerne kalt naturens fingeravtrykk p\u00e5 diamanten. INFORMASJON Det er fire faktorer som bestemmer verdien av en diamant: Carat, Colour, Clarity og Cut. Disse omtales gjerne som de 4 c er. CUT for slip Cut er den eneste av de fire c-ene som er direkte p\u00e5virket av mennesker. Cut betyr hvordan diamanten er slipt. Diamantens skj\u00f8nnhet og verdi m\u00e5les ut fra dens evne til \u00e5 reflektere lyset. Slipegraden avgj\u00f8r lysrefleksjonen i stenen. N\u00e5r en diamant er slipt riktig str\u00e5ler den i alle regnbuens farger. Mer om diamanter Les mer om diamantens egenskap i v\u00e5r egen brosjyre om diamanter. -29-\n\n.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "57e05a3b-0f41-4508-8ff8-2a12419c1bf3"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Ut-med-gras_-inn-med-stein-og-sand-395163b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:02Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Marit H\u00e6reid \n\n# Ut med gras, inn med stein og sand\n\nTraseen til EM i BMX begynner \u00e5 ta form p\u00e5 Ruten.\n\nOppdatert: 29.jun.2010 20:14\n\nPublisert: 29.jun.2010 17:25\n\nMarit H\u00e6reid\n\n  \nDen 8. til 11. juli arrangers EM i BMX, runde 11 og 12 i Sandnes. Byggingen av banen p\u00e5 Ruten er i full gang. Betongr\u00f8r, pukk, steinst\u00f8v og beleggningsstein fyller store deler av Ruten.\n\n\u2013 Arbeidet startet fredag, og onsdag i neste uke m\u00e5 banen v\u00e6re klar, sier baneansvarlig Tor Egil L\u00f8vli.\n\n**Ujevn Ruten**\n\nArbeide har if\u00f8lge L\u00f8vli g\u00e5tt greit, men utfordringen har v\u00e6rt at Ruten er s\u00e5 ujevn. Fra laveste til h\u00f8yeste punkt skiller det nesten en halv meter.\n\n\u2013 Det har f\u00f8rt til at vi m\u00e5 bruke mye mer masse enn vi hadde beregnet, sier L\u00f8vli.\n\n***(Artikkelen fortsetter under bildet)***\n\n\nTor Egil L\u00f8vli fra Sola BMX er baneansvarlig for BMX-banen p\u00e5 Ruten. (Foto: Marit H\u00e6reid)\n\nMarit H\u00e6reid\n\n**Hopp**\n\n\n\nTirsdag ble f\u00f8rste hopp i traseen laget.\n\n\u2013 Vi bruker betongr\u00f8r under, for \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 bruke s\u00e5 mye masse, sier Tor Egil L\u00f8vli.\n\nOgs\u00e5 f\u00f8rste sving er i ferd med \u00e5 ta form. Her blir det kj\u00f8rt p\u00e5 med pukk, deretter steinst\u00f8v, f\u00f8r det blir lagt belegningsstein i svingene.\n\n**Dugnad**\n\nTil hele banen vil det g\u00e5 med minst 500 tonn betongr\u00f8r som blir levert av Skj\u00e6veland Cementst\u00f8peri.\n\nDet er Vassbakk & Stol om utf\u00f8rer byggingen av banen, mens Velde Pukk leverer all massen.\n\nHele banen blir stort sett bygd p\u00e5 dugnad, i form av at sponsorene gj\u00f8r jobben gratis.\n\n\u2013 Uten denne innsatsen hadde vi ikke greid arrangere dette. Pluss at vi har mange andre sm\u00e5 og store firma, sponsorer og frivillige som st\u00e5r p\u00e5 for arrangementet, sier L\u00f8vli.\n\n**Landslaget**\n\nNorges BMX landslag best\u00e5r av Sebastian Kartfjord, Andr\u00e9 Foss\u00e5 Aguiluz, Anders Gr\u00f8nsund og Aleksander Birkeland. Petter Dalen er landslagstrener.\n\nF\u00f8r neste EM runde ligger Andr\u00e9 Foss\u00e5 Aguiluz (Klepp BMX) p\u00e5 en imponerende 12. plass sammenlagt i eliteklassen.\n\nHan har gode muligheter for en topp 8 plassering.\n\n**Plasseringer**\n\nSebastian Kartfjord (Sandnes BMX) syklet finale i forrige runde og ligger p\u00e5 en 27. plass sammenlagt. Anders Gr\u00f8nsund (Sandnes BMX) blir ogs\u00e5 spennene \u00e5 f\u00f8lge under EM p\u00e5 hjemmebane. Aleksander Birkeland (Sandnes BMX) ligger p\u00e5 en meget god 2. plass sammenlagt i juniorklassen og vant runde 9 i EM.\n\n**Tusen p\u00e5 Ruten**\n\nArrangementet har ca. 600 ryttere p\u00e5meldt, og skal vises p\u00e5 NRK og Eurosport2. Det bygges tribuner rundt banen og det er forventet at det daglig vil v\u00e6re mellom 2000 og 3000 publikummere p\u00e5 Ruten fra fredag til s\u00f8ndag 9. til 10. juli.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "414ac96d-8071-4729-89af-3ebaa6236537"}
+{"url": "http://www.supersaver.no/hotell/spania/madrid/oporto", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00164-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:41Z", "text": "# Oporto\n\n\n\n\n\nCalle Zorrilla 9\n\n28014, Madrid\n\n## Hotell beskrivelse\n\n**Beliggenhet.**  \nHostal Oporto ligger sentralt i Madrid, med g\u00e5avstand til Teatro de la Zarzuela og Museo Thyssen-Bornemisza. Andre interessante steder i n\u00e6rheten er Pradomuseet og Plaza Mayor.\n\n**Hotellfasiliteter.**  \nHostalet serverer kontinental frokost hver morgen (mot et tillegg). Hostal Oporto har tour-/billettassistanse. Gratis tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er tilgjengelig i fellesomr\u00e5dene. Resepsjonen er \u00e5pen hele d\u00f8gnet.\n\n**Gjesterom.**  \nDe 14 gjesterommene p\u00e5 Hostal Oporto har air conditioning og safe. Tr\u00e5dl\u00f8s Internett-tilgang er gratis. Gjesterommene har skrivebord. Rengj\u00f8ring tilbys daglig, og gjestene kan be om h\u00e5rf\u00f8ner.\n\n  \n  \n**Viktige opplysninger og gebyrer:**  \n\n  - Som f\u00f8lge av nasjonale reguleringer, kan det ikke overf\u00f8res mer enn 2500 EUR i kontanter p\u00e5 dette overnattingsstedet. Kontakt overnattingsstedet via kontaktopplysningene i bestillingbekreftelsen for mer informasjon.\n  - Det er ikke parkering p\u00e5 hotellets omr\u00e5de.\n  - Ingen dyr, inkludert tjenestedyr, er tillatt p\u00e5 dette hotellet.\n\nF\u00f8lgende gebyrer og depositum kan p\u00e5legges av hotellet p\u00e5 tidspunktet for tjenesteytelsen, ved innsjekking eller ved utsjekking.\n\n  - Frokostavgift: 3 EUR for voksne, og 2 for barn (ca. )\n  - Gebyr for safe p\u00e5 rommet: EUR 1 per opphold\n\nListen over er ikke fullstendig. Det kan hende at gebyrer og depositum ikke inkluderer skatter og avgifter, og det tas forbehold om endringer.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f169996-f230-4aaf-b6e9-d86c76d2c619"}
+{"url": "http://www.siste.no/spillsenteret/klarer-hareide-a-vinne-den-norske-trenerduellen/s/5-47-26671", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:04Z", "text": "# Klarer Hareide \u00e5 vinne den norske trenerduellen?\n\nAv  Tommy Duesund, BA \n\n Publisert: 18. august 2015, kl. 13:15   Sist oppdatert: 18. august 2015, kl. 13:15 \n\nVi har fylt ut midtukekupongen for deg\\!\n\n\n\n**MIDTUKEKUPONGEN**L\u00f8rdagskupongen inneholder en fin blanding av kamper fra engelske Mesterskapserien og League Two, Mesterliga-playoffen, samt skotsk cup. Alle kampene spilles onsdag kveld.\n\nDet er grunn til \u00e5 h\u00e5pe p\u00e5 store utbetalinger denne onsdagen. Dersom du er alene vinner, s\u00e5 er bonuspotten vokst til 2,1 millioner kroner.\n\nInnleveringsfristen er onsdag klokken 2040.\n\n**1. Celtic \u2013 Malm\u00f6 FF HU**\n\nMesterliga-playoff. Norsk duell. Ronny Deilas Celtic m\u00f8ter \u00c5ge Hareides Malm\u00f6 FF. Celtic er vanskelige \u00e5 sl\u00e5 p\u00e5 Celtic Park. De st\u00e5r med seks strake seire p\u00e5 hjemmebane og 19\u20132 i m\u00e5lforskjell. Imponerende snuoperasjon av Malm\u00f6 mot Salzburg. Svenskene tapte bortekampen 0-2, men slo tilbake p\u00e5 hjemmebane og vant 3-0. Adu er suspendert. Vrien kamp\\!\n\n**2. Valencia \u2013 Monaco HUB**\n\nMesterliga-playoff. Valencia vil tilbake i Mesterligaen etter to \u00e5r uten Mesterliga-spill. Viktige Otamendi er p\u00e5 vei til United. Spanjolene er enn\u00e5 ikke i gang med sesongen. De har tapt tre treningkamper p\u00e5 rad: Roma (1-3), K\u00f6ln (2-3) og Porto (4-5 etter straffespark). Monaco virker gode denne sesongen, men de har en d\u00e5rlig bortestatistikk mot spanske lag. Den viser \u00e9n seier, \u00e9n uavgjort og hele seks tap. De slo sveitsiske Young Boys med overbevisende 7-1 sammenlagt i kvaliken. Helgardring.\n\n**3. Rapid Wien \u2013 Sjakhtar Donetsk UB**\n\nMesterliga-playoff. Rapid slo ut storklubben Ajax etter \u00e5 ha vunnet 3\u20132 p\u00e5 bortebane. De har f\u00e5tt en god start i den \u00f8sterrikske ligaen, hvor de er ubeseiret etter fem kamper. De l\u00e5 under 0\u20132 mot Sturm i helgen, men reddet uavgjort. Shakhtar har solid mesterligaerfaring, men Rapid er ubeseiret i fire hjemmem\u00f8ter mot ukainske lag. De har tre seire og \u00e9n uavgjort. Ukrainerne har spilt i Mesterliga-gruppespillet de fem siste sesongene. Tror mest p\u00e5 borteseier, men jeg garderer.\n\n**4. Basel \u2013 Maccabi Tel Aviv H**\n\nMesterliga-playoff. Basel er sterke hjemme p\u00e5 St. Jakobs Park. Sveitserne har mott Maccabi fire ganger, og de har aldri tapt mot dem. Statistikken viser to seire og to uavgjorte. Maccabi spiller sin f\u00f8rste Mesterliga-playoff. Israelerne har aldri vunnet mot sveitsisk lag. I helgen gikk Maccabi p\u00e5 et overraskende tap i den hjemlige serien mot Ironi Kiryat. Det skal v\u00e6re klasseforskjell p\u00e5 disse lagene. Solid H\\!\n\n**5. Sk\u00ebnderbeu \u2013 Dinamo Zagreb UB**\n\nMesterliga-playoff. Sk\u00ebnderbeu er det f\u00f8rste albanske laget som vil delta i gruppespillet i europacupene. De har v\u00e6rt gode hjemme. De er ubeseiret i sine syv siste hjemmekamper. De har seks seire og en uavgjort. Dinamo har mer erfaring fra europacupspill.\n\n**6. Wolverhampton \u2013 Queens Park Rangers H**\n\nMesterskapsserien. Wolves har f\u00e5tt en fin start. De har vunnet mot Blackburn og spilt uavgjort mot Hull. QPR tok sitt f\u00f8rste poeng i helgen. QPRs viktige spiss Charlie Austin forstyrres av overgangsspekulasjoner. Ti av de siste 22 kampene mellom lagene har endt uavgjort. Wolves har st\u00f8rst kapasitet. Jeg har mest tro p\u00e5 hjemmeseier.\n\n**7. Hull City \u2013 Fulham HU**\n\nMesterskapsserien. Hull har f\u00e5tt en god start etter nedrykket fra Premier League. Sist lagene m\u00f8ttes i Hull vant hjemmelaget hele 6\u20130. Fulham fikk det som forventet t\u00f8ft etter nedrykket, og bare en sluttspurt forhindret nytt nedrykk. De hever seg denne sesongen, men jeg tror ikke at de klarer mer enn uavgjort p\u00e5 bortebane mot Hull.\u00a0\n\n**8. Bristol City \u2013 Leeds United B**\n\nMesterskapsserien. Bristol har f\u00e5tt en t\u00f8ff start etter opprykket. De st\u00e5r med to strake tap i serien og de r\u00f8k ogs\u00e5 ut av ligacupen. Mye rot i Leeds de siste sesongene, men med Uwe R\u00f6sler som manager kan det bli orden. To uavgjorte i starten for laget fra Elland Road. Leeds tar sin f\u00f8rste seier her.\n\n**9. Sheffield Wednesday \u2013 Reading FC HU**\n\nMesterskapsserien. Wednesday spilte mest uavgjort av alle lagene i Mesterskapsserien sist sesong. De hadde elleve poengdelinger. De vant sin f\u00f8rste hjemmekamp 2\u20130 mot Bristol City. Reading var svake sist sesong, og de har startet svakt denne sesongen.\n\n**10. Wigan Athletic \u2013 Scunthorpe United H**\n\nEngelsk, League One. Wigan st\u00e5r med ett tap og \u00e9n uavgjort p\u00e5 de to f\u00f8rste kampene. Det er mer bekymringsfullt at de ikke har maktet \u00e5 score i de to f\u00f8rste kampene. Scunthorpe tok sin f\u00f8rste seier i helgen, men det var p\u00e5 hjemmebane. N\u00e5 vinner Wigan\\!\n\n**11. Doncaster Rovers \u2013 Southend United H**\n\nEngelsk, League One. Doncaster har startet sesongen med to poengdelinger. De har et godt tak p\u00e5 nyopprykkede Southend. Seks av de siste \u00e5tte m\u00f8tene mellom lagene har endt med Doncaster-seier. Southend skal f\u00e5 kj\u00f8rt seg her. B\u00f8r bli en hjemmeseier.\n\n**12. Ayr United \u2013 Rangers B**\n\nSkotsk, cup. Ayr spiller p\u00e5 niv\u00e5 tre i skotsk fotball. De har spilt tre hjemmekamper denne sesongen, og vunnet alle. Rangers klarte ikke \u00e5 rykke opp sist sesong, men har f\u00e5tt en god start p\u00e5 sesongen i \u00e5r. Delo ut Hibs i forrige runde. Det skal v\u00e6re klasseforskjell.\n\n### ANNONSELENKER\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "03c32c2f-998d-4c6c-b1c3-a9dbb0475e3c"}
+{"url": "https://www.nordicchoicehotels.no/quality/quality-hotel-fredrikstad/romtyper/?epslanguage=no", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:39Z", "text": "### Familierom 4 personer\n\nKoselig standard familierom med to senger p\u00e5 hjul eller utslagbar sofa. Rommene er designet i 2 unike temaer og stiler, Ocean og Urban. Rommene i kategorien Ocean er inspirert av nordlyset og fjordene, mens rom i kategorien Urban har lyse tekstiler og m\u00f8rke trem\u00f8bler. For \u00e5 sikre en god natts s\u00f8vn har alle rom flotte senger og hypoallergeniske dyner p\u00e5 utvalgte rom.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94371e27-baff-428e-90c0-4fa151f02d7f"}
+{"url": "https://www.skruvat.no/Clay-C2637.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:17Z", "text": "# Clay til din bil\n\n**Clay** kan brukes p\u00e5 b\u00e5de glass og lakkerte overflater for \u00f8kt glans, og som beskyttelse mot skitt, olje og annen smuss. Vi har ogs\u00e5 produkter som for eksempel **rengj\u00f8ring- og poleringsprodukter**, **rengj\u00f8ring og behandling**, **vaskeutstyr**, **krompolish** m.m.  \nHar du sp\u00f8rsm\u00e5l om v\u00e5re produkter f\u00e5r du gjerne kontakte v\u00e5r kundeservice s\u00e5 hjelper vi deg\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f264fcee-590e-48cc-ac70-7f56fe864091"}
+{"url": "http://www.clasohlson.com/no/Steelseries-Rival-100-gaming-mus/Pr387601000", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:15Z", "text": "      - \n\n#  Steelseries Rival 100 gaming-mus\n\n399,00 (inkl. MVA,\u00a0 ekskl.\u00a0frakt)  \n\n \n\n  - Popul\u00e6r mus med 6 programmerbare knapper og alle funksjoner man trenger.  \n  - En av klassens beste sensorer og justerbar belysning med 16,8 millioner farger.  \n  - Justerbar oppl\u00f8sning 1-4000 dpi og 1 ms responstid - h\u00f8y ytelse.  \n  - Slitsterke brytere som t\u00e5ler t\u00f8ff spilling og opptil 30 millioner klikk.  \n  - Brukervennlig design for spilling i timesvis.\n\n  - \n\u00a0\nOptisk spillmus med 6 programmerbare knapper og klikkbart scrollhjul. Justerbar bakgrunnsbelysning med 16,8 millioner farger. Gamingmusen har justerbar oppl\u00f8sning p\u00e5 4000 dpi og slitesterke brytere som t\u00e5ler opptil 30 millioner klikk. Med den nedlastbare softwaren fra Steelseries kan du enkelt regulere innstillingene. Den maksimale oppdateringsfrekvensen er 1 ms/1000 Hz. Kobles via USB. 1,8 m flokefri kabel.  \n  \n\n  \n    Handle sikkert hos Clas Ohlson \u2013 Sikkerhet av h\u00f8yeste klasse.\n    \n\n\n\n## Clas gir 2 \u00e5rs garanti\n\nVi er stolte over v\u00e5re produkter og det er viktig for oss at du som kunde blir forn\u00f8yd. Derfor gir vi 2 \u00e5rs garanti p\u00e5 de aller fleste av v\u00e5re produkter, med unntak av forbruksvarer, og i visse fall opp til hele 25 \u00e5rs garanti. Se etter v\u00e5r garanti-logo ved produktet du har valgt for \u00e5 se hva som gjelder for nettopp dette produktet. V\u00e5r garanti betyr at varen skal fungere som forventet i hele garantitiden (dette i tillegg til dine rettigheter etter Forbrukerkj\u00f8psloven).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6f327d9-9ac8-402d-a9f8-f26b2dbbe9e0"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Druserleder-Stormaktene-vender-Syria-ryggen-131883b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:35Z", "text": "# Druserleder: Stormaktene vender Syria ryggen\n\nOppdatert: 09.jan.2013 06:12\n\nPublisert: 09.jan.2013 06:12\n\n  \nLederen for druserne i Libanon, Walid Jumblatt, anklager stormaktene for likegyldighet i Syria-konflikten.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nJumblatt har flere ganger tatt til orde for internasjonal st\u00f8tte til oppr\u00f8rerne for \u00e5 f\u00e5 en hurtig slutt p\u00e5 den 22 m\u00e5neder lange konflikten.\n\n\u2014 P\u00e5 grunn av interessekonflikter mellom stormaktene blir Syria systematisk \u00f8delagt, sier Jumblatt.\n\nHan leder den drusiske minoriteten i Libanon, som teller om lag 250.000, og var tidligere en alliert av president Bashar al-Assads far, Hafez.\n\nDet drusiske sosialistpartiet sitter i regjering sammen med Assad-vennlige Hizbollah, men Jumblatt har flere ganger oppfordret sine trosfeller til \u00e5 kjempe mot det syriske regimet.\n\n\u2014 Jeg sier til dem at framtiden ligger hos det frie syriske folket, mer kan jeg ikke gj\u00f8re. Rundt tjue syriske druseroffiserer kjemper med oppr\u00f8rerne, og det er bra, sier Jumblatt.\n\nDrusernes religion er fjernt beslektet med sjiaislam.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "986325bb-9499-4657-93ce-149721947142"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Beslagla-boaslange-399275b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:49Z", "text": "# Beslagla boaslange\n\nNina L\u00f8demel\n\nOppdatert: 19.okt.2011 20:24\n\nPublisert: 21.sep.2006 18:17\n\n  - \n    \n     Boslangen var to meter lang, 15 centimeter i diameter p\u00e5 det tykkeste og fem kilo tung.  FOTO: POLITIET \n\nPolitiet i Troms\u00f8 hentet i dag ut en Kongeboa p\u00e5 to meter. - N\u00e5 har vi bevist at vi er t\u00f8ffe mannfolk, sier politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2014 Dette er ikke vanlig kost for oss i Troms\u00f8-politiet, sier politibetjent og slangetemmer for dagen, Frode Gudbransen, til Aftenposten.no. Politiet fikk tips om at noen hadde en slange i leiligheten sin utenfor Troms\u00f8. Det ble besluttet at leiligheten skulle ransakes.\n\n## Trist men upraktisk\n\n\u2014 Vi fant slangen i en monter i stuen. Boaslangen var to meter lang, jeg vil tippe 15 centimeter i diameter p\u00e5 det tykkeste og fem kilo tung, sier Gudbransen. Slangen ble kj\u00f8rt til veterin\u00e6ren der den ble avlivet. - Det var jo litt trist, det er et veldig fint dyr, men det er vel strengt tatt et un\u00f8dvendig dyr \u00e5 ha, og litt upraktisk n\u00e5 som vinteren kommer til Troms\u00f8, sier politibetjenten.\n\n## Ikke pudler, t\u00f8ffe mannfolk\n\nDet blir opp til Mattilsynet \u00e5 anmelde saken. Det er ikke lov \u00e5 importere eller eie den eksotiske boaslangen hvis man bor i Norge. Politiet i Troms\u00f8 er tidligere blitt kalt \"pudler\" i lokalpressen, men Trond Amundsen i politiet mener at dette oppdraget legger den diskusjonen d\u00f8d.- Etter \u00e5 ha blitt kalt for pudler i avisa, s\u00e5 fikk vi n\u00e5 bevist at vi er t\u00f8ffe mannfolk, sier han til NRK.\n\n\n\nPolitibetjent i Troms\u00f8 og slangetemmer for dagen, Frode Gudbransen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f2704cc-6d07-4f58-9d1e-580ef1689a3d"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2015-12-01-1373", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:28Z", "text": "**Hjemmel:** Fastsatt av Landbruksdirektoratet 1. desember 2015 med hjemmel i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og varef\u00f8rsel (tolloven) \u00a7 9-2, \u00a7 9-3 og \u00a7 9-4, jf. delegeringsvedtak 21. desember 2007 nr. 1708 og forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer \u00a7 18b.\n\n\u00a7 1.*Fastsettelse av minstekvantum*\n\nMinstekvantumet kan oppfylles ved kj\u00f8p av eplekonsentrat, eplesaft eller epler til press.\n\nMinstekvantumet for perioden 1. oktober 2015\u201330. september 2016 er fastsatt til \u00e5 v\u00e6re:\n\n*Foretaksst\u00f8rrelse*\n\n*Minstekvantum*\n\nKonsentrat\n\n2\u00a0000 kg\n\n12\u00a0800 kg\n\n16\u00a0000 kg\n\n\u00a7 2.*Grupper av foretak*\n\nForetak inndeles i grupper etter samlet forbruk av eplekonsentrat, eplesaft og epler til press, omregnet til konsentrat, i perioden 1. oktober 2014\u201330. september 2015.\n\n| *Foretaksst\u00f8rrelse* | *Samlet forbruk*      |\n| ------------------- | --------------------- |\n| Sm\u00e5 foretak         | Til og med 550\u00a0000 kg |\n| Store foretak       | Over 550\u00a0000 kg       |\n\nMed et foretaks samlede forbruk menes summen av lagerbeholdning per 1. oktober 2014 og innkj\u00f8p av r\u00e5vare i perioden 1. oktober 2014\u201330. september 2015. Foretakets lagerbeholdning ved periodens slutt trekkes fra i beregningen. Beregningen omfatter b\u00e5de norsk og importert vare. De ulike typene epler\u00e5stoff er deretter omregnet til konsentrat. Omregningsfaktorene som ligger til grunn for denne beregningen er som f\u00f8lger:\n\n|    |                              |\n| -- | ---------------------------- |\n| \\- | 8 kg epler = 1 kg konsentrat |\n\n|    |                                    |\n| -- | ---------------------------------- |\n| \\- | 6,4 kg eplesaft = 1 kg konsentrat. |\n\n###### (Lovdata kan dessverre ikke svare p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l ang\u00e5ende juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med \u00e5 tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "706dd559-cfcc-46a9-bc7d-2b692615a76a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Mugabe-leder-fortsatt-opptellingen-46793b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:43Z", "text": "# Mugabe leder fortsatt opptellingen\n\nForel\u00f8pige resultater fra Zimbabwes presidentvalg viser at president Robert Mugabe leder opptellingen.\n\n12.mar.2002 21:57\n\n12.mar.2002 21:57\n\nSent tirsdag kveld viste resultatene fra 11 av landets 120 valgdistrikter at Mugabe ledet totalt med 136.600 stemmer, mot 111.995 for utfordreren Morgan Tsvangirai fra Bevegelsen for demokratisk forandring, MDC. Dermed leder Mugabe med om lag 25.000 stemmer n\u00e5r stemmene fra regionene Midlands, Matabeleland og Bulawayo er talt opp.\n\nIf\u00f8lge sjef for valgregistreringen, Tobaiwa Mudede, stemte rundt 66 prosent av Zimbabwes 5,6 millioner registrerte velgere ved presidentvalget i helgen.\n\nI en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse gjennomf\u00f8rt i januar, sa 86,7 prosent av velgerne at de kom til \u00e5 stemme ved presidentvalget.\n\nIf\u00f8lge norske observat\u00f8rer holdt ikke det omstridte presidentvalget grunnleggende demokratiske m\u00e5l, og var preget av politisk press og vold.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "715168e2-b224-400e-b4f4-100d7bb74002"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/kalibrering-tweaking/25152-tips-om-frekvensm-leprogram-nskes.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:21Z", "text": "    ##  tips om frekvensm\u00e5leprogram \u00f8nskes\n    \n    > noen som har noe tips p\u00e5 frekvensrespons m\u00e5leprogram til pc? enten som nytt eller \u00e5 laste ned. sku gjerne hatt en grafisk framstilling for \u00e5 lette arbeidet med \u00e5 komme i m\u00e5l.. det m\u00e5 v\u00e6r et program, enten med en liste der man kan velge hvilken kallibrert mikrofon man bruker eller der det skal brukes en viss modell. men e no greiast hvis det e justert for fleire s\u00e5 lenge man ikkje kj\u00f8per nytt i butikken som en pakke. b\u00e5de via tonegenerator i programmet eller lydpulser p\u00e5 en cd som kilde er interessant. men dette vet vel evt du som har v\u00e6rt borti det her bedre?\\!\n    \n    -----\n\n2.   10-09-2005,\u00a018:59   \\#2 \n    \n    tommy\\_sn\n    \n    > Det beste (dvs mest n\u00f8yaktig og flest muligheter) er \u00e5 bruke et pc-program som genererer stimulus (MLS-sekvenser eller swept sinus), kj\u00f8re dette ut over h\u00f8yttalerne og samtidig m\u00e5ler responsen via en n\u00f8yaktig og kalibrert mikrofon. Dette blir fort dyrt og komplisert.  \n    >   \n    > WinMLS gir deg full m\u00e5ling og analyse i en fin pakke (koster penger):  \n    > www.winmls.com  \n    >   \n    > En gratis mulighet er \u00e5 installere en demoversjon av Adobe Audicity (tidligere cool edit), og s\u00e5 legge inn plug in \"Aurora\" :  \n    > http://www.ramsete.com/aurora/home.htm  \n    >   \n    > Hvis du \u00f8nsker \u00e5 simulere rommet (dvs taste inn dimensjoner og plasseringer og f\u00e5 ut respons uten \u00e5 m\u00e5le) s\u00e5 finnes dette ogs\u00e5, men typisk i separate programmer.  \n    >   \n    >   \n    > mvh  \n    > Knut\n    \n    -----\n\n4.   10-10-2005,\u00a010:16   \\#4 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Sonus**\n    > \n    > Det finnes en 30 dager trial versjon av denne ogs\u00e5. Har ikke brukt den selv, men lurer p\u00e5 hva slags mik man m\u00e5 ha?\n    > \n    > Det st\u00e5r endel hjelp p\u00e5 hjemmesida deres, ogs\u00e5 forumet.  \n    >   \n    > I utgangspunktet kan du bruke hvilkensomhelst mikrofon koblet til mikrofon-forforsterker koblet til analog inn p\u00e5 lydkortet ditt. I praksis vil du sannsynligvis ha en med flat frekvensrespons og ikke veldig direktiv.  \n    >   \n    > Behringer har en s\u00e5nn mikrofon til bare ca 500,- Alternativt kan du g\u00e5 for bedre B\\&K mikrofoner med individuelt oppm\u00e5lt respons og ekstern kalibrator (betyr at du vet hvor mange dB du m\u00e5ler). Dette bel\u00f8per seg fort til mange tusen kroner.  \n    >   \n    > k\n7.   10-10-2005,\u00a017:52   \\#7 \n    \n    Ronny DD\n    \n    >  Opprinnelig postet av **knutinh**\n    > \n    > Det beste (dvs mest n\u00f8yaktig og flest muligheter) er \u00e5 bruke et pc-program som genererer stimulus (MLS-sekvenser eller swept sinus), kj\u00f8re dette ut over h\u00f8yttalerne og samtidig m\u00e5ler responsen via en n\u00f8yaktig og kalibrert mikrofon. Dette blir fort dyrt og komplisert.  \n    >   \n    > WinMLS gir deg full m\u00e5ling og analyse i en fin pakke (koster penger):  \n    > www.winmls.com  \n    >   \n    > En gratis mulighet er \u00e5 installere en demoversjon av Adobe Audicity (tidligere cool edit), og s\u00e5 legge inn plug in \"Aurora\" :  \n    > http://www.ramsete.com/aurora/home.htm  \n    >   \n    > Hvis du \u00f8nsker \u00e5 simulere rommet (dvs taste inn dimensjoner og plasseringer og f\u00e5 ut respons uten \u00e5 m\u00e5le) s\u00e5 finnes dette ogs\u00e5, men typisk i separate programmer.  \n    >   \n    >   \n    > mvh  \n    > Knut\n    > \n    > interessant, med audition pakken... Slik jeg forst\u00e5r det skal enkeltmodulene kunne trigges uten audition eller cooledit(30 dager trial p\u00e5 audition ser jeg).  \n    > det finnes da flere muligheter skulle jeg mene; Recordpad Sound Recorder og ett visualiseringsprogram til slutt (dersom man ikke har ett allerede)  \n    >   \n    > ett annet alternativ er Rightmark AudioAnalyser som kan gj\u00f8re noen ting litt enklere siden det ogs\u00e5 har diverse distortion analyser.  \n    >   \n    -----\n\n8.   10-12-2005,\u00a002:48   \\#8 \n    \n    tresko\n    >  Opprinnelig postet av **knutinh**\n    > \n    > I utgangspunktet kan du bruke hvilkensomhelst mikrofon koblet til mikrofon-forforsterker koblet til analog inn p\u00e5 lydkortet ditt. I praksis vil du sannsynligvis ha en med flat frekvensrespons og ikke veldig direktiv.  \n    >   \n    > Behringer har en s\u00e5nn mikrofon til bare ca 500,- Alternativt kan du g\u00e5 for bedre B\\&K mikrofoner med individuelt oppm\u00e5lt respons og ekstern kalibrator (betyr at du vet hvor mange dB du m\u00e5ler). Dette bel\u00f8per seg fort til mange tusen kroner.  \n    >   \n    > k\n    > \n    > Man b\u00f8r for all del bruke en mikrofon med omni karakteristikk, ikke retningsbestemt. Retnignsbestemte mikrofoner har en generelt sett mindre presis frekvenskurve, og reagerer dessuten sv\u00e6rt forskjellig p\u00e5 forskjellige avstander.  \n    >   \n    > Behringer mikrofonen som nevnt har en helt grei elecret capsule med omn i karakteristikk som vil v\u00e6re n\u00f8yaktig nok til m\u00e5linger av et hjemmeanlegg.  \n    > bare ikke pr\u00f8v \u00e5 ta opp lyd med den-ooouuuchhh\\!\n    \n    -----\n\n9.   11-24-2005,\u00a020:29   \\#9 \n    \n    TorAtle\n    \n    > Litt usikker enda om det integrerte lydkortet (Intel HD Audio, chipset 945) kan brukes. Noen som vet?\n    \n10.  11-24-2005,\u00a020:35   \\#10 \n    \n    > Pakka ankom i dag fra riff. Her er et bilde som viser sakene p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken. ECM8000 m\u00e5lemic, XLR-kabel til AudioBuddy preamp, kabel fra preamp til PC. Kabelen til PC'n kunne strengt tatt v\u00e6rt litt lengre, argh\\!  \n    >   \n    > Den d\u00e5rlige nyheten er at jeg ikke f\u00e5r testet p\u00e5 en god stund, er inne i en omfattende oppbygging av hjemmekinoen.\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ad493337-e1a3-41df-aee3-e76c83e567c3"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/812594-N%C3%A5r+m%C3%B8rket+kommer....html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:40Z", "text": "# N\u00e5r m\u00f8rket kommer...\n\nLivet er oppskrytt, i alle fall er det slik jeg opplever det...  \nDet har selvf\u00f8lgelig ikke g\u00e5tt meg hus forbi, at de aller fleste mener livet er en vidundelig gave. Jeg derimot anser det som en livslang straffekoloni uten mulighet for anke.\n\nSkjult ID med pseudonym \\*o\\* s\u00f8. 16 sep. 19:35  \n\n@Deppa, da... sender deg en klem for kvelden ... ta den imot, du..\n\nSkjult ID med pseudonym rakel s\u00f8. 16 sep. 19:44  \n\nLivet er er en gave til tider, men det kan ogs\u00e5 v\u00e6re rimelig slitsomt. Tror det er livet:) Tror ingen er lykkelig til enhver tid, jeg har ihvertfall ikke kjent eller m\u00f8tt noen som er det. S\u00e5 opp med hodet Deppa, pr\u00f8v \u00e5 snakk med noen og pr\u00f8v \u00e5 gj\u00f8re livet ditt lysere. Tr\u00f8steklem.\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00e5 synd s\u00f8. 16 sep. 20:06  \n\nhttp://www.doubleyourdating.com/catalog/deepinnergame.html Se dette programmet, s\u00e5 skj\u00f8nner du hvorfor du er deppa, og hvordan du l\u00f8ser det. (Programmet handler i sv\u00e6rt liten grad om \u00e5 sjekke damer)\n\nSkjult ID med pseudonym Deppa s\u00f8. 16 sep. 21:07  \n\n@ s\u00e5 synd (litt usikker p\u00e5 om dette var et ironisk nick for\u00f8verig)  \n  \nSelvf\u00f8lgelig m\u00e5 forandringer komme fra innsiden og selvf\u00f8lgelig handler dette kun om meg. Om mitt syn p\u00e5 verden er proposjonal med mitt selvbilde, tja, kanskje det er det akuratt n\u00e5. Likevel h\u00e5per jeg p\u00e5 en lysere dag i morgen og med vesentlig mer energi, og jeg klarer ikke helt \u00e5 se at det har s\u00e5 mye \u00e5 gj\u00f8re med mitt syn p\u00e5 meg selv (men det kan v\u00e6re jeg driver med selvfornektese ( og denne kommentaren er b\u00e5de ironisk og ikke ironisk))  \n  \n@Svampebob1 (som helt klart m\u00e5 v\u00e6re et ironisk nick)  \n  \nJa det er stor sammenheng med m\u00f8rket og det \u00e5 se m\u00f8rkt p\u00e5 det ogs\u00e5 for min del (og s\u00e5nn sett, skulle jeg \u00f8nske det var persligheten min som var problemet, for da kunne jeg ha rettet det opp en gang for alle)\n\n (mann 32 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 16 sep. 21:27  Privat melding \n\nLivet hadde v\u00e6rt kjedelig uten noen utfordringer. Det kan begrunnes utifra flere unders\u00f8kelser som viser at et velferdssamfunn som det i Norge ikke l\u00f8fter oss til toppen av lykke-statistikken. Vi er et sted midt p\u00e5 treet.  \n  \nMen som du selv sier s\u00e5 er ditt syn p\u00e5 verden proporsjonal med ditt selvbilde. S\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let er, hva baserer du ditt selvbilde p\u00e5? Utseendet? Suksess og selvrealisering, eller mangel p\u00e5 s\u00e5dan?  \n  \nUten \u00e5 vite noe mer spesifikt s\u00e5 anbefaler jeg deg \u00e5 gi litt mer faen. Folk flest (mest sannsynlig alle) har nok det \u00e5 vurdere og d\u00f8mme akkurat deg temmelig langt ned p\u00e5 prioriteringslisten sin. De gir rett og slett blaffen i deg, stort sett.  \n  \nDu er den som bryr seg aller mest om livet ditt. Hvis du mener livet ditt er en straffekoloni, s\u00e5 f\u00e5r du rive ned piggtr\u00e5den, d\u00e6nge til fangevokterne med rivjernet og r\u00f8mme landet :-)\n\n (mann 37 \u00e5r fra Oslo)  s\u00f8. 16 sep. 21:29  Privat melding \nLivet er en dans p\u00e5 roser, g\u00e5r for det meste fint, men j\u00e6vlig vondt n\u00e5r man f\u00f8rst tr\u00e5kker p\u00e5 tornene :)\n\nSkjult ID med pseudonym Grimstad82 s\u00f8. 16 sep. 21:30  \n\nErgo: G\u00e5 alltid med vernesko\\!\n\nSkjult ID med pseudonym loff s\u00f8. 16 sep. 21:32  \n\nVet du at livet faktisk er prakket p\u00e5 deg?\n\n (mann 51 \u00e5r fra Vestfold)  s\u00f8. 16 sep. 21:39  Privat melding \n@Deppa, jeg er desperat og det er ikke like lett det heller. Noen dager v\u00e5kner jeg og har bare veldig lyst til \u00e5 date noen, hvemsomhelst, men akkurat det er visst den ene tingen man ikke kan n\u00e5r man er desperat. S\u00e5 livet mitt f\u00f8les som et stort hinderl\u00f8p, med masse hindere, og noen dager m\u00e5 jeg jukse. Da bruker jeg spise en 2 liters boks med iskrem. En boks prozac g\u00e5r ogs\u00e5 bra, men iskrem er best. Iskrem fjerner ikke m\u00f8rket, men iskremen avviser deg ikke heller, slik mange mennesker sikkert gj\u00f8r.\n\nSkjult ID med pseudonym Deppa s\u00f8. 16 sep. 21:51  \n\n@ Desperat... Smilte da jeg leste innlegget ditt, ingen ting er som litt selvironi :)  \nUtrolig nok er jeg ikke spesielt glad i is, og til tross for mitt tungsinn er det faktisk mange mennesker som bryr seg om meg og er glad i meg for den jeg er (og h\u00f8rer n\u00e5 jeg ble litt lysere til sinns og h\u00e5per det ikke er fordi jeg oppdaget at noen faktisk har det verre enn meg (men det kan hende det ogs\u00e5, tar den d\u00e5rlige samvittigheten over det en annen dag)) Sender deg en klem Desperat\n\n (mann 51 \u00e5r fra Vestfold)  s\u00f8. 16 sep. 22:10  Privat melding \n\n@Deppa, takk for klemmen (tror jeg, h\u00e5per ikke du er mann)  \n  \nJeg ikte det du sa om at det er alltid noen som har det v\u00e6rre. Og uansett hvor langt ned man faller, og n\u00e5r man tror en har n\u00e5dd bunnen, ja s\u00e5 kan man alltid falle enda lenger ned. Det er bunnl\u00f8st.  \n  \nKlem til deg ogs\u00e5\n\nSkjult ID med pseudonym s\u00e5 synd s\u00f8. 16 sep. 22:15  \n\ndepresjon skyldes lav selvtillit, \u00e5 gj\u00f8re ting som krever mot, \u00f8ker selvtillit. Gj\u00f8r mot = minkende depresjon.\n\nMan er sin egen lykkes smed, det kan v\u00e6re forbaska vanskelig til tider, men det er de tingene man m\u00e5 jobbe skikkelig for, som gir den beste avkastningen. Imho\n\nTusen takk for all st\u00f8tte, n\u00e5 har jeg klart \u00e5 skru p\u00e5 meg hodet og verden ser lysere ut. Derfor har jeg tenkt \u00e5 slutte meg gjemme meg bak forskjellige pseudonym.  \nHilsen Deppa/Amplitude/Kumite.  \n(dette g\u00e5r enten bra, eller s\u00e5 g\u00e5r det over) :)\n\nSkjult ID med pseudonym Gerimax ma. 17 sep. 21:51  \n\nDet ka v\u00e6re noe s\u00e5 enkelt som mangel p\u00e5 vitamin D : v\u00e6rt hos legen i det siste ? , fo\u00f8vrig s\u00e5 ser du noks\u00e5 livslysten ut p\u00e5 det bilde :-)\n\nSkjult ID med pseudonym -m- ma. 17 sep. 21:58  \n\nstor klem til deg frigg du er ikke alene om \u00e5 ha det s\u00e5nn det skal du vite selv har jeg v\u00e6rt alvorlig deprimert til tider men har alltid en grunnleggende tristhet i meg som jeg m\u00e5 kjempe for \u00e5 overse har hatt det s\u00e5nn siden jeg var 12 \u00e5r med noen ekstra grunne daler hvor jeg ikke hadde lyst til \u00e5 leve mer og noen litt st\u00f8rre lyspunkt jeg for min del blir aldri helt kvitt det og ting g\u00e5r veldig opp og ned. Akkurat n\u00e5 g\u00e5r jeg til psykologspesialist og har f\u00e5tt diagnosen kronisk deprimert ikke akkurat s\u00e5 oppmuntrende i seg selv ;) :P men greit \u00e5 bli tatt p\u00e5 alvor. F\u00e5r du for tunge tanker s\u00e5 ikke n\u00f8l med \u00e5 ta kontakt med hjelpeapparatet start med legen din s\u00e5 kan han henvise deg til noen som kansje kan mere innen det du sliter med. N\u00e5 aner ikke jeg grunnen til at du har det s\u00e5nn men det gj\u00f8r jo du. Selv s\u00e5 vises det kansje ikke s\u00e5 godt p\u00e5 meg for de perifere bekjente at jeg har det s\u00e5nn men jeg har det vondt v\u00e6r dag og m\u00e5 kjempe s\u00e5 jeg vil du skal vite at du ikke er aleine om \u00e5 ha det tungt. stor klem fra en meds\u00f8ster.\n\nSkjult ID med pseudonym Frigg ma. 17 sep. 22:41  \n\n\\-m- Det synes ikke godt p\u00e5 meg heller for de dagene som er tyngst, da er jeg ikke utenfor d\u00f8ra. For meg er det veldig avhengig av energiniv\u00e5et, som jeg desverre ikke alltid har kontroll over, og for \u00e5 kunne skru hodet p\u00e5 plass er det jo nettopp energi jeg trenger.  \nMulig jeg har v\u00e6rt litt overmodig n\u00e5, samtidig tenker jeg at jeg er med det jeg er, selv om jeg p\u00e5 ingen m\u00e5te tror dette er tidenes sjekketriks.  \nJeg sender deg en stor klem -m- og \u00f8nsker deg gode dager, mange gode og lyse dager.\n\nSkjult ID med pseudonym Samme her ma. 17 sep. 22:42  \n\nSlenger jeg p\u00e5 her. Jeg er ogs\u00e5 grunnleggende deprimert, og har alltid v\u00e6rt det. Var en usikker unge, men ble nok gradvis verre fra 12 \u00e5rsalderen for meg ogs\u00e5. Dette har vel gjort at jeg har blitt en s\u00e5nn type jente gutter ikke s\u00e5 lett faller for. Jeg fremst\u00e5r fort som usikker, jeg er mye lei meg, jeg mislykkes som regel med det jeg pr\u00f8ver p\u00e5 og jeg har vanskelig for \u00e5 finne glede i aktiviteter over tid. Jeg har v\u00e6rt registrert her i mange \u00e5r, men blir vel egentlig bare deprimert av det.\n\nSkjult ID med pseudonym jane doe to. 20 sep. 01:17  \n\ntbird80: for noe v\u00e5s, det du jobber ekstra for er bare mer tid av livet brukt p\u00e5 \u00e5 ikke v\u00e6re forn\u00f8yd med bare \u00e5 leve. du er hva du tenker, og hvis det du jobber hardt med ikke f\u00e5r deg til \u00e5 v\u00e6re tilfreds er det heller av liten verdi.  \n  \nFrigg1000: det at du st\u00e5r frem uten pseudonym er et bra tegn\\!\n\ntbird80: for noe v\u00e5s, det du jobber ekstra for er bare mer tid av livet brukt p\u00e5 \u00e5 ikke v\u00e6re forn\u00f8yd med bare \u00e5 leve. du er hva du tenker, og hvis det du jobber hardt med ikke f\u00e5r deg til \u00e5 v\u00e6re tilfreds er det heller av liten verdi.  \n  \nFrigg1000: det at du st\u00e5r frem uten pseudonym er et bra tegn\\!\n\nFear Not This Night (ft. Asja)  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbcb870e-f8ab-4737-95e3-58a86e31cd78"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/generelt-audio-og-hifi/132168-trenger-oppgraderingshjelp-etter-wimp-hifi-lansering.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:00Z", "text": "    ## Trenger oppgraderingshjelp etter WIMP HIFI lansering.\n    \n    > Jeg har f\u00e5tt et nytt behov etter at WIMP lanserte HIFI. Dette nye til WIMP kan fort komme til \u00e5 koste litt,men tr\u00e5dl\u00f8s godlyd rett fra mobilen er jo fenomenalt  \n    >   \n    > Jeg kj\u00f8rer WIMP gjennom android.  \n    >   \n    > 1:  \n    >   \n    > Jeg \u00f8nsker \u00e5 utnytte anlegget i stua bedre og tenkte \u00e5 kj\u00f8pe denne dingsen her ( http://www.hifiklubben.no/Products/q...eceiver-53393/ ),slik jeg kan streame tr\u00e5dl\u00f8st til Pioneeren(LX81) og videre ut p\u00e5 resten av anlegget. Jeg forst\u00e5r at dette er en bedre l\u00f8sning,enn \u00e5 bruke a\\\\v- kabel.  \n    >   \n    > Da jeg ogs\u00e5 har en bl\u00e5tannh\u00f8ytaler st\u00e5ende p\u00e5 kj\u00f8kkenet,s\u00e5 lurer jeg p\u00e5 om lydkilden, alts\u00e5 telefonen,kan koble seg p\u00e5 to bl\u00e5tannmottakere samtidig? B\u00e5de stueanlegget og Klipschen (http://www.dinside.no/919225/klipsch-kmc-3) p\u00e5 kj\u00f8kkenet??  \n    >   \n    > Noen som vet??  \n    >   \n    > Jeg har ogs\u00e5 vurderinger p\u00e5 alternativ,-Sonos eller Bluesound,men det f\u00e5r ligge litt.\n    \n    -----\n\n2.   10-03-2013,\u00a012:29   \\#2 \n    \n    YeOlde\n    \n     Active  \n3.   10-03-2013,\u00a013:13   \\#3 \n    \n    > Den \"dac\", er det den ene enden av f.eks. et Sonos oppsett?  \n    > Der opereres det med en dings som pares med bredb\u00e5ndsmodemet,og en som kobles til forsterkeren gjennom optisk eller a\\\\v -kabel.\n    \n4.   10-03-2013,\u00a013:29   \\#4 \n    \n    > Jeg \u00f8nsker \u00e5 utnytte anlegget i stua bedre og tenkte \u00e5 kj\u00f8pe denne dingsen her ( http://www.hifiklubben.no/Products/q...eceiver-53393/ ),slik jeg kan streame tr\u00e5dl\u00f8st til Pioneeren(LX81) og videre ut p\u00e5 resten av anlegget. Jeg forst\u00e5r at dette er en bedre l\u00f8sning,enn \u00e5 bruke a\\\\v- kabel.  \n    >   \n    > Da jeg ogs\u00e5 har en bl\u00e5tannh\u00f8ytaler st\u00e5ende p\u00e5 kj\u00f8kkenet,s\u00e5 lurer jeg p\u00e5 om lydkilden, alts\u00e5 telefonen,kan koble seg p\u00e5 to bl\u00e5tannmottakere samtidig? B\u00e5de stueanlegget og Klipschen (http://www.dinside.no/919225/klipsch-kmc-3) p\u00e5 kj\u00f8kkenet??  \n    >   \n    > Noen som vet??  \n    >   \n    > Jeg har ogs\u00e5 vurderinger p\u00e5 alternativ,-Sonos eller Bluesound,men det f\u00e5r ligge litt.\n    > \n    > Bluetooth vil komprimere lyden en del, slik at kvaliteten blir verre enn wimp rett p\u00e5 anlegget f\u00f8r oppdateringen.  \n    >   \n    > Sonos eller Bluesound vil fikse problemet ditt. Evt. kan du kj\u00f8pe en AppleTV, koble den til Pioneeren din og bruke f.eks. AirAudio. Jeg har ikke pr\u00f8vd denne varianten, men vanlig Airplay er den beste protokollen for dette forel\u00f8pig - og med en slik app kan du bruke den p\u00e5 Android ogs\u00e5.\n    \n    -----\n\n6.   10-03-2013,\u00a015:43   \\#6 \n    \n7.   10-03-2013,\u00a016:05   \\#7 \n    \n     Active  \n    \n    > haha\\! Airplay er sikkert vel og bra det alts\u00e5. Men Apple - lettvint?? alt er jo s\u00e5 nedl\u00e5st og sine egne s\u00e6re l\u00f8sninger p\u00e5 absolutt alt, for ikke \u00e5 nevne itunes. Gr\u00f8ss..\n    \n\n8.   10-03-2013,\u00a016:27   \\#8 \n    \n    > Airplay fungerer brillefint - og IPad appen til Wimp er genial.  \n    > Men Apple-haterne vil hverken ha det lettvint - eller god lyd\n    > Joda, vi \u00f8nsker begge deler, - bra og enkelt. Men med huset fullt av android produkter, \u00f8nsker jeg ikke \u00e5 kj\u00f8pe meg opp p\u00e5 eplesiden. Men, dersom Apple tv virker p\u00e5 android, s\u00e5 skal intet v\u00e6re upr\u00f8vd. Jeg trodde bare ikke dette var en gangbar l\u00f8sning.  \n    > Billigste sonos l\u00f8sning ligger rundt 5000, om jeg leser HiFi klubben korrekt. Det er vel dyrere enn eple...\n    \n    -----\n\n9.   10-03-2013,\u00a016:35   \\#9 \n    \n    > Joda, vi \u00f8nsker begge deler, - bra og enkelt. Men med huset fullt av android produkter, \u00f8nsker jeg ikke \u00e5 kj\u00f8pe meg opp p\u00e5 eplesiden. Men, dersom Apple tv virker p\u00e5 android, s\u00e5 skal intet v\u00e6re upr\u00f8vd. Jeg trodde bare ikke dette var en gangbar l\u00f8sning.  \n    > Billigste sonos l\u00f8sning ligger rundt 5000, om jeg leser HiFi klubben korrekt. Det er vel dyrere enn eple...\n    > Airplay + Android ga mange treff, inkludert AirAudio, som skal kunne overf\u00f8re all lyd til AppleTVen - som igjen kan snakke med receiveren. Du beh\u00f8ver ikke se p\u00e5 TV samtidig, heldigvis. Merk at jeg ikke har pr\u00f8vd appen, da jeg har iPhone. Men \u00e5 bytte ut alt fordi en skal h\u00f8re p\u00e5 musikk enklest mulig blir jo litt drastisk, s\u00e5 pr\u00f8v appen?\n    \n11.  10-03-2013,\u00a017:49   \\#11 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **xyzz01** \n    > Airplay + Android ga mange treff, inkludert AirAudio, som skal kunne overf\u00f8re all lyd til AppleTVen - som igjen kan snakke med receiveren. Du beh\u00f8ver ikke se p\u00e5 TV samtidig, heldigvis. Merk at jeg ikke har pr\u00f8vd appen, da jeg har iPhone. Men \u00e5 bytte ut alt fordi en skal h\u00f8re p\u00e5 musikk enklest mulig blir jo litt drastisk, s\u00e5 pr\u00f8v appen?\n    > \n    > Synd en ikke kan redigere der.. det jeg skulle si var: Pr\u00f8v en app, som f.eks. AirAudio, DoubleTwist eller lignende og sett opp Airfoil Speakers p\u00e5 en Mac eller PC. Se om du f\u00e5r lyden dit. Hvis det fungerer, kan du kj\u00f8pe en AppleTV og koble den til receiveren - mye billigere enn Sonos. Det er en viss sjanse for at det vil fungere p\u00e5 Squeezebox senere, men det er forel\u00f8pig usikkert.\n    \n    -----\n\n\n13.  10-03-2013,\u00a019:55   \\#13 \n    \n16.  10-31-2013,\u00a012:57   \\#16 \n    \n    > Jepp, men st\u00f8tter forl\u00f8pig ikke wimp Hifi. H\u00e5per det ikke dr\u00f8yer lenge f\u00f8r Logitech fikser den saken...\n    > \n    > Jeg har WiMP HiFi kj\u00f8rende p\u00e5 min Squeezebox Touch n\u00e5 og det fungerer fint. Vi skal teste litt mer f\u00f8r vi kj\u00f8rer det ut i samarbeid med Logitech. Ikke lang tid f\u00f8r det er ute om alt g\u00e5r som det skal.  \n    >   \n    > AirPlay er en god l\u00f8sning, s\u00e6rlig med AirPort Express og integrerte versjoner i receiverne. AppleTV virker litt mer ustabil av en eller annen grunn, men er ogs\u00e5 et veldig bra bruksscenario n\u00e5r alt virker som det skal.  \n    >   \n    > Forel\u00f8pig er bl\u00e5tann ingen god l\u00f8sning med WiMP HiFi. Jeg p\u00e5st\u00e5r faktisk at det er bedre \u00e5 kj\u00f8re AAC 320 fordi det er mottak for det i A2DP direkte. S\u00e5 annonseres det en god del Apt-X produkter for tiden med \"n\u00e6r CD-lyd\". Uten \u00e5 v\u00e6re bastant sier jeg styr unna.  \n    >   \n    > Man m\u00e5 nemlig skille p\u00e5 Apt-X og Apt-X lossless. Sistnevnte er ikke forel\u00f8pig ikke en extensionmulighet til A2DP slik som Apt-X er det. Ergo kan man like greit kj\u00f8re AAC n\u00e5r det er over bl\u00e5tann. Gj\u00f8r man ikke det vil nemlig A2DP kaste FLACen inn i SBC (sub-band codec) som er grunndecoderen i A2DP. Den er iiiiinte bra.  \n    >   \n    > //WiMP-P\u00e5l\n    \n    -----\n\n17.  11-05-2013,\u00a020:30   \\#17 \n    \n    Zleepyme\n    >  Opprinnelig postet av **palbratelund** \n    > \n    > Jeg har WiMP HiFi kj\u00f8rende p\u00e5 min Squeezebox Touch n\u00e5 og det fungerer fint. Vi skal teste litt mer f\u00f8r vi kj\u00f8rer det ut i samarbeid med Logitech. Ikke lang tid f\u00f8r det er ute om alt g\u00e5r som det skal.  \n    >   \n    > AirPlay er en god l\u00f8sning, s\u00e6rlig med AirPort Express og integrerte versjoner i receiverne. AppleTV virker litt mer ustabil av en eller annen grunn, men er ogs\u00e5 et veldig bra bruksscenario n\u00e5r alt virker som det skal.  \n    >   \n    > Forel\u00f8pig er bl\u00e5tann ingen god l\u00f8sning med WiMP HiFi. Jeg p\u00e5st\u00e5r faktisk at det er bedre \u00e5 kj\u00f8re AAC 320 fordi det er mottak for det i A2DP direkte. S\u00e5 annonseres det en god del Apt-X produkter for tiden med \"n\u00e6r CD-lyd\". Uten \u00e5 v\u00e6re bastant sier jeg styr unna.  \n    >   \n    > Man m\u00e5 nemlig skille p\u00e5 Apt-X og Apt-X lossless. Sistnevnte er ikke forel\u00f8pig ikke en extensionmulighet til A2DP slik som Apt-X er det. Ergo kan man like greit kj\u00f8re AAC n\u00e5r det er over bl\u00e5tann. Gj\u00f8r man ikke det vil nemlig A2DP kaste FLACen inn i SBC (sub-band codec) som er grunndecoderen i A2DP. Den er iiiiinte bra.  \n    >   \n    > //WiMP-P\u00e5l\n    > Juhu, det er bra nyheter....   \n    > Kj\u00f8pte nettopp en brukt SB touch og vil n\u00e5 vurdere wimp hifi.\n    \n    -----\n\n19.  11-10-2013,\u00a018:33   \\#19 \n    \n20.  11-15-2013,\u00a020:57   \\#20 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "22cbefbc-7eaf-4405-b01a-d5ac9b970003"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/familien/article1589264.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:44Z", "text": "Vi beklager om du opplever \u00e5 ikke ha mottatt magasinet til tiden. Hvis magasinet er mer enn 3 dager forsinket kan du f\u00e5 magasinet ettersendt. Logg deg inn p\u00e5 minside og gi oss beskjed.\n\nN\u00e5r f\u00e5r jeg velkomstgaven\n\nVelkomstgaven kommer 3-4 uker etter at du har betalt for ditt abonnement.\n\nSp\u00f8rsm\u00e5l & Svar\n\nLurer du p\u00e5 noe? Her finner du de oftest stilte sp\u00f8rsm\u00e5lene.\n\n####    Hvorfor mottar jeg purring p\u00e5 en faktura jeg har betalt?\n\nDet hender vi ikke mottar beskjed om innbetalt bel\u00f8p f\u00f8r etter at vi har purret. Har du betalt den f\u00f8rste giroen vi sendte deg, kan du bare kaste purringen du har mottatt.\n\n####    Hvorfor stopper ikke abonnementet n\u00e5r jeg ikke betaler f\u00f8rste giro?\n\nI betingelsene n\u00e5r du takker ja til et abonnement, st\u00e5r det at abonnementet l\u00f8per til oppsigelse. Det vil si at du enten m\u00e5 ringe oss, sende oss en e-post eller skrive til oss hvis du \u00f8nsker \u00e5 stoppe abonnementet. H\u00f8rer vi ikke fra deg, fortsetter vi \u00e5 sende deg blader og fakturaer.\n\n####    Kan jeg f\u00e5 utsatt betalingen?\n\nTa kontakt med oss p\u00e5 telefon, via e-post eller skriv til oss, s\u00e5 behandler vi saken din individuelt. Kontaktdetaljer finner du under Kontakt Bladkiosken\n####    Hvorfor er det ikke velkomstgave med et gaveabonnement?\n\nEt gaveabonnement koster mer i drift enn et vanlig abonnement fordi betaler og mottaker ikke er samme person. Derfor er s\u00e5 og si alle v\u00e5re gaveabonnement rene abonnement, uten gave.\n\nOppdatert 8.6.15\n\nPublisert 8.6.15\n\nHeklefasthet f\u00f8r toving: 12 st med heklen\u00e5l 5 mm m\u00e5ler 10 cm.\n\nForkortelser: M=maske(r), lm=luftmaske(r), fm=fastmaske(r), kjm=kjedemaske (r), st= stav(er), sm=sammen, beg=\n\nbegynn, arb=arbeidet, lm-bue=luftmaskebue (r).\n\n\u00a0\n\n\n \nVESKE: Denne vesken hekler du til sommerferien. \u00a9 Ragnar Hartvig\n\n**Veske:**\n\nSt\u00f8rrelse: (Ferdig m\u00e5l). H\u00f8yde ca. 21 cm uten lokk, lokk ca. 10 cm, bredde nede ca. 27 cm, \u00f8verst ca. 23 cm. Hank ca. 70 cm.\n\nGarn: Viking Sportsgarn (100 % ull), n\u00f8ster \u00e0 50 g.\n\nBl\u00e5tt nr. 125, ca. 3 n\u00f8ster, naturhvitt nr. 102, ca. 2 n\u00f8ster.\n\nOpplysninger om garnet f\u00e5r du hos Viking Garn, tlf. 51 61 16 60.\n\nTilbeh\u00f8r: 5 pynteknapper (4 sm\u00e5 og 1 stor).\n\nHeklen\u00e5l: 5 mm, (3\u00bd mm til blomstene).\u00a0\n\n\u00a0\n\n1\\. fm p\u00e5 raden hekles som 1 lm, 1. st p\u00e5 raden hekles som 3 lm. (For- og bakstykket med lokk hekles i ett stykke). Legg opp 51 lm med heklen\u00e5l 5 mm og med hvitt garn.\n\n1\\. rad: Beg i 2. lm fra n\u00e5len og hekle 1 fm i hver lm tilbake (= 50 fm).\n\n2\\. rad: Hekle 1 st i hver fm.\n\n3\\. rad: Hekle 1 st i hver st. Hekle videre med 1 st i hver st til arb m\u00e5ler ca. 6 cm, bytt til bl\u00e5tt garn. Hekle rett opp med 1 st i hver st til arb m\u00e5ler ca. 40 cm, bytt til hvitt garn og hekle 1 st i hver st til arb m\u00e5ler ca. 46 cm\n\n\"4. rad:\" Hekle 1 fm i hver st.\n\n5\\. rad: 1 lm, hekle 2 og 2 fm sm til 1 fm raden ut (= 26 fm).\n\n6\\. rad: 1 fm i hver fm til kanten m\u00e5ler ca. 2 cm.\n\n\u00a0\n**Lokk:**\n\n7\\. rad: Hekle 1 st i hver fm.\n\n8\\. rad: Hekle ca. 2 cm med 1 st i hver st.\n\n9\\. rad: Hekle 1 kjm i hver og en av de 2 f\u00f8rste st, 1 st i hver og en av de neste 22 st, (utelat de 2 siste st) snu, hekle 1 kjm over hver og en av de 2 f\u00f8rste st, hekle 1 st i hver og en av de neste 18 st, utelat de 2 siste st. Fortsett frem og tilbake i st og med fellinger av 2 m i hver side til det er 14 st igjen. Fell p\u00e5 samme m\u00e5te, men med 1 st i hver side til 12 st igjen.\n\nSidestykker: Hekle med hvitt garn og beg 1 rad fra midten av det bl\u00e5 forstykket (i bunnen), hekle 2 fm i hver st- rad \u2013 over det bl\u00e5 og over det hvite til og med over de siste fm (= 36 fm).\n\nBeg neste rad ved det bl\u00e5 (i bunnen) og hekle 2 fm i beg p\u00e5 raden, 1 fm i hver og en av de \u00f8vrige fm, snu og hekle 1 fm i hver fm tilbake, men hekle 2 fm i den siste fm (= 38 fm). Hekle videre i fm og med fellinger tilsvarende \u00f8kingene. (= 36 fm). Sy sm i sidene, fest alle l\u00f8se tr\u00e5der.\n\nHekle 1 rad langs lokket med hvitt garn slik: x 1 fm + 3 lm + 1 fm i st, 3 lm, 1 fm i 1. spiss, gjenta fra x langs kanten frem til hj\u00f8rnet f\u00f8r de 12 midterste fm, 1 fm i hj\u00f8rnet, 3 lm, hopp over 2 st, 1 fm, 3 lm i st hopp over 2 st, 1 fm i neste hj\u00f8rne, 3 lm, 1 fm i neste spiss, hekle videre som p\u00e5 motsatt side.\n\nVifter: Hekle med hvitt garn, beg med 1 fm i 1. lm-bue, 6 st i neste lm-bue, x 1 fm i neste lm-bue, 6 st i neste lm-bue, gjenta fra x til x, 1 fm i siste lm-bue.\n\nHekle 1 rad fm med bl\u00e5tt garn rundt viftene (1 fm i hver st og 1 fm i hver fm).\n\nHank: Legg opp 10 lm med bl\u00e5tt garn, beg i 2. lm fra n\u00e5len og hekle 1 fm i hver lm tilbake (= 9 fm).\n\nHekle frem og tilbake i fm til arb m\u00e5ler ca. 83 cm \u2013 eller til \u00f8nsket lengde.\n\nSy hanken til den hvite veskedelen i hver side.\n\n\u00a0\n\n**Toves i maskin p\u00e5 60 grader.**\n\n\u00a0\n\n**Blomster (toves ikke):** Legg opp 5 lm med heklen\u00e5l 3\u00bd mm og ta sm til en ring med 1 kjm.\n\n1\\. omg: Hekle 10 fm i ringen.\n\n2\\. omg: Hekle 1 fm + 1 hst + 1 st + 1 dst + 1 lm + 1 dst + 1 st + 1 hst + 1 fm i 1. fm, x hopp over 1 fm, 1 fm + 1 hst + 1 st + 1 dst + 1 lm + 1 dst + 1 st + 1 hst + 1 fm i neste fm, gjenta fra x til det er 5 blader.\n\nHekle 2 hvite og 2 bl\u00e5 blomster. Fest alle l\u00f8se tr\u00e5der pent p\u00e5 vrangen. Sett 1 liten knapp i midten p\u00e5 hver blomst og fest blomstene til vesken.\n\nSy i en knapp for lukking av lokket.\n\n\u00a0\n\n\n### Maritime deilige sommerplagg\n\n\n\n### Strikk en myk mohairgenser med friske striper\n\n\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n## I Familien finner du de positive verdiene. Familien motiverer og inspirerer, vi vil kort sagt bidra til \u00e5 gj\u00f8re dagen hyggelig for deg.\n\n#### Willy sparer 10.000 kroner \u00e5rlig p\u00e5 forsikringene\n\n\n\nCamilla LaHart\n## 22\\. og 23. oktober braker det l\u00f8s\\!\n\nFamilien inviterer til nytt strikketreff i v\u00e5re lokaler. Vi har spennende navn p\u00e5 plakaten\\!\n\n\n\nCamilla LaHart\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d36e7a11-38ed-4f38-90ec-7df7fb9bb574"}
+{"url": "http://www.fvn.no/kultur/Selger-Dronning-Sonja-grafikk-pa-juleutstilling-476071b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:48Z", "text": "  - \n    \n     De fire bildene helt til venstre p\u00e5 bildet er laget av dronning Sonja. Torsdag \u00e5pner Galleri Bi-Z sin juleutstilling.  FOTO: Eva Myklebust \n\n# Selger Dronning Sonja-grafikk p\u00e5 juleutstilling\n\nTorsdag \u00e5pner Galleri Bi-Z sin juleutstilling med over 400 bilder av 100 kunstnere. B\u00e5de Kjell Nupen og dronning Sonja er representert.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f08e066d-ec83-40c2-ac9f-deaa33a10b78"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/asfaltering-av-innkj%C3%B8rsel/134034", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:01Z", "text": "#   Anbud  Asfaltering av innkj\u00f8rsel   \n\nRegistrert Dato: Mandag 14. Februar 2011\n\n\u00d8nsker pris (inkl mva) for asfaltering av innkj\u00f8rsel og liten parkeringsplass. Grei fremkommelighet, lett helling p\u00e5 garasjeinnkj\u00f8rselen, men drenering er i varetatt. Pris \u00f8nskes inkludert en avrenningsrist, 5 m bred.  \nArealet foran garasjen er 50m2 og p-plassen ca 15 m2.  \n  \nUnderlaget er grus/delvis gammel asfalt. Antar at det er relativt klart for asfaltering.  \nAsfalteringen b\u00f8r v\u00e6re ferdigstilt innen medio mai.  \n  \nSted: Nesodden, Bj\u00f8rnemyr\n\n**Asfaltering\n\n**Asfalt, Asfaltering, Helling, Innkj\u00f8rsel, Parkeringsplass, Pris\n\n**Nesoddtangen, Akershus\n\n\n\n## Asfaltering av g\u00e5rdsplass\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "0f05dfcf-428a-446f-bf58-ad82bb66e2b6"}
+{"url": "http://www.hotelspecials.no/hoteller/scandic_skogshoejd.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:38Z", "text": "## 3 raske om hotellet\n\n  - Popul\u00e6r cocktailbar\n  - Sentralt i S\u00f6dert\u00e4lje\n  - Spaavdeling og gym\n\n870kr\u00a0 rom/natt\n\nLaveste pris\n\nDette er den laveste prisen i de fire m\u00e5nedene til **Scandic Skogsh\u00f6jd** .  \n  \nPrisen tilbyr **Standard dobbeltrom** , med f\u00f8rste mulige ankomst **6 januar 2017** , **1** og **2 av voksne**.\n\n## Beskrivelse av hotellet\n\nScandic Skogsh\u00f6jd\n\nScandic S\u00f6dert\u00e4lje ligger i Sodertalje, bare 30 minutters kj\u00f8ring fra Stockholm sentrum. Her kan du nyte en koselig bar og restaurant og behagelige behandlinger i spa.\n\n#### Rommen med lavest pris\n\n**Standard dobbeltrom**\n\n**Informasjon om 'Standard dobbeltrom'**:  \nStandard rommene p\u00e5 Scandic Skogsh\u00f6jd i S\u00f6dert\u00e4lje er et nordisk innredet og har tregulv.  \n  \nStandard-rommene er 10-21 m\u00b2 og har tregulv. Alle rommene har eget bad med dusj og / eller badekar. Alle standard rommene er utstyrt med h\u00e5rf\u00f8ner, TV med sport og film-range, tr\u00e5dl\u00f8st internett, et bord og en lenestol. Standard-rommene har to separate enkeltsenger eller dobbeltseng. Legg gjerne igjen foresp\u00f8rsler om type seng. Foresp\u00f8rsler kan ikke garanteres, men hotellet vil gj\u00f8re sitt beste for \u00e5 im\u00f8tekomme dem\n\n**Fasiliteter**:  \n\n  - Baderom\n  - Baderomsfasiliteter\n  - H\u00e5rf\u00f8ner\n  - Kun dusj\n  - Toalett\n  - Vask p\u00e5 rommet\n\n  - Sittem\u00f8bler\n**Room overflaten**: 10 m\u00b2  \n\n**Frokost**: Inkludert frokost  \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 p\u00e5 ankomstdagen vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n**Room overflaten**: 10 m\u00b2  \n\n**Frokost**: Inkludert frokost  \n**Tilgjengelighet**: Umiddelbart reserveres  \n**Betaling**: Du betaler p\u00e5 hotellet ved ankomst  \n\n**Avbestillingsbetingelser**: Du kan avbestille uten kostnad frem til 18:00 p\u00e5 ankomstdagen.  Ved avbestilling efter kl. 18:00 p\u00e5 ankomstdagen vil den f\u00f8rste natten for reservasjonen bli belastet.  \nHvis du ikke kommer til hotellet og ikke har avbestillt vil du bli debitert den f\u00f8rste natten av reservasjonen.\n\n## Om Scandic Skogsh\u00f6jd\n\nScandic S\u00f6dert\u00e4lje ligger i S\u00f6dertalje, bare 30 minutters kj\u00f8ring fra Stockholm sentrum. Tilstand mellom Stockholm og S\u00f6dermanland, og gir deg umiddelbar n\u00e6rhet til en rekke attraksjoner og severdigheter. Kom i Stockholm city vibe med alle de klassiske severdighetene eller ta deg ut til landsbygda for \u00e5 oppleve den praktfulle slottet.  \n  \nSpis i den koselige restauranten med en meny inspirert av det skandinaviske kj\u00f8kken. Hotellets popul\u00e6re cocktail bar du kan nyte forfriskende drinker og sm\u00e5retter i en fargerik atmosf\u00e6re. Dagen starter du med en stor KRAV-merket frokost.  \n  \nGjestene p\u00e5 Scandic S\u00f6dert\u00e4lje, har du tilgang til hotellets spa-og treningssenter. Spa er et sted for avslapning. Det er et bredt utvalg av behandlinger for ansikt, kropp og sjel. Nyte en stille stund i boblebadet, sv\u00f8mme i bassenget eller kj\u00f8re en hard trenings\u00f8kt i det fullt utstyrte treningsrommet. Merk at Scandic S\u00f6dert\u00e4lje Spa er en voksen spa. Aldersgrense 15 \u00e5r med foreldre eller verge.  \n  \nGjesterommene p\u00e5 Scandic S\u00f6dert\u00e4lje er skandinavisk innredning og parkett. De 225 rommene har eget bad med dusj og / eller badekar. Alle standardrom er utstyrt med TV med sport og film valg, og tr\u00e5dl\u00f8st internett.\n\n### Om S\u00f8dermanland\n\n\n\nS\u00f6dermanland eller S\u00f6rmland som det ogs\u00e5 kalles ligger i \u00f8stre Svealand, s\u00f8r for innsj\u00f8en M\u00e4laren. De st\u00f8rste byene er Eskilstuna, Katrineholm, Flen, Nyk\u00f6ping og Trosa.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a63295d8-b084-4edc-a18b-256ea61174cf"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Hoeytlesningsboeker-billedboeker/Godnattareglen/I9788299872300", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:33:35Z", "text": "En 120 \u00e5r gammel kulturhistorisk perle, som f\u00e5r alle barn til \u00e5 glede seg til leggetid\\! Godnattareglen har fulgt forleggergrenen av Cappelen-familien i 120 \u00e5r. Reglen har g\u00e5tt i arv fra generasjon til generasjon, og hengt p\u00e5 veggen i Cappelen-barnas v\u00e6relser. Hver kveld ble reglen lest h\u00f8yt; barna \u2026   LES MER  sovnet inn og dr\u00f8mte om tusser, konginger og en\u00f8yede katter som tuslet og taslet i skumringstimen. Med hver bok f\u00f8lger det en liten gave: Godnattareglen i sitt originale meterlange format, som barna kan henge p\u00e5 veggen sin\\! LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets En 120 \u00e5r gammel kulturhistorisk perle, som f\u00e5r alle barn til \u00e5 glede seg til leggetid\\! Godnattareglen har fulgt forleggergrenen av Cappelen-familien i 120 \u00e5r. Reglen har g\u00e5tt i arv fra generasjon til generasjon, og hengt p\u00e5 veggen i Cappelen-barnas v\u00e6relser. Hver kveld ble reglen lest h\u00f8yt; barna sovnet inn og dr\u00f8mte om tusser, konginger og en\u00f8yede katter som tuslet og taslet i skumringstimen. Med hver bok f\u00f8lger det en liten gave: Godnattareglen i sitt originale meterlange format, som barna kan henge p\u00e5 veggen sin\\! \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "db3aa759-402b-4bd3-a235-afd2a2154874"}
+{"url": "http://illvit.no/iv/verdens-sterkeste-skanner-kan-lese-tankene-vare", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:15Z", "text": "    WYPE: Les p\u00e5 nettbrett og smarttelefon.\n\n# Verdens sterkeste skanner kan lese tankene v\u00e5re\n\n  - From: IV nr. 12, 2003\nVerdens kraftigste hjerneskanner gir n\u00e5 forskerne et endelig innblikk. Den bruker bare en tusendel av et sekund p\u00e5 \u00e5 registrere hjernens reaksjoner. Og da hver eneste tanke skaper elektrisk aktivitet i hjernen, kan skanneren overf\u00f8re tanken til forskerne s\u00e5 snart den oppst\u00e5r. Skanneren kan f.eks. vise forskjellen i hjerneaktivitet hos schizofrene. Normalt bearbeides synsinntrykk i den bakerste delen av hjernen, mens ord havner foran i hjernen, der senteret for logikk og spr\u00e5k ligger. Men hos schizofrene flyter innkommet informasjon mellom hjernehalvdelene. Det skaper kaos og ofte vrangforestillinger hvis et helt harml\u00f8st bilde havner i sentrene for f\u00f8lelse, smak eller frykt.  \nTeknikken bak skanneren i New Mexico heter magnetoencefalografi (MEG) og m\u00e5ler de sv\u00e6rt svake magnetfeltene rundt hjernen n\u00e5r tankevirksomheten skaper elektriske impulser. Derfor skjermer bl.a. aluminiumsplater apparatet for alle andre magnetiske felt, ogs\u00e5 Jordens.\n\n***Opphavsrett***  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "cc55850f-9d44-4588-b6fc-7c4faac933ea"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Ingen-automater-i-grunnskolen-71679b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:53Z", "text": "# Ingen automater i grunnskolen\n\n  - Jeg h\u00e5per og tror at det ikke finnes brusautomater i grunnskolen, sier leder for skoleteamet i Bergensskolen, Marie \u00d8verlid Fanebust.\n\nHun opplyser at skolen i Bergen ikke har en policy til hvordan man skal forholde seg til salg av brus og andre produkter tilsatt kunstig s\u00f8tstoff.\n\nVi regner med at personalet p\u00e5 hver enkelt skole har s\u00e5 god kompetanse at det ikke blir solgt brus og cola som et tilskudd til skolematen.\n\nEn kjapp rundsp\u00f8rring rundt p\u00e5 flere grunnskoler i Bergen bekreftet dette inntrykket.\n\nBrusautomatene fantest tidligere p\u00e5 enkelte ungdomsskoler. Men s\u00e5 langt BT forst\u00e5r, er de forsvunnet n\u00e5.\n\n\u2014 Under en liten seremoni bar vi ut brusautomaten p\u00e5 slutten av forrige skole\u00e5r, forteller rektor ved Ytrebygda ungdomsskole, Rune Dolvik.\n\nBrusautomaten ble kastet ut p\u00e5 befaling fra samarbeidsutvalget.\n\n\u2014 I fjor tok b\u00e5de elever, l\u00e6rere og foreldre et oppgj\u00f8r med alt sukkeret som er blitt en del av elevenes kosthold.\n\n\u2014 Vi \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re s\u00f8tsaker og brus til noe som er lite trendy. Jeg h\u00e5per vi har lykkes, sier rektor.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "feb71644-d0a1-414e-b266-fd2065c3909a"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Ten_Pence", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:09Z", "text": "# Ten Pence\n\nVekt:\n\n6,5\u00a0g\n\nDiameter:\n\n24,5 mm\n\nTykkelse:\n\n1,85\u00a0mm\n**Ten pence** er en britisk mynt som f\u00f8rst ble produsert i 1971 etter desimaliseringen. Den er verdt en tiendedel av et britisk pund.\n\nTwo Shilling mynten som ble produsert f\u00f8r 1971 gikk som en ti pence, i og med at den var verdt en tiendedel av et pund, alts\u00e5 det samme som 10 nye pence. 10-pence myntene ble laget i samme st\u00f8rrelse som den gamle 2 shilling-mynten men i 1992 ble 10-pence mynten laget i en mindre st\u00f8rrelse og 2 shilling-myntene ble dermed tatt ut av sirkulasjon.\n\n**Sirkulerende mynter**\n\nOne Penny \u2022 Two Pence \u2022 Five Pence \u2022 **Ten Pence** \u2022 Twenty Pence \u2022 Fifty Pence \u2022 One Pound \u2022 Two Pounds\n\n**Utdaterte mynter (f\u00f8r desimaliseringen)**\nFarthing (1/4d) \u2022 Halfpenny (1/2d) \u2022 Penny (1d) \u2022 Threepence (3d) \u2022 Sixpence (6d) \u2022 One Shilling (1s / 12d) \u2022 Two Shilling (2s / 24d) \u2022 Half crown (2s og 6d) \u2022 Crown (5s)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deb5287e-cebb-4e25-88fb-27b8da12761d"}
+{"url": "http://serienytt.no/2012/04/bbc-entertainments-paskeegg-fylt-med-storbritannias-morsomste-mann/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:07Z", "text": "\")\n\n# BBC Entertainments p\u00e5skeegg fylt med \u00abStorbritannias morsomste mann\u00bb\n\nAv\n\nVidar Daatland\n\n\n5\\. april 2012\n\n**I p\u00e5sken kj\u00f8rer kanalen marathon med humoristen som nordmenn har k\u00e5ret til \u00abStorbritannias morsomste mann\u00bb.**\n\nBBC Entertainment spurte i fjor sine nordiske seere sp\u00f8rsm\u00e5let: *\u00abHvem er Storbritanias morsomste mann?\u00bb*. Svaret var, kanskje noe overraskende, Stephen Fry. Er du en av dem som er enig eller uenig i dette, skrik gjerne opp i kommentarfeltet \u2013 kanskje vi burde kj\u00f8re en egen k\u00e5ring her p\u00e5 Serienytt?\n\n\u00a0\n### Stephen\u2026 hvem?\n\nNorsk publikum ble i sin tid kjent med Fry som Melchett i **Blackadder**, men alt f\u00f8r dette var han blitt et hett navn i duo sammen med Hugh Laurie (du vet, godeste House i serien med samme navn). Senere har 54-\u00e5ringen spilt i en rekke serier og filmer, sist som Mycroft i **Sherlock Holmes: A Game Of Shadows**. Senere i \u00e5r vil du ogs\u00e5 se han i **The Hobbit**.\n\nDet er derimot ikke filmer BBC Entertainment vil gi oss, men en rekke klassiske TV-opptredener. Fra fredag 09:00 og frem til mandag vil Frys ansikt v\u00e6re \u00e5 finne p\u00e5 skjermen n\u00e6rmest konstant i den hensikt \u00e5 forlenge livet ditt med en god latter.\n\n**A Bit of Fry And Laurie** starter det hele, dette var en sketsje-serie p\u00e5 26 episoder som gikk mellom 1989 og 1995. Liten smakebit:\n\nVidere g\u00e5r tidligere sendte episoder av sp\u00f8rre-programmet **QI**, b\u00e5de fredag og l\u00f8rdag. L\u00f8rdag kveld (21:00) g\u00e5r s\u00e5 **Spephen Fry's 100 Greatest Gadgets**, som er del av serien **100 Gadgets**. Det var i 2011 Fry presenterte dingsebomser over 3 timer.\n\nSendeskjemaet blir som f\u00f8lger:\n\n**19:05 \u2013 21:10** QI\n\n\n\u00a0\n### Vinn Fry-DVD i v\u00e5r m\u00e5nedskonkurranse\n\nFor Stephen Fry-fans kan det for\u00f8vrig v\u00e6re lurt \u00e5 sjekke innom april-konkurransen v\u00e5r, som kommer i l\u00f8pet av p\u00e5sken. Der blir BBC tema, hvor man kan vinne klassiske BBC-serier \u2013 blant annet Stephen Fry DVD'er.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a5ad455-f776-4480-a080-a397d1d00297"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g187881-d563741-Reviews-Rosso_e_Nero_B_B-Cagliari_Province_of_Cagliari_Sardinia.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:24Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om Rosso e Nero B\\&B\n\nAdresse: Via Savoia 6, 09124, Cagliari, Sardinia, Italia \n\nBeliggenhet: Italia \\>  Sardinia \\>  Province of Cagliari \\>  Cagliari\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0403 - kr\u00a0671 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n    TripAdvisor er stolt av \u00e5 v\u00e6re partner med Priceline og Booking.com slik at du trygt kan bestille fra Rosso e Nero B\\&B. Vi hjelper millioner av reisende hver m\u00e5ned med \u00e5 finne det perfekte hotellet for b\u00e5de ferie- og forretningsreiser, med de beste rabattene og spesialtilbudene.\n\n### Sp\u00f8rsm\u00e5l og svar\n\nHer er sp\u00f8rsm\u00e5l reisende har stilt, med svar fra representanter fra Rosso e Nero B\\&B og andre reisende.\n", "language": "no", "__index_level_0__": "119dbb3f-789b-4dc0-9bd3-bb5ac30a03af"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/raskere_enn_lynet/12709", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:42Z", "text": "# Raskere enn lynet\n\n  - Marius S. Elterv\u00e5g\n  - 5\\. jan. 2005 - 10:59  Endret 9. jan. 2005 - 03:20 \n\n\n\nOperat\u00f8ren Cingular har i flere m\u00e5neder samarbeidet med Lucent Technologi for \u00e5 f\u00e5 opp et testnettverk, som er flere ganger raskere enn dagens UMTS-nett. Nylig ble det gjennomf\u00f8rt en vellykket samtale via det nye nettverket, noe som kan bety at vi har en verdig arvtager til 3G-nettet.\n\n**Gruser NextGenTel  \n**Det nye nettet har det forel\u00f8pige navnet High-Speed Downlink Packet Access (HSDPA), og har en teoretisk makshastighet p\u00e5 14,4 Mbps, alts\u00e5 raskere enn de kjappeste og dyreste bredb\u00e5ndslinjene som tilbys norske privatpersoner i dag.\n\nMed et s\u00e5pass kraftg nettverk som HSDPA vil streaming av b\u00e5de musikk, video og annen data g\u00e5 som en lek, og man vil slippe alt som heter un\u00f8dig venting ved surfing p\u00e5 internett via mobilen.\n\n**Planlegger lansering i 2006  \n**Cingular er enn\u00e5 ikke ferdig med utbyggingen av 3G-nettet i de landene de opererer, men har lovet en ferdig UMTS-l\u00f8sning i l\u00f8pet av \u00e5ret. Operat\u00f8ren har videre planer om \u00e5 oppgradere dette nettet til HSDPA allerede i 2006.\n\nOm Telenor og NetCom f\u00f8lger i Cingulars fotspor er imidlertid lite trolig, men det er lov \u00e5 h\u00e5pe.\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n\n\n## Kodak har lansert mobil for fotoentusiastene med 10 prosessorkjerner\n\nPr\u00f8ver seg p\u00e5 mobilmarkedet igjen med \u00abKodak Ektra\u00bb.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2f1bb4b4-59b3-4577-8a71-557a99e4c29f"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Veritas-undersoker-sprekkdannelser-pa-borerigger-84965b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:42Z", "text": "# Veritas unders\u00f8ker sprekkdannelser p\u00e5 borerigger\n\nI kj\u00f8lvannet av sprekkdannelsene som ble funnet p\u00e5 Transocean Wildcat, vil Veritas n\u00e5 unders\u00f8ke om det er skader p\u00e5 andre lignende borerigger.\n\nOppdatert: 13.nov.2000 19:42\n\nPublisert: 13.nov.2000 19:42\n\nTirsdag blir boreriggen Transocean Wildcat tauet ut til Gullfaksfeltet etter utbedring av sprekkdannelser i skroget.\n\nAdministrerende direkt\u00f8r Kjell Bjerke i Transocean Offshore sier til NTB at riggen vil v\u00e6re operativ p\u00e5 feltet torsdag.\n\nSprekker i borerigger har aldri v\u00e6rt uvanlig, sier han.\n\nTransocean Wildcat er en halvt nedsenkbar Aker H-3 rigg. Under en rutinekontroll i oktober oppdaget Det Norske Veritas sprekker i riggen som borer for Statoil p\u00e5 Gullfaksfeltet Nordsj\u00f8en.\n\nVeritas vil gjennomf\u00f8re en pr\u00f8vekontroll for \u00e5 se om sprekkdannelsene p\u00e5 Wildcat er et enkeltst\u00e5ende tilfelle, eller om slike skader finnes p\u00e5 flere rigger at lignende type.\n\nVi vil n\u00e5 gjennomf\u00f8re en pr\u00f8vekontroll p\u00e5 en annen lignende rigg. N\u00e5r vi har gjort det, vil vi ta stilling til om vi skal gjennomf\u00f8re et omfattende inspeksjonsprogram p\u00e5 alle rigger av denne typen, sier informasjonssjef Per Wiggo Richardsen i Det Norske Veritas.\n\nRichardsen sier at selskapets inspekt\u00f8rer har blitt informert om sprekkdannelsene p\u00e5 Wildcat, og at de n\u00e5 skal v\u00e6re mer p\u00e5 vakt overfor slike skader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1e1f5604-7a0f-47f9-b975-93396dda455f"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/249_Ilse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:28Z", "text": "**249 Ilse** er en hovedbelteasteroide. Den ble oppdaga den 16. august 1885 av Christian Heinrich Friedrich Peters fra Litchfield Observatory i Clinton, New York. Den er oppkalt etter Ilse, en prinsesse fra en tysk legende.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "910d803b-af3b-4735-8d48-7d7abc1c0740"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/50923-gruppetest-subwoofere-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:50Z", "text": "3.   03-01-2007,\u00a000:49   \\#63 \n    \n15.  03-01-2007,\u00a013:44   \\#75 \n    \n    > Hu hei. Mange forslag allerede, ja.  \n    >   \n    > Personlig er SVS og Velodyne selvskrevne, ser gode kanditater er foresl\u00e5tt allerede. MJ er et spennende, nytt merke som jeg ogs\u00e5 ser foresl\u00e5tt.  \n    >   \n    > Ser at Audio Pro er forel\u00f8pig ute av bildet, og det kan virke som om de har tonet ned sin satsning p\u00e5 subwoofere i det siste til fordel for andre h\u00f8yttalere og elektronikk. Men som den skandinaviske produsenten med lengst fartstid p\u00e5 subwoofere, s\u00e5 synes jeg personlig det ville v\u00e6re fint med et forslag eller to fra denne leverand\u00f8ren.  \n    >   \n    > **Audio Pro Avanti Sw-500** til kr 6995 er jo spennende med sin forsterker p\u00e5 500W, spesifisert frekvensgang 20-100Hz og et tungt, avrundet kabinett.  \n    > Link: Audio Pro - sound, science and style\n    \n    -----\n\n16.  03-01-2007,\u00a020:07   \\#76 \n    \n    Amra\n    \n    ## Test subber i omtrent samme st\u00f8rrelse\\!\n    \n    > Hei.  \n    > For meg virker det ganske meningsl\u00f8st \u00e5 teste allverdens subber opp mot verandre. En diger reflekskasse og en liten kompakt trykkammer kasse, har egentlig lite \u00e5 gj\u00f8re opp mot hverandre i en test. Dette fordi disse to konstruksjoner spiller i utgangspunktet fundamentalt forskjellig.  \n    >   \n    > En slik test virker p\u00e5 meg som noe populistisk t\u00f8v, hvor det \u00e5penbart kun er \u00f8nskelig med en eller annen \"sensasjonell\" vinner.  \n    >   \n    > Lag gjerne gruppe tester, men kj\u00f8pere (lesere av tester) av subber kj\u00f8per enten en DIGER kasse eller en mindre kasse l\u00f8sning.  \n    >   \n    > Forslaget er derfor \u00e5 teste reflekskasser mot reflekskasser feks. SVS mot XTZ og REL mfl. , og trykkkammere mot trykkkammere slik som feks. SVS SB12 mot Velodyne DD12 og Sunfire TrueBass mfl.\n    \n    -----\n\n19.  03-07-2007,\u00a012:22   \\#79 \n    \n    wizkid\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f025790-35ff-4c82-830c-761888cecfee"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/norsk-skylagring-passerer-100-000-brukere/129775", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:05Z", "text": "\n\n# Norsk skylagring passerer 100.000 brukere\n\nVokser med 2,5 millioner nye filer hver eneste dag.\u00a0\n\n  - Ole-Harald Nafstad\n  - 31\\. juli 2012 - 00:00\n\n\\- Vi feirer i vilden sky\\! \u00c5 runde 100 000 brukere er et lite eventyr. Veksten i antall brukere er bokstavelig talt skyh\u00f8y. Folk kommer i strie str\u00f8mmer til nettskyen for \u00e5 lagre sine digitale liv. Og i sommerferien er det mange som sier at man ikke legger ut p\u00e5 tur uten backup. Vi er selvsagt enige, sier Roland Rabben, daglig leder i Jotta. Skylselskapet vokser raskt i sterk konkurranse fra markedsledende Dropbox og giganter som Google, Microsoft og Apple. I tillegg til en lang rekke andr\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d7462665-062a-4ff4-87c3-3e1d75b51c74"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/microsoft-vil-ha-bizarre-creations/139136", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:23Z", "text": "# \u2013 Microsoft vil ha Bizarre Creations\n\nBlur-utviklerens skjebne beh\u00f8ver ikke \u00e5 v\u00e6re s\u00e5 dyster som f\u00f8rst sp\u00e5dd.\n\n  - Kommentarer (8)\n  - Lasse Lervik\n  - 18\\. nov. 2010 - 11:54\n\nDet er bare noen dager siden vi meldte at Project Gotham Racing- og Blur-skaper Bizarre Creations var i ferd med \u00e5 bli lagt ned av eier Activision.\n\nDet som begynte som et hissig rykte innad i spillbransjen ble kjapt bekreftet som en trist sannhet, og Activision selv uttalte at de av l\u00f8nnsomhetsgrunner s\u00e5 seg om etter eventuelle kj\u00f8pere av det tradisjonsrike britiske studioet.\n\n\n\nN\u00e5 vil nye rykter ha det til at flere store selskaper kniver om \u00e5 kj\u00f8pe Bizarre Creations. I hvert fall om vi skal tro Eurogamer. Og bautaen Microsoft skal v\u00e6re den heteste kandidaten av dem alle.\n\n\u2013 Situasjonen ser adskillig bedre ut enn i g\u00e5r kveld, eller til og med i morges. Ting forandrer seg i et fryktelig tempo. Microsoft er ikke dumme \u2013 de vet at vi er dyktige og har snakket med Activision om oss, sier en anonym kilde til spillnettstedet.\n\nMicrosoft har angivelig har sett seg om etter et nytt studio til \u00e5 videreutvikle den popul\u00e6re Project Gotham Racing-serien i senere tid, og det er vanskelig \u00e5 se for seg at noen takler det prosjektet bedre enn de opprinnelige skaperne.\n\nProject Gotham Racing er en sv\u00e6rt popul\u00e6r bilspillserie som er eksklusiv til Microsofts to spillkonsoller. Det f\u00f8rste spillet kom ut som en lanseringstittel med den opprinnelige Xbox i 2001, og endte opp med \u00e5 bli konsollens andre bestselgende spill etter Halo: Combat Evolved. Det forel\u00f8pig siste spillet i kjerneserien kom ut i 2007, til Xbox 360.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2ceb879e-8d69-487f-aa77-8ecc878e16e2"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Donald_Knuth", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:23Z", "text": "**Donald Ervin Knuth** (f\u00f8dt 10. januar 1938 i Milwaukee, Wisconsin, USA) er professor emeritus i informatikk ved Stanford University.\n\nHan fikk mastergraden i 1960 ved Case Western Reserve University, og doktorgraden i 1963 ved California Institute of Technology, hvor han ogs\u00e5 ble professor. I 1968 ble han professor ved Stanford.\n\nHan er mest kjent for flerbindsverket The Art of Computer Programming, som han fremdeles forfatter. Han utviklet ogs\u00e5 programmene TeX og Metafont som gj\u00f8r det mulig og enkelt \u00e5 skrive profesjonelt utseende artikler som krever matematiske formler.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67fe10d9-6fd0-48c6-a23a-ae000a54dfb2"}
+{"url": "http://vampus.blogspot.com/2008/01/rets-seminar.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:13Z", "text": "    er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og H\u00f8yre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg p\u00e5 VamPus \\[a\\] gmail.com. Merk at kommentarer p\u00e5 innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da f\u00e5r varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet p\u00e5 gamle innlegg s\u00e5 ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.\n\n    \n\n## mandag, januar 21, 2008\n\n### \u00c5rets seminar\n\nHva har Herman Willis, Gerhard Helskog og Hans Olav Lahlum til felles? De deltar selvsagt p\u00e5 Monticellos \u00e5rlige Reagan-seminar, der ogs\u00e5 du kan v\u00e6re med p\u00e5 en dag med interessante foredrag og inspirerte foredragsholdere.  \n  \nI tillegg til blant annet Helskogs foredrag om norske mediers dekning av den p\u00e5g\u00e5ende valgkampen i USA, et foredrag om Reagans utenrikspolitikk fra USAs viseambassad\u00f8r til Norge og Herman Willis om den amerikanske innvandringspolitikken, s\u00e5 vil Dag Inge Fjeld gi et lite innsyn i sitt omfattende videobibliotek med Reagan-relatert materiale. Der kunne det for \u00f8vrig st\u00e5tt \"forstyrrende\" f\u00f8r \"omfattende\", bare s\u00e5nn at det er sagt.  \n  \n\"Vi klapper i hendene, vi synger og vi ler, s\u00e5 glad er vi, s\u00e5 glad er vi\" - jippi\\! Gleder meg som en unge\\!  \n  \nOg alle dustekommentarer vil bli slettet. Oh yes. Min blogg. Min verden. Mitt enevelde.  \n\nVamPus  at \n\n12:34 p.m.  \n\n#### 9 kommentarer:\n\nMan m\u00e5 jo bare elske mannen...\n\n 21 januar, 2008 16:47    \n\n \n\nOg til vorspielet t\u00f8r jeg anbefale en god gammeldags horrorfilm?  \n  \nRonnie Horror Show  \n  \n...og ja forresten, linken min er fortsatt snodig;-)\n\n 21 januar, 2008 19:00    \n\n \n\nGrunnen til at venstresiden hatet og fortsatt hater Ronnie er ikke at han tok feil i s\u00e5 mye.  \nDe hater ham fordi han hadde rett.\n\n 21 januar, 2008 19:43    \n\n\n\n.bmp)\n\n\"I have only one thing to say to the tax increasers: Go ahead, make my day.\"  \nRonald Reagan\n\n 22 januar, 2008 01:49    \n\n \n\nHal sa...\n\n\u00d8konomisk fiasko?  \nVar RR sin \u00f8konomiske politikk Voodoo economics som en viss hr Bush sr sa? Samme \"read my lips\" Bush m\u00e5tte \u00f8ke skattene for \u00e5 ta igjen noe av det formidable underskuddet han arvet av RR, noe som igjen f\u00f8rte til at han ble en av de f\u00e5 sittende som ikke ble gjenvalgt (sammen med Jimmy C - hvilken \u00e6refull klubb). Sorry, jeg skj\u00f8nner fremdeles ikke hva RR gjorde som var s\u00e5 fantastisk, den elendige \u00f8konomisk politikken, eller den ville pengebruken p\u00e5 \"Star Wars -skjoldet\"?\n\n 22 januar, 2008 09:00    \n\n\n\n\n\nVamPus sa...\n\nHjorten: Vittig. Men jeg skj\u00f8nner ikke dette med lenken din, for den er riktig lagt inn. Sjekker igjen...  \n  \nhal: Skal vi se. Voodoo-\u00f8konomi har i hvert fall virket i Norge. Men i motsetning til sosialisme, som skattelegger folk over natten og dermed umiddelbart f\u00e5r mer inntekter p\u00e5 kort sikt, virker \"voodoo-\u00f8konomien\" p\u00e5 lang sikt. Grepene Reagan gjorde p\u00e5 \u00e5ttitallet la grunnlaget for den \u00f8konomiske veksten som begynte \u00e5 komme p\u00e5 slutten av hans periode, men slo for fullt til litt senere.\n\n 22 januar, 2008 10:20    \n\n\n\n\n\nVamPus sa...\nFor \u00f8vrig godt poeng, Kjell\\!\n\n 22 januar, 2008 10:20    \n\n \n\nHal sa...\n\nFra suksess til fiasko -litt senere?  \nDe \u00f8konomiske effektene kom med andre ord f\u00f8rst under Clinton? Stakkars gamle Bush, han ble kastet p\u00e5 feil grunnlag da. S\u00e5 du mener at \"read my lips\" Bush sine skatte\u00f8kninger var un\u00f8dvendige og bare tull? Merkelig at han fant p\u00e5 dette. Du har ikke overbevist meg. Kanskje du kan forklare hvorfor det g\u00e5r til helvete med \u00f8konomien n\u00e5 under baby Bush? Er det ogs\u00e5 slik at hans politikk gir gode forhold for den som overtar? Underskuddene fra Reagan og n\u00e5 Bush er fiktiv sosialistpropaganda?\n\n 22 januar, 2008 13:05    \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e55c074c-5618-4528-9d0f-d5da65c5079a"}
+{"url": "http://docplayer.me/832385-Vas-litt-business-mest-vas.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:51Z", "text": "1 Vas LITT BUSINESS. MEST VAS.\n2 1 Redakt\u00f8r 2 Bis Verv 3 Influensa Helvette 4 6 p\u00e5 BI 5 Generalforesamlingen 6 Doregler for g\u00f8rlsa 7 Hemsedal REDAKTOREN INNHOLD Kj\u00e6re studenter. Februar er den m\u00e5neden du kanskje b\u00f8r vurdere \u00e5 \u00e5pne pensumb\u00f8kene. Eller i det minste kj\u00f8pe dem. \u00c5 lese litt f\u00f8r noen av forelesningene, er heller ikke skadelig. For hvis du bruker 4% av dagen din p\u00e5 studier N\u00c5, s\u00e5 slipper du \u00e5 sitte med nesen i boken og grine over at du er i ferd med \u00e5 ta nok et skippertak i mai. Bare et lite tips. Ellers er generalforsamlingen p\u00e5 BI bare noen f\u00e5 uker unna. Da vil jeg personlig anbefale deg \u00e5 vurdere \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 et verv. Selv har jeg hatt et enorm utbytte av \u00e5 delta i BIS som redakt\u00f8r. B\u00e5de sosialt og erfaringsmessig. For \u00e5 ikke snakke om hvor g\u00f8y det er og kunne pynte CV en med noe ekstra, som kanskje ikke alle andre har. Og hvis du er en av dem som er redd for at et verv vil v\u00e6re alt for tidskrevende, s\u00e5 kan jeg forsikre deg om i BIS Stavanger er alle flinke til \u00e5 hjelpe hverandre. Jeg har enn\u00e5 ikke opplevd at noen har bedt om hjelp, og f\u00e5tt et nei som svar. Til slutt vil jeg komme med en liten gladnyhet for alle faste lesere av BISVAS. Vi har utvidet avisen\\! S\u00e5 om det er noen saker du \u00f8nsker at vi skal skrive om, er det bare til \u00e5 sende mail til: 8 Hemsedal 9 Stil p\u00e5 BI 10 Stil p\u00e5 BI 11 Utenlandsstudier 12 Utenlandsstudier 13 Utenlandsstudier 14 nld/emg SOSIALT ANSVARLIG Thomas Habtay Som sosialt ansvarlig har jeg det overordnede ansvaret for alle sosiale arrangementer i regi av BIS herunder: Fadderuka, BI kroa og idrettsansvarlig. Det er mye arbeid i forkant og i etterkant av et arrangement og hvert eneste arrangement m\u00e5 planlegges, promoteres, gjennomf\u00f8res og deretter evalueres\\! Det er en del arbeid, men det er uten tvil verdt det\\! Du f\u00e5r v\u00e6re med \u00e5 bidra til en bedre studenthverdag og et stort pluss er at du m\u00f8ter masse nye mennesker b\u00e5de p\u00e5 skolen, p\u00e5 de andre skolene, i n\u00e6ringslivet, i utelivsbransjen og nettverket ditt bare vokser og vokser\\! Du f\u00e5r ogs\u00e5 reist litt\\! I l\u00f8pet av \u00e5ret har jeg v\u00e6rt p\u00e5 NSF i Bergen og i tiden som kommer skal jeg til Hemsedal, p\u00e5 sosialt seminar i Trondheim og p\u00e5 landsm\u00f8tet i Oslo P\u00e5 sosialt seminar i Trondheim m\u00f8tes alle de sosialt ansvarlige p\u00e5 de forskjellige skolene hvor vi blant annet diskuterer hvordan vi syntes det forrige semesteret gikk, hvordan vi kan gj\u00f8re ting bedre, utveksler ideer osv. S\u00e5 det er ikke noe \u00e5 v\u00e6re redd for, du f\u00e5r masse st\u00f8tte fra b\u00e5de de andre sosialt ansvarlige, Prosjektkoordinatoren i sentral ledelsen og de andre i BIS Stavanger\\! Anbefaler alle til \u00e5 s\u00f8ke som faddersjef eller sosialt ansvarlig\\! Hvor ofte f\u00e5r du muligheten til \u00e5 arrangere noe for ca. 300 studenter? \\#baregj\u00f8rdet \\#yolo BIS VERV KONTROLL- OG VEDTEKTKOMITE Fanny Kongevold Fjemeros Andreas Fredriksen Som kontroll- og vedtektskomit\u00e9 \\[KVK\\] har vi sammen ansvaret for \u00e5 h\u00e5ndheve reglene ovenfor alle vervene i BiS-Stavanger. Det kan v\u00e6re problematisk til tider, men man f\u00e5r veldig mye igjen for arbeidet. V\u00e5re arbeidsoppgaver inneb\u00e6rer \u00e5 ha orden p\u00e5 alle vedtekter, opprettholde det gode samarbeidet til de forskjellige BiSvervene, og rapportere opp og ned i det store BiS- treet. Som KVK er man ogs\u00e5 HR-ansvarlig. Dette betyr at vi som KVK, har ansvaret for at alle i BiS har en trygg og kjekk arbeidsplass. Her f\u00e5r vi vite hva alle holder p\u00e5 med til en hver tid, hvordan vervene h\u00e5ndterer arbeidsoppgaver, og om de generelt liker \u00e5 v\u00e6re i BiS. Dette kan vi trygt si alle gj\u00f8r. Med andre ord; KVK er styrets beste venn, samt mor, Den optimale KVK b\u00f8r v\u00e6re sosial, engasjert, p\u00e5litelig, og glad i \u00e5 reise (mye). Vi s\u00f8ker for tiden etter \u00e8n ny KVK. Har du lyst til \u00e5 jobbe sammen med oss, oppfordrer vi deg til \u00e5 sende inn s\u00f8knad til Valgkomiteen, f\u00f8r Generalforsamlingen. 1 2\n\n6 Stil Vegard Bringsjord, 21 \u00e5r o p\u00e5 BI 1. Hva linje g\u00e5r du p\u00e5 BI og hvilket \u00e5r? 2 \u00e5r p\u00e5 \u00f8konomi og administrasjon 2. Beskriv din stil: konservativ og klassisk stil. 3. Hvor pleier du \u00e5 handle kl\u00e6r? Geddon og Rolfsen 4. Bruker du mye tid p\u00e5 utseendet? Nei, bruker rundt 5 min. 5. Du kler deg fint p\u00e5 skolen, hvorfor? Fordi jeg synes det er viktig \u00e5 se ordentlig ut. 6. Har stilen din forandret seg etter du begynte p\u00e5 BI? Nei den har ikke forandret seg etter jeg begynte p\u00e5 BI. Hadde en liten gangster periode p\u00e5 ungdomsskolen som jeg pr\u00f8ver \u00e5 glemme.. 7. Mener du det eksisterer en typisk bistil? Ikke i stavanger. I oslo er det mer BI-uniform. 8. Hvordan ser din hverdag ut? Skole, jobb, trening og et lite glass med r\u00f8dvin. 9. Hvordan tror du det blir etter endt studie? Rett ut i jobb? Viderestudier i utlandet. Satse p\u00e5 \u00e5 komme inn p\u00e5 en Ivy League skole, som Yale. 10. Hvor er du om 5 \u00e5r? Ferdig utdannet og har en jobb p\u00e5 Wall Street. 10. Hvor er du om 5 \u00e5r? Da er jeg en eiendomsmegler i DNB og forh\u00e5pentligvis komt meg ut p\u00e5 eiendomsmarkedet selv. Mats Lundal, 22 \u00e5r 1. Hva linje g\u00e5r du p\u00e5 BI og hvilket \u00e5r? 3. \u00c5rs eiendomsmegling 2. Beskriv din stil: pleier \u00e5 variere, men liker \u00e5 g\u00e5 med skjorter, skinny jeans og sette et personlig preg p\u00e5 stilen. Detaljer er veldig viktig for meg. 3. Hvor pleier du \u00e5 handle kl\u00e6r? Jeg pleier \u00e5 handle kl\u00e6rne mine p\u00e5 Top Man i Sandnes, det er favorittbutikken. De har veldig godt utvalg av merker og god service. 4. Bruker du mye tid p\u00e5 utseendet? Ja jeg liker \u00e5 ta godt vare p\u00e5 meg selv. 5. Du kler deg fint p\u00e5 skolen, hvorfor? F\u00f8ler meg bra n\u00e5r jeg ser bra ut. Syns det er viktig \u00e5 holde en viss stil i forhold til mitt fremtidige yrke. 6. Har stilen din forandret seg etter du begynte p\u00e5 BI? Ja, blitt mer skjorte-fyr. 7. Mener du det eksisterer en typisk bistil? Nei absolutt ikke. Folk kler seg helt ulikt, noen g\u00e5r veldig casual til og med joggekl\u00e6r, mens andre bruker dress p\u00e5 skolen. 8. Hvordan ser din hverdag ut? G\u00e5r i skole, jobb, trening og venner. 9. Hvordan tror du det blir etter endt studie? Rett ut i jobb? Ja, jeg har faktisk nettopp f\u00e5tt meg jobb i DNB og satser p\u00e5 \u00e5 jobbe der fremover.\n\n7 Leeds Metropolitan University Jeg tar n\u00e5 tredje \u00e5ret av studiet i Internasjonal markedsf\u00f8ring ved Leeds Metropolitan University. Jeg valgte \u00e5 ta det siste \u00e5ret av studiene i Leeds fordi jeg \u00f8nsket \u00e5 forbedre engelskkunnskapene mine. Jeg har ogs\u00e5 vert i London f\u00f8r, og likt meg godt der s\u00e5 det p\u00e5virket ogs\u00e5 valget. Leeds er p\u00e5 st\u00f8rrelse med Oslo, og kan tilby alt som er \u00e5 oppleve i London, bare i mindre format. Sentrum er inni noe som kalles inner ring, s\u00e5 man kan nok si at alt er mye mer samlet. Dette gjelder da handlegater, uteplasser, restauranter, kino, bowling, og city campus hvor vi g\u00e5r p\u00e5 skolen. Det at Leeds er noe mindre enn London gj\u00f8r ogs\u00e5 at det er veldig mye billigere \u00e5 bo der. Leie ligger p\u00e5 kr midt i sentrum om man leier privat. Taxi, mat og alkohol er ogs\u00e5 sv\u00e6rt billig. Noen av nattklubbene arrangerer av og til Quid-night, hvor alle drinker koster et pund. Kan v\u00e6re farlig for t\u00f8rste BI-studenter med for mye fritid i en by der hver dag er l\u00f8rdag. Skolen har kortere forelesninger enn vi er vandt med fra BI. Vi har en time forelesning og en time tutorial, (som er klasseromsundervisning) i hvert fag hver uke. Vi har forel\u00f8pig ikke hatt like motiverende forelesere som vi har hatt p\u00e5 BI, men har h\u00f8rt fra tidligere studenter at neste semester blir bedre. Pensum g\u00e5r derimot veldig fint, ettersom BI har rystet oss godt f\u00f8r vi reiste ut. Sosialt arrangerer skolen veldig mye. Det finnes alle slags idrettslag og societys man kan tenke seg, s\u00e5 her er det bare \u00e5 velge og vrake. Noen av societiene er kun til for sosiale samlinger, (stort sett fester), mens andre trener aktivt. De har hvertfall noe for en hver smak, og dette er en super m\u00e5te \u00e5 komme i kontakt med andre studenter. Vi fra Stavanger er med i en klatregruppe, hvor vi er i klatrevegg en gang i uka, reiser p\u00e5 turer, og har sosiale sammenkomster. Studentbaren til skolen er ogs\u00e5 et godt sosialt tilbud, som har \u00e5pent hver dag. Studentbaren arrangerer ofte konserter, og har hatt flere kjente artister innom, som Calvin Harris, Labrinth og Azealia Banks. Vi er n\u00e5 en god gjeng p\u00e5 ca. 50 nordmenn, b\u00e5de bachelor og masterstudenter. Tror ikke det finnes noen som angrer p\u00e5 at de reiste her. Vil absolutt anbefale andre \u00e5 reise p\u00e5 utveksling. Du l\u00e6rer veldig mye, i tillegg til at det er veldig g\u00f8y\\! G day, mate\\! Jeg er Alise, en 24 \u00e5r gammel \u00c5lesundsjente som studerer bachelor i markedsf\u00f8ring ved BI Stavanger. For \u00e5 utvide horisonten, dro jeg p\u00e5 utveksling (nesten) s\u00e5 langt bort som overhodet mulig: Melbourne i Australia. Jeg \u00f8nsket \u00e5 utveksle til et engelsktalende land for \u00e5 praktisere spr\u00e5ket. Det er jeg veldig glad for at jeg gjorde, jeg l\u00e6rte veldig mye. Jeg har alltid hatt en dr\u00f8m om Australia, s\u00e5 utvekslingsprogrammet ble en unik mulighet for meg. Jeg studerte ved La Trobe University. Det er en fin campus i Melbourne, med masse parkomr\u00e5der og kaf\u00e9er. Folk er generelt veldig vennlige og im\u00f8tekommende, og det er gode muligheter for \u00e5 bli kjent med folk fra hele verden. Det er mange internasjonale studenter b\u00e5de p\u00e5 La Trobe og i Melbourne / Australia generelt. Jeg bodde imidlertid i kollektiv med australiere, noe jeg ikke kan anbefale nok. Man f\u00e5r se landet p\u00e5 en helt spesiell m\u00e5te gjennom lokalkjente, og det er virkelig et land verdt \u00e5 oppleve. Om du vurderer utveksling: Velg \u00e5 s\u00f8ke, velg \u00e5 dra - uansett om det er til Australia eller et annet sted. Selv sitter jeg igjen med mye kulturell- og kunnskapskapital, og ikke minst: masse gode minner\\! Cheers\\! 6 12\n\n8 Pace University NEW YORK Jeg er Susanne Schanche Sandgren, 22 \u00e5r, og studerer Internasjonal Markedsf\u00f8ring. Jeg bestemte meg for \u00e5 ta det tredje \u00e5ret mitt i New York, og har ikke angret en eneste dag p\u00e5 det valget\\! I New York finner man alt mellom himmel og jord, og byen utstr\u00e5ler en helt unik atmosf\u00e6re. Folk g\u00e5r og synger for seg selv p\u00e5 gaten, roper ut komplementer til fremmede og kan ta seg en liten dans p\u00e5 subwayen, uten at noen sender et eneste rart blikk. Det er veldig lett \u00e5 bli kjent med folk, og alle er generelt hyggelige og hjelpsomme. Pace University ligger i Financial District, rett ved City Hall og Brooklyn Bridge, og her er det et veldig internasjonalt milj\u00f8. De kjekkeste omr\u00e5dene i byen er Meatpacking District, West Village, Soho, Nolita og East Village, og her er det overflod av bra restauranter, hippe barer og kule nisjebutikker. Sist men ikke minst, s\u00e5 er utelivet i denne byen k\u00e5ret til det beste i verden, og det er ikke uten grunn\\! Hilsen Susanne Forestill deg at du g\u00e5r inn i et rom fullt av mennesker der alle \u00f8nsker \u00e5 gi deg muligheten til den fremtiden du vil ha. At de dyktigste menneskene innen sine fagfelt deler sine erfaringer med deg. Og at du i tillegg blir invitert p\u00e5 en av \u00e5rets beste fester. Den 22. februar er det nettopp det som skjer\\! BI Studentsamfunn Stavanger \u00f8nsker \u00e5 invitere nettopp deg til N\u00e6ringslivsdagen(NLD) i Rogaland. NLD er det st\u00f8rste faglige arrangementet i regi av BIS, og har etterhvert opparbeidet seg et navn b\u00e5de hos studenter og i n\u00e6ringslivet. \u00c5rets arrangement vil bli avholdt i flotte lokaler p\u00e5 Atlantic Hall. Uansett om motivasjonen din er \u00e5 f\u00e5 deg jobb, h\u00f8re Ingebrigt Steen Jensen fortelle deg hvordan du blir best i verden, m\u00f8te nye mennesker eller rett og slett bare vil ta deg en velfortjent(?) fest; s\u00e5 b\u00f8r du ta turen til N\u00e6ringslivsdagen i Rogaland. Billett til arrangementet kan du skaffe deg p\u00e5 NLD- kontoret i 1. etasje eller p\u00e5 https://www.deltager.no/nldrogaland N\u00e6ringslivsdagen er p\u00e5 alle m\u00e5ter en gylden mulighet, benytt deg av den\\! Sees p\u00e5 Atlantic Hall\\! Hilsen NLD- komiteen Salgstrening for eiendomsmeglerstudenter Vi i EMG-gruppen er i samarbeid med Eiendomsmegler 1 utrolig spente for \u00e5 kunne invitere alle eiendomsmeglingsstudenter til \u00e5rets salgstrening\\! Salgstreningen er en dag som arrangeres av Eiendomsmegler 1 p\u00e5 Quality Residence Hotel Sandnes, midt i Sandnes sentrum vegg i vegg med Sandnes kino/amfi v\u00e5gen. Salgstreningen vil best\u00e5 av praktiske oppgaver, eksempler fra arbeidslivet og litt teori. Man finner lett frem enten man tar tog, buss eller bil. Vi starter kl s\u00e5 m\u00f8t opp litt f\u00f8r. Vi avslutter nok f\u00f8r kl men hold av dagen til kl Det vil bli servert lunch, s\u00e5 la matpakken ligge igjen hjemme\\! Arrangementet er selvf\u00f8lgelig gratis. P\u00e5meldingsfristen er 21. februar, og det er bindende p\u00e5melding Du kan melde deg p\u00e5 med \u00e5 sende en liten mail til sende henne en melding p\u00e5 Facebook, eller ta kontakt med henne p\u00e5 skolen (se bildet). Mer informasjon vil komme om salgstreningen, men sett av fredag 8. mars klokken 09:00-16:00 allerede n\u00e5. Etter alle de gode tilbakemeldingene fra salgstreningen i fjor, gleder vi oss til \u00e5 f\u00e5 en minst like bra dag i \u00e5r\\! Jeg vil anbefale alle meglerstudentene til \u00e5 delta og v\u00e6re aktive. Opplegget kan jeg garantere at dere vil f\u00e5r utbytte av enten du g\u00e5r i 1, 2 eller 3 klasse -Salgstrening for eiendomsmeglingsstudenter -Fredag 8. Mars kl. 09:00-16:00 -Quality Residence Hotel Sandnes -Gratis\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "35814297-2a56-4c7b-8484-ffc24a922c97"}
+{"url": "http://docplayer.me/1559982-Veileder-evaluering-av-lover-med-tilsvarende-anvendelse-pa-forskrifter-og-andre-rettsregler.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:08Z", "text": "\n\n3 Forord Lov- og forskriftsreguleringer skal sikre visse samfunnsmessige og private verdier eller forhindre samfunnsmessige og private ulemper. Samtidig kan slike reguleringer i seg selv medf\u00f8re forskjellige ulemper eller kostnader b\u00e5de i form av ressursbruk som g\u00e5r med til offentlige myndigheters h\u00e5ndhevelse og forvaltning, og i form av rapporteringskrav og andre plikter som p\u00e5legges private akt\u00f8rer. Lover og forskrifter legger ogs\u00e5 ofte begrensninger p\u00e5 folks frihet, samtidig som de bidrar til \u00e5 st\u00f8tte opp om og sikre denne friheten. Alle offentlige tiltak og virksomheter, ogs\u00e5 lov- og forskriftsreguleringer og forvaltningen av disse, er underlagt evalueringsplikt. Evalueringer skal bidra til l\u00e6ring, styring og kontroll. Evaluering av lov- og forskriftsreguleringer inneb\u00e6rer \u00e5 unders\u00f8ke om reguleringen faktisk har effekter, og om den bidrar til m\u00e5loppn\u00e5else som forutsatt, b\u00e5de for det offentlige og for privat sektor. En god plan for evaluering av iverksatte lover og forskrifter bidrar b\u00e5de til \u00e5 f\u00f8lge opp at prosesser blir gjennomf\u00f8rt og til \u00e5 etterpr\u00f8ve hvilke endringer de faktisk har medf\u00f8rt. \u00d8konomer vil ofte formulere dette som at evalueringer bidrar til \u00e5 realisere \u00f8nskede gevinster, og det har i denne sammenheng derfor en annen betydning enn n\u00e5r man snakker om \u00e5 realisere finansielle eller reale aktiva for \u00e5 ta ut en \u00f8konomisk gevinst. Veilederen gir et enkelt, men fullstendig rammeverk for hvordan man kan planlegge og foreta evalueringer i forbindelse med regelverksutvikling og regelverksanvendelse. Det som st\u00e5r i denne veilederen, gjelder b\u00e5de lover og forskrifter, men for \u00e5 forenkle fremstillingen er henvisning til forskrifter ofte utelatt. Veilederen er til st\u00f8tte for b\u00e5de oppdragsgivere, planleggere og gjennomf\u00f8rere av evalueringer. Veilederen gir nyttig rettledning uansett om man \u00f8nsker \u00e5 sette ut selve gjennomf\u00f8ringen av evalueringen til eksterne milj\u00f8er eller om man vil foreta hele evalueringen selv. H. Christopher Heyerdahl i analysestaben i Justisdepartementet har v\u00e6rt prosjektleder for arbeidet med veilederen, som er skrevet i samarbeid med Senter for statlig \u00f8konomistyring (SS\u00d8). SS\u00d8 skal bidra til \u00e5 heve kompetansen og gi r\u00e5d til statlige virksomheter i forbindelse med hvordan samfunns\u00f8konomiske analyser og evalueringer b\u00f8r gjennomf\u00f8res, se for n\u00e6rmere informasjon. Bidragsytere fra SS\u00d8 har v\u00e6rt Espen Fr\u00f8yland, Trude Gunnes og Gro Holst Volden. Vi har ogs\u00e5 f\u00e5tt gode innspill fra ekspedisjonssjef Knut Helge Reinskou i Justisdepartementets lovavdeling. Veilederen legges ut p\u00e5 Internett og p\u00e5 hjemmesidene til b\u00e5de Justisdepartementet og SS\u00d8, og vil derfor v\u00e6re tilgjengelig ogs\u00e5 for andre departementer og virksomheter som har ansvar for lovregulering og lovforvaltning. For \u00e5 kunne evaluere nytten av veilederen og behovet for endringer vil Justisdepartementet gjerne ha tilbakemeldinger om erfaringer med bruken av veilederen. Tilbakemeldinger kan sendes p\u00e5 e-post til Skriv veileder i evalueringer i emnefeltet. 1. januar 2009 Justisdepartementet 1\n\n\n\n4 1 Innledning 1.1 Form\u00e5l og m\u00e5lgruppe for veilederen Form\u00e5let med denne veilederen er \u00e5 vise hvordan man kan evaluere lov- og forskriftsreguleringer og anvendelsen av dem. Gjennom dette \u00f8nsker vi \u00e5 bidra til at det blir gjennomf\u00f8rt flere og bedre evalueringer b\u00e5de av lover innenfor Justisdepartementets eget ansvarsomr\u00e5de, og lover andre departementer har ansvar for. Veilederen gir en enkel og praktisk ramme for hvordan man kan planlegge, bestille, gjennomf\u00f8re og f\u00f8lge opp evalueringer av lover og forskrifter. Finansdepartementet (2005a) har utgitt en overordnet veileder for gjennomf\u00f8ring av evalueringer. Dokumentet her er et supplement til Finansdepartementets veileder, og er en mer metodeorientert veileder som er spesielt tilpasset regelverksutvikling og regelverksanvendelse. For \u00e5 lette forst\u00e5elsen og illustrere fasene i evaluerings prosessen har vi brukt evaluering av tvisteloven som et gjennomgangseksempel. M\u00e5lgruppen for veilederen er ledere og saksbehandlere som forbereder og vurderer lovgivning i Justisdepartementet, og de som har forvaltningsansvar for lovverket. Ansatte som jobber med regelverksutvikling og forvaltning i andre departementer eller underliggende virksomheter vil ogs\u00e5 kunne ha nytte av veilederen. 1.2 Leserveiledning Etter denne innledningen f\u00f8lger 4 kapitler som i stor grad f\u00f8lger fasene i en evaluering. I kapittel 2 dr\u00f8ftes hva som menes med evaluering p\u00e5 lovomr\u00e5det, og hvordan man kan vurdere behovet for \u00e5 evaluere. Her introduseres ogs\u00e5 gjennomgangseksemplet. I kapittel 3 nevnes de viktigste elementene i planleggingsfasen av en evaluering. Hvordan man stiller gode evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l er sentralt her. I kapittel 4 dr\u00f8ftes de viktigste faktorene i selve gjennomf\u00f8ringen av en evaluering. Viktige tema her er datainnsamling, analyse og fremstilling av resultatene. Vi konsentrerer oss s\u00e6rlig om evaluering av m\u00e5loppn\u00e5else/effekter av loven og om produktivitet. I kapittel 5 gjennomg\u00e5s oppf\u00f8lgingen av en evaluering og sammenhengen mellom evalueringen og gevinstrealiseringsprosessen. I vedleggene er det tatt inn en sjekkliste for fasene i en evaluering. I tillegg behandles tema som er mer faglig avanserte og s\u00e6rlig relevante ved store og omfattende evalueringer. 2\n\n har utgitt en overordnet veileder for gjennomf\u00f8ring av evalueringer.\")\n\n5 2 Evaluering i forbindelse med regelverksutvikling og regelverksanvendelse 2.1 Hensikten med evaluering En av Justisdepartementets oppgaver er \u00e5 ha det administrative ansvaret for regelverksutvikling p\u00e5 mange sentrale rettsomr\u00e5der. Med regelverksutvikling mener vi utforming av lover, forskrifter og andre rettsregler for \u00e5 oppn\u00e5 visse gevinster for samfunnet p\u00e5 kort eller lang sikt. \u00c5 regulere enkeltpersoners, bedrifters og andre akt\u00f8rers atferd gjennom lover og andre reguleringer har alltid et form\u00e5l. I noen tilfeller er dette eksplisitt, men med varierende presisjon, formulert som en egen form\u00e5lsparagraf i loven. I andre tilfeller ligger det mer implisitt til grunn. Form\u00e5let er gjerne \u00e5 fremme eller verne om viktige verdier, samfunnsm\u00e5l eller spesielle akt\u00f8rers interesser. Det kan ligge ulike virkemidler i loven, og adferdsregulering og konflikth\u00e5ndtering er to hovedkategorier. Innefor disse har man prim\u00e6rnormer som for eksempel kan g\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 gi personer rettigheter eller p\u00e5legge dem plikter, \u00e5 p\u00e5by eller forby bestemte handlinger eller en bestemt atferd, eller \u00e5 gi ytelser. Videre har man sanksjonsnormer som kan g\u00e5 ut p\u00e5 \u00e5 ilegge administrative sanksjoner eller \u00e5 straffe. Man forventer alts\u00e5 visse gevinster for individer eller samfunnet i de situasjonene hvor det finnes lovregulering. Samtidig har lovregulering ogs\u00e5 ulemper og kostnader (ut over den tilsiktede ulempen for dem som rammes av sanksjoner dersom regelen brytes). Slike ulemper kan v\u00e6re kostnader i forbindelse med offentlige myndigheters h\u00e5ndhevelse og forvaltning, ressursbruk og bryderi i forbindelse med rapporteringskrav og andre plikter som stilles til private akt\u00f8rer, og ulempen ved \u00e5 begrense folks frihet til \u00e5 foreta handlinger slik de selv \u00f8nsker. Det er derfor viktig \u00e5 sp\u00f8rre seg om innf\u00f8ring av en lovregulering faktisk f\u00f8rer til at samfunnsm\u00e5lene n\u00e5s og de tilsiktede m\u00e5lsetningene (gevinstene) realiseres. I tillegg \u00f8nsker man ofte \u00e5 vite om loven er utformet slik at m\u00e5lsetningene kan oppn\u00e5s (gitte gevinster kan tas ut) samtidig som ulempene ikke blir st\u00f8rre enn n\u00f8dvendig. I forlengelsen av dette er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 unders\u00f8ke om regelverksanvendelsen bidrar til \u00e5 fremme m\u00e5lsetningene med rettsreglene. Med regelverksanvendelse mener vi b\u00e5de regelverksforvaltning og andre brukeres anvendelse av rettsreglene. Evalueringer er et godt virkemiddel for \u00e5 vurdere disse sp\u00f8rsm\u00e5lene og dermed finne ut om lover og andre reguleringer virker etter hensikten. En evaluering av regelverksutvikling eller regelverksanvendelse er en systematisk datainnsamling, analyse og vurdering av et regelverk med tanke p\u00e5 utforming, m\u00e5lrealisering, effekter og/eller utvikling og anvendelse. 2.2 N\u00e5r og i hvilket omfang skal evalueringer gjennomf\u00f8res Bruken av evalueringer er nedfelt i reglement for \u00f8konomistyring i staten 16. Denne bestemmelsen gjelder all form for statlig virksomhet, ogs\u00e5 lover og reguleringer: 16 Evalueringer Alle virksomheter skal s\u00f8rge for at det gjennomf\u00f8res evalueringer for \u00e5 f\u00e5 informasjon om effektivitet, m\u00e5loppn\u00e5else og resultater innenfor hele eller deler av virksomhetens ansvarsomr\u00e5de og aktiviteter. Evalueringene skal belyse hensiktsmessighet av eksempelvis eierskap, organisering og virkemidler, herunder tilskuddsordninger. Frekvens og omfang av evalueringene skal bestemmes ut fra virksomhetens egenart, risiko og vesentlighet. Bestemmelsen er n\u00e6rt knyttet til ansvaret for \u00e5 rapportere tilstrekkelig og relevant informasjon til Stortinget. Evalueringer skal supplere den l\u00f8pende styrings- og kontrollinformasjonen, og de er p\u00e5 denne m\u00e5ten ment \u00e5 bidra til effektive beslutningsprosesser, god risikostyring og generelt effektiv ressursbruk i staten. I noen tilfeller vil Stortinget eksplisitt be om en evaluering av et gitt lovverk. N\u00e5r dette ikke skjer, er det virksomhetenes ansvar \u00e5 vurdere behovet for en evaluering. Det f\u00f8lger av reglementet 16 at b\u00e5de behovet for en evaluering og frekvens og omfang av denne vurderes ut fra faktorene egenart, risiko og vesentlighet. I tillegg m\u00e5 man vurdere hvor mye ressurser det er riktig \u00e5 bruke p\u00e5 evalueringen. Nedenfor utdyper vi hva dette kan inneb\u00e6re ved evaluering av regelverk eller regelverksforvaltning. Egenart. Det kan v\u00e6re forhold ved selve loven, anvendelsen av den, brukerne eller omr\u00e5det for \u00f8vrig som tilsier at det er behov for hyppigere eller mer omfattende evaluering p\u00e5 visse omr\u00e5der. Slike forhold kan v\u00e6re: - kompleksitet i loven - uklarheter og ufullstendigheter i loven - s\u00e5rbar m\u00e5l- eller brukergruppe (f.eks. barn) som ikke selv kan forventes \u00e5 p\u00e5peke svakheter ved regelverket eller uten videre dra full nytte av regelverket - m\u00e5lkonflikter hos virksomheter som forvalter loven Risiko. Risiko er sannsynligheten for at det inntreffer hendelser som p\u00e5virker mulighetene for \u00e5 oppn\u00e5 de tilsiktede resultatene av lovreguleringen, eller som gj\u00f8r at man oppn\u00e5r utilsiktede effekter av lovgivningen og anvendelsen av den. Det kan i prinsippet v\u00e6re b\u00e5de positivt og negativt for resultatet. I staten er man ofte s\u00e6rskilt interessert i endringer som kan medf\u00f8re mindre gunstige resultater. Noen aktuelle risikofaktorer kan v\u00e6re: - manglende erfaring (f.eks. ved en ny lov p\u00e5 et tidligere uregulert omr\u00e5de) - usikkerhet n\u00e5r det gjelder om de valgte virkemidlene er egnet til \u00e5 n\u00e5 lovens form\u00e5l (f.eks. valg av sanksjons form, blant annet reaksjonsniv\u00e5) - usikkerhet om de tiltenkte m\u00e5lsetningene kan oppn\u00e5s / gevinstene kan realiseres (f.eks. usikkerhet omkring hvordan m\u00e5lgruppen vil respondere) 3\n\n\n\n6 - mulighet for misbruk av en ordning eller andre utilsiktede virkninger (f.eks. faren for at visse brukergrupper faller mellom to stoler) - fare for manglende styring/kontroll med en ordning - fare for at brukerne/m\u00e5lgruppen eller regelverksforvalteren har manglende kompetanse eller manglende kjennskap til regelverket Vesentlighet. Med vesentlighet menes hvor stor betydning loven og dens effekter kan f\u00e5. Eksempler p\u00e5 h\u00f8y vesentlighet kan v\u00e6re f\u00f8lgende: - det handler om s\u00e6rlig viktige samfunnsmessige verdier og/eller det er mange mennesker som ber\u00f8res - hver enkelt person ber\u00f8res p\u00e5 en m\u00e5te som i sterk grad p\u00e5virker vedkommendes velferd. - loven og dens effekter er av stor politisk interesse - ressursbruken i forvaltningen eller i den private sektoren er h\u00f8y. Det er f.eks. et stort omfang av s\u00f8knader/saker som behandles B\u00e5de departementene som har ansvaret for regelverksutviklingen av en lov eller forskrift, og virksomhetene som forvalter den, vil typisk ha b\u00e5de systematiske tilstandsm\u00e5linger og annen styringsinformasjon. I tillegg sitter de gjerne med mer usystematiske inntrykk av hvordan loven virker gjennom erfaring fra henvendelser fra brukere, medieoppslag og s\u00e5 videre. Slik informasjon kan v\u00e6re nyttig n\u00e5r man skal identifisere behovet for en evaluering. En evaluering vil kreve ressurser. Hvor ressurskrevende det vil bli \u00e5 finne svar p\u00e5 aktuelle evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l, avhenger blant annet av eksisterende datagrunnlag og hvilke datainnsamlingsog analysemetoder som er aktuelle. En vurdering av behovet for evaluering, blant annet frekvens, omfang og metodevalg, b\u00f8r alltid baseres p\u00e5 en nytte-kostnadvurdering. Ved store lovendringer og reformer b\u00f8r man vurdere \u00e5 inkludere planmessig registrering av data som er n\u00f8dvendige for \u00e5 evaluere loven. 2.3 Evaluering sammenliknet med juridisk lovrevisjon og etterkontroll Det stilles visse krav til evalueringer som skiller dem fra andre typer utredninger, kartlegginger og vurderinger. Evalueringer skal - vurdere verdien eller hensiktsmessigheten av noe i tillegg til \u00e5 beskrive aktuelle forhold - benytte systematikk og metode som er etterpr\u00f8vbar - utf\u00f8res av en evaluator med en viss avstand til det som evalueres 1 1 Dette inneb\u00e6rer imidlertid ikke at evalueringen m\u00e5 gjennomf\u00f8res av et ek Dette inneb\u00e6rer imidlertid ikke at evalueringen m\u00e5 gjennomf\u00f8res av et eksternt milj\u00f8. Evalueringer kan gjennomf\u00f8res av b\u00e5de interne og eksterne akt\u00f8rer. - ta utgangspunkt i et faktagrunnlag som definerer hva som skal m\u00e5les, og hva som er \u00f8nskede og u\u00f8nskede effekter av et tiltak Tradisjonelt har man ofte gjennomf\u00f8rt s\u00e5kalte lovrevisjoner 2 og etterkontroller 3 av lovverk. Disse tilfredsstiller gjerne kravene over, og de kan derfor betraktes som \u00e9n type evaluering. Men noen ganger opplever man imidlertid at denne tradisjonelle fremgangsm\u00e5ten ikke i tilstrekkelig grad retter s\u00f8kelyset mot de helhetlige samfunnsmessige virkningene av loven og vurderingene av samlet m\u00e5loppn\u00e5else. I mange tilfelle har man v\u00e6rt lite opptatt av forskjellige ulemper og kostnader som er knyttet til en lovregulering. I tr\u00e5d med kravene i reglementet for \u00f8konomistyring i staten, vil denne veilederen i s\u00e6rlig grad dreie seg om samfunns\u00f8konomiske virkninger av lovverk. Det handler om \u00e5 inkludere alle slags fordeler og ulemper ved en regulering og se dem i sammenheng med hverandre. Dette skal i utgangspunktet representere en bredere og mer generell form for evaluering enn de lovrevisjonene og etterkontrollene som Justisdepartementet tradisjonelt gjennomf\u00f8rer. P\u00e5 den annen side vil i praksis s\u00e6rlig lovrevisjoner inkludere juridiske perspektiv og hensyn som ikke har v\u00e6rt vanlig \u00e5 ta med i en evaluering. Dette er det viktig \u00e5 v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 og inkludere ved gjennomf\u00f8ring av evalueringer av lover. Sp\u00f8rsm\u00e5l om ivaretakelse av normer og rettigheter, uklare juridiske tolkninger, rettstomme rom og s\u00e5 videre vil m\u00e5tte inng\u00e5 som ett eller flere sentrale evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l. Med denne veilederen h\u00e5per vi \u00e5 vise hvordan de tradisjonelle metodene kan og b\u00f8r inng\u00e5 som en viktig del av en st\u00f8rre evaluering. Ved evaluering av en lov vil man vurdere om eventuelle virkninger er i samsvar med det man la til grunn ved utformingen av loven, og om de eventuelle virkningene er i den st\u00f8rrelsesorden man i utgangspunktet \u00f8nsket. En regulering kan ogs\u00e5 ha f\u00e5tt utilsiktede virkninger, og det kan f\u00f8re til at man \u00f8nsker \u00e5 evaluere nytten og kostnadene av disse. I noen tilfeller forventer man kanskje at en lovendring skal gi en konkret tallmessig 2 Den tradisjonelle fremgangsm\u00e5ten ved utforming eller revisjon av lover er \u00e5 nedsette et utvalg som best\u00e5r av juridiske eksperter p\u00e5 problemfeltet, og iblant supplere utvalget med eksperter fra andre fagomr\u00e5der. Utvalget beskriver rettstilstanden i Norge og trekker frem svakheter ved det eksisterende regelverket (situasjoner som eventuelt ikke fanges opp av loven, muligheter til \u00e5 omg\u00e5 regelverket, uklare tolkninger og eventuelt behovet for ny lovgivning i rettstomme rom mv.). Deretter utredes mulige rettslige l\u00f8sninger. Her vil man normalt ogs\u00e5 se p\u00e5 hvordan tilsvarende regulering er utformet i en del andre land og spesielt andre land i Norden. Utvalgets arbeid munner ut i en lovutredning (NOU) som sendes ut til offentlig h\u00f8ring, og deretter starter departementets arbeid med \u00e5 utforme et forslag til ny lov eller endringer i gjeldende lov (Ot.prp.). 3 N\u00e5r en lov har virket en stund, vil departementet ofte vurdere \u00e5 gjennomf\u00f8re en etterkontroll. P\u00e5 grunnlag av tilbakemeldinger fra regelverksanvendere og andres erfaringer med loven og dessuten etablert rettspraksis vil departementet ofte lage et h\u00f8ringsnotat med forslag til endringer og presiseringer. Notatet sendes ut til offentlig h\u00f8ring f\u00f8r departementet utformer en proposisjon. 4\n\n\n\n7 (kvantitativ) virkning, som for eksempel en reduksjon i antall lovbrudd p\u00e5 et gitt omr\u00e5de. Mange, og kanskje de fleste, nyttevirkningene vil imidlertid v\u00e6re vanskelige \u00e5 m\u00e5le eller tallfeste direkte. Eksempler kan v\u00e6re verdier som rettssikkerhet, rettferdighet, etiske vurderinger og ulike politiske f\u00f8ringer. Man b\u00f8r likevel s\u00f8ke etter gode og fortrinnsvis m\u00e5lbare indikatorer 4 p\u00e5 dem og for \u00f8vrig beskrive slike kvalitative virkninger p\u00e5 en systematisk m\u00e5te. Man kan for eksempel f\u00e5 en indikasjon p\u00e5 hvordan folk opplever eventuelle endringer i rettssikkerheten som f\u00f8lge av en ny lov ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. Det er ogs\u00e5 viktig \u00e5 kartlegge kostnadene i tilknytning til loven. Det gjelder b\u00e5de kostnadene i form av ressurser som g\u00e5r med til \u00e5 administrere ordningen, og kostnadene som faller p\u00e5 andre grupper i samfunnet. 2.4 Gjennomgangseksempel: evaluering av tvisteloven For \u00e5 lette forst\u00e5elsen av stoffet benyttes et gjennomgangseksempel i veilederen. Dette eksemplet er basert p\u00e5 en evaluering av tvisteloven, se boks 2.1. Det vil bli brukt tilsvarende fargede bokser gjennom hele veilederen n\u00e5r vi kommer inn p\u00e5 dette eksemplet. Eksemplet er basert p\u00e5 SS\u00d8 (2007a). Boks Introduksjon til gjennomgangseksempel Ny tvistelov tr\u00e5dte i kraft Denne erstatter tvistem\u00e5lsloven fra If\u00f8lge Ot.prp. nr. 74 ( ) (s. 1) er tvistelovreformen ment \u00e5 gi en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvistel\u00f8sning og bidrar til rettsavklaring. I forarbeidene til loven, Ot.prp. nr. 51 ( ), er dette beskrevet mer utfyllende (s. 1 2): ( ) Det er et m\u00e5l b\u00e5de at tvister om mulig kan bli l\u00f8st utenfor domstolene, og \u00e5 lette tilgangen til domstolene i saker der det er behov for det. I saker som f\u00f8res for domstolene m\u00e5 reglene legge til rette for en effektiv og rettssikker behandling. Lovforslaget legger grunnlaget for en kulturendring blant dommere, advokater og parter n\u00e5r det gjelder behandlingen av sivile tvister. Det legger opp til en aktiv saksstyring fra dommerens side, med st\u00f8rre vekt p\u00e5 saksforberedelsen og kortere hovedforhandling enn i dag. H\u00e5ndteringen av den enkelte sak skal gjennomsyres av et proporsjonalitetsprinsipp, slik at saksbehandlingens omfang st\u00e5r i forhold til tvistens betydning( ). For \u00e5 bedre tilgangen til domstolene og fremme rettsavklaring foresl\u00e5r departementet regler om sm\u00e5kravsprosess og om gruppes\u00f8ksm\u00e5l( ). Departementet ser det som et viktig m\u00e5l \u00e5 begrense kostnaden ved domstolsbehandling av reelle rettstvister. En dyr rettspleie kan 4 Indikatorer blir forklart i punkt 3.3. medf\u00f8re rettsfornektelse. Regler som fremmer raskere saksbehandling og konsentrasjon om tvistens kjerne vil kunne gj\u00f8re tvistel\u00f8sningen billigere. Lovforslagets regler om avklaring av tvisten f\u00f8r s\u00f8ksm\u00e5l blir reist, om mekling og rettsmekling vil bidra til at en tvist kan bli l\u00f8st uten \u00e5 bli belastet med utgifter til domstolsbehandling. Departementet foresl\u00e5r forskjellige regler med sikte p\u00e5 \u00e5 begrense niv\u00e5et i sakskostnader i sivile saker. Tvistelovreformen er alts\u00e5 en omfattende og viktig reform som ber\u00f8rer alle landets domstoler (jf. kriteriet om vesentlighet). Det hersker ogs\u00e5 en usikkerhet om hvorvidt m\u00e5lene med reformen vil bli realisert (jf. kriteriet om usikkerhet). En \u00e5rsak til det siste er at de tilsiktede effektene ikke kan forventes \u00e5 inntreffe ved lovforslaget alene, men avhenger av komplement\u00e6re tiltak som oppl\u00e6ring og endring av arbeidskultur i domstolene og investeringer i IKT-utstyr. Det er ogs\u00e5 usikkert om ettersp\u00f8rselen etter domstolenes tjenester, og dermed samlet ressursbruk, vil \u00f8ke, og i hvilken grad domstolene vil \u00f8ke sin produktivitet. Med bakgrunn i dette har Justisdepartementet bestemt at det skal legges til rette for evaluering av om sentrale m\u00e5l med loven blir oppn\u00e5dd. Det skal foretas b\u00e5de en etterevaluering etter tre \u00e5r (dvs. i 2011) og en underveisevaluering mellom 2008 og Gjennomf\u00f8ringen av evalueringen b\u00f8r skje i n\u00e6rt samarbeid med Domstoladministrasjonen som vil f\u00e5 et sentralt ansvar for uttak av flere av gevinstene. 2.5 Avgrensninger Evaluering er i utgangspunktet et vidt begrep og kan omfatte mange ulike tiln\u00e6rminger og metoder. En viktig avgrensning som gj\u00f8res i denne veilederen, er at vi prim\u00e6rt konsentrerer oss om s\u00e5kalte underveis- og etterevalueringer. Utredningsinstruksen stiller ogs\u00e5 krav til gjennomf\u00f8ring av f\u00f8revalueringer, som gjerne skal v\u00e6re i form av en samfunns\u00f8konomisk analyse. I den forbindelsen b\u00f8r man vurdere ulike m\u00e5ter \u00e5 utforme regelverket p\u00e5, og ideelt sett b\u00f8r lovregulering som virkemiddel for \u00e5 n\u00e5 et m\u00e5l, vurderes opp mot \u00f8konomiske, pedagogiske og andre alternative virkemidler. Samfunns \u00f8konomisk analyse er et viktig, men omfattende tema som behandles i en egen veileder, se Finansdepartementet (2005b). Videre er veilederen avgrenset til regelverksutvikling og regelverksanvendelse som evalueringsobjekt. 5 Regelverksutvikling og forvaltning er i mange tilfeller delegert til underliggende virksomheter, og evalueringen vil derfor kunne fokusere p\u00e5 hvordan disse utf\u00f8rer arbeidet sitt. Veilederen g\u00e5r imidlertid ikke inn p\u00e5 etatsstyring som s\u00e5dan. 5 Andre objekter som i henhold til Reglement for \u00f8konomistyring i staten b\u00f8r v\u00e6re gjenstand for evalueringer, er blant annet eierskap, organisering og administrative, \u00f8konomiske og pedagogiske virkemidler, som informasjonskampanjer og liknende. 5\n\n\n\n8 Det overordnede m\u00e5let med en lovregulering og de tilh\u00f8rende gevinstene som \u00f8nskes oppn\u00e5dd, vil ofte v\u00e6re politisk begrunnede. Denne veilederen vil ikke dr\u00f8fte hensiktsmessigheten ved ulike m\u00e5l og verdier. Veilederen g\u00e5r heller ikke inn p\u00e5 det spesielle ved evaluering av tilskudds-, st\u00f8nads- og garantiordninger, selv om slike ordninger ofte er lovregulerte. Det vises her til en egen veileder i evaluering av tilskuddsordninger, se SS\u00d8 (2007b). I mange tilfeller vil departementet \u00f8nske \u00e5 overlate gjennomf\u00f8ringen av evalueringen til en ekstern evaluator, som for eksempel et konsulentselskap. Denne veilederen tar ikke for seg selve bestillingsprosessen, forholdet til anskaffelsesregelverket, utforming av konkurransegrunnlag eller liknende sp\u00f8rsm\u00e5l som dukker opp i den forbindelse. 6\n\n.\")\n\n9 3 Planlegging og evaluering I dette kapitlet tar vi for oss de mest sentrale punktene for planleggingsfasen til en evaluering. Sjekklisten i vedlegg A gir en fullstendig beskrivelse av alle trinnene i planleggingsfasen, mens i dette kapitlet ser vi kun p\u00e5 de viktigste av disse trinnene. I st\u00f8rre evalueringer kan den s\u00e5kalte resultatkjeden v\u00e6re et nyttig verkt\u00f8y i planleggingsfasen. Resultatkjeden gjennomg\u00e5s i vedlegg B. 3.1 Form\u00e5l, evalueringstema og ber\u00f8rte akt\u00f8rer Med form\u00e5l menes her hvorfor evalueringen skal gjennomf\u00f8res. Det handler om hva den skal brukes til, det vil si hvilke beslutninger den ferdige evalueringen skal underst\u00f8tte. Vi skiller gjerne mellom motivene styring (justering av forvaltningen), l\u00e6ring og kontroll. Form\u00e5let kan blant annet legge f\u00f8ringer p\u00e5 hvilken type informasjon som b\u00f8r fremskaffes (hvor strenge beviskrav som stilles). Eksempler p\u00e5 form\u00e5l med en evaluering kan v\u00e6re: \u00c5 vurdere om en bestemt regulering skal videref\u00f8res, endres eller erstattes av en annen \u00c5 justere forvaltningen av en lov fortl\u00f8pende \u00c5 utforme fremtidige reguleringer og politikk, f.eks. p\u00e5 bakgrunn av endringer i lovverket i sammenliknbare land \u00c5 l\u00e6re om et forvaltningsorgans eller domstolenes praksis Videre m\u00e5 den som planlegger, peke ut ett eller flere evalueringstema. Det handler om \u00e5 velge de sentrale synsvinklene p\u00e5 evalueringsobjektet. I denne veilederen skal vi s\u00e6rlig ta for oss to evalueringstema som vi antar vil v\u00e6re de mest aktuelle i forbindelse med lovregulering og lovforvaltning. Disse er: M\u00e5loppn\u00e5else og realisering av \u00f8nskede m\u00e5lsettinger og virkninger. Her setter man s\u00f8kelyset p\u00e5 utformingen av lovverket og hvordan reguleringene virker p\u00e5 brukere og samfunn. Produktivitet i forvaltningen av reguleringen. Her er man mest opptatt av saksprosesser og \u00f8vrig aktivitet internt i forvaltningsorganet. Iblant har \u00f8nskede m\u00e5lsettinger og virkninger endret seg i tiden etter at loven ble vedtatt, og da er det viktig \u00e5 klargj\u00f8re dette. Et vesentlig form\u00e5l med evalueringen vil da kunne v\u00e6re \u00e5 unders\u00f8ke hvordan loven virker i forhold til de nye m\u00e5lsettingene, og \u00e5 la dette g\u00e5 inn som del av arbeidet med \u00e5 vurdere behovet for \u00e5 endre loven. Planleggingen b\u00f8r inneholde en kartlegging av hvilke akt\u00f8rer som er ber\u00f8rt av tiltakene. Spesielt gjelder dette ved evalueringer som unders\u00f8ker i hvor stor grad man har oppn\u00e5dd tiltenkte m\u00e5lsettinger, og hvilke effekter eller virkninger loven har hatt p\u00e5 individ og samfunn. Lovverk kan inneb\u00e6re b\u00e5de tilsiktede og utilsiktede effekter for mange ulike akt\u00f8rer. Akt\u00f8rene kan v\u00e6re regelverksutviklere, regelverksforvaltere og andre brukere som privatpersoner, n\u00e6ringsliv og andre som direkte eller indirekte drar nytte av eller f\u00e5r ulemper i tilknytning til loven. I praksis vil man bli n\u00f8dt til \u00e5 avgrense det antallet ber\u00f8rte grupper man skal konsentrere seg om i evalueringen. Men generelt b\u00f8r alle effekter av et visst omfang og en viss betydning inkluderes. Man b\u00f8r ogs\u00e5 ha en strategi for hvordan ber\u00f8rte akt\u00f8rer eventuelt skal involveres i evalueringsprosessen, og hvordan man skal h\u00e5ndtere dem som eventuelt ekskluderes. I boks 3.1. nedenfor f\u00f8lger et eksempel p\u00e5 form\u00e5l, evalueringstema og ber\u00f8rte akt\u00f8rer: Boks 3.1. Form\u00e5l, evalueringstema og ber\u00f8rte akt\u00f8rer i evaluering av tvisteloven Form\u00e5l Form\u00e5let med evalueringen er \u00e5 svare p\u00e5 om m\u00e5lene med tvistelovreformen n\u00e5s. P\u00e5 grunnlag av dette kan man si at form\u00e5let er n\u00e6rt knyttet opp mot kontroll. Disse m\u00e5lene er om redusert behov for s\u00f8ksm\u00e5l, lavere kostnader, raskere prosess, senket domstolsterskel, st\u00f8rre gjennomslag for den materielle rett og en rettferdig og tillitskapende domstols behandling. P\u00e5 noen omr\u00e5der er det satt opp konkrete m\u00e5ltall, og evalueringen m\u00e5 s\u00f8rge for \u00e5 samle inn data som kan gi svar p\u00e5 om disse n\u00e5s: Partenes sakskostnader b\u00f8r i snitt reduseres med 30 prosent, sett bort fra saker etter sm\u00e5kravprosessen. Hovedforhandling og ankeforhandling skal i snitt ta 30 prosent kortere tid enn i dag, sett bort fra saker etter sm\u00e5kravprosessen. Et dommer\u00e5rsverk b\u00f8r gjennomf\u00f8re 15 prosent flere saker enn i dag, sett bort fra saker etter sm\u00e5kravprosessen. Et dommer\u00e5rsverk b\u00f8r gjennomf\u00f8re 2,5 ganger flere saker etter sm\u00e5kravprosessen enn i dag etter tvistem\u00e5lsloven. Underveisevalueringen vil ogs\u00e5 gi viktige holdepunkter for \u00e5 vurdere behovet for tiltak som kan rette opp skjevheter med ordningen. Det er meningen at evalueringen skal f\u00f8re til l\u00e6ring. Evalueringstema Som det g\u00e5r frem ovenfor, vil evalueringen alts\u00e5 dreie seg om to hovedtema: M\u00e5loppn\u00e5else og virkninger Produktivitet Akt\u00f8rene Akt\u00f8rer som blir ber\u00f8rt av tvistelovreformen, og som det derfor kan v\u00e6re viktig \u00e5 involvere i evalueringen: Domstolene og Domstoladministrasjonen Den enkelte dommer Advokatbransjen Partene i sivile saker Befolkningen for \u00f8vrig Justisdepartementet 7\n\n\n\n10 3.2 Evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l Etter at form\u00e5l og evalueringstema er avklart, m\u00e5 det formuleres et begrenset antall evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l. Disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er ytterligere klargj\u00f8ringer og operasjonaliseringer av hva som skal unders\u00f8kes og hvordan, og alle evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene skal til sammen dekke hele form\u00e5let. Det er ofte en fordel om den som skal gjennomf\u00f8re evalueringen, kan delta i arbeidet med \u00e5 formulere evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene. Sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 v\u00e6re presise, entydige og mulige \u00e5 besvare med tilgjengelige data. Ved utforming av evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 angi mulige \u00e5rsaker eller hypoteser som evalueringen kan avkrefte eller bekrefte. Antallet sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r ikke v\u00e6re for stort, man b\u00f8r unng\u00e5 overlappinger, og man b\u00f8r gj\u00f8re en n\u00f8ye prioritering. Det kan gjerne g\u00e5 frem av evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene hvilke variabler som skal unders\u00f8kes. Dersom det er viktig for bruken av resultatene, b\u00f8r det ogs\u00e5 g\u00e5 frem hvilken form som \u00f8nskes p\u00e5 resultatene (kvalitative eller kvantitative). Videre kan det v\u00e6re viktig \u00e5 si noe om hvilken m\u00e5lestokk eller hvilke standarder resultatene vil bli holdt opp mot, og dessuten hvor strenge krav som stilles til datakvalitet. Evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene b\u00f8r v\u00e6re SMARTE: Spesifikke: Det m\u00e5 v\u00e6re klart hva det sp\u00f8rres etter. M\u00e5lbare: Sp\u00f8r etter st\u00f8rrelser som direkte eller indirekte kan m\u00e5les. Aksepterte: Sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 oppleves som riktige, relevante og interessante. Realistiske: Sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 rettes mot m\u00e5l som er mulige \u00e5 innfri, og samtidig ambisi\u00f8se. Tidfestede: Det m\u00e5 v\u00e6re klart n\u00e5r m\u00e5let som sp\u00f8rsm\u00e5let gjelder, skal v\u00e6re oppfylt. Enkle: Sp\u00f8rsm\u00e5lene m\u00e5 v\u00e6re enkle \u00e5 formidle og \u00e5 forst\u00e5. Ved \u00e5 gj\u00f8re et grundig arbeid med utformingen av evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene, oppn\u00e5s f\u00f8lgende: Man f\u00e5r en mer bevisst holdning til hva som er kjernen i problemstillingen, og dermed hva man skal sp\u00f8rre etter. Man tvinges til \u00e5 ta stilling til om evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene faktisk lar seg besvare, og man unng\u00e5r dermed problemer i gjennomf\u00f8ringsfasen. Man \u00f8ker sannsynligheten for at evalueringen gir styringsog kontrollrelevant informasjon siden evaluators rom for tolkninger av evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene blir mindre. Man blir bedre i stand til \u00e5 rettlede arbeidet til evaluator. I boks 3.2. gis noen eksempler p\u00e5 evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l i tilknytning til evalueringen av tvisteloven. Se vedlegg C for en oversikt over aktuelle evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l ved lovevalueringer. Boks 3.2. Evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l ved evaluering av tvisteloven Som antydet i boks 3.1. skal det gj\u00f8res en vurdering av b\u00e5de produktivitet og effektoppn\u00e5else. Evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene som er knyttet til produktivitet, er f\u00f8lgende: 1. Har dommernes arbeidsproduktivitet \u00f8kt? Man m\u00e5 m\u00e5le antall saker per dommer\u00e5rsverk etter hhv. allmennprosess og sm\u00e5kravprosess for \u00e5 kunne svare p\u00e5 om konkrete m\u00e5ltall er oppn\u00e5dd. 2. Tar saksprosessen kortere tid? Man m\u00e5 m\u00e5le tid fra hovedforhandlingen starter til ankeforhandlingen slutter, for \u00e5 kunne svare p\u00e5 om konkrete m\u00e5ltall er oppn\u00e5dd. 3. Er proporsjonalitetsprinsippet gjennomf\u00f8rt i \u00f8kt grad? 4. Hvilken rolle har IKT spilt for \u00e5 \u00f8ke produktiviteten i domstolsbehandlingen? 5. Hvordan har den totale ressursbruken i domstolene endret seg? Evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene som er knyttet til effekter, er f\u00f8lgende: 1. Er partenes ventekostnader redusert? 2. Er sakskostnadene for partene redusert? Man m\u00e5 m\u00e5le gjennomsnittlige sakskostnader etter allmennprosessen for \u00e5 kunne svare p\u00e5 om konkrete m\u00e5ltall er oppn\u00e5dd. 3. Er behovet for s\u00f8ksm\u00e5l redusert? 4. Er domstolsterskelen senket for de som har behov? 5. Er kvaliteten p\u00e5 saksbehandlingen minst like god som tidligere? 6. Sl\u00e5r den materielle retten mer gjennom? 7. Oppleves domstolsbehandlingen som rettferdig og tillitskapende? 3.3 Databehov og indikatorer Neste trinn vil v\u00e6re \u00e5 kartlegge hvilken informasjon som er n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne besvare evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene. Man m\u00e5 f\u00e5 oversikt over hvilke data som allerede finnes, og hvilke data man eventuelt vil bli n\u00f8dt til \u00e5 samle inn selv, og man m\u00e5 avgj\u00f8re hvilke metoder som skal benyttes ved innsamlingen. Det er hensiktsmessig at den som planlegger evalueringen, gj\u00f8r en overordnet vurdering av dette. Det er imidlertid evaluators ansvar \u00e5 detaljplanlegge og gjennomf\u00f8re datainnsamlingen (se avsnitt 4.1). Ved \u00e5 vurdere databehov i planleggingsfasen oppn\u00e5r man f\u00f8lgende: Eksisterende data blir gjort tilgjengelig for evaluator. Det kan for eksempel gjelde tilsvarende studier utf\u00f8rt for annen type virksomhet, for andre virkemidler eller i andre land. 8\n\n\n\n11 Evaluator foretar ikke un\u00f8dvendig datainnsamling. Det er ofte planlegger (og oppdragsgiver) som kjenner best til hva som finnes av eksisterende data. Planlegger blir bedre i stand til \u00e5 vurdere budsjettbehov for evalueringen og kompetansekrav til den som skal velges som evaluator. Datainnsamlingen er ofte b\u00e5de ressurs- og tidkrevende, og noen fremgangsm\u00e5ter (f.eks. sp\u00f8rreunders\u00f8kelser) kan kreve s\u00e6rskilt kompetanse og erfaring. Man kan legge til rette for fleksibilitet i struktureringen av datagrunnlaget som gj\u00f8r det mulig \u00e5 foreta eventuelle endringer om det oppst\u00e5r behov for det. Evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene kan ofte v\u00e6re vanskelige \u00e5 formulere p\u00e5 en m\u00e5te som kan besvares direkte. Et eksempel er sp\u00f8rsm\u00e5l 1 i boks 3.2: Har dommernes arbeidsproduktivitet \u00f8kt? Man m\u00e5 da finne frem til indikatorer som kan tjene til \u00e5 belyse evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene, og finne data for disse. En indikator gir ikke n\u00f8dvendigvis direkte svar p\u00e5 evalueringssp\u00f8rsm\u00e5let, og det er viktig \u00e5 finne indikatorer som belyser det sentrale i evalueringssp\u00f8rsm\u00e5let. Er man uheldig med valg av indikator kan det medf\u00f8re at evalueringen og oppf\u00f8lgingen f\u00e5r feil fokus. Ofte bruker man flere indikatorer for hvert evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l for \u00e5 f\u00e5 et sikrere svar p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let. I boks 3.3. gis et eksempel p\u00e5 overordnet vurdering av databehov. Se ogs\u00e5 boks 4.4 avsnitt 1 og 2. Boks 3.3. Overordnet vurdering av databehov ved evaluering av tvisteloven Det gj\u00f8res allerede en omfattende datafangst, og evalueringen b\u00f8r i stor grad kunne gj\u00f8re bruk av denne. Domstoladministrasjonen, via saksbehandlingsregisteret LOVISA, samler l\u00f8pende inn data om blant annet: Sakstilfang etter type prosess og type sak Tid mellom ulike milep\u00e6ler i saksprosessen St\u00f8rrelse p\u00e5 betalt rettsgebyr For \u00e5 svare p\u00e5 om dommerne spiller en mer aktiv rolle, og om proporsjonalitetsprinsippet gjennomf\u00f8res, b\u00f8r vi ogs\u00e5 ha mer n\u00f8yaktig informasjon om hva dommerne bruker tiden sin p\u00e5. Domstolsadministrasjonen har tidligere gjennomf\u00f8rt en tidsbruksstudie. Studien gjaldt omfattende tidsregistreringer i 27 domstoler. En mulighet kan v\u00e6re \u00e5 f\u00f8lge opp med en tilsvarende studie etter at tvisteloven har tr\u00e5dt i kraft. Da kan vi benytte den tidligere studien som sammenlikningsgrunnlag. De fleste av evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene som er knyttet til effekter, vil ikke kunne besvares godt uten innslag av subjektive vurderinger fra partene, deres advokater, dommerne og kanskje ogs\u00e5 forliksr\u00e5d, utenrettslige instanser og forbrukerorganisasjoner. Det b\u00f8r tas sikte p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re sp\u00f8rreunders\u00f8kelser allerede h\u00f8sten 2007 for \u00e5 f\u00e5 et godt sammenlikningsgrunnlag for \u00e5 m\u00e5le effekter. Det anses som mulig \u00e5 fremskaffe dette datamaterialet innenfor prosjektets tids- og budsjettramme. 9\n\n\n\n12 4 Gjennomf\u00f8ring av evalueringen Dette kapitlet tar for seg den tredje og mest omfattende fasen i en evalueringsprosess, nemlig selve gjennomf\u00f8ringen. Denne fasen kan deles i tre deler: datainnsamlingen, dataanalysen og til slutt fremstillingen av resultatene. Sjekklisten i vedlegg A gir en fullstendig beskrivelse av alle trinnene som kan v\u00e6re relevante i gjennomf\u00f8ringsfasen. Her skal vi kun ta for oss de mest sentrale temaene. Det er evaluator som har ansvaret for gjennomf\u00f8ringsfasen, selv om oppdragsgiver (planlegger) kan ha gitt mer eller mindre detaljerte f\u00f8ringer for hvilke data som skal samles inn, hvilke analysemetoder som skal benyttes, og hvordan man \u00f8nsker resultatene presentert. Oppdragsgiver for evalueringen har ansvar for \u00e5 f\u00f8lge opp og kvalitetssikre arbeidet underveis, for eksempel i form av jevnlige m\u00f8ter, vurdering av forel\u00f8pige resultater og gjerne bruk av en referansegruppe. Vi g\u00e5r ikke inn p\u00e5 dette her. Det g\u00e5r et hovedskille mellom s\u00e5kalte kvantitative og kvalitative datainnsamlings- og analysedesign. 6 For en utdyping av dette og enkelte andre tema som er knyttet til data- og analysemetoder, se vedlegg D. 4.1 Datainnsamling Det er evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene (jf. avsnitt 3.2) som er utgangspunktet for \u00e5 identifisere behov for indikatorer og databehov for \u00f8vrig, innsamlingsform og innsamlingsmetode. I noen tilfeller er evaluerings sp\u00f8rsm\u00e5lene stilt relativt bredt og kan f\u00f8lgelig besvares p\u00e5 ulike m\u00e5ter. Et eksempel er dette sp\u00f8rsm\u00e5let: Har produktiviteten i domstolene \u00f8kt? Produktivitet kan defineres p\u00e5 ulike m\u00e5ter (arbeidsproduktivitet, tidsproduktivitet mv.) Andre ganger kan planlegger ha etablert helt konkrete m\u00e5leindikatorer som skal f\u00f8lges opp. Et sp\u00f8rsm\u00e5l kan for eksempel lyde slik: Har antall sivile saker per dommer\u00e5rsverk \u00f8kt? Tilsvarende kan det v\u00e6re mer eller mindre gitt hvilke datakilder som skal benyttes, hvilke og hvor mange enheter som skal unders\u00f8kes, og med hvilken frekvens m\u00e5lingene skal foretas Prim\u00e6r- og sekund\u00e6rdata Noe av det f\u00f8rste man m\u00e5 ta stilling til, er om man kan benytte ulike typer data som allerede er innsamlet for andre form\u00e5l (sekund\u00e6rdata), eller om man skal samle inn egne data for \u00e5 svare p\u00e5 evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene (prim\u00e6rdata). Det f\u00f8rste er vanligvis enklere og billigere, men sp\u00f8rsm\u00e5let er om dataene er relevante og treffsikre for evalueringen. Fordelen med 6 Med kvantitativt design menes at man samler inn mange observasjoner, og analysen foreg\u00e5r ved en statistisk bearbeiding av observasjonene med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne generalisere ut fra resultatene. Dersom man har en ferdig formulert hypotese om \u00e5rsak og virkning p\u00e5 forh\u00e5nd, velger man gjerne et slikt design. Med kvalitativt design menes bruk av innsamlingsteknikker som observasjon og \u00e5pne intervjuer med et knippe sentrale personer, og analysen foreg\u00e5r ved at man leter etter m\u00f8nstre og forklaringer. N\u00e5r det man s\u00f8ker er \u00e5pent og ukjent velger man gjerne en slik design. prim\u00e6rdata er at evaluator selv kan skreddersy datafangsten etter evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene. P\u00e5 den annen side er innsamling av prim\u00e6rdata ikke alltid mulig innenfor realistiske tids- og budsjettrammer. Uansett b\u00f8r man alltid starte med \u00e5 kartlegge hva som allerede eksisterer av sekund\u00e6rdata. Det kan v\u00e6re samlet inn og bearbeidet data i forbindelse med andre liknende problemstillinger, og det kan v\u00e6re utarbeidet offentlige utredninger, forskningsrapporter og andre dokumenter om temaet. I mange tilfeller kan vi ogs\u00e5 f\u00e5 tilgang til data i ubearbeidet form, for eksempel fra ulike offentlige registre eller aktuelle virksomheters saksbehandlingssystemer. Prim\u00e6rdata kan samles inn p\u00e5 ulike m\u00e5ter. De mest aktuelle teknikkene n\u00e5r det gjelder evaluering av regelverksutvikling og regelverksforvaltning, vil trolig v\u00e6re intervjuer eller sp\u00f8rreskjemaunders\u00f8kelser, jf. punkt I enkelte tilfeller kan ogs\u00e5 observasjon eller fysiske m\u00e5linger v\u00e6re aktuelt. 7 Det er ofte hensiktsmessig \u00e5 benytte kombinasjoner av prim\u00e6r- og sekund\u00e6rdata. Det identifiseres gjerne visse huller i eksisterende datamateriale. Det gj\u00f8r at det er behov for en egen innsamling. Prim\u00e6rdata vil dessuten v\u00e6re et komplement til eksisterende data, og denne typen data besvarer evalueringssp\u00f8rsm\u00e5let p\u00e5 en annen m\u00e5te. Ved innsamling av prim\u00e6rdata m\u00e5 man gj\u00f8re et valg med hensyn til hvilke og hvor mange observasjoner man skal inkludere i unders\u00f8kelsen, og dessuten hvor ofte og p\u00e5 hvilke tidspunkter unders\u00f8kelsen skal gjennomf\u00f8res. Videre m\u00e5 man, b\u00e5de ved prim\u00e6r- og sekund\u00e6rdata, gj\u00f8re en vurdering av kvaliteten p\u00e5 datagrunnlaget som benyttes i unders\u00f8kelsen. Begge disse forholdene utdypes n\u00e6rmere i vedlegg D. I boks 4.1. illustrerer vi dr\u00f8fting rundt datavalg for ett evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l ved evalueringen av tvisteloven. Boks 4.1. Datavalg for evalueringssp\u00f8rsm\u00e5let Er domstolsterskelen senket for dem som har behov? Ett av evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene som er knyttet til effekter, er dette: Er domstolsterskelen senket for dem som har behov? Det handler om at personer, ogs\u00e5 de som ikke har store \u00f8konomiske ressurser, b\u00f8r f\u00e5 \u00f8kt tilgang til \u00e5 pr\u00f8ve saken sin, og at rettsforhold som det er uklarhet eller uenighet om, faktisk skal kunne pr\u00f8ves for retten. Et annet evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l er dette: Er sakskostnadene for partene redusert? Svaret p\u00e5 det sp\u00f8rsm\u00e5let vil indirekte 7 Se for eksempel Ringdal (2000) for en grundigere gjennomgang av datainnsamlingsteknikker. 10\n\n kan ha gitt mer eller mindre detaljerte f\u00f8ringer for hvilke data som skal samles inn, hvilke\")\n\n13 ogs\u00e5 si noe om domstolsterskelen og kan derfor ogs\u00e5 brukes som en indikator p\u00e5 om domstolsterskelen er redusert. Man tenker \u00e5 m\u00e5le dette blant annet ved \u00e5 gjennomf\u00f8re en bred sp\u00f8rreunders\u00f8kelse som er rettet mot et utvalg parter. Man vil i forbindelse med dette ogs\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om st\u00f8rrelsen p\u00e5 betalt sal\u00e6r til advokat eller annen rettshjelper. Videre er de to nye tiltakene sm\u00e5kravprosess og gruppes\u00f8ksm\u00e5l ment som konkrete tiltak for \u00e5 redusere barrierene mot \u00e5 fremme sak. Nedenfor ser vi n\u00e6rmere p\u00e5 hvordan effekten av disse kan m\u00e5les. I LOVISA vil man fra finne informasjon om utviklingen i antall saker etter henholdsvis sm\u00e5kravprosess og gruppes\u00f8ksm\u00e5l. Dette er fra evaluators st\u00e5sted \u00e5 anse som sekund\u00e6rdata. Omfanget av slike saker vil v\u00e6re en indikator p\u00e5 hvor viktige disse nye og billigere mulighetene til \u00e5 reise sak er. Det omfatter likevel ikke alle sider ved domstolsterskelen for dem som har et reelt behov for \u00e5 pr\u00f8ve saken sin for retten. For \u00e5 f\u00e5 flere indikatorer kan man derfor i tillegg vurdere \u00e5 sende ut et sp\u00f8rreskjema til personer som har v\u00e6rt part i slike saker. Her vil man sp\u00f8rre om hva de ville gjort med saken i frav\u00e6r av muligheten for henholdsvis sm\u00e5kravprosess og gruppes\u00f8ksm\u00e5l. Ett av svaralternativene m\u00e5 v\u00e6re ville ikke reist sak. Utvalget av parter i unders\u00f8kelsen b\u00f8r v\u00e6re tilstrekkelig stort og representativt til at man kan trekke generelle konklusjoner ut fra resultatene. N\u00e5r det gjelder gruppes\u00f8ksm\u00e5l, forventes det \u00e5 bli s\u00e5 f\u00e5 slike at det blir mulig \u00e5 velge ut en eller flere enkeltparter fra alle sakene. N\u00e5r det gjelder saker etter sm\u00e5kravprosessen, vil man f\u00f8rst foreta en tilfeldig trekning av 15 domstoler og deretter s\u00f8rge for at ulike sakstyper er representert innenfor hver av disse. Det kan man gj\u00f8re ved f\u00f8rst \u00e5 sortere sakene etter sakstype og deretter trekke ut et tilfeldig utvalg fra hver sakstype hvor st\u00f8rrelsen p\u00e5 utvalgene avhenger av hvor mange saker det er av hver type (vektet utvalg). Til slutt vil man i den planlagte sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen som er rettet mot dommere og advokater, inkludere sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan disse vurderer domstolsterskelen for privatpersoner som ikke f\u00e5r fri rettshjelp. Dette sp\u00f8rsm\u00e5let kan eventuelt ogs\u00e5 stilles til forbrukerorganisasjonene siden de kjenner saker som aldri n\u00e5r domstolene Sp\u00f8rreunders\u00f8kelser Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse er en mye brukt metode for \u00e5 samle inn prim\u00e6rdata. Det er imidlertid enkelte vurderinger som b\u00f8r gj\u00f8res rundt egnethet og utforming av sp\u00f8rreunders\u00f8kelser. For det f\u00f8rste m\u00e5 man vurdere om m\u00e5lgruppen for sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen faktisk har kompetanse til \u00e5 svare p\u00e5 de sp\u00f8rsm\u00e5lene man \u00f8nsker \u00e5 stille. N\u00e5r det gjelder lovreguleringer, b\u00f8r man v\u00e6re s\u00e6rlig forsiktig med \u00e5 g\u00e5 ut til alminnelige borgere og ta for gitt at disse kjenner det aktuelle regelverket og effektene av dette. Generelt vil brukere av en tjeneste kunne svare p\u00e5 hvor tilfredse de er med informasjon, saksbehandlingstid og andre serviceaspekter, men de vil ikke n\u00f8dvendigvis v\u00e6re i stand til \u00e5 vurdere det faglige innholdet i tjenesten. En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse rettet mot advokater, dommere og andre som er tilknyttet rettssektoren, kan derimot inneholde mer faglig relaterte sp\u00f8rsm\u00e5l. Videre er det flere m\u00e5ter \u00e5 utforme sp\u00f8rreunders\u00f8kelser p\u00e5, fra helt standardiserte sp\u00f8rreskjemaer hvor respondenten krysser av for valgt svaralternativ, til mer \u00e5pne sp\u00f8rsm\u00e5l hvor man tillater respondenten \u00e5 utdype svarene. Standardiserte sp\u00f8rreskjemaer kan v\u00e6re en sv\u00e6rt effektiv metode. Det er ogs\u00e5 enkelt og billig \u00e5 analysere svarene i ettertid. Metoden er imidlertid kun egnet dersom man p\u00e5 forh\u00e5nd har tilstrekkelig informasjon om problemstillingen og har utviklet hypoteser om \u00e5rsak og virkning. Dersom man prim\u00e6rt \u00f8nsker innspill om mulige \u00e5rsaksforklaringer, er standardiserte sp\u00f8rreskjemaer i liten grad egnet i datainnsamlingen. En sp\u00f8rreunders\u00f8kelse kan gjennomf\u00f8res p\u00e5 ulike m\u00e5ter, blant annet ved personlig korrespondanse (intervju), p\u00e5 telefon, per post eller via internett. Ved sp\u00f8rsm\u00e5l om sensitive forhold kan post og internett 8 ha en fordel fremfor mer personlige innsamlingsmetoder. For \u00f8vrig avhenger valget av praktiske forhold, det vil si hvordan man enklest og billigst kan n\u00e5 m\u00e5lgruppen og oppn\u00e5 s\u00e5 h\u00f8y svarprosent som mulig. Dersom man ikke henvender seg til personer som har en egeninteresse av \u00e5 svare p\u00e5 unders\u00f8kelsen (f.eks. personer som ber\u00f8res sterkt av en lovregulering), er det viktig at sp\u00f8rreskjemaet er s\u00e5 kort og lite tidkrevende som mulig, og at det er enkelt for respondenten \u00e5 returnere det. Sp\u00f8rsm\u00e5lsformuleringen og oppsettet av svaralternativer er sv\u00e6rt viktig. Det gjelder b\u00e5de med tanke p\u00e5 \u00e5 vekke og opprettholde interessen (\u00f8ke svarprosenten) og med tanke p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 lede eller forvirre respondenten. Nedenfor f\u00f8lger noen enkle (ikke utt\u00f8mmende) tips til utforming av sp\u00f8rreskjemaer: \u00c5pne med lette og ufarlige sp\u00f8rsm\u00e5l eventuelle provoserende eller vanskelige tema introduseres til slutt. Hvis det er mange sp\u00f8rsm\u00e5l, del inn i tema med egne overskrifter og kort innledning, og finn en naturlig kronologi p\u00e5 temaene. Bruk trakt-teknikken innenfor hvert tema start p\u00e5 et generelt niv\u00e5 og still oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l kun til dem som det er aktuelt for basert p\u00e5 avgitte svar. Sikre at m\u00e5leskalaen og svaralternativene er godt forklart og ikke kan misforst\u00e5s. Ikke still ledende sp\u00f8rsm\u00e5l. 8 Justisdepartementet har lisenser p\u00e5 dataprogram for gjennomf\u00f8ring av sp\u00f8rreunders\u00f8kelser via internett. 11\n\n\n\n14 Ikke still for generelle sp\u00f8rsm\u00e5l knytt dem til de helt konkrete tjenestene eller lovbestemmelsene som skal evalueres. Bruk enkle og klare begreper, ikke faguttrykk som kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 forst\u00e5 for m\u00e5lgruppen. Svarkategoriene m\u00e5 v\u00e6re logiske og relevante, og de m\u00e5 dekke alle mulige svar. Ikke tillat kun ja/nei-svar (tilfreds / ikke tilfreds) ved sp\u00f8rsm\u00e5l om holdninger, men bruk en mer differensiert skala, gjerne fem- eller sjudelt. Det er vuktig \u00e5 pr\u00f8ve sp\u00f8rsm\u00e5lene p\u00e5 en gruppe piloter for \u00e5 unders\u00f8ke om de blir oppfattet slik det er tenkt. I boks 4.2. gir vi et eksempel p\u00e5 deler av et sp\u00f8rreskjema i forbindelse med evalueringen av tvisteloven. Boks 4.2. Sp\u00f8rreskjema rettet mot advokater. Evaluering av tvisteloven Flere av evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene i evalueringen av tvisteloven kan besvares helt eller delvis gjennom et standardisert sp\u00f8rreskjema rettet mot et utvalg av advokater med tilknytning til de utvalgte tingrettene. Det vil v\u00e6re mest effektivt \u00e5 samle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene i et felles sp\u00f8rreskjema. Skjemaet sendes advokatene per e-post. Nedenfor gjengis deler av sp\u00f8rreskjemaet: For alle sp\u00f8rsm\u00e5lene er det fem svaralternativer i tillegg til kategorien vet ikke. 1 betyr i sv\u00e6rt liten grad og 5 betyr i sv\u00e6rt stor grad. 1. I hvilken grad gjennomf\u00f8res proporsjonalitetsprinsippet, dvs. at man i retten bruker mest tid og ressurser p\u00e5 viktige saker? 2. Er det ditt inntrykk at det er de mindre viktige sakene som avvises eller heves? 3. I hvilken grad oppfatter du at dommeren styrer saken aktivt med sikte p\u00e5 \u00e5 konsentrere behandlingen rundt sentrale punkter som det er strid om? 4. Blir sakene tilstrekkelig opplyst i l\u00f8pet av prosessen, etter din oppfatning? 4.2 Analyse av innsamlet data N\u00e5r data er samlet inn, m\u00e5 materialet bearbeides f\u00f8r vi kan bruke det til \u00e5 besvare evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene. Analyse handler om \u00e5 studere sammenhenger og m\u00f8nstre for \u00e5 kunne trekke konklusjoner om virkeligheten. I dette avsnittet gj\u00f8r vi f\u00f8rst noen generelle betraktninger rundt bearbeiding av datamaterialet og utledning av de vanligste statistiske m\u00e5lene for enkeltvariabler. Deretter ser vi p\u00e5 analyse av de evalueringstemaene som vi har utpekt som mest sentrale i forbindelse med lovregulering og lovforvaltning: Analyse av m\u00e5loppn\u00e5else for loven og lovens virkninger p\u00e5 individ og samfunn Analyse av produktivitet i praktiseringen av loven Vi presenterer kun en noks\u00e5 overordnet tiln\u00e6rming. I vedlegg D utdypes to mer avanserte analysemetoder for effektvurdering Bearbeiding av data og utledning av statistiske m\u00e5l Man b\u00f8r alltid starte analysefasen med \u00e5 skaffe seg en oversikt over datamaterialet som er samlet inn. Vi er typisk interessert i \u00e5 f\u00e5 vite hvor hovedtyngden av verdiene ligger, for eksempel hvor tilfreds flertallet av brukerne synes \u00e5 v\u00e6re med saksbehandlingen. I tillegg er det interessant \u00e5 observere spredningen i materialet. Det kan v\u00e6re av interesse \u00e5 se om man har enkelte ekstreme verdier, og vurdere hva disse eventuelt kan skyldes. I noen tilfeller kan ekstreme observasjoner v\u00e6re av s\u00e6rlig interesse. Det kan for eksempel v\u00e6re at \u00e9n domstol viser seg \u00e5 behandle langt flere saker enn de \u00f8vrige som har like mye ressurser. I andre tilfeller kan man f\u00e5 mistanke om at det dreier seg om feilregistrering, misforst\u00e5elser fra intervjuobjektets side eller liknende. I slike tilfeller b\u00f8r man vurdere \u00e5 renske denne typen observasjoner ut f\u00f8r dataene benyttes til analyse. Da unng\u00e5r man skjevheter i evalueringsresultatene. Gruppering av observasjonene og frekvensfordelinger Det er ofte hensiktsmessig \u00e5 vise fordelingen av observasjonene, den s\u00e5kalte frekvensfordelingen, grafisk. Til dette benytter vi gjerne stolpe- eller sektordiagram. Slik kan vi for eksempel enkelt vise hvor stor andel av et utvalg som er Helt enig i at kvaliteten p\u00e5 saksbehandlingen har v\u00e6rt god, og hvor stor andel som er Helt uenig i dette. For \u00e5 lage en frekvensfordeling vil vi ha behov for \u00e5 gruppere observasjonene. Ved kvantitative design har man ofte etablert grupper eller kategorier p\u00e5 forh\u00e5nd som dataene registreres p\u00e5. N\u00e5r man ser hvilke verdier som observeres, kan man eventuelt vurdere \u00e5 sl\u00e5 sammen enkelte kategorier. Ogs\u00e5 ved kvalitative design kan dataene sv\u00e6rt ofte grupperes og i noen tilfeller kvantifiseres i ettertid. Statistiske m\u00e5l p\u00e5 hovedtyngden av observasjonsverdier Dersom de observerte verdiene er, eller lett kan omformuleres til, tallverdier, vil man ogs\u00e5 \u00f8nske \u00e5 beregne et tallmessig m\u00e5l p\u00e5 midtverdi i utvalget. Det mest brukte m\u00e5let er gjennomsnittsverdien. Et annet alternativ er den s\u00e5kalte medianverdien. Dette er den verdien som observeres hos enheten som befinner seg i midten n\u00e5r alle enhetene ordnes etter hverandre fra h\u00f8yeste til laveste verdi. 12\n\n\n\n15 Statistiske m\u00e5l p\u00e5 spredningen av observasjonene Videre er det hensiktsmessig \u00e5 f\u00e5 frem spredningen i utvalget. Et sv\u00e6rt enkelt spredningsm\u00e5l er variasjonsbredden. Dette er differansen mellom h\u00f8yeste og laveste observerte verdi. Et mer avansert spredningsm\u00e5l er det s\u00e5kalte standardavviket. 9 Standardavviket viser hvor mye en serie med verdier avviker fra seriens gjennomsnitt. Standardavviket varierer mellom null og uendelig, og det avhenger blant annet av variabelens m\u00e5lestokk. Det gir derfor st\u00f8rst mening i situasjoner hvor man har flere utvalg som sammenliknes med hverandre, eller hvor man har verdier for de samme enhetene p\u00e5 ulike tidspunkter. I boks 4.3. nedenfor vises et konstruert eksempel p\u00e5 frekvensfordeling og dessuten m\u00e5l p\u00e5 tyngdepunkt og spredning i fordelingen av tidsbruk for ulike tvistesaker. Boks 4.3. Frekvensfordeling for tidsbruk under hovedforhandling Fra vil mindre tvistesaker behandles etter den nye sm\u00e5kravsprosessen. Som del av ny tvistelov iverksettes videre en rekke tiltak som skal redusere tidsbruken i retten ogs\u00e5 i saker etter allmennprosess. Anta at vi har registrert tidsbruk under hovedforhandling i saker etter henholdsvis allmenn- og sm\u00e5kravprosess i et utvalg saker over ett \u00e5r. Vi velger \u00e5 dele dataene inn i f\u00f8lgende grupper: 0 4 timer, 4 8 timer, 2 3 dager, 4-6 dager og over 6 dager. En helt hypotetisk frekvensfordeling for \u00e5ret 2008 gjengis nedenfor som illustrasjon. Andel av sakene Andel av sakene 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0 Allmennprosess 0 4 timer 4 8 timer 2 3 dager 4 6 dager over 6 dager Sm\u00e5kravprosess 0 4 timer 4 8 timer 2 3 dager 4 6 dager over 6 dager Fra figurene ser man at for denne tenkte frekvensfordelingen er den vanligste kategorien for saker etter sm\u00e5kravsprosessen 2 3 dager, mens den vanligste kategorien for saker etter allmennprosessen er 4-6 dager. 9 Standardavviket er kvadratroten av variansen, som i sin tur er summen av kvadrerte avvik fra gjennomsnittet dividert p\u00e5 antall observasjoner i utvalget Analyse av m\u00e5loppn\u00e5else og effekter Innf\u00f8ring eller endring av lovreguleringer, eventuelt endring av arbeidsform eller prosesser hos regelverksforvalter, har alltid et m\u00e5l om \u00e5 gi visse effekter. Med effekter mener vi prim\u00e6rt virkninger for brukere og samfunn, det vil si akt\u00f8rer som vi \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5virke, men som er utenfor regelverksutviklers og regleverksforvalters direkte kontroll (se ogs\u00e5 bruker- og samfunnseffekter i vedlegg B om resultatkjeden). Ofte vil de overordnede m\u00e5lene med en lovregulering v\u00e6re identiske med de tiltenkte virkningene for brukere og samfunn, og da er effektanalyse og m\u00e5loppfyllelsesanalyse to sider av samme sak. I sjeldne tilfeller kan det imidlertid v\u00e6re et m\u00e5l i seg selv for eksempel \u00e5 \u00f8ke eller redusere en gitt aktivitet hos regelverksforvalter, uavhengig av hvilke effekter det gir. Vi ser bort fra dette her. En analyse eller vurdering av lovens virkninger er sentral i sv\u00e6rt mange evalueringer. Vi \u00f8nsker \u00e5 vite om de tilsiktede effektene av lovreguleringen faktisk ble oppn\u00e5dd (realisert). I motsatt fall kan det bety at noen av virkemidlene er innrettet feil, at de har for liten styrke, eller at v\u00e5re antakelser om hvordan brukere og samfunn ville endre atferd var feil. Form\u00e5let med effektanalysen er \u00e5 finne sammenhengen mellom lovendringen og observert tilstand p\u00e5 de aktuelle omr\u00e5dene. Tilstand kan for eksempel v\u00e6re tilfredshet, trygghetsf\u00f8lelse eller helsetilstand hos en gitt m\u00e5lgruppe, eller tidsbruk, kostnader og andre forhold ved saksbehandlingen som antas \u00e5 v\u00e6re viktig for brukere og samfunn. Tilstanden kan i noen tilfeller m\u00e5les direkte (f.eks. kan tidsbruk m\u00e5les i antall dager f\u00f8r man f\u00e5r svar p\u00e5 en s\u00f8knad), men vanligvis m\u00e5 vi bruke mer eller mindre gode indikatorer (f.eks. kan trygghetsf\u00f8lelse m\u00e5les ved sp\u00f8rreunders\u00f8kelser eller salgsvolum for alarmsystemer). En fullverdig effektanalyse m\u00e5 oppfylle f\u00f8lgende to krav: 1. Vi m\u00e5 p\u00e5vise at en tilstandsendring har forekommet, og at dette har skjedd i tidsrommet etter at lovendringen har funnet sted. 10 Det inneb\u00e6rer at det m\u00e5 foretas m\u00e5linger b\u00e5de f\u00f8r og etter lovendringen. For \u00e5 kunne avgj\u00f8re n\u00e5r etterm\u00e5lingen b\u00f8r gj\u00f8res, m\u00e5 vi blant annet ha kunnskap om hvor lang tid det antas \u00e5 ta f\u00f8r virkningene oppst\u00e5r. 2. Vi m\u00e5 kunne utelukke at tilstandsendringen har andre \u00e5rsaker enn lovendringen. For \u00e5 f\u00e5 til dette m\u00e5 vi kontrollere for alle eksterne faktorer som kan tenkes \u00e5 ha en indirekte eller tilfeldig effekt p\u00e5 tilstanden. Det siste kan v\u00e6re krevende fordi det ofte er mange andre faktorer som har endret seg i perioden, og det er vanskelig \u00e5 avgj\u00f8re i hvilken grad dette har bidratt til tilstandsendrin- 10 Dersom lovendringen er varslet i god tid, b\u00f8r man ogs\u00e5 \u00e5pne for muligheten for at akt\u00f8rene har tilpasset seg, og at effekten kan v\u00e6re realisert allerede f\u00f8r lovendringen inntrer. Det gjelder s\u00e6rlig muligheter for tilpassing i tidsrommet fra lovendringen blir vedtatt til den trer i kraft. 13\n\n\n\n16 gen. Det gjelder s\u00e6rlig dersom de andre faktorene p\u00e5virker tilstanden i samme retning som lovendringen er ment \u00e5 gj\u00f8re. To vitenskapelig anerkjente m\u00e5ter \u00e5 p\u00e5vise en effekt p\u00e5 er eksperimentelle opplegg og regresjonsanalyse. Se vedlegg D for eksempler p\u00e5 bruk av de to metodene i tilknytning til evalueringen av tvisteloven. Sv\u00e6rt ofte er det imidlertid vanskelig eller umulig \u00e5 isolere den effekten man er interessert i fra andre faktorer som ogs\u00e5 kan ha endret seg i samme periode. Det er likevel viktig \u00e5 kartlegge hvilke andre eksterne faktorer som kan ha p\u00e5virket tilstanden, og skaffe informasjon om hvordan disse utvikler seg. Dersom man kan argumentere for at ingen andre faktorer kan bidra til \u00e5 forklare en observert tilstandsendring, er dette en indikasjon p\u00e5 at det er lovendringen som har for\u00e5rsaket endringene. En annen enkel, men ikke veldig sikker metode er \u00e5 foreta en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant akt\u00f8rer som kjenner det aktuelle omr\u00e5det godt. Akt\u00f8rene blir spurt om hvorvidt de har registrert en endring i tilstanden etter lovendringen, og i hvilken grad de tror endringen skyldes lovendringen. Metoden er enkel fordi man ikke beh\u00f8ver \u00e5 foreta f\u00f8rm\u00e5linger, og man slipper \u00e5 bruke avanserte teknikker for \u00e5 kontrollere for eksterne faktorer. P\u00e5 den annen side er akt\u00f8rers subjektive vurderinger aldri \u00e5 anse som bevis, og man m\u00e5 v\u00e6re klar over at akt\u00f8rene p\u00e5 omr\u00e5det ofte vil ha en egeninteresse overfor resultatene. Som supplement til andre m\u00e5linger kan dette imidlertid v\u00e6re nyttig for \u00e5 belyse effektoppn\u00e5else. Til slutt m\u00e5 man alltid v\u00e6re oppmerksom p\u00e5 muligheten for at de aktivitetene og tiltakene som iverksettes, kan medf\u00f8re andre og utilsiktede virkninger (positive eller negative) for ulike grupper i tillegg til de tiltenkte gevinstene man \u00f8nsker \u00e5 oppn\u00e5. Det er viktig \u00e5 ha oversikt over utilsiktede virkninger. De vil nemlig virke inn p\u00e5 den samlede vurderingen av m\u00e5loppn\u00e5else og tiltakets samfunnsmessige verdi for \u00f8vrig. I boks 4.4 nedenfor gis et eksempel p\u00e5 vurdering av en effekt i forbindelse med tvisteloven. Boks 4.4. Effektm\u00e5ling ved innf\u00f8ring av tvisteloven Ett av evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene ved evaluering av tvisteloven er f\u00f8lgende: Er domstolsterskelen senket for dem som har behov? Tanken er at redusert tidsbruk og lavere kostnader ved \u00e5 f\u00f8re sak vil redusere terskelen. Det er ikke mulig \u00e5 finne en parameter som m\u00e5ler domstolsterskelen direkte, og vi m\u00e5 derfor ty til mer eller mindre treffsikre indikatorer. Som redegjort for i boks 4.1. kan man f\u00f8lge flere ulike parametere: 1. utviklingen i betalt sal\u00e6r, m\u00e5lt ved sp\u00f8rreunders\u00f8kelse mot partene 2. utviklingen i antall saker etter sm\u00e5kravprosess samt antall gruppes\u00f8ksm\u00e5l 3. sp\u00f8rreskjema til parter i ovennevnte saker for \u00e5 avdekke om de ville ha reist sak dersom allmennprosess fortsatt var eneste mulighet 4. sp\u00f8rreunders\u00f8kelse mot dommere, advokater og eventuelt forbrukerorganisasjoner for \u00e5 avdekke deres subjektive vurdering av domstolsterskelen N\u00e5r det gjelder punktene 1 og 4, er det viktig \u00e5 starte m\u00e5lingene f\u00f8r den nye tvisteloven trer i kraft, for \u00e5 kunne vurdere om eventuelle endringer kan skyldes ny lov, jf. krav nr. 1 til en effektm\u00e5ling. Videre m\u00e5 vi ta hensyn til andre faktorer som ogs\u00e5 kan ha p\u00e5virket verdien til de nevnte indikatorene i perioden, jf. punkt 2. Anta for eksempel at utviklingen i betalt sal\u00e6r er uendret etter ikrafttredelsen av tvisteloven, til tross for aktiv saksstyring, sm\u00e5kravprosess og andre tiltak for \u00e5 redusere tidsbruken i retten. To andre forhold som kan p\u00e5virke betalt sal\u00e6r, er sakenes kompleksitet og advokatenes timepriser. Det f\u00f8rste kan for eksempel ha sammenheng med andelen av saker som har internasjonale forgreininger, mens det andre avhenger blant annet av konkurransetrykket i advokatbransjen. Det er viktig \u00e5 vurdere hvordan disse forholdene har utviklet seg i perioden. Tilsvarende kan man tenke seg at lav utbredelse av sm\u00e5kravsaker og gruppes\u00f8ksm\u00e5l, mange som svarer at de ville reist sak uansett, og en \u00f8kende andel av dommere og advokater som vurderer domstolsterskelen til fortsatt \u00e5 v\u00e6re h\u00f8y, kan forklares ved endringer i andre faktorer enn ny tvistelov. Dersom man uten \u00e5 ha tatt hensyn til eksterne faktorer konkluderer med at tvisteloven ikke har hatt effekt, kan det v\u00e6re en feilvurdering. Sannheten kan v\u00e6re at tvisteloven isolert sett har hatt stor effekt, men at manglende utslag p\u00e5 indikatorene skyldes andre faktorer som trekker i motsatt retning. Hvis effektm\u00e5lingen viser at de tilsiktede virkningene uteblir (ogs\u00e5 n\u00e5r vi tar hensyn til eksterne faktorer), eller at negative utilsiktede effekter er betydelige og overskygger de positive effektene, m\u00e5 vi g\u00e5 videre og sp\u00f8rre hva som er \u00e5rsakene til dette, og hvordan lovreguleringen eventuelt kan endres. Mulige \u00e5rsaker til manglende effekter kan v\u00e6re: At andre n\u00f8dvendige st\u00f8ttetiltak mangler, som oppl\u00e6ring eller tilf\u00f8ring av ressurser At forvaltningen av regelverket er mangelfull, f.eks. at s\u00f8knader fra den tiltenkte m\u00e5lgruppen blir avsl\u00e5tt, ikke blir behandlet til rett tid, f\u00f8lges opp i for liten grad e.l. At man ikke har innsett hvor viktig det er \u00e5 innarbeide n\u00f8dvendige incentiver hos de partene som man har et m\u00e5l om \u00e5 endre atferden for 14\n\n\n\n17 At brukere, advokater eller andre akt\u00f8rer har manglende kompetanse, manglende kjennskap til eller manglende informasjon om reguleringen At styrken p\u00e5 reguleringen og/eller oppf\u00f8lgingen av den ikke er korrekt tilpasset, f.eks. kan svak straff og/eller lav risiko for \u00e5 bli avsl\u00f8rt ved brudd p\u00e5 reguleringen medf\u00f8re at flere velger ikke \u00e5 f\u00f8lge loven Analyse av produktivitet i forvaltningen I tillegg til \u00e5 analysere effekter for brukere og samfunn vil man i en evaluering ofte v\u00e6re opptatt av \u00e5 se p\u00e5 produktiviteten i forvaltningen av regelverket. Mange regelverksendringer kan v\u00e6re begrunnet nettopp med et \u00f8nske om kortere saksbehandlingstider og/eller redusert ressursbruk per sak. Produktivitet kan defineres som forholdet mellom produksjonen og medg\u00e5tt ressursbruk i forvaltningen. Produksjon m\u00e5les ved antall behandlede saker eller s\u00f8knader eller eventuelt ved andre tjenester eller aktiviteter som er aktuelle. Ressursbruk kan enten m\u00e5les samlet i kroner, eller man kan ta for seg de mest sentrale innsatsfaktorene, for eksempel arbeidstid. Avhengig av hva man er mest interessert i \u00e5 studere, kan ulike produktivitetsm\u00e5l defineres. Noen av de vanligste m\u00e5lene er: Arbeidsproduktivitet: antall saker per \u00e5rs-/m\u00e5nedsverk Kostnadseffektivitet: ressursbruk i kroner per sak For at slike m\u00e5linger skal v\u00e6re meningsfulle, er det helt avgj\u00f8rende \u00e5 ha en konkret definisjon av innholdet av en aktivitet eller egenskapene til et produkt, for eksempel hva som utgj\u00f8r en sak. Det er vanligvis hensiktsmessig \u00e5 dele inn i undergrupper dersom det er stor variasjon mellom sakene. Skal man for eksempel evaluere produktiviteten ved domstolene, kan det v\u00e6re misvisende bare \u00e5 se p\u00e5 samlet antall domsavsigelser. Endringen i ressursbruk per dom kan for eksempel skyldes en endring i sammensetningen av sakene. Derfor kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 skille mellom ulike sakstyper og ulike prosessformer. Produktiviteten vil direkte eller indirekte bli vurdert opp mot en norm for best mulig produktivitet for et gitt kvalitetsniv\u00e5. Man b\u00f8r s\u00f8ke \u00e5 finne frem til denne produksjonsnormen. For eksempel kan produktivitetsm\u00e5lingene brukes som utgangspunkt for \u00e5 identifisere underenheter eller produksjonsomr\u00e5der som er s\u00e6rlig produktive, og fors\u00f8ke \u00e5 finne \u00e5rsakene til variasjonen. Slik kan alle l\u00e6re av de beste. Mer generelt gir produktivitetsm\u00e5linger grunnlag for \u00e5 vurdere hvordan prosesser kan forenkles, hvordan flaskehalser kan fjernes, og s\u00e5 videre. M\u00e5let er \u00e5 ta ut potensialet for produktivitets forbedringer. En norm for best mulig produktivitet m\u00e5 n\u00f8dvendigvis ta for gitt de begrensningene en forvaltningsvirksomhet driver innenfor. Slike begrensninger kan v\u00e6re juridiske s\u00e5 vel som geografiske og organisatoriske. Ved \u00e5 m\u00e5le produktiviteten i forbindelse med endringer i nettopp regelverk, geografisk struktur, organisasjon eller annet kan vi svare p\u00e5 om selve potensialet for produktiviteten har \u00f8kt. I boks 4.5. gis det et eksempel p\u00e5 vurdering av produktivitet i tilknytning til tvisteloven. Boks 4.5. Produktivitetsm\u00e5ling ved innf\u00f8ring av tvisteloven Ved evaluering av tvisteloven anvendes to komplement\u00e6re m\u00e5l p\u00e5 produktivitet: 1. tidsbruk per sak 2. antall sivilsaker per dommer\u00e5rsverk Vi forventer at de to m\u00e5lene samvarierer i stor grad. Det f\u00f8rste m\u00e5let b\u00f8r reduseres og det andre \u00f8ke n\u00e5r ny tvistelov trer i kraft. Sentrale tiltak i loven som skal bidra til \u00f8kt produktivitet, er blant annet innf\u00f8ring av sm\u00e5kravsprosess, regler om aktiv saksstyring og regler om plikter f\u00f8r sak reises (for \u00e5 klargj\u00f8re saken bedre f\u00f8r stevning). For \u00e5 m\u00e5le tidsbruk per sak benytter vi Domstoladministrasjonens statistikk over tid mellom ulike milep\u00e6ler: (i) tidsintervallet fra stevning til endt saksforberedelse, (ii) tidsintervallet fra start p\u00e5 hovedforhandling til avsluttet forhandling og (iii) tiden fra avsluttet hovedforhandling til dom foreligger. I noen tilfeller vil det ogs\u00e5 bli n\u00f8dvendig \u00e5 m\u00e5le tidsperioden fra ny saksforberedelse etter anke til ankeforhandling og dom. Antall sivilsaker per dommer\u00e5rsverk kan m\u00e5les ved bruk av informasjon om antall sivile saker som er behandlet, og antall dommer\u00e5rsverk. Vi b\u00f8r skille mellom ulike prosessformer (allmennprosess og sm\u00e5kravprosess) for begge m\u00e5lene. P\u00e5 denne m\u00e5ten kan vi f\u00f8lge utviklingen i produktivitet innenfor hver prosessform i tillegg til gjennomsnittet. Tilsvarende kan det v\u00e6re hensiktsmessig \u00e5 skille mellom ulike sakstyper som krever henholdsvis store og sm\u00e5 ressurser. I tillegg b\u00f8r m\u00e5lingene skje p\u00e5 domstolsniv\u00e5, ikke kun som et overordnet gjennomsnitt, slik at produktive domstoler kan identifiseres og deres praksis kan kartlegges. Til slutt nevner vi to relevante problemstillinger knyttet til m\u00e5ling av produktivitet: Det er ofte slik at flere faktorer spiller inn n\u00e5r det gjelder \u00e5 forbedre produktiviteten. For eksempel er flere effektivitetsfremmende virkemidler iverksatt som del av den nye tvisteloven. Det kan da v\u00e6re vanskelig \u00e5 isolere de ulike faktorene. N\u00e5r vi snakker om produktivitet, legger vi hele tiden implisitt til grunn at kvaliteten holdes uendret. Tiltak for \u00e5 effektivisere produksjonen kan imidlertid i en del tilfeller medf\u00f8re incentiver som er med p\u00e5 \u00e5 redusere kvaliteten. Derfor er det viktig at vi ogs\u00e5 m\u00e5ler kvaliteten og f\u00f8lger utviklingen til denne. 15\n\n\n\n18 4.3 Fremstilling av resultatene I dette avsnittet gir vi noen retningslinjer for fremstilling av resultatene av evalueringen. De fleste evalueringer vil inneb\u00e6re at man skriver en evalueringsrapport. Resultatene kan ogs\u00e5 fremstilles som lysbildeserie, muntlig presentasjon eller liknende. Oppdragsgiver b\u00f8r ha spesifisert dette i oppdragsbestillingen dersom det er bestemte \u00f8nsker knyttet til fremstillingsform eller konkret utforming av evalueringsrapporten. Evaluator m\u00e5 p\u00e5 sin side s\u00f8rge for at rapporten gjenspeiler innholdet i bestillingen, blant annet at alle evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l er besvart. Generelt er det viktig at rapporten har en enkel og logisk struktur, at de viktigste resultatene kommer klart frem, og at resultatene er pedagogisk fremstilt. Med andre ord skal rapporten v\u00e6re ryddig redigert og ha klare konklusjoner. Det b\u00f8r redegj\u00f8res for metodevalg og fremgangsm\u00e5te. Rapporten skal videre gi leseren tilstrekkelig bakgrunn til \u00e5 vurdere om konklusjonene er holdbare. Alle datakilder m\u00e5 v\u00e6re dokumenterte. Det b\u00f8r ogs\u00e5 redegj\u00f8res for hvordan de ulike resultatene skal tolkes, og med hvilken sikkerhet man eventuelt trekker konklusjoner og generaliserer resultatene. I en rapport er det essensielt ogs\u00e5 \u00e5 p\u00e5peke eventuelle uenigheter og begrensninger. En mulig struktur for en evalueringsrapport kan v\u00e6re slik: Sammendrag Introduksjon - bakgrunn og form\u00e5l med evalueringen - oppdragsgiver - viktige rammer eller f\u00f8ringer - kort om evalueringsprosessen, herunder bruk av referansegruppe eller andre til kvalitetssikring Evalueringstema og evalueringssp\u00f8rsm\u00e5l Metode og datagrunnlag - valg av analysemetode - valg av datakilder og omtale og dokumentasjon av disse Hovedfunn Dr\u00f8fting og vurdering av resultatene, p\u00e5peking av begrensninger Konklusjoner og eventuelle anbefalinger 16\n\n\n\n19 5 Oppf\u00f8lging, evaluering og gevinstrealisering Gevinstrealisering kan ha flere betydninger, og i denne sammenheng brukes det som nevnt i innledningen til veilederen, om oppf\u00f8lging av m\u00e5loppn\u00e5else. En gevinstrealiseringsplan er et verkt\u00f8y for \u00e5 f\u00f8lge opp gjennomf\u00f8ringen av tiltaket og at de planlagte m\u00e5lsetninger n\u00e5s (realiseres). B\u00e5de gevinstrealisering og evaluering skjer som hovedregel etter at prosjektet er igangsatt. I dette kapitlet tar vi for oss sammenhengen mellom evaluering og gevinstrealisering og peker p\u00e5 sentrale momenter i forbindelse med oppdragsgivers oppf\u00f8lging av evalueringen i etterkant, jf. sjekklisten i vedlegg A. 5.1 Sammenheng mellom evaluering og gevinstrealisering Innf\u00f8ring eller endring av lover er ofte begrunnet med at dette skal f\u00f8re til at man n\u00e5r fastsatte m\u00e5l settinger, og at man oppn\u00e5r nyttevirkninger for individ eller samfunnet. I fortsettelsen blir dette kalt gevinster. Ideelt sett b\u00f8r det v\u00e6re gjennomf\u00f8rt en samfunns\u00f8konomisk analyse i forkant av regelverks endringene som identifiserer og konkretiserer gevinstene og kostnader, ulemper mv. 11 En samfunns\u00f8konomisk analyse skal i prinsippet inkludere alle virkninger av tiltaket. Det er imidlertid en utfordring \u00e5 identifisere alle virkninger, og mange juridiske virkninger vil kreve at jurister er med p\u00e5 \u00e5 utforme analysen. Med utgangs punkt i en slik analyse vil det v\u00e6re enklere \u00e5 etablere en gevinstrealiserings plan. En gevinstrealiseringsplan er en plan for oppf\u00f8lgingen av de endringene som er gjort i regelverk eller forvaltningspraksis for \u00e5 n\u00e5 forventede gevinster (m\u00e5lsetninger), og den kan v\u00e6re sv\u00e6rt viktig n\u00e5r det gjelder hvor store gevinster man vil klare \u00e5 oppn\u00e5 og dermed p\u00e5vise i en evaluering. I en evaluering vil man typisk se p\u00e5 om man har klart \u00e5 realisere (oppn\u00e5) de forventede gevinstene (m\u00e5lsetningene) av lovreguleringen, og man vil vurdere \u00e5rsaker til eventuelle avvik (f.eks. i form av at resultatene blir bedre eller d\u00e5rligere enn forventet). Gitt den n\u00e6re sammenhengen mellom en gevinstrealiseringsplan og en evaluering er det en fordel om man kan legge planer for disse samtidig. Slik kan man oppn\u00e5 synergi effekter i planleggingsfasen og i gjennomf\u00f8ringsfasen av b\u00e5de gevinstrealisering og evaluering. 5.2 Innholdet i en gevinstrealiseringsplan En gevinstrealiseringsplan skal v\u00e6re en handlingsplan til bruk i oppf\u00f8lgingen av regelverksendringene, og den b\u00f8r inneholde f\u00f8lgende momenter: Hvilke gevinster som skal oppn\u00e5s (for eksempel bedre kvalitet i saksbehandlingen) Hvor gevinstene vil oppst\u00e5 (f.eks. i hvilken del av saksbehandlingsprosessen/lovens virketid, hos hvilken m\u00e5lgruppe o.l.) 11 Se ogs\u00e5 SS\u00d8 (2006a) for en ytterligere innf\u00f8ring i gevinstrealisering. N\u00e5r gevinstene forventes realisert (p\u00e5 kort eller lang sikt) Hvilke (resultat)indikatorer som er valgt for \u00e5 si noe om i hvilken grad gevinstene er realisert Datakilde for resultatindikatorene m\u00e5ling/evaluering av den aktuelle gevinsten, medregnet beskrivelse av hvor ofte m\u00e5ling/evaluering b\u00f8r gjennomf\u00f8res, og hvem som skal foreta dette ofte er det ogs\u00e5 n\u00f8dvendig \u00e5 beskrive sammenlikningsgrunnlaget for m\u00e5lingen Hvem som er ansvarlig for at gevinstene realiseres forutsetninger og n\u00f8dvendig tilrettelegging for \u00e5 oppn\u00e5 gevinstene, f.eks.: endret organisering oppl\u00e6ring av ansatte eller andre innf\u00f8ring av \u00f8konomiske eller ikke-\u00f8konomiske incentiver, som bel\u00f8nning av gode resultater informasjon om regelverksendringene til brukere, advokater mv. Sentrale risikofaktorer som kan p\u00e5virke mulighetene for \u00e5 oppn\u00e5 gevinstene med loven (gevinstuttak), som kan tilsi behov for eventuelle risikoreduserende tiltak (for eksempel mer oppl\u00e6ring) Grovt sett kan vi si at alle de fem f\u00f8rste punktene er sammenfallende i en evaluering og i en gevinstrealiseringsplan. Potensielle gevinster realiseres ofte ikke av seg selv straks loven trer i kraft. Man m\u00e5 derfor ogs\u00e5 utpeke konkrete personer eller enheter som er ansvarlige for at de ulike gevinstene (m\u00e5lsetningene) realiseres. De m\u00e5 s\u00f8rge for at aktuelle tilretteleggingstiltak og risikoreduserende tiltak iverksettes i tide, og at det blir rapportert p\u00e5 resultat indikatorene innen gitte frister. For \u00e5 sikre en god planlegging og oppf\u00f8lging av en gevinstrealiseringsplan er det generelt viktig at alle ber\u00f8rte akt\u00f8rer involveres tidlig. Da vil man \u00f8ke forst\u00e5elsen for og eierskapet til de tiltakene som blir gjennomf\u00f8rt. S\u00e6rlig viktig er det at ledelse og ansatte i forvaltnings organet involveres n\u00e5r det er snakk om endringer i m\u00e5ten disse forvalter regelverket p\u00e5, n\u00e5r m\u00e5let er \u00e5 oppn\u00e5 produktivitetsgevinster og liknende. Et bidrag til dette kan v\u00e6re at linjeledelsen er med p\u00e5 \u00e5 utrede lovendringen fra starten av ved for eksempel: \u00c5 bli r\u00e5dspurt i prosessen med \u00e5 beskrive gevinstpotensialet og de forutsetningene som ligger til grunn for dette gjennom \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 sikre realistiske tall og vurderinger f\u00e5r ledelsen tiltro til at de beregnede gevinstene kan og b\u00f8r realiseres \u00c5 delta i en styringsgruppe for utredning av lovendringen \u00c5 delta i arbeidet med gevinstrealiseringsplanen og gevinstrealiseringsprosessen I boks 5.1. viser vi et eksempel p\u00e5 utdrag av en gevinstrealiseringsplan for tvisteloven. 17\n\n\n\n20 Boks 5.1. Gevinstrealiseringsplan for tvisteloven Nedenfor har vi satt opp tre tabeller som oppsummerer gevinstrealiseringsplanen for \u00e9n av de planlagte gevinstene i forbindelse med innf\u00f8ringen av ny tvistelov, nemlig raskere saksprosess. M\u00e5l / \u00f8nsket gevinst Indikatorer p\u00e5 m\u00e5loppn\u00e5else Hvor gevinst vil oppst\u00e5 N\u00e5r i tid gevinsten kommer Datakilde/ m\u00e5lemetode Frekvens p\u00e5 m\u00e5ling Tid mellom ulike milep\u00e6ler, bl.a. fra: stevning til start hovedforhandling (saksforberedelse) start til avslutning hovedforhandling avsluttet hovedforhandling til dom Domstolene og partene Registeret til Domstols-administrasjonen F\u00f8lge opp hver 6. mnd. Domstoladministrasjonen Raskere saksprosess Hvor godt forberedt er saken ved stevning (jf. nye plikter for partene f\u00f8r sak reises) Domstolene og partene Fra 2008 Sp\u00f8rreunders\u00f8kelse blant dommerne H\u00f8st 2007 (f\u00f8r-m\u00e5ling) og etter 1,5 \u00e5r og etter 3 \u00e5r Justisdepartementet er ansvarlig for \u00e5 gjennomf\u00f8re sp\u00f8rreunders\u00f8kelse \u00d8kende bruk av skriftlige redegj\u00f8relser Domstolene og partene Fra 2008 Finnes ikke i registeret til Domstoladministrasjonen i dag, b\u00f8r innf\u00f8res F\u00f8lge opp hver 6. mnd. Domstoladministrasjonen N\u00f8dvendige tilretteleggende tiltak Ansvarlig tilretteleggende tiltak Frist for gjennomf\u00f8ring Oppl\u00e6ring dommere Domstoladministrasjonen Informasjon til parter og advokater om ny lov, bl.a. partenes plikter Investering i fjernm\u00f8teteknologi for \u00e5 dra nytte av utvidet adgang til fjernm\u00f8ter og -avh\u00f8r Den enkelte domstol Domstoladministrasjonen Nedarbeide restanser Den enkelte domstol Risikoreduserende tiltak Ansvarlig risikoreduserende tiltak Frist for gjennomf\u00f8ring Manglende motivasjon for kulturendring hos dommerne 5.3 Oppf\u00f8lging og anvendelse av evalueringen N\u00e5r evalueringen er ferdigstilt og resultatene foreligger, er det viktig at man har en plan for hvordan resultatene skal inng\u00e5 i styrings- og kontrollgrunnlaget til departementet eller andre som har ansvar for regelverket. Evalueringen kan ha pekt p\u00e5 behov for justeringer eller endringer i lover og forskrifters innhold, utforming, sanksjonenes styrke, m\u00e5ter regelverket forvaltes p\u00e5, eller andre forhold som b\u00f8r bearbeides p\u00e5 en systematisk m\u00e5te. Funnene b\u00f8r gjerne omtales b\u00e5de i dokumenter til Stortinget, i tildelingsbrev til regelverksforvalter (dersom dette er en underliggende virksomhet) og i andre relevante sammenhenger. Et form\u00e5l med evaluering kan ogs\u00e5 v\u00e6re l\u00e6ring og oppbygging av ny kunnskap. Da er det viktig at resultatene formidles til alle aktuelle akt\u00f8rer, b\u00e5de internt og eksternt. Det kan for eksempel v\u00e6re aktuelt \u00e5 dr\u00f8fte resultatene p\u00e5 et avsluttende seminar hvor ulike ber\u00f8rte akt\u00f8rer inviteres. Bare n\u00e5r det er helt spesielle begrunnelser for det, b\u00f8r rapporten unntas offentlighet, selv om offentlighetsloven formelt skulle gi adgang til det. I tillegg b\u00f8r man sammen med evaluator vurdere av erfaringene med evalueringsprosessen. Var bestillingen, medregnet evalueringssp\u00f8rsm\u00e5lene, klare og entydige? Var det realistisk \u00e5 kunne besvare sp\u00f8rsm\u00e5lene med det angitte ambisjons niv\u00e5et innen den gitte budsjettrammen? Var datamaterialet tilstrekkelig presist og relevant? Kunne resultatene v\u00e6rt fremstilt p\u00e5 en annen m\u00e5te som var mer tilpasset bestillerens behov? 18\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9c5f0c4c-d8ad-446d-8a0b-233c214c8783"}
+{"url": "http://docplayer.me/3176258-46-2013-hugin-munin-weekly-market-briefing-tysk-selskap-i-emerging-markets-drakt-litt-stress-for-stressless-shipping-ser-lysning-i-horisonten.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:48Z", "text": "4 ODIN Global ODIN Emerging Markets Tysk selskap i emerging markets-drakt Tyske Henkel leverte resultater for 3.kvartal som var bedre enn ventet. Selskapet produserer og selger alt fra vaskemidler til h\u00e5rprodukter (Schwarzkopf) og ulike limprodukter. Driveren bak resultatveksten p\u00e5 11 prosent det siste \u00e5ret er sterk vekst i fremvoksende \u00f8konomier. Omsetningen i fremvoksende \u00f8konomier utgj\u00f8r n\u00e5 45 prosent av salget, og vokser nesten 10 prosent organisk \u00e5r over \u00e5r, mens salget i modne markeder er flatt. Med netto kontanter p\u00e5 balansen og meget sterk kontantstr\u00f8m tror vi p\u00e5 \u00f8kt oppkj\u00f8psaktivitet og/eller \u00f8kende utbytter fremover. Selskapet forventer en \u00e5rlig resultatvekst p\u00e5 10 prosent de kommende \u00e5rene, noe vi tror er godt innenfor rekkevidde. Henkel utgj\u00f8r henholdsvis 5 prosent og 6 prosent av ODIN Global og ODIN EM. Henkel AG & Co. KGaA Pref Manufactures home and personal care and adhesive products Market Value (mill.) Price: 81,41 Currency: EUR Enterprise Value (mill.) Exchange rate to NOK: 8,33 12/ / / E 2014E Sales (mill.) EBIT (Operating Income) (mill.) Net Income (mill.) Price/Earnings 23,2 23,0 22,0 20,2 18,2 Price/Book Value 3,7 3,7 3,6 3,4 3,0 EV/EBIT 12,0 10,7 12,1 12,9 11,4 Return on Equity (%) 15,6 15,2 16,8 16,6 16,4 Dividend Yield (%) 1,1 1,2 1,2 1,3-1,4- CCE-US\n\n5 ODIN Maritim Shipping ser lysning i horisonten De danske rederiene selskapene AP M\u00f8ller Maersk og DS Norden leverte bedre resultater enn ventet og begge \u00f8ker sine estimater for hel\u00e5rsresultatet. Norden ser optimistisk p\u00e5 fremtiden og har redusert sin kontraktsdekning i p\u00e5vente av rateoppgang og har i tillegg sluttet inn ytterligere t\u00f8rrlastskip fra andre selskap. Tross utfordrende markeder leverte Maersk gode tall fra sin containerdivisjon. \u00c5rsaken var effekt av kostnadskutt og h\u00f8yere transportert volum enn ventet.\n\n8 ODIN Sverige Smakfullt Cloetta-resultat Godteriprodusenten Cloetta \u00f8kte driftsresultatet med 25 prosent i tredje kvartal sammenlignet med i fjor, justert for ekstraordin\u00e6re kostnader til sammensl\u00e5ingen. Organisk vekst i kvartalet endte p\u00e5 1,4 prosent, som er et lyspunkt etter mange kvartaler med svakere vekst. Salget i land som Italia (15 prosent av omsetningen), Storbritannia, Tyskland, Sverige og Danmark \u00f8kte, mens salget var noe svakere i Norge og Nederland. Cloetta AB Class B Manufactures chocolate and other miscellaneous candy Integrasjonen med LEAF er ferdig og nedlegging av fabrikker g\u00e5r som planlagt. Det tolker vi som positivt for investeringen v\u00e5r fremover. Market Value (mill.) Price: 20,85 Currency: SEK Enterprise Value (mill.) Exchange rate to NOK: 0,93 08/ / / E 2014E Sales (mill.) EBIT (Operating Income) (mill.) Net Income (mill.) Price/Earnings 34,8 34,3 35,5 18,0 13,2 Price/Book Value 1,7 1,7 1,7 1,7 1,5 EV/EBIT 25,0 134,7 15,4 16,8 12,8 Return on Equity (%) 3,0 1,1-3,6 9,5 11,6 Dividend Yield (%) 0,0 0,0 0,0 0,0-1,8- SBER-RU\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "47536d81-846a-40a2-b38a-3ad2e16979e4"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Strutseburger-med-papaya-relish-og-stekte-poteter", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:14Z", "text": "## Fremgangsm\u013ate:\n\nSm\u013akj\u0159ttet hakkes og formes til 4 flate biffer.  \n  \nRelish lages ved \u013a koke sukker og eddik med hakkede l\u0159k, jevnes av med maizena. Til dette has det i hakket papaya. Skal koke i ca. 15 sekunder. Avkj\u0159les og blandes med hakket koriander.  \n  \nPoteterne skrelles, skj\u0107res i b\u013ater og vendes i olje/paprika. Stekes i ovn ved 200 grader i 45 minutter.  \n  \nBurgerne stekes og legges i br\u0159dene med tomat i skiver, salat og relish. Serveres med stekte poteter.  \n  \n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6  \n       \n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Stekepanne  \n**Land:**  Ukjent-opprinnelse  \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Matoppskrift.no  \nOppskriften har hatt ** 2093** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2005-04-17   \n(Intern: 19288)  \n\n-----\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "87dc93ee-43c4-4868-92fc-a04fb42bdcae"}
+{"url": "http://skogsforum.se/viewtopic.php?f=21&t=17152", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:37Z", "text": "Slik som:  \n  \nhttp://www.finn.no/finn/b2b/agriculture ... e=33393297  \n  \nEller skulle denne tr\u00e5den v\u00e6rt en annenplass?\n\nStihl, Echo, Avant 420, Vahva Jussi, Ford Transit, Trefelling, Sagjigg og Stihl ms 660, elsker lukten av sagspon og motorsageksos\\!\\! \n\n  \nhttp://www.finn.no/finn/b2b/agriculture ... e=42464050\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7f2c8295-3263-458e-8441-1bac56b8c319"}
+{"url": "https://www.blivakker.no/product/1395/lancome-hypnose-mascara-black-01-noir-hyptnotic-", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:32Z", "text": "### Beskrivelse\n\n**Lanc\u00f4me Hypnose Mascara \u00a0Black - \\#01 Noir Hyptnotic** er\u00a0en av Lanc\u00f4mes beste mascaraer. Med denne mascaren kan du gj\u00f8re dine vipper opp til\u00a04 ganger fyldigere.\n\n\u00a0\nHypnose Mascara kan legges i flera lag samtidigt som dine vipper holder seg avskillte. Med Hypnose mascara fra Lanc\u00f4me f\u00e5r du et fasinerende resultat og et forf\u00f8rande blikk. Denne Hypnose Mascara er svart.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f954a456-d661-4cab-8f93-0099c4d91cb1"}
+{"url": "http://docplayer.me/3361416-Oslo-kommune-bydel-grorud-protokoll-04-12.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:36Z", "text": "4 Sak 51 /12 Orienterings- og referatsaker BU-leder Jack Grimsrud har deltatt p\u00e5: Festgudstjeneste i anledning kongen og dronningens 75 \u00e5rs jubileum. Nordtvet barnehages 50 \u00e5rs jubileum hvor han ogs\u00e5 overrakte en gave til barnehagen fra Grorud bydelsutvalg. Bydelsdirekt\u00f8r Helge Jagmann orienterte om: Brev fra Byr\u00e5dsavdeling for velferd og sosiale tjenester vedr. observat\u00f8rordningen i arbeidsutvalget og komiteer. Blant annet er det med bakgrunn i kommuneloven p\u00e5pekt at observat\u00f8rer i arbeidsutvalget ikke har tale- og forslagsrett. Saken vil bli oversendt bystyret. \u00c5ste Wergeland Haug vil overta som BU-sekret\u00e6r fra h\u00f8sten Fysioterapitjenesten i Bydel Grorud Minnet om arbeidsm\u00f8tet med BU vedr. strategisk plan den Det vil bli en rundtur i forkant av m\u00f8tet. Oppm\u00f8te kl Sak 52 /12 \u00d8konomisk status per budsjettjustering 10,26 \u00e5rsverk som kommunalt ansatte renholdere inndras fra Renholdet kj\u00f8pes fra eksterne leverand\u00f8rer. Bydelens moppevaskeri legges ned. Den s\u00e6rskilte \u00f8konomiske ordningen i bydelen med seniorpolitiske virkemidler avgrenses til kun \u00e5 gjelde ansatte i alderen \u00e5r. Maren Rismyhr (R\u00f8dt) stilte f\u00f8lgende forslag H\u00f8sten 2012 var det stor usikkerhet om hvor stort bydelen merforbruk ville bli. Regnskapet for 2011 viste likevel et mindreforbruk p\u00e5 5,6 millioner kroner. Per 31. mai viser framskrevne prognoser ett merforbruk for 2012 p\u00e5 2 millioner kroner. Forslaget til saldering er privatisering av det kommunale renholdet i bydelen. Dette er et sv\u00e6rt drastisk tiltak som bydelsutvalget ikke \u00f8nsket da budsjettet for 2012 ble behandlet. Bydelsutvalget mener saken ikke er godt nok utredet, og bydelsdirekt\u00f8ren bes om \u00e5 komme tilbake med et eventuelt budsjettrevisjonsforslag til neste bydelsutvalgsm\u00f8te. Forslaget falt mot 2 stemmer (R\u00f8dt og SV). Endelig vedtak 10,26 \u00e5rsverk som kommunalt ansatte renholdere inndras fra Renholdet kj\u00f8pes fra eksterne leverand\u00f8rer. Bydelens moppevaskeri legges ned. Den s\u00e6rskilte \u00f8konomiske ordningen i bydelen med seniorpolitiske virkemidler avgrenses til kun \u00e5 gjelde ansatte i alderen \u00e5r. Vedtatt mot 2 stemmer (R\u00f8dt og SV) Protokolltilf\u00f8rsel fra Jon Julius Sandal - Venstre Kostnadsveksten i barnevernet har \u00f8kt kraftig i Venstre \u00f8nsket i sitt alternative budsjett \u00e5 beholde milj\u00f8arbeideren i barnevernets ressursteam. Dette fordi vurderingen av 2\n\n\n5 ressursteamets arbeid ga i f\u00f8lge \u00e5rsberetningen gode faglige resultater og en \u00f8konomisk besparelse. Dette mener vi i Venstre fortsatt ville ha v\u00e6rt en fornuftig investering, faglig og \u00f8konomisk. Flertallet i bydelsutvalget ville det annerledes og valgte \u00e5 kutte denne stillingen og heller beholde et lite tilfredsstillende renhold i kommunal drift. Venstre stemte i 2012-budsjettet for bydelsdirekt\u00f8rens forslag om \u00e5 privatisere renholdet. Vi mener det fortsatt vil v\u00e6re fornuftig \u00e5 avvikle ordningen med egne renholdere med de begrunnelser som fremg\u00e5r av saksframstillingen. Sak 53 /12 Regnskapsrevisjonen for 2011 Bydelsutvalget tar regnskapsrevisjonen til orientering. Bydelsutvalget tar regnskapsrevisjonen til orientering. Sak 54 /12 Utbygging av boliger ved Nordre Ammerud g\u00e5rd Grorud bydelsutvalg tar saken om bygging av Omsorgsboliger ved Nordre Ammerud g\u00e5rd til orientering. Grorud bydelsutvalg tar saken om bygging av Omsorgsboliger ved Nordre Ammerud g\u00e5rd til orientering. Sak 55 /12 Revidert programplan for omr\u00e5del\u00f8ft Ammerud - Groruddalssatsingen : Grorud Bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for omr\u00e5del\u00f8ftet p\u00e5 Ammerud Jorun H. Olafsen (AP) fremmet f\u00f8lgende forslag: Grorud bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for omr\u00e5del\u00f8ftet p\u00e5 Ammerud 2012 med f\u00f8lgende tillegg: I pkt 6.3 Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud under Samarbeid og medvirkning skal idrettslag tas med som aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til de andre nevnte. 3\n\n\n\n6 I tillegg slutter Grorud bydelsutvalg seg til forslag fra R\u00f8dt og Venstre med innspill til tiltak i det videre arbeidet med omr\u00e5del\u00f8ftet p\u00e5 Ammerud og b er om at de oversendes programansvarlig/programleder. Ogs\u00e5 innspill fra Eldrer\u00e5det i saken bes oversendt programansvarlig/programleder. Dersom det er mulig legges forslagene eller deler av dem, inn i den reviderte programplanen for Alternativt legges de inn ved neste rullering av programplanen. Grorud bydelsutvalg ber om at lokalbefolkningen p\u00e5 Ammerud inviteres med til en idedugnad i forbindelse med det videre planarbeidet. Det bes ogs\u00e5 om at det legges fram en evaluering av Omr\u00e5del\u00f8ftet Roms\u00e5s. Generelt b\u00f8r framtidige tiltak og ressursbruk i omr\u00e5del\u00f8ft Ammerud rettes mot nettverk og fysiske tiltak i boligomr\u00e5der langs Ammerudveien og Ammerudhellinga, jfr farget omr\u00e5de innenfor bl\u00e5 linje p\u00e5 kart i saksframlegget, dvs. side 5. Enstemmig vedtatt Endelig vedtak Grorud bydelsutvalg vedtar fremlagte programplan for omr\u00e5del\u00f8ftet p\u00e5 Ammerud 2012 med f\u00f8lgende tillegg: I pkt 6.3 Prosjekt 1.2: Ung kompetanse Grorud under Samarbeid og medvirkning skal idrettslag tas med som aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til de andre nevnte. I tillegg slutter Grorud bydelsutvalg seg til forslag fra R\u00f8dt og Venstre med innspill til tiltak i det videre arbeidet med omr\u00e5del\u00f8ftet p\u00e5 Ammerud og b er om at de oversendes programansvarlig/programleder. Ogs\u00e5 innspill fra Eldrer\u00e5det i saken bes oversendt programansvarlig/programleder. Dersom det er mulig legges forslagene eller deler av dem, inn i den reviderte programplanen for Alternativt legges de inn ved neste rullering av programplanen. Grorud bydelsutvalg ber om at lokalbefolkningen p\u00e5 Ammerud inviteres med til en idedugnad i forbindelse med det videre planarbeidet. Det bes ogs\u00e5 om at det legges fram en evaluering av Omr\u00e5del\u00f8ftet Roms\u00e5s. Generelt b\u00f8r framtidige tiltak og ressursbruk i omr\u00e5del\u00f8ft Ammerud rettes mot nettverk og fysiske tiltak i boligomr\u00e5der langs Ammerudveien og Ammerudhellinga, jfr farget omr\u00e5de innenfor bl\u00e5 linje p\u00e5 kart i saksframlegget, dvs. side 5. Sak 56 /12 Uttalelse Byggesak - anlegg for bussparkering \u00d8stre Aker vei 237 Grorud Bydelsutvalg anbefaler at det gis tillatelse til \u00e5 benytte \u00d8stre Aker vei 237 som bussdepot for rute 30, 31 og 31E, som en midlertidig ordning p\u00e5 inntil 10 \u00e5r. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at tiltaket ikke p\u00e5 noen m\u00e5te skal hindre en fremtidig utvikling av dalbunnen. Grorud Bydelsutvalg forutsetter at planmyndighet og vegmyndighet finner frem til gode l\u00f8sninger for tiltakshavers omfattende s\u00f8knad om dispensasjoner. Grorud Bydelsutvalg vil ikke at det gis dispensasjon fra maksimal takh\u00f8yder i gjeldende reguleringsplan og dispensasjon fra vegloven. 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d07341f1-bae5-4f2a-a3de-53761138f136"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/lyrikk-norsk-oversatt/Du-kjenner-meg-ikke/I9788293349266", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:56:11Z", "text": "Renate Lilleaas Mathisen\n\n### Forlagets omtale:\nDiktsamlingen \"Du kjenner meg ikke\", er Renate Lilleaas Mathisens f\u00f8rste bok. Hun sier selv at tekstene er til tr\u00f8st for sultne sjeler. I diktene sporer vi fortvilelse, ensomhet, men ogs\u00e5 en enorm styrke og h\u00e5p. Mathisen kommer stadig tilbake til opplevelsen av \u00e5 st\u00e5 utenfor et etablert felleskap \u2026   LES MER  og bygger mange av disse erfaringene fra et liv med Cerebral Parese. \"Du kjenner meg ikke\", kan gjerne leses av b\u00e5de ungdom og voksne. Et hvert menneske som har f\u00f8lt seg annerledes, vil kjenne seg igjen i Mathisens dikt. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Diktsamlingen \"Du kjenner meg ikke\", er Renate Lilleaas Mathisens f\u00f8rste bok. Hun sier selv at tekstene er til tr\u00f8st for sultne sjeler. I diktene sporer vi fortvilelse, ensomhet, men ogs\u00e5 en enorm styrke og h\u00e5p. Mathisen kommer stadig tilbake til opplevelsen av \u00e5 st\u00e5 utenfor et etablert felleskap og bygger mange av disse erfaringene fra et liv med Cerebral Parese. \"Du kjenner meg ikke\", kan gjerne leses av b\u00e5de ungdom og voksne. Et hvert menneske som har f\u00f8lt seg annerledes, vil kjenne seg igjen i Mathisens dikt. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6fbb5f29-e1c3-460a-9541-d7e334abd4a2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Abu-Dhabi-The-Westin-Abu-Dhabi-Golf-Resort-Spa.646002.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:13Z", "text": "Beliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 The Westin Abu Dhabi Golf Resort & Spa i Abu Dhabi, befinner du deg ved siden av en golfbane, kun f\u00e5 minutter fra Abu Dhabi golfbane, og i n\u00e6rheten av Souq ved Qaryat Al Beri. Dette hotellet har 5 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Al Maqtaa-festningen og Al Raha kj\u00f8pesenter.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 172 gjesterommene, som er individuelt dekorert, og som er utstyrt med minibar og LCD-TV. Rommene har privat m\u00f8blerte balkonger. Internettilgang via kabel og wi-fi tilbys gratis, og i tillegg tilbys en DVD-spiller og parabol. Rommene har privat bad med separat badekar og dusj, dype avslapningsbadekar og regndusjhode.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv p\u00e5 stedets spa, hvor du kan nyte massasjer, kroppsbehandlinger og ansiktsbehandlinger. Etter en runde p\u00e5 golfbanen kan du ta deg et bad i et av stedets 2 utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng. Dette hotellet tilbyr ogs\u00e5 gratis wi-fi, concierge-tjenester og gavebutikk/kiosk. Hvis du har lyst til \u00e5 shoppe hele dagen, hopp p\u00e5 den kostnadsfrie bussen til shopping-omr\u00e5det.\n\nServering\n\nDu kan ta deg noe \u00e5 spise som gjest p\u00e5 dette hotellets 3 restauranter og en kaffebar/kaf\u00e9. Her tilbys du dessuten romservice (d\u00f8gnet rundt). Stedet har en bassengbar samt 2 barer/lounger hvor du kan koble av med noe godt \u00e5 drikke. Frokostbuff\u00e9 tilbys daglig mot et tillegg.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel), et forretningssenter og limousin-/privatbiltjenester. Planlegger du en event i Abu Dhabi? Som en av dette hotellets gjester tilbys du m\u00f8te- og konferanserom p\u00e5 opp til 1665 kvadratmeter, blant annet konferanselokaler og m\u00f8terom. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig p\u00e5 foresp\u00f8rsel), mot et tillegg, og gratis betjent parkering er tilgjengelig i n\u00e6rheten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "88b4c1da-d304-45f3-a92b-9bb2bd05204a"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sendte-opp-raketter-inne-i-hoyblokk-161153b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:06Z", "text": "# Sendte opp raketter inne i h\u00f8yblokk\n\nI en h\u00f8yblokk i nabolaget Storhammeren i Fyllingsdalen ble det skutt opp raketter inne i et teknisk rom nytt\u00e5rsaften.\n\nEir Stegane (grafikk),\n\nP\u00e5 et tidlig tidspunkt antok brannvesen og politi at fyrverkeriet var skutt opp utenfra, og hadde kommet inn gjennom en rute.\n\n\u2013 N\u00e5 har vi sett n\u00e6rmere p\u00e5 det, og det er snakk om oppskyting av raketter inne. Slikt skjer jo ikke akkurat som et uhell, sier politioverbetjent i Fyllingsdalen, Steinar Myrseth.\n\nSikringsskapet for hele blokken befinner seg blant annet i det aktuelle rommet.\n\n\u2013 Vaktmesteren klarte heldigvis \u00e5 slukke brannen f\u00f8r den spredte seg, sier Myrseth.\n\nB\u00e5de han og kollegene p\u00e5 de \u00f8vrige politisiasjonene i Bergen er frustrerte over det de kaller uvettig bruk av fyrverkeri.\n\n\u2013 Altfor mange mindre\u00e5rige og fulle folk har befatning med raketter. Vi har rykket ut p\u00e5 veldig mange meldinger om farlig bruk av fyrverkeri. Det er bare flaks at det g\u00e5r s\u00e5 bra som det faktisk gj\u00f8r, sier Myrseth.\n\n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "ddcd0390-4d58-43af-ad9d-e593fcfb571f"}
+{"url": "https://www.expert.no/kjokken-og-matlaging/kjokkenapparater/foodprosessor/pl-1689/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:26Z", "text": "# Foodprosessor\n\nAlle kj\u00f8kken trenger en foodprosessor. Dette er maskinen som kan brukes til det meste. Du kan mikse deiger, sauser og supper og du kan kutte r\u00e5 gr\u00f8nnsaker. Bare fantasien setter grenser. \u00d8nsker du \u00e5 gj\u00f8re ting litt enklere p\u00e5 kj\u00f8kkenet? Da vil denne praktiske maskinen v\u00e6re en god hjelper. Hos oss finner du foodprosessorer fra mange kjente merkevarer som blant andre KitchenAid, Bosch, Elux og Philips. Alle leveres med alt av n\u00f8dvendig ekstrautstyr, for best utnyttelse av produktet. De har flere hastigheter og pulstrinn som du kan justere etter \u00f8nske. Dette er et solid og allsidig produkt som du ikke vil g\u00e5 glipp av\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4ccaee00-bccf-4a53-9094-3dcea19d7782"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Rogaland-har-flest-unge-ufore-430047b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:36Z", "text": "  - \n\n# Rogaland har flest unge uf\u00f8re\n\n798 personer mellom 18-29 \u00e5r er uf\u00f8retrygdet i Rogaland. Ingen andre fylker i Norge har flere unge uf\u00f8retrygdede i 2010, viser tall fra Nav.\n\nOppdatert: 01.feb.2011 04:14\n\nPublisert: 31.jan.2011 17:19\n\nIngvild Lygren-junge\n\n  \nSiden 2005 har antall unge uf\u00f8re i Rogaland \u00f8kt med tolv prosent.\n\n\u2013 En av \u00e5rsakene til at det er s\u00e5 mange unge som er varig uf\u00f8retrygdet i Rogaland, er at vi har hatt en h\u00f8y befolkningsvekst de siste fem \u00e5rene. Mange unge har flyttet hit. Dette f\u00f8rer ogs\u00e5 til at en f\u00e5r et h\u00f8yere antall unge som er uf\u00f8retrygdet, sier assisterende Nav-direkt\u00f8r, Bj\u00f8rn S\u00e6stad.\n\nHan er ikke overrasket over den negative utviklingen blant unge i Rogaland.\n\n\u2013 Vi har v\u00e6rt klar over situasjonen og har et stort fokus p\u00e5 \u00e5 endre utviklingen, sier S\u00e6stad.\n\n**Overrasket**\n\nDe h\u00f8ye tallene i fylket overrasker Torunn Olsen, forsker og universitetslektor ved Universitetet i Agder.\n\n\u2013 Rogaland ligger alltid p\u00e5 topp n\u00e5r det gjelder lav arbeidsledighet, lite sykefrav\u00e6r og antall uf\u00f8retrygdede. Det var veldig uventet at det var s\u00e5 mange unge uf\u00f8re i fylket, sier hun.\n\n\n\nOlsen har forsket p\u00e5 unge uf\u00f8re i Aust-Agder, Hedmark, M\u00f8re og Romsdal og Finnmark. Hun forteller at det ofte er flere unge som ender opp p\u00e5 trygd p\u00e5 mindre tettsteder og i sm\u00e5 kommuner.\n\n\u2013 P\u00e5 mindre steder finner en oftere unge mennesker med problemer som kan knyttes til arbeidslivet og sosial arv. Det er ofte mangel p\u00e5 arbeidsplasser. Kombinasjonen p\u00e5virker utviklingen i negativ retning, sier hun.\n\nHun tror en av \u00e5rsakene til at dette vises bedre i dagens samfunn er at arbeidsmarkedet har endret seg i forhold til denne gruppen. Olsen synes ikke utviklingen i samfunnet g\u00e5r mot det bedre, men presiserer at hun kun kan uttale seg p\u00e5 generelt grunnlag siden hun ikke har forsket p\u00e5 omr\u00e5der i Rogaland.\n\n**Bunnen er ikke n\u00e5dd**\n\nTorunn Olsen har forsket p\u00e5 bakgrunnen til unge uf\u00f8retrygdede personer.\n\n\u2013 Det handler ikke om unge late mennesker som velger den enkle veien i livet. Det er mange triste skjebner. Mennesker som har blitt misbrukt seksuelt, vold i hjemmet, stygge ulykker og grov omsorgssvikt er bakgrunnen for flere unge voksne som er uf\u00f8retrygdet. Det er et \u00f8kende antall unge med psykiske lidelser i samfunnet v\u00e5rt som m\u00e5 f\u00e5 hjelp s\u00e5 tidlig som mulig, sier Olsen.\n\nHun mener det trengs flere ressurser i skolen og i skolehelsesektoren for \u00e5 kunne hjelpe barna f\u00f8r det er for sent. Hun tror ikke bunnen er n\u00e5dd og h\u00e5per flere f\u00e5r \u00f8ynene opp for problemet.\n\n\u2013 Det m\u00e5 angripes fra flere sider. B\u00e5de fra arbeidsgivers side og fra den offentlige sektor, sier hun.\n\n**Mangler videreg\u00e5ende**\n\nFlertallet av de unge som blir varig uf\u00f8retrygdet er menn.\n\n\u2013 En stor andel av disse har ikke fullf\u00f8rt videreg\u00e5ende skole. Flere av dem sliter med psykiske lidelser. Gjerne en kombinasjon av psykiske lidelser og rusmisbruk, sier Bj\u00f8rn S\u00e6stad.\n\nS\u00e6stad forteller at kompetanseniv\u00e5et i Rogaland er h\u00f8yt. Han trekker frem at en trenger fagutdannelse eller h\u00f8yere utdanning for \u00e5 v\u00e6re sikret arbeid i fylket. Sammen med fylkeskommunen og den enkelte kommune i Rogaland har Nav et \u00f8kt fokus p\u00e5 unge mennesker dette \u00e5ret.\n\n\u2013 \u00c5 bli varig uf\u00f8r i en ung alder har store ringvirkninger hos den enkelte, men ogs\u00e5 for familien og for samfunnet generelt. M\u00e5lsetningen v\u00e5r er \u00e5 stoppe den negative utviklinge, sier S\u00e6stad.\n\n**\u00d8ker kompetansen**\n\nNav pr\u00f8ver \u00e5 n\u00e5 ut til ungdommer i faresonen tidligere ved \u00e5 \u00f8ke spesialkompetansen p\u00e5 det enkelte Nav-kontor.\n\nHan p\u00e5peker at det finnes muligheter til \u00e5 g\u00e5 tilbake til arbeidslivet selv etter at en har blitt uf\u00f8retrygdet.\n\n\u2013 For mange mennesker er det mye bedre \u00e5 f\u00e5 brukt seg selv i arbeidslivet, fremfor \u00e5 v\u00e6re en passiv trygdemottaker, sier Nav-direkt\u00f8ren.\n\n**Mange \u00e5rsaker**\n\nSeniorforsker ved Frischsenteret, Knut R\u00f8ed, tror det er flere \u00e5rsaker til at unge mennesker blir uf\u00f8retrygdet.\n\n\u2013 Vi m\u00e5 v\u00e6re forsiktige med \u00e5 skylde alt p\u00e5 at personer ikke fullf\u00f8rer skolen. Det er ofte mange \u00e5rsaker som har stor p\u00e5virkning, sier han.\n\nR\u00f8ed legger vekt p\u00e5 at antall unge uf\u00f8re i Norge er sm\u00e5 tall i den store sammenhengen.\n\n\u2013 Det er gjerne tall som en lett glemmer \u00e5 unders\u00f8ke n\u00f8yere, sier han.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eeb76d2-c6b6-42c9-8e09-c4e8a3e1f8ab"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/11122827/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00373-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:59:49Z", "text": " 19  St\u00f8rvold 2008: \"Ta det helt med ro\" Opprinnelig melding----- Fra: St\u00f8rvold Guri Sendt: 3. mars :26 Til: Ann-Kristin S\u00f8rvik Emne: RE: Brev fra SP-medlem Hei\\! Fint at jeg fikk dette brevet, s\u00e5 f\u00e5r jeg anledning til \u00e5 svare. Kan du videreformidle svaret? Guri Til Egil Berge Gode partikollega. Du kan ta det helt med ro. Det som er sagt fra tidligere statsr\u00e5der og i stortingmelding nr 11 om at anlegg satt i drift etter skal kunne komme inn i ordningen med gr\u00f8nne sertifikat hvis de ellers tilfredsstiller kravene, st\u00e5r fast. Det er v\u00e5rt krystallklare standpunkt n\u00e5r vi g\u00e5r inn i forhandlinger med Sverige om et felles marked for gr\u00f8nne sertifikat. Det er heller ingen signaler fra svensk hold s\u00e5 langt om at det skal by p\u00e5 problemer. Dette har jeg ogs\u00e5 formidlet til Sm\u00e5kraftforeningen i dag, 3. mars. Vi har stor tro p\u00e5 at vi skal kunne bli enig med svenskene om et felles marked for gr\u00f8nne sertifikat. Vi er opptatt av forutsigbare og gode rammevilk\u00e5r for utbygging av fornybar energi. Hvis vi skal n\u00e5 v\u00e5re klimam\u00e5l m\u00e5 vi ha en sterk satsing p\u00e5 fornybar energi framover. Sm\u00e5kraft er en helt sentral del av denne satsingen. Sm\u00e5kraft er ogs\u00e5 en viktig del av v\u00e5r strategi for \u00e5 bygge opp en ny, framtidsretta energibransje i distrikts-Norge. H\u00e5per dette var oppklarende. Og at du n\u00e5 kan kjenne deg trygg p\u00e5 at partiet ditt fortsatt er til \u00e5 stole p\u00e5. Vennlig hilsen Guri St\u00f8rvold Statssekret\u00e6r i Olje- og energidepartementet\n\n Gis begrenset tilbakevirkende kraft. For kraftverk med \"byggestart\" i perioden 01.01.04 og 07.09.09: \u2013 Kun kraftverk\")\n\n  \n 21  Effektbegrensningen Sm\u00e5kraftforeninga er sv\u00e6rt skuffet over begrensningen p\u00e5 1 MW. Vi vil ta utgangspunkt i St.meld. nr. 11 som har 3 MW som effektgrense og 4000 driftstimer per \u00e5r. Sm\u00e5kraftforeninga har derfor lansert et grunnst\u00f8tte med et tak p\u00e5 12 GWh til alle sm\u00e5kraftverk under 10 MW. Er trolig avhengig av at regjeringssamarbeidet ryker for \u00e5 f\u00e5 dette til.\n\n\n\n  \n 24  Dok. 8 forslag Representantforslag nr. (2009\u20132010) fra stortingsrepresentanten(e) Ketil Solvik-Olsen, Siri Meling, Line Henriette Hjemdal og Borghild Tenden Dokument nr. 8 S: (2009\u20132010) P\u00e5 den bakgrunn fremmes f\u00f8lgende forslag: Stortinget ber regjeringen sikre at alle anlegg med byggestart fra og med 1. januar 2004, og som kvalifiserer for gr\u00f8nne sertifikater fra 2012, inkluderes i overgangsordningen.\n\n\n\n  \n\n 28  Vernede vassdrag Sm\u00e5kraftforeninga \u00f8nsker en oppmykning av reglene, s\u00e6rlig knyttet til 1 MW grensen som utl\u00f8ser konsesjonsplikt. Problemet med dette er to delt for kraftproduksjon i vernende vassdrag. Det ene er at NVE nedprioriterer slike s\u00f8knader slik at saksbehandlingstiden blir sv\u00e6rt lang. Det andre er at denne nedprioriteringen medf\u00f8rer at \"alle\" nedskalerer sine prosjekter til under 1 MW. Det igjen medf\u00f8rer en suboptimal ressursutnyttelse. Sm\u00e5kraftforeninga har lansert en differensiert utnyttelse hvor slukevnen varierer med flomperiodene og hvor vi \u00f8nsker at det aksepteres at det kj\u00f8res med en st\u00f8rre slukevne enn 1 MW i perioder av \u00e5ret, men uten at det utl\u00f8ser konsesjonsplikt. Det er en forutsetning av at den \u00f8kte slukevnen ikke p\u00e5virker minstevassf\u00f8ringen.\n\n\n\n  \n\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a53f10c8-d864-4859-b78c-3c3934a3d445"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Elevene-svikter-matfag-451544b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00322-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:15Z", "text": "  - \n    \n     Charlotte Haugen Hetland (17), fra venstre, Ingvild Malmin (16), Malin Ims (16) og Mai Helene Kvale (16) er f\u00f8rste\u00e5rselever ved p\u00e5 restaurant- og matfag ved J\u00e5tt\u00e5 videreg\u00e5ende skoler. I g\u00e5r fikk de beskjed om at utdanningsprogrammet for matfag legges ned.  FOTO: Jarle Aasland \n\n# Elevene svikter matfag\n\nI alt \u00e5tte klasser p\u00e5 restaurant\u2014 og matfag legges helt eller delvis ned p\u00e5 fylkets videreg\u00e5ende skoler. Resultatet er en bransje som sliter mer og mer med rekrutteringen.\n\nOppdatert: 22.mar.2012 12:02\n\nPublisert: 22.mar.2012 12:02\n\nKine Hult\n\n  \n\nNeste \u00e5r f\u00e5r ikke andre\u00e5rselevene ved J\u00e5tt\u00e5 videreg\u00e5ende skole valget mellom de to utdanningsprogrammene kokk og servit\u00f8r og matfag. Det var bare \u00e5tte s\u00f8kere til matfag, og dette utdanningsprogrammet legges derfor ned for skole\u00e5ret 2012/2013. Det samme skjer ved \u00d8len, Karmsund og Rygjab\u00f8 videreg\u00e5ende skoler. I tillegg blir Vg1-klasser i restaurant\u2014 og matfag lagt ned ved de tre sistnevnte, samt ved Time videreg\u00e5ende skole. Det er snakk om b\u00e5de hele og halve klasser.\n\n\u2014 I verste fall kan dette f\u00f8re til oppsigelser. Vi risikerer at det blir overtallighet i l\u00e6rerstaben, sier Berit Korsedal, avdelingsleder for restaurant- og matfag ved J\u00e5tt\u00e5.\n\n\u2014 Vi trengte 15 s\u00f8kere for \u00e5 kunne fortsette. Det er veldig trist at vi m\u00e5 fortsette med bare en retning, da f\u00e5r vi ikke hele bredden i fagene v\u00e5re. Vi f\u00e5r dessuten gode tilbakemeldinger fra elevene som har g\u00e5tt p\u00e5 matfag, vi ser at de lykkes og f\u00e5r l\u00e6replasser, sier Korsedal.\n\n## Skuffede elever\n\n\u2014 Jeg er veldig lei meg og sur. Jeg har mest lyst \u00e5 g\u00e5 her p\u00e5 J\u00e5tt\u00e5, sier 16 \u00e5r gamle Ingvild Malmin til Aftenbladet, like etter at hun har f\u00e5tt vite at matfagklassen skal legges ned. Klassevenninnene Heidi Kyllingstad (16), Charlotte Haugen Hetland (17), Malin Ims (16) og Mai Helene Kvale er enige. Alle fem har s\u00f8kt om \u00e5 g\u00e5 videre p\u00e5 matfag.\n\n\u2014 N\u00e5 m\u00e5 jeg tenke meg om. Jeg tror jeg vil s\u00f8ke kokk her p\u00e5 J\u00e5tt\u00e5, men det kan v\u00e6re at jeg s\u00f8ker matfag p\u00e5 Godalen i stedet, sier Malmin.\n\n## Vil heller jobbe i olj\u00e5\n\nMatfag er studieretningen som utdanner elever innenfor fagene kj\u00f8ttskj\u00e6rer, p\u00f8lsemaker, butikkslakter, slakter, fiskehandler, fagarbeider i fiskeindustrien, industriell n\u00e6ringsmiddelproduksjon, baker og konditor. Korsedal peker p\u00e5 flere grunner til at s\u00f8kertallene g\u00e5r nedover for disse fagene.\n\n\u2014 Mange ungdommer har ikke sansen for h\u00e5ndverksyrker. De er mer opptatt av oljebransjen, hvor de ser muligheter til \u00e5 tjene mye penger og ha mye fri. H\u00e5ndverksbransjen kan ikke tilby like h\u00f8y l\u00f8nn. Det er st\u00f8rst svikt i rekruttering innenfor kj\u00f8ttfag. Kanskje har vi ikke v\u00e6rt gode nok til \u00e5 gj\u00f8re disse yrkesretningene tiltrekkende for ungdommen, sier Korsedal.\n\n\n\n## \\- Vekk med arbeidsgiveravgiften\n\n\u2014 Det vi kanskje ikke er s\u00e5 gode til \u00e5 f\u00e5 fram, er gleden ved \u00e5 skape noe med hendene. Og at yrker innen matfag er fag som vi alltid har bruk for og som aldri vil bli borte, legger Korsedal til.\n\nHun mener at l\u00f8nningene i bransjen m\u00e5 opp hvis fagene skal klare \u00e5 trekke til seg nok folk.\n\n\u2014 Slik jeg ser det burde man ta bort arbeidsgiveravgiften for alle h\u00e5ndverksyrker. Da vil der v\u00e6re cirka 16 prosent mer til l\u00f8nn til de ansatte, sier Korsedal.\n\n## \\- For mye teori p\u00e5 skolen\n\nDaglig leder Jostein J\u00f8rgensen i slakterbutikken Gabbas kan bekrefte at tilgangen p\u00e5 l\u00e6rlinger er d\u00e5rlig.\n\n\u2014 Jeg synes s\u00e5nn sett at det er bra at klasser blir lagt ned, slik at man heller kan f\u00e5 samlet alle elevene p\u00e5 en skole. Da f\u00e5r de mer ressurser til \u00e5 kj\u00f8pe utstyr, og det skaper et mer inspirerende milj\u00f8 for elevene, sier J\u00f8rgensen.\n\nHan har lenge sett tendenser til at f\u00e6rre elever velger matfag.\n\n\u2014 Her i Rogaland skal alle inn i olj\u00e5. Det har nok med l\u00f8nninger \u00e5 gj\u00f8re. Da jeg gikk p\u00e5 skolen var det to hele p\u00f8lsemakerklassert p\u00e5 Godalen. Etter Reform 94 begynte det \u00e5 dabbe av. Det skyldes etter min mening at det ble innf\u00f8rt for mye teori, og at det dermed ble mindre attraktivt for skoletr\u00f8tte elever som ville raskt ut i arbeid, sier J\u00f8rgensen.\n\n## Avhengige av utlendinger\n\nI sin bedrift baserer han seg mye p\u00e5 utenlandsk arbeidskraft. Det samme gj\u00f8r store deler av bransjen, if\u00f8lge administrerende direkt\u00f8r Bj\u00f8rn-Ole Juul-Hansen i Kj\u00f8tt- og fj\u00f8rfeprodusentenes landsforening.\n\n\u2014 Jeg ville ikke v\u00e6re forbauset om det viser seg at 30-40 prosent av de 10.-11-000 menneskene som jobber i denne industrien, er utlendinger. Det er ingen hemmelighet at vi sliter med rekrutteringen. Vi har ikke helt klart \u00e5 gj\u00f8re oss lekre for ungdommen, sier Juul-Hansen.\n\nHan tror dette skyldes at folk ser for seg tungt og lite spennende arbeid.\n\n\u2014 Vi pr\u00f8ver \u00e5 vise at dette er spennende og utfordrende yrker. Dessuten er ungdom som velger kj\u00f8ttfag omtrent garantert jobb, og det er ogs\u00e5 bedre betalt enn kokkeyrket. Men kokkene har sine folk p\u00e5 tv hele tiden, det bidrar nok til imaget. V\u00e5rt image er mer hardt arbeid, sier Juul-Hansen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4d226fcf-24fe-4192-9218-789d180cb90d"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/4012-erfaringer-fra-en-novice/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:55Z", "text": "Erfaringer fra en novice\n\nStartet av tsk, 17 September, 2009  \n\n### **tsk** \u00a0\u00a0  ** 11  \n\nSkrevet 17 September, 2009 (endret)\n\nJepp, da er tiden kommet for \u00e5 gj\u00f8re et f\u00f8rste fors\u00f8k p\u00e5 detailing. Etter \u00e5 ha lest mye b\u00e5de her og der, er tiden kommet for \u00e5 ta aff\u00e6re. M\u00e5 si det er mye nyttig informasjon \u00e5 finne her, men man kan til tider bli temmelig forvirret over alle r\u00e5d og tester. Mange p\u00e5 dette forumet har MYE erfaring og er vel p\u00e5 mange m\u00e5ter mer proffe enn proffene  .\n\nI denne tr\u00e5den har jeg tenkt \u00e5 skrive litt om erfaringene jeg gj\u00f8r meg som fersking. Det kan jo kanskje v\u00e6re nyttig for noen. F\u00f8rst litt om bakgrunnen. Ny (brukt)bli ble kj\u00f8pt i august i \u00e5r. Valget falt p\u00e5 en platinagr\u00e5 (m\u00f8rk gr\u00e5) 2008 BMW 530dA M-sport. Denne hadde 1. gangs Ditec-behandling fra mai 2008 og er s\u00e5 og si str\u00f8ken i lakken (alts\u00e5 sv\u00e6rt lite swirls, vaskeriper ol - lakken i seg selv er litt appelsin, men det har jeg ikke tenkt \u00e5 korrigere...). Ny ditec-behandling skulle foretas innen 12-18 mnd (dvs. n\u00e5), men etter \u00e5 ha sjekket litt b\u00e5de her p\u00e5 forumet og andre steder har jeg valgt \u00e5 kutte ut dette (koster i underkant av 2 lapper pr. \u00e5r). Hansken ble dermed kastet og leting etter egnede produkter begynte.\n\nDet var ikke s\u00e5 fort gjort. Jo mer jeg leste, jo mer forvirret ble jeg etterhvert. Hva skulle jeg velge? Leste mye om Megs DC, Megs proffprodukter, 3M, Duragloss, DoDo, Swiss osv uten \u00e5 bli helt klok. Hver gang jeg hadde bestemt meg for kombo, unders\u00f8kte jeg litt ekstra og ble igjen litt usikker.\n\nProdukter jeg har brukt tidligere er TW original hard shell paste, og AG-komboen SRP/EGP hvorav jeg faktisk alltid har likt TW sin best. Skj\u00f8nner ikke helt hvorfor s\u00e5 mange mobber TW sin original hard shell paste, da jeg mener denne b\u00e5de er sv\u00e6rt enkel \u00e5 bruke, samt gir meget god holdbarhet.\n\nGikk raskt til innkj\u00f8p av NanoLotus Proff vindusforsegling, da n\u00e6r sagt alle gav den tommelen opp. Har n\u00e5 testet denne og fulgte prosedyren som er beskrevet i testen p\u00e5 forumet her.\n\n**Mine erfaringer med NanoLotus Proff Glassforsegling**\n\nAlle tester av denne har gitt topp karakterer b\u00e5de med hensyn til enkelhet og holdbarhet. Fulgte som nevnt testen skrevet av truhaa, men fikk tr\u00f8bbel med rensen n\u00e5r jeg lot den t\u00f8rke. Jeg oppdaget etterhvert (dvs. dagen etterp\u00e5) at jeg ikke hadde f\u00e5tt av all rens f\u00f8r jeg la p\u00e5 forseglingen. Da var det umulig \u00e5 bli kvitt rensen igjen. Derfor kj\u00f8rte jeg p\u00e5 med ny runde med rens, men denne gangen s\u00f8rget jeg for \u00e5 f\u00e5 fjernet rensen helt. Det er ikke alltid like lett \u00e5 se om det sitter igjen litt rens, s\u00e5 v\u00e6r veldig, veldig, veldig n\u00f8ye med \u00e5 inspisere rutene for \u00e5 forsikre om at absolutt all rens er borte.\n\nRensen m\u00e5 jobbes forholdsvis hardt og lenge inn for at den skal virke. Til \u00e5 begynne med glir rensen lett p\u00e5 rutene (hos meg prellet rensen nesten av), men etterhvert som du jobber den inn merker du at rensen blir liggende p\u00e5 rutene i et jevnt lag. Spyl og gnikk av igjen rensen med en gang. Dersom vannet overhode ikke renner av rutene, men n\u00e6rmest fester seg p\u00e5 glasset, har du renset godt nok, men igjen dobbelt og tippelt-sjekk at all rens er borte. Jeg fant alts\u00e5 ingen grunn til \u00e5 la rensen t\u00f8rke p\u00e5 rutene - det gjorde det bare tyngre \u00e5 fjerne igjen. Hele poenget med rensen er jo \u00e5 forberede rutene for forseglingen etterp\u00e5. Jeg brukte Meguiars polishing pads til \u00e5 p\u00e5f\u00f8re og jobbe inn rensen. Vann og MF til \u00e5 fjerne den igjen. Dersom det sitter igjen litt rens som har t\u00f8rket, bruk litt mer rens og vann for \u00e5 gni det bort mens du spyler med rent vann. T\u00f8rk deretter rutene helt rene og t\u00f8rre. Jeg brukte f\u00f8rst Meguiars MF polishklut for \u00e5 fjerne det meste av vannet, deretter Jordan sin MF for glass (lilla).\n\nN\u00e5r du er 100% sikker p\u00e5 at all rens er borte s\u00e5 kan du legge p\u00e5 forseglingen. Denne er en lek \u00e5 b\u00e5de legge p\u00e5 og fjerne. Den skal t\u00f8rke p\u00e5 glasset f\u00f8r den fjernes (10-30 min). Jeg la p\u00e5 hele bilen f\u00f8r jeg fjernet. Det er ikke vanskelig \u00e5 fjene denne selv om den blir liggende lenger heller. Her brukte jeg den medf\u00f8lgende MF-kluten. Etter fjerning skal det fortsette \u00e5 herde noen timer.\n\nJeg skal oppdatere med synspunkt om holdbarhet - selv om dette vel strengt tatt er gjort f\u00f8r her p\u00e5 forumet. Oppsummert:\n\n**Rens**\n\n\\- jobb den godt inn p\u00e5 ruta (bruk polish-pad eller MF)\n\n\\- fjern med en gang (ikke la den t\u00f8rke)\n\n\\- dobbelt- og tippelsjekk at absolutt ALL rens er fjernet\n\n\\- t\u00f8rket rens fjernes best med rens, men spyl av f\u00f8r det t\u00f8rker\n\n**Forsegling**\n\n\\- spray p\u00e5 en MF eller polishpad og legg raskt p\u00e5\n\n\\- den fordamper FRYKTELIG fort s\u00e5 jobb raskt\n\n\\- la t\u00f8rke\n\n\\- fjern med medf\u00f8lgende NanoLouts MF\n\n **Endret 17 September, 2009 av tsk** \n\n### **Rasmus/Nanolotus** \u00a0\u00a0  ** 56  \n\n  -   \n  - **Bosted:** Oslo\n\nSkrevet 18 September, 2009\n\nTak for en fin test \n\nVi er enig med deg i at rensen kan v\u00e6re lidt vanskelig at fjerne n\u00e5r den er t\u00f8r. Derfor er der i de nye Nanolotus bilglass proff sett med Nanolotus Nanosvampen som gj\u00f8r den jobben mye enklere. Bruksanvisningen er ogs\u00e5 mye mere bruker vennlig i 1-6 stek.\n\nSamme pris for\u00f8vrigt \n\nVi pr\u00f8ver altid at forbedre os og gj\u00f8re vores produkter mere bruker vennlige, s\u00e5 slike tester er gull hver. Tak for det :-)\n\nTror Dennis fik med seg et av de nye sett fra DCN treff s\u00e5 han kan m\u00e5ske gi en mening p\u00e5 dette :-)\n\n\n\n  - **Bosted:** L\u00f8renskog\n\nSkrevet 18 September, 2009\n\nGode erfaringer du har gjort deg her tsk:-) Ser frem til flere ting du skriver om:-)\n\nSkj\u00f8nner godt at det kan v\u00e6re mye \u00e5 velge mellom i starten av produkter.. Morsomt \u00e5 teste er det ogs\u00e5, man blir nesten litt avhengig av nye produkter osv... sykdom dette. men morsomt \n\nHvis du skal ha produkter til roterende ville jeg g\u00e5tt for scholl eller 3M. Knallsaker begge to og er ikke spes vanskelig \u00e5 bruke.\n\nSkrevet 18 September, 2009\n\n> Tak for en fin test \n> \n> Vi er enig med deg i at rensen kan v\u00e6re lidt vanskelig at fjerne n\u00e5r den er t\u00f8r. Derfor er der i de nye Nanolotus bilglass proff sett med Nanolotus Nanosvampen som gj\u00f8r den jobben mye enklere. Bruksanvisningen er ogs\u00e5 mye mere bruker vennlig i 1-6 stek.\n> \n> Samme pris for\u00f8vrigt \n> \n> Vi pr\u00f8ver altid at forbedre os og gj\u00f8re vores produkter mere bruker vennlige, s\u00e5 slike tester er gull hver. Tak for det :-)\n> \n> Tror Dennis fik med seg et av de nye sett fra DCN treff s\u00e5 han kan m\u00e5ske gi en mening p\u00e5 dette :-)\n\nDette h\u00f8res fornuftig ut. Kan se for meg at en NanoLotus svamp er akkurat hva man trenger for \u00e5 gni rensen vekk sammen med rikelig vann, selvf\u00f8lgelig. En st\u00f8rre MF kunne ogs\u00e5 ha v\u00e6rt noe, men det vil jo \u00f8ke prisen noe. Den er litt for liten til en stasjonsvogn, ivhertfall hvis man har brukt litt for mye forsegling . For \u00f8vrig m\u00e5 jeg si jeg er knallforn\u00f8yd med produktet. Anbefales p\u00e5 det varmeste ogs\u00e5 av meg. Det vil bli gitt som brusdagsgave til en kompis \n\n### **Rasmus/Nanolotus** \u00a0\u00a0  ** 56  \nSkrevet 20 September, 2009\n\n> Dette h\u00f8res fornuftig ut. Kan se for meg at en NanoLotus svamp er akkurat hva man trenger for \u00e5 gni rensen vekk sammen med rikelig vann, selvf\u00f8lgelig. En st\u00f8rre MF kunne ogs\u00e5 ha v\u00e6rt noe, men det vil jo \u00f8ke prisen noe. Den er litt for liten til en stasjonsvogn, ivhertfall hvis man har brukt litt for mye forsegling . For \u00f8vrig m\u00e5 jeg si jeg er knallforn\u00f8yd med produktet. Anbefales p\u00e5 det varmeste ogs\u00e5 av meg. Det vil bli gitt som brusdagsgave til en kompis \n\nEnig med deg igjen der kompis  Derfor har vi ogs\u00e5 2 stk Nanolotus Microfiber klut i det nye sett \n\n** 0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9811e6d8-a1cd-40a5-b60f-362fc341b241"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/endelig-kommer-jbuilder/340660", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:58:52Z", "text": "# Endelig kommer JBuilder\n\nBorlands lenge omtalte Javautviklingssverkt\u00f8y er enderlig klart for markedet. Pakken demonstreres i Oslo og slippes p\u00e5 det norske markedet 3. september.\n\n  - Harald Brombach\n  - Bedriftsteknologi\n  - 14\\. aug. 1997 - 16:17\n\nDenne uken demonstrerer Borland JBuilder og IntraBuilder i USA. Programmene er Borlands satsning p\u00e5 java-utviklingsverkt\u00f8y og selskapet satser p\u00e5 at det vil v\u00e6re en viktig del i utviklingen av s\u00e5kalte Infonets, Borlands strategi for plattformuavhengige informasjonsnettverk.\n\n\\- Representanter fra Borland kommer til Oslo 3. september for \u00e5 lansere JBuilder, forteller Tor Knutsen i EuroSoft, Borlands Business Partner i Norge, til digi.\n\n\\- Vi slipper pakken samme dag i Norge, men jeg har ikke noe prisoversikt enn\u00e5, fortsetter Knutsen, som kan fortelle at pakken vil koste omkring $300 i USA - noe mindre hvis du har andre Borland-produkter fra f\u00f8r.\n\nJBuilder er if\u00f8lge Borland et robust visuelt utviklingsverkt\u00f8y for **100 % Pure Java**-applikasjoner, applets og JavaBeans. Det komponentbaserte milj\u00f8et er designet spesielt for utvikling p\u00e5 alle niv\u00e5er i \"Infonet\", fra applets og applikasjoner, til nettverkskommunikasjon mot databaser, og klient/server.\n\nDelbert Yocam, Borlands toppsjef, sier til *Computer Reseller News* at selskapet forventer store salg av JBuilder.\n\n\\- Til n\u00e5 har Borlands inntekter hovedsakelig v\u00e6rt Delphi og C++, men i fremtiden regner vi med at IntraBuilder og JBuilder vil komme til \u00e5 gi like store inntekter, sier han.\n\nJBuilder inneholder en skalerbar JDBC databasearkitektur og JavaBeansExpress som i f\u00f8lge firmaet er en kjapp m\u00e5te for \u00e5 utvikle Java Development Kit (JDK) 1.1-kompatible JavaBeans-komponenter. En del av Borlands \"Golden Gate\" strategi er \u00e5 st\u00f8tte st\u00f8rre Java industristandarder i alle verkt\u00f8y. JBuilders \u00e5pne milj\u00f8 st\u00f8tter derfor if\u00f8lge Borland 100 % Pure Java, JavaBeans, JDK 1.1, Java Foundation Class(JFC), AFC, Remote Method Invocation (RMI)protokollen fra Sun, CORBA, Java DataBase Connectivity (JDBC) standarden og Open DataBase Connectivity (ODBC) samt de st\u00f8rste databasel\u00f8sningene.\n\nIntraBuilder Clinet/Server 1.5 er den nyeste versjonen av Borlands applikasjonsverkt\u00f8y for servere. IntraBuidler gj\u00f8r det mulig \u00e5 utvikle \u00e5pne applikasjoner som integreres i serverne. Den st\u00f8tter tynne klient applikasjoner som kan kj\u00f8res p\u00e5 en PC-, Mac- eller UNIX-nettleser.\n\nIntraBuilder st\u00f8tter implementering av JavaScript, samt HTML, Java, Active X-komponenter, HTTP, CGI, NSAPI, ISAPI og er kompatibel med Microsofts og Netscapes nettlesere og servere. Den har imidlertid ikke st\u00f8tte for JavaSofts JDBC-standard.\n\nF\u00f8rst senere i \u00e5r planlegger Borland \u00e5 introdusere DataGateway for Java. Dette vil if\u00f8lge firmaet v\u00e6re en teknologi som skal s\u00f8rge for at klientapplikasjoner kan hente ut informasjon fra databaser ved hjelp av JDBC.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ed368956-7c3e-45ee-ab0a-7220bed473ab"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Apner-for-bruk-av-kabel-349800b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:43Z", "text": "Oppdatert: 20.okt.2011 02:25\n\nPublisert: 18.jun.2007 00:03\n\n  \n  - \n    \n     - Vi vil legge mer vekt p\u00e5 konsekvenser for natur og landskap enn tidligere, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen.  FOTO: JON HAUGE \n\nOlje- og energiministeren \u00e5pner for bruk av kabler for \u00e5 hindre \u00f8deleggelse av vakre fjordlandskap p\u00e5 Vestlandet.\n\n\u2014 Vi vil legge mer vekt p\u00e5 konsekvenser for natur og landskap enn tidligere, sier olje- og energiminister Odd Roger Enoksen om de omstridte kraftgatene som planlegges p\u00e5 Vestlandet.Prosjektene som Aftenposten har omtalt de siste dagene, er enn\u00e5 ikke kommet s\u00e5 langt at det er for sent \u00e5 sende str\u00f8mmen gjennom kabler i sj\u00f8en eller p\u00e5 land - i stedet for \u00e5 bruke tradisjonelle kraftlinjer.\n\n## Grundigere vurdering.\n\n\u2014 Vi vil vurdere dette prosjekt for prosjekt og grundigere enn tidligere. Det har sammenheng med at debatten har tiltatt. Derfor er det rimelig at kabel vurderes. Kabel i sj\u00f8 er det enkleste. P\u00e5 land gir det stygge s\u00e5r, sier Enoksen, som ikke n\u00e5 vil ta stilling til enkeltprosjekter.Han ser ingen grunn til \u00e5 endre retningslinjene, slik lederen av Stortingets energi- og milj\u00f8komit\u00e9, Gunnar Kvassheim (V), krevde i Aftenposten i g\u00e5r. - Generell kabling er ikke mulig. Departementet har bedt Statnett og NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) om \u00e5 vurdere bruk av kabel i hvert enkelt tilfelle, sier statsr\u00e5den.Han p\u00e5peker at de fleste slike saker blir anket inn for departementet slik at de f\u00f8r eller senere havner p\u00e5 hans bord. Milj\u00f8verndepartementet vil ogs\u00e5 uttale seg i slike saker.- Vil fjordlandskapene komme h\u00f8yt p\u00e5 listen over prosjekter der kabling blir vurdert?- Det er ikke unaturlig. Mer kan jeg ikke si n\u00e5, sier Enoksen.\n\n## Sv\u00e6rt enkelt.\n\n\u2014 Dette er en ekstremt enkel sak, sier en av Norges fremste eksperter p\u00e5 reiseliv, Jens A. Riisn\u00e6s, blant annet kjent for en mengde \"Ut i verden\"-programmer i NRK. - De norske fjordlandskapene er av National Geographic k\u00e5ret til de vakreste i verden. Det er de. Og de er ikke bare vakre. De er ogs\u00e5 sjeldne. Det gj\u00f8r ikke noe at Norge ikke har slott og borger n\u00e5r vi har dette. Og for f\u00f8rste gang i Norges-historien er ikke penger noe problem. Vi har r\u00e5d til \u00e5 sende str\u00f8mmen gjennom kabler i bakken og sj\u00f8en. Det dreier seg om Norges st\u00f8rste ressurs, som er v\u00e5r fantastiske natur, sier han, og legger til at det ikke vil bli forst\u00e5tt av omverdenen om vi \u00f8delegger dette.- Politikerne m\u00e5 redde den norske landsbygden. Det er der v\u00e5r sjel er. Det er kombinasjonen av natur- og kulturlandskap som gj\u00f8r Vestlands-fjordene s\u00e5 vakre, sier Riisn\u00e6s, som mener stadig mer velst\u00e5ende europeere vil v\u00e6re interessert i \u00e5 kj\u00f8pe hus i Norge med de kvaliteter som er her. - I fremtiden er det ikke bare Derrick som kommer til \u00e5 kj\u00f8pe hus i Norge, sier han.\n\n\n\nDette omr\u00e5det ved Granvin i Hardanger er blant dem som er truet av nye h\u00f8yspentmaster.\n\nMARTHE CHRISTENSEN\n\n# Fakta: DETTE ER SAKEN\n\nStatnett planlegger 400 kilometer med kraftgater gjennom noen av Norges vakreste naturomr\u00e5der, som Hardanger- og Geirangerfjorden.Reiselivsn\u00e6ringen frykter at kjente turistm\u00e5l blir \u00f8delagt.Veivesenets store prosjekt, Nasjonale turistveier, kan flere steder bli \u00f8delagt hvis det kommer skjemmende kraftgater i de omr\u00e5dene der veiene g\u00e5r. 18 veistrekninger skal v\u00e6re klare innen 2015.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "eff98dc9-ac76-4243-8308-a08a8be9fab8"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/ubisoft_inn_i_kampen_om_take-two/52744", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:25Z", "text": "# Ubisoft inn i kampen om Take-Two?\n\n  - Kommentarer (15)\n  - Marius Jentoftsen\n  - 10\\. juni 2008 - 14:20\n\nI f\u00f8ljetongen som etter hvert har blitt en s\u00e5peopera, st\u00e5r Electronic Arts og Take-Two steilt opp mot hverandre. F\u00f8rstnevnte har i lengre tid pr\u00f8vd \u00e5 kj\u00f8pe opp selskapet som sitter p\u00e5 serier som Grand Theft Auto, Bioshock, Sid Meier's Civilization og s\u00e5 videre. Take-Two har hele tiden motsatt seg EAs stadig \u00f8kende bud, dette fordi de mener at den amerikanske giganten kommer med bud som er langt mindre enn det Take-Two faktisk er verdt.\n\nEtter at Take-Two-president Strauss Zelnick forrige torsdag kommenterte at han \u00abhar hatt og skal fortsette \u00e5 ha, formelle samtaler med interesserte parter ang\u00e5ende firmaets fremtid\u00bb, spekulerer n\u00e5 amerikanske Forbes i hvem \u00abde andre partene\u00bb kan v\u00e6re.\n\nN\u00e5r Zelnick sier to parter, er det i praksis bare to andre enn Electronic Arts innenfor spillindustrien som per dags dato har kapasitet til et slikt oppkj\u00f8p; Ubisoft og Activision. Sistnevnte er n\u00e5 midt inne i en fusjon med Vivendi, til selskapet Activision Blizzard. Derfor rettes \u00f8ynene med en gang mot den franske spillutgiveren Ubisoft, som omsatte for omlag 7,5 milliarder kroner i fjor.\n\nUbisofts amerikanske sjef, Laurent Detoc, har kommentert at selskapet \u00f8nsker \u00e5 g\u00e5 bort fra et rent spillfokus og bygge opp store franchiser som strekker seg over flere media. Med store spill som utappede Grand Theft Auto IV og Bioshock, som allerede har konkrete planer om en film, er det lett \u00e5 tenke seg at siklet renner nedover crossianten.\n\nForbes peker p\u00e5 at penger kan bli problemet. Selv om Zelnick & co. kanskje heller vil falle i hendene p\u00e5 Ubisoft, kan ikke franskmennene p\u00e5 st\u00e5ende fot skrape sammen pengene for \u00e5 toppe budet som per i dag foreligger fra EA uten eksterne investeringer. De er ogs\u00e5 nesten d\u00f8mt til \u00e5 tape ved en eventuell budkrig. En fusjon av de to selskapene, lik det Vivendi og Activision gj\u00f8r, kan ogs\u00e5 vise seg \u00e5 bli vanskelig, ettersom Electronic Arts allerede eier 17 prosent av Ubisoft. Intrikat.\n\n\nEnkelte ikoner er hentet fra www.bannerflow.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7290c68b-b506-4c4f-abb0-4f5418573950"}
+{"url": "https://bakerenogkokken.no/gryter-og-panner/traktorpanner/eva-solo-lokk-til-traktorpanne-nordic-kitchen-24-cm/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:42Z", "text": "  - \n\n# Eva Solo Lokk til Trakt\u00f8rpanne Nordic Kitchen 24 cm\n\nEt lokk til Eva Solo Trakt\u00f8rpanne Nordic Kitchen 24 cm. Slitesterkt og solid lokk i samme kvalitet som trakt\u00f8rpannen. Lokket er laget av lett aluminiummateriale.\u00a0  \n\n\u00a0\nLett \u00e5 h\u00e5ndtere\n\nKan brukes p\u00e5 alle varmekilder, ogs\u00e5 induksjon  \n\nSkal ikke vaskes i oppvaskmaskin  \n\n**Ange rangering (1-5):\u00a0**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "137912e0-d620-4295-b4ee-2eb2caf3918d"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/storbritannia/cairnryan/the-merchants-house-46359/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00564-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:31Z", "text": "**The Merchants House**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Cairnryan, Storbritannia.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nThe Merchants House ligger i det pittoreske omr\u00e5det i Cairnryan, de tilbyr b\u00e5de komfortable rom, parkering, hage og tr\u00e5dl\u00f8st internett.  \n  \nBed & breakfastet har 3 rommet, alle utstyrt med dusj, kaffe- og tekoker og kanaler via parabol/kabel. Det finnes b\u00e5de rommet med eget og delt bad tilgjengelig.  \n  \nThe Merchants House har b\u00e5de en restaurant og en bar hvor gjestene kan slappe av p\u00e5 kvelden. Om kvelden kan gjestene slappe av med en drink i bed & breakfastets koselige bar.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Bar/salong, Rom for ikke-r\u00f8ykere, Kabel /Satelitt TV, Kaffe-/tetrakter, H\u00e5rf\u00f8ner, TV, CD-spiller, DVD-spiller, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n**Aktiviteter**\n\nHage\n\n**Internett**\n\nTr\u00e5l\u00f8st internett\n\n**Annet**\n\nDelt bad, Eget toalett\n\n  \n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7896abe5-b53e-40aa-b4b4-dff36f30eb12"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Milliardutbytte-til-svenske-kremmere-i-Norge-249334b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00074-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:27:05Z", "text": "# Milliardutbytte til svenske kremmere i Norge\n\nOppdatert: 22.mar.2005 10:03\n\n\nNtb\n\n  \nKlesgiganten Hennes & Mauritz satte i fjor ny omsetningsrekord i det norske markedet.\n\n\u2013 Vi omsatte i fjor for 4,1 milliarder svenske kroner i Norge i regnskaps\u00e5ret fra desember 2003 til utgangen av november 2004, sier markedssjef Helen Webster i Hennes & Mauritz til Dagens N\u00e6ringsliv.\n\nSamlet utbytte for den sv\u00e6rt popul\u00e6re billigkjeden har de siste tre regnskaps\u00e5rene v\u00e6rt 1,1 milliarder norske kroner. Tilsvarende har IKEA hentet ut 408 millioner, Clas Ohlson 234 millioner og Lindex 179 millioner.\n\nPressetalskvinne Charlotte Lindgren i IKEA mener sterk, svensk ledelse er n\u00f8kkelen til suksessen.\n\n\u2013 Vi har svensk lederskap som vi tar med oss n\u00e5r vi ekspanderer inn i ulike land. Det, sammen med et sterkt konsept, gir n\u00f8kkelen til at vi lykkes s\u00e5 bra, sier Lindgren.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0a1d5e5-5f57-4390-9184-48eef54eaddc"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/fast-rammet-av-skittent-pr-knep/304411", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:11Z", "text": "# Fast rammet av skittent PR-knep\n\nKonkurrenter av Fast-sjef John M. Lervik har spredd en epost med rykter om Fast. Her er e-posten og Lerviks motsvar:\n\n  - Einar Ryvarden\n  - digi\n  - 25\\. feb. 2005 - 09:13\n\nI lengre tid har en ukjent akt\u00f8r, trolig en konkurrent, spredd rykter om feil i regnskapene til Fast Search & Transfer. Et slikt PR-knep kalles \"drittpakk\" og er ikke uvanlig i utlandet, men her i Norge har markedet v\u00e6rt forsk\u00e5net mot bred spredning av slike anonyme p\u00e5stander.\n\n**Fast-sjef John M. Lervik har kjent til eposten som sirkulerer og motg\u00e5r p\u00e5standene. Hvor mange som har mottatt eposten med p\u00e5standene er ikke kjent, men digi.no mottok meldingen tidlig i februar.**\n\nMeldingen kommer fra en navngitt person som digi.no har v\u00e6rt i kommunikasjon med, men om navnet er trolig fiktivt - eposten kommer fra en yahoo.com-konto.\n\n**Her er teksten i meldingen:**\n\n\"I thought you might be interested in the attached as I've seen that your organization covers Fast Search and Transfer.\n\nThe attached info has been floating around a number of companies and chat boards and was forwarded to me. Bottom line is Fast's 2003 annual and quarterly reports give rise to serious accounting questions. While Fast claims to use U.S. GAAP, these issues suggest that Fast does not use the same accounting rules as U.S. S.E.C.-registered companies.\u00a0 If Fast used those rules then it might report a loss and its reported sales might be a much smaller number.\n\nDo your own research.\u00a0 The facts can be traced through public info, including Fast's annual report, U.K. corporate annual reports (available from the U.K. companies house at www.companieshouse.gov.uk) and Fast-associated websites discussed below.\u00a0 The accounting issues should\u00a0 trace back to SOP 97-2 and other relevant treatises.\u00a0\n\nI personally can not be much more help but might be able to get more from my source.\"\n\n**Det st\u00e5r alts\u00e5 ingen ting om hvorfor avsender sprer denne eposten eller hva slags interesser han har eller representerer.**\n\nVedlagt er en lengre dokument som kritiserer 2003-tallene og Fasts m\u00e5te \u00e5 regnskapsf\u00f8re inntekter.\n\nFast-sjef John M. Lervik forteller til digi.nos s\u00f8stertidsskrift iMarkedet at eposten har sirkulert i over et \u00e5r.\n\nP\u00e5standene ser derfor ikke ut til \u00e5 ha m\u00f8tt geh\u00f8r - analytikere og andre som har mottatt eposten har ikke reist noen offentlig kritikk mot Fast og selskapet har ikke m\u00e5ttet kommentere saken - f\u00f8r n\u00e5.\n\n\\- Denne typen virksomhet er vanlig i den amerikanske softwarebransjen, sier Lervik til iMarkedet. Fast kjenner til hvem som st\u00e5r bak dette. R\u00e5det fra andre store amerikanske softwareselskaper har v\u00e6rt \u00e5 neglisjere det helt, noe vi ogs\u00e5 har gjort.\n\n**Her kan du lese tilsvaret fra Lervik til iMarkedet.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7bfd8943-1ef9-4b7f-b3e9-87d76daf9bd2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Forsvarsdepartementet-Leverer-ikke-vapen-til-Ukraina-80142b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:29:45Z", "text": "# Forsvarsdepartementet: Leverer ikke v\u00e5pen til Ukraina\n\nMari Lund Wictorsen\n\nNtb\n\nOppdatert: 07.sep.2014 16:18\n\nPublisert: 07.sep.2014 14:55\n\n  \n  - \n    \n     Statsminister Erna Solberg i samtale med Ukrainas president Petro Porosjenko under NATO-toppm\u00f8tet i Newport i Wales fredag.  FOTO: Bendiksby, Terje \n\nForsvarsdepartementet avkrefter at Norge er blant fem NATO-land som har inng\u00e5tt en avtale om \u00e5 levere v\u00e5pen til Ukraina, slik en r\u00e5dgiver til den ukrainske presidenten ble tolket s\u00f8ndag.\n\n\u2014 Det jeg kan bekrefte er at vi deltar med stabsoffiserer p\u00e5 to ulike \u00f8velser som p\u00e5g\u00e5r p\u00e5 ukrainsk jord. Det er snakk om en-to offiserer p\u00e5 hvert sted, sier pressevakt Lars Gjemble i Forsvarsdepartementet til Aftenposten s\u00f8ndag ettermiddag.\n\nHan avkrefter imidlertid at Norge har inng\u00e5tt en avtale om \u00e5 levere v\u00e5pen til Ukraina.\n\n## Hevdet at Norge skal levere v\u00e5pen\n\nB\u00e5de Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet jobbet s\u00f8ndag ettermiddag med \u00e5 sjekke ut bakgrunnen for meldingen fra nyhetsbyr\u00e5et Reuters s\u00f8ndag, som omtalte en Facebook-oppdatering fra Juri Lytsenko, en av den ukrainske presidenten Petro Porosjenkos r\u00e5dgivere.\n\n\u2013 P\u00e5 NATO-toppm\u00f8tet kom man frem til en avtale om \u00e5 f\u00e5 milit\u00e6rr\u00e5dgivere og milit\u00e6rutstyr fra USA, Frankrike, Italia, Polen og Norge, skal r\u00e5dgiveren ha skrevet p\u00e5 sin Facebook-side.\n\nI tillegg til \u00e5 delta med stabsoffiserer, forteller Gjemble i Forsvarsdepartementet at Norge inngikk avtale om \u00e5 bist\u00e5 n\u00e5r det gjelder veteranoppf\u00f8lging i det ukrainske forsvaret.\n\n## \\- Misforst\u00e5else\n\n\u2014 Det er ganske sm\u00e5 avtaler, og har ingenting med utstyr \u00e5 gj\u00f8re, sier han.\n\nHan sier utsagnet til r\u00e5dgiveren m\u00e5 dreie seg om en misforst\u00e5else.\n\n\u2014 Vi har et eksportregelverk som hindrer oss i \u00e5 sende v\u00e5pen til parter som er i krig.\n\nTorsdag sa Ukrainas president Petro Porosjenko p\u00e5 NATO-toppm\u00f8tet i Wales at han hadde f\u00e5tt l\u00f8fter om \u00abpresisjonsv\u00e5pen\u00bb fra flere av landene i alliansen. Hvilke land som hadde tilbudt ham v\u00e5pen, \u00f8nsket han ikke \u00e5 si.\n\nNATO har sagt at alliansen ikke kommer til \u00e5 sende v\u00e5pen til Ukraina, men talspersoner for forsvarsalliansen har understreket at individuelle allierte kan velge \u00e5 gj\u00f8re det.\n\n## Nye kamper i \u00d8st-Ukraina\n\nSeparatistene og regjeringen anklager hverandre for \u00e5 ha brutt v\u00e5penhvilen som tr\u00e5dte i kraft sent fredag som en del av avtalen som skulle f\u00e5 slutt p\u00e5 en borgerkrig som har kostet n\u00e6rmere 3.000 menneskeliv.\n\nFlere medier melder s\u00f8ndag om vedvarende bombardement og svarte r\u00f8ykskyer ved den regjeringskontrollerte flyplassen i Donetsk, en by som lenge har v\u00e6rt under separatistenes kontroll.\n\n## \u00c9n drept i Mariupol\n\nDet er ikke bekreftet hvem som br\u00f8t v\u00e5penhvilen utenfor oppr\u00f8rsbastionen. Angrepene setter den skj\u00f8re fredsprosessen p\u00e5 enda en pr\u00f8ve, under to d\u00f8gn etter at v\u00e5penhvilen ble inng\u00e5tt.\n\nEn sivil kvinne ble drept i kampene i den ukrainske havnebyen Mariupol natt til s\u00f8ndag, opplyser lokale myndigheter.\n\nYtterligere tre innbyggere ble s\u00e5ret da prorussiske oppr\u00f8rere \u00e5pnet ild mot en vaktpost tilh\u00f8rende regjeringsstyrkene helt \u00f8st i byen, heter det i uttalelsen fra byr\u00e5det i Mariupol s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "133cec80-c880-4b61-a083-ee9cec75726f"}
+{"url": "https://blogs.msdn.microsoft.com/dpenorway/?m=20104", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:17Z", "text": "## Kom i gang med HTML5, Silverlight, web utvikling og Windows Azure\n\nEr du en utvikler, eller jobber du med design/UX? I september kom et av bransjens viktigste arrangementer, Remix10, fra Las Vegas til Oslo med nyttig innhold for Silverlight 4, Expression Blend 4, Web utvikling, IE9 og HTML5. N\u00e5 har du mulighet til \u00e5 se video av alle sesjonene, helt gratis. Disse sesjonene vil gi deg\u2026\n\nDecember 6, 2010By dpenorway0\n\n## Her kan du se alle sesjonene fra h\u00f8stens MSDN Live\\!\n\n\u00a0 Gikk du glipp av MSDN Live h\u00f8st 2010, eller \u00f8nsker \u00e5 se sesjonene igjen? N\u00e5 er alle sesjonene tilgjenglige p\u00e5 nett, og du har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 laste dem ned. F\u00f8lg linkene under til \u00f8nsket sesjon\\! For slides, se her. Sesjon 1 \u2013 Utviklerens utvikling v/B\u00f8rge Hansen, Microsoft Norge Sesjon 2 \u2013 Introduksjon\u2026\n\n## Hvilke planer har vi for Silverlight? Scott Guthrie forteller\\!\n\n## Live streaming av pdc10\u2013direkte fra Redmond\n\n\u00a0 Den 28/10 er PDC10 i gang, og det vil bli holdt lokale PDC-arrangementer i Oslo, Stavanger, Bergen, Haugesund og Trondheim, der live streaming av keynote direkte fra Redmond og faglige sesjoner st\u00e5r p\u00e5 agendaen. Alle sesjoner vil ogs\u00e5 bli lagt ut on-demand etter pdc10 er over. Hos Microsoft i Oslo starter arrangementet klokken 17:00\u2026\n\n## Kaffepausen: AppFabric Service Bus\n\n## PowerPoint slides fra introkurset til Windows Azure\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bf530980-a3f8-4c71-a001-4036fd5e0aa1"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_bestefars-minnebok-til-barnebarn.-skriv-og-skap-en-minnebok-for-barnebarn-9788230211885", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:10Z", "text": "##### Omtale: Bestefars minnebok til barnebarn. Skriv og skap en minnebok for barnebarn\n\n Ingen er s\u00e5 unik i et barns \u00f8yne som Bestefar, morfar eller farfar - bestemor - mormor eller farmor. Vis barnebarna hvor h\u00f8yt du elsker dem ved \u00e5 fortelle om gamle dager og om deg selv. La barnebarnet fylle inn de \u00abtomme\u00bb sidene sammen med deg\\! Lim inn fotografier fra opplevelser eller festdager dere har delt, og skap en unik MINNEBOK som dere begge kan ha glede av.  \n  \nBoken har over 30 klistremerker barnebarnet kan plassere i boken eller andre steder, og en egen \u00ablomme\u00bb for oppbevaring av et brev eller noe annet det er verdt \u00e5 ta vare p\u00e5\\!\n\n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6a9e29b3-a93e-4b29-ae88-5f742f738f5c"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/--Redusert-hjelp-i-Darfur-386836b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00212-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:25Z", "text": "# \\- Redusert hjelp i Darfur\n\nElisabeth Rodum\n\nOppdatert: 19.okt.2011 07:26\n\nPublisert: 26.sep.2006 16:09\n\n  - \n    \n     Rakel Ludviksen i Leger Uten Grenser kom tilbake fra Darfur for en m\u00e5ned siden, og uttrykker stor bekymring over de prek\u00e6re forholdene for befolkningen i regionen.  FOTO: LEGER UTEN GRENSER \n\nHjelpearbeidere i Darfur angripes og det er vanskelig \u00e5 n\u00e5 frem med hjelp, sier Leger Uten Grenser.\n\n\u00d8kende sikkerhetsproblemer og frafall av internasjonal hjelp rammer befolkningen i Sudans Darfur-region. Hjelpearbeidernes mulighet til \u00e5 n\u00e5 inn til den lidende befolkningen er n\u00e5 verre enn noen gang siden starten p\u00e5 konflikten i 2003, sier Leger Uten Grenser.\n\n\u2014 Vi har store problemer med direkte angrep p\u00e5 hjelpearbeidere i prosjektene v\u00e5re, og dette reduserer v\u00e5r tilstedev\u00e6relse. Vi vet at befolkningen i provinsen har overlevd p\u00e5 grunn av humanit\u00e6r bistand. Tvinges vi ut av omr\u00e5det blir befolkningen overlatt til seg selv, sier Rakel Ludviksen i Leger Uten Grenser til Aftenposten.no.\n\nDen usikre situasjonen, flere voldelige angrep og vanskelig tilgjengelighet f\u00f8rer til at flere av prosjektene blir tvunget til \u00e5 evakueres eller stenges. 11 hjelpearbeidere er drept i de siste tre m\u00e5nedene alene, alle sudanske, og over 25 kj\u00f8ret\u00f8y er blitt stj\u00e5let med v\u00e5penmakt, if\u00f8lge FN.\n\nKonflikten har krevd over 200.000 menneskeliv og 2,5 millioner mennesker er fordrevet i den store regionen vest i Sudan.\n\n**Humanit\u00e6r krise**\n\nLudviksen kom tilbake fra Darfur for en m\u00e5ned siden, og uttrykker stor bekymring over de prek\u00e6re forholdene for befolkningen i regionen. Hun har fulgt situasjonen i Darfur siden 2004 gjennom tre oppdrag for Leger Uten Grenser.\n\n\u2014 Vi har akkurat n\u00e5 en situasjon hvor vi ser en forverring av den ern\u00e6ringsmessige situasjonen. Regntiden er forsinket, mattilgangen er vanskelig og vi har et utbrudd av kolera over hele regionen. Ubehandlet vil kolera drepe 50 prosent av pasientene, sier Ludviksen.\n\nFN ansl\u00e5r at hvert fjerde menneske i det nordlige Darfur lider av feilern\u00e6ring. 350.000 mennesker er avsk\u00e5ret fra hjelp utenfra fordi kampene gj\u00f8r det umulig for hjelpeorganisasjoner \u00e5 komme inn i dette omr\u00e5det.\n\n**Evakuerte**\n\nI sitt siste oppdrag var Ludviksen medisinsk koordinator med ansvar for kvalitetssikring og oppf\u00f8lging av de medisinske prosjektene. I det daglige besto jobben i \u00e5 reise rundt til de ulike prosjektene og bist\u00e5 teamene. Kort tid f\u00f8r hun forlot Darfur m\u00e5tte et av prosjektene stenges grunnet v\u00e6pnet ran og organisasjonens m\u00e5tte evakuere sine folk.\n\n\u2014 En av de siste dagene i Darfur reiste jeg inn til prosjektet vi m\u00e5tte evakuere. Den manglende sikkerheten tillot ikke mer enn en dagstur inn til teamet v\u00e5rt. Der traff jeg en gammel dame som hadde opplevd vold i en slik grad at hun hadde brudd i armen. Jeg traff ogs\u00e5 en ung jente som var blitt voldtatt av fire menn. Dette bekrefter noen av de problemene som vi er redd skal blusse opp uten v\u00e5r tilstedev\u00e6relse, sier Ludviksen.\n\n**Strorkrig truer**\n\nSamtidig truer en ny storkrig i omr\u00e5det. Den sudanske h\u00e6ren har g\u00e5tt til offensiv mot oppr\u00f8rsgrupper i omr\u00e5det, og Khartoum blir beskyldt for \u00e5 bombe landsbyer der oppr\u00f8reren gjemmer seg, med p\u00e5f\u00f8lgende sivile tap. Mer enn 50.000 flere mennesker skal if\u00f8lge FN ha flyktet fra hjemmene sine etter regjeringsstyrkens offensiv den siste m\u00e5neden.\n\nFredsavtalen fra mai i \u00e5r ble bare underskrevet av \u00e9n av flere oppr\u00f8rsgrupper i Darfur, og interne kamper mellom de forskjellige gruppene bidrar i betydelig grad til volden.\n\nFNs sikkerhetsr\u00e5d vedtok den 31. august at en fredsbevarende styrke med 20.000 soldater under FN-kommando skulle sendes til Sudan, men Sudans president Omar al-Bashir nekter styrken \u00e5 komme inn fordi han mener det vil sette landet hans under en internasjonal administrasjon.\n\n# Fakta: FAKTA OM DARFUR\n\nBegynte i februar 2003 da ulike v\u00e6pnede grupper angrep statlige m\u00e5l Regjeringsstyrker og den arabiske Janjaweed-militsen svarte med nagrep p\u00e5 sivilbefolkningen Ca. 2,4 millioner er drevet p\u00e5 flukt fra sine hjem, de fleste er svarte afrikanere som er angrepet av den pro-sudanske militsen. Khartoum-regjeringen her hele tiden benektet at den bev\u00e6pner og st\u00f8tter Janjaweed.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b1900f53-ca04-4cdc-bb7c-7c6f79ce266c"}
+{"url": "http://no.tourismthailand.org/What-news/detail/Thaimassasje-for-bedre-helse--1301", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:29Z", "text": "Thaimassasje for bedre helse\n\nPublished date : March 26,2013\n\nTradisjonell thaimassasje, ogs\u00e5 kalt Thai Yoga Massage, bygger p\u00e5 en buddhistisk tradisjon med r\u00f8tter flere tusen \u00e5r tilbake i tid. I dag tilbys thaimassasje over hele verden som behandling mot stress og spenninger. Den st\u00f8rste forskjellen mellom thaimassasje og vesterlandsk massasje, er at man ikke bruker oljer, derfor kan man v\u00e6re fullt p\u00e5kledd under massasjen.\n\n.jpg)Thaimassasje har sine r\u00f8tter fra India og skal ha blitt utviklet av Buddhas lege Shivago Komarpaj for omkring 2\u00a0000 \u00e5r siden. Ut\u00f8verens bevegelser er vuggende og rytmiske med innslag av yoga og utt\u00f8yning.\n\n\u2013Form\u00e5let med thaimassasje er \u00e5 f\u00e5 kroppen og sinnet i balanse og f\u00e5 deg til \u00e5 oppleve harmoni. Profesjonelt ut\u00f8vet kan thaimassasje gj\u00f8re underverker mot smerte og ubehag, og den har ogs\u00e5 vist seg \u00e5 v\u00e6re et effektivt botemiddel mot migrene, infeksjoner, h\u00f8yt blodtrykk og stress, sier Mrs. Nalinee Pananon, sjef for det thailandske turistbyr\u00e5et i Norden.\n\nMassasjeteknikken bygger p\u00e5 at mass\u00f8ren under ut\u00f8velsen bruker sine egne kroppsdeler, som tomler, albuer, h\u00e5ndflater, underarmer, f\u00f8tter og kn\u00e6r. Mange av bevegelsene som utf\u00f8res ligner yogastillinger og gir den samme effekten som om du selv hadde utf\u00f8rt yoga.\n\nI motsetning til vesterlandsk massasje arbeider man innenfor thaimassasje ikke bare med musklene i kroppen, men ogs\u00e5 med akupressurpunkter og energilinjer. Ettersom mass\u00f8ren arbeider med hele kroppen din, kan spenninger og blokkeringer i \u00e9n kroppsdel l\u00f8ses opp ved at mass\u00f8ren bearbeider og masserer en annen kroppsdel. At thaimassasje i Thailand av og til kan oppleves som noe hardhendt, har sin forklaring i at mass\u00f8rene i Thailand ikke er helt forberedt p\u00e5 hvor stive vi vesterlendinger er.\n\nHot Herbal Compress (Nuad Prakob) er en variant av thaimassasje som har blitt popul\u00e6r blant turister i l\u00f8pet av de siste \u00e5rene. Urter innhyllet i et bomullsklede varmes opp og presses direkte mot huden. Dampene som utsondres fra de varme urtekledene har en merkbart beroligende effekt p\u00e5 sanseorganene. Thaimassasje har n\u00e5 ogs\u00e5 blitt mer og mer internasjonalt anerkjent som en medisinsk teknikk.\n\n**For mer informasjon kontakt:  \n**Karuna Hellstr\u00f6m, pressekontakt Tourism Authority of Thailand, Stockholm  \nTelefon: +46 (0)8 700 56 97  \nE-post: email@example.com\n\n**For praktisk informasjon og bilder kontakt:  \n**Eva Kjeller, pressekontakt Andr\u00e9asson PR  \nTelefon: +46 (0)8-505 810 00/06  \nMobil: + 46 76 945 23 93  \nE-post: firstname.lastname@example.org \n\n**Om Thailands turistbyr\u00e5**  \nTourism Authority of Thailand (TAT) ble grunnlagt i 1960 og var den f\u00f8rste organisasjonen i Thailand med spesielt ansvar for \u00e5 fremme turismen i landet. Thailands turistbyr\u00e5 i Stockholm ble etablert i 2002 og har ansvar for de nordiske og baltiske landene. Thailands turistbyr\u00e5 tilbyr reiseinformasjon til publikum, reisebyr\u00e5er og media og g\u00e5r ogs\u00e5 inn for \u00e5 oppmuntre innbyggerne i de nordiske og baltiske landene til \u00e5 reise til Thailand. Les mer om Thailands turistbyr\u00e5 p\u00e5 www.tourismthailand.org/no.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4fae68d8-53ff-4734-8142-d59637ed0db3"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/13095-kan-man-ikke-korrigere-med-meguaris-1-2-3-pakke/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:46Z", "text": "Startet av gjelsvik, 4 Mai, 2012  \n\n  -   \nSkrevet 4 Mai, 2012\n\nFor et par \u00e5r siden kj\u00f8pte jeg Meguairs paint cleaner (1), deep crystal polish (2) og Carnuba wax (3)\n\nS\u00e5 har jeg i grunn bare g\u00e5tt over bilene et par ganger med dette med en DA maskin.. N\u00e5 ble \"ny\" bil handlet inn i vinter, og denne var virkelig stygg i lakken, s\u00e5 n\u00e5 tenkte jeg \u00e5 se hva jeg kunne f\u00e5 til.\n\nKj\u00f8pte s\u00e5 Skil roterende maskin etter tips her p\u00e5 forumet, men leste i dag at de produktene jeg har ikke enger seg til maskinpolering, og at de heller ikke inneholder slipemidler. Betyr dette at jeg ikke kan fjerne swirls or RDS med det jeg har uansett hvor mye jeg pr\u00f8ver?\n\nHar scholl bakplate, gul og orange pads i bestilling.\n\nN\u00e5 hadde jeg i grunn satt av helgen til \u00e5 s\u00e5 sm\u00e5tt begynne \u00e5 teste ut roterende maskin.\n\nEr det noen steder som selger det jeg trenger over disk ? BilXtra har en del meguairs, men det er kanskje bare ting uten slipemidler?\n\nSkrevet 4 Mai, 2012\n\n> Men slik som de ultimate-produktene til Meguiar skal kunne korrigere, men da m\u00e5 du ha en oscillerende/dual action maskin\n\n> Da er det bare \u00e5 ta en tur til \u00c5s i morgen da :-) Parts and Retards har nok det du trenger.\n\nEr fra P\\&R jeg venter no deler i posten, Kunne vel kj\u00f8rt innom de, men er for langt til at jeg orker  BilXtra har jeg 5 min unna, Til \u00c5s bruker jeg fort litt over timen.\n\n> Men slik som de ultimate-produktene til Meguiar skal kunne korrigere, men da m\u00e5 du ha en oscillerende/dual action maskin\n\nMulig jeg misforst\u00e5r, men vil det ikke funke med roterende? Trodde det var motsatt, at DA var til mindre riper, holos osv, og at roterende var for dypere riper\n\nSkrevet 5 Mai, 2012\n\n> Mulig jeg misforst\u00e5r, men vil det ikke funke med roterende? Trodde det var motsatt, at DA var til mindre riper, holos osv, og at roterende var for dypere riper\n\nDet er fullt mulig og fjerne hologrammer med roterende, og det er fullt mulig \u00e5 fjerne dype riper med DA maskin, men det kommer an p\u00e5 hvordan lakk man jobber med og hvilke produkter man bruker. Typen slipemidler i Ultimate Compound gj\u00f8r det n\u00e6rmest umulig \u00e5 avslutte med fin finish p\u00e5 roterende, i tillegg t\u00e5ler ikke produktet varmen som utvikles med en roterende maskin, og da blir det fort seigt og klumpete og vanskelig \u00e5 fjerne fra lakken. S\u00f8k litt rundt og les noen guider og show\\`n\\`shines s\u00e5 blir det nok litt klarere etter hvert \n\nHar jo lest meg frem til at f. eks school s03, s17, og s30/40 er en grei start. Sammen med gule og orange pads.\n\nSkrevet 5 Mai, 2012\n\nBilXtra hadde ikke noe i proserien inne, og de var sv\u00e6rt skeptiske til \u00e5 bestille opp noe til meg. S\u00e5 da blei det ikke noe mer enn en grundig vask denne gangen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "aac83ba7-81db-4f84-a99b-3f38c72bf10a"}
+{"url": "https://no.wikinews.org/wiki/Thor_Hushovd_vinn_den_andre_etappen_i_Tour_de_France_2008", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:45Z", "text": "Foto: Vlaam\n\n\n\nGrafikk for den andre etappen  \nFoto: Grimmy\n\n\n\n**FRANKRIKE: Thor Hushovd spurta s\u00f8ndag inn til etappesiger i Tour de France.**\n\nDette var den sjette etappesigeren hans i Tour de France, som gjer at han no ligg p\u00e5 tredje plass i kampen om den gr\u00f8ne tr\u00f8ya (sprint).\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c24dd4b4-42c6-4e53-96ca-c62228f2b767"}
+{"url": "http://www.rideforbund.dk/Ridesport/Mesterskaber%20Championater%20og%20Turneringer/Championater/Dansk%20Ride%20Forbunds%20Championater%20for%20ungheste.aspx", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:27Z", "text": "# Dansk Ride Forbunds Championater for ungheste\n\nDansk Ride Forbunds Championater for ungheste powered by Pavo og Everhorse har til m\u00e5l at finde \u00e5rets bedste 4-, 5-, og 6-\u00e5rs hest indenfor spring og dressur. Hesten skal v\u00e6re registreret som konkurrencehest inden start. Championaterne for ungheste er yderst popul\u00e6re blandt ryttere landet over. Finalen i springning og dressur afvikles i uge 42 ved JBK Horse Shows.\n\nKvalifikationerne i Dansk Ride Forbunds Championater for ungheste powered by Pavo og Everhorse afvikles ved distriktsst\u00e6vner landet over. Tilmelding til kvalifikationerne SKAL ske via DRF Go\\! - hesten skal v\u00e6re registreret som konkurrencehest for at deltage.  \nFinalen for b\u00e5de dressur og springning\u00a0afvikles ved JBK Horse Shows i uge 42.\n\nMellemrunden afvikles d. 23-25 september p\u00e5 Billund Sportsrideklub samt Hesleg\u00e5rd Sportsrideklub\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6e701f1-bea8-466a-894b-3c62fc3751f5"}
+{"url": "http://docplayer.me/2142123-Instans-hoyesterett-kjennelse-dato-2001-02-13-publisert-hr-2000-01350-http-www-lovdata-no-hr-hot-00-01350a-html.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:16Z", "text": "1 Noen dommer og kjennelser egnet for n\u00e6rmere studium i panterett INSTANS: H\u00f8yesterett - Kjennelse. DATO: PUBLISERT: HR \\<http://www.lovdata.no/hr/hot a.html\\>. STIKKORD: Panteloven 3-22, SAMMENDRAG: Kj\u00e6rem\u00e5let gjelder tolkingen av pantelovens 3-22 annet ledd 2. punktum, jf. 1. punktum. Sp\u00f8rsm\u00e5let er om s\u00e5kalt restverdileasing av motorvogn omfattes av denne bestemmelsen, slik at leietakers konkursbo kan beslaglegge bilen n\u00e5r leasingkontrakten ikke er tinglyst i medhold av pantelovens 3-17 tredje ledd. SAKSGANG: Oslo namsrett nr D - Borgarting lagmannsrett LB K/ 04 - H\u00f8yesterett HR , sivil sak, kj\u00e6rem\u00e5l. PARTER: Axus Norge AS (advokat Edvard Os - til pr\u00f8ve) mot Hayes & Hands AS, dets konkursbo (advokat Ketil Arn\u00f8). FORFATTER: Rieber-Mohn, Gussgard, Flock, Bruzelius, Holm\u00f8y. DATO: PUBLISERT: Rt ( ). STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst salgspant i motorvogn, jfr. panteloven 3-4 tredje ledd, har prioritet fremfor tidligere etablert \"fl\u00e5tepant\"i den n\u00e6ringsdrivendes motorvogner etter panteloven 3-8 f\u00f8rste ledd bokstav a. - Uttrykket \"beheftet med salgspant\" i 3-4 oppstiller kun et krav om at det foreligger avtale mellom partene om et gyldig stiftet salgspant. Det er ikke et krav om rettsvern for at salgspantet skal v\u00e6re gyldig mellom partene. De krav som stilles i 3-17 f\u00f8rste til tredje ledd for at salgspant skal f\u00e5 rettsvern, gjelder ikke i forholdet mellom salgspant og fl\u00e5tepant. - Skriftlig sak. SAKSGANG: Eiker, Modum og Sigdal herredsrett Nr Borgarting lagmannsrett LB A/ 03 - H\u00f8yesterett HR B, nr. 330/1999. PARTER: Sparebanken NOR (advokat Jan Fougner) mot Lena Maskin AS (advokat Per Sandvik). 1\n\n\n\n2 FORFATTER: Aasland, Tjomsland, Bruzelius, Skogh\u00f8y og Frisak. INSTANS: H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg - Kjennelse. DATO: PUBLISERT: Rt (196-99). STIKKORD: Tvangsfullbyrdelse. Panterett. Boligrett. Pant i adkomstdokument til leierett til bolig. SAMMENDRAG: Lagmannsretten hadde stadfestet namsrettens kjennelse hvoretter det ble lagt til grunn at de bud som kunne oppn\u00e5s ikke var tilstrekkelige til \u00e5 dekke heftelser med bedre prioritet enn rekvirentens. Lagmannsrettens kjennelse ble opphevet da kjennelsesgrunnene var uklare. Ved pantsettelse av adkomstdokument til leierett til bolig stilles ikke krav om bel\u00f8psmessig maksimering av pantekravet, jfr. panteloven 3-2 annet og tredje ledd, jfr. 4-3 tredje ledd, jfr Pantsetter og panthaver kan avtale at pantet bare skal hefte for et bestemt mellomv\u00e6rende eller for et bestemt bel\u00f8p. Hvor det er gitt melding om dette, vil en slik begrensning kunne binde panthaver. SAKSGANG: Eidsivating lagmannsrett LE K - H\u00f8yesterett HR K, jnr. 138/1999. PARTER: Sparebanken NOR (advokat Stig B. Andersen) mot A og B (advokat Trond Skyberg). FORFATTER: Gj\u00f8lstad, Flock og Matningsdal. DATO: PUBLISERT: Rt (299-95). STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Bil som det heftet salgspant i, ble overtatt av bileierens samboer ved opph\u00f8r av samboerforholdet. Samboeren overtok ogs\u00e5 ansvaret for restl\u00e5net. For \u00e5 f\u00e5 den opprinnelige bileier ut av l\u00e5neforholdet, ble det formelt sett etablert et nytt l\u00e5n for samboeren som ble benyttet til \u00e5 innfri det opprinnelige l\u00e5n. Salgspanteretten ble omregistrert til samboerens blad i L\u00f8s\u00f8reregisteret. Bilen ble senere solgt ved kommisjon\u00e6r som ikke hadde gjort opp med salgspanthaveren. Verken overdragelsen eller omregistreringen av bilen brakte salgspanteretten 2\n\n\n\n4 dette tilfelle lagt til grunn - ut fra et lojalitetsprinsipp - at foranst\u00e5ende panthaver ikke kunne utvide sitt engasjement til fortrengsel for den prioritet den etterst\u00e5ende panthaver er tilsagt. Uttalelser om aktsomhetskrav, herunder i tilknytning til tinglysingsloven 21. SAKSGANG: H\u00f8yesterett HR B, nr 191/1992. PARTER: Sparebanken Nord-Norge (Advokat Kjell Martin Haug - til pr\u00f8ve) mot Christiania Bank og Kreditkasse (Advokat Einar Irgens). FORFATTER: Tjomsland, Gussgard, Dolva, Schei, Christiansen. DATO: PUBLISERT: Rt (228-92). STIKKORD: Entrepriserett. Panterett. SAMMENDRAG: Sp\u00f8rsm\u00e5l om en entrepren\u00f8r i kraft av avtale eller alminnelige rettsregler har eiendomsrett eller tilbakeholdsrett i bygning han har oppf\u00f8rt. Byggherren hadde stilt garanti for kontraktsummen som ble betalt ved ferdigstillelsen. Byggherren hadde ansett seg uforpliktet til \u00e5 stille garanti for prisstigningstillegget, og entrepren\u00f8ren nektet \u00e5 overlevere bygget f\u00f8r tillegget var betalt. Byggherren \u00e5pnet kort tid etter gjeldsforhandling. H\u00f8yesterett la til grunn at det ikke var avtalt eiendomsrettsforhold eller tilbakeholdsrett. Bemerkninger om reglene om salgspant i panteloven av 8. februar 1980 nr. 2, jfr sammenholdt med 3-19, 3-18, annet ledd og 3-14, og herunder sp\u00f8rsm\u00e5let om avtalen ville v\u00e6re ugyldig dersom nevnte bestemmelser ikke ble anvendt analogisk, jfr. panteloven 1-2, annet ledd, jfr. 1-1, f\u00f8rste ledd. - Uttalt at det ikke f\u00f8lger noen tilbakeholdsrett av 7-2 i dekningsloven av 8. juni 1984 nr. 59. SAKSGANG: Lnr 59/1992, nr 141/1991 PARTER: A/ S Veidekke (Advokat Tor Vale - til pr\u00f8ve) mot Harald O Osvolds insolvente administrasjonsbo (Advokat Knut Ro) FORFATTER: Sk\u00e5re, Halvorsen, Gussgard, Backer og Justitiarius Smith 4\n\n5 DATO: PUBLISERT: Rt (142-92). STIKKORD: Obligasjonsrett. Panterett. Fordringsoverdragelse. SAMMENDRAG: To cesjonarer fikk medhold i sitt krav om at debitor cessus, som etter \u00e5 v\u00e6re gjort kjent med overdragelsen hadde gjort opp med cedenten, skulle betale om igjen til dem. Avgj\u00f8relsen ble bygget p\u00e5 at de to cesjonarer hadde ekstingvert factoring - panthavers rett, idet betingelsene for dette ble funnet \u00e5 v\u00e6re til stede, jfr. panteloven av 8. februar 1980 nr. 2, 4-10 annet ledd annet punktum. Uttalelser om cesjonsreglene, om debitor cessus' forhold til et mulig kreditorfellesskaps interesser, og om factoring - panthavers rettigheter f\u00f8r pantet er tiltr\u00e5dt. Ogs\u00e5 bemerkninger om gjeldsbrevloven 27 og 28. Dissens 3-2. SAKSGANG: Eidsivating lagmansnrett LE-??? - H\u00f8yesterett HR B, nr 96/1991. PARTER: Elkem Aluminium ANS (Advokat Nikolai Norman - til pr\u00f8ve) mot 1. Sparebanken Midt-Norge 2. Lafopa AS (Advokat Helge M Svarva). FORFATTER: Gj\u00f8lstad, L\u00f8drup og Sinding-Larsen - mindretall: Aasland, Bugge. INSTANS: H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg. DATO: PUBLISERT: Rt (332-91). STIKKORD: Panterett. SAMMENDRAG: Sp\u00f8rsm\u00e5l om salgspant er bortfalt ved sammenf\u00f8yning, jfr. panteloven av 8. februar 1980 nr. 2, Hver salgspanthaver m\u00e5 bed\u00f8mmes for seg i forhold til For sp\u00f8rsm\u00e5let om salgspantet etter en samlet vurdering av relevante kostnader og verditap bortfaller etter 3-19, er det f\u00f8rst og fremst fysisk skade og tap som kommer inn under begrepet \"verditap\", og ikke det forhold at verdien av hovedtingen og delen hver for seg til sammen kan v\u00e6re mindre enn verdien av begge under ett. SAKSGANG: L.nr 389 K/ 1991 PARTER: Brown Engineering Bryne AS, dets konkursbo (advokat Atle Standal) mot Rexroth A/ S, Lohmann & Stolterfoht GmbH (advokat Hans Petter Heller\u00f8y). 5\n\n\n. Panteretten var imidlertid ekstingvert ved at byggherren hadde ervervet eiendomsretten i god tro, jfr. lov om godtroerverv av l\u00f8s\u00f8re av 2. juni 1978 nr.\")\n\n7 INSTANS: H\u00f8yesteretts kj\u00e6rem\u00e5lsutvalg. DATO: PUBLISERT: Rt (378-84). STIKKORD: Panterett i l\u00f8s\u00f8re. SAMMENDRAG: I forbindelse med kjennelse for arrest i to motorkj\u00f8ret\u00f8yer bygget namsretten p\u00e5 at arrests\u00f8keren hadde sannsynliggjort at han hadde en gyldig pantobligasjon i kj\u00f8ret\u00f8yene tinglyst i L\u00f8s\u00f8reregistret. Bileieren gjorde forgjeves gjeldende at panteretten ikke hadde rettsvern. Panteloven av 8. februar 1980 nr nr. 2 angir at panteretten f\u00e5r rettsvern ved tinglysing p\u00e5 eierens blad i L\u00f8s\u00f8reregistret, men regulerer ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om gyldigheten av pantsettelsen partene i mellom og heller ikke sp\u00f8rsm\u00e5let om det foreligger god tro etter 1 i lov av 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv ved l\u00f8s\u00f8re. SAKSGANG: Kjennelse 26. juli 1984 i l.nr. 246 K/ 1984 PARTER: Arve Opsahl A/ S (advokat \u00d8ystein Kollstr\u00f8m) mot Grendahl A/ S (h.r.advokat Kaare J. Tapper). FORFATTER: Sandene, Endresen og Sk\u00e5re. 7\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "55337fcc-4320-49b9-ac93-80790163bd0b"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/geforce_8800_ultra_testet_/38969", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:52Z", "text": "# GeForce 8800 Ultra testet\n\n  - Kommentarer (57)\n  - H\u00e5vard R\u00f8ste\n  - 2\\. mai 2007 - 15:39  Endret 14. mai 2007 - 15:56 \n\n\n\nPoint of View GeForce 8800 Ultra\n\nNvidia har omsider tatt sl\u00f8ret av sin nye toppmodell, som ikke uventet blir det kraftigste skjermkortet p\u00e5 markdet. Spesifikasjonene er identiske med GeForce 8800 GTX, med unntak av h\u00f8yere kjerne- (612 MHz vs 575 MHz), minne- (2160 MHz vs 1800 MHz) og shader-frekvenser (1,5 GHz vs 1,35 GHz).\n\nI praksis gir det seg utslag i gjennomsnittlig rundt 10 prosent bedre ytelse enn lillebror GeForce 8800 GTX, dersom man ikke befinner seg i en situasjon hvor systemet ellers blir flaskehalsen.\n\nKortene skal komme p\u00e5 markedet i midten av mai. Forvent \u00e5 betale rundt 6000-6500 kroner inkl. mva. for et slikt kort her til lands.\n\n** Data Grafikkort\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n", "language": "no", "__index_level_0__": "055e4b04-05b3-4702-9106-8799dfca81c8"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Rasgulla", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:08Z", "text": "### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 118,3** Kcal  \n**Protein 1,75** g  \n**Fett 1,86** g  \n**Karbo 23,64** g  \n**Pris 1,2**.- kr \n\n### N\u015bringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 118,3** Kcal  \n**Protein 1,75** g  \n**Fett 1,86** g  \n**Karbo 23,64** g  \n**Pris 1,2**.- kr \n\n## Fremgangsm\u015ate:\n\n**1 porsjon gir ca 6 boller  \n  \n**Kok opp melken og ta den av varmen. Ha i sitron saft. R\u00ddr sakte og rolig til den skiller seg. N\u015ar melken siles kalles ostemassen for chenna.  \n  \nVask massen under kaldt vann og ha den i ett klede. Vri ut vannet. Kna deigen sammen med melet og lag sm\u015a boller av lik st\u00ddrrelse. Ca 6-7 stk.  \n  \nKok opp sukker og vann i en gryte. Ha i chenna bollene og la de koke i 15 minutter delvis tildekket.  \n  \nVed avkj\u00ddling tilsettes rosevann. Serveres avkj\u00ddlte.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u015a oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6  \n       \n  \n## Ekstra info\n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Matoppskrift.no  \nOppskriften har hatt ** 2069** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u015att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 3 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2006-08-11   \n(Intern: 22674)  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c4a48d25-32fa-42c9-9815-1d69b123fd4c"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Cesme-Antik-Ridvan-Hotel.455597.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:27Z", "text": "### Om\n\nAntik Ridvan Hotel ligger i en historisk herreg\u00e5rd i stein, kun 50 meter fra den vakre marinaen i \u00c7e\u015fme og Egeerhavet, og tilbyr deg rom med klimaanlegg og gratis Wi-Fi. Alle rommene har gulv-til-gulv-teppe, satellitt-TV og eget bad med dusj, toalett og h\u00e5rf\u00f8ner. Noen av rommene har ogs\u00e5 balkong og utsikt over marinaen og sj\u00f8en. Tyrkisk frokost serveres hver morgen, og om kveldene kan du ta turen til de lokale restauranten og de popul\u00e6re barene i \u00c7e\u015fme. Hotellet er kj\u00e6ledyrvennlig, og ligger kun 300 meter fra festningen i \u00c7e\u015fme. Du finner stranden i Il\u0131ca en 15-minutters kj\u00f8retur fra Antik Ridvan, mens \u0130zmir Adnan Menderes lufthavn liger 95 km unna.\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c727c6be-a512-4d9f-afe2-afaf088b2d19"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mobilnettet-oppe-igjen-174682b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:28Z", "text": "  - \n    \n    **FOTO: Siv Dolmen**\n\n# Mobilnettet oppe igjen\n\nTelenors nett var ute av funksjon over hele landet i n\u00e6rmere to timer.\n\nH\u00e5vard Presteg\u00e5rden,\n\n21.mai.2008 12:16\n\n\u2014 Nettet fungerte igjen fra klokken 13.10, sier Per Aril Meling, infosjef i Telenor.\n\nDa hadde mobilnettet v\u00e6rt n\u00e6rmest ubrukelig i om lag en time og et kvarter.\n\nIf\u00f8lge Meling har Telenor rundt 2,5 millioner mobilkunder. Bortimot samtlige ble rammet.\n\n\u2014 De som analyserer feilen er usikre p\u00e5 hva som gikk galt, sier Meling.\n\nFor de aller fleste Telenorkundene var det umulig b\u00e5de \u00e5 ringe og motta samtaler. Nettet fungerte i sm\u00e5 glimt, og noen ytterst f\u00e5 kom igjennom. SMS virket if\u00f8lge Meling godt.\n\n\u2014 Jeg har selv tatt et par telefoner. Men nettet er forferdelig ustabilt, sa Meling i formiddag.\n\n\n\nSiv Dolmen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2d4ad401-3c06-4f46-8bbc-3a82557823bd"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/hvorfor-det-kan-hjelpe-a-vaere-trist/217243", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:45Z", "text": "# Hvorfor det kan hjelpe \u00e5 v\u00e6re trist\n\nP\u00e5 02299 m\u00f8ter du en trist mann som tar i mot din avbestilling. Dette er et av Persuasive Technology-triksene.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Einar Ryvarden\n  - Eirik Rossen, Einar Ryvarden\n  - Resultaterfinans\n  - 3\\. des. 2003 - 08:37\n\nHvis du ringer 02299 m\u00f8ter du en melankolsk mann. S\u00e6rlig trist er han n\u00e5r han sier \"Skal du avbestille, tast 2\".\n\nStemmer i bestillingssystemer og kundeservicesystemer for \u00f8vrig er ofte glade, h\u00f8flige og vennlige. \"Vi skal hjelpe deg s\u00e5 fort vi f\u00e5r tid\" sier de, eller kanskje \"Du rykker stadig fremover i k\u00f8en\". De som designer disse systemene vet at stemme og ordbruk kan utgj\u00f8re forskjellen mellom salg og misforn\u00f8yde kunder\n\nMen mannen p\u00e5 02299 er trist, og jeg tror han er det fordi bokklubbene \u00f8nsker det slik. 02299 kalles bokklubbenes ordretelefon, men bruksm\u00f8nsteret indikerer nok at et riktigere navn ville v\u00e6rt bokklubbenes avbestillingstelefon. Den triste stemmen pr\u00f8ver \u00e5 forhindre avbestillinger. Du vil n\u00f8dig legge flere byrder p\u00e5 denne mannens skuldre.\n\nStemmebruken p\u00e5 02299 er et eksempel p\u00e5 hva B.J. Fogg kaller \"Persuasive Technology\". P\u00e5 norsk blir det noe slikt som overbevisende teknologi. Eksempler finner du over alt, her er noen f\u00e5:\n\n\\- Amazon forteller meg om b\u00f8ker som kan v\u00e6re av interesse basert p\u00e5 mine tidligere kj\u00f8p. Er tipsene relevante er sjansen stor for at de kan selge meg flere b\u00f8ker.\n\n\\- QXL lar meg gj\u00f8re meg opp en mening om troverdigheten til en selger, basert p\u00e5 erfaringer fra tidligere kj\u00f8pere. Den lille ekstra tryggheten er kanskje det som f\u00e5r meg til \u00e5 kj\u00f8pe varen.\n\n\\- US Army gav i fjor ut spillet Americas Army, et interaktivt dataspill som minner mye om andre first-person-shootere. Det hele er en vervekampanje, og visstnok en sv\u00e6rt vellykket en.\n\nDet handler om \u00e5 bruke teknologien til \u00e5 endre brukerens tanker eller adferd slik at han gj\u00f8r som designeren \u00f8nsker. Feltet kan fort bli det neste store innen brukergrensesnittdesign.\n\nAt det fungerer er det liten tvil om. I mitt arbeid har jeg fors\u00f8kt forskjellig ordlyd i sms, wap eller SimToolkit dialoger p\u00e5 mobiltelefonen. Erfaringen er at ordlyden alene kan f\u00e5 s\u00e5 mange som 30-40% flere til \u00e5 gj\u00f8re som du \u00f8nsker. Ingenting annet er endret. Det er de samme fordelene, den samme teknologien og det samme designet. Det var heller ikke en d\u00e5rlig ordlyd i utgangspunktet. Poenget var bare at den nye var bare s\u00e5 mye mer overbevisende.\n\nDet er mange flere faktorer \u00e5 spille p\u00e5 n\u00e5r det gjelder teknologi og overbevisning. Det er selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 en rekke sp\u00f8rsm\u00e5l om etiske grenser i forhold til det \u00e5 overbevise og endre adferd og holdninger gjennom teknologi. Jeg vil anbefale alle som er interessert i \u00e5 lese B.J. Foggs bok (se f.eks. http://persuasivetech.info/ ). Den er lettlest, underholdende og sv\u00e6rt l\u00e6rerik.\n\nJeg spurte redakt\u00f8ren for en av bokklubbene om stemmen p\u00e5 02299 var designet trist, slik at vi ikke skulle avbestille s\u00e5 mye. Hun avkreftet det, men klarte ikke \u00e5 overbevise meg.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e0748999-d230-4519-bba8-65f346178d06"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Gatekamper-under-spansk-fyllefest-413936b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:39Z", "text": "# Gatekamper under spansk fyllefest\n\nOppdatert: 19.okt.2011 17:41\n\nPublisert: 18.mar.2006 18:29\n\n  \nDen storstilte spanske fyllefesten utartet i enkelte byer til et gateslag mellom politiet og fulle ungdommer.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nB\u00e5de i Barcelona og Salamanca ble det meldt om oppt\u00f8yer, og if\u00f8lge politiet ble til sammen 80 personer skadd og 70 arrestert i de to byene.\n\n## Botell\u00f3n \u2014 stor flaske\n\nSpanske ungdommer har i helgen satt seg fore \u00e5 stelle i stand den st\u00f8rste fyllefesten - eller botell\u00f3n - i landets historie, og bare i Granada i s\u00f8r samlet det seg fredag kveld 25.000 ungdommer. \u00abBotell\u00f3n\u00bb betyr stor flaske, men alminnelige helflasker holder ikke n\u00e5r studenter og andre ungdommer skal sl\u00e5 seg l\u00f8s.\n\nSpanske myndigheter har fors\u00f8kt \u00e5 stanse det relativt nye ungdomsfenomenet ved \u00e5 innf\u00f8re strenge b\u00f8ter, men ungdommene nekter \u00e5 f\u00f8lge oppfordringene om \u00e5 bli hjemme, og sier de er n\u00f8dt til \u00e5 drikke i gatene siden de mangler andre samlingssteder.\n\n## Br\u00e5kmakere\n\nI Barcelona anklager politiet om lag 200 br\u00e5kmakere for \u00e5 ha provosert fram oppt\u00f8yene. 68 personer, over halvparten politifolk, ble skadd.\n\nS\u00f8ppelkasser ble p\u00e5tent, vindusruter knust og flere butikker bestj\u00e5let. Politiet brukte k\u00f8ller og skj\u00f8t med gummikuler mot ungdommene som svarte med \u00e5 kaste flasker og \u00f8lbokser. Kampene i de trange smugene i Barcelonas gamleby p\u00e5gikk nesten hele natten.\n\nI universitetsbyen Salamanca ble tolv personer skadd og 16 arrestert, deriblant en italiener og en tysker, opplyser politiet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bbf3cd48-4a00-4360-8b19-f14c396bba34"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/slovakia/stupava/park-hotel-stupava-132300/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:57Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Park Hotel Stupava**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 3 stjerner i Stupava, Slovakia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nPark Hotel Stupava har 26 rommet samt sv\u00f8mmebasseng.  \n  \nHotellet byr p\u00e5 fasiliteter som massasje, vaskeritjeneste og bowlingbane. Et fitness-rom er tilgjengelig for den sporty gjesten.  \n  \nPark Hotel Stupava byr p\u00e5 rom med telefon, dusj og flatskjerm-TV. Alle rommene er innredet med garderobeskap og eget bad.  \n  \nMilan Rastislav Stefanik Lufthavn ligger mindre enn 30 minutter med bil fra hotellet. Bratislava og Lozorno er ogs\u00e5 en liten biltur unna overnattingsstedet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRom for ikke-r\u00f8ykere, TV, Dusj, Privat bad, Egnet bad\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "da2ef6ff-061a-4cdc-8797-8c19cfa7a437"}
+{"url": "http://www.philips.no/c-p/5903117P0/myliving-innfelt-spot", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:55:49Z", "text": "# myLiving Innfelt spot\n\n     \n    \n    \n    \n    \n    \n    Slapp av og kos deg n\u00e5r du vil. Med den innfelte Philips Galileo WarmGlow LED-spoten i nikkel kan du endre atmosf\u00e6ren ved \u00e5 dimme lyset fra lyst til varmt. Jo mer du dimmer, desto varmere blir lyset, og du f\u00e5r et koselig hjem. Se alle fordeler\n\n  \n  - ### LED-lyskilde av h\u00f8y kvalitet\n    \n    \n    \n    LED-teknologien som er integrert i denne Philips-lampen, er en unikt utviklet l\u00f8sning fra Philips. Den sl\u00e5s umiddelbart p\u00e5, gir optimalt lys og f\u00e5r frem fargene i hjemmet ditt.\n\n  - ### Philips tilbyr fem \u00e5rs garanti p\u00e5 LED-modulen og driveren\n    \n    \n    \n    I tillegg til standardgarantien p\u00e5 to \u00e5r p\u00e5 denne lampen gir Philips fem \u00e5rs garanti p\u00e5 LED-systemet, alts\u00e5 LED-modulen og driveren i denne lampen.\n\n  - ### Varmhvitt lys\n    \n    \n    \n    Lys kan ha forskjellige fargetemperaturer, som er angitt i kelvin (K). Lamper med en lav kelvin-verdi produserer et varmt, koselig lys, mens de med h\u00f8yere kelvin-verdi produserer et kj\u00f8lig, mer oppkvikkende lys. Denne Philips-lampen gir et varmt, hvitt lys for en koselig atmosf\u00e6re.\n\n  - ### Kompatibel med de fleste dimmere\n    \n    \n    \n    Denne Philips LED-lampen inkluderer den nyeste LED-teknologien og fungerer med de fleste dimmere. Du kan ganske enkelt bruke gjeldende dimmer, eller hvilken som helst dimmer som passer deg.\n\n  - ### Energibesparende\n    \n    \n    \n    Sammenlignet med tradisjonelle lyskilder sparer den energibesparende lampen fra Philips energi, noe som hjelper deg med \u00e5 spare penger p\u00e5 str\u00f8mregningene og gj\u00f8re din del for milj\u00f8et.\n\n  - ### Skap en stilig og innbydende atmosf\u00e6re\n    \n    Denne lampen er designet ut fra det nyeste innen smak, trender og livsstil for enkelt \u00e5 kunne passe sammen med innredningen, og gjenspeile den atmosf\u00e6ren du alltid har \u00f8nsket.\n\n  - ### Perfekt for \u00e5 slappe av og omg\u00e5s andre\n    \n    Stuen er selve hjertet i et hjem \u2013 et sted der familien samles, slapper av og omg\u00e5s andre. Belysningen i stuen og soverommet m\u00e5 v\u00e6re fleksibel og enkel \u00e5 justere alt etter behov i l\u00f8pet av en dag. Gjennomtenkt plassering av ulike lyskilder og lek med lyslag er med p\u00e5 \u00e5 skape en f\u00f8lelse av plass og gir rommet et varmt og innbydende preg.\n\n  - ### WarmGlow som kan dimmes\n    \n    Utformet med kvalitetsdimming for \u00e5 skape den riktige stemningen for alle aktiviteter. Jo mer du dimmer lyset, desto varmere blir stemningen.\n\n  - ### Lang levetid opptil 30 \u00e5r\n    \n    En lyskilde du kan stole p\u00e5. De integrerte LED-ene, som brukes i denne LED-lampen fra Philips, vil vare opptil 30\u00a0000 timer (som tilsvarer 30 \u00e5r p\u00e5 grunnlag av en gjennomsnittlig bruk p\u00e5 3 timer per dag med minst 13\u00a0000 brytersykluser). Det f\u00f8les s\u00e5 komfortabelt \u00e5 vite at du ikke trenger \u00e5 bekymre deg for vedlikehold eller \u00e5 skifte lysp\u00e6re samtidig som du f\u00e5r den perfekte lysstemningen i hjemmet.\n\n  - ### Materialer i h\u00f8y kvalitet\n    \n    Denne lampen er laget av materialer av h\u00f8y kvalitet og har en enest\u00e5ende overflate. Dette sikrer et solid og slitesterkt produkt som vil sette sitt preg p\u00e5 hjemmet ditt i mange \u00e5r fremover.\n\n  - ### Justerbar lyskilde\n    \n    Led lyset dit du \u00f8nsker, ved \u00e5 justere lyskilden opptil 30 grader.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7ec57749-022d-4e7f-a0d5-29350ef7de5b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Mons_Ivar_Mjelde", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:34Z", "text": "Start-trener Mjelde i samtale med kaptein Jesper Mathisen etter borteseier mot Str\u00f8mmen, 26. august 2012. Med denne seieren beholdt Start tre poengs ledelse over Sarpsborg 08 i 1. divisjon.\n\n**Mons Ivar Mjelde** (f\u00f8dt 17. november 1967 p\u00e5 Haus p\u00e5 Oster\u00f8y) er en norsk fotballtrener og tidligere fotballspiller. Fra 10.08.2016 er han trener for Fredrikstad Fotballklubb. Han har tidligere v\u00e6rt trener for Start, Brann, Bryne\u00a0og Valestrand Hjellvik.^(\\[1\\])\n\nMjelde, som er f\u00f8dt p\u00e5 Oster\u00f8y utenfor Bergen, spilte for klubbene Hausvik, Moster, Brann, Bryne, Lillestr\u00f8m og Austria Wien i \u00d8sterrike, f\u00f8r han dro tilbake til Norge og Brann i 1996. Han avsluttet spillerkarrieren med to m\u00e5neder p\u00e5 utl\u00e5n til Sogndal i 2001, f\u00f8r han ble trener. Han overtok som hovedtrener i Brann uten \u00e5 ha gjennomf\u00f8rt formell oppl\u00e6ring, men har senere fullf\u00f8rt NFFs trenerutdanning\n\nMjelde er utdannet l\u00e6rer.\n\n## Karri\u00e8re som spiller\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nI 1992 scoret han to m\u00e5l i cupfinalen, men Lillestr\u00f8m tapte 2\u20133 mot Rosenborg. I 1993 ble Mjelde toppscorer i eliteserien med 19 m\u00e5l for Lillestr\u00f8m. I 1996 fikk han Kniksenprisen som *\u00c5rets angriper*, etter \u00e5 ha scoret 19 m\u00e5l p\u00e5 15 seriekamper for Brann.\n\nMons Ivar Mjelde spilte tre landskamper og scoret to m\u00e5l for det norske landslaget.\n\n## Karri\u00e8re som trener\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\n### Brann\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nSommeren 2001 la Mjelde opp som aktiv fotballspiller og gikk inn i trenerapparatet i Brann. I januar 2003 overtok Mjelde som hovedtrener etter at islendingen Teitur Thordarson trakk seg.\n\nMjelde vant sin f\u00f8rste tittel som trener i 2004 da Brann vant cupen. Samme \u00e5r ledet han laget til 3. plass i eliteserien. I 2005-sesongen endte Brann p\u00e5 6. plass, f\u00f8r de i 2006 igjen var p\u00e5 pallen med 2. plass.\n\nI sesongen 2007 f\u00f8rte Mjelde Brann til seriegull for f\u00f8rste gang p\u00e5 44 \u00e5r. For prestasjonen ble Mjelde tildelt Kniksenprisen som \u00e5rets trener. I tillegg til dette ble han ogs\u00e5 k\u00e5ret til \u00ab\u00c5rets trener\u00bb av Trenerforeningen. I tillegg til suksessen i den hjemlige ligaen f\u00f8rte han Brann videre fra gruppespillet i UEFA-cupen. Mjeldes kontrakt med Brann utl\u00f8p den 31. desember 2008.\n\nDen 15. mai 2008 innkalte Brann til pressekonferanse og meddelte at Mjelde hadde akseptert forlengelse av kontrakten ut sesongen 2010. Sportsdirekt\u00f8r Roald Bruun-Hanssen begrunnet forlengelsen med at resultatene Mjelde hadde oppn\u00e5dd i sin tid som hovedtrener talte for seg selv, og at klubben hadde tro p\u00e5 at han kan fortsette suksessen i \u00e5rene som kom. Etter en rekke svake resultater ble det innkalt til pressekonferanse 7. oktober 2008. Mjelde stilte sin plass til disposisjon, men ble bedt om \u00e5 lede laget ut sesongen.\n\n### Bryne\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter \u00e5 ha v\u00e6rt ute av medias s\u00f8kelys siden sesongslutt i november 2008, havnet Mjelde igjen i fokus. I begynnelsen av juni 2009 ble det kjent at Mjelde hadde inng\u00e5tt kontrakt som trener for Bryne. Bryne l\u00e5 p\u00e5 dette tidspunkt p\u00e5 direkte nedrykksplass i 1. divisjon. I sin debutkamp mot rivalene Stavanger vant Bryne 2\u20130.\n\nMange var overrasket over at Mjelde takket ja til en s\u00e5pass liten klubb etter \u00e5 ha ledet Brann til seriegull. Mjelde selv begrunnet valget med at avstanden fra familien ikke var st\u00f8rre enn at det gikk an \u00e5 pendle, samt at han har et personlig forhold til klubben etter \u00e5 ha v\u00e6rt der som spiller tidligere i karri\u00e8ren. Bryne sikret seg ny kontrakt i 1. divisjon under Mjeldes ledelse.\n\nEtter siste kampen mot Moss kunngjorde Mjelde at han ikke \u00f8nsket \u00e5 fortsette som trener i Bryne.\n\n### Start\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEtter et kort opphold i Valestrand Hjellvik overtok Mjelde jobben som Starttrener 12. juli 2011 etter at Knut T\u00f8rum trakk seg fra jobben. Partene var enige om en avtale p\u00e5 4,5 \u00e5r ut 2015-sesongen.^(\\[2\\]) Laget vant bare tre av de siste 15 kampene i sesongen under Mjeldes ledelse og rykket ned til 1. divisjon, men kom p\u00e5 andre plass i 2012-sesongen og rykket opp igjen. I 2013 kom laget p\u00e5 niende plass etter en sterk h\u00f8stsesong og tolvte plass i 2014.\n\nSommeren 2015 ble det gjort kjent at Mjelde ville forlate Start etter sesongslutt.^(\\[3\\]) Likevel ble han l\u00f8st fra kontrakten allerede i september etter sju strake tap.^(\\[4\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "90b6ae86-c874-4ba4-9e98-0ed854cdefb8"}
+{"url": "https://no.surveymonkey.com/mp/aboutus/press/surveymonkey-raises-800-million/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:16Z", "text": "Posisjonerer global leder i nettbasert sp\u00f8rreunders\u00f8kelsesl\u00f8sning for \u00e5 optimalisere neste vekstfase\n\n**PALO ALTO, California**, 17. januar 2013 \u2013 SurveyMonkey (\"selskapet\"), den privateide globale lederen innen nettbaserte sp\u00f8rreunders\u00f8kelsesl\u00f8sninger, annonserte i dag at selskapet har startet en kapitalrekonstruksjon av gjeld og aktiva verdt $ 800 millioner. Prosessen ledes av administrerende direkt\u00f8r Dave Goldberg og Tiger Global Management, LLC, og har en verdi p\u00e5 omtrent $ 1,35 milliarder.\u200b Google Inc. g\u00e5r ogs\u00e5 inn som ny aksjon\u00e6r.\u200b Den kombinerte transaksjonen representerer en av de st\u00f8rste kapitalinnhentingstransaksjonene utf\u00f8rt av noe privateid Internett-selskap i USA.\n\nKapitalrekonstruksjonen skjer i to faser.\u200b I det f\u00f8rste trinnet av transaksjonen solgte tidlige investorer i selskapet cirka $ 444 millioner i aktiva til en gruppe nye og eksisterende aksjon\u00e6rer.\u200b Aktivasalget ble avsluttet i slutten av desember.\u200b For \u00e5 fullf\u00f8re kapitalrekonstruksjonen regner SurveyMonkey med \u00e5 hente inn ytterligere $ 350 millioner i gjeldsfinansiering.\u200b Fortjenesten fra gjelden brukes til \u00e5 kj\u00f8pe aksjer fra medarbeidere og aksjon\u00e6rer, samt \u00e5 fjerne selskapets eksisterende gjeld.\n\nEn rekke faktorer har gjort det mulig for selskapet \u00e5 forbli privateid og samtidig gjennomf\u00f8re en kapitalrekonstruksjon av denne st\u00f8rrelsen.\u200b Disse faktorene omfatter f\u00f8lgende:\u200b et sterk, l\u00f8nnsom forretningsmodell som genererer betydelig tilgjengelig kapitalflyt, gunstige kredittmarkeder, samt institusjonelle investorer som hele tiden er p\u00e5 jakt etter vekstmuligheter i privateide teknologiselskaper.\n\n\"Denne transaksjonen gir oss alle kapitalfordelene ved en offentlig emisjon, uten kostnadene ved en IPO og kravene som gjelder for \u00e5 drive som et offentlig selskap\", sier Dave Goldberg, administrerende direkt\u00f8r i SurveyMonkey, som har redusert sin eierandel i selskapet betraktelig som en del av denne transaksjonen.\u200b \"Hvis man tar i betraktning SurveyMonkeys momentum og vekstprofil, er denne transaksjonen en optimal m\u00e5te \u00e5 bel\u00f8nne medarbeidere og langsiktige aksjon\u00e6rer med meningsfulle aktiva, samtidig som det gis muligheter til Tiger Global, Google Inc. og andre nye investorer som tiltrekkes v\u00e5r sterke forretningsmodell.\"\n\nN\u00e5r transaksjonen avsluttes, trer Lee Fixel, Partner i Tiger Global, inn i SurveyMonkeys styre.\u200b David Lawee fra Google Inc. trer ogs\u00e5 inn i styret som observat\u00f8r.\n\n\"SurveyMonkey har etablert som en global leder i den nettbaserte sp\u00f8rreunders\u00f8kelsesbransjen, og vi er glade for \u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 \u00f8ke v\u00e5r eierandel i selskapet\", sier Lee Fixel.\u200b \"Selskapet er unikt posisjonert for vedvarende vekst b\u00e5de innenlands og utenlands, og jeg ser fram til \u00e5 bli en del av styret og bidra til \u00e5 skape verdier for aksjon\u00e6rene i \u00e5rene som kommer.\"\n\n\"SurveyMonkey har opplevd enorm vekst siden vi ledet en kapitalrekonstruksjon av selskapet i 2009. Vi er glade for at denne transaksjonen har gitt oss mulighet til \u00e5 realisere en betydelig kapitalavkastning p\u00e5 investeringen v\u00e5r i dag, og at vi kan delta videre i selskapets vekst som en st\u00f8rre og langsiktig aksjon\u00e6r\", sier Ben Spero, administrerende leder i Spectrum Equity.\"\n\nSurveyMonkey skapte markedet for nettbaserte sp\u00f8rreunders\u00f8kelser.\u200b SurveyMonkey har v\u00e6rt l\u00f8nnsomt siden etableringen i 1999, og har endret den tradisjonelle sp\u00f8rreunders\u00f8kelses- og markedsunders\u00f8kelsesbransjen ved \u00e5 introdusere sin nettbaserte plattform, som vokste via omtale og munn-til-munn-markedsf\u00f8ring uten at det ble brukt penger p\u00e5 tradisjonell markedsf\u00f8ring.\n\nI 2009 kj\u00f8pte en investorgruppe ledet av Spectrum Equity opp selskapet og utnevnte Dave Goldberg som administrerende direkt\u00f8r.\u200b P\u00e5 dette tidspunktet hadde SurveyMonkey 2,5 millioner gratisbrukere og cirka 20 millioner unike m\u00e5nedlige bes\u00f8kende p\u00e5 webomr\u00e5det.\u200b I l\u00f8pet av de siste fire \u00e5rene har selskapet foretatt en rekke strategiske investeringer og utvidet sitt internasjonale tilbud betraktelig.\n\nI dag er SurveyMonkey markedsledende med over 14 millioner gratisbrukere, 360 000 betalingsbrukere og 65 millioner m\u00e5nedlige bes\u00f8kende p\u00e5 webomr\u00e5det.\u200b Selskapet har g\u00e5tt i bresjen for og perfeksjonert en \"freemium\"-forretningsmodell med h\u00f8ye marginer for \u00e5 oppn\u00e5 stordriftsfordeler, og befinner seg n\u00e5 midt i skj\u00e6ringspunktet mellom flere viktige teknologitrender, herunder skybaserte SaaS-l\u00f8sninger (\"software-as-a-service\"), dataanalyse og forbrukertillegging av enterprise-programvare.\n\nICONIQ Capital,\u200b Social+\u200bCapital Partnership og Laurel Crown Partners har ogs\u00e5 blitt nye aksjon\u00e6rer i selskapet.\u200b JP Morgan leder et syndikat som leverer gjeldsfinansieringen.\u200b Bank of America Merrill Lynch,\u200b Goldman Sachs og SunTrust Bank deltar ogs\u00e5 i gjeldsfinansieringen.\n\n**Om SurveyMonkey**\n\nSurveyMonkey er verdens st\u00f8rste sp\u00f8rreunders\u00f8kelsesselskap, med over 1million svar fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelser hver dag. SurveyMonkey har revolusjonert m\u00e5ten folk gir og f\u00e5r tilbakemeldinger p\u00e5, og har gjort det tilgjengelig, enkelt og \u00f8konomisk overkommelig for alle. Selskapet ble grunnlagt i 1999, og har fokus p\u00e5 \u00e5 bidra til at det tas bedre beslutninger. 10 \u00e5rs erfaring innen sp\u00f8rreunders\u00f8kelsesmetoder og nettutvikling ligger bak teknologil\u00f8sningene. Kundene omfatter 99 % av Fortune 500-selskapene, akademiske institusjoner, organisasjoner og fotballklubber i lokalsamfunn over hele verden.\n\nSelskapet har over 200 medarbeidere i USA og Portugal, med hovedkvarter i Palo Alto, California. Du kan lese mer p\u00e5 www.surveymonkey.com.\n\n**Om Tiger Global Management,\u200b LLC**\n\nTiger Global Management,\u200b LLC er et investeringsselskap som investerer kapital globalt gjennom private investerings- og risikofondspartnerskap.\u200b Selskapets private investeringsfond har en ti\u00e5rig investeringshorisont og fokuserer p\u00e5 vekstorienterte private selskaper i de globale Internett- og teknologisektorene.\u200b Tiger Globals private investeringer omfatter Facebook,\u200b Linkedin,\u200b Square,\u200b Yandex,\u200b Mail.\u200bru Group,\u200b Ctrip,\u200b New Oriental,\u200b 360buy,\u200b Flipkart,\u200b Makemytrip,\u200b Justdial,\u200b Netshoes,\u200b Despegar,\u200b MercadoLibre,\u200b Trendyol og Eventbrite.\u200b Selskapets fundamentalt orienterte risikofond investerer prim\u00e6rt i offentlig egenkapitalvirksomheter med et fokus p\u00e5 langsiktige trender i de globale teknologi-, telekom-, media- og forbrukersektorene.\u200b Tiger Global Management,\u200b LLC ble grunnlagt i 2001 og er basert i New York med partnerkontorer i Beijing og Singapore.\n\n**Om Spectrum Equity**\n\nSpectrum Equity er et privat aksjon\u00e6rselskap som fokuserer p\u00e5 investeringer i innovative selskaper i vekstfasen innenfor informasjons\u00f8konomien.\u200b Spectrum har v\u00e6rt en aktiv investor i digitale medier og SaaS-virksomheter, inkludert Ancestry.\u200bcom,\u200b Animoto,\u200b Demand Media,\u200b iPay Technologies (kj\u00f8pt opp av Jack Henry & Associates),\u200b ITA Software (kj\u00f8pt opp av Google),\u200b NetQuote (kj\u00f8pt opp av Bankrate),\u200b RiskMetrics Group (kj\u00f8pt opp av MSCI),\u200b Seamless,\u200b Seisint (kj\u00f8pt opp av LexisNexis/\u200bReed Elsevier) og SurveyMonkey.\u200b Spectrum ble grunnlagt i 1994 med kontorer i Boston og Menlo Park,\u200b og selskapet har skaffet $ 4,7 milliarder i kapital fordelt p\u00e5 seks fond.\n\n**Om Google Inc.**\n\nGoogle er en global teknologileder som fokuserer p\u00e5 \u00e5 forbedre m\u00e5ten folk skaffer seg informasjon.\u200b Google nyskapninger innen webs\u00f8k og annonsering har gjort Googles webomr\u00e5de til et av de viktigste Internett-omr\u00e5dene og merkevaren til en av verdens mest kjente.\u200b\n\n*Google er et varemerke tilh\u00f8rende Google Inc.\u200b Alle andre selskaps- og produktnavn kan v\u00e6re varemerker tilh\u00f8rende de respektive selskapene de er tilknyttet.*\n\n**Kontakter**\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cbd6134f-5bda-4c06-a4c2-9c62c865d249"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Vil-ikke-ha-vernepliktige-soldater-i-utlandet-149287b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:02Z", "text": "Norge og verden\n\n# Vil ikke ha vernepliktige soldater i utlandet\n\nOppdatert: 10.nov.2007 17:21\n\nPublisert: 10.nov.2007 17:00\n\nOslo (NTB): P\u00e5r\u00f8rendegruppa for NATO\u2014 og FN-veteraner vil at bare profesjonelle soldater, og ikke vernepliktige, skal delta i utenlandsoppdrag.- Send voksne menn, krever leder i gruppa. Liv Stenbakk Krognes.\n\n\u2014 N\u00e5r jeg h\u00f8rer om 19-\u00e5ringer som blir sendt ut, sp\u00f8r jeg meg selv om vi begynner \u00e5 n\u00e6rme oss barnesoldater, sier Krognes til NRK.\n\nHun mener at profesjonelle soldater er mer bevisst p\u00e5 hva de sier ja til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5.\n\nForfatter og journalist Henrik Hovland, som har v\u00e6rt soldat i Fremmedlegionen, mener det er flere fordeler ved \u00e5 sende profesjonelle soldater. (\u00a9NTB)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "78a2a9c4-4484-4f2c-b6e7-2a3f318ff494"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/82924-sr-7002-skrur-seg-av-hva-kan-feilen-re.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:18Z", "text": "    ##  SR-7002 skrur seg av - hva kan feilen v\u00e6re?\n    \n    > Heisann\\!  \n    > Jeg har en Marantz SR-7002 som driver et sett Klipsch-h\u00f8yttalere (RF-82, RF-62, RF-42, RW-12D). Spiller for\u00f8vrig lyd og bilde med Marantz DV7001 som jeg m\u00e5 si meg storforn\u00f8yd med. Nok om det. Anlegget har v\u00e6rt i bruk siden august \u00b408.  \n    >   \n    > I g\u00e5r spilte jeg musikk med alle h\u00f8yttalerne i bruk. Da volumet passerte ca. -15db gikk forsterkeren i svart. Skikkelig Windows-feil av typen skru av og begynn p\u00e5 nytt. Den gikk i et slags stand by-modus, og jeg kunne skru den p\u00e5 igjen med forsterkeren. Det samme skjedde igjen og igjen og i.o.m. at jeg fortsatt ikke kan spille h\u00f8yere enn rundt -15-10db, tenkte jeg \u00e5 h\u00f8re med ekspertisen her inne f\u00f8r jeg fors\u00f8ker meg p\u00e5 personalet i butikken der jeg kj\u00f8pte anlegget...  \n    >   \n    > Jeg har ingen anelse om hva dette kan skyldes, men jeg liker det d\u00e5rlig. Noen som har et forslag til l\u00f8sning / \u00e5rsak?  \n    > Takk\\!\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    -----\n\n2.   01-12-2009,\u00a016:11   \\#2 \n    \n     Expert  \n    \n    > Det er jo en mulighet for at forsterkeren rett og slett blir overbelastet, og eller for varm.  \n    > Pass p\u00e5 at du har godt med luft rundt forsterkeren\\! Er sirkulasjonen for d\u00e5rlig, blir fort den interne temperaturen for h\u00f8y.  \n    >   \n    > Du kan ogs\u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 koble vekk et par (bak?)-h\u00f8yttalere, og se hvordan det da g\u00e5r.  \n    > Fungerer det ok da, s\u00e5 b\u00f8r du kanskje se deg om etter en separat forsterker til frontene.\n    \n\n3.   01-12-2009,\u00a017:56   \\#3 \n    \n    > Hm. Det h\u00f8rtes rett og slett ut som overbelastning som Mr. Scrooge sier. At et eller annet VERN sl\u00e5's p\u00e5 for \u00e5 beskytte elektronikk og h\u00f8rsel :b.. Kan tenke meg at -20db med Klipsch er h\u00f8yt nok anyways? Forst\u00e5r Marantz'n din veldig godt jeg\\! Hehe. Neida, men hadde det v\u00e6rt en feil p\u00e5 forsterkeren hadde den nok skrudd seg av p\u00e5 random - volum. Ikke akkurat p\u00e5 -15db.. Skj\u00f8nner ikke hvordan den skal kunne kortsluttes akkurat der\\! Hadde is\u00e5fall v\u00e6rt en unik feil \n    \n4.   01-14-2009,\u00a003:35   \\#4 \n    ##  Feilen er funnet :-)\n    \n    > Takk for svar. Jeg tror rett og slett det var en banal feil; \"noen\", sannsynligvis et av barna, m\u00e5 ha dratt ut den ene h\u00f8yttalerkabelen og koblet den til HF-inngangen (p\u00e5 den ene RF-82'en) i stedet for LF. Ikke vet jeg om det kan ha noe \u00e5 si (de er tross alt koblet sammen med en st\u00e5lforbindelse), men etter at jeg koblet kablene riktig s\u00e5 virker det bra igjen.  \n    >   \n    > Og nei da, -15 er ikke alltid nok, selv om jeg stort sett ikke spiller over -25 :-)  \n    >   \n    > Takk for hjelpen\\!\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "9d405476-548a-4a23-aca9-fdf8104d291a"}
+{"url": "https://www.haugenbok.no/Skjoennlitteratur/Romaner/Alkymisten4/I9788280874467", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:59:25Z", "text": "### Forlagets omtale:\n\nMed 37 millioner solgte eksemplarer p\u00e5 verdensbasis har Alkymisten v\u00e6rt en av de mest elskede og inspirerende b\u00f8kene de siste 20 \u00e5rene. Og fortsatt oppdager stadig nye generasjoner denne banebrytende moderne klassikeren. Boken forteller om den andalusiske gjetergutten Santiago og hans dr\u00f8m om \u00e5 \u2026   LES MER  finne en av verdens rikeste skatter. Fra Spania reiser han til Tanger og gjennom Egypts \u00f8rken til et skjebnesvangert m\u00f8te med alkymisten. ??Om \u00e5 lytte til sitt hjerte, forst\u00e5 tegnene livet gir, og f\u00f8lge sine dr\u00f8mmer. For n\u00e5r du virkelig \u00f8nsker deg noe, vil hele universet arbeide for at du skal oppn\u00e5 det. LES MINDRE    Forlagets omtale Forlagets Med 37 millioner solgte eksemplarer p\u00e5 verdensbasis har Alkymisten v\u00e6rt en av de mest elskede og inspirerende b\u00f8kene de siste 20 \u00e5rene. Og fortsatt oppdager stadig nye generasjoner denne banebrytende moderne klassikeren. Boken forteller om den andalusiske gjetergutten Santiago og hans dr\u00f8m om \u00e5 finne en av verdens rikeste skatter. Fra Spania reiser han til Tanger og gjennom Egypts \u00f8rken til et skjebnesvangert m\u00f8te med alkymisten. ??Om \u00e5 lytte til sitt hjerte, forst\u00e5 tegnene livet gir, og f\u00f8lge sine dr\u00f8mmer. For n\u00e5r du virkelig \u00f8nsker deg noe, vil hele universet arbeide for at du skal oppn\u00e5 det. \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f1228353-cd4f-4427-b675-7719ed620a06"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/article/escenic.ap.5316143", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:42:42Z", "text": "# Tilbake etter 20 operasjoner\n\nOLAV OLSEN (foto)\n\nROBERT VEI\u00c5KER JOHANSEN\n\nOppdatert: 12.okt. 2011 16:05\n\nPublisert: 24.jan. 2010 10:48\n\n  \nHun var d\u00f8den n\u00e6r. Legen sa hun ikke kunne g\u00e5 mer. N\u00e5 er Karina Hollekim tilbake i slal\u00e5mbakken.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nI tre og et halvt \u00e5r har hun dr\u00f8mt om denne dagen. N\u00e5 st\u00e5r hun i bunnen av slal\u00e5mbakken i Hemsedal og gr\u00e5ter.\n\nDenne gangen kommer ikke t\u00e5rene fordi hun har ekstreme smerter, eller fordi hun m\u00e5 ha enda en operasjon.\n\nKarina Hollekim (33) gr\u00e5ter av glede.\n\nHun har akkurat kj\u00f8rt p\u00e5 ski igjen.\n\n## Mistet tre liter blod.\n\nDa Karina v\u00e5kner hos faren Bj\u00f8rn i Hemsedal denne l\u00f8rdagsmorgenen, begynner hun \u00e5 bable usammenhengende.\n\nHun er nerv\u00f8s. Det ene sekundet gleder hun seg, like etterp\u00e5 gruer hun seg. Aller sterkest er f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re livredd. Livredd for at kroppen skal svare \u00abdette kan du bare glemme, du kan aldri kj\u00f8re p\u00e5 ski igjen\u00bb.\n\n# Fakta: Dette er saken\n\nNorske Karina Hollekim er f\u00f8dt 25. april 1976. Hun var basehopper og ski-free-rider, og den f\u00f8rste kvinnen som gjennomf\u00f8rte et basehopp p\u00e5 ski. Karri\u00e8ren hennes pekte oppover da hun skadet seg under en wingsuit-demonstrasjon i sveitsiske Villeneuve i august 2006. Skjermen l\u00f8ste seg perfekt ut, men noen liner tvinnet seg rundt hverandre, og laget en knute. I voldsom fart krasjet hun i en stein, og l\u00e5rene tok den verste st\u00f8yten. Det venstre var brukket tre steder. Det h\u00f8yre var i 21 deler. I l\u00f8pet av en time mistet hun tre liter blod. Aftenposten skrev om ulykken i desember 2006, da hun etter mange operasjoner og komplikasjoner var p\u00e5 opptrening p\u00e5 CatoSenteret i Son. Da satt hun i rullestol, og fremtidsutsiktene var ikke lyse. Med hovedsponsor Red Bulls hjelp har hun sakte og t\u00e5lmodig trent seg opp igjen. For ett \u00e5r siden var den 20. og siste operasjonen unnagjort. Det siste \u00e5ret har hun trent med tanke p\u00e5 \u00e5 kunne kj\u00f8re p\u00e5 ski igjen. Det gjorde hun i Hemsedal i g\u00e5r. Filmen om ulykken, \u00ab20 seconds of joy\u00bb, har vunnet flere internasjonale priser, og Hollekim benyttes hyppig som foredragsholder.\n\nDet er snart fire \u00e5r siden hun pr\u00f8vde sist. Da var hun i ur\u00f8rt terreng i Alaska, som en av free-rider-sirkusets heteste kvinnekj\u00f8rere. Fotografene fra produsentselskapet TJR s\u00e5 henne hoppe fra h\u00f8ye klipper og velge de aller vanskeligste traseene.\n\n\n\nDet var da.\n\nN\u00e5 handler det bare om \u00e5 komme seg ned.\n\nFor etter at basehopperen falt fra himmelen i en wingsuit-demonstrasjon i Sveits i august 2006, er ingenting blitt som f\u00f8r. Steinen hun traff, knuste det h\u00f8yre benet i 21 deler. Hun mistet tre liter blod. Hun hadde s\u00e5 sterke smerter at hun l\u00e5 i sykehussengen i Lausanne og gr\u00e5t hele natten. P\u00e5 det sveitsiske sykehuset opererte de henne syv ganger.\n\nMen hun overlevde.\n\nDet var leger som sa hun ikke kom til \u00e5 kunne g\u00e5 igjen. Men hun l\u00e6rte seg det. S\u00e5 var det andre leger. De sa at det gjennomopererte l\u00e5ret hennes aldri kom til \u00e5 bli sterkt nok til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 ski igjen. \u00abBare du hopper fra en stol, s\u00e5 kommer det til \u00e5 brekke\u00bb, sa de.\n\nDet er n\u00e5 hun skal vise dem. N\u00e5, her i Hemsedal, hvor hun har kj\u00f8rt siden hun fikk sine f\u00f8rste ski i julegave og sov med dem i sengen.\n\n## Den lange heisturen.\n\nDet er fortsatt ikke lyst. Vi er de f\u00f8rste i anlegget. Men Karina er ut\u00e5lmodig.\n\n\u2013Skal vi f\u00e5 dette overst\u00e5tt? Jeg vil ikke g\u00e5 rundt og v\u00e6re nerv\u00f8s mer, sier 33-\u00e5ringen. Hun tar seg til magen.\n\nDa damen p\u00e5 billettkontoret ikke finner skikortene hun har bestilt til seg selv, faren, den \u00f8sterrikske fysioterapeuten David Denifl og kamerateamet fra sponsoren Red Bull, begynner hun nesten \u00e5 stamme.\n\n\u2013Hvis jeg stotrer, s\u00e5 er det ikke fordi jeg ikke kan prate. Men jeg har ikke st\u00e5tt p\u00e5 ski p\u00e5 fire \u00e5r, og vil s\u00e5 gjerne opp, sier hun.\n\n\u2013\u00c5, n\u00e5 kjenner jeg deg igjen. S\u00e5 flott at du er tilbake, sier damen. Hun ordner opp.\n\nHeisturen i \u00e5tteseteren er kort. Likevel varer den altfor lenge. Karina og faren sitter ved siden av hverandre, skulder mot skulder, og det g\u00e5r an \u00e5 h\u00f8re dem sm\u00e5prate.\n\n**\u2013Hva tror du? sp\u00f8r hun.**\n\n**\u2013Dette g\u00e5r bra, svarer han.**\n\n**\u2013Tror det er som \u00e5 sykle? At man kan det for bestandig?**\n\n**\u2013Det g\u00e5r bra, sier Bj\u00f8rn rolig.**\n\n## Svingene sitter.\n\nHun setter utfor. Fysioterapeuten, faren og kamerateamet f\u00f8lger etter. Langt nede i den f\u00f8rste bakken ser jeg henne l\u00f8fte hendene over hodet \u2013 som en fotballspiller som har scoret m\u00e5l.\n\n\u2013JEG ST\u00c5R P\u00c5 SKI\\! roper hun.\n\nHun har v\u00e6rt s\u00e5 redd for svingene. Redd for at hun ikke kan det lenger. N\u00e5 pr\u00f8ver hun.\n\nF\u00f8rst med det gode benet, det venstre, det som \u00abbare\u00bb hadde tre brudd etter ulykken.\n\nS\u00e5 med det h\u00f8yre, det som mangler 12 centimeter l\u00e5rben, og som er st\u00f8ttet opp av en spesialskinne. Hun legger ikke s\u00e5 mye vekt p\u00e5 det som hun egentlig skal. Hun stoler ikke p\u00e5 det, de lange arrene p\u00e5 utsiden forteller bare halve historien om hvordan det ser ut p\u00e5 innsiden.\n\nMen likevel, Karina svinger, og for et utrent \u00f8ye er det umulig \u00e5 se hva hun har v\u00e6rt gjennom.\n\nDa hun stopper i bunnen av bakken, etter \u00e5 ha kj\u00f8rt raskest av alle, kommer faren og legger armene rundt henne. De klemmer hverandre lenge. Hun t\u00f8rker t\u00e5rer og sier at \u00abalt er uvirkelig\u00bb.\n\n\u2013Jeg har dr\u00f8mt om dette. Jeg har sett det for meg. Men f\u00f8lelsen, hvordan det er, kjenner du jo ikke f\u00f8r du har pr\u00f8vd. N\u00e5 vil jeg bare kj\u00f8re mer\\!\n\n## Vondt i kneet.\n\nHalvveis i tur nummer to legger hun seg rett ned. Hun gliser, men det er lett \u00e5 se at hun er sliten, og har vondt. Hun er tilbake i bakken, men ofrer mye for \u00e5 v\u00e6re her. H\u00f8yre kne og hofte verker. Smertene kommer til \u00e5 bli ekstra sterke de neste dagene.\n\nLikevel tar hun to turer til etter en kort pause. Hun vet at det ikke er bra for kroppen. Men det er bra for hodet. Det er det viktigste for henne akkurat n\u00e5.\n\nP\u00e5 den nest siste turen m\u00f8ter hun bestevenninnen Tonje Horntvedt.\n\nDe klemmer hverandre.\n\n\u2013Gr\u00e5ter du? sp\u00f8r Tonje.\n\nKarina blir stille.\n\n\u2013Det er jo jeg som pleier \u00e5 gj\u00f8re det, ler venninnen, f\u00f8r de kj\u00f8rer videre sammen.\n\nEtter fire timer gir Karina Hollekim seg.\n\nHemsedal-anlegget er fullt av mennesker, det koker, Vinter-Norge er perfekt, men Karina har f\u00e5tt svarene hun kom hit for \u00e5 f\u00e5. Hun har brutt enda en barri\u00e8re.\n\n\u2013Det jeg har savnet aller mest etter at jeg skadet meg, er samholdet. Turene med venner hvor vi deler \u00f8yeblikk og historier. Jeg kommer meg ikke opp p\u00e5 de h\u00f8yeste toppene eller ned de bratteste l\u00f8ypene, men i dag er jeg i hvert fall med. I dag kommer jeg hjem med r\u00f8de roser i kinnene.\n\n## St\u00f8ttet av sponsoren\n\n  \nRed Bull var sterkt til stede i Hemsedal i g\u00e5r.\n\nKarina Hollekim hadde med sin egen fysioterapeut, \u00f8sterrikske David Denifl. I tillegg hadde sponsoren hennes sendt med et filmteam som skal lage film til det \u00f8sterriske programmet \u00abHeroes' journey\u00bb.\n\n\u2013 Det er sterkt \u00e5 v\u00e6re her og se hvor glad hun er. Jeg har hele tiden trodd at denne dagen kunne komme, sier Denifl.\n\n**PS\\!** Karina Hollekim hadde leid inn en egen fotograf i g\u00e5r, Johan Wilthagen. Ogs\u00e5 han vet hva det vil si \u00e5 v\u00e6re utsatt for en alvorlig ulykke. I fjor sommer ble han truffet av lynet i hodet, men overlevde.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6855780-7174-4d64-aae3-ac039b6020d0"}
+{"url": "http://caravan.talk-forums.com/t4593-sirkulasjonspumpe-solifer-89-mod", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:18Z", "text": "\n-----\n\nEr det noen som vet om man kan f\u00e5 tak i tegninger/blueprint av sirkulasjonpumpen og el kolben p\u00e5 Solifer fra 88-89 modeller?  \nHar en kompis som kj\u00f8pte seg en vogn der b\u00e5de gass og el varmen fungerer, men det blir bare varmt i slangene/r\u00f8rene n\u00e6rmest varmerene. Motor g\u00e5r p\u00e5 pumpa, men det er ikke s\u00e6rlig til sirkulasjon p\u00e5 vannet..\n\nTema: Re: Sirkulasjonspumpe Solifer 89 mod\u00a0 \u00a0S\u00f8n 11 Mai 2014 - 8:03\n\n-----\n\nSjekk om kuleventilen er stengt. Sitter en inni et skap en plass. Denne er ment brukt n\u00e5r man bare skal produsere varmt vann og ikke varme vogna. Da g\u00e5r sirkulasjonen bare internt mellom gasskjel, el-patron og varmtvannsbereder.\n\n  \n-----\nTema: Re: Sirkulasjonspumpe Solifer 89 mod\u00a0 \u00a0S\u00f8n 11 Mai 2014 - 21:32\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b4469c8b-338c-4910-a4e6-deb6775a1aef"}
+{"url": "https://morgenbladet.no/boker/2012/et_sporsmal_om_klasse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:47:06Z", "text": "G\u00e5rsdagens elite ble f\u00f8dt inn i sine posisjoner. M\u00e5 dagens fortjene\u00a0dem?\n\n\n\nArv og milj\u00f8: Kjernen i det en l\u00e6rer p\u00e5 St. Paul er blitt \u00e5 utvikle privilege, en kroppsliggjort selvbevissthet, som gj\u00f8r det mulig \u00e5 v\u00e6re del av en elite i en mer \u00e5pen og demokratisk verden. Diskret, i bakgrunnen, en bygningsmasse som minner om et engelsk slott \u2013 litt Downton Abbey.\n\nProfessor i sosiologi ved Universitetet i Oslo\n\nWilly Pedersen\n\n\n\n\u00a0\n\n**Klikker du deg inn** p\u00e5 hjemmesiden til St. Paul's high school i Concord, New Hampshire, vil du se bilder av skiidrett og filmsnutter fra aids-programmer i Afrika, men ogs\u00e5 egne oppslag for \u00abkapellet\u00bb og \u00ab\u00e5ndelig liv\u00bb. Diskret, i bakgrunnen, en bygningsmasse som minner om et engelsk slott \u2013 litt *Downton Abbey*. Skolen har i 150 \u00e5r utdannet barn av den amerikanske eliten, unge med navn som Rockefeller og Vanderbilt. Den har sluset elevene inn p\u00e5 Harvard, Princeton, Yale. Elevene har deretter glidd inn i toppsjiktet av det amerikanske samfunnet.\u00a0 \u00a0 \u00a0\n\n\u00a0\n**Klassereise.** Faren til sosiologen Shamus Khan vokste derimot opp i en fattig pakistansk landsby, moren p\u00e5 en liten g\u00e5rd p\u00e5 den forbl\u00e5ste vestkysten av Irland, men begge emigrerte til USA. Han ble lege, hun sykepleier, de giftet seg, og faren bygde opp en privat klinikk. De ble velst\u00e5ende, og det ble mulig \u00e5 sende s\u00f8nnen til St. Paul's.\u00a0\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7a565d73-8f3a-4e20-b8b1-b8c81a49d875"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Ber-om-18-ars-forvaring-i-drapssak-177795b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:15:23Z", "text": "# Ber om 18 \u00e5rs forvaring i drapssak\n\nDrammen (NTB): Aktor ba torsdag om 18 \u00e5rs forvaring for mannen som er tiltalt for \u00e5 ha drept sin kone utenfor et krisesenter i Drammen.\n\nOppdatert: 31.mai.2007 13:51\n\nPublisert: 31.mai.2007 13:32\n\nAktor Lars Erik Alfheim mener drapet utenfor Betzy Krisesenter skjedde under skjerpende omstendigheter blant annet fordi det var et offentlig sted, og fordi det ble beg\u00e5tt p\u00e5 en grusom og aggressiv m\u00e5te, skriver Drammens Tidendes nettutgave.I sin prosedyre i Drammen tingrett torsdag formiddag la aktor ned p\u00e5stand om forvaring i 18 \u00e5r, med en minstetid p\u00e5 10 \u00e5r.\n\nDen tiltalte 44-\u00e5r gamle iraneren forsto at kona ikke ville komme tilbake til ham, og det var motivet for drapet, if\u00f8lge Alfheim. Han la til at det ikke finnes formildende omstendigheter i saken.\n\nDrapet skjedde 10. oktober i fjor. If\u00f8lge tiltalen skal 44-\u00e5ringen ha g\u00e5tt rett bort til kvinnen og gitt henne flere enn 20 knivstikk i hodet og overkroppen. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "48f6319b-0c2f-400b-90f1-e7558dd7fc19"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/299851-Derfor+er+menn+utro%2C+og+derfor+skal+kvinner+v%C3%A6re+trofaste+og+holde+seg+hjemme.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:12Z", "text": "# Derfor er menn utro, og derfor skal kvinner v\u00e6re trofaste og holde seg hjemme\n\nhttp://www.dagbladet.no/a/10928168/\n\nSkjult ID med pseudonym petita ma. 29 mars 13:41  \n\nOg som det st\u00e5r s\u00e5 har samfunnet forandret seg og visse andre verdier er kommet frem i lyset. Det l\u00f8nner seg visstnok \u00e5 investere i avkom for menn ogs\u00e5, n\u00e5 til dags. Konklusjon: Vi har en hjerne \u00e5 tenke med, s\u00e5 det nytter ikke \u00e5 skylde p\u00e5 steinalderen og evolusjonen, selv om det var den som ga menn anlegg til \u00e5 v\u00e6re utro og kvinner anlegg til \u00e5 ta vare p\u00e5 barn.\n\n (mann 28 \u00e5r fra Oslo)  ti. 30 mars 00:47  Privat melding \nHehe.\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra Telemark)  ti. 30 mars 05:33  Privat melding \nJeg er enig, Petita, men av erfaring holder jeg kjeft for jeg ellers kan anklages for \u00e5 v\u00e6re en Ottar. Det er en del ting i artikkelen jeg stusser over, men fordi jeg ikke har lest den vitenskapelige(?) avhandlingen, s\u00e5 vil jeg ikke d\u00f8mme. Men det virker litt s\u00f8kt. Og enda mer s\u00f8kt \u00e5 gj\u00f8re typiske sp\u00f8rsm\u00e5l om moral til noe som handler om kj\u00f8nn og evolusjon. For konklusjonen er jo rett og slett: Menn har grunn til \u00e5 v\u00e6re sjalu (ergo er det naturstridig at kvinner er sjalu?), menn har grunn til \u00e5 ha sex med alt de kommer over, mens kvinner b\u00f8r holde seg til en fordi det sikrer avkommet - men hvem er det da menn driver og ligger med n\u00e5r alle kvinner holder seg hjemme? Og er det naturstridig n\u00e5r kvinner ogs\u00e5 vil ha mye sex med mange menn n\u00e5r de ikke har en evolusjonistisk grunn til det? Og hvorfor har kvinner f\u00e5tt den ber\u00f8mmelige multiorgasmen n\u00e5r menn bare kan komme 5-6 ganger i d\u00f8gnet?  \n  \nI forhold til kj\u00f8nn er jeg av den mening at det eneste problemet er at vi skiller mellom kj\u00f8nnene, som om vi skulle v\u00e6re to forskjellige artstyper. Eller som Simone de Beauvoir sier: Mannen er det normale mennesket. Kvinner er et variasjon av mennesket. Men det er alts\u00e5 mannen som lager standarden.\n\nSkjult ID med pseudonym Nettfeber ti. 30 mars 09:00  \n\nVi har v\u00e5re preferanser som ikke n\u00f8dvendigvis har med fornuft \u00e5 gj\u00f8re. Selv om vi langt inn i fornuften vet at det er feil kan vi bli endel\u00f8st fortapt i en person. Kjemien, tenning etc styres ikke bare av fornuft med andre ord, derfor skal man ikke avskrive evolusjon og arv. Da kan man lett g\u00e5 p\u00e5 en smell har h\u00f8yt utdannede besserwissere f\u00e5tt erfare i det siste ;-)\n\n (kvinne 49 \u00e5r fra Telemark)  ti. 30 mars 10:01  Privat melding \n\nJeg for min del tror at kultur og barndom styrer tenning, ikke s\u00e5 mye gener og evolusjon. Uansett virker det ikke som forfatteren \u00f8nsker noe mer enn \u00e5 legitimere menns seksuelle frihet gjennom alle tider og sette sjalu kvinner p\u00e5 plass p\u00e5 kj\u00f8kkenet :-)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "69eee7e6-b945-4c91-a2de-2e1684db2bd2"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Seoul-Gangnam-Vole-Hotel.639741.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:42Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Gangnam Vole Hotel i Seoul (Gangnam), er du bare et par minutter unna Kukkiwon og COEX konferanse- og utstillingssenter. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av GT-t\u00e5rnet og Seonjeongneung kongelige graver.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 50 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene, som ogs\u00e5 har kj\u00f8leskap. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Badene har kombinert dusj/badekar og h\u00e5rf\u00f8ner.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet et forretningssenter og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Gjestene tilbys gratis betjent parkering p\u00e5 stedet.\n\nmindre Alternativer Hotels.com\n\n### Fasiliteter\n\n## Bilder\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6c28258-c425-4e55-ab54-f2e624a7b929"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/SV-sier-ja-til-Ryfast-245094b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:00Z", "text": "# SV sier ja til Ryfast\n\nOppdatert: 25.aug.2008 13:56\n\nPublisert: 02.jun.2005 16:29\n\nGunnar B\u00f8e\n\n  \n\n\u2013 Det er ingen hemmelighet at SV i mange \u00e5r har v\u00e6rt mot at Ryfast skulle bygges. N\u00e5 innser vi at slaget er tapt. Ryfast kommer. Det var Toril Marie Heglum (SV) som kom med denne egenerkl\u00e6ringen p\u00e5 vegne av partiet i Samferdselskomiteen.\n\nHun gjorde det klart at i tiden fremover ville SV kjempe for at milj\u00f8\u2014 og sikkerhet skulle bli best mulig i tunnelen, og at f\u00e6rrest mulig skulle bli skadelidende.\n\n\u2013 Ikke minst likte vi den siste l\u00f8sningen der Ryfast kommer opp p\u00e5 Hundv\u00e5g i et omr\u00e5de der ytterst f\u00e5 blir ber\u00f8rt, sa Heglum.\n\nOgs\u00e5 Frp sier ja til denne bompengetunnelen.\n\n\u2013 Men n\u00e5 t\u00e5ler vi ikke flere kostnads\u00f8kninger, eller utsettelser i tid. N\u00e5 forventer vi at tunnelen blir \u00e5pnet i 2012, noe som da er 4 \u2013 5 \u00e5r senere enn vi i f\u00f8rste omgang la opp til, sa Ola O. Ingvaldstad (Frp).\n\nMagne A. Kloster (Frp) h\u00e5pet inderlig at dette var siste gang de m\u00e5tte sende Ryfast-saken \u2013 og Ryfylkepakken, fra seg som en orienteringssak. Neste gang regnet han med at prosjektet ble behandlet som en innstilling til Fylkesutvalg og Fylkesting, og at det da var klare tall, b\u00e5de for n\u00e5r oppstart skulle v\u00e6re og prisen p\u00e5 tunnelen.\n\n\u2013 Dette b\u00f8r v\u00e6re klart til h\u00f8sten i \u00e5r, sa Ola O. Ingvaldstad.\n\n**firstname.lastname@example.org**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5740fac5-86d9-4e18-9987-d42bb440bedd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Lite-imponert-over-torturforbudet-til-Bush-347589b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:37:20Z", "text": "# Lite imponert over torturforbudet til Bush\n\nOppdatert: 20.okt.2011 03:14\n\nPublisert: 21.jul.2007 12:42\n\n  - \n    \n     USA og president George W. Bush f\u00e5r stadig kritikk for forholdene ved fangeleiren Guantanamo p\u00e5 Cuba.  FOTO: REUTERS \n\nUSAs nye retningslinjer for avh\u00f8r av terrormistenkte er for vag og \u00e5pner for fortsatt bruk av tvilsomme forh\u00f8rsmetoder, mener menneskerettsorganisasjoner.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPresident George W. Bush undertegnet fredag en ordre der CIAs regelverk for avh\u00f8r bringes mer i samsvar med Geneve-konvensjonens forbud mot tortur. Den sl\u00e5r fast at \u00abgrusomme og inhumane\u00bb forh\u00f8rsmetoder ikke skal brukes, og forbyr seksuell misbruk av fangene.\n\nCIA-sjef Michael Hayden sier at ordren inneb\u00e6rer klare regler for p\u00e5gripelser og avh\u00f8r av arresterte, noe som ogs\u00e5 gir CIA-ansatte bedre juridisk beskyttelse mot beskyldninger om urettmessig behandling.\n\n## \u2013 For vag\n\nMen presidentordren er for vag n\u00e5r det gjelder hva slags konkrete forh\u00f8rsmetoder som kan tillates, og hvilke som forbys, mener menneskerettsorganisasjoner.\n\n\u2013 Ordren ramser opp juridiske prinsipper og sier \u00abstol p\u00e5 oss\u00bb. Men det er vanskelig med en administrasjon som ikke vil gi opp bruken av vannbord, sier Jannifer Daskal fra Human Rights Watch.\n\nBruk av s\u00e5kalte vannbord, der fangen spennes fast til et trebrett og dynkes med vann for \u00e5 gi ham f\u00f8lelsen av \u00e5 drukne, er en av flere s\u00e5kalte \u00abforsterkede avh\u00f8rsteknikker av terrormistenkte\u00bb som er blitt kraftig kritisert av menneskerettsadvokater.\n\nOgs\u00e5 Jumana Musa fra Amnesty International hadde \u00f8nsket mer konkrete retningslinjer, som var mer spesifikke om hva slags avh\u00f8rsmetoder som skulle forbys.\n\n## Ikke tilgang til ICRC\n\nEtterretningsoffiserer som ga pressen bakgrunnsinformasjon ville ikke svare p\u00e5 om metoder som vannbord og s\u00f8vnber\u00f8velse ville ber\u00f8res av presidentordren.\n\nMen de bekreftet at Den internasjonale R\u00f8de Kors-komiteen, ICRC, fortsatt ikke vil f\u00e5 tilgang til fangene, slik de skulle hatt etter internasjonale avtaler om behandling av krigsfanger.\n\n\u2013 Den typen ICRC-tilgang som vanlige krigsfanger har etter Genevekonvensjonen er ikke forenlig med etterretningsm\u00e5lene for et program som dette, sier en etterretningsoffiser.\n\n\n\nMenneskerettighetsorganisasjoner er ikke forn\u00f8yde med Bushs nye retningslinjer for avh\u00f8r av terrormistenkte. Ogs\u00e5 her fra Guantanamo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ccb22b5e-ce57-49d3-b65b-c5b0e62c045e"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Bolivia-stanser-bygging-av-omstridt-vei-176568b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00046-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:51Z", "text": "# Bolivia stanser bygging av omstridt vei\n\nOppdatert: 22.okt.2011 00:58\n\nPublisert: 22.okt.2011 00:58\n\n  \nsmp-stories-top-widget\n\nMorales tok beslutningen dagen f\u00f8r et m\u00f8te med representanter for 2.000 indianere som marsjerte til La Paz for \u00e5 protestere mot veiplanene. Etter \u00e5 ha g\u00e5tt 600 kilometer kom de til byen onsdag.\n\nUrbefolkningen i Amazonas fryktet at jordl\u00f8se b\u00f8nder fra Andesfjellene skulle flomme inn i omr\u00e5det langs veien p\u00e5 jakt etter jord.\n\nVeien gjennom Isiboro Secure-parken som var finansiert av Brasil, var ledd i et nettverk med veier som skulle knytte Bolivia b\u00e5de til Stillehavet i Chile og Atlanterhavet gjennom Brasil.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3847686e-09bf-4187-a72a-589d28bf3170"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/To-dode-i-ulykke-pa-The-Love-boat-112376b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:15Z", "text": "# To d\u00f8de i ulykke p\u00e5 \u00abThe Love boat\u00bb\n\nOppdatert: 12.aug.2013 10:58\nPublisert: 12.aug.2013 10:58\n\nTo personer d\u00f8de p\u00e5 grunn av giftig r\u00f8yk fra maskinrommet p\u00e5 b\u00e5ten som ble brukt i TV-programmet \u00abThe Love Boat\u00bb.\n\nDe to d\u00f8de arbeidet med opphogging av b\u00e5ten, som ble skadet under en storm i Genova, skriver avisen Milliyet. \u00abThe Love Boat\u00bb er en serie fra 70\u2014 og 80-tallet som ogs\u00e5 ble sendt p\u00e5 norsk fjernsyn.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a2dc129a-b30d-46a6-84c2-944d0c94f7da"}
+{"url": "http://www.cw.no/artikkel/mobil-sikkerhet/tjenester-applikasjoner-botter-spann", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:21Z", "text": "\n\n# Tjenester og applikasjoner i b\u00f8tter og spann\n\nMobile World Congress er stedet for \u00e5 ta pulsen p\u00e5 mobilbransjen. I \u00e5r er oppmerksomheten knyttet til LTE p\u00e5 infrastruktur og tjenester og applikasjoner p\u00e5 brukersiden.\n\nFrank Johnsen\n\nemail@example.com\n\nPublisert: mandag 15. februar 2010, kl.14:11 Endret: 10. november 2014, kl.19:27\n\n  - \nBARCELONA: Det er ikke mangel p\u00e5 nyvinninger p\u00e5 \u00e5rets mobilmesse. Her kan du lese om nye tjenester og applikasjoner vi har sett n\u00e6rmere p\u00e5.\n\nArantech viser systemer for n\u00e6r sanntids m\u00e5ling av hvordan mobilnettet fungerer overfor brukerne.\n\nVed hjelp av prober forskjellige steder i nettet fanges det opp informasjon om samtalekvalitet og datatrafikk som s\u00e5 vises direkte i et grafisk grensesnitt.\n\n## Milj\u00f8vennlig er viktig\n\nIrske Jivo lager beskyttelsesdeksler til iPhone. Det er ikke s\u00e5 oppsiktsvekkende, men de gj\u00f8r et stort poeng ut av hvor milj\u00f8vennlige de er, som for eksempel at dekslene lages i Irland i stedet for Kina, og dermed ikke m\u00e5 fraktes rundt halve kloden for \u00e5 selges i Europa.\n\nVidere er dekslene biologisk nedbrytbare og innpakningen kan resirkuleres.\n\n## Fjerner spam\n\nSentry lager l\u00f8sninger for beskyttelse mot spam p\u00e5 mobiltelefoner. S\u00e6rlig i USA har de sett en voksende mengde phishing-fors\u00f8k som har utgangspunkt i tekstmeldinger.\n\nSentrys l\u00f8sning hjelper operat\u00f8rer til \u00e5 beskytte brukerne ved at en applikasjon p\u00e5 telefonen lar brukeren klage om det kommer spammeldinger. N\u00e5r det er kommet nok klager vil systemet automatisk blokkere avsenderen.  \n\n## Betaling og d\u00f8r\u00e5pner\n\nVi har lenge h\u00f8rt om l\u00f8sninger for \u00e5 betale med mobilen, eller \u00e5 kunne bruke den til \u00e5 \u00e5pne d\u00f8rer, starte bilen og lignende. Men skal du bygge inn mobilradio i kassaapparater og biler blir det fort kostbart.\n\nEnklere da \u00e5 bruke NFC, Near Field Communication. Zapa lager brikker som du kan lime p\u00e5 mobilen og som fungerer mot en rekke typer rimelige lesere. Snart blir brikkene overfl\u00f8dige, fordi mobiltelefonene vil v\u00e6re utstyrt med NFC som standard.  \n\n## Oppdaget tap av halvmilliard etter to \u00e5r\n\n\n\n## Skyen drar **Microsoft til b\u00f8rsrekord**\n\nTungt pc-marked merkes knapt hos Redmond-giganten. Femti prosent margin i skyen hjelper godt, og gir beste b\u00f8rsnotering i dette \u00e5rtusenet.\n\n\")\n\n\n\n\n\")\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4b3a07a2-d360-417d-9ac7-fdede60b57f9"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Harriet_Beecher_Stowe", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:26Z", "text": "Hun ble f\u00f8dt i Litchfield men vokste hovedsakelig opp i Hartford i samme delstat, der hennes far Lyman Beecher (1775-1863) var kalvinistisk prest og en av de ledende i bevegelsen for avskaffelsen av negerslaveriet. Broren Henry Ward Beecher ble en fremst\u00e5ende predikant.\nHun giftet seg i \u00e5r 1836 med Calvin Ellis Stowe og fikk syv barn. Hun arbeidet i flere \u00e5r som l\u00e6rer i en av hennes s\u00f8ster opprettet skole, og som skj\u00f8nnlitter\u00e6r medarbeider i en lokalavis da hun fikk sitt gjennombrudd i 1852 med romanen *Uncle Tom's Cabin or, Life Among the Lowly* (*Onkel Toms hytte*), opprinnelig publisert som f\u00f8ljetong i en abolisjonistisk avis.\n\nStowe skrev romanen *Onkel Toms hytte* som et svar p\u00e5 Fugitive Slave Act som vat blitt vedtatt i 1850 og som straffet dem som hjalp r\u00f8mte slaver og reduserte rettighetene b\u00e5de for r\u00f8mte og frigitte svarte.^(\\[*trenger referanse*\\]) Boken ble hovedsakelig skrevet i Brunswick der hennes mann, Calvin Stowe, underviste ved sitt alma mater, Bowdoin College.\n\nStowe fikk inspirasjon til \u00e5 skrive romanen fra Josiah Hensons selvbiografi.^(\\[*trenger referanse*\\]) Josiah Henson var en svart mann som levde og arbeidet p\u00e5 en 14,8\u00a0km\u00b2 stor tobakkplantasje i North Bethesda, Maryland, eid av Isaac Riley. Henson r\u00f8mte fra slaveriet i 1830 ved \u00e5 flykte til \u00d8vre Canada (n\u00e5 Ontario) og ble v\u00e6rende der for \u00e5 hjelpe andre r\u00f8mte slaver med \u00e5 komme seg dit og bli selvfors\u00f8rgende. Der skrev han ogs\u00e5 sine memoarer.\n\nStowe sa senere at Hensons memoarer inspirerte henne til *Onkel Toms hytte*.^(\\[*trenger referanse*\\]) Da Stowes bok fikk oppmerksomhet, gav Henson p\u00e5 nytt ut sin bok med tittelen *The Memoirs of Uncle Tom* og reiste mye rundt i Europa og Amerika. Stowes roman \u00abl\u00e5nte ut\u00bb navnet til Hensons hus \u2013 Onkel Toms hytte, en historisk plass n\u00e6r Dresden i Ontario \u2013 som siden 1940 har v\u00e6rt museum. Den faktiske hytten som Henson bodde i som slave finnes fremdeles i Montgomery County i Maryland.\n\nOgs\u00e5 i 1852 utkom *A key to Uncle Tom's Cabin* (*N\u00f8kkelen til Onkel Toms hytte*, 1853), der hun etter at romanen var blitt stilt sp\u00f8rsm\u00e5lstegn ved, med dokument ville vise at den bygde p\u00e5 vorkelige begivvenheter. Den ble fulgt i 1856 av *Dred, a tale of the dismal swamp*.\n\nUnder den amerikanske borgerkrig traff hun president Abraham Lincoln. Da skal han ha sagt: *\u00abSo this is the little woman who wrote the book that started this great war?\u00bb*.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\nI 1870 utkom *Lady Byron vindicated: a history of the Byron controversy from its beginning in 1816 to the present time* der Beecher Stowe beskylte Lord Byron for incest.^(\\[1\\])\n\nHun var en tidlig vegetarianer og en av pion\u00e6rene i American Vegetarian Society.^(\\[2\\]) Hun var inspirert av den svenske litteratur og den danske kultur.^(\\[*trenger referanse*\\])\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "84810eac-6c9f-4eea-9c2e-0cb66a94db35"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/vietnam/hanoi/discovery-hotel-hanoi-23117/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:49Z", "text": "**Discovery Hotel Hanoi**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 1 stjerner i Hanoi, Vietnam.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nMed en flott beliggenhet i Hanoi, er Discovery Hotel Hanoi kun en kort spasertur fra Dong Xuan Market, Temple of the Jade Mountain og Hoan Kiem. Omgitt av lokale barer og restauranter, ligger hotellet mindre enn 10 minutters gange fra Long Bien jernbanestasjon.  \n  \nDiscovery Hotel Hanoi har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, valutaveksling, bagasjeoppbevaring og sykkelutleie. Wi-Fi finnes ved dette hotellet, og gir deg muligheten til \u00e5 holde deg oppdatert mens du er p\u00e5 reise.  \n  \nRommene har eget bad, Wi-Fi p\u00e5 rommene og kj\u00f8leskap. De har alle fasiliteter som en telefon og et skrivebord.  \n  \nDiscovery Hotel Hanoi er plassert i det popul\u00e6re turistomr\u00e5det Hoan Kiem. Hotellet ligger i gangavstand fra Hanoi Hilton, Turtle Tower og St. Joseph's Cathedral Hanoi.\n\n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7871d41c-9e3b-4056-a756-474bb390756a"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/5217211/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:11Z", "text": "\n\n  \n\n 11  Konsekvensar - Kjenslemessig belastning for den einskilde. - D\u00e5rlegare \u00f8konomi for den einskilde. - Samfunns\u00f8konomisk uheldig. - Seriemonogamiet. Samlivsbrot\n\n\n\n  \n 12  Tvangsekteskap er forbode. Arrangerte ekteskap er vanleg i ein del kulturar. Rett til \u00e5 velje sj\u00f8lv. Gode venner erstattar eigen familie. Mange variantar\n\n\n\n  \n", "language": "nn", "__index_level_0__": "2f4143d8-84f2-4729-ad3a-90fbcffa03d5"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Fem-sendt-til-sykehus-etter-ulykke-pa-Rjukan-597539b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:02Z", "text": "# Fem sendt til sykehus etter ulykke p\u00e5 Rjukan\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:45\n\nPublisert: 23.mai.2010 19:40\n\n  \nFem personer er sendt til sykehus etter en front mot front-ulykke ved M\u00e6l i Telemark. Ingen skal v\u00e6re alvorlig skadet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\n\u2013 To personer er fl\u00f8yet til Kongsberg sykehus. Tre er sendt til Rjukan sykehus i ambulanse. En person satt fastklemt. Skadene er ikke betegnet som alvorlige, sier operasjonsleder Gunnar Ramslien i Telemark politidistrikt til NTB.\n\nUlykken skjedde ved M\u00e6l, der hvor riksvei 364 m\u00f8ter riksvei 37.\n\nPolitiet fikk melding om hendelsen klokken 17.48.\n\nI 12-tiden s\u00f8ndag ble en mann og en kvinne skadet i en trafikkulykke i Bj\u00f8rkedalen i Porsgrunn. Tilstanden til de to er ikke kjent.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "808d0d96-9d07-4c9a-83b0-cba9d8d7a519"}
+{"url": "http://www.sulland.no/bruktbil/bil/?id=81818066", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:33Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n \n# Volkswagen\u00a0 Passat\u00a0 2,0 TDI 140hk Comfortline 4Motion\n\nTotalpris: kr 125 000,-\n\n## Beskrivelse\n\nBra utstyrt VW Passat 4-Motion Comfortline selges rimelig pga div. lakk/ sink utfordringer. Skadene er ikke mer alvorlige enn at de b\u00f8r kunne utbedres for en ok pris, men vi har i f\u00f8rste omgang valgt \u00e5 pr\u00f8ve og selge bilen, uten \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Ta gjerne kontakt med oss, s\u00e5 kan vi sende mer detaljerte bilder.  \n  \n  \nSulland Kongsvinger ligger kun 50 minutter fra Gardermoen med buss hver time.  \n  \nVi har sv\u00e6rt gode avtaler med de st\u00f8rste akt\u00f8rene innen bilforsikring og representerer IF, Gjensidige og Enter forsikring. Gjennom disse kan vi tilby noen av markedets rimeligste og mest innholdsrike forsikringsl\u00f8sninger til din nye bil \\!  \n  \nVi tilbyr ogs\u00e5 meget konkuransedyktige betingelser p\u00e5 finansiering fra 0,- kontant og opp mot 10 \u00e5rs nedbetalingstid hos v\u00e5re samarbeidspartnere Sparebank1 Finans og Santander.  \n  \nVi tar innbytte brukt mot brukt\\!  \n  \nSulland Gruppen er et av Norges st\u00f8rste privateide bilkonsern.  \n  \nVi tar forbehold om trykkfeil i annonsen.  \n  \n  \n  \n\n## Kontakt Sulland Kongsvinger AS\n\n## Takk for din henvendelse\\!\n\nVi har registrert din henvendelse og vil kontakte deg s\u00e5 snart vi er ledig.\n\n## Det oppstod et problem\\!\n\nVennligst se over skjemaet og pr\u00f8v p\u00e5 nytt. Dersom problemet vedvarer, vennligst kontakt oss direkte p\u00e5 epost.\n\n## Egenskaper\n\n  - Kilometer:  203219 \n    km\n  - \u00c5rsmodell: 2010\n  - Karosseri: Stasjonsvogn\n  - Variant: 2,0 TDI 140hk Comfortline 4Motion\n  - Avgiftsklasse: Personbil\n    mnd\n  - Garanti km:   5000 \n", "language": "no", "__index_level_0__": "2cc4a5ad-15b3-488e-be94-d3d67e773d3e"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/frankrike/villefranche-sur-mer/hotel-patricia-villefranche-sur-mer-83544/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:31Z", "text": "\n**Hotel Patricia Villefranche-sur-Mer**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Villefranche-sur-Mer, Frankrike.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nGjestene kan slappe av i solen p\u00e5 terrassen, eller hygge seg med noe \u00e5 drikke i baren.  \n  \nHotel Patricia Villefranche-sur-Mer har 12 rom med alt man beh\u00f8ver for et hyggelig opphold.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen.  \n  \nSeverdigheter n\u00e6r hotellet er Villa Ephrussi de Rothschild og Villa Kerylos. Forum Nice-Nord og Promenade des Anglais kan n\u00e5s med bil p\u00e5 20 minutter.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c23ae816-e717-4d36-8061-2d56b27edef0"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/firefox_2_0_0_5_klar/41357", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:13:39Z", "text": "# Firefox 126.96.36.199 klar\n\n  - Kommentarer (6)\n  - Ars\u00e6ll Benediktsson\n  - 18\\. juli 2007 - 13:24  Endret 18. juli 2007 - 13:24 \n\n\n\nMozilla har sluppet en ny versjon av Firefox - denne gangen med en rekke kritiske sikkerhetsoppdateringer.\n\nEt av hullene som rettes n\u00e5 har \u00e5 gj\u00f8re med en s\u00e5kalt \"FirefoxURL-handler\" som vi tidligere har fortalt om. Oppdateringen skal ogs\u00e5 rette en minnefeil som kan f\u00f8re til programkrasj.\n\n#### Last ned\n\nFirefox 188.8.131.52 kan lastes ned fra mozilla-europe.org. Dersom du allerede har tidligere Firefox-versjon kan du laste ned oppdateringen via menyvalget *Hjelp, Se etter oppdateringer*.\n\nBrukere som har aktivert automatisk oppdatering vil f\u00e5 melding om den nye oppdateringen etter hvert.\n\n(*Kilde: Fudzilla*)\n\n## Streacom DB4 er kabinettet du \u00f8nsker \u00e5 ha st\u00e5ende godt synlig\n\nVed siden av \u00e5 se bra ut, kan det gj\u00f8re PC-en din totalt lydl\u00f8s.\n\n\n\n## En av disse setter ny batterirekord\\!\n\nKanskje har OLED-skjermen noe med saken \u00e5 gj\u00f8re?\n\n\n\n## Xioamis neste brettmobil kan konkurrere med de aller heftigste toppmodellene\n\nSpesifikasjonene til Mi Note 2 har lekket.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "25a8bea3-9556-4f82-993e-b4acad53af65"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Mannheim-Best-Western-PLUS-Hotel-LanzCarre.307717.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:43Z", "text": "Beliggenhet\n\nP\u00e5 Best Western Plus Hotel LanzCarr\u00e9 bor du i hjertet av Mannheim, i n\u00e6rheten av Friedrichsplatz og Mannheim Water Tower. Dette hotellet har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Mannheim's Rosengarten kongressenter og Mannheim Palace.\n\nRom\n\nF\u00f8l deg som hjemme i et av de 76 aircondition-avkj\u00f8lte gjesterommene. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med kabel-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommet har telefon, samt safe med plass til b\u00e6rbar PC og kaffetraktere/tekokere.\n\nFasiliteter\n\nSkjem bort deg selv med massasjer, og du tilbys dessuten et treningssenter.\n\nServering\n\nGjester p\u00e5 Best Western Plus Hotel LanzCarr\u00e9 kan nyte et godt m\u00e5ltid p\u00e5 en restaurant. Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, hurtigutsjekking og en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon. Dette hotellet tilbyr m\u00f8te- og konferanselokaler som konferanselokaler og m\u00f8terom. Gjestene tilbys ubetjent parkering (mot et tillegg) p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "29f4b44d-d5ee-43e6-a093-e5cfc7eb6c0c"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-La-Paz-Hotel-Castilla.456890.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00564-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:14Z", "text": "Beliggenhet.\n\nHotel Castilla ligger i La Paz, i n\u00e6rheten av Tupac Katari Mirador, Hernando Siles stadion og Plaza Murillo. Ikke langt unna ligger ogs\u00e5 La Paz-katedralen og San Franciscos kirke.\n\nHotellfasiliteter.\n\nDette hotellet har en kaffebar/kaf\u00e9. Gjestene blir servert gratis frokost hver morgen. Det er gratis tilgang til wi-fi i fellesomr\u00e5dene. Andre fasiliteter er en terrasse, tur-/billettassistanse og renseri-/vaskeritjenester. Mot en avgift tilbys gjester transport som inkluderer buss til og fra flyplassen (tilgjengelig d\u00f8gnet rundt) og buss til n\u00e6rliggende omr\u00e5der. Det er gratis ubetjent parkering. Dette hotellet er et r\u00f8ykfritt hotell.\n\nGjesterom.\n\nHotel Castilla har 20 gjesterom. Gjestene kan bruke Internett p\u00e5 rommet gratis via tr\u00e5dl\u00f8s tilgang med h\u00f8y hastighet. Gjesterommene har kabel-TV. Rengj\u00f8ring tilbys daglig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f7531af1-5b82-47d9-86e8-02de8a1db161"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/utenriks/Svensk-Attac-leder-trekker-seg-i-protest-10381b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:39Z", "text": "# Svensk Attac-leder trekker seg i protest\n\nBror Perjus, en av forgrunnsfigurene i den svenske Attac-bevegelsen, trekker seg fra organisasjonens ledelse. Det skjer i protest mot Attacs holdninger til den politiske volden.\n\n21.jul.2001 17:44\n\nPerjus, svensk LO-veteran og sjefredakt\u00f8r for fagforeningstidsskriftet M\u00e5l och Medel, mener Attac har en \u00abdiffus og uklar innstilling til den politiske volden\u00bb.Det kommer fram i et debattinnlegg i l\u00f8rdagens utgave av Dagens Nyheter. EU-tilhengeren Perjus refser ogs\u00e5 Attac for i flere sammenhenger \u00e5 v\u00e6re klart anti-EU, til tross for at organisasjonen har vedtatt \u00e5 v\u00e6re n\u00f8ytral i forhold til Sveriges medlemskap i unionen.Nina Drange, leder av Attac Norge, er forundret over de interne stridighetene i Sverige. Hun kjenner seg ikke igjen i det bildet Perjus tegner av s\u00f8sterorganisasjonen. \u2014 Attac Sverige har etter min mening tatt klar avstand fra all voldsbruk, sier Drange til NTB. Det er n\u00e5 snart to m\u00e5neder siden stiftelsesm\u00f8tet for Attac Norge i Folkets Hus i Oslo, og hun har enn\u00e5 ikke sett tegn til splittelse i den norske leiren. - Nei, heldigvis. Men det er en kjempeutfordring \u00e5 ta vare p\u00e5 alle de ulike fraksjonene i Attac. Jeg h\u00e5per vi klarer det, for det er da vi virkelig kan bli sterke, sier hun.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0bff4f4a-5383-4928-ad85-4885c528ef32"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2078981/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:27Z", "text": "\n\n  \n 7  Organisasjonsutvikling og lederroller7 R\u00e5dmannen (1) l R\u00e5dmannen l Roller og funksjoner: \uf02d Tilrettelegger for politiske organer o Tilrettelegge for politisk styring av lokalsamfunnet og kommunens virksomhet o M\u00f8te i kommunestyret og formannskapet \uf02d Administrativ toppleder o Overordnet / helhetlig strategisk styring og utvikling av organisasjonen, overordnet linjeleder o Overordnet / helhetlig strategisk styring og utvikling av tjenester og forvaltning o Eneansvar overfor politisk niv\u00e5 \uf02d Linjeleder (personalleder, arbeidsgiver) o For direkt\u00f8rene og kommunalsjefene R\u00e5dmannen Kommune- organisasjonen\n\n lAnsvar og fullmakter \uf02d Overordnet resultatansvar, fagansvar, arbeidsgiveransvar og \u00f8kono\")\n\n 9  Organisasjonsutvikling og lederroller9 R\u00e5dmannen 3: Fokus og utfordringer lKommunens rammebetingelser lKommunens omd\u00f8mme lSamarbeidsrelasjoner mellom kommunen og \uf02d Andre myndigheter, KS \uf02d Regionalt samarbeid \uf02d Samarbeid med andre kommuner lPolitiske prosesser \uf02d S\u00f8rge for reell politisk styring \uf02d F\u00e5 n\u00f8dvendige avklaringer \uf02d Legge grunnlag for gode politiske prosesser l Felles verdier, strategier, utviklingsomr\u00e5der og m\u00e5l \uf02d Overordnet \uf02d P\u00e5 tvers av faglige og organisatoriske skillelinjer l Prinsipper for ledelse, organisasjon og styring l Felles \"lim\", kultur l Motivere, inspirere, myndiggj\u00f8re l F\u00f8lge opp, kontrollere\n\n 13  Organisasjonsutvikling og lederroller13 Kommunalsjefene (2) lAnsvar og fullmakter \uf02d Har overordnet resultat-, personal- og \u00f8konomiansvar o Ansvar for utvikling p\u00e5 programomr\u00e5det / ansvarsomr\u00e5det o Styrer gjennom resultatavtaler, lederansettelser og tilrettelegging o Budsjettansvar for sitt programomr\u00e5de / ansvarsomr\u00e5de lUtfordringer \uf02d Veilede og motivere tjenestelederne i koordinering, drift og utvikling \uf02d Utnytte handlingsrommet l Oppgaver, ansvar \uf02d Strategi for utvikling av tjenestene og tjenesteytingen \uf02d Riktig volum/dimensjonering \uf02d Videreutvikling av tjenestetilbudet, opptatt av innbyggernes behov og dekning \uf02d Effektiv ressursbruk \uf02d Delta i samarbeid med andre kommuner, KS, regionalt samarbeid og andre offentlige instanser \uf02d God samhandling p\u00e5 tvers \uf02d Motivere, inspirere, myndiggj\u00f8re \uf02d F\u00f8lge opp, kontrollere\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "98561e27-3107-464c-a42d-aedfb8e839aa"}
+{"url": "http://www.gamer.no/artikler/ultimate_spider-man/17560", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00212-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:01:36Z", "text": "# Ultimate Spider-man\n\n  -  Tor-Steinar Nastad Tangedal\n  - 14\\. juli 2005 - 21:00\n\nI Ultimate Spider-man f\u00e5r spilleren for f\u00f8rste gang ut\u00f8ve rollen som b\u00e5de Spider-man og en superskurk i et Spider-man-univers generert frem via en teknologi navngitt \"3D Comic Inking Technology\" \u2013 som minner mye om Cel-shading. Spillets store og frie omr\u00e5der, gir spilleren et eventyr med varierte og utfordrende oppdrag.\n\n\n\nEt forbedret, og todelt sl\u00e5ssesystem setter spilleren opp mot det som skal v\u00e6re det st\u00f8rste antall Spider-man-karakterer i et videospill noen gang. De to sl\u00e5ssesystemene lar spilleren bekjempe fiendene ulikt, enten ved bruke Spider-man sine smidige, akrobatiske og flytende bevegelser, eller superskurkens brutale kraft. Spillet tar opp historien der tegneserien avsluttes, og med den nye tegneteknologien \u00f8nsker utviklerne \u00e5 la deg oppleve en levende tegneserie.\n\nActivision har akkurat sendt oss en rykende fersk trailer fra det kommende spillet, som lanseres p\u00e5 PC, Xbox, PS2, GameCube, DS og GBA. Den halvannet minutt lange traileren p\u00e5 45 MB gir deg en god f\u00f8lelse over hvordan tegneserieteknikken fungerer, og hvilken stil spillet vil legge seg p\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9631ea8a-a423-4c9a-9598-3b4ce7593309"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2122033/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:54Z", "text": " 5  Form\u00e5lsparagraf (\u00a71) \"Form\u00e5let med lova er \u00e5 leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik \u00e5 styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen fr\u00e5 \u00e5lmenta. Lova skal \u00f2g leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.\"\n\n \"Form\u00e5let med lova er \u00e5 leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik \u00e5 styrkje informasjons- og \")\n 6  \u00a7 2 - loven gjelder for: a)staten, fylkeskommune og kommuner b) andre rettssubjekt i saker der de gj\u00f8r enkeltvedtak eller utferdiger forskrift,\n\nstaten, fylkeskommune og kommuner b) andre rettssubjekt i saker der de gj\u00f8r enkeltvedtak eller utferdiger forskrift,\")\n\n  \n 7  c) selvstendige rettssubjekt der det offentlige direkte eller indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i \u00f8verste organet.\n\n selvstendige rettssubjekt der det offentlige direkte eller indirekte har en eierandel som gir mer enn halvparten av stemmene i \u00f8verste organet.\")\n\n  \n\n 8  d) selvstendige rettssubjekt der det offentlige direkte eller indirekte har rett til \u00e5 velge mer enn halvparten av medlemmene med stemmerett i det \u00f8verste organet.\n\n 20  Konsekvenser: Arkiv \u2013 og journalf\u00f8ringsplikt \u2013 noen f\u00e5r plikt til utlegg p\u00e5 nett (forskrift) (se ny \u00a7 10) Journalen m\u00e5 f\u00f8res fortl\u00f8pende Arkivlovens \u00a7\u00a7 5 og 6 og arkivforskriftens \u00a7 2- 6, 2-7.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "66cd0f0d-6fcc-42b5-b72e-b906a058dce5"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/diy-do-it-yourself-/50481-nytt-element-til-eltek-av-bass.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:30Z", "text": "    ## Nytt element til Eltek AV-Bass?\n    \n    > Noen som har ett forslag til nytt element til Eltek sin av-bass?  \n    > Kabinettet er p\u00e5 92 liter netto.  \n    > Bassrefleksporten er avstemt til ca. 33hz.  \n2.   02-19-2007,\u00a022:22   \\#2 \n3.   02-20-2007,\u00a000:01   \\#3 \n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n4.   02-20-2007,\u00a000:09   \\#4 \n    \n    > Det er bassrefleks.  \n    > \\-6db ligger p\u00e5 27hz. De har jo ikke allverdens med slaglengde heller.  \n    > Stram og fin bass\n    \n    -----\n\n6.   02-20-2007,\u00a000:57   \\#6 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **janghell**\n    > Har to stk av-basser med det Audax elementet. Lurte p\u00e5 om det kunne l\u00f8nne seg \u00e5 bytte ut elementene med noen av de moderne \"super duper long stroke\" elementene :-)\n    > \n    > Jeg tror ikke det har s\u00e5 mye for seg. Det er nok bedre \u00e5 konstruere noe nytt med st\u00f8rrelse/tuning som er tilpasset det nye elementet.  \n    >   \n    > Frode\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "b9b35270-2fd8-4b4a-9914-cee62dd6e4b3"}
+{"url": "http://www.klikk.no/produkthjemmesider/bam/jordmor/article733835.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:13Z", "text": "## Lite f\u00f8lelser\n\n\n\n\u00c5got Takle\n\nOppdatert 14.2.12\n\nPublisert 19.12.09\n\n#### Sp\u00f8rsm\u00e5l til jordmor:\n\n**Hei, jeg er egentlig en veldig \"f\u00f8lelsesladd\" jente. I h\u00f8st s\u00e5 opplevde jeg noe litt spesielt. da jeg var gravid i \u00e5ttende m\u00e5ned ble samboeren min alvorlig syk. han gjennomgikk en stor operasjon og l\u00e5 p\u00e5 sykehus i en hel m\u00e5ned. Jeg var s\u00e5 redd for \u00e5 miste ham. operasjonen var vellykket, og han var i ferd med \u00e5 bli friskere da barnet v\u00e5rt ble f\u00f8dt. han er helt frisk n\u00e5, og gutten v\u00e5r er to m\u00e5neder. Problemet er at etter den opplevelsen f\u00f8ler jeg at jeg har f\u00e5tt s\u00e5 flate f\u00f8lelser. jeg er liksom aldri h\u00f8yt oppe og aldri langt nede heller. er mer likegyldig enn jeg pleide \u00e5 v\u00e6re. Moren min sier at det kan v\u00e6re fordi jeg har f\u00e5tt barn, og at det er vanlig at f\u00f8lelseslivet forandrer seg da. det m\u00e5 sies at jeg er tilfreds og trives i foreldrerollen. Tror du dette skajer fordi jeg har blitt mor? G\u00e5r det over?**\n\n#### Svar:\n\n\u00a0Godt nytt\u00e5r\\! Hvordan g\u00e5r det med deg?  \nDu er helt sikkert en flott mamma, men det er viktig at du f\u00e5r noen \u00e5 prate med slik at du ikke blir deprimert. Du b\u00f8r ta kontakt med legen din slik at du f\u00e5r noen \u00e5 snakke med. Det er ikke sikkert at du trenger mange samtaler, men det er viktig at du gj\u00f8r det snart. F\u00e5r du ikke noe hjelp s\u00e5 ta kontakt med meg igjen, s\u00e5 kan jeg hjelpe deg videre.\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9535e6ce-a1e1-41eb-b764-f296dd706001"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Mann-pagrepet-etter-ran-pa-Landas-64530b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:50Z", "text": "# Mann p\u00e5grepet etter ran p\u00e5 Land\u00e5s\n\nPolitiet p\u00e5grep tirsdag ettermiddag en mann i slutten av 20-\u00e5rene som de mistenker for \u00e5 st\u00e5 bak pistolranet av Land\u00e5s postkontor tidligere p\u00e5 dagen.\n\nJon Tufto,\n\nRoy Hilmar Svendsen,\n\nP\u00e5l Andreas M\u00e6land,\n\nPolitiavdelingssjef Tove Lian Mathiesen bekrefter p\u00e5gripelsen, men understreker at den ikke er gjort p\u00e5 bakgrunn av signalementet som ble offentliggjort tidligere i dag. Det betyr at det kan v\u00e6re flere medvirkende til ranet.\n\nJourhavende jurist Anette Vangsnes sier til bt.no at hun ikke vil kommentere disse opplysningene p\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt.\n\nPolitiet har i hele dag jaktet etter en mann med langt h\u00e5r og penbergensk dialekt etter ranet. Raneren leverte en lapp i luken, og truet til seg penger ved hjelp av en pistol.\n\n**Klappjakt over hele byen**\n\nAlle politipatruljer i Bergen har deltatt i jakten p\u00e5 raneren. Det ble satt opp kontrollposter langs flere veier.\n\nRansmannen gikk til fots fra \u00e5stedet, men kan ha blitt plukket opp av en bil i n\u00e6rheten like etterp\u00e5.\n\n\u2014 Vi ser ikke bort fra at han kan ha hatt en medhjelper, sier operasjonsleder Svein Bruar\u00f8y til bt.no.\n\nPolitiet sendte ut f\u00f8lgende signalement av raneren:\n\n  - Mann\n  - Slank\n  - Middels h\u00f8yde\n  - Norsk utseende\n  - Snakker pen bergensdialekt\n  - Halvlangt svart, tjafsete h\u00e5r\n  - Svart hettegenser med r\u00f8dt Nike-merke p\u00e5 ryggen\n  - \"Fiskehatt\" p\u00e5 hodet\n\nPostkontoret som ble ranet, ligger i Erleveien 18 ved Land\u00e5storget. Politiet fikk melding om ranet klokken 10.46, opplyser politiets operasjonsleder Svein Bruar\u00f8y.\n\nDet er uklart hvor mye penger raneren fikk med seg.\n\n**- Raneren trakk k\u00f8lapp**\n\nBt.no har snakket med en 35 \u00e5r gammel mann som var p\u00e5 postkontoret samtidig med raneren, og forlot lokalet like f\u00f8r ranet fant sted.\n\n\u2014 Han trakk k\u00f8lapp rett f\u00f8r meg. Han s\u00e5 sjuskete og utilregnelig ut, jeg er ganske sikker p\u00e5 at han var raneren, sier vitnet.\n\nVitnet kan ikke gi noe presist signalement av raneren, men mener han var ganske tildekket like f\u00f8r ranet.\n\n**Fem ansatte p\u00e5 jobb**\n\nDet var fem ansatte til stede p\u00e5 postkontoret da ranet fant sted. Alle f\u00e5r n\u00e5 tilbud om krisehjelp.\n\nTirsdagens ran var \u00e5rets femte ran av et postkontor i Norge, og \u00e5rets andre i Bergen. Gjerningsmannen ble raskt p\u00e5grepet da hovedpostkontoret i Bergen ble ranet 29. januar.\n\n**Se ogs\u00e5 reportasje om ranet p\u00e5 TVHordaland klokken 17.30, 18.30 og 23.20 tirsdag kveld.**\n\nFoto: \u00d8rjan Deisz\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7eefc25e-4f38-4f0d-9f18-6f4868131e6a"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/kina/wuhan/home-inn-58379/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:29Z", "text": "**Home Inn (Wuhan Tianmendun)**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Wuhan, Kina.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nDette hotellet befinner seg i Jianghan og har internett, safe og d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon.  \n  \nHome Inns gjester har tilgang til en rekke fasiliteter, som blant annet parkering og vekketjeneste.  \n  \nDet er 100 rom p\u00e5 Home Inn, de er alle innredet med alle n\u00f8dvendigheter man beh\u00f8ver for et komfortabelt opphold. Rommene er utstyrt med fasiliteter som en dusj og kanaler via parabol / kabel.  \n  \nHotellets restaurant er et godt alternativ for de som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Det tilbys en rikholdig frokost i hotellets frokostsal.  \n  \nWuhan Tianhe Iinternasjonale flyplass ligger mindre enn 30 minutter med bil fra Home Inn. Second Wuhan Yangtze River Bridge er kun en 20 minutters kj\u00f8retur unna hotellet.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n**Generelt**\n\nRestaurant, Klimaanlegg, Kabel /Satelitt TV, TV, Dusj\n\n**Service**\n\nD\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, Bankboks, Oppvekkingstjeneste\n\n**Internett**\n\nH\u00f8yhastighets-internett\n\n**Parkering**\n## Tilgjengelighet og Priser\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "94a2b3a2-1c86-46cd-8459-08b931efafd5"}
+{"url": "http://docplayer.me/546889-Rapport-fra-pilotprosjektet-klimanoytral-stat-difi-mai-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:13Z", "text": " 29.11.2011...15 Utvikling og innsamling av kost-nytte-skjemaene fra pilotvirksomhetene.\")\n\n3 1. Sammendrag 2. Pilotprosjektets m\u00e5l Klimameldingen understreker den viktige rollen som offentlig sektor har i reduksjonen av klimautslipp: \u00abDet offentlige sitter i en n\u00f8kkelposisjon som samfunnets st\u00f8rste arbeidsgiver, st\u00f8rste forbruker og premissetter for andre. Offentlig sektor skal g\u00e5 foran som et godt eksempel b\u00e5de som tilrettelegger, rolleskaper og som milj\u00f8- og klimabevisst sektor.\u00bb Som en del av en global klimaavtale skal Norge ha et forpliktende m\u00e5l om karbonn\u00f8ytralitet senest i Det er et m\u00e5l at Norge frem mot 2020 skal bidra til \u00e5 redusere de internasjonale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 % av Norges utslipp i 1990, og at om lag to tredjedeler av kuttene skal tas nasjonalt. For at man skal kunne n\u00e5 disse m\u00e5lene, m\u00e5 alle bidra statlige virksomheter har et s\u00e6ransvar for \u00e5 g\u00e5 foran som eksempel og for \u00e5 identifisere hindringer i rammebetingelser. Pilotprosjektet Kliman\u00f8ytral stat, der ti typiske statlige virksomheter deltok, har demonstrert f\u00f8lgende: S\u00f8kelys p\u00e5 klima er positivt: Det var lett \u00e5 rekruttere og motivere pilotvirksomhetene. Man kan nesten alltid finne tiltak som reduserer klimautslipp og kostnader dvs. spare penger og milj\u00f8 samtidig. Det kan v\u00e6re lettere \u00e5 mobilisere for tiltak hvis man tenker milj\u00f8 enn hvis man bare tenker kostnadskutt. Klimaseminarene som Difi organiserte i kj\u00f8lvannet av pilotprosjektet samlet overraskende mange deltagere, som ga positive tilbakemeldinger etterp\u00e5. Klimafokus kan skape nye samarbeidskonstellasjoner. F.eks. ble pilotprosjektet en nyttig kommunikasjonskanal for Enova (energisparingstiltak). Klimaregnskap er enkle \u00e5 lage hvis premissene er klare avdekker at virksomhetenes \u00abklimaprofiler\u00bb er veldig forskjellige, men at bygg/energi og transport er sentrale utslippskilder synliggj\u00f8r aktivitetene som for\u00e5rsaker mest utslipp i virksomheten gj\u00f8r det lettere \u00e5 sammenligne seg med andre og \u00e5 identifisere de omr\u00e5dene der forbedringspotensialet sannsynligvis er st\u00f8rst tallfester n\u00e5situasjonen som grunnlag for \u00e5 estimere potensielle gevinster av aktuelle klimatiltak f\u00e5r frem besparelsesmuligheter som har ligget latent i virksomheten, men som ikke er blitt realisert fordi man ikke har v\u00e6rt opptatt av klimautslipp kan brukes til \u00e5 f\u00f8lge opp tiltakene fremover avdekker at de \u00f8konomiske gevinstene oftest er mye st\u00f8rre enn de milj\u00f8messige, men at milj\u00f8 er en god innfallsvinkel Kost-nytte-analyser med nedbetalingstid gj\u00f8r det lettere for ledelsen \u00e5 vedta effektive handlingsplaner viser at de fleste virksomheter har mulighet til \u00e5 redusere sine klimautslipp med tiltak med kort nedbetalingstid (dvs. fra 0 til 3 \u00e5r) Sentral koordinering kan redusere administrative kostnader i virksomhetene ved at virksomhetene tilbys felles verkt\u00f8y (f.eks. klimaregnskap, kost-nytte-skjema og standardiserte parametere for utslipp) gi bedre mulighet for benchmarking (sammenligning med de beste) gjennom felles metoder og valg av parametere, og offentliggj\u00f8ring av sammenligningen Prosjektsekretariatet anbefaler derfor at oppf\u00f8lging av Kliman\u00f8ytral stat blir en del av oppf\u00f8lging av milj\u00f8ledelse i staten at klimaregnskapet bakes inn i rapporteringsskjemaet for milj\u00f8ledelse p\u00e5 Altinn at et sentralt sekretariat (Difi) s\u00f8rger for felles metoder, verkt\u00f8y og utslippsparametere en katalog/id\u00e9liste med tiltak og erfaringer \u00e5rlige statusrapporter med statistikk om milj\u00f8messige og finansielle effekter spredningstiltak som seminarer, workshoper og e-l\u00e6ringsmoduler informasjon om finansieringsmuligheter for investeringer, som f.eks. Enova Milj\u00f8verndepartementet tok derfor i 2011 initiativ til et pilotprosjekt for et lite utvalg av statlige virksomheter der m\u00e5let var \u00e5 f\u00e5 testet ut systemer for \u00e5 m\u00e5le klimautslipp, f\u00e5 vurdert hvilke tiltak som kunne iverksettes for \u00e5 redusere klimautslippene, og beregne hvor mye det ville koste \u00e5 kj\u00f8pe klimakvoter for det resterende utslippet. Erfaring fra virksomhetene skulle brukes i planlegging og budsjettering av tiltak for resten av staten. Pilotprosjektet skulle g\u00e5 over en periode p\u00e5 \u00e5tte m\u00e5neder, og en rapport skulle ligge klar 1. mai Beskrivelse av gjennomf\u00f8ringen av prosjektet Mandat og organisering Milj\u00f8verndepartementet ga i oppdragsbrev av 14. april 2011 (vedlegg 1) Difi i oppdrag \u00e5 organisere og koordinere prosjektet. Det ble bevilget kr til administrasjon og koordinering av prosjektet. Det ble ikke bevilget midler til \u00e5 igangsette tiltak i pilotvirksomhetene, slik at eventuelle tiltak som skulle igangsettes, m\u00e5tte utf\u00f8res innenfor virksomhetenes egne budsjettrammer. Prosjektet ble organisert i tre faser: 1. Kartlegging av klimautslipp som grunnlag for prioritering 2. Utvikling av ideer til reduksjonstiltak, inklusiv kost-nytte-analyser 3. Utpr\u00f8ving av noen av tiltakene og evaluering Til hver fase ble det organisert en workshop for \u00e5 spre kompetanse og utveksle erfaringer. I tillegg til \u00e5 organisere og gjennomf\u00f8re tre workshoper har Difi ogs\u00e5 utarbeidet det forslaget til klimaregnskap som ble pr\u00f8vd ut i prosjektet, og laget mal for kost-nytte-beregninger av tiltak. Difi har samlet inn regnskapene fra virksomhetene, analysert resultatene og foretatt sammenstillinger. Difi har ogs\u00e5 samlet inn opplysninger om tiltak med kost-nytte-beregninger og analysert og sammenstilt dem. Pilotvirksomhetenes erfaringer med bruk av verkt\u00f8yene som Difi har utviklet, er spesielt vektlagt i rapporten. Rekruttering av pilotvirksomheter M\u00e5lgruppen besto av virksomheter som hadde kommet langt i sitt arbeid med \u00e5 integrere milj\u00f8hensyn i egen drift (virksomheter som hadde innf\u00f8rt milj\u00f8ledelsessystem, og som var opptatt av \u00e5 redusere sine egne utslipp). I tillegg var det interessant med spredning i type virksomheter, og selvf\u00f8lgelig motivasjon fra virksomhetenes side. F\u00f8lgende ti virksomheter ble med som pilotvirksomheter: Husbanken Skatteetaten Sykehuset i Vestfold Fylkesmannen i Aust-Agder Klima- og forurensningsdirektoratet Sj\u00f8fartsdirektoratet Statsbygg Universitetet for milj\u00f8- og biovitenskap p\u00e5 \u00c5s Milj\u00f8verndepartementet Difi 4 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 5\n\n\n\n4 Fase 1: Klimaregnskap M\u00e5let var \u00e5 utvikle en modell for klimaregnskap som skulle v\u00e6re lik for alle virksomhetene, slik at det ville v\u00e6re mulig \u00e5 sammenligne dem. I tillegg var m\u00e5let \u00e5 gj\u00f8re modellen s\u00e5 enkel at det ikke ville v\u00e6re n\u00f8dvendig med konsulentassistanse, samtidig som modellen ikke skulle avgrense s\u00e5 mye at den mistet sin legitimitet. Utvikling av regnskapsmodellenlimaregnskap Den f\u00f8rste fasen i pilotprosjektet gikk ut p\u00e5 \u00e5 kartlegge pilotvirksomhetenes klimautslipp. Det finnes mange standarder for klimaregnskap, og Difi valgte \u00e5 ta utgangspunkt i den internasjonalt mest kjente, nemlig the Greenhouse Gas Protocol 1 (GHG-protokollen). Standarden deler regnskapet opp i tre s\u00e5kalte \u00abscopes\u00bb: Scope 1) omfatter direkte utslipp, alts\u00e5 utslipp som virksomheten selv er direkte ansvarlig for. Eksempler p\u00e5 slike utslipp er utslipp fra egne kj\u00f8ret\u00f8yer og utslipp som f\u00f8lge av forbrenning av olje og gass. Scope 2) omfatter utslipp knyttet til innkj\u00f8pt energi, hovedsakelig elektrisitet og fjernvarme. De utslippene som tas med her, er de som kan knyttes til produksjonen av energien. Scope 3) omfatter indirekte utslipp, for eksempel slike som kan tilskrives tjenestereiser (virksomheten kontrollerer ikke selv kj\u00f8ret\u00f8yene), ansattes reiser til og fra jobb eller innkj\u00f8pte varer og tjenester. Scope 1 og 2 er obligatoriske i henhold til GHG-protokollen, mens scope 3 er frivillig. Selve den grafiske utformingen av klimaregnskapet tok utgangspunkt i Excel-arket utviklet av Klimal\u00f8ftet 2. Difi utviklet ogs\u00e5 et veiledningsdokument 3, som forklarer bakgrunnen for modellen, avgrenser virksomheter og begrunner valget av indikatorer og CO2-faktorer. Veilederen viser ogs\u00e5 hvor og hvordan virksomhetene kan hente frem data til bruk i klimaregnskapet. I klimaregnskapet utviklet for dette prosjektet er disse indikatorene obligatoriske \u00e5 rapportere: Scope 1: Liter drivstoff brukt i virksomhetens bilpark (eide, leasede og leide biler) Utbetalte kj\u00f8regodtgj\u00f8relser i km Mengde fyringsmidler (f.eks. olje, gass) brukt i egenkontrollerte fyringsinstanser Scope 2 eller 3: Elektrisitetsforbruk i kwt fordelt p\u00e5 elektrisitet kj\u00f8pt med opprinnelsesgarantier og elektrisitet kj\u00f8pt uten Fjernvarme i kwt Scope 3: Km flyreiser innenlands og utenlands Utslipp fra ansattes bilreiser til og fra jobb. I tillegg kunne virksomhetene velge \u00e5 inkludere andre indikatorer i scope 3, som f.eks. papirforbruk. Difi ga virksomhetene muligheten til \u00e5 velge om de skulle plassere elektrisitet og fjernvarme i scope 2 eller 3. Valget har ingenting \u00e5 si for selve beregningen. Hvis virksomheten har kontroll p\u00e5 hvor mye energi som kj\u00f8pes, og ogs\u00e5 kan kontrollere temperatur, ventilasjon o.l., vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 plassere energi i scope 2. Om virksomheten verken har operasjonell kontroll eller kostnadskontroll, vil det v\u00e6re naturlig \u00e5 plassere energi i scope 3. Om energi plasseres i scope 2 eller 3, sier alts\u00e5 noe om muligheten for p\u00e5virkning, og hvor enkelt det vil v\u00e6re \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltak. I tillegg til \u00e5 rapportere indikatorer skulle virksomhetene 1. redegj\u00f8re for hvor de hadde funnet data 2. angi hvor lang tid de brukte p\u00e5 \u00e5 finne data 3. gi tilbakemelding om indikatoren 1) 2) 3) 6 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 7\n\n.\")\n\n5 Workshop august 2011 Utvikling og innsamling av klimaregnskapene fra pilotvirksomhetene F\u00f8rste Workshop ble holdt b\u00e5de som en oppstartseremoni og som veiledning i utfylling av klimaregnskap. Pilotene fikk frist for innlevering av klimaregnskapene til 10. november, s\u00e5 Difi skulle ha tid til \u00e5 analysere og sammenstille resultatene f\u00f8r neste workshop, som skulle holdes 29. november. Flere av virksomhetene ga uttrykk for at det \u00e5 finne data til klimaregnskapet var enklere enn de hadde trodd. Tidsbruken varierte fra 2 timer til 72 timer. Det folk brukte mest tid p\u00e5, var ansattes reiser til og fra jobb, og elektrisitet. \u00c5rsaken til at det var tidkrevende \u00e5 finne data om elektrisitet, var i ett tilfelle at virksomheten delte bygg og etasjer med mange, og at utleier ikke kunne gi noe isolert forbrukstall. I et annet tilfelle var grunnen at virksomheten hentet inn tall fra mange regionskontorer. Det var i mange tilfeller f\u00f8rste gang virksomhetene samlet inn slike data. Erfaringen fra dette f\u00f8rste \u00e5ret vil f\u00f8re til betydelig mindre tidsbehov senere \u00e5r. Virksomhetene som var milj\u00f8fyrt\u00e5rnsertifisert, brukte i gjennomsnitt mindre tid enn dem som ikke var det, fordi de kunne hente en del tall fra milj\u00f8fyrt\u00e5rnrapporten fra Det m\u00e5 nevnes at virksomhetene som samlet inn data, alle hadde erfaring med milj\u00f8ledelse, og at datainnsamling derfor vil v\u00e6re mer tidkrevende for virksomheter med mindre erfaring. Virksomhetene fikk ogs\u00e5 st\u00f8tte fra en interessert ledelse i dette arbeidet. Virksomhetene sendte klimarapportene, som besto av Excelskjemaer, inn til Difi p\u00e5 e-post. Siden det bare var snakk om ti virksomheter, f\u00f8rte det ikke til mye manuelt arbeid \u00e5 lage statistikk. En videref\u00f8ring av prosjektet der et stort antall virksomheter deltar, vil imidlertid kreve et elektronisk datainnsamlingssystem. Milj\u00f8minister Erik Solheim deltok i oppstartsseminaret til Kliman\u00f8ytral stat, sammen med Nick Nuttall fra UNEP og Svein Tveitdal fra Arendal kommune. (Milj\u00f8verndepartementet) Pilotvirksomhetene fikk anledning til \u00e5 presentere seg selv, f\u00f8r Difi ga en innf\u00f8ring i metoden for klimaregnskap. Deretter var det gruppearbeid, der pilotvirksomhetene begynte p\u00e5 arbeidet og kunne komme med sp\u00f8rsm\u00e5l. Bente \u00d8verli fra Forbrukerombudet avsluttet dagen med et innlegg om forsvarlig bruk av begrepet kliman\u00f8ytralitet. Se pressemeldinger fra arrangementet i fotnotene 4-5. Alle pilotvirksomhetene leverte. Pilotvirksomhetenes skjemaer ligger vedlagt som vedlegg 2. Skjema for klimaregnskap Eksempel: Leie inn studenter til \u00e5 jobbe med klimaregnskapet 4) Milj\u00f8verndepartementet: 5) Statsbygg: Statsbygg brukte sitt summer internship- program til \u00e5 gi studenter muligheten til \u00e5 jobbe med den interne milj\u00f8satsingen. Studentene jobbet med klimakartleggingen og klimaregnskapet. Dette var en veldig positiv erfaring for Stasbygg, b\u00e5de fordi de sparte tid selv og fordi studentene bidro med nye innspill og ideer. Studentene utviklet m\u00e5lemetoder, kalkulerte klimautslipp og kom med forslag til reduserende tiltak. Tiltakene omfatter blant annet elbil, kildesortering, og redusert bruk av engangsbestikk. Et annet tiltak som studentene tok initiativ til var \u00e5 arrangere en intern milj\u00f8dag. Hensikten med denne dagen var \u00e5 engasjere og bevisstgj\u00f8re de ansatte. P\u00e5 denne dagen ble ansatte invitert til et allm\u00f8te i kantinen i lunsjen. Det ble servert frukt og b\u00e6rekraftig sushi. Tiltak ble presentert og vinneren av en milj\u00f8slagordkonkurranse ble annonsert. Fremtidige tiltak ble ogs\u00e5 lagt frem. Statsbygg fikk en rekke positive tilbakemeldinger fra de ansatte om opplegget. 8 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 9\n\n\n\n til 20763 tonn CO2 (Skatteetaten)), men det kan delvis forklares med variasjon i antall ansatte.\")\n\n7 Konklusjoner og punkter til oppf\u00f8lging Den generelle tilbakemeldingen fra pilotvirksomhetene var at gjennomf\u00f8ring av klimaregnskap var en nyttig \u00f8velse for \u00e5 f\u00e5 tallfestet klimautslippene. Det er en klar tendens til at tallfesting er viktig for \u00e5 f\u00e5 ledelsen interessert i klimasp\u00f8rsm\u00e5let. Alle virksomhetene opplevde at klimaregnskapet var et nyttig supplement til milj\u00f8ledelsessystemet. Det var heller ikke s\u00e6rlig tids- eller ressurskrevende \u00e5 gjennomf\u00f8re det. Klimaregnskapet gir et godt bilde av hva som bidrar mest og minst til klimautslipp i virksomheten, og hva man derfor b\u00f8r prioritere n\u00e5r man skal vurdere tiltak. Et eksempel som belyser dette, er fra Skatteetaten der man ogs\u00e5 hadde tatt med bruken av papir i klimaregnskapet, i den tro at den ville st\u00e5 for betydelige utslipp ettersom etaten har en s\u00e6rlig omfattende produksjon og utsendelse av papir (skattekort, selvangivelse, skatteoppgj\u00f8r med mer). Det viste seg likevel at utslippene knyttet til papirforbruket sto for under 5 % av Skatteetatens totale utslipp, og av dette var det meste knyttet til transport. Skatteetaten vil likevel arbeide med \u00e5 redusere papirforbruket (blant annet av kostnadshensyn), men det er ikke her de vil sette inn hovedtiltakene for \u00e5 redusere sine klimautslipp. Alle virksomhetene ga ogs\u00e5 uttrykk for at det var nyttig \u00e5 sammenligne egne uslipp med andres. Flere fikk en ahaopplevelse og ikke minst en \u00f8kt bevissthet p\u00e5 hva som er deres virksomhets s\u00e6rlige utfordringer n\u00e5r de sammenlignet seg med andre. Det oppst\u00e5r imidlertid flere utfordringer n\u00e5r et komplisert omr\u00e5de skal operasjonaliseres. Vi har identifisert f\u00f8lgende utfordringer som b\u00f8r tas tak i f\u00f8r en eventuell videref\u00f8ring av prosjektet: 1) Inkludere anskaffelser i klimaregnskapet I det forslaget til klimaregnskap som Difi har utviklet for dette prosjektet, og som baserer seg p\u00e5 GHG, er ikke virksomhetenes anskaffelser inkludert. En anskaffelse medf\u00f8rer r\u00e5vareutvinning, energibruk i produksjon og bruk, og avfall. Hvis vi ser bort fra sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt ansvaret skal plasseres hos produsenten eller konsumenten, utgj\u00f8r anskaffelser en stor andel av en virksomhets klimap\u00e5virkning. MiSA antyder at anskaffelser utgj\u00f8r s\u00e5 mye som tre fjerdedeler av kommunenes klimagassutslipp 6. Et klimaregnskap for Universitetet i Oslo utviklet av Sweco i 2011 antyder at anskaffelser kan st\u00e5 for 60 % av virksomhetens totale utslipp av klimagasser 7. \u00c5 inkludere anskaffelser vil dermed kunne gi et mer reelt bilde av virksomhetenes totale klimap\u00e5virkning, og det vil bidra til at virksomhetene selv retter s\u00f8kelyset mot anskaffelser og blir ansporet til \u00e5 stille milj\u00f8krav. Det er imidlertid ogs\u00e5 ulemper med \u00e5 inkludere anskaffelser i klimaregnskapet. Det kan for det f\u00f8rste v\u00e6re vanskelig \u00e5 fremskaffe korrekte data for anskaffelsene. Det finnes i dag ingen lovfestet standard kontoplan for staten. Kostnader posteres ulikt, og det brukes ulike betegnelser. I tillegg er det f\u00e5 eller ingen som registrerer milj\u00f8krav i anskaffelser, og klimagevinsten av dem. Vanskeligheten med \u00e5 beregne utslipp fra anskaffelser er ogs\u00e5 omtalt i Klimaregnskapet for Universitetet i Oslo ) Nasjonal standard for utslipp av CO2 for str\u00f8m med og uten opprinnelsesgarantier Det finnes i dag ingen omforent nasjonal standard for hvor mange gram CO2 per kwt elektrisitet som skal brukes i klimaregnskap. Faktorer som brukes, varierer mellom 0 og 500 gram, og valg av faktor vil dermed ha mye \u00e5 si for sluttresultatet til et klimaregnskap. Det eneste fagfolkene enes om, er at det ikke finnes noe entydig, faglig holdbart fasitsvar. I dette prosjektet trengte vi en felles l\u00f8sning slik at klimaregnskapene kunne sammenlignes og danne et grunnlag for kj\u00f8p av klimakvoter. Difi utviklet derfor \u00e9n faktor for elektrisitet kj\u00f8pt med opprinnelsesgaranti og \u00e9n faktor for elektrisitet kj\u00f8pt uten. Se n\u00e6rmere begrunnelse i notatet 9. Faktorene var ment \u00e5 v\u00e6re standarder for pilotprosjektet. Erfaringene fra bruk av faktoren som Difi la til grunn, viste at flere av pilotvirksomhetene kunne redusere mye av sitt klimautslipp ved \u00e5 g\u00e5 over til \u00e5 kj\u00f8pe str\u00f8m med opprinnelsesgarantier, dvs. at de ikke trengte \u00e5 iverksette energisparingstiltak. Ulempene med dette, mente flere, er at opprinnelsesgarantier kunne bli en sovepute, og at det ikke gir motivasjon for \u00e5 iverksette enkle tiltak. 6) 7) https://www.uio.no/om/strategi/miljo/gront-uio/rapporter/klimagassregnskap-uio.pdf 8) 9) 12 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 13\n\n\n\n8 Fase 2: Utarbeidelse av kost-nytte-vurdering av tiltak Workshop 2 (del 2) 29. november 2011 Klimaregnskapene ga pilotvirksomhetene en oversikt over egne utslipp. Neste fase i pilotprosjektet var at pilotvirksomhetene skulle foresl\u00e5 tiltak. For hvert av disse tiltakene skulle virksomhetene regne ut kostnaden (i kroner) og nytten (i kroner og klimautslippsreduksjon). Utvikling av kost-nytte-modellen I andre del av workshop 2 ble kost-nytte-skjemaet presentert og gjennomg\u00e5tt, og deretter var det id\u00e9dugnad om tiltak. Utvikling og innsamling av kost-nytte-skjemaene fra pilotvirksomhetene Pilotvirksomhetene fikk frist for innlevering av skjemaene 1. februar. De kunne fylle inn b\u00e5de allerede gjennomf\u00f8rte tiltak og nye ideer i skjemaet. I motsetning til da klimaregnskapene skulle leveres inn, var det f\u00e5 som overholdt innleveringsfristen for kost-nytte-skjemaene. \u00c5rsaken er todelt. Klimaregnskapet ga klare retningslinjer om hvilke tall som skulle hentes inn, mens kost-nytte-skjemaet overlot kreativiteten til pilotvirksomhetene. I tillegg er det \u00e5 finne fram til tiltak, og \u00e5 si noe om konsekvensene av tiltakene, vanskelig, siden det krever kunnskap om teknisk utstyr, byggkonstruksjoner og priser. Det var \u00e5tte virksomheter som leverte kost-nytte-skjemaer. Pilotvirksomhetenes skjemaer ligger vedlagt som vedlegg 3. De fleste tiltakene som ble foresl\u00e5tt, dreide seg om energi, men det var ogs\u00e5 noen som dreide seg om transport. For \u00e5 spare tid for virksomhetene, og for \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 sammenligne tiltakene, utviklet Difi en mal i Excel (se under). Eksempler p\u00e5 bruk av malen ligger i vedlegg 3. I skjemaet skulle pilotvirksomhetene nevne forskjellige tiltak. For tiltakene skulle gevinster og kostnader oppgis. Gevinster er delt inn i reduksjon i CO2-utslipp, reduksjon i str\u00f8mforbruk, reduksjon i andre kostnader, og spart tid. Pilotvirksomheter kunne fylle inn tall for de typene gevinster som fulgte av tiltaket, og legge til andre typer gevinster hvis de ville det. Kostnader er delt inn i kj\u00f8p av utstyr, \u00f8kning i eksterne kostnader, kj\u00f8p av konsulenttjenester, \u00f8kt tidsbruk hos brukerne, og administrasjon av tiltaket. Som ved gevinster kunne pilotvirksomhetene fylle inn tall for den typen kostnader som fulgte av tiltaket, og legge til andre typer kostnader hvis de ville det. Gevinster og kostnader skulle oppgis b\u00e5de for \u00e5ret da tiltaket ble iverksatt, og for \u00e5ret etter. Skjemaet kalkulerer automatisk netto besparelser, og hvor lang nedbetalingstid tiltaket vil ha. Skjemaet skiller mellom besparelse og nedbetalingstid ved og uten kvotegevinst. Det er for \u00e5 synliggj\u00f8re hva pilotvirksomheten vil spare p\u00e5 tiltaket isolert sett, og hva pilotvirksomheten vil spare om de regnet med besparelsen ved ikke \u00e5 m\u00e5tte betale klimakvoter for det reduserte utslippet. I skjemaet foresl\u00e5r Difi n\u00f8kkeltall til bruk ved utregningene. Disse n\u00f8kkeltallene er pris p\u00e5 klimakvoter, str\u00f8mpris per kwt, snittkostnad per \u00e5rsverk, antall arbeidstimer i \u00e5ret, og kalkulert timepris. N\u00e5r man bruker samme n\u00f8kkeltall, blir pilotvirksomhetenes tiltak lettere \u00e5 sammenligne. Slike n\u00f8kkeltall m\u00e5 imidlertid justeres fra tid til annen, siden de ikke er statiske. For eksempel varierer klimakvoteprisen ofte og mye. 14 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 15\n\n\n\n\n\n10 Konklusjoner og punkter til oppf\u00f8lging Sykehuset i Vestfold kom med en tilbakemelding om at kost-nytte-skjemaet hadde v\u00e6rt sv\u00e6rt nyttig. Ved \u00e5 kalkulere besparelser og nedbetalingstid kunne de vurdere allerede gjennomf\u00f8rte tiltak og fremtidige tiltak. Dette var ogs\u00e5 til stor hjelp n\u00e5r de skulle kommunisere milj\u00f8arbeidet til ledelsen og andre sykehus. Sykehuset foreslo at det skulle legges til en tredje kolonne i skjemaet, for \u00e5r tre, s\u00e5 det blir enda enklere \u00e5 vise besparelser. Som ved utfylling av klimarapportene spiller ogs\u00e5 her eie/leieproblematikken en rolle. De som eier eget bygg, og/eller har kontroll p\u00e5 driften av bygget, har mye st\u00f8rre mulighet og motivasjon til \u00e5 utarbeide og gjennomf\u00f8re tiltak. For virksomheter som er en av flere leietakere i et bygg, kan det mest effektive tiltaket rett og slett v\u00e6re \u00e5 flytte, og \u00e5 s\u00f8rge for en leiekontrakt som ivaretar milj\u00f8hensyn. Klif er leietaker i et bygg med energiklasse C. Ekstern revisor (fra Teknologisk institutt) sa ved revisjonen i november 2011 at energibruken i bygget er s\u00e5 bra som man kan f\u00e5 til i et bygg med denne klassifiseringen. Sammenlignet med andre statlige bygg (SSBs statistikk) ligger bygget bra an p\u00e5 total energibruk. Siden Klifs husleiekontrakt utl\u00f8per om ca. tre \u00e5r, er det ikke sannsynlig at etaten vil bruke penger p\u00e5 bygningsmessige endringer for \u00e5 redusere energiforbruket n\u00e5r det gjenst\u00e5r s\u00e5pass kort tid av leieforholdet. Klif oppga et tiltak i kost-nytte-skjemaet som var \u00e5 g\u00e5 over til gr\u00f8nn str\u00f8m. Imidlertid eies bygget deres av Entra eiendom, og energikostnadene inng\u00e5r i husleien. Med den n\u00e5v\u00e6rende leieavtalen er det derfor liten sannsynlig at Klif kan p\u00e5virke valg av str\u00f8mleverand\u00f8r og type str\u00f8m. En annen faktor som vanskeliggjorde det \u00e5 utarbeide tiltak, var at det ikke alltid var enkelt \u00e5 f\u00e5 data som kunne legitimere tiltaket. For \u00e5 kunne sette i gang tiltak for \u00e5 f\u00e5 ned flyreiser \u00f8nsker Difi mer detaljert informasjon om de ansattes flyreiseaktivitet. Ett tiltak kunne v\u00e6re \u00e5 utarbeide en policy om at ikke flere enn \u00e9n person skulle reise til arrangementer, men da trengs det data om at det faktisk er tilfelle at mange av flyreisene i virksomheten foretas p\u00e5 denne m\u00e5ten. Det viste seg vanskelig \u00e5 f\u00e5 data, siden systemet ikke gj\u00f8r det mulig \u00e5 identifisere detaljer uten at man manuelt g\u00e5r inn p\u00e5 hver enkelt reiseregning levert av de ansatte. Det hadde ikke administrasjonsavdelingen kapasitet til \u00e5 gj\u00f8re. \u00c5 utarbeide tiltak er en vanskelig og tidkrevende prosess, og to m\u00e5neder for \u00e5 fylle ut skjemaet var i overkant ambisi\u00f8st. Et st\u00f8rre problem var nok at temaet er vanskelig, og lengre tid ville kanskje ikke hjulpet med mindre virksomhetene hadde f\u00e5tt flere retningslinjer og mer st\u00f8tte. Det vil derfor v\u00e6re helt avgj\u00f8rende at ledelsen er oppmerksom p\u00e5 det. Eksempel: Kost/nytte-analyser gir \u00f8kt kostnadsbevissthet Ett av tiltakene som sykehuset i Vestfold har besluttet \u00e5 iverksette er \u00e5 ansette en egen energir\u00e5dgiver som skal ha fokus p\u00e5 og f\u00f8lge med p\u00e5 energibruken. Sykehuset har regnet ut at de allerede f\u00f8rste \u00e5ret kan spare 1,5 mill kroner i str\u00f8mutgifter, mens en stilling som energir\u00e5dgiver antas \u00e5 koste ca kroner. Sammen med Universitet for milj\u00f8- og biovitenskap hadde Sykehuset de st\u00f8rste Co2-utslippene relatert til energi i bygg. En gjennomgang av energibruken viste f.eks at det ble brukt samme energi p\u00e5 oppvarming/kj\u00f8ling av arealer uavhengig av utetemperatur. En bevisst styring av en slik varmegate i 2011 resulterte i f\u00e6rre kwh. Energir\u00e5dgiveren skal s\u00f8rge for at driften av bygningsmassene er effektiv og at det igangsettes energisparetiltak som vil gi reduserte driftskostnader og klimagassutslipp over tid. Sykehuset har ogs\u00e5 som et resultat av prosjektet hatt fokus p\u00e5 forbruk av kopipapir. Papirforbruk utgj\u00f8r en liten del av CO2 utslippet, men gjennom bruk av kost-nytte-skjemaet ble det synlig at skriverstrukturen ( med mange lokale skrivere ) medf\u00f8rer h\u00f8yt energiforbruk og stort tonerforbruk. Ny skriverstruktur er n\u00e5 under vurdering der m\u00e5lsetting er \u00e5 redusere antallet lokale skrivere og erstatte med Multifunksjonskrivere og slik redusere b\u00e5de energiforbruk(co2-utslipp), papirforbruk ( 2-sidig som standardutskrfit), toneravfall og slik det ser ut p\u00e5 papiret : reduserte kostnader. 18 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 19\n\n\n\n11 Fase 3: Gjennomf\u00f8ring av tiltak og klimakompensasjon 4. Anbefalinger til Milj\u00f8verndepartementet P\u00e5 grunn av prosjektets korte varighet og budsjettbegrensninger ble det forholdsvis lite tid til \u00e5 gjennomf\u00f8re tiltakene i praksis. Virksomhetene ble bedt om \u00e5 rapportere relevante erfaringer (inklusiv prosjekter allerede igangsatt) p\u00e5 eget skjema. De rapportene som ble levert, ligger i vedlegg 5. Vi har tatt utgangspunkt i f\u00f8lgende tre sp\u00f8rsm\u00e5l: B\u00f8r prosjektet Kliman\u00f8ytral stat utvides til hele statsforvaltningen? Hvordan b\u00f8r en utvidelse organiseres? Hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l b\u00f8r avklares f\u00f8r prosjektet utvides? F\u00f8lgende tabell oppsummerer tiltakene som ble rapportert p\u00e5 skjemaene, men flere av tiltakene nevnt i kost-nytte-skjemaene ble ogs\u00e5 gjennomf\u00f8rt (f.eks. reparasjon av persiennene hos Difi og stenging av un\u00f8dvendig oppvarming hos SiV): Etat Tiltak Besparelse kr/\u00e5r Co2-red. tonn/\u00e5r Kommentar Skatteetaten Skatteetaten Justere temp./lys/ventilasjon Schweigaards gt \u00d8ke isvannstemp. (datahallen) med tre grader kwt 280 Sj\u00f8fartsdirektoratet G\u00e5 over til gr\u00f8nn str\u00f8m Sj\u00f8fartsdirektoratet Redusere ant. flyreiser (kj\u00f8pe videokonferanseutstyr, installere Lync, bevisstgj\u00f8ring, lokalisering av kurs/ konferanse) Hvis 5 %: reduksjon: Vanskelig \u00e5 m\u00e5le Antall reiser p\u00e5 veien ned, men vanskelig \u00e5 m\u00e5le I tillegg til skjemaene ble f\u00f8lgende tilbakemeldinger gitt: Sykehuset i Vestfold: B\u00e5de kvantifisering (klimaregnskapet) og, spesielt, kost-nytte-skjemaene for tiltak har v\u00e6rt til stor nytte i kommunikasjonen med ledelsen om prioritering av tiltak. Sykehuset i Vestfold: Holdningsendring er et viktig m\u00e5l, som er lettere \u00e5 n\u00e5 n\u00e5r man har konkrete tiltak \u00e5 forholde seg til, spesielt n\u00e5r \u00f8konomiske interesser og milj\u00f8interesser overlapper. Klif: Man har hovedsakelig sett p\u00e5 om man b\u00f8r flytte, og hvilke krav som b\u00f8r stilles til de nye kontorene. Prosjektets mandat omfattet ikke klimakompensasjon, men vi kom frem til at CO2-utslipp fra pilotvirksomhetene var p\u00e5 3,5 tonn/\u00e5rsverk (uten reduksjonstiltak). Hvis disse virksomhetene skulle betraktes som representative for staten som helhet, vil dette bety tonn/\u00e5r for \u00e5rsverk (dvs i statsforvaltningen 10 og i helsesektoren 11 ). Kvoteprisen er variabel og avhengig av prosjektet, men ligger p\u00e5 ca. 60 kr/ tonn, slik at staten vil kunne kliman\u00f8ytraliseres for ca. 50 mill. kr/\u00e5r. Det b\u00f8r bemerkes at dette tallet vil inkludere utenlandsflyreiser, som det allerede kj\u00f8pes kvoter for. Prosjektet har ikke dr\u00f8ftet sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan et slikt kj\u00f8p vil kunne foreg\u00e5 i detalj. 10) 11) 20 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 21\n\n\n\n12 B\u00f8r prosjektet Kliman\u00f8ytral stat utvides til hele statsforvaltningen? Hvordan b\u00f8r en utvidelse organiseres? Anbefaling: Klimaregnskap kan avdekke ineffektivitet og motivere for kostnadsbesparende tiltak. Administrative kostnadene er beskjeden. Vi anbefaler at alle st\u00f8rre virksomheter utarbeider klimaregnskap og gjennomf\u00f8re klimareduserende tiltak med tilbakebetalingstid under 3 \u00e5r. Anbefaling: Vi anbefaler at oppf\u00f8lging integreres med oppf\u00f8lging av milj\u00f8ledelse i Staten for \u00e5 unng\u00e5 ensidig fokusering p\u00e5 klimautfordringene, samtidig som man utnytter drivkraften i klimaoppmerksomheten for milj\u00f8ledelse. Utvikling av felles metoder, samling og spredning av erfaringer og resultater b\u00f8r koordineres sentralt av effektivitetshensyn. Begrunnelse: Begrunnelse: Vi har tatt det som premiss fra Milj\u00f8verndepartementet at staten skal ha en ledende og synlig rolle i reduksjonen av CO2-utslippene. Pilotprosjektets fremste fordel har v\u00e6rt at det har gitt oss synlige tall for klimautslipp og kostnader og gevinster ved \u00e5 innf\u00f8re tiltak. P\u00e5 den m\u00e5ten bidrar klimaregnskaper til bevisstgj\u00f8ring om hva som bidrar mest og minst til klimautslipp, og hvilke tiltak som b\u00f8r prioriteres. Erfaringene fra prosjektet viser ogs\u00e5 at mange av klimatiltakene vil bidra til \u00e5 spare penger. Statlige virksomheter b\u00f8r uansett ha som m\u00e5lsetning \u00e5 \u00f8ke effektiviteten og b\u00f8r derfor anstrenge seg for \u00e5 gjennomf\u00f8re disse tiltakene. Kliman\u00f8ytralitet vil imidlertid sjelden i seg selv v\u00e6re et veldig sentralt tema hos statlige virksomheter. De virksomhetene som deltok i pilotprosjektet, er allerede opptatt av milj\u00f8 fordi de enten jobber innenfor feltet (MD, Klif, Sj\u00f8fartsdirektoratet, Difi, UMB), fordi de har en ledelse som er opptatt av milj\u00f8 (Skattedirektoratet og Husbanken), fordi man har v\u00e6rt opptatt av milj\u00f8 lokalt (Fylkesmannen i Aust-Agder), fordi produksjonen deres i stor grad styres av internasjonal milj\u00f8lovgivning (Statsbygg) eller fordi det har kommet direkte styringssignaler fra departementet om at milj\u00f8- og klimatiltak skal igangsettes (Sykehuset i Vestfold). Erfaringene fra prosjektet viser at det kan v\u00e6re tids- og ressurskrevende \u00e5 finne ut hvilke tiltak som kan gjennomf\u00f8res, og man er helt avhengig av at ledelsen er interessert og ettersp\u00f8r tiltak. Siden klimaregnskapene og kost-nytteskjemaene bidrar med kvantitativ informasjon, vil de v\u00e6re et godt grunnlag for \u00e5 f\u00e5 ledelsen interessert, men best effekt oppn\u00e5s n\u00e5r penger spart p\u00e5 klimareduserende tiltak kan omdisponeres til andre form\u00e5l. Ved sykehuset i Vestfold, for eksempel, fant man ut at man ville spare s\u00e5 mye penger p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll med str\u00f8mbruken at man opprettet en egen stilling for energistyring. \u00abKlima og \u00f8konomi h\u00e5nd i h\u00e5nd\u00bb m\u00e5 v\u00e6re et gjennomg\u00e5ende tema som konkretiseres i gode eksempler og tallfesting av gevinstene. Man b\u00f8r i stor grad ta utgangspunkt i effektiviseringstiltak som ogs\u00e5 er bra mht. klimautslipp, og der milj\u00f8argumenter kan bidra til raskere gjennomf\u00f8ring. Et argument som taler imot \u00e5 innf\u00f8re klimaregnskap for statlige virksomheter, er at det kan f\u00f8re til at man bare blir opptatt av klimaeffekter, p\u00e5 bekostning av andre milj\u00f8sp\u00f8rsm\u00e5l, som kjemikalieutslipp eller lokal luftforurensning. Det ideelle ville v\u00e6rt om alle slike hensyn kunne bakes inn i ett milj\u00f8regnskap. P\u00e5 grunnlag av en samlet vurdering, og spesielt i lys av de \u00f8konomiske gevinstene som kan utl\u00f8ses av klimaregnskap, anbefaler vi fortsatt satsing p\u00e5 Kliman\u00f8ytral stat med m\u00e5l om \u00e5 innf\u00f8re prosjektet i alle statlige virksomheter. Vi anbefaler mye gjenbruk av erfaring, metoder og verkt\u00f8y fra prosjektet: Klimaregnskapet b\u00f8r integreres i Milj\u00f8Rapp (skjema for milj\u00f8rapportering p\u00e5 Altinn) ved at det sistnevnte skjemaet utvides til ogs\u00e5 \u00e5 kalkulere CO2-utslippet. En slik tiln\u00e6rming vil knytte klima- og milj\u00f8ledelse tettere sammen og forhindre dobbeltarbeid i systemvedlikehold og utkj\u00f8ring av statistikk og rapporter. Etter hvert som mer data kan hentes inn fra andre kilder (f.eks. om flyreiser) vil feltene i Milj\u00f8Rapp kunne forh\u00e5ndsutfylles. Et samarbeid med Df\u00d8 b\u00f8r opprettes. Regjeringen har nylig bestemt at Altinn skal v\u00e6re en av fellesl\u00f8sningene i digitaliseringsprogrammet 12. Integrasjon med Milj\u00f8Rapp vil ogs\u00e5 muliggj\u00f8re oppf\u00f8lging av andre indikatorer som arealeffektivitet, og redusere behovet for dobbelrapportering. Skjemaet for kost-nytte-analyser b\u00f8r brukes inntil videre som frittst\u00e5ende ark som samles til et bibliotek. Dette krever et sentralt sekretariat med ansvar for vedlikehold av veiledningsmateriell spesielt oversikt over potensielle tiltak og erfaring fra dem gjennomf\u00f8ring av workshoper/samlinger for virksomheter. Det vil v\u00e6re enklest \u00e5 organisere dem sektorvis, slik at virksomheter som ligner p\u00e5 hverandre, kan samles og utveksle erfaringer. Nettbaserte oppl\u00e6ringsmoduler b\u00f8r vurderes. innsamling, strukturering og synliggj\u00f8ring av innkommende rapporter Tiltakene m\u00e5 v\u00e6re s\u00e5 smidige og problemfrie som mulig for virksomhetene \u00e5 gjennomf\u00f8re f.eks. ved at det tilbys \u00abl\u00e5n\u00bb til tiltak med tilbakebetalingstid p\u00e5 mer enn budsjett\u00e5ret. Det b\u00f8r vurderes \u00e5 be om r\u00e5d/bistand fra Enova. Vi anbefaler at det utredes en sektorvis innf\u00f8ring av Kliman\u00f8ytral stat for \u00e5 maksimere gjensidig l\u00e6ring og utvikling av sektorspesifikke tiltak der det er mulig, etter utpr\u00f8ving i \u00e9n eller to representative virksomheter i det foreg\u00e5ende \u00e5ret. F.eks. kunne man ett \u00e5r konsentrere seg om sykehusene p\u00e5 grunnlag av erfaringene fra sykehuset i Vestfold \u00e5ret f\u00f8r. 12) 22 Difi Direktoratet for forvaltning og IKT 23\n\n\n\n\n\n: 0,10 0,11 139,70 Bestilt billett selv er ikke med.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "2149382b-92de-4072-8869-3c260c5dae5e"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_de-300-f%C3%B8rste-timene-ingebj%C3%B8rg-hasle-9788202121327", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00151-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:07Z", "text": "| Forfatter:    | Ingebj\u00f8rg Hasle                                 |\n| Innbinding:   | Heftet                                          |\n| Utgivelses\u00e5r: | 1990                                            |\n| Antall sider: | 226                                             |\n| Forlag:       | Cappelen Damm                                   |\n| Spr\u00e5k:        | Bokm\u00e5l                                          |\n| ISBN/EAN:     | 9788202121327                                   |\n| Fag:          | Grunnleggende norsk, Grunnleggende norsk (1-10) |\n| Niv\u00e5:         | 10\\. trinn, 8. trinn, 9. trinn                  |\n| Komponent:    | Grunnbok                                        |\n\n##### Omtale: De 300 f\u00f8rste timene\n\n \"De 300 f\u00f8rste timene\" er laget for ungdomsskoleelever og voksne som ikke kan norsk. Elevens bok inneholder mange og varierte oppgaver.\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c5ea3b6a-6cba-4ce2-a90a-6a121a4d24f7"}
+{"url": "http://www.toll.no/no/verktoy/regelverk/rundskriv/utgatte-2006/r2005-01408-509/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00542-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:03Z", "text": "# \\[Utg\u00e5tt\\]Innf\u00f8rsel av utstyr i forbindelse med Rally Norway februar 2006\n\nUtstyr som innf\u00f8res i forbindelse med Rally Norway februar 2006.\n\nI forbindelse med at det 10. og 11. februar 2006 skal arrangeres kandidatl\u00f8p til Verdensmesterskapet i rally, har Toll- og avgiftsdirektoratet opprettet samarbeid med arrang\u00f8ren Rally Norway. L\u00f8pet finner sted i Hedmark og Oppland med start p\u00e5 Hamar.\n\n\u00a0\nI denne forbindelse vil det ankomme en god del utstyr til b\u00e5de arrang\u00f8ren og de deltagende lagene. Det meste av utstyret vil lagene selv bringe med over grensen fra Sverige. Fra arrang\u00f8rens side er det opplyst at utstyret stort sett vil komme inn over Eda, \u00d8rje og Svinesund. Gjenutf\u00f8rsel vil i stor grad finne sted over Svinesund.\n\n\u00a0\nDirektoratet har i samarbeid med representanter fra Tollregion Oslo og Akershus og Tollregion \u00d8st-Norge kommet til at nedenst\u00e5ende prosedyrer kan benyttes ved innf\u00f8rsel av utstyr i forbindelse med arrangementet.\n\n\u00a0\nUtstyr som innf\u00f8res i Rally Norway sitt navn:\n\n\u00a0\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *Midlertidig innf\u00f8rsel:* Dreier seg bl.a. om tidtagerutstyr. Dette skal deklareres p\u00e5 vanlig m\u00e5te i TVINN. Direktoratet anbefaler at det ikke kreves depositum for dette utstyret. Forutsetningen for fritaket er at vilk\u00e5rene i Tolltariffens innledende bestemmelser, tib, \u00a7 14 nr. 1 om at utstyret eies, innf\u00f8res og nyttes av import\u00f8ren selv, eller under ledelse av denne, oppfylles.\u00a0\u00a0 Hvis utstyres innf\u00f8res av arrang\u00f8ren uten at vedkommende utleier selv er til stede under bruken av utstyret, m\u00e5 fortolling foretas.\u00a0\u00a0\u00a0\n\nGjenutf\u00f8rsel skal foretas gjennom Tollvesenet etter gjeldende bestemmelser.\n\n\u00a0\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *Ordin\u00e6r innf\u00f8rsel:* Utstyr som innf\u00f8res med form\u00e5l \u00e5 forbrukes under arrangementet eller skal forbli i landet. Dette skal behandles som enhver innf\u00f8rsel og m\u00e5 f\u00f8lgelig fortolles i henhold til gjeldende bestemmelser.\n\n\u00a0\n\nUtstyr til deltagerlagene:\n\n(gjelder b\u00e5de utstyr de bringer med selv og utstyr som sendes p\u00e5 forh\u00e5nd eller ettersendes)\n\n\u00a0\n\\-\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0 *Rallybilene og deler til disse samt verkt\u00f8y:* Kan innf\u00f8res midlertidig toll- og avgiftsfritt uten at det utstedes tolldeklarasjon eller kreves depositum for toll og avgifter , jf. tib \u00a7 14 nr. 3, forskrift nr. 12 \u00a7 4 f\u00f8rste og andre ledd og tollovforskriften 5.1.11. Det forutsettes imidlertid at det ved grensepassering presenteres lister over verkt\u00f8y, deler og utstyr overfor Tollvesenet. Listene skal fremlegges i 2 eksemplarer som attesteres av Tollvesenet hvorav den ene beholdes p\u00e5 innf\u00f8rselstollstedet. Samtidig b\u00f8r Tollvesenet p\u00e5 innpasseringstollstedet sjekke at teamet er registrert i deltagerlisten til Rally Norway som finnes p\u00e5 www.rallynorway.no under arkfanen deltagere.\n\nVed gjenutf\u00f8rsel skal attestert liste forevises Tollvesenet ved utpasseringstollstedet.\n\n\u00a0\n\\-\u00a0*Drivstoff*: Det er fra arrang\u00f8rens side opplyst at utenlandske team medbringer drivstoff spesialtilpasset hver enkelt bil. Toll- og avgiftsfritaket omfatter kun det drivstoffet som er p\u00e5 tanken ved innf\u00f8rselen.\u00a0 Drivstoff som medbringes i egne tanker/enheter for p\u00e5fylling under konkurransen tillates ikke innf\u00f8rt toll- og avgiftsfritt i medhold av bestemmelsene i tib \u00a7 14 nr. 3, jf. reisegodsforskriften av 10. januar 2003 \u00a7 4 fjerde ledd.\n\n\u00a0\n\\-\u00a0*Restriksjonsbelagte varer*: I forbindelse med at det gis lettelser i deklarasjonsplikten, forutsetter Toll- og avgiftsdirektoratet at det er innhentet n\u00f8dvendige tillatelser fra kompetent myndighet for varer som er underlagt restriksjoner (sambandsutstyr, matvarer osv.)\n\n\u00a0\nUtstyr som innf\u00f8res av andre (sponsorer osv):\n\n\u00a0\nDette utstyret m\u00e5 behandles som enhver innf\u00f8rsel og m\u00e5 f\u00f8lgelig fortolles i henhold til gjeldende bestemmelser.\n\n\u00a0\n\nUtenlandsregistrerte kj\u00f8ret\u00f8yer som kj\u00f8res av norske statsborgere:\n\n\u00a0\nS\u00f8knad sendes p\u00e5 fastsatt skjema RD-0036 til den tollregion hvor vedkommende er hjemmeh\u00f8rende. Se www.toll.no\n\n\u00a0\n\nToll- og avgiftsdirektoratet bemerker at selv om det er gitt lettelser i deklarasjonsplikten, er ikke utstyr og deltagere unntatt for kontroll.\n\n\u00a0\nHenvendelser til Tollvesenet:\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fdf4866c-c9de-431b-8519-ffc00ebee4a3"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_barn-og-ungdom/faktaboker/slik-blir-du-statsminister-randi-fuglehaug-9788248916512", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00303-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:44Z", "text": "| Forlag:       | Kagge forlag    |\n| ISBN/EAN:     | 9788248916512   |\n| Kategori:     | Faktab\u00f8ker      |\n| Alder:        | 9 - 12          |\n\n \n##### Omtale: Slik blir du statsminister\n\n \n### Hva skal jeg bli?\n\n\\- Lurer du kanskje p\u00e5. Det er s\u00e5 mye \u00e5 velge mellom og mulighetene synes uendelige. Du kan for eksempel ha dataspilling som jobb eller kanskje du vil bli programleder p\u00e5 TV? Eller har du lyst til \u00e5 jobbe i forlag, bli fris\u00f8r, interi\u00f8rarkitekt, pilot eller kranf\u00f8rer? Kanskje du vil bli verdens beste kokk eller hjelpe mennesker i fattige land? I denne boka kan du lese om de morsomste, t\u00f8ffeste og rareste yrkene som finnes - og l\u00e6re av folka som har disse jobbene - slik at du kan finne ut hva du vil bli.\n\nBoka tar for seg 100 ting du kan bli n\u00e5r du blir stor -\u00a0og forteller enkelt og informativt om de ulike yrkene.\u00a0Du\u00a0finner\u00a0ogs\u00e5 intervjuer med kjente og ikke s\u00e5 kjente personer. M\u00f8t Silje Sandm\u00e6l - forbruker\u00f8konom, \"Sinnasnekkeren\" Otto Robsahm, fotballproff Mats M\u00f8ller D\u00e6hli, \u00a0H\u00e5kon Angell Bolkan - lege og feltarbeider for hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser, Silje Hvarnes - veterin\u00e6r, Karin Inner\u00e5 - kokk og restauranteier, Bilal Chaudry - produktdesigner\u00a0og mange flere.\n\n    Randi Fuglehaug\n    \n## Hobbyklubben - kreativitet i hverdagen\\!\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1295483f-2ccf-4416-be56-9a17af971c40"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Diesel-i-sjoen-i-Rogaland-579581b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:33Z", "text": "# Diesel i sj\u00f8en i Rogaland\n\nOppdatert: 12.okt.2011 21:11\n\nPublisert: 08.jan.2011 09:33\n\n  \nDieselutslippet i sj\u00f8en i Risavika i Sola kommune i Rogaland fredag kveld var av begrenset omfang, opplyser politiet.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nLekkasjen skjedde i forbindelse med at en supplyb\u00e5t skulle bunkre opp med diesel, skriver Stavanger Aftenblad.\n\n\u2014 De fylte for mye og mistenker at rundt 1.000 liter har g\u00e5tt i sj\u00f8en, sier vaktkommand\u00f8r Bj\u00f8rn Tollefsen ved Brannvesenet S\u00f8r-Rogaland.\n\nBrannvesenet la fredag kveld ut oljelenser for \u00e5 hindre dieselen fra \u00e5 drive av g\u00e5rde.\n\nPolitiet var ogs\u00e5 p\u00e5 stedet natt til l\u00f8rdag. Politiet opplyser at det meste av s\u00f8let trolig havnet p\u00e5 skipsdekket og ble fanget opp av mattene. Dersom dette semmer, har dermed kun mindre mengder diesel havnet i sj\u00f8en.\n\n\u2014 Vi skal kartlegge \u00e5rsaksforhold, og det blir nok opprettet sak, sier operasjonsleder Karstein Tendenes i Rogaland politidistrikt.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "11fab018-48a9-4e40-9f4a-b0bf8c2a8c81"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/United-best-i-byen-528055b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:23Z", "text": "# United best i byen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:32\n\nPublisert: 13.des.2003 15:36\n\nPaul Scholes scoret to ganger da Manchester United vant 3-1 over byrival City l\u00f8rdag.\n\nDen engelske landslagsspilleren f\u00f8rte United i ledelsen allerede etter syv minutter i f\u00f8rste omgang.\n\nStorscoreren Ruud van Nistelrooy s\u00f8rget ogs\u00e5 for sitt tolvte seriem\u00e5l for sesongen da han \u00f8kte til 2-0 etter 34 minutter.\n\nShaun Wright-Phillips reduserte til 1-2 \u00e5tte minutter ut i annen omgang, f\u00f8r Scholes fastsatte resultatet til 3-1 17 minutter f\u00f8r slutt.\n\nUnited ligger dermed p\u00e5 topp i den engelske eliteserien, ett poeng foran Chelsea som m\u00f8ter Bolton senere l\u00f8rdag, og to poeng foran Arsenal som er vertskap for Blackburn s\u00f8ndag.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "93e7052d-9b14-44bb-8064-b52950ef7c35"}
+{"url": "http://www.matoppskrift.no/oppskrift/Stekt-fiskefilet-med-brokkoli", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:32Z", "text": "# Stekt fiskefilet med brokkoli\n\n  \n**Fotograf:** Rosemarie Rodriguez\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 118,65** Kcal  \n**Protein 8,41** g  \n**Fett 4,13** g  \n**Karbo 11,32** g  \n**Pris 7,24**.- kr \n\n## Ingredienser\n\nKlikk p\u013a ingrediensen for mer info og fler oppskrifter med ingrediensen.  \n\n#### Annonse\n\n### N\u0107ringsinnhold pr 100 gram:\n\n  **Kalorier 118,65** Kcal  \n**Protein 8,41** g  \n**Fett 4,13** g  \n**Karbo 11,32** g  \n**Pris 7,24**.- kr \n\n  \nHer brukte vi brosme, men all fisk kan brukes. Denne retten er enkel og rask. Annet tilbeh\u0159r kan jo og brukes her.  \nOm en \u0159nsker en saus, s\u013a kan en for eksempel bruke skyen etter stekingen eller en annen fiskesaus  \n  \nN\u013ar jeg steker fisk eller noe annet s\u013a bruker vi alltid 50/50 olje og sm\u0159r/margarin. Bare olje har en tendens til \u013a sprute.  \n\n## Fremgangsm\u013aten:\n\nKok ris.  \nRens fisk og kutt i passende stykker. Bland mel, salt og pepper. Varm olje/sm\u0159r i panna og vend filetene i melblandingen f\u0159r de stekes lett brune i stekepannnen.  \nSamtidig dampes brokkoli som er delt opp i buketter, i lettsaltet vann med sm\u0159r i. Bruk s\u013a lite vann som mulig. Og damp bukettene noen minutter med lokk p\u013a.  \nServer med dampet ris. Alternativt stekte poteter.  \n  \n\n#### Sett din karakter p\u013a oppskriften\\!\n\n1 2 3 4 5 6  \n       \n-----\n\n## Ekstra info\n\n**Kategori:**  Stekepanne  \n**Tilberedningstid:** 20-40 min  \nOppskriften er **enkel** \u013a tilberede  \n\n## Info om oppskriften\n\n**Forfatter:** Knut Pettersen  \n**Kilde:** Rosemarie Rodriguez  \nOppskriften har hatt ** 570** lesere totalt.  \n Oppskriften har f\u013att ** 3 ** poeng totalt (av max 6) fra 1 lesere   \n**Innlagt/oppdatert:**  2015-07-18   \n(Intern: 32085)  \n\n-----\n\nLegg inn kommentar eller trykk liker p\u013a denne oppskriften.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "568b0924-0d66-4786-8383-33d75c07cb5d"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Horekunde-truet-med-kniv-og-lighter-489047b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00564-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:20Z", "text": "# Horekunde truet med kniv og lighter\n\nDen prostituerte kvinnen ble truet med en brennende lighter, tapetkniv og en vin\u00e5pner f\u00f8r hun slapp unna horekunden.\n\nOppdatert: 20.apr.2002 09:34\n\nPublisert: 20.apr.2002 09:34\n\nJone Laugaland\n\n  \n7\\. mars i \u00e5r ble den tyske kvinnen ble opps\u00f8kt av den 59-\u00e5rige ryfylkingen i en leilighet i Stavanger. Kvinnen var kommet til Stavanger noen dager tidliger for \u00e5 selge seksuelle tjenester. Hun hadde v\u00e6rt her f\u00f8r i samme \u00e6rend.\n\n\u2014 Jeg tjenestegjorde som bistandsadvokat for kvinnen da hun forklarte seg for politiet. Hennes beskrivelse av det som skal ha skjedd, gjorde et sterkt inntrykk p\u00e5 meg, sier advokat Geir J\u00f8sendal.\n\nOppdraget som bistandsadvokat er n\u00e5 overlatt til J\u00f8sendals ektefelle, advokat Arnhild Skretting J\u00f8sendal.\n\nDen tyske kvinnen har n\u00e5 fremmet krav om b\u00e5de oppreisning og erstatning av 59-\u00e5ringen p\u00e5 n\u00e6rmere 200.000 kroner.\n\nIf\u00f8lge den 24-\u00e5rige kvinnens forklaring, ringte mannen f\u00f8rst og kom s\u00e5 til huset der kvinnen disponerte en leilighet. Han ble sluppet inn og fikk grei beskjed om at kvinnen skulle ha 1000 kroner av mannen.\n\nHan kom etter hvert fram med 900 kroner. Kvinnen sa at han kunne g\u00e5 hvis han ikke kom med mer penger.\n\nDa ble mannen voldelig og slengte henne p\u00e5 sengen og tiltvang seg etter hvert et samleie. Da hadde han truet med \u00e5 lemleste henne b\u00e5de med tapetkniv, brennende lighter og en vin\u00e5pner.\n\n\n\n\u2014 Jeg er norsk mann og Guds politi, skal mannen ha sagt gjentatte ganger mens dette foregikk.\n\nKvinnen var sterkt medtatt, ikke minst psykisk da mannen endelig forlot huset.\n\nMannen ble seinere p\u00e5grepet og varetektsfengslet. N\u00e5 tar Stavanger-politiet sikte p\u00e5 \u00e5 holde mannen i varetekt i p\u00e5vente av at denne saken skal opp for retten. 59-\u00e5ringen er ogs\u00e5 tidligere voldtektsd\u00f8mt.\n\n\u2014 Det er klare indikasjoner p\u00e5 at denne mannen ogs\u00e5 har utsatt andre prostituerte for lignende behandling. Men de har ikke v\u00e5get \u00e5 g\u00e5 til politiet, sier advokat J\u00f8sendal.\n\n\u2014 Hvorfor ikke?\n\n\u2014 De andre kvinnene har kommet fra \u00d8st-Europa og har v\u00e6rt redd for \u00e5 bli sendt ut av Norge dersom de gikk til politiet. Den tyske kvinnen risikerte som E\u00d8S-borger ikke den slags problemer, sier J\u00f8sendal.\n\nKvinnen fikk store problemer i tiden etter denne hendelsen. Hun er for lengst dratt tilbake til Tyskland.\n\nAdvokat J\u00f8sendal kjenner ikke til hva slags kontakter kvinnen hadde da hun kom til Stavanger for \u00e5 drive som prostituert.\n\n\u2014 Hun fikk disponere leiligheten gjennom en venninne. Huseieren hadde hun ikke noe kjennskap til, sier advokat Geir J\u00f8sendal.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a6cd8be0-b4e8-4a37-8765-658065ab5f2e"}
+{"url": "http://www.detailersclub.no/forums/topic/12299-erfaringer-med-0405-honda-accord/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:58Z", "text": "Startet av Martin.S, 11 Mars, 2012  \n\nSkrevet 11 Mars, 2012\n\nVurderer kj\u00f8p av nyere bruksbil. Har egentlig hatt mest lyst p\u00e5 05 Volvo V70 eventuelt V50 (blir litt liten), men har funnet ut at man kan jo faktisk f\u00e5 veldig mye bil for litt billigere penge om man kanskje ser p\u00e5 andre merker. \n\nOg har da titta litt p\u00e5 Accord, liker utseende b\u00e5de utvendig og innvendig. Men er det noen som har noe erfaring med disse bilene, hvordan er de \u00e5 kj\u00f8re, hvordan er de kvalitetsmessig og er de driftssikre?\n\nSkrevet 11 Mars, 2012\n\nDet s\u00e5 i allefall bra ut. F\u00e5r se om det kommer noen synspunkter p\u00e5 det andre jeg lurte p\u00e5 ogs\u00e5. Reprasjoner p\u00e5 bilene mine tar jeg bestandig selv, men om dette er en bil med diverse elektroniske feil osv, som man stadig m\u00e5 inn p\u00e5 verksted \u00e5 unders\u00f8ke med diagnose verkt\u00f8y kommer jeg til kort.\n\nSkrevet 11 Mars, 2012\n\nJapansk bil er japansk bil p\u00e5 godt og vondt, mest godt, s\u00e6rlig hvis eiekostnader er viktigere enn opplevd interi\u00f8rkvalitet og status overfor naboen. Bort sett fra at f\u00f8rste generasjon CR-V solgte i b\u00f8tter og spann sent p\u00e5 90-tallet, er ikke Honda s\u00e6rlig popul\u00e6re biler i Norge. Toyota er jo det.\n\nFor \u00e5 sammenligne de merkene litt tror jeg ikke det er fordi Toyota er s\u00e5 mye bedre. Jeg uttaler meg kun p\u00e5 egen erfaring, pr\u00f8vekj\u00f8ring hos forhandlere i Kongsberg, Hokksund og Drammen, samt at jeg har handlet en ny Toyota eid i 8 \u00e5r. Honda har jeg aldri eid, men jeg har kj\u00f8rt de fleste modellene som har kommet p\u00e5 markedet siden slutten av 90-tallet.\n\nSom brukt f\u00e5r du mer for pengene med Honda enn toppselgeren Toyota. Jeg mener du f\u00e5r mer sportslig kj\u00f8ref\u00f8lelse med Honda ogs\u00e5. Honda har nok generelt like bra kvalitet som Toyota, men Toyota har v\u00e6rt flinkere til \u00e5 selge image sitt, de har st\u00f8rre sortiment, har billigere deler og et mer velsmurt forhandler- og serviceapparat. Dessuten har Honda ikke alltid hatt de gunstigste motoralternativene for norske bilavgifter, og de kom sent p\u00e5 markedet med diesel. Noen andre grunner til at Honda selger mye mindre enn Toyota kommer jeg ikke p\u00e5.\n\nSkal du skru og serve bilen selv, har Toyota billigste deler. I innkj\u00f8p er nok Honda sedan og stasjonsvogn billigere enn Toyota som brukt. CR-V er vel eneste Honda som holder seg veldig godt i bruktpris.\n\nN\u00e5r det gjelder dele- og servicepriser b\u00f8r du holde deg langt unna Nissan i hvertfall. De gir h\u00f8yere kostnader p\u00e5 deler og service enn f. eks Mercedes.\n\nIkke s\u00e5 mye kjennskap til Honda alts\u00e5, men mer synsing rundt japanske biler generelt i dette innlegget \n\n  - **Bosted:** Os/Bergen\n\nSkrevet 11 Mars, 2012\n\nHonda har generelt h\u00f8y kvalitet og driftssikkerhet, og har gode motorer selv om de har drevet og leflet litt med diesel, de ogs\u00e5. Accord er en veldig komfortabel bil og minner p\u00e5 mange m\u00e5ter om Mitsubishi Galant, Toyota Avensis og litt VW Passat, men kan oppleves som litt strammere i fisken og dermed litt mer sportslig enn de andre, uten at det p\u00e5 noe vis er en sportsbil. Veldig komfy p\u00e5 langkj\u00f8ring, relativt god plass og forbruket er helt p\u00e5 det jevne. I tillegg ser bilene bra ut.\n\nDe holder seg ogs\u00e5 ganske godt i pris, p\u00e5 grunn av h\u00f8y kvalitet og driftssikkerhet.\n\nInteri\u00f8ret er som man forventer fra en japansk produsent, men litt avhengig av utstyrsniv\u00e5 p\u00e5 bilen er det brukt litt mer omtanke p\u00e5 materialvalg. Det er dog en del hardplast, men instrumenter er logisk og intuitivt lagt opp og det er lett \u00e5 finne seg til rette.\n\nSkrevet 11 Mars, 2012\n\nFlotte innspill, takk alle sammen. Jeg skal holde ann litt og se meg litt rundt. Har finni en 05 mod til 99 000,-  som har g\u00e5tt 165000 km. Synes det virket veldig billig. Den er dog ikke den mest utstyrte p\u00e5 markede og har en skavank p\u00e5 bakfangeren. M\u00f8rk gr\u00e5. St\u00e5r ogs\u00e5 i oslo, s\u00e5 det er ikke lange veien for \u00e5 dra \u00e5 se p\u00e5 den.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3ff2e7b9-a42c-49f4-b0a2-c73e28409dbe"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/mur-og-snekkerarbeid/141609", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00449-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:42Z", "text": "#   Anbud  Mur- og snekkerarbeid (?)   \n\nRegistrert Dato: Torsdag 07. April 2011\n\nTrenger \u00e5 f\u00e5 satt inn 3 vinduer i en kjeller, som skal leies ut til boligfom\u00e5l. Grunnmuren er av mur, der hvor det m\u00e5 bli satt inn 3 vinduer. Det m\u00e5 ogs\u00e5 lages lysgraver til de 3 vinduene. Og 3 vinduer m\u00e5 bli satt inn.  \n  \nVi vil ha referanser.  \n  \nVi bor i Orkdal kommune (4 mil s\u00f8r for Trondheim), i S\u00f8r- Tr\u00f8ndelag.\n\n**Entrepren\u00f8r, Betongsaging, Snekker\n\n**Kjeller, Vinduer\n\n**Orkanger, S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n**Avsluttet: Onsdag 13. April 2011\n\n### Lignende oppdrag i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "470a232a-58df-4804-a6cf-979670d39a24"}
+{"url": "http://docplayer.me/1311432-Fylkesradssak-saksnummer-utvalg-komite-motedato-057-09-fylkesradet-05-05-2009-fordeling-av-midler-til-entreprenorskapssatsing-i-grunnskolen-2009.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00373-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:36:00Z", "text": "\n\n4 UTREDNING Bakgrunn Nordland fylkeskommunes entrepren\u00f8rskapssatsing i grunnskolen har siden 2006 v\u00e6rt delvis finansiert gjennom bruk av midler avsatt til kommunale n\u00e6ringsfond. Dette som et ledd i et tre\u00e5rig prosjekt for \u00e5 stimulere til innovasjon og entrepren\u00f8rskap blant barn og unge. Sentrale saker i denne sammenheng er bl.a FT-sak 28/05 Et felles l\u00f8ft for barn og ungdom - Innovasjon og entrepren\u00f8rskap i utdanning og oppl\u00e6ring i Nordland, samt \u00e5rlig Samarbeidsavtale med Ungt Entrepren\u00f8rskap Nordland om videref\u00f8ring av virksomheten. Prosjektperioden utl\u00f8p i 2008, men Fylkestinget har vurdert denne satsinga som s\u00e5 viktig at det i sak 97/08 Budsjett 2009 ble avsatt 4,7 millioner kroner til videref\u00f8ring i Det entrepren\u00f8rskapsarbeidet som har p\u00e5g\u00e5tt i perioden er n\u00e5 under evaluering. Evalueringen vil bli fremmet i egen sak, og resultatet vil danne grunnlag for en eventuell videre satsing p\u00e5 entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ring p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5. Problemstilling Da entrepren\u00f8rskapssatsinga i grunnskolen delvis har v\u00e6rt finansiert gjennom bruk av midler avsatt til kommunale n\u00e6ringsfond, har den \u00e5rlige tildelingen i perioden v\u00e6rt behandlet i Fylkestinget i samme sak som fordelinga av ordin\u00e6re kommunale n\u00e6ringsfond. I 2008 vedtok Fylkestinget i sak 67/08 \u00e5 endre kriteriene for tildeling av kommunale n\u00e6ringsfond fra og med \u00e5r I denne forbindelse er Norut Alta engasjert for \u00e5 gj\u00f8re en n\u00e6rmere kartlegging av tilstanden i kommunene i Nordland. Rapporten fra Norut er fortsatt under arbeid, og sak om fordeling av kommunale n\u00e6ringsfond etter nye kriterier kan ikke legges frem for Fylkestinget f\u00f8r i junisamlingen. Imidlertid haster det \u00e5 f\u00e5 avklart tildelingen av midler til entrepren\u00f8rskapsarbeidet, slik at skolene og UEN kan komme i gang med \u00e5rets aktiviteter i v\u00e5rsemesteret. Tildelingen til entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ringen 2009 fremmes derfor i denne saka for Fylkesr\u00e5det. Rapportering for 2008 viser at det har v\u00e6rt stor entrepren\u00f8rskapsaktivitet p\u00e5 grunnskoleniv\u00e5et, og at Nordland er det fylket i landet som har flest registrerte elevbedrifter. Det at Nordland fylkeskommune ble tildelt Entrepren\u00f8rskapsprisen for 2008, viser at satsingen har v\u00e6rt vellykket. Men innsatsen og aktiviteten varierer fortsatt betydelig kommunene imellom. Oppl\u00e6ring av undervisningspersonell b\u00f8r intensiveres for \u00e5 f\u00e5 prosesser i gang i alle kommunene. Nordland fylkeskommune har - i samarbeid med UEN - lagt et h\u00f8yt ambisjonsniv\u00e5 for entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ring de neste \u00e5rene, ogs\u00e5 i grunnskolen. Det er derfor avgj\u00f8rende at den \u00f8konomiske st\u00f8tten til grunnskolesatsingen videref\u00f8res, og at dette blir klarlagt s\u00e5 tidlig som mulig i Ungt Entrepren\u00f8rskap Nordland innehar den n\u00f8dvendige kompetanse for \u00e5 kunne bist\u00e5 kommunene i entrepren\u00f8rskapsoppl\u00e6ringen, og det foresl\u00e5s derfor at en del av bel\u00f8pet g\u00e5r til \u00e5 videref\u00f8re organisasjonens arbeid mot grunnskolene. UEN forplikter seg til \u00e5 iverksette tiltak og gjennomf\u00f8re aktiviteter for elever og kurs for l\u00e6rere i henhold til plan for Organisasjonen skal ha hovedfokus p\u00e5 satsingsomr\u00e5dene fra 4. til 10. klassetrinn med konseptene V\u00e5rt Lokalsamfunn, SMART, SikkSakk Europa, Elevbedrift, \u00d8konomi og Karrierevalg, Gr\u00fcnderCamp m.v. Det \u00f8remerkes i denne forbindelse midler til aktiviteter under \u00e5rets INOVUS-arrangement der Nordlands aktiviteter og resultater skal synliggj\u00f8res. Organisasjonens personalkostnader med arbeidet mot grunnskolene er beregnet til to \u00e5rsverk. 4\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "004f4c1e-c3be-44a5-8d64-b65db3a0d0fc"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g293919-d301390-Reviews-Montien_Hotel_Pattaya-Pattaya_Chonburi_Province.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:48Z", "text": "\"Fint hotel\"\n\n   Anmeldt 14 mars 2014 \n\nBest med rom litt opp i h\u00f8yden,s\u00e5 for dere en kjempe utsikt utover Pattaya Beach. Alle rom vender ut mot stranden. Kjempe forn\u00f8yde med oppholdet,bra service,stort fint basseng . Hotelet har inngang/utgang fra Beach road og second road.Er genialt n\u00e5r man tar minibusser til \u00e5 fra sentrum.Koster bare 10bath og de g\u00e5r hele tiden. Kommer gjerne tilbake hit\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "829f1390-ebea-43c1-b620-dda90855ebb4"}
+{"url": "http://docplayer.me/3966034-Klagesangen-2-host-2013.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:24Z", "text": "2 2 H\u00f8st 2013 Klagesangen Midt mellom mange triste vers i boken Klagesangene i Bibelen, finnes det noen ord som lyser opp stemningen totalt. Tross all sykdom og smerte holder fortelleren fast p\u00e5 \u00e9n ting: Herrens miskunn er ikke forbi, hans barmhjertighet tar ikke slutt. Den er ny hver morgen, stor er din trofasthet. Jeg kjenner meg igjen i mye av det triste, og ikke minst hvordan det triste s\u00e5 lett p\u00e5virker meg til \u00e5 bli enda mer trist. Da er det godt \u00e5 h\u00f8re slike oppmuntringer som setter det vonde litt til side. Det er egentlig ikke s\u00e5 mye som skal til, bare et lite puff i tanken, s\u00e5 kjenner jeg at h\u00e5pet er der igjen. Jeg er avhengig av h\u00e5pet. H\u00e5pet setter alle de hverdagslige dumheter til side og setter mitt liv i en st\u00f8rre sammenheng. Der er jeg ikke bare meg selv, men ser ogs\u00e5 mitt liv som verdifullt p\u00e5 linje med alle jeg ser opp til. Jesus er med meg, selv om han f\u00f8les s\u00e5 langt borte, og selv om jeg skulle bli sint p\u00e5 ham fordi jeg ikke f\u00e5r det slik som jeg vil ha det. Jesus er med meg, fordi han er trofast og slipper ikke taket han kjenner meg, men gir meg likevel ikke opp. Og selv om jeg iblant ikke klarer \u00e5 nevne navnet hans, s\u00e5 vet han hvordan jeg har det og venter p\u00e5 meg til jeg er klar til \u00e5 m\u00f8te ham igjen. Alt starter p\u00e5 nytt hver morgen med blanke ark og fargestifter tel og det som var i g\u00e5r er lagt bak meg. Det triste kommer gjerne tilbake som en m\u00f8rk skygge av det jeg tror jeg har glemt men med Jesu hjelp kommer lyset til og jeg ser alt som jeg frykter inn i \u00f8ynene og da viker det unna. Jesus vet at skyggene ikke er meg og at alle speilbildene har en original. Det er slik han kjenner meg og m\u00f8ter meg p\u00e5 hjemmebane. Han bryr seg ikke med alle lagene jeg legger p\u00e5 meg, men g\u00e5r innunder og kaller p\u00e5 meg derfra. Det er der inne Jesus er trofast, og han kaller meg til \u00e5 vise mer av den siden fordi den er mer ekte, den er mer verdifull, den gjenskinner mer av Guds skaperglede enn det jeg klarer av bare meg selv. Utenp\u00e5 vil jeg aldri forandres, jeg vil alltid v\u00e6re den samme men ved \u00e5 tro p\u00e5 at Jesus kan starte en god gjerning i meg s\u00e5 vil den jeg egentlig er der inne begynne \u00e5 skinne gjennom alle lagene og den jeg er utenp\u00e5 fargelegges av det som er innenfor. N\u00e5r jeg ser meg selv som verdifull, vil andre merke det, uten \u00e5 klare \u00e5 sette ord p\u00e5 hva som er annerledes. Jeg blir alltid s\u00e5 forbauset over hvordan folk forandrer seg n\u00e5r jeg t\u00f8r \u00e5 bli kjent med dem. Da er det som om det kjedelige f\u00f8rsteinntrykket lyses opp av den de uttrykker seg som. Det verdifulle tyter ut til overflaten, og det hjelper meg til \u00e5 stole p\u00e5 at jeg selv ogs\u00e5 m\u00e5 gj\u00f8re det samme. Jeg forvandles av de verdiene jeg velger og holder meg til. Og Jesus hjelper meg til \u00e5 holde fast p\u00e5 dem, tross all motstand som m\u00f8ter meg. Der inne i meg fortsetter troen \u00e5 leve, og h\u00e5pet forsvinner ikke, nettopp fordi Jesus er trofast mot meg. Og der inne skaper Gud kj\u00e6rlighet som i et stort smelteverksted. For det er frukten og resultatet av den gjerningen Gud startet i meg. Det er som om han lagrer opp tonnevis av kj\u00e6rlighet bare for meg fordi han synes jeg er verdt det. Og n\u00e5r jeg selv f\u00f8ler meg elsket, s\u00e5 hjelper Jesus meg til \u00e5 bli glad i dem jeg blir kjent med. Jesus hjelper meg til \u00e5 lete bakenfor det ytre, slik han ser mine medmennesker. For der inne er vi like, du og jeg. Stol p\u00e5 Jesus, for han er ikke bare trofast mot meg, han er det for deg ogs\u00e5 og han vil m\u00f8te deg p\u00e5 det morsm\u00e5let du kjenner, med ditt hjertespr\u00e5k og i dine dype tanker. Fred v\u00e6re med deg\\! Hilsen sokneprest Einar Bach Skomsvoll Framsidebildet: Sakshaug kirke i kveldslys. Foto: Ole Gangstad. Baksidebildet: H\u00f8sting i fjellet. Foto: J\u00f8rgen R\u00f8flo.\n\n3 H\u00f8st Ny salmebok? I disse dager vurderer i alle fall to av menighetsr\u00e5dene v\u00e5re Inder\u00f8y og Sandvollan, om de skal ta i bruk ny salmebok for den nors - ke kirke. Boka kommer til f\u00f8rste s\u00f8ndag i advent, og Inder\u00f8y skal ha avstemning 22. september. F\u00f8rste s\u00f8ndag i adventstida i \u00e5r tas det i bruk ei ny salmebok i Den norske kirke: Norsk salmebok Ei salmebok som er langt mer innholdsrik enn forgjengeren, og som slett ikke bare er til innvortes bruk i kirken. Arbeidet med denne salmeboka har p\u00e5g\u00e5tt siden 2004, og den ferdige boka er vedtatt av Kirkem\u00f8tet Norsk salmebok 2013 er et fyldig og allsidig utvalg av gammelt og nytt. Den best\u00e5r av 899 salmer og 92 bibelske salmer og liturgiske sanger, alts\u00e5 til sammen 991 nummer. I det f\u00f8lgende oppgis antall tekster, fordi salmer med flere tekster for eksempel salmer med b\u00e5de bokm\u00e5ls- og nynorsktekst i motsetning til i den n\u00e5v\u00e6rende boka st\u00e5r p\u00e5 ett nummer. En vil finne igjen 596 tekster fra den n\u00e5v\u00e6rende Norsk Salmebok og 147 tekster fra Salmer tekster er nye i forhold til de n\u00e5v\u00e6rende b\u00f8kene. Noe av det som er nytt med denne boka, er de mange ulike spr\u00e5k den rommer. Fra f\u00f8r har vi hatt salmer p\u00e5 dansk og svensk. Det er norske menigheter vant til. N\u00e5 kommer det med mange originaltekster, enten f\u00f8rste vers eller hele salmen. Det kan v\u00e6re salmer som er kjent over store deler av verden (Amazing grace) eller Taiz\u00e9-sanger, og det kan som i Salmer 1997 v\u00e6re korte vers fra Afrika, S\u00f8r-Amerika eller Asia. Ogs\u00e5 disse er kjent over store deler av verden, fordi de stammer fra de store \u00f8kumeniske bevegelsene. De internasjonalt kjente salmene og sjangrene spirituals og gospelsanger gj\u00f8r at engelsk spr\u00e5k n\u00e5 blir \u00e5 finne i v\u00e5r norske kirkesalmebok. Noe av det en fort vil legge merke til, er 15 salmer p\u00e5 hvert av de samiske spr\u00e5kene (nordsamisk, lulesamisk, og s\u00f8rsamisk) og 15 kvenske salmer. Det er to hovedgrunner for dette spr\u00e5klige mangfoldet. Det ene er \u00e5 sikre en rikdom av \u00e5ndelig sang. Utvalget er derfor hentet fra kilder i hele den verdensvide kirke, og delvis alts\u00e5 med den originale spr\u00e5kform. Det andre er at forholdene i mange av v\u00e5re menigheter er radikalt endret siden den n\u00e5v\u00e6rende salmeboka ble laget. N\u00e5 finner vi mange steder et etnisk og spr\u00e5klig mangfold, som det er fint \u00e5 kunne gjenspeile i v\u00e5r kirkesang. Det er ogs\u00e5 en av begrunnelsene for \u00e5 ha med noen allment kjente salmer p\u00e5 engelsk, som er forst\u00e5elig for de aller fleste. At en ved hjelp av engelsk kan synge noen kjente salmer sammen, er av stor verdi. Boka inneholder i tillegg til salmene ei b\u00f8nnebok, et utvalg av liturgier og Den lille katekismen. I tillegg er det fyldige registre, som hjelper til en god bruk av boken. Samlet sett fyller dette 1455 sider. I motsetning til den n\u00e5v\u00e6rende salmeboka, som foreligger i en bokm\u00e5lsutgave (r\u00f8d) og en nynorskutgave (gr\u00f8nn), er den nye felles for begge m\u00e5lformer. Det er viktig at salmeboka er rikholdig og mangfoldig og at den kan brukes gjennom kirke\u00e5ret og i ulike faser av troen. Men den praktiske og reelle effekten av salmebokas innhold er det bruken som skaper. Bruken skaper kjennskap, slik at man uten hindring kan delta i sangen. Men bruken skaper ogs\u00e5 sterke b\u00e5nd til konkrete salmer. Salmeboka gir oss ord, b\u00e5de i glede og sorg, ord som vi ellers vanskelig ville finne. Og n\u00e5r en har lagret en erfaring inn i en salmes tekst og melodi, s\u00e5 vil dette senere alltid klinge med. Salmeboka er kirkens smykkeskrin. La oss finne frem til gamle og nye skatter og holde sangen oppe i v\u00e5r menighet\\! Fra Kirkeaktuelt\n\n4 4 H\u00f8st 2013 Verdien av \u00e5 plante eit tre Samtalar p\u00e5 tur i Etiopia med misjon\u00e6ren, ambassader\u00e5den, russen, predikanten og presten Heimleg lang kulde og voldsomt regnv\u00e6r set minna om Etiopia i eit spesielt lys. Solveig, dotter mi, og eg har vore p\u00e5 bes\u00f8k hos bror min Anders. Han er ambassader\u00e5d i Etiopia med ansvar for \u00e5 fordele fleire hundre millionar norske klimapengar. Eg vil fors\u00f8ke oppsummere og ikkje minst ford\u00f8ye fem dagars tur saman med han, pensjonert misjon\u00e6r Hans Birger Nerg\u00e5rd og v\u00e5r tryggleik og ledsagar p\u00e5 turen, den etiopiske predikanten Chemada. Vi har vore p\u00e5 tur inne i landet til Hans Birger sine gamle misjonsmarker, ein ferietur, men og ein oppl\u00e6ringstur. Alle er opptatt av livsgrunnlaget og ikkje minst no klima. Sp\u00f8rsm\u00e5let eg stiller desse karane er: kva er det som driv dei i arbeidet med \u00e5 hjelpe p\u00e5 klimautfordringane? Kva er verdigrunnlaget deira? Refleksjonane og samtalene skjer i mil etter mil i ambassader\u00e5den sin Landcruiser, og telehiven over Egge\u00e5sen kan berre g\u00e5 \u00e5 leggje seg. Innimellom er det stopp ved eroderte fjellsider der det bare for 10 \u00e5r sidan var skog og gr\u00f8ne \u00e5sar. Behovet for mat og brensel har f\u00f8rt til at b\u00f8ndene har hogge skogen og dyrka opp fjellsidene. Det gjer at det ikkje er nokon vegetasjon eller rotsystem som kan \u00abta imot\u00bb regnet, og det kan fritt skylle jorda fr\u00e5 dei bratte \u00e5ssidene og ut i elver der det til slutt blir liggjande ved Nilen sitt utl\u00f8p i Egypt. Vi bes\u00f8ker planteskolar og skogplanteprosjekt som NMS har st\u00f8tta, og i det elles t\u00f8rre landet har vi p\u00e5 misjonsstasjonane sett verkeleg gr\u00f8ne lunger. Eller bokstavleg tala gr\u00f8ne kyrkjelydar. Vi har lytta til eit vel av Hans Birgers fantastiske historier fr\u00e5 misjonsmarka. M\u00f8te mellom lokale leiarar, misjon\u00e6r og ambassader\u00e5d om skog og klima.\n\n5 H\u00f8st P\u00e5 humoristisk/alvorleg oppmoding fr\u00e5 undertegna vart vi i m\u00f8te hos den lokale domaren d\u00f8mde til \u00e5 reisa heim og gjere det vi kunne for \u00e5 ta grep om klimautfordringane. Solveig og eg har blauta skjortene v\u00e5re, det hjelper p\u00e5 varmen, vi har alltid vassflaska inna rekkevidde. Vi har lytta til lokalbefolkninga sine erfaringar med klimaendringane, temperaturen dei kjenner stig, regnet som kjem til uforutsette tider og gjer det vanskelig \u00e5 planlegge s\u00e5ing og hausting. Det er ingen her som seier: \u00abKlimaendringane nei det er berre noko forskarane skremmer oss med\u00bb. Desse ser, og kjenner p\u00e5 kroppen i det daglege livet. Dei er bekymra for avlingar og maten, men og for sjukdomar som overf\u00f8ras fr\u00e5 dyr til menneske. Sjukdomar av type svineinfluensa, fugleinfluensa kan utvikle seg lettare i slik enorm varme. Eg skj\u00f8nar at vi ikkje berre er p\u00e5 ferietur, vi er p\u00e5 tur med bror min, ambassader\u00e5den. Vi har lytta til hans oppmuntring, syn for verdien av gode prosjekt der p\u00e5 grunnplanet, nytta over \u00e5 sj\u00e5 korleis dei driv, gleda over det store medvit og ansvar i h\u00f8ve til klimaproblematikken. Han er diplomat bror min, lover ikkje noko, men fortel og at Norway og the government ser etter gode prosjekt som ein ser resultat av, at det fins pengar ein ynskjer \u00e5 sette inn i gode tiltak; at l\u00f8ysingane m\u00e5 ein vera saman om. Eg ser dei smiler n\u00e5r han seier at regjeringa m\u00e5 lytte til deira kompetanse, men han har og gode r\u00e5d \u00e5 gje (bonde veit du, med mange \u00e5rs erfaring fr\u00e5 arbeid i Afrika), og oppdatert kunnskap om den globale klimasituasjonen. P\u00e5 kammerset er ikkje bror min berre optimist. Han skisserer klimaforskarane sine funn som seier at det er store sjansar for at alle dei drivhusgassane vi no slepp ut vil varme opp kloden med det resultat at havet stig og verdas samla matproduksjonsevne blir dramatisk redusert. Om dei verste scenariane sl\u00e5r til, vil store delar av verda kunne st\u00e5 utan mat og alt innan utgangen av dette \u00e5rhundret. Vi har n\u00e6rmest dobla Co 2 innhaldet i atmosf\u00e6ren fr\u00e5 \u00abf\u00f8rindustriell tid\u00bb og for \u00e5 unng\u00e5 ei mogleg eskalering av temperaturen p\u00e5 jorda, m\u00e5 vi truleg lata \u00be av dei til no kjende kol, olje og gassreservane liggje ur\u00f8rde. F\u00e5 oljeproduserande land ser ut til ville akseptere dette, ikkje Norge heller, og sj\u00f8lv om vi kanskje alt er rike nok opnar vi no for ny oljeleiting i nord. Eg er glad han ikkje fortel dei dette, tek motet aldeles fr\u00e5 dei. Eg utfordrar bror min, likar ikkje \u00e5 vera dommedagsprofet, synes det blir vel pessimistisk; korleis skal eg kunne formidle vidare utan at folk let att \u00f8yra? Korleis skal eg sj\u00f8lv kunne ta dette med heim p\u00e5 nokon handterleg m\u00e5te? Dommedagsprofetiar er vi kjende med. Det er lett \u00e5 misse motet. Han skj\u00f8nar det, vil ikkje skremme dei som treng mot. Men han\n\n8 8 H\u00f8st 2013 Tistel Seinsommaren og hausten kan by p\u00e5 mye fint i blomsterverda. Fargane er sterkare og m\u00f8rkare enn i den lyse v\u00e5ren, s\u00e6rleg g\u00e5r m\u00f8rk lilla og fiolett igjen i mange blomster p\u00e5 seinsommaren. Tenk berre p\u00e5 geitrams, r\u00f8sslyng, h\u00f8stasters, erika og tistel\\! Flotte i fargen og verdt ei historie alle i hop, men her skal vi ta eit n\u00e6rare blikk p\u00e5 tistelen. Tistelen har aldri vore sett p\u00e5 med blide auge, den er mislikt, forakta og u\u00f8nska. Dei kvasse taggane har nok mye av skylda for det, dei har vel vore \u00e5rsak til mangt eit s\u00e5r p\u00e5 finger og fot opp gjennom tida. Den blir ogs\u00e5 rekna som eit stygt ugras der han veks, og likar seg best p\u00e5 t\u00f8rre urydda stader, i \u00e5kerreiner og vegkantar. Tistelen var kjent her i Norden lenge f\u00f8r kristen tid. Den eldre Edda, som er ei samling kvad fr\u00e5 norr\u00f8n gudetru, har eit diktverk, Skirnism\u00e5l, der guden Fr\u00f8y sender tjenaren sin, Skirne, for \u00e5 fri for seg til Gjerd, Gymes dotter venaste veikja i verda vide. Og n\u00e5r s\u00e5 Gjerd vegrar seg og ikkje vil, sender Fr\u00f8y dette trugsm\u00e5let mot henne: Du skal bli naken og t\u00f8rr som ein tistel\\! I Bibelen er tistelen nemnt fleire gonger, t.d. i f\u00f8rste Mosebok der Gud seier til Adam: Torn og tistel skal jorda bera, og du skal ete av vekstene p\u00e5 marka. Og i Matteus fr\u00e5 Bergpreika: Kan ein hauste druer av klunger eller fiken av tistlar? I songen Sj\u00e5 no er det dag skriv Per Sivle i eitt av versa: Og tistel her vaks, og brennegras vaks, og sumtid s\u00e5 vart det mindre med aks. Tistelen blir framstilt som motsetnad til alt som er fruktbart og ber gr\u00f8de. Nei, ein finn ikkje mye positiv omtale av tistelen. I gamle kalenderar var det ogs\u00e5 oppskrive visse dagar da denne mislikte planten lettast kunne \u00f8ydeleggast. Er det da ingen godord \u00e5 finne for denne ugagnskr\u00e5ka av ein plante? Jo, det er i alle fall ein tistel-art som er s\u00e5 spesiell at den fortjener \u00e5 bli framheva, det er mariatistelen. Den har f\u00e5tt namn etter jomfru Maria. Ei legende fr\u00e5 middelalderen fortel at noen dr\u00e5per fr\u00e5 Marias brystmelk fall ned p\u00e5 ein plante da dei var p\u00e5 flukt fr\u00e5 kong Herodes. Nervene p\u00e5 blada vart farga kvite, og planten fikk eit vakkert kvitmarmorert bladverk. P\u00e5 engelsk heiter den ogs\u00e5 Milk Thistle. Denne planten har gjennom hundre\u00e5ra vore sv\u00e6rt viktig innan urtemedisin. Den er blitt brukt mot lever-, lunge- og gallesjukdommar, mot gulsott og migrene, og personar med psoriasis skal ogs\u00e5 ha hatt nytte av planten. Eit gammelt r\u00e5d er ogs\u00e5 \u00e5 legge eit blad fr\u00e5 denne planten p\u00e5 eit bl\u00f8dande s\u00e5r. Det stoppar blodet, og f\u00e5r s\u00e5ret til \u00e5 gro fortare, heiter det. I Skottland har tistelen h\u00f8g status, det er nasjonalblomsten der, og vi finn han som symbol og logo overalt. Det skal, if\u00f8lge eit sagn, skrive seg fr\u00e5 vikingtida, da v\u00e5re forfedre fr\u00e5 Norden gjorde fleire \u00e5tak mot Skottland. Ei natt p\u00e5 800-talet var dei i ferd med \u00e5 overmanne skotteh\u00e6ren, da ein av dei berrf\u00f8tte vikingane trampa p\u00e5 ein tistel. Han skreik s\u00e5 stygt at skottane vakna, tok til v\u00e5pen og slo nordmennene tilbake. Skottland var frelst fr\u00e5 desse f\u00e6le vikingane ved hjelp av ein tistel\\! Den skotske Tistelordenen, oppretta i 1687, er den nest fornemste ridderordenen i Storbritannia etter Hosebandsordenen. Her i nordleg-tempererte str\u00f8k finnes ialt ca 150 arter med tistlar. I landet v\u00e5rt har vi nok ikkje s\u00e5 mange, men vi har t.d. \u00e5kertistel, myrtistel, vegtistel og kvitbladtistel, og det finnes ogs\u00e5 krusetistel og stjernetistel. Alle er medlemmer i korgplantefamilien. Sigrid Haavik\n\n9 H\u00f8st Barnem\u00f8ter i Mosvik Mosvik bedehus. Ungene i arbeid. Helene, Linnea, Helge Andre, Hj\u00f8rdis, Liv, Olav, Rebekka, Benjamin og Elmer. P\u00e5 bedehuset i Mosvik samles annenhver torsdag mange unger til barnem\u00f8te. Barnem\u00f8tene er en videref\u00f8ring av s\u00f8ndagsskolen og ble for noen \u00e5r siden av praktiske grunner lagt til torsdag ettermiddag. M\u00f8tene i Mosvik ledes av Liv Braseth, med Hj\u00f8rdis S\u00e6tereng som en viktig medhjelper. M\u00f8tene begynner med en registrering av barna der de f\u00e5r utdelt et merke. Etterp\u00e5 er det en bibelfortelling der det blir brukt en flanellograf for at man bedre skal kunne f\u00f8lge med det som blir sagt. Det er ogs\u00e5 forskjellige arbeidsoppdrag som f\u00f8lger med og det blir laget mange gaver og pyntegjenstander p\u00e5 m\u00f8tene. Til slutt er det matservering og loddtrekning som alltid er sv\u00e6rt popul\u00e6rt. Barnem\u00f8tene \u00f8nsker \u00e5 formidle Bibelens fortellinger til barna. De f\u00e5r h\u00f8re Guds ord, de f\u00e5r kristen kunnskap og de f\u00f8res inn i et kristent fellesskap. Slike kristne barnem\u00f8ter er kanskje viktigere enn noen gang, da kristendomsundervisningen for barn ellers er redusert. S\u00f8ndagsskolen og andre barnegrupper har en lang tradisjon i Norge. Man vet at allerede p\u00e5 1700-tallet var det kristne m\u00f8ter for barn og haugianerne startet mange s\u00f8ndagsskoler utover p\u00e5 1800-tallet. For om lag 140 \u00e5r siden startet den f\u00f8rste s\u00f8ndagsskolen i Trondheim. S\u00f8ndagsskolen p\u00e5 bedehuset i Mosvik har ogs\u00e5 en lang tradisjon og mange mosbygger har g\u00e5tt der. Liv \u00f8nsker \u00e5 poengtere at barnem\u00f8tene har f\u00e5tt \u00f8konomisk st\u00f8tte fra b\u00e5de Mosvik kommune og Mosvik menighetsr\u00e5d. Ellers \u00f8nsker Liv og Hj\u00f8rdis flere barn velkommen til bedehuset annenhver torsdag mellom klokken og M\u00f8tene er annonsert i Mosvik-orientering. Til slutt noen ord om lokalet. Bedehuset ble satt opp i 1906 og er siden blitt drevet av forskjellige misjonsorganisasjoner. I dag er det mest m\u00f8ter i regi av Norsk Luthersk Misjonssamband. B\u00e5de voksne og barn er velkommen dit. Jan Sundseth\n\n10 10 H\u00f8st 2013 Koret Vivace Koret Vivace har startet h\u00f8stsesongen med \u00e5 ta i mot mange nye sangere. Spesielt flott synes vi det er at de nye stemmene fordeler seg p\u00e5 aspirantkor, barnekor og ungdomskor\\! V\u00e5rens sesong ble avsluttet med korstevner. Aspirantkorstevne p\u00e5 Inder\u00f8y hvor vi stod som arrang\u00f8r og Barne- og ungdomskorstevne i R\u00f8rvik. P\u00e5 disse treffene m\u00f8ter vi kor fra hele Nord-Tr\u00f8ndelag. Vi deltar p\u00e5 korverksteder, diskotek og festkonsert. H\u00f8stsesongens f\u00f8rste konsert er allerede unnagjort. 15. september sang vi i Sakshaug gamle kirke. Et virkelig flott rom \u00e5 synge i\\! Etter konserten serverte Inder\u00f8y lokallag av Fortidsminneforeninga kaffe og kaker p\u00e5 museet. Et hyggelig samarbeid. For fem av korsangerne startet sesongen alt f\u00f8rste uka i august med korsommerskole p\u00e5 Mjuklia. Der fikk de synge i kor med sangere fra hele landet. De fikk l\u00f8nn for mye \u00f8ving da de sang i Nidarosdomen under Olavsfestdagene. Uka b\u00f8d ogs\u00e5 p\u00e5 mange nye korvenner og aktiviteter som klatret\u00e5rn, taubane og kanopadling. I slutten av september venter neste utflukt. Da reiser vi til Mosj\u00f8en. Der skal noen g\u00e5 korlederkurs og andre skal p\u00e5 kortreff. Kor fra Bod\u00f8 i nord til Inder\u00f8y i s\u00f8r deltar p\u00e5 dette treffet. Treffet avsluttes med at alle korene og kursdeltagerne fremf\u00f8rer messen \u00abBarn i Guds tid\u00bb av J. V. Ugland. Av h\u00f8stens program kan vi r\u00f8pe at vi blir \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 familiegudstjenester, b\u00e5de i mindre grupper og som helt kor. Tradisjonen tro byr vi ogs\u00e5 p\u00e5 Luciakonsert 13. desember. Men vi har ogs\u00e5 andre spennende prosjekter p\u00e5 gang, s\u00e5 f\u00f8lg med i avisa\\! Dersom du synes det h\u00f8res g\u00f8y ut \u00e5 v\u00e6re med i Vivace, kan du ta kontakt med Silje ( ) eller Siv Anette ( ). Barnekoret. Foran fra venstre: Solveig, Mali Elisabeth, Ingrid, Tia, Emilie og Malin. Bak fra venstre: Johanna, Maja, Maja, Solveig, Malin, Frida, Sigrid Amalie og Hedda. Frav\u00e6rende: Ragnhild, Toril, Astrid Helen, Signe og Runa. Aspiranter. Foran fra venstre: Sienna, Hanna, Emma Sofie, Julie og Erika. Bak fra venstre: Thea, Tuva, Celice, Anna, Jenny, Z\u00f6ey og Hanna. Ungdomskoret. Agnethe, Christina, Laura, Aud-Sissel, Veronika, Hizen, Astrid, Eirin, Asbj\u00f8rg, Henriette og Thea. Frav\u00e6rende: Sofie.\n\n12 12 H\u00f8st 2013 D\u00e5pskluten eit livsminne Alle som blir d\u00f8ypte i Salbergkyrkja f\u00e5r ein d\u00e5psklut som g\u00e5ve fr\u00e5 kyrkjelyden. Eit lite, men forseggjort stykke tekstil til avslutning p\u00e5 sj\u00f8lve d\u00e5pshandlinga: Ei varsam t\u00f8rking av d\u00e5psvatnet fr\u00e5 eit tynt h\u00e5rlag, kanskje blanda med \u00f8rsm\u00e5 sveittedr\u00e5par fr\u00e5 ei umedvite kjensle av \u00e5 vera til stades i noko uvanleg og framandt. F\u00f8rst seinare langt seinare, kjem kanskje d\u00e5pskluten fram nettopp som eit symbol p\u00e5 det motsette, med d\u00e5pen som inngang til eit trygt fellesskap i kyrkjelyden og i den meir enn to tusen \u00e5r lange tradisjonen som kyrkja v\u00e5r er. Korleis kom no dette i gang? Vi sp\u00f8r ei av dei som gjennom mange \u00e5r har sydd d\u00e5psklutane i Salberg, Astrid Stubbe fr\u00e5 R\u00f8ra. Det var medan Hans Kristian Solbu var prest her at tanken om dette kom fram. Aud Heggli og eg syntes ideen var god, og tok p\u00e5 oss arbeidet med \u00e5 sy klutar, mest som ei slags pr\u00f8veordning. Sia har vi berre halde fram, \u00e5r etter \u00e5r. Guds hjerte Guds hjerte vet vi ikke, men vi vet noe som overstr\u00f8mmer oss som regn over hendene. Hans \u00f8yne ser vi ikke, men vi ser usynlige lys over alle ting som i sommernatten. Hans stemme h\u00f8rer vi ikke, men vi finner veier over alt og spor i hjertene og stier med lavm\u00e6lt lys. Rolf Jacobsen Det er fint handverk dette, og mykje arbeid som er lagt ned? \u00c5 ja, med klutar i \u00e5ret gjennom kanskje tretti \u00e5r vart det vel nokre dagsverk av det til saman sikkert fleire hundre. Men vi har alltid hatt eit godt samarbeid om oppg\u00e5va, og ser til at vi til kvar tid har eit opplag ferdig til bruk. N\u00e5r eit nytt d\u00e5psbarn skal berast fram, syr eg p\u00e5 d\u00e5psdag og namn p\u00e5 barnet. N\u00e5r det gjeld handverket, gjer vi s\u00e5 godt vi kan, men vi har blitt n\u00f8ye p\u00e5 god tekstilkvalitet. I starten nytta vi halvlin, men no er det berre ekte lin som gjeld. Det gjeld og tr\u00e5d til \u00e5 sy og brodere. Ettersom de begge framleis held p\u00e5 med dette, har de vel f\u00e5tt tilbakemeldingar som inspirerer til vidare arbeid? Det f\u00e5r vi rett som det er. Vi veit at klutane blir tatt godt vare p\u00e5. Mange set dei til og med i glas og ramme. Det hender og at foreldre kjem til Salberg kyrkje for \u00e5 f\u00e5 d\u00f8ypt borna sine jamvel om dei bur andre stader, fordi dei \u00f8nskjer at dei skal f\u00e5 den same minnetingen som eldre sysken som er d\u00f8ypt her tidlegare. Slik kjenner vi at vi f\u00e5r att det vi treng for strevet. Ein stor takk til Aud og Astrid. Dei set spor etter seg, dei to R\u00f8rakvinnene. Ikkje prangande, ikkje som samtaleemne etter d\u00e5pspreika. Det var s\u00e5 mye som skjedde der framme, og det som skjer attom blir det sjeldan plass til Men eit stykke linty blir med heim, som ei stillferdig rettesnor fr\u00e5 d\u00f8pefonten, gjennom eit d\u00e5psbarn, og inn i framtidskyrkja. J\u00f8rgen R\u00f8flo\n\n13 H\u00f8st Tidligere biskop Wagle bes\u00f8kte Hustad kyrkje I forbindelse med innvielse av Madonna-kopien i M\u00e6re kirke 8. september, var tidligere biskop i Nidaros, Finn Wagle, p\u00e5 visitt p\u00e5 Innherred. Inder\u00f8y Lokallag av Fortidsminneforeningen hadde l\u00f8rdag 7. september et fint arrangement i Hustad kyrkje, der ogs\u00e5 Wagle deltok. Samv\u00e6ret ble \u00e5pnet med vakker sang av Runa Hestad Jensen, som ogs\u00e5 bidro senere i programmet. Inger Johanne Gr\u00f8nnesby fortalte interessant om Hustadkirkas historie, og Finn Wagle framf\u00f8rte et tankevekkende k\u00e5seri med tittelen Kirkens verdigrunnlag. Han tok utgangspunkt i paragraf 2 i Grunnlova der det n\u00e5 st\u00e5r at V\u00e6rdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Morten Olsen Haugen fra den lokale Fortidsminneforeningen ledet arrangementet og overrakte takk til akt\u00f8rene. Etterp\u00e5 inviterte foreningen p\u00e5 kirkekaffe i v\u00e5penhuset og folk trakk ut p\u00e5 kirkebakken i godv\u00e6ret. Et godt og stemningsfullt arrangement som hadde fortjent flere tilh\u00f8rere enn de rundt tjue som m\u00f8tte opp. Foto: Ellen Gisk\u00e5s\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7e892cc9-5a65-4c0f-8cd1-16e9a02cd080"}
+{"url": "http://groruddalen.no/nyheter/bjerkeprisen-til-anne-fikkan/19.10205", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:38Z", "text": "## Bjerkeprisen til Anne Fikkan\n\n\n\n\u00a0\nP\u00e5 grunn av sin innsats for \u00e5 sette Bydel Bjerkes lokalhistorie og kulturminner \u00abp\u00e5 kartet\u00bb mottok \u00e5rets prisvinner Bjerkeprisen 2009 under tunkvelden p\u00e5 \u00c5rvoll g\u00e5rd.\n\nSkrevet av:  \nRachel Iren Mathisen\n\nPublisert:  \n02.09.2009 kl 17:00\nAnne Fikkan (57) er med i kulturminnegruppa i Bydel Bjerke, hvor hun sammen med tidligere Bjerkepris-vinnere har gjort stor innsats for kartlegging, informasjonsinnsamling og bevaring av bydelens kulturminner.\n\n\\- Anne var en soleklar vinner. Hun gj\u00f8r en formidabel innsats med \u00e5 passe p\u00e5 kulturminnene her i bydelen. Hva denne kvinnen ikke vet, sier en forn\u00f8yd Steinar Arnesen, leder i Bjerke Arbeiderparti.\n\n****\n\n10.000 kroner til kultur\n\nAnne Fikkan var stum av sjokk.\n\n\\- Jeg kan ikke forst\u00e5 dette, men er utrolig takknemlig. Det er en \u00e6re \u00e5 f\u00e5 Bjerkeprisen, sier Fikkan.\n\nHun skulle egentlig ikke til tunkvelden denne torsdagen, men fikk en e-post om at hun burde fordi det skulle komme noe uventet.\n\n\\- Jeg ble jo litt mistenksom, men jeg ante ikke at det var dette, smiler hun.\n\nHun stakk av g\u00e5rde med et fat laget av Terje S\u00f8rli fra \u00c5rvoll Keramikk og en sjekk p\u00e5 10.000 kroner.\n\n\\- Jeg vet ikke hva jeg skal bruke pengene til, men det m\u00e5 vel bli noe som er relatert til kultur, innr\u00f8mmer prisvinneren.\n\n**\u00abVaktbikkje\u00bb**\n\nDen 57 \u00e5r gamle damen er kjent for \u00e5 v\u00e6re ei \u00abvaktbikkje\u00bb n\u00e5r det gelder kulturminner\u00a0 i bydelen, og har ved flere anledninger dokumentert forfall og \u00absl\u00e5tt alarm\u00bb overfor eiere og respektive myndigheter. I en \u00e5rrekke har ogs\u00e5 Fikkan v\u00e6rt guide p\u00e5 en rekke kulturminnevandringer i bydelen. Ogs\u00e5 f\u00f8rstkommende torsdag har hun vandring fra \u00d8kern postkontor.\n\n\\- Fikkan har et st\u00e5 p\u00e5-hum\u00f8r, en saklighet og grundighet som gj\u00f8r henne til et fantastisk menneske \u00e5 samarbeide med. Hun har alltid en positiv tiln\u00e6rming til selv de st\u00f8rste utfordringer, sies det i begrunnelsen til Bjerkeprisen 2009.\n\no Bjerkeprisen er en\n\nhonn\u00f8r til aktive ildsjeler\n\ni lokalmilj\u00f8et, og har blitt utdelt hvert \u00e5r sien 1993.\n\no Prisen g\u00e5r til personer, grupper eller foreninger som har utmerket seg i kultur- og organisasjonslivet i Bjerke bydel.\n\no Bjerkeprisen best\u00e5r av en\n\n\u00abkulturstatuett\u00bb og 10.000 kr. Juryen bak utdelingen er medlemmer i Bydel Bjerkes kultur- og oppvekstkomit\u00e9.\n\n\u00a0\n## Fagkveld om barnevernet hos politiet:\n\n## Vil rette opp inntrykket\n\n  - politi\nPolitiet p\u00e5 Stovner inviterte til fagkvelder for \u00e5 framsnakke barnevernet i hele Groruddalen. M\u00e5let er \u00e5 bryte ned fordommene.\n\n\n\n## Ny Groruddals-satsing skal planlegges\n## Status fra Statens vegvesen\n\nStasjonssjef John Roger Lund p\u00e5 Stovner politistasjon troppet opp med SaLTo-koordinator May-Britt Gunnaleite i bydelsutvalgsm\u00f8te for \u00e5 informere bydelspolitikerne om Bjerke-ungdommen.\n\n\n\n## Yrkes-NM i Bergen:\n## Dalens representant\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d528086d-26b2-4b66-80b9-8ca33a13ab51"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Telluride-Eagles-Nest-At-Mountain-Village-By-Telluride-Resort-Lodging.2416393.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:45Z", "text": "\nBeliggenhet\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Eagles Nest At Mountain Village By Telluride Resort Lodging i Telluride (Mountain Village), er du rett i n\u00e6rheten av Telluride skianlegg og Mountain Village Gondola. Denne hytta har 4 stjerner og ligger i n\u00e6rheten av Deep Creek Trail og Palm Theatre.\n\nRom\n\nSkjem bort deg selv og bo p\u00e5 et av de 4 gjesterommene, med peis. Rommene har privat balkonger eller terrasser. Ethvert kj\u00f8kken er utstyrt med kj\u00f8leskap/fryseboks i full st\u00f8rrelse, komfyrtopp og mikrob\u00f8lgeovn.\n\nFasiliteter\n\nNyt rekreasjonsfasiliteter som et boblebad og et dampbad. Denne hytta tilbyr ogs\u00e5 concierge-tjenester, peis i lobbyen og grill. Du kommer deg raskt til bakken med stedets gratis skibuss.\n\nForretningsfasiliteter og annet\n\nGjester har tilgang til blant annet gratis tilgang til h\u00f8yhastighetsnett (via kabel) og renseri-/vaskeritjenester. Gjestene tilbys gratis ubetjent parkering p\u00e5 stedet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8fb0a95b-4519-4a0b-8567-c369e23ad98d"}
+{"url": "http://hihm.no/utdanning/studietilbud/skole-og-barnehage/sevu-ppt-organisasjonsutvikling-og-endringsarbeid", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:02Z", "text": "# SEVU-PPT - Organisasjonsutvikling og endringsarbeid\n\n  - Studiested:  Campus Hamar \n  - **Varighet:  1 \u00e5r\n  - Organisering** Deltid, Nett og samlingsbasert\n  - Studiepoeng** 30\n  - S\u00f8knadsfrist** 15. mars \u2013 15. april\n\n  - bli bedre i stand til \u00e5 analysere behovet for organisasjonsutvikling\n  - tilegne seg kompetanse i planlegging og gjennomf\u00f8ring av endringsarbeid i skoler og barnehager\n  - tilegne seg kunnskap om ulike metodiske tiln\u00e6rminger med utgangspunkt i forskningsbasert kunnskap om organisjasjonsutvikling\n\n## Kort om studiet\n\nStudiets\u00a0overordnede m\u00e5lsettingen er \u00e5 styrke deltakernes kompetanse i organisasjonsutvikling og endringsarbeid i barnehage og skole.\n\nTilbudet vil fokusere p\u00e5 utfordringer i forhold til endringskraft og motstand mot endring, og beslutningsprosesser b\u00e5de p\u00e5 organisasjon, gruppe og individniv\u00e5.\u00a0Videre kunne analysere og h\u00e5ndtere organisasjoners struktur og kultur.\n\n  - Studieplan 2016/2017\n  - Opptakskrav\n## Elektronisk s\u00f8knad\n\n\u00a0Elektronisk s\u00f8knad p\u00e5 Utdanningsdirektoratets hjemmeside\n## Praktisk informasjon \n\n *Studiepoeng* \u00c5r 1 \n## L\u00e6ringsutbytte \n\nEn kandidat med fullf\u00f8rt kvalifikasjon skal ha f\u00f8lgende totale l\u00e6ringsutbytte:\n\n\u00a0\n\n  - **Kunnskap:**\n      - Har avansert kunnskap om organisasjoner, l\u00e6rings- og endringsarbeid.\n      - Kan anvende kunnskap om prosedyrer og strategier i endrings- og utviklingsarbeid.\n      - Har inng\u00e5ende kunnskap om god praksis i barnehager og skoler.\n      - Kan anvende metakognitive kommunikasjonsstrategier.\n      - Har kunnskap om kilder og kildebruk.\n\n\u00a0\n\n  - **Ferdighet:**\n      - Kan analysere og vurdere teorier og metoder for l\u00e6rings- og endringsarbeid.\n      - Kan bruke relevante metoder for forskning og faglig utvikling p\u00e5 en selvstendig m\u00e5te.\n      - Kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende informasjonen i endrings- og utviklingsarbeid i m\u00f8te med ansatte i barnehager og skole.\n\n\u00a0\n\n  - **Generell kompetanse: \u00a0**\n      - Kandidaten kan analysere og anvende fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger selvstendig i innovasjonsprosesser n\u00e5r et gjelder \u00e5 identifisere behov, planlegge, organisere, implementere og vurdere utviklings- og endringsarbeid i barnehage og skoler.\n\n## Opptakskrav \n\nMinimum tre\u00e5rig l\u00e6rerutdanning eller annen bachelorgrad, samt ansettelsesforhold i PP-tjenesten.\n\n## Organisering \n\nStudiet er organisert som samlinger ved H\u00f8gskolen i Hedmark, Campus Hamar.\u00a0Studiets innhold bygd opp med to emner,\u00a0\u00e0 15 studiepoeng.\n\n## Utveksling \n\nEt utenlandsopphold er integrert som et valg i studiet i et samarbeid med *Aalborg universitet, Laboratorium for forskningsbasert skoleutvikling og p\u00e6dagogisk praksis*. Studentene m\u00f8ter danske foredragsholdere med et internasjonalt perspektiv p\u00e5 endrings- og utviklingsarbeid i barnehage- og skole.\n\n## Veien videre \n\nStudiet kvalifiserer for organisasjons- og endringsarbeid i barnehage og skole, i samsvar med \u00a7 5-6 i Oppl\u00e6ringsloven.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dbdc20e3-7bf8-4945-9d45-7968f31cf4cc"}
+{"url": "http://slideplayer.no/slide/2017772/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:09Z", "text": " 7  \"Varm \u00f8y effekt\" i byer skyldes manglende fuktighet fra vegetasjon som er erstattet av m\u00f8rke flater som suger til seg solvarme og kan \u00f8ke temperaturen med typisk 5-12 \u00b0C i forhold til omr\u00e5dene utenfor byene. Tilleggsvarme fra aktiv kj\u00f8ling (AC) lager \"vonde sirkler\" med \u00f8kende varmeproduksjon og eksponering s\u00e6rlig for de som ikke selv har AC. (Bilde:\n\n\n\n  \n 9  Borgermester Lee Myung-bak i Seoul: Det tok 20 \u00e5r \u00e5 \"utvikle\" \u00e5tte filer motorvei som tok biler daglig i P\u00e5 to \u00e5r ble den revet tross massive protester. Da parken kom forsvant protestene, bilistene endret vaner, folk spaserte langs elva, fugl og fisk kom tilbake.\n\n\n\n  \n 17  WHO Retten til sunn inneluft. Rekommendasjon nr 8 og 9 \u2022 Det er n\u00f8dvendig \u00e5 stimulere til samarbeid mellom de som har ansvar for sunn inneluft og de som har ansvar for energi, bygnings- og utemilj\u00f8- sektorene \u2022 For \u00e5 identifisere, analysere og finne l\u00f8sninger p\u00e5 konflikter mellom sektorene \u2022 Folkehelse og energipolitikk m\u00e5 koordineres. Oversettelse: Jan Vilhelm Bakke\n\n\n\n  \n 19  WHO: Gr\u00f8nn \u00f8konomi, transport og helse benefits\\_climate\\_change\\_mitigation/en/index.html benefits\\_climate\\_change\\_mitigation/en/index.html Cycling, walking and rapid transit systems are associated with a wide range of: \u2013 physical activity from walking and cycling, which can help prevent heart disease, some cancers, type 2 diabetes, and some obesity-related risks; \u2013 lower urban air pollution concentrations; \u2013 lower rates of traffic injury risks for users of dedicated bicycle and pedestrian networks; and \u2013 less noise stress. Transport systems that prioritize active transport and rapid transit systems, along with better urban land use, also can help improve access for vulnerable groups, including children, the elderly, people with disabilities, and lower wage earners, enhancing health equity.\n\n  \n 21  WHO 2011: Riktige valg av energitiltak fremmer ogs\u00e5 innemilj\u00f8 og helse \u2022 Helse- og klimaeffektene forsterkes med eksplosiv global urbaniseringen. \u2022 Noen klimatiltak er sv\u00e6rt positive for helse, andre kan f\u00f8re til nye og uforutsette problemer hvis det ikke tas enkle grep for \u00e5 unng\u00e5 det. \u2022 Hos oss er det viktig at bedre tetting og isolasjon f\u00f8lges av tilstrekkelig ventilasjon og at vi unng\u00e5r byggfukt og annen innend\u00f8rs forurensning. \u2022 Hovedbudskapet fra WHO er at riktig sammensetning av tiltak gir ogs\u00e5 store helsegevinster. \u2022 Hvis vi overser helse, kan vi g\u00e5 glipp av det som er best for samfunnet i et helhetsperspektiv. \u2022 L\u00f8nnsomme tiltak for \u00e5 senke utslipp av drivhusgasser kan \u00f8kes med nesten 80% dersom ogs\u00e5 positive helseeffekter tas med (Mirasgedis et al. 2004, jfr IPCC seksjonene og i Levine & Urge-Vorsatz 2007). \u2022 Muligheter for endret adferd (IPCC 6.7.6). \u2022 Tilpasning (adaptasjon, IPCC og 6.9.1) er lite fulgt opp av WHO, men stor FoU-satsning s\u00e6rlig i Asia og noe i UK.\n\n\n\n 23  Vinn-vinn for helse og milj\u00f8 Oppn\u00e5s ved \u00e5 \u2022 Avklare helsegevinster og risker p\u00e5 planleggingsstadiet \u2022 Sikre at byggstrategiene ogs\u00e5 omfatter arealbruk med fremkommelighet b\u00e5de for g\u00e5ende, syklende, transitt/offentlig transport og tilgang til gr\u00f8ntarealer. \u2022 Sikre gode standarder og regelverk som ogs\u00e5 omfatter tilgang til elektrisitet, drikkevann, sanitasjon, naturlig ventilasjon og belysning og \u00e5 unng\u00e5 helseskadelige materialer. \u2022 Utvikle og anvende kriterier for sunne hus, sjekklister og veiledninger \u2022 Dokumenter redusert helserisiko, forbedret helse og reduserte behandlingskostnader \u2022 Bygge kapasitet for flerfaglig samarbeid om klimatiltak og mulige helsekonsekvenser gjennom systematisk vurdering av tiltak mot drivhusgasser i alle stadier av bygging og bruk.\n\n\n\n  \n 25  Regjeringens utredningsinstruks Fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongelig resolusjon 24. juni \u2022 Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og h\u00f8ring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget. \u2022 Krever at ogs\u00e5 konsekvenser for befolkningens helse skal utredes ved offentlige reformer, regelendringer og andre tiltak. Utfordringer: \u2022 Ignoreres av norske energi- og bygningsmyndigheter. \u2022 Oversett av Arnstadutvalget som var uten medisinsk kompetanse og mangler risikovurderinger med dr\u00f8fting av mulig risiko for helse. \u2022 Helsemyndighetene, Fornyings-, administrasjons- og kirke- departementet (som \"eier\" instruksen) eller SMK m\u00e5 reagere.\n\n\n\n  \n 26  Er TEK 10 og passivhus l\u00f8sningen? Passivhus p\u00e5 helsa l\u00f8s? Oslos f\u00f8rste passivhus (bildet) stod nylig ferdig p\u00e5 Sk\u00f8yen. Foto: Terje Pedersen, ANB\n\n\n\n  \n 27  Kan det gjennomf\u00f8res? Forutsetninger om kvalitet som legges til grunn: \u2022 Byggeprosessen m\u00e5 v\u00e6re helt t\u00f8rr, isolasjonen helt t\u00f8rr n\u00e5r den bygges inn. Fuktinnholdet i trevirke (takstoler med stendere og bjelkelag) m\u00e5 v\u00e6re ekstra lavt. \u2022 Fuktsperren m\u00e5 v\u00e6re helt tett. Hva kan skje i l\u00f8pet av 50 \u2013 100 \u00e5r etter trykktesting av huset etter ferdigstillelse? \u2022 Fuktsperren m\u00e5 legges s\u00e5 langt inn i veggen fra innsiden at den ikke \u00f8delegges av spiker eller skruer. \u2022 Alle senere f\u00f8ringer gjennom fuktsperren (r\u00f8r, ledninger, kabler, kanaler, nye vinduer osv) m\u00e5 forsegles grundig. \u2022 Fuktsperren og forseglingene m\u00e5 vare hele byggets levetid. \u2022 Forsvarlig drift- og vedlikehold av ventilasjonsanlegget kan og m\u00e5 sikres gjennom hele byggets levetid. \u2022 Ikke bruk ventilasjonsluft til oppvarming\\!\n\n\n\n  \n\n 28  Tilgang p\u00e5 dagslys og utsyn (bilde: Luxo) Dyptliggende vinduer og begrensede vindusarealer. \u2022 Dagslys p\u00e5virker v\u00e5kenhet, s\u00f8vnkvalitet, trivsel, sinnsstemning og yteevne. \u2022 Mangel p\u00e5 dagslys svekker helse og \u00f8ker risiko for depresjon. Se Edwards & Torcellini og Cakir\n\n\n\n  \n\n\n 45  Bruker mer energi enn forutsatt \u2022 Tilsvarende ogs\u00e5 i Xrgia 2011, 64 case og-klima/energibruk-i-lavenergi-og- passivbygg-forventet-og-maalt- energibruk-article html. og-klima/energibruk-i-lavenergi-og- passivbygg-forventet-og-maalt- energibruk-article html \u2022 Avvikene viser b\u00e5de overforbruk og underforbruk, men i sum bruker likevel byggene vesentlig mer energi enn beregnet m\u00e5lt i prosent. \u2022 I reelle tall blir det ikke voldsomme mengder energi pr bygg, da beregnet forbruk til oppvarming for passivhus er lavt (15 kWh/\u00e5r per m2). \u2022 For et 100 m2 bygg utgj\u00f8r de en overskridelse p\u00e5 200 % bare noen f\u00e5 tusen kWh\n\n\n 48  Professor Philippa Howden-Chapman: Tverr- og flerfaglig samarbeid bygg, energi, milj\u00f8, helse og b\u00e6rekraft \u2022 Leder samfunnsmedisin, Universitetet i Wellington, fler- og tverr-faglige forskningsgrupper om bolig og helse og New Zealand Centre for Sustainable Cities. \u2022 Har studert sosiale, \u00f8konomiske, og boliger som \u00e5rsak til ulikheter i helse. F\u00e5tt flere priser for forskning innen energieffektivisering, b\u00e6rekraft og helse. \u2022 Resultatene har f\u00f8rt til stor nasjonal satsning p\u00e5 b\u00e6rekraftig boligbyggeri. \u2022 WHOs prosjektet \"Helse i den gr\u00f8nne \u00f8konomien, boligsektoren\". \u2022 International NIVA-Course: Indoor air quality, health, comfort and productivity - the use of energy in buildings and building dampness October 2012, Scandic Strand, Bergen. quality-health-comfort-and-productivity-the-use-of-energy-in- buildings-and-building-dampness quality-health-comfort-and-productivity-the-use-of-energy-in- buildings-and-building-dampness-6208 \u2022 Foreleser p\u00e5 \u00e5pen konferanse i Helsedirektoratet I Oslo 19 oktober. Professor Philippa Howden-Chapman. University of Otago, New Zealand.\n\n\n\n  \n\n 49  Konklusjoner \u2022 Energiforbruket i norske bygninger m\u00e5 reduseres. Det er bra at det satses p\u00e5 utvikling av passivhus, aktivhus og andre l\u00f8sninger\\! \u2022 Tiltakene m\u00e5 gagne b\u00e5de helse, milj\u00f8 og b\u00e6rekraft i et overordnet samfunnsperspektiv. Regjeringens utredningsinstruks m\u00e5 etterleves.utredningsinstruks \u2022 Mulighet for \u00e5 redusere energibruk er st\u00f8rst i eksisterende bygg og kan i tillegg gi bedre helse. \u2022 Kan TEK 10/passivhusstandard andre energitiltak i bygninger \u00f8ke helserisiko p\u00e5 grunn av p\u00e5regnelige feil i bygge- og driftsfasen? \u2022 Vi m\u00e5 evaluere effekter p\u00e5 trivsel og helse av alternative l\u00f8sninger for lavenergihus med vitenskapelig holdbare metoder\\! Energikrav b\u00f8r v\u00e6re funksjonsrettet \u2013 ikke systemrettet. \u2022 Bygging av passivhusstandard i stor stil b\u00f8r vente til teknologien er moden, robust og godt dokumentert i felt ogs\u00e5 for inneklima og helse. Slik dokumentasjon mangler. \u2022 St\u00f8rst satsning b\u00f8r gj\u00f8res der b\u00e5de energi- og helsegevinstene er st\u00f8rst. \u2022 Vi trenger helhetlig, tverr- og flerfaglig FOU som inkluderer kunnskap om brukernes helse, muligheter og begrensninger.\n\n\n\n  \n 50  Arnstadutvalget \"Energieffektivisering av bygg. En ambisi\u00f8s og realistisk plan mot 2040\" \u2022 Av besparelsen p\u00e5 netto 10 TWh pr. \u00e5r innen 2020, m\u00e5 hoveddelen (8 TWh) hentes i eksisterende bygningsmasse. Energieffektivisering ved rehabilitering og gjennomf\u00f8ring av en\u00f8ktiltak er derfor avgj\u00f8rende for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let i Det er mer \u00e5 vinne i eksisterende bygg fremfor nye bygg. \u2022 Mangler: \u2013 Inneklima er lite fokusert, helse enda mindre, muligheten for \u00e5 utvikle og implementere adaptive standarder (for termiske forhold og ventilasjon) er ikke nevnt. \u2013 Menneskers \u00f8nsker og muligheter for adaptasjon er ikke ber\u00f8rt. \u2013 Helsekonsekvenser av ulike alternative beslutninger er ikke ber\u00f8rt. \u2022 Hvor stor gevinst er det fra 20/25 til 40 cm isolasjon? Kan mer \"moderate\" og balanserte tiltak v\u00e6re sikrere og mer effektive?\n\n 53  Fukt i boliger i Norge. Mulige konsekvenser for helse. \u2022 Studier i Norge antyder fukt i 25-50% av boligene. Takster av 8895 omsatte boliger viser at 50% kan v\u00e6re et riktig estimat (Anticimex: Nilsen et al tus\\_2006-1\\_endelig%20versjon\\_.pdf ). tus\\_2006-1\\_endelig%20versjon\\_.pdf \u2022 Forutsetning: Hvis 25% av boligene har fukt som dobler risiko for astma og luftveisinfeksjoner har de 40% av sykeligheten i Norge. Det tilsvarer et nasjonalt forebyggende potensial p\u00e5 20% av astma og luftveisinfeksjoner dersom alle fuktproblemene blir sanert. \u2022 USA/EPA fant at byggfukt er \u00e5rsak til 21% av astmatilfellene i USA (Mudarri & Fisk. 2007).\n\n\n\n  \n\n 54  Kan boligforhold i eldre byg\u00e5rdsbebyggelse ha betydning for helse og d\u00f8delighet? \u2022 Stor ulikhet i helse og levealder i Oslo. Opp til 12 \u00e5r forskjell mellom bydeler. \u2022 Byg\u00e5rder har stor risiko for fukt- og mugg ved endring/ modernisering med innvendig isolasjon. \u2022 Sanit\u00e6re forhold og \u00f8konomisk deprivasjon var begge uavhengig assosiert med \"all-cause mortality\" (N\u00e6ss et al. Scand J Public Health 2005; 33: ). \u2022 Sanit\u00e6re forhold kan tenkes \u00e5 v\u00e6re assosiert med fukt, mugg og d\u00e5rlige varmesystemer. \u2022 Hvorfor er ikke boligforhold og inneklima unders\u00f8kt?\n\n\n\n  \n 58  Bordvifter og h\u00f8ye lufthastigheter hjelper ogs\u00e5 godt, men unng\u00e5 st\u00f8v\\! Gjerne litt turbulens ogs\u00e5\n\n\n\n  \n 59  Nicol, J.F. and Humphreys, M.A. (2010) Derivation of the equations for comfort in free- running buildings in CEN Standard EN15251, Buildings and Environment 45(1), 11\u201317.\n\n Derivation of the equations for comfort in free- running buildings in CEN Standard EN15251, Buildings and Envir\")\n\n  \n 60  Sykkel: Klimaredningen. Dagsavisen Hvis alle i EU gjorde som danskene, ville EU oppn\u00e5dd en firedel av de \u00f8nskede klimagasskuttene i transportsektoren. De sykler i gjennomsnitt 2,6 kilometer hver dag (Tor Sandberg, Foto: Stein Marienborg). Se ogs\u00e5: Cycle more often to cool down the planet\\! Quantifying CO2 savings of Cycling WHO 2011: Health co-benefits of climate change mitigation - Transport sector benefits\\_climate\\_change\\_mitigation/en/index.html benefits\\_climate\\_change\\_mitigation/en/index.html LCA-analyse for EU basert p\u00e5 en tung sykkel av 14,6 kg aluminium, 3,7 kg st\u00e5l og 1,6 kg gummi, vedlikehold og ekstra kaloriforbruk hos syklisten sammenlignet med \u00e5 kj\u00f8re bil. Den viste 21 g CO2 emisjon/km for sykkel mot 271 g for bil og 101 g for buss. El- assistert sykkel ga 22 g. Fra 1990 til 2007 steg transportbasert emisjon i EU med 26 %, mens andre kilder ble redusert med 15 %.\n\n\n\n  \n 61  Engvall, Karin A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen f\u00f6r medicinska vetenskaper, Arbets- och milj\u00f6medicin. Universitetet i Uppsala. Karin Engvalls studier baserte seg totalt p\u00e5 sp\u00f8rreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm \u2013 Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var forbundet med \u00f8kning av de fleste typer symptomer (OR= ). \u2013 Energisparing var forbundet b\u00e5de med reduksjon og \u00f8kning av ulike symptomer. \u2013 Mer enn ett isoleringstiltak (OR=1.3) og st\u00f8rre ombygninger (OR= ) var forbundet med \u00f8kning av symptomer. \u2013 De som bodde i bygninger med mekanisk ventilasjon hadde mindre \u00f8yne- og nesesymptomer (OR = ). \u2013 Nyere bygninger hadde markert mer problemer enn eldre bygninger.\n\n and Discomfort. Institu\")\n\n  \n 62  Engvall, Karin A Sociological Approach to Indoor Environment in Dwellings: Risk factors for Sick Building Syndrome (SBS) and Discomfort. Institutionen f\u00f6r medicinska vetenskaper, Arbets- och milj\u00f6medicin. Universitetet i Uppsala. Karin Engvalls studier baserte seg totalt p\u00e5 sp\u00f8rreskjema til 14,243 leiligheter i Stockholm \u2013 Til tross for at f\u00e5 brukte direkte el-varme, fant hun signifikant overhyppighet av symptomer i denne gruppen. Oppvarming med elektriske panelovner og vedfyring var forbundet med \u00f8kning av de fleste typer symptomer (OR= ). \u2013 Det samme gjorde bruk av varmepumper med signifikant \u00f8kt forekomst av \u00f8yesymptomer (OR 1,64), nesesymptomer (OR 1,75), halsirritasjon (OR 5,03), hoste (OR 1,70) irritasjon av ansiktshud (OR 2,18) og tr\u00f8tthet (OR 1,30). Dessverre er installasjonene s\u00e5 d\u00e5rlig beskrevet at vi ikke vet om det dreier seg om luftb\u00e5ren varme, men funnene er i tr\u00e5d med det man p\u00e5 forh\u00e5nd kunne forvente ved oppvarming med luft.\n\n \n\nJohan F Skomsvoll Sentral stab St. Olavs Hospital HF 1 Utfordringsbildet i morgendagens helsetjeneste; kunnskap, ansvar og kvalitet gjennom teamarbeid.\n\n \n\nUtfordringene i det flerkulturelle helse Norge. Sp\u00f8rsm\u00e5l om hva vi kan l\u00e6re \u2013 hva de kan l\u00e6re. Gjensidighet gj\u00f8r arbeidet fruktbart\\! Mette Sagbakken, NAKMI.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a592a5ec-ac97-4c6f-a52a-311288e35a9c"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/2nd_Chapter_of_Acts", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:14Z", "text": "\n\n2nd Chapter of Acts.\n\n**The 2nd Chapter of Acts** var en kristen vokaltrio og er regnet for pionerer innen kristen pop og rock. Gruppen bestod av s\u00f8sknene Annie Herring, Nelly Griesen og Matthew Ward. De kjennetegnes s\u00e6rlig p\u00e5 m\u00e5ten de sang p\u00e5.\n\n2nd Chapter of Acts opptr\u00e5dte f\u00f8rste gang i 1973 og hadde sin st\u00f8rste popularitet mellom 1975 og 1980. Gruppen ble oppl\u00f8st i 1988.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "fbc863a7-8851-430b-ac06-8a9483fe675f"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/blu-ray-spillere/27999-hvilken-dvd-eller-dvd-rw-hd-til-panasonic-42pa50e.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:56Z", "text": "    ## Hvilken DVD eller DVD-RW/HD til Panasonic 42PA50E?\n    \n    > Venter p\u00e5 en ny Panasonic plasma til stua v\u00e5r. Da det prim\u00e6rt skal brukes til TV tittting fra analog kabel og sat-tuner s\u00e5 valgte jeg ikke 500 utgave med h\u00f8yere oppl\u00f8sning, men den meget anbefalte 42PA50E. N\u00e5 skal jeg ogs\u00e5 kj\u00f8pe en DVD eller en DVD recorder, hva anbefales til denne TVen med hensyn til best bilde fra DVD og ogs\u00e5 god lyd fra CD-avspilling?  \n    >   \n    > Hvilken oppskallering/nedskallering skal DVD og TV st\u00e5 p\u00e5 for \u00e5 f\u00e5 best resultat?  \n    >   \n    > Og hvilken kabeltilkopling skal jeg bruke?  \n    >   \n    > Takk til den som gidder \u00e5 svare.  \n    >   \n    > Hilsen  \n    > Audioguard\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0b6edfa7-d8b0-4f0e-a742-22d480338c56"}
+{"url": "http://www.klikk.no/bolig/article1491228.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:31Z", "text": "# Guide til \u00e5 kj\u00f8pe juletre\n\n## N\u00e5r du skal kj\u00f8pe juletre er det ett sp\u00f8rsm\u00e5l du b\u00f8r huske \u00e5 stille selgeren\n\n### Her er ekspertenes r\u00e5d for \u00e5 finne det beste juletreet.\n\n\n\nDU GR\u00d8NNE GLITRENDE: Vet du hva du skal se etter n\u00e5r du kj\u00f8per juletre? Her f\u00e5r du tipsene FOTO: Trine Jensen\n\nTrine Jensen,\n\nOppdatert 15.12.14\n\nPublisert 12.12.14\n\nN\u00e5r det kommer til \u00e5 pynte til jul, er det ett julesymbol som er langt viktigere for de aller fleste av oss enn mye annet; nemlig juletreet.\n\nDe aller fleste \u00f8nsker seg et tre som skala v\u00e6re tett, fint og som skal holde seg lengst mulig uten \u00e5 begynne \u00e5 drysse. Her er ekspertenes r\u00e5d:\n\n### Tradisjon eller trend: Bestem deg for art\n\nDet fantes en tid hvor juletre var synonymt med et godt gammeldags norsk grantre, men i dag finnes det mange varianter \u00e5 velge mellom.\n\n\\- Mange \u00f8nsker seg enda grantre, det er noe med lukten og det nostalgiske med det hele, forklarer gartner og innkj\u00f8pssjef Kari Brekke hos Mestergr\u00f8nn, til Klikk Bolig.\n\n**- Men stadig flere velger ogs\u00e5 ulike edelgranvarianter.**\n\nBrekke forklarer at vanlig grantre som regel drysser mest.\n\n\\- Derfor er nok disse ofte den rimeligste varianten. Hos diverse edelgranvarianter derimot, s\u00e5 har barn\u00e5lene bedre feste, og tr\u00e6rne drysser mindre.\n\nBrekke forklarer at Mestergr\u00f8nn i \u00e5r kun f\u00f8rer nordmannsgran.\n\n\\- Disse har det desidert gr\u00f8nneste baret, forklarer innkj\u00f8pssjefen.\n\n\\- I tillegg er treet flink til \u00e5 holde p\u00e5 barn\u00e5lene og har mykt og blankt bar.\n\nCederte er et annet alternativ.\n\n\\- Dette treet har en slank fasong og b\u00f8yd topp, forklarer gartneren.\n\n**-** Sedertre har en helt fantastisk duft og en dekorativ og litt eksotisk fasong. **Dette er treet for deg som \u00f8nsker et litt \"trendy\" juletre - perfekt for \u00e5 vise frem p\u00e5 Instagram.**\n\n\n\n \nVELG RIKTIG: Det er mange faktorer \u00e5 tenke over n\u00e5r \u00e5rets juletre skal i hus. FOTO: Trine Jensen\n\n#### **Nordmanngran eller Sedertre?**\n\n### Nordmannsgran\n\nBlanke gr\u00f8nne bar\n\nDrysser lite\n\nTrenger store mengder vann\n\nTradisjonelt parktre som kan plantes i hagen n\u00e5r telen har g\u00e5tt\n\nBaret kan brukes som isolasjon p\u00e5 sarte hageplanter gjennom vinteren\n\n\u00a0\n### Sedertre\n\nGod lukt\n\nEksotisk fasong\n\nMiddelhavstre\n\nKrever mye og hyppig vanning inne\n\nB\u00f8r st\u00e5 ute p\u00e5 sommeren\n\nKan bli sv\u00e6rt store og gamle\n\nHyppig brukt som skipst\u00f8mmer da det er motstandsdyktig mot fuktighet og forr\u00e5tnelse\n\nOljen fra treet har tradisjonelt v\u00e6rt brukt i parfymefremstilling\n\n\u00a0\n\n*(Kilde: Kari Brekke, Mestegr\u00f8nn og Jesper Carl Corfitzen, Haveselskapet)*\n\n### Fasong og estetikk\n\nFaglig leder Jesper Carl Corfitzen i det danske Haveselskabet mener at det f\u00f8rste du m\u00e5 bestemme deg for er om du \u00f8nsker en nordmannsgran eller r\u00f8dgran eller noe litt mer annerledes.\n\n**- Mange er opptatt av hvordan de ulike variantene holder p\u00e5 barn\u00e5lene sine. Nordmannsgran holder bedre enn r\u00f8dgran, og er du ute etter alternativer som nobilis eller fyr, s\u00e5 er det nobilis som er flinkest til \u00e5 holde barn\u00e5lene p\u00e5 plass.**\n\nCorfitzen forklarer at fasong og estetikk spiller stor rolle for de fleste.\n\n\\- Har du god plass er det flott med nordmannsgran eller nobilis, men om du bor litt trangere eller har en liten stue, kan det v\u00e6re lurt \u00e5 kanskje velge en mindre variant, som r\u00f8dgran, som jo er en smule smalere i fasongen.\n\nHar du allergi har eksperten f\u00f8lgende r\u00e5d:\n\n\\- De som er allergiske ovenfor n\u00e5letr\u00e6r eller harpiks, kan velge seg grener av for eksempel trollhassel eller trollpil og dekorere disse. Andre dekorative grener fungerer selvsagt ogs\u00e5 fint, og kan bli flotte \"tr\u00e6r\" i stuen.\n\n### T\u00f8r \u00e5 tenke nytt\n\nOm du bor kompakt\u00a0 - eller bare kan tenke deg noe nytt, s\u00e5 finnes det ogs\u00e5 mange alternativer bekrefter ekspertene.\n\n\\- Juletre med rot i potte er et alternativ mange har begynt \u00e5 sette pris\n\np\u00e5 og synes er flotte, forklarer Brekke.\n\n\\-\u00a0 N\u00e5r treet f\u00e5r beholde rota s\u00e5 holder treet seg naturlig nok mye bedre. Men v\u00e6r klar over at ogs\u00e5 disse tr\u00e6rne ogs\u00e5 m\u00e5 ha massevis av vann.\n\nBrekke forklare at det de siste \u00e5rene har blitt mer og mer popul\u00e6rt \u00e5 bruke tr\u00e6r og gr\u00f8nt som dekor til jul, selv utenom juletreet.\n\n**- Vintergr\u00f8nt som pynt til utebruk ser vi en sterk \u00f8king p\u00e5 i \u00e5r, gjerne frostet, eller med lyslenker. Stuegran som egentlig ikke er en gran men, arten Araucaria, er \u00e5rets store hit.**\n\n### Pass p\u00e5 st\u00f8rrelsen\n\nCorfitzen forklarer at f\u00f8r du skal ut \u00e5 kj\u00f8pe juletre, kan v\u00e6re lurt \u00e5 ha sjekket m\u00e5lene p\u00e5 den delen av rommet der juletreet skal st\u00e5, s\u00e5 du ikke kommer hjem med et tre som slett ikke passer.\n\n\\- Pass p\u00e5 at det er plass til grenene, slik at du ikke m\u00e5 begynne \u00e5 beskj\u00e6re treet n\u00e5r du kommer hjem, forklarer eksperten.\n\n\\- Sjekk ogs\u00e5 takh\u00f8yden og husk p\u00e5 at det m\u00e5 v\u00e6re plass til en stjerne i toppen - uten at treet da m\u00e5 b\u00f8yes.\n\n### Hugge selv eller kj\u00f8pe inn\n\nMange synes det er enkelt og greit og kj\u00f8pe juletreet fra selgere p\u00e5 torg og utenfor kj\u00f8pesentre og bensinstasjoner, mens andre igjen elsker tradisjonen med \u00e5 hugge sitt eget tre hvert \u00e5r.\n\n\\- Fordelen med \u00e5 hente og hugge sitt eget tre, er jo at du vet at treet er nytt, og ikke har st\u00e5tt i vann i mange uker, forklarer Corfitzen.\n\n\\- Disse er som oftest de fineste og friskeste tr\u00e6rne, og det kan bli en hyggelig tradisjon \u00e5 gj\u00f8re dette sammen som familie.\n\nKj\u00f8per du treet fra en juletreselger, er treet som regel felt flere uker i forveien.\n\n\\- Sp\u00f8r deg frem n\u00e5r treet ar felt og hvordan det har v\u00e6rt oppbevart, forklarer gartner Hilde Poppe ved Plantasjen.\n\n\\- For at det skal holde julen gjennom, b\u00f8r treet v\u00e6re felt tidligst i begynnelsen p\u00e5 november. Se etter det treet som ser friskest ut og har fin glans i baret.\n\nCorfitzen er enig:\n\n**- Det er litt som \u00e5 se etter en bukett friske blomster. Man skal velge det treet som ser yngst og friskest ut, og som ser ut som om det vil holde seg fint lenge.**\n\n### Sjekk barn\u00e5lene\n\nEt godt tips f\u00f8r du kj\u00f8per, er \u00e5 sjekke barn\u00e5lene p\u00e5 treet n\u00f8ye.\n\n\\- Barn\u00e5lene skal ikke v\u00e6re inntrykt eller knekt, forklarer Poppe.\n\n**- Ta ogs\u00e5 barn\u00e5ltesten: Dra fingrene gjennom barn\u00e5lene. Om de faller lett av n\u00e5r du drar fingrene gjennom grenene, er det et d\u00e5rlig tegn.**\n\nBruk tid p\u00e5 \u00e5 finne et tre hvor barn\u00e5lene sitter godt fast.\n\n\\- Sjekk barn\u00e5lene ved stammen, r\u00e5der Poppe.\n\n\\- Selv om juletreet ser bra ut ved f\u00f8rste \u00f8yekast, b\u00f8r du alltid sjekke om barn\u00e5lene innerst ved stammen er friske og fine.\n\n\n\n \nSJEKKLISTE: Det er en del ting du burde sjekke f\u00f8r du tar juletreet med hjem. FOTO: Trine Jensen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a5730fa9-e8d0-4bc2-a2f4-7b815f908aac"}
+{"url": "http://docplayer.me/4306922-Ref-styremote-nr-3-2002.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00210-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:22Z", "text": "2 6. Service 2003 dr\u00f8fting av innkomne tilbud/forslag M\u00f8te med Chris Garmann Chris Garmann m\u00f8tte. Garmann signaliserte at han var interessert i et samarbeid om Service 2003 omtrent etter samme mal som forrige konferanse. Han \u00f8nsket en fast kontaktperson i styret \u00e5 forholde seg til, og mente at det er viktig \u00e5 f\u00e5 inn nye utstillere med nye ideer. Styret b\u00f8r tenke gjennom strategier og lengden p\u00e5 konferansen. Styret og Garmann diskuterte \u00f8nsker og behov for neste konferanse, bl.a. behov for vitalisering og fornying i forhold til tidligere konferanser. Det ble i tillegg diskutert hvilke signaler som ble gitt i evalueringsskjemaene fra \u00e5rets konferanse. Styret vil komme tilbake til evt. samarbeidsavtale p\u00e5 et seinere tidspunkt. Brede Consulting Nils Johan Brede m\u00f8tte dag 2 kl , se referat under. Fastsette sted og dato for konferansen Diskusjon rundt plassering fordeler og bakdeler med \u00e5 legge den utenom \u00d8stlandsomr\u00e5det i dette tilfellet Trondheim. Det ble ogs\u00e5 diskutert \u00e5 kombinere regionale konferanser med den sentrale konferansen. Styret ble til slutt enige om at hovedkonferansen 2003 blir p\u00e5 Gardermoen september, mens det kan arrangeres mindre regionale konferanser utenom. For \u00f8ybelikket er det planer om slike konferanser i Tr\u00f8ndelag og i Nord-Norge. For \u00e5 f\u00e5 ned kostnadene arrangeres Service 2003 over 2 hele dager i stedet for 2,5 dager som i dag. \u00c5rsm\u00f8tet arrangeres p\u00e5 ettermiddagstid dag 1. \u00c5rsm\u00f8tet kan godt inneholde en faglig diskusjon. Det ble diskutert om vi b\u00f8r sette medlemspris/ikke medlemspris p\u00e5 neste konferanse. 7. OSK-Prosjektet Styret diskuterte konsekvenser av en reduksjon/nedeleggelse av OSK-prosjektet p\u00e5 dette tidspunktet. Dette kan ogs\u00e5 inneb\u00e6re at hjemmesida v\u00e5r forsvinner, og styret diskuterte derfor problemstillinger rundt dette og alternative l\u00f8sninger. Styret bestemte seg for \u00e5 sende et brev til AAD der vi kommenterer planene. I tillegg ble tilbud som sekretariatsfunksjon fra Kommuneforlaget diskutert, uten at det ble fattet noen beslutning p\u00e5 dette tidspunket. Viktige samarbeidspunkter for neste \u00e5r (FOSK og OSK-prosjektet) Forut for m\u00f8te med repr. For OSK-prosjektet diskuterte styret ei liste vi har f\u00e5tt tilsendt fra Statskonsult over hva de har gjennomf\u00f8rt og hva de planlegger framover. Styret mener dette b\u00f8r prioriteres: Felles IKT-l\u00f8sninger er et av de viktigste punktene \u00e5 jobbe med. Datal\u00f8sninger er en n\u00f8kkel n\u00e5r det gjelder samarbeid mellom stat og kommune. V\u00e6re en p\u00e5driver n\u00e5r det gjelder interaktiv saksbehandling. Enn\u00e5 er det vanskelig \u00e5 samarbeid med statsetatene, dette m\u00e5 arbeides videre med Det er viktig at SATS ikke havner utenfor servicekontorene M\u00f8te m/repr fra OSK-prosjektet i Statskonsult Torbj\u00f8rn Vinje og Kristin Lensby Statskonsult begynner \u00e5 f\u00e5 inn tilbakemeldinger fra sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen (ca. 100 svar Side 2 av 7\n\n6 I st\u00f8rre grad dra inn medlemskommunene, for eksempel i prosjektgrupper alts\u00e5 bruke medlemmene mer aktivt Pr\u00f8ve \u00e5 opps\u00f8ke ny\u00e5pna servicekontor for \u00e5 ta kontakt (f\u00e5 oversikt fra Statskonsult) KS som samarbeidspartner?? \u00c5rets servicepris? Innspill om vi b\u00f8r dele opp i faste strategier som g\u00e5r over flere \u00e5r og arbeidsplaner for hvert \u00e5r. Ferdig strategiplan sendes Eva Lian som lager en powerpoint-presentasjon som et medlemsbrev etter den tid. Konferanser i Nord-/Midt-Norge Samarbeid med KS er viktig. Det b\u00f8r satses mer p\u00e5 lokale enn sentrale akt\u00f8rer \u00d8konomisk fundament m\u00e5 sjekkes n\u00f8ye. Service 2003 b\u00f8r selges inn p\u00e5 de lokale konferansene. Svein Erik Skj\u00f8nn\u00e5s og Eva Lian kommer tilbake med opplegg. 12. Oppsummering Arbeidsplan Styret er enige om at det forel\u00f8pig ikke er aktuelt \u00e5 foresp\u00f8rre Kommuneforlaget om sekret\u00e6rhjelp. Formannen sender skriv til KS sentralt for \u00e5 f\u00e5 synliggjort FOSKs rolle i erfaringskonferanser og lignende. Det tas ogs\u00e5 kontakt med LKS i Danmark for \u00e5 dr\u00f8fte n\u00e6rmere samarbeid/erfaringsutveksling. Styret har tidligere nevnt at en er mer interessert i v\u00e6re en h\u00f8ringsinstans enn \u00e5 sitte i ei arbeidsgruppe for beredskap. Dersom det skal velges en representant, utpeker formannen denne. Service 2003 arrangeres p\u00e5 Gardermoen 24. og 25. sept Denne gangen organiseres arbeidet som et prosjekt, der styret er styringsgruppe, og det opprettes ei arbeidsgruppe for \u00e5 ta seg av det praktiske arbeidet i forbindelse med konferansen. FOSKs representanter i arbeidsgruppa er Liva Aronsen og M\u00e5rten Skajaa. Forel\u00f8pig mandat til styringsgruppa: - Tid: 24. og 25. sept., sted: Gardermoen - Kvinnelig konferansier - Erfaringsmessige ting m\u00e5 komme sterkere frem - Synliggj\u00f8re FOSK i st\u00f8rre grad - Ha \u00e5rsm\u00f8tet om ettermiddagen den 24. september - Avslutte konferansen kl evt siste dag - FOSK vil subsidiere medlemskommuner p\u00e5 konferansen p\u00e5 forskjellige m\u00e5ter - Teknisk arrang\u00f8r overlates til arbeidsgruppa - Ingen i arbeidsgruppa som ikke er medlem av FOSK kan opptre p\u00e5 vegne av FOSK. - De i styringsgruppa som ikke er medlemmer av FOSK skal kun ha en person som forholder seg til styringsgruppa (styret i FOSK) - Arbeidsgruppa foresl\u00e5r navn p\u00e5 konferansen og gir tilbakemelding til styringsgruppa - Innholdet b\u00f8r v\u00e6re en blanding av vyer og erfaringsutveksling Styrets enansvar under konferansen: o \u00c5rsm\u00f8te Side 6 av 7\n\n7 o Utdeling av evt. servicepris 13. M\u00f8te med Jan Erik Gullheim Sture, Jan Petter og Wencke m\u00e5tte avslutte m\u00f8te f\u00f8r Jan Erik kom. Det var Eva, M\u00e5rten, Liva og Svein Erik som kunne bli igjen. Jan Erik redegjorde for sitt syn p\u00e5 hvordan neste \u00e5rs servicekonferanse b\u00f8r gjennomf\u00f8res. Han klargjorde ogs\u00e5 sitt forhold til andre akt\u00f8rer i markedet, som ogs\u00e5 \u00f8nsket \u00e5 samarbeide med FOSK om Service 2003 Gullheim bekreftet at dersom det var \u00f8nskelig kunne han p\u00e5ta seg samarbeidet med FOSK, uten st\u00f8rre bindinger til andre akt\u00f8rer enn hva FOSK kan akseptere. M\u00f8teslutt: 14:50 Neste m\u00f8te: 10. februar Verdal, Hell Wencke S. Olsen sekret\u00e6r Side 7 av 7\n\n Styrem\u00f8te nr. 3 2004 Tilstede : Liva Aronsen, Eva Kristin Lian, Elin Brede Kristiansen, Olav Dombu, Sture Medby (vara), Toril Reitan (vara) og Svein Erik Skj\u00f8nn\u00e5s Forfall : Kari Austen\u00e5, Jan Petter Bergan\n### 1\\. Orientering fra Borgerkonferansen. 2. Rapportering \u00f8konomi\n Styrem\u00f8te nr. 3 2005 / 2006 Tilstede : Kr. Lian, Jan Petter Bergan (til kl. 1600), Svein Erik Skj\u00f8nn\u00e5s, Sture Medby, Kari Austen\u00e5, Bastrup, Annette Gundersen Kopi : Ketil Helgevold, Elin Brede Kristiansen\n\n### Minne medlemmene p\u00e5 dette p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet. Se ogs\u00e5 artikkel om temaet i Kommunal Rapport 19.august 2004.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c473b9ed-2084-4f27-a4d8-80e5deea7906"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Frankrike-vil-overvake-3000-med-band-til-fremmedkrigere-585324b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:44Z", "text": "# Frankrike vil overv\u00e5ke 3000 med b\u00e5nd til fremmedkrigere\n\nOppdatert: 21.jan.2015 16:19\n\nPublisert: 21.jan.2015 14:09\n\n  - \n    \n     Frankrikes statsminister Manuel Valls.  FOTO: Philippe Wojazer, AP, NTB scanpix \n\nFrankrike varsler en kraftig skjerping av kampen mot ytterligg\u00e5ende islamister. Tusenvis skal ansettes for \u00e5 styrke blant annet overv\u00e5kingen av mistenkte jihadister.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet skal opprettes i alt 2.680 nye stillinger for \u00e5 bekjempe radikal islam p\u00e5 fransk jord de tre neste \u00e5rene. 1.400 av dem vil v\u00e6re i politiet, for det meste i etterretningstjenesten, opplyste statsminister Manuel Valls p\u00e5 en pressekonferanse i Paris onsdag.\n\n## Innsats i fengslene\n\nDet skal ogs\u00e5 ansettes 60 ekstra muslimske skriftl\u00e6rde i tillegg til de 182 som allerede arbeider i franske fengsler.\n\nValls sier at opptrappingen inneb\u00e6rer en investering p\u00e5 425 millioner euro, tilsvarende n\u00e6r 3,8 milliarder kroner.\n\nAntall personer i Frankrike som er knyttet til nettverk i Irak og Syria, har \u00f8kt med 130 prosent det siste \u00e5ret, og nesten 3.000 personer skal if\u00f8lge statsministeren overv\u00e5kes som f\u00f8lge av utviklingen.\n\nI tillegg sier myndighetene at de planlagte kuttene i forsvaret reduseres som f\u00f8lge av den nye sikkerhetssituasjonen i landet. I 2013 varslet president Fran\u00e7ois Hollande at forsvaret skulle kutte 34.000 stillinger innen 2019. N\u00e5 reduseres dette med 7.500 stillinger.\n\n## \u2013 Mennesker og teknikk\n\n\u2013 F\u00f8rsteprioritet er en ytterligere styrking av de menneskelige og tekniske ressursene i sikkerhetstjenesten, sier Valls.\n\nTiltakene ble lansert onsdag, to uker etter terrorangrepet mot satirebladet Charlie Hebdo. Tolv personer ble drept i angrepet, og ytterligere fem personer ble drept i l\u00f8pet av de neste dagene, fire av dem i et j\u00f8disk supermarked.\n\nTo av angriperne antas \u00e5 ha blitt radikalisert mens de satt i fengsel.\n\n\n# Fakta: Fakta om angrepet p\u00e5 Charlie Hebdo og terroristjakten\n\nOnsdag\\* Onsdag 7. januar cirka klokka 11.20 tar to v\u00e6pnede menn seg inn i nabobygningen til Charlie Hebdos lokaler i Rue Nicolas Appert, i Paris' 11. bydel.\\* Like etter finner de rett inngang i nummer 10, skyter resepsjonisten og tar seg til andre etasje og Charlie Hebdos lokaler.\\* De g\u00e5r til konferanserommet, der sjefredakt\u00f8r Charbonnier og redaksjonen klokka 10 hadde startet sitt ukentlige planleggingsm\u00f8te.\\* Mennene \u00e5pner ild. Alle bortsett fra \u00e9n i rommet skal ha blitt drept.\\* Klokka 11.30 f\u00e5r politiet melding om skyting i lokalene.\\* P\u00e5 vei ut roper de maskerte mennene \u00abGud er stor\u00bb og \u00abVi har hevnet profeten og drept Charlie Hebdo\u00bb.\\* P\u00e5 gaten oppst\u00e5r skuddveksling mellom terroristene og politiet. Videobilder viser at en s\u00e5ret politimann blir likvidert mens han ligger p\u00e5 fortauet.\\* Totalt ble tolv mennesker blir drept og elleve s\u00e5ret, fire av dem kritisk, i aksjonen.\\* Mennene setter seg inn i en svart Citro\u00ebn og kj\u00f8rer rolig fra stedet. Senere forlater de bilen og kaprer en Renault Clio.\\* Politiet mister sporet ved Porte de Pantin, i 19. bydel, ca. 6 kilometer fra \u00e5stedet.\\* Onsdag kveld samler hundretusener seg i Paris og andre franske byer samt i andre europeiske hovedsteder, for \u00e5 vise sin avsky for terrorhandlingen.\\* Politiet etterlyser onsdag br\u00f8drene Ch\u00e9rif (32) og Said Kouachi (34) for terrorangrepet.\\* En 18 \u00e5r gammel mann som mistenkes for \u00e5 ha hjulpet de to, melder seg onsdag kveld til politiet i Charleville-M\u00e9zi\u00e8res n\u00e6r grensen til Belgia.Torsdag\\* Torsdag blir en politikvinne drept i en skyteepisode i forstaden Montrouge s\u00f8r for Paris. Fredag melder opplyser politiet at personen som skj\u00f8t har en forbindelse til br\u00f8drene Kouachi.\\* Kouachi-br\u00f8drene raner en bensinstasjon i Aisne-regionen nord i Frankrike. Eieren varsler politiet.\\* USA opplyser at br\u00f8drene sto p\u00e5 landets flyforbudsliste og at Said hadde tilbrakt noen m\u00e5neder i en al-Qauda-treningsleir i Jemen.\\* I l\u00f8pet av torsdag blir jakten p\u00e5 br\u00f8drene konsentrert rundt landsbyene Longpon og Corcy og et skogomr\u00e5de nord\u00f8st for Paris.Fredag\\* Fredag kommer det til skyting i forbindelse med en biljakt etter det som antas v\u00e6re gjerningsmennene, noen mil unna skogomr\u00e5det. Fire mennesker blir alvorlig s\u00e5ret.\\* Br\u00f8drene kaprer en bil fra en kvinne, som s\u00e5 kjenner dem igjen.\\* De to mennene forskanset seg etter dette inne i et trykkeri i byen Dammartin-en-Go\u00eble. Fransk spesialpoliti startet ved 10-tiden forhandlinger med mennene.\\* Minst to mennesker blir drept og det blir tatt flere gisler i en kosherbutikk \u00f8st i Paris.\\* Politiet etterlyser en mann og en kvinne, Amedy Coulibaly (32) og Hayat Boumeddiene (26), for drapet p\u00e5 politikvinnen torsdag.*Politiets spesialenheter g\u00e5r til koordinerte aksjoner mot koshermarkedet og trykkeriet omtrent klokka 17.00. Skuting og eksplosjoner blir h\u00f8rt begge steder.* Kouachi-br\u00f8drene blir drept under aksjonen i Dammartin-en-Go\u00eble. Vitner sier at de l\u00f8p mot politiet mens de skj\u00f8t med automatv\u00e5pen.\\* I kosherbutikken blir fem mennesker drept, blant dem Amedy Coulibaly og fire gisler. Flere blir alvorlig s\u00e5ret mens en rekke gisler kommer seg uskadd unna. Det er uklart om gislene d\u00f8de under politiaksjonen eller tidligere.\\* Totalt ble 17 mennesker drept og 20 s\u00e5ret i l\u00f8pet av de tre dagene terrordramaet varte.L\u00f8rdag\\* Den tidligere mistenkte 18-\u00e5ringen som ble p\u00e5grepet onsdag etter at han meldte seg selv, ble l\u00f8slatt.\\* Kj\u00e6resten til han som tok gisler i den j\u00f8diske butikken, Hayat Boumeddiene, er p\u00e5 frifot. Det siste nye per mandag er at tyrkiske myndigheter sier hun er i Syria. Boumediene skal ha kommet til Tyrkia 2. januar og skal ha dratt videre til Syria 8. januar.S\u00f8ndag\\* Den tyske avisen Hamburger Morgenpost, som hadde trykket karikaturtegninger etter Charlie Hebdo-angrepet, ble utsatt for at noen kastet stein og en brennende gjenstand inn i redaksjonslokalet.\\* En gigantisk massem\u00f8nstring i Paris fant sted. Opp mot 1,5 millioner mennesker deltok folk i Frankrikes hovedstad og beveget folk over hele verden. Statsledere fra rundt 50 land deltok.\\* Det var ogs\u00e5 slike m\u00f8nstringer i resten av Frankrike. Til sammen deltok cirka 3,7 millioner mennesker.\\* Som f\u00f8lge av terrorangrepet har ledere i flere europeiske land tatt til orde for strengere grensekontroll og mer utveksling av informasjon om borgere som reiser mellom land.Mandag\\* Franske myndigheter har bestemt at 10.000 soldater skal settes ut i landet p\u00e5 utsatte steder. J\u00f8diske skoler er noen stedene som skal bli beskyttet.Kilde: AFP og NTB\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8e1885ba-b070-4f39-840f-045eaec48a68"}
+{"url": "https://www.nrk.no/troms/mistet-lappen-etter-en-maned-1.8109234", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:23Z", "text": "# Fikk lappen i mars \u2013 mistet den i april\n\n18-\u00e5ringen blir fotgjenger etter \u00e5 ha tr\u00e5kket hardt p\u00e5 gasspedalen ved Silsand p\u00e5 Senja.\n\n\n\nRobert Greiner @greinerNOR Journalist\n\n Publisert  29.04.2012, kl. 13.26\n\nI en fartskontroll UP gjorde p\u00e5 Silsand natt til s\u00f8ndag ble det gjort to f\u00f8rerkortbeslag.\n\nH\u00f8yeste hastighet blant dem som mistet lappen var 91 kilometer i timen i en 50-sone.\n\nF\u00f8reren var 18 \u00e5r og hadde hatt f\u00f8rerkortet i en m\u00e5ned.\n\nIf\u00f8lge politiet ble det ogs\u00e5 gitt 15 forenklede forelegg under kontrollen.\n\n Publisert  29.04.2012, kl. 13.26\n\n### NRK anbefaler\n\n\n\n## \u2013 Krigen var den beste tida i far sitt liv\n\n\n\n## \u2013 Dekk til webkameraet\n\nKan utnyttes av hackere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b13603ed-3538-4905-a8c3-a16a8166475a"}
+{"url": "https://no.hotels.com/ho180056/novotel-chateau-de-versailles-le-chesnay-frankrike/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:51Z", "text": "### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n  - Resortgebyr\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 12.50 EUR per dag\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 16.50 EUR for voksne og 0.00 EUR for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg\n\n### Vilk\u00e5r\n\nOvernattingsstedet har rom som ligger vegg i vegg. Disse er imidlertid avhengige av tilgjengelighet. Du kan be om rom vegg i vegg ved \u00e5 kontakte overnattingsstedet p\u00e5 telefonnummeret som du finner i bestillingssbekreftelsen.\n\n### Obligatoriske gebyrer\n\nF\u00f8lgende gebyrer er inkludert i totalprisen:\n\n  - Resortgebyr\n\n### Valgfrie tillegg\n\n**Sen utsjekking** kan avtales mot et tillegg\n\n**Selvstendig parkering** koster 12.50 EUR per dag\n\n**En frokostbuff\u00e9** tilbys mot et tillegg p\u00e5 16.50 EUR for voksne og 0.00 EUR for barn (ca.)\n\n**Kj\u00e6ledyr** tillates mot et tillegg\n\nVi har inkludert alle gebyrene hotellet har informert oss om. Gebyrene kan imidlertid variere, for eksempel basert p\u00e5 oppholdets lengde eller rommet du bestiller.\n\n## Novotel Chateau De Versailles i Le Chesnay\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "cd1785e9-f537-440e-8a31-c348993c1b8a"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/ny-mur-og-platting/18284", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:12Z", "text": "#   Anbud  Ny mur og platting   \n\nRegistrert Dato: Onsdag 12. Mars 2008\n\nLage en ny mur av murblokker -  \nmuren er ca 24 meter lang og 1 meter h\u00f8y -  \nskal v\u00e6re fester for rekkverk / gjerde opp\u00e5 muren.  \nEr jordskr\u00e5ning p\u00e5 1 m h\u00f8yde  \nog 1,5 m bredde langs hele muren i dag.  \n  \nDet er \u00f8nskelig \u00e5 lage en s\u00e5nn mur av  \nkubbemurstein e.l. Om det er mulig? :)  \n  \nLage platting av heller, 400x400x50mm.  \nM\u00e5 fjerne ca 10 cm med pukk og jord  \nsom ligger der i dag, kommer da ned til fjell.  \nS\u00e5 begynne fra bunn av for \u00e5 lage plattingen,  \ngrus, sand o.l.  \nPlattingen er p\u00e5 45 m2 (9x5m).  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "274ec1e7-fc37-4570-bd8d-8088d91dc795"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Flyselskap-fra-Faroyene-flyr-norske-oljearbeidere-241705b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:57:54Z", "text": "# Flyselskap fra F\u00e6r\u00f8yene flyr norske oljearbeidere\n\nOppdatert: 30.jul.2005 14:12\n\nPublisert: 30.jul.2005 11:53\n\nJan-petter Helgesen\n\n  \nOLJECHARTER: Selskapet regner i h\u00f8st med \u00e5 gjennomf\u00f8re opptil fem ukentlige charterturer fra Stavanger og Stord til Alta og Molde med spesialarbeidere fra Aker Stord og Rosenberg Verft, opplyser Peter Rasmussen som er koordinator for norgesflygingene i Atlantic Airways AS, til Aftenbladet.\n\nDet f\u00e6r\u00f8yske selskapet startet 13. april i fjor flygingene p\u00e5 oppdrag fra Aker Stord mellom Stavanger, Stord til Alta. Kontrakten p\u00e5 mer enn 50 millioner kroner er utvidet med fire-fem m\u00e5neder og skal flys inntil h\u00f8sten neste \u00e5r. Passasjerene er arbeidere som skal til det gigantiske Sn\u00f8hvit-anlegget p\u00e5 Melk\u00f8ya utenfor Hammerfest.\n\nI tillegg er Atlantic Airways i ferd med \u00e5 inng\u00e5 en ny avtale om flyginger fra b\u00e5de Stavanger, Stord og muligens Oslo til Molde med arbeidere som delta i byggingen av det nye mottaksanlegget for Ormen Lange-gassen p\u00e5 Aukra i M\u00f8re og Romsdal.\n\nDen sistnevnte flykontrakten blir p\u00e5 omkring 30 millioner kroner. Flygingene starter om relativt kort tid og skal p\u00e5g\u00e5 til h\u00f8sten 2007. **jan.petter.helgesen@ aftenbladet.no**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "be5b11ed-2c52-4570-9e4b-12ea0febaa87"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/receivere-forsterkere/43675-hva-er-egentlig-en-effekt-forsterker.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00212-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:49:56Z", "text": "\n2.   10-27-2006,\u00a022:56   \\#2 \n    \n    > Alle integrerte forsterker (vanlig forsterker) har en effekt-forsterker del og en forforsterker del. En effektforsterker har kun effektforsterker delen og trenger en forforsterker for \u00e5 motta og fordele signaler osv. Forforsterkeren sender da det \"ferdige\" signalet videre til effektforsterkeren som forsterker signalet og sender det ut i h\u00f8ytalerne. Effektforsterker brukes ofte til \u00e5 gi ekstra kraft til fronth\u00f8ytalere i et hjemmekino oppsett. Eller gi kraft til h\u00f8ytalerne i et hjemmekino oppsett med sorroundprosessor/forforsterker.  \n    >   \n    > f.eks hvis du har et par effektkrevende Cerwin Vega h\u00f8ytalerer og har kun en hjemmekino forsterker p\u00e5 5x80 watt s\u00e5 er det lurt \u00e5 kj\u00f8pe seg en effektforsterker med mere kraft for \u00e5 f\u00e5 best mulig effekt fra CV h\u00f8ytalerne  \n    >   \n    > h\u00e5per dette hjalp ;-)  \n    >   \n    > sikkert noen som kan forklare dette dypere...evt. rette p\u00e5 noe hvis noe er feil.\n    \n    -----\n\n3.   10-27-2006,\u00a023:09   \\#3 \n    \n    > \n    \n4.   10-27-2006,\u00a023:17   \\#4 \n    \n    -----\n\n6.   10-28-2006,\u00a002:48   \\#6 \n    \n    > Takk  Det var noe alla det jeg trudde. S\u00e5 det er rett og slett en m\u00e5te \u00e5 fordele byrdet p\u00e5?  \n    > Takk for oppklaring :P\n    > \n    > Ja kort og godt s\u00e5 er det nettopp det.\n    \n\n7.   10-28-2006,\u00a003:38   \\#7 \n    \n    > Er ikke jeg helt p\u00e5 jordet er dette bi-amping.  \n    > \n    > Dette er bi-amping.\n    \n\n8.   04-03-2008,\u00a021:08   \\#8 \n    \n    -----\n\n    -----\n\n10.  04-03-2008,\u00a021:13   \\#10 \n    \n    svensken\n    >  Opprinnelig postet av **Secos**\n    > Hei og takk for gode svar\\!  \n    >   \n    > Jeg har et lite sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg lurte p\u00e5\\! Hva om jeg skulle droppe en  \n    > surroundreciever og satse p\u00e5 en forforsterker og effektforsterkere.  \n    > Ville jeg da trenge en effektforsterker til front, en til bak og en til sub?  \n    >   \n    > P\u00e5 forh\u00e5nd takk :P\n    > \n    > det kan du gj\u00f8re, men f\u00e5r ogs\u00e5 kj\u00f8pt flerkanals effektforsterkere, s\u00e5 slipper du ha s\u00e5 mange \"bokser\" i tv benken.  \n    > subwooferen har som regel egen forsterker innebygd, da trenger du bare en forforsterker som har pre out for sub.  \n    > skal du ha surround m\u00e5 du ogs\u00e5 kj\u00f8pe en surround forforsterker :P\n    \n    -----\n\n11.  04-03-2008,\u00a021:16   \\#11 \n    \n    pnerbye\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n12.  04-04-2008,\u00a013:45   \\#12 \n    \n13.  04-04-2008,\u00a013:52   \\#13 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **firstname.lastname@example.org**\n    > Er veldig bra \u00e5 bruke effekt forsterkere om man skulle bi-ampe (nei, det er ikke det samme som bi-wire).  \n    >   \n    > Er ikke jeg helt p\u00e5 jordet er dette bi-amping.  \n    > \n    > Det er vel heller brokobling det der \n    \n    -----\n\n15.  04-04-2008,\u00a014:24   \\#15 \n    \n    OleM\n    \n    >  Opprinnelig postet av **djfreedo**\n    > Det er vel heller brokobling det der \n    > Mulig du t\u00f8yser. Men det er bi-amping han har tegnet. De to ampene kan v\u00e6re monoblokker uten noen form for brokobling. Men de KAN ogs\u00e5 v\u00e6re brokoblede stereoamper..\n    \n    -----\n\n16.  04-04-2008,\u00a019:47   \\#16 \n    \n    pnerbye\n    \n    \n    >  Opprinnelig postet av **Secos**\n    > \n    > Hei og takk for gode svar\\!  \n    >   \n    > Jeg har et lite sp\u00f8rsm\u00e5l som jeg lurte p\u00e5\\! Hva om jeg skulle droppe en  \n    > surroundreciever og satse p\u00e5 en forforsterker og effektforsterkere.  \n    > Ville jeg da trenge en effektforsterker til front, en til bak og en til sub?  \n    >   \n    > P\u00e5 forh\u00e5nd takk :P\n    > \n    >   \n    > Pga. de nye med HD lyd og bilde ville eg nok valgt en surroundforsterker som Denon, Pioneer, Yamaha, Harman/Kardon, Marantz og Onkyo. Som har en i hver prisklasse ca. som er veldig gode som Pre og du kan koble til effektforsterker til dem. Beste \u00e5 begynne med er exp. Yamaha 1800 og en Parasound Halo A51 da kan du Bi ampe frontene og bruke den siste til sentern. S\u00e5 lar du Yamaha'en drive alle h\u00f8ytalerene bak som er kraftig nok til det.\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n18.  04-05-2008,\u00a015:20   \\#18 \n    \n    > Finnnes ogs\u00e5 effektforsterkere med 3, 4, 5, 6, 7 kanaler osv. som er beregnet p\u00e5 surroundoppsett.\n    > \n    > Hva er vitsen med det? Da kan man vel like gjerne kj\u00f8pe en vanlig surroundforsterker s\u00e5 tar det hele litt mindre plass?\n    \n\n19.  04-05-2008,\u00a015:28   \\#19 \n    \n    svensken\n    \n    >  Opprinnelig postet av **Plecto**\n    > Hva er vitsen med det? Da kan man vel like gjerne kj\u00f8pe en vanlig surroundforsterker s\u00e5 tar det hele litt mindre plass?\n    > for \u00e5 f\u00e5 mer effekt til h\u00f8ytalerne :P\n    \n    -----\n\n20.  04-06-2008,\u00a001:59   \\#20 \n    \n    > for \u00e5 f\u00e5 mer effekt til h\u00f8ytalerne :P\n    > \n    > Hvis du har en 5-kanals effektforsterker s\u00e5 gir jo den effekt til alle h\u00f8ytalerne, alts\u00e5 har du en forforsterker som ikke gj\u00f8r noe annet enn det en forforsterker skal gj\u00f8re, da kan du jo like godt ha en surroundforsterker til prisen av b\u00e5de effektforsterkeren og forforsterkeren, eller er det slik at det er mer l\u00f8nnsomt \u00e5 kj\u00f8pe nettopp b\u00e5de en effektforsterker og forforsterker enn \u00e5 kj\u00f8pe en surroundforsterker som har begge innebygget?\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "27c7bdb0-1184-4477-bc4f-d921a3cbd016"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/-Hoyt-stryk-ogsa-forelesernes-ansvar-310596b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00564-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:30Z", "text": "  - \n    \n     Gitte Sivertsen, til venstre, Tone Haaland, skjult, Arild Vallestad, Kari Kalstveit og Bengt S\u00f8rensen samarbeider om \u00e5 bli flinke ingeni\u00f8rer. - Hvis du vil ha en bra jobb, er det viktig \u00e5 f\u00e5 gode resultater, sier de.  FOTO: Kristian Jacobsen \n\n# \\-H\u00f8yt stryk ogs\u00e5 forelesernes ansvar\n\nOppdatert: 25.jan.2007 06:52\n\nPublisert: 25.jan.2007 06:52\n\nInger Lise Hole\n\n  \nForeleserne m\u00e5 ta sin del av skylden for den h\u00f8ye strykprosenten, sier\n\ningeni\u00f8rstudenter ved Universitetet i Stavanger (UiS).\n\n\u2014 Vi kan ikke snakke for de andre, men vi jobber jevnt og trutt. Vi gj\u00f8r en god innsats og er kjekke og greie, sier Bengt S\u00f8rensen, student ved Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet, og ler litt. Det er likevel alvor i det han sier. Minst to ganger i uken har han kollokviumsamarbeid med Gitte Sivertsen, Tone Haaland, Arild Vallestad og Kari Kalstveit. I dag jobber de med en oppgave som skal leveres inn i neste uke.\n\n  - Vi satser p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re den ferdig i dag. Det er fint \u00e5 v\u00e6re litt i forkant, sier Tone Haaland og de andre nikker og er enige. Alle i kollokvieruppen kom seg gjennom den f\u00f8rste eksamensperioden ved Institutt for konstruksjonsteknikk og materialteknologi uten stryk.\n\n**SPARK BAK**\n\nI g\u00e5r ble det avsl\u00f8rt at Det teknisk- naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger har en strykprosent p\u00e5 over 18, skyh\u00f8yt over landsgjennomsnittet p\u00e5 10,2. Professor Ove Tobias Gudmestad anklaget studentene for \u00e5 ha lav arbeidsmoral.\n\n  - Han ville vel gi folk et spark i baken, og de trengte det vel og n\u00e5r bare en student m\u00f8tte til forelesning, sier kollokviegruppen som studerer rundt et bord i bokkafeen p\u00e5 UIS.\n\n**UNDERVISNINGEN**\n\nDe er likevel ikke enige i at strykprosenten bare skyldes late studenter:- Jeg tror det sier mye om kvaliteten p\u00e5 undervisningen. Ved de andre universitetene er kanskje undervisningen mer innarbeidet og det er mer prestisjefylt \u00e5 jobbe der, slik at de har bedre forelesere, sier Tone Haaland.\n\n\n\nIngeni\u00f8rstudiene ved NTNU har en strykprosent som er 10 prosentpoeng lavere enn UIS, helt nede p\u00e5 8,4. Man m\u00e5 ha mye bedre snitt for \u00e5 komme inn p\u00e5 NTNU. Det har ikke v\u00e6rt s\u00e5 popul\u00e6rt \u00e5 ta ingeni\u00f8rstudier i Stavanger, og det kan jo v\u00e6re en del av forklaringen p\u00e5 den h\u00f8ye strykprosenten, sier Bengt S\u00f8rensen.\n\n**LESER HJEMME**\n\n\\-Kvaliteten p\u00e5 undervisningen er varierende. Vi dropper forelesningene n\u00e5r vi f\u00f8ler at vi har mer igjen for \u00e5 lese p\u00e5 egen h\u00e5nd. Det er bedre \u00e5 sitte hjemme og lese enn \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 forelesninger som vi vet er d\u00e5rlige, sier Haaland.\n\nKari Kalstveit er enig:-Flinke forelesere gj\u00f8r kjedelige fag morsomme og d\u00e5rlige kan gj\u00f8re et spennende fag drepende kjedelig.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3bdcce9-3f7f-4925-b50b-ebc60f538caf"}
+{"url": "http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/30105897/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:39:54Z", "text": "St\u00f8vsuges.  \nFor \u00e5 oppn\u00e5 et godt resultat, b\u00f8r m\u00f8belet behandles regelmessig med IKEAs skinnpleiemiddel ABSORB.  \n\nHvorfor s\u00e5 lav pris?  \nPute: Polyeter 30 kg/m3, Polyestervatt  \nGlidel\u00e5s: polyamidplast  \nBorrel\u00e5s, myk: 100% nylon  \nHoveddeler: Gjennomfarget narvskinn av okse, med behandlet, preget og pigmentert overflate.  \n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dfa85ce6-799c-43dd-8d37-e8641abf0162"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Kjorte-nesten-utfor-stup-228068b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:37Z", "text": "  - \n\n# Kj\u00f8rte nesten utfor stup\n\nMann og gravid kvinne reddet seg ut. Bilen sto igjen p\u00e5 kanten.\n\nErlend Langeland Haugen,\n\n02.jan.2011 14:35\n\nEn trafikkulykke i Vaksdal satte en st\u00f8kk i vitner og forbipasserende. Bilen kom utenfor veien og ble st\u00e5ende fast p\u00e5 kanten av st\u00f8pekanten, p\u00e5 et sted der det er omtrent 15 meter noks\u00e5 rett ned, if\u00f8lge vitner.\n\nEn mann og en gravid kvinne skal ha kommet seg ut av bilen. De skal ikke v\u00e6re fysisk skadet.\n\n\u2014 En bil med to personer har kj\u00f8rt av veien. De er tilsynelatende uskadet, begge to, sier operasjonsleder Ole Geir Magnussen i Hordaland politidistrikt.\n\n**M\u00e5tte sikre bilen**\n\nUlykken skjedde nord for Langhelletunnelen. Brannvesen ble varslet og sendt til stedet. Brannmannskapene fikk sikret bilen i p\u00e5vente av bergingsbil.\n\nIf\u00f8lge vaktoperat\u00f8r Ove Amundsen ved veitrafikksentralen i Hordaland, kom bergingsbilen frem rundt klokken 14, en halvtimes tid etter ulykken.\n\n\u2014 Bilen kom utenfor og la seg opp\u00e5 autovernet. Det var en stund reell fare for at den skulle falle ned p\u00e5 den andre siden, sier Amundsen.\n\nHan forteller at ulykken har f\u00f8rt til en del k\u00f8er p\u00e5 stedet.\n\n\n\n**Fortsatt glatte veier**\n\nI g\u00e5r og p\u00e5 nytt\u00e5rsaften ble det meldt om sv\u00e6rt glatte veier p\u00e5 hele Vestlandet, s\u00e6rlig utenfor hovedfarts\u00e5rene. Lite har forandret seg, if\u00f8lge vegvesenet.\n\n\u2014 Vi har fortatt samme problem. Det jobbes kontinuerlig med salting og str\u00f8ing, men det er glatt. Og det er mange som skal hjem etter h\u00f8ytiden, s\u00e5 oppfordringen er \u00e5 ta det rolig. Og forel\u00f8pig ser ogs\u00e5 trafikken ganske rolig ut, sier Amundsen litt etter klokken 14 s\u00f8ndag.\n\nUlykken ble meldt klokken 13.30.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "340f1b26-4229-45a1-b677-31b337608a50"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Jakter-pa-hagledesperado-90295b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:24:50Z", "text": "# Jakter p\u00e5 hagledesperado\n\nTo personer ble fredag kveld skutt p\u00e5 og skadd i Br\u00f8nn\u00f8ysund. Ved midnatt jaktet politet p\u00e5 gjerningsmannen og bad folk i byen om \u00e5 holde seg innend\u00f8rs.\n\n26.nov.2005 00:13\n\nPolitiet jakter p\u00e5 en gjerningsmann, og siden situasjonen er sv\u00e6rt uoversiktlig, anbefales folk i Br\u00f8nn\u00f8ysund \u00e5 holde seg innend\u00f8rs, sier jourhavende i Helgeland politidistrikt, Silje Tufto, til NTB.\n\nIf\u00f8lge TV 2 Nettavisen ble de to skutt med hagle, og haglemannen er p\u00e5 r\u00f8mmen.\n\nTufto forteller at det er en mann og en kvinne som er skutt og skadd. Mannen er utenfor livsfare, men politiet har ikke oversikt over kvinnens tilstand. Begge er lagt inn p\u00e5 sykehus.\n\nEpisoden skjedde p\u00e5 Mosheim litt nord for Br\u00f8nn\u00f8ysund sentrum, men Tufto vil forel\u00f8pig ikke si noe mer om omstendighetene. Ingen er enn\u00e5 p\u00e5grepet i saken.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "62e8ef60-4b5e-443f-b53a-a67f614947dd"}
+{"url": "http://www.fvn.no/nyheter/norge_og_verden/Fengslet-for-to-uker-etter-vapentyveri-617898b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:07Z", "text": "# Fengslet for to uker etter v\u00e5pentyveri\n\nOppdatert: 19.apr.2005 16:22\n\nPublisert: 19.apr.2005 15:53\n\nMannen nektet straffskyld etter siktelsen da han ble framstilt for fengsling i Kristiansand tingrett tirsdag ettermiddag. Det skal v\u00e6re tekniske funn som knytter 19-\u00e5ringen v\u00e5pentyveriet. Politiadvokat Rudi sier at det i stor grad er overensstemmelse mellom de v\u00e5pen som natt til mandag ble funnet ved Langenesveien i S\u00f8gne og de v\u00e5pen som er stj\u00e5let fra v\u00e5penlageret.\u2014 Politiet begj\u00e6rte mannen fengslet for to uker med full isolasjon og medieforbud. Vi mener ogs\u00e5 det er fare for at bevis kan g\u00e5 tapt ettersom vi ikke kan utelukker flere p\u00e5gripelser i saken, sier Rudi til NTB.\n\nPolitiet p\u00e5grep ogs\u00e5 en 24 \u00e5r gammel mann samtidig med 19-\u00e5ringen, men denne mannen ble dimittert etter avh\u00f8r. Politiet har forel\u00f8pig opprettholdt siktelsen mot mannen, men vedg\u00e5r at denne er svekket og at 24-\u00e5ringen er utenfor mistanke n\u00e5r det gjelder v\u00e5pentyveriet.\n\nDet var et anonymt tips som satte politiet p\u00e5 sporet av de stj\u00e5lne Heimeverns-v\u00e5pnene. I alt ti AG3-gev\u00e6rer, ti Glock pistoler, flere tusen skudd, flere titalls kilo TNT og eksplosiver ble borttatt fra lageret, men politiet mener at alt er funnet igjen. Ettersom de ikke tror at 19-\u00e5ringen skal ha v\u00e6rt alene om tyveriet, jakter politiet p\u00e5 flere involverte.\n\n\u2014 Mannen er ikke kjent for oss fra tidligere alvorlige forhold, og han har ikke tilknytning til noe bestemt belastet milj\u00f8, sier Rudi. (\u00a9NTB)\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d5ce9f1f-e689-4d6e-a2a6-30f2aabd260a"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/av-rom-konstruksjon-optimalisering/38208-har-du-oppli-eller-lack-benk-2.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:38Z", "text": "    > Her er to lack hyller satt sammen. Henger i taket ved hjelp av gjenge stenger kj\u00f8pt p\u00e5 maxbo. t\u00f8ft?\n    \n8.   08-11-2006,\u00a018:19   \\#28 \n    > Kanskje litt dristig med tanke p\u00e5 at \"lack\" stort sett best\u00e5r av papp og lim, men stilig lell\n    \n    -----\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d455fa13-4016-4af5-8fd5-d6474c5c7812"}
+{"url": "http://www.skiforbundet.no/ars/nyhetsarkiv/2015/6/tvv-samling-voss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:03Z", "text": "\n\n# TVV samling Voss\n\nTeam Veidekke Vest har tilbakelagt en flott barmarksamlingsamling p\u00e5 Voss\n\nTVVs andre samling vart gjennomf\u00f8rt som ein kombinasjon av skig\u00e5ing og barmark i Myrkdalen, p\u00e5 Vikafjellet og nede p\u00e5 Voss. Me hadde meget god kvalitet p\u00e5 trening heile veka, med bra h\u00f8gintensitets\u00f8kter i Bavallen og i rulleskil\u00f8ypa samt meget gode skiforhold p\u00e5 Vikafjellet. Mykje god teknikkjobbing og bra fokus av samtlege. Ogs\u00e5 kjekt at alle er tilbake i trening og kunne delta p\u00e5 samlinga. N\u00e5 st\u00e5r ein solid treningssommar for d\u00f8ra\\!\n\nHilsen Frank.\n\nTeam Veidekke Vest har hatt sin andre samling - denne gang p\u00e5 Voss. Knallhard barmarkstrening, klassisk elghufs, rulleski, sprettende skigang m.m. Se fine stemningsbilder. Bes\u00f8k ogs\u00e5:\n\nTeam veidekke vest p\u00e5 facebook: https://www.facebook.com/VeidekkeVest\n\n\n\n\n\n\n\n\n\nPublisert 04.07.2015\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9a9d0bd2-565f-4e90-a7db-ef3bd0e811f8"}
+{"url": "http://docplayer.me/3840238-Supergrunnloven-innhold.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:10:10Z", "text": "2 Supergrunnlovens paragrafer 1: Hvem har naturgitte rettigheter? All legitimitet baserer seg p\u00e5 \u00e5 ikke krenke allerede opparbeidede eller direkte medf\u00f8dte rettigheter. Enhver ansamling av materie som har evne til \u00e5 registrere lykke/ulykkelighet, har en naturgitt rett til \u00e5 s\u00f8ke lykke i henhold til sin grunnleggende natur. Dette inkluderer: a) Voksne, myndige mennesker samt elementer nevnt i 12a. Sistnevnte har bare indirekte rett til \u00e5 s\u00f8ke lykke i henhold til vedtektene p\u00e5 vegne av de lykkeregistrende elementene i 1a som direkte eller indirekte utgj\u00f8r deres medlemmer. b) Mennesker som er umyndige via lav alder, inkludert fostre med evne til \u00e5 registrere lykke/ulykkelighet. c) Mennesker som p\u00e5 grunn av lav intellektuell kapasitet, psykiske forstyrrelser o.l. er umyndiggjort. d) H\u00f8yerest\u00e5ende dyr uansett om det er ville dyr eller om de har en eier. e) Det som st\u00e5r i 1 a-d ekskluderer ikke andre vesener med lykkeregistrerende evne som m\u00e5tte dukke opp ved evolusjon eller menneskeskapt teknikk etter Supergrunnlovens ikrafttredelse. f) Staten kan tilegne ekstra ikke-naturgitte rettigheter til elementer nevnt i a-e s\u00e5 sant dette ikke krenker de naturgitte rettighetene til elementer nevnt i denne paragrafs punkt a-e. Det henvises til Den Vanlige Grunnloven og Loven. g) I grensetilfeller m\u00e5 Staten ut fra en intersubjektiv rettslig vurdering estimere hva den aktuelle rettighet i praksis inkluderer for at andres naturgitte rettigheter ikke skal krenkes. Staten har plikt til \u00e5 forsvare de omtalte rettigheter til alle elementer i 1a-e innenfor norsk territorium. Hvordan dette skal gj\u00f8res i praksis, foreskrives av Den Vanlige Grunnloven og Loven. 2: Hvem har ikke naturgitte rettigheter? Enhver ansamling av materie som ut fra sin natur ikke har evne til \u00e5 registrere lykke/ulykkelighet har ikke naturgitte rettigheter overhodet. Dette inkluderer planter samt tidlige humane fostre og dyr som ikke er s\u00e5 h\u00f8ytst\u00e5ende at de har utviklet et nervesystem med evne til \u00e5 registrere lykke/ulykkelighet, men ekskluderer ikke annet. 3: Rettighetskrenkelser En handling er bare straffbar hvis den er rettighetskrenkende. Rettigheter krenkes p\u00e5 de m\u00e5ter som nevnt i 3a-e: a) Initiering av fysisk/psykisk maktbruk mot elementer i 1a, deres eiendom eller deres p\u00e5g\u00e5ende bruk av naturressurser. i) Fysisk maktbruk inkluderer mord, vold, legemsforn\u00e6rmelse, voldtekt, h\u00e6rverk, tyveri, frihetsber\u00f8velse, okkupasjon, hindring av p\u00e5begynt bruk av naturressurser. ii) Psykisk maktbruk er ut\u00f8velse av ikke-fysisk aktivitet for \u00e5 hindre et element i 1a i \u00e5 bruke sine rasjonelle evner i forbindelse med handlingsvalg. Dette innebefatter enhver form for ikke-fysisk aktivitet rettet direkte mot et annet individ som dette individet klart har gitt uttrykk for at det ikke aksepterer, eller som ut\u00f8veren burde vite at vedkommende ikke ville akseptere, og som dette individet m\u00e5 gj\u00f8re noe aktivt for \u00e5 unng\u00e5 (f.eks. trusler om fysisk vold, skriking, kjefting, br\u00f8ling, overdrevent skarp tone, \u00e6rekrenkelser). Det inkluderer ogs\u00e5 svindel og kontraktsbrudd. 2\n\n3 b) Psykisk maktbruk innebefatter ogs\u00e5 aktivitet, hvis fare overskrider en rettslig estimert terskelverdi (grovt farefullt), som direkte p\u00e5f\u00f8rer elementer i 1a velbegrunnet frykt for manifestasjon av annen rettighetskrenkelse selv om slik krenkelse ikke manifesterer seg i praksis. Dette gjelder ogs\u00e5 indirekte fryktp\u00e5f\u00f8ring gjennom skj\u00f8desl\u00f8s oppbevaring av farlig eiendom som kriminelle kan bruke til rettighetskrenkende virksomhet. P\u00e5 denne m\u00e5ten er ogs\u00e5 planlegging av rettighetskrenkende handling i en situasjon hvor den planlagte krenkelsen forventes \u00e5 bli realisert \u00e5 anse for psykisk maktbruk. c) Det er rettighetskrenkende \u00e5 delta i rettighetskrenkende handlinger som et ledd i en sum selv om leddet i seg selv ikke utl\u00f8ser krenkelsen. d) Foreldres unnlatelse av \u00e5 utvikle barns rasjonelle potensial som nevnt i 5. Initiering av fysisk/psykisk maktbruk fra foreldrene/verge mot elementer i 1b,c som ikke bidrar til \u00e5 utvikle deres rasjonelle potensial eller \u00e5 ivareta deres eget beste. Initiering av fysisk/psykisk maktbruk mot elementer i 1b,c uten foreldrenes/vergens samtykke bortsett fra n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 hindre at slike elementer akutt skader seg selv. e) Maktbruk overfor elementer i 1d slik at de hindres i \u00e5 f\u00f8lge sine grunnleggende instinkter som omtalt i 6b. f) Unntak fra punkt a er dersom det foreligger eksplisitt samtykke om aksept av slik maktbruk p\u00e5 forh\u00e5nd ( 11b). g) Maktbruk kan v\u00e6re straffefritt i selvforsvar mot fysisk eller psykisk maktbruk. Slik maktbruk m\u00e5 kun rettes mot den som har initiert maktbruk. Det p\u00e5ligger den som ut\u00f8ver selvforsvar \u00e5 ikke p\u00e5f\u00f8re aggressor overdrevne disproporsjonale konsekvenser i forhold til alvorlighetsgraden av rettighetskrenkelsen samt \u00e5 gj\u00f8re maksimale bestrebelser p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 tredjepartsskade. I s\u00e5 fall ligger alt ansvar for eventuell tredjepartsskade p\u00e5 aggressor; i motsatt fall m\u00e5 den som ut\u00f8ver selvforsvar og aggressor dele ansvaret for tredjepartsskaden. h) \u00c5 forholde seg passivt til elementer i 1 eller deres eiendom eller bruksrettsobjekter vil aldri v\u00e6re rettighetskrenkende med mindre man p\u00e5 forh\u00e5nd frivillig har forpliktet seg til noe annet eller ens innsats er p\u00e5krevd som en konsekvens av at man har utf\u00f8rt en rettighetskrenkende handling mot vedkommende (jmf. 4c). i) Staten skal gi forsvar mot rettighetskrenkelsene nevnt i 3 ut fra prinsippene i 1g. 4: Myndige individers rettigheter. Retten til frihet Et rasjonelt vesen er et vesen som har evnen til \u00e5 bearbeide sanseinntrykkene gjennom logisk tenkning for \u00e5 velge \u00e5 utf\u00f8re handlinger slik at vesenet kan p\u00e5virke sin egen skjebne gjennom teknologisk evolusjon og derigjennom frigj\u00f8re seg fra sine naturlige instinkter. Lykkeregistrerende vesener av slik karakter har en naturgitt rett til frihet hvor dette defineres som: Retten til \u00e5 tenke ut og \u00e5 utf\u00f8re de handlinger som man mener vil maksimere egen lykke gjennom livet s\u00e5 lenge man ikke krenker andres tilsvarende rett eller andre naturgitte rettigheter eller deres logiske konsekvenser. a) Elementer i 1a er (eller fungerer indirekte som) lykkeregistrerende, rasjonelle vesener, og har derfor rett til frihet. b) Elementer i 1a kan ikke legitimt krenke likesinnedes tilsvarende rett og heller ikke rettighetene til andre nevnt i 1. Dette gjelder ogs\u00e5 Staten. c) Verken Staten eller noen annen har rett til \u00e5 p\u00e5legge et element i 1a noen form for slaveri, tvungen tjeneste eller liknende med mindre vedkommende er d\u00f8mt for en rettighetskrenkende handling. d) Eventuelle andre ikke-humane rasjonelle, lykkeregistrerende vesener som m\u00e5tte oppst\u00e5 etter Supergrunnlovens ikrafttredelse, vil ha tilsvarende rettigheter. Et s\u00e5dant nytt rasjonelt vesen m\u00e5 ut fra sin natur v\u00e6re i stand til \u00e5 respektere rettighetene til elementer i 1 og til \u00e5 sette i gang sin egen teknologiske evolusjon, og dermed bryte ut av den naturlige biologiske evolusjonen. e) Staten skal forsvare rettighetene i 4 etter prinsippene fra 1g. 3\n\n4 5: Barn og umyndiges rettigheter a) Barnets natur er et potensielt rasjonelt vesen og har dermed potensiell rett til frihet. Elementer i 1b har en naturgitt rett til foreldre i den forstand at de biologiske foreldrene (eller andre som har overtatt denne funksjonen) har plikt til \u00e5 v\u00e6re leder for barnet for \u00e5 utvikle dets iboende rasjonelle genetiske potensial til et voksent menneske som kan nyttiggj\u00f8re seg retten til frihet til \u00e5 maksimere egen lykke i henhold til 4. Foreldrenes plikt innebefatter overlevelse (innenfor rammene av teknologiens rimelighet), fors\u00f8rgelse, omsorg, naturlig biologisk utvikling (helse), oppdragelse og grunnleggende utdannelse. b) En forelder er en person som frivillig har p\u00e5tatt seg forpliktelsene i 5a enten ved \u00e5 ta beslutningen om \u00e5 produsere barn eller ved \u00e5 undertegne en kontrakt om \u00e5 p\u00e5ta seg dette ansvaret. c) Elementer i 1c har rettighetene som nevnt i 5a inntil de kan erkl\u00e6res myndige eventuelt for resten av livet. d) Staten skal forsvare rettighetene i 5 etter prinsippene fra 1g. 6: Dyrs rettigheter a) H\u00f8yerest\u00e5ende dyrs grunnleggende natur er en instinktiv, lykkeregistrerende natur. Elementer i 1d har derfor i henhold til 1 en naturgitt rett til \u00e5 f\u00f8lge sine grunnleggende instinkter, men slike elementer har ikke rett til frihet siden de ikke er rasjonelle. b) Staten, i samarbeid med den fremste naturvitenskaplige ekspertise p\u00e5 omr\u00e5det, skal ut fra en intersubjektiv rettslig vurdering estimere grensen for hva som er i overensstemmelse med dyrets grunnleggende instinkter for hver enkelt dyreart. Det henvises i denne sammenheng til Loven. c) Eventuelle andre rasjonelle, lykkeregistrerende vesener enn mennesket vil ha retten til frihet dersom de oppfyller kriteriene i 4d. d) Staten skal forsvare rettighetene i 6 etter prinsippene fra 1g. 7: Retten til liv a) Ethvert individ nevnt i 1a har retten til liv; det vil si rett til \u00e5 utf\u00f8re de handlinger som kreves for \u00e5 opprettholde livet s\u00e5 lenge han ikke krenker rettighetene til noe element nevnt i 1. b) Elementer i 1b-c har rett til liv i den forstand at foreldrene eller vergen er forpliktet til \u00e5 s\u00f8rge for overlevelse innenfor rammene av teknologiens rimelighet i henhold til 5a. c) Ingen n\u00e5v\u00e6rende ikke-humane skapninger har retten til liv. d) Eventuelle framtidige rasjonelle, lykkeregistrerende vesener vil ha retten til liv dersom de oppfyller kriteriene i 4d. e) Staten skal forsvare rettighetene i 7 etter prinsippene fra 1g. 8: Retten til selvbestemt abort a) Kvinner har uinnskrenket rett til selvbestemt abort s\u00e5 lenge fosteret ikke har utviklet nervesystemet p\u00e5 en slik m\u00e5te at det har evne til \u00e5 registrere lykke/ulykkelighet (smerte). b) Etter at fosteret har utviklet seg til et stadium hvor det er i stand til \u00e5 registrere lykke/ulykkelighet (smerte), er det \u00e5 regne som et element i 1b og har rettigheter deretter. Kvinnen m\u00e5 gi fosteret rimelig tid til \u00e5 forlate hennes kropp (dvs. fram til tid for naturlig f\u00f8dsel). Abort er da bare legitimt dersom kvinnens liv eller helse er i fare. 4\n\n5 9: Opparbeidelse av eiendomsrett og bruksrett Eiendom er en fysisk eller intellektuell manifestasjon som oppst\u00e5r som en konsekvens av \u00e5 bruke sin rett til frihet til \u00e5 bearbeide naturressurser vekk fra naturtilstanden i retning av \u00f8kt anvendelighet. Eiendomsrett er retten til \u00e5 erverve eiendom og disponere denne eiendommen s\u00e5 lenge man ikke hindrer andres tilsvarende rett eller krenker andre naturgitte rettigheter eller deres logiske konsekvenser. Bruksrett er retten til \u00e5 fortsette en p\u00e5begynt bruk s\u00e5 lenge man ikke hindrer andres tilsvarende rett eller krenker andre naturgitte rettigheter eller deres logiske konsekvenser. Denne retten oppst\u00e5r som en konsekvens av \u00e5 bruke sin rett til frihet til \u00e5 initiere bruk av en ubrukt og ueid naturressurs eller landomr\u00e5de uten at det blir bearbeidet vekk fra naturtilstanden. a) Ethvert element i 1a har rett til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 opparbeide eiendomsrett p\u00e5 ueid omr\u00e5de og p\u00e5 ueide ressurser. Det er opparbeidelsen av et landomr\u00e5de som gir eiendomsrett og ikke landomr\u00e5det i seg selv. Eiendomsretten kan overf\u00f8res til andre elementer i 1a,b,c,e som en konsekvens av avtalefriheten ( 11). b) Ethvert element i 1a har rett til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 opprette bruksrett p\u00e5 ueide og ubrukte naturressurser eller landomr\u00e5der. Bruksretten kan overf\u00f8res til andre elementer i 1a,b,c,e som en konsekvens av avtalefriheten ( 11). c) Opparbeidelse av bruksrett til profesjonelt fiske og jakt p\u00e5 ueide ressurser kan skje ved at de som tradisjonelt har fisket/jaktet p\u00e5 en gitt ressurs, har opparbeidet bruksrett til en andel av den \u00e5rlige tilvekst av den aktuelle ressurs. d) Konflikter om hvem som har rett til \u00e5 opparbeide eiendomsrett eller bruksrett avgj\u00f8res med f\u00f8rsteretten som prinsipp. e) Det er ikke mulig \u00e5 oppn\u00e5 bruksrett p\u00e5 eiendom til elementer i 1a gjennom vedvarende bruk (hevdvunne rettigheter); rettigheter p\u00e5 slik eiendom kan bare oppn\u00e5s gjennom aksepterende avtale. f) Staten har ikke rett til \u00e5 diskriminere noe element nevnt i 1a i forbindelse med 9 med henvisning til offentlige hensyn, folkets beste eller den totale lykkemaksimering, rettferdig fordeling o.l. Staten kan bare gripe inn dersom opprettelsen krenker rettighetene til elementer nevnt i 1. g) N\u00e5r en opparbeidet eiendom eller landomr\u00e5de for praktiske form\u00e5l forfaller tilbake til en tilstand tilsvarende naturtilstanden eller til en tilstand som ikke inneb\u00e6rer \u00f8kt anvendelighet i forhold til naturtilstanden, bortfaller eiendomsretten, og ethvert element i 1a har rett til \u00e5 s\u00f8ke \u00e5 opparbeide ny eiendomsrett uten at den tidligere eier har krav p\u00e5 kompensasjon. Bruksretten opph\u00f8rer n\u00e5r den initierte bruken opph\u00f8rer. For regler om hvordan dette skal gjennomf\u00f8res i praksis, henvises til Loven. h) Staten skal forsvare rettighetene i 9 etter prinsippene fra 1g. 10: Eiendomsrett og n\u00e6ringsfrihet a) Som en konsekvens av 4 og 9 har ethvert element i 1a har rett til \u00e5 erverve eiendom s\u00e5 lenge han ikke krenker andres tilsvarende rett eller krenker rettighetene til de elementene som er nevnt i 1. b) Ethvert element nevnt i 1a har rett til \u00e5 disponere sin eiendom og forretning (inkludert drift av valutaer) s\u00e5 lenge han ikke krenker rettighetene til noe element i 1. Med st\u00f8tte i 3c innebefatter slike krenkelser ogs\u00e5 dem som en del av en sum krenker retten til liv, frihet, eiendom eller instinkter etter en domstols vurdering (herunder milj\u00f8\u00f8deleggelser og handel med 1a-elementer i rettighetskrenkende stater). c) En hver form for ekspropriasjon, konfiskasjon eller tvungen skattlegging eller avgiftslegging av eiendom til elementer nevnt i 1a er ikke tillatt med mindre eieren har beg\u00e5tt eller deltatt i rettighetskrenkende handlinger. Konfiskasjon kan i ekstreme tilfeller forekomme via tredjepartsskade, uten at dette er illegitimt av Staten ( 3g), n\u00e5r Staten ut\u00f8ver selvforsvar p\u00e5 vegne av elementer i 1 mot rettighetskrenkere, men bare for \u00e5 finansiere rettsvesen, milit\u00e6r- og politioppgaver (i strikt betydning) n\u00e5r absolutt alle andre legitime finansieringsmuligheter er umulig. d) Staten har ikke rett til \u00e5 regulere privat eiendom eller forretning (inkludert private valutaer) eid/styrt av elementer i 1a med henvisning til offentlige hensyn, folkets beste, den totale lykkemaksimering o.l. med mindre eierne frivillig har underskrevet kontrakt om dette eller dersom det foreligger en rettighetskrenkende handling. 5\n\n6 6 e) Staten har ikke rett til \u00e5 forby, regulere eller oppl\u00f8se noen bedrift o.l. eid av elementer i 1a med henvisning til deres dominerende markedsposisjon med mindre eierne frivillig har underskrevet kontrakt om dette. Staten har ikke rett til \u00e5 holde noe monopol hvor Staten forbyr private akt\u00f8rer i 1a \u00e5 konkurrere bortsett fra rettsvesen, milit\u00e6r- og politioppgaver i strikt betydning. f) Prisen for et produkt eller tjeneste er hva partene avtaler seg imellom ( 11). Ved forbruk av et produkt eller tjeneste hvor prisen ikke er avtalt f\u00f8r forbruket starter, skal prisen (og betingelser for\u00f8vrig) v\u00e6re hva kj\u00f8per realistisk sett kunne forvente p\u00e5 tidspunktet da selger aksepterte at forbruket ble p\u00e5begynt, dvs. tilvant pris for gamle kunder og gjengs markedspris for nye kunder ( 11h). Dette gjelder ogs\u00e5 for bruk av veier og veinett. g) En nystartet valuta kan ikke inflateres mer enn hva som er gjengs for vanlig brukte valutaer med mindre opsjon for dette er meget klart uttrykt i valutaens vedtekter f\u00f8r den ble tatt i bruk f\u00f8rste gang. Valutaer som har v\u00e6rt tvungne betalingsmidler eller som har v\u00e6rt monopolistiske ved lov (eller disse valutaers etterf\u00f8lgere), kan aldri legitimt inflateres. Inflasjon defineres som \u00f8kning i pengemengden utover reell \u00f8kning i BNP. Denne paragraf er en konsekvens av 10f. Brudd p\u00e5 dette paragrafpunktet er \u00e5 anse for konfiskasjon av eiendom. h) Staten kan ikke nekte noe element i 1a \u00e5 produsere, selge, kj\u00f8pe eller eie varer eller tjenester med mindre disse er \u00e5 anse som en direkte trussel mot rettighetene til tredje parts elementer i 1; dog vil 11f i s\u00e6rskilte tilfeller sterkt kunne vanskeliggj\u00f8re omsetning av visse varer og tjenester. i) Elementer i 1a har eiendomsrett til arbeidstegninger av ikke-trivielle produktid\u00e9er. Patentrettigheter er derfor et legitimt instrument for \u00e5 forsvare eiendomsretten, men kan begrenses til et visst tidsrom. Tilsvarende gjelder for registrerte varemerker, designbeskyttelse og copyright. j) I henhold til 3b,c kan Staten regulere anskaffelse, eie og b\u00e6ring av v\u00e5pen til selvforsvar eller annen aktivitet av hensynet til faren for overdrevne tredjepartsskader. Det samme gjelder kjemiske gifter og biologiske organismer/molekyler som kan tenkes brukt til masse\u00f8deleggelse. Staten m\u00e5 ut fra en intersubjektiv rettslig vurdering estimere hvor grensen for retten til selvforsvar g\u00e5r m\u00e5lt opp mot farene for tredjepartsskader med hensyn til hvilke v\u00e5pen som skal v\u00e6re tillatt for hvem. Private h\u00e6rer eller politistyrker er ikke tillatt da Staten har monopol p\u00e5 disse omr\u00e5der. Krigsv\u00e5pen skal utelukkende v\u00e6re tillatt for de milit\u00e6re styrker. k) Eiendomsrett til skog eksisterer ikke, bare bruksrett til skogsdrift ( 9b). Skogbruker kan derfor ikke hindre annen bruk av skogen som ikke hindrer hans skogsdrift, og enhver har rett til \u00e5 ferdes der. Tilsvarende gjelder for annen ikke-bearbeidet utmark. l) Gitt to tomter/landomr\u00e5der/faste eiendommer a og b som eies av henholdsvis element A og B, eller som er ueide uten at de naturlig ligger inne i et eid omr\u00e5de. Omr\u00e5det mellom a og b (eller deler av det) bearbeides s\u00e5 av element C (f.eks. ved bygging av en vei, mur eller bygningskompleks). I en slik situasjon skal ethvert individ i 1a fortsatt ha rett til \u00e5 bevege seg og sine r\u00f8rlige eiendeler mellom a og b og p\u00e5 tilsvarende m\u00e5ter og betingelser som vedkommende ville ha hatt rett til f\u00f8r bearbeidingen bortsett fra at man vil kunne m\u00e5tte p\u00e5regne en viss rimelig omvei. m) Staten kan i henhold til 15d dersom Den Vanlige Grunnloven eller Loven ikke forbyr det subsidiere en hvilken som helst virksomhet s\u00e5 lenge finansieringen av subsidiene ikke er innkrevd p\u00e5 rettighetskrenkende vis. n) Den vordende arvelater har uinnskrenket rett til \u00e5 bestemme hvordan sine etterlatenskaper skal fordeles. Bestemmelser lik dem i Avtalefrihetens 11c,d,e gjelder ogs\u00e5 her. Dersom arvelater ikke har bestemt noe eksplisitt over sine etterlatenskaper, skal de fordeles ut fra et presumptivt testament som uttrykker arvelaters mest sannsynlige vilje like f\u00f8r d\u00f8dstidspunktet. Regler for \u00e5 definere presumptive testamenter spesifiseres i Loven. o) For hele 10, hvor det er relevant, understrekes spesielt at alle punkter under 11 m\u00e5 v\u00e6re oppfylt for at legitimitet kan p\u00e5beropes. p) Staten skal forsvare rettighetene i 10 etter prinsippene fra 1g.\n\n7 11: Avtalefrihet Avtalefrihet er retten til \u00e5 gi frivillig avkall p\u00e5 noe naturgitt frihet i den individuelle bestrebelse p\u00e5 \u00e5 oppn\u00e5 mer lykke i det livslange l\u00f8p enn hva full naturgitt frihet forventes \u00e5 medf\u00f8re s\u00e5 lenge man ikke hindrer andres tilsvarende rett eller krenker andre naturgitte rettigheter eller deres logiske konsekvenser. a) Et hvert element i 1a har rett til \u00e5 inng\u00e5 frivillige, bindende kontrakter med andre likesinnede. b) Kontrakter hvor et individ i 1a aksepterer fysisk eller psykisk maktbruk som en del av kontrakten, kan n\u00e5r som helst sies opp uten at vedkommende skal d\u00f8mmes for kontraktsbrudd. Maktbruk mot vedkommende vil v\u00e6re straffbart etter at aksepten av maktbruk er trukket tilbake. c) En avtale som er inng\u00e5tt ved hjelp av fysisk eller psykisk maktbruk eller under trusler om fysisk maktbruk er ikke gyldig. d) Elementer i 1b-c kan ikke inng\u00e5 bindende avtaler. e) Med st\u00f8tte i 3a og 11c er en avtale inng\u00e5tt av elementer i 1a ikke gyldig dersom den er utformet p\u00e5 en s\u00e5dan m\u00e5te eller inng\u00e5tt under slike omstendigheter (f.eks. ved \u00e5 v\u00e6re utenfor sine fulle fem ) at en avtalepart forledes til \u00e5 inng\u00e5 avtalen p\u00e5 tvers av sin rasjonelle frivillighet. Slik utforming og slike omstendigheter er n\u00e6rmere spesifisert i Loven eller rettspraksis. f) Dersom et punkt i en avtale tilsynelatende virker sv\u00e6rt urimelig, uvanlig, farlig eller frihetsinnskrenkende, skal det stilles tilsvarende sterke krav til opplysning og understrekning forut for avtaleinng\u00e5elsen for at gyldighet kan hevdes. Krav til opplysning og understrekning \u00f8ker ogs\u00e5 med graden av informasjonsasymmetri mellom avtalepartene forut for inng\u00e5elsen. Frav\u00e6r av slik opplysning eller understrekning kan medf\u00f8re at hele avtalen eller deler av den blir ugyldig, og dersom dette p\u00e5f\u00f8rer en annen avtalepart betydelig skade, tap eller risiko utover hans informerte samtykke, er det i tillegg straffbart. Denne paragraf er en konsekvens av 11e. Slike krav er n\u00e6rmere spesifisert i Loven eller rettspraksis. g) Et element i 1a kan bryte en avtale uten fare for rettslige konsekvenser dersom avtalen har en slik karakter og har hatt en slik varighet siden siste inng\u00e5else at liknende forhold som beskrevet i 4c i praksis har oppst\u00e5tt for denne avtaleparten. Den Vanlige Grunnloven eller Loven gir n\u00e6rmere spesifikasjon. h) Dersom to parter interagerer frivillig uten noen eksplisitt avtale, vil deres interaksjon prim\u00e6rt reguleres av direkte logiske implikasjoner av andre deler av retten til frihet enn avtalefriheten. Dersom slike logiske implikasjoner ikke eksisterer, antas partene \u00e5 ha interagert p\u00e5 grunnlag av en presumptiv avtale definert ut fra hva den anklagede realistisk sett burde kunne forvente at anklageren aksepterte p\u00e5 tidspunktet og omstendighetene for interaksjonen. i) En automatisk standardkontrakt er en kontrakt som er spesifisert i en lov og som automatisk anses for gyldig mellom to eller flere parter med mindre partene eksplisitt har avtalt noe annet. Staten har ikke rett \u00e5 lage automatiske standardkontrakter da det ansees for en undergraving av retten til frihet. Alle prinsipper som skal ha automatisk gyldighet uten eksplisitt kontrakt, m\u00e5 komme som en logisk konsekvens av retten til frihet eller gjennom presumptive avtaler ( 11h). j) Ingen begrensninger i avtalefriheten, slik den her er beskrevet, m\u00e5 forekomme for elementer i 1a. k) Staten skal forsvare rettighetene i 11 etter prinsippene fra 1g. 12: Organisasjonsfrihet Med organisasjonsfrihet menes retten til \u00e5 inng\u00e5 i organisasjoner med andre og styre organisasjonen p\u00e5 en slik m\u00e5te at man ikke hindrer andres tilsvarende rett eller krenker andre naturgitte rettigheter eller deres logiske konsekvenser. a) Et hvert element i 1a har rett til \u00e5 organisere seg med andre likesinnede i den hensikt \u00e5 maksimere sin lykke ved \u00e5 fatte beslutninger og effektuere dem i henhold til organisasjonens vedtekter. En organisasjon (herunder bedrifter og Staten) har de samme naturgitte rettigheter som gjelder for voksne mennesker i 1a, med mindre deres vedtekter sier noe annet, i egenskap av eiernes, investorenes, medlemmenes eller stifterens direkte eller indirekte rettigheter fra 1a og 4. 7\n\n9 14: Juridisk behandling av rettighetskrenkelser a) Et element i 1a som krenker rettigheter til likesinnede eller andre som er nevnt i 1, har ikke lenger rett til den fulle frihet som er nedfelt i 4a og dens konsekvenser. Staten skal ilegge elementet det minimum av frihetsber\u00f8velse som skal hindre gjentakelse av den rettighetskrenkende handling. En st\u00f8rre frihetsber\u00f8velse enn dette minimum er en statlig rettighetskrenkelse overfor krenkeren. For \u00e5 kunne d\u00f8mmes til frihetsber\u00f8velse m\u00e5 elementets skyld bevises hinsides rasjonell tvil. b) Staten har plikt til \u00e5 ilegge det rettighetskrenkende elementet i 14a s\u00e5 stor grad av frihetsber\u00f8velse og p\u00e5 en slik m\u00e5te at sannsynligheten for gjentakelse minimaliseres. En mindre og annerledes frihetsber\u00f8velse enn dette er en statlig rettighetskrenkelse overfor dem som blir ofre for de rettighetskrenkelsene som kommer som en konsekvens av den for lave frihetsber\u00f8velsen. En rettighetskrenkende handling er straffefri dersom sannsynligheten for gjentakelse i praksis er frav\u00e6rende. c) Ved kontraktsbrudd skal kontraktsbryteren i) erstatte eventuelle positive verdier kontraktspartneren har tapt, ii) kompensere eventuelle negative verdier han har p\u00e5f\u00f8rt kontraktspartneren, iii) eventuelt bli p\u00e5lagt sanksjoner fra Staten for \u00e5 avskrekke tilsvarende kontraktsbrudd i framtiden (dersom punkt i og ii ikke har tilstrekkelig avskrekkende effekt i seg selv), men bare hvis det er snakk om et overlagt kontraktsbrudd som er planlagt forut for kontraktsinng\u00e5elsen eller hvor kontraktsbryteren bestemmer seg etter inng\u00e5elsen for \u00e5 bryte kontrakten og samtidig planlegger tilsvarende kontraktsbrudd for framtidige kontraktsinng\u00e5elser. d) D\u00f8dsstraff er alltid forbudt, bortsett fra dersom: i) en kriminell selv ber om \u00e5 f\u00e5 omgjort lang fengselsstraff til d\u00f8dsstraff, ii) all annen frihetsinnskrenkende straff medf\u00f8rer uakseptable tredjepartsskader, iii) det foreligger en ekstrem situasjon hvor det er fysisk vanskelig \u00e5 holde en farlig kriminell innesperret i fengsel (f.eks. et kaotisk anarki eller krigssituasjon). e) Lemlestelse og handicapping som straff er forbudt. f) Tortur og enhver form for fysisk eller psykisk maktbruk i den hensikt \u00e5 framskaffe opplysninger eller tilst\u00e5elser er forbudt. g) Staten kan innkalle en person til avh\u00f8r, om n\u00f8dvendig ved hjelp av tvang, dersom det foreligger skjellig grunn til mistanke (overveiende sannsynlig) om rettighetskrenkende handling. Staten kan i et slikt tilfelle ogs\u00e5 holde ham fengslet for en kortere periode n\u00e5r hensikten er \u00e5 hindre gjentakelse, bevisforspillelse eller r\u00f8mning. Det henvises til Loven. h) Staten kan overv\u00e5ke eller ransake et element i 1a-c dersom det er skjellig grunn til \u00e5 mistenke ham (overveiende sannsynlig) for en rettighetskrenkende handling eller for \u00e5 planlegge en slik handling. 15: Statens funksjon Statens legitimitet oppst\u00e5r som en konsekvens av at enkeltindividet har en naturgitt rett til selvforsvar av sine naturgitte rettigheter og det faktum at individene har en naturgitt rett til \u00e5 organisere seg. a) Staten skal forsvare rettighetene til elementene i 1 gjennom politi, rettsvesen og milit\u00e6rt forsvar ut fra 1g. Dette inkluderer \u00e5 v\u00e6re arbitrator i forbindelse med \u00e6rlig uenighet om frivillig inng\u00e5tte kontrakter beskrevet i 11, med mindre partene frivillig har valgt en annen arbitrator. b) Staten har et legitimt monopol p\u00e5 rettsvesen, politi og milit\u00e6rt forsvar siden dette er en n\u00f8dvendig forutsetning for at rettighetene til elementene i 1 skal kunne forsvares. Staten kan imidlertid gi private firmaer tillatelse til \u00e5 bedrive visse sikkerhets- og vektertjenester. 9\n\n10 c) Elementer i 1a har rett til selvforsvar og rett til \u00e5 be andre om \u00e5 hjelpe til, men forberedelsen av slikt forsvar m\u00e5 ikke utsette andre individer for disproporsjonal angst eller noe som intersubjektivt kan oppfattes for voldstrusler, og m\u00e5 ikke bryte med 15b. Hva slags virkemidler som er legitime til selvforsvar fastsettes gjennom Loven i henhold til 10j. d) Staten er en organisasjon av norske statsborgere, og med utgangspunkt i at organisasjonsfriheten er en naturgitt rett, har Staten rett til \u00e5 gj\u00f8re hva som helst som ikke krenker de naturgitte rettigheter til elementer i 1, dvs. s\u00e5 lenge myndighetene overholder Supergrunnloven og andre lover som bygger p\u00e5 den. Ethvert element i 1a har en naturgitt rett til \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 bruke Staten i den hensikt \u00e5 maksimere sin egen lykke i det livslange l\u00f8p innenfor rammen av Supergrunnloven, Den Vanlige Grunnloven og Loven. e) Det er ikke tillatt for Staten \u00e5 drive noen form for tvungen skatt- eller avgiftsbelegging, bortsett fra det som er nevnt i 10c. Staten kan imidlertid tilby produkter, tjenester, forsikringer o.l. til elementer i 1a som de frivillig kan betale Staten for. Staten kan ikke selge pliktige monopoltjenester ( 15a) innen milit\u00e6r, politi, rettsvesen. f) I henhold til 15d, har Staten uinnskrenket rett til \u00e5 erverve, eie og disponere eiendom i overensstemmelse med 9 og 10 s\u00e5 lenge eiendommen ikke er ervervet ved rettighetskrenkende atferd som beskrevet i 3 etter Supergrunnlovens ikrafttredelse. Tilsvarende gjelder for bruksrett. g) I situasjoner hvor Staten trenger \u00e5 bruke epistemologiske prinsipper i sitt virke innenfor rammen av Supergrunnloven, skal kun optimalt rasjonelle og vitenskapelige prinsipper brukes. Religi\u00f8se prinsipper m\u00e5 ikke benyttes. h) Begrensinger i Statens rett til eiendom eller frihet for\u00f8vrig kan nedfelles i Den Vanlige Grunnloven eller i Loven, men ikke p\u00e5 en slik m\u00e5te at det reduserer de pliktene Staten har gjennom Supergrunnloven. 16: Milit\u00e6rt forsvar a) Staten kan bruke milit\u00e6re styrker for \u00e5 forsvare eget territorium mot fremmede makter eller mot interne voldelige elementer som truer konstitusjonen. 3g gjelder ogs\u00e5 her, og impliserer at v\u00e5penmakt aldri legitimt kan rettes mot sivilbefolkningen, men sivilbefolkningen kan bli offer for tredjepartsskade som en konsekvens av aggressors handlinger. b) Staten kan delta i milit\u00e6re operasjoner i utlandet dersom den fremmede staten som angripes, krenker de naturgitte rettigheter til elementer i 1 p\u00e5 en betydelig m\u00e5te. Hensikten m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 innsette et nytt styre som p\u00e5 en signifikant bedre m\u00e5te forsvarer disse rettigheter. c) Staten kan delta i milit\u00e6re operasjoner i utlandet for \u00e5 hjelpe en annen stat som har blitt angrepet av en fremmed stat og hvor den hjulpne staten forsvarer sine borgeres naturgitte rettigheter p\u00e5 en bedre m\u00e5te enn hva aggressoren forventes \u00e5 gj\u00f8re. d) Statens milit\u00e6re styrker kan ogs\u00e5 brukes til \u00e5 hjelpe andre stater mot oppr\u00f8rselementer som kjemper for et mer totalit\u00e6rt styre enn det som eksisterer. e) Statens milit\u00e6re styrker kan ikke brukes i milit\u00e6re operasjoner til annet enn det som er beskrevet i 16. De milit\u00e6re styrker skal uansett ikke brukes dersom rettighetskrenkelsene i form av tredjepartsskade i det lange l\u00f8p forventes \u00e5 bli signifikant st\u00f8rre enn hva frav\u00e6r av milit\u00e6r bruk kan forventes \u00e5 medf\u00f8re. f) I henhold til 4c kan Staten ikke p\u00e5legge noe element i 1a-c noen form for tvungen milit\u00e6rtjeneste. g) H\u00f8yesterett ansetter de \u00f8verste milit\u00e6re sjefer for alle v\u00e5pengrener. Disse milit\u00e6re sjefer skal sverge troskap til Supergrunnloven og H\u00f8yesterett, og intet annet. Disse milit\u00e6re sjefer skal adlyde regjeringen, men i en tilspisset situasjon hvor regjeringen nekter \u00e5 godta H\u00f8yesteretts dom, skal H\u00f8yesterett adlydes. 10\n\n11 17: Statsborgerskap og adgang til riket a) En Stat er en organisasjon med statsborgerne som medlemmer. b) Staten fastsetter gjennom Den Vanlige Grunnloven eller Loven hvem som skal tilbys norsk statsborgerskap. Et myndig menneske kan n\u00e5r som helst frasi seg sitt norske statsborgerskap som beskrevet i 12c,d. c) Ingen person uansett om vedkommende er norsk eller utenlandsk statsborger skal holdes tilbake i Norge mot sin vilje. Unntak er dersom han har beg\u00e5tt rettighetskrenkende handlinger eller det foreligger skjellig grunn til mistanke om slike. d) Staten kan ikke nekte noen utlending i 1a adgang til riket siden alle mennesker har naturgitt rett til frihet ( 4a) uavhengig av statsborgerskap, rase eller etnisk opprinnelse. Unntak fra dette er dersom utlendingen har beg\u00e5tt rettighetskrenkende handlinger, eller dersom det er begrunnet mistanke om at han har gjort eller planlegger \u00e5 gj\u00f8re det. Dessuten p\u00e5ligger det utlendingen potensielle innskrenkninger gjennom eiendomsretten ved at ingen har rett til \u00e5 oppholde seg p\u00e5 en eiers eiendom (herunder Statens) uten eiers samtykke. 18: Lovenes begrensning Staten kan bestemme hva som helst gjennom Den Vanlige Grunnloven eller Loven s\u00e5 lenge det ikke kommer i konflikt med Supergrunnloven. Staten kan ikke under noen omstendigheter lage bestemmelser i Den Vanlige Grunnloven eller Loven (eller p\u00e5 noen annen m\u00e5te) hvor det gj\u00f8res unntak fra bestemmelser i Supergrunnloven med mindre muligheten for \u00e5 gj\u00f8re slike unntak er direkte hjemlet i Supergrunnloven. Ingen omdefinering av begreper er tillatt verken i lovtekster eller i andre sammenhenger for \u00e5 vri seg unna intensjonene i Supergrunnloven. Enhver paragraf i Den Vanlige Grunnloven eller Loven skal inneholde referanser til hvilke paragrafer i Supergrunnloven den baserer seg p\u00e5. 19: Supergrunnlovens gyldighet Supergrunnloven er dedusert fra det faktum at menneskene er fundamentalt rasjonelle skapninger med evne til \u00e5 registrere lykke/ulykkelighet. a) Supergrunnlovens paragrafer kan legitimt aldri og ikke under noen omstendigheter forandres ikke ved folkeavstemning, ikke ved vedtak i nasjonalforsamlingen og ikke ved statskupp uansett st\u00f8rrelsen p\u00e5 flertallet. Intet flertall eller mindretall kan oppheve menneskets grunnleggende natur og dets logiske konsekvenser. b) Dersom Supergrunnlovens paragrafer allikevel i praksis settes ut av spill eller endres, er dette \u00e5 anse som et statskupp. Et hvert samarbeid med kuppmakerne direkte eller indirekte er straffbart. c) Dersom Regjering eller Storting nekter \u00e5 b\u00f8ye seg for en avgj\u00f8relse i H\u00f8yesterett, kan H\u00f8yesterett oppl\u00f8se Storting og/eller Regjering; om n\u00f8dvendig med Politi eller milit\u00e6rmakt, men ikke dersom rettighetskrenkelsene derav forventes \u00e5 bli signifikant st\u00f8rre enn hva den illegitime politikken medf\u00f8rer i det lange l\u00f8p. d) Det finnes ingen foreldelsesfrist for statlige forbrytelser mot Supergrunnloven. Statlige forbrytelser mot Supergrunnloven kan gi grunnlag for straffeforf\u00f8lgelse for all framtid, og uansett hvor lenge det er siden Supergrunnloven i praksis ble satt ut av kraft. 11\n\n12 20: Tolkning av Supergrunnloven a) Supergrunnloven skal tolkes av H\u00f8yesterett. b) Tolkningen skal skje p\u00e5 en streng, bokstavtro m\u00e5te ut fra lovens intensjon, og ikke ut fra den gjeldende tids\u00e5nd p\u00e5 tolkningstidspunktet. Supergrunnloven skal tvert imot bidra til \u00e5 forme tids\u00e5nden for all framtid. c) H\u00f8yesterett skal best\u00e5 av et odde antall medlemmer som velges av lagdommerne i landets lagmannsretter, og bare av disse. H\u00f8yesterett, og ingen andre, ansetter lagdommerne. Alle avgj\u00f8relser i H\u00f8yesterett tas med simpelt flertallsvedtak. Storting, regjering eller statsoverhodet har overhodet ingen rett til \u00e5 avsette eller ansette H\u00f8yesterettsdommere eller p\u00e5 annen m\u00e5te legge seg borti domstolenes arbeid. For spesifiserte regler for H\u00f8yesteretts og andre rettsinstansers virke henvises til Den Vanlige Grunnloven eller Loven. d) Regjerning, Storting, statsoverhodet og alle andre elementer innenfor norsk jurisdiksjon har plikt til \u00e5 adlyde H\u00f8yesteretts dom. Ulydighet straffes i henhold til 19b, og H\u00f8yesterett kan i denne forbindelse selv utstede arrestordre. e) Ethvert element i 1a kan bringe en lov eller sak til H\u00f8yesterett som han mener bryter med Supergrunnloven. 12\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3071627-ae89-4813-8506-9fefca28e4ce"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/20-aring-fengslet-for-Bistro-ranet-207743b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:17:54Z", "text": "# 20-\u00e5ring fengslet for Bistro-ranet\n\nOppdatert: 25.nov.2004 21:36\n\nPublisert: 25.nov.2004 16:33\n\nGeir T. Hagen\n\n  \nPolitiet framstilte ogs\u00e5 en 18-\u00e5ring for fengsling, men valgte \u00e5 frafalle fengslingskravet etter et vitneavh\u00f8r som skal ha gutten alibi for ranstidspunktet.\n\n\u2013 Vi valgte derfor l\u00f8slate 18-\u00e5ringen, selv om han forel\u00f8pig ikke er sjekket helt ut av saken, opplyser politiadvokat J\u00f8rgen Torstensen ved Sandnes politistasjon.\n\nN\u00e5r det gjelder de tredje siktede, en 16-\u00e5ring, valgte politiet \u00e5 overf\u00f8re ham til barnevernet.\n\nTorstensen opplyser at en av de siktede i avh\u00f8r har gitt vedg\u00e5tt at han var delaktig i ranet, som ga et utbytte p\u00e5 et par tusen kroner.\n\n\u2013.Vi har ogs\u00e5 gjort beslag av kl\u00e6r og utstyr som vi mener kan knyttes opp til ranet. Kniven som ble brukt under ranet har vi imidlertid ikke funnet. Vi regner likevel saken for bortimot oppklart, selv om det gjenst\u00e5r en del etterforskning, sier politiadvokat J\u00f8rgen Torstensen.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1b1fbf7e-9d22-4309-8130-627c180ce4a8"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/mcafee-utfordrer-norman/339932", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00212-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:05:38Z", "text": "# McAfee utfordrer Norman\n\nVerdens st\u00f8rste produsent av viruskontroll-programvare, McAfee Associates, skjerper satsingen i Skandinavia og utfordrer dermed Norman Data Defense p\u00e5 sistnevntes hjemmebane. Norman har idag en markedsandel i Norge p\u00e5 mellom 60 og 70 prosent.\n\n  - Eirik Flaa\n  - Bedriftsteknologi\n  - 23\\. okt. 1997 - 14:57\n\nP\u00e5 det internasjonale markedet har **McAfee** en sv\u00e6rt dominerende posisjon. Selskapet har det siste \u00e5ret hatt en formidabel vekst, blant annet gjennom internasjonal ekspansjon og sterk satsing p\u00e5 OEM-kunder.\n\nI Norge og Sverige derimot, er situasjonen en helt annen. Det norske markedet er dominert av **Norman Data Defense** som har en markedsandel p\u00e5 antivirus-programvare p\u00e5 mellom 60 og 70 prosent, mens det i Sverige er en av McAfees hovedkonkurrenter, **Dr Solomon**, som dominerer.\n\n**N\u00e5 \u00f8nsker McAfee \u00e5 satse sterkere i Norden, blant annet skal den skandinaviske salgsstyrken p\u00e5 fire personer som har base i Stockholm dobles. Selskapet akter ogs\u00e5 \u00e5 styrke st\u00f8ttefunksjonene i regionen.**\n\n\\- Vi har s\u00e5 langt lykkes \u00e5 bli markedsleder i alle de landene vi har satset i, med unntak av England. Her har Dr Solomon en meget sterk posisjon p\u00e5 bedriftsmarkedet som vi hittil ikke har klart \u00e5 tukte, sier markedssjef for McAfee i Europa, **Jeff Honeycomb**, til **digi.no**. Han legger til at McAfee p\u00e5 det engelske markedet likevel har gjort det sv\u00e6rt godt p\u00e5 detaljistniv\u00e5, noe de ogs\u00e5 akter \u00e5 gj\u00f8re p\u00e5 det norske markedet.\n\n\\- Det er nok lettest \u00e5 lykkes i detaljistmarkedet, men dette betyr ikke at vi ikke dedikerer oss mot bedriftsmarkedet. V\u00e5r m\u00e5lsetning, i Norge som i de \u00f8vrige landene vi g\u00e5r inn i, er \u00e5 etablere oss som ledende i begge disse markedene i l\u00f8pet av kort tid, sier Honeycomb.\n\nDet hittil marginale salget McAfee har hatt i Norge har foreg\u00e5tt gjennom forhandleren **Ravenholm Computing**, og f\u00f8rste skritt p\u00e5 veien mot konsolidering i det norske markedet har v\u00e6rt \u00e5 styrke relasjonene til Ravenholm. McAfee har g\u00e5tt aktivt inn i den norske delen av forhandlerselskapet for \u00e5 drive oppl\u00e6ring rundt McAfees datasikkerhetsprodukter, i tillegg til at Ravenholm har sendt en medarbeider p\u00e5 oppl\u00e6ring til McAfees europeiske hovedkvarter i Nederland.\n\nHos Norman Data Defense i Norge kommer ikke McAfee-satsingen som noen bombe.\n\n\\- Vi har vel aldri trodd at vi skulle f\u00e5 beholde dagens dominerende posisjon uten at noen av de store utenlandske konkurrentene ville pr\u00f8ve seg, sier administrerende direkt\u00f8r i Norman Data Defense AS, **Tom Christensen**, til **digi.no**. Han sier han har respekt for McAfee, men tror selskapet vil m\u00f8te mange av de samme problemene de har hatt i England.\n\n\\- Dr Solomon er engelsk, og Norman er norsk, noe jeg tror er en stor fordel. I tillegg st\u00e5r Norman sv\u00e6rt sterkt her hjemme med hensyn til support, sier Christensen. Han tror heller ikke detaljistmakedet vil bli noen lett match for McAfee.\n\n\\- Tatt i betraktning de OEM-avtaler vi per i dag har p\u00e5 detaljistniv\u00e5, tror jeg ikke McAfee vil f\u00e5 noen lett jobb, avslutter Christensen.\n\n** Bedriftsteknologi\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7691ec8a-8227-4160-8d88-f53b91f6be42"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Utrangerte-norske-bater-til-liten-hjelp-255836b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:11:28Z", "text": "# Utrangerte norske b\u00e5ter til liten hjelp\n\nOppdatert: 04.jan.2005 14:33\n\nPublisert: 04.jan.2005 14:33\n\nNtb\n\n  \nHan advarer fiskeriminister Svein Ludvigsen (H) mot \u00e5 g\u00e5 videre med forslaget om \u00e5 yte bistand i form av brukbare norske fiskeb\u00e5ter, som har f\u00e5tt st\u00f8tte til kondemnering.\n\n\u2013 Det er godt tenkt \u00e5 vise solidaritet med rammede fiskerisamfunn, men det er ikke like godt tenkt p\u00e5 lang sikt, sier Hersoug til NTB.\n\nDet var lederen i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen, som i romjula foreslo \u00e5 sende kondemnerte fiskeb\u00e5ter til rammede fiskerisamfunn i Asia. Bare p\u00e5 Sri Lanka meldes det om at 20.000 fiskeb\u00e5ter er \u00f8delagt av tsunamien. Kystbefolkningen i hele det katastroferammede omr\u00e5det i Asia ble hardt rammet.\n\n**Ludvigsen vurderer**\n\nFiskeriministeren avviser ikke tanken, men gir f\u00f8lgende presisering:\n\n\u2013 Dersom det blir aktuelt \u00e5 sende fart\u00f8yer til S\u00f8r\u00f8st-Asia, m\u00e5 det v\u00e6re fullt brukbare fart\u00f8yer, ikke d\u00e5rlige b\u00e5ter, sier Ludvigsen til Nationen.\n\nBare i l\u00f8pet av 2005, vil et hundretall norske fiskefart\u00f8y f\u00e5 st\u00f8tte til kondemnering. Professor Bj\u00f8rn Hersoug, som i 20 \u00e5r har v\u00e6rt r\u00e5dgiver for Norad, ser en rekke problemer med \u00e5 yte en slik form for n\u00f8dhjelp.\n\n\u2013 F\u00f8rst og fremst er det viktig at de f\u00e5r b\u00e5ter som egner seg. P\u00e5 Sri Lanka er 14 av 16 havner p\u00e5 \u00f8stkysten \u00f8delagt. St\u00f8rre nordnorske sjarker er avhengige av molo eller greie havneforhold som ikke eksisterer i dag, sier Hersoug.\n\n**Kostbart**\n\nHan ser ogs\u00e5 for seg at det i l\u00f8pet av kort tid vil oppst\u00e5 er reservedelsproblem dersom kondemnerte b\u00e5ter med ulike motorer og utrustning settes i drift under helt andre klimatiske forhold enn p\u00e5 norskekysten.\n\n\u2013 Det vil dessuten koste relativt mye \u00e5 frakte norske fiskeb\u00e5ter til de rammede omr\u00e5dene. Det er bare de aller st\u00f8rste som vil kunne g\u00e5 for egen maskin, sier Hersoug.\n\n**Lokal industri**\n\nHan mener norske fiskerimyndigheter vil kunne yte atskillig bedre hjelp ved \u00e5 st\u00f8tte opp under lokale b\u00e5tbyggere, og ser problemer ved \u00e5 \u00abdumpe\u00bb norske b\u00e5ter gratis i de kriserammede omr\u00e5dene.\n\n\u2013 P\u00e5 vestkysten av Sri Lanka finnes en godt utbygd og intakt lokal b\u00e5tbyggeindustri som de siste 20 \u00e5rene har produsert glassfiberb\u00e5ter for \u00e5 spare skog. Her er ogs\u00e5 norske interesser p\u00e5 plass. Det er ogs\u00e5 kapasitet i Kerala til \u00e5 bygge lokalt tilpassede fiskefart\u00f8y. Ved \u00e5 sette inn ressursene her, f\u00e5r du mye mer for pengene enn ved \u00e5 dumpe kondemnerte norske b\u00e5ter i omr\u00e5det, sier Hersoug til NTB.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "9826d550-cde8-46c3-8765-d7e88b3c5d60"}
+{"url": "http://www.tek.no/artikler/takler-den-massive-laerer-lockouten-med-hjemmekontor/132510", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:14:03Z", "text": "\n\n# Takler den massive l\u00e6rer-lockouten med hjemmekontor\n\nHver 5. danske med barn i skolen jobber hjemmefra i disse dager.\n\n  - Kommentarer (3)\n  - Vegard Haugen\n  - 11\\. april 2013 - 13:16\n\nDanmark er midt oppe i en gigantisk \"lockout\" som f\u00f8rst og fremst rammer landets l\u00e6rere. Torsdag ventes 40.000 demonstranter til K\u00f8benhavn sentrum, if\u00f8lge BT.dk.\n\nEn slik lockout rammer selvsagt arbeistakere i forskjellige bransjer, men mange av dem klarer seg tilsynelatende greit likevel, takket v\u00e6re muligheten til \u00e5 ta hjemmekontor. If\u00f8lge en unders\u00f8kelse foretatt av Analyse Danmark p\u00e5 oppdrag for mobilselskapet TDC, jobber hele 18,8 prosent av de som har barn i skolealder hjemmefra under l\u00e6rer-lockouten.\n\n\u2013 Der er ingen tvil om at mange foreldre har hatt behov for litt fleksibilitet for \u00e5 kunne f\u00e5 hverdagen til \u00e5 henge sammen under denne lockouten, og her er hjemmekontor selvf\u00f8lgelig en opplagt mulighet en kan benytte seg av, sier visedirekt\u00f8r Kathrine Forsberg i TDC Bedrift i en pressemelding.\n\n#### Lettere for de med h\u00f8y utdanning\n\nS\u00e6rlig arbeidstakere med h\u00f8yere utdannelse har benyttet seg av denne muligheten, skal vi tro resultatene av unders\u00f8kelsen. Blant de med lang utdannelse har nemlig 28 prosent jobbet hjemmefra under lockouten.\n\nForsberg viser til at h\u00f8yt utdannede typisk arbeider p\u00e5 kontor, og at de med en Internett-oppkobling har mulighet til \u00e5 l\u00f8se mange av arbeidsoppgavene sine hjemmefra. Det inkluderer videom\u00f8ter og deling av dokumenter. TDC-direkt\u00f8ren tror dessuten at lockouten kan f\u00f8re til at flere dansker vil be om \u00e5 f\u00e5 hjemmekontor i tiden som kommer.\n\nI Danmark f\u00e5r 21 prosent av ansatte i det private dekket Internett-regningen sin hjemme av arbeidsgiver. For statlig ansatte er derimot tallet kun 8 prosent.\n\n\u2013 Den p\u00e5g\u00e5ende lockouten viser hvor viktig det er at arbeidsgivere stiller de rette rammene til r\u00e5dighet for \u00e5 f\u00e5 privat- og arbeidsliv til \u00e5 henge sammen, avslutter Forsberg.\n\nI unders\u00f8kelsen til Dansk Analyse deltok 653 yrkesaktive med barn i alderen 6-17 \u00e5r. Det er litt for f\u00e5 til at gruppen kan kalles \"representativ\", men det b\u00f8r likevel gi en klar indikasjon p\u00e5 hvordan det danske samfunnet n\u00e5 tenker om bruken av hjemmekontor.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bae3345d-040f-4081-9aeb-3d804ae8f932"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Brenner-i-brakker-229185b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:16Z", "text": "  - \n    \n      \n    FULL UTRYKNING: Brakkene ved byggeplassen p\u00e5 Krohnsminde st\u00e5r i flammer. **FOTO: Vegar Valde**\n\n# Brenner i brakker\n\nFull fyr p\u00e5 Krohnsminde.\n\nFrode Buanes,\n\n22.des.2012 22:59\n\nBrannvesenet rykker ut med minst fire biler til noen brakker som st\u00e5r i full fyr p\u00e5 Krohnsminde.\n\n\u2014 Brigadeleder melder at det er overtent. Vi har begynt \u00e5 slukke. Det er umiddelbart ingen spredningsfare, sier alarmoperat\u00f8r Per B\u00e5rdsen.\n\nBrannen ble meldt kl. 22.47.\n\n\u2014 Vi fikk melding om full fyr i brakkene ved Krohnsminde.\n\nHeldigvis er det ingen som bor i brakkene.\n\n\u2014 Dette er kun kontorbrakker, sier daglig leder Trygve Mo iLAB, som er entrepren\u00f8r for byggingen av det nye distriktspsykiatriske senteret(DPS) like ved fotballbanen p\u00e5 Krohnsminde.\n\nHan var ikke orientert om brannen da bt.no ringte ham kl.23.\n\n\n\n\\_VV15865.jpg\n", "language": "no", "__index_level_0__": "8533a363-c088-4f32-8317-ede83f6073ab"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/innenriks/Stor-respons-blant-Libanon-veteraner-pa-undersokelse-48669b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:44:08Z", "text": "  - \n    \n# Stor respons blant Libanon-veteraner p\u00e5 unders\u00f8kelse\n\nN\u00e6rmere halvparten av de dr\u00f8yt 22.000 norske soldatene som tjenestegjorde i FN-styrken i S\u00f8r-Libanon, har til n\u00e5 svart p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om sin egen psykiske helse.\n\nOppdatert: 21.des.2014 10:56\n\nPublisert: 21.des.2014 10:54\n\nNtb\n\n  \n\nDe f\u00f8rste norske soldatene dro til S\u00f8r-Libanon i 1978, og det skulle g\u00e5 hele 20 \u00e5r f\u00f8r de siste kom hjem.\n\nForsvaret gjennomf\u00f8rte i 1993 en unders\u00f8kelse blant dr\u00f8yt 1.000 veteraner fra UNIFIL-styrken og fant at dr\u00f8yt 5 prosent av dem slet med senskader etter tjenesten i S\u00f8r-Libanon.\n\nN\u00e6rmere 50 veteraner hadde til da beg\u00e5tt selvmord, og en talsmann for Forsvarsdepartementet medga at disse var kamuflert som \u00abskyteulykker\u00bb for \u00e5 sk\u00e5ne de etterlatte.\n\nTi \u00e5r senere viste en annen og langt st\u00f8rre unders\u00f8kelse at det var en overhyppighet av selvmord p\u00e5 40 prosent blant norske menn som hadde tjenestegjort i fredsbevarende styrker.\n\n## Nedsl\u00e5ende\n\nDa Forsvaret gjennomf\u00f8rte en unders\u00f8kelse blant dr\u00f8yt 7.000 soldater som hadde tjenestegjort i Afghanistan i \u00e5rene 2001 til 2011, ble ogs\u00e5 resultatet nedsl\u00e5ende.\n\nN\u00e6rmere 28 prosent av de hjemvendte soldatene hadde flere \u00e5r etter hjemkomsten et alkoholforbruk \u00absom defineres som risikofylt eller skadelig\u00bb, dr\u00f8yt 7 prosent av dem slet med angstplager og 4 prosent med depresjon.\n\nRapporten konkluderte med at 4,4 prosent av Afghanistan-veteranene hadde en psykiatrisk diagnose, som posttraumatisk stresslidelse.\n\nLite hadde dermed tilsynelatende endret seg fra de f\u00f8rste soldatene ble sendt til Libanon i 1978, til tross for \u00f8kt fokus p\u00e5 oppl\u00e6ring f\u00f8r utreise, p\u00e5 senskader og gjentatte l\u00f8fter om god oppf\u00f8lging av hjemvendte soldater.\n\n## Sliter fortsatt\n\nSterk kritikk fra veteranhold resulterte i 2009 i stortingsmeldingen \u00abFra vernepliktig til veteran\u00bb, og to \u00e5r senere la den dav\u00e6rende regjeringen fram en handlingsplan med en rekke tiltak.\n\nTidligere i \u00e5r konkluderte Riksrevisjonen med at mange veteraner som sliter psykisk, fortsatt ikke f\u00e5r den hjelpen de trenger. Det resulterte i en oppf\u00f8lgingsplan med nye tiltak fra regjeringen.\n\nEtt av tiltakene Forsvaret siden har satt i verk, er sp\u00f8rreunders\u00f8kelsen til dr\u00f8yt 22.000 UNIFIL-veteraner.\n\n## Imponerende respons\n\nResponsen p\u00e5 unders\u00f8kelsen var til \u00e5 begynne med laber, men n\u00e6rmere halvparten av de spurte har n\u00e5 svart, forteller forskningsr\u00e5dgiver \u00d8ystein J. N\u00e6ss ved Kontor for psykiatri\u2014 og stressmestring i Forsvarets sanitet.\n\nEn ny og siste p\u00e5minnelse til UNIFIL-veteranene g\u00e5r ut i disse dager, og i midten av januar settes det strek for unders\u00f8kelsen.\n\n\u2014 46 prosent har hittil svart, noe som er imponerende. Det er i gjennomsnittet 26 \u00e5r siden de avsluttet tjenesten i Libanon, og at de stiller opp s\u00e5 mange \u00e5r etterp\u00e5 sier noe om lojaliteten og samholdet blant veteranene, sier N\u00e6ss.\n\n## Fakta p\u00e5 bordet\n\nUNIFIL-veteranene svarer blant annet p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l om sin egen psykiske helse og om hvilke hendelser og belastninger de opplevde i Libanon.\n\n\u2014 Vi h\u00e5per \u00e5 v\u00e6re ferdig med analysearbeidet og legge fram konklusjonene i l\u00f8pet av v\u00e5ren, sier N\u00e6ss.\n\n\u2014 Bare det \u00e5 f\u00e5 vite hvordan det har g\u00e5tt med Libanon-veteranene, vil ha en verdi i seg selv, mener han.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6cd5c693-1454-41cd-aee5-4b53525675e2"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/usa/hogansville/garden-inn-and-suites-hogansville-36228/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:17Z", "text": "\n\n\n\n\n\n\n\n\n\n**Garden Inn & Suites Hogansville**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Hogansville, USA.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nKun en kort kj\u00f8retur fra LaGrange College og Hills and Dales Estate, ligger Garden Inn & Suites Hogansville, som tilbyr velutstyrte rom, samt et sv\u00f8mmebasseng og et utend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng.  \n  \nHotellet har en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon, internett, mulighet for \u00e5 t\u00f8rke og vaske t\u00f8y og ekspress inn- og utsjekking. Her tilbys vaskeritjeneste, vekketjeneste og renseri.  \n  \nRommene ved Garden Inn & Suites Hogansville har eget bad, kaffe- og tekoker og kj\u00f8leskap. Alle er utstyrt med strykefasiliteter, oppvarming og en radio.  \n  \nStart dagen med en velsmakende frokost som serveres hver morgen. Gjestene vil finne et stort spekter av steder \u00e5 spise i omr\u00e5det.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "67f96a7c-77f9-4d6f-a0fd-7223a56a0896"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/EU-langer-ut-mot-Russland-102596b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00147-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:28:49Z", "text": "# EU langer ut mot Russland\n\nOppdatert: 29.nov.2013 19:38\n\nPublisert: 29.nov.2013 17:25\n\n  - \n    \n     EU-kommisjonens president Jos\u00e9 Manuel Barroso (t.v.) og EU-president Herman Van Rompuy p\u00e5 vei inn til siste dag av toppm\u00f8tet i Vilnius.  FOTO: INTS KALNINS / Reuters / NTB scanpix \n\nRussland har ingen vetorett i Europa, tordner EUs ledere, som har sett seg lei p\u00e5 Russlands fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 legge hindringer i veien for EUs forhold til \u00d8st-Europa og tidligere sovjetstater.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nFredag ble det to dager lange toppm\u00f8tet mellom EU og seks tidligere sovjetstater avsluttet i Vilnius i Latvia. Et av hovedpunktene skulle ha v\u00e6rt undertegnelsen av en avtale om frihandel og samarbeid mellom EU og Ukraina. Men ukrainerne kunngjorde i forrige uke at de likevel ikke ville signere avtalen, blant annet p\u00e5 grunn av \u00f8konomisk press fra Russland.\n\nEU-kommisjonens president Jos\u00e9 Manuel Barroso var krass i tonen da han p\u00e5 en pressekonferanse fredag ettermiddag sa at EU ikke vil akseptere at Russland pr\u00f8ver \u00ab\u00e5 legge ned veto\u00bb eller p\u00e5 andre m\u00e5ter hindre Unionens nye forbindelser \u00f8stover.\n\n**\u2014 Tiden med begrenset suverenitet er over i Europa, sa Barroso, med klar adresse til Moskva.**\n\n## Eurasisk union\n\nUkrainas president Viktor Janukovitsj sier imidlertid at han vil undertegne avtalen p\u00e5 et senere tidspunkt, men at ukrainerne er skuffet over avtalen og at EU f\u00f8rst m\u00e5 gi Ukraina en \u00f8konomisk st\u00f8ttepakke.\n\nStor protest i Kiev etter at EU-avtale gikk i vasken\n\nRussland p\u00e5 sin side er godt forn\u00f8yd med Janukovitsj' beslutning og lanserer samtidig planer om en eurasisk \u00f8konomisk union som en motvekt til EUs styrkede b\u00e5nd \u00f8stover.En slik union vil se dagens lys allerede neste \u00e5r, sier lederen for den russiske nasjonalforsamlingen, Sergej Narysjkin, if\u00f8lge russiske nyhetsbyr\u00e5er.\n\nDen nye unionen vil i f\u00f8rste omgang best\u00e5 av Russland, Hviterussland og Kasakhstan, men etter hvert skal b\u00e5de Kirgisistan og Armenia slutte seg til, if\u00f8lge Narysjkin. Han sier det vil v\u00e6re i Ukrainas interesse \u00e5 g\u00e5 med i den nye eurasiske unionen. Ukraina har imidlertid enn s\u00e5 lenge ikke \u00f8nsket \u00e5 gj\u00f8re det.\n\n## Georgia og Moldova\n\nMen selv om det ikke ble inng\u00e5tt noen avtale med Ukraina, var det likevel noen avtaler som gikk i boks. Georgia og Moldova kunne under en seremoni p\u00e5 toppm\u00f8tet fredag erkl\u00e6re at de hadde sluttforhandlet hver sin samarbeidsavtale med EU.\n\nI sin tale under seremonien sa EU-president Herman Van Rompuy at samarbeidsavtalene viser at EU, Georgia og Moldova deler felles kultur og verdier.\n\n**\u2014 Jeg har tro p\u00e5 at avtalene allerede har satt sine spor i v\u00e5rt forhold. Det er allerede mange reformer underveis, sa Van Rompuy.**\n\nGeorgias og Moldovas avtaler er mindre i omfang og en slags forl\u00f8per til avtalen som Ukraina opprinnelig skulle ha inng\u00e5tt med EU i dag. Selve signeringen av avtalene skjer imidlertid f\u00f8rst neste \u00e5r.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "dcf43775-48af-4175-9dd0-d5475882e797"}
+{"url": "http://mollahotell.no/kontakt-oss/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:45:52Z", "text": "#### Litt om oss\n\nI 1991 var dette den eneste gjenv\u00e6rende m\u00f8llebygningen i distriktet. Etter over 130 \u00e5rs m\u00f8lledrift ble den innhentet av den moderme tids krav til effektivitet og sommeren 1991 malte m\u00f8lla for siste gang. Etter m\u00f8ysommelig restaurering og ansiktsl\u00f8ftning fremst\u00e5r n\u00e5 det gamle m\u00f8lleannlegget som et innholdsrikt og s\u00e6rpreget hotell, med m\u00f8llas historie og virksomhet som tema for hotell og konferanser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bfb7e12c-16f6-49b1-899c-b4a1b087fdeb"}
+{"url": "http://www.klikk.no/tungt/transportmagasinet/article682296.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:43:47Z", "text": "## 350 MAN by-busser til Paris\n\n### Det offentlige trafikkselskapet i Paris, RATP, har bestilt ikke mindre enn 350 to-akslede bybusser hos den franske MAN-import\u00f8ren, MAN Camions & Bus S.A.S.\n\nOppdatert 16.6.11\n\nPublisert 12.4.10\n\nOrdren har en verdi av 75 millioner Euro og er den st\u00f8rste noen sinne hos MAN i Frankrike. Bestillingen er en oppf\u00f8lger til en ordre p\u00e5 186 MAN Lion's City G leddbusser i 2008. Leddbussene skal leveres frem til 2011, mens den nye ordren skal effektueres i tidsrommet fra 2010 til 2013. N\u00e5r alle bussene er p\u00e5 plass hos det franske busselskapet, vil det ha 760 MAN i kj\u00f8ret\u00f8yparken. Dette gj\u00f8r MAN til den st\u00f8rste leverand\u00f8ren til RATP.\n\nAlle de sist bestilte 350 bybussene er av typen MAN Lion's City i to-d\u00f8rs utf\u00f8relse og med en passasjerkapasitet p\u00e5 n\u00e6rmere 100, inklusive en rullestolplass. Bussene skal utstyres med en 6,8 liters dieselmotor p\u00e5 250 hk. Motorene bygges etter den s\u00e5kalte MAN PURE DIESEL\u00ae-teknologien og tilfredsstiller den strenge EEV-normen (Enhanced Environmentally friendly Vehicle) uten bruk av AdBlue.\n\nBussene skal utstyres med automatgirkasser som har topografi-avhengig girkasse-programvare, som gj\u00f8r kj\u00f8ret\u00f8yene ekstra drivstoff\u00f8konomiske. Bussene skal for \u00f8vrig ha optimal sj\u00e5f\u00f8rsikkerhet med bruk av en solid beskyttelsesvegg og videooverv\u00e5kning med fire kameraer.\n\nSiden 2002 har MAN Camions & Bus S.A.S. \u00f8kt sin markedsandel for busser fra 3,7 til 10,6 prosent. I fjor registrerte selskapet rundt 660 busser av merkene MAN og NEOPLAN, som er en \u00f8kning p\u00e5 24,9 prosent fra 2008.\n\n**Svein-Ove Arnesen**redakt\u00f8r tungt.no\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep, og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\n#### \\- Jeg var en beinhard sjef\n\n\nFrode Tellevik\n\nSvein-Ove Arnesen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f5651b10-83ee-47f8-97a5-6ee21ec39d62"}
+{"url": "http://nab.no/nyheter/korsvoll-mannen-fortsatt-ikke-tatt/19.9511", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:16:53Z", "text": "## Utsatte kvinne (77) for grov vold og seksuelt overgrep\n\n\n\ntegning: I februar lagde politiet denne tegningen av kvinnen (77) p\u00e5 Korsvoll, som ble utsatt for vold og seksuelt overgrep - gjerningsmannen er fortsatt ikke tatt. FOTO: FOTO: Politiet\n\nOg politiet ser heller ikke for seg noe \"snarlig gjennombrudd\", i jakten p\u00e5 mannen som i vinter utsatte kvinne (77) p\u00e5 Korsvoll for grov vold og seksuelt overgrep\n\nTekst:  \nKristin Tufte Haga\n\nPublisert:  \n20.06.2012 kl 15:15\n\nOppdatert:  \n20.06.2012 kl 16:03\n\nKORSVOLL: Det er n\u00e5 mer enn fire m\u00e5neder siden overfallet av den 77-\u00e5rige kvinnen p\u00e5 Korsvoll, som if\u00f8lge politiet ble utsatt for grov vold og seksuelt ovegrep. Og fremdeles har Politiet ikke nok \u00e5\u00a0g\u00e5 etter, og de ser heller ikke for seg noe \"snarlig gjennombrudd\" i saken.\n\n\\- Saken er fortsatt under etterforskning, og vi jobber systematisk med kartlegging av moduskandidater og f\u00f8lger opp tips som er kommet inn. Det er ikke fremkommet nye opplysninger som tilsier at vi st\u00e5r foran noe snarlig gjennombrudd, if\u00f8lge leder Kari-Janne Lid, i seksjonen for Volds- og seksualforbrytelser.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "e6e9bfba-b419-4b39-9053-644b691bbaa1"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Zadar-Villa-Valentina.304443.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00394-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:45Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Villa Valentina i Zadar, befinner du deg i n\u00e6rheten av stranden,og i n\u00e6rheten av Chain GateNational Museum Zadar. Dette leilighetshotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Greeting to the Sun og Sj\u00f8orgel. F\u00f8l deg som hjemme i et av de 15 gjesterommene, som er individuelt innredet, og som er utstyrt med kj\u00f8leskap og LCD-TV. Rommet har seng med Select Comfort-madrass. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med parabol-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med dusj, kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Nyt utsikten fra en terrasse og en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi. Dette leilighetshotellet har dessuten bryllupstjenester og tour-/billettassistanse. Det enkelt \u00e5 komme seg rundt med hotellets buss (mot et tillegg), som g\u00e5r innen et omr\u00e5de p\u00e5 5 km. Som gjest p\u00e5 dette leilighetshotellet kan du nyte uts\u00f8kt mat p\u00e5 deres en restaurant, eller slappe av p\u00e5 rommet og dra nytte av deres romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Gjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, hurtigutsjekking og et flerspr\u00e5klig personale. Gjestene tilbys flyplasstransport (tilgjengelig hele d\u00f8gnet) mot et tillegg. Fritidsaktivitetene som er oppf\u00f8rt nedenfor, er tilgjengelige enten p\u00e5 hotellet eller i n\u00e6romr\u00e5det. Avgifter kan tilkomme.\n\n    9.8 \"**98%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    9.7 \"**97%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n\n    9.4 \"Fantastisk atmosf\u00e6re.\"\n    9.7 \"**97%** opplevde en vennlig atmosf\u00e6re.\"\n    9.1 \"Utmerket frokost.\"\n\n    8.3 \"Komforten er h\u00f8y.\"\n    8.1 \"**81%** syntes rommene var romslige.\"\n    \n    8.2 \"**82%** sa at sengene var komfortable.\"\n    \n    8.9 \"**89%** mente det var behagelig stille.\"\n\n    6.2 \"**62%** synes at wifi kvaliteten var ok.\"\n\n    10.0 \"**100%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    Hyggelige ansatte Sporadisk kloakklukt fra toilettet - noe som angivelig hadde med regionens avl\u00f8psystem \u00e5 gj\u00f8re.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Veldig hyggelig \u00e5 bli m\u00f8tt av vertinna ute p\u00e5 g\u00e5rdsplassen.\n    Det var veldig rolig og avslappende, koselige verter. Det var kansje vel mye innfo. fra vertskapet, veldig bra for de som liker \u00e5 ha alt tilrettelagt,.\n    Vurdert okt 2010 av Anonymt\n    vurdering fra \n    Fin balkong og utrolig valutta for pengene\\! Rent og ok rom med unntak av den ene senga, 5 min til stranda. Litt for mye av det gode\n    Vurdert aug 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3a78e7c4-9a93-4393-97df-55fc8987c1a3"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/testsenteret-pa-mongstad-apnet/245528", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:57Z", "text": "# CCS / CO2-FANGST P\u00c5 MONGSTAD\n\n## Testsenteret p\u00e5 Mongstad \u00e5pnet\n\n\u2013 CCS kan l\u00f8se energidilemmaet og l\u00f8fte folk ut av fattigdom, sier statsminister Jens Stoltenberg.\n\n  -  \u00d8yvind Lie\n  - Kraft\n  - 7\\. mai 2012 - 14:59\n\n#### CO2-fangst p\u00e5 Mongstad\n\n  - I dag \u00e5pnet statsminister Jens Stoltenberg (Ap) testanlegget for CO2-fangst p\u00e5 Mongstad i Nordhordland.\n  - Testanlegget \u2013 Technology Centre Mongstad (TCM) \u2013 er f\u00f8rste trinn i det som statsministeren i nytt\u00e5rstalen i 2007 kalte \u00abNorges m\u00e5nelanding\u00bb.\n  - Anlegget har kostet 5,9 milliarder kroner og skal teste ulike metoder for fangst og rensing av CO2 fra oljeraffineriet og varmekraftverket som er i drift p\u00e5 Mongstad.\n  - Hensikten er \u00e5 finne billigere og bedre metoder for CO2-fangst slik at teknologien kan brukes for \u00e5 rense b\u00e5de Mongstad-anleggene og andre anlegg rundt om i verden.\n  - N\u00e5r det er hentet erfaring fra testingen, skal politikerne bestemme om det skal bygges et s\u00e5kalt fullskala renseanlegg p\u00e5 Mongstad. Det skal kunne rense all forurensing fra raffineriet og kraftverket.\n  - Fullskalaanlegget er selv m\u00e5nelandingen. Regjeringen har flere ganger utsatt tidspunktet for avgj\u00f8relsen. Etter den siste utsettelsen kan en avgj\u00f8relse tas i 2016 og et fullskalaanlegg st\u00e5 ferdig i 2020.\n  - Kostnadsberegningen for et fullskalaanlegg er \u00f8kt voldsomt siden planene f\u00f8rst ble lansert. De siste kostnadsoversiktene tyder p\u00e5 at fullskalaanlegget vil koste over 25 milliarder kroner.\n  - I v\u00e5r dukket det opp en ny trussel mot m\u00e5nelandingen p\u00e5 Mongstad. Statoil har tapt mange milliarder kroner der de siste \u00e5rene, og antydet at raffineriet kan bli lagt ned.\n\n*Kilde: NTB*\n\n\u2013 I dag \u00e5pner vi det mest avanserte testsenteret for fangst og lagring av CO\u2082 i hele verden. Det er et unikt testsenter til \u00e5 m\u00f8te en av de st\u00f8rste utfordringene i v\u00e5r tid, sa Stoltenberg da han \u00e5pnet Teknologisenter Mongstad (TCM) i dag.\n\n\u2013 Dette prosjektet er viktig b\u00e5de for Norge og for resten av verden. Verden trenger mer energi for \u00e5 l\u00f8fte millioner ut av fattigdom. P\u00e5 samme tid eskalerer CO\u2082-utslippene. CCS \\[*Carbon Capture and Storage*\\] er n\u00f8kkelen til \u00e5 l\u00f8se dette dilemmaet. Det er v\u00e5r eneste mulighet til \u00e5 f\u00e5 ned utslippene fra fossile energikilder, sa Stoltenberg.\n\n#### \u2013 Stort potensial\n\nOgs\u00e5 EUs energikommis\u00e6r G\u00fcnter Oettinger var til stede p\u00e5 \u00e5pningen.\n\n**\u2013 CCS-teknologien har et stort globalt potensial. Dette senteret er en viktig milep\u00e6l og vil skape nytt momentum i utviklingen av ny CCS-teknologi i Europa, sa Oettinger.**\n\nSamtidig med at de prominente gestene holdt sine innlegg, kunne man h\u00f8re h\u00f8ylydte rop fra demonstranter som krevde at den nye kraftlinjen til Mongstad legges i kabel.\n\n**Forskningsr\u00e5det og Gassnova: Mongstad kan bane vei for CO2-rensing over hele verden**\n\n\n\n#### To teknologier\n\nTeknologisenter Mongstad (TCM) er verdens st\u00f8rste senter for testing av CO\u2082-fangstteknologier, og er en sammenslutning av den norske stat ved Gassnova, Statoil, Shell og Sasol.\n\n**I f\u00f8rste omgang er det Alstom og Aker som skal teste sine teknologier.**\n\nAlstoms metode g\u00e5r ut p\u00e5 at man gjennom en kjemisk prosess f\u00e5r CO\u2082 i r\u00f8ykgassen til \u00e5 binde seg til kj\u00f8lt ammoniakk i form av karbonater i en vannl\u00f8sning.\n\nVed oppvarming av l\u00f8sningen frigj\u00f8res ren CO\u2082 som kan komprimeres for lagring, mens ammoniakken kan resirkuleres og benyttes p\u00e5 nytt.\n\n**Giske ville gi Mongstad bedre vilk\u00e5r**\n\n**\u2013 Regjeringen har blitt advart om Mongstad\u00a0**\n#### Aminteknologi\n\nAker Solutions satser p\u00e5 aminteknologien, som er velkjent fra prosessindustrien og som er ganske lik ammoniakkmetoden.\n\nF\u00f8rst kj\u00f8les r\u00f8ykgassen ned, s\u00e5 slippes den inn i bunnen av et absorbasjonst\u00e5rn. Her stiger gassen oppover og m\u00f8ter aminv\u00e6ske som flyter nedover, og aminv\u00e6sken absorberer CO\u2082.\n\nDen kjemiske reaksjonen reverseres senere ved oppvarming, og CO\u2082 og aminv\u00e6sken skiller lag. Aminv\u00e6sken resirkuleres og brukes p\u00e5 nytt.\n\n#### Inviterer nye akt\u00f8rer\n\nTCM inviterer ogs\u00e5 eiere av helt nye teknologier til \u00e5 demonstrere dem ved bruk av det ledige arealet tilknyttet infrastrukturen p\u00e5 Mongstad.\n\n**Interesserte leverand\u00f8rer vil ogs\u00e5 delta i en anbudsrunde for videre bruk av amintestanlegget etter at det eksisterende testprogrammet er fullf\u00f8rt innen utgangen av 2013.**\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "bb5bd1d7-4e02-4e56-b10a-8e1de8998227"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Ingen-renn-i-brHarrachov-202125b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:03:16Z", "text": "# Ingen renn i \\<br/\\>Harrachov\n\nOppdatert: 12.okt.2011 20:52\n\nPublisert: 12.des.2010 16:07\n\n  - \n    \n     Avlyst: Simon Ammann (til h\u00f8yre) m\u00e5tte konstatere at sn\u00f8 og vind \u00f8dela helgens verdenscuprenn i Harrachov. Foto: AFP PHOTO/MICHAL CIZEK  FOTO: MICHAL CIZEK \n\nSn\u00f8 og vind \u00f8dela hele verdenscuphelgen i hopp. Arrang\u00f8rene i Harrachov m\u00e5tte fortvilt se at det verken ble renn l\u00f8rdag eller s\u00f8ndag.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nDet ble aldri noe renn l\u00f8rdag. FIS fors\u00f8kte \u00e5 flytte rennet til s\u00f8ndag morgen, men heller ikke da var v\u00e6rgudene samarbeidsvillige. Morgenrennet ble det aldri noe av. Heller ikke det terminfestede ettermiddagsrennet lot seg arrangere.\n\nEtter en rekke avlysninger m\u00e5tte arrang\u00f8ren gi opp ved 15.00-tiden. Det er d\u00e5rlig nytt. For uten renn forsvant gode TV-inntekter. For de norske hopperne bar det rett til Oslo s\u00f8ndag kveld.\n\n## Booket om\n\nAvlysningen gj\u00f8r at hopperne rekker hjem en dag tidligere enn om det hadde blitt arrangert renn.\n\n\u2013 Vi har full kontroll og har f\u00e5tt booket oss om. Vi flyr fra Praha via K\u00f8benhavn og er i Oslo i kveld, sa trener Geir Ole Berdahl til NTB.\n\nHan beklager at det ikke lot seg gj\u00f8re \u00e5 hoppe i Harrachov denne helgen, men avlysninger og utsettelser m\u00e5 en regne med i utend\u00f8rsidrett.\n\n\u2013 Det var ikke mulig \u00e5 f\u00e5 til noe renn, verken i g\u00e5r eller i dag. Det var litt for mye vind, og du kan ikke hoppe under s\u00e5nne forhold, sa Berdahl.\n\n## Vurderer Rom\u00f8ren\n\nNeste oppgave for verdenscuphopperne er renn i Engelberg neste helg. Det er ikke bestemt om samme tropp skal dit. Bj\u00f8rn Einar Rom\u00f8ren har v\u00e6rt hjemme for \u00e5 trene i Lillehammer etter en svak sesong\u00e5pning.\n\n\u2013 Det er ikke bestemt om det blir samme lag. Bj\u00f8rn Einar har f\u00e5tt trent god med mange svev i Lillehammer. Vi skal ta en vurdering n\u00e5r vi f\u00e5r flere rapporter, sa Berdahl til NTB f\u00f8r avreisen hjem til Norge.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b6049abf-da5f-48b2-af6b-57988da49b86"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Klart-flertall-vil-korke-kulturskjenking-370573b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:45Z", "text": "  - \n    \n     FOTO: Jan Tore Glenjen \n\n# Klart flertall vil korke kulturskjenking\n\nAv de fem i Stavangers skjenkeutvalg var det bare Per A. Thorbj\u00f8rnsen som ville flikke p\u00e5 dagens ordning med utvidet skjenketid for utesteder med kulturarrangement.\n\nOppdatert: 29.apr.2009 13:43\n\nPublisert: 29.apr.2009 13:33\n\nStein Halvor Jupsk\u00e5s\n\n  \n\nDe andre partiene, H\u00f8yre. Ap. Frp og Sp, var alle enige med r\u00e5dmannen som vil la ordningen d\u00f8 30. juni, etter et \u00e5rs pr\u00f8veperiode.\n\n**LES OGS\u00c5:**\n\n**(29.04.09)**\n\n**(18.03.09)**\n\n(13.02.09) **(11.03.08)**\n\n\u2014 Dette har v\u00e6rt en flopp, ikke minst fordi ordningen har tillatt 18-\u00e5ringer \u00e5 v\u00e6re ute og drikke til klokka 3, mens en av hovedintensjonene med skjenkereglene har v\u00e6rt at 18-\u00e5ringene skulle hjem klokka 01.30, sa Odd Kristian Reme (Ap).\n\n**Utgangspunktet**\n\n\n\nPer A. Thorbj\u00f8rnsen (V) minnet om utgangspunktet for kulturbevillingene, nemlig at typiske kultursteder som Folken, Tou Scene, Checkpoint og Sting sto i fare for \u00e5 havne mellom to stoler, og tape i konkurransen.\n\n**For at disse stedene skal beholde sitt konkurransefortrinn foreslo Venstre innstramminger i dagens ordning. Blant annet skulle det heretter ikke v\u00e6re lov for en artist \u00e5 spillep\u00e5 mer enn et utested hver kveld. Det skulle heller ikke v\u00e6re lov for en artist \u00e5 opptre mer enn fem ganger p\u00e5 samme sted hver m\u00e5ned. Venstre ville ogs\u00e5 at s\u00f8knad om kulturarrangementer skal leveres for et helt kvartal om gangen, ikke bare kveld for kveld som n\u00e5.**\n\n**- Vanskelige \u00e5 h\u00e5ndheve**\n\nFlertallet mente at artist-reglene ville bli vanskelig \u00e5 h\u00e5ndheve, og at nye gr\u00e5soner ville oppst\u00e5.\n\n\u2014 Det ville v\u00e6re underlig om skjenkekontroll\u00f8rene n\u00e5 skulle avkreve artistene en oversikt over hvor mange ganger sist m\u00e5ned de har spilt her eller der, mente Bjarne Kvadsheim.\n\nVenstres forslag om \u00e5 \u00e5pne for enda en justering av skjenkereglene, for eksempel om ett \u00e5r, falt heller ikke i god jord hos flertallet.\n\n\u2014 For oss er det uhyre viktig at det blir oversiktlige regler, sa Christine Sagen Helg\u00f8 (H).\n\n\u2014 N\u00e5 m\u00e5 vi innf\u00f8re regler som st\u00e5r i tre \u00e5r, til denne valgperioden er ute, mente Kvadsheim.\n\nBystyret avgj\u00f8r saken endelig 15. juni.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f3425575-6e0c-4451-a563-8d9dc4d9f8d0"}
+{"url": "https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-08-08-797", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:26Z", "text": "| Hjemmel        | LOV-2010-09-03-56-\u00a72, LOV-2010-09-03-56-\u00a73, LOV-2010-09-03-56-\u00a74, LOV-2010-09-03-56-\u00a75, LOV-2010-09-03-56-\u00a76, LOV-2010-09-03-56-\u00a77, LOV-2010-09-03-56-\u00a78, LOV-2010-09-03-56-\u00a79, LOV-2010-09-03-56-\u00a710 |\n| Kunngjort      | 10.08.2012 \u2003 kl. 14.30                                                                                                                                                                                |\n| Korttittel     | Geodataforskriften                                                                                                                                                                                    |\n\n-----\n\n**Hjemmel:** Fastsatt av Milj\u00f8verndepartementet (n\u00e5 Kommunal- og moderniseringsdepartementet) 8. august 2012 med hjemmel i lov 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) \u00a7 2, \u00a7 3, \u00a7 4, \u00a7 5, \u00a7 6, \u00a7 7, \u00a7 8, \u00a7 9 og \u00a7 10.  \n**E\u00d8S-henvisninger:** E\u00d8S-avtalen vedlegg XX nr. 1j (direktiv 2007/2/EF), nr. 1ja (forordning (EF) nr. 1205/2008), nr. 1jb (vedtak 2009/442/EF), nr. 1jc (forordning (EF) nr. 976/2009 endret ved forordning (EU) nr. 1088/2010 og forordning (EU) nr. 1311/2014), nr. 1jd (forordning (EU) nr. 268/2010) og nr. 1je (forordning (EU) nr. 1089/2010 endret ved forordning (EU) nr. 102/2011, forordning (EU) nr. 1253/2013 og forordning (EU) nr. 1311/2014).  \n**Endringer:** Endret ved forskrifter 11 nov 2014 nr. 1421, 23 feb 2016 nr. 185.\n\n\u00a7 1.*Hvem forskriften gjelder*\n\nForskriften gjelder deltakende virksomheter etter geodataloven \u00a7 4 f\u00f8rste ledd. Jordskifterettene regnes som deltakende virksomheter.\n\nForskriften gjelder ikke Stortinget, Stortingets organer eller andre domstoler enn jordskifterettene.\n\n| 28\\. | oseanografiske geografiske forhold |\n\n|      |            |\n| ---- | ---------- |\n| 29\\. | havomr\u00e5der |\n\n|      |                        |\n| ---- | ---------------------- |\n| 30\\. | biogeografiske omr\u00e5der |\n\n|      |                       |\n| ---- | --------------------- |\n| 31\\. | habitater og biotoper |\n\n|      |               |\n| ---- | ------------- |\n| 32\\. | artsfordeling |\n\n|      |                 |\n| ---- | --------------- |\n| 33\\. | energiressurser |\n\n|      |                   |\n| ---- | ----------------- |\n| 34\\. | mineralressurser. |\n\nForskriften gjelder ogs\u00e5 geodatasett som inng\u00e5r i det offentlige kartgrunnlaget og kommunalt planregister, jf. plan- og bygningsloven \u00a7 2-1 og \u00a7 2-2.\n\nFinnes det flere utgaver av et geodatasett, gjelder forskriften den utgaven som de andre kan avledes av.\n\nGeodatasett som andre enn deltakende virksomheter eller virksomheter etter \u00a7 1 andre ledd har immaterielle rettigheter til, omfattes bare n\u00e5r det foreligger avtale om det.\n\nForskriften gjelder ikke geodatasett som er merket eller skal merkes etter sikkerhetsloven \u00a7 11 og \u00a7 12.\n\n\u00a7 3.*Definisjoner*\n\nI forskriften menes med\n\n|    |                                                                                                                      |\n| -- | -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | *geodata:* data i elektronisk form med direkte eller indirekte referanse til et bestemt sted eller geografisk omr\u00e5de |\n\n|    |                                                  |\n| -- | ------------------------------------------------ |\n| b) | *geodatasett:* identifiserbar samling av geodata |\n\n|    |                                                                                                                                                                  |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | *geodatatjeneste:* operasjoner som kan utf\u00f8res ved \u00e5 opprette en forbindelse ved hjelp av et dataprogram, p\u00e5 geodata i geodatasett eller p\u00e5 tilknyttede metadata |\n\n|    |                                                                                                                         |\n| -- | ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| d) | *geografisk objekt:* abstrakt representasjon av et virkelig fenomen knyttet til et bestemt sted eller geografisk omr\u00e5de |\n\n|    |                                                                                                |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| e) | *infrastruktur for geografisk informasjon:* fundament for tilgang til og anvendelse av geodata |\n\n|    |                                                                                                                                            |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| f) | *metadata:* informasjon som beskriver geodatasett og geodatatjenester, og som gj\u00f8r det mulig \u00e5 finne fram til, liste opp og bruke geodata. |\n\n\u00a7 4.*Nasjonal geodatakoordinator*\n\nStatens kartverk er nasjonal geodatakoordinator.\n\nDeltakende virksomheter og virksomheter etter \u00a7 1 andre ledd skal framstille og oppdatere metadata for geodatasett og tilh\u00f8rende geodatatjenester. Metadataene skal publiseres gjennom den nasjonale geodataportalen, jf. \u00a7 8.\n\nE\u00d8S-avtalen vedlegg XX nr. 1ja (forordning (EF) nr. 1205/2008) om gjennomf\u00f8ring av direktiv 2007/2/EF med hensyn til metadata gjelder som forskrift med de tilpasninger som f\u00f8lger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for \u00f8vrig. Kravene gjelder geodatasett og geodatatjenester etter \u00a7 2 f\u00f8rste ledd. Kravene gjelder for kommuner og fylkeskommuner n\u00e5r de etter annen lov eller forskrift har plikt til \u00e5 samle inn eller formidle slike geodata.\n\n\u00a7 6.*Harmonisering og samvirkningsevne*\n\nDeltakende virksomheter og virksomheter etter \u00a7 1 andre ledd skal s\u00f8rge for at geodatasett og tilh\u00f8rende geodatatjenester kan virke sammen med andre geodatasett og geodatatjenester uten gjentatte manuelle inngrep, slik at verdien av geodatasettene og geodatatjenestene \u00f8kes. Dette kan gj\u00f8res ved tilpasning eller gjennom omformingstjenester.\n\n| d) | omformingstjenester som gj\u00f8r det mulig \u00e5 omdanne geodatasett slik at de kan virke sammen med andre geodata |\n\n| -- | --------------------------------------------------------- |\n| e) | tjenester som gj\u00f8r det mulig \u00e5 aktivere geodatatjenester. |\n\nE\u00d8S-avtalen vedlegg XX nr. 1jc (forordning (EF) nr. 976/2009) om gjennomf\u00f8ring av direktiv 2007/2/EF med hensyn til nettjenester med endringer (forordning (EU) nr. 1088/2010 og forordning (EU) nr. 1311/2014) gjelder som forskrift med de tilpasninger som f\u00f8lger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for \u00f8vrig. Omformingstjenestene skal kombineres med de andre nettjenestene slik at de kan virke sammen, jf. \u00a7 6.\n\nBestemmelsen gjelder for kommuner og fylkeskommuner n\u00e5r de etter annen lov eller forskrift har plikt til \u00e5 samle inn eller formidle geodata som nevnt i \u00a7 2 f\u00f8rste ledd.\n\n|   |                                           |\n| - | ----------------------------------------- |\n| 0 | Endret ved forskrift 23 feb 2016 nr. 185. |\n\n\u00a7 8.*Nasjonal geoportal*\n\nStatens kartverk skal tilby en geoportal med s\u00f8ke- og visningsfunksjoner til bruk for allmennheten. Portalen skal gi tilgang til geodatasett, metadata og nettjenester.\n\nGeodatasett og geodatatjenester som oppfyller kravene i \u00a7 5, \u00a7 6 og \u00a7 7 kan etter avtale med Statens kartverk kobles til geoportalen. I slike tilfeller gjelder \u00a7 9 til \u00a7 14 tilsvarende.\n\n\u00a7 9.*Tilgang til geodatatjenester*\n\nNettjenestene skal v\u00e6re tilgjengelige for allmennheten via Internett eller andre elektroniske kommunikasjonstjenester. S\u00f8ketjenester og visningstjenester skal v\u00e6re gratis tilgjengelige for allmennheten. Data som er gratis tilgjengelige gjennom visningstjenester, kan v\u00e6re i en form som hindrer viderebruk i n\u00e6ringsvirksomhet.\n\nVisningstjenester for bruk i n\u00e6ringsvirksomhet og andre geodatatjenester kan gj\u00f8res tilgjengelige mot betaling. N\u00e5r det kreves betaling, skal tjenester for elektronisk handel v\u00e6re tilgjengelige.\n\nTilgang til geodatatjenester kan gj\u00f8res avhengig av at brukeren aksepterer vilk\u00e5r for betaling, bruk og viderebruk. Avgj\u00f8relse om \u00e5 nekte tilgang fordi gjeldende vilk\u00e5r ikke aksepteres, kan ikke p\u00e5klages.\n\n\u00a7 10.*Begrensninger i tilgangen*\n\nTilgang til geodatasett og geodatatjenester skal ikke gis i strid med lovp\u00e5lagt taushetsplikt.\n\nBestemmelsene om unntak fra innsynsrett i offentleglova gjelder tilsvarende for offentlig tilgang til geodatasett og geodatatjenester gjennom visningstjenester, nedlastingstjenester, omformingstjenester og aktiveringstjenester og tilh\u00f8rende tjenester for elektronisk handel. Slik tilgang kan ogs\u00e5 begrenses av hensyn til\n\n|    |              |\n| -- | ------------ |\n| a) | personvernet |\n\n|    |                                                                                                                                                              |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------ |\n| b) | den som har lagt fram den aktuelle informasjonen uten \u00e5 v\u00e6re rettslig forpliktet til det, med mindre vedkommende gir samtykke til at informasjonen utleveres |\n\n|    |                                             |\n| -- | ------------------------------------------- |\n| c) | vernet av milj\u00f8et som informasjonen gjelder |\n\n|    |                           |\n| -- | ------------------------- |\n| d) | immaterielle rettigheter. |\n\nAdgangen til \u00e5 begrense tilgangen etter andre ledd gjelder ogs\u00e5 for s\u00f8ketjenester n\u00e5r unntaket er begrunnet i hensynet til internasjonale forbindelser, offentlig sikkerhet eller nasjonalt forsvar.\n\nSelv om det er adgang til \u00e5 begrense tilgangen etter andre og tredje ledd, skal den virksomheten som driver nettjenesten vurdere om det skal gis hel eller delvis tilgang. Allmennhetens interesse av tilgang skal avveies mot interessen som ivaretas ved begrensninger i eller vilk\u00e5r for slik tilgang. Begrensninger som gjelder tilgang til informasjon om utslipp til milj\u00f8et kan kun gj\u00f8res gjeldende etter andre ledd av hensyn til internasjonale forbindelser, offentlig sikkerhet, nasjonalt forsvar eller immaterielle rettigheter.\n\nAdgangen til \u00e5 begrense tilgangen etter andre og tredje ledd, begrenser ikke allmennhetens rett til innsyn etter offentleglova og annen lovbestemt rett til innsyn.\n\n\u00a7 11.*Deling av geodata og geodatatjenester mellom deltakende virksomheter*\n\nTiltak for deling av data etter geodataloven \u00a7 6 skal ikke f\u00f8re til praktiske hindringer for tilgang til geodata og geodatatjenester p\u00e5 brukerstedet. Deltakende virksomheter skal gi hverandre bruksrett til geodatasett og tilh\u00f8rende geodatatjenester. Bruksretten omfatter alle former for bruk i egen virksomhet og virksomhetens utadrettede informasjons- og veiledningsarbeid. Deltakende virksomheter skal ha teknisk mulighet til \u00e5 koble geodata og geodatatjenester til den geografiske infrastrukturen.\n\nDeltakende virksomheter kan for sine offentlige oppgaver gi en underleverand\u00f8r tilgang til geodata og geodatatjenester som de selv har bruksrett til. Underleverand\u00f8ren erverver ingen rettigheter til geodata eller geodatatjenester.\n\nDeltakende virksomheter skal betale et \u00e5rlig vederlag for bruksretten. Vederlaget skal fastsettes p\u00e5 grunnlag av nytteverdien hver virksomhet har av \u00e5 dele geodata og geodatatjenester, sett i forhold til nytteverdien for de andre deltakende virksomhetene.\n\nDeltakende virksomheter kan begrense deling som kan sette behandling av saker ved domstolene, offentlig sikkerhet, nasjonalt forsvar eller internasjonale forbindelser i fare.\n\nMilj\u00f8verndepartementet kan fastsette vilk\u00e5r for bruk og viderebruk, de \u00e5rlige vederlagene og tilbakebetalingen mellom de deltakende virksomhetene, og gi andre p\u00e5legg om deling av geodata og geodatatjenester. Slike p\u00e5legg kan ikke p\u00e5klages.\n\n\ud83d\udd17Del paragraf\n\n\u00a7 12.*Deling av geodata og geodatatjenester med institusjoner i andre land*\n\nDeltakende virksomheter skal gi EU- og E\u00d8S-institusjoner, offentlig forvaltning og andre institusjoner som utf\u00f8rer offentlige forvaltningsoppgaver i andre E\u00d8S-stater, tilgang til geodatasett og geodatatjenester etter \u00a7 2 f\u00f8rste ledd for utf\u00f8ring av oppgaver som kan p\u00e5virke milj\u00f8et. Tilgang skal gis via nettjenestene nevnt i \u00a7 7. Avtale om eller tillatelse til slik tilgang kan inng\u00e5s av ber\u00f8rte deltakende virksomheter selv eller av Statens kartverk med hjemmel i geodataloven \u00a7 7 f\u00f8rste ledd. Avtale eller tillatelse som vedr\u00f8rer EU- og E\u00d8S-institusjoner skal v\u00e6re i samsvar med kravene i fjerde ledd.\n\nBestemmelsen gjelder tilsvarende overfor institusjoner opprettet ved internasjonale avtaler som Norge og EU er parter i, og for tilgang til nettjenestene via den felleseuropeiske geoportalen INSPIRE.\n\nBestemmelsen gjelder for kommuner og fylkeskommuner n\u00e5r de etter annen lov eller forskrift har plikt til \u00e5 samle inn eller formidle geodata som nevnt i \u00a7 2 f\u00f8rste ledd.\n\nE\u00d8S-avtalen vedlegg XX nr. 1jd (forordning (EU) nr. 268/2010) om gjennomf\u00f8ring av direktiv 2007/2/EF med hensyn til Fellesskapets institusjoners og organers tilgang til medlemsstatenes geodatasett og -tjenester p\u00e5 harmoniserte vilk\u00e5r, gjelder som forskrift med de tilpasninger som f\u00f8lger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for \u00f8vrig.\n\nDet kan med hjemmel i lov knyttes vilk\u00e5r til bruken av geodata og geodatatjenester. Eventuell betaling skal settes s\u00e5 lavt som mulig og ikke overstige en forholdsmessig andel av kostnadene ved innsamling, produksjon, reproduksjon, formidling og en rimelig avkastning p\u00e5 investeringen. Deltakende virksomheter kan ikke kreve betaling for geodata og geodatatjenester som leveres til E\u00d8S-institusjoner for \u00e5 oppfylle E\u00d8S-avtalens rapporteringsplikter knyttet til milj\u00f8et. \u00a7 11 gjelder ellers s\u00e5 langt den passer.\n\nDersom Statens kartverk har inng\u00e5tt avtale om datadeling med institusjoner i andre land, skal ber\u00f8rte deltakende virksomheter snarest informeres. Tilsvarende skal deltakende virksomheter som inng\u00e5r slik avtale, informere Statens kartverk.\n\nStatens kartverk kan p\u00e5legge deltakende virksomheter \u00e5 rette mangler ved delingen n\u00e5r det er n\u00f8dvendig for \u00e5 oppfylle kravene i f\u00f8rste ledd. Slike p\u00e5legg kan ikke p\u00e5klages.\n\n\u00a7 13.*Koordinering og samarbeid om infrastrukturen*\n\nStatens kartverk skal koordinere arbeidet med den geografiske infrastrukturen med bistand fra en samordningsgruppe. Gruppen oppnevnes av Milj\u00f8verndepartementet etter forslag fra deltakende virksomheter.\n\nDeltakende virksomheter og virksomheter etter \u00a7 1 andre ledd skal bist\u00e5 Statens kartverk med \u00e5 identifisere relevante geodata, klarlegge brukerbehov og ellers bidra til gjennomf\u00f8ringen av geodataloven. To deltakende virksomheter kan avtale at den ene gj\u00f8r geodatasett tilgjengelige etter kravene i \u00a7 5, \u00a7 6, \u00a7 7, \u00a7 11 eller \u00a7 12 p\u00e5 vegne av den andre. Statens kartverk og deltakende virksomheter skal samarbeide med tilsvarende organer i nabolandene for \u00e5 sikre at geodata knyttet til geografiske objekter som strekker seg over grensen til andre E\u00d8S-stater, kan virke sammen.\n\nStatens kartverk skal sikre at teknisk dokumentasjon om den geografiske infrastrukturen er tilgjengelig.\n\n\u00a7 14.*Kontroll og rapportering*\n\nStatens kartverk skal kontrollere gjennomf\u00f8ringen og bruken av infrastrukturen for geografisk informasjon og publisere \u00e5rlige resultatindikatorer. Statens kartverk skal hvert tredje \u00e5r utarbeide en rapport om dette med en sammenfattende beskrivelse av\n\n|    |                                                                                                                                                                                                      |\n| -- | ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| a) | hvordan koordinering og kvalitetssikring mellom leverand\u00f8rer og brukere av geodata og geodatatjenester i offentlig sektor er organisert, bruken av formidlingsorganer og forholdet til andre brukere |\n\n|    |                                                                                                                     |\n| -- | ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| b) | hvordan deltakende virksomheter og andre deltakere bidrar til samordningen av infrastrukturen og hvordan den virker |\n\n| -- | ------------------------- |\n| c) | bruken av infrastrukturen |\n\n| -- | ------------------------- |\n| d) | avtaler om deling av data |\n\n| -- | ------------------------------------------------------- |\n| e) | kostnader og nytte ved gjennomf\u00f8ringen av geodataloven. |\n\nRapporter og resultatindikatorer skal utarbeides i samsvar med E\u00d8S-avtalen vedlegg XX nr. 1jb (vedtak 2009/442/EF) om gjennomf\u00f8ring av direktiv 2007/2/EF med hensyn til overv\u00e5king og rapportering med de tilpasninger som f\u00f8lger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for \u00f8vrig. Deltakende virksomheter og virksomheter etter \u00a7 1 andre ledd skal bidra med n\u00f8dvendig informasjon om egen virksomhet og eget ansvarsomr\u00e5de. Statens kartverk kan gi p\u00e5legg og sette krav til virksomhetenes rapportering. Slike p\u00e5legg kan ikke p\u00e5klages.\n\n| b) | 10\\. desember 2019 i samsvar med forordning (EU) nr. 1089/2010 vedlegg VI, og dersom det er mulig vedlegg VII, for tjenester som opererer p\u00e5 datasett som er nyetablert eller har gjennomg\u00e5tt vesentlig omstrukturering i samsvar med forordning (EU) nr. 1089/2010 |\n\n|    |                                                                                                                                                                                                                             |\n| -- | --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- |\n| c) | 10\\. desember 2024 i samsvar med forordning (EU) nr. 1089/2010 vedlegg VI, og dersom det er mulig vedlegg VII, for tjenester som opererer p\u00e5 andre datasett som er strukturert i samsvar med forordning (EU) nr. 1089/2010. |\n\nAndre krav til harmonisering og samvirkningsevne etter \u00a7 6 skal v\u00e6re oppfylt innen 9. mai 2014.\n\nS\u00f8ke- og visningstjenester for geodatasett og geodatatjenester som det er etablert metadata for, skal leveres etter kravene i \u00a7 7 andre ledd med innledende driftskapasitet innen 9. mai 2014 og med full driftskapasitet innen 9. november 2014. Nedlastnings- og omformingstjenester for geodatasett og geodatatjenester som det er etablert metadata for, skal leveres etter kravene i \u00a7 7 andre ledd med innledende driftskapasitet innen 28. juni 2015 og med full driftskapasitet innen 28. desember 2015. Alle nettjenester skal h\u00e5ndtere nye krav til metadata som f\u00f8lger av forordning (EU) nr. 1311/2014 innen 31. desember 2017.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "635f9217-cb3d-4749-b009-e4701efe0522"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Perugia-Hotel-Signa.147215.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:55Z", "text": "### Om\n\nN\u00e5r du bor p\u00e5 Hotel Signa i Perugia, befinner du deg kun f\u00e5 minutter fra Basilica di San Domenico og Basilica San Pietro. Dette hotellet ligger rett i n\u00e6rheten av Nasjonalt museum for umbrisk arkeologi og Umbria nasjonale arkeologiske museum. Overnatt i et av de 22 gjesterommene, som har LCD-TV. Med gratis wi-fi p\u00e5 rommet holder du deg oppkoblet, og med digital-TV-programmer tilgjengelig har du underholdning. Rommene har privat bad med kostnadsfrie toalettartikler og h\u00e5rf\u00f8ner. Rommet har telefon og skrivebord. Rengj\u00f8ring tilbys daglig. Nyt utsikten fra en hage og dra nytte av fasiliteter som gratis wi-fi og concierge-tjenester. Gjester p\u00e5 dette hotellet kan dra nytte av stedets romservice (p\u00e5 fastsatte tidspunkter). Stedet har en bar/lounge, hvor du kan slukke t\u00f8rsten med din yndlingsdrink. Gjester har tilgang til blant annet hurtiginnsjekking, en d\u00f8gn\u00e5pen resepsjon og et flerspr\u00e5klig personale.\n\n### Fasiliteter\n\n    9.7 \"**97%** mente parkering var billig.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte den korte avstanden til severdighetene.\"\n    \n    10.0 \"**100%** likte restaurantene og barene i n\u00e6rheten.\"\n    \n    10.0 \"Enkelt tilgjengelig med bil, if\u00f8lge **100%**.\"\n\n    9.6 \"Service i verdensklasse.\"\n    \n    10.0 \"**100%** syntes de ansatte var hyggelige.\"\n    \n    9.4 \"**94%** mente rengj\u00f8ringen p\u00e5 rommet var sv\u00e6rt bra.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente de ansatte var fantastiske.\"\n    8.1 \"**81%** sa at resepsjonistene var meget dyktige.\"\n    \n    10.0 \"**100%** mente servicen var sv\u00e6rt profesjonell.\"\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4510ace2-e739-40ab-98ff-42339909bfb8"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Hoyre-vil-ha-ny-regjering-8275b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:18:12Z", "text": "# H\u00f8yre vil ha ny regjering\n\nH\u00f8yres leder Jan Petersen vil ha ny borgerlig regjering, og han vil ha samtaler om regjeringsdannelse med de andre borgerlige partiene.\n\nPetersen oppfordret mandag kveld de ikke-sosialistiske partiene til \u00e5 gripe muligheten til \u00e5 danne en ny regjering.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 sette oss ned og snakke sammen om hvordan vi skal gripe dette an, sa Petersen p\u00e5 H\u00f8yres valgvake mandag kveld. Han konstaterte at venstresiden har gjort et d\u00e5rlig valg og at Aps resultat er p\u00e5 et historisk lavt niv\u00e5.\n\nMen han tok alle forbehold siden valgresultatet ikke var klart.\n\n**Seiersglede**\n\nJubelen sto i taket p\u00e5 H\u00f8yres Hus da H\u00f8yres statsministerkandidat talte til sine tropper etter at statsminister Jens Stoltenberg erkjente det elendige valgresultatet for Arbeiderpartiet. Like f\u00f8r kl. 23 kom han opp til sine partimedlemmer for \u00e5 bli hyllet og for \u00e5 kreve ny regjering.\n\n\u2014 Vi vil bytte statsminister, ropte partimedlemmene, som fikk h\u00f8re at det er mulig \u00e5 f\u00e5 det \u00f8nsket oppfylt.\n\n\u2014 Vi vil modernisere Norge og kutte skatter og avgifter, lovet H\u00f8yres leder.\n\nPetersen sa at det gode valget vil f\u00f8re mange flere H\u00f8yre-representanter inn p\u00e5 Stortinget enn partiet har i dag.\n\n\n\n**Stort parti**\n\n\u2014 Det ser ut som om vi \u00f8ker med 50 prosent i forhold til forrige valg. Vi er tilbake som det store partiet p\u00e5 den ikke-sosialistiske siden, sa han og ble gang p\u00e5 gang avbrutt av applaus fra medlemmene i Store sal i H\u00f8yres Hus.\n\nJan Petersen takket valgkampmedarbeiderne for deres utrettelige innsats under valgkampen.\n\n\u2014 Dere aner ikke hvor godt det er \u00e5 v\u00e6re partileder som f\u00e5r s\u00e5 mye omtanke og hjertevarme, sa han.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "a726e3ad-d71c-4309-ba5e-350d101f213c"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/italia/manciano/agriturismo-quercia-rossa-rural-house-142254/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:34Z", "text": "\n\n\n\n\n\n**Agriturismo Quercia Rossa Rural House**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 2 stjerner i Manciano, Italia.\n\n## Hotellbeskrivelse\n\nAgriturismo Quercia Rossa Rural House har 6 moderne rommet samt sv\u00f8mmebasseng. Vinsmaking, ekspress inn- og utsjekking og m\u00f8terom er bare et lite utvalg av fasilitetene dette moderne bed & breakfastet byr p\u00e5.  \n  \nDette stilfulle bed & breakfastet midt i Manciano tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet barnepass, sykkelutleie og bagasjeoppbevaring. En turistinformasjon, en billettservice og roomservice tilgjengelig til angitte tider, samt safe tilbys ogs\u00e5 p\u00e5 Agriturismo Quercia Rossa Rural House.  \n  \nAlle de stilfulle rommene ved Agriturismo Quercia Rossa Rural House er behagelig innredet og har CD-spiller.  \n  \nGjestene ved bed & breakfastet kan nyte en unik matopplevelse p\u00e5 den harmoniske baren og den romantiske restauranten. Det tilbys en spennende frokost med noe for enhver smak i bed & breakfastets frokostsal.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "deb002df-9315-476b-9f7c-0def16c0337a"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/verden/Sudans-utenriksminister---Vi-trenger-norsk-ekspertise-291325b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00046-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:19Z", "text": "# Sudans utenriksminister: - Vi trenger norsk ekspertise\n\nKristoffer R\u00f8nneberg Aftenpostens korrespondent i USA\n\nOppdatert: 20.okt.2011 19:30\n\nPublisert: 17.jun.2008 16:31\n\n  \n  - \n    \n     Milj\u00f8- og utviklingsminister Erik Solheim m\u00f8tte tirsdag Sudans utenriksminister Deng Alor i Oslo.  FOTO: SCANPIX / HEIKO JUNGE \n\nSudans utenriksminister er i Norge for \u00e5 hente eksperthjelp til \u00e5 bygge opp det krigsrammede landet.\n\nNorge hadde en sentral rolle i fredsforhandlingene mellom Nord\u2014 og S\u00f8r-Sudan, og bidro ogs\u00e5 sterkt til at n\u00e6rmere \u00e9n milliard kroner ble samlet inn under en giverlandskonferanse i Oslo tidligere i \u00e5r. I dag hadde utenriksminister Deng Alor m\u00f8ter med b\u00e5de utenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re og milj\u00f8- og utviklingsminister Erik Solheim for \u00e5 finne ut hva mer Norge kan gj\u00f8re for Afrikas st\u00f8rste nasjon. - Vi \u00f8nsker et forsterket strategisk partnerskap med Norge, sier Alor. *- Hva betyr det?* - Jo, vi \u00f8nsker \u00e5 benytte oss av Norges ekspertise p\u00e5 flere omr\u00e5der, spesielt i forhold til utvikling, sier Alor til Aftenposten.no.\n\n## Norge kan sende personell\n\nUtviklingsminister Erik Solheim p\u00e5peker at Norge kan bidra spesielt til \u00e5 hjelpe Sudan med h\u00e5ndteringen av Sudans rike oljeressurser. Mange afrikanske land har ikke klart \u00e5 benytte seg av oljerikdommen til \u00e5 utvikle sine egne land, og mye av pengene har i stedet g\u00e5tt rett i lomma p\u00e5 forretningsfolk fra inn- og utland. - P\u00e5 det omr\u00e5det har vi en del ekspertise som kan v\u00e6re til nytte, sier Solheim, og legger til at Norge vil gj\u00f8re \u00absitt ytterste\u00bb for \u00e5 v\u00e6re til hjelp. Sudans utenriksminister p\u00e5peker at det kan v\u00e6re aktuelt \u00e5 be om at Norge sender personell til landet for \u00e5 hjelpe med oppbyggingen etter lang tids konflikt.\n\n## Tror p\u00e5 fred\n\nAlor fremsto som optimistisk p\u00e5 vegne av nasjonens utvikling i tiden fremover. Spesielt pekte han p\u00e5 at fredsforhandlingene mellom Nord- og S\u00f8r-Sudan n\u00e5 ser ut til \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 riktig spor igjen etter at det br\u00f8t ut kamper mellom regjeringsstyrker og s\u00f8rsudanske SPLM-styrker om kontrollen av den oljerike Abiey-regionen. - Abiey er n\u00e5 stabilt, hevder Alor, som selv kommer fra omr\u00e5det. Solheim peker p\u00e5 hvor viktig det var at dette sp\u00f8rsm\u00e5let ble l\u00f8st. - Dersom de ikke hadde blitt enige om Abiey, hadde det brutt ut ny krig mellom Nord- og S\u00f8r-Sudan, sier han.\n\n## To millioner ofre\n\nFN-personell rapporterte i g\u00e5r at de har funnet 89 d\u00f8de mennesker etter kamphandlinger rundt Abiey-regionen etter at volden br\u00f8t ut i slutten av mai. En FN-styrke er n\u00e5 p\u00e5 vei til omr\u00e5det for \u00e5 s\u00f8rge for at den skj\u00f8re freden holdes ved like. Kjernen i konflikten ligger i at S\u00f8r-Sudan, som opererer med en stor grad av selvstendighet i forhold til regjeringen i Sudans hovedstad Khartoum, hevder at Sudan har forsynt seg med alle inntektene fra oljeutvinningen i Abiey. Regionen produserer rundt 500.000 fat olje hver dag. Til sammen skal det v\u00e6re snakk om rundt fem milliarder kroner i oljeinntekter fra 2005 til i dag. Borgerkrigen mellom Nord- og S\u00f8r-Sudan varte i n\u00e6rmere 50 \u00e5r, og har kostet anslagsvis to millioner menneskeliv.\n\n\n\nUtenriksminister Jonas Gahr St\u00f8re m\u00f8tte tirsdag sin kollega fra Sudan, Deng Alor i Oslo.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d08cae23-0983-4bd0-9176-5370442f20e1"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Syria-far-frist-av-Den-arabiske-ligaen-172583b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00449-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:07:25Z", "text": "# Syria f\u00e5r frist av Den arabiske ligaen\n\nOppdatert: 04.des.2011 00:44\n\nPublisert: 04.des.2011 00:43\n\n  \nSyria under press for \u00e5 unng\u00e5 sanksjoner.\n\nDen arabiske ligaen gir syriske myndigheter frist til s\u00f8ndag til \u00e5 signere en avtale som skal gj\u00f8re en slutt p\u00e5 volden og gi observat\u00f8rer adgang til landet.\n\nQatars statsminister Hamad bin Jassim al-Thani kunngjorde den nye tidsfristen for Syria for \u00e5 unng\u00e5 sanksjoner etter et m\u00f8te med andre arabiske ministere i Doha l\u00f8rdag.\n\n\u2013 Det har v\u00e6rt noe kommunikasjon med syrerene. Dersom de vil komme og signere i morgen, kan de det, sa den qatarske statsministeren.\n\nMinistrene vedtok ogs\u00e5 \u00e5 fryse verdiene til 19 syriske tjenestemenn, samt gi disse reiseforbud til arabiske land. (\u00a9NTB)\n\nSyria: Sanksjoner en \u00ab\u00f8konomisk krigserkl\u00e6ring\u00bb\n\nFN: - Hundrevis av barn drept i Syria\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d6184141-dd55-4721-b4a2-8e0bf9b06703"}
+{"url": "https://anbudstorget.no/anbud/drenering-enebolig/249963", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:07Z", "text": "#   Anbud  Drenering enebolig   \n\nRegistrert Dato: Mandag 13. Mai 2013\n\nCa 72 m2 BTA. Grunnmur i betongblokker som er pusset utvendig og dels innvendig. Ingen drenering utover original steinsetting. Bygge\u00e5r 1959. ca. 37 meter rundt.  \nEvt. fjerne terrasse ogs\u00e5.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "a89f4f37-2cbd-4a0e-8cdb-4b634fbf5f18"}
+{"url": "http://komputer.no/pc-utstyr/nye-solide-disker-fra-kingston", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:18Z", "text": "# Nye solide disker fra Kingston\n\n## Kingston SSDNow M er en ny harddisk med flashminne, som verken br\u00e5ker eller p\u00e5virkes av vibrasjoner og slag.\n\nOppdatert 08.04.2009\n\nMinneprodusenten Kingston lanserer n\u00e5 flere s\u00e5kalte SSD-stasjoner, som p\u00e5 litt sikt vil avl\u00f8se de tradisjonelle harddiskene. SSD st\u00e5r for Solid State Drive, og diskene best\u00e5r av minnekretser som i en minnepinne. Den rommer alts\u00e5 ingen bevegelige deler som kan utsettes for slitasje. I f\u00f8rste omgang introduserer firmaet de to stasjonene SSDNow E og SSD\u00adNow M, begge p\u00e5 2,5 tommer, og begge passer til b\u00e6rbare datamaskiner.\n\nInnmaten i de nye stasjonene er ikke Kingstons egen, men kommer fra prosessor\u00adgiganten Intel. SSDNow E er en kostbar sak, som egentlig er beregnet p\u00e5 tjenere, mens SSD\u00adNow M er tiltenkt b\u00e6rbare maskiner. Sistnevnte koster 4\u2009280 kroner med 80 GB og Sata-tilkobling. Str\u00f8mforbruket er p\u00e5 0,15 watt.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d1525c9f-8085-4eda-b260-e64c50f2d2fd"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/politikk/--Valgerd-bor-holde-seg-unna-konsesjoner-517960b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:06Z", "text": "# \\- Valgerd b\u00f8r holde seg unna konsesjoner\n\nOppdatert: 19.okt.2011 08:48\n\nPublisert: 24.feb.2004 00:08\n\nValgerd Svarstad Haugland og Kulturdepartementet b\u00f8r overlate til andre \u00e5 gi konsesjoner. Erfaringene fra P4 og TV2-konsesjonene viser dette, sier medieprofessor Trine Syvertsen.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nTrine Syvertsen,professor i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo beskriver og analyserer den nye politiske medievirkeligheten i boken \"Mediemangfold \u2014 Styring av mediene i et globalisert marked\". Her tar Syvertsen blant annet for seg kulturministerens dobbeltrolle. I dag er det Kulturdepartementet som b\u00e5de setter rammen for kringkastingskonsesjoner og samtidig deler ut de attraktive konsesjonene.- Det er noe grunnleggende uryddig i at det er kulturministeren som b\u00e5de legger rammene for mediene og er den som deler ut konsesjoner. Vi husker alle oppstyret da departementet la stor prestisje i \u00e5 ta konsesjonen fra P4 og gi den til det som i dag heter Kanal 24. Det viktigste for en som s\u00f8ker konsesjon er at man forst\u00e5r det politiske spillet. Kanal 24 peilet seg inn p\u00e5 en type argumenter som gikk hjem hos kulturministeren. Det er uheldig at det kan se ut som om kulturministeren har personlig prestisje knyttet til noen konsesjon\u00e6rer fremfor andre, sier Trine Syvertsen.Et frittst\u00e5ende organ som det nye medietilsynet i Fredrikstad b\u00f8r overta ansvaret \u00e5 dele ut konsesjoner til medier som TV 2, P4 og Kanal 24, sier Trine Syvertsen. - De fleste andre land har store tilsynsorganer p\u00e5 medieomr\u00e5det. Det er uavhengige organisasjoner p\u00e5 linje med Datatilsynet og Konkurransetilsynet. Det finnes i prinsippet ikke noe tilsynsorgan som overv\u00e5ker almenkringkasterne i Norge. Siden det ikke finnes, blir det viktig hvem som sitter i Kulturdepartementet, sier Trine Syvertsen.\n\n## Aldrende akademikere\n\nNorge har riktignok et almenkringkastingsr\u00e5d som gir r\u00e5d til departementet. Men Syvertsen p\u00e5peker i boken at kulturministrene har forholdt seg relativt fritt til r\u00e5dets vurderinger. Kritikk som rammer NRK blir sjelden bragt videre. Politikerne har f\u00f8rst og fremst hatt bruk for r\u00e5det til \u00e5 kritisere kommersielle kringkastere som TV2 og P4. Almenkringkastingsr\u00e5det best\u00e5r stort sett av akademikere i f\u00f8rti- og femti\u00e5rene. Dette gj\u00f8r at en bestemt forst\u00e5else av almenkringkasting blir dominerende og at mange stemmer ikke h\u00f8res i kringkastingsdebatten, Trine Syvertsen.- Det er ikke bare i Norge, vi de senere \u00e5rene har hatt en sterk kommersialisering av mediene, sier Syvertsen i boken sin. De som bygger ut nye medier tar stor \u00f8konomisk risiko. Derfor kan ikke kulturpolitikerne i like stor grad detaljstyre. De dager da stortingspolitikerne kunne f\u00f8re hissige diskusjoner p\u00e5 grunn av innholdet i NRK-programmer er over. Det kan se ut som om dette gj\u00f8r mediepolitikken mindre interessant for politikerne. Den type henvendelser politikerne f\u00e5r dreier seg om lisens, innhold og at alle skal f\u00e5 se mandagsfimen. Det er lettere \u00e5 engasjere seg for dette enn for eksempel det digitale bakkenettet.- Mediepolitikken betyr noe. Det ser du for eksempel p\u00e5 hvordan TV 2 under K\u00e5re Valebrokk har lobbyert seg til et bedre image. TV 2 har g\u00e5tt fra en linje der de skjelte ut politikerne til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 veldig hardt overfor Stortinget og departementet, sier Trine Syvertsen.Ingen i departementet ville i g\u00e5r kommentere kritikken overfor Aftenposten.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6f47d25c-f84b-411b-abfd-8d4a000efe2f"}
+{"url": "http://www.4-cybersecurity.com/no/fjern-footybase-com/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00490-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:18Z", "text": "### Footybase.com fjerning\n\nHele Webadressen til Footybase.com nettleserkaprer er Footybase.com/search.php. Skadelig URL lastes hver gang du starter webleseren, etter at programmet har f\u00e5tt sin vei til systemet. P\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te blir Footybase.com standard startside, s\u00f8kemotor og en ny kategoriside, uten \u00e5 ha spurt om tillatelse. Som du kan se, har dette programmet b\u00f8lle og ordensforstyrrelser virkem\u00e5te som en ten\u00e5ring som er vanskelig \u00e5 h\u00e5ndtere. Footybase.com falskt program scatter filer som skitne kl\u00e6r overalt p\u00e5 maskinen. Den ville tilf\u00f8ye registern\u00f8kler som dart er stupte inn i styret. Alt dette er ment for p\u00e5f\u00f8ring Footybase.com utvidelse til webleseren s\u00e5 godt som det er mulig.\n\nFootybase.com kaprer setter opp en foran en s\u00f8kemotor for \u00e5 vise du annonseinnholdet av 3dje parts-tilknyttede selskaper. Som disse partene selv, s\u00e5 som innholdet, er det minste thing du kan stole p\u00e5. Dette er de skyggefulle annons\u00f8rene, som ikke kan tilby noe nyttig for deg, uansett hva de vil love deg. Deres tilbud er de falske. Reklame, som inneholder disse tilbudene, er ofte de infiserte. De kan vises p\u00e5 det lovlige webomr\u00e5det til Google, eller de kan hvile p\u00e5 deres avl bakken-m\u00f8rk domener av 3rd parti, som st\u00e5r ved siden av autentisk websidene til Google, n\u00e5r du utf\u00f8rer et s\u00f8k p\u00e5 s\u00f8kemotoren rogue. Footybase.com er en falsk profet som leder deg gjennom falske veiene, p\u00e5 hvilke cyber skadedyr er lurking.\n\nHar du noen gang bes\u00f8kt en porno nettsted, spilt p\u00e5 online gaming plattformen eller klikket p\u00e5 en annonse p\u00e5 sosiale medier sidene? Deretter kan du har infisert PC med Footybase.com ondsinnet program. Har du noen gang lastet ned programvare gratis ved \u00e5 klikke neste? I sistnevnte tilfelle kan du ogs\u00e5 brakt Footybase.com kaprer p\u00e5 enheten. Mens det finnes general anbefalinger \u00e5 unng\u00e5 bes\u00f8ker tvilsomme domener eller klikke p\u00e5 mistenksom annonser, er det ogs\u00e5 anbefalinger for sikker nedlasting og installasjon. Disse retningene indikerer at setup prosedyre er \u00e5 bli gjennomf\u00f8rt under avansert (egendefinert) for PUPs-potensielt u\u00f8nskede programmer-evakuert fra installasjonsprogrammet.\n\nDu kan f\u00e5 litt irritert, hvis ikke irritert, p\u00e5 denne tiden, som Footybase.com PUP kan ha v\u00e6rt p\u00e5 datamaskinen for ganske gang og du trenger \u00e5 h\u00f8re hvor \u00e5 fjerne den etter dens setup. Gjelde automatiske verkt\u00f8y. Vi anbefaler \u00e5 bruke Spyhunter eller Malwarebytes bevist malware flytting programvare kunne utf\u00f8re fjerningen av sistnevnte malware, som manualen overstrekingen krever g\u00e5r gjennom kjernen i systemet, som kan v\u00e6re ganske en ufagl\u00e6rt bruker. Du kan imidlertid fortsatt finne gratis guide for manuell fjerning av Footybase.com nettleserkaprer nedenfor.\n\n### **Vinduer OS p\u00e5virket av Footybase.com\n\n#### **Advarsel\\! Flere anti-virusprogrammer har nettopp oppdaget malware muligheten relatert til Footybase.com.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "644b85b2-1701-4184-9b9a-7cad825cf20a"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_hobby-og-fritid/handarbeid/usynlege-tr%C3%A5dar-i-strikkekunsten-annemor-sundb%C3%B8-9788252165593", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:48Z", "text": " Usynlege tr\u00e5dar i strikkekunsten er ei kulturhistorisk bok om strikking, samtidig som det er ei oppskrifts- og inspirasjonsbok. Her finst enkle oppskrifter med pedagodiske forklaringar. Boka gjennomg\u00e5r ved hjelp av gamle strikkeplagg strikkehistoria fr\u00e5 heile 1900-talet. Forfattaren tek for seg gamle m\u00f8nster og ornament og viser korleis tekstilarbeid og m\u00f8nstermotiv er prega av gammal folketru.\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "1a180f2b-2249-41a4-9cc4-61012758196a"}
+{"url": "http://vestraat.net/iea-o/p4186.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:47Z", "text": "## Johan Christian Vibe Lange\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Johan Christian Vibe Lange var distriktslege. Han ble f\u00f8dt den 21 mai 1853 i Stavanger, Rogaland. Han var s\u00f8nn av Emil Lange og Mathilde Magdalene Christence Antoinette Fangen. Johan Christian Vibe Lange giftet seg med Maren Katinka Halstensen.\n\n## Maren Katinka Halstensen\n\n## Ellen Ovidia Lange\n\n## Laura Emilie Hansdatter Smith\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Laura Emilie Hansdatter Smith ble f\u00f8dt (utenfor ekteskap) den 22 mai 1855 i Trondenes, Troms. Hun var datter av Hans Frederik Smith og Emerentse Kristine Isaksdatter. Laura Emilie Hansdatter Smith giftet seg med Elis\u00e6us Schwer, s\u00f8nn av Georg Christian Schwer og Berret Anna Johannesdatter R\u00f8nningen, den 13 september 1872 i Trondenes, Troms.\u00b9 Laura Emilie Hansdatter Smith d\u00f8de den 2 juni 1905 i Seljestad, Trondenes, Troms, i en alder av 50.\n\n## Hans Frederik Smith\n\nM, f. 31 oktober 1826, d. 24 februar 1903\n\n\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0\u00a0Hans Frederik Smith var distriktslege. Han ble f\u00f8dt den 31 oktober 1826 i Larvik, Vestfold. Han fikk barn med Emerentse Kristine Isaksdatter, datter av Isak Larssen og Elen Olsdatter, i 1855. Hans Frederik Smith d\u00f8de den 24 februar 1903 i Oslo, Akershus, i en alder av 76.\n\n### Barn av Hans Frederik Smith og Emerentse Kristine Isaksdatter\n\n  - Laura Emilie Hansdatter Smith f. 22 mai 1855, d. 2 jun. 1905\n\n## Elis\u00e6us Schwer\n\nM, f. 6 mars 1849\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "533cc20a-eaab-4dea-adba-6d2c95a8ecc5"}
+{"url": "https://www.duo.uio.no/handle/10852/22471", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:42Z", "text": "##### Abstract\n\nHvordan vi skal m\u00f8te unge lovbrytere synes \u00e5 ha v\u00e6rt et ufordrende sp\u00f8rsm\u00e5l i lange tider. Myndighetene kommer med nye tiltak og reaksjoner med jevne mellomrom, i h\u00e5p om at dette kan bidra til \u00e5 minske kriminaliteten blant unge og gj\u00f8re dem til lovlydige borgere. Det er et slikt tiltak som er utgangspunktet i denne avhandlingen.\n\nUngdomsenheten i Bergen ble opprettet som pr\u00f8veprosjekt h\u00f8sten 2009, og har blitt omtalt som b\u00e5de nyskapende og omstridt. Blant flere gir den likevel assosiasjoner til Ungdomsfengslet p\u00e5 1960- og 1970-tallet. Denne formen for straffegjennomf\u00f8ring retter seg mot unge lovbrytere i alderen 15-17 \u00e5r, og de ansatte i enheten representeres av milj\u00f8terapeuter og fengselsbetjenter. Enheten er underlagt kriminalomsorgen.\n\nHovedfokuset i denne oppgaven er hvordan kriminalpolitiske myndigheter, barneombud og ansatte ved Ungdomsenheten beskriver og begrunner enheten. Med utgangspunkt i disse beskrivelsene og begrunnelsene vil det ogs\u00e5 fokuseres p\u00e5 hvordan Ungdomsenheten fremst\u00e5r i forhold til tidligere tiltak overfor barn og unge som Arbeidsskolen, og spesielt Ungdomsfengslet. For \u00e5 n\u00e6rme meg mulige svar p\u00e5 mine forskningssp\u00f8rsm\u00e5l har jeg intervjuet politikere med bakgrunn i justisfeltet, representanter fra Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF), barneombud og ikke minst ansatte ved Ungdomsenheten i Bergen. Deres beskrivelser og begrunnelser blir i oppgaven blant annet diskutert i forhold til Goffmans (2006) teori om \u00abtotale institusjoner\u00bb, Christies (1982, 1997) forst\u00e5else av prim\u00e6r og sekund\u00e6r kontroll og absolutte og relative straffeteorier.\n\nMin analyse viser at barn, unge og fengsel b\u00e5de er et vanskelig tema, og en vanskelig kombinasjon. Til tross for at Ungdomsenheten er plassert under kriminalomsorgen, og Bj\u00f8rgvin fengsel, viser mine informanter til andre kjennetegn ved enheten som g\u00e5r utover det fengselsaktige. N\u00e6rmere bestemt vises det til likheter mellom enheten og barnevernsinstitusjoner. P\u00e5 noen omr\u00e5der ser ogs\u00e5 mine informanter likheter mellom Ungdomsenheten og et vanlig hjem. Det kommer ogs\u00e5 tydelig fram at i de tilfeller man velger \u00e5 fengsle barn, s\u00e5 er det et viktig m\u00e5l \u00e5 gj\u00f8re oppholdet for den unge lovbryteren s\u00e5 bra som mulig.\n\nBegrunnelsene for \u00e5 benytte Ungdomsenheten representeres spesielt av de relative straffeteoriene, og herunder individualprevensjon. Ut i fra mine informanters uttalelser ser vi ogs\u00e5 handlingens grovhet kommer i et spesielt lys n\u00e5r det gjelder barn og unge. Avslutningsvis blir funnene i kapitlene som omhandler kjennetegn ved enheten og begrunnelser for bruk av den, videref\u00f8rt og sett i lys av tidligere reaksjoner overfor unge. Er ideene bak Ungdomsenheten annerledes enn ideene bak Ungdomsfengslet, eller er det bare betegnelsen \u00abUngdomsenheten\u00bb som er ny?\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "85ade24d-0263-4b82-957f-4a08420429b6"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/okonomi/Opptur-for-norske-bedrifter-233388b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:34:31Z", "text": "# Opptur for norske bedrifter\n\nAntall norske selskaper som vokser fort og tjener godt, \u00f8kte med hele 50 prosent i fjor. Dermed ble den negative trenden etter finanskrisen ettertrykkelig snudd.\n\nNtb,\n\n02.okt.2012 06:19\n\nFinanskrisen f\u00f8rte til at det ble f\u00e6rre og f\u00e6rre bedrifter med rask vekst og solide overskudd i Norge, men tallene fra 2011 viser at det ble det reneste jubel\u00e5ret, skriver Aftenposten.\n\nI 2010 var det 2.195 selskaper som innfridde revisorenes betingelser for \u00e5 bli kalt et vekstselskap: En omsetningsvekst p\u00e5 minst 20 prosent de siste to \u00e5rene, vekst i antall ansatte og minst 20 ansatte ved \u00e5rsskiftet siste \u00e5r, samt et positivt resultat og positiv egenkapital det siste \u00e5ret.\n\nIf\u00f8lge den \u00e5rlige gjennomgangen fra revisjonsselskapet Ernst & Young \u00f8kte antallet vekstselskaper i 2011 med mer enn 50 prosent til 3.308 av Norges totalt 220.000 aksjeselskaper.\n\nDet er f\u00f8rste gang siden finanskrisen slo til at man opplever en \u00f8kning i antall vekstselskaper. I topp\u00e5ret 2008 var det s\u00e5 mange som 4.600 slike selskaper, men antallet er blitt redusert hvert \u00e5r fram til n\u00e5.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "02ab740a-3215-40bb-9a8c-b806ab8eee3a"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/h-yttalere/54651-4-ohm.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:51:48Z", "text": "    > hvordan gj\u00f8r jed det med, \u00e5 koble, har jo 8 oms effekt?:-?  \n    > folk sier du m\u00e5 ha slaks plug, har noen bilde??\n    \n    -----\n\n2.   05-24-2007,\u00a023:19   \\#2 \n    \n    jozho\n\n3.   05-24-2007,\u00a023:29   \\#3 \n    \n    > Uten kontrast, f\u00e5r man ikke med seg alle detaljene.\n    \n4.   05-24-2007,\u00a023:32   \\#4 \n    \n    > de h\u00f8ytalerene jeg har n\u00e5 er cls15 p\u00e5 cerwin-vega 2,6kw  \n    > n\u00e5 i dag kj\u00f8pte jeg meg Proson Twin 2010, da sa en til meg at jeg m\u00e5tte ha en plugg, siden dem ikke var 8 om som cvene mine, hva plug meiner han??  \n    >   \n    > takk for svar:-D\n    \n5.   05-24-2007,\u00a023:33   \\#5 \n    \n    \n     Intermediate  \n    \n    > Unskyld, men folk sp\u00f8r om ohm hele tiden.. du trenger ikke noe plugg for \u00e5 bruke de nye h\u00f8yttalerene.. Han mente kanskje speakon-kontakt eller noe, men hvis du har terminaler for ledninger p\u00e5 forsterkeren s\u00e5 er det bare tut og kj\u00f8r... Kanskje du kan v\u00e6re litt mer utfyllende neste gang du sp\u00f8r?\n    \n    -----\n\n7.   05-24-2007,\u00a023:48   \\#7 \n    \n    >  Opprinnelig postet av **jozho**\n    > Unskyld, men folk sp\u00f8r om ohm hele tiden.. du trenger ikke noe plugg for \u00e5 bruke de nye h\u00f8yttalerene.. Han mente kanskje speakon-kontakt eller noe, men hvis du har terminaler for ledninger p\u00e5 forsterkeren s\u00e5 er det bare tut og kj\u00f8r... Kanskje du kan v\u00e6re litt mer utfyllende neste gang du sp\u00f8r?\n    > Bananplugger du tenker p\u00e5 vil jeg tro \n8.   05-25-2007,\u00a000:52   \\#8 \n    \n    Niels Nielsen\n    \n    > Litt klarhet her :  \n    > Skal du bruke disse nye h\u00f8yttalerne samtidig med dine Cerwin Vega ?  \n    > Din effektforsterker har vel bare \u00e9t sett h\u00f8yttaler terminaler ?  \n    >   \n    > Da m\u00e5 vi snakke seriekobling : http://filer.bilradiospes.no/nedlast/paralell\\_serie.pdf  \n    > men jeg skj\u00f8nner overhodet ikke vitsen med \u00e5 kj\u00f8re 2 forskjellige sett h\u00f8yttalere p\u00e5 \u00e9n utgang s\u00e5 det kan ikke v\u00e6re det du er etter.....  \n    >   \n    > Skal du bare spille p\u00e5 dine Proson tar du kablene fra Cerwin Vega av, og setter de andre til Proson p\u00e5 forsterkeren, ferdig med det.....\n    \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0e6d4a8f-9a4e-4e91-9a07-cfa556d88f71"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gutt-satt-fast-i-fjellsprekk-i-Oslo-370645b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:25:41Z", "text": "# Gutt satt fast i fjellsprekk i Oslo\n\nRandi Johannessen\n\nOppdatert: 19.okt.2011 23:28\n\nPublisert: 09.jan.2007 19:19\n\n  \nGutten skled og falt ned i en fjellsprekk p\u00e5 Holmlia i Oslo.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nPolitiet fikk melding om uhellet klokken 18.10 tirsdag kveld.\n\n## Fem meter dypt\n\n\u2014 Gutten skled og falt ned i en fjellsprekk, sier operasjonsleder Bj\u00f8rn \u00d8lstad ved Oslo politidistrikt. \u00d8lstad \u00f8nsker ikke \u00e5 opplyse guttens alder. Uhellet skjedde i skogen bak Holmlia kirke i Oslo, og etter det Aftenposten.no erfarer var sprekken rundt fem meter dyp.\n\n## Uskadet\n\n\u00d8lstad forteller at gutten ikke klarte \u00e5 komme seg opp p\u00e5 egenh\u00e5nd. Derfor ble politi, ambulanse og brannvesen tilkalt. Gutten kom fra uhellet uten skader etter \u00e5 ha sittet fast i fjellsprekken i rundt 30 minutter. - Han hadde sl\u00e5tt seg litt. Det var ikke n\u00f8dvendig \u00e5 kj\u00f8re ham til legevakten for sjekk, s\u00e5 han ble kj\u00f8rt hjem, forteller \u00d8lstad.\n\n\n\nAmbulanse, politi og brannvesen rykket ut til Holmlia, der en gutt satt fast i en fjellsprekk tirsdag kveld.\n\nSVEND OLE KVILESJ\u00d8 (MMS-FOTO)\n", "language": "no", "__index_level_0__": "75d9dd78-91c1-403c-88ca-cf64174152fa"}
+{"url": "http://www.tu.no/artikler/sliter-med-a-gjore-opp-for-seg/246638", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:59Z", "text": "\n\n# Sliter med \u00e5 gj\u00f8re opp for seg\n\n  - Stein Jarle OlsenStein Jarle Olsen\n  - Bygg\n  - 24\\. jan. 2011 - 07:53\n\nSituasjonen for de fleste selskaper har n\u00e5 begynt \u00e5 normalisere seg etter finanskrisen, men fortsatt sliter mange i bygg- og anleggsbransjen med \u00e5 betale regningene sine, viser statistikk fra Lindorff Decision.\n\n\u2013 Vi hadde trodd at denne bransjen skulle bedre seg, men det har den ikke gjort, sier analysesjef Nils Staib i Lindorff Decision til Finansavisen.\n\n#### Tynn tr\u00e5d\n\nSpesielt er det akt\u00f8rer i distriktene som ikke klarer \u00e5 gj\u00f8re opp for seg.\n\nTotalt hadde akt\u00f8rer i bygg- og anleggsbransjen ved utgangen av 2010 misligholdte regninger for 172 millioner kroner, nesten 50 millioner mer enn et halv\u00e5r tidligere.\n\nOrdreinngangen fra 2008 gjorde at 2009 ble brukbart. Det er derfor etterd\u00f8nningene etter finanskrisen som gj\u00f8r at mange fortsatt har tr\u00f8bbel.\n\n\u2013 Det er en del selskaper som fortsatt har anstrengt likviditet etter finanskrisen, og noen henger n\u00e5 i en tynn tr\u00e5d. Med \u00f8kt rente sliter de, sier Lindorff-sjef Heidi Skaret til avisen.\n\n#### Tror p\u00e5 bedring\n\nBNL-direkt\u00f8r Ketil Lyng tror p\u00e5 lysere tider. Ordreinngangen har v\u00e6rt \u00f8kende det siste \u00e5ret.\n\n\u2013 Jeg tror p\u00e5 en forsiktig bedring i \u00e5r. Forh\u00e5pentligvis, sier han til Finansavisen.\n\n** Bygg\nHar du en strategi for smarte bygg?\n\nTU arrangerer **\u00abSmarte hjem og bygg 2016\u00bb** den 1. desember 2016.\n\n## 3 verkt\u00f8y gj\u00f8r stort sett alt du trenger\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "176a4aaa-63f4-4749-bf71-9abc1351284c"}
+{"url": "http://avforum.no/forum/digitale-projektorer/33322-kan-se-fargehjulet-er-delagt.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:20Z", "text": "    ## Kan man se at fargehjulet er \u00f8delagt?\n    \n    > Jeg har en Toshiba mt100 som de fleste av dere sikkert vet er lik infocus X1.  \n    >   \n    > Kj\u00f8pte denne brukt (billig) med defekt lampe.  \n    >   \n    > Snoket litt rundt inni den i g\u00e5r og lampehuset var helt nedst\u00f8vet. St\u00f8vsugde derfor ut det meste av st\u00f8vet slik at det s\u00e5 \"pent\" ut.  \n    >   \n    > Men jeg oppdaget at fargehjulet virket noe blasst om dere forst\u00e5r...Er det noen m\u00e5te at jeg kan se at det er defekt? Hvor lenge skal et fargehjul vare?  \n    >   \n    > Anbefaler dere forresten at jeg skrur opp hele projektoren og renser den skikkelig? Garantien har g\u00e5tt ut s\u00e5 det er ikke et problem for \u00e5 si det s\u00e5nn   \n    >   \n    > Den har for\u00f8vrig g\u00e5tt 300t f\u00f8r lampa brant opp (d\u00e5rlig vedlikehold)  \n    >   \n    > Noen r\u00e5d/tips hadde jeg satt pris p\u00e5   \n    >   \n    > Om jeg tar bilde av fargehjulet kan dere da se om det er defekt for meg? Kjedelig \u00e5 kj\u00f8pe ny p\u00e6re ogs\u00e5 er fargehjulet som jeg har forst\u00e5tt er veldig dyrt \u00f8delagt..  \n    >   \n    > Mange sp\u00f8rsm\u00e5l..h\u00e5per noen tar seg tid til \u00e5 svare..\n    \n      Svar med sitat Svar med sitat   \n    \n    -----\n\n2.   03-09-2006,\u00a010:21   \\#2 \n    \n    > Jeg har tenkt p\u00e5 det...men hifiklubben som er den butikken med lavest pris m\u00e5 bestille p\u00e6ra fordi de har ingen p\u00e5 lager   \n    > Men jeg kan selvsagt sp\u00f8rre dem...koster jo ingenting det \n", "language": "no", "__index_level_0__": "8014e351-f626-4c6d-8083-1307742c82b0"}
+{"url": "http://www.aftenbladet.no/lokalt/Varmestuen-ma-betale-gjeld-til-kommunen-40194b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:26:25Z", "text": "# Varmestuen m\u00e5 betale gjeld til kommunen\n\nEt flertall i formannskapet i Stavanger vedtok torsdag \u00e5 avsl\u00e5 s\u00f8knaden fra Varmestuens venner om \u00e5 slippe \u00e5 betale en snau million kroner i gjeld,\n\nOppdatert: 26.mar.2015 17:36\n\nPublisert: 26.mar.2015 17:36\n\nStein Halvor Jupsk\u00e5s\n\n  \n\nVarmestuens venner har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 ettergitt en gjeldspost p\u00e5 om lag en million kroner. Kommunen ga dette l\u00e5net til stiftelsen i 2008. N\u00e5 trenger stiftelsen peger for \u00e5 utf\u00f8re n\u00f8dvendig vedlikehold p\u00e5 huset i Paradis.\n\nDr\u00f8mmer om ny Varmestue\n\nAtle Simonsen (Frp) gikk sterkt inn for at kommunen skulle ettergi l\u00e5net.\u2014 N\u00e5r vi kan bruke millioner av kroner p\u00e5 diverse kulturbygg og kulturorganisasjoner, da kan vi gj\u00f8re dette for \u00e5 sikre fremtiden for et hus for de som ikke har s\u00e5 mye. Det er sagt i avisen at det er t\u00f8ffere tider i oljebransjen. Pengene til veldedighet sitter ikke s\u00e5 l\u00f8st. Varmestuens venner har og s\u00f8kt om driftsst\u00f8tte. Jeg mener det er bedre \u00e5 ettergi dette l\u00e5net, sa Simonsen.\n\nVarmestuens Venner fikk 100000 kroner av Lotto-vinner\n\nJohn Peter Hernes (H) var enig i at Varmestuens venner gj\u00f8r en veldig viktig jobb.\u2014 R\u00e5dmannen im\u00f8tekommer delvis foresp\u00f8rselen ed \u00e5 g\u00e5 in for \u00e5 gj\u00f8re l\u00e5net rentefritt. Varmestuens venner har alt en egenkapital p\u00e5 6 millioner kroner. Skal vi ettergi l\u00e5net, betyr det at egenkapitalen \u00f8ker. Vi mener r\u00e5dmannen viser en god m\u00e5te \u00e5 gi en n\u00f8dvendig h\u00e5ndsrekning, sa Hernes.\n\n\u2014 Rentefritt l\u00e5n er ikke gener\u00f8st, p\u00e5pekte Leif Arne Moi Nilsen (Frp).\n\n\u2014 Renta er jo nesten ingenting. Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at det er utgifter til god inntekts ervervelse \u00e5 ettergi l\u00e5net, la han til.\n\nPer A. Thorbj\u00f8rnsen (V) var glad for at Varmestuens venner i stor grad har klart \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 egne bein fram til n\u00e5.\n\n\u2014 Vi m\u00e5 ikke skape en forskjellsbehandling i denne saken. Det finnes en rekke frivillige organisasjoner, sykehjem, aldershjem, speidere og idrettslag, som raskt vil komme med likende s\u00f8knader hvis vi sier ja til Varmestuen, sa Thorbj\u00f8rnsen.\n\n\n\nMarcela Molina (uavh) p\u00e5pekte at kommunen har gitt 50 mill. til b\u00e5de Viking og til DnB Arena.\n\n\u2014 P\u00e5 den bakgrunn fortjener Varmestuens venner denne h\u00e5ndsrekningen, sa Molina.\n\nCecilie Bjelland (Ap) sa som alle andre at Varmestuens venner driver et flott arbeid.\n\n\u2014 Men det er ikke heldig \u00e5 gi penger til stiftelser for at de skal bygge opp egenkapitalen sin. Da er det bedre \u00e5 gi driftstilskudd, sa Bjelland.\n\nDet var kun representantene fra Frp og Pp, pluss Marcela Molina, som stemte for \u00e5 ettergi gjelden. Resten n\u00f8yde seg med \u00e5 droppe rentene, slik at stiftelsen heretter nedbetaler gjelden med 4000 kroner i m\u00e5neden.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4acdf826-2a03-4c7b-966c-ce1274e613b3"}
+{"url": "https://no.tripadvisor.com/Hotel_Review-g1158607-d1164904-Reviews-HotelF1_Stains-Stains_Seine_Saint_Denis_Ile_de_France.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:51:55Z", "text": "### Tilleggsinformasjon om hotelF1 Stains\n\nAdresse: 93240 Cerisaie, 93240 Stains, Frankrike \n\nBeliggenhet: Frankrike \\>  \u00cele-de-France \\>  Seine-Saint-Denis \\>  Stains\n\nPrisniv\u00e5:  kr\u00a0245 - kr\u00a0376 (Basert p\u00e5 gjennomsnittspriser for et standardrom) \n\nHotellklasse:1 stjerne \u2014 hotelF1 Stains 1\\*\n\nAntall rom:   74\n\n  - Alternativer for reservasjon:  \n\n**Pris**finner er det ultimate verkt\u00f8yet for hotellbestilling, og sjekker hundrevis av nettsteder for \u00e5 hjelpe deg med \u00e5 finne de laveste prisene.\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "302dcd06-eb38-41a5-93a2-b25ab2184072"}
+{"url": "http://www.klikk.no/helse/doktoronline/sykdommer/article640195.ece", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:54:14Z", "text": "\n### Trett, uopplagt og opp i vekt? Sjekk om du har lavt stoffskifte.\n\nAnlaug Sander\u00f8d\n\n\n\n#### Brenn fett med fet mat\n\nAnders Rasch\n\n\n\n#### V\u00e5r gynekolog svarer deg gratis p\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5l\n\nMari Parelius Wammer\n\nG\u00e5r du rundt og fryser og er deppa? Sover du mye og g\u00e5r opp i vekt? Mister du h\u00e5r?\n\n**Da kan du ha lavt stoffskifte, som skyldes mangel p\u00e5 stoffskiftehormonet thyroxin.**\n\nHormonet dannes i skjoldbruskkjertelen hos friske personer, og regulerer cellenes opptak av n\u00e6ringsstoffer og utskilling av avfallsstoffer.\n\n**Har du for lite av dette hormonet, vil alt i kroppen g\u00e5 langsommere.**\n\n#### Vanskelig diagnose\n\nDet kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 stille diagnosen hvis du har lavt stoffskifte, fordi de tidlige symptomene ligner p\u00e5 mange andre tilstander.\n\n**Det kan lett forveksles med symptomene ved for eksempel depresjon, ME, hjertesykdom og kreft. En enkel blodpr\u00f8ve kan avsl\u00f8re om lavt stoffskifte er problemet.**\n\n**- Hvis man g\u00e5r til legen med en del uspesifikke symptomer, b\u00f8r man be legen om \u00e5 sjekke tyroideapr\u00f8vene i tillegg til de andre pr\u00f8ver legen tar, anbefaler seksjonsoverlege ved endokrinologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus, Ingrid Norheim.**\n\n#### En av ti\n\nOmtrent ti prosent av norske kvinner og fem prosent av norske menn har lavt stoffskifte eller latent lavt stoffskifte, if\u00f8lge HUNT-studien, den store helseunders\u00f8kelsen i Nord-Tr\u00f8ndelag.\n\nLavt stoffskifte - eller hypotyreose - er den vanligste tyreoideasykdommen.\n\n\n\n \n\nSOVER: Dersom du sover mye, g\u00e5r opp i vekt eller f\u00f8ler deg deprimert, kan du ha lavt stoffskifte. Legen din kan finne svaret for deg. \u00a9 Illustrasjonsfoto: www.colourbox.com\n\n#### **Struma**\n\nEt struma betyr at skjoldbruskkjertelen er forst\u00f8rret. Tydelige tegn er en og/eller flere klumper p\u00e5 halsen.\n\nStruma kan forekomme b\u00e5de ved h\u00f8yt og lavt stoffskifte. Den kan ogs\u00e5 v\u00e6re forst\u00f8rret ved andre tilstander, blant annet ved godartede svulster.\n\nHelseunders\u00f8kelsen i Nord-Tr\u00f8ndelag (HUNT) har vist at 2,9 prosent av norske kvinner og 0,4 prosent av norske menn har struma.\n\nKilde: nhi.no\n\n#### Tidlige symptomer\n\n**Be om en sjekk av stoffskifte hvis du har noen av disse tidlige symptomene:**\n\n1\\. Tretthet\n\n2\\. Depresjon\n\n3\\. Vekt\u00f8kning/v\u00e6ske i kroppen\n\n4\\. T\u00f8rr hud\n\n5\\. H\u00e5rtap\n\n6\\. F\u00f8lelsen av ikke \u00e5 v\u00e6re i form\n\n7\\. Fryser lett\n\n#### Klassiske symptomer\n\n**Etter hvert vil gjerne symptomene utvikle seg noe, og bli mer tydelige:**\n\nKuldefornemmelse\nHeshet\nNedsatt svetting\nHevelse i hender og ansikt, s\u00e6rlig rundt \u00f8ynene\n\n#### Symptomer ved langt fremskreden sykdom\n\n**Ubehandlet vil det lave stoffskifte ogs\u00e5 kunne f\u00f8re til:**\n\n**- Ved lavt stoffskifte ser vi at alt liksom skrus ned, forklarer Norheim.**\n#### **H\u00f8yt stoffskifte**\n\nSymptomer:\n\nRask puls\n\nHjertebank\n\u00d8kt varmeproduksjon og svette, s\u00e6rlig ved anstrengelse\n\n\u00d8kt appetitt\nNerv\u00f8sitet og hum\u00f8rsvingninger\n\nS\u00f8vnproblemer\n\nT\u00e5reflod\n\nUtst\u00e5ende \u00f8yne\n\nForekomst:\n\nOpptrer oftest i 20-40-\u00e5rsalder. Men ogs\u00e5 yngre og eldre kan f\u00e5 det. Kan forveksles med ADHD hos unge.\n\nIf\u00f8lge helseunders\u00f8kelsen i Nord-Tr\u00f8ndelag (HUNT) er 2,5 prosent av norske kvinner rammet, og 0,6 prosent av norske menn.\n\nDiagnose:\n\nKan diagnostiseres ved hjelp av blodpr\u00f8ve.\n\nBehandling:\n\nMedikamenter som demper produksjonen av stoffskiftehormoner.\n\nKilde: stoffskifte.org\n\n#### Behandling\n\nDen gode nyheten for alle som f\u00e5r diagnosen hypotyreose, eller lavt stoffskifte, er at symptomene kan dempes eller i beste fall bli helt borte med behandling.\n\nBehandlingen best\u00e5r i \u00e5 tilf\u00f8re kunstig thyroxin. Det kan ta noen m\u00e5neder, og i noen tilfeller \u00e5r, \u00e5 finne riktig dose med thyroxin.\n\n**Men n\u00e5r dosen er riktig, vil de fleste symptomene bli borte.**\n\nOg jo tidligere diagnosen blir stilt, jo st\u00f8rre er sjansen for \u00e5 bli symptomfri.\n\n#### Autoimmun sykdom\n\nDe aller fleste som f\u00e5r lavt stoffskifte i Norge, f\u00e5r det som f\u00f8lge av en autoimmun sykdom som f\u00f8rer til en langsom betennelse i skjoldbruskkjertelen, autoimmun tyreoiditt.\n\nSykdommen kan ogs\u00e5 oppst\u00e5 som f\u00f8lge av jodmangel.\n\nDette er mye mer vanlig i den tredje verden, men jodmangel er et \u00f8kende problem ogs\u00e5 her i landet, if\u00f8lge overlege Norheim. Jod f\u00e5r vi her i landet hovedsakelig fra melk og melkeprodukter og sj\u00f8mat.\n\n**- Har man et normalt sunt kosthold, vil man f\u00e5 i seg nok jod. Men gravide som ikke drikker melk b\u00f8r ta jodtilskudd i form av en mulitvitamintablett om dagen, anbefaler Norheim.**\n\n#### Unge jenter\n\nStudier har vist at barn og voksne f\u00e5r i seg nok jod, mens eldre barn og ungdom, s\u00e6rlig unge kvinner, f\u00e5r for lite jod.\n\nOgs\u00e5 personer som er opererte i skjoldbruskkjertelen, for eksempel for kreft, m\u00e5 ta tilskudd av kunstig tyroxin.\n\n#### Kan ramme alle\n\nSykdommen kan ramme alle aldersgrupper. Noen f\u00e5 barn i Norge blir hvert \u00e5r f\u00f8dt med lavt stoffskifte. Disse blir oppdaget ved screening av nyf\u00f8dte. Ubehandlet vil disse barna f\u00e5 kretinisme, som betyr forsinket utvikling eller psykisk utviklingshemming og veksthemming.\n\n**Ogs\u00e5 barn og ungdom kan bli rammet. De vil da bli slappe, tiltaksl\u00f8se og ukonsentrerte.**\n\n\\- Toppen er i 40- og 50-\u00e5rene. Men en god del kvinner opplever ogs\u00e5 at lavt stoffskifte oppst\u00e5r etter en graviditet, forteller Norheim. Hun r\u00e5der derfor nybakte m\u00f8dre som f\u00f8ler seg sv\u00e6rt slitne og utmattet om \u00e5 f\u00e5 sjekket dette hos legen sin.\n\n#### Bare nerver\n\nDet er mange kvinner bruker lang tid p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 riktig diagnose ved lavt stoffskifte, forteller leder i Norsk Thyreoideaforbund, Kristin Kvalsnes.\n\n**- Mange som kontakter oss, forteller at de blir avfeid med at det bare er nerver, eller at de trenger \u00e5 finne seg en hobby eller begynne \u00e5 trene, sier hun.**\n\n\\- Men hvis du vet med deg selv at du lever omtrent som f\u00f8r, og likevel er du mye mer trett og sliten, s\u00e5 ikke gi deg f\u00f8r legen har sjekket det ut. Det er bare \u00e5 ta en blodpr\u00f8ve hvis problemet er lavt stoffskifte, sier Kvalsnes.\n\n**Trude Susegg, redaksjonssjef**\n\nVi setter stor pris p\u00e5 kommentarer og innspill i debattene v\u00e5re. V\u00e6r forsiktig med personangrep og sjikane og pr\u00f8v heller \u00e5 forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten\\!\n\n\n\nInfluensa eller forkj\u00f8lelse:\n\n#### Slik vet du at du har influensa\n\nDette skiller influensa fra forkj\u00f8lelse.\n\n\n\nSlank med fett\n\n#### Brenn fett med fet mat\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b308bdd3-3007-47c1-8880-62c66d1c35f2"}
+{"url": "https://lovdata.no/artikkel/finanger_ii_-_dom_fra_oslo_tingrett/1053", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00564-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:55:17Z", "text": "# Finanger II - Dom fra Oslo tingrett\n\nOslo tingrett avsa 13. mars 2003 dom i Finanger II-saken. Saken gjelder krav om erstatning som f\u00f8lge av statens uriktige gjennomf\u00f8ring av EFs motorvognforsikringsdirektiver i norsk rett i henhold til forpliktelsene i E\u00d8S-avtalen.\n\n*\ue100*Avgj\u00f8relse \u00a0\u00a0 *\u23f2*14. mars 2003 \u00a0\u00a0 *\ud83d\udc64*Randi Bj\u00f8rhei\n\nFinanger var passasjer i en personbil der f\u00f8reren var p\u00e5virket av alkohol. Bilen kj\u00f8rte av veien, og Finanger ble alvorlig skadd. Ved H\u00f8yesteretts plenumsdom (Rt 2000 1811 Finanger I) ble forsikringsselskapet ved dissens 10-5 frifunnet. Det var enighet i H\u00f8yesterett om at bilansvarsloven \u00a7 7 tredje ledd bokstav b var i strid med motorvognforsikringsdirektivene som var gjort til en del av E\u00d8S-retten. Flertallet la til grunn bilansvarslovens klare ordlyd. Mindretallet ville gi E\u00d8S-retten forrang. Finanger reiste deretter sak mot staten (Finanger II-saken). Finanger aksepterte en erstatningsreduksjon p\u00e5 30 % for medvirkning. Tingretten fant at vilk\u00e5rene er til stede for statlig erstatningsansvar etter norsk E\u00d8S-basert erstatningsrett.  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "0adc9fcf-fa00-42c3-b8e7-7c540f2f00f6"}
+{"url": "http://docplayer.me/1333746-Rapport-fra-prosjektet-rus-og-psykiatri-i-hjemmebaserte-tjenester-i-haugesund-kommune-2012.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00232-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:23:28Z", "text": "\n\n3 Frrd I frkant av prsjektet ble det ikke gjennmf\u00f8rt en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse. Evalueringen kan derfr kun sammenlignes pp mt prblemstillingen sm dannet grunnlaget fr prsjektet. I denne rapprten vil vi presentere funn fra unders\u00f8kelsene. Vi velger \u00e5 gj\u00f8re dette frtl\u00f8pende i rapprten fr \u00e5 synliggj\u00f8re frbedringene prsjektet har medf\u00f8rt. 4 tjenestemttaker mttk hjelp p\u00e5 tidspunktet unders\u00f8kelsen ble gjennmf\u00f8rt. Flere av disse var innlagt p\u00e5 institusjn g en del valgte \u00e5 ikke besvare. 29 sp\u00f8rreskjemaer ble besvart ne sm tilsvarer en svarprsent p\u00e5 3,7%. 2 ansatte var med i fra starten av, men p.g.a. sykemeldinger har 17 av de ansatte besvart. Disse har alle deltatt fra starten av prsjektet, ne sm tilsier en svarprsent p\u00e5 1%. P\u00e5 bakgrunn av sp\u00f8rreunders\u00f8kelsene til b\u00e5de de ansatte g brukerne, kan vi trekke den slutning at begge disse gruppene er mer frn\u00f8yd med rganiseringen av hjelpen de gir g mttar i dag. De ansatte har f\u00e5tt \u00f8kt kmpetanse g trygghet i m\u00f8te med brukergruppen, g brukerne er mer frn\u00f8yd med fast hjelpepersnell. Prsjektets frhistrie Ansatte ved hjemmebaserte tjenester ble usatt fr stre utfrdringer i m\u00f8te med brukere med rus- g psykiatriprblemer. Ansatte pplevde situasjner sm var truende ne sm medf\u00f8rte utrygghet i ut\u00f8velse av tjenestene. P\u00e5 bakgrunn av dette ble det s\u00f8kt m st\u00f8tte til ppstart av prsjektet. P\u00e5 dette tidspunkt var hjemmebaserte tjenester frdelt p\u00e5 ulike enheter, ne sm vanskeliggjrde samrdning av de ulike tjenestene brukerne mttar. Fra 1 januar 211 ble de fire hjemmetjenestene pluss t milj\u00f8arbeidertjenester derunder psykiatrisk milj\u00f8arbeidertjeneste rganisert i en enhet fr Hjemmebaserte tjenester. Hensikten med mrganiseringen var \u00e5 ppn\u00e5 et tettere samarbeid mellm psykiatritjenester g hjemmebaserte tjenester. Prsjektets hvedfkus: Utfrdringer i frhld til brukere med rusprblemer g psykiske lidelser sm mttar hjemmetjenester Samhandling av tjenestene sm Haugesund kmmune yter til brukere av hjemmebaserte tjenester, psykiatritjenesten g rusmsrgen Det var et tdelt prsjekt: 1. Kmpetanseheving til ansatte i kmmunale tjenester 2. Samrdning av ulike tjenester sm brukere mttar; hjemmetjenester, psykiatri g rusmsrg 3\n\n\n\n\n\n4 Opplysninger m prsjektets mfang: Etablering av ressursgruppe i hjemmebaserte tjenester: Det hele startet med \u00e5 kartlegge hvr mange brukere det var aktuelt \u00e5 implementere i ressursgruppen. Vi m\u00e5tte gs\u00e5 freta en avgrensing med tanke p\u00e5 antall brukere vi hadde mulighet til \u00e5 ha med i gruppen. Det viktigste kriteriet var at de m\u00e5 ha en funksjnssvikt relatert til rus- g/ eller psykiatriprblematikk i hverdagen med mfattende utfrdringer i fht persnlig hygiene samt prblemer i relasjnen til ansatte sm gir tjenestene. Med utgangspunkt i venst\u00e5ende fant vi ca. 6 aktuelle brukere. Det var viktig at ressursgruppen skulle ha ansatte sm var engasjerte, g hadde et ppriktig \u00f8nske m \u00e5 knytte gde relasjner til brukerne, slik at de fikk hjelpe dem med b\u00e5de hygiene, ern\u00e6ring samt v\u00e6re en samtalepartner. Vi etterspurte ansatte sm \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re en del av ressursgruppen g startet med 2 ansatte. Hjemmetjenesten best\u00e5r av 4 avdelinger, g ansatte fra hver avdeling ble med i gruppen. Brukerne ble delt inn i t grupper, g rganisert p\u00e5 arbeidslister etter bstedsadresse. I praksis vil dette si at alle brukerne ble lagt inn i et dkumentasjnssystem Gerica der det blir utarbeidet tiltak g arbeidslister. I hvilken grad pplever du sm fagpersn \u00e5 ha kmpetanse i \u00e5 samhandle intern i hjemmebaserte tjenester? De ansatte jbber i hvedsak t g t sammen, men g\u00e5r alene til enkelte brukere. N\u00e5r de ikke g\u00e5r arbeidslistene relatert til ressursgruppen, inng\u00e5r de i rdin\u00e6r drift i hjemmetjenesten. De har f\u00e5tt utlevert versikt ver fremm\u00f8tested, g hvem sm skal g\u00e5 arbeidslistene de neste ukene. P\u00e5 denne m\u00e5ten er det versiktlig g frutsigbart b\u00e5de fr de ansatte g brukerne. Det er i l\u00f8pet av prsjektet utarbeidet egne rutinebeskrivelser fr rganiseringen av ressursgruppen Rus-psykiatri, Hjemmebaserte tjenester sm f\u00f8lger: 4\n\n\n\n\n\n5 Antall besvarelser Rlleavklaringer fr ressursgruppen Rus g psykiatri (hvem gj\u00f8r hva) Daglig drift fr ansatte i ressursgruppen Rus g psykiatri (hvrdan rganisere dagen, arbeidslister, framm\u00f8te etc) Nye brukere til ressursgruppen Rus g psykiatri Medikamenth\u00e5ndtering v/substitusjnsbehandling Etableringen av ressursgruppen har medf\u00f8rt st\u00f8rre kntinuitet i ppf\u00f8lgingen av brukerne, ne sm har gitt de ansatte \u00f8kt trygghet i vurderingen av brukernes behv. Samarbeidet med andre sm har tilknytning til brukerne har gjrt det lettere fr ressursgruppen \u00e5 ta kntakt. I hvilken grad pplever du sm fagpersn \u00e5 ha kmpetanse i \u00e5 samhandle med fastlege? I hvilken grad pplever du sm fagpersn \u00e5 ha kmpetanse i \u00e5 samhandle med kmmunal psykiatritjeneste? 1\n\n\n\n\n\n\n\n10 Alt i alt, hvr frn\u00f8yd er du med tilbudet du f\u00e5r fra hjemmetjenesten? Plan fr videre ppf\u00f8lging Ressursgruppen: Ressursgruppene har gjennm prsjektperiden v\u00e6rt driftet p\u00e5 dagtid, mandag til fredag. Intensjnen fr prsjektet var kunne gjennmf\u00f8re egne arbeidslister fr disse brukerne b\u00e5de kveld g helg, men det har til n\u00e5 v\u00e6rt fr f\u00e5 ansatte i ressursgruppen til \u00e5 kunne gjennmf\u00f8re dette Samarbeidsparter: Prsjektet har kun hatt fkus p\u00e5 driften i hjemmebaserte tjenester g ikke p\u00e5 samarbeidsparter ut ver hjemmebaserte tjenester sitt myndighetsmr\u00e5de g sm derunder har medf\u00f8rt tilpasninger til andre sine rutiner g prsedyrer. Et st\u00f8rre samarbeidsprsjekt med Helse Fnna g psykiatritjenesten kan v\u00e6re hensiktsmessig g \u00f8nskelig p\u00e5 sikt. 1\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d731fc7d-d7f5-47c0-b8ce-1fbfb566ebe8"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Gravde-frem-ofrene-med-bare-nevene-225298b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:50Z", "text": "# Gravde frem ofrene med bare nevene\n\nNtb\n\nKristin Jansen\n\nOppdatert: 12.okt.2011 17:04\n\nPublisert: 02.apr.2010 13:42\n\n  - \n    \n     Tre unge bergensere p\u00e5 tur i omr\u00e5det varslet om skredet ved Durm\u00e5lstinden utenfor Troms\u00f8 skj\u00e6rtorsdag. En mann omkom, mens en kvinne ligger hardt skadet p\u00e5 sykehus etter sn\u00f8skredet.  FOTO: JON TERJE EITER\u00c5 \n\nNavnet p\u00e5 den omkomne er frigitt.\n\nsmp-stories-top-widget\n\nKvinne fortsatt kritisk skadd etter skred\n\nPolitiet i Troms\u00f8 har n\u00e5 frigitt navn p\u00e5 de to som ble tatt i sn\u00f8skredet p\u00e5 Durm\u00e5lsfjellet p\u00e5 Kattfjordeidet i g\u00e5r kveld. Det melder iTromso.no\n\n**Det var den 30 \u00e5r gamle Endre Medhaug, bosatt i Troms\u00f8, som omkom etter skredulykken. Det er hans kone som fortsatt ligger hardt skadd p\u00e5 Universitetsykehuset Nord-Norge.**\n\n## Viktig innsats\n\nDe som varslet ulykken f\u00e5r skryt fra b\u00e5de politi og redningsmannskap.\n\n\u2014 Ungdommene l\u00e5 i telt like ved stedet der skredet l\u00f8snet og s\u00e5 alt som skjedde. De ringte politiet umiddelbart og l\u00f8p til stedet for \u00e5 begynne \u00e5 grave. I begynnelsen brukte de bare nevene, sier operasjonsleder Arvid Paulsen i Troms politidistrikt.\n\n**Han ber\u00f8mmer at ungdommene klarte \u00e5 holde hodet kaldt i den sv\u00e6rt dramatiske situasjonen p\u00e5 Kval\u00f8ya i Troms i g\u00e5r kveld. En mann og en kvinne forsvant under de enorme sn\u00f8massene. Mannen omkom mens kvinnen er kritisk skadet og f\u00e5r intensiv behandling, skriver bt.no.**\n\n\u2014 Innsatsen deres var veldig viktig. De s\u00e5 hvor skikj\u00f8rerne forsvant og kunne begynne hjeleparbeidet sv\u00e6rt raskt, sier operasjonslederen om bergensernes redningsinnsats.\n\n## \\- Heltemodige\n\nEtter en kort stund fikk ungdommene hjelp av mannskaper fra R\u00f8de Kors hjelpekorps som holdt til p\u00e5 en hytte i n\u00e6rheten.\n\n**- Ikke et sekund i denne aksjonen gikk til spille, og dette skyldes disse tre unge menneskene.** De varslet p\u00e5 helt rett m\u00e5te og gikk selv inn i omr\u00e5det. Vi er veldig imponert over deres innsats. De har v\u00e6rt heltemodige, sa Mads Gilbert p\u00e5 en pressekonferanse i natt.\n\nDe unge bergenserne som skal v\u00e6re helt i begynnelsen av 20-\u00e5rene deltok i natt i debriefingen etter redningsaksjonen.\n\n**Operasjonsleder i Troms\u00f8 R\u00f8de Kors understreker at det har v\u00e6rt en krevende opplevelse.**\n\n\u2014 Det er klart at dette er veldig t\u00f8ft b\u00e5de for vitnene og for oss i R\u00f8de Kors. Derfor har vi ogs\u00e5 et system som tar vare p\u00e5 de som deltar deltar i slike redningsaksjoner, sier Ann Ellen Karlsen.\n\n## Unge ofre\n\nMannen som ble tatt av et sn\u00f8skred p\u00e5 Kval\u00f8ya i Troms, d\u00f8de natt til fredag p\u00e5 Universitetssykehuset Nord-Norge. En kvinne er livstruende skadd og tilstanden hennes er alvorlig.\n\n\u2014 Kvinnen og mannen hadde falt et stykke nedover og hadde p\u00e5dratt seg fallskader da de ble funnet livl\u00f8se under sn\u00f8en, opplyste leder for akuttmedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge, Mads Gilbert p\u00e5 en pressekonferanse ved midnatt fredag.\n\n**- Dette er en tragedie. Det er unge mennesker det dreier seg om, sa Gilbert.**\n\nPolitiet i Troms\u00f8 ville fredag morgen ikke si noe mer om identiteten til de to, men kvinnen er i 20-\u00e5rene og mannen som omkom er i 30-\u00e5rene. De skal v\u00e6re fra S\u00f8rvestlandet.\n\nMeldingen om skredet p\u00e5 Durm\u00e5lstinden p\u00e5 Kval\u00f8ya kom inn klokken 20.10. De to ble funnet klokken 21.30.\n\n## I n\u00e6rheten av vei\n\nSkredet gikk i n\u00e6rheten av en bilvei. Politiet sendte hundepatruljer for \u00e5 s\u00f8ke i omr\u00e5det. I tillegg ble helikopter satt inn i letingen. Mannskaper fra R\u00f8de Kors, Norsk Folkehjelp, Norske redningshunder og Alpin redningsgruppe deltok i aksjonen, skriver Nordlys.\n\nS\u00f8ket i omr\u00e5det ble innstilt etter at de to skil\u00f8perne ble funnet. Ingen andre er meldt savnet og det var for stor risiko for mannskapene \u00e5 fortsette \u00e5 oppholde seg i rasomr\u00e5det.\n\n**Ruud-R\u00f8hne opplyste sent torsdag kveld at det var sv\u00e6rt bratt i ravinen der raset gikk. Han ansl\u00e5r terrenget til en helling p\u00e5 45 grader.**\n\nDurm\u00e5lstinden er et av flere popul\u00e6re skifjell p\u00e5 Kval\u00f8ya, men har flere rasutsatte heng.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "58969ec8-a284-4661-9154-f4984d78c6bb"}
+{"url": "https://sukker.no/dating-forum/598640-I+anledning+tr%C3%A5d+om+stoltenberg.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:48:12Z", "text": "# I anledning tr\u00e5d om stoltenberg\n\nHva med ledern for auf? som forlot \u00f8ya med den ene ferja der som hadde plass til ca 50 folk? han dro sammen med 8 andre og var de f\u00f8rste som dro derfra. Hva syntes dere om det? Har han noen framtid som leder for ap\n\n\"Kapteinen skal g\u00e5 ned med skuta\" mener du?\n\nnei, men en vanskelig sak da som det ryktes mye om og som tiden ikke er moden for \u00e5 ta opp offentlig. En kan jo ikke bebreide han. Men en kan kanskje heller ikke ha han som leder\n\nBurde heller ikke kongene og statsministerene som har v\u00e6rt, som er de f\u00f8rste som blir evakuert ved krig, fortsette i sine roller i fredstid?\n\n\\*fortsatt\n\nSkjult ID med pseudonym Danty on. 9 nov. 00:50  \n\nHva som skjedde i den sammenheng blir vel kun spekulasjoner. Dette skal kommisjonen granske og gj\u00f8re rede for, s\u00e5 da kommer vel svarene p\u00e5 bordet.  \nJeg har imidlertid ogs\u00e5 h\u00f8rt mye rykter om denne saken. Sp\u00f8rs vel om han kanskje b\u00f8r stake ut en annen kurs for seg selv. Vanskelig \u00e5 v\u00e6re politisk leder med en tvil hengende over seg, dessverre.\n\nSkjult ID med pseudonym brysom on. 9 nov. 00:55  \n\ner vel forskjell p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re konge som ikke er tilstede der det skjer og \u00e5 v\u00e6re klubbleder som er til stede\n\nSkjult ID on. 9 nov. 01:10  \n\nklappe kose, klappe,kose, pang pang, og vips satt kapteinen i livb\u00e5ten med vest som f\u00f8rste mann.  \nTapperhetsmedaljen b\u00f8r vel byttes ut med en kyllingmedalje i dette tilfelle ja.\n\nDet var vel ikke anledning til \u00e5 \"spille\" helt der ute den dagen. Tror samtlige hadde gjort det samme. Det var full panikk og ingen viste hva som skjedde. Latterlig at folk d\u00f8mmer andre i en s\u00e5nn setting\\!\\!\n\nSynes TS og andre som hevder denne idiotien fortjener en god gammeldags \u00f8refik. \u00c5 rakke ned p\u00e5 mennesker som har v\u00e6rt gjennom en s\u00e5pass ekstremt livstruende situasjon, for ting enhver annen, dem selv inkludert, ville gjort, blir bare for dumt.\n\nSkjult ID med pseudonym Danty on. 9 nov. 02:15  \n\nInx.. Verken jeg, andre (sett bortifra ett krasst innlegg her) -eller ts (slik jeg tolker tr\u00e5den) har rakket ned p\u00e5 noen.. Kanskje det du egentlig pr\u00f8ver \u00e5 si er at saken b\u00f8r forties? og at de som v\u00e5ger \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l eller \u00e5 mene noe, uansett hva de skriver her, b\u00f8r f\u00e5 \u00f8refik og kanskje munnbind? At enkelte ting ikke kan snakkes om, bortsett i fra de lukkede rom? og til slutt late som om alt er s\u00e5re vel?  \n  \nSaken har faktisk v\u00e6rt oppe i bl.a. dagsrevyen p\u00e5 nrk1. i anledning p\u00e5r\u00f8rende som har stilt sp\u00f8rsm\u00e5l om dette forholdet og bl.a. bedt kommisjonen ogs\u00e5 granske nettopp dette. Videre har jeg bekjente i politiske milj\u00f8er som nevnt at dette faktisk er et tema i de lukkede politiske rom.  \n  \nVel,,, selv om jeg er veldig tilhenger av \u00e5penhet rudnt alle typer temaer -og imot sensur s\u00e5nn generelt, s\u00e5 skal jeg ikke mene noe ytterligere om dette temaet (i frykt for \u00f8refiker :) -og fordi den er s\u00e5 betent at noen sikkert blir provoserte nesten uansett hva en her skulle finne p\u00e5 \u00e5 mene.. den f\u00e5r heller florere i de lukkede rom inntil kommisjonen kommer med sine redegj\u00f8relser :) Punktum\n\nSkjult ID med pseudonym Lovely on. 9 nov. 02:34  \n\nDet er enkelt \u00e5 spekulere, snakke og tenke p\u00e5 det som skjedde rundt 22. Juli, og muligens kan det v\u00e6re grunner til dette, men ikke kom her \u00e5 si at dere ikke ville gjort det samme. Uavhengig av hvilke gruppe, religion eller politisk parti dere tilh\u00f8rer\\! Mennesket har en enorm kapasitet for overlevelse, og instinktet v\u00e5rt forteller oss at vi er n\u00f8dt til \u00e5 overleve. Det er menneskelig natur. Det har ingenting med kongen, statsministeren eller lederen av AUF \u00e5 gj\u00f8re. Eller hvordan man er som politiker for den saks skyld.  \n  \nTenk p\u00e5 disse menneskene som forlot \u00f8ya f\u00f8rst, de som klarte \u00e5 komme seg bort, hva DE tenker. Hva de m\u00e5 sitte igjen med, n\u00e5r de er fullt bevisst p\u00e5 at de forlot \u00f8ya p\u00e5 \"den lette m\u00e5ten\". Tenk p\u00e5 samvittigheten til disse personene som forlot \u00f8ya da det nettopp hadde brutt ut i fullt kaos og hysteri. Det er ikke bare trist, men feil at de skal spekulere rundt dette. Det er ikke riktig, fordi uansett hvem det hadde v\u00e6rt, s\u00e5 hadde akkurat det samme skjedd. N\u00e5r noe s\u00e5 forferdelig skjer p\u00e5 en s\u00e5 liten \u00f8y, da er det vanskelig \u00e5 tenke. Det er vanskelig \u00e5 vurdere hva som er best, fordi overlevelsesinstinktet er s\u00e5 sterkt at tanker ikke strekker til. JEG har ikke opplevd det selv, men enhver person som har satt seg inn i det \u00e5 v\u00e6re menneskelig vil forst\u00e5 hvorfor de valgte \u00e5 bruke den ferja den dagen.  \n  \nJeg syns det er feil \u00e5 bed\u00f8mme en person (eller flere) ut i fra noe s\u00e5nt. Bare fordi de valgte \u00e5 ta den ferja n\u00e5r det var muligheter for det, betyr ikke at de er d\u00e5rlige ledere eller d\u00e5rlige personer. Det er trist at folk alltid skal finne noe feil, men det er jo det vi gj\u00f8r best... alltid.\n\nSkjult ID med pseudonym lnx on. 9 nov. 03:11  \n\n@Lovely, du sa det bedre enn meg. Bra skrevet. :)\n\nSkjult ID med pseudonym Danty on. 9 nov. 03:23  \n\nLovely.. er helt med p\u00e5 og enig i det du skriver.. Bortsett fra en liten innvending i din definisjon av menneskelig overlevelse. At \"alle\" hadde tenkt p\u00e5 seg selv i en slik situasjon og kastet seg p\u00e5 ferja stemmer nok ikke alltid. Grunnen er at det finnes utallige eksempler p\u00e5 folk som med risiko for eget liv som har kastet seg inn i situasjoner for \u00e5 redde andre, uten tanke p\u00e5 konsekvenser for seg selv. Ikke dermed sagt at noen kan klandres dersom de ikke handler slik. Folk takler pressede situasjoner forskjellig og ingen kan lastes.  \n  \nJeg tror ei heller at noen klandrer eller noensinne kommer til \u00e5 klandre auf-lederen for det som skjedde. Men \u00e5 gj\u00f8re karriere som leder med potensial for et statsministerverv i fremtiden med et snev av tvil hengene over seg (tvil fordi det er et tema) tror jeg kan v\u00e6re vanskelig. Verden er dessverre knallt\u00f8ff og lederskap for en hel nasjon fordrer 100% tillitt. En kn\u00f8ttliten promille med tvil vil aldri tolereres. Men det finnes mye annet en ressursperson kan gj\u00f8re annet enn \u00e5 v\u00e6re landsfader.. Verden g\u00e5r sin gang uansett\n\n (mann 31 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 09:13  Privat melding \n\nJeg husker jeg h\u00f8rte p\u00e5 NRK buskerud p\u00e5 radio p\u00e5 treningsstudio bare for \u00e5 se om de hadde mer detaljer, ogs\u00e5 etter alt det grusomme var over s\u00e5 var det en jente som ble intervjuet som var rasende for at AUFlederen forlot \u00f8yen p\u00e5 fergen sammen med en kamerat mens hun satt igjen i strandkanten...hun var s\u00e5 sint at hun hylte i mikrofonen...ogs\u00e5 ble intervjuet kuttet og de nevnte ikke ett ord mer om det hun sa.  \n  \nDet likte jeg ikke, jeg m\u00e5 betale lisens for NRK og da skal de IKKE v\u00e6re partiske mot noe parti eller leder - s\u00e5 i min mail til lisenskontoret s\u00e5 begrunnet jeg faktisk med det og nekter \u00e5 betale lisens for dette halv\u00e5ret.\n\nSkjult ID med pseudonym Neida on. 9 nov. 10:21  \n\nDet som jeg finner mest skremmende er uttalelsen til AUF lederen. Han trodde det var statskupp.. Liker heller ikke m\u00e5ten han opph\u00f8yde seg og tok b\u00e5ten og sendte b\u00e5ten ikke tilbake. Kapteinen burde g\u00e5 ned med skuta ja. Han visste det var sm\u00e5 barn der og burde vel gjort alt han kunne for \u00e5 hjelpe dem.  \n  \nS\u00e5 er det jo slik at det er ikke politisk korrekt i det snille landet v\u00e5rt \u00e5 kritisere andre......ellers ville vel AUF lederen f\u00e5tt sitt pass p\u00e5skrevet tror jeg.\n\n (mann 42 \u00e5r fra Akershus)  on. 9 nov. 10:43  Privat melding \n\nLeder for Auf h\u00e5ndterte situasjonen riktig fra et taktisk st\u00e5sted. Jo h\u00f8yere opp man er i et hierarki, jo st\u00f8rre er kompetansetapet. Klart han skulle komme seg unna.  \n  \nDet jeg ikke forst\u00e5r er hvordan ABB, som enkelte pr\u00f8ver \u00e5 fremstille som intelligent, lot bestningen p\u00e5 b\u00e5ten f\u00e5 leve og dermed muliggjorde flukten.\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann on. 9 nov. 11:15  \n\nHva skulle de gj\u00f8re da? \u00d8yas eneste (ubev\u00e6pnete) vaktmann, en politimann for \u00f8vrig, var allerede skutt og drept og ingen av dem hadde v\u00e5pen. Morderen var for \u00f8vrig taktisk og holdt seg i \u00e5pent lende hvor han ikke lett kunne overraskes og legges i bakken av folk som m\u00e5tte gj\u00f8re motstand, og gikk for eksempel ikke inn gjennom d\u00f8rer. Det var jo faktisk tre gutter som fors\u00f8kte \u00e5 snike seg inn p\u00e5 han i skogen og ta han, men de ble oppdaget og han ene drept. Hadde b\u00e5ten blitt liggende ved kaia s\u00e5 kan det selvsagt hende at det hadde kommet noen flere ungdommer til senere som de kunne redde, men det kan likes\u00e5 godt hende at det var gjerningsmannen som hadde kommet og begynt \u00e5 skyte p\u00e5 dem. Nei, synes ingen kan klandre dem for dette, og det var jo faktisk kapteinens beslutning, han som hadde sett sin egen kone bli skutt g drept, ikke AUF-lederens. Jeg er langt mer skeptisk til at bev\u00e6pnet politi valgte \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 land og vente p\u00e5 politiets spesialstyrke, heller enn \u00e5 ta seg ut til \u00f8ya, noe som ga morderen minst 15 - 20 min ekstra der ute. Det mener jeg rett og slett var feigt, i det minste en alvorlig feilvurdering av ansvarshavende, og jeg kan ikke skj\u00f8nne at det ikke m\u00e5 v\u00e6re stikk i strid med politiets instrukser om hvordan de skal handle n\u00e5r skyting p\u00e5g\u00e5r og sivile blir drept.  \n  \nMen jeg tror dessverre TS kan ha rett i at AUFs leder muligens ikke vil ha en stor politisk fremtid. Dette blir nok hengende ved han dessverre, og det vil nok alltid v\u00e6re noen som spekulerer i at de kunne ha blitt liggende ved kai lenger og reddet flere. Samtidig kan folk flest v\u00e6re ganske tilgivende og forst\u00e5elsesfulle, og det var jo faktisk verken hans skyld at dette skjedde eller hans beslutning \u00e5 legge fra kai, s\u00e5 vi f\u00e5r se.\n\nSkjult ID med pseudonym Marjen78 on. 9 nov. 11:16  \n\nJeg er helt enig i at man skal kunne stille kritiske sp\u00f8rsm\u00e5l til eller om enhver aktiv politiker. Men akkurat i dette tilfellet synes jeg ikke det er p\u00e5 sin plass. Jeg mistet selv en i familien p\u00e5 Ut\u00f8ya. Han va typisk helt og s\u00f8rget for \u00e5 f\u00e5 en gjeng med unger inn i et skur. Dette kostet ham livet. En kule i ryggen og en i hodet. Det er ingenting i verden jeg hadde \u00f8nsket mer enn at han hadde v\u00e6rt p\u00e5 den ferga\\! Og det mener jeg virkelig\\!  \n  \nN\u00e5r det er sagt skulle jeg ha \u00f8nsket at man n\u00e5 i ettertid ikke bare fokuserte p\u00e5 h\u00f8yre ekstreminisme, men fortsatte med kritiske innvandrings debatter. Dette er viktige debatter som har f\u00e5tt langt mindre fokus etter 22 juli. Samtidig var det jo elendig under kommunevalget. Var omtrent ikke noen aktivitet eller debatter og sv\u00e6rt lite valgkamp sp\u00f8r du meg. Om vi ikke kan diskutere eller belyse innvandrings problematikken her i landet. Ja da har vi dessverre knust demokratiet.\n\nSkjult ID med pseudonym o.o on. 9 nov. 11:21  \n\nAUF-lederen er jo AUF-leder - ikke en del av politiets beredskapstropp. Ser ikke helt hva han kunne stilt opp med mot en bev\u00e6pnet person.  \n  \n@Tiwas  \nS\u00e5 du mener at hvis gjerningsmannen hadde skutt besetningen p\u00e5 b\u00e5ten, s\u00e5 hadde det gjort han intelligent?\n\nSkjult ID med pseudonym Tiwas on. 9 nov. 11:28  \n\n@o.o: Jeg mener at han var, ut fra m\u00e5lene hans, direkte uintelligent som ikke gjorde det. Og jeg holder selvsagt ikke med ham eller mener han gjorde noe som helst positivt, men han handlet ikke taktisk i situasjonen.\n\n (mann 31 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 11:43  Privat melding \n\nEr det bare jeg som ikke fatter hvordan 700mennesker ikke kunne stoppe 1 mann p\u00e5 2-3timer?\n\nSkjult ID on. 9 nov. 12:04  \n\n(Skjult ID med pseudonym Neida) - ons 9 nov 10:21  \n  \nJeg er sikker p\u00e5 at det finnes mange slike historier blant de overlevende.  \nHvorfor ankret ikke \\*kapteinen\\* opp 200 m fra land ( i skuddsikker avstand) for \u00e5 redde sv\u00f8mmende fra \u00e5 drukne.  \nNei AUF-kapteinen b\u00f8r ikke lenger kalles kaptein i manges \u00f8yne \\!\n\nSkjult ID med pseudonym M.M on. 9 nov. 12:06  \n\nJimJim: n\u00e5r 7000 mennesker ikke klarte \u00e5 stoppe en fullt bev\u00e6pnet ABB, er det vel en grun for det. Hva har du \u00e5 stille opp mot en mann som til de grader var s\u00e5 rolig og kontrollert og full av ammunisjon? Og som med all sansynlighet har trent p\u00e5 dette lenge og forberedt seg, noe disse ungdommene ikke hadde. Vi var ikke der\\! Det m\u00e5 vi aldri glemme. Jeg er en voksen kvinne. Og jeg hadde l\u00f8pt som faen.  \nVedr\u00f8rende AUF lederen og fergen, det var vel kapteinen som bestemte at de skulle dra. Det eneste jeg har \u00e5 kritisere dem for, er dette: de kunne lagt seg langt nok ute slik at ikke kulene til ABB var en trussel, og s\u00e5 hjulpet de som la p\u00e5 sv\u00f8m etterhvert, for det m\u00e5 de jo ha skj\u00f8nt kom til \u00e5 skje, alts\u00e5 at folk la p\u00e5 sv\u00f8m for \u00e5 redde seg selv. Det er d\u00e9t jeg ikke forst\u00e5r. Men jeg var alts\u00e5 ikke der...\n\nSkjult ID med pseudonym Everett on. 9 nov. 12:22  \n\n@JimJimJ m.fl.  \nPsykologien ved krisesituasjoner fungerer nok litt annerledes enn n\u00e5r vi sitter i ro og mak og skriver her.  \nMen folk reagerer forskjellig, og hvor mange reelle muligheter som fantes f\u00e5r en nok ikke vite uten \u00e5 vite hendelsesforl\u00f8pet i detalj.  \n  \n@M.M  \nKuler er farlige p\u00e5 mange kilometers avstand\n\n (mann 31 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 12:30  Privat melding \n\n@Everett - Men 700? Jeg har v\u00e6rt p\u00e5 en beninsatsjon innesperret med to g\u00e6rninger med v\u00e5pen og opplevd lignende situasjoner i andre sammenhenger i en ekstremt mye mindre skala og kan forestille meg at det er mye mer forferdelig enn det jeg opplevde.  \nMen jeg synes ikke livet er s\u00e5 grusomt spesielt at en skal overleve for enhver pris, s\u00e5 j\u00e6vla morsomt er det ikke.  \nJa jeg mener det var feil av de voksne p\u00e5 \u00f8ya \u00e5 ikke fysisk immoblisere g\u00e6rningen - Jeg har lest barn at barn som sier de var der mener det var fullt mulig for de voksne \u00e5 angripe han bakifra ved flere anledninger da han h\u00f8rte p\u00e5 musikkk og h\u00f8rte ikke de bak seg.\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann on. 9 nov. 12:36  \n\n@ JimJimJ  \n  \nHvis de 700 menneskene hadde v\u00e6rt inne i en stor sal, og gjerningsmannen hadde st\u00e5tt midt i blant dem, s\u00e5 ja, da hadde de sikkert klart \u00e5 stoppe han. I det minste n\u00e5r han m\u00e5tte lade om. Men n\u00e5r de 700 menneskene er spredd rundt omkring i sm\u00e5 grupper, ubev\u00e6pnete og livredde, og gjerningsmannen holder seg i mer eller mindre \u00e5pent lende og tydeligvis g\u00e5r taktisk og forsiktig fram for ikke \u00e5 la seg overraske og overmanne, s\u00e5 nei, da har de ikke en sjanse. Han var trolig ogs\u00e5 st\u00f8rre, sterkere og mer veltrent enn mange av de som var p\u00e5 \u00f8ya, selv om en eller to av dem skulle ha klart \u00e5 komme inn p\u00e5 dem. Og han hadde automatv\u00e5pen. Dvs. at selv om ti stykker skulle ha v\u00e5get livet ved \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 storme mot han og legge han i bakken, s\u00e5 hadde han kunne skyte de fleste eller alle sammen f\u00f8r de n\u00e5dde fram, med mindre han akkurat var p\u00e5 vei gjennom en d\u00f8r\u00e5pning eller lignende. Og slike unngikk han jo, nettopp av den grunn. Tre gutter bev\u00e6pnet med steiner fors\u00f8kte jo for \u00f8vrig \u00e5 gj\u00f8re dette inne i skogen. Morderen oppdaget dem og begynte \u00e5 skyte. En av dem ble drept, de andre to flyktet i sikkerhet. Politimannen p\u00e5 \u00f8ya fors\u00f8kte vel ogs\u00e5. Han ble ogs\u00e5 drept. Det kan godt ha v\u00e6rt flere andre, det vil vi kanskje aldri f\u00e5 vite siden de ogs\u00e5 nok er d\u00f8de n\u00e5.\n\nSkjult ID med pseudonym oslomann on. 9 nov. 12:36  \n\nI situasjoner hvor mennesker opplever ekstrem fare for eget liv overtar forresten ogs\u00e5 \"reptilhjernen\" handlingsm\u00f8nsteret til de fleste av oss. De aller fleste f\u00e5r panikk, mens noen blir apatiske. Og noen ganske f\u00e5, kanskje ti prosent eller s\u00e5, klarer \u00e5 holde hodet noenlunde kaldt. Det er de sistenevnte som gjerne er de som fremst\u00e5r som helter i ettertid, som kanskje har reddet andre eller tatt ledelsen over grupper med livredde venner, og som dessuten oftere overlever selv. Men ingen kan vite med sikkerhet hvordan de selv vil reagere, selv om trening, erfaring og mentale forberedelser selvsagt kan hjelpe.  \n  \nHvis dere skal storme en tungt bev\u00e6pnet morder og overmanne han, s\u00e5 b\u00f8r dere ikke bare v\u00e6re en ganske stor gruppe som alle v\u00e5ger \u00e5 gj\u00f8re det, dere m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re inneforst\u00e5tt med at flere av dere trolig blir skutt og drept. Hvor mange kan med h\u00e5nden p\u00e5 hjertet si at de ville ha v\u00e6rt en av de som ville ha risikert livet p\u00e5 denne m\u00e5ten, s\u00e5 lenge det fantes et alternativ? Som var \u00e5 gjemme seg eller \u00e5 flykte? Hvis du var den eneste som pr\u00f8vde ville du nesten helt sikkert ha blitt skutt, og det samme hvis dere bare var to eller tre stykker. Nei, du m\u00e5tte ha samlet en st\u00f8rre gjeng med menn (eller kvinner, men helst menn siden de normalt er raskere og sterkere), under vanskelige forhold, f\u00e5tt overbevist disse om at det var bedre \u00e5 risikere livet (og meget sannsynlig ogs\u00e5 bli skutt) i stedet for eksempel \u00e5 hoppe i vannet og sv\u00f8mme, legge et slags bakhold (uten \u00e5 bli oppdaget, som de tre guttene ble), og s\u00e5 stole p\u00e5 at de andre ikke sviktet deg n\u00e5r dere gikk til angrep s\u00e5 du ikke be overlatte alene eller bare sammen med en eller to andre, og dermed et lett bytte for drapsmannen. Hvor lett er det tror du? De mennene p\u00e5 flyet som styrtet i Pennsylvania under 9/11 gikk til motangrep, men de visste jo at de skulle d\u00f8 uansett hvis de ikke gjorde noe. Jeg husker ogs\u00e5 at en israeler gikk inn i en mosk\u00e9 en gang og drepte en masse mennesker der f\u00f8r noen menn klarte \u00e5 avv\u00e6pne han (tror de drepte han faktisk), men det var da han m\u00e5tte lade om og de skj\u00f8nte jo selvsagt at de kunne v\u00e6re de neste som ble drept hvis han fikk muligheten til \u00e5 begynne \u00e5 skyte igjen. De hadde ingen fluktmuligheter. Men ungdommene p\u00e5 Ut\u00f8ya hadde jo det, de kunne jo fors\u00f8ke \u00e5 r\u00f8mme og berge livet. Da synes jeg ikke det er det minste rart at de valgte det.\n\nSkjult ID med pseudonym xx on. 9 nov. 13:00  \n\nSynes det er helt latterlig \u00e5 bruke ett forum som dette til \u00e5 diskutere 22.juli.\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 13:13  Privat melding \n\nJeg kjenner Eskil personlig, og m\u00e5 si at jeg kjenner veldig f\u00e5 mennesker som kan matche hans omtanke for andre mennesker. Synes heller folk skal sp\u00f8rre seg selv; \"hva ville jeg gjort?\"  \nOm dere hadde h\u00f8rt skudd og skrik, ville dere tenkt p\u00e5 sikkerheten deres eller automatisk tenkt som en helt at man m\u00e5 redde andre?  \nEskil befant seg ikke langt fra kaia n\u00e5r skuddene begynte \u00e5 hagle, en god avstand fra hvor skytinga faktisk fant sted. Det er vel ikke \u00e5 anbefale at man l\u00f8per mot skuddene, spesielt ikke n\u00e5r lederen for AUF kunne v\u00e6re et naturlig m\u00e5l for angrepet.  \n\u00c5 snakke om at han ikke vil v\u00e6re en verdig leder for AP pga dette er tragisk. Ville gjerne sett hvordan dere hadde klart dere i samme situasjon, hvordan dere ville h\u00e5ndtert alt i etterkant, og hvordan dere ville kommet dere igjennom dette. Det er lett for en person \u00e5 sitte p\u00e5 utsiden og se inn p\u00e5 hvordan andre taklet situasjonen, er noe helt annet n\u00e5r du er der selv. \u00c5 plutselig f\u00f8le at livet ditt er truet, \u00e5 ikke vite hva du skal gj\u00f8re.  \nJeg er full av beundring for hvordan Eskil har taklet dette. Som tidligere AUFer har jeg selv tr\u00e5kket mine ungdoms\u00e5r p\u00e5 Ut\u00f8ya, og synes holdninger som vist av TS er meningsl\u00f8se. Ville likt \u00e5 sett deg i hans sko.\n\nSkjult ID med pseudonym Eve on. 9 nov. 13:34  \n\nroylzm,  \nS\u00c5 n\u00e5r det oppst\u00e5r en litt akutt situasjon og litt st\u00f8y i Oslo internt eller ute blant folk om 8 \u00e5r kan vi forvente en statsminister som stikker av fra br\u00e5ket og f\u00f8ler seg mer bekvem med klemmer og koser med de unge og fredelige. Joda, p\u00e5 med \u00f8repropper og skylapper og velg han inn\\!\\!\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 13:39  Privat melding \n\nUnnskyld?? En \"litt akutt situasjon og litt st\u00f8y\"?? Tror du m\u00e5 huske at dette er en situasjon dette landet ikke har opplevd siden krigen, og da stakk b\u00e5de kongehus og regjering av.  \nHvis du kan gi meg navnet p\u00e5 \u00e9n politiker som ikke ville r\u00f8mt om de h\u00f8rte skudd s\u00e5 kom med det. I s\u00e5fall er den personen b\u00e5de dum og lite reflektert.\n\nSkjult ID med pseudonym brysom on. 9 nov. 14:05  \n\n@roylzm  \n  \ndu trenger ikke \u00e5 beskylde meg for meningsl\u00f8se holdninger. Jeg har bare h\u00f8rt om dette via s\u00e5kalte rykter som florerer over alt rundt denne saken + i nyhetsbildet. les tr\u00e5den min p\u00e5 nytt. jeg stillte bare sp\u00f8rsm\u00e5l. men hvis du mener at ingen m\u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, fordi det ikke t\u00e5les, s\u00e5 er det greit. men det har ingenting med mine holdninger \u00e5 gj\u00f8re. utifra hvor mye jeg har h\u00f8rt om dette (jeg har ogs\u00e5 flere bekjente politikere) s\u00e5 er denne en saken en snakkis. og jeg har h\u00f8rt av flere at auf-lederen er politisk ferdig. dette er ikke min mening. bare ting en h\u00f8rer fra flere hold\n\nSkjult ID med pseudonym C.H on. 9 nov. 14:10  \n\nroylzm: F\u00e5r en fornemmelse av at du pr\u00f8ver \u00e5 f\u00e5 oss andre til taushet hva ang\u00e5r denne diskusjonen. Det er lov - og det er viktig \u00e5 dele tanker, stille sp\u00f8rsm\u00e5l rundt det man lurer p\u00e5. P\u00e5 en sivilisert m\u00e5te. Det er \u00e5 undervurdere folket om man g\u00e5r inn og setter en stopper for enhver diskujon som m\u00e5tte poppe opp i kj\u00f8lvannet av tragiske hendelser. Men det at du st\u00e5r frem med bilde, direkte blikk og kjenner E.P, setter selvsagt en stopper for videre dialog. Men det er kanskje ogs\u00e5 meningen...\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 14:29  Privat melding \n\nTil b\u00e5de brysom og C.H.:  \nJeg pr\u00f8ver ikke \u00e5 f\u00e5 noen til taushet, ei heller stoppe noen dialog. Det jeg derimot er imot er at man setter Eskils karakter til veggs fordi han kom seg i sikkerhet. S\u00e5 hva skulle han ha gjort? Skulle han virkelig pr\u00f8vd \u00e5 stoppe Breivik, uten noen midler til \u00e5 forsvare seg?  \nDere har sikkert h\u00f8rt rykter og sladder, det tviler jeg ikke p\u00e5. Men n\u00e5 har det seg s\u00e5nn at ikke alt man leser i avisene stemmer. Eskil er langt fra ferdig politisk, hans politiske karakter har vokst pga dette.\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 14:32  Privat melding \n\nJeg forst\u00e5r ikke hvorfor ikke flere av sukkers forumbrukere har lederroller i politikken eller andre steder. Dere har jo langt mer \u00e5 bidra med enn de fleste virker det som.\n\nSkjult ID med pseudonym mouch on. 9 nov. 14:37  \n\nDet er sikkert atskillige som har \"leder\"-roller mhp sinte innlegg i aviser.\n\nSkjult ID med pseudonym brysom on. 9 nov. 14:39  \n\nforst\u00e5lig at du forsvarer en god venn roylzm. det er snilt. eskil vil sikkert fortsette \u00e5 kjempe for sin makt og posisjon i ap, selv om det kanskje blir mer krevende n\u00e5.  \nselv om ingen bebreider han vil det kanskje hefte ved han i folks oppfatninger.\n\nNoen tror visst de er ledere av dette forumet med sine diskusjoner og syn p\u00e5 saker. Tenk hva et slikt engasjement kunne f\u00f8rt til utenfor eteren. Men det er trygt og godt \u00e5 sitte foran en skjerm og v\u00e6re en bedreviter. Alt skal diskuteres opp og ned i mente. P\u00c5 EN DATINGSIDE.  \n  \nIgjen, jeg forst\u00e5r godt mange her ikke f\u00e5r \"napp\".\n\nVips. selv om en er nysgjerrig og stiller sp-m\u00e5l eller har meninger om lederskap i ulike sammenhenger s\u00e5 betyr ikke det at en n\u00f8dvendigvis selv anser seg som en lederskikkelse\n\nvips. sett opp en liste over hvilke temaer du mener at folk ikke skal ha lov til \u00e5 diskutere her da og send det som forslag til sukker.no\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 14:50  Privat melding \n\nHvorfor det? Diskuter i vei dere, det gj\u00f8r det veldig enkelt \u00e5 luke ut hvem man m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 ta kontakt med eller ikke.\n\nSkjult ID med pseudonym Lovely on. 9 nov. 14:50  \n\nSyns det er barnslig \u00e5 stokke om det folk har skrevet, kanskje is\u00e6r dere som mener at alt vi sier imot TS blir omgjort til noe all\u00e1; \"okei, s\u00e5 vi har ikke lov \u00e5 ytre v\u00e5re meninger da? Det m\u00e5 diskuteres i lukkede rom? F\u00e5 oss andre til taushet\".  \n  \nHva faen?  \n  \nDette handler ikke om hvorvidt man skal snakke om det offentlig eller ikke. Om man har sin mening om dette, er det greit, men som jeg ogs\u00e5 sa i den andre kommentaren min (og som mange andre ogs\u00e5 har skrevet) s\u00e5 er det veldig enkelt \u00e5 v\u00e6re uteforst\u00e5ende i denne saken. Peke finger og v\u00e6re d\u00f8mmende er alt for lett, men hvis man er eller har v\u00e6rt i en slik situasjon selv, ville mest sannsynlig holdningene til hver og enkelt endret seg ganske drastisk.\n\n\\+1 til Lovely. :)\n\nSkjult ID med pseudonym mouch on. 9 nov. 14:53  \n\nP\u00e5 tide \u00e5 gjenopplive noen av BJ- eller intimtr\u00e5dene? :)\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 14:54  \n\nDet m\u00e5 v\u00e6re lov \u00e5 ha ulike meninger, s\u00e5 f\u00e5r det politiske liv selv gj\u00f8re sinfe meninger om AUF lederen er verdig et liv i politikken eller ei. Folk f\u00e5r stemme etter sin overbevisning ved valg eller ta politiske verv selv. Det er lett \u00e5 kritisere andre, det er vanskligere \u00e5 ikke bli kritisert selv\\! Meninger er nettopp det, intet annet. Fakta og handlingsm\u00e5ter i ulike situasjoner f\u00e5r granskningskommisjoner vurdere utfra de kritierier satt i en sak. Om de vurderer det ene eller andre i denne saken gjenst\u00e5r \u00e5 se. Uansett har ikke AUF lederen gjort noe ulovelig, i verste fall utvist d\u00e5rlig skj\u00f8nn og da f\u00e5r han vite mer om seg selv ogs\u00e5. Tiden vil vise. Historien ble skrevet i sommer, men den blir vurdert om mange \u00e5r:)\n\nSkjult ID med pseudonym brysom on. 9 nov. 14:56  \n\ndessverre lovely, folk er generelt utenforst\u00e5ende, d\u00f8mmende og fingerpekende. kall dem gjerne sauer og at verden er tabloid. men slik er verden vi lever i, dessverre. som nevnt er dette et tema som alle har snakket om og som har v\u00e6rt nevnt i media. ikke unaturlig at det ble tema ogs\u00e5 her.\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 14:59  Privat melding \nDenne tr\u00e5den er et eksempel p\u00e5 hvorfor man burde holde seg unna diskusjonsforum. Enkle diskusjoner og meninger er greit, men diskusjoner som dette er h\u00e5pl\u00f8st. Om folk ikke liker Eskil fordi han kom seg unna, da f\u00e5r det bare v\u00e6re. Som sagt s\u00e5 kjenner jeg han godt og vet hvordan dette har g\u00e5tt inn p\u00e5 han. S\u00e5 klag og syt s\u00e5 mye dere vil om at han aldri vil bli en god leder. I mellomtida sliter han med nattes\u00f8vn og traumer fordi han f\u00f8ler han forlot de han skulle beskytte. Han har v\u00e6rt og er fortsatt knust over nettopp dette. Han er en mann med et utrolig stort hjerte, som kjemper for det han har tro p\u00e5, og han st\u00f8tter alle han har rundt seg. En bedre leder enn det kan jeg ikke se for meg.\n\nVerden er, som regel, urettferdig... Folk \u00f8nsker ikke \u00e5 sette seg inn i ting eller \u00e5 se nyanser... Overskrifter leses og mange har stereotypiske oppfatninger. Er ikke uten grunn at de fleste kommunikasjonsr\u00e5digvere anbefaler korte, enkle og lett forst\u00e5lige budskap --og gjerne slagordlignede buskap. --Ogs\u00e5 politikere blir anbefalt \u00e5 kommunisere p\u00e5 det viset.\n\nhttp://www.threadbombing.com/data/media/27/arguing.jpg\n\n@Bjarne /mouch/brysom  \nBest \u00e5 styre unna heksa p\u00e5 tryllestaven, eller p\u00e5 kosten var det visst.  \nVips....\\*vil ikke ha den kosten i hode, ei heller fremst\u00e5 som frosker uten egne meninger\\*\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 15:15  \n\n@ roylzm, ingen nekter for at AUF lederen sikkert er et godt menneske og at han nok har fryktelige traumer. Det er om han er en ledertype eller ei som er grunnlaget. Personen er sikkert flott, men han har en posisjon som leder og med den posisjonen f\u00f8lger ogs\u00e5 et ansvar. Takler han ikke det ansvaret, ja s\u00e5 f\u00e5r han finne noe annet \u00e5 gj\u00f8re. S\u00e5nn er livet i alle yrker.\n\n (mann 42 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 15:23  Privat melding \n\nN\u00e5 er jeg kanskje i ytterkant liberal, - for \u00e5penhet og imot sensur. Grunnen er at jeg \u00f8nsker \u00e5 vite hva folk mener (uavhengig hva de mener, hvor ekstreme oppfatninger eller oppgulp de kommer med)  \nSlike forum speiler opponioner, holdninger og meninger blant folk. Dette syntes jeg har en verdi \u00e5 ha kunnskaper om.  \nOppfatninger, meninger og holdninger er noe folk b\u00e6rer p\u00e5 uansett. Jeg mener at det er bedre \u00e5 f\u00e5 ting opp i dagslys enn at ting skal holdes i lukkede rom.  \n  \nN\u00e5r det gjelder denne tr\u00e5den, er jeg i tvil om det er riktig \u00e5 spekulere eller \u00e5 mene mye, n\u00e5r en ikke vet ting og s\u00e6rlig fordi det her snakkes om et enkeltmenneske i en vanskelig situasjon som alle vet hvem er og ved navn.\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 15:24  Privat melding \n\nDette er s\u00e5 meningsl\u00f8st at det ikke er verdt \u00e5 bruke mer tid p\u00e5. At folk velger \u00e5 ikke st\u00e5 for meningene sine med navn og bilde sier sitt. Ville likt \u00e5 sett dere i samme situasjon som Eskil, sett hvordan dere hadde reagert.  \nVissVass; du har tydeligvis ingen anelse hva som skal til for \u00e5 v\u00e6re en leder. Her snakker vi ikke om en h\u00e6rf\u00f8rer i milit\u00e6ret, men om en politisk leder. Og Eskil har alle forutsetninger for \u00e5 bli en fantastisk leder.\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 15:28  \n\n@roylzm - jeg er leder for 310 mennesker, s\u00e5 litt peiling har jeg. Tror du blander kortene med \u00e5 \u00f8nske \u00e5 forsvare din venn samt se andres synspunkter. Nei, han Eskil har ikke de egenskapene utad til \u00e5 v\u00e6re en fantastisk leder. Det er min mening og den skal du respektere akkurat som jeg respekter din mening, s\u00e5 enkelt er det:) Du er 28 \u00e5r n\u00e5, vent noen \u00e5r til du f\u00e5r litt mer livserfaring s\u00e5 vil du lettere se tegn i tiden.\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 15:30  \n\n@roylzm - se hva Danty skriver, det er en god og reflektert m\u00e5te \u00e5 se dette p\u00e5. Vite andres meninger (ekstreme eller ei) og bygge opp en forst\u00e5else p\u00e5 det grunnlaget. Alle har sin mening, s\u00e5 det blir feil \u00e5 avfeie de som har ulik mening en en selv. Det man kan gj\u00f8re er \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 overbevise p\u00e5 en sakelig m\u00e5te, eller godt at det er ulike meninger blandt folk. Av de 5 milionene vi er i Norge er det 5 millioner ulike syn p\u00e5 en og samme sak...\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 15:38  Privat melding \n\n@roylzm  \nDet er bare \u00e5 gi opp og melde seg ut av diskusjonen. Som du ser skal du jo respektere det de sier og hersketeknikker som \"du er ung og uviten\" regjerer. Hehe..  \n  \nBruk tid og engasjement p\u00e5 de og der det betyr noe. :)\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 15:39  \n\nSpongebob1 , nei sant det, alle har ulike meninger. det jeg vil frem til er at man med \u00e5rene blir mer reflektert og har st\u00f8rre livserfaring p\u00e5 \u00e5 bygge sine meninger:) Han jeg henviste til gikk veldig i forsvarsposisjon for sin venn, fint det, men ikke n\u00f8ddvendigvis s\u00e6rlig reflektert i forhold til det som er debatert her:) Se en sak fra flere sider osv...\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 15:40  \n\n@VIPS\\! , AP er jo kongene p\u00e5 hersk og splitt da;)\n\n (mann 33 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 15:51  Privat melding \n\n@VIPS\\!: Takk for r\u00e5det, er ganske klart at man burde holde seg unna her.  \n  \nTil dere ukjente:  \nDet er helt greit \u00e5 ha egne meninger, det sier jeg absolutt ikke no p\u00e5. Det jeg derimot sier noe p\u00e5 er hvordan dere d\u00f8mmer en person dere vet sv\u00e6rt lite om. Dere leser aviser og ser p\u00e5 nyhetene, og ut ifra det mener dere at han ikke er passende som leder. Rart da at hele AUF st\u00e5r forent bak han, og da snakker vi om landets st\u00f8rste ungdomsorganisasjon. Dere snakker om erfaring og alder, men likevel t\u00f8r dere ikke st\u00e5 fram med navn og deres alder. Jeg er selv en leder, riktig nok ikke for 310 personer. Samtidig har jeg v\u00e6rt leder for AUF i Oslo, leder for midt\u00f8sten-komit\u00e9en i OAP, redakt\u00f8r for AUFs medlemsavis+++. S\u00e5 skal vi snakke om erfaring s\u00e5 har jeg nok av det. Uansett s\u00e5 blir det uvesentlig.  \nForskjellen er denne; dere mener en leders egenskaper skal vurderes ut ifra hvordan den personen reagerer n\u00e5r han/hun h\u00f8rer skudd og skrik, hvordan vedkommende takler en EKSTREM krisesituasjon. Hadde han v\u00e6rt en milit\u00e6r leder hadde dere hatt et poeng, men det er han ikke. Han driver med politikk, og der har han alt som skal til. Det er ikke sagt som en venn av han, men som en som har jobbet tett med han gjennom mange \u00e5r. S\u00e5 jeg har faktisk litt mer grunnlag for \u00e5 bed\u00f8mme hans lederegenskaper enn det dere har.  \n  \nS\u00e5, om dere har noen flere skarpe FrP-ladede kommentarer, kom gjerne med de. Men v\u00e6r s\u00e5pass t\u00f8ffe at dere gj\u00f8r det med eget ansikt, ikke gjem meningene deres bak et pseudonym. Om dere kan st\u00e5 for den dere er, noe jeg tviler p\u00e5 at dere kan ;)\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 15:56  \n\nWow, du klarte \u00e5 dra inn: \"skarpe FrP-ladede kommentarer\"...imponerende. Du har virkelig g\u00e5tt AP skolen ser jeg. Er noen uenige s\u00e5 er de straks FRP'ere. Ler godt her n\u00e5 hehe  \n  \nDu har ikke skj\u00f8nt det, mulig han og du blir tatt godt vare p\u00e5 av deres egen ungdomsorganisasjon, men vi som ikke har noen tilknyttning til dette ser denne \"lederen\" sporadisk p\u00e5 tv som alle andre ledere og for \u00e5 v\u00e6re helt \u00e6rlig, han imponerer ikke stort som leder. Du har jobbet tett med ham ja, vel jeg jobber tett med flere jeg mener er dyktige, som andre mener er ikke fullt s\u00e5 dyktige.  \n  \nPsudonym ligger jeg bak fordi jeg er p\u00e5 en dating site og er ikke politisk aktiv. Vi er uenige og det er helt greit.\n\nFrP-ladede kommentarer???????? --vips, s\u00e5 var ogs\u00e5 jeg ute av denne diskusjonen..\n\n...alts\u00e5... \"med \u00e5 stemple mine ytringer som FrP-ladede, s\u00e5 har tr\u00e5den falt ned p\u00e5 et s\u00e6rlig ampert og usaklig niv\u00e5\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 16:03  \n\nJeg f\u00f8lger deg Danty, der kom lavm\u00e5let....FrP-ladede kommentarer...er det mulig?\n\nRart hvordan man kan snakke om AP-skolen og at det er typisk AP \u00e5 drive med hersk og splitt, men nevner man FrP s\u00e5 g\u00e5r folk i fistel. Brukte det som en liten test, og responsen var som ventet.  \n  \nJeg melder meg ut av denne diskusjonen. Om dere mener at EP er en d\u00e5rlig leder basert p\u00e5 hva dere har sett p\u00e5 TV eller lest i avisa, vel.. Da er det deres mening. Blir litt som \u00e5 si om en fotballspiller er god eller ikke ut ifra hva media viser. Ferdig.\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 16:04  Privat melding \n\nSe der ja folkens.. Dere fikk et par ord \u00e5 ta tak i, og dermed er alt annet glemt.  \n  \nJeg m\u00e5 f\u00e5 p\u00e5peke at det er urovekkende at en leder for s\u00e5 mange mennesker diskuterer p\u00e5 en slik m\u00e5te og velger \u00e5 henge se opp i enkeltsetninger. Vi har tydeligvis forskjellig syn p\u00e5 hva en lederpersonlighet b\u00f8r fokusere p\u00e5.  \n  \nMen VissVass - du som har s\u00e5 mye erfaring. Kan du fortelle hva du ville gjort i en lignende situasjon om dette skjedde p\u00e5 en jobbtur med fine medarbeidere? Hva gj\u00f8r deg til en bedre leder?\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 16:06  \n\nroylzm, merk deg, jeg skrev hersk og splitt kommentaren som en liten morsomhet med blunketegn etter, det s\u00e5 du kanskje ikke? ;)\n\n (kvinne 38 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 16:07  Privat melding \n\n@danty  \nDu sa PUNKTUM for leeenge siden, men var visst ikke ute av diskusjonen for det. Tviler sterkt p\u00e5 at du klarer \u00e5 holde disse \"samtidsorienterte\" (hehe) meningene for deg selv utover i tr\u00e5den. :-p\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 16:08  \n\n@VIPS\\!  \n  \nJeg skal fortelle deg hva jeg ville gjort som leder. Hva jeg ville gjort p\u00e5 Ut\u00f8ya vet jeg ikke, har bare en formening om hva jeg ville gjort. Det er noe annet \u00e5 ha en formening. Jeg har ikke kritisert hva han gjorde p\u00e5 Ut\u00f8ya, selv om jeg har mine meninge rom det. Det jeg har kritisert er den opphevingen han av noen f\u00e5 f\u00e5r som \u00e5 v\u00e6re en \"fantastisk\" leder. Det er jeg uenig i, enkelt og greit. Les hva jeg har skrevet:)\n\nSkjult ID med pseudonym 123 on. 9 nov. 16:35  \n\nDet som skjedde p\u00e5 Ut\u00f8ya DER og DA er historie. Vi f\u00e5r ikke gjort noe med det. Likevel vil det nok v\u00e6re, ogs\u00e5 ut fra et rent filosofisk og moralsk perspektiv, interessant \u00e5 se p\u00e5 det som skjedde p\u00e5 \u00f8ya 22. juli.  \n  \nImmanuel Kant, v\u00e5r mest sentrale moderne filosof mente blant annet f\u00f8lgende:  \n  \nMoral er ikke \u00e5 kalkulere konsekvenser. Moral er \u00e5 heve seg over egeninteresser og \u00e5 handle ut fra plikt - \u00e5 gj\u00f8re noe simpelt hen fordi det er riktig - kun da har v\u00e5re handlinger moralsk verdi.  \n  \nUt i fra dette er det enkelt \u00e5 tenke at flere burde ha gjort mer for \u00e5 redde andre. Enkelte vil s\u00e5gar kunne mene at det eneste riktige hadde v\u00e6rt at f.eks. leder av auf/og politiet burde handlet slik at de potensielt kunne ha reddet flere av de som ble drept - kanskje med det utfallet at han/de selv ble ofre for terrorhandlingen som fant sted p\u00e5 \u00f8ya.  \n  \nP\u00e5 den annen side - hvor mye er et menneskeliv verdt? Er det alltid riktig \u00e5 ofre ett menneske for \u00e5 redde fem andre?  \n  \nEr det umoralsk \u00e5 ville leve?\n\nSkjult ID med pseudonym Bjarne on. 9 nov. 16:56  \n\nJeg ville umiddelbart som leder unders\u00f8kt mulighetene for se \u00e5 det var mulig \u00e5 redde andre rundt \u00f8ya. Beordret b\u00e5ten til \u00e5 holde seg i n\u00e6rheten av \u00f8ya og kretset rundt den. S\u00f8kt etter andre, sett om det var mulig \u00e5 f\u00e5 plukket opp noen. Vi snakker ikke om en lett plastb\u00e5t her, men en sv\u00e6r feit balje laget av jern.  \n  \nHan kunne fint holdt en avstand til \u00f8ya p\u00e5 la oss si 200-300 meter og speidet rundt etter muligheter for \u00e5 hjelpe andre. B\u00e5ten ville da v\u00e6rt innenfor en avstand hvor de var utsatt for fare selvsagt, men ikke st\u00f8rre fare enn hva jeg mener man b\u00f8r kunne forvente at man p\u00e5tar seg i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 redde andre. Dette valgte han \u00e5 ikke gj\u00f8re, i stedet flykter de s\u00e5 langt unna som mulig. Noen vil forklare det som en menneskelig reaksjon , andre ville sagt feighet og mangel p\u00e5 handlekraft\\!\n\nSkjult ID med pseudonym VIPS\\! on. 9 nov. 16:57  \n\n@VissVass  \n  \nS\u00e5lenge man slenger p\u00e5 et blunkefjes etter usaklighetene sine, da er det alts\u00e5 ikke lavm\u00e5l? Du b\u00f8r vel kanskje ikke rope s\u00e5 h\u00f8yt om lavm\u00e5l, n\u00e5r du var den som startet med det. (Det finnes alltid et snev av sannhet i folks sp\u00f8ker vet du)  \n  \nMen, du fortalte ikke hva du ville gjort som leder? Jeg lurer litt p\u00e5 hvorfor du ser p\u00e5 deg selv som en bedre leder enn AUF lederen. P\u00e5 hvilket grunnlag mener du det, og utfra hvilke kriterier?  \n  \nHva er din formening om hva du ville gjort i en lignende situasjon, om det var dine medarbeidere som var blitt angrepet?\n\nSkjult ID med pseudonym Flupp on. 9 nov. 16:58  \n\n@ Vips.. om du har noen flere skarpe SV-ladede kommentarer, kom gjerne med de..\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 17:02  \n\n@VIPS\\!  \n  \nJeg pr\u00f8vde bare \u00e5 lette opp stemningen med hersk og splitt. N\u00e5 er det jo slik at vennen til AUF lederen har st\u00e5tt frem som AP sympatis\u00f8r og v\u00e6rt aktiv i deres arbeide. Derav den litt morsomme replikken som du ikke fant det snev humor i.  \n  \nDu ville ha svar p\u00e5 hva jeg ville gjort? Jeg ville satt meg selv til side og gjort hva jeg kunne for \u00e5 f\u00e5 oversikt over hva som foregikk. S\u00e5 ville jeg gjort alt i min makt for \u00e5 skjerme barna som var der. DET ville v\u00e6rt min h\u00f8yeste prioritering. Jeg ville som leder ikke \"hoppet\" i f\u00f8rste livb\u00e5t uten tanke p\u00e5 andre. Det er min mening og hva jeg ville tenkt. I mine \u00f8yne er en god leder en som tenker p\u00e5 andre f\u00f8r seg selv.\n\nSkjult ID med pseudonym Bjarne on. 9 nov. 17:05  \n\nHan visste jo hva som foregikk. Han visste det var en eller flere bev\u00e6pede personer som skj\u00f8t folk. Hvor mye mer trenger han \u00e5 vite??  \n  \nHva med de ferierende som kom til med sine b\u00e5ter og som utsatte seg selv for en MYE st\u00f8rre fare enn om denne store jernb\u00e5ten var blitt brukt? De hadde ikke noe mer informasjon de, men de valgte alts\u00e5 \u00e5 ta denne risikoen og hjalp en haug med andre personer\\! Hva er forskjellen?  \n  \nJeg tilh\u00f8rer ikke de d\u00f8mmer han for \u00e5 ha l\u00f8pt ut i b\u00e5ten og lagt fra land. Det forst\u00e5r jeg er en refleksreaksjon og hvor man neppe rekker \u00e5 tenke seg om. Men n\u00e5r de fikk summet seg litt i minuttene etterp\u00e5 n\u00e5r de hadde f\u00e5tt en viss avstand til \u00f8ya, s\u00e5 burde en leder klare \u00e5 holde holdet s\u00e5 kaldt at de vurderer mulighetene for \u00e5 se om det er mulig \u00e5 bist\u00e5 p\u00e5 en eller annen m\u00e5te. Noe alts\u00e5 en haug med ferierende sivile gjorde i sine plastb\u00e5ter\\!\n\nSkjult ID med pseudonym VIPS\\! on. 9 nov. 17:06  \n\n@VissVass  \nDet ville jeg ogs\u00e5 gjort, in my dreams.  \n  \nDu er nok en fantastisk leder, og du ville HELT sikkert reagert slik\\! \u00c6re v\u00e6re deg\\!  \n  \nOg med disse ordene er ogs\u00e5 jeg ute av diskusjonen. \u00c5 prate med folk som lever i en dr\u00f8mmeverden blir for dumt.\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 17:12  \n\nTror du lever i dr\u00f8mmeverden jeg VIPS\\!\n\n (kvinne 42 \u00e5r fra M\u00f8re og Romsdal)  on. 9 nov. 17:20  Privat melding \n\nDet ER lett i etterp\u00e5klokskapen \u00e5 si slik.. han selv sier det sikkert ogs\u00e5.. men der og da var det vel panikken som r\u00e5det, og folk handler ikke rasjonelt alltid i slike situasjoner.. tror JEG kanskje hadde handlet anderledes, men det er fordi jeg blir helt rolig, kald og analytisk i panikk situasjoner (ja, jeg har erfart krise situasjoner). men mesteparten g\u00e5r over i en overlevelsesmodus som ikke er rasjonell. den sier bare \"BORT BORT BORT FORT N\u00c5\\!\" uten tanke p\u00e5 omgivelser. Mennesker er forskjellige, er sikker p\u00e5 at AP lederen i ettertid angrer mye, og i etterp\u00e5klokskapen synes selv at han handlet feil, men at der og da, s\u00e5 tenker en ikke slik. Folk som ikke har opplevd ekte fare og krise situasjoner, er de som er raskest ut med \u00e5 d\u00f8mme folks reaksjoner i disse situasjonene.\n\nSkjult ID med pseudonym VissVass on. 9 nov. 17:23  \n\n@nortibia, jeg selv er av samme type menneske, kald i storm. Da kan man roe seg ned \u00e5 f\u00e5 oversikt og kan bidra p\u00e5 en annen m\u00e5te. Fint skrevet nortibia:)\n\nSkjult ID med pseudonym C.H on. 9 nov. 17:38  \n\nDe r\u00f8des pekefinger...  \nI etterkant av terroren som s\u00e5 hardt rammet oss allle, kan man merke en oppblomstring av sosialistisk propaganda, selgodhet og egenreklame som kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 svelge for andre. Jeg ser den ogs\u00e5 hos enkelte her.  \nTil alle dere med skylapper og som blir h\u00f8ye av egen oppfatning, med en overvektig selvgodhet og politisk egoisme, pr\u00f8v \u00e5 kjenne litt p\u00e5 realiteten og spill litt mere p\u00e5 lag med oss andre. Det er som om man merker de r\u00f8des pekefinger langt inn i ryggmargen: \"Det er vi som er veien, sannheten og livet\". Skremmende.\n\nSkjult ID med pseudonym Afrodite on. 9 nov. 17:41  \n\nSyntes debatten har v\u00e6rt ganske fin her, jeg :) Ingen har klandret auf-lederen her, s\u00e5vidt det jeg har lest. Var vel mer sp\u00f8rsm\u00e5l om han har et liv som stor offentlig lederskikkelse med stasministerpotensial etter dette det var snakk om her da. Jeg f\u00f8ler vel at han kanskje ikke har det fordi mange vil bruke det mot han dessverre.\n\n (mann 43 \u00e5r fra Oslo)  on. 9 nov. 17:45  Privat melding \n\nHer var det mange hverdagshelter gitt\\! Det er umulig for meg \u00e5 vite hvor mange av dere som har blitt skutt p\u00e5 med automatv\u00e5pen og p\u00e5 tross av manglende bev\u00e6pning eller trening har reagert med ro og klartenkthet, men jeg tror ikke noe p\u00e5 at det er s\u00e5 mange som det blir gitt uttrykk for her. I s\u00e5 fall burde dere vite at det ikke er den normale reaksjonen p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re i livsfare. De aller fleste vil reagere med panikk og ikke ha annet i hode enn \u00e5 komme seg i sikkerhet.  \n  \nP\u00e5 bakgrunn av hans reaksjon s\u00e5 kan man vel spekulere i at AUF-lederen ikke egner seg som leder i beredskapstroppen eller milit\u00e6ret. Jeg kan derimot ikke se at det skulle ha noen negativ betydning for hans rolle som politiker. Tvert imot kan denne opplevelsen v\u00e6re til styrke for ham dersom han ikke har blitt for preget av de dramatiske hendelsene.  \n  \nABB er et eksempel p\u00e5 en person som ikke blir panisk eller handlingslammet av \u00e5 v\u00e6re i livsfare. Han var det fra det \u00f8yeblikket han satte seg i bilen med sin hjemmelagde bombe og fram til han ble arrestert av politiet (og uten beskyttelse er han det fremdeles). Vi er vel alle skj\u00f8nt enige om at det i seg selv ikke er en kvalitet som gj\u00f8r ham til en beundringsverdig person?\n\nSkjult ID med pseudonym linda on. 9 nov. 18:00  \n\nJeg dumpet eksen min i sommer. Det som gjorde utslaget var hans selvgode p\u00e5stander om hvor mye bedre han ville ha taklet saker og ting p\u00e5 Ut\u00f8ya. Orket ikke \u00e5 h\u00f8re p\u00e5 ham, det ble for dumt.\n\nSkjult ID med pseudonym philippe on. 9 nov. 18:04  \n\nForesl\u00e5r at auf rekrutterer noen av de fra campingplassen som dro ut i b\u00e5t i retning mot \u00f8ya, og bytter ut med de som dro i b\u00e5t i retning fra \u00f8ya\n\nLes litt n\u00f8ye da, det var dette som gjorde utslaget, det var dette som var dr\u00e5pen. Om dette sier mye om meg s\u00e5 lever jeg godt med det. Liker ikke mennesker som i en trygg situasjon lener seg tilbake og opph\u00f8yer seg til dommere over mennesker som befinner seg i en umenneskelig situasjon. Mener ogs\u00e5 det vitner om d\u00e5rlig psykologisk innsikt \u00e5 tro at man vet selv akkurat hvordan man vil reagere i slike ekstreme situasjoner.\n\nKj\u00e6resten blir vel strengt tatt ikke en eks f\u00f8r etter hun har sl\u00e5tt opp\\! Luring\\!\n\nSkjult ID med pseudonym Pedro on. 9 nov. 18:55  \n\nLAtterlig av folk som ikkje eingang var i samme fyle som Ut\u00f8ya-skytinga \u00e5 sette seg til dommer over kva dei som faktisk var der, burde og ikkje burde gjort. Den eieste som har noe skyld, er morderen.  \n  \nS\u00e5 enkelt er det.  \nAt noen forkvakla skjeler i div politiske milj\u00f8er n\u00e5 fors\u00f8ker \u00e5 sl\u00e5 politisk mynt p\u00e5 dette, er avskyelig, og viser hvilke bunnslam som finnes enkelte steder.\n\nSkjult ID med pseudonym philippe on. 9 nov. 19:01  \n\nhvem har satt seg til dommer over det som skjedde der da, pedro? noen i denne tr\u00e5den? for meg ser det ut til at nesten ingen som d\u00f8mmer noen her. men at det diskuteres lederegenskaper\n\nSkjult ID med pseudonym Guybrush on. 9 nov. 22:50  \n\n1\\. p\u00e5 et personlig plan kan man ikke klandre noen for \u00e5 redde sitt eget skinn uten \u00e5 tenke p\u00e5 andre  \n  \n2\\. p\u00e5 den andre siden kan man ha en etisk diskusjon rundt funksjonen og ansvaret man har som leder for barn ned til 10-\u00e5rsalderen  \n  \nJeg tror nok AUF lederen har nok \u00e5 stri med og sikkert selv har tenkt p\u00e5 de overnevnte punktene i timesvis. \u00c5 v\u00e6re gjennom en slik situasjon gj\u00f8r noe med deg uansett.  \n  \nN\u00e5r det er sagt mener jeg det er like umodent og lite gjennomtenkt av personer \u00e5 harselere og rakke ned p\u00e5 ethvert sp\u00f8rsm\u00e5l som beveger seg i denne retningen. Man m\u00e5 kunne skille mellom spiller og ball. Hadde en l\u00e6rer forlatt sine sm\u00e5 elever i en slik situasjon ville det blitt ansett som et brudd p\u00e5 denne personens ansvar - samtidig som man har forst\u00e5else p\u00e5 et personlig plan for at man kan reagere slik man gj\u00f8r.  \n  \nOverlevelsesinstinktet tr\u00e5r til. Det samme tenker man om en sersjant i Afghanistan f\u00e5r panikk og flykter mens soldater under hans ledelse blir angrepet. Alts\u00e5 ansvaret man har og hvem man har ansvar for er en viktig faktor i forhold til hvordan man oppfatter reaksjonen i ettertid. Foreldre sendte sine mindre\u00e5rige barn til denne leiren under enkelte personers ledelse og ansvar.  \n  \nEr det noe vi burde l\u00e6re av hele situasjonen s\u00e5 er det vel at debatt og \u00e5 la sp\u00f8rsm\u00e5l slippe til er langt bedre enn \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 tie - da f\u00e5r man trykkokere som kan ende opp i ekstreme reaksjoner. Just my ten cents.\n\nSkjult ID med pseudonym Frodo on. 9 nov. 23:33  \n\nGode poenger der, Guybrush  \n  \nJeg klandrer ingen for det som skjedde i panikkens \u00f8yeblikk p\u00e5 ut\u00f8ya. Men s\u00e5 er det slik at vi alle har helter og forbilder. Vi s\u00f8ker noen ekstraordin\u00e6re kvaliteter hos ledere og ser helst at de har iboende kapteingjerningsspirit. Slik er vi mennesker.  \nAlle forst\u00e5r auf-lederens handling som et menneske og ingen vil klandre han. De fleste hadde sikkert gjort det samme. Det tror jeg vi alle er enige om. Samtidig vil dette hefte ved han, forutsatt at han har ambisjoner om \u00e5 gj\u00f8re en stor lederkarriere. Mange s\u00e5 sikkert ogs\u00e5 dokumantaren fra ut\u00f8ya, der lederen snakket med store ord om samhold og felles kamp\u00e5nd. I lys av dette og det som s\u00e5 skjedde i panikkens \u00f8yeblikk, tror jeg det vil bli vanskelig \u00e5 n\u00e5 de store h\u00f8yder som leder. Jeg sier som noen sier om det \u00e5 f\u00e5 barn: er det en menneskerett. Er det en menneskerett for alle \u00e5 bli en stor leder for andre mennesker?  \n  \nJeg hadde antagelig gjort det samme som auf-lederen, men s\u00e5 streber jeg heller ikke etter \u00e5 en opph\u00f8yet posisjon eller \u00e5 bli \u00e5 bli en stor leder. Det finnes s\u00e5 mye bra en kan utrette uten at en absolutt m\u00e5 v\u00e6re den \u00f8verste lederen heller.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "d39442c8-b6e8-45cb-85db-5c91187d11f2"}
+{"url": "http://svalbardposten.no/nyheter/trusler-ga-samfunnsstraff/19.194", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00361-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:30:32Z", "text": "\n\nDen unge mannen m\u00e5 utf\u00f8re 45 timer samfunnsstraff for \u00e5 ha truet og tatt kvelertak p\u00e5 en sykepleier p\u00e5 Longyearbyen sykehus. FOTO: Anders Fjellestad\n\n## Trusler ga samfunnsstraff\n\nEn ung mann er d\u00f8mt til 45 timer samfunnsstraff for \u00e5 ha tatt kvelertak p\u00e5 en sykepleier p\u00e5 Longyearbyen sykehus.\n\nTekst:  \nAnders Fjellestad\n\nPublisert:  \n04.04.2012 kl 11:48\n\nOppdatert:  \n09.04.2012 kl 15:07\n\nHendelsen skjedde i september i fjor, da sykepleieren skulle sjekke blodtrykket til den 19 \u00e5r gamle mannen. Han skvatt til og tok kvelertak p\u00e5 sykepleieren. Han sa ogs\u00e5 at han skulle drepe henne.\u00a0\n\n**Erkjente skyld**\n\nSaken var oppe i Nord-Troms tingrett sist uke, og tiltalte erkjente seg skyldig. Retten var enig og d\u00f8mte 19-\u00e5ringen for \u00e5 ha truet og tatt kvelertak.\u00a0Mannen er ikke bosatt p\u00e5 Svalbard.\n\n**Formildende**\n\nVanligvis straffes vold mot offentlige tjenestemenn med ubetinget fengsel. Retten mener det er helt spesielle omstendigheter i denne saken, blant annet var tiltalte forvirret da han gikk til angrep. Retten pekte ogs\u00e5 p\u00e5 mannens unge alder, og at han er tidligere ustraffet.\n\nStraffen ble satt til 45 timer samfunnsstraff. Dommen ble avsagt 30. mars.\n\n## Staten kj\u00f8per Austre Adventfjord\n\nEierne av Austre Adventfjord p\u00e5 Svalbard er kommet frem til enighet med staten om salg av eiendommen. Salgsprisen er p\u00e5 300 millioner kroner.\n\n\n\n## Hektisk natt for politiet\n\nPolitiet har v\u00e6rt ute p\u00e5 flere oppdrag det siste d\u00f8gnet.\n\n\n\n## Stengt vei igjen\n\nDet har g\u00e5tt et nytt flomskred p\u00e5 Vei 300 mellom Huset og Museumsveien. Veien blir stengt til over helgen.\n\n## Ber alle sjekke str\u00f8mtilf\u00f8rselen\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "f30647f8-eeda-4dbe-bf50-b43d8abc5ade"}
+{"url": "http://www.gamesandcasino.com/news/nye-norske-kasino-anmeldelser-lagt-til/147.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00412-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:54:10Z", "text": "# Nye norske kasino anmeldelser lagt til\n\n18 December 2006\n\nVi har lagt til et utvalg av norske kasinoer til Games and Casino. Disse kasinoanmeldelsene er p\u00e5 norsk og er basert p\u00e5 sikkerhet og kvalitet p\u00e5 programvaren.  \nGame and Casino presenterer som vanlig kun kasinoer som behandler spillere godt og som lever opp til v\u00e5re standarder. God support, de beste bonusene og enkel utbetaling av premier er varemerket for kasinoer presentert her. Vennligst f\u00f8lg linken under for \u00e5 lese anmeldelser og for \u00e5 utnytte bonuser for de spillerne som \u00f8nsker \u00e5 spille online kasino p\u00e5 norsk. Disse kasinoene tilbyr mange kasinospikk som rulett, blackjack, videopoker, slotmaskiner og mange flere.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "06bb7f45-bc49-44b3-b3bd-583197ef0af2"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/20-rein-drept-av-toget-324610b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:12:19Z", "text": "# 20 rein drept av toget\n\nFlemming Trondsen\n\nOppdatert: 20.okt.2011 10:10\n\nPublisert: 27.nov.2007 18:23\n20 rein ble i natt p\u00e5kj\u00f8rt da Nordlandsbanen var p\u00e5 vei s\u00f8rover over Saltfjellet i Nordland.Flere av dyrene ble drept momentant, skriver Avisa Nordland.Reinflokken krysset jernbanelinjen ikke langt fra Polarsirkelen da p\u00e5kj\u00f8rselen skjedde.\u2014 Det var helt forferdelig. Det var m\u00f8rkt og v\u00e6ret var d\u00e5rlig, s\u00e5 det var vanskelig \u00e5 finne reinen. Noen m\u00e5tte vi avlive i dag tidlig, sier reineier Olof Anders Kuhmunen til Avisa Nordland.If\u00f8lge Rana Blad var det om lag 100 dyr i reinflokken som ble truffet av toget.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "df54a1b0-39a0-436e-8962-c2a9f00f521a"}
+{"url": "http://docplayer.me/1142273-42-ideer-til-bruk-av-symboler-med-skrive-med-bilder-2000.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:32:18Z", "text": "\n\n\n5 7 Skrive med tavler Begynne med \u00e5 lage enkle setninger med bare to valg. Programmet kan lese opp arbeidet - eller elever som snakker, kan lese det h\u00f8yt for veilederen eller gruppa. 8 Stave navn Et spesielt skrivemilj\u00f8 laget for \u00e5 hjelpe en gutt ved navn Daniel med \u00e5 stave navnet sitt. 9 L\u00e6re fremmede spr\u00e5k Eksemplet benytter et skrivemilj\u00f8 med en fransk ordliste (addon) som hjelp til \u00e5 l\u00e6re fransk. 0 Danne ord av stavelser Et enkelt to tavlers milj\u00f8 for \u00e5 hjelpe eleven med \u00e5 sette sammen to stavelser til et ord. Stavekontrollen markerer alle ikke-ord. Our grateful thanks to all the parents and staff who have given permission to share their work. P 5\n\n som hjelp til \u00e5 l\u00e6re fransk.\")\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "00196a7f-b134-4a78-981c-95ebe6fd727b"}
+{"url": "https://no.wikipedia.org/wiki/Klimakonferanse", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00520-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:04:36Z", "text": "\n**Klimakonferanse** er m\u00f8te mellom verdens ledende nasjoner om \u00e5 begrense utslipp av klimagasser og andre tiltak for \u00e5 stanse global oppvarming.\n\nKyotoprotokollen, verdens f\u00f8rste avtale om global oppvarming ved \u00e5 begrense utslipp av drivhusgass, vil g\u00e5 ut i 2012. Selv om avtalen f\u00f8rst tr\u00e5dte i kraft 16. februar 2005, begynte post-Kyotoforhandlinger om utslipp av drivhusgasser med et m\u00f8te for G8+5 Klimaendringsdialog i februar 2007.^(\\[1\\]) Parallelt med Kyotosamarbeidet arbeider flere grupper under paraplyen til United Nations Framework Convention on Climate Change ogs\u00e5 for \u00e5 planlegge en ny avtale.^(\\[2\\])\n\nDen 7. juni 2007 inngikk ledere ved det 33. G8-m\u00f8te et ikke-bindende kommunike om at G8-nasjonene ville 'fors\u00f8ke \u00e5 minst halvere global CO2 utslipp innen 2050'. Detaljene for \u00e5 oppn\u00e5 dette ville bli forhandlet av milj\u00f8ministre innen FN i en prosess som ogs\u00e5 ville omfatte store utviklingsland. Grupper av land ville ogs\u00e5 kunne inng\u00e5 tilleggsavtaler for \u00e5 oppn\u00e5 m\u00e5l utenfor og parallelt med FN-prosessen.^(\\[4\\]) G8 annonserte ogs\u00e5 \u00f8nske om \u00e5 bruke konklusjonene fra auction of emission rights og andre finansielle verkt\u00f8y for \u00e5 st\u00f8tte climate protection projects i utviklingsland.^(\\[4\\])\n\nAvtalen ble st\u00f8ttet av den britiske statsminister Tony Blair som 'et betydelig skritt fremover'.^(\\[5\\]) Den franske president Nicolas Sarkozy ville foretrukket et bindende tall for utslippsreduksjon.^(\\[6\\]) Dette ble blokkert av USAs president George W. Bush inntil andre store greenhouse gas emitting countries, som India og Kina, gj\u00f8r tilsvarende innr\u00f8mmelser.^(\\[7\\]\\[8\\])\n\nSom del av timeplanen f\u00f8r September UN High-Level-Event den 31. juli United Nations General Assembly \u00e5pnet sin f\u00f8rste plenumsdebatt om klimaendring, som ogs\u00e5 omfattet prominente forskere og n\u00e6ringslivsledere.^(\\[9\\]) Debatten, der nesten 100 nasjoner talte, var beregnet \u00e5 v\u00e6re dager men ble utvidet med en dag for \u00e5 slippe til flere 'bekymrede nasjoner'.^(\\[10\\])\n\nI sin \u00e5pningstale henstilte Secretary-General Ban Ki-moon Member States \u00e5 arbeide sammen, og hevdet at tiden er inne for 'global besluttsomhet', og inviterte til 'samlet enighet under United Nations Framework Convention on Climate Change prosessen som h\u00e5ndterer klimaendring p\u00e5 alle fronter, medregnet adaptation, mitigation, clean technologies, avskogning og ressursmobilisering'.^(\\[11\\]) I avslutningsforedraget anmodet General Assembly President Haya Rashed Al-Khalifa om en 'likeverdig, rettferdig og ambisi\u00f8s global avtale for \u00e5 m\u00f8te utfordringer i fremtiden'.^(\\[10\\]) Hun hadde tidligere understreket alvoret i situasjonen, og hevdet at 'desto lenger vi venter, desto dyrere vil dette bli'.^(\\[11\\])\n\nDagen etter sesjonen introduserte FN sin klimaendring web site detailing sine aktiviteter om global oppvarming.^(\\[12\\])\n\n*Official UN web site*\n\n## 2007 Wien klimaendring forhandlinger og avtale\\[rediger\u00a0| rediger kilde\\]\n\nEn runde med klimasamtaler under United Nations Framework Convention on Climate Change (UNFCCC) konkluderte i \u00d8sterrike i 31. august 2007 med enighet om hovedelementer for effektiv internasjonal respons til klimaendring.^(\\[13\\]\\[14\\])\n\nEt n\u00f8kkelelement i samtalene var en FN-rapport, som viste hvordan energisparing kunne gi betydelige kutt i utslippene til lave kostnader.\n\nSamtalene skulle danne rammer for et internasjonalt m\u00f8te i Bali i desember.\n\nSamtidig med m\u00f8te i United Nations General Assembly ledet Secretary-General Ban Ki-moon diskusjoner om post-Kyoto treaty den 24. september. Disse ledet til en ny United Nations Climate Change Conference i Bali i desember 2007.^(\\[15\\]) Tre Special Envoys on Climate Change, avtalte den 1. mai 2007,^(\\[16\\]) \u00e5 holde diskusjoner med ulike regjeringer for \u00e5 definere og planlegge m\u00f8tet.^(\\[15\\])\n\nF\u00f8r 'High-Level-Event' h\u00e5pet Secretary-General at verdens ledere would 'send a powerful politiske signal to forhandlinger i Bali at \"business as usual\" will not do og at they are rede til \u00e5 arbeide sammen with others mot en multilateral ramme for handling.^(\\[17\\])\n\n*Official UN Web site*\n\nDen 3. august 2007 ble representanter for FN i store industrialiserte og utviklingsland invitert av George Bush til en konferanse i Washington den 27. og 28. september.^(\\[18\\]\\[19\\]) Land som er invitert, antas \u00e5 omfatte medlemmer av G8+5 (Canada, Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Russland, Storbritannia, USA, Brasil, Kina, India, Mexico og S\u00f8r-Afrika), sammen med S\u00f8r-Korea, Mexico, Australia, Indonesia og S\u00f8r-Afrika. M\u00f8tet ble arrangert av utenriksminister Condoleezza Rice, og var det f\u00f8rste av flere som vil strekke seg over i 2008.^(\\[20\\])\n\nForhandlinger om oppf\u00f8lging av Kyotoprotokollen vil komme p\u00e5 2007 FN-konferanse om klimaendring. Et m\u00f8te mellom milj\u00f8vernministre og fagfolk ble holdt i juni der det ble planlagt nytt m\u00f8te p\u00e5 Bali desember 2007 for \u00e5 n\u00e5 en endelig avtale i K\u00f8benhavn i 2009.^(\\[21\\]) M\u00f8tet endte opp med Bali-kommunik\u00e9et som sl\u00e5r fast at klimaet endrer seg som f\u00f8lge av menneskelig aktivitet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "83f92c20-eadb-4043-9c0d-ec32eccf79f7"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/innenriks/Far-domt-til-elleve-ars-fengsel-for-voldtekt-av-datter-278914b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00322-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:09:05Z", "text": "# Far d\u00f8mt til elleve \u00e5rs fengsel for voldtekt av datter\n\nEn mann i 40-\u00e5rene ble i Oslo tingrett tirsdag d\u00f8mt til elleve \u00e5rs fengsel for \u00e5 ha forgrepet seg p\u00e5 sin egen datter over en ti\u00e5rsperiode. Mannen anket dommen p\u00e5 stedet.\n\nOvergrepene fant if\u00f8lge dommen sted mellom 2002 og 2012. Datteren var ti \u00e5r da overgrepene begynte, melder Nettavisen. Mannen er ogs\u00e5 d\u00f8mt for vold mot sin kone.\n\nMannens forsvarer, advokat Waqar Aslam Malik, ba i retten om full frifinnelse ettersom hans klient nektet straffskyld.\n\n\u2014 Min klient er i sjokk og anket dommen p\u00e5 stedet. Den siste tiden har v\u00e6rt sv\u00e6rt tung, og han f\u00f8ler at livet er revet vekk fra ham, sier Malik til NTB.\n\nIf\u00f8lge Nettavisen skal datteren har sagt at hun fortsatt \u00f8nsker \u00e5 ha kontakt med faren i fremtiden. Farens forsvarer vil ikke kommentere hvorvidt det \u00f8nsket er gjensidig.\n\nRetten fant det bevist ut over enhver rimelig tvil at faren var skyldig, til tross for mannens forklaringer. Den forn\u00e6rmedes mor tok avstand fra datteren etter at forholdet ble anmeldt. I Oslo tingrett sa moren at datteren skal ha fantasert om overgrepene. Dette trodde ikke retten p\u00e5.\n\nDatteren anmeldte selv faren i fjor vinter, og mannen har sittet i varetekt siden han ble p\u00e5grepet i mars i fjor. Han ble tiltalt for incest, voldtekt og for seksuell omgang med en person under 14 \u00e5r. Dommen p\u00e5 elleve \u00e5rs fengsel var i tr\u00e5d med aktors p\u00e5stand.\n\n  \n", "language": "no", "__index_level_0__": "613546ea-dca4-423c-8927-c9a45c723902"}
+{"url": "https://www.scandichotels.no/hotell/finland/vaasa/scandic-vaasa/gratis-wifi", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:50:25Z", "text": "# Alltid gratis Wi-Fi\n\nDu f\u00e5r selvf\u00f8lgelig gratis Wi-Fi p\u00e5 Scandic. Her (og sannsynligvis hjemme hos deg) er WiFi like selvf\u00f8lgelig som pute i sengen. Ingen koder, ikke noe bryderi.\n\nWiFi er tilgjengelig i alle m\u00f8terom, i nesten alle hotellrom og i alle fellesomr\u00e5der p\u00e5 hotellene v\u00e5re. Husk at datamaskinen din m\u00e5 ha et WLAN-kort. Som stamgjest hos Scandic gj\u00f8r vi det enda enklere. Du kan alltid logge deg p\u00e5 WiFi-nettverket v\u00e5rt ved bruk av medlemsnummer og pin.\n\n### Fri adgang er enkelt og g\u00f8y\n\n  - Du mottar raske, enkle bruksinstruksjoner\n  - Du f\u00e5r tilgang til et tr\u00e5dl\u00f8st bredb\u00e5ndsnettverk\n  - Du har ingen tidsbegrensning\n  - Du finner minst \u00e9n PC med Internett og printer i hotellets fellesomr\u00e5de.\n  - \n##### Om Scandic\n\nScandic er Nordens ledende hotellkjede med et nettverk av 230 hotell, i drift eller under oppf\u00f8ring, fordelt p\u00e5 n\u00e6rmere 44 000 hotellrom, i 7 land.\n\nHver dag jobber v\u00e5re medarbeidere med ett m\u00e5l for \u00f8yet - \u00e5 f\u00e5 gjestene v\u00e5re til \u00e5 f\u00f8le seg velkommen hos oss om de skal treffe venner eller er p\u00e5 jobb.\n\nSom Nordens mest b\u00e6rekraftige hotellkjede fokuserer vi alltid p\u00e5 milj\u00f8et, samfunnsansvar og tilgjengelighet.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "86961291-8fc2-4604-a6d7-1255f71b7d27"}
+{"url": "http://www.vadso.kommune.no/default.aspx?menu=617&id=423", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00503-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:46:51Z", "text": "\n\n# Eldredagen 2008\n\n1\\. oktober ble eldredagen arrangert p\u00e5 menighetshuset i Vads\u00f8. Arrangementet var et samarbeid mellom eldrer\u00e5det og frivillighetssentralen.\n\nDe bes\u00f8kende fikk oppleve en rekke kulturinnslag, allsang, taler, diktopplesning og ikke minst en betydelig mengde med kaker, snitter og kaffe.\u00a0\n\n\u00a0\nUnder ser du noen bilder fra arrangementet.\u00a0\n\n\u00a0\n\n\u00a0\n\nLeder i Eldrer\u00e5det Leif Nystr\u00f8m taler til publikum.\n\n\u00a0\n\u00a0\n\n\u00a0Bj\u00f8rn Mathisen og Ellen Riesto ledet allsangen.\n\n\u00a0\n\u00a0\n\n3 generasjoner J\u00f8rstad bidro med flotte russiske sanger\n\n\u00a0\n\u00a0\n\n\u00a0Ordf\u00f8rer Svein Dragnes overrekker en gavesjekk p\u00e5 5.000,- til leder av frivillighetssentralen Ester Hallvari.\n\n\u00a0\n\n\u00a0  \nBj\u00f8rn og Ronja underholder med barnesanger. \u00a0\n\n\u00a0\n\u00a0\n\nBj\u00f8rg Hansen fremf\u00f8rer sine dikt - og hadde laget et eget dikt for dagen.\u00a0\n\n\u00a0\n\u00a0\n\nEbenezer fremf\u00f8rer sine sanger for publikum.\n\n\u00a0\n\u00a0\n\n\n\u00a0\n\n  \n Sist endret av Arne Lindbach, 02-10-2008\n\n\u00a0\n", "language": "no", "__index_level_0__": "4a5f3580-e4d5-421f-a3ad-d2782ff1703c"}
+{"url": "http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Sandviken-gjennom-tyske-linser-248022b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00373-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:19:27Z", "text": "  - \n    \n      \n    FINT BES\u00d8K: Sonja Henie hviler p\u00e5 en benk i sj\u00f8kanten i Sandviken, under et bes\u00f8k i Bergen i 1939. **FOTO: Fylkesarkiver**\n\n# Sandviken gjennom tyske linser\n\nVed hjelp av nettauksjoner og tyske d\u00f8dsbo kommer stadig nye bilder av Bergen fra krigens dager p\u00e5 markedet. Ragnvald Petersen vil samle dem i en bok.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "6446d678-6157-4a44-903a-eb7afed8b6f4"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/vil-gjore-python-mye-raskere/198472", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:23Z", "text": "# Vil gj\u00f8re Python mye raskere\n\nGoogle ser et stort forbedringspotensial.\n\n  - Harald Brombach\n  - For utviklere\n  - 30\\. mars 2009 - 10:48\n\nStore deler av Googles systemer er skrevet med skriptspr\u00e5ket Python. Dette gj\u00f8r at Google ogs\u00e5 har \u00e5pnet for at kunder kan kj\u00f8re egne Python-baserte webapplikasjoner p\u00e5 Googles servere. Denne tjenesten kalles App Engine og ble offentliggjort i en betaversjon v\u00e5ren 2008.\n\nI prosjektet som har f\u00e5tt navnet \u00abUnladen Swallow\u00bb, sikter Google mot \u00e5 lage en implementering av Python som er minst fem ganger raskere enn CPython, den mest brukte implementeringen av spr\u00e5ket.\n\n**Google understreker dog at selskapet ikke har til hensikt \u00e5 vedlikeholde denne Python-implementeringen i all tid. Selskapet \u00f8nsker at forbedringene skal overf\u00f8res til CPython-prosjektet s\u00e5 raskt som mulig.**\n\nDet g\u00e5r dessuten fram at prosjektet er sponset, men ikke eid av Google, selv om arbeidet s\u00e5 langt har blitt gjort av Google-ansatte.\n\nGoogle oppgir at \u00f8nsker er at det skal v\u00e6re enkelt \u00e5 overf\u00f8re store og godt etablerte applikasjoner til Unladen Swallow. Det loves derfor kompatibilitet p\u00e5 kildekode-niv\u00e5 med b\u00e5de CPython applikasjoner og utvidelsesmoduler.\n\nUnladen Swallow tar utgangspunkt i CPython 2.6.1, fordi et flertall av dagens Python-applikasjoner allerede kan kj\u00f8re p\u00e5 denne versjonen.\n\nGoogle vil hovedsaklig fokusere m\u00e5 hastigheten Python-koden kj\u00f8res med, og i mindre grad jobbe med runtime-biblioteket. P\u00e5 lang sikt \u00f8nsker Google \u00e5 erstatte CPythons spesielle virtuelle maskin med en komponent for JIT-kompilering (Just in time) p\u00e5 toppen av kompilatorinfrastrukturen Low Level Virtual Machine (LLVM). De \u00f8vrige delene fra CPython vil forbli relativt uendret.\n\n**Google mener at selv sm\u00e5 endringer i virtuell maskin-komponentene, slik som ekspedering av operasjonskode, vil ha en betydelig effekt p\u00e5 ytelsen til Python-baserte applikasjoner.**\n\nUnladen Swallow skal etter planen gis ut i en nye versjon hver tredje m\u00e5ned, men Google oppgir at feilfikser kan komme oftere enn dette. 2009Q1-utgivelsen er tilgjengelig her.\n\nI denne prosjektplanen skriver Google mer om prosjektet, inkludert hva som vil v\u00e6re inkludert i de f\u00f8rstkommende utgivelsene.\n\nFor\u00f8vrig ryktes det at Google snart vil kunngj\u00f8re st\u00f8tte for kj\u00f8ring av Java-applikasjoner i App Engine.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "80a31e1a-0a55-433f-8657-62ad95eca0e4"}
+{"url": "http://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/porterkokte-lammeskanker/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:53:53Z", "text": "Lammeskanker trenger litt tid for \u00e5 bli spiseklare, m\u00f8re og gode. Har du t\u00e5lmodighet til \u00e5 vente p\u00e5 skankene mens de klargj\u00f8r seg i porter\u00f8l, er du garantert et alle tiders m\u00e5ltid.\n\n        Auda\\! Noe gikk visst galt.\n## Ingredienser\n\n4  \nPorsjoner\n\n  - 4 stk lammeskank\n  - 2 ss olje til bruning\n\n### \n\n  - \u00b9\u2044\u2082 l m\u00f8rkt \u00f8l , gjerne porter\n  - 1 l lammekraft\n  - 1 b\u00e5t hvitl\u00f8k delt i to\n  - 1 stk l\u00f8k i b\u00e5ter\n  - 2 stilk frisk rosmarin\n  - 1 ts sort pepper hel\n\n### \n\n  - 2 stk tomat\n  - 1 dl gr\u00f8nne oliven\n  - 2 ss kapers\n  - 2 ss olivenolje\n  - \u00b9\u2044\u2082 ts salt\n  - \u00b9\u2044\u2084 ts pepper\n  - 1 potte grovhakket frisk basilikum\n  - 4 skiver br\u00f8d\n\n## Slik gj\u00f8r du\n\n**1.** Brun lammeskank godt p\u00e5 alle sider. Legg dem over i en stor gryte.\n\n**2.**\u00a0Hell over \u00f8l og kraft. Ha i hvitl\u00f8k, l\u00f8k, rosmarin og pepper og kok opp. Sett p\u00e5 lokk \u00e5 la gryten trekke p\u00e5 lav varme i ca. 3 timer, til kj\u00f8ttet l\u00f8sner fra benet.\n\n**3.**\u00a0Ta ut lammeskankene av gryten og legg dem p\u00e5 et fat. Sil kraften, ha den tilbake i gryten og kok den ytterligere ned til du har en god sauskonsistens. Legg skankene tilbake i gryten.\n\n**4.**\u00a0Skj\u00e6r tomat i skiver og legg p\u00e5 tallerken med oliven og kapers. Dryss olivenolje, salt, pepper og basilikum over.\n\nServer lammeskanker med godt br\u00f8d.\n\n\u00a0\n## Kommentarer\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "5eb27bfd-981c-41e8-8109-278796e0486a"}
+{"url": "https://www.kayak.no/Hoteller-i-Istanbul-Hotel-Alahan.360429.ksp", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:20:12Z", "text": "### Om\n\nAlahan Hotel ligger i i sentrum av Gamlebyen, gangavstand fra historiske og kulturelle omr\u00e5der, museer og palasser som: Topkap\u0131 Palass (2 km), St. Sophia Museum (2 km), Bl\u00e5 Mosk\u00e9 (2 km), overdekket Bazaar (1 km), Galata T\u00e5rn (3 km), og Underground Cistern (2 km). Det er ogs\u00e5 n\u04d5r handleomr\u00e5der, messer og kongressentre, som L\u00fctfi K\u0131rdar Convention Center og Hilton Convention Center (4 km). Hotellet har 24 timers resepsjon, bar, restaurant, smykkebutikk og helseklubb med dampbad, gym, massasjeservicer og fris\u00f8rer (alle med ekstra gebyr). Rommene er utstyrt med luftkondisjonering, direkte telefonlinje, minibar, safe, TV, WiFi Internettilgang og baderom med badekar/dusj og h\u00e5rt\u00f8rker. 24 timers romservice er tilgjengelig (ekstra gebyr). Adresse: \u00c7ak\u0131ra\u011fa Mah Manast\u0131rl\u0131 R\u0131fat Sok. No: 25, Aksaray \u2013 Fatih, Istalbul, Turkey.\n\n    vurdering fra \n    the staff were friendly and helpful.\n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n\n    vurdering fra \n    Vurdert sep 2010 av Anonymt\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "ded7134d-14f3-496a-8bba-fe5694c29a2a"}
+{"url": "https://www.hobbyklubben.no/_safari-5-jannike-ohrem-bakke-9788205334564", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00066-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:00:11Z", "text": "##### Omtale: Safari 5\n\n En reise til lesemestring og opplevelse K\u00e5re Kverndokkens Leseboka for grunnskolen har mange venner. Kverndokken har sammen medJannike Ohrem Bakke laget et helt nytt leseverk som p\u00e5 en spennende m\u00e5te speiler sin tid.Leseverket SAFARI 3.7 skal vekke leselyst og motivere til reflekterende og kritisk lesing.Oppgavene til lesetekstene gir veiledning i ulike lesestrategier, ulike tiln\u00e6rmingsm\u00e5ter til tekst, samtvarierte lese\u00f8velser i selve leseboka. Slik styrkes elevenes leseoppdragelse og evne til \u00e5 reflektere over tekstens form og innhold.I SAFARI 5 finner du ogs\u00e5:\\* Lesehefter med et mangfold av oppgaver som styrker og m\u00e5ler elevenes lesekompetanse\\* Et globalt perspektiv i tekst og bilder\n\n\n## De beste hobbyb\u00f8kene\n\nV\u00e5re redakt\u00f8rer jobber n\u00e6rt med forfatterne og er opptatt av \u00e5 f\u00f8lge trendene, samtidig som de ogs\u00e5 er gl\u00f8dende opptatt av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjonene i v\u00e5r norske h\u00e5ndarbeidskultur.\n\n\n\n## Alltid maks rabatt\\!\n\nDu f\u00e5r alltid maksimal rabatt (12,5%) p\u00e5 nye b\u00f8ker i v\u00e5r fullassorterte bokhandel. I tillegg finner du en rekke supre tilbud med opptil 80 % rabatt n\u00e5r du er medlem hos Hobbyklubben.\n\n\n\n## Gratis medlemsblad\n\nDu mottar GRATIS klubbens medlemsblad 20 ganger i \u00e5ret, med en fyldig presentasjon av hovedboken og et stort utvalg hobbyb\u00f8ker innenfor spennende temaer og trender.\n\n\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "89a43c75-4eab-4606-b69d-9f4171c54110"}
+{"url": "http://www.jetcost.no/hoteller/australia/melbourne/the-swanston-hotel-melbourne-grand-mercure-48157/", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00102-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:08:44Z", "text": "\n\n**The Swanston Hotel Melbourne Grand Mercure**: Finn bilder, omtaler, informasjon, fasiliteter og sammenlign priser p\u00e5 4 stjerner i Melbourne, Australia.\n\n  \n## Hotellbeskrivelse\n\nMed sin sentrale beliggenhet i Melbourne, tilbyr The Swanston Hotel Melbourne Grand Mercure enkel tilgang til omr\u00e5der med sightseeing og underholdning. Det er plassert mindre enn en 10 minutters spasertur fra City Square Melbourne og St Pauls katedral.  \n  \nDette moderne og moderne hotellet midt i Melbourne tilbyr en rekke fasiliteter, som blant annet innend\u00f8rs sv\u00f8mmebasseng, betjent parkering og ekspress inn- og utsjekking. Tr\u00e5dl\u00f8st internett finnes ved dette hotellet, og gj\u00f8r at du kan holde deg oppdatert under ditt opphold.  \n  \nDe moderne rommene har iPod dockingstasjon, kj\u00f8leskap og minibar. De har alle filmkanaler, et eget bad og en flatskjerm-TV.  \n  \nThe Swanston Hotel Melbourne Grand Mercure har egen restaurant, perfekt for gjester som \u00f8nsker \u00e5 spise p\u00e5 stedet. Alternativt er det et godt utvalg andre plasser \u00e5 spise p\u00e5 i omr\u00e5det.  \n  \nLokale turistattraksjoner i n\u00e6rheten The Swanston Hotel Melbourne Grand Mercure er Federation Square, Old Melbourne Gaol og Collins Street. Personalet vil med glede hjelpe deg med \u00e5 organisere turer og aktiviteter under oppholdet i Melbourne.\n\n  \n## Hotellfasiliteter\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "c8b96f8f-a69d-41f8-a015-229984158a95"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/microsoft-rydder-i-tv-satsing/212896", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00046-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:06:07Z", "text": "# Microsoft rydder i TV-satsing\n\nMicrosoft g\u00e5r sv\u00e6rt bra og sier sjelden opp folk, men selskapets TV-satsing feilet. N\u00e5 svinger Steve Ballmer \u00f8ksen.\n\n  - Einar Ryvarden\n  - Jobb og utdanning\n  - 24\\. april 2002 - 12:39\n\n**Microsoft** f\u00e5r til mye og satser igjen dersom ikke f\u00f8rste eller andre fors\u00f8k sitter. Men satsingen p\u00e5 digital-TV har \u00e5penbart brukt opp mange av sine sjanser. Da hjelper det ikke med overskudd i milliard-dollar-klassen.  \n  \nFor selskapet har s\u00e5 langt ikke lykkes \u00e5 oppn\u00e5 volumsalg av verken programvare for \u00e5 sende eller motta TV, til tross for store investeringer i kabel-TV-selskaper som **UPC**. I fjor trakk selskapet seg med sin mindre investering i kabel- og bredb\u00e5ndsselskapet.  \n  \nSelskapet har stort sett tapt kampen mot Oracle-eide **Liberate Technology**.\n\n    Microsoft igang med interaktivt TV  \n    Microsoft mistet kjempekontrakt p\u00e5 digital-TV\n\n**N\u00e5 svinger Microsoft-sjef Steve Ballmer \u00f8ksen over selskapets to grupper som arbeider med interaktiv TV. 60 ansatte i Microsofts interaktive TV-gruppe og 140 datterselskapet i UltimateTV mister jobben, skriver Wall Street Journal.**\n\n  \nMicrosoft offentliggjorde at UltimateTV skulle legges ned i januar, men etter tre m\u00e5neder har bare 25 av 168 ansatte funnet ny jobb andre steder i konsernet.  \n  \nMye av \u00e5rsaken er trolig krisen i kabel-TV-bransjen som bremser investeringer i nytt utstyr og dr\u00f8mmen om interaktive sendinger.  \n  \nMicrosoft skal fremover satse p\u00e5 programvare for enklere type sendinger som video-p\u00e5-bestilling og tjenester for musikk og bilder, sier Microsofts TV-sjef **Moshe Lichtman** i et internt brev.\n\n** Jobb og utdanning\n", "language": "no", "__index_level_0__": "7102dbd3-9d04-4236-96da-03833e2d742f"}
+{"url": "http://www.aftenposten.no/norge/Raser-mot-dansk-fotballstreik-494941b.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00449-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:06Z", "text": "# Raser mot dansk fotballstreik\n\nOppdatert: 20.okt.2011 12:57\n\nPublisert: 13.aug.2004 15:42\n\n  \n\u2014 Vi kan simpelthen ikke tillate oss denne konflikten. Det er uvirkelig for meg, og jeg forst\u00e5r ikke hvordan vi er kommet s\u00e5 langt. Begge parter b\u00f8r tenke meget n\u00f8ye gjennom hva de driver med. Vi risikerer \u00e5 bli utelukket fra alle internasjonale turneringer i tiden som kommer, sier han.\n\n\u2014 Om det skjer, vil alt vi har arbeidet for og bygd opp i dansk fotball v\u00e6re \u00f8delagt. Det vil v\u00e6re en katastrofe.\n\nMorten Olsen har utenlandsproffer nok, og streiken f\u00f8rte i f\u00f8rste omgang bare til at Nikolai Stokholm som eneste hjemlige spiller m\u00e5tte ut av troppen til neste ukes kamp mot Polen. Men arbeidskonflikten gj\u00f8r at Parken og Br\u00f8ndby stadion stenges. Det er solgt over 30.000 billetter til kampen mot Ukraina, som dermed ikke kan flyttes til noen annen arena i Danmark.\n\n## Bedt om r\u00e5d\n\n\u2014 Vi har bedt FIFA om r\u00e5d i saken, og om \u00e5 klargj\u00f8re hva som skjer dersom vi ikke kan spille 4. september, sier generalsekret\u00e6r Jim Stjerne Hansen i Danmarks fotballforbund.\n\nEt alternativ er \u00e5 spille kampen i Ukraina, eller eventuelt \u00e5 flytte den til et annet land, slik at Danmark skal unng\u00e5 utelukkelse. For U21-landslaget, som er avhengig av hjemlige spillere, nytter ikke det.\n\nU21-landslaget har allerede avlyst sin treningskamp mot Polen neste uke, og om streiken ikke er over innen EM-kvalifiseringen starter, m\u00e5 landslagssjef Flemming Serritslev kaste inn h\u00e5ndkleet.\n\n\u2014 Det vil v\u00e6re en katastrofe for spillerne i denne \u00e5rgangen om de mister hele kvalifiseringen fordi vi ikke kan stille lag i de f\u00f8rste kampene, sier han.\n\n## Laudrup-comeback?\n\nStreiken f\u00e5r alvorlige konsekvenser ogs\u00e5 for klubblagene som deltar i europacupen, og den kan f\u00f8re til at Michael Laudrup gj\u00f8r comeback. B\u00e5de trener Laudrup og hans assistent John \u00abFaxe\u00bb Jensen vurderer nemlig \u00e5 tr\u00e5 til sammen med amat\u00f8r- og ungdomsspillerne som sannsynligvis m\u00e5 representere Br\u00f8ndby i UEFA-cupreturkampen om to uker.\n\n\u2014 Det er en grotesk situasjon, og den kan bli kostbar for dansk fotball. I stedet for at vi f\u00e5r flere lag i europacupene, kan vi miste s\u00e5 mange rankingpoeng at vi f\u00e5r f\u00e6rre, sier Laudrup.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "072d2d1a-230a-4629-ae8e-c8c88be3fef7"}
+{"url": "http://docplayer.me/4110122-Dato-01-07-2013-saksmappe-saksbeh-arkivkode-2008-51-camilla-skjerve-nielssen-618-4.html", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00172-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:21:03Z", "text": "1 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2008/51 Camilla Skjerve-Nielssen Saksgang Utvalg M\u00f8tedato Kultur- og n\u00e6rmilj\u00f8komiteen Bydelsutvalget Utleie av kommunal grunn i Bydel Sagene - status og oppdatering av politiske retningslinjer Sammendrag: Denne saken er et forslag til revisjon av gjeldende retningslinjer for utleie av kommunal grunn i Bydel Sagene, som fastsatt av BU Bydelsdirekt\u00f8ren foresl\u00e5r \u00e5 endre soneinndelingen for ulike leiepriser, som f\u00f8rer til at ogs\u00e5 prisene og de forskjellige kategoriene i prislisten b\u00f8r revideres. Bydelens retningslinjer for bruk av plasser til ulike tiltak gjennomg\u00e5s og foresl\u00e5s revidert for \u00e5 passe bedre med dagens bruk. Til slutt legges det fram en sammenlikning av bydelene i indre by og sentrums leiepriser og utviklingen av disse over tid. Bakgrunn for saken: I forbindelse med bydelsreformen i 2004 fikk bydelen ansvaret for utleie av kommunal grunn i parker og p\u00e5 fortau, torg og gatetun innenfor bydelsgrensen. Omr\u00e5dene hadde tidligere blitt forvaltet av Friluftsetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Samferdselsetaten. Kultur- og n\u00e6rmilj\u00f8avdelingen fikk ansvaret for utleie av kommunal grunn i bydelen. Til grunn for utleiepraksisen ligger bystyrevedtak i sak 435 av Vedtaket inneholder bestemmelser som skal f\u00f8lges av alle bydelene i Oslo. Vedtaket ligger som Vedlegg ble BU-sak 04/25 Politiske retningslinjer for utleie og salgstillatelser i parker og p\u00e5 fortau, torg og gatetun i Bydel Sagene behandlet. Saken kan leses i Vedlegg 2 og BUs vedtak i Vedlegg 3. Saken fastsetter egne bestemmelser for bydelen om hvilke omr\u00e5der som skal kunne brukes til hvilket form\u00e5l, priser for de ulike form\u00e5lene og bestemmelser for kontraktoppsett. Vedtaket er som f\u00f8lger: VEDTAK (enstemmig): 1. Bydelens torg godkjent for utleie til uteservering er: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass; Torshaughavn (trikkestallen) og Nordpolen. 2. Bydelens torg godkjent for utleie til enmannstorg (salg frukt/gr\u00f8nt/b\u00e6r)er: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass, Krysset Vogtsgate/Bentsebrugata. 3. Bydelens plasser godkjent for standstillatelser er: Krysset Vogtsgate/Bentsebrugata, Torshaughavn (Trikkestallen) og Arne Gjestis plass. Bydelen stiller seg positivt til standstillatelse p\u00e5 andre omr\u00e5der bydelen disponerer, dersom dette er tilr\u00e5delig ut fra hensynet til sikkerhet og fremkommelighet. 4. Salg av juletr\u00e6r i bydel Sagene kan finne sted p\u00e5 f\u00f8lgende plasser: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass, Johan Sverdrups plass(nord), Lilleborgbanen og Torshovparken.\n\n2 5. Det er ingen egnede plasser for salg fra mobil salgsvogn i bydelen. Dersom andre varetyper og \u00e5pningstider blir aktuelt m\u00e5 dette vurderes s\u00e6rskilt i det enkelt tilfelle. 6. Pris og praksis ved utleie av areal til uteservering foran serveringssted og utleie av arealer til vareutstilling foran foretning i 2004 fastsettes i tr\u00e5d med Eiendoms- og byfornyelsesetatens prisliste og praksis, som vist i vedlegget. 7. Det kan inng\u00e5s kontrakter med varighet inntil tre \u00e5r. 8. Markedspriser legges til grunn for utleie til \u00f8vrig kommersiell virksomhet (enmannstorg, arrangementer, mobile salgsvogner, reklame, filmopptak, salg av juletr\u00e6r m.m.) 9. Utleie til kulturell og ikke- kommersiell aktivitet som religi\u00f8se, politiske og kulturelle ytringer er gratis. 10. Kontroll og oppf\u00f8lgingstjenesten ivaretas av bydelen. Erfaringer med ordningen evalueres i l\u00f8pet av v\u00e5ren Saksframstilling: Bydelsadministrasjonen har siden 2004 opparbeidet seg en rekke erfaringer ved utleie av kommunal grunn. P\u00e5 disse \u00e5rene har bydelen ogs\u00e5 endret seg en god del; det har kommet nye bygg og gater, og enkelte torg, parker og veier har endret karakter. Bydelsdirekt\u00f8ren \u00f8nsker i denne saken \u00e5 oppdatere bydelsutvalget om status i feltet, samt legge fram noen forslag til forbedring av praksis. Det er \u00f8nskelig at denne saken erstatter BU-sak 04/25, slik at den i \u00e5rene fremover vil v\u00e6re retningsgivende for saksbehandlere i bydelen som har ansvaret for utleie av kommunal grunn. Det foresl\u00e5s at alle endringer vil gjelde fra Soner for utleie P\u00e5 n\u00e5v\u00e6rende tidspunkt opererer bydelen med to priser avhengig av hvilket omr\u00e5de som leies. Vogts gate har en h\u00f8yere pris enn \u00f8vrige omr\u00e5der i bydelen. I den opprinnelige prislisten fra 2004, fra da Eiendoms- og byfornyelsesetaten og Samferdselsetaten forvaltet kommunal grunn, st\u00e5r Arendalsgata oppf\u00f8rt i samme kategori som Vogts gate. Grunnet planene for en oppgradering av Arendalsgata til en milj\u00f8gate ble ikke Arendalsgata videref\u00f8rt med en h\u00f8yere pris. Sagene er en bydel i rask endring, og det har skjedd en stor utvikling siden Bydelsdirekt\u00f8ren mener det derfor er p\u00e5 tide \u00e5 vurdere prissonene p\u00e5 nytt. Selv om Vogts gate og Arendalsgata kanskje er de viktigste str\u00f8ksgatene i bydelen, er det ogs\u00e5 andre gater og en rekke torg som n\u00e5 har h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5. Bydelsadministrasjonen mener disse b\u00f8r f\u00e5 lik pris som Vogts gate, for \u00e5 skape et mer rettferdig system. Et annet moment er eiendomsgrenser. I Vogts gate ligger alle eiendomsgrensene ca 1 m ut i fortauet, slik at bydelen i praksis kun leier ut til to faste leietakere der i sommersesongen, p\u00e5 til sammen 16 m 2. Alle andre leietakere ligger i kategorien \u00f8vrige. Det kan v\u00e6re en utfordring \u00e5 legge gater og torg inn i bestemte kategorier, da alle er forskjellige og har ulik type og grad av aktivitet, i tillegg til at de utvikles og endres over tid. I \u00e5rene fremover vil det v\u00e6re en stor grad av nybygging, spesielt i Sandakeromr\u00e5det. Det kan derfor v\u00e6re n\u00f8dvendig \u00e5 revidere soneinndelingen her etter hvert, n\u00e5r nye bygg, gater og aktivitetsomr\u00e5der trer fram. Bydelsdirekt\u00f8ren fremmer f\u00f8lgende forslag til soneinndeling: Sone 1: Gater Toftes gate - Vogts gate Sandakerveien Grefsenveien \u00d8vre del av Sandakerveien Vitaminveien Maridalsveien (fra Arendalsgata) Bergensgata Arendalsgata Kierschows gate 2\n\n3 Torg og m\u00f8teplasser Storo T-banestasjon Nordpolen Torshov torg (hj\u00f8rnet Vogts gate / Bentsebrugata) Trikkestallen Oskar Braatens plass Advokat Dehlis plass Arne Gjestis plass Sagene kirkeplass Hj\u00f8rnet Stockfleths gate / Dannevigsveien Sone 2: \u00d8vrige gater, torg og parker. Figur 1 under viser et kart over sone 1, merket i bl\u00e5tt. Figur 1: Kart over forslag til ny soneinndeling, sone 1 3\n\n6 3. Bruk av plasser til forskjellige form\u00e5l BUs vedtak fra 2004 inkluderer bestemmelser om hvilke omr\u00e5der i bydelen som kan brukes til hvilket form\u00e5l. Tabell 3 under gjennomg\u00e5r disse bestemmelsene, og vurderer hvilke bestemmelser som fungerer og kan videref\u00f8res, og hvilke som b\u00f8r revideres. Tabell 3: Vurdering av plasser til forskjellige form\u00e5l Vedtak 2004 Bydelsdirekt\u00f8rens kommentar Forslag til vedtak Bydelens torg godkjent for utleie til uteservering er: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass, Torshaughavn (Trikkestallen) og Nordpolen. Bydelens torg godkjent for utleie til enmannstorg (salg frukt /gr\u00f8nt / b\u00e6r) er: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass, krysset Vogts gate / Bentsebrugata. Bydelens plasser godkjent for standstillatelser er: Krysset Vogts gate / Bentsebrugata, Torshaughavn (Trikkestallen) og Arne Gjestis plass. Bydelen stiller seg positivt til standstillatelse p\u00e5 andre omr\u00e5der bydelen disponerer, dersom dette er tilr\u00e5delig ut fra hensynet til sikkerhet og fremkommelighet. Salg av juletr\u00e6r i bydel Sagene kan finne sted p\u00e5 f\u00f8lgende plasser: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass, Johan Sverdrups plass (nord), Lilleborgbanen og Torshovparken. Det er ingen egnede plasser for salg fra mobil salgsvogn i bydelen. Dersom andre varetyper og \u00e5pningstider blir aktuelt m\u00e5 dette vurderes s\u00e6rskilt i det enkelt tilfelle. Utleie til kulturell og ikkekommersiell aktivitet som religi\u00f8se, politiske og kulturelle ytringer er gratis. I tillegg til disse torgene leier bydelen ut en rekke fortau til uteservering. Bestemmelsen b\u00f8r opprettholdes. Disse fungerer greit. Oskar Braatens plass blir imidlertid utleid til uteservering p\u00e5 i sommersesongen og kan dermed ikke brukes til enmannstorg. I tillegg har et omr\u00e5de ved Storo T- banestasjon blitt fors\u00f8kt utleid til enmannstorg. Dette fungerte fint og foresl\u00e5s innlemmet i nytt vedtak. De godkjente standplassene fungerer greit. Andre plasser og fortau som har blitt brukt til stand er Sagene kirkeplass, Gr\u00e5beinsletta (p\u00e5 bestemte steder), fortauet utenfor Sandaker senter og krysset Torshovgata / Vogts gate (plassen foran Deli de Luca i Vogts gate). Disse foresl\u00e5s innlemmet i nytt vedtak. For enklere saksbehandling foresl\u00e5s det at avgj\u00f8relser vedr\u00f8rende andre omr\u00e5der kan tas administrativt. Etter oppgraderingen av Lilleborgbanen b\u00f8r denne ikke benyttes til salg av juletr\u00e6r. \u00d8vrige plasser fungerer greit og foresl\u00e5s opprettholdt. Bydelen har enkelte ganger f\u00e5tt henvendelser om salg av varer fra mobil salgsvogn (p\u00e5 dagtid) og har da foresl\u00e5tt plassen i krysset Vogts gate / Bentsebrugata. Salgsvogner b\u00f8r vurderes i hvert tilfelle vedr\u00f8rende risiko for sjenerende lukt, k\u00f8dannelse o.l. For enklere saksbehandling foresl\u00e5s det at dette kan gj\u00f8res administrativt. Dette foresl\u00e5s innlemmet i nytt vedtak. Selve bestemmelsen fungerer greit og b\u00f8r opprettholdes. Ordlyden kan imidlertid misforst\u00e5s slik den st\u00e5r i dag, og b\u00f8r endres til: Utleie til ikke-kommersiell aktivitet Bydelens torg godkjent for utleie til uteservering er: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass, Torshaughavn (Trikkestallen) og Nordpolen. Bydelens torg godkjent for utleie til enmannstorg (salg frukt /gr\u00f8nt / b\u00e6r) er: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass, krysset Vogts gate / Bentsebrugata og Storo T-banestasjon. Bydelens plasser og fortau godkjent for stand er: Krysset Vogts gate / Bentsebrugata, Torshaughavn (Trikkestallen), Arne Gjestis plass, Sagene kirkeplass, Gr\u00e5beinsletta, fortauet utenfor Sandaker senter og krysset Torshovgata / Vogts gate. Bydelsadministrasjonen kan vurdere standstillatelse p\u00e5 andre omr\u00e5der bydelen disponerer, dersom dette er tilr\u00e5delig ut fra hensynet til sikkerhet og fremkommelighet. Salg av juletr\u00e6r i bydel Sagene kan finne sted p\u00e5 f\u00f8lgende plasser: Arne Gjestis plass, Oskar Braatens plass, Johan Sverdrups plass (nord) og Torshovparken. Det er ingen egnede plasser for salg fra mobil salgsvogn p\u00e5 natten i bydelen. Plassen i krysset Vogts gate / Bentsebrugata kan benyttes til mobil salgsvogn p\u00e5 dagtid. Salgsvogner m\u00e5 vurderes i hvert tilfelle vedr\u00f8rende risiko for sjenerende lukt, k\u00f8dannelse, st\u00f8y o.l. Avgj\u00f8relser vedr\u00f8rende tillatelser til salgsvogner kan tas administrativt. Utleie til ikke-kommersiell aktivitet som religi\u00f8se, politiske og kulturelle ytringer er gratis. 6\n\n7 som religi\u00f8se, politiske og kulturelle ytringer er gratis. Forslag til nye bestemmelser for sm\u00e5 arealer I f\u00f8lge dagens reglement skal alle forretninger og kafeer som bruker offentlig grunn inng\u00e5 en kontrakt med bydelen og betale for det omr\u00e5det som benyttes, uansett st\u00f8rrelse. I praksis har enkelte situasjoner vist seg \u00e5 v\u00e6re vanskelige \u00e5 h\u00e5ndheve for administrasjonen, og lite popul\u00e6re blant bydelens n\u00e6ringsliv. F\u00f8lgende situasjoner oppst\u00e5r jevnlig: Forretninger setter ut sm\u00e5 bord og stoler til eget bruk (pauser o.l.). Disse opptar vanligvis rundt 1 m 2. Bydelsadministrasjonen har ikke kapasitet til \u00e5 f\u00f8lge opp alle forretningene dette gjelder, og de blir ikke prioritert med mindre bordet brukes til servering og/eller er til hinder for forbipasserende. Forretninger setter ut blomster og sm\u00e5 utstillingsbord i sommerhalv\u00e5ret, ofte p\u00e5 et omr\u00e5de p\u00e5 0,5-2 m 2. Bydelens saksbehandlere har ved de fleste tilfeller krevet leie dersom det er utstilt varer, uansett st\u00f8rrelse. Dette f\u00f8rer imidlertid ofte til misforn\u00f8yde butikkinnehavere. Mye tid g\u00e5r bort til brevkorrespondanse og oppf\u00f8lging for omr\u00e5der som er s\u00e5 sm\u00e5 at selve inntjeningen for bydelen er minimal sammenliknet med tidsbruken til saksbehandler. Ofte har det endt med at forretningen enten synes det er for galt \u00e5 betale for et s\u00e5 lite omr\u00e5de og dermed fjerner hele utstillingen, eller at de ignorerer bydelens foresp\u00f8rsel om kontraktinng\u00e5else. Bydelsdirekt\u00f8ren mener det er positivt med liv i gatene, og fint at n\u00e6ringslivet \u00f8nsker \u00e5 pynte utenfor forretningene sine og tiltrekke seg kunder ved \u00e5 vise fram noe av det de selger. Det er viktig at de lokale bedriftene blir tatt vare p\u00e5, da de er med p\u00e5 \u00e5 skape en variert, levende og unik bydel. Bydelsadministrasjonen foresl\u00e5r derfor f\u00f8lgende bestemmelse: Forretninger og serveringssteder som plasserer sm\u00e5bord og stoler p\u00e5 offentlig grunn til eget bruk (dvs. ikke til servering) p\u00e5 inntil 1 m 2, og som overholder bystyrets vedtak om en minimumsbredde p\u00e5 2 meter fri ferdsel p\u00e5 fortauet, beh\u00f8ver ikke inng\u00e5 leiekontrakt med bydelen. Forretninger som har vareutstilling og/eller pyntegjenstander utenfor sin butikk p\u00e5 en st\u00f8rrelse p\u00e5 inntil 1 m 2 beh\u00f8ver ikke inng\u00e5 leiekontrakt med bydelen, forutsatt at bystyrets vedtak om minimumsbredde p\u00e5 2,5 meter 1 fri ferdsel p\u00e5 fortauet overholdes. Bydelen vil foreta uannonserte kontroller av forretningene og serveringsstedenes arealbruk og plassering. Dersom bydelen vurderer at omr\u00e5det har h\u00f8y ferdsel og at utplasseringen dermed reduserer sikkerheten til myke trafikanter, kan bedriften fratas muligheten til bruk av kommunal grunn, iht. bystyrets vedtak i sak 435 av Leiepriser \u00e5rlig \u00f8kning og sammenlikning med andre bydeler Det er bydelsutvalget i hver enkelt bydel som fastsetter prisene for leie av kommunal grunn. Ved den \u00e5rlige budsjettbehandlingen blir det bestemt om prisen for utleie skal \u00f8kes og eventuelt hvor mye. Bydelsdirekt\u00f8ren \u00f8nsker med dette kapittelet \u00e5 vise fram utviklingen av leiepriser i bydelen over tid. I tillegg framlegges det en sammenlikning av de indre bydelene og sentrums utleiepriser, samt deres utvikling over tid. Dette gj\u00f8res til orientering for bydelsutvalget, for \u00e5 styrke deres beslutningsgrunnlag ved fastsetting av ny prisliste og ved justering av leiepriser fra \u00e5r til \u00e5r. Til slutt f\u00f8lger bydelsadministrasjonens vurdering av dagens prisniv\u00e5, basert p\u00e5 v\u00e5re erfaringer og 1 Inkluderer 0,5 m til kundeareal, iht. bystyrets vedtak i sak 435 av\n\n10 Sammenlikning av bydelenes priser for leie av kommunal grunn - sone 1, sesong, 2013 Gamle Oslo Sagene St. Hanshaugen Bydel Sentrum Frogner Gr\u00fcnerl\u00f8kka Vareutstilling foran forretning sone 1 - sesong Uteservering uten skjenkebevilling sone 1 - sesong Uteservering med skjenkebevilling sone 1 - sesong Pris per m 2 Figur 3: Sammenlikning av bydelenes utleiepriser, sone 1, sesong 2013 Forskjellen i pris mellom bydelene for uteservering med skjenkebevilling kan, foruten \u00f8kt aktivitetsniv\u00e5 n\u00e6rmere sentrum, ogs\u00e5 skyldes den tillatte skjenke- og \u00e5pningstiden. I Sentrum og en rekke steder i Bydel Frogner, St. Hanshaugen, Gr\u00fcnerl\u00f8kka og Gamle Oslo er det tillatt med uteservering til kl 24, mens det i Bydel Sagene, som hovedsakelig er kategorisert som boligomr\u00e5de, kun er tillatt med uteservering til kl 22. I tillegg kan forskjellene delvis begrunnes med at de hadde et noe forskjellig utgangspunkt da ansvaret ble overf\u00f8rt til bydelene i Det vises til prislistene som ligger i BU-sak 04/25 i Vedlegg 2. I disse prislistene hadde sentrum den h\u00f8yeste utleieprisen, etterfulgt av bydelene i indre vest, bydelene i indre \u00f8st og i ytre by. Gr\u00fcnerl\u00f8kka var da en del av indre \u00f8st, og hadde like priser som Sagene og Gamle Oslo. Tabell 6 under viser prisene i 2004 og 2013 i kr per m 2 og den prosentvise \u00f8kningen i bydelene og sentrum. 10\n\n12 Sammenlikning av bydelenes priser for leie av kommunal grunn - uteserveing med skjenkebevilling, sone 1 og sone 2, sesong, 2013 Gamle Oslo Sagene St. Hanshaugen Bydel Sentrum Frogner Gr\u00fcnerl\u00f8kka Uteservering med skjenkebevilling sone 2 - sesong Uteservering med skjenkebevilling sone 1 - sesong Pris per m 2 Figur 4: Sammenlikning av bydelenes utleiepriser i sone 1 og sone 2 Figuren viser at de fleste bydelene har en differanse mellom sone 1 og 2 for uteservering med skjenkebevilling, bortsett fra Bydel Gr\u00fcnerl\u00f8kka som har tiln\u00e6rmet lik pris for begge sonene p\u00e5 dette tiltaket. I prosentvis differanse har Gamle Oslo 30 %, Sagene 24 %, St. Hanshaugen 18 %, Sentrum 30 %, Frogner 13 % og Gr\u00fcnerl\u00f8kka under 1 %. I forslag til ny prisliste foresl\u00e5r bydelsadministrasjonen som nevnt \u00e5 ha en forskjell p\u00e5 25 % mellom sone 1 og sone 2, for uteservering med og uten skjenkebevilling og vareutstilling. Bydelsdirekt\u00f8rens vurdering av dagens prisniv\u00e5 er at det n\u00e5 ligger p\u00e5 riktig niv\u00e5, b\u00e5de i forhold til eksisterende omstendigheter og framtidig \u00f8nsket utvikling. Bydel Sagene er en bydel i indre by med urban oppbygning, men er ikke tilknyttet sentrum og har derfor et lavere aktivitetsniv\u00e5 enn bydelene n\u00e6rmest sentrum. Bydelen ligger historisk og geografisk sett i indre \u00f8st, men er n\u00e5 inne i en utviklingsperiode med stor utbygging, h\u00f8y befolkningsvekst, \u00f8kende boligpriser og en endret demografi. Mange av bydelens nye innbyggere har sterkere kj\u00f8pekraft, som burde tilsi \u00f8kt omsetning for det lokale n\u00e6ringslivet. Likevel f\u00e5r bydelsadministrasjonen hver sesong tilbakemeldinger fra leietakere at prisene for leie av grunn til uteservering og vareutstilling er for h\u00f8y. Hvert \u00e5r skifter flere av bedriftene eiere fordi, etter det administrasjonen f\u00e5r opplyst, de ikke f\u00e5r bedriften til \u00e5 v\u00e6re \u00f8konomisk drivverdig. Dette er naturligvis sammensatt og har flere \u00e5rsaker. Bydelsadministrasjonen 12\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "3edf0340-1756-4a4d-8f55-4871031fc488"}
+{"url": "https://www.skatepro.no/90-4028.htm", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00212-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:52:37Z", "text": "### Beskrivelse\n\nRazor har laget en ny sparkesykkel med 200mm urethane hjul, slik at man kan f\u00e5 en mer komfortabel tur og bruke mindre tid p\u00e5 avsett. N\u00e5 er det bare \u00e5 nyte turen.  \n  \nRask levert. Supert flott sparkesykkel.\n\nGunn D. (Opphaug)\n\n \n\n18-10-2016\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nHittil brukt av voksen mann til sm\u00e5turer i nabolaget. Ruller godt, god h\u00f8yde, virker til \u00e5 v\u00e6re av god kvalitet. Litt smal plate til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 med begge bein samtidig, men god plass til den ene foten. Meget rask levering, kunne hente varen dagen etter bestilling.\n\nTonje R. (Larvik)\n\n \n\n09-09-2014\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nGod kvalitet, triller bra og veldig bra med lavt brett for ei p\u00e5 6\u00e5r. Men fungerer godt for voksen ogs\u00e5.\n\nRaymond Holtborg (MOLDE)\n\n \n\n10-06-2014\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nEtter at min gamle billig-sparkesykkel br\u00f8t ned, har jeg lett lenge etter en god sykkel uten de samme problemene. Til slutt gikk jeg for denne, kj\u00f8pt her, som ser ut som det billigste alternativet hvis du skal frakte til Norge. Jeg er veldig forn\u00f8yd, b\u00e5de fordi den ruller s\u00e5 utrolig lett, og fordi styret er h\u00f8yt nok (jeg er 185). Kvaliteten virker god. Tyngre enn den forrige jeg hadde, men det er nok ikke til \u00e5 unng\u00e5. Anbefales\\!\n\nHenrik Langlie Sandsmark (Hvalstad)\n\n \n\n21-05-2014\n\nMin datter er kjempeforn\u00f8yd. Kul og praktisk :)\n\nKenneth Hovelsen (Bryne)\n\n  \n26-11-2013\n\nDatteren min superbruker denne. Helt allright kvalitet i forhold til prisen.\n\nRune Stenh\u00e5rd (Randaberg)\n\n  \n14-10-2013\nJentungen p\u00e5 13 er storforn\u00f8yd med Razor A5.\n\nTinh Le Van (Drammen)\n\n\nDatteren min er SUPERFORN\u00d8YD med denne sykkelen\\! Gode kulelagre, flotte trilleegenskaper\\!\\!\\!\n\nEivind Jon Johansen (Oslo)\n\n \n04-08-2013\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\nFlott sparkesykkel til store og sm\u00e5 :-)\n\nRonny Hansen (Oslo)\n\n \n17-06-2013\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\nBegge jentene storforn\u00f8yde topp sykkel\n\nOddny rosa Eiriksdottir (Haugesund)\n\n \n\n07-01-2013\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nSolid sparkesykkel, kan til og med brukes av mor\\! Fin utf\u00f8relse og behagelig \u00e5 kj\u00f8re p\u00e5 grunn av de store hjulene. Min datter er veldig forn\u00f8yd :) Rask leveranse og god kommunikasjon fra selger :O) Anbefales p\u00e5 det sterkeste\\!\n\nRenate Aker\u00f8 Johannesen (Hauglandshella)\n\n \n\n27-06-2012\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\njeg anbefaler ikke denne til gutter fordi det kommer ofte en tid de vil begynne og trikse med noe og det kan v\u00e6re sparkesykkel og vis man bruker dette p\u00e5 en rampe s\u00e5 blir den \u00f8delakt med en gang s\u00e5 heller kj\u00f8p triksesparkesykkel men ikke slamm det er d\u00e5rlig.;)\n\nEspen Hallan (Oppeg\u00e5rd)\n\n  \n\n03-06-2012\n\nStemmer: 2 av 5 mulige\\!\n\nAmazing.\n\nEmilie Haug (vikersund)\n\n \n08-05-2012\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\nSuperfin sparkesykkel. Datteren min er veldig glad i den. Solid og morsom utforming. Kan ogs\u00e5 brukes (\"l\u00e5nes\") av voksne\\!\n\nCordelia Bracht (Oslo)\n\n \n03-05-2012\n\nStemmer: 5 av 5 mulige\\!\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "723a046e-6319-47e6-a4d7-4cae94db1fc3"}
+{"url": "http://www.insidetelecom.no/artikler/fra-nett-til-linux/125006", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00448-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T18:02:51Z", "text": "# Fra nett til Linux\n\nDet 22 \u00e5r gamle nettverkselskapet Novell \u2014 med opprinnelse blant mormonerne i Utahs salt\u00f8rken \u2014 har kj\u00f8pt seg Linux-kompetanse og satser tungt p\u00e5 \u00e5pen kildekode-milj\u00f8et.\n\n  - \u00d8istein S\u00f8rensen\n  - 25\\. mai 2004 - 00:00\n\n\\- Vi er det eneste selskapet i markedet med komplett tilbud fra operativsystemer til applikasjonene man trenger for \u00e5 administrere nettverkene med sterk fokus p\u00e5 sikkerhet og identitetsbasert styring, sa presidenten i EMEA-delen av Novell, Richard Seibt. Over til LinuxSeibt kom inn i Novell da selskapet kj\u00f8pte den tyske Linux-leverand\u00f8ren Suse. At han fronter Novell i Europa, Midt\u00f8sten og Afrika sier litt om dreiningen i et Novell som nok har slitt noen \u00e5r, men som har positiv kontantstr\u00f8\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "62e2ad45-96d1-4ac3-9ca9-c916312a9cc4"}
+{"url": "http://www.digi.no/artikler/facebook-tar-patent-pa-det-apenbare/279149", "warc_file": "crawl-data/CC-MAIN-2016-44/segments/1476988719033.33/warc/CC-MAIN-20161020183839-00267-ip-10-171-6-4.ec2.internal.warc.gz", "warc_date": "2016-10-22T17:56:13Z", "text": "# Facebook tar patent p\u00e5 det \u00e5penbare\n\nEnerett p\u00e5 nyhetsstr\u00f8m om brukere av sosiale nettverk kan bli et v\u00e5pen mot Google.\n\n  - Eirik Rossen\n  - Juss og samfunn\n  - 2\\. mars 2010 - 14:54\n\nSommeren 2006, omtrent samtidig med at Facebook utvidet sin tjeneste med en nyhetsstr\u00f8m som s\u00f8rget for at man alltid var \u00e0 jour med sine venners gj\u00f8ren og laden, s\u00f8kte selskapet om patent p\u00e5 denne nyvinningen.\n\nPatentet, Dynamically providing a news feed about a user of a social network, ble registrert 11. august 2006, og innvilget 23. februar i \u00e5r. \u00d8verst p\u00e5 listen over \u00e5tte oppfinnere, star Facebook-gr\u00fcnder Mark Zuckerberg.\n\n**I dag synes det opplagt at Facebook patenterer det \u00e5penbare**.\n\nNyhetsstr\u00f8mmer var ingen nyhet i 2006, og i en sosial tjeneste er det et opplagt behov \u00e5 motta oppdateringer fra sine venner, framfor \u00e5 m\u00e5tte opps\u00f8ke \u00abveggen\u00bb til hver og en for \u00e5 finne ut av hvordan de har det og hva de holder p\u00e5 med.\n\nPatentet beskriver i formaliserte vendinger hvordan en nyhet oppst\u00e5r, hvordan man utstyrer den med lenker til mer informasjon og til samspillende tjenester, hvordan man velger ut hvem som skal motta nyheten, og hvordan man bestemmer seg for i hvilken rekkef\u00f8lge \u2013 kronologisk foresl\u00e5s som den typiske l\u00f8sningen \u2013 nyhetene i en str\u00f8m skal presenteres for mottakeren.\n\nAt nyhetsstr\u00f8mmen forventes \u00e5 omhandle trivialiteter, g\u00e5r fram av selve patentet. Her er figuren som skisserer hvordan nyhetsstr\u00f8mmen skal vises hos en bruker (patentet bruker konsekvent betegnelsen \u00abmini-feed\u00bb om oppfinnelsen):\n\n\n\nTallene \u00ab402\u00bb i tegningen viser til hver sin nyhet: Janis Takagi og Joy Lee legger til bilder av Sarah, og Sarah redigerer sin profil. Tallet \u00ab408\u00bb viser til en aktiv lenke, her i form av en \u00abgrab\u00bb \u2013 mottakeren av str\u00f8mmen kan laste ned et bilde \u2013 og en \u00abshare\u00bb \u2013 brukeren kan videresende bilde til en annen.\n\n\n\nFlytdiagrammet til h\u00f8yre oppsummerer hele oppfinnelsen:\n\nI trinn 502 genereres nyheter, i trinn 504 legger man til \u00abinformative lenker\u00bb, i trinn 506 legger man til handlingslenker (\u00abactive links\u00bb), i trinn 508 avgrenser hvem som skal f\u00e5 tilgang til nyheten, og i 510 avgj\u00f8res hvilken rekkef\u00f8lge nyheter skal vises i.\n\nDet tas forbehold om at oppfinnelsen kan tillempes med f\u00e6rre trinn, og at det kan legges inn ytterligere trinn, for eksempel s\u00f8k og filtrering.\n\nDa patentet ble kjent, slo flere fast at her er ikke bare funksjonalitet som ogs\u00e5 er tilgjengelig over en rekke andre sosiale tjenester: Det er ogs\u00e5 selve forretningsideen til for eksempel Twitter, og det er ogs\u00e5 en b\u00e6rende id\u00e9 i arbeidslivsnettverket LinkdIn.\n\nFacebook har sendt likelydende e-postmeldinger til alle nyhetstjenester som har bedt om kommentar. De sier ikke annet enn at de er forn\u00f8yd med at patentet er innvilget, og avst\u00e5r fra \u00e5 komme inn p\u00e5 kontroversielle emner, som hvordan og overfor hvem de kunne tenke seg \u00e5 h\u00e5ndheve patentet.\n\nObservat\u00f8rer tror allmenne og pr-hensyn gj\u00f8r at Facebook vil avholde seg fra \u00e5 true tjenester som MySpace, Twitter og LinkdIn.\n\n**Den mest interessante kommentaren er gitt til nyhetsbyr\u00e5et AFP av analytiker Rob Enderle, fra Enderle Group. Han argumenterer for at patentet kan tolkes som et tiltak for \u00e5 forsvare Facebook mot Google**.\n\nEnderle visere til Google Buzz, en ny tjeneste for \u00e5 la Gmail-brukere holde seg \u00e0 jour med hva venner gj\u00f8r p\u00e5 nett, og lar dem dele video, bilder, meldinger og s\u00e5 videre. Buzz har mottatt kraftig kritikk fordi den automatisk gj\u00f8r alle e-postkontaktene man har til forholdsvis intime \u00abvenner\u00bb. Det ventes at Google vil relansere tjenesten i en form som ikke vekker den samme forargelse fra personvernhold.\n\nPatentet gir Facebook anledning til \u00e5 regulere hvem av konkurrentene som kan benytte seg av nyhetsstr\u00f8mmer, og kan f\u00f8lgelig brukes til \u00e5 presse Google, som framst\u00e5r som en langt mer formidabel konkurrent enn b\u00e5de Twitter og MySpace, if\u00f8lge Enderle.\n\n", "language": "no", "__index_level_0__": "b3eb8447-545f-4650-916a-c2a0b3548cba"}
\ No newline at end of file